diff --git "a/data/2017-09/0262.json" "b/data/2017-09/0262.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2017-09/0262.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605436", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:11:54Z", "text": "April  \n04  \n23:01\n\n# 10 beste foreldre magasiner i India\n\n        \n\nEn nyf\u00f8dt trenger din omsorg og varme, som du kan gi ham / henne som du verne hvert \u00f8yeblikk av foreldreskap.Det er en utfordrende, men til slutt givende opplevelse som har sin egen andel av oppturer og nedturer.\n\nEt ti\u00e5r tilbake, var bare tilgjengelig fra besteforeldre eller fra konsulent leger foreldre tips.Men, i dag er det ikke begrenset til disse mediene.I dag kan du l\u00e6re mer fra media om hvordan du kan ta best mulig vare p\u00e5 ungen din.Et raskt s\u00f8k p\u00e5 internett vil gi rikelig med informasjon fra topp medisinske tidsskrifter, foreldre magasiner og b\u00e5de lokale og globale aviser.\n\n## **Hvordan f\u00e5 foreldre tips i India?**\n\ndag, l\u00e6ring foreldre tips er enklere enn tidligere p\u00e5 grunn av tilstedev\u00e6relsen av god volum av b\u00f8ker.Som ny forelder kan du f\u00e5 ytterligere foreldre tips fra media ogs\u00e5, spesielt online media.Det har blitt ganske enkelt for nye foreldre til \u00e5 samle inn informasjon om ulike aspekter av foreldre med bare klikk p\u00e5 musen.\n\nHvis du tar en rask titt p\u00e5 avisen\n\n \nst\u00e5r, vil du komme over mange magasiner som tilbyr foreldre tips.Vi presenterer deg de 10 beste foreldre magasiner i India her:\n\n\\[Les: **Top Foreldre Books** \\]\n\n## **10 beste foreldre magasiner i India**\n\n### **1.** ***Child:  \n***\n\n*Child* er et m\u00e5nedlig magasin, utgitt av Media Trans India.En av verdens ledende foreldre magasiner, har *Child* blitt lansert i april 2008. *Det* ** henvender til \u00f8kende antall utdannet, profesjonell f\u00f8rste- og annengangsforeldre.Magasinet dekker alle trinn og alder p\u00e5 barn fra f\u00f8r f\u00f8dsel til 12 \u00e5r.\n\n### **to** ***.*** ***Junior:  \n***\n\n*Junior* er et m\u00e5nedlig magasin markedsf\u00f8rt av Media Star i India.Junior har en blanding av informative funksjoner og ekspertr\u00e5d om alle aspekter av barns utvikling, utdanning og helse.Det inkluderer ogs\u00e5 barns mote, inspirerende interi\u00f8r og barnevennlige reisetips.\n\n### **3.** **** ***Mother & amp;Baby:  \n***\n\n*Mother & amp;Babyen* er et m\u00e5nedlig magasin utgitt av NextGen Publications.Dette bladet har positive artikler og inspirerende, vakkert skutt bilder, for \u00e5 feire morsrollen.Det inkluderer ekspertr\u00e5d om graviditet og baby produktnyheter i et lettlest format.Det er en one-stop konsulent for alt som er relatert til svangerskap, f\u00f8dsel og barneomsorg.\n\n### **4.** **** ***Parent Edge:  \n***\n\n*Parent Edge* er en bi-m\u00e5nedlig magasin utgitt av Prayag Consulting.Magasinet henvender til kresne indiske foreldre som bryr seg dypt om barnas utdanning og intellektuell berikelse.Parent Edge ivaretar behovene til foreldrene til skolens p\u00e5g\u00e5ende barn i alderen 3 til 18 \u00e5r\n\n\\[Les: **Tips For Good foreldre ferdigheter** \\]\n\n### **5.** **** ***Foreldre India:***\n\n*Foreldre India* er et m\u00e5nedlig magasin utgitt av MaXposure Media Group.Dette bladet er for new-age mor som er en del mor, kone, datter-in-law, venn, og ogs\u00e5 en karriere kvinne.\n\n### **6. Ansvarlig Foreldre** **:  \n**\n*Ansvarlig Foreldre* er et m\u00e5nedlig magasin utgitt av Silverzone Enterprises.Bladet tar sikte p\u00e5 \u00e5 utstyre foreldre med viktige ferdigheter som de kan bruke til \u00e5 oppmuntre positiv atferd i sine barn.\n\n\\[Les: **List Of Foreldre Styles** \\]\n\n### **7.** **** ***L\u00e6rer:***\n\n*L\u00e6rer* er en kvartalsvis magasin utgitt av Australian Council.Magasinet publiserer artikler av ledende l\u00e6rere for \u00e5 oppdra barn til \u00e5 v\u00e6re deres faglige og personlige beste.\n\n### **8.** **** ***Parent Circle:  \n***\n\n*Parent Circle* er en nettside og et m\u00e5nedlig magasin, utgitt av ShriHarini Media Private Limited.Dette bladet bringer sammen et fellesskap av foreldre, eksperter og l\u00e6rere til \u00e5 dele sine erfaringer, kunnskap og kompetanse p\u00e5 foreldre.\n\n### **9.** **** ***Parent & amp;Barn:  \n***\n\n*Parent & amp;Barn* magasinet er et venture av Euro Kids International Private Limited.Publisert p\u00e5 m\u00e5nedlig basis, det fokuserer p\u00e5 ulike problemstillinger knyttet til helse, ern\u00e6ring, utdanning, fritid.\n\n### **10.** **** ***Foreldre:***\n\n*Foreldre* , n\u00e5 i sitt 21. \u00e5r, er Indias st\u00f8rste selger, mest p\u00e5litelige svangerskap, baby og barn magasinet.\n\nVi h\u00e5per v\u00e5r liste over ti beste magasiner om foreldre som vil hjelpe deg \u00e5 f\u00e5 tips som du var ute etter.Hvis du vet om gode foreldre magasinet i India, ikke er nevnt ovenfor, kan du dele dem med oss \u200b\u200bunder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e9013c4-98b5-4525-89a2-94df983d2e18"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Norcem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:29:12Z", "text": "\n\nNorcem Brevik sett fra sj\u00f8en\n\n\n\nNorcems terminal i Slemmestad\n\n**Norcem** AS er Norges eneste produsent av sement, med fabrikker i Brevik og Kj\u00f8psvik. Det meste av produksjonen g\u00e5r til markedet i Norge, mens en mindre del blir eksportert, hovedsakelig til Russland, Danmark og Island. Sement er hovedingrediens i betong, verdens mest brukte byggemateriale. Geografien i Norge gj\u00f8r at det meste av produksjonen fraktes med b\u00e5t til silostasjoner langs kysten, hvor sementen blir disstribuert til de lokale kundene.\n\nKalkstein er hovedr\u00e5stoffet til sementproduksjon. Det blir i \u00f8kende grad benyttet alternative r\u00e5stoffer for \u00e5 redusere uttak av kalkstein. Flyveaske er et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk, og utgj\u00f8r en vesentlig del av de viktigste sementtypene (FA-sement). Ogs\u00e5 andre avfallsbaserte produkter utnyttes for \u00e5 tilf\u00f8re de n\u00f8dvendige mineralene til produksjonen.\n\nSementproduksjon er energikrevende, og Norcem har siden midt p\u00e5 1980-tallet benyttet alternative brensler til erstatning for kull og olje. De alternative brenslene best\u00e5r i hovedsak av bearbeidet husholdnings- og industriavfall. Papir, trevirke, plast og dyremel er de viktigste komponentene. I tillegg blir farlig avfall som maling, lakk, oljer og andre kjemikalier bearbeidet til brensel gjennom Norcems datterselskap Renor.\n\n## Historikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNorcem AS ble opprettet i 1968 som en fusjon mellom de tre sementfabrikkene i Slemmestad (Christiania Portland Cementfabrik), Brevik (Dalen Portland Cementfabrik) og Kj\u00f8psvik (Nordland Portland Cementfabrik).\n\nSementfabrikkene i Brevik og Slemmestad hadde begynt med eksport allerede i mellomkrigstiden, med fjerne destinasjoner som Argentina og Colombia. P\u00e5 60-tallet \u00f8kte eksporten vesentlig, blant annet som f\u00f8lge av store kontrakter i Ghana, Liberia og Nigeria. Etableringen av Norcem \u00f8kte eksportsatsingen ytterligere, ikke minst med etablering av siloterminal i New York. Leveransene i Afrika ble ytterligere forsterket gjennom eierskap og utvikling av lokale selskaper og produksjonsanlegg. Eksporten var p\u00e5 over 1,1 millioner tonn i 1969, men sank vesentlig mot slutten av 1970-tallet.\n\nI l\u00f8pet av 1970-tallet utvikler Norcem seg til et av landets st\u00f8rste industrikonglemorater med hovedvekt p\u00e5 byggematerialer, og en rekke selskaper blir kj\u00f8pt opp. Blant selskapene som helt eller delvis var eid av Norcem var: Bratsberg Teglverk, J\u00f8tul, Norcem Betong, Norcem Paper Mill, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Norema, Norsk Eternit Fabrikk, Norsk Leca, Zanda, Saga-d\u00f8ren, Siporex/Ytong, Slemmestad Fiberglass / Fjord plast. Sementaktiviteten ble fra 1983 organisert i datterselskapet Norcem Cement.\n\nNorcem var tidlig inne i oljeindustrien gjennom eierskap i en rekke selskaper, blant annet etablering av forsyningsbasen Norsea (North Sea Exploration Services) i Dusavika i Stavanger, boreselskapet Morco (senere Norcem Drilling, Aker Drilling, Transocean Drilling, Procon, Prosafe), selskaper innen korrosjonsbeskyttelse, samt levering av br\u00f8nnsement og boreslam.\n\nI 1987 fusjonerer selskapet med Akers mekaniske verksted og danner Aker Norcem AS. I 1988 endres konsernnavnet til Aker AS. Norcem Cement endrer navn til Norcem, som n\u00e5 er blitt et rent sementselskap. I 1995 fusjonerer Aker Sement og Byggevare med Euroc AB og danner Scancem AB. I 1999 selges Scancem AB til tyske Heidelberger Zement Gmbh, som senere endrer navn til HeidelbergCement.\n\n| \u00c5r        | Navn                                                                                                          |\n| --------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1968-1973 | Sverre Gr\u00f8tter                                                                                                |\n| 1982-1987 | Ragnar Skaudal (Norcem Cement)                                                                                |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfea54bd-6339-410b-833f-5cf7a1e3df9b"}
+{"url": "https://snl.no/Karen_Blixen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:43:31Z", "text": "# Karen Blixen\n\n\n\nKaren Blixen, dansk forfatter, blant Danmarks mest leste og internasjonalt anerkjente forfattere fra det 20. \u00e5rhundret. Ble verdenskjent med *Syv fantastiske fort\u00e6llinger,* utgitt under pseudonymet Isak Dinesen i 1934.\n\nHun ble gift med den svenske baron Bror Blixen-Finecke og levde mange \u00e5r i Afrika som bestyrer av en kaffefarm. Hennes farm i Kenya har siden 1962 v\u00e6rt drevet som husmorskole, eid av den danske stat til 1971, da den ble gitt Kenya som gave.\n\nBlixen debuterte 1907 i tidsskriftet Tilskueren med novellen *Eneboeren.* Samme sted ble ogs\u00e5 marionettekomedien *Sandhedens h\u00e6vn* trykket 1926. Under pseudonymet Isak Dinesen utga hun 1934 i USA sin f\u00f8rste bok *Seven Gothic Tales* (gjendiktet til dansk 1935, *Syv fantastiske Fort\u00e6llinger*), som ble en verdenssuksess ved sin raffinerte pastisjekunst og blendende artistiske evne. I 1937 ga Blixen, som da var flyttet tilbake til Danmark, ut den personlige erindringsboken *Den afrikanske farm,* om sine opplevelser i Afrika. Ogs\u00e5 denne boken ble utgitt under pseudonymet I. Dinesen.\n\nTil Afrika-erindringene h\u00f8rer ogs\u00e5 *Skygger p\u00e5 gr\u00e6sset* (1960) og de posthumt utgitte *Breve fra Afrika* (2 bd., 1978). Den underfundige og velkomponerte novellesamlingen *Vintereventyr* kom 1942, fulgt av den litter\u00e6rt upretensi\u00f8se gr\u00f8sseren *Geng\u00e6ldelsens veje,* utgitt 1944 under pseudonymet Pierre Andr\u00e9zel. Senere fulgte bl.a. novellen *Babettes g\u00e6stebud* (1950, henlagt til Norge), og to radiok\u00e5serier, *Daguerreotypier* (1951), med brodd mot modernismen.\n\nBlant hennes senere verker fremheves *Sidste fort\u00e6llinger* (1957) og *Sk\u00e6bneanekdoter* (1958). Posthumt kom novellen *Ehrengard* (1963) og *Efterladte fort\u00e6llinger* (1975). Novellen *Den ud\u00f8delige historie* ble filmatisert 1968 av Orson Welles, og *Den afrikanske farm* l\u00e5 sammen med Judith Thurmans biografi til grunn for Sydney Pollacks Oscar-bel\u00f8nte film om Blixens liv i Afrika, *Out of Africa* (*Mitt Afrika*, 1985). *Babettes g\u00e6stebud* ble filmatisert 1987, regi Gabriel Axel, og fikk Oscar for beste utenlandske film.\n\nHennes barndomshjem i Rungstedlund utenfor K\u00f8benhavn ble \u00e5pnet som museum i 1991. *K. B. \u2013 fortelleren* (1995) er en dokumentarfilm om hennes liv.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Br\u00f8ndsted, Mogens & L\u00e6rkesen, Ivar. (2014, 3. november). Karen Blixen. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Karen\\_Blixen.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f51cd1e6-cb58-4e25-bd36-2d4ee7569f1a"}
+{"url": "http://docplayer.me/840205-Norges-hoyesterett-den-11-juni-2008-avsa-hoyesterett-dom-i-hr-2008-01041-a-sak-nr-2007-1816-sivil-sak-anke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:04:53Z", "text": "# NORGES H\u00d8YESTERETT. Den 11. juni 2008 avsa H\u00f8yesterett dom i. HR A, (sak nr. 2007/1816), sivil sak, anke,\n\n2 2 Peter Tryggen Glenn Isaksen Heidi G\u00f8ranson Rolf Finseth Tom Skogstad (advokat H\u00e5kon Angell til pr\u00f8ve) mot Theatercafeen AS (advokat Jan Fougner) Mari Ulberg (hjelpeintervenient) Hiwa Omar (hjelpeintervenient) \u00d8ystein Henriksen (hjelpeintervenient) Robert Kahrs Skaugen(hjelpeintervenient) Olav Wikeby (hjelpeintervenient) J\u00f8rn-Inge Ristvedt (hjelpeintervenient) Maren Linnea Westb\u00f8(hjelpeintervenient) Marius Fjeldsrud (hjelpeintervenient) Kjartan \u00c5rdal (hjelpeintervenient) Silje Johansen (hjelpeintervenient) Cathrine Nilsen (hjelpeintervenient) (advokat Camilla Sch\u00f8yen Breib\u00f8l til pr\u00f8ve) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Coward: Sp\u00f8rsm\u00e5let er om servit\u00f8rene p\u00e5 restauranten Theatercafeen i Oslo m\u00e5 godta arbeidsgiverens p\u00e5legg om at tips de mottar fra gjestene, skal deles med andre grupper av ansatte. (2) Praksis ved Theatercafeen hadde fra 1930-tallet v\u00e6rt at tips som servit\u00f8rene mottok, tilfalt den enkelte servit\u00f8ren. Med bakgrunn i arbeidsmilj\u00f8problemer, spesielt konflikter mellom servit\u00f8rene og kokkene, tok ledelsen ved Hotel Continental i 2004 opp sp\u00f8rsm\u00e5let om lik deling av tipsene mellom disse gruppene. Konflikten hadde sammenheng med store forskjeller i l\u00f8nn, alder og ansiennitet mellom servit\u00f8rer og kokker. Dr\u00f8ftingsm\u00f8ter mellom ledelsen og de ansattes representanter f\u00f8rte ikke frem. (3) I april 2005 vedtok styret i Hotel Continental AS \u00e5 innf\u00f8re tipsdeling ved Theatercafeen, og 31. mai samme \u00e5r fikk de ber\u00f8rte medarbeiderne p\u00e5 restauranten beskjed om at tipsdeling skulle innf\u00f8res fra 1. september For \u00e5 oppn\u00e5 likedeling mellom servit\u00f8rer og kokker skulle 65 prosent av tipsene beholdes av servit\u00f8rene, mens 35 prosent skulle fordeles til kj\u00f8kken og hovmestere. I p\u00e5legget het det blant annet:\n\n3 3 INNF\u00d8RING AV TIPSDELING I THEATERCAFEEN Hotel Continental anser innf\u00f8ring av fordeling av tips mellom sal og kj\u00f8kken som \u00f8nskelig for \u00e5 styrke lag\u00e5nd og samarbeid. Vi mener en fordeling ogs\u00e5 er rimelig da v\u00e5re gjester gir tips dersom de er forn\u00f8yd med den helhetsopplevelse restaurantbes\u00f8ket inneb\u00e6rer, en helhetsopplevelse som skapes gjennom felles innsats hovedsakelig mellom servit\u00f8rer og kokker. Videre er en slik fordeling vanlig ved andre serveringssteder, b\u00e5de i Annen Etage hos oss og generelt i bransjen. Vi har p\u00e5 denne bakgrunn innkalt til dr\u00f8ftelsesm\u00f8ter med Klubben 17.3., 7.4. og og s\u00f8kt \u00e5 komme frem til en forst\u00e5else vedr\u00f8rende fremtidig fordeling av tips. Vi er av den oppfatning at det ville v\u00e6re mest hensiktsmessig at en tipsdelingsordning inng\u00e5r i en avtale mellom sal og kj\u00f8kken slik dette er gjennomf\u00f8rt i Annen Etage. Vi beklager imidlertid at de tillitsvalgte ikke har \u00f8nsket eller vist interesse for \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning vedr\u00f8rende en slik avtale. Da vi er av den oppfatning at innf\u00f8ring av tipsdeling er av stor betydning for arbeidsforholdene ved Theatercaf\u00e9en, har vi derfor funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere og innf\u00f8re tipsdeling, i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Hotel Continental har bestemt at ordningen med tipsdeling skal gjennomf\u00f8res etter f\u00f8lgende retningslinjer: Innsatsen fra servit\u00f8rer, hovmestere, kokker og soussjefer skal vurderes likt I fordeling skal det tas hensyn til antall vakter i sal og kj\u00f8kken og at hovedkj\u00f8kkenet ogs\u00e5 produserer til andre enn Theatercaf\u00e9en Servit\u00f8rer skal ha med fastsatt tipsandel av mottatt tips etter endt vakt P\u00e5 grunnlag av dette er prosentfordelingen som f\u00f8lger: 65% av tipsen beholdes av servit\u00f8ren selv 35% av tipsen fordeles til kj\u00f8kken og hovmestere Dersom andre enn servit\u00f8rer mottar tips skal det fordeles etter samme prosentfordeling. (4) Det er opplyst at servit\u00f8rene i tillegg til prosentl\u00f8nn en l\u00f8nn basert p\u00e5 prosenter av omsetningen ved deres bord gjennomsnittlig hadde hatt en inntekt p\u00e5 tips p\u00e5 til kroner hvert \u00e5r. Den p\u00e5lagte tipsdelingen innebar ut fra det en \u00e5rlig nedgang i inntekten i st\u00f8rrelsesordenen til kroner. (5) Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og 40 servit\u00f8rer ved Theatercafeen tok 14. september 2005 ut stevning for Oslo tingrett mot Theatercafeen AS med p\u00e5stand om at vedtaket om fordeling av tips var uforpliktende for servit\u00f8rene. Jeg nevner her at Hotel Continental AS i juli 2005 ble delt opp i fem selskaper, og slik at Theatercafeen ble et eget aksjeselskap Theatercafeen AS, i det f\u00f8lgende ofte omtalt som restauranten. En del ansatte blant kj\u00f8kkenpersonalet erkl\u00e6rte hjelpeintervensjon p\u00e5 restaurantens side. Iverksettingen av vedtaket ble utsatt til tingretten hadde avsagt dom i saken. (6) Ved Oslo tingretts dom 8. mars 2006 ble restauranten frifunnet. Domsslutningen lyder slik: 1. Theatercafeen AS frifinnes. 2. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, Heidi Nerland, Oddrun Anne L\u00e5geide Kokkim, Jon-Terje Nordli Isaksen, Linda Evensen, Gerd Anita Sandnes, Torstein S\u00e4rnblom, Gunn Karin Eriksen, Wenche Jespersen, Hildegard Astrid Nymo, Nicola Tucakovic, Anne-Tove Hope Barstad, Harald Wahl, Jonas Kallstr\u00f8m, Ragnhild Engeset, Ronny Halland, Lise Gulliksen Sandbukt, Randi Helene Sch\u00f8nland, Inge Sandbukt, Lill-Ann Christiansen, Gyd Lyseggen, Georg Tangen, Pierre Magnus Kilhman, Fredrik Oskar H\u00f8st, Fabio Tanfi, Khalid Thathaal, Ole Kristian Flage Ravneberg, Ola Bengt \u00c5ke\n\n4 4 Fredriksson, Anne L\u00f8ken, Ingunn Johanne Gaustad, Mona Aronsen, Tina Cecilie Borge, Svein Frode Pettersbakken, Marianne Trollerud, Hans B\u00f8rje Hermans, Gamarro Rafael Cordoba, Hans Peter Trygg\u00e9n, Glenn Viggo Isaksen, Heidi G\u00f8ranson, Rolf Finseth, Tom Skogstad, d\u00f8mmes in solidum til \u00e5 betale saksomkostninger til Theatercafeen AS med ,75 tohundreogfemtientusenfemhundreogtretti\u00e5ttekommas\u00f8ttifem kroner med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 to uker fra forkynnelse av dommen. (7) Dagen etter at tingrettens dom var falt, fikk medarbeiderne p\u00e5 restauranten beskjed fra ledelsen om at tipsdeling ville bli innf\u00f8rt fra 1. april (8) Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og de 40 servit\u00f8rene anket til Borgarting lagmannsrett, som ved dom 15. oktober 2007 stadfestet tingrettens dom, likevel slik at det ikke ble tilkjent saksomkostninger for tingretten. Som f\u00f8lge av at p\u00e5legget om tipsfordeling var satt i verk, var det for lagmannsretten satt frem krav om erstatning, og restauranten ble frifunnet ogs\u00e5 for dette kravet. Lagmannsretten mente at servit\u00f8rene ikke hadde noen eiendomsrett til tipsene, og at p\u00e5legget om tipsdeling l\u00e5 innenfor arbeidsgiverens styringsrett. I dr\u00f8ftelsen la retten stor vekt p\u00e5 praksis ved Theatercafeen og i bransjen ellers og p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8problemer ved restauranten. Jeg nevner at mens saken sto for lagmannsretten, var det blitt noen endringer i partsforholdet og antall hjelpeintervenienter, fordi Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet var g\u00e5tt inn i Fellesforbundet, og en del arbeidstakere hadde sluttet. Lagmannsrettens domsslutning lyder slik: 1. Oslo tingretts dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes. 2. For \u00f8vrig frifinnes Theatercafeen AS. 3. Saksomkostninger for tingretten tilkjennes ikke. 4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Fellesforbundet og Khalid Thathaal, Tom Skogstad, Wenche Jespersen, Heidi G\u00f8ranson, Randi Helene Sch\u00f8nland, Gerd Anita Sandnes, Jon-Terje Nordli Isaksen, Rolf Finseth, Fabio Tanfi, Glenn Viggo Isaksen, Ingunn Johanne Gaustad, Lill-Ann Christiansen, Hildegard Astrid Nymo, Heidi Nerland, Gunn Karin Synn\u00f8ve Eriksen, Anne L\u00f8ken, Mona Aronsen, Gamarro Rafael Cordoba, Ola Bengt \u00c5ke Fredriksson, Fredrik Oskar H\u00f8st, Jonas Kallstr\u00f8m, Linda Evensen, Torstein S\u00e4rnblom, Nicola Tucakovic, Marianne Trollerud, Tina Cecilie Borge, Oddrun Anne L\u00e5geide Kokkim, Hans Peter Trygg\u00e9n, Inge Sandbukt, Lise Gulliksen Sandbukt, Georg Tangen, Ole Kristian Flage Ravneberg, Pierre Magnus Kilhman, Ragnhild Engeset, Gyda Lyseggen, Harald Wahl, Anne-Tove Hope Barstad, Hans B\u00f6rje Hermans og Svein Frode Pettersbakken en for alle og alle for en til Theatercafeen AS etthundreognittitotusenfemhundre kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dommen med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer. (9) Fellesforbundet og 39 servit\u00f8rer har anket til H\u00f8yesterett over bevisvurderingen og rettsanvendelsen i lagmannsrettens dom. For H\u00f8yesterett er det lagt frem skriftlige erkl\u00e6ringer fra en rekke vitner, enkelte av dem nye for H\u00f8yesterett, og det er lagt frem noen nye artikler eller studier. Saken er endret en del fra de tidligere instansene, s\u00e6rlig ved at de ankende partene har frafalt en prinsipal anf\u00f8rsel om at servit\u00f8rene som mottakere av tipsene hadde eiendomsretten til dem, og at restauranten av den grunn var avsk\u00e5ret fra \u00e5 anvende styringsretten. P\u00e5 ankemotpartens side bestrider Theatercafeen n\u00e5\n\n5 5 ikke erstatningskravene hvis retten kommer til at vedtaket om tipsdeling var et brudd p\u00e5 arbeidsavtalen. (10) De ankende partene Fellesforbundet og 39 servit\u00f8rer ved Theatercafeen har i hovedsak anf\u00f8rt: (11) Den styringsretten Theatercafeen har som arbeidsgiver, er begrenset av det som f\u00f8lger av servit\u00f8renes arbeidsavtaler. Disse arbeidsavtalene m\u00e5 tolkes og utfylles ut fra en helhetsvurdering, der de generelle momentene fra N\u00f8kk-dommen i Rt side 1602 har betydning. En slik helhetsvurdering f\u00f8rer til at en rett til \u00e5 beholde tips udelt er en del av de enkelte servit\u00f8renes arbeidsavtaler, slik at servit\u00f8rene har begrunnete og beskyttete forventninger om \u00e5 beholde tipsene udelt. (12) Det er en grunnleggende forskjell i avl\u00f8nningen av servit\u00f8rene og andre grupper restaurantansatte, med en lang historisk bakgrunn. Tips er formelt ikke l\u00f8nn, men er en del av det vederlaget som servit\u00f8rene f\u00e5r for utf\u00f8relsen av arbeidet, og tipsene for servit\u00f8rene ved Theatercafeen har stor \u00f8konomisk betydning. Selv om det er kommet ordninger med tipsdeling i bransjen de siste \u00e5rene, er det heller ikke i dag noen fast og entydig bransjepraksis om deling av tipsene. Og der det er utviklet ordninger med tipsdeling, har samtykke fra servit\u00f8rene v\u00e6rt sett som n\u00f8dvendig. (13) I helhetsvurderingen er partenes praksis over lang tid et moment av vesentlig betydning. Ved Theatercafeen har det i hvert fall i 70 \u00e5r v\u00e6rt en fast og entydig praksis om at tipsene tilfaller den enkelte servit\u00f8ren. En slik praksis m\u00e5 f\u00f8re til at servit\u00f8renes krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tipsene udelt er en del av arbeidsavtalen hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. (14) Dette styrkes av en rekke andre momenter: I forbindelse med oppgj\u00f8ret n\u00e5r gjesten betaler ogs\u00e5 tipsene med kort, har restauranten aktivt medvirket til og lagt til rette for den ordningen som har v\u00e6rt praktisert. Manglende p\u00e5legg om tipsdeling i situasjoner der sp\u00f8rsm\u00e5let har kommet opp f\u00f8r 2005, illustrerer ogs\u00e5 at restauranten har ansett servit\u00f8renes krav p\u00e5 \u00e5 beholde tips udelt som en beskyttet rettighet. Vitneforklaringer fra to ansatte viser at det ble gitt opplysninger om tipsordningen ved restauranten i forbindelse med ansettelse og informasjonsm\u00f8te, og kunnskapen om de gode inntektsvilk\u00e5rene m\u00e5 ha motivert s\u00f8kere ogs\u00e5 mer generelt. Restauranten tok ingen forbehold om endringer ved ansettelsene, og en ansatt m\u00e5tte da regne med at l\u00f8nnsvilk\u00e5rene sto fast. (15) Theatercafeen har ingen rett til \u00e5 endre arbeidsavtalene. (16) Avtalene kan ikke tolkes slik at servit\u00f8renes rett til \u00e5 beholde tipsen udelt er falt bort som f\u00f8lge av samfunnsutviklingen. (17) Utgangspunktet er at en part ikke ensidig kan endre en avtale, og selv om en arbeidsgiver har en viss endringsadgang ut fra styringsretten, kan man kan ikke godta et slikt inngrep i arbeidsavtalens hovedinnhold som p\u00e5legg om tipsdeling inneb\u00e6rer. Generelt taler det mot endringsadgang at endringen vil ha l\u00f8nnsmessige konsekvenser, og her er det tale om bortfall av en inntekt p\u00e5 til kroner i \u00e5ret. (18) Det har riktignok v\u00e6rt arbeidsmilj\u00f8problemer ved restauranten, men de er sammensatte og skyldes i stor grad prosentl\u00f8nnsordningen. Kokkenes \u00f8nske om h\u00f8yere l\u00f8nn m\u00e5tte tas\n\n6 6 opp p\u00e5 en annen m\u00e5te. Arbeidsmilj\u00f8lovens regler om krav til arbeidsmilj\u00f8et gir ikke restauranten rett til \u00e5 gripe inn i servit\u00f8renes rettigheter etter arbeidsforholdet. (19) Servit\u00f8rene har krav p\u00e5 erstatning for tapt inntekt, slik restauranten n\u00e5 ikke bestrider hvis H\u00f8yesterett kommer til at p\u00e5legget om tipsdeling var et brudd p\u00e5 arbeidsavtalen. (20) Fellesforbundet og 39 servit\u00f8rer ved Theatercafeen har nedlagt slik p\u00e5stand: 1. Theatercafeen AS sitt vedtak av om fordeling av tips er uforpliktende for de ankende parter nr. 2, 7, 10, 12, 15, 25, 26, 29, 32, 35 og Theatercafeen AS er erstatningsansvarlig for de tap de ankende parter nr er blitt p\u00e5f\u00f8rt som f\u00f8lge av iverksettelse av fordeling av tips fra De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for alle instanser, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall og til betlaing skjer, og med tillegg av avsavnsrente for omkostningene for tingretten og lagmannsretten. (21) Ankemotparten Theatercafeen AS og hjelpeintervenientene har i hovedsak anf\u00f8rt: (22) Lagmannsrettens dom er riktig b\u00e5de i begrunnelsen og i resultatet, likevel med unntak for saksomkostningsavgj\u00f8relsen. (23) Arbeidsgiverens styringsrett er preget av at arbeidsavtaler og tariffavtaler er ufullstendige, slik at sider ved dem m\u00e5 fylles ut. Styringsretten omfatter ethvert virksomhetsrelatert forhold, og den tidligere ordningen med tips p\u00e5 Theatercafeen hadde klare uheldige virkninger for driften av virksomheten. (24) Styringsretten kan v\u00e6re begrenset ved lov, tariffavtale eller individuell avtale. Begrensninger ved lov eller tariffavtale er ikke aktuelt her; sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re om servit\u00f8renes arbeidsavtale inneholder noen begrensning. (25) Den skriftlige avtalen sier ikke noe om tips. Det som er forklart fra to vitner om hva de fikk h\u00f8re i forbindelse med ansettelsen som servit\u00f8r p\u00e5 Theatercafeen, gir bare inntrykk av \u00e5 v\u00e6re en orientering om gjeldende ordning og kan ikke sees som noe l\u00f8fte om ordningen i fremtiden. (26) Tips er en gave fra gjesten og ikke noen del av arbeidsgiverens vederlag for arbeidsytelsen. Det alminnelige utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at arbeidsgiveren kan sette forbud mot gaver, eller regulere retten til \u00e5 motta gaver, fordi slike gaver kan p\u00e5virke m\u00e5ten de ansatte arbeider p\u00e5. Det er ikke riktig at styringsretten ikke kan ut\u00f8ves p\u00e5 en m\u00e5te som medf\u00f8rer negative \u00f8konomiske virkninger for arbeidstakerne, og uansett er et slikt synspunkt forfeilet n\u00e5r det som her ikke er tale om et vederlag fra arbeidsgiveren. Retten til \u00e5 motta tips er dermed ikke noen del av arbeidsavtalen som gjensidig bebyrdende kontrakt, og arbeidsgiveren griper ikke inn i arbeidstakerens rettigheter ved \u00e5 p\u00e5legge deling av tips. (27) En bestemt og langvarig praktisering av arbeidsgiverens virksomhetsledelse er ikke til hinder for at den endres p\u00e5 grunn av samfunnsutviklingen eller praksis i bransjen ellers. Unders\u00f8kelser viser at restaurantgjester i dag \u00f8nsker at tips skal deles likt mellom servit\u00f8rer og kokker, og tipsdeling er n\u00e5 det klart vanligste i bransjen. Kokkene p\u00e5 Theatercafeen opplevde den tidligere tipsordningen som en ber\u00f8velse fra servit\u00f8renes side\n\n7 7 av noe de selv skulle hatt, og som en manglende anerkjennelse av deres innsats. Konflikten mellom ulike grupper ansatte var et arbeidsmilj\u00f8problem, og regulering av tipsordningen falt klart innenfor den virksomhetsledelse som en arbeidsgiver kan ut\u00f8ve i kraft av styringsretten. (28) De pliktene arbeidsmilj\u00f8loven p\u00e5legger arbeidsgivere for \u00e5 sikre et godt arbeidsmilj\u00f8, er et ytterligere moment for at p\u00e5legget om tipsdeling l\u00e5 innenfor styringsretten, og kan dessuten sees som et selvstendig grunnlag for at p\u00e5legget var lovlig. (29) At Theatercafeens styringsrett er ut\u00f8vd p\u00e5 en saklig m\u00e5te, har de ankende parter ikke bestridt. (30) Theatercafeen erkjenner erstatningsansvar hvis H\u00f8yesterett skulle komme til at p\u00e5legget om tipsdeling var et brudd p\u00e5 arbeidsavtalen. (31) Theatercafeen AS og hjelpeintervenientene har nedlagt slik p\u00e5stand: (32) Mitt syn p\u00e5 saken: 1. Borgarting lagmannsretts dom av 15. oktober 2007 domslutningens punkt 1 og 2 stadfestes. 2. Theatercaf\u00e9en AS tillkjennes omkostninger for tingrett, lagmannsrett og H\u00f8yesterett med tillegg av slik \u00e5rlig forsinkelsesrente som til enhver tid f\u00f8lger av forsinkelsesrenteloven 3, fra 14 dager etter forkynnelse av H\u00f8yesteretts dom til betaling finner sted, samt med tillegg av avsavnsrente for omkostninger for tingrett og lagmannsrett. (33) Jeg er kommet til samme resultat som tingretten og lagmannsretten at Theatercafeen hadde rettslig adgang til \u00e5 p\u00e5legge deling av tipsene ved restauranten. (34) Argumentasjonen i saken har tatt utgangspunkt i arbeidsgiverens styringsrett retten til \u00e5 organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Generelt kan begrensninger i styringsretten f\u00f8lge av lov, tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler. I v\u00e5r sak er ingen lovregulerte begrensninger aktuelle, og det er enighet om at tariffavtaler ikke regulerer sp\u00f8rsm\u00e5let om tipsdeling. Det avgj\u00f8rende blir her hva som m\u00e5 anses \u00e5 f\u00f8lge av de individuelle arbeidsavtalene, og jeg ser lite behov for \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 andre problemstillinger knyttet til styringsretten. (35) Partene p\u00e5 begge sider har vist til N\u00f8kk-dommen i Rt side 1602 n\u00e5r det gjelder de rettslige utgangspunktene for styringsretten. Ogs\u00e5 i den saken var forst\u00e5elsen av arbeidsavtalene det sentrale. Ellers skiller saksforholdet seg klart fra v\u00e5r sak N\u00f8kksaken gjaldt hvilke arbeidsoppgaver arbeidstakerne kunne p\u00e5legges, mens v\u00e5r sak gjelder arbeidstakerens krav p\u00e5 \u00e5 beholde udelt godtgj\u00f8relser fra tredjepersoner. Momentene som er nevnt i N\u00f8kk-dommen, kan likevel i st\u00f8rre eller mindre grad v\u00e6re relevante ogs\u00e5 for v\u00e5r sak, og jeg gjengir hva det innledningsvis er uttalt der om styringsretten: Sp\u00f8rsm\u00e5let om Stavanger kommune med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kan integrere mannskapet p\u00e5 B/S N\u00f8kk i kommunens hovedbrannstyrke, m\u00e5 avgj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av en tolking og utfylling av mannskapets arbeidsavtaler. Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til \u00e5 organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette m\u00e5 skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inng\u00e5tt. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene m\u00e5 det blant annet legges vekt p\u00e5 stillingsbetegnelse,\n\n8 8 omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. (36) P\u00e5 Theatercafeen inneholdt de skriftlige arbeidsavtalene for servit\u00f8rene ikke bestemmelser om retten til tips, og det er heller ikke lagt frem annet mer konkret skriftlig bidrag til utfylling av avtalene p\u00e5 dette punktet. De ankende partene har vist til at et par vitner har forklart at de ble orientert om tipsordningen p\u00e5 restauranten i forbindelse med ansettelsen, eller at slik orientering ble gitt p\u00e5 informasjonsm\u00f8te. Jeg oppfatter imidlertid det som da ble sagt fra restaurantledelsens side, bare som en orientering om gjeldende praksis. Noe l\u00f8fte om at denne praksisen ikke kunne endres, kan jeg ikke se at det naturlig burde oppfattes som. Det samme m\u00e5 gjelde for et annet moment som de ankende partene har trukket frem nemlig at restauranten bidro med en praktisk tilrettelegging for tilfellene der gjestene betalte tipsene med kort. (37) De ankende partene har videre argumentert med at sp\u00f8rsm\u00e5l om tipsdeling har v\u00e6rt tatt opp av Theatercafeens ledelse ogs\u00e5 tidligere, p\u00e5 bakgrunn av konflikten mellom grupper av ansatte, men at ledelsen da har gitt seg etter motstand fra servit\u00f8rene. Jeg er ikke enig i at servit\u00f8rene med grunn kunne ta dette som tegn p\u00e5 at de hadde en beskyttet rett til \u00e5 beholde tips udelt; ledelsen m\u00e5tte st\u00e5 fritt til \u00e5 velge den l\u00f8sningen ledelsen s\u00e5 som den mest hensiktsmessige i en vanskelig konfliktsituasjon. (38) Ogs\u00e5 den historiske bakgrunnen for tipsordningen er trukket frem av de ankende partene. Historisk sett var det slik at servit\u00f8rene opprinnelig bare hadde inntekt ved gjestenes drikkepenger (tips). Deretter var ordningen i en periode at servit\u00f8rene skulle ha serveringspenger med 10 prosent av det regningen l\u00f8d p\u00e5, mens det var lovforbud mot tips. Fra slutten av 1936 ble det ved overenskomst bestemt at servit\u00f8rene fikk l\u00f8nn som en prosentdel av sin omsetning, kombinert med adgang til \u00e5 motta tips fra gjestene. Ordningen ved Theatercafeen har v\u00e6rt i samsvar med dette. (39) For min del kan jeg vanskelig se at gangen i utviklingen i seg selv gir noe vesentlig bidrag til avgj\u00f8relsen av om servit\u00f8rene kan nekte \u00e5 dele tipsene med andre grupper av ansatte ved restauranten. Men samtidig ser jeg den langvarige praksisen at servit\u00f8rene over en periode p\u00e5 omtrent 70 \u00e5r hadde beholdt tipsene udelt som det sterkeste argumentet til st\u00f8tte for deres syn. Varigheten b\u00f8r ogs\u00e5 sees i sammenheng med de store bel\u00f8pene det var tale om som jeg har nevnt, gjaldt det i de senere \u00e5rene tipsbel\u00f8p p\u00e5 til kroner \u00e5rlig for hver servit\u00f8r. Sammen med prosentl\u00f8nnen innebar tipsene \u00e5penbart meget gode inntektsmuligheter for servit\u00f8rene p\u00e5 Theatercafeen i forhold til i bransjen ellers. Dette har antakelig v\u00e6rt en viktig grunn til at mange servit\u00f8rer ble meget lenge p\u00e5 arbeidsplassen; det er opplyst at de gjennomsnittlig hadde en ansettelsestid p\u00e5 omtrent 17 \u00e5r p\u00e5 tiden for konflikten i v\u00e5r sak. Ut fra den langvarige og fordelaktige praksisen er det ikke unaturlig at servit\u00f8rene hadde ikke bare sterke \u00f8nsker, men ogs\u00e5 forventninger, om at ordningen ville best\u00e5. (40) Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette er forventninger som m\u00e5 anses som beskyttet som avtalevilk\u00e5r. Flere momenter taler etter min mening mot det. (41) Dels gjelder det arten av godet. Tips til servit\u00f8rer er riktignok et gode av klart \u00f8konomisk art, noe som ellers kan trekke i retning av at det er beskyttet. Men her gjelder det ikke en ytelse fra arbeidsgiveren, men gaver fra gjestene gaver som riktignok i noen grad f\u00f8lger av uformelle normer, men som det like fullt er frivillig for gjestene \u00e5 gi. Generelt er gaver fra kunder til ansatte egnet til \u00e5 p\u00e5virke utf\u00f8ringen av arbeidet, blant annet fordelingen av\n\n9 9 de ansattes oppmerksomhet og innsats. Det er derfor n\u00e6rliggende at arbeidsgivere skal kunne regulere adgangen til \u00e5 ta imot gaver, slik det er gjort i mange andre typer arbeidsforhold. Forholdene er riktignok spesielle i restaurantbransjen. Men i v\u00e5r sak er det ikke tale om \u00e5 forby servit\u00f8rene \u00e5 motta tips; sp\u00f8rsm\u00e5let er om de m\u00e5 dele dem for omtrent en tredjedel med andre grupper ansatte. (42) Og her m\u00e5 utviklingen over tid i restaurantbransjen veie tungt. I dag praktiserer de aller fleste restauranter deling av tipsene mellom grupper av ansatte. At det for allerede best\u00e5ende restauranter vanligvis er skjedd med samtykke fra servit\u00f8rene, tar jeg ikke som tegn p\u00e5 at slikt samtykke har v\u00e6rt sett som rettslig n\u00f8dvendig; \u00e5 oppn\u00e5 enighet m\u00e5 \u00e5penbart v\u00e6re heldig for arbeidsmilj\u00f8et. Unders\u00f8kelser viser at folk flest n\u00e5 ser tipsdeling som det naturlige, og det er ikke kommet frem noe som tyder p\u00e5 at Theatercafeens gjester har et avvikende syn, i retning av at de skulle \u00f8nske at tips skal g\u00e5 udelt til servit\u00f8rene. Jeg ser det som en temmelig vilk\u00e5rlig fordel for servit\u00f8rene p\u00e5 Theatercafeen om de skulle ha rettslig krav p\u00e5 \u00e5 opprettholde en meget fordelaktig tipsordning fra tidligere, som giverne gjestene neppe er klar over. (43) De momentene jeg ellers har gjennomg\u00e5tt, kan ikke underbygge at den langvarige praksisen ved Theatercafeen har skapt en forpliktelse for arbeidsgiveren. Min konklusjon blir da at en rett til \u00e5 beholde tipsene udelt ikke er en del av arbeidsavtalene for servit\u00f8rene. Som et klart utgangspunkt m\u00e5 det inneb\u00e6re at ledelsen p\u00e5 restauranten hadde rettslig adgang til \u00e5 treffe p\u00e5legget om tipsdeling. (44) Det er ikke anf\u00f8rt fra de ankende partene at ledelsens saksbehandling ikke har v\u00e6rt forsvarlig. (45) Begrunnelsen i p\u00e5legget viser at det tok sikte p\u00e5 \u00e5 bedre arbeidsmilj\u00f8et bidra til \u00e5 l\u00f8se konflikten mellom kokker og servit\u00f8rer og dermed oppfylle en m\u00e5lsetting i arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 4. De ankende partene anf\u00f8rer n\u00e5 at arbeidsproblemene ikke skyldtes tipsordningen, men servit\u00f8renes prosentl\u00f8nnsordning mv. Jeg kan ikke se at tipsordningen kan ha v\u00e6rt uten betydning for konflikten, og ut fra min konklusjon i avtalesp\u00f8rsm\u00e5let ser jeg ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette eller p\u00e5 andre sider ved hensiktsmessigheten av p\u00e5legget. (46) Anken har etter dette ikke f\u00f8rt frem. Theatercafeen AS har krevd saksomkostninger for alle instanser, og i samsvar med de omkostningsoppgavene som er gitt. Jeg er kommet til at lagmannsrettens avgj\u00f8relse av omkostningssp\u00f8rsm\u00e5let b\u00f8r bli st\u00e5ende, det vil si at det ikke tilkjennes omkostninger for tingretten, mens omkostningskravet for lagmannsretten er satt noe ned. Jeg viser til lagmannsrettens begrunnelse for dette. Det skal likevel ikke betales merverdiavgift. For H\u00f8yesterett har Theatercafeen AS krevd sal\u00e6r p\u00e5 kroner og utlegg til tilleggsutdrag p\u00e5 kroner. Theatercafeen AS og hjelpeintervenientene ble representert for H\u00f8yesterett av to prosessfullmektiger fra samme advokatfirma, med en viss emnemessig fordeling dem imellom. Slik fordelingen ble gjennomf\u00f8rt, kan jeg ikke se at utgiftene som dette m\u00e5 ha medf\u00f8rt, kan anses n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 saken betryggende utf\u00f8rt, se tvistem\u00e5lsloven 176. Jeg mener at sal\u00e6ret b\u00f8r settes til kroner, slik at det med tillegg av utlegg tilkjennes omkostninger til Theatercafeen AS med kroner.\n\n11 11 (52) Etter stemmegivningen avsa H\u00f8yesterett denne D O M : 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for H\u00f8yesterett betaler Fellesforbundet og Heidi Nerland, Oddrun L. Kokkim, Jon Terje Isaksen, Linda Evensen, Gerd Anita Sandnes, Torstein S\u00e4rnblom, Gunn Eriksen, Wenche Jespersen, Hildegard Astrid Nymo, Nicola Tucakovic, Anne Tove Barstad, Harald Wahl, Jonas Kallstr\u00f8m, Ragnhild Engeset, Lise Gulliksen Sandbukt, Randi Sch\u00f8nland, Inge Sandbukt, Lill-Ann Christiansen, Gyda Lyseggen, Georg Tangen, Pierre Magnus Kihlman, Fredrik Oskar H\u00f8st, Fabio Tanfi, Khalid Thathaal, Ole Kristian Ravneberg, Ola Bengt \u00c5ke Fredriksson, Anne L\u00f8ken, Ingunn Johanne Gaustad, Mona Aronsen, Tina Cecilie Borge, Svein Pettersbakken, Marianne Trollerud, Hans B\u00f8rje Hermans, Gamarro Rafael Cordoba, Peter Tryggen, Glenn Isaksen, Heidi G\u00f8ranson, Rolf Finseth og Tom Skogstad \u00e9n for alle og alle for \u00e9n til Theatercafeen AS etthundreogfemtientusenfemhundre kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra forfall til betaling skjer. Riktig utskrift bekreftes:\n### NORGES H\u00d8YESTERETT. Den 6. juli 2016 ble det av H\u00f8yesteretts ankeutvalg best\u00e5ende av dommerne Matningsdal, Bull og Bergsj\u00f8 i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe9bea95-4c75-4502-9f14-4368cf94ecc9"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11167418/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:02Z", "text": " 3  2.5 Gjennom- f\u00f8re eksamen Dokumentet er delt inn i tre hovedprosesser. Hovedprosessen Planlegge og etablere utdanning best\u00e5r av tre delprosesser, hovedprosessen Gjennomf\u00f8re utdanning best\u00e5r av seks delprosesser, og hovedprosessen Kontinuerlige aktiviteter best\u00e5r av to delprosesser som gjennomf\u00f8res p\u00e5 tvers av de andre hovedprosessene. Under hver delprosess er det beskrevet et sett med tilh\u00f8rende aktiviteter. De ulike aktivitetene er beskrevet p\u00e5 egne sider i dokumentet og gir et detaljert bilde av oppgaver som gjennomf\u00f8res innenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Prosesskart Nytt SAS \u2013 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring 1 \u2013 Planlegge og etablere utdanning 2- Gjennomf\u00f8re utdanning Skoleadministrasjon 3.1 Rapportere 3.2 Arkivere Hovedprosess Delprosess \u2013 Kontinuerlige aktiviteter 1.1 Etablere utdannings -tilbud 1.2 Time- og stillings- planlegging 1.3 Inntak og saks- behandling 2.1 Tilrettelegge for og f\u00f8lge opp elever 2.2 F\u00f8lge opp pedagogisk personale 2.3 Reservere rom og ressurs 2.4 F\u00f8lge opp undervisnings- timer 2.6 Utstedelse av dokumentasjon 1.4 Real- kompetanse- vurdering   \n\n 4  Hovedprosessen Planlegge og etablere utdanning beskriver de delprosessene som m\u00e5 gj\u00f8res i et skoleadministrativt system f\u00f8r et nytt skole\u00e5r begynner. Dette inkluderer \u00e5 definere et utdanningstilbud med oversikt over hvilke fag og programmer skolen tilbyr, planlegging av elevenes timeplaner og l\u00e6rernes beskjeftigelse, samt registrering av elever og ansatte i skolen. Form\u00e5lBeskrivelse Form\u00e5let med hovedprosessen Planlegge og etablere utdanning er \u00e5 s\u00f8rge for at det skoleadministrative systemet er klar til \u00e5 ta i mot elever ved skolestart. Hovedprosess 1 \u2013 Planlegge og etablere utdanning Etablere utdannings -tilbud 1.1 Time- og stillings- planlegging 1.2 Inntak og saks- behandling 1.3 Real- kompetanse- vurdering 1.4   \n 18  1.5 \u2013 Realkompetansevurdering Vurdering av realkompetanse Denne aktiviteten er beskrevet i prosessbeskrivelsen for VO Vurdering av realkompetanse Etablere utdannings- tilbud 1.1 Time- og stillings- planlegging 1.2 Inntak og saks- behandling 1.3 Real- kompetanse- vurdering 1.4   \n\n 19  Hovedprosessen Gjennomf\u00f8re utdanning skal inkludere alle delprosesser som st\u00f8tter opp om at eleven f\u00e5r den utdanning han/hun har krav p\u00e5 og f\u00e5r utstedt et korrekt vitnem\u00e5l/- kompetansebevis. Dette inkluderer eksempelvis aktiviteter som omhandler registrering av frav\u00e6r for elever og l\u00e6rere, registrering av karakterer, h\u00e5ndtering av IOP/IP, oversendelse av l\u00f8nnsgrunnlag for ansatte, vikarer, eksamensvakter og sensorer, reservasjon av rom og gjennomf\u00f8ring av eksamen. Hovedprosess 2 \u2013 Gjennomf\u00f8re utdanning Form\u00e5lBeskrivelse Hovedprosess 2 \u2013 Gjennomf\u00f8re utdanning 1.3 Reservere rom og ressurs 2.3 F\u00f8lge opp undervisnings- timer 2.4 Gjennomf\u00f8re eksamen 2.5 Utstedelse av dokumentasjon F\u00f8lge opp pedagogisk personale 2.2 Tilrettelegge for og f\u00f8lge opp elever Form\u00e5let med hovedprosessen Gjennomf\u00f8re utdanning er \u00e5 s\u00f8rge for det skoleadministrative systemet st\u00f8tter opp om en rekke aktiviteter. Disse aktivitetene g\u00e5r blant annet ut p\u00e5 \u00e5 gi eleven den utdanning som eleven har krav p\u00e5, gi oppf\u00f8lging mht. karakterer, frav\u00e6r og underveisvurdering, melde opp eleven til eksamen og utstede dokumentasjon. I tillegg skal de ansatte f\u00f8lges opp mht. l\u00f8nn, frav\u00e6r og vikarer.   \n\n 32  2.3 \u2013 Reservere rom og ressurs Reservasjon av rom og ressurs Form\u00e5l Legge til rette for enkel administrasjon av rom og ressurs i SAS. Trigger L\u00e6rernes behov for \u00e5 booke enkelte rom og ressurser til spesiell undervisning eller eksamen osv. Beskrivelse Ved behov for et spesielt rom eller en ressurs (videorom, prosjektor osv.) kan l\u00e6reren eller andre fra skolen reservere ressurser i SAS. Dette kan v\u00e6re i forbindelse med undervisning, m\u00f8ter og eksamen med mer. L\u00e6rerne kan ogs\u00e5 avbestille reserverte rom og ressurser. Resultat Oversikt over hvilke rom og ressurser som er i bruk til enhver tid. Reservere rom og ressurs 2.3 F\u00f8lge opp undervisnings- timer 2.4 Gjennomf\u00f8re eksamen 2.5 Utstedelse av dokumentasjon 2.6 F\u00f8lge opp pedagogisk personale 2.2 Tilrettelegge for og f\u00f8lge opp elever Reservasjon av rom og ressurs  kan l\u00e6reren eller andre fra skolen reservere ressurser i SAS. Dette kan v\u00e6re i forbindelse med undervisning, m\u00f8ter og eksamen med mer. L\u00e6rerne kan ogs\u00e5 avbestille reserverte rom og ressurser. Resultat Oversikt over hvilke rom og ressurser som er i bruk til enhver tid. Reservere rom og ressurs 2.3 F\u00f8lge opp undervisnings- timer 2.4 Gjennomf\u00f8re eksamen 2.5 Utstedelse av dokumentasjon 2.6 F\u00f8lge opp pedagogisk personale 2.2 Tilrettelegge for og f\u00f8lge opp elever 2.1 31.10.2012 32 2.3.1 Reservasjon av rom og ressurs.\")  \n\n 51  Kontinuerlige aktiviteter inkluderer aktiviteter knyttet til rapportering og arkivering. Skolen m\u00e5 ha et verkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge rapporter som tilfredsstiller lovp\u00e5lagte krav og lokale rapporteringsbehov. Skolen m\u00e5 videre ha et verkt\u00f8y som tilfredsstiller lover og forskrifter knyttet til arkivering. Form\u00e5lBeskrivelse Kontinuerlige aktiviteter er st\u00f8tteprosesser som gjennomf\u00f8res regelmessig gjennom skole\u00e5ret. Dette inkluderer rapportering og arkivering. Form\u00e5let er \u00e5 sikre at lovp\u00e5lagte krav til rapportering og arkivering tilfredsstilles. Hovedprosess 3 \u2013 Kontinuerlige aktiviteter Rapportere 3.1 Arkivere 3.2   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa65381c-51b0-413b-ab32-726dacc1bda8"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303497-d1871955-Reviews-or30-Vila_Pedra_Mar-Ilha_Grande_State_of_Rio_de_Janeiro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00360-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:34Z", "text": "### Rom og priser for Vila Pedra Mar\n\nVi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\nAngus W\nSimon B\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Vila Pedra Mar 3\\*\n\nAntall rom:   3\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Orbitz, Booking.com og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Vila Pedra Mar. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "905cc654-9fff-4d09-ae7c-5575fede3135"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/facebook-comment-slider-44308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00360-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:29Z", "text": "#### F\u00e5 fordelene av samtaler p\u00e5 Facebook\\!\n\nDette fancy slider tilbyr en mulighet for brukerne til \u00e5 forlate kommentarer om nettstedet ditt (eller noen undersider) n\u00e5r de n\u00e5r bunnen av siden eller med et enkelt klikk p\u00e5 en Facebook-ikonet. Kommentarene vil vise for sine venner og de vil koble inn.\n\n#### Viral spredning, mer trafikk, mer penger\\!\n\nDu kan l\u00e5se skjermen og sette opp en timer eller du kan tillate brukerne \u00e5 lukke glidebryteren. Flere kommentarer, mer synlighet p\u00e5 facebook, mye mer trafikk.\n\n#### Tid for \u00e5 erstatte lignende knapp - FB Comments, Like and Share\n\n**Inkludert Facebook Likebox, kommentarboksen, innlegg p\u00e5 veggen**  \nDen plugin ogs\u00e5 vise en like og dele knappene. N\u00e5r du f\u00e5r en kommentar, som er lik med en kommentar og en liker, s\u00e5 dette er det beste alternativet for \u00e5 f\u00e5 flere vsiitors.\n\n#### St\u00f8tter mer enn 70 spr\u00e5k\n\nDu kan velge kommentarboksen spr\u00e5k med en super enkel metode, trenger du bare \u00e5 legge til snarvei i spr\u00e5ket fra en liste (dokumentasjonen inneholder den fullstendige listen) og kommentarboksen vil bli oversatt\\! \n\n#### Full responsive, mobilvennlig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae0e8f65-29d1-4356-bb66-748965ada7d6"}
+{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/3659", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:06Z", "text": "##### Abstract\n\nIn Europe, English language, as the language of national integration, is the most dominant word-donor to other less popular languages. But, is usage of English words a sign of cosmopolitanism or rather a sign of strange and deviant speech behavior? Many people consider this kind of language as a broken language, whereas some linguists appreciate it as a part of the natural language development and acquisition process. Studies of this linguistic practice began already in the twentieth century and since then researchers have used a broad array of grammatical, social, and stylistic approaches to examine it. Despite the range of studies, the topic is still oversimplified, not fully examined and the results are not informative for the native speakers of the affected languages. The goal of this study is to find out what native speakers of one of the European languages (with relatively small amount of speakers) think about the occurrence of anglicisms in their mother tongue. By using an untraditional, relaxed method of observation and further, by analyzing the direct opinions and attitudes of Norwegian students, I collected valuable data, which I evaluated and then compared it to the linguistic theoretical background. The outcome of the study was quite astonishing because, surprisingly, Norwegian young adults have a rather good sense of control over the usage of anglicisms in their language. What is more, they often use that kind of linguistic practices with a pinch of salt, using anglicisms only in jokes or ironic remarks. In order to understand the real reasons behind the usage of anglicisms, it is crucial to have a basic understanding of anglicisms and the importance of English language in Europe. Therefore, in the paper, I will discuss the theoretical background and opinions on the topic from the professionals in the field, with the aim of understanding that the language development is a natural and creative process.\n\n\u00a0\nI Europa er engelsk det spr\u00e5ket som donerer flest ord til mindre popul\u00e6re spr\u00e5k, og er spr\u00e5ket for nasjonal integrasjon. Men er bruken av engelske ord et tegn p\u00e5 kosmopolitisering eller er det heller et tegn p\u00e5 d\u00e5rlig og avvikende spr\u00e5kbruk? Mange anser denne formen for spr\u00e5k som et \u00f8delagt spr\u00e5k, mens noen lingvister ser p\u00e5 det som en del av den naturlige spr\u00e5kutviklingen og spr\u00e5ktilegnelsesprosessen. Studier av denne lingvistiske praksisen begynte allerede i det tyvende \u00e5rhundre og siden den gang har lingvister brukt grammatiske, sosiale og stilistiske tiln\u00e6rminger til \u00e5 unders\u00f8ke dette fenomenet. Til tross for mengen av studier er emnet fremdeles veldig forenklet, det er ikke unders\u00f8kt godt nok og resultatene er ikke tilstrekkelig informative for de som har de ber\u00f8rte spr\u00e5kene som morsm\u00e5l. M\u00e5let med denne studien er \u00e5 finne ut hva en gruppe med mennesker, med et relativt lite utbredt europeisk spr\u00e5k som morsm\u00e5l, syntes om at det forekommer anglisisme i deres morsm\u00e5l. Ved \u00e5 bruke en utradisjonell og avslappet observasjonsmetode og ved \u00e5 analysere de direkte meningene og holdningene til norske studenter har jeg samlet verdifull data som jeg har evaluert og sammenlignet med den teoretiske lingvistiske bakgrunnen. Resultatet av studien er ganske forbl\u00f8ffende fordi unge voksne i Norge har en overraskende god kontroll over bruken av anglisismer i spr\u00e5ket deres. I tillegg viser det seg at de ofte tar denne formen for lingvistisk praksis med en klype salt og at de som oftest bruker anglisisme enten i vitser eller ironiske bemerkninger. For \u00e5 forst\u00e5 den egentlige grunnen bak bruken av anglisisme er det viktig \u00e5 ha en grunnforst\u00e5else for anglisisme og dens betydning i Europa. I denne avhandlingen vil jeg derfor diskutere den teoretiske bakgrunnen for emnet og trekke frem meninger fra spesialister p\u00e5 omr\u00e5det med det m\u00e5l \u00e5 vise at spr\u00e5kutviklingen er en naturlig og kreativ prosess.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9d467a6-6083-4511-831f-cff1fa84bacd"}
+{"url": "http://docplayer.me/2847988-Velferdstingsmote-torsdag-3-mars-kl-1700-21-10-det-teologiske-menighetsfakultet-mf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00360-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:50:34Z", "text": " - Styret i Akademika AS - Kaf\u00e9styret (muntlig) - Boligstyret (muntlig) For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand\")\n\n12 Saksfremlegg Dato: 3. mars 2011 Sak: 3a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Mandat for valgkomit\u00e9 AU innstiller p\u00e5 f\u00f8lgende forslag til vedtak: Velferdstinget vedtar det vedlagte mandatet for valgkomit\u00e9 med de endringer som fremkommer p\u00e5 m\u00f8tet. Saksnotat Ved handlingsplansseminaret for Velferdstinget i Oslo og Akershus februar 2011, ble det vedtatt endring i forlengelse av sp\u00f8rsm\u00e5let om valgordning. Det ble etter endelig vedtak fremmet tillegg om krav til Valgkomit\u00e9 ved personvalg. I utformingen av dokumentet, med s\u00e6rlig henblikk til valgkomiteens mandat, har det enstemmig fremg\u00e5tt av arbeidsutvalgets innstillingsm\u00f8te at det b\u00f8r legges vekt p\u00e5 valgkomiteens autonomi. Det har dermed ikke blitt gjort presiseringer knyttet til hvilke kriterier arbeidsutvalget kunne ha \u00f8nsket at valgkomiteen skal fokusere p\u00e5 i sitt arbeid. Videre har arbeidsutvalget lagt vekt p\u00e5 spredning av institusjoner representert i valgkomiteen for \u00e5 best gjengi flertallets interesser. Arbeidsutvalget har innstillt p\u00e5 en valgkomit\u00e9 som gjelder for Hovedstyret og Arbeidsutvalget. Dette vil medf\u00f8re at valgkomiteen f\u00e5r to oppdrag i l\u00f8pet av sin virketid. Valgkomiteen som har dette mandatet skal dermed ikke behandle delstyrerepresentant- eller kulturstyrerepresentantvalg. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein T\u00f8mmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 12\n\n\n\n13 Mandat for Velferdstingets valgkomit\u00e9 1 Konstituering 1-1 Konstituering Velferdstingets valgkomit\u00e9 best\u00e5r av fem medlemmer. Disse velges minst to m\u00e5neder f\u00f8r Velferdstinget i Oslo og Akershus konstituerende m\u00f8te. Det skal etterstrebes fordeling av representanter fra ulike institusjoner. 1-2 Valg av leder for valgkomiteen Velferdstinget i Oslo og Akershus velger selv valgkomiteens leder. 1-3 Funksjonstid Funksjonstiden for et medlem av valgkomiteen er frem til valget er gjennomf\u00f8rt. Valgkomit\u00e9medlemmer kan gjenvelges i inntil to perioder uten opphold. 2 Valgkomiteens mandat 2-1 Habilitet Et medlem av Valgkomiteen kan ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re en innstilling dersom det gjelder et verv komit\u00e9medlemmet selv er kandidat til. 2-2 Virke Valgkomiteens oppgaver er \u00e5 avgi innstilling til Velferdstinget i Oslo og Akershus representanter om valg av medlemmer til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus hovedstyre, Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus hovedstyreleder og Velferdstinget i Oslo og Akershus arbeidsutvalg. Valgkomiteens skal avgi en begrunnet innstilling for sine forslag og valg av kandidater. Innstillingen skal inneholde relevant informasjon om kandidatene. Innstillingen skal ogs\u00e5 inneholde en beskrivelse av hvordan valgkomiteen har utf\u00f8rt sitt arbeid. 3 Nominasjoner 3-1 Arbeidsutvalget Valgkomiteen skal innstille kandidater til alle posisjonene i Arbeidsutvalget angitt i Velferdstinget i Oslo og Akershus vedtekter jfr. kapittel 6 Arbeidsutvalget og Velferdstinget i Oslo og Akershus reglment 3 Arbeidsinstruks for vervene i Arbeidsutvalget. 3-2 Hovedstyret 13\n\n\n\n14 Valgkomiteen skal arbeide for \u00e5 foresl\u00e5 studentrepresentanter som kan ivareta Velferdstinget i Oslo og Akershus interesser, og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus behov for kompetanse og kapasitet. Valgkomiteen innstiller til hovedstyret i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus leder i tr\u00e5d med Velferdstinget i Oslo og Akershus vedteker, kapittel 5 Valg til SiOs hovedstyre. Valgkomiteen skal forh\u00f8re seg med relevante parter i forkant av innstillingen. Valgkomiteens innstilling skal bes\u00f8rge studentflertall i hovedstyret til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. 14\n\n\n\n15 Saksfremlegg Dato: 3. mars 2011 Sak: 4a), vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Tildelingsreglement for studentboliger i SiO AU innstiller p\u00e5 f\u00f8lgende forslag til vedtak: - Reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus vedtas med de endringene som blir gjort i m\u00f8tet. - Arbeidsutvalget f\u00e5r mandat til \u00e5 gj\u00f8re eventuelle redaksjonelle endringer f\u00f8r reglementet oversendes Hovedstyret i SiO for vedtak. Saksnotat Saken har to vedlegg: Vedlegg 1: Arbeidsutvalgets innstilling til reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Vedlegg 2: Gjeldende reglement for tildelinger av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 1. Form\u00e5l Form\u00e5let med saken er \u00e5 innstille p\u00e5 et nytt reglement for tildelinger av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. 2. Oppsummering av forslaget Arbeidsutvalget legger frem et helhetlig nytt forslag til tildelingsreglement for studentboliger i SiO. Forslaget tar utgangspunkt i det gamle reglementet for Studentsamskipnaden i Oslo. I forslaget anbefaler arbeidsutvalget at den internasjonale boliggarantien videref\u00f8res. Arbeidsutvalget foresl\u00e5r f\u00f8lgende innstramninger i reglementet for \u00e5 \u00f8ke antallet ledige boliger ved semesterstart samt \u00e5 f\u00e5 en mer rettferdig fordeling av studentboligene: - Innf\u00f8re \u00f8vre aldersgrense p\u00e5 35 \u00e5r i studentboligene samt \u00e5 fjerne den nedre aldersgrensen p\u00e5 18 \u00e5r. - Redusere maksimal botid fra 6 til 5 \u00e5r samt redusere absolutt maksimal botid fra 8 til 7 \u00e5r ved dokumentasjon av s\u00e6rskilte forhold. - Presisere at PhD-studenter ikke er s\u00f8knadsberettigede til studentboligene. 15\n\n\n\n16 Innf\u00f8re krav om 50 % studieprogresjon og at s\u00f8ker m\u00e5 kunne dokumentere denne progresjonen f\u00f8r tildeling av ny leiekontrakt. Arbeidsutvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 mindre endringer i begrepsbruken, en utvidet kontrollmyndighet for administrasjonen, prioritering av par og familier hvor begge er studenter og en mulighet for tildeling til andre enn studenter p\u00e5 korttidskontrakt ved tomgang i boligene. 3. Bakgrunn Den sammensl\u00e5tte studentsamskipnaden tilbyr totalt 7500 studentboliger med plass til over 9500 beboere. Likevel har ikke samskipnaden bolig til alle som s\u00f8ker om det og ved studiestart hvert \u00e5r st\u00e5r det mange tusen studenter p\u00e5 venteliste for \u00e5 f\u00e5 bolig. For \u00e5 h\u00e5ndtere knappheten p\u00e5 studentboliger fastsetter samskipnaden er reglement som regulerer hvem som skal f\u00e5 bo i studentboligene til samskipnaden og hvem som skal prioriteres n\u00e5r man tar inn nye leietakere i boligene. Reglementet er en sv\u00e6rt viktig del av organiseringen av studentboligtilbudet fordi det har s\u00e5 store konsekvenser for s\u00e5 mange s\u00f8kere og beboere i samskipnadens boliger. Forutsigbarhet i reglementet er sv\u00e6rt viktig b\u00e5de for studentene som s\u00f8ker bolig og for de som allerede er beboere i SiO. Ved sammensl\u00e5ingen av de to samskipnadene ble det bestemt at tildelingsreglementet fra Studentsamskipnaden i Oslo skulle brukes midlertidig i den nye samskipnaden. I arbeidsprogrammet som ble vedtatt p\u00e5 Velferdsseminaret f\u00f8rste helgen i februar st\u00e5r det at Velferdstinget skal ta stilling til boliggarantien for internasjonale studenter som er en del av tildelingsreglementet. Som ny samskipnad og nytt Velferdsting er det naturlig at Velferdstinget tar stilling til et helhetlig nytt reglement for tildelinger av studentboliger, ikke bare prioriteringen av internasjonale studenter. Det er Hovedstyret i SiO som vedtar det endelige tildelingsreglementet etter innnstilling fra Velferdstinget. Det er s\u00e5 boligdivisjonen ved utleieseksjonen som til daglig bruker reglementet n\u00e5r de tildeler boliger. Gitt betydningen av tildelingsreglementet for alle s\u00f8kere og beboere i studentboliger i samskipnaden burde Velferdstinget vektlegge forutsigbarhet i sine behandlinger av reglementet og unng\u00e5 hyppige reglementsendringer. N\u00e5r saken n\u00e5 legges frem for Velferdstinget er det med sikte p\u00e5 \u00e5 vedta et tildelingsreglement som kan brukes i samskipnaden i mange \u00e5r fremover. 3.1 Tidligere behandlinger Boligreglementet ble i gamle SiO sist behandlet i august i fjor. Velferdstinget gjorde da flere mindre endringer i reglementet, men endringene har ikke blitt fulgt opp overfor samskipnaden. Endringene er derfor formelt ikke tatt inn i 16\n\n\n\n17 reglementet og arbeidsutvalget har derfor tatt utgangspunkt i det gjeldende reglementet som ogs\u00e5 er vedlagt saken. Til orientering var endringene som ble vedtatt i Velferdstinget i august \u00e5 fjerne den nedre aldersgrensen p\u00e5 18 \u00e5r, endre begrepet beboer til leietaker og innf\u00f8re krav om dokumentasjon av studieprogresjon. Disse endringene er vurdert p\u00e5 nytt i denne behandlingsrunden. 3.2 Om behandlingen Siden det er en ny studentsamskipnad og et nytt Velferdstinget har arbeidsutvalget valgt \u00e5 legge frem et helhetlig forslag til nytt reglement. I utarbeidelsen av det helhetlige forslaget har arbeidsutvalget likevel valgt \u00e5 ta utgangspunkt i det gamle reglementet i Studentsamskipnaden i Oslo som er gjeldende frem til et nytt reglement er vedtatt. Arbeidsutvalget mener det er den mest hensiktsmessige behandlingsm\u00e5ten og har derfor valgt \u00e5 legge ved det gamle reglementet til saken i tillegg til det helhetlige nye forslaget. Sakspapiret er utformet slik at det blir redegjort for hvilke endringer som er foresl\u00e5tt i forhold til det gamle reglementet. 4. Hovedutfordringer ved boligtildeling Mangelen p\u00e5 studentboliger gj\u00f8r at ikke alle som s\u00f8ker bolig f\u00e5r det. Hadde det v\u00e6rt nok studentboliger til alle hadde det ikke v\u00e6rt behov for et tildelingsreglement av den typen vi har i SiO i dag. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til tildelingsreglementet er om enkelte grupper skal prioriteres ved tildeling av studentboliger. I dagens reglement har man valgt en slik modell, men i teorien kunne man ogs\u00e5 tildelt alle boliger etter s\u00f8knadstidspunkt, alts\u00e5 f\u00f8rstemann til m\u00f8lla-prinsippet. Et annet sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er om man skal ha begrensninger for hvem som skal bo i boligene og eventuelle rammer i forhold til maksimal botid osv. Det er Velferdstinget gjennom tildelingsreglementet som gj\u00f8r disse valgene. 4.1 Internasjonal boliggaranti I Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus er det etter gjeldende reglement en boliggaranti for internasjonale studenter. Garantien har to sentrale elementer. For det f\u00f8rste garanterer SiO for boliger til internasjonale studenter som det etter egne avtaler mellom SiO og utdanningsinstitusjonene er garantert plass for. For det andre prioriteres alle \u00f8vrige internasjonale studenter p\u00e5 program ved tideling av nye boliger. Dette gjelder for alle utdanningsinstitusjonene i samskipnaden. Utenom de som allerede bor i boligene og s\u00f8ker fornyet leiekontrakt har alts\u00e5 alle internasjonale studenter f\u00f8rsteprioritet ved tildeling av studentboliger. I forhold til avtaler med utdanningsinstitusjonene har SiO i dag avtale med tre institusjoner, UiO, BI og HiO. Avtalen med Universitetet i Oslo inneb\u00e6rer at man garanterer plass for alle internasjonale studenter universitetet f\u00f8rer opp p\u00e5 en liste som samskipnaden skal ha innen en gitt frist f\u00f8r semesterstart. Avtalen med 17\n\n\n\n18 BI inneb\u00e6rer at man garanterer plass for 150 internasjonale studenter per semester. Avtalen med HiO, som var en avtale mellom gamle OAS og HiO, inneb\u00e6rer at HiO fast betaler for leie av 200 hybler til internasjonale studenter hele \u00e5ret. Den internasjonale boliggarantien har v\u00e6rt et viktig prinsipp i tildelingene av studentboliger i gamle SiO i flere ti\u00e5r. Utfordringen de siste \u00e5rene har v\u00e6rt at antallet internasjonale studenter har vokst kraftig. I tildelingsrunden for h\u00f8stsemesteret utgj\u00f8r internasjonale studenter n\u00e5 over 75% av de nye studentene som f\u00e5r studentbolig. Det betyr at et sv\u00e6rt lite antall av ledige boliger tildeles nasjonale studenter. Fortsetter utviklingen i forhold til antall internasjonale studenter kan man p\u00e5 sikt risikere at man ikke en gang har nok boliger til \u00e5 innfri garantien for internasjonale studenter. Universitet i Oslo driver for tiden et st\u00f8rre utredningsarbeid i forhold til boligutfordringene for internasjonale studenter. Man har fors\u00f8kt \u00e5 se p\u00e5 ulike l\u00f8sninger for \u00e5 redusere trykket p\u00e5 studentboligene, blant annet gjennom to p\u00e5 rommet -ordningen og muligheten for at ansatte ved universitetet kan huse noen internasjonale studenter. Arbeidsutvalgets anbefalinger Arbeidsutvalget er bekymret for at man p\u00e5 sikt kan risikere \u00e5 ikke kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til den internasjonale boliggarantien. Det er ogs\u00e5 uheldig at sv\u00e6rt f\u00e5 nasjonale studenter f\u00e5r tildelt studentboliger ved nye tildelinger og at det ser ut til at andelen kommer til \u00e5 synke ytterligere i \u00e5rene som kommer. Samtidig har den internasjonale boliggarantien historisk sett hatt h\u00f8y oppslutning i Velferdstinget. Den \u00f8kende andelen internasjonale studenter p\u00e5 blant annet UiO, men ogs\u00e5 andre institusjoner er i vesentlig grad takket v\u00e6re den internasjonale boliggarantien. Boliggarantien gj\u00f8r det attraktivt for internasjonale studenter \u00e5 komme til Norge hvor boligprisene ellers ville forhindret sv\u00e6rt mange internasjonale studenter \u00e5 studere i Oslo. Internasjonale studenter har heller ikke de samme muligheten som nasjonale studenter til \u00e5 komme inn p\u00e5 det private markedet, selv om vi vet at dette ogs\u00e5 er en utfordring for mange nasjonale studenter. Arbeidsutvalget anbefaler at man videref\u00f8rer boliggarantien for internasjonale studenter. I stedet for \u00e5 endre boliggarantien for internasjonale studenter foresl\u00e5r arbeidsutvalget andre tiltak og innstramninger for at flere boliger skal v\u00e6re ledige ved semesterstart og som sikrer en mer rettferdig fordeling av studentboligene. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at Velferdstinget gjennom reglementet ikke kan endre avtalene mellom SiO og utdanningsinstitusjonene. Det m\u00e5 eventuelt gj\u00f8res 18\n\n\n\n19 gjennom egne, separatet vedtak der Velferdstinget ber SiO reforhandler avtalene som er inng\u00e5tt med institusjonene. Gjennom selve reglementet har Velferdstinget kun mulighet til \u00e5 regulere prioriteringen i forhold til de internasjonale studentene utenfor avtalene med institusjonene. Man kan velge \u00e5 ikke prioritere disse studentene fremfor andre i tildelingene, men arbeidsutvalget anbefaler at prioriteringen videref\u00f8res. Dette er blant annet av hensyn til alle institusjonen i samskipnaden som ikke har egne avtaler om bolig for internasjonale studenter. Gjennom \u00e5 videref\u00f8re prioriteringen av alle internasjonale studenter p\u00e5 program sikrer man bolig for internasjonale studenter ved alle institusjoner i samskipnaden. I forslaget til nytt reglement har arbeidsutvalget fors\u00f8kt \u00e5 klargj\u00f8re at boliggarantien har to sider, b\u00e5de en garanti gjennom avtaler med institusjonene og en generell prioritering av internasjonale studenter. Dette var ikke tydelig i det gamle reglementet og fulgte av tolkningen av ordlyden. 5. Begrensninger ved tildelinger Den internasjonale boliggarantien har medf\u00f8rt at det i liten grad er ledige boliger til nasjonale studenter ved semesterstart. Gjennom tildelingsreglementet kan Velferdstinget regulere en rekke forhold som kan ha betydning for hvor mange som bor og kan bo i boligene og dermed blant annet \u00f8ke eller redusere antall ledige boliger ved semesterstart. Videre f\u00f8lger en gjennomgang av ulike tiltak og arbeidsutvalgets anbefalinger til Velferdstiniget. 5.1 Aldersbegrensninger Etter gjeldende reglement er det kun en nedre aldersgrense for s\u00f8knadsberettigede p\u00e5 18 \u00e5r. Arbeidsutvalgets anbefalinger Arbeidsutvalget anbefaler at det innf\u00f8res en \u00f8vre aldersgrense p\u00e5 35 \u00e5r i studentboligene. Det betyr at man m\u00e5 ha kontrakt med startdato f\u00f8r dagen man fyller 35 \u00e5r. Administrasjonen i studentboligene ansl\u00e5r at rundt 5% av leietakerene i studentboligene er over 35 \u00e5r, alts\u00e5 nesten 400 boliger. Arbeidsutvalget mener at studentboligene i f\u00f8rste omgang skal gi muligheten for nye studenter \u00e5 etablere seg i Oslo. Arbeidsutvalget mener at hensynet til nye nasjonale studenter som s\u00f8ker bolig veier tyngre enn \u00e5 kunne tilby bolig til godt voksne studenter som er antatt \u00e5 ha flere muligheter til \u00e5 finne bolig andre steder. En \u00f8vre aldersgrense p\u00e5 35 \u00e5r er i utgangspunktet ganske h\u00f8yt og Velferdstinget burde diskutere om en eventuell aldersgrense burde v\u00e6re lavere, for eksempel 30 \u00e5r. 19\n\n\n\n20 Arbeidsutvalget anbefaler at den nedre aldersgrensen p\u00e5 18 \u00e5r oppheves. Den har vist seg \u00e5 ha liten praktisk betydning og fravikes i de f\u00e5 tilfellene hvor s\u00f8keren ellers oppfyller kravene til \u00e5 v\u00e6re s\u00f8knadsberettiget. 5.2 Studieprogresjon Etter gjeldende reglement m\u00e5 en s\u00f8ker ha studier som sin hovedbeskjeftigelse i den oppgitte leieperioden. Tilbakemeldingen fra boligdivisjonen er at denne regelen er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndheve slik den er forumlert i dag. Det eneste man kontrollerer er at s\u00f8keren er semesterregistrert. Arbeidsutvalgets anbefaling. Arbeidsutvalget mener at studentboliger skal v\u00e6re et tilbud til de som studerer p\u00e5 heltid. Det er vanskelig \u00e5 forsvare at studenter som er semesterregistrerte, men som for eksempel bare tar ti studiepoeng i halv\u00e5ret skal f\u00e5 bo i studentbolig n\u00e5r boligk\u00f8en er s\u00e5 lang som i dag. Disse studentene har ofte heltidsjobb ved siden av og har derfor et helt annet \u00f8konomisk handlingsrom enn fulltidsstudenter. Arbeidsutvalget mener at kravet om \u00e5 ha studie som hovedbeskjeftigelse burde presiseres. Det foresl\u00e5s derfor en bestemmelse om at s\u00f8kere m\u00e5 ha minimum 50 % studieprogresjon i den oppgitte leieperioden og m\u00e5 kunne dokumentere minst 50 % studieprogresjon f\u00f8r tildeling av ny leiekontrakt. 100 % studieprogresjon tilsvarer normal progresjon p\u00e5 et heltidsstudie. Det vil v\u00e6re opp til boligdivisjonen \u00e5 innf\u00f8re systemer for kontroll av denne bestemmelsen, blant annet kan det p\u00e5 sikt v\u00e6re mulig med elektronisk rapportering fra databasene til institusjonene slik det i dag blir gjort med semesterregistreringen. 5.3 PhD-studenter Tidligere hadde PhD-studenter mulighet for \u00e5 s\u00f8ke studentbolig. Denne muligheten ble for noen \u00e5r tilbake tatt ut av reglementet med en intensjon om at PhD-studenter ikke skulle ha mulighet til \u00e5 s\u00f8ke studentbolig. Arbeidsutvalgets anbefaling Arbeidsutvalget mener at PhD-studenter ikke skal kunne bo i studentboliger fordi de mottar l\u00f8nn under studietiden. Arbeidsutvalget foresl\u00e5r at det tas inn en bestemmelse som eksplisitt regulerer PhD-studenter for at det ikke skal oppst\u00e5 tvil ved tildeling. 5.4 Maksimal botid Etter gjeldende reglement er maksimal botid i SiO sine boliger begrenset til det som inntreffer f\u00f8rst av nomert studietid for s\u00f8ker eller seks \u00e5r. Ved dokumentert forsinkelse i studiel\u00f8pet grunnet sykdom, f\u00f8dsel, verneplikt, studenttillitsverv og lignende behandles dette s\u00e6rskilt og botiden kan forlenges, men ikke til mer enn \u00e5tte \u00e5r. I forhold til regelen om hva som inntreffer f\u00f8rst er tilbakemeldingen fra 20\n\n\n\n INNKALLING OG SAKSPAPIRER Velferdstingsm\u00f8te Onsdag 31. september kl. 16:30-22:00 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus Velkommen, kj\u00e6re representanter\\! 1 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte\n", "language": "no", "__index_level_0__": "596ebb7d-722b-448f-a067-4032d5304910"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article262858.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:48:28Z", "text": "\\- Vi har f\u00e5tt en halvtime sendetid for STCC p\u00e5 NRK2, som h\u00f8yst sannsynlig vil bli sendt onsdag etter l\u00f8pet, sier Bj\u00f8rn Skogstad, som har forhandlet frem sendetiden p\u00e5 NRK.\n\n\u00a0\nDermed kan de som ikke har svensk TV4 f\u00e5 se Tommy Rustad og Marius Erlandsen forsvare de norske fargene i det svenske standardbilmesterskapet\n\n\u00a0\nDet var lenge usikkert om Erlandsen skulle kj\u00f8re, men n\u00e5 er Ranav\u00e6ringen offisielt p\u00e5meldt.\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 i 1999 ble STCC sendt p\u00e5 NRK. Den gangen kjempet blant andre Thomas Schie, Tord Linnerud og Kim Esbjug mot Tommy Rustad. Rustad ble til slutt nummer to. \u00c5ret etter vant han. De siste \u00e5rene har han kj\u00f8rt ute i Europa.\n\n\u00a0\nI tillegg til STCC vil NRK2 sende fra EM i rallycross denne sesongen. Ogs\u00e5 her blir det halvtimes sendinger onsdagen etter l\u00f8pet.\n\n\u00a0\nI \u00e5rets Europamesterskap skal Ludvig Hunsbedt, Morten Bermingrud, Sverre Isachsen og Glenn Amund Voie kj\u00f8re divisjon 1.\n\nMye norsk\n\nDet blir mye motorsport med norske ut\u00f8vere p\u00e5 TV-skjermen dette \u00e5ret. NRK fortsetter sine sendinger fra NM og VM i rally, i tillegg til gokartl\u00f8pet Viking Trophy.\n\n\u00a0\nTV2 kommer til \u00e5 sende Speedway Grand Prix med Rune Holta p\u00e5 startstreken, samt Offshore VM med R\u00f8kke, Gjelsten og Ugland.\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 Martin Stenshorne, som kj\u00f8rer Junior-VM i rally, kan nordmenn f\u00f8lge i et eget program p\u00e5 Eurosport.\n\n**RELATERTE SAKER:**\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56fd4f6b-a399-4ee2-9758-1eb0b6b843dc"}
+{"url": "https://www.jobbsafari.no/jobbsoeking?q=sj%C3%A5f%C3%B8r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:16Z", "text": "## Sj\u00e5f\u00f8r jobb\n\nDersom du trives bak rattet, er positiv, punktlig og serviceinnstilt, kan kanskje en jobb som sj\u00e5f\u00f8r v\u00e6re noe for deg. P\u00e5 Jobbsafari finner du en masse stillinger som sj\u00e5f\u00f8r, b\u00e5de heltid, deltid og som sommerjobb. Det finnes jobber for transport b\u00e5de av personer og varer. Det stilles ulike krav til f\u00f8rerkortklasser, s\u00e5 her burde det v\u00e6re mulighet for mange.\n\nSj\u00e5f\u00f8r kl. C og CE  \nSyns du dette h\u00f8res som noe for deg?  \nBemann ASVi har erfarne medarbeidere og tilbyr tjenester innen rekruttering og personalutleie.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "213abc67-7a24-4a53-9e42-a52e5df9a6d3"}
+{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkrisen-i-europa/listhaug-forsvarer-omstridte-asylreturer/a/23599149/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:37Z", "text": "Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) forsvarte de omstridte returene av asyls\u00f8kere til Russland etter \u00e5 ha blitt hasteinnkalt til Stortinget.\n\n  - Flyktningkrisen i Europa\n\u2013\u00a0Kan statsr\u00e5den forsikre Stortinget om at ikke norske myndigheter returnerer flyktninger som risikerer \u00e5 bli sendt tilbake til land der de kan \u00e5 bli\u00a0utsatt for forf\u00f8lgelse, tortur, umenneskelig behandling eller d\u00f8d?\u00a0spurte SV-leder Audun Lysbakken fra Stortingets talerstol tirsdag kveld.\n\n## \nFAKTA: ASYLINSTRUKSEN\n\n\\* I l\u00f8pet av h\u00f8sten i fjor syklet over 5.500 asyls\u00f8kere til Norge fra Russland over Storskog i Finnmark. For \u00e5 redusere antallet asylankomster la Justisdepartementet fram en instruks i slutten av november, som senere er kritisert av FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.\n\n\\* Ogs\u00e5 innad i UDI er det uro knyttet til instruksen, som blant annet \u00e5pner for at asyls\u00f8knader fra personer som kommer til Norge etter opphold i Russland, ikke skal realitetsbehandles.\n\n\\* Instruksen er muliggjort av hasteendringene i Utlendingsloven som regjeringspartiene med st\u00f8tte fra Ap og Sp fikk igjennom i Stortinget p\u00e5 under \u00e9n uke i fjor h\u00f8st.\n\n\\* I tillegg til instruksen og endringene i utlendingsloven, inngikk Stortingets seks st\u00f8rste partier i november og desember to forlik om asyl- og integreringspolitikken. Asylforliket av 19. november ble i romjula fulgt opp av regjeringen, som la fram et 150 sider langt h\u00f8ringsforslag med en rekke kontroversielle innstramminger.\n\nHan p\u00e5pekte at det er stor uro for hva slags kriterier som ligger til grunn for returene til Russland, og advarer mot at de som har brukt Russland som fluktrute skal avskj\u00e6res fra muligheten til \u00e5 s\u00f8ke asyl og klagemuligheten.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:**Buss med asyls\u00f8kere har kj\u00f8rt over grensen til Russland\n\n\u2013 Vi m\u00e5 stole p\u00e5 at regimet i Russland, som er sv\u00e6rt positivt innstilt til regimet i Syria, ikke sender flyktninger tilbake til Syria, p\u00e5peker SV-lederen.\n\nInnvandrings- og integrerinsminister Sylvi Listhaug (Frp) forsvarer fra Stortingets talerstol de omstridte utsendelsene.\n\n\u2013\u00a0I en tid der vi m\u00f8ter stort press mot v\u00e5rt asyl- og mottakssystem, er det viktig at de f\u00e5r rask behandling av saken, og rask retur. Den store tilstr\u00f8mningen i h\u00f8st ga et stort press og truet hele asylsystemet. Lovendringene og instruksene fra i h\u00f8st har gjort at vi har f\u00e5tt tilbake kontrollen, sier Listhaug.\n\n**Listhaug advarer Europa:**Flyktningstr\u00f8mmen blir st\u00f8rre enn i fjor  \n\n### \u2013 Utviste har Russland-visum\n\nHun hevder de som returneres er personer med lengre oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Russland, men kan ikke gi garantier for at de som returneres til Russland ikke risikerer forf\u00f8lgelse. Hun gjentar imidlertid at hun anser Russland som et trygt land for tredjelandsborgere.\u00a0\n\n\u2013\u00a0Alle som skal utvises p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er personer med multivisum eller lovlig opphold i Russland, sier Listhaug og viser til informasjon fra Politiets utlendingsenhet.  \n\nHun sier ogs\u00e5 at hun vil m\u00f8te FNs flyktningutsending for \u00e5 diskutere kritikken som har kommet mot Norges retur av asyls\u00f8kere til Russland.\n\n### Vil bevare asylinstituttet\n\n\u2013\u00a0Norge er et fantastisk land \u00e5 bo i, mange \u00f8nsker et bedre liv, bedre \u00f8konomi og bedre trygghet for sin familie, men det gir ikke rett til opphold. Vi m\u00e5 returnere de som ikke har krav for beskyttelse. D\u00e9t for at vi skal ha mulighet til \u00e5 ta imot dem som har krav p\u00e5 beskyttelse, som risikerer forf\u00f8lgelse og tortur, understreker ministeren.\n\nHun minner om \u00a0at det var et bredt flertall i Stortinget for \u00e5 stoppe den store tilstr\u00f8mningen av asyls\u00f8kere i fjor h\u00f8st.\n\n\u2013 Det kom russiske statsborgere og personer som hadde oppholdt seg i mange \u00e5r i Russland.\u00a0Det er viktig at vi f\u00e5r en rask retur av de som ikke har behov for beskyttelse, nettopp for \u00e5 opprettholde asylinstituttet, noe jeg tror alle i denne salen er opptatt av. Jeg har tiltro til at utlendingsmyndighetene gj\u00f8r denne jobben p\u00e5 en skikkelig og god m\u00e5te, sier Listhaug.\n\n### Hasteinnkalling\n\nSV fikk ved lunsjtider geh\u00f8r for anmodningen om \u00e5 kalle inn Listhaug ved m\u00f8teslutt tirsdag, skriver NTB. Grunnlaget er paragraf 54 i Stortingets forretningsordning som \u00e5pner for dette i \u00absaker som det av spesielle grunner er \u00f8nskelig \u00e5 ta opp straks.\u00bb\n\nSV-leder Audun Lysbakken viste til at asyls\u00f8kere n\u00e5 er i ferd med \u00e5 returneres til Russland over Storskog, i henhold til den omstridte instruksen av 24. november som FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger har kritisert.\n\nRundt 40 asyls\u00f8kere har forlatt Oscarsgata mottak i Vads\u00f8 i frykt for \u00e5 bli tvangsutsendt til Russland.\n\nAdvokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig ba mandag Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg stanse utsendelsen av asyls\u00f8kere til Russland.\n\n\u2013 EMD har avsl\u00e5tt begj\u00e6ringen knyttet til storskogflyktningene. Det er ikke vanlig \u00e5 begrunne avslagene, sier advokat Halvor Frihage.\n\n**NOAS om asyls\u00f8kere som skal returneres:**\u00a0\u2013 Mange er apatiske\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n#### Russland har 143 millioner innbyggere. 816 har flyktningstatus\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c49dc26a-7d25-4593-8dab-c6f8fc283549"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079467/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:05Z", "text": " 13  DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Islandsk omfangsunders\u00f8kelse 3,3 % av studentene bruker eller har brukt androgene anabole steroider \uf0d8 5,5 % gutter - 0,8 % jenter \uf0d8 High School-niv\u00e5 \uf0d8 ble spurt, 80,9% svarte AAS-brukere hadde vesentlig h\u00f8yere forbruk av narkotiske midler og var ogs\u00e5 overrepresentert i voldsepisoder Konklusjonen var at problemet p\u00e5 Island er stort og voksende, - n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette forebyggende arbeid. 2006   \n\n 14  DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Steroidebruk flytter grenser Arne Fr\u00f8land, politioverbetjent i \u00c5lesund (Sunnm\u00f8rsposten 11/ ): \"\u00abBoling\u00bb f\u00f8rer til at ungdommene f\u00e5r en oppblomstring av kviser, spesielt p\u00e5 ryggen, markerte hum\u00f8rsvingninger og at de blir mer aggressive. (\u2026) Vi ser helt klart en mer markant bruk av brutal vold blant unge menn. Det er ikke lengre bare \u00abvanlige\u00bb sl\u00e5sskamper, men saker der vi helt klart ser at sperrene ikke lengre er til stede.\" Gunnar Orskaug, politistasjonssjef (\u00d8P, 11/ ): \"Vi ser at bruk av anabole steroider har \u00f8kt som f\u00f8lge av den sterke kroppsfikseringen i en del medier(...) Bruk har mange negative effekter. En av de mest \u00e5penbare er at aggresjonskontrollen blir svekket. Slik jeg ser det, vil det v\u00e6re \u00f8nskelig med en lovregulering i forhold til disse stoffene, p\u00e5 lik linje med narkotikalovgivningen.\"  Vi ser helt klart en mer markant bruk av brutal vold blant unge menn. Det er ikke lengre bare \u00abvanlige\u00bb sl\u00e5sskamper, men saker der vi helt klart ser at sperrene ikke lengre er til stede. Gunnar Orskaug, politistasjonssjef (\u00d8P, 11/10-2010): Vi ser at bruk av anabole steroider har \u00f8kt som f\u00f8lge av den sterke kroppsfikseringen i en del medier(...) Bruk har mange negative effekter. En av de mest \u00e5penbare er at aggresjonskontrollen blir svekket. Slik jeg ser det, vil det v\u00e6re \u00f8nskelig med en lovregulering i forhold til disse stoffene, p\u00e5 lik linje med narkotikalovgivningen. .\")  \n\n 15  DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Utviklingen Fra \"operasjon stor\"\u2026 \u2026til \"operasjon six-pack\"   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a260fce1-7d37-47a1-9df6-1b2ffc15f1ad"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Finansdirektor-far-ny-jobb-i-Norske-Skog-651683b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:17Z", "text": "# Finansdirekt\u00f8r f\u00e5r ny jobb i Norske Skog\n\nOslo (NTB): Finansdirekt\u00f8r Andreas Enger slutter som konserndirekt\u00f8r for finans og \u00f8konomi i Norske Skog.\n\nOppdatert: 27.mai.2008 09:41\n\nPublisert: 27.mai.2008 09:15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4059feeb-8444-46f0-9718-a3a0f997d464"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shire_(elv)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00582-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:10Z", "text": "Shire p\u00e5 Commons\n\n**Shire** en elv i det s\u00f8rlige Malawi og sentrale Mosambik. Shire er Malawis viktigste elv og er 402 km lang. Elva renner fra den s\u00f8rlige enden av Malawisj\u00f8en og renner ut i Zambezi i Mosambik. En demning ved Liwonde regulerer vanntilsiget fra Malawisj\u00f8en. Et rikt dyreliv som elefanter, flodhest, krokodiller og antiloper er avhengig av planter som vokser p\u00e5 elvebreddene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f10fb7-0c98-4306-9bfc-4341e260e681"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-217.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:25:57Z", "text": "    > Sangen vi skal frem til er om en kar som vil ha penger av deg uten \u00e5 gj\u00f8re noe for det, og i dag er det denne karen sin dag.\n    > \n    > Uten \u00e5 gj\u00f8re noe for det ja... la oss holde p\u00e5 denne tanken.  \n    >   \n    > Da er vi tilbake, godt plantet midt p\u00e5 80-tallet igjen ;-)  \n    >   \n    > L\u00e5ta hadde video som er omtalt som banebrytende.  \n    >   \n    > Hvilken l\u00e5t?\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n\n3.   01-02-2010,\u00a001:59   \\#4323 \n    \n    > Kan det v\u00e6re money for nothing?\n    > Hehe - ja, det kan det utmerket godt v\u00e6re ;-)  \n    >   \n    > Kom ikke p\u00e5 noe bedre i farten gitt... Din tur igjen\\!\n    \n    -----\n\n6.   01-02-2010,\u00a002:04   \\#4326 \n    \n    -----\n\n7.   01-02-2010,\u00a002:16   \\#4327 \n    \n9.   01-02-2010,\u00a002:20   \\#4329 \n    > Det er s\u00e5 riktig. Og da er gudinnen han snakker om?\n    > Finner ikke referanser til noen gudinne. Madonna ga i alle fall ut en cover i 2000.\n    \n    -----\n\n12.  01-02-2010,\u00a002:30   \\#4332 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ROXY**\n    > Finner ikke referanser til noen gudinne. Madonna ga i alle fall ut en cover i 2000.\n    > Madonna er jo ogs\u00e5 riktig.  \n    > However, Don McLean himself praised the cover, saying it was \"a gift from a goddess\", and that her version is \"mystical and sensual.\"\\[14\\]  \n    > Din tur.\n    \n    -----\n\n13.  01-02-2010,\u00a002:39   \\#4333 \n    \n    -----\n\n16.  01-02-2010,\u00a011:40   \\#4336 \n    \n    -----\n\n19.  01-02-2010,\u00a013:04   \\#4339 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Skalle**\n    > Et dyrs organ er temaet i denne sangen.  \n    > Det er stort sett denne sangen bandet er kjent for.  \n    >   \n    > Band/sang?\n    > Her er det mange, disse er vel for kjente.  \n    > Goats head soup - Stones  \n    > Hair of the dog - Nazaret  \n    > Lark tongues in aspic - King Krimson\n    \n    -----\n\n20.  01-02-2010,\u00a013:05   \\#4340 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceaee754-381a-43bc-95b6-15c9e8032150"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303934-d775590-Reviews-Hotel_Rex-Piriapolis_Maldonado_Department.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:13:05Z", "text": "Beliggenhet: Uruguay \\>  Maldonado (departement) \\>  Piriapolis\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0793 - kr\u00a01\u00a0494 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Rex 3\\*\n\nAntall rom:   50\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel Rex. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.4** hotell p\u00e5 stranden i Piriapolis\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel Rex og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1a55b30-4f65-4791-8e59-c6d77ea8ab1f"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Vennskapsproeven/I9788252151107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00360-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:05:41Z", "text": "### Haugenboks omtale:\n\nLene og Brita er bestevenner, og da Britas mor d\u00f8r i en ulykke vil Lene hjelpe henne gjennom sorgen. Alt blir imidlertid s\u00e5 vanskelig n\u00e5r hun forelsker seg i Arve og m\u00e5 velge hvem hun skal v\u00e6re mest sammen med.  Haugenboks omtale Lene og Brita er bestevenner, og da Britas mor d\u00f8r i en ulykke vil Lene hjelpe henne gjennom sorgen. Alt blir imidlertid s\u00e5 vanskelig n\u00e5r hun forelsker seg i Arve og m\u00e5 velge hvem hun skal v\u00e6re mest sammen med. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6221bcf-1f93-4e2b-9edc-c4943f24aaa8"}
+{"url": "http://www.office.xerox.com/multifunction-printer/multifunction-over-30ppm/workcentre-245-255/supl-nono.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:46:13Z", "text": "### WorkCentre 245/255\n\n **Har serviceavtale med alt inkludert**\n\nFor \u00e5 **bestille forbruksartikler som er inkludert i din kontrakt**, vennligst bruk Rekvisitabestilling. Du beh\u00f8ver maskinens serienummer og en oppdatert telleravlesning.\n\n**Forbruksartikler uten kundeavtale**\n\n**Pris:**\u00a0Kr 425,56\n\n#### Prisdetaljer\n\n\\*Prisene inkluderer ikke forbruksmateriell, utskriftskostnader, skatter og avgifter, og kan endres av Xerox uten videre varsel. Produktene er tilgjengelig for v\u00e5re forretnings-kunder; i henhold til v\u00e5re betingelser kan produktene v\u00e6re nyutviklede, fabrikkproduserte nye modeller, eller refabrikerte i henhold til Xerox standard for dette. Produktene kan inneholde b\u00e5de nye og refabrikerte komponenter.\n\n1Gjennomsnittlige standardsider. Oppgitt kapasitet er basert p\u00e5 en dekningsgrad p\u00e5 5 % p\u00e5 en A4-side. Kapasiteten vil variere i henhold til bilde, dekningsgrad og utskriftsmodus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85a0d43d-d646-4e22-a117-0d6629aa981b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/samtaler-med-carl-nesjar-=-conversations-with-carl-nesjar-sylvia-a.-antoniou-9788299805643", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:02Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2012                            |\n| Antall sider: | 72                              |\n| Forlag:       | Icefount Publishing             |\n| Spr\u00e5k:        | Flerspr\u00e5klig , Bokm\u00e5l / Engelsk |\n| Oversatt av:  | Reppesg\u00e5rd, Sigurd              |\n| ISBN/EAN:     | 9788299805643                   |\n##### Omtale Samtaler med Carl Nesjar = Conversations with Carl Nesjar\n\n F\u00e5 nordmenn er klar over at veggene inne i H-Blokken og Y-Blokken i regjeringskvartalet i Oslo er dekorert av velkjente norske kunstnere som Inger Sitter, Carl Nesjar, Kai Fjell, Tore Haaland og Odd Tandberg. Enda f\u00e6rre har sett kunstverkene. Og bare et lite antall vet at bygningene ogs\u00e5 huser fem monumentale veggdekorasjoner som er skapt av ingen ringere enn Pablo Picasso. De tragiske hendingene 22. juli 2011 har rettet offentlighetens oppmerksomhet mot bygningene og den kunstneriske og kulturelle rikdom som befinner seg p\u00e5 veggene inne og ute. Tidspunktet for informasjon kan ikke v\u00e6re mer passende. Det er b\u00e5de rett og riktig \u00e5 fortelle historien om betongdekorasjonene i Regjeringsbygningene, og om hvordan det gikk til at Carl Nesjar fikk sandbl\u00e5se Pablo Picassos utsmykking p\u00e5 veggene. Dette er historien bak kunsten, slik Carl Nesjar forteller den. V\u00e5r rundtur tar oss fra 1. til 14. etasje, og vi skal innom b\u00e5de H-Blokken og Y-Blokken. Boken og de 54 fotografiene som Nesjar og Leif Anker har tatt i svart/hvitt og farger, skal lede oss inn i Regjeringsbygningenes magiske, hemmelige verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08972b81-36f6-42d9-b967-2711d4eaa5c4"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/sverige/uppsala/scandic-uppsala-nord/restaurant-bar/restaurant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:46Z", "text": " Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nUgyldig bookingkode\n\nBestilling av flere rom er ikke mulig n\u00e5r du bestiller med voucher\n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# K\u00f6ksbaren restaurant\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 K\u00f6ksbaren\\! Vi \u00f8nsker \u00e5 tilby deg mat med en kvalitet som sjelden er \u00e5 finne p\u00e5 restauranter langs veien.\n\nFinn deg et bord i den hyggelige restauranten v\u00e5r, eller len deg tilbake i en myk lenestol foran TV-en og nyt deilig mat. Restauranten v\u00e5r ligger i f\u00f8rste etasje, og har vinduer fra gulv til tak som gir godt med naturlig dagslys. I tillegg har vi en terrasse som er \u00e5pen om sommeren. Vi tilbyr et stort utvalg av \u00f8kologisk mat. Hvis du bare \u00f8nsker noe \u00e5 drikke, tilbyr baren v\u00e5rt et bredt utvalg av forskjellige drikkevarer.\n\nVelg mellom grillretter, supper, pasta og sm\u00f8rbr\u00f8d. Eller hvorfor ikke pr\u00f8ve v\u00e5re popul\u00e6re klassikere, som for eksempel hamburger eller Cesarsalat? Hvis du er ute etter en mer tradisjonell rett, kan du sp\u00f8rre servit\u00f8ren v\u00e5r om dagens rett. Barna har selvf\u00f8lgelig sin egen meny, i tillegg til et morsomt lekehj\u00f8rne.\n\nNyt den lekne retro-f\u00f8lelsen fra historien v\u00e5r som et hotell langs landeveien, mens du slapper av i det moderne stueomr\u00e5det v\u00e5rt. Enten du er p\u00e5 reise, bor i n\u00e6rheten, eller \u00f8nsker \u00e5 holde et uformelt forretningsm\u00f8te, h\u00e5per vi \u00e5 se deg snart\\!\n\n*Bankettrommene v\u00e5re har plass til opptil 350 personer. Kontakt restauranten for gruppebestillinger.*\n\n###   \u00c5pningstider\n\n**Opening hours**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00792bad-dbc8-470a-b78d-ec6ab416beba"}
+{"url": "http://www.urverket.no/breguet-reine-de-naples-diamantsmykket-sateng-p-294179.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:10Z", "text": "#  Breguet  \n**Prisen kan forhandles**  \n*Denne prisen er en indikasjon og kan muligens forhandles.  \nKontakt oss for \u00e5 bekrefte den beste prisen n\u00e5\\!*  \n\n|                      |  |\n| -------------------: | :- |\n| **Prisforesp\u00f8rsel:** |  |\n|       **F\u00f8r \u00f8vrig:** |  |\n\n### **Vannbeskyttelse**\n\nDet faktum at en klokke vannbeskyttelse m\u00e5les i ATM / meter kan v\u00e6re forvirrende. Mange vil kanskje tro at en klokke med vannbeskyttelse 3 ATM (30 m) t\u00e5ler dykking ned til dybder p\u00e5 30 meter, men det er ikke sant\\!\n\nNedenfor vil vi avklare hva som gjelder for ulike niv\u00e5er av vannbeskyttelse:\n\n|           |                                             |\n| --------- | ------------------------------------------- |\n| \\< 3 ATM  | Klokken skal ikke utsettes for vann         |\n| 3 - 5 ATM | Klokken t\u00e5ler vannsprut                     |\n| 10 ATM    | Du kan dusje, bade eller sv\u00f8mme med klokken |\n| \\< 20 ATM | Du kan snorkle/dykke med klokken            |\n\nUavhengig av vann beskyttelse, b\u00f8r du aldri trykker p\u00e5 noen knapper n\u00e5r klokken er under vann siden fuktighet da kan g\u00e5 inn i uret.\n\n### **Vannbeskyttelse**\n\nDet faktum at en klokke vannbeskyttelse m\u00e5les i ATM / meter kan v\u00e6re forvirrende. Mange vil kanskje tro at en klokke med vannbeskyttelse 3 ATM (30 m) t\u00e5ler dykking ned til dybder p\u00e5 30 meter, men det er ikke sant\\!\n\nNedenfor vil vi avklare hva som gjelder for ulike niv\u00e5er av vannbeskyttelse:\n\n|           |                                             |\n| --------- | ------------------------------------------- |\n| \\< 3 ATM  | Klokken skal ikke utsettes for vann         |\n| 3 - 5 ATM | Klokken t\u00e5ler vannsprut                     |\n| 10 ATM    | Du kan dusje, bade eller sv\u00f8mme med klokken |\n| \\< 20 ATM | Du kan snorkle/dykke med klokken            |\n\nUavhengig av vann beskyttelse, b\u00f8r du aldri trykker p\u00e5 noen knapper n\u00e5r klokken er under vann siden fuktighet da kan g\u00e5 inn i uret.\n\nMaterialer & Utseende\n\n|                  |                                                    |\n| ---------------- | -------------------------------------------------- |\n| Modell:          | 8928BR-8D-844 DD0D                                 |\n| Serie:           | Reine De Naples                                    |\n| Type:            | Dameklokke, dress                                  |\n| Diameter:        | \u00d8 24.95 mm                                         |\n| Tykkelse:        | 8.60 mm                                            |\n| Urkasse:         | B\u00f8rstet/polert 18 karat ros\u00e9 gull                  |\n| Bakside urkasse: | Ripebeskyttet safirglass                           |\n| Armb\u00e5nd:         | Sort sateng                                        |\n| Urskive:         | Diamantsmykket kledt i diamant med arabiske siffer |\n| Spenne:          | Foldespenne i 18 karat ros\u00e9 gull                   |\n| Glass:           | Ripebeskyttet safirglass                           |\n| Bezel (ring):    | 18 karat ros\u00e9 gull, diamantsmykket                 |\n| Diamanter:       | 1 stykkertotalt carat                              |\n\nUrverk & Funksjoner\n\n|                  |                            |\n| ---------------- | -------------------------- |\n| Urverkstype:     | Automatiskt, selvtrekkende |\n| Urverk:          | Med 29 juveler, 21600 vph  |\n| Driftsreserve:   | 38 timer                   |\n| Vannbeskyttelse: | 3 ATM                      |\n| Annen info:      | Skrukrone                  |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14668250-2915-4027-994b-28a174be664a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2090119/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:26:34Z", "text": " 5  5 IEEE forts. \uf070 Det skal v\u00e6re en nummerert liste over referanser p\u00e5 slutten av artikkelen eller avhandlingen. \uf070 Listen skal ordnes numerisk i den rekkef\u00f8lgen de er referert, IKKE alfabetisk.   \n\n 6  6 Hvordan skal referansene se ut? Referansene ser ulike ut etter hva slags kilde man refererer til. Det skal v\u00e6re (relativt) enkelt \u00e5 se om det er en hel bok, kapittel i bok, tidsskriftartikkel eller et nettsted man refererer til. Hele poenget er at dette skal kunne etterpr\u00f8ves og kontrolleres av andre forskere, sensorer eller l\u00e6rere.  enkelt \u00e5 se om det er en hel bok, kapittel i bok, tidsskriftartikkel eller et nettsted man refererer til. Hele poenget er at dette skal kunne etterpr\u00f8ves og kontrolleres av andre forskere, sensorer eller l\u00e6rere..\")  \n\n \n\n \n\nSkal du ha tak i en spesiell bok, trenger du bare \u00e5 skrive inn etternavnet til forfatteren og ett av ordene i tittelen. Avslutt gjerne med \\* etter stammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e799df70-97b2-4459-a663-4b8b199f8ea2"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/hege-ble-fodt-med-alvorlig-hjertefeil-1612136.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:36:54Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Hege ble f\u00f8dt med alvorlig hjertefeil\n\n## \\- Jenta v\u00e5r vant over d\u00f8den\n\n\nPublisert 30.8.15\n\n\n\n \nBARNED\u00c5P: Det var ikke slik de hadde tenkt seg at d\u00e5pen til Hege skulle foreg\u00e5. Hun er bare noen dager gammel n\u00e5r hun blir n\u00f8dd\u00f8pt, og en nydelig d\u00e5pskjole blir lagt over henne. \u00a9 Privat\n\n**Slinde i Sogn, 30. april 1993:**\n\nLillian Lad Dalaker og Einar Ylvis\u00e5ker (som den gang var 25 og 26) venter sitt andre barn. Svangerskapet har v\u00e6rt normalt, og terminen er satt til 4. mai. Tage skal snart bli storebror.\n\n### Venter spent\n\nParet bor p\u00e5 Slinde i Sogn med utsikt til gr\u00f8nne jorder og g\u00e5rder. I bygda bor ogs\u00e5 hele slekten til Lillian. Ikke minst foreldrene til Lillian er spente. De gleder seg til \u00e5 bli besteforeldre til en ny verdensborger.\n\nNatt til 1. mai f\u00e5r Lillian veer. Lillian og Einar kj\u00f8rer til L\u00e6rdal sykehus. Allerede klokken 03.38 kommer den lille jenta til verden. Hun veier 3290 gram og er 49 centimeter lang. **Hun er s\u00e5 perfekt som hun kan f\u00e5 blitt, med ti t\u00e6r og ti fingre. Foreldrene ligger i sengen med veslejenta mellom seg og er i lykkerus.**\n\n\n\n \nSPESIELT B\u00c5ND: Jordmor Christina Bergsk\u00e5s var den som f\u00f8rst oppdaget at Hege var alvorlig syk. I dag har de fremdeles kontakt. \u00a9 Privat\n\n elsker lilles\u00f8steren sin, og det er ingen tvil om at den lille setter pris p\u00e5 et kyss p\u00e5 kinnet. Hvor lenge de to f\u00e5r beholde hverandre, vet ingen.\")\n\n#### Lille Ida lever p\u00e5 overtid\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n### Oppmerksom jordmor\n\nJordmor Christina Bergsk\u00e5s kikker smilende bort p\u00e5 foreldrene der de i gr\u00e5lysningen sitter og beundrer sitt nyf\u00f8dte vidunder. Men da blikket faller p\u00e5 den lille tulla, f\u00e5r hun en sterk f\u00f8lelse av at et eller annet ikke stemmer. Hun g\u00e5r bort til dem og sier med rolig stemme:\n\n**\u00abJeg skal bare sjekke bleien hennes\u00bb. S\u00e5 l\u00f8fter hun forsiktig den lille jentebabyen og tar henne bort til lyset. Hun ber inni seg om at hun har sett feil.**\n\n**Men det har hun ikke. Den lille jenta er gr\u00e5blek i huden og blir stadig m\u00f8rkere foran \u00f8ynene hennes. Det er tydelig at hun ikke f\u00e5r nok surstoff. Jentebabyen blir stadig slappere, men jordmoren handler raskt. Hun legger henne p\u00e5 opplivningsbordet, sjekker pulsen, gir henne surstoff og tilkaller hjelp.**\n\n### Alvorlig syk\n\nEn liten stund senere kommer hun inn til foreldrene uten jenta.\n\n\u00abBarnet deres er alvorlig sykt\u00bb, sier hun.\n\n**Lillian og Einar sitter der lamsl\u00e5tt. De forst\u00e5r ingenting. Den lille jenta deres som nettopp l\u00e5 mellom dem, frisk og fin og s\u00e5 perfekt\\! Og n\u00e5 er hun plutselig syk? At jordmoren snakker sant g\u00e5r f\u00f8rst opp for dem n\u00e5r de f\u00e5r se den lille datteren deres med egne \u00f8yne. Hun ligger der bl\u00e5svart mens legene jobber intenst med livreddende behandling.**\n\n### **I luftambulanse**\n\nSamme natt, klokken 06.00 i F\u00f8rde, g\u00e5r alarmen hos lege Rune Larsen som jobber i Luftambulansen i Sogn og Fjordane. Han og teamet hans f\u00e5r beskjed om at de m\u00e5 p\u00e5 vingene med det samme. En nyf\u00f8dt jente er blitt alvorlig syk. Det haster\\!\n\n**Legen forst\u00e5r med en gang at tiden er knapp n\u00e5r han f\u00e5r se den lille jenta. Hun har nesten ikke sirkulasjon i kroppen.\u00a0**\n\nLarsen og teamet hans jobber alt de kan for \u00e5 f\u00e5 babyen stabil nok til at hun kan t\u00e5le flyturen til Haukeland sykehus. I luftambulansen gj\u00f8r de alt som st\u00e5r i deres makt for \u00e5 redde henne. Teamet kjemper mot klokken og for livet til den lille.\n\n### Hjertet stopper\n\nLege Rune Larsen gir piloten beskjed om \u00e5 fly s\u00e5 lavt han kan. Flere ganger er den lille kroppen n\u00e6r ved \u00e5 gi opp. \u00c9n gang stopper hjertet hennes \u00e5 sl\u00e5, men legen f\u00e5r det i gang igjen. Pulsen hennes er faretruende lav.\n\n**Piloten smyger helikopteret under h\u00f8yspentledninger og trange vestlandsfjell for \u00e5 holde trykket i kabinen stabilt.**\n\n**Rune Larsen frykter at hun skal d\u00f8 i armene hans.**\n\n er hos oss i dag. Det er et mirakel, sier mamma Lillian Lad Dalaker (44) og pappa Einar Ylvis\u00e5ker (45), som takker alle som jobbet intenst med \u00e5 redde livet til datteren deres.\")\n\n \n\nMIRAKELET: \u2013 Det er ingen selvf\u00f8lge at Hege (22) er hos oss i dag. Det er et mirakel, sier mamma Lillian Lad Dalaker (44) og pappa Einar Ylvis\u00e5ker (45), som takker alle som jobbet intenst med \u00e5 redde livet til datteren deres. \u00a9 Morten Hjert\u00f8\n\n\n\nBerith Eva Lam\u00f8y\n\n#### Martines hjerte stanset plutselig\n\nMartines hjerte stanset plutselig\n### Er alt h\u00e5p ute?\n\nLillian og Einar har satt seg i en drosje. I drosjen p\u00e5 vei til Bergen sitter de og tenker p\u00e5 jenta deres som er helt ny i verden og som klamrer seg fast til livet uten at de kan v\u00e6re der og passe p\u00e5 henne. Det gj\u00f8r uutholdelig vondt. Lillian og Einar pr\u00f8ver \u00e5 overbevise hverandre om at alt skal g\u00e5 bra. De aner ikke om hun lever eller om hun er d\u00f8d.\n\n### Redde foreldre\n\nDa de endelig kommer frem til Haukeland sykehus etter tre\u2013fire timer i bilen, f\u00e5r de beskjed om \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 Kvinneklinikken. **Lillian frykter at det betyr at alt h\u00e5p er ute. Hadde jenta deres v\u00e6rt i live, ville de vel ikke brakt henne til kvinneklinikken?**\n\nEn sykepleier tar imot dem og sp\u00f8r om de vil ha noe \u00e5 spise. Einar er sjelden sint, men n\u00e5 blir han det. De kan da ikke tenke p\u00e5 mat n\u00e5\\! Det de vil vite, er hvordan det g\u00e5r med jenta deres\\! Lever hun?\n\n### M\u00e5 d\u00f8pes fort\n\nEndelig kommer legene. Og n\u00e5 g\u00e5r alt i full fart. De f\u00e5r ikke engang tid til \u00e5 tenke. De m\u00e5 gjennomf\u00f8re en n\u00f8dd\u00e5p s\u00e5 fort som mulig. Tilstanden til datteren deres er kritisk.\n\n**Det var ikke slik de hadde tenkt seg d\u00e5pen til datteren. N\u00e5 ligger hun i en stor sykehusseng, og den vesle kroppen er koblet til slanger og ledninger. Hun har f\u00e5tt en nydelig d\u00e5pskjole, og sykehuspresten st\u00e5r for d\u00e5pen.**\n\n\u00a0\u00abHun skal hete Hege\u00bb, sier Lillian. Det navnet har hun tenkt p\u00e5 hvis det ble en jente. Det passer s\u00e5 godt til storebroren Tage. Og det er ingen som protesterer p\u00e5 det.\n\n### Livstruende hjertefeil\n\nEtter d\u00e5pen forsvinner legene med lille Hege. De f\u00e5r ikke se henne igjen f\u00f8r det er g\u00e5tt fem\u2013seks timer. Legene har utf\u00f8rt livsn\u00f8dvendig hjelp. Via blod\u00e5rer fra lysken til hjertet har de gjennomf\u00f8rt det de kaller hjertekateterisering. F\u00f8rst n\u00e5 f\u00e5r foreldrene vite hva som feiler henne.\n\n**Legene forklarer at Hege er f\u00f8dt med en hjertefeil, det viser seg at hoved\u00e5rene til hjertet har byttet plass. Hjertefeilen f\u00f8rer til at det store kretsl\u00f8pet ikke g\u00e5r innom lungene slik at blodet f\u00e5r oksygen. Den livstruende feilen blir vanligvis ikke oppdaget f\u00f8r noen timer etter f\u00f8dselen.**\n\n### Mulig hjerneskade\n\n**En lege mener at Hege sannsynligvis har f\u00e5tt en hjerneskade p\u00e5 grunn av oksygenmangel, at hun aldri vil komme til \u00e5 kunne g\u00e5 og neppe vil utvikle seg normalt p\u00e5 andre m\u00e5ter heller. N\u00e5 ligger hun koblet til en respirator.**\n\nLillian og Einar blir bedt om \u00e5 ta en avgj\u00f8relse: Skal de fors\u00f8ke \u00e5 operere den lille datteren, eller skal de skru av respiratoren? \u00c9n av de tre legene mener det kan g\u00e5 bra. **For Lillian og Einar finnes det ikke noe alternativ. De vil kjempe for at Hege skal leve.**\n\n### Annen hverdag\n\nDe f\u00f8rste ukene bor storebror Tage hos besteforeldrene, som han kaller \u00abMommo\u00bb og \u00abBebbe\u00bb.\n\n**Foreldrene hadde lovet ham en s\u00f8ster eller bror, men de kommer ikke hjem. Hver gang de snakker med ham p\u00e5 telefonen ber Tage mamma om \u00e5 komme hjem igjen. Det gj\u00f8r s\u00e5 inderlig vondt.**\n\nHege fortsetter \u00e5 kjempe for livet. Dagene g\u00e5r. Krampen gir seg litt etter litt. Tage f\u00e5r komme til Bergen og hilse p\u00e5 lilles\u00f8steren sin. Hege legger p\u00e5 seg og blir sterkere for hver dag. Legene er overrasket, men unders\u00f8kelser viser samtidig at hun har en stor hjerneskade med utfall som cerebral parese p\u00e5 grunn av oksygenmangelen etter f\u00f8dselen. Etter \u00e9n m\u00e5neds tid blir hun overf\u00f8rt til sykehuset i F\u00f8rde.\n\n\"\nDet er intet mindre enn et stort mirakel\n\nNevrologen\n\n\n\n \nARMB\u00c5ND: I \u00e5r fikk Hege en spesiell gave fra jordmor Christina Bergsk\u00e5s, som tok imot henne for 22 \u00e5r siden p\u00e5 F\u00f8rde sykehus. Hege vil alltid ha en spesiell plass i hjertet til jordmoren, som n\u00e5 er g\u00e5tt av med pensjon.\n\n\n\nTommy Halvorsen\n\n#### Espen og Lene fikk \u00e9n m\u00e5ned sammen med lille Ferdinand\n\nKlokken viser 08.29. I armene til pappa puster han forsiktig ut, for aller siste gang.\n\n### Mange mirakler\n\n**17. juni 1993:**\n\nHege er blitt halvannen m\u00e5ned gammel og ser ut til \u00e5 ha vunnet kampen om livet.\n\n**\u00abDet er ikke mulig\u00bb, sier nevrologen da han f\u00e5r se at Hege b\u00e5de kan feste blikket og smile.**\n\n**\u00abDet er intet mindre enn et stort mirakel\u00bb, mener han.**\u00a0\n\nP\u00e5 dagen to m\u00e5neder etter f\u00f8dselen f\u00e5r Hege komme hjem med oksygenflasker og slanger. Besteforeldre, tanter og onkler st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 hilse henne velkommen hjem.\n\n### Ny operasjon venter\n\nMen selv om hun n\u00e5 er hjemme, er foreldrene fortsatt redde og usikre p\u00e5 Heges fremtid.\n\n**Hun skal gjennom en \u00e5pen hjerteoperasjon som de alle frykter utfallet av. De utsetter operasjonen s\u00e5 lenge som mulig, slik at Hege skal bli sterk nok til \u00e5 t\u00e5le inngrepet.** Den lille datteren deres har allerede kjempet og vunnet flere ganger i l\u00f8pet av det korte livet sitt, men Lillian og Einar vet at det fremdeles venter mange t\u00f8ffe tak.\n\n**Oktober 1993**:\n\nH\u00f8sten kommer, og Hege er blitt fem m\u00e5neder. Kirurgene p\u00e5 Haukeland skal lage nye passasjer i forkamrene i hjertet for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 fungere mer normalt. Ventetiden under den seks timer lange operasjonen er uutholdelig.\n\nMen endelig kommer legene ut til dem med lykkebeskjeden: Operasjonen har g\u00e5tt bra.\u00a0\n\n**I to dager virker Hege helt fin. Men s\u00e5 skjer det noe dramatisk. Hege blir syk og f\u00e5r nyresvikt. Hun m\u00e5 ligge med \u00e5pen dialyse. Pulsen l\u00f8per l\u00f8psk og er oppe i 360 slag i minuttet. Det blir nok en gang hektisk rundt den lille jenta, og de kan bare h\u00e5pe at legene nok en gang skal greie \u00e5 redde henne.** Hege trenger en medisin som sykehuset er g\u00e5tt tom for. De m\u00e5 f\u00e5 medisinen fra Troms\u00f8 sykehus i full fart. Takket v\u00e6re en milit\u00e6r lufttransport kommer medisinen frem i tide.\n\n### Dramatisk\n\nHege responderer p\u00e5 medisinen og blir fin igjen. Men akkurat idet de har begynt \u00e5 puste lettet ut, er dramatikken i gang igjen. **Operasjonss\u00f8mmen g\u00e5r opp, og den lille kroppen m\u00e5 gjennom enda en ny hjerteoperasjon. De t\u00f8r nesten ikke puste og g\u00e5r p\u00e5 n\u00e5ler i sykehuskorridorene**. Men ogs\u00e5 denne operasjonen blir vellykket. Dagene g\u00e5r, og Hege fortsetter \u00e5 smile og pludre. Det virker som hun har klart seg.\n\n**Hva slags liv f\u00e5r Hege?**\n\nSelv om de er takknemlige for den fantastiske jobben som legen har gjort, sp\u00f8ker usikkerheten i bakgrunnen. De vet fortsatt ikke om Heges hjerne har f\u00e5tt skader og hvor store de eventuelt er. **Like f\u00f8r jul skjer det enda et mirakel. En dag reiser Hege seg rett opp fra gulvet og g\u00e5r. Legene hadde sagt at det aldri ville skje.\u00a0**\n\n skal tilbringe natten p\u00e5 sykehuset sammen med Martin.\")\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Martin kjemper mot kreften\n\nAt babyen deres kunne bli f\u00f8dt med Downs syndrom var familien klar over. Men de var ikke forberedt p\u00e5 beskjeden om at godgutten hadde leukemi.\n\n\n\n \n\nSYKEPLEIER: Hege har oppn\u00e5dd dr\u00f8mmen om \u00e5 bli sykepleier. Hun hadde sin fordypningspraksis p\u00e5 hjerteavdelingen p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus. \u00a9 Morten Hjert\u00f8\n\n### **Nesten som normalt**\n\nT\u00e5rer av lykke triller. Dette \u00f8yeblikket skal de aldri glemme. Hege blir sterkere for hver dag, og snart kommer de f\u00f8rste ordene. Skadene er ikke synlige. **Hun vokser opp og blir en blid og positiv liten tulle. Hun begynner p\u00e5 skolen og klarer seg fint selv om det g\u00e5r litt saktere for henne med lesing og skriving enn for andre.**\n\nDet er blitt sommeren 2015. I sofaen hjemme hos mormor Karen Dalaker sitter en spill levende Hege som har klart seg bra p\u00e5 alle m\u00e5ter. Mamma Lillian og pappa Einar har fortalt historien om Heges dramatiske start p\u00e5 livet. Hege har sittet stille og lyttet. Det er litt overveldende \u00e5 h\u00f8re om alle detaljene og dramatikken, synes Hege. F\u00f8rst da hun ble voksen, ble hun klar over hvor alvorlig alt hadde v\u00e6rt.\n\n### Hjertebarn\n\nMormor serverer kaker og kaffe. Hun er tydelig stolt av barnebarnet som har klart seg s\u00e5 bra. Og hun er ikke den eneste.\n\n**Hvert \u00e5r den 1. mai ringer den n\u00e5 pensjonerte jordmoren Christina Bergsk\u00e5s til Hege for \u00e5 h\u00f8re hvordan hun har det. Hun har tatt imot over tusen barn, men Hege har en spesiell plass i hjertet hennes.**\n\nHege viser frem en gave hun fikk i posten fra jordmoren i \u00e5r. Inni l\u00e5 et vakkert armb\u00e5nd som Hege b\u00e6rer rundt h\u00e5ndleddet.\n\nDet var en gave fordi Hege har fullf\u00f8rt sykepleiestudiet.\n\n### P\u00e5 hjerteavdelingen\n\nHege hadde sin fordypningspraksis p\u00e5 hjerteavdelingen p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus. **Da m\u00f8tte hun flere av legene som har fulgt henne opp gjennom \u00e5renes l\u00f8p. Hun har ogs\u00e5 m\u00f8tt legen som holdt henne i live p\u00e5 den dramatiske overfarten til Bergen.**\n\n\\- Det st\u00f8rste inntrykket var nok m\u00f8tet med Lege Hallvard Reigstad som tok imot meg p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus 1. mai, sier Hege til Norsk Ukeblad.\n\n**Bacheloroppgaven som Hege har skrevet, omhandler medf\u00f8dt hjertefeil og fysisk aktivitet.**\n\n\n\n \nHOS MORMOR: Hege liker \u00e5 sitte og strikke sammen med mormor Karen. -En solskinnshistorie, sier bestemor om barnebarnet. \u00a9 Morten Hjert\u00f8\n\n### Traumatisk\n\nTorun Vatne er psykolog og forsker p\u00e5 Frambu\u00a0senter for sjeldne funksjonshemninger,\u00a0og jobber i Foreningen for Hjertesyke barn. Hun sier at det \u00e5 f\u00e5 et barn som er alvorlig sykt, og hvor det st\u00e5r om livet, er et stort traume for foreldrene. Men en kan oppleve slike situasjoner sv\u00e6rt forskjellig.\n\n\\- Noen foreldre trenger krisehjelp med det samme, mens andre klarer seg fint gjennom prosessen og f\u00e5r reaksjoner f\u00f8rst i etterkant, som de da trenger \u00e5 bearbeide. \u00a0En del f\u00e5r sterke f\u00f8lelsesutbrudd, mens andre kan oppleve en nummenhet og at alt rundt dem blir uvirkelig. Noen g\u00e5r med nervene utenp\u00e5, blir irritable og er konstant p\u00e5 vakt. Uansett er det viktig for omgivelsene \u00e5 vite at det er normalt \u00e5 reagere forskjellig p\u00e5 slike dramatiske hendelser. **\u00c5 oppleve at det st\u00e5r om livet for barnet ditt, setter kroppen i alarmberedskap. En del foreldre er ikke klar over hvor dype spor slike opplevelser setter f\u00f8r lenge etterp\u00e5. Mange f\u00e5r sterke reaksjoner p\u00e5 det de har v\u00e6rt gjennom f\u00f8rst n\u00e5r alt er over, sier hun.**\n\n### **Parforholdet p\u00e5 pr\u00f8ve**\n\nVatne legger til at det \u00e5 v\u00e6re foreldre til et alvorlig sykt barn, ogs\u00e5 kan v\u00e6re en pr\u00f8velse for parforholdet, fordi vi takler kriser forskjellig. En kan oppdage sider ved partneren som en aldri f\u00f8r har sett, og bli sint og skuffet. Andre kan oppleve et sterkt samhold.\n\n\\- N\u00e5r det handler om liv og d\u00f8d, vil s\u00f8sken av alvorlig syke barn alltid komme i bakleksa. De kan f\u00f8le at de mister foreldrenes oppmerksomhet. \u00a0Da er det viktig at foreldrene anerkjenner denne sorgen og tilkjennegir at de skulle \u00f8nske det var annerledes. I slike situasjoner kan det v\u00e6re avgj\u00f8rende for disse barna at man har et nettverk av trygge voksne som kan ta foreldrenes plass for en tid. Om en ikke har stor familie eller et slikt nettverk, kan en f\u00e5 hjelp via tjenesten Homestart eller barnevernet, p\u00e5peker psykologen.\n\n### Snakk om det\n\n\\- N\u00e5r du f\u00e5r et barn med hjertefeil eller annen alvorlig sykdom kan det ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan du snakker med barnet om sykdommen. Det er helt normalt \u00e5 bli overbeskyttende i slike situasjoner, men det er viktig for barna at foreldrene ikke er konstant engstelige for barnets helse. Ofte kan en f\u00e5 hjelp til \u00e5 bli mer bevisst ved \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte hos fagfolk ,sier Torun Vatne. \u00a0\u00a0\n\n\n\nBenedikte Bakkeli\n\n#### Leah (6) lever med et halvt hjerte\n\n\\- Vi fikk tilbud om abort.\n\n### **Arr p\u00e5 brystet**\n\nFor mamma Lillian og pappa Einar har jordmor Christina Bergsk\u00e5s, lege Rune Larsen og kirurg Hallvard Reigstad en helt spesiell plass i hjertene deres. De vil alltid v\u00e6re takknemlige for deres snarr\u00e5dighet, deres ukuelige innsats for Heges liv og troen p\u00e5 at hun ville klare seg.\n\n**Det eneste som vitner om Heges dramatiske start p\u00e5 livet, er et arr p\u00e5 brystet. Hun m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re litt ekstra p\u00e5passelig i kulde og varme. Ikke fryse for mye, og holde seg avkj\u00f8lt i varmen.** Ellers kan hun leve normalt som alle andre. Det er ingenting i veien for at hun selv kan f\u00e5 barn en gang.\n\n### Solskinnshistorie\n\nUtenfor huset til mormor er det som et norsk postkort. Sauer g\u00e5r p\u00e5 jordet og beiter. Det var her Hege vokste opp sammen med broren Tage. I dag bor Hege med samboer Jon Ole Bj\u00f8rkum i Kaupanger og har f\u00e5tt vikariat p\u00e5 indre Sogn lokalmedisinske senter i L\u00e6rdal. Hege kan godt tenke seg \u00e5 jobbe med eldre mennesker i fremtiden. **Hun er ofte p\u00e5 bes\u00f8k hos mormor som til sammen har 26 barnebarn. Da kan de finne frem strikket\u00f8yet mens de f\u00e5r seg en god prat. Mormor Karen er lykkelig og stolt av barnebarnet sitt.**\n\n\\- Jeg er s\u00e5 inderlig glad for at det endte godt. Hege er litt av en solskinnshistorie\\!\n\n### Kilder:\n\nHege Lad Ylvis\u00e5ker, Lillian Lad Dalaker,\u00a0 Einar Ylvis\u00e5ker, Karen Dalaker,\u00a0jordmor Christina Bergsk\u00e5s, Lege Hallvard Reigstad, Lege\u00a0\u00a0Rune Larsen,\u00a0\u00a0psykolog Torun Vatne.\n\nHege fortalte f\u00f8rst sin historie til nrk.no\nhttp://www.nrk.no/magasin/mirakeljenta-1.12188406\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n## Hva svarer du n\u00e5r barnet ditt sp\u00f8r \u00abEr jeg her neste jul?\u00bb\n\nLises s\u00f8nn har et sjeldent og alvorlig syndrom som gj\u00f8r fremtiden uviss.\n\n\n\n\n\nChristin Lund\n\n#### Hun skal bare bli ferdig med cellegiftkurene, s\u00e5 blir alt sikkert bra\n\nMen s\u00e5 ringer legen. Han ber henne ta med seg noen p\u00e5 dagens legetime.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Hege fikk telefonen alle ten\u00e5ringsforeldre frykter\n\nHar l\u00e6rt at hver minste avgj\u00f8relse kan forandre livet.\n\n\n\n\n\n\n\nKristin J\u00f8tun\n\n#### Deilig sjokoladekake p\u00e5 1-2-3\\!\n\nHvem kan vel motst\u00e5 en saftig sjokoladekake med herlig glasur? Den superenkle oppskriften f\u00e5r du her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a45741dc-3b76-4b9e-ae59-b90d9330237a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Huancas_(distrikt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:41:34Z", "text": "Huancas (distrikt) (Peru)\n\n6\u00b010\u203226\u2033S 77\u00b051\u203253\u2033VKoordinater: 6\u00b010\u203226\u2033S 77\u00b051\u203253\u2033V\n\n**Huancas** er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bongar\u00e1 i nord, til distriktet Sonche i \u00f8st, til distriktet Chachapoyas i s\u00f8r og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010108 og hovedstaden er Huancas.\n\nDistriktet ble opprettet den 5. februar 1861.\n\n\n\nR\u00edo Sonche ved Huancas\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3552b37-44e7-48a0-aae0-3c2d5c15ba73"}
+{"url": "http://www.kontaktlinser.no/Produkt/Opti-Free_Express.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:47:47Z", "text": "# Opti-Free Express\n\nAlcon \n\n\n\nOpti-Free Express er en linsev\u00e6ske som egner seg bra til linser av silikonhydrogel (f. eks. PureVision, Acuvue Advance med flere). Opti-Free Express kan brukes til \u00e5 skylle, oppbevare og desinfisere kontaktlinser. Den fjerner mikroorganismer effektivt, som Fusarium solannii og akantam\u00f8ben, som ellers for\u00e5rsaker infeksjoner og skader p\u00e5 hornhinnen.\n\nEn \u00e5pen forpakning m\u00e5 brukes innen 6 m\u00e5neder. Deretter m\u00e5 all evt. resterende v\u00e6ske kastes. For \u00e5 unng\u00e5 at det kommer smuss i v\u00e6sken b\u00f8r man ikke r\u00f8re flaskens munnstykke med fingre eller andre gjenstander.\n\n  \n#### Opti-Free Express 120ml\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "847b5f35-96fa-4ce6-a7a1-daf054c23e22"}
+{"url": "https://www.footway.no/irregular-choice-baby-beauty-11936-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:06Z", "text": "Yttermateriale:\n\nMateriale: syntetisk. Syntetisk materiale er et samlingsnavn p\u00e5 kunstlagde materialer som ikke kommer fra dyr og natur. Ytre s\u00e5le i syntetisk materiale. Sko med h\u00f8y og smal h\u00e6l, s\u00e5kalte stiletth\u00e6ler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61e1703c-ea2b-4631-bc22-c402e601f65d"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/nytt-sjansesloseri-men-fortjent-seier/19.19438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:10:21Z", "text": "## Nytt sjansesl\u00f8seri, men fortjent seier\n\n\n\nSverre L. Larsen gratuleres etter 1-0-m\u00e5let. FOTO: Gunnar Kvassheim\n\nEIK fortsatte den gode trenden da laget slo F\u00f8rde fortjent 2-1 i solskinnet i Idrettsparken l\u00f8rdag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9b766a3-5fd7-4f59-a6ed-92e6795aa822"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Frykter-sonnen-ble-kidnappet-473020b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:03Z", "text": "# Frykter s\u00f8nnen ble kidnappet\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:19\n\nPublisert: 03.jan.2005 08:56\n\n\n\u2014 Kristian var her p\u00e5 sykehuset, bekrefter legen Kampongsree Somprutthana overfor Expressen.\n\nHun er en av tre vitner p\u00e5 sykehuset Tai Mueang tre mil utenfor Khao Lak som har kjent igjen Kristian Walker. 12-\u00e5ringen skal ha v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset sammen med en forel\u00f8pig ukjent europeisk mann.\n\nFamilien trodde f\u00f8rst at s\u00f8nnen var d\u00f8d, men da faren Dan Walker opps\u00f8kte sykehuset med bilder, reagerte flere.\n\n12-\u00e5ringen skal ha blitt sett p\u00e5 sykehuset to ganger. Samme dag som katastrofen i Thailand inntraff, samt dagen etter.\n\nThailandsk og svensk politi er if\u00f8lge den svenske avisen involvert i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5f8b7fa-ebf4-4976-a1c4-f37b8fc5468d"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2083191/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:32:23Z", "text": " 5  Kjennetegn ved postfordismen Produksjon av en rekke ulike spesialiserte produkter Fleksibel produksjonsstruktur Fleksible arbeidstakere Krever normalt mer kompetanse hos arbeidstakerne \u2013 dog ikke entydig Mindre byr\u00e5kratiske strukturer \"Sneakerisering\" \u2013 i stedet for \u00e5 fokusere p\u00e5 mengde, fokuseres det p\u00e5 spesialiserte funksjoner.   \n\n 6  Elias: Siviliseringsprosessen Studier av hverdagsliv \u2013 ofte historisk \u2013 som utgangspunkt for teorier om makroniv\u00e5et Siviliseringsprosessen er en langsiktig endring av vestlige manerer Hovedtrekk: Det som f\u00f8r foregikk i offentligheten vil i \u00f8kende grad foreg\u00e5 i private rom Utviklingen og spredningen av skam knyttet til flere typer adferd Elias studerte \"skikk og bruk\"-dokumenter fra de ulike \u00e5rhundrene for \u00e5 unders\u00f8ke hva man trengte skikk og bruk-b\u00f8ker om. At slike b\u00f8ker eksisterte var en indikasjon p\u00e5 at aktiviteten foregikk   \n 7  Avhengighetskjeder En avhengighetskjede er nettverket av relasjoner som involverer b\u00e5de de du er avhengig av, og de som avhenger av deg. Elias hevder at disse kjedene gradvis ble lengre Med statsmaktens fremvekst ble kongens tjenestemenn avhengig av lange kjeder. Dette siviliserte volden, og gjorde at man ble sensitive overfor behovene til stadig flere individer   \n\nog samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e01149bc-0435-4256-80fe-14e3a6219a90"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/den-hvite-d%C3%B8den-harald-rosenl%C3%B8w-eeg-9788203256417", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:31Z", "text": "##### Omtale Den hvite d\u00f8den\n\n Even vokser opp i T\u00f8nsberg sammen med moren og s\u00f8strene sine. Faren er hvalfanger, den aller beste. N\u00e5r b\u00e5tene vender hjem etter endt hvalfangertokt, og Even ikke f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 faren sin p\u00e5 dekk, skj\u00f8nner han at noe er galt. Og n\u00e5r han senere finner farens skatt - et ekte hval\u00f8re - begynner mystiske ting \u00e5 skje. Even skj\u00f8nner at hval\u00f8ret har noe med farens d\u00f8d \u00e5 gj\u00f8re, men hva?  \n\"Den hvite d\u00f8den\" handler om mysterier, vennskap, forelskelse - og dr\u00f8mmen om \u00e5 fange den st\u00f8rste hvalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bda0120-9909-460f-b4c3-368f904066f5"}
+{"url": "http://saltenposten.no/synspunkt/framsnakk-fauske/19.4326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:05:21Z", "text": "## Framsnakk Fauske\n\n\n\nFRAMSNAKK\\! For at Fauske skal f\u00e5 et bedre rykte, m\u00e5 vi bli flinkere til \u00e5 snakke om det som er bra med stedet.\n\nStemningen er litt bedre enn for sju \u00e5r siden, men vi har fortsatt litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa5f49f4-66ac-45a8-a28c-37d2fdf8ff4a"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/mat/article343555.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:50:35Z", "text": "# Kostr\u00e5d\n\n## Kosthold ved diabetes\n\n### Det finnes ikke noe eget offisielt diabeteskosthold, og det er mange ulike r\u00e5d som verserer. Hva er lurt \u00e5 velge?\n\n\n\nKOSTHOLD: En sunn sandwich med roast beef og agurk. \u00a9 Foto: Simone van den Berg/Crestock\n\n\n\nGunn Helene Arsky, ern\u00e6ringsfysiolog cand. scient\n\n  - dinkost\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 9.10.08\n\nDet er i mindre og mindre grad aktuelt \u00e5 snakke om et eget diabeteskosthold, slik man gjorde for noen ti\u00e5r siden. Det er vanlig i Norden \u00e5 anbefale et allsidig og variert kosthold som ligger s\u00e5 tett opp til de generelle anbefalingene for et sunt kosthold som mulig. Men fordi de f\u00e6rreste av oss faktisk spiser p\u00e5 denne m\u00e5ten, betyr det en viss kostomlegging idet diagnosen er et faktum.\n\n#### Hva er et sunt kosthold?\n\nEt kosthold som holder blodsukkeret stabilt, som forebygger hjertesykdom og som ogs\u00e5 forebygger eller reduserer overvekt, er det ideelle for en diabetiker. Det betyr i korte trekk en kost med:\n\n  - Mindre fett totalt sett, og spesielt mindre mettet fett fra p\u00f8lsemat, fete meieriprodukter etc.\n  - Mer vekt p\u00e5 mykt plantefett som oljer og myk plantemargarin\n  - Mye gr\u00f8nnsaker, belgvekster og litt frukt - tre porsjoner gr\u00f8nnsaker og to porsjoner frukt hver dag\n  - Grove, fiberrike kornprodukter\n  - Lite sukker, fra varer som kaker, godteri, saft, brus med sukker, sjokolade, s\u00f8te p\u00e5legg\n  - Vann - det er den beste t\u00f8rstedrikken\n\nHusk ogs\u00e5 \u00e5 spise regelmessig, gjerne hver 3.-4 time. Det holder blodsukkeret stabilt og forebygger f\u00f8linger, samtidig som det holder forbrenningen oppe og forebygger overvekt. Og ikke minst - husk \u00e5 kose deg med maten\\! Det skal v\u00e6re hyggelig \u00e5 spise, men det kan v\u00e6re hyggelig \u00e5 spise sunt ogs\u00e5.\n\n#### Gode r\u00e5d for diabetikere:\n\n1.  Ta utgangspunkt i hva du pleier \u00e5 spise, og gj\u00f8r justeringer i retning av punktene over.\n2.  Doble inntaket av kokte, dampede og r\u00e5 gr\u00f8nnsaker.\n3.  V\u00e6r forsiktig med alkohol, det inneholder mye kalorier og kan gj\u00f8re at du spiser mer - eller glemmer \u00e5 ta insulin eller antidiabetika.\n4.  Bruk suketter i teen eller kaffen, og velg sukkerfrie drikker dersom du \u00f8nsker litt brus eller saft.\n5.  Fruktose gir like mye kalorier som vanlig sukker, og mister en god del av s\u00f8tningsevnen i varme drikker og mat som stekes/bakes. Velg heller sm\u00e5 mengder vanlig sukker der det trengs.\n6.  Sukkerfrie sjokolader og godterier inneholder sukkeralkoholer som ikke er bra for diabetikere. De p\u00e5virker blodsukkeret og kan gi diar\u00e9 i store mengder. Kj\u00f8p heller vanlig godteri (billigere og mye bedre i smaken) - og spis det bare en dag i uken. Tilpass insulin eller medikamentering til inntaket.\n7.  Frukt og juice inneholder mye naturlig sukker (fruktsukker), og for mange er det lurt \u00e5 legge slike matvarer til et st\u00f8rre m\u00e5ltid, ikke som mellomm\u00e5ltid eller t\u00f8rstedrikk, det kan sl\u00e5 for mye ut p\u00e5 blodsukkeret. Og det er nok med et glass juice og en frukt om dagen\\!\n8.  Velg rent, magert eller rensk\u00e5ret kj\u00f8tt, og fet eller mager fisk til middag og p\u00e5legg.\n9.  Velg de magre melke-, oste- og yoghurttypene, og husk at brunost og prim er sv\u00e6rt sukkerholdig. Spar disse til helgen.\n10. \u00c5 spise proteinrik mat samtidig som du spiser karbohydrater er en god m\u00e5te \u00e5 kutte toppene av blodsukkeret. Dette er mat som tar blodsukkertoppene: Rent kj\u00f8tt, fisk, fugl og egg, magre melkeprodukter, kesam og hvite oster, b\u00f8nner, linser og soyaprodukter, mandler og n\u00f8tter eller proteinpulver. Myseproteinpulver er i s\u00e5 m\u00e5te aller best.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nPotet til middag\n\n#### Slik gj\u00f8r du poteten sunn\n\nDu koker den vel ikke i vann?\n\n\n\nSunn kosemat\n\n#### Dette tyr ern\u00e6ringsfysiologene til n\u00e5r de blir fysne p\u00e5 noe godt\n\nDeres beste r\u00e5d mot s\u00f8t- og saltsug.\n\n\n\nSunn grillmat\n\n#### Slik blir grillmaten b\u00e5de digg og sunn\n\nJa takk, begge deler\\!\n\n\n\nJuice og smoothie\n\n#### Det ene glasset er mye sunnere enn det andre\n\nGjetter du hvorfor?\n\n\n\nHvorfor er bl\u00e5b\u00e6r hvite inni\n\n#### Har du ogs\u00e5 lurt p\u00e5 hvorfor disse er hvite inni?\n\nTil alle som ikke blir bl\u00e5 rundt munnen av bl\u00e5b\u00e6r lenger.\n\n\n\nHelsefordeler med honning\n\n#### Mer energi, hjelper deg med \u00e5 holde vekta og demper forkj\u00f8lelsen...\n\nSeks gode grunner til \u00e5 spise honning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c63d2551-be5a-461d-93f6-8b30e2a85c14"}
+{"url": "https://snl.no/Edmund_Martyren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:54:20Z", "text": "# Edmund Martyren\n\n    omtrentlig f\u00f8dsels\u00e5r\nEdmund Martyren, angelsaksisk konge i East Anglia fra 855. Kjempet mot vikingene; tradisjonen vil vite at han ble fanget av vikingene, nektet \u00e5 avsverge sin kristne tro og led martyrd\u00f8den. Han ble senere betraktet som helgen; et kloster, Bury Saint Edmunds i Suffolk, ble bygd til hans \u00e6re, og mange j\u00e6rtegn berettes om ham.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Holmboe, Haakon. (2014, 7. desember). Edmund Martyren. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Edmund\\_Martyren.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7629150b-357b-4aab-96b0-5e3dc8edcee0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Skjerpet-sikkerhet-i-Sor-Italia-etter-mafiadrap-340545b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:41:29Z", "text": "# Skjerpet sikkerhet i S\u00f8r-Italia etter mafiadrap\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:46\n\nPublisert: 16.aug.2007 20:55\n\n  \n  - \n    \n     Vaktholdet er s\u00e6rlig skjerpet i landsbyen San Luca.  FOTO: REUTERS \n\nItaliensk politi innkalte torsdag til krisem\u00f8te og skjerpet sikkerheten i den s\u00f8rlige regionen Calabria i frykt for hevnangrep etter at seks italienere ble drept i den tyske byen Duisburg dagen f\u00f8r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVaktholdet er s\u00e6rlig skjerpet i landsbyen San Luca hvor feiden mellom to mektige familier br\u00f8t ut etter en krangel p\u00e5 Valentinsdagen i 1991. Det er ogs\u00e5 satt opp veisperringer i omr\u00e5det hvor den kriminelle organisasjonen 'Ndrangheta har sterkt fotfeste.\n\nOnsdagens drap p\u00e5 seks menn i alderen 16 til 38 \u00e5r er if\u00f8lge politiet et internt oppgj\u00f8r i organisasjonen. Alle ble skutt i hodet, og ingen av dem s\u00e5 ut til \u00e5 ha v\u00e6rt bev\u00e6pnet. I perioden 1991 til 2000 krevde konflikten mellom de to italienske familiene seks liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f137f56-b1a2-463e-bbe5-2c1300265814"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/8689-Sukker+p%C3%A5+Fjasbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:27Z", "text": "....kreative mennesker som deg vesuv trenger vi....\n\n (mann 41 \u00e5r fra Buskerud)  to. 26 juli 2007 12:22  Privat melding \n\nVesuv har et godt poeng\\!  \n  \nJeg holder meg bevisst unna Facebook og elsker \u00e5 besvare invitasjoner med \u00e5 be dem ta nok en titt p\u00e5 hva som st\u00e5r i samtykkeerkl\u00e6ringen de \u00e5penbart ikke har lest s\u00e6rlig godt - advarslene fra Datatilsynet er ganske sterke saker:  \nhttp://forbruker.no/digital/nyheter/article1777096.ece\n\nSkjult ID med pseudonym Zuppermann to. 26 juli 2007 12:37  \n\nS\u00e5 da kan du si \"Hva var det jeg sa?\" til folk n\u00e5r de st\u00e5r oppetter \u00f8rene i kjempeproblemer etter \u00e5 ha lagt ut profil p\u00e5 Facebook Leonis? ;) Jeg tror at de som plaprer til hver og enhver om sine problemer og kjensler gj\u00f8r det p\u00e5 Facebook som de gj\u00f8r det alle andre steder. Alltid bra \u00e5 v\u00e6re skeptisk til nye ting, det er vel s\u00e5nn menneskeheten har overlevd s\u00e5 langt...  \n  \nHva med det du legger ut om deg selv og besvarer her p\u00e5 Sukker? Av det som st\u00e5r i artikkelen du refererer til s\u00e5 er mye av det som samles inn her \"sensitiv informasjon\"? Vet du hva de som jobber i Sukker bruker all informasjonen til? Har du noen garantier her? Faktisk s\u00e5 graderer du veldig personlige ting n\u00e5r du fyller ut profilen, mye mer inng\u00e5ende enn det man f.eks. har p\u00e5 en typisk Facebook-profil.  \n  \nTror Facebook er upl\u00f8yd mark ift personvern og erfaringene med personlige opplysninger og de erfaringene m\u00e5 enhver gj\u00f8re f\u00f8r eller siden. \u00c5 tro at man kan st\u00e5 p\u00e5 utsiden og titte inn er utopi...  \n  \nMen det er bare mine 5 cent, er ikke uventet at sukker-medlemmer ikke kaster seg inn og lager en sukker-gruppe p\u00e5 Facebook, det \u00e5 v\u00e6re single og s\u00f8kende er jo negativt i Norge...\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Buskerud)  to. 26 juli 2007 13:28  Privat melding \n\nJeg er enig med vesuv, sukker er sukker og facebook er facebook. De fleste jeg kjenner litt bedre enn vanlig vet at jeg er p\u00e5 sukker, men alle kollegaer, ex'er, familiemedlemmer etc beh\u00f8ver ikke vite detaljer om hva jeg bedriver p\u00e5 nett.  \nOgs\u00e5 enig med siste innlegg til Zuppermann, man m\u00e5 uansett v\u00e6re klar over \u00e5 m\u00f8te seg selv i d\u00f8ra n\u00e5r man legger ut informasjon om seg selv p\u00e5 nettet. Tror man at nettet ikke sladrer er man litt naiv. :-)  \n\n (mann 35 \u00e5r fra Aust-Agder)  to. 26 juli 2007 17:46  Privat melding \n\nN\u00e5 er det vel slik at helt til du oppgir navnet ditt til noen her p\u00e5 sukker s\u00e5 er du faktisk anonym til en viss grad.  \nMens p\u00e5 facebook ligger , navn, kontaktinformasjon ogo s\u00e5 myepersonlig som du \u00f8nsker \u00e5 legge ut. Men igjen s\u00e5 betemmer DU hvem som skal se dette p\u00e5 facebook.  \nOgs\u00e5 begynner de fleste \u00e5 vite at man ikke skal legge ut ting som man ikke vil at andre helst ikke skal vite om eller se\\!  \nTilbake til \u00e5 lage en gruppe s\u00e5 er det ikke verre enn \u00e5 pr\u00f8ve;-). Man finner fort ut om folk joiner den\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Zuppermann to. 26 juli 2007 18:31  \n\nMan kan jo faktisk opplyse om at man er s\u00f8kende p\u00e5 Facebook, liker spesielt den \"Looking for: Whatever I can get\" Hehe\\! ;)  \n  \nKanskje det skulle v\u00e6rt en gradering her p\u00e5 sukker ogs\u00e5; Hva man \u00f8nsker:  \n\\* Venner  \n\\* Kj\u00e6rester  \n\\* Elsker  \n\\* Sparringpartnere osv.  \n  \nBurde v\u00e6rt s\u00f8kbart slik at man kan f\u00e5 opp potensielle elskere i eget fylke... Hehe\\! Gennnnialt? :D\n\n (mann 41 \u00e5r fra Buskerud)  to. 26 juli 2007 19:18  Privat melding \nJeg vil mine venner s\u00e5pass godt at jeg h\u00e5per de f\u00e5r en tankevekker (om n\u00f8dvendig litt ubehagelig) f\u00f8r de 'm\u00f8ter seg selv i d\u00f8ra' hos folk med mindre gode hensikter. Dette handler IKKE om \u00e5 v\u00e6re skeptisk til nye ting, MEN om noe s\u00e5 'selvf\u00f8lgelig' som at det er en god vane \u00e5 lese kontrakter f\u00f8r en skriver under...  \n  \nJa, jeg leste brukervilk\u00e5rene p\u00e5 Sukker F\u00d8R jeg opprettet profil og det var 14 korte punkter i enkelt spr\u00e5k, hvor jeg stusset mest ved punkt nr 8 om at endrede vilk\u00e5r er gjeldende etter annonsering p\u00e5 siden - jeg kunne tenkt meg \u00e5 f\u00e5tt en p\u00e5minnelse pr epost med tilbud om refusjon av gjenv\u00e6rende betalt tid som superbruker (tips til forbedring). Dette st\u00e5r i skarp kontrast til bruksvilk\u00e5rene p\u00e5 Facebook som er en lang remse med komplisert advokatprat, og jeg er relativt god i engelsk, som jeg ikke orket \u00e5 lese helt igjennom for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, men av erfaring vet jeg at det kan smettes inn mye rart i det som er for langt til at folk flest gidder \u00e5 lese - joda, les selv\\!  \nhttp://www.dagensit.no/min-it/article1087939.ece  \n  \nSukker pressiserer at de er en passiv distribut\u00f8r av den informasjonen du selv velger \u00e5 legge ut. Det er noe ganske annet \u00e5 gi en kommersiell akt\u00f8r fullmakt til \u00e5 hente inn informasjon om deg fra andre kilder, samt bruksrett for seg og sine datterselskaper i all framtid, som ikke m\u00e5 forveksles med dine personlige innstillinger p\u00e5 synlighet mot andre brukere\\!  \n  \nProfileringen i Sukker stiller en del sp\u00f8rsm\u00e5l jeg ville n\u00f8lt med \u00e5 svare p\u00e5 under fullt navn, isteden for navnet p\u00e5 en stjerne i stjernebildet L\u00f8ven. Digitale bilder kan lett manipuleres, MEN det er et godt stykke arbeid \u00e5 unng\u00e5 at en ekspert p\u00e5 Photoshop vil stusse p\u00e5 detaljene.  \n  \nJeg synes ogs\u00e5 det er betryggende at punkt 14 henviser til at tvister skal f\u00f8res for norsk lov & rett, fordi personv\u00e6rn er mye upl\u00f8yd juridisk mark, spesielt i Amerikansk lov & rett i kj\u00f8lvannet av 'war on terror'. Jeg har lite lyst til \u00e5 f\u00f8re et korstog i California med 'n\u00f8ttene i klem' p.g.a. en detaljert fullmakt jeg signerte uten \u00e5 lese f\u00f8rst, men enhver f\u00e5r gj\u00f8re sitt valg...  \n  \nNettopp fordi jeg er bevisst p\u00e5 hva jeg legger ut har jeg skrevet relativt overfladisk i min profil og at \"Ellers s\u00e5 liker jeg best \u00e5 pressentere meg for noen som sl\u00e5r av en prat\" men da er jeg ogs\u00e5 ganske \u00e5pen mot de damene som sp\u00f8r pent ;-)\n\n (mann 41 \u00e5r fra Buskerud)  to. 26 juli 2007 19:43  Privat melding \n\nJeg synes det virker litt ironisk at Zuppermann, i en debatt om personv\u00e6rn, insisterer p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re helt anonym i dette fora. Ytringsfrihet er tydelig hjemlet i grunnlovens paragraf 100, som min sjef (som er tidligere offiser) vet at jeg vil forsvare med mitt liv, om ikke annet fordi jeg ellers ligger ganske tynt ann...  \n  \nSjekk loven som de fleste av oss feirer p\u00e5 17. mai til tross for at de f\u00e6rreste har tatt seg bryet med \u00e5 lese hva som st\u00e5r der:  \nhttp://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  to. 26 juli 2007 21:18  Privat melding \n\n@Zuppermann. I f\u00f8lge spamfilteret mitt er det opptil flere nettsteder som dekker behovet for \u00e5 finne elsker/elskerinne...\n\nSkjult ID med pseudonym Zuppermann fr. 27 juli 2007 00:07  \n\n@ Leonis: Poenget Leonis var det at du kan aldri garantere deg mot at informasjon du gir om deg selv blir brukt mot deg igjen. Ingen kan garantere at tredjeperson f\u00e5r tilgang p\u00e5 Sukker sine databaser over medlemmene og du m\u00e5 gjerne bruke loven for alt den er verdt men om det allerede er kommet forvrengt informasjon ut om deg, som enkeltperson, som er skadelig for ditt videre samvirke i samfunnet, s\u00e5 er du p\u00e5 tynn is, \u00e5kke som. Dermed er den informasjonen du deler med, i dette tilfelle, sukker sv\u00e6rt sensitiv.  \n  \nYtringsfriheten er noe av det som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Norge til et av verdens beste land \u00e5 leve i, og som b\u00e5de tidligere og n\u00e5v\u00e6rende offiser s\u00e5 har jeg valgt \u00e5 bruke min tid og mine ressurser p\u00e5 \u00e5 jobbe for at vi fortsatt kan ha det s\u00e5nn. At jeg velger \u00e5 v\u00e6re \"anonym\" her p\u00e5 forumet f\u00f8lger n\u00f8yaktig de samme retningslinjene som er allment aksepterte for brukere av sukker. Jeg g\u00e5r ikke til angrep p\u00e5 enkeltpersoner, jeg henger ikke ut noen og forbeholder meg retten til fortsatt \u00e5 v\u00e6re \"anonym\".  \n  \nPersonvernet slik vi tidligere har kjent det vil gjennomg\u00e5 store utfordringer i tiden som kommer. Lovverket sier mye men det viktigste er at mannen i gata f\u00e5r s\u00e5 enkle og klare retningslinjer at man kan forholde seg til dette. Loven er pr i dag skrevet p\u00e5 en s\u00e5 utilgjengelig m\u00e5te at den burde v\u00e6rt gjort mye mer \u00e5pen for allmennheten.  \n  \n@kit001: Vet at det finnes, men de er vel ganske useri\u00f8se, hadde man f\u00e5tt noe tilsvarende inn i sukker-konteksten s\u00e5 tror jeg mange hadde satt pris p\u00e5 det. Og det mener jeg seri\u00f8st. :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e00c668-a252-4780-94b0-6273c513015d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/United_States_Libertarian_Party", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:53:35Z", "text": "# United States Libertarian Party\n\n**Libertarian Party** (*Det libertarianske parti*) er det etter eget utsagn tredje st\u00f8rste politiske partiet i USA, men det er noe kontroversielt om dette stemmer, da The Green Party er nesten like stort, men har ikke hatt like stor suksess som Det libertarianske parti i valg. Fra 1971 til 2004 har det blitt talt flere millioner stemmer p\u00e5 The Libertarian Party, til tross for kritikk fra b\u00e5de h\u00f8yre- og venstresiden.\n\nPartiet ble grunnlagt av en liten gruppe aktivister ledet av David Nolan den 11. desember 1971 i Colorado og har gjort stor fremgang siden da. Partiets beste resultat kom i 1980 da Edward Clark vant 1,1% av stemmene. Presidentkandidat i 2004 var Michael Badnarik, som kom p\u00e5 fjerdeplass med 0,34% av stemmene. Presidentkandidat i 2008 var Robert L. (Bob) Barr.\n\nPartiets politikk g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 maksimere individets frihet. Alle f\u00f8derale skatter b\u00f8r avskaffes. Partiet vil ogs\u00e5 at narkotika m\u00e5 bli legalisert, og at USA m\u00e5 \u00e5pne sine grenser for innvandring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d7e9705-6ade-40ed-b711-2b47badc56b4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ahmet_Kire%C3%A7%C3%A7i", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:45:56Z", "text": "# Ahmet Kire\u00e7\u00e7i\n\nAhmet Kire\u00e7\u00e7i\n\n27\\. oktober 1914  \nMersin\n17\\. august 1979  \nMersin\nTyrkia\n\n**Ahmet Kire\u00e7\u00e7i** (f\u00f8dt 27. oktober 1914 i Mersin, d\u00f8d 17. august 1979 samme sted) var en tyrkisk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London.\n\nKire\u00e7\u00e7i ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1948 i London. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Tor Nilsson fra Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54cca004-fee6-44d3-89eb-b39838cff57f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Vippestater-avgjor-om-Bush-far-ny-tillit-483031b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:43:15Z", "text": "# Vippestater avgj\u00f8r om Bush f\u00e5r ny tillit\n\n\\>korrespondent \\<forf\\>kristin Nilsen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:43\nPublisert: 27.okt.2004 00:08\n\n  \nDet hardeste slaget mellom George W. Bush og John Kerry st\u00e5r i et omr\u00e5de rundt De store sj\u00f8ene i nord og i Florida i s\u00f8r.\n\nP\u00e5 vippen. En ukes tid f\u00f8r de amerikanske velgerne skal avsi dommen over president George W. Bush og John Kerry, er valgkampen snevret inn til 11 delstater. Fire av delstatene, Ohio, Michigan, Wisconsin og Pennsylvania, grenser direkte opp til De store sj\u00f8ene i nord. Til sammen har de fire delstatene 68 valgmannstemmer, vel halvparten av de 135 valgstemmene de11 delstatene samlet har og som kampen st\u00e5r om. Kappl\u00f8pet mellom George Bush og John Kerry er s\u00e5 jevnt i dette omr\u00e5det at det ikke g\u00e5r en dag uten at kandidatenes valgkampfly lander i en, og helst flere, av delstatene. George W. Bush har for eksempel bes\u00f8kt Pennsylvania mer enn 40 ganger siden han ble president. Men slaget st\u00e5r ogs\u00e5 om Florida i s\u00f8r, Iowa og Minnesota i Midtvesten, New Hampshire i nord\u00f8st, og i s\u00f8rvest om de tre delstatene Colorado, Nevada og New Mexico.Valgkampen avsl\u00f8rer klart hvordan amerikanske velgere er polarisert i regioner. Kyststatene, b\u00e5de p\u00e5 \u00f8st\u2014 og vestsiden av Amerika, er kjent som liberale og st\u00f8tter stort sett Kerry, mens S\u00f8rstatene, Midtvesten og Rocky Mountains-omr\u00e5det i hovedsak er konservativt Bush-land.I 2000 vant Al Gore seks av de 11 delstatene, og demokratene gj\u00f8r n\u00e5 alt for \u00e5 beholde dem.Bush vant fem, blant dem Florida og Ohio. I \u00e5r er han i posisjon til \u00e5 kunne vinne \"nytt\" land b\u00e5de i Wisconsin og i Minnesota som begge tradisjonelt har st\u00f8ttet demokratene, men der befolkningen over \u00e5r har utviklet seg i mer konservativ retning. Demokratene kan p\u00e5 sin side f\u00e5 en uventet bonus i New Hampshire, nabostaten til John Kerrys hjemstat Massachusetts. New Hampshire stemmer normalt konservativt, men ser i \u00e5r ut til \u00e5 ville stille seg bak presidentens utfordrer.\n\n## Temaer skiller\n\nMed unntak av krigen i Irak, USAs sikkerhet og helse- og velferdssp\u00f8rsm\u00e5l som er temaer alle velgere er opptatt av, er det ogs\u00e5 forskjeller i hvilke saker som appellerer i de forskjellige regionene. I det gamle \"Rustbeltet\" med nedlagt industri i Ohio og Michigan er arbeidsplasser og \u00f8konomi viktigst. I New Mexico og Colorado i s\u00f8rvest er det ulovlig innvandring. Det er ogs\u00e5 typisk at stillingen er mest uklar i stater med stor nyinnflytting av velgere, som i Florida og Nevada.I f\u00f8lge en valgmannsfordeling i The New York Times har Bush 213 sikre og nesten sikre valgstemmer, mens Kerry har 190, men dette kan fort endre seg. For \u00e5 vinne m\u00e5 en av kandidatene ha 270 valgmannsstemmer.\n\n## S\u00f8r tapt for Kerry\n\nI 2000 fors\u00f8kte Al Gore seg med TV-kampanjer i flere av delstatene i s\u00f8r uten at det nyttet. Han tapte alle og det var i disse delstatene, der religion og tradisjonelle familieverdier st\u00e5r veldig sterkt, at George W. Bush hentet 60 prosent av valgmannsstemmene han trengte for \u00e5 vinne. Med John Kerry har demokratene lagt opp til en ny strategi i s\u00f8r. Med unntak av Florida drives det n\u00e6rmest ikke valgkamp i s\u00f8r. I stedet fokuserer Kerry p\u00e5 tre delstater i s\u00f8rvest som nytt kampomr\u00e5de; Nevada, New Mexico og Colorado, der demokratene ser nye strategiske muligheter i den stadig voksende spansktalende befolkningen. Republikanerne mener Kerrys kurtise i s\u00f8rvest, s\u00e6rlig i en republikansktro stat som Colorado, skyldes at demokratene har tapt i s\u00f8r. De er tvunget til det. Kartet deres krymper, sier Matthew Dowd, en av Bush-kampanjens valgkampstrateger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a2d2a71-2a6f-471e-b930-dd9ff588d046"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Campbell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00025-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:42:43Z", "text": "**Thomas J. \u00abTom\u00bb Campbell** (f\u00f8dt 14. august 1952 i Chicago) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han har sittet i Representantenes hus i to perioder, fra 1989 til 1993 og fra 1995 til 2001. Han var republikanernes kandidat i senatorvalget i 2000, men tapte mot Dianne Feinstein. Han stilte i republikanernes primv\u00e6rvalg til senatorvalget i California 2010, men n\u00e5dde ikke opp. Campbell er kjent som en moderat republikaner; liberal i sosialsaker mens han er mer konservativ i finanssaker.\n\nCampbell har v\u00e6rt professor ved Stanford Law School og dekan ved Haas School of Business.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14ce3439-5c32-48fa-aaf0-8dd256fdd8af"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gaver-gjor-hverdagen-pa-sykehuset-lettere-86375b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:23Z", "text": "# Gaver gj\u00f8r hverdagen p\u00e5 sykehuset lettere\n\nHvert \u00e5r f\u00e5r Barneklinikken i Bergen flere hundre tusen kroner i gaver fra folk som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lettere for sm\u00e5 pasienter.\n\n 14. jan. 2004 06:00 \n\nwidget-list\n\nLeker, b\u00f8ker og tv-apparat. Quiltetepper, kosedyr og pc'er for de st\u00f8rre barna.\n\nNesten hvert eneste rom p\u00e5 Barneklinikken i Bergen b\u00e6rer preg av den store givergleden. Sykehushverdagen for barna hadde ikke v\u00e6rt den samme uten.\n\n\u2014 En million kroner er det ikke ofte vi f\u00e5r inn, forteller assisterende oversykepleier Berit B\u00e5tsvik til BT.\n\n\u2014 Men folk gir etter evne. En eldre kvinne trekker 200 kroner fra pensjonen sin hver m\u00e5ned, og gir til oss. En ung mann som selv har hatt kreft, samler inn penger i hjembygda en gang i \u00e5ret.\n\n\u00c5rlig f\u00e5r sykehuset inn cirka 200.000 kroner i donasjoner fra privatpersoner og bedrifter. Pengene finansierer trivselstiltak for barna p\u00e5 Barneklinikken og brukes til alt fra sykehusklovn, musikkterapeut, leker og utstyr som gj\u00f8r dagen triveligere for barna.\n\nEn sjelden gang brukes pengene ogs\u00e5 til medisinsk utstyr, men da alltid i samr\u00e5d med giver.\n\nEksempelvis skal milliongaven fra Marie Sivertsen blant annet finansiere et nytt instrument som m\u00e5ler resturin i bl\u00e6ren. Maskinen har en verdi p\u00e5 n\u00e6r 250.000 kroner.\n\n\u2014 Folk gir av godt hjerte, fordi de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe for de syke barna. Givere opplever det som meningsfylt \u00e5 hjelpe andre, og gj\u00f8re dagen litt lettere for dem som opplever vonde dager, sier B\u00e5tsvik idet vi kommer inn p\u00e5 poliklinikken.\n\n\u2014 Akvariet der borte i kroken, for eksempel, er en gave. Ungene koser seg veldig med det.\n\nBlant giverne er barnekor, kolleger og foreninger, p\u00e5r\u00f8rende og sambygdinger. Kreativiteten er stor n\u00e5r det gjelder \u00e5 samle inn penger: Noen setter opp teaterforestillinger, arrangerer basar eller konserter. Andre gir av egen opparbeidet firmabonus, eller sl\u00f8yfer \u00e5rets julegave og sender pengene direkte til sykehuset.\n\n\u2014 Vi som arbeider her er utrolig glade for gavene. De gj\u00f8r dagene litt lettere og gladere for pasientene, p\u00e5r\u00f8rende og oss som jobber her, sier B\u00e5tsvik.\n\n\n\nKORTER VENTETIDEN: Ventetiden blir kortere og morsommere n\u00e5r man har noe \u00e5 gj\u00f8re. Sebastian Wolff Harkestad (5) tar en tur i lekebilen mens han venter p\u00e5 tur p\u00e5 Poliklinikken.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "caffe579-3933-4ee1-bc10-2e2453cb3433"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politijakt-pa-romt-fange-284055b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:59:38Z", "text": "# Politijakt p\u00e5 r\u00f8mt fange\n\nAnders Nordstoga\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:27\n\nPublisert: 15.aug.2008 12:56\n\n  \nStakk av fra fengslingsm\u00f8te med h\u00e5ndjern.\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til firstname.lastname@example.org eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.* Politiet i Vestfold jaktet i ettermiddag p\u00e5 en 22 \u00e5r gammel mann som stakk av fra et fengslingsm\u00f8te klokken 12.30. \u2014 Vi har n\u00e5 p\u00e5grepet ham i et hus i T\u00f8nsberg sentrum, sier operasjonsleder Paul Bergan ved Vestfold politidistrikt.\n\n**- Mannen ble p\u00e5grepet sammen med en jevngammel kamerat - han er ogs\u00e5 p\u00e5grepet, sier Bergan.**\n\nPolitiet i T\u00f8nsberg sendte ut fire biler etter 22-\u00e5ringen, som var if\u00f8rt h\u00e5ndjern da han stakk av fra fengslingsm\u00f8tet. Han skal imidlertid ha klart \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s en h\u00e5nd underveis.\n\n**- En mann med lik p\u00e5kledning ble observert ved brygga i T\u00f8nsberg sentrum like f\u00f8r klokken 13, s\u00e5 vi konsentreret letingen der, sier operasjonsleder Paul Bergan til Aftenposten.no.** Politiet kan ikke opplyse hva mannen er siktet for, men han er det man kaller en gammel kjenning av politiet, if\u00f8lge Johs Nys\u00e6ter ved operasjonssentralen i T\u00f8nsberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c98371-522e-4f66-9528-573f256ffdd3"}
+{"url": "http://synonymer.no/skinn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:28Z", "text": "# skinn\n**Meningsgruppe: 1**  \n\n\n**Andre relevante treff:**  \n\n**skinn**e\n\n**skinn**-\n**skinn**ende\n\n**skinn**syke\n\n**skinn**veng\n\n**skinn**bukse\n\n**skinn**mager\n\n**skinn**egang\n\n**skinn**angrep\n\n**skinn**hellig\n\nsol**skinn**\n\n**skinn**barlig\n\n**skinn**man\u00f8ver\n\n**skinn**man\u00f8vre\n\n**skinn**uenighet\n\n\u00f8m**skinn**et\n\nhel**skinn**et\n\ngjen**skinn**\n\netter**skinn**\n\nm\u00e5ne**skinn**\n\n**skinn**ende vakker\n\nden **skinn**barlige\n\nla **skinn**e igjennom\n\nbare **skinn** og ben\n\nbare **skinn** og bein\n\ngjennom**skinn**elig\n\nv\u00e5t til **skinn**et\n\nla det **skinn**e gjennom\n\nholde seg i **skinn**et\n\nute av sitt gode **skinn**\n\nselge **skinn**et f\u00f8r bj\u00f8rnen er skutt\n\ng\u00e5 ut av sitt gode **skinn**\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "96c031a6-bdcd-494d-86c7-3226f69f0636"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/spesielt-lys-trims", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:23:38Z", "text": "# Spesielt lys trims\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\n **Spesielle lys trims**\n\nHvis du kj\u00f8per spesielle lysarmatur, med glass nyanser eller som et smykke ligaen, s\u00e5 b\u00f8r du vite at det alltid bedre \u00e5 kj\u00f8pe et spyd skygge. Du vil se behovet for dette fordi hver gang du vil pr\u00f8ve \u00e5 rense den, vil du ha f\u00f8lelsen at det vil chip eller sprekke. Og hvem vet, det kan bare enda skje.\n\nIkke gj\u00f8r den feilen \u00e5 ikke kj\u00f8pe et reservebatteri.\n\n**Ceiling fans**\n\nCeiling fans er en m\u00e5-ha p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ikke bare at det hjelper mye n\u00e5r du lager mat, fordi det absorberer varmen, men det kan hjelpe t\u00f8rke den ferske mopped kj\u00f8kken gulvet eller retter.\n\nHvis du bestemmer deg for \u00e5 montere et tak fan, m\u00e5 du finne et sted vekk fra kilden til belysning. Ellers bladene vil treffe belysning ligaen, eller bare forstyrre lyset.\n\nKj\u00f8kken belysning og takvifte montering kan v\u00e6re en utfordrende prosedyre, men hvis det er n\u00f8ye planlagt, s\u00e5 det er en bit av kaken.\n\n|                                                                                                                                             |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| der ogs\u00e5 montere takvifter, kj\u00f8kken belysning, kj\u00f8kken takvifte, lys trims, lysarmatur, reservedeler nyanser, spesielt lys trims, takvifter |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad172e09-b46b-491b-8435-f378f0604245"}
+{"url": "http://www.innovanor.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:24Z", "text": "## En eventyrlig tur til D\u00f8lerud\n\n\n\n## Espen H\u00f8iby m\u00f8tte LO-leder Gerd Kristiansen\n\n\n\n## Juvet Landskapshotell f\u00f8rer an i internasjonal trend\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3388a8c-af9c-49fa-bf11-3b18f2e5bb32"}
+{"url": "http://docplayer.me/2599234-Sikkerhetsdatablad-identifikasjon-av-stoffet-stoffblandingen-og-selskapet-foretaket-dette-sikkerhetsdatabladet-er-utarbeidet-for-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:49Z", "text": "\n\n5 Side 5 av 30 verneutstyr som beskrevet i seksjon 8. BRANNFAREEGENSKAPER Flammepunkt \\[Metode\\]: -60 C (-76 F) \\[estimert\\] \u00d8vre / nedre eksplosjonsgrense (ca. vol.% i luft): \u00d8EG: 8.5 NEG: 1.9 \\[testmetode ikke tilgjengelig\\] Selvantennelsestemperatur: \\>=365 C (689 F) \\[testmetode ikke tilgjengelig\\] AVSNITT 6 TILTAK VED UTILSIKTEDE UTSLIPP 6.1. PERSONLIGE FORHOLDSREGLER, VERNEUTSTYR OG N\u00d8DPROSEDYRER VARSLINGSRUTINER Varsle brannvesenet p\u00e5 telefon 110 samt andre relevante myndigheter ved spill eller utilsiktet utslipp, i henhold til gjeldende regler. VERNETILTAK Unng\u00e5 kontakt med produkts\u00f8l. Advar eller evakuer personer i n\u00e6rheten og p\u00e5 lesiden om n\u00f8dvendig, basert p\u00e5 produktets giftighet eller brannfare. Se avsnitt 5 for brannslukkingsinformasjon. Se seksjonen for \"Viktigste faremomenter\" for informasjon om de viktigste farer. Se avsnitt 4 for informasjon om f\u00f8rstehjelpstiltak. Se avsnitt 8 for minimumskrav til personlig verneutstyr. Ekstra vernetiltak kan v\u00e6re p\u00e5krevet avhengig av de spesifikke forhold og/eller ekspertvurderinger fra innsatspersonellet. Det anbefales \u00e5 bruke arbeidshansker (fortrinnsvis med lang mansjett) som gir tilstrekkelig kjemisk beskyttelse. Merk: hansker av PVA er ikke vanntette og egner seg ikke i n\u00f8dsituasjoner. Hvis kontakt med varme produkter er mulig eller kan forventes, anbefales varmebestandige og varmeisolerte hansker. \u00c5ndedrettsvern: Halv eller hel pustemaske med filter for organisk damp eller selvstendig pusteutstyr (SCBA) kan brukes avhengig av utslippets st\u00f8rrelse og potensiell eksponeringsgrad. Dersom eksponeringen ikke kan karakteriseres fullt ut eller en oksygenfattig atmosf\u00e6re er mulig eller forventet, anbefales selvstendig pusteutstyr (SCBA). Det anbefales \u00e5 bruke arbeidshansker som gir tilstrekkelig kjemisk beskyttelse og hvis n\u00f8dvendig varmebeskyttelse og varmeisolasjon. Merknad: Hansker av polyvinylacetat (PVA) er ikke vanntette og egner seg ikke i n\u00f8dsituasjoner. Sm\u00e5 utslipp: normale antistatiske arbeidskl\u00e6r er vanligvis tilstrekkelig. Store utslipp: anbefaler heldrakt av kjemisk motstandsdyktig og varmebestandig stoff. Kjemisk resistente hansker og ansiktsskjerm anbefales dersom kontakt med flytende gass er mulig MILJ\u00d8MESSIGE FORHOLDSREGLER Hindre produktet i \u00e5 n\u00e5 avl\u00f8p, vannkilder eller lavtliggende omr\u00e5der METODER OG UTSTYR FOR AVGRENSING OG OPPRENSKING Utslipp p\u00e5 land: Fjern alle antennelseskilder. (Ingen r\u00f8yking, bluss, gnister eller flammer i n\u00e6rheten.) Steng kilden p\u00e5 en sikker og kontrollert m\u00e5te. Ved kontakt med kraftig nedkj\u00f8lte v\u00e6sker kan mange materialer bli spr\u00f8 og brekke uten varsel. La v\u00e6sken fordampe fra overflaten. Alt utstyr som brukes ved h\u00e5ndtering av produktet m\u00e5 jordes. Ikke rett vann mot s\u00f8let eller lekkasjekilden. Ikke r\u00f8r eller tr\u00e5kk i produkts\u00f8l. Om mulig, snu lekkende beholdere slik at gass istedet for v\u00e6ske str\u00f8mmer ut. Steng av omr\u00e5det inntil gassen har forsvunnet. Hindre spredning av damper via avl\u00f8p, ventilasjon og lukkede rom. Bruk vannt\u00e5ke for \u00e5 minske dampmengden eller lede bort drivende dampskyer. Unng\u00e5 at vannet kommer i kontakt med selve utslippet. Utslipp til vann: Fjern alle antennelseskilder. (Ingen r\u00f8yking, bluss, gnister eller flammer i n\u00e6rheten.) Steng ikke utslippet inne. La v\u00e6sken fordampe fra overflaten. Se avsnittet \"Utslipp til vann\" over for r\u00e5d om utslipp av gass.\n\n\n\n: - Ubetydelig hudirritasjon ved normal temperatur.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d017012a-e0e1-4556-8708-c2a74c1983df"}
+{"url": "http://docplayer.me/4079495-Bygget-star-godt-pa-vanskelig-grunn-inspirasjon-ella-gjomles-murhus-rosenborg-park.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:07:27Z", "text": "\n\n\n\n3 En interessant del av sikkerhetstenkningen i tunnelarbeidet her, er \u00e5 oppf\u00f8re alle n\u00f8dutganger og telefonkiosker i Leca. Murmester Per Lynghaug Enklere l\u00f8sninger i tunnelene P\u00e5 sensommeren sto Ringveg Ve st - f\u00f8rste byggetrinn, ferdig i Bergen. Her har murmester Per Lynghaug f\u00f8rt opp alle n\u00f8dutganger og n\u00f8dkiosker i Leca. Tekst og foto: Trond Opstad R ingveg Vest er n\u00e5 hovedtilkomst til Bergen lufthavn og n\u00e6rings- og boligomr\u00e5dene i Ytrebygda. Ringveg Vest er ogs\u00e5 en del av et nytt ringveisystem som binder sammen Loddefjord, Ytrebygda, Fana, Arna og \u00c5sane. Den nye Knappetunnelen best\u00e5r av to parallelle, tofelts tunneler innkludert p\u00e5- og avrampninger. Total tunnellengde inklusiv ramper er 7000 meter. Tunnelen p\u00e5 2,5 km som er bygget mellom Dolvik og Sandeide, er utf\u00f8rt etter klasse F, det strengeste krav til sikkerhet. Totalt er det her 1532 objekter i form av brannskap, kameraer, vifter, skilt osv som skal virke sammen i ulike scenarier for brann, trafikkstyring og overv\u00e5king. En interessant del av sikkerhetstenkningen i tunnelarbeidet her, er \u00e5 oppf\u00f8re alle r\u00f8mningsveier og telefonkiosker i Leca. To tofelts tunnell\u00f8p g\u00e5r parallelt og mellom disse er det sprengt en rekke r\u00f8mningsveier mellom de to parallelle tunnell\u00f8pene. Her er alle vegger murt med Leca blokk. Som tak over r\u00f8mningsveiene er det lagt Leca Byggeplank som dekkeelementer. Denne utf\u00f8relsen er valgt fordi den er rask, forholdsvis rimelig og for \u00e5 ivareta sikkerheten til eventuelle trafikanter som av ulike grunner skulle befinne seg i r\u00f8mningsveiene, forteller Per Lynghaug, som med eget firma opererer b\u00e5de som murmester og entrepren\u00f8r. Raske og fleksible l\u00f8sninger Veggene i n\u00f8dutgangene er murt med Leca blokk 25 cm. Alle n\u00f8dkioskene er oppf\u00f8rt i Leca blokk 15 cm. I tillegg til dette arbeidet er det ogs\u00e5 brukt Leca til midlertidig gjenmuring av blindl\u00f8p, tunnell\u00f8p som skal brukes n\u00e5r senere utbygging er ferdig. Til sammen er det benyttet 800 kvm Leca Byggeplank og murt ca 1100 kvm Leca vegger. Til tunnelarbeid \u00e5 v\u00e6re, er dette raske og fleksible l\u00f8sninger som jeg regner med vil bli brukt videre i neste byggetrinn, sier murmester Per Lynghaug. Prosjektet ble startet i august 2006 og sto ferdig august Her er tunnell\u00f8pet murt igjen med Leca, men det er ingen komplisert sak \u00e5 \u00e5pne det igjen n\u00e5r byggetrinn II p\u00e5 Knappetunnelen skal tas i bruk, p\u00e5peker murmester Per Lynghaug (t.v.) og distriktssjef Truls Valentin Vallentinsen i Weber. Fordi Leca er enkelt \u00e5 tilpasse berget, har det vist seg raskt og kostnadseffektivt i tunnell\u00f8sninger. N\u00e5r det skal lages tekniske rom, n\u00f8dutganger m.v. er Leca usl\u00e5elig. Eventuell st\u00f8ping er langt mer arbeidskrevende. BYGG BEDRE NR\n\n\n\n4 BYGGING DRAMMEN VARMESENTRAL ARKITEKT: Sivilarkitekt Trond Fossen AS entrepren\u00f8r: OBAS Entrepren\u00f8r Prosjektledelse: Holte Consulting Weberprodukter L\u00f8s Leca Her bl\u00e5ses l\u00f8s Lecaen rett p\u00e5 plass. (Foto: Roger Estensen) P\u00e5 grunn av d\u00e5rlige grunnforhold brukte vi l\u00f8s Leca for \u00e5 stabilisere grunnen, forteller Steinar Bernhardsen. Til h\u00f8yre salgsingeni\u00f8r Roger Estensen fra Weber. Pumpebilen sender 90 kubikkmeter l\u00f8s Leca i slengen ned i byggegropa. (Foto: Roger Estensen) 4 BYGG BEDRE NR\n\n\n\n5 Det var selvf\u00f8lgelig konkurrerende l\u00f8sninger med i bildet, men valget falt p\u00e5 l\u00f8s Leca. Dette produktet har fordelen av \u00e5 kunne bl\u00e5ses p\u00e5 plass. I tillegg er det selvkomprimerende, og det er viktig. Steinar Bernhardsen, byggeleder i OBAS Entrepren\u00f8r Bygger verdens st\u00f8rste varmepumpe Anlegget med verdens st\u00f8rste ammoniakk h\u00f8ytemperatur varmepumpe blir anlagt p\u00e5 en gulv-p\u00e5-grunn l\u00f8sning best\u00e5ende av l\u00f8s Leca. Tekst og foto: Trond Opstad B raker\u00f8ya varmesentral som bygges av Drammen Fjernvarme, blir et pilotprosjekt for fjernvarme. Verdens st\u00f8rste milj\u00f8 vennlige h\u00f8ytemperatur varmepumpe skal bruke sj\u00f8vann fra Drammensfjorden til \u00e5 hente ut energi til fjernvarmenettet. Kuldemediet er ammoniakk (NH3) som derved gj\u00f8r anlegget sv\u00e6rt milj\u00f8vennlig. Freonbaserte anlegg som tidligere har v\u00e6rt benyttet, er skadelig blant annet for ozonlaget. Prosjektledelsen er Holte Consult ing. Bygningskroppen i glass og betong inneholder to haller adskilt med en eksplosjonssikker st\u00e5lvegg. Her monteres pumper og tanker. I tillegg bygges kontorfl\u00f8y. Her er det d\u00e5rlige grunnforhold, og vi var tvunget til \u00e5 bruke en l\u00f8sning med lette masser for \u00e5 stabilisere grunnen, forteller Steinar Bernhardsen, anleggsleder i OBAS Entrepren\u00f8r som st\u00e5r for oppf\u00f8ring en av bygningen. Med byggeplasser spredt over \u00f8st og vestlandet har OBAS opparbeidet seg stor kompetanse p\u00e5 vanskelige grunnforhold. Det 22 \u00e5r gamle totalentrepren\u00f8rselskapet opererer mye i hovedstadsomr\u00e5det og omr\u00e5det rundt Bergen. Det var selvf\u00f8lgelig konkurrerende l\u00f8sninger med i bildet, men valget falt p\u00e5 l\u00f8s Leca. Dette produktet har fordelen av \u00e5 kunne bl\u00e5ses p\u00e5 plass. I tillegg er det selvkomprimerende, og det er viktig, p\u00e5peker Bernhardsen. Han forteller videre at det ble brukt ca 800 kubikkmeter l\u00f8s Leca. Et gullegg Tidsmessig er det jo et gullegg at l\u00f8s Lecaen kan bl\u00e5ses rett i bygge gropen. All masse bl\u00e5ste vi inn p\u00e5 to dager, faktisk kunne vi ha greid det p\u00e5 \u00e9n dag. Tid er sv\u00e6rt viktig i denne bransjen, smiler byggeleder Steinar Bernhardsen og haster videre til neste m\u00f8te. BYGG BEDRE NR\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n10 BYGGING Bod\u00f8 Weber gir f\u00f8lgende r\u00e5d for valg av ildsted og pipe i moderne boliger med god isolasjon (TEK 10 / lavenergihus / passivhus): Ildstedet m\u00e5 ha tilluft til forbrenningen gjennom pipa\\! Ildstedet m\u00e5 kunne fyres p\u00e5 lav effekt - bruk ildsted Pipa m\u00e5 ha en mest mulig lufttett overflate. som er anbefalt av Varmeprodusentenes Forening. Pipa m\u00e5 ha isolert r\u00f8ykr\u00f8r. I Mesterhus Karita er det langt tykkere vegger og mer isolasjon, men p\u00e5 utsiden er huset lik nabohusene som ikke er passivhus. Passivhus bygges vanligvis ikke med pipe eller annen oppvarming, men i Bod\u00f8 valgte de likevel \u00e5 f\u00e5 inn et ildsted. Vi bor i en landsdel med t\u00f8ft klima, mye vind og kalde vintre. Derfor \u00f8nsket vi oss ekstra sikkerhet. Pipa ble satt inn i tilfelle str\u00f8mbrudd, og litt for kosen, sier Bakkejord. Tykkere vegger Det er Byggmester Erling Skipnes AS som har bygget passiv huset. Lars Arne Ellefsen i selskapet forteller at det ikke er spesielt vanskeligere \u00e5 bygge passivhus. Huset er bygd p\u00e5 vanlig, tradisjonell m\u00e5te. Men det er selvf\u00f8lgelig tykkere vegger og mer av alt som har med isolasjon \u00e5 gj\u00f8re, sier han. En av utfordringene med pipel\u00f8p i et passivhus er \u00e5 finne et ildsted som avgir s\u00e5 lite varme at det faktisk kan fyres opp uten at det blir ubehagelig. Et passivhus skal ha s\u00e5 lite varme at et vanlig ildsted ville f\u00f8rt til at innetemperaturen ble for h\u00f8y. Vi har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 finne fram til et ildsted som fungerer og kan tennes uten at det blir ubehagelig varmt, forteller Ellefsen. Lars Arne Ellefsen (t.v.) hos Byggmester Erling Skipnes AS og distriktssjef Terje Fossheim i Weber utenfor passivhuset. 10 BYGG BEDRE NR\n\n\n\n11 I motsetning til en luft/luft-varmepumpe kan vedovner gi nok varmeeffekt ogs\u00e5 i de kaldeste periodene. Det er ofte i disse periodene str\u00f8mprisen er h\u00f8yest. Enova I vinterlandet Norge har vedfyring fulgt mennesket i all tid. Og slik vil det fortsatt v\u00e6re. Den gir god varme og er milj\u00f8vennlig og billig bioenergi. Men en forutsetning er at man fyrer med et nytt rentbrennende ILDSTED. E tter str\u00f8m er vedfyring den mest brukte energikilden i norske hjem. Ved kan kj\u00f8pes billig i sekk eller som favn og er nesten gratis for alle som med egeninnsats hugger den selv. Og ingen annen varmel\u00f8sning kan konkurrere med vedfyring om hygge og kos. I 2006 brant hver nordmann i gjennomsnitt 300 kg ved i boligen sin. Nesten 40 prosent av veden ble brent i nye rentbrennende ildsteder og denne andelen \u00f8ker raskt. Nye ildsteder ga i 2006 Norge 0,9 TWh ekstra energi av den forbrente veden og reduserte svevest\u00f8v utslippet med tonn. Billigere varme med ny vedovn Ved er en milj\u00f8vennlig oppvarmingsmetode ettersom den ikke \u00f8ker CO 2 -konsentrasjonen i atmosf\u00e6ren. Enova p\u00e5peker at nye rentbrennende ildsteder gir sm\u00e5 utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ildstedene har en virkningsgrad p\u00e5 rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. I motsetning til str\u00f8m og olje er vedprisen relativt stabil og du f\u00e5r forutsigbare utgifter til oppvarming. Bedre enn luft/luft-varmepumpe Enova fremhever at en rentbrennende ovn har h\u00f8y toppeffekt. I motsetning til en luft/luftvarmepumpe kan vedovner gi nok varmeeffekt ogs\u00e5 i de kaldeste periodene. Det er ofte i disse periodene str\u00f8mprisen er h\u00f8yest. Andre positive sider som p\u00e5pekes av Enova, er at disse ovnene ogs\u00e5 kan v\u00e6re rimeligere i innkj\u00f8p enn pelletskaminer og luftvarmepumper. I motsetning til for eksempel luftvarmepumper, er det heller ingen st\u00f8y. Og vedfyring er heller ikke avhengig av str\u00f8m og fungerer dermed som en sikkerhet ved str\u00f8mbrudd. Fordelene med rentbrennende ildsteder Bedriftene i Varmeprodusentenes Forening (VPF), produserer rentbrennende ildsteder. Foreningen forklarer at ren forbrenning betyr at ildstedet har et dobbelt forbrenningssystem som omdanner opptil 90 prosent av gassene og partiklene i r\u00f8yken til varme. Dette gir minimale r\u00f8ykutslipp, fordi ildstedet ut nytter energien til \u00e5 gi varme i stedet for r\u00f8yk. Et rentbrennende ildsted gj\u00f8r dessuten fyring en enklere fordi det kan passe seg selv i st\u00f8rre grad. Redusert risiko for pipebrann er ogs\u00e5 en effekt, if\u00f8lge VPF. 80 prosent av alle norske husstander kan installere et moderne ildsted. \u00d8kt bruk av vedfyring kan frigj\u00f8re TWh fra str\u00f8mnettet, noe som tilsvarer 4-5 nye gasskraftverk. En utskifting fra gamle til nye ildsteder har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene fjernet tonn svevest\u00f8v \u00e5rlig, hevder Varmeprodusentenes Forening. En vedovn kan som regel bare erstatte deler av oppvarmingsbehovet. Andre kilder m\u00e5 dekke grunnvarmen n\u00e5r man ikke har anledning til \u00e5 fyre. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 benytte ved til \u00e5 dekke oppvarmingsbehovet i st\u00f8rre deler av boligen, er en vedkjel tilknyttet et vannb\u00e5rent sentralvarmesystem en mulig l\u00f8sning. Gamle vedovner sl\u00f8ser med veden. Det betyr \u00f8kte kostnader til ved og langt mer svevest\u00f8v. En moderne rentbrennende ovn gir mer varme inn og mindre forurensning ute. BYGG BEDRE NR\n\n\n\n13 Dette er en rasjonell og god fasadel\u00f8sning i et v\u00e6rutsatt omr\u00e5de slik vi har her. Murmester Johannes M\u00f8rkedal Luftet kledning med silikatpuss er en god fasadel\u00f8sning i v\u00e6rutsatte omr\u00e5der, sier murmester Johannes M\u00f8rkedal. Slik blir den nye Nordm\u00f8rsterminalen. lilustrasjon: Torfinn Carlsen Fasadematerialet p\u00e5 den nye Nordm\u00f8rs terminalen er Weber Luftet kledning. Ogs\u00e5 det gamle lagerskuret f\u00e5r fasadematerialet Weber Luftet kledning. TEKST OG FOTO: Trond Opstad N ordm\u00f8rsterminalen, som ligger p\u00e5 Devoldholmen i Kristiansund, bygges i fem etasjer med en grunnflate p\u00e5 750 kvm. Bygget skal bl.a. inneholde kontorplasser, felleskantine og garderober. P\u00e5 toppen av bygget blir det m\u00f8terom. Investeringene er beregnet til rundt 70 millioner kroner. I tilknytning til terminalbygget st\u00e5r det et eksisterende lagerbygg. Deler av dette er revet, mens elementer av byggets b\u00e6rekonstruksjoner i st\u00e5l benyttes videre. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re lager, skal bygningen romme tekniske rom, venterom for hurtigrutepassasjerer samt personalrom for de ansatte p\u00e5 lageret. Nytt tak og fasademateriale Det eksisterende lagerskuret er blitt bedre fundamentert med p\u00e6ling. Eksteri\u00f8rmessig har bygningen f\u00e5tt nytt tak og nytt fasademateriale i form av Weber Luftet kledning. Dette arbeidet er utf\u00f8rt av Murmester M\u00f8rkedal AS. Bedriften som har 12 ansatte, er lokalisert i Kristiansund og ble etablert i P\u00e5 hovedbygningen har vi utf\u00f8rt 1400 kvm med Weber Puss p\u00e5 Luftet kledning. Sluttpussen er silikatpuss. Inkludert lagerskuret blir det totalt 2500 kvm med denne l\u00f8sningen. Dette er en rasjonell og god fasadel\u00f8sning i et v\u00e6rutsatt omr\u00e5de slik vi har her, forteller en positiv murmester Johannes M\u00f8rkedal. BYGG BEDRE NR\n\n\n\n14 BYGGING Fredrikstad Arkitekt/ prosjektering: Erik Solgaard Ingeni\u00f8rfirma AS Weberprodukter leca Byggeplank 20 cm leca blokk Stoppet flammene 2700 kvm av den nye lagerhallen brant ned. Kontordelen p\u00e5 360 kvm ble st\u00e5ende. Brannskilleveggen i Leca hadde gjort jobben. Hele det uisolerte st\u00e5lbygget p\u00e5 2700 kvm brant ned. Alt p\u00e5 baksiden av brannskilleveggen i Leca er inntakt. TEKST OG FOTO: Trond Opstad M arerittet er komplett n\u00e5r en ny lagerhall brenner ned. For Olav \u00d8degaard Gjenvinning AS p\u00e5 \u00d8ra i Fredrikstad var det ikke noe unntak da 5000 tonn presset papiravfall i august tok fyr. Det brant godt, ja. Brannvesenet ville at dette brant ned kontrollert. Dette tok en uke, s\u00e5 kom Sivilforsvaret og stanset restene av brannen. Da var den kun aske igjen av den nye lagerhallen, men ikke hele. Utrolig nok var verkstedet og mesaninen over denne ur\u00f8rt. Brannskilleveggen i Leca har effektivt holdt infernoet p\u00e5 utsiden av veggen, forteller daglig leder Olav \u00d8deg\u00e5rd. Sammen med ingeni\u00f8r Erik Solgaard, fra firma med samme navn, skal han n\u00e5 starte arbeidet med gjenoppbygging av lagerhallen. Antakelig en ikke udelt positiv opplevelse s\u00e5 kort tid etter at den nedbrente lagerhallen sto ferdig bygget. Intakte etter brannen Ja, det er nesten helt utrolig hvor effektiv brannskilleveggen har v\u00e6rt, bekrefter ingeni\u00f8r Solgaard. Det er strenge brannkrav for oppf\u00f8ring av lager i kombinasjon med faste arbeids plasser. F\u00f8r vi startet arbeidet hadde vi kontakt med Weber om konstruksjonen av brannskilleveggen. Som du kan se, er 1. etg utf\u00f8rt p\u00e5 en litt spesiell m\u00e5te, nemlig med Leca Byggeplank som veggelementer. Vi var imponert i byggeperioden hvor raskt vegger og etasjeskille kom p\u00e5 plass, monteringen g\u00e5r jo s\u00e5 kjapt. Enda mer imponert var vi etter brannen. B\u00e5de verkstedveggen mot lageret og etasjeskillet i 14 BYGG BEDRE NR\n\n\n\n15 B\u00e5de verkstedveggen mot lageret og etasjeskillet i denne bygningsdelen er oppf\u00f8rt i Byggeplank i kombinasjon med hulldekkeelementer og er like intakte etter brannen. Daglig leder Olav \u00d8deg\u00e5rd Her brant 5000 tonn med papiravfall, og det brenner godt, forteller daglig leder Olav \u00d8deg\u00e5rd (t.h.). Til venstre ingeni\u00f8r Erik Solgaard og distriktssjef Jon Woxvold i Weber (midten). Brannskilleveggen mot lager og kontor er utf\u00f8rt i Leca Byggeplank. Verkstedet er helt inntakt. denne bygningsdelen er oppf\u00f8rt i Byggeplank og like intakte etter brannen. Derfor kan vi n\u00e5 beholde denne delen og bygge opp igjen det rester ende som ble tatt av flammene. En brann er p\u00e5 alle m\u00e5ter alvorlig, men her kunne det ha v\u00e6rt langt verre uten en s\u00e5 god brannskillevegg, p\u00e5peker Erik Solgaard. N\u00e5 som vi kan bygge videre p\u00e5 arealet som ble beskyttet av brannskilleveggen, vil arbeidet v\u00e6re enklere, sier \u00d8deg\u00e5rd, og under streker at erfaringen med brannskillevegg i Leca er en positiv erfaring han vil videref\u00f8re. Heller ikke mesaninen over verkstedet er ber\u00f8rt av den voldsomme brannen. Taket her er Leca Byggeplank. BYGG BEDRE NR\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n20 INSPIRASJON Enebolig Ella Gj\u00f8mle ARKITEKT Arkitektene Dahl & Myrhol AS, ved Morten Dahl Murarbeid: Murmester Rune R\u00f8ising AS TOTALENTREPREN\u00d8R: Oslo Murhus AS Weberprodukter leca Isoblokk 35 Weber Fiberpuss-system leca Byggeplank Weber V\u00e5tromssystem Weber Komfortgulv Langrennsl\u00f8peren Ella Gj\u00f8mle trener flere ganger om dagen, og tomannsboligen ligger tett inntil Nordmarka. Rett i sporet Da langrennsl\u00f8peren Ella Gj\u00f8mle skulle bygge seg hus, var det naturlig \u00e5 plassere huset s\u00e5 n\u00e6rt langrennssporet i Nordmarka i Oslo som mulig. TEKST OG FOTO: Gaute B. Iversen T omannsboligen ligger h\u00f8yt oppe i Holmenkoll\u00e5sen i et nytt boligfelt som heter Orreskogen. Her bygges det hus i forskjellige stiler, men Ella Gj\u00f8mle valgte \u00e5 bygge et moderne murhus. Langrennsl\u00f8perens hus ligger tett inntil Nordmarka med f\u00e5 meter til skisporet. Ikke langt unna ligger Holmenkollen skistadion som i vinter er arena for Ski-VM. Vi har f\u00e5tt et stort og romslig hus. Som aktiv langrennsl\u00f8per har jeg selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 et eget sm\u00f8rerom og treningsrom. Det er jo ikke alltid man har lyst til \u00e5 g\u00e5 ut for \u00e5 ta en trenings\u00f8kt, sier Gj\u00f8mle. Huset er bygget i tre etasjer med Weberprodukter fra topp til t\u00e5. Som et av de f\u00f8rste murhusene i landet, er ytterveggene bygget i Leca Isoblokk 35. Innvendig og utvendig puss er utf\u00f8rt med Weber Fiberpuss-system. Vi trives godt i huset. I forhold til leiligheten vi kom fra har vi f\u00e5tt mye bedre plass, og det er deilig \u00e5 ha s\u00e5 kort vei til skogen og marka, sier hun. I toppetasjen er det blitt en flott terrasse med en fantastisk utsikt vestover mot B\u00e6rum og Oslofjorden. Her er det ogs\u00e5 hjemmekontor og stue. Andre etasje har et stort, luftig kj\u00f8kken og en romslig stue og spisestue. Ogs\u00e5 her er det en terrasse. F\u00f8rste etasje rommer i tillegg en praktikanthybel. Stuen er lys og luftig. Utenfor er det en terrasse med fantastisk utsikt utover Oslofjorden. 20 BYGG BEDRE NR\n\n\n\n30 Ole Fredrik Fodnes Avdelingsleder Teknisk Svartjeneste P\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe med BETONGKONSTRUKSJONEN? P iggdekk, salter og fryse/tine sykluser gj\u00f8r sitt til at overflaten av betongkonstruksjoner kan g\u00e5 delvis i oppl\u00f8sning. Partiklene/betongflakene som l\u00f8sner gj\u00f8r at det dannes groper hvor fuktighet samles og t\u00e6ring bare akselererer. Til reparasjon av dette er det utviklet betonger med spesielle egenskaper til heft, tetthet osv. I v\u00e5rt sortiment g\u00e5r de under betegnelsen Weber REP m\u00f8rtler med tillegg av en nummerserie. Nedenunder f\u00f8lger et eksempel hvor Weber REP 930 Anleggsbetong benyttes; Ny tynn p\u00e5st\u00f8p p\u00e5 eksisterende betongdekke REP 930 anleggsbetong egner seg godt til reparasjon av for eksempel garasjegulv, kj\u00f8reramper og dekker / gulv som skal t\u00e5le hard belastning. Tykkelse mm. Materialer: Weber Rep 05 Weber Rep 930 Anleggsbetong Utf\u00f8relse: Slamhinne, l\u00f8s og d\u00e5rlig betong fjernes med for eksemp el meisling, fresing eller blastring ned til fast betong. Det meste (ca. 90 %) av en eventuell slamhinne m\u00e5 fjernes. Overflaten rengj\u00f8res for alle l\u00f8se partikler og forvannes til svakt sugende. N\u00e5r lim / heftbro utlegges skal det ikke v\u00e6re fritt vann p\u00e5 overflaten. Weber Rep 05 heftbro blandes med drill og visp til en lettflytende slemmemasse som p\u00e5f\u00f8res underlaget med for eksempel en svaber eller piasavakost. V\u00e5tt i v\u00e5tt utst\u00f8pes Weber Rep 930 Anleggsbetong. Utst\u00f8ping p\u00e5 lim /heftbro m\u00e5 utf\u00f8res f\u00f8r massen skinnherder, normalt innen ca. 20 minutter. \u00c5pentiden vil variere ut fra temperatur og v\u00e6rforhold. Unng\u00e5 rask utt\u00f8rking p.g.a. sol og vind. Anbefalt tykkelse mm. Weber Rep 930 blandes best med en tvangsblander eller kraftig drill/visp. Straks massen er utlagt og avrettet dekkes over flaten med plast for \u00e5 hindre tap av fuktighet. N\u00e5r massen har satt seg og f\u00f8r avbinding, kan overflaten glattpusses om \u00f8nskelig. Tidspunktet for denne operasjon en vil v\u00e6re temperaturavhengig. Etter pussing og glatting p\u00e5f\u00f8res membranherder eller til dekking med plastfolie. Innenfor spesialm\u00f8rtler finnes det flere varianter med utviklede egenskaper tilpasset spesielle anvendelsesomr\u00e5der. Jeg anbefaler \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 v\u00e5r nettside eller ta kontakt med oss for mer informa sjon om de forskjellige spesialm\u00f8rtlene. Skadet betongkonstruksjon. 30 BYGG BEDRE NR\n\n### Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: email@example.com og Espen Eskeland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a855630-0858-4e74-94f5-f58c991dbdcf"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/taktekking/energieffektive-takmaterialer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:23:18Z", "text": "# Energieffektive takmaterialer\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nHvis du har kj\u00e6rlighet for milj\u00f8et, kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 investere i en energieffektiv taktekking materiale. Ikke bare at du vil beskytte milj\u00f8et, men du vil ogs\u00e5 redusere kostnadene med energi.\n\n**\"Levende\" tak**\n\nDette er den gr\u00f8nne tak.\n\nPlanter og gress vokser i et tynt lag av jord p\u00e5 toppen av taket. Taket er dekket med en membran som vil beskytte huset ditt fra vannskader. Denne typen tak er ideelt for \u00e5 kj\u00f8le huset. Du trenger ikke noen klimaanlegg enheter. Du kan ogs\u00e5 samle rent regnvann fra den \"levende\" taket.\n\n**Leire og skifer tak**\n\nDette er ogs\u00e5 gr\u00f8nne takmaterialer p\u00e5 grunn av deres energieffektive egenskaper. De er perfekte for alle typer klima, varmt, kaldt eller v\u00e5tt. Teglstein er bedre brukt i varme klima deretter i kaldt seg. Hvis de fryse, kan de knuses. Skifer er en mye hardere materialer og kan bli brukt i ethvert klima region. B\u00e5de leire fliser og skifer tak kan resirkuleres og gjenvinnes. De er ogs\u00e5 biologisk nedbrytbare.\n\n**Metall taktekking**\n\nSt\u00e5l, kobber og aluminium er de tre hovedtyper av metaller som brukes til taktekking. De har lav varme absorpsjon, noe som gj\u00f8r dem perfekt for varmere klima. De kan males for \u00e5 reflektere varme str\u00e5ler, holde huset kj\u00f8ligere om sommeren. De er flotte for kaldere klima ogs\u00e5 som de kvitte seg med sn\u00f8en faller og regn veldig godt.\n\n**Gummi taktekking**\n\nGummi tak eller spray tak som de ogs\u00e5 kalles er en av de beste m\u00e5tene \u00e5 b\u00e5de isolerende og impregnering huset. Materialene er sv\u00e6rt holdbar og vil beskytte ditt hjem fra nesten alt. Den kommer i en spray form og skum resultater fra \u00e5 blande to kjemikalier p\u00e5 munnstykket. Blandingen er elastisk, slik at huset til kontrakt og utvide.\n\n**Thermoplastic Olefin / Polyolefin taktekking**\n\nTPO tak er som ettlags membraner. En TPO Taket er laget av flere membraner, sveiset sammen for \u00e5 fremst\u00e5 som en tildekking. De er laget av etylen-propylen gummi. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt fleksibel og holdbar. Det vil motst\u00e5 slitasje og perforering, og ogs\u00e5 det er motstandsdyktig mot ozon.\n\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be57b1b2-939b-4773-ac6e-494fd7fa720c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Na-endrer-de-spillestil-86756b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:26:30Z", "text": "# N\u00e5 endrer de spillestil\n\nLars Tj\u00e6rn\u00e5s\n\nOppdatert: 13.jun.2014 21:57\n\nPublisert: 13.jun.2014 21:57\n\n  \n  - \n    \n     0606lars-WokEVCZxfK.jpg \n\nForandring. England-Italia er en kamp mellom to tidligere verdensmestere og mellom to nasjoner i ferd med \u00e5 endre spillestil.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nItalias endring er \u00f8nsket. Cesare Prandelli er noe s\u00e5 sjelden som en italiensk fotball-estetiker som f\u00e5r lov \u00e5 trene landslaget. Det har normalt v\u00e6rt forbeholdt folk som kan sin \u00abcatenaccio\u00bb, et spillem\u00f8nster basert p\u00e5 forsiktighet og defensiv struktur, og som har feiret store triumfer.\n\nPrandelli vil ha et lag som ikke er forn\u00f8yde med at motstander styrer, og de selv kontrer. Han har satt sammen et lag med langt flere kreative spillere enn tidligere \u00e5rganger, mest trolig i et 4-3-1-2 system, uten rene kanter.\n\nMer oppsiktsvekkende er at de heller ikke har en klassisk \u00abnummer 10\u00bb, noe Italia ofte har begeistret fotballverden med i ulike mesterskap. Til gjengjeld har de Andrea Pirlo dypere i banen, som gj\u00f8r mye av den samme jobben, bare enda vakrere.\n\nHar Prandelli kastet all defensiv trygghet over bord? Definitivt ikke. Han har tatt ut stammen fra det beste laget, og stoler p\u00e5 at deres erfaring, samspill og ferdigheter skal l\u00f8se mye. Gianluigi Buffon i m\u00e5l, med Andrea Barzagli og Giorgio Chiellini foran seg ikke bare h\u00f8res trygt ut. Det er det ogs\u00e5. Kanskje blir Chiellini tvunget ut til venstre back, en problemplass \u00e5 fylle.\n\n## Spennende ferdigheter\n\nEnglands endring har v\u00e6rt mer tvunget frem gjennom at de har f\u00e5tt opp spillere med spennende ferdigheter i offensive roller. Forskjellen mellom det ordin\u00e6re og det ekstraordin\u00e6re er det lille ekstra. N\u00e5 har England delvis det i unggutter som Raheem Sterling, Alex Oxlade-Chamberlain, Jack Wilshere og Ross Barkley. Dette er spillere med fart enten i ben eller hode, eller begge deler, som kan skape noe p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nDessuten har de kontringsstyrken til Daniel Sturridge, Daniel Welbeck og Wayne Rooney \u00e5 lene seg p\u00e5 hvis de blir presset bakover.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mange av dem Roy Hodgson v\u00e5ger \u00e5 bruke. Han er en litt forsiktig strateg, som bedre enn de fleste evner \u00e5 organisere lag til \u00e5 holde tett bakover.\n\nHan trives ogs\u00e5 best som underdog. Derfor passer det ham godt at forventningene til England er lavere enn p\u00e5 lenge. Selv engelske tabloider har \u00absnakket med innestemme\u00bb denne gang.\n\n## Hva avgj\u00f8r kampen?\n\nDet er to lag med bevegelige spisser mot stoppere som har styrken sin i duellkraft. Kan oppspillene komme i rom slik at stopperne m\u00e5 bevege seg ut p\u00e5 l\u00f8peturer, \u00f8ker sjansen for suksess.\n\nBegge lag kan angripes bredt i banen. England har Glen Johnson, som ofte gj\u00f8r posisjonsfeil, mens Italia spiller p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at backene ofte blir overlatt til seg selv defensivt. Hvem v\u00e5ger \u00e5 skape overtall her?\n\nHvem greier \u00e5 ta ut de som styrer spillet sentralt hos motstander? England har Steven Gerrard som orkesterleder, mens Andrea Pirlo svinger taktstokken hos Italia. Begge er i stand til \u00e5 diktere en kamp fra midtsirkelen.\n\nHvem orker mest? Manaus er stedet med det tyngste klimaet, en kombinasjon mellom h\u00f8y temperatur og enorm luftfuktighet.\n\nKampens duell: Mario Balotelli mot stopperne til England. Rett og slett fordi Balotelli er mesterskapets kanskje aller minst forutsigbare spiller og garantert kommer til \u00e5 bli fors\u00f8kt terget til \u00e5 beg\u00e5 dumheter.\n\nGod forn\u00f8yelse\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "514ea85c-220e-4692-857d-1e86fc291545"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/klager-folkeopplysningen-inn-for-pfu/19.8919", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:06:48Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n\u2013 Det kan godt v\u00e6re at vasen har en kobling til Afrika. Det f\u00e5r vi aldri vite i programmet, mener \"Norsk Spiritualist Forening\". N\u00e5 har de klaget Folkeopplysningen inn for PFU. Se hele programmet her.\n\n## Klager Folkeopplysningen inn for PFU\n\nDet m\u00e5tte komme. Folkeopplysningen er innklaget til PFU. \u00abNorsk Spiritualist Forening\u00bb mener programmet er b\u00e5de useri\u00f8st og hetsende.\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n24.09.2012 kl 12:01\n\nOppdatert:  \n18.03.2014 kl 11:45\n\n\u00abNorsk Spiritualist Forening\u00bb har sendt en klage p\u00e5 NRK-programmet Folkeopplysningen til PFU \u2013 Pressens faglige utvalg. De mener programserien er useri\u00f8s, og at NRK gjennom serien hetser alternativbransjen og bryter god etikk p\u00e5 flere m\u00e5ter.  \n  \nDet er spesielt navnet p\u00e5 serien \u2013 Folkeopplysningen \u2013 spiritualistforeningen reagerer p\u00e5.  \n  \n\u2013 Tittelen henspiller p\u00e5 at dette er et opplysningsprogram, noe det ikke er. Skulle det v\u00e6rt et opplysningsprogram skulle programmet v\u00e6rt mer balansert. Slik det fremst\u00e5r er det helt klart negativt til den alternative bransjen. NRK har brukt virkemidler som klipping, ensidige utsagn, falske tester og sterk vinkling i redigeringen av programmet, hevder foreningen ved leder Andr\u00e9 Kirsebom.  \n  \n\u00abNorsk Spiritualist Forening\u00bb klager spesielt p\u00e5 de to episodene om healing og klarsyn som spesielt ang\u00e5r deres medlemmer. Spiritualistforeningen sl\u00e5r fast at NRK gjennom Folkeopplysningen g\u00e5r til angrep mot deler av den norske yrkesaktive befolkning og ut\u00f8vere som er med p\u00e5 \u00e5 dekke et reelt helsebehov i Norge.\n\n### \u2013 Ren satire\n\n\u00abNorsk Spiritualist Forening\u00bb hevder at Folkeopplysningen ikke har tatt med noen av de \u00abmengder av bevis for at healing og mediumskap virker\u00bb, og at det bare er Andreas Wahl og hans utvalgte skeptikere som f\u00e5r slippe til. Derfor mener de programmet er ren satire, noe som gj\u00f8r programtittelen Folkeopplysningen problematisk.  \n  \n\u2013 \u00d8nsker de \u00e5 lage satire m\u00e5 de bruke en annen tittel. Spesielt skjerpende omstendighet er det at det er NRK som gj\u00f8r dette. De er en statskanal, som forventes at er seri\u00f8se. Det er helt greit at de lager komedie og slike programmer men da kan de ikke kalle det for \"Folkeopplysningen\", heter det i klagen.  \n  \nDe peker p\u00e5 to punkter i pressens V\u00e6r Varsom-plakat som de mener \u00abhelt klart er brutt\u00bb. Det f\u00f8rste er pkt. 4.4. som sier at overskrifter, henvisninger, ingresser mm. ikke skal g\u00e5 lenger enn det er dekning for. Det andre punktet de mener er overtr\u00e5dt (pkt. 3.2.) sier at man skal v\u00e6re kritisk i valg av kilder og sjekke at opplysninger er korrekte.  \n  \nSpiritualistforeningen mener ogs\u00e5 at NRK har opptr\u00e5dt uredelig, og lurt deltagerne med falske l\u00f8fter om et reelt og balansert program.\n\n### En vase til besv\u00e6r\n\nI programmet om klarsynte skulle deltagerne pr\u00f8ve \u00e5 si noe om en utplassert vase. Vasen var if\u00f8lge programleder Andreas Wahl nylig innkj\u00f8pt for 49 kroner og hadde ingen tilknytning til huset. Deltagerne mente likevel at den var veldig gammel, og en av dem mente hun kunne \u00abse\u00bb at den var fra Afrika.  \n  \n\u00abNorsk Spiritualist Forening\u00bb anklager NRK for ikke \u00e5 ha spilt med \u00e5pne kort i denne testen. F\u00f8rst anklager de NRK for \u00e5 ha framstilt det som om vasen hadde noe med huset \u00e5 gj\u00f8re, noe den egentlig ikke hadde. Dernest mener de at hun som knyttet vasen til Afrika godt kunne ha hatt rett, uten at det kom fram i programmet.  \n  \n\u2013 Hvor den var laget kom ikke frem i programmet. Det kan godt hende at den var  \nprodusert i Afrika, skriver spiritualistene.  \n  \n\u00abNorsk Spiritualist Forening\u00bb skriver at de har mer enn 1000 medlemmer. Klagen p\u00e5 Folkeopplysningen sendes inn p\u00e5 vegne av alle disse og p\u00e5 vegne av 200 healere i healerforbundet og nesten 40 medium i mediumforbundet. Men spesielt sendes klagen inn p\u00e5 vegne av ett av deres medlemmer som ble lurt i programmet, heter det i brevet til PFU.  \n  \nKlagen fra Norsk Spiritualist Forening n\u00e5dde ikke fram. PFU konkluderte med at NRK ikke har brutt god presseskikk.\n\n\"Vi h\u00e5per at Pressens Faglige Utvalg vil refse NRK\" heter det i nyhetsmeldingen til spiritualistforeningen.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n\u00a0\n\n\n## Mer toleranse og gjensidig aksept i USA\n\nOg det er ungdommen som leder an.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 7:\n\n## Ap vil beholde K-en i KRLE, noe de var klart imot i 2013\n\nDet er dessverre langt mellom lyspunktene i Aps forslag til partiprogram, sier Lars-Petter Helgestad.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c4b54de-7d3e-478f-8b43-8ed57cb776f6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hevder-Mussolini-var-britisk-agent-243475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:28:35Z", "text": "# Hevder Mussolini var britisk agent\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:39\n\nPublisert: 14.okt.2009 17:01\n\n  - \n    \n     Hitler og Mussolini fotografert i Firenze, Italia i 1938.  FOTO: SCANPIX \n\nBenito Mussolini var agent for britisk etterretning, hevder en historiker. Briten Peter Martland hevder at den senere italienske diktatoren arbeidet for regjeringen i London under f\u00f8rste verdenskrig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHan m\u00e5 ha v\u00e6rt regnet som en verdifull agent, for Mussolini fikk utbetalt 100 pund i uken som l\u00f8nn for strevet. Det var en fyrstelig sum, som tilsvarte omtrent 6.000 pund eller vel 53.000 kroner etter dagens pengeverdi.\n\nMussolini skal ha blitt rekruttert av parlamentarikeren Sir Samuel Hoare, som arbeidet for den britiske etterretningstjenesten MI5 i Italia. Hoare ble senere utenriksminister, mens Mussolini tok tittelen \u00abDuce\u00bb \u2013 \u00abF\u00f8rer\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba9039cd-aab3-40e5-a104-c010f88e2a30"}
+{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2009/06/markjordbr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:53:14Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag 30. juni 2009\n\n### Markjordb\u00e6r\n\nM\u00e5tte bare vise dere et bilde av en av mine s\u00f8te markjordb\u00e6rplanter som har f\u00e5tt en blomst. Ikke alle har f\u00e5tt blomster, men noen har f\u00e5tt en del, s\u00e5 litt markjordb\u00e6r blir det vel. Gleder meg\\! Ellers er jeg travelt opptatt med \u00e5 nyte sola og gj\u00f8re ferdig litt prosjekter jeg har planlagt f\u00f8r ferien begynner for v\u00e5r del. S\u00e5 n\u00e5 b\u00e6rer det rett ut i hagen igjen. God kveld\\! :)  \n\n  \n \n\nEmmas Verden sa...\n\nS\u00e5 fin :)  \nVi har en liten jordb\u00e6r\u00e5ker i hagen og barna gleder seg hver dag til \u00e5 se om det er noen b\u00e6r som har blitt modne ;)  \nKos deg og nyt de deilige dagene\\!\\!\\!  \nKlem Anne ;)t\n\n 30. juni 2009 kl. 20:49    \n\n\n\n\n\netkj\u00e6rthjem sa...\n\nS\u00e5 deilig\\! Mamma og de har mye jorb\u00e6r her og jeg og hannah klarte \u00e5 finne et som var modent. Mmm, deilig med jorb\u00e6r fra hagen :)\n\n 30. juni 2009 kl. 20:55    \n\n \n\nArne sa...\n\nfine bilde du legger ut her hilde :D\n\n 30. juni 2009 kl. 21:01    \n\n \n\n\u00c5,markjordb\u00e6r minner meg om sommerene n\u00e5r jeg var barn,spiste det alltid hos farmor\\! Markjordb\u00e6r og fl\u00f8te..namnam, det er smaken av sommer det :)\n\n 30. juni 2009 kl. 21:25    \n\n \n\n\u00c5 de er nydelige\\!\\! Har en liten haug her i hagen som jeg pleier og dukke ned i n\u00e5r jeg vanner p\u00e5 kveldene. Naboen fortalte en liten hemmelighet her om dagen. Han hade overrasket kona med kaffe og toast med markjordb\u00e6r p\u00e5 senga. Har du h\u00f8rt noe s\u00e5 koselig\\!\\! :)  \n  \nH\u00e5per du har det fint i sommervarmen\\!  \n  \nAina\n\n 30. juni 2009 kl. 21:45    \n\n \n\nMiss.T sa...\n\nKoselig \\!\\! god ferie \\!\\!\\!\n\n\n 30. juni 2009 kl. 22:51    \n\n\n\n\n\nMargrethe sa...\n\ns\u00e5 liten og s\u00f8t :) Og virkelig noe \u00e5 glede seg til n\u00e5r det st\u00e5r r\u00f8de gode b\u00e6r der\\!  \n  \nHa en fin kveld\\! Hilsen Margrethe\n\n 30. juni 2009 kl. 22:52    \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nFlott bilde\\!1  \n  \nklem J.\n\n 30. juni 2009 kl. 23:07    \n\n\n\n\n\nJane sa...\n\nDeilig med jordb\u00e6rplanter.. Dr\u00f8mmer om en liten \u00e5ker jeg ogs\u00e5.. Nyt dagene\\!\n\n 1. juli 2009 kl. 07:16    \n\n\n\n\n\nMerete sa...\n\nS\u00f8te planten - jordb\u00e6rplanten er nydelig i seg selv den. Hedvig og farmoren hennes gikk tur forrige uke og kom tilbake med en hel kopp full av markjordb\u00e6r. Herlige sommerminner for meg og nye flotte minner for henne.  \n  \nNyt sommerdagene\\! Klemmer fra Merete\n\n 1. juli 2009 kl. 12:09    \n\n\n\n\n\nmoni sa...\n\ns\u00e5 fin. Vi har ogs\u00e5 masse jordb\u00e6r i hagen og det er kjempegodt \u00e5 g\u00e5 \u00e5 plukke n\u00e5:) Markjordb\u00e6r er jo bare enda bedre. \u00c5ss\u00e5 paste det s\u00e5 godt at jordb\u00e6rpiken viste dette vettu:) \u00f8nsker deg en videre fin somemrdag:) klem monica\n\n 1. juli 2009 kl. 15:34    \n\n\n\n\n\nPrinsesse Elin sa...\n\nAhhhhhhhhhhhhh.....flere blogger jeg har v\u00e6rt innom i dag viser deilige,nydelige markjordb\u00e6r. Hvor finner man slike. Husker da jeg var liten s\u00e5 plukket vi disse og jeg skulle s\u00e5 hatt et par str\u00e5 akkurat n\u00e5. F\u00e5r det ikke ut av hodet:O)  \nJeg har Norske Corona b\u00e6r liggende i kj\u00f8peskapet s\u00e5 jeg f\u00e5r klare meg med de. Med fl\u00f8te og sukker p\u00e5....godt det ogs\u00e5:O)\n\n 1. juli 2009 kl. 22:48    \n\n\n\n\n\nsiren sa...\n\nHei\\! Tusen takk for hilsen p\u00e5 bloggen min,kjempekoslig\\! :) For en flott blogg du har, og det rosebedet som du har laget var nydelig\\! :)\n\n 1. juli 2009 kl. 23:54    \n\n\n\n\n\nSolveig sa...\n\nDette forbinder vi med sommer, vet du\\! Forst\u00e5r at du nyter tiden vi er inne i n\u00e5. Det ligger en award og venter p\u00e5 deg i bloggen min:-)  \nHa en flott sommerkveld\\!  \nKlem fra Solveig\n\n 2. juli 2009 kl. 17:36    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e70ab9e6-d2bf-412c-9679-1e3a42fde8bc"}
+{"url": "http://blogg.tellus.no/2010/06/tellus-lanserer-dynamisk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:16:46Z", "text": "## onsdag 23. juni 2010\n\n### tellUs lanserer dynamisk rundreisebestilling for Fjord Tours\n\nVi har hatt gleden av \u00e5 jobbe tett sammen med Fjord Tours i utviklingen av deres oppgraderte bestillingsystem for rundreiseprodukter.\n\nSammen har vi tatt steget til \u00e5 kunne tilby den reisende aktiviteter og helt fritt valg av hotellovernatting underveis p\u00e5 rundturen \u2013 alt tilgjengelig for den reisende med bare noen f\u00e5 klikk.\n\n  \n**Hva legger vi i ordet rundreiseprodukt?**\n\nFjord Tours markedsf\u00f8rer og selger blant annet rundreisen \"Norway in a Nutshell\u00ae\". Denne turen best\u00e5r av flere ulike etapper med ulike transportmidler. Du kan velge \u00e5 reise fra Bergen, Oslo eller Voss, felles for alle alternativene er Fl\u00e5msbanen og b\u00e5t fra Fl\u00e5m til Gudvangen.\n\nFra Bergen reiser du med tog til Myrdal for deretter \u00e5 bytte til Fl\u00e5msbanen. Fl\u00e5msbanen tar deg ned til Fl\u00e5m der du tar b\u00e5t videre til Gudvangen. Neste stopp er Voss som du tar buss til og deretter tog tilbake til Bergen. Ettersom det baseres p\u00e5 kollektivtransport finnes det flere alternative ruter p\u00e5 hver strekning.\n\nSlik illustrerer vi turen i bestillingsystemet:\n\n\n\nDette er en popul\u00e6r tur for turister, men hva med de som \u00f8nsker det lille ekstra? En kajakktur i Fl\u00e5m? Vandretur fra Myrdal og ned til Berekvam? Kanskje en overnatting eller to underveis?\n\nFjord Tours har i mange \u00e5r hatt en l\u00f8sning der en har kunnet velge hotellalternativer underveis, men da allikevel knyttet til en p\u00e5 forh\u00e5nd oppsatt rute.\n\n**Har en virkelig tid til aktiviteter underveis i en slik fastlagt tur?**\n\nAktiviteter begynner og slutter jo gjerne p\u00e5 faste tidspunkter og det er ikke alltid rutetidene passer med den reisendes \u00f8nsker. Derfor tilbyr systemet deg kun aktiviteter du faktisk har tid til og tilpasser reiseruten din dynamisk etter dine valg.\n\nLeverand\u00f8rene av aktivitetsprodukter kan selv bestemme hvilke dager en aktivitet er tilgjengelig samt ledig kapasitet pr dag. Hotellene like s\u00e5.\n\n*Til sammen kan Fjord Tours n\u00e5 tilby de reisende det lille ekstra utover selve reiseopplevelsen.*\n\nVi h\u00e5per et bes\u00f8k p\u00e5 http://www.fjordtours.no/ eller direkte i det nye bestillingsystemet gir deg mulighet til \u00e5 oppleve Norge p\u00e5 en ny m\u00e5te tilpasset dine behov.\n\n Publisert av: \u00d8yvind Neuman   Kl. 08:00   Kategori: Booking \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c63a763-67ff-4554-8397-d77dd0b22dff"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Verona-Due-Torri-Hotel.74349.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:43:21Z", "text": "    En klassisk hotell beliggende sentralt i forhold til severdighetene i Verona. Interi\u00f8rmessig og standardmessig oppfyller det forentningene til et fem - stjerners hotell.Det som framfor alt framhever hotellet er servicen og hjelpsomheten til personalet.\n    Vurdert apr 2010 av Anonymt\n    Sentral beliggenhet.Hyggelig personal. Historisk ramme Sett ned prisen, pris st\u00e5r ikke i forh\u00e5ld til hva som leveres. Det m\u00e5 pusses opp, ellers blir det for forfallent. Sm\u00e5ting som lett blir store som tett vask p\u00e5 badet, slitte d\u00f8rer mm\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c85d87df-ea7e-458e-9876-05a2f743f250"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/misfornoyd-med-justisdepartementet/19.1450", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:44:58Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n\nSysselmann Per Sefland er skuffet over at ingen av de 720 nye, sivile politistillingene ikke havner p\u00e5 Svalbard. FOTO: Birger Amundsen\n\n## Misforn\u00f8yd med Justisdepartementet\n\nSysselmann Per Sefland liker d\u00e5rlig at ingen av de mange sivile stillingene som regjeringen styrker politiet med tilfaller Svalbard.\n\nBirger Amundsen\n\nPublisert:  \n13.02.2009 kl 11:00\n\nOppdatert:  \n13.02.2009 kl 11:24\n\nI en tiltakspakke til politiet er det bevilget 252 millioner kroner, som gir rom for \u00e5 opprette 460 nye sivile stillinger i politiet. I tillegg kommer \u00e5rsverk som ligger inne i statsbudsjettet for 2009, som samlet f\u00f8rer til en \u00f8kning p\u00e5 710 \u00e5rsverk i politiet i \u00e5r. Ikke \u00e9n eneste av stillingene tilfaller Sysselmannen p\u00e5 Svalbard, noe som har f\u00f8rt til at Sefland har sendt en klage til Justis- og politidepartementet (JD) p\u00e5 manglende tildeling av midler.  \n  \n\u2013 Jeg er skuffet og veldig forbauset. Sysselmannen har alltid hatt en \u00e5pen kontakt med polaravdelingen i departementet, og de er sv\u00e6rt godt kjent med v\u00e5r resurssituasjon, sier Per Sefland.  \n  \n**M\u00e5 spare penger**  \n  \nI en pressemelding skriver JD at samtlige politidistrikt, samt spesialenheter som Kripos, \u00d8kokrim og Politiets utlendingsenhet, \u00abblir n\u00e5 styrket med flere \u00e5rsverk\u00bb.  \n  \n\u2013 I fjor h\u00f8st utf\u00f8rte Bedriftskompetanse i Troms\u00f8 en gjennomgang av v\u00e5r organisasjon. Da ble det dokumentert et misforhold mellom arbeidsoppgaver og ressurser. Noe av dette henger blant annet sammen med nye arbeidstidsordninger i politiet, sier Sefland.  \n  \nHan peker ogs\u00e5 p\u00e5 at Sysselmannen tar seg av en rekke tjenester som politikamre p\u00e5 fastlandet ikke gj\u00f8r.  \n  \nI forbindelse med statsbudsjettet for 2009, hvor det ble foresl\u00e5tt \u00e5 tildele Sysselmannen 27 millioner kroner til drift og 73 millioner til transporttjeneste, klaget Sefland ogs\u00e5 over liten \u00f8kning og trange rammer.  \n  \nForrige m\u00e5ned ble det kjent at Sysselmannen m\u00e5 spare 1,4 millioner kroner i \u00e5r, og at feltinspekt\u00f8rtjenesten av den grunn sannsynligvis vil bli kuttet ut kommende sommersesong.  \n  \n**Svalbard holdt utenfor**  \n  \nI dag har Sysselmannen to ansatte i skranketjenesten som l\u00f8nnes over driftsmidler. Sefland mener at Sysselmannen burde f\u00e5tt noen av de 710 \u00e5rsverkene, slik at i det minste disse to kunne blitt faste, sivile stillinger.  \n  \n\u2013 Derfor ble jeg sv\u00e6rt overrasket og skuffet over at vi ikke kom med i betraktningen. Jeg forst\u00e5r det ikke og har ogs\u00e5 gitt uttrykk for det overfor departementet, sier han.  \n  \nEkspedisjonssjef Kjerstin Askholt i polaravdelingen i JD sier at \u00e5rsaken til at det er blitt slik er at politibudsjettet og svalbardbudsjettet er to forskjellige budsjett.  \n  \n\u2013 Kuttes det i politibudsjettet ber\u00f8res ikke Svalbard. Derfor skjer det heller ikke automatisk noe n\u00e5r politibudsjettet styrkes. Det g\u00e5r begge veier. Denne gangen har det v\u00e6rt en hyggelig \u00f8kning av politibudsjettet, men ingen \u00f8kning p\u00e5 svalbardbudsjettet. Vi kan heller ikke alltid prioritere Svalbard, sier hun.  \n  \nSamtidig understreker hun at dette er noe den politiske ledelsen i Justisdepartementet m\u00e5 si noe om.  \n  \nSvalbardposten har gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en uttalelse fra justisminister Knut Storberget, uten \u00e5 lykkes.\n\n\n\n## Husrekke kan bli ekstra sikring\n\nDe tretten boenhetene som fremdeles er evakuert kan bli ekstra sikring fram til mer permanent skredsikring kommer p\u00e5 plass.\n\n\n\n## Flere f\u00e5r flytte hjem\n\nEtter grundige skredfaglige vurderinger opphever Sysselmannen deler av evakueringen.\n\n\n\n## Folkem\u00f8te skal gi svar\n\nSysselmann Kjerstin Askholt avventer skredekspertenes vurdering p\u00e5 om det er trygt \u00e5 la folk flytte tilbake til Lia. Forh\u00e5pentligvis kommer svaret p\u00e5 folkem\u00f8tet klokken 20 i kveld.\n\n\u00a0\n\n\n## Skred over Gruve 7-veien\n\nVeien skal kontrolleres for skredfare f\u00f8r den \u00e5pnes igjen.\n\n\n\n## \u2013 Tilliten til skredvarslinga er drept\n\nHarde ord fra innbyggere i folkem\u00f8tet etter skredet.\n\n## Informasjonsm\u00f8te i kveld\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f70c60d-ad98-49fa-9d54-e856628ae0bc"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Suzhou-Jinling-Guanyuan-International-Hotel-Suzhou.609994.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:43Z", "text": "9.2 Fantastisk\n\nBasert p\u00e5 1\u00a0958 vurderinger\n\n    8.8 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    9.5 \"**95%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    9.4 \"**94%** mente det var behagelig stille.\"\n    \n    7.3 \"**73%** likte det store badet.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    \n    8.7 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    \n    9.8 \"**98%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.1 \"**91%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    9.2 \"**92%** likte lobbyinngangen.\"\n\n  - Plassering\n    \n    7.9 \"Bra beliggenhet.\"\n    \n    8.2 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **82%**.\"\n    \n    8.9 \"**89%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    8.7 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **87%**.\"\n\n  - Frokost\n    7.8 \"God frokost.\"\n\n    9.5 \"**95%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.5 \"**85%** sa at rommene var rene.\"\n    7.3 \"**73%** likte det store badet.\"\n    7.5 \"God service.\"\n    8.6 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    \n    9.9 \"**99%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.1 \"**91%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n\n  - Valuta for pengene\n    \n    8.5 \"God valuta for pengene.\"\n    \n    7.7 \"**77%** var forn\u00f8yd med prisen.\"\n\n  - Komfort\n    \n    8.4 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    9.6 \"**96%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    9.1 \"**91%** mente det var behagelig stille.\"\n\n  - Service\n    \n    8.3 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.1 \"**91%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.8 \"**78%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n  - Plassering\n    \n    8.2 \"Meget bra beliggenhet.\"\n    \n    8.9 \"**89%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    8.3 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **83%**.\"\n    \n    8.6 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **86%**.\"\n\n    1.2 \"Skuffende Internett-forbindelse.\"\n    \n    1.2 \"**88%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n### Vurdering\n\n9.2 Fantastisk\n\n    9.1 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.9 \"**99%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.0 \"**90%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    9.4 \"**94%** likte lobbyinngangen.\"\n\n    8.9 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n    9.4 \"**94%** mente det var behagelig stille.\"\n\n    9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente utsikten var fin.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at rommene var rene.\"\n\n    8.1 \"Fasilitetene er bra.\"\n    \n    7.8 \"**78%** mente bygningen var nydelig.\"\n    10.0 \"**100%** mente omr\u00e5det var fint.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a6b8fde-0c20-4830-97d9-6eeb498a9a92"}
+{"url": "https://www.norad.no/om-norad/historie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:14Z", "text": "# 50 \u00e5r med Norad\n\nI 2012 er det 50 \u00e5r siden Norsk Utviklingshjelp, forgjengeren til dagens Norad, ble opprettet. Men norsk bistand fikk sin spede start f\u00f8r.\n\nDet statlige bilaterale bistandssamarbeid startet med Stortingets opprettelse av *Fondet for hjelp til underutviklede land* i juni 1952. Fondet ble ogs\u00e5 kalt *Indiafondet*. En forutsetning for \u00e5 opprette fondet, var at det i tillegg til offentlig finansiering, skulle f\u00e5\u00a0 penger fra innsamlinger og gaver.\n\n## Samarbeid med India\n\nDen f\u00f8rste bilaterale bistandsavtalen ble undertegnet i oktober 1952 mellom India, FN og Norge. Gjennom dette samarbeidsprosjektet med den indiske regjeringen, st\u00f8ttet Norge helsearbeid og fiskerisektoren i Kerala p\u00e5 s\u00f8rvestkysten av India. Form\u00e5let med hjelpen var \u00ab\u00e5 yte et bidrag til \u00e5 fremme det indiske folks \u00f8konomiske og sosiale velferd\u00bb.\n\nSamarbeidet skulle etter hvert omfatte tre indiske delstater med bistand til utvikling og modernisering av fiske, fiskefagskoler, lokal fiskeforedlingsindustri, b\u00e5tbyggerier, havneutbygging og verksteder samt et vannforsyningsanlegg, en r\u00f8rfabrikk og et helseprosjekt.\n\nI 1972 overtok India driften av prosjektet. De samlede norske bevilgningene til prosjektet utgjorde 111,5 millioner kroner. Inderne bidro selv med rundt 120 millioner.\n\n## Utviklingshjelpen utvides\n\nVed inngangen til 1960-tallet ble det klart at Norges samlede engasjement i utviklingshjelpen skulle \u00f8kes. Virksomheten ble etter hvert utvidet til nye land i Asia, og til i Afrika.\n\nI stortingsvedtak av 8. februar 1962 ble Fondet for hjelp til underutviklede land avl\u00f8st av Norsk Utviklingshjelp. Dette skulle v\u00e6re en frittst\u00e5ende statlig institusjon med eget styre, som administrativt l\u00e5 under Utenriksdepartementet (UD).\n\nI januar 1963 undertegnet representanter for fire nordiske land en avtale om felles nordisk bistand til Tanzania. I april samme \u00e5r ble Det norske Fredskorpset opprettet, og i desember ankom den f\u00f8rste gruppen av norske fredskorpsdeltakere Uganda.\n\n## Norad blir til\n\nFra 1968 be administrasjonsformen igjen lagt om, og Norad, et frittst\u00e5ende direktorat under UD, ble opprettet. Direktoratet skulle if\u00f8lge instruksen \u00abtrekke opp planer for anvendelse av Norges samlede offentlige bistand til utviklingslandene og for samordning av denne bistanden\u00bb.\n\nDen engelske betegnelsen for Norad er Norwegian Agency for Development Cooperation.\n\n## Delt ansvar\n\nFrem til 2004 var forvaltningen av norsk bistand delt mellom UD og Norad.\n\nDirektoratet hadde ansvaret for den langsiktige bilaterale bistanden, mens UD hadde ansvaret for forvaltningen av bistand via de internasjonale organisasjonene som FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet - den multilaterale bistanden - samt n\u00f8dhjelp og humanit\u00e6r bistand.\n\nFra 2004 ble ansvaret for alle ambassader med bistandsoppgaver flyttet fra Norad til UD. I april 2004 overtok UD ogs\u00e5 forvaltningen av stat-til-stat-samarbeidet, mens Norad er en fagetat som skal v\u00e6re det sentrale fagmilj\u00f8et for evaluering, kvalitetssikring og resultatformidling av norsk bistand. Dette skjer i n\u00e6rt samarbeid med partnere i Norge, utviklingsland og internasjonalt.\n\nNorad st\u00f8tter ogs\u00e5 norske frivillige organisasjoners bistandsvirksomhet med over \u00e9n milliard kroner i \u00e5ret.\n\n## Lindre n\u00f8d og redusere kl\u00f8fter\n\nGjennom alle disse \u00e5rene har den store kl\u00f8ften mellom rike og fattige land i verden v\u00e6rt det viktigste utgangspunktet for norsk bistand. \u00c5 redusere denne kl\u00f8ften har v\u00e6rt den fremste begrunnelsen for bistandsvirksomheten.\n\nPrinsippet om menneskenes likeverd, menneskerettigheter og solidaritet med andre land og folkeslag har v\u00e6rt de viktigste ideelle motivene. Dette har v\u00e6rt begrunnelser som har g\u00e5tt igjen i alle n\u00f8kkeldokumenter i bistandspolitikken.\n\n## Resultater av bistanden\n\nDet har i de senere \u00e5rene v\u00e6rt en \u00f8kende oppmerksomhet om m\u00e5lbare resultater av bistandsvirksomheten. I slutten av 2007 lanserte Norad sin f\u00f8rste omfattende resultatrapport, med undertittelen *Bistanden virker, men ikke godt nok*.\n\nNorad gir fortsatt ut en \u00e5rlig resultatrapport. Her ser vi p\u00e5 resultater av bistanden innenfor et bestemt omr\u00e5de. Resultatrapporten er verken en forskningsrapport eller en evaluering av norsk bistand, selv om den blant annet er basert p\u00e5 evalueringsinformasjon.\n\nResultatrapporten er bidrag til \u00e5 formidle informasjon om hva norsk bistand har oppn\u00e5dd til Norges befolkning.\n\n**F\u00e5 oversikt: Norads resultatrapporter**\n\n## Stortingsmeldinger om norsk utviklingspolitikk\n\nHer er en oversikt over stortingsmeldinger om norsk utviklingspolitikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f752af-4a1a-4621-9757-c69d778ebb59"}
+{"url": "http://docplayer.me/1067034-Handbok-20-14-barnefotball-6-12-ar-oslo-fotballkrets-spesialisten-pa-fotballreiser-telefon-37-25-29-29-dues-no-info-dues-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:10Z", "text": "21 BANERS BELIGGENHET OG ADKOMST Abilds\u00f8 Smedbergveien 25, 1187 Oslo Banen ligger ved Smedbergvn ned mot \u00d8stensj\u00f8vannet. Parkering ved Abilds\u00f8 skole. BUSS: Fra Jernbanetorget: 70 Skullerud til Smedberg. G\u00e5 Smedbergvn. Telefon: Banedekke: Kunstgress og gressfelt Alnaparken BUSS: Linje 401 fra Bussterminalen til Sam Eydes vei. BIL: Banene ligger ved vei 3455, som er en sidevei til Professor Birkelandsvei. Med utgangspunkt Stubberudmyra/IKEA ligger banene ca. 500 m lenger nord. Fra Stubberudmyra kj\u00f8rer man Str\u00f8msveien videre nordover (rett fram) til man kommer til Professor Birkelandsvei. Her f\u00e5r man CCB St\u00e5l-senter p\u00e5 h\u00f8yre side. Ved enden av dette bygget g\u00e5r vei 3455 ned til venstre. Banene ligger ved enden av veien. Banedekke: Gress og grus Alv\u00e6rn B\u00c5T/BUSS: B\u00e5t fra Aker Brygge til Nesoddtangen. Buss 631 til Alv\u00e6rn. BIL: Mossevn. Ta av mot Nesoddtangen ca 500 m etter Nesset. F\u00f8lg veien ca 18 km. Ta til venstre mot Flaskebekk ved Skoklefall kapell. Ta til venstre i rundkj\u00f8ring og f\u00f8lg veien ca 3 km til Alv\u00e6rn skole. Banedekke: Grus. Garderober: Ingen Arnestad Slemmestadveien 462, Vollen i Asker BUSS: Fra Galleri Oslo; 251 Hurum eller 252 Midtbygda/R\u00f8yken til Arnestad. BIL: Drammensvn. til Holmen, deretter f\u00f8lger man Slemmestadvn. (165) til Vollen. Banedekke: Kunstgress Asker (F\u00f8yka) Kirkeveien 221, 1371 Asker TOG: Lokaltog til Asker. G\u00e5 deretter gjennom Asker sentrum i retning Drammen. BIL: Drammensvn til Asker. Telefon: Banedekke: Gress, kunstgress og grus Barketomta (7-er baner) Fossumveien 19, 1359 Eiksmarka. BUSS: Fra Galleri Oslo; 131 \u00d8ster\u00e5s til Eiksmarka. Deretter 732 Fossum/Ila til Syd Fossum. T-BANE: Linje 2 \u00d8ster\u00e5s til Eiksmarka. Deretter buss 732 Fossum/Ila til Syd Fossum.\n\n22 BIL: S\u00f8rkedalsvn. over R\u00f8a. F\u00f8lg Griniveien (Rv 168) over Lysakerelva, deretter med en gang til h\u00f8yre inn Fossumveien. Banene ligger til h\u00f8yre etter ca 400 m. Banedekke: Gress og Grus Garderober: Nei Lys p\u00e5 grusbanen Bekkelaget (Sportsplassen) Kongeveien 50, 1177 Oslo. Banen ligger ved Sportsplassen stasjon. Innkj\u00f8ring fra Jomfrubr\u00e5tveien og Jomfrustien (ikke adkomst med bil fra Kongeveien). TRIKK: Fra Oslo sentrum; 18 eller 19 til Sportsplassen. BUSS: 74 Mortensrud til Brannfjell skole. 5 min \u00e5 g\u00e5. Telefon: Banedekke: Gress (kunstgress p\u00e5 7-er banen) Bekkestua Banen ligger vis \u00e0 vis Nadderudhallen og Nadderud Stadion. BUSS: Fra Galleri Oslo; 143 til Bekkestua. T-bane: Linje 2 Gj\u00f8nnes til Bekkestua BIL: Ullernchauss\u00e8en og B\u00e6rumsvn til Bekkestua. Ta s\u00e5 opp til h\u00f8yre Gml. Ringeriksvei. Banedekke: Gress Belset Bryn skolevei 20, 1348 Rykkinn Gml. Lommedalsvei v/ Bryn skole. Innkj\u00f8rsel fra Gml. Lommedalsvei BUSS: Fra Galleri Oslo; 151 Rykkinn til Bryn kirke. Banedekke: Gress Berger stadion (Nesodden) B\u00c5T/BUSS: B\u00e5t fra Aker Brygge til Nesoddtangen. Buss 611 Blylaget/ Sagstuen til Berger veiskille. BIL: Mossevn, ta av mot Nesoddtangen ca 500 m etter Nesset. F\u00f8lg veien ca 17 km. Banen er 100 m fra veien p\u00e5 venstre side. Banedekke: Gress Berger KGB B\u00c5T/BUSS: B\u00e5t fra Aker Brygge til Nesoddtangen. Buss 611 Blylaget/ Sagstuen til Berger stadion. BIL: Mossevn, ta av mot Nesoddtangen ca 500 m etter Nesset. F\u00f8lg veien ca 17 km. Banen er 100 m fra veien p\u00e5 venstre side. Banedekke: Kunstgress Billingstadbanen Billingstadveien 58, 1396 Billingstad. BIL: E18 sydover fra Oslo retning Drammen. Ta av til Billingstad. Banen ligger ved Billingstad skole. 21\n23 TOG: Lokaltog Asker - til Billingstad stasjon. G\u00e5 opp Billingstadvn. Banedekke: Grus (7-er bane) Bislett TRIKK: Fra Oslo sentrum; 17 eller 18 Rikshospitalet til Bislett. BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 21 Helsfyr/Aker brygge. Telefon: Banedekke: Gress Bjerk\u00e5s Bjerk\u00e5s Terrasse, Vollen i Asker BUSS: Fra Galleri Oslo; 251 Hurum eller 252 Midtbygda/R\u00f8yken til Bjerk\u00e5s. BIL: Drammensvn til Holmen. Deretter f\u00f8lges Slemmestadvn (165) til Bjerk\u00e5s, ca 1 km fra Arnestad. Banedekke: Grus Bj\u00f8lsenfeltet Se Voldsl\u00f8kka Bj\u00f8lsenparken Maridalsvn 172. Banen ligger ved Bj\u00f8lsen skole. BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 20 Sk\u00f8yen/Galgeberg til Sagene. Buss 37 Nydalen til Adv. Dehlis plass, buss 54 Kjels\u00e5s stasjon til Adv Dehlis plass. Garderober: Gymsalen, Bj\u00f8lsen skole Banedekke: Grus Bj\u00f8rndal Seterbr\u00e5tveien 4, 1271 Oslo T-BANE: Linje 3 Mortensrud til Mortensrud. Videre med buss 71 Bj\u00f8rndal til Meklenborg holdeplass. G\u00e5 litt tilbake, s\u00e5 ser man ned til idrettsplassen. BIL: Fra Ryenkrysset: F\u00f8lg E6 Europaveien til Klemetsrudkrysset, ta av og kj\u00f8r rundt og ned til f\u00f8rste rundkj\u00f8ring, ta til h\u00f8yre i Ljabruveien. Kj\u00f8r ca. 200 m., ta til venstre (skiltet til Bj\u00f8rndal) og f\u00f8lg Slimeveien oppover til du kommer til 30 km/t-sone, ta f\u00f8rste vei til h\u00f8yre. Park\u00e9r ved klubbhuset. Banedekke: Kunstgress, grus og gresslette. Bj\u00f8rneg\u00e5rd (Jardar) Nedre \u00c5svei 39, 1341 Slependen. Sandvika m mot Slependen. Bj\u00f8rneg\u00e5rd skole. TOG: Lokaltog til Slependen, ca 600 m \u00e5 g\u00e5. BUSS: 151 Rykkinn til Sandvika, deretter buss 762 Tanum til Nedre \u00c5s. Banen ligger bak idrettshallen. BIL: E18 til Sandvika. F\u00f8lg Sandviksveien (under E18). Ta til h\u00f8yre i f\u00f8rste rundkj\u00f8ring (Sandviksv. gjennom tunnelen). F\u00f8lg s\u00e5 Johan Grauersgt. til rundkj\u00f8ring. Til venstre i rund-kj\u00f8ringen. F\u00f8lg Slependveien til Nedre \u00c5sv. Banedekke: Kunstgress\n\n24 Bj\u00f8r\u00e5sen Se Roms\u00e5s Borgen Banen ligger ved Borgen skole i Asker. TOG: Tog til Asker, videre med buss 704 til Borgen skole. BIL: Fra Oslo sentrum: Kj\u00f8r E 18 mot Asker. Ta av i andre avkj\u00f8ring til Asker (skiltet: Oreholtkrysset). I rundkj\u00f8ringen tar du mot Borgen/Drengsrud. I neste rundkj\u00f8ring tar du til venstre inn Borgenveien. S\u00e5 til h\u00f8yre inn p\u00e5 Borgenbr\u00e5ten. Banedekke: Kunstgress og grus (11-er baner) Brynbanen (Oslo) Banen ligger ved Ole Deviksvei, Bryn T-BANE: Linje 3 Mortensrud eller 2 Elingsrud\u00e5sen til Hellerud (ca 10 min \u00e5 g\u00e5). BUSS: 76 Helsfyr/Hauketo stasjon til Bryn skole. TOG: Lokaltog til Bryn (15 min \u00e5 g\u00e5). Banedekke: Kunstgress Brynbanen (B\u00e6rum) Grus (Kj\u00f8rebeskrivelse: Se Belset) Bygd\u00f8hus Huk Aveny 45 BUSS: Fra Jernbanetorget; 30 Bygd\u00f8y til Bygd\u00f8hus. Banen ligger ca 150 m fra holdeplassen. Banedekke: Kunstgress B\u00f8ler(Haral\u00f8kka) N\u00f8klevannsveien, 0689 Oslo (Haral\u00f8kka Idrettsanlegg). Banen ligger ved B\u00f8ler skole. T-BANE: Linje 3 Mortensrud til B\u00f8ler. BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 79 Grorud/Holmlia, 76 Helsfyr/Hauketo stasjon. Banedekke: Grus Caltexl\u00f8kka Banen ligger p\u00e5 oversiden av Munchmuseet (du g\u00e5r over Finnmarksgata). T-bane: Alle linjer til T\u00f8yen (g\u00e5 opp \u00d8kernveien). Parkering: P\u00e5 \"Sirkustomta\" v/munchmuseet. Banedekke: Kunstgress (det er ingen garderobe). 23\n\n25 Dal Stadion B\u00c5T: Nesoddtangen. Derfra buss 611 til Dal skole. BIL: Mossevn, ta av mot Nesoddtangen ca 500 m etter Nesset. F\u00f8lg veien ca 7-8 km. Ta til h\u00f8yre i kryss hvor det st\u00e5r skilt \"til Dalbanen\" ca 1 km. Banedekke: Grus Dikemark Poverudveien 4, Asker TOG/BUSS: Lokaltog til Asker. Deretter buss 701 Rustadgrenda til Grobr\u00e5tenvn. Banedekke: Gress Disen Se \u00c5rvoll grusbane Domus Athletica Banen ligger ved Ringvn. mellom Ullev\u00e5l Stadion og bomstasjonen ved Gaustad. Anlegget sees tydelig fra veien og T-bane. T-BANE: Linje 6 Sognsvann, 4 Ringen eller 3 Storo til Forskningsparken eller Ullev\u00e5l Stadion (5 min \u00e5 g\u00e5). TRIKK: Linje 17 og 18 Rikshospitalet til Forskningsparken (5 min \u00e5 g\u00e5). BUSS: 22 og 25 fra Majorstua til Ullev\u00e5l Stadion eller Ringveien til Ullev\u00e5l Stadion (5 min \u00e5 g\u00e5). Banedekke: Kunstgress Drivplassen (Ytre Enebakk) BUSS: Fra Galleri Oslo; 501 via Ryen og Klemetsrud til Tangen Bru. G\u00e5 veien til Lillestr\u00f8m ca 100 m, f\u00f8lg skilt til Driv-plassen til venstre, ca 10 min \u00e5 g\u00e5. BIL: F\u00f8lg Europavn fra Ryenkrysset til Klemetsrud, ta av mot Enebakk rv. 155 forbi Gran til Ytre Enebakk. Kj\u00f8r til Tangen Bru. Ta til venstre mot Lillestr\u00f8m. Etter 100 m f\u00f8lg skilt til Drivplassen ca 1 km. Telefon: Banedekke: Grus (Gressbanen: Se Mj\u00e6r Stadion) D\u00e6lenengen (Seilduksgt. 39) BUSS: Fra Oslo sentrum; 30 Nydalen til D\u00e6lenenga. TRIKK: 11, 12 eller 13 til Birkelunden Telefon: Banedekke: Kunstgress Eikelibanen (Banen ligger ved Eikeli gymnas) BUSS: Linje 131 fra Bussterminalen til Bispeveien. Linje 732 fra Sandvika til Eikeli Skole. T-BANE: 24 Linje 5 \u00d8ster\u00e5s til endestasjonen.\n\n26 BIL: Fra Lysaker: F\u00f8lg Vollsvn. fram til Nadderudvn., som g\u00e5r av til venstre ved bensinstasjon. F\u00f8lg den fram til Eikeli gymnas, p\u00e5 h\u00f8yre side av veien. Banedekke: Grus Eiksmarka (5-er baner) Niels Leuchs vei 40, 1359 Eiksmarka Banen ligger rett bak Eiksmarka senter og barnehagene ved siden av ballbingen. NB: det er ikke banen ved Eiksmarka skole. BUSS: Fra Galleri Oslo; 131 \u00d8ster\u00e5s til Eiksmarka, eller 732 fra Sandvika til Eiksmarka. T-BANE: Linje 5 \u00d8ster\u00e5s til Eiksmarka. F\u00f8lg Niels Leuchs vei i ca 150 m i retning \u00d8ster\u00e5s forbi Eiksmarka senter. Ta f\u00f8rste gangvei til h\u00f8yre. BIL: S\u00f8rkedalsvn. over R\u00f8a. F\u00f8lg Griniveien (Rv 168) over Lysakerelva, og ta f\u00f8rste vei til venstre (Vollsveien). Etter 100 meter, ta f\u00f8rste vei til h\u00f8yre (Niels Leuchs vei). F\u00f8lg denne i ca 500 meter forbi Eiksmarka senter og parkere ved Eiksmarka bibliotek. Banene ligger til h\u00f8yre for biblioteket/ helsestasjonen sett fra parkeringsplassen. (Alternativ parkerering ved Eiksmarka senter.) Banedekke: Grus (ingen garderober, men anlegget har lys). Ekeberg Ekebergfeltet har adresse Ekebergveien 101. Ekeberg kunstgress har adresse Ekebergveien 109. BUSS: Fra Oslo sentrum; 74 Mortensrud til Ekeberghallen, eller 34 Ekeberg Hageby til Ekeberg camping. TRIKK: 18/19 Ljabru til Sportsplassen (5 min \u00e5 g\u00e5). Banedekke: Gressbaner og 1 kunstgressbane. Garderober: Garderobehuset ved siden av Ekeberg Idrettshall Ellingsrud Gamle Str\u00f8msvei 109, 1061 Oslo T-BANE: Linje 2 Ellingsrud\u00e5sen til endestasjon. G\u00e5 deretter over gangbrua og f\u00f8lg gangvei til Ellingsrudjordet. BUSS: 22 Ellingsrud\u00e5sen. BIL: E6 mot Trondheim til skilt Karihaugen. Til h\u00f8yre i lyskrysset og deretter f\u00f8rste vei til venstre. F\u00f8lg skiltet til Ellingsrudflaten. Garderobe: Ligger ved gressbanen (telefon: ). Banedekke: Gress, kunstgress og grus Emma Hjort-banen BUSS: Fra Galleri Oslo; 151 (m/bytte til buss 761 Skui i Sandvika) til Emma Hjortsv. utenfor Sandvika. G\u00e5 Emma Hjortsv (400 m) og f\u00f8lg deretter Jens Holesv (400 m) til banen. BIL: E18 Drammensvn til Sandvika. Ta av i retning E16 H\u00f8nefoss. F\u00f8rste skilt til Emma Hjort 400 m etter Hamangtunnelen, godt skiltet videre. Ta til slutt Emma Hjortsv/Jens Holesv som ovenfor. Banedekke: Gress 25\n\n30 Hasle skole Haraldsv 1, 0576 Oslo T-BANE: Linje 5 Vestli til Hasle. G\u00e5 ned Hovinvn. BUSS: Fra Oslo sentrum; 60 Vippetangen/Tonsenhagen til Hasle eller 21 Aker brygge/helsyr til Hasle. G\u00e5 ned Hovinvn. til Hasle skole. Banedekke: Kunstgress Haslum Gj\u00f8nnesjordet 36, 1357 Bekkestua BUSS: Fra Galleri Oslo; 143 B\u00e6rums Verk til Bekkestua. Derfra buss 732 Sandvika eller 733 Rykkinn til L\u00f8kebergvn. BIL: Ullernchausseen og B\u00e6rumsvn gjennom tunnelen under Bekkestua. Til h\u00f8yre i rundkj\u00f8ringen, og kj\u00f8r av neste til venste ved bensinstasjonen. Fortsett forbi hallen, og f\u00f8lg veien rundt bak skolen. Eller; Drammensvn. Ta av f\u00f8r H\u00f8vik kirke til Haslum. Rett frem i f\u00f8rste rundkj\u00f8ring. Opp H\u00f8vikvn til B\u00e6rumsvn. Kj\u00f8r rett fram i rundkj\u00f8ringen og ta av neste til venstre ved bensinstasjonen. Fortsett forbi hallen, og f\u00f8lg veien rundt bak skolen. Banedekke: Kunstgress og grus (telefon: ) Hauger Hauger Skolevei 8 (ligger ved Hauger ungdomsskole). BUSS: Fra Galleri Oslo; 151 Rykkinn til Hauger. BIL: Drammensvn til Sandvika. Ta oppover Ringeriksvn. Ta til h\u00f8yre inn B\u00e6rumsvn og deretter til venstre inn Johs. Haugerudsv og s\u00e5 til h\u00f8yre inn Hauger skolevei som f\u00f8rer til banen. Banedekke: Grus Hauger/Kolsberg Grabboveien 1, 1352 Kols\u00e5s Banen ligger mellom Haugergrenda og Lensmannsjordet p\u00e5 Kols\u00e5s. BUSS: Fra Galleri Oslo: 151 Rykkinn til Kols\u00e5s. Fra Sandvika: 753 til Kols\u00e5s. BIL: B\u00e6rumsvn til Kols\u00e5s. Parkering ved Kols\u00e5s stasjon. Banedekke: Grus Haugerud T-BANE: Linje 2 Ellingsrud\u00e5sen til Haugerud. G\u00e5 gjennom Haugerudsenteret og Trosterud skole. Banen ligger bak skolen. BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 79 Grorud/Holmlia til Haugerud. F\u00f8lg samme vei som ovenfor. BIL: Tvetenvn forbi Tveita senter til Haugerud. Sving av ved Haugerud senter (Haugerudhallen) og park\u00e8r ved garderobene i skoleg\u00e5rden (ikke f\u00f8r kl 17 man - fre). Banedekke: Kunstgress Helset Skollerudveien 31, 1353 B\u00e6rums verk BUSS: Fra Galleri Oslo; 143 B\u00e6rums Verk til Helsetvn. 29\n\n35 Kols\u00e5s (NATO) BUSS: Fra Galleri Oslo; 151 Rykkinn til Kols\u00e5s. BIL: B\u00e6rumsvn til Kols\u00e5s, ta av f\u00f8rste vei til h\u00f8yre etter trikkeholdeplassen, deretter f\u00f8rste vei til h\u00f8yre ved Kols\u00e5s butikksenter og ta f\u00f8rste vei til venstre etter senteret. Banedekke: Gress Korsvoll Lang\u00e5sveien 18, 0880 Oslo BUSS: Fra Oslo sentrum; 54 Kjels\u00e5s til Skibakken, eller tverrg\u00e5ende 25 Karihaugen/Majorstua til Korsvollbakken, 22 Majorstua/Ellingsrud\u00e5sen til Korsvollbakken. BIL: Kj\u00f8r Maridalsvn - inn til venstre i Carl Kjeldsensv, deretter \u00c5motvn til h\u00f8yre. Banedekke: Kunstgress (11-er) og grus (7-er) Kringsj\u00e5 Banene ligger ved Studentbyen p\u00e5 Kringsj\u00e5. T-BANE: Linje 6 Sognsvann til Kringsj\u00e5. 5 min \u00e5 g\u00e5 gjennom Studenbyen. BIL: Fra Ullev\u00e5l Stadion, opp Sognsvn til Kringsj\u00e5. Parkering og garderobe ved den nye skolen. Banedekke: Kunstgress og gress Kr\u00e5kstad Kr\u00e5kstadveien 112, 1408 Kr\u00e5kstad TOG: Lokaltog (Mysentoget) til Kr\u00e5kstad BIL: E18 mot Stockholm, forbi Holstad, til venstre ved Kr\u00e5kstad kirke, til Sigtunkrysset. Deretter til venstre mot Ski, 300 m. Banedekke: Gress (telefon: ) Lambertseter T-BANE: Linje 4 Bergkrystallen til Munkelia. Ca 5 min \u00e5 g\u00e5. BUSS: Tverrg\u00e5ende 79 Grorud/Holmlia til Munkelia. BIL: Enebakkvn over Abilds\u00f8, deretter Lambertsetervn og s\u00e5 Feltspatvn inn til venstre. (Telefon: ). Banedekke: Kunstgress, gress og grus. Langerud BIL: Kj\u00f8r til Enebakkvn 289 (Lille Langerud S-lag) og park\u00e8r der. G\u00e5 deretter mot Bakkhavn g\u00e5rd (ca 200 m) og du vil se banen og garderobebygget p\u00e5 venstre side. OBS\\! Parkering av biler i Langerudsvingen medf\u00f8rer b\u00f8ter og borttauing. BUSS: Fra Oslo sentrum; 70 Skullerud til Lille Langerud. Tverrg\u00e5ende buss 79 Grorud/Holmlia. Banedekke: Gress Langhus Gamle Vevelstadvei 30, 1405 Langhus TOG: Lokaltog Sk\u00f8yen - Ski til Vevelstad stasjon.\n\n36 Ca 5 min \u00e5 g\u00e5 mot nord\u00f8st til Langhushallen. BIL: Europavn (E6) fra Ryen forbi Klemetsrud og Kolbotn til avkj\u00f8ring Langhus. F\u00f8lg skiltene til Langhus. Idrettsparken ligger p\u00e5 h\u00f8yre side av veien. Parkering: Det er ingen parkering inne ved Langhushallen. Banedekke: Gress, kunstgress og grus Leirskallen BUSS: Buss 74 Mortensrud til Leirskallen stoppested. BIL: Kj\u00f8r E6 sydover fra Oslo. Ta av til h\u00f8yre i Skullerud-dumpa inn Nordstrandsveien. Ta s\u00e5 f\u00f8rste til venstre, inn Leirskallsvingen og f\u00f8lg denne til alpinanlegget. Banen ligger i bunnen av Leirskallen alpinanlegg. Parkering m\u00e5 skje p\u00e5 parkeringsplassen for turg\u00e5ere i \u00d8stmarka: Ta av fra E6 (sydg\u00e5ende) i Skulleruddumpa. Ta til venstre i rundkj\u00f8ringen og kj\u00f8r under E6 til parkeringsplassen. Det er gangvei (150 m.) til banen. Banedekke: Grus Libanen (Nittedal) Banen ligger ved Li ungdomsskole og Lihallen. BUSS: Fra Galleri Oslo; 301 o/ Gjeller\u00e5sen til Slattum. G\u00e5 ned Kirkevn og til h\u00f8yre hvor klubbhuset er skiltet med et lysende Gjeller\u00e5sen IF skilt. BIL: Trondheimsvn over rundkj\u00f8ring p\u00e5 Gjeller\u00e5sen, deretter Hadelandsvn forbi Hagan til Slattum og ned Kirkevn. Deretter som ovenfor. Banedekke: Kunstgress, gress og grus. Lille T\u00f8yen Ballplass \u00d8ysteins plass, som ligger mellom T\u00f8yen og \u00d8kern. T-BANE: Linje 5 Vestli til Hasle. G\u00e5 ned Hovinvn. Ta til h\u00f8yre etter Haraldsv. BUSS: Fra Oslo sentrum; 60 Vippetangen/Tonsenhagen til Hasle kirke, eller 21 Aker brygge/helsfyr til Hasle. G\u00e5 ned Hovinvn. Ta til h\u00f8yre etter Haraldsvei. Banedekke: Grus Linderud BUSS: Fra Oslo sentrum: 301 eller 31 (Fra Majorstua: 22 og 25) til Linderud. F\u00f8lg Statsr\u00e5d Mathiesensv til gangbro over T-banelinjen. BIL: Trondheimsvn til Veitvet, Veitvetvn til \u00d8stre Akerv til avkj\u00f8ring merket Siemens ca 200 m etter bomstasjonen. T-BANE: Linje 5 Vestli til Linderud. Adkomst til banen over gangbro ca 100 m ned Statsr\u00e5d Mathiesensv. Banedekke: Kunstgress Lommedalen Skolegata 30, 1350 Lommedalen BUSS: Fra Galleri Oslo; 143 B\u00e6rums Verk og videre 753 Lommedalen til Sentralen. Fra Sandvika: Buss 753 Lommedalen. 35\n\n37 BIL: Drammensvn til Sandvika. Ta til h\u00f8yre opp Brynsvn til Bryn kirke. Til h\u00f8yre inn Lommedalsvn. Banedekke: Kunstgress og grus Lusetjern kunstgress Nord\u00e5sveien 3, 1251 Oslo: Se Holmlia mini. Banedekke: Kunstgress. Garderobe: Lusetjern skole (underetasje bygg F). Lutvann Banen ligger i Lutvann leir. T-BANE: Linje 2 Ellingsrud\u00e5sen til Trosterud. (Ca 10 min gange derfra eller buss 69 fra Haugerud T-banestasjon til Lutvann leir). BUSS: 69 Tveita/Lutvann. BIL: Tvetenvn fra Tveita. Til h\u00f8yre opp Dr. Dedichensv i rundkj\u00f8ring (100 m f\u00f8r bomstasjonen). Lutvann leir ligger 50 m etter endeholdeplass for buss i Lutvannsvn. Kj\u00f8r inn porten. Banedekke: Grus L\u00f8ren Banen ligger 100 m nord for \u00d8kern Torg. T-BANE: Linje 5 Vestli til \u00d8kern, ca 10 min \u00e5 g\u00e5. BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 23 Simensbr\u00e5ten/Lysaker eller 24 Lysaker/Sk\u00f8yen/ Bj\u00f8rndal til L\u00f8renvangen. Banedekke: Kunstgress. Telefon: Manglerud Plogvn 24. T-BANE: Linje 4 Bergkrystallen til Manglerud. G\u00e5 til venstre opp Plogvn til Manglerud skole. F\u00f8lg skiltene gjennom veien til skolen. BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 23 Simensbr\u00e5ten/Lysaker eller 24 Lysaker/Sk\u00f8yen/ Bj\u00f8rndal til Manglerud. Banedekke: Kunstgress Marienlyst Banen ligger ved siden av NRK p\u00e5 Marienlyst. T-BANE/TRIKK: Til Majorstua BUSS: Tverrg\u00e5ende buss 20 Galgeberg/Sk\u00f8yen til Marienlyst. Buss 22, 25 og 46 kan ogs\u00e5 benyttes. Banedekke: Kunstgress. Telefon: Mj\u00e6r Stadion (Ytre Enebakk) BUSS: Fra Galleri Oslo: 501 via Ryen og Klemetsrud til Tangen Bru. 20 min gange mot Lillestr\u00f8m. Banen ligger p\u00e5 toppen ved Mj\u00e6r skole. BIL: Fra Ryenkrysset - f\u00f8lg Europavn til Klemetsrud, ta av mot Enebakk RV155 forbi Gran til Ytre Enebakk. Kj\u00f8r til Tangen Bru, ta til venstre mot Lillestr\u00f8m, kj\u00f8r 300 m, ta til venstre, f\u00f8lg skilt til Mj\u00e6r Stadion og Mj\u00e6r skole. Banedekke: Kunstgress 36\n\n38 Monolittbanen: Monolitveien 6, 0375 Oslo Fra \u00f8st/nord kj\u00f8r Ring 3 vestover, ta av til Smestad, til venstre i Smestadkrysset ned S\u00f8rkedalsveien, s\u00e5 til h\u00f8yre i f\u00f8rste lyskryss (Sk\u00f8yenveien), deretter til venstre etter 200 m (Monolitveien), og inn p\u00e5 parkeringsplassen til Sk\u00f8yen Skole (til h\u00f8yre etter 100 m). Monolittbanen ligger da p\u00e5 venstre side p\u00e5 baksiden av skolen. Fra s\u00f8r/\u00f8st kj\u00f8r E18 gjennom festningstunnelen, ta av ved Sj\u00f8lyst (etter gamle messehallen), rett gjennom rundkj\u00f8ringen, under togbroen ved Sk\u00f8yen Stasjon, til venstre i rundkj\u00f8ringen opp Hoffsveien. F\u00f8lg Hoffsveien hele veien forbi Smestad-dammen (ca. 1 km.), s\u00e5 til h\u00f8yre i Monolitveien. F\u00f8lg Monolitveien nesten helt til Frognerparken, men til h\u00f8yre inn p\u00e5 parkeringsplassen til Sk\u00f8yen Skole. Monolittbanen ligger da p\u00e5 venstre side, p\u00e5 baksiden av skolen. Fra vest kj\u00f8r Ring 3, Griniveien eller Holmenkollveien til Smestadkrysset, f\u00f8lg S\u00f8rkedalsveien mot sentrum 400m, s\u00e5 til h\u00f8yre i f\u00f8rste lyskryss (Sk\u00f8yenveien), deretter til venstre etter 200 m (Monolitveien), og inn p\u00e5 parkeringsplassen til Sk\u00f8yen Skole (til h\u00f8yre etter 100 m). Monolittbanen ligger da p\u00e5 venstre side p\u00e5 baksiden av skolen. Banedekke: Kunstgress (7-er). Mortensrud: Lofsrudvn 6. T-BANE: Linje 3 Mortensrud til endeholdeplass. BIL: E6 fra Ryenkrysset mot Moss. Ta av ved Mortensrud veisenter (Shell - ca 4 km fra Ryenkrysset). Ta Mortensrudvn ca 400 m til Lofsrudvn Ca 200 m inn i Lofsrudvn ligger banen p\u00e5 venstre side (ved siden av et lite senter). Banedekke: Kunstgress og grus Muselunden: 5 min gange fra Nordre \u00c5sen (nedsiden). TRIKK: Linje 17 til Sinsenkrysset. T-BANE: 4 Ringen til Sinsen stasjon. Banedekke: Kunstgress (11-er og 7-er) Myklerud: B\u00c5T/BUSS: Fra Aker Brygge til Nesoddtangen, deretter buss 631 Fjellstrand/ Fagerstrand til Tornevn. BIL: Mossevn til avkj\u00f8ring ved Nesset til Nesodden og derfra f\u00f8lges skilt til Fagerstrand. Banedekke: Grus Myraparken TOG: Lokaltog til Stabekk stasjon. BUSS: Linje 143 fra Bussterminalen til Stabekk stasjon. BIL: Fra Lysaker: F\u00f8lg Vollsvn. fram til Nordr\u00e5ksv. (g\u00e5r av til venstre f\u00f8r jernbanebrua). Kj\u00f8r fram til gul bom, s\u00e5 til h\u00f8yre Marstrandervn. Ta s\u00e5 f\u00f8rste vei til venstre, som er Nyvn. Banen ligger p\u00e5 venstre side av veien. Banedekke: Gress. 37\n\n### Ball: G13 spilles med 5er-ball. J14 spilles med 6er-ball. Alle andre klasser spilles med 7er-ball.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35dd2273-71db-43bc-a050-3e9bf2157d3e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Vaare-beste-menn2/I9788281880795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:43Z", "text": "V\u00e5re beste menn er allerede en moderne klassiker innen krigslitteraturen. I 2007 dro l\u00f8ytnant Ralph Kauzlarich ut for \u00e5 lede en amerikansk bataljon i krig. Det truende nederlaget i Bagdad skulle snus til seier, og han f\u00f8lte seg personlig kallet til oppgaven. Samtidig bestemte den \u2026   LES MER  Pulitzerprisvinnende journalisten David Finkel i The Washington Post seg for \u00e5 f\u00f8lge bataljonen og rapportere fra innsiden om hvordan snuoperasjonen faktisk foregikk. V\u00e5re beste menn er resultatet av det \u00e5ret han tilbrakte sammen med den evige optimisten Kauzlarich og hans soldater, i de mest umulige og nedbrytende omstendigheter.Boken er blitt et hjerteskj\u00e6rende og brutalt innblikk i krigen. Dette er sannheten fra Irak-krigen, og samtidig sannheten om krig. Finkel kaster all storpolitikk over bord og skriver om menneskene, om gutta som utf\u00f8rer oppdragene og om krig slik den arter seg for dem som utkjemper den. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets V\u00e5re beste menn er allerede en moderne klassiker innen krigslitteraturen. I 2007 dro l\u00f8ytnant Ralph Kauzlarich ut for \u00e5 lede en amerikansk bataljon i krig. Det truende nederlaget i Bagdad skulle snus til seier, og han f\u00f8lte seg personlig kallet til oppgaven. Samtidig bestemte den Pulitzerprisvinnende journalisten David Finkel i The Washington Post seg for \u00e5 f\u00f8lge bataljonen og rapportere fra innsiden om hvordan snuoperasjonen faktisk foregikk. V\u00e5re beste menn er resultatet av det \u00e5ret han tilbrakte sammen med den evige optimisten Kauzlarich og hans soldater, i de mest umulige og nedbrytende omstendigheter.Boken er blitt et hjerteskj\u00e6rende og brutalt innblikk i krigen. Dette er sannheten fra Irak-krigen, og samtidig sannheten om krig. Finkel kaster all storpolitikk over bord og skriver om menneskene, om gutta som utf\u00f8rer oppdragene og om krig slik den arter seg for dem som utkjemper den.  \n\nEmner: Krig Milit\u00e6re\n", "language": "no", "__index_level_0__": "610757cf-fdb4-4ba4-ab23-c983d7823fb4"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article805504.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:52:50Z", "text": "# Test av LED-lysp\u00e6rer\n\n### LED-lysp\u00e6rer tar over for gl\u00f8dep\u00e6rene - finn de beste her.\n\n\n\nLED-TEST: Hvilket lys skal du velge? Testen viser at det er store forskjeller p\u00e5 LED-lysp\u00e6rene. \u00a9 FOTO: Thinkstock\n\nElin Davidsen,\n\nMorten Solli,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 11.12.12\n\nDe gamle, tradisjonelle gl\u00f8dep\u00e6rene ble forbudt 1. september 2012. Hva med alternativene? Har du halogenp\u00e6rer p\u00e5 soverommet, kan dette v\u00e6re potensielt livsfarlig, og du b\u00f8r du vurdere \u00e5 bytte dem ut med for eksempel LED-p\u00e6rer. Svenske Testfakta har testet \u00e5tte \"runde\" LED-lysp\u00e6rer og sammenlignet dem med forgjengeren i gl\u00f8dep\u00e6re-format.\n\nLysp\u00e6rene i testen svarer omtrent til en 40-watts tradisjonell gl\u00f8dep\u00e6re hva ang\u00e5r lysstyrke og fargetemperatur.\n\n\\- Det er stor forskjell p\u00e5 hvordan LED-lysp\u00e6rene sprer lyset. Men det som overrasket meg mest, var tiden det tar \u00e5 tenne noen av lysp\u00e6rene. Og noen av dem gir un\u00f8dvendig mye flimmer, sier H\u00e5kan Skoogh, testleder ved Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, som har gjennomf\u00f8rt den tekniske testen.\n\n#### St\u00f8rst energisparing\n\nVed siden av lysr\u00f8r er LED-teknologien det alternativet til gl\u00f8dep\u00e6rene som gir st\u00f8rst energisparing.\n\n**Testfaktas test viser at LED-p\u00e6rene gir mellom fem og sju ganger s\u00e5 mye lys per watt som gl\u00f8dep\u00e6rene.**\n\nSamtidig skiller det hele 30 prosent mellom de mest effektive p\u00e6rene, fra butikken Jula, og de minst effektive, fra Ikea.\n\n\\- Samlet sett er Ikea-lysp\u00e6renes energieffektivitet i laveste laget. Samtidig har den bra fargegjengivelse, og dette henger sammen - god fargegjengivelse f\u00f8rer ofte til lavere effektivitet, sier H\u00e5kan Skoogh.\n\n\n\n#### **Slik ble LED-p\u00e6rene testet**\n\nSP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut i Bor\u00e5s har p\u00e5 oppdrag fra Testfakta testet \u00e5tte \"runde\" LED-p\u00e6rer.\n\nP\u00e6rene er alle opale (matte) - referansen er en vanlig 40-watts gl\u00f8dep\u00e6re.\n\n#### Dette er testet:\n\n**Lysstyrke (lumen)** Den totale mengden lys. Ingen betydelige avvik fra oppgitte verdier.\n\n**Fargetemperatur (kelvin)** Angir p\u00e6rens dominerende farge. Ingen betydelige avvik fra oppgitte verdier.\n\n**Effekt (watt)** Ingen betydelige avvik fra oppgitte verdier.\n\n**Lyseffektivitet** Angir hvor mye lumen per watt p\u00e6ren gir.\n\n**Harmonisk forvrengning** (distorsjon) Angir i hvilken grad p\u00e6ren forurenser elnettet. Ingen betydelige anmerkninger.\n\n**Fargegjengivelse (Ra)** Angir hvor godt p\u00e6ren gjengir farger. I et bomilj\u00f8 b\u00f8r Ra-verdien ligge over 80. Tre av p\u00e6rene ligger under denne verdien.\n\n**Tennetid** Tiden fra str\u00f8mmen sl\u00e5s p\u00e5 til lysp\u00e6ren lyser.\n\n**Stabiliseringsniv\u00e5** - redusert lysstyrke etter ti minutter (prosent). En LED-lampe har h\u00f8y lysstyrke n\u00e5r den skrus p\u00e5 - siden taper den noe av lysstyrken mens den varmes opp. Niv\u00e5et indikerer hvor mange prosent lysstyrken faller i l\u00f8pet av ti minutter.\n\n**Lysflimmer (prosent)** Angir hvor mye lysstyrken varierer. Frekvensen er s\u00e5 h\u00f8y at det ikke er synlig, men flimmer kan for\u00e5rsake tr\u00f8tthet, stress og ubehag.\n\n**Lysfordeling (grader)** Viser hvordan lyset sprer seg. Lyset fra en gl\u00f8delampe spres i alle retninger bortsett fra mot sokkelen. De fleste LED-lamper har en mer fremoverrettet lysfordeling.\n\n#### Billig og best\n\nMen det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de h\u00f8y effektivitet og bra fargegjengivelse.\n\n**Det finner du i testvinneren V-Light fra Clas Ohlson, som ogs\u00e5 er blant de billigste lysp\u00e6rene i testen.**\n\nV-Light er den eneste p\u00e6ren i denne testen som er i n\u00e6rheten av gl\u00f8dep\u00e6rens evne til \u00e5 gjengi farger. Osram, Megaman og Cosna ligger derimot rett under rett under grensen for hva som anbefales i et hjemmemilj\u00f8.\n\n\\- Dessverre er dette et problem vi f\u00e5r leve med litt til n\u00e5r det gjelder LED-teknologien. Vil du ha perfekt fargegjengivelse i et baderommet, eller ved et speil i gangen, for eksempel for \u00e5 se hvordan kl\u00e6rne dine matcher, b\u00f8r du heller bruke en halogenp\u00e6re, sier H\u00e5kan Skoogh.\n\n#### Rettet lys\n\nEn annen utfordring for LED-industrien er at lyset i de sm\u00e5 lysdiodene er s\u00e5 direkterettet. Det passer perfekt til spotlight, men d\u00e5rligere n\u00e5r du vil erstatte gl\u00f8dep\u00e6renes rundstr\u00e5lende belysning.\n\nLaboratoriets m\u00e5linger viser tydelig hvordan de fleste LED-p\u00e6rene sprer lyset i en vinkel framover, og ikke s\u00e5 mye til sidene.\n\n**- Sett at du har en fin vegglampe med sideskjerm. Da vil du gjerne at lyset kommer ut via lampeskjermen. Bruker du for eksempel Osram-p\u00e6ren, vil en stor del av lyset i stedet g\u00e5 rett opp i taket.**\n\nUnntaket i denne testen er Anslut fra Jula. Her har produsenten brukt en annen teknologi, med lysledere som leder lyset bort fra diodene og ut mot sidene.\n\n\\- Det virker ganske bra, selv om lyset framover da blir noe svakere enn fra en gl\u00f8dep\u00e6re, sier Skoogh.\n\n#### Retning og flimmer\n\nDet finnes fordeler med ulike typer lysspredning. I en skrivebordslampe kan det v\u00e6re \u00e5 foretrekke at lyset g\u00e5r rett fram.\n\n**- Det beste hadde v\u00e6rt om produsentene hadde med en lysfordelingskurve p\u00e5 emballasjen, slik at du som forbruker lettere kunne sett se hva p\u00e6ren passer til.**\n\nLaboratoriet unders\u00f8kte ogs\u00e5 hvor mye flimmer LED-p\u00e6rene gir fra seg. Forskning tyder p\u00e5 at flimmer fra skjermer og lysp\u00e6rer kan ha negative medisinske effekter, som tr\u00f8tthet og stress. I denne testen var det LED-p\u00e6rene fra Jula og Cosna som flimret un\u00f8dvendig mye.\n\n\\- Det er veldig merkbart og ikke bra. Flimmer har v\u00e6rt et problem s\u00e6rlig med gamle lysr\u00f8r, og skal egentlig ikke forekomme i LED-p\u00e6rer. S\u00e5 da m\u00e5 det handle om d\u00e5rlig konstruksjon, sier H\u00e5kan Skoogh.\n\nEt annet fenomen vi skulle slippe med LED-teknologien, er at det tar lang tid \u00e5 skru p\u00e5 lyset. P\u00e6rene fra Osram og Star Trading er klart tregere \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 enn de andre.\n\n\\- Det virker un\u00f8dbvendig og forstyrrende, sier Skoogh.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b22e162d-eeaa-4f61-8582-913966eba171"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/44801/beskytt-deg-mot-gatetrakassering-med-en-oppblasbar-kjareste", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00360-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:10Z", "text": "# Beskytt deg mot gate\u00adtra\u00adkas\u00adse\u00adring \u2013 med en opp\u00adbl\u00e5s\u00adbar kj\u00e6reste\n\nDet som skremmer menn aller mest er andre menn.\n\nTemaer :\n\ngatetrakassering kj\u00e6rester college humor usa Nett-fenomen Parodi\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n S\u00f8ndag 9.11.2014, kl. 12:17 \n\nVideoen av kvinnen som gikk i stillhet langs gatene i New York og opplevde hundrevis med trakasserende kommentarer har blitt parodiert kraftig. N\u00e5 har komisiden College Humor tatt det til nye h\u00f8yder.  \n  \n**Se ogs\u00e5 denne:** Her er parodiene p\u00e5 gatetrakasseringen  \n  \nDet har seg nemlig s\u00e5nn at alt du trenger tydeligvis er en oppbl\u00e5sbar kj\u00e6reste i lomma. For det som skremmer vekk menn er andre menn \u2013 ikke minst kj\u00e6rester.  \n  \nMen det hadde nok ikke hjulpet skuespiller Shoshana B. Roberts \u00e5 b\u00e6re rundt p\u00e5 en dukke med luft i da hun spilte inn denne videoen. Skuespilleren har i senere tid mottatt draps- og voldtektstrusler etter \u00e5 ha satt et bilde p\u00e5 gatetrakasseringen:\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "359e934a-95c5-4c3e-90a1-eac1a20fc3bc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Oljesolet-tok-livet-av-mye-sjofugl-137052b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:27Z", "text": "# \\- Oljes\u00f8let tok livet av mye sj\u00f8fugl\n\n\nTor Leif Pedersen\n\nKristine Holmelid\n\nInge Sellev\u00e5g\n\n 31. des. 2007 06:00, oppdatert 08:20 \n\nHobbyornitologer tror ikke p\u00e5 StatoilHydro og Norsk Institutt for naturforskning (NINA) om at oljelekkasjen 12. desember har hatt minimal effekt p\u00e5 sj\u00f8fuglbestandene.\n\n\u2014 Basert p\u00e5 det jeg ser her, er det hundrevis av fugler som har mistet livet, sier Julian Bell.\n\nHan har i lang tid observert sj\u00f8fugl p\u00e5 Skogs\u00f8y vest i \u00d8ygarden, og samarbeider med Universitetet i Oslo om et sj\u00f8fuglprosjekt p\u00e5 Skogs\u00f8y.\n\n**- Har drevet nordover**\n\nBell forteller om stadige observasjoner av sj\u00f8fugler med oljetilgriset fj\u00e6rdrakt de siste ukene.\n\n\u2014 De verst skadede fuglene er nok d\u00f8de n\u00e5, men jeg ser hele tiden nye fugler med mindre mengder olje p\u00e5 seg, sier Bell.\n\nDet er stort sett skadede gr\u00e5m\u00e5ker og svartbak Bell har sett. Han frykter at ogs\u00e5 mange lomvi, alke og alkekonger er rammet av ulykken.\n\n\u2014 D\u00f8de sj\u00f8fugl har sannsynligvis drevet nordover langs vestlandskysten med kyststr\u00f8mmen uten \u00e5 ha n\u00e5dd land, sier Bell.\n\nStatoilHydro har bedt Bell om en rapport om hans observasjoner av fugl etter oljelekkasjen.\n\nOljearbeider Lars \u00d8kland jobbet p\u00e5 Gullfaks A-plattformen i tiden etter oljelekkasjen og forteller at han s\u00e5 mange d\u00f8de sj\u00f8fugl.\n\n**- Mange arter med olje**\n\n\u2014 Tre dager etter lekkasjen l\u00e5 oljeflaket spredt over et stort omr\u00e5de og ogs\u00e5 rundt Gullfaks A. Fra plattformen s\u00e5 jeg 50 sj\u00f8fugl og minst halvparten av dem var d\u00f8de. All den tid det var snakk om oljeforurenset hav i et stort omr\u00e5de med mye sj\u00f8fugl, frykter jeg at hundrevis, kanskje tusenvis av dem har bukket under fordi de er tils\u00f8lt av olje, sier \u00d8kland.\n\n\u2014 I flere dager talte jeg fuglene jeg observerte og har sl\u00e5tt fast at fem prosent av alle jeg ser har olje p\u00e5 seg. Det gjelder arter som svartbak, gr\u00e5m\u00e5ke, havsule. Dette er sj\u00f8fugl som lever pelagisk - som betyr at de lever ute p\u00e5 havet - om vinteren, sier \u00d8kland.\n\n**Ikke oversikt enn\u00e5**\n\nSeniorforsker Svein-H\u00e5kon Lorentsen ved NINA sier det ble satt i gang beredskap langs kysten via det interkommunale oljevernutvalget.\n\n\u2014 Vi vet at det er observert m\u00e5ker med oljeflekker. Vi vil analysere fugler som eventuelt kommer inn til oss, sier Lorentsen.\n\nFremdeles har ikke NINA f\u00e5tt noen samlet oversikt over hvor mye fugl som er skadet av oljen.\n\nF\u00f8r jul var NINAs beredskapsgruppe i helikopter over kysten, og oppdaget ikke olje p\u00e5 sj\u00f8en. Ekspertene var spesielt opptatt av alkefugl, som er den mest s\u00e5rbare og truede arten.\n\n\u2014 Det ble ikke observert alke, men en god del m\u00e5ke, havhest og havsule. Vi vet at en del av disse er skadet, sier Lorentsen.\n\nKilder: Kystverket og Statoil/Hydro\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddb7c92a-e0c7-4d0d-868a-02fb9c7e9f80"}
+{"url": "http://www.tine.no/helse/sunt-kosthold/artikler/hva-er-14", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:03Z", "text": "# Hva er 14?\n\n14 er en serie mellomm\u00e5ltider for deg p\u00e5 farten. Produktene er et resultat av en grundig innovasjonsprosess, med inspirasjon b\u00e5de fra utlandet og norske mattradisjoner.\n\nNordmenns m\u00e5ltidsm\u00f8nster har endret seg de siste \u00e5rene. De fleste spiser fortsatt tre til fire hovedm\u00e5ltider daglig, men tidspunktet for middagen er forskj\u00f8vet. Mange spiser middagen mye senere n\u00e5 enn f\u00f8r, og tiden mellom lunsj og middag blir ofte lang. Et mellomm\u00e5ltid kl 14 kan kanskje v\u00e6re en god ide?\n\n## Mat p\u00e5 farten\n\nNordmenn spiser stadig oftere mat p\u00e5 farten og vil helst at det skal v\u00e6re enkelt, smakfullt og sunt. I l\u00f8pet av \u00e5tte \u00e5r er andelen som spiser et lite m\u00e5ltid mellom lunsj og middag mer enn doblet, fra 20 prosent til 47 prosent. Uten et mellomm\u00e5ltid opplever mange ofte \u00e5 bli veldig sulten og tom for energi. I tillegg kan det v\u00e6re lettere \u00e5 falle for usunne fristelser n\u00e5r man er sulten.\n\n## God m\u00e5ltidsrytme\n\nRegelmessige m\u00e5ltider kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 til et sunt og variert kosthold. For \u00e5 f\u00e5 en jevn m\u00e5ltidsrytme anbefales du \u00e5 spise hver 3.-4. time. De fleste trenger ett til to mellomm\u00e5ltider i l\u00f8pet av en dag.\n\n## Godt sammensatt\n\n14 kan gj\u00f8re det litt enklere \u00e5 f\u00e5 til et variert kosthold i en travel hverdag. 14 er laget av gode r\u00e5varer som passer fint i et sunt kosthold. Gresk yoghurt og Kesam\u00ae er proteinrikt og havregr\u00f8ten er kilde til fiber. 14 er smarte mellomm\u00e5ltider for deg p\u00e5 farten. Ulike toppinger med n\u00f8tter, korn, t\u00f8rket frukt og b\u00e6r gir spennende variasjon. Produktene er tilsatt s\u00e5 lite tilsatt sukker som mulig uten \u00e5 kompromisse p\u00e5 smaken. Les mer om produktene p\u00e5 14.no.\n\nKilde: Drikke- og spised\u00f8gnet, en web-unders\u00f8kelse gjort p\u00e5 oppdrag for TINE av Synovate/Norstat 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74609363-7c97-477d-9942-4411ef6428ba"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Zuerich-Hotel-Glaernischhof.36258.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:54:11Z", "text": "    9.4 \"**94%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n  - Plassering\n    9.4 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.2 \"**92%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    9.4 \"**94%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    9.4 \"**94%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n  - Plassering\n    \n    9.7 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    8.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **80%**.\"\n\n  - Internett\n    \n    9.2 \"Internett fungerte perfekt.\"\n    \n    8.7 \"**87%** har sagt at wifi kvaliteten var bra.\"\n\n  - Frokost\n    \n    8.5 \"Frokosten er god.\"\n\n  - Rom\n    \n    8.2 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    8.4 \"**84%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte minibaren.\"\n    \n    8.4 \"**84%** var forn\u00f8yde med badet.\"\n    \n    9.2 \"**92%** sa at rommene var rene.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d52b76cb-0da5-4a93-a1e5-e800a886a48e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Store-lonnsokninger-for-konsernledelsen-i-statlige-selskaper-583857b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:16:23Z", "text": "# Store l\u00f8nns\u00f8kninger for konsernledelsen i statlige selskaper\n\nNtb\n\nOppdatert: 22.mar.2014 23:01\n\nPublisert: 22.mar.2014 23:01\n\n  \nNye aksjeprogrammer sikrer at konsernledelsen i de store statlige selskapene f\u00e5r langt mer i l\u00f8nns\u00f8kning enn det som var utgangspunktet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nL\u00f8nns\u00f8kningen for sjefene i de store statlige selskapene skulle v\u00e6re p\u00e5 maksimalt en halv \u00e5rsl\u00f8nn ekstra for god innsats. LO er provosert over at nye aksjeprogrammer sikrer dem langt mer, melder NRK.\n\n**Alle de statsdominerte selskapene bortsett fra DnB har slike programmer. L\u00f8nnspakkene har vokst til rundt ti millioner kroner.**\n\nF\u00f8rste nestleder i LO Tor-Arne Solbakken mener aksjeavl\u00f8nningene ikke er i tr\u00e5d med det som var tenkt.\n\n\u2014 Nei, det er jo ikke det n\u00e5r man ser her at man er langt over de seks m\u00e5nedsl\u00f8nnene eller den halve \u00e5rsl\u00f8nna som var utgangspunktet for begrensningen, sier Solbakken.\n\nAlle statsselskapene sier de f\u00f8lger statens retningslinjer.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om reglene for hvor mye bonus lederne kan f\u00e5 er tydelig nok, svarer statssekret\u00e6r Eirik Lae Solberg (H) i N\u00e6ringsdepartementet slik:\n\n\u2014 Nei, jeg tror ikke de er det. Det er viktig med \u00e5penhet om hvor mye ledere i b\u00f8rsnoterte selskaper tjener, og derfor vil vi ta en gjennomgang av reglene for \u00e5 sikre at vi f\u00e5r en god oversikt over den samlede avl\u00f8nningen til norske toppledere, og om n\u00f8dvendig vil vi foresl\u00e5 endringer i lovverket. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "befca8b0-2806-47ad-b8c8-9b0701347329"}
+{"url": "http://norwayscrapper.blogspot.com/2012/10/anonyme-scrappere-anonyme-timeglass-del_4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:39Z", "text": "## torsdag 4. oktober 2012\n\n### Anonyme Scrappere \" Anonyme Timeglass\" Del 2\n\n**Temaet er stadig det samme\u00a0**\n\n**Ikke kvadratisk eller regtangul\u00e6rt**\n\n  \n\n******Del 2: Fri Oppgave******\n\n**Slik l\u00f8ste jeg denne oppgaven**\n\n\n\n  \n**pr\u00f8vde meg p\u00e5 en trekant boks den var grei \u00e5 lage tenkte s\u00e5 at jeg ville pr\u00f8ve meg p\u00e5 ett Steampunk inspirert kort meeeeeeeen var vist ikke helt heldig med det.**\n\n**\"Oppskrift\"**\n\n**DP: Storyteller \" Murvegg\" Design Katrine Myrestrand Korneliussen**\n\n**Stempel : \"Steampunk\" Vilda stamps**\n\n**Pynt : litt metall fra Panduro, og det svarte har jeg kj\u00f8pt hos Merete Kjeilen, litt osteklut, en \"klype\" fra TH, perler fra Kort og Godt, klistrebokstaver, blonde og b\u00e5nd og b\u00f8lgepapp. \u00a0**\n\n**  \n**\n\n**Takk for at du tok turen innom og Velkommen igjen/ thanks for taking the time to visit.**\n\n\n\n Skrevet av Winnie   kl. torsdag, oktober 04, 2012        \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne Gerd sa...\n\nStilig, de stempla er knallstilige;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fff314c2-8ecd-461c-acac-258d761cd1df"}
+{"url": "http://norgeskirker.no/wiki/Aurdal_kirke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:11:05Z", "text": "Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld\n\nAurdal er dalf\u00f8ret syd-\u00f8st for Fagernes. Dalen har f\u00e5tt navn etter elven i dette omr\u00e5det.^(\\[1\\]) I den \u00f8vre delen er g\u00e5rdsbebyggelsen samlet p\u00e5 \u00f8stsiden av dalen. Senteret i omr\u00e5det er det lille tettstedet Aurdal. Kirken st\u00e5r ved nordenden av \"Aurdal-byen\".\n\nF\u00f8rste gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for \"Pavelige Nuntier\" fra 1327, der \"ecclesia de Ordal cum capella\" \u2013 Aurdal kirke med kapell \u2013 er plassert mellom Reinli og Svenes kirke.^(\\[2\\]) Kapellets plassering lar seg vanskelig p\u00e5vise. Etter reformasjonen ble Aurdal hovedkirke i Aurdal prestegjeld. Da prestegjeldet ble delt i 1805, ble Aurdal hovedkirke i Nord-Aurdal prestegjeld.^(\\[3\\])\n\nTidligere gikk hovedveien rett \u00f8st for kirken, der det st\u00e5r en milesten med \u00e5rstallet 1684. N\u00e5 er hovedveien gjennom dalen trukket noe lenger vest.\n\n## Kirken fra 1737\n\nAllerede i 1665 var det planer om erstatte den tidligere stavkirken med det som ble beskrevet som \"En Nye Kircke met Kaars Biugning\", samtidig som det ble fremlagt et budsjett for den nye kirken.^(\\[4\\]) Det skulle imidlertid g\u00e5 ca. 60 \u00e5r f\u00f8r den nye korskirken ble bygget. I desember 1735 sendte presten Peder Landt et brev til biskopen der han skriver at den nye hovedkirken var bygget med vegger og tak og at ogs\u00e5 t\u00e5rnet var ferdig.^(\\[5\\]) I kallsboken for Nord-Aurdal er det opplyst at den f\u00f8rste sten til grunnmuren ble lagt av Landt \"dagen f\u00f8r Christi Himmelfartsdag 1735\", og at kirken ble innviet av prost Peter Abelsted 22.2.1737.^(\\[6\\]) Byggmester var Sven Olsen Traaset fra F\u00e5berg.^(\\[7\\]) Kirken fikk navnet Trinitas Kirke.^(\\[8\\])\n\n### Bygningen\n\nAurdal kirke er en korskirke der koret opptar den \u00f8stre korsarmen. Korsarmene har saltak, og over korsmidten er det en takrytter med spiss t\u00e5rnhette. Ved \u00f8stenden av koret er det bygget til et sakristi. Hovedinngangen er i vest. I alt har kirken 260 sitteplasser.^(\\[9\\])\n\n1866 ble det utf\u00f8rt en st\u00f8rre reparasjon p\u00e5 kirken, t\u00e5rnet og grunnmuren m.m.^(\\[10\\]) I kallsboken for 1885 omtales kirken som \"forfalden og tr\u00e6kfuld\",^(\\[11\\]) og i 1892 ble det igjen foretatt en omfattende utbedring av kirken.^(\\[12\\]) Til kirkens 200-\u00e5rs jubileum i 1937 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann.^(\\[13\\])\n\n#### Vegger\n\nVeggene er av laftet t\u00f8mmer. \u00d8st-veggen i nordre korsarm og syd-veggen i vestre korsarm er forsterket med strekkfisker. Gavlene er laftet helt opp. Dette gjelder ogs\u00e5 gavlene inn mot korsmidten.\n\nInnvendig st\u00e5r t\u00f8mmerveggene i kirkerommet uten kledning. Veggstokkene er 20\u201335 cm h\u00f8ye og er delvis flattelgjet. I kallsboken heter det at kirken i 1892 \"blev indvendig fuget og malet, forsynet med flere Str\u00e6kfisker\".^(\\[14\\]) Malingen p\u00e5 veggene i kirkerommet ble fjernet i forbindelse med restaureringen av kirken til jubileet i 1937.^(\\[15\\])\n\nN\u00e5 er de innvendige veggene i kirkerommet trehvite. Mot korsmidten er det sk\u00e5ret ut \u00e5pninger i t\u00f8mmerveggene med buet overdekning. Buene er kledd med bord og lister. Over \u00e5pningene er det fem hele stokker. Stokkene er skj\u00f8tt med skr\u00e5 hakeskj\u00f8ter. De innstikkende novendene er skjult av laftekasser.\n\nOpprinnelig har kirken st\u00e5tt uten utvendig kledning. En viktig \u00e5rsak var at t\u00f8mmerveggene skulle sette seg. Det frilagte t\u00f8mmeret i gavlveggen i korets \u00f8stende, som er synlig fra loftet over sakristiet, tyder imidlertid p\u00e5 at dette har vart relativt lenge. Den eldste kjente kilden om utvendig kledning p\u00e5 kirken er en tegning fra 1851.^(\\[16\\]) Den viste kledningen synes \u00e5 v\u00e6re den samme som den eksisterende.\n\nN\u00e5 har kirken utvendig t\u00f8mmermannskledning med profilerte overliggere. I nedre ende er kledningen avsluttet mot et vannbord over grunnmuren. Et stykke over vinduene og noe over midten p\u00e5 gavlene er det lagt inn vannbord som deler panelbordene. I \u00f8vre ende er panelet avsluttet mot takutsikkene. De utsikkende laftehj\u00f8rnene er skjult av laftekasser.\n\n#### Portaler, d\u00f8rer og korskille\n\nB\u00e5de portalene og korskillet har gjennomg\u00e5tt atskillige endringer. Av portalene er det bare den i vest som sikkert er opprinnelig. I korets sydvegg er det innspunsete stokker i en tidligere portal\u00e5pning. Mellom takrytteren og loftet over vestre korsarm er det en d\u00f8r\u00e5pning som ogs\u00e5 kan v\u00e6re opprinnelig. \u00c5pningen har rundbuet overdekning og har tidligere g\u00e5tt over fem og en halv stokk. Den er n\u00e5 lukket med en enkel labankd\u00f8r. Til de \u00f8vrige loftene er det bare sm\u00e5 \u00e5pninger i gavlene.\n\nUtenfor portalene har det v\u00e6rt v\u00e5penhus og bislag. I en beskrivelse fra 1740 blir \"V\u00e6stre Sval\" og \"\u00d8stre Kiercke Svale\" omtalt.^(\\[17\\]) Den \u00f8stre svalen kan ha v\u00e6rt foran den tidligere d\u00f8r\u00e5pningen i korets sydvegg, men det er ogs\u00e5 mulig at det har v\u00e6rt et bislag foran en tidligere d\u00f8r i korets \u00f8stvegg.\n\nP\u00e5 sydsiden av koret og p\u00e5 \u00f8stsiden av s\u00f8ndre korsarm er det utvendig spor etter et tidligere bislag som var bygget foran d\u00f8ren. Bislaget er vist p\u00e5 tegninger fra 1851 og 1861.^(\\[18\\]) P\u00e5 en tegning fra 1879 er d\u00f8ren i korets sydvegg borte, mens det til gjengjeld er en d\u00f8r i korets \u00f8stvegg.^(\\[19\\]) I 1880 ble det betalt for \"Maling paa den nye Kirked\u00f8r\", men dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re d\u00f8ren i nord-veggen til nordre korsarm.^(\\[20\\]) D\u00f8ren i korets \u00f8stvegg er vist p\u00e5 et fotografi fra f\u00f8r byggingen av sakristiet i 1892.^(\\[21\\])\n\nEn del av en labankd\u00f8r med utvendig bordkledning i fiskebensm\u00f8nster og smidd d\u00f8rring stammer fra kirken og kan ha v\u00e6rt en av de opprinnelige ytterd\u00f8rer.^(\\[22\\]) Skipets vestportal har n\u00e5 en tofl\u00f8yet fyllingsd\u00f8r med fire speil i hvert d\u00f8rblad, som trolig stammer fra arbeidene p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Det er en tilsvarende tofl\u00f8yet fyllingsd\u00f8r i portalen i nordveggen i nordre korsarm. Til innsiden av d\u00f8rbladene i nordportalen er det festet indre vared\u00f8rer. Foran portalen er det en oppmurt rullestolrampe som er kledd med skiferheller. Til sakristiet er det en tofl\u00f8yet fyllingsd\u00f8r av empire-type.\n\nOver nordportalen er det plassert en utsk\u00e5ret dekorasjon med kongemonogram og flankerende l\u00f8ver med hellebarder, som synes \u00e5 stamme fra det tidligere korskillet som skal ha blitt tatt ned i 1880-\u00e5rene.^(\\[23\\]) I dag \u00e5pner koret seg med full bredde mot skipet. Over kor\u00e5pningen er det sk\u00e5ret en tilsvarende rundbue i t\u00f8mmerveggen som over \u00e5pningene mellom midtrommet og de \u00f8vrige korsarmene.\n\n#### Vinduer\n\nAv de opprinnelige vinduer synes det bare \u00e5 v\u00e6re bevart to enkle vinduer med midtpost og 2 x 4 glass i hver ramme i gavlen i vestre korsarm, og et tilsvarende vindu i vestfasaden ved orgelgalleriet, det siste er n\u00e5 blokkert innvendig. Over vinduene i kirkerommet er det gjenspunsinger fra tidligere vindus\u00e5pninger.\n\nI 1836 ble det \"indsat et Windue i Kirken\".^(\\[24\\]) I 1846 ble det betalt \"For 12 Glasruders Inds\u00e6ttelse\".^(\\[25\\]) Tegningen fra 1851 viser midtpostvinduer med rektangul\u00e6rt format og tilsynelatende 1 x 3 glass i hver ramme i skipets og korets sydvegg og i sydveggen i s\u00f8ndre korsarm. Vindus\u00e5pningene er p\u00e5 samme sted som n\u00e5. P\u00e5 et maleri fra 1878 er det ogs\u00e5 vist et vindu i korsarmen mot nord.^(\\[26\\]) I forbindelse med arbeidene i 1892 synes det \u00e5 ha blitt satt inn nye vinduer i kirkerommet.^(\\[27\\]) Vinduene er vist p\u00e5 eldre fotografier, med midtpost og tre glass i hver ramme. I tillegg var de kronet med et halvsirkelformet vindu med radi\u00e6rt stilte glass.^(\\[28\\])\n\nDagens vinduer stammer fra restaureringen av kirken til jubileet i 1937. Korsarmenes langvegger har doble vinduer. Yttervinduene har to rammer, med tre glass i hver ramme. Det er ogs\u00e5 et tilsvarende vindu i s\u00f8renden av s\u00f8ndre korsarm. De indre vinduene er delt i tre rammer med blyinnfattet og farget antikkglass. Innervinduene ble gitt som privatgaver.^(\\[29\\]) Vinduene er merket Finn Hansen, Oslo. Enkelte er datert 1936.\n\n#### Tak\n\nSaltakene over korsarmene er underst\u00f8ttet av \u00e5ser som er festet inn mellom annenhver stokk i gavlene. Taket over vestre korsarm er noe oppf\u00f4ret. Takets opprinnelige tekking er ikke kjent. P\u00e5 tegningen fra 1861 synes takene \u00e5 v\u00e6re tekket med tungeformet sten. De er n\u00e5 tekket med sagete bord og lappheller.\n\n#### Takrytter\n\nDen firkantete takrytteren er opprinnelig og er plassert over korsmidten. I den \u00f8verste delen av takrytterens underbygg er det en klokkestue.\n\nTakrytterens vegger er av bindingsverk som er fundamentert p\u00e5 bjelker som er festet inn i de t\u00f8mrete gavlene mot korsmidten. Innvendig st\u00e5r bindingsverket bart. Bindingingsverket er konstruert av bjelker med avfasete kanter som er forbundet med bladninger og l\u00e5st med svalehaler og trenagler. Det er ogs\u00e5 brukt selvvokste kn\u00e6r og smidde holdhaker for \u00e5 styrke konstruksjonen.\n\nDe deler av takrytterens yttervegger som stikker opp over takflatene er utvendig kledd med dobbel bordkledning. Det innerste laget best\u00e5r av liggende bord med skr\u00e5dd under- og overkant. P\u00e5 innsiden av veggene er det spor av tj\u00e6re som har rent inn fra utsiden. Det er usikkert n\u00e5r den utvendige kledningen er kommet til. P\u00e5 tegningen fra 1861 er takrytterens underbygg vist med st\u00e5ende bordkledning. Den ytre kledningen er n\u00e5 av tilsvarende st\u00e5ende panel som p\u00e5 kirken for \u00f8vrig. Klokkestolen er integrert i underbyggets konstruksjon.\n\nAv eldre fotografier fremg\u00e5r det at lydgluggenes form er blitt endret mellom ca. 1900 og 1933.^(\\[30\\]) P\u00e5 de tidligste fotografiene er det vist to rektangul\u00e6re lydglugger i hver retning. Lemmene foran gluggene synes \u00e5 v\u00e6re malt i m\u00f8rk farge. I dag har klokkestuen to lydglugger med rundbuet overdekning i alle fire retninger. Gluggene er lukket med luker som ogs\u00e5 har buet overkant.\n\nDen \u00e5ttekantete t\u00e5rnhetten er inntrukket med et slakere skj\u00f8rt og synes \u00e5 v\u00e6re opprinnelig. Hetten og skj\u00f8rtet er underst\u00f8ttet av gratsperrer som er plassert p\u00e5 toppsvillene i underbygget og p\u00e5 bjelker som er lagt diagonalt over hj\u00f8rnene. Enkelte av diagonalene er sekund\u00e6rt anvendte materialer, med profilerte kanter. Hetten er dessuten underst\u00f8ttet av en midtmast som er f\u00f8rt ned til fundamentet for underbygget. T\u00e5rnhetten er tekket med bord og lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med kule, kors, utsmidde ornamenter og vindfl\u00f8y der \u00e5rstallet \"1735\" og initialene \"NK\" er utspart. Hetten og spirstangen ble reparert i 1968.^(\\[31\\]) Spirstangen med dekorasjonene ble utbedret i 1985.^(\\[32\\])\n\n#### Himling\n\nI korsarmene er det flate himlinger av slettpanel som er festet til overkant av takbjelkene. I korsmidten er det flat himling i samme niv\u00e5. Takbjelkene er her lagt i retning nord\u2013syd.\n\n#### Gulv og fundament\n\nOpprinnelige hadde kirken bordgulv som var festet til gulvbjelker og som igjen var fundamentert p\u00e5 murer. Av et brev til biskopen fra sognepresten som var til stede da grunnmuren ble lagt, fremg\u00e5r det at laftestenene p\u00e5 en del steder var gravet ned i jorden i mannsh\u00f8yde, og at grunnmurene i enkelte tilfeller var over 2 \u00bd alen h\u00f8ye.^(\\[33\\])\n\nI f\u00f8lge en besiktigelse fra 1740 skulle gulvet i \"gangen\" repareres med nye bord. Gulvbordene, som tidligere var festet med trenagler, skulle spikres fast.^(\\[34\\]) I 1844 ble det lagt nytt gulv i kirken. Samtidig fjernet man en \"liklem\" som dekket nedgangen til kjelleren.^(\\[35\\]) I kallsboken fra 1892 heter det at \"Ny Grundvold er lagt paa hele nedre (vestre) Side\".^(\\[36\\]) Gulvene ble omlagt i 1950-\u00e5rene.^(\\[37\\]) P\u00e5 slutten av 1990-tallet ble kirkens grunnmur utbedret.^(\\[38\\])\n\nN\u00e5 best\u00e5r gulvet i skipet av smale bord som er lagt i retning \u00f8st\u2013vest. Gulvet er f\u00f4ret opp over det tidligere gulvet som best\u00e5r av pl\u00f8yde bord. Gulvet i koret ligger to trinn h\u00f8yere enn gulvet i skipet. I koret er det gulvbord i retning nord\u2013syd. De opprinnelige tregulvene i vestre, nordre og s\u00f8ndre korarm er festet til gulvbjelker som er lagt p\u00e5 tvers av rommet. Gulvbordene i korsmidten er festet til gulvbjelker som er lagt i retning nord\u2013syd. Gulvet har stubbloft av sagete materialer som virker gjenanvendt.\n\nUnder gulvet er det kryperom med varierende h\u00f8yde og vegger av t\u00f8rrmurt bruddsten. Under vestre og s\u00f8ndre korsarm er det kjeller med full h\u00f8yde, der veggene er av t\u00f8rrmurt bruddsten. Under nordre og \u00f8stre korsarm er det bare lave kryperom.\n\nGulvbjelkene i korsarmene er lagt p\u00e5 grunnmurene, uten forbindelse med t\u00f8mmerveggene. I korsmidten er gulvbjelkene lagt i retning nord\u2013syd med fundamenter av sten. Gulvbjelkene er underst\u00f8ttet av sentrisk plasserte dragere som er underst\u00f8ttet av fundamenter av sten. To av dragerne er de gjenanvendte stavene som tilsynelatende har v\u00e6rt i skipets hevete midtrom i den tidligere stavkirken.\n\nGrunnmurene er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten og fyllmasse av jord og sten. Murene har betydelige dimensjoner. Sydmuren i s\u00f8ndre korsarm er ca. 2,5 m tykk. Utvendig er murene fuget. Muren f\u00f8lger terrenget. Mot syd er grunnmuren opp til 170 cm h\u00f8y.\n\n#### Sakristi\n\nI 1735 skriver Landt at det var kommet p\u00e5bud fra biskopen om \u00e5 bygge sakristi ved Aurdal kirke, og at man hadde laget grunnmur.^(\\[39\\]) Det er ikke noe som tyder p\u00e5 at sakristiet ble bygget. I 1885 ble det rapportert at kirken var \"uden Sakristi\".^(\\[40\\]) I 1892 ble det imidlertid betalt for en \"opsat Ovn i Sakrestiet\", som tilsynelatende var blitt bygget samme \u00e5r.^(\\[41\\]) P\u00e5 et fotografi fra ca. 1900 har kirken sakristi med en etasje og med m\u00f8ne i retning \u00f8st\u2013vest, dette synes \u00e5 v\u00e6re identisk med dagens sakristi.^(\\[42\\]) Sakristiet har tilsvarende rundbuete vinduer i sakristiets syd- og \u00f8stvegg som i kirken for \u00f8vrig. Disse ble trolig erstattet med de eksisterende vinduene til jubileet i 1937. Sakristiet ble pusset opp i 1980.^(\\[43\\])\n\nVeggene i sakristiet er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med st\u00e5ende vekselpanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmur, i \u00f8vre ende er det avsluttet mot takutstikket. I gavlen er panelet brutt av et vannbord i h\u00f8yde med takfoten. Innvendig er veggene kledd med st\u00e5ende staffpanel. Sakristiet har egen inngang fra nord med en enkel fyllingsd\u00f8r. Innvendig er det festet en ny vared\u00f8r til d\u00f8rbladet. I \u00f8stgavlen er det en luke til loftet over sakristiet. Det er doble vinduer med midtpost i syd- og \u00f8stveggen. I b\u00e5de yttervinduet og innevinduet har hver ramme tre glass. Sakristiet har saltak med samme vinkel som \u00f8stre korsarm. Taket er underst\u00f8ttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. P\u00e5 takkonstruksjonen er det skrevet med blyant \"GULBRAND A. HAUERSTUEN 1892\" og \"forferdiget 1892\". Taket er tekket med bord og lappheller. Den flate himlingen er av staffpanel som er festet til takbjelkene. Gulvet er av smale bord. Det er en lav grunnmur av bruddsten, som er delvis fuget.\n\n#### V\u00e5penhus\n\nV\u00e5penhuset foran vestportalen er med p\u00e5 tegningen fra 1851 og kan v\u00e6re opprinnelig. V\u00e5penhuset har innebygget trapp av tre med ni opptrinn som leder opp til et repos foran skipets vestportal. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med st\u00e5ende vekselpanel med profilert overligger. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over underkonstruksjonen, i \u00f8vre ende er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med st\u00e5ende vekselpanel. Portalen mot vest har svakt buet overdekning og en enkel labankd\u00f8r som utvendig er kledd med panel i fiskebensm\u00f8nster. D\u00f8ren har gammel l\u00e5s og smidd n\u00f8kkelskilt. V\u00e5penhuset har saltak med noe brattere vinkel enn korsamene. Taket er tekket med lappheller. V\u00e5penhuset har flat himling av vekselpanel som er lagt i retning \u00f8st\u2013vest. Gulvet er av bord. P\u00e5 hver side av trappen er det rekkverk med dreide spiler. Utvendig er den nedre delen av konstruksjonen kledd med liggende skyggepanel. Fundamentet er utilgjengeling.\n\n#### Bislag\n\nEt bislag\u2020 foran korets tidligere sydportal som er best vist p\u00e5 tegningen fra 1861, kan ha tjent som garderobe for presten. Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med st\u00e5ende panel. I nedre ende var panlet avsluttet mot vannbord, i \u00f8vre ende mot takutstikket. Bislaget hadde utgangsd\u00f8r mot \u00f8st med en trapp foran. Mot syd synes det \u00e5 ha v\u00e6rt et midtpostvindu. Bislaget hadde pulttak som tilsynelatende var tekket med lappheller. Trolig ble bislaget revet i forbindelse med byggingen av sakristiet i 1892.\n\n### Interi\u00f8r\n\nD\u00f8pefont, klokker- og medhjelperbenk p\u00e5 sydsiden i koret. Prekestol med himling under korbuen. Vestgalleri med orgel og ekstra sitteplasser. Elektrisk lys og oppvarming. Interi\u00f8ret har underg\u00e5tt betydelige forandringer i \u00e5renes l\u00f8p, bl.a. i 1892-93 da det ble satt inn nye benker.^(\\[44\\])\n\n#### Farver\n\nI 1936-37 ble det foretatt en gjennomgripende restaurering under ledelse av Domenico Erdmann. Interi\u00f8ret, som var malt av Ola Hermundson Berge 1795,^(\\[45\\]) var overmalt, men fikk sin gamle farveholdning tilbake. T\u00f8mmerveggene ble renset og st\u00e5r umalt. Himlingen har rustr\u00f8de bjelker og gr\u00e5 bord, d\u00f8rene gr\u00e5bl\u00e5 med karmer i gr\u00e5tt og r\u00f8de profiler. Oljet gulv.\n\nNi vinduer med tonede, blyinnfattede glassruter, utf\u00f8rt hos Finn Hansen, Oslo, er gitt til kirken i anledning av jubileet i 1937. P\u00e5 vinduet p\u00e5 korets nordside er det p\u00e5malt \"Lensmann Hansen og hustru Elonores minde J.C.M.H.\". P\u00e5 vinduet p\u00e5 korets sydside er p\u00e5malt \"Gave fra Margit og Einar Kj\u00f8rstad\". I s\u00f8ndre korsarm er det p\u00e5 vinduet p\u00e5 \u00f8stsiden malt \"Gave fra Marit og O.T. Granheim\". P\u00e5 vinduet p\u00e5 sydsiden er det malt \"Gave fra Knut Vesterb\u00f8s barn\". P\u00e5 vestsiden st\u00e5r det \"Gave fra Anne E. Og Olaf A. Diserud\". I vestre korsarm er det p\u00e5 sydsiden malt \"Gave fra B. og O.T.\". P\u00e5 vinduet p\u00e5 nordsiden er det malt \"Gave fra Tolline Dahl\". I nordre korsarm er det p\u00e5 vinduet mot vest malt \"Gave fra Leira krets\". P\u00e5 vinduet mot \u00f8st er det malt \"Gave fra Turid Kj\u00f8rstad, Knut, Asbj\u00f8rn, Lage\".\n\n\u00d8st-vinduene i nordre og s\u00f8ndre korsarm mot innsiden er dekorert med medaljonger med akantus som er festet over \u00e5pningene. Over s\u00f8ndre vindu i s\u00f8ndre korarm er det festet utsk\u00e5rne engler med basun.\n\n#### Alter\n\nAlter*,* sammenbygget med altertavlen. St\u00e5ende panel. H. over gulv 119 cm, br. 172,5 cm, dybde 70 cm. Innkledd med r\u00f8d filt.\n\n#### Altertavle\n\nAltertavle fra 1792,^(\\[46\\]) muligens utf\u00f8rt av \u00abKviten\u00bb, Ola Kvit fra Kviteberg i Nord-Etnedal ^(\\[47\\]) samme type som altertavlen i Bruflat; portalformet med dobbelte s\u00f8ylestillinger, kraftig sokkel med utbygg p\u00e5 hver side av alteret, tilsvarende kraftig gesims over s\u00f8ylene. Mellom s\u00f8ylene Aron som yppersteprest til venstre og Moses med lovens tavler og stav til h\u00f8yre. Over dem hengende blomsterfestong. Utenfor s\u00f8ylene sm\u00e5 vinger med knekket kontur, relieffsk\u00e5ret fugl med slangehale, mot gitret bakgrunn. I storfeltet korsfestelsen med Maria og Johannes. Kristus, barokk type, lukkede \u00f8yne, halv\u00e5pen munn. Lendeklede med knute og flik ved hoften, dessuten trekantet flik p\u00e5 midten. Feltet har buet buet topp med knekk. P\u00e5 gesimsen over s\u00f8ylene sittende basunengler.\n\nToppstykke med segmentbue, pilastre med blomsterfestong og \u00f8verst engler som holder rokokkokartusj hvori Christian 7.s monogram og over dette en krone. Bekroning med bue og knekk, \u00f8verst kule med kors. P\u00e5 hver side en dreiet vase. Ytterst p\u00e5 predella og gesims sitter sk\u00e5ret blomsterpotte med h\u00f8ye, stive blomster og blader. Farver ved Ola Hermundson Berge 1795, restaurert av Domenico Erdmann. Sort bakgrunn i storfeltet, for \u00f8vrig gr\u00e5bl\u00e5 bakgrunn. Gr\u00e5 s\u00f8yler og pilastre, listverk i r\u00f8dt og gull. Kristus forgylt lendeklede med r\u00f8dt f\u00f4r. Maria gr\u00e5hvit kjole og forgylt kappe, Johannes gr\u00f8nn kjortel med r\u00f8dt f\u00f4r, forgylt kappe. Moses lysegr\u00e5 kjortel med gullbelte, Aron gr\u00e5 kjortel, gr\u00f8nnskimret overkjortel med gull ornamenter og gull r\u00f8kelseskar. I kartusjen Christian 7.s monogram i gull p\u00e5 r\u00f8d bunn. Postamentets fyllinger gr\u00e5 med gr\u00e5marmorert ramverk. P\u00e5 predellaen sm\u00e5, elegante og varierte blomstermotiver.\n\n#### Kneleskammel\n\nKneleskammel, sveifede fotstykker, profil nederst p\u00e5 hver sarg. Har hatt hull for h\u00e5ndgrep i setet, men er senere overstoppet og trukket med r\u00f8d filt, kantet med bred gullblonde. H. 27 cm, l. 55 cm, dybde 26 cm.\n\n#### Alterring\n\nAlterring, tresidet. Samlet h. 78 cm. Fot st\u00f8rste diam. 68 cm. Skaft diam. ca 36 cm. Kum diam. 58 cm.\n\n#### D\u00f8pefont\n\nD\u00f8pefont*,* marmor og kleber, romansk fot av kleber, rund med fire avtrapninger og flettet kjede rundt skaftet. Ny kum av gr\u00f8nnflammet marmor. Samlet h. 78 cm. Fot st\u00f8rste diam. 68 cm. Skaft diam. ca. 36 cm. Kum diam. 58 cm. Foten har tilh\u00f8rt d\u00f8pefonten fra stavkirken.\n\n#### D\u00f8pefonthimling\n\nD\u00f8pefonthimling, \u00e5ttekantet med sk\u00e5rne plater som danner kroneform. Platene har grov bladskurd. Det samme har undersiden. Oppheng for en due. Farver: gr\u00e5r\u00f8dt, gr\u00e5bl\u00e5tt, gr\u00e5gr\u00f8nt. Undersiden m\u00f8rkebl\u00e5 med sirlig malt skrift: \u00abDette for\u00e6ret af Ole Andersen Nord Ager Ao 1753\u00bb. Diam. 64,5 cm. H. ca. 34 cm. Sideplatene 19 cm nederst, 24 cm \u00f8verst.\n\n#### Korskille\n\nKorskille finnes ikke, men har ant. eksistert idet det er bevart tre utsk\u00e5rne ornamenter som kan ha tilh\u00f8rt et korskille. Det ene, som kan ha sittet over midten, har antitetiske l\u00f8ver med hellebarder ved en medaljong, omgitt av akantus. I medaljongen et separat sk\u00e5ret speilmonogram, CJ, innsatt i Carl Johans tid. Farver: gull, lasert med r\u00f8dt og gr\u00f8nt. Br. ca. 200 cm. De to andre bekroningsfeltene har akantusmotiver, en liten blomsterstilk \u00f8verst samt medaljong, sk\u00e5ret i ett med rammen. Br. ca. 140 cm. Farver: forgylt akantus, r\u00f8d medaljong, gr\u00f8nne grener.\n\n#### Prekestol\n\nPrekestol, opprinnelig enkelt snekkerarbeid fra 1694.^(\\[48\\]) Korpus har en stor fylling i hver side, begrenset av brede rammelister med sm\u00e5riflet profil p\u00e5 siden. \u00d8verst glatt smalfelt, innrammet av profilert listverk. Trolig i 1790-\u00e5rene^(\\[49\\]) er prekestolen forsynt med kraftig akantusskurd med store, undersk\u00e5rne volutter og blomster med fr\u00f8hus. P\u00e5 hj\u00f8rnene blader og laurb\u00e6r og store blomster. Nederst kraftig laurb\u00e6rvulst. Hengende, gjennombrutte akantus-ornamenter langs kanten. B\u00f8yler mot en b\u00e6rende stokk. Prekestolen ble malt av Ola Hermundson Berge med bibehold av eldre farver.^(\\[50\\]) P\u00e5 smalfeltene r\u00f8dt, sort, hvitt og dodenkop, hj\u00f8rnene har malte bosser. Akantus med gull, litt s\u00f8lv, gr\u00f8nt og r\u00f8dt mot sort bakgrunn. De hengende ornamentene rundt kanten er i gull, gr\u00f8nt og sort. Fotstokk og b\u00f8yler i sort, r\u00f8dt og gr\u00f8nt. R\u00f8dt filttrekk p\u00e5 karmen. (Ved besiktigelsen 1740 ble det p\u00e5pekt at karmen manglet r\u00f8dt plysjtrekk med silkefrynser p\u00e5 fremsiden.) Lesebrett med r\u00f8d filt, kantet med bred gullblonde. I f\u00f8lge udatert notis ved A. Bugge skulle prekestolen v\u00e6re sk\u00e5ret av en mann fra Onstad (ant. Onstad i Aurdal).\n\nPrekestolens oppgang har to fyllinger med enkelt vulstprofil. Malt med gr\u00e5hvite fyllinger i gr\u00e5marmorert ramverk med r\u00f8dt profil. I fyllingene spinkel girlande med hengende blomsterbukett og klokker i snor. Maleriene har meget tilfelles med blomstene p\u00e5 orgelgalleriet.\n\n#### Prekestolhimling\n\nPrekestolhimling, sekssidet med en bred side som egentlig skal vende inn mot veggen, men er plassert ut mot kirken. Den brede siden er helt glatt, mens de andre sidene har profilerte lister \u00f8verst og nederst. P\u00e5 hj\u00f8rnene sm\u00e5 bosser med snitt i sidene Undersiden har rombe av lister og fra denne henger en utsk\u00e5ret due med utspilte vinger. Farver: sorte lister, bosser i gr\u00f8nt og hvitt med r\u00f8dt p\u00e5 hj\u00f8rnene. Skymalt underside. Gr\u00f8nn rombelist og r\u00f8dt midtfelt.\n\n#### Benker\n\nRektangul\u00e6re vanger. Farver: gr\u00e5 med gr\u00e5 marmorering, ramme i r\u00f8dt og dodenkop. Klokker- og medhjelperbenk, adskilt ved vange, men med felles brystning, gr\u00e5 med gr\u00e5marmorert fylling i gr\u00e5tt ramverk med r\u00f8dt profil.\n\n#### Galleri\n\nGalleri, utvidet mot \u00f8st, ant. i 1795, idet dette \u00e5rstallet st\u00e5r p\u00e5 den midtre fyllingen. Den eldste delen fremg\u00e5r av konstruksjonen p\u00e5 vestsiden, med fire kraftige tverrliggende bjelker. Den nyere delen har spinklere bjelker og ligger dessuten lavere. Midtre del er trukket frem, og det ser ut til at fremspringet er samtidig med utvidelsen for \u00f8vrig. Brystningen har store fyllinger i ramverk med flat hulkil. Malt av Ola Hermundsson Berge.^(\\[51\\]) Farver: gr\u00e5bl\u00e5tt ramverk, elfenbenshvite fyllinger med blomstermotiver i rosa og r\u00f8dbrunt med gr\u00f8nne blader, opphengt i b\u00e5nd med sl\u00f8yfer. Midtfyllingen har Chr. 7.s kronede monogram og \u00e5rstall 1795. Sokkellist og kronlist har en skjematisk marmorering i svart, dodenkop og hvitt.\n\n#### Orgler^(\\[52\\])\n\nDet eldste orgelet i kirken var et skaporgel, fra 1700-tallet, for\u00e6rt til Aurdal 1792. Deler av det er bevart p\u00e5 Valdres Folkemuseum. Overdelen er malt i gr\u00e5bl\u00e5tt med blomsterkvaster i hengende b\u00e5nd med sl\u00f8yfe ogog dusker. Sirlig innskrift fra salme 150: \u00abOp lad Gud til \u00c6re Maa alt dette alvor v\u00e6re\u00bb. To d\u00f8rfyllinger fra fasaden har \u00abfalske\u00bb trepiper p\u00e5 utsiden og sirlig malt innskrift p\u00e5 innsiden: \u00abAnno 1792 den 12 december er dette Orgel Til Ourdahs\\[sic\\!\\] Hoved Kierke for\u00e6ret af den gudfrygtige Matrone Anne Sofie Landt Enke efter forhen 1777 afd\u00f8de w\u00e6rdige Sognepr\u00e6st Her Til Ourdhl\\[sic\\!\\] Jonas Landt, som begge ware f\u00f8dt Her Paa St\u00e6det - Deres \u00e6rv\u00e6rdige Minde Bliver Her Til B\u00f8ren og B\u00f8rne B\u00f8rens Sl\u00e6gter. Anne Sofie Salig Landt F\u00f8d Stilau Enke. Stapheret Aar 1795\u00bb. Stemmer er angitt 1-28. Orgelet fikk senere utsk\u00e5rne ornamenter, ant. utf\u00f8rt av Aslak Olson Lie i f\u00f8rste del av 1800-\u00e5rene, bl.a. en bekroning av lignende type som bekroningen p\u00e5 orgelet i Reinli kirke, som ogs\u00e5 er tillagt Aslak Olsson Lie.^(\\[53\\]) Det har st\u00e5ende engel, grovt sk\u00e5ret akantus, store, grovt sk\u00e5rne blomster samt korslagt fele og gige, den ene holdes av en arm. Farver: engelen svak r\u00f8dlig karnasjon og brunsort h\u00e5r, vinger og lendeklede forgylt, akantus i lasert gr\u00f8nt samt gull, blomstene i brunlig gr\u00e5rosa. Br. ca. 150 cm. Bekroningen er satt opp over vinduet i s\u00f8ndre tverrskip. Noen akantusvolutter, som tydelig er av samme type, er satt opp i sviklene ved midtfeltet i det n\u00e5v\u00e6rende orgels front. Dette ble bygget av orgelbygger P.B. Berntzen og s\u00f8nn 1903. \u00c5tte stemmer, en manual og pedal. Kassen, pipene og noen registre er bevart i det nye orgel, som ble levert fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk 1972. 16 stemmer, to manualer og pedal. Ny spillepult oppsatt p\u00e5 sydsiden. Prospektet har piper i tre rundbuede felter, det midtre h\u00f8yest. Feltene adskilles av riflede pilastre. P\u00e5 sidene akantusvinger med englehode, har ant. tilh\u00f8rt inventar fra f\u00f8rste del av 1700-tallet. Farver: bl\u00e5gr\u00e5tt, marmorert gr\u00e5tt, bonder\u00f8dt. Vingene malt med bl\u00e5tt, gr\u00f8nt, r\u00f8dt og hvitt, engler med gullh\u00e5r.\n\n#### Skulptur og maleri\n\nKrusifiks, elfenben p\u00e5 kors og sokkel av ibenholt. Svunget kurve, lendeklede med frontknute. Skr\u00e5tt p\u00e5sl\u00e5tt titulusplate. P\u00e5 sokkelen s\u00f8lvplate, hvorp\u00e5 gravert: \u00abGitt til Aurdal kirke til minne om pastor A.F.W.J. Prytz og hustru Milda Dorothea 1886-1887\u00bb. H. med sokkel 65 cm. Korsets tverrarmer 27,8 cm. St\u00e5r i gravkapellet.\n\nBasun, avbrutt, fra englefigur. L. 55cm.\n\nMaleri av oppstandelsen, malt p\u00e5 lerret, ant. fra 1700-\u00e5rene etter kobberstikk av Cornelis Bloemaert etter Paolo Veronese.^(\\[54\\]) Friske farver, Kristus r\u00f8d kappe mot lysende, gul skyhimmel med englehoder. Sorte skyer ytterst. Vaktene i bl\u00e5tt, gr\u00e5sort samt friskt r\u00f8dt. Restaurert og oppsatt p\u00e5 treplate. H. 120 cm, br. 71 cm.\n\nPrestetavle, oval. Malt i dodenkop med sirlig innskrift i gr\u00e5hvitt over Martin Luther i Wittenberg og over de lutherske prestene i Aurdal. 1. Hr. Hans. 2. Hr. Peder Clements\u00f8n f\u00f8d paa Str\u00f8m paa \u00d8vre Romerige. 3. Hr. Chresten Peders\u00f8n f\u00f8d Paa Ringsager paa Hedmarken. 4. Hr Peder Hans\u00f8n f\u00f8d udi Colding var sognepr\u00e6st og proust 42 Aar d\u00f8de i sin Alders 70 Aar. 5. Hr. Peder Peders\u00f8n f\u00f8d Anno 1611 var sognepr\u00e6st og proust 40 aar d\u00f8de i sin Alders 74 Aar. 6. Hr. Laurids Nilsen Gran f\u00f8d udi Lands Pr\u00e6stegaard an 1627 var sognepr\u00e6st udi 5 Aar d\u00f8de i sin alders 30 Aar. 7. Hr. Anders Christens\u00f8n Morland f\u00f8d udi T\u00f8nsberg Anno 1666 var sognepr\u00e6st...Aar d\u00f8de i sin Alders...Aar\u00bb.^(\\[55\\]) Langs kanten en r\u00f8d rand, m\u00f8nstret med brune skyer. I \u00f8vre del et akantusornament i friskt r\u00f8dt og gr\u00f8nt. H. 162 cm, br. 117 cm. St\u00e5r p\u00e5 kirkeloftet.\n#### Paramenter\n\nAlterduk\u2020 innkj\u00f8pt 1632 for 1 \u00bd dl, ant. identisk med en av de etterf\u00f8lgende: en gammel dreiels alterduk\u2020 og en gammel lerretsduk\u2020 (invl. 1675).^(\\[56\\]) To alterduker. a) Hvit lin med bred bord av firfletting. b) Hvit lin, bred, heklet kant med blomster- og korsmotiver. Utf\u00f8rt og for\u00e6rt av Magnhild B\u00f8e.\n\nEt gammelt. stripet alterklede\u2020 (invl. 1675). Antependium, r\u00f8dt linstoff med vevet m\u00f8nsterstruktur, brodert med lin og ulltr\u00e5d: de fire evangelister, adskilt av tr\u00e6r, hvorav det midterste et vintre, de to n\u00e6rmeste har fugler i spinkelt l\u00f8vverk og de ytterste har spinkelt bladverk. Utf\u00f8rt av Valdres-kvinner bosatt i Oslo. L. 174 cm, h. 102 cm. Alteret for \u00f8vrig er trukket med r\u00f8d filt.\n\nEn sort \u00abblommet Kafues\u00bb messehagel\u2020, \u00abgandsche forslitt\u00bb (invl. 1675). En messehagel\u2020 av sort plysj med hvitt \u00abatlasches\u00bb kors for\u00e6rt av sognepresten og almuen 1694. Invl. 1731 omtaler dessuten en ny, sort fl\u00f8yels-messehagel\u2020 med hvitt kors og \u00abforgylte Lidser omkring\u00bb. Messehagel, sterkt \u00f8delagt. Muligens fra beg. av 1700-tallet. Av sort ripssilke, tettm\u00f8nstret med sm\u00e5, r\u00f8dlige \u00abkorn\u00bb. Bred rygg, sterkt innsvunget forstykke. Kantet med vevede, gulfarvede b\u00e5nd. P\u00e5 ryggen sort fl\u00f8yelskors, p\u00e5 forsiden sort fl\u00f8yelsstolpe. F\u00f4ret med okerfarget, glittet lerret. Rygg 112 cm x 66 cm. Forstk. 98 cm x 59 cm.\n\nTo messehagler, ant. fra 1800-\u00e5rene, den ene ant. identisk med messehagel som ble anskaffet 1868. a) Sort bomullsfl\u00f8yel med s\u00f8lvb\u00e5nd langs kanten og i kors p\u00e5 ryggen. H. 98 cm, br. 73 cm. b) R\u00f8d fl\u00f8yel med brede gullb\u00e5nd langs kanten og i kors p\u00e5 ryggen. H. 98 cm, br. 75 cm. Messehagel fra 1937, utf\u00f8rt ved Licium, Sverige. Gulhvit casula med r\u00f8dbrunt b\u00e6restykke p\u00e5 begge sider. P\u00e5 ryggen bred stolpe, forsynt med gaffelkors av smalt, brunt ripsb\u00e5nd, brodert med \u00abLutherroser\u00bb i gulltr\u00e5d. P\u00e5 forsiden bare en r\u00f8dbrun, smal stolpe og en Lutherrose p\u00e5 det tverrg\u00e5ende, brune b\u00e5ndet. Merket GOH LICIUM 1937. M\u00e5l: rygg h. 126 cm, br. 104 cm.\n\n\u00abEn nye r\u00f8ckelin\u00bb\u2020 ca. 1620.^(\\[57\\]) To gamle lerrets messeserker\u2020 (invl. 1675). En ny messeskjorte\u2020 av \u00abfin Slesen l\u00e6rit\u00bb for\u00e6rt av prosten og hans \u00abki\u00e6riste\u00bb (invl. 1714-16).\n\n#### Lysstell\n\nTeksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.\n\n#### Klokker\n\nSeks klokker (invl. ca. 1620).^(\\[58\\]) To sm\u00e5 klokker\u2020 i bruk og to store klokker\u2020 som hadde hengt i st\u00f8pulen, men som var tatt ned (besikt. 1665). I f\u00f8lge kirkestolen 1688 var de to store klokker opphengt i nedre del av kirken, mens de to mindre stod i kirken. I 1697 var de sm\u00e5 klokkene hengt opp i st\u00f8pulen. To eldre kolver er bevart, en langstrakt og en med kule. To sm\u00e5 munkeklokker\u2020 (invl. 1675, forsvunnet f\u00f8r 1740). En klokke\u2020 ble omst\u00f8pt av Schmidt i 1835.\n\nTo klokker. a) \u00d8verst ornamentbord med engler som musiserer, nederst akantuspalmetter. Mellom bordene innskrift: SOLI DEO \\[.\\] LORIA: IOAN NICOL AUS DERCK ME FECIT HORN\u00c6 AO 1752. Riller p\u00e5 overg. og nederst. Reparert i kappen. Ny kolv. Diam. 86 cm, h. 83 cm. b) Klokke st\u00f8pt av O. Olsen & S\u00f8n, Nauen T\u00f8nsberg 1927. Diam. 75 cm.\n\nEn gammel bibel\u2020 (invl. ca. 1620).^(\\[59\\]) Bibel, trykt hos Melchior Martzan Kbh. 1633. Restaurert, men galt innbundet, slik at den starter med \u00abPropheterne paa danske\u00bb. Titelblad med de fire store profeter, usign. Skinnbind med store spensler og bronsebeslag. P\u00e5 ryggen leses: BIBLIA.\n\nRessens bibeloversettelse i fire deler (invl. 1675). Ant. identisk med noe defekt bevart eksemplar, trykt 1647. Det nye testamente, trykt Chra. 1856. Bibel, trykt hos Gr\u00f8ndahl, Chra. 1871.\n\nEn ny gradual\u2020 innkj\u00f8pt 1699. Ritual\u2020 (invl. 1704). To sm\u00e5 defekte salmeb\u00f8ker i skinnbind. En gammel Landstads salmebok. Lindemans Choralbog, Chra. 1838.\n\nDie Evangelische Lebens-Pflichten av Philipp Jacob Spener. Berlin og Potsdam 1727. Huspostill, mangler titelblad, eldste innskrift fra 1837. Norsk salmehistorie, av Johs Nilsen Skaar, 1880.\n\n#### M\u00f8bler\n\nSkap. Stor d\u00f8r med fylling i ramme med bue og knekk oventil. Smal fylling p\u00e5 hver side med profilerte rammer, smal skuff nederst. Kraftig profilert kronlist. P\u00e5 d\u00f8ren er bl.a. innprikket initialer OSL, f\u00f8r skapet ble malt. Farve: gr\u00e5gr\u00f8nt med lyse, gr\u00e5hvite fyllinger som er dekorert med spinkel blomsterornamentikk, opphengt i snorer med dusker, av lignende karakter som dekorasjonene p\u00e5 galleriet og antagelig ogs\u00e5 av Ole Hermundsson Berge.\n\nMarmorert vulst p\u00e5 kronlisten. H. 143 cm, br. 107 cm, dybde 29,5 cm (alle m\u00e5l er tatt over kronlisten).\n\nUtstillingsskap fra 1998, oppsatt p\u00e5 vestveggen i s\u00f8ndre korsarm. Her st\u00e5r bl.a. prost Kj\u00f8rstads soknebudskoffert. Stoler, fire nye, rokokkotype, derav to lenestoler.\n\n#### Blomstervaser\n\nBlomstervaser, to stk. s\u00f8lv, konisk beger med riflet belte nederst. Punslet innskrift: \u00abMinne fra Ingeborg og Torgeir Skaar 1967\u00bb. Stpl. Marthinsen. H. 28,1 cm. Blomstervase med drevet barokkm\u00f8nster. Innskrift: Fr. (Frithjof) Bi\u00f8rn gitt av venner i Aurdal 1917. Stpl. Thune 830. H. 27 cm.\n\n#### Blokk\n\nBlokk, jernbesl\u00e5tt med to hengel\u00e5ser (Norsk Folkemuseum).\n\n#### Fattigtavle\n\nProfilert skuff, halvt overdekket. H\u00f8yt bakstykke med gjennombrutt akantus og midtfelt med buet topp og relieffsk\u00e5ret kors med skr\u00e5 armer. Kort, dreiet skaft. Farver: skuffen er utvendig lyst gr\u00e5 med spinkle, r\u00f8de blomster og grener i lyst brunt. Innvendig bl\u00e5gr\u00f8nn og p\u00e5 lokket innskrift med skriveskrift: \u00abTil Guds \u00e6re og de fattiges B\u00e6ste 1788 OCS CS \\[?\\]\u00bb. Forgylt akantus, r\u00f8dmalt bakside. L. med skaft 37 cm. Skuff l. 21,5 cm, br. 15 cm.\n\n#### Diverse\n\nBekroning fra innelukket stol eller d\u00f8roverstykke (?). Muligens fra 1600-\u00e5rene. Har hatt tiln\u00e6rmet symmetrisk utforming, men er avbrutt flere steder. Gr\u00e5malt. L. 98 cm. 1 ildkar\u2020 (invl. ca. 1620).^(\\[60\\])\n\n### Kirkeg\u00e5rd, gravminner og bygninger\n\n#### Begravelser i kirken\n\nUnder vestre korsarm er det en kjeller av t\u00f8rrmurt bruddstein. Den rommer en stor kiste og plassert p\u00e5 den, en barnekiste. Barnekisten, m\u00e5l 62 x 31 cm, inneholder en barnelue og andre tekstilrester.^(\\[61\\])\n\nDen store kisten, m\u00e5l 192 x 79 cm, har p\u00e5skrift p\u00e5 lokket: \u00abHer hviler PEDER JOACHIM LANDT f. 1696 d. 1759 og et av hans barn. Sokneprest i Aurdal 1730-1739. Prost i Valdres og Toten prosti\u00bb. Prost Landt ble begravet i fullt ornat. Et ovalt blyskjold i sakristiet har tilh\u00f8rt kisten. Det er avbrutt nederst, men det meste av den lange innskriften er bevart:^(\\[62\\]) \u00abMenneske: Hvo du er som betragter Dette D\u00f8de af et Meniske./ L\u00e6r/ Ikke saa meget at du Selv er D\u00f8delig/ som at Leve Saaledes at du I D\u00f8den Kan Blive ud\u00f8delig/ Den i Livet Wel\u00e6dle og H\u00f8yl\u00e6rde/ I Forraadnelsen Selv Wel\u00e6rv\u00e6rdige/ Peder Joachim Landt/ er f\u00f8d 1696 i Landsbyen Wissenberg paa Gadsb\u00f8lle Gaard i Fyens Stift/ Kaldet de 24de Juny 1720 til med Tiener I Ordet for Ide og Eningdalens Menigheder/ Hvor Han endnu hos de Gamle er I Kierlig Erindring/ Kaldet d. 22 May i 1730 Til Sogne Pr\u00e6st for Ourdahls Menighed i Walders/ Der lige saa bitterlig begr\u00e6der Hands avskied fra Werden/ som den 1756 begr\u00e6d Hans frivillige Av-Skied fra Pr\u00e6ste-Embedet/ den 3d April 1739/ Udvald til Proust udi Walders og Thotens Prosti/ Hvis \u00c6rv\u00e6rdige Klericie har Intet anke paa Ham uden dette/ Han Resignerede/ Han Tog til \u00c6gte f\u00f8rstegang 1721 den Dyd\u00e6dle og Hederbaarne/ Jomfru Martha Johns Datter Bi\u00f8rnestad/ Hvis efterlevende Toe S\u00f8nner og Eene Datter gr\u00e6dende tage Afsked med/ Een Elskelig Fader Ved Hans Grav./ men Hvis Fire I Herren hensovede S\u00f8ner Tage Imod Ham i \u00c6vigheden med et \u00e6vig/ Takker Herren\\! Anden Gang Indtraade Han i \u00e6gteskab med Dyd\u00e6dle og h\u00e6derbaarne/ Jomfru Maria Hedevig Lemmich/ Hvis Eene datter hielper Moderen at avt\u00f8re graaden over den bittre Skilsmisse/ Da den anden datter for\u00f8ger faderens gl\u00e6de I de Sejerfulde udvaldes forsamling/ Han levede Saaledes/ At Hans liv var en Daglig D\u00f8\u00f8d/ D\u00f8de fra Werden/ I Det Han Ikke blev lige skikket med Denne Werden/ D\u00f8d fra Sig Selv/ I Det han ikke giorde de Ting som Han Wilde/ Der for var den D\u00f8d Som F\u00e6ldede Hans Legeme d.28de Martii 1759/ Ingen D\u00f8d/ Thi han blev ud\u00f8delig midt I D\u00f8den/ Da Hans Naven bliver paa Iorden I Welsignelse/ Hans ud\u00f8delige Si\u00e6l Bliver I fuldkomen Salighed/ L\u00e6sere\\! Hvo Du er\\! / Tenk paa D\u00f8den I livet / Saa bliver Det aldrigen Bittert at (forlade Livet / i D\u00f8den der) / Hvordan den end bliver / bliver Dig en Overgang/ til Livet\u00a0\u00bb. H. 37,5 cm (avbrutt nederst), br. 27,8 cm.\n\nUnder vestre korsarm st\u00e5r to kister, begge sterkt restaurert. a) 195 x 84 cm. b) Buet lokk med karnissprofil, 184 x 77 cm.\n\nFra en av de gamle begravelser kjennes omtalt en blikkplate\u2020 med innskrift^(\\[63\\]): \"Herunder hviler /den som Statsborger, Religionsl\u00e6rer, \u00c6gtef\u00e6lle,/ Fader, Wen og Velgj\u00f8rer lige h\u00f8iagtede og/ h\u00e6derv\u00e6rdige Provst og Sogneprest/ Hans J\u00f8rgen Helt/ f\u00f8d den 15de Januar 1774/ d\u00f8d den 28de Januar 1827./ Fred og Velsignelse over dit St\u00f8v og/ Minde.\"\n\nI kirken er det bevart en k\u00e5rde som ant. har ligget p\u00e5 et kistelokk. Den har messingskjefte med st\u00f8pte figurer. H\u00e5ndgrep av tre, omvunnet av tynn metalltr\u00e5d. P\u00e5 en side av klingen st\u00f8pt innskrift \u00abx... FRANCISCO...RVI Z ANTOLXXO\u00bb. L. 93,2 cm. I f\u00f8lge arkivopplysn. skal k\u00e5rden ha tilh\u00f8rt major Stielau, hvis datter var gift med sogneprest Jonas Landt. Major Joachim Henrich Stielau d\u00f8de 1791 i Aurdal,^(\\[64\\])og k\u00e5rden har antagelig ligget p\u00e5 hans kiste. Tidligere var k\u00e5rden floromvunnet. Et lysskjold som er bevart (se nedenfor) har ant. v\u00e6rt brukt ved begravelsen.\n\n#### Lysskjold\n\nLysskjold fra begravelser. a) Av blikk, oval hvelvet plate, innrammet av kartusj med visir p\u00e5 toppen, lj\u00e5 (avbrutt) og palmegren p\u00e5 sidene. V\u00e5pen, sortmalt med tredelt skjold i forskjellige farver, i feltene \u00f8verst en \u00f8rn og en vepnerarm, i nedre felt en stor trestamme. Hjelmtegn: vinget hjelm med stjerne og hjelmklede. M\u00e5l 33,5 x 25 cm. Har ant. v\u00e6rt brukt ved major Joachim Henrich Stielaus begravelse i 1791. b) Oval plate, sortmalt. Forgylt kartusj, bl\u00e5tt midtfelt med initialer IL i gull, antagelig fra sogneprest Jonas Landts begravelse. M\u00e5l 33,5 x 25 cm.\n\n#### Kirkeg\u00e5rden\n\nKirkeg\u00e5rden omgir kirken. I 1735 s\u00f8kte prost Landt om at man m\u00e5tte f\u00e5 sette opp et gjerde av stokker avdekket med tak rundt kirkeg\u00e5rden. Men eldre avbildninger viser at den bare hadde et stakitt, hva den ogs\u00e5 har hatt senere. Kirkeg\u00e5rden ble utvidet mot nord i 1902.^(\\[65\\]) En tegning fra 1851 og et fotografi fra ca. 1900 viser et portoverbygg vest for kirken, p\u00e5 samme sted som n\u00e5, og en enkel port mot nord.^(\\[66\\]) Hovedinngangen fra kirkebakken i syd har portoverbygg formet som en liten kirke. P\u00e5 kirkebakken***,*** nordvest for kirken, st\u00e5r et gravkapell, p\u00e5 kirkebakken i sydvest et menighetshus.\n\n#### Gravminner\n\nJernkors med trepassformede armender og separat st\u00f8pt sommerfugl \u00f8verst over Pauline Granheim \"F. 3die februar 1866. D. 21de januar 1896\". M\u00e5l: 124 x 72,5 cm. Et par kors av liknende type har hatt malt innskrift, men disse er avvasket.\n\nJernkors med trepass-formede armender, sommerfugl over puppe \u00f8verst. Malt innskrift over Engebret Hjellebraaten 1873-1918. (St\u00f8pt innskrift opprinnelig?) M\u00e5l 119 x 73 cm.\n\nJernkors med gjennombrutt, gotiserende motiv i armendene, hvitmalt innskrift over Kjersti Anmarkrud f. 1836, d. 1916. P\u00e5 fotografier fra 1930-\u00e5rene sees flere forskjellige typer st\u00f8pejernskors fra siste del av 1800-tallet, men disse er n\u00e5 lagret i kapellet.\n\nJernplate over barnegrav p\u00e5 sorenskriver E.A. Engelschi\u00f8ns gravsted (d. 1892), svakt avsmalnende mot fotenden. Blomsterbukett nederst. Innskrift over \"Andrea Margrethe Engelschi\u00f8n. F\u00f8dt 6. october 1860. D\u00f8d 20 Novbr. 1862\". L. 52 cm, br. \u00f8verst 37 cm, nederst 31 cm.\n\nTrekors, visstnok fra 1910, trepassformede armender og sm\u00e5 vifter i krysset. Profilert nederst. Har v\u00e6rt hvitmalt med sort innskrift som er avslitt. P\u00e5sl\u00e5tt bord danner \u00abpostament\u00bb. M\u00e5l: 165 x 87 cm. Et kors av samme type, visstnok fra 1918, og ett defekt fra 1935 over Marit O.G. Haugen.\n\nTrest\u00f8tte\u2020, avsmalnende med trekantgavl, malt, over Anne Toresdatter Sofienlund (1813-1896), fotografert av Domenico Erdmann, som beskriver st\u00f8tten som \u00abtypisk\u00bb.\n\nI inngangsporten er lagret noen gamle gravst\u00f8tter av tre. En er avsmalnende med lav gavl og har postament. Den er marmorert og har innskrift i oval: \u00abHer hviler den afd\u00f8dde Man Thore Olsen Dahl.\u00bb (28/12 1791 - 8/10 \u20261874.) H. 173, sokkelbredde 48 cm.\n\nPlate med gavlformet, avdekket topp. Sk\u00e5ret innskrift \"HUH Maria Hansdatter f\u00f8dt 1862 d\u00f8d 1876\". H. 150 cm.\n\nPlate med sk\u00e5ret og spiss gavlform. Innskrift \"Her under hviler st\u00f8vet af Konen M.H.D. B\u00f8e F\u00f8d 1737 D\u00f8dde 4. juli 18..\\[?\\]\" H. 180 cm.\n\nPlate av r\u00f8d granitt med vulst langs kanten. M\u00e5l 188 x 78 cm. Innskrift med bokskrift, store og sm\u00e5 bokstaver over \u00abden trofaste og uforglemmelige husbestyrerinde paa Fogedgaarden\u00bb Karen Larsen 1825-1891. \"Du har v\u00e6ret tro over lidet. Jeg vil s\u00e6tte dig over Meget. Gak ind til din Herres Gl\u00e6de.\" Stenen l\u00e5 p\u00e5 en hedersplass nord for sakristiet, men ble \u00f8delagt av en gravemaskin.\n\nSkiferst\u00f8tte, gammel Valdres-type, h\u00f8y, avsmalnende p\u00e5 postament, med innskrift over \u00abEngebret H\u00f8ve f. 1792, d. 1882. Han deltog med \u00e6re i krigen i 1814 og var den sidste Veteran fra \u00f8vre Valdres\u00bb. P\u00e5 baksiden: \u00abTaknemmelige milit\u00e6re og civile sambygdinger reiste ham dette minde\u00bb. H. 236 cm, br. p\u00e5 postamentet 53 cm.\n\nSkiferst\u00f8tte over Ingrid Lund f. Kattevold f. 1854, d. 1917.\n\nGranittobelisk, r\u00f8d, p\u00e5 profilert postament, over kirkesanger Erik Kj\u00f8rstad 1823-1883 og Marit Kj\u00f8rstad 1833-1879. H. ca. 200 cm.\n\n#### Portoverbygg\n\nP\u00e5 tegningen fra 1851 best\u00e5r portoverbygget av et underbygg som b\u00e6rer to kryssende saltak. Over korsmidten er det plassert en takrytter. I vestgavlen synes det \u00e5 v\u00e6re liggende kledning. I en beskrivelse fra 1852 heter det at Aurdal kirke er \"lik Bruflat \\[kirke\\], med en mer ornamentert port inn til kirkeg\u00e5rden\".^(\\[67\\]) P\u00e5 et fotografi fra ca. 1900 er gavlene kledd med st\u00e5ende panel, mens saltaket og takrytteren er tekket med grovt tilhugget skifer.^(\\[68\\]) P\u00e5 toppen av takrytteren synes det \u00e5 v\u00e6re en rest av en spirstang.\n\nN\u00e5 har portoverbygget gjennomgang med redskapsrom p\u00e5 begge sider og kryssende saltak. Over korsmidten er det plassert en takrytter. Veggene er av bindingsverk som i overkant er avsluttet med to omfar. Utvendig er bindingsverket kledd med st\u00e5ende vekselpanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over underkonstruksjonen, i \u00f8vre ende er det avsluttet mot takutstikket. Saltakene er underst\u00f8ttet av \u00e5ser og tekket med sagete bord og lappheller. Takrytteren har et underbygg av bindingsverk som utvendig er kledd med st\u00e5ende bord. Det er ikke oppheng for klokker i takrytteren. Til portoverbygget er det festet et skilt med p\u00e5skriften \"AURDAL KIRKE VIGSLET 1737 RESTAURERT 1937\".\n\n#### Kapell\n\nTidligere ble kistene satt inn i kirken f\u00f8r begravelsen.*^(\\[69\\])* I 1937 ble det nedsatt en komite som skulle arbeide for et eget gravkapell i Aurdal, og tegninger ble utarbeidet av arkitekt L. Krogseth.*^(\\[70\\])* Penger til det nye kapellet, som sto noenlunde ferdig i 1940, ble gitt av Gustava Rasch, som ogs\u00e5 var den f\u00f8rste som ble begravet fra kapellet.*^(\\[71\\])*\n\nKapellet er plassert syd-vest for kirken og er en bygning med en etasje og kjeller. Hovedrommet er i f\u00f8rste etasje, i kjelleren er det innredet et b\u00e5rerom, i tillegg til redskapsrom. Bygningen er orientert i retning \u00f8st\u2013vest, med koret mot syd. Hovedportalen er mot nord. Ved inngangen er det satt opp et skilt med p\u00e5skriften \"Aurdal kapell 1959\". Inngangen f\u00f8rer inn til en gang, med rom for presten og trapp opp til galleriet p\u00e5 hver side. Kapellet har ca. 100 sitteplasser. Inngangen til kjelleren er fra syd.\n\nVeggene i selve kapellet er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med liggende supanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig i kapellet er veggene kledd med plater, p\u00e5 orgelgalleriet er det st\u00e5ende vekselpanel. I nordportalen er det en tofl\u00f8yet speild\u00f8r. Foran portalen er det trapp med heller som er skjermet av et takoverbygg. For \u00f8vrig er det enkle og tofl\u00f8yete fyllingsd\u00f8rer. De h\u00f8ytsittende vinduene i \u00f8st- og vestveggen har midtpost og h\u00f8ydeformat. Vinduene er doble. Yttervinduene har enkelt glass, mens innervinduene har blyinnfattet antikkglass. Til orgelgalleriet er det dessuten et tredelt vindu i nordveggen med enkelt glass i yttervinduene og blyinnfattet antikkglass i innervinduene. Saltaket er underst\u00f8ttet av sperrebind og tekket med lappheller. I kapellet er det et hvelv av tre. Over orgelgalleriet er det en brukket himling av vekselpanel. Gulvet i kapellet av bord.\n\nUnderetasjen har st\u00f8pte vegger. I b\u00e5rerommet er veggene kledd med skyggepanel.\n\nInngangsd\u00f8ren er tofl\u00f8yet og kledd med bord i fiskebensm\u00f8nster. Mot nord er det et midtpostvindu med liggende format. Vinduet er dobbelt med enkle glass i yttervinduet og blyinnfattet antikk-glass i innervinduet. Himlingen kledd med skyggepanel, gulvet er dekket med et teppe.\n\n*Interi\u00f8r og inventar* Veggmalerier i kapellet er i kaseinteknikk, utf\u00f8rt av Mons Breidvik og hans s\u00f8nn Arne Breidvik.^(\\[72\\]) I fonden mot vest sees den oppstandne Kristus foran den tronende Fader, Faderens h\u00e5nd sees tydelig til h\u00f8yre, den Hellige \u00e5nds due sees til venstre. Nederst evangelistene. P\u00e5 sydveggen motiver fra dagliglivet, p\u00e5 nordveggen ant. bibelske scener. I \u00f8st bebudelsen over midtgangen, Jesu fremb\u00e6ring i tempelet til venstre og barned\u00e5p (med prost Einar Kj\u00f8rstad og to kvinner fra bygden) til h\u00f8yre. Benker med beisede vanger. Kapellet har ogs\u00e5 et st\u00f8pt relieff (diam. 25 cm) av Gustava Rasch (d. 1940) som gav penger til oppf\u00f8relse av kapellet, men ble skutt ved krigshandlingene. Relieffet er datert 1959 og sign. M.D. Hilliard.\n\nB\u00e5rerommet i kjelleren er innredet med et lite bord med to sm\u00e5, nye messingstaker samt elfenbens-krusifikset som ble for\u00e6rt av pastor A.J.F. Prytz og hustru og som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 alteret i kirken. P\u00e5 veggen henger et Kristnateppe.\n\n#### Uthus\n\nTidligere sto det et uthus\u2020 syd for kirken som ble bygget for midler som ble bevilget i 1954.^(\\[73\\]) Av eldre fotografier g\u00e5r det frem at bygningen var i en etasje med vegger av bindingsverk som utvendig var kledd med st\u00e5ende bord, og med saltak i tiln\u00e6rmet retning nord\u2013syd.\n\n#### Menighetshus\n\nMenighetshuset syd for hovedinngangen til kirkeg\u00e5rden er tegnet av arkitektkontoret Frydenlund & Hermanrud og sto ferdig i 1989.\n\n#### Gapestokk^(\\[74\\])\n\nGapestokk (Valdres Folkemuseum). Funnet p\u00e5 kirkeloftet, overlatt Valdres Folkemuseum 1938. Stokkens h\u00f8yde er 145 cm. Halsjernet er opphengt i lenker festet til en jernring \u00f8verst rundt stokken. Halsb\u00e5ndets diam. er 21 cm og er \u00e5pent med to hull for lukning. Straffemetoden med bruk av g apestokk ble avskaffet ved lov av 17. Mai 1845.^(\\[75\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ff0dd9e-e69b-4f69-873a-b1543b3271d0"}
+{"url": "http://tomineshjem.blogspot.com/2010_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:52Z", "text": "### Forgylt n\u00f8kkel og herlige PIP\n\n\nHei onsdag,\n\n3 varmegrader i dag\n\n  \n\nJeg har en venninne som driver en malebutikk, og hun kommer \n\nmed tips og oppussingstriks hele tiden\\!\n\n  \n\nVi har vel alle v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter den *perfekte* s\u00f8lvspray,\n\nog det ser faktisk ut som den eksisterer\\!\\! \n\n  \nKlikk HER for \u00e5 komme til bloggen til Malingsjentene,\u00a0\n\nDet siste de har gjort er \u00e5 pusse opp et lekkert skap,\n\nog dekorert med tapet fra PIP\\!\n\n  \n\n\u00d8nsker dere alle en fin fin Torsdag\n\nVi skal p\u00e5 kino \u00e5 se Knerten\\!\n\nHan gifter seg jo\\!\\!\n\n\\*\n\n\n\nhar for\u00f8vrig blitt blogger, trykk HER for \u00e5 kikke. \n\nGleder meg til \u00e5 se hva som kommer her.. \n\n## onsdag 29. september 2010\n\n### Tv stue\n\n\n\nHappy onsdag,\n\n\u00a0kun 1 varmegrad i dag tidlig..brrr\n\n  \nEndelig fikk jeg frem bildene fra TV-Stua, de har helt\n\ng\u00e5tt i glemmeboken.. Vi koser oss her, og det er\n\nhelt utrolig godt med en seng som sofa..\n\n  \n\n\nH\u00e5per du har en fin onsdag, og at solen ogs\u00e5\n\nskinner p\u00e5 deg.\n\nI dag har jeg handlet ull til Tomine p\u00e5 Name-It,\n\nog det var fantastisk fint.\u00a0Blonder og litt\n\nnostaligiske roser.. da blir hun nok glad..\n\nBlonder = toppen\n\n  \n\n\nfoto: Tomines hjem \n Lagt inn av Tomines hjem     11 kommentarer         \n\n## s\u00f8ndag 26. september 2010\n\n### Auksjon p\u00e5 armeb\u00e5nd - Kreftforeningen\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\n\nHei alle lesere\\!\n\nHege fra mitt lille smykkeskrin kontaktet meg for en stund siden, og ville\n\ngjerne delta for \u00e5 st\u00f8tte kreftforeningen. Perlenettet ville ogs\u00e5 gi sin st\u00f8tte\n\ntil denne gode saken, og de har sammen f\u00e5tt laget et fantastisk flott armeb\u00e5nd.\n\n\\*\n\nDet er et tre-raders memorywire b\u00e5nd med glassperler, swarowski,\n\nferskvannsperler, metallperler og mange forskjellige annheng.\n\nDet er rett og slett et helt nydelig og kostbart armeb\u00e5nd, som vil passe de\n\nfleste siden det ikke har noe l\u00e5s.\n\n\\*\n\nJeg har pr\u00f8vd \u00e5 ta bilder, men det er ikke mulig \u00e5 f\u00e5 frem hvor\n\nflott det er p\u00e5 bildene, s\u00e5 dere m\u00e5 m\u00e5 ta mitt ord p\u00e5 at det er\n\nfaktisk noe av det flotteste jeg har sett, ogs\u00e5 fordi denne\n\nsaken ligger mitt hjerte n\u00e6r.\n\n\\*\n\nDette skal auksjoneres bort,\u00a0og bel\u00f8pet g\u00e5r uavkortet til\u00a0kreftforeningen.\n\n\u00a0Du kan gi ditt bud i kommentarfeltet under innlegget.\u00a0\n\nHege ville starte minstebudet p\u00e5 200, men jeg har \u00f8kt det til\n\n400,- for det gir jeg gladelig for dette armeb\u00e5ndet.\n\n\\*\n\nVi gir det en uke, og jeg h\u00e5per mange deltar.\n\nTusen takk til Hege som har designet\n\narmeb\u00e5ndet og til Perlenettet\u00a0som har sponset mye av\n\nperlene. Armeb\u00e5ndet sendes fraktfritt\\!\n\n\n\n\u00a0( klikk p\u00e5 bilde for \u00e5 f\u00e5 det st\u00f8rre )\n\n### \"vi\" er i gang\n\n\n\nHerlig n\u00e5r storebror tilbyr seg \u00e5 male\\!\n\nHer er han i full gang, og bruker badet som vi ikke er ferdig med som malerom.\n\nStr\u00f8k nr 1 blir iallefall ferdig i dag\\! Da pakker jeg klokker og sender imorgen\\!\n\n\\*\n\nSenere i kveld kommer en auksjon sponset av Perlenettet\\!\n\n\u00a0Et helt nydelig armeb\u00e5nd, og salgssummen g\u00e5r til kreftforeningen..\n\nH\u00e5per mange vil delta her ogs\u00e5\\!\n\n Lagt inn av Tomines hjem     4 kommentarer         \n\n### Dagen i dag...\n\n Etiketter: LOPPIS \n\n\n  \n...skal brukes til \u00e5 male dette skapet som st\u00e5r p\u00e5 vaskerommet enn s\u00e5 lenge.\n\nDet er et loppefunn jeg har malt, men n\u00e5 har vi egentlig ingen steder \u00e5 ha det.\n\nTenkte jeg skulle\u00a0male det sort, s\u00e5 passer det nok bedre inn her\u00a0hjemme..\n\nBoller st\u00e5r til heving, venner som bygger hus rett ved oss kommer en tur,\n\nog masse\u00a0klokker skal pakkes i kveld\\!\n\n  \n\u00d8nsker dere en god s\u00f8ndag\\!\n\n## torsdag 23. september 2010\n\n### Nytt p\u00e5 kj\u00f8kkenet\n\n\n\nTorsdag\nJeg leste for en stund siden om det \u00e5 ta utem\u00f8blene inn, og \n\ndet er akkurat det jeg har gjort.. IGJEN...\n\n  \n\n\nHagebenken som har st\u00e5tt p\u00e5 verandaen st\u00e5r \n\nn\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og det er straks mye mer kos.\n\nJeg s\u00e5 forresten en flott slagbenk p\u00e5 Jysk til 1500 kr.\n\nog det er vel veldig billig?\n\n\n\nKj\u00f8kkenbordet venter p\u00e5 \u00e5 bli malt.. sort matt..\n\nN\u00e5 har det ventet lenge nok.. Tror benken ogs\u00e5 \n\nskal males.\n\n\n\n\\*\n\nI morgen er det begravelse,\n\ns\u00e5 vi skal ta vare p\u00e5 hverandre i disse dager som \n\nkommer. Tusen takk til alle som fortsatt sender \n\nkondolanser og bestiller klokker. \n\n  \n\nVeronica\n\n\n\nBrev fra kreftforeningen \n\nfor 1.innskudd\n\n## onsdag 22. september 2010\n\n### Nye klokker\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\n\nHei alle\\!\\!\n\n  \nNye klokke modeller er p\u00e5 vei, og fortsatt kommer det\n\nmange bestillinger inn ( kr 100 pr\u00a0klokke ) \n\nsom g\u00e5r uavkortet til kreftsaken.\n\n( Det er allerede satt inn 10 000,- kr\n\nog vi setter inn igjen n\u00e5r vi har samlet opp 10 000,-\\!\\!\\!)\n\n\\*\n\nPaul Frank klokkene kan brukes fra 6 \u00e5r og opp til\n\ndame. Hello Kitty med gummi rem passer fra 2 \u00e5r og opp.\n\n  \nMasse klokker er sendt ut, og jeg regner med at\n\nflere av dere har mottatt i disse dager.\n\nDet er helt fantastisk at s\u00e5 mange vil st\u00f8tte\n\nkreftforeningen\\!\n\nTusen tusen takk\n\n## tirsdag 21. september 2010\n\n### Tomines hjem i avisen\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\n\nfoto: Telemarksavisa\n\nI dag er det skrevet et innlegg i Telemarks avisa\n\n( som ikke engang er min avis )\n\nav Marie Edholm Andresen.\n\nDet handler om v\u00e5r Hello Kitty aksjon.\n\nJeg er helt overveldet over responsen vi har f\u00e5tt\n\nog jeg har bestemt meg for at vi ikke gir oss.\n\nKlokker blir bestillt fortl\u00f8pende og vi samler inn.\n\nTusen takk til alle dere som gj\u00f8r dette kjent,\n\nog ikke minst tusen takk til alle dere som\n\ner med \u00e5 st\u00f8tte.\n\n  \nfor \u00e5 bestille klokker.\n\nKr 100,- pr klokke\n\nbloggen\\!\n\n  \n\n\n\nCARMA SALG\\!\n\nTil alle dere som er lesere av bloggen Carma:\n\n*20%* p\u00e5 *alt* fra *Ti-Mo* frem til l\u00f8rdag\\!\\!\\!\n\nJeg elsker Ti-Mo.. str\u00f8mper, blondesingleter,\n\nkjoler osv osv...\n\nDeilig og mykt, og fin pris i utgangspunktet ogs\u00e5\\!\n\n  \n## s\u00f8ndag 19. september 2010\n\n### S\u00f8ndag morgen\n\n Etiketter: Tomine \n\n\n\nfoto: Tomine med harepus fra farfar og\u00a0kl\u00e6r fra Pomp de Lux\n\n  \nTusen takk til Veronika fra Cherry Blossom \n\nsom sendte meg en helt fantastisk gave.\n\nAlt er i bruk og kremen er fantastisk\\!\n\n  \n\\~ God morgen\\! \\~\n\n  \nI natt har vi sovet godt, og solen skinner i dag.. \n\nN\u00e5r jeg lagde meg presskanne\u00a0kaffe i dag ( tusen takk Linn\u00a0\u00a0) \n\nog Tomine l\u00f8p s\u00e5 glad rundt i sitt nye skj\u00f8rt - tenkte jeg \n\nat S\u00f8ndag var jammen en fin dag..kanskje den fineste..\n\nJeg tror jeg tenker det samme i morgen.. p\u00e5 en mandag..\n\n\\*\n\nI g\u00e5r kveld flyttet jeg litt av hagem\u00f8blene inn..\n\nUtebenken st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5, og det\n\ner utrolig koselig.. Jeg tror jeg vil kj\u00f8pe meg\n\nen liten tv og ha p\u00e5 benken ogs\u00e5.\n\nKj\u00f8kkenet er mitt absolutte *favo* rom i v\u00e5rt hus.\n\n\\*\n\nJeg h\u00e5per flere vil st\u00f8tte v\u00e5r klokkeaksjon til innsamling \n\nfor kreftforeningen. Vi har f\u00e5tt inn over 11 000,-\n\nallerede og det er helt helt fantastisk.\n\n( Jeg h\u00e5per dere ikke synes jeg maser.. men\u00a0jeg blir jo \n\ns\u00e5 engasjert. bilder av klokkene ser du lenger ned\u00a0) \n\nJeg elsker bloggen min, og jeg kan ogs\u00e5 si at jeg er virkelig\n\nglad jeg har dere der ute i cyber, som har hjulpet oss, og \n\ngitt oss s\u00e5 mye st\u00f8tte i en tung tid\\!\n\nDerfor ble det ikke noe blogge pause s\u00e5nn egentlig, \n\nklokkeaksjonen s\u00f8rget for det\\!\n\n  \n*Lev Livet Lykkelig*, og nyt\u00a0s\u00f8ndagen\u00a0fordi \n\ndet er ukens eneste s\u00f8ndag\\!\\!\\!\n\n\n\n## l\u00f8rdag 18. september 2010\n\n### L\u00f8rdag formiddag\n\n \n\n\n\n\nVi koser oss hos farfar, med larve i b\u00f8tten til Tomine og straks rakefisk\\!  \nDet er godt \u00e5 v\u00e6re sammen\\!  \nEn god l\u00f8rdag til dere alle\\!\n\n Lagt inn av Tomines hjem     5 kommentarer         \n\n## fredag 17. september 2010\n\n### En fredag hos oss..\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\n\nfoto: Tomines hjem\u00a0og en veldig verdifull orkid\u00e9 for oss\n\n  \nHei\u00a0 alle...\n\nJeg hadde s\u00e5 lyst til \u00e5\u00a0oppdatere dere\u00a0med hva\n\nsom til n\u00e5 har kommet inn p\u00e5 klokkeinnsamlingen\n\n*til kreftforeningen; 11.800 kr,-*\n\nEr ikke\u00a0det fantastisk??\n\nN\u00e5 f\u00e5r jeg ikke sjekket igjen f\u00f8r mandag,\n\nmen jeg vet det er masse penger p\u00e5 vei.\n\n\\*\n\nVi gj\u00f8r oss klar for \u00e5 se p\u00e5 X-factor\n\nmed Tomine og litt snop.\n\nEtter det er det mer pakking av klokker.\n\n\\*\n\n\n\nTomine hjelper til med\u00a0\u00e5 pakke ut klokker i g\u00e5r kveld\n\n  \nHei kj\u00e6re dere \\!\n\n\\*\n\nVille s\u00e5 gjerne komme med en oppdatering\n\np\u00e5 klokke innsamlingen:\n\nVi har registrert over ~~7*000*~~ *~~9000~~ 10 000* kr p\u00e5 konto,\n\nog vi har stadig bare kommet oss gjennom\n\nbittelitt av mailene.\n\nEr ikke *DET* fantastisk??\n\nMange har tenkt p\u00e5 julegaver, og det er en\n\nvirkelig fin gave og gi..\n\nJeg er virkelig overveldet over at dere vil st\u00f8tte\n\nog tenk s\u00e5 fantastisk masse penger\\!\\! Jeg tror at\n\nvi kommer til \u00e5 komme opp i 30 000 kr n\u00e5r vi\n\nkommer gjennom alle mail.\u00a0\n\n\\*\n\nVil du v\u00e6re med \u00e5 st\u00f8tte denne aksjonen send mail\ntil email@example.com\n\nog det er supert om du forteller hvor gamle barna er\n\ns\u00e5 finner vi frem riktig str. p\u00e5 klokkene\n\n\\*\n\nEn lite utdrag fra en mail jeg fikk av leseren Hege:\n\n  \n*\"En klokke er et fantastisk flott symbol p\u00e5 at *\n\n*tiden g\u00e5r videre og at livet m\u00e5 best\u00e5 for oss*\n\n*igjenv\u00e6rende\"*\n\n  \n\nJeg er utrolig glad for st\u00f8tten vi f\u00e5r fra dere lesere,\n\nhva skulle vi gjort om vi ikke hadde klokker\n\n\u00e5 pakke??\n\nDerfor er jeg s\u00e5 glad jeg har bloggen,\n\net fantastisk sted \u00e5 formidle videre det man \u00f8nsker..\n\nVi er evig takknemlig.\n\n  \n\n\\~ Lev Livet Lykkelig \\~\n\nog en riktig god helg til alle dere \n\n Lagt inn av Tomines hjem     3 kommentarer         \n## torsdag 16. september 2010\n\n### 16 September 2010\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\n\nHello Kitty klokke passer str. 2 \u00e5r til 5/6 \u00e5r kr 100,-\n\n( klikk p\u00e5 bilde for \u00e5 f\u00e5 det st\u00f8rre ) \n\n  \nHei kj\u00e6re hjelpere\\!\n\nI dag tidlig fikk Tomine en Barbie klokke,\n\nf\u00f8r vi gikk\u00a0i barnehagen. \u00a0\n\nDet betyr mye for meg og hennes far, at hun g\u00e5r med klokken.\n\nI g\u00e5r kveld tente vi lys for svigermor, og snakket om artige\n\nepisoder og hennes v\u00e6rem\u00e5te.\n\nDet f\u00f8les veldig veldig godt\\!\n\nI helgen skal vi samles i mine svigerforeldres hjem,\n\nstelle i hagen og kose oss med mat.\n\nVi skal v\u00e6re sammen, og gi hverandre st\u00f8tte.\n\nJeg har f\u00e5tt flere mail fra andre som \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte\n\nv\u00e5r klokke aksjon, i form av smykker;\n\n  \nPerlenettet sponser perler til *mitt lille smykkeskrin*\n\nsom skal lage et armeb\u00e5nd til inntekt til kreftforeningen,\n\ninspirert av klokkeaksjonen..\n\n( les mer om dette\u00a0*HER* ) \u00a0\n\nSom tidligere nevnt:\n\n*mange bekker sm\u00e5 gj\u00f8r en stor \u00e5..*\n\n  \nBarbie klokken til Tomine finnes i alle farger og koster kr 100,-\n\nBarbie klokken passer perfekt til sm\u00e5 jenter fra 2-6 \u00e5r.\n\n( jeg har ogs\u00e5 tingeling, hello kitty og disney i disse sm\u00e5 str. )\n\nfirstname.lastname@example.org\n\n  \nTusen tusen takk for alle kondolanser.\n\nDet betyr utrolig mye for oss.\n\n\n Lagt inn av Tomines hjem     9 kommentarer         \n\n## onsdag 15. september 2010\n\n### Min kj\u00e6re vakre svigermor..\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\n\n.... tapte kampen mot kreft mandag kveld 58 \u00e5r gammel.\n\nVi elsket henne s\u00e5 h\u00f8yt og vi vil savne henne enormt.\n\nVi er s\u00e5 takknemlig for alle som vil st\u00f8tte klokke aksjonen\n\nog vi skal n\u00e5 sitte p\u00e5 kveldene og sortere og pakke.\n\nDet f\u00f8les godt \u00e5 kunne bidra til \n\nen s\u00e5 viktig sak. \n\nVi har masse klokker p\u00e5 vei, s\u00e5 det er fortsatt \n\nmulig \u00e5 bestille klokker til 100 kr som g\u00e5r \n\nuavkortet til kreftforeningen. \n\nfor bestilling og betalingsinformasjon.\n\n  \ngjerne en ny mail, det er mulig noen har blitt glemt. \n\n  \nTusen takk for alle mail\n\n Lagt inn av Tomines hjem     69 kommentarer         \n\n## torsdag 9. september 2010\n\n\n\nKj\u00e6re alle fantastiske lesere:\n\nTusen tusen takk alle dere som har kommentert\n\nTusen tusen takk alle dere som har delt opplevelser \n\np\u00e5 mail til meg.\n\nTusen takk til alle dere som har bestillt klokker.\n\n\\*\n\nDet er over 300 mail jeg har mottatt, og jeg har \n\nikke rukket \u00e5 svare p\u00e5 alle\u00a0enda. \n\nJeg kommer tilbake til hver eneste en av dere\\!\n\nI kveld skal Mikael og jeg sette oss ned \u00e5 sortere \n\nbestillinger, pakke og gj\u00f8re klart. \n\n100 klokker er p\u00e5 vei, Hello Kitty, Paul Frank og gutteklokker,\n\nog vi h\u00e5per av hele \n\nv\u00e5re hjerter at hver eneste blir solgt\\!\n\nTusen takk til alle dere som allerede st\u00f8tter\n\nkreftforeningen med et \u00e5rlig bidrag. \n\n\\*En klem til dere alle\\*\n\n\\*\n\nTusen tusen takk for alle gode tr\u00f8stende ord, jeg har lest \n\nog gr\u00e5tt \\~\u00a0for noen fantastiske mennesker som \n\nfinnes som tar seg tid \u00e5 sender mail til meg, \n\ngir oss styrke og h\u00e5p, et stille\u00a0 \"*jeg tenker p\u00e5 deg*\"\n\n\\*\n\nEn spesiell takk til dere som legger ut link p\u00e5 \n\negen blogg og tipser\u00a0andre om v\u00e5r klokke aksjon\\!\n\n\\*\n\nVi har mottatt et emblem fra Kreftforeningen, og \n\nstiftelsen merkes med Tomines hjem - Hello Kitty klokker,\n\nog v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 inn 30 000 kr og vi er \n\nikke langt unna\\!\\!\n\n\\*\n\n\u00a0Lev Livet Lykkelig\n\n Lagt inn av Tomines hjem     18 kommentarer         \n\n## tirsdag 7. september 2010\n\n### V\u00e5r personlige tragedie, og vi trenger DIN hjelp\n\n Etiketter: Kreftforeningen \n\n\nKj\u00e6re alle lesere av Tomines hjem:\n\n\\*\n\nVi i v\u00e5r lille familie opplever v\u00e5r livs t\u00f8ffeste kamp.\n\nEn av v\u00e5re aller aller\u00a0n\u00e6rmeste har f\u00e5tt diagnosen ondartet kreft,\n\nuten mulighet for behandling,\u00a0kun smertelindring.\n\n\\*\n\nV\u00e5re hjerter brister, og maktesl\u00f8sheten er grusom.\n\nJeg er sikker p\u00e5 at mange av dere lesere der ute har\n\nopplevd eller opplever akkurat den samme kampen.\n\nMen jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe, med \u00e5\u00a0gi penger til videre forskning,\n\nJeg har alltid hatt sterk vilje, og jeg tror at\n\n\u00a0\"*mange bekker* *sm\u00e5, gj\u00f8r en stor \u00e5\"*\n\n*Derfor:*\n\nEtter samtale med min s\u00f8nn p\u00e5 13 \u00e5r, har vi bestemt\n\noss for \u00e5 gi *ALT* fra salget av *Hello Kitty\u00a0klokkene*\u00a0til Kreftforeningen.\n\nPengene skulle egentlig g\u00e5 til en crosser han sparer til,\n\ns\u00e5 innsatsen er stor for en liten gutt\\!\\!\n\nVi har bestillt 50 nye klokker i dag, og vi h\u00e5per at du vil hjelpe\n\noss med \u00e5 st\u00f8tte denne gode saken. Blir de 50 solgt\n\nbestiller vi nye 50 klokker...igjen og igjen..\n\nKlokkene koster 100 kr pr stk\n\n*50 klokker solgt gir 5000 kr til kreftforeningen\\!\\!*\n\n\\*\n\nJeg er muligens *verdens stolteste mor* akkurat n\u00e5 n\u00e5r jeg\n\nlager dette innlegget, og jeg h\u00e5per at akkurat *du*\n\nsom leser av Tomines hjem har mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe en klokke,\n\neller gi en pengegave til Kreftforeningen HER\n\nKlokkene ser du p\u00e5 innlegget under, og det kommer flere modeller.\n\n\\*\n\nTusen takk til dere som trofast leser bloggen, jeg kommer til \u00e5\n\nta en pause\u00a0en liten stund.\n\nJeg er fortsatt \u00e5 treffe p\u00e5 mail email@example.com\n\n\\*\n\nIkke uten grunn har jeg skrevet i de siste mnd:\n\nLev Livet Lykkelig\n\n\\~ vi lever bare en gang \\~\n\nVeronica\n\n  \n\n\n\n## mandag 6. september 2010\n\n### Hello Kitty klokker\n\n Etiketter: Salg \n\n\n\n\n\nHei hoppsann\\!\\!\\!\n\nEndelig kom *HALLO KITTY*\u00a0klokkene jeg har bestilt fra en kollega i Kina.\n\nDen perfekte gave til sm\u00e5 jenter til en kanon pris som kan bli din\n\nfor 100 kr pr stk inkl frakt\\!\n\n\u00a0De 10 f\u00f8rste f\u00e5r Hello Kitty veske i samme farge som klokken\\!\\!\n\n\u00a0S\u00f8te ikke sant?\n\n\n\nOppdatering: Disse var utrolig popul\u00e6re, f\u00e5r inn 30 til il\u00f8pet av uken,\n\ns\u00e5 send gjerne mail om du vil st\u00e5 p\u00e5 liste.. Vesker kommer ogs\u00e5\\!\n\n Lagt inn av Tomines hjem     17 kommentarer         \n\n### Morgenstund med r\u00f8dt i grunn\\!\\!\n\n Etiketter: Tomine \n\n\n\nEtter s\u00f8ndagsfrokosten tegnet vi litt..\n\nTomine er glad i r\u00f8dt om dagen, og med en\n\nnaken nydusjet kropp, r\u00f8de sko og en r\u00f8d fargeblyant\n\nfikk vi tegnet litt f\u00f8r vi dro i bursdag..\n\n\n\n\n\nTomine dypt konsentrert...\n\nEn deilig mandag til dere alle, og hyggelig med nye\n\nf\u00f8lgere som har lagt seg til\\!\n\n\n\n## s\u00f8ndag 5. september 2010\n\n### En fantastisk bursdag\\!\n\n\n\n  \n\n\nVi har v\u00e6rt i en deilig bursdag..Tusen takk for oss\\!\\!\n\n\u00a0Med en gigantisk bamse, nydelig v\u00e6r og glade barn\\!\n\nAkkurat som barne bursdager skal v\u00e6re\\!\\!\n\nTomine ble veldig sjenert for bamsen, og lurte veldig p\u00e5 om hvordan\n\nhan egentlig fikk plass til det store hodet sitt i en bil\\!\n\nDerfor sa jeg at han kom i fallskjerm\\!\n\n\u00a0\" Det var smart\", sa Tomine.. Happy s\u00f8ndag\\!\\!\n\n## l\u00f8rdag 4. september 2010\n\n### Gressenke i ny stue\n\n\n\nGod l\u00f8rdag bloggen\\!\n\n( har l\u00e6rt av kenza )\n\nEn liten titt p\u00e5 TV- Stuen nede, som jeg fikk innviet i g\u00e5r..\n\nGressenke som jeg var og med barna i seng, var det deilig \u00e5 \n\nslenge seg ned p\u00e5 sengen og kose meg med en film, altfor mye godt,\n\nmasse lys og litt vin.\n\nMasse bilder er tatt tidligere, s\u00e5 de kommer, ville bare \u00f8nske \n\ndere alle som er innom en deilig l\u00f8rdag.\n\n\\*\n\nVi jentene skal en liten tur til byen og sm\u00e5shoppe litt,\n\nmen f\u00f8rst.. frokost\\!\\!\n\n\\*\n\nBilder av TV-stuen f\u00f8r nye sofa/seng kan du se *HER*\n\n\n\nN\u00e5 er det jammen fredag igjen, vips s\u00e5 var denne uken \n\nborte ogs\u00e5.. Jeg nevner det s\u00e5 vidt...3 mnd til... \n\n( det er noen andre bloggere som ogs\u00e5 har nevt det... ) \n\n\\~ Julen \\~\n\n\n\nEn pult vi har satt i stuen bak sofaen, s\u00e5 kan jeg kikke\n\nlitt p\u00e5 TV - og litt p\u00e5 pc..\n\nDet var en del som syntes plasseringen var rar, n\u00e5r jeg\n\nviste bilder n\u00e5r vi flyttet inn men vi trives godt med\n\n\u00e5 ha den *akkurat* her.\n\n\n\nSkinnbrettet som st\u00e5r p\u00e5 pulten er fra Lene Bjerre, og\n\net kupp fra et konkursbo. Hesten er fra Covent Garden\n\nog en gave fra mine svigerforeldre til min mann\n\n( tror de tenkte litt p\u00e5 meg ogs\u00e5... )\n\n\n\nSist men ikke minst: Pulten og stolen er fra loppis,\n\nog vi har gnidd det inn med en olje som ga akkurat\n\nden finishen vi \u00f8nsket\\!\\!\n\n\n\nKaraffler ogs\u00e5 fra loppis, og en fra min manns Farmor.\n\nDen vakre s\u00f8lvboksen er fra min mamma..\n\n(Her hadde jeg jammen samlet litt fra alle.. )\n\n\n\nMasse bilder fra meg i dag,\n\nmed \u00f8nske om en riktig god helg\\!\n\n\n\nLev Livet Lykkelig\n  \n## Om meg:\n\nJeg er en positiv mamma i 40- \u00e5rene, med en stor interesse for interi\u00f8r, kl\u00e6r og happy life. \n\n  \nJeg er damen bak ** TM Design** - import av m\u00f8bler og decor, som fikk en flying start i 2011. N\u00e5 holder vi p\u00e5 for 4. \u00e5ret og det har v\u00e6rt et eventyr, jeg gleder meg til fortsettelsen. \n\n  \nShowroom og lager p\u00e5 over 1200 kvm i H\u00f8nefoss \u00e5pnet v\u00e5ren 2014 - og det er fantastisk for en respons vi har f\u00e5tt p\u00e5 dette. \n\n  \nMin familie best\u00e5r av \"Tomine\" p\u00e5 9 \u00e5r, \"Storebror\" p\u00e5 18 og min kj\u00e6re mr. P, som sjelden eller aldri vises p\u00e5 bloggen.\n\nIkke fordi han ikke er bloggemateriale, men vi deler ikke alt her p\u00e5 bloggen, bare nesten..\n\n  \nJeg elsker \u00e5 blogge, s\u00e5 jeg h\u00e5per du finner inspirasjon gjennom bloggen, hvor hverdagsliv, mitt liv som gr\u00fcnder og sm\u00e5barnsmor er i fokus.\n\n  \nDu kan n\u00e5 meg p\u00e5 mail: firstname.lastname@example.org\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "997ae95e-d4d0-42b5-b478-04d29f2ed984"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Drepte-med-kniv-brog-hammer-355969b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:32:27Z", "text": "# Drepte med kniv \\<br/\\>og hammer\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:18\n\nPublisert: 02.mai.2007 00:00\n\n  \n  - \n\nF\u00f8rste drepte han den ene like f\u00f8r midnatt. Syv- \u00e5tte timer senere drepte han igjen. Senere ble Anne Grete Vollum (35) og Cicilie Watnan Lian (7) funnet d\u00f8de i hver sin etasje inne i huset.\n\nDet gikk trolig mellom syv og \u00e5tte timer mellom de to drapene i huset p\u00e5 Overhalla natt til mandag. Drapsmannen skal ha brukt b\u00e5de en kniv og en hammer for \u00e5 ta livet av ofrene sine. Ett drap skal ha funnet sted sent s\u00f8ndag kveld, ca. 23.30. Det andre drapet ble sannsynligvis beg\u00e5tt mandag morgen. Kort tid etterp\u00e5 forlot Bahadir Mirzaolimov (26) huset. Da han ble p\u00e5grepet i g\u00e5r, hadde han en ryggsekk. I ryggsekken fant politiet en kniv.\n\n## H\u00f8ygravid.\n\nAnne Grete Vollum var gravid i \u00e5ttende m\u00e5ned da hun ble drept, og ventet to tvillinggutter med den n\u00e5 drapssiktede mannen. Etterforskningsledelsen er sv\u00e6rt tilbakeholden om hva som egentlig skjedde i l\u00f8pet av drapsnatten inne i Anne Grete Vollums enebolig p\u00e5 Skogmo i Overhalla. Det som er klart, er at Anne Grete Vollum ble funnet drept p\u00e5 et soverom i f\u00f8rste etasje, og at Cicilie Watnan Lian ble funnet p\u00e5 et soverom i etasjen over. Vollum lot syv \u00e5r gamle Cicilie Watnan Lian overnatte fordi den lille jentas mor var p\u00e5 sykehus for \u00e5 f\u00f8de.\n\n## Overlevde.\n\nPolitimester Trond Prytz i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt \u00f8nsket i g\u00e5r kveld ikke \u00e5 svare p\u00e5 hvem av de to som ble drept f\u00f8rst. I tillegg til de to som ble drept, befant ogs\u00e5 Vollums 10 \u00e5r gamle datter seg i huset drapsnatten. Hun skal ha blitt utsatt for vold og sittet bundet og kneblet inne i huset. Det var hun som mandag morgen varslet en bekjent om at noe var skjedd i huset p\u00e5 Overhalla. P\u00e5 hvilket tidspunkt 10-\u00e5ringen skal ha blitt utsatt for vold \u00f8nsker politiet ikke \u00e5 si noe om.\n\n## Vitne.\n\nLensmannen i Overhalla, Erling Lundstadsveen, hadde en samtale med 10-\u00e5ringen da hun mandag morgen opps\u00f8kte politiet sammen med sin far. Lundstadsveen sier at \"politiet har et bilde av hva jenta har sett og hva hun har v\u00e6rt gjennom\". Behovet for en ny samtale veies opp mot hensynet til jenta og hennes situasjon. If\u00f8lge Prytz planlegges et dommeravh\u00f8r av jenta i l\u00f8pet av uken. Jentas far er tremenning til faren til den drepte syv\u00e5ringen. Begge disse mennene er hjemmeh\u00f8rende i Overhalla, mens Anne Grete Vollum opprinnelig skal v\u00e6re fra Sarpsborg.\n\n## S\u00f8kte skilsmisse.\n\nMirzaolimov giftet seg med Vollum i november i fjor. Rett over nytt\u00e5r s\u00f8kte Vollum om skilsmisse. Formelt ble paret separert i 13. mars i \u00e5r. Forholdet skal til tider ha v\u00e6rt turbulent. En bekjent av Vollum har uttalt at hun var redd for Mirzaolimov. Ved en anledning ble politiet varslet om husbr\u00e5k, da sa Vollum at hun var redd for at Mirzaolimov skulle ta sitt eget liv.\n\n## Tatt i Trondheim.\n\nEtter at han forlot Vollums hus skal Bahadir Mirzaolimov ha tatt buss, f\u00f8rst til Namsos sentrum, s\u00e5 videre til Trondheim. Natt til tirsdag skal han ha overnattet i en bil. Mirzaolimov ble p\u00e5grepet av en politipatrulje da han gikk langs E6 utenfor Siemens i Trondheim. Han skal ha uttrykt forst\u00e5else for hvorfor han ble p\u00e5grepet og er n\u00e5 formelt siktet for drapene.I g\u00e5r ettermiddag hadde Kripos et f\u00f8rste m\u00f8te med Mirzaolimov, men samtalen var ikke et avh\u00f8r. Politiet jobbet i g\u00e5r kveld med \u00e5 skaffe Mirzaolimov en advokat. Ved 20-tiden i g\u00e5r hadde politiet ikke bestemt seg for om Mirzaolimov i l\u00f8pet av dagen i dag skal fremstilles for varetektsfengsling.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdef1877-3798-48ef-8396-7a35a8e7efc6"}
+{"url": "http://ndf.no/?articleid=1122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:07Z", "text": "Gjennom innlevering av bilder i ulike kategorier underveis i kurset vil du f\u00e5 en aktiv tilbakemelding p\u00e5 hvordan du kan bli bedre. Du velger selv en l\u00e6rer som skal godkjenne og gi en aktiv tilbakemelding p\u00e5 bildene dine. Du m\u00e5 f\u00e5 godkjent alle bildene om du skal best\u00e5 kurset, men f\u00e5r flere fors\u00f8k p\u00e5 innleveringer hvis du ikke lykkes umiddelbart.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bd8133e-1112-48a7-8db3-a5bd54a331fc"}
+{"url": "http://dietplan101.org/crazybulk-winsol-alternative-for-winstrol-stanozolol/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:44:11Z", "text": "Komme i form kan v\u00e6re vanskelig. Dette er grunnen til at s\u00e5 mange mennesker str\u00f8mmet til Winstrol (Stanozolol) da den f\u00f8rst ble utgitt. Men dette steroid n\u00e5 ulovlig og ikke tilgjengelig for allmennheten. Men det er en lovlig versjon som er tilpasset med fordelene av Winstrol i tankene; **Crazy Bulk WINSOL** .\n\nDette tillegget er stor for mange mennesker. Det kan hjelpe deg \u00e5 f\u00e5 kroppen klar for sommeren eller bare tillate deg \u00e5 se mer sexy uten skjorta p\u00e5. Det er ogs\u00e5 tilgjengelig lovlig, uten resept. Dette er en av de mest popul\u00e6re kosttilskudd som brukes av idrettsut\u00f8vere fra hele verden.\n\n## Hvordan Crazy Bulk WINSOL er annerledes\n\nDet er mange bivirkninger som normalt forbindes med steroid Winstrol Stanozolol :\n\n  - Vekst av ansiktsh\u00e5r hos kvinner\n  - Menstrual endringer sykkel\n  - vedvarende ereksjon\n  - En \u00f8kning av akne\n  - Oppkast og kvalme\n  - ankelen hevelse\n  - hudforandringer\n\nMen med den juridiske supplement versjonen, vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 nyte alle fordelene og unng\u00e5 alle disse bivirkningene.\n\n## **WINSOL Ingredienser**\n\n\n\n**Acetyl l carnitine:** \"Fat er Cabbie\" \u2013 Denne ingrediensen er en BCAA som fungerer som en cab driver med bare \u00e9n kunde -fat. En forgrenet aminosyre ansvarlig for \u00e5 sikre fett n\u00e5r mitokondriene, hvor det deretter kan brennes opp og brukes som brensel.\n\nFett kan ikke omdannes til energi uten f\u00f8rst \u00e5 n\u00e5 mitokondriene, s\u00e5 L-karnitin plukker den opp og bringer det der for \u00e5 sikre at alle dine ekstra fett blir brent av. Derfor vil du finne L-karnitin i mange forskjellige fett brennere og skj\u00e6rende syklus kosttilskudd. Den brukes i **WINSOL** \u00e5 s\u00f8rge for at det f\u00f8rste kroppen bryter ned for energi er fett, og ikke muskler (veldig viktig).\n\n**Wild Yam rot:** \"The Muscle bevarer\" \u2013 Wild yam rot er sv\u00e6rt viktig fordi den fungerer som en forl\u00f8per for DHEA. DHEA \u00f8ker testosteronniv\u00e5 og er det som er hovedansvarlig for \u00e5 bevare den muskelen under skj\u00e6ring sesongen. Faktisk er DHEA s\u00e5 effektiv i bevaring av muskel og \u00f8kning av testosteronniv\u00e5, som NCAA forbudt det.\n\nNCAA idrettsut\u00f8vere er ikke tillatt \u00e5 supplere med DHEA fordi det anses juks \u2026 det er hvordan du vet at det er like effektivt som de studier sier det er. N\u00e5r testosteronniv\u00e5 er effektivt opp, da er kroppen din mye mer tilb\u00f8yelige til \u00e5 bruke fett til energi.\n\n**Kolin bitartrate:** \"Destroyer of Akkumulert Fat\" \u2013 I tilfelle du ikke har lagt merke til, kosttilskudd som **WINSOL** handler om \u00e5 styre kroppen din oppmerksomhet mot fett, slik at det brenner fett opp i stedet for muskler. Kolin har en liptropic effekt p\u00e5 kroppen din , som for de av dere som ikke vet, betyr rett og slett at det oppmuntrer kroppen til \u00e5 bruke fett som energi gjennom hele dagen i stedet for noe annet.\n\nDenne kampanjen fett bruk tvinger kroppen til \u00e5 forbrenne fett som brensel, og gjett hva som skjer n\u00e5r den g\u00e5r tom for fett? N\u00e5r kroppen g\u00e5r tom for fett (drivstoff), m\u00e5 det sl\u00e5 til lagret fett til energi. S\u00e5 takk til kolin, er kroppen din n\u00e5 brenner fett som du allerede har akkumulert.\n\n## Hvordan Crazy Bulk WINSOL arbeid?\n\nDette er en av de mest popul\u00e6re kosttilskudd p\u00e5 markedet, fordi de er s\u00e5 sv\u00e6rt effektive. En av de mest spennende ting om WINSOL er evnen at den har for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 stoffskiftet. Dette hjelper stimulere kroppen til \u00e5 forbrenne u\u00f8nsket fett, men likevel gj\u00f8r det mulig \u00e5 forbedre definisjonen av musklene dine ogs\u00e5. Det har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 bidra til \u00e5 forbedre en persons atletiske evner ogs\u00e5.\n\n\n\n## Crazy Bulk WINSOL Fordeler\n\nMed dette tillegget, vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 nyte alle fordelene uten fare for at Winstrol har p\u00e5 lever og nyrer. Den kan st\u00e5 alene og gi gode resultater eller er koblet sammen med andre produkter for \u00e5 produsere enda mer fantastiske resultater. Anvarol (Anavar), clenbuterol (Clen B) og Trenorol (Trenbolone) er de beste produktene for \u00e5 konsumere sammen med WINSOL.\n\n## WINSOL resultater\n\n  - Oppretthold muskler, men fjerne kroppsfett\n  - forbedret vascularity\n  - definerte muskler\n  - Nedgang p\u00e5 vann oppbevaring\n  - Vekst av muskel tetthet\n  - Forbedret styrke, kraft, hurtighet og smidighet\n\n## Veibeskrivelse\n\nTa en (50 mg) tablett 2 ganger daglig med m\u00e5ltider  \nWorkout dager \u2013 en tablett 30-45 minutter f\u00f8r trening  \nBruk i 2 m\u00e5neder, og deretter bryte i 1,5 uker\n\n### Hvor kan jeg kj\u00f8pe WINSOL?\n\nDen offisielle nettsiden er det eneste stedet \u00e5 kj\u00f8pe WINSOL. Dette sikrer at du f\u00e5r den legitime produkt, med full kundeservice og den beste prisen.\n\n  - En flaske med 90 kapsler (en m\u00e5ned supply) koster $ 61,99\n  - To flasker koster $ 123,98, og du f\u00e5r en annen en flaske gratis.\n\nKj\u00f8pe to flasker og motta en ekstra flaske gratis er det mest kostnadseffektive alternativet, og gj\u00f8r at du kan motta en tre m\u00e5neders forsyning for laveste pris.\n\nShipping er gratis innen USA, og $ 9,99 for resten av verden.\n\nWINSOL ikke kommer med en garanti for at du vil se noen konkrete resultater, som det avhenger av din diett og treningsprogram.\n\nImidlertid ikke selskapet tilby en syv dagers tilbakebetaling periode hvor du er i stand til \u00e5 returnere bestillingen for en tilbakebetaling hvis du ikke er forn\u00f8yd, innenfor denne 7-dagers periode.\n\nOmd\u00f8mmet til selskapet bak dette tillegget, Crazy Bulk, er uten sidestykke, og dette bringer om en enorm f\u00f8lelse av trygghet i dette tillegget.\n\nKunden vurderinger og rangeringer som kommer inn om WINSOL er ogs\u00e5 enormt oppmuntrende, noe som gj\u00f8r dette produktet skiller seg ut i et overfylt marked.\n\nVi kan trygt anbefale WINSOL for kvinner og menn som er seri\u00f8se om \u00e5 forme kroppen sin til sitt maksimale potensiale.\n\n**Vi godkjenne WINSOL.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc2a2cc3-a246-47dd-bf28-b211acb9c212"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_Hansen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:54:17Z", "text": "# Inge Hansen\n\n**Inge Ketil Hansen** (f\u00f8dt 21. april 1946 i Asker) er tidligere konsernsjef i selskapet Aker Kv\u00e6rner, og er i dag r\u00e5dgiver for Scatec. Hansen er utdannet ved Norges Handelsh\u00f8yskole, og var konstituert konsernsjef i Statoil f\u00f8r han ble hentet til Aker Kv\u00e6rner. I dag er Hansen ogs\u00e5 styreleder i Gjensidige, Norsun, Bertel O. Steen og ved Handelsh\u00f8yskolen BI. Tidligere styreleder i Avinor. Han fikk prisen \u00c5rets Styreleder 2012 for vervet i Gjensidige Forsikring asa. Han vant ogs\u00e5 Nordic Chair of the Year 2012.^(\\[1\\])\n\nInge Hansen er tidligere landslagsspiller i h\u00e5ndball, og var blant annet kaptein da Norge kom p\u00e5 9.-plass under OL 1972 i M\u00fcnchen. Han var den f\u00f8rste norske spilleren som passerte 100 A-landskamper, og stoppet p\u00e5 116 kamper. Hansen representerte Fredensborg og Bergen-studentenes idrettslag.\n\n1.  **^** Inge K Hansen Nordic Chair of the Year 2012 - Minister Rigmor Aasrud. http://www.styreinfo.no. Bes\u00f8kt 7. juni 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d10ddb0-4d93-4fb1-b6ba-6e07bfcc415b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Greve-in-Chianti-Villa-Il-Leccio.464419.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:48Z", "text": "\nVilla Il Leccio ligger i hjertet av Toscana, i en villa fra 1700-tallet i vindistriktet Chianti. Villaen ligger i Greve in Chianti, og har et utend\u00f8rsbasseng, en hage og en turistinformasjon. Wi-Fi er gratis overalt. Alle rommene p\u00e5 Villa Il Leccio har antikke m\u00f8bler, elegant innredning, TV, eget bad og flislagt gulv. Noen av rommene har himmelseng, og noen av dem gir utsikt over \u00e5sene omkring. Den tradisjonelle hotellrestauranten serverer egenprodusert olivenolje og Chianti-vin. Merk at restauranten kun er \u00e5pen etter avtale. Frokosten best\u00e5r av b\u00e5de salt og s\u00f8tt, deriblant nybakte kaker, og du kan f\u00e5 den servert i hagen. Villaen har ogs\u00e5 grillutstyr. Et gammelt kapell ligger i den store hagen. Avgiftsfri parkering er tilgjengelig, og du finner selskapslokaler p\u00e5 stedet. Personalet kan hjelpe deg med \u00e5 planlegge turer til attraksjoner i omr\u00e5det, for eksempel vinsmaking. Villaen ligger i dalen Val di Greve, en 25-minutters kj\u00f8retur fra Firenze. Golfstedet Ugolino ligger 3 kilometer unna, og du kan kj\u00f8re til Siena p\u00e5 1 time. Du kan bestille transport mot et pristillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92940e31-eaab-44c2-ae53-61097ed72c73"}
+{"url": "http://docplayer.me/3732427-Budsjettdokumentet-2013-okonomi-og-handlingsplan-2013-16-arsbudsjett-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:16:46Z", "text": "3 Side 3 1. R\u00e5dmannens innledning Budsjettet for 2013 er meget stramt p\u00e5 n\u00e6r alle omr\u00e5der, men det er realistisk og muliggj\u00f8r i all hovedsak en tjenesteyting p\u00e5 niv\u00e5 med det som er levert de seneste \u00e5rene. Der forholdet mellom rammer og behov skulle tilsi innstramminger, bidrar kloke hoder og arbeidsomme hender blant v\u00e5re ansatte til at befolkningen skal kunne oppleve gode tjenester og resultater ogs\u00e5 i Spesielt den i all hovedsak sentralt styrte l\u00f8nnsveksten har bidratt til at et relativt godt statsbudsjett er blitt mer enn oppspist. P\u00e5 sikt er det av stor betydning at de statlige overf\u00f8ringene til kommunene ogs\u00e5 kan dekke de \u00f8kte behovene i tjenesteytingen. Det satses bevisst p\u00e5 verdsetting og myndiggj\u00f8ring av medarbeiderne i v\u00e5r kommune. Et godt arbeidsmilj\u00f8 hvor den enkelte opplever meningsfylte arbeidsoppgaver og konkurransedyktig l\u00f8nn gj\u00f8r at kommunen rekrutterer godt og beholder gode medarbeidere. Likevel er det en balansegang ved ikke \u00e5 utfordre fagligheten blant v\u00e5re ansatte med urealistiske m\u00e5l under for trange rammer. I l\u00f8pet av 2012 har kommunes \u00f8konomi blitt analysert grundig, spesielt relatert til kvalitet og volum p\u00e5 driften. R\u00e5dmannen forst\u00e5r kommunestyret s\u00e5nn at det er stor felles oppfatning om at vi ikke l\u00f8ser v\u00e5re st\u00f8rste utfordringer med ytterligere driftskutt. Budsjettvedtaket i 2012 om at eiendommer skulle takseres med tanke p\u00e5 mulig innf\u00f8ring av eiendomsskatt gj\u00f8r at r\u00e5dmannen med st\u00f8rre trygghet kan anbefale eiendomsskatt fra Dette gj\u00f8res i all hovedsak for \u00e5 sikre helt n\u00f8dvendige investeringer. For 2013 anbefales det kun eiendomsskatt p\u00e5 boliger og fritidsboliger. En eventuell skatt p\u00e5 n\u00e6ring og verker og bruk avgj\u00f8res n\u00e5r takseringen er foretatt og reelle konsekvenser kan vurderes, tidligst fra Budsjettkonferansen i oktober i \u00e5r belyste hensiktsmessigheten i \u00e5 ha en klar ramme for de totale investeringene i 4\u00e5rsperioden, for s\u00e5 \u00e5 innrette prioriteringene innenfor rammen, og st\u00e5 p\u00e5 den. Med 10 millioner kroner fra eiendomsskatt til \u00e5 dekke kapitalkostnader pr \u00e5r fra og med 2014 anbefaler r\u00e5dmannen at det innf\u00f8res en ramme til investering p\u00e5 maks 140 millioner kroner de neste 4 \u00e5rene. Jeg anbefaler at dette skal dekke det kommunestyret \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med Skj\u00f8nhaug skole, B\u00e5stad barnehage, ungdomskolen, utviklingsoppgaver p\u00e5 Skj\u00f8nhaug og p\u00e5 Havn\u00e5s og eventuelt andre prioriterte tiltak som ikke ligger under det som finansieres av avgifter. Et \u00f8kt tilbud av omsorgsboliger b\u00f8r etter r\u00e5dmannens vurderinger kunne realiseres ved privat eierskap i borettslagsform, husleie og statstilskudd. Med en vedtatt \u00abhandlingsregel\u00bb for investeringer blir det lettere \u00e5 prioritere mellom behovene og avgj\u00f8re med hvilken kvalitet en har r\u00e5d til \u00e5 bygge, og eller rehabilitere blir \u00e5ret for planlegging og prosjektering og endelige beslutninger hvis disse rammevilk\u00e5rene kan legges til grunn. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2013 vil det totale potensialet for eiendomsskatt v\u00e6re avklart. Hvis dette blir mer enn 10 millioner kroner pr \u00e5r fra 2014 vil r\u00e5dmannen anbefale \u00f8kt vedlikehold og sikring av kapitalverdier som prioritet nr. 1. Deretter prioriteres driftstiltak som har positive \u00f8konomiske langtidseffekter. Innen avgiftsomr\u00e5det foresl\u00e5s investeringer for \u00e5 realisere den n\u00e5 framforhandlede avtalen med Eidsberg kommune om felles rensel\u00f8sninger for avl\u00f8psvann. Avtalen gir rimeligere l\u00f8sninger for abonnentene enn om det skulle v\u00e6rt bygd nytt separat renseanlegg i Tr\u00f8gstad. Budsjettdokumentet er ellers til \u00e5 kjenne igjen fra tidligere \u00e5r, men alternativ kuttliste er fjernet. Etter \u00abSnu hver steinprosessen\u00bb i 2012 synes en slik liste lite meningsfull. R\u00e5dmannen anbefaler derfor at grep for \u00e5 l\u00f8se andre eller ul\u00f8ste behov gj\u00f8res ved omfordeling innen budsjettet. Skulle en politisk \u00f8nske dette vil administrasjonen gjerne bidra til \u00e5 belyse muligheter og konsekvenser p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Kommunens avtale med Langholen ble et omdiskutert tema for et \u00e5r siden. R\u00e5dmannen anbefaler at kommunestyret f\u00f8lger r\u00e5dene i orienteringen gitt i kommunestyret om dette, slik at flere elever f\u00e5r relevant tilpasset undervisning innen de rammer som er til r\u00e5dighet fra og med h\u00f8sten Tr\u00f8gstad, 05. november 2012 TorAnders Olsen R\u00e5dmann\n\n4 Side 4 2. R\u00e5dmannens forslag R\u00e5dmannens forslag til og ble presentert og delt ut til politiske representanter o.a. ved offentliggj\u00f8ringen 6. november R\u00c5DMANNENS FORSLAG: R\u00e5dmannens forslag til og vedtas slik det foreligger med f\u00f8lgende presiseringer og tillegg: A: \u00d8konomi og handlingsplanen : 1. Det tas til orientering at administrasjonen videref\u00f8rer arbeidet med \u00e5 avstemme balansen mellom kommunens inntekts og utgiftsside for generelt \u00e5 kunne bedre kommunens \u00f8konomiske handlefrihet utover i planperioden. 2. For \u00e5 kunne iverksette nye investeringstiltak og \u00f8ke driftsniv\u00e5et noe, utskrives eiendomsskatt fra og med Det legges opp til f\u00f8lgende opptrapping av skatten i planperioden: Bolig og fritidseiendommer (faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen n\u00e6ringseiendom): N\u00e6ringseiendommer, verker og bruk avventer taksering ??? Beregnet eiendomsskatt: ,5 mill. 10 mill mill mill. + Det vises for \u00f8vrig til pkt. 5 i vedtaket for \u00e5rsbudsjett Det innf\u00f8res et investeringstak p\u00e5 140 mill. kroner i handlingsplanperioden finansiert ved 10 mill. kroner fra eiendomsskatt pr. \u00e5r fra B: : 1. Tr\u00f8gstad kommune og den enkelte virksomhets budsjett for 2013 vedtas slik det framkommer av kapittel 11: Budsjettskjema 1A drift inkl. noter Budsjettskjema 2A investering Budsjettskjema 1B drift Budsjettskjema 2B investering Sum fordelt til drift utgj\u00f8r kr , og investeringer i anleggsmidler kr Kommunale egenbetalinger, gebyrer/avgifter prisjusteres med 3,3 % med virkning fra F\u00f8lgende omr\u00e5der avviker fra dette: a) Foreldrebetaling for full plass i barnehage settes lik sentralt fastsatt makspris kr 2.330, pr. m\u00e5ned for full plass (dvs. ingen \u00f8kning i satsene). Matpenger kommer i tillegg, og satsene \u00f8kes til kr 310, pr. m\u00e5ned ved full plass, kr 250, ved 80% plass og kr 185, ved 60% plass. b) Foreldrebetaling i SFO videref\u00f8res med samme satser som i 2012, dvs. kr 2.240, pr. m\u00e5ned for full plass inkl. mat. c) Husleie i kommunale utleieboliger reguleres med 0,5 %. Kommunen videreutleier en del leiligheter/boliger hvor kommunen selv er leietaker, og dersom det skulle forekomme en husleie\u00f8kning p\u00e5 disse utover 0,5 %, vil dette gi en tilsvarende ekstra husleie\u00f8kning.\n\n5 Side 5 d) F\u00f8lgende satser for hjemmehjelp, trygghetsalarm, vask av t\u00f8y og mat for hjemmeboende gj\u00f8res gjeldende: Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. m\u00e5ned \u00d8kning Trygghetsalarm etabl. Kr 220, Kr 400, Kr 180, Trygghetsalarm leie Kr 175, Kr 180, Kr 5, Middag pr. porsjon Kr 60, Kr 62, Kr 2, Middag halv porsjon Kr 46, Kr 48, Kr 2, S\u00f8n / helligdagsmiddag Kr 70, Kr 72, Kr 2, S\u00f8n /helligdagsm. halv porsjon Kr 65, Kr 67, Kr 2, Gr\u00f8t Kr 32, Kr 33, Kr 1, Frokost / kveldsmat Kr 30, Kr 31, Kr 1, Kaffem\u00e5ltid Kr 12, Kr 13, Kr 1, Full pensjon pr. dag Kr 100, Kr 103, Kr 3, Halv pensjon pr. dag Kr 77, Kr 79, Kr 2, Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.000, Kr 3.100, Kr 100, Transport mat pr. gang Kr 15, Kr 15, Vask av t\u00f8y, kilopris Kr 34, Kr 35, Kr 1, Korttid dag / natt Kr 70, Kr 72, Kr 2, Korttid d\u00f8gn Kr 133, Kr 137, Kr 4, Hjemmehjelp under 2 G Kr 150, Kr 175, Kr 25, Hjemmehjelp 23 G Kr 155, Kr 180, Kr 25, Hjemmehjelp 34 G Kr 165, Kr 190, Kr 25, Hjemmehjelp 45 G Kr 185, Kr 210, Kr 25, Hjemmehjelp over 5 G Kr 195, Kr 220, Kr 25, Hjemmehjelp under 2 G Kr 170, Kr 175, Kr 5, Hjemmehjelp 23 G Kr 605, Kr 700, Kr 95, Hjemmehjelp 34 G Kr 975, Kr 1.100, Kr 125, Hjemmehjelp 45 G Kr 1.355, Kr 1.500, Kr 145, Hjemmehjelp over 5 G Kr 1.680, Kr 1.900, Kr 220, e) F\u00f8lgende satser for kommunale gebyrer gj\u00f8res gjeldende (ekskl. mva): \u00d8kning Vann pr. kubikk Kr 7,00 Kr 7,00 Kr 0, Vann \u00e5rsavgift Kr 380, Kr 380, Kr 0, Tjenestegebyr avlesningskontroll vannm\u00e5lere Kr 300, Kr 300, Kr 0, Tilknytningsavgift Kr 7.350, Kr 7.350, Kr 0, Kloakk pr. kubikk Kr 25,70 Kr 25,70 Kr 0, Kloakk \u00e5rsavgift Kr 924, Kr 924, Kr 0, Tilknytningsavgift Kr , Kr , Kr 0, Slamt\u00f8mming 3 kbm Kr 755, Kr 755, Kr 0, Slamt\u00f8mming 6 kbm Kr 1.200, Kr 1.200, Kr 0, Renovasjon bolig Kr 2.050, Kr 2.050, Kr 0, Renovasjon hytte Kr 1.025, Kr 1.025, Kr 0, Feie/tilsynsgebyr enkel pipe Feie/tilsynsgebyr dobbel pipe Kr 230, Kr 305, Kr 230, Kr 305, Kr 0, Kr 0, Byggesaks og oppm\u00e5lingsgebyrer \u00f8ker slik det fremg\u00e5r av eget avgiftshefte. Alle prisene er ekskl. mva. 3. Ved salg av ledige kommunale tomter i 2013 justeres prisene p\u00e5 bolig og n\u00e6ringstomter med 5 %. kvadratmeterprisen avrundes til n\u00e6rmeste hele krone for vei/vann og asfalt/gatelys avrundes prisen til n\u00e6rmeste kr 500, 4. En eventuell positiv differanse mellom faktiske renteutgifter og budsjettert renteutgifter avsettes ikke til renteutjevningsfond i For eiendomsskatt gjelder: 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2013 i hht. lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov (siste gang ).\n\n7 Side 7 3. Overordnede styringssignaler Kommunal virksomhet finansieres hovedsakelig ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd og \u00f8remerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene generelt er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene, som for Tr\u00f8gstad utgj\u00f8r ca. 75 % av samlede inntekter. Stortinget er ener\u00e5dende mht. \u00e5 fastsette niv\u00e5et p\u00e5 disse overf\u00f8ringene, hvilket tilsier at Tr\u00f8gstad kommune er sv\u00e6rt s\u00e5rbar mht. endringer i overordnede styringssignaler og ressurstildelinger. 3.1 Hovedpunkter i Stoltenbergregjeringens forslag til Statsbudsjett 2013 Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2013 er bl.a.: Kommune\u00f8konomi Helse og omsorg Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Forskning og h\u00f8yere utdanning Kulturl\u00f8ftet Et arbeidsliv for alle Samferdsel Klima og milj\u00f8tiltak Innledningen til kapittel 2.1 i Finansdepartementets Prop. 1 S omtaler bl.a. f\u00f8lgende: Hovedm\u00e5let for Regjeringens \u00f8konomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 2013 bidrar til \u00e5 videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende n\u00e6ringsliv og \u00f8kt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen p\u00e5 klima og milj\u00f8tiltak f\u00f8res videre. En sterk og sunn kommune\u00f8konomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har f\u00e5tt et betydelig \u00f8konomisk l\u00f8ft de senere \u00e5rene. Fra 2005 til 2012 har inntektene i sektoren \u00f8kt reelt med 61 mrd. kroner, eller 2,7 pst. per \u00e5r. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter p\u00e5 6,8 mrd. kroner i 2013, eller 1,8 pst. Dette er h\u00f8yere enn intervallet som ble varslet i Kommuneproposisjonen Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes \u00f8konomi foresl\u00e5s styrket. Flere pasienter skal f\u00e5 behandling, og ventetidene skal reduseres. Arbeidet med \u00e5 heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene f\u00f8res videre. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i behandlingen av pasienter p\u00e5 vel 2 pst. neste \u00e5r. Innen utgangen av 2015 skal held\u00f8gns omsorgsplasser bygges eller fornyes. For 2013 foresl\u00e5s det tilsagn til nye held\u00f8gns plasser. Regjeringen f\u00f8lger opp satsingen p\u00e5 dagtilbud til personer med demens. En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige m\u00e5l for den norske velferdsstaten. Det foresl\u00e5s \u00f8kte bevilgninger til flere stillinger og \u00f8kt kvalitet i det kommunale barnevernet. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i f\u00f8rste leve\u00e5r, og foresl\u00e5r at fedrekvoten utvides med to uker til 14 uker fra 1. juli Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen p\u00e5 barnehager og foresl\u00e5r \u00e5 styrke barnehagesektoren med 764 mill. kroner i Dette inkluderer nominelt uendret maksimalpris, \u00f8kt minimumstilskudd til ikkekommunale barnehager og kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagene. Grunnoppl\u00e6ringen foresl\u00e5s styrket med til sammen 483 mill. kroner. Regjeringen foresl\u00e5r en fors\u00f8ksordning for \u00e5 f\u00e5 flere l\u00e6rere p\u00e5 ungdomstrinnet, samt \u00e5 innf\u00f8re valgfag p\u00e5 9. trinn.\n\n8 Skj\u00f8nhaug B\u00e5stad Havn\u00e5s Tr\u00f8gstad kommune Side Befolkningsutvikling Innbyggertall Tr\u00f8gstad totalt Innbyggertall i tettstedene Den bratteste linjen i figuren over indikerer befolkningsframskriving av innbyggertallet i Tr\u00f8gstad basert p\u00e5 SSB s alternativ MMMM som er et midtp\u00e5treetalternativ. MMMM st\u00e5r for middels levealder, middels mobilitet (flytting) og middels nettoinnvandring. Middels vil si at disse parameterne holder seg p\u00e5 niv\u00e5 med de siste 5 \u00e5rene. If\u00f8lge dette alternativet vil innbyggertallet i Tr\u00f8gstad stige til ca innbyggere i \u00e5r Den stiplede linjen i samme figur indikerer SSB s MM00alternativ, hvilket beskriver en tenkt situasjon der det ikke flytter noen ut eller inn i kommunen, men der befolkningsendringen kun skjer p\u00e5 grunnlag av dagens innbyggere. Dette alternativet viser liten endring i innbyggertallet fram mot 2040, og en liten nedgang mot slutten av perioden. Figuren over innbyggertall i tettstedene viser at Skj\u00f8nhaug har st\u00f8rst \u00f8king i antall innbyggere fra \u00e5r 2000 og fram til 2012, mens B\u00e5stad har h\u00f8yest prosentvis vekst i samme periode. Antall innbyggere i Havn\u00e5s har v\u00e6rt relativt stabilt. De siste 10 \u00e5rene har folketallet steget med i 267 innbyggere. Tabellen nedenfor viser hvordan befolkningsutviklingen har v\u00e6rt innenfor gitte aldersgrupper. Framover mot 2020 indikerer SSB s MMMMalternativ at antall innbyggere 05 \u00e5r vil stige med 53, 615 \u00e5r med 50, 1666 \u00e5r med 230, \u00e5r med 245 mens innbyggere 80 \u00e5r og eldre vil synke med 39. Samlet vil en slik utvikling gi en \u00f8kning i folketallet med 539 personer fram til \u00e5r Innbyggertall 05 \u00e5r Innbyggertall 615 \u00e5r Innbyggertall 1666 \u00e5r Innbyggertall 6779 \u00e5r Innbyggertall over 80 \u00e5r\n\n9 Side 9 4. Status/ og mulighetsanalyse (SWOT) En SWOTanalyse er en metode som har til hensikt \u00e5 identifisere organisasjonens sterke og svake sider, og om disse sidene ved organisasjonen er av en slik karakter at de kan benyttes for \u00e5 m\u00f8te de utfordringer og endringer som finner sted internt og eksternt. Nedenfor f\u00f8lger en overordnet vurdering av Tr\u00f8gstad kommune, mens det under kapittel 9 fremkommer en tilsvarende analyse for hver virksomhet. N\u00e5tid Styrker bokommunen Tr\u00f8gstad Kultur og fritidstilbud med stor aktivitet og mange bidragsytere Et omstillingsdyktig landbruk som er langt framme i landssammenheng Unik god vannforsyning i hele Tr\u00f8gstad Tjenestetilbudet i Tr\u00f8gstad har et godt omd\u00f8mme Kommunehus servicetorg/nav Tr\u00f8gstad hvor informasjon om tjenestetilbud for innbyggerne er samordnet Skj\u00f8nhaug sentrum er et attraktivt kommunesenter Stort arbeidsmarked i pendleavstand fra 2060 min. N\u00e6rhet til handel og kultur God tilgang p\u00e5 attraktive boligtomter Styrker organisasjonen Tr\u00f8gstad kommune Bred fagkompetanse hos ansatte Godt samarbeid med andre kommuner Generelt god trivsel blant ansatte Relativt lavt sykefrav\u00e6r N\u00e6rhet til brukerne Et godt omd\u00f8mme som arbeidsgiver God rekruttering til ledige stillinger \u00c5penbare forbedringsbehov bokommunen Tr\u00f8gstad \u00d8kte n\u00e6ringsetableringer Tilgang p\u00e5 tilpassede botilbud Gode m\u00f8teplasser for ungdom og unge voksne \u00d8kt forebyggende arbeid \u00c5penbare forbedringsbehov organisasjonen Tr\u00f8gstad kommune Finne gode l\u00f8sninger gjennom effektiv ressursutnyttelse og forebyggende tiltak for \u00e5 demme opp for veksten innenfor enkelte tjenesteomr\u00e5der som presser p\u00e5 v\u00e5r \u00f8konomi IKT som kommunikasjonsverkt\u00f8y Framtid Muligheter bokommunen Tr\u00f8gstad Synliggj\u00f8re Tr\u00f8gstad som en attraktiv bokommune med et rikt kultur og fritidstilbud Nye n\u00e6ringsarealer og satsing p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling Fokus p\u00e5 folkehelsearbeid Videreutvikle samarbeidet med frivillige for \u00e5 etablere godt tilpassede tilbud for mange grupper \u00d8kt befolkningsgrunnlag attraktivitet Tilrettelegge for ut\u00f8velse av musikk og allmenne kulturopplevelser Attraktivt oppvekstmilj\u00f8 med \u00f8kt fokus p\u00e5 barnehager, skoler og fritidstilbud Muligheter i samhandlingsreformen til beste for innbyggerne \u00d8kt offentlig / privat samarbeid Muligheter organisasjonen Tr\u00f8gstad kommune Fortsatt fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle egen evne til fornying og forbedring av tjenestene overfor innbyggerne Samarbeid med nabokommuner og andre for \u00e5 l\u00f8se eksisterende og nye utfordringer Bruk av ny teknologi inkl. elektroniske internettjenester Videreutvikle tverrfaglig samhandling mellom virksomhetene rundt felles brukere Utvikle og rekruttere kompetanse Spesielle utfordringer bokommunen Tr\u00f8gstad Bidra til \u00e5 holde engasjementet oppe blant innbyggere og n\u00e6ringsliv rundt etablerte m\u00f8teplasser Kapasitetsutfordringer i forhold til bofellesskap for ulike grupper med behov for bistand Store vann og avl\u00f8psinvesteringer de neste \u00e5rene Tilstrekkelig prioritering av vedlikehold av kommunale bygninger, veier og andre anlegg Optimal effekt av samhandlingsreformens muligheter Spesielle utfordringer organisasjonen Tr\u00f8gstad kommune Brukernes rettigheter etter lovverket legger sterke f\u00f8ringer for ressursbruk Tilpasse v\u00e5r tjenesteproduksjons aktivitet til trangere \u00f8konomiske rammer \u00d8kte formalitetskrav i tjenesteut\u00f8velsen Flere personer med store hjelpebehov Gjennomf\u00f8ring av samhandlingsreformen\n10 Side Dialogm\u00f8ter \u00c5rets dialogm\u00f8ter ble holdt den 9. mai, med politikere, brukerr\u00e5dsrepresentanter, FAU, tillitsvalgte og representanter fra de ansatte. Formannskapet har vedtatt hvordan dialogm\u00f8tene skal gjennomf\u00f8res og hvordan referatene fra m\u00f8tene skal rapporteres videre. Oppsummeringen fra dialogm\u00f8tene skal s\u00e5 danne grunnlag for diskusjoner og prioriteringer i politiske gruppem\u00f8ter. Disse prioriteringer vil danne grunnlag for behandling videre i de kommunale planprosessene. Virksomhetene var utfordret p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re virksomhetens st\u00f8rste utfordringer p\u00e5 kort og lang sikt, og de var utfordret til \u00e5 si noe om mulige forslag til besparelser/effektivisering i sine respektive virksomheter. Vi ba ogs\u00e5 om tre satsingsomr\u00e5der som \u00f8nskes prioritert innenfor dagens drift og tre satsingsomr\u00e5der som \u00f8nskes prioritert dersom rammene \u00f8kes. Selv om det er lite sannsynlig at rammene vil \u00f8ke er det viktig \u00e5 synliggj\u00f8re hva vi faktisk ville prioritert og som vi ikke f\u00e5r til innenfor dagens budsjetter. I m\u00f8tene ble det ogs\u00e5 sett p\u00e5 fokusomr\u00e5dene i BMSoppsettet, utfordringer som virksomhetene har beskrevet i sine budsjetter og i \u00e5rsmeldingen. Tilsynsrapporter og revisjonsrapporter som er gjennomf\u00f8rt var ogs\u00e5 tema som ble tatt opp. Dialogm\u00f8tene er et viktig m\u00f8tested mellom politikere, brukere, fagforeninger og administrasjonen. Samtidig b\u00f8r en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de begrensninger som ligger i at det kun er 3 4 politikere pr. \u00e5r som f\u00e5r denne kontakten med den enkelte virksomhet. Det b\u00f8r derfor jobbes med alternative m\u00f8teplasser og informasjonskanaler for \u00e5 utvikle samarbeidet og informasjonsflyten. Den \u00e5rlige skolekonferansen og Livsl\u00f8psutvalgets alternering av m\u00f8testeder p\u00e5 de ulike virksomheter er skritt i denne retning. Tilbakemelding fra en del virksomhetsledere er at de synes det er sv\u00e6rt positivt \u00e5 f\u00e5 denne kontakten med politikerne, men de synes samtidig at det gjerne kunne v\u00e6rt flere politikere i m\u00f8tene. Det er forholdsvis mye arbeid \u00e5 legge til rette for dialogm\u00f8tene, og det er mange ansatte, tillitsvalgte og brukerr\u00e5ds/foreldrerepresentanter som stiller opp. Ressursmessig hadde det derfor v\u00e6rt mer rasjonelt om en kunne informert flere politikere samtidig, men samtidig b\u00f8r det ikke v\u00e6re flere enn at man ivaretar dialogformen i m\u00f8tene.\n\n17 Side Kommunal tjenesteproduksjon Kommunesektoren har en sentral rolle i l\u00f8sning av store samfunnsoppgaver innenfor bl.a. oppvekst, kunnskap og omsorg. Et av regjeringens fremste m\u00e5l er \u00e5 styrke velferdstjenestene lokalt. \u00d8kt velferd betyr bedre skole, tilpassede pleie og omsorgstjenester og helsetjenester, barnehageplass for alle og innsats innen milj\u00f8 og kultursektoren. Kommunene har i tillegg til \u00e5 v\u00e6re leverand\u00f8r av velferdstjenester ogs\u00e5 oppgaver som utviklingsakt\u00f8r og myndighetsforvalter. 7.1 Barnehagene Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Tr\u00f8gstad et godt sted \u00e5 v\u00e6re. I kommuneplan for Tr\u00f8gstad er det et m\u00e5l at: Alle barn gis mestringsmuligheter Barnehagene har fokus p\u00e5 natur, friluftsliv og helse Barnehagene er en del av utdanningssystemet Barnehagene har kvalifisert personale Barnehagene skal ha en bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Barnehagene legger til rette for at barna skal oppleve mestring i hverdagen. Barns medvirkning er et satsningsomr\u00e5de. Et eksempel p\u00e5 hvordan barnehagene har fokus p\u00e5 det er \u00e5 ta utgangspunkt i barnas interesser, for s\u00e5 \u00e5 knytte det til pedagogiske situasjoner hvor l\u00e6ring og mestring st\u00e5r sentralt. Antall barn i barnehage Kommunale Private Totalt Barnehagene legger vekt p\u00e5 natur, friluftsliv og helse. Den fysiske beliggenheten til barnehagene er et godt utgangspunkt for aktivitet og turer. Alle barnehagene bruker n\u00e6rmilj\u00f8et aktivt, og natur og friluftsliv st\u00e5r sentralt. Dessuten legges det vekt p\u00e5 et sunt kosthold med bl.a. videref\u00f8ring av \u00f8kologisk mattilbud i barnehagene. Barnehagene er en del av utdanningssystemet. Spr\u00e5kstimulering og begrepstrening gjennom lekpregede aktiviteter er viktige. Lions Tr\u00f8gstad har i samarbeid med skolene i Tr\u00f8gstad kommune et prosjekt som kalles Det er mitt valg. Prosjektet er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus p\u00e5 forebyggende arbeid. Det er blitt vanlig \u00e5 se oppl\u00e6ringsl\u00f8pet i sammenheng fra barnehage til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Barnehagene er derfor med i dette samarbeidsprosjektet. Tilbudet Musikk i barnehagen, et samarbeid med kulturskolen, videref\u00f8res. Dessuten arbeides det m\u00e5lrettet og systematisk med overgangen barnehageskole. Kvalifisert personale i barnehagene: De kommunale barnehagene har 3 deltidsstudenter som har avsluttet f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning i Alle har f\u00e5tt stillinger de er kvalifiserte til. For tiden er det 2 deltidsstudenter som er i gang med f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 rekruttere f\u00f8rskolel\u00e6rere. Derfor har Tr\u00f8gstad kommune lagt til rette for at ansatte assistenter har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 ta utdanning p\u00e5 deltid. Rekruttering av kvalifisert personale b\u00f8r fortsatt v\u00e6re et satsningsomr\u00e5de i Tr\u00f8gstad. Dessuten ser vi at andelen yngre barn (02 \u00e5r) stadig blir st\u00f8rre. Det stiller nye og endrede krav til de ansatte. I den forbindelse er alle barnehagene godt i gang med prosjektet Hode, skulder, kne og t\u00e5 arbeidsmilj\u00f8 med de sm\u00e5. Dette prosjektet er et systemtiltak, hvor et av m\u00e5lene er \u00e5 legge til rette det fysiske arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r arbeid med de minste barna attraktivt.\n\n18 Side 18 Barnehagenes bygningsmessige standard er sv\u00e6rt varierende. Skj\u00f8nhaug barnehage er en forholdsvis ny barnehage, mens B\u00e5stad barnehage har sine utfordringer. Dette er vel kjente tema fra dialogm\u00f8ter og vernerunder. Alle tre barnehagene ble milj\u00f8sertifisert som milj\u00f8fyrt\u00e5rn v\u00e5ren Ulike tema som energiforbruk, HMS og kildesortering st\u00e5r sentralt her. 7.2 Skolene Tr\u00f8gstadskolen er organisert i fire virksomheter: Tr\u00f8gstad ungdomsskole, B\u00e5stad, Havn\u00e5s og Skj\u00f8nhaug skoler. Figuren nedenfor viser elevtallsutviklingen og fordelingen i l\u00f8pet av de siste 7 \u00e5ra. GSItall pr B\u00e5stad Havn\u00e5s Skj\u00f8nhaug TUSK Totalt Tilpasset oppl\u00e6ring for alle. I oppl\u00e6ringsloven 13 stilles det krav om tilpasset oppl\u00e6ring for alle. Det vil si at alle skal f\u00e5 en oppl\u00e6ring tilpasset sine evner og forutsetninger. Spesialpedagogiske tilbud til enkeltelever skjer i st\u00f8rre grad enn tidligere, i klassen eller i grupper sammen med andre. Minoritetsspr\u00e5klige elever. Det har v\u00e6rt \u00f8kende tilflytting av elever som ikke snakker norsk. Rett til grunnskoleoppl\u00e6ring har alle i grunnskolealder, n\u00e5r det er sannsynlig at de skal v\u00e6re i Norge mer enn 3 m\u00e5neder (Oppl\u00e6ringsloven 21). Kravet om tilpasset oppl\u00e6ring gjelder for alle. Utfordringen dette gir handler om ressurser: \u00c5 skaffe hjelpemidler og l\u00e6rere for \u00e5 l\u00e6re norsk, samt at utfordringen m\u00e5 l\u00f8ses innenfor den \u00f8konomiske rammen man har. Tilstandsrapport for grunnskolen i Tr\u00f8gstad legges fram til politisk behandling h\u00f8sten Den gir innblikk i l\u00e6ringsresultater, l\u00e6ringsmilj\u00f8 og l\u00e6rer\u00e5rsverk. Rapporten viser sv\u00e6rt gode resultater p\u00e5 trivsel, til dels gode resultater p\u00e5 fag og rapporten viser at Tr\u00f8gstad kommune har vesentlig lavere l\u00e6rertetthet enn sammenlignbare kommuner. Tr\u00f8gstad kommune har i Kommuneplanen vedtatt f\u00f8lgende m\u00e5l for Tr\u00f8gstadskolen: Skolen er det sentrale kommunale innsatsomr\u00e5det for oppvekst Oppvekstomr\u00e5det skal gi Tr\u00f8gstadsamfunnet et godt omd\u00f8mme Elevene i Tr\u00f8gstadskolen skal ha h\u00f8yere faglige resultater enn landsgjennomsnittet Elevene i Tr\u00f8gstadskolen skal ha bedre resultater enn langdsgjennomsnittet i nasjonale elevunders\u00f8kelser En st\u00f8rre andel elever fra Tr\u00f8gstadskolen skal ta faglig utdannelse eller h\u00f8yere utdannelse etter videreg\u00e5ende skole V\u00e5ren 2012 ble det gjennomf\u00f8rt en skolekonferanse hvor skolelederne gikk gjennom resultater for nasjonale pr\u00f8ver og elevunders\u00f8kelser for kommunestyret. Dette som en del av bestillingen i Tr\u00f8gstadskolens fremtid. Her pr\u00f8vde man ogs\u00e5 \u00e5 vise til hvordan man har svart p\u00e5 bestillingen fra kommunestyret. Aktivitetslommer. H\u00f8sten 2011 startet et tilbud med aktivitetslommer i Tr\u00f8gstadskolen. Tr\u00f8gstad er pioner p\u00e5 dette omr\u00e5det, og dersom oppstarten blir vellykket, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 utvide dette kultur og aktivitetstilbudet innenfor skoledagens rammer. Fra h\u00f8sten 2012 har man g\u00e5tt vekk fra denne organiseringen. Barneskolen har gjort ulike grep innenfor bl.a. FysAk (Fysisk aktivitet), kulturtilbud for \u00e5 videref\u00f8re noe av tanken bak aktivitetslommene, men med mindre kostnader. For\n\n19 Side 19 ungdom er det gitt et aktivitetstilbud gjennom Kulturskolen og fritidsklubben etter skoletid p\u00e5 onsdager. All omorganisering av skoledagen i Tr\u00f8gstadskolen er krevende. Det er f\u00f8rst og fremst skoleskyssen som setter begrensinger p\u00e5 forandringer og variasjon. Omorganisering i forbindelse med innf\u00f8ring av aktivitetslommer har i tillegg f\u00f8rt til at skolene har mindre mulighet for felles m\u00f8tetid i arbeidstida. Etter/videreutdanning er en forutsetning for en god skole er l\u00e6rere med tilfredsstillende fagkompetanse. For skole\u00e5ret er det 4 l\u00e6rere som tar videreutdanning i matematikk etter modellen hvor stat, kommune og den enkelte l\u00e6rer deler p\u00e5 finansieringen. Endringer i skoleledelsen. Skolene i Tr\u00f8gstad har de siste \u00e5rene hatt nyrekrutteringer p\u00e5 lederniv\u00e5. Fra h\u00f8sten 2011 fikk B\u00e5stad skole ny rektor/virksomhetsleder, mens Havn\u00e5s har f\u00e5tt dette ved skolestart Fra dette tidspunktet har skolene ogs\u00e5 f\u00e5tt ny skole og barnehagefaglig r\u00e5dgiver. Flere benytter sfotilbudet. Antall barn som benytter seg av SFO er h\u00f8yt. SFO gir et viktig og godt tilbud til elever p\u00e5 1.4.trinn. Det er et godt samarbeid mellom B\u00e5stad, Skj\u00f8nhaug og Havn\u00e5s SFO, bl.a. ved sommerferieavvikling. Fra august 2012 har \u00e5pningstidene om morgenen blitt utvidet med en halv time, noe som betyr at SFO \u00e5pner kl Omsorgstjenester Pleie og omsorg skal gi n\u00f8dvendig helsehjelp og praktisk bistand til innbyggere som har behov for disse tjenestene. Virksomheten tilbyr tjenester etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsniv\u00e5), og rekrutterer brukere etter s\u00f8knad. Form\u00e5let med v\u00e5re tjenester er at innbyggere i Tr\u00f8gstad skal bo hjemme s\u00e5 lenge de selv \u00f8nsker og ha en tilrettelagt bosituasjon, slik at de kan v\u00e6re selvhjulpne s\u00e5 lenge som mulig. De skal oppleve trygghet og omsorg uavhengig hvilket omsorgsniv\u00e5 de befinner seg p\u00e5. Dette form\u00e5let har stort fokus da kommunen har forholdsvis f\u00e5 institusjonsplasser i forhold til behovet. Pleie og omsorg har fokus p\u00e5 livskvalitet og en meningsfylt hverdag. Netto budsjettramme pleie og omsorg har \u00f8kt fra 32 mill i 2008 til 45 mill i Antall \u00e5rsverk har \u00f8kt fra 72 til 84 i samme periode. Bofellesskap for lettere demente er \u00e5pnet med 6 plasser og brukerstyrt personlig assistanse har \u00f8kt betydelig i perioden, det forbrukes ca.9 \u00e5rsverk til tjenesten i Det er ogs\u00e5 etablert dagtilbud for hjemmeboende demente med 6 plasser, som driftes i samarbeid med frivillige. Omsorgsl\u00f8nn er ogs\u00e5 en tjeneste som \u00f8ker, flere p\u00e5r\u00f8rende mottar denne tjenesten og det er i det vesentligste barnefamilier med store omsorgsbehov. Hovedutfordringene for pleie og omsorg er gruppen demente med utfordrende adferd, utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter, unge psykiatriske brukere og brukere som trenger tjenesten BPA(brukerstyrt personlig assistanse). Dette tar store ressurser og vil bli en utfordring i \u00e5rene framover. Pleie og omsorg arbeider kontinuerlig med \u00e5 rekruttere tilstrekkelig med vikarer, erfaringen er at det er vanskeligere \u00e5 rekruttere til helger og h\u00f8ytider og at vikarene ofte er ufagl\u00e6rte. Alle faste stillinger er n\u00e5 besatt med fagl\u00e6rt personell med unntak av helgeavtaler. Sykepleierandelen \u00f8ker forsiktig, og det er fortsatt utfordrende \u00e5 rekruttere til sykehjemmet. Totalt sett har pleie og omsorg en god fagdekning sammenliknet med andre kommuner. Virksomheten rekrutterer godt og har et godt omd\u00f8mme. Pleie og omsorg har rekruttert mange hjelpepleiere fra Sverige i l\u00f8pet av de 23 siste \u00e5rene. Sykefrav\u00e6ret har dette \u00e5ret v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8yt for sykehjemmet og hjemmetjenesten. Det er ulike grunner til sykefrav\u00e6ret. Ledere er opptatt av tilrettelegginger med turnus og arbeidsbelastninger, samt v\u00e6re kreative i forhold til tiltak.\n\n20 Side 20 I omsorgsboliger tilh\u00f8rende pleie og omsorg bor det brukere med store pleiebehov. De fungerer i egen bolig med sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging fra hjemmesykepleien. Hadde det ikke v\u00e6rt for denne gunstige beliggenheten hadde disse brukerne v\u00e6rt i behov av sykehjemsplass. Sykehjemmet har 45 plasser hvorav 12 plasser i skjermet enhet og 5 plasser i egen korttidsavdeling. Avlastning tilbys b\u00e5de i institusjon og i hjemmet. For 2012 hadde virksomheten et m\u00e5l om \u00e5 unng\u00e5 overbelegg, men med samhandlingsreformen og andre utfordringer i bygda har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, snittet p\u00e5 overliggere har v\u00e6rt 23 pasienter. Beboerne har et st\u00f8rre pleiebehov enn tidligere og mange har en utfordrende adferd spesielt p\u00e5 skjermet enhet. Dette gj\u00f8r det bl.a. vanskeligere \u00e5 plassere pasienter p\u00e5 dobbeltrom. Da Tr\u00f8gstad kommune har forholdsvis f\u00e5 sykehjemsplasser, blir det heller ikke riktig forhold mellom korttids og langtidsplasser. Virksomheten ser seg n\u00f8dt til \u00e5 plassere langtidspasienter p\u00e5 dobbeltrom. Denne utfordringen opplever pleie og omsorg som meget krevende da det i stor grad p\u00e5virker hverdagen til fagpersoner i forhold til etikk, ergonomi og faglighet. For pasienter og p\u00e5r\u00f8rende er det alltid store reaksjoner ved sp\u00f8rsm\u00e5l om plassering i dobbeltrom. For framtiden kan ikke innbyggere i Tr\u00f8gstad forvente \u00e5 f\u00e5 tildelt enerom ved tildeling av langtidsplass. Fornuftig tiltak for Tr\u00f8gstad kommune ville v\u00e6re \u00e5 etablere flere plasser i bofellesskap. Da kunne noen av sykehjemspasientene flyttes til et lavere omsorgsniv\u00e5. Liggedager i institusjon er noe redusert fra 2008 med til i Pleie og omsorg tilstreber \u00e5 unng\u00e5 overbelegg, da det som regel vil kreve mer ressurser. Inntak av pasienter blir styrt stramt og det er h\u00f8y terskel for \u00e5 f\u00e5 innvilget s\u00f8knad om langtidsplass. Tilbudet til brukere med behov for korttidsplass/ rehabiliteringsplass er sterkt redusert, men etter innf\u00f8ring av samhandlingsreformen blir utskrivningsklare pasienter prioritert. Det har medf\u00f8rt at virksomheten har endret sine rutiner for inntak og inntaket styres ikke lenger fra inntaksteamet 1 gang i uken, n\u00e5 er det fortl\u00f8pende. Endringen i ny reform har gjort at flere oppgaver er overf\u00f8rt til kommunen som intraven\u00f8s behandling av antibiotika og v\u00e6ske, smertebehandling og behandling/oppf\u00f8lging av unge kreftpasienter p\u00e5 et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Utfordringen er \u00e5 tilby tilstrekkelig kompetanse 24 timer i d\u00f8gnet, hverdager som helger. Bofellesskap for lettere demente med 6 plasser er et rasjonelt og godt tilrettelagt botilbud. Utfordringen med driften er \u00e5 flytte beboere n\u00e5r funksjonsniv\u00e5et endres. Hjemmetjenesten har ansvar for hjemmesykepleie og praktisk bistand for hjemmeboende. Utviklingen i hjemmetjenesten er at antall brukere holder seg noen lunde stabilt, men tendensen er at mange har flere vedtakstimer som betyr st\u00f8rre pleiebehov og at flere bor lengre hjemme. Det er flere brukere som har behov for 2 pleiere under stell men dette blir ikke registrert med flere vedtakstimer i statistikken. Det har v\u00e6rt jobbet godt med samarbeid p\u00e5 tvers av grupper for bedre ressursutnyttelse. Ved korttidsfrav\u00e6r p\u00e5 dagtid kan avdelingen som oftest unng\u00e5 innleie. Dette har gitt store innsparinger p\u00e5 postene ekstra og sykevikar. Det jobbes kontinuerlig med bedre rutiner og systemer slik at brukere og ansatte skal oppleve st\u00f8rre kontinuitet og kvalitet. Virksomheten registrerer oftere nye brukere med langt kommet demens hvor pleie og omsorg ikke er inne med tjenester. \u00d8nsket er tettere samarbeid og informasjon med fastlegene slik at disse brukerne kan fanges opp tidligere. Hjemmehjelpsressurser reduseres noe hvert \u00e5r. Fra 2009 er tjenesten redusert med 1 \u00e5rsverk. Noe er overf\u00f8rt milj\u00f8arbeiderstilling, noe omdisponert og noe kuttet. Meget restriktiv med tildeling, god styring og logistikk av tjenesten og et godt samarbeid med milj\u00f8arbeidertjenesten har gjort denne reduksjonen mulig. Sentralbord/resepsjon opph\u00f8rte i februar og nytt telefonisystem ble innkj\u00f8pt. For brukere og ansatte er servicen betydelig redusert, og andre oppgaver som l\u00e5 til stillingen er overf\u00f8rt til stabspersonell og ledere. P\u00e5r\u00f8rende er gode ressurser \u00e5 spille p\u00e5, samtidig opplever avdelingene at de er bevisst p\u00e5 sine rettigheter og det stilles store krav til faglig dyktighet hos pleiepersonalet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e73927a-c59a-419e-8088-ca9321b68a0a"}
+{"url": "http://oslotannlegesenter.no/behandling_pris_2/tannregulering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:12:36Z", "text": "# Tannregulering\n\nSkjeve tenner, mellomrom mellom tennene, overbitt og andre bittfeil kan behandles ved hjelp av tannregulering. \u00c5 regulere tennene tar tid og koster penger, men resultatet \u00f8ker din komfort, selvtillit og tannhelse. Mange av oss er ikke forn\u00f8yd med smilet p\u00e5 grunn av skjeve tenner, og smiler derfor mindre eller skjuler sitt smil\\! Et pent smil \u00f8ker livskvaliteten\\! Dessuten er det enklere \u00e5 rense tenner som er rette og har god plass. I dag finnes det ulike typer tannregulering. Du kan velge mellom synlig tannregulering eller usynlig tannregulering. Hos oss velger voksne pasienter oftest usynlig tannregulering.  \n  \n\n## Synlig tannregulering\n\n  - Synlig p\u00e5 utsiden av tennene (ofte av metall)\n  - Ofte billigere enn usynlig tannregulering\n  - Gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 rense tennene, og gir dermed \u00f8kt risiko for tannsykdommer\n  - S\u00e5r i tannkj\u00f8tt og lepper kan oppst\u00e5  \n  - Den limes p\u00e5 tennene  \n\n## Usynlig tannregulering\n\n### **1. Fast usynlig tannregulering**\n\n  - Reguleringen settes p\u00e5 baksiden av tennene\n  - Usynlig\n  - Vanskeligere \u00e5 snakke rent  \n  - Vanskelig \u00e5 rense tennerne  \n  - M\u00e5 limes p\u00e5 tennene  \n\n## Pris p\u00e5 tannregulering  \n\nPris p\u00e5 tannregulering varierer mellom 15 000 og 45 000 kroner. Vi tilbyr deg **en gratis og uforpliktende konsultasjon** for \u00e5 kunne gi deg god informasjon og et prisoverslag. Ring **22 42 49 50** n\u00e5 eller klikk her for en uforpliktende og gratis tannreguleringskonsultasjon.  \n\n# Invisalign og Inman aligner  \n\nVi tilbyr Usynlig tannregulering med hjelp av Ivisalign skinner og Inman aligner. For mer info bestill en gratis og uforpliktende time her.  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce6c10b7-e6e1-43f3-9567-f60a40e7b84b"}
+{"url": "https://tarud.wordpress.com/2012/01/31/404/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:41:15Z", "text": "## Israel, Norge og palestinere \u2013 \u0625\u0633\u0631\u0627\u0626\u064a\u0644 \u0648\u0627\u0644\u0646\u0631\u0648\u064a\u062c \u0648\u0627\u0644\u0641\u0644\u0633\u0637\u064a\u0646\u064a\u064a\u0646 \u2013 \u05d9\u05e9\u05e8\u05d0\u05dc, \u05e0\u05d5\u05e8\u05d1\u05d2\u05d9\u05d4 \u05d5\u05d4\u05e4\u05dc\u05e1\u05d8\u05d9\u05e0\u05d9\u05dd \u2013 Israel, Norway and the palestinians\n\n## Misbruk av Holocaustdagen\n\nPosted by Tarud den 31.01.2012\n\n## 27. januar er FN' s internasjonale minnedag for ofrene av j\u00f8deutryddelsen under andre verdenskrig.\u00a0 \u00a0\u00a0Markering av dagen for \u00e5 \u00f8ke bevissthet p\u00e5 antisemittisme og rasisme ellers er viktig, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder skolene.\u00a0 Men mye tyder p\u00e5 at Sunndal videreg\u00e5ende skole ikke har gjort leksen sin da de sammen med AUFeren Helle Gannestad\u00a0fremmet en politisk agenda som er et misbruk av Holocaust.\n\nSkolen har lagt feil premisser til markeringen ved \u00e5 skrive p\u00e5 skolens hjemmeside at Holocaustdagen er \"*FN's internasjonale dag mot diskriminering og rasisme*\".\u00a0 Dette stemmer ikke med det som FN selv skriver,\u00a0nemlig at dagen er en \"*markeringsdag for \u00e5 hedre ofrene av j\u00f8deutryddelsen (Holocaust)*\".\n\nSunndal videreg\u00e5ende skole markerte dagen med en seremoni i skolens kantine, og flere elever holdt tente lys.\u00a0 Helle Gannestad, som var hovedtaler, brukte store ord i sin tale, men bak ordene gjemmer det seg lite kunnskap og en politisk agenda.\u00a0 Hun sammenlignet Nazi-Tysklandsfors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utrydde j\u00f8dene i Europa med drapet p\u00e5 Benjamin Hermansen for 10 \u00e5r siden og drapene som ble utf\u00f8rt av Anders Breivik.\u00a0 Breivik er ingen Hitler, og han satte seg ikke \"over demokratiet\" da han utf\u00f8rte ud\u00e5den.\u00a0 Hitler p\u00e5 den andre siden ble valgt p\u00e5 en demokratisk m\u00e5te og dirigerte den industrielle slaktingen av seks millioner j\u00f8der p\u00e5 et \"demokratisk vis\", med bred st\u00f8tte av befolkningen i Tyskland og i andre land (blant dem mange i Norge).\u00a0\n\nFors\u00f8ket med \u00e5 sammenligne AUFerne som ble drept p\u00e5 Ut\u00f8ya med j\u00f8dene som ble drept under den annen verdenskrig er latterlig og tragisk.\u00a0 \u00c5 sammenligne drap og andre forbrytelser av enkelte personer med Holocaust og/eller Hitler er feil p\u00e5 mange m\u00e5ter.\u00a0 En av dem er det feil signal den gir til ungdommene.\u00a0 Det kan lett oppfattes slik at j\u00f8deutryddelsen ikke var s\u00e5 farlig, den er omtrent det samme som alle de andre drapene vi h\u00f8rer om daglig.\n\nOrdet Israel ble ikke nevnt, p\u00e5 tross av at dette landet var, og er, n\u00f8dhavn til j\u00f8dene som overlevde Holocaust.\u00a0 For \u00e5 gj\u00f8re vond verre ble det hengt et palestinsk flagg p\u00e5 scenen.\u00a0 Palestinerne som har samarbeidet med Hitler om den \"endelig l\u00f8sningen til j\u00f8deproblemet\".\u00a0 Palestinerne som forer sine barn med antisemittisme fra f\u00f8rste dag. \u00a0Palestinerne som gj\u00f8r det de kan for \u00e5 utslette de som har overlevd Holocausten. **  \nFlagget til disse palestinerne ble hengt p\u00e5 scenen i Holocaustdagen\\!\\!\\!**\n\n### **Dette er en h\u00e5n mot j\u00f8dene og et grovt misbruk av minnedagen for j\u00f8deutryddelsen under andre verdenskrig.**\u00a0 Utf\u00f8rt av en skole og en representant av Arbeiderpartiet Ungdomsorganisasjon (AUF) som brukte anledningen til \u00e5 markere sin anti-israelske/j\u00f8diske holdning.\n\nHar vi l\u00e6rt noe av det som skjedde under den andre verdenskrig, eller bruker vi begrep som Holocaust, antisemittisme og rasisme som tomme slagord?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31d8b60f-b0de-408b-8bc8-dc9aff69f184"}
+{"url": "http://tomineshjem.blogspot.com/2014_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:18Z", "text": "\n\n\n\n  \nEn biiiitteliten smakebit p\u00e5 interi\u00f8ret vi har f\u00e5tt inn forrige uke. I dag fikk jeg tatt litt bilder.. Av noe.. Massevis igjen\\!\\!\u00a0\n\nHjelpes s\u00e5 mye lekkert\\!\u00a0\n\n  \nPriser st\u00e5r p\u00e5 v\u00e5r facebookside - er det ikke flott?\u00a0\n\n  \n## l\u00f8rdag 29. mars 2014\n\n### s o l\n\n\n\n  \nV\u00e5kne opp til sol, nutella og helg er bare helt fantastisk. N\u00e5 er det opp p\u00e5 kontoret for bilder, pakking av varer, og rydding.\u00a0\n\n  \nHappy l\u00f8rdag\u00a0\n\n## fredag 28. mars 2014\n\n\n\n  \nN\u00e5 er endelig noen av showrommene s\u00e5 sm\u00e5tt ferdige..\u00a0\n\nDe sm\u00e5, men det store og kontorene mangler fortsatt gulver.. Det kommer seg..\u00a0\n\nSakte men sikkert\\! Jeg synes det ble r\u00e5lekkert.. Alt p\u00e5 bilde fra tm design.\n\n  \nHappy fredag..\u00a0\n\nHer er det jobbehelg delux..\u00a0\n\n\n## mandag 24. mars 2014\n\n### Selfie uten facey\n\n Etiketter: Meg selv \n\n\n\n  \nHei bloggen\u00a0\n\nguuu for en deilig dag mandager er ( selv uten knekkebr\u00f8d og mat )\u00a0\n\njeg har v\u00e6rt p\u00e5 vift i dag og satt p\u00e5 \u00f8yevipper igjen ( noe\u00a0\n\njeg aldri aldri skal slutte med - herremin s\u00e5 lettvindt ) og da fikk\u00a0\n\njeg s\u00e5 masse skryt for b\u00e5de bukse og genser i dag s\u00e5\u00a0\n\ndet f\u00e5r bli mitt husmor tips:\n\n  \nVerdens beste bukse ( har den ogs\u00e5 i sort ) HER\u00a0\n\nog genser fra Carma, kj\u00f8pt f\u00f8r jeg reiste, men jeg\u00a0\n\nfinner den ikke igjen p\u00e5 nettsiden. MEN - virkelig en favoritt.\u00a0\n\n  \nSokker har jeg kastet, og h\u00e5per jeg slipper \u00e5 finne de igjen\u00a0\n\nf\u00f8r til h\u00f8sten. Straks ferdig p\u00e5 kontoret for i dag,\u00a0\n\nog gleder meg til \u00e5 legge meg.. jeg er fremdeles helt kj\u00f8rt\n\netter reisen - det M\u00c5 v\u00e6re jetlag ??\u00a0\n\nMen kan det sitte s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lenge i?\u00a0\n\n  \nHappy monday - denne uken blir s\u00e5 spennende for tm design.\u00a0\n\nhurra\n\n\u2665\n Lagt inn av Tomines hjem     9 kommentarer         \n\n## s\u00f8ndag 23. mars 2014\n\n Etiketter: fashion \n\n\n\n  \n\nDet er vel ikke mange som IKKE har h\u00f8rt om kjolene til\u00a0\n\nPia, som er resultat av et samarbeid med byTimo.\u00a0\n\n  \n\nJeg hadde aldeles ikke tenkt \u00e5 kj\u00f8pe noen, men det er\u00a0faktisk lov \u00e5\u00a0\n\nombestemme seg. Jeg har v\u00e6rt febrilsk,\u00a0og f\u00e5tt forh\u00e5ndsbestilt kjolen\u00a0\n\np\u00e5 **Carma.no** \u00a0Den nederste kjolen skal\u00a0v\u00e6re med meg\u00a0\n\ni b\u00e5de bryllup, og p\u00e5 flere sommerfester.\u00a0\n\n  \nGuuud de er s\u00e5 lekre, og Pia er jo s\u00e5 vakker.\u00a0\n\nOgs\u00e5 passet det perfekt med de nye skoene jeg\u00a0har kj\u00f8pt meg allerede.\u00a0\n\nDet gjelder \u00e5 v\u00e6re klar ja.. Sommeren kommer\u00a0plutselig.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nElsker fargen og ikke minst de lekre armene p\u00e5 denne kjolen.\u00a0\n\nHurra - her gledes det\n\n  \n\n\u2665\n Lagt inn av Tomines hjem     2 kommentarer         \n\n Etiketter: I stuen \n\n\n\n  \nHei bloggen\n\n  \nN\u00e5 ble det lang pause p\u00e5 meg her, men det har v\u00e6rt temmelig\u00a0\n\nhektisk de siste dagene. Mye jobb, og utrolig deilig \u00e5 v\u00e6re hjemme\n\nhos familie igjen. Reise er veldig fint, men ikke noe er s\u00e5 fint som\u00a0\n\n\u00e5 v\u00e6re i Norge synes jeg. Frisk luft er virkelig noe vi er bortskjemt med.\n\n  \n\n\n  \nShowroom begynner s\u00e5 vidt \u00e5 bli klart. De siste gulvene kommer\u00a0\n\nneste uke, og flere trailere med interi\u00f8r skal v\u00e6re p\u00e5 vei fra\u00a0\n\nleverand\u00f8rer. Lamper, bilder, puter, ting og tang.\u00a0\n\nDET skal bli s\u00e5 helt fantastisk \u00e5 f\u00e5 alt p\u00e5 plass.\u00a0\n\nJeg har fortsatt jetlag, supertr\u00f8tt hele tiden, og f\u00f8ler at jeg\u00a0\n\nikke har sovet p\u00e5 ukesvis. Men det har jeg virkelig, s\u00e5\u00a0\n\nh\u00e5per uken som kommer gir meg mer energi. V\u00e5ren er\u00a0\n\njo straks her, og det er s\u00e5 herlig \u00e5 tenke p\u00e5.\u00a0\n\nVi har bestemt oss for hjemmeferie i \u00e5r, s\u00e5 selv om huset\u00a0\n\nikke er mer enn 4 \u00e5r, s\u00e5 trenges det en del shining ute.\u00a0\n\nHagen skal gj\u00f8res ferdig, murer skal st\u00f8pes, og vi skal\u00a0\n\nogs\u00e5 bygge uteplass med tak. DET passer perfekt til utem\u00f8blene\u00a0\n\njeg venter inn til tm design.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nI morgen kommer ny levering fra **Godt levert**, men f\u00f8r den tid\u00a0\n\nskal jeg fors\u00f8ke meg p\u00e5 biff stroganoff - DET er lenge siden jeg har\u00a0\n\nspist, og jeg gleder meg.\u00a0\n\n  \nHappy s\u00f8ndag - skal v\u00e6re litt flinkere med bloggen,\u00a0\n\nog bilder av kl\u00e6r som er MYE spurt om.\u00a0\n\nVeldig hyggelig at dere finner inspirasjon, og jeg gleder\u00a0\n\nmeg jo til \u00e5 vise dere showroom som blir ganske s\u00e5 flott\u00a0\n\n  \n\n\\- veronca -\u00a0\n## fredag 14. mars 2014\n\n### Litt ferie i dag..\n\n Etiketter: Sentosa, Singapore \n\n\n  \nGuu for en deilig dag.. Storkost meg bed bassenget i dag, det er bare helt fantastisk varmt.. N\u00e5 er det straks middag, og ut med leverand\u00f8r i kveld.\u00a0\n\n  \nToots kom forbi, og herremin som jeg skulle \u00f8nske ungene var her.. FOR et feriested\\!\\! Anbefales virkelig\\!\u00a0\n\n  \n\n\n\n### Sentosa Island\n\n\n\n  \nUtsikt fra min veranda p\u00e5 Shangri-La i Sentosa.. Det er s\u00e5 vakkert, s\u00e5 varmt og s\u00e5 hyggelige mennesker her at jeg har ikke ord.. FOR er sted\u00a0\n\n## torsdag 13. mars 2014\n\n### Morgenstund\n\n\n\n  \nTenk \u00e5 starte hver morgen som dette.. Kaffe i solen og sand mellom t\u00e6rne.\n\n\nDette blir nok en fin dag, og n\u00e5r dere sover er jeg p\u00e5 vei til m\u00f8te .\u00a0\n\n  \nStor klem fra Singapore.\u00a0\n\n Lagt inn av Tomines hjem     1 kommentarer         \n\n## tirsdag 11. mars 2014\n\n### At Raffles\n\n\n\n  \nHelt vanvittig \u00e5 v\u00e5kne til denne utsikten i dag etter ca 20 timer reise.. Etter en hel v\u00e5kenatt ( sovnet kl 22 og v\u00e5knet par timer senere ) ligger jeg \u00e5 soler f\u00f8r messe og m\u00f8te i kveld. P\u00e5 Raffles er det bare helt fantastisk\\!\u00a0\n\n  \nHa en fin tirsdag.\u00a0\n\n## l\u00f8rdag 8. mars 2014\n\n\n\n  \nSiste kvelden hjemme f\u00f8r jeg reiser i morgen til Singapore. Skal bli deilig med sol, men det passer egentlig ikke da det er helt utrolig hektisk p\u00e5 kontoret og bygging av showroom i disse dager, men vi m\u00e5 ha et m\u00f8te med et par av v\u00e5re leverand\u00f8rer som holder til i Singspore. Det er heldigvis verdens beste hjelper igjen p\u00e5 kontoret.\u00a0\n\n  \nDet blir forh\u00e5pentligvis mye blogging, da jeg skal p\u00e5 en god del events, og okke minst bo p\u00e5 3 FANTASTISKE hoteller. Starter p\u00e5 nydelige Raffles, som jeg har bodd p\u00e5 f\u00f8r, s\u00e5 g\u00e5r turen videre til et hotel som neste leverand\u00f8r har booket inn til meg... Superspennende\\!\\! Etter det bor jeg p\u00e5 et hotell med privat strand, og 4 dager med ferie skal bli helt fantastisk\\!\u00a0\n\n  \nMen enn s\u00e5 lenge nyter jeg timer hjemme med barna og pakker sakte men sikkert.\u00a0\n\n  \n## torsdag 6. mars 2014\n\n### Just one day to remember..\n\n\n\nEndelig kom skiltet opp.. Og det ble veldig veldig bra\\!\\! FOR noen spennende dager som blir fremover..\u00a0\n\n## mandag 3. mars 2014\n\n### Jeg er jo her jeg..\n\n Etiketter: P\u00e5 kontoret \n\n\n\n  \nBilde fra inngang til kontoret - med noks\u00e5 m\u00f8kkete gulv,\u00a0\n\nmen det retusjerte jeg bort s\u00e5 slapp dere \u00e5 se det\n\n( haha )\u00a0\n\n  \nJeg er jo her jeg.. men jammen ble jeg borte p\u00e5 blogg litt..\u00a0\n\nvi har hatt vinterferie, og vi har storkost oss.\u00a0\n\n  \nTorsdag kvedl m\u00e5tte vi ned, s\u00e5 litt amputert ferie\u00a0\n\nda vi fikk inn 2 containere, som ikke kom helt som de skulle\n\n  \nMen - n\u00e5 er de losset og varer sendt ut fra lager i dag.\u00a0\n\nJeg fant ogs\u00e5 ut at om 7 dager reiser jeg til Sentosa i Singapore\u00a0\n\n\u00a0og jeg skal bes\u00f8ke leverand\u00f8rer, og faktisk\u00a0\n\np\u00e5 noen dagers ferie. DET skal bli s\u00e5 himla godt.\u00a0\n\n  \nMen aller f\u00f8rst skal jeg komme meg hjem fra jobb, tr\u00f8tt som\u00a0\n\nen str\u00f8mpe, men jeg lurer p\u00e5 om jeg skal sole meg\u00a0\n\nbittelitt, for jeg skal tross alt kjenne sand mellom t\u00e6rne\u00a0\n\nog ligge i bikini om f\u00e5 dager..\u00a0\n\n  \n\nJIPPIII\n\n## Om meg:\n\nJeg er en positiv mamma i 40- \u00e5rene, med en stor interesse for interi\u00f8r, kl\u00e6r og happy life. \n\n  \nJeg er damen bak ** TM Design** - import av m\u00f8bler og decor, som fikk en flying start i 2011. N\u00e5 holder vi p\u00e5 for 4. \u00e5ret og det har v\u00e6rt et eventyr, jeg gleder meg til fortsettelsen. \n\n  \nShowroom og lager p\u00e5 over 1200 kvm i H\u00f8nefoss \u00e5pnet v\u00e5ren 2014 - og det er fantastisk for en respons vi har f\u00e5tt p\u00e5 dette. \n\n  \nMin familie best\u00e5r av \"Tomine\" p\u00e5 9 \u00e5r, \"Storebror\" p\u00e5 18 og min kj\u00e6re mr. P, som sjelden eller aldri vises p\u00e5 bloggen.\n\nIkke fordi han ikke er bloggemateriale, men vi deler ikke alt her p\u00e5 bloggen, bare nesten..\n\n  \nJeg elsker \u00e5 blogge, s\u00e5 jeg h\u00e5per du finner inspirasjon gjennom bloggen, hvor hverdagsliv, mitt liv som gr\u00fcnder og sm\u00e5barnsmor er i fokus.\n\n  \nDu kan n\u00e5 meg p\u00e5 mail: email@example.com\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fbbc633-a218-4414-b1a2-240bd2b4b311"}
+{"url": "http://smorekoppen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:09:41Z", "text": "    ## Junior Consulting s\u00f8ker nye konsulenter med oppstart i mars\n    \n\n| 27 | 28 |    |    |    |    |    |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa8186a1-0c71-416b-ad54-68475088abb8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ferdigstillelse-av-terrasse/193570", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:20:44Z", "text": "#   Anbud  Ferdigstillelse av terrasse   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 02. Mai 2012\n\nJeg trenger \u00e5 f\u00e5 gjort ferdig terrassen, da vi ikke har kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re den ferdig selv n\u00e5. Det er ikke s\u00e5 mye som gjennst\u00e5r, det er kortveggen av huset som er ca. 8 meter lang, og den skal v\u00e6re ca. 1, 5 meter bred. Det m\u00e5 st\u00f8pes 4 el 5 st\u00f8ttepunkter / stolper, rekkverk og toppbord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d433da-06e9-483b-9094-33efcfb23db4"}
+{"url": "http://docplayer.me/1471244-Muligheter-og-barrierer-for-finansering-av-infrastruktur-i-norge-utarbeidet-for-finans-norge-nho-og-ks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:28Z", "text": "# MULIGHETER OG BARRIERER FOR FINANSERING AV INFRASTRUKTUR I NORGE Utarbeidet for Finans Norge, NHO og KS\n\n\n3 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av P\u00f6yry Management Consulting (Norway) AS ( P\u00f6yry ) for Finans Norge, NHO og KS ( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom P\u00f6yry og Mottakeren. P\u00f6yry kan ikke holdes \u00f8konomisk eller p\u00e5 annen m\u00e5te ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utf\u00f8rt p\u00e5 bakgrunn av innholdet i denne rapporten. P\u00f6yry baserer sine analyser p\u00e5 offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten p\u00e5 dataene er god nok til at de kan brukes i v\u00e5re analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til v\u00e5re analyser fors\u00f8ker vi alltid \u00e5 synliggj\u00f8re og dr\u00f8fte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er utt\u00f8mmende regulert i Avtalen mellom P\u00f6yry og Mottakeren.\n\n\n\n\n\n5 SAMMENDRAG En velfungerende infrastruktur er sentralt for en moderne \u00f8konomi. Landets behov for investering i infrastruktur de n\u00e6rmeste \u00e5rene er betydelig, bl.a. som f\u00f8lge av befolkningsvekst, urbanisering og etterslep etter mange \u00e5rs manglende vedlikehold. Rapporten reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan investeringer i samferdsel, str\u00f8m, vann og avl\u00f8p skal finansieres. Investeringsbehovet Det er mange holdepunkter for at Norge er underinvestert i infrastruktur. Manglende infrastruktur er en konkurranseulempe for norsk n\u00e6ringsliv. For eksempel har P\u00f6yry beregnet \u00e5rlige forsinkelseskostnader for godsn\u00e6ringen i E-18 Vestkorridoren til mellom 670 og millioner kroner. I World Economic Forums konkurranseevneindeks er veiog jernbaneinfrastruktur viktig. P\u00e5 disse omr\u00e5dene oppn\u00e5r Norge vesentlig svakere rangering enn Sverige og Danmark. Statens Vegvesen har beregnet vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 fylkesveiene alene til \u00e5 ligge i intervallet milliarder kroner. If\u00f8lge Statnett har manglende investeringer i kraftnettet f\u00f8rt til at grensen for belastnings\u00f8kning er n\u00e5dd og at dette, sammen med n\u00f8dvendige utskiftninger og fornyelser, gir et gjennomsnittlig \u00e5rlig investeringsbehov de neste 20 \u00e5rene p\u00e5 millioner kroner. Barrierer Mange har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved Norges evne til \u00e5 prioritere \u00abtilstrekkelige\u00bb investeringer og vedlikehold. Som barrierer pekes det bl.a. p\u00e5 makro\u00f8konomiske begrensninger, behovet for l\u00f8pende kontroll med offentlig pengebruk, et planregime som inneb\u00e6rer at prosjektene ikke er fullfinansiert ved oppstart og kommunesektorens stramme \u00f8konomi. Stram kommune\u00f8konomi bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 begrense investeringer i kraftnettet. Store \u00e5rlige utbytter fra kraft- og nettselskapene, som i stor grad eies av kommunal sektor, har tradisjonelt bidratt til finansiering av offentlige tjenester. Dette kan forklare at kommunesektoren ofte prioriterer utbytte fremfor investering, og langt mindre er beredt til \u00e5 tilf\u00f8re kraftselskapene ny kapital. Privat finansiering For norske pensjonskasser og livsforsikringsselskaper, som forvalter betydelige investeringsmidler, ligger forholdene i utgangspunktet godt til rette for deltagelse i finansiering av infrastruktur. Infrastruktur drives ofte som naturlige monopoler med offentlig prisregulering, og dette gir langsiktige og stabile inntektsstr\u00f8mmer med begrenset risiko. Derved kan investering i infrastruktur \u00abmatche\u00bb disse selskapenes langsiktige forpliktelser. N\u00e5r private investeringer i infrastruktur har lite omfang, kan dette skyldes begrensninger som f\u00f8lger av Forsikringsvirksomhetsloven og den tilh\u00f8rende Kapitalforvaltningsforskriften. En s\u00e6rnorsk bestemmelse begrenser investering av kundemidler i selskap som driver forsikringsfremmed virksomhet til 15 prosent av selskapets aksjekapital. I 2011 ble det p\u00e5 visse vilk\u00e5r gitt adgang til \u00e5 investere i unoterte verdipapirer og i aksjer utstedt av selskaper som driver eller eier infrastruktur, men samlete investeringer i infrastrukturforetak kan ikke utgj\u00f8re mer enn 5 prosent av de forsikringsmessige avsetningene. Gjeldende EU-regelverk stiller ogs\u00e5 uforholdsmessig h\u00f8ye kapitalkrav for investeringer i infrastruktur. Avhengig av p\u00e5g\u00e5ende endringer i regelverket og norske myndigheters gjennomf\u00f8ring, kan det i framtiden bli mer attraktivt for norske pensjonskasser og livsforsikringsselskaper \u00e5 investere i infrastruktur. 1\n\n\n\n6 Erfaringer fra utlandet Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) er opptatt av \u00e5 finne nye finansieringsmodeller for infrastruktur, s\u00e6rlig som f\u00f8lge av trange offentlige budsjetter etter finanskrisen, et behov som ogs\u00e5 st\u00f8ttes av OECD. For EU-landene samlet st\u00e5r private og offentlige foretak for rundt 2 / 3 av investeringene i infrastruktur, og rundt 10 prosent av investeringene i infrastruktur foretas gjennom ulike former for prosjektfinansiering. B\u00e5de Sverige, Danmark og Tyskland har en uttalt ambisjon om \u00e5 engasjere private akt\u00f8rer sterkere i finansiering av infrastruktur og praktiserer ulike inntektsmodeller for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 skje. Storbritannia er det landet i Europa som har mest erfaring med offentligprivat samarbeid (OPS). Utstrakt bruk av OPS har imidlertid ikke v\u00e6rt uten problemer. En rapport fra HM Treasury konkluderer med at involvering av privat sektor fortsatt vil v\u00e6re viktig for \u00e5 levere offentlig infrastruktur, men at det skal etterstrebes en st\u00f8rre grad av \u00e5penhet, mer effektive tildelingsprosesser og at Staten skal v\u00e6re medeier i alle prosjekter. Gjennom vellykket OPS h\u00e5per man at offentlig sektor kan ta del i den disiplin, ferdighet og kompetanse som finnes i private foretak. Europeiske, institusjonelle investorers plasseringer i energiinfrastruktur utgj\u00f8r generelt en relativt liten del av deres forvaltningskapital, men b\u00e5de myndigheter og investorer i mange land \u00f8nsker \u00e5 endre dette, spesielt for fornybar kraftproduksjon. \u00d8kt satsning p\u00e5 fornybar energi krever imidlertid s\u00e5 store investeringer i overf\u00f8ringsnettet mellom landene at Europakommisjonen har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om den n\u00f8dvendige utbyggingen lar seg finansiere. Ettersom Norge, i motsetning til mange andre land, ikke har inntektsregulert kraftproduksjon, er det f\u00f8rst og fremst investeringer i kraftnett som kan m\u00f8te private investorers behov for stabil avkastning. Det er ingen felles europeisk tiln\u00e6rming til hvordan man skal finansiere overf\u00f8ringskapasitet, men det er mest vanlig \u00e5 bruke TSO enes tariffinntekter supplert med l\u00e5n fra kommersielle banker og internasjonale finansinstitusjoner. V\u00e5re naboland har ogs\u00e5 ulik lovgivning med hensyn til private akt\u00f8rers adgang til \u00e5 eie mer eller mindre vitale deler av kraftnettet. Tungrodde planprosesser er generelt en utbredt hindring for n\u00f8dvendig utbygging og spesielt for koordinering av prosjekter p\u00e5 tvers av landegrensene. Ettersom det kan g\u00e5 flere ti\u00e5r f\u00f8r investeringer i kraftnettet er tilbakebetalt, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 gi private investorer tilstrekkelig trygghet for sine investeringer. Alternativer for Norge Internasjonale erfaringer viser at det finnes flere alternativer til de finansieringsmodeller som benyttes i Norge i dag. Enkelte av modellene inneb\u00e6rer et st\u00f8rre innslag av private investeringer, mens andre fordrer sterkere politisk styring. Finansieringen av infrastrukturinvesteringer kan vurderes atskilt fra eierskapet og rapporten dr\u00f8fter ulike kombinasjoner av offentlig- og privat finansiering, l\u00e5nefinansiering, infrastruktur plassert i egen juridisk enhet, prosjektfinansiering og OPS. Mange mener at debatten om alternative finansieringsformer ikke bare handler om finansiell kapasitet, men like mye om effektivitet i planlegging og gjennomf\u00f8ring. \u00c5 trekke inn private eiere, enten som spesialister innenfor en bransje eller som institusjonelle investorer, kan inneb\u00e6re mange fordeler, selv om det ogs\u00e5 har sine utfordringer. En fordel antas \u00e5 v\u00e6re at private har st\u00f8rre oppmerksomhet p\u00e5 l\u00f8nnsomhet og dermed tilstreber innovasjon, effektivisering og rask prosjektfremdrift. 2\n\n\n\n7 1 INTRODUKSJON En velfungerende infrastruktur er sentralt for en moderne \u00f8konomi. Den bidrar til \u00e5 lette \u00f8konomisk aktivitet og st\u00f8tter sosial utvikling og utjevning. Norge st\u00e5r overfor store investeringsbehov i infrastruktur i \u00e5rene framover. Det skyldes ikke minst sterk befolkningsvekst og urbanisering. Allerede i dag er det et udekket behov, i tillegg til et betydelig etterslep fra manglende vedlikehold gjennom mange \u00e5r. Kapasiteten p\u00e5 vei, bane og annen offentlig infrastruktur er ikke dimensjonert for den befolkningsveksten vi har opplevd de siste \u00e5rene og som forventes fremover. Endringer i befolkningens alderssammensetning stiller i tillegg spesielle krav, f\u00f8rst og fremst til den kommunale infrastrukturen, men ogs\u00e5 til kvaliteten og tilgjengeligheten p\u00e5 infrastruktur generelt. Kraftsektoren st\u00e5r overfor omfattende oppgradering som f\u00f8lge av d\u00e5rlig vedlikehold og for liten kapasitet. Det samme gjelder vann- og avl\u00f8pssystemene. Omfattende behov for ny og bedre infrastruktur reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan investeringene skal finansieres. For infrastrukturinvesteringer som kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for \u00e5 finansiere, enten direkte eller indirekte gjennom for eksempel sine va-selskap og kraft- og nettselskap, er finansieringen en reell begrensning. Samtidig har s\u00e6rlig livsforsikringsselskaper og pensjonskasser p\u00e5 vegne av sine kunder behov for \u00e5 plassere pensjonskapitalen i aktivaklasser som gir en langsiktig, stabil avkastning. Dette gjelder ikke minst for den store pensjonssparekapitalen med avkastningsgaranti. Det er i Norge mangel p\u00e5 denne type investeringsmuligheter, og muligheten for \u00e5 finansiere bygging av ny infrastruktur ville passe dette behov godt. Finansiering er derfor b\u00e5de en mulighet og en barriere for investeringer i s\u00e5rt trengt ny infrastruktur; noe vi i denne rapporten skal se n\u00e6rmere p\u00e5. Hva er infrastruktur? Infrastruktur er det nettverk av faste anlegg som danner grunnlaget for at virksomheter og privatpersoners aktiviteter kan fungere effektivt. Bak infrastrukturen ligger som regel store kapitalinvesteringer. Samfunnets viktigste infrastruktur gjelder bl.a. samferdsel som veier, bruer, tuneller, jernbane, flyplasser, havner og navigasjonsinfrastruktur til havs. I tillegg kommer str\u00f8m-, data-, mobil-, tele-, vann- og avl\u00f8psnettet. Offentlig infrastruktur omfatter ogs\u00e5 bygningsmasse og fellesarealer (parker, idrettsarenaer). Infrastruktur tilfredsstiller ofte definisjonen p\u00e5 det som innen samfunns\u00f8konomien kalles fellesgoder. I sin rene form er det goder der \u00e9n persons forbruk ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av andres og goder som det er vanskelig \u00e5 utelukke noen fra \u00e5 forbruke. Begge disse momentene har historisk talt for offentlig finansiering og eierskap til infrastrukturen. N\u00e5r det er vanskelig \u00e5 ekskludere noen fra \u00e5 bruke godet, er det ogs\u00e5 krevende \u00e5 ta betalt; en viktig premiss for privat eierskap. Den teknologiske utvikling har imidlertid gjort det lettere \u00e5 innf\u00f8re brukerbetaling for flere typer infrastruktur. Vi skal i v\u00e5r gjennomgang konsentrere oss om hvordan infrastrukturen finansieres, og ikke hvordan den eies. Videre skal vi stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let om det er barrierer i finansieringen av infrastruktur som er \u00e5rsaken til at vi i Norge har et s\u00e5 stort underdekket infrastrukturbehov. 3\n\n\n\n8 Behovet for ny infrastruktur Mye av den brukerfinansierte infrastrukturen i Norge ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re gjenstand for underinvestering. Det gjelder b\u00e5de offentlig eid infrastruktur som for eksempel flyplasser og havner, og privatisert infrastruktur innen telekommunikasjon (mobil-, data- og telenettet). Her er utbyggingen i hovedsak styrt av markedets behov, og finansiert ved l\u00e5n i markedet. Ogs\u00e5 vann- og avl\u00f8psnettet er brukerfinansiert, og heller ikke her ser det ut til \u00e5 v\u00e6re store finansieringsbarrierer. Behovene er imidlertid store, og det er usikkert om kommunene og de kommunale va-selskapene vil klare \u00e5 reise nok fremmedkapital i markedet til \u00e5 finansiere utbyggingen fremover. Ogs\u00e5 investeringer i kraftnettet er i prinsippet brukerfinansierte. Her ser det imidlertid ut til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre finansielle utfordringer. Fallende kraftpriser, som f\u00f8lge av \u00f8kt produksjon av fornybar energi og finsk kjernekraft, uten tilstrekkelig overf\u00f8ringskapasitet til kontinentet og UK, forventes \u00e5 svekke kraftselskapenes inntjening. Kommunale eiere av kraft- og nettselskaper har v\u00e6rt vant til \u00e5 motta store utbytter, som bidrag til finansiering av kommunens drift. Faren for redusert utbytte kan derved hindre n\u00f8dvendige investeringer i distribusjonsnettet. Manglende investeringer i kraftnettet er et av de temaene vi har satt s\u00f8kelys p\u00e5 i rapportens kapittel De st\u00f8rste utfordringene med for lave infrastrukturinvesteringer ser imidlertid ut til \u00e5 v\u00e6re innenfor vei- og baneinfrastrukturen. B\u00e5de NHO s konkurransebarometer og World Economic Forums Global Competitiveness Index st\u00f8tter denne oppfatningen. If\u00f8lge World Economic Forums Global Competitiveness Index havner Norge p\u00e5 en 83. plass n\u00e5r det gjelder veiinfrastruktur og 43. plass n\u00e5r det gjelder jernbane. Til sammenligning kommer Sverige p\u00e5 henholdsvis 20. og 23. plass, og Danmark p\u00e5 henholdsvis 22. og 24. plass(wef, 2013). Rapporten Kvaliteten p\u00e5 veinettet, utarbeidet av Ramb\u00f8ll for Opplysningskontoret for veitrafikken viser til at store deler av europaveinettet i Norge har en fysisk standard som ikke er i tr\u00e5d med gjeldende AGR-krav 1 (OFV, 2012). Investeringsbarrierer P\u00e5 bakgrunn av statens sterke finansielle stilling kan det kanskje virke underlig at finansieringsbarrierer hindrer infrastrukturinvesteringer i Norge. Det er imidlertid andre grunner enn pengemangel til at staten begrenser bevilgningene til infrastruktur. Dessuten m\u00e5 investeringer i kraftforsyningen i all hovedsak gj\u00f8res av kommunalt eide selskaper, og vann og avl\u00f8psnettet er kommunenes eget finansielle ansvar. Hensynet til styring av makro\u00f8konomien nevnes ofte som det viktigste argumentet mot \u00e5 la investeringsvolumet bli styrt av det umiddelbare investeringsbehovet. Aktivitetsniv\u00e5et i norsk \u00f8konomi er relativt h\u00f8yt. Norge har lav arbeidsledighet, og i deler av n\u00e6ringslivet er kapasitetsgrensene n\u00e5dd. \u00d8kte bevilgninger til bygging av vei og bane vil da \u00f8ke faren for l\u00f8nns- og prisvekst uten at bevilgningene f\u00e5r \u00f8nsket effekt. Det er imidlertid ulike oppfatninger om hvor absolutt en slik kapasitetsgrense er, f.eks. n\u00e5r man tar hensyn til at utenlandske entrepren\u00f8rer kan tilf\u00f8re kapasitet. \u00d8kt l\u00f8nns- og prisvekst vil ramme norsk konkurranseevne i en tid da lavkonjunkturen hos v\u00e5re viktigste handelspartnere allerede har skapt store utfordringer. For \u00e5 sikre kontroll over utgiftsveksten, har tradisjonen v\u00e6rt \u00e5r-til-\u00e5r-bevilgninger, selv for investeringsprosjekter som strekker seg over mange \u00e5r. Mye tyder p\u00e5 at denne praksis er til hinder for en effektiv utbygging av infrastruktur. Dersom man bruker bevilgningene til langsiktige investeringsprosjekter som konjunkturregulator, kan det p\u00e5f\u00f8re samfunnet store reelle tap ved at prosjektene blir forsinket i forhold til en optimal fremdriftsplan. Dette ser man eksempler p\u00e5 med riksveiprosjekter som trekker ut i langdrag, og hvor trafikken i mellomtiden snegler 1 AGR = Europeisk avtale om internasjonale trafikk\u00e5rer. 4\n\n\n\n9 seg frem p\u00e5 midlertidige omlegginger. Skatter, avgifter og utgifter kan derfor v\u00e6re mer hensiktsmessig som kortsiktig regulator. Privat sektor er meget fleksibel og har stor vilje og evne til \u00e5 tilpasse seg kortsiktige endringer. Et annet syn er at prosjekter som er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme, eller ansees politisk som s\u00e5 viktige at de b\u00f8r gjennomf\u00f8res selv om de ikke er l\u00f8nnsomme i \u00f8konomisk forstand, m\u00e5 kunne gjennomf\u00f8res dersom det er finansieringsgrunnlag for dem. Store prosjekter kan riktignok p\u00e5virke markedspriser s\u00e5 mye at dette endrer l\u00f8nnsomhetsvurderingen, s\u00e6rlig dersom det er press i \u00f8konomien i utgangspunktet. Man m\u00e5 ogs\u00e5 vurdere om det er hensiktsmessig \u00e5 ta konjunkturhensyn, dvs. om prosjektet blir mer l\u00f8nnsomt om oppstart skyves ut i tid. Utover dette er det etter manges mening ingen saklig grunn til at offentlige infrastrukturinvesteringer skal havne bak i k\u00f8en i forhold til prosjekter i privat sektor. Mange mener at investeringer i infrastruktur, spesielt vei og bane, som i f\u00f8rste rekke er et statlig ansvar, har blitt skadelidende som f\u00f8lge av denne rollen som konjunkturpolitikk instrument p\u00e5 statsbudsjettet. I sum har resultatet blitt forsinkelser, fordyringer og underinvesteringer. St\u00f8rrelsen p\u00e5 samlete, offentlige infrastrukturprosjekter er dessuten begrenset i forhold til investeringsprosjekter i resten av \u00f8konomien, slik at konjunkturreguleringseffekten blir relativt liten. Et annet argument for at det umiddelbare investeringsbehovet ikke n\u00f8dvendigvis b\u00f8r v\u00e6re styrende er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mye infrastruktur vi faktisk trenger. Hva er optimalt omfang og kvalitet? Befolkningsveksten har \u00f8kt behovet for infrastruktur, men vil den \u00f8kte befolkningen v\u00e6re permanent? Dersom mange innvandrere vender tilbake til sine hjemland, reduseres behovet for infrastruktur. Selv om en slik utvikling kan virke lite sannsynlig i dag, kan det diskuteres om investeringstempoet n\u00f8dvendigvis b\u00f8r f\u00f8lge behovsutviklingen til enhver tid. Et tilsvarende resonnement kan ogs\u00e5 gjelde i forhold til konjunktursvingninger. H\u00f8y \u00f8konomisk aktivitet, g\u00e5r sammen med h\u00f8y bruk av infrastrukturen. Hvis behovene er preget av gode tider og sterk privat kj\u00f8pekraft, kan det virke kortsiktig \u00e5 bygge opp infrastrukturen til \u00e5 m\u00f8te dette umiddelbare behovet. Det er allikevel en utbredt oppfatning at Norge har et stort, akutt behov for bedre infrastruktur innenfor vei, bane, vann, avl\u00f8p og kraftnett, og at dagens underdekning trolig har store samfunns\u00f8konomiske kostnader. Kommuner og fylkeskommuner har et stort udekket finansieringsbehov for \u00e5 dekke investeringsbehovet i sin del av samferdselssektoren. Ogs\u00e5 staten kan ha nytte av et samarbeid med private investorer, og det kan v\u00e6re verdt \u00e5 diskutere de barrierer som i dag gjelder for slikt samarbeid. Som oppsummering kan det sies at Staten har mye penger, og begrensningene er derfor f\u00f8rst og fremst knyttet til makro\u00f8konomiske forhold. Selv om det innenfor kommunesektoren er store variasjoner fra kommune til kommune, er denne sektorens begrensninger mer relatert til den enkelte kommunes finansielle stilling og innl\u00e5nsmuligheter. Pensjonskasser og livsforsikringsselskapers investeringsbehov Finansiering av infrastrukturinvesteringer kan som nevnt v\u00e6re en ny, attraktiv aktivaklasse for finansinstitusjoner som forvalter pensjonssparekapital. Norske livsforsikringsselskaper hadde pr. andre kvartal 2013 over milliarder kroner til forvaltning 2 og har behov for langsiktige investeringsprosjekter med sikker avkastning. Spesielt gjelder dette for pensjonsmidler som er knyttet til ytelsesbaserte pensjoner med garantert, \u00e5rlig avkastning. Men ogs\u00e5 for innskuddsbasert pensjonssparing vil infrastruktur kunne v\u00e6re en attraktiv aktivaklasse. 2 5\n\n\n\n10 Det er Forsikringsvirksomhetsloven 3 og den tilh\u00f8rende Kapitalforvaltningsforskriften 4 som regulerer pensjonskasser og livsforsikringsselskapers mulighet til \u00e5 investere i infrastruktur. Selv om endringer i Kapitalforvaltningsforskriften i 2011 isolert sett \u00f8kte handlingsrommet for slike investeringer, er Forsikringsvirksomhetsloven en begrensende faktor. Loven inneholder et forbud mot at forsikringsselskaper, direkte eller gjennom datterselskaper, eier forsikringsfremmed virksomhet 5. Med forsikringsfremmed virksomhet menes virksomhet som ikke naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet. If\u00f8lge loven kan et forsikringsselskap ikke investere kundemidler i eierposter p\u00e5 mer enn 15 % av aksjene i et selskap som driver forsikringsfremmed virksomhet 6. Dette legger f\u00f8lgelig en begrensning p\u00e5 adgangen til \u00e5 foreta slike investeringer. I tillegg setter gjeldende regelverk relativt strenge krav til kapitaldekning ved investering i infrastruktur. Sammenhengen mellom kravet til kapitaldekning og risikoprofilen p\u00e5 infrastrukturinvesteringer er derfor et diskusjonstema i forbindelse med implementeringen av nytt, felleseuropeisk solvensregelverk, Solvens II. Behov for debatt N\u00e5r behovet for mer infrastruktur er s\u00e5 akutt som det er i Norge, og finansieringen ser ut til \u00e5 v\u00e6re den viktigste barrieren, er det behov for \u00e5 diskutere alternative finansieringsl\u00f8sninger, og herunder om det er mulig og samfunnsmessig l\u00f8nnsomt \u00e5 \u00e5pne for \u00f8kt bruk av private sparemidler. Behovet for en slik debatt forsterkes ytterligere av at pensjonsforvalterne savner investeringsmuligheter for kundenes pensjonskapital, som er tilpasset pensjonsform\u00e5lets langsiktige karakter og kravet til sikker avkastning. Det er mange grunner til at samfunnet har behov for kontroll med infrastrukturen; bl.a. for \u00e5 sikre tilfredsstillende kvalitet, tilstrekkelig kapasitet, allmenn tilgjengelighet, prisregulering, arealdisponering og rettigheter. Fordi behovet for kontroll normalt er langt mer omfattende enn for ordin\u00e6re varer og tjenester, der markedet l\u00f8ser de fleste behov, har det v\u00e6rt tradisjon i Norge \u00e5 la det offentlige ta seg av disse oppgavene. Det er imidlertid ikke opplagt at dette alltid er den beste l\u00f8sningen. De tradisjonelt store kostnads\u00f8kningene og forsinkelsene som er observert gjennom flere \u00e5r, tilsier at det kan v\u00e6re behov for innovasjon p\u00e5 flere omr\u00e5der. Kanskje vil man ved \u00e5 trekke inn private akt\u00f8rer p\u00e5 flere niv\u00e5er i planlegging, utbygging og drift av infrastrukturinvesteringer kunne stimulere til slik innovasjon. I denne rapporten skal vi se p\u00e5 faktagrunnlaget for debatten. I neste kapittel ser vi n\u00f8yere p\u00e5 behovet for investeringer i infrastruktur i Norge. Vi skal se at det s\u00e6rlig er behovet for investeringer i vei og bane som er akutt, men ogs\u00e5 i kraftnettet b\u00f8r infrastrukturen oppgraderes betydelig. I kapittel 3 gjennomg\u00e5r vi de finansieringsbarrierer som utbyggerne opplever. Kapittel 4 er viet til livsforsikringsselskapenes og pensjonskassenes behov for trygge, langsiktige plasseringsalternativer for pensjonskapitalen i Norge, og hvilke barrierer disse markedsakt\u00f8rene m\u00f8ter. Kapittel 5 ser p\u00e5 hvordan disse utfordringene er l\u00f8st i andre land, f\u00f8r kapittel 6 ser p\u00e5 dagens situasjon og mulighetene for privat finansiering av infrastruktur i Norge LOV nr. 44: Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv nr. 1457: (FIN) Forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. Jf. forsikringsvirksomhetsloven 6-1. Jf. forsikringsvirksomhetsloven\n\n\n\n11 2 INVESTERINGSBEHOVET Infrastruktur kan finansieres p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I dette kapitelet er fokuset rettet mot investeringer i infrastruktur knyttet til samferdsel, kraft, vann og avl\u00f8p, hvor finansieringen i liten grad er bestemt av markedet. Flyplasser og havner er dermed utelatt fra diskusjonen. Disse er riktignok under statlig/kommunal eie, men finansieres i prinsippet via brukerbetaling. Det er derfor i stor grad markedet som bestemmer hva som skal investeres, og behov for investeringsmidler utover det som brukerbetalingen dekker, gj\u00f8res i hovedsak via l\u00e5n i markedet. Kraft og vann- og avl\u00f8p finansieres ogs\u00e5 i stor grad av brukerne, men her er det i langt st\u00f8rre grad politiske beslutninger og ikke markedet som bestemmer investeringene. 2.1 UNDERINVESTERES DET I INFRASTRUKTUR? Samferdsel Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 hva som er et \u00abriktig\u00bb niv\u00e5 p\u00e5 kvaliteten til vei- og baneinfrastruktur, da det ikke eksisterer et objektivt m\u00e5l for dette. Dette gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 dokumentere faktiske under- eller overinvesteringer i denne typen infrastruktur. Ikke desto mindre er det en gjennomg\u00e5ende oppfatning blant folk flest at den standard vi har p\u00e5 vei- og jernbanenettet er for d\u00e5rlig. World Economic Forums Global Competitiveness Index st\u00f8tter opp om denne oppfatningen. Norge havner her p\u00e5 en 83. plass n\u00e5r det gjelder veiinfrastruktur og en 43. plass n\u00e5r det gjelder jernbane. Sverige kommer p\u00e5 henholdsvis 20. og 23. plass, mens Danmark kommer p\u00e5 henholdsvis 22. og 24. plass (WEF, 2013). Norge har s\u00e5ledes en langt d\u00e5rligere vei og bane enn hva inntektsniv\u00e5et skulle tilsi, og det er andre faktorer som gj\u00f8r at konkurransekraften totalt sett blir vurdert som femtende best av de landene som omfattes av unders\u00f8kelsen. At det er utfordringer ved dagens infrastruktur erkjennes b\u00e5de av samferdselsetatene og av politiske beslutningstagere. I Stortingsmelding Nasjonal transportplan (NTP ) sl\u00e5s det fast at det er behov for vesentlig utbygging av transportkorridorene, samtidig som det er et stort vedlikeholdsetterslep. Dette gjelder b\u00e5de vei og jernbane. Underinvesteringer i jernbane blir s\u00e6rlig trukket frem i debatten om godstransport. Selv om det er en politisk m\u00e5lsetning at mer gods skal overf\u00f8res fra vei til sj\u00f8 og bane, g\u00e5r utviklingen i motsatt retning. En P\u00f6yry-rapport fremholder at denne negative utviklingen skyldes for d\u00e5rlig fremf\u00f8ringskapasitet p\u00e5 bane. Hyppige forsinkelser og tidkrevende transport grunnet kapasitetsbegrensninger p\u00e5 skinnegangen og f\u00e5 egnede krysningsspor f\u00f8rer til at godstransport flyttes fra bane til vei. (P\u00f6yry, 2012a). Dette bidrar til \u00f8kende k\u00f8problemer p\u00e5 veinettet, spesielt rundt de store byene. Spesielt er dette tydelig i Osloomr\u00e5det, hvor P\u00f6yry har estimert \u00e5rlige kostnader for godsn\u00e6ringen, som f\u00f8lge av forsinkelser p\u00e5 E18 Vestkorridoren, til mellom 670 og millioner i 2011 (P\u00f6yry, 2012b). \u00d8kende urbanisering og et stadig \u00f8kende antall personbiler skaper et sterkt press p\u00e5 veinettet, spesielt rundt de store byene. Belastningen p\u00e5 det norske veinettet har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre enn n\u00e5, og det er tegn som tyder p\u00e5 at det ikke er samsvar mellom investeringene i vei og \u00f8kningen i biltrafikken. En rapport Ramb\u00f8ll laget for Opplysningskontoret for veitrafikken, viser til at den fysiske standard p\u00e5 store deler av europaveinettet i Norge ikke er i tr\u00e5d med gjeldende AGR-krav 7 (OFV, 2012). 7 AGR = Europeisk avtale om internasjonale trafikk\u00e5rer. 7\n\n\n\n12 Det synes \u00e5 ha blitt bygget for lite nytt samtidig som man har tatt for d\u00e5rlig vare p\u00e5 den eksisterende infrastrukturen. Resultatet av dette hevdes \u00e5 v\u00e6re at vi i dag har en infrastruktur for samferdsel som er mindre effektiv enn hva samfunnet forventer. Her er det ulike estimat p\u00e5 hvor mye det vil koste \u00e5 utbedre veiene, men det er snakk om store bel\u00f8p. KS (2012) mener det vil koste milliarder \u00e5 rette opp forfallet p\u00e5 kommunale og fylkeskommunale veier, mens R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF) har estimert en kostnad ved oppgradering til en god standard, som inneb\u00e6rer at normalt vedlikehold fortsatt vil v\u00e6re p\u00e5krevd, p\u00e5 riks/fylkesveier og jernbane til henholdsvis 300 og 200 mrd. NOK (RIF 2010). Statens Vegvesen (2013) har beregnet vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 fylkesveiene alene til mrd. NOK. OECDs sammenligning av vei- og jernbaneinvesteringer i Norge med andre land, regnet pr. innbygger og som andel av BNP, viser at Norge i perioden hadde relativt h\u00f8ye investeringer i vei og relativt lave investeringer i jernbane. Tabell 2.1 Investeringer i veier og jernbane, gjennomsnitt for \u00e5rene Kilde: OECD, KS (2013:7) At standarden p\u00e5 norske veier allikevel synes \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig, kan skyldes valg av finansieringsform, krevende geografi og klimaforhold, og at man ikke i tilstrekkelig grad vurderer nyinvesteringer i sammenheng med drift og vedlikehold. Dersom det stadig m\u00e5 brukes mer penger p\u00e5 drift og vedlikehold, vil det v\u00e6re tilsvarende mindre igjen til nyinvesteringer Kraft Det norske sentralnettet er aldrende. De siste \u00e5rene har omfanget av n\u00f8dvendige reinvesteringer for \u00e5 opprettholde en tilfredsstillende driftssikkerhet blitt tydeligere, skriver Statnett i sin Nettutviklingsplan Forsyningssikkerheten er allerede under press i deler av landet. I Midt-Norge er kraftproduksjonen langt lavere enn forbruket, og kapasiteten p\u00e5 overf\u00f8ringsnettet fra andre regioner er lav. I Hordaland er maksimalt effektforbruk vesentlig h\u00f8yere enn regionens produksjonskapasitet. Ogs\u00e5 her er nettkapasiteten til andre regioner lav. Andre regionale utfordringer er de store byene, prim\u00e6rt Oslo og Stavanger. De nordligste landsdelene har et svakt sentralnett som verken vil kunne h\u00e5ndtere st\u00f8rre \u00f8kninger i kraftproduksjonen eller i forbruket, for eksempel relatert til petroleumsaktivitet eller gruvedrift. Norge har implementert EUs fornybarhetsm\u00e5l, som inneb\u00e6rer at andelen energibruk basert p\u00e5 fornybare kilder skal \u00f8ke fra dagens ca. 62 % til 67.5 %. Denne m\u00e5lsettingen skal prim\u00e6rt oppn\u00e5s ved at Norge tilsluttes det svenske markedet for el-sertifikater for ny, 8\n\n mener det vil koste 50-80 milliarder \u00e5 rette opp forfallet p\u00e5 kommunale og fylkeskommunale veier, mens R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF) har estimert en kostnad ved oppgradering til en\")\n\n13 fornybar kraftproduksjon. Norge forventes s\u00e5ledes, i likhet med Norden for \u00f8vrig, \u00e5 \u00f8ke kraftforsyningen, samtidig som forbruksveksten forventes \u00e5 v\u00e6re lav. Det resulterende kraftoverskuddet forventes \u00e5 f\u00f8re til relativt lave kraftpriser. Dette vil i s\u00e5 fall representere en s\u00e6rlig finansiell utfordring for eiere av kraftproduksjon som ikke er berettiget til elsertifikater. Et mulig tiltak for \u00e5 \u00f8ke verdiskapningen er \u00e5 legge til rette for \u00f8kt handel av kraft mellom Norge og Kontinental-Europa. Flere overf\u00f8ringsforbindelser vil bety at norske kraftprodusenter i st\u00f8rre grad vil kunne avdempe energiknapphet p\u00e5 kontinentet, samt tilf\u00f8re fleksibilitet (effekt) til et kraftsystem som i \u00f8kende grad domineres av ikkeregulerbar produksjon. Som uttrykk for kraftnettet i dag er h\u00f8yt utnyttet nevnes at sentralnettets maksimale forbruksbelastning er 30 % h\u00f8yere enn for 20 \u00e5r siden (Thema, 2012). Statnett har de siste ti\u00e5rene effektivisert utnyttelsen av nettet og har \u00f8kt overf\u00f8ringskapasiteten i sentralnettet uten \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re vesentlige nettinvesteringer. Figur 2.1 viser at nettinvesteringene ble holdt lave i ti\u00e5rsperioden med en beskjeden \u00f8kning i de etterf\u00f8lgende \u00e5rene. Samtidig opplever man st\u00f8rre s\u00e5rbarhet for feil, st\u00f8rre konsekvenser av feil, \u00f8kende grad av generelle driftsutfordringer og tidvis store prisforskjeller mellom landsdelene. Flere uvanlig t\u00f8rre vintre p\u00e5 rad har bidratt til \u00e5 synliggj\u00f8re noen av utfordringene. Vinteren hadde den t\u00f8rreste trem\u00e5neders-perioden p\u00e5 mer enn 100 \u00e5r, og medf\u00f8lgende kulde f\u00f8rte til forbruksrekorder. Dette sammenfalt med svikt i leveranser fra svensk kjernekraft og driftsproblemer i str\u00f8mkabelen til Nederland. Sv\u00e6rt h\u00f8ye kraftpriser i perioden tyder p\u00e5 at produksjons- og overf\u00f8ringskapasitet var n\u00e6r grensen. Statnett mener at grensen n\u00e5 er n\u00e5dd for belastnings\u00f8kning i det eksisterende systemet. Figur 2.1 Samlede investeringer i perioden (2010-priser) Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 P\u00e5 1960-tallet ble de norske regionale nettene sammenkoblet for f\u00f8rste gang, og den f\u00f8rste utenlandsforbindelsen bygget. 70- og 80-tallet brakte videre utbygging av dette nettet, hvilket gjenspeiles i kostnadsniv\u00e5et i figuren over. Etter Energilovens inntog i 1990 har man vektlagt \u00e5 \u00f8ke effektiviteten i det eksisterende systemet fremfor \u00e5 bygge nytt. En NVE-studie fra 2005 viser, som det fremg\u00e5r av Tabell 2.2., konsekvensene av denne politikken: Mens kun en mindre andel av komponentene i kraftsystemet n\u00e5dde sin forventede levetid i 2005, kan for eksempel andelen luftlinjer over 22 kv som n\u00e5r sin forventede levetid v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y som 70 % i\n\n\n\n14 Tabell 2.2 Ansl\u00e5tt teknisk levetid for ulike typer elementer i kraftnettet Kilde: NVE Ansl\u00e5tt \u00e5rlig reinvesteringsbehov for regional- og sentralnett i perioden var estimert til omkring MNOK per \u00e5r. Figur 2.1 viser at investeringsvolumet i 2005 var nede p\u00e5 500 MNOK, mens investeringsvolumet i \u00e5rene etter fulgte det ansl\u00e5tte investeringsbehovet. For de neste 20 \u00e5rene estimerer NVE et gjennomsnittlig \u00e5rlig investeringsbehov p\u00e5 n\u00e6rmere 1.7 mrd. kroner per \u00e5r, hvorav regional og distribusjonsnettet st\u00e5r for 56 % og sentralnettet 44 % Vann og avl\u00f8p Det er et stort behov for investeringer i vann og avl\u00f8p i \u00e5rene fremover. If\u00f8lge Norsk Vannforening er ca. 20 % av ledningsnettet s\u00e5 d\u00e5rlig at det burde skiftes ut i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Selv om den brukermessige kvaliteten p\u00e5 vannet i Norge er god, er det if\u00f8lge foreningen ingen sammenlignbare land som har st\u00f8rre lekkasjer p\u00e5 sitt vann og avl\u00f8pssystem (Tekna, 2011). Innen vannforsyning viser RIF (2010) at det er et s\u00e6rlig behov for ledningsfornyelse. I perioden var den en fornyelsestakt p\u00e5 0,66 % per \u00e5r av den totale lengden. Med dette tempo vil det ta over 50 \u00e5r f\u00f8r den delen av nettet som i dag burde skiftes er oppgradert. Videre er det estimert at fornyelsestakten m\u00e5 opp i 0,9 %, dersom forfallet ikke skal \u00f8ke. Gjennomsnittsalderen p\u00e5 det kommunale avl\u00f8psnettet var i 2008 i underkant av 34 \u00e5r, og en vesentlig del av nettet er lagt f\u00f8r 1970 og innehar ikke den funksjonsevne som kreves for nye anlegg i dag. If\u00f8lge RIF (2010) har det bygget seg opp et behov for store investeringer i renseanlegg og fornyelse av ledningsnettet. R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF) estimerer en kostnad p\u00e5 110 milliarder kroner for \u00e5 f\u00e5 vann og avl\u00f8pssystemet, inkludert r\u00f8r og anlegg, opp til en god standard (RIF, 2010). 2.2 HVOR OG I HVA INVESTERES DET I NORGE? Det beste, helhetlige bilde av investeringene i Norge f\u00e5r vi ved \u00e5 se p\u00e5 Nasjonalregnskapet fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB). Nasjonalregnskapet er inndelt etter sektorer i \u00f8konomien, og investeringene er inndelt etter investeringsarter. Investeringsartene er imidlertid s\u00e5 grovt inndelt at de ikke gir et dekkende bilde av infrastrukturinvesteringene. Dessuten er de ikke publisert sektorvis. Dermed st\u00e5r vi igjen med \u00e5 se p\u00e5 investeringene i de ulike sektorene som kan gi et visst bilde av infrastrukturinvesteringen. Disse dekker imidlertid alle investeringer i sektoren, og ikke bare investeringer i infrastruktur. 10\n\n\n\n15 Som det framg\u00e5r av Figur 2.2, utgjorde investeringene i bolig og petroleum over 50 % av alle investeringer i Norge i Det offentlige investerte for 89 milliarder kroner, noe som kun tilsvarte 15 %. N\u00e6ringslivet utenom petroleum sto for resten, 33 %. Figur 2.2 Fordelingen av bruttoinvesteringene i Norge i 2012 p\u00e5 ulike sektorer Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 Figur 2.3 viser investeringene per innbygger over tid. I denne figuren er investeringene splittet i tre hovedkategorier; private n\u00e6ringer (utenom petroleumsinvesteringer), offentlig og boliger. N\u00e6ringslivsinvesteringene er st\u00f8rst med om lag kroner per innbygger i S\u00e5 f\u00f8lger boliginvesteringene til husholdningene med kroner per innbygger, mens det offentlige investerte for nesten kroner per innbygger. Figur 2.3 Bruttoinvesteringer i fast realkapital per innbygger. Faste 2005-priser Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 B\u00e5de n\u00e6ringslivsinvesteringene og boliginvesteringene f\u00f8lger konjunkturene tett. Det investeres i n\u00e6ringslivet n\u00e5r produksjonskapasiteten n\u00e6rmer seg en grense sent i en 11\n\n, offentlig og boliger. N\u00e6ringslivsinvesteringene er st\u00f8rst med om lag 36.\")\n\n16 konjunkturoppgang, og den \u00f8kte investeringsaktiviteten bidrar i seg selv til \u00e5 \u00f8ke kapasitetsutnyttelsen og derved investeringsbehovet. Boliginvesteringene f\u00f8lger boligprisene med et tidsetterslep. Vi ser av Figur 2.3 at offentlige investeringer de siste \u00e5rene har v\u00e6rt p\u00e5 et relativt h\u00f8yt niv\u00e5, sammenliknet med tidligere p\u00e5 2000-tallet. Likevel har investeringene per innbygger blitt redusert noe siden M\u00e5ler vi disse som andel av de totale investeringene i Fastlands-Norge, har de offentlige investeringene blitt redusert enda mer. Det er boliginvesteringene som har \u00f8kt kraftigst i den perioden. Nedgangen i de offentlige investeringene siden 2009 m\u00e5 ses i lys av at 2009 var \u00e5ret etter finanskrisen. Som svar p\u00e5 utsiktene til redusert \u00f8konomisk aktivitet og \u00f8kt arbeidsledighet i kj\u00f8lvannet av finanskrisen satte regjeringen i verk en rekke tiltak, f\u00f8rst stortingsproposisjonen i januar 2009 \u00abOm endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid\u00bb, s\u00e5 oppf\u00f8lgingen i revidert statsbudsjett for Ser vi p\u00e5 investeringsutviklingen i noen typiske infrastrukturn\u00e6ringer, det vil si der offentlig sektor er dominerende, slik vi gj\u00f8r i Figur 2.4, har investeringene vokst klart i noen av dem og falt i andre. Veksten har v\u00e6rt klart sterkest innen offentlig administrasjon og forsvar, som ogs\u00e5 dominerer niv\u00e5messig. Der har investeringene de siste \u00e5rene v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8ye og utgjorde kroner pr. innbygger i Ogs\u00e5 innen elektrisitetsforsyning har investeringene \u00f8kt, og som vi vil se senere i denne rapporten, er her behovene for nye investeringer fortsatt h\u00f8ye. Innen vannforsyning, avl\u00f8p og renovasjon har ogs\u00e5 investeringsaktiviteten de siste \u00e5rene v\u00e6rt klart h\u00f8yere enn tidligere p\u00e5 2000-tallet. Figuren viser ogs\u00e5 investeringsutviklingen per innbygger innen undervisning, helse og pleie- og omsorg. Dette er de typiske offentlige tjenestesektorene. Vi ser klart hvordan investeringene har g\u00e5tt ned i disse sektorene de siste \u00e5rene. Investeringene innen undervisning n\u00e5dde en topp i 2009 med kroner per innbygger. I 2012 hadde investeringene her falt til kroner per innbygger. Innen helsetjenester falt investeringene m\u00e5lt per innbygger tidligere, ved at toppen ble passert i 2005 med vel kroner per innbygger. Investeringene innen helsetjenester har \u00f8kt i 2011 og 2012, og n\u00e5dde i fjor vel kroner per innbygger. Innen pleie- og omsorgstjenester, barnehager og SFO har investeringene i siste ti\u00e5rsperiode kun \u00f8kt i 2006 og Ellers har investeringene falt regelmessig og var i 2012 p\u00e5 kroner per innbygger. 12\n\n\n\n17 Figur 2.4 Bruttoinvesteringer i fast realkapital per innbygger. Faste 2012-priser Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 Det er mangel p\u00e5 god statistikk over statens investeringer i vei og jernbane. Statistisk sentralbyr\u00e5 har imidlertid statistikk som viser statens utgifter til samferdsel. Dette inkluderer b\u00e5de utgifter til drift og investeringer, og utgifter til all samferdsel. Figur 2.5 viser disse utgiftene som andel av statens samlede utgifter. Statistikken ble lagt ned i 2009, s\u00e5 investeringene i de siste \u00e5rene mangler fra figuren. Figuren gir likevel et interessant bilde. Mens utgiftene til samferdsel utgjorde over 8 prosent av statens samlede utgifter p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, har de ligget stabilt p\u00e5 s\u00e5 vidt over 5 prosent siden Figur 2.5 Statens utgifter til samferdsel som andel av utgifter totalt Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5, statsregnskapet Utgifter til samferdsel utgj\u00f8r en betydelig del av fylkeskommunens utgifter. Figur 2.6 og Figur 2.7 viser henholdsvis drifts- og investeringsutgiftene m\u00e5lt i kroner og som andel av 13\n\n\n\n18 totale utgifter. Bel\u00f8pet for kommunenes og fylkeskommunenes samlede investeringsutgifter til veier var i 2012 p\u00e5 11,2 milliarder kroner, hvorav nesten 7,9 milliarder kroner var i fylkesveinettet og knapt 3,4 milliarder kroner var i kommunale veier. Samlet sett var dette 2,5 milliarder kroner mer enn i 2010 en \u00f8kning p\u00e5 15 prosent. Sammenlikning f\u00f8r 2010 er vanskelig, ettersom fylkeskommunen overtok ansvaret for om lag kilometer av riksveinettet fra staten i forbindelse med forvaltningsreformen dette \u00e5ret. Med dette utgjorde veiinvesteringene i fylkeskommunen over 60 prosent av de samlete investeringene i I kommunene utgjorde de bare 7,8 prosent. Fylkeskommunene fikk \u00f8kte rammetilskudd fra staten i forbindelse med overf\u00f8ring av drifts- og investeringsansvaret for riksveiene. Figur 2.6 Drifts- og investeringsutgifter for kommunale og fylkeskommunale veier. Milliarder kroner Note: Fra og med 2010 overtok fylkene ansvaret for om lag kilometer av riksveiene fra staten. Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5, KOSTRA og kommunale regnskaper 14\n\n\n\n19 Figur 2.7 Andelen av utgiftene i kommuner og fylkeskommuner som brukes p\u00e5 veier Note: Fra og med 2010 overtok fylkene ansvaret for om lag kilometer av riksveiene fra staten. Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5, KOSTRA og kommunale regnskaper 15\n\n\n\n20 3 BARRIERER I FINANSIERINGEN AV INFRASTRUKTURINVESTERINGER I dette kapitlet beskriver vi dagens finansieringsmodell for investering i ulike typer infrastruktur og dr\u00f8fter hvorfor det ikke investeres mer. 3.1 DAGENS FINANSIERINGSMODELL FOR INVESTERINGER I SAMFERDSEL 8 Finansiering av samferdselsinvesteringer er organisert i et samspill mellom staten, fylkeskommuner, kommuner og private akt\u00f8rer. Ansvarsforholdet mellom disse er avhengig av hva slags type samferdsel det investeres i, og av eierskapet til veien eller jernbanen som skal bygges ut. Investeringer i jernbane og riksvegnettet finansieres i all hovedsak via \u00e5rlige bevilgninger over statsbudsjettet. Innenfor riksvegnettet kan deler av investeringen brukerfinansieres med bompenger. Forvaltningsreformen fra 2010 gjorde at fylkene overtok km av riksvegnettet. Investeringer innenfor det som n\u00e5 kalles fylkesveinettet kan finansieres ved frie fylkeskommunale midler og i en kombinasjon av bompenger p\u00e5 enkeltprosjekter og fylkeskommunale investeringsmidler som kan skaffes til veie gjennom l\u00e5n. At fylkeskommunene, i motsetning til statlige etater som Jernbaneverket og Statens vegvesen, kan ta opp l\u00e5n i forbindelse med vedtatte veiinvesteringer gir en viss mulighet til \u00e5 sikre vedtatte prosjekter fullfinansiering ved oppstart. Kommunesektorens \u00f8konomi er imidlertid anstrengt, og det er relativt begrenset hvor mye nye l\u00e5n kommuner og fylker kan oppta. Den statlige finansieringsandelen for infrastruktur innen samferdsel bevilges etter kontantprinsippet. Prinsippet inneb\u00e6rer at utgiften utgiftsf\u00f8res n\u00e5r den oppst\u00e5r. Investeringer i samferdselssektoren har en planleggingshorisont p\u00e5 10 \u00e5r, men revideres hvert fjerde \u00e5r ved fremleggelsen av Stortingsmeldingen Nasjonal Transportplan (NTP). NTP presenterer regjeringens transportpolitikk, og skal legge grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene (Samferdselsdepartementet, 2013). Selv om planhorisonten i NTP er p\u00e5 ti \u00e5r, er vanlig praksis i Norge \u00e5rlige budsjettvedtak, slik at Stortinget st\u00e5r fritt til \u00e5 beslutte endringer i aktiviteter fra et \u00e5r til et annet (Br\u00e5then m.fl. 2012:22). Dagens budsjettsystem skal i prinsippet legge til rette for at igangsatte investeringer kan sikres tilstrekkelige midler til \u00e5 kunne ferdigstilles uten un\u00f8dvendige forsinkelser. Etter at Stortinget har godkjent kostnadsrammen for et prosjekt, kan det gis fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 rettslig bindende kontrakter med entrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer for hele kontraktsperioden. 8 Statens rammeoverf\u00f8ringer fra Kommunal- og regionaldepartementet representerer et viktig bidrag til kommunenes finansiering av samferdselsprosjekter (KS 2012). I tillegg kommer frie kommunale midler, enkelte statlige tilskuddsordninger, kommunenes egne skatteinntekter og kapitalinntekter. Den enkelte kommune avgj\u00f8r selv hvilken andel av disse samlete inntektene som skal benyttes til samferdselsform\u00e5l. Dersom et veiprosjekt er ment \u00e5 skulle finansieres med bompenger, vil det fremg\u00e5 av stortingsvedtak hvilken juridisk enhet som f\u00e5r adgang til \u00e5 kreve inn bompenger og v\u00e6re finansieringsselskap ved opptak av l\u00e5n og forskuttering av midler til Statens Vegvesen som byggherre. I Norge er det et krav at bomselskapene skal v\u00e6re offentlig eid (Norveg- 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecf611f4-ec0d-4a9f-8aca-0dd0c05f8d8f"}
+{"url": "http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/1113", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:44:06Z", "text": "    \n    | Produksjons\u00e5r: | 2016                          |\n    | Nasjonalitet:  | Belgia                        |\n    | Lengde:        | 98:19                         |\n    \n    > Filmen er ikke forh\u00e5ndskontrollert og skal derfor vises med 18-\u00e5rsgrense. Distribut\u00f8r og den som viser filmen er strafferettslig ansvarlig.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c7898b-c375-4229-b26e-1e157a5db8b6"}
+{"url": "http://docplayer.me/734960-Avvisning-av-klage-pa-offentlig-anskaffelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:26Z", "text": "# Avvisning av klage p\u00e5 offentlig anskaffelse\n\n\n\n4 Leverand\u00f8r Forholdsvis totalpris Poeng ,4 10, , ,76 (11) Klager p\u00e5klaget tildelingen i brev av 14. mai Her ble det fremsatt en rekke anf\u00f8rsler om at innklagede har beg\u00e5tt feil ved tildelingsevalueringen. (12) Innklagede avviste klagen i brev av 21. juni (13) Saken ble brakt inn for klagenemnda for offentlige anskaffelser i brev av 29. juni P\u00e5 oppfordring fra sekretariatet sendte klager en revidert klage i brev av 16. februar I det f\u00f8lgende er det kun den reviderte klagen som behandles. (14) Kontrakt med Oppf\u00f8lgingsenheten Frisk AS for omr\u00e5dene Hedmarken/Gl\u00e5mdalen/\u00d8sterdalen ble inng\u00e5tt 23. juni Kontrakt med Norges Fotballforbund og Hjelp 24 NIMI AS for omr\u00e5det Oslo ble inng\u00e5tt 2. juli 2010, og kontrakt med Ressursklinikken AS og Senter for Helse og Arbeid AS for omr\u00e5det Akershus ble inng\u00e5tt 9. juli Anf\u00f8rsler: Klagers anf\u00f8rsler: (15) Klager anf\u00f8rer at evalueringen av pris er foretatt i strid med kravet til forutberegnlighet i loven 5, ettersom prisforskjellene har gitt vesentlig st\u00f8rre poengforskjeller enn de faktisk skulle tilsi. (16) Som eksempel viser klager til poengsettingen av priskriteriet for Oslo. Norges Fotballforbund som hadde lavest pris med (7689,4 kroner) har f\u00e5tt 10 poeng og klager ( kroner) har f\u00e5tt 0,76 poeng. Klagers pris er her knapt dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som laveste pris. Etter klagers oppfatning skulle Norges Fotballforbund da f\u00e5tt ca. dobbel poengsum av klager. Norges Fotballforbund har i stedet f\u00e5tt en poengsum som er n\u00e6r ti ganger h\u00f8yere enn klagers. Oppdragsgiver har p\u00e5 denne m\u00e5ten gitt prisforskjellen fem ganger st\u00f8rre poengmessig betydning enn den faktiske prisforskjellen skulle tilsi. I realiteten inneb\u00e6rer dette en forskyvning av tildelingskriterienes vekting, da tildelingskriteriet pris vektes betydelig h\u00f8yere enn 40 %, som var den opprinnelig angitte vektingen. (17) Innklagede har videre brutt regelverket ettersom det ved beregningen av leverand\u00f8renes totalpriser ikke er tatt hensyn til antall timer leverand\u00f8rene m\u00e5 benytte for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket behandlingsresultat. Dette skulle v\u00e6rt vektlagt og klager skulle f\u00f8lgelig v\u00e6rt gitt en h\u00f8yere poengsum p\u00e5 pris. (18) Klager har i sitt tilbud presisert at det kun leveres en behandlingstime per uke, alts\u00e5 maks 15 timer i l\u00f8pet av 15 uker. Informasjon klager besitter viser at valgte leverand\u00f8r i Oslo leverer 3 timer per uke, valgte leverand\u00f8r i Hedmarken/Gl\u00e5mdalen/\u00d8sterdalen leverer 2 timer per uke og valgte leverand\u00f8r i Akershus leverer 2 timer per uke. Dette inneb\u00e6rer at ved en behandlingssekvens p\u00e5 12 uker, hvor valgte leverand\u00f8rer benytter mer enn en time per uke, mens klager kun benytter en time per uke, samt seks timer vedlikeholdsbehandling, vil valgte leverand\u00f8rer reelt sett v\u00e6re dyrere enn klager. 4\n\n Kontrakt med Oppf\u00f8lgingsenheten Frisk AS for omr\u00e5dene Hedmarken/Gl\u00e5mdalen/\u00d8sterdalen ble inng\u00e5tt 23. juni 2010.\")\n\n5 Innklagedes anf\u00f8rsler: (19) Innklagede bestrider at poenggivningen av priskriteriet er vilk\u00e5rlig. Innklagede har benyttet en line\u00e6r modell med nullpunkt 2, noe som gir en line\u00e6r fremstilling av forskjellene mellom prisene med utgangspunkt i laveste pris. Det ble benyttet en poengskala fra 0-10, hvor laveste pris fikk 10 poeng. Videre er det gitt poeng etter prosentvis avvik fra laveste pris. Eksempelvis vil 50 % h\u00f8yere pris gi en poengmessig reduksjon p\u00e5 5 poeng. (20) Innklagede bestrider at antall timer som m\u00e5 benyttes til behandling skulle v\u00e6rt vektlagt ved evalueringen av pris. Behovet for behandling vil variere fra pasient til pasient, og innklagede har derfor valgt \u00e5 anskaffe individuelle opplegg. Det blir derfor feil dersom leverand\u00f8rene skal forplikte seg til et bestemt antall timer som skal utgj\u00f8re det faktiske behandlingsomfanget for alle pasientene, og at oppdragsgiver skal vektlegge et slikt tall ved evalueringen av pris. (21) Ved evalueringen av pris la innklagede til grunn at gjennomsnittlig behandlingsomfang ville v\u00e6re p\u00e5 12 timer. Hensikten med \u00e5 legge til grunn et bestemt timeantall ved beregningen av pris var \u00e5 f\u00e5 sammenlignbare totalkostnader for hele behandlingen per pasient. Dette estimatet bygger p\u00e5 tidligere erfaringer og vurderinger rundt gjennomf\u00f8ringen av tiltaket. (22) Innklagede kunne uansett ikke ha vektlagt leverand\u00f8renes eventuelle fastsatte timeforbruk under evalueringen, da dette ikke var opplysninger som var etterspurt i konkurransegrunnlaget. Tallene klager har presentert for Oslo, Hedmarken/ Glomdalen/ \u00d8sterdalen og Akershus er ukjente for innklagede Sekretariatets vurdering: (23) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser 6. Klagen er ogs\u00e5 rettidig. Anskaffelsen er en uprioritert tjeneste i kategori 25 vedlegg 6 og f\u00f8lger etter sin opplyste verdi lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser del I og del II, jf. forskriften 2-1 (5), jf. 2-2 (1). (24) Klager har anf\u00f8rt at evalueringen av pris er foretatt i strid med kravet til forutberegnlighet, ettersom det er vesentlig st\u00f8rre poengforskjeller mellom tilbudene enn de faktiske prisforskjellene skulle tilsi. (25) Ved verdsettelsen av forskjellene mellom tilbudene, herunder karaktersetting av prisen, ut\u00f8ver oppdragsgiver et skj\u00f8nn som bare i begrenset grad kan overpr\u00f8ves rettslig. Det f\u00f8lger imidlertid av kravet til forutberegnelighet i loven 5 at oppdragsgivers poengsetting i alle fall m\u00e5 sikre at relevante forskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene tilbudene gis, jf klagenemndas avgj\u00f8relse i sak 2005/201 (premiss 42), sak 2007/30 (premiss 39) og sak 2010/43. (26) I foreliggende sak var det i tildelingsevalueringen av 22. april 2010 angitt at Beste pris som er laveste pris, f\u00e5r toppscore p\u00e5 en skala fra 0 til 10. Videre gis det poeng etter prosentvis avvik fra beste pris. Det er brukt en modell som gir en line\u00e6r framstilling av forskjellene mellom prisene med utgangspunkt i laveste pris. (27) I konkurransen for Oslo fikk Norges Fotballforbund full score, dvs. 10 poeng p\u00e5 tildelingskriteriet pris, mens klagers tilbud som var 92,4 % dyrere ble gitt 0,76 poeng. Den poengmessige differansen er da p\u00e5 92,4 %, og m\u00e5 s\u00e5ledes anses for \u00e5 gjenspeile den prismessige forskjellen mellom tilbudene fullt ut. Klagers anf\u00f8rsel om at poengsettingen av pris har gitt vesentlig st\u00f8rre forskjeller mellom tilbudene enn den faktiske prisforskjellen skulle tilsi kan f\u00f8lgelig ikke f\u00f8re frem. 5\n\n Innklagede bestrider at antall timer som m\u00e5 benyttes til behandling skulle v\u00e6rt vektlagt ved evalueringen av pris.\")\n\n6 (28) Klager har videre anf\u00f8rt at innklagede har brutt regelverket ved at det ikke ble lagt vekt p\u00e5 antall timer leverand\u00f8rene ville m\u00e5tte benytte for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket behandlingsresultat, ved evalueringen av tilbydernes totalpriser. Sekretariatet forst\u00e5r klagers anf\u00f8rsel slik at klager mener det var feil av innklagede \u00e5 legge til grunn et fast timeantall for beregningen av leverand\u00f8renes priser. (29) Sekretariatet bemerker innledningsvis at konkurransegrunnlaget ikke etterspurte opplysninger om antatt timeforbruk per pasient. I konkurransegrunnlaget punkt 4 var det imidlertid opplyst at Behandler vurderer selv hvor mange behandlingstimer og hvor ofte som anses n\u00f8dvendig i det enkelte tilfellet ut fra en medisinskfaglig vurdering. (30) N\u00e5r det gjelder valg av beregningsmetode s\u00e5 tilligger dette oppdragsgivers innkj\u00f8psfaglige skj\u00f8nn. At en annen beregningsmetode kunne gitt et annet resultat enn det foreliggende, er s\u00e5ledes ikke avgj\u00f8rende, jf. klagenemndas sak 2010/169 premiss (64). (31) Om beregningsmodellen for lettere psykiske lidelser fremgikk det av tildelingsbrevet av 22. april 2010: En har lagt til grunn at 70 % g\u00e5r videre fra utredning til behandling, gjennomsnittlig timeantall ordin\u00e6r behandling er estimert til 12 timer, krav om 60 % friskmelding legges til grunn for vedlikeholdsbehandling hvorav 50 % innvilges dette. Gjennomsnittlig timeantall vedlikeholdsbehandling er 6 timer. P\u00e5 bakgrunn av dette skulle det benyttes f\u00f8lgende modell for beregning av tilbydernes totalpriser per pasient: (pris utredning) + 0,70 x(timepris behandling x 12) + 0,60 x 0,50 x(timepris behandling x 6). Innklagede har forklart at hensikten med \u00e5 benytte et bestemt timeantall ved beregningen av pris var \u00e5 oppn\u00e5 sammenlignbare priser for hele behandlingen per pasient. Pasienter vil ha ulikt behov med hensyn til behandlingslengde, og estimatet p\u00e5 12 timer bygger p\u00e5 innklagedes erfaringer og vurderinger rundt gjennomf\u00f8ringen av det aktuelle tiltaket. (32) Foruten \u00e5 fremholde at resultatet av prisberegningen ville blitt et annet dersom antall timer hver leverand\u00f8r m\u00e5 benytte for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket behandlingsresultat hadde blitt lagt til grunn, har klager ikke p\u00e5vist forhold som tilsier at den konkrete metoden innklagede har benyttet faktisk har gitt vilk\u00e5rlige utslag. Sekretariatet kan derfor ikke se at det er grunn for \u00e5 overpr\u00f8ve innklagedes vurdering av \u00e5 legge til grunn et bestemt antall timer ved beregningen av tilbydernes totalpriser per pasient. (33) Ettersom sekretariatet har funnet at klagen klart ikke kan f\u00f8re fram, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften 9. Med vennlig hilsen Anneline Vingsg\u00e5rd direkt\u00f8r for offentlige anskaffelser Elisabet Gjerde f\u00f8rstekonsulent 6\n\n Sekretariatet bemerker innledningsvis at konkurransegrunnlaget ikke etterspurte opplysninger om antatt timeforbruk per pasient.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0e2befb-3b88-4d12-a778-30bbb41f4740"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aram_Khatsjaturjan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:04:49Z", "text": "Den norske varianten *Khatsjaturjan* baserer seg p\u00e5 den kyrilliske transkripsjonen av det armenske navnet. P\u00e5 engelsk transkriberes det *Khachaturian* eller *Khachaturyan*, p\u00e5 tysk *Chatschaturjan*. I vitenskapelige artikler og databaser brukes av og til *Ha\u010daturjan* eller *Cha\u010daturjan*.\n\nAram Khatsjaturjan ble f\u00f8dt i Tbilisi i Georgia. Foreldrene var armenere og hadde flyttet til byen p\u00e5 leting etter arbeid. Det lyktes Arams far, Jegija, \u00e5 f\u00e5 arbeid som bokbinder. Aram vokste opp i en by full av musikalske impulser som kom til \u00e5 gj\u00f8re et varig inntrykk p\u00e5 ham. Han lyttet oppmerksomt til gatesangere, selgere, *asjughner* (profesjonelle skalder) og sine egne foreldre fremf\u00f8re musikk fra ulike deler av Kaukasia. Interessen for musikk ble lagt merke til av foreldrene, men den beskjedne familie\u00f8konomien tillot ikke musikkundervisning. Men da et gammelt piano ble anskaffet, gav det Aram en mulighet til \u00e5 utforske toner og rytmer p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n### Skole og studier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGjennom skolegang kom Khatsjaturjan i kontakt med forskjellige musikkaktiviteter. P\u00e5 kostskole l\u00e6rte han seg \u00e5 lese noter og p\u00e5 handelsskolen spilte han horn i studentkorpset. Likevel s\u00f8kte han seg til biologistudiet ved universitetet i Moskva, i tr\u00e5d med foreldrenes \u00f8nsker.\n\nM\u00f8tet med Moskva skulle gi Khatsjaturjan nye og sterke kulturelle impulser. Broren Suren Khatsjaturov var en profilert person innenfor Moskvas teatermilj\u00f8 og tok ham med til pr\u00f8ver og forestillinger. Konserttilbudet var av et annet format enn i Tbilisi, og oppdagelsen av den klassiske musikktradisjonen forbl\u00f8ffet og trollbandt Khatsjaturjan.\n\nI 1922 bestemte han seg for \u00e5 s\u00f8ke opptak ved Gnesin musikkskole. Han kom ikke inn p\u00e5 sitt f\u00f8rste\u00f8nske, klaver, men ble tilbudt en plass i celloklassen til Jevgenija F. Gnesina. Utfra det faktum at Khatsjaturjan ikke hadde formell musikalsk trening, var dette en h\u00f8yst uvanlig avgj\u00f8relse. Han takket ja til plassen og skulle med tiden vise seg \u00e5 bli en habil ut\u00f8ver p\u00e5 instrumentet.\n\nImidlertid var det kontakten med skolens komposisjonsl\u00e6rer Mikhail Gnesin som skulle bli utslagsgivende for hans karrierevalg. Med sin grunnleggende interesse for \u00e5 eksperimentere og improvisere fikk Khatsjaturjan \u00f8ynene opp for komposisjonsfaget. I 1925 fikk han samtykke til \u00e5 bli overflyttet til Gnesins komposisjonsklasse. Gnesin ble raskt klar over sin elevs iboende kvaliteter og omtalte ham som en \u00abuslepen diamant\u00bb. Han oppmuntret Khatsjaturjans trang til \u00e5 bruke sin kulturelle bakgrunn i komposisjonsarbeidet, og t\u00f8ylet ham samtidig til \u00e5 mestre hevdvunne satsteknikker. Fremgangen var str\u00e5lende. P\u00e5 Gnesins anbefaling s\u00f8kte han og kom inn p\u00e5 komposisjonsstudiet ved konservatoriet i Moskva i 1929. Etter ett \u00e5r kom han inn i Nikolaj Mjaskovskijs komposisjonsklasse. Resultatet av disse studiene ble hans f\u00f8rste symfoni, det f\u00f8rste verk noensinne som kombinerer symfoniske prinsipper med transkaukasisk folkemusikk. Symfonien ble en suksess ved uroppf\u00f8ringen og Khatsjaturjan mottok sitt diplom med \u00e6resbevisning.\n\n### Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI \u00e5rene som fulgte kom det flere st\u00f8rre verker fra Khatsjaturjans h\u00e5nd som oppn\u00e5dde internasjonal suksess, f\u00f8rst og fremst hans *klaverkonsert* (1936), *fiolinkonsert* (1940), balletten *Gajan\u00e9* (1942/43), *2. symfoni* (1943/44) og *cellokonsert* (1946). Samtlige verker videref\u00f8rer den folkloristiske linjen fra f\u00f8rste symfoni.\n\nGradvis ble imidlertid fokus rettet mer mot administrativt arbeide. De sovjetiske makthaveres stadig t\u00f8ffere tone overfor kulturlivet, s\u00e6rlig i \u00e5rene 1946-48, kan ha v\u00e6rt en grunn til det. I mange \u00e5r var Khatsjaturjan formann i den sovjetiske komponistforeningen, noe som medf\u00f8rte mindre tid til komponering. Senere kom han til \u00e5 tilbringe stadig mer tid p\u00e5 reisefot verden rundt for \u00e5 dirigere sine egne verker. Men i denne tiden oppn\u00e5dde han ogs\u00e5 en av sine st\u00f8rste suksesser ved oppf\u00f8ringen av balletten *Spartakus* (1954).\n\nI Khatsjaturjans sene verker er det tendenser til et dristigere tonespr\u00e5k, som i *klaversonate* (1961). Men med sin oppriktige tro p\u00e5 sosialrealismens id\u00e9 vek han aldri langt fra prinsippet om at musikk skal v\u00e6re forankret i det nasjonale og folkelige. Hans originale harmonier, eksotiske rytmer og fargerike orkestrering bidrar likevel til \u00e5 gj\u00f8re ham til en av de mest betydningsfulle komponister fra det tidligere Sovjetunionen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18d1e383-73ff-4bb7-b28d-9481320a89a4"}
+{"url": "http://charm-interior.blogspot.com/2012/05/mat-familie-blogging-og-sann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:41Z", "text": "\n\n## fredag 18. mai 2012\n\n### Mat, familie, blogging og s\u00e5nn...\n\nHmmm, pr\u00f8ve seg med et lite innlegg igjen da?\n\n  \nGratulerer med vel overst\u00e5tt 17.mai forresten, \n\nh\u00e5per dere hadde en flott dag\\!\n\n  \n\n\n\n  \nTog og aktiviteter p\u00e5 skolen h\u00f8rer jo med.....\n\nMen: Ikke koselig\\!\\!\\!\n\nNeste \u00e5r SKAL jeg ha kj\u00f8pt meg cape til bunaden alts\u00e5\\!\\!\\!\n\nDet hjelper nok ikke mot \u00e5 bli v\u00e5t, men kanskje jeg kan unng\u00e5 neglebit og forfrosne t\u00e6r...?\n\n  \nMen resten av dagen var helt superkoselig\\!\n\nMamma, pappa og s\u00f8stra mi med mann og mine herlige tantebarn kom p\u00e5 middag.\n\nDet er herlig n\u00e5r man kan samles alle sammen,\n\nog ekstra stas\u00a0n\u00e5r vi bor litt langt\u00a0fra hverandre\\!\n\nSlike \u00f8yeblikk er gull\\!\n\n  \n\n\n\n  \nG\u00e5rsdagen meny var kalkun med stuffing (bacon, krutonger, champinjong, l\u00f8k og urter),\n\nbakt potetmos (med kremost, s\u00e6terr\u00f8mme og hvitl\u00f8k), fl\u00f8tesaus\n\nog hjemmelaget waldorfsalat.\n\nDessert var pavlovakake med krem, vaniljekrem, masse friske b\u00e6r og revet sjokolade.\n\nJeg laget mini-pavlova denne gangen, s\u00e5 det ble en til hver.\n\nDet var suksess\\!\n\n  \n\n\n  \n\nDet er deilig med god mat\\!\n\n\\-Og jeg er allerede i gang med \u00e5\u00a0forberede morgendagens meny tjihi\\!\n\nVi f\u00e5r bes\u00f8k av to vennepar, s\u00e5 da m\u00e5 jeg finne p\u00e5 noe godt \u00e5 servere.\n\nLammel\u00e5r er kj\u00f8pt inn, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva tilbeh\u00f8r og dessert blir.\n\nGleder meg:)\n\n  \n\n\n  \nI fare for at dere er innmari lei av bilder av flagg og 17.mai-pyntede barn og bord,\n\nviser jeg dere heller bilder av den nye tallerkenrekka mi\\!\n\nEr den ikke kn\u00e6sj?\n\nEn herlig fargeklatt p\u00e5 kj\u00f8kkenet:)\n\n  \nTusen takk for gode tanker og koselige kommentarer alst\u00e5\\!\n\nDere er best\\!\n\n  \nGOOOOOD HELG\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\n  \nHege  kl. \n\n18:17              \n\n\n\n\n\nHulda sa...\nOi, den hylla i gr\u00f8nt var bare Lekker\\! S\u00e5 herlig\\!\n\n 18. mai 2012 kl. 18:23    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Hege  \n    Jeg er Hege og dette er mitt lille fristed. Ingen ambisi\u00f8s storblogg, men et lite sted der jeg samler inspirasjon og bilder. Her blogges det for det meste om interi\u00f8r, som er min store interesse. Ellers finnes det litt om hverdagsliv og mat ogs\u00e5. Litt natur blir det fra v\u00e5rt lille fjellparadis der jeg bare leser, slapper av, er ute i nydelig natur og koser meg masse sammen med venner og familien min. Interi\u00f8rstilen min endrer seg hele tiden... Har nylig g\u00e5tt fra det hvite og landlige til mer rustikke og m\u00f8rke kontraster. Det er stadig prosjekter p\u00e5 gang, s\u00e5 heng gjerne p\u00e5 og f\u00f8lg meg\\!\n\n  - All of Irina\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09afced9-ca34-41ee-82f2-f4049b108435"}
+{"url": "http://sisselfarnesfoto.blogspot.com/2012/04/sunset.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:10:10Z", "text": "\n\n## torsdag 12. april 2012\n\n### Sunset...\n\nThese photos is taken 06:40\u00a0the 7. of April. Just love an early start in the morning, even when I have the day off..\n\n  \n\n\n\n\n\n\n20:03           \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Torunn12. april 2012 kl. 21:41\n    \n    Vakker soloppgang og nydelige silhuetter...vakkert :))\n    \n2.  \n    \n    Fotonita12. april 2012 kl. 22:31\n    \n    Nydelige bilder\\! Herlig morgenstund\\! ; )\n    \n3.  \n    \n    Ida12. april 2012 kl. 22:57\n    \n    Vakkert\\!  \n    Nydelige farger og komposisjoner.  \n    Flotte bilder fra \u00d8ygarden, under her ogs\u00e5.  \n    Kan se at vi opps\u00f8kte de samme stedene i p\u00e5sken, ja.  \n    Morsomt.  \n      \n    Bildet som jeg publiserte i dag er fotografert p\u00e5 \u00f8ya her (Sylt\u00f8y, Sotra).  \n      \n    Av andre steder i \u00d8ygarden som jeg kan anbefale, s\u00e5 er en tur til Helles\u00f8y vel verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. Har v\u00e6rt der flere ganger. Der er det flott\\!  \n      \n    Siden er det sikkert mange perler som ikke jeg har oppdaget enda heller... (;\n    \n4.  \n    \n    ITAF13. april 2012 kl. 10:15\n    \n    Nydelig stemning i bildene\\! Liker ogs\u00e5 veldig godt slike morgener. Spesielt f\u00f8r jeg legger meg :-D  \n      \n    God helg\\!\n    \n5.  \n    \n    Leonora13. april 2012 kl. 16:45\n    \n    Nydelig\\! Men det h\u00f8res gr\u00e5dig tidlig ut p\u00e5 en fridag :-) God helg til deg\\!\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6e35bbc-4964-420b-a75a-bbcc772a4ff1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Willaert", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:00:21Z", "text": "**Adrian Willaert** (f\u00f8dt ca. 1490 i Brugge eller Roeselare, d\u00f8d 7. desember 1562 i Venezia) var en flamsk komponist, og grunnleggeren av den venetianske skole.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nWillaert studerte hos Jean Mouton og Josquin des Prez i Paris og reiste i 1516 til Roma, senere til Ferrara hvor han gikk i tjeneste hos Kardinal Ippolito I. d'Este. Sannsynligvis var han ogs\u00e5 i Ungarn mellom 1517 og 1519.\n\nEtter Ippolitos d\u00f8d i 1520 fikk han tjeneste hos hertug Alfonso I. d'Este og ble der til 1527 da han ble utnevnt til *maestro di cappella* i Markuskirken i Venezia, hvor han ble til sin d\u00f8d.\n\n## Musikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIf\u00f8lge eleven Gioseffo Zarlino var Willaert opphavsmannen til oppsettet med dobbeltkor som oppsto inspirert av de to motst\u00e5ende balkongrekkene i Markuskirken, og som var grunnlaget for utviklingen av den venetianske skolen. Senere forskning har vist at Dominique Phinot brukte teknikken f\u00f8r Willaert, og at Johannes Martini brukte den s\u00e5 tidlig som p\u00e5 slutten av 1400-tallet. Likevel var Willaerts dobbeltkorige komposisjoner de f\u00f8rste som ble ber\u00f8mte og i stort omfang brukt som inspirasjonskilder for andre komponister.^(\\[1\\])\n\nWillaert var en anerkjent l\u00e6rer,^(\\[2\\]) og til hans elever h\u00f8rte blant annet komponistene Cipriano de Rore (Willaerts etterf\u00f8lger i Markuskirken), Constanzo Porta, Francesco della Viola, Gioseffo Guami, Gioseffo Zarlino og Andrea Gabrieli. Disse komponistene dannet kjernen i det som skulle bli den venetianske skolen, musikkretningen som blomstret i 150 \u00e5r og som med tiden fikk en avgj\u00f8rende betydning for de stilistiske endringene som f\u00f8rte til starten p\u00e5 barokken. En betydningsfull flamsk komponist som Willaert p\u00e5virket var Orlando di Lasso.^(\\[3\\])\n\nI 1550 publiserte Willaert *Salmi spezzati*, dobbeltkorige utsetninger av tekster fra Salmenes bok som var det f\u00f8rste dobbeltkorige verket i den venetianske skolen. Willaerts kirkemusikalske verk befestet flamske teknikker som en viktig del av den italienske stilen.^(\\[4\\])\n\nWillaert og hans samtidige utvikler canzona som en vedslig polyfon sangform og ricercar, en forgjenger for moderne instrumentale musikkformer som fuger. Willaert arrangerte ogs\u00e5 22 firstemte madrigaler av Philippe Verdelot for sangstemme og lutt.^(\\[5\\]) Willaert var den f\u00f8rste som i utstrakt grad brukte kromatisme i madrigaler.^(\\[6\\])\n\nWillaert skrev 8 messer, over 50 hymner og salmer, mer enn 150 motetter, rundt 60 chansons, over 70 madrigaler og flere instrumentalstykker (ricercars).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e2d7f55-5caa-45a7-97d6-d87a2994052d"}
+{"url": "https://revisorforeningen.no/medlem/gratis-studentmedlemskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:39:56Z", "text": "# Gratis studentmedlemskap\n\nStudentmedlemskap i Revisorforeningen gir deg bl.a. gratis tilgang til nettutgaven av Revisjon og Regnskap, rabatt p\u00e5 fagb\u00f8ker og andre medlemsfordeler. Medlemskap er \u00e5pent for bachelor- og masterstudenter i regnskap og revisjon, \u00f8konomi og administrasjon/ledelse.\n\n### Medlemsfordeler for studentmedlemmer\u00a0\n\n  - Kombinert reise- og innboforsikring for 89,- i m\u00e5neden\n  - Knallgod bankavtale - gebyrfri dagligbank og l\u00e5n til bolig med 1,9 prosent rente\u00a0\n  - Rabatt p\u00e5 b\u00f8ker fra haugenbok.no \\*\u00a0\n  - Gratis tilgang til nettutgaven av tidsskriftet\u00a0*Revisjon og Regnskap.*\n  - Tilgang til alt innhold p\u00e5 revisorforeningen.no unntatt v\u00e5r faglige\u00a0sp\u00f8rretjeneste.\n  - Over 50 % rabatt p\u00e5\u00a0tidsskriftene\u00a0*Revisjon og Regnskap*\u00a0og\u00a0*Revisor informerer.*\n  - Ordin\u00e6re dagskurs for kr 800.\n\n**\\***\u00a0\u00a0\u00a0Krever avtalekode, se medlemsfordeler\n\nStudentmedlemskap er gratis og opph\u00f8rer n\u00e5r studietiden er over og du begynner i praksis. Revisorforeningen kan da tilby et eget praksismedlemskap som l\u00f8per frem til du har f\u00e5tt din godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor fra Finanstilsynet.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l om studentmedlemskap?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f52cf3c2-1e34-448b-b12a-9c1bf5da18a2"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_til-fots-i-s%C3%B8rmarka-reidar-haugen-9788282650373", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:32:42Z", "text": " S\u00f8rmarka er den delen av Oslomarka som ligger mellom Bunnefjorden i vest og Enebakkveien i \u00f8st, der \u00d8stmarka fortsetter videre til \u00d8yeren. E18 mellom Vinterbro og Elvestad er grensen mot s\u00f8r. Bolig- og industriomr\u00e5der, dyrket mark og ikke minst jernbaner og veier p\u00e5 kryss og tvers deler S\u00f8rmarka opp i et slags lappeteppe av sm\u00e5 og store markabiter. Disse markabitene byr p\u00e5 vakker natur og spennende kulturhistorie s\u00e5 og si rett utenfor stued\u00f8ra til 100.000 mennesker s\u00f8r i Oslo og nord i Follo. Til fots i S\u00f8rmarka er satt sammen av 44 turbeskrivelser med kart og bilder, presentert i lokalavisen \u00d8stlandets Blad fra h\u00f8sten 2009 til h\u00f8sten 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62d09096-1d72-40d5-9fa4-13b45c929119"}
+{"url": "http://docplayer.me/2713183-Det-innkalles-med-dette-til-ekstraordinaer-generalforsamling-i-grieg-seafood-asa-fredag-den-13-februar-2009-kl-13-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:59:54Z", "text": "\n\n\n\n6 11. Ved anvendelse av retten til \u00e5 konvertere fordringen til aksjer, vil selskapets aksjekapital bli forh\u00f8yet uten avholdelse av generalforsamling. Selskapet skal bes\u00f8rge at den kapitalforh\u00f8yelsen konverteringen gir grunnlag for blir registrert i Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. Som f\u00f8lge av konverteringen kan aksjekapitalen forh\u00f8yes med inntil NOK Aksjer ervervet ved konvertering skal fra konverteringstidspunktet, slik dette er definert i utkast til l\u00e5neavtale, v\u00e6re likestilt med de \u00f8vrige aksjon\u00e6rers aksjer 13. Aksjer ervervet ved konvertering skal fra konverteringstidspunktet, slik dette er definert i utkast til l\u00e5neavtale, v\u00e6re likestilt med de \u00f8vrige aksjer i selskapet, herunder gi rett til utbytte. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom den kapitalforh\u00f8yelse konverteringen gir grunnlag for enn\u00e5 ikke er registrert i Foretaksregisteret. For obligasjoner som konverteres til aksjer skal opptjente, men ikke forfalte renter p\u00e5 konverteringstidspunktet tilfalle selskapet. jf. pkt Konverteringskursen skal justeres slik det fremkommer av den endelige l\u00e5neavtalen som etableres med Norsk Tillitsmann ASA basert p\u00e5 den avtalestandard som benyttes for denne type l\u00e5n. Disse justeringsmekanismene medf\u00f8rer at verdien av konverteringsretten opprettholdes ved: 1) nedsettelse av aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjon\u00e6rene, og ved 2) fondsemisjon ved utstedelse av nye aksjer, ved oppdeling eller sammensl\u00e5ing av aksjer, 3) emisjon av aksjer og emisjon av konvertible obligasjoner, i begge tilfeller med fortrinnsrett for eksisterende aksjon\u00e6rer til tegning av slike aksjer eller obligasjoner, Ved utbetaling av utbytte skal konverteringskursen justeres etter prinsippene i utkast til l\u00e5neavtale for obligasjonsl\u00e5net. Dersom det foretas andre endringer i aksjekapitalen enn nevnt i punktene ovenfor til obligasjonseiernes ugunst, skal tillitsmannen for obligasjonsl\u00e5net i samarbeid med selskapet foreta en justering av konverteringskursen. Det vises til l\u00e5neavtalens bestemmelser. Dersom konverteringskursen er lavere enn p\u00e5lydende p\u00e5 selskapets aksjer, skal det ved konverteringen benyttes p\u00e5lydende p\u00e5 aksjen og differansen mellom p\u00e5lydende p\u00e5 aksjen og konverteringskursen skal utbetales til obligasjonseierne. 15. Dersom selskapet treffer beslutning om \u00e5 utstede finansielle instrumenter i samsvar med kapittel 11 i allmennaksjeloven, skal eiere av obligasjoner ha samme rett til \u00e5 tegne slike instrumenter som om obligasjonseierne allerede hadde ut\u00f8vet sin konverteringsrett. 16. Dersom selskapet treffer beslutning om fusjon der selskapet er overdragende selskap og fusjonen skal tre i kraft f\u00f8r utl\u00f8pet av konverteringsperioden slik denne er definert i utkast til l\u00e5neavtale, har obligasjonseierne rett til \u00e5 kreve obligasjonene innl\u00f8st til pari kurs med tillegg av p\u00e5l\u00f8pte renter. Hvis obligasjonseier ikke benytter sin rett til innl\u00f8sning, vil konverteringsretten bli overf\u00f8rt til konverteringsrett til aksjer i det overtagende selskap, til vilk\u00e5r justert i samsvar med bytteforholdet ved fusjonen. Page 6 of 10\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e6f2dff-688d-4ffc-90d8-a1d5789cdd8e"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/medusa-clive-cussler-9788202313579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:38Z", "text": "# Medusa\u00a0(Heftet)\n##### Omtale Medusa\n\n \n\nEn topphemmelig amerikansk undersj\u00f8isk lab forsvinner i Mikronesia. Samtidig blir en dykkerklokke ved Bermuda angrepet. Austin er overbevist om at hendelsene henger sammen, og NUMA settes p\u00e5 saken. Medisinske eksperimenter avdekkes\u00a0og trusselen om et skremmende virus. Snart m\u00e5 Austin m\u00e5 sette livet p\u00e5 spill for at millioner skal bli frelst fra d\u00f8den ...\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a17464c8-449d-4de8-8fd3-c4e4f1f91dfd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dodsdomt-i-84_-sitterbri-parlamentet-i-dag-591046b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:29:19Z", "text": "# D\u00f8dsd\u00f8mt i 84, sitter\\<br/\\>i parlamentet i dag\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:52\n\nPublisert: 06.feb.2007 10:51\n\n  \nMannen ble d\u00f8mt til d\u00f8den i 1983 for bombeangrep mot en amerikansk og fransk ambassade. N\u00e5 sitter han i den irakske nasjonalforsamlingen og skal samarbeide med amerikanerne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er den amerikanske etterretningstjenesten som mener at Jamal Jafaar Mohammed var en av de som deltok i bombingen i 1983 i Kuwait, melder CNN. Fem ble drept mens 86 personer ble skadet i angrepene.\n\n## R\u00f8mte landet\n\nF\u00f8r rettssaken, hvor han ble d\u00f8mt til d\u00f8den, hadde han r\u00f8mt Kuwait. Han er ogs\u00e5 mistenkt for \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 kapringen av et kuwaitisk fly i 1984, og for \u00e5 ha planlagt drap p\u00e5 en kuwaitisk prins.\n\nI 2005 ble han valgt inn i den irakske nasjonalforsamlingen som representant for Babil-provinsen s\u00f8r for Bagdad. Hans status som medlem av nasjonalforsamlingen gir han immunitet mot strafforf\u00f8lgelse.\n\n## \u2014 Iransk agent\n\nN\u00e5 p\u00e5st\u00e5r amerikanske myndigheter at Jamal Jafaar Mohammed st\u00f8tter shiamuslimske oppr\u00f8rere og opptrer som en agent for Iran. P\u00e5standen har amerikanske ledere i Irak lagt frem for landets president Nouri Al-Maliki.\n\n\u2014 Vi vil ikke at parlamentet skal v\u00e6re et fristed for lovl\u00f8se og etters\u00f8kte. Dette er regjeringens syn, men det er parlamentet som til slutt er ansvarlig. Jeg tror imidlertid ikke at parlamentet vil ha ham eller andre i samme situasjon, sier Maliki til CNN.\n\nCNN har fors\u00f8kt gjentatte ganger \u00e5 f\u00e5 tak i Mohammed for en kommentar, men har ikke lykkes.\n\nAngrepet mot den amerikanske ambassaden i Kuwait 12. desember 1983 ble utf\u00f8rt ved at det ble kj\u00f8rt en lastebil med sprengstoff inn p\u00e5 ambassadeomr\u00e5det. Fem personer ble drept i dette angrepet. Ingen av de drepte var amerikanere.\n\n\n\nNouri Al-Maliki er ikke videre begeistret for \u00e5 ha en person som er d\u00f8mt til d\u00f8den sittende i det irakske parlamentet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f587399-c603-46de-a20b-ad3533934fd9"}
+{"url": "http://www.norvegicus.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:51:38Z", "text": "Search\n# Morten Magelssen\n\n## Lege og forsker i medisinsk etikk, Universitetet i Oslo\n\n## Morten Magelssen\n\nJeg er lege og forsker ved\u00a0Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.\n\nSom etikkforsker har jeg s\u00e6rlig f\u00f8lgende interesseomr\u00e5der:\n\n  - Etikk i helsetjenesten (klinisk etikk) og kliniske etikk-komit\u00e9er\n  - Medisinsk-etiske problemstillinger i lys av kristen tro\n  - Helsepersonells reservasjonsadgang\n  - Etikk ved livets slutt\n\nJeg har lagt ut noen av mine publikasjoner, samt CV. Du kan lese min blogg, Morbus Norvegicus. Komment\u00e9r gjerne\\! Eller ta kontakt: magelssen at gmail dot com.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "896a0275-4b20-401a-87f4-b8b2ac0cdf8b"}
+{"url": "http://docplayer.me/4048119-Trafikkanalyse-down-town-porsgrunn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:24Z", "text": "7 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 7 1 Innledning 1.1 Form\u00e5l og hensikt COWI er engasjert av Sektor Gruppen AS for \u00e5 gjennomf\u00f8re en trafikal vurdering av forslag til ny Franklintorg med \"shared space\" og ny atkomstsl\u00f8sning for Down Town. Bakgrunnen for dette arbeidet er en ny plan for Down Town, Franklintorget, samt Skomv\u00e6rkvartalet, Gr\u00e4ngeshallen, og Texaco-tomta. COWI har gjort en generell vurdering av foresl\u00e5tt atkomstl\u00f8sning og har gjort et grovt estimat p\u00e5 rammene p\u00e5 Franklintorget med \"shared space\". Mandatet for denne trafikkvurderingen er \u00e5 sette f\u00f8ringer for Franklintorget. Analysen har ikke vurdert de trafikale konsekvensene av \"shared space\" for det \u00f8vrige veinettet. 1.2 Om planen Lokalisering Down Town er lokalisert like s\u00f8r for Porsgrunnsbrua og avgrenses av Porsgrunnselva, Skomvergata, Storgata og Rachebakken. Figur 1: Forel\u00f8pig eksempel p\u00e5 en plan for Down Town med sambruksareal (klide: Sektor Gruppen AS)\n\n\n\n8 8 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Franklintorget best\u00e5r i dag av klare atskilte trafikkarealer. I ny plan vil man fjerne mye av denne segregeringen og legge til grunn prinsippene for \"shared space\". \"Shared space\" er et konsept der alle trafikantgruppene deler areal, ved \u00e5 fjerne fysisk segregering av trafikkarealer. 1.3 Overordnede f\u00f8ringer Kommuneplan Gjeldende kommuneplan \u00e5pner for en utvikling av senteret, med ny atkomstsituasjon fra Kulltangveien med kj\u00f8reforbindelse mellom Kulltangveien og Raschebakken. Sykkelplan Hovedsykkelveinett g\u00e5r over Porsgrunnbrua, Franklintorget og videre langs Rachebakken og Kulltangveien. Det har v\u00e6rt viktig i arbeidet \u00e5 sikre at sykkelplanen ikke bare fremmes, men videreutvikles. Krav til universell utforming Prinsipper for universell utforming er lagt til grunn for planlegging av l\u00f8sning p\u00e5 Franklintorget. Dette kravet tas hensyn i bestemmelsene i reguleringsplan.\n\n\n\n9 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 9 2 Oppsummering Analysen gir generelle trafikale vurderinger knyttet til trafikkbehovet, atkomstl\u00f8sningen, gang og sykkel, og kollektivtrafikk. Hovedvekten og mandatet for analysen er \u00e5 sette rammer for Franklintorget. Utviklingen av Down Town vil f\u00f8re til noe mer \u00f8kt trafikk. Det er beregnet ca \u00c5DT for handlende og 200 \u00c5DT for kontor og bolig. Atkomstl\u00f8sning B med kundeatkomst i Kulltangveien er anbefalt i planen. Dette betyr at hovedstr\u00f8mmen av trafikken flyttes fra et mer trafikkert omr\u00e5det p\u00e5 Franklintorget. Gr\u00e4ngeshallen vil genere ogs\u00e5 en del trafikk p\u00e5 ca \u00c5DT og boligutviklingen (og noe forretning) p\u00e5 Skomv\u00e6rkvartalet med ca. 800 \u00c5DT. Kollektivtilbudet er relativt god med tanke p\u00e5 frekvens, men det eksisterer en del forsinkelser. Det forventes en bedring i kollektivtilbudet i fremtiden med nye planer om kollektivprioritering langs viktige busstraseer. \"Shared space\"-l\u00f8sningen p\u00e5 Franklintorget vil sannsynligvis gi noe forsinkelser grunnet forslaget til et lavere hastighet p\u00e5 plassen. Det er vurdert at skiltet hastighet b\u00f8r ligge p\u00e5 ca km/t gjennom Franklintorget. I tillegg b\u00f8r denne hastigheten etableres noe innover i tilknyttede veier for \u00e5 varsle kj\u00f8rende at de ankommer \"shared space\"-omr\u00e5det. Noe lavere fartsgrense vil derimot gi bedre forutsetninger for g\u00e5ende og syklende og vil \u00f8ke deres konkurranseflate. Gang- og sykkeltilbudet er lite finmasket. Tellingene viser at Storgata er foretrukket og separate sykkeltraseer. Det anbefales \u00e5 vurdere et lavere hastighet p\u00e5 \u00f8vrig trafikk som \u00f8ker konkurranseflaten mellom bil og sykkel. Hastighet har ogs\u00e5 sammenheng med frekvensen av de mest alvorlige ulykkene. \"Shared space\"-forslaget betyr at alle trafikantgrupper likestilles. Analysen har sett p\u00e5 forholdet mellom biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Skvallertorget i Norrk\u00f6ping er benyttet som basis for vurdering av trafikkmengden p\u00e5 Franklintorget samt en analyse av potensielle konfliktpunkter i foresl\u00e5tt utforming av \"shared space\"- l\u00f8sningen. Det ble gjort grove estimater og antagelser blant annet om kj\u00f8rem\u00f8nster.\n\n\n\n10 10 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Resultatet peker p\u00e5 at fremtidig trafikk med \"shared space\" b\u00f8r ligge p\u00e5 rundt \u00c5DT (eller lavere) og gang- og sykkeltrafikk b\u00f8r \u00f8kes til 800 og oppover i makstimen.\n\n\n\n\n\n\n\n12 12 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Figur 3: Trafikkmengde (kilde: NVDB, Statens veivesen) Skiltet hastighet Dagens skiltet hastighet er vist av figuren under. Det er stort sett 50 km/t i sentrum. I det nye forslaget med \"shared space\" vurderees hastigheten redusert ned til ca km/t. Dette \u00f8ker konkurranseflaten mellom bil og sykkel, samt reduserer skaderisikoen. Figur 4: Skiltet hastighet (Kilde: Nasjonal veidatabank)\n\n\n\n14 14 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Brugata N 6 % 23 % 18 % Down Town 5 % % 5 % % 3 % % Skomv\u00e6rg % 24 % 6 % Brugata S Figur 6: Makstimetrafikk Dersom man forutsetter at makstimen utgj\u00f8r generelt ca. 15 % av VDT (man-l\u00f8r) gir dette ca VDT (eller ca \u00c5DT) til og fra Down Town. Reisemiddelfordeling Reisemiddelfordelingen viser at over halvparten av kundende til og fra senteret kommer med bil. Reisemiddelfordeling for kollektiv og g\u00e5ende sammenliknet med andre kj\u00f8pesentre er relativt god. Figuren under viser reisemiddelfordeling fra Jessheim kj\u00f8pesenter til sammenlikning med reisemiddelfordeling for Down Town. Down Town (2007) Jessheim (2013) 2% 19% Bil 5% 8% 2% Bil Kollektiv Kollektiv 19% 60% Sykkel Gange 87% Gang og sykkel Annet Figur 7: Reisemiddelfordeling for Down Town og Jessheim I kontrast til Jessheim er lokaliseringen p\u00e5 Down Town mer ideelt med tanke p\u00e5 sentrum- og boligfunksjoner. M\u00e5let vil likevel v\u00e6re \u00e5 kunne \u00f8ke andelen kollektiv og gang- og sykkel. I ny plan for Franklintorget forventes det en \u00f8kning av gangog sykkelandelen til og fra Down Town.\n\n\n\n\n\n16 16 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Figur 9: Gang- og sykkeltelling (Gatebruksplan for Porsgrunn sentrum) Generelt er det en sammenheng mellom f\u00f8lt trygget og sykkelattraktivitet. For \u00e5 f\u00e5 opp sykkelandelen er det viktig \u00e5 lage l\u00f8sninger som oppleves trygt og lite oppstykket. Reisevaneunders\u00f8kelsen fra 2009 viser en sykkelandel 5,3 %. Det er ogs\u00e5 telt ca. kryssende 500 g\u00e5ende og syklende p\u00e5 Franklintorget. Videre i analysen er det vurdert forholdet mellom g\u00e5ende/syklende og biltrafikken. Bussholdeplasser Lokalisering N\u00e6rmeste bussholdeplass Down Town er lokalisert under 100 meter fra Down Towns n\u00e6rmeste hovedinngang. Andre holdeplasser ligger ikke langt unna med grei gangavstand. Figur 10: Holdeplasser ved Down Town (ruter.no). (Bl\u00e5 sirkel 300m) Frekvens Bussfrekvensen ved Down Town i rushperiodene kan beskrives som god. Det er ca. Det er ca. 2-8 minutters frekvens i morgenrush og ettermiddagsrush til og fra Down Town. Alle bussene pendler gjennom sentrum. Mellom Franklintorget og Kammerherrel\u00f8kka kj\u00f8rer opp mot 25 busser per time og retning.\n\n\n\n17 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 17 4 Fremtidig situasjon M\u00e5let med planarbeidet er \u00e5 utvikle Down Town og tilliggende omr\u00e5der som en integrert del av bysentrum, med fokus p\u00e5 l\u00f8sninger som kan bidra til en fremtidsrettet utvikling som legger vekt p\u00e5 gang og sykkel. Trafikkarealer skal utformes med tanke p\u00e5 \u00e5 redusere transportarbeid og utslipp. I prosjektet ble det vurdert 2 alternativer A og B, med variasjoner av B alternativet (B1, B2 og B3). I senere prosess er det valgt \u00e5 g\u00e5 for det som er betegnet som B3- alternativet. Figur 11: B3-alternativet, med kundeatkomst fra s\u00f8rvest og varelevering fra \u00f8st via \"shared space\".\n\n.\")\n\n18 18 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Franklintorget Forslaget for Franklintorget er et shared space -konsept som omdanner dagens infrastruktur. Konseptet beskrives som en ny utforming fra en tydelig fysisk separering av trafikantgrupper til et mer gjennomg\u00e5ende l\u00f8sning uten s\u00e6rlig separering. Planen legger derfor opp til at Franklintorget f\u00e5r en helt ny utforming og funksjon, med fellesfunksjoner p\u00e5 plassen som vil skape aktivitet p\u00e5 plassen. Atkomst til og fra Down Town Alternativ A Atkomsten situasjon forsettes som dagens situasjon, fra Franklintorget. Her vil hovedtrafikken til og fra Down Town fremdeles skje via Franklintorget. SHARED SPACE Down Town STORGATA Varelevering Kundeparkering Alternativ B Atkomst skjer fra to punkter. Dagens atkomst videref\u00f8res i fremtidig situasjon, men kun for varelevering og som atkomst til kontor/boliger. Kundeparkering l\u00f8ses fra Kulltangveien. Varelevering og kontor skjer fra Franklintorget. Kulltangveien f\u00e5r en kobling fra Storgata. Dersom denne koblingen skal etableres b\u00f8r den kun v\u00e6re ensrettet fra Storgata til Kulltangveien. Dette vil imidlertid f\u00f8re til noe mer trafikk p\u00e5 Kulltangveien.\n\n\n\n19 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 19 SHARED SPACE Down Town STORGATA Varelevering Kundeparkering I planen er det g\u00e5tt videre med alternativ B l\u00f8sningen. Fordelen her er at kundetrafikken vil komme fra Kulltangveien som i dag ikke er s\u00e6rlig belastet. Arealdisponering Utviklingen omfatter prim\u00e6rt Down Town (DTI), Gr\u00e4ngeshallen, og Skomv\u00e6rkvartalet som denne analysen har vurdert. Noe trafikk vil ogs\u00e5 komme som f\u00f8lge av arealutvikling p\u00e5 Texaco-tomta (DTII, felt 8). Her legges det opp til kombinerte form\u00e5l. Det er ikke angitt en BRA for dette feltet, men det forutsettes 100 % BYA. Down Town (DTI, felt 6) P\u00e5 Down Town er det foresl\u00e5tt en utvidelse av ca m\u00b2 BRA + parkering. Reguleringsform\u00e5let for felt 6 er kj\u00f8pesenter, kontor, offentlige og allmennyttige form\u00e5l, hotell/overnatting, bevertning, bolig og parkering. F\u00f8lgende arealfordeling innenfor felt 6: Arealform\u00e5l Andel Forretning/Handel 70 % Kontor/ Bolig 3 % Parkering 27 % Figur 12: Arealfordeling for DTI, felt 6 Dersom m\u00b2 er total BRA for b\u00e5de handel og kontor er fordelingen f\u00f8lgende: Arealform\u00e5l Andel BRA Forretning/Handel 96 % m\u00b2 Kontor/ Bolig 4 % 2300 m\u00b2 Gr\u00e4ngeshallen (felt 9) Det er angitt en BRA p\u00e5 totalt m\u00b2 + parkeringsplasser. Bestemmelsene angir f\u00f8lgende arealform\u00e5l: forretning, kontor, industri hotell/overnatting, bevertning, og parkering. I analysen er det benyttet genereringsfaktorer for forretning. 1 1 I beregningen er det brukt genereringsfaktor for forretning/handel.\n\n. Her legges det opp til kombinerte form\u00e5l.\")\n20 20 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Skomv\u00e6rkvartalet og Brattsberg brygge (Felt 1-5) F\u00f8lgende arealoversikt datert viser ant. kvm BRA p\u00e5 hvert byggetrinn. Trinn A Trinn B Trinn C SUM Forretning Leiligheter Figur 13: Arealfordeling p\u00e5 Skomv\u00e6rkvartalet Trafikkgenereringsfaktorer Kontor og forretning Tall fra PROSAM-rapport nr. 103 \"Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kj\u00f8pesentre\" er lagt til grunn for kontor og forretning/handel. For handelsareal er det valgt at veksten i areal er st\u00f8rre enn veksten i personturer. Det er forutsatt at turproduksjon pr m\u00b2 er noe lavere da erfaringsmessig vil det normal v\u00e6re en utflating av antall nye kunder per m\u00b2 utvidelse. Boliger For boliger viser erfaringene at bilturandelen reduseres for boliger n\u00e6r kj\u00f8pesentre (PROSAM-rapport nr. 137). Med basis i tabellen under er det ansl\u00e5tt 2,84 turer per virkedag per person per dag til/fra hver bolig ved et kj\u00f8pesenter hvorav ca. 50 % er bilturer (enten som f\u00f8rer eller passasjer). I tillegg kommer bes\u00f8ksreiser. Totalt er det vurdert en VDT 3,3 bilturer per 100 m\u00b2 virkedag (mandag-fredag) som inkluderer bes\u00f8ksreiser. \u00c5DT ansl\u00e5s \u00e5 utgj\u00f8re ca. 90 % av dette niv\u00e5et, dvs. \u00c5DT 3 per 100 m\u00b2. Tabell 2: Turer per person (18 \u00e5r +) fra eget hjem etter transportmiddel og bostedets avstand til n\u00e6rmeste kj\u00f8pesenter (km luftlinje). Mandag-fredag. Oslo og Akershus (kilde: Prosam-rapport nr 137.)\n\n\n\n22 22 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Parkering p\u00e5 Down Town Fremtidig parkeringsarealer er gitt av f\u00f8lgende tabell. Med en fremtidig BRA p\u00e5 gir dette ca. 1 parkeringsplass per 100 m\u00b2 BRA p\u00e5 Down Town. Eksisterende Fremtidig Down Town 340 I P-hus 585 Fordelt mellom ombygd p-hus og parkering p\u00e5 tak. 280 P\u00e5 terreng mot elven og jordb\u00e6rtorget Sum Til sammenlikning angir parkeringsnormen for Oslo kommune en sentrumsnorm for forretning/detaljhandel p\u00e5 maks 2 parkeringsplasser per 100 m\u00b2 BRA. Befolkningsvekst F\u00f8lgende tabell viser SSBs prognoser for befolkningsvekst i Porsgrunn. Det har skjedd en gradvis \u00f8kning i befolkning i de senere \u00e5rene. Det forventes at veksten vil forsettet. Figur 16: Folkemengde, per kvartal (Kilde: SSB) M\u00e5lsetningen i NTP legger til grunn at all vekst skal tas av kollektiv, gang og sykkel. Planen med ny Down Town og Franklintorg gir gode muligheter \u00e5 kunne skape et mer tilgjengelig kollektiv-, gang- og sykkeltilbud.\n\n\n\n23 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 23 5 Rammer for \"shared space\" Avvisning av trafikk Det fleste studiene som ble vurdert i prosjektet angir en avvisningseffekt der \"shared space\" er etablert. Det kan tenkes at noe av trafikken som avvises, flyttes til omkringliggende veier. Et av forutsetningene for \"shared space\" er derfor at gode avlastningsveier er tilstede. I denne planen anses det som positivt at det skjer en avvisning av motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y, da dette vil gi bedre vilk\u00e5r for myke trafikanter. Hvor my som realistisk kan avvises handler om hvor vanskelig det er for bilister til \u00e5 kj\u00f8re gjennom Franklintorget. I de en del case studier som ble unders\u00f8kt har avvisningseffekten v\u00e6rt mellom 30-60% av opprinnelig trafikk p\u00e5 omr\u00e5det. Forholdet mellom bilister og fotgjengere Det m\u00e5 unders\u00f8kes n\u00e6rmere mengdeforholdet mellom fotgjengere og bilister. Eksempler fra Sverige viser f\u00f8lgende forhold mellom trafikk og fotgjengere. Figur 17: Eksempler p\u00e5 forhold mellom kj\u00f8rende og g\u00e5ende (Nordisk vegteknisk forbund). Punktene viser \u00c5DT og makstime gang- og sykkeltrafikk.\n\n24 24 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Kj\u00f8rende (\u00c5DT) G/S G/S / Kj\u00f8rende Stortinget, Ystad % Nye Bulevarden, Kristianstad % Fiskaretorget, V\u00e4stervik % Centralplan, Varnamo % Skvallertorget, Norrk\u00f6ping % Figur 18: Forhold mellom kj\u00f8rende og g\u00e5ende Det er valgt \u00e5 sammenlikne trafikkmengden over Porsgrunnsbrua med trafikkmengden p\u00e5 Skvallertorget i Norrk\u00f6ping. I dag er det ca. 500 som krysser Franklintorget. Dersom man legger til grunn Skvallertorgets forhold mellom G/S og kj\u00f8rende p\u00e5 12% p\u00e5 kryssende mellom Down Town gir dette et estimat at trafikkmengden p\u00e5 Franklintorget b\u00f8r v\u00e6re ca for \u00e5 opprettholde forholdet p\u00e5 12%. Dersom man forutsetter at g\u00e5ende og syklende \u00f8kes til 800 i makstimen i fremtidig situasjon gir dette i underkant av 7000 kj\u00f8rende per dag dersom man opprettholder dette forholdet. En av utfordringene vil imidlertid v\u00e6re \u00e5 opprettholde en h\u00f8y gang og sykkeltrafikk under vinterperioden. Utforming, drift og vedlikehold, samt teknisk anlegg p\u00e5 \"shared space\"-omr\u00e5det for \u00e5 holde omr\u00e5det sn\u00f8- og isfritt vil v\u00e6re sentralt, samt vinterdrift av viktige gang- og sykkeltraseer i tilknytning til Franklintorget. Videre i analysen er det vurdert en annen m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 de trafikale rammene for \"shared space\"-l\u00f8sningen.\n\n25 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 25 Konfliktvurdering De st\u00f8rste konfliktpunktene p\u00e5 Franklintorget vil komme n\u00e6r atkomsten til Down Town for varelevering og kontorparkering. Utkj\u00f8rselen fra Down Town og opp Porsgrunnsbrua anses som blant annet den mest konfliktfylte. Venstresving fra Down Towns kontorparkering/varelevering Det er vurdert viktige Sykkel gangtraseer (bl\u00e5 Kj\u00f8rende linjer), men i prinsippet vil g\u00e5ende kunne G\u00e5ende vandre fritt p\u00e5 Mellomtid omr\u00e5det. Sykkeltraseer er vist med r\u00f8de linjer og \u00f8vrig trafikk i sort. Venstresvingebevegelsen fra Down Town til Porsgrunnsbrua viser seks potensielle konfliktpunkter. Et grovt estimat viser at bevegelsen er likevel ikke kritisk med hensyn p\u00e5 kapasitet. Det skyldes at atkomsten fjernes for hovedtrafikkstr\u00f8mmen (kundetrafikk) til og fra Down Town. Kj\u00f8ring fra Porsgrunnsbrua og videre inn gjennom Franklintorget Det er vurdert at trafikken Sykkel fra Porsgrunnbrua nord til s\u00f8r vil minimum m\u00f8te 5 Kj\u00f8rende G\u00e5ende konfliktpunkter ved Down Towns atkomst fra Franklintoget. Dersom man forutsetter at trafikken s\u00f8rretning Makstime er lik trafikken Sum nordretning og inneholder like mange konfliktpunkter, viser et grovt estimat at Strekning trafikken p\u00e5 Porsgrunnsbrua (som prim\u00e6rt er gjennomgangstrafikk) ikke b\u00f8r overskride ca i \u00c5DT. Totalvurdering Overnevnte vurdering har tatt i betraktning trafikkbehovet som skyldes foresl\u00e5tte utvikling, forholdet mellom gang- og sykkeltrafikk og \u00f8vrig trafikk, samt de potensielle konfliktpunktene som kan oppst\u00e5 i det mest utfordrende omr\u00e5det p\u00e5 Franklintorget. Resultatet peker i retning av at trafikken p\u00e5 Franklintoget b\u00f8r ligge rundt \u00c5DT eller lavere.\n\n26 26 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN Skiltet hastighet og trafikksikkerhet Potensielle konfliktpunkter betyr ogs\u00e5 potensielle ulykker. For sykkel er det stort sett i kryss der det fleste ulykkene kjer. Syklister har over fem ganger s\u00e5 h\u00f8y risiko for \u00e5 bli drept eller hardt skadd sammenlignet med bilf\u00f8rere, regnet pr kj\u00f8rte km. Lav fart er derfor viktig for \u00e5 begrense risikoen for alvorlig skade ved ulykker mellom kj\u00f8ret\u00f8y og g\u00e5ende og syklende F\u00f8lgende prinsippskisse viser d\u00f8dsrisiko for g\u00e5ende og syklende ved p\u00e5kj\u00f8rsel av motorkj\u00f8ret\u00f8y. Det foresl\u00e5s i med tanke p\u00e5 trafikksikkerhet at skiltet hastighet reduseres ned til maks km/t. Det er ogs\u00e5 andre grunner til \u00e5 vurdere redusert hastighet. En vanlig syklist kan oppn\u00e5 30 km/t p\u00e5 flatt terreng. En lavere hastighet for \u00f8vrig kj\u00f8ret\u00f8y vil ogs\u00e5 kunne \u00f8ke konkurranseflaten med sykkel. Den nye skiltingen b\u00f8r imidlertid omfatte et st\u00f8rre omr\u00e5de enn bare Franklintoget. I prinsippet b\u00f8r skiltet hastighet reduseres lengere f\u00f8r kj\u00f8rende kommer inn p\u00e5 \"shared space\". Det er derfor viktig at gategrunnen og flaten p\u00e5 Franklintorget etableres med fysiske tiltak slik at hastigheten overholdes. Design og utforming Tysk erfaring fra Gerlach (2009) viser f\u00f8lgende anbefaling p\u00e5 designl\u00f8sning: Volume \\< = = \\> \\< \\> \\> Design solution Conventional right of way Mini - circle Roundabout Traffic signals / no shared space Type of segregation Mix Soft segregation Standard segregation Figur 19: Designl\u00f8sning og trafikkmengde, Gerlach (2009) Med foresl\u00e5tte rammer for trafikken p\u00e5 b\u00f8r det anlegges noe \"myk\" segregering i form av lav kantstein som skille plassen i soner, der myke trafikanter f\u00e5r egne soner (\"trygge\"-soner) og \u00f8vrig trafikk opptar fellesarealet/\"shared-space\".\n\n27 TRAFIKKANALYSE: DOWN TOWN PORSGRUNN 27 Usikkerhet Det eksisterer ingen beregningsverkt\u00f8y for \u00e5 utrede de trafikale effektene av et gitt \"shared space\"-utforming. Erfaringer fra utlandet er brukt som grunnlag for denne analysen. Erfaringene inneholder derimot sine egne begrensinger og usikkerheter. Et av hovedargumentene mot \"shared space\" er at det finnes lite gode empirisk data og tilpasning av kj\u00f8rekultur. Antagelser er foretatt n\u00e5r det gjelder kj\u00f8rem\u00f8nster og bilistens oppfattelse av kryssende trafikk (bil, g\u00e5ende, syklende). Analysen har antatt noen generiske traseer for trafikantgruppene. For kj\u00f8rende er det nok rimelig \u00e5 anta at de vil f\u00f8lge en viss m\u00f8nster, men for g\u00e5ende og syklende kan m\u00f8nsteret v\u00e6re noe mer utflytende. Estimatene er derfor basert p\u00e5 faglig skj\u00f8nnsmessige antagelser og vil inneholde noe usikkerhet i b\u00e5de tallgrunnlag og metodikk. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 p\u00e5peke at analysen ikke har tatt hensyn til f\u00f8lgende: 1 Avvisningseffekten av \"shared space\"-l\u00f8sningen, men forutsetter en avvisningseffekt i henhold til en tenkt trafikal situasjon der \"shared space\" kan fungere. Dette er imidlertid et utfordrende punkt \u00e5 l\u00f8se p\u00e5 grunn manglede gode empiriske data. 2 Trafikkfordelingen p\u00e5 \u00f8vrig veinett og hvilke trafikale konsekvensene dette Down Town og \"shared space\"-l\u00f8sningen vil medf\u00f8re. En slik vurdering b\u00f8r gjennomf\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av en st\u00f8rre modellberegning for hele sentrum. Det p\u00e5pekes ogs\u00e5 om at denne planen for Down Town viser Franklintorget med foresl\u00e5tt utforming for \"shared space\" hvor alle armer er knyttet til \"shared space\"- arealet. Bestemmelsene og l\u00f8sning fra den nye gatebruksplanen for Porsgrunn sentrum vil v\u00e6re f\u00f8rende for utformingen av ny Franklintorg og det b\u00f8r i dette arbeidet synliggj\u00f8re disse ovennevnte faglige temaene, blant annet konsekvensene av \"shared space\" p\u00e5 det omkringliggende veinettet. Gatebruksplanen er forel\u00f8pig under behandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e67777d5-25b1-4d9b-906d-001d8e63b8d8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mange-dode-etter-bussulykke-i-India-471891b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:27Z", "text": "# Mange d\u00f8de etter bussulykke i India\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:18\n\nPublisert: 10.jan.2005 10:08\n\n  \nMinst 55 passasjerer er fryktet omkommet i en bussulykke s\u00f8r i India mandag, opplyser politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde ved 3-tiden natt til mandag lokal tid i Bijapur-distriktet i delstaten Karnataka, rundt 530 kilometer nordvest for Bangalore.\n\n\u2014 Bussen falt ned i en dyp kanal i Almatti-demningen, sa en politimann til Reuters.\n\nNi av de 64 passasjerene overlevde ulykken. Mandag morgen var \u00e5tte omkomne blitt hentet opp.\n\n\u2014 Vi er ikke sikre p\u00e5 om det finnes flere overlevende fordi ulykken skjede midt p\u00e5 natten og vannet er mellom 4,5 og 6 meter dypt.\n\nIf\u00f8lge Tv-kanalen NDTV skal bussj\u00e5f\u00f8ren ha mistet kontroll over kj\u00f8ret\u00f8yet i en sving.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34240cad-f828-45d6-86b8-58c70ac98246"}
+{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-29342no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:34Z", "text": "<p>Adware.AddLyrics er et mistenkelig program som kan p\u00e5virke Windows-operativsystemet ditt n\u00e5r du bes\u00f8ker addlyrics.net og laster ned et program som skal hjelpe deg med \u00e5 finne tekstene til enhver sang. Hvis du vil s\u00f8ke etter sangtekster, b\u00f8r du heller bruke p\u00e5litelige kilder. Hvis Windows-operativsystemet ditt hadde v\u00e6rt beskyttet med p\u00e5litelig vern mot skadeprogrammer og fjerningsprogramvare, hadde du for \u00f8vrig ikke trengt \u00e5 bekymre deg for fjerning av Adware.AddLyrics. Det er fordi p\u00e5litelige sikkerhetsverkt\u00f8y p\u00e5viser programmet som ondsinnet. Det utspekulerte reklameprogrammet kategoriseres som et hjelpeobjekt for nettleseren, eller bare BHO (Browser Helper Object), og du b\u00f8r slette det uten \u00e5 n\u00f8le.<br />\n\u00a0<br />\nDen viktigste filen for det ondsinnede programmet er AddLyrics.dll (112.64K), og du kan finne den under C:Program FilesAddLyrics. Programmet fungerer som et Internet Explorer BHO, som betyr at alle surfe\u00f8kter som utf\u00f8res p\u00e5 denne nettleseren, kan registreres av svindlere. Selv om du kanskje ikke merker at hjelpeobjektet kj\u00f8rer p\u00e5 PC-en, finnes det noen faresignaler som kan hjelpe deg med \u00e5 oppdage det ondsinnede programmet i tide. Se for det f\u00f8rste opp for langsommere Intenrett-hastighet. V\u00e6r ogs\u00e5 obs p\u00e5 uautoriserte endringer i nettleserens innstillinger, spesielt n\u00e5r det gjelder hjemmesiden og s\u00f8kemotoren. Her er et utdrag fra AddLyrics' retningslinjer for personvern, som avsl\u00f8rer registreringen av personlige data:</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91d9340d-d48e-4be6-b4e6-8a43b754af4c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kepler-20f", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:07:48Z", "text": "# Kepler-20f\n\n\n\nKepler-20-plantene e og f sammenlignet med Venus og jorden.\n\n**Kepler-20f** er en eksoplanet i bane rundt stjernen Kepler-20 i stjernebildet Lyren. Det er den f\u00f8rste bekreftede planeten p\u00e5 st\u00f8rrelse med jorden i bane rundt en sol-lignende stjerne funnet av Kepler-teleskopet. Planeten har en radius p\u00e5 1,03\u00a0jordradier og har en forventet overflatetemperatur p\u00e5 705\u00a0\u00b0F (374\u00a0\u00b0C). Planeten g\u00e5r i bane rundt sin stjerne i en avstand av 16,1\u00a0millioner kilometer, tilsvarende innenfor Merkurs bane i solsystemet. Oppdagelsen av planeten demonstrerte for f\u00f8rste gang Kepler-teleskopets evne til \u00e5 observere eksoplaneter p\u00e5 st\u00f8rrelse med jorden.^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\]\\[4\\]) Oppdagelsen av Kepler-20f ble annonsert sammen med oppdagelsen av en annen planet med terrestrisk masse i samme system, Kepler-20e.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4143819-048d-422f-a5de-52d19ce31170"}
+{"url": "http://docplayer.me/2568628-Spania-bulletinen-opplev-karneval-i-spania-februar-2008-publisert-av-turespana-nipo-704-08-033-8-navigasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:57:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Reiseruten. Ronda er en av Spanias eldste byer. Den ligger p\u00e5 en h\u00f8yslette ca. 750 m over havet.\n\n Invitasjon til Gapskratten 2012 Tresfjord 26. 03. 2012 For 9. gang arrangerer vi Gapskrattfestivalen i Tresfjord, - regionfestival for Nord- Vestlandet. Stikkord for festivalen: Tre forestillinger i Storsalen;\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f998d55-a8ad-4abb-8ce9-4f47d1bdaacb"}
+{"url": "http://docplayer.me/289056-Bruk-av-al-ko-hol-og-can-na-bis-blant-ungdom-i-perioden-1995-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:45Z", "text": "2 9 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING inn tak av al ko hol (Pape, Ros sow og Stor voll 29). Der for er det in ter essant \u00e5 se ut vik lin gen i bruk av can na bis i sam men heng med ut vik lin gen i bruk av alkohol. Nor ge har tra di sjo nelt hatt gode sur vey da ta om bruk av rus mid ler. SIR US, tid li ge re SIFA, be gyn te al le re de i 1968 med \u00e5r li ge sp\u00f8r re un ders\u00f8 kel ser via pos ten for \u00e5 kart leg ge rus mid del bru ken blant 15 2-\u00e5r in ger i Oslo. Bak grun nen for un der s\u00f8 kel se ne var den all men ne be kym rin gen rundt bruk av can na bis og and re il le ga le rus mid ler, men fra 197 ble ogs\u00e5 bruk av al ko hol in klu dert i un der s\u00f8 kel se ne. I 1986 ble det for f\u00f8rs te gang gjen nom f\u00f8rt en til sva ren de un der s\u00f8 kel se p\u00e5 lands ba sis, og fra og med 199 til og med 28 ble b\u00e5de Oslo-un der s\u00f8 kel se ne og de landsom fat ten de un der s\u00f8 kel se ne gjen nom f\u00f8rt \u00e5r lig. Et ter 28 ble de stan set p\u00e5 grunn av lave svar pro sen ter (se Ved \u00f8y og Skret ting 29). Nor ge (ved SIR US) del tar ogs\u00e5 i den om fat ten de eu ro pe is ke sko le un der s\u00f8 kel sen The Eu ro pean School Survey Pro ject on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) om bruk av rus mid ler blant \u00e5r in ger. I til legg har det blitt gjen nomf\u00f8rt en rek ke sp\u00f8r re un der s\u00f8 kel ser om ung doms rus mid del bruk ved and re nor ske forsk nings in sti tut ter. I den ne ar tik ke len vil vi pre sen te re da ta ene fra ESPAD-un der s\u00f8 kel se ne for \u00e5 be skri ve ut vik lin gen i bruk av al ko hol og can na bis blant ung dom fra 1995 til 211. Vi vil se p\u00e5 ut vik lin gen i an de len ung dom som drik ker, hvor ofte de drik ker, og om fan get av risikobruk som h\u00f8y kon sum- og beru sel ses si tua sjo ner. Det er vel do ku men tert at det \u00e5 drik ke seg be ru set er en stor ri si ko fak tor for akut te ska der (Ba bor mfl. 21), s\u00e6r lig for unge men nes ker (Jernigan 21). Tid li ge re stu di er fra Nor ge har ogs\u00e5 vist at ung dom har et drik ke m\u00f8ns ter som er pre get av et h\u00f8yt kon sum per drikke si tua sjon og der med et stort inn slag av be ru sel se (Ved \u00f8y og Skret ting 29, Skret ting og Bye 23), og det er dess uten vist at sann syn lig he ten for \u00e5 opp le ve ne ga ti ve kon se kven ser \u00f8ker med \u00f8ken de al ko hol inn tak og be ru sel ses fre kvens (Ros sow mfl. 1999, Pape mfl. 28). Som nevnt er det vist at de som drik ker mest, ogs\u00e5 er de som bru ker mest can na bis. Vi vil der for ogs\u00e5 se p\u00e5 tren den for bruk av can na bis i for hold til tren den for bruk av al ko hol i pe ri oden.\n\n3 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 91 Figur 1: Alkoholomsetning i liter ren alkohol per innbygger i alderen 15 \u00e5r og eld re, (salgs da ta fra 1998 er ikke til gjen ge lig) Liter ren alkohol per innbyggere 15 + \u00e5r 7 6 4, ,66 Totalt Brennevin Vin \u00d8l Fruktdrikk\\* Kil de: Ed land-gryt 211: 34 ESPAD-dataene The Eu ro pean School Survey Pro ject on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) er gjen nom f\u00f8rt fem gan ger (1995, 1999, 23, 27, 211), og det er n\u00e5 36 land som del tar i un der s\u00f8 kel sen (se Hibell mfl. 212). Dis se da ta set te ne gir til sam men mye in for ma sjon om hvor dan norsk ung dom drik ker, og dessuten bruk av can na bis og and re stof fer, og hvor dan bil det ser ut her i lan det sammenlignet med i andre europeiske land. Utvalgene i Norge ble trukket ved hjelp av et s\u00e5 kalt stra ti fi sert klyn ge-ut valg, der det de les inn i strata ved en kom bi na sjon av fyl ke og kom mu ne ty pe, og hver klyn ge be st\u00e5r av en skole klas se. De klas se ne som ble truk ket ut, ble spurt om de vil le del ta i un ders\u00f8kelsen. Elever som av ulike grunner var frav\u00e6rende mens unders\u00f8kelsen fore gikk, ble ikke fan get opp p\u00e5 et se ne re tids punkt. Ta bell 1 vi ser an tal let re spon den ter og svar pro sent for de uli ke \u00e5re ne (se ogs\u00e5 for sp\u00f8rreskjemaer og internasjonale rapporter for de ulike \u00e5rene og Skretting og Bye 23).\n\n\n\n6 94 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING Beruselse og h\u00f8ykonsumsituasjoner Av fi gur 4 ser vi at det var en \u00f8k ning fra 1995 til 1999 i an de len som opp ga \u00e5 ha v\u00e6rt ful le \u00e9n el ler fle re gan ger de sis te 12 m\u00e5 ne de ne, fra 5 til 58 pro sent (p \\<,1), et ter fulgt av en ned gang til 32 pro sent i 211 (p \\<,1). Det sam me m\u00f8ns te ret ser vi for det \u00e5 ha v\u00e6rt full de sis te 3 da ge ne. Ser vi p\u00e5 fre kven sen for \u00e5 ha v\u00e6rt full de sis te 3 da ge ne, er denne re du sert fra 26 pro sent i 1999 til 13 pro sent i 211 for dem som opp ga 1 2 gan ger, og fra 14 pro sent til 2 pro sent for dem som opp ga mer enn tre gan ger de sis te 3 da ge ne. An de len jen ter som har druk ket seg ful le de sis te \u00e5re ne og de sis te 3 da ge ne, er noe h\u00f8y ere enn for gut ter, men n\u00e5r man ser p\u00e5 gjennomsnittlig antall ganger man opp gir \u00e5 ha v\u00e6rt full, lig ger gut te ne noe h\u00f8yere enn jentene. Fi gur 4: Pro sent an de len av \u00e5r in ger som opp ga \u00e5 ha v\u00e6rt full de sis te 12 m\u00e5 ne de ne og de sis te 3 da ge ne, jen ter og gut ter % Full siste 12 m\u00e5neder Full siste 3 dager % Gutter Jenter Totalt Gutter Jenter Totalt Re spon den te ne ble ogs\u00e5 spurt om hvor man ge gan ger de even tu elt had de druk ket fem \u00abdrin ker\u00bb el ler mer ved sam me drik ke si tua sjon i l\u00f8 pet av de sis te 3 da ge ne. En drink ble de fi nert som en flas ke \u00f8l, ett glass vin, et lite glass bren ne vin el ler en ut blan det drink. En re la tivt stor an del av \u00e5rin ge ne opp ga at de had de hatt fle re drik ke si tua sjo ner i l\u00f8 pet av de sis te 3 da ge ne der de had de druk ket fem drin ker el ler mer. Fi gur 5 vi ser an de len som rap por ter te \u00e5 ha druk ket s\u00e5 mye ved sam me drik ke si tua sjon tre ganger el ler mer i l\u00f8 pet av de sis te 3 da ge ne. Det var en \u00f8k ning fra 17 pro sent i 1995 til 24 pro sent i 1999 (p \\<,1) som rap por ter te at de had de gjort det te. Det var imid ler tid in gen yt ter li ge re \u00f8k ning fra 1999 til 23, og vi ser at an de len har g\u00e5tt ned i b\u00e5de 27 og 211 hvor den var re du sert til 14 prosent.\n\n\n\n7 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 95 Figur 5: Prosentandelen som har drukket fem eller flere drinker p\u00e5 en gang tre gan ger el ler mer i l\u00f8 pet av de sis te 3 da ge ne, ung dom \u00e5r % Gutter Jenter Alle Ogs\u00e5 n\u00e5r vi ser p\u00e5 gjen nom snitt lig an tall gan ger \u00e5r in ge ne opp gir \u00e5 ha druk ket al ko hol i l\u00f8 pet av de sis te 12 m\u00e5 ne de ne, sam men lig net med det gjennomsnittlige antallet ganger de oppgir \u00e5 ha v\u00e6rt beruset de siste 12 m\u00e5nedene, er det en ned gang i form av at det er f\u00e6r re be ru sel ses til fel ler per drik ke til fel le. Av fi gur 6 ser vi at man grovt sett kan si at ung dom me ne var be ru set i over kant av halv par ten av gan ge ne de drakk al ko hol i de tre f\u00f8r s te m\u00e5 lin ge ne, mens ande len be ru sel se har g\u00e5tt ned ved de to sis te m\u00e5 lin ge ne. I 211 var om lag tre av ti drikketilfeller det siste \u00e5ret ogs\u00e5 beruselsestilfeller. Det samme m\u00f8nsteret gjel der for sp\u00f8rs m\u00e5 le ne om de sis te 3 da ge ne. Det er ingen store kj\u00f8nnsforskjeller i perioden, men gutter har en noe h\u00f8yere beruselsesrate enn jenter. Figur 6: Gjennomsnittlig antall ganger respondentene har drukket alko hol, og gjen nom snitt lig an tall gan ger de har v\u00e6rt be ru set i l\u00f8 pet av de siste 12 m\u00e5nedene, ungdom \u00e5r % Drukket alkohol Beruset\n8 96 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING Bruk av cannabis N\u00e5r det gjelder illegale stoffer, viser alle norske unders\u00f8kelser at det er cannabis (hasj og ma ri hua na) som er mest ut bredt. Fi gur 7 vi ser an de len \u00e5rin ger som opp gir \u00e5 ha brukt can na bis, hen holds vis noen gang, i l\u00f8 pet av de sis te 12 m\u00e5 ne de ne og i l\u00f8 pet av de sis te 3 da ge ne. Vi ser at det ogs\u00e5 her var en \u00f8k ning fra 1995 til 1999, mens det igjen var en ned gang i de tre nes te m\u00e5lin ge ne. Med unn tak av 1999 har an de len for bruk det sis te \u00e5ret lig get p\u00e5 mel lom 5 og 6 pro sent, og an de len for bruk de sis te 3 da ge ne rundt 3 prosent. Det er fle re gut ter enn jen ter som opp gir bruk b\u00e5de de sis te 12 m\u00e5 ne dene og de sis te 3 da ge ne. I alle m\u00e5 lin ge ne drei er bru ken de sis te 12 m\u00e5 ne de ne seg om mel lom 1 og 2 gan ger for om lag halv par ten av ung dom me ne, bare rundt 1 pro sent opp gir bruk mer enn 5 gan ger det sis te \u00e5ret. Figur 7: Prosentandelen i aldersgruppen \u00e5r som oppga at de noen gang had de brukt Can na bis, brukt de sis te 12 m\u00e5 ne de ne, og de siste 3 dagene Noen gang Siste 12 md. Siste 3 dager Diskusjon For m\u00e5 let med den ne ar tik ke len var \u00e5 gi et bil de av ut vik lin gen for \u00e5ringers bruk av alkohol og cannabis i perioden Resultatene viser at det var en \u00f8k ning frem mot \u00e5r tu sen skif tet, og der et ter en ned gang i an delen som har druk ket al ko hol b\u00e5de det sis te \u00e5ret og de sis te 3 da ge ne, som har v\u00e6rt be ru set, og som har druk ket fem el ler fle re en he ter i sam me drikketilfelle. Brennevin utgj\u00f8r et relativt stort innslag i \u00e5ringers drikkem\u00f8nster, sammen med \u00f8l, men etter \u00e5rtusenskiftet har bruken av brennevin\n\n\n\n13 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 11 Ved \u00f8y, T.F. og E.J. Amund sen (28). Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. Oversikter fra befolkningsunders\u00f8kelser. (SIRUSrapport 1/28). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. \u00d8ia, T. (26). Nye tall om ung dom. Os lo ung dom rus og kri mi na li tet i et ti \u00e5rs per spek tiv. Tidsskrift for ung doms forsk ning, 6(2): Summary Alcohol and cannabis use among adolescents during the period This article describes the use of alcohol and cannabis among adolescents (15 16 years) in the period , based on data from the Norwegian part of The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). The results show that the steep increase in the use of alcohol and cannabis from 1995 to around the turn of the millennium have been replaced by a marked declining trend, especially for the use of alcohol. The use of cannabis has also declined after the millennium until 27, but there was no further decrease in 211. The results are in accordance with other surveys on alcohol and cannabis use among adolescents in Norway.\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb2db08-82c4-4d1c-88d1-848302e71584"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cotton_Mather", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:39:24Z", "text": "**Cotton Mather** (f\u00f8dt 12. februar 1663, d\u00f8d 13. februar 1728) var en innflytelsesrik puritansk predikant og forfatter i New England under kolonialtiden. Cotton Mather var s\u00f8nn til den like innflytelserike predikanten Increase Mather.\n\nMather tok eksamen ved Harvard i 1678, bare 15 \u00e5r gammel. Han ble siden assisterende pastor ved Old North Church i Boston. Han ble ikke fullverdig pastor i kirken f\u00f8r etter at faren d\u00f8de i 1723.\n\nHan forfattet mer enn 450 b\u00f8ker og sm\u00e5skrifter som ble allment spredd og gjorde ham til en av de mest innflytelserike religi\u00f8se ledere i Nord-Amerika. Han oppfordret andre- og tredjegenerasjonspuritanere, hvis slekt hadde forlatt England og reist til koloniene i New England, for finne tilbake til puritanismens teologiske r\u00f8tter.\n\nCotton Mather var venn med flere av dommerne under hekseprosessene i Salem i 1692 og ga dem r\u00e5det \u00e5 legge vekt p\u00e5 s\u00e5kalte spektrale (\u00e5ndelige) bevis, det vil si det som de personene som ble ansett for \u00e5 ha blitt utsatt for hekseri s\u00e5 i sin syner, men som var usynlig for andre mennesker. Da Mather senere skrev om rettssaken i sin bok *Wonders of the Invisible World* forsvarte han domstolens opptreden, til tross for at opposisjonen stort sett var motstander av den. I *Magnalia Christi Americana* fors\u00f8kte han derimot \u00e5 nedtone sin rolle i saken.\n\nMather var veldig innflytelsesrik i sekul\u00e6re kretser, samtidig som han n\u00f8t stor respekt i de religi\u00f8se og \u00e5ndelige. Da den engelske kongen Jakob II ble avsatt i 1688 var Mather en av lederne for et vellykket oppr\u00f8r mot kongens guvern\u00f8r i New England, sir Edmund Andros.\n\nMather hadde ogs\u00e5 innflytelse p\u00e5 den tidige amerikanske naturvitenskapen. I 1716 gjennomf\u00f8rte han, som et resultat av observasjoner av ulike variasjoner av mais, et av de f\u00f8rste eksperimentene med hybridisering av palnter. Han gjorde ogs\u00e5 en viktig innsats for folkhelsen i de amerikanske koloniene i kampen mot kopper.\n\nMathers store verk *Magnalia Christi Americana* regnes som hovedverket blant historieskrivingen i New England.\n\nAv Mathers tre koner og sju barn overlevde bare en kone og to barn ham. Mather ble begravd p\u00e5 Copp's Hill.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94bfdc08-d8cd-4c6d-85f1-c41ace0ebbee"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/restaurerte-rorkasser/3f.482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00360-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:23Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n## Sm\u00e5nytt fra Arktis\n\n### Restaurerte r\u00f8rkasser\n\n*Publisert: 17.07.2014 kl 15:56*\n\nKings Bay AS har restaurert r\u00f8rkasser i Ny-\u00c5lesund. R\u00f8rkassene er fra 1965 og 1966 ved etableringen til European Space Research Organization (ESRO), og markerer starten p\u00e5 forskningsperioden i Ny-\u00c5lesund. R\u00f8rkassene er ogs\u00e5 godt synlige i bybildet, og inneholdt infrastruktur for str\u00f8m, vann og kloakk. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsr\u00e5d (NTNF) var avtalepart med ESRO og stod ansvarlig for denne utbyggingen i samarbeid med Kings Bay AS.  \n  \nN\u00e5 har Kings Bay AS ryddet opp og fjernet deler av nettverket av r\u00f8rkasser, mens deler er restaurert og st\u00e5r som et minne i et samfunn som i dag nettopp best\u00e5r av forskere fra mange land med aktivitet p\u00e5 en rekke fagomr\u00e5der, skriver Sysselmannen.  \n  \nProsjektet fikk 250.000 kroner fra Svalbards milj\u00f8vernfond.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b9e2aba-e75e-4a43-8977-c5d579dea351"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reguleringsstasjon-eikrem/171855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:02:58Z", "text": "#   Anbud  Reguleringsstasjon Eikrem   \n\nRegistrert Dato: Fredag 28. Oktober 2011\n\nEntreprisen omfatter grunn- og utomhusarbeider, bygningsmessige arbeider og r\u00f8rinstallasjoner/maskin for trykkreguleringsstasjon for vannforsyning.  \nAnleggsdelene er:  \n1\\. Nytt bygg 40 m2 med tilh\u00f8rende grunnarbeid  \n2\\. R\u00f8r- og maskininstallasjoner  \n3\\. Saneringsarbeider for eksisterende ventilkammer  \n4\\. 25 m utvendige VA-ledninger  \n5\\. Opprusting av 50 m adkomstveg  \nMolde VA vil levere st\u00f8pejernsdeler og ventiler. St\u00e5lr\u00f8r og r\u00f8r av annet materiale enn st\u00f8pejern skal b\u00e5de leveres og monteres av entrepren\u00f8r E01.  \nNytt bygg 40 m2 med tilh\u00f8rende grunnarbeid og r\u00f8rinstallasjoner.  \n25 m VA-ledninger og 50 m adkomstveg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92d7ac77-b824-44fb-adaa-7b7b4fb27655"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/aldri-fucke-opp-jens-lapidus-9788202324223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:43Z", "text": "| --------------- | --------------------- |\n| Forfatter:      | Jens Lapidus          |\n| Innbinding:     | Heftet                |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010                  |\n| Antall sider:   | 544                   |\n| Forlag:         | Cappelen Damm         |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                |\n| Originaltittel: | Aldrig fucka upp      |\n| Oversatt av:    | Gundersen, Inge Ulrik |\n| ISBN/EAN:       | 9788202324223         |\n| Kategori:       | Krim og spenning      |\n\n##### Omtale Aldri fucke opp\n\nAndre bok i Stockholm Noir-triologien.\n\nI Stockholms underverden fins ikke noe politi. Der regjerer andre makthavere. Det finnes bare \u00e9n vei. Hindringer ryddes hensynsl\u00f8st unna. Vil man opp og fram m\u00e5 man respektere sjefen, Radovan Kranjic. Politimannen Thomas Andr\u00e9n angriper systemet \u2013 forstadsgutten Mahmud al-Askori vil diktere betingelsene selv \u2013 leiesoldaten Niklas Brogren starter krig mot samfunnet.\n\nAlle dras inn i Radovans gravitasjonfelt. Ingenting er umulig, alt er til salgs \u2013 men prisen kan bli h\u00f8y, altfor h\u00f8y.\n\nInspirert av James Ellroy skaper **Jens Lapidus** en egen genre, Stockholm Noir. Boken er skrevet i en hardkokt amerikansk stil, og perspektivet er totalt the bad guys. Jens Lapidus (f 1974) er bosatt i Stockholm. Han er jurist ved et av Sveriges ledende advokatbyr\u00e5er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cbb26f6-e1ae-41c5-b8fb-a6fd71d11852"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nekter-personkonfrontasjon-315454b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:21:26Z", "text": "# Nekter personkonfrontasjon\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:16\n\nPublisert: 27.jan.2008 22:34\n\n  - \n    \n     Mannen som politiet mener er \\\"Lommemannen\\\" nekter \u00e5 stille opp i en personkonfrontasjon.  FOTO: ARKIVFOTO:BERGENS TIDENDE \n\nDen p\u00e5st\u00e5tte \u00abLommemannen\u00bb nekter \u00e5 delta i en personkonfrontasjon der vitner skal se om de kjenner ham igjen blant en rekke andre menn.\n\n\u00abLommemann\u00bb-siktet nekter personkonfrontasjon\n\n\u2013 Dette har jeg diskutert med ham, og han er helt klar p\u00e5 at han ikke \u00f8nsker \u00e5 stille opp i noen personkonfrontasjon, s\u00e5 det kan politiet bare glemme, sier den siktede 55-\u00e5ringens advokat, Tor Erling Staff, til TV 2.\n\nPolitiet i Follo holder p\u00e5 \u00e5 planlegge en omfattende personkonfrontasjon i etterforskningen av overgrepssaken. En personkonfrontasjon inneb\u00e6rer at den siktede m\u00e5 stille opp for eventuelt \u00e5 bli plukket ut blant en rekke andre personer.\n\nDet kan hende politiet m\u00e5 n\u00f8ye seg med en fotokonfrontasjon, der den siktede er avbildet p\u00e5 ett av ti bilder.\n\nAdvokat Staff mener politiet har \u00f8delagt bevisverdien som kunne ligge i denne typen konfrontasjoner ettersom det har blitt formidlet en serie tegninger og fotografier av den antatte \u00ablommemannen\u00bb i l\u00f8pet av etterforskningen.\n\nJussprofessor Asbj\u00f8rn Strandbakken sier til TV 2 at en fotokonfrontasjon kan \u00f8ke farene for justismord.\n\n\u2013 Faren er at man kanskje bare har det ene beviset i form av gjenkjennelse p\u00e5 et bilde. Vi har hatt mange eksempler gjennom rettshistorien p\u00e5 at det er beg\u00e5tt justismord hvis en bygger domfellelsen utelukkende p\u00e5 dette beviset, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0339eb2e-3937-41f8-8479-a8a16bf36cac"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010646181/ti-503-sv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:39:49Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nModerne, batteridrevet kalkulator i lommeformat med ekstra stort SuperView-vindu. Stort 8-siffers (12,5 mm) LCD SuperView-vindu. Romslige, velplasserte gummitaster. Tast for (+/-) gir lettere innmating av negative tall. Drives av batterier for \u00e5 kunne brukes overalt. APD (Automatic Power Down - automatisk avstenging) sparer batteri.\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f29db4-7cf2-4ec9-b23a-392599a7ef39"}
+{"url": "http://interreg.no/2015/06/samarbeid-mellom-broderfolk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:30Z", "text": "# Samarbeid mellom broderfolk\n\nAv Eystein Fiskum Hansvik\n\n** 03/06/15\n\n\n\nInterreg-st\u00f8tte bidrar blant annet til \u00e5 styrke reise- og opplevelsesn\u00e6ringen p\u00e5 tvers av grensen mellom Sverige og Norge. Foto: Interreg Sverige-Norge\n\nOverv\u00e5kningskomiteen i Interreg Sverige-Norge-programmet har godkjent tre omr\u00e5de-overskridende prosjekter fra den f\u00f8rste s\u00f8knadsrunden.\n\nStyringskomiteene i de tre delomr\u00e5dene\u00a0Nordens Gr\u00f8nne Belte,\u00a0Indre Skandinavia\u00a0og\u00a0Grensel\u00f8st Samarbeid\u00a0godkjente i april til sammen 16 samarbeidsprosjekt mellom partnere i Norge og Sverige. N\u00e5 har programmets overv\u00e5kningskomit\u00e9 besluttet at ytterligere tre prosjekter f\u00e5r st\u00f8tte. Disse prosjektene omfatter flere delomr\u00e5der.\n\n## Innovative milj\u00f8er: Svandinavian Heartland \u2013 Business Improvment\n\nMed Scandinavian Heartland \u2013 Business Improvement videref\u00f8res samarbeidet mellom Fjellregionen i Norge og kommunene i nordre del av Dalarna i Sverige. Prosjektet skal legge til rette for \u00f8kt innflytting og sysselsetting i regionen gjennom tiltak som bidrar til \u00f8kt internasjonal konkurransekraft, utnytte verdiskapingspotensialet blant flyktninger og \u00ablivsstils-migranter\u00bb, skape nye samarbeidsformer mellom bedrifter og offentlig sektor.\n\nProsjektet best\u00e5r av ulike arbeidspakker, hvor en eksisterende bedrift eller forskningsinstitusjon har ansvar for gjennomf\u00f8ring og erfaringsformidling:\n\n\u2022 Partnerskap for kunnskapsoverf\u00f8ring  \n\u2022 Skreddersydd masseproduksjon  \n\u2022 Business Improvement District  \n\u2022 Flerkulturell verdiskaping  \n\u2022 Tidlig dialog i anskaffelser  \n\u2022 Formidling, kommunikasjon og metodeutveksling\n\nL\u00e4nsstyrelsen i Dalarna og Fjellregionen er prosjekteiere p\u00e5 henholdsvis svensk og norsk side. Totalbudsjettet er p\u00e5 2 221 773 euro, hvorav i overkant av 902 273 euro er st\u00f8tte fra EUs fond for regional utvikling (ERDF) og norske Interreg-midler. Prosjektperioden er 3 \u00e5r.\n\n## Sm\u00e5 og mellomstore bedrifter: IDA\n\nIDA \u2013 Internasjonalisering, Destinasjonsutvikling og Attraksjonskraft \u2013 skal styrke bes\u00f8ks- og opplevelsesn\u00e6ringen i V\u00e4rmland, \u00d8stfold, Akershus og Hedmark. N\u00e6ringen preges i dag av hard konkurranse, og mange sm\u00e5 og mellomstore reiselivsbedrifter har vansker med \u00e5 hevde seg p\u00e5 det internasjonale markedet. Tiltak som fremmer bedrifts-, produkt- og markedsutvikling skal \u00f8ke forutsetningene for flere livskraftige og attraktive reiselivsbedrifter. Prosjektet skal ogs\u00e5 \u00f8ke graden av grenseoverskridende samarbeid mellom bedrifter og organisasjoner innen temaomr\u00e5dene naturturisme, kulturturisme og arrangementer.\n\nDestinasjonsselskapene Visit V\u00e4rmland og Visit Hedmark er prosjekteiere. Totalbudsjettet er p\u00e5 1 604 442 euro, hvorav 802 221 euro er st\u00f8tte fra EUs fond for regional utvikling (ERDF) og norske Interreg-midler. Prosjektperioden er 3 \u00e5r.\n\n## Sysselsetting: Grensel\u00f8st VADH \u2013 bygger broer og river hinder\n\nProsjektet har som overordnet m\u00e5lsetting \u00e5 utvikle en samarbeidssstruktur for byggebransjen som sikrer fremtidig tilf\u00f8rsel av kompetanse. Prosjektets m\u00e5lgrupper er ungdom med interesse for byggesektoren, elever i videreg\u00e5ende skoler, l\u00e6rlinger, ufagl\u00e6rte, l\u00e6rere, skoleledere, studenter, bedrifter i bygg- og anleggssektoren, bransjeorganisasjoner og offentlige akt\u00f8rer med ansvar for utdanningssystemet.\n\nProsjektet prioriterer tiltak innen temaene rekruttering, samhandling mellom skoler og n\u00e6ringsliv, livslang l\u00e6ring og mobilitet.\n\nProsjekteiere er Byggutbildning Star i Dalarna AB og Akershus fylkeskommune. Totalbudsjettet er p\u00e5 1 750 997 euro, hvorav 850 498 euro er st\u00f8tte fra EUs fond for regional utvikling (ERDF) og norske Interreg-midler. Prosjektperioden er 3 \u00e5r.\n\n## Om Interreg Sverige-Norge\n\nInterreg Sverige-Norge er et formelt sju-\u00e5rig samarbeid mellom fylkeskommunene ved grensen, de svenske naboregionene, den norske- og svenske regjeringen og Den europeiske union.  \nM\u00e5lene med Interreg Sverige-Norge er \u00e5 redusere grensens barriere-effekter og \u00e5 utvikle og utnytte grenseregionenes samlede ressurser for \u00e5 oppn\u00e5 en b\u00e6rekraftig utvikling og en balanse mellom storbyregioner og mer perifere regioner.\n\n\n\nProgramgeografien for Sverige-Norge-programmet omfatter 2,5 millioner mennesker i 108 norske og 61 svenske kommuner.\n\n\u00a0\n### Kontakt\n\nInterreg er EUs program for \u00e5 fremme sosial og \u00f8konomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for \u00e5 styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser. Norge har v\u00e6rt med siden 1996, og deltar i 11 forskjellige programmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7260e9d-c454-47e9-9475-bd3665d7605e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling-og-fjerning/194594", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:44Z", "text": "#   Anbud  Trefelling og fjerning   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 08. Mai 2012\n\nVi \u00f8nsker totalpris p\u00e5 felling og fjerning av et tre i hagen. Vi har ikke hatt mulighet til \u00e5 m\u00e5le det, men ansl\u00e5r det til \u00e5 v\u00e6re ca. 12 meter h\u00f8yt. Det st\u00e5r ganske n\u00e6r naboens garasje, men god klaring i den andre retningen. Ta gjerne kontakt dersom det er behov for flere opplysninger. F\u00e5r ikke lagt ved bilde, men ta kontakt s\u00e5 sender vi gjerne bilder p\u00e5 MMS.\n\nTrefelling Rive eksisterende hagemur best\u00e5ende av elementstein. Fjerne masse og busker, stubbfresing. Etablere drenering for ny mur. Helst\u00f8pe ny mur (ikke elementer). Lengde mur ca. 40 meter, h\u00f8yde varierer fra 0, 5 til i overkant av 2 meter. Det skal legges inn belysning i muren... Ranheim Tirsdag 07. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40fe51b6-1d8b-45c1-97ba-a118a004e302"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/sa-smart-vil-volvo-spare-drivstoff/61284236", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:58:44Z", "text": "\n\n# S\u00e5 smart vil Volvo spare drivstoff\n\nVolvo tester smart l\u00f8sning som skal b\u00e5de spare drivstoff og gi bedre ytelser. Hemmeligheten er et lite svinghjul som spinner i opptil 60.000 omdreininger i minuttet.\n\n29\\. april 2013 kl. 6.00\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nJakten p\u00e5 lavt forbruk og h\u00f8ye ytelser presser frem kreative l\u00f8sninger. De senere \u00e5rene har det blitt stadig vanligere \u00e5 gjenvinne bevegelsesenergien til et kj\u00f8ret\u00f8y ved nedbremsing. Den som bokstavelig talt g\u00e5r rett ut i luften i form av varme n\u00e5r du bremser en bil med tradisjonell teknologi. Dette omtales gjerne som Kinetic Energy Recovery System \u2013 forkortet KERS.\n\nDet vanlige er \u00e5 omdanne energien til str\u00f8m som lader batteriet ved hjelp av en generator eller dynamo som strammer grepet n\u00e5r du bremser, og slipper opp n\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 gassen. Str\u00f8mmen som kommer fra dette kan brukes til \u00e5 drive bilens elektriske systemer, eller i biler med elmotorer, drive selve bilen. Fordelen i begge tilfeller er lavere drivstofforbruk.\n\n### Spinnvill\n\nVolvo har n\u00e5 testet en vri p\u00e5 dette systemet, i vanlig offentlig trafikk. I stedet for \u00e5 lede energien inn p\u00e5 batteriet, brukes bremsekraften til \u00e5 akselerere et svinghjul \u2013 som spinner rundt i enorme hastigheter \u2013 opptil 60.000 omdreininger i minuttet. Kraften fra det spinnende hjulet fores s\u00e5 tilbake p\u00e5 bakhjulene n\u00e5r du starter opp bilen. Dermed f\u00e5r du et ekstra puff n\u00e5r bilen skal akselereres igjen, eller eventuelt hjelp til \u00e5 holde oppe marsjfarten. I praksis er dette en litt alternativ form for hybridteknologi.\n\nEn lignende teknologi ble for \u00f8vrig vist av franske PSA (Peugeot og Citro\u00ebn) for ikke lenge siden. Der blir energien lagret i form av **komprimert luft**, men prinsippet er mye av det samme.\n\nSystemet jobber p\u00e5 bakhjulene og er en form for mekanisk hybridteknologi. Bildet er hentet fra illustrasjonsvideoen lenger ned. Foto: Volvo\n\n  \n### Kraftige ytelser \u2013 og lavt forbruk\n\nI praksis er dette av merkbar betydning for b\u00e5de forbruk og krefter. Volvo oppgir selv at et slikt system, kombinert med en firesylindret turbomotor, vil bruke om lag 25 prosent mindre drivstoff enn en sekssylindret turbomotor med samme ytelse. Systemet tilf\u00f8rer bilen om lag 80 hestekrefter ekstra, noe som i f\u00f8lge Volvo kan kutte 0-100-tiden med sekunder. Testbilen, en S60, gjorde eksempelvis 0-100 kilometer i timen p\u00e5 raske 5,5 sekunder. Da snakker vi gjerne ytelser i overkant av 300 hestekrefter totalt.\n\n**Banetest: Volvo S60**\n\n### Best i byen\n\nGirkassen er av den trinnl\u00f8se typen og den vil hjelpe til med \u00e5 utporsjonere kreftene fra svinghjulet p\u00e5 en best mulig m\u00e5te (se tegninger i fotoalbum). Svinghjulet vil spinne bare en begrenset tid etter nedbremsingen, og kraften vil derfor avta etter hvert om den ikke lagres p\u00e5 annet vis. Volvo selv sier at systemet derfor gir best utbytte i bytrafikk med hyppige nedbremsinger og p\u00e5f\u00f8lgende akselerering.\n\nFor at effekten fra svinghjulet skal bli st\u00f8rst mulig, spinner det i et vakuum for \u00e5 minske friksjonen. Dette tillater h\u00f8yere hastigheter og lengre spinnetid.\n\n### Ikke nytt\n\nSelv om Volvos system fremst\u00e5r som ganske kreativt, er teknologien ikke ny. Faktisk eksperimenterte Volvo selv med dette p\u00e5 80-tallet i en Volvo 260. Andre produsenter har ogs\u00e5 testet teknologien i nyere tid. Bruken av karbon som materiale har imidlertid gitt bedre betingelser enn tidligere.\n\nNeste skritt n\u00e5, sier Volvo, blir \u00e5 finne ut hvordan teknologien kan anvendes i kommende ordin\u00e6re produksjonsmodeller. Kanskje f\u00e5r vi se den i **kommende XC90**?\n\n  - motor\n  - hybrid\n  - volvo\n  - drivstofforbruk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2870540a-5270-462e-85f0-a5514863c25d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sylvain_Freiholz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:42:34Z", "text": "# Sylvain Freiholz\n\nSylvain Freiholz\n\n23\\. november 1974  \nLe Chenit\n\nSveits\n\n**Sylvain Freiholz** (f\u00f8dt 23. januar 1974) er en tidligere sveitsisk skihopper som konkurrerte fra 1991 til 2003.\n\nHan vant bronse i den individuelle stor bakke konkurransen i Ski-VM 1997 i Trondheim, kun sl\u00e5tt av Masahiko Harada og Dieter Thoma. Han deltok i fire OL, fra 1992 til 2002, hvor hans beste prestasjon var en 14.-plass i Albertville i 1992.\n\nI verdenscupen i skihopping var han kun p\u00e5 podiet en gang, i Engelberg i hjemlandet Sveits i 1993 kom han p\u00e5 andreplass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "087ec5f0-58be-4b98-a102-55cf1d2c2664"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article933912.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:10:51Z", "text": "### Pon Rental Norway har tegnet en 3 \u00e5rs rammeavtale med det tyske entrepren\u00f8rselskapet Bilfinger Construction GmbH gjeldende fra 1. november.\n\n\n\nNorge er et ekspanderende market for Bilfinger Construction og har f\u00e5tt tilslag p\u00e5 en rekke store prosjekter i Norge.\n\nSvein-Ove Arnesen,\n\nOppdatert 5.11.14\n\nPublisert 30.10.14\n\n\n\n \nDe neste tre \u00e5rene skal Pon Rental Norway levere anleggsmaskiner og lifter til konsernet.\n\nBilfinger Construction driver med tunnelbygging, st\u00e5lkonstruksjoner, betong, offshore og kaier, fundamentering og spennarmering.\n\nJone \u00d8lberg, Rental Manager i Norge, er meget forn\u00f8yd med \u00e5 h\u00e5ve i land den tredje store utleieavtalen p\u00e5 kort tid.\n\nDet er nemlig ikke mer enn dr\u00f8ye to uker siden det ble kjent at de var en av to akt\u00f8rer som fikk avtale med Reinertsen AS for \u00e5 levere utleiemaskiner de neste to \u00e5rene.\n\nOmtrent p\u00e5 samme tid videref\u00f8rte de avtale p\u00e5 utleie av maskier og utstyr til Risa i to nye \u00e5r.\n\n#### Kan investere i bedre maskinpark\n\n\\- Dette er en god sirkel. Slike avtaler gj\u00f8r at jeg med god grunn kan investere i en enda bedre maskinpark noe som gj\u00f8r at flere velger oss som utleiepartner, sier \u00d8lberg. - Bilfinger Construction er en meget spennende kunde for oss. Prosjektene de jobber med er store og komplekse.\n\n**Bilfinger Construction fikk tidligere i \u00e5r kontrakten for \u00e5 bygge Eiganestunnelen sammen med Stangeland. Prosjektet er omfattende og best\u00e5r blant annet i \u00e5 bygge 3,7 km tunnel med to l\u00f8p under Stavanger.**\n\n\\- Pon Rental har et produktspekter som er godt egnet til de\u00a0igangsatte prosjekter vi allerede driver, og for kommende infrastruktur prosjekter vi \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5, sier Gunnar Pettersen, Procurement Manager i Norge.\n\nBilfinger Construction har prosjekter over hele landet. Derfor er kontrakten landsdekkende.\n\n**Pon Rental vil hovedsakelig st\u00e5 for utleie av anleggsmaskiner og lifter til Bilfinger. Tidligere har Pon Rental levert utleiemaskiner til Bilfinger ved veiutbyggingen p\u00e5 E18 p\u00e5 S\u00f8rlandet.**\n\nDet var derfor ekstra moro at Bilfinger valgte oss i en tre\u00e5rs kontrakt, avslutter Pon i en pressemelding.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0315b49e-2c68-4b16-bf3d-112f6030fb36"}
+{"url": "https://www.vitusapotek.no/attends-soft-1-mini-20-stk/p/953029", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:39Z", "text": "Attends Soft 1 Mini er et kroppsformet bind for sm\u00e5 urinlekkasjer. Festetape som holder produktet p\u00e5 plass.\n\nV\u00e6sken trekkes raskt ned i produktet og lukkes inne. Tilbyr Odour Protection som reduserer risikoen for ubehagelig lukt. Festetape. Passer bra for kvinner som \u00f8nsker en liten beskyttelse gjennom dagen - og som opplever at det ofte kommer dr\u00e5per, noen ganger sm\u00e5 skvetter n\u00e5r \"de nyser, ler, hoster eller er i fysisk aktivitet\".\n\nAttends Soft 1 Mini er et kroppsformet bind for sm\u00e5 urinlekkasjer. Festetape som holder produktet p\u00e5 plass.\n\nV\u00e6sken trekkes raskt ned i produktet og lukkes inne. Tilbyr Odour Protection som reduserer risikoen for ubehagelig lukt. Festetape. Passer bra for kvinner som \u00f8nsker en liten beskyttelse gjennom dagen - og som opplever at det ofte kommer dr\u00e5per, noen ganger sm\u00e5 skvetter n\u00e5r \"de nyser, ler, hoster eller er i fysisk aktivitet\".\n\nEgenskaper \n\n|                              |                                                                         |\n| ---------------------------- | ----------------------------------------------------------------------- |\n| **Hvordan bruke produktet:** | For lett urinlekkasje. Festetapen taes av og produktet festes i trusen. |\n| **Navn:**                    | Attends Soft 1 Mini 20 stk                                              |\n| **Varenummer:**              | 953029                                                                  |\n| **Leverand\u00f8r:**              | ATTENDS AS                                                              |\n| **Merkenavn:**               | Se alle\u00a0Attends                                                         |\n\nIngredienser \n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\nOverflate materiale; non-woven Materiale i absorpsjonskjernen: fluff og superabsorbenter Underside materiale: laminat av non-woven og pustende film Attends Soft er testet og godkjent av proDERM, institutt for dermatologisk forskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0f84e10-66c7-48a8-8500-73fa11ce3b68"}
+{"url": "http://termwiki.sprakradet.no/wiki/Spesial:Ettersp%C3%B8r_konto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:10Z", "text": "Du vil f\u00e5 en e-post med bekreftelse med en gang denne foresp\u00f8rselen er sendt. Vennligst svar ved \u00e5 klikke p\u00e5 bekreftelseslenken i e-posten. Du vil motta et passord n\u00e5r kontoen er opprettet.\n\n| Virkelig navn: |  |\n\n**Biografien din blir satt som startinnholdet for brukersiden din.** Forsikre deg om at du synes det er greit \u00e5 publisere denne informasjonen.\n\nBiografien din vil bli satt som standardinnhold p\u00e5 brukersiden din. Ta gjerne med referanser og meritter, men bare dersom du syns det er greit at slik informasjon blir offentliggjort. Navnet ditt kan endres via innstillingene dine.\n\nPersonlig biografi (kun ren tekst):\n\nAnnen informasjon\n\nF\u00f8lgende informasjon vil bli behandlet fortrolig og gjelder bare for denne foresp\u00f8rselen. Du kan for eksempel f\u00f8re opp et telefonnummer som kontaktinformasjon s\u00e5 det blir enklere \u00e5 bekrefte identiteten din.\n\nResyme eller CV (valgfri):\n\nAndre merknader:\n\nListe over nettsider, om det er noen (skill dem fra hverandre med linjeskift):\n\nTjenestevilk\u00e5r\n\nJeg har lest og vil f\u00f8lge tjenestevilk\u00e5rene for Spr\u00e5kr\u00e5dets termwiki. Navnet jeg har oppgitt under \u00abVirkelig navn\u00bb, er mitt faktiske navn.\n\nHentet fra \u00abhttp://termwiki.sprakradet.no/wiki/Spesial:Ettersp\u00f8r\\_konto\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "660bb19c-3a37-4bdd-9c38-68933f18668c"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Laurents_Hanss%C3%B8n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:55Z", "text": "# Laurents Hanss\u00f8n\n\n    F\u00f8dt omkring 1500 i Norge (n\u00f8yaktig f\u00f8dsels\u00e5r og f\u00f8dested er ikke kjent); D\u00f8d etter 1551, trolig i Norge\n\nSagaoversetter. Foreldre: Ukjente.\n\nLaurents Hanss\u00f8n er kjent for sin sagaoversettelse, men arbeidet ogs\u00e5 med avskriving og oversettelse av gamle lovh\u00e5ndskrifter.\n\nI \u00e5rene mellom 1548 og 1551 oversatte han f\u00f8rste tredel av Heimskringla \u2013 fra Ynglingesaga til H\u00e5kon jarls d\u00f8d, omtrent midt i Olav Tryggvasons saga \u2013 til dansk. En sluttnote kan tyde p\u00e5 at det skulle f\u00f8lge en fortsettelse, men vi har ingen spor etter mer.\n\nI et forord til oversettelsen gir oversetteren opplysninger om seg selv og bakgrunnen for arbeidet. Her fremg\u00e5r det at han tidligere hadde v\u00e6rt i kong Frederik 1s tjeneste i Danmark, og at han i skrivende stund var bonde p\u00e5 kongens jord \"Skough\" (Skoge i n\u00e5v\u00e6rende Sund kommune vest for Bergen). Disse opplysningene suppleres av to kongebrev fra 1537, der han omtales som \"Lauritz Normand\" og \"Lauridz Hansen, som kaldis Normand\", og der det ikke kan v\u00e6re tvil om at det er sagaoversetteren det dreier seg om. Av brevene fremg\u00e5r det at han var f\u00f8dt i Norge og tjente i kong Frederiks kanselli under \"Canceller Mester Claus Gi\u00f8rdtze\" og siden under Johan Rantzau p\u00e5 Krogen (Kronborg). 1530, mens han var p\u00e5 Kronborg, fikk han tilbud om en prestestilling p\u00e5 Sj\u00e6lland \u2013 en stilling han ikke tiltr\u00e5dte, men som han alts\u00e5 m\u00e5 ha v\u00e6rt kvalifisert for. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 at kongen p\u00e5 Rantzaus anbefaling hadde forlent ham en g\u00e5rd. Det var ikke Skoge, der han bodde 1550/51, men St\u00f8le i Sunnhordland. Besitteren skulle v\u00e6re fri for skatter og avgifter, men forplikte seg til tjeneste for lensherren p\u00e5 Bergenhus. Laurents Hanss\u00f8n har sikkert flyttet til Norge 1537, men det er ukjent om han overtok St\u00f8le, som 1559 ble forlent til en annen.\n\nEn Laurents Hanss\u00f8n er omtalt i kildene som lagmann i Stavanger frem til 1557/58. En skriver med samme navn opptrer senere i Bergen, den samme eller en annen navnebror blir senere r\u00e5dmann og borgermester i byen. Vi vet ikke om noen av disse kan v\u00e6re identisk med sagaoversetteren, men han som blir borgermester og d\u00f8r 1596, kan det ikke v\u00e6re.\n\nDet er p\u00e5vist enkelte \u00f8stnorske m\u00e5lmerker i Laurents Hanss\u00f8ns spr\u00e5k. I h\u00e5ndskriftet som inneholder hans lovoversettelse, st\u00e5r navnet \"Lau. Jo. Ostmand\", som kan vise til Laurents Hanss\u00f8n. Historikeren Nicolay Nicolaysen har gjettet p\u00e5 at han er identisk med en \"Laurentius Johannis Nydrosiensis dioc.\" som ble immatrikulert ved universitetet i Rostock 1520. Dette er grunnlaget for hypotesen at han skal v\u00e6re oppvokst i Nord-\u00d8sterdalen, som l\u00e5 under Nidaros bisped\u00f8mme.\n\nSagaoversettelsen m\u00e5 sees i sammenheng med den sterke interessen for historieskriving som fulgte med humanismen p\u00e5 1500-tallet, og som nettopp i denne perioden hadde en blomstringstid i Bergen. If\u00f8lge forordet ble Laurents oppfordret av Christian Morsing og Hans Svaning til \u00e5 skrive oversettelsen. Han m\u00f8tte de to danske l\u00e6rde p\u00e5 Akershus i juli 1548, i forbindelse med hyllingen av kronprins Frederik. Svaning var kronprinsens l\u00e6rer og ble senere kongelig historiograf.\n\nOversettelsen ble neppe kjent i samtiden. Den ble f\u00f8rst utgitt 1899 av Gustav Storm, etter \u00e5 ha blitt presentert av Nicolaysen i Norske Magasin 1858. Laurents Hanss\u00f8ns egenhendige manuskript finnes i Den Arnamagn\u00e6anske H\u00e5ndskriftsamling i K\u00f8benhavn. Forelegget for oversettelsen er med stor sikkerhet identifisert som Codex Frisianus, men if\u00f8lge oversetterens eget forord har han brukt et annet h\u00e5ndskrift som supplement. Gustav Storm og Finnur J\u00f3nsson mente dette m\u00e5tte ha v\u00e6rt den s\u00e5kalte Kringla, et meget viktig Heimskringla-h\u00e5ndskrift som gikk tapt i bybrannen i K\u00f8benhavn 1728, men dette er med tekstkritiske argumenter tilbakevist av Jakob Benediktsson. P\u00e5 et blad fra Kringla som p\u00e5 underlig vis er bevart, finnes det likevel marginalia som sannsynligvis er med Laurents' h\u00e5nd, s\u00e5 om han ikke har brukt Kringla til oversettelsen, har han nok likevel benyttet den ved en annen anledning.\n\nI tillegg har Laurents Hanss\u00f8n kjent og brukt flere andre sagah\u00e5ndskrifter, og han har utstyrt oversettelsen med tilleggsopplysninger og kommentarer \u2013 noen noks\u00e5 \u00e5penbare, andre riktig skarpsindige. S\u00e6rlig interessant er det at han i innledningen knytter teksten til Snorre Sturlason. Samme opplysning er \u00e5 finne i Peder Clauss\u00f8n Friis' skrifter og i utgaven av Peder Clauss\u00f8ns sagaoversettelser (1633). Disse to kildene har sammen utgjort hovedargumentet for at Snorre er Heimskringlas forfatter.\n\nLaurents Hanss\u00f8n arbeidet ogs\u00e5 med avskriving og oversettelse av lover. Han skrev av erkebiskop Jon Raudes kristenrett etter et bevart manuskript, og han oversatte kristenretten med grunnlag i sin egen avskrift og et tapt h\u00e5ndskrift av Gulatings nyere kristenrett. Oversettelsen er bevart i Det kongelige Bibliotek i K\u00f8benhavn.\n\n## Verker\n\n  - Overs. deler av Snorre Sturlasons Heimskringla, 1548\u201351, originalmanuskript i Den Arnamagn\u00e6anske H\u00e5ndskriftsamling (AM 93 fol.), K\u00f8benhavn, utg. (*Laurents Hanss\u00f8ns Sagaovers\u00e6ttelse*) av G. Storm, VSK Skr. II 1898 nr. 1, 1899\n  - avskrift av Jon Raudes kristenrett, u.\u00e5., originalmanuskript i Det Kongelige Bibliotek (Gammel kgl. Samling 3669 8\u00b0), K\u00f8benhavn\n  - overs. Jon Raudes kristenrett, 1551, originalmanuskript i Det Kongelige Bibliotek (Thott 1272 fol.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b551c5a6-78e8-4774-ba2c-81a47fcc5583"}
+{"url": "http://yasminscrapperier.blogspot.com/2009/04/familieboken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:15Z", "text": "\n\n    \n\n## torsdag 23. april 2009\n\n### Familieboken\n\nHer er bildene sikkert noen venter p\u00e5 av familieboken :) Lagde denne som et lite prosjekt med bind it all maskinen.. Ble egentlig ganske godt forn\u00f8yd med den\\!  \n  \nEr det noen som lurer p\u00e5 noe, ta kontakt da vel :)  \n  \n  \n  \nInn siden av coveret er dekorert med papir fra October afternoon. Alle diecut arkene er ark fra Teresa Collins. Har brukt: Hambly screen, Dream Street paper, jenni Bowlin ark, stifter og MM bokstaver. Tekst striper. :)  \n  \n  \n  \nDisse sidene er dekorert med MM noteworthy papirer, en liten bit papp, Blomst fra prima, bling brad og Velurbord fra We R the memorykeepers. Tekstboksen er laget av et journalerings ark med masse journalerings spots p\u00e5. Denne har jeg brukt til \u00e5 lage en egen side. Pyntet med en hambly p\u00e5 hj\u00f8rnet. :)  \n  \n  \n  \nStemplet med heidi swapp tekst stempel og pyntet med en sommerfugl klipt ut av et ark fra DCWV. Den bl\u00e5 siden er laget med Glimmer Screen, en plast maske og sprayet over med glimmermist. Brukt et QK hjerte og en liten metall klemme fra MM. Heidi Swapp tekst stempel..  \n  \n  \n  \nher har jeg sprayet med glimmermist med en glimmer screen mask p\u00e5. Pyntet med Qk stjerner doodads, hjerte og en journalering spot under bildet. \"Buddies\" teksten er en bord fra MME serien tres jolie. P\u00e5 siden til h\u00f8yre har jeg stemplet med glimmer screenen. pyntet med tres jolie bord, b\u00e5nd, stifter, bling og MM bokstaver.  \n  \n  \n  \nP\u00e5 denne siden har jeg brukt papir fra October afternoon, en bit av et noteark fra Graphic45. Stifter, Petaloo foam blomster, knapp og jenni bowlin bokstaver. Andre siden er laget av en journalerings spot. :)  \n  \n  \n  \n  \nDisse sidene er pyntet med en journalering spot, petaloo foam blomst, bling. Papir fra dreamstreet papers, en bord fra MM tres jolie serie, hjerte fra heidi swapp, en liten hambly bit og en prima blomst med en liten bling. :)  \n  \n  \n  \nP\u00e5 de siste sidene her har jeg pyntet med en journalering spot, border fra tres jolie, MM bokstaver og et hjerte swirle stempel. H\u00f8yre side er pyntet med DCWV sommerfugl ark og en prima bling. MM bokstaver.  \n  \n  \n  \nTusen takk for at du titter\\! :)\n\nYasmin  kl. \n\n22:50:00           \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRuth aka alteredgeisha sa...\n\nWhat a beautiful book you have made Yasmin...so much hard work involved and all co-ordinating beautifully...Love the cover and the heart warming photos of your family too\\!\\!\n\n 24. april 2009 kl. 01:45    \n\n\n\n\n\nLula sa...\n\n\\*B\u00f8yer med ydmykt i st\u00f8vet\\* Dette m\u00e5 v\u00e6re noe av det lekreste jeg har sett p\u00e5 leeeenge. Jeg og vil haaaaaa.....Elsket at du hadde ulike scallopedark i boka og ikke bare rette kanter. Det gjorde boken mer spennende og kreativ. S\u00e5 var jo bildene helt fantastiske \\*d\u00e5ner\\*  \n  \nTuusen takk for inspirasjon Snupps\\!\n\n 24. april 2009 kl. 07:05    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nTusen takk for et flott kurs Yasmin:-)\n\nNyelig Yasmin, og n\u00e5 fikk jeg virkelig lyst til \u00e5 t\u00f8rke st\u00f8vet av bind it all-en min :-)\n\nTakk for et flott kurs\\!  \nDet ble en kjempefin bok :-)\n\n 27. april 2009 kl. 07:30    \n\n## About me..\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c9a4dda-a2dc-43c0-9f2b-0d01e90a17a3"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/delicious-css3-buttons-38949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:11:46Z", "text": "\n### Deilige CSS3 knapper\n\nDen perfekte partner for v\u00e5reDeilige CSS3 varslingerDenne deilige CSS3 knapper sett leverer et sett med knapper som er opprettet utelukkende ved hjelp av den nyeste CSS3 -kode.\n\n### Styles\n\nKnappene er levert i alle regnbuens farger ( b\u00e5de lyse og pastell fargetoner ) og i en rekke stilarter inkludert ;\n\n  - Large\n  - Liten\n  - Helt avrundet\n  - Animert\n  - \" Chunky \"\n\nStilene er alle stables slik at du kan bruke flere ulike effekter p\u00e5 knapper skape et helt unikt utseende og f\u00f8lelse.\n\n### ikoner\n\nKnappene er store p\u00e5 egenh\u00e5nd, men for \u00e5 virkelig forbedre brukeropplevelsen denne knappen settet kan du legge til ikoner til dine knapper.\n\nMed en enkel markering endring kan du enkelt legge til ikoner til \u00e5 representere f\u00f8lgende;\n\n### enkel installasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60d1a45c-788a-413f-bc49-5a2d7be46037"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilstandsvurdering-for-fasade-m-v-til-mur-teglstensbyg%C3%A5rd/133884", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:58Z", "text": "#   Anbud  Tilstandsvurdering for fasade m.v. til mur/teglstensbyg\u00e5rd   \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Februar 2011\n\nBorettslaget Eiriks gate har planlagt \u00e5 gjennomf\u00f8re en rehabilitering av fasaden til byg\u00e5rden, sammen med diverse andre mindre arbeider, i l\u00f8pet av v\u00e5r-h\u00f8st 2012. I den forbindelse s\u00f8ker vi etter en fagmann eller firma som kan utarbeide en grundig tilstandsrapport for g\u00e5rden. Tilstandsrapporten vil danne utgangspunktet for anbudskonkurransen og prosjekteringen av selve rehabiliteringsarbeidene.  \n  \nEiriks gate er en hj\u00f8rnebyg\u00e5rd bygget i mur/teglsten i 1894 og ligger direkte bak Politihuset i Oslo p\u00e5 T\u00f8yen/Gr\u00f8nland. Byg\u00e5rden har to oppganger og 16 leiligheter over 4 etasjer. Tilstandsvurderingen vil bes s\u00e6rlig konsentrere seg om tilstanden til den eksisterende fasaden og hvor omfattende en tilfredstillende rehabilitering av fasaden vil m\u00e5tte v\u00e6re. I tillegg \u00f8nskes vurdert tilstanden til vinduer og karmer og eventuelle behov for utskiftning av disse, tilstanden til trappel\u00f8p i de to oppgangene, og behov for etterisolering mot kjeller og loft. Vi ser etter fagpersoner med s\u00e6rlig kyndighet innenfor murkonstruksjoner fra den aktuelle tidsperioden.  \n  \nVi ber om anbud med pristilbud sendt til email@example.com innen 23.02.2011. Vennligst ingen kontakt pr. telefon. Det bes s\u00e6rlig opplyst hvor lang tid som det m\u00e5 medregnes for utarbeidelsen av tilstandsvurderingen og tidligere erfaring med lignende byg\u00e5rder.  \n  \nAv hensyn til objektivitiet vil firmaet/h\u00e5ndverkeren som utf\u00f8rer tilstandsvurderingen ikke bli vurdert som entrepren\u00f8r for selve rehabiliteringsarbeidene.\n\n\n\n## Parallelle rammeavtaler for prosjekteringsytelser fra r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, prosjekteringsgruppeledelse og tilgrensende oppgaver\n\nProsjektleder Undervisningsbygg skal inng\u00e5 parallelle rammeavtaler for prosjekteringsytelser fra r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, prosjekteringsgruppeledelse og tilgrensende oppgaver.Det vil bli inng\u00e5tt henholdsvis 10-16 parallelle rammeavtaler for \u00e5 dekke oppdragsgivers behov for ytelsene. Det legges opp til to \u00e5rs varigh..  Onsdag 22. Februar 2017\n\n\n\n## Parallelle rammeavtaler for Arkitekttjenester, prosjekteringsgruppeledelse og tilgrensende oppgaver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dcd722f-251d-4f9c-a9fe-937dfe0d76d4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/For-mye-deltid-skremmer-vekk-helsefagarbeidere-145505b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:46:57Z", "text": "     Ny rapport fra Nifu viser at jo lengre helsearbeidere utdanner seg, jo mindre har de lyst til \u00e5 jobbe i yrket.  FOTO: Heiko Junge/ Scanpix \n\n# For mye deltid skremmer vekk helsefagarbeidere\n\nNtb\n\nOppdatert: 03.sep.2012 14:55\n\nPublisert: 03.sep.2012 06:19\n\nJo lengre helsefagelevene er i utdanning, jo mindre lyst f\u00e5r de p\u00e5 yrket, viser en ny unders\u00f8kelse.\n\nMye deltidsarbeid i sektoren kan skremme vekk de unge, tror forsker.\n\nSamtidig som det er stor mangel p\u00e5 arbeidskraft i helsevesenet, er det bare 300-400 av flere tusen elever som velger \u00e5 begynne \u00e5 arbeide som helsefagarbeidere (tidligere kalt hjelpepleiere) n\u00e5r utdannelsen er fullf\u00f8rt, skriver Klassekampen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca85a59e-48b5-4444-b29c-6cbf20baa192"}
+{"url": "https://bladkompaniet.no/Falskt-spill/I9788251693356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:11Z", "text": "\n\n## Falskt spill \n\nClara Wahl - 4\n\nForfatter Natalie Normann\n\nEn ung lege tropper opp p\u00e5 sykehuset. Det viser seg at han er Claras nye kollega.  \nHan legger sin elsk p\u00e5 sykes\u00f8strene, men kvinnelige leger har han mindre til overs for.\n\nDet m\u00e5tte da finnes noe her inne, tenkte han. Men alt han kunne se, var sukkert\u00f8y i en sk\u00e5l, l\u00e5ste medisinskap og en sliten unders\u00f8kelsesbenk.  \nOm doktor Wahl skjulte noen store hemmeligheter p\u00e5 kontoret sitt, skjulte hun dem godt.\n\nIngeborg har fortsatt f\u00f8lelser for Edvard, noe Clara f\u00e5r erfare. Og p\u00e5 sykehuset skal Esther snart f\u00f8de sitt u\u00f8nskede barn\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931365cd-06be-4001-b8a5-a50b1d7bc5cf"}
+{"url": "https://www.norad.no/resultater/resultatportal/2016/jordbruksvarene-nadde-ikke-frem-til-butikkene-i-nicaragua/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:08Z", "text": "\nIllustrasjon: Kakaoplanter, Nicaragua.\n\nFoto: Gunnar Zachrisen\n\n# Jordbruksvarene n\u00e5dde ikke frem til butikkene\n\nOppn\u00e5dde ikke m\u00e5l om \u00e5 hjelpe fattige b\u00f8nder med \u00e5 selge varene sine.\n\n## Planlagt resultat: \u00d8kning i jordbruksproduksjon og tilgang til marked\n\nEt av Utviklingsfondets prosjekter i Nicaragua hadde som m\u00e5l at fattige b\u00f8nder skulle ha bedre tilgang til markedene for \u00e5 f\u00e5 solgt varene sine.\n\n## Hvorfor: Fattige b\u00f8nder med potensiale for \u00e5 produsere til marked\n\n## Hvor mye\n\nUtviklingsfondet mottok 540.000 kroner fra Norad hvert \u00e5r i perioden 2012-2014\n\nM\u00e5lgruppene i prosjektet kommer fra tre ulike befolkningsgrupper i Nicaragua; Misquitos, Garifunas og Creoles.\n\nDe produserer nok mat til eget forbruk, men er fattige og har ingen inntekter.\u00a0 Mange av b\u00f8ndene har mulighet til \u00e5 produsere mer enn de gj\u00f8r, men mangler kunnskap om hvordan de kan f\u00e5 solgt varene sine.\n\n\u00d8kning i produksjon og salg av jordbruksvarer ble sett som en mulighet til \u00e5 \u00f8ke inntekter, dersom de fikk tilgang til markeder.\n\n## Hva: Markedstilpassede produkter og markedsf\u00f8ring\n\nUtviklingsfondets lokale partner gjennomf\u00f8rte markedsunders\u00f8kelser hvor de identifiserte ettersp\u00f8rsel av ulike varer.\n\nBearbeidede kokosprodukter pekte seg ut som gode produkter, og b\u00f8ndene fikk oppl\u00e6ring i hvordan videreforedle kokos til ulike produkter som kokosolje, kokosmelk og t\u00f8rket kokos.\n\nI tillegg fikk b\u00f8ndene utstyr og maskiner for \u00e5 videreforedle produktene. Produktene ble markedsf\u00f8rt, en butikk etablert og produktene ble presentert p\u00e5 varemesser.\n\n## Hvorfor det ikke gikk som planlagt: For lite fokus p\u00e5 organisering av b\u00f8nder og distribusjon\n\nDet ble ikke etablert samarbeid og system for leveranser mellom butikken som skulle selge varene og bondeorganisasjoner som skulle levere disse. Dette gjorde det vanskelig \u00e5 sikre volum og kvalitet p\u00e5 produktene.\n\nButikken hadde ikke kapital til \u00e5 betale b\u00f8ndene n\u00e5r de leverte varene. Det ble satset lite p\u00e5 kontakt med distribut\u00f8rer som kunne spre varene til flere butikker og markeder.\n\nDen lokale organisasjonen som gjennomf\u00f8rte prosjektet er god p\u00e5 arbeid med minoriteters rettigheter, milj\u00f8vern og forskning, men hadde ikke kompetanse p\u00e5 markedsf\u00f8ring og salg.\n\nMange ulike aktiviteter rettet mot m\u00e5lgruppen kan ha f\u00f8rt til at arbeidet med \u00e5 \u00f8ke inntekter ikke fikk nok prioritet.\n\n## L\u00e6rdommer: Behov for lokal organisering og samarbeid med distribut\u00f8rer\n\nB\u00f8ndene burde v\u00e6rt organisert i kooperativer for \u00e5 st\u00e5 sterkere sammen og selge sammen i st\u00f8rre volum.\n\nDette vil v\u00e6re fokus fremover i prosjektet i tillegg til \u00e5 knytte b\u00f8ndene sammen med nasjonale kooperativnettverk som kan bidra med kompetanse og relasjoner til distribut\u00f8rer.\n\nDer kan de ogs\u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring og st\u00f8tte til videreforedling av produkter, bredere markedstilgang og tilgang p\u00e5 kapital.\n\nPublisert 21.11.2016\n\nSist oppdatert 25.11.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad984e6f-d78e-4172-94fb-6791aae795bb"}
+{"url": "http://www.fagforbundet.no/tema/arbeidsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:45:36Z", "text": "# Yrkesfaglig arbeid\n\n# Br\u00f8dsmulesti\n\n# **Fagforbundet jobber for et anstendig arbeidsliv**\n\nFagforbundet krever et anstendig arbeidsliv for sine medlemmer. Et arbeidsliv som er forutsigbart, trygt og inkluderende. Det handler om \u00e5 bli verdsatt og f\u00e5 en rettferdig l\u00f8nn for arbeidet man gj\u00f8r.\n\n**Arbeidsmilj\u00f8loven**, hovedavtalen og tariffavtalene er avgj\u00f8rende for \u00e5 ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Det handler om retten til hele og faste stillinger. Om \u00e5 ha ei arbeidstid og en arbeidsbelastning som setter oss i stand til \u00e5 jobbe fram til pensjonsalder.\n\nOversikt over endringene i arbeidsmilj\u00f8loven, som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2015\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eac0b508-b212-4b5e-8403-53c374cf8f1f"}
+{"url": "http://musmei.blogspot.com/2011/08/baby-ugg-oppskrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:10:51Z", "text": "\n\n    \n\n## onsdag 17. august 2011\n\n### Baby \"UGG\" oppskrift\n\n\n\n  \nDa har jeg f\u00e5tt oppskriften p\u00e5 Baby \"UGG\" ned p\u00e5 papiret slik flere av dere spurte etter. Oppskriften har tre st\u00f8rrelser 0-3 (4-8) 9-18 mndr. I tillegg til tekst har jeg brukt en del bilder for \u00e5 illustrere fremgangsm\u00e5ten s\u00e5 godt som mulig. Dersom noen har lyst til \u00e5 kj\u00f8pe oppskriften s\u00e5 selges den her:\u00a0 i min \"patternshop\" HEMILIA eller i min Eplabutikk.\n\n  \nOppskriften koster kr. 65,-\n\nHyggelige tilbakemeldinger:\u00a0\n\n  \n\"Tusen takk for flott oppskrift. Den var lett \u00e5 f\u00f8lge, og Uggsene ble kjempefine\". Anita\n\n  \n\n\n\n Lagt inn av  \n\nHilde  kl. \n\n21:40           \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    hobbyvimsaaugust 17, 2011\n    \n    Kjempe fine:)  \n      \n    Klem Linda:)\n    \n2.  \n    \n    hobbyvimsaaugust 17, 2011\n    \n    Herlig blogg\\!\\!Blir f\u00f8lger og kommer snart tilbake:)  \n      \n    nyt morgen dagen:)  \n      \n    Klem\n    \n3.  \n    \n    Stinemor\u10e6august 18, 2011\n    \n    Du er vel super\\!  \n    De er nydelige :)  \n      \n    \\- sender deg straks en mail, hihihi  \n      \n    klem\n    \n4.  \n    \n    Stine Johannessenoktober 23, 2011\n    \n    Er disse strikket eller heklet?\n    \n5.  \n    \n    Tinashandarbeidmars 18, 2012\n    \n    kjempe fine. den oppskriften m\u00e5 jeg kj\u00f8pe.. har sendt deg en mail..\n    \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c5cfa15-8b1e-49c9-876d-9217affda4c7"}
+{"url": "https://lilleborg.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/lilleborg-skoles-historie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:24Z", "text": "# Lilleborg skoles historie\n\n\n\n Publisert: 22.04.2015 \n\n-----\n\nLilleborg skole ligger i Sagene bydel i Oslo. Skolen ble grunnlagt i 1898 og har i alle disse \u00e5rene v\u00e6rt en viktig del av n\u00e6rmilj\u00f8et p\u00e5 Torshov. Skolen ble totalrestaurert p\u00e5 1990-tallet og feiret sitt hundre\u00e5rsjubileum i 1998. Skolens dag markeres hvert \u00e5r den 2. mai.\n\nLilleborg skole h\u00f8rer til blant Oslos eldste skolebygg. Skolen har alltid v\u00e6rt en viktig del av n\u00e6rmilj\u00f8et p\u00e5 Torshov, og mange har gode minner. Flere av dagens elever har foreldre, besteforeldre og til og med oldeforeldre som har g\u00e5tt her.\n\n#### Et tilbakeblikk p\u00e5 Lilleborgs tidlige historie\n\nDa Lilleborg skole ble besluttet oppf\u00f8rt i 1896 hadde dav\u00e6rende Christiania 20451 skolebarn fordelt p\u00e5 324 klasserom. P\u00e5 de fleste skolene var det b\u00e5de formiddags- og ettermiddagsundervisning. B\u00e5de Bj\u00f8lsen skole og Sagene skole var sprengt. Ved skolestart i 1898 hadde Lilleborg skole 1132 elever fordelt p\u00e5 34 klasser. \u00c5ret 1907 var sannsynlig topp\u00e5ret n\u00e5r det gjelder antall elever med 1407 elever. I 11 av klassene var det flere enn 40 elever, og klasserommene var akkurat like store den gang som i dag. Det var b\u00e5de formiddags- og ettermiddagsundervisning, og f\u00f8rst i 1920 var det s\u00e5pass f\u00e5 elever at det bare var undervisning p\u00e5 dagtid.\n\nSkolebygningen ble oppf\u00f8rt etter tegninger av arkitektene Thune og Thurmer. De mente det var viktig med rommelige trappeanlegg og gode spesialrom som fysikkrom, h\u00e5ndarbeidsrom og sangrom. kI kjelleren ble det innredet badelokaler.\n\nLilleborg skole var etter datidens standard en meget moderne skole. Skolen hadde et velutstyrt musikkrom p\u00e5 loftet med en flott samling av undervisningsmidler. Helt fra starten av hadde ogs\u00e5 skolen frivillig skolekj\u00f8kkenundervisning. Men det mest revolusjonerende var filmundervisningen. Lilleborg skole var den f\u00f8rste skolen i Oslo som ble utstyrt med et eget filmapparat og flere rom med lystette gardiner. Lilleborg skole var ogs\u00e5 meget raskt ute med \u00e5 avskaffe prylestraff. Den ble avskaffet allerede i 1921. Overl\u00e6rer Per Kviberg hadde lite til overs for den sv\u00e6rt s\u00e5 gammeldagse straffemetoden. Det er ikke helt uten grunn at han har f\u00e5tt en gate oppkalt etter seg. Til orientering s\u00e5 var avstraffelsesmetoden tillatt i norsk skole helt frem til 1936.\n\nHygienen i hjemmene p\u00e5 Torshov rundt \u00e5rhundreskiftet var neppe noe \u00e5 skryte av. De store l\u00f8kkene med gammel og d\u00e5rlig trehusbebyggelse som omgav Lilleborg skole i 1898 er ikke mer. Skolens bad sikret barna et bad hver 14. dag og var kj\u00e6rkomment. Allerede fra det \u00e5ret skolen \u00e5pnet var det fri bespisning i Bessa for de som trengte det. De som hadde r\u00e5d, betalte 10 \u00f8re per porsjon. Menyen varierte mellom havregr\u00f8t, plukkfisk og lapskaus. Lapskaus var mest popul\u00e6rt.\n\n#### Okkupasjonstiden\n\nLilleborg skole var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig. I kjelleren var det fangehull. Her har tyske soldater sittet og tegnet og skrevet brev til sine kj\u00e6re, og telt dager til de skulle ut fra hullet. Og den flotteste tegningen er av Marlene Dietrich.\n\nDet ble ogs\u00e5 trykket en illegal avis i 4. etasje i sidebygningen samtidig som tyske milit\u00e6re bodde p\u00e5 skolen. Den illegale avisen Avantgarden ble 1941-42 redigert og trykt i 4. etasje samtidig som Lilleborg skole var kaserne for tyske soldater. P\u00e5 en del av skoleomr\u00e5det var det ogs\u00e5 skoledrift. Det var ogs\u00e5 skole i i flere av hjemmene og i andre lokaler i omr\u00e5det. Det var utrygge tider, og flere i personalet ble fengslet eller sendt til fangeleir i Kirkenes. Etter 5 \u00e5rs okkupasjon kom endelig freden tirsdag den 8. mai. Og den 10. mai var det stor fest i Torshovgata etter at overl\u00e6rer Kviberg kom fra fengselet p\u00e5 Grini. Fredssommeren 1945 ble brukt til \u00e5 rydde skolen, og fra h\u00f8sten av var det normal skoledrift. Barn fra 1. \u2013 5. klasse fikk da etter 5 \u00e5r med sv\u00e6rt s\u00e5 kummerlige forhold for f\u00f8rste gang v\u00e6re elever p\u00e5 en ordentlig skole.\n\n#### Rehabilitering etter 1945\n\nSelv om det ble gjort en kjempejobb sommeren 1945, ble det raskt klart at skolen hadde behov for en grundig oppussing. Det som ble gjort var imidlertid bare av kosmetisk karakter, og skolen tilfredstilte ikke kravene til et tidsmessig skoleanlegg. Spesielt d\u00e5rlig var dusj- og toalettforhold, personalrom og arbeidsrom for personalet. I 1970 \u00e5rene startet planleggingen, og ikke minst h\u00e5p om en fullstendig rehabilitering. Planer kom og ble skrinlagt, nye ble laget, og f\u00f8rst i 1988 kunne arbeidet starte og fullf\u00f8res. Dav\u00e6rende rektor Olav Georg Jensen sa det slik ved overtagelsen: \" Etter en vanskelig tid med 2 \u00e5rs ombyggingsarbeider med full skoledrift kan vi ta i bruket skoleanlegg som alle kan v\u00e6re stolte av.\"\n\n#### Aktivitetskolen\n\nLilleborg skole har siden 1980 hatt et tilbud til de yngste elevene f\u00f8r og etter skoletid. Den gang het det Fritidshjemmet, popul\u00e6rt kalt \"Fritids\" og var et kj\u00e6rkomment samlingspunkt. Bydelen overtok ansvaret for driften i 1992, og navnet ble endret til Skolefritidsordning (SFO). Dette \u00e5ret startet ogs\u00e5 skolen f\u00f8rskole. Det var en f\u00f8rskoleklasse og to SFO \u2013 baser, og skolens Bessa ble pusset opp og tatt i bruk av SFO.\n\nFor noen \u00e5r tilbake skiftet SFO navn til Aktivitetsskolen Lilleborg. I dag har Utdanningsetaten det overordnede ansvaret for Aktivitetsskolen (AKS). Fra 1. august 2011 ble Oslostandarden innf\u00f8rt for alle aktivitetsskoler i Oslo. M\u00e5let er \u00e5 sikre et mer helhetlig og ensartet tilbud i hele byen. Aktivitetsskolen er for alle elever p\u00e5 1.-4. trinn og for elever med s\u00e6rskilte behov helt opp til og med 7. trinn.\n\nAktivitetsskolen er et helhetlig tilbud til elevene i samarbeid med skolen og st\u00f8tter opp om elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Aktivitetene er l\u00e6ringsst\u00f8ttende, strukturerte og forutsigbare. Det er ogs\u00e5 mulighet for leksearbeid som skole og AKS samarbeider om.\n\n#### Lilleborg skole i Sagene bydel\n\nOppgaven til Lilleborg skole er \u00e5 legge til rette for at alle elever f\u00e5r m\u00f8te krav som utfordrer og stimulerer til ny l\u00e6ring, alene og sammen med andre. For \u00e5 lykkes er samarbeidet med hver enkelt av foreldrene, Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), driftstyret, barnehager, Bj\u00f8lsen ungdomsskole, barnevern, helsestasjonen, Lilleborg skoles musikkorps, idrettslag og alle andre venner av Lilleborg skole viktige. Vi ser p\u00e5 v\u00e5re elevers daglige liv som en helhet der samarbeid og innsats fra alle i bydelen fortsatt har betydning for oppveksten til det enkelte barn.\n\n#### Lilleborg i dag\n\nElevtallet har variert opp igjennom \u00e5rene. I oktober 2014 hadde\u00a0skolen 416 elever, og omlag 40 % av disse har minoritetsspr\u00e5klig bakgrunn med i alt 46 ulike spr\u00e5k. Skolen er en barneskole fra 1. - 7. trinn og har ogs\u00e5 tilbud om aktivitetsskole fra 1. \u2013 4 trinn f\u00f8r og etter skoletid. Vi har ca. 70 ansatte; hvorav\u00a0omlag halvparten er\u00a0l\u00e6rere. Resten er assistenter, renholdere, vaktmester, kontorpersonale og ledere.\n\nLilleborg skole er en av 165 grunn- og videreg\u00e5ende skoler i Oslo. Skolens m\u00e5l og innhold er nedfelt i L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet. L\u00e6replanverket inneholder en generell del, prinsipper for oppl\u00e6ringen, l\u00e6replaner for fag i grunnskolen og for fellesfagene i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring samt fag- og timefordeling for grunn- og videreg\u00e5ende skole. Med innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet i 2006 ble det for f\u00f8rste gang laget et felles l\u00e6replanverk for grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i Norge. Skolen skal gi alle elever en likeverdig oppl\u00e6ring og medvirke til \u00e5 redusere forskjeller mellom individer og grupper.\n\nKilde: Lilleborg skole 100 \u00e5r\n\n## Sagene Torshov Historielag\n\n\n\n\n\n## Historiske glimt\n\n  - Grunnlagt i 1898.\n  - 1132 elever fordelt p\u00e5 34 klasser i 1898.\n  - Prylestraff avviklet av Per Kviberg i 1921.\n  - Okkupert under krigen.\n  - Den illegale avisen Avantgarden ble trykt p\u00e5 skolen.\n  - Rehabilitert\u00a0p\u00e5 1980- og 90-tallet.\n  - I 2014 hadde skolen 416 elever.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e841a6d6-a216-4b84-93f5-ab16b332e301"}
+{"url": "http://www.akvagroup.com/nyheter/-hurtigruten-velger-polarcirkel-b%C3%A5ter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:20Z", "text": "# \"Hurtigruten\" velger Polarcirkel b\u00e5ter\n\nHurtigruten har fraktet folk og gods langs den norske kysten siden 1893 kalle. Det er ikke lenger det raskeste transportmiddelet, men er fortsatt en av de viktigste turistattraksjonene i landet og kj\u00f8rer ruten \u00e5ret.\n\n15.07.2015\n\nBilde: \"Hurtigruten\" M / S Fram.  \n  \nEn av deres nyeste lete skip, M / S Fram, kj\u00f8pte nylig\u00a0to Polarcirkel\u00a0b\u00e5ter\u00a0for sightseeingturer i arktiske str\u00f8k og p\u00e5 Svalbard og Gr\u00f8nland. Disse b\u00e5tene ble spesialtilpasset bygget p\u00e5 Helgeland Plast i Mo i Rana. B\u00e5tene er\u00a0ca. 7m lange og drevet av en 200hp Yamaha utenbordsmotor. Med plass til 12 passasjerer, tilpasset Frams lasterom\u00a0og et enkelt l\u00f8ftepunkt,\u00a0har disse b\u00e5tene vist seg \u00e5 v\u00e6re en\u00a0popul\u00e6r attraksjon\u00a0og i s\u00e5 m\u00e5te en god investering for det ber\u00f8mte rederiet.  \n  \nVi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med\u00a0disse trygge og allsidige Polarcirkel b\u00e5tene\\! P\u00e5 det siste cruiset booket mer\u00a0enn 90% av passasjerene\u00a0turer med b\u00e5tene, og vi har allerede hatt mange uforglemmelige opplevelser tett p\u00e5 naturen i noen av verdens mest fascinerende omr\u00e5dene. Mannskapet p\u00e5 M / S Fram fikk seg ogs\u00e5 nylig en\u00a0tur i disse b\u00e5tene, og dette var en stor suksess, smiler Erik Eng, overstyrmann ombord p\u00e5 \"Hurtigruten\" M / S Fram.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f2cdd7e-737a-4943-87f5-62bed08c80a0"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-vannledning/234263", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:42Z", "text": "#   Anbud  Ny vannledning   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 31. Januar 2013\n\nVi trenger en graver som har de n\u00f8dvendige tiltak klassene for \u00e5 grave for ny vannledning ca. 40 meter.  \nGjerne utf\u00f8re ogs\u00e5 r\u00f8rlegger arbeidet.  \nVi \u00f8nsker ett fast pris p\u00e5 f\u00f8lgende  \n1: kunn graving  \n2: graving og r\u00f8rlegger arbeid / og etterarbeid eks asfalterig ca. 10 kvadrat meter.  \nArbeidet kan starte fortl\u00f8pende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb790911-a4b8-49cb-8a4b-575a1bda0dee"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/hopp/nyhetsarkiv/2014/10/beste-nasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:46Z", "text": "\n\n# Beste nasjon\n\nNorge ble beste nasjon p\u00e5 herresiden i \u00e5rets sommer GP\n\nDet norske herrelandslaget viser gode takter foran vinterens sesong.\u00a0\n\n\\- Vi tenker ikke s\u00e5 mye p\u00e5 det at vi er beste nasjon i sommer. Men gleder oss f\u00f8rst og fremst over at mange ut\u00f8vere f\u00e5tt selvtillit i forhold til i fjor sommer hvor omtrent ingen ut\u00f8vere fikk det. Dette er det aller viktigste. Vi g\u00e5r inn i siste fasen av sesongoppkj\u00f8ringa med bevisstheten om at vi var femtebestenasjon sist sesong, og at vi m\u00e5 bli bedre enn dette. Vi har et grunnlag n\u00e5 hvor vi har dokumentert h\u00f8yt potensial. Dette er selvf\u00f8lgelig positivt, og gleder meg veldig. I tillegg har vi gjort det bra p\u00e5 COC-niv\u00e5 i sommer. Anders Jacobsen er bedre fysisk enn m\u00e5 mange \u00e5r. Mange ting tyder p\u00e5 at v\u00e5re ut\u00f8vere m\u00e5 hoppe\u00a0 godt p\u00e5 ski for \u00e5 komme p\u00e5 Norges lag n\u00e5r World Cup-sesongen starter i Klingenthal i slutten av november, sier Clas Brede Br\u00e5then.\n\nI helgas avslutningsrenn ble Rune Velta beste norske p\u00e5 3. plass, mens Anders Bardal ble nummer fem.\n\nPublisert 06.10.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70db03a6-e3a3-427d-bd3d-6a0615896817"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/scenetak-hattfjelldal-torg/180181", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:27:45Z", "text": "#   Anbud  Scenetak - Hattfjelldal torg.   \n\nRegistrert Dato: Mandag 23. Januar 2012\n\nDet skal bygges sceneoverbygg til torgscenen i Hattfjelldal sentrum.  \nScenebygget skal  \n\\- v\u00e6re identitetsskapende og ?b\u00e6rende  \n\\- skal dekke hele scenen  \n\\- v\u00e6re permanent konstruksjon, dvs. \u00e5ret rundt  \n\\- t\u00e5le sn\u00f8belastning p\u00e5 7,5 kN  \n\\- skal ha en utforming som minimerer / forhindrer fare for takras mht. publikumsareal.  \n\\- kunne gi beskyttelse mot st\u00f8y og trafikk fra parkerte og passerende biler mellom scene og kommunehus, med fleksibel eller permanente vegger  \n\\- m\u00e5 fungere for ulik bruk, s\u00e5 som konserter, taler og teaterforestillinger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dae4ed3e-9dad-4e3c-a1c7-da6cb1ce4ac8"}
+{"url": "http://docplayer.me/670037-Lovnorm-for-idrettslag-bokmal-vedtatt-av-idrettsstyret-28-november-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:27Z", "text": "\n Idrettskretsen kan n\u00e5r det foreligger s\u00e6rlige forhold, gi dispensasjon. (4) Idrettsstyret kan gi forskrift om n\u00e6rmere vilk\u00e5r for dispensasjon.\")\n\n\n\n7 regnskapsloven og revisjonsbestemmelsene i revisorloven, og skal engasjere revisor og velge kontrollkomit\u00e9. Kontrollkomiteens oppgaver f\u00f8lger av NIFs lov (3) Bankkonti skal v\u00e6re knyttet til idrettslaget og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal v\u00e6re tegnet for dem som disponerer. (4) P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Regnskap og budsjett for idrettslag som er organisert med grupper/avdelinger, skal ogs\u00e5 omfatte regnskapene og budsjettene for gruppene/avdelingene, og skal f\u00f8lge oppsettet i Norsk Standard kontoplan. (5) Budsjettet skal v\u00e6re realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. (6) Idrettslaget kan ikke gi l\u00e5n eller stille garantier for l\u00e5n hvis ikke l\u00e5net eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for l\u00e5n og garantier skal opplyses i note til \u00e5rsoppgj\u00f8ret. (7) Disposisjoner av ekstraordin\u00e6r karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettslagets st\u00f8rrelse og virksomhet, herunder l\u00e5neopptak, skal vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet b\u00f8r vedta et s\u00e6rskilt fullmaktsreglement knyttet til slike disposisjoner. IV. \u00c5RSM\u00d8TE, STYRE, UTVALG MV. 13 \u00c5rsm\u00f8tet (1) \u00c5rsm\u00f8tet er idrettslagets \u00f8verste myndighet, og avholdes hvert \u00e5r i.. 12 m\u00e5ned. (2)\u00c5rsm\u00f8tet innkalles av styret med minst \u00e9n m\u00e5neds varsel direkte til medlemmene eventuelt p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te, herunder ved kunngj\u00f8ring i pressen, eventuelt p\u00e5 idrettslagets internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. Forslag som skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 v\u00e6re sendt til styret senest 2 uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Fullstendig sakliste og andre n\u00f8dvendige saksdokumenter med forslag m\u00e5 v\u00e6re gjort tilgjengelig for medlemmene senest en uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. (3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgj\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om \u00e5rsm\u00f8tet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles. 12 Idrettslaget m\u00e5 avholde \u00e5rsm\u00f8te for behandling av foreg\u00e5ende \u00e5rs regnskap innen utl\u00f8pet av juni det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Side 7 av 7\n\n\n\n P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 utsendt/kunngjort sakliste.\")\n\n10 c) Vedtak av styret i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets stemmeberettigete medlemmer. (2) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innkalles direkte til medlemmene eventuelt p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te, herunder ved kunngj\u00f8ring i pressen, eventuelt p\u00e5 idrettslagets internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. (3) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te er vedtaksf\u00f8rt dersom det m\u00f8ter et antall stemmeberettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. idrettslagets lov. Dersom det ekstraordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8tet ikke er vedtaksf\u00f8rt, kan det innkalles til \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 nytt uten krav til minimumsdeltakelse. (4) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te i idrettslaget skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av \u00e5rsm\u00f8tet. Sakliste og n\u00f8dvendige saksdokumenter skal f\u00f8lge innkallingen. 18 Idrettslagets styre (1) Idrettslaget ledes og forpliktes av styret, som er idrettslagets h\u00f8yeste myndighet 20 mellom \u00e5rsm\u00f8tene. (2) Styret skal: 21 a) Iverksette \u00e5rsm\u00f8tets og overordnede organisasjonsleddsregelverk og vedtak. b) P\u00e5se at idrettslagets midler brukes og forvaltes p\u00e5 en forsiktig m\u00e5te i samsvar med de vedtak som er fattet p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet eller i overordnet organisasjonsledd, og s\u00f8rge for at idrettslaget har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen samt en forsvarlig \u00f8konomistyring. c) Etter behov oppnevne komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse. d) Representere idrettslaget utad. e) Oppnevne ansvarlig for politiattestordningen. 22 (3) Styret skal holde m\u00f8te n\u00e5r lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. 19 Grupper/avdelinger/komiteer 20 Dersom laget har flere gruppestyrer, er det kun idrettslagets hovedstyre som leder og forplikter laget. Denne h\u00f8yeste myndighet kan ikke, verken helt eller delvis, delegeres til andre organer/personer innen laget. Dette inneb\u00e6rer blant annet at det bare er idrettslagets hovedstyre (der laget har grupper/avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser, inng\u00e5 markedsavtaler, evt. andre avtaler som forplikter idrettslaget juridisk. 21 Dette er et minimum av hvilke oppgaver som skal tilligge styret. Idrettslaget st\u00e5r fritt til \u00e5 legge til andre styreoppgaver i bestemmelsen. 22 Ansvarlig for politiattestordningen er p\u00e5krevd for alle idrettslag som organiserer aktivitet for mindre\u00e5rige og/eller mennesker med utviklingshemming. Side 10 av 10\n\n Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te er vedtaksf\u00f8rt dersom det m\u00f8ter et antall stemmeberettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. idrettslagets lov.\")\n\n Generelt om lovnorm for idrettslag Ufravikelig lovnorm Idrettslaget skal ha en lov som er i samsvar med NIFs lov og denne lovnormen. Loven skal godkjennes av idrettskretsen. Lovnormen er ufravikelig og\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a66775e3-7f0b-4bc9-b56d-8c62bb1b06f0"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/perth_wa-denpasar_bali_ngurah_rai/virgin-blue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:33Z", "text": "#  Fly Perth-Denpasar Bali med Virgin Australia \n\n  \n## Flybillett Perth Denpasar Bali med Virgin Australia\n\n\u00a0\n\nVelkommen til Bravofly's s\u00f8kemotor for lavprisreiser. Hvis du leter etter en **billig reise fra Perth til Denpasar Bali med Virgin Australia**, start s\u00f8ket, og velg den reisen som best passer for deg. Hvis du leter etter en **flyreise fra Perth til Denpasar Bali med Virgin Australia**, og ikke klarer \u00e5 bestemme deg fordi resultatlisten er for lang, pr\u00f8v \u00e5 begrense s\u00f8ket med de 11 forskjellige filtrene og sjekk listen igjen. Vi er sikker p\u00e5 at du vil finne den beste l\u00f8sningen. For \u00e5 forbedre s\u00f8ket etter billige reiser fra Perth til Denpasar Bali med Virgin Australia, s\u00e5 har vi lagt til de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt av v\u00e5re brukere p\u00e5 Bravofly's nettside. En av fordelene med Bravofly er at du kan kj\u00f8pe **flybilletter** fra Perth til Denpasar Bali med Virgin Australia direkte p\u00e5 v\u00e5r side. Dette gj\u00f8r at du sparer tid og penger p\u00e5 reisen din. Hvis du legger Bravofly til i dine favoritter vil du ha en enkel og kjapp adgang til det beste redskapet for \u00e5 organisere din **ferie** til billigst mulig pris. Du vil kunne gj\u00f8re dette helt alene, uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 gjennom et reisebyr\u00e5. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "091c6eb5-7835-4ceb-b26c-1a956792e125"}
+{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/fjallraven-zip-wallet-navy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:15:06Z", "text": "Praktisk lommebok i slitesterk G-1000 HeavyDuty. Hovedrom med glidel\u00fb\u00cbs, mynt lomme og \u00fb\u00cbpne for sedler, kreditt kort osv.  \n  \nPraktisk lommebok i slitesterk G-1000 HeavyDuty som beskytter innholdet og vil vare i \u00fb\u00cbr med konstant bruk. Ett hovedrom med en glidel\u00fb\u00cbs rundt tre sidene i G-1000 opprinnelige innsiden. Flere \u00fb\u00cbpne lommer for kredittkort, sedler, mottak osv. Med glidel\u00fb\u00cbs for mynter. Detaljer naturlig skinn.  \n  \nSKU: F24216  \nKj\u00fb\u00a1nn: Unisex  \nKonsept: utend\u00fb\u00a1rs  \nH\u00fb\u00a1yde: 12 cm  \nBredde: 10 cm  \nDybde: 1 cm  \nVekt: 50 g  \nMaterialer: G-1000  \nYtre materiale: G-1000 Original: 65 % polyester, 35 % bomull, G-1000 HeavyDuty: 65 % polyester, 35 % bomull  \nInneholder ikke tekstil deler av animalsk opprinnelse: Ja  \nAktivitet: Hver dag utend\u00fb\u00a1rs  \nLaptop lomme: Nei  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da84cae-c05e-4b06-83e1-e756379c97be"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/630452-God+jul+%3A%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:34Z", "text": "# God jul :)\n\nhttps://www.youtube.com/watch?v=AN\\_q4pKMK8k\\&context=C3df9a6fADOEgsToPDskKDZCDTZT OoVaUv7MZaO-G\\_\n\nGod jul til deg ogs\u00e5.. :)  \nSamme sang - bare LITT annen versjon.. Ikke alle kommer n\u00f8dvendigvis i julestemning av denne versjonen:  \nhttps://www.youtube.com/watch?v=OfA3B5qTu4g\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6c7f4e-49e2-4fd8-a96f-b1c2e88387c5"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/rehabilitering-og-habilitering-ivar-lie-9788241707605", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:39Z", "text": "# Rehabilitering og habilitering\u00a0(Heftet)\n\n| Antall sider: | 124                    |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788241707605          |\n##### Omtale Rehabilitering og habilitering\n\n Boka gir en spennende og lett tilgjengelig innf\u00f8ring i de mest sentrale faglige, etiske og sosialpolitiske sidene ved m\u00f8tet mellom den funksjonshemmede og fagapparatet. Boka er den eneste i sitt slag som behandler overordnede (re)habiliteringsprinsipper, faglig innhold og organisering av arbeidet i sammenheng ut fra den oppfatning at (re)habilitering prim\u00e6rt dreier seg om livsplanlegging.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6a05408-e1bb-4bcf-8f0f-36f3bc6c6616"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vaskehjelp-p%C3%A5-t%C3%A5rn%C3%A5sen-hver-14-dag/159972", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:28:28Z", "text": "#   Anbud  Vaskehjelp p\u00e5 t\u00e5rn\u00e5sen hver 14 dag   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 04. August 2011\n\nJeg trenger vaskehjelp til rekkehusleilighet p\u00e5 90 kvadratmeter hver 14 dag p\u00e5 T\u00e5rn\u00e5sen som er 30 min syd for Oslo med buss.  \n  \nDet er viktig at du har gode referanser \u00e5 vise til.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4378a22b-b88c-4519-bc80-174ff6929ede"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/seks-fortellinger-joseph-conrad-9788205414327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:12Z", "text": "| Forfatter:       | Joseph Conrad          |\n| Innbinding:      | Ebok                   |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2011                   |\n| Antall sider:    | 279                    |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket             |\n| Filformat:       | EPUB                   |\n| Forlag:          | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel:  | A set of six           |\n| Oversatt av:     | Uthaug, Geir           |\n| ISBN/EAN:        | 9788205414327          |\n##### Omtale Seks fortellinger\n\n Boken inneholder seks fortellinger karakterisert som henholdsvis en romantisk, en ironisk, en desperat, en forarget, en milit\u00e6r og en patetisk fortelling. Forfatterens evne ligger i \u00e5 skildre den psykologiske stemningen, og han henter tema fra sj\u00f8livet, fra den historiske perioden rundt Napoleonskrigene, fra landsbygda i Peru, fra revolusjoner og anarkistiske milj\u00f8er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "174cd4be-fdca-4485-980e-0881da04424b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ciutat_Vella", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:52:19Z", "text": "**Ciutat Vella** (*Gamlebyen*) er et distrikt i den katalanske byen Barcelona. Det grenser til Sants-Montju\u00efc i vest, Eixample i nord, Sant Mart\u00ed i \u00f8st og Middelhavet i s\u00f8r. Som navnet tilsier, er Ciutat Vella den eldste delen av Barcelona, og omfatter byens historiske sentrum. Distriktet hadde 111 290 innbyggere 1. januar 2005.\n\nCiutat Vella er delt inn i fire bydeler:\n\n  - El Raval. Innbyggere (2005): 46 322.\n  - Barri G\u00f2tic. Innbyggere (2005): 26 982.\n  - La Ribera (Sant Pere, Santa Caterina og La Ribera). Innbyggere (2005): 22 558.\n  - Barceloneta. Innbyggere (2005): 15 528.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85761491-14fb-4f3d-8cac-72765aef7291"}
+{"url": "https://www.biblegateway.com/passage/?search=2%20Kr%C3%B8nikebok+24&version=DNB1930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:04:59Z", "text": "# 2 Kr\u00f8nikebok 24Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)\n\n24\u00a0Joas var syv \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte firti \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.\n\n\u00b2\u00a0Joas gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, s\u00e5 lenge presten Jojada levde.\n\n\u00b3\u00a0Jojada lot ham f\u00e5 to hustruer, og han fikk s\u00f8nner og d\u00f8tre.\n\n\u2074\u00a0Siden fikk Joas i sinne \u00e5 sette Herrens hus i stand.\n\n\u2075\u00a0Og han samlet prestene og levittene og sa til dem: Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til \u00e5 utbedre eders Guds hus efter som det trenges fra \u00e5r til \u00e5r, og skynd eder med \u00e5 gj\u00f8re dette\\! Men levittene skyndte sig ikke dermed.\n\n\u2076\u00a0Da kalte kongen til sig ypperstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sett efter at levittene kommer med den avgift fra Juda og fra Jerusalem som er p\u00e5lagt av Herrens tjener Moses, og som Israels menighet skal utrede til vidnesbyrdets telt?\n\n\u2077\u00a0For den ugudelige Ataljas s\u00f8nner har \u00f8delagt Guds hus, og endog alle de hellige ting i Herrens hus har de brukt til Ba'alene.\n\n\u2078\u00a0S\u00e5 b\u00f8d kongen at de skulde gj\u00f8re en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus.\n\n\u2079\u00a0Og det blev kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulde komme til Herren med den avgift som Guds tjener Moses hadde p\u00e5lagt Israel i \u00f8rkenen.\n\n\u00b9\u2070\u00a0Da bar alle h\u00f8vdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn.\n\n\u00b9\u00b9\u00a0Og hver gang kisten av levittene blev b\u00e5ret inn til kongens tilsynsmenn, og de s\u00e5 at det var mange penger i den, da kom kongens skriver og den av ypperstepresten innsatte tilsynsmann og t\u00f8mte den, og s\u00e5 bar de den tilbake p\u00e5 dens plass. S\u00e5ledes gjorde de dag efter dag og samlet en mengde penger.\n\n\u00b9\u00b2\u00a0S\u00e5 overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet p\u00e5 Herrens hus, og de leide stenhuggere og t\u00f8mmermenn til \u00e5 sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til \u00e5 utbedre Herrens hus.\n\n\u00b9\u00b3\u00a0Og arbeidsfolkene arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen efter dets rette m\u00e5l og gjorde det sterkt.\n\n\u00b9\u2074\u00a0Og da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, og han lot gj\u00f8re redskaper derav til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og sk\u00e5ler og gullkar og s\u00f8lvkar. Og de ofret stadig brennoffere i Herrens hus, s\u00e5 lenge Jojada levde.\n\n\u00b9\u2075\u00a0Men Jojada blev gammel og mett av dager og d\u00f8de; han var hundre og tretti \u00e5r gammel da han d\u00f8de.\n\n\u00b9\u2076\u00a0De begravde ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus.\n\n\u00b9\u2077\u00a0Men efter Jojadas d\u00f8d kom Judas h\u00f8vdinger og kastet sig ned for kongen^(\\[a\\]); da gav kongen efter,\n\n\u00b9\u2078\u00a0og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres br\u00f8de.\n\n\u00b9\u2079\u00a0Og Herren sendte profeter blandt dem for \u00e5 f\u00f8re dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de h\u00f8rte ikke p\u00e5 dem.\n\n\u00b2\u2070\u00a0Da kom Guds \u00c5nd over Sakarias, presten Jojadas s\u00f8nn, og han stod frem for folket og sa til dem: S\u00e5 sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? P\u00e5 den m\u00e5te kan det ikke g\u00e5 eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.\n\n\u00b2\u00b9\u00a0Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham p\u00e5 kongens befaling i forg\u00e5rden til Herrens hus.\n\n\u00b2\u00b2\u00a0Kong Joas kom ikke i hu den kj\u00e6rlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans s\u00f8nn; men i det samme han d\u00f8de, ropte han: Herren skal se det og hevne det\\!\n\n\u00b2\u00b3\u00a0S\u00e5 skjedde det, da \u00e5ret var til ende, at syrernes h\u00e6r drog op mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle h\u00f8vdingene i folket og sendte alt det h\u00e6rfang de tok, til kongen i Damaskus.\n\n\u00b2\u2074\u00a0Syrerh\u00e6ren som kom, var bare liten; men enda gav Herren en meget tallrik h\u00e6r i deres h\u00e5nd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. S\u00e5ledes fullbyrdet de straffedommen over Joas.\n\n\u00b2\u2075\u00a0Og da de drog bort fra ham - for de lot ham tilbake i sv\u00e6re lidelser - sammensvor hans tjenere sig mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas s\u00f8nner, og de drepte ham p\u00e5 hans leie. S\u00e5ledes d\u00f8de han, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i kongegravene.\n\n\u00b2\u2076\u00a0De som sammensvor sig mot ham, var Sabad, s\u00f8nn av ammonitterkvinnen Sim'at, og Josabad, s\u00f8nn av moabitterkvinnen Simrit.\n\n\u00b2\u2077\u00a0Om hans s\u00f8nner og de mange profetord som blev talt imot ham, og den grundige utbedring av Guds hus, derom er det skrevet i kongenes historiebok; og hans s\u00f8nn Amasja blev konge i hans sted.\n\n#### Footnotes:\n\n1.  2 Kr\u00f8nikebok 24:17 med b\u00f8nn om tillatelse til \u00e5 dyrke avgudene.\n\n**Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb631417-2f94-407b-b76e-29cf8b1c1eab"}
+{"url": "http://www.akvagroup.com/nyheter/platform-f-rfl%C3%A5ter-for-avsidesliggende-lokaliteter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:06Z", "text": "# Platform f\u00f4rfl\u00e5ter for avsidesliggende lokaliteter\n\nAKVA group bringer moderne oppdrettsteknologi til fjerne lokaliteter over hele verden, og muliggj\u00f8r leveranser overalt hvor man kan shippe en 40' container. \n\n10.08.2015\n\nBilde: Det aller siste innen\u00a0f\u00f4rteknologien kan n\u00e5\u00a0sendes til innsj\u00f8er og steder som var helt utilgjengelige f\u00f8r, som her p\u00e5 Dunan i fjellomr\u00e5dene i Tibet, Kina\\!  \n  \nDette fl\u00e5teKonseptet\u00a0tilpasses og skreddersys kundens behov n\u00e5r det gjelder st\u00f8rrelse og form\u00e5l. Konseptet er modulbasert\u00a0og muliggj\u00f8r leveranser av\u00a0kostnadseffektive f\u00f4rlogistikk l\u00f8sninger og moderne f\u00f4ringsteknologi til innsj\u00f8er\u00a0og steder hvor konvensjonelle f\u00f4rfl\u00e5ter ikke kan benyttes.  \n  \nI juni 2015 overleverte AKVA group\u00a0en komplett\u00a0produksjonslokalitet for regnbue\u00f8rret\u00a0til Dunan i Longyangxia Reservoir, 2600m opp i Tibet fjellomr\u00e5dene i Kina. Leveransen inkluderte blandt annet\u00a020 Polarcirkel plastmerder, f\u00f4ringsanlegg og\u00a0en stor Wavemaster AP120 Platform f\u00f4rfl\u00e5te som ble sendt i 26 containere og montert p\u00e5 stedet.  \n  \n  \nFl\u00e5ten\u00a0er designet og produsert av AKVA group Chile. Den m\u00e5ler ca. 18x28m, har en f\u00f4rkapasitet p\u00e5 120t, Akvasmart Quattro f\u00f4ringsanlegg, har to generatorer,\u00a0kontrollrom, oppholdsrom og mulighet for overnatting for hele\u00a0mannskap\u00a0fordelt p\u00e5 fire lugarer. Inkludert i leveransen var ogs\u00e5 20 stk. Polarcirkel merder, n\u00f8ter, fort\u00f8yninger, kamerasystem og arbeidsb\u00e5t etc.  \n  \n  \n  \nDette er innovative l\u00f8sninger\u00a0som svarer p\u00e5\u00a0v\u00e5re kunders behov for \u00e5 bringe den nyeste f\u00f4ringsteknologi en til semi-eksponerte lokaliteter i innsj\u00f8er og steder som\u00a0tidligere\u00a0var regnet som utilgjengelige, sier Andrew Campbell, COO - Americas og Australasia. Det er hundrevis av store innsj\u00f8er og hydro dam reservoarer rundt om i verden som\u00a0egner seg til\u00a0moderne og b\u00e6rekraftig oppdrett i merder. AKVA groups fokus p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re \"Din teknologi- og servicepartner\"\u00a0har v\u00e6rt\u00a0viktig for utviklingen\u00a0av denne innovative serien av modul\u00e6re plattformer. Innovasjon og kundefokus har v\u00e6rt avgj\u00f8rende\u00a0for \u00e5 kunne tilby gode teknologiske l\u00f8sninger\u00a0til kunder\u00a0i disse omr\u00e5dene.\u00a0Dette konseptet\u00a0gj\u00f8r det mulig for\u00a0disse kundene \u00e5 dra nytte av\u00a0stordriftsfordeler p\u00e5 lik linje med andre oppdrettere p\u00e5 mer tilgjengelige lokaliteter, noe som har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for \u00e5 lykkes i lakesen\u00e6ringen, sier Mr. Campbell.  \n  \nDisse skreddersydde\u00a0fl\u00e5tene er tilgjengelige fra 50-400t lasteevne, og niv\u00e5et p\u00e5 utrustning kan tilpasses alle kundens behov. H\u00f8sten 2015 leverer vi etter planen to fl\u00e5ter\u00a0til en ny kunde i et hydro dam reservoar i Iran. En mindre f\u00f4rfl\u00e5te og en selvg\u00e5ende arbeidsfl\u00e5te med hydraulisk ankervinsj og kran, avslutter Mr. Campbell.  \n  \n  \n  \nBy Andrew Campbell  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62f14f74-647f-40ba-a9ba-1aa1fb09d4e3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Lamb_Lies_Down_on_Broadway", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:53:42Z", "text": "***The Lamb Lies Down on Broadway*** er det sjette studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt i november 1974. Dette er et dobbelt konseptalbum, og det er det siste albumet der vokalist Peter Gabriel medvirker.\n\nKonseptet er en historie skrevet av Peter Gabriel, og handler om ung-gutten Rael. Rael er halvt puerto-ricansk, og bor i New York City, der han er p\u00e5 leting etter sin bror John for \u00e5 redde ham fra storbyens farer.^(\\[1\\]) Flere av hendelsene er basert p\u00e5 dr\u00f8mmer som Gabriel skrev ned, og er derfor noe surrealistiske og absurde. Det viser seg etter hvert at Rael har en splittet personlighet, og at han egentlig er p\u00e5 leting etter seg selv.\n\nPeter Gabriel insisterte p\u00e5 \u00e5 skrive det meste av tekstene alene, og overlot musikken til de andre i bandet. Dette irriterte Mike Rutherford, som hadde en helt annen id\u00e9 om hva albumet skulle omhandle. Dessuten forlangte de som skrev musikken at Gabriel m\u00e5tte endre p\u00e5 noen av tekstene for at de skulle passe inn med musikken, noe som skapte friksjoner mellom Gabriel og de andre medlemmene. Gabriel hadde ogs\u00e5 en del problemer i privatlivet, og til sammen gjorde dette at han n\u00e5 \u00f8nsket seg vekk fra bandet.\n\nDet var allerede klart at Peter Gabriel kom til \u00e5 forlate Genesis 27. mai 1975, etter siste konsert p\u00e5 turneen. Dette ble ikke offentliggjort f\u00f8r i august, og i mellomtiden startet bandet med auditioner for \u00e5 finne en ny vokalist. Etter utallige auditioner sa Phil Collins at han gjerne ville fors\u00f8ke seg, og ble dermed den nye vokalisten i Genesis. Peter Gabriel fortsatte som soloartist, og har siden gitt ut mange suksessfulle album og hitsingler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e948e237-f8c3-4b0d-9086-50ba20fc1efb"}
+{"url": "https://www.asus.com/no/Notebooks-Accessory/ASUS_Transformer_Pad_MagSmart_Cover_TF103_Series/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:43:19Z", "text": "# Nettbrettet ditt fortjener et MagSmart Cover\\!\n\n  - T\u00f8ff, holdbar og lett allround-beskyttelse\n  - Foldedeksel med flere posisjonsmuligheter gir en behagelig skrive- eller visningsopplevelse\n  - Alle porter og kontakter er lett tilgjengelige\n  - Gjennomsiktig bakside viser frem nettbrettet\n\n### Modal header\n\n \n\n### Flott utseende\n\nLegg et personlig preg til nettbrettet, med det fantastiske MagSmart Cover-dekselet \u2013 dette smarte, men t\u00f8ffe dekselet beskytter nettbrettet, uten \u00e5 skjule dets flotte utseende.\n\n### Magnetputer\n\nDen elegante dekseldesignen gj\u00f8r det til det perfekte tilbeh\u00f8ret for den stilbevisste, og den gjennomsiktige baksiden med kjempet\u00f8ffe magnetputer viser frem det vakre nettbrettet ditt, samtidig som det beskytter det mot st\u00f8t og riper.\n\n\n\n\n\n### Smart Design\n\nDekselet har et mykt interi\u00f8r som beskytter skjermen p\u00e5 en forsiktig m\u00e5te, noe som gj\u00f8r at den vil holde seg i perfekt stand.\n\n### Dobbel stativmodus\n\nMagSmart Cover-dekselet er ikke bare pent \u00e5 se p\u00e5, det er ogs\u00e5 veldig praktisk \u2013 det smarte foldedekselet kan umiddelbart posisjoneres for behagelig skriving, eller som et justerbart bilderammestativ eller en videovisningsenhet.\n\n\n\n### Nettbrettet ditt fortjener et MagSmart Cover\\!\n\nMagSmart Cover-dekselet er laget av holdbare og meget lette materialer som f\u00f8les fantastiske \u00e5 ta p\u00e5. De veier nesten ingen ting og legger til minimalt med bulk til nettbrettet. Alle porter og tilkoblinger er lett tilgjengelige, og gj\u00f8r at MagSmart Cover f\u00f8les som en integrert del av nettbrettet, og ikke bare en ettertanke.\n\n    ### Travel Cover for Nexus 7 (2013)\n    Your Nexus 7 goes further with light and convenient protection\n\n  - Alle spesifikasjoner kan endres n\u00e5r som helst uten varsel. Snakk med forhandleren din for \u00e5 f\u00e5 et n\u00f8yaktig tilbud. Produktene er kanskje ikke tilgjengelige i alle markeder.\n  - PCB-farge og versjoner op\u00e5 vedlagte programmer kan endres n\u00e5r som helst uten varsel.\n  - Merker og navn som nevnes, er varemerker som tilh\u00f8rer sine respektive selskaper.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9c53e2e-baf7-40ed-ac33-73635d2f674d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fikk-avslag-fra-kommunen-utenpa-brevet-193199b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:56:43Z", "text": "# Fikk avslag fra kommunen utenp\u00e5 brevet\n\nDyveke Nilssen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:36\n\nPublisert: 08.feb.2011 21:52\n\n  - \n    \n     Post It-lappen utenp\u00e5 brevet ga flere enn mottakeren Pernille Berg et hint om innholdet.  FOTO: PRIVAT/BT.NO \n\nAlle\u00bb kunne lese innholdet i Pernille Bergs personlige brev.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**\u2014 Det er dr\u00f8yt. Alt som sendes i konvolutt er jo ment \u00e5 v\u00e6re skjult, sier 21-\u00e5ringen fra Lind\u00e5s utenfor Bergen.**\n\nMed ferskt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider s\u00f8kte hun p\u00e5 flere ledige stillinger i desember. Hun fikk raskt jobb, og hadde derfor nesten glemt s\u00f8knaden hos Sentrum hjemmesykepleie, da avslaget kom i midten av januar, skriver bt.no.\n\n## \\- Grovt\n\nBrevet ble levert til kollektivet hun deler sammen med fem andre i sentrum, og innholdet var synlig for alle. P\u00e5 en post-it lapp klistret utenp\u00e5 konvolutten fra Bergen kommune sto ordene \u00abAvslag s\u00f8knad stilling\u00bb.\n\n\n\n\u2014 De andre i kollektivet s\u00e5 brevet og lappen f\u00f8r meg, og syntes det var grovt at de fikk tilgang til innholdet i mitt personlige brev, sier Berg. **- Jeg ble ganske paff. N\u00e5 var dette heldigvis ikke en stor ting som ingen skulle vite om, men det vet man jo aldri. Det er ikke for gitt at man har god kontakt med de man bor i kollektiv med.**\n\nBergs teori er at konvolutten har lagt \u00f8verst i en bunke brev, og at post-it lappen er brukt for \u00e5 skille de. Hun synes det er kuri\u00f8st at lappen har hengt p\u00e5 hele veien.\n\n\u2014 Det er litt morsomt, men ogs\u00e5 slurvete. Det er helt utrolig at den som har frankert brevet ikke har sett det, og jeg er nesten litt imponert over at den ikke har falt av i posten, sier hun.\n\n## \\- En g\u00e5te\n\nSoneleder for Sentrum hjemmesykepleie, Kjersti Vindheim, sier at hun ikke kjenner til verken brevet eller s\u00f8knaden, og at h\u00e5ndskriften p\u00e5 lappen er ukjent.\n\n\u2014 Det eneste jeg kan se ut fra konvolutten er at det er Sentrum hjemmesykepleie sitt navn og adresse, s\u00e5 jeg m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det i morgen n\u00e5r jeg kommer p\u00e5 arbeid, sier hun tirsdag kveld.\n\n**Vindheim p\u00e5peker at lappen kunne ha hengt p\u00e5 helt tilfeldig, og ikke n\u00f8dvendigvis hatt noe med innholdet \u00e5 gj\u00f8re. Hun har likevel forst\u00e5else for at Berg synes hendelsen var ubehagelig.**\n\n\u2014 Dette skal ikke skje, og at det har skjedd er veldig beklagelig. Jeg skj\u00f8nner at den som har mottatt det ikke synes at det er noe kjekt. Det er veldig uheldig og underlig at ingen av de som har sendt ut posten har reagert med \u00e5 ta av lappen. At det har skjedd er en g\u00e5te for meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a568656-2a1b-4a96-a110-61d279f41291"}
+{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2009/08/maileg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:53:53Z", "text": "\n\n    \n## l\u00f8rdag 8. august 2009\n\n### Maileg\n\nF\u00f8r vi reiste p\u00e5 ferie var jeg p\u00e5 Emmas Verden og kj\u00f8pte litt Maileg-utstyr. To Maileg-babyer (en til hver av de sm\u00e5 jordb\u00e6rpikene mine), en h\u00f8ystol, et stellebord og et t\u00f8rkestativ. T\u00f8rkestativet har jeg spart til en gave senere. Disse lekene er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8te, og Ida og Anna liker veldig godt \u00e5 leke med dem\\!\n\n  \n  \nIda hadde med seg pengepungen sin og kj\u00f8pte dette strykebrettet for sine egne penger. Hun var helt bestemt p\u00e5 at hun ikke skulle dra hjem uten strykebrettet, og la gladelig pengene sine p\u00e5 disken. Lekene er flittig i bruk, og det er ikke rart s\u00e5 fine som de er. Dessverre er de litt for store for \u00e5 passe inn i dukkehuset, s\u00e5 forel\u00f8pig st\u00e5r de bare p\u00e5 en hylle.\n\n  \nI dag er det rydding som st\u00e5r p\u00e5 tapeten for min del. Mannen skal bort p\u00e5 tomta med motorsag og hugge ned to digre grantr\u00e6r sammen med v\u00e5r fremtidige nabo. To tr\u00e6r er allerede hugget ned, og p\u00e5 det st\u00f8rste av dem var stammen 70 cm. i diameter. Glad jeg slipper \u00e5 gj\u00f8re det. :)\n\n  \n\u00d8nsker dere en nydelig dag\\!\n\n  \n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\net kj\u00e6rt hjem sa...\n\nS\u00e5 lekre ting, er helt hekta p\u00e5 maileg jeg n\u00e5 :)Har kj\u00f8pt det strykebrettet selv, helt nydelig. Men jeg sparer det til julegave :)Her m\u00e5 det ogs\u00e5 ryddes, spesielt vaskes :)S\u00e5 kjekt at det begynner \u00e5 skje noe p\u00e5 tomten deres da\\! Jostein skal pr\u00f8ve \u00e5 grave ut resten av tomten idag, s\u00e5 f\u00e5r vi stein til \u00e5 fylle i over helgen. Ha en herlig dag\\! Da er det bare \u00e5 finne frem vaskekosten :)\n\n 8. august 2009 kl. 09:36    \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nJa, slik jobb er mannfolkarbeid ;o)  \n  \nFlotte bilder\\!  \n  \nGod helg til deg\\!\n\n 8. august 2009 kl. 10:06    \n\n \n\nElis@beth sa...\n\nS\u00e5 koselig\\! Jeg (jentene) samler ogs\u00e5 p\u00e5 maileg\\! De er nydelige\\!  \n  \nVelkommen til \u00e5 se p\u00e5 min blogg\\!\n\n 8. august 2009 kl. 10:12    \n\n\n\n\n\nLisa Cecilie sa...\n\ns\u00f8te maileg's :) hadde jeg hatt ei jente, tror jeg ganske s\u00e5 sikkert at det hadde kommet noe slikt i hus :)  \n  \nHa ei super helg :O)\n\n 8. august 2009 kl. 10:16    \n\n\n\n\n\nJorid \u10e6 Noe P\u00e5 Hjertet sa...\n\nS\u00e5 fine Maileg's :-D Skal inn selv \u00e5 handle noen bamser klare til \u00e5 settes p\u00e5 barnerommet n\u00e5r det er ferdig\\!  \n  \nHA EN FLOTT HELG\\!  \nKlem J\n\n 8. august 2009 kl. 10:48    \n\n \n\nS\u00e5 utrulig s\u00f8te gaver til jentene dine\\! Skj\u00f8nner godt at disse falt i smak\\!  \nHa en herlig helg\\!\n\n 8. august 2009 kl. 11:16    \n\n\n\n\n\nHavets Datter sa...\n\nDe er s\u00e5 flotte de lekene\\! Tror jeg skal begynne \u00e5 samle til Asora (kjekt \u00e5 ha noen \u00e5 skylde p\u00e5).\n\n 8. august 2009 kl. 14:05    \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\nida virker som en skikkelig koselig lekejente\\! s\u00e5 kjekt n\u00e5r de koser seg med leker og tar vare p\u00e5 dem.\n\n 8. august 2009 kl. 14:53    \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\nTusen takk for hyggelig hilsen\\! S\u00e5 koselige Mailegs Ida har f\u00e5tt=)\n\n 8. august 2009 kl. 19:28    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff28223a-b744-42d6-a2fb-6e29e8118a31"}
+{"url": "http://cam-camsscrappehjorne.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:16:16Z", "text": "\n## mandag 26. desember 2016\n\n### S\u00f8te gavelapper til jul\n\nRiktig god romjul alle sammen\\!\n\n  \nLille julaften viste jeg fem noen sm\u00e5, s\u00f8te gavelapper p\u00e5 Ett trykk bloggen, disse vil jeg gjerne f\u00e5 vise dere her ogs\u00e5.\n\n  \n\n\n  \n\nKortene er doble og jeg har stanset ut en pyntebord i den ene siden, der man \u00e5pner.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\nS\u00e5 har jeg pyntet hovedsakelig med utklippsmotiver, blondeservietter og litt ekstra pynt.\n\n  \n\n\n  \nEn liten sl\u00f8yfe og litt perler gj\u00f8r seg alltid.\n\n  \n\n\n  \nOg en liten tekst fra\u00a0Norsk Stempelblad AS\u00a0:)\n14:23    Ingen kommentarer:           \n\n## mandag 19. desember 2016\n\n### Brettekort for Ett trykk\n\nI dag deler jeg dette brettekortet p\u00e5 Ett trykk bloggen.\n\nBrettekort er moro, og dette er ogs\u00e5 kjempeenkelt\\!\u00a0\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5r kortet er lukket ser det ut som et helt vanlig lite kort.\n\n  \nMen n\u00e5r man \u00e5pner det er det en morsom vri.\n\n  \n\n\n  \nBunnen bretter seg sammen p\u00e5 midten og legger seg inn i kortet n\u00e5r det lukkes. Skrivefeltet er derfor l\u00f8st p\u00e5 den ene siden s\u00e5 lukkingen lar seg gj\u00f8re.\n\n  \nTrinn-for-trinn forklaring til kortet finner dere i\u00a0oktoberbladet (05/16).\n\n**Vinn gavekort\\!**\n\n  \nVi i Ett trykk syns det er s\u00e5 hyggelig med tilbakemeldinger fra f\u00f8lgerne v\u00e5re og setter stor pris p\u00e5 dere som f\u00f8lger oss.\n\nHver m\u00e5ned fremover kommer vi derfor n\u00e5 til \u00e5 foreta en trekning blant alle som har lagt igjen kommentarer i bloggen v\u00e5r den aktuelle m\u00e5neden. Vi trekker en tilfeldig vinner den siste dagen i m\u00e5neden og vinneren f\u00e5r et gavekort p\u00e5 300 kr. i nettbutikken v\u00e5r.\n\n  \nKreativ hilsen Camilla\n\n09:00    3 kommentarer:           \n\n## torsdag 8. desember 2016\n\n### Studio75 Christmas cards\\!\n\n\n\n  \nToday I would like to show you some Christmas cards I\u00b4ve made for the polish paper manufacturer Studio75.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nEarlier this fall I met some of the sweet ladies from this company, and got the new Christmas collection\u00a0Christmas time\u00a0to play with - lovely papers with which I\u00b4ve now made three matching cards.\n\n  \n\n\n  \nThe first card is narrow card made from half a heavy-weight card from Studio75. You can find the cards here. The text is cut from one of the papers, and the white rose ribbon and the lace underneath the pine cones are both form Studio75.\n\n  \n\n\n  \nBy cutting the card like this I was able to make three cards from this one card - a narrow one and two small cards suitable as gift tags. All the papers are from the Christmas time collection.\n\n  \n\n\n  \nThe motif with text is also cut from the papers.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nThis cute framed motif is also from one of the papers.\n\n  \nHave a creative advent everyone\\!\n\nlove Camilla\n\n## fredag 11. november 2016\n\n### Gaveeske - Ett trykk inspirasjon\n\n\n\n  \nTidligere i uka delte jeg litt juleinspirasjon i form av et vinterlig kort fra Julehilsen. I dag har jeg lyst \u00e5 vise dere en s\u00f8t liten eske jeg har laget til d\u00e5pen til guddatteren min.  \n  \nDen s\u00f8te esken lukkes med magnet foran og inni er det en liten kommode med staffelikort opp\u00e5. Jeg har i tillegg laget et l\u00f8st lite kort til \u00e5 skrive en hilsen p\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nMal og trinn-for-trinn forklaring til esken finner du i augustutaven av Ett trykk - nr. 04/2016 fra s. 60.\n\n  \nKanskje kan esken lages med juletema og gi rom til en liten julehilsen, litt godis eller et gavekort?  \n  \n\n\n\n  \n**Vinn gavekort\\!**\n\n  \nVi i Ett trykk syns det er s\u00e5 hyggelig med tilbakemeldinger fra leserne v\u00e5re og setter stor pris p\u00e5 de som f\u00f8lger oss.\n\nHver m\u00e5ned fremover kommer vi derfor n\u00e5 til \u00e5 foreta en trekning blant alle som har lagt igjen kommentarer i bloggen v\u00e5r den aktuelle m\u00e5neden. Vi trekker en tilfeldig vinner den siste dagen i m\u00e5neden og vinneren f\u00e5r et gavekort p\u00e5 300 kr. i nettbutikken v\u00e5r.\n\nKreativ hilsen Camilla\n\n09:00    1 kommentar:           \n\n Etiketter: baby, div fasonger, d\u00e5p, esker, Ett trykk \n\n \n## mandag 7. november 2016\n\n### Juleinspirasjon fra \u00e5rets Julehilsen\n\nP\u00e5 Ett trykk bloggen deler jeg i dag litt juleinspirasjon med leserne. Det n\u00e6rmer seg jul og de fleste av dere er sikkert godt i gang med julekortene.\u00a0\n\n  \nDesemberutgaven av Ett trykk er rett rundt hj\u00f8rnet, men \u00e5rets Julehilsen har v\u00e6rt i handelen en stund n\u00e5, og det er fra dette bladet kortet mitt i dag er hentet.\n\n  \n\n\n  \nMotivet er fra Stampendous\\! og den fine lille teksten er fra Norsk Stempelblad AS.\u00a0\n\nJulehilsen er et eget blad fullstappet med juleinspirasjon og med samme gode kvalitet som Ett trykk. \u00c5rets Julehilsen kan du bestille\u00a0her.\n\n  \n\n\n  \n**Vinn gavekort\\!**\n\nVi i Ett trykk syns det er s\u00e5 hyggelig med tilbakemeldinger fra leserne v\u00e5re og setter stor pris p\u00e5 at de som f\u00f8lger oss.\n\n  \n\nHver m\u00e5ned fremover kommer vi derfor n\u00e5 i Ett trykk bloggen til \u00e5 foreta en trekning blant alle som har lagt igjen kommentarer i bloggen v\u00e5r den aktuelle m\u00e5neden. Vi trekker en tilfeldig vinner den siste dagen i m\u00e5neden og vinneren f\u00e5r et gavekort p\u00e5 300 kr. i nettbutikken v\u00e5r.\n\n  \nKreativ hilsen Camilla\n\n09:00    Ingen kommentarer:           \n\n Etiketter: Ett trykk, jul \n## fredag 21. oktober 2016\n\n### Minialbumbrettekort - gaveid\u00e9\n\nN\u00e5 har jeg lenge tenkt at jeg skulle ta opp igjen bloggingen snart, stakkars bloggen og f\u00f8lgerne mine, hvis det er noen igjen hihi, har ikke sett mye til meg i det siste. Det er ikke av mangel p\u00e5 lyst eller fordi jeg har sluttet \u00e5 scrappe, men som sm\u00e5barnsmor s\u00e5 har noe m\u00e5ttet blitt bortprioritert.\u00a0\n\n  \nJeg tenker likevel at jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 lagt ut prosjekter litt oftere, og det f\u00f8rste i rekken er et minialbumbrettekort jeg har hatt kurs i med Ett trykk jentene p\u00e5 Stempelscrapmessa og p\u00e5 Bokhuset Libris Jekta Storsenter i Troms\u00f8.\n\n  \n\n\n  \nMinialbumet lukkes med magnet og har en tag-lomme med stemplet tekst som man kan skrive en hilsen bakp\u00e5...\n\n  \n\n\n  \n... og en uttrekkbar trekkspilldel som kan inneholde bilder eller eventuelt tekst/stempler etc.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nMinialbumet kan ogs\u00e5 brukes som et ekstra fint brettekort - med eller uten bilder alts\u00e5 - mange variasjonsmuligheter. Det kan ogs\u00e5 lages uten trekkspilldelen og heller med for eksempel to tag-lommer med bilder inni p\u00e5 tagen. M\u00f8nsterpapirer og motiv stort sett fra Studiolight og stemplene er fra\u00a0Norsk Stempelblad.\u00a0\n\n  \n\n\nFotografiene av min lille Ludvik 1 \u00e5r er tatt av Trine-Lise Halm\u00f8y p\u00e5 Halm\u00f8y Foto i Troms\u00f8.\n\n23:20    2 kommentarer:           \n\n## s\u00f8ndag 6. mars 2016\n\n### Ny tilv\u00e6relse\n\nFor de som f\u00f8lger meg s\u00e5 har dere sikkert merket at det har v\u00e6rt fryktelig stille p\u00e5 bloggen... Hjelpe meg s\u00e5 lenge siden det var jeg la ut noe sist\\!\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nFoto: Halm\u00f8y Foto\n\n  \nMEN, jeg er her fortsatt, jeg har bare blitt mamma\\!\u00a0\n\nIkke \"bare\" det, men fantastisk stort, altoppslukende og hjertet er fylt til randen av s\u00e5 masse kj\u00e6rlighet til en liten ny skapning. Dagene har de siste m\u00e5nedene stort sett v\u00e6rt styrt av kj\u00e6re lille prins Ludvik og det meste har kretset rundt v\u00e5r nye skatt.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nJeg har likevel ikke hatt lyst \u00e5 legge scrappingen p\u00e5 hylla s\u00e5nn helt, og har f\u00e5tt lov \u00e5 fortsatt v\u00e6re med i Ett trykk sitt kreative team selv om jeg til 2016 \u00e5rgangen har kunnet bidra litt mindre enn vanlig. Tusen takk fine teamet\\!\n\n  \n\n\n  \nDette kortet laget jeg til kortskissa til oktoberbladet (Ett trykk 05/15) og var pappaens f\u00f8rste farsdagskort. Jeg ble faktisk superforn\u00f8yd med dette kortet og liker fargene og dybden :) Stemplene er fra Norsk Stempelblad AS.\n\n  \nGullklumpen har n\u00e5 blitt 8 m\u00e5neder og tiden g\u00e5r s\u00e5 fort\\!\u00a0\n\n  \n\n\n  \nMamma og pappa begynner \u00e5 bli litt mer drevne - denne helgen har jeg til og med bakt kake\\! - og forh\u00e5pentligvis kan det bli litt hyppigere blogginnlegg fremover :)\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nKreative klemmer fra Camilla\n\nCamilla  kl. \n\n23:23    7 kommentarer:           \n\n\n\n\n\n  - Camilla  \n    Jeg er opprinnelig fra Honningsv\u00e5g, men flyttet til Troms\u00f8 for \u00e5 studere i 1997 og tok hovedfag i Allmenn litteraturvitenskap i 2003. Jobber for tiden p\u00e5 Bokhuset Libris p\u00e5 Jekta Storsenter hvor jeg f\u00e5r kombinere min kj\u00e6rlighet til b\u00f8ker med min dilla p\u00e5 scrapping:) Ansvarlig for hobbyavdelingen og fast kursholder der. Bor sammen med samboeren min Kristian, s\u00f8nnen v\u00e5r Ludvik, f\u00f8dt i 2015, og katten Zelda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4487cce5-200e-453e-86de-ecca58ecd119"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/patina/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:00Z", "text": "# Patina\n\n### Ferdigspilt 29. juni 2013\n\n## Intro\n\n  - \n    4 forestillinger / Fra 26. juni til 29. juni\n  - **Premiere 26. juni 2013 / Scene 2 / Ballett\n\nOg det finnes knappest bedre eksempler p\u00e5 nettopp dette, enn damene i denne forestillingen\\! Suksessen fra Tr\u00f8ndelag Teater og Orkdal Kultur inntar Bj\u00f8rvika og Scene 2 sommeren 2013. \u00abTankevekkande og r\u00f8rande\u00bb, skrev Tidens Krav etter premieren h\u00f8sten 2012. \u00abGlitrende forestilling\u00bb, mente Avisa S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Du kan se en reportasje om forestillingen p\u00e5 NRK sine nettsider\n\nMed utgangspunkt i Seniordanslaget i hjembygda Orkdal har danser og koreograf Arne Fagerholt samlet en stor gruppe damer i alderen 65 til 87. Sammen med dem har han laget en r\u00f8rende og poetisk danseteaterforestilling. *Patina* er blitt en hyllest til v\u00e5re m\u00f8dre, bestem\u00f8dre og oldem\u00f8dre, en generasjon kvinner som Fagerholt mener ikke har blitt sett nok. All den skj\u00f8nnhet disse kvinnene representerer og all den livsvisdom de b\u00e6rer med seg trenger vi n\u00e5, mer enn noen gang tidligere\\! Til musikk fra kvinnenes ungdomstid frem til i dag m\u00f8ter vi dem i danseriske scener hvor selve livet utspiller seg i all sin glede, s\u00e5rhet og undring.\n\n  - Id\u00e9 og koreografi Arne Fagerholt\n  - Lysdesign Steinar Lohne\n  - Lyd Gr\u00f8nningen Lyd\n  - Tekster Nordahl Grieg og Eli Skaalmo (Elia)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b997b52-cbf5-4c5d-856c-135baab8c448"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article745990.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:36:41Z", "text": "## \u00c5 kle seg etter alderen\n\n### \"Aldersgrensene\" viskes mer og mer ut n\u00e5r det gjelder hvilke klesbutikker vi kvinner handler i. Tiden er forbi da man enten var fjortis eller kjerring.\n\nOppdatert 14.3.12\n\nPublisert 9.3.06\n\nDet har v\u00e6rt mye snakk om st\u00f8rrelser i det siste. Noen kleskjeder har s\u00e5 sm\u00e5 kl\u00e6r at man n\u00e6rmest m\u00e5 v\u00e6re undervektig for \u00e5 f\u00e5 de p\u00e5. Andre kjeder forandrer st\u00f8rrelsene slik at en medium slett ikke betyr st\u00f8rrelse 38 lenger, men 40-42. Men betyr egentlig st\u00f8rrelsene noe for hva man skal ha \"lov\" til \u00e5 ha p\u00e5 seg? Vil en spinkel 50\u00e5ring kunne g\u00e5 med bar mage uten at hun f\u00e5r rare blikk..?  \n  \nFor mange damer som har rundet 25 \u00e5r er det absurd \u00e5 handle noe i en BikBok butikk, uansett om kl\u00e6rne passer. Andre holder fast ved favorittmerkene, uansett alder. Det at klesbutikkene som henvender seg til unge jenter gj\u00f8r kl\u00e6rne st\u00f8rre f\u00f8rer til at langt fler kan handle i fjortisbutikkene.  \n  \nMen hvor stilig er det egentlig, \u00e5 se en kvinne i f\u00f8rti\u00e5rene i Miss Sixtybukser? Ikke s\u00e5 veldig stilig, sp\u00f8r du meg. Men s\u00e5 ser kan vi ta en titt i Se & H\u00f8r. Damene i frustrerte fruer er kledd i tettsittende bukser og ganske s\u00e5 minimale topper, Jennifer Aniston er 37 og ser ut til \u00e5 v\u00e6re 25 i b\u00e5de kropp og antrekk, og Madonne bruker fortsatt turndrakt. Kan man ikke godta at man blir eldre? Det er da fullt mulig \u00e5 v\u00e6re elegant og ungdommelig selv om man kler seg litt annerledes enn de som er 20 \u00e5r yngre?  \n  \nMoren min har alltid v\u00e6rt redd for \u00e5 fremst\u00e5 som det hun kaller \"krampefjortis\". Hun var sterkt i tvil om hun kunne kj\u00f8pe en jakke p\u00e5 B-Young, for hun f\u00f8lte seg slett ikke S\u00c5 \"young\", selv om jakken var fin til henne. Ikke misforst\u00e5, mamma ser slett ikke \"kjerring\" ut, men hun erkjenner at hun ikke er 20 \u00e5r lenger, og heldigvis for det\\!  \n  \nJeg er veldig glad for at min mamma kler seg som nettopp mammaen til en 25\u00e5ring, og jeg h\u00e5per at det enn\u00e5 er noen \u00e5r til vi har de samme favorittbutikkene. I mellomtiden er hun ganske morsom n\u00e5r hun forteller meg at hun har kj\u00f8pt seg \"hoftebukse\", som er 10 centimeter h\u00f8yere i livet enn de jeg bruker..  \n  \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "029d5a01-6403-4f45-b015-d18b53595999"}
+{"url": "https://issuu.com/font_forlag/docs/fontkatalogissuu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:14:55Z", "text": "Den stumme gutten Helt siden han var liten, har Shahab trodd at han var dum. Dagmammaen som passet ham, hadde ikke persisk som morsm\u00e5l og snakket til ham p\u00e5 en tyrkisk dialekt. Forvirret av spr\u00e5kene omkring seg, lar Shahab v\u00e6re \u00e5 snakke. Alle tror at han er stum, og fetteren Khosrou stempler ham derfor som \u00abidiot\u00bb, mens faren skammer seg over \u00e5 ha et \u00abtilbakest\u00e5ende\u00bb barn. Moren pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 s\u00f8nnens utagerende oppf\u00f8rsel \u2013 n\u00e5r han \u00f8delegger storebrorens ting, skraper opp farens bil eller kaster en murstein fra hustaket og ned i hodet p\u00e5 farmoren.\n\nE PARINOUSH SANIEE\n\nDet som ventet meg Oversetter: Nina Zandjani Pris: 139 (hft) ISBN: 9788281692442\n\nPressen om Det som ventet meg: \u00abEn gripende beretning.\u00bb vg\n\nShahab f\u00f8ler seg ofte ydmyket av faren i andres n\u00e6rv\u00e6r. N\u00e5r han observerer farens forhold til storebroren, begynner han \u00e5 tro at \u00absnille\u00bb og \u00abflinke\u00bb barn som Arash er sine fedres s\u00f8nner. Barn som han selv derimot, de som er \u00abslemme\u00bb, m\u00e5 v\u00e6re sine m\u00f8dres s\u00f8nner. I siste instans m\u00e5 han s\u00f8ke forst\u00e5else og selvforst\u00e5else et annet sted. Den stumme gutten er sterk og gripende lesning fra en av Irans fremste forfattere.\n\nPARINOUSH SANIEE Den stumme gutten Oversetter: Nina Zandjani Omslagsdesign: Emma Graves Pris: 359 (ib) ROMAN\n\n2\n\u00abEn viktig bok.\u00bb aftenposten \u00abSensasjon fra Iran.\u00bb\n\nISBN: 9788281692596\n\nUtdrag fra Den stumme gutten\n\nHelt siden den dagen jeg forsto at jeg var en idiot, har jeg v\u00e6rt allergisk for dette ordet. N\u00e5r de kalte meg det, ble jeg sint, skrek, knuste ting, slo til folk og laget et skikkelig spetakkel, men fra det \u00f8yeblikket jeg aksepterte det hele, begynte jeg \u00e5 oppf\u00f8re meg annerledes. Jeg ble ikke lenger sint n\u00e5r jeg h\u00f8rte kallenavnet mitt, men det var som om noe strupet meg, som om noen satte kl\u00f8rne rundt hjertet mitt, alle farger ble dystre, solen var ikke like str\u00e5lende lenger. Uvilk\u00e5rlig s\u00e5 jeg meg om etter et gjemmested, satte meg i et hj\u00f8rne, presset kn\u00e6rne inntil kroppen, la hodet p\u00e5 kn\u00e6rne og \u00f8nsket at jeg kunne bli enda mindre enn jeg var, s\u00e5 liten at ingen kunne se meg. Jeg hadde ikke lenger lyst til \u00e5 leke, jeg glemte hvordan det var \u00e5 le, ingenting gjorde meg glad. Dette kunne p\u00e5g\u00e5 i flere timer, og noen ganger varte det i et par dager. Vet dere hvor lenge et par dager er for en fire\u00e5ring? Kanskje like lenge som et par m\u00e5neder for en voksen. Jeg syntes selv at jeg hadde det bedre p\u00e5 den tiden da jeg gikk til voldsomme angrep, enda jeg ble straffet for det, fikk kjeft og juling, og jeg gr\u00e5t. Men alt gikk fort over igjen. Det varte sjelden lengre enn en time eller to. I begynnelsen trodde jeg faktisk at det var fint \u00e5 v\u00e6re idiot, og n\u00e5r de kalte meg det, likte jeg det, for alle var s\u00e5 glade n\u00e5r de sa det. Fetteren min, Khosrou, var den f\u00f8rste som ble oppmerksom p\u00e5 at jeg var idiot, og det var han som ga meg kallenavnet. S\u00e5 fort han s\u00e5 meg, sa han: \u2013 Ser man det\\! For en flink idiot-gutt. Kom hit, hodet ned p\u00e5 bakken og beina i v\u00e6ret, s\u00e5 skal jeg gi deg et sukkert\u00f8y. Bravo, flink gutt. Jeg gjorde alt han sa. Og han lo og ble glad, ga meg en premie og roste meg. Kusinen min, Fereshteh, var veldig glad i meg fordi jeg var idiot. Hun kalte meg \u00abmin lille idiot\u00bb og klemte meg. Jeg syntes hun luktet s\u00e5 godt. Hun ble ogs\u00e5 glad av ting jeg gjorde, lo og kj\u00f8pte sjokolade og iskrem til meg. Jeg var veldig glad i sjokolade og iskrem, men jeg likte faktisk enda bedre at hun ble glad. Jeg var villig til \u00e5 gj\u00f8re hva som helst for at hun skulle bli enda gladere. De lo alltid n\u00e5r noen kalte meg idiot, og dermed trodde jeg selvsagt at idiot var et pent ord. Jeg visste ikke at folk kunne le av andre grunner enn glede. Og jeg kunne selvf\u00f8lgelig ikke noe for det, jeg var jo idiot.\n\nParinoush Saniee PARINOUSH SANIEE (f. 1949) er utdannet psykolog fra universitetet i Teheran og har en master i\n\npedagogikk. Hennes debutroman Det som ventet meg kom p\u00e5 norsk i 2012.\n\nTrass i store vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 trykke boken Det som ventet meg, er den kommet i hele 21 opplag i Iran. Underveis har den v\u00e6rt forbudt en rekke ganger, senest da president Ahmadinejad kom til makten i 2005. Da klaget forfatteren til departementet for islamsk kulturell rettledning, og med hjelp fra hennes advokat og vinner av Nobels fredspris, Shirin Ebadi, ble forbudet endelig opphevet. Boken er n\u00e5 oversatt til en lang rekke spr\u00e5k, og vant i 2010 den prestisjetunge Giovanni Boccaccio-prisen for beste utenlandske bok i Italia.\n\n5\n\n-----\n\nMannen fra Albania Stockholm, en septemberkveld i 1990. En mann faller ned fra en h\u00f8yde i sentrum og omkommer. Han har et albansk pass p\u00e5 seg, men albanske myndigheter benekter ethvert kjennskap til ham. Var det en ulykke? Et selvmord? Hvorfor skulle han i s\u00e5 fall ha kastet seg mot en sikker d\u00f8d n\u00e5r han endelig hadde lykkes i \u00e5 ta seg til Sverige? Tre personer dukker opp p\u00e5 \u00e5stedet \u2013 kriminalbetjent Tilas, uteliggeren Sven Emanuel og journalisten Tobias Meijtens. De skal alle oppdage, hver p\u00e5 sin m\u00e5te, at sannheten om mannen fra Albania er langt mer komplisert og uhyggelig enn de trodde, med forgreninger til toppsjiktet i svensk samfunnsliv. I bakgrunnen ligger historien om en sammensveiset gruppe mennesker som har forlatt sin ungdoms politiske st\u00e5sted, men beholdt sine personlige lojaliteter. De har hittil klart \u00e5 skjule fortidens forr\u00e6deri, men n\u00e5r mannen fra Albania dukker opp, avdekkes det langsomt og ub\u00f8nnh\u00f8rlig. Mannen fra Albania er en lavm\u00e6lt, men intenst spennende roman om mennesker som har levd p\u00e5 en l\u00f8gn under den kalde krigen i 1960- og 1970-\u00e5renes Sverige, om naiv tillit til en ny politisk verdensorden, om overv\u00e5kning og hensynsl\u00f8se ambisjoner. MAGNUS MONTELIUS Mannen fra Albania Oversetter: Kari Bolstad Omslagsdesign: Emma Graves Pris: 339 (ib) ROMAN\n\nEn roman for alle som liker John Le Carr\u00e9s b\u00f8ker. Mannen fra Albania er MAGNUS MONTELIUS' debutroman. I 2009 vant han novellekonkurransen \u00abG\u00e5shud\u00bb med Satellittelefon, og i 2011 fikk han en delt f\u00f8rsteplass i Semic forlags krimkonkurranse med novellen Ett alibi \u00e5t se\u00f1or Banegas. Montelius arbeider som milj\u00f8r\u00e5dgiver og har gjennomf\u00f8rt mange oppdrag p\u00e5 Balkan og i de tidligere sovjetrepublikkene. Han har i flere \u00e5r bodd i Afrika og Latin-Amerika.\n\n\u00abEn str\u00e5lende spionroman.\u00bb svt \u00abForbl\u00f8ffende bra ... En skygge tvers over gaten, en telefon fra en ukjent \u2013 og man blir betydelig reddere enn n\u00e5r skuddene visler og blodet spruter i andre kriminalromaner. Det er nesten ubegripelig at dette er en debut.\u00bb\n\n\u00abEn uavbrutt spennende beretning om mennesker h\u00f8yt oppe i hierarkiet som gj\u00f8r alt for at deres fortid ikke skal avsl\u00f8res.\u00bb\n\nUtdrag fra Mannen fra Albania\n\nBak glassruta glodde vakten mistenksomt p\u00e5 ham, men Tobias Meijtens sank dypere ned i skinnsofaen i kommunehuset foaj\u00e9. Han bladde tilsynelatende tankespredt i en brosjyre og viste ingen tegn p\u00e5 at vaktens oppmerksomhet plaget ham. Alle kommuner\u00e5dets medlemmer hadde allerede g\u00e5tt forbi, det visste han. De ante neppe at mannen i kordfl\u00f8yelsjakka og det halvlange, litt uryddige h\u00e5ret visste s\u00e5 mye om dem. I de siste ukene hadde han memorert utseendet deres, partitilh\u00f8righeten, sivile yrker og sm\u00e5 interessante detaljer som politiske hjertesaker og innbyrdes relasjoner. Det var bare den ansvarlige toppbyr\u00e5kraten igjen der oppe. Hadde han gjettet at Meijtens ventet, og stukket ut bakveien? Da fikk han opps\u00f8ke ham hjemme i stedet. Meijtens hadde enn\u00e5 ikke vent seg til denne siden av jobben, men det var ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med det. Ikke slik situasjonen var. Hele huset virket tomt, men langt unna h\u00f8rtes skritt som n\u00e6rmet seg. Da mannen kom ned trappen, kjente Meijtens ham straks igjen, til tross for avstanden og den d\u00e5rlige belysningen. Frakken flagret rundt beina, dokumentmappen svingte nerv\u00f8st i grepet hans og blikket flakket til sidene. Stakkars j\u00e6vel, tenkte Meijtens. Men han rikket seg ikke fra plassen i sofaen. Da mannen kom p\u00e5 h\u00f8yde med Meijtens, stanset han, kastet et blikk p\u00e5 vakten, og deretter p\u00e5 Meijtens. S\u00e5 fortsatte han som om de aldri hadde sett hverandre f\u00f8r. Meijtens lot det g\u00e5 noen sekunder f\u00f8r han reiste seg og gikk ut. P\u00e5 den andre siden av torget tok han igjen mannen, som snudde seg: \u00abEr du gal? Skj\u00f8nner du hva som skjer hvis noen ser oss?\u00bb Tanken p\u00e5 at noen skulle gjenkjenne Meijtens og identifisere ham som journalist, var p\u00e5 mange m\u00e5ter smigrende, men han lot seg ikke merke med det. \u00abJeg har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 tak i deg p\u00e5 telefonen og har lagt igjen beskjeder. Vi m\u00e5 ha en bekreftelse p\u00e5 det vi snakket om.\u00bb Den andre snudde seg bort og mumlet noe uh\u00f8rlig. \u00abVi har egentlig alt vi trenger,\u00bb fortsatte Meijtens, \u00abmen jeg vil gi deg sjansen til \u00e5 kommentere og bekrefte det du allerede har fortalt.\u00bb Meijtens lot det g\u00e5 noen sekunder. \u00abVi kan vel g\u00e5 et sted, s\u00e5 kan jeg fortelle hva vi vet.\u00bb Han visste at det var et uimotst\u00e5elig tilbud til en som antakelig ikke hadde tenkt p\u00e5 noe annet de siste dagene.\n\n8\n-----\n-----\n\nPakistan Pakistan regnes av mange som et av de farligste landene i verden, en vaklevoren nasjonalstat som herjes av militante oppr\u00f8r, religi\u00f8se og etniske stridigheter og dyp fattigdom. Med sine nesten 200 millioner innbyggere, oppunder \u00e9n million soldater og besittelse av atomv\u00e5pen, er landet en mektig regional akt\u00f8r. Samtidig har en massiv utvandring til USA, den gamle kolonimakten England og bl.a. Norge (som har godt og vel 30 000 norsk-pakistanere), gjort at landet spiller en viktig global rolle. Men Pakistan er ogs\u00e5 en forbl\u00f8ffende stabil nasjon, som bygger p\u00e5 en stolt historie og ubrytelige slektsb\u00e5nd, regionalt, spr\u00e5klig og kulturelt mangfold, en spektakul\u00e6r natur og en standhaftig \u2013 om enn feilbarlig \u2013 vilje til \u00e5 bevare et demokratisk styresett. Pakistan \u2013 et besv\u00e6rlig land er en sv\u00e6rt velskrevet og informativ dokumentarbok om dette komplekse og ofte misforst\u00e5tte landet. Forfatteren Anatol Lieven kombinerer omfattende historiske kunnskaper og grundig analyse med hundrevis av intervjuer med pakistanere vi vanligvis ikke h\u00f8rer noe fra \u2013 soldater og b\u00f8nder, landsbymullaer og\n\npolitikere, rickshaw-sj\u00e5f\u00f8rer, forretningsfolk og studenter, blant annet for \u00e5 vise at mens den pakistanske staten kanskje er svak, er det pakistanske samfunnet um\u00e5telig sterkt. (f. 1960) er professor i internasjonale relasjoner og terrorismestudier ved King's College i London. Han har tidligere v\u00e6rt journalist i bl.a. Financial Times, BBC og The Times, og dekket \u00d8st-Europa, Russland, Afghanistan og Pakistan. Han har tidligere utgitt b\u00f8ker om bl.a. Tsjetsjenia og USA. ANATOL LIEVEN\n\u00abLievens bragd er et bemerkelsesverdig kj\u00f8ttog-blod-portrett av nasjonen, som inkluderer et kor av stemmer \u2013 fra b\u00f8nder til etterretningsoffiserer.\u00bb the independent \u00abLieven er en vidunderlig forfatter. Her er skildringer som en romanforfatter kan misunne ham.\u00bb the times\n\n\u00abUten sammenlikning den mest innsiktsfulle skildringen av Pakistan \u2026 en sv\u00e6rt viktig bok.\u00bb new york review of books\n\nANATOL LIEVEN Pakistan \u2013 et besv\u00e6rlig land Oversetter: Christian Rugstad Bokdesign: Bengt Olsson Pris: 379 (ib) DOKUMENTAR\nUtdrag fra Pakistan\n\nFor et v\u00e6r\\! Om v\u00e5r lidenskap for v\u00e6ret Dette er boka for alle som br\u00f8ler hysj n\u00e5r det er v\u00e6rmelding, som er innom yr.no minst tre ganger hver dag, og som husker barndommens sn\u00f8fulle vintere og solrike sommere med en blanding av glede og vemod. I For et v\u00e6r\\! fors\u00f8ker Tommy S\u00f8rb\u00f8 \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor v\u00e6ret alltid har v\u00e6rt et viktig samtaletema, og hvordan det p\u00e5 godt og vondt har p\u00e5virket oss og v\u00e5r kultur. Boka beskriver blant annet hvorfor klimatiske forandringer kan innvirke p\u00e5 helse og velv\u00e6re, hvordan forfattere, malere og komponister har latt seg inspirere av v\u00e6ret opp gjennom historien, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te Gud taler til menneskene gjennom syndfloder og landeplager. For et v\u00e6r er en gjennomillustrert, l\u00e6rerik og interessant, men fremfor alt underholdende bok, skrevet av en av v\u00e5re fremste kulturformidlere, som innr\u00f8mmer at han selv alltid har v\u00e6rt lidenskapelig opptatt av v\u00e6ret.\n\nUtdrag fra For et v\u00e6r\n\nS\u00e5 lenge jeg kan huske, har jeg v\u00e6rt lidenskapelig opptatt av v\u00e6ret. Som liten satt jeg med nesa klistret mot vindusruta og ventet p\u00e5 den f\u00f8rste sn\u00f8en, og da jeg begynte \u00e5 tegne, var det tre motiver som gikk igjen: skyer, skip i storm og tog i tordenv\u00e6r. Hver kveld satt jeg i pysjen og gledet meg til statsmeteorolog Tr\u00e6gdes blide oppsyn skulle vise seg p\u00e5 Dagsrevyen, og jeg visste hva et nedb\u00f8rsomr\u00e5de var f\u00f8r jeg kunne stave det. P\u00e5 skolen veddet jeg med kameratene mine om n\u00e5r det skulle begynne \u00e5 regne, og jeg ble irritert p\u00e5 alle som sa at det sluddet n\u00e5r det sn\u00f8dde og sn\u00f8dde n\u00e5r det sluddet. Det kan finnes mange grunner til at jeg er blitt s\u00e5nn. At jeg har bodd mesteparten av livet i et land med mye v\u00e6r og store forskjeller p\u00e5 \u00e5rstidene, er sikkert noe av forklaringen. Eller at pappa var sj\u00f8mann, og at vi i kveldsb\u00f8nnen alltid ba Gud om \u00e5 styre de verste stormene unna hans farvann. Mammas dramatiske legning har sikkert ogs\u00e5 hatt sitt \u00e5 si. Det gikk neppe en dag uten at jeg h\u00f8rte henne okke seg over v\u00e6rsyke, og hennes redsel for tordenv\u00e6r, oversv\u00f8mmelser, h\u00f8ye br\u00f8ytekanter og heteb\u00f8lger antok n\u00e6rmest apokalyptiske dimensjoner. Morfaren min var ogs\u00e5 opptatt av v\u00e6ret. Jeg kommer aldri til \u00e5 glemme hans stormfylte beretninger om livet p\u00e5 de sju hav i de hvite seilenes tid. N\u00e5r mamma synes det var mye regn og vind, kom han alltid trekkende med en tyfon i Det indiske hav som hadde skylt b\u00e5de kokken og riggen over bord. Og n\u00e5r mamma klaget over varmen, var trumfkortet hans de 52 varmegradene som n\u00e6r hadde kostet ham livet i Persiabukta.\n\nSlikkepott Lise Finckenhagen har en mesterlig evne til \u00e5 kombinere og balansere smaker, og det hun er aller best til er \u00e5 bake kaker. Derfor er det grunn til \u00e5 glede seg n\u00e5r hun n\u00e5 har samlet sine beste kakeoppskrifter i bokform. Slikkepott byr p\u00e5 n\u00e6rmere 100 delikate og fristende oppskrifter p\u00e5 kaker, paier, terter, hvetebakst, muffins og annet bakverk. I tillegg inneholder boken nyttige basisoppskrifter og r\u00e5d om ingredienser og utstyr. Lise gir deg ogs\u00e5 historiene bak mange av kakene, og forteller morsomme anekdoter om alt fra n\u00f8tter og sjokolade til vanilje og bringeb\u00e6r. Boken inneholder en lang rekke stegfor-steg instruksjoner i tekst og bilde. Alt er enkelt og grundig beskrevet \u2013 dette kan alle f\u00e5 til\\! Alle bildene i boken er tatt av Norges beste matfotograf, Christian Brun. begynte hos Eivind Hellstr\u00f8m p\u00e5 Bagatelle som 16-\u00e5ring, og har siden opparbeidet seg et ry som en av Norges dyktigste kokker. Hun har utgitt flere b\u00f8ker, blant annet den popul\u00e6re kokeboken Fredag hele uka. Lise er ogs\u00e5 en folkekj\u00e6r formidler av kokekunst gjennom sine faste \u00abspalter\u00bb i VG, NRK Nitimen og Jacobsen p\u00e5 l\u00f8rdag.\n\nVannBakkelskake m eD ostekrem og more ller\n\nVannbakkels som kake bunn fungerer aldeles str\u00e5lende. Jeg digger konsistensen det gir, og sammen med den fl\u00f8yelsmyke ostekreme og friskheten fra rips og n, moreller, oppleves det hele som forbausende lett. S\u00e5 lett at jeg fint kan forsy ne meg to ganger. Min st\u2026 en kakering, 18-20 cm\n\ni diameter.\n\n3\\. Bruk kakeringen som mal og tegn opp fire sirkler fordelt p\u00e5 to stekeb rett dekket med bakepapir. Pensle brettene med litt olje slik at bakepapiret sitter godt. Forde l vannbakkelsr\u00f8ren i midten av sirklene og stryk r\u00f8ren jevnt utover s\u00e5 den fyller hele sirkelen.\n\nVannBakkels: 2 1/2 dl vann 100 g meierism\u00f8r 150 g hvetemel 220 g egg, 4 mellomstor e/store\n\n4\\. Gni sammen alle ingred iensene til smuldredeigen og dryss deigen utove r den ene bunnen. Stek vannbakkelsbunne ne ved 200 grader i ca. 25 minutter. Avkj\u00f8l og renskj\u00e6r bunnene slik at de passer i kakeringen.\n\nsmulDreDeig: 30 g kaldt sm\u00f8r 30 g sukker 30 g mel 30 g malte mandler\n\n1\\. M\u00e5l opp alle ingrediensen e til vannbakkelsen n\u00f8ye. Finn frem en treslei v og kj\u00f8kkenmaskinen med K-spade. Kok opp vannet i en passe romslig kasserolle. Ikke la det st\u00e5 \u00e5 koke, da fordamper vannet og meng den blir feil. Smelt sm\u00f8ret i det koken de vannet. Hell i alt melet p\u00e5 en gang under stadig omr\u00f8ring med tresleiva. La kasserollen st\u00e5 over middels varme og r\u00f8r til det blir en stor klump. Fortsett \u00e5 r\u00f8re over varmen i et par minut ter til deigklumpen er \u00abstekt\u00bb p\u00e5 alle sider.\n\n2\\. Ha deigen over i en bakeb olle. R\u00f8r inn ett og ett egg. Ikke tilsett det neste egget f\u00f8r det forrig e er r\u00f8rt helt inn.\n\nFyll: 2 dl ripsgel\u00e9 400 g moreller 200 g kremost naturell 300 g fl\u00f8te 70 g sukker 2 gelatinplater 5. Kok opp ripsgeleen og la den koke i ett minutt. Pensle hver bunn med gele, bunnen med smuldrelokk pensles forsik tig p\u00e5 den \u00abrene\u00bb siden. Rens morellene for stilk og stein, men spar noen hele til pynt. 6. Bl\u00f8tlegg gelatinen i kaldt vann. Visp fl\u00f8te og sukker til myk krem. Visp kremosten myk og\n\n-----\n\nChampagne Verdens fremste champagneekspert Richard Juhlin tar oss med p\u00e5 en fascinerende reise, med sin ber\u00f8mte nese som veiviser. Vi skal til det geografiske omr\u00e5det Champagne, men ogs\u00e5 gjennom den myteomspunne historien til vinen som b\u00e6rer omr\u00e5dets navn. Juhlin er verdensber\u00f8mt for sin ekstreme luktesans og hukommelse og her byr han p\u00e5 den mest omfattende gjennomgangen av distriktet Champagne og vinene derfra som noen gang har kommet i bokform. \u00c5tte tusen champagner \u2013 og produsentene som st\u00e5r bak dem \u2013 er testet og vurdert.\n\n(f. 1962) er svensk, og alment anerkjent for \u00e5 ha verdens beste nese. Norske TV-seere kjener han fra NRKs serie \u00abNesevis\u00bb som gikk p\u00e5 skjermen h\u00f8sten 2012. Juhlin testet sin f\u00f8rste champagne da han var \u00e5tte \u00e5r, og n\u00e5 \u2013 8000 champagner senere \u2013 gir han ut det ultimate verket om v\u00e5r mest fasjonable og myteomspunne drikk. RICHARD JUHLIN\n\nBoken byr p\u00e5 alt du beh\u00f8ver \u00e5 vite om champagnesmaking, jordsmonn, druesorter, stilarter og ikke minst glamouren som omgir denne fasjonable drikken. Juhlin deler sine erfaringer p\u00e5 en personlig og filosofisk m\u00e5te og viser deg hvordan du kan trene opp luktesansen. Boken er rikt illustrert.\n\nr ic h a r juh li n\n\nE n duF T c h a m pag\n\nEn duft av champagne byr p\u00e5 den mest omfattende gjennomgangen av distriktet Champagne og vinene derfra som noen gang er foretatt. \u00c5tte tusen champagner \u2013 og produsentene som st\u00e5r bak dem \u2013 er testet og vurdert. Bli med inn i champagneeksperten Richard Juhlins magiske univers, der nesen er veiviser. Han deler sine erfaringer p\u00e5 en personlig og filosofisk m\u00e5te, og viser hvordan du kan trene opp luktesansen og gj\u00f8re livet rikere. ISBN: 978-82-8169-266-4\n\nUtdrag fra Champagne Jeg skammer meg ikke over \u00e5 si det rett ut. Jeg elsker livet og stiller h\u00f8ye krav til det. Vi har f\u00e5tt et vakkert, men sv\u00e6rt kort liv som trenger b\u00e5de alvor og h\u00e6lspark for \u00e5 kunne blomstre i skj\u00f8nnhet. Her blomstrer det\\! Jeg er frisk og sterk og opplever fremdeles alle nyanser helt ut, til tross for at jeg motvillig m\u00e5 innr\u00f8mme at det som en gang var det Juhlinske falkeblikket begynner \u00e5 svikte n\u00e5r vinkartene skal granskes. Velkjente skritt bak meg, og duften av Ragnis mettede magnoliaolje n\u00e5r meg f\u00f8r den norske stemmen sp\u00f8r om jeg er klar for litt blindsmaking f\u00f8r middagen. Hun rekker frem et glass med gr\u00f8nnstenkte, chardonnaydominerte fargenyanser. Kommer det gr\u00f8nne fra vinen, eller reflekteres gr\u00f8nnskj\u00e6ret i omgivelsene i det lysende, transparente glasset? Umiddelbart himmelsk nytelse da jeg stikker nesen ned og m\u00f8tes av den deiligste bouquet man kan fornemme. Her er det mengder av det vi har opplevd i naturen i dag. I tillegg til det krittaktige jordsmonnpreget som bare finnes i Champagne, kjenner jeg med en gang s\u00f8tsitronen, en gr\u00f8nn, mandelduftende og frisk lokal sitrusfrukt vi smakte til lunsj. Lime, sitron, minttonene fra eukalyptusbarken, akasie, gule roser \u2013 alt er der, sterkt og intenst til stede. Svak salthet og renhet som fra havvinden str\u00e5ler ut, og kj\u00e6rtegnet p\u00e5 tungen er bed\u00f8vende deilig, som solen mot den nybadede kroppen og den kroppsformede natursengen p\u00e5 klippen ved havet.\n\n-----\nGULL I god tid f\u00f8r OL i Sochi i februar 2014 utgis praktboken GULL, om og med Norges olympiske gullmedaljevinnere. Gjennom 20 \u00e5r har fotografen Arnfinn Johnsen portrettert v\u00e5re beste idrettsut\u00f8vere, fra Hjallis og Ruud til Traa og Johaug. Dette omfattende fotografiske arbeidet er helt unikt, b\u00e5de i norsk og internasjonal sammenheng. Samtidig er Johnsens prosjekt godt forankret i kunsthistorien, for gjennom tusener av \u00e5r har mennesket hatt en tradisjon for \u00e5 avbilde sine helter. Om ikke alltid for \u00e5 ud\u00f8deliggj\u00f8re dem, s\u00e5 i hvertfall for \u00e5 gi ettertiden et bilde som kunne leve videre. Ved siden av fotografiene f\u00e5r hver og en av de 101 norske OL-vinnerne sitt tekstlige portrett, f\u00f8rt i pennen av tidligere sportsjournalist og forfatter \u00c5ge Dalby. Til sammen lar Johnsen og Dalby oss komme tett innp\u00e5 disse tiljublede menneskene. GULL er b\u00e5de en\n\nvakker og inspirerende fotobok og en praktfull kavalkade over v\u00e5r stolte idrettshistorie. Dette er gaveboken til alle foto- og sportsinteresserte nordmenn. (f. 1958), en av Norges mest premierte fotografer. Han har vunnet en rekke norske og internasjonale priser og utmerkelser for sitt fotografiske arbeid. ARNFINN JOHNSEN\n\n-----\n\nI DYRETS BUK \u2013 BERETNINGEN OM EN AMERIKANSK DIPLOMATFAMILIE I HITLERS BERLIN\n\nJEG OVERLEVDE TREBLINKA\n\nI de seks \u00e5rene fra invasjonen av Polen i 1939 til atombombene over Japan mistet 60 millioner mennesker livet, 27 500 ble drept hver dag. Med imponerende kunnskap loser Max Hastings sine lesere gjennom den milit\u00e6re historien, men samtidig lar han vanlige menneskers opplevelser og \u00f8yenvitneskildringer v\u00e6re bokens narrative perspektiv og b\u00e6rebjelke. Her er det deltagerne selv, soldater og sivile fra alle verdens hj\u00f8rner, som beskriver krigens ufattelige redsler.\n\n\u00abVil man klare seg med \u00e9n bok om krigen, s\u00e5 holder det med Hastings.\u00bb v\u00e5rt land Oversettere: Jorunn, Arne-Carsten og Carsten Carlsen Pris: 179 (hft)\n\nBerlin 1933. Den vennlige og beskjedne historieprofessoren William E. Dodd blir USAs f\u00f8rste ambassad\u00f8r til Hitlers Tyskland. Boken er en skildring av stemningen i Berlin i \u00e5rene f\u00f8r krigen, med sl\u00e5ende portretter av blant andre den bisarre G\u00f6ring og den sjarmerende Goebbels.\n\n\u00abEn sjeldent god og skremmende skildring (av) et ufattelig fascinerende stoff.\u00bb vg Oversettere: Lisa Vester\u00e5s og H.L.V. Siempre Pris: 379 (ib) ISBN: 9788281692091\n\nDa Rajchman d\u00f8de i 2004 fant broren hans et manus Rajchman hadde skrevet og siden holdt skjult for de aller fleste. Manuset inneholder beretningen om hans 10 m\u00e5neder som Sondernkommando i Treblinka, der han i 1942-43 ble tvunget til \u00e5 se \u2013 og medvirke til \u2013 hundretusener av andre j\u00f8ders d\u00f8d i KZ-helvetet. Rajchman unnslapp leiren med n\u00f8d og neppe, mens n\u00e6rmere en million andre ble drept p\u00e5 under ett \u00e5r. Bare 57 mennesker overlevde Treblinka. Rajchman var en av dem.\n\n\u00abEn liten bok, men stor av litter\u00e6rt format og n\u00e6rmest smertefullt gripende \u00e5 lese.\u00bb adresseavisen Oversetter: Thomas Lundbo Pris: 139 (hft) ISBN: 9788281692435\n\nISBN: 9788281692640\n\n31\n\n-----\n\nFlink pike Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 Nick Dunne stille seg p\u00e5 sin femte bryllupsdag, da kona Amy plutselig blir sporl\u00f8st borte. Politiet mistenker \u2013 n\u00e6rmest av gammel vane \u2013 ektemannen. De unders\u00f8ker datamaskinen hans og finner spor av suspekte s\u00f8k, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden har v\u00e6rt redd for ham og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig, men kan ikke forklare stadige l\u00f8gner og mistenkelige utflukter. Og hva med den tilsynelatende bekymringsl\u00f8se oppf\u00f8rselen hans og den forh\u00f8yede livsforsikringen. Med sitt varemerke \u2013 et suverent fortellergrep, en tidvis beksvart humor, drivende spenning og en dyp innsikt i forkvaklede menneskesinn \u2013 har Gillian Flynn skrevet en oppslukende og utspekulert thriller om kj\u00e6rlighetens uhyggelige vrangside.\n\nhennes tre b\u00f8ker skal filmatiseres. Med Flink pike (\u00abGone girl\u00bb) fikk Flynn sitt store gjennombrudd, boken har solgt n\u00e6r 3 millioner eksemplarer siden den kom ut i USA i fjor sommer og topper fortsatt NYTs bestselgerliste. Flink pike er oversatt til flere titalls spr\u00e5k.\n\ner amerikansk journalist og forfatter, bosatt i Chicago. Hun var i flere \u00e5r film- og TV-kritiker i magasinet Entertainment Weekly. Flynn debuterte i 2006 med romanen \u00c5pne s\u00e5r (\u00abSharp Objects\u00bb) som vant to britiske Dagger-priser og ble nominert til den amerikanske Edgar-prisen. Hennes andre roman M\u00f8rke rom (\u00abDark Places\u00bb) ble utgitt p\u00e5 norsk i 2011, og mottok samstemt hyllest fra norske kritikere. Alle\n\n\u00abDyster spenning. Flynn forteller godt og effektivt og krydrer med besk humor ... Ekstrabonusen med Flink pike er samtidsbildet boken gir av et USA i krise.\u00bb arne guttormsen, v\u00e5rt land\n\nGILLIAN FLYNN\n\u00ab\u00c5rets beste krim\\! Fremragende thriller om hvordan to tilsynelatende lykkelige mennesker skaper mistillit og avsky for hverandre.\u00bb adresseavisen\n\n-----\n\nGillian Flynn \u00c5PNE S\u00c5R \u00c5pne s\u00e5r er en m\u00f8rk og \u00e5ndel\u00f8st spennende reise inn under huden p\u00e5 Camille Preaker og hennes sv\u00e6rt dysfunksjonelle familie. Romanen regnes som en av de sterkeste krimdebutene i USA p\u00e5 mange \u00e5r, og innkasserte b\u00e5de en Edgar-nominasjon og to Dagger-priser.\n\n\u00abOriginal b\u00e5de i plot og persongalleri. Holder hele veien.\u00bb vg \u00abPsykologisk intens\u00bb adresseavisen\n\nGillian Flynn M\u00d8RKE ROM Libby Day var syv \u00e5r da moren og de to s\u00f8strene hennes ble myrdet. I voksen alder blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening for mennesker som er opptatt av ber\u00f8mte drapssaker. De mener feil person er d\u00f8mt i saken. Libby ser en mulighet til \u00e5 tjene penger p\u00e5 historien sin, og p\u00e5tar seg \u00e5 hjelpe dem. Samtidig fletter forfatteren inn partier som skildrer drapsnatten slik de d\u00f8de familiemedlemmene opplevde den. Bit for bit avdekkes den uhyrlige sannheten\u2026\n\n\u00abStr\u00e5lende kriminalroman\u00bb dagens n\u00e6ringsliv\n\u00abBoken har en sjeldent god krimkvalitet og et intelligent plot\u00bb adresseavisen\n\n\u00abTroverdig og velskrevet krim med en usedvanlig hovedperson\u00bb\nLitt rart med kakebilde her?\n\nEvig din T\nLSE DANIELGLATTAUER\n\nEmmi og Leo (to b\u00f8ker i \u00e9n) Oversetter: Erik Krogstad Pris: 149 (hft) ISBN: 9788281691643\n\nDenne boken best\u00e5r av to tidligere utgitte b\u00f8ker: Mot nordavinden og Den syvende b\u00f8lgen. Mange lesere ble s\u00e5 betatt av Daniel Glattauers roman Mot nordavinden at de nesten f\u00f8lte seg snytt av den uavklarte slutten: Vil Emmi og Leo f\u00e5 hverandre, eller var deres e-postforhold bare et vindpust? I oppf\u00f8lgeren Den syvende b\u00f8lgen kom svaret. Med Emmi og Leo er disse moderne klassikerne endelig samlet i ett bind.\n\nEvig din er b\u00e5de underholdningslitteratur av aller h\u00f8yeste klasse og en rystende og spennende fortelling om en psykopat og offeret hans, kvinnebed\u00e5reren Hannes (43) og hans \u00abstore kj\u00e6rlighet\u00bb Judith (37). En lykkelig tilfeldighet bringer den flotte, velkledde og omsorgsfulle arkitekten Hannes inn i livet til Judith, som sliter med sin s\u00f8rgelig dysfunksjonelle familie. Snart frir han til henne og sjarmerer hennes foreldre og venner i senk. Han er dr\u00f8mmemannen, raus og hjelpsom med \u00e5 skaffe Judiths arbeidsl\u00f8se lillebror en godt betalt jobb. Men han er ogs\u00e5 DANIEL GLATTAUER Evig din Oversetter: Erik Krogstad Design: Terese Moe Leiner Pris: 339 (ib) ROMAN\n\nsjalu, og har \u00e5penbart behov for \u00e5 kontrollere henne med all sin oppmerksomhet. Gradvis blir all vennligheten hans til noe nifst og skremmende som gj\u00f8r Judith syk med nerveproblemer. Men utad fortsetter Hannes \u00e5 v\u00e6re den perfekte dr\u00f8mmemannen, og ingen av Judiths venninner forst\u00e5r hvorfor hun m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 urimelig. \u00abEn romantisk thriller ... Jeg ble b\u00e5de overrasket og betatt ... Denne sjarmerende boken er underholdende, spennende og full av humor.\u00bb tom egeland i vg ISBN: 9788281692336\n\nDrivanker Jacqueline er en ung flyktning fra terrorregimet i Liberia. Eksilets lunefulle veier har f\u00f8rt henne til en ferie\u00f8y i Egeerhavet, hvor hun kjemper for \u00e5 overleve. Hun rydder seg soveplass i en hule i klippeveggen, og om dagen livn\u00e6rer hun seg ved \u00e5 tilby turistene massasje p\u00e5 stranden. Drivanker er en hypnotisk og lyrisk roman om en kvinne p\u00e5 flukt \u2013 et menneske som b\u00e6rer p\u00e5 s\u00e5 grufulle erfaringer at hun foretrekker hjeml\u00f8shet og f\u00f8lelseskulde fremfor den smertefulle konfrontasjonen med fortiden. En roman om erindring og historiefortelling, om \u00e5 v\u00e6re d\u00f8mt til \u00e5 leve videre med det man vet og har sett. Alexander Maksiks lette, glassklare prosa gj\u00f8r Drivanker til en mektig og besettende leseopplevelse. \u00abMaksik har et poetisk spr\u00e5k og en historie som tvinger leseren til lydh\u00f8rhet \u2026 dette er en kvalitetsroman, godt oversatt av Agnete \u00d8ye.\u00bb stavanger aftenblad \u00abDet er sjelden jeg har lest en s\u00e5 naken og ren fortelling om det \u00e5 miste alt.\u00bb dagbladet\n\nALEXANDER MAKSIK Drivanker Oversetter: Agnete \u00d8ye Omslagsesign: Emma Graves\n\nISBN: 9788281692381\n\nPris: 349 (ib) ROMAN\n\n-----\n\nHelbrederen Det er to dager til jul, og verden sliter med dramatiske klimaforandringer. Havniv\u00e5et har steget og store kystomr\u00e5der er oversv\u00f8mmet, tuneller og undergrunnsbaner er fylt av vann, forlatte kj\u00f8ret\u00f8y st\u00e5r brennende i gatene og myndighetene advarer mot spredning av ebola, tuberkulose og pest. Millioner av mennesker er p\u00e5 flukt og i Europa r\u00f8mmer mange mot de nordligste delene av Norge og Finland, hvor forholdene enn\u00e5 er levelige. Helsinki er blitt en lovl\u00f8s by hvor forsvinninger og drap er hverdagskost. Poeten Tapani, leter fortvilet etter sin forsvunne kone, jornalisten Johanna. Han vet at hun skrev p\u00e5 en historie om en seriemorder som kaller seg Helbrederen da hun forsvant. Han dreper kjente forretningsmenn og deres familier, siden det er de som er ansvarlige for den \u00f8deleggende klimakrisen. Det viser seg at Helbrederen en gang var en del av Johannas liv, og n\u00e5 vil han bruke henne for \u00e5 spre sitt d\u00f8delige budskap. Gradvis avdekkes et intrikat nett av l\u00f8gner og hemmeligheter, og Tapanis fortvilte leting etter sin kone blir ogs\u00e5 en jakt p\u00e5 sannheten \u2026\n\nJohn Hart L\u00d8GNENES KONGE Jackson \u00abWork\u00bb Pickens har alltid levd i skyggen av sin far, en suksessfull forsvarsadvokat. Da hans far forsvinner og blir funnet d\u00f8d, er han lite villig til \u00e5 hjelpe politiet med etterforskningen. Work er redd sporene vil f\u00f8re dem til hans s\u00f8ster. Bare han og s\u00f8steren vet hvor ond og manipulerende deres far kunne v\u00e6re. Work innleder en desperat jakt p\u00e5 sannheten og tvinges samtidig til \u00e5 grave dypt i sin egen fortid. Oversetter: Christian Rugstad Pris: 139 (hft) ISBN: 9788281691247\n\n\u00abLike spennende som den er gripende, like velskrevet som den er rystende\u00bb\n\n\u00abEn krimklassiker \u2026 stor litteratur og et fyrverkeri av en krimroman\u00bb Bergensavisen\n\nJohn Hart VED ELVEN Fem \u00e5r etter at han ble frikjent for drap vender Adam Chase tilbake til sin barndoms by, men der m\u00f8ter han en utbredt mistanke om at han likevel var skyldig i forbrytelsen. N\u00e5r nye lik begynner \u00e5 dukke opp, vender hele byen seg mot ham. Han oppdager gradvis at menneskene han har kjent hele livet, b\u00e6rer p\u00e5 uhyggelige hemmeligheter \u2013 og at sannheten om drapet han ble tiltalt for, er mer skremmende enn han kunne ha forestilt seg. Oversatt av Christian Rugstad Pris: 139,- (hft) ISBN: 9788281691582\n\n\u00abGnistrende god spenning.\u00bb VG\nJohn Hart DET SISTE BARNET Tretten \u00e5r gamle Johnny Merrimon hadde et godt liv med kj\u00e6rlige foreldre, og tvillings\u00f8steren Alyssa som han var sterkt knyttet til. Han visste ingenting om tap og svik \u2013 f\u00f8r den dagen Alyssa forsvant inn i en fremmed bil. Faren dro sin vei etter at datteren forsvant, og moren er i sin egen verden med alkohol og dop. Det er bare Johnny som fortsatt tror at Alyssa er i live og han bestemmer seg for \u00e5 finne henne og redde familien. Oversetter: Christian Rugstad Pris: 139,- (hft) ISBN: 9788281690844\n\nJohn Hart BR\u00d8DRENE FRA IRON HOUSE Ved guttehjemmet Iron House f\u00e5r to foreldrel\u00f8se br\u00f8dre l\u00e6re at livet er noe man m\u00e5 sl\u00e5ss for. Skj\u00f8re, Julian overlever bare fordi storebroren Michael fryktl\u00f8st beskytter ham og ofrer seg n\u00e5r et drap ryster institusjonen. P\u00e5 r\u00f8mmen i New York tas Michael inn i varmen av en beryktet mafiaboss. Etter to ti\u00e5r i brutalitetens og voldens tjeneste vil han ut. Dette oppfattes som et svik av mafiaen, og nok en gang m\u00e5 Michael flykte for \u00e5 beskytte sine n\u00e6rmeste. Oversetter: Christian Rugstad Pris: 139,- (hft) ISBN: 9788281692220\n\n\u00abEn amerikansk klassiker ... suger leseren dypt inn i de sagnomsuste 1960-\u00e5ra.\u00bb\n\n\u00abDet er bare \u00e5 takke for at en slik klassiker n\u00e5 blir utgitt p\u00e5 nytt.\u00bb\n\nNorman Mailer\n\nNorman Mailer\n\nNATTENS ARMEER\n\nDE NAKNE OG DE D\u00d8DE\n\nI oktober 1967 marsjerte 200 000 mennesker mot Pentagon i en protest mot Vietnamkrigen. Norman Mailer var tilstede ved den n\u00e5 legendariske protestmarsjen. Her fletter han sammen den objektive skildringen av hendelsen og en subjektiv del hvor Mailer selv er romanens hovedperson. Boken var med p\u00e5 \u00e5 danne grunnlaget for den s\u00e5kalte nyjournalistikken i 1960- og 70-\u00e5rene. Oversetter: Einar Blomgren\n\nMailers debutroman som bygger p\u00e5 hans egne erfaringer som soldat under annen verdenskrig. Den ble straks hyllet som et mesterverk, og fremst\u00e5r i dag som en av 1900tallets klassiske verk om krigens brutale vilk\u00e5r og uhyggelige konsekvenser. Oversetter: Leo Str\u00f8m Pris: 149 (hft) ISBN: 9788281691100\n\nPris: 379 (ib) ISBN: 9788281691063\n\u00abMan kan gjennoms\u00f8ke all verdens sport- og idrettslitteratur uten \u00e5 finne en bedre bok.\u00bb\n\nSLOTTET I SKOGEN\n\nKAMPEN\nLANDSBYENS BLOD\n\nTJEN FOLKET\\!\n\nEn liten landsby i Henanfjellene utmerker seg ved \u00e5 v\u00e6re tilholdssted for distriktets funksjonshemmede. Etter en periode med u\u00e5r m\u00e5 de gj\u00f8re noe for \u00e5 tjene penger. Dermed legges en vanvittig plan: Landsbyboerne setter sammen en trupp av kr\u00f8plinger, og med en egenkomponert variet\u00e9forestilling legger de ut p\u00e5 turn\u00e9. Her skildrer Lianke de dyptgripende og ofte absurde forvandlingene som har f\u00f8rt Kina fra Maos revolusjon til dagens samfunn.\n\nBoken bygger p\u00e5 den sanne historien om hvordan millioner av b\u00f8nder p\u00e5 landsbygda i Kina ble infisert med HIV-viruset p\u00e5 grunn av organisert kj\u00f8p og salg av blod.\n\nEn morsom og undergravende kritikk av offisiell korrupsjon, lederskapets hykleri og kulturrevolusjonens generelle galskap.\n\nOversetter: Tom Lotherington Pris: 149 (hft) ISBN: 9788281691629\n\nISBN: 9788281690653\n\n\u00abNok en kraftfull roman fra Yan Lianke, full av humor, varme, ramsalt kritikk og satire. Man leser denne boken uten \u00e5 ville legge den fra seg og s\u00f8rger p\u00e5 siste side \u2026 Det er herlig galskap og vakker diktning, raffinert og avsl\u00f8rende om et kynisk storsamfunn. \u2026 Yan Liankes spr\u00e5klige rikdom og fantasi er en fryd \u00e5 lese.\u00bb vg YAN LIANKE (f. 1958) er blant Kinas fremste n\u00e5levende diktere.\n\nHan har vunnet flere prestisjetunge priser for sitt forfatterskap. Flere av hans b\u00f8ker har v\u00e6rt forbudt i Kina. 42\n\n-----\n\nJeg er Zlatan er ikke en bok man trenger \u00e5 v\u00e6re opptatt av fotball for \u00e5 bli fengslet av. Dette er en biografi som henvender seg til alle som vil lese en moderne Askepott-historie om fattiggutten fra Malm\u00f6 som ble en av verdens rikeste og mest myteomspunne superstjerner. Zlatan Ibrahimovic\u00b4 har en helt egen plass p\u00e5 fotballens stjernehimmel. Han er en av de beste spillerne i verden, og har vunnet ni ligagull p\u00e5 rad med storklubber som Ajax, Inter, Juventus, Barcelona, Milan og PSG. Samtidig er han beryktet for sin tidvis sv\u00e6rt ukonvensjonelle oppf\u00f8rsel, s\u00e5 vel p\u00e5 banen som utenfor. Han uttaler seg sjelden til pressen, men er allikevel den som skaper de st\u00f8rste overskriftene. I samarbeid med journalisten og forfatteren David Lagercrantz har Zlatan skrevet en usedvanlig \u00e5penhjertig og spennende selvbiografi \u2013 om barndommen i innvandrergettoen Roseng\u00e5rd utenfor Malm\u00f6 hvor han vokste opp med fattige foreldre fra Bosnia og Kroatia, om vennskap og fiendskap, om storlagene han har spilt p\u00e5, om stjernestatus og familieliv, og om pengegalskapen i internasjonal fotball.\n\n60 000\n\nHer f\u00e5r du en god innf\u00f8ring i alt som ligger bak en vellykket fest \u2013 fra organisering av kj\u00f8kkenet til valg av vin og pynting av bord. Men f\u00f8rst og fremst er det en inspirerende bruksbok. Bent Stiansen har s\u00f8rget for at bokens flotte menyer og retter er presentert slik at folk flest kan f\u00e5 dem til\\!\n\n\u00abFestbibelen \u2026 I sin nye bok \u00f8ser de to matperfeksjonistene av sine solide erfaringer med \u00e5 holde selskap.\u00bb vg\n\n\u00abBoken vil bli en klassiker innen sjangeren.\u00bb juryen for beste norske kokebok 2008\n\nFotograf: Alexander Benjaminsen Pris: 399 (ib)\n\nFotograf: Guri Dahl Pris: 450 (ib)\n\nISBN: 9788281690028\n\n45\n\n-----\n\nStig Martinsen\n\nDag Tjersland\n\nMASSSJE TIL HJEMMEBRUK\n\nMITT TOSCANA\n\nAlle burde l\u00e6re seg grunnleggende og gode massasjeteknikker. Stress, belastning og inaktivitet er ikke moderne fenomener, og ulike former for ber\u00f8ring er gjennom alle tider og i de fleste kulturer blitt brukt til forebygging, behandling og velv\u00e6re. Her beskrives alt fra forberedelser, utstyr og oljer, til omgivelser, arbeidsteknikker og ulike massasjeformer og grep. Boken er gjennomillustrert med flotte instruktive trinn-for-trinn fotografier.\n\nDette er Dag Tjerslands kulinariske kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til, og reisebrev fra, Toscana. Tjersland liker \u00e5 presentere tradisjonelle r\u00e5varer og klassiske retter p\u00e5 nye m\u00e5ter, og han \u00f8nsker \u00e5 fremheve norske r\u00e5varers plass i det italienske kj\u00f8kken. I tillegg til de herlige oppskriftene tar han leseren med til byer, ving\u00e5rder og restauranter og matprodusenter.\n\n\u00abEn kjempebok for matelskere\\!\u00bb dagbladet\n\nSTIG MARTINSEN (f. 1967) er utdannet muskel-\n\n\u00abGlitrende\\!\u00bb Tr\u00f8nder-Avisa\n\nAtle Nielsen\n\nAtle Nielsen\n\nAtle Nielsen\n\nGOD BEDRING. EN BOK FOR DEG SOM F\u00d8LER DEG LITT PJUSK\n\nHYTTEBOKEN\n\nQUIZBIBELEN\n\nD\u00e5rlig samvittighet fordi du ikke skriver i hytteboken? Se denne fine og ferdig utfylte varianten\\! Her finner du alt fra feriefakta til portretter av plagsomme dyr, quiz, lister og kryssord \u2013 samt nyttig informasjon om de viktigste brettspillene. Hundrevis av morsomme fotografier med et visst nostalgisk tilsnitt. Lister over ting vi ikke klarer oss uten p\u00e5 hytta, og selvsagt noen blanke sider du kan skrive p\u00e5 selv.\n\nHer f\u00e5r du alle quizb\u00f8kers mor \u2013 selveste Quizbibelen. Hele 5077 sp\u00f8rsm\u00e5l i tenkelige og utenkelige kategorier og ulike vanskelighetsgrader. Sp\u00f8rsm\u00e5l om historie, geografi, musikk, sport, litteratur, kjendiser og selvsagt bibelhistorie.\n\nHer finner du Atle Nielsens medisinske leksikon med blant annet nyttige fakta om vanlige og uvanlige sykdommer, noen oppsiktsvekkende sykemeldinger, ulike quizer (tilpasset hvor h\u00f8y feber du har), noen sykt morsomme vitser, bilder av gamle legeinstrumenter som nok fikk folk til raskt \u00e5 f\u00f8le seg mye bedre, de aller beste b\u00f8kene, filmene og musikken for deg som er syk og mange nyttige verdenskart for deg som er frisk nok til \u00e5 dra p\u00e5 ferie.\n\n\u00abDu skal slite for \u00e5 finne en morsommere bok enn denne \u00e5 ta med p\u00e5 hytta\\!\u00bb Hyttemagasinet\n\n\u00abMorsom utgivelse.\u00bb \u2212 Adresseavisen\n\nISBN: 9788281691148\n\nI god bibelsk tradisjon best\u00e5r boka av gamle og nye sp\u00f8rsm\u00e5l, kapittelinndelingen har navn som Alpinistens h\u00f8ysang, F\u00f8rste litteraturbok, Rolling Stones gjerninger, og svarene er selvsagt samlet under overskriften \u00c5penbaringen.\n\n\u00abDen som ikke kan svare p\u00e5 ett eneste sp\u00f8rsm\u00e5l her, er i tr\u00f8bbel. P\u00e5 den andre siden, den som kan svare p\u00e5 alt, er ogs\u00e5 i faresonen. \u00bb Fredrik Wandrup, Dagbladet\n\nPris: 149 (hft) ISBN: 9788281692404\n47\n-----\n\nflotte gaveb\u00f8ker\\!\n\nTom Martinsen\n\nKen Opprann\n\nFOTOGRAFIER\n\nTRO\n\nTom Martinsen (1943 \u2013 2007) har hatt stor betydning for utviklingen av norsk pressefotografi. Noen av de mest kjente fotografiene i norske medier de siste ti\u00e5rene stammer fra Martinsens kamera. Parallelt med reportasjeoppdragene jobbet Tom Martinsen med landskaps- og kunstprosjekter. Denne boken inneholder ca 200 av Martinsens mest sentrale fotografier og tekster om Toms livsverk av Morten Krogvold, \u00d8ivind Storm Bjerke, Hege Duckert, Tom Stalsberg og Maria Lundberg.\n\nKen Opprann har i femten \u00e5r reist verden rundt og fotografert mennesker i m\u00f8te med sin gud. Han har bes\u00f8kt religi\u00f8se festivaler, hellige steder og sett p\u00e5 ulike former for religionsut\u00f8velse. Slik har han dokumentert mangfold, s\u00e6rtrekk og nyanser innen v\u00e5re fem verdensreligioner, samt fellestrekk p\u00e5 tvers av trosgrensene. Fem av Norges fremste religionshistorikere bidrar med tekster om teologi, praksis og tradisjon. Pris: 449 (ib) ISBN: 9788281690509\n\nNORGES NASJONALARV NORWEGIAN HERITAGE Disse to seriene best\u00e5r av gjennomillustrerte kvalitetsb\u00f8ker til en lav pris. B\u00f8kene retter seg mot b\u00e5de norske og utenlandske kj\u00f8pegrupper og parallellutgis i norsk og engelsk utgave. Denne tospr\u00e5klige storsatsningen vil v\u00e6re komplett med 16 titler p\u00e5 hvert spr\u00e5k til Norges grunnlovsjubileum i 2014. Norges nasjonalarv er en serie som presenterer v\u00e5re viktigste og mest kjente nasjonale ikoner. De enkeltst\u00e5ende b\u00f8kene tar for seg betydelige skikkelser innenfor kunst og litteratur, vitenskap, idrett og samfunnsliv, men ogs\u00e5 landets mange naturperler, samt sentrale historiske epoker og kulturuttrykk. Hver for seg gir b\u00f8kene en spennende og oppdatert innf\u00f8ring for lesere som vil gj\u00f8re seg bedre kjent med et tema. De parallellutgis i norsk og engelsk\n\nutgave. M\u00e5lgruppen for denne serien er stor og spenner sv\u00e6rt vidt. B\u00f8kene er godt skrevet og rikt illustrert, og de har et hendig format og en lav pris. B\u00f8kene vil n\u00e5 bredt blant norske lesere, og de er velegnet som gave. I tillegg vil de appellere til elever og studenter, turister, forretningsreisende, utvekslingsstudenter, norske og utenlandske bedrifter og organisasjoner, offentlighet og ambassader.\n\nNYE TITLER I SERIEN\\! Pris pr bok\n\n199,-\n\nThor Heyerdahl(1914-2002), norsk vitenskapsmann, oppdagelsesreisende og forfatter. Hans ekspedisjoner med fart\u00f8yene Kon-Tiki, Ra og Tigris gjorde ham til en av de mest kjente nordmenn gjennom alle tider.\n\nEdvard Grieg (1843--1907), norsk nasjonalromantisk komponist med stort internasjonalt gjennomslag. Han fikk stor betydning for den kulturelle nasjonsbyggingen i tiden frem mot unionsoppl\u00f8sningen i 1905.\n\nHans Olav Thyvold\n\nTorstein Velsand\n\nDenne flotte og gjennomillustrerte serien finnes ogs\u00e5 som e-b\u00f8ker\n\nPris pr e-bok\n\n99,-\n\nE-b\u00f8kene selges b\u00e5de i norske nettbokhandlere og hos iBookstore. Pris: 99,51\n\n-----\n\nNORGE Siden den norske og engelske utgaven ble lansert i 2006 er serien blitt markedsledende og er n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 syv spr\u00e5k. I 2011 ble b\u00f8kene relansert med ny design, oppdaterte tekster, mange nye bilder og ny forside. Den nye praktutgaven utgis ogs\u00e5 p\u00e5 polsk, i tillegg til norsk, engelsk, tysk, fransk, russisk, og spansk. Boken tar leseren med p\u00e5 en reise gjennom Norges historie, natur, severdigheter og viktigste byer. Tekstene, det rike bildematerialet og en vakker design skaper til sammen en helst\u00f8pt beskrivelse av Norge. Bokens faktasider, kart og utdypende bildetekster bidrar til overblikk og variasjon underveis p\u00e5 reisen. \uf034 Rikt billedlagte presentasjoner av Norges regioner. \uf034 En gjennomillustrert Norgeshistorie over 30 sider.\n\n-----\n\nFONT har et bredt utvalg av e-b\u00f8ker, og vi bestreber oss p\u00e5 \u00e5 utgi nyhetene samtidig p\u00e5 papir og digitalt. Du finner krim, skj\u00f8nnlitteratur, historie, dokumentar og biografier blant v\u00e5re e-b\u00f8ker. E-b\u00f8kene kan kj\u00f8pes hos alle norske nettbokhandlere, samt via iBooks og iTunes. Fonts e-b\u00f8ker lages i filformatet EPUB med sosial DRM. De er enkelt kompatible med de aller fleste lese- og nettbrett. Etter en konverteringsprosess kan du ogs\u00e5 lese b\u00f8kene p\u00e5 Kindle. B\u00f8kene i katalogen som ogs\u00e5 er utgitt som e-b\u00f8ker, er markert med v\u00e5rt e-boksymbol for at det skal v\u00e6re lett \u00e5 orientere seg.\n\n\u00abEn p\u00e5minnelse om hvor viktig dette havet har v\u00e6rt fra sivilisasjonens begynnelse.\u00bb\n\n\u00abBlendende godt.\u00bb Fedrelandsvennen\n\n\u00ab... et must for enhver samfunnsinteressert.\u00bb\n\nJon Michelet i Klassekampen\n\nAtlanterhavet har dannet livsrammen for millioner av mennesker. Poeter og herskere, sp\u00e5menn og sj\u00f8folk, fiskere og oppdagere - alle har hatt et forhold til det bl\u00e5gr\u00f8nne havet, og betraktet det som venn og fiende, motstander og forbundsfelle, alt etter omstendighetene. Winchester bringer Atlanteren til live i en episk beretning som spenner fra jordens geologiske opprinnelse til romerne, vikingene og de store oppdagelsene, seilskutetiden, annen verdenskrig og dagens forurensning. Oversettere: Torstein Velsand og Lisa Vester\u00e5s Pris: 149,- (hft) ISBN: 9788281692145\n\nEn monumental fortelling om en fascinerende del av verden. Dette er en spennende og l\u00e6rerik reise gjennom historien til folket og landet - og den mektige elven som har gitt omr\u00e5det navn og n\u00e6ring. Boken bygger p\u00e5 et unikt kildemateriale og en omfattende reisevirksomhet i Sentral-Afrika. De mange hundre intervjuene David Van Reybrouck har gjennomf\u00f8rt kaster nytt lys over en rik og sv\u00e6rt kompleks historie, og det gir leseren en n\u00e6rhet til det historiske materialet. Oversetter: Guro Dimmen Pris 149 (hft) ISBN: 9788281692077\n\n\u00c6rlig fra en norsk n\u00e6ringslivsnarkoman.\n\nBILL BUFORD En amat\u00f8rs opplevelser som kj\u00f8kkenslave, restaurantkokk, pastamaker og l\u00e6rling hos en Dante-siterende slakter i Toscana.\n\nMed forord av Bent Stiansen\n\n\u00abDr\u00f8mmeboka for alle som f\u00f8lger Ramsey eller Hellstr\u00f8m p\u00e5 TV..\u00bb Dagbladet\nBill Buford\n\nRUS OG ROLEX\n\nN\u00c5R DET KOKER\n\nForretningsmannen Olaf Olsvik red h\u00f8yt p\u00e5 1980-\u00e5renes jappeb\u00f8lge. Han utviklet etter hvert et ekstremt misbruk av alkohol, piller og kokain. Denne selvutleverende beretningen avdekker sider ved norsk virkelighet vi aldri tidligere har f\u00e5tt innblikk i. Boken gir et r\u00e5tt og usminket bilde av hverdagen til en norsk n\u00e6ringslivsnarkoman. Pris: 129 (hft) ISBN: 9788281690608\n\nForfatteren pr\u00f8ver \u00e5 overleve som kj\u00f8kkenslave p\u00e5 en ber\u00f8mt gourmetrestaurant p\u00e5 Manhattan. Han drar ogs\u00e5 til Toscana for \u00e5 l\u00e6re hemmeligheten bak hjemmelaget pasta og \u00e5 slakte okser og griser. Boken er krydret med historier og anekdoter fra gastronomiens historie. Forord av Bent Stiansen. Oversetter: Morten Hansen Pris: 139 (hft) ISBN: 9788281690691\n\n\u00abDenne boka er noe av det vakreste som er skrevet p\u00e5 norsk.\u00bb\n\nHalfdan W. Freihow DU ER IKKE SANN\n\nHalfdan W. Freihow\n\nAxel Bull, en bestselgerforfatter, skriver p\u00e5 et manuskript som vil ryste den norske samfunnseliten hvis og n\u00e5r det kommer ut. Uten \u00e5 vite det er han imidlertid selv en brikke i et maktspill mellom de to st\u00f8rste forlagshusene. En underholdende og spr\u00e5kbevisst roman om mennesker som gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan \u2013 b\u00e5de i og utenfor den mektige bokbransjen. Pris: 149 (hft) ISBN: 9788281690660\n\nKJ\u00c6RE GABRIEL\n\nMed stor kj\u00e6rlighet og dyp undring s\u00f8ker forfatteren \u00e5 forst\u00e5 hva som gj\u00f8re Gabriel annerledes enn andre barn, og \u00e5 sette ord p\u00e5 sorgen, men ogs\u00e5 p\u00e5 stoltheten og innsikten som knytter seg til opplevelsen av s\u00f8nnens grunnleggende annerledeshet. Boken er oversatt til mer enn 20 spr\u00e5k. Pris: 99 (hft) ISBN: 9788281690097\n\n\u00abNoe av en skattkiste\u00bb\n\n\u00abEn herlig komedie ... str\u00e5lende lesning.\u00bb\n\nMark Sarvas H\u00e5vard Rem (red.) TINGENE ER DINE \u00d8YNE \u2013 SKANDINAVISK POESI 1600-2000\n\nBoken inneholder 75 dikt av svenske, danske og norske lyrikere i perioden fra 1600-2000. Her m\u00f8tes muntlige og skriftlige tradisjoner i en samling som spenner fra salmer og sonetter via klassiske dikt til viser og rocketekster. Alle diktene er gjengitt p\u00e5 originalspr\u00e5ket. Et utvalg av tekstene er ogs\u00e5 gjendiktet til engelsk. Pris: 279 (ib) ISBN: 9788281690479\n\nHARRY\n\nBoken handler om den middelaldrende Harry Rent som nylig har mistet sin kone. Han er forelsket i den 22 \u00e5r gamle Molly, og for \u00e5 gj\u00f8re inntrykk p\u00e5 henne fors\u00f8ker han \u00e5 bli et bedre menneske. Til tross for at motivene hans er alt annet enn uselviske s\u00f8ker han inspirasjon i Dumas' roman Greven av Monte Cristo. Samtidig hjems\u00f8kes Harry av minner om den avd\u00f8de kona, og forf\u00f8lges av en privatdetektiv p\u00e5 oppdrag av svigerinnen som holder ham ansvarlig for s\u00f8sterens d\u00f8d. Oversetter: B\u00e5rd Kranstad Pris: 339 (ib) ISBN: 9788281690349\n\n\u00abSterk, ekte og kraftfull.\u00bb\n\n\u00abLitter\u00e6r fullkommenhet \u2026 Skriver som en Gud.\u00bb\n\nF\u00e6drelandsvennen\n\nVANDREFALKEN\n\nEn selvbiografisk og sv\u00e6rt \u00e5penhjertig roman om en mann som st\u00e5r naken og alene i m\u00f8te med livet og livets slutt. Hans mange\u00e5rige kone forlater ham, han har f\u00e5tt kreft og trolig vil d\u00f8 snart. Hvor skal han finne en grunn til \u00e5 sl\u00e5ss for livet mot den \u00f8deleggende sykdommen \u2013 n\u00e5r livet er blitt til et frav\u00e6r av kj\u00e6rlighet? Boken er ogs\u00e5 en storslagen kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til kvinnen som ga mening og skj\u00f8nnhet til det livet han n\u00e5 risikerer \u00e5 miste. Oversetter: Thomas Lundbo Pris: 149 (ib) ISBN: 9788281691230\n\nDa pakistaneren Jamil Ahmad debuterte i en alder av 78 \u00e5r med romanen Vandrefalken, vakte det stor internasjonal oppsikt. Handlingen er lagt til grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan, og skildrer den sv\u00e6rt tradisjonsbundne og \u00e6rerike nomadiske kulturen fra innsiden. Jamil Ahmad skriver med uvanlig \u00f8mhet og innsikt om en verden styrt av gamle skikker og tilsynelatende grusomhet, av kj\u00e6rlighet og omsorg, av forsakelser og kamp for \u00e5 overleve. Oversetter: Einar Blomgren Pris: 139 (hft) ISBN: 9788281692633\n\n\u00abSkakende roman. Aminatas historie vil f\u00e5 stille seg likegyldig til.\u00bb\n\nNaomi Wood\n\nDE GUDL\u00d8SE\n\nEn storslagen historisk beretning som spenner over tre kontinenter og to \u00e5rhundrer. Fremfor alt en gripende fortelling om livet til Aminata Diallo, en elleve \u00e5r gammel jente som blir bortf\u00f8rt fra sin landsby i Vest Afrika og solgt som slave til USA. Forfatteren skriver troverdig om slaveriets grensel\u00f8se ondskap og menneskenes ukuelige livskraft. Oversetter: Stian Omland Pris: 149 (hft) ISBN: 9788281690622\n\n-----\nDiv. forfattere\n\u00abJane Harris har skrevet en roman av det slaget man skulle \u00f8nske aldri tok slutt \u2013ren og uforfalsket leseglede.\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24ea3c42-345a-410b-9521-df5e3a90befd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-Avhor-av-barna-har-styrket-mistanken-188282b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:06:09Z", "text": "# Politiet: Avh\u00f8r av barna har styrket mistanken\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:15\n\nPublisert: 31.mar.2011 10:53\n\n  \n  - \n    \n     Den 38 \u00e5r gamle kvinnen ble drept i leiligheten p\u00e5 Torshov i Oslo mellom midnatt s\u00f8ndag og klokken 07 mandag  FOTO: SCANPIX \nBegge barna til ekteparet p\u00e5 Torshov er avh\u00f8rt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 38 \u00e5r gamle kvinnen\n\nKvinne funnet drept i Oslo - ektemannen p\u00e5grepet\n\np\u00e5 Torshov i Oslo mellom midnatt s\u00f8ndag og klokken 07 mandag, da politiet og ambulanse kom til stedet.\n\nEktemannen p\u00e5 47 \u00e5r ble kort tid etter p\u00e5grepet og siktet for drapet. Familien er opprinnelig fra Midt\u00f8sten.\n\n## Barna avh\u00f8rt\n\nOnsdag var begge de mindre\u00e5rige barna i avh\u00f8r. Politiinspekt\u00f8r Hanne Kristin Rohde opplyser at de er sikre p\u00e5 at ingen flere enn mor, far og de to barna var til stede i leiligheten da drapet skjedde.\n\n**\u2014 Vi g\u00e5r ikke i detalj om hva de har forklart, utover at mistanken mot siktede er ytterligere styrket etter avh\u00f8ret av barna, sier Rohde til Aftenposten.no torsdag formiddag.**\n\nDen siktede ektemannen er innlagt p\u00e5 Dikemark psykatriske sykehus. Han vil bli fremstilt for varetektsfengsling i ettermiddag\n\n## Ringte politiet\n\nOnsdag kunne Aftenposten.no fortelle at den\n\nTorshov: Siktet ektemann ringte politiet drapsnatten\n\npolitiets operasjonssentral i Oslo. Rohde opplyste da at operat\u00f8rene hadde vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 hva 47-\u00e5ringen ville.\n\nF\u00f8r ektemannens oppringninger til politiet, tok den n\u00e5 drepte\n\nTorshov-drapet: Ringte legevakten bare timer f\u00f8r drapet\n\np\u00e5 telefon. Samtalen dreide seg om medisinske sp\u00f8rsm\u00e5l, men kvinnen skal ikke ha gitt uttrykk for at hun f\u00f8lte seg truet av noen.\n\n**Politiet vet fortsatt ikke n\u00e5r kvinnen ble drept, annet enn at det var mellom midnatt s\u00f8ndag og 07 mandag morgen.**\n\nDet er derfor uklart om kvinnen var d\u00f8d eller i live da ektemannen ringte politiet. Oslo-politiet har p\u00e5 eget initiativ levert en redegj\u00f8relse til Spesialenheten for politisaker om kontakten med 47-\u00e5ringen drapsnatten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24fd2472-7d4d-440c-8970-951d1e7941a1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mange-mener-tortur-er-greit-594901b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:00:09Z", "text": "# Mange mener tortur er greit\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:42\n\nPublisert: 25.jun.2008 06:43\n\n  - \n    \n     FOTO: AP / US. NAVY / SHANE T. MCCOY \n\nMange mener det er helt greit \u00e5 torturere mistenkte terrorister, viser meningsm\u00e5linger utf\u00f8rt i 19 land.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI India mener hele 59 prosent av de spurte at tortur av terrormistenkte er akseptabelt, mens Nigeria og Tyrkia f\u00f8lger hakk i h\u00e6l med henholdsvis 54 og 51 prosent.\n\nI Thailand er det ogs\u00e5 flertall for \u00e5 torturere terrormistenkte, mens s\u00f8rkoreanerne er delt p\u00e5 midten i synet p\u00e5 dette.\n\n## Andel torturvennlige \u00f8ker\n\nI de \u00f8vrige 14 landene mener flertallet at tortur skal totalforbys. I USA, Egypt og S\u00f8r-Korea \u00f8ker imidlertid andelen som mener at tortur m\u00e5 aksepteres i terrorsaker, viser m\u00e5lingen som er utf\u00f8rt av WorldPublicOpinion.org som er tilknyttet University of Maryland i USA.\n\nI gjennomsnitt svarer 9 prosent av de spurte i landene som er med i unders\u00f8kelsen, at det ikke b\u00f8r v\u00e6re regler som forbyr bruk av tortur.\n\nB\u00e5de i Kina og Tyrkia mener 18 prosent av de spurte at myndighetene m\u00e5 f\u00e5 torturere som de vil, mens andelen som mener dette er 4 prosent og lavest i Frankrike og Storbritannia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7485b69c-5536-403c-a9aa-eea6affbaacb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brot-med-MC-klubb---slatt-helselos-75136b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:51:57Z", "text": "# Br\u00f8t med MC-klubb - sl\u00e5tt helsel\u00f8s\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 05.nov.2014 17:20\n\nPublisert: 05.nov.2014 16:34\n\n  \nT\u00d8NSBERG (Aftenposten): 46-\u00e5ringen fryktet br\u00e5k med barnevernet da de fikk nyss om at han var blitt med i en kriminell MC-klubb. Da han br\u00f8t med gjengen, dukket fire mann opp hjemme hos ham og banket l\u00f8s.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nResultatet var fire utsl\u00e5tte tenner, knekt nese og et knust ansikt. Det ene \u00f8yet er blitt varig skadet og er blitt liggende lenger ned enn det andre \u00f8yet, slik at han stadig ser dobbelt.\n\nHverken den forn\u00e6rmede 46-\u00e5ringen eller de tiltalte i saken har v\u00e6rt spesielt snakkesalige. I de s\u00e5kalte 1 prosentklubbene (motorsykkelklubber som selv definerer seg som lovl\u00f8se) f\u00e5r l\u00f8smunnede lett et d\u00e5rlig omd\u00f8mme, og de er da fritt vilt for avstraffelse.\n\n## Felt av egne spor\n\nUnder etterforskningen har politiet rekonstruert et stort antall gamle Facebook\u2014 og SMS-meldinger. Ved \u00e5 sjekke hvilke basestasjoner mobilene til de fire slo inn p\u00e5 n\u00e5r og hvor, kunne politiet \u00abse\u00bb hvordan de rykket frem mot T\u00f8nsberg 30. januar 2013.\n\nP\u00e5 \u00e5stedet sikret politiet seg gode dekkspor fra den eneste bilen i sn\u00f8en, og p\u00e5 en sigarettsneip funnet p\u00e5 \u00e5stedet, var det DNA-spor fra en som \u00abaldri\u00bb hadde v\u00e6rt der.\n\nSlik bygget politiet opp kjeden av indisier som til slutt overbeviste retten om at det var disse fire som hadde banket opp 46-\u00e5ringen.\n\n\u2014 Dette er et milj\u00f8 hvor folk snakker lite. Det var et vitne som fant den skadede mannen og varslet politiet, sier aktor Torje Arneson.\n\n## Gjengangere\n\nAlle de fire MC-medlemmene har flere dommer for grov vold og alvorlig kriminalitet. Selv om 46-\u00e5ringen bare hadde v\u00e6rt pr\u00f8vemedlem i et par uker, ble det sett p\u00e5 som en forn\u00e6rmelse at han \u00f8nsket \u00e5 trekke seg ut.\n\nOg bedre ble det ikke da han p\u00e5 Facebook fikk flere hilsener fra kjente medlemmer av en konkurrerende MC-bande p\u00e5 sin f\u00f8dselsdag.\n\nT\u00f8nsberg tingrett har n\u00e5 d\u00f8mt en 42-\u00e5ring fra Stokke til fengsel i 21 m\u00e5neder, hvorav fem m\u00e5neder ble gjort betinget.\n\nEn 42-\u00e5ring fra Krogstadelva fikk to \u00e5rs fengsel, hvorav tre m\u00e5neder ble betinget.\n\nEn 33-\u00e5ring fra Notodden fikk to \u00e5rs fengsel, hvorav fire m\u00e5neder ble gjort betinget, mens en Rjukan-mann (33) fikk 18 m\u00e5neders fengsel.\n\nDe fire er solidarisk ansvarlige for \u00e5 betale sitt offer 80.000 kroner i oppreisning.\n\nFlere av de d\u00f8mte har alt anket dommen inn for Agder lagmannsrett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6622401b-86a4-46c3-b5a0-4a4030ac5d0a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ytterd%C3%B8r-til-verneverdig-bolig/231009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:55:10Z", "text": "#   Anbud  Ytterd\u00f8r til verneverdig bolig   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 09. Januar 2013\n\nVil gjerne f\u00e5 et pristilbud p\u00e5 f\u00f8lgende inkludert mva og montering av d\u00f8ra hvis dette kan gj\u00f8res, hvis ikke, presiser dette.  \n  \n2-fl\u00f8yet Ytterd\u00f8r 1190 x 1960 H-ut - Ramtre 62x120  \nmm med isolerte fyllinger \u2013 uten glass \u2013  \nL\u00e5skasse med sylinder 5545 F kr matt og 6 stk n\u00f8kler \u2013 3 stk 3248 Satin Sink hensgsler pr d\u00f8r -  \nUtf\u00f8relse som eksisterende d\u00f8r \u2013 Karm 46x94 mm \u2013 Terskel 36x94mm  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f662a863-b0c6-408b-90d6-28c14e19ab6e"}
+{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/forum/27-annet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:26Z", "text": "Regler for kj\u00f8p og salg\n\n**SALG**  \nMarkedsplassen er kun ment for privatsalg. Med privatsalg menes salg av nye eller brukte produkter i privat eie. Videresalg av produkter for egen vinning eller repeterende salg av samme produkt er ikke tillatt.  \n  \nSkjulte salg via private meldinger (PM) eller salg for egen vinning via PM anses som brudd p\u00e5 reglene for kj\u00f8p og salg.\n\n  \nSom selger har du ordin\u00e6r opplysningsplikt. Dette betyr at du skal gi en s\u00e5 korrekt beskrivelse av produktets tilstand og virkem\u00e5te som mulig, og opplyse om eventuelle skader og skavanker.  \n  \nSalgsannonsen skal ha en beskrivende emnetittel som tydelig forteller hva som selges, f.eks. \"Hitachi poleringsmaskin SP18VA selges\". Ved salg av flere produkter i samme salgstr\u00e5d skal emnet gi en god pekepinn p\u00e5 hva som er for salg, f.eks. \"Rupes, Bilt-Hamber, Meguiar's selges\".\n\nVidere skal annonsen ha en utfyllende og beskrivende tekst som inkluderer produktets alder, brukstid, medf\u00f8lgende tilbeh\u00f8r (hvis aktuelt), produktets lokasjon samt kontaktinformasjon til selger (PM, mail, mobil, etc - ikke oppgi mailadresse eller telefonnummer offentlig ukritisk; interessenter kan f\u00e5 dette via PM).\n\nAlle annonser skal ha et bilde av det faktiske produktet som selges, med alt eventuelt tilbeh\u00f8r som f\u00f8lger med, for \u00e5 gi et klart bilde av produktets tilstand. Illustrasjonsfoto fra produsent aksepteres ikke.  \n  \nAlle priser skal oppgis inkludert mva, og det skal tydelig spesifiseres om frakt er inkludert i salgsprisen eller fraktkostnader kommer i tillegg.  \n  \nN\u00e5r produktet er solgt, skal tr\u00e5d merkes i emnetittel med SOLGT f\u00f8r salgstekst: f.eks. \"SOLGT: Hitachi poleringsmaskin SP18VA\"  \n  \nI tr\u00e5der med flere produkter til salgs, skal solgte produkter merkes med SOLGT fortl\u00f8pende og/eller fjernes fra annonseteksten der det er mulig.  \n  \nTr\u00e5der med \"SOLGT\" i emnefeltet vil settes som skjult for \u00e5 holde Markedsplassen ryddig og oversiktlig.  \n  \nSalgstr\u00e5der uten respons vil bli skjult etter 14 dager av samme grunn.  \n  \n\"Bumping\" av salgstr\u00e5der er tillatt 1 (\u00e9n) gang pr 24 timer.  \n  \n**KJ\u00d8P**  \nSom kj\u00f8per har du ordin\u00e6r unders\u00f8kelsesplikt. Dette betyr at du b\u00f8r stille selger sp\u00f8rsm\u00e5l om produktet dersom du f\u00f8ler at det er noe som mangler i salgsannonsen, for \u00e5 danne deg et s\u00e5 komplett bilde av produktet du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe som mulig.  \n  \nN\u00e5r en handel er gjennomf\u00f8rt, skal du legge inn et innlegg i salgstr\u00e5den der det tydelig fremkommer at du har kj\u00f8pt produktet slik at selger kan legge inn \"SOLGT\" i annonsetr\u00e5dens emnefelt.  \n  \nVed \u00e5 poste et innlegg i en tr\u00e5d eller sende en personlig melding (PM) til selger inng\u00e5r du en juridisk bindende avtale med selger om \u00e5 kj\u00f8pe produktet. Betaling skjer etter avtale mellom selger og kj\u00f8per.  \n  \nVed tvister rundt handelen, f.eks. ved manglende betaling, kan kj\u00f8per bli suspendert fra DCN frem til avtalt kj\u00f8pesum er innbetalt eller selger bekrefter at saken er l\u00f8st.  \n  \n**GENERELT**  \n**SALGSTR\u00c5DER SOM IKKE F\u00d8LGER RETNINGSLINJENE VIL BLI SLETTET UTEN VARSEL\\!**\n\n     Av  truhaa, 24 Juni, 2015\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae36738-d6d9-48ab-8b7f-101e2d2b3402"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/FN-frykter-400-er-blitt-drept-i-Tsjad-154378b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:36:59Z", "text": "# FN frykter 400 er blitt drept i Tsjad\n\nFNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger sier s\u00e5 mange som 400 personer kan ha blitt drept i Tsjad av Janjaweed-milits som har krysset grensen fra Sudan.\n\nJan Stian Vold\n\n 10. april 2007 13:43 \n\nDrapene fant sted for ti dager siden. I forrige uke ble det ansl\u00e5tt at minst 65 ble drept, men etter \u00e5 ha bes\u00f8kt omr\u00e5det i helga har UNHCR oppjustert d\u00f8dstallet kraftig.\n\n\u2013 Anslagene p\u00e5 antall d\u00f8de har \u00f8kt betraktelig og ligger n\u00e5 mellom 200 og 400. Fordi de fleste ble begravet der de ble funnet, ofte i fellesgraver, vil vi kanskje aldri f\u00e5 vite det eksakte antallet, sier talsmann for UNHCR, Ron Redmond.\n\nHjelpearbeidere beskriver synet som m\u00f8tte dem i de to landsbyene som ble angrepet av militsen som \u00abapokalyptisk\u00bb.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0cc5af2-5ec9-4418-9d6e-a1e01c95343f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Datanerden-fra-London-ble-IS-boddelen-Jihad-John-63324b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:11:06Z", "text": "# Datanerden fra London ble IS-b\u00f8ddelen \u00abJihad-John\u00bb\n\nTor Arne Andreassen Journalist i utenriksredaksjonen\n\nOppdatert: 28.feb.2015 09:01\n\nPublisert: 27.feb.2015 21:57\n\n  - \n    \n     Britisk og amerikansk etterretning skal ha kjent til i flere m\u00e5neder at Jihad John er Kuwait-f\u00f8dte Mohammed Emwazi (26).  FOTO: Uncredited \n\nJihad-John ble radikalisert av Storbritannia, hevder lederen for en aktivistgruppe som kjemper mot \u00abKrigen mot terror\u00bb.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIS-b\u00f8ddelen som har g\u00e5tt under kallenavnet Jihad-John er blitt navngitt som den britiske statsborgeren Mohammed Emwazi (26). Han ble f\u00f8dt i Kuwait, men kom til Storbritannia som seks\u00e5ring med sine foreldre i 1993 i etterkant av Gulfkrigen i 1991, skriver The Telegraph.\n\nHan vokste opp i en komfortabel middelklassetilv\u00e6relse i Vest-London, melder Washington Post.\n\nAvisen var f\u00f8rst ute med \u00e5 navngi mannen som i videoer som er blitt lagt ut p\u00e5 Internett har sk\u00e5ret hodet av en rekke vestlige gisler som har v\u00e6rt i Den islamske statens (IS) fangenskap i Syria.\n\n## En h\u00f8flig ung mann\n\nHan var den eldste av seks barn, og var n\u00f8ye med utseendet sitt, gikk med fine kl\u00e6r, og s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en flittig student, skriver The Telegraph. Han har ikke et kriminelt rulleblad og skal ikke ha etterlatt seg mange spor om sin islamistiske aktivisme p\u00e5 nettet.\n\n\n\nMohammed Emwazi (26), ble uteksaminert fra University of Westminster i 2009.\n\nTOBY MELVILLE\n\nVenner av ham fra London beskriver en h\u00f8flig og stillfaren mann som var ute av stand til \u00e5 beg\u00e5 vold, men han synes \u00e5 ha hatt kontakt med ekstremistiske grupper i lang tid. Han var et kjent navn for tjenestemenn i London som bekjempet terrorgrupper, melder Washington Post.\n\n## Kan ha blitt radikalisert i studietiden\n\nHan kan ha blitt radikalisert mens han studerte dataprogrammering ved University of Westminster, skriver The Telegraph. I 2011 ble blant annet en student med tilknytning til den radikale gruppen Hizb ut-Tahrir valgt til leder for en forening ved dette universitetet.\n\nBritisk og amerikansk etterretning har kjent til hvem Jihad-John er i flere m\u00e5neder, sier Washington Post-journalisten Adam Goldman.\n\nBritisk etterretning anklages n\u00e5 for \u00e5 ha presset Emwazi i retning av \u00e5 bli en voldelig jihadist.\n\n## \u2014 Ble fors\u00f8kt vervet av MI5\n\nLike etter at Emwazi hadde gjort seg ferdig med datastudier ved University of Westminster i London i 2009, reiste han til Tanzania i Afrika sammen med to venner, angivelig for \u00e5 reise p\u00e5 safari.\n\nAlle tre ble arrestert ved ankomst til Dar es Salaam og sendt hjem.\n\nP\u00e5 vei hjem ble Emwazi kontaktet av britisk etterretning i MI5 og anklaget for \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 verve seg til den islamistiske terrorgruppen Al-Shabaab i Somalia, if\u00f8lge e-poster han har sendt til Asim Qureshi. Han er forskningsleder ved aktivistgruppen Cage, som sier de jobber for ofre for \u00abkrigen mot terror\u00bb.\n\n\n\nMohammed Emwazi korresponderte via e-post med Asim Qureshi. If\u00f8lge e-postene ble Emwazi fors\u00f8kt vervet at britisk etterretning.\n\nMatt Dunham\n\nEmwazi sier MI5 fors\u00f8kte \u00e5 verve ham som informant. Han benekter at han fors\u00f8kte \u00e5 bli en del av Al-Shabaab i 2009, men tidligere IS-gisler sier Jihad-John tvang dem til \u00e5 se videoer av Al-Shabaab mens de var i fangenskap i Syria. Minst to andre unge menn som er fra samme milj\u00f8 som Emwazi i London er senere blitt drept i amerikanske droneangrep mot Al-Shabaab i Somalia.\u2014 Emwazi var meget oppbragt over behandlingen han hadde f\u00e5tt, sier Ashim Qureshi.\n\n## Forbannet over \u00e5 bli holdt tilbake i London\n\nEmwazi flyttet senere til Kuwait, skaffet seg en jobb i et datafirma og hadde planer om \u00e5 gifte seg i Kuwait. Men under et bes\u00f8k til London i 2010 ble han hindret av etterretningstjenestene, som ikke lot ham reise tilbake.\n\n\u2014 Jeg hadde en jobb og et ekteskap som ventet p\u00e5 meg. Jeg f\u00f8ler meg som en fange, bare ikke i et bur, i London. En person som er kontrollert av etterretningsmenn som hindrer meg i \u00e5 leve livet mitt i mitt f\u00f8deland Kuwait, skrev Emwazi i en e-post til Qureshi i 2010.\n\nSenere, i 2012, skal Emwazi ha kommet seg til Syria. Der fikk han sammen med to andre britiske statsborgere medansvar for \u00e5 passe p\u00e5 vestlige fanger. De tre ble omtalt av fangene som \u00abThe Beatles\u00bb.\n\nDa IS begynte \u00e5 ta livet av fangene, \u00e9n etter \u00e9n, var det Emwazi som gjennomf\u00f8rte de grusomme drapene.\n\n## Aktivist hevder britisk etterretning bidro til \u00e5 skape monsteret\n\nBritisk etterretning bidro til \u00e5 gj\u00f8re ham til det monsteret han er blitt, hevder n\u00e5 Ashim Qureshi i aktivistgruppen Cage. Under en pressekonferanse har han beskrevet Emwazi som en \u00abekstremt mild, vennlig\u2026vakker ung mann\u00bb.\n\n\u2014 Kvelende innenrikspolitiske virkemidler som har til hensikt \u00e5 f\u00e5 en person til \u00e5 bli en informant, men som hindrer en person i \u00e5 tilfredsstille grunnleggende behov, m\u00e5 ja etterlatt et varig inntrykk hos Emwazi, sier Qureshi til Washington Post.\n\n\u2013 Han fors\u00f8kte desperat \u00e5 utnytte systemet til \u00e5 forandre situasjonen han var i, men systemet avviste ham.\n\nDen samme Qureshi oppfordrer p\u00e5 et videoklipp fra 2006 folk i London til \u00e5 st\u00f8tte jihad, hellig krig, i Irak, Palestina og Tsjetsjenia, melder Daily Mail.\n\n## \\- Falske anklager\n\nDen tidligere MI6-sjefen Sir John Sawer har denne kommentaren til anklagene:\n\n\u2014 Jeg mener oppfatningen om at det \u00e5 bli snakket til av et MI5-medlem er en radikaliserende handling, er veldig uriktig og gjennomskuelig.\n\n\u2013 N\u00e5r det er mennesker i verden som beg\u00e5r redselsfulle og avskyelige handlinger mot britiske borgere, vil vi gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 finne disse folkene og sette dem ut av spill, sa Storbritannias statsminister David Cameron fredag if\u00f8lge NTB.\n\n## USA vil drepe eller ta ham til fange\n\nUSA vil gj\u00f8re alt for \u00e5 enten drepe IS-b\u00f8ddelen \u00abJihad John\u00bb eller ta ham til fange, sier justisminister Eric Holder.\n\nHolder kom med l\u00f8ftet i et intervju med TV-stasjonen ABC fredag etter \u00e5 ha f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om han kunne garantere at mannen som denne uken ble identifisert offentlig som briten Mohammed Emwazi, vil bli stilt rettslig ansvarlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c77ccc7-88b3-4af6-9a95-92727e674bfa"}
+{"url": "http://www.ssb.no/tannhelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:42:27Z", "text": "## 1 av 4 som mottar heimesjukepleie, nyttar gratis tannhelsetenester\n\nMottakarar av heimesjukepleie har krav p\u00e5 gratis unders\u00f8king og behandling i den offentlege tannhelsetenesta. Om lag 1 av 4 nyttar seg av denne retten. Totalt blei over 1 million unders\u00f8kt og behandla i den offentlege tannhelsetenesta i 2015. Dei fleste er barn og unge.\u00a0\n\n\nMottakarar av heimesjukepleie er ei av dei prioriterte gruppene som har krav p\u00e5 gratis unders\u00f8king og behandling i den offentlege tannhelsetenesta. I 2015 var det 23 prosent av alle heimesjukepleiemottakarar som blei unders\u00f8kt og behandla. Denne delen har halde seg stabil p\u00e5 mellom 22 og 25 prosent dei siste \u00e5ra. Det er likevel store fylkesvise forskjellar. Det er i Buskerud og Sogn og Fjordane vi finn den st\u00f8rste delen av heimesjukepleiemottakarar som nyttar seg av tilbodet, medan delen er l\u00e5gast i \u00d8stfold og Oppland.\n\nInstitusjonsbebuarar er ei anna prioritert gruppe som har krav p\u00e5 gratis unders\u00f8king og behandling. Institusjonsbebuarar inkluderer eldre, langtidssjuke og uf\u00f8re i langstidsopphald p\u00e5 institusjon. I denne gruppa var delen unders\u00f8kt og behandla n\u00e6rmare 3 av 4 i 2015.\n\nDet er kommunen gjennom heimesjukepleia som har ansvar for \u00e5 informere brukarane om retten til gratis tannhelsetenester. Det er mogleg \u00e5 velje vekk tilbodet om tenester i det offentlege, sj\u00f8lv om ein som heimesjukepleiemottakar har rett til gratis tenester. Dei fleste vaksne nyttar seg av tannhelsetenesta i privat sektor.\n\n### 1 av 10\u00a018-\u00e5ringar har meir enn ni hol i tennene\n\nBarn og unge under 18 \u00e5r utgjer den st\u00f8rste av dei prioriterte gruppene i den offentlege tannhelsetenesta, og har krav p\u00e5 gratis tenester. I 2015 fekk om lag 3 av 4 av alle 18-\u00e5ringar unders\u00f8king og behandling. Av desse hadde om lag 10 prosent fleire enn ni hol i tennene DMFT\\>9. Dei fleste hadde mellom eitt og fire hol; ein gjennomsnittleg 18-\u00e5ring hadde 3,9 hol i tennene i snitt. Det er grunn til \u00e5 understreke at ikkje alle barn og unge i alle aldersgrupper blir innkalla til time kvart \u00e5r, og at det er fylkesvise variasjonar i rutinane for innkalling til time. Dette p\u00e5verkar delen barn og unge som har blitt unders\u00f8kt og behandla i dei ulike fylka.\n\nFinnmark er det fylket der flest 18-\u00e5ringar hadde hol i tennene. Der hadde ein 18-\u00e5ring i snitt 5,3 hol i tennene. I tillegg er Finnmark det fylket som har den h\u00f8gaste delen 18-\u00e5ringar med mange hol. 15 prosent av dei behandla 18-\u00e5ringane hadde fleire enn ni hol i tennene.\u00a0\n\nFinnmark har lenge vore eit fylke som har skilt seg ut n\u00e5r det gjeld delen barn og unge med hol i tennene. Over den siste ti \u00e5rs perioden er likevel skilnaden mellom Finnmark og resten av landet blitt mindre. I Finnmark er mellom anna delen 18-\u00e5ringar med meir enn ni hol i tennene redusert fr\u00e5 23 prosent i 2005 til 15 prosent i 2015. I same periode har delen som er behandla utan hol g\u00e5tt opp fr\u00e5 7 prosent til 11 prosent.\u00a0\n\n### Oslo har flest 5-\u00e5ringar med hol i tennene\n\nI 2015 var det om lag 3 av 4 av alle 5-\u00e5ringar som fekk unders\u00f8king og behandling i den offentlege tannhelsetenesta. Blant desse hadde ein gjennomsnittleg 5-\u00e5ring 0,7 hol i tennene. Det er akkurat like mange hol som i 2014.\u00a0\n\nI Oslo har ein gjennomsnittleg 5-\u00e5ring 1,1 hol i tennene. Det er flest hol per 5-\u00e5ring i landet, trass i at det er ein reduksjon fr\u00e5 2014. Oslo har i tillegg den l\u00e5gaste delen 5-\u00e5ringar utan hol DMFT=0. Samstundes har Oslo hatt ein auke i delen 5-\u00e5ringar som har f\u00e5tt behandling mellom 2014 og 2015. Det betyr at det i 2015 var fleire 5-\u00e5ringar med relativt sett f\u00e6rre hol i tennene enn i 2014.\n\n### Minste auken i samla utgifter til offentlege tannhelsetenester p\u00e5 ti \u00e5r\n\nSamla utgifter i tannhelsetenesta var p\u00e5 3,3 milliardar i 2015. Det er ein auke p\u00e5 0,7 prosent fr\u00e5 2014, den minste sidan 2005. Sj\u00f8lv om den st\u00f8rste utgiftsposten er pasientbehandling, har ein stadig st\u00f8rre del av dei samla utgiftene dei siste \u00e5ra g\u00e5tt med til fellesfunksjonar. Sidan 2008 har denne delen auka fr\u00e5 20 til 23 prosent. Endringa i utgifter til pasientbehandling er negativ mellom 2014 og 2015. Det er veksten i utgifter til fellesfunksjoner p\u00e5 3 prosent som f\u00f8rer til den s\u00e5 vidt positive veksten i samla utgifter.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "13da91aa-9ddf-4775-86ad-4358529d6d91"}
+{"url": "http://docplayer.me/2810452-Halvdan-eikeland-en-analyse-av-historiedelen-av-aschehougs-laereverk-i-samfunnsfag-for-ungdomstrinnet-innblikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:13:29Z", "text": "\n\n2 Forord Mitt arbeid inng\u00e5r som del av forskningsprosjektet Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av l\u00e6reb\u00f8ker og andre l\u00e6remidler i grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Jeg retter en takk til prosjektledelsen og ledelsen for avdeling for samfunnsfag ved H\u00f8gskolen i Vestfold som har gitt meg prosjektmidler og anledning til \u00e5 disponere det meste av min arbeidstid i studie\u00e5ret til prosjektet. Jeg takker prosjektleder Dagrun Skjelbred for at hun ville lese mitt manus og gi meg verdifulle r\u00e5d om utformingen av rapporten. En spesiell takk til min kollega, f\u00f8rsteamanuensis ved seksjon for historie, avdeling for samfunnsfag, James Godbolt, for innsiktsfulle faglige r\u00e5d og oppmuntrende kritikk. H\u00f8gskolen i Vestfold 19. april 2001 Halvdan Eikeland 2\n\n\n\n\n\n4 I. Innledning 1. Rammer for unders\u00f8kelsen Av m\u00e5lbeskrivelsen for prosjektet Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av l\u00e6reb\u00f8ker og andre l\u00e6remidler i grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring framg\u00e5r det at en av hovedproblemstillingene er \u00e5 analysere kvalitet og kvalitetsutvikling i l\u00e6reb\u00f8ker. Jeg tolker formuleringen som et vidt mandat, som \u00e5pner for muligheter for fagdidaktisk analyse knyttet til sentrale, men likevel personlig valgte problemstillinger. L\u00e6reb\u00f8ker i historie er det viktigste medium for undervisning og l\u00e6ring av historie i skolen. 1 Det er en mengde andre faktorer som p\u00e5virker elevenes oppfatning av historie, som f.eks. den fortalte historietradisjon i familie og ikke minst TV, men n\u00e5r det gjelder skolen, er l\u00e6reboka dominerende. Derfor ser alle som av ulike grunner er interessert i historieundervisning i skolen, sv\u00e6rt grundig og kritisk p\u00e5 l\u00e6reb\u00f8kene: om de samsvarer med m\u00e5l og forskrifter for historieundervisning, om de gir et utbytte som svarer til innsatsen, m.m. De retningslinjer, m\u00e5l og interesser som kommer til uttrykk i l\u00e6reb\u00f8kene, har ulik bakgrunn. Den viktigste bakgrunnsfaktor er den legitimering som ethvert politisk system sikter mot gjennom de ulike sosialiseringsprosessene som skal gj\u00f8re elevene til fulle medlemmer av samfunnet og dets politiske liv. I moderne samfunn har derfor staten institusjonalisert historieundervisningen i skolen for \u00e5 sikre seg at det skapes samfunnsborgere som legger grunnlag for statens eksistens. Denne forventningen er basert p\u00e5 generelle kulturelle prosedyrer der individ, grupper, samfunn og hele kulturer oppn\u00e5r forst\u00e5else av deres egen verden, identifiserer seg med den og skiller den fra andre. Historieforst\u00e5else er en av de viktigste prosesser i en slik sammenheng. Historie er knyttet til tidserfaring som redskap til \u00e5 1 Professor J\u00f6rn R\u00fcsen ved universitetet i Bielefeld, Tyskland, viser i arbeidet Das ideale Schulbuch. \u00dcberlegungen zum Leitmedium des Geschichtsunterrichts ( i R\u00fcsen, J\u00f6rn: Historisches Lernen. K\u00f6ln 1994: 156 f. ) til unders\u00f8kelser fra Tyskland som fastsl\u00e5r l\u00e6rebokas dominerende rolle i historieundervisningen. Det komparative studiet av historieundervisning i en rekke europeiske land: Youth and History av Angvik, Magne og von Borries, Bodo (red.), Hamburg 1997, bekrefter at konklusjonen ogs\u00e5 gjelder for historieundervisningen i Norden. Se Bind A: 96. 4\n\n\n\n5 skape sammenheng mellom n\u00e5tid, fortid og framtid. Historie fungerer derfor som et orienteringsredskap. Barn m\u00e5 l\u00e6re historie for \u00e5 forst\u00e5 og dermed internalisere den livsform som de er f\u00f8dt inn i, og der de skal leve sitt liv videre. L\u00e6rebokforskning er et akademisk arbeidsfelt. Det kreves bestemte begreper og metoder, og forskningsprosessen omfatter en argumenterende diskurs, som er rasjonelt styrt. Diskursen bygger p\u00e5 en verdibasis som er allment anerkjent i samfunnet, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Vi b\u00f8r f\u00f8lgelig v\u00e6re klar over at v\u00e5rt vitenskapelige arbeid skjer i krysningspunktet mellom vitenskap og politikk. Ethvert begrep og enhver metode som blir benyttet under analysen av l\u00e6reb\u00f8ker, har politiske implikasjoner og konsekvenser, og det er del av en kamp om makt og anerkjennelse i en kultur der kunnskap om fortida skaper grunnlag for forst\u00e5else av n\u00e5tid og gir perspektiver p\u00e5 menneskelig framtid. Historiedidaktikk er den akademiske disiplinen som m\u00e5 ta opp utfordringen \u00e5 bygge bro mellom de politiske kravene til historieundervisning, l\u00e6reboka, og for det tredje fagvitenskapen historie. Historiedidaktikk kan defineres som studiet av eller vitenskapen om historisk l\u00e6ring. 2 Det er for snevert \u00e5 betrakte historiedidaktikk utelukkende som en teori om hvordan man skal undervise i historie. Dersom en oppfatter historiedidaktikk utelukkende som undervisningsteknologi, vil vesentlige sider ved denne vitenskapsgrenen bli oversett. For \u00e5 analysere historisk l\u00e6ring i sine ulike former har historiedidaktikken behov for et begrep som klargj\u00f8r forskningsomr\u00e5det. Et slikt begrep er historiebevissthet. Historisk l\u00e6ring finner sted innenfor og blir utf\u00f8rt ved hjelp av historisk bevissthet. Det er derfor viktig at en analyse av l\u00e6reboka som det viktigste medium for formidling av historiebevissthet starter med en teori om historiebevissthet. Det b\u00f8r for det f\u00f8rste skilles mellom minne og historisk bevissthet. Minne danner basis og den n\u00f8dvendige forutsetning for historisk bevissthet: Minne bidrar til at det blir knyttet sammenhenger mellom fortid og n\u00e5tid. Dette kan komme til uttrykk sterkt eller svakt og p\u00e5 sv\u00e6rt ulike m\u00e5ter. Historiebevissthet er et resultat av og et uttrykk for minne. Det som kjennetegner historiebevissthet, er at fortida blir behandlet som fortid, dvs. kvalitativt ulikt fra 2 Som eksempel p\u00e5 en kritisk dr\u00f8fting av av begrepet historiedidaktikk anbefaler jeg R\u00fcsen, J\u00f6rn: Aufkl\u00e4rung und Historismus - historische Pr\u00e4missen und Optionen der Geschichtsdidaktik i R\u00fcsen, J\u00f6rn: Historisches Lernen. K\u00f6ln-Weimar-Wien. 1994:\n\n\n\n6 n\u00e5tida, og p\u00e5 samme tid knyttet til n\u00e5tid. Historisk bevissthet blir skapt gjennom v\u00e5rt minne og overskrider grensene for v\u00e5r personlige erfaring og tidsrammen for v\u00e5rt eget liv. Den vektlegger kvalitative endringer over tid, samtidig som den bygger bro mellom disse endringene ved \u00e5 fortelle en historie som har en tidsutstrekning. Oppfatninger om en forbindelse mellom fortid, n\u00e5tid og framtid er det som skaper mening og betydning n\u00e5r det gjelder forandring over tid. Historiebevissthetens betydning er m.a.o. praktisk: menneskelig aktivitet over tid f\u00e5r mening og betydning. Denne karakteristikken av historisk bevissthet kan lett bli omformet til en oppfatning av l\u00e6ring. Siden l\u00e6ring er en prosess der vi tilegner oss kompetanse, blir historisk l\u00e6ring en utvikling av historisk bevissthet der den l\u00e6rende blir i stand til \u00e5 trekke overveide slutninger knyttet til sitt eget praktiske liv. Siden l\u00e6reb\u00f8ker i historie er skrevet for \u00e5 sette igang, st\u00f8tte og framskynde denne prosessen, m\u00e5 l\u00e6rebokanalyse knyttes til en operativ teori. Med det menes en teori som \u00e5pner l\u00e6reb\u00f8kene som l\u00e6ringsredskap, utvikler sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan de kan analyseres, og styrer unders\u00f8kelsen gjennom empirisk fruktbare hypoteser om deres rolle i l\u00e6ringsprosessen. 2. En teori - eller hvordan en kan sette i gang analyseprosessen I det foreliggende arbeidet har jeg hentet de viktigste impulsene fra vest-tysk historiedidaktikk i perioden og fra de siste \u00e5renes debatt i det gjenforente Tyskland. Jeg bygger f\u00f8rst og fremst p\u00e5 historiedidaktiske retninger som fra 1970-tallet opererte med historiebevissthet som n\u00f8kkelbegrep, og to av de fremste representantene for slike retninger er Karl-Ernst Jeismann og J\u00f6rn R\u00fcsen. 3 N\u00e5r det gjelder retningslinjer for analyse av hvordan historiebevissthet kan skapes gjennom l\u00e6reb\u00f8ker, bygger jeg i hovedtrekk p\u00e5 senere arbeid av J\u00f6rn R\u00fcsen. 4 3 For \u00e5 f\u00e5 en kortfattet oversikt over utviklingen av vest-tysk historiedidaktikk anbefaler jeg: S\u00fcssmuth, Hans: Geschichtsdidaktik und Geschichtsunterricht I S\u00fcssmuth, Hans (red.): Geschichtsunterricht im vereinten Deutschland. Auf Suche nach Neuorientierung (Teil I). Erweiterte Dokumentation der Tagung Geschichtsunterricht in Deutschland Oktober Bonn und D\u00fcsseldorf. Baden-Baden 1991:17 ff. 4 I utformingen av retningslinjer for analyse av Erik Lunds og Erik Lunds/ \u00d8ivind Indres\u00f8vdes l\u00e6reb\u00f8ker har jeg hatt stor hjelp av J\u00f6rn R\u00fcsens arbeid: Das ideale Schulbuch. \u00dcberlegungen zum Leitmedium des Geschichtsunterrichts. I R\u00fcsen, J\u00f6rn: Historisches Lernen. K\u00f6ln-Weimar-Wien 1994:\n\n\n\n7 Retningslinjene for analyse er alts\u00e5 knyttet til n\u00f8kkelbegreper i den historiedidaktiske debatten i Vest-Tyskland etter Disse begrepene danner i dag basis for arbeidet med historiedidaktikk i stort sett hele Vest-Europa. Ett av n\u00f8kkelbegrepene innenfor vesttysk/tysk historiedidaktikk, og i dag ogs\u00e5 innenfor vest-europeisk historiedidaktikk, er som allerede vist begrepet historiebevissthet. Med f\u00e5 ord dreier historiebevissthet seg om evne til \u00e5 knytte sammenheng mellom tolkning av fortida, oppfatninger av n\u00e5tidssamfunnet, og perspektiver p\u00e5 framtida. Historisk erindring knyttes til evne til \u00e5 fortelle historie. Med det menes ikke f\u00f8rst og fremst en framstillingsform, men en universell og fundamental form for menneskelig kunnskap og erkjennelse. Et annet sentralt begrep innenfor historiedidaktikk er narrativ kompetanse. Det er et n\u00f8kkelbegrep som er n\u00e6rt knyttet til historiebevissthet, og kan beskrives som evne til \u00e5 knytte sammenhenger mellom fortid og n\u00e5tid p\u00e5 en slik m\u00e5te at fortida f\u00e5r en orienteringsfunksjon for aktuell livspraksis. Gjennom fortelling og samtale bygd p\u00e5 historisk erindring plasserer enkeltindivid og samfunnsgrupper seg selv i en tidssammenheng og dermed langt utenfor grensene for egen levetid - i et forhold til fortid og framtid. Den narrative kompetanse kan knyttes til tre ferdigheter: 1) evne til \u00e5 oppleve og erfare fortida, 2) evne til \u00e5 tolke fortida, slik at den blir satt i sammenheng med n\u00e5tida, og 3) evne til \u00e5 orientere seg i forhold til n\u00e5tid og framtid. De tre ferdighetene st\u00e5r i et n\u00e6rt innbyrdes forhold til hverandre. Jeg vil under retningslinjer for analyse fors\u00f8ke \u00e5 formulere noen krav til en l\u00e6rebok i historie som bygger p\u00e5 m\u00e5let \u00e5 utvikle elevenes narrative kompetanse. 5 Jeg viser i den sammenheng ogs\u00e5 til min doktorgradsavhandling: Historieundervisning, historiebevissthet og politisk dannelse: Teori og praksis hos Karl-Ernst Jeismann og Annette Kuhn. En sammenliknende studie av historiedidaktiske konsepsjoner hos to sentrale vest-tyske didaktikere i perioden NTNU, Trondheim\n\n\n\n8 3. Problemstilling og metode 3.1. Innledning Den overordnede problemstillingen i mitt arbeid er knyttet til utvikling av narrativ kompetanse i Erik Lunds og Erik Lunds/Eivind Indres\u00f8vdes l\u00e6reb\u00f8ker i historie for ungdomstrinnet. Metoden er tekstanalyse knyttet til en en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00e6reb\u00f8kenes faglige innhold og metodiske utforming. Sp\u00f8rsm\u00e5lene tar utgangspunkt i de tre dimensjonene ved narrativ kompetanse som er redegjort for: Evne til \u00e5 oppleve og erfare fortida, evne til \u00e5 tolke fortida, slik at den blir satt i sammenheng med n\u00e5tida, og evne til \u00e5 orientere seg i forhold til n\u00e5tid og framtid. Som det vil g\u00e5 fram av krav og sp\u00f8rsm\u00e5l nedenfor, vil en analyse av de tre dimensjonene ved narrativ kompetanse samtidig omfatte generelle sp\u00f8rsm\u00e5l og krav til l\u00e6reb\u00f8ker som ogs\u00e5 inng\u00e5r i tradisjonelle skjema for analyse av l\u00e6reb\u00f8ker i historie. Som en f\u00f8rste orientering om l\u00e6reverket vil jeg vurdere om allmenne praktiske krav blir tilfredsstilt Blir allmenne krav til praktisk utforming av l\u00e6reb\u00f8ker i historie tilfredsstilt? De generelle krav til praktisk utforming av en l\u00e6rebok i historie kan skisseres slik: En klar formell oppbygning: Inneholder boka en oversiktlig og klart strukturert layout i m\u00e5ten de enkelte delene av framstillingen er arrangert og kjennetegnet? Gj\u00f8r orienteringshjelpen (innholdsfortegnelse, overskrifter, stikkordsfortegnelse, krysshenvisning, osv.) det lettere \u00e5 finne fram mellom de enkelte delene av framstillingen og dermed \u00e5 muliggj\u00f8re elevenes selvstendige arbeid? En tydelig didaktisk struktur: Kommer de didaktiske intensjonene, hovedinndelningen av l\u00e6reverket, de innholdsmessige tyngdepunkt og den undervisningsmetodiske grunnoppfatning klart fram, og p\u00e5 en slik m\u00e5te at ogs\u00e5 elevene forst\u00e5r det? 8\n\n\n\n9 Tilpasset elevenes forutsetninger: Tar l\u00e6reboka som helhet hensyn til elevenes forutsetninger for \u00e5 l\u00e6re? Dette gjelder framfor alt den spr\u00e5klige tilrettelegging. En b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 vakt mot en for sterk kognitiv vektlegging i l\u00e6rebokteksten fordi det kan hemme l\u00e6ringsprosessen hos enkelte elever i en tid da l\u00e6reboka f\u00e5r sterk konkurranse fra andre medier. Inneholder l\u00e6reboka stoff som tar hensyn til elevenes hverdagserfaringer, livssituasjon og framtidsforventninger? Dette m\u00e5 avveies i forhold til felles orienteringsbehov i samfunnet. Det avgj\u00f8rende i samband med valg av historisk innhold m\u00e5 v\u00e6re at det bidrar til forst\u00e5else av n\u00e5tida og til \u00e5 \u00f8ke livskvaliteten til barn og ungdom. Samtidig m\u00e5 l\u00e6reboka ta hensyn til at fortida i seg selv har verdi fordi den fascinerer og vekker nysgjerrighet. Praktisk tilrettelagt elevaktiviserende opplegg: Skaper l\u00e6reboka muligheter for elevaktivitet? Karakteren av arbeidsbok er et ufravikelig krav. En l\u00e6rebok som kun gir \u00e9n historisk framstilling og som kun oppfordrer til passivt referat av kunnskap, fors\u00f8mmer den aktive og produktive siden ved historiebevissthet og mulighetene for \u00e5 utvikle evne til argumentasjon, kritisk evne og evne til \u00e5 trekke selvstendige slutninger. Derfor b\u00f8r l\u00e6reboka bl.a. inneholde arbeidsoppgaver som knyttes til motstridende framstillinger og kilder Bidrar l\u00e6reverket til utvikling av narrativ kompetanse? Utvikles evne til \u00e5 oppleve og erfare fortida? En l\u00e6rebok b\u00f8r gj\u00f8re det mulig for elevene \u00e5 tilegne seg kunnskap om fortida p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ogs\u00e5 skaper opplevelse og innsikt. Dette henger sammen med tre egenskaper ved l\u00e6reboka: a) At l\u00e6restoffet blir presentert p\u00e5 en variert og engasjerende m\u00e5te. b) At det historiske stoffet som skal erfares og oppleves, blir presentert fra flere faglige synsvinkler (flerdimensjonal framstilling). c) At historiske saksforhold blir presentert ut fra flere perspektiver. 9\n\n\n\n10 Det skal gis en kortfattet forklaring til hvert av de tre kravene: Ad a) Det er viktig at en l\u00e6rebok ikke utelukkende gir en kognitivt preget, bearbeidet tolkning av fortida. Framstillingen b\u00f8r skape muligheter for undring og nysgjerrighet p\u00e5 en slik m\u00e5te at elevene blir medskapere av historie. Bruk av bilder har i den sammenheng en sv\u00e6rt viktig funksjon, ettersom de kan v\u00e6re noe langt mer enn utelukkende illustrasjon og kan bidra til \u00e5 skape genuin historisk erfaring. Kart og kartskisser kan ha en liknende funksjon som bilder, men er mer abstrakte hjelpemidler. De kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re romdimensjonen knyttet til historiske hendelser tydeligere. Statistikk og grafiske framstillinger skaper muligheter for anskueliggj\u00f8ring og kan belyse en diakron utvikling. Tekstmateriell b\u00f8r v\u00e6re tydelig adskilt fra selve l\u00e6rebokteksten. Tekstkilder skaper muligheter for \u00e5 oppleve fortida i sin egenart og sin ulikhet til n\u00e5tida. De kan ikke minst bidra til undring, problemorientering og diskusjon. De er derfor s\u00e6rlig viktige n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle elevenes evne til \u00e5 bli selvstendige medskapere av historie. Ad b) Med flerdimensjonalitet menes at en l\u00e6rebok i historie presenterer de viktigste dimensjonene ved den historiske erfaring. Disse dimensjonene gjelder b\u00e5de en synkron og diakron inndelning av det historiske rom. Synkront gjelder det erfaringsomr\u00e5dene \u00f8konomi, sosiale forhold, politikk, kultur og milj\u00f8. Ad c) Med flere perspektiver i en historisk framstilling menes at elevene ved hjelp av tilrettelagt l\u00e6remateriell kan forst\u00e5 at det samme saksforhold kunne bli opplevd vidt forskjellig av dem det gjaldt. N\u00f8dvendigheten av flere perspektiver kommer aller klarest fram under presentasjonen av historiske konflikter. Vektlegging av flere perspektiver kan bidra til \u00e5 forebygge det falske inntrykket av historie som ren faktabeskrivelse. Flere perspektiver i den historiske framstilling kan v\u00e6re et viktig bidrag til utvikling av elevenes historiebevissthet: De f\u00e5r ikke noe annet valg enn \u00e5 ta stilling p\u00e5 en begrunnet m\u00e5te. Utvikles evne til \u00e5 tolke fortida, slik at den blir satt i sammenheng med n\u00e5tida? F\u00f8rst gjennom tolkningsprosessen som knyttes til historiebevissthet, f\u00e5r fortida mening og betydning. L\u00e6reboka m\u00e5 derfor \u00e5pne muligheter for at elevene f\u00e5r delta i en historisk tolkningsprosess. P\u00e5 den bakgrunn b\u00f8r det stilles f\u00f8lgende krav til l\u00e6reboka: 10\n\n\n\n11 a) Den b\u00f8r tilsvare den faglige standard innenfor historievitenskapen, b) fagmetodiske ferdigheter blir inn\u00f8vd, c) historie framstilles som prosess og med plass for flere betrakterperspektiver, og d) framstillingen m\u00e5 legge grunnlag for elevenes selvstendige vurdering og standpunkt. Det blir ogs\u00e5 her kun gitt korte forklaringer til hvert punkt. Ad a): Faglig standard: M\u00e5let er ikke \u00e5 gjengi den gjeldende vitenskapelige erkjennelse. L\u00e6reboka m\u00e5 betrakte den historiske forskning kun som et middel til \u00e5 oppn\u00e5 de didaktiske m\u00e5l. Den historiske forskning gj\u00f8r f\u00f8rst og fremst tjeneste som vetoinstans : L\u00e6reboka b\u00f8r ikke inneholde faglige feil; den historiske tolkning av ulike sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re ajourf\u00f8rt og ikke bryte med den vitenskapelige erkjennelse; l\u00e6reboka b\u00f8r helst f\u00f8lge en grunnleggende praksis innenfor historievitenskapen, der f.eks. regler for sitat, merknader, kilde- og litteraturhenvisninger blir fulgt. Ad b): Metodiske ferdigheter: L\u00e6reboka b\u00f8r forholde seg tolkende til den historiske erfaring. Den b\u00f8r f\u00e5 fram de viktigste egenskapene ved historisk tenkning: utvikling av problemstillinger, dannelse og overpr\u00f8ving av hypoteser og et kritisk forhold til generaliseringer og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 formulere lovmessigheter. Framstillingen b\u00f8r inneholde forklaringer som kan dr\u00f8ftes og etterpr\u00f8ves, og b\u00f8r unng\u00e5 monokausale forklaringer. Elevene b\u00f8r f\u00e5 innsikt i muligheter og grenser for historisk erkjennelse. Ad c): Prosesskarakter og flere betrakterperspektiver: N\u00e5r det gjelder l\u00e6reboka som tolkningstilbud til elevene, b\u00f8r den v\u00e6re opptatt av historie som prosess, og unng\u00e5 statiske historiebilder. Dette gjelder spesielt den samlede sammenheng som enkeltkapitlene inng\u00e5r i og mellom de enkelte bindene av l\u00e6reverket. Skal en unng\u00e5 at historie blir oppfattet som noe som er gitt, er det viktig at overgripende perspektiver p\u00e5 historisk tolkning kommer tydelig og eksplisitt fram. Elevene m\u00e5 f\u00e5 forst\u00e5else for at slike overgripende perspektiver knyttet til historiske tolkninger, ikke kan forst\u00e5s uten \u00e5 se dem i sammenheng med n\u00e5tida. Ogs\u00e5 her kan en tale om multiperspektiv, men i motsetning til flere perspektiver i presentasjonen av historiske erfaringer, dreier det seg her om multiperspektiv i sammenheng med historisk tolkning. Ogs\u00e5 l\u00e6reboka m\u00e5 bli preget av flere perspektiver, slik at en kan unng\u00e5 dogmatiske innstillinger i samband med tolkning av historie. 11\n\n\n\n12 Ad d): En framstillingsform som skaper grunnlag for elevenes selvstendige vurdering og standpunkt. Forfatternes tekst b\u00f8r v\u00e6re utformet p\u00e5 en konkret og anskuelig m\u00e5te, slik at historisk hendelsesforl\u00f8p og erfaring kommer tydelig fram. Det b\u00f8r g\u00e5 klart fram hva begrunnelsene i teksten bygger p\u00e5, og s\u00e6rlig b\u00f8r en skille mellom faglige vurderinger, hypoteser og normative vurderinger. Utvikles evne til \u00e5 orientere seg i forhold til n\u00e5tid og framtid? Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor det egentlig er n\u00f8dvendig \u00e5 l\u00e6re historie, er en stadig utfordring i historieundervisningen. Et svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let b\u00f8r ikke h\u00f8re til unntakene, men inng\u00e5 som rutine i samband med historisk l\u00e6ring. Historiefagets relevans knyttes til de grunnleggende egenskapene ved historiebevissthet: tolkningene av fortida har betydning for v\u00e5rt liv i dag, og legger grunnlag for v\u00e5rt forhold til framtida. En god l\u00e6rebok skal a) tilby overgripende perspektiver p\u00e5 elevenes n\u00e5tid p\u00e5 en slik m\u00e5te at de knyttes til elevenes historiske selvforst\u00e5else og deres plass i samfunnet, b) f\u00f8re dem inn i en prosess der den historiske d\u00f8mmekraft blir opp\u00f8vd, c) og forberede dem for \u00e5 ta opp n\u00e5tidssp\u00f8rsm\u00e5l og perspektiver p\u00e5 framtida. Ad a): Overgripende perspektiver: Historiefagets praktiske orienteringsfunksjon blir oftest negativt omtalt, f.eks. knyttet til eurosentrisk eller nasjonal slagside, dvs. etnosentrisk historieundervisning. Det er viktig at historiefagets positive betydning for elevenes egen identitetsdannelse blir vektlagt, og at vi de - forhold og fiendebilder blir tatt opp p\u00e5 en reflektert m\u00e5te. Ad b) Historisk d\u00f8mmekraft: Mange historieb\u00f8ker unng\u00e5r eksplisitte verdiorienterte tolkninger av historie og legger vekt p\u00e5 strikt n\u00f8ytralitet. Det ville didaktisk v\u00e6re mer fornuftig \u00e5 ta opp til dr\u00f8fting ulike verdimessige vurderinger, og hvilke begrunnelser de bygger p\u00e5. S\u00e6rlig viktig vil det v\u00e6re \u00e5 12\n\n\n\n13 knytte sammenhenger med grunnleggende verdier i n\u00e5tida og dr\u00f8fte om verdim\u00e5lestokken i fortida kanskje var annerledes. Ad c): N\u00e5tidsorientering/framtidsperspektiver: Presentasjon og tolkning av historie er ikke mulig uten at utgangspunktet blir tatt i n\u00e5tida. Uten n\u00e5tidsorientering vil historiefaget ikke ha noen betydning for elevenes eget liv. Perspektivet p\u00e5 fortida kaster i en viss forstand nytt lys p\u00e5 n\u00e5tid og framtid. Det sentrale for en l\u00e6rebok i historie er at den bidrar til \u00e5 skape en historiebevissthet hos elevene som b\u00e6rer i seg perspektiver p\u00e5 n\u00e5tid og framtid. 13\n\n\n\n14 II. Analyse 1. Innledning Under analysen f\u00f8lger jeg de metodiske retningslinjene som kortfattet er redegjort for. Ved innledningen til hver del av analysen blir det teoretiske grunnlaget i mange tilfeller vesentlig utvidet. Dette er en viktig forutsetning for en mer dyptgripende dr\u00f8fting av hvilken virkning l\u00e6reboktekst, illustrasjoner, kildetekster og ulike typer oppgaver kan f\u00e5 for utviklingen av elevenes narrative kompetanse. 2. Praktisk utforming av l\u00e6reverket 2.1. Formell oppbygning. Aschehougs l\u00e6reverk er for alle fagdelene historie, geografi og samfunnskunnskap bygd opp p\u00e5 samme m\u00e5ten: L\u00e6reverket inneholder 6 hoveddeler, med \u00e9n l\u00e6rebok og \u00e9n l\u00e6rerveiledning for hvert klassetrinn. L\u00e6reb\u00f8kene skal kommenteres f\u00f8rst: De har eleven som adressat. I innledningen til hvert av klassetrinnene 8, 9 og 10 henvender forfatteren seg direkte til elevene ved at du -formen blir benyttet: \u00abF\u00f8r du gir deg i kast med boka, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke litt mer tid p\u00e5 \u00e5 se hvordan boka er bygd opp.\u00bb 6 Hvert kapittel i l\u00e6reboka starter med en ingress, som ved hjelp av et bilde og en kort tekst forteller hva kapitlet handler om. Sentrale navn, \u00e5rstall og hendelser som elevene b\u00f8r huske, er samlet i s\u00e5kalte faktafiler. Begrepet fil er hentet fra engelsk file, og er som alle vet, et n\u00f8kkelbegrep innenfor EDB. Fil knyttes m.a.o. til dataspr\u00e5ket, og jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det er n\u00f8dvendig \u00e5 allmenngj\u00f8re begrepet slik forfatterne her gj\u00f8r. Har ikke det norske spr\u00e5ket allerede dekkende begreper, f.eks. faktakunnskap? 6 Lund, Erik: Historie 8: 8. 14\n\n\n\n15 Teksten inneholder videre utdrag av tekstkilder fra den tida l\u00e6reboka handler om. Kildeutdragene er markert ved en fargestrek i margen. Viktige historiske kilder i l\u00e6reboka er ogs\u00e5 historiske bilder. Teksten inneholder videre fordypningsstoff, som har en litt annen skrift og er plassert mellom lilla streker. Hvert hovedkapittel blir avsluttet med et oppgavesett. Det skilles mellom sp\u00f8rsm\u00e5l og oppgaver. Svarene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene er stort sett \u00e5 finne i de s\u00e5kalte faktafilene. Oppgavene skal gi elevene trening i \u00e5 finne svar som ikke st\u00e5r direkte i teksten. Blant annet vil bilder og kildetekster skape et viktig grunnlag for elevenes svar. Hvert kapittel blir avsluttet med hovedlinjer, som gir oversikt og peker p\u00e5 viktige sammenhenger i kapitlet. I denne delen blir det ogs\u00e5 gitt oppgaver som elevene skal arbeide med ved hjelp av kilder. Denne l\u00e6rebokdelen har navnet innblikk. Helt til slutt blir det gitt ordforklaringer og stikkordregister. Oversikten over hvordan l\u00e6reverket er organisert, viser at den formelle strukturen er ryddig og oversiktlig; en kunne v\u00e6re fristet til \u00e5 bruke uttrykket str\u00f8mlinjeformet. L\u00e6rerveiledningen er som navnet sier, rettet til l\u00e6reren, men en del av veiledningen inneholder transparenter og arbeidsoppgaver som elevene skal arbeide med via over-headprojektor eller gjennom utdelte kopier. Hver l\u00e6rerveiledning tar utgangspunkt i m\u00e5lene for historiefaget i L 97, og l\u00e6rebokteksten blir deretter legitimert gjennom (for 8. kl.tr.) overskriften \u00abHvordan m\u00f8ter l\u00e6reboka l\u00e6replanens utfordringer?\u00bb 7 L\u00e6rerveiledningene for kl.tr. 9 og 10 har tilsvarende avsnitt. L\u00e6rerveiledningene for hvert klassetrinn inneholder i hovedtrekk de samme hovedkapitlene. Etter den didaktiske innledningen blir det gitt en orientering om oppbygningen av l\u00e6reboka, der hovedstrukturen som er gjort rede for ovenfor, blir begrunnet og utdypet. Det blir videre gitt en kort orientering om differensiering, tverrfaglighet og prosjektarbeid og om bruk av bildene i l\u00e6reboka. Veiledningen til Historie 9 inneholder ogs\u00e5 en orientering om eget opplegg for svake elever, l\u00f8vetannoppgavene, og om simulering og s\u00e5kalt kriterierelatert vurdering. Veiledningen til Historie 10 har ogs\u00e5 en kort kommentar om bruk av multimedialeksikon, regneark og internett. Alle veiledningene gir kommentarer til transparentene og bakgrunnsstoff og kommentarer til kapitlene i l\u00e6reboka. 7 L\u00e6rerveiledning for H 8:\n\n\n\n16 Det blir gitt kopioriginaler som bygger opp under elevenes selvstendige arbeid med kilder (se Innblikk under orienteringen om l\u00e6reboka ovenfor). Samlende karakteristikk av l\u00e6rerveiledningene: Karakteristikken som ble gitt av l\u00e6reb\u00f8kene, gjelder ogs\u00e5 l\u00e6rerveiledningene. De er ryddig og oversiktlig disponert, inneholder en omfattende praktisk orientering om hvordan l\u00e6reb\u00f8kene skal (eller kan?) brukes, og et omfattende tilleggsstoff, ikke minst n\u00e5r det gjelder transparenter og bilder. Sv\u00e6rt viktige er de omfattende arbeidsoppgavene og det ekstra kildemateriell som innblikk -delen av l\u00e6rerveiledningene inneholder. Et dominerende perspektiv for l\u00e6reverket er at utgangspunktet blir tatt i l\u00e6replanen, at l\u00e6reren blir betraktet som den ansvarlige forvalter av ansvaret for l\u00e6ringsprosessen, og at eleven f\u00f8rst og fremst kan oppfattes som bruker av l\u00e6reverket. Den klare strukturen i l\u00e6reverket, ikke minst den enhetlige organiseringen av l\u00e6restoffet som blir redegjort for i innledningen til l\u00e6reboka (se ovenfor), m\u00e5 gj\u00f8re det lett for eleven \u00e5 orientere seg og ogs\u00e5 skape muligheter for selvstendig arbeid Didaktisk struktur Begrepet didaktisk struktur blir indirekte definert av sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen (s. 5): \u00abKommer de didaktiske intensjonene, hovedinndelningen av l\u00e6reverket, de innholdsmessige tyngdepunkt og den undervisningsmetodiske grunnoppfatning klart fram, og p\u00e5 en slik m\u00e5te at ogs\u00e5 elevene forst\u00e5r det?\u00bb Den didaktiske grunnoppfatning som l\u00e6reverket bygger p\u00e5, kommer implisitt til uttrykk gjennom orienteringen som elevene f\u00e5r i innledningen til l\u00e6reb\u00f8kene for hvert klassetrinn (se s. 11 f. ovenfor) og eksplisitt gjennom innledningen til hver l\u00e6rerveiledning. Som allerede p\u00e5vist er l\u00e6replanen L 97 det egentlige styringsredskap for hele l\u00e6repakken. Dette g\u00e5r klart fram av presentasjonen av m\u00e5l, faglig innhold, arbeidsformer og evaluering. Generelt sett kan det svares bekreftende p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til didaktisk struktur ovenfor: de didaktiske intensjonene, hovedinndelningen av l\u00e6reverket, de innholdsmessige tyngdepunkt og den undervisningsmetodiske grunnoppfatning kommer klart fram. Dette skjer som nevnt gjennom l\u00e6rerveiledningen og innledningen til l\u00e6reboka for hvert 16\n\n brukes, og et omfattende tilleggsstoff, ikke minst n\u00e5r det gjelder transparenter og bilder.\")\n\n17 klassetrinn. Om det skjer p\u00e5 en slik m\u00e5te at ogs\u00e5 elevene forst\u00e5r det, kan delvis ogs\u00e5 bekreftes. Gjennom orienteringen som elevene f\u00e5r ved innledningen til hver l\u00e6rebok, f\u00e5r de p\u00e5 en kortfattet og klar m\u00e5te informasjon om grunnlaget for innholdsutvalg, hvordan l\u00e6reboka er strukturert, og hvordan de kan arbeide med boka. De didaktiske intensjonene som blir redegjort for i innledningen til l\u00e6rerveiledningen, kommer imidlertid i beste fall kun indirekte fram i orienteringen som elevene f\u00e5r. Et grunnleggende trekk er at l\u00e6ringsinnhold og arbeidsm\u00e5ter blir bestemt ovenfra. Det f\u00f8rste m\u00f8te elevene f\u00e5r med l\u00e6rebokteksten, er ved at forfatteren fastsl\u00e5r f\u00f8lgende: \u00abDet er l\u00e6replanen for grunnskolen som bestemmer hva du skal l\u00e6re i historie i 8. klasse. L\u00e6replanen sier ogs\u00e5 noe om hvordan du skal arbeide med faget, blant annet ved hjelp av historiske kilder og ulike historiske framstillinger. Alt dette finner du her i boka.\u00bb 8 Valget av faglige emner blir alts\u00e5 delvis direkte legitimert ut fra L 97, og indirekte gjennom forfatterens ingress p\u00e5 f\u00f8rste siden i hvert kapittel og til slutt under Hovedlinjer, der betydningen av emnet blir forklart. Elevene f\u00e5r nok en langt mer selvstendig og aktiv rolle f\u00f8rst og fremst under arbeidet med kilder og historiske framstillinger i det utdypende arbeidet med emnene, men det endrer likevel ikke hovedinntrykket av et undervisningsopplegg som er l\u00e6replan- og forfatter- /l\u00e6rerstyrt. Sp\u00f8rsm\u00e5let om dette blir en n\u00f8dvendig konsekvens av det norske skolesystem, der l\u00e6replanene er politiske dokument som har som m\u00e5l \u00e5 sikre et enhetlig skoletilbud, vil bli dr\u00f8ftet senere i mitt arbeid. L\u00e6rerveiledningen begynner med en redegj\u00f8ring for de didaktiske intensjonene som historiefaget i L 97 er preget av. Forfatteren tar utgangspunkt i m\u00e5lene for historiefaget i L 97, som han samler i fem punkter: 9 1) Elevene skal utvikle oversikt over historiske hovedlinjer fra 1750 til i dag. 2) De skal kunne beskrive og bed\u00f8mme sammenhenger, likheter og ulikheter i samfunnsutviklingen i ulike land og verdensdeler. 3) De skal finne \u00e5rsaker og f\u00f8lger av viktige historiske hendelser. 4) De skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kilder og ulike historiske framstillinger. 5) Arbeidet med fortida skal stimulere utvikling av elevenes identitet. Forfatteren fastsl\u00e5r at de fire siste m\u00e5lene dreier seg om utvikling av kognitive ferdigheter, mens det f\u00f8rste er innholdsorientert. 8 Lund, Erik: Historie 8: 8. 9 L\u00e6rerveiledning til H 8:\n\n\n\n18 Av forfatterens analyse av l\u00e6replanen og h\u00f8ringsutgaven til l\u00e6replanen framg\u00e5r det at det under arbeidsprosessen skjedde en styrking av prinsippet om aktiv og selvstendig l\u00e6ring : I motsetning til h\u00f8ringsutkastets formulering \u00abforklare sammenhenger\u00bb heter det i L 97 \u00abbed\u00f8mme sammenhenger\u00bb. Andre eksempler p\u00e5 nye formuleringer i den endelige planen er \u00abfinne ut, diskutere, reflektere over, finne fram til, arbeide med, kartlegge\u00bb. Forfatteren viser til at departementet i siste runde f\u00f8yde til at elevene ikke bare skulle arbeide med historiske kilder, men ogs\u00e5 ulike historiske framstillinger. Han framhever at tendensen var sv\u00e6rt klar n\u00e5r det gjaldt utviklingen av L 97: Historieundervisningen skal \u00ablegges til rette som en unders\u00f8kende, oppdagende og probleml\u00f8sende l\u00e6ringsprosess. Dette representerer en s\u00e6rlig utfordring for historiefaget som sliter med en tung tradisjon som et memorerende fag med eleven i den passivt mottakende og reproduserende rollen.\u00bb 10 Forfatteren understreker til slutt l\u00e6replanens sterke vektlegging av aktiv l\u00e6ring: \u00abAktiv l\u00e6ring inneb\u00e6rer at elevene selv m\u00e5 utf\u00f8re l\u00e6ringsarbeidet og selv konstruere sin egen kunnskap ut fra sine forutsetninger. Den n\u00f8ye bearbeidede l\u00e6rebokteksten har sine klare begrensninger i \u00e5 skape aktiv l\u00e6ring pga sin karakter av ferdiglaget produkt som skal tilegnes slik det foreligger.\u00bb 11 Forfatteren viser i samband med L 97 ogs\u00e5 til den generelle delen, der m\u00e5let vitenskapelig arbeidsm\u00e5te og den aktive elev preger l\u00e6ringssynet. Under avsnittet \u00abDen uferdige teksten - jaktterrenget\u00bb i l\u00e6rerveiledningen for 8. kl.tr. 12 framheves det at aktiv l\u00e6ring kan fremmes ved at eleven m\u00f8ter tekster med ulik bearbeidelses- og tilretteleggingsgrad, som han/hun m\u00e5 forme til et mer ferdig produkt: \u00abEleven konstruerer p\u00e5 basis av r\u00e5materialet sin egen kunnskap.\u00bb 13 De didaktiske intensjonene slik de forel\u00f8pig er beskrevet, kan virke motsetningsfylte. P\u00e5 den ene siden f\u00f8lger l\u00e6rebokpakken L 97 p\u00e5 en sv\u00e6rt stringent m\u00e5te b\u00e5de n\u00e5r det gjelder m\u00e5l, innholdsutvalg og arbeidsm\u00e5ter. Et talende eksempel er m\u00e5ten forfatteren begrunner valget av l\u00e6restoff for 8. klassetrinn. 8. klasse skal etter planen dekke emner fra perioden 1750 til f\u00f8rste verdenskrig, men forfatteren gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at l\u00e6reboka har enkelte mindre avvik fra dette: I kapittel 2: \u00ab1814 og Grunnloven\u00bb trekkes linjer tilbake til ca.1500, og under kapittel 5: \u00abNasjonalisme og imperialisme\u00bb trekkes, n\u00e5r det gjelder India, tr\u00e5der helt fram til Forfatteren bruker god plass til \u00e5 begrunne disse avvikene. 10 L\u00e6rerveiledning til H 8: Ibid. 12 Ibid.: 19 f. 13 Ibid.:\n\n\n\n19 P\u00e5 den andre siden vektlegger forfatteren aktiv l\u00e6ring og at eleven p\u00e5 basis av et r\u00e5materiale skal konstruere sin egen kunnskap. Dette er i og for seg positivt, jfr. de generelle kravene til en l\u00e6rebok som er formulert i innledningen til denne analysen. Men brukes L 97 som retningslinje og legitimeringsredskap for utformingen av l\u00e6reverket, slik forfattereren ellers gj\u00f8r, kan det diskuteres om l\u00e6replanen egentlig gir st\u00f8tte for den sterke vektlegging av elevenes arbeid med historiske kilder og ulike framstillinger. Personlig betvilte jeg dette under min tidligere analyse av historiefaget i L Jeg konkluderte 15 med at arbeid med historiske kilder riktig nok blir formulert som m\u00e5l innledningsvis, men n\u00e5r det gjelder forslag til innhold i \u00e5rsplanene, finner vi lite konkret om arbeid med kilder og historiske framstillinger. Jeg mener ogs\u00e5 at det i forhold til M 87 har skjedd en svekkelse av formal undervisningsteori 16 i L 97. Funksjonen kildebruken har i emneforslagene, kan ogs\u00e5 diskuteres. Det heter f.eks. for 6. klassetrinn at elevene skal bruke kilder for \u00ab\u00e5 l\u00e6re om de viktigste hendingene p\u00e5 veien mot samlingen av Norge til ett rike\u00bb 17. Kildene blir i den sammenheng brukt for \u00e5 illustrere et implisitt budskap om hva som var de viktigste hendingene. P\u00e5 bakgrunn av en generell presentasjon av hovedstrukturen i l\u00e6reverket finner jeg grunnlag for \u00e5 stille en del sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. P\u00e5 den ene siden bygger innholdsutvalget b\u00e5de i l\u00e6replan og l\u00e6reverk opp under de store linjer og den store beretningen. Samtidig skal elevene oppdras til \u00e5 skape sine egne beretninger og til \u00e5 begrunne sine standpunkt ved hjelp av kildestudier, bildetolkning, og tolkning av historiske beretninger. Forel\u00f8pig vil jeg kun formulere to sp\u00f8rsm\u00e5l som vil bli tatt stilling til under innholdsanalysen av l\u00e6reverket: 1) Lar prinsippet om \u00e5 f\u00f8lge L 97s store beretninger seg forene med vektleggingen av elevenes aktive og 14 Eikeland, Halvdan: Historiefaget i L 97 - Oppbrudd eller kontinuitet? Pr\u00f8veforelesning for den filosofiske doktorgrad. NTNU Utgitt som notat 2/2000. H\u00f8gskolen i Vestfold. 15 Ibid.: De formale didaktiske teoriene bygger p\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 utvikle generelle evner hos elevene. De knyttes til analyse av sammenhenger og prosesser for \u00e5 skape generell forst\u00e5else og mening. For eksempel skal arbeidet med historiske problemstillinger \u00f8ke elevenes generelle samfunnsforst\u00e5else. I M 87 kommer en formal undervisningsteori direkte til uttrykk gjennom de to hovedemnene\u00bbutforsking av omgivelsene\u00bb (i orienteringsfaget for kl.tr., M 87: 216 f. ) og\u00bb\u00e5 studere samfunnet\u00bb (i samfunnsfagplanen for kl.tr., M 87: 231 f.). I o-fagplanen blir det understreket at metodene for \u00e5 framskaffe, registrere, bearbeide og presentere informasjon er noe mer enn arbeidsm\u00e5ter. De er del av l\u00e6restoffet. De skal anvendes i samband med sp\u00f8rsm\u00e5l, problemstillinger og hypoteser som tas opp under arbeidet med de andre emnene i planen. De didaktiske begrunnelsene for det obligatoriske emnet\u00bb\u00e5 studere samfunnet\u00bb i samfunnsfagplanen er klare og omfattende: Elevene skal med utgangspunkt i sine egne lokale erfaringer sette seg inn i arbeids- og tenkem\u00e5ter og begreper som preger de enkelte fagdisipliners tiln\u00e6rming til virkeligheten. Dette skal igjen danne utgangspunkt for videre l\u00e6ring og bidra til at elevene i positiv forstand utvikler en kritisk-vurderende holdning til samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l og gj\u00f8r dem handledyktige n\u00e5r de m\u00f8ter problemer og utfordringer. Et tilsvarende emne fins ikke i L 97, og de didaktiske begrunnelsene for selvstendig, kritisk l\u00e6ring kommer i beste fall kun indirekte fram. 17 L 97:\n\n\n\n20 selvstendige arbeid med historiske kilder og historiske beretninger? 2) I tilfelle svaret er ja, hvilken hensikt har elevenes aktive l\u00e6ringsprosess? 2.3. Er l\u00e6reverket tilpasset elevenes forutsetninger? Sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt i innledningskapitlet, om \u00e5 tilpasse et l\u00e6reverk til elevenes forutsetninger, har b\u00e5de en formell og en substansiell side: a) Tar l\u00e6reboka som helhet hensyn til elevenes forutsetninger for \u00e5 l\u00e6re? Dette gjelder framfor alt den spr\u00e5klige tilrettelegging. b) Inneholder l\u00e6reboka stoff som tar hensyn til elevenes hverdagserfaringer, livssituasjon og framtidsforventninger? Ad a): Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er enklest \u00e5 besvare, bl.a. fordi forfatterne eksplisitt tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let om formell/metodisk tilrettelegging. Klarest kommer hensynet til ulike elevforutsetninger til uttrykk i avsnittet \u00abDifferensiering\u00bb i l\u00e6rerveiledningen for hvert klassetrinn. Begrepet differensiere kan oversettes med gj\u00f8re forskjellig eller oppdele i ulike grupper. Som pedagogisk begrep blir differensiering til vanlig knyttet til individualisering. I Pedagogisk oppslagsbok 18 understrekes det at de fleste definisjonene tar utgangspunkt i det forhold at elevene, p\u00e5 grunn av medf\u00f8dte ulikheter og forskjeller i oppvekstmilj\u00f8et, kommer til skolen med ulike forutsetninger. Begrepet differensiering blir ikke definert i l\u00e6rerveiledningene til historie i Aschehougs l\u00e6reverk. Det blir imidlertid klart operasjonalisert: 19 Det dreier seg om a) ulike teksttyper (ingress, br\u00f8dtekst, faktafiler, hovedlinjer, kilder), b) vekt p\u00e5 konkrete, avsluttende (sic\\!) hendelser med bildeskapende detaljer i br\u00f8dteksten, sp\u00f8rsm\u00e5l, som omfatter alt fra enkle faktasp\u00f8rsm\u00e5l til mer krevende sp\u00f8rsm\u00e5l der svarene ikke direkte er \u00e5 finne i teksten, c) oppgaver, som kan l\u00f8ses p\u00e5 ulike niv\u00e5er fordi de er \u00e5pne. I mange delkapitler er det valg mellom oppgaver. d) Endelig er det s\u00e5kalte l\u00f8vetannoppgaver, som er forenklede versjoner av oppgavesettene i l\u00e6reboka. Elevene kan her l\u00f8se oppgavene uten \u00e5 lese hele l\u00e6rebokteksten. I l\u00e6rerveiledningen for 9. kl.tr. blir det gitt en fyldig forklaring om hvordan 18 Ness, Einar (red.): Pedagogisk oppslagsbok 1. Oslo 1974: 293 ff. 19 Se l\u00e6rerveiledningen til H 8: 20 f., til H 9: 21, og til H 10:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7c96dd1-e008-44de-8ba1-a8e769058f1b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/alkymisten-paulo-coelho-9788280874467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:00Z", "text": "| --------------- | ------------------ |\n| Forfatter:      | Paulo Coelho       |\n| Innbinding:     | Heftet             |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2012               |\n| Antall sider:   | 188                |\n| Forlag:         | Cappelen Damm AS   |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l             |\n| Originaltittel: | O alquimista       |\n| Oversatt av:    | Rugstad, Christian |\n| ISBN/EAN:       | 9788280874467      |\n| Kategori:       | Romaner            |\n##### Omtale Alkymisten\n\n Med 37 millioner solgte eksemplarer p\u00e5 verdensbasis har Alkymisten v\u00e6rt en av de mest elskede og inspirerende b\u00f8kene de siste 20 \u00e5rene. Og fortsatt oppdager stadig nye generasjoner denne banebrytende moderne klassikeren. Boken forteller om den andalusiske gjetergutten Santiago og hans dr\u00f8m om \u00e5 finne en av verdens rikeste skatter. Fra Spania reiser han til Tanger og gjennom Egypts \u00f8rken til et skjebnesvangert m\u00f8te med alkymisten. ??Om \u00e5 lytte til sitt hjerte, forst\u00e5 tegnene livet gir, og f\u00f8lge sine dr\u00f8mmer. For n\u00e5r du virkelig \u00f8nsker deg noe, vil hele universet arbeide for at du skal oppn\u00e5 det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54a071eb-d89e-4e71-99d0-0f2d2151207a"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Jus/Arbeidsmiljoeloven5/I9788215018331", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:46:16Z", "text": "Siden forrige utgave kom ut i 2006 er arbeidsmilj\u00f8loven endret i flere omganger. Lovfestet og ulovfestet arbeidsrett er videreutviklet gjennom rettspraksis. Det samme gjelder internasjonal rettsutvikling, s\u00e6rlig innen EUs regelverk og rettspraksis av direkte betydning for arbeidsmilj\u00f8lovens \u2026   LES MER  bestemmelser. Forfatterne behandler alle disse nyhetene som er kommet til siden forrige utgave. Det redegj\u00f8res ogs\u00e5 for de mange ulovfestede arbeidsrettslige normene.Boken gir en systematisk og grundig gjennomgang av alle reglene i arbeidsmilj\u00f8loven (lov 17. juni 2005 nr. 62). Samtidig er den et praktisk oppslagsverk med utf\u00f8rlige henvisninger til relevante kilder. Denne boken er ogs\u00e5 tilgjengelig i ajourf\u00f8rt utgave p\u00e5 kommentarutgaver.no, Universitetsforlagets digitale juridiske bibliotek. Tjenesten er fullt s\u00f8kbar og knyttet opp mot LovdataPro. For mer informasjon og bestilling av gratis pr\u00f8vetilgang, se kommentarutgaver.no. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Siden forrige utgave kom ut i 2006 er arbeidsmilj\u00f8loven endret i flere omganger. Lovfestet og ulovfestet arbeidsrett er videreutviklet gjennom rettspraksis. Det samme gjelder internasjonal rettsutvikling, s\u00e6rlig innen EUs regelverk og rettspraksis av direkte betydning for arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser. Forfatterne behandler alle disse nyhetene som er kommet til siden forrige utgave. Det redegj\u00f8res ogs\u00e5 for de mange ulovfestede arbeidsrettslige normene.Boken gir en systematisk og grundig gjennomgang av alle reglene i arbeidsmilj\u00f8loven (lov 17. juni 2005 nr. 62). Samtidig er den et praktisk oppslagsverk med utf\u00f8rlige henvisninger til relevante kilder. Denne boken er ogs\u00e5 tilgjengelig i ajourf\u00f8rt utgave p\u00e5 kommentarutgaver.no, Universitetsforlagets digitale juridiske bibliotek. Tjenesten er fullt s\u00f8kbar og knyttet opp mot LovdataPro. For mer informasjon og bestilling av gratis pr\u00f8vetilgang, se kommentarutgaver.no. \n\nEmner: Arbeidsmilj\u00f8 Arbeidsrett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0474092-cd2c-49d5-a844-c5cd18c3e702"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/moro-med-marshmallows!-shauna-sever-9788282113366", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:16Z", "text": "| Forfatter:      | Shauna Sever          |\n| Innbinding:     | Innbundet             |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2013                  |\n| Antall sider:   | 92                    |\n| Illustrat\u00f8r:    | Beisch, Leigh         |\n| Forlag:         | Vega forlag           |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                |\n| Originaltittel: | Marshmallow madness\\! |\n| Oversatt av:    | Halvorsen, Kirsten    |\n| ISBN/EAN:       | 9788282113366         |\n| Kategori:       | Mat og drikke         |\n\n##### Omtale Moro med marshmallows\\!\n\n Hvis du aldri har smakt p\u00e5 en fersk, hjemmelagd marshmallow, da har du noe \u00e5 glede deg til\\! Moro med marshmallows\\! viser deg hvordan du skal vispe opp luftige smaker - fra jordb\u00e6r og vanilje til romsm\u00f8r, appelsin, bacon og mange flere. Forfatteren Shauna Sever har ogs\u00e5 tatt med enkle oppskrifter p\u00e5 hjemmelagde grahamkjeks, drinker og et knippe uimotst\u00e5elige desserter, som Whoopiepai med sitron, Popcornballer og S'mores cupcakes.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8acb10c-d27e-4daf-809d-075d35cd921c"}
+{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/ESA_utvikler_avansert_romvaersverktoey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:31:56Z", "text": "    \n    \n    SEISOP: Tracking space weather data\n    \n    1 februar 2007\n    \n    Dersom en satellitt treffer p\u00e5 h\u00f8yenergiske partikler eller andre romv\u00e6rsfenomener, kan elektroniske instrumenter om bord bli forstyrret og vitenskapelige instrumenter \u00f8delagt. I sv\u00e6rt sjeldne tilfeller kan hele romfart\u00f8yet g\u00e5 tapt. Et avansert verkt\u00f8y som n\u00e5 er under utvikling ved ESOC skal gi effektiv overv\u00e5kning og varsle tidlig.\n    \n    Solens aktivitet har innvirkning p\u00e5 hele solsystemet p\u00e5 mange m\u00e5ter. Under solare flares dannes det str\u00f8mmer av hurtige, eneregirike partikler og plutselige utbrudd av skadelige r\u00f8ntgenstr\u00e5ler. Kosmisk str\u00e5ling med h\u00f8yt energiniv\u00e5 fra andre steder i galaksen kan ogs\u00e5 trenge inn i v\u00e5rt solsystem. Slike fenomener er hoved\u00e5rsaken til at et romfart\u00f8y opptrer unormalt og til at \u00f8mfintlige vitenskapelige instrumenter eldes.\n    \n    \n    \n    Large solar flare, 13 December 2006\n    \n    Men siden tidlig i 2005 har SEISOP (Space Environment Information System for Operations), et verkt\u00f8y for overv\u00e5kning og tidlig varsling av romv\u00e6r som er under utvikling ved ESAs romoperasjonssenter, lykkes i \u00e5 sende romv\u00e6rsmeldinger i nesten reell tid til Integral, som er ESAs observatorium for gammastr\u00e5ler i rommet.\n    \n    SEISOP er utviklet i samarbeid med et pilotprosjekt hos ESA om applikasjoner for romv\u00e6r med st\u00f8tte fra den portugisiske prosjektgruppen hos ESA. SEISOP omfatter en database med opplysninger om romfart\u00f8yets tilstand samt romv\u00e6rsobservasjoner fra hele verden, kombinert med avanserte programvareapplikasjoner som sender rapporter, varsler, v\u00e6rmeldinger osv. til Integrals kontrollsenter.\n    \n      \n    \"Romv\u00e6ret virker inn p\u00e5 romfart\u00f8yet p\u00e5 mange m\u00e5ter. Data kan plutselig g\u00e5 tapt, banedynamikken kan endre seg eller kvaliteten p\u00e5 vitenskapelige data reduseres. Derfor er oppdateringer i reell tid avgj\u00f8rende for \u00e5 fastsette hvor lenge instrumentene b\u00f8r v\u00e6re avsl\u00e5tt under utsatte perioder,\" sier Alessandro Donati, leder av ESOCs avanserte oppdragskonsepter og teknologiske senter.\n    \n    Noen av romv\u00e6rsdataene er samlet inn av romfart\u00f8yer fra ESA, NASA og NOAA (US National Oceanic and Atmospheric Administration), mens andre observasjoner kommer fra et stort antall bakkebaserte institutter og fasiliteter. SEISOP er medlem av SWENET, det europeiske romv\u00e6rsnettverket.\n    \n    Med SEISOP kan oppdragets kontrollsenter forutsi n\u00e5r instrumenter som Star tracker-sensorer b\u00f8r sl\u00e5s av, n\u00e5r systemet b\u00f8r settes i sikringsmodus eller gjennomf\u00f8re andre tiltak for \u00e5 beskytte \u00f8mfintlige elektroniske og vitenskapelige sensorer om bord.\n    \n    Det er bare noen av instrumentene som er konstruert slik at de sl\u00e5s av automatisk under ugunstige perioder, og det kan v\u00e6re tidkrevende \u00e5 sette et instrument tilbake i drift etter at det automatisk ble sl\u00e5tt av. Dessuten har det til n\u00e5 v\u00e6rt vanskelig \u00e5 vite n\u00e5r str\u00e5lingen faller til sikkert niv\u00e5 etter at det har funnet sted et fenomen som for eksempel en solar flare.\n    \n    I 2007 vil SEISOP settes inn i operativ utvikling som tar sikte p\u00e5 \u00e5 forsyne alle ESA-romfart\u00f8yene med viktige oppdateringer av romv\u00e6ret. \"Vi regner med \u00e5 starte arbeidet med \u00e5 utvikle den endelige brukerversjonen i \u00e5r. Det er mulighet for at SEISOP kan s\u00f8rge for en varslingstjeneste ikke bare internt i ESA men ogs\u00e5 til romsentre over hele verden, siden romv\u00e6ret kan ha innvirkning p\u00e5 alle romfart\u00f8yer,\" sier han.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ef3b023-cb75-433c-82ea-d95ab3d2b8be"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article742438.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:04:50Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 10.2.12\n\nSigarettbuksene er tidl\u00f8se og sexy, og passer til absolutt alle anledninger, men av og til er det deilig \u00e5 kunne slippe magen skikkelig ut, puste avslappet og samtidig v\u00e6re stilfull, kul og lekker.  \n  \nOg denne sesongen har du s\u00e5 definitivt muligheten til det.  \n  \nN\u00e5 skal du nemlig kunne variere stilen slik du \u00f8nsker ved \u00e5 bytte ut buksene. Er du glad i jeans eller svarte skinnypants er det p\u00e5 tide \u00e5 skifte litt fokus. Hvorfor ikke pr\u00f8ve helt andre bukser n\u00e5r butikkene bugner over av dem akkurat n\u00e5?  \n  \n**Chinos**  \n  \nEn tidl\u00f8s variant av buksen er den r\u00f8ffe og samtidig sexy chinosen. Den kan du parre med det meste, alt etter hva slags look du er ute etter. Chinosen finnes for det meste i kamelfarge, svart, gr\u00e5tt, marinebl\u00e5tt og brunt.  \n  \n\nMen denne v\u00e5ren og sommeren vil du ogs\u00e5 se pastellvariantene samt de knallfargede chinosene. Valget er ditt, men her f\u00e5r du noen lette stylingtips:\n\n  - Du varierer looken ved \u00e5 rulle opp bena p\u00e5 chinosen slik at anklene synes over ballerinaskoene til v\u00e5ren. Akkurat n\u00e5 er det kaldt i luften, da kan du g\u00e5 for knestr\u00f8mper under dersom du liker looken. Kombiner med ankelboots for en sexy look.\n  - G\u00e5 for en feminin bluse, gjerne transparant p\u00e5 toppen slik at du skaper balanse mellom det feminine og det mer avslappa. P\u00e5 jobb passer det ogs\u00e5 bra med en litt mer formell skjorte med krage.\n  - Bruk gjerne en strikket flettegenser sammen med buksen n\u00e5r det er kaldt, det gj\u00f8r stilen avslappet og kul p\u00e5 samme tid.\n  - Du kan bruke hvilken som helst jakke til, men det er fint \u00e5 markere livet slik at du skaper en mer feminin siluett. I vinter kan du pr\u00f8ve en parkas med sn\u00f8ring i livet, til v\u00e5ren kan du g\u00e5 for en trenchcoat eller en kortere denimjakke.\n\n  \n**Harembuksen**  \n  \nEtter at buksene med det vide skrittet kom inn i motebildet, ser de ikke ut til \u00e5 forsvinne bort med det f\u00f8rste. Vi er langt forbi perioden hvor MC Hammer var den eneste som rocket disse buksene. N\u00e5 ser du b\u00e5de sexy, avslappet og selvsikker ut i harembuksen - vel og merke s\u00e5 lenge du kombinerer de med det riktige tilbeh\u00f8ret.\n\n  - Pass p\u00e5 at bena er smale slik at leggene dine kommer frem og du viser deg fra din feminine side. Finn derfor en harembukse som ikke er vid helt nederst.\n  - G\u00e5 gjerne med loafers, ballerinas eller sandaler hvis du drar til parken om sommeren. Skal du p\u00e5 byen er det derimot mer passende \u00e5 kombinere buksen til pumps slik at du kommer opp i h\u00f8yden og f\u00e5r en slankere og mer glamor\u00f8s siluett.\n  - Ogs\u00e5 her l\u00f8nner det seg \u00e5 g\u00e5 for en mer tettsittende topp for \u00e5 skape en god balanse mellom det smale og det vide. Overkroppen vil ogs\u00e5 se lenger og slankere ut om toppen er ettersittende sammen med den vide buksen.\n  - Her passer det med en kort jakke som er figursydd, gjerne en mindre formell blazer eller en trangere skinnjakke til.\n\n  \n**M\u00f8nsterbuksen**  \n  \nDette er buksen som kommer for fullt denne sesongen. Enten du velger en bukse med blomsterprint, ruter, striper eller orientalsk print - buksen skal synes\\! Tenk at buksen din skal skille seg ut i mengden. Hva slags stil du skal ha, velger du selv.\n\n  - \u00d8nsker du \u00e5 skape perfekt balanse, g\u00e5 for en helt enkel topp i \u00e9n farge slik at looken ikke blir kaotisk.\n  - Synes du derimot at \"mismatching\" er tingen, g\u00e5 for en topp med kontrastfarger eller kontrastm\u00f8nster.\n  - M\u00f8nsterbuksene passer nok aller best i festlige anledninger hvor stemningen er l\u00f8s og ledig.\n  - Plukk opp en av fargene i buksen og kombiner en matchende jakke. Er buksen vid, g\u00e5 for en figursydd jakke. Er buksen smalere, kan det passe med en videre parkas eller en lenger og rett blazer.\n\n  \n**Plissering og h\u00f8yt liv**  \n  \nBuksene med plisseringer foran ved buksesmekken er superhot akkurat n\u00e5. Dette gir et sv\u00e6rt feminint uttrykk, samtidig som det virker flatterende p\u00e5 formene ved at du ser slankere og nettere ut.\n\n  - Fordi det h\u00f8ye livet og plisseringene skaper en spennende detalj p\u00e5 buksen, s\u00f8rg for at dette vises i antrekket ditt. Dermed er det kult \u00e5 bruke en topp som du stapper ned i buksen.\n  - Synes du det er litt skummelt \u00e5 g\u00e5 med toppen ned i buksen, kombiner dette med \u00e5 ta en cardigan over slik at du ikke avsl\u00f8rer fullt s\u00e5 mye - samtidig ser ikke rompa s\u00e5 lang ut bak\\!\n  - Framhev livet s\u00e5 godt som mulig. G\u00e5 for et smalt belte rundt livet ditt, og en bukse som fremhever det smaleste partiet rundt livet.\n  - Buksen kan kombineres med det meste av sko, enten loafers for en avslappet look, pumps for en tur p\u00e5 byen eller ankelboots for en glamor\u00f8s hverdagslook.\n\n  \n  \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "263224d2-96e7-4493-8fb2-bde73ca9ea65"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3081526/eco-tools-boho-luxe-travel-set-5-deler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:05Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDette fantastiske limited edition b\u00f8rste settet inneholder 4 silkemyke b\u00f8rster og et nydelig oppbevaringsetui til kostene. Det lekre designet er inspirert fra globale m\u00f8nster og farger.\n\n  \nDette reisesettet inneholder en concealer b\u00f8rste, en pudder b\u00f8rste, en \u00f8yenskygge b\u00f8rste og en skr\u00e5 b\u00f8rste.\n\n## \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab5bc483-2f77-4f9e-a704-cbfa9da00cb2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/ren-som-sn%C3%B8-george-p.-pelecanos-9788202332921", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:33:14Z", "text": "| --------------- | ------------------------- |\n| Forfatter:      | George P. Pelecanos       |\n| Innbinding:     | Heftet                    |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010                      |\n| Antall sider:   | 304                       |\n| Forlag:         | Cappelen Damm             |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                    |\n| Originaltittel: | Right as Rain             |\n| Oversatt av:    | Sj\u00f8gren-Erichsen, Torleif |\n| ISBN/EAN:       | 9788202332921             |\n| Kategori:       | Krim og spenning          |\n\n##### Omtale Ren som sn\u00f8\n\n \n\nDerek Strange er en tidligere politimann som har startet for seg selv. N\u00e5 driver han privat etterforskning under firmanavnet *Strange Investigations.* I Ren som sn\u00f8 blir han opps\u00f8kt av moren til en politimann som er blitt skutt og drept av en kollega. Den drepte var svart, politimannen som skj\u00f8t var hvit, og han ble frifunnet av politiets interne etterforskningsorgan. Moren vil at Strange skal finne ut hva som egentlig skjedde, og etterforskningen sender Strange inn i dypet av Washingtons underverden der b\u00e5de lovens h\u00e5ndhevere og forbryterne opererer etter sine egne hemmelige lover. Her er et menneskeliv ofte mindre verdt enn penger og dop.\n\nStrange f\u00e5r uventet hjelp av politimannen som skj\u00f8t, Terry Quinn. Quinn lever d\u00e5rlig med minnene om den fatale natten, og han trenger \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med minnene han har fra episoden. Det skal vise seg at hva som er sant avhenger av \u00f8ynene som ser.\n\nMed Ren som sn\u00f8 skriver George Pelecanos seg rett inn i den hardkokte amerikanske krimsjangeren, boka er den f\u00f8rste i serien med paret Strange og Quinn.  \n\n*... kul bok (...)fine miks av godt oppbygd spenning og morsomme karakterer og episoder.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e361f376-2cae-43f7-9925-9681325285b7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Carr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:57:44Z", "text": "# Richard Carr\n\n**Richard John Carr** (f\u00f8dt 1911 i Jhajha i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932.\n\nCarr ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med p\u00e5 det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Carr spilte en kamp i OL-turneringen og scoret et m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f6a8937-113b-4dc7-af5d-86cbdeb1f2b2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Storberget---Frps-politikk-vil-fore-til-mer-vold-109969b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:24:12Z", "text": "# Storberget: - Frps politikk vil f\u00f8re til mer vold\n\nNtb\n\nOppdatert: 07.sep.2013 08:18\n\nPublisert: 07.sep.2013 08:03\n\n  - \n    \n     Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) mener det blir mer vold i samfunnet dersom Frp f\u00e5r gjennomslag i ruspolitikken.  FOTO: Larsen, H\u00e5kon Mosvold \n\nTidligere justisminister Knut Storberget (Ap) mener at ruspolitikken til Frp vil f\u00f8re til mer vold i samfunnet hvis partiet f\u00e5r gjennomslag for sin politikk i en borgerlig regjering.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det er et kjempeparadoks at Fremskrittspartiet, som smykker seg med \u00e5 v\u00e6re kriminalitetsbekjempernes parti, \u00e5pner opp for en alvorlig vekst i kriminaliteten og \u00f8kning i helseplager ved \u00e5 liberalisere alkoholpolitikken, sier Storberget til V\u00e5rt Land.\n\nHan advarer i intervjuet mot \u00e5 tro at det blir mindre kriminalitet under et Frp-styre. Storberget mener de kaster stein i glasshus.\n\n\u2014 Det singler generelt i glass n\u00e5r Frp uttaler seg i voldssaker, for politikken deres vil bidra til at volden i samfunnet \u00f8ker, mener Storberget.\n\nHan f\u00e5r st\u00f8tte fra flere organisasjoner som jobber med rusproblemer. Knut Haugsv\u00e6r, seksjonsleder for Frelsesarmeens ruspolitikk mener Frp gj\u00f8r folket en bj\u00f8rnetjeneste.\n\n\u2014 - Folk tror at mer liberal alkoholpolitikk f\u00f8rer til st\u00f8rre frihet, men folket m\u00e5 b\u00e6re skadene, sier Haugsv\u00e6r.\n\nSten Magne Berglund, fagsjef i Bl\u00e5 Kors, minner om at alkohol koster samfunnet store summer.\n\n\u2014 Kortere skjenketider betyr mindre vold og dermed lavere utgifter til legevakt, domstolsapparatet og fengselsvesenet. Dessuten trenger ikke politiet \u00e5 v\u00e6re barnepiker for fulle voksne og kan bruke ressursene sine bedre, sier han.\n\nKetil Solvik-Olsen, andre nestleder i Frp, tilbakeviser kritikken.\n\n\u2014 Frps alkoholpolitikk vil ikke f\u00f8re til mer vold i samfunnet. De som vil kj\u00f8pe alkohol f\u00e5r tak i det uansett, sier han, og understreker at Frp vil heve rusomsorgen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92d2165a-a680-4b23-b62e-9c8f961248f9"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/EU-kontrollen/I9788202483197", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00006-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:24:48Z", "text": "EU-kontroll, EU-st\u00f8tte eller EU-pris - de praktiske f\u00f8lgene av det europeiske samarbeidet er blitt vanlige ord i v\u00e5r hverdag. Men Norge er ikke medlem av EU. Likevel innf\u00f8rer vi gjennom E\u00d8S-avtalen EU-regler som p\u00e5virker tre fjerdedeler av v\u00e5rt lovverk. EU-reglene kontrollerer oss, bilen v\u00e5r og \u2026   LES MER  hjemmet v\u00e5rt, men hvordan kan vi kontrollere EU? EU-kontrollen - jakten p\u00e5 det egentlige EU er boka for journalister, organisasjoner, bedrifter og forskere som fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvor EU-veien g\u00e5r videre. Spr\u00e5k, kultur, avstand og manglende \u00e5penhet kan v\u00e6re barrierer for informasjon, men ogs\u00e5 at de norske s\u00f8kerne ikke har tid, kontakter, kompetanse og trening i \u00e5 lete seg frem til de interessante temaene. Forfatterne viser med intervjuer og eksempler fra egen erfaring hvordan EU-systemet jobber. Selv om EU-systemet er mer \u00e5pent enn noen gang, er de europeiske mediene fortsatt nasjonale i sin leserkrets og sine prioriteringer. Det er f\u00e5 som skriver om EU som EU. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets EU-kontroll, EU-st\u00f8tte eller EU-pris - de praktiske f\u00f8lgene av det europeiske samarbeidet er blitt vanlige ord i v\u00e5r hverdag. Men Norge er ikke medlem av EU. Likevel innf\u00f8rer vi gjennom E\u00d8S-avtalen EU-regler som p\u00e5virker tre fjerdedeler av v\u00e5rt lovverk. EU-reglene kontrollerer oss, bilen v\u00e5r og hjemmet v\u00e5rt, men hvordan kan vi kontrollere EU? EU-kontrollen - jakten p\u00e5 det egentlige EU er boka for journalister, organisasjoner, bedrifter og forskere som fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvor EU-veien g\u00e5r videre. Spr\u00e5k, kultur, avstand og manglende \u00e5penhet kan v\u00e6re barrierer for informasjon, men ogs\u00e5 at de norske s\u00f8kerne ikke har tid, kontakter, kompetanse og trening i \u00e5 lete seg frem til de interessante temaene. Forfatterne viser med intervjuer og eksempler fra egen erfaring hvordan EU-systemet jobber. Selv om EU-systemet er mer \u00e5pent enn noen gang, er de europeiske mediene fortsatt nasjonale i sin leserkrets og sine prioriteringer. Det er f\u00e5 som skriver om EU som EU. \n\nEmner: EU\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdade62c-a53e-4597-ab46-cded651ac00e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_F%C3%BCrchtegott_Gellert", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:57:05Z", "text": "# Christian F\u00fcrchtegott Gellert\n\nChristian F\u00fcrchtegott Gellert, portrett av Anton Graff\n\n**Christian F\u00fcrchtegott Gellert** (f\u00f8dt 4. juli 1715 i Hainichen, Sachsen; d\u00f8d 13. desember 1769 i Leipzig) var en tysk dikter og moralfilosof, som ved siden av Christian Felix Wei\u00dfe regnes som den mest leste forfatteren i Tyskland rundt midten av 1700-tallet.\n\n## Liv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGellert var den femte s\u00f8nnen i en pastorfamilie og vokste opp under fattigslige forhold i Hainichen. Broren, Christlieb Ehregott Gellert, var en kjent metallurg og mineralog.\n\nChristian F\u00fcrchtegott studerte teologi og filosofi ved Universitetet i Leipzig fra 1734. Han finansierte studiene ved \u00e5 gi privattimer og arbeidet dessuten p\u00e5 en oversetting av Pierre Bayles *Dictionnaire historique et critique*, som var p\u00e5begynt av Johann Christoph Gottsched. Gellert ble uteksaminert i 1744 med en avhandling om fabelens teori og historie. Under skole- og studietiden ble han kjent blant annet med Karl Christian G\u00e4rtner, Carl Gottlob Cramer, Johann Adolf Schlegel, Johann Arnold Ebert, Nikolaus Dietrich Giseke og Friedrich Gottlieb Klopstock, og medvirket p\u00e5 ukestidsskriftet *Bremer Beitr\u00e4ge*.\n\nFra 1745 holdt Gellert forelesninger i Leipzig om poesi, elokvens og moral. I 1751 ble han utnevnt til professor i filosofi og var deretter h\u00f8yskolel\u00e6rer. En forelesningsserie over moralske sp\u00f8rsm\u00e5l skapte stor oppmerksomhet hos hans samtidige. Goethe betegnet Gellerts morall\u00e6re som et *\u00abfundament for den tyske moralske kultur\u00bb*.\n\nGellert led av d\u00e5rlig helse, og en utpreget hypokondri hjalp heller ikke. Under syv\u00e5rskrigen pr\u00f8vde han \u00e5 bearbeide sin traumatiske opplevelser i *Geistlichen Liedern und Oden* (1757), men verken kurer eller reiser til Berlin, Karlsbad eller Dresden kunne bedre hum\u00f8ret hans. Mens han arbeidet p\u00e5 *Moral*, forverret helsen seg betydelig, og han d\u00f8de i en alder av 54 \u00e5r. Han ble bisatt ved *Alter Johannisfriedhof* i Leipzig, og etter en del omflytting hviler n\u00e5 levningen hans p\u00e5 gravplassen *S\u00fcdfriedhof* i Leipzig (1. avdeling).\n\n\n\nMinnesmerke over Gellert foran r\u00e5dhuset i Hainichen. Av Ernst Rietschel (1865)\n\nGellert utga sine f\u00f8rste publikasjoner allerede i studietiden, og var p\u00e5 h\u00f8yden av sin skaperkraft i \u00e5rene 1740\u20131750. Verkene hans\u00a0\u2013 s\u00e6rlig fablene \u2013 var den mest leste litteraturen i Tyskland i overgangen mellom opplysningstiden, sentimentalismen og *Sturm und Drang*-perioden. Gellerts verk bidro til at det dannet seg et lesende publikum blant allmennheten i Tyskland, og han skapte med det forutsetningen for de neste forfattergenerasjonene. Lystspillene hans var de f\u00f8rste til \u00e5 framstille borgerlige figurer og deres milj\u00f8. Romanen *Leben der schwedischen Gr\u00e4fin von G\\*\\*\\**, med borgerskapets moral som tema, banet veien for den tyske romanen.^(\\[1\\])\n\nLessing satte stor pris p\u00e5 Gellerts stil som brevskriver, og Gellert var Wielands \u00abyndling\u00bb. *Geistlichen Lieder und Oden* ble senere tonesatt av Carl Philipp Emanuel Bach, Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven (seks Gellert-sanger op. 48).\n\nI sin levetid var Gellert en sv\u00e6rt h\u00f8yt ansett professor og dikter, som knapt ble utsatt for kritikk, men dette endret seg snart etter hans d\u00f8d. *Sturm und Drang*-forfatterne fors\u00f8kte \u00e5 redusere ham til en middelm\u00e5dig, moralistisk dikter \u00abfor landsbyprested\u00f8tre\u00bb, slik Jakob Mauvillon og Ludwig A. Unzer gjorde i deres fiktive korrespondanse *\u00dcber den Werth einiger deutscher Dichter*.^(\\[2\\])\n\nVed siden av en mengde fabler som kom ut i to bind i 1746 og 1748, fortellinger, avhandlinger, taler og forelesninger publiserte han:\n\n  - *Die Betschwester* (lystspill, 1745)\n  - *Das Loos in der Lotterie* (lystspill, 1746)\n  - *Die z\u00e4rtlichen Schwestern* (lystspill, 1747)\n  - *Das Leben der Schwedischen Gr\u00e4fin von G\\*\\*\\** (roman, 2 deler, 1747/48)\n  - *Briefe, nebst einer praktischen Abhandlung von dem guten Geschmacke in Briefen* (1751)\n  - *Geistliche Oden und Lieder* (1757)\n  - *Die Biene und die Henne* (fabel, 1769)\n\nTil Gellerts mest kjente sanger h\u00f8rer:\n\n  - *Die Himmel r\u00fchmen des Ewigen Ehre* (tonesatt av bl.a. Beethoven);\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41e487a0-4f7b-4be8-b170-4d20f60e6213"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/st%C3%B8ttekontakter-kristin-andresen-soldal-9788276746778", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:48Z", "text": "| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS   |\n| ISBN/EAN:     | 9788276746778           |\n##### Omtale St\u00f8ttekontakter\n\n St\u00f8ttekontakter blir satt i sammenheng med andre hjelpetiltak, og forfatteren gir mange praktiske eksempler p\u00e5 hvordan hjelpen kan utformes i samarbeid med dem det gjelder. Forfatteren synliggj\u00f8r og dr\u00f8fter rollen til helse- og sosialarbeidere som tilretteleggere av arbeidet. Hun beskriver og problematiserer de mulighetene og begrensningene som ligger i hjelp som utf\u00f8res av ikke-profesjonelle og frivillige, i lys av forskning og erfaring p\u00e5 feltet. Avklaring av ansvarsforhold og veiledning fremheves som sentrale faktorer i rekruttering, oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av hjelperne. Boken er skrevet for h\u00f8gskolestudenter i grunnutdanninger og videreutdanninger i helse- og sosialfag og for folk i kommunene som er opptatt av \u00e5 utvikle st\u00f8ttekontakttjenesten. Med litteraturliste og register.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfa8f0da-ae59-416c-b912-13723ece87ef"}
+{"url": "http://docplayer.me/3437696-Forbrukerne-i-et-globalt-marked.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:15:38Z", "text": "# Forbrukerne i et globalt marked\n\n\n\n postboks 173, 1325 Lysaker\")\n\n4 2 Forord Dette notatet er en lett omarbeidet versjon av SIFO's s\u00f8knad til Norges Forskningsr\u00e5d (mai 2000) om midler til et strategisk instituttprogram p\u00e5 omr\u00e5det internasjonalisering og globalisering. S\u00f8knaden n\u00e5dde dessverre ikke helt fram, selv om den ble funnet 'sv\u00e6rt st\u00f8tteverdig'. Vi finner likevel at notatet har interesse ut over s\u00f8knadsprosessen. Gjennom notatet s\u00f8ker vi \u00e5 vise relevansen for forbrukerne, forbruksforskning og forbrukerpolitikk av den litteraturen som tar for seg prosessene som ofte kalles internasjonalisering og/eller globalisering. Notatet er f\u00f8rt i pennen av Eivind Jacobsen. Flere har bidratt med viktige innspill og kommentarer. Ikke minst Viginie Amilien, Anita Borch, Arne Dulsrud, Elin Aas og Maria Guzman, som alle leverte skisser til prosjekter i regi av den tenkte SIP'en i. Lysaker, oktober 2000 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING\n\n\n\n5 3\n\n\n\n6 4 Forbrukerne i et globalt marked Forbrukets plass i globaliseringsprosessene Forbruk og forbrukerkultur st\u00e5r sentralt i store deler av globaliseringslitteraturen slik denne har utviklet seg p\u00e5 1990-tallet (se for eksempel Featherstone 1990; Giddens 1991, 1996; Robertson 1992; Hannertz 1996; Appadurai 1990, 1996; Castells 1997, 1998; Bauman 1998; Beck 1998). Endringer i forbrukernes atferd og forestillinger trekkes vekselvis fram som drivkrefter bak de prosesser som benevnes som globalisering, som et omr\u00e5de der disse prosessene f\u00e5r store og synlige f\u00f8lger, og som indikasjoner/bevis p\u00e5 at disse prosessene finner sted. Dessverre er mesteparten av denne litteraturen hovedsakelig teoretisk, med begrenset forankring i empiriske studier (se for eksempel Th\u00f6rn 1999 for liknede synspunkt). Vi finner likevel at den stiller sp\u00f8rsm\u00e5l av stor relevans som temaer for forbruksforskning. Den stiller ogs\u00e5 nye sp\u00f8rsm\u00e5l av stor betydning for forbrukerpolitikken. I dette notatet \u00f8nsker vi derfor \u00e5 g\u00e5 gjennom deler av denne litteraturen og peke p\u00e5 noen viktige empiriske forskningsoppgaver der forbruk og forbrukerkultur knyttes til str\u00f8mmene av mennesker, varer/gaver og forestillinger/ideer og til utviklingen av \u00f8konomiske, juridiske og institusjonelle b\u00e5nd over landegrensene. Internasjonalisering og nasjonsbygging Gjennom store deler av det 20. \u00e5rhundret har den norske \u00f8konomien v\u00e6rt blant verdens mest internasjonaliserte. Rundt regnet halvparten av verdien av varer og tjenester som produseres og forbrukes her i landet har p\u00e5 et eller annet vis sett passert grensene til eller fra utlandet (Statistisk sentralbyr\u00e5 1999). Denne vare/tjeneste flommen har ogs\u00e5 v\u00e6rt ledsaget av kapitaleksport/-import, arbeidskraft (emigrasjon/immigrasjon), internasjonal/overnasjonal politisk deltakelse og ikke minst kulturelle impulser (turisme, ideer og kulturelle uttrykk). Rammen for disse str\u00f8mmene har likevel v\u00e6rt nasjonalstaten. Nasjonalstaten har dels selv v\u00e6rt p\u00e5driver for, dels orkestrert, dels regulert disse str\u00f8mmene for \u00e5 innpasse dem i det store nasjonale prosjektet oppbyggingen og utbyggingen av nasjonalstatlige institusjoner og identiteter (\u00d8sterrud 1994, 1999). Disse prosessene ga seg p\u00e5 flere omr\u00e5der uttrykk i en slags kopieringsvirksomhet (herming), der nasjonale myndigheter bidro direkte, eller oppmuntret til oppbyggingen av nasjonale manifesteringer av institusjoner og uttrykksformer som de til enhver tid ledende nasjonalstatene m\u00e5lbar (se f.eks. Slagstad 1998). Slik sett bidro for eksempel utenlandsk kapital til utbyggingen og utnyttelsen av vannkraftressursene, og derigjennom til \u00e5 bygge opp en nasjonal eksportindustri basert p\u00e5 nasjonale ressurser og nasjonal kompetanse. Nasjonale kulturelle institusjoner, som teatre, Operaen, universitetene ble helt fra 1800-tallet bygget opp etter modeller fra utlandet (S\u00f8rensen 1994). Og en\n\n\n\n7 5 gryende norsk forbrukerkultur sprang fram som et noe forvrengt ekko av utviklingsm\u00f8nstre i USA og p\u00e5 kontinentet. For eksempel hentet Throne-Holst, Freia s gr\u00fcnder og eier, inspirasjon fra England, b\u00e5de med hensyn til personalpolitikk og moderne markedsf\u00f8ring (Rudeng 1989). De kulturelle formene og uttrykkene var like fullt umiskjennelig nasjonale: Akt\u00f8rene var nasjonale, spr\u00e5ket og de kulturelle kodene var nasjonale ( Freia s brystkarameller dom er go e dom\\! ). Det utenlandske ble fortolket og transformert innenfor en nasjonal ramme. Velferdsstatens framvekst kan forst\u00e5s i samme lys, som en, om enn gjennom sosial kamp, framkjempet kopiering over landegrensene av ambisjoner, m\u00e5l, systemer og standarder p\u00e5 omr\u00e5der som inntekt, helse, ern\u00e6ring og omsorg. Og, gjennom staten ble disse bestrebelsene formet om til nasjonale oppgaver og prosjekter. Derigjennom ble imidlertid nasjonalstaten ogs\u00e5 adresse for en rekke krav og m\u00e5lsetninger som den etter hvert f\u00e5r problemer med \u00e5 forene (se for eksempel Lindblom 1977; Hernes 1978; Steen 1983). Forbrukerpolitikken h\u00f8rer hjemme i dette bildet, som et velferdsstatlig og nasjonalt anliggende, med ansvar for \u00e5 regulere sterke markedstilbyderne i deres framferd overfor svake forbrukere (se for eksempel St. meld. Nr. 40 ( )). \u00d8kt handel over landegrensene forandrer ikke dette. Handelen snarere framhever det nasjonalstatlige ansvaret for beskyttelse og kontroll (se for eksempel Kj\u00e6rnes og St\u00f8 1996). Globaliseringsbegrepet er blitt gitt mange fortolkninger, men inneb\u00e6rer i de fleste bruk b\u00e5de en utdyping av og et brudd i forhold til internasjonaliseringsprosessen slik den her er lagt fram (se for eksempel Featherstone 1990; Th\u00f6rn 1999; Sassen 2000). Globalisering utdyper internasjonaliseringen ved at omfanget av og intensiteten i kontakten over landegrensene akselererer. Dette skjer i stort monn ved nasjonalstatenes mellomkomst, der de gjennom hele etterkrigstiden via systemer av bilaterale og multilaterale avtaler med andre nasjonalstater bidrar til \u00e5 lette og regulere bevegeligheten av varer, tjenester, informasjon, arbeidskraft, forbrukere (turister), kapital og eierrettigheter over landegrensene. Det har i den sammenheng blitt bygget ut en vev av en materiell-teknologisk, juridisk og institusjonell-organisatorisk infrastruktur for \u00e5 lette og regulere mellomstatlige kontakter p\u00e5 alle niv\u00e5er. Slik sett har nasjonalstatens makt og virkeomr\u00e5de aldri v\u00e6rt st\u00f8rre (se for eksempel Sassen 1996; \u00d8sterud 1999). I forbrukssammenheng inneb\u00e6rer dette for eksempel at handel, reiser og kontakt over landegrensene mer enn noen sinne skjer innenfor nasjonalt regulerte og sanksjonerte rammer. Det betyr ogs\u00e5 at nasjonal identitet og nasjonal (re)konstruksjon st\u00e5r sentralt i defineringen og fortolkningen av forbruk og hverdagsliv (slik dette fortolkes hos den enkelte s\u00e5 vel som hos myndigheter og forskere) (\u00d8sterud 1994; Giddens 1996). For eksempel bidrar ulike lands myndigheter via nasjonale merkeordninger, til \u00e5 markere forbrukets nasjonale identitet og betydning (St\u00f8 1995; Bj\u00f8rkum 1999).\n\n\n\n8 6 Globalisert \u00f8konomi handelskjedenes rolle(r) Samtidig er globaliseringen et brudd med internasjonaliseringen, \u00f8konomisk, kulturelt s\u00e5 vel som politisk. P\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det trekkes de transnasjonale selskapene fram som uttrykk for og en drivkraft bak utviklingen av globale \u00f8konomiske produksjonssystemer. Globale produksjonssystemer inneb\u00e6rer at foretak i ulike land ut fra sine komparative fortrinn, driver spesialisert produksjon av komponenter som inng\u00e5r i sammensatte produkter og tjenester (Arrighi 1995; Sassen 1996; Castells 1996a, 1996b, 1997; Dicken, Peck og Tickell 1997; Shapiro og Varian 1998) 1. Samtidig har det blitt bygget ut systemintegrerte transnasjonale systemer for distribusjon og markedsf\u00f8ring av varer i et omfang og med en effektivitet som verden aldri f\u00f8r har sett (ECON 1996; Dulsrud 1996). Ut fra prinsippet om just-in-time produksjon kan norsk laks serveres fersk s\u00e5 og si hvor som helst i Europa innenfor 48 timer etter slakting. Tilsvarende kan norske forbrukere tilbys billige importerte varer fra alle verdens hj\u00f8rner. Gjennom global samordning av innkj\u00f8p, s\u00e5kalt sourcing kan transnasjonale handelsgrupperinger presse priser og fremby de samme varene og tjenestene gjennom sine detaljistnett over store deler av verden (ECON 1996; Dulsrud 1996). Gjennom dette skjer det en retailifisering ( kjedifisering ) av handelsstr\u00f8mmene verden over, der gamle mellomstatlige handelssystemer avvikles til fordel for nye globaliserte strukturer med de transnasjonale detaljistgrupperingene i f\u00f8rersetet. I denne sammenheng kan en stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvem sine interesser disse detaljistgrupperingene representerer. Fremmer de - riktignok utilsiktet - forbrukernes interesser i kampen mot big industry, som motmakt og formidler av forbrukerpreferanser og eventuell forbrukeruro (Galbraith 1967; Jacobsen og Dulsrud 1993)? Eller, er de de nye imperialistene, som ikke bare kan splitte og herske over utallige produsenter verden over, men ogs\u00e5 makter \u00e5 omforme forbruket og forbrukere verden over i sitt bilde for sine profittform\u00e5l? Mange ser i dette en homogenisering av forbrukerkulturen verden over, noe vi kommer tilbake til nedenfor. En forutsetning for den handelspolitiske liberaliseringen, er en parallell juridisk og handelsadministrativ samordning og standardisering av alt fra lov- og regelverk, h\u00e5ndhevingspraksis, produksjons- og distribusjonsbetingelser (f. eks. regler for ivaretakelse av sanit\u00e6re og phytosanit\u00e6re forhold), patent- og godkjenningssystemer, merkeordninger osv. Dette skjer b\u00e5de via nasjonalstatlig deltakelse i mellom- og overnasjonale organer og systemer, som for eksempel WTO, EU/E\u00d8S, og dels gjennom privatbedrifters (nasjonale som transnasjonale) interne og eksterne standardiseringsbestrebelser 2. Standardiseringen og deravf\u00f8lgende endringer i kontroll- og 1 Slik sett kan bilmerkene muligens fortsatt framst\u00e5 som nasjonale klenodier, mens de nesten uten unntak i realiteten er transnasjonale produksjonssystemer som f\u00f8rer deler og ekspertise sammen fra ti-talls land over hele verden. Likeledes kan gener fra arter utviklet gjennom millioner av \u00e5r i spesifikt teritorielt avgrensede \u00f8ksosystemer, s\u00e5 \u00e5 si de-territorialiseres, tas ut og via laboratorienes reagensglass danne basisen for nye aterritorielle arter og livsformer. GMO (GenModifiserteOrganismer) er uttrykk for dette. 2 For eksempel utviklingen av standarder for pallest\u00f8rrelse og for overf\u00f8ring av elektronisk informasjon og betalinger.\n\n 1.\")\n\n9 7 h\u00e5ndhevingsregimer med \u00f8kt vekt p\u00e5 s\u00e5kalt egenkontroll (for eksempel mht matvarekontroll) dels supplerer, dels utfordrer de nasjonale regimene. Det f\u00f8rer etter hvert til at trans- og tildels overnasjonale organer og systemer, som EU, WTO (herunder f.eks. Codex Alimentarius p\u00e5 matomr\u00e5det) og CEN, framst\u00e5r som forbrukerpolitisk relevante og viktige. Nye transnasjonale politiske rom Parallelt med dette vokser det fram nye transnasjonale arenaer og kanaler for politisk meningsdanning og mobilisering, der milj\u00f8- og forbrukerpolitikk har vist seg \u00e5 ha et stort mobiliseringspotensiale. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re tildels helt utenfor nasjonalstatlig kontroll, der frivillige organisasjoner, s\u00e5kalte NGO er (non-governmental organisations) synes \u00e5 innta stadig mer sentrale roller (Sassen 1999). Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi her kan se framveksten av en ny global offentlighet eller kimen til et transnasjonalt sivilt samfunn, der forbrukere kan stille akt\u00f8rer som for eksempel transnasjonale selskaper til ansvar for sine handlinger ( accountable ). Moderne IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og framfor alt internett, aksentuerer disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Kan nettet, med sin n\u00e6r globale utstrekning, danne infrastrukturen i en slik transnasjonal offentlighet? Nettets anarkistiske struktur gj\u00f8r det vanskelig for nasjonale myndigheter s\u00e5 vel som for private selskap \u00e5 kontrollere det. F\u00f8lgelig har en her et potensielt sett globalt rom for meningsutveksling, meningsdanning og mobilisering, som er \u00e5pent for n\u00e6r sagt hvem som helst hvor som helst om hva som helst 3. Slik sett har nettet for eksempel fungert mobiliserende over landegrensene i forbindelse med motstanden mot GMO-mat. Hvilket potensiale nettet representerer for alternativ og transnasjonal forbrukermobilisering er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om de mulighetene som derigjennom \u00e5pner seg for \u00e5 skape det Sassen (1999) kaller new systems of accountability, der makten - det v\u00e6re seg representert ved nasjonalstatens institusjoner eller transnasjonale organisasjoner og foretak - stilles til ansvar. e-handel i en new economy For forbrukerne representerer imidlertid nettet f\u00f8rst og fremst, gjennom e-handel, uante muligheter hva gjelder tilgangen til vare- og tjenestetilbud fra n\u00e6r sagt hele verden (Borch 1999). Selv om det i varenes og tjenestenes materialitet ligger sterke begrensninger p\u00e5 hva det er mulig \u00e5 f\u00e5 til av slik global handel, er det likevel \u00e5penbart at nettet vil revolusjonere handels- og servicevirksomhet innenfor mange sektorer (Economist 26. februar til 3. mars 2000). Det vil ogs\u00e5 kunne virke sterkt 3 At det kan fungere mobiliserende og koordinerende p\u00e5 alternative grupper og deres aksjoner viser i h\u00f8yeste grad erfaringer fra WTO s toppm\u00f8te i Seattle (nov. 1999) og Verdensbankens m\u00f8te i Washington (april 2000). Begge disse globaliseringens toppm\u00f8ter ble sterkt preget av internasjonale aksjonister og deres markeringer mot globalisering og alt dets vesen. Det globaliserte internett viste seg \u00e5 v\u00e6re selve ryggraden i deres organisering.\n\n\n\n10 8 omstrukturerende p\u00e5 m\u00e5ten verdikjedene er organisert p\u00e5, ved at mellomledd helt eller delvis faller bort eller f\u00e5r omdefinert sine roller. Under overskrifter som new economy, digital economy og information economy sp\u00e5s det store endringer i m\u00e5ten bedriftene og markedene vil funger p\u00e5 (Tapscott 1995; Shapiro og Varian 1998; Kelly 1998). I f\u00f8lge denne litteraturen endrer den nye globale \u00f8konomien betingelsene for kommunikasjon, gir \u00f8kt kunnskapsvekst, st\u00f8rre lokaliseringsfrihet, flere valgmuligheter, skjerpet konkurranse og aksellererende innovasjonstakt. Dette stiller imidlertid nye krav til ledelse og organisasjonsform med favorisering av risikovillighet, flate strukturer, nettverksdannelse osv. Tapscott (1995) beskriver den nye \u00f8konomien ogs\u00e5 som uharmonisk, idet endringene virker inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til makt, personvern, nettaksess, likhet i livsvilk\u00e5r og demokratiske institusjoners og prosessers framtid. I s\u00e5 m\u00e5te virker det ogs\u00e5 inn p\u00e5 forbrukerne, deres muligheter, rettigheter, risiki og tillit til markedsakt\u00f8rene. Mer konkret, s\u00e5 forventer en seg at transparency, gjennomsiktligheten i markedet \u00f8ker (Economist 26. februar til 3. mars 2000). F\u00f8rst og fremst blir det lettere for forbrukere \u00e5 sammenlikne priser, innenlands s\u00e5 vel som over landegrensene. Med det forventer mange et \u00f8kt prisfokus og en hardere priskonkurranse i mange forbrukermarkeder. E-handel \u00e5pner ogs\u00e5 for alternative omsetningsformer, som for eksempel auksjoner og anbud (der en kj\u00f8per ber om tilbud fra flere tilbydere), omsetningsformer som m\u00e5 antas ytterligere \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke konkurransen og prisfokuset i markedet. Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt interessant \u00e5 se p\u00e5 de konkurransemessige virkningene av e-handel. For eksempel, i hvilken grad virker den h\u00f8yst globaliserte e-handelen med b\u00f8ker, CD-plater og reiselivstjenester inn p\u00e5 den nasjonale handelen med disse produktene? Mange forventer ogs\u00e5 at nettet, sammen med mer fleksibel produksjonsteknologi, skal bidra til en st\u00f8rre grad av skredders\u00f8m i de produktene og tjenestene som formidles. Innenfor mange sektorer har produksjonsteknologien blitt mer fleksibel. S\u00e5kalt lean production skal i st\u00f8rre grad gi kundetilpassede produkter og tjenester der en tidligere m\u00e5tte ta til takke med standardiserte varer (Sabel og Piore 1984; Sabel et. al 1997; Rifkin 1995). Samtidig bidrar nettet, ved at distribusjons- og markedsf\u00f8ringskostnader reduseres, til at det blir lettere for sm\u00e5 selgere og de ikke fullt s\u00e5 gjennomsnitlige kj\u00f8perne \u00e5 finne hverandre (jf. Shapiro og Varian 1998). Dette kan tenkes \u00e5 \u00e5pne for \u00f8kt handel over landegrensene. Men det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til \u00f8kt regionalisering og segmentering av handel, ved at kravene til skala og stordrift, spesielt p\u00e5 markedsf\u00f8ringssiden, antas \u00e5 synke. Hva som skal til for at nettets muligheter til \u00e5 fremme en mer diversifisert og globalisert forbrukerkultur realiseres, er imidlertid et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l som krever empiriske studier av e-handelen, dens akt\u00f8rer og rammebetingelser. Milj\u00f8- og forbrukerrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l har en sentral plass i disse nettverkene av alternative grupperinger og NGO er.\n\n\n\n11 9 \u00d8kt sosial ulikhet? Det samme kan sies om en annen mulig side ved nettet og e-handel. Som for all annen IKT kan nettet og e-handel bidra til \u00e5 \u00f8ke ulikhetene i forbrukermarkedene. N\u00e5r informasjonstilfanget \u00f8ker og standardprodukter erstattes av skredders\u00f8m, \u00f8ker ogs\u00e5 mulighetene for at de allerede fra-f\u00f8r-avvelinformerte og l\u00f8nnsomme kundene kommer bedre ut enn andre. Vi risikerer \u00e5 f\u00e5 et \u00f8kt skille i forbrukermarkedene mellom de globale og de lokale. Konsekvensene av dette vil sannsynlig v\u00e6re mest synlig i markedene for finansielle tjenester, der i utgangspunktet utenlandske tilbud p\u00e5 omr\u00e5der som betalingsformidling, sparing, forsikring og investeringer vil bli enda mer tilgjengelige for de allerede velinformerte og velsituerte. Tilsvarende kan mulighetene for \u00e5 gj\u00f8re prissammenlikninger, og for \u00e5 delta i auksjoner og \u00e5 be om anbud v\u00e6re sterkt korrelert med tilgangen til og kunnskapene om nettet. Disse potensielt sett ulikhetsskapende sidene ved nettet, b\u00f8r v\u00e6re prioriterte forskningsomr\u00e5der i tiden framover. Vi \u00f8nsker sterkt \u00e5 bidra til et slikt fokus. Men nettet er i tilfelle kun \u00e9n av mange bidragsytere til globaliseringens ulikhetsskapende sider. I f\u00f8lge flere forfattere b\u00e6res hele globaliseringsprosessen oppe av en ny transnasjonal klasse, der en samhandler og identifiserer seg med hverandre, og langt p\u00e5 vei har felles koder og oppfatninger om verden p\u00e5 tvers av landegrenser og nasjonale institusjoner (Beck 1998; Hirst og Thompson 1998; Sklair 1998). Denne politisk, \u00f8konomisk, byr\u00e5kratisk eliten har if\u00f8lge disse interesse av at globaliseringsprosessene videref\u00f8res. Den b\u00e6res oppe av det Beck kaller en globaliseringsideologi globalisme - som forteller om globaliseringens deterministiske kraft og \u00f8konomiske velsignelser (Beck 1998). I dette perspektivet er globaliseringen ved sin angivelige uunvikelighet, et skalkeskjul for \u00e5 f\u00f8re tradisjonell liberalistisk h\u00f8yreside politikk, med privatisering og nedskj\u00e6ringer p\u00e5 sosiale velferdstiltak som kjennemerke 4. I dette bildet h\u00f8rer ogs\u00e5 forbrukerpolitikken hjemme, der ansvaret for sikkerhet og rettighetsivaretakelse i forskjellige former privatiseres i form av soft-laws og krav til informasjon (Kj\u00e6rnes og St\u00f8 1996). I dette perspektivet er det behov for nye analyser av utviklingen av forbrukerpolitikken i Europa. Modernitet: tid og rom kompresjon Kulturelt sett, og i tr\u00e5d med det (post-)moderniseringsteoretikerne kaller en tid-kompresjon (Harvey 1989), utvikles det i det moderne samfunn en global samtidighet (Robertson 1990) der vi alle lever i 4 Se ogs\u00e5 Bourdieu og Wacquant (1999) med etterf\u00f8lgende debatt i Theory, Culture and Society 17(1) der sentrale st\u00f8rrelser som Sassen (2000) og Friedman (2000) deltar. Boudieu og Wacquant anklager her den\n\n\n\n12 10 den samme globale landsbyen (McLuhan 1964). Moderne medieteknolgi har gitt dette en ny og utdypet dimensjon, ved at de samme nyhetene og den samme dagsorden er blitt tilgjengelig samtidig over store deler av verden. Dette betyr ikke at vi f\u00e5r no sense of place (Meyrowitz 1985). Stedet som kilde til og utgangspunkt for identitetsproduksjon synes snarere \u00e5 ha blitt viktigere enn noen sinne, n\u00e5 som en permanent konfronteres med det andre og den andre. I en situasjon der verdier, normer og oppfatninger slik sett utsettes for et mer eller mindre konstant relativiseringspress, er (hjem-)stedet et av de f\u00e5 holdepunktene for konstruksjon av en unik og stabil identitet (Giddens 1996; Walters 1996). Blant annet av denne grunn er det mange som ser regionalisering som en komplement\u00e6r og parallell prosess til globaliseringen, eller snarere en global struktur med lokalt innhold 56. Hvis det er tilfellet, ser vi ogs\u00e5 her klare brudd med det nasjonalstatlige prosjekt og den internasjonaliseringen som sprang ut av denne. I den globale landsbyen utvikles identiteter i stigende grad gjennom \u00e5 referere til en eller annen global eller internasjonal referansest\u00f8rrelse. Lokale s\u00e5 vel som nasjonale kulturuttrykk legger slik sett an the global gaze for \u00e5 utvikle og forvalte forskjellighet (Robertson 1992; Wilk 1995). Det betyr blant annet at det \u00e5 uttrykke tradisjonalitet ( Jihad ) i stadig mindre grad kan sees som resultatet av mer doxa-preget (ureflektert) tradisjonsoverf\u00f8ring, men snarere er reflekterte og bevisste stillingstakende mot den relativiseringen som globaliseringen representerer (Giddens 1990; Barber 1995). Samtidig ser en at globaliseringen ofte b\u00e6rer med seg et grammatikalsk repertoar for \u00e5 uttrykke, manifestere og gj\u00f8re denne forskjelligheten forst\u00e5elig 7 (Wilk 1995). P\u00e5 for eksempel matomr\u00e5det ser en i denne sammenheng hvordan nasjonale og regionale myndigheter fors\u00f8ker \u00e5 bygge opp ordninger for opprinnelses- og kvalitetsmerking av produkter, basert p\u00e5 globale standarder for moderne markedsf\u00f8ring og presentasjon (St\u00f8 1995; Bj\u00f8rkum 1999). Kulturell homogenisering? Globalisering skiller seg fra internasjonalisering blant annet ved at den i langt sterkere grad manifesterer seg gjennom forbruk og forbrukerkultur. I den sammenheng er det to, til dels sv\u00e6rt ulike bilder som tegnes av den framvoksende forbrukerkulturen. P\u00e5 den ene side har vi de som mener at samfunn over hele verden beveger seg i retning av \u00f8kende kulturell homogenisering p\u00e5 tvers av intelektuelle venstresiden, spesielt i Europa, for \u00e5 v\u00e6re gjennstand for et amerikansk hegemonisk verdensbilde der globalisering er en av flere doxiske kategorier det ikke stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved. 5 P\u00e5 matomr\u00e5det finner en for eksempel den Europeiske merkeordningen Culinary Heritage som brukes av regioner over hele Europa (ogs\u00e5 i Norge) og er ment \u00e5 garantere for kvalitet og lokalt opphav til r\u00e5varer og matretter p\u00e5 serveringssteder og i spesialbutikker. 6 Dette gjennspeiles ogs\u00e5 i litteraturen omkring industrielle klynger, der det pekes p\u00e5 en sammenheng mellom utviklingen av regionale nett av bedrifter og utviklingen av en mer globalisert \u00f8konomi (Stroper 1997; Porter 1998; Isaksen 1999). 7 Utviklingen av s\u00e5kalt World Music illustrerer dette. Gjennom denne har lokale musikkuttrykk blitt gjort gjennkjennelige og forst\u00e5elige for et globalt publikum.\n\n\n\n\n\n14 12 cross-over - og fusion -varianter - italiensk-vietnamesisk, fransk-tyrkisk, norsk-bretonsk osv. - blandinger som kanskje har v\u00e6rt enda mer uttalt p\u00e5 musikkomr\u00e5det (s\u00e5kalt World Music). Arjun Appadurai peker dessuten p\u00e5 at det gjennom globaliseringen har utviklet seg transnasjonale sub-kulturer (1990, 1996). Med landskap som metafor beskriver han disse som s\u00e5kalt scapes, technoscapes, finansescapes, etnoscapes mediascapes, ideoscapes osv. der folk deler teknologiske og institusjonelle systemer, normer og verdisett, koder og levem\u00e5ter p\u00e5 tvers av, og uten henvisning til nasjonalstatlige grenser og stengsler. Appadurai beskriver dette som deterritorialization (1990). Fenomenet etnoscapes inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at mennesker som flytter p\u00e5 seg ikke n\u00f8dvendigvis assimileres, men holder p\u00e5 sin kultur, sine levem\u00e5ter og vaner p\u00e5 de nye stedene de sl\u00e5r seg til (Appadurai 1990). Der opprettholder de kontakten med sine i andre land, og danner slik en vev av kontakter over landegrenser og kontinenter. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en relativisering av kulturelle uttrykk og livsformer, noe som kan framprovosere motreaksjoner, revitalisering av tradisjonelle livsformer og kulturuttrykk, men ogs\u00e5 fundamentalisme og konflikter (se for eksempel Eriksen og Hemer 1999). Derfor, i henhold til dette synet er det globaliserte samfunn langt fra \u00e5 v\u00e6re et rasjonalitetens homogeniserte jernbur. Det er snarere et farverikt og muligens ogs\u00e5 et konfliktfylt samfunn, der h\u00f8yst ulike kulturell uttrykk, og herunder ogs\u00e5 ulike livsformer og forbruksm\u00f8nstre, er tilgjengelige side om side. Sp\u00f8rsm\u00e5let om forbrukerkulturens homogenisering eller heterogenisering og den tilst\u00f8tende problemstillingen om det globale (aterritorielle) vs. det lokale (territorielle) uttrykket for smak, preferanser og \u00f8nsker, har stor betydning for folks livsbetingelser og livsutfoldelse. Det ber\u00f8rer grunnlaget for identitetsdannelse, som i v\u00e5rt samfunn s\u00e5 langt i stor grad har v\u00e6rt n\u00e6rt knyttet til det teritorielle. Det ber\u00f8rer i stor grad ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om maktforhold og betingelsene for lokal, regional og nasjonal selvbestemmelse. Slik sett er det viktige sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 f\u00e5 empirisk belyst. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til dette. Oppsummering Hensikten med denne litteraturgjennomgangen har v\u00e6rt \u00e5 vise den relevans og betydning internasjonaliserings- og globaliseringsprosessene har for forbruk, forbruksforskning og forbrukerpolitikk. Som det har framg\u00e5tt, er mye av den gjennomg\u00e5tte litteraturen av sv\u00e6rt teoretisk karakter. Det er derfor stort behov for empirisk forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det gjelder ogs\u00e5 p\u00e5\n\n\n\n15 13 omr\u00e5der relatert til forbruk og forbrukere. Empirisk forskning er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne 'verifisere' at det overhodet foreg\u00e5r noe som med rimelighet kan kalles globalisering, at det hele ikke bare er uttrykk for en ny ideologi - \"globalisme\". Til tross for denne skepsisen, globaliseringslitteraturens vektlegging av forbruk er etter v\u00e5r mening interessant og verdt empirisk utpr\u00f8ving. Det er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles. Slik vi ser det vil framtidige SIFO-prosjekter i stigende grad m\u00e5tte ta opp i seg problemstillinger som spiringer ut av de prosesser som belyses i denne litteraturen. I notatet har vi spesielt pekt p\u00e5 fire omr\u00e5der, der det etter v\u00e5r mening vil v\u00e6re spesielt interessant for SIFO \u00e5 gj\u00f8re empiriske prosjekter, og mer generelt, \u00e5 bygge opp SIFO-kompetanse i tilknytning til internasjonaliserings- og globaliseringsprosesser. 1. Det f\u00f8rste knytter seg til forbrukernes roller og stilling i globaliseringsprosessene. Er de passive mottakere, eller endog \u00e5 betrakte som offere for globaliseringens ub\u00f8nnh\u00f8rlige krefter? Eller, er de snarere, som enkelte framhever, aktive og uforutsigbare (Gabriel og Lang 1995), kanskje til og med \u00e5 betrakte som p\u00e5drivere i forhold til de prosessene vi her har i fokus. 2. Et andre hovedtema knytter seg til nasjonalstatens endrede roller(r) i dette bildet (Sassen 1996), som forbrukerpolitisk garantist og arena for interessekamp? Hvilke nye politiske rom skapes i globaliseringens kj\u00f8lvann for utspilling av forbrukerrelatert interessekamp, og hvilke, eventuelt nye, akt\u00f8rer utfolder seg i disse sammenhengene? 3. Et tredje tema knytter seg til ulikhetsskapende prosesser? Er vi p\u00e5 forbruksomr\u00e5det i ferd med \u00e5 f\u00e5 \u00f8kende forskjeller mellom de globale og de lokale, knyttet til tilgangen til, kvaliteten og sikkerheten og prisen p\u00e5 vare og tjenestetilbud? I hvilken grad har nasjonalstaten, eventuelt andre akt\u00f8rer (EU eller WTO) en rolle i forhold til \u00e5 regulere slike forskjeller. 4. Et fjerde tema er globaliseringens homogeniserende eventuelt diversifiserende (heterogeniserende) effekter p\u00e5 forbrukeradferd, forbrukerkultur og kulturelle uttrykk. Blir verden mer og mer ensartet, underlagt kapitalens utbytting (Sklair 1991) eller den vestlige (amerikanske) formelle rasjonalitetens jernbur (Ritzer 1993)? Eller, f\u00f8rer globaliseringen snarere til en revitalisering og kreativisering av lokale identiteter, kulturformer og uttrykk (Robertson 1990; Eriksen 1994)? Litteratur: Amin, S. 1977: Imperialism and unequal Development. New York: Monthly Review Press. Appadurai A. 1990: Disjunction and Difference in the Global Cultural Economy in M. Featherstone (ed.) Global Culture: nationalism, Globalization and Modernity. Sage. London Appadurai, A. 1996: Modernity at Latge: Cultural Dimensions og Globalization, Minneapolis: University of Minnesota Press.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59969966-8480-4db5-adbe-0ed2428d3551"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-skadet-etter-dekkeksplosjon-439351b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:29:36Z", "text": "# Mann skadet etter dekkeksplosjon\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:30\n\nPublisert: 13.sep.2005 10:34\n\n  \nDekket eksploderte med voldsom kraft, fl\u00f8y flere meter gjennom luften og dundret inn i en bil. En mann p\u00e5dro seg alvorlige bruddskader i arbeidsulykken p\u00e5 N\u00f8stet i Bergen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Mutre og deler fl\u00f8y over hele omr\u00e5det. De smalt inn i terminalveggen. Smellet var s\u00e5 vanvittig h\u00f8yt at jeg trodde det var en container som hadde ramlet ned, forteller Tore Steen, terminalsjef ved Nor-Cargo i Bergen til bt.no.\n\nPolitiet i Bergen fikk melding om ulykken p\u00e5 Nor-Cargos terminalomr\u00e5de like f\u00f8r klokken 09 i morges. En 26 \u00e5r gammel mann som jobbet p\u00e5 omr\u00e5det, ble truffet.\n\n## Til sykehus\n\n\u2014 Mannen ble truffet i foten eller benet, og p\u00e5dro seg skader. Han ble kj\u00f8rt til Haukeland universitetssykehus, forteller operasjonsleder Kjell-Tore Aarn\u00e6s ved Hordaland politidistrikt til Aftenposten.no. Dekket som eksploderte, var et s\u00e5kalt monsterdekk som brukes p\u00e5 blant annet trucker. 26-\u00e5ringen var i ferd med \u00e5 skifte dekket da det smalt.\n\n\u2014 Han var bevisst da han ble kj\u00f8rt bort, men skaden skal ha v\u00e6rt alvorlig. Det er likevel ikke fare for livet hans, sier Aarn\u00e6s.\n\n## Slegge og trykkluft\n\n26-\u00e5ringen jobber i et firma som var hyret inn for \u00e5 skifte dekk p\u00e5 en av Nor-Cargos store trucker. - Vi hadde leid inn profesjonelle folk til \u00e5 gj\u00f8re jobben, forteller Nor-Cargo-direkt\u00f8r Leif Arne Str\u00f8mmen til bt.no.\n\nHjulskifteren brukte slegge og trykkluft for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8snet monsterdekket. Da han hadde noen f\u00e5 mutre igjen, eksploderte det.\n\n\u2014 Dekket eksploderte og r\u00f8sket ut de siste mutrene, sier terminalsjef Tore Steen.\n\nPersonbilen hans, som sto seks-syv meter bortenfor, ble truffet av dekket i siden.\n\n\u2014 Hadde ikke bilen min st\u00e5tt der, ville dekket fl\u00f8yet rett i terminalveggen. Det hadde en vanvittig fart, sier Steen til bt.no.\n\n\n\nHer fraktes den skadede mannen vekk i ambulanse.\n\n\n\nDekket, som her ligger p\u00e5 gulvet, traff ogs\u00e5 denne personbilen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2190ea3e-20d6-44dc-9f39-e01ff94096c7"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trekke-nye-ledninger/79028", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:19:31Z", "text": "#   Anbud  Trekke nye ledninger   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 27. Januar 2010\n\nVi skal rive en vegg mellom stue og kj\u00f8kken,og trenger i forbindelse med det en elektriker som kan legge om stikkontakter og legge nye ledninger dersom det trengs. Ledningene g\u00e5r per i dag langs d\u00f8rkarmen og gulvlist p\u00e5 veggen som skal rives,s\u00e5 ledningene m\u00e5 legges langs taklist.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Mandag 01. Februar 2010\n\nElektriker Gjelder to spot/downlights p\u00e5 badet. Selve pakningen har blitt \u00f8delagt, s\u00e5 hele greia m\u00e5 byttes, se vedlagt bilde... Oslo Onsdag 22. Februar 2017\n\n## Tjenestekonsesjonsavtale \u2013 salgsautomater\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eda5cbc5-6633-48b4-9a09-17f708c0b6e0"}
+{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/nordic-resort/stenungsbaden-yacht-club/utvalgte-fasiliteter/spa/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:24Z", "text": "# Stenungsbaden Yacht Club\n\n Stenungsund,\u00a0 Sverige \n\n \n\n**En unik kombinasjon av vestkystens naturmilj\u00f8 og aktiviteter som beachvolley og seiling, kombinert med et lekkert spa med basseng, gym og badstu. Velkommen til Bluewater Sports & Health Club, en enestest\u00e5ende plass for b\u00e5de hvile og aktivitet. Du kan ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig nyte v\u00e5re herlige behandlinger.**\n\n##### Spa\n\nHer m\u00f8tes du av vibber fra den amerikanske \u00f8stkysten. Vi har varme kilder, jacuzzi, wellnessbasseng og badstuelandskap. Her kan du nyte et glass kald champagne, og det finnes alltid fersk frukt og friskt vann.\n\nNB: Entr\u00e9 til spa inng\u00e5r ikke i romprisen, og bestilles separat p\u00e5 firstname.lastname@example.org.\n\n##### Behandlinger\n\nBluewater Sports & Health Club tilbyr alt fra tradisjonelle kroppsbehandlinger, til Madonnas aller seneste trendkur. Vil du ha hjelp med makeup eller en quick-fix p\u00e5 et begrenset omr\u00e5de, eller kanskje nyte et sparituale? Sjekk ut v\u00e5r behandlingsmeny i listen tll h\u00f8yre.\n\n##### Gym og treningstimer\n\nV\u00e5r gym er utrustet med ulike typer vektmaskiner, frie vekter, tredem\u00f8ller, sykler og crosstrainer. Vi tilbyr flere timer hver dag med kondisjon, styrke og balanse. Alle overnattende gjester, samt dag- og kveldsspagjester, har fri tilgang til gym og treningstimer. P\u00e5melding til treningstime er obligatorisk, og gj\u00f8res i Bluewaters respesjon, eller via telefon eller e-post.\n\n##### Aldersgrense\n\nI spaavdelingen er det som regel barnefritt, men ungdom fra 16 \u00e5r er velkommen i foreldrenes selskap.\n\n##### Yacht Kids\n\nI ferien er alle barn, uansett alder, hjertelig velkommen til oss. Da er det \u00e5pent spa for barn\u00a0og det kryr av barnevennlige aktiviteter, deilige behandlinger og intensive treningstimer. I restauranten utvides menyen med s\u00e5nt som de minste pleier \u00e5 sette pris p\u00e5. Barna roer seg i lekerommet eller med fargestifter og blokk ved middagsbordet - om dere da ikke finner dem i filmrommet. Forn\u00f8yde barn gir forn\u00f8yde foreldre\\!  \n\n##### Trygt for deg\n\nStenungsbaden Yacht Club er medlem i Svenske\u00a0 Spahotell, som er en forening for hotell med spavirksomhet med h\u00f8y kvalitet. Medlemskap inneb\u00e6rer en garanti for gjestene om at hotellene har visst tilbud av behandlinger og aktiviteter, og at disse utf\u00f8res av et godt utdannet personale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9ec6590-72d3-436a-a90c-6b75c7d38390"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Herta_D%C3%A4ubler-Gmelin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:29:52Z", "text": "Prof. Dr. **Herta D\u00e4ubler-Gmelin** (f\u00f8dt 12. august 1943) er en tysk jurist, politiker (SPD) og tidligere justisminister.\n\nHun ble f\u00f8dt i Pressburg som datter av Hans Gmelin (d\u00f8d 1991), som var borgermester i T\u00fcbingen fra 1954 til 1974. Hun studerte historie, \u00f8konomi, jus og statsvitenskap i T\u00fcbingen og Berlin, og ble advokat i 1974. D\u00e4ubler-Gmelin arbeidet f\u00f8rst i Stuttgart, senere i Berlin. Siden 1992 har hun undervist ved Otto-Suhr-Institut ved Freie Universit\u00e4t Berlin, hvor hun ble professor i 1995.\n\nHun ble medlem av det sosialdemokratiske partiet i 1965 og ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1972. Hun hadde flere verv i partiet p\u00e5 1980- og 90-tallet, og var bl.a. viseformann fra 1988 til 1997. Fra 1994 til 1998 var hun ogs\u00e5 viseformann for arbeidsgruppen for *Rechtspolitik* og juridisk r\u00e5dgiver for SPDs parlamentariske gruppe. I 1993 ble hun nominert av SPD til stillingen som visepresident for forfatningsdomstolen i Karlsruhe, men hun ble avvist av de konservative.\n\nFra 1998 til 2002 var hun f\u00f8deral justisminister i Gerhard Schr\u00f6ders f\u00f8rste kabinett, og hadde ansvaret for en rekke vidtg\u00e5ende og diskuterte reformprosjekter, bl.a. loven om tysk statsborgerskap, kvasi-legaliseringen av homofile ekteskap og overhalingen av B\u00fcrgerliches Gesetzbuch (tysk sivilrett), den mest omfattende siden den ble innf\u00f8rt i 1900.\n\nUnder USAs krig mot Irak sammenlignet justisminister D\u00e4ubler-Gmelin USAs leder George W. Bush med Hitler.\n\nHun er n\u00e5 medlem av parlamentet og formann for Ausschuss f\u00fcr Verbraucherschutz, Ern\u00e4hrung und Landwirtschaft (utvalget for forbrukerbeskyttelse, ern\u00e6ring og landbruksvitenskap).\n\nD\u00e4ubler-Gmelin er medlem av en rekke velgj\u00f8rende og almennyttige organisasjoner. Hun er siden 1969 gift med Professor Dr. Wolfgang D\u00e4ubler, en av de fremste tyske eksperter p\u00e5 arbeidsrett, og har en datter og en s\u00f8nn.\n\nTysklands justisministre etter 1949\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e10a6dfe-2ca3-4fe0-8e14-99670a51356c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Alt-du-trenger-a-vite-om-Nobeldagen-72121b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:29:35Z", "text": "# Alt du trenger \u00e5 vite om Nobeldagen\n\nArve Henriksen\n\nOppdatert: 10.des.2014 10:35\n\nPublisert: 10.des.2014 07:06\n\n  \n  - \n    \n     Det blir en hektisk dag for fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi  FOTO: Matt Dunham \n\nDet er et tettpakket program som venter de to fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi n\u00e5r de i dag mottar verdens gjeveste pris. Aftenposten TV er med deg gjennom dagen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere hundre journalister fra hele verden er p\u00e5 plass i Oslo i dag for \u00e5 f\u00f8lge utdelingen av \u00e5rets fredspris. Og for de to prisvinnerne blir det en travel og innholdsrik dag.\n\nAllerede to timer f\u00f8r det braker l\u00f8s i Oslo r\u00e5dhus, starter de f\u00f8rste arrangementene. Deretter g\u00e5r det slag gjennom hele dagen.\n\n**Kl. 11.00**\n\nRedd Barnas fredsprisfest p\u00e5 R\u00e5dhusplassen utenfor Nobels Fredssenter starter. Ettersom Malala Yousafzai er tidenes yngste fredsprisvinner, vil barn her f\u00e5 muligheten til \u00e5 hylle de to prisvinnerne.\n\nDenne seansen kan du f\u00f8lge p\u00e5 Redd Barnas egne nettsider.\n\n\n\nTidligere i \u00e5r fikk Aftenposten Junior et eksklusivt intervju med Malala.\n\n**Kl. 11.20:** I Aftenpostens TV-studio er initiativtager og leder av 14. august-komiteen, Aamir Sheikh, og datteren Arina p\u00e5 bes\u00f8k. Sammen med Harald Stanghelle diskuterer de hva fredsprisen egentlig betyr for Satyarthi og Malala. Er dette en tildeling i tr\u00e5d med Alfred Nobels testamente? **Kl. 11.30**\n\nMalala Yousafzai og Kailash Satyarthi ankommer R\u00e5dhusplassen sammen med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og ordf\u00f8rer Fabian Stang. Her vil 12 syvendeklassinger intervjue fredsprisvinnerne med sp\u00f8rsm\u00e5l som er kommet inn fra elever i hele Norge. Dette sendes direkte p\u00e5 Aftenposten TV.\n\n**Kl. 11.45**\n\nAftenpostens Harald Stanghelle kommenterer Nobelkomiteen p\u00e5 Aftenposten TV.\n\n**Kl. 11.50**\n\nHva skjuler seg egentlig bak d\u00f8rene p\u00e5 kontoret til Geir Lundestad. Aftenposten TV har f\u00e5tt slippe inn i det aller helligste hos mannen som n\u00e5 takker av.\n\n\\- Det m\u00e5 v\u00e6re et minimumskrav \u00e5 kunne snakke engelsk\n\n**Kl. 12.00**\n\nMalala ble verdenskjent da hun ble skutt p\u00e5 skolebussen. Men hva vet vi mer om henne. Dokumentar p\u00e5 Aftenposten TV.\n\n**Kl. 12.25**\n\nDe fleste vet hvem Malala er, vet vi like mye om Satyarthi? Aftenposten TV gir deg historien om den indiske prisvinneren.\n\n**Kl. 12.40**\n\nAftenposten-korrespondent Kristin Solberg og utenriksjournalist Per Kristian Haugen ser n\u00e6rmere p\u00e5 det politiske aspektet ved at \u00e5rets fredspris deles mellom en muslim og en hindu. Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 til forbr\u00f8dring mellom disse to landene?\n\n**Kl. 13.00**\n\nUtdelingen av Nobels fredspris starter i Oslo r\u00e5dhus.\n\nSendes direkte p\u00e5 Aftenposten TV, samt NRK og TV2.\n\nSeremonien kan ogs\u00e5 p\u00e5 storskjerm utenfor Nobels Fredssenter p\u00e5 R\u00e5dhusplassen.\n\nKRONIKK:\n\n\u00abHvorfor g\u00e5r Malala med skaut?\u00bb\n\n**Kl. 15.00**\n\nUtenriksjournalist Per Kristian Haugen og kulturredakt\u00f8r Sarah S\u00f8rheim diskuterer innholdet i fredsprisvinnernes taler, de kulturelle innslagene, profilen p\u00e5 seremonien i R\u00e5dhuset vs. profilen p\u00e5 Nobelkonserten torsdag. Setter Nobelprisen Oslo og Norge p\u00e5 kartet?\n\n**Kl. 16.30**\n\nDirekte fra utdelingen av Nobelpris i medisin i Stockholm.\n\n**Kl. 17.00**\n\n\n\nCNNs Christiane Amanpour m\u00f8tte Malala Yousafzai i New York i oktober i fjor. I dag m\u00f8tes de igjen.\n\nSHANNON STAPLETON\n\nNyhetskanalen CNN har i en \u00e5rrekke tatt turen til Oslo for \u00e5 intervjue fredsprisvinnerne. Dette ble i mange \u00e5r gjort av Jonathan Mann. I \u00e5r er det hans kollega Christiane Amanpour som skal intervjue de to prisvinnerne p\u00e5 direkten for CNN fra Oslo r\u00e5dhus.Samtidig starter det indisk-pakistanske fellesarrangementet Peace Prize Celebration i Gamle Logen.\n\n**Kl. 17.30**\n\nKlart for det tradisjonsrike fakkeltoget.\n\nStarten g\u00e5r ved Tigeren p\u00e5 Jernbanetorget. Her blir det appeller og musikalske innslag f\u00f8r fakkeltoget g\u00e5r mot Grand Hotel for \u00e5 hylle \u00e5rets fredsprisvinnere. De to vil etter hvert komme ut p\u00e5 balkongen for \u00e5 motta hyllesten.\n\n**Kl. 18.15**\n\nDe to prisvinnerne bes\u00f8ker det indisk-pakistanske fellesarrangementet Peace Prize Celebration.\n\n**Kl. 19.00**\n\nNobelbanketten starter p\u00e5 Grand Hotel. Dette er et lukket arrangement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adfdf49c-50b7-43ea-b103-62ed03c8c6b5"}
+{"url": "https://www.nordea.no/privat/lan/lan-til-hus-leilighet-og-hytte/boligkjop-er-mer-enn-finansiering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:11:09Z", "text": "# Boligkj\u00f8p er mer enn finansiering\n\nN\u00e5r du etablerer boliggjeld, legger du f\u00f8ringer for din \u00f8konomi og det livet du f\u00f8rer; du binder din \u00f8konomi og b\u00e5ndlegger din frihet for mange \u00e5r fremover. En rekke finansielle forhold knyttes til boligkj\u00f8pet. \u00d8konomisk planlegging, budsjettering, sparing og forsikringer er viktige temaer og selve grunnlaget for en trygg \u00f8konomi.\u00a0\n\nVi har laget en kort oversikt over det vi mener er de mest n\u00f8dvendige produktene du b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r du kj\u00f8per bolig. V\u00e5re r\u00e5dgivere kan gi deg sparring-hjelp til \u00e5 treffe de riktige beslutningene.\u00a0\n\n Boligl\u00e5net  Forsikringer  Fast m\u00e5nedlig sparing  Avtal m\u00f8te med en r\u00e5dgiver  Boligl\u00e5net\n## Boligkj\u00f8pet og finansiering\n\nSom for de fleste boligkj\u00f8pere, er ofte finansieringsbehovet utgangspunktet for din henvendelse til banken. N\u00e5r du skal bestemme deg for valg av l\u00e5netype, er det flere forhold \u00e5 ta i betraktning. Blant annet er det viktig \u00e5 vurdere hvor mye du klarer \u00e5 betale pr mnd for l\u00e5net, og hvor stor rente\u00f8kning din \u00f8konomi t\u00e5ler.\u00a0Snakk med en r\u00e5dgiver, slik at du f\u00e5r en l\u00f8sning som er tilpasset dine behov og \u00f8nsker.\n\n Forsikringer\n\n## \u00d8konomisk trygghet\n\nFor \u00e5 sikre deg, din familie og verdier best mulig gjelder det \u00e5 ha de riktige forsikringene. Som Fordel Pluss-, Premium- og Private Banking-kunde kan du f\u00e5 opp til 22 % rabatt p\u00e5 dine forsikringer.\n\n### Sykdom, ulykke eller d\u00f8dsfall\n\n\u00c5 kj\u00f8pe bolig medf\u00f8rer gjerne store m\u00e5nedlige utgifter. Hva skjer om din betalingsevne endrer seg hvis du for eksempel skulle bli alvorlig syk eller arbeidsuf\u00f8r? Da er det viktig at du har tatt dine forholdsregler, slik at du og familien kan beholde boligen. Vi anbefaler derfor \u00e5 sikre deg og din familie \u00f8konomisk med en forsikring.\n\nSe hva vi kan tilby av ulike personforsikringer\n\n### Midlertidig sykdom/uf\u00f8rhet og ufrivillig arbeidsledighet\n\nBetalingsforsikring er en forsikring som bidrar til \u00e5 dekke betjening av boligl\u00e5net ved inntektsbortfall ved ufrivillig arbeidsledighet og midlertidig uf\u00f8rhet/sykdom slik at du kan bli boende i hjemmet ditt.\n\nLes om Betalingsforsikring\n### Det nye hjemmet m\u00e5 sikres\n\nEn bolig er sannsynligvis den st\u00f8rste investeringen du gj\u00f8r, og er en eiendel du ikke har r\u00e5d til \u00e5 miste. Med v\u00e5r erfaring kan vi hjelpe til med \u00e5 finne ut hvilke forsikringer som passer best for deg. Som Fordel Pluss-, Premium- og Private Banking-kunde kan du f\u00e5 opp til 22 % rabatt p\u00e5 dine forsikringer.\n\nSe hva vi kan tilby av hus, hytte og innboforsikring\n\n Fast m\u00e5nedlig sparing\n\n## Bygg opp en reserve til fremtidige innkj\u00f8p og vedlikehold\n\nN\u00e5r du eier en bolig, vil du etter hvert f\u00e5 behov for ekstra midler til ulike innkj\u00f8p og vedlikehold av boligen. Vi anbefaler \u00e5 starte en m\u00e5nedlig sparing, gjerne kombinert med boligl\u00e5net. Da bygger du deg opp en reserve til fremtidige innkj\u00f8p og vedlikeholdsutgifter. For deg mellom 18 og 33 \u00e5r er BSU-konto et tilbud du b\u00f8r benytte.\n\nStart med fast sparing i dag\\!\n\n Avtal m\u00f8te med en r\u00e5dgiver\n\n## F\u00e5 r\u00e5d tilpasset deg\n\nEt m\u00f8te med r\u00e5dgiveren vil handle om mer enn bare boligfinansieringen slik at du f\u00e5r en helhetsoversikt. Temaer som forsikring og sparing kan ogs\u00e5 bli diskutert.\n\nDet du burde tenke gjennom f\u00f8r m\u00f8tet er om det er noe du \u00f8nsker \u00e5 ha r\u00e5d til utover det daglige. Har du en hobby som koster penger eller liker du \u00e5 reise? Dette er elementer som m\u00e5 tas hensyn til n\u00e5r r\u00e5dgiveren skal hjelpe deg \u00e5 finne det l\u00e5net som spiller i harmoni med din \u00f8konomi.\n\nSnakk med en autorisert r\u00e5dgiver som kan gi deg kvalifiserte r\u00e5d tilpasset deg og dine behov.\u00a0**Du kan ogs\u00e5 ringe Kundeservice 232 06001 hele d\u00f8gnet alle dager for \u00e5 avtale et m\u00f8te.**\n\n## R\u00e5d om boligfinansiering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce3d39e6-5ab4-412e-bc70-717d958449d7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2116706/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:23Z", "text": "KOMMUNIKASJON. \u00abKommunikasjon er for samspill det som pusten er for \u00e5 leve\u00bb. Dette utsagnet blir tilskrevet den danske filosofen og forfatteren S\u00f8ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "309a5e7f-055b-4b98-be6a-8f0237a5e93b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Kvinne-skadd-i-frontkollisjon-i-Oslo-242661b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:14Z", "text": "# Kvinne skadd i frontkollisjon i Oslo\n\nEn kvinne ble alvorlig skadd da to biler frontkolliderte i Ekebergtunnelen i Oslo torsdag kveld.\n\n 22. mars 2012 23:52 \n\nDet var manuell dirigering p\u00e5 stedet i forbindelse med veiarbeid, og tunnelen var derfor \u00e5pnet for ferdsel i begge retninger i samme l\u00f8p.\n\n\u2014 Det var en sv\u00e6rt kraftig kollisjon med store materielle skader. En kvinne er sendt til Oslo universitetssykehus mens tre andre personer ble lettere skadd, opplyser operasjonsleder Tore Solberg i Oslo politidistrikt til NTB.\n\nIf\u00f8lge politiet skal kvinnen v\u00e6re alvorlig skadd, men ikke livstruende.\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcfc1a14-085e-4949-b8db-23d180848cec"}
+{"url": "http://docplayer.me/2986166-Vedtak-arsmotet-i-oslo-arbeiderparti-28-og-29-mars-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:11:10Z", "text": "# Vedtak. \u00c5rsm\u00f8tet i Oslo Arbeiderparti 28. og 29. mars 2014\n\n2 \u00c5rsm\u00f8teprosjekt Milj\u00f8 1.1 Oslo Arbeiderparti milj\u00f8et og byen Oslo Arbeiderparti vil v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00e5 l\u00f8se milj\u00f8- og klimautfordringene. Oslo skal v\u00e6re en by hvor det er lett og billig \u00e5 reise kollektivt. I Oslo b\u00f8r alt avfallet sorteres og brukes p\u00e5 nytt n\u00e5r det er mulig. Vi \u00f8nsker oss en by hvor kommunen bruker energien smart og hjelper innbyggere \u00e5 velge de milj\u00f8vennlige l\u00f8sningene. Oslo skal v\u00e6re en by som samarbeider med n\u00e6ringslivet for \u00e5 utvikle milj\u00f8vennlige arbeidsplasser og skape milj\u00f8vennlig teknologi. I utviklingen av byene og byregionene ligger mange av l\u00f8sningene for framtidens milj\u00f8- og velferdsutfordringer. Milj\u00f8l\u00f8sninger for Osloregionen m\u00e5 prioriteres i en nasjonal sammenheng, og regionen b\u00f8r bli en motor i b\u00e6rekraftig utvikling nasjonalt og globalt. En b\u00e6rekraftig politikk vil kreve \u00f8kt samarbeid mellom stat, kommune, n\u00e6ringsliv og relevante kunnskapsmilj\u00f8er. Resultater i milj\u00f8politikken oppn\u00e5s gjennom en kombinasjon av politisk vilje, fokus fra n\u00e6ringslivet og fagbevegelsen, og mer milj\u00f8bevisst atferd hos den enkelte innbyggeren. V\u00e5r milj\u00f8politikk handler om mer enn \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen rundt oss. God milj\u00f8politikk skaper en god og levende by, som er et gode for folks trivsel og byens n\u00e6ringsliv. En god milj\u00f8politikk gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere for oss \u00e5 gj\u00f8re valg som er bra for folkehelsa. V\u00e5r milj\u00f8politikk fremmer ogs\u00e5 n\u00e6ringsutvikling, gjennom muligheter for gr\u00f8nne, fremtidsrettede investeringer og utvikling av ny og gr\u00f8nn teknologi. I tr\u00e5d med Klimaforliket og Nasjonal transportplan vil vi m\u00f8te \u00f8kt transportbehov med at flere velger \u00e5 g\u00e5, sykler eller bruker kollektive transportmidler. Byen skal v\u00e6re organisert slik at den fungerer positivt p\u00e5 folkehelsa. Vi f\u00e5r til dette gjennom redusert bilbruk og at vi i st\u00f8rre grad bruker kroppen som framkomstmiddel. Arbeiderpartiet \u00f8nsker at det opprettes et helseregnskap for klima og samferdselstiltak i byene. Byen har betydelig forurensing i luft og grunn. Det skal koste \u00e5 forurense, det skal l\u00f8nne seg \u00e5 ta hensyn til milj\u00f8et. Transport st\u00e5r for de st\u00f8rste direkte utslippene av klimagasser, i tillegg kommer svevest\u00f8v og nitrogendioksider. Byens bygg bruker for mye energi. Arbeiderpartiet har f\u00e5tt tilslutning til at Oslo skal halvere sine klimagassutslipp innen 2030 og bli kliman\u00f8ytrale innen Samfunnsstyring Befolkningsveksten i Osloregionen inneb\u00e6rer et \u00f8kt press p\u00e5 energi og arealressurser, og p\u00e5 transportsystemet. Helhetlig samfunnsplanlegging og styring er et viktig premiss i milj\u00f8politikken. Vi vil ha \u00f8kt politisk styring av milj\u00f8- og klimatiltak i Oslo. Effektiv energi- og arealbruk og gode samferdselsl\u00f8sninger gir en b\u00e6rekraftig byutvikling og byregionsstruktur. Kommuneplan 2030 legger rammer for hvilken utvikling vi \u00f8nsker for samfunnet og milj\u00f8et. Oslo Arbeiderparti vil legge b\u00e6rekraftig utvikling til grunn for Kommuneplan 2030, for \u00e5 ivareta milj\u00f8et, folkehelsa og bedre befolkningens levek\u00e5r. Helhetlig byutvikling Arbeiderpartiet vil planlegge og bygge smartere for \u00e5 sikre et godt milj\u00f8. Vi \u00f8nsker kunnskapsbasert planlegging og helhetlige grep for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig utvikling.plan- og bygningsetaten i Oslo skal ha tilstrekkelig kunnskap og kapasitet til \u00e5 skape styring, ledelse og gjennomf\u00f8ring av byutviklingen. 2\n\n4 leverand\u00f8rutviklingsprogrammet for \u00e5 utvikle mer milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger og arbeidet med \u00e5 milj\u00f8sertifisere kommunens virksomheter m\u00e5 fortsette. Kommunen m\u00e5 blant annet g\u00e5 foran ved \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for at leverand\u00f8rer benytter utslippsfri bio-plast. For \u00e5 f\u00e5 ned utslippet fra transporten i byen b\u00f8r kommunen ogs\u00e5 stille krav til utslipp fra transporttjenester, og v\u00e6re en p\u00e5driver for fornybart drivstoff i varedistribusjon. Oslo kommune som leietager vil ogs\u00e5 stille krav til energi kilde og energibruk i bygg de leier. Det ligger et stort potensiale i \u00e5 f\u00e5 folk og n\u00e6ringsliv til \u00e5 endre adferd og ta gode milj\u00f8valg, ogs\u00e5 utover \u00e5 bruke virkemidler som lover, regler, skatter og avgifter. Mobilitetsplanlegging- og ledelse er verkt\u00f8y som m\u00e5 tas sterkere i bruk. Kommunen m\u00e5 arbeide offensivt for \u00e5 tilby energir\u00e5dgivning, og g\u00e5 foran med pionerprosjekter. Oslo kommunes eierskap i kraftsektoren, gjennom E-CO og Hafslund, skal fortsatt st\u00f8tte opp om utvikling av fornybare energikilder. Oslo kommune foretar store investeringer, blant annet gjennom forvaltning av kommunens pensjonsmidler gjennom Oslo Pensjonsforsikring. Oslo Arbeiderparti mener at kommunen investeringer skal v\u00e6re fossilfrie, og vil derfor at man g\u00e5r gjennom forvaltningen av kommunens midler slik at det ikke investeres i kull, olje og gass. Det b\u00f8r etableres et milj\u00f8regnskap i Oslo etter mal av K\u00f8benhavns for \u00e5 f\u00e5 en samlet framstilling som evalueres \u00e5rlig, og hvor tiltakene risikovurderes opp mot muligheten til \u00e5 n\u00e5 satte m\u00e5l. Nasjonal strategi for Oslo-regionen Osloregionen er ett bolig-, arbeids- og servicemarked. B\u00e5de befolkningsvekst og hensynet til milj\u00f8- og klima inneb\u00e6rer store utfordringer for den tettest befolkede regionen i Norge. Det m\u00e5 derfor utvikles en egen bypolitikk for hele regionen. Kommunale \u00f8nsker m\u00e5 vike for nasjonale milj\u00f8hensyn. Sektorinteressene m\u00e5 samordnes. Staten m\u00e5 ta mer ansvar og ut\u00f8ve mer styring med arealbruken i og mellom kommuner i Oslofjordregionen. Plansamarbeidet for areal- og transport for Oslo og Akershus er en start. Milj\u00f8arbeidet p\u00e5 flere felt m\u00e5 vurderes i en regional sammenheng. Samarbeidet mellom Oslo og Akershus m\u00e5 styrkes betraktelig for \u00e5 l\u00f8se framtidens milj\u00f8utfordringer. Forurensing og avfall Det haster \u00e5 sette inn tiltak mot forurensing i Oslo av hensyn til folkehelsa og klima. Etablerte og st\u00f8rre planlagte bo- og byutviklingsprosjekter ligger i omr\u00e5der som i dag har ulovlig h\u00f8ye verdier p\u00e5 luftforurensing, st\u00f8y og forurensning i grunnen. Luft- og st\u00f8yforurensing For \u00e5 bedre luftkvaliteten i Oslo og redusere omfanget av svevest\u00f8v og Nitrogendioksid (NO2), m\u00e5 b\u00e5de tiltaksplaner og m\u00e5ledata bli bedre. Grenseverdiene for forurensingsforskriften overholdes ikke. Problemet kan l\u00f8ses ved \u00e5 redusere biltrafikken og antall biler som slipper ut mye NO2. I Oslo stammer svevest\u00f8v i hovedsak fra veist\u00f8v og vedfyring. NO2 utslippene stammer i hovedsak fra eksosutslipp. I Oslo er sentrale deler av byen, nedre deler av Groruddalen og omr\u00e5der langs hovedfarts\u00e5rene mest utsatt for luftforurensing. Dette er alvorlig siden dette ogs\u00e5 er noen av de tettest befolkede omr\u00e5dene i Norge. Oslo kommune m\u00e5 ha reell beredskap p\u00e5 \u00e5 sette inn tiltak, og ikke bare varsle, n\u00e5r forurensingen er for h\u00f8y. Oslo b\u00f8r be staten om \u00e5 kunne innf\u00f8re dieselforbud i perioder hvor NO2 niv\u00e5et n\u00e6rmer seg tillatt grense. Det b\u00f8r ogs\u00e5 benyttes datokj\u00f8ring n\u00e5r det er stor fare for grenseoverskridelser. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re beredskap for \u00e5 sette inn ekstraavganger p\u00e5 kollektivtrafikken. Luftforurensing m\u00e5 med i 4\n5 byens milj\u00f8regnskap, noe som ikke er tilfellet i dag. Det m\u00e5 jobbes fram en finmasket oversikt over forurensingspunktene. St\u00f8yforurensing er den nest st\u00f8rste forurensingsplagen etter luftforurensing. 80 % av st\u00f8yforurensingen kommer fra transportsektoren. Forebygging mot st\u00f8y har direkte positiv effekt p\u00e5 luftkvalitet. \u00c5 innf\u00f8re lavere fartsgrenser vil redusere st\u00f8y og gi bedre luftkvalitet. Oslo m\u00e5 kartlegge st\u00f8y oftere enn hvert 5 \u00e5r og m\u00e5 ha flere faste st\u00f8ym\u00e5lingsstasjoner langs viktige transport\u00e5rer. Flere st\u00f8yskjermer, lokk og tunnell\u00f8sninger vil skjerme mot virkningene av st\u00f8y. Kvaliteten p\u00e5 asfalten m\u00e5 v\u00e6re slik at den bidrar til \u00e5 dempe utfordringene med st\u00f8y og luftkvalitet. Forurenset grunn Store omr\u00e5der i Groruddalen inneholder forurenset grunn fra gammelt industriavfall. Dette gjelder spesielt Breivoll, Kjelsrud og Stubberud. P\u00e5 enkelte av disse, som Kjelsrud, er det p\u00e5vist helsefarlige stoffer. Uavhengig av om grunnen er kommunal eller privat eie, m\u00e5 Oslo kommune ta ansvar for \u00e5 rydde opp. Da kan disse omr\u00e5dene brukes til boligform\u00e5l, i tillegg til industri. Avfall Oslo Arbeiderparti vil at Oslo skal bli Europas reneste by innen Det m\u00e5 opprettes et eget milj\u00f8regnskap for renere by. Vi vil ha en gjennomf\u00f8ringsplan for hyppigere s\u00f8ppelt\u00f8mming i det offentlige rom, og feiing og vasking av gater. Oslo Arbeiderparti vil utvide kildesorteringen til parker og byrom i et enhetlig kildesorteringssystem. For \u00e5 stimulere til \u00f8kt kildesortering i byrommet b\u00f8r Oslo f\u00e5 p\u00e5 plass estetiske l\u00f8sninger som i seg selv vil motvirke fors\u00f8pling. Nedgravde beholdere og avfallssug med st\u00f8rre kapasitet er gode l\u00f8sninger for en voksende storby. F\u00e6rre t\u00f8mminger gir mindre transportbehov. Avfallsmengdene \u00f8ker og arbeidet med avfallsforebygging m\u00e5 styrkes. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 stimulere til et forbruk som vris bort fra engangsemballasje og engangsprodukter. Ombruk skal alltid foretrekkes der det er mulig. P\u00e5 gjenvinningsstasjoner skal det legges til rette for bytte og kj\u00f8p av brukbare ting. Det m\u00e5 settes st\u00f8rre krav til avfallsreduksjon og gjenvinning overfor n\u00e6ringslivet som st\u00e5r for 80 % av Oslos avfall. Oslo har i dag ingen m\u00e5l eller strategi for \u00e5 redusere avfall, hverken hos husholdninger eller n\u00e6ringslivet. Det m\u00e5 lages en ny avfallstrategi for Oslo som er moderne og framtidsrettet, hvor avfallsreduksjon blir et viktig tema. Avfallsh\u00e5ndtering m\u00e5 ses i et regionalt perspektiv, og felles avfallsl\u00f8sning for Oslo og Akershus b\u00f8r p\u00e5 plass innen 2030 for \u00e5 hindre overinvesteringer og f\u00e5 synergieffekter som er bra for milj\u00f8et. Transport En moderne by tilsier at fotgjengerne, syklistene, trikken og bussen gis prioritet. Denne tankegangen m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rende for Oslo kommune, og hos staten og hos Vegvesenet. Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bukt med de ulovlig h\u00f8ye NO2 niv\u00e5ene i Oslo. Vi m\u00e5 endre reisevanene bort fra plasskrevende forurensende transportmidler, og tilby milj\u00f8vennlige alternativer til dette. For \u00e5 f\u00e5 en reduksjon i personbiltrafikken er det viktig \u00e5 bygge attraktive og konkurransedyktige kollektivtilbud med h\u00f8y frekvens og kapasitet og direkte ruter til viktige destinasjoner. Det m\u00e5 bygges attraktive, separate sykkeltraseer med h\u00f8y standard og godt vedlikehold. Dessuten m\u00e5 det bygges gangveier som snarveier sammen med et hovedgangnett. Gang- og sykkelveier m\u00e5 prioriteres foran bilvei. Og framtidige transportinvesteringer m\u00e5 v\u00e6re kraftig vektet til fordel for jernbane og kollektivtrafikk. Arbeiderpartiet g\u00e5r i mot alle kapasitetsutvidelser for personbiltrafikken p\u00e5 hovedveier i Oslo og p\u00e5 innfartsveiene mot Oslo. 5\n\n6 Nullutslippsalternativ drivstoff M\u00e5let er nullutslipp fra veitransporten. Oslo Arbeiderparti vil at all transport- og biltrafikk inn til Oslo skal v\u00e6re nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y senest innen Vi vil bidra aktivt til det gr\u00f8nne skiftet i transportsektoren ved \u00e5 legge til rette for et mangfold av nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y. Vi vil gi forutsigbare rammevilk\u00e5r for transportmidler p\u00e5 elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen, blant annet ved hjelp av milj\u00f8graderte avgifter, oppbygging av infrastruktur for lade- og tankestasjoner. I Oslo m\u00e5 vi n\u00e5 kommunens m\u00e5lsetting om \u00e5 gj\u00f8re kollektivtrafikken fossilfri innen Infrastruktur for tankestasjoner for elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff for person og varetransport i Osloregionen og Norge m\u00e5 p\u00e5 plass. Det m\u00e5 utarbeides nasjonale strategier for biogass og hydrogen. Transnova, som skal bidra til \u00e5 redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge, m\u00e5 styrkes. Sykkelsatsing Arbeiderpartiet skal v\u00e6re garantist for en sykkelsatsing som skal v\u00e6re kontinuerlig ikke bare et avgrenset prosjekt. Daglig sykling har store helsegevinster, og er milj\u00f8vennlig. Derfor vil vi legge til rette for at flere sykler, og bidra til at sykkelen blir det foretrukne transportmidlet p\u00e5 hjul. Det skal v\u00e6re lett tilgang til sykkelstier, bysykler, parkering, pumper og ladestasjoner hele \u00e5ret. En ny sykkelstrategi for Oslo m\u00e5 ha som m\u00e5l at minst 20 % eller mer av reisene skal skje med sykkel senest innen Oslo Arbeiderparti vil at det skal v\u00e6re raskt, trygt og hyggelig \u00e5 bruke sykkel i Oslo. Sykkelveinettet Takten p\u00e5 prosjektering av sykkelveier og infrastruktur for sykkel i Osloomr\u00e5det m\u00e5 opp flere hakk. Det vedtatte hovedsykkelveinettet i Oslo har blitt utsatt gang p\u00e5 gang og m\u00e5 ferdigstilles s\u00e5 raskt som mulig. Det m\u00e5 lages et hovedsykkelveinett som ser sykkelrutene i Oslo og Akershus i sammenheng. Fremkommelighet med sykkel mot Fornebu m\u00e5 prioriteres, det samme gjelder mot flere store n\u00e6ringsetableringer i Groruddalen. M\u00e5lsettinger i Oslopakke 3 om utarbeidelse av sykkelekspressveier fra omliggende kommuner og inn til Oslo m\u00e5 prioriteres h\u00f8yere. \u00c5 sikre helhetlige l\u00f8sninger og kobling mot knutepunkt, uten trafikkfarlige og forsinkende hindringer, er avgj\u00f8rende for om det skal v\u00e6re attraktivt \u00e5 sykle. Syklistene m\u00e5 inkluderes i alle nye planer og veiprosjekter, ogs\u00e5 der kommunen ikke er tiltakshaver. Staten, Vegvesenet og kommunen m\u00e5 jobbe m\u00e5lrettet sammen med \u00e5 drive fram sykkelveier. Staten og Vegvesenet m\u00e5 vri den nasjonale sykkelsatsingen mot de tettest befolkede omr\u00e5dene, der potensialet for \u00e5 \u00f8ke antall syklende er st\u00f8rst. Planer for Osloomr\u00e5det m\u00e5 ha h\u00f8y prioritet. En forpliktende satsing og gjennomf\u00f8ring av planer for sammenhengende sykkelveinett m\u00e5 f\u00f8re til \u00f8kt statlig bidrag, og v\u00e6re sentralt i de nye bymilj\u00f8avtalene. Oslo Arbeiderparti vil tilrettelegge for sykkelveier eller sykkelfelt i et langt tettere nett enn det som ligger inne i hovedsykkelveinettet for Oslo. Tettheten p\u00e5 sykkelveier er viktigere enn lengden p\u00e5 et nett. Vi vil ha en stjerne av brede sykkelveier inn mot sentrum, og omgj\u00f8re flere ferdsels\u00e5rer til milj\u00f8gater med adskilte felt for syklister og fotgjengere. Det m\u00e5 utvikles digitalt sykkelkart for Oslo. Oslos sykkelregnskap er et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re Oslo til en sykkelby. Trygt og hyggelig \u00e5 sykle Oslo Arbeiderparti vil legge vekt p\u00e5 trygghetstiltak. Antall ulykker skal ned. Standarden p\u00e5 drift og vedlikehold av sykkelanleggene skal styrkes vesentlig. Det m\u00e5 legges til rette for sykling hele \u00e5ret. Sykkelveiene m\u00e5 ryddes ordentlig for sn\u00f8 og is, og ha en h\u00f8y minimumsstandard p\u00e5 dagtid. Vi \u00f8nsker en aksjon med gratis piggdekk til studenter. Bedrifter og etater b\u00f8r tilby dette til sine ansatte. P\u00e5 et hovedsykkelveinett med h\u00f8y kvalitet m\u00e5 syklistene i st\u00f8rst mulig grad skilles fra g\u00e5ende og kj\u00f8rende. Sykkelveier m\u00e5 anlegges med en bredde som sikrer kapasitet og trygghet. Syklister m\u00e5 prioriteres i 6\n7 kryss. Det skal skiltes godt. Farten m\u00e5 settes ned i omr\u00e5der det er mange syklister. Gateparkering m\u00e5 vike der det hindrer sikker gjennomsykling. Byen trenger flere og bedre sykkelparkeringsplasser. Vi vil bygge sykkelstativer med tak ved T- banestasjonene, samt st\u00f8rre trikke- og bussholdeplasser. Ved de mest sentrale kollektivknutepunktene vil vi ha sikre sykkelparkeringsplasser med tilgang til str\u00f8m til elsykler, pumpestasjoner og toaletter. Oslo har lavere krav til sykkelparkering for bolig, kontor og forretning enn alle de andre store byene i Norge. I en ny parkeringspolitikk for Oslo m\u00e5 minimumskravet heves, det m\u00e5 settes krav til sikrere og bedre sykkelparkering, og krav til garderobe for st\u00f8rre virksomheter. Bysykler Bysykkelordningen m\u00e5 utvides med minst 3000 sykler, og m\u00e5 dekke flere omr\u00e5der ogs\u00e5 \u00f8st og nord i byen. Ordningen m\u00e5 tilbys utenfor ring 2 for \u00e5 n\u00e5 flere sentrale destinasjoner og knutepunkt som Universitetet i Oslo, Ullev\u00e5l stadion og Storo. Det m\u00e5 vurderes \u00e5 gj\u00f8re ordningen til en hel\u00e5rsordning. Ordningen b\u00f8r utvides med lastesykler og tilhengere, og elsykler m\u00e5 vurderes. En felles bysykkelordning med nabokommuner som B\u00e6rum er aktuell. Elsykkel Vi vil legge til rette for elsykler. Elsykler \u00f8ker rekkevidden og gir milj\u00f8vennlig mosjon. Oslo Ap vil \u00f8ke andelen som sykler. Et m\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re at det skal selges flere elsykler enn biler. Oslo skal bli elsykkelhovedstaden. Vi vil opprette ladestasjoner for elsykler p\u00e5 sykkelparkeringsplassene. Flere m\u00e5 komme i gang med \u00e5 sykle Det trengs gode kampanjer rettet mot dem som har lyst til \u00e5 sykle, men som ikke har kommet i gang. Barn i Oslo sykler mindre enn i andre fylker. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 flere barn og foreldre til \u00e5 sykle. Vi vil legge til rette for at barn kan sykle til barnehage og skole med sine foresatte. Gange Det skal v\u00e6re attraktivt \u00e5 g\u00e5 for alle, og flere skal g\u00e5 mer. G\u00e5ende skal prioriteres i planleggingen av byen. Det m\u00e5 opprettes en g\u00e5strategi for Oslo, som ogs\u00e5 m\u00e5 ses i sammenheng med gatebruksplan. Strategien skal fremme g\u00e5ing som transportform og hverdagsaktivitet. Gatene er byens viktigste byrom og skal bidra til trygghet og trivsel. Det krever godt vintervedlikehold av fortau. Det b\u00f8r v\u00e6re en felles standard for drift av gangnettet i hele Oslo. Da vil gangnettet gi forutsigbare og sammenhengende reisekjeder, slik er det ikke i dag. Plasser og torg m\u00e5 utvikles. Gjennom kommunedelplan for torg og m\u00f8teplasser m\u00e5 det s\u00e6rlig vektlegges \u00e5 oppgradere offentlige rom i Oslo som kan bidra til \u00f8kt bruk og trygghetsf\u00f8lelse. Bylivsregnskap som m\u00e5ler trivsel og trygghetsindeks som m\u00e5ler trygghet kan brukes som grunnlag. Barns skole- og fritidsveier og oppholdsomr\u00e5der skal kartlegges og tas hensyn til i planlegging og beslutningsprosesser. Turveinettet m\u00e5 ferdigstilles og bygges ut slik at det henger sammen og gir Oslo gr\u00f8nne veier og stier for gang-, ski- og sykkeltrafikk i et system som binder boligstr\u00f8kene til indre by og hverandre, til Marka og til Oslofjorden. Kollektivt Arbeiderpartiet \u00f8nsker en m\u00e5lrettet satsing p\u00e5 skinneg\u00e5ende transport; trikk, t-bane og tog. Vi vil fortsette \u00e5 styrke kollektivtrafikken som skal gj\u00f8res fossilfri, og \u00f8ke kollektivandelen til fordel for bilandelen. Bygge ut kollektivtilbudet Det skal v\u00e6re lett og rimelig og kj\u00f8re kollektivt i Oslo. Det m\u00e5 prioriteres s\u00f8ml\u00f8se overgangsmuligheter til/fra flere transportformer. Kollektivtransport m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig hele 7\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dfe7514-b8ca-4641-ad14-2187235ca7d3"}
+{"url": "https://underskog.no/kalender/85163_andreas-glad-touching-from-a-distance/forestilling/131461", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:06Z", "text": "##  Andreas Glad - Touching From A Distance\n\n### s\u00f8ndag 11. mars 2012 kl. 12:00 p\u00e5 Galleri LNM og 21 andre tidspunkter\n\n\n\nTouching from A Distance presenterer verkene til Andreas Glad (f.1976). Glad er f\u00f8dt i Link\u00f6ping, bor og arbeider n\u00e5 i Malm\u00f6. Utdannelsen er fra Kunsth\u00f8yskolen i Bergen, MA, og Statens Kunstakademi i Oslo, BA.  \nTittelenTouching From A Distance henspeiler til hvordan man p\u00e5 ulike m\u00e5ter ber\u00f8rer og kan bli ber\u00f8rt p\u00e5 avstand. Noen ganger kan man lengte tilbake til steder man tidligere har bes\u00f8kt og blitt ber\u00f8rt av, eller s\u00e5 kan man ber\u00f8res av fremmede steder som man kanskje bare har bes\u00f8kt i sitt indre.\n\nVerkene i utstillingen kretser rundt kunstnerens egne erfaringer til det \u00e5 flytte og gj\u00f8re et nytt sted om til sitt eget. Gjennomg\u00e5ende er f\u00f8lelsen av oppbrudd, samt behovet og s\u00f8ken etter et hjem og en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet. I de kulisselignende landskapene som maleriene billedliggj\u00f8r finner vi et frav\u00e6r av menneske og dyr, men likevel tydlige spor av sivilisasjon. Dette gir en f\u00f8lelse av ufullstendighet og tomhet.  \nBildeelementene er stablet opp\u00e5 hverandre og skaper p\u00e5 den m\u00e5ten en f\u00f8lelse av flathet. Mangelen p\u00e5 dybde bidrar til en dekonstruksjon av delene.\n\nDe tredimensjonale verkene i utstillingen komplementerer maleriene og har vokst ut i fra en nysgjerrighet til ideer som ikke har fungert i maleriene. De rene forenklede formene st\u00e5r i kontrast til de detaljrike maleriene, men er bygget med en malers \u00f8yne med forhold til farge og materiale.\n\nGjennom direkte maleriske tolkningsfors\u00f8k eller som metaforer for f\u00f8lelser og sinnstilstand har Glads billedverden ofte en personlig kobling til steder og rom.\n\nFor ytterligere informasjon om utstillingen kontakt galleriet: firstname.lastname@example.org eller 22 42 15 78\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf1b7ab5-230e-4ce8-97c0-47c2d354c24a"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2121-original-frontlykter-til-ford-mondeo-solgt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:16:08Z", "text": "Tema: Original frontlykter til Ford Mondeo \\>\\>SOLGT\\<\\<\u00a0 \u00a023/2/2013, 05:01\n\n-----\n\nOriginal frontlykter til Ford Mondeo 2007-2013, h\u00f8yre og venstre side med Xenon n\u00e6rlys og statisk kurvelys.  \n  \nLykten er komplett, s\u00e5 det er bare \u00e5 flytte over p\u00e6rene og plugge i str\u00f8mkabel. Lykten er fra en 2011-modell. Lyktene er i god stand ingen feil. Jeg har kj\u00f8pt meg nye frontlykter med sort innmat   \n  \nPasser alle 2007-2013  \n  \nPris: 3000,-  \n  \nKan sendes s\u00e5 hvis du er interessert ring meg p\u00e5 917 15 269  \nMVH  \nGoran S.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53ace28e-980b-48fe-a9b2-2cab69242f55"}
+{"url": "http://www.dinside.no/marked/den-forste-feilen-du-gjor-pa-ferien-skjer-ofte-for-avreise/60947242", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:47:27Z", "text": "# Den f\u00f8rste feilen du gj\u00f8r p\u00e5 ferien skjer ofte f\u00f8r avreise\n\nNordmenn er gammeldagse i utlandet. Det kan koste dyrt.\n\n18\\. juli 2016 kl. 11.34\n\n  Thomas Strzelecki  \n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nfra norsk tipping\n\nHenger du fortsatt igjen i \u00abgamle dager\u00bb, da kontanter var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne betale i utlandet? Er du blant horden som planlegger i lang tid i forveien, for \u00e5 skaffe seg kontanter f\u00f8r avreise?\n\n**Kj\u00e6re foreldre, barn og barnebarn: Dette er helt un\u00f8dvendig i 2016. Det finnes ingen grunn til \u00e5 veksle inn store deler av reisekassen f\u00f8r du drar p\u00e5 reise. Et Visa-betalingskort fungerer like godt som kontanter, n\u00e6r sagt hvor som helst i verden.**\n\nOg n\u00e5r Ola og Kari Nordmann m\u00f8ter et kassaapparat p\u00e5 fremmed jord betaler de med sedler og mynt cirka hver fjerde gang. Det er dobbelt s\u00e5 ofte som hjemme, og helt un\u00f8dvendig for de aller fleste p\u00e5 tur.\n\n\n\n  \n### 40 millioner steder\n\n##### Sikkerhet ved bruk av Visa-kort\n\nBetaler du med Visa utenlands, er du beskyttet mot svindel. Forbrukere som betaler med Visa skal f\u00f8le seg like trygge ved bruke av kort uansett hvor de er p\u00e5 reise.\n\nDet skal ikke v\u00e6re grunn til uro n\u00e5r du bruker Visa-kort, og du slipper all risiko som store summer kontanter f\u00f8rer med seg. \u00c5 betale med Visa er tryggere enn \u00e5 ha p\u00e5 seg mye kontanter, fordi du kan f\u00e5 penger tilbake av din bank n\u00e5r du betaler med Visa i utlandet. Kontanter er derimot borte hvis du mister med.\n\nLast ned Visa-appen for lett tilgang til nyttig informasjon om hvor du finner minibanker, valutakalkulator, destinasjonsguider og hjelp dersom kortet mot formodning er stj\u00e5let eller blitt borte.\n\n  \n  \nPenger er viktig p\u00e5 ferien, ingen tvil. Derfor sikrer mor og far seg gjerne f\u00f8r landing i det store utland, for \u00e5 skaffe seg euro eller en annen lokal val\u00f8r. Det er s\u00e5 mye som skal handles inn. Det mange ikke vet er at det er billigere \u00e5 betale med ditt Visa-debetkort i utlandet, enn \u00e5 skaffe seg kontanter f\u00f8r avreise.\n\n**Betaling med Visa i utlandet er dessuten trygt og du er beskyttet mot svindel, tap og tyveri. Hvis Visa-kortet ditt blir brukt p\u00e5 ulovlig m\u00e5te p\u00e5 turen, kan du f\u00e5 pengene tilbake av din bank.**\n\nDet finnes millioner av Visa-terminaler hvor du kan betale for deg, uten \u00e5 m\u00e5tte dra opp tjukkboka. Dessuten eksisterer det mer enn to millioner steder du kan ta ut kontanter i utlandet, fordelt p\u00e5 mer enn 200 land. Og har du et Visa-kort, f\u00e5r du tommel opp hos mer enn 40 millioner brukersteder.\n\n**\u2022 Les mer:** Reisetips fra Visa\n\nOg husk p\u00e5 at du skal alltid velge den lokale val\u00f8ren - aldri norske kroner p\u00e5 terminalen eller i uttakautomaten.\n\n**Kursen blir nemlig bedre dersom du betaler i stedets penger. Skriv det opp, slik at du eller dine ikke blir en del av den stadig h\u00f8ye andelen nordmenn som jevnlig taper kroner og \u00f8re utenlands.**  \n\n### Ja, du kan ta ut penger i utlandet\n\n\n\n  \n\u00c5rsaken til at familier bunkrer opp store summer i sedler, er bekymring for antall minibanker p\u00e5 reisem\u00e5let. Det viser informasjon Visa har hentet inn.\n\n**\u2022 Les mer:** Last ned Visa-appen som viser deg den n\u00e6rmeste minibanken\n\nAndre er bekymret for selve Visa-kortet, dersom det skulle bli borte. Da tar du kontakt med din egen bank eller ringer gratisnummeret alle Visa-kortinnehavere har tilgang p\u00e5, slik at alt ordnes opp.  \n\n### Sisteplass i Norden\n\n##### Disclaimer\n\nKostnaden for \u00e5 bruke Visakortet i utlandet varierer ut fra den utgivende banken, men er lavere enn kostnaden for \u00e5 veksle penger f\u00f8r avreise. Dette er basert p\u00e5 rapporten \u00abVisa Europe FX Consumer cost analysis\u00bb utf\u00f8rt av byr\u00e5et \u00abForward thinking\u00bb. Rapporten er basert p\u00e5 bruk av Visakort i minibanker og butikker i over 20 land i oktober 2015 og april 2016. Ytterligere avgifter kan forekomme avhengig av den enkelte banks vilk\u00e5r.\n\n  \nMange tviler samtidig p\u00e5 om det er trygt \u00e5 dra kortet og om kj\u00f8psbeskyttelsen finnes i utlandet. Og f\u00e5r man egentlig brukt kortet p\u00e5 restauranter og i butikker?\n\n**Svarene er de samme til alt: Bare ja, ja og ja. Og sleng p\u00e5 enda et stort ja.**\n\nDerfor trenger ikke nordmenn lenger \u00e5 havne aller sist i Norden-klassen. Per i dag hamstrer svensker og dansker mer kontanter p\u00e5 reisefot. Men v\u00e5re naboer er flinkere enn oss til \u00e5 droppe kortbetaling i egne kroner, som er dyrere for deg som forbruker.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 vite de lokale valutakursene, finner du de siste versjonene i Visa-appen n\u00e5r som helst p\u00e5 d\u00f8gnet.  \n\n### Betal som hjemme\n\nDet skal v\u00e6re like trygt, lett og greit \u00e5 bruke kortet p\u00e5 ferie som n\u00e5r du st\u00e5r i n\u00e6rbutikken p\u00e5 ditt hjemsted, der du er p\u00e5 hils med alle b\u00e5de foran og bak disken.\n\nUtenlandske kort-terminaler fungerer mer eller mindre likt som de du kjenner fra f\u00f8r. Det er tasting av de samme gamle sifrene, og s\u00e5 et forsiktig trykk p\u00e5 den gr\u00f8nne knappen. Du kan akkurat som hjemme betale kontaktl\u00f8st, hvis du har et kontaktl\u00f8st visakort.\n\n**Bare husk den lille ekstra detaljen: Takk for all del nei til norske kroner\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f20b132e-aed7-418f-b269-f9e407049416"}
+{"url": "http://www.vg.no/forbruker/teknologi/mobil-og-tele/iphone-samtaler-utsatt-i-norge/a/189237/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:32Z", "text": "# \\- iPhone-samtaler utsatt i Norge\n\n\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen   (VG Nett)  11.12.2007 10:02 - oppdatert 11.12.2007 11:02\n\n(VG Nett) Hva gj\u00f8r Apple-sjef Steve Jobs i Oslo, bortsett fra \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Nobel-utdelingen?\n\n## Denne saken handler om:\n  - Mobil og tele\n\nN\u00e5r en IT-personlighet som Apple-sjefen Steve Jobs dukker opp i Oslo, begynner ryktene \u00e5 svirre. Er han kun for \u00e5 se at styremedlem i Apple Al Gore mottar Nobels fredspris, eller ligger det mer bak Oslo-bes\u00f8ket?\n\nApple har nylig lansert den sv\u00e6rt omtalte mobiltelefonen iPhone i Europa, og Norge st\u00e5r for tur. I tradisjonell amerikansk stil, vil Apple kun selge mobilene i samarbeid med en spesifikk leverand\u00f8r.  \nDet krever lange forhandlinger med mobilleverand\u00f8rer i hvert enkelt land, og i Norge er Telenor og NetCom regnet som de mest sannsynlige forselgerne av iPhone.\n\n**- I forhandlinger**\n\nHos Telenor bekreftes det at forhandlingene rundt mobilen fortsetter.\n\n\\- Vi har v\u00e6rt i kontakt med kretsen rundt Steve Jobs, og blitt enige om at samtalene utsettes over julen, sier pressetalsmann i Telenor Atle Lessum til VG Nett.\n\nHan antyder ogs\u00e5 at Apple \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 iPhone lansert i Tyskland, Storbritannia og Frankrike forel\u00f8pig og at Apple vurderer flere varianter av iPhone til en eventuell Norges-lansering.\n\nDet kan kanskje bety at telefonen kommer med 3G i Norge.\n\n**Stor hype**\n\nIphone ble lansert under Apples mediesirkus Macworld i januar, etter \u00e5revis med spekulasjoner om det i hele tatt kom en telefon fra datafirmaet.  \nMobilen kom i salg i sommer og p\u00e5 f\u00e5 m\u00e5neder solgte Apple unna mer enn en million mobiler.  \nMobilen har h\u00f8stet ros for sitt intuitive menysystem og en nettleser som ikke begrenser brukeren til WAP- og mobile nettsider.\n\nKritikerne av mobilen har p\u00e5 sin side pekt mot et sv\u00e6rt lukket \u00f8kosystem p\u00e5 mobilen, der Apple aktivt jobber med \u00e5 l\u00e5se ute de som \u00f8nsker \u00e5 legge til sine egne programmer.\n\nInntil februar 2008 er det stengt for egne programmer p\u00e5 iPhone, f\u00f8rst da \u00e5pner slusene for programmerere utenfor Apples system.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3272de91-a812-4c8a-8c45-c58e0f85e1d1"}
+{"url": "http://quilterne-sting-og-sy-t.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:39:03Z", "text": "\n\n\n\n\u00a0Vi fikk i oss mat ogs\u00e5.  \n\n\n\n  \n\n\nHelgelandstreffet er et \u00e5rlig treff for quiltere p\u00e5 Helgeland. Nesna arrangerte i fjord og i \u00e5r var det v\u00e5r tur. Det var ei koselig helg med mange nye venner og masse inspirasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e535162c-9648-4c18-9da6-5353666de9b2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/kranvriderne-karin-brunk-holmqvist-9788282701310", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:44Z", "text": "| --------------- | ------------------------------ |\n| Forfatter:      | Karin Brunk Holmqvist          |\n| Innbinding:     | Heftet                         |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2016                           |\n| Antall sider:   | 256                            |\n| Forlag:         | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                         |\n| Originaltittel: | Kranvridarna                   |\n| Oversatt av:    | Haukeland, Elisabeth           |\n| Serie:          | Silke-serien                   |\n| ISBN/EAN:       | 9788282701310                  |\n| Kategori:       | Romaner                        |\n\n  -  B\u00f8ker i serien\n\n##### Omtale Kranvriderne\n\n Jordskjelv i Sm\u00e5land, gubbeparkering og kannibalbaljer. Det skjer ting i Spjutstorp\\! Sladderen sprer seg som ringer i vannet i vesle Spjutstorp i Sverige. Og det er i Kranvriderne, damenes vinklubb, den sprer seg mest. Der dr\u00f8ftes alt mellom himmel og jord. Som for eksempel det at Artur Alfredsson har byttet ut sin kone - n\u00e5 igjen - og at den skandale-befengte Rita har flyttet tilbake til byen. I tillegg til all sladderen diskuterer venninnene iltert alle nedleggelsene ute p\u00e5 landsbygda. N\u00e5 n\u00e5r bussholdeplassen snart er en saga blott, og den eneste butikken er konkurs, er det ikke mye igjen av hjemstedet deres. S\u00e5 dette bestemmer damene seg for \u00e5 gj\u00f8re noe med\\! Kranvriderne og de andre innbyggerne samles til r\u00e5dsm\u00f8te, og det mangler ikke p\u00e5 ideer: Krepsedam, st\u00f8velkasting, gubbeparkering og bruktbutikk skal lokke folk langveisfra. Med den mildt sagt eksentriske Greta i tet hytter Spjutstorp med neven i protest - og da begynner saker og ting \u00e5 skje\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1706e99-4118-44cb-8bfd-2fe5e1d15ca7"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Globalisering/I9788278220726", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:44:42Z", "text": "Forfatteren hevder at globaliseringen i dag ikke fungerer. Han sier at Vesten gjennom Det internasjonale pengefondet og Verdens handelsorganisasjon har gjort alvorlige feil i m\u00e5ten den har drevet fram privatiseringen, liberaliseringen og stabiliseringen p\u00e5. Mange land i den tredje verden og tidliger \u2026   LES MER  e kommuniststater har f\u00e5tt det verre i dag enn de hadde det f\u00f8r ved \u00e5 f\u00f8lge Vestens r\u00e5d. Forfatteren konfronterer leseren med de ofte problematiske realitetene i verden, og forklarer hva han mener vi kan overlate til markedet, og hva myndighetene m\u00e5 ta ansvar for. Har register. LES MINDRE   Haugenboks omtale Forfatteren hevder at globaliseringen i dag ikke fungerer. Han sier at Vesten gjennom Det internasjonale pengefondet og Verdens handelsorganisasjon har gjort alvorlige feil i m\u00e5ten den har drevet fram privatiseringen, liberaliseringen og stabiliseringen p\u00e5. Mange land i den tredje verden og tidligere kommuniststater har f\u00e5tt det verre i dag enn de hadde det f\u00f8r ved \u00e5 f\u00f8lge Vestens r\u00e5d. Forfatteren konfronterer leseren med de ofte problematiske realitetene i verden, og forklarer hva han mener vi kan overlate til markedet, og hva myndighetene m\u00e5 ta ansvar for. Har register. \n\nDette er en helt vesentlig bok for alle dem som gjerne vil ha dypere innsikt i globaliseringsprosessen og hvorfor den er urettferdig og mislykket. .Globaliseringen i dag fungerer ikke. Den fungerer ikke for mange av verdens fattige. Den fungerer ikke for mye av milj\u00f8et. Den fungerer ikke for \u2026   LES MER  stabiliteten i den globale \u00f8konomien.. Hvis en slik erkl\u00e6ring kom fra en leder av bevegelsen mot globalisering, ville den ikke ha vakt oppsikt. Men n\u00e5r den kommer fra Joseph Stiglitz . tidligere visepresident i Verdensbanken, tidligere formann for president Clintons \u00f8konomiske konsulentr\u00e5d og nobelprisvinner i \u00f8konomi . er den overraskende og utfordrende. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Dette er en helt vesentlig bok for alle dem som gjerne vil ha dypere innsikt i globaliseringsprosessen og hvorfor den er urettferdig og mislykket. .Globaliseringen i dag fungerer ikke. Den fungerer ikke for mange av verdens fattige. Den fungerer ikke for mye av milj\u00f8et. Den fungerer ikke for stabiliteten i den globale \u00f8konomien.. Hvis en slik erkl\u00e6ring kom fra en leder av bevegelsen mot globalisering, ville den ikke ha vakt oppsikt. Men n\u00e5r den kommer fra Joseph Stiglitz . tidligere visepresident i Verdensbanken, tidligere formann for president Clintons \u00f8konomiske konsulentr\u00e5d og nobelprisvinner i \u00f8konomi . er den overraskende og utfordrende.  \n\nEmner: Globalisering\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69564299-3b20-4eac-af20-e6509a3888d8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Nei-i-nord_-ja-i-sor-56228b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:16:42Z", "text": "# Nei i nord, ja i s\u00f8r\n\nVel en uke f\u00f8r svenskene skal si sin mening om innf\u00f8ringen av euro er nei-siden i f\u00f8ringen. Landet er delt i to - og det er i s\u00f8r og i byene de fleste tilhengerne befinner seg. I nord er det stort sett bare innbyggerne i Haparanda som er for ...\n\n 6. sep. 2003 06:00 \n\nCARL CORNELIUSSEN\n\nNord i Sverige er de ikke s\u00e5 veldig for euroen og alt det med EU. Det er de til gjengjeld i s\u00f8r. Oppe i nord er det papir\u2014 og skogindustrien som sammen med metallindustrien dominerer n\u00e6ringsbildet. I storbyomr\u00e5der som Stockholm, G\u00f6teborg og Malm\u00f6/Sk\u00e5ne er strukturen mer mangesidet og p\u00e5 en annen m\u00e5te internasjonal.\n\nDen dominerende veksten i landet har ogs\u00e5 v\u00e6rt i de omr\u00e5dene, mens land- og skogomr\u00e5dene har haltet etter og er i dag rammet av fallende befolkningstall, flere eldre, h\u00f8y arbeidsledighet og svak sysselsettingsutvikling.\n\n**Egeninteresse avgj\u00f8r**\n\nDelingen av landet viser seg ogs\u00e5 f\u00f8r avstemningen s\u00f8ndag 14. september om euroens innf\u00f8ring. Den nordlige delen av landet og landdistriktene stemmer trolig nei, mens storbyomr\u00e5dene stemmer ja. Det viser ogs\u00e5 meningsm\u00e5lingene, som i disse dager fyker om \u00f8rene p\u00e5 velgerne.\n\n\u2014 Det har med sosio\u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re. Stockholm har flere rike, og den h\u00f8yere middelklasse og de rike heller mot et ja, mens de fattige stemmer nei. Landsbygdene er fattigere, mens Sk\u00e5ne og Stockholm er rike, sier S\u00f6ren Holmberg, forsker i statsvitenskap ved G\u00f6teborgs Universitet. Ved avstemningen om EU-medlemskap i 1994 stemte da ogs\u00e5 63 prosent av sk\u00e5ningene ja til medlemskap.\n\nS\u00f6ren Holmberg p\u00e5peker at det handler mye om folks oppfatning av egeninteresse. De som tror de kan f\u00e5 det bedre, stemmer ja, mens de som frykter at de kan bli rammet ved nedskj\u00e6ringer, stemmer nei.\n\n\u2014 Situasjonen er den samme i andre land, men vi har kanskje st\u00f8rre sosio\u00f8konomiske forskjeller. Det er jo langt til skogene her, sier S\u00f6ren Holmberg.\n\nSk\u00e5ne er tradisjonelt mer kontinentalt orientert, og borgermester Ilmar Reepalu i amtets st\u00f8rste by Malm\u00f6 med ca. 270.000 innbyggere, er da ogs\u00e5 stor tilhenger av euroen. Selv om hans parti, Socialdemokraterna, er sv\u00e6rt splittet i saken.\n\n\u2014 Jeg stemmer selvf\u00f8lgelig ja. \u00d8resund er et godt sted som brohode for internasjonale bedrifter og for Baltikum. Det her er klokt. Det ville v\u00e6re \u00f8deleggende hvis regionen ble delt av en valutagrense, sier Ilmar Reepalu.\n\n**Fisker G\u00f6ran Persson**\n\nI Malm\u00f6 er det ikke valgplakater med elegant kledde sommerbrune politikere som dominerer bybildet. Ved de r\u00f8de husene omkring den lille fiskerihavnen bak Malm\u00f6hus og Kommendanthuset er det mer fisk og sprellende krabber som preger sensommerformiddagen 10 dager f\u00f8r det svenske folk skal avgj\u00f8re om kronen skal skrotes til fordel for euroen.\n\nBodene har \u00e5pent og praten g\u00e5r, mens fisk renses og kundene kommer forbi og hilser p\u00e5 og kj\u00f8per litt. Men euroen og den forest\u00e5ende avstemningen er ikke glemt.\n\n\u2014 Jeg tror den er god, s\u00e5 jeg g\u00e5r inn for den. Reiser du til Kanari\u00f8yene f\u00e5r du nesten ikke veksle svenske penger lenger, og det er s\u00f8rgelig. S\u00e5 jeg er for euroen, og jeg tror det blir et ja, sier fisker G\u00f6ran Persson, som i \u00e5rrekke har m\u00e5tte leve med vittigheter fordi han er navnebror til den svenske statsministeren. Han mener ogs\u00e5 at hvis Sverige stemmer ja, kommer andre land etter. For eksempel Storbritannia.\n\nKunden Willy Polsson er mer tvilende, og mener at selv om det blir et nei, skal statsministeren nok f\u00e5 det endret til et ja p\u00e5 et tidspunkt. Selv er Willy Polsson ogs\u00e5 for euroen.\n\nDet er ikke Alexander Nortey, som sammen med sin kone Rosemary er kommet for \u00e5 kj\u00f8pe krabber.\n\n\u2014 Alt blir bare dyrere med euroen. Det har vi allerede sett i Tyskland, sier Alexander, men hans kone er ikke enig.\n\n\u2014 Det spiller ingen rolle hvilken valuta vi har. Med euroen blir det lettere, sier Rosemary, som er skredder.\n\nP\u00e5 Gustaf Adolfs Torg ved g\u00e5gaten st\u00e5r de mer profesjonelle meningsdannere. Torget er tradisjonelt stedet hvor valgboder blir satt opp, og ogs\u00e5 ved denne folkeavstemningen st\u00e5r det boder. Side om side er en ja-bod og en nei-bod.\n\nHer blir pro et contra tegnet tydelig opp i en mer erfaren utgave.\n\n\u2014 Jeg vil at vi skal beholde v\u00e5r selvbestemmelse og rett til \u00e5 bestemme renteniv\u00e5et og kronens verdi. Vi har hatt den beste veksten sammenliknet med resten av Europa og en h\u00f8yere sysselsetting. Tyskland og Frankrike kan ikke engang leve opp til konvergenskravene. Sier vi nei, kan vi ombestemme oss, men det kan vi ikke hvis vi sier ja, sier Bernt \u00c5kerblom, som st\u00e5r ved nei-boden og deler ut valgaviser.\n\nVed ja-boden st\u00e5r en flokk barn og lytter f\u00f8r de f\u00e5r lov til \u00e5 ta hvert sitt ja-merke \u00e5 sette p\u00e5 genseren. Og her f\u00e5r vi h\u00f8re de motsatte argumentene.\n\n\u2014 Ja, fordi det er en tryggere valuta, og vi er et lite land. Jeg er bedriftseier, og min produksjon selges i Tyskland. Det betyr at jeg m\u00e5 ta h\u00f8yere priser fordi jeg er n\u00f8dt til at kurssikre meg. Jeg kunne selge mer og ansette flere folk med euroen. Mine l\u00e5n kunne jeg ogs\u00e5 f\u00e5 til en lavere rente, for Sverige har en h\u00f8yere rente n\u00e5 enn resten av Europa, sier Staffan Appelros, som er medlem av det borgerlige partiet Moderaterna.\n\nMen selv om det meste av befolkningen i Nord-Sverige stemmer mot euroen, er det en enkelt by der stemningen er positiv. Det er den lille byen Haparanda med ca. 10.300 innbyggere, tilsvarende 11 personer per kvadratkilometer. Byen har mye grensehandel med Finland, som har euro allerede. Der oppe i Haparanda liker de fleste euroen, og if\u00f8lge S\u00f6ren Holmberg er det igjen fordi egeninteressen taler for en \u00f8kt grensehandel hvis Sverige f\u00e5r euroen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00f0daa6-8208-4639-8418-70d96b31e706"}
+{"url": "http://docplayer.me/1366453-Den-dialogen-har-du-bare-inni-ditt-eget-hode.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:26:45Z", "text": "\n\n4 Innledning Innledning \u00c5 leve med en sjelden diagnose, eller \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rst\u00e5ende til en med sjelden tilstand inneb\u00e6rer en rekke sjeldne utfordringer. Mange personer med en sjelden sykdom lever med den i lang tid f\u00f8r den konkrete diagnosen stilles. Ofte registrerer foreldrene at noe er annerledes ved barnet, og selv om bekymringen blir meldt til en helsestasjon eller lignende, gjenst\u00e5r en lang og komplisert diagnoseprosess. Noen ganger er tilfeldighetene avgj\u00f8rende for hvordan denne prosessen fortoner seg. Man kan p\u00e5 den ene siden v\u00e6re heldig \u00e5 m\u00f8te en spesialist som kjenner til tilstanden fra f\u00f8r. P\u00e5 den andre og mer sannsynlige siden, er det n\u00f8dvendig \u00e5 opps\u00f8ke flere arenaer, og g\u00e5 i gjennom flere unders\u00f8ker, for \u00e5 f\u00e5 vite hvilken diagnose det dreier seg om. N\u00e5r imidlertid diagnosen blir stilt, er det en diagnose man typisk ikke har h\u00f8rt om fra f\u00f8r. Det tilgjengelige helsepersonell har sannsynligvis heller ikke tilstrekkelig kunnskap om sykdomstilstanden til \u00e5 bidra med en forst\u00e5else av hva sykdommen handler om. I f\u00f8lge psykolog Grete Hummelvoll (2003) ved Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger som ligger utenfor Oslo, utgj\u00f8r sjeldenheten en s\u00e6rlig kvalitet p\u00e5 tvers av ulike sjeldne diagnoser og tilstander. I unders\u00f8kelsen Unike barn unike erfaringer? gjengir hun f\u00f8lgende sitat fra et foreldrepar: Sjeldenheten gj\u00f8r at v\u00e5r datter kun kan v\u00e6re sin egen referanse. Potensialet er ukjent. Det er det ingen ting \u00e5 gj\u00f8re noe med (Prosjektrapport, 2003, s. 27). Sjeldne sykdommer spenner vidt, og i denne unders\u00f8kelsen avgrenses sjelden sykdom til \u00e5 omhandle nevromuskul\u00e6re sykdommer. Samlet sett representerer dette en relativt stor diagnosegruppe, men hver enkelt diagnose forekommer sjelden. Sykdomsdebuten kan variere fra ung til voksen alder. Det er ingen stor gjenkjennelsesverdi i \u00e5 identifisere seg med andre og mer utbredte sykdommer, eksempelvis hjerte og karsykdommer eller kreft. N\u00e6rmest p\u00e5 daglig basis kan man lese om utbredte sykdommer i aviser, ukeblader og lignende. Det som oftest kommer i forgrunnen er kampen og seiersropet over \u00e5 bli frisk igjen. Slike kulturelle fortellinger skaper noen referansepunkter som de som lever med tilsvarende tilstander kan leve seg inni. Dette skaper et felles spr\u00e5k der de involverte kan utveksle erfaringer, og anerkjenne hverandres sykdomshistorier. Utbredte sykdommer er p\u00e5 denne m\u00e5ten forbundet med en helt annen kulturell resonans enn det sjeldne sykdommer er. Med en sjelden sykdom er det f\u00e5 kulturelle fortellinger \u00e5 identifisere seg med. Dette forholdet kan bidra til at man har et fattig spr\u00e5k for sine f\u00f8lelser og opplevelser forbundet med tilstanden. Uten ord 4\n\n\n\n5 Innledning er det vanskelig \u00e5 dele tanker og f\u00f8lelser med andre personer, og det \u00e5 leve med sjelden sykdom kan bli synonymt med isolasjon og ensomhet. Min visjon i foreliggende unders\u00f8kelse er \u00e5 bidra til \u00e5 skape et utvidet vokabular omkring nevromuskul\u00e6r sykdom. Et utvidet vokabular byr p\u00e5 nye meningsmuligheter der man f\u00e5r redskaper til \u00e5 forst\u00e5 seg selv, og samtidig en anledning til \u00e5 dele sin fortelling med andre mennesker. Dette leder inn til den aktuelle problemformuleringen i unders\u00f8kelsen: Hvordan verbaliseres sjelden sykdom i indre og ytre dialoger? For \u00e5 n\u00e6rme meg en kunnskap som kan gi svar eller forslag p\u00e5 denne problemformuleringen, har jeg gjennomf\u00f8rt to dybdeintervjuer med en kvinne som lever med Limb Girdle muskeldystrofi. Disse samtalene er lest inn og fortolket i en kontekst av dialogisk og narrativ psykologi samt medisinsk sosiologi. Med denne teoretiske bakgrunnen har jeg unders\u00f8kt hvordan sykdommen verbaliseres i forskjellige kommunikative sammenhenger. Jeg har blant annet kikket p\u00e5 dialogen med fysioterapeuten, personer med tilsvarende sykdommer og n\u00e6re relasjoner. Bildet p\u00e5 forsiden er ment \u00e5 v\u00e6re illustrerende for innholdet i dette specialet. Inspirasjonen til bildet er hentet fra akt 1-1 i Cindy Shermans bildeserie A Play of Selves fra I bildet foreg\u00e5r det flere forskjellige dialoger, og jeg lar det v\u00e6re opp til den enkelte leser \u00e5 undre seg over innholdet i disse dialogene. Man kan eventuelt se tilbake p\u00e5 bildet n\u00e5r man leser teksten i dette specialet. Et lite hint er imidlertid at disse dialogene kan foreg\u00e5 p\u00e5 innsiden, p\u00e5 utsiden og mellom innsiden og utsiden av selvet. Jeg har hatt flere gode hjelpere p\u00e5 veien, og jeg \u00f8nsker \u00e5 gi hver og en sin fortjente oppmerksomhet her. F\u00f8rst og fremst, vil jeg takke min veileder Nanna Johannesen for din engasjerte og prosessorienterte veiledningsstil, og for at du introduserte meg for spennende teorilandskaper i valgfaget ditt. Dernest er jeg takknemmelig for at Elise stilte opp som informant, og delte dine spennende fortellinger med meg. Min leser p\u00e5 sidelinjen, psykolog Thora Yvonne Rian ved Frambu Kompetansesenter har kommet med nyttige innspill til teksten underveis. B\u00e5de Mari Bilben og Kristin Fiskaa har gladelig l\u00e5nt meg deres hender, og har dermed transkribert hvert sitt intervju. F\u00f8rstnevnte er ogs\u00e5 fotografen bak forsidebildet. Kari Anne N\u00e6ss bistod med sitt skuespillertalent, og figurerer som modellen p\u00e5 forsidebildet. Psykologistudent ved Universitetet i Oslo Stephan Neuhaus har v\u00e6rt en grundig korrekturleser. Den siste takk rettes til Hege Bastholm N\u00e6ss som har hjulpet meg med de grafiske dimensjonene i tekst og forsidebilde, og for \u00f8vrig lyst opp november for meg. Cecilie Thommessen,\n\n\n\n6 Introduksjon til feltet 1. INTRODUKSJON TIL FELTET I f\u00f8lgende introduksjonskapittel risser jeg opp landskapet som dette specialet 1 beveger seg mot. I det f\u00f8rste avsnittet beskriver jeg m\u00e5lgruppen for unders\u00f8kelsen, nemlig personer med nevromuskul\u00e6re sykdommer. Videre kikker jeg p\u00e5 noen studier som sikter mot en forst\u00e5else av somatiske, progredierende sykdommer. Jeg belyser noen forhold i denne forskningslitteraturen med et kritisk blikk, for deretter \u00e5 legge kursen mot noen nye felt, og den tiln\u00e6rmingen jeg har valgt \u00e5 bruke i denne unders\u00f8kelsen. Hva er nevromuskul\u00e6re sykdommer? M\u00e5lgruppen i denne unders\u00f8kelsen er mennesker med nevromuskul\u00e6re sykdommer. Dette samlebegrepet inkluderer en rekke sjeldne diagnoser hvor spesielle og oftest medf\u00f8dte feil i nerve muskel - apparatet f\u00f8rer til muskelsvekkelse. Et annet dominerende trekk ved flere av sykdommene er sensoriske forstyrrelser, og dette er typisk ved de perifere nervesykdommer. Andre tilfeller ledsages av en unormal trettbarhet i muskulaturen. Det eksisterer i dag ikke noe samlet tall p\u00e5 hvor stor denne diagnosegruppen er i Norge. Norsk register for arvelige og medf\u00f8dte nevromuskul\u00e6re sykdommer ble offisielt \u00e5pnet , og dette registeret tar sikte p\u00e5 \u00e5 kartlegge funksjonsniv\u00e5 og hjelpebehov hos pasienter med nevromuskul\u00e6re sykdommer. Det finnes imidlertid noen prevalenser for de enkelte diagnosene, og jeg har inkludert noen eksempler i Tabell 1. Tabell 1. Eksempler p\u00e5 noen prevalenser innen nevromuskul\u00e6re sykdommer (Frambu Kompetansesenter, 2007) Diagnose Prevalens Limb Girdle muskeldystrofi ca. 1 pr Duchennes muskeldystrofi Spinal muskelatrofi ca. 1 pr 5000 levendef\u00f8dte gutter ca. 1 pr 6000 nyf\u00f8dte Friedreichs ataksi ca. 1-2 pr For norske lesere. Et speciale tilsvarer den avsluttende hovedoppgave. 6\n\n\n\n7 Introduksjon til feltet Sykdommene er som regel progressive. Flere av dem har en langsom utvikling, og er forenlig med et tiln\u00e6rmet normalt liv. Andre sykdommer har en alvorligere prognose, eksempelvis n\u00e5r vitale funksjoner p\u00e5virkes. De ber\u00f8rte vil sannsynligvis ha et \u00f8kende behov for behandling, hjelpemidler, trygdeytelser og praktisk hjelp med tiden. De fleste typene er arvelige, men sykdommen kan debutere i b\u00e5de tidlig og sen alder. Nevromuskul\u00e6re sykdommer utgj\u00f8r en heterogen gruppe n\u00e5r det kommer til sykdomsforl\u00f8p, funksjonsniv\u00e5 og hjelpebehov. Sykdomstilstanden er forbundet med f\u00f8lelsesmessige, psykososiale utfordringer i tillegg til de rent fysiologiske. Studien til Abresch, Carter, Jensen og Kilmer (2002) indikerer hvordan smerter synes \u00e5 v\u00e6re et betydelig problem for mennesker med nevromuskul\u00e6re sykdommer. Behandlingstilbudet i Norge inkluderer f\u00f8rst og fremst diagnostikk, medisinsk habilitering / rehabilitering og informasjon. Brukerforeningene representerer en m\u00f8teplass for likemenn, der det er mulig \u00e5 treffe andre personer med samme eller lignende diagnose. Studier av somatiske, progredierende sykdommer I f\u00f8lge Norsk register for arvelige og medf\u00f8dte nevromuskul\u00e6re sykdommer er dette en pasientgruppe som er viet lite oppmerksomhet, og kunnskapsgrunnlaget er derfor mangelfullt (Muskelregistret, 2008). Bakgrunnen for dette kan v\u00e6re at det er en h\u00f8yst heterogen gruppe. \u00c9n diagnose har imidlertid stukket seg fram, og dette er amyotrofisk lateralsklerose (Brown et al, 1970, McDonald et al, 1994, Rabkin et al, 2000). Lars Grue har gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse for \u00e5 finne ut hvordan personer med sjeldne diagnoser blir m\u00f8tt av sykehuset n\u00e5r de behandles for en annen sykdom enn grunnsykdommen, og i hvilken grad det blir tatt hensyn til den sjeldne diagnosens betydning for behandlingen (NOVA rapport, 2008). Han er tilknyttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd (NOVA). Hovedfunnene fra pasientfortellingene er at kunnskap om grunnsykdommens betydning for behandlingen er mangelfull, og at behandlende personell sjelden kontakter medisinsk ekspertise for ytterligere informasjon om den sjeldne sykdommen. Carter, Han, Abresch og Jensen (2007) etterlyser flere studier som fokuserer p\u00e5 forhold som ber\u00f8rer livskvalitet hos personer med nevromuskul\u00e6re sykdommer. Forskerne skriver i denne artikkelen at det som typisk m\u00e5les hos denne diagnosegruppen er styrke, spennvidde for bevegelighet, pustefunksjon og kardiologiske funksjoner, alts\u00e5 biokjemiske og fysiologiske parametre. Depresjon derimot som i f\u00f8lge Carter et al. er noe som ofte forekommer hos pasienter med ALS og Duchennes 7\n\n\n\n8 Introduksjon til feltet muskeldystrofi samt deres p\u00e5r\u00f8rende, er sjelden et tema i forskningslitteraturen. Kort oppsummert er nevromuskul\u00e6re sykdommer lite studert i psykologisk sammenheng. For \u00e5 forst\u00e5 de psykologiske dimensjonene ved \u00e5 leve med en somatisk sykdom, er det naturlig \u00e5 rette blikket mot mestringslitteraturen. Dette er et stort og voksende felt, som utforsker hvilke verkt\u00f8y mennesker tar i bruk i m\u00f8te med livets utfordringer. Store deler av dette feltet springer ut av Richard Lazarus bok Psychological Stress and the Coping Process fra Boken kom ut innenfor konteksten av den kognitive revolusjonen, og ikke overraskende vektlegger Lazarus den kognitive vurderingen under slike omstendigheter. Mestringsmodellen ble utviklet i en tid da man i \u00f8kende grad vektla virkningene av stress. N\u00e5r ytre eller indre krav og utfordringer vurderes som en belastning p\u00e5 ens ressurser, oppst\u00e5r behovet for mestring. Det er den kognitive vurderingen som fargelegger den emosjonelle responsen p\u00e5 eksempelvis utfordringene forbundet med sykdom. Kognitiv tilpasning Mestringsmodellen til Lazarus har lagt mye av grunnlaget for teorier om psykososial tilpasning til sykdom. Innenfor en kognitiv tiln\u00e6rming, er Taylor (1983) en sentral teoretiker. Hun har utviklet en teori om kognitiv tilpasning i m\u00f8te med personlig truende hendelser, eksempelvis sykdom. Tilpasningsprosessen er, hevder hun, kjennetegnet av tre temaer, henholdsvis s\u00f8king etter mening, gjenvinning av kontroll og styrking av selvet. Denne tilpasningsprosessen hviler imidlertid p\u00e5 at vedkommende har en evne til \u00e5 utvikle, og opprettholde et sett av positive illusjoner. Illusjonen om personlig kontroll er et eksempel p\u00e5 en slik innbilning. I artikkelen blir sosial st\u00f8tte nevnt kort, men hun g\u00e5r ikke dypere inn i hvordan forbindelsene til nettverket spiller inn. Kognitiv intervensjon Et eksempel p\u00e5 en kognitiv intervensjon finner vi hos Hart, Vella og Mohr (2008). Disse forskerne har studert hvordan psykoterapi for depresjon p\u00e5virker forholdet mellom depressive symptomer, benefit-finding, optimisme og positiv affekt hos pasienter med multippel sklerose (MS). Det skal sies at MS ikke defineres som en nevromuskul\u00e6r sykdom (Nasjonalt Kompetansesenter for muskelsykdommer, 2008), men diagnosen har en viss sammenligningsverdi likevel p\u00e5 bakgrunn av at denne diagnosen ogs\u00e5 kjennetegnes av komplekse funksjonstap. Metoden i studien innebar telefonadministrert psykoterapi, henholdsvis kognitiv atferdsterapi (CBT) og st\u00f8ttende emosjonsfokusert terapi. Hensikten med CBT for MS pasienter er \u00e5 l\u00e6re noen verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere depressiv kognisjon og atferd, symptomene som er forbundet med MS i tillegg til utfordringer i det \u00f8vrige liv. Et viktig funn i denne studien, er at psykoterapeutisk intervensjon henger sammen med \u00f8kt benefit-finding hos pasienter med MS. 8\n\n\n\n9 Introduksjon til feltet Mestringslitteraturen under lupen I det forrige avsnitt belyste jeg tradisjonell mestringslitteratur med referanser til kognitiv tiln\u00e6rming. Denne tiln\u00e6rmingen har m\u00f8tt motstand fra teoretikere innenfor et sosialkonstruksjonistisk felt, og i f\u00f8lgende avsnitt st\u00f8tter jeg opp under denne kritikken. Bakgrunnen for \u00e5 bringe dette p\u00e5 banen, er et \u00f8nske om \u00e5 finne noen nye felt og tiln\u00e6rminger som er mer anvendelige for en faglig forst\u00e5else av sjelden sykdom. Det jeg finner problematisk i mestringslitteraturen som ble meddelt i forrige avsnitt, er at det \u00e5 leve med en sykdom blir redusert til et individuelt prosjekt for den det gjelder. Dette resulterer i at den enkelte blir ansvarliggjort for sin lidelse, men ogs\u00e5 for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 leve med den. For \u00e5 forklare hva dette handler om, vil jeg peke p\u00e5 tre innebygde antagelser som denne litteraturen er preget av. Den f\u00f8rste er forestillingen om mennesket som et autonomt, uavhengig vesen. Kenneth Gergen (1999) som er en forkjemper for sosialkonstruksjonisme, beskriver hvordan fremveksten av naturvitenskapen i den vestlige verden bidro til forestillinger om den det autonome selvet. Han hevder at de fleste filosofiske og psykologiske teorier i vestlig verden har tatt utgangspunkt i mennesket som et uavhengig vesen. Dette autonomibegrepet inneb\u00e6rer at vi har frihet, og samtidig ansvar for v\u00e5rt eget liv. Den andre antagelsen henger sammen med noen typiske begreper som fremg\u00e5r i mestringslitteraturen. Eksempler p\u00e5 slike er locus of control (Rotter, 1966), hardiness (Kobasa, 1979), self-efficacy (Bandura, 1997) og optimistic personality (Carver et al, 2005). Disse fors\u00f8ker \u00e5 forklare hva som kjennetegner god mestring. Begrepene kan likevel sies med hjelp av Gergen (1990), \u00e5 v\u00e6re preget av en antagelse om at det mentale spr\u00e5ket reflekterer, beskriver og refererer til faktiske tilstander. I denne antagelsen har spr\u00e5ket en sannhetsb\u00e6rende funksjon, og bidrar til en tingliggj\u00f8ring av fenomenet (reifikasjon). P\u00e5 denne m\u00e5ten blir begrepene synonyme med egenskaper, og dette resulterer i en implisitt forst\u00e5else av at personen b\u00e6rer denne egenskapen uavhengig av tid og sted. I tillegg fungerer slike begreper som evaluerende redskaper, og rangerer personer mellom det kulturen definerer som bra og d\u00e5rlig. I denne sammenhengen dreier det seg om hva som konstituerer god eller d\u00e5rlig mestring. Gergen etterlyser et mer relasjonelt spr\u00e5k, som ikke fester merkelapper til den enkelte person, eller begrenser vedkommendes handlemuligheter. Et relasjonelt spr\u00e5k inviterer til en forst\u00e5else av hvordan fenomener utspiller seg i relasjoner. Eksempler p\u00e5 en slik terminologi er posisjon og posisjonering. Hver av disse to begrepene impliserer alltid en relasjon. En tredje dimensjon som synes \u00e5 mangle i teorier om psykologisk tilpasning til sykdom (eksempelvis deler av litteraturen som refereres hos Stanton et al, 2007), er et fokus p\u00e5 samfunnets betydning. Det 9\n\n\n\n10 Introduksjon til feltet er f\u00e5 som formulerer dette bedre enn samfunnsmedisineren Per Fugelli (2000, s. 8): Politikk er \u00e5 fordele levek\u00e5r, har det v\u00e6rt sagt. Politikk er ogs\u00e5 \u00e5 fordele sykdom og evne til \u00e5 t\u00e5le og fjerne sykdom. Videre skriver han: Ikke bare ligamentum longitudinale anterior, ogs\u00e5 sosiale b\u00e5nd holder ryggen oppe. Relasjonenes betydning Det systemiske perspektivet ivaretar i st\u00f8rre grad betydningen av sosiale b\u00e5nd, og anerkjenner at en sykdom setter i gang bevegelser i hele nettverket til den som b\u00e6rer den. Dette perspektivet s\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 hvordan hele systemet omkring den som har sykdommen blir p\u00e5virket. Professor i familiemedisin og psykiatri Lewis Mehl-Madrona (2007) setter dette temaet p\u00e5 dagsorden. Han opererer innenfor det som heter narrativ medisin. Denne tiln\u00e6rmingen vektlegger verdien av at leger lytter til pasienters sykdomsfortellinger med langt mer tid og oppmerksomhet enn det som er alminnelig i konvensjonell medisin. Det er i disse fortellingene at det er mulig \u00e5 gripe hvordan en sykdomstilstand henger sammen med andre forhold i pasientens omgivelser. Narrativ medisin protesterer mot det \u00f8kende fokuset p\u00e5 effektivitet i det moderne hjelpeapparatet, der h\u00f8yteknologien erstatter den hjelpende h\u00e5nd. Mennesker blir ikke friskere av at de fjernes fra hverandre. Mehl-Madrona fors\u00f8ker \u00e5 bygge bro mellom visdom fra urfolkskulturer (indigenous cultures / healing) og konvensjonell, vestlig medisin. Urfolkskulturer anerkjenner at relasjoner har en enorm betydning. St\u00f8tte fra familie og \u00f8vrig samfunn er et n\u00f8dvendig premiss for at behandling skal virke. Mennesker i urfolkskulturer er sine relasjoner. N\u00e5r en person blir syk, er dette med p\u00e5 \u00e5 prege hele nettverket. Din smerte, er min smerte. Relasjonelle selv er lettere \u00e5 helbrede enn individuelle selv, i f\u00f8lge Mehl-Madrona. Han har laget f\u00f8lgende sammenligning mellom konvensjonell og narrativ medisin: 10\n\n setter dette temaet p\u00e5 dagsorden.\")\n\n11 Introduksjon til feltet Tabell 2. Konvensjonell versus narrativ medisin (Mehl-Madrona, 2007, s ) Konvensjonell medisin Unilateral kausalitet Mekanistiske forklaringer Individuelt fokus L\u00f8sninger blir til n\u00e5r man finner \u00e5rsaken Det individuelle selvet Sykdom eksisterer innenfor individet med spesifikk tilknytning til organer Narrativ medisin Multippel kausalitet Systemiske forklaringer og l\u00f8sninger Samfunnsfokus L\u00f8sninger er ikke n\u00f8dvendigvis relatert til \u00e5rsaker Det relasjonelle selvet Sykdom eksisterer i relasjoner Min tiln\u00e6rming Utgangspunktet mitt for denne unders\u00f8kelsen handler om \u00e5 utforske hvilke dimensjoner jeg har savnet i teorier og praksis omkring mestring. Begrepet mestring har blitt et honn\u00f8rord i det norske helsevesen. Dette er et resultat av en spirende erkjennelse av at medisinsk behandling alene ikke er tilstrekkelig for \u00e5 lindre helseproblemer. I lov om spesialisthelsetjenesten (som tr\u00e5dte i kraft ) sl\u00e5s det fast at oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende er en av sykehusenes fire viktigste oppgaver. Dette inneb\u00e6rer et tilbud som inkluderer mer enn teoretisk informasjon om sykdomstilstanden. Loven har resultert i en oppblomstring av l\u00e6rings - og mestringssentre ved en rekke sykehus rundt omkring i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for l\u00e6ring og mestring (2000) ved Aker universitetssykehus bruker f\u00f8lgende definisjoner av l\u00e6ring og mestring: L\u00e6ring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. L\u00e6ring m\u00e5 ikke forveksles med undervisning. Undervisning gis av andre, og kan ikke bli annet enn ett av mange bidrag i l\u00e6ringsprosessen. 2 Jeg har kun inkludert utvalgte deler av denne tabellen 11\n\n\n\n12 Introduksjon til feltet Mestring handler i stor grad om \u00e5 ha krefter til \u00e5 m\u00f8te utfordringer, og oppleve \u00e5 ha kontroll over eget liv. \u00c5 mestre inneb\u00e6rer \u00e5 klare og \u00e5 tilpasse seg en ny virkelighet etter sykdom eller funksjonshemming. Med mestring kommer evnen til \u00e5 se forskjellen p\u00e5 det du m\u00e5 leve med, og det du selv kan bidra til \u00e5 endre. (http://www.mestring.no/oppstart/lms\\_ideologi\\_metode.pdf) Etter min oppfatning deler disse definisjonene flere av de innebygde antagelsene med mestringslitteraturen. B\u00e5de l\u00e6ring og mestring beskrives n\u00e6rmest som statiske fenomener, og det er noe som fremg\u00e5r for eksempel gjennom ord som - relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger og oppleve \u00e5 ha kontroll over eget liv. Betyr det at l\u00e6ring og mestring er uforanderlige med tid, sted og relasjon? Med ordene - undervisning gis av andre blir l\u00e6ring beskrevet med hva det ikke er. Ergo, er du n\u00f8dt til \u00e5 foreta l\u00e6ring p\u00e5 egen h\u00e5nd. P\u00e5 den m\u00e5ten skaper definisjonen av l\u00e6ring en avstand mellom mennesker, og det at disse fenomenene foreg\u00e5r i samhandling med andre, blir ikke belyst. Begge definisjoner taler til den enkelte person der relasjoner ikke tillegges noen betydning. Dette resulterer i at det blir opp til den enkelte \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 mestre sin egen sykdomstilstand alene. Definisjonene inkluderer heller ikke p\u00e5r\u00f8rende i noen s\u00e6rlig grad, noe som bidrar til at sykdommens utfordringer f\u00f8rst og fremst lokaliseres hos den som har diagnosen. Dersom de forskjellige l\u00e6rings - og mestringssentrene bygger sitt arbeid p\u00e5 en definisjon av l\u00e6ring og mestring som ignorerer det \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rst\u00e5ende, synes jeg at det er problematisk. I denne unders\u00f8kelsen \u00f8nsker jeg \u00e5 utforske noen dimensjoner som synes \u00e5 ha havnet i bakgrunnen i teori og praksis omkring mestring. Mitt prosjekt er ikke \u00e5 fylle mestringsbegrepet med nytt innhold, men derimot \u00e5 bidra til \u00e5 skape et nytt og mer nyansert vokabular om det \u00e5 leve med en sjelden, progredierende sykdom, enten man har sykdommen selv eller er ber\u00f8rt av den p\u00e5 en annen m\u00e5te. Det dreier seg i stor grad om de relasjonelle aspektene, som jeg unders\u00f8ker ved \u00e5 bruke dialog som redskap. Jeg \u00f8nsker \u00e5 anvende begreper jeg opplever mer aktive, bevegelige og utviklende, istedenfor \u00e5 s\u00f8ke etter statiske, beskrivende egenskaper. Mine teoretiske briller er farget av medisinsk sosiologi, narrativ/systemisk teori samt dialogisk psykologi, som jeg skal introdusere i det f\u00f8lgende. Sykdomsnarrativer Et felt som har v\u00e6rt til stor inspirasjon for meg, er illness narratives. Studiet av sykdomsnarrativer tilskrives i stor grad den kritikken teoretikere innen medisinsk sosiologi og antropologi p\u00e5 1970-tallet rettet mot den biomedisinske modellen. Bury (2001) beskriver hvordan vitenskap og behandling av sykdom ble adskilt fra individet i utviklingen av moderne sykehus og laboratorier, og lokalisert 12\n\n Etter min oppfatning deler disse definisjonene flere av de innebygde antagelsene med mestringslitteraturen.\")\n\n13 Introduksjon til feltet innenfor et kroppssystem som utelukkende ble forst\u00e5tt av eksperter. Bury introduserte begrepet biografisk brudd (Bury, 1982) i sosiologiske studier i kronisk sykdom, som henviser til hvordan kronisk sykdom konstituerer et slags brudd i en persons selvbiografi. Dette er en form for diskontinuitet i livet der en er n\u00f8dt til \u00e5 ta stilling til personlige, relasjonelle og arbeidsmessige temaer p\u00e5 nytt. Denne prosessen kalles for biografisk rekonstruksjon (ibid.), og foreg\u00e5r i stor grad som en fortellingsprosess. Narrativ psykologi Likeledes synes jeg narrativ psykologi er meningsfull for \u00e5 unders\u00f8ke sykdomsopplevelser. Denne tiln\u00e6rmingen bryter med kognitiv teori, og har sin forankring i humanistiske fag framfor naturfag. I narrativ psykologi ligger det en antagelse om at menneskelig erfaring og oppf\u00f8rsel er meningsfull (Crossley, 2000). Vi er n\u00f8dt til \u00e5 unders\u00f8ke disse meningssystemene og - strukturene for \u00e5 forst\u00e5 oss selv og andre. Narrativ psykologi tar avstand fra en oppfatning av selvet som en entitet som skal oppdages, og som derfor kan studeres p\u00e5 samme m\u00e5te som stemmel\u00f8se objekter i den fysiske verden. Selvet er derimot ul\u00f8selig knyttet til spr\u00e5klige praksiser og sosiale strukturer. Det Sarbin (1986) beskriver som det narrative prinsippet inneb\u00e6rer en forestilling om at mennesker tenker, oppfatter, beslutter og samhandler i samsvar med narrative strukturer. En narrativ struktur er tilsvarende en fortelling med begynnelse, midtdel og slutt, og er det som forbinder fortid, n\u00e5tid og fremtid. Et narrativ fungerer alts\u00e5 som et organiserende prinsipp som knytter sammen episoder og handlinger, og bidrar til opplevelser av mening og sammenheng. Det dialogiske selvet Som nevnt i forrige avsnitt, regnes selvet i postmoderne selvpsykologi ikke lenger som et individualisert kjerneselv som er atskilt fra gruppe eller kultur. Det ses derimot p\u00e5 som et dialogisk selv som \u00e5pner for forskjellige og dels motstridende stemmer. Karsten Hundeide (2003) beskriver disse stemmene som forskjellige ytringer og meningsmuligheter, som kan aktiveres og brukes i dialog med andre. Dette kan illustreres med et eksempel. \u00d8nsket om \u00e5 ta en fridag kan involvere en konflikt mellom to eller flere sider av selvet, for eksempel mellom den pliktoppfyllende studenten og den avslappede livsnyteren. I et milj\u00f8 med oppmerksomhet p\u00e5 konkurranse og hardt arbeid blir dialogen med pliktoppfylleren aktivert, og stemmen til livsnyteren blir stilnet eller ignorert. Hubert J.M. Hermans (1999) beskriver det dialogiske selvet som en sammenfletting av tradisjonene amerikansk pragmatisme, med William James (1890) i spissen, og den russiske dialogiske skolen, som identifiseres med Mikhail Bakhtin (1973). F\u00f8rstnevnte vektla selvets kapasitet til endring og 13\n\n, og foreg\u00e5r i stor grad som en fortellingsprosess. Narrativ psykologi Likeledes synes jeg narrativ psykologi er meningsfull for \u00e5 unders\u00f8ke sykdomsopplevelser.\")\n\n14 Introduksjon til feltet innovasjon, og sistnevnte var opptatt av forholdet mellom dialog og innovasjon. Hermans definerer det dialogiske selvet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: A dynamic multiplicity of I-positions in the landscape of the mind. As voiced positions they are involved in dialogical relationships both within and between people: Self as society of mind. Dialogical relationships involve both interchange and relative dominance and are placed in a context of power relationships. (Hermans, ) Et av premissene i det dialogiske selvet, er at selvnarrativer ikke bare er sekvensielt strukturert, men ogs\u00e5 spatialt. Dette inneb\u00e6rer at b\u00e5de forteller og lytter er posisjonert i tid og sted (Hermans & Kempen, 1993). Begrepene posisjonering og reposisjonering er verbformer av posisjon, og henviser til det dynamiske aspektet i m\u00f8tet mellom to eller flere posisjoner. Davies og Harr\u00e9 (2001) beskriver hvordan posisjonering skaper forskjellige selv eller identiteter gjennom deltagelse i ulike diskursive praksiser. Et eksempel p\u00e5 dette, er at man lokaliserer seg selv eller andre som medlemmer av en bestemt kategori eller gruppe. Disse henger igjen sammen med visse meninger eller story lines. Den spatiale organiseringen inneb\u00e6rer at et selvnarrativ kontinuerlig blir strukturert og restrukturert gjennom to eller flere posisjoner, som st\u00e5r i et dialogisk forhold til hverandre. Det dialogiske selvet er beskrevet i flere metaforer. Eksempler er sinnet som et samfunn (Hermans et al, 1992), sinnet som en polyfoni (Hermans et al, 2004) og selvet som et teater av stemmer (Hermans, 2006). Kjernen i disse, er ideen om at selvet har flere jeg-posisjoner. Disse gjelder ikke utelukkende det indre domene, for eksempel jeg som datter og jeg som student, men ogs\u00e5 ytre posisjoner som har blitt til indre referansepersoner, for eksempel min mor og min venn. Posisjonene kan i tillegg v\u00e6re figurer fra b\u00f8ker, film, religion, kultur, et cetera. Samtidig som posisjonene st\u00e5r i en kommunikativ relasjon til hverandre, er det forskjellig dominansforhold mellom dem. Noen posisjoner er eksempelvis mer kraftfulle enn andre, og ikke alle er like tilgjengelige. Dette aspektet vises i figur 1 som er ment \u00e5 v\u00e6re en illustrasjon av det dialogiske selvet: 3 Definisjonen er hentet fra Hubert Hermans keynote under The Fifth International Conference on the Dialogical Self, Cambridge, UK,\n\n\n\n15 Introduksjon til feltet Figur 1. Posisjoner i et flerstemt selv (Hermans, 2001, s. 252) De indre posisjoner er punktene i den innerste sirkelen (jeg som student, jeg som livsnyter). De eksterne posisjoner i den ytre sirkelen er mine relasjoner (min familie, mine venner). Alle utgj\u00f8r forskjellige jeg-posisjoner / indre referansepersoner i selvet. De store punktene indikerer at spesifikke indre og eksterne posisjoner er relevante for hverandre som deler av en dialogisk prosess ved et bestemt tidspunkt. Hvis jeg for eksempel samtaler med min bror (det store punktet i den ytre sirkelen) aktiveres den jeg-posisjonen som er forbundet med \u00e5 v\u00e6re hans s\u00f8ster (det store punktet i den indre sirkelen). Disse store punktene representerer forgrunnen i systemet der hovedaktivitetene tar plass. Denne aktiviteten er arenaen for dialog, der indre og ytre posisjoner m\u00f8tes for samarbeid, forhandling, konflikt og s\u00e5 videre. Posisjonene er bevegelige, og sirklene mellom det indre og ytre er ikke ment \u00e5 illustrere skarpe grenser. En posisjon impliserer alltid en relasjon, det v\u00e6re seg indre ytre (jeg som pasient samtaler med min lege), indre relasjoner (jeg som pliktoppfylleren og jeg som livsnyteren kolliderer med hverandre) og ytre relasjoner (to av mine venner samtaler sammen). 15\n\n aktiveres den jeg-posisjonen som er forbundet med \u00e5 v\u00e6re hans s\u00f8ster (det store punktet i den indre sirkelen).\")\n\n16 Introduksjon til feltet De mindre punktene illustrerer posisjoner som er tilgjengelige p\u00e5 andre tidspunkter, og disse aktiveres n\u00e5r situasjonen inviterer til det (en venn inviterer til konsert og mitt musikkelskende jeg kommer i forgrunnen). Posisjoner har dessuten forskjellig relevans gjennom livet. Eksempelvis kan en indre konflikt i \u00e9n periode av livet bli aktuell igjen i lys av nye posisjoner p\u00e5 et senere tidspunkt. Det flerstemte selvet skal imidlertid betraktes innen konteksten av tid og kultur, og dette er temaet for neste avsnitt. Kulturelle stemmer En dialog er aldri fri for makt eller innflytelse. Linell (1990) hevder at det er asymmetri mellom samtalepartnere i enhver sekvens av ytring og respons. N\u00e5r en part snakker, er den andre parten stille. Den snakkende parten er i s\u00e5 m\u00e5te mer innflytelsesrik enn den lyttende. Innflytelsen kan variere, for eksempel gjennom antall ord som sies, hvilke perspektiver og temaer som trekkes inn, hvilke retninger samtalen dreies mot og hvilke handlinger samtalen produserer. Denne relative innflytelsen av makt eksisterer ikke utelukkende p\u00e5 et individniv\u00e5; ogs\u00e5 institusjonelle og sosiale faktorer bidrar i denne sammenheng. Disse legger f\u00f8ringer for v\u00e5r livsf\u00f8rsel, valg og samhandling med andre. Bakhtin (1973) kaller grupper, institusjoner og kulturer for kollektive stemmer, som ikke bare representeres mellom mennesker, men ogs\u00e5 i selvet. Hermans (2001) benevner disse som kulturelle stemmer, og henviser til det samme fenomen. Spr\u00e5k og identitet Som en forlengelse av maktdimensjonen som enhver dialog impliserer, vil jeg kort komme inn p\u00e5 hva Ivana Markov\u00e1 (2003) sier om dialogisk kommunikasjon. Hun beskriver dialog som et spenningsforhold mellom Ego og Alter, der jeg et er i en gjensidig betinget relasjon med den andre. Dette inneb\u00e6rer at synet p\u00e5 den andre ( otherness eller othering ), det v\u00e6re seg andre mennesker, grupper, nasjoner og s\u00e5 videre, er med p\u00e5 \u00e5 konstituere v\u00e5r personlige identitet. Det betyr imidlertid ikke at Ego fusjonerer med Alter. Orientering mot selvet og orientering mot den andre, er to motpoler som st\u00e5r i et n\u00e6rmest magnetisk forhold til hverandre. N\u00e5r selvet settes p\u00e5 pr\u00f8ve I de tre forutg\u00e5ende avsnittene har jeg skissert teorien om det dialogiske selvet. Denne teoretiske tiln\u00e6rmingen er anvendelig for \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer n\u00e5r selvet settes p\u00e5 pr\u00f8ve. For noen mennesker blir livshistorien for kaotisk til \u00e5 begripe, og sammenhengen synes ikke \u00e5 v\u00e6re like \u00e5penbar. Robert Neimeyer og Marla Buchanan-Arvay (2004) skiller mellom tre typer brudd i menneskers selvnarrativer. Desorganiserte narrativer er et resultat av traumatiske tap, alts\u00e5 hendelser som ikke er konsistente med personens forutg\u00e5ende selvnarrativ. Det v\u00e6re seg drap, vold eller misbruk i n\u00e6re relasjoner. Bruddet kan merkes p\u00e5 flere niv\u00e5er: i at organiseringen av 16\n\n\n\n17 Introduksjon til feltet sammenheng i livserfaringer blir forstyrret, i at grunnantagelser om verden blir endret og i at vedkommendes m\u00e5l og retning i livet blir rokket ved. Dissosierte narrativer representerer de stille fortellingene som inneholder opplevelser av tap eller traume. Historiene er stille p\u00e5 den m\u00e5ten at de ikke er fortalt til noen, og oftest heller ikke til en selv. Det tredje bruddet Neimeyer beskriver er dominante narrativer. Disse bidrar til \u00e5 umyndiggj\u00f8re og marginalisere deler av selvet. Et eksempel p\u00e5 dette er den problemmettede fortellingen en person kan ha om seg selv (White & Epston, 1990), der de problematiske aspekter fyller det meste av plassen en person har til disposisjon i sin selvoppfatning. Hva s\u00e6rpreger sjeldne sykdommer til forskjell fra mer utbredte sykdommer? Nevromuskul\u00e6re sykdommer utgj\u00f8r samlet sett en relativt stor diagnosegruppe, men hver enkelt sykdom forekommer sjelden. En medf\u00f8dt tilstand (diagnose, syndrom) betegnes som sjelden, n\u00e5r det er f\u00e6rre enn 100 kjente individer per \u00e9n million innbyggere i landet (Sosial og Helsedirektoratet, 2002). Med et befolkningstall p\u00e5 n\u00e6rmere 4,8 millioner i Norge, har man en sjelden tilstand dersom det er f\u00e6rre enn 500 kjente individer som har samme tilstand. \u00c5 leve med en sjelden diagnose, eller \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rst\u00e5ende til en med sjelden tilstand inneb\u00e6rer en rekke sjeldne utfordringer. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan man si at en sjelden tilstand representerer sjelden kunnskap. Dette betyr ikke at det mangler kunnskap og kompetanse om de forskjellige tilstandene, men denne kunnskapen er ikke utbredt i hjelpeapparatet innenfor helse - og sosialtjenesten. Dette er en type spesialkompetanse som er lokalisert i spesifikke, landsdekkende kompetansesentre. Det \u00e5 f\u00e5 stilt en sjelden diagnose, kan derfor v\u00e6re en kompleks aff\u00e6re. Og geografien i Norge, med lange og brokete avstander, bidrar heller ikke til en lett diagnoseprosess for de som er innenfor denne m\u00e5lgruppen. Professor i klinisk psykologi Kaethe Weingarten (1997) hevder at evnen en familie har til \u00e5 mestre sykdom hos et familiemedlem, avhenger av til hvilken grad sykdommen forst\u00e5s i familiens nettverk av venner, helsearbeidere og \u00f8vrige. N\u00e5r sykdommen i tillegg er sjelden, settes denne evnen p\u00e5 en ekstra sterk pr\u00f8ve. Weingarten og hennes datter Miranda har erfaringer b\u00e5de med en utbredt og en sjelden sykdom, henholdsvis brystkreft og Beckwith-Wiedemann syndrom. De har sammenlignet hverandres sykdomstilstander ved hjelp av narrativ analyse, og bruker s\u00e5ledes sine egne opplevelser til dette form\u00e5l. Brystkreft forekommer langt hyppigere enn Beckwith-Wiedemann syndrom, og er p\u00e5 den m\u00e5ten forbundet med en annen type kulturell resonans. Generelt vil mennesker ha lettere for \u00e5 leve seg inn i det \u00e5 ha brystkreft, sammenlignet med det \u00e5 leve med et sjeldent syndrom. 17\n\n\n\n18 Introduksjon til feltet De skriver at Miranda med sin sjeldne diagnose, er langt mer isolert i sin sykdomsopplevelse enn moren. Sykdommen hennes medf\u00f8rer en rekke symptomer som er vanskelige \u00e5 forst\u00e5. Hun har p\u00e5 denne m\u00e5ten en fortelling med mange hull. Denne fortellingen er derfor s\u00e5rbar for at andre mennesker, eksempelvis helsearbeidere, fors\u00f8ker \u00e5 fylle disse tomrommene. Og dette kan f\u00f8re til uheldige konsekvenser, til tross for at intensjonen er god. Det klassiske eksemplet i en nevromuskul\u00e6r sammenheng, er forholdet mellom aktivitet og hvile. Mennesker med nevromuskul\u00e6re sykdommer blir ofte r\u00e5det til \u00e5 g\u00e5 til fysioterapeut. Hensikten med fysioterapi kan eksempelvis v\u00e6re \u00e5 opprettholde bevegelighet, l\u00e6re nye bevegelsesm\u00f8nstre og \u00e5 f\u00e5 hjelp til smertelindring. B\u00e5de gjennom m\u00f8ter med andre personer med nevromuskul\u00e6re sykdommer og personlig erfaring, vet jeg at fysioterapeuter generelt har liten eller ingen kunnskap om de forskjellige sykdomstilstander innenfor denne diagnosegruppen. Dersom den aktuelle fysioterapeuten anvender tradisjonell treningsl\u00e6re uten \u00e5 opps\u00f8ke spesifikk informasjon om sykdomstilstanden, risikerer pasienten \u00e5 bli overtrent eller skadet. Weingarten (ibid) hevder videre at den narrative sammenhengen ikke er like \u00e5penbar som ved brystkreft. I konteksten av en sjelden sykdom, oppst\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5 kaste en kortstokk i luften. Hvilke kort man skal spille, forblir uklart. Betydningen av enhver hendelse er ukjent, og plottet brer seg kaotisk. Hvem spiller de sentrale rollene? G\u00e5r vi til en genetiker eller pediater? Hvilke f\u00f8lelser skal vi ha? St\u00e5r vi overfor en katastrofe eller er dette relativt ukomplisert? Oppsummering I dette introduksjonskapitlet har jeg fors\u00f8kt \u00e5 skissere opp det landskapet som jeg beveger meg innenfor i denne unders\u00f8kelsen. Jeg innledet med en kort beskrivelse av m\u00e5lgruppen som er mennesker med nevromuskul\u00e6re sykdommer og deres p\u00e5r\u00f8rende. Det ble etterfulgt av et lite glimt av mer tradisjonell litteratur omkring mestring, med vekt p\u00e5 det kognitive. Hensikten med dette var \u00e5 peke p\u00e5 noen dimensjoner i dette feltet som jeg opplever som problematiske, og som etter min mening gir et mangelfullt bilde av de psykologiske, opplevelsesmessige sider ved \u00e5 leve med en somatisk sykdom. Med dette i bakgrunnen rettet jeg blikket mot noen andre felt som kaster nytt og viktig lys over fenomenet jeg \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke videre, nemlig hvordan sjelden sykdom blir verbalisert i indre og ytre dialoger. Min teoretiske forankring ligger s\u00e5ledes innenfor narrativ og dialogisk psykologi samt medisinsk sosiologi. Disse tiln\u00e6rmingene er forbundet av en ny b\u00f8lge som skyller inn over det psykologiske fagfeltet, som kalles den spr\u00e5klige vendingen i vitenskapen. Denne handler hovedsakelig om en st\u00f8rre 18\n\n\n\n19 Introduksjon til feltet oppmerksomhet mot spr\u00e5kets konstituerende kraft. Dette inneb\u00e6rer et fokus p\u00e5 hvordan spr\u00e5ket definerer og legger f\u00f8ringer for hva vi mener og hva vi kan vite noe om. Hundeide (2003) beskriver den spr\u00e5klige diskurs som et viktig redskap for v\u00e5r tenkning. Dette begrepet forst\u00e5s som forst\u00e5elsesformer, meninger og perspektiver som er nedfelt i bestemte m\u00e5ter \u00e5 snakke, kommunisere og omg\u00e5s p\u00e5 (Hundeide, 2003, s. 124). Herfra beveger jeg meg inn i neste avsnitt der jeg redegj\u00f8r for prosessen i dette specialet. 19\n\n\n\n20 Metode 2. METODE F\u00f8lgende kapittel redegj\u00f8r for metodologien som ligger til grunn for denne unders\u00f8kelsen av hvordan sjelden sykdom verbaliseres i indre og ytre dialoger. Den innledende delen handler om noen refleksjoner omkring min egen posisjon i arbeidsprosessen med dette specialet. De resterende avsnittene tar for seg tilvirkningen av empiri, og hvilke metodologiske overveielser som er knyttet til de forskjellige delene av forl\u00f8pet. Personlig forforst\u00e5else Min personlige forforst\u00e5else er preget av at jeg selv har en sjelden nevromuskul\u00e6r sykdom, noe som er et forhold som jeg har fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 gjennom hele prosessen i dette specialet. I dette metodekapittelet kommenterer jeg hvordan dette kan ha preget unders\u00f8kelsen, b\u00e5de i forhold til teori om forskjellige forskerroller og i forhold til egne refleksjoner. I avsnittet intervjuprosessen tegner jeg opp noen situasjoner som ang\u00e5r mitt medlemskap i m\u00e5lgruppen, mens jeg i diskusjonskapitlet mot slutten av specialet g\u00e5r videre inn p\u00e5 dette emnet i forhold til analyseprosessen. I f\u00f8rste rekke belyser jeg hvordan dette forholdet utgj\u00f8r bakgrunnen for at jeg ville sikte mot nevromuskul\u00e6re sykdommer som m\u00e5lgruppe. Symptomene p\u00e5 min medf\u00f8dte perifere nevropati har v\u00e6rt synlige fra f\u00f8rste stund, og jeg har s\u00e5ledes v\u00e6rt en hyppig gjest i helsevesenet gjennom hele livet. Nesten hele veien har jeg hatt kontakt med andre personer med tilsvarende sykdommer. Min erfaring med dette har gitt meg en type bakgrunnsviten som ikke n\u00f8dvendigvis kan leses i b\u00f8ker. St\u00f8rstedelen av den er jeg heller ikke i stand til \u00e5 artikulere. Bakgrunnen fra feltet, sammen med det at jeg er psykologistudent, gir meg likevel en nysgjerrighet og et engasjement til \u00e5 innta et mer faglig blikk p\u00e5 hvordan det er \u00e5 leve med eller det \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rst\u00e5ende til en som har en nevromuskul\u00e6r sykdom. I neste avsnitt kommenterer jeg hva det \u00e5 v\u00e6re medlem av m\u00e5lgruppen kan inneb\u00e6re i en forskningssammenheng. \u00c5 v\u00e6re medlem av m\u00e5lgruppen Adler og Adler (1987) skiller mellom to forskjellige roller for komplett medlemskap i m\u00e5lgruppen som unders\u00f8kes, nemlig konvertert og opportunistisk forskerrolle. Den f\u00f8rste inneb\u00e6rer at forskeren blir en del av det fenomenet som unders\u00f8kes, og konverteres s\u00e5 inn i en ny rolle som vedkommende ikke tilh\u00f8rte f\u00f8r studien. En kvalitativt orientert forsker kan for eksempel studere en religi\u00f8s bevegelse han eller hun ikke har noen relasjon til i forkant av unders\u00f8kelsen. Dersom forskeren ender opp med \u00e5 bli et troende medlem i denne bevegelsen, kan man si at forskeren har konvertert inn i en ny rolle. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "531230bf-7a7e-47f9-8b64-8b9ac2962ed3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Conflict:_Denied_Ops", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:27:39Z", "text": "# *Conflict: Denied Ops*\n\n**Conflict: Denied Ops** er det femte og siste spillet i Conflict-serien. Spillet skulle i utgangspunktet hete \u00abConflict: Crossfire\u00bb, men dette ble senere endret. Conflict: Denied Ops er utviklet av Pivotal Games, og var det siste spillet utvikleren ga ut.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHistorien i Conflict: Denied Ops tar plass i en fiktiv konflikt i Venezuela. General Ramirez og hans n\u00e6rmeste i regimet holder sakte men sikkert p\u00e5 \u00e5 ta over landet. F\u00f8rst sender General Ramirez tropper for \u00e5 beleire og ta over Petro Nivera Oil-raffineriet, og truer s\u00e5 med \u00e5 utplassere kjernefysiske v\u00e5pen hvis USA fortsetter med \"\u00e5 blande seg i hans lands saker\". To CIA-agenter blir umiddelbart sendt ut p\u00e5 en rekke oppdrag for \u00e5 svekke og til slutt eliminere General Ramirez og eventuelle andre farer. F\u00f8rst blir de to agentene sendt til ruinene av Santa Cecilia-klosteret for \u00e5 samle sammen viktig data om Ramirez' forbindelser og samarbeidspartnere. De blir hentet av lederen deres, og etter dette m\u00f8ter de en rekke ulike konflikter som virker \u00e5 ha forbindelse til Ramirez. Til slutt finner de Ramirez og fanger ham.\n\n## Spillbarhet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFor f\u00f8rste gang i Conflict-serien er spillet et f\u00f8rstepersonsskytespill, ikke tredjepersonsskytespill. Dette er ogs\u00e5 det f\u00f8rste spille hvor man ikke m\u00f8ter fire hovedpersoner, men bare to. Den ene av dem er en skarpskytter, og den andre er en mer h\u00f8ylytt soldat med maskingev\u00e6r som sin favoritt.\n\nN\u00e5r man spiller alene kan man bytte mellom de to til enhver tid, og man kan ogs\u00e5 spille sammen med en venn ved delt skjerm eller over internett. Da styrer man alts\u00e5 kun \u00e9n karakter hver. Agentene kan kun bruke v\u00e5pnene de starter med, og kan dermed ikke plukke opp v\u00e5pen fra drepte fiender. De har ogs\u00e5 ubegrenset med ammunisjon.\n\n## Karakterer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Lincoln Graves:** En tidligere Delta Force-soldat og en sv\u00e6rt dyktig skarpskytter. Graves er en sv\u00e6rt disiplinert agent og er ikke en typisk partner man blir god venn med eller sm\u00e5prater med. Hans siste partner ble drept i Afghanistan, noe Graves skyver vekk som yrkesrisiko. Graves liker ikke sin n\u00e5v\u00e6rende partner, Lang, noe s\u00e6rlig, og mener han er for br\u00e5kete og udisiplinert.\n\n**Reggie Lang:** Helt motsatt av Graves. Lang er fersk i bransjen, og liker \u00e5 unnagj\u00f8re jobber med eksplosiver og et tungt maskingev\u00e6r. Han liker \u00e5 sprenge ting. Han pleier ofte \u00e5 kalle Graves sin \"bro\", noe Graves ikke liker s\u00e6rlig godt. Han liker ogs\u00e5 godt \u00e5 gj\u00f8re narr av Graves' alder, og sier blant annet at Graves' mest sannsynlig var mannen som drepte JFK.\n\n**Dr. Alexander Pessich:** En vitenskapsmann som blir tvunget til \u00e5 lage atombomber for en russer ved navn Morchenko. Morchenko holder Pessichs kone og datter som gisler. Etter \u00e5 ha blitt reddet bestemmer Pessich seg for \u00e5 gj\u00f8re opp for seg ved \u00e5 desarmere bombene han selv lagde. Spilleren kan selv bestemme om Pessich skal bli reddet eller drept. Det er uvisst om hans kone og datter ble reddet.\n\n**Paul Foley:** Skarpskytter Paul Foley fra Red Team, som var en av de fire spillbare karakterene i Conflict: Desert Storm, Conflict: Desert Storm II og Conflict: Global Storm, ble fakket i den colombianske jungelen i Conflict: Global Storm. Etter hendelsene fra det spillet ble han solgt og sitter n\u00e5 i fangenskap hos en colombiansk v\u00e5penhandler ved navn Clay i Surinam. Spilleren kan velge om man skal frigj\u00f8re eller drepe Foley.\n\n### Terrorister\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**General Ramirez:** Hjernen bak regimets plan. Ramirez er spillets antagonist, og Graves' og Langs prim\u00e6re oppgave er \u00e5 fange generalen. Han blir tatt i slutten av spillet.\n\n**Abasi Atongwe:** En rik afrikansk forretningsmann og en hensynsl\u00f8s oppr\u00f8rsleder. N\u00e5r Graves og Lang er i Afrika for \u00e5 finne kilden til en overf\u00f8ring finner Atongwe dem og setter opp et bakholdsangrep. Han blir til slutt sporet opp ved en diamantgruve og drept av agentene.\n\n**Morchenko:** En brutal russer som har kidnappet vitenskapsmannen Pessichs kone og datter, og tvinger Pessich til \u00e5 produsere atombomber for ham. Morchenko blir til slutt drept under aksjonen for \u00e5 redde Pessich.\n\n**Clay:** En colombians v\u00e5penhandler. Clay blir sett mens han handler med en av Atongwes menn, Kwennoir. Han holder ogs\u00e5 Red Team-skarpskytteren Paul Foley i fangenskap. Clay blir til slutt drept av agentene.\n\n**Jean-Baptist Kwennoir:** En av Atongwes mest betrodde menn som blant annet handler med v\u00e5penhandleren Clay. Kwennoir blir ogs\u00e5 drept av agentene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffecf302-082c-4433-baaf-5b2bda58b58a"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/sann-tro/profeten-jona-feil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T02:04:38Z", "text": "# Han l\u00e6rte av sine feil\n\n**1, 2.** (a) Hvilken fortvilet situasjon var Jona og sj\u00f8folkene kommet opp i p\u00e5 grunn av det Jona hadde gjort? (b)\u00a0Hvordan kan beretningen om Jona hjelpe oss?\n\nJONA skulle \u00f8nske at han kunne stenge de fryktelige lydene ute. Det var ikke bare den sterke vinden som ulte og hvinte i riggen p\u00e5 skipet, eller de enorme b\u00f8lgene som slo mot skipssidene og fikk det til \u00e5 knake og brake i treverket. Nei, noe som var langt verre for Jona \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, var ropene fra skipsf\u00f8reren og mannskapet hans, som kjempet for \u00e5 holde skipet flytende. Jona var sikker p\u00e5 at de kom til \u00e5 d\u00f8 \u2013\u00a0og det var hans skyld\\!\n\n**\u00b2** Hvordan var Jona kommet i denne fortvilte situasjonen? Han hadde beg\u00e5tt en alvorlig feil overfor sin Gud, Jehova. Hva hadde han gjort? Var det umulig \u00e5 rette opp det som hadde skjedd? Vi kan l\u00e6re mye av svarene p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Beretningen om Jona hjelper oss for eksempel til \u00e5 forst\u00e5 at selv de som har en oppriktig tro, kan komme p\u00e5 avveier \u2013\u00a0men at de kan komme p\u00e5 rett kurs igjen.\n\n## En profet fra Galilea\n\n**3\u20135.** (a) Hva fokuserer mange p\u00e5 n\u00e5r de tenker p\u00e5 Jona? (b)\u00a0Hva vet vi om Jonas bakgrunn? (Se ogs\u00e5 fotnoten.) (c)\u00a0Hva var det som gjorde at Jonas tjeneste som profet ikke var noen lett oppgave?\n\n**\u00b3** N\u00e5r det er snakk om Jona, fokuserer mange p\u00e5 slike negative trekk som at han var ulydig eller egenr\u00e5dig. Men det er mye mer vi b\u00f8r vite om denne mannen. Husk at Jona ble utvalgt til \u00e5 tjene som profet for Jehova Gud. Hvis Jona hadde v\u00e6rt en trol\u00f8s eller urettferdig mann, ville Jehova aldri ha gitt ham et s\u00e5 stort ansvar.\n\nVi b\u00f8r ikke f\u00f8rst og fremst huske Jona for hans negative trekk\n\n\u00a0**\u2074** Ut fra det Bibelen sier, kan vi vite litt om Jonas bakgrunn. **(*Les*** 2.\u00a0Kongebok 14:25***.*)** Han kom fra Gat-Hefer, som l\u00e5 bare fire kilometer fra Nasaret, den byen Jesus Kristus skulle komme til \u00e5 vokse opp i omkring 800\u00a0\u00e5r senere.\u00a0\\* Jona tjente som profet da kong Jeroboam II regjerte i tistammeriket Israel. Dette var lenge etter Elias tid; Elias etterf\u00f8lger, Elisja, hadde d\u00f8dd mens Jeroboams far var konge. Jehova hadde brukt disse profetene til \u00e5 utrydde Ba'al-dyrkelsen, men de egensindige israelittene hadde begynt \u00e5 fare vill igjen. Landet var n\u00e5 under innflytelse av en konge som \u00abfortsatte \u00e5 gj\u00f8re det som var ondt i Jehovas \u00f8yne\u00bb. (2.\u00a0Kong 14:24) Jonas tjeneste kan derfor ikke ha v\u00e6rt noen lett oppgave. Likevel utf\u00f8rte han den trofast.\n\n**\u2075** Men en dag tok Jonas liv en dramatisk vending. Han fikk et oppdrag av Jehova som han syntes var ekstremt vanskelig. Hva bad Jehova ham om \u00e5 gj\u00f8re?\n\n## \u00abBryt opp, g\u00e5 til Ninive\u00bb\n\n**6.** Hvilket oppdrag fikk Jona av Jehova, og hvorfor m\u00e5 det ha virket skremmende?\n\n**\u2076** Jehova sa til Jona: \u00abBryt opp, g\u00e5 til Ninive, den store byen, og rop ut imot henne at deres ondskap er steget opp for mitt ansikt.\u00bb (Jona 1:2) Det er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor dette oppdraget m\u00e5 ha virket skremmende. Ninive l\u00e5 omkring 80 mil mot \u00f8st, en strekning som det sannsynligvis ville ha tatt rundt en m\u00e5ned \u00e5 tilbakelegge til fots. Men strabasene ved en slik vandring kan ha v\u00e6rt den enkleste delen av oppdraget. I\u00a0Ninive skulle Jona overbringe Jehovas domsbudskap til assyrerne, som var beryktet for sin voldsbruk og grusomhet. Hvis Jona hadde f\u00e5tt liten respons blant Guds eget folk, hvilken respons kunne han da h\u00e5pe \u00e5 f\u00e5 blant disse hedningene? Hvordan skulle det g\u00e5 med den eneste tjeneren for Jehova i den store byen Ninive, som skulle komme til \u00e5 bli kalt \u00abblodsutgytelsens by\u00bb? \u2013\u00a0Nah 3:1,\u00a07.\n\n**7, 8.** (a) Hva gjorde Jona for \u00e5 flykte fra det oppdraget Jehova hadde gitt ham? (b)\u00a0Hvorfor b\u00f8r vi ikke trekke den slutning at Jona var en feig person?\n\n**\u2077** Vi vet ikke om Jona tenkte slik, men det er godt mulig. Det vi vet, er at han r\u00f8mte. Jehova hadde gitt ham beskjed om \u00e5 dra \u00f8stover, men Jona satte kursen vestover \u2013\u00a0s\u00e5 langt vest som han \u00a0kunne komme. Han gikk ned til kysten, til havnebyen Joppe, hvor han fant et skip som skulle til Tarsis, som if\u00f8lge noen forskere l\u00e5 i Spania. Jona drog i s\u00e5 fall cirka 350 mil bort fra Ninive. En slik reise til den andre enden av Storhavet kan ha tatt et helt \u00e5r. Jona var virkelig oppsatt p\u00e5 \u00e5 flykte fra det oppdraget Jehova hadde gitt ham\\! \u2013\u00a0***Les*** Jona 1:3***.***\n\n**\u2078** Betyr det at Jona var feig? Vi b\u00f8r ikke v\u00e6re for snare til \u00e5 d\u00f8mme ham. Som vi skal se, var han i stand til \u00e5 vise bemerkelsesverdig stort mot. Men fordi Jona i likhet med oss var et ufullkomment menneske, hadde han mange feil og svakheter \u00e5 kjempe med. (Sal 51:5) Hvem av oss kan vel si at vi aldri har v\u00e6rt redde?\n\n**9.** Hvordan kan vi kanskje av og til f\u00f8le det n\u00e5r vi f\u00e5r et oppdrag fra Jehova, og hvilken sannhet er det viktig at vi husker i slike tilfeller?\n\n**\u2079** Av og til f\u00f8ler vi kanskje at det Gud ber oss om \u00e5 gj\u00f8re, er vanskelig, ja til og med umulig. Det kan v\u00e6re at vi synes det er skremmende \u00e5 forkynne det gode budskap om Guds rike, slik de kristne har f\u00e5tt befaling om \u00e5 gj\u00f8re. (Matt 24:14) Det er altfor lett \u00e5 glemme denne grunnleggende sannheten som Jesus framholdt: \u00abAlt er mulig for Gud.\u00bb (Mark 10:27) Hvis dette er noe vi glemmer fra tid til annen, forst\u00e5r vi kanskje Jonas problem. Men hva skjedde da Jona flyktet?\n\n## Jehova tukter sin egensindige profet\n\n**10, 11.** (a) Hva kan Jona ha h\u00e5pet da skipet seilte fra land? (b)\u00a0Hvilken fare ble skipet og mannskapet utsatt for?\n\n**\u00b9\u2070** Se for deg Jona om bord p\u00e5 dette skipet, sannsynligvis et f\u00f8nikisk fraktskip. Han betraktet kanskje skipsf\u00f8reren og mannskapet, som hadde det travelt med \u00e5 man\u00f8vrere skipet ut av havnen. Etter hvert som han s\u00e5 kystlinjen forsvinne i det fjerne, h\u00e5pet han kanskje at han hadde sluppet unna det han hadde v\u00e6rt s\u00e5 redd for. Men plutselig slo v\u00e6ret om.\n\n**\u00b9\u00b9** Sterke vinder pisket opp sj\u00f8en og skapte enorme b\u00f8lger som ville ha f\u00e5tt selv v\u00e5re dagers skip til \u00e5 virke sm\u00e5. Det kan ikke ha tatt lang tid f\u00f8r dette treskipet virket veldig lite og skr\u00f8pelig der det ble kastet omkring midt ute p\u00e5 det oppr\u00f8rte havet. Visste Jona p\u00e5 det tidspunktet at det var \u00abJehova selv \\[som\\] kastet en veldig vind mot havet\u00bb, som han senere skrev? Det er vanskelig \u00e5 si. Men han s\u00e5 at sj\u00f8folkene begynte \u00e5 rope om hjelp, hver til sin gud, og han visste at det ikke ville komme noen hjelp fra den kanten. (3.\u00a0Mos 19:4) I\u00a0sin bok forteller han: \u00abSkipet holdt p\u00e5 \u00e5 bli sl\u00e5tt til vrak.\u00bb (Jona 1:4) Men hva med Jona \u2013\u00a0kunne han be til den Gud som han flyktet fra?\n\n**12.** (a) Hvorfor b\u00f8r vi ikke v\u00e6re for snare til \u00e5 d\u00f8mme Jona for at han sov mens stormen raste? (Se ogs\u00e5 fotnoten.) (b)\u00a0Hvordan \u00e5penbarte Jehova hva som var \u00e5rsaken til den vanskelige situasjonen?\n\n\u00a0**\u00b9\u00b2** Jona f\u00f8lte seg sikkert maktesl\u00f8s og gikk under dekk for \u00e5 finne et sted hvor han kunne legge seg. Der falt han i dyp s\u00f8vn.\u00a0\\* Skipsf\u00f8reren fant Jona, vekket ham og bad ham om \u00e5 be til sin gud, slik alle de andre gjorde. Sj\u00f8folkene var overbevist om at det var noe overnaturlig ved denne stormen, og de begynte \u00e5 kaste lodd for \u00e5 finne ut hvem av mennene om bord som var skyld i vanskelighetene deres. Med hjertet i halsen s\u00e5 Jona at loddet utelukket den ene etter den andre. Til slutt kom sannheten for en dag. Det var Jehova som stod bak stormen, og n\u00e5 s\u00f8rget han for at loddet falt p\u00e5 \u00e9n mann \u2013\u00a0Jona\\! \u2013\u00a0***Les*** Jona 1:5\u20137***.***\n\n**13.** (a) Hva innr\u00f8mmet Jona overfor sj\u00f8folkene? (b)\u00a0Hva bad Jona sj\u00f8folkene om \u00e5 gj\u00f8re, og hvorfor?\n\n**\u00b9\u00b3** Jona fortalte sj\u00f8folkene alt sammen. Han var en tjener for Den Allmektige Gud, Jehova. Dette var den Gud han flyktet fra og hadde syndet mot, slik at de alle var kommet i denne fryktelige situasjonen. Mennene var skrekkslagne; Jona kunne se redselen i \u00f8ynene deres. De spurte Jona hva de skulle gj\u00f8re med ham for \u00e5 redde skipet og sitt eget liv. Hva svarte han? Jona kan ha gr\u00f8sset ved tanken p\u00e5 \u00e5 drukne i det kalde, oppr\u00f8rte havet. Men hvordan kunne han la alle disse mennene d\u00f8 p\u00e5 en slik m\u00e5te n\u00e5r han visste at han kunne redde dem? Han sa derfor inntrengende til dem: \u00abL\u00f8ft meg opp og kast meg i havet, og havet vil bli stille for dere; for jeg vet at det er p\u00e5 grunn av meg denne veldige stormen er kommet over dere.\u00bb \u2013\u00a0Jona 1:12.\n\n**14, 15.** (a) Hvordan kan vi etterligne Jonas tro? (b)\u00a0Hvordan reagerte sj\u00f8folkene p\u00e5 det Jona sa?\n\n**\u00b9\u2074** Det var ikke en feig person som sa dette\\! Det m\u00e5 ha varmet Jehovas hjerte \u00e5 se at Jona var s\u00e5 modig og selvoppofrende i dette skjebnesvangre \u00f8yeblikket. Her kom virkelig Jonas sterke tro til uttrykk. Vi kan etterligne den i dag ved \u00e5 sette andres ve og vel foran v\u00e5re egne interesser. (Joh 13:34, 35) N\u00e5r vi ser at noen trenger hjelp \u2013\u00a0fysisk, f\u00f8lelsesmessig eller \u00e5ndelig \u2013\u00a0gir vi da av oss selv for \u00e5 hjelpe dem? Da gleder vi Jehova\\!\n\n**\u00b9\u2075** Dette gjorde kanskje inntrykk p\u00e5 sj\u00f8folkene ogs\u00e5, for til \u00e5 begynne med nektet de \u00e5 gj\u00f8re som Jona sa. De gjorde isteden alt de kunne for \u00e5 arbeide seg gjennom b\u00f8lgene \u2013\u00a0men til ingen \u00a0nytte. Stormen bare tiltok i styrke. Til slutt skj\u00f8nte de at de ikke hadde noe valg. De ropte til Jonas Gud, Jehova, og bad ham om \u00e5 vise dem barmhjertighet, og s\u00e5 l\u00f8ftet de Jona opp og kastet ham i havet. \u2013\u00a0Jona 1:13\u201315.\n\n\n\n## Jona blir vist barmhjertighet og blir utfridd\n\n**16, 17.** Beskriv hva som skjedde med Jona da han ble kastet i havet. (Se ogs\u00e5 bildene.)\n\n**\u00b9\u2076** Jona falt ned i de fr\u00e5dende b\u00f8lgene. Han kjempet kanskje for \u00e5 holde seg flytende mens han i et kaos av skum og sj\u00f8spr\u00f8yt snart mistet skipet av syne. Men de veldige b\u00f8lgene veltet over ham og presset ham under vann. Han sank lenger og lenger ned og tenkte at alt h\u00e5p var ute.\n\n**\u00b9\u2077** Jona beskrev senere hva han f\u00f8lte i denne situasjonen. Flyktige bilder f\u00f3r gjennom hodet hans. Han tenkte med sorg p\u00e5 at han aldri skulle f\u00e5 se Jehovas vakre tempel i Jerusalem igjen. Han f\u00f8lte at han sank helt ned til havets bunn, til fjellenes grunnvoller, hvor sj\u00f8gress viklet seg rundt ham. Det s\u00e5 ut til at dette skulle bli hans grav. \u2013\u00a0***Les*** Jona 2:2\u20136***.***\n\n**18, 19.** Hva skjedde med Jona i havets dyp, hva slags skapning kan det ha dreid seg om, og hvem stod bak det som skjedde? (Se ogs\u00e5 fotnoten.)\n\n\u00a0**\u00b9\u2078** Men vent\\! Det var noe som beveget seg like i n\u00e6rheten \u2013\u00a0noe levende, en enorm, m\u00f8rk skikkelse. Den kom faretruende n\u00e6r og beveget seg plutselig rett mot ham. Et stort gap \u00e5pnet seg og slukte ham\\!\n\n\n\n**\u00b9\u2079** Dette m\u00e5tte v\u00e6re slutten\\! Men Jona opplevde noe helt spesielt. Han var fortsatt i live\\! Han var verken blitt knust, ford\u00f8yd eller kvalt. Nei, han pustet fortsatt, selv om han var i det man skulle tro ville ha blitt hans grav. Jona ble sakte fylt av \u00e6refrykt. Det var uten tvil hans Gud, Jehova, som hadde 's\u00f8rget for at en stor fisk slukte ham'.\u00a0\\* \u2013\u00a0Jona 1:17.\n\n**20.** Hva viser den b\u00f8nnen Jona bad da han var inne i den store fisken, om ham?\n\n**\u00b2\u2070** Minuttene gikk og ble til timer. Der, i det dypeste m\u00f8rket han noen gang hadde v\u00e6rt i, samlet han tankene og bad til Jehova Gud. B\u00f8nnen hans, som er gjengitt i sin helhet i Jona, kapittel 2, forteller oss mye. Den viser at Jona hadde god kjennskap til Skriftene, for han hentyder ofte til Salmene. Den viser ogs\u00e5 at Jona hadde en hjertevarmende egenskap: takknemlighet. Han avsluttet b\u00f8nnen slik: \u00abJeg for min del vil med takksigelses r\u00f8st ofre til deg. Det jeg har avlagt l\u00f8fte om, vil jeg innfri. Frelsen tilh\u00f8rer Jehova.\u00bb \u2013\u00a0Jona 2:9.\n\n**21.** Hva l\u00e6rte Jona om frelse, og hva gj\u00f8r vi vel i \u00e5 huske?\n\n**\u00b2\u00b9** Der, \u00abi fiskens indre\u00bb, et sted hvor man minst skulle vente det, l\u00e6rte Jona at frelse er noe Jehova kan gi alle \u2013\u00a0hvor som helst og n\u00e5r som helst. Selv et slikt sted fant Jehova sin ulykkelige tjener og reddet ham. (Jona 1:17) Det var bare Jehova som kunne holde et menneske i live i buken p\u00e5 en stor fisk i tre dager og tre netter. Vi som lever n\u00e5, gj\u00f8r vel i \u00e5 huske at Jehova er 'den Gud som har v\u00e5r pust i sin h\u00e5nd'. \u00a0(Dan 5:23) Vi kan takke ham for hvert \u00e5ndedrag, ja for at vi i det hele tatt eksisterer. Er vi takknemlige? Skylder vi ikke da Jehova \u00e5 v\u00e6re lydige mot ham?\n\n**22, 23.** (a) P\u00e5 hvilken m\u00e5te ble Jonas takknemlighet snart satt p\u00e5 pr\u00f8ve? (b)\u00a0Hva kan vi l\u00e6re av Jona n\u00e5r det gjelder feil vi beg\u00e5r?\n\n**\u00b2\u00b2** Hva med Jona? L\u00e6rte han \u00e5 vise takknemlighet mot Jehova ved \u00e5 v\u00e6re lydig? Ja, det gjorde han. Etter tre dager og tre netter sv\u00f8mte fisken helt inn til kysten og \u00abspydde Jona ut p\u00e5 det t\u00f8rre land\u00bb. (Jona 2:10) Tenk p\u00e5 det \u2013\u00a0etter alt dette beh\u00f8vde ikke Jona engang \u00e5 sv\u00f8mme i land\\! Han m\u00e5tte naturligvis finne veien videre fra stranden, hvor den n\u00e5 enn var. Men det gikk ikke lang tid f\u00f8r hans takknemlighet ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Jona 3:1,\u00a02 sier: \u00abS\u00e5 kom Jehovas ord til Jona for annen gang, og det l\u00f8d: 'Bryt opp, g\u00e5 til Ninive, den store byen, og utrop den kunngj\u00f8ring for henne som jeg taler til deg.'\u00bb Hva ville Jona gj\u00f8re?\n\n**\u00b2\u00b3** Jona n\u00f8lte ikke. Vi leser: \u00abDa br\u00f8t Jona opp og gikk til Ninive, i samsvar med Jehovas ord.\u00bb (Jona 3:3) Ja, han var lydig. Det er tydelig at han hadde l\u00e6rt av sine feil. Vi b\u00f8r etterligne Jonas tro ogs\u00e5 i den forbindelse. Vi synder alle; vi gj\u00f8r alle feil. (Rom 3:23) Men gir vi opp, eller l\u00e6rer vi av v\u00e5re feil og g\u00e5r inn for \u00e5 tjene Gud i lydighet?\n\n**24, 25.** (a) Hvordan ble Jona etter en tid bel\u00f8nnet? (b)\u00a0Hvordan vil Jona bli bel\u00f8nnet i framtiden?\n\n**\u00b2\u2074** Ble Jona bel\u00f8nnet av Jehova for at han var lydig? Ja, s\u00e5 absolutt. \u00c9n ting er at Jona tydeligvis med tiden fikk vite at sj\u00f8folkene hadde overlevd. Stormen hadde stilnet like etter Jonas selvoppofrende handling, og sj\u00f8folkene var blitt \u00abgrepet av stor frykt for Jehova\u00bb. Istedenfor \u00e5 ofre til sine falske guder hadde de framb\u00e5ret et offer for Jehova. \u2013\u00a0Jona 1:15,\u00a016.\n\n**\u00b2\u2075** En enda st\u00f8rre bel\u00f8nning kom mye senere. Jesus henviste til det tidsrommet Jona var i den store fisken, og brukte dette som et profetisk bilde p\u00e5 det tidsrommet han selv var i graven, eller Sjeol. **(*Les*** Matteus 12:38\u201340***.*)** Jona kommer helt sikkert til \u00e5 bli veldig glad for \u00e5 h\u00f8re dette n\u00e5r han blir oppreist til liv p\u00e5 jorden. (Joh 5:28, 29) Jehova \u00f8nsker \u00e5 bel\u00f8nne deg ogs\u00e5. L\u00e6rer du i likhet med Jona av dine feil, og viser du at du har en lydig og uselvisk holdning?\n\n^ avsn. 4 Det at Jona kom fra en galileisk by, er interessant, for fariseerne sa arrogant i forbindelse med Jesus: \u00abUnders\u00f8k og se at det ikke skal bli oppreist noen profet fra Galilea.\u00bb (Joh 7:52) Mange oversettere og forskere tror at fariseerne snakket i generelle vendinger og mente at det aldri var blitt oppreist eller skulle bli oppreist noen profet fra Galilea, som var et lite ansett omr\u00e5de. I\u00a0s\u00e5 fall s\u00e5 de bort fra b\u00e5de historien og profetiene. \u2013\u00a0Jes 9:1,\u00a02.\n\n^ avsn. 12 Den greske oversettelsen *Septuaginta* understreker hvor tungt Jona sov, ved \u00e5 tilf\u00f8ye at han snorket. Men istedenfor \u00e5 betrakte det at Jona sov, som et tegn p\u00e5 likegyldighet kan vi ha i tankene at noen som er sv\u00e6rt nedtrykte, kan f\u00f8le stort behov for \u00e5 sove. Jesus fant for eksempel Peter, Jakob og Johannes \u00abslumrende av sorg\u00bb i l\u00f8pet av sine siste opprivende timer i Getsemane hage. \u2013\u00a0Luk 22:45.\n\n^ avsn. 19 Da det hebraiske ordet for \u00abfisk\u00bb ble oversatt til gresk i *Septuaginta,* ble det gjengitt med et ord som betyr \u00abhavuhyre\u00bb eller \u00abveldig fisk\u00bb. Det er ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5 akkurat hva slags sj\u00f8dyr det var snakk om, men man har observert haier i Middelhavet som har v\u00e6rt store nok til \u00e5 kunne sluke et menneske helt. Andre steder finnes det enda st\u00f8rre haier. Hvalhaien, for eksempel, kan bli 15 meter lang \u2013\u00a0kanskje enda lengre\\!\n\n## NOE \u00c5\u00a0TENKE OVER\u00a0.\u00a0.\u00a0.\n\n  - Har du forst\u00e5else for at Jona var redd for \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag fra Jehova?\n\n  - Hvordan var Jehova t\u00e5lmodig og barmhjertig da han l\u00e6rte Jona \u00e5 vise lydighet?\n\n  - Hvordan viste Jona at han hadde l\u00e6rt av sine feil?\n\n  - P\u00e5 hvilke m\u00e5ter vil du gjerne etterligne Jonas tro?\n\n\u00a0\n### Jona l\u00e6rte av sine feil\n\nEtterlign deres tro\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22096974-8389-4a48-921d-a36dab768a34"}
+{"url": "https://www.gotquestions.org/Norsk/motta-tilgivelse-Gud.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:29Z", "text": "Men Gud viser sin kj\u00e6rlighet til oss ved at Kristus d\u00f8de for oss mens vi enn\u00e5 var syndere.  \n  \n**Romerbrevet 5:8**  \n  \nFor dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de d\u00f8de, da skal du bli frelst.  \n  \n**Romerbrevet 10:9**  \n  \nFor syndens l\u00f8nn er d\u00f8den, men Guds n\u00e5degave er evig liv i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre.  \n  \n**Romerbrevet 6:23**\n\n\n\nHar du f\u00e5tt tilgivelse?\n\n  \n**Sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Har du f\u00e5tt tilgivelse?\"  \n  \nSvar:** Apostelgjerningene 13:38 sier, \"Derfor skal dere vite, br\u00f8dre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere.\"  \n  \n**Hva er tilgivelse og hvorfor trenger jeg det?**  \n  \nOrdet \"tilgi\" betyr \u00e5 starte p\u00e5 nytt, \u00e5 ben\u00e5de, \u00e5 utslette gjeld. N\u00e5r vi gj\u00f8r noen urett, \u00f8nsker vi deres tilgivelse for \u00e5 gjenopprette forholdet v\u00e5rt til dem. Tilgivelse blir gitt fordi en person fortjener \u00e5 f\u00e5 tilgivelse. Ingen fortjener \u00e5 bli tilgitt. Tilgivelse er en handling utifra kj\u00e6rlighet og n\u00e5de. Tilgivelse er en beslutning om ikke lenger \u00e5 holde noe imot en person, til tross for hva de har gjort mot deg.  \n  \nBibelen forteller oss at alle mennesker trenger tilgivelse fra Gud. Vi har alle syndet. Predikantens bok sier oss, \"Det finnes ikke et rettferdig menneske p\u00e5 jorden som bare gj\u00f8r godt og aldri synder.\" 1. Johannes 1:8 sier, \"Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.\" N\u00e5r alt kommer til alt er synd en oppr\u00f8rsk handling mot Gud (Salme 51:4). Resultatet blir at vi er desperate og trenger Guds tilgivelse. Dersom v\u00e5re synder ikke blir tilgitt, vil vi tilbringe evigheten i lidelse som konsekvens (Matteus 25:46; Johannes 3:16).  \n  \n**Tilgivelse \u2013 Hvordan kan jeg f\u00e5 det?**  \n  \nHeldigvis, Gud er kj\u00e6rlig og n\u00e5dig og ivrer etter \u00e5 tilgi oss syndene v\u00e5re\\! 2. Peter 3:9 forteller oss, \"\u2026Men han har t\u00e5lmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal g\u00e5 fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.\" Gud \u00f8nsker sterkt \u00e5 tilgi oss og han har makt til \u00e5 tilgi.  \n  \nDen eneste rettferdige straffen for v\u00e5re synder er d\u00f8den. F\u00f8rste delen av Romerbrevet 6:23 sier, \"For syndens l\u00f8nn er d\u00f8den\u2026\" Evig d\u00f8d er hva vi fortjener for syndene v\u00e5re. I Guds perfekte plan ble Han menneske \u2013 Jesus Kristus (Johannes 1:1,14). Jesus d\u00f8de p\u00e5 korset og tok straffen som vi fortjente \u2013 d\u00f8den. 2. Korinterbrev 5:21 l\u00e6rer oss, \"Han som ikke visst av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi skal bli rettferdige for Gud.\" Jesus d\u00f8de p\u00e5 korset og tok straffen som vi fortjener\\! Jesu d\u00f8d bringer tilgivelse for syndene til hele verden. 1. Johannesbrev 2:2 sier, \"Og han er en soning for v\u00e5re synder, og det ikke bare for v\u00e5re, men ogs\u00e5 for hele verdens\". Jesus stod opp fra de d\u00f8de og erkl\u00e6rer seier over synden og d\u00f8den (1. Korinterbrev 15:1-28). \u00c6re v\u00e6re Gud som gjennom Jesu d\u00f8d og oppstandelse, viser at siste halvdel av Romerbrevet 6:23 er sann: \"\u2026men Guds n\u00e5degave er evig liv i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre.\"  \n  \n\u00d8nsker du tilgivelse for syndene dine? Har du en gnagende f\u00f8lelse av skyld som du ikke kommer bort fra? Tilgivelse for syndene dine er tilgjengelig dersom du tar imot troen p\u00e5 Jesus Krists som din frelser. Efeserbrevet 1:7 sier, \"I ham har vi forl\u00f8sningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans n\u00e5des rikdom.\" Jesus betalte v\u00e5r gjeld slik at vi kunne f\u00e5 tilgivelse. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 sp\u00f8rre Gud om \u00e5 tilgi deg, tro at Jesus d\u00f8de for \u00e5 betale for din tilgivelse \u2013 og Han vil tilgi deg. I Johannes 3:16-17 kan du lese dette herlige budskapet: \"For s\u00e5 har Gud elsket verden at han gav sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin S\u00f8nn til verden for \u00e5 d\u00f8mme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.\"  \n  \n**Tilgivelse \u2013 er det virkelig s\u00e5 enkelt?**  \n  \nJa det er enkelt\\! Du kan ikke fortjene Guds tilgivelse. Du kan ikke betale for Guds tilgivelse. Du kan bare ta imot den, ved tro, p\u00e5 grunn av Guds n\u00e5de. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 ta imot Jesus Kristus som din frelser og f\u00e5 Guds tilgivelse, kan du be denne b\u00f8nnen. \u00c5 be denne b\u00f8nnen eller hvilken som helst annen b\u00f8nn kan ikke frelse deg. Bare troen p\u00e5 Jesus Kristus kan gi deg tilgivelse for synder. \"Gud, jeg vet at jeg har syndet mot deg og fortjener straff. Men Jesus Kristus tok straffen jeg fortjente slik at jeg ved \u00e5 v\u00e6re i troen p\u00e5 ham kan f\u00e5 din tilgivelse. Jeg snur meg bort fra min synd og tar imot troen p\u00e5 deg s\u00e5 jeg kan bli frelst. Takk for din vidunderlige n\u00e5de og tilgivelse\\! Amen\\!\"  \n  \nHar du tatt en beslutning om \u00e5 bli kristen p\u00e5 bakgrunn av det du leste her? Dersom ja, klikk gjerne p\u00e5 knappen nedenfor: \"Jeg har tatt imot Jesus i dag\"  \n\nFor s\u00e5 har Gud elsket verden at han gav sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.  \n  \n**Johannes 3:16**\n\nFor av n\u00e5de er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.  \n  \n**Efeserbrevet 2:8-9**\n\n  \n  \nLovet v\u00e6re Gud, v\u00e5r Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenf\u00f8dt oss til et levende h\u00e5p ved Jesu Kristi oppstandelse fra de d\u00f8de.  \n  \n**1. Petersbrev 1:3**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d52e92e-29c7-402e-b356-cf7449688ce7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2115479/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:35Z", "text": " 2  1.Velg Medisinsk enhet og Ressurs 2.Ved \u00e5 sette Pleie-enhet blank, f\u00e5r man frem alle pr\u00f8ve- svar knyttet til gitt legeressurs innen avdelingen, dvs. b\u00e5de poliklinikk og sengeposter. 3.Trykk aktiver valg   \n\n \n\n \n\nThomas Thomassen 18. November.2004 Du g\u00e5r videre i presentasjonen ved \u00e5 trykke tasten Page Down. Du avslutter presentasjonen ved \u00e5 trykke Esc-tasten.\n\n \n\nInstruksjon P\u00e5 de neste sidene vil du se noen rammer der overskriften er ulike argumenter for \u00e5 undervise biologi Du vil ogs\u00e5 se en liste over enkelt-argumenter.\n\n \n\nOrientering etter tilsyn - Kommunikasjon i helseforetak - kirurgiske enheter Styrem\u00f8te\n\n \n\nHvordan lage spill i power point?. Start med \u00e5 lage selve spille, med bilder, sp\u00f8rsm\u00e5l og lyder. Det gj\u00f8r du som en vanlig presentasjon.\n\n \n\nSengepost Inn, over og ut Avdeling for kliniske systemer.\n\n \n\n1\\. Dette portrettet er originalbildet som vi skal se hvordan vi kan forbedre ved \u00e5 g\u00e5 tettere p\u00e5 motivet, gj\u00f8re bildet skarpere og lysere. Deretter skal.\n\n p\u00e5 nav.no Rutine for oppf\u00f8lging av sykmeldte.\") \n\nOslo kommune Sykehjemsetaten Prosedyre for \u00e5 utarbeide oppf\u00f8lgingsplan (innen 3 uker) p\u00e5 nav.no Rutine for oppf\u00f8lging av sykmeldte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36ef2e51-f837-4b22-b55d-79364cd6b451"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Vil-ikke-unnskylde-510353b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:36Z", "text": "# \\- Vil ikke unnskylde\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:13\n\nPublisert: 07.apr.2004 18:09\n\n  \nPresidenten sikkerhetsr\u00e5dgiver, Condoleezza Rice, vil ikke komme med noen unnskyldning n\u00e5r hun torsdag avgir forklaring for kommisjonen som gransker omstendighetene rundt 11. september.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDa mannen som var sjef for aniterrorvirksomhet hos Bush, Richard Clarke, avga sin forklaring ga han en uforbeholden unnskyldning til det amerikanske folk. Det har v\u00e6rt spekulert i at Rice ville gj\u00f8re det samme.\n\nN\u00e5 sier kilder i Det hvite hus til nyhetsbyr\u00e5et Reuters at noen unnskyldning ikke vil komme i hennes forklaring for \u00e5pne kamera og mikrofoner skj\u00e6rtorsdag.\n\n\u2014 Din regjering sviktet dere, og jeg sviktet dere, sa Clarke i sin dramatiske redegj\u00f8relse for kommisjonen.\n\n\u2014 De som burde be om unnskyldning er de som sto bak tragedien, sier en h\u00f8ytst\u00e5ende kilde i Det hvite hus, som ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re navngitt. Personen som Reuters har snakket med sier at Franklin D. Roosevelt aldri ga noen unnskyldning for japanernes angrep p\u00e5 Pearl Harbor i 1941.\n\nCondoleezza Rice forbereder seg n\u00e5 i Washington p\u00e5 sin forklaring som hele Det hvite hus h\u00e5per vil g\u00e5 bra. Det hvite hus n\u00f8lte lenge f\u00f8r de lot Rice forklare seg i \u00e5pen kommisjon.\n\nHun har tidligere forklart seg i et fire timer langt lukket m\u00f8te med kommisjonen.\n\n\n\n\\<b\\> Forbereder seg. \\</b\\> Condoleezza Rice forebereder seg p\u00e5 torsdagens forklaring for 11. september-kommisjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffedb204-5909-47bc-86ba-055197c735c3"}
+{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/26-forskjellige-sprak-pa-skolen/19.9599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T02:01:40Z", "text": "# Saltenposten A/S\n## 26 forskjellige spr\u00e5k p\u00e5 skolen\n\n\n\nNAVN P\u00c5 ARABISK. Kelli Andrea Stien (7), Maria Eline Stormo (7), Amalie Pedersen (7) og Ida Marie Aronsen (7) fikk se hvordan navnene deres s\u00e5 ut p\u00e5 arabisk under spr\u00e5kdagen p\u00e5 R\u00f8kland skole. Alle foto: Ina Sand Solli\n\nElevene l\u00e6rte om 26 forskjellige spr\u00e5k da R\u00f8kland skole arrangerte spr\u00e5kdag, tirsdag og onsdag denne uka.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7861e6b-6ace-4858-8a66-e40d7e799e2f"}
+{"url": "https://www.minikids.no/products/gulvteppe-bloomingville-mini-sovende-bjorn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:23:28Z", "text": "# GULVTEPPE - BLOOMINGVILLE MINI - SOVENDE BJ\u00d8RN\n\nBloomingville\n\nUtsolgt   449 kr    \n\nHerlig gulvteppe i mint fra Bloomingville Mini. Teppet har s\u00f8tt motiv med en sovende bj\u00f8rn. Perfekt til barnerommet\\!\n\nM\u00e5l: \u00f8: 80 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "159e1f59-b5ed-4d0d-bca7-1adfd4da865d"}
+{"url": "http://docplayer.me/2515925-Mosjon-pa-arbeidsplassen-nytter-det-mosjonsprofil-i-baerum-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:16:47Z", "text": "\n\n3 FORORD Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning har evaluert prosjektet Mosjonsprofil p\u00e5 oppdrag av Norges bedriftidrettsforbund. Oppdraget kan ses p\u00e5 som to-delt. P\u00e5 den ene siden inneholder evalueringen en resultatm\u00e5ling av innsatsene til prosjektet. P\u00e5 den annen side er det en vurdering av gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. De to delene av prosjektet krever to forskjellige typer data kvantitative og kvalitative. Strukturen i kvantitative og kvalitative unders\u00f8kelser er ofte ulik. Derfor er resultatene for de to forskjellige delene av evalueringen presentert i to resultatkapitler (kapittel 5 og 6). Evalueringen var \u00f8konomisk begrenset til omtrent tre forskerukeverk, noe som har gitt f\u00f8lger for omfanget og framgangsm\u00e5ten i unders\u00f8kelsen. Det rettes en takk til Lise Bj\u00f8rnstad fra oppdragsgiver som har vist velvillighet og v\u00e6rt til stor hjelp i datainnsamlingen. Takk skal ogs\u00e5 de ansatte i B\u00e6rum kommune som svarte p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet og s\u00e6rlig de som var villige til \u00e5 stille opp i telefonintervju. Steinkjer, januar 2001 i Christian Wendelborg prosjektleder\n\n.\")\n\n4\n\n\n\n11 SAMMENDRAG Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning har evaluert prosjektet Mosjonsprofil i B\u00e6rum kommune p\u00e5 oppdrag av Norges bedriftidrettsforbund. Oppdraget kan ses p\u00e5 som to-delt. P\u00e5 den ene siden inneholder evalueringen en resultatm\u00e5ling av innsatsene til prosjektet. P\u00e5 den annen side er det en vurdering av gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Det ble brukt b\u00e5de kvantitative og kvalitative data i evalueringen. M\u00e5lsettingene med prosjektet var gjennom mosjonsaktiviteter i tilknytning til arbeidsplassen \u00e5: 1. Forebygge gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet de ansattes muskel- og skjelettplager. 2. Gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet bidra til trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen. Gjennom datainnsamlinger i november 1999 (pretest) og november 2000 (posttest) viser det seg at det i sum var en viss positiv endring i mosjonsvanene, men endringene kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re markante. Men det gjelder mosjon i tilknytning til arbeidsplassen s\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig en endring av mosjonsvaner i og med at aktivitetene er satt i gang etter pretesten. Dette betyr at en i sum m\u00e5 si at mosjonsvanene har endret seg. Respondentene mosjonerer mer i 2000 enn i Resultatene viser at det er f\u00e6rre som opplever smerter og ubehaglige tilstander. To resultater er signifikante som viser relativt store endringer, men ogs\u00e5 jevnt over ser det ut som at f\u00e6rre opplever smerter og ubehaglige tilstander i hverdagen. Det er vanskelig si om det er intervensjonen som er \u00e5rsaken til denne reduksjonen, men det kan se ut til at mosjonsaktivitetene har hatt en positiv effekt for respondentene. Flertallet av respondentene mener at mosjonsaktivitetene har bidratt i stor grad eller i sv\u00e6rt stor grad til \u00e5 bedre trivsel i arbeidet, bedret arbeidsmilj\u00f8et og samholdet blant de ansatte. Ogs\u00e5 i de kvalitative intervjuene ble det sosiale aspektet ved mosjonsaktivitetene understreket. Det er sannsynlig at mosjonsaktivitetene har en positiv virkning p\u00e5 trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen. Evalueringsdelen som omfattet vurdering av gjennomf\u00f8ring av prosjektet baserte seg for det meste p\u00e5 kvalitative data. Gjennomf\u00f8ringen av Mosjonsprofil ble sett i forhold til viktige elementer i gjennomf\u00f8ringen av prosjektet for \u00e5 oppn\u00e5 tilfredstillende resultat. Det viktigste elementet er medvirkning og det ix\n\n\n\n12 x er vist hvordan medvirkning kan v\u00e6re avgj\u00f8renede i ulike faser av et prosjekt. Vi kan karakterisere prosjektet ved \u00e5 si at det gjennoml\u00f8per fire faser: 1. konseptutvikling 2. planleggingsperiode 3. realiserings-/gjennomf\u00f8ringsperiode 4. resultat/produkt De ber\u00f8rte akt\u00f8rene m\u00e5 f\u00f8le at de har innflytelse p\u00e5 prosjektet og at det ikke er noe som er tredd over hodene p\u00e5 dem mot deres vilje. At deres mening blir h\u00f8rt og at en f\u00f8ler seg medansvarlig for et prosjekt gir motivasjon og ens behov kan lettere bli tilfredsstilt. De ansattes vurdering av selve prosjektet Mosjonsprofil viste at de f\u00f8lte at deres sak ble h\u00f8rt og talt i konsept- og planleggingsfasen av Mosjonsprofil. De mente ikke n\u00f8dvendigvis at de personlig hadde stor medvirkning i disse fasene, men at s\u00e6rlig HMS-avdelingen ivaretok deres interesser. I realiserings- eller gjennomf\u00f8ringsfasen f\u00f8lte informantene i denne unders\u00f8kelsen at de hadde innflytelse og ansvar for mosjonsaktivitetene. Det var en oppfatning blant informantene at det var et stort behov for prosjektet og aktivitetene ble tilrettelagt for de ulike behovene. Motivasjonen til de ansatte ble ansett \u00e5 v\u00e6re variabel, men for dem som allerede var med var motivasjonen h\u00f8y, men de som ikke var med p\u00e5 aktivitetene var mer skeptisk. Organiseringen og gjennomf\u00f8ringen av mosjonsaktivitetene ble godt mottatt. Det forbedringspotensialet som ble nevnt er at tidspunktet for mosjonsaktivitetene ikke alltid passer. I en stor organisasjon er det ikke overraskende at tidspunktet ikke passer for alle. Det ble ogs\u00e5 bemerket at sommerpausen var for lang. Innholdet i mosjonsaktivitetene ble ogs\u00e5 sv\u00e6rt godt mottatt. Det vektlegges at tilretteleggingen for den enkelte er sv\u00e6rt god men ogs\u00e5 her er det noen, et klart mindretall, som f\u00f8ler at deres behov ikke blir ivaretatt. Heller ikke her er det overraskende at enkelte i en stor organisasjon ikke f\u00f8ler at akkurat deres individuelle forutsetninger blir ivaretatt. Det ser ut til at Mosjonsprofil er en suksess sett i fra de ansattes side. M\u00e5lsettingene er oppfylt i den grad at det er f\u00e6rre muskel- og skjelettplager og de ansatte mener Mosjonsprofil bidrar til et bedre sosialt milj\u00f8.\n\n\n\n13 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Mosjonsprofil Prosjektet Mosjonsprofil er en del av HMS-arbeidet i B\u00e6rum kommune. Her fikk de ansatte mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve ulike former for fysiske aktiviteter i tilknytning til arbeidet. Prosjektet ble satt i gang som et av flere tiltak i forhold til yrkesgrupper som er spesielt eksponerte for belastnings- og skjelettskader i arbeidet. Dette er nedfelt i rapporten Rapport Plan for Helseoppf\u00f8lging av de ansatte i B\u00e6rum kommune (1998). Forarbeidet til prosjektet kom i gang h\u00f8sten 1999, mens selve aktivitetene startet i januar Mosjonsprofil ble satt i gang og rettet mot en m\u00e5lgruppe \"stillesittende, lengre perioder foran PC med stramme tidsfrister\". Denne gruppen er i ferd med \u00e5 bli st\u00f8rre i kommunen, da bruk av IT er under stadig utvikling. Derfor er denne gruppen prioritert i forhold til aktiv forebygging av skader/sykdommer. Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning ble engasjert til foreta en evaluering av prosjektet. Oppdraget til Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning har ikke bare begrenset seg til \u00e5 unders\u00f8ke om de overordna m\u00e5lsettinger har blitt n\u00e5dd, men ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan organiseringen og gjennomf\u00f8ringen av prosjektet har bidratt, eventuelt hemmet m\u00e5loppn\u00e5elsen. 1.2 M\u00e5lsettinger M\u00e5lsettingene for prosjektet Mosjonsprofil kan sies \u00e5 v\u00e6re flere. De overordna m\u00e5lsettingen er: 1. Forebygge gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet de ansattes muskel- og skjelettplager. 2. Gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet bidra til trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen. Det sosiale aspektet er vektlagt og ikke bare de \"fysiske\" gevinstene ved mosjonering. Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke trivselen p\u00e5 arbeidsplassen s\u00e5 vel som \u00e5 f\u00e5 de ansatte til \u00e5 komme i bedre fysisk form og \u00e5 forebygge skader. \u00c5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret har ikke v\u00e6rt et viktig m\u00e5l i dette prosjektet avdelingen som er valgt ut til \u00e5 v\u00e6re med i denne unders\u00f8kelsen er den avdelingen med lavest sykefrav\u00e6r i kommunen (3 4 %). Dette danner grunnlaget for problemstillingene til denne evalueringen.\n\n. Forarbeidet til prosjektet kom i gang h\u00f8sten 1999, mens selve aktivitetene startet i januar 2000.\")\n\n14 2 1.3 Organisering og gjennomf\u00f8ring Det er B\u00e6rum kommune som har v\u00e6rt initiativtaker og ansvarlig for prosjektet Mosjonsprofil. Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF) har v\u00e6rt involvert i alt det praktiske arbeidet forbundet med gjennomf\u00f8ringen av Mosjonsprofilen. Dette inneb\u00e6rer at NBIF har fulgt hele prosessen fra innhenting av skjema til framlegging av resultater. Det er fra B\u00e6rum kommune satt pris p\u00e5 dette samarbeidet med NBIF hvor representanten fra NBIF har v\u00e6rt en p\u00e5driver i prosjektet. Det ble satt ned en styringsgruppe som hadde m\u00f8te hver tredje m\u00e5ned best\u00e5ende av f\u00f8lgende personer: Inga Smaaland, prosjektleder Lise Bj\u00f8rnstad, fagkonsulent NBIF Terje Behringer, seksjonssjef \u00f8konomiforvaltning Kirsten Haugen Hognestad, formann Bedriftsidrettslaget \u00c5se Pettersen (tillitsvalgt) Det ble ogs\u00e5 satt ned en ressursgruppe med m\u00f8ter hver andre m\u00e5ned som hadde disse medlemmene: Helen Halstensen, \u00f8k.forvaltning Hilde Hartmann, \u00f8k.forvaltning Berit Nordseth, adm.seksjonen Jannicke S\u00f8rem Torp, personalforv. Hilde Lekven Lien, info. avd. Nina Bloch-Hansen, HMS-avd. Grethe-Sofie \u00c5rrestad, org. seksjon Ellen M. Roaas, HMS-avd. Inga Smaaland, HMS-avd. Det ble satt i gang seks ulike aktiviteter i januar 2000 og som har v\u00e6rt i gang hele \u00e5ret. Det ble i November 1999 foretatt en pretest (f\u00f8r-test) for \u00e5 kartlegge de ansattes \u00f8nsker og behov for mosjon i tilknytning til arbeidsplassen (Nossum 1999). Det ble i prosjektet Mosjonsprofil lagt vekt p\u00e5 god informasjon og markedsf\u00f8ring til ledere og ber\u00f8rte ansatte. Dette ble blant annet gjennomf\u00f8rt ved hjelp av intranett, internett, intern- og lokalavis pluss medlemsbladet til NBIF og\n\n\n\n15 3 lokal-tv. Samtidig ble det arbeidet for \u00e5 involvere de ansatte for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 bli p\u00e5drivere for fysiske aktiviteter og tiltak. Som et ledd i motivering til mosjon ble det lovet ut bel\u00f8nning for deltakelse i fysiske aktiviteter i arbeidstiden. Involvering av NBIF i gjennomf\u00f8ringen og Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning i evalueringen har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi prosjektet en faglig legitimitet som er ment for \u00e5 skape tillit og tro p\u00e5 prosjektets seri\u00f8sitet og virkning. Deltakere i aktivitetene ble invitert til fagseminar som var godt knyttet opp til \"kropp og helse\", motivasjon og hvordan mestre stress. Foredragsholderne hadde god faglig legitimitet. Etter at prosjektansvarlige hadde v\u00e6rt i m\u00f8te med alle avdelingene, kom en fram til seks aktiviteter som ble satt i gang i januar Prosjektet har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 spille p\u00e5 det som allerede eksisterer av tilbud i kommunen. Det vil si at det er flere aktiviteter som de ansatte i kommunen allerede hadde tilbud om, som har blitt inkludert i prosjektet. Disse aktivitetene var pausegymnastikk, g\u00e5turer, samt Friskis- og Svettis-treninger. Svettistreningene har tidligere v\u00e6rt et tilbud i arbeidstiden, i treningslokalene til kommunen. Alle som deltok p\u00e5 aktiviteter har f\u00e5tt utdelt en trimdagbok som ga informasjon om: kommunens arbeid med helse og milj\u00f8 hva slags aktiviteter til hvilke tider gevinster ved fysisk aktivitet og hvor mye mosjon som skal til samlinger underveis registrering av aktiviteter, premiering/incitamenter Trimdagboka har v\u00e6rt et virkemiddel for bevisstgj\u00f8ring og holdningskapning hos den enkelte i forhold til daglig bevegelsesm\u00f8nster med fokus p\u00e5 hverdagstrim som f.eks. ta trapp i stedet for heis. F\u00f8r gjennomf\u00f8ring av Mosjonsprofilen var det sentralt for \u00e5 f\u00e5 etablert en god dialog med mellomledere og ansatte p\u00e5 de aktuelle avdelinger. Disse ble sett p\u00e5 som n\u00f8kkelpersoner for mer systematisk tilrettelegging av mosjonstiltak i tilknytning til arbeidsplassen. F\u00f8r igangsettelse av aktivitetene ble det avholdt m\u00f8ter med ledere og ansatte og for \u00e5 f\u00e5 i gang en god dialog. Tilbudet om mosjon var ment \u00e5 v\u00e6re et positivt tilbud til de ansatte. Derfor var det sentralt \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding om dette var et tilbud de ville delta p\u00e5, hvilke\n\n\n\n16 4 tilrettelegginger av aktiviteter som var n\u00f8dvendig for deltakelse og ikke minst kartlegge hva slags aktiviteter de \u00f8nsket \u00e5 drive med.. Ved gjennomf\u00f8ring av Mosjonsprofilen f\u00f8r igangsetting av tiltak fikk vi svar p\u00e5 alle disse sp\u00f8rsm\u00e5l blant annet gjennom pretesten (Nossum 1999). For \u00e5 oppsummere ble det alts\u00e5 brukt lang tid p\u00e5 \u00e5 forankre prosessen i organisasjonen og avdelingene i kommunen. Hele h\u00f8sten 1999 ble en forberedelsesfase til oppstart av aktiviteter januar Aktiviteter Pausegymnastikk Pausegymnastikk er blant annet avspenningsaktiviteter som ble gjennomf\u00f8rt i korte \u00f8kter i arbeidsdagen. Det ble i utgangspunktet gitt tilbud om pausegymnastikk to ganger i uken. Dette tilbudet eksisterte da prosjektet ble satt i gang, men ble satt mer i system og gjort tilgjengelig til flere ansatte som f\u00f8lge av prosjektet Mosjonsprofil. \"G\u00e5-gruppe\" Ogs\u00e5 \"G\u00e5-gruppen\" var et tilbud for de ansatte i B\u00e6rum kommune ved prosjektstart. Prosjektet Mosjonsprofil videreutviklet \"G\u00e5-gruppen\" med instrukt\u00f8rer og det er meningen \u00e5 gj\u00f8re det tilgjengelig for alle ansatte i B\u00e6rum kommune. \"G\u00e5-gruppen\" ble gjennomf\u00f8rt to ganger i uken \u00e1 30 minutter. Autogen trening kombinert med musikk Autogen trening er en avspenningsteknikk der man oppn\u00e5r avspenning ved \u00e5 gjennomg\u00e5 spesifikke \u00f8velser (\u00f8velser for tyngde, varme, pust, hjerte, mellomgulv og panne.) Instrukt\u00f8rene har tidligere gjennomf\u00f8rt et tilsvarende opplegg finansiert av Sosial- og helsedepartementet innenfor programmet \"Trygd og rehabilitering\". Autogen trening ble tilbudt 20 ganger fordelt p\u00e5 v\u00e5r- og h\u00f8stsemesteret med oppm\u00f8te hver 14.dag. Varighet pr. oppm\u00f8te var minutter. Det ble krevd at deltakerne utf\u00f8rte egentrening opptil to ganger per dag. Egentrening for autogen trening tar 1 5 minutter, mens egentrening for musikk kombinert med autogen trening tar minutter. Det ble satt et tak p\u00e5 maksimalt 10 deltakere p\u00e5 denne aktiviteten. Det ble foretatt informasjonsm\u00f8te hvor interesserte m\u00f8tte opp og utvelgelsen av deltakere ble gjennomf\u00f8rt etter intervju og funksjonsunders\u00f8kelse.\n\n\n\n17 Ryggtrening B\u00e6rum kommune har vinteren -98/99 kj\u00f8rt et ryggtreningsparti for personer som har hatt ryggplager. Fysioterapeuter har kj\u00f8rt dette treningspartiet i kommunen. Et tilsvarende opplegg ble tilbudt til de ansatte gjennom prosjektet Mosjonsprofil. Trening til musikk Det ble igangsatt Friskis- og Svettistreninger som g\u00e5r p\u00e5 styrke, bevegelighet og utholdenhet. Styrketrening Kommunens bedriftsidrettslag har v\u00e6rt involvert i tilretteleggingen av aktivitetene. En av ressurspersonene i BIL har fungert som instrukt\u00f8r p\u00e5 styrketreningstilbudet som har v\u00e6rt tradisjonell styrketrening med apparater. Intensjonen var \u00e5 ha en fysioterapeut inne for \u00e5 kvalitetssikre \u00f8velsene. Ingen var interessert i denne aktiviteten og aktiviteten ble derfor ikke gjennomf\u00f8rt. Prosjektet Mosjonsprofil har pr\u00f8vd \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingene gjennom medvirkning og involvering hos ledere og ansatte. Gjennom \u00e5 forankre prosjektet i organisasjonene har en pr\u00f8vd \u00e5 bidra til et holdningsskapende arbeid, som skal f\u00f8re til \u00f8kt fysisk aktivitet og sosialt samhold p\u00e5 arbeidsplassen Problemstillinger Fra de overordna m\u00e5lsettingene som er beskrevet ovenfor kan det utledes f\u00f8lgende problemstillinger: Problemstilling 1. Har mosjonsvanene endret seg blant deltakerne i perioden? Problemstilling 2. Har mosjonsaktivitetene i tilknytning til arbeidsplassen p\u00e5virket muskel- og skjelettplager hos deltakerne? Problemstilling 3. Har mosjonsaktivitetene i tilknytning til arbeidsplassen p\u00e5virket trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen? Dette er problemstillinger som blir hovedsakelig belyst av de kvantitative dataene i pre- og posttesten. Men oppdragsgiver har ogs\u00e5 en tredje m\u00e5lsetting som inneb\u00e6rer evaluering av organisering og gjennomf\u00f8ring av prosjektet og ikke bare effektene av det. Dette gav opphav til f\u00f8lgende problemstillinger:\n\n\n\n18 6 Problemstilling 4. Hvordan oppleves gjennomf\u00f8ringen og organiseringen av, samt innholdet i mosjonsaktivitetene i tilknytning til arbeidsplassen? Problemstilling 5. Hvordan oppleves gjennomf\u00f8ringen og organiseringen av prosjektet Mosjonsprofil? Oppdragsgiver har ogs\u00e5 ytret \u00f8nske om \u00e5 se p\u00e5 hvilke eventuelle endringer en b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 sikre m\u00e5loppn\u00e5else i senere prosjekt av en slik type. Dette er innbakt i notatet.\n\n\n\n19 7 2. TRIVSEL OG SAMHOLD SOM FOREBYGGENDE HELSE TILTAK Som tidligere nevnt er det to overordna m\u00e5lsettinger: 1. Forebygge gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet de ansattes muskel- og skjelettplager. 2. Gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet bidra til trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen. Det legges stor vekt p\u00e5 at trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen er resultat som en \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Det er ogs\u00e5 gode argumenter for at dersom en oppn\u00e5r m\u00e5lsetting 2 s\u00e5 oppn\u00e5r en samtidig m\u00e5lsetting 1. Det blir hevdet at sosial st\u00f8tte er den dimensjonen ved sosialt nettverk som har st\u00f8rst betydning for mental- og somatisk helse, trivsel og personlighetsvekst (Wendelborg 1998, Klefbeck & Ogden 1995, Finset 1986, Svedhem 1985, Dalgard 1988). Sosial st\u00f8tte refererer til innholdet i relasjonene i v\u00e5rt sosiale nettverket. Flere studier indikerer at mennesker med ektefeller, venner, kollegaer og familie (signifikante andre) som tilf\u00f8rer psykologiske og materielle ressurser har bedre helse enn mennesker med f\u00e6rre st\u00f8ttende sosiale kontakter (Broadhead et al.,1983). Berkman & Syme (1979) viste i en longitudinal unders\u00f8kelse (unders\u00f8kelse som g\u00e5r over flere \u00e5r) at sosial st\u00f8tte var relatert til d\u00f8delighet. Mennesker med en relativt lav grad av sosial st\u00f8tte hadde en st\u00f8rre d\u00f8delighet enn mennesker med relativt h\u00f8y grad av sosial st\u00f8tte. Lignende longitudinale studier med mental helse som avhengig variabel har vist at det er en positiv korrelasjon mellom sosial st\u00f8tte og mental helse (Billings & Moos 1982). Cohen & Wills (1985) sier p\u00e5 grunnlag av slike funn som jeg her har nevnt, at en generelt sett kan hevde at manglende sosial st\u00f8tte kan f\u00f8re til negative psykologiske tilstander som depresjon og angst. Disse tilstandene kan igjen p\u00e5virke den fysiske helsen, enten gjennom psykologiske prosesser som gj\u00f8r en mer mottakelig for sykdom eller gjennom atferdsm\u00f8nster som \u00f8ker risikoen for sykdom. I dagens samfunn er det ogs\u00e5 slik at livet p\u00e5 arbeidsplassen er en viktig arena i v\u00e5re liv. Ikke bare bruker vi mye tid p\u00e5 arbeid, men de menneskene som er der samtidig ogs\u00e5 kalt kollegaer blir viktige personer i v\u00e5re (sosiale) liv. N\u00e5r vi vet at relasjoner ikke n\u00f8dvendigvis er av det gode, ser vi ogs\u00e5 hvor viktig et godt sosialt milj\u00f8 p\u00e5 arbeidsplassen er, preget av trivsel og samhold. Et godt sosialt milj\u00f8 kan v\u00e6re et forebyggende helse tiltak.\n\n. Sosial st\u00f8tte refererer til innholdet i relasjonene i v\u00e5rt sosiale nettverket.\")\n\n20 8 Trygdeetaten opererer med tall som viser at sykefrav\u00e6r som skyldes psykiske lidelser, \u00f8ker mest. Andelen sykefrav\u00e6r som skyldes psykiske lidelser er 15 % f\u00f8rste halv\u00e5r 2000, mens vel halvparten av alle sykemeldte har muskel- og skjelettlidelse (Trygdeetaten, html.) Vi vet ogs\u00e5 at psykiske lidelser kan ha somatiske/fysiske korrelater p\u00e5 samme m\u00e5te som somatiske lidelse kan ha psykiske korrelater. Psykiske lidelser og stress kan f\u00f8re til for eksempel anspenthet og lignende, som i sin tur kan f\u00f8re til muskel- og skjelettlidelser. Dette er med p\u00e5 \u00e5 understreker betydningen av trivsel og samhold p\u00e5 arbeidsplassen.\n\n Vi vet ogs\u00e5 at psykiske lidelser kan ha somatiske/fysiske korrelater p\u00e5 samme m\u00e5te som somatiske lidelse kan ha psykiske korrelater.\")\n\n21 3. VIKTIGE ELEMENT VED PROSJEKTGJENNOMF\u00d8RING Prosjektet Mosjonsprofil har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 involvere ledelsen og de ansatte i B\u00e6rum kommune. Det er sett p\u00e5 som n\u00f8dvendig at de ber\u00f8rte akt\u00f8rer f\u00e5r medvirke og v\u00e6re med \u00e5 bestemme aktiviteter og tilrettelegging av aktivitetene for \u00e5 oppn\u00e5 de oppsatte m\u00e5l. Det vil derfor bli redegjort kort for medvirkning og dens betydning i prosjektforl\u00f8p som Mosjonsprofil Hva er medvirkning? Medvirkning best\u00e5r av to uavhengige, men samtidig innbyrdes avhengige prosesser, nemlig deltakelse og innflytelse. Tankegangen er at deltakelse skal resultere i innflytelse, samt at innflytelse skal legitimere deltakelse. Til prosessene deltakelse og innflytelse korresponderer subjektive tilstander. Deltakelse forutsettes \u00e5 resultere i forventning, mens innflytelse forventes \u00e5 resultere i forpliktelse. At egen innsats eller bestrebelser skal resultere i noe med verdi for en selv, skaper ub\u00f8nnh\u00f8rlig visse forventninger. Innflytelse skaper forpliktelse fordi det automatisk inneb\u00e6rer ansvar ikke bare for egen, men ogs\u00e5 alle andre impliserte parters situasjon. Forpliktelse underbygger deltakelse, da ansvar bare kan skj\u00f8ttes gjennom deltakelse med de som har interesse i samme hendelse. Forventninger p\u00e5 sin side aktualiserer innflytelsen, fordi deltakelse skaper en ny situasjon med nye muligheter som bare kan utnyttes gjennom aktiv deltakelse. P\u00e5 denne m\u00e5ten er tilstander og prosesser i samspill med hverandre, og det betyr at det utvikles en indre logikk i medvirkningen som kan uttrykkes billedlig gjennom \"medvirkningsmodellen\" (Sletter\u00f8d 1991, Skjeggedal & Sletter\u00f8d 1991; Wendelborg & Sletter\u00f8d 2000).\n\n22 10 Figur 3.1: Medvirkningsmodellen 3.2 Medvirkning i prosjektforl\u00f8p Vi kan karakterisere prosjekt ved \u00e5 si at det gjennoml\u00f8per fire faser (Sletter\u00f8d & Gustavsen 1995): 1. konseptutvikling 2. planleggingsperiode 3. realiserings-/gjennomf\u00f8ringsperiode 4. resultat/produkt Medvirkning er en kontinuerlig prosess under hele prosjektforl\u00f8pet. De elementer som utgj\u00f8r medvirkning, er deltakelse, innflytelse, forventning og forpliktelse. De enkelte faser i prosjektforl\u00f8pet aktualiserer i varierende grad de ulike elementene i medvirkning. F\u00f8lgende figur viser hvilke elementer som er viktig i de ulike faser av prosjektet.\n\n23 11 Figur 3.2: Medvirkning i prosjekt- og programutvikling Figur 3.2 forteller oss at det er viktig med deltakelse i utviklingen av konseptet til prosjektet Mosjonsprofil, fordi det legger avgj\u00f8rende f\u00f8ringer p\u00e5 det som b\u00f8r/kan skje i det videre forl\u00f8pet. Dette kan vi kalle deltakelse i utforming av fundamentale premisser. Det er ogs\u00e5 viktig med deltakelse i planlegging (formulering av m\u00e5l og tiltak) der flere akt\u00f8rer samarbeider p\u00e5 arenaer, og hvor det kreves og forutsettes at en skal argumentere, hevde interesser og rettigheter, samt forhandle seg fram til kompromiss som er akseptable for alle impliserte. Dette kan vi kalle deltakelse i utforming av basisstrategier for fysiske aktiviteter p\u00e5 arbeidsplassen. Av dette f\u00f8lger at det er viktig \u00e5 ha innflytelse i planprosessen (teoretisk innflytelse) og realiseringsfasen (praktisk innflytelse). Praktisk innflytelse handler om \u00e5 sikre/kontrollere at planer/ kompromiss gjennomf\u00f8res slik det var enighet om p\u00e5 arenaen. B\u00e5de deltakelsen og innflytelsen skaper ub\u00f8nnh\u00f8rlig forventninger til s\u00e5vel gjennomf\u00f8ringsprosessen (f.eks. opplegg og involvering av deltakere), samt til hvordan det endelige produktet/resultatet skal framst\u00e5. Forpliktelse kan oppfattes synonymt med eiendomsf\u00f8lelse. Forekomst av eiendomsf\u00f8lelse avspeiler om medvirkningsprosessen har v\u00e6rt meningsfull eller hvorvidt den enkelte akt\u00f8r er blitt fremmedgjort (tilsidesatt/neglisjert etc). Meningsfullhet er proporsjonal med akt\u00f8rens graden av personlig investering. Styrken p\u00e5 den personlige investeringen avspeiler grad av deltakelse og innflytelse, samt styrken p\u00e5 forventningene den enkelte akt\u00f8r har utviklet. Forpliktelse utvikles dersom det er samsvar mellom konseptet akt\u00f8rene har bidratt til utformingen av, og det ende-\n\n24 12 lige produkt. At det oppleves som \"mitt produkt\", alts\u00e5 et resultat av mine ideer, er en god indikasjon p\u00e5 eiendomsf\u00f8lelse. Sier vi dette mindre teoretisk s\u00e5 betyr dette at det i et prosjekt som Mosjonsprofil er det viktig at ledere og ansatte i B\u00e6rum kommune b\u00f8r/burde f\u00e5 v\u00e6re med i konseptfasen og planleggingsprosessen av prosjektet. Deretter m\u00e5 en ha innflytelse p\u00e5 at det som er bestemt i planleggingsfasen virkelig realiseres og gjennomf\u00f8res slik som det tidligere ble fremstilt og planlagt. Dette vil f\u00f8re til en forventning til resultat og en motivasjon for at resultatet skal bli bra. Gjennom deltakelse i alle prosjektets faser legger en grunnlaget for at de ansatte oppn\u00e5r en eiendomsf\u00f8lelse at Mosjonsprofil er viktig ogs\u00e5 for meg. Dette gj\u00f8r det enklere \u00e5 starte med fysisk aktivitet p\u00e5 arbeidsplassen for ikke \u00e5 snakke om \u00e5 opprettholde fysisk aktivitet over tid. Dette er kanskje idealisert fremstilling av hva som b\u00f8r gj\u00f8res i et prosjektforl\u00f8p for \u00e5 sikre deltakelse og oppslutning. I virkelighetens verden kan vi vel alle forestille oss et salig kaos og rimelig stort tidsforbruk dersom alle 7000 ansatte i B\u00e6rum kommune skulle v\u00e6re med i alle mulige faser av Mosjonsprofil. Derfor er det viktig med en gjennomtenkt strategi over hvem som skal trekkes inn i et prosjekt; skal alle f\u00e5 v\u00e6re med eller skal en ha en mer diktatorisk gjennomf\u00f8ringsprosess. Det er lett \u00e5 tenke seg at begge strategiene som er nevnt kan f\u00f8re til like stor fremmedgj\u00f8ring av de ansatte sett i forhold til prosjektet. Her, som de fleste andre tilfeller, er vel den riktige veien \u00e5 g\u00e5 den gyldne middelvei. Tillitsvalgte, ledere eller andre frivillige i organisasjonen kan v\u00e6re nyttige og n\u00f8dvendige medspillere og st\u00f8ttespillere i et prosjektforl\u00f8p som Mosjonsprofil. 3.3 Behov og motivasjon For \u00e5 oppn\u00e5 et vellykket resultat det v\u00e6re seg et prosjekt eller annet er behov og motivasjon viktige element. I et prosjekt som Mosjonsprofil er det viktig at det de ansatte f\u00f8ler behov eller nytte av prosjektet. Dersom der er et behov for prosjektet er det som oftest ogs\u00e5 motivasjon og engasjement. Dette illustreres enkelt i f\u00f8lgende modell:\n\n25 13 Figur 3.3: En praktisk modell for innsats/engasjement Modellens budskap er at v\u00e5r interesse for et prosjekt vekkes avhengig av hvilket sammenfall det er mellom de behov man har som enkeltindivid eller gruppe, og de behov som prosjektet faneb\u00e6rer og setter i fokus. Motivasjonen er alts\u00e5 proporsjonal med hvor sterkt v\u00e5re behov fokuseres av prosjektet, og det vil utl\u00f8se et engasjement eller en aktiv innsats for prosjektet, fordi det f\u00f8rer eller kan f\u00f8re til viktig individuell eller kollektiv behovtilfredsstillelse (Wendelborg & Sletter\u00f8d 2000). Dersom vi ser dette i sammenheng med kapitlene om medvirkning, ser vi at gjennom de ansattes medvirkning i de ulike fasene i prosjektet f\u00e5r en fram de behov som er tilstede blant de ansatte. Ved \u00e5 ta disse behovene p\u00e5 alvor kan en sikre seg motivasjon, interesse, engasjement og innsats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d968b141-02fe-4be9-b436-423f284070d5"}
+{"url": "https://www.aukrust.no/astronaut", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:11:46Z", "text": "\n\n\n\n## Astronaut\n\n37 mil nordover, litt \u00f8st og oppover finner du Fl\u00e5klypatoppen og Reodor Felgens m\u00e5nerakett. Trygt plassert p\u00e5 Aukrustsenteret i Alvdal, midt mellom Trondheim og Oslo. M\u00e5neraketten byr p\u00e5 spennende opplevelser for hele familien og barn i alle aldre, og er et perfekt utgangspunkt for b\u00e5de sommerferie og en pust i bakken langs riksvei 3. Dersom du har p\u00e5gangsmot nok til \u00e5 gjennomf\u00f8re et 12 trinns astronautprogram blir du kanskje en av dem som med stolthet kan kalle seg Fl\u00e5klypa-astronaut, tilkallingsklasse 1a, med eikel\u00f8v.\n\nDet er en kjent sak at det kreves mye av astronauter. Det er derfor utviklet en krevende Fl\u00e5klypa-astronaut utdannelse, som trener astronaut-aspiranter i det de trenger \u00e5 kunne f\u00f8r de reiser til m\u00e5nen\\!\n\nLangs l\u00f8ypa utenfor Aukrustsenteret testes astronaut-aspiranter blant annet i balansekunst, evne til \u00e5 bevege seg i vektl\u00f8s tilstand og ikke minst treffsikkerhet. Det er jo, som kjent, mye lettere \u00e5 treffe en fullm\u00e5ne enn en nym\u00e5ne\\!\n\nVel oppe i raketten blir du guidet frem til utskyting av Solan, Ludvig og v\u00e5rt dyktige og trivelige mannskap, f\u00f8r det b\u00e6rer av sted ut i verdensrommet.  \nRomferder kan v\u00e6re strabasi\u00f8se og slitsomme saker. I Solans kaf\u00e8 finner du barnevennlig og god mat med r\u00e5varer fra n\u00e6romr\u00e5det. Aukrustsenteret har ogs\u00e5 barnestoler og eget stellerom for rykende ferske astronaut-aspiranter.\n\n**Bli med p\u00e5 moroa\\! Bli Fl\u00e5klypa-astronaut\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41b72fd-8c0c-47cd-bf72-099aaa71fdbb"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3079786/absolute-new-york-hd-flawless-pressed-finishing-powder-banana-afp02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:24Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn mattende, usynlig og kompakt setting pudder som f\u00f8les ultralett p\u00e5 huden. Setting pudderet har en fargekorrigerende effekt p\u00e5 huden som korrigerer gule pigmenter og reduserer r\u00f8dhet i huden samtidig som den reduserer forekomsten av overfl\u00f8dig sebum i huden.\n\n  \nSetting pudderet skal brukes etter din normale sminkeruting og holder sminken p\u00e5 plass og gir en feilfri, mattende makeup overflate.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9caa385f-ad39-4f7d-b16d-d6f18a4335cf"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fidelity_Medallion", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:47Z", "text": "# Fidelity Medallion\n\n**Fidelity Medallion** (norsk: *Troskapsmedaljen*) er en milit\u00e6r utmerkelse fra revolusjonstidens USA. Medaljen ble innstiftet under den amerikanske uavhengighetskrigen i 1780 av Den kontinentale kongress til bel\u00f8nning av de tre menige i New York State Militia som fanget den britiske offiseren John Andr\u00e9.^(\\[1\\]) P\u00e5 grunn av dette kalles utmerkelsen ogs\u00e5 **Andr\u00e9medaljen**.^(\\[2\\])\n\nFidelity Medallion var den f\u00f8rste milit\u00e6re utmerkelse som ble innf\u00f8rt i USA, innstiftet to \u00e5r f\u00f8r Badge of Military Merit, men den ble aldri permanent, og regnes av ettertiden mest som en minnemedalje.^(\\[1\\])\n\nFidelity Medallion er en oval medalje som p\u00e5 advers i midten har en kartusj med et b\u00e5nd med innskriften \u00abFIDELITY\u00bb over, det hele omgitt av en krans.^(\\[2\\]) P\u00e5 revers finnes det en krans og utenfor denne st\u00e5r innskriften \u00abAMOR PATRI\u00c6 VINCIT\u00bb, latin for *fedrelandskj\u00e6rligheten seirer*. Medaljen var til \u00e5 b\u00e6re rundt halsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29eec276-ddd4-4e1e-8add-eaedf7c532f5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Framtidens_byer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:07Z", "text": "# Framtidens byer\n\n**Framtidens byer** var et samarbeid mellom staten og de 13 st\u00f8rste byene i Norge om \u00e5 redusere klimagassutslippene \u2013 og gj\u00f8re byene bedre \u00e5 bo i. Byer er n\u00e5 hjem til halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede den desidert st\u00f8rste forbrukeren av energi og st\u00e5r for 80\u00a0% av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Hvis byene klarer \u00e5 redusere sine utslipp, vil det med andre ord utgj\u00f8re en stor forskjell.\n\nProgrammet Framtidens byer hadde som m\u00e5l \u00e5 hjelpe bykommunene til \u00e5 dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre \u2013 og til \u00e5 samarbeide med n\u00e6ringsliv, region og stat. Programmet g\u00e5r fra 2008 til 2014. De 13 byene er Oslo, B\u00e6rum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Troms\u00f8. Det var FutureBuilt som utvikler forbildeprosjektene i Oslo, B\u00e6rum, Asker og Drammen, mens Framtidens bygg hadde ansvaret for forbildeprosjektene i de \u00f8vrige byene som er med i Framtidens byer.\n\nProgrammet ble formelt avsluttet p\u00e5 det politiske toppm\u00f8tet deres 23. oktober 2014.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e29173e0-76ba-4e67-ae88-ca2f1584f9ff"}
+{"url": "http://www.vg.no/nyheter/meninger/mali/terrorister-i-krig-mot-kultur/a/23777246/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:19Z", "text": "\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen    29.08.2016 13:58\n\nKommentar Da de hellige krigerne kom til Timbuktu i 2012 ble det viktigste \u00e5 \u00f8delegge det byen er best kjent for: De religi\u00f8se og kulturelle monumentene fra byen gullalder.\n\n\n\nFor f\u00f8rste gang har Den internasjonale krigsforbryterdomstolen f\u00f8rt sak mot en person tiltalt for \u00f8deleggelse av kulturarv. Ahmad al-Faqi al-Mahdi er tiltalt for \u00e5 ha utpekt hvilke kulturminner som skulle \u00f8delegges i Timbuktu, og for \u00e5 ha forsynt vandalene med n\u00f8dvendig redskap. Han er i dag er angrende synder som ber om tilgivelse.\n\nTerroristene \u00f8dela ni mausoleer og en moske fra den gang Timbuktu i Mali var et intellektuelt og \u00e5ndelig senter i det 15. og 16. \u00e5rhundre. Timbuktu st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste, men ekstreme islamister oppfatter kulturminner som uttrykk for avgudsdyrkelse.\n\n### Slegge mot kultur\n\nDerfor bruker terrorister slegger, bulldosere og sprengstoff mot kultur n\u00e5r de f\u00e5r sjansen, i byer som Timbuktu, Palmyra eller Mosul.\n\nDet er ikke noe nytt at seierherrene \u00f8delegger de viktigste symbolene for en annen kultur. Det er snarere regelen enn unntaket gjennom historien. De beseirede ydmykes og undertrykkes. Det som minner om fortiden jevnes ofte med jorden. Fiendens historie og identitet skal viskes ut. Historien skrives p\u00e5 ny, og alltid av seierherrene.\n\nSom regel har det vist seg ganske f\u00e5fengt, ettersom kultur og religion ikke forsvinner om symbolene legges i ruiner.\n\nEn fransk-ledet styrke befridde Timbuktu fra de al Qaida tilknyttede gruppenes makt etter ett \u00e5r. En del av de \u00f8delagte kulturminnene er allerede blitt gjenoppbygget. Oldtidsbyen Palmyra i Syria ble okkupert i noen m\u00e5neder av den s\u00e5kalte islamske stat (IS) og f\u00f8r de ble jaget p\u00e5 flukt rakk \u00e5 \u00f8delegge deler av kulturskatten f\u00f8r de ble jaget p\u00e5 flukt.\n\nIS f\u00f8lger en forskrudd PR-strategi om at kulturell rasering gir stor oppmerksomhet, p\u00e5 samme m\u00e5te som bestialske henrettelser og sjokkerende terroraksjoner. Og selv om de hevder \u00e5 rense landet for avgudsdyrkelse blir andre kulturskatter solgt til h\u00f8ystbydende. Det skal v\u00e6re god business p\u00e5 svarteb\u00f8rsen for antikviteter fra krigsomr\u00e5dene i Midt\u00f8sten.\n\n### Kristne jages\n\nN\u00e5r \u00f8deleggelsene ledsages av etnisk rensning kan konsekvensene for samfunnet bli uopprettelig.\n\n\\- For f\u00f8rste gang i kristendommens historie finnes det ikke kristne i b\u00f8nn i Mosul, sier erkebiskop Nicodemus til tidsskriftet The Economist. Den s\u00e5kalte islamske staten (IS) erobret den irakiske storbyen for to \u00e5r siden og siden gang er 32 kirker brent ned til grunnen i omr\u00e5det. Nicodemus katedral er blitt omgjort til en moske for jihadister.\n\nKristne har levd i disse omr\u00e5dene i 2000 \u00e5r, men aldri har det v\u00e6rt s\u00e5 ille som n\u00e5, mener erkebiskopen. Det var bedre under mongolene i det 13. \u00e5rhundre, mener han. De kristnes eksodus fra det historiske kjerneomr\u00e5det startet imidlertid lenge f\u00f8r IS ble etablert. Etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 har to tredjedeler av landets 1,5 millioner kristne flyktet.\n\nMed grupper som Den s\u00e5kalte islamske stat og andre fanatikere g\u00e5r forbrytelser mot menneskeheten h\u00e5nd i h\u00e5nd med kulturelle krigsforbrytelser. De som i dag driver etnisk og religi\u00f8s rensning er de samme som brenner kirker, knuser kunstskatter og sprenger monumenter.\n\nIS gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 viske ut minnene om at dette var kristendommens f\u00f8rste kjerneomr\u00e5de, flere hundre \u00e5r f\u00f8r muslimske erobrere tok kontroll over store landomr\u00e5der i regionen. N\u00e5r de religi\u00f8se minoritetene fordrives, og minnene om dem jevnes med jorden, g\u00e5r det rike mangfoldet som fantes i Midt\u00f8sten tapt.\n\n### Til ansvar\n\nUnder de islamistiske ekstremistenes korte styre ble det i Timbuktu ble det beg\u00e5tt systematiske overgrep mot sivilbefolkningen, s\u00e6rlig mot kvinner. Utallige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er beg\u00e5tt i Syria og Irak de siste \u00e5rene, fra flere av de krigf\u00f8rende parter.\n\nUNESCO og andre har i flere ti\u00e5r krevd at de ansvarlige m\u00e5 stilles til ansvar for overlagt \u00f8deleggelse av kulturarv. Fra f\u00f8r har krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia f\u00f8rt saker mot de som bombet gamlebyen i Dubrovnik og den verdenskjente broen i Mostar.\n\nAt Krigsforbryterdomstolen ogs\u00e5 tiltaler de som \u00f8delegger kultur sender et n\u00f8dvendig signal i v\u00e5r tid. Saken mot al-Mahdi statuerer et eksempel. Verdens kulturarv trenger et sterkere vern i internasjonal lov mot de som beg\u00e5r slike krigsforbrytelser.\n\n## Kommentarer Antall kommentarer p\u00e5 artikkelen \n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n\n\n#### Historisk innr\u00f8mmelse: Mali-islamist blir trolig d\u00f8mt for krigsforbrytelser for \u00e5 ha \u00f8delagt kulturminner\n\n Han skal ha ledet en hemmelig politistyrke og sto bak \u00f8deleggelsen av en rekke historiske bygninger. N\u00e5 sier islamisten Ahmad al-Faqi al-Mahdi unnskyld - men blir trolig d\u00f8mt for krigsforbrytelser.  23.08.2016, 03:04\n\n For nesten en uke siden gjenerobret Assads styrker den IS-kontrollerte oldtidsbyen. Men n\u00e5 skal det v\u00e6re funnet 42 d\u00f8de i en massegrav, der flere er kvinner og barn.  02.04.2016, 20:51\n\n\n\n#### IS etterlater \u00f8deleggelse og d\u00f8d\n\n Inntoget i den verdensber\u00f8mte oldtidsbyen Palmyra i fjor var en enorm propagandaseier for den s\u00e5kalte islamske staten (IS). N\u00e5 har de lidd et sviende nederlag samme sted.  01.04.2016, 14:36\n\n\n\n#### Slik ser oldtidsbyen ut etter nesten ett \u00e5r under IS-kontroll\n\n Mange fryktet at IS skulle \u00f8delegge verdensarvbyen Palmyra totalt. Ferske bilder viser at det ikke er s\u00e5 ille som man har fryktet.  28.03.2016, 12:08\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d906d4e8-9e62-4e82-aa23-f18ba7f6ace2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Flyveress", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:59:27Z", "text": "# Flyveress\n\n\n\nTyske Manfred von Richthofen, ogs\u00e5 kjent som \u00abDen r\u00f8de baron\u00bb, er trolig verdens mest kjente flyveress.\n\n\n\nAv alle norske piloter er det flyveresset Svein Heglund som har skutt ned flest fiendtlige fly.\n\n**Flyveress** er en betegnelse p\u00e5 en milit\u00e6r pilot som har skutt ned minst fem fiendtlige fly. Begrepet oppsto i f\u00f8rste verdenskrig, da franske aviser beskrev Adolphe Pegoud som et flyveress etter at han ble den f\u00f8rste til \u00e5 skyte ned fem tyske fly.\n\n  - Svein Heglund (16 \u00b9\u2044\u2083)\n  - Werner Christie (11)\n  - Helner Grundt Spang (10 \u00b9\u2044\u2083)\n  - Martin Gran (9)\n  - Marius Eriksen (9)\n  - Nils Kolbj\u00f8rn J\u00f8rstad (6 \u00b9\u2044\u2083)\n  - Frederik Sverdrup Fearnley (6 \u00b9\u2044\u2084)\n  - Ragnar Dogger (6)\n  - Rolf Arne Berg (5 \u00b3\u2044\u2084)\n  - Helge Sognn\u00e6s (5 \u00b9\u2044\u2082)\n  - Bj\u00f8rn Bj\u00f8rnstad (5 \u00b9\u2044\u2082)\n  - Ola Gert Aanjesen (5 \u00b9\u2044\u2082)\n  - Helge Mehre (5)\n  - Arne Austeen (5)\n  - Olav Dj\u00f8nne (5)\n\nAntall bekreftede nedskytninger i parentes. Desimaler (halvt, tredelt og kvart poeng) utdeles der flere enn \u00e9n pilot har deltatt i nedskytingen.\n\n1.  **^** Meyer, Fredrik: H\u00e6rens og marinens flyv\u00e5pen 1912-1945, bilag 9\n\n    Russiske Lydia Litvyak av det Sovjetiske Luftv\u00e5pen, en av bare to kvinnelige flyveress i historien.\n\n  - \n    \n    Australske Clive Caldwell brukte bare to minutter p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge fem tyske fly under den andre verdenskrig.\n\n  - \n    \n    Adolphe Pegoud regnes som det f\u00f8rste flyveresset med f\u00f8rst fem nedskutte fly\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "696167b1-e995-4046-bf5f-3de3ba01199b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Scribe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:09Z", "text": "**Augustin Eug\u00e8ne Scribe** (f\u00f8dt 24. desember 1791 i Paris, d\u00f8d 20. februar 1861 samme sted) var en fransk dramatiker og librettist. Han er kjent for perfeksjonen av det s\u00e5kalte velgjorte teaterstykke, *pi\u00e8ce bien faite*, en st\u00f8ttespiller for popul\u00e6rt, folkelig teater i over hundre \u00e5r og som librettist for mange av de mest suksessfulle grand op\u00e9ra.\n\n### Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nScribe stammet fra en kj\u00f8pmannsfamilie som handlet med silke. Han begynte \u00e5 studere jus ved Sorbonne. Alt i studietiden beskjeftiget han seg med litteratur, og etter de f\u00f8rste sm\u00e5 suksessene avbr\u00f8t han studiet.\n\nHan debuterte i 1811 med stykket *Le dervis*, som ble skrevet sammen med Germain Delavigne. Gjennombruddet kom i 1815 med *Une nuit de la garde nationale*.\n\nScribes teaterstykker, for det meste vaudeviller, ble ofte skrevet i samarbeid med andre. Hovedemnet er samtidens borgerskap. Stykkene er ofte enkle og uten sosial kritikk, og st\u00e5r i kontrast til de romantiske stykkene fra samme periode, for eksempel Victor Hugos.\n\nScribe skrev ogs\u00e5 librettoer til operaer for nesten alle de store komponistene i Frankrike og Italia p\u00e5 hans tid. Han samarbeidet med Giacomo Meyerbeer ved flere anledninger, og skrev ogs\u00e5 for Giuseppe Verdi, Vincenzo Bellini, Daniel Auber, Fromental Hal\u00e9vy, Fran\u00e7ois Bo\u00efeldieu, Gaetano Donizetti og Gioacchino Rossini.\n\nOm hans historiske operaer har det blitt skrevet:\n\n\u00abDe eksisterer i et parallelt univers, hvor fargerik historisk eller geografisk milj\u00f8 viser fram en h\u00e5nd stereotyper som, av en konsekvens av en del hemmelige man\u00f8vrering i deres egen fortid og sammenfall i n\u00e5tiden, er tvunget til m\u00f8te en del usannsynlige kriser i deres valg, eller overbevisning, fortrinnvis fulgt av en samtidig naturkatastrofe eller voldelig d\u00f8d (eller begge deler).\u00bb^(\\[1\\])\n\nScribes egen n\u00f8ktern oppfatning av hans libretti er oppsummert i hans kommentarer i en diskusjon om betaling med L\u00e9on Pillet, direkt\u00f8r av Op\u00e9ra, i 1841:\n\n\u00abJeg \u00f8nsker \u00e5 bli betalt for dem i henhold til hva de bringer inn, det vil si ganske mye. Direkt\u00f8ren vil bare betale for dem i henhold til hva de er verd, det vil si sv\u00e6rt lite.\u00bb^(\\[2\\])\n\nScribe skrev ogs\u00e5 noen f\u00e5 romaner, men ingen av dem gjorde seg s\u00e6rlig bemerket. Hans samlede verker, *\u0152uvres compl\u00e9tes*, kom i hele 76 bind mellom 1874 og 1885. Han ble valgt inn i Acad\u00e9mie fran\u00e7aise i 1834.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91ec160a-8208-4064-9834-f7f29fe95105"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Gresk-tenaring-drept-av-rikosjett-270887b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:48:58Z", "text": "# \\- Gresk ten\u00e5ring drept av rikosjett\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:23\n\nPublisert: 10.des.2008 13:35\n\n  - \n    \n     Skolejenter legger blomster p\u00e5 graven til 15 \u00e5r gamle Alexis Grigoroupolis.  FOTO: AFP/STR \n\nKulen som drepte en gresk ten\u00e5ring i forrige uke var en rikosjett, viser den forel\u00f8bige obduksjonsrapporten.\n\n**Bildeserie:** Advokaten til de to politimennene som er siktet i skytingen, sier at rapporten dermed viser at de hadde rett da de sa de bare hadde avfyrt varselskudd, skriver NTB.\n\nObduksjonsrapporten er enn\u00e5 ikke offentliggjort, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nD\u00f8dsfallet til den 15 \u00e5r gamle Alexandros Griogropoulos utl\u00f8ste de verste oppt\u00f8yene i Hellas p\u00e5 flere ti\u00e5r. Sammenst\u00f8tene mellom politi og demonstranter fortsatte onsdag p\u00e5 Syntagma-plassen i Aten.\n\n## Oppt\u00f8yer\n\nTo polititjenestemenn ble arrestert i forbindelse med den 15 \u00e5r gamle guttens d\u00f8d. En av dem er siktet for drap. Han sier at han avfyrte et varselsskudd, og at gutten ble drept av en rikosjett, mens vitner forteller at han skj\u00f8t direkte mot gutten.\n\nDen andre politimannen er siktet for medvirkning til drap.\n\nFlere greske byer har v\u00e6rt preget av oppt\u00f8yer i kj\u00f8lvannet av drapet. I hovedstaden Athen har det v\u00e6rt gatekamper, angrep p\u00e5 politi og brannstifting.\n\n## Generalstreik\n\nOnsdag morgen startet de to st\u00f8rste fagforbundene i Hellas en 24 timers streik. De representerer over halvparten av den greske arbeidsstyrken p\u00e5 5 millioner.\n\nMer enn 10.000 mennesker samlet seg onsdag formiddag foran det greske parlamentet for \u00e5 demonstrere mot den \u00f8konomiske politikken i landet.\n\nDen internasjonale flyplassen i Athen er stengt, og streiken f\u00f8rer til stengte banker, butikker og offentlige kontorer. Streiken lammer delvis transportsystemet, og ferge\u2014 og togforbindelsene rammes hardt i store deler av landet.\n\n## Press p\u00e5 regjeringen\n\nStatsminister Costas Karamanlis har holdt krisem\u00f8ter med president Karolos Papoulias og lederne for landets politiske partier. Han ber om samhold p\u00e5 tvers av partigrenser, men sosialistlederen George Papendreou gjentar sitt krav om at det skal skrives ut nyvalg.\n\nHellas sliter med sosiale og \u00f8konomiske problemer, som er forsterket av den internasjonale finanskrisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aae8c11-419a-4c52-9a5d-bd733f9a4888"}
+{"url": "http://www.humanistforlag.no/mobbeboka-alt-du-lurer-paa-men-ikke-toer-aa-spoerre-om.5942599-324353.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:31Z", "text": "### Forfattere:\n\n  - Oudmayer, Kristin\n\n# Mobbeboka. Alt du lurer p\u00e5, men ikke t\u00f8r \u00e5 sp\u00f8rre om\n\n*ISBN: 9788282821230* *- ISBN e-bok: 9788282821247*\n\nKan jeg mobbe noen uten at jeg vet det?\n\nEr det greit \u00e5 prioritere meg selv og vennene mine, eller er jeg med p\u00e5 \u00e5 stenge andre ute da?\n\nEr det min egen feil at jeg blir mobbet?\n\nMobbeekspert Kristin Oudmayer svarer p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene du har om mobbing. Her f\u00e5r du vite hva du kan gj\u00f8re hvis du blir mobbet eller hvis du vil hjelpe en venn.\n\nDu f\u00e5r ogs\u00e5 vite hva de voksne rundt deg kan hjelpe til med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "104eac9e-03a7-41cd-826c-e1e2485de3e0"}
+{"url": "http://store.steampowered.com/app/113420?l=norwegian", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:35:40Z", "text": "\n\n\u00c5ret er 2156, og verden har blitt \u00f8delagt av b\u00e5de kjernefysiske og bio-kjemiske midler. Din historie finner sted i en av de f\u00e5 beboelige stedene igjen i verden, Grand Canyon. Som en klone med en usikker fortid, er jobben med \u00e5 overleve i en verden n\u00e5 bygget p\u00e5 \u00f8deleggelse, svik og skj\u00f8re allianser.\n\n## Om dette spillet\n\n\u00c5ret er 2156, og verden har blitt \u00f8delagt av b\u00e5de kjernefysiske og bio-kjemiske midler. Din historie finner sted i en av de f\u00e5 beboelige stedene igjen i verden, Grand Canyon. Som en klone med en usikker fortid, er jobben med \u00e5 overleve i en verden n\u00e5 bygget p\u00e5 \u00f8deleggelse, svik og skj\u00f8re allianser.  \nUtforsk, h\u00f8st og ta krav p\u00e5 over 1000 kvadratkilometer av hardt og mystisk terreng. Det klassel\u00f8se fremgangssystemet og ikke-line\u00e6re spillbarheten tillater deg \u00e5 spille som den figuren du \u00f8nsker. Bli med i en dynamisk hendelse for \u00e5 gripe ressurser og invadere byer, gripe og holde en Progress Town, kjemp gjennom instanser, ta del i fraksjonenes rike bakgrunnshistorie, eller tjen til livets opphold ved \u00e5 selge det du kan samle eller lage i auksjonshuset. Fallen Earth gir deg friheten til \u00e5 gj\u00f8re akkurat som du vil. Verden er kanskje en skygge av sitt tidligere selv, men det er ingen grense for hva som er mulig for deg \u00e5 oppn\u00e5.\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner:\n\n  - Samle, h\u00f8st og lag omtrent alt du kan tenke deg. Over 95% av gjenstander i spillet er laget av spillere.  \n  - Hybrid kampsystem i sanntid gir deg en perfekt blanding av f\u00f8rsteperson og rollespill  \n  - Sverg troskap til en av seks grupper og ta del i den rike bakgrunnshistorien som definerer verden av Fallen Earth  \n  - Fullstendig klassefritt, spill s\u00e5nn du vil  \n  - Over 1000 kvadratkilometer \u00e5 utforske  \n  - Dynamisk forekommende hendelser, inkludert invasjoner og funn av ressurslager betyr at det alltid er noe som skjer\n\n## Systemkrav\n\n**Minimum:**  \n\n  - **OS:** XP SP3, Vista SP1, Windows 7  \n  - **Processor:** Intel Core 2 Duo 1.8 GHz or Athlon 64X2 2.4 GHz  \n  - **Memory:** 2 GB for XP, 3 GB for Vista, 2 GB for Windows 7  \n  - **Hard Disk Space:** 10 GB  \n  - **Video Card:** nVidia GeForce 6600 or ATI Radeon X1300  \n  - **DirectX\u00ae:** 9.0c (XP), 10 (Vista)  \n\n## What Curators Say\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afcc84d0-fd02-4b2c-a076-c6d14aab6716"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297987-d6104787-Reviews-Ramada_Cappadocia-Ortahisar_Cappadocia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:46:43Z", "text": "Eugene B\n\"Clean New Hotel with Good Buffet but need improvement on Aircon\"\n\nAnmeldt 30 mai 2014 \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Ramada Cappadocia 4\\*\n\nAntall rom:   211\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Prestigia, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Ramada Cappadocia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dcbe6b3-1f84-43df-8f0f-b65873982fb0"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/d%C3%A5rlig-karma-david-safier-9788280874856", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:05Z", "text": "##### Omtale D\u00e5rlig karma\n\n Den vellykkede programlederen Kim Lange f\u00e5r en vask fra en russisk romstasjon i hodet og da hun kommer til seg selv er hun gjenf\u00f8dt som maur. Kim har ikke lyst til \u00e5 bli kommandert av lederen for arbeidsmaurene og hun begynner straks \u00e5 samle god karma. P\u00e5 veien opp reinkarnasjonsstigen m\u00f8ter hun mange utfordringer og fristelser, men hun er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 gjenforenes med familien sin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d7ad4ed-e61e-489e-ab04-b445384328df"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/article678674.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:19:16Z", "text": "Publisert 5.7.11\n\n\n\n \n\n#### **Om menyen:**\n\n\\- Ved \u00e5 droppe sukker, og redusere inntaket av stivelsesholdige matvarer som for eksempel br\u00f8d og poteter, vil du holde blodsukkeret ditt stabilt. Og et stabilt blodsukker har alt \u00e5 si for en god vektkontroll. Det bidrar til at du blir kvitt magefettet og dermed reduseres ogs\u00e5 risikoen for livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdom, sier Inge Lindseth.\n\n hadde lagt p\u00e5 seg gradvis (t.v). I dag er hun 39 kilo lettere (t.h)\")\n\n#### Christine slanket bort 39 kilo med lavkarbo\nSigne Narvesen\n\n#### Test av \u00e5rets is-nyheter\n\nGunn Helene Arsky\n\n\n\n#### Med fullkorn, mindre fett - og dobbelt s\u00e5 mye salt\\!\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\nVi hjelper deg med \u00e5 g\u00e5 ned i vekt med god mat som passer om sommeren.\n\nHver dag i en uke fremover presenterer vi mettende og gode dagsmenyer med lavkarbo-mat\n\nErn\u00e6ringsfysiolog Inge Lindseth har satt sammen ukemenyen. I tillegg har vi bedt ern\u00e6ringsfysiolog Vibeke Landaas om \u00e5 beregne n\u00e6ringsinnhold for de ulike dagsmenyene.\n\nMenyen har ogs\u00e5 lavt kaloriinnhold, og kan derfor ogs\u00e5 brukes av deg som vil kutte inntak av kalorier.\n\nDet finnes en rekke matvarer som er karbohydrat-feller, s\u00e5 f\u00f8lg menyen.\n\nSlank med lavkarbo, dag 1\n\n#### DAG 2\n\n#### Frokost\n\n**Omelett**\n\n2 egg\n\n2 skiver kj\u00f8ttp\u00e5legg\n\n1 dl sopp og paprika i biter.\n\nSalatblader og friske gr\u00f8nnsaker i biter\n\n\n\n \nMELLOMM\u00c5LTID: En gulrot i staver, eller minigulr\u00f8tter, fungerer godt som et mellomm\u00e5ltid. \u00a9 www.colourbox.com\n\n#### **Mellomm\u00e5ltider**\n\nEn neve n\u00f8tter eller mandler (ca 30 gram), en appelsin eller et eple, et beger lettyoghurt, friske b\u00e6r eller minigulr\u00f8tter kan fungerer som mellomm\u00e5ltid til denne menyen.\n\n#### Lunsj\n\n**Gresk salat med fetaost**\n\n(\u00e9n porsjon)\n\n100 gram fetaost\n\n5 sorte oliven\n\n1 tomat i ringer\n\n10 agurkskiver\n\n\u00bd r\u00f8dl\u00f8k i skiver\n\n2 dl gr\u00f8nn salat\n\n2 ss olivenolje\n\nnoen dr\u00e5per balsamico-eddik\n\nsalt, pepper, t\u00f8rket oregano etter smak\n\nKutt opp gr\u00f8nnsakene og skj\u00e6r osten i terninger.\n\nDander pent p\u00e5 en stor tallerken og ha over olje, eddik, salt, pepper og oregano.\n\n\n\n \n#### Middag\n\n**Kj\u00f8ttboller med tomatsaus**\n\n100 gram kj\u00f8ttboller eller karbonadedeig, Dolmiosaus, \u00bd boks brune b\u00f8nner.\n\nBlandet salat med 1 ss olivenolje/lettr\u00f8mme\n\n\n\n \n\nKVELDS: Bruk cottage cheese eller kesam som utgangspunkt, og tilsett b\u00e6r og litt n\u00f8tter. \u00a9 www.colourbox.com\n\n#### Kvelds\n\n**Cottage cheese**\n\n1 dl Cottagecheese/kesam,\n\n1 dl b\u00e6r\n\n10 hakkede n\u00f8tter/mandler\n\n#### Inneholder\n\nMengde, gram: 1118\n\nEnergi, kcal: 1503\n\nProtein, gram: 79,5\n\nFett, gram: 108,4\n\nKarbohydrat, gram: 47,1\n\nKostfiber, gram: 16\n\n\\- Ekstremt, men fullt mulig, sier eksperter.\n\n#### Ja, du kan spise det du vil i julen\n\nNoen dager med stort matinntak vil ikke p\u00e5virke vekt og helse.\n\n#### Styr unna br\u00f8dkurven og ta p\u00e5 saus selv\n\nEn middag ute beh\u00f8ver ikke bli en kaloribombe.\n\n\n\n#### Derfor overspiser du\n\nViljesenteret i hjernen blir sjakk matt mot en spesiell smakskombinasjon.\n\n\n\nBytt ut og spar kalorier\n\n#### Her kan du spare mange kalorier\\!\n\nDet er ikke din skyld at du blir fysen p\u00e5 noe godt. Her er tipsene du trenger for \u00e5 st\u00e5 imot.\n\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n#### Bli ett kilo slankere p\u00e5 \u00e9n uke\n\n\\- Ekstremt, men fullt mulig, sier eksperter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23ac9675-6c04-4a1c-9ff8-d21d10628009"}
+{"url": "http://www.partykostymer.com/Cowboy-jakke-p/010205.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:46Z", "text": " Brun cowboy jakke for voksne. Klassisk stil i brune farger. 100% polyester. Stiller du med egen olabukse og kj\u00f8per en cowboyhatt i tillegg blir du en ekte, t\u00f8ff cowboy\\!  \n| ** Veldig stilig cowboy jakke. Hadde en slik i 70 \u00e5ra** | *November 22, 2011* |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f132a7d4-8ef7-47e9-a3fb-5b186bc44cab"}
+{"url": "http://www.dagsavisen.no/innenriks/guri-melby-v-var-uenig-i-dagsavisen-tittel-redigerte-den-selv-pa-facebook-1.804083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:26Z", "text": "Foto: Skjermdumper fra Facebook\n\nTidligere byr\u00e5d Guri Melby og Oslo Venstre likte ikke Dagsavisens tittel (til venstre) og lagde like godt sin egen da de postet saken p\u00e5 Facebook.\n\n# Guri Melby (V) var uenig i Dagsavisen-tittel \u2013 redigerte den selv p\u00e5 Facebook\n\n## \u2013 Uh\u00f8rt og uakseptabelt, mener presseetikk-ekspert Gunnar Bodahl-Johansen. N\u00e5 legger Guri Melby seg flat.\n  av David Stenerud \n\n** ** Publisert 11. nov 2016 \u00a0 Sist oppdatert: 12:13, 12. nov 2016 \u00a0\n\nGunnar Bodahl-Johansen er en av Norges fremste eksperter p\u00e5 presseetikk.\nTorsdag 3. november publiserte Dagsavisen saken \u00abVil ha h\u00f8yere gjerder rundt barnehager\u00bb om tiltak mot at narkomane fors\u00f8pler barnehager p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka.\n\nVenstre-politikerne Guri Melby og Anita Wold reagerer begge p\u00e5 tittelen, som de mener er misvisende, og Guri Melby uttrykker etter hvert at hun ikke \u00f8nsker \u00e5 dele saken slik tittelen st\u00e5r.\n\nTirsdag 8. november deler likevel Guri Melby saken p\u00e5 Facebook. Men med sin egen tittel: \u00abVil ha mer oslovakter og politi p\u00e5 Grunerl\u00f8kka\u00bb.\n\nDet er nemlig slik at om du har en side p\u00e5 Facebook og ikke bare en ordin\u00e6r profil, s\u00e5 kan du teknisk gj\u00f8re dette. Men kildemerket blir st\u00e5ende, slik at det likevel vil se ut for Facebook-brukerne som om avsender er den opprinnelige. I dette tilfellet fremst\u00e5r Oslo-politikerens tittel som Dagsavisens.\n\n### \u2013 Uakseptabelt\n\n\u2013 Jeg synes dette er b\u00e5de rart og uh\u00f8rt. Hun endrer jo p\u00e5 et vis fakta, og skaper et feil inntrykk av hva Dagsavisen har publisert. Det er alvorlig s\u00e5 lenge alle f\u00e5r det inntrykket at dette er Dagsavisens egen tittel. Jeg mener hun g\u00e5r inn og redigerer Dagsavisen egen artikkel. At det er muligheter til \u00e5 gj\u00f8re dette, betyr ikke at hun har rett til \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg mener det er en forfalskning, sier etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen til Dagsavisen.\n\nHan mener Melby burde vite bedre.\n\n\u2013 Dette er s\u00e6rlig alvorlig fordi det her er snakk om en fremtredende politiker, som ikke kan v\u00e6re ukjent med hvordan pressens redigeringsansvar og redigeringsrett fungerer i et demokratisk samfunn. Hun endrer virkelighetsoppfatningen p\u00e5 en m\u00e5te som er helt uakseptabel, sier Bodahl-Johansen.\n\n### Erkjenner feil\n\n*\u2013 Er det du selv som har redigert tittelen, Guri Melby?*\n\n\u2013 Ja, det vil si det er Oslo Venstre, s\u00e5 min sekret\u00e6r, da. Men ja.\n\n*\u2013 Er det vanlig at dere redigerer titler n\u00e5r dere poster saker fra nettaviser?*\n\n\u2013 Nei, jeg tror faktisk ikke vi har gjort det f\u00f8r. I denne saken hadde vi jo ogs\u00e5 en lengre diskusjon med dere om tittelen...\n\n*\u2013 Det gj\u00f8r det vel bare verre, at dere endrer en tittel fordi dere er uenige?*\n\n\u2013 Ja...\n\n*\u2013 Forst\u00e5r du kritikken fra Gunnar Bodahl-Johansen?*\n\n\u2013 Ja, det gj\u00f8r jeg, for det fremst\u00e5r som Dagsavisens egen tittel. Jeg m\u00e5 bare erkjenne at jeg ikke tenkte ordentlig over dette.\n\n*\u2013 Er det slik at du vil si at du aldri vil gj\u00f8re det igjen?*\n\n\u2013 Ja, det kan jeg si.\n\nNoen minutter etter at Dagsavisen avslutter samtalen med Guri Melby sender hun denne SMS-en:\n\n\u00abJeg burde selvsagt bare delt saken og presisert at jeg var uenig i tittelen, s\u00e5 jeg legger meg flat. Men samtidig synes jeg Dagsavisen b\u00f8r erkjenne at det er et overtramp \u00e5 bruke en tittel som sier det motsatte av hva intervjuobjektet har ment.\u00bb\n\n### \u2013 Undergraver pressens troverdighet\n\nGunnar Bodahl-Johansen\u00a0mener pressen p\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt mot inngripen fra politikere n\u00e5r slike blir teknisk mulig.\n\n\u2013 Hvis det blir mye av dette, vil det undergrave pressens troverdighet. Redigeringsfriheten er helt sentral i en fri og uavhengig presse. Det handler om hvilke utdrag av det som sies av en politiker som publiseres, og det handler selvsagt om titler. Derfor kan vi ikke tillate at politikere g\u00e5r inn og redigere en tekst fordi de ikke er enige i den, sier etikkeksperten.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95689c1e-f23a-4b50-884a-86423dd9c487"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kerteminde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:34:39Z", "text": "**Kerteminde kommune** er en dansk kommune i Region Syddanmark. F\u00f8r kommune- og regionreformen 2005-07 var Kerteminde en mindre kommune p\u00e5 143,12 km\u00b2 (i alt 10\u00a0986 innbyggere i 2005) som l\u00e5 i Fyns amt.\n\nKommunen er fra 1. januar 2007 en samling av:\n\n  - Kerteminde kommune (1970\u20132006)\n  - Langeskov kommune\n  - Munkebo kommune\n\nVed kommunevalget 19.november 2005 ble Munkebo-ordf\u00f8reren Palle Hansborg-S\u00f8rensen fra Socialdemokratiet valgt til borgermester i den nye kommunen, og avl\u00f8ste Kertemindes avtroppende ordf\u00f8rer Else M\u00f8ller.\n\nDenne kommunen kunne ogs\u00e5 ha omfattet *Fl\u00f8dstrup Sogn* i Ullerslev kommune, i og med at forlikspartiene krevde folkeavstemning der, men avstemningen 30. mars 2005 resulterte i at sognet med 315 mot 303 stemmer knyttet seg til Nyborg kommune i stedet.\n\nKommunen har s\u00e5ledes omtrent samme utstrekning som Bjerge Herred \u2013 idet *Agedrup Sogn* ikke er kommet med i kommunen, mens *R\u00f8nninge Sogn* fra \u00c5sum Herred er kommet med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d9625db-47aa-4edd-bba3-043448410a59"}
+{"url": "https://kjetilengstrm.wordpress.com/2010/10/08/broken-shutter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:39Z", "text": "# Kjetil Engstr\u00f8m Photography\n\n## Art captured inside one frame\u2026\n\n# Broken shutter\\!\n\nSkrevet av kjetilengstrm den 8. oktober 2010\n\nSom noen av dere har merket har det blitt lite nytt p\u00e5 bloggen. Grunnen til dette er da at lukkeren i kameraet mitt har blitt \u00f8delagt og kameraet er sendt inn til reparasjon. S\u00e5 frem til kameraet er kommet tilbake blir det ikke mye nytt stoff her.\n\n\u00a0\nMen n\u00e5 som jeg ikke har kameraet har jeg tid til \u00e5 legge ut bildene fra hafjell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc0b5074-6a97-4f36-b6d6-1c802b2963fe"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forsvaret-ma-kutte-driften-med-350-millioner-292338b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:56:35Z", "text": "# Forsvaret m\u00e5 kutte driften med 350 millioner\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:21\n\nPublisert: 12.jun.2008 14:41\n\n  - \n    \n     Forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen.  FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX \n\nForsvaret m\u00e5 kutte driften i 2008 med 350 millioner kroner. Dessuten flyttes 250 millioner over fra investeringer til drift. Stram budsjettstyring m\u00e5 fange inn en usikkerhet p\u00e5 ytterligere 250 millioner.\n\nAlarmklokkene gikk i m\u00e5nedsskiftet april-mai og viste at det l\u00e5 an til omfattende overforbruk hvis ikke strakstiltak ble satt inn.\n\nForsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen (Ap) sier at sparetiltakene ikke er dramatiske og at det ikke blir snakk om \u00e5 legge marinen eller kystvakten til kai eller andre spektakul\u00e6re enkelttiltak.\n\n\u2013 Dette dreier seg om 1 prosent av driftsbudsjettet og er absolutt h\u00e5ndterbart. Til forskjell fra 2004, da milliardoverskridelsen ble kjent ved juletider, har vi n\u00e5 en \u00f8konomistyring som varsler oss tidlig, og som setter oss i stand til \u00e5 korrigere kursen, sier Str\u00f8m-Erichsen til NTB.\n\nHun understreker at departementet og den milit\u00e6re ledelsen er enige om hvordan kuttene skal fordeles. Forsvarssjef Sverre Diesen skal senere torsdag orientere de ansatte i Forsvaret.\n\n\u2013 Dette f\u00e5r ingen f\u00f8lger for det norske engasjementet i Afghanistan, forsikrer Str\u00f8m-Erichsen.\n\nForsvaret blir tilf\u00f8rt 341 millioner kroner ekstra i revidert budsjett. Disse er allerede \u00abspist opp\u00bb. Dessuten blir 250 millioner kroner overf\u00f8rt til drift fra en del andre budsjettkapitler. Prognosene varsler om en budsjettmessig usikkerhet p\u00e5 et tilsvarende bel\u00f8p, men dette skal holdes i sjakk med stram budsjettstyring. De rene kuttiltakene som Diesen skal gjennomf\u00f8re, bel\u00f8per seg 350 millioner kroner.\n\n\u2013 Det er klart det er store bel\u00f8p, men jeg vil understreke at det er snakk om et potensielt merforbruk, ikke noe som allerede er skjedd. N\u00e5 tar vi post for post og strammer inn uten at det blir dramatikk av det. Innenfor et budsjett p\u00e5 32 milliarder kroner er det selvsagt noe handlingsrom, sier forsvarsministeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85360330-a151-48e0-8233-f7db9ba4a05c"}
+{"url": "https://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73001414/03-04-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:12:43Z", "text": "### Seriebeskrivelse\n\nNorsk magasinprogram om forskning, popul\u00e6rvitenskap og teknologi. Reportasjer og dokumentar om nyheter innen forskning, vitenskap og teknologi.\n\n### Episodebeskrivelse\n\n    ### Allergi-epidemien 26.03.2015\n    Dok. fra BBC. Flere og flere blir allergiske, men pussig nok bare i den vestlige verden. Er det noe med m\u00e5ten vi lever p\u00e5 som gj\u00f8r oss ekstra utsatte for allergi? Vi m\u00f8ter to allergiske familier som gjennomg\u00e5r unike tester p\u00e5 leting etter svaret. Norsk kommentar: Chris Vel\u00f8y.\n    ### Tilbake til framtiden: Tsjernobyl 10.09.2015\n    Atomulykken i Tsjernobyl skremte en hel verden i 1986. I Norge fryktet vi radioaktivt regn og str\u00e5ling, cesium og bequerel ble plutselig dagligdagse ord for oss. Hva skjedde og hvordan har det g\u00e5tt? Vi reiser tilbake i tid for \u00e5 se p\u00e5 hva vi var redde for, og om det fremdeles er noe \u00e5 engste seg for.\n    ### Schr\u00f6dingers katt: Kunstig intelligens 16.04.2015\n    Tenk deg roboter som kan f\u00f8de, maskiner som utkonkurrerer oss p\u00e5 kunnskap og v\u00e5pen som selv vurderer hvor de skal treffe. Det h\u00f8res ut som science fiction, men slik kunstig intelligens finnes allerede i dag. Noen jubler for framskrittet, andre frykter robotene skal ta over verden.\n    ### Rustet til bakteriekrig 17.03.2016\n    Vi m\u00e5 tenke nytt for \u00e5 vinne mot antibiotikaresistente bakterier, mener forskere. En s\u00e5pe laget p\u00e5 bakterier kan bli et av v\u00e5pnene som kan styrke oss i kampen. Med kamera p\u00e5 ryggen dokumenterer selen selv livet i havet. Og er norsk str\u00f8m s\u00e5 gr\u00f8nn som vi tror?\n    ### Dyrker fremtidens sn\u00f8 25.02.2016\n    Korte, sn\u00f8fattige vintre kan true skisporten og den norske folkesjela. Hvordan skal vi sikre at fremtidige generasjoner ogs\u00e5 skal f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski? P\u00e5 en lab i Trondheim leter de etter m\u00e5ter \u00e5 lage sn\u00f8 p\u00e5 n\u00e5r v\u00e6rgudene svikter. Og hvor effektiv er egentlig gjenvinning av s\u00f8ppelet v\u00e5rt i kampen mot klimaendringene? Vi skal ogs\u00e5 til havs der enorme mengder plast skader dyr og mennesker\n    ### Kortreist klimaversting 18.02.2016\n    Fremtidas hus skal v\u00e6re klimavennlige og produsere mer energi enn de bruker. Betyr det at vi m\u00e5 leve mer sparsommelig? Arkitekter mener tvert imot og tror fremtiden vil overraske. Og mange tror kortreist mat er bra. Men, vi f\u00e5r se at norske tomater kan v\u00e6re en klimabombe.\n    Episode 8:8 - Norsk underholdningsserie. Les mer Skuespiller Lise Fjeldstad vet at mormoren og farmoren kom fra fullstendig ulik bakgrunn, men hvor store forskjellene faktisk var er ukjent for henne. N\u00e5 skal Lise gj\u00f8re oppdagelser som r\u00f8rer, provoserer og gir henne en helt ny oppfatning av de to bestem\u00f8drene. Sesong 4 (8:8)\n    \n    \n    \n    ### Trygdekontoret\n    \n    Episode 1:8 - Ingenting setter Les mer sinnene i kok her til lands som ulven. Programleder Thomas Seltzer har gjennom flere m\u00e5neder fulgt mennesker som har f\u00e5tt livene sine forandret p\u00e5 grunn av dette myteomspunne dyret. I sesongpremieren av Trygdekontoret blir seerne med til b\u00e5de hjertet av den s\u00e5kalte Ulvesonen og H\u00f8yesterett. (1:10)\n    \n    Episode 1:8 - Vi leter i arkivet Les mer etter v\u00e6r og nordmenns forhold til v\u00e6r gjennom 100 \u00e5r. Skadefryd og trass ser ut til \u00e5 v\u00e6re viktige egenskaper for \u00e5 holde ut i norskev\u00e6ret. (1:8)\n    ### Mesternes mester\n    Episode 6:10 - Norsk underholdningsserie. Les mer Temaet er igjen lag\u00e5nd, men denne gang m\u00e5 de seks gjenv\u00e6rende deltagerne samarbeide i tomannslag. Det kreves b\u00e5de utholdenhet, st\u00e5l i ben og armer, men ogs\u00e5 god strategisk sans i dagens tema. Sesong 8 (6:10)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e69ebf2-6d36-43e9-b7b4-5e6969749b9d"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Personlig-utvikling/Amli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:39:11Z", "text": "# Kurs i personlig utvikling - selvhjelpskurs i \u00c5mli\n\nMange er lite bevisste rundt sitt eget liv, og kan ha mye \u00e5 tjene p\u00e5 et kurs i personlig utvikling. Hva er det du vil her i livet? Hvilke dr\u00f8mmer har du? Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 vanskelig \u00e5 realisere dem. Ta et kurs i personlig utvikling innen livsveiledning, selvutvikling, personlig suksess.  \n  \n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs Basis pluss - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs basis pluss - bedrift og skole\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs Basis pluss - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs favoritt - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs full pakke - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n#### Selvtillit kan bygges\n\nDette kurset vil gi den en innf\u00f8ring i hvordan du p\u00e5 best mulig m\u00e5te kan representere deg selv overfor andre i en dating situasjon. Det vil ogs\u00e5 gi deg en innf\u00f8ring i hvordan god kommunikasjon og eget reaksjonsm\u00f8nster skaper en stemning for deg og den du dater.\n\nM\u00e5l og metoder Kursets m\u00e5l er \u00e5 bevisstgj\u00f8re og styrke elevenes selvtillit, selvbilde og selvf\u00f8lelse \u2013 og gi dem verkt\u00f8y som hjelper dem \u00e5 til sette m\u00e5l og til \u00e5 motivere dem for skolehverdagen.\n#### Tanketrening for barn og ungdom - coaching\n\nGjennom samtaler og bevisstgj\u00f8rende NLP-\u00f8velser vil du f\u00e5 aha-opplevelser om hvordan du tenker og handler. Du vil bli mer bevisst hvem du er og alle ressursene du har, og slik f\u00e5 styrket din selvf\u00f8lelse. Du vil f\u00e5 et verkt\u00f8y som hjelper deg til \u00e5 takle de utfordringene hverdagen byr p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e59fc974-e995-497f-b290-d6e0b728309c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Boligkompleks-i-Barum-i-full-fyr-158289b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:03:01Z", "text": "# Boligkompleks i B\u00e6rum i full fyr\n\nP\u00e5l Vegard Hages\u00e6ther\n\nKristin Jonassen Nordby\n\nPublisert: 21.apr.2012 15:42\n\n  - \n    \n     Huset var overtent og r\u00f8ydykkerne m\u00e5tte trekke seg ut.  FOTO: Ingar Storfjell \n\n  - \n    \n     Bygningen er et gammelt industribygg p\u00e5 mellom 300 og 350 kvadratmeter som er bygget om til leiligheter.  FOTO: Ingar Storfjell \n\nHuset skal ha mellom 15 og 20 boenheter, men ingen registrerte beboere.\n\nsmp-stories-top-widget\nDen overtente bygningen ligger i Oksen\u00f8yveien 28 og er et gammelt industribygg p\u00e5 mellom 300 og 350 kvadratmeter som er bygget om til hybler og leiligheter. Huset skal ha mellom 15 og 20 boenheter, men ingen registrerte beboere, opplyser politiet i Asker og B\u00e6rum.\n\nBrannmannskapene kom frem til stedet i 15.20-tiden, sammen med politiet og ambulanser. De driver n\u00e5 med etterslokking.\n\n\u00c5stedet fins\u00f8kes, og hverken politi og brannvesen kan fastsl\u00e5 at det ikke befant seg noen personer i bygningen.\n\n## Har leid ut til arbeidere\n\nPolitiet har imidlertid ikke f\u00e5tt melding om at noen er savnet.\n\n\u2014 Dette jobber vi n\u00e5 med \u00e5 finne ut av. Vi har n\u00e5 knyttet til oss han som leier ut bygget og f\u00e5r forh\u00e5pentligvis snart oversikt over hvem som var tilstede da brannen br\u00f8t ut, sier operasjonsleder Marlow Grandalen i Asker og B\u00e6rum politidistrikt.\n\n\u2014 Vi vet at han har leid ut til b\u00e5de norske og utenlanske arbeidere, men ikke hvor mange det er snakk om, legger han til.\n\n## \\- 30 beboere\n\n**Aftenposten.no har snakket med den 47 \u00e5r gamle byggmesteren som er utleier. Han opplyser at det er rundt 30 personer som bor i bygget, deriblant han selv.**\n\n\u2014 Jeg leier huset av et firma som igjen leier av kommunen. Min bror og jeg leier ut videre til arbeidere av ulike nasjonaliteter, sier han.\n\nIkke alle beboerne hadde kommet seg ut da brannen startet.\n\n\u2014 Flere m\u00e5tte knuse vinduer for \u00e5 komme seg ut. Men jeg f\u00f8ler meg sikker p\u00e5 at alle til slutt kom seg ut av bygningen, sier han.\n\nFlere av arbeiderne ser ut som de kommer fra \u00d8st-Europa. Noen er villige til \u00e5 la seg intervjue. If\u00f8lge dem bodde det fem latviere der, en litauer, en ester og resten polakker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dec9ed07-8a21-4d6d-bf0d-db4c2b2f004f"}
+{"url": "https://www2.eika.no/reiseforsikring/reise-pa-ferie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:11:27Z", "text": "# Reise p\u00e5 ferie\n\nPlanlegger du ferien godt, f\u00e5r du dobbel glede av den. Du f\u00e5r du ogs\u00e5 tid til \u00e5 glede deg. Husk at en god reiseforsikring alltid m\u00e5 v\u00e6re med, slik at du f\u00e5r den hjelpen du trenger om noe uforutsett skulle skje.\n\n## Ingen reise uten god reiseforsikring\n\n  - Reiseforsikringen gjelder med en gang du forlater hjemmet ditt.\n  - Dekker ferie- og jobbreiser p\u00e5 inntil 60 dager over hele verden.\n  - Dekker hjemtransport og behandlingsutgifter ved sykdom og ulykke.\n\n**Kj\u00f8per du forsikring p\u00e5 nett, f\u00e5r du 10 prosent rabatt.**\n\n## 5 apper som gj\u00f8r reisen smidigere\n\nDet viktigste \u00e5 ha med p\u00e5 reise pakkes ikke ned i kofferten, men lastes ned p\u00e5 telefonen. Her er appene som gir deg en trygg og morsom reise.\n\n## Visste du at\n\n  - I 2016 ble det utbetalt over 2 milliarder kroner i erstatning til nordmenn p\u00e5 reise.\n  - Halvparten av skadene er knyttet til at vi blir syke mens vi er p\u00e5 ferie.\n  - 10 prosent av alle sykesaker er s\u00e5 alvorlige at de ender med sykehusinnleggelse, intensivbehandling p\u00e5 stedet eller hjemtransport.\n  - Eika Forsikring samarbeider med SOS International som hjelper deg p\u00e5 stedet dersom du blir syk eller utsatt for en skade.\n\n**Reiser du mye utenlands, eller med store verdier, anbefaler vi deg Reise Pluss som er v\u00e5r beste reiseforsikring.**\n\n## Eika reiseapp\\!\n\nV\u00e5r reiseforsikring gjelder alle reiser i hele verden, ogs\u00e5 de korte turene. Last ned Eika Reise p\u00e5 mobilen s\u00e5 har du en ekstra trygghet i lomma n\u00e5r du er p\u00e5 tur. Hele familien og alle ansatte kan laste ned reiseappen - alle som er dekt av v\u00e5r reiseforsikring anbefales \u00e5 bruke denne enkle appen\\!  \n  \n**Med den har du:\u00a0**\n\n  - All informasjon p\u00e5 en plass.\n  - Oversikt over n\u00e6rmeste apotek eller sykehus.\n  - Tilgang til d\u00f8gn\u00e5pen alarmsentral.\n  - Mulighet til \u00e5 melde skade direkte i appen.\n\n## Sjekkliste for turen\n\n  - **F\u00f8r du drar** **\n    \n      - Bestill europeisk helsetrygdkort hos helsenorge.no\n      - Sjekk at du har gyldig reiseforsikring.\n      - Last ned reiseappen Eika\u00a0Reise. Da har du alltid forsikringskortet ditt for h\u00e5nden.\n\n  - **Underveis** **\n    \n      - Kontakt SOS International om du blir syk i et fremmed land. De er Eikas forlengede arm og har en d\u00f8gn\u00e5pen alarmsentral.\n      - Lytt til legen om du f\u00e5r et behandlingsopplegg. SOS International kjenner lokale sykehus og leger, og s\u00f8rger for at du f\u00e5r den behandlingen du skal ha.\n      - Ta vare p\u00e5 kvitteringer fra legebes\u00f8k, medisiner og andre utgifter relatert til sykdommen.\n\n  - **Glem ikke** **\n    \n      - **\u00c5 melde skade.** Med Eikas reiseforsikring er du dekket p\u00e5 alle typer reiser i hele verden som varer inntil 60 dager.\n      - **F\u00e5 igjen feriedager.** Mistet du feriedager grunnet sykdom? If\u00f8lge Ferieloven har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 igjen de tapte feriedagene senere samme ferie\u00e5r.\n\n## Vilk\u00e5r for reiseforsikring\n\nHos oss st\u00e5r ingenting med liten skrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43e4adeb-e9e5-4ef0-9d14-f97b8bad8372"}
+{"url": "https://no.pinterest.com/siljemoen3/oslove/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:34Z", "text": "# OSLove\n\n    ## Koken\n\n\n\nHOLDER KOKEN: Fem \u00e5r etter starten er Le Benjamin stedet der mesterkokkene g\u00e5r n\u00e5r de skal ut i Oslo, der anmelderne ruller femmere og seksere og unge og gamle trives. Ingen hvite duker, kandelabre eller s\u00f8lvbestikk, bare pinnestoler, mursteinsr\u00f8de vegger, og yrende liv. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c75fc33-b55b-41e8-9b37-0a3ec4e3b508"}
+{"url": "http://07interaktiv.no/referanser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:32:35Z", "text": "07 Interaktiv er en del av 07 Media\n\n \n# Referanser\n\nVi har kunder i mange forskjellige bransjer og med ulike behov. Dette er et lite utvalg av prosjekter vi har jobbet med.\n\n Moderne netthandelsl\u00f8sning for Vanpee - Fleksibel fullintegrert e-handelsl\u00f8sning i moderne drakt s\u00f8rger for en mer effektiv hverdag for Vanpee, og for enklere bestille for kundene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "848057f6-22f9-4629-8606-fb963acf4079"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/savner-byutviklings-perspektivet/19.8514", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:23:30Z", "text": "## Savner byutviklings-perspektivet\n\n\n\n\u00a0\nStatens vegvesen anbefaler ikke lokk over E6,med unntak av p\u00e5 Furuset. Alna bydels\u00adutvalg savner et byutviklings-\u00adperspektiv i veg\u00advesenets f\u00f8rste utkast til mulighetsstudie.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n21.10.2010 kl 09:30\n\n  - Del artikkel p\u00e5 Twitter\n\nVegvesenet har tatt for seg hele E6 gjennom Groruddalen, for \u00e5 se hvor det er mulig \u00e5 bygge et lokk.  \n  \nHovedkonklusjonen deres er at et lokk vil redusere trafikksikkerheten p\u00e5 de aller fleste stedene. Den eneste strekningen som forel\u00f8pig har f\u00e5tt gr\u00f8nt lys er Furuset.\n\nVidere trekkes det fram at lokk vil v\u00e6re uheldig andre steder p\u00e5 strekningen, siden det vil redusere trafikksikkerheten. I analysen understrekes det blant annet at E6 gjennom Groruddalen er den mest trafikkerte veien i landet. Dette - kombinert med h\u00f8y hastighet, mange kj\u00f8refelt og korte strekninger mellom kryssene med sine av- og p\u00e5kj\u00f8ringsramper - gj\u00f8r kj\u00f8rem\u00f8nstret komplisert.  \n  \n**St\u00f8y og luft**  \n  \nBydel Alna er forn\u00f8yde med at det foreligger et utkast til mulighetsstudie for lokk over E6.  \n  \nSamtidig trekker bydelen fram at Statens vegvesen legger mye vekt p\u00e5 effektene lokket vil ha n\u00e5r det gjelder reduksjon av st\u00f8y- og luftforurensing, men i liten grad tenker p\u00e5 hvordan et lokk vil kunne legge til rette for ny utvikling av Groruddalen.\n\n\\- Det er vektlagt altfor lite hva dette har \u00e5 si for ny byutviklingen, sier bydelsutvalgets leder Knut R\u00f8li (Ap).  \n  \n**\u00d8nsker tunnel**  \n  \nBydelen etterlyser dessuten utredningen av en tunnel i utkastet til mulighetsstudie.\n\n  \n\\- Jeg synes det er veldig rart at tunnell\u00f8sningene n\u00e5 er ute. Det er noe flere har ment at ville v\u00e6re den optimale l\u00f8sningen, sier R\u00f8li.  \n  \nGruppeleder Rolf Erik Johansen (SV) er enig i R\u00f8lis synspunkter.  \n  \n\\- Man blir litt frustrert over at ting tar s\u00e5 lang tid. Jeg hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 vegvesenet med oss i stedet for mot oss, men har inntrykk av at der er vi ikke n\u00e5, sier Johansen.\n\n\\- Skal vi oppn\u00e5 det vi \u00f8nsker med E6 gjennom bydelen v\u00e5r, m\u00e5 det mye jobbing til. Det er viktig at vi snakker s\u00e5 tydelig som mulig p\u00e5 dette tidspunktet, legger han til.  \n  \n**P\u00e5 alvor**  \n  \nH\u00f8yre, Frp og Venstre\u00a0 deler denne oppfatningen.\n\n  \nNils Petter Komperud (Frp) poengterer likevel at det er viktig \u00e5 ta vegvesenets synspunkt om trafikksikkerheten p\u00e5 alvor.  \n  \nEt enstemmig bydelsutvalg bestemte ogs\u00e5 \u00e5 droppe ett av de foresl\u00e5tte avsnittene i h\u00f8ringsuttalelse. Dette avsnittet omhandlet andre veistrekninger med st\u00f8yproblemer i Groruddalen, blant annet \u00d8stre Aker vei og Trondheimsveien.  \n  \nKanskje har dette bakgrunn i at flertallet i Bjerke bydelsutvalg ikke \u00f8nsket \u00e5 mene noe E6-lokket, siden denne veien ikke ligger i deres bydel.  \n  \nFlere av Alnas politikere synes det er sv\u00e6rt synd.\n\n\\- Det mest \u00f8nskelige hadde v\u00e6rt om hele Groruddalen kunne snakke med samme tyngde n\u00e5r det gjelder dette prosjektet, sier SVs Johansen, og legger til:  \n  \n\\- Enhver er seg selv n\u00e6rmest. Det sl\u00e5r av og til ut i politikken.  \n  \n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n## Fortsatt byens beste p\u00f8lser?\n\n  - \nI den i\u00f8yenfallende kiosken med den digre p\u00f8lsa p\u00e5 taket p\u00e5 Alnabru p\u00e5st\u00e5s det med store bokstaver at man kan f\u00e5 servert byens beste. Akers Avis Groruddalen tok turen innom for \u00e5 sjekke at innehaver Lennart Mankowitz ikke har tatt munnen full.\n\n\n\n\n\n## Gr\u00f8nn politikk i stort og lite\n\n  - \n\u00c5rsm\u00f8tet i Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nnes (MDG) lokallag p\u00e5 Grorud adresserte b\u00e5de de store nasjonale og globale utfordringene den klima\u00f8deleggende \u00f8konomien bidrar til. Samt lokale saker, i spedd kulturelle innslag.\n\n## Mobiliserer mot eierseksjonsloven\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3603db74-8374-4337-9386-f9de7c71987b"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Belize%20City+hoteller-hotels/caye-chapel-island-resort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:09Z", "text": "##  Caye Chapel Island Resort - Beskrivelse\n\n Caye Chapel IslandLes mer  Resort har 13 rom. Priser fra 3\u00a0286 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Double casita retreat.Et etablissement av typen Familie, Caye Chapel Island Resort har alle former for komfort som: Restaurant, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon. Dette hotellet er del av LM-kjeden. Slapp av i hotellets basseng.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: vaskemaskin.Praktisk informasjon:Hotellet har parkering.   \n\nCaye Chapel Island Resort type(r): **Familie** ,**Resort**\n\n##  Caye Chapel Island Resort fasiliteter og service\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b51410d-5aab-4581-b824-b1c5645c32f0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Barthold_Georg_Niebuhr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:28:21Z", "text": "**Barthold Georg Niebuhr** (27. august 1776 \u2013 2. januar 1831) var en tysk historiker, statsmann, diplomat og bankier. Han ble Tysklands ledende historiker p\u00e5 oldtidens Roma og Romerriket, og ble grunnleggeren av den akademiske historiografi. Klassiske Roma framfor antikkens Hellas fanget beundringen til tyske tenkere og intellektuelle. Ved 1810 inspirerte Niebuhr tysk nasjonalisme hos sine studenter ved Universitetet i Berlin ved sine analyser av romersk \u00f8konomi og regjering. Historikere har generelt vurdert Niebuhr som en leder innenfor romantikken og et symbol p\u00e5 tysk nasjonalistisk \u00e5ndsmenneske som framsto etter nederlaget ved Jena. Men han hadde ogs\u00e5 dype r\u00f8tter i opplysningstidens klassiske r\u00f8tter i sine intellektuelle forutsetninger, hans anvendelse av filologiske analyser og hans vektlegging av b\u00e5de generelle og s\u00e6rskilte fenomener i historien.\n\n## Liv og virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNiebuhr var s\u00f8nn av Carsten Niebuhr, ber\u00f8mt for \u00e5 bereist Orienten. Han studerte en tid ved universitetet i Kiel, f\u00f8r han avbr\u00f8t studiene og gikk i dansk statstjeneste. I 1806 gikk han i pr\u00f8yssisk statstjeneste, og begynte i 1810 \u00e5 holde forelesninger i historie ved den nystiftede Universitetet i Berlin. Fra 1816 til 1823 var han pr\u00f8yssisk ambassad\u00f8r ved pavestolen, og fra 1825 professor i Bonn.\n\nNiebuhr regnes som en av grunnleggerne av den filologisk-kritiske historievitenskapen, som han utviklet med henblikk p\u00e5 den eldre romerske historien, ved \u00e5 analysere Titus Livius' verk. Selv om han ikke alltid hadde rett i slutningene sine, var det metodiske arbeidet banebrytende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e14be69-0a3a-46c1-974f-0ecbeba74807"}
+{"url": "http://www.onoffice.no/product-2567", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:36:10Z", "text": "Trykkblyant BIC Velocity 0,7mm (1)\n\n\\- Trykkblyant i trendriktige farger med behagelig gummigrep - Leveres p\u00e5 blister med 1 penn og 1 pk\n\n696.60 kr/20frp\n\n\n\nTrykkblyant BALLOGRAF Rondo 0,5mm\n\n**Varenr: 130702**\n\nTrykkblyant PILOT Supergrip 0,5mm sort\n\n**Varenr: 130705**\n\n\\- Pilot Super Grip trykkblyant har et gummigrep og en buet kropp samt et morsomt, fargerikt design.\n\n366.60 kr/12stk\n\n\n\n\n\nTrykkblyant PILOT Supergrip 0,7mm bl\u00e5\n\n**Varenr: 130706**\n\n\\- Pilot Super Grip Neon trykkblyant har et gummigrep og en buet t\u00f8nne samt en morsom, fargerik desig\n\n366.60 kr/12stk\n\nTrykkblyant PILOT Dr. Grip 0,7mm rosa\n\n**Varenr: 262406**\n\nPilot Equilibrium eller Dr. Grip trykkblyant har et ergonomisk grep som sikrer komfortabel og jevn s\n\n1944.60 kr/12stk\n\n\n\n# Trykkblyant PILOT Vega 0,5mm bl\u00e5\n\nPilot Vega trykkblyant har et spesielt bredt grep og balansert design, som skal gj\u00f8re skriveopplevelsen din s\u00e5 enkel som mulig. Den har en stilig grovbygd og gjennomsiktig kropp som tar seg godt ut p\u00e5 kontoret, hjemme eller i klasserommet. Spissen kan trekkes helt inn i kroppen, slik at du enkelt kan ha den i lommen. Den automatiske blyanten bruker en tynn 0,5 mm spiss, noe som gj\u00f8r den ideell for jobber som krever presisjon og n\u00f8yaktighet. Blyet og viskel\u00e6ret til trykkblyanten kan etterfylles, slik at det blir mindre avfall og mer besparelse.  \n  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "983076a8-a44d-4cb9-a850-e5fe95a1eb8b"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/50481/se-mirakelkattungen-lare-a-ga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:28:27Z", "text": "# Se \u00abmi\u00adra\u00adkel\u00adkatt\u00adun\u00adgen\u00bb l\u00e6re \u00e5 g\u00e5\nDen lille kattungen var forlatt uten bakbein \u2013 Se den utrolige forvandlingen\\!\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n L\u00f8rdag 31.10.2015, kl. 08:25 \n\nOm du vil kjenne at det varmer i hjerterota s\u00e5 er historien til denne lille kattungen alt du trenger \u00e5 se i dag.  \n  \nCassidy ble trolig f\u00f8dt med defekte bakbein og det var et lite mirakel at han overlevde de ni ukene f\u00f8r han ble tatt h\u00e5nd om av den veldedige organisasjonen Tiny Kittens Society i Langley, British Columbia i Canada.  \n\n**Vi anbefaler denne:** Den ULTIMATE forskjellen mellom hunder og katter  \n\nDen utrolige forvandlingen kattungen har gjort p\u00e5 bare noen uker er intet mindre enn fantastisk\\!  \n  \n\u00abDette er hvorfor vi kaller Cassidy v\u00e5r mirakelkattunge\u00bb, skriver de under videoen p\u00e5 Facebook. Videoen har i skrivende stund over 200.000 visninger og flere titalls tusen delinger p\u00e5 Facebook.  \n\nDu kan f\u00f8lge Cassidys fremgang via denne direktestreamen til Tiny Kittens.  \n\n**Fantastisk historie:** Lille Bub skulle aldri g\u00e5 igjen \u2013 det gj\u00f8r hun n\u00e5  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a76cf678-0403-48ff-afbc-430419c824aa"}
+{"url": "http://docplayer.me/3011609-Info-skilt-til-besvaer-vanskelig-vern.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:55:26Z", "text": "1 DESEMBER 2005 INFO Byfornyelsen fortsetter Wessels plass (bildet over) er kanskje det fi neste resultatet av Hovedstads aksjonen og forsommerens opprustning av Oslo sentrum. Men Hovedstadsaksjonen var over etter den offi sielle innvielsen i forkant av jubileet for unionsoppl\u00f8sningen 7. juni. Heldigvis har Hovedstads aksjonen s\u00e5dd en spire som f\u00f8res videre andre steder i byen. Brugaten gjennomg\u00e5r i disse dager en opprustning. Og mer skal gj\u00f8res. Byfolk info har m\u00f8tt samferdselsdirekt\u00f8r Knut O. Gabestad. Les mer p\u00e5 side 5 Skilt til besv\u00e6r Saksbehandlingstiden for skilt og reklame kan lett komme opp i seks m\u00e5neder. For \u00e5 avhjelpe situasjonen foresl\u00e5r Morten Kerr, r\u00e5dgiver og redakt\u00f8r av bladet Profi lering, st\u00f8rre smidighet fra Plan og bygningsetaten rundt kortvarig profi lering i handelsstandens kampanjeperioder. Disse planlegges i god tid. Hvis ting koordineres kan det for eksempel leveres en samordnet s\u00f8knad fra handelsstanden i en gate eller et kvartal. Dette kan forenkle saksbehandlingen, og med litt smidighet fra etatens side b\u00f8r tidsbruken kunne reduseres betydelig. Kerr peker p\u00e5 at det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det ikke kan v\u00e6re fest hele tiden, og at midlertidige, \u00abfestivale elementer\u00bb som fl agg og bannere ikke skal henge ute hele tiden. Tidsbegrensning er av vesentlig betydning. Da f\u00e5r man ogs\u00e5 st\u00f8rre effekt av den midlertidige profi leringen. Men i grunnen mener jeg at bannere er en vederstyggelighet. Det er en utskiftbar innretning i det offentlige rom som har en lei tendens til \u00e5 bli permanent. Og bannere kommer ofte i tillegg til den faste skiltingen og andre visuelle elementer i byrommet. Det kan lett bli kaotisk, og det er viktig \u00e5 opprettholde bevisstheten rundt hvor dan skilt og reklame p\u00e5virker opplevelsen av bymilj\u00f8et, sier Morten Kerr. Les mer p\u00e5 side 6 Vanskelig vern Skippergaten 20 er en av fl ere g\u00e5rder i Kvadraturen som st\u00e5r tomme. Med forslaget til ny \u00abKommune del plan for byutvikling og bevaring i indre Oslo \u00bb kan det bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 utviklet g\u00e5rder av denne typen til dagens brukerkrav. Forening en Byfolk er kritisk til planen, og frykter at deler av Oslo sentrum langsomt vil r\u00e5tne p\u00e5 rot. Planen foreskriver noen helt klare verneomr\u00e5der pluss vernesoner med litt mindre klart vern, men der endring bare kan skje gjennom reguleringsplan. Slike planer vil bli sv\u00e6rt tunge \u00e5 b\u00e6re frem, og vil trolig medf\u00f8re langsom og omstendelig saksbehandling med lite forutsigbart resultat. Dette er hovedproblemet fordi resultatet lett blir at evnen og viljen til fornyelse i sentrum forsvinner, sier Jan M\u00f8llebak, styremedlem i Byfolk. Han f\u00f8yer til at det er behov for utskiftninger i bygningsmassen. Det er fl ere kondemnable bygninger i sentrum. Oslos historiske sentrum er et konglomerat av bygninger fra ulike epoker og med forskjellige stiluttrykk. Det er fullt mulig \u00e5 ivareta m\u00e5lestokk og skala med nybygg. \u00c5 bygge nytt er \u00e5 f\u00f8re den historiske spiralen videre fremfor \u00e5 kutte den av. Med det r\u00e5dende verneregime ville det som eksempel ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 bygge Oslo R\u00e5dhus i dag, sier han. Les mer p\u00e5 side 4\n\n\n\n2 Mot bedring i Skippergaten Spr\u00f8yterommet flyttes Prinds Christian Augusts minde Vold, narkotika, prostitu sjon. Aldri har gatemilj\u00f8et rundt nedre del av Karl Johans gate v\u00e6rt verre. N\u00e5 kan utviklingen snus. Spr\u00f8yterommet flyttes til Storgaten etter nytt\u00e5r. Dermed kan narkotika milj\u00f8et i Skipper gaten bli mindre truende, og det sosiale tilbudet til de narkomane bedres. Det blir lagt inn penger p\u00e5 neste \u00e5rs budsjett til husleie for spr\u00f8yterommet i Prinds Christian Augusts Minde i Storgaten 36. Dette kommer i tilleggsmeldingen til kommunebudsjettet. Jeg h\u00e5per de fredede bygningene ogs\u00e5 kan romme andre tilbud for de narkomane, som feltpleie og aktiviseringstilbud. Det eneste som kan komme i veien er even tuelle innsigelser, for eksempel fra byantikvaren, sier byr\u00e5d for velferd og sosiale tjenester, Margaret Eckbo (FrP) til Byfolk info. Etter at narkotikamilj\u00f8et p\u00e5 \u00abPlata\u00bb ble brutt opp sommeren 2004 har de narkomane samlet seg i Skippergaten med tilliggende gater. Dette er kommet i tillegg til prostitusjonstrafi kken, og milj\u00f8et rundt nedre del av Karl Johans gate er blitt sv\u00e6rt hardt. Publikum begynte \u00e5 skygge banen, og problemene t\u00e5rnet seg opp for de n\u00e6ringsdrivende. Etter hvert steg protestene til et hylekor, og da kommunen 1. februar i Margaret Eckbo \u00e5r \u00e5pnet spr\u00f8yterom i Tollbugaten, mente mange at milj\u00f8et ble enda verre. Mange n\u00e6ringsdrivende opplever at omsetningen har stupt, noen forretninger er stengt, og fl ere vurderer \u00e5 forlate omr\u00e5det. Derfor blir nyheten om fl ytting av spr\u00f8yterommet tatt godt i mot. Men fl yttingen er ikke nok, sier Byfolks styreleder, Christian Ringnes: Flyttingen av spr\u00f8yterommet er bra, og Byfolk har v\u00e6rt med i arbeidet for \u00e5 fi nne en l\u00f8sning. Men det er ikke nok bare \u00e5 fl ytte. Alternativene m\u00e5 v\u00e6re klare samtidig. Erfaring fra andre byer tilsier at narkotikamilj\u00f8ene m\u00e5 behandles med en blanding av pisk og gulrot. Vi kan ikke leve med slike ansamlinger som vi har sett p\u00e5 Plata og i Skippergaten. Det skaper rekruttering n\u00e5r milj\u00f8et er s\u00e5 synlig og lett tilgjengelig. Derfor m\u00e5 fl yttingen f\u00f8lges opp med andre tiltak, sier han. Ringnes forteller at kommunen og politiet har studert problemet i andre storbyer, og han forventer at det n\u00e5 settes inn fl ere tiltak i henhold til disse erfaringene. Han fremhever at det viktigste er synlig, g\u00e5ende politi og en stadig oppmerksomhet rundt behovet for \u00e5 bryte opp milj\u00f8et. Dette m\u00e5 f\u00f8lges opp med sosiale tiltak og behandlingstilbud. 2\n\n\n\n3 Spr\u00f8yterommet Spr\u00f8yterommet er et tre\u00e5rig pr\u00f8veprosjekt i Oslo kommunes regi. Det \u00e5pnet 1. februar 2005 i Tollbugaten, men kravet om fl ytting kom raskt. N\u00e5 er det klart at fl yttingen g\u00e5r i orden, etter planen til Storgaten 36. Klientene f\u00e5r utdelt spr\u00f8yter og mottar r\u00e5d og medisinsk oppf\u00f8lging, men heroinen m\u00e5 de medbringe selv. Ved f\u00f8rste gangs bes\u00f8k f\u00e5r brukerne et nummer etter \u00e5 ha registrert seg med personalia, rushistorie og medisinsk tilstand. De som jobber ved spr\u00f8yterommet har taushetsplikt. Pro sjektet vil bli evaluert av en forsker. Spr\u00f8yterommet i Tollbugaten har fem plasser, og avhengig av hvor lang tid de spr\u00f8ytenarkomane bruker er kapasiteten rundt 45 pr dag. Like fullt har det v\u00e6rt kamp om plassene. Rundt 200 brukere er registrert, og av disse er oppimot 50 ukjente i milj\u00f8et. Det ansl\u00e5s at det er mellom fem og syv tusen injiserende narkomane i Norge. Skal vi tro Aftenposten har de narkomane imidlertid en annen holdning enn Ringnes. Nylig tok de Plata tilbake i en aksjon. Overfor avisen hevdet to av de narkomane at det er enklere for unge \u00e5 komme inn i milj\u00f8et n\u00e5r det er spredt. \u00abDa vi var p\u00e5 Plata, var det f\u00e5 unge som torde \u00e5 g\u00e5 bort dit,\u00bb sier en 30-\u00e5ring til Aftenposten. Hverken byr\u00e5dsleder Erling Lae eller politiet st\u00f8tter de narkomanes krav om \u00e5 f\u00e5 tilbake Plata. Nyheten om \u00e5 fl ytte spr\u00f8yterommet blir tatt godt imot ogs\u00e5 p\u00e5 annet hold: Dette h\u00f8res ut som en god nyhet, sier S\u00f8ren B\u00f8gelund i Saxofonspesialisten. Han har v\u00e6rt blant aktivistene som har g\u00e5tt i spissen for \u00e5 markere de n\u00e6ringsdrivendes problemer etter at narkotikamilj\u00f8et fl yttet til Skipper gaten. Vi er lei hele dritten, og har begynt \u00e5 s\u00f8ke etter nye lokaler. Omsetningen har sunket til et lavm\u00e5l, men fl yttingen kan f\u00e5 oss til \u00e5 vurdere ting p\u00e5 nytt. Kvadraturen er jo et fl ott sted \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r ting er mer normalt. Det er mange som har st\u00e5tt p\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re noe med situasjonen, b\u00e5de Oslo Handelsstands forening, Byfolk og Kvadratur forening en. Men fra politikerne har det ikke v\u00e6rt mye \u00e5 hente. Byr\u00e5dsleder Erling Lae har v\u00e6rt ganske kategorisk og lite im\u00f8tekommende i sine uttalelser, s\u00e5 det arbeidet byr\u00e5det har gjort n\u00e6rer jeg ikke s\u00e6rlig respekt for, sier den frittalende instrumentmakeren. Christian Ringnes i Byfolk referer gjerne til en unders\u00f8kelse politiet har gjennomf\u00f8rt. Der fremkommer det at krysset Skippergaten/Karl Johans gate er voldsutsatt hele d\u00f8gnet, mens voldsproblemet i de n\u00e6rliggende gater prim\u00e6rt er konsentrert om kveld og natt. Barn og eldre har valgt bort omr\u00e5det, og det var ingen fra disse gruppene blant de som ble spurt i brukerunders\u00f8kelsen, forteller han. Vi m\u00e5 forst\u00e5 at de narkomane har to prim\u00e6re behov. Det f\u00f8rste er behovet for sosial kontakt. Det andre er behovet for et omsetningspunkt der de kan f\u00e5 det stoffet de er avhengige av. Og det tredje, som f\u00f8rst oppst\u00e5r etter tid, er behovet for et behandlingstilbud. Narkotika problemet er der, det m\u00e5 vi t\u00e5le. Men det m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 ille som det er n\u00e5. Jeg kj\u00f8rer ofte gjennom gatene n\u00e5r jeg jobber sent, og det er verre enn jeg har sett i noen annen by. Hjelpetiltakene m\u00e5 settes inn aktivt slik at ingen lider uforholdsvis mye. Jeg etterlyser en mer aktiv holdning hos byr\u00e5dsleder Erling Lae. N\u00e5r han henviser til at dette er en politisak er det en for passiv holdning fra byens leder, avslutter Christian Ringnes. Gi ikke opp\\! Christian Ringnes r\u00e5d til de n\u00e6ringsdrivende i og rundt Skippergaten er \u00e5 ikke gi opp. Som leder i Byfolk ser han med bekymring p\u00e5 de problemer narkotikamilj\u00f8et og prostitusjonstrafi kken har f\u00e5tt for denne delen av Kvadraturen. Han ber\u00f8mmer de private initiativene som er tatt, blant annet patruljering av vektere. Sp\u00f8kefullt blir de kalt \u00abtytteb\u00e6rpolitiet\u00bb, men det hjelper uansett. At de n\u00e6ringsdrivende ogs\u00e5 s\u00f8rger for renhold og fjerning av spr\u00f8ytespisser er bra. Men det viktigste de har gjort, og som de m\u00e5 fortsette med, er \u00e5 br\u00e5ke mest mulig. Problemet m\u00e5 ikke f\u00e5 g\u00e5 i glemmeboken. Det fi nnes ingen hokus-pokus-l\u00f8sninger, men vi i Byfolk \u00f8nsker \u00e5 bidra i kampen for \u00e5 skape gode forhold i omr\u00e5det. Christian Ringnes etterlyser en mer aktiv holdning fra byr\u00e5dsleder Erling Lae. Byfolk \u00f8nsker seg g\u00e5ende politi patruljer. 3\n\n\n\n4 Verner for mye Foreningen Byfolk er bekymret hvis forslaget til ny kommune del plan for indre Oslo blir vedtatt. Vern m\u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av fornyelse. Jan M\u00f8llebak i Entra eiendom ser ikke glad ut. Som styremedlem i Byfolk har han jobbet med forslaget til ny kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo , eller \u00abFremtid med fortid\u00bb som kommunens Plan- og bygningsetat kaller den. Forslaget er ute til h\u00f8ring med 20. januar 2006 som frist. Foren ing en Byfolk Oslo sentrum har levert en uttalelse, og selv om tonen er forsonlig, er M\u00f8llebak ikke i tvil om at planen er problematisk hvis den vedtas slik den er lagt frem. Planen er alt for opptatt av fysisk vern av enkeltbygninger. Dermed kommer den i skade for \u00e5 underprioritere vernebehovet av byen som fenomen. Skal byen leve som en b\u00e6rekraftig organisme m\u00e5 det v\u00e6re mulig \u00e5 utvikle den. Planen fungerer p\u00e5 gal m\u00e5te, der bygningen blir begrunnelse for vern. Men det motsatte m\u00e5 v\u00e6re m\u00e5let: At virksomheter s\u00f8ker bygg, og at de kan bruke de byg- Ellen de Vibe ninger som allerede fi nnes. Det krever nyutrustning, tilpasning og ombygging fordi mange av bygningene i sentrum er uegnet for moderne virksomhet. Det har denne planen lagt for lite vekt p\u00e5, sier han. Jan M\u00f8llebak bruker gjerne et bilde for \u00e5 illustrere hva han mener: Enhver gartner vet at et frukttre m\u00e5 beskj\u00e6res jevnlig for \u00e5 slippe nye grener frem. Det er bare slik, eller ved \u00e5 pode p\u00e5 nye grener, at treet stadig kan b\u00e6re ny, god frukt. Den som forelsker seg i prydbuskens ville fasong risikerer at den r\u00e5tner innenfra. Slik er det ogs\u00e5 med byens sentrum. Byen er en levende organisme som m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 utvikle seg og skyte nye skudd. Men den m\u00e5 ogs\u00e5 beskj\u00e6res, pleies og utvikles. Han advarer mot at vi ender opp med en bevart, museal by med tomme bygg og uten den dynamikk som skaper et moderne byliv. Hvis forslaget til kommunedelplan blir vedtatt er Jan M\u00f8llebak redd all fornyende virksomhet vil forfl ytte seg til sentrums randsoner, som Bj\u00f8rvika og Sk\u00f8yen. Her er det endringsomr\u00e5der med bygninger tilpasset moderne virksomhet. Hvis den opprinnelige byen r\u00e5tner p\u00e5 rot faller hele Oslo sammen, sier han. Forslaget til kommunedelplan er formet av Plan- og bygningsetaten. Vi ber direkt\u00f8r Ellen de Vibe om \u00e5 forsvare planen. Det f\u00f8rste jeg vil trekke frem er at denne planen, i motsetning til gjeldende soneplan, legger opp til mer blanding av bolig og n\u00e6ring. I tillegg har vi begrepet str\u00f8ksgater hvor handlingsrommet for utvikling er st\u00f8rre enn i \u00f8vrige deler av planomr\u00e5det. Dette vil v\u00e6re n\u00e6ringsmessige motorer, ogs\u00e5 i sentrum. Det viktigste for n\u00e6ringslivet er antagelig at enkelttiltak kan behandles direkte som byggesak hvis de er i samsvar med planen. Dette vil gi f\u00e6rre klagerunder. Men planen skal ogs\u00e5 sik re Oslos historiske kvaliteter, noe jeg mener vil sikre n\u00e6ringsinteressene fordi dette p\u00e5 lang sikt gir byen et konkurransefortrinn, sier Ellen de Vibe. Hun trekker ogs\u00e5 frem h\u00f8ydestigen, som setter romsligere rammer for bebyggelsens h\u00f8yde i ulike omr\u00e5der, og \u00f8nsket om fl ere boliger i sentrum. For \u00e5 f\u00e5 til det siste fravikes kravet om utearealer i tilknytning til boligene. Men alt i alt er det liten endring av de fysiske rammene i sentrum med denne planen, sier hun. Det vernes for mye i Oslo. Det fi nnes fl ere kondemnable bygg i sentrum, men handlingsrommet for \u00e5 skape nye arealer undertrykkes med denne planen. Vi i Byfolk er ogs\u00e5 opptatt av kontinuitet over tid. Det inkluderer behov for utskiftning i bygningsmassen. Vi ser gjerne fl ere boliger i sentrum. Det bidrar til en styrking av bylivet. Det viktige for oss er likevel \u00e5 f\u00e5 til bedre balanse mellom bevaring og nybygging i det eksisterende bysentrum. \u00c5 bygge nytt er ogs\u00e5 \u00e5 bidra til historisk kontinuitet, avslutter Jan M\u00f8llebak. Jan M\u00f8llebak Stridens kjerne: Modell av Oslo sentrum hos Plan- og bygnings etaten. 4\n\n\n\n5 Hovedstadsaksjonen f\u00e5r avleggere Festivitasen er over. Kronprinsen har g\u00e5tt hjem og Karl Johans gate er ferdig rustet opp. Hoved stads aksjonen er avsluttet, men ideen videref\u00f8res andre steder i byen. Brugaten skal st\u00e5 ferdig til jul. Karl Johans gate stod ferdig til unionsjubileet 7. juni. Karl Johans gate har til tider sett ut som en grusbane i h\u00f8st. Brugaten er litt kaotisk akkurat n\u00e5, men oppgraderingen skal v\u00e6re ferdig til jul. Og s\u00e5 fort sn\u00f8en har g\u00e5tt i mars setter vi i gang i Torggaten. Strekningen fra Stortorget til Youngstorget skal rustes opp med ny gatevarme, nytt belegg, ny belysning og nye s\u00f8ppelkasser. Det ligger 12 millioner inne i budsjettet for 2006, og det gir samme standard som i Brugaten og Slotts gatene. Begge steder deltar g\u00e5rdeierne med midler i et samarbeid med kommunen. Direkt\u00f8r Knut O. Gabestad i Sam ferd sels etaten er synlig for n\u00f8yd. Han opplever Hoved stads aksjon en som en suksess, og er glad for at arbeidet f\u00f8res videre. Men han skulle gjerne ha gjort mer: Vi ser p\u00e5 St. Olavs plass, men Torggaten er det eneste som er f\u00f8rt inn i budsjettet for neste \u00e5r. Vi jobber med anbudspapirene n\u00e5, og regner med \u00e5 sende dem ut i desember. Vi samarbeider godt med g\u00e5rdeierne som er med og fi nansierer opprustningen, og vi legger inn i kontraktene med entre pren\u00f8ren at arbeidet skal legges opp slik at ulempene for de forretningsdrivende skal mini maliseres. Etter at Karl Johan var ferdig har det v\u00e6rt enkelte klager. Avissidene har v\u00e6rt preget av debatt om tyggegummifl ekkene p\u00e5 granitthellene. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt snakk om lekkasjer, \u00f8delagte heller og fugesand som forsvinner. Fugesand mellom heller og brostein m\u00e5 etterfylles minst en gang i \u00e5ret, men n\u00e5r belegget er nytt er kravet til etterfylling mye h\u00f8yere. Derfor har Karl Johans gate v\u00e6rt fylt av sand fl ere ganger i h\u00f8st. Vi er i ferd med \u00e5 utarbeide en forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds instruks som vil f\u00e5 form av en designmanual. Den er delt i tre, og inneholder den estetiske planen for sentrum, en beskrivelse av de enkelte tiltakene med tekniske detaljer, og en driftsog vedlikeholdsplan med billedeksempler p\u00e5 for d\u00e5rlig, akseptabel og god standard. Gabestad understreker ogs\u00e5 viktigheten av at det IKKE brukes h\u00f8ytrykksspyler for \u00e5 rengj\u00f8re brosteinsgatene. Det har hendt noen uheldige episoder. Det kraftige vanntrykket fordriver fugesanden, og gj\u00f8r belegget ustabilt. Dermed blir det lettere utsatt for skader, og vedlikeholdsbehovet \u00f8ker. Det er til og med s\u00e5 s\u00e5rbart at eksosen fra bussene i Stortingsgaten spruter opp fugesanden n\u00e5r de starter. S\u00e5 her gjelder det \u00e5 v\u00e6re forsiktig. Vi har informert g\u00e5rdeierne, og butikkene har ogs\u00e5 v\u00e6rt invitert til informasjonsm\u00f8ter. Samferdselsdirekt\u00f8ren legger vekt p\u00e5 godt vedlikehold. Neste \u00e5r skal kontrakten for sentrum legges ut p\u00e5 anbud, og etaten jobber for \u00e5 forenkle ting. Vi legger opp til at entrepren\u00f8ren som f\u00e5r kontrakten skal kunne rette opp feil uten \u00e5 g\u00e5 via rekvisisjon. Vi \u00f8nsker tettere oppf\u00f8lging og mindre byr\u00e5krati. Det h\u00f8rer med at Byr\u00e5det prioriterer sentrum. Vi bruker 50 ganger mer p\u00e5 renhold pr l\u00f8pemeter p\u00e5 Karl Johan i forhold til i utkanten av byen. P\u00e5 byens hovedgate er det renhold hver dag, og om sommeren t\u00f8mmes s\u00f8ppelkassene tre ganger daglig. S\u00e5 er det da ogs\u00e5 fotgjengere pr dag. Vi liker at gatene blir brukt, sier Direkt\u00f8r Knut O. Gabestad i Sam ferd sels etaten. Knut O. Gabestad 5\n\n\n\n6 Skilt til irritasjon Skal du sette opp skilt og reklame m\u00e5 du s\u00f8ke tillatelse. Saks behandlings tiden er lang, ogs\u00e5 for midlertidige l\u00f8sninger. Hva er galt? Reklamet\u00e5rnene er helt p\u00e5 grensen av det skandal\u00f8se med hensyn til saksbehandling i Samferdselsetaten og Plan- og bygningsetaten. Det samme gjelder saksbehandlingstiden for skilt og reklame. Det tar for lang tid. Etter to m\u00e5neder er den siste s\u00f8knaden jeg leverte fortsatt ikke tildelt en saksbehandler. Det er for ille at det kan ta opptil seks m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 behandlet en s\u00f8knad om skilting, uavhengig av hvor lenge de skal st\u00e5 oppe. Morten Kerr er ikke forn\u00f8yd. Som redakt\u00f8r av bladet Profi lering, utgitt av Skilt- og dekorforeningen, har han f\u00f8rsteh\u00e5nds kunnskap om de tall\u00f8se frustrasjonene som for\u00e5rsakes av treg og uforutsigbar saksbehandling. Han driver sitt eget konsulentfi rma, og kjenner premissene fra sin tid som prosjektleder for Plan- og bygningsetatens Reklameprosjekt. Plan- og bygningsetaten (PBE) jobber n\u00e5 med en ny reklameplan. De hadde oppstartm\u00f8te i juni, men de presenterte utelukkende gamle synspunkter, og etterp\u00e5 har det v\u00e6rt d\u00f8rgende stille. Kommunen har ikke kommet noen vei p\u00e5 ti \u00e5r. Etaten er blitt historiel\u00f8s, og den burde heller benytte seg av det regelverket den allerede har. Det er blitt oppdatert og tillempet gjennom \u00e5rene, og vil fungere utmerket bare det blir etterlevd. Det var Morten Kerr som hadde ansvaret for \u00e5 skrive gjeldende retningslinjer i Dagens arbeid er en oppf\u00f8lging av bystyrets vedtak om nulltoleranse i januar Det er et kl\u00f8nete vedtak som sier lite. Problemet Oslo lever med n\u00e5 er at de eksisterende retningslinjene ikke tar h\u00f8yde for reklamefi nansierte bym\u00f8bler. Det virker som politikerne heller ikke har sett konsekvensene av de vedtakene de har gjort. Debatten har f\u00f8rst kommet i etterkant. Men PBE skrev en betenkning om dette til Byr\u00e5det allerede i august Den utviklingen vi har f\u00e5tt med store reklamet\u00e5rn, reklamefi nansierte toaletter og leskur p\u00e5 holdeplassene, samt frittst\u00e5ende reklameplakater i tilknytning til bysykkelstativene hadde nok de f\u00e6rreste f\u00e5tt med seg da vedtaket ble gjort, sier Kerr. Morten Kerr, r\u00e5dgiver og redakt\u00f8r av bladet Profilering. LEDER Byfolk Oslo sentrum er en forening som jobber for \u00e5 fremme g\u00e5rdeiernes interesser i Oslo sentrum. Byfolk skal v\u00e6re en aktiv p\u00e5driver for \u00e5 \u00f8ke den positive aktiviteten i Oslo sentrum, samt s\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re sentrum til et attraktivt, tilgjengelig, trygt, rent og godt vedlikeholdt omr\u00e5de for n\u00e6ring, handel og fritid. Byfolk styreleder Adm. dir. Christian Ringnes, Eiendomsspar AS Telefon Byfolk administrasjon Adm. dir. Glenn Eikbr\u00e5ten, Telefon Telefaks Tollbugaten 24, Pb Vika, 0113 Oslo Byfolk INFO Ansvarlig redakt\u00f8r Glenn Eikbr\u00e5ten Journalistisk produksjon Elton journalistikk & kritikk (tekst, foto, layout) telefon Grafi sk produksjon Protoform Frode Christiansen M\u00e5 ikke r\u00e5tne p\u00e5 rot Oslo sentrum er under press fra flere hold. Skal byens viktigste omr\u00e5de overleve m\u00e5 forholdene legges til rette p\u00e5 en bedre m\u00e5te en hva som er tilfelle i dag. Som en forening av eiendomsutviklere og n\u00e6ringsdrivende er Byfolk opptatt av at Oslo sentrum skal v\u00e6re et hyggelig, dynamisk og mangfoldig bymilj\u00f8. For \u00e5 sikre dette m\u00e5 alle jobbe for at kriminalitet, narkotikaproblemer og prostitusjon blir holdt p\u00e5 et minimalt niv\u00e5. Narkomane har selvf\u00f8lgelig lov til \u00e5 bruke byen. Men i Skippergaten og omr\u00e5det rundt nedre Karl Johans gate er forholdene blitt s\u00e5 ille at 80 prosent av de spurte i en unders\u00f8kelse f\u00f8ler seg utrygge p\u00e5 kveldstid. Dette oppleves som en verkebyll som sprer seg utover i byen. Det kan ikke Oslo leve med. Byfolk har v\u00e6rt med i arbeidet med \u00e5 fi nne nye lokaler for kommunens spr\u00f8yterom. Det er et utmerket tiltak, men det fungerer ikke udelt positivt. Derfor er det med stor tilfredshet vi registrerer at spr\u00f8yterommet n\u00e5 vil bli fl yttet til Storgaten. Det er bare \u00e5 h\u00e5pe at det ikke reises innsigelser mot denne type bruk av fredede bygninger. En annen sak som opptar oss i Byfolk er muligheten for \u00e5 ivareta og utvikle eiendommene i sentrum, og da spesielt i Kvadraturen. Forslaget til ny kommunedelplan for sentrum legger en klam kappe av begrensninger over byen. Med Bj\u00f8rvika i den ene enden, og Vestbanen og Tjuvholmen i den andre, er Oslo sentrum i ferd med \u00e5 bli strukket fra to sider. Da er det av ytterste viktighet at den positive utviklingen som Kvadra turen har gjennomg\u00e5tt de siste 15 \u00e5rene ikke stopper opp. Men den ny planen stikker kjepper i hjulene for en dynamisk utvikling av eiendommer i sentrum. Byfolk har levert sine kommentarer til plan utkast et, og det er \u00e5 h\u00e5pe at politikerne tar til vettet n\u00e5r planen kommer opp til behandling neste \u00e5r. Oslo sentrum m\u00e5 ikke bli bevart s\u00e5 sterkt at byen r\u00e5tner p\u00e5 rot. Vi i Byfolk er ikke de eneste som er opptatt av \u00e5 kjempe for et bedre sentrum. Samarbeidet med de lokale str\u00f8ksforeningene er av uvurderlig betyd ning. Vi gleder oss ogs\u00e5 over \u00e5 ha f\u00e5tt med journalist Lars Elton p\u00e5 laget, som fra og med dette nummeret skal produsere Byfolk info. Christian Ringnes Styreleder\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13d7f779-a1eb-4990-be98-3f38371f505a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fijaci%C3%B3n_Oral_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:53:53Z", "text": "***Fijaci\u00f3n Oral 1*** er den colombianske popstjernen Shakiras femte spanskspr\u00e5klige album. Det ble sluppet i Irland 3. juni 2005, i resten av Europa 6. juni 2005, og i Nord-Amerika 7. juni 2005.\n\nDette er Shakiras f\u00f8rste album siden *Laundry Service*, som ble sluppet i 2001. En engelskspr\u00e5klig versjon av albumet ble lansert i november 2005.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4844e9-0129-4a87-b5d8-480b4614bf92"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Embraer_EMB-120_Brasilia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:29:35Z", "text": "F\u00f8rste\u00a0flyvning\n\n27\\. juli 1983\n\nOktober 1985\n\n**Embraer EMB-120 Brasilia** er et brasiliansk regionalt passasjerfly med kapasitet for 30 passasjerer. De fleste flyene er brukt av sivile operat\u00f8rer, men flytypen er ogs\u00e5 i bruk med flyv\u00e5pnene i Brasil og Peru.\n\nI tillegg til basisvarianten **EMB-120** finnes **EMB-120ER**, som har \u00f8kt rekkevidde til 1\u00a0500 km, **EMB-120 Combi**, **EMB-120 Convertible** og **EMB-120ER Advanced**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b47098-d550-4d58-b9a6-c0194b675ba4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Til-valg-som-krigspresident-520637b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:28:51Z", "text": "# Til valg som \"krigspresident\"\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:40\n\nPublisert: 08.feb.2004 19:29\n\n  - Jeg er en krigspresident, sier George W. Bush i et TV-intervju. Han tror valgkampen vil dreie seg om \"hvem som p\u00e5 best vis kan bruke USAs makt for \u00e5 gj\u00f8re verden til et bedre sted\".\n\nBush ber det amerikanske folk godta mer pengebruk, fordi USA er i krig.I november er det presidentvalg i USA, og Bush legger ikke skjul p\u00e5 at utenrikspolitikken blir sentral i hans valgkampstrategi. John Kerry, som ligger best an til \u00e5 bli Demokratenes presidentkandidat, er en h\u00f8yt dekorert krigshelt fra Vietnam, men n\u00e5 velger Bush \u00e5 fronte seg selv som \"krigspresident\".\u2014 Jeg er en krigspresident. Jeg tar utenrikspolitiske beslutninger her i Det ovale kontor med krig i tankene, sier Bush i det som er hans f\u00f8rste TV-intervju siden han vant valgkampen mot Al Gore for snart fre \u00e5r siden.\n\n## N\u00f8dvendig krig\n\nTV-intervjuet med NBCs \"Meet the Press\" ble gjort l\u00f8rdag, men ble f\u00f8rst vist s\u00f8ndag. Bush sier i intervjuet at krigen mot Irak var \"en n\u00f8dvendig krig\".Han tilbakeviser at han har kalt Saddam Hussein for \"en overhengende fare\", men sier at det ville v\u00e6rt for sent dersom USA hadde ventet til faren var overhengende.P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra NBC-journalisten Tim Russert om de frav\u00e6rende masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pnene, svarer Bush: - Det som ikke var feil, er det faktum at han (Saddam Hussein, red.anm.) hadde muligheten til \u00e5 lage et v\u00e5pen.Bush innr\u00f8mmer i intervjuet at han tok feil da han 17. mars sa: \"Etterretningsinformasjon samlet inn av denne og andre regjeringer etterlater ingen tvil om at det irakske regimet fortsetter \u00e5 inneha og skjule noen av de d\u00f8deligste v\u00e5pen\".- Jeg forventet \u00e5 finne v\u00e5pnene. (...) jeg baserte min beslutning p\u00e5 den best mulige etterretningen, etterretningsinformasjon som hadde blitt samlet inn over (flere) \u00e5r, etterretningsinformasjon som ikke bare v\u00e5re eksperter, men ogs\u00e5 eksperter fra andre land trodde stemte, sier Bush.Presidenten kunngjorde forrige uke at en uavhengig kommisjon skal granske etterretningen i forkant av Irak-krigen. Denne kommisjonen skal legge frem sin rapport i mars 2005 - fire m\u00e5neder etter presidentvalget. Den tilsvarende rapporten i Storbritannia skal v\u00e6re ferdig i juli, og Bush blir i intervjuet spurt om ikke det amerikanske folket burde f\u00e5 se rapporten f\u00f8r valget.- Vi ville ikke stresse med dette. Kommisjonen som jeg nedsatte, Tim (intervjuerens navn, red.anm.), vil hjelpe fremtidige presidenter til p\u00e5 best mulig \u00e5 utkjempe krigen mot terror, svarer Bush.\n\n## Anklaget for \u00e5 lure seg unna Vietnam-tjeneste\n\nBush kritiserer i intervjuet demokratene som har anklaget ham for ikke \u00e5 ha m\u00f8tt opp til tjeneste ved Alabama National Guard i 1972. Demokratene har anklaget Bush for \u00e5 lure seg unna tjeneste i Vietnam.- De tar bare feil. Det kan hende det ikke er noen bevis, men jeg m\u00f8tte opp, sier Bush. Alabama-avdelingens sjef, general William Turnipseed, har fastholdt at Bush aldri meldte seg for ham.Bush sier videre at han ikke vet hvorfor mange ser p\u00e5 ham som en splittende leder, men at ingen meningsm\u00e5linger f\u00e5r ham til \u00e5 forandre seg.- Det er bare ikke min stil, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adfb7f02-d50c-4829-bd77-12b6624463b6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Larlinger-larer-gode-holdninger-78317b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:11Z", "text": "  - \n    \n     Christian Kvalv\u00e5g, til venstre, og Stian Hagen er n\u00f8ye med \u00e5 ikke bruke Facebook p\u00e5 jobben som elektrikerl\u00e6rlinger.  FOTO: Jon Ingemundsen \n\n  - \n    \n     \u00d8yvind Svandal, til venstre, sjekker VG nett og Martin Silseth leser en sms i pausen.  FOTO: Jon Ingemundsen \n\n  - \n    \n     Noen foredrag og noen \u00f8velser i mental trening skal inspirere til god arbeidsmoral.  FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# L\u00e6rlinger l\u00e6rer gode holdninger\n\n\u2013 Jeg \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re hva jeg skal tenke n\u00e5r jeg f\u00e5r en drittjobb. Hjertesukket kommer fra en 19 \u00e5r gammel elektrikerl\u00e6rling.\n\nOppdatert: 15.jan.2014 06:40\n\nPublisert: 14.jan.2014 21:37\n\nHelene Andreassen\n\n  \n40 gutter og noen jenter stirrer p\u00e5 coachene som skal sette i gang nye tanker om god arbeidsmoral. De bombarderes av sp\u00f8rsm\u00e5l, innimellom krydret av eksempler.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 endre holdninger til drittjobber er som en bestilling for coachene May-Bente H\u00f8iland Lode og Trond Ullenes fra 3u Undervisning & Utvikling. De er hyret inn av Oppl\u00e6ringskontoret for elektrofag til to timer mental trening.\n\nBakgrunnen er signaler fra bransjen p\u00e5 at mange l\u00e6rlinger ikke prioriterer arbeidet h\u00f8yt nok, at de blant annet ikke kan l\u00f8srive seg fra Facebook eller har problemer med \u00e5 m\u00f8te tidsnok p\u00e5 jobben hver dag etter netter med dataspill.\n\n## Forventninger gj\u00f8r dagen\n\n\u2014 Forventningene til arbeidsdagen, vil styre dagen. Har du en Citroen, ser du etter Citroen n\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 Motorveien. Har du fokus p\u00e5 negative ting, er det dem du legger merke til, sier Trond Ullenes.\n\n\u2014 Hvem er konge i livet ditt, sp\u00f8r Lode.\n\n\u2014 Mamma, kommer det kjapt fra en.\n\n\u2014 Hvem er konge p\u00e5 jobben?\n\n\u2014 Sjefen.\n\n\u2014 Hva er du konge over? Lode holder taket.\n\nTaust.\n\n\u2014 Det er bare du som kan bestemme hvilken elektriker du \u00f8nsker \u00e5 bli. Hver dag tar du valg. Setter du deg m\u00e5l, eller driver du bare med str\u00f8mmen? Er det mulig \u00e5 skifte \"briller\" \u00e5 f\u00e5 et annet fokus? Hvilke egenskaper ser sjefen din etter? Hva er god arbeidsmoral for deg?\n\nLode og Ullenes lar sp\u00f8rsm\u00e5lene g\u00e5 fram og tilbake. Innimellom m\u00e5 l\u00e6rlingene opp \u00e5 st\u00e5 og gj\u00f8re \u00f8velser.\n\n## Hva er god arbeidsmoral?\n\n\u2014 God arbeidsmoral, det er \u00e5 v\u00e6re sosial med dem jeg jobber sammen med og bidra til et godt arbeidsmilj\u00f8, sier \u00c5dne Smedbold til Aftenbladet. Han er l\u00e6rling hos S\u00f8rvest elektro.\n\n\u2014 Tja, for meg er god arbeidsmoral \u00e5 ha en yrkesstolthet, v\u00e6re positiv til jobben og ta initiativ, sier Kenneth Dyvik (20), l\u00e6rling hos OneCo Solutions.\n\n\u2014 Bruker du Facebook p\u00e5 jobben?\n\n\u2014 Jeg kjenner til at mange l\u00e6rlinger gj\u00f8r det, men jeg tenker at jeg er p\u00e5 jobb for \u00e5 ta fagbrev, sier Dyvik, som skal ta fagbrevet om ett \u00e5r.\n\nStian Hagen (19) jobber i Apply Rig & Modules. Han bruker mobilen mye p\u00e5 jobben:\n\n\u2014 Joda, men ikke til Facebook. Jeg tar notater og bruker kalkulatoren, sier han.\n\n\u2014 Veldig mange l\u00e6rlinger er p\u00e5 Facebook p\u00e5 jobben, s\u00e5 kritikken stemmer. Jeg velger \u00e5 jobbe mye, og er lite p\u00e5 Facebook, sier Christian Kvalv\u00e5g (19). Han er l\u00e6rling hos Sandnes Elektro.\n\n\u2014 For meg er god arbeidsmoral en innstilling til arbeidsdagen og ta situasjonene en kommer opp i p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n## Ingen pekefinger\n\nMay-Bente H\u00f8iland Lode og Trond Ullenes sier til Aftenbladet at de ikke tror p\u00e5 pekefingerundervisning:\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker \u00e5 sette i gang refleksjon. De unge m\u00e5 tenke selv og sette seg egne m\u00e5l hvis det skal det bli forandring.\n\nEtter de to timene f\u00e5r de sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e9n ting de sitter igjen med:\n\n\u2014 Jeg skal ta mer initiativ.\n\n\u2014 Motivasjon er viktig.\n\n\u2014 Jeg skal se lysere p\u00e5 de jobbene jeg f\u00e5r.\n\n\u2014 Jeg kan bestemme innstilling til dagen selv.\n\n\u2014 Jeg skal bli flinkere til \u00e5 st\u00f8tte kolleger.\n\n\u2014 Jeg skal tenke mer langsiktig.\n\n\u2014 Jeg skal sette meg st\u00f8rre m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f39406bc-ca79-4d20-ac39-154fea34afb5"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/siste-sjanse-til-a-vinne/61993573", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:44:59Z", "text": "\n\n## Siste sjanse til \u00e5 vinne\n\nI morgen, fredag 27. februar, avslutter vi konkurransen der du kan vinne ny designkran fra Gustavsberg.\n\n26\\. februar 2009 kl. 15.00\n\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nfra norsk tipping\n\nBidragene str\u00f8mmer p\u00e5 i denne ukens baderomskonkurranse. I samarbeid med Gustavsberg gir vi bort tre designkraner fra Coloric-serien til dem som trenger det mest. Konkurransen g\u00e5r frem til fredag 27. februar klokken 12.00.\n\nI morgen vil vi s\u00e5 legge ut fem finalister, som dere lesere kan stemme frem.\n\nSe noen av bidragene i bildespesialen under.\n\n### Slik deltar du:\n\n  - Send et bilde av din kran til oss. Dette kan du gj\u00f8re p\u00e5 mail til \\[email\u00a0protected\\], eller MMS med kodeord DSBAD til 1901.\n  - Det er ikke alltid bilder sier mer enn tusen ord, s\u00e5 send gjerne med en beskrivelse av problemet, eller kranen om du vil, samt hvorfor du skal vinne.\n  - Husk \u00e5 sende med b\u00e5de navn og adresse, slik at vi kan sende deg premien.\n  - Konkurransen avsluttes f\u00f8rstkommende fredag, 27. februar, klokken 12:00\n  - Arrang\u00f8ren forbeholder seg retten til \u00e5 vise innsendte bilder p\u00e5 sine nettsider ved senere anledninger.\n\n*Les mer om premien under bildekarusellen*\n\n  \n### Du kan vinne:\n\n\n\n  \nTre heldige DinSide-lesere vinner hver sin Coloric-kran fra Gustavsberg. I tillegg til at kranserien legger vekt p\u00e5 design, og kommer i fem friske farger, har produsenten tenkt milj\u00f8 i alle ledd: Det skal v\u00e6re hundre prosent milj\u00f8vennlig.\n\nBlandebatteriet er i aluminium, helt uten milj\u00f8farlig bly, som gj\u00f8r kranene gjenvinnbare den dagen du skal bytte dem ut. Overflaten er anodisert og ikke lakkert, slik at den skal t\u00e5le hard medfart.\n\nColoric-kranene kommer i fargene r\u00f8d, bl\u00e5, svart, s\u00f8lv og champagne, og veiledende utsalgspris er 1.995 kroner for servantbatteri. I serien finnes ogs\u00e5 matchende ettgrepsbatteri for dusj til 2.538 kroner, dusjsett til 1.413 kroner og ettgrepsbatteri for badekar til 3.644 kroner.\n\n  - gustavsberg\n  - kran\n  - baderom\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "280a4085-26a1-4a1c-8503-6da40f259167"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Aristide-sier-USA-og-Frankrike-ville-kaste-ham-516163b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:40Z", "text": "# Aristide sier USA og Frankrike ville kaste ham\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:54\n\nPublisert: 04.mar.2004 20:52\n\n  \nHaitis tidligere president Jean-Bertrand Aristide beskylder Frankrike og USA for \u00e5 ha samarbeidet om \u00e5 fjerne ham fra makten. Beskyldningene kom i et intervju med en fransk skribent.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNyhetsbyr\u00e5et AFP har f\u00e5tt et opptak av telefonsamtalen. Her hevder Aristide at han ikke offisielt har g\u00e5tt av, og han sier han vil reise hjem til Haiti.\n\nAristide er for tiden i Den sentralafrikanske republikk, etter at han i helgen m\u00e5tte flykte fra det v\u00e6pnede oppr\u00f8ret mot ham i hjemlandet.\n\nS\u00f8r-Afrikas regjering ga torsdag sin st\u00f8tte til kravet om at FN m\u00e5 granske omstendighetene som f\u00f8rte til at Aristide m\u00e5tte forlate landet.\n\n\u2014 Det internasjonale samfunn m\u00e5 ikke vakle i sitt engasjement for demokrati og respekt for loven, spesielt i m\u00f8te med antidemokratiske krefter, het det i kunngj\u00f8ringen fra S\u00f8r-Afrikas utenriksminister Nkosazana Dlamini-Zuma.\n\nDe karibiske landene krevde onsdag en slik gransking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80361b7a-5c94-4ab1-a9a2-7703d0c23846"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/sverige/gallivare", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:15Z", "text": " Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# Gallivare\n\nNord i Sverige ligger byen G\u00e4llivare, kjent i Sverige som Europas gruvehovedstad. Dette er stedet for spennende opplevelser i villmarken, men ogs\u00e5 et perfekt sted for \u00e5 slappe av i rolige omgivelser. Jernbanelinjene Malmbanan og Inlandsbanan m\u00f8tes her. Her kan du pr\u00f8ve deg p\u00e5 utforkj\u00f8ring fra toppen av fjellet Dundret, eller slappe av innend\u00f8rs med noe varmt \u00e5 drikke mens du beundrer nordlyset. Bo komfortabelt p\u00e5 Scandic G\u00e4llivare med beliggenhet i sentrum av byen, og nyt alle de vanlige fordelene du kan forvente n\u00e5r du bor p\u00e5 et Scandic-hotell.\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n### Omtaler fra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0258fef6-98c1-408e-8e7a-aa0c324879ec"}
+{"url": "http://familypedia.wikia.com/wiki/Log_farm,_Farsund,_Norway", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:39Z", "text": "Log farm is in Farsund, Norway and is served by Herad parish\n\n## OwnershipEdit\n\n  - Hans Hansen I of Log (1729-1767) **? to 1767**\n  - Hans Hansen II of Log (1749-1798) and Pernille Helene Pedersdatter of Meberg (1764-?) **1767 to 1796-1798** then split between his sons\n  - Hans Hansen III of Log (1774-?) **1796-?** got his part of the farm in 1796 for 150 riksdalers and a share of the buildings. Hans Hansen III and his family moved to B\u00f8en when David Tollisen of Boen died. Hans sold his portion of the Log farm to his brother-in-law Ole Sakariassen of Knustad, who was married to Anna Maria Hansdatter of Log (1786-?). Pernille Helene Pedersdatter of Meberg (1764-?) continued to live on Log with her new husband Peder Simonsen of Esplenades\n  - Peder Andreas Hansen of Log (1790-1849) and Maren Sophia Olsdatter of Gullestad (1791-1868) **? to 1820**, Peder and Maren sold Log farm around 1820 and moved to Klungeland g\u00e5rd\n  - Ole Zachariasen of Knudstad (1779-?) **circa 1820 to\u00a0?**\n  - Erik M\u00fcller and Amy Beckwith are the current owners and they write: \"Back at the guest house, up to 8 people can stay comfortably in it. The house was built in the 1880's and has 150 sq. m. We restored it in a tasteful and decorative manner, maintaining the original charm. There are four bedrooms, 2 with double beds and two with 2 single beds in each. There is also a large hallway upstairs with chairs for sitting and admiring the view, and open space for children to play. Downstairs is a very cozy kitchen with everything you need to feel at home, except the food. There are two comfortable living rooms, one with a woodstove, the other with a TV. The bathroom is completely new, with a shower and WC, plus there is another WC. The washing machine is in the back hallway and a large freezer is in the cellar.\"^(\\[1\\])\n\n## ReferencesEdit\n1.  ^ http://www.element.nl/Users/Loggard/ Log g\u00e5rd, Farsund, Norway\n\nL\u00f3kr m. Samme Navn er Log i Herred, udt. l\u00f3:g, og i Flertalsform forekommer det paa tre andre Steder i Lister og Mandal Amt: Loga i H\u00e6ge- bostad (udt. l,o2ga, l\u00f32ga), Loge i Nes (udt. l\u00f32ga) og Logan i Kvaas (udt. l\u00e52gann). Derimod er det uvist, om ogsaa det nu forsvundne \"Loegebroch\" (1668. 1723) i Bjelland eller Grindum h\u00f8rer hid. For intet af disse Navne findes Form fra MA. bevaret; de \u00e6ldste kjendte Former haves ved Log i Sogndal. Et Ord \\*lokr m. kjendes ikke i Oldnorsk; men vi have vel her det hos Ross anf\u00f8rte Dialektord Lok m. (med langt lukt o): stille, noget grundt Vandstade uden synligt Afl\u00f8b, st\u00f8rre end Pyt. Dette Ord synes vist- nok i Norge kun at v\u00e6re kjendt fra \u00d8sterdalen og det Trondhjemske og i Sverige fra Dalm\u00e5let (\"vattenpuss\"); men da det er besl\u00e6gtet med l\u0153kr m., B\u00e6k, har det vistnok engang havt en videre Udbredelse. A. Kj\u00e6r, som (Bd. IX S. 315 f.) har foreslaaet denne Opfatning (medens derimod Ross S. 486 opf\u00f8rer Log i Dalene under Log m., oldn. l\\&bmaapeno;gr), gj\u00f8r opm\u00e6rksom paa, at de ovenfor anf\u00f8rte Navne Log, Loga og Logan efter Gaardenes Beliggenhed synes at kunne forklares af Lok m. Ved Gaarden Loge (\\*L\u00f3kar) i Nes bem\u00e6rker han: \"Noget ovenfor denne ligger Inds\u00f8en Logevand (saa Kar- terne), som har Afl\u00f8b forbi Loge til Grisfjorden gjennem et Vandl\u00f8b, som ved 3 Smaavande deles i 4 korte Str\u00f8ml\u00f8b.\" Dette Afl\u00f8b heder \"L\u00f8gerne\", hvilket \"vistnok er Flt. af l\u0153kr m., B\u00e6k, helst med dyb og svag Str\u00f8m; det maa her opr. have v\u00e6ret brugt kun om Str\u00f8ml\u00f8bene, medens \\*L\u00f3kar har v\u00e6ret Navn paa de omtalte 3 smaa Vande, som nu kaldes \"Hyljar\", Flt. af hylr m., nu Hyl, H\u00f8l: dyb Hulning i Elv, men ogsaa Vandpyt o. lgn.\" (jfr. for Betydningsovergangen l\u00f3n f., Indl. S. 66). V\u00e6sentlig samme Be- tydning som ved Loge i Nes synes \\*l\u00f3kr at kunne have ogsaa ved Gaarden her i Sogndal. Fra Logsfossen lidt ovenfor Gaarden og ud til Maalsanden (ved GN. 5) flyder Sireaaen bred og stille, saaledes at denne Str\u00e6kning maa have kunnet ben\u00e6vnes ved et Ord med Betydningen \"Hyl\". Navnlig udvider Elven sig ved Log, hvor en Tange stikker ud, indenfor hvilken der er stille- staaende Vand i en lang Rende. Det turde dog if\u00f8lge indhentede Oplys- ninger efter Stedsforholdene ikke v\u00e6re ganske udelukket, at Navnet her havde Hensyn til Smaapytter. I Anledning af Loka, Navn paa et Badested i V\u00e4stmanland henvise svenske Forskere (Noreen, Svenska etymologier S. 50; Hellquist, Sj\u00f6namn S. 351) til Dalm\u00e5lets lok, \"vattenpuss\", hvilket Ord Hell- quist ogsaa gjenfinder i det paa to Steder forekommende svenske S\u00f8navn Loken. (v.10, p.3)\n\n## ImagesEdit\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f72c4196-b0f5-4692-989d-0d3b04140c62"}
+{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=4308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:43Z", "text": "    Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n# Burde du spise eggehviter eller hele egg?\n\n*Kosthold***16.02.2017**Helen West99\n\nEggehvite er rik p\u00e5 protein, men hva annet inneholder eggehviten? Hva er best av eggehvite og hele egg?\n\n**egg34eggehvite3eggeplomme3n\u00e6ring6protein90\n\nEgg er proppfulle av en rekke gunstige n\u00e6ringsstoffer. Tenk bare p\u00e5 at n\u00e6ringsverdien i et egg kan variere mye. Det avhenger av om du spiser hele egget eller bare eggehvitene. Denne artikkelen tar en detaljert gjennomgang av n\u00e6ringsprofilen p\u00e5 eggehviter og unders\u00f8ker hvorvidt de er et sunnere alternativ enn hele egg.\n\n## N\u00e6ringsfakta om eggehviter og hele egg\n\nEggehviten er den klar tykke v\u00e6sken som omkranser den gule eggeplommen av egget. I et befruktet egg er de et beskyttende lag for \u00e5 forsvare den kommende kyllingen mot bakterier og bidrar til n\u00e6ring mens kyllingen vokser i egget. Eggehviter best\u00e5r av omtrent 90% vann og 10% proteiner. Dersom du fjerner eggeplommen og velger kun \u00e5 spise eggehviten s\u00e5 forandrer du n\u00e6ringsverdien betraktelig. Tabellen viser forskjellen i n\u00e6ringsinnholdet mellom eggehviter og et helt egg (1, 2):\n\n    Eggehvite\n    Kalorier   16  \n    Protein 4 gram  \n    Fett   0 gram  \n    Kolesterol 0 gram  \n    Vitamin A  0% ADI  \n    Vitamin B12    0% ADI  \n    Vitamin B2 6% ADI  \n    Vitamin B5 1% ADI  \n    Vitamin D  0% ADI  \n    Folat  0% ADI  \n    Selenium   9% ADI\n\n**Hele egg**  \nKalorier: 71  \nProtein: 6 gram  \nFett: 5 gram  \nKolesterol: 211 mg  \nVitamin A: 8% ADI  \nVitamin B12: 52% ADI  \nVitamin B2: 12% ADI  \nVitamin B5: 35% ADI  \nVitamin D: 21% ADI  \nFolat: 29% ADI  \nSelenium: 90% ADI******\n\nADI: Anbefalt daglig inntak\n\n  \n  \nSom du kan se s\u00e5 inneholder en eggehvite langt f\u00e6rre kalorier og mikron\u00e6ringsstoffer og i tillegg er det mindre proteiner og fett enn i et helt egg.\n\n**Konklusjon:** En eggehvite inneholder f\u00e6rre kalorier enn hele egg. Det har ogs\u00e5 lavere verdi av proteiner, fett, kolesterol, vitaminer og mineraler.\n\n## De er lave p\u00e5 kalorier, men rike p\u00e5 proteiner\n\nEggehviter er alts\u00e5 rike p\u00e5 proteiner, men har lite kalorier. Faktisk s\u00e5 inneholder de omkring 67% av proteinene som er \u00e5 finne i et egg (1, 2). I tillegg er dette fullverdige proteiner, det vil si at de inneholder alle de 9 essensielle aminosyrene som kroppen trenger for \u00e5 fungere best mulig(3). Det vil ha noen helsefordeler \u00e5 spise kun eggehviter siden de har et s\u00e5 h\u00f8yt proteininnhold,. Proteiner kan roe ned sultsuget og f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le deg mett lenger (4, 5).  \nProteininntaket i kostholdet er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 vedlikeholde og bygge muskulaturene, spesielt n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 ned i vekt (6, 7).\n\nGitt at hele egg gir deg bar litt mer proteiner for en god del ekstra kalorier s\u00e5 kan eggehviter v\u00e6re et fristende alternativ for personer som vil ned i vekt.\n\n**Konklusjon:** Eggehviten fra et stort egg inneholder 4 gram proteiner og kun 17 kalorier. Dette gj\u00f8r det til et godt valg om man pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 ned i vekt.\n\n## Eggehviter har lavt fettinnhold og inneholder ingen kolesterol\n\nTidligere var egg en omdiskutert matvare p\u00e5 grunn av sitt h\u00f8ye innhold av mettet fett og kolesterol (8). Alt kolesterolet og fettet er \u00e5 finne i eggeplommen. Eggehviter er derimot en ren proteinkilde uten fett og kolesterol. I mange \u00e5r var det derfor en oppfatning at det \u00e5 spise eggehviter var sunnere enn hele egg (9). Studier har imidlertid vist at for de fleste mennesker s\u00e5 er ikke kolesterolet i eggene noe problem (10, 11). Allikevel, for en liten gruppe mennesker, vil inntak av kolesterol \u00f8ke blodverdiene noe. Disse personene er kalt \u00abhyper-respondenter\u00bb (12). Hyper-respondenter har gener som predisponerer for h\u00f8yt kolesterol, som for eksempel ApoE4-genet. For disse menneskene som har h\u00f8yt kolesterol vil eggehviter v\u00e6re et bedre valg (13, 14, 15). I tillegg s\u00e5 inneholder eggehviter ikke fett og er signifikant lavere p\u00e5 kaloriinnhold. Det gj\u00f8r dem til et godt valg for mennesker som pr\u00f8ve \u00e5 begrense energiinntaket og g\u00e5 ned i vekt.\n\n**Konklusjon:** Eggehviter er lavt p\u00e5 kolesterol og fett. Dette gj\u00f8r dem til et godt valg for dem som b\u00f8r begrense sitt kolesterolinntak og som pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 ned i vekt.\n\n******\n\n## Risikoen ved \u00e5 spise eggehviter\n\nEggehviter er vanligvis en trygg matvare. Det kan allikevel inneb\u00e6re en viss risiko.Selv om eggehviter er trygt for de fleste s\u00e5 kan egg-allergi forekomme. Egg-allergi er mest utbredt blant barn og de vokser det av seg ofte innen de er 5 \u00e5r gamle (16). \u00c5rsaken til allergi er at kroppens immunsystem feilaktig identifiserer noen av proteinene i egg som skadelige (17). Milde symptomer kan v\u00e6re utslett, hevelser, elveblest, rennende nese og kl\u00f8ende \u00f8yne. Ford\u00f8yelsesproblemer, kvalme og oppkast kan ogs\u00e5 forekomme. Selv om det er et sjeldent s\u00e5 kan ogs\u00e5 egg for\u00e5rsake anafylaktisk sjokk. Dette gir en rekke symptomer inkludert oppsvulming i hals og ansikt og fall i blodtrykk, en kombinasjon som kan v\u00e6re d\u00f8delig (18).  \n  \nR\u00e5 eggehviter gir ogs\u00e5 en potensiell risk for salmonella-forgiftning. Salmonella kan v\u00e6re i egget eller p\u00e5 eggeskallet, men moderne jordbruk og god hygiene-praksis minimerer denne risikoen. Ved \u00e5 koke eggene til de blir hardkokte reduserer denne risikoen betraktelig (19).\n\nR\u00e5 eggehviter kan ogs\u00e5 redusere opptaket av biotin som finnes i en rekke ulike matvarer. Det er et vannl\u00f8selig vitamin som spiller en viktig rolle i energiproduksjonen (20). R\u00e5 eggehviter inneholder et protein som kalles avidin som kan binde seg til biotin og hindre et opptak. I teorien kan dette v\u00e6re et problem, men du m\u00e5 spise et stort antall r\u00e5 egg f\u00f8r det for\u00e5rsaker biotinmangel. Avidin har dessuten ikke den samme effekten s\u00e5 fort egget er kokt.\n\n**Konklusjon:** Det kan v\u00e6re en viss risiko \u00e5 spise r\u00e5 eggehviter, inkludert allergiske reaksjoner, matforgiftning og biotinmangel. Allikevel anses risoken som lav for de fleste mennesker.\u00a0\n\n******\n\n## Burde du spise eggehviter eller hele egg?\n\nEggehviter er rike p\u00e5 proteiner og har lavt innhold av fett, kolesterol og kalorier, noe som gj\u00f8r dem til en god matvare for vektnedgang. Dette fungerer ogs\u00e5 bra for dem som trenger mye proteiner og samtidg m\u00e5 passe p\u00e5 energiinntaket, som for eksempel atleter og kroppsbyggere (21). Sammenliknet med hele egg er imidlertid eggehviter fattige p\u00e5 andre n\u00e6ringsstoffer. Hele egg inneholder et bredt spekter av vitaminer, mineraler, ekstra proteiner og noen sunne fettstoffer. Selv om hele egg er rike p\u00e5 kolesterol, s\u00e5 har ikke en nylig analyse funnet en forbindelse mellom egg-inntak og risikoen for hjertesykdom. Den samme gjennomgangen viste faktisk at du ved \u00e5 spise et egg om dagen kunne redusere risikoen for et slag (22). N\u00e6ringsstoffene som finnes i egg er forbundet med en rekke helsefremmende faktorer.\n\nEggeplommen er og en rik kilde til to viktige antioksidanter, lutein og zeaxantin som forebygger gr\u00e5 st\u00e6r og beskytter \u00f8yehinnen (23, 24, 25, 26). De inneholder ogs\u00e5 kolin, et essensielt n\u00e6ringsemne som de flest ikke f\u00e5r nok av (27, 28). Det \u00e5 spise hele egg er ogs\u00e5 assosiert med en mer langvarig tilfredsstillende metthetsf\u00f8lelse som bidrar til et redusert kaloriinntak (29, 30). Studier har faktisk vist at ved \u00e5 spise egg til frokost s\u00e5 kan det bidra til lavere vekt, BMI og mindre midjem\u00e5l (31, 32). Eggehviter er imidlertid bedre dersom du skal kontrollere kaloriinntaket, har en familiehistorie med h\u00f8yt kolesterol og hjertesykdom eller om du allerede har et h\u00f8yt kolesterol. Da er eggehviter et sunnere alternativ.  \n  \n**Konklusjon:** Egg har et lavere innhold av kalorier, men de mangler ogs\u00e5 mange av de fordelaktige n\u00e6ringsstoffene som man finner i eggeplommen.\n\n## Verdt \u00e5 merke seg\n\nEggehviter er rike p\u00e5 proteiner og lave p\u00e5 kaloriinnhold. For de fleste mennesker er det flere fordeler ved \u00e5 velge hele egget p\u00e5 grunn av n\u00e6ringsinnholdet. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 vil et behov for \u00e5 begrense kolesterolinntaket eller oppn\u00e5 en vektnedgang gj\u00f8re eggehviter til et sunt matvalg.\n\n*Artikkelen er levert av* Authority Nutrition*.*\n\n**egg34eggehvite3eggeplomme3n\u00e6ring6protein90\n\n## Hva synes du om Pepsi Light Dumbbell flasken?\n\n*Diverse***26.02.2017**29\n\nOm ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n\n## Dette inneholder Nutella\n\n*Kosthold***25.02.2017**62\n\nKanskje du vil tenke deg om igjen n\u00e5r du ser hva Nutella faktisk inneholder.\n\n\n\n## 6 digge pastaoppskrifter med n\u00e6ringsinnhold\n\n*Kosthold***24.02.2017**120\n\nEr du glad i pasta? Se her\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62bec329-6a05-42dd-aff5-221b615e8ec6"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Skatter-og-avgifter/--skutt-ut-og-kanskje-skrinlagt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:56:08Z", "text": "# Alternativt netthandelforslag\n\n## KrF sier nei til \u00e5 heve grensen for momsfri netthandel. NHO Handel foresl\u00e5r en alternativ ordning som er rettferdig for bedriftene og gunstig for forbrukerne.\n\n\\- NHO Handels forslag til ordning er rettferdig overfor bedriftene og gunstig for forbrukerne, sier Bj\u00f8rn N\u00e6ss i NHO Handel.\n\nDN melder i dag et Finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) sier nei til h\u00f8yere grense for toll- og momsfritak for netthandel i 2015. Venstre avgj\u00f8r om forslaget blir st\u00e5ende, n\u00e5r Statsbudsjettet skal vedtas.\n\nSaken m\u00e5 utsettes inntil vi f\u00e5r bedre kunnskapsgrunnlag om hva dette inneb\u00e6rer for bedriftene, sier Hans Olav Syversen, leder av Stortingets finanskomite og parlamentarisk leder i KrF. \u00a0\n\n\\- KrF vil ha denne saken skutt ut, og kanskje skrinlagt, sier Syversen til DN.\n\nN\u00e5 er det opp til Venstre \u00e5 avgj\u00f8re om forslaget f\u00e5r flertall i Stortinget.\n\n### NHO Handels forslag\n\n  - Tollfri grense p\u00e5 500 kroner.\n  - Moms fra f\u00f8rste krone.\n  - Enkel nettl\u00f8sning for betaling av moms hos Tollvesenet.\n  - Stikkpr\u00f8ver om moms er betalt.\n  - Mat, alkohol og tobakk holdes utenfor.\n\n> En rettferdig ordning for bedriftene. Gunstig for forbrukerne.\n\n## Konkurranse p\u00e5 like vilk\u00e5r\n\n\\- Vi tar dette som en halv seier. Statsbudsjettet er ikke vedtatt, men vi regner med at det ikke er flertall i Stortinget for \u00e5 vedta en s\u00e5 urimelig forskjellsbehandling av norske og utenlandske selskaper, sier\u00a0Bj\u00f8rn N\u00e6ss, adm. direkt\u00f8r i NHO Handel.\n\nNHO Handel har lenge jobbet for at 200-kronersgrensen ikke skal heves til 500 kroner. Helst vil vi fjerne frigrensen, slik svenskene har gjort, sier N\u00e6ss. \u00c5rsaken er at dette gir en stor konkurransefordel for utenlandske nettbutikker, som alts\u00e5 skal slippe \u00e5 betale 25 prosent merverdiavgift, slik alle norske nettbutikker og butikker m\u00e5. Det kan kanskje virke som en bagatell \u00e5 heve frigrensen til 500 kroner, men for varehandelen betyr det at en sv\u00e6rt stor andel av varene vil kunne tilbys \"taxfree\" fra utenlandske nettbutikker. Sportsbransjen har for eksempel over 80 prosent av sine artikler til en pris under 500 kroner.\n\n## Best for forbrukerne**\u00a0**\u00a0\n\nI Finanskomiteens h\u00f8ring denne uken foreslo NHO Handel et alternativt forslag, som vil gi forbrukerne lavere priser p\u00e5 netthandel fra utlandet. Forslaget inneb\u00e6rer at norsk varehandel vil kunne konkurrere med utlandet - p\u00e5 like konkurransevilk\u00e5r.\n\n\\- Det norske tollsystemet er komplisert, med mange ulike tollsatser. Forbrukerne m\u00e5 betale et tollbehandlingsgebyr som oppfattes som urimelig. Det er f\u00f8rst og fremst tollbehandlingsgebyret forbrukerne er irritert over, sier N\u00e6ss.\n\nN\u00e6ss viser til f\u00f8lgende eksempel: For en tekstilvare til en verdi p\u00e5 201 kroner er tollbehandlingsgebyret til transport\u00f8ren 135 kroner for at forbrukeren skal betale en toll p\u00e5 ca. 21 kroner og merverdiavgift p\u00e5 55 kroner.\n\n\\- NHO Handel foresl\u00e5r at b\u00e5de tollbehandlingsgebyr og toll b\u00f8r fjernes p\u00e5 handel under 500 kroner, sier N\u00e6ss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d1130dd-117c-4aea-bd75-ff4c95c94900"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-feil-pa-E6---tre-ganger-448013b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:23:31Z", "text": "# Kj\u00f8rte feil p\u00e5 E6 - tre ganger\\!\n\n\\<forf\\>per Annar Holm \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:50\n\nPublisert: 01.jul.2005 15:06\n\n  \nTo ganger kj\u00f8rte 84-\u00e5ringen p\u00e5 E6 i feil kj\u00f8reretning, f\u00f8r politiet fikk stanset ham ved en ren tilfeldighet ved tredje fors\u00f8k.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet beslagla b\u00e5de f\u00f8rerkort og bil, f\u00f8r de satte mannen og en kvinne i slutten av 80-\u00e5rene inn en taxi som skysset dem hjem til Kongsvinger.Dramaet begynte ved midnatt, da mannen kj\u00f8rte sydover E6 fra Kl\u00f8fta i nordg\u00e5ende kj\u00f8refelt. Det rant inn med n\u00f8dmeldinger p\u00e5 politiets 112-nummer, og fire politipatruljer ble dirigert mot stedet.\n\n## Nervepirrende.\n\nS\u00e5 kom meldingen om at bilen hadde snudd, og n\u00e5 kj\u00f8rte nordover igjen.\u2014 Kort tid etter kom det nye meldinger om at de igjen hadde kj\u00f8rt ut p\u00e5 E6 ved Jessheim nord i feil kj\u00f8reretning. Det var nervepirrende. For hver ny telefon vi fikk, fryktet vi at dette ville v\u00e6re meldingen om at det hadde skjedd en alvorlig ulykke, forteller operasjonsleder Christian Christiansen.Politiet stanset all trafikk ved Skedsmovollen, men fant ikke bilen. En privatbilist hadde stanset bilen og overtalt sj\u00e5f\u00f8ren til \u00e5 snu.\n\n## Feil kj\u00f8refelt - igjen.\n\nPolitiet fors\u00f8kte desperat \u00e5 finne bilen, men var i ferd med \u00e5 gi opp etter tre kvarter. Da oppdaget en patrulje at sj\u00e5f\u00f8ren for tredje gang svingte ut p\u00e5 E6 i feil kj\u00f8refelt.Da var det slutt. I f\u00f8lge politiet hadde paret v\u00e6rt p\u00e5 biltur, og den eldre mannen visste ikke helt hvor de var. Han vil sannsynligvis f\u00e5 en bot.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4d8b0d8-133f-4a21-9776-22f2e3ec4069"}
+{"url": "https://snl.no/eurypterider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:45:52Z", "text": "# eurypterider\n\n    eurypter\u02c8ider\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    Sj\u00f8skorpioner\n\nEurypterider, sj\u00f8skorpioner, *Eurypterida,*utd\u00f8dd leddyrunderklasse i klassen *Merostomata,*som er beslektet med edderkoppdyrene (begge klasser i underrekken *Chelicerata*). Kroppen var langstrakt med et hodeskjold (prosoma), med fasett\u00f8yne. P\u00e5 undersiden var munn\u00e5pningen omgitt av 6 par ben, hvorav de bakerste kunne v\u00e6re utviklet som sv\u00f8mmef\u00f8tter, mens de fremste iblant var utstyrt med gripekl\u00f8r. Halen endte hos noen former i en slags pigg, mens andre hadde en halefinne. Eurypterider med en lengde p\u00e5 over 2 m er de st\u00f8rste leddyr som er kjent. Sj\u00f8skorpionene var alminnelige i brakkvannsavleiringer fra silur og devon, men har forekommet helt fra ordovicium til perm. I Norge er eurypterider funnet i silursedimenter fra Ringerike og ved Oslo, bl.a. den store (70 cm) skorpionlignende *Mixopterus\u00a0kiaeri* og den lille (12 cm) *Nanahughmilleria norvegica* fra ringerikssandsteinen.\n\nLes mer om norske sj\u00f8skorpioner hos Naturhistorisk Museum.\n\n\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Spjeldn\u00e6s, Nils. (2013, 26. juni). Eurypterider. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/eurypterider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "584a6ef4-d97e-4a14-ba99-b0c46b3fe0f4"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189934-d1158907-Reviews-Hotel_Haven-Helsinki_Uusimaa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:44Z", "text": "Erlend H\n\"Luksus\"\n\n\"Utmerket hotell\\!\"\n\nAnmeldt 16 februar 2014 \n\nVar p\u00e5 dette hotellet en helg sommeren 2013. Det var virkelig ett flott hotell og over all forventning\\! Flotte rom, gode senger, hyggelig betjening, god frokost og bra beliggenhet. Vil absolutt bo her igjen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6813a005-e9a4-4661-9772-35059d8555f1"}
+{"url": "https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19120616/06-12-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:30Z", "text": "    \n    \n    ### Anno\n    \n    Episode 23:30 - Norsk realityserie. Les mer De to svennel\u00e6rlingene jobber videre med svennestykket, og snart kommer oldermannen for \u00e5 k\u00e5re Annos neste svenn. Den som vinner, sikrer laget sitt og m\u00e5 bestemme hvem som skal ut i duell. Programleder er Selda Ekiz. Sesong 3 (23:30)\n    \n\n  - \n    \n    \n    \n    ### Unge lovende\n    \n    Episode 1:6 - Sesongpremiere\\! Norsk Les mer drama. Alex og Kimmo vil kj\u00f8pe sin f\u00f8rste leilighet, men Alex f\u00e5r et dilemma n\u00e5r de snakker med banken om l\u00e5n. Elise skal endelig flytte inn hos kj\u00e6resten. Nenne pr\u00f8ver \u00e5 komme seg videre i livet etter oppholdet p\u00e5 psykiatrisk sykehus, men opplever \u00e5 bli stigmatisert. Sesong 2 (1:6)\n    17\\. februar - Til Skavlan kommer Les mer stjernen Zara Larsson, eventyrer Lars Monsen og fotballspiller Kim K\u00e4llstr\u00f6m. (6:13)\n    ### Trygdekontoret\n    \n    Episode 1:8 - Ingenting setter Les mer sinnene i kok her til lands som ulven. Programleder Thomas Seltzer har gjennom flere m\u00e5neder fulgt mennesker som har f\u00e5tt livene sine forandret p\u00e5 grunn av dette myteomspunne dyret. I sesongpremieren av Trygdekontoret blir seerne med til b\u00e5de hjertet av den s\u00e5kalte Ulvesonen og H\u00f8yesterett. (1:10)\n    \n    ### Helt Ramm - Lahtikrampe\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88f26484-ef47-4f60-abab-4416fe7090de"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Dro-Forus-tog-opp-fra-skuffen-435111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:26:41Z", "text": "  - \n    \n     Ole Konttorp.  FOTO: Viktor Klippen \n\n# Dro Forus-tog opp fra skuffen\n\nDropp bybanen, sats heller p\u00e5 jernbane fra dobbeltsporet til Forus, flyplassen og Risavika, mente mannen bak dobbelt-sporet, Ole Konttorp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e27c6378-0946-45d9-8d74-c6324ef90837"}
+{"url": "https://salling.dk/bog-papir/boger/digte/store-og-sma-strotanker-69342.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:22Z", "text": "Sm\u00e5 og store tanker om livet er her samlet i digtform.  \nDigtene er grove, humoristiske og sjove, og rammer  \ndybere end som s\u00e5.\n\nOplagsdato: 28 Feb 2014  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4f47481-053f-4cce-9472-c9e77e49adf2"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/skal-spre-hageglede/19.2542", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:25:39Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Skal spre hageglede\n\n\n\n100 MEDLEMMER. Indre Salten hagelag har stor oppslutning, men \u00f8nsker at enda flere skal bli opptatt av hobbyen hage. Det h\u00e5per de skal skje p\u00e5 l\u00f8rdag under arrangementet \u00ab1000 \u00e5pne hager\u00bb. Arkivfoto: Leif Str\u00f8mdal\n\nIndre Salten hagelag inviterer folk inn i hagene sine i helga.\n\n\n\nTekst:  \nMaria Trondsen\n\nPublisert:  \n15.08.2013 kl 17:00\n\nOppdatert:  \n17.08.2013 kl 13:23\n\nINDRE SALTEN: Det er f\u00f8rste gang Indre Salten hagelag er med p\u00e5 det landsomfattende arrangementet \u00ab1000 \u00e5pne hager\u00bb.\n\n### \u00d8ke interessen\n\nM\u00e5let er \u00e5 vise folk hvordan en hage kan utformes, og at det kan gj\u00f8res p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter.  \n  \n\\- Vi i hagelaget \u00f8nsker \u00e5 skape en \u00f8kende interesse for denne hobbyen. Vi mener jo at det er veldig bra for b\u00e5de legeme og sjel \u00e5 holde p\u00e5 med dette, sier Karin Bakken, leder i Indre Salten hagelag.\n\n### Ulike hager\n\nSeks ulike hager i Saltdal, S\u00f8rfold og p\u00e5 Fauske skal v\u00e6re \u00e5pne s\u00f8ndag 18. august mellom klokka 12 og17. Arrangementet er gratis og for alle.  \n  \n\\- Vi har valgt ut hager som er vidt forskjellige, sier Bakken, som vil at folk skal bli inspirert etter hvilke behov og kunnskaper de har.\n\n### Eget behov\n\nHun mener det er viktig \u00e5 anlegge en hage som er passelig i forhold til eget behov og egne interesser.  \n  \n\\- Det er viktig at folk trives med den hagen de har. Man skal ikke legge an en st\u00f8rre eller flottere hage enn man klarer med. Da blir det bare et ork, sier hun.\n\n### Dyrker selv\n\n  \n**- Hvordan ser din egen hage ut?**  \n**Du har vel ikke en frittvoksende naturhage?**  \n  \n\\- Min hage? Nei, det er ikke en naturhage, he he. Den er fullplantet av selvproduserte sommerblomster og stauder.  \n  \n  \n**-**  \n**Og h**  \n**va er yndlingsplanten?**  \n  \n\\- Jeg samler p\u00e5 pelargonier. Men jeg faller veldig fort for nyheter, og f\u00f8lger med i kataloger. Pr\u00f8ver stadig ut nye ting, med vekslende hell.\n\n### 10 \u00e5r i \u00e5r\n\nIndre Salten hagelag er i \u00e5r 10 \u00e5r, og har 100 medlemmer. De m\u00f8tes og bytter planter og utveksler erfaringer.  \n  \n\\- Vi har det trivelig sammen, og vi blir gjerne flere, sier Bakken.  \n  \nIndre Salten hagelag h\u00e5per mange finner veien til de \u00e5pne hagene p\u00e5 s\u00f8ndag.  \n  \n\\- Vi satser p\u00e5 \u00e5 treffe masse nye hagefolk, sier Karin Bakken.  \n  \n**De \u00e5pne hagene finner du p\u00e5 f\u00f8lgende steder:**  \n  \n  \n**\u2022**  \n**Saltda**  \n**l:**  \n  \nBrynhild Karlsen, Bregneveien 15, Rognan  \n  \n  \n**\u2022**  \n**Fauske:**  \n  \nElse Gylseth Nilsen, Kantlyngveien 5  \n  \nTorbj\u00f8rg og \u00c5ge Larsen, Marbakken 11  \n  \nAstrid og Ansgar Nymo, Kvitblikk  \n  \nAase Garstad, \u00d8vre Tortenli  \n  \n  \n**\u2022**  \n**S\u00f8rfold:**  \n  \nMariann og Leif Str\u00f8mdal, Str\u00f8mdal\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - Kultur\n\n## Trio lager russisk stemning\n\nVirtuost spill, h\u00f8y energi og godt hum\u00f8r er p\u00e5 menyen under Russisk aften.\n\n\n\n## Til fylkesfinalen i UKM\n\nHanne Engan sang sin egen sang \u00ab\u00c5pne d\u00e6\u00bb, og gikk videre til fylkesfinalen i UKM fra Fauske.\n\n\n\n## Returnerer til Sulis med Lofotsheriffen\n\nDe siste 30 \u00e5rene har de to markert seg innen norsk countrymusikk. N\u00e5 har de sl\u00e5tt stemmene sammen og lansert plate.\n\n\u00a0\n\n\n## 70 innslag klare til UKM\n\nI kveld braker det l\u00f8s p\u00e5 Fauske kino, hvor unge talenter skal f\u00e5 vise seg fram under \u00e5rets kulturm\u00f8nstring.\n\n\n\n## UKM live fra Fauske\n\nKlokken 18 startet Ung Kultur M\u00f8tes (UKM) i Fauske kino. N\u00e5 er livesendingen slutt, men du kan se de forskjellige deltagerne p\u00e5 UKM-TV.\n\n\n\n## Kino, skitur og utemat\n\nI slutten av mars blir det ny friluftsfestival p\u00e5 Str\u00f8ksnes med flere nye aktiviteter.\n\n**Saltenposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c5baf6-3697-4a7b-8fd5-ba252944f0ac"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-siktet-etter-skyteepisode-i-Floro-215164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:42:13Z", "text": "# Mann siktet etter skyteepisode i Flor\u00f8\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:33\n\nPublisert: 25.jul.2010 17:27\n\n  \nEn mann er siktet etter at en mann ble lettere skadd i en skyteepisode i en bolig i Flor\u00f8 s\u00f8ndag morgen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 De to bodde p\u00e5 samme adresse, der episoden skjedde. Begge de involverte er \u00f8steuropeere som er i Flor\u00f8 for \u00e5 arbeide, opplyser politiadvokat Lisa F\u00f8rde Refsnes i Sogn og Fjordane politidistrikt til NTB.\n\nMannen som ble skutt, ble f\u00f8rst sendt til lokal lege for behandling og deretter videre med luftambulanse til Haukeland universitetssjukehus.\n\n\u2013 Mannen er lettere skadd. Vi kan forel\u00f8pig ikke si noe om bakgrunnen for hendelsen. Den siktede blir avh\u00f8rt s\u00f8ndag, og vi vurderer fortl\u00f8pende om han skal fremstilles for varetektsfengsling, sier Refsnes.\n\nDe to involverte er if\u00f8lge politiet i 30\u2014 40-\u00e5rene.\n\nPolitiet fikk melding om skyteepisoden klokken 7 s\u00f8ndag morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f789814-a48d-4c44-8143-62a3357a27c6"}
+{"url": "http://www.mascotworkwear.no/no/Assortment/Complete/accessories/MacCall_05114-880", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:54Z", "text": "\n\n## Farger\n## Beskrivelse\n\n  \n\n  - Pustende, vind- og vanntett Mascotex\u00ae med tapede s\u00f8mmer.\n  - F\u00f4r av lett materiale.\n  - Hette med regulerbar, elastisk sn\u00f8ring.\n\nFluoriserende. Pustende, vind- og vanntett. S\u00f8mmer er tapet. For av lett materiale. Snorregulering b\u00e5de foran og bak. P\u00e5settes med trykknapper. Passer til MASCOT\u00ae Teresina, MASCOT\u00ae Genova, MASCOT\u00ae Savona, MASCOT\u00ae Kaprun, MASCOT\u00ae St Moritz, MASCOT\u00ae Vancouver og MASCOT\u00ae Loreto.\n\n## St\u00f8rrelser\n\n One size  Alle st\u00f8rrelser\n\n| -------- |  |\n| One size |  |\n\n## Materiale\n\n100% polyester (MASCOTEX\u00ae), 240 g/m\u00b2\n\n![](/~/media/Images/Textile%20brands/Mascotex.ashx \"Til hverdager med regn i store mengder har du behov for kl\u00e6r i MASCOTEX\u00ae.\nMASCOTEX\u00ae er en metervare med et pustende laminat p\u00e5 baksiden som gj\u00f8r materialet vanntett. Det er sertifisert iht. EN 343, som er den europeiske normen for beskyttelse mot regn. N\u00e5r MASCOT\u00ae produserer kl\u00e6r i MASCOTEX\u00ae, varmes det p\u00e5 en forseglende tape p\u00e5 alle s\u00f8mmer fra baksiden. P\u00e5 den m\u00e5te sikres det at MASCOTEX\u00ae-produktet er 100 % vanntett. Og s\u00e5 er det samtidig pustende s\u00e5 du kan sette turbo p\u00e5 aktivitetsniv\u00e5et. \")\n\n## Pleieanvisning/Info\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd526755-ab16-4a7b-8a89-72360e99697e"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/HMS-innen-industri/Kvalsund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:41:51Z", "text": "# HMS-kurs innen industri i Kvalsund\n\nDen nye arbeidsmilj\u00f8loven har satt nytt fokus p\u00e5 kursing innen Helse, milj\u00f8 og sikkerhet. Her finner du HMS-kurs for alle typer industribedrifter og organisasjoner i hele landet. Disse tar for seg for eksempel; HMS-regelverk, internkontroll, milj\u00f8 og kvalitetsstandarder p\u00e5 arbeidsplassen, verneombudsarbeide osv. Ta gjerne kontakt med oss hvis du trenger hjelp med \u00e5 lete.\n\n#### Grunnkurs i arbeidsmilj\u00f8 for bygg anleggsbransjen bedriftsinternt\n\nVi tilbyr grunnkurs i arbeidsmilj\u00f8 for bygg og anleggsbransjen for bedrifter. Kurset tilfredsstiller kravet i arbeidsmilj\u00f8loven om (lovp\u00e5lagt) oppl\u00e6ring for ledere, verneombud og medlemmer av arbeidsmilj\u00f8utvalget, og gir i tillegg en grundig introduksjon til SHA-begrepet og byggherreforskriften.\n#### Hvit pirat - HMS for virksomheten - bedriftsinternt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f924f167-3469-46fd-88a1-c1a8e5fa78f4"}
+{"url": "http://docplayer.me/195412-Kildesortering-med-en-rod-trad-gjennom-hele-ditt-prosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:51Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n6 Fellesarealer Utend\u00f8rs Kan ogs\u00e5 leveres med sekkestativ. D\u00f8r m/hengsler. Beholdere i robust plastmateriale Kan leveres med brannsikker l\u00f8sning. Alle tre beholdere er utstyrt med et unikt brannvarslingssystem. Det er plassert et lokk i toppen p\u00e5 beholder. Dersom det bryter ut brann, frigj\u00f8res platen av en spesiell anordning som er f\u00f8lsom overfor varme. Innen ett minutt faller platen ned og dekker \u00e5pningen til beholderen og flammene kveles av oksygenmangelen. Produsert i robust og holdbart plastmateriale for lang levetid. Innvendig beholder i forsinket st\u00e5l eller poitien. Dekaler, fraksjonsmerker, etc. Mange fargevalg. L\u00e5s med n\u00f8kkel er inkludert i prisen. Eventuelt festebolter kommer i tillegg. Community, 110L Tillegg: Brannvernsystem kr 190,- Askebeger fra kr 615,- HxDm: 1072x500mm Vekt: 15,5 kg Farger: R\u00f8d, gul, lysebl\u00e5, m\u00f8rkebl\u00e5, m\u00f8rkegr\u00f8nn, lysegr\u00e5, sort kr 2 690,- kr 2 845,- kr 3 585,- Topsy Jubile, 110 L Tillegg: Brannvernsystem kr 390,- Askebeger fra kr 615,- HxDm: 1100x560 mm Vekt: 17 kg Farger: Vinr\u00f8d, olivengr\u00f8nn, sort Futuro, 100 L Tillegg: Brannvernsystem kr 190,- Askebeger fra kr 615,- HxBxD: 1056x551x551 Vekt: 20,2 kg Farger: sort, granittgr\u00e5, sand, m\u00f8rkebl\u00e5, m\u00f8rkegr\u00f8nn Nobel Frittst\u00e5ende/vegghengt beholder, askebeger og benk i samme serie. Benk kundetilpasses p\u00e5 m\u00e5l og materiale. Kortreiste norske designprodukter i st\u00e5l Grafittgr\u00e5 eller lakkert i \u00f8nsket farge innenfor RAL fargeskala leveres med/uten askebeger, enkeltbeholder/kildesorteringsstasjon, innkast fra to sider, innen og utend\u00f8rs bruk. En hel familie best\u00e5ende av frittst\u00e5ende, vegghengt, duoversjon og askebeger. Konsis Si det med farger Kampanje se side 9 Priseksempel 100 liter avfallsbeholder: Innend\u00f8rs kr 7 900,- Utend\u00f8rs kr 8 650,- Utend\u00f8rs inkl. askebeger kr 9 590,- Gratis lakkering p\u00e5 prosjektbestillinger fra kr ,- Prosjektbestillinger fra kr ,- 15 % rabatt. Priseksempel 100 liter avfallsbeholder: Innend\u00f8rs kr 7 900,- Utend\u00f8rs kr 8 490,- Utend\u00f8rs inkl. askebeger kr 8 900,- V\u00e5r erfaring og kunnskap gir kildesortering med en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele ditt prosjekt. 6\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 Fellesarealer Innend\u00f8rs N\u00e6ringsbygg og det offentlige rom Kontoret Kj\u00f8pesenteret Kildesortering til kontoret eller andre fellesarealer innend\u00f8rs \u00c5 ha en kildesortering som fungerer er helt avgj\u00f8rende for et vellykket resultat og dermed sv\u00e6rt viktig for enhver virksomhet. Av stor verdi er det ogs\u00e5 at l\u00f8sningen er tilpasset b\u00e5de bygningsmasse og bedriftens profil. V\u00e5re erfaringer fra flere tusen prosjekter gj\u00f8r at vi lykkes. Vi finner l\u00f8sninger som skaper en positiv og fungerende opplevelse for brukerne. Samtidig tilrettelegger vi for b\u00e5de renholdspersonalet og renovat\u00f8r. Resultatet blir h\u00f8yere grad av sortert avfall som igjen tilbakef\u00f8rer en \u00f8konomisk gevinst til b\u00e5de bedriften og samfunnet. 8 V\u00e5r erfaring og kunnskap gir kildesortering med en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele ditt prosjekt.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n i Lesotho i S\u00f8r-Afrika.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe2fd18-c60b-4a1c-9b47-d6f534786e1b"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/270043-9+av+10+kvinner+hater+skjegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:55Z", "text": "# 9 av 10 kvinner hater skjegg?\n\nDet har jeg lest. S\u00e5 til dere jenter, stemmer dettte ?  \n  \nHilsen en med skjegg:D\n\nDet svarte liker jeg Mia :D\n\nAh, Mia. Det er der jeg har feilet....\n\nSkjult ID med pseudonym Lysfontena fr. 15 jan. 2010 01:45  \n\nSkjegg er r\u00e5sexy og ultimat maskulint. Tror jeg har skjegg-fetish;-)\n\nSkjult ID med pseudonym MiA fr. 15 jan. 2010 01:45  \n\nSkjegg er s\u00e5 mykt og godt mot halsen og noen andre steder ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym Clueless fr. 15 jan. 2010 09:49  \n\nSjegg kan v\u00e6re sexy hvis det er kort og stelt.  \n\"h\u00e5rfin\" balansegang mellom t\u00f8mmerhugger-fra-indre-\u00f8demark-sjegget, og den jeg-er-s\u00e5-metroseksuell-at-jeg-kanskje-tror-jeg-kan-v\u00e6re-litt-homoseksuell-typen.  \n  \nIf you catch my drift... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym nordjenta fr. 15 jan. 2010 10:01  \n\nEnig med Clueless\\!\\! :)\n\n (kvinne 31 \u00e5r fra Oslo)  fr. 15 jan. 2010 10:29  Privat melding \n\nSkeptisk til skjegg... hvorfor dekke til et pent ansikt liksom?\n\nSkjult ID med pseudonym M fr. 15 jan. 2010 11:26  \n\n9 av 10 kvinner sier du. Hmmm...  \n  \nSelv s\u00e5 synes jeg at (for de som har skjeggvekst til det) at tredagersstubber er utrolig fint p\u00e5 mange. Skikkelig skjegg derimot, er det kanskje bare 1 av 10 som egentlig kler. S\u00e5nn etter min smak da.\n\nJeg foretrekker barbert:)\n\nTredagersstubber, ja takk\\!\\!\\! Det er utrolig sexy p\u00e5 enkelte\\! Skjegg...nja...skeptisk...;o) Enig med M her\\!\n\nHva er det menn med skjegg m\u00e5 skjule?\n\nHmmm, 9 av 10 kan da umulig stemme? 9 av 10 jeg snakker med svarer \"3dagers er sexy\" eller noe i den dur. :)\n\nHaha\\! At raadsp\u00f8rge en Kvinde angaaende Mandens Tr\u00e6k og Natur, er kompl\u00e6t og totalt haabl\u00f8st.  \n  \nDet er virkelig en udspeculeret Forbandelse vor Herre har kastet over os noble M\u00e6nd. Det \u00e6gte Mandfolk er uden mulighet til at reproducere sig selv, vi maa have et af Kvinderasens smuskede Individ til Hi\u00e6lp. Hva har vel de cerveret til Godt, borts\u00e6tt fra de \u00e6dle Gutteb\u00f8rn? Kvinden er Naturens h\u00e6slige Mutation, det udskudd fra M\u00e6ndeskeheten\\! Kvinden er Byllen paa Mandens S\u00e6temuskel, en Mid der tr\u00e6kker hv\u00e6rt Paracitoffer ned i Oblivionen. Kvinden er det grusomme Medim for Snik-snak og Menstruation\\! En opblomstring af Syclub og Syphilis. Nei, la mig aldri faa se de usle V\u00e6sener mer igj\u00e6n\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lashes fr. 15 jan. 2010 14:46  \n\nJeg liker det, s\u00e5 lenge det er velstelt.. Hva er vel mer hot enn tre-dagers daP?\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sjult fr. 15 jan. 2010 14:48  \n\nKjetil, lille \\!  \nVi snakker her om mannlige, ikke kvinnelige skjegg :)\n\nSkjult ID med pseudonym snillguttn fr. 15 jan. 2010 15:03  \n\nlashes har skj\u00f8nt det ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Minney fr. 15 jan. 2010 15:17  \n\nJeg liker begge deler :)  \nOg gjerne litt variasjon :)  \nKanskje en m\u00e5ned med skjegg, og s\u00e5 en m\u00e5ned uten feks :)  \nMen det viktigste er at mannen selv er forn\u00f8yd :) \u00d8nsker han \u00e5 ha skjegg, s\u00e5 er hans \u00f8nske viktigere enn hva jeg liker. For meg er det jo det samme uansett :)\n\nSkjult ID med pseudonym Dr. Phil fr. 15 jan. 2010 16:08  \n\nNei - 10 av 10 kvinner jeg har spurt hater h\u00e5rvekst i ansiktet.  \nMen det er ikke alle av dem som er like flinke til \u00e5 fjerne det. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Clueless fr. 15 jan. 2010 17:02  \n\nKanskje mer interessant: hva synes dere menn om kvinner med h\u00e5rvekst i ansiktet?  \nIkke at jeg trenger \u00e5 jazze meg opp p\u00e5 noen som helst m\u00e5te selvf\u00f8lgelig, men kunne det hjulpet hvis jeg pr\u00f8vde meg p\u00e5 en aldri s\u00e5 liten bart? Eller litt skjegg?  \n  \nBare litt liksom? S\u00e5nn for \u00e5 v\u00e6re litt g\u00f8yal?\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass fr. 15 jan. 2010 17:03  \n\nBarske kvinnfolk er alltid interessante @Clueless\\! Men sjekketriks - veit ikke helt... :)\n\nSkjult ID med pseudonym Clueless fr. 15 jan. 2010 17:07  \n\n@gr\u00e5tass;  \n  \nReally..? det er ikke LITT hot engang??\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass fr. 15 jan. 2010 17:09  \n\n@Clueless  \nDet f\u00e5r holde at jeg har tredagers sj\u00f8l - om ikke dama har det samme... Blir litt mye borrel\u00e5s kan du si\\!\\! :P\n\n (mann 39 \u00e5r fra Vestfold)  fr. 15 jan. 2010 18:10  Privat melding \n\nhehe derric.. n\u00e5 vet du iallefall at de jentene som er innom profilen din i n\u00e6rmeste fremtid er underdannige ;-)  \n  \n@clueless hehe.. tja, hva skal man si om det.. tror nok de fleste mannfolk tenner som et uv\u00e6r p\u00e5 ei skikkelig s\u00f8t jente med den r\u00e5este hitler-barten man kan tenke seg.. Har faktisk m\u00f8tt noen jenter som har gjort denne tabben at de har begynt \u00e5 barbere bort de fjona de hadde i ansiktet som etterhvert har begynt \u00e5 utarte seg som skjeggstubber... :-)  \n  \nVi m\u00e5 ikke alle v\u00e6re s\u00e5 opphengt i utseende, det er jo tross alt adferden og helheten som det vi higer etter.  \n  \n\"Only a life lived for others is a life worthwhile\"\n\nSkjult ID med pseudonym marini fr. 15 jan. 2010 20:59  \n\nNoen menn er rett og slett vakre og maskuline med skjegg, men da m\u00e5 det ikke v\u00e6re langt.  \nMen langt fra alle kan ha det\\!\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna fr. 15 jan. 2010 21:51  \n\nJeg foretrekker 3-dagers-skjegg om det skal v\u00e6re noe :-)\n\nIkke skjegg for meg. Bart er enda verre. Glatt barbert er best.  \nGjerne barbert hode ogs\u00e5. Det kan v\u00e6re veldig sexy. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber fr. 15 jan. 2010 23:31  \n\nVil vel tro at de fleste jenter med skjegg hater det ? ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym doofus fr. 15 jan. 2010 23:34  \n\nJenter har s\u00e5 pinglete skjeggvekst, veldig f\u00e5 som klarer skikkelig tredagers der. Har noen lyst til \u00e5 anlegge en skikkelig sykkelstyrebart, og klarer det, s\u00e5 ville jeg nok blitt imponert, om enn kanskje ikke s\u00e5 veldig tent - men jeg skal ikke avfeie det siden det ikke har skjedd meg enn\u00e5..\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber fr. 15 jan. 2010 23:39  \n\nSynes kanskje at h\u00e5r p\u00e5 NESA (ikke inni) er rimelig turnoffffffff.. Vokser ikke barter p\u00e5 mitt sykkelstyret i hvertfall ;-)\n\nhmmm..s\u00e5 er man ikke helt ut alts\u00e5\\! ;)\n\nHer erre glattbarbert hode hvertfall ;)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 fr. 15 jan. 2010 23:45  \n\nhar ikke noe imot skjeggete menn:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Deedee fr. 15 jan. 2010 23:53  \n\nForetrekker de h\u00e5rl\u00f8se, b\u00e5de i ansikt, p\u00e5 hodet og rygg\\!\n\n...det var de sv\u00e6rt da\\!\\! ;) hehe\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling l\u00f8. 16 jan. 2010 00:13  \n\njaja....da er det bare \u00e5 finne frem voks-strimlene...........\n\nSkjult ID med pseudonym N\u00e5ja l\u00f8. 16 jan. 2010 02:07  \n\nSkjegg er skikkelig fint:) H\u00e5rvekst p\u00e5 kroppen ogs\u00e5 - rygg, brystkasse, armer og mage. Utrolig sexy med menn som har h\u00e5r p\u00e5 magen. Trenden er vel mest mulig glatt for tiden, s\u00e5 da er jeg vel den lille promillen som elsker h\u00e5r:)\n\nSkjult ID med pseudonym seri\u00f8s l\u00f8. 16 jan. 2010 03:40  \n\nJA\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling l\u00f8. 16 jan. 2010 11:52  \n\nseri\u00f8s(t), N\u00e5ja....menere dere det\\! HURRA\\!\\! Endelig noen som liker menn som naturen har skapt dem ;-) \\*legger vekk voks-strimlene\\* :-)\n\nSkjult ID med pseudonym N\u00e5ja l\u00f8. 16 jan. 2010 12:06  \n\nJa, jeg mener det:) Jeg hadde blitt skuffa om jeg hadde blitt kjent med en mann som jeg hadde forventet hadde masse kroppsh\u00e5r, og s\u00e5 hadde han voksa det bort. Legg bort voks-strimlene for min skyld, men det er vel sikkert noen menn som gj\u00f8r det for sin egen skyld...\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 l\u00f8. 16 jan. 2010 12:08  \n\nTil dette med kroppsbeh\u00e5ring...  \n  \nOm ei dame mener jeg b\u00f8r fjerne h\u00e5r b\u00e5de her og der for \u00e5 v\u00e6re attraktiv eller bare aktuell, kan jeg sikkert gj\u00f8re det, men all den tid jeg er singel gidder jeg ikke \u00e5 bruke tid, penger og smerte p\u00e5 \u00e5 endre p\u00e5 slik jeg er fra naturens side.\n\nM\u00e5 bare f\u00e5 sagt det: jeg digger menn med skjegg\\! Det er noe av det mest sexy som finnes. Og kroppsbeh\u00e5ring ogs\u00e5, p\u00e5 magen, brystet og underarmene f.eks... Ah, hjertesukk... :)\n\nS\u00e5 det er \\_derfor\\_ jeg er single?\\!?\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 17 jan. 2010 18:32  \n\n@Mannigata  \nTenk hvor h\u00e5pl\u00f8st det ville v\u00e6rt om du (og jeg) ikke engang hadde noe kroppsbeh\u00e5ring \u00e5 skryte av, da\\!\\!\\!\n\nNei det kan'ke v\u00e6re p\u00e5 grunn av skjegget ditt i vaffal\\!\n\nFlott \u00e5 h\u00f8re at min lite planlagte 3-dagers ikke er s\u00e5 verst likevel...\n\nSkjult ID med pseudonym mannigata s\u00f8. 17 jan. 2010 18:46  \n@Avania - er det pga min evne til \u00e5 flette ryggh\u00e5ret i fine m\u00f8nster? ;-p  \n  \n(Uff - n\u00e5 ga jeg meg selv mentale bilder her... gr\u00f8ss)\n\nTjihi.. :) Du burde kanskje heller spare skjegget enda lenger og lage fletter der\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mannigata s\u00f8. 17 jan. 2010 18:59  \nViking-looken? Nja, syns det ser litt blackmetal ut.\n\nSkjult ID med pseudonym Elikapeka s\u00f8. 17 jan. 2010 19:03  \n\nhttp://www.dagbladet.no/dinside/2008/06/29/539510.html  \n  \n\\!:D\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty  s\u00f8. 17 jan. 2010 19:04  \n\nmannigata,  \nserver den indre selvsikre v\u00e5r-yre snuppa baylies, og noe annet sterkt en vakker sen-kveld s\u00e5 skal du se.  \nMulig hun sogar skulle nyte et lite uskyldig flipp-skjegg bak en indre skjult sm\u00e5-sikker sjel if\u00f8rt f\u00e5re-kl\u00e6r..  \nH\u00e5per snuppa tilgir hingsty.\n\nHar defekte skjegg gener s\u00e5 det \u00e5 gro skjegg er fortsatt fremmed for meg:)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 17 jan. 2010 19:07  \n\nIndianergener? :-)\n\nNord norske, litt same, litt dansk og de sier jeg har litt r\u00f8tter fra Canada.  \n  \nNei jeg er en s\u00e5nn baby face gutt:)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 17 jan. 2010 19:12  \n\nOm r\u00f8ttene dine er fra Canada, er det jo gjerne litt indianerblod der, da... :-)  \n  \nHar en kompis med samme problem. Men da han skulle p\u00e5 metal-festivalen Hole in the Sky for noen \u00e5r siden hadde han, ved siden av en usannsynlig diger og upraktisk hanekam (han m\u00e5tte lene hodet ut av vinduet n\u00e5r han kj\u00f8rte bil), klart \u00e5 utvikle en liten pakistansk fjortis-bart - og bare brukt \u00e9n m\u00e5ned p\u00e5 det.\n\n (mann 36 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 17 jan. 2010 19:15  Privat melding \n\nHm, det hadde jeg faktisk ikke tenkt p\u00e5. Det forklarer jo en del:) S\u00e5 det er derfor jeg liker \u00e5 tenne b\u00e5l og hoppe rundt det?\n\nSkjult ID med pseudonym Avania s\u00f8. 17 jan. 2010 19:16  \n\nOg hva er galt med blackmetal-vikinger liksom?\\! Hrmf\\!..\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 17 jan. 2010 19:17  \n\nNeida, blackmetal-gutta er jo noen kjekke, norske ungdommer:  \nhttp://www.freewilliamsburg.com/archives/gaahl-sotra.jpg\n\nSkjult ID med pseudonym 666 s\u00f8. 17 jan. 2010 19:21  \n\n@avania  \nMan kan vel ikke si at gruppen metal-vikings er over-representert empatiskte i vidt begrep,  \nmen ellers sikkert olrighte fyrer as \"men at work\" i mer begrensede former kanskje.\n\nSkjult ID med pseudonym mannigata s\u00f8. 17 jan. 2010 19:24  \n\n@Avania - ja etter avsl\u00f8ringen om at han fra Keep of K. jobber i SFO s\u00e5 kan man jo lure ;-D\n\nAh, s\u00e5 lenge de har fint skjegg s\u00e5 er det ikke s\u00e5 n\u00f8ye...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67798d48-f335-43ca-9d88-e84236f62c04"}
+{"url": "http://www.saleduck.no/happy-socks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:27:17Z", "text": "\n  \nAkkurat n\u00e5 har Happy Socks opptil 40% rabatt p\u00e5 flere sokker i sitt stor outlet\\! Kj\u00f8p en rekke fargerike og glade sokker p\u00e5 salg n\u00e5 i deres nettbutikk\\! Du trenger ingen rabattkode da rabatten allerede er trukket fra. Tilbudet gjelder s\u00e5 lang lageret rekker.\n\nAkkurat n\u00e5 har Happy Socks opptil 40% rabatt p\u00e5 flere sokker i sitt stor outlet\\! Kj\u00f8p en rekke fargerike og glade sokker p\u00e5 salg n\u00e5 i deres nettbutikk\\! Du trenger ingen rabattkode da rabatten allerede er trukket fra. Tilbudet gjelder s\u00e5 lang lageret rekker.\n\n\n\nAgnetha\n\nShopaholic\n\nHappy Socks sin historie starter v\u00e5ren 2008 hvor to venner \u00f8nsket \u00e5 spre glede ved \u00e5 gi farge til hverdagslige elementer. Topp **kvalitet** og **kreativ design** har gitt mennesker over hele verden spennende **designsokker**. De svenske sokkene selges n\u00e5 i over 70 land over hele verden og folk elsker det\\! Et hverdagslig klesplagg som brukes hver dag har blitt mer spennende og skap mer glede til flere antrekk\\! Designmerket selger sokker til **dame**, **mann** og **barn**. Velg blant en rekke farger og m\u00f8nstre som vil freshe opp din garderobe\\! I deres **nettbutikk** vil du finne sokker til en hver anledning og stil. Til en sports-sokker, sokker til en avslappet stil eller dress-sokker. Disse sokkene kan gj\u00f8re en m\u00f8rk dress mye mer spennende. Sokkende har blitt etterspurt og sv\u00e6rt popul\u00e6re over hele verden blant **menn**, **kvinne** og **barn**. Merket selger ogs\u00e5 **limited edition** sokker som kun kan kj\u00f8pes utvalgte steder, i en kort periode og er produsert i et mindre antall. Nettbutikken har ogs\u00e5 en inspirerende **blogg** hvor du kan lese relevante blogginnlegg og se inspirerende bilder. Sjekk ut deres blogg p\u00e5 deres hjemmeside\\!\n\n## Happy socks selger ogs\u00e5 undert\u00f8y og pysj i morsomme m\u00f8nster og farger\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re spesialisert innen sokker selger designmerket ogs\u00e5 undert\u00f8y for **herre** og **dame**. Kj\u00f8p flott undert\u00f8y i beste kvalitet i deres nettbutikk. For dame har de mange ulike hipster og truser som er sv\u00e6rt behagelig \u00e5 bruke\\! Merket selger **boxer** til herre. Kj\u00f8p **boxershotse**r i b\u00e5de l\u00f8s og tettside design. Kj\u00f8p undert\u00f8y i combo-box hvor du vil f\u00e5 undert\u00f8y og sokker som matcher hverandre. Om du leter det en morsom **pysjbukse** vil du finne flere sv\u00e6rt behagelige pysjbukser i deres butikk.\n\n## Happysocks har ofte gode tilbud og rabatter i sin nettbutikk\n\nKj\u00f8p undert\u00f8y og sokker p\u00e5 **salg** i deres nettbutikk\\! I deres **outlet** vil du finne det popul\u00e6re merket til en sv\u00e6rt lav pris. Hold deg oppdatert om din favoritt er kommet p\u00e5 salg. Saleduck vil holde deg oppdatert om de beste rabattkodene og tilbudene. Stikk innom Saleduck.no f\u00f8rst for \u00e5 hente din rabattkode\\! Meld deg p\u00e5 Happy Socks sitt **nyhetsbrev** for \u00e5 v\u00e6re oppdatert om de siste nyhetene og de beste tilbudene\\! Bli oppdatert enkelt f\u00f8r alle andre direkte p\u00e5 din mail\\! Nettsiden er ogs\u00e5 \u00e5 finne i sosiale medier. F\u00f8lg dem p\u00e5 Facebook og p\u00e5 Instagram for inspirerende og interessante innlegg. Den perfekte **gaven** til **han** eller **henne** vil du finne p\u00e5 **Happysocks.no**\\! Kj\u00f8p en morsom bursdagsgave eller julegave til menn og kvinner i alle aldre\\! Kj\u00f8p en av deres flott gavebox som finnes i ulike st\u00f8rrelser og innhold.\n\n## F\u00e5 gratis frakt i Norge n\u00e5r du handler p\u00e5 Happysocks.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03475d4e-2f7d-479f-ad2e-35c7658a8af4"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/kamille/skjonnhet/article472771.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:02:50Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Soling gir rynker\n\n## Unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rynker av solen\n\n### Solen er den viktigste \u00e5rsaken til du f\u00e5r rynker. Slik unng\u00e5r du rynkene.\n\nCecilie H. Eggen,\n\n  - Kamille\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 18.6.09\n\nSilje Julie Golf\n\n#### Beskytt huden med solkrem\n\nPass p\u00e5 huden i sommersola.\n\nRynker og andre tegn p\u00e5 hudaldring skyldes i hovedsak soling.\n\n\\- 90 prosent av hudens aldring for\u00e5rsakes av soling, og omtrent 80 prosent av alle solskader oppst\u00e5r f\u00f8r fylte 18 \u00e5r, forteller hudterapeut og fagsjef for Dermalogica, Ann-Kristin Stokke.\n\nEr du over 18 \u00e5r og har solt deg mye uten s\u00e6rlig beskyttelse, er det likevel ingen grunn til full panikk. Men det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 begynne \u00e5 sm\u00f8re seg, for \u00e5 reparere eventuelle skader og forebygge rynker og andre aldringstegn som solen for\u00e5rsaker.\n\n#### Derfor f\u00e5r du rynker\n\nSolen p\u00e5virker prosesser i huden som gj\u00f8r at *strikken* i huden blir d\u00e5rligere.\n\n**Det er s\u00e6rlig UVA-str\u00e5lene som for\u00e5rsaker rynkene. Det er de langb\u00f8lgede str\u00e5lene som n\u00e5r helt ned i underhuden, og skader den.**\n\n\\- Solen gj\u00f8r at blodgjennomstr\u00f8mmingen - og dermed ern\u00e6ringen til huden blir d\u00e5rligere. Huden blir tynnere, og solen bryter ned kollagen og elastin i huden, slik at huden blir mindre elastisk og dermed mer rynkete, sier Silje Furuseth, farmas\u00f8yt hos Apotek 1.\n\n**Les ogs\u00e5:** Gammel solkrem gir d\u00e5rligere beskyttelse\n\n#### **Den tekniske forklaringen**\n\nDet f\u00f8rste som skjer n\u00e5r solen treffer huden v\u00e5r er at det dannes frie radikaler som angriper cellene og skader cellemembranen.\n\nDette kan igjen f\u00f8re til for eksempel inflammasjon (betennelsesreaksjon) og hyperpigmentering (brune pigmentflekker).\n\nUV-str\u00e5lene stimulerer ogs\u00e5 enzymer i huden, s\u00e5kalte MMPer.\n\n**Disse bryter ned kollagen og elastin, som er to viktige proteiner i huden som holder huden ung og spenstig.**\n\nOgs\u00e5 den viktigste fuktighetskomponenten i huden blir brutt ned, nemlig hyaluronsyren.\n\nHuden mister alts\u00e5 spenst og blir dehydrert, noe som gir rynker.\n\n#### Slik unng\u00e5r du rynkene\n\nHvis du ikke vil ende opp som en rynkete rosin, er det bare \u00e5 hente frem solkremen. Og den b\u00f8r ha h\u00f8y nok faktor til \u00e5 holde rynkene borte.\n\n\\- Bruk h\u00f8y faktor, fra 15 og oppover, anbefaler farmas\u00f8yt Furuseth.\n\n\\- P\u00e5 dager med sterk sol, spesielt n\u00e5r du er ved sj\u00f8en eller p\u00e5 h\u00f8yfjellet b\u00f8r faktoren v\u00e6re n\u00e6rmere 30 p\u00e5 grunn av at UV-str\u00e5lene er sterkere der. Gravide kvinner eller de som bruker p-piller kan lett f\u00e5 pigmentflekker. Disse anbefaler jeg \u00e5 bruke enda h\u00f8yere faktor.\n\n#### Bruk nok, mye og riktig solkrem\n\nDen st\u00f8rste feilen de fleste gj\u00f8r, er \u00e5 bruke for liten mengde solkrem og sm\u00f8rer seg for sjelden.\n\n\\- Det viktige her er at man bruker tilstrekkelig med solkrem, sm\u00f8rer et godt lag, og gjentar innsm\u00f8ringen ofte. De fleste sm\u00f8rer seg inn med for lite solkrem slik at solbeskyttelsen blir lavere enn man tror, informerer Furuseth.\n\n**Les ogs\u00e5:** Dette avsl\u00f8rer alderen din\n\nFagsjef for Dermanor i Norge, Kjersti Johansen undrer seg over at mange kj\u00f8per kostbare ansiktskremer, men ikke unner seg en god solkrem.\n\n\\- En god solkrem som inneholder gode UVA- og UVB-filtre er selvsagt essensielt. Men den b\u00f8r ogs\u00e5 inneholde for eksempel antioksidanter, beroligende ingredienser, anti-rynkeingredienser og en god base som ikke kan gi komedoner (svarte prikker, journ.anm), anbefaler hun.\n\n#### D-vitamin p\u00e5 et kvarter\n\nUV-str\u00e5lene danner riktignok D-vitamin, et viktig vitamin og hormon som kroppen trenger.\n\nD-vitaminproduksjon gir deg imidlertid ingen grunn til \u00e5 steke i solen i timesvis, noe som er gode nyheter dersom du ogs\u00e5 vil unng\u00e5 rynkene.\n\n**-10-15 minutter i solen er nok for at kroppen f\u00e5r nok D-vitamin, sier hudlege Dr. Bj\u00f8rn Bondevik til Klikk Mote.**\n\n\n\n \nBRUK NOK: De fleste tar p\u00e5 for tynt lag med solkrem. Da blir beskyttelsen d\u00e5rligere enn den oppgitte solfaktoren. En h\u00e5ndfull til hele kroppen er en god tommelfingerregel. \u00a9 Foto: Camilla Langaas/Klikk.no\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Tid for avkopling med reportasjer og sm\u00e5stoff som inspirerer og fyller p\u00e5 med ny energi \u2013 alt med glimt i \u00f8yet og en god porsjon humor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f63f44-e9b5-47de-8939-c5f80ce13b0d"}
+{"url": "https://snl.no/Spr%C3%A5k_i_Bosnia-Hercegovina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:03Z", "text": "# Spr\u00e5k i Bosnia-Hercegovina\n\n5.  Bosnia-Hercegovinas geografi\n\nDialektene i Bosnia-Hercegovina er forholdsvis enhetlige, og talespr\u00e5ket til serbere, kroater og bosnjaker (bosniske muslimer) er det samme. Skriftspr\u00e5ket har imidlertid v\u00e6rt normert p\u00e5 forskjellig m\u00e5te. Spr\u00e5ket ble i grunnloven av 1974 betegnet serbokroatisk eller kroatoserbisk og var i 1970- og 1980-\u00e5rene et felles skriftspr\u00e5k i en mellomstilling mellom serbisk og kroatisk. Som en f\u00f8lge av borgerkrigen og den politiske splittelsen i 1990-\u00e5rene har Bosnia-Hercegovina tre offisielle spr\u00e5k, bosnisk, serbisk og kroatisk. Forskjellene mellom de tre skriftspr\u00e5kene er mindre enn mellom bokm\u00e5l og nynorsk. I de serbisk-kontrollerte omr\u00e5dene kalles spr\u00e5ket serbisk, og der brukes samme spr\u00e5kform som i Serbia, bortsett fra *ijekaviske* former i noen ord (*dijete* 'barn', mot *dete* i Serbia). I de kroatisk-kontrollerte omr\u00e5dene kalles spr\u00e5ket kroatisk, og der brukes samme spr\u00e5kform som i Kroatia. Bosnjakene (de bosniske muslimene) kaller spr\u00e5ket bosnisk og er i ferd med \u00e5 normere sin egen standard, forskjellig fra serbisk og kroatisk (se bosnisk).\n\nBosnjakene og kroatene bruker det latinske alfabetet. I de serbisk-kontrollerte omr\u00e5dene (Republika Srpska) brukes som i Serbia hovedsakelig det kyrilliske alfabetet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: M\u00f8nnesland, Svein. (2013, 26. juli). Spr\u00e5k I Bosnia Hercegovina. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Spr%C3%A5k\\_i\\_Bosnia-Hercegovina.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87600ee5-3ab8-4e9b-8f98-9cca3362a176"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/uendelig-kj%C3%A6rlighet-anne-elizabeth-sweet-9788270242641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:38:50Z", "text": "| Forfatter:    | Anne Elizabeth Sweet |\n| Innbinding:   | Heftet               |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                 |\n| Antall sider: | 182                  |\n| Forlag:       | St. Olav Forlag      |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| Oversatt av:  | Omre, Stein-Morten   |\n| ISBN/EAN:     | 9788270242641        |\n| Kategori:     | Religion             |\n\n##### Omtale Uendelig kj\u00e6rlighet\n\n Refleksjonene i denne andaktsboken for fastetiden og p\u00e5skens hellige triduum er basert p\u00e5 dagens responsoriumsalme, slik de er angitt i Den katolske kirkes lektionarium . et foreskrevet sett av lesninger for hver dag gjennom hele kirke\u00e5ret. Dette er sr. Anne Elizabeth fra Tautra Mariakloster i Tr\u00f8ndelags andre bok p\u00e5 St. Olav forlag. Hennes f\u00f8rste utgivelse var bind \u00e9n i samme serie: \u00abN\u00e5r lyset str\u00e5ler frem - advent og jul med Salmene\u00bb (2011). Hun har doktorgrad i bibelteologi fra University of Notre Dame og har i over tredve \u00e5r publisert en mengde tekster om Bibel og liturgi i USA, og n\u00e5 ogs\u00e5 i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51aaad31-1ce7-4fa8-a76f-76e48354d653"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/McCurtain_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:41:25Z", "text": "**McCurtain County** er et fylke i den amerikanske delstaten Oklahoma. Det ligger i det s\u00f8r\u00f8stlige hj\u00f8rnet av staten og det grenser mot Le Flore County i nord, Choctaw County i vest og mot Pushmataha County i nordvest. Det har ogs\u00e5 grense mot delstatene Texas i s\u00f8r og Arkansas i \u00f8st.\nMcCurtain Countys totale areal er 4\u00a0924 km\u00b2 hvorav 127 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 34\u00a0402 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Idabel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c951a2fa-07ae-4cde-88ea-426b9000a4a9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Soning-uten-gitter-412312b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:54:57Z", "text": "# Soning uten gitter\n\n\\<forf\\>kristin Nilsen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:51\n\nPublisert: 28.mar.2006 22:41\n\n  \nPoliti og p\u00e5talemyndighet er sv\u00e6rt positive til samfunnsstraff, s\u00e5 lenge straffen st\u00e5r i forhold til lovbruddet som er beg\u00e5tt.\n\n\u2014 Er det noe vi er d\u00e5rlige p\u00e5 i Norge, s\u00e5 er det \u00e5 rehabilitere folk slik at de kommer bort fra den kriminelle l\u00f8pebanen. Derfor er vi sterkt for individtilpassede straffereaksjoner som samfunnsstraff, sier lederen for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, til Aftenposten. Johannessen nevner Sverige som et land som kan vise til bedre resultater innen rehabilitering. Aftenposten skrev i g\u00e5r at soning utenfor fengselsmurene er den straffereaksjonen som relativt sett \u00f8ker mest i Norge. I fjor ble 2550 lovbrytere d\u00f8mt til samfunnsstraff. Tall fra Kriminalomsorgens kunnskaps- og kompetansesenter viser at 80 prosent av de samfunnsstraffd\u00f8mte ikke hadde f\u00e5tt nye dommer tre \u00e5r senere. Forutsetningen for at politiet vil st\u00f8tte opp om samfunnsstraffen, er at straffen som blir gitt st\u00e5r i forhold til kriminaliteten som er beg\u00e5tt. Ellers risikerer man \u00e5 undergrave straffeformen, mener Johannessen. - Vi er opptatt av at alternative soningsforhold skal f\u00e5 legitimitet i folket og i politiet. Da er det avgj\u00f8rende at straffen oppfattes som rettferdig og brukes p\u00e5 typer av lovbrudd der det er egnet, sier han.\n\n## Brukes mer.\n\nRiksadvokaten har p\u00e5pekt overfor politijuristene at omfanget av samfunnsstraff som reaksjonsform skal \u00f8kes. I en instruks som ble sendt til politiet i forrige uke, der m\u00e5l og prioriteringer i straffesaker beskrives, heter det: \"Reglene for samfunnsstraff m\u00e5 fortsatt benyttes aktivt, og vurderes i allesaker hvor denne reaksjonsformen kan v\u00e6re aktuell. S\u00e6rlig overfor unge lovbrytere m\u00e5 samfunnsstraff brukes mer. \"\n\n## Fr.p. imot.\n\nFremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 innskjerpe reglene for samfunnsstraff. Partiets justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, sier at Fr.p. kun vil ha samfunnsstraff for unge f\u00f8rstegangsforbrytere. Gjengangere og folk som beg\u00e5r alvorlig kriminalitet, b\u00f8r f\u00e5 ordin\u00e6r straff. - Det har v\u00e6rt eksempler p\u00e5 at folk som har beg\u00e5tt v\u00e6pnet ran og seksuelle overgrep er blitt id\u00f8mt samfunnsstraff. Det synes ikke vi harmonerer med det som er rettmessig, og det er ikke i tr\u00e5d med folks rettsoppfatning, mener Ellingsen.\n\n\n\nIllustrasjonsfoto:ROLF \u00d8HMAN\n\n# Fakta: SAMFUNNSSTRAFF\n\nN\u00e5r lovbryteren ikke ville f\u00e5tt mer enn ett \u00e5rs fengsel. N\u00e5rhensynet til straffens form\u00e5l ikke taler mot en reaksjon i frihet. N\u00e5rlovbryteren har bosted i Norge.Domfeltekan id\u00f8mmes et timetall fra 30 (minstestraff) til 420 timer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20eeb909-81c1-4616-99a7-cd8a5a75b457"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/nar-pengene-kjorer-berg-og-dal-bane/61785948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:50:06Z", "text": "\n\n# N\u00e5r pengene kj\u00f8rer berg-og-dal-bane\n\nKOMMENTAR: Ekspertene sier vi er dumme som ikke bytter bank. Eller str\u00f8mleverand\u00f8r. Eller mobilselskap. De har helt rett. De tar ogs\u00e5 helt feil.\n\n22\\. august 2010 kl. 15.24\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n*Tid er penger.* En st\u00f8rre klisj\u00e9 er det knapt mulig \u00e5 finne i det norske spr\u00e5k, s\u00e5 sant vi ikke beveger oss over i sportsjournalistikkens verden, hvor blant annet godt betalte fotballspillere hver uke serverer s\u00e5 mange bl\u00f8dmer at de f\u00e5r flyst\u00f8y til \u00e5 oppleves som en litter\u00e6r begivenhet.\n\n  \nDen nest-st\u00f8rste klisjeen er den som sier at klisjeer jo har et snev av sannhet i seg, og det er jo, eh, sant. Tid *er* nemlig penger, i den forstand at du ikke alltid kan f\u00e5 like mye av begge deler, eller uten videre f\u00e5 mer av det ene uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av det andre.\n\n### Fornuft og f\u00f8lelser\n\nForbruksforskere vet nok dette innerst inne, men med jevne mellomrom tikker det likevel inn sm\u00e5 direktiv fra dem som hver dag arbeider med den alltid litt for slepphendte atferden til blant annet norske forbrukere. Denne uka var det SIFO-forsker Lisbet Berg som kom med lite hjertesukk i Aftenposten, hvor hun blant annet oppfordret oss til \u00e5 \"bli mer bevisste i (v\u00e5rt) forhold til banker og str\u00f8mleverand\u00f8rer\".\n\nDet har hun naturligvis helt rett i. Det b\u00f8r vi jo bli. Det er nesten umulig \u00e5 argumentere mot fornuften i det hun sier, i det minste isolert sett, for en kritisk forbruker er en god forbruker, og en god forbruker setter banker, str\u00f8mleverand\u00f8rer og bilverksteder opp mot hverandre, slik at de sl\u00e5ss som ville bikkjer for \u00e5 beholde deg som kunde.\n\nOg ville bikkjer liker vi, hvis det betyr at flat-TVen, str\u00f8mmen og mobiltelefonen blir enda litt rimeligere neste gang vi skal ut p\u00e5 markedet og la den usynlige h\u00e5nden, som alts\u00e5 egentlig delvis er min og din h\u00e5nd, gj\u00f8re jobben sin.\n\n### Pengeflytting tar tid\n\nProblemet er nok bare at over halvparten av norske forbrukere ser ut til \u00e5 like pudler, hamstere, p\u00e5skekyllinger og andre snille dyr bedre. If\u00f8lge allerede nevnte Aftenposten-artikkel er det nemlig bare halvparten av norske kunder som har byttet bank, mens resten aldri, noensinne har kastet seg over r\u00f8ret, ringt opp sin lokale sparebank og sagt at nok er nok, jeg tar pengene mine og l\u00e5net mitt annetsteds\\!\n\n\n\n  \n\nDet betyr ikke at alle forbrukerne er uvitende. Eller late. Det betyr bare at noen av dem har innsett en enkel liten ting, nemlig at ting tar tid. \u00c5 flytte pengene er n\u00e5 \u00e9n ting, \u00e5 kontinuerlig holde seg oppdatert p\u00e5 rentebetingelser, kilowattpriser, ringeminuttkostnader og forsikringsvilk\u00e5r en annen. Det er nemlig ikke slik at markedet stopper opp den dagen du endelig bestemmer deg for \u00e5 bytte\n\n### Er dette svaret?\n\nGjemt bort i Aftenposten-artikkelen ligger nemlig et aldri s\u00e5 lite gullkorn, ogs\u00e5 dette fra SIFO-forsker Berg:\n\n**\"Kanskje det til og med blir dyrere (for bankene at kundene bytter bank oftere), fordi mer aktive kunder betyr mer arbeid for bankene, noe de h\u00f8yst sannsynlig vil belaste kundene.\"**\n\nNettopp. En periode f\u00f8lte jeg meg som en premieforbruker, som hvert \u00f8yeblikk kom til \u00e5 bli tilsendt diplom fra BI eller Norges Handelsh\u00f8yskole fordi jeg gjorde slik en manns jobb for \u00e5 opprettholde et dynamisk prisniv\u00e5 mellom str\u00f8mleverand\u00f8rene.\n\nJeg skiftet leverand\u00f8r b\u00e5de titt ofte, brukte str\u00f8mkalkulatorene til blant annet DinSide, men s\u00e5 oppdaget jeg to ting: Da jeg begynte \u00e5 se etter hvor mye penger jeg egentlig sparte, var det ikke snakk om dramatiske summer. Tvertimot.\n\n### Pris-sjekker p\u00e5 deltid\n\n\n\nDet andre jeg s\u00e5, og som fors\u00e5vidt bare er spekulasjon fra min side, men som delvis underbygges av SIFO-forskerens sitat over, er at de som i en periode l\u00e5 h\u00f8yt oppe p\u00e5  \nstr\u00f8mleverand\u00f8rlista etter en tid begynte \u00e5 skli nedover igjen.\n\n**S\u00e5 kanskje er det slik at \u00f8kt kundetilfang, for eksempel fordi du ligger \u00f8verst eller nest-\u00f8verst p\u00e5 billiglista, f\u00f8rer til \u00f8kte kostnader for bedriften, og det m\u00e5 de ta inn et sted - ofte hos kunden. Og da stiger prisene igjen. Og da m\u00e5 en sjekke str\u00f8mprislista p\u00e5 ny. Og s\u00e5 skjer gjerne det samme enda en gang.**\n\nOg s\u00e5 videre.\n\nP\u00e5 et eller annet tidspunkt bestemmer en seg for at det kan v\u00e6re det samme, spesielt n\u00e5r det forventes \u00e5 gj\u00f8re tilsvarende med mobilpriser, gebyrer, rentevilk\u00e5r, forsikringsomfang og i det hele tatt.\n\n### Ikke latskap\n\nAndre ganger kan det v\u00e6re s\u00e5 banalt som det jeg selv opplevde f\u00f8rste gang jeg skulle kj\u00f8pe bolig, nemlig at banken som da var en middelm\u00e5dighet p\u00e5 rentelista gir l\u00e5n til kunder som ikke en gang blir tatt alvorlig av banken som troner p\u00e5 toppen - og som p\u00e5 toppen av det hele er banken du bruker til vanlig. Da er det ikke bare rente- og betalingsbetingelsene som betyr noe, men det enkle faktum at de ga deg audiens i sine ringe lokaler.\n\nDet finnes mange gode grunner til at en rekke nordmenn verken skifter bank eller str\u00f8mleverand\u00f8r, grunner som ikke er enkle \u00e5 framstille skjematisk. Det betyr ikke uten videre at de er late, bare at de prioriterer anderledes.\n\nHvis folk n\u00e5 en gang er s\u00e5 heldige at de kan velge *tida* framfor et dynamisk, tidvis kaotisk system som ofte framst\u00e5r som s\u00e5 dynamisk at valget du gjorde denne m\u00e5neden blir en annenrangs avgj\u00f8relse neste m\u00e5ned, s\u00e5 er det greit.\n\n**Det er nemlig ogs\u00e5 en form for forbrukerbevissthet.**  \n\n  - forsikring\n  - str\u00f8m\n  - str\u00f8mpriser\n  - forbruker\n  - bank\n  - \u00f8konomi\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "342f2e95-d3b4-4c65-8ff1-b8f49bbd3542"}
+{"url": "https://sml.snl.no/stjernen%C3%A6vus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:33Z", "text": "# stjernen\u00e6vus\n\n  - Etymologi\n    \n    av lat. *naevus*, 'f\u00f8flekk'\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    pl. -n\u00e6vi\n    \n    stjernemerke\n    \n    spider-n\u00e6vus\n    \n    edderkoppn\u00e6vus\n\nStjernen\u00e6vus, vanlig forekommende hudforandring som best\u00e5r av en sentral liten arterie, hvorfra det str\u00e5ler kar ut radi\u00e6rt, oftest lokalisert til ansikt, armer og \u00f8vre delen av kroppen. Utseendet kan av og til minne om en r\u00f8d stjerne eller edderkopp.\n\nVed graviditet og ved alkoholisk leverskade kan det oppst\u00e5 tallrike stjernen\u00e6vi, spesielt i ansiktet og p\u00e5 \u00f8vre del av kroppen. \u00c5rsaken til dette er ukjent. En hypotese er at antallet er relatert til \u00f8strogenniv\u00e5et i blodet, men hypotesen er ikke bekreftet. Hvis man av kosmetiske grunner \u00f8nsker \u00e5 fjerne stjernen\u00e6vi, kan dette gj\u00f8res effektivt, uten arrdannelse, med pulset fargelaser. Elektrokoagulasjon eller kauterisasjon er ogs\u00e5 effektivt, men kan etterlate arr.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Langeland, Tor. (2009, 13. februar). Stjernen\u00e6vus. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/stjernen%C3%A6vus.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n      - Tor Langeland\n\n## Fagansvarlig  for Hud og dermatologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c202df0e-19ad-4719-a89e-55991d9ac5f6"}
+{"url": "http://docplayer.me/3978291-Julen-2014-299-299-499-399-149-fran-fran-arbeidsbenk-for-barn-28-770-lekekjokken-i-tre-28-736-action-kamera.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:35Z", "text": "13 1999,- 4/5 Expressen ,- Skrutrekkersett, 10 Klinge av CrMo-st\u00e5l. 5 rettsportrekkere og 5 kryssportrekkere ,- Skrutrekkere, 8 Pipen\u00f8kkelsett 1/4\" 3/8\" 1/2\", 158 deler CrV-st\u00e5l. Bits og kombinasjonsn\u00f8kler av S2-st\u00e5l. Piper med 6-kants Round Corner -fatning. Skralle med Quick Release og 72-tenners l\u00e5sesystem Gripevennlig h\u00e5ndtak. Rund klinge av CrMo-st\u00e5l. Magnetisk spiss. Leveres i praktisk plastfutteral med veggfeste Multi 849,- 499,- CrMo-st\u00e5l mm. 15 b\u00f8yning. 72-tenners sperrefunksjon. 5 omtaksvinkel (microlock) Med to gir, 1 times hurtiglader og avtakbart 14,4 V Li-ion-batteri p\u00e5 1,3 Ah. Utstyrt med LED-lampe og h\u00f8yre-/venstregange Kombinasjonsn\u00f8kkelsett Multi med sperre, ,- Borhammer CRH 144B Med innebygd lampe, avtakbart 14,4 V Li-ion-batteri 1,3 Ah og 1 times hurtiglader. Verkt\u00f8yfeste SDS+. Vekt: 1,4 kg Drill/skrutrekker CD 144B 469,- Sirkelsag CS 185 B Med laser som viser sagelinjen ,- Skrutrekker CD 36B Hendig for enklere boring og skrutrekking i tre og plast. Innebygd 3,6 V Li-ion-batteri og LED-belysning. H\u00f8yre-/venstregange. Turtall: 180 rpm. Leveres med 4 bits. Vekt: 0,4 kg ,- Aluminiumsvesker, 3 Det minste rommet er inndelt, de to andre er ikke inndelte. M\u00e5l: 460 x 330 x 160 mm, 380 x 260 x 120 mm og 330 x 210 x mm\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d887ad87-be4e-4ce0-9bbb-aba3239a2afa"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/77530-Hvordan+%22definere%22+en+date+f%C3%B8r+en+vil+treffe+en+mann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:28:07Z", "text": "# Hvordan \"definere\" en date f\u00f8r en vil treffe en mann?\n\nSkjult ID med pseudonym 100%jente on. 21 mai 2008 23:43  \n\nHeisann hoppsann\\!  \n  \nJeg har n\u00e5 kommet hjem fra en \"date\", eller hva man skal kalle det. Og allerede n\u00e5 skj\u00f8nner kanskje noen tegninga: Hvorfor skal det s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye til at gutter eller menn forst\u00e5r n\u00e5r det er snakk om en date eller bare et vanlig treff med en bekjent???? M\u00e5 man ha det inn me TE-SKJE\\`? oG hva er det man skal si for at gutten skal skj\u00f8nne det?  \n  \nIkveld hadde jeg virkelig stasja meg opp alts\u00e5. Ikke \"full av forventning\", for det kan man jo aldri v\u00e6re riktig, men riktignok INNSTILT. Gutten hadde f\u00e5tt klar tale, synes jeg n\u00e5 hvertfall da, for en to uker siden at det var ikveld vi skulle m\u00f8tes, fordi som jeg sa til han; \"da kan vi ta det derfra\". Er man N\u00d8DT til \u00e5 si \"Vil du p\u00e5 date med meg\" eller hvorfor holder det ikke med stor-hinting engang? I tillegg sendte jeg han flere smser som sa at jeg gledet meg og var klar til \u00e5 bruke litt tid p\u00e5 han. Likevel, s\u00e5 dukker fyren opp med et heidundranes party, de var vel omtrent 10 stk som kom p\u00e5 den restauranten\\! Og jeg, som satt der i min lille rosa-etterhvert-ganske-r\u00f8dmende kjole kunne ikke annet enn \u00e5 tvinne h\u00e5ret littegrann og smile pent til alle sammen. Hele aftenen satt jeg og m\u00e5tte h\u00f8re en full kar snakke hodet mitt fullt, og dette var ikke \"date'n\" min. Nei, for hvor gikk han? Jo, han satt og klappet en annen kompis p\u00e5 skuldra hele kvelden. Det endte med at jeg m\u00e5tte hinte om de skulle giftes, med et godt smil, men den sp\u00f8ken gikk visst ikke helt hjem heller.  \n  \nFy s\u00f8ren, hvor i landet finner man galante fyrer da, dere? Eller er det meg som gj\u00f8r noe galt?  \n  \nDet er hvertfall en ting jeg begynner \u00e5 lure p\u00e5 om nordmenn mangler, og det er manerer overfor kvinner. Ikke at jeg \u00f8nsker meg 50-tallet om igjen, men noe som likner hadde noen ganger gjort seg....  \n  \nSm\u00e5tt frustrert singel:(....  \n  \nSk\u00e5l til dere som er online\\! :)\n\n (mann 45 \u00e5r fra Buskerud)  on. 21 mai 2008 23:52  Privat melding \n\n\"Kondolerer\"..  \n  \nDet h\u00f8rtes ut som den kjipeste daten da..  \nKanskje du b\u00f8r bytte ut det vanskelige utenlandske ordet med det gode gamle \"stevnem\u00f8te\"?\\! :-D  \n  \n\nSkjult ID med pseudonym F\u00f8ler med on. 21 mai 2008 23:57  \n\nHvilken alder er et s\u00e5nt menneske i ? H\u00f8res jo utrolig barnslig ut \u00e5 m\u00e5tte drikke seg til mot og atp\u00e5til ta med seg anstand p\u00e5 date.  \nEr relativt nye her inne, merker n\u00e5 at jeg blir skeptisk il \u00e5 m\u00f8te folk jeg har \"snakket\" med her inne.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv to. 22 mai 2008 00:04  \n\nSkj\u00f8nner deg godt. Men om du ser det positive i det... N\u00e5 fikk du hilse p\u00e5 vennene hans samtidig\\! Og pinlig stille ble det i alle fall ikke... :-) Hvis du liker ham, s\u00e5 kan dere vel ha daten tilgode. Men noe sier meg at det ikke blir s\u00e5 aktuelt... Om noen dager vil du kanskje se det komiske i situasjonen...\n\nSkjult ID med pseudonym Amor to. 22 mai 2008 00:08  \n\nJ\u00f8ss, denne varianten har jeg aldri v\u00e6rt med p\u00e5... H\u00f8res litt patologisk ut \u00e5 dra med seg alle vennene sine. p\u00e5 date. Slett han fra mobilen din og finn en annen mann. For en merkelig fyr - kanskje han er \" en s\u00e5nn homs\" som bestemor sier... ;-)\n\nja\\! stevnem\u00f8te h\u00f8res mye bedre ut. Fra n\u00e5 av bruker vi det.\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 to. 22 mai 2008 00:19  \n\nDet virker rimelig s\u00e6rt \u00e5 dukke opp p\u00e5 en date med anstander, sp\u00f8r du meg. Den var ny...\n\nSkjult ID med pseudonym s to. 22 mai 2008 00:19  \n\nDette hadde jeg nok puttet p\u00e5 kontoen for uflaks. Kanskje lettere sagt enn gjort \u00e5 se s\u00e5 lettvindt p\u00e5 det, men det er faren med \u00e5 forvente for mye av f\u00f8rste m\u00f8te. Ikke at det du opplevde p\u00e5 noen som helst m\u00e5te h\u00f8rtes kult ut, men det hadde kanskje v\u00e6rt lettere \u00e5 svelge babykamelen om alt var tonet ned noen hakk.  \n  \nSkjer det flere ganger, kan en kanskje begynne \u00e5 lure litt.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv to. 22 mai 2008 00:26  \n\nDet er en s\u00e5 absurd ting \u00e5 gj\u00f8re at jeg tror jeg hadde blitt litt lattermild. Og strengt tatt - dere fikk jo sett om det var noe der, noe det knapt kan ha v\u00e6rt siden du ikke fikk hans oppmerksomhet, og du syntes han oppf\u00f8rte seg som en idiot...  \nMen var det ingen av de 10 som var noe hyggelige, da?  \n  \n  \n\nSkjult ID med pseudonym 100%jente to. 22 mai 2008 00:27  \n\n  \ngoodguy72: Ja, i visse land heter det visst ogs\u00e5 \"vil du ha meg som kone? \" -\"ja, takk\\!\" :) og ferdig med saken.  \n  \nNeida, skal ikke v\u00e6re s\u00e5 banalt. Men tenk s\u00e5 enkelt det egentlig ogs\u00e5 kan v\u00e6re\\!  \n  \n\"F\u00f8ler med\": Takk. :) Alderen m\u00e5 jeg innr\u00f8mme kanskje spiller inn her litt, vedkommende er ganske mye yngre enn meg selv.  \nDu skal forresten ikke v\u00e6re skeptisk til \u00e5 m\u00f8te folk, bare husk \u00e5 ta med paraply\\! :)  \n  \nLilleulv: Jo, jeg likte ham veldig godt f\u00f8r daten. Etter daten ble jeg veldig forvirret, fordi han var annerledes f\u00f8r. Jeg har nemlig v\u00e6rt p\u00e5 date med han tidligere, men det var et helt \u00e5r siden og da var vi bare to. Savnet \"den gang\" liksom, og m\u00e5tte sp\u00f8rre igjen. I mellomtiden har vi ikke m\u00f8ttes grunnet at vi bor i to forskjellige landsdeler. N\u00e5 bor vi n\u00e6rmere, s\u00e5 jeg tok initiativet til \u00e5 gjenta suksessen fra ifjor.  \n  \nAmor: Mulig, mulig tvilsom.. men han har hatt forhold bak seg med bare kvinner.  \n\nSkjult ID med pseudonym 100%jente to. 22 mai 2008 00:35  \n\n  \nLilleulv: Av de 10 s\u00e5 var det han som var s\u00e5 full og snakket s\u00e5 mye som igrunn var mest opptatt av \u00e5 sp\u00f8rre hva jeg syntes om \"Han\", alts\u00e5 \"daten\" min. Han snakket konstant om denne person jeg skulle ut med, og alt var bare skryteliste p\u00e5 skryteliste, akkurat som om han skulle \"skjekke meg opp for han\". Hele greia var ganske absurd ja\\!  \n  \nHan jeg egentlig skulle ut med tok innimellom kontakt med meg, men p\u00e5 veldig \"kompis-niv\u00e5\", likevel innimellom kom det sm\u00e5kommentarer som kan kalles erting eller fl\u00f8rting. Useri\u00f8st var det uansett, og ingen direkte sp\u00f8rsm\u00e5l til meg annet enn hva som var favorittretten min etc.  \n  \nI tillegg skr\u00f8t han ogs\u00e5 f\u00e6lt, men det var mest foran kameraten. Jeg har jo h\u00f8rt om dette tidligere, og selv v\u00e6rt med p\u00e5 det, at man foran en man liker godt gjerne skryter til kameratene sine. Likevel, i denne situasjonen ble det ganske korny.  \n  \nJeg aner ikke om han liker meg eller bare \u00f8nsket \u00e5 barske seg og herse med meg, og det er igrunn her jeg st\u00e5r n\u00e5.  \nSkal jeg m\u00f8te han igjen? Han sa mot slutten av kvelden at han h\u00e5pet \u00e5 treffe meg igjen, men om det var vennskapelig eller ei f\u00e5r jeg kanskje aldri vite. Det hevdes jo at noen menn/gutter liker \u00e5 ta p\u00e5 seg et \"bad-boy\"-image for \u00e5 f\u00e5 draget p\u00e5 ei dame, men om dette trikset faktisk fungerer etter hensikten er det kanskje ikke mange eksempler p\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym 100%jente to. 22 mai 2008 00:41  \n\n  \nkit001: Sikker p\u00e5 at du ikke har v\u00e6rt borti det, alts\u00e5? :) Jeg har faktisk opplevd det hele 2 ganger\\! Derfor jeg lurer p\u00e5 om det er noe galt jeg gj\u00f8r f\u00f8r en slik \"date\". Den forrige var en gammel flamme som dukket opp igjen, og som etter andre date med meg ogs\u00e5 tok med seg bestekompisen og det ble bare til at vi gikk p\u00e5 bytur og deretter havnet sammen med helt andre folk.  \n  \nMulig jeg ikke gj\u00f8r det klart nok alts\u00e5, at det er snakk om s.t.e.v.n.e.m.\u00f8.t.e. Enten det, eller at visse menn tar et stevnem\u00f8te som noe nervepirrende og klamt og ekkelt, s\u00e5 de trenger st\u00f8tte fra noen. Det skal vel sies, at jeg har en tendens til \u00e5 gj\u00f8re menn litt \"nerv\u00f8se\" av en eller annen grunn. Noen har tilogmed sagt at det er fordi jeg liker \u00e5 kle meg sexy. Ok, s\u00e5 neste gang skal jeg komme usexy? Usexy = bedre sjans\\!  \n  \n:)  \n  \ns: tjo, forventningene var der fordi vi hadde avtalt tid og sted. Og fordi vi har v\u00e6rt ute f\u00f8r. Men enig med deg, det er bedre \u00e5 bli overrasket.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Buskerud)  to. 22 mai 2008 01:03  Privat melding \nSexy kan v\u00e6re ganske skremmende ja.. Kanskje lurt \u00e5 tone det ned litt i starten. Jeg hadde nok v\u00e6rt mer komfortabel med s\u00f8tt enn sexy til \u00e5 begynne med. (Og husk: S\u00f8tt ER sexy det ogs\u00e5.. :-)  \n  \nHvis du inviterer p\u00e5 stevnem\u00f8te s\u00e5 lover jeg \u00e5 ikke ha med noen kompiser\\! Bare unga.. Greit det?\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym 100%jente to. 22 mai 2008 02:00  \n\n  \ngoodguy72: Jeg var ikke S\u00c5 sexy heller... hehe, men takk for komplimentet. Kan egentlig ikke noe for det, egentlig, bare er s\u00e5nn. Hadde p\u00e5 meg en sommerkjole uten den dypeste utringninga, og med lengde til kn\u00e6rne (s\u00e5 m.a.o. ikke altfor kort). Den var riktignok rosa, og ikke r\u00f8d, s\u00e5 jeg vil heller kalle den s\u00f8t. Men, jeg synes selv det ble litt sexy, i og med at jeg hadde noe tilbeh\u00f8r som passet og gjorde susen (kr\u00f8llet h\u00e5r, en god del sminke, anheng som passet den lille utringninga som var). Ingen nettingstr\u00f8mper, men de var glinsende. Passe??? :) Jeg vil ikke si det var p\u00e5 noen m\u00e5te overd\u00e5dig, for n\u00e5 er det jo ogs\u00e5 snakk om bykultur hvor det finnes damer som er hakket mer juletre enn jeg. :)  \n  \nUansett da, mannen kunne jo ikke p\u00e5 forh\u00e5nd vite hvordan jeg kom til \u00e5 se ut da han inviterte med seg hele gjengen ut p\u00e5 byen.  \n  \nMen over til tema om grad av sminke osv.: Jo, m\u00e5 nok begrense seg litt, men jeg synes ogs\u00e5 damer m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re litt frie i klesveien jeg da. om man kler masse stasj, s\u00e5 synes jeg man ikke skal skjule sine bedre deler o.s.v. :) Man kan jo la v\u00e6re \u00e5 flashe boobiesene over bordet ved f\u00f8rste date, da... hihi\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann to. 22 mai 2008 09:46  \n\nDet der har jeg opplevd n\u00e5r jeg har g\u00e5tt ut med jenter ogs\u00e5. Riktignok har de ikke tatt med seg hele ti venninner, men har opplevd b\u00e5de en og to \"anstander\" og i ett tilfelle en kompis ogs\u00e5. Regner med at de heller ikke skj\u00f8nte at da jeg spurte om vi skulle g\u00e5 ut, s\u00e5 gjaldt det oss to, og ikke flere. Eller s\u00e5 t\u00f8rte de kanskje ikke m\u00f8te opp p\u00e5 egenh\u00e5nd, hvem vet. En annen mulighet er jo at det var en m\u00e5te \u00e5 si at \"jeg synes det er hyggelig \u00e5 m\u00f8te deg, men bare som en venn\". Uansett er det ikke bare menn som ikke alltid skj\u00f8nner n\u00e5r det gjelder et stevnem\u00f8te og n\u00e5r det ikke gj\u00f8r det. Man f\u00f8ler seg jo passe dum i slike situasjoner n\u00e5r man selv m\u00f8ter opp alene, tro meg jeg vet ;) N\u00e5r det er sagt har de fleste jenter jeg har bedt med ut skj\u00f8nt hintet og ikke tatt med seg andre p\u00e5 et stevnem\u00f8te, heller ikke de gangene jeg ikke brukte ordene \"date\" eller \"stevnem\u00f8te\" da jeg spurte dem...  \n  \nHar man bare avtalt \u00e5 m\u00f8tes ute i l\u00f8pe av kvelden blir det selvsagt noe annet, da er jo begge gjerne ute med andre og det blir kanskje mer naturlig at flere blir med siden du ikke vet om den du skal m\u00f8te kommer alene - og dessuten kanskje ikke har lyst til \u00e5 forlate dine egne venner som du allerede er ute med. Skj\u00f8nt den nye du har avtalt \u00e5 m\u00f8te b\u00f8r jo fortsatt v\u00e6re den du tilbringer mest tid med, ikke minst hvis vedkommende kommer alene. Det skulle bare mangle.  \n  \nEr forresten enig med noen av de andre som har skrevet her. Det kan hende han liker deg litt, men s\u00e5 veldig interessert er han nok ikke i og med at du m\u00e5tte sp\u00f8rre han om et stevnem\u00f8te nummer to, og han ikke engang kom alene...\n\nSkjult ID med pseudonym lilje78 to. 22 mai 2008 10:11  \n\nVi jenter blir prenta inn med at det \u00e5 m\u00f8te en fra nettet p\u00e5 date, er som ekstremsport \u00e5 regne. Du blir sett p\u00e5 som evneveik og idiot om ikke desperat i tillegg, om du skulle m\u00f8te en mann uten \u00e5 si i fra til noen. Helst skal det v\u00e6re p\u00e5 et offentlig sted i tilfelle han er en galning som g\u00e5r til angrep p\u00e5 deg. S\u00e5 jeg forst\u00e5r at jenter tar med seg anstand p\u00e5 date, det har hun jo f\u00e5tt beskjed om \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 har vi de som ikke greier \u00e5 mene og f\u00f8le noen, uten venners godkjennelse.\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 to. 22 mai 2008 10:43  \n\n@ 100%jente. Mulig det har v\u00e6rt noen anstander i lokalet, n\u00e5r hun skal treffe en skummel mann fra nett. Men de har holdt seg pent i bakgrunnen uten at jeg har lagt merke til de :)\n\nSkjult ID med pseudonym anonym to. 22 mai 2008 11:21  \n\nj\u00f8sses det var jo s\u00e6rdeles spesielt, herregud hvor gammel var han da?  \nhan m\u00e5 jo seri\u00f8st v\u00e6re en idiot, bare \u00e5 drite i hele fyren, han turde nok ikke m\u00f8te deg alene...\n\nSkjult ID med pseudonym Ir1e to. 22 mai 2008 11:34  \n\n\u00c6rre mulig lissom..... Du burde faktisk fulgt opp fyren og virket fortsatt intresert i etterkant. Kansje avtalt ett m\u00f8te der du forklarte han at du gjerne ville at det bare var dere to tilstede....  \nN\u00e5r fyren dukker opp, sitter du der alene. Men etter 5min. dukker den ene veninda opp etter den andre med 2min. mellomrom...  \nSamle i sammen alle p\u00e5 jobben og i oppgangen.....  \nTror han hadde tusla sluk\u00f8ret hjem den kvelden gitt ;))  \n\nDu var nok maks uheldig.....jeg tror jeg bare hadde reist meg \u00e5 g\u00e5tt med hevet hode.....Har v\u00e6rt p\u00e5 to dater, men bare positivt \u00e5 si.  \n  \nS\u00e5 det finnes flotte seri\u00f8se gutter her inne ogs\u00e5:)) S\u00e5 st\u00e5 p\u00e5....\n\nSkjult ID med pseudonym 100%jente to. 22 mai 2008 12:34  \n\n  \nBiren: Det er godt \u00e5 vite\\! ;)  \n  \nNei, fyren var ikke s\u00e6rlig gammel, som flere sp\u00f8r etter.  \nEn annen ting: Det var enighet om \u00e5 m\u00f8tes, s\u00e5 det burde st\u00e5 klart for han at det var snakk om \u00e5 komme litt n\u00e6rmere hverandre. Han spurte selv om jeg hadde tid til \u00e5 m\u00f8tes da vi var p\u00e5 talefot for n\u00e5 to og en halv uke sida\\! S\u00c5 det var alts\u00e5 ikke bare jeg som trygla og ba om en date :)  \n  \nTanken burde ligge der uansett synes jeg, fra guttens side: Du behandler dama med respekt, venninne eller ikke.  \n  \nOg om du ikke har sett en gammel bekjent p\u00e5 lenge, s\u00e5 er det vel ogs\u00e5 slik at man ikke kan vite p\u00e5 forh\u00e5nd om man \u00f8nsker et vennskap eller en date ut av det, at man burde gi dama en sjans iallefall. Synes jeg da.  \n  \nEn annen ting, er setningen som ble nevnt her om at noen menn \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bekreftelse fra hele venneflokken om dama er ok eller ikke. G\u00e5r det ikke an \u00e5 st\u00e5 inne for et valg selv? M\u00e5 alle gutter vite hva andre gutter synes om ei dame??  \n  \nHva sier dere, gutter, hvor mye betyr det hva kompisen synes om ei jente? og hva hvis man f\u00f8lelsesmessig blir involvert eller \"uenig\" med kompisen, ryker da dama eller kompisens mening f\u00f8rst?  \n  \njeg aner ikke jeg... \\*sukk\\*\n\n (mann 43 \u00e5r fra Buskerud)  to. 22 mai 2008 12:57  Privat melding \n\nDet betyr ingenting hva gutta syntes...Er jo ikke dem som skal omg\u00e5s \"deg\"  \nEr nok kansje litt s\u00e5nn ogs\u00e5 at gutten ivertfall m\u00e5 v\u00e6re likt av \"din\" bestevenninne..Men de fleste er gamle nok til og ta et valg selv..(h\u00e5per ivertfall det)  \nKjenner jeg blir litt flau av og v\u00e6re gutt her jeg n\u00e5...  \nDump k\u00f8dden og finn deg en med mere t\u00e6l i er min mening...  \nOg pr\u00f8v igjen selv om du f\u00f8ler att alle gutter er en gjeng med....d.r.i.t.t  \n\n  - Norsk tjeneste\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d4a12d2-9ae1-43e0-b3f7-ffc550a1faf1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Beggars_Opera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:04Z", "text": "# Beggars Opera\n\n**Beggars Opera** var et progressivt rockeband fra Glasgow, Skottland. Bandet ble lagd i 1969 av gittaristen Ricky Gardiner. Bandets medlemmer var Ricky Gardiner (gitar/sang) (f\u00f8dt Richard Gardner, i 1948, Edinburgh, Lothian, Skottland), Alan Park (tangentinstrumenter) (f\u00f8dt 10. mai 1951, Glasgow, Strathclyde, Skottland), Martin Griffiths (sang), Marshall Erskine (bass/fl\u00f8yte) og Raymond Wilson (trommer).^(\\[1\\])\n\nI 1970, etter at de signerte p\u00e5 Vertigo Records, spilte bandet inn sitt f\u00f8rste album *Act One*, og en singel *Sarabande*, som gikk inn p\u00e5 hitlistene i flere europeiske land.^(\\[1\\]) P\u00e5 det andre albumet *Waters of Change*, det ble utgitt \u00e5ret etter, s\u00e5 ble bandet forsterket med Gordon Sellar (bass) (f\u00f8dt 13. juni 1947, Glasgow, Strathclyde, Skottland).^(\\[1\\]) Singelen *Time Machine* fra albumet hadde suksess i Tyskland, og bandet hadde omfattende turn\u00e9er der.\n\nErskine forlot bandet f\u00f8r de spilte inn sitt tredje album *Pathfinder* (1972), som inkluderte en coverversjon av Richard Harris' sin hit \u00abMacArthur Park\u00bb.^(\\[1\\]) Senere ble det flere utskiftinger, med Pete Scott som erstattet Martin Griffiths i 1972, og Linnie Paterson som erstattet Pete Scott i 1973. Med utgivelsen *Get Your Dog Off Me* i 1973 var Beggar's Opera redusert til en trio best\u00e5ende av Gardiner, Park og Sellar.^(\\[1\\])\n\nI 1975/76 ble det innspilt to album med Beggars Opera, men n\u00e5 hadde bandet en ny form. Disse utgivelsene kom p\u00e5 Jupiter Records i Tyskland. Albumet *Sagittary* ble utgitt med Ricky Gardiner (gitar), Pete Scott (sang), Virginia Scott (Mellotron) (f\u00f8dt 1948, Glasgow, Strathclyde, Skottland) og Mike Travis (trommer). Albumet *Beggars Can't Be Choosers* ble utgitt med Clem Cattini som erstattet Mike Travis p\u00e5 trommer.\n\nRicky Gardiner spilte deretter med David Bowie p\u00e5 *Low*, og med Iggy Pop p\u00e5 *Lust for Life* og senere ogs\u00e5 p\u00e5 *Idiot* og turn\u00e9en i 1976. Han skrev ogs\u00e5 \u00abThe Passenger\u00bb sammen med Iggy Pop.\n\nAlan Park (organist) samarbeidet med Cliff Richard over flere \u00e5r som \u00abmusical director\u00bb.\n\nEn coverversjon av Beggar's opera sin hitl\u00e5t \u00abTime Machine\u00bb ble publisert i 2011 av det tyske bandet Alias Eye p\u00e5 deres album *In-Between*. P\u00e5 utgivelsen var den tidligere sangeren Martin Griffiths fra Beggar's Opera med, sammen med hans s\u00f8nn Philip Griffiths, som var leder for dette bandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e60e0f7b-d866-41a6-8d35-44b00373d086"}
+{"url": "https://scantrade.no/forhandlershop/scansport1/sportsmedisinsk/tape/scansport-sportstape-coach-3-8cmx9m-32pk-uelastisk-og-god-sportstape-173978-p0000464545", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:36Z", "text": "# SCANSPORT Sportstape Coach 3,8cmx9m 32pk\n\n## Uelastisk og god sportstape\n\nCoachtape er en uelastisk sportstape til forebygging og behandling av skader. Sterk tape med god limkvalitet. Selges i kartong \u00e1 32\n\nUelastisk og meget god sportstape til forebygging og behandling av skader. 100% bomull med kantede linjer for enklere avriving. Sterk tape med god limkvalitet som er lett \u00e5 p\u00e5f\u00f8re samtidig som den er lett \u00e5 fjerne. Tapen er 3,8cm x 9 meter. Leveres i kartong av 32 stk.  \n  \nScansport er totalleverand\u00f8r av sportsmedisinsk utstyr. Med Norgesplaster i ryggen leverer vi h\u00f8y kvalitet til lave priser direkte fra fabrikken. Vi \u00f8nsker at klubb Norge skal ha r\u00e5d til \u00e5 forebygge skader og tilrettelegge for best mulig trening og kamphverdag med de beste produktene. Vi er stolt totalleverand\u00f8r av sportsmedisinsk utstyr til Norges Fotballforbund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8c3cbf4-4fab-4737-98a9-fce5b2aac81a"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2071-ford-mondeo-kraftig-forsinket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:41Z", "text": "  \n  \nRegistration date :  01.12.2007  \nTema: Re: Ford Mondeo kraftig forsinket\u00a0 \u00a06/12/2012, 21:32\n\n-----\n\n  - **Frankeren skrev:**  \n    Synd \u00e5 komme med en s\u00e5 gammel nybil da....... M\u00e5 jo g\u00e5 p\u00e5 en kjempe smell... Leker de butikk?\n\n  \nNei, de vet nok sv\u00e6rt godt hva de gj\u00f8r.  \n  \nTiden det tar \u00e5 avvikle den store gamle fabrikken i Genk, sammen med de betydelige kostnadene med \u00e5 sette i gang ny produksjon - sammen med de mildt sagt vanskelige markedsforholdene i Europa - gj\u00f8r nok dessverre sitt til at dette er den mest fornuftige framgangsm\u00e5ten.  \n  \nFord gj\u00f8r i Europa de de gjorde for noen \u00e5r siden i USA. Det er dumt for oss som er mest interessert i Mondeo og i en ny modell, men det er verdt \u00e5 huske at Ford var den eneste bilprodusenten i USA klarte omstillingen uten statsst\u00f8tte. \n\n  \nTema: Re: Ford Mondeo kraftig forsinket\u00a0 \u00a08/12/2012, 13:49\n\n-----\n\n  - **Frankeren skrev:**  \n    Men bilen blir jo ikke akkurat rykende fersk n\u00e5r den kommer ut p\u00e5 veien da. Da f\u00e5r vi h\u00e5pe de f\u00f8rste kommer med en \"facelift\" med en gang...\n\n  \nDet, og gjerne helt fri for barnesykdommer ogs\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe24060d-1fb6-44bc-8207-7cce644501c2"}
+{"url": "http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Aktuelt2010/Bjoernsonfestivalen-29.-august-til-5.-september-2010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:42Z", "text": "# Bj\u00f8rnsonfestivalen, 29. august til 5. september 2010\n\n  \n\n### *Av Silje Engeness, festivalsjef*\n\n  \n\n#### 13.01.2010 14:44\n\nBilden av norsk litteratur utomlands \u00e4r i h\u00f6g grad pr\u00e4glat av Ibsen. Det er naturligtvis r\u00e4tt. Men samtidigt borde det finnas plats f\u00f6r att frammana \u00e4ven Bj\u00f6rnsons storhet. I en tid n\u00e4r den politiska demokratin n\u00e5r allt l\u00e4ngre ut i v\u00e4rlden, finns det m\u00e5nga sk\u00e4l att erinra om det arbete Bj\u00f6rnson gjorde i det utvecklingsland som Norge den g\u00e5ngen var. Stegen fr\u00e5n den litter\u00e4ra Bj\u00f6rnson \u00e4r inte heller l\u00e5ngt fr\u00e5n den politiska Bj\u00f6rnson.  \nHenning Mankell, 1. desember 2009\n\n  \n\nFestivalsjef i Bj\u00f8rnsonfestivalen, Silje Engeness er glad for \u00e5 ha med seg Henning Mankell og Edvard Hoem i programr\u00e5det.  \nFoto: Bj\u00f8rn Brunvoll, Romsdals Budstikke.\n\nDette skriver Henning Mankell n\u00e5r han setter ord p\u00e5 hvorfor han er engasjert i \u00e5 ivareta den bj\u00f8rnsonske arven. Bj\u00f8rnsonfestivalen er glade og stolte over \u00e5 ha Mankell med p\u00e5 laget som leder av festivalens programr\u00e5d for de neste \u00e5rene. Med sitt omfattende forfatterskap, samfunnsengasjement og store internasjonale nettverk er han en verdifull ressurs for litteraturfestivalen. Guri S\u00f8rumg\u00e5rd Botheim og Bj\u00f8rnson-biograf og forfatter Edvard Hoem sitter ogs\u00e5 i r\u00e5det for festivalen. I Bj\u00f8rnson\u00e5ret er han helt enest\u00e5ende med sin inng\u00e5ende Bj\u00f8rnson-kunnskap.  \nSammen med den nye festivalsjefen Silje Engeness, som tiltr\u00e5dte 1. november 2009, skal Mankell og Hoem utvikle programmet for festivalen i det nasjonale Bj\u00f8rnson\u00e5ret 2010.  \nAmbisjonen er \u00e5 videref\u00f8re og styrke Bj\u00f8rnsonfestivalens posisjon som en av Norges viktigste litteraturfestivaler. For \u00e5 f\u00e5 til dette vil festivalen satse p\u00e5 en internasjonal profil, et bredt sammensatt program og \u00e5 f\u00e5 fram flere sider av den samfunnsengasjerte Bj\u00f8rnson.\n\n**Et tema for hver dag**  \nTanken er \u00e5 ta opp ett nytt tema hver dag under festivalen som f\u00e5r fram noen av Bj\u00f8rnsons sider. Bj\u00f8rnson var internasjonal, radikal, troende og gudl\u00f8s, forkjemper for kvinnesaken og undertrykte minoriteter i Europa og han stod alltid p\u00e5 ungdommens side.  \nProblemene Bj\u00f8rnson valgte \u00e5 ta opp angikk mange, og han tok opp kontroversielle saker. Han var rett og slett grunnleggende radikal.  \nEn festival i 2010 m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta opp viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Det m\u00e5 v\u00e6re en festival som er engasjert. Og vi m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let hvem Bj\u00f8rnson er for v\u00e5r tid og framtiden.  \nFestivalen i 2010 vil som alltid b\u00e5de formidle litteratur av h\u00f8y kvalitet og ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l rundt menneskerettigheter og ytringsfrihet, verdier Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson satte h\u00f8yt.  \nBj\u00f8rnsonfestivalen jobber n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 inn aktuelle innledere fra Norge og verden.\n\n**Samarbeid mellom Bj\u00f8rnsonfestivalen og Teatret V\u00e5rt i Bj\u00f8rnson-\u00e5ret**  \nI anledning Bj\u00f8rnson\u00e5ret 2010 blir \u00e5pningen av festivalen en festaften i Bj\u00f8rnsonhuset s\u00f8ndag 29. august.  \nDette blir et stort arrangement i samarbeid med Teatret V\u00e5rt.  \nHele staben p\u00e5 teatret vil medvirke i produksjonen. I tillegg er det kontakt med nasjonale og internasjonale teaterkrefter. Elementer fra forestillingen \"Over \u00c6vne II\" som Teatret V\u00e5rt setter opp i forbindelse med festivalen, vil bli innarbeidet.  \nVisningsarenaen blir Bj\u00f8rnsonhuset i Molde, med plass til ca 800 publikummere.  \nForestillingen vil kaste lys over ungdommen, oppr\u00f8reren og den politisk engasjerte og internasjonale Bj\u00f8rnson. I og med at Bj\u00f8rnsonfestivalen er i Molde vil vi se p\u00e5 hvordan ungdoms\u00e5rene formet Bj\u00f8rnson. Det var her han entret den offentlige arenaen, blant annet med \u00e5 f\u00e5 flere dikt p\u00e5 trykk i Romsdals Budstikke fra 14\u201315 \u00e5rsalderen.  \n15\\. mars 1848 bringer avisa nyheten om den revolusjon\u00e6re oppstanden i Paris.  \nDet er mye som tyder p\u00e5 at denne artikkelen gjorde et stort inntrykk p\u00e5 den da 15-\u00e5rige Bj\u00f8rnstjerne.  \nOmtrent to m\u00e5neder senere, 12. mai 1848, f\u00e5r Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson sitt dikt \"Frihedens tale til Moldenserne\" trykket i Romsdal Budstikke.  \nDette diktet vil v\u00e6re et omdreiningspunkt for festaftenen.\n\n***I denne Tid har man erkjendt mig og dyrket mig, i denne Tid har jeg slaaet Bo i Enhvers Bryst; n\u00e6sten alle i Europa have vaagnet af sin Dvale, grebet til Sverd, og havende mit Navn p\u00e5 L\u00e6berne have stormet frem, angrepet, nedkastet, faaet Thronerne til at vakle, Tyrannerne til at b\u00e6ve, deres f\u00f8r saa m\u00e6gtige H\u00e6nder til at skj\u00e6lve.***\n\n**(Utdrag fra \"Frihedens tale til Moldenserne\")**\n\nMusikalsk vil festaftenen legge vekt p\u00e5 Molde som jazzby. I samarbeid med Moldejazz vil det bli satt sammen et orkester med profilerte solister. Blant andre vil Nina Andreassen trio som arbeider med en CD med ny musikk til Bj\u00f8rnsons tekster, medvirke.  \nFlere av de medvirkende p\u00e5 festaftenen vil ogs\u00e5 dukke opp i andre sammenhenger under festivalen senere i uka.\n\n**Over \u00c6vne II**  \nav Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson  \nMed: Valborg Fr\u00f8ysnes, Hugo M. Sk\u00e5r, Per Emil Grimstad  \nRegi: Uwe Cramer\n\nTeatret V\u00e5rt gir seg i kast med et skuespill fra 1895 i anledning Bj\u00f8rnson-\u00e5ret. Over \u00c6vne II er et typisk Bj\u00f8rnson-skuespill p\u00e5 den m\u00e5ten at det er dirrende av samfunnsengasjement. Det er her Bj\u00f8rnson for alvor tar opp arbeiderbevegelsen og de samfunnsmessige omveltninger som skulle komme i det tjuende \u00e5rhundre med revolusjoner, ulike sosialdemokratiske l\u00f8sninger og s\u00e5 videre. I Over \u00c6vne II som i s\u00e5 mange andre skuespill stiller Bj\u00f8rnson sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved m\u00e5l og midler, hva er etisk riktig, hva er moralsk forsvarlig? Det er den politiske volden som er i s\u00f8kelyset her. Er vold mulig eller tilr\u00e5delig n\u00e5r kampen er rettferdig?  \nMed dette skuespillet er Bj\u00f8rnson p\u00e5 vei ut av 1800-tallets realistiske teaterunivers, men han tar ikke helt spranget. Datidens dramaturgiske regler gj\u00f8r at Bj\u00f8rnson blir for omstendelig. Dramaturgien hans passer ikke helt til massenes tid. I dag har teatret andre midler til r\u00e5dighet, andre dramaturgiske m\u00e5ter \u00e5 fortelle historier p\u00e5. Derfor er Bj\u00f8rnsons rollebesetning redusert fra over tjue roller til bare tre. For det er nemlig en spennende historie Bj\u00f8rnson har \u00e5 fortelle.\n\n**Todelt Bj\u00f8rnson-seminar under Bj\u00f8rnsonfestivalen i 2010:**  \nMed utgangspunkt i den franske revolusjonens grunnideer; frihet, likhet og brorskap \u00f8nsker Bj\u00f8rnsonfestivalen \u00e5 se p\u00e5 nasjonalitet, nasjonsdannelse og identitet gjennom Bj\u00f8rnsons blikk. M\u00e5let med seminarene er \u00e5 \u00e5pne for samtaler og debatter.  \nInnledere presenterer muntlig papers/essays og tekster som senere i 2010 skal publiseres i bokform.\n\n**** **Del 1 \u2013 Bj\u00f8rnson i sin samtid,** *\"nasjonsbyggeren\"*  \nHer ser vi p\u00e5 Bj\u00f8rnson sin rolle som nasjonsbygger fra 1850\u20131905. Seminaret belyser den rollen Bj\u00f8rnson hadde i byggingen av en nasjonal identitet og bevissthet gjennom sitt samfunnsengasjement, teater, spr\u00e5k, tematikken i litteraturen og den offentlige debatten.\n\n**Del 2 \u2013 Bj\u00f8rnsons tanker i v\u00e5r samtid,** \u2013 \"*G\u00e5 inn i din tid*  \nI denne delen av seminaret ser vi p\u00e5 hvordan Bj\u00f8rnsons tanker ville fungert om de ble tatt mer i bruk n\u00e5. Ved \u00e5 gj\u00f8re oss bedre kjent med b\u00e5de ham og den tiden vi lever i, vil vi belyse Bj\u00f8rnson b\u00e5de som dikter, debattant og meningsprodusent. Hvilken innvirkning han har hatt p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 tenke rundt litteraturen og det nasjonale p\u00e5? Og p\u00e5 hvilken m\u00e5te har ikke bare samfunnet v\u00e5rt endret seg, men ogs\u00e5 m\u00e5ten vi oppfatter b\u00e5de oss selv og verden rundt oss p\u00e5? Kan Bj\u00f8rnsons tanker brukes p\u00e5 v\u00e5r tid?\n\n**Historikk**  \nDen f\u00f8rste Bj\u00f8rnsonfestivalen ble arrangert i forbindelse med Molde by sitt 250 \u00e5rsjubileum i 1992. Initiativtaker var Knut \u00d8deg\u00e5rd i n\u00e6rt samarbeid med Bj\u00f8rnsonforbundet. Nesset kommune var med fra starten med arrangement p\u00e5 Nesset Prestegard.\n\nBj\u00f8rnsonfestivalens m\u00e5l for virksomheten er:\n\n\"*\u00c5 fremme interessen for litteratur og skrivekunst. Bj\u00f8rnsonfestivalen skal gi Norge et internasjonalt litteraturarrangement av h\u00f8y kvalitet. Festivalen skal styrke norsk skriftkultur og \u00f8ke sambandet mellom norsk og utenlandsk litteratur. Festivalen knytter seg til en 'bj\u00f8rnsonsk impuls' i foreningen av stor diktekunst og etisk ansvarlighe*t.\"\n\nFestivalen har blitt en stor suksess. Den internasjonale profilen og \"den bj\u00f8rnsonske impuls\" har dannet en r\u00f8d tr\u00e5d i festivalens \u00e5rlige programmer. Siden 1992 har en rekke profilerte forfattere, politikere og samfunnsdebattanter fra hele verden bes\u00f8kt festivalen i Molde og Nesset.  \nFestivalen er organisert som en stiftelse: Molde kommune, Nesset kommune, M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune, Teatret V\u00e5rt, Den norske Forfatterforening og Norsk faglitter\u00e6r forfatter- og oversetterforening er festivalens stiftere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b709d7c-8c47-4389-90b8-d22a2898ab68"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/49885/fant-skummel-overraskelse-i-bilen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:22:52Z", "text": "# Fant skummel over\u00adras\u00adkelse i bilen\n\n\u2013 Jeg s\u00e5 p\u00e5 den og skreik, sier bilisten.\n\nTemaer :\n\nbiler bilister slanger australia Amat\u00f8rvideo\n\n\n\nAv Steffen Zachariassen\n\n Torsdag 24.09.2015, kl. 06:42 \n\nSlangefangeren Richie Gilbert fra Queensland, Australia, rykker ut p\u00e5 oppdrag som de f\u00e6rreste av oss andre hadde gjort med glede.\n\nDa bilisten Tamara fylte bensin oppdaget hun at en slange sirklet rundt det ene dekket p\u00e5 bilen hennes, men til tross for det ubehagelige synet, bestemte hun seg for \u00e5 sette seg i bilen og kj\u00f8re mot jobb.\n\n**Se ogs\u00e5:** Plutselig begynner slangen \u00e5 gulpe  \n\nUnder bilturen oppdaget Tamara at noe stakk ut av panseret.\n\n\u2013 Jeg snakket med sjefen min da jeg s\u00e5 at slangen stakk hodet opp utenfor frontruta. Jeg s\u00e5 p\u00e5 den og skreik, sier hun i videoen som f\u00f8rst ble lagt ut p\u00e5 Facebook.\n\nEtter det sjokkerende synet ringte Tamara til slangeeksperten Gilbert, som kom til stedet og \u00e5pnet panseret.\n\nI video kan man se hvordan Gilbert roter rundt i motorrommet, f\u00f8r han finner den giftige slangen, en s\u00e5kalt Red Belly Black Snake. Og den er ikke akkurat liten.\n\nSnakk om \u00e5 yppe med feil slange\\!:  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d46d474e-f232-40c7-9710-a0cc3d9dbbad"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/munchen_franz_josef_strauss-sibiu/tarom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:23:50Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Romania  \\> Fly M\u00fcnchen - Sibiu \\> **M\u00fcnchen Sibiu reiser med Tarom** \n\n#  Fly M\u00fcnchen-Sibiu med Tarom \n\n  \n\n## Flybillett M\u00fcnchen Sibiu med Tarom\n\n\u00a0\n\nVelkommen til Bravofly's s\u00f8kemotor for lavprisreiser. Hvis du leter etter en **billig reise fra M\u00fcnchen til Sibiu med Tarom**, start s\u00f8ket, og velg den reisen som best passer for deg. Etter at du har startet s\u00f8ket vil s\u00f8kemotoren skanne nettet for \u00e5 finne de beste **reisel\u00f8sningene fra M\u00fcnchen til Sibiu med Tarom** - dette vil ta et par sekunder. N\u00e5r s\u00f8ket er ferdig du kunne se en liste over flyreiser fra M\u00fcnchen til Sibiu med Tarom, satt opp p\u00e5 en enkel og forst\u00e5elig m\u00e5te. For de som ikke klarer \u00e5 bestemme seg eller for de som leter etter inspirasjon for ferien har vi valgt ut de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. Bravofly er for tiden den eneste s\u00f8kemotoren som lar deg gratis sammenligne **flybilletter** og utf\u00f8re s\u00f8k p\u00e5 billige reiser. Bravofly gir deg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 bestille og kj\u00f8pe billetten direkte p\u00e5 siden i en 100% sikker omgivelse. Hvis du legger Bravofly til i dine favoritter vil du ha en enkel og kjapp adgang til det beste redskapet for \u00e5 organisere din **ferie** til billigst mulig pris. Du vil kunne gj\u00f8re dette helt alene, uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 gjennom et reisebyr\u00e5. \n\nM\u00fcnchen - Sibiu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ab7e2c5-beb2-4978-8a94-bf720efde8b0"}
+{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/nordic-choice-club/bonus-poeng/bonusnatt/?epslanguage=en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:41Z", "text": "## Nordic Choice Club\n\n# Bestill en bonusnatt\n\nBonusnetter starter p\u00e5 7 500 bonuspoeng. Hvert hotell har egen fast bonuspris hver dag, hele uken, hele \u00e5ret. Her kan du se hvilken poengsum som gjelder for ditt favoritthotell og hvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 bestille.\n\n#### Hva er en bonusnatt?\n\nEn bonusnatt er en hotellnatt du som Nordic Choice Club-medlem har mulighet til \u00e5 booke og betale med bonuspoeng. Overnattingen gjelder alltid hotellets Standard dobbeltrom, for to personer, inklusive frokost (om ikke annet er oppgitt).\u00a0For \u00e5 booke en bonusnatt og benytte deg av dine bonuspoeng m\u00e5 du ha oppn\u00e5dd minst 7 500 bonuspoeng.\n\n\n\n#### Slik booker du bonusnatt\n\nDu booker bonusnatt ved \u00e5 logge inn p\u00e5 Min side. Du kan ogs\u00e5 booke bonusnatt\u00a0via Nordic Choice Hotels Kundeservice p\u00e5 telefon +47 22 33 42 00 eller via e-post til email@example.com.\n\n#### Hvordan fungerer det?\n\nVi vil kunne tilby deg som Nordic Choice Club-medlem et gunstig medlemsskap med mulighet til \u00e5 bytte inn dine opptjente bonuspoeng p\u00e5 s\u00e5nt som du liker. Derfor er et begrenset antall bonusrom satt av p\u00e5 alle v\u00e5re hotell, hver dag. Ettersom v\u00e5re mest popul\u00e6re destinasjoner og byhotell raskt blir fullbooket, anbefaler vi at du booker bonusnatten din i god tid f\u00f8r \u00f8nsket ankomstdato. Da er det st\u00f8rre sjanse for at du f\u00e5r rom p\u00e5 akkurat det hotellet du \u00f8nsker \u00e5 bo p\u00e5.\n\n#### Hvor mange bonuspoeng koster en hotellnatt?\n\nAntall bonuspoeng du betaler bonusnatten med varierer, avhengig hvilket hotell du vil bo p\u00e5. Har du klart \u00e5 oppn\u00e5 7 500 bonuspoeng? Gratulerer, da holder det til en hotellnatt p\u00e5 mange av v\u00e5re kjedehotell. Har du oppn\u00e5dd enda flere poeng? S\u00f8rg for \u00e5 bes\u00f8ke noen av v\u00e5re luksuri\u00f8se spaperler, eller hvorfor ikke v\u00e5re popul\u00e6re byhotell? Nedenfor kan du se hvilke hotellkjeder du kan bo p\u00e5 med dine opptjente bonuspoeng, og hvilken priskategori disse ligger i. Velkommen til Nordic Choice Hotels\\!\n\n\n\n\n\n# Hva f\u00e5r jeg for bonuspoengene\n\n\n\n# Begrensninger i romgarantien\n\nHusk begrensninger i romgarantien.\n\n# Bonuspoeng per hotell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99ad9a65-05a7-452d-b809-6a2a1cb26225"}
+{"url": "https://sffk.org/2016/02/02/tid-for-ny-pft-teori/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:41Z", "text": "# Sola Flystasjon Flyklubb\n\n\n# Tid for ny\u00a0PFT-teori\n\nSkoleavdelingen og operativ leder inviterer til den \u00e5rlige\u00a0**klubb-PFT** teorikvelden.\u00a0\u00a0P\u00e5 bakgrunn av siste \u00e5rs hendelser blir **complacency** & **currency** tema i \u00e5r + repitisjon av **n\u00f8dprosedyrer**.\n\nVi m\u00f8tes i klubbhytta kl 19:00 **torsdag 3. mars** og/eller **tirsdag 15. mars**. Du plukker den datoen som passer best.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb2f324a-2f68-4358-8d67-5c31da453be0"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/869286-Svarer+sjelden....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:25Z", "text": "# Svarer sjelden...\n\nSkjult ID med pseudonym L\\_mann ti. 12 feb. 2013 19:05  \n\nMulig dette har v\u00e6rt forsl\u00e5tt f\u00f8r, men hva med \u00e5 merke profiler med \"f\u00e5r sjelden meldinger\" (underforst\u00e5tt: denne brukeren vil gjerne ha melding\\!) p\u00e5 samme m\u00e5te som merkingen \"svarer sjelden\"?\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 12 feb. 2013 19:08  \n\nSympatimeldinger er vel kanskje det siste jeg vil ha....  \nAlt annet enn sympatimeldinger egentlig. Om ei jente hadde sendt meg en melding og skjelt meg ut for \u00e5 ha sett p\u00e5 profilen hennes, ja da syns jeg det hadde v\u00e6rt mer stas enn en sympatimelding.\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ker ti. 12 feb. 2013 19:16  \n\nKvinner og menn reagerer ulikt p\u00e5 dette. P\u00e5 en annen nettside for en tid tilbake hvor kvinner kunne sette poeng p\u00e5 meg s\u00e5 hadde jeg en ganske middelm\u00e5dig rating. Straks profilen min ble merket med \"svarer sjelden\" s\u00e5 kom det massevis med meldinger og ratingen gikk i v\u00e6ret. S\u00e5 for menn ville nok en merkelapp som \"f\u00e5r sjelden meldinger\" v\u00e6re en spiker i kisten.\n\nSkjult ID ti. 12 feb. 2013 19:19  \n\n\"F\u00e5r sjelden meldinger\" = Taper. Damer vil ikke ha menn som ikke andre damer vil ha.\n\nSkjult ID med pseudonym crio ti. 12 feb. 2013 20:05  \n\nOisann\\! @(Skjult ID ) - ti. 12 feb. 19:19:  \n  \nJeg tror kanskje den ideen der ikke var s\u00e5 dum.. man trenger jo ikke v\u00e6re taper selv om man sjelden f\u00e5r meldinger.. \\!  \n  \nDet kan jo for eksempel v\u00e6re at personen virker s\u00e5 \"out of my league\" at man rett og slett ikke t\u00f8r \u00e5 sende melding fordi man antar at dette mennesket f\u00e5r s\u00e5 mange meldinger av mye flottere \"konkurrenter\" enn en selv at man regner med \u00e5 \"forsvinne i mengden\".. Tenk om dette mennesket aldri f\u00e5r meldinger fordi alle tenker s\u00e5nn? ;-)  \n  \nN\u00e5 skyter jo jeg meg selv i foten ved \u00e5 si dette fordi jeg har sendt melding til mr. \"Oh-my-god-du-er-s\u00e5-kjekk-at jeg-m\u00e5-smile-hver-gang-jeg-ser-profilbildet-ditt\" uten \u00e5 f\u00e5 svar. Tr\u00f8ster meg med at jeg har forsvunnet i mengden, men hvis han hadde en merkelapp med \"f\u00e5r sjelden melding\" hadde jeg jo ikke hatt den unnskyldningen..  \n  \nhmmm, n\u00e5 ble jeg litt usikker p\u00e5 om jeg egentlig synes det er en god ide.. m\u00e5 tenke litt kjenner jeg ;-)\n\n (mann 24 \u00e5r fra Vest-Agder)  ti. 12 feb. 2013 20:50  Privat melding \n\nTror det gj\u00f8r vondt verre \u00e5 ha en slik markering, synes jeg. For det f\u00f8rste vil det i f\u00f8rste \u00f8yekast virke nedlatende p\u00e5 den det gjelder da vedkommende \"\u00e5penbart\" ikke er popul\u00e6r. For det andre s\u00e5 vil man f\u00e5 en psykologisk effekt i form av en generell antakelse at vedkommende heller ikke gj\u00f8r en innsats for \u00e5 bli synlig.  \n  \nEr riktignok ikke psykolog, men har opplevd det selv flere ganger at n\u00e5r jeg blir \"flagget\" vil folk ofte verken hilse p\u00e5 meg eller si noe fint n\u00e5r en f\u00f8rst blir hilst p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Blokkert ti. 12 feb. 2013 20:54  \n\nJeg sier meg enig med kasiba92, og synes han har et sv\u00e6rt godt argument.  \n  \nDer r\u00f8k stereotypen om menn som avbilder seg i bar overkropp ;P\n\nHehe :-) Takker for den. Er egentlig ikke typisk meg \u00e5 ha s\u00e5nne typer bilder, men s\u00e5 er det ikke hver dag en blir invitert p\u00e5 amat\u00f8rphotoshoot heller ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Atreju73 ti. 12 feb. 2013 21:31  \n\nhehe\\! En god tanke, men det er vel fare for at flere vil f\u00f8le seg forfulgt og ikke se humoren i tiltaket...  \n  \n;-p\n\nSkjult ID med pseudonym L\\_mann ti. 12 feb. 2013 22:02  \n\nBra respons. Dette var nok ikke veldig seri\u00f8st ment fra min side. Mer et uttrykk for litt oppgitthet. Hvis jeg ikke er aktiv og sender meldinger, g\u00e5r det uker/m\u00e5neder mellom hver gang det dukker opp meldinger i innboksen. Unntak er selvf\u00f8lgelig disse russiske supermodellene med hotmail adresse.... Det rare er at responsen er mye bedre p\u00e5 det andre sjekkestdet jeg er registrert, til tross for like bilder og tekst.... :-/\n\nSkjult ID med pseudonym lusa ti. 12 feb. 2013 22:04  \n\nMakan.  \n  \nDet er store bilder av en tilsynelatende nudas mann, i denne tr\u00e5den. Dette har jeg ikke betalt for\\!\n\nSkjult ID med pseudonym -m- ti. 12 feb. 2013 22:09  \n\neh uff? Alts\u00e5...det ville vell kansje bare f\u00f8re til at en som allerede fikk lite f\u00f8lte seg v\u00e6rre? Ikke minst et d\u00e5rlig intrykk for den som g\u00e5r inn p\u00e5 profilen..hey dette er mr/ms upopul\u00e6r v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 i ren medf\u00f8lelse send meg noen ord? :P nei nei \\*rister p\u00e5 hodet\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Hugo ti. 12 feb. 2013 22:13  \n\nEnig med TS - og enkelte menn burde ogs\u00e5 g\u00e5 rundt med \"f\u00e5r aldri pult\" i panna p\u00e5 byen...\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! ti. 12 feb. 2013 22:31  \n\n\"svarer sjeldent\" er bra men hva med \" F\u00e5r masse meldinger\"  \n  \nDa sier det seg selv at resten b\u00f8r v\u00e6re klar for din melding :) og ingen f\u00f8ler at de f\u00e5r sympatimelding eller blir stemplet som lite attraktiv.  \n  \nBetyr at en som det st\u00e5r \"svarer sjeldent\" p\u00e5 sikkert ogs\u00e5 har \" f\u00e5r masse meldinger\" :)\n\nSkjult ID med pseudonym crio ti. 12 feb. 2013 22:48  \n\n@L\\_mann: vel, jeg er dame og det flommer ikke akkurat over av meldinger hos meg heller.. hehe, tror det bare betyr at vi er kun for \"noen spesielle\". Jeg burde vel antagelig v\u00e6re mer oppgitt enn deg siden jeg er dame, og \"alle\" damer oversv\u00f8mmes jo av meldinger hele tiden, bortsett fra meg da.. hihi ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Klementin ti. 12 feb. 2013 23:47  \n\nHva men \u00e5 like gjerne merke profilene med alphahann eller betahann?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1474755d-c3cd-4c99-b0a9-e1f20c0c5f16"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Forrest_Carter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:37:20Z", "text": "# Forrest Carter\n\n7\\. juni 1979  \n**Asa Earl Carter** (f\u00f8dt 4. september 1925 i Anniston i Alabama, d\u00f8d 7. juni 1979 i Abilene i Texas) var en amerikansk forfatter, kjent under pseudonymet **Forrest Carter**. Han er i dag best kjent for den fiktive selvbiografiske romanen *Lille Tre*, en bok som er b\u00e5de kritikerrost og omstridt, ikke minst i lys av Carters virkelige bakgrunn og livsl\u00f8p.\n\nAsa Carter ble f\u00f8dt i Annistion som eldst i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 fire. Han tjenestegjorde i den amerikanske marinen under annen verdenskrig, og studerte journalistikk ved University of Colorado. Etter krigen giftet han seg med India Thelma Walker, og fikk fire barn. Carter arbeidet som programleder for flere radiokanaler f\u00f8r han ble ansatt i radiokanalen WILD, hvor han arbeidet fra 1953 til 1955. Carters program ble etterhvert ogs\u00e5 sendt av 20 andre radiokanaler. Programmet ble tatt av luften etter protester og boikott av kanalen, som f\u00f8lge av at Carter nektet \u00e5 tone ned sin antisemittiske retorikk.\n\nP\u00e5 1960-tallet arbeidet Carter som taleskriver for Alabamas guvern\u00f8r George Wallace, en sterk tilhenger av raseskille. Wallaces kjente slagord *\u00abSegregation today, segregation tomorrow, segregation forever\u00bb* ble trolig skrevet av Carter. Carter var ogs\u00e5 utgiver av det rasistiske tidsskriftet *The Southerner*, som gikk inn for raseskille, og et aktivt medlem av Ku Klux Klan og White Citizens' Council. I sistnevnte organisasjon ledet han avdelingen i Nord-Alabama. I 1970 stilte han til valg som guvern\u00f8r med et rasistisk program, men tapte.\n\nDeretter flyttet han til Texas, der han til \u00e6re for s\u00f8rstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest tok navnet *Bedford Forrest Carter*, og innledet en karri\u00e8re som forfatter. Han br\u00f8t med sitt tidligere liv, begynte \u00e5 kalle s\u00f8nnene sine for \u00abnev\u00f8er\u00bb, og ble p\u00e5 slutten av 1970-tallet separert fra sin kone.\n\nUnder navnet *Forrest Carter* utgav han to westernb\u00f8ker, en fiktiv selvbiografi og en skj\u00f8nnlitter\u00e6r biografi-lignende roman om indianerh\u00f8vdingen Geronimo. Westernromanen *The Rebel Outlaw: Josey Wales* ble i 1976 filmatisert av Clint Eastwood. Den boken som siden har vekket mest oppsikt er likevel hans fiktive selvbiografi *Lille Tre* (engelsk: *The Education of Little Tree*), en vakker fortelling om hvordan han vokste opp p\u00e5 1930-tallet hos sine indianske besteforeldre etter \u00e5 ha blitt foreldrel\u00f8s som fem\u00e5ring, og som ble presentert som en genuin selvbiografi. I motsetning til figuren \u00abForrest Carter\u00bb som blir skildret i *Lille Tre* hadde Carter vokst opp hos sine foreldre og var mest sannsynlig ikke av indiansk opprinnelse (skj\u00f8nt han hadde ogs\u00e5 f\u00f8r han tok navnet Forrest Carter hevdet at han hadde noe cherokeeblod langt tilbake p\u00e5 morssiden).\n\nI 1976 avsl\u00f8rte *New York Times* at Forrest Carter var den tidligere raseskilletilhengeren Asa Earl Carter. Carter brukte den siste delen av livet sitt p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skjule sin bakgrunn som tidligere medlem av Ku Klux Klan og raseskilletilhenger, og hevdet i en artikkel i *New York Times* samme \u00e5r at han, Forrest, ikke var Asa Carter. Han insisterte ogs\u00e5 p\u00e5 at *Lille Tre* var en selvbiografisk bok.\n\nCarter arbeidet p\u00e5 *The Wanderings of Little Tree*, en oppf\u00f8lger til *Lille Tre*, samt p\u00e5 et filmmanus basert p\u00e5 boken, da han d\u00f8de i Abilene i 1979. Ingen av familiemedlemmene deltok i begravelsen.\n\n*Lille Tre* solgte bare beskjedent i Carters levetid, men ble en internasjonal bestselger etter hans d\u00f8d. I 1985 kj\u00f8pte University of New Mexico Press rettighetene til boken. Fra midten av \u00e5ttitallet \u00f8kte salget av boken betydelig \u2013 boken ble gjennom \u00e5tti- og nittitallet solgt i millioner av eksemplarer og oversatt til flere spr\u00e5k. Selv om Carters identitet og bakgrunn var kjent og diskutert i akademiske kretser, var den, til tross for artikkelen i *New York Times*, lite kjent blant publikum. I 1991 vant *Lille Tre* prisen American Booksellers Book of the Year og var nr. 1 p\u00e5 *New York Times'* bestselgerliste for sakprosa i flere uker. Dette f\u00f8rte til en ny debatt om Carters identitet og bokens kvaliteter. Litteraturkritikeren Henry Louis Gates, Jr. mente at man kan verdsette *Lille Tres* budskap om toleranse og andre litter\u00e6re kvaliteter, til tross for forfatterens biografi. Historieprofessoren Dan T. Carter, en fjern slektning av Forrest Carter, skrev en artikkel kalt *\u00abThe Transformation of a Klansman\u00bb* i *New York Times* som kastet nytt lys over Carters doble identitet og f\u00f8rte til at avisen flyttet boken fra sakprosa- til skj\u00f8nnlitteratur-listen. Enkelte indianske grupper har hevdet at boken gj\u00f8r bruk av stereotypier om indianere, og har kritisert Carter for \u00e5 ha d\u00e5rlig kunnskap om cherokeenes kultur og livsvilk\u00e5r.\n\nI 1997 ble *Lille Tre* filmatisert av Richard Friedenberg. Filmen ble i utgangspunktet laget for TV, men ble likevel kinolansert. Carters enke, India Carter, avviste stort sett \u00e5 la seg intervjue, men bekreftet at Forrest og Asa var samme person.\n\n  - *The Rebel Outlaw: Josey Wales* (Whipporwill Pub., 1973, gjenutgitt av Delacorte i 1975 som *Gone to Texas* og av Dell i 1980 som *The Outlaw Josey Wales*)\n  - *The Vengeance Trail of Josey Wales* (Delacorte Press, 1976)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b07645f-7fc9-4873-a8e5-d8766c3aa30a"}
+{"url": "https://no.hotels.com/de1652531/hotell-naer-wellington-country-park-reading-storbritannia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:22Z", "text": "    \"The hotel was nice. THe staff incredibly friendly and helpful-hotels.com had made a mistake in the number of people using the room. The room was large, the bed comfortable, with a good shower. What more can you ask for. There is a huge Morrisons close by, so you can stock up on what you need.\"\n    \n    En reisende, apr 2016, NO\n\n## Leter du etter hoteller n\u00e6r Wellington Country Park?\n\nN\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 bo p\u00e5 hotell n\u00e6r Wellington Country Park i Reading, kan Hotels.com hjelpe deg \u00e5 finne det mest ideelle overnattingsstedet i omr\u00e5det takket v\u00e6re mange kjekke s\u00f8kefunksjoner. V\u00e5r kartbaserte s\u00f8kefunksjon for hoteller er tilgjengelig fra kartbildet ovenfor eller via vanlige s\u00f8keresultat. Ettersom beliggenheten for hvert hotell vises tydelig rundt Wellington Country Park, blir det lett \u00e5 avgrense s\u00f8ket innenfor Reading eller Storbritannia ut fra hvilke andre landemerker, nabolag og transportmuligheter som ligger i n\u00e6rheten. Hvis du kommer med bil, kan du se p\u00e5 forh\u00e5nd om hotellene tilbyr parkering. For \u00e5 f\u00e5 de beste tilbudene p\u00e5 hotell i n\u00e6rheten av Wellington Country Park, kan du stille inn filteret basert p\u00e5 kostnad eller gjennomsnittlig pris per natt. Hvis du vet hva slags kvalitet du er ute etter, kan du i tillegg filtrere etter stjernerangering og gjestevurdering med anmeldelser skrevet av andre gjester fra Norge. Hvis du har tenkt \u00e5 bes\u00f8ke Wellington Country Park sammen med familien eller i gruppe med andre, burde du passe p\u00e5 \u00e5 lese gjennom listen v\u00e5r over hvilke typer rom og fasiliteter hvert hotell tilbyr. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi v\u00e6re sikre p\u00e5 \u00e5 finne det mest ideelle hotellet for dere. Akkurat n\u00e5 er v\u00e5rt mest popul\u00e6re hotell n\u00e6r Wellington Country Park Bow River House, som har f\u00e5tt 5 bestillinger i l\u00f8pet av den siste timen. N\u00e5r du har fullf\u00f8rt bestillingen din, sender vi deg bekreftelse p\u00e5 e-post. Denne inneholder ogs\u00e5 informasjon om andre severdigheter i n\u00e6rheten i tillegg til veibeskrivelse for hotellet og v\u00e6rvarsel. Vi h\u00e5per dette hjelper deg med \u00e5 planlegge turen. Hvis du vil f\u00e5 et enda bedre tilbud, hva med \u00e5 melde deg p\u00e5 bonusordningen Hotels.com Rewards? Det er gratis \u00e5 bli medlem, og n\u00e5r du har bodd 10 netter p\u00e5 ett eller flere deltagende hoteller, vil du f\u00e5 1 bonusovernatting\\*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0335e534-35ec-4262-b633-a33027459012"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1883994/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:27:36Z", "text": " 5  M\u00f8nstre og monastiske praksiser Aristoteles vs. Luther? Aristoteles ( f. KR) Hvordan blir vi gode, lykkelige og dugendes borgere? Dygder: Mot, klokskap, m\u00e5tehold, \u00e6rlighet osv\u2026 Karakteren i et msk. dannes gjennom \u00f8ving, repetering Thomas Aquinas er en av mange som lot seg p\u00e5virke av Aristoteles. I dag snakker vi om praksiser, \u00f8ving, disipliner, deltagelse, rytme, regula, vaner \u2013 t.o.m. lovsang  Hvordan blir vi gode, lykkelige og dugendes borgere. Dygder: Mot, klokskap, m\u00e5tehold, \u00e6rlighet osv\u2026 Karakteren i et msk. dannes gjennom \u00f8ving, repetering Thomas Aquinas er en av mange som lot seg p\u00e5virke av Aristoteles. I dag snakker vi om praksiser, \u00f8ving, disipliner, deltagelse, rytme, regula, vaner \u2013 t.o.m. lovsang.\")  \n\n 11  M\u00f8nstre og mening P\u00e5 vei mot post-postmodernismen? Meta-modernisme/Transmodernisme Versucheren / Van den Akker 'informed naivety', 'pragmatic idealism', 'moderate fanaticism' Sentimentalistene: Knausg\u00e5rd \u00abDe nye sentimentalistene \u00f8nsker det norske folk en god jul og et riktig godt nytt \u00e5r\\!\u00bb Fornyet interesse for gamle, evige verdier: (Mening/struktur/m\u00f8nster i ting og f\u00f8r ting) Dette holdes sammen med en interesse for det subjektive: (Mening/struktur/m\u00f8nster i forlengelsen av ting) Konstant bevegelse, veksling og integrasjon.  Dette holdes sammen med en interesse for det subjektive: (Mening/struktur/m\u00f8nster i forlengelsen av ting) Konstant bevegelse, veksling og integrasjon..\")  \n\n \n\n\\-av familieterapeut Hege Aitken. \uf09e Mye i livet kan vi ikke bestemme over: foreldre, sykdom, infrastruktur, etc. \uf09e Men vi kan bestemme hvordan vi forholder.\n\n \n\nHjelperen: - roller og forventinger. \"Hjelper-rollen\" \u2022Definisjon 'hjelper': Hvem er en 'hjelper'? En hjelper: -Setter grenser -Gir rom for en annens.\n100 lure ord \u00e5 l\u00e6re. 100 lure ord \u00e5 l\u00e6re 100 lure ord \u00e5 l\u00e6re.\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\nEtt er n\u00f8dvendig\\!. \"Ett er n\u00f8dvendig\\!\" \"Ett er n\u00f8dvendig\\!\" Lukas 10,38-42 Martha og Maria.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e84f9008-d315-44f0-b3fa-003aacd28be5"}
+{"url": "https://www.idunn.no/skatt/2006/04/skatterett_i_25_ar?textSize=default", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:45Z", "text": "avStig Sollund\n\nDet heftet av Skatterett du holder i h\u00e5nden er nr. 100 siden tidsskriftet utkom f\u00f8rste gang tidlig i 1982. \u00abDermed er 'Skatterett' i gang. Vi h\u00e5per mange vil ha glede av det\\!\u00bb Slik avsluttet Ole Gjems-Onstad den f\u00f8rste leder-artikkelen. Vi gjentar \u00f8nsket idet vi ser tilbake gjennom \u00e5rgangene: Vi h\u00e5per mange har hatt glede \u2013 og nytte \u2013 av det.  \n  \nI l\u00f8pet av disse 25 \u00e5rene har det norske n\u00e6ringslivet g\u00e5tt gjennom store forandringer. Ikke bare norsk skipsfart og enkelte eksportn\u00e6ringer er blitt \u00abinternasjonale\u00bb, men de fleste n\u00e6ringsomr\u00e5der utenom prim\u00e6r-n\u00e6ringene er \u00e5pnet for konkurranse med utlandet og grensekryssende investeringer. Ved \u00e5 vandre gjennom Skatteretts \u00e5rganger kan man se hvordan denne utviklingen ogs\u00e5 reflekteres i skatteretten.  \n  \nMen slett ikke alle store forandringer i norsk skatterett er utl\u00f8st av internasjonaliseringen. Det norske skattesystemet ved begynnelsen av 1980-\u00e5rene hadde store svakheter bl.a. p\u00e5 grunn av hull og kreditter i skattegrunnlagene, dvs. smale grunnlag og h\u00f8ye satser, ikke minst h\u00f8ye progressive satser i personbeskatningen. Skattekommisjonen for reformer i personbeskatningen var det f\u00f8rste store reformtiltaket i denne perioden, som bl.a. ledet til bruttoskatt p\u00e5 personinntekt som senere n\u00f8dvendiggjorde delingsmodellen. Skattereformen ved 1990-tallets begynnelse har mange i friskt minne, og n\u00e5 nylig, skattereformen av 2004\u20132006. Inng\u00e5elsen av E\u00d8S-avtalen i 1994, som \u00e5r senere har vist seg \u00e5 v\u00e6re en viktig historisk skatterettslig milep\u00e6l, har medf\u00f8rt omkalfatringer, f\u00f8ringer og bindinger for norsk skatterettsutvikling som vi enn\u00e5 ikke ser det fulle omfanget av.  \n  \nN\u00e5r Skatterett n\u00e5 g\u00e5r videre inn i fremtiden kan man leke seg med tanker om hvordan v\u00e5rt skattesystem vil se ut om nye 25 \u00e5r. Det vet selvsagt -ingen, men vi vil trolig se store forandringer i internasjonal selskapsbeskatning; Kan internasjonal deling av skattegrunnlag etter armlengdeprinsippet overleve en stadig mer sammenvevd prosess for utvikling og utnyttelse av teknologi og tilvirkning av produkter og tjenester? Hvor stor betydning vil milj\u00f8avgifter kunne f\u00e5 som virkemiddel for \u00e5 stoppe \u00f8deleggelsen av menneskehetens betingelser for stabil bosetting og \u00f8konomisk virksomhet og utvikling?  \n  \nHvis Skatterett har overlevd som tidsskrift etter ytterligere ti\u00e5r med informasjonsteknologiske forandringer, kan lesere i 2032 f\u00f8lge denne utviklingen ved \u00e5 se tilbake gjennom spennende, informative og interessante artikler til der vi st\u00e5r n\u00e5, og videre tilbake til 1982 som da vil fortone seg som en fjern tid i et for lengst svunnet hundre\u00e5r.  \n  \nV\u00e6r med p\u00e5 ferden. Skriv og les i Skatterett.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e30473-3fcc-4464-a3a6-00f7de071b3f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Satser-pa-to-veier-til-Oslo-301915b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:12:55Z", "text": "  - \n    \n      \n    VINNER: Slik kan det bli p\u00e5 Haukeli med ny vei. Statens vegvesen vil satse p\u00e5 E134 som en av to hovedveier mellom vest- og \u00f8stlandet.\n\n# Satser p\u00e5 to veier til Oslo\n\nVegvesenet vil satse p\u00e5 Haukeli og Hemsedal som hovedveier til Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c845a297-c66c-4ed5-818e-c8ae08cc292f"}
+{"url": "http://www.pustdypt.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:16:24Z", "text": "## Velkommen til en annen verden\n\n\n\nDen bl\u00e5 planeten v\u00e5r best\u00e5r av mer enn 70% vann, vi har sendt flere mennesker til m\u00e5nen enn vi har sendt til havenes dypeste dyp. Om vi plasserte verdens h\u00f8yeste fjell p\u00e5 bunnen av den dypeste gropen i havet ville det likevel v\u00e6re mer enn en kilometer med vann igjen til overflaten.  \nStadig oppdager vi nytt liv i havet som verden aldri tidligere har sett, og store deler av verdenshavene er fremdeles totalt uutforsket under overflaten.\n\nSiden Jacques-Yves Cousteau for mer enn 65 \u00e5r siden utviklet den f\u00f8rste \"vannlungen\" og gjorde det mulig \u00e5 ha med luft til lengre ekspedisjoner under vann uten \u00e5 v\u00e6re forsynt med luft fra overflaten har dykkingen uvidet v\u00e5r verden.\n\nDykking er i dag en dagligdags aktivitet de fleste kan l\u00e6re seg. Verden over finnes dykkesentre og instrukt\u00f8rer som tilbyr god oppl\u00e6ring og fantastisk dykking under sikre forhold. Opplevelsesmessig er spennet vidt, fra snorkling med hvalhai i varme farvann til \u00e5 sv\u00f8mme med spekkhoggere i arktiske farvann, fra sv\u00f8mming med delfiner og skilpadder til fangst av steinbit, breiflabb og kamskjell.\n\nDu kan reise p\u00e5 ukelange turer i R\u00f8dehavet eller ta inn p\u00e5 en eksotisk resort p\u00e5 Maldivene - eller teste ut hjemlige dykkesentre spredd langs hele den fantastiske kysten v\u00e5r.  \nVil du se hai drar du kanskje til S\u00f8r-afrika eller Australia mens du finner unike og spennende vrak fra f\u00f8rste verdenskrig i Scapa Flow.\n\nMange opplever at de kan dyrke andre interesser gjennom dykking - i Norge har vi for eksempel flere undervannsfotografer som hevder seg i verdensklasse. Andre s\u00f8ker st\u00f8rre utfordringer og dykker til dybder langt forbi de begrensinger som finnes for en vanlig sportsdykker, eller dykker kilometervis inn i vannfylte grotter og gamle gruver.  \nDykking er rett og slett ikke bare \u00e5 titte p\u00e5 fisk.\n\nDet finnes de som mener at ekspedisjoner til toppen av Himalaya, litt spenstig seiling i s\u00f8rishavet eller turer over Gr\u00f8nlandsisen h\u00f8rer til blant ekstreme utfordringer - men det er langt flere som g\u00e5r i k\u00f8 der, enn det er som tar de store utfordringene i det ukjente m\u00f8rket.\n\n**Det er ingen begrensninger - du kan oppleve hva du vil.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3035dcd-dc89-49ca-aff5-69357d82777e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2311023/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:26Z", "text": " 8  Beduiner: Livsgrunnlag \uf0a7 \uf0a7 Pastoralisme \u2013 \u2013Pasture, forflytninger for \u00e5 gi dyra beite \uf0a7 \uf0a7 Nomadisme, seminomadisme \u2013 \u2013Bevegelse, forflytninger (uavhengig av dyrehold) \uf0a7 \uf0a7 Salg/byttehandel \uf0a7 \uf0a7 Milit\u00e6r kontroll/beskyttelse handelsruter  \uf0a7 \uf0a7 Salg/byttehandel \uf0a7 \uf0a7 Milit\u00e6r kontroll/beskyttelse handelsruter\")  \n\n 10  Beduiner: normer og verdier \uf0a7 \u00c6re (sharaf) knyttet til et knippe egenskaper og \u00e6refulle handlinger: mot og fryktl\u00f8shet, gjestfrihet og gener\u00f8sitet, selvkontroll, selvstendighet og frihet, ridderlighet og verdighet. \uf0a7 \u00c6re ogs\u00e5 knyttet til blod, st\u00f8rrelse p\u00e5 dyreflokken, st\u00f8rrelse p\u00e5 familien (s\u00e6rlig menn), og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer , og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer.\")  \n\n\n 21  Familien \uf0a7 Slektning: \u2013Qarib \u2013 gharib; n\u00e6r- fjern \uf0a7 Familie \u2013'aila, 'awala; \u00e5 st\u00f8tte, hjelpe \u2013'iyal, de som trenger st\u00f8tte, dependants \uf0a7 Hushold \u2013usra, survey-definisjon: de man spiser med, konsumenhet \u2013Beit, dar, = hus, ogs\u00e5 \"extended family\": slektninger som bor i n\u00e6rheten av hverandre   \n\n 28  Aspekter ved slektskap \uf0a7 Prinsipp for overf\u00f8ring av eiendom (arv) \uf0a7 Distribusjon av rettigheter \uf0a7 Ekteskapsregler \uf0a7 Regler for bosetning \uf0a7 Prinsipp for sosiopolitisk organisering  \uf0a7 Distribusjon av rettigheter \uf0a7 Ekteskapsregler \uf0a7 Regler for bosetning \uf0a7 Prinsipp for sosiopolitisk organisering\")  \n\n 29  Slektskap og avstamming \uf0a7 Slektskap \u2013Defineres med utgangspunkt i ego \u2013Universelt anerkjent \u2013Regnes bilateralt (tosidig) fra egos st\u00e5sted \u2013Slektskapsrelasjoner er relative \uf0a7 Avstamming: \u2013Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-mor \u2013Kulturelt anerkjent bare i noen samfunn \u2013Forbinder bare en begrenset del av egos slektninger \u2013Avstammingsstatus er absolutt  fra egos st\u00e5sted \u2013Slektskapsrelasjoner er relative \uf0a7 Avstamming: \u2013Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-mor \u2013Kulturelt anerkjent bare i noen samfunn \u2013Forbinder bare en begrenset del av egos slektninger \u2013Avstammingsstatus er absolutt\")  \n\n 30  Agnatisk slektskap \u2013 slektninger langs farslinjen (patriline\u00e6ritet) = Raif Umm RaifAbu RaifKhal Raif Khala 'amm Raif'amma Ibn 'amm Bint 'amm Raif  = Raif Umm RaifAbu RaifKhal Raif Khala 'amm Raif'amma Ibn 'amm Bint 'amm Raif\")  \n\n 35  Endogami = inngifte \uf0a7 Sosiale \u00e5rsaker: \u2013beskyttelse og sosialt nettverk \u2013unng\u00e5 isolasjon eller d\u00e5rlig behandling \uf0a7 \u00d8konomiske \u00e5rsaker: \u2013Jordeiende familier har h\u00f8yere endogam frekvens \u2013Arveregler; eiendom forblir innen familien \uf0a7 Kulturelle \u00e5rsaker: \u2013agnatisk solidaritet \u2013kafa'ah \uf0a7 Koranen: et par skal ha tiln\u00e6rmet lik bakgrunn   \n\n 41  Hvordan opprettholdes orden i samfunn med svake stater? \uf0a7 Asabiyya; stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet (Ibn Khaldon) \uf0a7 Prinsippet om segment\u00e6re opposisjoner \u2013 Jeg og min bror mot mitt s\u00f8skenbarn, jeg og mitt s\u00f8skenbarn mot den fremmede \uf0a7 \"Arab law\" \u2013 sosial kontroll: - \u00c6re bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)  \uf0a7 Prinsippet om segment\u00e6re opposisjoner \u2013 Jeg og min bror mot mitt s\u00f8skenbarn, jeg og mitt s\u00f8skenbarn mot den fremmede \uf0a7 Arab law \u2013 sosial kontroll: - \u00c6re bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid).\")  \n\n 49  Stamme og stat \uf0a7 Evolusjon\u00e6re modeller: stammer anakronistiske ved statsdannelser \u2013jeger og sankere \uf0e0 stammesamfunn \uf0e0 konged\u00f8mmer (chiefdoms) \uf0e0 statssamfunnet \uf0a7 Historie i Midt\u00f8sten annerledes: \u2013Stammer som erobrer stater \u2013Stammer som sameksisterer med stater  \uf0e0 statssamfunnet \uf0a7 Historie i Midt\u00f8sten annerledes: \u2013Stammer som erobrer stater \u2013Stammer som sameksisterer med stater\")  \n\nLIKEVERD Bevar ditt hjerte\\!. Hva betyr likeverd for meg? For meg er likeverd at for Gud er vi alle like mye verdt. Vi har en verdi i det at vi er et menneske,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e3d821b-7e69-497b-9f2f-684eb8ff7dd8"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/skolebarn/stjal-bilder-fra-12arings-telefon-1451625.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:08:44Z", "text": "### Manipulerte guttens bilder og brukte dem i barnepornografiske sex-annonser.\n\n\n\nMISBRUKT I SEX-ANNONSER: Uskyldige bilder p\u00e5 telefonen til en 12 \u00e5r gammel gutt ble manipulert og brukt i sex-annonser p\u00e5 pornonettsider. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Thinkstock\n\nMarit Bromark,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 25.9.14\n\n\\- Det er sjokkerende og skummelt at noen kan gj\u00f8re noe slikt, sier guttens mor til Foreldre.no\n\n**Moren, som er bosatt i Oslo-omr\u00e5det, er rystet etter at hun oppdaget at manipulerte bilder av hennes da 12 \u00e5r gamle s\u00f8nn ble brukt i barnepornografiske sex-annonser p\u00e5 en rekke pornonettsider.**\n\nMoren \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym av hensyn til s\u00f8nnen, som i dag er 13 \u00e5r gammel.\n\n\\- Jeg leverte mobiltelefonen til s\u00f8nnen min til reparasjon fordi skjermen var sprukket. Det tok sv\u00e6rt lang tid \u00e5 f\u00e5 telefonen tilbake, over en m\u00e5ned. Etter at vi endelig fikk telefonen tilbake, oppdaget vi at bildene som l\u00e5 p\u00e5 telefonen var blitt slettet. I tillegg slet s\u00f8nnen min med \u00e5 f\u00e5 tilgang til epostkontoen sin, forteller hun.\n\nNorske barn er stadig yngre n\u00e5r de f\u00e5r sin f\u00f8rste mobiltelefon. B\u00f8r foreldre sette grenser eller er det fritt fram?\n\n#### Sex-annonser sendt til pornosider\n\nF\u00f8rst ble b\u00e5de hun og s\u00f8nnen sint over at bildene var borte. Men da de endelig fikk kommet seg inn p\u00e5 guttens epostkonto, ble de enda mer sjokkert.\n\nEpostkontoen som 12-\u00e5ringen hadde lagt inn p\u00e5 telefonen, var skole-eposten hans. Der l\u00e5 det n\u00e5 en lang rekke eposter gutten aldri hadde sett f\u00f8r, og som han selv verken hadde sendt eller mottatt.\n\n**- De falske epostene inneholdt sex-annonser med teksten \u00abGutt, 13 \u00e5r, s\u00f8ker spennende sex-partner\u00bb. De var blitt sendt fra og f\u00e5tt svar til hans epostkonto, sier hun.**\n\nTeksten brukte ogs\u00e5 guttens navn, og p\u00e5 noen av dem var det brukt et bilde av 12-\u00e5ringens ansikt, manipulert inn p\u00e5 en halvnaken guttekropp.\n\n\\- Disse annonsene var blitt sendt til og lagt ut p\u00e5 flere forskjellige porno-nettsider. Bildet som var blitt brukt, hadde ligget p\u00e5 mobilen hans, forteller moren.\n\n**Politiet har v\u00e6rt kontaktet i saken.**\n\nInternett er en kilde til fortvilelse for mange barn: En av tre norske jenter har opplevd digital mobbing.\n\n\"\n\n\\- Det er viktig \u00e5 v\u00e6re forsiktig med hva man leverer fra seg.\n\n#### Vanskelig \u00e5 fjerne helt\n\nHans Marius Tessem er seniorr\u00e5dgiver i Slettmeg.no, en tjeneste som hjelper mennesker som har opplevd krenkelser p\u00e5 nett.\n\nHan mener f\u00f8rsteprioritet i slike saker er \u00e5 f\u00e5 fjernet bildene fra de pornografiske nettsidene.\n\n\\- Det kan vi hjelpe til med, men dessverre har man ingen garanti for at bildene ikke dukker opp igjen. Vi har hatt flere saker der bilder som er blitt fjernet fra ett nettsted, har dukket opp igjen senere p\u00e5 andre nettsteder, sier han.\n\n#### Straffbart\n\nHan vil ikke spekulere i hvordan bildene i denne konkrete saken har havnet p\u00e5 avveie, og understreker at det er straffbart \u00e5 legge ut bilder av barn med pornografisk innhold.\n\nP\u00e5 generelt grunnlag sier han at det i mange tilfeller er jevnaldrende som beg\u00e5r slike overtramp, uten \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene av det de gj\u00f8r.\n\n\\- Vi ser ofte at slike saker kan handle om \u00abguttestreker\u00bb fra ungdom som ikke forst\u00e5r hva de egentlig gj\u00f8r. Det handler ikke n\u00f8dvendigvis om mobbing, men kan v\u00e6re ment som en sp\u00f8k mot en i vennegjengen. Vi har fortsatt en del \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r det gjelder nettvett blant ungdom, sier han.\n\nTessem understreker at norsk ungdom generelt har bedre kunnskap om personvern p\u00e5 nett enn generasjonene over dem. Likevel mener han det trengs bedre - og tidligere - oppl\u00e6ring i nettvett blant barn og unge.\n\n\\- Norske barn og unge er kyndige i nettbruk, men d\u00f8mmekraften er ikke alltid til stede. Her har skolen en rolle \u00e5 fylle, og det m\u00e5 prioriteres tidlig. Foreldre m\u00e5 ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 ta del i barnas digitale liv, sier Tessem.\n\n#### Ubehagelig vekker\n\nMoren til den i dag 13 \u00e5r gamle gutten sier til Foreldre.no at de forel\u00f8pig ikke vet hvem som st\u00e5r bak misbruket av bildene.\n\n\\- Vi vet ikke hvem som har gjort dette, men det er veldig ubehagelig og skummelt at det kan skje. Det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re ungdommer som st\u00e5r bak, men jeg har vanskelig for \u00e5 tro at barn vet s\u00e5 mye om pornografiske nettsteder. Dette dreier seg jo ikke bare om id-tyveri, men faktisk ogs\u00e5 om barnepornografi. Det er alvorlig, sier hun.\n\nHun er usikker p\u00e5 om s\u00f8nnen forst\u00e5r omfanget av saken. Selv er hun redd for at brukere av de pornografiske nettsidene skal kunne finne s\u00f8nnen hennes.\n\n\\- De vet jo navnet hans og hvilken skole han g\u00e5r p\u00e5, sier hun.\n\n**N\u00e5 vil hun advare andre mot \u00e5 levere fra seg telefoner uten \u00e5 fjerne bilder og annet innhold f\u00f8rst.**\n\n\\- Det er viktig \u00e5 v\u00e6re forsiktig med hva man leverer fra seg. Dette har v\u00e6rt en veldig ubehagelig vekker for oss, sier moren.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23542ec6-5cab-44c9-920d-07c7fd2bdd5b"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/sa-hoy-opplosning-ma-du-ha/61494623", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:02:17Z", "text": "\n\n# S\u00e5 h\u00f8y oppl\u00f8sning m\u00e5 du ha\n\nMicrosoft med krav for \u00e5 kj\u00f8re Windows 8 optimalt.\n\n12\\. april 2012 kl. 6.00\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\nVisste du at helt fram til februar i \u00e5r var den mest brukte skjermoppl\u00f8sningen i PC-verdenen 1024 x 768 piksler? Det er typisk oppl\u00f8sning p\u00e5 gamle 15\" billedr\u00f8rsskjermer, i gammelt 4:3-format - med andre ord: Mange \u00e5r gammelt utstyr.\n\nDet vitner om at ikke alle er like oppdatert p\u00e5 PC-fronten som nordmenn flest, men if\u00f8lge Statcounter - som har publisert tallene, har n\u00e5 en annen skjermoppl\u00f8sning overtatt som den mest brukte - 1366 x 768 piksler.\n\nDenne skjermoppl\u00f8sningen finner du p\u00e5 de aller fleste b\u00e6rbare PC-er med skjermst\u00f8rrelser p\u00e5 mellom 13 og 15,6 tommer - bredskjermer med 16:9 bredde/h\u00f8ydeforhold. I mars i \u00e5r hadde 19,28% av de kartlagte skjermene denne oppl\u00f8sningen, mot 18,6% med 1024 x 768 piksler.\n\n\n\n  \n### Microsoft: \u2013 Minimum\\!\n\nOg skal du kj\u00f8re Windows 8 p\u00e5 PC-en din b\u00f8r du ikke ha noe lavere oppl\u00f8sning, dersom du \u00f8nsker \u00e5 dra full nytte av alle funksjonene - inkludert det nye Metro-grensesnittet.\n\n\\- Samsung-brettet som vi viste fram p\u00e5 Build-konferansen har en 11,6\" skjerm med 1366 x 768 piksler. Dette er den laveste oppl\u00f8sningen som st\u00f8tter alle funksjonene i Windows 8, har sjefsutvikler David Washington hos Microsoft uttalt i Windows 8-utviklerbloggen.\n\n### Hva med h\u00f8yere oppl\u00f8sning?\n\nDe fleste stasjon\u00e6re PC-er med skjermer p\u00e5 mer enn 22 tommer, har i dag full HD-oppl\u00f8sning (1920 x 1080 piksler), og Statcounter peker p\u00e5 at disse og andre h\u00f8yere oppl\u00f8sning ogs\u00e5 \u00f8ker, om ikke like raskt som 1366 x 768, s\u00e5 sakte men sikkert.\n\nDinSide har tidligere skrevet om at det er en \u00f8kende interesse for b\u00e6rbare PC-er med h\u00f8yere skjermoppl\u00f8sning, og at prisene p\u00e5 disse er i ferd med \u00e5 synke.\n\nMicrosoft hevder at Windows 8 skalerer fint til oppl\u00f8singer p\u00e5 inntil 2560 x 1600 piksler, som kun unntaksvis finnes i dag, og da som regel p\u00e5 stasjon\u00e6re 27- og 30-tommere.\n\n### Samleside: Windows 8\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43259620-744c-4f2f-a080-fe9765878914"}
+{"url": "https://www.apotek1.no/produkter/atkins-advantage-bar-sjokolade-peanott-karamell-60gr-952576p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:59Z", "text": "# Atkins Advantage bar sjokolade, pean\u00f8tt, karamell 60gr\n\n \n\nVelsmakende proteinbar med mindre sukker og karbohydrater\n\nAtkins Chocolate Peanut Caramel er rik p\u00e5 proteiner og kostfiber og er derfor mettende samtidig som den gir langavrig energi. Baren er meget god p\u00e5 smak og dette i kombinasjon med lavt innhold av sukker og netto karbohydrater, gj\u00f8r den til et ypperlig mellomm\u00e5ltid n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 redusere inntaket av sukker og karbohydrater. Den har en myk konsistens og en tradisjonell og god smak med pean\u00f8tter og karamell. Et perfekt supplement til Atkins-dietten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88edf43b-d915-464d-8cdc-6baccc19446f"}
+{"url": "http://charm-interior.blogspot.com/2012/09/hvitt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:16:58Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 2. september 2012\n\n### Hvitt\\!\n\n  \nVeggene har blitt hvite\\!\n\nSiste rest av de i alle fall...\n\n\u00c5hh det var deilig \u00e5 endelig f\u00e5 det gjort\\!\n\n  \n\n\n\n  \nLiker du skiltene fra Ramsign?\n\nDa m\u00e5 du huske p\u00e5 \u00e5 delta p\u00e5 gi-bort\\`en min\\!\n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nS\u00e5 fint det ble. Det g\u00e5r fort i svingene hos deg, ser jeg.  \n  \nHa ei fin ny uke  \n  \nKlem\n\n 2. september 2012 kl. 20:31    \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nS\u00e5 fint det ble hos deg.  \nLiker skjell lampen din kjempegodt.  \n  \nKlem Synn\u00f8ve\n\n 2. september 2012 kl. 21:07    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 stilig det ble\\! Flott med hvite vegger til den fine tapeten ved kj\u00f8kkenbenken. Lekkert\\!\n\n 2. september 2012 kl. 21:10    \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nS\u00e5 fint:)  \nHer er det en salig blanding av bommull og hvitt - det blir feil\\!\\!  \nS\u00e5 planen er og f\u00e5 alt hvitt, hvitt, hvitt - har bare ikke f\u00e5tt \u00e5nden over meg enda, hihi \u2665\n\n 2. september 2012 kl. 21:12    \n\n\n\n\n\nLottemora sa...\n\nS\u00e5 deilig \u00e5 endelig f\u00e5 p\u00e5 plass de fargene man vil ha. Digger for\u00f8vrig den tapeten p\u00e5 kj\u00f8kkenet :-)  \n  \nLottemora\n\n 2. september 2012 kl. 21:19    \n\n\n\n\n\nRine mor sa...\n\nS\u00e5 flott det ble med den hvite veggen. Likte den sandfargede fargen ogs\u00e5, men ser at det ble en helhet n\u00e5r den ble hvit.  \nJeg fant deg inne hos \"sm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams\", ble nysgjerrig og m\u00e5tte titte innom.  \nLegger meg til som f\u00f8lger med det samme, for her var det mye god inspirasjon\\! Liker m\u00e5ten du skriver p\u00e5, flotte bilder ogs\u00e5\\!  \n  \nTone Eirin  \n  \nrine-mor.blogspot.no\n\n 3. september 2012 kl. 09:24    \n\n\n\n  - Hege  \n    Jeg er Hege og dette er mitt lille fristed. Ingen ambisi\u00f8s storblogg, men et lite sted der jeg samler inspirasjon og bilder. Her blogges det for det meste om interi\u00f8r, som er min store interesse. Ellers finnes det litt om hverdagsliv og mat ogs\u00e5. Litt natur blir det fra v\u00e5rt lille fjellparadis der jeg bare leser, slapper av, er ute i nydelig natur og koser meg masse sammen med venner og familien min. Interi\u00f8rstilen min endrer seg hele tiden... Har nylig g\u00e5tt fra det hvite og landlige til mer rustikke og m\u00f8rke kontraster. Det er stadig prosjekter p\u00e5 gang, s\u00e5 heng gjerne p\u00e5 og f\u00f8lg meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1ebb301-6c79-4129-bc7e-5a4be2ddb564"}
+{"url": "https://snl.no/Great_Smoky_Mountains", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:46Z", "text": "# Great Smoky Mountains\n\n    greit sm\u02c8ou:ki m\u02c8aunt\u0259nz\n\nGreat Smoky Mountains, fjellkjede i USA, p\u00e5 grensen mellom Tennessee og North Carolina, utgj\u00f8r en del av Unaka Mountains, som igjen er en del av Appalachene. H\u00f8yeste punkt er Clingmans Dome (2025 moh.), det h\u00f8yeste fjell i Tennessee. Fjellene er dekket av tett skog, og er kjent for sitt rike plante- og dyreliv, bl.a. rhododendron og laurb\u00e6rtre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a439e3-b5d4-417b-9b47-0510cc6bca98"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kristendom/Guds-ord-ble-menneske/I9788253147963", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:25:08Z", "text": "\"Guds Ord ble menneske\" er andre del av et tobindsverk der \"Mot hedningene\" utgj\u00f8r f\u00f8rste del. Boken blir regnet som en av Athanasius' ungdomsskrifter og kan tidfestes til mellom 318 og 320. Nettopp fordi skriftet ikke har en direkte polenikk mot den kirkelige og teologiske motstanderen Arius, er \u2026   LES MER  det grunn til \u00e5 tro at det er skrevet f\u00f8r det store kirkem\u00f8tet i Nikea i \u00e5r 325. Kirkem\u00f8tet i Nikea var samtidig foranledighet av innenrikspolitiske hensyn i Romerriket og en reell uenighet om Kristi guddommelighet og hans relasjon til Faderen. Athanasius skulle bli den som sterkere enn noen andre fremholdt den ortodokse l\u00e6re om S\u00f8nnens guddommelighet og vesensenhet med Faderen. Athanasius klargj\u00f8r tidlig i boken at det er selve frelsen som st\u00e5r p\u00e5 spill hvis Gud ikke sendte seg selv, men en representant. I det innledende kapittelet \"Den standhaftig biskop\" setter redakt\u00f8r Dagfinn St\u00e6rk Athanasius' livsvarige kamp inn i en slik st\u00f8rre ramme. Med dette er samtlige fire b\u00f8ker kommet ut i denne serien med skrifter fra oldkirken. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \"Guds Ord ble menneske\" er andre del av et tobindsverk der \"Mot hedningene\" utgj\u00f8r f\u00f8rste del. Boken blir regnet som en av Athanasius' ungdomsskrifter og kan tidfestes til mellom 318 og 320. Nettopp fordi skriftet ikke har en direkte polenikk mot den kirkelige og teologiske motstanderen Arius, er det grunn til \u00e5 tro at det er skrevet f\u00f8r det store kirkem\u00f8tet i Nikea i \u00e5r 325. Kirkem\u00f8tet i Nikea var samtidig foranledighet av innenrikspolitiske hensyn i Romerriket og en reell uenighet om Kristi guddommelighet og hans relasjon til Faderen. Athanasius skulle bli den som sterkere enn noen andre fremholdt den ortodokse l\u00e6re om S\u00f8nnens guddommelighet og vesensenhet med Faderen. Athanasius klargj\u00f8r tidlig i boken at det er selve frelsen som st\u00e5r p\u00e5 spill hvis Gud ikke sendte seg selv, men en representant. I det innledende kapittelet \"Den standhaftig biskop\" setter redakt\u00f8r Dagfinn St\u00e6rk Athanasius' livsvarige kamp inn i en slik st\u00f8rre ramme. Med dette er samtlige fire b\u00f8ker kommet ut i denne serien med skrifter fra oldkirken. \n\nEmner: Kristendom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a57d4ea-f6bd-4d67-9f23-c6a18363e150"}
+{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2010/03/augusta-2-ar-og-brage-sin-dapsdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:32Z", "text": "## onsdag 24. mars 2010\n\n### augusta 2 \u00e5r og brage sin d\u00e5psdag\\!\n\nvi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kusine-augusta sin 2 \u00e5rsdag i helga p\u00e5 h\u00f8nefoss\\!med oss hadde vi bla. denne kjolen til 2\u00e5ringen\\!  \n  \n  \ntynn,lys dongristoff,bl\u00e5/hvit rutete armer og en applikert fugl.Sydd i str 3 \u00e5r  \ns\u00f8ndag var vi i barned\u00e5p til lillebror til augusta,brage\\!Brage n\u00e6rmer seg 3mnd,og var blitt et stort sjarmtroll\\!Han m\u00e5tte jo ogs\u00e5 f\u00e5 en tilleggspakke med lillelillakl\u00e6r\\!\\!\\!Ingen slipper unna\\!\\!\\!\\!\\!  \nHan fikk dette settet i samme farger og stoffer som kjolen til augusta.  \nSydd i str 1 \u00e5r  \n  \n\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nVenke sa...\n\nS\u00e5 flott gave\\! Kjempefine kl\u00e6r og stilig med matchende s\u00f8skensett\\!\n\n 24. mars 2010 kl. 11:41    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 stilig den lille fetteren og kusina blir med disse flotte kl\u00e6rne:)\n\n 24. mars 2010 kl. 13:20    \n\n\n\n\n\nCilipus sa...\n\nS\u00e5 herlige kl\u00e6r, minner meg om Emil i L\u00f8nneberget og sommer:)\n\n 24. mars 2010 kl. 17:31    \n\n\n\n\n\nCathrine sa...\n\nFlinke Elin\\!\\!\\!\\! disse settene er s\u00e5 fine\\!\\! Jeg savner symaskinen min\\! Den blir v\u00e6rende hos \"doktoren\" ei stund til desverre:(  \nKlem\n\n 24. mars 2010 kl. 21:57    \n\n## h\u00f8stmarked\\!\n\n    \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n    \n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb207e8-11d2-4cfb-9445-3cd49c9d55f4"}
+{"url": "http://www.dinside.no/marked/obh-hamburgergrill/60998532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:47:37Z", "text": "\n\n## OBH hamburgergrill\n\nN\u00e5r du bare M\u00c5 ha en perfekt grillet hamburger.\n\n17\\. desember 2015 kl. 7.42\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nfra norsk tipping\n\nHvis du har lyst p\u00e5 **en perfekt grillet hamburger** har OBH det perfekte verkt\u00f8yet. Denne **hamburgergrillen** har plass til to hamburgere som er ferdige p\u00e5 kun tre minutter. Pris i butikk er 599,-.\n\n### Perfekt st\u00f8rrelse\n\nSignallampene indikerer n\u00e5r produktet er tilkoblet og klar til bruk. En form som presser hamburgeren til perfekt st\u00f8rrelse f\u00f8lger med, dessuten har den avtakbar dryppbakke og ledningsoppbevaring.\n\n**Med andre ord: Blir du fysen p\u00e5 kjapp burger, s\u00e5 klikk p\u00e5 knappen for \u00e5 delta i Jernias julekalender:**  \n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac040b5-3128-4704-9ac2-ad1fb22add85"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jaqueline_Carvalho", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:39:43Z", "text": "# Jaqueline Carvalho\n\n\n\nJaqueline Carvalho\n\n**Jaqueline \u00abJaque\u00bb Maria Pereira de Carvalho** (f\u00f8dt 31. desember 1983 i Recife) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London.\n\nHun ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina.\n\nFire \u00e5r senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil.\n\nHun vant ogs\u00e5 gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a20c736-9886-47d5-852f-d65c4e7d29ca"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/50PF7320_10/127-cm-50-tomme-plasma-hd-klar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:27:36Z", "text": "    Opplev den overlegne bildekvaliteten p\u00e5 denne utmerkede flat-TVen med den nyeste PDP-teknologien og Pixel Plus. Den har en elegant utforming som vil fremheve resten av interi\u00f8ret. Se alle fordeler\n\n  \nForbedre seeropplevelsen\n\nmed Pixel Plus\n\n  - 127\u00a0cm (50\")\n  - plasma\n  - ### HD-klar for visning av HD-signaler av beste kvalitet\n    \n    \n    \n    Se den ypperlige bildekvaliteten p\u00e5 HD-bilder, og se HD-kilder som HDTV-set-top-boks eller Blu-ray-plate. HD Ready (HD-klar) er et beskyttet merke som gir bedre bildekvalitet enn Progressive Scan. Det er i overensstemmelse med strenge standarder som er vedtatt av EICTA for \u00e5 gi en HD-skjerm som viser fordelene ved oppl\u00f8sning og bildekvalitet til et HD-signal. Det har en universell tilkobling til b\u00e5de analog YPbPr og ukomprimert digital DVI- eller HDMI-tilkobling som st\u00f8tter HDCP. Det kan vise 720p- og 1080i-signaler ved 50 og 60\u00a0Hz.\n\n    \n    \n    Progressive Scan fordobler den vertikale oppl\u00f8sningen i bildet og gir et merkbart skarpere bilde. I stedet for \u00e5 vise bildet med oddetallslinjene p\u00e5 skjermen f\u00f8rst og deretter bildet med partallslinjene, vises begge samtidig. Et fullstendig bilde skapes umiddelbart med maksimal oppl\u00f8sning. Ved slike hastigheter oppfatter \u00f8yet et skarpere bilde uten linjestruktur.\n\n  - ### H\u00f8ydefinisjons WXGA-plasmaskjerm, 1366\u00a0x\u00a0768p\n    \n    Med denne avanserte plasmaskjermteknologien f\u00e5r du en widescreen HD-oppl\u00f8sning p\u00e5 1366 x 768p. Den gir str\u00e5lende bilder uten flimring med optimal lysstyrke og suverene farger. Det levende og skarpe bildet gir deg en st\u00f8rre seeropplevelse.\n\n  - ### Pixel Plus for detaljer, dybde og klarhet\n    \n    Pixel Plus er en digital bildebehandlingsteknologi som \u00f8ker antallet linjer og antallet piksler. Resultatet er knivskarpe bilder med utrolig dybde og som er utrolig detaljerte, hver gang fra alle kilder.\n\n  - ### Aktiv kontroll med lyssensor optimaliserer bildekvaliteten\n    \n    Aktiv kontroll er en unik og intelligent m\u00e5te \u00e5 optimalisere bildekvaliteten p\u00e5, der det innkommende signalet m\u00e5les og analyseres for \u00e5 justere bildekvalitetsinnstillingene automatisk. Aktiv kontroll med lyssensor bruker en sensor for \u00e5 justere bildelysstyrken avhengig av lysforholdene i rommet.\n\n  - ### Virtual Dolby Surround for en kinolignende lydopplevelse\n    \n    Virtual Dolby Surround er en behandlingsteknologi for \u00e5 forbedre surround-lydeffekter. Den skaper en f\u00f8lelse av Dolby Pro Logic uten at det er n\u00f8dvendig med ekstra bakh\u00f8yttalere. Du blir totalt oppslukt av TV-opplevelsen.\n\n  - ### Matchende stativ i elegant design medf\u00f8lger\n    \n    Bordstativ med matchende design f\u00f8lger med settet.\n\n  - ### Smart Picture og Smart Sound for \u00e5 gj\u00f8re visningen personlig.\n    \n    Philips' forh\u00e5ndsinnstilte modi for Smart Picture og Smart Sound gir deg direkte tilgang via \u00e9n enkelt tast p\u00e5 fjernkontrollen. Du kan velge de beste lyd- og bildeinnstillingene for de ulike lyd- og bildemodiene.\n\n  - ### DVI-I gir det beste bildet og fleksible tilkoblingsmuligheter\n    \n    En DVI-I-inngang skaper en ukomprimert digital RGB-tilkobling med h\u00f8y b\u00e5ndbredde fra kilden til skjermen. Ved \u00e5 fjerne konverteringen av digitale signaler til analoge, f\u00e5r du et perfekt bilde uten st\u00f8y. DVI-inngangen st\u00f8tter HDCP-kopibeskyttelse som tillater visning av kopibeskyttede programmer fra digitale set-top-bokser, DVD-spillere og HD-opptakere. DVI-I er tidl\u00f8s siden det kan kobles til alle HDMI-enheter (krever konverteringskabel). DVI-I-inngangen er kompatibel med analoge PC-signaler (VGA).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "888a436c-53a5-49c4-b571-97ae862a24ab"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ao-Nang-Green-View-Village-Resort.400115.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:54:03Z", "text": "    9.5 \"**95%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    7.2 \"**72%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    8.0 \"**80%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    7.8 \"God service.\"\n    9.5 \"**95%** var forn\u00f8yd med transporttjenesten.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe40ee59-7e26-4405-bd66-f358b9cd8022"}
+{"url": "http://www.treider.no/aktuelt/2016/studentintervju-regnskapsmedarbeider/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:38Z", "text": "## Studentintervju Regnskapsmedarbeider\n\n\n\n# **Studentintervju Regnskapsmedarbeider**  \nAqeel - uteksaminert juni 2016\n\n## Hvordan fant du ut om Treider Fagskoler?\n\nJeg l\u00e6rte om Treider Fagskoler gjennom mitt nettverk og fra gode venner. Jeg har en NOKUT-godkjent h\u00f8yere utdanning fra mitt hjemland innenfor \u00abbusiness and administration\u00bb og ville ta en tilleggsutdanning som ga meg muligheter til \u00e5 bygge p\u00e5 min tidligere kompetanse. Mange av mine venner har studert ved Treider Fagskoler og kjente godt til hvilke muligheter utdanningene der gir. De anbefalte meg \u00e5 ta kontakt med skolen.\n\n## Var du sikker p\u00e5 hvilken utdanning som ville passe for deg?\n\nDa jeg gikk inn p\u00e5 hjemmesidene til Treider Fagskoler s\u00e5 oppdaget jeg at jeg hadde kompetanse som kunne passe for flere av utdanningene. F\u00f8r jeg bestemte meg hadde jeg en studiesamtale med studie- og karriereveilederen p\u00e5 Treider Fagskoler, som hjalp meg \u00e5 finne ut hvilken utdanning som var mest relevant, ogs\u00e5 i forhold til hva jeg har lyst til \u00e5 jobbe med. Valget falt p\u00e5 Regnskapsmedarbeider p\u00e5 deltid-kveldstid. Dette ga meg muligheten til \u00e5 jobbe ved siden av studiene.\n\n## Hva var f\u00f8rsteinntrykket av skolen og hvordan er klassemilj\u00f8et?\n\nF\u00f8rste uken var alle litt stille og ingen turte \u00e5 sp\u00f8rre s\u00e5 mye. Men etter kort tid fikk b\u00e5de jeg og de andre studentene veldig god kontakt. Jeg opplever at l\u00e6rerne og skolen er opptatt av \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Etter sv\u00e6rt kort tid fikk vi et fantastisk klassemilj\u00f8 og vi ble oppfordret av v\u00e5re l\u00e6rere til \u00e5 samarbeide og bidra for hverandre. Dette skaper et godt milj\u00f8 og jeg vil ogs\u00e5 si at det er med p\u00e5 \u00e5 forme oss som mennesker. Klassen har i tillegg bred kulturell og aldersmessig variasjon. Dette er veldig positivt.\n\n## Hvordan er kvaliteten p\u00e5 utdanningen sett opp mot dine forventninger i forkant?\n\nUtdanningen har svart til forventningene jeg hadde. Jeg har n\u00e5 f\u00e5tt en praktisk forst\u00e5else av det jeg kunne i teorien. Det beste med studiet er at det skaper selvtillit p\u00e5 at jeg faktisk kan gjennomf\u00f8re aktuelle arbeidsoppgaver som en arbeidsgiver vil kreve n\u00e5r jeg kommer ut i jobb. Utdanningen passer uansett om du har utdanning fra f\u00f8r eller ikke. Etter at vi er ferdige som studenter har hele klassen den samme kompetansen.\n\n## Hva vil du si om v\u00e5re l\u00e6rere?\n\nV\u00e5re hovedl\u00e6rere er med p\u00e5 \u00e5 forme oss som mennesker og gir oss muligheten til \u00e5 forsterke selvtilliten p\u00e5 at vi faktisk kan noe gjennom gode og tilpassede tilbakemeldinger. De er faglig dyktige og underviser p\u00e5 rolig og forst\u00e5elig m\u00e5te.\n\n## Hvordan ser du for deg at jobbfremtiden blir?\n\nUtdanningen gir meg mulighet til \u00e5 jobbe med regnskap. Jeg tror at jeg n\u00e5 har en sv\u00e6rt relevant bakgrunn som er fordelaktig n\u00e5r jeg skal s\u00f8ke jobb. Ved siden av utdanningen p\u00e5 Treider Fagskoler jobber jeg ogs\u00e5 med et filmprosjekt som jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en gang.\n\n## Hvordan er det \u00e5 studere ved siden av jobb?\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen s\u00e5 mye som mulig, ogs\u00e5 utenom studietid. Det er bedre \u00e5 sitte i et klasserom sammen med andre studenter og for \u00e5 kunne jobbe sammen med oppgaver. I tillegg er det veldig motiverende \u00e5 kunne bidra for at andre ogs\u00e5 skal gj\u00f8re det bra. Dette er god l\u00e6ring. Det g\u00e5r fint \u00e5 kombinere studiet med jobb, spesielt siden jobben jeg har er fleksibel.\n\n## Vil du anbefale Treider Fagskoler til andre?\n\nJeg anbefaler andre \u00e5 g\u00e5 her, fordi de vil vokse som mennesker i tillegg til at de vil \u00f8ke sine muligheter for \u00e5 lykkes i arbeidslivet. Skolen og l\u00e6rerne legger ogs\u00e5 til rette for og jobber mot at studentene skal lykkes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8710e315-23d2-442c-b33a-6b66e6acef43"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fredag-kan-det-bli-passkoer-257189b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:09Z", "text": "  - \n    \n      \n    PASSK\u00d8: Ruth Tellevik og \u00d8yvind Skarsten p\u00e5 passkontoret i sentrum. De forteller at det vanligvis er store k\u00f8er dagen etter Kristi Himmelfartsdag. **FOTO: PER LINDBERG**\n\n# Fredag kan det bli passk\u00f8er\n\nIkke sp\u00f8r om pass fredag 10. mai. Det er politiets b\u00f8nn til bergenserne.\n\nPer Lindberg\n\n 7. mai 2013 11:00 \n\n\u2014 Vi ber om at folk velger \u00e5 be om pass en annen dag enn fredag den 10.mai. Denne dagen har skolene og barnehagene fri. Vi vet av erfaring at mange foreldre tar barna med p\u00e5 passkontoret for \u00e5 f\u00e5 nye pass, sier \u00d8yvind Skarsten.\n\n## Flere timer i k\u00f8\n\nHan er leder for kontrollseksjonen ved Hordaland politidistrikt. Sammen med kollega Ruth Tellevik vet de at dagen etter Kristi Himmelfartsdag brukes av mange til \u00e5 skaffe nye pass til barna f\u00f8r sommerferien.\n\n\u2014 Vanligvis er det mellom to og tre timer ventetid for \u00e5 f\u00e5 pass denne dagen, sier Tellevik.\n\nPolitiet har tre ekstrahjelper p\u00e5 passkontoret n\u00e5. Likevel er det vanskelig \u00e5 unng\u00e5 k\u00f8er.\n\n\u2014 Alle som skal ha pass, m\u00e5 ta fingeravtrykk. Vi har fire biometrikiosker som blant annet brukes til registrering av fingeravtrykk. Det er stor p\u00e5gang p\u00e5 disse, forteller Skarsten.\n\n## Torsdag er dagen\n\nDe to anbefaler publikum til \u00e5 bruke andre dager til \u00e5 skaffe seg pass. Hver torsdag er det utvidet \u00e5pningstid p\u00e5 politistasjonen i sentrum.\n\n\u2014 Da holder vi \u00e5pent til klokken 17.00, sier Skarsten.\n\nI \u00c5sane er det ogs\u00e5 utvidet \u00e5pningstid hver torsdag ut juni. I Bergen vest er det lang\u00e5pent 23. mai og 6. juni til klokken 18.00, mens politistasjonen i Fana holder \u00e5pent til klokken 18.00 13. juni.\n\n\u2014 Hovedbudskapet v\u00e5rt er at folk velger andre dager enn f\u00f8rstkommende fredag, understreker Skarsten.\n\nDe ber ogs\u00e5 om at foreldre som skal ha pass til barn under tre \u00e5r tar med passfoto av dem. Dersom ikke begge foreldrene stiller med barna, m\u00e5 det skrives fullmakt fra den som ikke er med.\n\nHer m\u00e5 det ogs\u00e5 leveres gyldig identifikasjon av forelderen, i tillegg til fullmakten.\n\nF\u00f8rerkort, bankkort eller pass godtas.\n\nDet er ogs\u00e5 stor p\u00e5gang for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dpass, men politiet krever n\u00e5 at de som ber om n\u00f8dpass, ogs\u00e5 viser frem billett p\u00e5 reisen de trenger passet til. Politiet anmoder publikum til \u00e5 sjekke i god tid n\u00e5r passet utl\u00f8per, slik at en i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5r \u00e5 bestille n\u00f8dpass.\n\n\u2014 Vi krever ogs\u00e5 to bilder n\u00e5r folk ber om n\u00f8dpass, sier Tellevik.\n\n## USA spesielt\n\nNytt pass koster 450 kroner for personer over 16 \u00e5r, og 270 for de som er under.\n\nFor de som skal til USA, kreves det maskinlesbare pass. Hvis navnet i passet ditt er skrevet for h\u00e5nd, godtar ikke amerikanske myndigheter dette. Passet m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re gyldig seks m\u00e5neder etter utreise fra USA.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fca8d1bd-cf5f-4aa2-909b-827ef39ca5a6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/diverse-elektrikerarbeider/183785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:46Z", "text": "#   Anbud  Diverse elektrikerarbeider   \n\nRegistrert Dato: Fredag 24. Februar 2012\n\n1\\. \u00d8nsker \u00e5 sette opp 1 stk taklampe p\u00e5 soverom. Jeg har lampen. Ledning (ca 1, 5m), skinne og jordet st\u00f8psel m\u00e5 skaffes. Det er innfelt bryter p\u00e5 veggen til kontakten. Taket er i betong.  \n  \n2\\. Finne feil hvorfor det ikke er lys i taklampe p\u00e5 bod. Har skiftet p\u00e6re, men nytter ikke. Kan v\u00e6re feil i bryter innfelt i vegg eller i selve taklampen. Kan kj\u00f8pe ny lampe, men bryter m\u00e5 skaffes.  \n  \n3\\. Skifte ut 2 panelovner (termostat virker ikke) i soverom. Ovnene er av merket Glamox TPA 08 (800W) og TPA 10 (1000W). Ovnene har ikke vanlig st\u00f8psel, men koplet til uttak innfelt i betongvegg. H\u00e5per nye panelovner kan skaffes, 1 p\u00e5 800W og 1 p\u00e5 1000W. Det beh\u00f8ver ikke v\u00e6re Glamox. Kanskje det g\u00e5r an og ordne slik at man kan bruke vanlig stikkontakt til de nye panelovnene.  \n  \nH\u00e5per jeg kan f\u00e5 et tilbud p\u00e5 hva dette vil koste?.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa661aca-abc9-4991-b0ae-0473867ea351"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Advarer-mot-Russland-422743b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:18:20Z", "text": "# Advarer mot Russland\n\nMorten Fyhn\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:25\n\nPublisert: 12.jan.2006 23:44\n\n  \nDet er naivt \u00e5 tro at Russland aldri mer kan bli en trussel mot naboene, sier tidligere finsk forsvarssjef.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMens ledende presidentkandidater toner ned betydningen av at finske soldater kan \u00f8ve, men ikke n\u00f8dvendigvis delta i operasjoner sammen med NATO-soldater, snakker general Gustav H\u00e4gglund i klartekst. Han vil ha et USA-skeptisk Finland med i et omdannet NATO, hvor EU utgj\u00f8r alliansens europeiske pilar.Den erfarne og respekterte H\u00e4gglund var frem til 2004 formann for EUs milit\u00e6rkomit\u00e9. Han var siden p\u00e5 tale som en mulig borgerlig presidentkandidat i Finland.\n\n## Uansvarlig.\n\nMed adresse til flere nye NATO-land, og kanskje ogs\u00e5 til Norge, sier H\u00e4gglund til Aftenposten at det er uansvarlig og feil \u00e5 gi opp \u00e5 forsvare eget territorium. Han virker ikke begeistret over at mange medlemsland er mest opptatt av \u00e5 stille spesialstyrker til r\u00e5dighet for USA.Generalen vil opprettholde et sterkt finsk invasjonsforsvar, fordi, som han sier, det kan hende s\u00e5 mye p\u00e5 kort tid. Hvem kunne vel ane at Sovjetunionen skulle g\u00e5 s\u00e5 raskt i oppl\u00f8sning? Hvem kunne i 1933 sp\u00e5 at Tyskland snart ville okkupere Norge, sp\u00f8r han.H\u00e4gglund regner med at Russland snart vil reise seg og bli en stormakt. Men han tror ikke det vil ha sovjetiske imperialistiske trekk.\n\n## Usikkert i \u00f8st.\n\n\u2014 Jeg vet selvsagt ikke hva som vil hende i Russland, men utviklingen der vil uansett f\u00e5 f\u00f8lger for Finland. Det er ingenting i dag som tyder p\u00e5 det, men det ville v\u00e6re naivt \u00e5 tro at Russland for all fremtid aldri mer vil utgj\u00f8re en trussel mot sine naboer. Utviklingen i Russland har alltid v\u00e6rt usikker, sier H\u00e4gglund.Selv om NATO-medlemskap p\u00e5 ingen m\u00e5te st\u00e5r p\u00e5 den offisielle finske dagsordenen, synes ikke velgerne \u00e5 v\u00e6re i tvil om at valget i realiteten ogs\u00e5 handler om Finlands fremtidige forhold til alliansen. I en meningsm\u00e5ling nylig var det s\u00e5ledes bare 17 prosent av de spurte som tror p\u00e5 finsk NATO-medlemskap s\u00e5 lenge s\u00f8ndagens favoritt Tarja Halonen sitter som president. Men dersom den konservative kandidaten Sauli Niinist\u00f6 skulle vinne, tror mer enn halvparten av finnene, 54 prosent, at han vil f\u00f8re Finland inn i NATO.\n\n## Skeptisk president.\n\nDen brede folkelige motstanden i Finland mot \u00e5 g\u00e5 inn i NATO holder seg konstant p\u00e5 rundt 60 prosent. Det bidrar til \u00e5 forklare hvorfor den tidligere pasifisten Halonen har s\u00e5 store muligheter til \u00e5 bli gjenvalgt s\u00f8ndag. Hun oppfattes tydeligvis som en garantist mot medlemskap.I motsetning til Niinist\u00f6, som har gjort H\u00e4gglunds forslag til sitt, tror ikke Halonen p\u00e5 et mer europeisk NATO fordi avhengigheten til USA er for stor. Hun er likevel ikke i mot at finske soldater kan \u00f8ve sammen med NATOs innsatsstyrke, men hun passer p\u00e5 samtidig \u00e5 understreke at det g\u00e5r en grense mellom finsk NATO-medlemskap og n\u00e6rt samarbeid. Statsminister og presidentkandidat Matti Vanhanen fra Centerpartiet avdramatiserer snakket om felles \u00f8velser, og sier at det ikke er noen nyhet.\n\n## Utelukker ikke.\n\nForsker Hanna Ojanen ved Finlands utenrikspolitiske institutt ser for seg at samarbeidet med NATO kan bli s\u00e5 tett at det til forveksling minner om medlemskap. - Jeg vil heller ikke utelukke at Halonen tar Finland inn i NATO - sammen med Sverige - i l\u00f8pet av de neste seks \u00e5r, sier hun til Aftenposten.Et argument mot finsk NATO-medlemskap er at de baltiske medlemmene bruker et spr\u00e5k og en tone mot Russland som kan f\u00f8re dem ut i konflikt med den store naboen. - Det er et skrekkscenario for Finland, sier Hanna Ojanen.\n\n\n\nUtviklingen i Russland vil uansett f\u00e5 f\u00f8lger for Finland, mener general Gustav H\u00e4gglund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6ab7100-cd7b-4963-b65b-b0fe5b97eab3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g51048-d284593-Reviews-Toledo_Botanical_Garden-Toledo_Ohio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:57:50Z", "text": "\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l tidligere bes\u00f8kende har stilt, med svar fra representanter fra Toledo Botanical Garden og andre tidligere bes\u00f8kende\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9dfbbe2-64ac-4ddf-9140-dbcd3588a144"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/den-lille-larven-aldrimetts-lille-bok-eric-carle-9788205451094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:15:12Z", "text": "| Forfatter:      | Eric Carle                                |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2013                                      |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag                    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                    |\n##### Omtale Den lille larven Aldrimetts lille bok\n\n M\u00f8t Eric Carles genistrek, Aldrimett, i en morsom mini-fingerdukkebok.  \n  \nDen lille larven Aldrimett er Eric Carles mest popul\u00e6re bok, og er oversatt til ikke mindre enn 53 ulike spr\u00e5k. Bare her i Norge har vi trykket nesten 200 000 Aldrimett-b\u00f8ker inkludert ulike b\u00f8ker basert p\u00e5 den sultne og livsbejaende larven som er p\u00e5 vei til \u00e5 bli en sommerfugl. Her har larven f\u00e5tt form som en liten fingerdukke som spiser seg gjennom fem forskjellige frukter i ulike farger. Det er g\u00f8y \u00e5 telle med Aldrimett\\!  \n\u00abB\u00f8ker til \u00e5 leke med, leker til \u00e5 lese ?\u00bb ?Eric Carle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb2cc9f2-d498-471b-88e5-37db25b4eae7"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/triste-nyheter-christine-mysen-9788202334574", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:49Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter:    | Christine Mysen       |\n| Innbinding:   | Innbundet             |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010                  |\n| Antall sider: | 160                   |\n| Illustrat\u00f8r:  | Limoseth, Stine       |\n| Forlag:       | Cappelen Damm         |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| Serie:        | Hest og Hemmeligheter |\n| Serienummer:  | 4                     |\n| ISBN/EAN:     | 9788202334574         |\n| Kategori:     | Ungdomsb\u00f8ker          |\n| Alder:        | 10 - 14               |\n\n \nPolitiet trodde p\u00e5 mannens forklaring. Sondre og Linn kunne ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 stole p\u00e5 dem, selv om de begge hadde v\u00e6rt skeptiske til mannens opplysninger. Tvilen stakk enda dypere n\u00e5, siden de enn\u00e5 ikke hadde funnet verken Maren eller Aladdin ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c05955d8-2423-4796-a377-bdb6ef210891"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-parkettgulv-og-maling-av-tak/84342", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:48:41Z", "text": "#   Anbud  Legging av parkettgulv og maling av tak   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 10. Mars 2010\n\nVi \u00f8nsker levering og legging av ca 36 m2 eikeparkett. 14-15 mm. Gulvet skal legges p\u00e5 et betonggulv i en kjeller. Rommet er m\u00f8telokale for borettslaget. Det ligger linoleum p\u00e5 gulvet i dag. Denne tenker vi kan bli liggende. Det skal legges fuktsperre (folie med skj\u00f8ter som tapes) og skummet plast (Cellfoam) under parketten. Videre skal det legges nye gulvlister.  \n  \nTaket i samme rom skal males, samt at noen mindre s\u00e5r i taket skal sparkles.  \n  \nVi \u00f8nsker samlet pris for hele jobben. Vi ansl\u00e5r sparkling og pussing av tak til to timers arbeid, og aksepterer forbehold om medg\u00e5tt tid utover dette. Vi \u00f8nsker oppgitt type parkett som leveres.\n\n**Gulv, Maler, Snekker\n\n**Oslo, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea8f56bd-53d7-441c-baae-6b587d39817c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Crabronidae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:39:06Z", "text": "**Crabronidae** er en familie av solit\u00e6re \u00e5revinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser. Crabronidene ble tidligere sl\u00e5tt sammen med graveveps-familiene Sphecidae og Ampulicidae, men man regner ikke i dag med at det er sv\u00e6rt n\u00e6rt slektskap mellom disse. Disse vepsene er parasitoider, larvene utvikler seg p\u00e5 ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er kjent 8732 arter fordelt p\u00e5 ca. 200 slekter, 675 av dem forekommer i Europa og 127 i Norge.\n\n## Innhold\n\nMiddelsstore til ganske store, langstrakte vepser, svarte eller metallisk glinsende, ofte med lyse flekker p\u00e5 bakkroppen. Mange etterligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er gjerne p\u00e5fallende stort og bredt, mer eller mindre firkantet sett ovenfra, med store fasett\u00f8yne og korte antenner som ofte er langt tilspisset. Kroppen er langstrakt, parallellsidig og oftest noe flattrykt. Beina er noks\u00e5 korte, bakkroppen langstrakt, festet til forkroppen med en markert \"stilk\" (*petiolus*).\n\n\n\n*Cerceris arenaria* (Philanthinae)\n\nDisse vepsene utvikler seg p\u00e5 dyr som moren har fanget, lammet med et stikk fra giftbrodden og slept ned i et hull hun har gravd ut i marken. Hun legger et egg p\u00e5 byttet f\u00f8r hun forsegler \u00e5pningen og flyr vekk. Noen arter kan fore larven med flere byttedyr. Byttedyr kan v\u00e6re for eksempel edderkopper, knelere, bladlus, sikader, teger, fluer, sommerfugler, bier, gresshopper og sirisser. De voksne vepsene bes\u00f8ker gjerne blomster.\n\nDen kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv (*Philanthus triangulum*) i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg p\u00e5 \u00e9n av dem. Tinbergen unders\u00f8kte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i \u00e5pningen av hullet f\u00f8r hun fl\u00f8y bort, og tilsynelatende s\u00e5 seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av sm\u00e5steiner med sentrum i hullet. N\u00e5r den hadde fl\u00f8yet bort, flyttet han p\u00e5 steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. N\u00e5r vepsen kom tilbake, greide hun ikke \u00e5 finne hullet (som var noen f\u00e5 centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av sm\u00e5steiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til \u00e5 finne igjen reiret.\n\nCrabronidene forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6d0c77-e525-486c-bd70-36b2282e8f97"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2891-kari-moen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:27:27Z", "text": "Hun er alltid hyggelig og im\u00f8tekommende, og hun inngir tillit  \nog trygghet for den behandlingen som gis.\n\n### Et fantastisk f\u00f8rsteinntrykk\\!\n\n   Skrevet 24. november 2016 \n\nEn mer rolig, im\u00f8tekommende og behagelig lege tror jeg ikke finnes. F\u00f8ler meg sv\u00e6rt godt ivaretatt. Takk\\!\n\n### Hun har trolig reddet livet mitt\n\n   Skrevet 14. juni 2016 \n\nJeg tok er prostata sjekk og den var fin. Hun ville i tillegg ta en blodpr\u00f8ve (psa), og dette er ikke vanlig. Jeg fikk konstatert kreft, etter flere unders\u00f8kelser / pr\u00f8ver. Jeg kom til i tidlig fase, og kreften blir fjernet med kirurgi (ingen str\u00e5ling / cellegift)\n\n### Super lege\n\n   Skrevet 14. juni 2016 \n\nHar hatt Kari M\u00f8en som fastlege siden tidlig 90-tallet, og har bare gode erfaringer med henne. Gode r\u00e5d og henviser fort til andre dyktige spesialister om n\u00f8dvendig.\n\n### Denne fastlegen slipper vi aldri.\n\n   Skrevet 6. juni 2016 \n\nHun er sv\u00e6rt godt informert innen medisin og henviser hvis noe ligger utenfor hennes fagomr\u00e5de. Korrekt og vennlig ovenfor pasienter. Lyttende. Hele familien er str\u00e5lende forn\u00f8yd.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a76ca947-4007-4df4-a9c3-12d7a3b2b403"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/norge/haugesund/scandic-maritim/moter-og-konferanser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:26Z", "text": "\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# M\u00f8ter og konferanser\n\nVi har 19 m\u00f8terom i forskjellige st\u00f8rrelser, der det st\u00f8rste rommet kan ta imot opptil 870 personer. 15 minutter fra flyplassen og n\u00e6r lokale attraksjoner.\n\n   firstname.lastname@example.org \n\nHotellet v\u00e5rt, med vakker beliggenhet, har 19 fleksible m\u00f8terom i forskjellige st\u00f8rrelser. Med gode restauranter og parkeringsfasiliteter er vi det perfekte valget for ditt m\u00f8te eller konferanse. La v\u00e5rt erfarne konferansepersonale hjelpe deg arrangere din neste konferanse eller gallamiddag. De fleste av v\u00e5re m\u00f8terom har naturlig dagslys, og alle har WiFi og moderne audiovisuelt utstyr. Ring eller send oss en e-post for detaljert informasjon om v\u00e5re fasiliteter og priser.\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8085bf7-3184-4fc4-a813-974b6d401d9e"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Fire-av-ti-frykter-innbrudd-107517b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:27Z", "text": "# Fire av ti frykter innbrudd\n\nHver dag beg\u00e5s det 65 innbrudd og tyverier i boliger i Norge.\n\nMorten Ulekleiv Eng\n\nOppdatert: 17.nov.2006 13:17\n\nPublisert: 17.nov.2006 12:48\n\nEn unders\u00f8kelse utf\u00f8rt for Vesta Forsikring viser at fire av ti nordmenn frykter innbrudd og h\u00e6rverk i hjemmet.\n\nDet er en nedgang p\u00e5 syv prosentpoeng siden den forrige bekymringsunders\u00f8kelsen i 2001. \u2014 Det har v\u00e6rt en nedgang i antall innbrudd de senere \u00e5rene, blant annet fordi flere utsatte boliger er blitt utstyrt med alarm. Faren for \u00e5 bli rammet av innbrudd blir betydelig redusert hvis man setter inn sikringstiltak, sier skadedirekt\u00f8r Anne Stine Mollestad i Vesta Forsikring.\n\nSelv om antallet boliginnbrudd g\u00e5r ned, blir det if\u00f8lge Finansn\u00e6ringens Hovedorganisasjon fortsatt utf\u00f8rt gjennomsnittlig 65 boliginnbrudd og tyverier hver dag i Norge. Og da m\u00e5 forsikringsselskapene fiske frem lommeboken. I 2005 ble det i alt utbetalt 350 millioner kroner til folk som var utsatt for innbrudd.\n\n\u2014 Den profesjonelle tyven har utstyret i orden og har ofte gjort et grundig forarbeid f\u00f8r han velger sitt m\u00e5l. Jo vanskeligere man gj\u00f8r det for tyven, desto st\u00f8rre er sjansen for at han lar boligen v\u00e6re i fred, sier Mollestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "456fd934-1536-4308-a1e6-d3bff7ef84b8"}
+{"url": "https://sml.snl.no/mineraler_og_sporstoffer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:54Z", "text": "# mineraler og sporstoffer\n\n\n\nMineraler og sporstoffer, uorganiske grunnstoffer\u00a0som\u00a0har viktige oppgaver\u00a0i kroppen og derfor m\u00e5 tilf\u00f8res gjennom mat og drikke. Anbefalt daglig inntak av mineralstoffer varierer med stoffet, fra noen mikrogram til ca. 1 gram.\n\nMan skiller gjerne mellom mineralstoffer som kroppen trenger tilf\u00f8rt i st\u00f8rre mengder, og sporstoffer, som trengs i mindre mengder. Disse kalles ogs\u00e5 henholdsvis makromineraler og mikromineraler. Makromineralene kalsium,\u00a0fosfor og magnesium\u00a0er viktige bestanddeler av skjelettet, mens makromineralene natrium, kalium,\u00a0klor og magnesium\u00a0er viktige for v\u00e6skebalansen. Av denne grunn\u00a0kan behovet for makromineralene v\u00e6re over ett\u00a0gram per dag.\u00a0Dagsbehovet for mikromineralene\u00a0varierer fra\u00a0noen mikrogram til et titalls milligram.\u00a0Eksempler p\u00e5 mikromineraler er\u00a0jern, selen og sink.\n\nKalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, klor og magnesium er de mineralstoffene som forekommer i st\u00f8rst mengde i kroppen. Deretter f\u00f8lger jern. Kalsium utgj\u00f8r omtrent halvparten av total mengde mineralstoffer i kroppen.\n\nNatrium,\u00a0kalium\u00a0og\u00a0klor\u00a0betegnes b\u00e5de som mineralstoffer og\u00a0elektrolytter.\n\n## Funksjoner i kroppen\n\nMineralstoffene har ulike funksjoner i kroppen. Enkelte (som kalsium og fosfor) er viktige komponenter i benvev og andre st\u00f8ttevev. Kalsium og magnesium er n\u00f8dvendige for nervecellenes normale funksjoner. Jern er oksygenb\u00e6rende stoff i de r\u00f8de blodcellenes hemoglobin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7fed75b-c34a-4aa1-9fb2-f4c20a15738b"}
+{"url": "https://tarud.wordpress.com/2011/10/23/siste-bilde-med-gaddafi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:41:00Z", "text": "## Israel, Norge og palestinere \u2013 \u0625\u0633\u0631\u0627\u0626\u064a\u0644 \u0648\u0627\u0644\u0646\u0631\u0648\u064a\u062c \u0648\u0627\u0644\u0641\u0644\u0633\u0637\u064a\u0646\u064a\u064a\u0646 \u2013 \u05d9\u05e9\u05e8\u05d0\u05dc, \u05e0\u05d5\u05e8\u05d1\u05d2\u05d9\u05d4 \u05d5\u05d4\u05e4\u05dc\u05e1\u05d8\u05d9\u05e0\u05d9\u05dd \u2013 Israel, Norway and the palestinians\n\nPosted by Tarud den 23.10.2011\n\n## Etter at Gaddafi ble tatt til fange, ble han lynsjet av oppr\u00f8rene. Hans lik ble deretter oppbevart i et lagerrom for kj\u00f8tt.\u00a0 Mange libyere st\u00e5r n\u00e5 i k\u00f8 foran kj\u00f8ttlageret for \u00e5 se diktatoren for siste gang, og for \u00e5 bli fotografert med liket. \u00a0Det er ikke mange m\u00e5neder siden de samme folkene hyllet diktatoren som har styrt Libya i 42 \u00e5r.\n\nDette viser ikke bare Libyerne sin skiftende lojalitet, men ogs\u00e5 noe av den arabiske mentaliteten.\u00a0 \"Menneskerettigheter\" er et begrep som oppfattes ganske annerledes i de arabiske landene enn det vi har vant til i vesten.\u00a0 Det samme gjelder \"demokrati\".\n\nOm det er noen som tror p\u00e5 at det\u00a0kommer demokrati til Libya\u00a0etter Gaddafi styret \u00a0\u2013 m\u00e5 de tro om igjen.\n\nHva har dette \u00e5 gj\u00f8r med Israel?  \nDen arabiske tradisjonen og grunnverdiene har mye \u00e5 gj\u00f8re med konflikten mellom araberne/palestinere og Israel.\u00a0 Og det er det som er s\u00e5 vanskelig for oss nordmann \u00e5 forst\u00e5.\u00a0 Kan du tenke deg j\u00f8der som lynsjer sine tidligere leder, eller som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bli fotografert med et blodig lik? \u2013 selvf\u00f8lgelig ikke\\!\u00a0 Og hvorfor det? \u2013 fordi j\u00f8dene i Israel (og ellers i verden) har omtrent samme grunnverdier (menneskerettigheter, demokrati, moral osv.) som vi i vesten.\n\n### Konflikten i Midt\u00f8sten handler hovedsakelig IKKE om et lite landomr\u00e5de, men om grunnverdiene til folket som bor der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "344aba17-70ce-4045-b02c-7aec9aa16290"}
+{"url": "http://synnesscrapping.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:10:29Z", "text": "Jeg elsker \u00e5 lage kort og andre kreasjoner med papir, og vil legge ut litt av det jeg lager her. \n\n## mandag 6. februar 2017\n\n### Ny utfordring hos Papirlosjen \\#musikk\n\nGod kveld\\!  \nLitt forsinket innlegg, men bedre sent enn aldri vel? :-)  \n  I g\u00e5r hadde Papirlosjen \u00e5pning av den nye utfordringen, og denne gangen er det \\#musikk som er tema.\u00a0  \nBli gjerne med, og vinn flotte premier :-)  \n  \nJeg syns det er et fantastisk tema, med s\u00e5 utrolig mange muligheter. Jeg er veldig glad i Pinterest, og finner mye inspirasjon der. Kortet jeg vil vise i dag fant jeg inspirasjon derfra, s\u00e5 ble det til med litt pr\u00f8ving og feiling.  \nIkke helt forn\u00f8yd med fremsiden, s\u00e5 der vil nok komme enn\u00e5 mer etterhvert. Men er jo innsiden som er \"stjerna\" i dette kortet.  \nKortet er laga av hvit og svart bazzill, litt b\u00e5nd med noter p\u00e5, hvit bazzill som jeg har embossa med embossingfolder med noter, og g\u00e5tt over med svart distress.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\nGod mandag \ud83d\ude0a\u00a0\n\nSynn\u00f8ve Aakvik  kl. \n17:29    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 26. januar 2017\n\n### Utfordring \\#bruk stensil\n\n## God morgen\\!\u00a0\n\n### Da er januar snart over, og det er min tur til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 inspirere dere til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Papirlosjen sin utfordring \\#bruk stensil.\u00a0\n\n  \nDere har noen f\u00e5 dager igjen, og s\u00e5 utrolig mange m\u00e5ter en kan l\u00f8se oppgaven p\u00e5. S\u00e5 hiv dere med\\!  \n  \nKortet jeg vil vise i dag er et avlangt kort med et flott motiv, henta fra Kort & Godt sitt utklippsark \"utklipp barn\". (stansa ut med dies fra Kort & Godt \"\"kvadrater med s\u00f8m\")Jeg valgte ut motivet f\u00f8rst, s\u00e5 starta jeg p\u00e5 bakgrunnen. Jeg brukte m\u00f8nsterark fra Kort & Godt, som jeg la Tim Holtz sin stensil laced stensil cracle,som jeg spraya med mica powder (rust, pink) og primary elements (ginger flower).  \n  \nPynten er chipboard fra Wycinanka, som jeg har embossa med \"aged ivory\",s\u00e5 litt div blomster, og sommerfugler som jeg har laga i papirleire, med litt stickles og stempelsverte. Har ellers brukt osteklut, og bazzill i kraft og licorice.  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nTakk for at DU stakk innom bloggen min i dag\\!  \n  \n08:00    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 5. januar 2017\n\n### Ny utfordring hos Papirlosjen \\#stensil\n\n## Goood morgen\\!\n\n### Ny utfordring hos Papirlosjen i dag, og den er veldig spennende syns jeg. \\#Stensil. S\u00e5 mye forskjellig en kan gj\u00f8re med det. S\u00e5 h\u00e5per mange vil v\u00e6re med p\u00e5 denne.\n\nDt-ene har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 bli sponsa av Kort & Godt og Wycinanka, og det er noen av deres produkter jeg har brukt p\u00e5 mitt inspirasjonsbidrag denne gangen.\n\n  \nJeg har valgt \u00e5 bruke stensil med embossingpulver, og det er en relativ ny verden for meg. Men det er jo bare s\u00e5 utrolig g\u00f8y\\!\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nDette har jeg brukt:\u00a0\n\n  - Dies fra Kort & godt: \"Die 174 Ovaler med s\u00f8m\"\n  - \u00a0Klokke (embossa med: Judi Kins \"demin\") Stensil fra Panduro\n  - Tannhjul (embossa med: Ranger \"ultra thick embossing enamel, black\", kj\u00f8pt hos Scrapomania) stensil fra Panduro\n  - Tannhjulene i kobber er chipboard fra Wycinanka (\"mans world\")som er embossa med kobber.\u00a0\n  - Ellers har jeg brukt bazzill i kraft og Licorice \u00a0\n  - M\u00f8nsterark fra Kort & godt: \"Mann i beige\"\n  - M\u00f8nsterark fra Kort & godt: \"Imagine blue 2\"\n  - S\u00e5 er alt sverta med distress- vintage photo.\u00a0\n\n  \n Lagt inn av  \n\nSynn\u00f8ve Aakvik  kl. \n\n08:00    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 29. desember 2016\n\n### Noen julegaver\n\n## God morgen\\!\n\n\u00a0Tenkte jeg skulle vise frem et par julegaver jeg laga i \u00e5r. Jeg tenkte f\u00f8r jul at jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 lage noe i \u00e5r, og tenkte lenge p\u00e5 hva det kunne v\u00e6re.\n\n  \nP\u00e5 siste Scrapomaniatreff, s\u00e5 var jeg p\u00e5 et kurs hos Unni Rinde som l\u00e6rte teknikker innen mixed media. Dette var utrolig g\u00f8y, og jeg har pr\u00f8vd en del etter dette. S\u00e5 julegavene ble i den stilen.\n\n  \n\u00a0F\u00f8rste var en boks som jeg kj\u00f8pte hos S\u00f8strene Grene, og kan brukes feks til \u00e5 oppbevare fjernkontroller. Brukte stensiler, diverse ting, gesso, rust paste og gullpaste.  \n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nSiste julegavene jeg vil vise, er til tanteungen min, fadderungene mine og stores\u00f8stra deres. Bokstavene er kj\u00f8pt hos Panduro, de er i papp, og ca 10 cm h\u00f8ye. Pynta med m\u00f8nsterark, glitterark, massevis av perler og blomster.\u00a0\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en flott romjul\\!\u00a0\n\nLegg gjerne igjen en kommentar om du liker det du ser \ud83d\ude0a\n\n  \nHilsen Synn\u00f8ve\u00a0\n\n08:00    2 kommentarer:        \n\n## mandag 19. desember 2016\n\n### Papirlosjen sin adventskalender, luke 19\n\n## God morgen\\!\u00a0\n\n### I dag er det 19. desember, og bare 5 dager til jul\\!\n\nOg vi i Papirlosjen\u00a0fortsetter med v\u00e5r jule-utfordring, der du kan vinne en av DT-teamets RAK, eller premie fra sponsor.\u00a0\n\n  \nMin insprirasjon i dag er en ide som poppa inn i holdet idet jeg s\u00e5 den flotte digien fra kreative hender digis, som er m\u00e5nedens sponsor. Har ikke laga bare et, men to kort med denne,\u00a0\"digi 237, juletretekst, n\u00e5 tennes tusen julelys\"\n\n  \nDet f\u00f8rste passer supert, om du som meg har mange papirsuger\u00f8r liggendes.\u00a0\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nNeste kortet er laget p\u00e5 samme m\u00e5te, bare med kanelstang (takk til min kj\u00e6re og saga;)\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nP\u00e5 begge korta har jeg brukt resteark av glitter og bazzil og b\u00f8lgeark. Ellers har jeg brukt stempelsverte \"vintage photo\"m og en gammel stjernepunsj. Ikke alt trenger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 avansert for \u00e5 bli lekkert\\!\u00a0\n\n  \n Lagt inn av  \n07:20    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 12. desember 2016\n\n### Papirlosjen sin adventskalender, luke 12\n\n## God morgen, det er bare 12 dager igjen til jul\\!\\!\u00a0\n\n  \nVi i Papirlosjen har en utfordring i desember, der vi k\u00e5rer en vinner, samtidig som hver av oss i designteamet, velger sin favoritt som f\u00e5r hver sin RAK. S\u00e5 bli med p\u00e5 utfordringen v\u00e5r :)\n\n  \ni dag har jeg laga et lite \"tittei\"kort. Jeg fant ut at det var enklest \u00e5 vise frem kortet i en liten videosnutt, slik at dere ser hvordan det virker. (H\u00e5per snutten virker, f\u00f8rste gang jeg legger ut video\\!)\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n  \nDigi-tekst fra Kreative hender digis, som er sponsor denne m\u00e5neden. Ellers brukt dies og pynt fra Scrapomania, og m\u00f8nsterark fra S\u00f8strene Grene.\u00a0\n\n  \nHa en super mandag folkens\\!\u00a0\n\nKlem fra Synn\u00f8ve\n\n  \n\n09:00    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 1. desember 2016\n\n### Adventskalender i Papirlosjen sin blogg\n\n## 1\\. desember\\!\n\n  \nGod kveld\\!\n\ni dag er det jaggu 1. desember, og det kommer like raskt som det bruker \u00e5 komme\\!\u00a0\n\n \nI dag har Papirlosjen \u00e5pning av adventskalenderen sin, og dette her er mitt bidrag.\u00a0\n\n  \n\nVi iPapirlosjen var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 leke oss med de flotte digiene fra Kreative hender\\! Sjekk ut siden og la deg inspirere :)\n\n  \nJeg har brukt den herlige digien med muser p\u00e5, og den har jeg fargelagt med Chameleon color tones.\u00a0\n\nEllers brukt et par gamle dieser til tekst og \"grein\". samt litt sn\u00f8paste og stickles.\n\n  \n\n\n  \nSynn\u00f8ve Aakvik  kl. \n21:58    Ingen kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ee25504-8fd8-45aa-b29e-5599498f0676"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1976492/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:40:27Z", "text": " \n\n\n \n\nSkriverammer og stillasbygging i historiefaget Perspektivers historiekveld 28/5-15 Anders H. Nes.\n\n \n\n1\\. Dette portrettet er originalbildet som vi skal se hvordan vi kan forbedre ved \u00e5 g\u00e5 tettere p\u00e5 motivet, gj\u00f8re bildet skarpere og lysere. Deretter skal.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e80b26b-a51f-4df8-9125-19e278dd5ccc"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/presskanner/dualit-cafetiera-presskanne-for-kaffelos-blad-te/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:20Z", "text": "  - \n\n# Dualit Cafeti\u00e9ra Presskanne for Kaffe/L\u00f8s Blad Te\n\nMerke: Dualit\n\n\n1 679 kr\n\n## Dualit Cafeti\u00e9ra Presskanne for Kaffe/L\u00f8s Blad Te\n\nEn\u00a0h\u00f8yklasse presskanne\u00a0til kaffe\u00a0eller l\u00f8s blad\u00a0te\u00a0fra Dualit.\u00a0Kryp opp i sofaen\u00a0og kos deg med en kopp fra Dualits elegante og allsidige\u00a0presskanne Cafeti\u00e9re. Det patenterte dobbelfilteret tar frem det meste og beste\u00a0av aromene.\u00a0\n\nPresskannen holder kaffen eller teen varm ekstra lenge, uten at kannen blir varm p\u00e5 utsiden. Nyt av denne elegante presskannen\\!\n\n\u00a0\n\nTeknisk fakta:\n\nDobbelt filter som\u00a0reduserer mengden grut\u00a0med 20 %  \nPasser\u00a0utmerket b\u00e5de til kaffe og l\u00f8s blad te\u00a0  \nHolder\u00a0kaffen/teen varm lengre uten \u00e5 bli varm p\u00e5 utsiden  \nBeholder maksimal bryggetemperatur, 90 - 96\u00a0grader i 4 minutter  \nH\u00f8y kvalitet p\u00e5 materialet i rustfritt st\u00e5l, kan ikke knuses\u00a0\u00a0  \n880 ml som gir 8 kopper  \nBPA fri  \nT\u00e5ler oppvaskmaskin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "752ad484-8c68-443d-94ef-8d2865dbd15f"}
+{"url": "https://home.kpmg.com/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2016/05/finansiell-rapportering-pa-klimarisiko.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:22:29Z", "text": "# Finansiell rapportering p\u00e5 klimarisiko\n\n# Finansiell rapportering p\u00e5 klimarisiko\n\nFinansiell rapportering p\u00e5 klimarisiko vil v\u00e6re viktig i \u00e5rene som kommer. God rapportering p\u00e5 klimarisikoer kan forbedre b\u00e5de markedsprising og transparens. Samtidig reduseres faren for store og br\u00e5 korreksjoner i finansmarkedene.\n\n### H\u00f8ydepunkter\n\n  - Skal fastsette retningslinjer for rapportering p\u00e5 klimarelatert finansiell risiko\n  - Selskaper kan ogs\u00e5 forvente seg strengere klimalovgivning\n  - Hva betyr dette for norske selskaper?\n\n\n\nDet er riktignok vanskelig \u00e5 innlemme klimarisiko i\u00a0finansielle beslutninger per i dag. Det finnes heller ingen \"beste\u00a0praksis\" for hvordan selskaper skal identifisere, kvantifisere og\u00a0rapportere klimarelatert finansrisiko.\n\nG20-finansministerne og sentralbanksjefer har derfor bedt\u00a0The Financial Stability Board (FSB) \u00e5 vurdere hvordan finanssektoren best kan\u00a0h\u00e5ndtere klimarelatert risiko fremover.\n\n## Retningslinjer for rapportering p\u00e5 klimarelatert finansiell risiko\n\n4\\. desember 2015 ble Arbeidsgruppen for klimarelaterte finansredegj\u00f8relser  \nannonsert av styreleder av FSB og Bank of England-sjef Mark Carney.  \nArbeidsgruppen skal fastsette retningslinjer for rapportering p\u00e5 klimarelatert  \nfinansiell risiko. Endelig rapport er ventet i slutten av 2016.\n\nI april 2016 publiserte arbeidsgruppen fase 1 i sin rapport.\u00a0Rapporten inneholder en omfattende gjennomgang av dagens praksis for\u00a0klimarelaterte redegj\u00f8relser og identifiserer prinsipper som er n\u00f8dvendige for gode  \nklimarelaterte finansredegj\u00f8relser.\u00a0\n\n## Kan forvente strengere klimalovgivning\n\nDet er avgj\u00f8rende at selskaper tar hensyn til de direkte\n\np\u00e5virkningsfaktorene av klimaendringer. Fysisk risiko handler for eksempel om  \nhvilke f\u00f8lger flom, t\u00f8rke, heteb\u00f8lger og orkaner har p\u00e5 verdikjeden.\n\nSelskaper kan ogs\u00e5 forvente seg strengere klimalovgivning i  \ntillegg til h\u00f8yere karbonskatter, avgifter og kvotepriser. I tillegg \u00f8kes  \nmuligheten for at selskaper kan bli holdt juridisk ansvarlige for bidrag til  \nklimaendringer.\n\nF\u00f8lgene av Paris-avtalen under COP 21 inneb\u00e6rer  \nen dramatisk reduksjon av karbondioksidutslipp i kommende ti\u00e5r. Det kan ha  \nvesentlige finansielle f\u00f8lger for selskaper som ikke tilpasser seg  \nlavkarbon\u00f8konomien raskt nok.\n\n## Hva betyr dette for norske selskaper?\n\nS\u00e5 langt, er det f\u00e5 selskaper som rapporterer p\u00e5 de finansielle f\u00f8lgene av klimaendringer, men dette vil endre seg. Investorer, l\u00e5ngivere og forsikringsselskaper trenger mer og bedre informasjon om den finansielle risikoen selskaper st\u00e5r ovenfor som f\u00f8lge av klimaendringer.\n\nRetningslinjene fra arbeidsgruppen vil v\u00e6re frivillige, men med godkjenning fra\u00a0FSB blir retningslinjene trolig de-facto beste praksis globalt. Eller i det  \nminste anvendt av myndigheter og b\u00f8rser for \u00e5 fastsette lokale standarder.\n\nKPMG anbefaler at selskaper utf\u00f8rer en gjennomgang av sine klimarelaterte  \nrisikoer. Vi anbefaler ogs\u00e5 at selskaper evaluerer sine prosesser og  \ndatagrunnlag for identifisering og rapportering av klimarelatert risiko. Dette  \ninkluderer systemer for rapportering av CO2-utslipp og progresjon\u00a0mot CO2-reduksjonsm\u00e5l, men det betyr ogs\u00e5 at selskapene m\u00e5 g\u00e5 dypere\u00a0for \u00e5 oversette disse dataene til finansiell risiko.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "333eb01b-cd66-4686-8e41-3feb83b6ab5d"}
+{"url": "https://hoyenhall.osloskolen.no/fagtilbud/laringsstotte/digital-leksehjelp---tilbud-fra-oslo-rode-kors/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:11:33Z", "text": "# Digital leksehjelp\n\n\n\n Publisert: 18.06.2015 \n\n-----\n\nR\u00f8de Kors leksehjelp skal v\u00e6re en m\u00f8teplass der frivillige leksehjelpere legger til rette for mestring, motivasjon, og et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. P\u00e5 leksehjelpen m\u00f8ter elevene voksne med fagkunnskap og erfaring.\n\nP\u00e5 R\u00f8de Kors leksehjelp f\u00e5r elevene bistand med skolearbeidet etter skoletid.\n\nMed Digital leksehjelp mener vi at frivillige hjelper hver enkelt elev i en en-til-en-situasjon, via video og chat. Digital leksehjelp tilbys i dag til elever p\u00e5 ungdomstrinnet og videreg\u00e5ende skole. Med leksehjelpstilbudet \u00f8nsker R\u00f8de Kors \u00e5 bidra til at elevene kan ta den utdannelsen og de yrkesvalgene de \u00f8nsker. R\u00f8de Kors Leksehjelp er representert med fysiske tilbud til elever i alle fylker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "963cd4b5-d54d-4c88-8521-ccdbefa4ea52"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/article596045.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:16:37Z", "text": "#### Verdens beste pytt-i-panne\n\nH\u00e5vard Egge\n\n\n\n#### Slik blir ratatouillen perfekt\n\nClotilde Dusoulier (oversatt av Christopher Sjuve)\n\n\n\n#### Kjapp middag med fem ingredienser\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### Trendy mat som er lett \u00e5 spise\n\nArnie Stalheim\n\nPosjerte egg er nydelig i utallige retter.\n\nJeg nevner ratatouille, verdens beste pytt-i-panne, supper, salater, sammen med asparges, og et must i klassikeren egg benedict.\n\n\u00c5 posjere egg er heldigvis lettere enn man skulle tro. Etter \u00e5 ha l\u00e6rt deg disse ti punktene s\u00e5 kan du det.\n\n#### 1\\. Bruk ferske egg\n\nEggehviten p\u00e5 eldre egg har en tendens til \u00e5 spre seg under koking - s\u00e5 bruk ferske egg.\n\n#### **2. Ha eddik i vannet**\n\nHell i 1,5 liter vann og 2 spiseskjeer hvitvinseddik hvis du bruker en middelsstor kasserolle. Jo st\u00f8rre kasserollen er dess flere egg kan du posjere om gangen. Eddiken vil hjelpe egget \u00e5 holde seg sammen.\n\n#### **3. Posjer f\u00e5 egg om gangen**\n\nStart med \u00e5 posjere ett eller to egg om gangen. N\u00e5r du blir mer dreven kan du \u00f8ke antall egg (s\u00e5 lenge kasserollen er stor nok), men mer enn fire egg samtidig er risky business.\n\n#### **4. Vannet skal ikke koke**\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 anarki i kasserollen med eggehvite sv\u00f8mmende rundt overalt anbefales det \u00e5 holde vannet litt under kokepunktet. Sm\u00e5 bobler skal komme opp, men vannet skal ikke koke.\n\n#### **5. Hell egget forsiktig ned i vannet**\n\nDu skal v\u00e6re dreven f\u00f8r du begynner \u00e5 knekke eggene rett i vannet. Jeg anbefaler p\u00e5 det sterkeste at du knekker eggene i hver sin espressokopp eller lignende, f\u00f8r du forsiktig heller de ned i vannet.\n\n#### **6. Hjelp hviten \u00e5 samle seg rundt plommen**\n\nMed en gang eggene har lagt seg p\u00e5 b\u00e5nn av kjelen vil noe av hviten spre seg litt - pr\u00f8v n\u00e5 \u00e5 bevege hviten forsiktig ved \u00e5 dytte den mot eggets senter slik at den foresegler eggeplommen.\n\n#### **7. F\u00f8lg posjeringen med argus\u00f8yne**\n\nAntatt koketid er 3-5 minutter, men l\u00f8ft egget opp og kjenn etter. Eggehviten skal v\u00e6re fast, eggeplommen myk.\n\n#### **8. Stopp kokeprosessen**\n\nN\u00e5r eggene er ferdig tar du de opp med en hulsleiv og legger de i et kaldt vannbad i ti sekunder for \u00e5 stoppe kokeprosessen. Vannbadet lager du ved \u00e5 helle kaldt vann og isbiter i en bolle.\n\n#### **9. La renne av**\n\nTa s\u00e5 eggene forsiktig opp fra isvannet og la de renne av p\u00e5 kj\u00f8kkenpapir eller et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle.\n\n#### **10. Trim eggene**\n\nN\u00e5 kan du trimme eggene s\u00e5 de blir pene og fri for eggehvitest\u00f8y. Bruk saks eller kniv.\n\n#### **Servering**\n\nHvis du ikke skal spise eggene med en gang kan du varme dem opp i en kasserolle med varmt vann rett f\u00f8r servering. De er passe varme etter ett minutt eller to. La de renne av f\u00f8r du ved servering drysser med litt fingersalt.\n\n#### **Slik posjerer du egg til mange**\n\nDet anbefales ikke \u00e5 posjere mer enn fire egg om gangen, s\u00e5 hvis du \u00f8nsker \u00e5 lage mer er l\u00f8sningen \u00e5 legge alle eggene i et kaldt vannbad til de skal spises. Her holder de seg i en til to dager s\u00e5 lenge vannbadet st\u00e5r i kj\u00f8leskapet.\n\nN\u00e5r du s\u00e5 skal spise eggene er det bare \u00e5 varme dem opp i varmt vann. Her ville jeg varmet opp ett egg f\u00f8rst for \u00e5 sjekke hvor lang tid de trenger for \u00e5 bli passe varme.\n\n\n\n### Posjerte egg\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 stk egg\n\n1 l vann\n\n1 ts salt\n\n1 ts eddik\n\n20 min\n\n \n\u00d8ivind Lie\n\n## \\- Jeg er forundret over hvor mye kvaliteten varierer p\u00e5 en del av disse vinene i gjennom \u00e5ret\n\nVi har testet og funnet de beste r\u00f8de pappvinene.\n\nChristopher Sjuve\n\n## Matsp\u00f8rsm\u00e5lene du neppe klarer \u00e5 svare p\u00e5\n\nDet er ikke mange andre som klarer den heller.\n\n\n\n\n\nRine Halvorsen\n\nForbered deg p\u00e5 et aldri s\u00e5 lite sjokoladesug n\u00e5r du er ferdig med quizen...\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2f636ec-5cb4-4b73-a232-b53fdc192163"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11240658/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:04Z", "text": " 11  Relasjonsvold Offer og Overgriper \uf076 Offer \uf076 Du er offer n\u00e5r du har opplevd noe traumatisk mot kropp eller psyke og ikke f\u00e5tt n\u00f8dvendig hjelp og st\u00f8tte \uf076 Reddet av overlevelsesstrategier og offerenergier forblir i kroppen \uf076 Overlevelsesstrategier blir n\u00f8dvendig for \u00e5 \"glemme\" traumet. \uf076 Overgriper \uf076 Du er overgriper n\u00e5r du utsetter andre for traumer og krenkelser \uf076 Gir ikke n\u00f8dvendig st\u00f8tte til hjelpel\u00f8s person du er ansvarlig for \uf076 Bevisst og ubevisst \uf076 Overgriper ogs\u00e5 mot deg selv   \n\n 12  Offer \uf076 Undertrykker impulser \uf076 Overgir deg/resignere \uf076 Nekter for \u00e5 v\u00e6re offer \uf076 Undertrykker minner \uf076 F\u00f8ler p\u00e5 skyld og skam \uf076 F\u00f8ler at du rettmessig blir straffet   \n\n 13  Offer \uf076 Lider og klager uten \u00e5 se den egentlige \u00e5rsaken \uf076 Kroniske fysiske- og psykiske lidelser \uf076 Har illusoriske idealer \uf076 Ser ikke overgriper som overgriper \uf076 Beskytter overgriper \uf076 Identifiserer deg med overgripers behov   \n\n 15  Overgriper \uf076 D\u00e5rlig samvittighet \uf076 Mye skyld- og skamf\u00f8lelse \uf076 Redd for \u00e5 bli sosialt og offentlig foraktet \uf076 Ser ikke skaden du gj\u00f8r mot andre \uf076 F\u00f8ler ikke p\u00e5 skyld, men mener du kan rettferdiggj\u00f8re dine handlinger \uf076 Fremviser god samvittighet i sosiale og offentlige situasjoner \uf076 Undertrykker angst \uf076 Klandrer offeret   \n\n 19  Din utvei - Offer \uf076 Erkjenne at du er offer og bearbeide traumer \uf076 Forlate enhver voldelig og usunn relasjon/system \uf076 Se og akseptere skadene du er p\u00e5f\u00f8rt, og har p\u00e5f\u00f8rt deg selv/andre \uf076 Ha empati for deg selv \u2013 S\u00e5nn var, og er det\\! \uf076 Bli klar over egen sunn styrke \uf076 L\u00e6re \u00e5 beskytte egne grenser   \n\n 20  Din utvei - Overgriper \uf076 Erkjenne fakta og ugjerninger \uf076 Akseptere reell skyld og ta ansvar \uf076 Kjenne p\u00e5 egen angst og skam, og bearbeide traumer \uf076 F\u00f8le empati for dine ofre, og for deg selv \uf076 Tilby kompensasjon og gj\u00f8re gode gjerninger \uf076 Gi avkall p\u00e5 behov for livslang soning \uf076 Se fakta at du selv er/var offer   \n 21  Etter prosessorientert traumebehandling \uf076 Bedre kontakt med deg selv \uf076 Regulerer f\u00f8lelser som frykt, sinne og kj\u00e6rlighet \uf076 Sunnere autonomi og klarere egne grenser \uf076 Selvrespekt \uf076 Adekvat konflikth\u00e5ndtering \uf076 Trekker deg bort fra usunne system og milj\u00f8 \uf076 L\u00e6rer \u00e5 leve i konstruktive symbiotiske forhold med vinn-vinn situasjoner i stedet for vinn\u2013tap\u2026   \n\n 22  Etter prosessorientert traumebehandling \uf076 Du stopper den flergenerasjonelle onde sirkelen \u2013 barn imiterer/repeterer det de selv er p\u00e5f\u00f8rt. \uf076 Du f\u00e5r utvidet kunnskap om deg selv og andre, og kan ta del i samfunnet med et sunnere sinn. \uf076 Du kan komme ut i arbeidslivet igjen. \uf076 Du kan bli kvitt fysiske og psykiske lidelser og plager. \uf076 Du v\u00e5ger \u00e5 se verden i \u00f8ynene - ta din plass.   \n\n \n\nHjelperen: - roller og forventinger. \"Hjelper-rollen\" \u2022Definisjon 'hjelper': Hvem er en 'hjelper'? En hjelper: -Setter grenser -Gir rom for en annens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2543e05-04d0-49f1-ab8b-148c10e2a83d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kjedekollisjon-pa-Sotra-206786b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:32Z", "text": "# Kjedekollisjon p\u00e5 Sotra\n\nFem personer kj\u00f8rt til legevakten.\n\nMarianne Nilsen\n\n 13. juli 2010 20:28 \n\nTo biler kolliderte i rundkj\u00f8ringen rett etter Kolltveittunnelen i ettermiddag. Politiet fikk melding om ulykken klokken 14.33.\n\n\u2014 Det var fem personer som var involvert i kollisjonen. Alle bel kj\u00f8rt til den lokale legevakten for sjekk, sier operasjonsleder Asbj\u00f8rn Andersen ved Hordaland politidistrikt.\n\nDet skal if\u00f8lge Andersen kun v\u00e6re snakk om mindre personskader.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3066ce1-e820-4887-bbb2-92ad752ad699"}
+{"url": "https://snl.no/dyreaper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:05:01Z", "text": "# dyreaper\n\n](https://media.snl.no/system/images/22665/standard_4868459279_d32e7a137a_b.jpg)\n\nDyreaper, primatoverfamilie i underordenen antropoider eller ekte aper. De kalles ogs\u00e5 smalneseaper eller \u00f8staper.\n\nDe har en smal nese med neseborene rettet nedover. \u00d8ynene st\u00e5r tett sammen. De har bare to forjeksler, ofte velutviklede kinnposer og mer eller mindre kraftige seteputer. De fleste har lang hale, men den er aldri utviklet til gripehale, noen mangler hale helt. Dyreaper er n\u00e5 bare kjent fra Asia og Afrika, men i terti\u00e6rtiden levde de ogs\u00e5 i Europa. N\u00e5 finnes bare\u00a0\u00e9n art \u2013 gibraltarape, i Europa, og den er innf\u00f8rt.\n\nDyreapene omfatter bare dyreapefamilien, *Cercopithecida*, igjen delt i underfamiliene Cercopithecinae og Colobinae (bladaper). Hit h\u00f8rer alle de alminneligste apeartene, s\u00e5som marekatter, bavianer, makaker og slankaper.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: \u00d8stbye, Eivind. (2016, 20. januar). Dyreaper. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/dyreaper.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Eivind \u00d8stbye\n\n    20\\. januar 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f9b0a57-bf0b-4e7a-b42d-8b3ae2ccc9b2"}
+{"url": "http://docplayer.me/1673532-Lisensavtale-for-paforing-av-kvalitetsmerker-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:21:05Z", "text": "2 \"Markedsf\u00f8ringsmateriell\" - materiell laget av eller p\u00e5 vegne av Sj\u00f8matr\u00e5det som stilles til disposisjon for Lisenstaker. 4. LISENSTAKERS GARANTIER Lisenstaker garanterer ved bruk av Kvalitetsmerke(t)(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell at: Lisenstaker skal kun benytte Kvalitetsmerke(t)(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell i samsvar med kravene, herunder de s\u00e6rskilt fastsatte kvalitetskravene i Vedlegg 2, etter denne Lisensavtalen, og Lisenstaker skal kun benytte Kvalitetsmerke(t)(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell p\u00e5 eller i tilknytning til Produkter som er godkjente etter Vedlegg 2 til denne Lisensavtalen, og Lisenstaker skal ikke benytte Kvalitetsmerke(t)(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell p\u00e5 en m\u00e5te som kan svekke anseelsen til Kvalitetsmerke(t)(ne) og/eller virke villedende, og Lisenstaker skal oppfylle alt regelverk norske myndigheter har fastsatt for Lisenstakers virksomhet, herunder fiskeri- og matlovgivning, herunder matmerkekrav, samt gjeldende tollforskrifter, og Kvalitetsmerke(t)(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell skal ikke brukes dersom Lisenstaker ikke har n\u00f8dvendige og gyldige tillatelser fra norske myndigheter til \u00e5 produsere, markedsf\u00f8re og selge sj\u00f8mat i Norge, og Lisenstaker skal umiddelbart underrette Sj\u00f8matr\u00e5det dersom Lisenstaker mister n\u00f8dvendige tillatelser fra norske myndigheter, og Lisenstaker skal holde Sj\u00f8matr\u00e5det skadesl\u00f8s fra ethvert krav fra tredjeparter som springer ut av eller i forbindelse med Produkter som har f\u00e5tt p\u00e5f\u00f8rt Kvalitetsmerke(t)(ne) iht. denne Avtale. 5. SJ\u00d8MATR\u00c5DETS GARANTIER Sj\u00f8matr\u00e5det vil betale samtlige gebyrer og avgifter for fornyelse av Kvalitetsmerke(t)(ne) som er registrert(e) for \u00e5 opprettholde disse der relevant. 6. TILDELING AV LISENS 6.1 Sj\u00f8matr\u00e5det tildeler Lisenstaker en ikke-eksklusiv, vederlagsfri og ikke overf\u00f8rbar eller overdragbar lisens til \u00e5 bruke Kvalitetsmerke(t)(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell ifm. Lisenstakers markedsf\u00f8ring av Produkter i Norge og for p\u00e5f\u00f8ring av Kvalitetsmerke(t)(ne) i Norge. Produkter som iht. denne lisensen har f\u00e5tt p\u00e5f\u00f8rt Kvalitetsmerke(t)(ne) i Norge kan eksporteres ut av Norge med Kvalitetsmerke(t)(ne) p\u00e5 forutsatt at Kvalitetsmerke(t)(ne) ikke flyttes eller p\u00e5 annen m\u00e5te endrer plassering. 6.2 Kvalitetsmerke(t)(ne) kan kun brukes der Norsk Sj\u00f8mat utgj\u00f8r 100 % av det totale innhold av angjeldende Produkter. 6.3 Kvalitetsmerke(t)(ne) kan kun brukes sammen med Lisenstakers eget varemerke p\u00e5 Produkter. Kvalitetsmerke(t)(ne) m\u00e5 ikke v\u00e6re dominerende i forhold til Lisenstakers eget varemerke. Lisenstakers eget varemerke m\u00e5 ikke utformes slik at det kan forveksles med Kvalitetsmerke(t)(ne) eller p\u00e5 annen m\u00e5te virke villedende. Lisenstaker skal ikke registrere eller bruke noe varemerke eller domenenavn som inneholder tekst eller figurative elementer inkludert i eller som likner Kvalitetsmerke(t)(ne). 6.4 Lisenstaker har ikke rett til \u00e5 bruke Kvalitetsmerke(t)(ne) under andre selskapsnavn. 6.5 I den grad Lisenstaker \u00f8nsker \u00e5 benytte Kvalitetsmerke(t)(ne) i elektroniske medier, f.eks. p\u00e5 Internett, skal alt materiell og bruk av Kvalitetsmerke(t)(ne) bli fremlagt for Sj\u00f8matr\u00e5det og godkjent av Sj\u00f8matr\u00e5det f\u00f8r ekstern bruk tar til. Dersom Lisenstaker benytter Kvalitetsmerke(t)(ne) p\u00e5 annet trykt materiell eller p\u00e5 annen m\u00e5te tar i bruk Kvalitetsmerke(t)(ne) til annet enn p\u00e5 godkjente Produkter iht Vedlegg 2, har Sj\u00f8matr\u00e5det rett til \u00e5 be om kopier/pr\u00f8ver for godkjennelse. 7. DOKUMENTASJON 7.1 Er det, etter Sj\u00f8matr\u00e5dets oppfatning, grunn til \u00e5 anta at Kvalitetsmerke(t)(ne) er brukt i strid med kravene etter denne Lisensavtalen, kan Sj\u00f8matr\u00e5det be om at Lisenstaker straks dokumenterer at Lisenstaker overholder vilk\u00e5rene i denne Lisensavtalen. 7.2 Dersom Lisenstaker ikke fremlegger dokumentasjon uten ugrunnet opphold eller det, etter Sj\u00f8matr\u00e5dets oppfatning, ikke er sannsynliggjort at faktisk bruk er i samsvar med kravene etter denne Lisensavtalen, vil dette anses som vesentlig mislighold.\n\n(ne) og Markedsf\u00f8ringsmateriell p\u00e5 en m\u00e5te som kan svekke\")\n\n4 Vedlegg 1 til Lisensavtale for p\u00e5f\u00f8ring av Kvalitetsmerker i Norge Kvalitetsmerker og kvalitetsmerkeretningslinjer Lisensavtalen skal omfatte Lisenstakers bruk av Kvalitetsmerke(t)(ne) for fersk, norsk \u00f8rret fra akvakultur, eksemplifisert i det f\u00f8lgende med den engelske versjonen av Kvalitetsmerke(t)(ne): De til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av Kvalitetsmerke(t)(ne) f\u00f8lger i sin helhet av Vedlegg 2.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9046c8b-01ed-43ef-a558-4b0de2ea8b99"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article257039.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:39Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Cameron Diaz med ny mann\n\n## Forholdet blir stadig hetere\n\n### Partnerbyttet til Cameron Diaz og Jennifer Aniston ser ut til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5 vellykket.\n\n\n\nSMILER IGJEN: Alt tyder p\u00e5 at Cameron Diaz er i ferd med \u00e5 forelske seg p\u00e5 nytt. \u00a9 Foto: Stella\n\nAnne Ingeborg Raade,\n\n\n\n \nFRA DEN ENE: Den britiske modellen Paul Sculfor har blitt snappet opp av Cameron Diaz etter at det ble slutt med Jennifer Aniston i fjor. \u00a9 Foto: Stella\n\n\n\n#### P\u00e5 date med Jennifers eks\n\nAnne Ingeborg Raade\n\n\n\n#### \\- Han bruker deg\\!\n\nAnne Ingeborg Raade\n\nCameron Diaz (35) har hatt en t\u00f8ff tid etter at hennes far d\u00f8de tidligere i \u00e5r. Men n\u00e5 kan det endelig virke som om den blonde skuespilleren er p\u00e5 vei tilbake til sitt vante hum\u00f8r. Grunnen? En mann, selvf\u00f8lgelig.\n\nS\u00f8ndag skal Cameron ha kost seg med Jennifer Anistons ekskj\u00e6reste Paul Sculfor (36) under en romantisk middag p\u00e5 Chateau Marmont i Hollywood.\n\n**- Cam og Paul satt i atriet og lente seg mot hverandre. Ut fra kroppsspr\u00e5ket hennes \u00e5 bed\u00f8mme, var hun veldig avslappet i hans selskap. Hun s\u00e5 ut som ei jente som er i ferd med \u00e5 forelske seg, sier et \u00f8yenvitne til det amerikanske bladet OK\\!.**\n\nSist uke fant Cameron og Paul tonen p\u00e5 date. Dermed har Cameron byttet mann med Jennifer Aniston (39), som har funnet lykken med Camerons ekskj\u00e6reste John Mayer (30).\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32ea5c3f-d2fb-49e9-90bc-2fdcb3844165"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_bayerske_landdagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:09:26Z", "text": "**Den bayerske landdagen** (*Bayerischer Landtag*) er parlamentet i delstaten Bayern. Parlamentsbygningen er Maximilianeum i M\u00fcnchen.\n\nParlamentet velges ved valg hvert femte \u00e5r. Landdagen vedtar lover, statsbudsjettet og velger ministerpresidenten og regjeringen.\n\nBayern har hatt et parlament siden 1819. Det besto under Kongeriket Bayern som Bayerische St\u00e4nderversammlung. Parlamentet besto av et f\u00f8rstekammer kalt Riksr\u00e5det (Kammer der Reichsr\u00e4te) og et annetkammer kalt Representantkammeret (Kammer der Abgeordneten). Det er sistnevnte annetkammer som er forl\u00f8peren til dagens landdag.\n\nEtter novemberrevolusjonen ble et provisorisk nasjonalr\u00e5d (1918 til 1919) etablert. Den f\u00f8rste demokratiske landdag i Bayern eksisterte under Weimarrepublikken fra 1919 til 1933. Nasjonalsosialistene opphevet landdagen 30. januar 1934. Etter den andre verdenskrigen ble det f\u00f8rst etablert en r\u00e5dgivende landdag og i 1946 ble en ny landdag valgt av folket. Denne landdagen holdt sine m\u00f8ter i ulike lokaler i M\u00fcnchen inntil den flyttet inn i Maximilianum i 1949 og hvor den fortsatt er. Frem til 1999 eksisterte ogs\u00e5 Bayerns senat, men siden har Bayern hatt et enkammersystem.\n\n## Valg\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBayerns landdag skal ha minst 180 medlemmer hvorav halvparten velges ved personvalg i 90 kretser. De \u00f8vrige 90 velges ved partilister. Det er i utgangspunktet partilistene som bestemmer forholdet mellom partiene i landdagen. Vinnerne av personvalget i kretsen kommer alltid med i landdagen, dersom vedkommendes parti kommer over sperregrensen. Dersom det fra et parti velges flere fra kretsene enn partiet tilkommer etter listevalget, kalles de overskytende overskuddsmandater. Disse blir utlignet med utjevningsmandater. Sperregrensen er 5\u00a0%.\n\n|   1946   |  180  | 109 | 51  |              |            |  4  |     |    |        |        |  8  |\n|   1970   |  204  | 124 | 70  |              |            | 10  |     |    |        |        |     |\n|   1974   |  204  | 132 | 64  |              |            |  8  |     |    |        |        |     |\n|   1978   |  204  | 129 | 65  |              |            | 10  |     |    |        |        |     |\n|   1982   |  204  | 133 | 71  |              |            |     |     |    |        |        |     |\n|   1986   |  204  | 128 | 61  |              |     15     |     |     |    |        |        |     |\n|   1990   |  204  | 127 | 58  |              |     12     |  7  |     |    |        |        |     |\n|   1994   |  204  | 120 | 70  |              |     14     |     |     |    |        |        |     |\n|   1998   |  204  | 123 | 67  |              |     14     |     |     |    |        |        |     |\n| **2003** |  180  | 124 | 41  |              |     15     |     |     |    |        |        |     |\n| **2008** |  187  | 92  | 39  |      21      |     19     | 16  |     |    |        |        |     |\n| **2013** |  180  | 101 | 42  |      19      |     18     |     |     |    |        |        |     |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a85293-5963-4cdd-a49f-106f17fab558"}
+{"url": "http://docplayer.me/1518625-Petroleumstilsynet-risikovurderinger-gjennomforing-oppfolging-og-bruk-i-drift-vedlikehold-og-modifikasjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:00:11Z", "text": "11 1 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner 0. Sammendrag og konklusjoner Det er gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse blant ansatte i ulike selskaper for \u00e5 f\u00e5 informasjon om bruken av risikoanalyser/-vurderinger i ulike situasjoner og for utvalgte personellgrupper. Sp\u00f8rreskjemaet hadde f\u00f8lgende struktur: Informasjon om unders\u00f8kelsen Bakgrunnsopplysninger Risikovurderinger og beslutninger n\u00e5r problemer/feil oppst\u00e5r (scenario 1) Risikovurderinger i forbindelse med planlegging av mindre utbedringer/modifikasjoner (scenario 2) Risikovurderinger i forkant av at en jobb skal gjennomf\u00f8res (scenario 3) Risikoanalyser/-vurderinger (generelle sp\u00f8rsm\u00e5l) Til sammen 393 personer/funksjoner ble nominert fra myndighetskontaktene i form av e-postadresser. Blant disse viste det seg at \u00e5tte adresser var ikkeeksisterende, slik at netto utvalg ble 385 for unders\u00f8kelsen. Vi mottok svar fra 231 personer, noe som tilsvarer en svarprosent p\u00e5 60. Svarene fordeler seg p\u00e5 7 selskaper (med produksjon p\u00e5 sokkelen og p\u00e5 land) og 18 felt (23 innretninger) og 5 landanlegg. Ett selskap hadde s\u00e5 f\u00e5 svar at det ikke kunne gj\u00f8res en separat analyse av selskapet, det ville i s\u00e5 fall medf\u00f8rt utilstrekkelig anonymisering. Det er et omfattende sp\u00f8rreskjema som har v\u00e6rt analysert, og resultatene av analysene er dokumentert i kapittel 3. Diskusjon av resultater er gjengitt i kapittel 4, og hovedresultatene fra unders\u00f8kelsen er oppsummert i kapittel 5. De viktigste resultater fra unders\u00f8kelsen er: Plattformsjef, Operasjonsleder, Produksjonsleder og teknisk systemansvarlig er forn\u00f8yd med egen involvering n\u00e5r problemer og feil oppst\u00e5r. o HVO/VO er minst forn\u00f8yd og \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 bli mer involvert o Omr\u00e5deoperat\u00f8rene er lite forn\u00f8yd med egen involvering og mulighet til \u00e5 gi innspill o Fagansvarlige viser til at de er lite involvert og \u00f8nsker st\u00f8rre involvering enn n\u00e5 o Det er \u00f8nskelig med mer involvering fra teknisk sikkerhet og anleggsintegritet o QRA/TRA benyttes i liten grad n\u00e5r problemer/feil oppst\u00e5r o QRA/TRA oppleves som utilgjengelige og sjelden oppdaterte Ledende personell i drift er godt forn\u00f8yd med involvering og egen rolle i planlegging av mindre utbedringer og modifikasjoner. o Flertallet av HVO/VO er mener de burde v\u00e6re mer involvert o Nesten halvparten av Produksjonslederne /driftslederne mener de burde v\u00e6re mer involvert o Mer enn en tredel av Omr\u00e5deoperat\u00f8rene mener de burde v\u00e6re mer involvert o Sv\u00e6rt mange mener at denne type analyser har betydning for eget arbeid og egen rolle o Mange peker p\u00e5 at de ikke f\u00e5r tilfredsstillende informasjon om resultatene fra slike analyser Bruk av risikovurderinger som F\u00f8r Jobb Samtale og Kollegasjekk er mye benyttet i forkant av utf\u00f8relse av arbeid. o TRA/HAZID/HAZOP benyttes i sv\u00e6rt liten grad som grunnlag ved planlegging for sikker jobbutf\u00f8relse\n\n Risikovurderinger i forbindelse\")\n\n12 2 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner o o En betydelig andel mener SJA er et viktig bidrag til sikkerheten 1 av 10 mener at jobbene starter uten at risikoreduserende tiltak er implementert. En tredel p\u00e5peker at erfaringer fra granskninger og gjennomf\u00f8rte risikoanalyser ikke benyttes som underlag for nye vurderinger. De aller fleste mener risikoanalyser og / eller vurderinger er nyttige i forhold til \u00e5 ivareta sikkerheten. Betydelig vektlegging av teknisk tilstand, operasjonelle begrensninger og at drifts/ - fagpersonell har tilstrekkelig erfaring til \u00e5 gjennomf\u00f8re risikoanalyser / - vurderinger. De viktigste hindringene for bruk av risikoanalyser/-vurderinger er: o Manglende kjennskap til de ulike metodene o Manglende risikoforst\u00e5else o Manglende kjennskap til prosedyrer og dokumenter o Tidsn\u00f8d De som deltar i vurderingene om RA skal gjennomf\u00f8res har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 vurdere risikoen og fatte beslutninger om hva som b\u00f8r gj\u00f8res. Disse vurderingene anses \u00e5 v\u00e6re gode nok. Det er en betydelig andel som ikke kjenner eventuelle krav i styrende dokumentasjon til gjennomf\u00f8ring av formelle risikoanalyser. Det er en vesentlig andel som mener at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 informasjonen i risikoanalyser som ang\u00e5r en selv og egen jobbutf\u00f8relse, samt at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva forutsetninger og betingelser i risikoanalyser/-vurderinger betyr for egen jobbutf\u00f8relse. Det er en vesentlig andel som var uenige i at erfaringer fra granskninger og tidligere hendelser inng\u00e5r som underlagsmateriale for risikoanalyser, samt at tidligere gjennomf\u00f8rte risikoanalyser/-vurderinger alltid ble brukt som grunnlag for nye. De mest sentrale hindringer som blir oppgitt for god bruk av risikoanalyser: o \u00c5 f\u00e5 tak i personell som kan delta p\u00e5 risikoanalyser p\u00e5 land o Risikoanalyser er ikke godt nok innarbeidet som praksis ved gitte driftssituasjoner o Stor rotasjon (omorganiseringer etc.) av ledere, de har derfor ikke historien med seg og det er derfor lett for at viktige risikoer ikke blir identifisert o \u00d8konomiske prioriteringer o TRA/QRA er lite kjent og for lite brukt. SJA, HAZOP, HAZID er gode med godt, kvalifisert personell o Mangel p\u00e5 felles standarder i bransjen.\n\n\n\n13 3 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Gjennom tidligere gjennomf\u00f8rte tilsyn med ulike akt\u00f8rer i petroleumsn\u00e6ringen, gjennom granskninger etter hendelser og gjennom generelle kjennskap til petroleumsn\u00e6ringen, har Petroleumstilsynet identifisert et behov for \u00e5 kartlegge hvordan ulike typer risiko- og/eller sikkerhetsvurderinger/analyser blir planlagt, gjennomf\u00f8rt og brukt for \u00e5 bidra til en forsvarlig og sikker gjennomf\u00f8ring av ulike petroleumsaktiviteter. M\u00e5let er at en gjennom kartleggingen skal f\u00e5 et bedre grunnlag for \u00e5 kunne iverksett eventuelle tiltak slik at risikovurderinger og -analyser blir brukt p\u00e5 en form\u00e5lstjenlig og god m\u00e5te i forhold til \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede hendelser og ulykker. Kunnskapen om petroleumsn\u00e6ringens tilsier at det er til dels store variasjoner blant akt\u00f8rene i forhold til bruken av ulike typer analyser. En har derfor valgt \u00e5 g\u00e5 bredt ut til en rekke akt\u00f8rer, slik at en kan f\u00e5 kunnskap og erfaringer av b\u00e5de positiv og negativ karakter. I innledende arbeid ble det valgt \u00e5 avgrense tilsynet til \u00e5 se p\u00e5 hvordan ulike typer risikoanalyser/- vurderinger brukes i forbindelse med mindre modifikasjoner og i forbindelse med ordin\u00e6re/- driftsrelaterte aktiviteter. Bakgrunnen for dette er basert p\u00e5 en oppfatning av at det nettopp i ulike grenseland er store variasjoner i forhold til hvordan ulike typer analyser og vurderinger blir brukt og n\u00e5r de ikke blir brukt. Slike grenseland kan v\u00e6re mellom de aktiviteter som h\u00e5ndteres som egne prosjekter og de som ikke gj\u00f8r det, og mellom hva som vurderes og h\u00e5ndteres som ordin\u00e6re/- rutinemessige aktiviteter og de som krever spesiell oppmerksomhet. Dette er blant annet forankret i flere av de granskningene som Petroleumstilsynet har gjennomf\u00f8rt de senere \u00e5rene. AS, i samarbeid med Safetec Nordic AS og Studio Apertura (NTNU Samfunnsforskning) har bist\u00e5tt Petroleumstilsynet i gjennomf\u00f8ringen av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, og i vurderingene/analysen av besvarelsene. 1.2 Form\u00e5l med tilsynet Form\u00e5let med tilsynet kan oppsummeres slik: Kartleggingen skal identifisere eventuelle utfordringer og/eller omr\u00e5der der n\u00e6ringen har behov for forbedringer, slik at risikovurderinger og -analyser blir brukt p\u00e5 en form\u00e5lstjenelig og god m\u00e5te i forhold til \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede hendelser og ulykker. Kartleggingen skal gi underlag for at Ptil sammen med n\u00e6ringen kan f\u00e5 p\u00e5 plass gode og form\u00e5lstjenelige l\u00f8sninger og/eller tiltak. 1.3 Grunnleggende prinsipper for bruk av risikoanalyser og -vurderinger En grunnleggende forutsetning for \u00e5 kunne drive en innretning sikkert, og/eller for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en bestemt aktivitet (jobb) p\u00e5 en forsvarlig og sikker m\u00e5te, er at en forst\u00e5r og har et bevist forhold til et sett med utfordringer. Slike utfordringer inneb\u00e6rer blant annet hva som skal til, og hva m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass (hvilke forutsetninger m\u00e5 ligge til grunn) for at en kan gjennomf\u00f8re hver enkelt aktivitet p\u00e5 en sikker og god m\u00e5te, og hva som skal til for at innretningen som helhet skal kunne drives sikkert under og i etterkant av at aktiviteter er gjennomf\u00f8rt. Et sentralt element i \u00e5 sikre at en aktivitet skal kunne gjennomf\u00f8res p\u00e5 en forsvarlig og sikker m\u00e5te er at ALLE som er medvirkende til og/eller deltakende (b\u00e5de direkte eller indirekte, b\u00e5de p\u00e5 land og til\n\n\n\n14 4 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner havs) i alt fra initieringen av aktiviteter, til planlegging og gjennomf\u00f8ring av aktiviteter, blant annet er kjent med og forst\u00e5r: sin EGEN rolle og ansvar, konsekvensene som det arbeidet EN SELV utf\u00f8rer f\u00f8rer til/kan f\u00f8re til (i alt fra planlegging, utredninger, vurderinger til det \u00e5 gjennomf\u00f8re aktiviteter/jobber), samt forst\u00e5 konsekvensene av \u00e5 ikke gj\u00f8re det p\u00e5 en god, forsvarlig og planlagt m\u00e5te. Det betyr derimot IKKE at alle m\u00e5 ha det fullstendige bildet og/eller den totale oversikten. I enkelte tilfeller kanskje snarere tvert i mot. For mye informasjon, og for mye \u00e5 forholde seg til (som ikke er relevant i forhold til den enkeltes rolle og ansvar) kan i enkelte tilfeller medf\u00f8rer at en fokuserer p\u00e5 andre og mindre viktige ting enn det som ligger i ens egen rolle og ansvar. Men det dette betyr er at den enkelte m\u00e5 settes i stand til utf\u00f8re sin rolle og sitt ansvar p\u00e5 en god og forsvarlig m\u00e5te, slik at summen av alle bidragene sikrer at aktiviteter gjennomf\u00f8res p\u00e5 en forsvarlig og sikker m\u00e5te. Dette utelukker dog ikke at noen ogs\u00e5 skal og m\u00e5 ha det fullstendige bildet slik at en i st\u00f8rst mulig grad er sikker p\u00e5 at summen av det alle gj\u00f8r medf\u00f8rer at risikoen for u\u00f8nskede hendelser og ulykker er s\u00e5 lav som mulig. Et annet sentralt element er vurderinger og/eller analyser av risikoen forbundet med gjennomf\u00f8ringen av aktivitetene, og av de endringene som aktivitetene eventuelt medf\u00f8rer (for eksempel endringer som f\u00f8lge av en mindre modifikasjon, nytt utstyr eller lignende). Hovedpoengene med enhver risikoanalyse eller risikovurdering (alt fra store kvantitative analyser til sikkerjobbanalyser og til den siste planleggingen/forberedelsen i forhold til hvordan den enkelte aktivtiten (jobben) skal gjennomf\u00f8res) er: 1. \u00e5 identifisere hva som kan g\u00e5 galt, 2. vurdere hvilke konsekvenser det kan medf\u00f8rer, og 3. vurdere hvilke tiltak en m\u00e5 iverksette (hva som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass) for \u00e5 kunne forhindre at noe kan g\u00e5 galt. Men en risikoanalyse har ingen verdi i seg selv. Det er f\u00f8rst n\u00e5r den blir brukt til \u00e5 gi innspill, anbefalinger og f\u00f8ringer til de som skal planlegge og gjennomf\u00f8re aktivitetene, p\u00e5 alle niv\u00e5, p\u00e5 en form\u00e5lstjenelig og forst\u00e5elig m\u00e5te og til rett tid, at den har noen verdi. Kvaliteten til enhver risikoanalyse er avhengig av en rekke faktorer. Kjennskap til og forst\u00e5else for den aktiviteten som skal gjennomf\u00f8res, valg av metode/metodikk for \u00e5 vurdere risikoen, kompetanse til de som deltar/bidrar i/bidrar med innspill til analysen, at de som deltar/bidrar forst\u00e5r form\u00e5let med analysen, hvorfor de er der, hva de skal bidra med, samt bevissthet i forhold til hvilke forutsetninger som ligger til grunn for den enkelte analysen, er noen slike faktorer. 1.4 Innhold i prosjektet og i rapporten Tilsynet er gjennomf\u00f8rt som en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse med sp\u00f8rreskjema sendt til et utvalg ansatte p\u00e5 flere innretninger p\u00e5 sokkelen og anlegg p\u00e5 land. Prosjektgruppen utarbeidet sp\u00f8rreskjemaet i samarbeid med Ptil. Studio Apertura har st\u00e5tt for gjennomf\u00f8ringen av selve unders\u00f8kelsen, inklusiv utsending av e-post til alle som skulle besvare sp\u00f8rsm\u00e5l, Prosjektgruppen har deretter forest\u00e5tt analyse og tolkning av innkomne data og rapportering av resultater.\n\n\n\n16 6 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner 2. Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen 2.1 Sp\u00f8rreskjemaet Sp\u00f8rreskjemaet ble utviklet i en arbeidsgruppe best\u00e5ende av til sammen \u00e5tte personer fra Petroleumstilsynet, Safetec, Studio Apertura og. For \u00e5 f\u00e5 informasjon om bruken av risikoanalyser/- vurderinger i ulike situasjoner og for forskjellige personellgrupper ble det utviklet tre scenarier som respondentgruppene ble bedt om \u00e5 ta utgangspunkt i for besvarelsen (jfr. Vedlegg 1 sp\u00f8rreskjema for utfyllende beskrivelse). Det f\u00f8rste scenariet omhandlet et tenkt problem som oppsto p\u00e5 anlegget/innretningen som var av en slik karakter at det var uklart om det var n\u00f8dvendig med nedstengning/avbryting av operasjonen. Det andre scenariet tok utgangspunkt i det f\u00f8rste, men her hadde det blitt tatt en beslutning om at det ikke var n\u00f8dvendig med umiddelbar nedstenging/avslutning av operasjonen og at videre planlegging av jobben skulle gjennomf\u00f8res av andre enn de som var involvert i den daglige driften (landorganisasjon, stab eller lignende). Det tredje scenariet omhandlet situasjonen etter at jobben var ferdig planlagt og var rettet mot forberedelsene/gjennomf\u00f8ringen av selve modifikasjonen. Respondentene ble bedt om \u00e5 ta stilling til utsagn og sp\u00f8rsm\u00e5l som var relatert til hvert enkelt scenarie p\u00e5 en 6-punkts skala. Unntaket var seks sp\u00f8rsm\u00e5l som omhandlet bruk av Sikker jobbanalyse, F\u00f8rjobb-samtale etc. hvor det ble benyttet en fempunkts skala. Avslutningsvis i skjemaet ble respondentene bedt om \u00e5 ta stilling til noen generelle utsagn som omhandlet risikoanalyser/-vurderinger som ikke var knyttet til scenarioene. For hver hoveddel av skjemaet ble det stilt et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l hvor respondentene ble gitt mulighet til \u00e5 utdype svarene sine. Sp\u00f8rreskjemaet hadde f\u00f8lgende struktur: Informasjon om unders\u00f8kelsen Bakgrunnsopplysninger (sp\u00f8rsm\u00e5l 1 til 6) Risikovurderinger og beslutninger n\u00e5r problemer/feil oppst\u00e5r (scenario 1) (sp\u00f8rsm\u00e5l 7 til 21) Risikovurderinger i forbindelse med planlegging av mindre utbedringer/modifikasjoner (scenario 2) (sp\u00f8rsm\u00e5l 22 til 28) Risikovurderinger i forkant av at en jobb skal gjennomf\u00f8res (scenario 3) (sp\u00f8rsm\u00e5l 29 til 33) Risikoanalyser/-vurderinger (generelle sp\u00f8rsm\u00e5l, sp\u00f8rsm\u00e5l 35 til 37) 2.2 Utvalg og svarprosent Petroleumstilsynet besluttet hvilke selskap som skulle omfattes av unders\u00f8kelsen. Disse var: BP StatoilHydro ConocoPhillips Marathon Petroleum Company Norway ExxonMobil E\\&P Norway Maersk Drilling Norway Talisman Energy Shell Myndighetskontaktene i disse selskapene ble kontaktet av Ptil og informert om unders\u00f8kelsen og bedt om \u00e5 nominere personer i angitte selskap som hadde relevante funksjoner for temaet. De ble bedt om \u00e5 nominere b\u00e5de egne ansatte og representanter for tilknyttede kontrakt\u00f8rer. B\u00e5de offshoreinnretninger\n\n.\")\n\n17 7 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner og landanlegg ble inkludert i unders\u00f8kelsen. En oversikt over hvilke innretninger/anlegg (i noen tilfeller felttilh\u00f8righet) som har svart fra hvert selskap finnes i Tabell 2.1: Tabell 2.1: Oversikt over hvilke innretninger/anlegg som har svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen fra hvert enkelt selskap. Selskap BP ConocoPhillips StatoilHydro Marathon Esso/Exxon Mobil Talisman Shell M\u00e6rsk Innretning/Anlegg Ula/Tambar Ekofisk (kompleks/senteret) Brage Gullfaks (A, B, C) Heidrun Huldra Kristin K\u00e5rst\u00f8 Mongstad Njord Snorre A Sture Veslefrikk \u00c5sgard (A, B) Alvheim Balder Jotun (A, B) Ringhorne Slagentangen Gyda Petrojarl Varg Draugen Nyhamna M\u00e6rsk Gallant Til sammen 393 personer/funksjoner ble nominert fra myndighetskontaktene i form av e-postadresser. Disse ble videreformidlet til Studio Apertura. Blant disse viste det seg at \u00e5tte adresser var ikkeeksisterende, slik at netto utvalg ble 385 for unders\u00f8kelsen. Vi mottok svar fra 231 personer, noe som tilsvarer en svarprosent p\u00e5 60. Dette betraktes som tilfredsstillende i denne typen unders\u00f8kelser. Hvordan utvalget fordelte seg p\u00e5 ulike bakgrunnsvariabler er framstilt i Tabell Gjennomf\u00f8ring av unders\u00f8kelsen Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt elektronisk i perioden april til juli 2009 med Questback som tjenesteleverand\u00f8r. Respondentene fikk invitasjon til unders\u00f8kelsen i en e-post og gjennom en lenke i e-posten kom de inn i det elektroniske skjemaet. Myndighetskontaktene i de ulike selskapene hadde i forkant blitt bedt om \u00e5 informere de utvalgte respondentene om unders\u00f8kelsen og at de var valgt ut til \u00e5 delta. Innledningsvis i skjemaet fikk de informasjon om hensikt og tema, at det var frivillig \u00e5 delta og at alle opplysninger ville bli konfidensielt behandlet og anonymiseres i alle rapporteringer. Det var ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00e5 ytterligere informasjon via en lenke. Unders\u00f8kelsen var innmeldt og godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og tilfredsstiller gitte forskningsetiske retningslinjer. Ingen svar kunne kobles direkte til e- File: j:\\\\prosjekt\\\\p alarp prosesser\\\\tilsyn bruk av risikovurderinger\\\\tekst\\\\ra drift rapport rev4b.doc Printed: :54:20\n\n18 8 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner postadresser, tjenesteleverand\u00f8ren ivaretok anonymiteten. Det ble sendt ut en automatisk purring via e-post til de som ikke hadde besvart unders\u00f8kelsen innen angitt frist med en ny tredagers utvidet frist. Tabell 2.2: Utvalgets fordeling p\u00e5 ulike bakgrunnsvariabler Bakgrunnsvariabel Ansettelsesforhold Stilling Rolle 1 Antall Prosent Offshoreinnretning (161 respondenter) Landanlegg (70 respondenter) Operat\u00f8ransatt Anleggseier/TSP Kontrakt\u00f8ransatt Kontrakt\u00f8r Plattformsjef Fabrikksjef Produksjonsleder/Driftsleder Produksjonsleder/Driftsleder 12 8 D\\&V leder D\\&V leder 8 5 Vedlikeholdsleder Vedlikeholdsleder 9 6 Boreleder/Boresjef HMS - leder /-koordinator HMS - leder /-koordinator 8 5 Sikkerhetsleder Sikkerhetsleder 3 2 Omr\u00e5deoperat\u00f8r/ prosesstekniker/ driftstekniker/ produksjonstekniker Omr\u00e5deoperat\u00f8r/ prosesstekniker/ driftstekniker/ produksjonstekniker Tekniker vedlikehold Tekniker vedlikehold 13 8 V\\&M leder / konstruksjonsleder V\\&M leder / konstruksjonsleder 12 8 HVO/VO Operat\u00f8r HVO/VO Operat\u00f8r 10 6 HVO/VO Kontrakt\u00f8r HVO/VO Kontrakt\u00f8r 6 4 Operasjonsleder Operasjonsleder Teknisk systemansvarlig Teknisk systemansvarlig Fagansvarlige Fagansvarlige Annet (stilling og rolle) Som det framkommer i Tabell 2.2 var det kun tre personer som anga at de hadde stilling som sikkerhetsleder. I tillegg var det \u00e5tte som anga stilling som HMS-leder/koordinator, slik at totalen er 11, som fortsatt er et lavt antall. Det er ikke kjent hvor mange sikkerhetsledere som ble inkludert i utvalget i utgangspunktet fra selskapenes side. Det kan imidlertid tenkes at det reelt sett var f\u00e5 som hadde denne stillingen. Flere selskap praktiserer kombinerte stillinger som inkluderer b\u00e5de helse- og sikkerhetsfunksjoner. 2.4 Databearbeiding Etter at unders\u00f8kelsen var avsluttet ble dataene innhentet i statistikkprogrammet SPSS. Det ble gjennomf\u00f8rt enkel beskrivende statistikk p\u00e5 materialet i form av gjennomsnitt og frekvensfordelinger. Hvorvidt det var forskjeller mellom undergrupper i utvalget ble testet ved hjelp av t-tester og enveis variansanalyser (Field 2005). Alle utsagn/sp\u00f8rsm\u00e5l ble testet for forskjeller mellom bakgrunnsvariablene. De forskjellene som ble avdekket er hovedsaklig presentert i figurer og enkelte tabeller med gjennomsnitt og frekvensfordeling for de ulike undergruppene. For utsagn/sp\u00f8rsm\u00e5l hvor det ikke er presentert gruppeforskjeller var forskjellene sm\u00e5/ikke signifikante. 1 Ansatte ved landanlegg og i landorganisasjonen for offshore-innretninger anga rolle i tillegg til stilling.\n\n\n\n19 9 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner 2.5 Tolkning av svar og mulige feilkilder Det er flere begrensninger og ulemper med innhenting av data ved bruk av sp\u00f8rreskjema (se blant annet Michell 2005 og Guldemund 2007). F\u00f8lgende forhold kan v\u00e6re relevant \u00e5 ha i mente i tolkningen av resultatene fra denne unders\u00f8kelsen. Gjennom unders\u00f8kelsen er det \u00f8nskelig \u00e5 kunne si noe generelt om bruk av risikoanalyser og -vurderinger, dvs. man \u00f8nsker at resultatene kan generaliseres fra v\u00e5rt utvalg respondenter til populasjonen av ansatte gruppene i de selskapene som er inkludert i unders\u00f8kelsen. Svarprosenten er et forhold som vil ha betydning for om resultatene kan generaliseres. En lav svarprosent kan gi problematiske skjevheter i utvalget i forhold til populasjonen. Her var svarprosenten p\u00e5 over 60, noe som betraktes som tilfredsstillende og godt for denne typen unders\u00f8kelser. Noe som kan trekke i negativ retning i forhold til generaliserbarhet er det forholdet at selskapene valgte ut respondenter selv. Vi betrakter imidlertid dette som mindre problematisk ettersom stillingskategoriene som skulle inkluderes ble definert av andre og fordi det for mange av stillingene kun var en person tilgjengelig p\u00e5 det tidspunktet skjemaene ble utsendt. Sp\u00f8rreskjemaet, med de ulike scenariene man skulle ta utgangspunkt i, kunne ha v\u00e6rt komplisert for noen. Imidlertid fikk vi kun en kommentar p\u00e5 at skjemaet var vanskelig \u00e5 forholde seg til pr e-post og ingen kommentarer i de \u00e5pne svarfeltene. Dette gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 tro at dette ikke var et stort problem for datakvaliteten. Datakvaliteten vil ogs\u00e5 v\u00e6re avhengig av at respondentene besvarte unders\u00f8kelsen p\u00e5 en \u00e6rlig og oppriktig m\u00e5te. For \u00e5 legge til rette for dette ble det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 formidle at anonymiteten for den enkelte var ivaretatt, b\u00e5de gjennom den tekniske l\u00f8sningen for besvarelsen og ved at en ekstern forskningsinstitusjon sto for selve gjennomf\u00f8ringen. Det er rimelig \u00e5 anta at dette har bidratt positivt til datakvaliteten. Det kan likevel tenkes at respondentene besvarte den i mer positiv retning enn det var grunnlag for ikke \u00e5 stille eget selskap i et d\u00e5rlig lys. Dette er imidlertid en feilkilde som er vanskelig \u00e5 kontrollere. En utfordring i vurdering av resultatene er sammensetningen av stillingskategorier som i noen tilfeller kan ha skapt usikkerhet blant respondentene. Som eksempel nevnes at p\u00e5 mange innretninger i unders\u00f8kelsen benytter man D\\&V- leder tittelen for \u00e5 dekke to roller med forskjellige oppgaver i de situasjonene som er utgangspunkt for analysene. Mange av respondentene som har ansvaret for prosessanlegget (driftsledere) vil finne det naturlig \u00e5 krysse for at de tilh\u00f8rer denne kategorien. Deres svar blir da vurdert sammen andre stillingskategorier som ikke naturlig deltar i denne fasen og naturlig svarer at de er lite involvert. Det gjelder rene vedlikeholdsledere, V\\&M-leder/ konstruksjonsleder. Man kan legge merke til at gruppen der man finner Driftleder og/eller Produksjonsleder er meget forn\u00f8yd med egen involvering. Dette skyldes at gruppen er homogen i forhold til egne roller i denne sammenheng. Totalt vurderes datakvaliteten som tilfredsstillende. Det er imidlertid pekt p\u00e5 noen mulige feilkilder her som ikke kan utelukkes.\n\n\n\n20 10 Risikovurderinger i drift, vedlikehold og modifikasjoner 3. Analyse av data 3.1 Risikovurderinger n\u00e5r problemer/feil oppst\u00e5r Respondentene ble innledningsvis bedt om \u00e5 ta utgangspunkt i f\u00f8lgende scenario: Tenk deg en situasjon der det oppdages problemer i prosessanlegget eller ved gjennomf\u00f8ringen av en bore-/br\u00f8nnoperasjon e.l. p\u00e5 innretningen/anlegget. Dette kan for eksempel v\u00e6re at en oppdager at en ventil har betydelig indre lekkasje, det er usikkert om den fungerer som tiltenkt eller det oppdages feil p\u00e5 annen viktig funksjon. Det er uklart om situasjonen er s\u00e5 alvorlig at en b\u00f8r stenge ned eller avbryte operasjon for \u00e5 utbedre feilen umiddelbart, eller om en kan vente, for eksempel til en planlagt stans noe frem i tid. Innledningsvis ble det spurt om i hvilken grad man var involvert i diskusjonen rundt hva man umiddelbart burde foreta seg dersom man befant seg i denne eller en tilsvarende tenkt situasjon. (Figur 3.1): Sp\u00f8rsm\u00e5l 8: Grad av involvering n\u00e5r problemer/feil oppst\u00e5r I hvor stor grad vil du vanligvis v\u00e6re involvert i de diskusjonene/vurderingene som foretas for \u00e5 klargj\u00f8re hva en umiddelbart b\u00f8r foreta seg n\u00e5r en slik situasjon oppst\u00e5r? 4, = I liten grad... 6 = I h\u00f8y grad Figur 3.1 Sp\u00f8rsm\u00e5l 8: Involvering i risikovurderinger gjennomsnitt og frekvensfordeling totalutvalget Av de som tar stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let, plasserer 28 % seg i de tre laveste kategoriene (mindre grad av involvering), mens det er 72 % i de tre \u00f8verste kategoriene (h\u00f8yere grad av involvering). I tillegg er det 7 % (n=17) av alle respondenter i unders\u00f8kelsen som oppgir at de ikke er involvert i det hele tatt i vurderinger som umiddelbart gj\u00f8res. I figur 3.2 framstilles resultater for ulike stillingskategorier for sp\u00f8rsm\u00e5l 8, dvs. gjennomsnitt og frekvensfordeling:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9857d222-508b-4f85-9bbb-af2fa35b6faa"}
+{"url": "http://miskolctour.hu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:00:58Z", "text": "## Nye koster i Real Madrid\n\nDet bl\u00e5ser hardt p\u00e5 toppen i internasjonal toppfotball, noe Rafa Benitez fikk erfare i Real Madrid. Til tross for blant annet en 10-2 seier, m\u00e5tte spanjolen ta hatten \u00e5 g\u00e5. Ny mann i sjefsstolen p\u00e5 Santiago Bernabeu er legendariske Zinedine Zidane, som ikke har noen erfaring som f\u00f8rstelagstrener. Det blir derfor spennende \u00e5 f\u00f8lge laget has utover v\u00e5ren, og p\u00e5 f\u00f8lgende side kan du sjekke alle fotballtips for La Liga. I \u00e5r ser det ut til \u00e5 bli en kamp mellom Real, Atletico og Barcelona, og dette er kanskje ogs\u00e5 de tre beste lagene i europeisk toppfotball for \u00f8yeblikket.\n\n**Benitez mistet tilliten i spillergruppen og blant fansen**\n\nEtter hvert om sesongen skred fram var det liten tvil om at Benitez begynte \u00e5 miste tilliten i spillergruppen. 2-2 mot Valencia var begeret som fikk det hele til \u00e5 renne over, men det sp\u00f8rs vel ikke om skriften allerede var p\u00e5 veggen etter det store hjemmetapet for Barcelona tidligere i sesongen. De mange stjernene i Madrid beskrev Benitez h\u00e5nlig som \u00abnr.10\u00bb, med henvisning til at den sparkede manageren aldri hadde oppn\u00e5dd noe som aktiv spiller. Alt dette f\u00f8rte til at oddsen var veldig lav p\u00e5 at Benitez til slutt endte opp som arbeidsledig.\n\n**Pangstart for Zidane**\n\nEt enkelt kampprogram til tross, 5-0 og 5-1 i de to f\u00f8rste kampene lar seg absolutt h\u00f8re, selv om motstanderne har v\u00e6rt La Coruna og Sporting Gijon. I skrivende stund ligger Real 4 poeng bak serieleder Atletico Madrid. Laget er ogs\u00e5 to poeng bak Barcelona, som har \u00e9n kamp mindre spilt. Dette betyr at mesterskapet p\u00e5 ingen m\u00e5te er kj\u00f8rt, men det er ikke rom for mange poengtap i resten av resongen. Zidane kan tr\u00f8ste seg med at laget hans har laget hele 27 flere m\u00e5l enn serielederne fra Atletico, men Real blir garantert n\u00f8dt til \u00e5 sl\u00e5 begge de argeste rivalene sine i den andre halvdelen av sesongen.\n\n\n\nForh\u00e5pentligvis klarer Zidane \u00e5 vinne mange titler p\u00e5 mektige Santiago Bernabeu.  \nBilde: Camilla Rueda Lopez\n\n**Mot en spennende vinter og v\u00e5r**\n\nLigagullet blir nok derfor for t\u00f8ft, men Real m\u00e5 finne seg i \u00e5 v\u00e6re en av de st\u00f8rste favorittene til \u00e5 ta hjem mesterligaen. En dr\u00f8mmefinale mellom Real og Barcelona er nok til \u00e5 gi de fleste sportsinteresserte vann i munnen. Den gamblinginteresserte kommer allikevel til \u00e5 f\u00e5 ganske gode odds p\u00e5 at Real vinner den spanske serien. Hvis du virkelig har troen p\u00e5 Zidane, kan du muligens g\u00e5 for en dobbel og tippe at laget vinner b\u00e5de serien og mesterligaen.\n\nEt annet spennende tippeobjekt er hvem som blir Reals toppscorer av de tre stjernespillerne Bale, Benzema og Ronaldo. De to sistnevnte ligger for \u00f8yeblikket helt likt med 16 scoringer hver, mens Bale f\u00f8lger like bak med 13. Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gjette hvor mange m\u00e5l disse 3 oppn\u00e5r totalt. Muligens f\u00e5r ogs\u00e5 James Rodriguez et oppsving under Zidane, ettersom han kun st\u00e5r med 3 m\u00e5l s\u00e5 langt. Zidane p\u00e5 sin side er selvsagt langt mer merittert som spiller enn trener. I sistnevnte rolle oppn\u00e5dde han en seiersprosent p\u00e5 45,61 med Castilla. Dette er ingen d\u00e5rlig prestasjon, men heller ikke noe man blir for imponert av, dog st\u00e5r han s\u00e5 langt med en seiersprosent p\u00e5 100 for Real Madrid \u2026\n\n## Ikke-europeiske ligaer\n\nDe fleste norske gamblere setter pengene sine p\u00e5 tradisjonelle ligaer i Skandinavia, England og st\u00f8rre ligaer p\u00e5 det europeiske kontinentet. Her kan det allikevel v\u00e6re langt mellom de gode veddem\u00e5lene, noe som betyr at det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 rette blikket mot andre verdensdeler. Det er mange sider p\u00e5 nettet hvor man kan hente inspirasjon, og flere internasjonale fotballnyheter finner du blant annet her.\n\n**Amerika**\n\nB\u00e5de i Nord- og Latin-Amerika spilles det flere interessante ligaer. Major League Soccer (MLS) er nok velkjent for de fleste, ettersom serien har flere aldrende europeiske stjerner. I MLS spilles det totalt 34 serierunder + sluttspill, og sesongen strekker seg fra mars til oktober. Dette betyr at serien gjennomf\u00f8res n\u00e5r det er spillefri i de store europeiske ligaene. MLS kan derfor gi flere gode veddem\u00e5lstilbud om sommeren, og det er verdt \u00e5 merke seg at man f\u00e5r h\u00f8y odds for uavgjort i denne ligaen.\n\n\n\nBlir det mer jubel for Club-America-fansen framover?  \nBilde: Sona Hovasapyan\n\nBlir det mer jubel for Club-America-fansen framover?  \nBilde: Sona Hovasapyan\\[/caption\\]Den meksikanske ligaen er kjent for \u00e5 v\u00e6re rekordjevn og uforutsigbar. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan dette fortone seg som tipperens verste mareritt, men det er gode penger \u00e5 hente hvis du greier \u00e5 prikke inn de riktige kampene, ettersom selv store favoritter gir relativt h\u00f8y odds. Den st\u00f8rste klubben i Mexico er Club America, etterfulgt av Leon, Pumas og Monterrey. Det kan ofte v\u00e6re lurt \u00e5 spille mot disse klubbene, ettersom det skiller mindre mellom topp og bunn.  \nHvis vi beveger oss til S\u00f8r-Amerika er det den brasilianske serien som er den mest kjente, etterfulgt av Argentina. I Brasil har man slitt med lave tilskuertall og en del tilskuerbr\u00e5k rundt kampene de siste sesongene. Det spilles totalt 38 kamper i v\u00e5r-h\u00f8st modus og ligaen domineres av meget hjemmesterke lag som Corinthians og Santos. Serieleder Corinthians har for eksempel vunnet 11 av 13 hjemmekamper i Sao Paolo s\u00e5 langt.\n\nArgentina har kanskje Latin-Amerikas to mest kjente klubber, Boca Juniors og River Plate, begge med base i Buenos Aires. Rivaliseringen mellom disse to klubbene er enorm, og det er faktisk vanskelig \u00e5 finne et lignende oppgj\u00f8r i verden. Derfor g\u00e5r det ogs\u00e5 under kallenavnet \u00abEl Superclasico\u00bb. Lagene m\u00f8ttes den 13.9., og det ble Boca som stakk av med en 1-0 seier p\u00e5 Rivers hjemmebane. Dette f\u00f8rte til at River Plate n\u00e6rmest er parkert i kampen om f\u00f8rsteplassen, ettersom det n\u00e5 skiller 11 poeng mellom lagene. Mesterskapet er allikevel ikke avgjort, ettersom San Lorenzo ligger kun to poeng bak Boca.\n\n**Asia**\n\nDe fleste har sikkert f\u00e5tt med seg at Qatar skal arrangere VM i 2022, noe som har f\u00f8rt til \u00f8kte investeringer i den rike oljestatens hjemlige serie. Aldrende stjerner fra Europa hentes p\u00e5 gode l\u00f8nninger, noe som er med p\u00e5 \u00e5 sette et verdig sluttpunktum for karrieren. Lignende ordninger har man i Emiratene og Kina, hvor s\u00e6rlig sistnevnte har utpekt seg med h\u00f8ye l\u00f8nninger. Nylig har ogs\u00e5 India begynt \u00e5 satse mer p\u00e5 klubbfotballen. Det kan derfor v\u00e6re smart \u00e5 sette veddem\u00e5l i disse ligaene p\u00e5 evt. favorittfall eller tryggere lavoddsere.\n\n## Et NBA betting system\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re vellykket i sportspill du kan pr\u00f8ve denne sv\u00e6rt enkel metode for satsing. Du trenger en Excel-fil og en viss kunnskap hvordan \u00e5 satse p\u00e5 basketball kamper. I dette system satser vi p\u00e5 de fleste punkter per periode i NBA kamper.\n\nVi skal pr\u00f8ve \u00e5 finne hvilken periode i en NBA kamp skal v\u00e6re med mest scoret poeng fra begge lagene. P\u00e5 en NBA kamp har vi fire perioder og oddsene varierer fra 2,7 til 5 eller 5.5.\n\nHvordan skal vi avgj\u00f8re hvilken periode skal v\u00e6re med mest scoret poeng? Vi kan gj\u00f8re det ved hjelp av statistikken. Ta en titt p\u00e5 alle ti f\u00f8rste kamper per hvert lag og skrive p\u00e5 en Excel-ark for hvert lag perioden som har v\u00e6rt med mest scoret punkter. Excel-arket skal se slik ut:\n\nLA Lakers 2 4 3 3\n\nHvor tallene viser hvor mange kampene har sluttet med mest poeng i den f\u00f8rste perioden, den andre, den tredje eller den fjerde perioden.\n\nN\u00e5r du er klar med statistikken kommer tiden \u00e5 gj\u00f8re noen sportspill Excel beregninger. S\u00e5, hvordan skal vi gj\u00f8re det? La oss si at vi har en kamp mellom LA Lakers og Chicago. For Lakers v\u00e5r Excel ark viser 2 4 3 3 og for Chicago det visser tallene som er 1 5 3 1. S\u00e5 vi m\u00e5 summere tallene for den f\u00f8rste perioden 2 + 1 = 3, for den andre perioden 4 + 5 = 9 etc.\n\nDa m\u00e5 vi dele resultatet til hele spill som er 20 i \u00f8yeblikket, og vi skal f\u00e5 et resultat som prosenter. Dette betyr at for den f\u00f8rste perioden har vi 15%, p\u00e5 den andre perioden prosentene er 45% etc.\n\nDen endelige beregningen er \u00e5 multiplisere prosenter for perioden av oddsen gitt av bookmakerne. For eksempel 15% \\* 3,2 = 48 for den f\u00f8rste perioden og 45 \\* 3,6 = 162 for den andre. Her er 100 nullpunktet. Derfor er hva under 100 vil trolig v\u00e6re tap i en lang sikt. Hva er over 100 vil v\u00e6re v\u00e5r vellykkede innsats.\n\nGj\u00f8r din bank og bruke 2% for hvert spill, og du vil ha en vellykket sportspill modell.\n\n\u00d8nsker deg lykke til.\n\n## Tennis gir mange betting muligheter\n\nHvis du liker \u00e5 satse p\u00e5 tennis kamper du kan gj\u00f8re det ganske enkelt p\u00e5 nesten hver bookmaker p\u00e5 internett. Det er mange muligheter for \u00e5 satse p\u00e5 tennis og her skal vi beskrive noen av de viktigste innsatsmulighetene.\n\nSelvf\u00f8lgelig, n\u00e5r du har en tenniskamp du kan satse p\u00e5 hvem skal vinne kampen. Du kan ogs\u00e5 satse p\u00e5 hvem skal vinne bare det f\u00f8rste settet. P\u00e5 denne innsatsen, som kalles F\u00f8rste sett Vinner bryr du ikke hvem skal vinne kampen, men bare det f\u00f8rste settet.\n\nDet er noe andre muligheter for \u00e5 satse p\u00e5 det f\u00f8rste settet i en tenniskamp. Du kan gjette hvor mange games skal bli spilt i det og om det vil v\u00e6re et tie break eller ikke. Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve deg med den n\u00f8yaktige resultatet av det f\u00f8rste settet. Oddsen er ganske bra og de kunne v\u00e6re rundt 100 og mer.\n\nN\u00e5r vi snakker om sett veddem\u00e5l m\u00e5 jeg fortelle dere at bookmakerne gir et flott spill mulighet til \u00e5 satse p\u00e5 den riktige resultatet av kampen. Skal det ende med 2:0, 2:1, 1:2 eller 0:2? Oddsene er ganske bra p\u00e5 dette spill igjen.  \n. En som er veldig popul\u00e6rt er \u00e5 satse p\u00e5 Dobbeltresultat. Hvem skal vinne det f\u00f8rste settet og hvem skal v\u00e6re vinneren av kampen? Du kan ogs\u00e5 sette pengene dine p\u00e5 skal det v\u00e6re et tie break i kampen eller nei.\n\nDet siste alternativet for \u00e5 satse p\u00e5 tennis som vi vil beskrive her er om hvem skal vinne flere games i kampen. I det har tipperen handikap for den svakere spilleren som gir ekstra muligheter for tipping suksess.\n\n\u00c5 satse p\u00e5 tennis er virkelig spennende og ogs\u00e5 litt lettere enn \u00e5 satse p\u00e5 fotball for eksempel. Grunnen er fordi p\u00e5 tennis er det bare to mulige ending, noe som \u00f8ker sjansene av tippere for vellykket satsing.\n\n## Hva kan vi tippe p\u00e5 en basketball kamp\n\nDu liker basketball og du \u00f8nsker \u00e5 begynne \u00e5 tippe p\u00e5 din favoritt sport? Hvordan kan du satse p\u00e5 en kamp fra NBA? Vel, det er enkelt. Det finnes mange ulike alternativer som de fleste bookmakere tilbyr til tippere som liker \u00e5 tippe p\u00e5 basketball.\n\nDen mest popul\u00e6re er Handicap. I dette alternativet har det svakere laget gitt noen punkter som et handikap. Det kan v\u00e6re fra 0,5 til mer enn 20. Du m\u00e5 velge vinneren med dette punktet margin.\n\nEt annet sv\u00e6rt popul\u00e6rt alternativ p\u00e5 basketball tipping er \u00e5 gjette hvor mange poeng begge lagene skal score i kampen. Det kalles Total. I dette spill gir bookmakerne en grense, for eksempel 180 poenger, og tipperen b\u00f8r plukke over eller under grensen skulle begge lagene score.\n\nEn annen stor tipping alternativ for en basketball kamp er hvilken av kampen delene skulle v\u00e6re med flest poeng scoret. Oddsen for denne innsatsen er mellom 3.2 og 4.5 som gj\u00f8r det sv\u00e6rt popul\u00e6rt blant tippere.\n\nDet finnes mange andre alternativer for basketball tipping. En av dem er F\u00f8rst til 20 poeng. Tipperen m\u00e5 plukke hvilket lag skal ha f\u00f8rst 20 poeng i kampen.  \nEt annet godt alternativ for \u00e5 satse p\u00e5 basketball er \u00e5 plukke den riktige vinnermarginen med som ett av begge lagene skal vinne kampen. Selvf\u00f8lgelig er det veldig vanskelig \u00e5 velge den riktige vinnermarginen, men oddsen er veldig bra. De er ofte over 21 og det kan v\u00e6re rundt 101.\n\nLaget med h\u00f8yeste scoring del er det siste innsats alternativet som er vanligvis tilbud av bookmakerne. Tipperen m\u00e5 velge laget som scorer flest poeng p\u00e5 en enkel del av kampen.\n\nBasketball og spesielt NBA gir mange muligheter for tipping. NBA kampene har en annen stor fordel \u2013 de er s\u00e5 mange at du enkelt kan bruke god statistikk for spillet ditt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c42c1ec8-d494-43fb-b3aa-48d6b1c70315"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Brown", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:28Z", "text": "# Anne Brown\n\nNorsk kulturr\u00e5ds \u00e6respris\n\n**Anne Wiggins Brown** (f\u00f8dt 9. august 1912 i Baltimore i USA, d\u00f8d 13. mars 2009 i Oslo) var en amerikansk-norsk operasanger (sopran), sangpedagog og iscenesetter.\n\n## Liv og virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom datter av en sangl\u00e6rerinne fikk Anne Brown tidlig skolering innen sang, men ble nektet sangutdanning i hjembyen p\u00e5 grunn av regler om raseskille. Sin utdanning fikk hun derfor ved Morgan College og etter hvert, instutt for *Musical Art* ved Juilliard School i New York. Hun ble kjent verden over gjennom rollen som Bess i George Gershwins folkeopera Porgy and Bess, urfremf\u00f8rt ved The Alvin Theatre i New York 10. oktober 1935. Rollen Bess ble spesielt skrevet for hennes stemme. Deretter hadde hun roller p\u00e5 Broadway, foretok flere oppsetninger av *Porgy and Bess*, samt figurerte i filmen om Gershwin, \u00abRhapsody in Blue\u00bb.\n\nEtter omfattende turnevirksomhet fra 1942 og to avbrutte ekteskap, reiste Brown p\u00e5 turne til Europa og bosatte seg i 1948 i Oslo, der hun ble gift med skihopperen Thorleif Schjelderup og ble norsk statsborger.\n\nP\u00e5 1950-tallet fortsatte hun sin karriere i oppsetninger som Gian Carlo Menotti's \u00abThe Medium and The Telephone\u00bb. Kronisk astma gjorde at hun trakk seg tilbake tidlig, men hun fortsatte som sangpedagog, med \u00c5se Kleveland, Karin Krog, Elizabeth Norberg-Schulz, Trond Halstein Moe, Liv Dommersnes, Liv Ullmann, Anne Nyborg, Ranveig Eckhoff, Nora Plau og S\u00f8lvi Wang blant de mer kjente elevene.\n\nAnne Brown har mottatt flere priser, blant annet Musikkritikerprisen i 1950, Oslo bys kunstnerpris i 1990 og Norsk kulturr\u00e5ds \u00e6respris i 2000. I 1999 ble hun \u00e6resborger av Baltimore. Brown utga memoarboka *Sang fra frossen gren* p\u00e5 Aschehoug forlag i 1979.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc3f23e7-ad65-418d-95a9-2a89b8bf8f70"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/motor-og-kjoreegenskaper/62277454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:47:59Z", "text": "## Motor og kj\u00f8reegenskaper\n\nMotoren s\u00e6rpreges av at den er mer godlynt en mange ev de mer effektstinne konkurrentene, og tr\u00e5 akselerasjon er prisen du betaler for medgj\u00f8rligheten.\n\n2\\. april 2006 kl. 3.30\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\n\n\n## TEST: Mazda B2500 - traust og smart pickup\n\n\n\n  \nEn 2,5-liter som yter 109 hestekrefter og 266 Nm gj\u00f8r jobben b\u00e5de i Mazda B2500 og Ford Ranger. Motoren er spesielt fleksibel selv om det ikke er mye \u00e5 hente under 2.000 o/min. Til knotekj\u00f8ring med lavgiret inne egner den seg godt, det er lett \u00e5 porsjonere kreftene og kreftene er stort sett tilgjengelig uten alt for mye somling.\n\n### Fin girkasse\n\nGirspaken krever lange bevegelser, men i et distinkt sjaltem\u00f8nster. Girkassen er lettbrukt, og understreker ytterligere den godlynte karakteren i motoren. Og det er ikke girkassen sin skyld at 0-100 km/t tar 23,1 sekunder selv om tredjegir krever 4.750 o/min av motoren i det 100 km/t passeres.\n\nB\u00e5de p\u00e5 papiret og i praksis er akselerasjonen svak, og det er litt mystisk hvorfor den er s\u00e5 treig. For eksempel klarer like tunge Toyota Hilux seg med 17,5 sekunder, og den har b\u00e5de f\u00e6rre hestekrefter og lavere dreiemoment. Vi tipper det frav\u00e6ret av moderne commonrail-innspr\u00f8ytning som gir den lite late men medgj\u00f8rlige motorkarakteristikken.\n\n### Gode bremser\n\nMazda har valgt \u00e5 ha ABS-bremser og elektronisk bremsekraftfordeler som standard i bilene som selges i Norge. Det er bra, og det gj\u00f8r en pickup med varierende plassert last betydelig enklere \u00e5 bremse opp i en n\u00f8dssituasjon.\n\nGod lastekapasitet har v\u00e6rt et kjennetegn for Mazdas pickuper, og med klasseledende nyttelast p\u00e5 1.105 kilo samt tillatt hengervekt p\u00e5 2.800 kg skal det litt til \u00e5 overskride vognkortsbegrensingene hvis man har valgt B2500 som arbeidskamerat.\n\n### Vag styring\n\nVi har nylig kj\u00f8rt Toyota Hilux, en representant for den nye generasjonen pickuper, og det er markert forskjell n\u00e5r det gjelder kj\u00f8reegenskaper. For de f\u00f8rste er styringen for vag i B2500, og kombinert med store bevegelser i dumper gir det et alt for solid inntrykk.\n\n\n\n  \nI tillegg er st\u00f8yniv\u00e5et, b\u00e5de motorst\u00f8y og vindst\u00f8y, s\u00e5 h\u00f8yt at motorveicruising ikke er alt for attraktivt. Disse to tingene viser at det er et klart generasjonsskille, og vi tipper de som er vare for kj\u00f8regenskaper og st\u00f8y, men veldig merketro, vil gj\u00f8re lurt i \u00e5 vente til Mazda har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt sitt generasjonsskifte.\n\nVidere skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 konkurrentene.  \n\n  - motor\n  - mazda\nDel p\u00e5 facebook\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# Motorpressen er splittet, men vi digger denne\n\n# Klarte fire mil uten problemer f\u00f8r bensinmotoren slo inn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed2a5825-c351-4393-afbb-30bd8d92d408"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/graviditet-1431745.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:06:55Z", "text": "\n\nALKOHOL OG S\u00c6D: Hvor mye kan man drikke f\u00f8r det g\u00e5r utover s\u00e6dkvaliteten? \u00a9 Illustrasjonsfoto: Crestock\n\nKnut Bj\u00f8rheim,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 21.2.09\n\n\n\n#### Flere blir enebarn\n\nLine Fredheim Storvik\n\n\n\n#### V\u00e5r gynekolog svarer deg gratis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nMari Parelius Wammer\n\n\"Jeg og min mann pr\u00f8ver \u00e5 bli gravide, og jeg lurer p\u00e5 om hans alkoholforbruk kan p\u00e5virke s\u00e6dkvaliteten. Vi har n\u00e5 pr\u00f8vd fem sykluser uten \u00e5 lykkes,\" skriver kvinnen til Klikk-tjenesten Doktor Online.\n\n#### Regelmessig eggl\u00f8sning\n\nHun forteller at forrige gang hun ble gravid, skjedde det p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Betingelsene for \u00e5 bli befruktet synes \u00e5 v\u00e6re i skj\u00f8nneste orden denne gangen ogs\u00e5:\n\n\"Jeg har regelmessig mens og utslag p\u00e5 eggl\u00f8sningstest hver m\u00e5ned, 14 dager f\u00f8r mens. Jeg er veldig opptatt av at vi skal gj\u00f8re alt riktig for \u00e5 ha et best mulig grunnlag for \u00e5 bli gravid; spise sunt, trene etc. Hvor stort alkoholforbruk kan mannen ha f\u00f8r det g\u00e5r utover s\u00e6dkvaliteten?\" sp\u00f8r kvinnen, f\u00f8r hun g\u00e5r i detalj om mannens alkoholforbruk.\n\n#### Sju glass vin p\u00e5 en kveld\n\n\n\n#### **Befruktning**\n\nBefruktning av et egg kan skje kort tid etter at et modnet egg er frigitt fra en av eggstokkene , noe som skjer omtrent halvveis i menstruasjonsperioden.\n\nEgget f\u00f8lger egglederen ned til livmoren. Hvis du har samleie i denne perioden, vil spermier bevege seg fra skjeden, gjennom livmoren og ut i egglederne.\n\nHvis en spermie trenger gjennom celleveggen til et av eggene, inntrer befruktning.\n\n**Les mer her i Pasienth\u00e5ndboka**\n\n\"Mannen min drikker ca. tre-fire glass vin i helgene, tre-fire glass flere dager etter hverandre i ferier, julen etc., og kanskje seks-sju glass p\u00e5 en kveld n\u00e5r vi er p\u00e5 fest - noe vi er maks en gang pr. m\u00e5ned.\"\n\nS\u00e5 gjentar hun sp\u00f8rsm\u00e5let: \"Hvor mye alkohol kan han drikke uten at det g\u00e5r utover s\u00e6dkvaliteten?\"\n\n#### Gynekologen: Helt ok\n\nKvinnen, som stiller sp\u00f8rsm\u00e5let under kallenavnet \"Serifa\", f\u00e5r et beroligende svar fra Doktor Onlines gynekolog Mette Moen:\n\n\"Jeg kan ikke si hvor mye alkohol som skal til for \u00e5 \u00f8delegge s\u00e6den, men din manns forbruk er innenfor det aksepterte, som for menn er opp til to glass vin om dagen. At det enkelte ganger blir noe mer, spiller ingen rolle,\" skriver Moen.\n\nHun anmoder innsenderen om ikke \u00e5 mase p\u00e5 sin manns alkoholforbruk.\n\n#### Du, derimot...\n\n\n\n#### Ogs\u00e5 menn har biologisk klokke\n\nKari Mathilde Hestad\n\n\n\n#### Ha sex minst annenhver dag\\!\n\nTormod Halleraker\n\nHvor urettferdig det enn kan virke, biologien vil ha det til at kvinnen skal v\u00e6re med avholdende enn mannen b\u00e5de f\u00f8r, under og etter svangerskapet:\n\n\"Du b\u00f8r avst\u00e5 fra alkohol og spise folat. Du sier ikke noe om din alder eller hvor lang tid det er g\u00e5tt fra forrige svangerskap, men med \u00e5rene tar det lengre tid \u00e5 oppn\u00e5 graviditet. Husk at de fruktbare dagene er seks dager som avsluttes p\u00e5 eggl\u00f8sningsdagen. Samleie to-tre ganger i denne perioden er optimalt,\" lyder Mette Moens r\u00e5d.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n#### Ogs\u00e5 menn har biologisk klokke\n\nMannens fertilitet faller kraftig etter fylte 35, viser ny forskning.\n\n\n#### Ha sex minst annenhver dag\\!\n\n...og andre gode r\u00e5d for \u00e5 bli raskt gravid.\n\n\n\n#### Denne julematen kan bli farlig etter flere timer p\u00e5 lunsjbordet\n\nIkke bli matforgiftet med disse r\u00e5dene.\n\n#### \\- Parykken er noe av det kj\u00e6reste jeg har\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69b22416-07c6-4d63-828d-ccbd18cfb77e"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/b/Jernvare/Elektroverkt%C3%B8y-og-maskiner/Stikksager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:25:22Z", "text": "\n## Stikksagen hjelper deg med presisjonssagingen\n\nDet skal v\u00e6re lett \u00e5 sage og f\u00e5 et rent snitt, selv om sagelinjen ikke skal v\u00e6re rett. Stikksagen hjelper deg med det. Justerbar hastighet, LED-belysning og bl\u00e5sefunksjon gj\u00f8r at du har kontroll p\u00e5 sagingen, og den justerbare fotplaten gir den rette vinkelen. Finn den stikksagen som dekker dine behov, velg en sag med ledning, som drives med 230 V, eller en batteridrevet sag hvor ett og samme batteri kan brukes til flere maskiner.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5b77d28-b01e-4b9e-93c9-3230e211e631"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rehman-uonsket-i-mosk-506678b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:03:02Z", "text": "# Rehman u\u00f8nsket i mosk\u00e9\n\n\\<forf\\>robert Gjerde \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:25\n\nPublisert: 03.mai.2004 00:15\n\n  \nNorges nest st\u00f8rste mosk\u00e9, World Islamic Mission (WIM), har erkl\u00e6rt komikeren Shabana Rehman u\u00f8nsket i moskeen etter at hun l\u00f8ftet mullah Krekar.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFryktet hets. Etter det ber\u00f8mte mullah-l\u00f8ftet p\u00e5 Smuget forrige helg, er styret i moskeen blitt livredd for at Shabana Rehman skal komme med nedsettende bemerkninger om muslimer eller islam. Bakgrunnen for at styret har bestemt seg for \u00e5 lukke d\u00f8rene for standup-komikeren, er en konferanse i regi av Oslo Journalistklubb om flerkulturell journalistikk som skulle ha v\u00e6rt arrangert i moskeen i kveld.Shabana Rehman skulle v\u00e6re en av flere innledere p\u00e5 konferansen. Det \u00f8nsket ikke styret i WIM. Oslo Journalistklubb bestemte seg i g\u00e5r kveld for \u00e5 flytte konferansen.\u2014 Etter at Krekar p\u00e5 fredag anmeldte Shabana Rehman til politiet, har vi f\u00e5tt massive reaksjoner. Mange frykter at hun kan komme med skjendige eller nedsettende bemerkninger, eller gj\u00f8re andre ting som kan virke st\u00f8tende, sier Amber Khan, talskvinne i WIM.- Menigheten er et trossamfunn og ikke et forsamlingshus, eller en scene. Vi \u00f8nsker \u00e5 avverge hendelser som kan virke negative, sier hun.- Hvor mange er tidligere blitt erkl\u00e6rt u\u00f8nsket i WIM?- Ingen, etter det jeg vet, sier Khan.- Er det ikke litt spesielt at den f\u00f8rste som nektes adgang er en kvinne med muslimsk bakgrunn?- V\u00e5r mosk\u00e9 tilh\u00f8rer f\u00f8rst og fremst dem som bekjenner seg til islam. Dette er Guds hus. N\u00e5r dette vekker anst\u00f8t hos dem som bruker huset, m\u00e5 vi ta hensyn til det, sier Khan.- Synes du personlig at Shabana Rehmans l\u00f8fting av Krekar var uakseptabel?- L\u00f8ftingen var respektl\u00f8s. Enhver har rett til \u00e5 definere og sette grensene for sin egen kropp.\n\n## \\- OJs beslutning\n\nOJ-konferansen, med tittelen \"Nisselue eller Hijab?\", skulle sette s\u00f8kelyset p\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 f\u00e5 journalister med flerkulturell bakgrunn.Khan sier hun synes at temaet er veldig viktig.- Det var OJs beslutning. Vi beklager den, sier Kahn.OJ-leder Karin Wetlesen sier det var uaktuelt \u00e5 stryke Shabana Rehman fra programmet, bare for \u00e5 kunne avholde konferansen i WIMs lokaler.- Ingen kan diktere oss. Derfor hadde vi ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 flytte konferansen, sier Wetlesen.Hun mener hverken \"l\u00f8fte-saken\" eller Krekar har noe med konferansen \u00e5 gj\u00f8re, og synes det er synd at den m\u00e5 flyttes.- Shabana Rehman var hyret inn som en av flere innledere. Hun skulle, som artist og komiker, sparke til oss journalister og redakt\u00f8rer. Hun skulle ikke sparke mot islam eller muslimer, sier hun.Shabana Rehman besvarte ikke Aftenpostens henvendelser i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea12b02-4950-4c2d-a665-34ad25f46b0b"}
+{"url": "https://sffk.org/2015/08/19/luftforsvarets-flyskole-kommer-med-saab-safari/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:51Z", "text": "# Sola Flystasjon Flyklubb\n\n\n# Luftforsvarets Flyskole kommer med Saab\u00a0Safari\n\nVi er stolte av \u00e5 kunne annonsere at Luftforsvarets Flygeskole vil delta p\u00e5 Flydagen Sola 2015 med et av sine Saab Safari treningsfly. Flytypen ble kj\u00f8pt inn av Luftforsvaret som nytt treningsfly i 1981 som erstatning for de aldrende Saab Safirene. Foto: Andr\u00e9 Paulsen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be0f3fe-e881-4153-9285-34948ecd7fd7"}
+{"url": "http://docplayer.me/4725305-Produkt-katalog-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:04:44Z", "text": "4 Diettkoder med symbol De fleste allergener finner vi i hvete, soya, egg, sennep og selleri. For \u00e5 unng\u00e5 disse, eller for \u00e5 sikre at konsumentene f\u00e5r riktige opplysninger, har TORO flere tiltak. Vi vurderer ingrediensene som skal brukes i v\u00e5re produkter sv\u00e6rt n\u00f8ye. De som leverer r\u00e5varer til oss m\u00e5 skrive under p\u00e5 at de varene som er allergener eller inneholder allergener er merket. N\u00e5r disse brukes i v\u00e5re produkter, vil vi merke dem tilsvarende. TORO-fabrikken er n\u00f8ttefri, og v\u00e5re glutenfrie produkter blandes og pakkes p\u00e5 rengjorte maskiner. Det nye blanderiet v\u00e5rt er bygd opp for \u00e5 sikre minst mulig forurensning fra ett produkt til et annet. Vi holder oss l\u00f8pende oppdatert innen lover, forskrifter og forskning p\u00e5 omr\u00e5det. 4 5\n Sett god smak p\u00e5 sommermaten\\! Smaken av sommer Sommermaten skal v\u00e6re enkel og rask \u00e5 lage, og god \u00e5 spise. N\u00f8kkelen er gode smaksettere som kan anvendes p\u00e5 en enkel m\u00e5te med et godt resultat. Black Boy\n\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n### Anarkali. Raita er en lett krydret yoghurtsaus med, l\u00f8k, tomater, paprika og hjemmelaget \u00ablinse-b\u00f8nner\u00bb.\n\n Anarkali Anarkali har to betydninger, den ene er granateples blomst. Men navnet er mest kjent i Asia som navnet p\u00e5 den unge kvinnen Anarkali, som forelsket seg i s\u00f8nnen til kongen. Dette likte ikke kongen,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6fce60c-7613-4af5-8f3c-1347a783482a"}
+{"url": "http://www.kontaktlinser.no/Produkt/Soflens_Toric.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:46:09Z", "text": "# Soflens Toric\n\nBausch & Lomb\n\n\n\nSofLens Toric er toriske m\u00e5nedslinser. Toriske linser korrigerer astigmatisme som er en vanlig brytningsfeil. SofLens Toric er h\u00e5ndteringsfargede og laget spesielt for \u00e5 holde seg p\u00e5 rett plass i \u00f8yet.\n\nM\u00e5nedslinser kan brukes i opptil \u00e9n m\u00e5ned. De skal tas ut og rengj\u00f8res hver kveld og settes inn igjen neste morgen. F\u00f8lg alltid anvisningene til din optiker f\u00f8r bruk og h\u00e5ndtering, ellers risikerer du skader p\u00e5 \u00f8ynene.\n\n  \n#### Soflens Toric (6 stk)\n\n_f17018fe-6350-44e2-bdbc-267ca9db046f/soflens_toric_75x65.jpg)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ce9b2fc-abd4-48d4-a8ef-bda8bafc0f78"}
+{"url": "http://www.booking.com/district/it/rimini/torre-pedrera.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T02:00:16Z", "text": "    \n    #### Hotel Montmartre 3-stjernershotell Dette overnattingsstedet har takket ja til \u00e5 delta i v\u00e5rt Prioriteringsprogram, som samler overnattingssteder som skiller seg ut for sitt utmerkede serviceniv\u00e5 og forhold mellom pris og kvalitet i tillegg til konkurransedyktige priser. Overnattingsstedene kan kun delta i programmet dersom de oppfyller visse kriterier, og tilbakemelding fra tidligere gjester vil bli tatt med i vurderingen.\n    \n    **Meget bra**  \n    Vurdering basert p\u00e5 **1\u00a0398** gjesteomtaler\n    \n    \n    Hotel Montmartre ligger p\u00e5 motsatt side av Bagno Celso-stranden i Torre Pedrera-omr\u00e5det i Rimini, og har et velv\u00e6resenter og et utend\u00f8rsbasseng.\n    \n    Vurdering basert p\u00e5 **802** gjesteomtaler\n     ** Beskrivelse   **Omtale \n    \n    Hotel Mexico ligger ved stranden i Rimini,\u00a0en 15-minutters kj\u00f8retur fra sentrum, og tilbyr et utend\u00f8rsbasseng med solsenger ved siden av en liten hage\u00a0samt rom med TV og balkong med sj\u00f8utsikt.\n    \n    \"Topp beliggenhet ved sj\u00f8kanten og fantastisk havutsikt fra balkongen\"\n    \n    #### Hotel Milanese 3-stjernershotell Dette overnattingsstedet har takket ja til \u00e5 delta i v\u00e5rt Prioriteringsprogram, som samler overnattingssteder som skiller seg ut for sitt utmerkede serviceniv\u00e5 og forhold mellom pris og kvalitet i tillegg til konkurransedyktige priser. Overnattingsstedene kan kun delta i programmet dersom de oppfyller visse kriterier, og tilbakemelding fra tidligere gjester vil bli tatt med i vurderingen.\n    \n    **Bra**  \n    Vurdering basert p\u00e5 **390** gjesteomtaler\n    \n     ** Beskrivelse \n    \n    Hotel Milanese ligger rett rundt hj\u00f8rnet fra strandpromenaden i Torre Pedrera, og har rom med klimaanlegg, balkong og flatskjerm-TV. Du kan leie gratis sykler i resepsjonen.\n\n    \n    #### Baldinini Hotel 4-stjernershotell Dette overnattingsstedet har takket ja til \u00e5 delta i v\u00e5rt Prioriteringsprogram, som samler overnattingssteder som skiller seg ut for sitt utmerkede serviceniv\u00e5 og forhold mellom pris og kvalitet i tillegg til konkurransedyktige priser. Overnattingsstedene kan kun delta i programmet dersom de oppfyller visse kriterier, og tilbakemelding fra tidligere gjester vil bli tatt med i vurderingen.\n    \n    Rimini\n    \n       9,5  \n    \n    **Over all forventning**  \n    Vurdering basert p\u00e5 **589** gjesteomtaler\n    \n     ** Beskrivelse   **Omtale \n    \n    Baldinini Hotel ligger p\u00e5 strandpromenaden i Torre Pedrera i Rimini og tilbyr deg en m\u00f8blert terrasse, en \u00e0 la carte-restaurant og gratis bruk av sykler.\n    \n    \"Beautiful hotel in great location right on beach. The staff are all fantastically friendly and helpful and the food is excellent.\"\n    \n    **Mathew.  Storbritannia **\n\nAlle de 68 overnattingsstedene i Torre Pedrera\n\n  - \n    \n    **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n  - \n    \n    **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n  - \n    \n    **Kom i gang n\u00e5 ved \u00e5 fylle inn e-postadressen din**, s\u00e5 sender vi deg umiddelbart en lenke til v\u00e5rt tilbudss\u00f8k\\!\n\n  - \n    \n    **Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg \u2013 e-postadressen din er trygg hos oss.** Vi deler aldri personopplysningene dine med noen, og du kan n\u00e5r som helst avslutte abonnementet.\n\nAbonner p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt og velg blant tilbud med minst 20 % rabatt\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n    #### Det begynner med en booking\n    \n    F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n    #### Etterfulgt av et opphold\n    \n    Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n  - \n    #### Og til slutt, en omtale\n    \n    Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5af4fbe-fab8-4be3-8f57-0364882b657e"}
+{"url": "http://yasminscrapperier.blogspot.com/2012/03/finnabair-style-del-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:26Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Finnabair Style del 1\n\nI helgen var jeg og hygget meg sammen med min mann i Stavanger. Han jobber der. Det var ogs\u00e5 Scrapperally denne helgen med Finnabair som kursholder\\! Da slo jeg to fluer i en smekk. Bes\u00f8kte mannen, og mens han jobbet, scrappet jeg og koste meg p\u00e5 kurs med Ania Dabrowska\\!  \n  \n\n\n\n  \nDette kurset het \"Inky memories\" og var et layout kurs\\! Jeg m\u00e5 si at jeg er total inspirert og ser p\u00e5 scrapping p\u00e5 en helt annen m\u00e5te n\u00e5 enn det jeg gjorde f\u00f8r. Anna er en utrolig kursholder, og jeg kan med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet si at disse kursene jeg tok med henne er de f\u00f8rste jeg har blitt helt ferdig med prosjektene mine p\u00e5. Hun viser godt hva du skal gj\u00f8re. Veldig veldig flott alts\u00e5\\! :)  \n  \nUansett, p\u00e5 dette kurset var det gamle familie bilder som stod i fokus. Jeg scrappet bilde av oldeforeldrene mine. Bildet tror jeg er tatt i 1925 og er et forlovelses bilde.  \n  \n\n\n\n  \nJeg m\u00e5 si jeg har helt falt for denne m\u00e5ten \u00e5 lage lo'er p\u00e5.. s\u00e5 jeg gleder meg til \u00e5 teste dette p\u00e5 \"hjemmebasis\". Dette var faktisk det prosjektet jeg var minst forn\u00f8yd med n\u00e5r jeg holdt p\u00e5. Det fordi det ble litt mye farger i forhold til det jeg hadde forestilt meg. Fikk hjelp av Anna med fargeleggingen fordi hun mente jeg var for feig med fargene.. lol. Men n\u00e5r jeg fikk duset den ned til slutt, er faktisk dette n\u00e5 favoritt prosjektet mitt. :)  \n  \n\n\n\n  \nNoen detalj bilder. Arkene vi brukte er 7dots studio og dette er fra hennes eget kolleksjon der.  \n  \n\n\n\n  \nDet som er morsomt med pyntingen til Anna er hun bruker alt som er interessant for henne. Knapper, hekter, plasthjul. Det man kanskje kan kalle s\u00f8ppel for noen er skatter for henne.. Jeg har tatt med en gammel knapp som satt p\u00e5 en jakke jeg fikk og hatt p\u00e5 denne layouten.  \n  \nJeg var p\u00e5 2 kurs disse var \"Teabag Journal\" og Industrial Baroque\". Skal vise frem hva jeg lagde litt senere.  \n  \nTakk for at du tittet innom meg\\!  \n  \nI*'ve taken a couple of classes with the awesome Anna Dobraowska aka Finnabair. I absolutly loved them. This class was called \"Inky Memories\" and the fokus on old family photos. I absolutly love the finnabair style now, and can't wait to try it more at home\\! Thanks for stopping by. :)*\n\n Lagt inn av  \n\nYasmin  kl. \n\n14:58:00           \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmettepip sa...\n\nDemne var utrolig flott, og du har all grunn til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med denne\\! Vakre farger, og s\u00e5 stilig uttrykk\\!  \nSkulle v\u00e6rt g\u00f8y med kurs hos henne en gang\\!\n\n 27. mars 2012 kl. 15:38    \n\n\")\n\n\n\nGunn (Merete) sa...\n\nHei  \nS\u00e5 heldig du var som fikk v\u00e6rt p\u00e5 kurs med Finnabair, ho er bare s\u00e5 flink.  \nMen, denne Lo\u00e8n st\u00e5r ikke tilbake for noe ho har laget, den ble virkelig flott. Litt av ett arbeid du har gjort her.  \nHa en fin ettermiddag.  \nGunn :-)\n\n 27. mars 2012 kl. 15:52    \n\n\n\n\n\nVibekke sa...\n\nHei du, og takk for sist\\!  \n  \nHyggelig \u00e5 prate litt med deg under scrapperallyet, s\u00e5 snodig, noen bare blir det helt naturlig at man prater med, og du var en av dem for meg :)  \nLO\u00e8n din ble helt nydelig, og m\u00e5 si som deg : Finnabair stil og tenkem\u00e5te er bare helt utrolig innspirerende :)  \n  \nVarm hilsen fra Vibekke\n\n 27. mars 2012 kl. 16:38    \n\n\n\n\n\nAnne Kristine sa...\n\n\u00c5h...wow\\!\\! S\u00e5 stilig \u2665\u2665\u2665  \nS\u00e5 mange flotte detaljer du har f\u00e5tt med og inspirerende \u00e5 se p\u00e5 \u2665  \nHa en herlig tirsdagkveld.  \nklem, Anne\n\n 27. mars 2012 kl. 17:26    \n\n\n\n\nAnita sa...\nDet var rett og slett nydelig.\n\n 27. mars 2012 kl. 17:29    \n\n 27. mars 2012 kl. 19:39    \n\n\n\n\n\nJonna sa...\n\nLO'en ble rett og slett nydelig\\! Mange lekre detaljer.\n\n 28. mars 2012 kl. 00:09    \n\n\n\n.jpg)\n\nmo9ca sa...\n\nUtrolig nydelig\\!  \nDu har f\u00e5tt til en kjempefin samstemning mellom bildet og fargene og pynten som er brukt\\! Alldeles skj\u00f8nn\\!  \n  \nOg enig med deg; fantastisk kurs\\!\\! Vanvittig inspirerende, og s\u00e5\u00e5\u00e5 dyktig kursholder\\!\\! Var veldig g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te henne, og utrolig godt \u00e5 bli ferdig p\u00e5 kurset med det vi laget\\! H\u00e5per h\u00e5per at hun snart kommer tilbake, for jeg vil gjerne g\u00e5 p\u00e5 flere kurs med henne\\!\\!  \n  \nDet som ogs\u00e5 var \u00e5 morsomt var hvor forskjellig absolutt alle LOene ble, selv med samme utgangspunkt i papirer og pynt\\! Herlig\\!\n\n 28. mars 2012 kl. 20:54    \n\n\n\n\n\nMarianne/skorpionen sa...\n\nFantastisk lekker og stemningsfull LO du har laget her\\! Skikkelig misunnelig p\u00e5 dere som fikk v\u00e6rt der. En gang...en gang .. skal jeg ogs\u00e5. Gleder meg til \u00e5 se de neste prosjektene dine\\!\n\n 29. mars 2012 kl. 15:06    \n\n\n\n\n\nLindaBrun sa...\n\nHei Yasmin og takk for sist, et hyggelig m\u00f8te. Layouten din ble utrolig flott og koselig bildet du har f\u00e5tt scrappet. \u00d8nsker deg en flott og kreativ p\u00e5ske\\!\n\n 1. april 2012 kl. 20:44    \n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\nKjempe flott LO :)\n\n 6. april 2012 kl. 15:05    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2df9e271-ab9e-4406-aa3f-166e58a55cee"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/bli-kvitt-plagene-uten-medisiner/62055851", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:48:32Z", "text": "\n## Bli kvitt plagene uten medisiner\n\nT\u00e5fis, hemoroider og tannpine? Slik kan kjerringr\u00e5d ta knekken p\u00e5 plagene dine.\n\n3\\. april 2008 kl. 15.32\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nfra norsk tipping\n\n> \u00ab- Jeg synes man skal ha respekt for gode kjerringr\u00e5d. Helene Moxheim, Balderklinikken\u00bb\n\nDet finnes kjerringr\u00e5d mot de aller fleste problemer. Kjennetegnet p\u00e5 et kjerringr\u00e5d er at det er knep basert p\u00e5 personlig erfaring og ofte ting du kan gj\u00f8re hjemme med enkle hjelpemidler.\n\n\\- Det finnes mange gode kjerringr\u00e5d som virker, og de som brukes ofte og er kjente, er ogs\u00e5 de folk har best erfaring med. Enkelte urter og matvarer kan gi god effekt mot ulike plager, sier homoeopat Helene Moxheim ved Balderklinikken til DinSide Helse.\n\n\\- Det er selvf\u00f8lgelig annerledes \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d eller urtemedisin fra en homeopat enn et r\u00e5d fra en gammel tante, men likevel synes jeg man skal ha respekt for gode kjerringr\u00e5d, understreker hun.\n\nMoxheim bruker selv hvitl\u00f8k, kjerringrokk, kastanjen\u00f8tter og lunken olivenolje i sin behandling.\n\nVi har her laget en liste med ulike kjerringr\u00e5d. De er ikke vitenskapelig bevist og m\u00e5 pr\u00f8ves ut p\u00e5 eget ansvar.\n\n**T\u00e5fis**  \nHuff, kjenner du lukten av kj\u00e6restens utslitte joggesko? Den ubehagelig lukten kommer av bakterier som spiser fotsvette. N\u00e5r de fort\u00e6rer fotsvetten, skiller de ut et sterkt luktstoff, og det er dette vi kjenner som t\u00e5fislukt.\n\nEt kjerringr\u00e5d mot t\u00e5fis er \u00e5 str\u00f8 talkum p\u00e5 f\u00f8ttene f\u00f8r man tar p\u00e5 seg sokkene. Dette vil til en viss grad holde f\u00f8ttene t\u00f8rre og man slipper at de svetter for mye.\n\nAndre tips som kan v\u00e6re nyttige, er:\n\nSkift sokkene ofte (flere ganger om dagen om n\u00f8dvendig).\n\nBruk bakteriedrepende s\u00e5pe p\u00e5 f\u00f8ttene.\n\nIkke bruk samme sko hele tiden, la dem f\u00e5 lufte ut i 24 timer mellom hver gang.\n\nBruk lette og godt ventilerte sko.\n\nBruk ullsokker, de suger lettere opp fuktigheten.\n\nBruk en fot-deodorant.\n\n**Hemoroider**  \nKl\u00f8r du i rumpen? Eller er det ubehagelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do? Hemoroider er utvidede blod\u00e5rer i eller rundt endetarms\u00e5pningen. Dette kan gi plager som for eksempel bl\u00f8dninger, svie eller kl\u00f8e. \u00c5rsaken er stort sett at det blir for mye press over endetarmen. Hemoroider forsvinner som oftest av seg selv, men man kan jo ogs\u00e5 hjelpe dem p\u00e5 vei.  \nDet anbefales \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 forstoppelse. Pr\u00f8v i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 holde avf\u00f8ringen myk. Drikk ofte og spis masse fiber. Dette finner man i frukt, gr\u00f8nnsaker og grovt br\u00f8d, og s\u00e6rlig knekkebr\u00f8d.\n\nHvis du har f\u00e5tt hemoroider kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde seg ren bak. Vask jevnlig med vann som har kroppstemperatur.\n\n**Tannpine**  \nNellikspiker skal ha en lindrende og desinfiserende effekt mot tannpine. Ta en nellikspiker og bl\u00f8t den opp i vann, og tygg p\u00e5 den der tannen verker. Den skal virke bed\u00f8vende og desinfiserende.  \nKvalme  \nKvalme, enten den skyldes reisesyke, omgangssyke eller kirurgiske inngrep, kan enkelt dempes ved at man legger en kald klut i nakken. La den ligge der til den er blitt varm, og kj\u00f8l den ned flere ganger slik at den hele tiden er kald.  \nKl\u00f8e  \nVannet fra springen kan v\u00e6re \u00e5rsaken til kl\u00f8e i huden. Et kjerringr\u00e5d er \u00e5 koke vannet slik at det blir rent, for s\u00e5 \u00e5 drikke store mengder av det. Vannet blir noe d\u00f8dt s\u00e5 det b\u00f8r settes i kj\u00f8leskap f\u00f8r man drikker det. Kokt vann kan ogs\u00e5 hjelpe mot kvalme.\n\n**T\u00f8rre og sprukne lepper**  \nF\u00f8les leppene som sandpapir? Har du f\u00e5tt t\u00f8rre og sprukne lepper s\u00e5 kan det hjelpe \u00e5 bruke gammeldags Kl\u00f8ver vaselin. Legg det p\u00e5 om kvelden slik at du sover med vaselinen hele natta gjennom. Om morgenen skal leppene ha bedre fuktighet.\n\nHodepine, gnags\u00e5r eller d\u00e5rlig \u00e5nde? Her er flere gode r\u00e5d:\n\nKilde:kjerringrad.com, homeopat Helene Moxheim ved Balderklinikken  \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b148463-9cfc-40b3-b0ea-b0e0e476cf9e"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/musikk/musikk-og-bevegelse-alexander-refsum-jensenius-9788274774124", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:26:48Z", "text": " Denne boken gir en presentasjon av hvordan vi kan forst\u00e5 musikkrelaterte bevegelser. Forfatteren viser hvordan man kan studere slike bevegelser med utgangspunkt i et tverrfaglig teorigrunnlag. Eksempler er tatt fra studier av musikere, dansere og folk som beveger seg til musikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5732288e-335d-4cc1-b853-015d5e8ed8a4"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/product/tc-helicon-mp-75-mikrofon-5163/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:10:46Z", "text": "\\- St\u00f8dig live-mikrofon med egenskaper utover det vanlige\u00a7\u00a7- Innebygd, dobbelt shockmount og popfilter\u00a7\u00a7- Mic Control\u2122-knapp til styring av TC-Helicon vokal-effekter\u00a7\u00a7- Effektiv reduksjon av bakgrunnsst\u00f8y og feedback\n\nDet innebygde popfilteret i en kombinasjon av stoff og skum gj\u00f8r MP-75 til en skarp konkurrent til studiomikrofoner.  \nDen innebygde, dobbelte shockmounten minimerer h\u00e5ndteringsst\u00f8y.  \nToppen er laget av varmebehandlet, herdet st\u00e5l og holder opptil 10 ganger s\u00e5 lenge som p\u00e5 andre mikrofoner.  \n\n## Tekniske spesifikasjoner for TC-Helicon MP-75 mikrofon\n\n\\- Karakteristikk: Super-nyre  \n\\- Membran: Lismer\u2122  \n\\- Plugg: XLR (han)  \n\\- Frekvens-respons: 50 Hz til 18 kHz  \n\\- Impedans (vektet): 150 \u03a9  \n\\- Impedans (faktisk): 300 \u03a9  \n\\- Materiale: Zink  \n\n## M\u00e5l\n\n\\- Lengde: 18,5 cm  \n\\- Diameter: 5 cm  \n\n### Vekt\n\n\\- 290 g  \n\n### Dette f\u00f8lger med\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac3adfbe-f3e6-4f8d-9c1e-6b3172e882e9"}
+{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/riktig-god-torsdag.1914/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:22Z", "text": "    > God torsdag \u00f8nskes samtlige. Husk at det nok blir en del forsinkelser i dag for dere som skal ut \u00e5 fly \")  \n    > Lys v\u00e5ken kl 0550, passe jetlagged fra Tokyo \n     Darkcho, 13. nov 2014 \n    \n    \\#2\n\n3.   \n    \n    > Gudd m\u00e5rnings fra Trondheim.  \n    > Hva skal man si...klar for dagens gj\u00f8rem\u00e5l og klar for helg.Bare s\u00e5 synd det er enda en arbeidsdag.... Anyways,jeg har f\u00e5tt kaffe og er s\u00e5ledes forn\u00f8yd \") \")  \n    >   \n    > Ha en flott dag  \n     LN-FHU, 13. nov 2014 \n    \n    > God morgon,  \n    > N\u00e5gra timmar p\u00e5 sjukhuset ig\u00e5r kv\u00e4ll. M\u00e4rkligt att r\u00f6ntgen alltid \u00e4r en flaskhals. Fortfarande r\u00e4tt s\u00e5 lugnt p\u00e5 kontoret. Sista handen skall l\u00e4ggas vid december schedule. Ha en str\u00e5lande dag\\!\n     PCR, 13. nov 2014 \n    \n    \\#4\n\n5.   \n    \n    ### PettR *\u30d1\u30a4\u30ed\u30c3\u30c8*\n    > Morn fra et fryktelig v\u00e5tt Oslo.  \n    > Var p\u00e5 Colosseum og s\u00e5 tidenes beste film - Interstellar, i g\u00e5r, og n\u00e5 vet jeg ikke helt hvor jeg skal gj\u00f8re av meg. Kommer jeg noen gang til \u00e5 se en s\u00e5 bra film igjen? Mesterverk.  \n    > Ha en stellar dag.\n     PettR, 13. nov 2014 \n    \n    \\#5\n    \n     Fnate and Darkcho like this. \n\n6.   \n    \n    > Hehe, h\u00f8res bra ut. Har planer om \u00e5 se denne filmen asap, digger Nolan.\n     Darkcho, 13. nov 2014 \n7.   \n    \n     J\u00f8rgen, 13. nov 2014 \n    \n    \\#7\n\n8.   \n    \n    ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n    > \u00c5h fnat suse, den filmen vil jeg og se. \u00e5j \u00e5j \u00e5j... (tomle med fommeltottene)  \n    > God morgen fra toget. G\u00e5rsdagen ga b\u00e5de Fly\\&Chai p\u00e5 dagtid, samt Fly\\&Ymse p\u00e5 kvelden.  \n    > Jeg l\u00e6rte b\u00e5de litt om druer og s\u00e5 l\u00e6rte jeg at \"latte\" strengt tatt ikke m\u00e5 inneholde kaffe (ja, jeg vet at i Italia 'inneholder' latte kun melk)  \n    > What a day\n     Fnate, 13. nov 2014 \n    \n    \\#8\n    \n     PettR and Cecilie like this. \n\n9.   \n     Fnate, 13. nov 2014 \n    \n     Twin Otter, J\u00f8rgen, TOS and 1 other person like this. \n\n11.  \n    > God torsdag fra det S\u00f8rlandske\\!  \n    >   \n    > Her \u00f8ser regnet ned og det bl\u00e5ser hatter og h\u00f8y i tillegg. Og dette skal fortsette til over helga. Hadde planer om julebordstur til DK p\u00e5 l\u00f8rdag, men med stiv kuling og 5 meter b\u00f8lger m\u00e5 jeg nok reise alene i s\u00e5fall og det er jo ikke like g\u00f8y.  \n    >   \n    > Nuvel. Dagens f\u00f8rste m\u00f8te er unnagjort og s\u00e5 blir det gjemmekontor etter lunsj da man f\u00e5r h\u00e5ndverkere p\u00e5 bes\u00f8k i heimen. Og slike m\u00e5 man jo holde oversikt med s\u00e5 de ikke stikker av med alt inventaret\\!  \n    >   \n    > Godt \u00e5 tenke p\u00e5 at det n\u00e5 bare er en uke til ferie\\! Og at det er en helg i mellom\\! Juhuu\\!  \n    >   \n    > \u00c5rsaker til at jeg HATER \u00e5 ta bussen til jobb, men allikevel gj\u00f8r det nesten hver dag:  \n    >   \n    > \\*Allerede p\u00e5 buss-stoppet st\u00e5r jentene der, lett gjenkjennelige med en mandel/vaniljestank som er kvelende. \u00c5 v\u00e6re moderate med parfymen har vi ikke h\u00f8rt om.  \n    > \\*Du er 16 \u00e5r og g\u00e5r i mulberry trenchcoat med skoleb\u00f8kene i ei gucciveske. WHY.  \n    > \\*Seri\u00f8st, selv om dere er fjortiser trenger dere ikke kline p\u00e5 bussen hvert 5 minutt. Iallefall ikke rett foran nesen min mens jeg irriterer meg gr\u00f8nn av den fjottete oppf\u00f8rselen deres (fyi jeg var singel som 16\u00e5ring og vasa aldri s\u00e5nn  ).  \n    > \\*Hvis du st\u00e5r og gnur veska di med 6 bokhj\u00f8rner inn i midja mi kommer jeg til \u00e5 litt uheldig sette en albu i deg. S\u00e5nn er det bare.  \n    > \\*Innestemme.  \n    > /irritasjon over.\n    Last edited: 13. nov 2014\n    \n     Ida, 13. nov 2014 \n    \n    \\#12\n    \n13.  \n    \n    ### Kjakan *Let There Be Dragons\\!*\n    \n    > God, men v\u00e5t morgen fra Oslo. Klarte til slutt \u00e5 komme meg p\u00e5 kontoret etter \u00e5 ha hatt to runder hjemom etter \u00e5 ha dratt. Begynner \u00e5 bli litt senil tror jeg, i alle fall mer glemsk enn f\u00f8r. Jaja, pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 unna alle 90 mailene i innboksen f\u00f8r lunsj og s\u00e5 f\u00e5r vi jobbe litt etter det. Ingenting spesielt p\u00e5 tapetet i dag heller, s\u00e5 da f\u00e5r jeg vel bare \u00f8nske alle en god dag\\!\n     Kjakan, 13. nov 2014 \n    \n    \\#13\n\n14.  \n    \n    > Da m\u00e5 jeg alts\u00e5 vurdere en annen klesstil f\u00f8r jeg stiller i Amsterdam...? F\u00e5r legge det inn i kalenderen selv om jeg egentlig ikke har tid til \u00e5 fornye garderoben min. \")\n     TOS, 13. nov 2014 \n    \n    \\#16\n17.  \n    \n    ### Ruby *Tomleskolt*\n    \n    > God torsdag fra Sola. I morges var jeg s\u00e5 distr\u00e9 at jeg klarte \u00e5 etterlate n\u00f8kler i garasjed\u00f8ren for s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re til jobb, det ble med andre ord ekstra tur hjem for \u00e5 hente disse. F\u00f8lgene ble at en befaring m\u00e5tte utsettes en liten time. N\u00e5 er vi tilbake p\u00e5 kontoret hvor resultat av \u00e5rets lokale l\u00f8nnsforhandlinger l\u00e5 i mailboksen. Summen var ikke noe \u00e5 rope h\u00f8yt hurrrrra for men jeg fikk mer enn de fleste andre her p\u00e5 huset, s\u00e5 jeg b\u00f8r nok v\u00e6re forn\u00f8yd \")  \n    >   \n     Ruby, 13. nov 2014 \n    \n    \\#17\n\n18.  \n    \n    ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n    \n    > TOS skrev:: \n    > \n    > > Da m\u00e5 jeg alts\u00e5 vurdere en annen klesstil f\u00f8r jeg stiller i Amsterdam...? F\u00e5r legge det inn i kalenderen selv om jeg egentlig ikke har tid til \u00e5 fornye garderoben min. \")\n    > Neida. Bare dropp de rosa lissene. Det hjelper mye \")\n     Fnate, 13. nov 2014 \n    \n19.  \n    \n    ### Ida *Spoiler mixer*\n    \n    > Er det negativt for kredittscoren om man har mye kredittkort? Jeg har alltid betalt hele skylda tilbake p\u00e5 de 2 jeg har n\u00e5, og har ingen planer om noe annet i framtida. Jeg f\u00e5r gratis \u00e5rsavgift p\u00e5 SAS EB Master Card gjennom \u00e5 ha diners SAS EB. Men jeg trenger egentlig ikke SAS EB MC lenger for jeg har n\u00e5 s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 coop medmera kredittkort (master card) hvor man tjener mer EB per krone brukt (pluss gratis utlandsuttak, reiseforsikring pluss og man kan betale regninger med det\\!). N\u00e5r banken min i tillegg har sluttet med VISA og bare kj\u00f8rer mastercard har jeg bare mitt norske VISA kort og snart 4 MC... Jebus. Skulle tro jeg tjente mye mye mer   \n    > Men med tanke p\u00e5 eventuelt husl\u00e5n i banken, ser det d\u00e5rligere ut med masse kredittkort? Det koster ingen ting for meg \u00e5 beholde SAS EB MC'en, selv om jeg ikke kommer til \u00e5 bruke det. Alternativt klipper jeg det / melder meg ut og f\u00e5r \"bort\" den kreditten p\u00e5 kreditthistorikken min. Men jeg har jo aldri v\u00e6rt sen eller betalt renter s\u00e5 det kan jo ikke ha noe negativ p\u00e5virkning p\u00e5 kreditten min? Eller?   \n    > Hilsen kreditt-n00b\n     Ida, 13. nov 2014 \n    \n    \\#19\n\n20.  \n    > Ida skrev:: \n    > > Er det negativt for kredittscoren om man har mye kredittkort?  \n    > > Hilsen kreditt-n00b\n    > Nej\\! H\u00e4r i landet g\u00e5r det p\u00e5 eventuella betalningsanm\u00e4rkningar. \")  \n    >   \n    > F\u00f6r m\u00e5nga kreditupplysningar under en kort period kan d\u00e4remot vara hinder f\u00f6r att f\u00e5 kort eller kredit men inte om man har det \u00f6ver en l\u00e5ng period.\n     PCR, 13. nov 2014 \n    \n    \\#20\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50bfa112-6de3-40e3-82d5-3c140b0fe8f1"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Ryvingen/I9788292994030", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:38:31Z", "text": "I boka om Ryvingen fyr kommer vi tett p\u00e5 fyrlivet og de menneskene som har satt sitt preg p\u00e5 Ryvingen opp gjennom historien. Det historiske materialet som presenteres er samlet av Rita Dyrstad som selv har tilbrakt store deler av sin oppvekst og sitt voksne liv p\u00e5 Ryvingen, med sin far som \u2026   LES MER  fyrvokter og senere som fyrvertinne og en av drivkreftene i Ryvingens Venner. I tillegg til det historiske materialet er boka gjennomillustrert med flotte bilder av den kjente Mandals-fotografen Kai-Wilhelm Nessler. Vi f\u00e5r et innblikk i Ryvingen fyrs historie ra opprettelsen i 1867 og fram til i dag. Det var Norges f\u00f8rste elektriske fyr (1897), med verdens nest sterkeste fyrlys. Str\u00f8mmen ble produsert av kullfyrte dampaggregater og det trengtes en stor stab av folk for \u00e5 drifte anlegget. P\u00e5 denne tida var Ryvingen landets st\u00f8rste fyrstasjon, med mer enn 30 fastboende p\u00e5 den vesle \u00f8ya. I dag er fyret avbemannet og det er fyrvennene som holder fyret \u00e5pent for bes\u00f8kende. Boka er en kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til \u00f8ya, fyrlivet og fyrfolket, beregnet p\u00e5 et bredt publikum. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I boka om Ryvingen fyr kommer vi tett p\u00e5 fyrlivet og de menneskene som har satt sitt preg p\u00e5 Ryvingen opp gjennom historien. Det historiske materialet som presenteres er samlet av Rita Dyrstad som selv har tilbrakt store deler av sin oppvekst og sitt voksne liv p\u00e5 Ryvingen, med sin far som fyrvokter og senere som fyrvertinne og en av drivkreftene i Ryvingens Venner. I tillegg til det historiske materialet er boka gjennomillustrert med flotte bilder av den kjente Mandals-fotografen Kai-Wilhelm Nessler. Vi f\u00e5r et innblikk i Ryvingen fyrs historie ra opprettelsen i 1867 og fram til i dag. Det var Norges f\u00f8rste elektriske fyr (1897), med verdens nest sterkeste fyrlys. Str\u00f8mmen ble produsert av kullfyrte dampaggregater og det trengtes en stor stab av folk for \u00e5 drifte anlegget. P\u00e5 denne tida var Ryvingen landets st\u00f8rste fyrstasjon, med mer enn 30 fastboende p\u00e5 den vesle \u00f8ya. I dag er fyret avbemannet og det er fyrvennene som holder fyret \u00e5pent for bes\u00f8kende. Boka er en kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til \u00f8ya, fyrlivet og fyrfolket, beregnet p\u00e5 et bredt publikum. \n\nEmner: Fyr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fb36aa9-9203-4d54-a466-347f35dddb0e"}
+{"url": "https://www.idrettshelse.no/article/om-skadetelefonen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:10:01Z", "text": "# Om skadetelefonen\n\n**Form\u00e5let til Skadetelefonen er \u00e5 ivareta idrettsut\u00f8vere p\u00e5 alle niv\u00e5er gjennom behandlingsl\u00f8pet.**\n\n\u00a0\nSkadetelefonen...\n\n  - er en telefonbasert r\u00e5dgivningstjeneste med spesialkompetanse p\u00e5 idrettsmedisin.\n\n  - sikrer tilgang til idrettsmedisinsk kompetanse, slik at ut\u00f8vere kan f\u00e5 rask og riktig hjelp i et kvalitetssikret behandlingsnettverk i hele Norge.\n\n  - gir r\u00e5d om skadeforebygging og hva man b\u00f8r gj\u00f8re ved akutte skader, basert p\u00e5 beste praksis innen idrettsmedisin.\n\n  - gir r\u00e5d uavhengig av om skaden dekkes av forsikringen eller ikke.\n\n  - betjenes av fysioterapeuter - andre linje er legespesialister.\n\n  - bestiller utredning og behandling. Om skadebehandlingen dekkes bestemmes av Forsikringsselskapet og beror p\u00e5 en individuell vurdering i den enkelte skadesak basert p\u00e5 forsikringsvilk\u00e5rene.\n\n  - f\u00f8lger opp\u00a0ut\u00f8ver gjennom hele behandlingsl\u00f8pet, bestiller\u00a0utredning og\u00a0behandling.\n\n\u00a0\n**Skadetelefonen gir deg\u00a0stor trygghet\\!**\n\n\u00a0\nMeld skade her.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7921ae7e-2a17-4b96-9a98-ee1e683953d7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mistet-armen-i-arbeidsulykke-384021b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:07:56Z", "text": "# Mistet armen i arbeidsulykke\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:44\n\nPublisert: 14.okt.2006 14:49\n\nEn 35 \u00e5r gammel mann fra Sola mistet armen i en arbeidsulykke p\u00e5 en g\u00e5rd ved 12.30-tiden l\u00f8rdag.\n\n\u2013 Mannen arbeidet med en f\u00f4rh\u00f8ster som sl\u00e5r gress da han fikk armen inn i maskinen, sier operasjonsleder Daniel Kleppa i Rogaland politidistrikt til Aftenbladet.no.35-\u00e5ringen ble bragt til Stavanger universitetssjukehus etter ulykken. If\u00f8lge sykehuset er mannens tilstand alvorlig, men stabil. Han ble operert l\u00f8rdag ettermiddag. Teknikere fra politiet var l\u00f8rdag ettermiddag p\u00e5 g\u00e5rden, og Arbeidstilsynet er ogs\u00e5 koblet inn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5fe5d5e-b023-4a4c-b89e-d95b51aeafde"}
+{"url": "http://docplayer.me/4080829-Moteinnkalling-eventuelle-forfall-ma-meldes-til-motesekretaer-pa-telefon-52-85-74-19-21-varamedlemmer-moter-kun-etter-naermere-avtale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:02:28Z", "text": "# M\u00d8TEINNKALLING. Eventuelle forfall m\u00e5 meldes til m\u00f8tesekret\u00e6r p\u00e5 telefon /21. Varamedlemmer m\u00f8ter kun etter n\u00e6rmere avtale.\n\n4 I kommunestyrets m\u00f8te ble f\u00f8lgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Utbedret avslutning p\u00e5 fyllingen, \u00f8st-vest i plan nr \u00c5rabrotholmen m/sm\u00e5b\u00e5thavn. Omregulering fra boligomr\u00e5de til friluftsomr\u00e5de (Trygve Hagland) Kommunestyret ber formannskapet se p\u00e5 muligheter for \u00e5 f\u00e5 utbedret avslutningen av fyllingen, \u00f8st-vest, i planen. P\u00e5 grunn av endringer som er gjort i planen, blir fyllingen n\u00e5 avsluttet med en stygg/farlig steinr\u00f8ys. Forslag 2 Kj\u00f8p av ekstra plasser ved IPK (Aase Simonsen) Jeg viser til Einar V\u00e5rviks (KRF) innlegg og oversendelsesforslag i kommunestyret 10. februar, samt Industripartner Karm\u00f8y AS (IPK) sin orientering i formannskapet 17. mars. Industripartner Karm\u00f8y AS er en tilrettelagt produksjonsbedrift som har som form\u00e5l \u00e5 utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Bedriften satser aktivt p\u00e5 en helhetlig utvikling av sine arbeidstakere blant annet gjennom kostholdsveiledning, treningstilbud og fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8. Bedriften eies 100% av Karm\u00f8y kommune og overskuddet skal forbli i bedriften og komme de yrkeshemmede til gode. God produksjon i flere \u00e5r har f\u00f8rt til at de yrkeshemmede i l\u00f8pet av 2010 kan samles i nytt bygg p\u00e5 Vea \u00d8st. IPKs m\u00e5lgruppe er alle som har uf\u00f8repensjon. Psykisk utviklingshemning og psykiske lidelser er de to vanligste diagnosene blant arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Ansatte i arbeidsmarkedstiltak skal delta i produksjon av varer og tjenester. En arbeidsleder veileder og bist\u00e5r 5 arbeidstakere. IPK har de siste \u00e5rene ansatt arbeidstakere mer enn de f\u00e5r betalt for. Allikevel st\u00e5r fortsatt mange uf\u00f8retrygdede som \u00f8nsker \u00e5 jobbe p\u00e5 venteliste. I 2008 var det i praksis ansettelsestopp. Med dagens rammer er det ikke sannsynlig at IPK kan ansette nye uf\u00f8retrygdede p\u00e5 flere \u00e5r. IPK har i dag ansettelsestopp. Hvilke konsekvenser f\u00e5r dette? Ungdom med behov for tilrettelagt arbeid som er ferdig med videreg\u00e5ende skoler st\u00e5r uten tilbud p\u00e5 dagtid. Historien i Haugesunds Avis viser at konsekvensene for foreldre kan v\u00e6re at de m\u00e5 slutte \u00e5 arbeide. Ingen nye skoleelever p\u00e5 utplassering/arbeidsutpr\u00f8ving Side 4 av 50\n\n Jeg viser til Einar V\u00e5rviks (KRF) innlegg og oversendelsesforslag i kommunestyret 10.\")\n\n\n\n9 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Det kongelige kultur- og kirkedepartement har laget en utredning om pilegrimsmotivet som mulig nasjonal satsing. Utredningen heter P\u00e5 livets vei. Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt av Per Kvistad Uddu 1. januar 31. desember Departementet inviterer med dette h\u00f8ringsinstansene til p\u00e5 fritt grunnlag \u00e5 kommentere alle deler av utredningen. De ber s\u00e6rlig h\u00f8ringsinstansene svare p\u00e5 om den beskrivelsen som er gitt av utfordringene p\u00e5 dette feltet er dekkende, om de gir sin tilknytning til de m\u00e5lene som er identifisert, og om strategien og de tiltakene som knytter seg til denne er hensiktsmessige. H\u00f8ringsfristen er Utredningen foresl\u00e5r en samordning, styrking og satsing p\u00e5 pilegrimsmotivet i Norge. Det legges stor vekt p\u00e5 lokal forankring. Det er foresl\u00e5tt en landsomfattende medlemsforening. Det er og naturlig \u00e5 samle et helhetlig nasjonalt ansvar p\u00e5 feltet i et nasjonalt pilegrimssenter som b\u00f8r legges i Trondheim. Det er og viktig \u00e5 samarbeide tett med reiselivets akt\u00f8rer. Avkastingen av et pilegrimsfond kan g\u00e5 til utvikling av rimelige overnattingssteder og serveringssteder langs ledene. Kirkens rolle m\u00e5 styrkes gjennom et antall nye pilegrimsprester. Det blir og lansert en omfattende tiltakspakke for gjennomf\u00f8ring over tre \u00e5r, 2010, 2011 og Utredningen ligger p\u00e5 nettet, se: En regional pilegrimskonferanse ble arrangert i Stavanger i september Tilstede fra Karm\u00f8y var varaordf\u00f8reren, prosten og en konsulent fra skole- og kulturkontoret. Denne h\u00f8ringen er utarbeidet i n\u00e6rt samarbeid med prosten i Karm\u00f8y. Religion er historisk sett n\u00e6rt knyttet til turisme. Noen av v\u00e5re mest popul\u00e6re turistm\u00e5l er egentlig gamle, hellige m\u00e5l. Sju n\u00f8kkelord for \u00e5 g\u00e5 pilegrim: Langsomhet, frihet, enkelthet, bekymringsl\u00f8shet, stillhet, fellesskap og \u00e5ndelighet. Pilegrimsleder som er i bruk i dag: Oslo Trondheim Stiklestad \u00d8sterdalsleden (Trysil Trondheim) Romboleden (K\u00f8ping i Sverige - Trondheim) St. Olavsleden (svenskegrensen via Stiklestad - Trondheim Nordvegen (Grong - Stiklestad) Vestfoldled (T\u00f8nsberg Oslo) \u00d8stfoldled (Svinesund Oslo) Valdresvegen (Hedalen stavkirke - St. Thomaskirken p\u00e5 Fillefjell) Pilegrimsleden gjennom \u00c5mot til Rendalen Pilegrimsleden fra Seljord til R\u00f8ldal Pilegrimsled langs den gamle Kongevegen p\u00e5 J\u00e6rkysten Side 9 av 50\n\n\n\n\n\n\n\n13 SAKSFRAMSTILLING 1. Behandlingsprosedyre Vedtak i saker om endringer i skolestrukturen er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dermed kommer ikke reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI til direkte anvendelse. Skolestrukturen er fastsatt gjennom lokal forskrift. Endring i skolestrukturen inneb\u00e6rer at den formelle saksgangen ved forskrifter skal f\u00f8lges. Det vil si at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til de ber\u00f8rtes synspunkter f\u00f8r vedtak fattes. R\u00e5dmannen har invitert foreldrer\u00e5d og/eller samarbeidsutvalg og andre som mener \u00e5 ha interesser i saken, om \u00e5 uttale seg. 2. Bakgrunn Karm\u00f8y har en desentralisert skolestruktur som er mer kostnadskrevende enn det en f\u00e5r dekket gjennom overf\u00f8ringer fra staten. Dette f\u00f8rer til at en del av de midler som i dag dekker strukturkostnader, burde v\u00e6rt brukt til \u00e5 styrke undervisningen. Tjenesteomfang og kvalitetskrav til de kommunale ytelser har f\u00f8rt til at kommunene m\u00f8ter \u00f8konomiske utfordringer som gj\u00f8r at en stadig m\u00e5 vurdere kommunens drift og effektivitet innenfor de forskjellige tjenesteomr\u00e5der. Kvalitetsutvikling vil oftest m\u00e5tte skje innenfor gitte rammer, og skal skolen i Karm\u00f8y f\u00e5 bedre vilk\u00e5r i det direkte arbeidet med elevens oppl\u00e6ring, m\u00e5 midlene i hovedsak skaffes gjennom optimalisering av den \u00f8vrige driften. Skolene i Karm\u00f8y har en h\u00f8y gjennomsnittsalder, men vedlikeholdet har v\u00e6rt godt. Til tross for dette det blir i dag stilt andre krav om pedagogiske muligheter og variasjon med dertil \u00f8kning i arealbehovet b\u00e5de for elever og l\u00e6rere. N\u00e5r skoler har omfattende behov for vedlikehold og arealutvidelser, mener r\u00e5dmannen det ogs\u00e5 b\u00f8r vurderes strukturendringer som gir en bedre skoletilbud for framtida. N\u00e5r en skal vurdere skolestrukturen i et omr\u00e5de vil r\u00e5dmannen legge vekt p\u00e5: at en f\u00e5r en moderne skole med lokaliteter som gir muligheter til variert pedagogisk virksomhet at skoleenhetene gir rasjonell \u00f8konomisk drift at kravene til HMS im\u00f8tekommes og hensynet til elevers sikkerhet og universell utforming blir ivaretatt at bygningsmassen blir tilrettelagt i et flerbrukerperspektiv Sammensl\u00e5ing av Hauge og H\u00e5land skoler har v\u00e6rt diskutert i ulike anledninger i hovedsak uformelt. Det har i den senere tid v\u00e6rt tatt initiativ fra lokalmilj\u00f8et for \u00e5 f\u00e5 utredet saken, og politikerne har i forbindelse med budsjettbehandlinger bedt r\u00e5dmannen se p\u00e5 mulige tiltak for \u00e5 f\u00e5 en mer rasjonell skolestruktur. R\u00e5dmannen har selv ved flere anledninger tidligere p\u00e5pekt behovet for \u00e5 redusere antallet skoleenheter. 3. Status for skolene Hauge skole best\u00e5r av tre bygninger: gymsal, (1979) gamleskolen (1926) og en bygning fra I det sistnevnte er spesialrom for sl\u00f8yd, musikk/kost og helse med ny kj\u00f8kkeninnredning, to klasserom og personalavdeling. I tillegg er de nyoppussede Side 13 av 50\n\n\n\n14 elevtoalettene lokalisert i dette bygget. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Dette bygget har ikke tilfredsstillende ventilasjon. I gamleskolen er datarom, bibliotek, 5 klasserom og 4 grupperom fordelt p\u00e5 hovedetasje, loft og kjeller. Skolen har ulemper med at undervisningen er spredt, lokalene gamle, 3 av klasserommene sm\u00e5 ( ca 40 m2) og umoderne. To av rommene i 2 etasje i gamleskolen er trange med veggfaste hyller og skr\u00e5 himling og med liten fleksibilitet. Gangene i 2 etasje er sv\u00e6rt trange. I gamlebygget fungerer ventilasjon, inneklima og det branntekniske. Det er behov for noe rehabilitering bygningsmessig - elektroinstallasjoner, r\u00f8r og sanit\u00e6r. Lokalene er langt fra universell utforming. En tilfredsstillende instandsetting vil ha en kostnad p\u00e5 kr ,-. \"Nybygget fra 1979\" med gymsal, har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, brannteknisk, elektroinstallasjoner, r\u00f8r og sanit\u00e6r og en god del bygningsmessige arbeider. \"Nybygget\" inkl. gymsal har en total kostnad p\u00e5 kr ,- H\u00e5land skole best\u00e5r av to bygninger, en fra 1925 og en fra I tillegg leier en arealer av idrettslaget og bruker ogs\u00e5 heimkunnskapsavdelingen ved B\u00f8 ungdomsskole. Skolen sliter med mangel p\u00e5 arealer. Utbygging er vedtatt i samla plan 1999 og st\u00e5r p\u00e5 prioriteringslisten i kommunebudsjettet med bevilgninger fra 2009 til og med Samla sett er skolen i d\u00e5rlig forfatning da opprustning og vedlikehold er minimalisert i p\u00e5vente av utbygging. Gamlebygget er ikke tilrettelagt for bevegelseshemma. Skolen har for det meste trange klasserom med liten fleksibilitet. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Gamlebygget, er sv\u00e6rt d\u00e5rlig stand. Her m\u00e5 det rehabiliteres innen brannsikring, ventilasjon/inneklima, r\u00f8r og sanit\u00e6r, elektroinstallasjoner og bygningsmessige arbeider. Gamle bygget vil ha en totalkostnad totalkostnad kr , bygget med gymsal har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, r\u00f8r og sanit\u00e6r, elektroinstallasjoner, brannteknisk og bygningsmessige rehabiliteringer, inkl ny taktekking. Total kostnad 1977-bygget. Kr ,- Total sum rehabilitering av eksisterende bygningsmasse bel\u00f8per seg til for de to skolene. I tillegg kommer n\u00f8dvendig utvidelse av H\u00e5land skole. Etter at disse pengene er brukt, sitter en fremdeles med gamle bygninger som p\u00e5 sikt er vedlikeholdskrevende, og en har fremdeles mangel p\u00e5 arealer ved H\u00e5land skole. 4. Elev- og klassetall Elevtallet ved de to skolene tilsvarer pr. dato to klasser pr. \u00e5rstrinn, totalt med ca 300 elever og 14 klasser. Prognosene for de \u00e5r en har f\u00f8dselsregistreringer bekrefter det samme. Side 14 av 50\n\n\n\n\n\n16 I sammenligningen mellom H\u00e5land/Hauge og en eventuelt sammensl\u00e5tt skole ligger det ogs\u00e5 en betydelig verdi i den store forskjellen i pedagogiske muligheter, \u00f8kt standard og st\u00f8rre arealer. 8. Lokalisering N\u00e5r en skal vurdere mulige lokaliseringer, er det etter r\u00e5dmannens mening fire omr\u00e5der som peker seg ut. Omr\u00e5dene ved dagens skoler kan begge v\u00e6re egnet til en ny skole. Videre har en omr\u00e5det rundt Torvestad kulturhus og ved Storesundsfeltet/grendahuset. Alle er etablerte treffsteder for befolkningen i Torvastad og vil kunne fungere etter hensikten. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor en finner den mest optimale utnyttelsen av anlegget. Hvert alternativ kan utredes med plusser og minuser, men r\u00e5dmannen mener at ett av alternativene peker seg klart ut som det mest fordelaktige. H\u00e5land skole ligger i det samme omr\u00e5det som idrettsanlegget til Torvastad idrettslag. Her er gode forhold for fysiske aktiviteter i skoletid og fritid, og det ligger til rette for sambruk mellom skole og idrettslag. Slik r\u00e5dmannen vurderer det, vil en i utgangspunktet f\u00e5 mest igjen ved \u00e5 bygge skolen p\u00e5 H\u00e5land. 9. H\u00f8ring Det er kommet inn f\u00f8lgende svar p\u00e5 h\u00f8ringsbrevet fra r\u00e5dmannen. 1. KFUK/KFUK, 2. SU og FAU ved H\u00e5land skole 3. Arbeidstakerorganisasjonene ved H\u00e5land skole 4. Torvastad Idrettslag 5. SU ved Hauge skole 6. Klubben ved Hauge skole 7. Torvestad by gdelag 8. Utdanningsforbundet Karm\u00f8y 9. Salhus vel 10. Gunnar og Ingemar Areklett 11. Svein Erik Haugen Lag og organisasjoner som uttaler seg, er, under visse forutsetninger, gjennomg\u00e5ende positive til sammensl\u00e5ing. Tre privatpersoner uttaler seg med \u00f8nske om \u00e5 opprettholde skolene. Uttalelsene legges ved i sin helhet. 10. Vurdering Ingen av disse skolene har en beliggenhet i n\u00e6r tilknytning til bomilj\u00f8ene i eget inntaksomr\u00e5de. Framtidig boligutbygging vil i hovedsak skje i omr\u00e5der som sokner til H\u00e5land skole. I dette omr\u00e5de ligger ogs\u00e5 idrettsanlegget til Torvastad, og omr\u00e5det har ogs\u00e5 n\u00e6rhet til friluftsomr\u00e5det i Bj\u00f8rgene. B\u00e5de Hauge og H\u00e5land blir drevet godt og har lang tradisjon som skoler. De ble bygget i en tid da folk i omr\u00e5det bodde spredt, og den dag i dag er det slik at ingen av skolene omgis av s\u00e6rlig tette boomr\u00e5der. Dagens situasjon er at en har to gamle skoler der den nyeste bygningen er fra Bygningene ligger spredt p\u00e5 skoleomr\u00e5dene og er lite pedagogisk fleksible, er umoderne og trenger b\u00e5de opprustning og utstrakt vedlikehold for \u00e5 fungere tilfredsstillende i framtida. I tillegg m\u00e5 H\u00e5land skole bygges ut uavhengig av hvilken l\u00f8sning en velger. Side 16 av 50\n\n\n\n17 Slik R\u00e5dmannen ser det, vil H\u00e5landsomr\u00e5det v\u00e6re den mest tjenlige lokalisering for en felles Torvastad skole. I romprogram kan en ny skole sammenlignes med Mykje skole, der kropps\u00f8vingsavdelingen best\u00e5r av en minihall. Mykje skole kostet om lag 95 mill. kroner. Hva som kan nyttes av dagens bygningsmasse med fullstendig opprustning, m\u00e5 en vurdere i forprosjektet. H\u00f8ringssvarene fra skolene og organisasjoner i Torvastad er positive til sammensl\u00e5ing av de to skolene. Det er likevel verdt \u00e5 merke seg at det ligger noen forutsetninger og forventninger til grunn for de positive tilbakemeldingene: nye tidsmessige lokaler, ordna trafikkforhold og utvida muligheter til idrettsaktiviteter. Dette er momenter som vil bli tatt med i en eventuelt videre saksbehandling. Ut fra det som foreligger, mener r\u00e5dmannen at det n\u00e5 er tid for \u00e5 se Torvastad under ett. En sammensl\u00e5ing av de to skolene vil gi fordeler driftsmessig og en pedagogisk virksomhet med st\u00f8rre muligheter i tidsmessige lokaler. R\u00e5dmannen ser positivt p\u00e5 at en sambruk med idretten kan gi en god ressursutnyttelse, og det m\u00e5 legges til rette for god adkomst til omr\u00e5det. 9. Konklusjon R\u00e5dmannen vil konkludere med at saken fram legges for politisk behandling med forslag om at en i prinsippet vedtar sammensl\u00e5ing av Hauge og H\u00e5land skoler, og at det utarbeides forprosjekt for en ny Torvastad skole. R\u00e5dmannen i Karm\u00f8y, Arnt Mogstad sign. Side 17 av 50\n\n\n20 SAKSFRAMSTILLING Kort bakgrunn Det ble i prosessen med forrige kommuneplan fremmet forslag om opprettelse av et regional anlegg for motorsport i kommunen. Dette ble fylt opp i vedtatt kommuneplan for perioden Der vedtok kommunestyret \u00e5 vise vilje, aktivt engasjement og arbeide for \u00e5 f\u00e5 det regionale motorsportanlegget til kommunen. Dette er gjort ved \u00e5 utarbeide reguleringsplan for omr\u00e5de samt at administrasjonen har hatt tett kontakt med initiativtakerne bak prosjektet. Dette gjaldt b\u00e5de i forhold til \u00e5 utvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud og i form av n\u00e6ringsutvikling. Et anlegg av en slik st\u00f8rrelse vil gi direkte n\u00e6ringsetablering relatert til aktiviteten ved anlegget som kj\u00f8reoppl\u00e6ring, men ogs\u00e5 generere \u00f8kt aktivitet for \u00f8vrig, for eksempel innen transport, overnatting, salg og reparasjon med mer. I vedtak 117/08 budsjett og \u00f8konomiplan ble administrasjonen p\u00e5lagt \u00e5 fremme en sak om Fjord Motorpark. P\u00e5 denne bakgrunn har initiativtakerne til anlegget i samr\u00e5d med administrasjonen utarbeidet en forretningsplan for anlegget. For \u00e5 f\u00e5 frem initiativtakernes planer for utbygging og drift av Fjord Motorpark, ligger utarbeidet forretningsplan vedlagt saken i sin helhet. For detaljert beskrivelse av anlegget og forretningsplan vises det til dette vedlegget. Anlegget Fjord Motor Park er planlagt p\u00e5 s\u00f8rsiden av flyplassveien fra Kvalav\u00e5gveien i \u00f8st til selve terminalomr\u00e5det i vest. Mot s\u00f8r vil omr\u00e5det avgrenses av flyplassen. Plasseringen av anlegget ansees av initiativtakerne som tiln\u00e6rmet optimalt. Det ligger innenfor st\u00f8ysonen til flyplassen, har gode trafikale ankomstmuligheter og ligger like ved det allerede eksisterende interkommunale motorsportanlegget ved Helganes. Omr\u00e5det ligger ogs\u00e5 parallelt med omr\u00e5de regulert for industri/n\u00e6ring p\u00e5 nordsiden av flyplassveien. Arealene er i privat eie med unntak av en sentral eiendom p\u00e5 110 m\u00e5l som er kj\u00f8pt av Fjord Motorpark a/s. Dagens interkommunale anlegg p\u00e5 nordsiden av flyplassveien vil kunne inng\u00e5 som en integrert del av nyanlegget. Aller helst b\u00f8r anleggene knyttes sammen med tunnel under eller bro over flyplassveien. Det er p\u00e5 den nye del av anlegget planlagt utbygging av asfaltbane p\u00e5 2700 meter og gokartbane/supermotard bane p\u00e5 1275 meter. Anlegget vil v\u00e6re tilpasset en rekke ulike brukergrupper. I tilknytning til asfaltbanen planlegges det et glattkj\u00f8ringsfelt spesielt tilrettelagt for tyngre kj\u00f8ret\u00f8y. Denne delen av anlegget vil v\u00e6re meget avgj\u00f8rende for inntektsgrunnlaget til anlegget. I tillegg skal det bygges omr\u00e5der for parkering, publikumsfasiliteter, veksted/servicebygg, og lignende. Forslaget til baneanlegg er tegnet av banekonsulent i Norges Bilsportforbund. Den planlagte banen vil kunne brukes aktivt i f\u00f8reroppl\u00e6ringen av alle typer f\u00f8rerkort. Den vil ogs\u00e5 kunne brukes i oppl\u00e6ringen av f\u00f8rere av utrykningskj\u00f8ret\u00f8yer. Tilgang p\u00e5 mulighet for trening under kontrollerte former vil gi bedre sj\u00e5f\u00f8rer med \u00f8kt trafikk forst\u00e5else. Dette vil i Side 20 av 50\n\n\n\n24 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken dreier seg om disponering av eksisterende bevilgende midler til gjennomf\u00f8ring av 3 ulike trafikksikkerhetstiltak. Kommunens vedtatte trafikksikkerhetsplan skal v\u00e6re f\u00f8rende for de tiltak som skal gjennomf\u00f8res innenfor planperioden. Handlingsplanen er inndelt i to kategorier: Handlingsplan for riks-og fylkesvegen (med kostnadsrammer over 3,5 mill) og handlingsplan kommuneveger og kommunale tiltak p\u00e5 fylkesveger.(tiltak inntil 3,5 mill). I henhold til TS-planen er det oppgitt at tiltakene er stipulerte og at det vil v\u00e6re behov for mer detaljerte kostnadsberegninger for det enkelte tiltak etter hvert. Erfaringsmessig er det vanskelig \u00e5 f\u00f8lge prioriteringene slavisk nedover, da det er mange forhold som skal v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r realisering. Ofte er det hensiktsmessig \u00e5 samordne trafikksikkerhetstiltak med andre prosjekt som betinger graving i offentlig veg (eks gassr\u00f8rledning, samt VA-anlegg). En samordning gir ofte besparelser i forhold til om prosjektene kj\u00f8res separat. Det er tatt h\u00f8yde for at visse omprioriteringer kan foretas i trafikksikkerhetsplanen. Fra planen siteres f\u00f8lgende: Dersom et tiltak skal gjennomf\u00f8res innenfor planperioden, og dette medf\u00f8rer avvik i forhold til handlingsplanens prioriteringer, skal nevnte kriterier v\u00e6re til stede: - Tilgjengelige midler - Samarbeidstiltak der kommunen f\u00e5r gjennomf\u00f8rt tiltaket til en betydelig lavere kostnad. - Tiltaket m\u00e5 v\u00e6re med i handlingsplanen Dersom kommunens bidrag til gjennomf\u00f8ring av tiltaket i tillegg overstiger kr , skal sak forelegges for politisk avklaring. Ved gjennomf\u00f8ring av tiltak skal kriteriene til universell utforming legges til grunn. Gang - og sykkelvegprosjekter som \u00f8nskes gjennomf\u00f8rt: G/s-veg Rv 47, Mj\u00f8lhusvegen Kirkeleite: Inng\u00e5r i handlingsplan for riksveger og fylkesveger, prioritet nr 2 (etter undergang Fisk\u00e5). Reguleringsplan er utarbeidet. Grunnforhandlinger er i gang og ventet \u00e5 foreligge innen kort tid. Kostnadsstipulert til: 4,0 mill. Tiltaket er tenkt gjennomf\u00f8rt dels via dugnad. G/s-veg Rv 511, St\u00f8lebukt, Hovedgata Kopervik Auto: Inng\u00e5r i handlingsplanen for kommuneveger og tiltak p\u00e5 fylkesveger. I utgangspunktet var dette tenkt som et tiltak der det ikke var behov for vesentlige inngrep i terreng. Tiltaket ble derfor satt innenfor handlingsplanen som omfatter tiltak inntil 3,5 mill. Tiltaket er med i handlingsplanen, men ikke gitt prioritet. Det er kun 10 tiltak som er gitt prioritet, da det var det en s\u00e5 for seg var realiserbart innenfor planperioden. Side 24 av 50\n\n29 Det er forbudt \u00e5 rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes n\u00e5r de er foreldet. 4. \u00e5 urinere. 5. \u00e5 etterlate ekskrementer som hunden etterlater seg p\u00e5 offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette p\u00e5 et egnet sted. 3. Ny paragraf vil bli som f\u00f8lger: 22. Kirkeg\u00e5rd P\u00e5 kirkeg\u00e5rd er det forbudt \u00e5 sykle og ake eller \u00e5 drive sport, lek eller annet som ikke s\u00f8mmer seg der. Det er forbudt \u00e5 trenge seg inn p\u00e5 kirkeg\u00e5rd n\u00e5r den er stengt for bes\u00f8k. Hunder har ikke adgang til kommunens kirkeg\u00e5rder, gravlunder og urnelunder, med unntak av f\u00f8rerhunder og servicehunder i aktiv tjeneste. Side 29 av 50\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "981d54a5-e074-4b62-af5e-d83203e88a43"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Munch-ranet-Sporsmal-om-dusor-til-Hoyesterett-280345b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:24:04Z", "text": "# Munch-ranet: Sp\u00f8rsm\u00e5l om dus\u00f8r til H\u00f8yesterett\n\nOppdatert: 21.okt.2011 08:12\n\nPublisert: 12.sep.2008 17:11\n\n  \n  - \n    \n     Morten Furuholmen forsvarer Bj\u00f8rn Hoen i Munch-saken.  FOTO: ARKIVCORNELIUS POPPE/SCANPIX \n\nMandag f\u00e5r H\u00f8yesterett en begj\u00e6ring fra Bj\u00f8rn Hoens forsvarer om \u00e5 f\u00e5 innsyn i om det er utbetalt dus\u00f8r i Munch-saken, eller om utbetaling skal gjennomf\u00f8res.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHvis dus\u00f8ren for Munch-bildene p\u00e5 4 millioner kroner er utbetalt, vil advokat Morten Furuholmen i s\u00e5 fall be om \u00e5 f\u00e5 vite hvem som har mottatt pengene.\n\n\u2013 Hvis dus\u00f8ren g\u00e5r i en annen retning enn Bj\u00f8rn Hoen, s\u00e5 mener jeg det vil svekke p\u00e5talemyndighetens sak mot ham, sier Furuholmen til NTB.\n\n## Politiet nekter\n\nLedelsen i Oslo politidistrikt har v\u00e6rt sv\u00e6rt tilbakeholdne med \u00e5 kommentere hva de har foretatt med dus\u00f8rpengene etter at de ble overf\u00f8rt fra Oslo kommune i mai i fjor. Etter p\u00e5trykk ga politiledelsen likevel en kort uttalelse via informasjonsavdelingen fredag ettermiddag.\n\n**\u2013 Vi viser til det som er blitt sagt tidligere. Det er ikke utbetalt noen dus\u00f8r, sier man i informasjonsavdelingen.**\n\n\u2013 Det er ikke adgang til \u00e5 si noe som helst om tilbakef\u00f8rselen av bildene, er statsadvokat Geir Evangers eneste kommentar til saken.\n\nIf\u00f8lge Dagsavisen hevder imidlertid kilder at heller ikke politiet vet hvem som skal f\u00e5, eller har f\u00e5tt dus\u00f8rpengene. Pengene skal allerede v\u00e6re satt inn eller skal settes inn p\u00e5 klientkontoen til en advokat. Advokaten er bundet av taushetsplikt og kan s\u00e5 betale dus\u00f8rpengene videre til klienter.\n\n## \u2013 Sl\u00f8r\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om dus\u00f8r har v\u00e6rt et av de heteste temaene etter at bildene kom til rette to \u00e5r etter at de ble tatt fra Munch-museet 22. august 2004.\n\n**Oslo politidistrikt har f\u00e5tt overf\u00f8rt 4 millioner kroner fra Oslo kommune som kan utbetales til den eller dem som ga politiet opplysninger som f\u00f8rte til returneringen av maleriene.**\n\nTil tross for nye tilst\u00e5elser og nye opplysninger mener tidligere politispaner Johnny Brenna det fremdeles ligger et hemmelighetens sl\u00f8r over Munch-ranet.\n\nBrenna var erfaren politispaner og hadde hyppig kontakt med en av de frikjente i Munch-saken. At Bj\u00f8rn Hoen for fjerde gang f\u00e5r pr\u00f8ve sp\u00f8rsm\u00e5let om han var organisator og bakmann for ranet av \u00abSkrik\u00bb og \u00abMadonna\u00bb, skyldes et planlagt bokprosjekt mellom Brenna, den frikjente 41-\u00e5ringen og journalist Kjetil S. \u00d8stli. Bokplanene var ikke kjent for noen av de andre akt\u00f8rene da Munch-saken gikk for retten i 2007.\n\n## Ikke interessant\n\nDa Brenna p\u00e5 nytt skulle vitne i retten fredag, fikk han imidlertid ingen sp\u00f8rsm\u00e5l om bokprosjektet.\n\nAdvokat Furuholmen var mer interessert i f\u00e5 vite om Brennas kilde, 41-\u00e5ringen som har erkjent \u00e5 ha skaffet ransbilen og solgt to h\u00e5ndv\u00e5pen, kan ha l\u00f8yet om sin egen rolle i Munch-ranet. Forsvareren mente 41-\u00e5ringen i stedet kan ha skj\u00f8vet mistanken over p\u00e5 Bj\u00f8rn Hoen.\n\nI retten sa Brenna at det fremdeles er mye som er uklart om Munch-ranet. Hvem som hadde bildene og hvem som returnerte dem etter to \u00e5r, er fremdeles ikke kjent. Hemmeligheten er beseglet av b\u00e5de politiet, rettsvesenet og p\u00e5talemyndigheten, som alle nekter \u00e5 opplyse om hvordan bildene ble funnet.\n\n## Ikke alene\n\n\u2013 De som er f\u00f8rt for retten her, har handlet p\u00e5 vegne av andre. Det tyder p\u00e5 at det er noen andre som sitter h\u00f8yere opp i systemet, sa Brenna som i likhet med Hoen navnga David Toska som oppdragsgiveren for ranet.\n\n\n\nEdvard Munchs mesterverk \\\" Skrik\\\" og \\\"Madonna\\\", som ble stj\u00e5let fra Munch-museet for to \u00e5r siden og gjenfunnet 31.august, ble vist for pressen, dagen f\u00f8r de i en kort periode frem til 1. oktober vil bli stilt ut for publikum . P\u00e5 grunn av skadene bildene er p\u00e5f\u00f8rt , presenteres de liggende i spesialkonstruerte, klimatiserte glassmontere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d92e148-9904-42ba-9605-1098367e1d53"}
+{"url": "https://youwish.no/sport-fritid/kule-kurs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:39Z", "text": "    Vil du gi en opplevelse som huskes? Kitesurfing er den siste trenden innen ekstremsport, f\u00f8lelsen av \u00e5 surfe med en kite er helt usl\u00e5elig. Et grunnkurs i kitesurfing er hva man trenger for \u00e5 komme i gang. En opplevelsesgave med fart i\\!\n    \n    Vil du gi noen muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve kanskje verdens raskeste voksende vannsport? Stand Up Paddling (SUP) er lett \u00e5 l\u00e6re med en grundig introduksjonskurs, og ikke minst \u2013 veldig, veldig g\u00f8y\\! Dette er en opplevelse som garantert gir mersmak.\n    \n    ** 590kr ** 1180kr\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b671cd15-1a5f-4cbd-a24a-3c6636d30ab8"}
+{"url": "http://kalasmystiskehjorne.blogspot.com/2010/05/maison-belle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:14Z", "text": "\n\n## fredag 21. mai 2010\n\n### Maison Belle\n\nI g\u00e5r, i finv\u00e6ret, tok meg, min kj\u00e6re, Anine og Elias oss ei lita utflykt til nabobyen Flor\u00f8.\n\nVi gjekk p\u00e5 cafe, spaserte rundt i sola\u00a0og sj\u00f8lsagt litt shopping\u263a\n\n  \nEg kj\u00f8pte meg blandt anna denne kj\u00f8kken sprayen fr\u00e5 Maison Belle.\n\nAldri hatt Maison Belle produkt f\u00f8r so glede meg til \u00e5 pr\u00f8ve den ut\u263a\n\nN\u00e5ken som har erfaring med denne??\n\nEller andre MB produkt??\n\n  \n\n\n  \nV\u00e6ret er heilt nydeleg for tida\u263a\n\nEg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 gjordt litt ute i hagen..\n\n..ikkje alltid like lett med ein 16 daga gammal baby som vil ha sitt til tider\u263a\n\nVaskar kl\u00e6r p\u00e5 harde livet gjer vi og-er jo so deileg henge dei ut\u263a\n\n....til tross for ***pollenet*** som dansar rundt ute :S\n\n  \nMen no m\u00e5 eg avslutte-ein svolten liten kar som nett stod opp\u2665\n\n  \nH\u00e5pe du har eit str\u00e5lande v\u00e6r og nyter dagane i sola\u263a\n\nJa, og so er det jo helg\u263a\u263a\n\nKan det bli bedre?\n\n\u263a\u263a\u263a\n\n\n\n Lagt inn av MarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne   kl. 09:12          \n\n Etiketter: kj\u00f8kken \n\n#### 16 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLille Persille sa...\n\nH\u00f8res ut som en deilig dag\\!  \n  \nKjekt \u00e5 f\u00e5 unna litt husarbeid mellom slagene. V\u00e5r vaskemaskin har streiket i 2 uker n\u00e5, men skal f\u00e5 siste delen fra reparat\u00f8ren i dag - krysser fingrene for at det ordner seg. Da kan jeg se fram mot en helg full av klesvak, haha\\!  \n  \nHa en fin pinse\\!\n\n 21. mai 2010 kl. 10:05    \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mme verden min\\! sa...\n\nF\u00f8rst vil jeg gratulerer med den nydelige lille prinsen\\! Jeg har desverre ikke f\u00e5tt tatt runden i blogglandia p\u00e5 en stund, mye \u00e5 henge fingrene i.  \n  \nDeilig \u00e5 ha slike dager\\! Nyt permisjonen din, den flyr av sted:)  \n  \nMange klemmer fra Margit\n\n 21. mai 2010 kl. 10:36    \n\n\n\n\n\nElizabet Stilig hjem sa...\n\nJa, det er en del husarbeid som m\u00e5 gj\u00f8res her i heimen ogs\u00e5.. Jeg har aldri pr\u00f8vd Maison Belle probukter s\u00e5 vet ikke.  \nHa en fin pinsehelg\\!  \nKlem Elizabet\n\n 21. mai 2010 kl. 11:54    \n\n\n\n\n\nKaren sa...\n\nDesverre overskyet her for tiden...  \nHa en str\u00e5lende helg :)\n\n 21. mai 2010 kl. 12:32    \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nHei..  \nJeg har ogs\u00e5 ei lita tulle hjemme, hun er n\u00e5 7 uker. Veldig snill :) Jeg har ogs\u00e5 4 andre sm\u00e5troll :)  \nS\u00e5 deilig \u00e5 nyte fin-v\u00e6ret. Vi p\u00e5 Nordm\u00f8re har ogs\u00e5 hatt fine dager n\u00e5, men er meldt regn i morgen dessverre. Jeg vasker ogs\u00e5 kl\u00e6r og henger ut n\u00e5. Det er s\u00e5 deilig \u00e5 f\u00e5 henge de ut\\!  \nNyt dagen...  \nKlem Anita\n\n 21. mai 2010 kl. 14:22    \n\n\n\n\n\nKine sa...\n\nHei Marny  \nKjempefin blogg du har :-) Koselig \u00e5 sj\u00e5 korleis andre her i F\u00f8rde har det :-)  \nVil ogs\u00e5 gratulere d\u00e5ke s\u00e5 mykje med vesle Elias. Skikkelig skj\u00f8nn gutt.  \nHa ei fin pinsehelg.  \n  \nKlem, Kine\n\n 21. mai 2010 kl. 16:43    \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nDet er S\u00c5 kosleg med ein Flor\u00f8tur\\! H\u00f8yrtes ut som ein herleg familieutflukt\\!:)  \nEg har sett p\u00e5 det vaskemiddelmerket p\u00e5 Ting i F\u00f8rde. Kjempefine flasker, det er den erfaringa eg har;)  \nJa, desse sm\u00e5 kreve sitt. Men \u00e5\u00e5\u00e5h s\u00e5 kosleg det er:) Kos deg\\!:)  \nHa ein fin fredag og ei kosleg pinsehelg\\!  \nKlem:)\n\n 21. mai 2010 kl. 18:10    \n\n \n\nHEIM sa...\n\nTok en pust i bakken fra fredagsrengj\u00f8ring, og kom tilfeldigvis forbi. Tenkte jeg kunne benytte anledningen til \u00e5 si hei :) og \u00f8nske en deilig pinse med sol og glede.  \n  \nMed beste hilsen Lilli\n\n 21. mai 2010 kl. 18:23    \n\n\n\n\n\nKalimera's blogg sa...\n\nHeia - ville bare \u00f8nske deg en riktig fin pinse.  \nHilsen Helen\n\n 21. mai 2010 kl. 21:09    \n\nHa en str\u00e5lende helg\\!  \nGodklem Janne Merethe\n\n\n\n\u00e5shilds villa sa...\n\nheia ..har en gave te d\u00e6 p\u00e5 bloggen min..klem\n\n 21. mai 2010 kl. 23:27    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nHei vennen\\!  \nS\u00e5 koselig med en liten utflukt da - lilleprinsen satte sikkert pris p\u00e5 det ogs\u00e5..;o)  \n  \nJa s\u00e5 er det langhelg igjen, og det er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 deilig\\! Kjekt med mai m\u00e5ned, at den byr p\u00e5 litt fridager :o) Her i Oslo har vi hatt et st\u00e5lende v\u00e6r i dag, s\u00e5 n\u00e5 krysser jeg fingrene for at det skal vedvare\\!\\!\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en herlig pinse kj\u00e6re du - kooos deg masse\\!  \n  \nGoklem fra Hildegunn\n\n 22. mai 2010 kl. 00:12    \n\n\nSolveig\\`s familie og Interi\u00f8r blogg\\!\\! sa...\n\nS\u00e5 herlig med en liten utflukt.. det er s\u00e5 herlig med finv\u00e6r.. :)  \nMen jeg \u00e5 Storebror i huset sliter med allergi.. akkuart det er litt kjedelig :)  \n  \nMen det er deilig med finv\u00e6r da :)  \nS\u00e5 fin gave du har f\u00e5tt i posten :)  \n  \nKlem fra meg i svingen :)  \nHa en fin pinsefeiring :)\n\n 22. mai 2010 kl. 15:33    \n\n\n\nS\u00e5 herlig med en liten utflukt.. det er s\u00e5 herlig med finv\u00e6r.. :)  \nMen jeg \u00e5 Storebror i huset sliter med allergi.. akkuart det er litt kjedelig :)  \n  \nMen det er deilig med finv\u00e6r da :)  \nS\u00e5 fin gave du har f\u00e5tt i posten :)  \n  \nKlem fra meg i svingen :)  \nHa en fin pinsefeiring :)\n\nHehe, n\u00e5 m\u00e5tte jeg fnise litt for meg selv.. For jeg har jo akkurat postet innlegg om utforing fra kj\u00f8kkenet\\! hehe\\! og jeg syns jeg skimter kj\u00f8kkenbenk med tilda boks til vaskemidler..  \nJeg har tatt med meg de boksene p\u00e5 huset idag, med tanke p\u00e5 maskinoppvask middel\\!  \nEn komisk tilfeldighet\\!  \n  \nHa en super helg, og v\u00e6r glad for det du rekker \u00e5 gj\u00f8re og nyt lillemann og snuppa resten av tiden\\! Klemmer\n\n 22. mai 2010 kl. 15:45    \n\n\n\n  - MarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne  \n    Interi\u00f8rinteresert nygift 2 barns mamma som blir glad om du legg igjen eit lite spor etter deg\u263a\n\n  - Mrs Hardy\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88d1d5b6-df00-4379-90aa-ccf8b8dadbed"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/runder-30-prosent-digitale-abonnenter/19.14175", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:09Z", "text": "## Runder 30 prosent digitale abonnenter\n\n\n\nFOTO: Sylvie A. Skadberg\n\nAntallet registrerte digitale Dalane Tidende-abonnenter n\u00e6rmet seg tirsdag ettermiddag 2.100.\n\nTekst:  \nSylvie A. Skadberg\n\nPublisert:  \n25.03.2014 kl 14:56\n\nOppdatert:  \n25.03.2014 kl 15:30\n\nDet betyr at nesten 30 prosent av alle abonnenter har registrert seg. M\u00e5let om 50 prosent registrerte abonnenter innen 2. april, er innenfor rekkevidde. Etter denne dato forbeholdes nettet de digitale abonnentene.  \n  \n\u2013 Den siste tida har n\u00e6rmere 100 abonnenter registrert seg per d\u00f8gn. Registreringen er enkel og tar bare noe f\u00e5 minutter \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det er med andre ord ikke noe \u00e5 vente med, sier Gunnar Kvassheim, redakt\u00f8r i Dalane Tidende.  \n  \nS\u00e5 langt er det f\u00e5 som har st\u00f8tt p\u00e5 problemer i registreringen.  \n  \n\u2013 De som m\u00f8ter p\u00e5 et problem, f\u00e5r hjelp ved \u00e5 kontakte oss. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 gj\u00f8re registreringen s\u00e5 snart som mulig og ikke vente til 2. april. Vi skal bemanne oss godt, men det kan likevel bli litt ventetid hvis veldig mange trenger hjelp i innspurten, legger Kvassheim til.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n## Omstreifere lurte til seg penger\n\n## R\u00e5kj\u00f8rte i Langevannsveien\n\n## Fikk betinget fengsel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19e40d3d-b808-4bad-8806-2db2e5d07c0a"}
+{"url": "http://www.qxl.no/pris/alt-det-andre/veldedighet/l/cn11395/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:16Z", "text": "**Auksjoner til inntekt for veledige form\u00e5l**  \n*\\*Skal kun brukes til veledige auksjoner der vinnersummen g\u00e5r til form\u00e5let. Misbruk vil f\u00f8re til utestengelse og i grove tilfeller politianmeldelse.*\n\nOppdatert: 23/2/2017 01:15.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "22000926-3c21-4755-b11e-ec1dfde60671"}
+{"url": "http://pointworld.com/user/akarillon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:11Z", "text": "\n\n##### Fransketuren\n\n Tour de France har alltid v\u00e6rt verdens st\u00f8rste sykkelritt, men det er absolutt ikke noe spennende.  \nDet er 10 sekunder p\u00e5 slutter som faktisk er verdt \u00e5 se p\u00e5.  \nAlt det andre er bare svette menn som sykler i raskt tempo forbi hverandre og noen ganger faller. Det er faktisk veldig morsomt n\u00e5r det blir til en kjedereaksjon som gj\u00f8r at alle sammen faller samtidig :-)  \n Jeg syns at alle sangene som nylig er kommet i eurovision songcontest bare er en samling med tullinger.  \nDet er ikke noe bra tekst(Habba-Habba?\\!\\!?\\!) og sjeldent noen som kan synge ordentlig.  \n##### Hva skjer med Harry?\n\nAkarillon posted a **Thought**\n\nJeg har i det siste kj\u00f8rt bil til jobben og det er utrolig hvor mange mennesker jeg ser p\u00e5 veien som ikke kan kj\u00f8re bil i det hele tatt.  \nDe holder seg i venstrefilen og ligger i sitt eget tempo..  \n\"Jeg slipper ikke forbi noen, for dette er min vei\"  \nNorske og svenske bilister har ikke respekt for andre i trafikken.  \n\nAkarillon posted a **Thought**\n##### Potter sl\u00e5r alle rekorder\n\n Det er jo ikke s\u00e5 rart at det er s\u00e5 mange som vil se filmen da det er den siste i serien.  \nAlle de slappe djevelene som ikke ville se alle filmene fordi de ikke gadd, de ser n\u00e5 siste for \u00e5 se hvordan det ender slik at de har noe \u00e5 snakke om.  \nOg for de andre, det er bare en utrolig bra serie :P  \n##### Mangler 13.000 studentboliger\n\n Dette er like tragisk som boligprisene.  \nDet finnes ingen mulighet for noen unge \u00e5 skaffe seg et sted \u00e5 bo.  \nSpesielt ikke etter at man slutter \u00e5 f\u00e5 goder fra staten.  \nOg hvis man ikke har v\u00e6rt smart og spart opp i BSU, da sliter man ihvertfall :P  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8d93323-a030-4bdb-a081-6b9ab71985d4"}
+{"url": "http://hotporntube.xxx/no/porno-videos/opplevd/?track=cBNMeHsMa2FDfA==", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:29Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nopplevd jenter\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nten\u00e5ring milf\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nopplevd moden hd husmor milf aldrende lady blowjob hot mamma\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "628776fc-2fe1-4b1a-bec0-885cf2c97a1b"}
+{"url": "http://www.staples.no/ansiktsserviett-kleenex-oval-64/cbs/125444.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:31:36Z", "text": "Beskrivelse\n\n  -  **Reduser kostnadene og avfallsmengden med disse luksuri\u00f8se 3-lags ansiktsserviettene fra Kleenex\u00ae. Serviettene leveres i en oval dispensereske som gj\u00f8r toalettet mer elegant og passer til alle typer former og stiler.** \n\n  -  Unng\u00e5 stygge, rotete hauger med h\u00e5ndkl\u00e6r i vaskerommet ditt ved \u00e5 bruke disse luksuri\u00f8se ansiktsserviettene. Serviettene er myke og slitesterke. De har god absorberende effekt, er egnet til daglig bruk og gir komfortf\u00f8lelse uansett hvor du befinner deg. En mer hygienisk arbeidsplass gir mindre frav\u00e6r og \u00f8kt produktivitet, og ansatte og gjester f\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5 bli tatt vel h\u00e5nd om. \n\n  -  FSC-sertifiseringen gj\u00f8r dette til et godt milj\u00f8vennlig valg. Serviettene er utelukkende produsert med materialer fra b\u00e6rekraftig og godkjent skog. \n\n  -  Ideell for bruk i hoteller, treningsstudioer og kontorer eller hvor det er viktig \u00e5 gi et inntrykk av h\u00f8y kvalitet. \n\n  -  3-lags \n\n  -  F\u00f8rsteklasses kvalitet \n\n  -  Dispenserer \u00e9n av gangen, noe som reduserer avfall \n\n  -  \u00d8konomisk \n\n  -  Sk\u00e5nsom og irriterer ikke huden \n\n  -  Trenger ikke \u00e5 vaskes \n\n  -  Hygienisk forseglet \n\n  -  Attraktiv, sprutsikker dispensereske \n\n  -  Sertifiseringer: FSC (Forest Stewardship Council) \n\n  -  Materiale: 100\u00a0% resirkulerte fibre \n\n  -  Arklengde: 200\u00a0mm \n\n  -  Arkbredde: 210\u00a0mm \n\n  -  Farge: Hvit \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "653ebd54-9ce5-42c8-8ca2-080ffc12ce0f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kronprinsen-motte-taterne-408461b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00137-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:45:23Z", "text": "# Kronprinsen m\u00f8tte taterne\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:14\n\n  - Jeg er den f\u00f8rste tateren som f\u00e5r ta en kongelig i h\u00e5nden, sier Holger Gustavsen i Taternes landsforening.\n\nTaterne fikk celebert \u2014 og sjeldent - bes\u00f8k da de tirsdag fikk sin egen avdeling i Glomdalsmuseet i Elverum. Selveste kronprins Haakon \u00e5pnet utstillingen om taternes kultur og historie, \u00abLatjo drom\u00bb.\n\nTaternes landsforening har i 25 \u00e5r jobbet for \u00e5 f\u00e5 sitt eget museum.\n\n\u2014 M\u00e5ten myndighetene har behandlet taterne p\u00e5 er et vondt kapittel i deres historie, sier Holger Gustavsen til NTB.\n\nKronprins Haakon har forst\u00e5else for at taterne f\u00f8ler seg tr\u00e5kket p\u00e5.\n\n\u2014 Overgrepene og den d\u00e5rlige behandlingen av taterne er noe vi ikke kan v\u00e6re stolte av. Det er viktig at vi l\u00e6rer av v\u00e5re feil, og dette museet kan bidra til \u00e5 gi oss kunnskap om deres liv. N\u00e5 m\u00e5 vi bygge videre p\u00e5 gjensidig respekt og legge fra oss fordommene, sa kronprinsen.\n\n\n\n\u00c5se Hansen og Holger Gustavsen tok tirsdag imot kronprins Haakon p\u00e5 Glomdalsmuseet i Elverum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "404ad349-2ab5-4c91-be90-8f43b9bcb93d"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/555086-Ombestemt+seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:26:42Z", "text": "# Ombestemt seg?\n\nSkjult ID med pseudonym TS l\u00f8. 17 sep. 2011 13:39  \n\nFikk en melding her fra en gutt som virket ok. Var p\u00e5 jobben da han sendte melding og hadde lyst til \u00e5 svare et lengre svar p\u00e5 meldingen, s\u00e5 ventet med \u00e5 svare til jeg kom hjem.  \n  \nN\u00e5r jeg n\u00e5 skulle \u00e5pne meldingen, st\u00e5r det at profilen ikke ble funnet. Da har han blokkert meg da?  \nFikk aldri sett p\u00e5 profilen hans en gang. Rart. Han hadde ihvertfall f\u00e5tt en melding i l\u00f8pet av dagen.  \n  \nHvor lenge venter dere med \u00e5 blokkere, hvis ingen svarer p\u00e5 meldinger? Jeg venter rundt 1-2 mndr.\n\n (mann 33 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 17 sep. 2011 13:41  Privat melding \n\nom du ser nederst at han ikke har funnet deg interessant eller noe s\u00e5nt, s\u00e5 har han blokkert. St\u00e5r det at han ikke har vurdert deg, s\u00e5 har han bare skjult eller deaktivert profilen.  \n  \nSt\u00e5rd et at profilen hans ikke ble funnet, s\u00e5 har den enten blitt slettet av sukker eller blitt deaktivert av brukeren.\n\nSkjult ID med pseudonym TS l\u00f8. 17 sep. 2011 13:44  \n\nAha, takk for svar. Profilen hans ble ikke funnet, og han har ikke vurdert min profil.\n\nSkjult ID l\u00f8. 17 sep. 2011 13:45  \n\nkan vel anbefale \u00e5 ikke lese meldinger hvis man ikke har til hensikt \u00e5 svare med en gang.  \nEr nok en del som tolker at lest melding uten svar er det samme som ikke interessert. Og da blir man blokkert.  \n  \nHvis du er slik at du absoultt ikke har tid \u00e5 skrive en lang melding der og da, s\u00e5 kan du vel skrive nettopp det? :)\n\n (mann 38 \u00e5r fra Nord-Tr\u00f8ndelag)  l\u00f8. 17 sep. 2011 13:52  Privat melding \n\nMan m\u00e5 nu vente litt med \u00e5 blokke noen hvis de ikke svarer, er jo ikke alle som svarer samme dagen...  \nEr jo greit \u00e5 \"rydde\" noen vekk fra listene sine, men s\u00e5 fort er alt for fort\\!  \nJeg venter ogs\u00e5 gjerne 1mnd minst...  \n  \nMen, jeg har ogs\u00e5 opplevd \u00e5 f\u00e5 en skikkelig trivelig melding fra ei jente, ogs\u00e5 plutselig er man bare blokkert. Trur ikke de helt vet hva de holder p\u00e5 med :D\n\nSkjult ID l\u00f8. 17 sep. 2011 13:54  \n\nOpplevd selv og bli blokka med en gang da jeg ikke har svart.. Er jo ikke s\u00e5 moro, men er vel som Helljan, sier. de vet ikke hva de driver med\n\nJeg pleier \u00e5 blokke hvis det har g\u00e5tt ca en uke fra meldingen ble lest og jeg ikke har h\u00f8rt noe tilbake. Lenger hvis vedkommende \"aldri\" er p\u00e5logget (mao tyder p\u00e5 travel hverdag, ferie, andre ting), kortere hvis vedkommende \"stadig\" er p\u00e5logget.  \n  \nSamme dag synes jeg h\u00f8rtes veldig rart ut.\n\nSkjult ID med pseudonym tortyr l\u00f8. 17 sep. 2011 14:03  \n\nman kan se at meldingen er lest. Og hvis man i tilegg ser at person kansje har v\u00e6rt p\u00e5logget flere ganger etterp\u00e5 uten at man f\u00e5r svar, s\u00e5 er det nok noen som tenker at personen ikke er interresert og blokkerer. Spiller ingen rolle om det er 4 timer eller 4 dager da.  \n  \nGj\u00f8r det enkelt for dere selv. Er personen som tar kontakt interessant for deg, s\u00e5 svar. :)\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 17 sep. 2011 14:22  Privat melding \n\nTortyr: Jo, er personen interessant, s\u00e5 svarer man, men jeg synes ikke folk skal g\u00e5 rundt og ta seg n\u00e6r av om ikke svaret kommer umiddelbart. Selv om maskinen er online og profilen er p\u00e5logget, s\u00e5 betyr ikke det at man har tid og mulighet der og da til \u00e5 svare. Det er mangt som kan m\u00e5tte bli prioritert f\u00f8rst som den som venter p\u00e5 svar ikke vite noe om. Det er \\_positivt\\_ at man har et liv utenom nettet, s\u00e5 at man ikke f\u00e5r svar i et ping-pong-tempo trenger ikke bety noe annet enn at personen faktisk er enda mer interessant...  \n  \nS\u00e5 mitt r\u00e5d er nesten like enkelt: Er personen interessant s\u00e5 svar, og er personen du sendte til interessant, s\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 kjapp i blokkeringsavtrekkeren...\n\nSkjult ID med pseudonym tortyr l\u00f8. 17 sep. 2011 14:33  \n\nelisa:  \ner ikke snakk om \u00e5 ta seg n\u00e6r av noe. Var bare ett tips for de som lurer p\u00e5 hvorfor de plutselig er blokkert. Det kan alts\u00e5 v\u00e6re en av grunnene. Selv s\u00e5 blokkerer jeg ikke f\u00f8r mangel p\u00e5 svar for andre gang.  \n  \nHar forst\u00e5else at man ikke alltid har tid til \u00e5 svare, men det er n\u00e5 slik at har man tid til \u00e5 lese en melding, s\u00e5 har man ogs\u00e5 tid til \u00e5 svare at du skal sende en melding senere. Alt annet er bare d\u00e5rlige unskyldninger :)\n\nSkjult ID med pseudonym elisa l\u00f8. 17 sep. 2011 15:52  \n\nTortyr:  \nBatteriet gikk ut p\u00e5 pc'en fant ikke stikkontakt der du er - rekker ikke sl\u00e5 p\u00e5 maskinen igjen f\u00f8r dagen etter.  \nSjefen roper om noe som m\u00e5 fikses n\u00e5 og du m\u00e5 beregne overtid. Sukker st\u00e5r p\u00e5logget, men du rekker ikke \u00e5 tenke over svaret f\u00f8r senere p\u00e5 kvelden, neste dag.  \nTelefonen ringer  \nDet ringer p\u00e5  \nDu oppdager at det er kort tid igjen til stengetid p\u00e5 treningssenteret  \nDu m\u00e5 gj\u00f8re deg klar for sukkerfest...  \n  \nJeg synes ikke dette er d\u00e5rlige unnskyldninger, det er livet.  \nOg nei - da har man ikke tid til \u00e5 sende en melding om at man sender en melding senere.  \nMen man er jo oftest likevel s\u00e5 nysgjerrig at man ikke klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 lese.  \nDet er gjort p\u00e5 et sekund \u00e5 lese en melding, en gjennomtenkt svarmelding krever konsentrasjon, gjerne litt research p\u00e5 profilen til den andre osv osv, og er ikke gjort i en fart.  \n  \nUansett - hvis du ikke f\u00e5r svar av meg umiddelbart, s\u00e5 betyr det i allfall for min del ikke at jeg ikke har tenkt \u00e5 svare. Bare at livet driver og skjer.\n\nSkjult ID med pseudonym tortyr l\u00f8. 17 sep. 2011 16:02  \n\njeg leser bare d\u00e5rlige unnskyldninger.  \nMen du m\u00e5 gjerne kalle det noe annet. Det er bare deg selv det g\u00e5r utover uansett :)\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae l\u00f8. 17 sep. 2011 17:18  \n\nKan hende at profilen hans var falsk og ble slettet..  \n  \nJeg venter maks ett par dager f\u00f8r jeg sletter de som ikke svarer. Var litt kjappere tidligere, men fant ut at det er kanskje verdt \u00e5 vente litt lengre.\n\nSkjult ID med pseudonym TS l\u00f8. 17 sep. 2011 17:20  \n\nJeg leste aldri meldingen. P\u00e5 mobilen s\u00e5 jeg hele meldingen han skrev, men jeg \u00e5pnet den aldri ;)  \nOh well. F\u00e5r sende noen f\u00f8rstemeldinger selv.\n\nSkjult ID med pseudonym Heidi l\u00f8. 17 sep. 2011 17:23  \n\nEr det virkelig s\u00e5 vanlig \u00e5 blokkere brukere...? Ser ikke helt poenget. Jeg leser ofte meldinger, for s\u00e5 \u00e5 ikke svare f\u00f8r det passer bedre. Man blir da nysgjerrig\\! Men synes det er greiere \u00e5 skrive litt mer utfyllende n\u00e5r man er foran pc, i stedet for p\u00e5 mobilen. Og man skylder da ingen en unnskyldning eller forklaring p\u00e5 det? Jeg tolker det jo ogs\u00e5 p\u00e5 samme m\u00e5te hvis jeg ikke f\u00e5r svar med en gang. Glasset er halvfullt, ikke halvtomt. Strengt regime synes jeg :)\n\nSkjult ID med pseudonym TS l\u00f8. 17 sep. 2011 17:28  \n\nEnig med deg Heidi.  \n  \nKanskje det er hele problemet med at mange gutter ikke f\u00e5 svar p\u00e5 f\u00f8rstemeldingene? De blokkerer f\u00f8r vi f\u00e5r svar dem :P\n\nSkjult ID med pseudonym Heidi l\u00f8. 17 sep. 2011 17:33  \n\nOg DER l\u00f8ste vi koden\\!\\! Sukkergutter, alle deres sp\u00f8rsm\u00e5l/surmulinger er herved besvart :)\n\nSkjult ID l\u00f8. 17 sep. 2011 17:39  \n\nPoenger med blokkeringer er bare \u00e5 vise at man ikke ser personen som kj\u00e6resteemne. Og det er vel kj\u00e6reste vi er ute etter her er det ikke? Og ved \u00e5 blokkere s\u00e5 forsvinner man fra listene fra hverandre. Det er vel en bra ting hvis man ikke finner personen interessant nok? Er egentlig en vinn/vinn situasjon for begge parter ved \u00e5 blokkere. Jeg h\u00e5per at flest mulig blokker meg. Det gj\u00f8r ihvertall min \"jobb\" i jakten p\u00e5 den rette lettere :)  \n  \nS\u00e5 blokkering er en bra ting. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er vel mer hva som skal settes som kriterer for blokkering. For min egen del s\u00e5 blokkerer jeg de som helt opplagt ikke er den rette for meg. (f.eks bosted langt vekk og personen er like lite villig til \u00e5 flytte p\u00e5 seg som meg eller alder som er langt unna det som interessant)  \nTvilstilfeller blokkerer jeg selvsagt ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym Heidi l\u00f8. 17 sep. 2011 17:41  \n\nDet jeg hentet ut fra tr\u00e5den var: hvor lang tid etter sendt melding, skal man vente med \u00e5 blokkere en person? Jeg forst\u00e5r selvf\u00f8lgelig at det kan v\u00e6re greit \u00e5 blokkere personer man ser p\u00e5 som helt uaktuelle, for \u00e5 rydde listen litt.\n\nSkjult ID med pseudonym Tiersen l\u00f8. 17 sep. 2011 17:47  \n\nJeg er ganske tolmodig p\u00e5 dette, men har opplevd \u00e5 bli blokkert bare 17 timer etter den var sendt, og den var ulest, skulle svare henne men det gikk jo ikke etter en travel hverdag. En uke seinere \u00e5pnet hun meg igjen, men fikk ikke s\u00e5 lyst \u00e5 ta kontakt igjen for \u00e5 si det s\u00e5nn. Liker ikke dette kostbare spillet, rare jenter her inne, men hun var vel litt spesiell. Tror og h\u00e5per ikke alle er s\u00e5nn.  \n  \ner veldig enig med elisa over. Det krever litt research og tid, og s\u00e5 skal man formulere seg.  \nOg enkelte dager skjer det mye p\u00e5 en gang.\n\nSkjult ID med pseudonym Mann38 l\u00f8. 17 sep. 2011 18:03  \n\nHar v\u00e6rt her p\u00e5 sukker en kort stund n\u00e5, og m\u00e5 si jeg er overrasket over hvor udannet folk er. Her sender man meldinger, og s\u00e5 skjer ingenting. Kan man ikke i det minste bare v\u00e6re \u00e6rlig og si at det ikke er interressant? Finnes jo til og med lenker for h\u00f8flig avslag. Man kommuniserer litt frem og tilbake, og s\u00e5 plutselig skjer intet. Direkte uh\u00f8flig og mangel p\u00e5 folkeskikk der jeg kommer fra.  \n  \nMange av de samme damene som satt single p\u00e5 Spraydate, Blink osv for 8-10 \u00e5r siden, da jeg sist var single, sitter her like single i dag. Med omtrent de samme profiltekstene, avvisende i sin kravmentalitet, avvisende i sin mangel p\u00e5 \u00e5 by p\u00e5 reelt liv. Bildene viser muligens litt eldre ansikter, men mange har beholdt sine gamle bilder. Tar en kontakt med noen s\u00e5 er det litt vissvass-snakk rundt gr\u00f8ten og s\u00e5 ... plutselig stille. Akkurat som f\u00f8r i tiden.  \n  \nStikker ut p\u00e5 byen jeg ass, dette er jo misbruk av min tid. Kos dere\\! :)\n\n (mann 40 \u00e5r fra Oppland)  l\u00f8. 17 sep. 2011 21:25  Privat melding \n\nsend melding til meg jenter :) jeg garanterer svar :D Men kan ikke garantere svar innen 24 timer...jeg har jo et liv utenfor nettlivet ogs\u00e5;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b0dedce-5698-4ac1-ae74-787bffb83b4a"}
+{"url": "http://foreverlovecom.blogspot.com/2011/03/dette-kunne-vrt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:21Z", "text": "### Helt Boss\n\n## 3.24.2011\n\n|  |\n|                            Kunne v\u00e6rt en pute fra Hugo Boss Home Collection..                             |\n\nLittt freidig \u00e5 lage et helt nytt brand fra dem, men puten er iallfall laget av Hugo Boss bukser..\n\nTre stykker gikk det med faktisk, det er nok den dyreste og eneste av sitt slag som kommer\n\ninnenfor d\u00f8rene i Forever Love heimen, tror jeg da..\n\n\n\nSom dere ser ble baksiden i et stripete Ralph Lauren stoff..\n\nDen blir nok endret til en ensfarget bakstykke\\!\n\n\n\nmen alt i alt er jeg veldig forn\u00f8yd med resultatet..\n\n\n\nPute fra Lama kj\u00f8pt hos fiine GH interi\u00f8r p\u00e5 Os.\n\n#### 26 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    MIN\\! hilsen Hege24. mars 2011 kl. 09:20\n    \n    Den ble r\u00e5fin... \\!\\!\\!\n    \n2.  \n    \n    kjersti24. mars 2011 kl. 09:35\n    \n    Helt fantastisk\\!\\!\\!  \n    Jeg er s\u00e5 imponert, kj\u00e6re deg\\!  \n    Utrolig delikate bl\u00e5nyanser, og vakre bilder:):)  \n    Kanskje den f\u00e5r plass p\u00e5 det fremtidige rommet til lillebror etterhvert...?;)  \n      \n    KLEM\n    \n3.  \n    \n    Sissel24. mars 2011 kl. 09:50\n    \n    Kjempefin pute, Tonje\\!  \n      \n    Det ligger nok mye arbeid bak den puten, men vi ser jo at det absoulutt var verdt det\\!  \n      \n    Ha en fin dag\\!  \n      \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    Vivian24. mars 2011 kl. 09:57\n    \n    Jeg kan tenke meg at det har v\u00e6rt litt arbeid her.. Men du og du s\u00e5 FLOTT den ble\\!\\! Jeg synes den var fin med stripete bakstykke.  \n    Du er s\u00e5 flink\\!\\!\\!  \n      \n    Lykke til hos Jordmor og UL. Klem\n    \n5.  \n    \n    Nina B.24. mars 2011 kl. 10:03\n    \n    Nydelig pute, med masse gode minner vil jeg tro \u2665  \n      \n    Synes ogs\u00e5 det var veldig fint med den stripete baksiden.  \n      \n    Ha en fin dag\\!  \n    klem\n    \n6.  \n    \n    \u2665LYKKE\u2665 Marianne24. mars 2011 kl. 10:35\n    \n    UTROLIG FLOTT, Tonje. Du er s\u00e5 flink\\!  \n      \n    F\u00e5tt noe i posten enn\u00e5??  \n      \n    Klem\\!\n    \n7.  \n    \n    Berit K. H\u00f8yland24. mars 2011 kl. 10:50\n    \n    \u00e5 FYYYY s\u00e5 fin\\!\\!\\! :) Den var bare kanonkul\\!  \n      \n    Jeg vurderte \u00e5 strikke eller hekle hagestolputer av plastikkposer, men har ikke kommet i gang enn\u00e5, men dette var en annen MEGET god ide\\! :) Regner med at det er omtrent samme prinsippet??\n    \n8.  \n    \n    by BeaTell24. mars 2011 kl. 11:16\n    \n    S\u00e5 vanvittig kul den ble\\! Du er superkreativ\\!\\! Litt av et prosjekt det der\\! :)  \n      \n    og nydelige bilder tatt av puta self\u00f8lgelig\\! Du er en r\u00e6cer med kamera\\! :)  \n      \n    ha en fortsatt fin uke videre\\! (ikke helt helg enn\u00e5 da\\!)  \n    klem\n    \n9.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...24. mars 2011 kl. 11:45\n    \n    Den ble bare LEKKER \u2665\n    \n10. .gif)\n    \n    4childrenorganic24. mars 2011 kl. 12:26\n    \n    Fantastisk flott resultat\\!  \n    Hilsen Anna\n    \n11. \n    \n    Anne p\u00e5 landet24. mars 2011 kl. 13:28\n    \n    VELDIG t\u00f8ff pute, du er virkelig kreativ :O)  \n      \n    Ha en fin dag, klem klem.\n    \n12. \n    \n    \\*Mari\\*24. mars 2011 kl. 17:29\n    \n    Kjempekult\\! Moro \u00e5 se alt det fine du lager\\! Klem Mari\n    \n13. \n    \n    Karoline24. mars 2011 kl. 20:29\n    \n    S\u00e5 innmari stilig pute:)) Jeg er akkurat ferdig med en kurv laget av hvitt laken:))  \n      \n    Klem KAROLINEMOR\\!\n    \n14. \n    \n    Hanne Mette24. mars 2011 kl. 21:04\n    \n    S\u00e5 utrolig kreativt og ikke minst fint\\! Imponerende Tonje\\!  \n    Klem fra Hanne Mette\n    \n15. \n    \n    Marta - livet p\u00e5 landet24. mars 2011 kl. 21:30\n    \n    Knallfin\\!\\!  \n    Unikt og kreativt\\!  \n    Du er god:)\n    \n16. \n    \n    Hege Aida \"The not so perfect mum-blogg\"25. mars 2011 kl. 09:41\n    \n    S\u00e5 utrolig stilig\\! Det hadde aldri jeg tenkt p\u00e5, men resultatet ble jo helt knall\\!  \n    La meg til som f\u00f8lger, synes bloggen din var kjempefin\\!\n    \n17. \n    \n    Tonje25. mars 2011 kl. 21:37\n    \n    Puta ble knallstilig\\!\n    \n18. \n    \n    Mona Christin25. mars 2011 kl. 21:42\n    \n    Hei.  \n      \n    Utrolig kul pute. Sikkert den eneste i sitt slag. Send bilde til Boss. Kanskje de kj\u00f8per patentet ditt.  \n      \n    Klem Mona C\n    \n19. \n    \n    Therese30. mars 2011 kl. 09:19\n    \n    For en utrolig flott pute\\!\\! Genial id\u00e9 og et fint minne om din svigerfar. Jeg er ny leser her hos deg. En kjempekoselig blogg som jeg skal f\u00f8lge med p\u00e5.  \n    Ha en str\u00e5lende v\u00e5rdag\\!  \n    klem fra Therese\n    \n20. \n    \n    Sanne2. april 2011 kl. 10:38\n    \n    fantastisk :) s\u00e5 utrolig gjennomf\u00f8rt og kreativt :)\n    \n21. .JPG)\n    \n    Mettemor4. april 2011 kl. 11:51\n    \n    R\u00e5stilig pute Tonje :)  \n    Denne hadde sklidd rett inn i de flotteste interi\u00f8rbutikker. Du er kreativ og flink :)\n    \n22. \n    \n    Kissamelissa14. april 2011 kl. 09:14\n    \n    Knallt\u00f8ff\\!\n    \n23. \n    \n    Jessica5. november 2012 kl. 22:11\n    \n    http://schoenstricken.de/2012/11/kissen-aus-alter-jeans-stricken/  \n    Pls check if its ok with you.  \n    Jessica\n    \n24. \n    \n    ReVinyl5. juli 2013 kl. 11:51\n    \n    Hei Tonje\\!  \n      \n    Jeg linket denne puten p\u00e5 Fretex Moss sin facebook side. H\u00e5per det er greit. Beklager at jeg ikke spurte p\u00e5 forh\u00e5nd. Gi beskjed hvis du \u00f8nsker jeg skal fjerne den.  \n      \n    mvh  \n    Siw Eriksen\n    \n25. \n    \n    CorteYgrif24. mars 2014 kl. 03:20\n    \n    Hi,nice to meet your blog.  \n    this is a lovely project,amazing work you did,congrats.  \n    how many yards of jean yarn you used to do it??  \n    thanks and happy sewing week  \n    Rose\n    \n    SvarSlett\n\n26. \n    \n    Guna Andersone18. juni 2014 kl. 08:22\n    \n    great idea, going to look for old jeans.\n    \n    SvarSlett\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "155a9e59-37fd-4291-948a-38c8cad942d4"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2014/08/badromsinspo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:33Z", "text": "    \n\n## tirsdag 19. august 2014\n\n### \\#badromsinspo\n\n\n\nVi planlegger bad i huset v\u00e5rt her i byen om dagen og p\u00e5 leit i eget arkiv fant jeg inspirasjon i en reportasje jeg lagde for en stund tilbake.\u00a0\n\n  \n\n\nN\u00e5 kan ikke jeg starte med detaljer som dette riktig enda, men jeg tenkte at det kanskje kunne v\u00e6re noe for dere andre som har alt p\u00e5 stell ;O) N\u00e5 som det h\u00f8stes (egentlig ikke helt enda da - jeg holder kraftig fast i at august ogs\u00e5 er sommerm\u00e5ned) er det en ypperlig mulighet til \u00e5 g\u00e5 ut og plukke seg en kvist og litt mose. Vips s\u00e5 har du en sjarmerende og naturlig smykkeholder p\u00e5 badet\\! Ja, eller p\u00e5 soverommet for den sakens skyld.\u00a0\n\n  \n\n\nJeg m\u00e5 nok forel\u00f8pig mer konsentrere meg om innventar og farger og da er badet som Line og Daniel i Eldhuset lagde til stor inspirasjon. Dette er sjarmoffensiv p\u00e5 sitt sterkeste\\! Kanskje du ogs\u00e5 kan snappe opp et tips eller fem?\\!\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 11:08        \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Annes Landliv19. august 2014 kl. 11:33\n    \n    S\u00e5 smart \u00e5 bruke en kvist som smykketre - naturlig og vakkert ogs\u00e5 :-)  \n    Takk for tipset :-)  \n    Anne\n    \n2.  \n    \n    Bergheim19. august 2014 kl. 12:35\n    \n    Helt enig med deg, August er sommerm\u00e5ned. Jeg leste om dette badet i \"Lev Landlig\" tror jeg..... Utrolig kreativt og absolutt til inspirasjon. Det med kvist og mose satte meg p\u00e5 en id\u00e8 ;) Ha en finfin Tirsdag og lykke til med badet.\n    \n3.  \n    \n    angie19. august 2014 kl. 18:08\n    \n    ein sehr sch\u00f6nes badezimmer, ich liebe die schwarz-wei\u00dfen fliesen\\!\\!\\! alles liebe, angie\n    \n4.  \n    \n    Hanne Dyrendal19. august 2014 kl. 18:42\n    \n    Gode ideer \u00e5 finne som vanlig p\u00e5 bloggen din :-) Har forresten anbefalt leserne p\u00e5 bloggen min (hannesblogg.no) om \u00e5 titte innom Livs Lyst :-)  \n      \n    Lykke til med oppussing av bad\\!\\!\n    \n5.  \n    \n    Designe21. august 2014 kl. 09:35\n    \n    J\u00e4ttej\u00e4ttefint\\! S\u00e5 enkelt och fint\\! :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c480fd62-91a1-4302-9d9d-a64cd29f9439"}
+{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/1086622-kan-man-bare-glemme-epidural-n%C3%A5r-man-skal-f%C3%B8de-i-august/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:52Z", "text": "  \nKan man bare glemme epidural n\u00e5r man skal f\u00f8de i august?\n\nStartet av AnonymBruker, Februar 17  \n\n### **AnonymBruker**\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet Februar 17\n\nHar en venninne som har skremt meg skikkelig.\u00a0 Hun f\u00f8dte i august i fjor og sa at det er s\u00e5 rushtid p\u00e5 f\u00f8deavdelingene da at du kan bare glemme \u00e5 f\u00e5 epidural og f\u00f8de m\u00e5 du stort sett gj\u00f8re alene. Dette var p\u00e5 Ullev\u00e5l. Hun tryglet og ba om epidural fra hun kom inn, men ble bare oversett. Jeg er ikke redd for \u00e5 f\u00f8de, men tanken p\u00e5 at jeg ikke f\u00e5r smertelindring skremmer meg masse\\!\n\n### **AnonymBruker**\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Februar 17\n\nDet var d\u00e5rlig behandling av venninnen din\\! Tror ikke det er vanlig. Jeg f\u00f8dte ogs\u00e5 tidlig i august i fjor, og fikk epidural ikke lenge etter at jeg ba om det. Dette var i Trondheim.\n\n*Anonymkode: d0caa...19b*\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n\nSkrevet Februar 17\n\nJeg fikk ikke epidural under siste f\u00f8dsel pga de var redd det var derfor sist f\u00f8dsel stoppet opp... (noe det ikke var), men tro meg, da jeg fikk kontroll p\u00e5 pusten klarte jeg \u00e5 puste meg gjennom smertene\\!\n\n\u00d8v deg p\u00e5 puste\u00f8velser...\n\n\u00a0\n\nMen du - skriv ogs\u00e5 et \u00f8nskebrev til f\u00f8den i forkant, hva du \u00f8nsker, og \u00a0at du er veldig redd for f\u00f8dselssmertene og M\u00c5 ha epidural\\!\n\n*Anonymkode: b924d...b66*\n\n  - Anonym\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#5 \n\nSkrevet Februar 17\n\nDu m\u00e5 dessverre kjempe for \u00e5 f\u00e5 smertestillinde ting som Norge \u00f8nsker de fleste av oss m\u00f8dre \u00e5 f\u00f8de uten og helst midt i en bekk eller p\u00e5 huk i en skog. \u00a0Ikke blir redd \u00e5 si at hvis ikke du f\u00e5r det du \u00f8nsker g\u00e5r du til en annen sykehus. \u00a0\n\n*Anonymkode: 83879...325*\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nJeg f\u00f8dte i begynnelsen av august i fjor, og jeg var eneste f\u00f8dene den dagen. Kunne sikkert f\u00e5tt epidural, men rakk det aldri.. (Styrtf\u00f8dsel).\u00a0\n\n\u00a0\nIkke uroe deg. Det kommer an p\u00e5 s\u00e5 mye om det er tr\u00f8kk eller ikke p\u00e5 sykehuset. Men du skal ha det du har krav p\u00e5.\n\n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nJeg f\u00f8dte en travel dag i mai. M\u00e5tte vente en time p\u00e5 anestesilegen, men de nektet meg ikke epidural selv om det var mye \u00e5 gj\u00f8re.\n\n*Anonymkode: dcfa3...32f*\n\n### **AnonymBruker**\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Februar 17\n\nFikk epudral 15 august (2014) p\u00e5 Ullev\u00e5l med min f\u00f8rste. Tror faktisk det er enklere \u00e5 f\u00e5 epudral p\u00e5 Ullev\u00e5l enn andre plasser, da de har mange anestesileger. Var p\u00e5 fredags kveld ogs\u00e5, rundt kl 9.\u00a0\n\nFikk ikke epudral n\u00e5 i februar 2017, ogs\u00e5 p\u00e5 Ullev\u00e5l, men er fordi jeg hadde en \u00e5pning p\u00e5 9 cm i det jeg ankom sykehus.\u00a0\n\n*Anonymkode: b36b4...302*\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nLitt p\u00e5 siden av sp\u00f8rsm\u00e5let, men... ikke sikkert du har behov for epidural heller \")\u00a0sier som en over her: \u00f8v p\u00e5 pust og puste\u00f8velser\\! Jeg hadde ingen behov for smertelindring ut over badekar og god pusteteknikk da jeg f\u00f8dte for fire mnd siden. Jeg vet at alle f\u00f8dsler ikke er like, og at jeg sikkert var heldig med min (det var den f\u00f8rste, s\u00e5 har ikke\u00a0noe \u00e5 sammenligne med), men ville bare fortelle deg at f\u00f8dsel ikke M\u00c5 v\u00e6re s\u00e5 vondt\\! (Alts\u00e5: vondt var det jo, men helt overkommelig uten epidural).\n\n*Anonymkode: d5b59...0b6*\n\n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#13 \n\n> 4 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> Ehhh.. \u00a0kanskje du b\u00f8r se p\u00e5 statistikken over de siste \u00e5rene. Et lite hint. Barnehageplass\n> *Anonymkode: ccb59...a0d*\n\nhttp://www.aftenposten.no/norge/Fire-mulige-arsaker-til-at-det-fodes-flest-barn-om-sommeren-33023b.html\n\n> **\u2013 Ser man p\u00e5 statistikken, ser man at opptaksreglene for barnehager som kom i 2006 i sv\u00e6rt liten grad har p\u00e5virket den \u00e5rstidsmessige variasjonen p\u00e5 barnef\u00f8dsler, sier Syse.**\n\n\u00a0\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#15 \n\nSkrevet Februar 17\n\n> 28 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> Litt p\u00e5 siden av sp\u00f8rsm\u00e5let, men... ikke sikkert du har behov for epidural heller \")\u00a0sier som en over her: \u00f8v p\u00e5 pust og puste\u00f8velser\\! Jeg hadde ingen behov for smertelindring ut over badekar og god pusteteknikk da jeg f\u00f8dte for fire mnd siden. Jeg vet at alle f\u00f8dsler ikke er like, og at jeg sikkert var heldig med min (det var den f\u00f8rste, s\u00e5 har ikke\u00a0noe \u00e5 sammenligne med), men ville bare fortelle deg at f\u00f8dsel ikke M\u00c5 v\u00e6re s\u00e5 vondt\\! (Alts\u00e5: vondt var det jo, men helt overkommelig uten epidural).\n> \n> *Anonymkode: d5b59...0b6*\n\nJo jeg vil ha epidural. Sikkert fint med puste\u00f8velser alts\u00e5, men jeg vil ha ordentlig smertestillende n\u00e5r jeg skal igjennom den mest smertefulleopplevelsen i mitt liv. Jeg \u00f8nsker ikke \"overkommelig\" jeg \u00f8nsker minst mulig smerte.\u00a0\n\n\u00a0\n### **AnonymBruker**\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Februar 17\n\n> 27 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> Ehhh.. \u00a0kanskje du b\u00f8r se p\u00e5 statistikken over de siste \u00e5rene. Et lite hint. Barnehageplass\n> \n> *Anonymkode: ccb59...a0d*\n\nD\u00e5rlig hum\u00f8r i dag? Min mor er jordmor, og p\u00e5 hennes sykehus er mars/april travlest.\n\n*Anonymkode: 54c08...f48*\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#17 \n\nSkrevet Februar 17\n\n> 14 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> Jo jeg vil ha epidural. Sikkert fint med puste\u00f8velser alts\u00e5, men jeg vil ha ordentlig smertestillende n\u00e5r jeg skal igjennom den mest smertefulleopplevelsen i mitt liv. Jeg \u00f8nsker ikke \"overkommelig\" jeg \u00f8nsker minst mulig smerte.\u00a0\n> \n> *Anonymkode: ee010...1ef*\n\nMen du kan ikke v\u00e6re s\u00e5 bastant p\u00e5 det. Det er ikke sikkert det blir tid \u00e5 sette den uavhengig trafikk alts\u00e5. Hos meg gikk det for fort og var ikke poeng. Og dette var f\u00f8rste f\u00f8dsel.\n\nDessuten kan det v\u00e6re ventetid p\u00e5 anestesilege. Min venninne f\u00f8dte p\u00e5 Ullev\u00e5l i fjor i august og l\u00e5 p\u00e5 gangen st\u00f8rste delen av tiden. De ville flytte henne til annet sykehus pga plassmangel.\u00a0\n\nDet er en kjent sak at Ullev\u00e5l har kapasitetsproblemer, s\u00e5 er du\u00a0fullt og helt bestemt p\u00e5 Ullev\u00e5l m\u00e5 du ogs\u00e5 mentalt forberede deg p\u00e5 at du ikke vil f\u00e5 epidural s\u00e5 raskt som du \u00f8nsker i alle fall.\n\n\u00a0\n*Anonymkode: 8415f...f5c*\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#18 \n\nSkrevet Februar 17\n\n> 15 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> **Men du kan ikke v\u00e6re s\u00e5 bastant p\u00e5 det**. Det er ikke sikkert det blir tid \u00e5 sette den uavhengig trafikk alts\u00e5. Hos meg gikk det for fort og var ikke poeng. Og dette var f\u00f8rste f\u00f8dsel.\n> \n> Dessuten kan det v\u00e6re ventetid p\u00e5 anestesilege. Min venninne f\u00f8dte p\u00e5 Ullev\u00e5l i fjor i august og l\u00e5 p\u00e5 gangen st\u00f8rste delen av tiden. De ville flytte henne til annet sykehus pga plassmangel.\u00a0\n> \n> Det er en kjent sak at Ullev\u00e5l har kapasitetsproblemer, s\u00e5 er du\u00a0fullt og helt bestemt p\u00e5 Ullev\u00e5l m\u00e5 du ogs\u00e5 mentalt forberede deg p\u00e5 at du ikke vil f\u00e5 epidural s\u00e5 raskt som du \u00f8nsker i alle fall.\n> \n> http://www.aftenposten.no/norge/Jordmodre-frykter-fod-and-go-tilstander-34544b.html\n> \n> https://www.nrk.no/ostlandssendingen/fulle-fodestuer-pa-ous-1.11484967\n> *Anonymkode: 8415f...f5c*\n\nJa det er det jeg er redd for at jeg skal m\u00f8te en bedreviter som nekter meg smertestillende. Jeg valgte Ullev\u00e5l fordi jeg h\u00f8rte de hadde h\u00f8yest dekking av anestesileger i Osloomr\u00e5det.\u00a0\n\n\u00a0\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Februar 17\n\n> 2 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> Ja det er det jeg er redd for at jeg skal m\u00f8te en bedreviter som nekter meg smertestillende. Jeg valgte Ullev\u00e5l fordi jeg h\u00f8rte de hadde h\u00f8yest dekking av anestesileger i Osloomr\u00e5det.\u00a0\n> *Anonymkode: ee010...1ef*\n\nDet handler om kapasitet, ikke at de nekter. Er det ingen ledig s\u00e5 m\u00e5 man vente. Noen ganger har man ogs\u00e5 kommet for langt i f\u00f8dselsforl\u00f8pet. Alt i alt s\u00e5 f\u00e5r nok de fleste f\u00f8dende som \u00f8nsker epidural dette i Oslo-omr\u00e5det, du kan si fra med en gang du kommer inn til f\u00f8den at du \u00f8nsker epidural som smertelindring.\u00a0\n\n*Anonymkode: 244b5...17f*\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0309\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#20 \n\nSkrevet Februar 17\n\n> 22 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> Ja det er det jeg er redd for at jeg skal m\u00f8te en bedreviter som nekter meg smertestillende. Jeg valgte Ullev\u00e5l fordi jeg h\u00f8rte **de hadde h\u00f8yest dekking av anestesileger i Osloomr\u00e5det.\u00a0**\n> *Anonymkode: ee010...1ef*\n\nDet er jo fordi de er et traumesykehus, har mye akuttkirurgi og intensivavdeling, hvor alt krever god anestsilegedekning. En f\u00f8dende som vil ha epidural kommer ganske langt ned p\u00e5 prioriteringslista n\u00e5r\u00a0det er kamp om ressursene, da vil\u00a0alle akutte ting, alle operasjoner, d\u00e5rlige intensivpasienter og akutte hendelser p\u00e5 sykehuset som f.eks hjertestans g\u00e5 forran det. S\u00e5 her har du nok lurt det selv i ressonementet. Det\u00a0sykehuset med f\u00e6rre\u00a0anestesileger p\u00e5 jobb om gangen men ogs\u00e5 f\u00e6rre\u00a0pasientgrupper som krever anestesilegeberedskap, vil naturligvis ha mindre risiko for at anestesilegene er opptatt n\u00e5r en f\u00f8dende kvinne \u00f8nsker epidural.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f8cdf0-07a4-4cc0-a475-48fd8155a54f"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Kjoper-havnet-i-miljotrobbel-3011b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:25:19Z", "text": "# Kj\u00f8per havnet i milj\u00f8tr\u00f8bbel\n\nEn av budgiverne p\u00e5 Fana Stein og Gjenvinning, Ragn Sells AS, f\u00e5r skarp kritikk fra SFT p\u00e5 grunn av svikt i mottaket av kasserte elektroniske produkter.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m Opus Bergen AS\n\n 3. des. 2001 06:00 \n\nRagn-Sells Elektronikkgjenvinning AS etablerte for to \u00e5r siden en returordning for elektrisk og elektronisk avfall som ikke ble gjort godt nok kjent. S\u00e5 lenge ordningen ikke er kjent, kommer det heller ikke mye avfall inn i systemet. Derfor fikk de 72 bedriftene over hele Norge som er medlem av Ragn-Sells ufullstendige system, 26. mars varsel om tvangsmulkt.\n\n**Kjenner ikke ordningen**\n\nSFT peker p\u00e5 at mange av dem som skal levere slikt avfall, ikke vet at ordningen finnes.\n\n\u2014 Dersom ordningene for innsamling av slikt avfall ikke fungerer slik de er tenkt, blir resultatet at utslippene av milj\u00f8gifter fortsetter. Dette kan gi alvorlige f\u00f8lger p\u00e5 lengre sikt, og derfor reagerer vi n\u00e5, p\u00e5pekte direkt\u00f8r i Lokalmilj\u00f8avdelingen i SFT, Trond Syversen i forbindelse med trusselen om tvangsmulkt.\n\n**Useri\u00f8s avfallsbransje**\n\nAftenposten kunne tidligere i \u00e5r avsl\u00f8re at usortert avfall fra Norge, kamuflert som gr\u00f8nt avfall, havnet i den svenske sementfabrikken Cementa. Avfallet var levert av Ragn Sells AB. Greenpeace mente avsl\u00f8ringen viste at det drives useri\u00f8st i deler av avfallsbransjen. S\u00f8ppelet kan ha blitt sendt til Sverige som s\u00e5kalt gr\u00f8nt avfall som ikke krever samme eksport- og importtillatelser som andre avfallstyper.\n\n**Svindlet SFT**\n\nOgs\u00e5 en av de andre i kj\u00f8pergruppen som har innlevert bud p\u00e5 FSG har v\u00e6rt i konflikt med milj\u00f8myndighetene. Det Hokksund-baserte selskapet Hellik-Teigen gikk fra \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8versting ved h\u00e5ndtering av bilvrak til \u00e5 bli en foregangsbedrift p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet. Samtidig underslo bedriften 17 millioner kroner fra SFT, og innehaver Hellik Teigen ble i 1992 d\u00f8mt til 14 m\u00e5neders fengsel for svindel og skatteunndragelser.\n\nI 1994 ble Hellik Teigen d\u00f8mt til \u00e5 betale SFT 17,1 millioner kroner i erstatning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "780deafa-87b9-498f-a6fb-34ee4deb6ade"}
+{"url": "http://www.fredrikstadfk.no/billettinformasjon/sesongkort-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:18:35Z", "text": "\n\n# Sesongkort 2017\n\nV\u00e6r der ved hver scoring. Hver jubel. Hver kamp. Ditt beste bidrag til FFK-suksess kan v\u00e6re sesongkort p\u00e5 Stadion.\n\nSesongkortsalget for 2017-sesongen er i gang, og det er mye \u00e5 spare p\u00e5 sesongkort kontra \u00e5 kj\u00f8pe enkeltbillett til hver kamp. Uansett hvor du sitter eller st\u00e5r kan du med sesongkort g\u00e5 glipp av minst tre kamper - og fortsatt spare penger.\u00a0\n\n**Klikk her for \u00e5 se priser p\u00e5 sesongkort 2017**\n\nFor FFKs\u00a0del er sesongkortsalget en sv\u00e6rt viktig del av grunnlaget for sesongen. Alle som kj\u00f8per sesongkort bidrar til \u00e5 legge en bedre ramme for spillerstall, trenerteam og \u00f8vrige ressurser i klubben kan bli best mulig.\n\nHer er de viktigste punktene og nyhetene for sesongkortkj\u00f8pere i 2017:\n\n## Frist for fornyelse 21. februar\n\nAlle sesongkortholdere i 2016 har sine plasser reservert til og med 21. februar 2017. Etter dette l\u00f8ses plassene opp og kan kj\u00f8pes av andre.\u00a0\n\n## Bortesupporterne\u00a0bytter plass med felt K\n\n2016-sesongen var et pr\u00f8ve\u00e5r der FFKs st\u00e5plassfelt byttet med bortelagets st\u00e5plassfelt. Mens FFK-supporterne har trivdes p\u00e5 sitt nye felt som har f\u00e5tt navnet S\u00f8rsia (felt R), har bortefeltet (felt F) gitt klubben en del utfordringer. Dette har ogs\u00e5 blitt p\u00e5pekt av forbundets delegat, og sl\u00e5tt negativt ut i rapportene fra FFKs hjemmekamper. Etter dialog med b\u00e5de supporterne og utleier Fredrikstad kommune, har man kommet til at den beste l\u00f8sningen for 2017 er \u00e5 flytte bortesupporternes st\u00e5felt til felt K, og at setene p\u00e5 felt K fysisk flyttes til felt F. FFKs st\u00e5ende supportere beholder alts\u00e5 sin plass p\u00e5 felt R.\u00a0\n\nDette inneb\u00e6rer en betydelig arbeidsinnsats der supportene skal bidra, b\u00e5de\u00a0seterader\u00a0og sikkerhetsgjerder m\u00e5 flyttes p\u00e5 tribunene. I tillegg m\u00e5 det gj\u00f8res grep under tribunen, ved kiosk og toaletter, for \u00e5 ivareta sikkerhetskrav. Klubb og utleier\u00a0har satt supporternes \u00f8nske\u00a0f\u00f8rst, og ser frem til \u00e5 f\u00e5 alt p\u00e5 plass til sesongstart.\n\nSesongkortholdere p\u00e5 felt K er kontaktet om endringen, og har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 f\u00f8rst velge nye plasser p\u00e5 Stadion.\n\n**Klikk her for \u00e5 kj\u00f8pe ditt sesongkort for 2017\\!**\n\n## Spar prisen av minimum tre kamper\n\nOgs\u00e5 i 2017 f\u00f8lger vi prinsippet om at du uansett plass p\u00e5 tribunen sparer verdien av minst tre enkeltkamper ved \u00e5 kj\u00f8pe sesongkort. Noen felt sparer du over 50 prosent p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe sesongkort kontra\u00a0kampbillett p\u00e5 hver kampdag. Du f\u00e5r alts\u00e5 15 kamper til prisen av 12 eller f\u00e6rre ved sesongkort. I tillegg gir du FFK en betydelig st\u00f8tte og forutsigbarhet, og du sparer deg selv for stress og k\u00f8 per kamp.\n\n## Flishaugen flytter til Q-feltet\n\nEtter at FFKs st\u00e5feltet byttet kortside, har man testet ny plassering for Flishaugen, og FFKs barnefelt med egne verter bytter i 2017 permanent over til nedre Q-felt. Det blir fortsatt free seating p\u00e5 dette omr\u00e5det, for barn mellom 6 og 15 \u00e5r. Samtidig er prisen satt ned til 500 kroner for sesongkort, som innb\u00e6rer kun 34 kroner per kamp\\!\n\nNedre felt E \u00e5pnes med dette for vanlig sesongkort- og enkeltbillettsalg.\n\n## Fortsatt sterkt rabattert familietribune\n\nVi \u00f8nsker fortsatt et betydelig redusert pristilbud for familier som vil g\u00e5 p\u00e5 kamp sammen. Hele felt L p\u00e5 langsiden er igjen satt av til familier, hvor sesongkort koster kun 1100,- per person n\u00e5r minst en voksen og ett barn kj\u00f8per sammen. En familie p\u00e5 fire betaler alts\u00e5 kun 4400 kroner, som er under 300 kroner for \u00e5 ta med familien p\u00e5 kamp.\n\nAlle plasser p\u00e5 kortsidene tilbys ogs\u00e5 fortsatt med betydelig rabatt for barn, studenter og honn\u00f8r.\n\n## Prisendringer\n\nSist sesong \u00f8kte som kjent momsen, og FFK m\u00e5tte da sette opp prisene noe for \u00e5 dekke inn denne kostnaden. Vi har justert prisene foran 2017, som inneb\u00e6rer en prisreduksjon p\u00e5 flere felt, deriblant Flishaugen-feltet og familietribunen, mens det p\u00e5 noen felt er en \u00f8kning p\u00e5 inntil 60 kroner per sesongkort.\u00a0\n\n## Del opp betalingen ved kj\u00f8p p\u00e5 nett\n\nFFKs billettleverand\u00f8r Ticketmaster (tidl Billettservice) tilbyr n\u00e5 delbetaling av sesongkortet gjennom Klarna. Dette tilbys kun ved kj\u00f8p i nettl\u00f8sningen, hvor du ogs\u00e5 finner n\u00e6rmere detaljer og betingelser for dette.\n\n**Kj\u00f8p ditt sesongkort n\u00e5 p\u00e5 sesongkort.fredrikstadfk.no**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed72283c-39e8-4f92-a538-9acf6802415b"}
+{"url": "http://docplayer.me/105170-Fartstest-mellom-mobiloperatorer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:57:45Z", "text": "# Fartstest mellom mobiloperat\u00f8rer\n\n4 Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4 Utviklingen i mobilmarkedet Nye kunder 2 Dagens virksomhet Nye produkter & tjenester 1 Lojalitet & merkj\u00f8p 3 Fremtidig vekst i mobilmarkedet henger sv\u00e6rt mye sammen med datatrafikk. Alle signaler tyder p\u00e5 at vi g\u00e5r mot et samfunn hvor datatrafikk i mobilnettet vil v\u00e6re den viktigste faktoren n\u00e5r det gjelder bruk av mobiltelefoner. For \u00e5 kunne levere det beste mobilproduktet i fremtiden vil det derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 kunne levere h\u00f8ye datahastigheter. Dette sikrer b\u00e5de nye kunder og mer inntekter fra eksisterende kunder. Mer omsetning fra hver kunde 4\n\n\n\n\n\n5 Resultater Best i test? Det er ikke mulig \u00e5 kunne k\u00e5re en klar vinner som \u00abbest i test\u00bb. \u00c5rsaken til dette er at svaret er \u00abdet kommer an p\u00e5 hvor du bor\u00bb. Det kommer helt klart ut at OneCall er taperen i denne unders\u00f8kelsen, hvor selskapet ikke vinner noen fylker i forhold til hastighet. Best for flest? For \u00e5 kunne se hvem som har den h\u00f8yeste hastigheten for flest personer i Norge, har vi derfor vektet resultatene etter befolkningsst\u00f8rrelse i alle fylker. Vi har alts\u00e5 sett p\u00e5 antallet personer som bor i den kommunen det er testet i, og antatt at resultatene vi har gjennomf\u00f8rt er representative for den kommunen. Eksempel: I Akershus fylke er det trekt kommuner som representerer av totalt innbyggere i fylket. Kommunene er blitt trekt tilfeldig via SAS basert p\u00e5 kommune. Vi har da regnet p\u00e5 b\u00e5ndbredde opp mot antallet innbyggere der det er trekt. N\u00e5r NetCom har h\u00f8yest hastighet i Akershus, vil vi dermed si at NetCom har best hastighet der vi har hatt mulighet til \u00e5 m\u00e5le i Akershus. Totalt sett viser resultatene at NetCom er best for flest i en st\u00f8rre del av befolkningen vi har trukket enn noen andre operat\u00f8rer p\u00e5 fylkesniv\u00e5. Dette gjelder ogs\u00e5 hvis vi ser p\u00e5 kun de kommunene som er trukket ut. Da vil vi ha n\u00e5dd totalt innbyggere, og resultatene viser: NetCom er best for innbyggere Telenor er best for innbyggere OneCall er best for innbyggere. TNS Gallup sin konklusjon er: NetCom har det raskeste datanettet p\u00e5 de stedene vi har testet i forhold til antallet innbyggere. Telenor er har det raskeste nettet i mindre tett befolkede fylker OneCall har datanettet med lavest hastighet og leverer i snitt under halvparten av det b\u00e5de NetCom og Telenor leverer. 5\n\n\n\n\n\n6 2 Metodikk\n\n\n\n7 Utfordring Hvem har det raskeste datanettet av NetCom, Telenor og OneCall? 1. Hvordan m\u00e5le det raskeste nettet 2. Hvilke verkt\u00f8y skal brukes? 3. Hvor skal man m\u00e5le? 4. Andre viktige faktorer Ettersom vi \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le hastigheten p\u00e5 nettet slik den vanlige forbruker ville gjort det, har det blitt valg \u00e5 benytte utstyr som er fritt tilgjengelig. Dette er alts\u00e5 ikke vitenskapelig testing som m\u00e5ler teoretiske hastigheter, men en m\u00e5ling som gj\u00f8r det slik den vanlige forbruker ville m\u00e5lt sin b\u00e5ndbredde (datahastighet). I tillegg blir resultatene presentert fylkesvis for \u00e5 kunne f\u00e5 hentydning til befolkningsst\u00f8rrelse. For \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00e6r forbrukeropplevelsen som mulig, har det blitt valgt \u00e5 benytte de mest popul\u00e6re telefonene (iphone 5S og Galaxy S4), i kombinasjon med den mest benyttede m\u00e5le-appen p\u00e5 markedet (ookla Speedtest). Reklamen er tatt bort fra appen, men ellers er det ikke gjort noen modifikasjoner med denne appen. For \u00e5 sikre \u00e5 kunne levere mest mulig landsrepresentative resultater, har v\u00e5r statistikkavdeling gjennomf\u00f8rt tilfeldig trekning av st\u00f8rre byomr\u00e5der i landet. Alle fylker er m\u00e5lt, og trekningen er tilfeldig, s\u00e5 n\u00e6r som i de fem st\u00f8rste byene. Det er m\u00e5lt i forhold til byer/steder med mer enn innbyggere. Alle tester m\u00e5 bli gjort p\u00e5 samme m\u00e5te slik at resultatene er sammenlignbare. Alle tester m\u00e5 gjennomf\u00f8res mellom for \u00e5 sikre at det er i \u00abnormaltid\u00bb Hvis det oppdages feil som p\u00e5virker en operat\u00f8r (eksempelvis problemer med abonnement), m\u00e5 alle tester gjennomf\u00f8res p\u00e5 nytt n\u00e5r dette er i orden. Alle abonnement skal levere den h\u00f8yeste hastighet som leverand\u00f8rer kan gi i privatmarkedet. 7\n\n\n\n8 Metode og trekning Trekning av geografiske lokasjoner TNS Gallup har benyttet GAB registeret som g\u00e5r ned p\u00e5 adresseniv\u00e5. Det ble valgt \u00e5 teste fra sentrumskjerne og ut derfra. For st\u00f8rre byer ble sentrum definert som togstasjonen, p\u00e5 steder uten dette ble det definert som hoved bussrutestasjon. Observat\u00f8rene fikk utdelt adresselister fra TNS Gallup, og har m\u00e5lt p\u00e5 disse n\u00f8yaktige stedene. P\u00e5 steder hvor det viste seg sv\u00e6rt upraktisk, ble det stedet som var n\u00e6rmest den konkrete adressen valgt. M\u00e5lgruppe M\u00e5lgruppen for unders\u00f8kelsen er kommuner med mer enn innbyggere eller de st\u00f8rste kommunene i fylker med f\u00e5 eller ingen kommuner med mer enn innbyggere. Utvalgsplan Hensikten med unders\u00f8kelsen er \u00e5 presentere tall for m\u00e5lgruppen per fylke og totalt. Antallet som trekkes innen hvert fylke er gitt i utvalgstabell (kan leveres ved foresp\u00f8rsel). Trekkingen gj\u00f8res som f\u00f8lger Fredrikstad, Oslo, B\u00e6rum, Stavanger, Bergen og Trondheim trekkes helt sikkert I fylker med flere kommuner med mer enn innbyggere trekkes det tilfeldig blant disse I de \u00f8vrige fylkene trekkes de st\u00f8rste kommunene Antall m\u00e5lepunkter Det er totalt ut\u00f8rt tester i 59 kommuner. Det er testet p\u00e5 363 ulike geografiske lokasjoner i de ulike kommunene. 8\n\n\n\n\n\n12 3 Resultater vektet p\u00e5 befolkning og kommune\n\n\n\n16 Fylkesresultater Resultater oppgitt i Mbit/s, gjennomsnitt av kommunene testet i hvert fylke ,5 24,2 22,7 21,5 20,6 20,9 20,1 18,7 18,7 18,3 17,5 17,8 18,1 17,2 16,8 17,0 17,4 16,1 15,2 15,3 14,4 14,7 14,1 12,8 13,0 11,8 11,2 11,2 11,5 11,0 10,4 10,1 9,0 8,2 7,8 8,2 7,0 6,8 6,8 5,6 5,9 6,2 6,3 6,5 6,5 6,7 6,8 5,4 5,6 4,8 4,8 4,6 4,1 3,7 3,2 2,7 2,6 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c44a6b7-4536-4b93-bc36-c302890588df"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2060393/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:36:19Z", "text": "# Fortellerglede \u2013 kvalitet hele veien. Vi m\u00e5 ha eit m\u00e5lretta og tydeleg arbeid for \u00e5 sikra kvalitet i programarbeidet v\u00e5rt, prosessane m\u00e5 kvalitetssikrast.\n\n## Presentasjon om: \"Fortellerglede \u2013 kvalitet hele veien. Vi m\u00e5 ha eit m\u00e5lretta og tydeleg arbeid for \u00e5 sikra kvalitet i programarbeidet v\u00e5rt, prosessane m\u00e5 kvalitetssikrast.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Fortellerglede \u2013 kvalitet hele veien   \n\n 2  Vi m\u00e5 ha eit m\u00e5lretta og tydeleg arbeid for \u00e5 sikra kvalitet i programarbeidet v\u00e5rt, prosessane m\u00e5 kvalitetssikrast og vi \u00f8nskjer kvalitetsheving. Vi har gode r\u00f8ynsler med \u00e5 systematisera fasen med ide- og programforslag, dette har gitt betre kvalitet p\u00e5 forslaga v\u00e5re. No vil vi g\u00e5 eit skritt vidare og har laga ei kokebok for korleis vi skal kvalitetssikra alle stadier i programarbeidet, fr\u00e5 ide til det ferdige programmet er godkjent og klart for sending. Dette skal vi gjera gjennom faste og kjente arbeidsmetodar. Kjell Jarle H\u00f8yheim, programsjef   \n\n 3  En god id\u00e9 - og hva s\u00e5\u2026 Dette bare m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 lage\\! Som journalister m\u00f8ter vi mange mennesker og opplever mange situasjoner. Og ikke s\u00e5 sjelden f\u00e5r vi f\u00f8lelsen av at dette m\u00e5 vi f\u00e5 sjansen til \u00e5 lage et program om. Sjekkliste \u2022 Har du et spennende menneske/en spennende hovedkarakter? \u2022 Har denne personen/karakteren et tydelig \u00f8nske, prosjekt og en klar vilje? \u2022 Er konflikten/ubalansen tydelig? Ligger konflikten p\u00e5 det ytre eller indre plan? \u2022 Ser du for deg en spennende rekke av hendelser, situasjoner og settinger? I id\u00e9skissen m\u00e5 du si noe om dette \u2022 Hvem er hovedpersonen/hovedkarakteren \u2022 Beskriv hovedpersonen/hovedkarakterens prosjekt \u2022 Beskriv konfliktene/ubalansen. Indre konflikter og ytre. \u2022 Setting (tid og sted) \u2022 Hvordan tror du fortellingen begynner? \u2022 Og hva f\u00f8rer dette til? \u2022 Hva hjelper hovedpersonen/hovedkarakteren til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let? \u2022 Hva hindrer hovedpersonen/hovedkarakteren i \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let? \u2022 Hvordan tror du historien vil ende?  \u2022 Hvordan tror du fortellingen begynner. \u2022 Og hva f\u00f8rer dette til. \u2022 Hva hjelper hovedpersonen/hovedkarakteren til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. \u2022 Hva hindrer hovedpersonen/hovedkarakteren i \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. \u2022 Hvordan tror du historien vil ende?.\")  \n\n 4  Fra en god id\u00e9 - til gjennomarbeidet forslag Du har f\u00e5tt geh\u00f8r for programid\u00e9en din. N\u00e5 gjelder det \u00e5 lage et skikkelig programforslag. Det skal v\u00e6re p\u00e5 to-tre A4-sider. Gj\u00f8r du dette riktig, blir id\u00e9en du skal selge tydelig og sjansen \u00f8ker for at du f\u00e5r ja til forslaget. Og samtidig lager du det fundamentet som det endelige programmet skal bygge p\u00e5. 1: \u2022 Hva er programmets premiss/styrende id\u00e9/fokus? Uttrykt i en eller to fullstendige setninger med subjekt og verbal. \u2022 Hvem er hovedpersonen? \u2022 Hva er hovedkonflikten i historien? \u2022 Et kort sammendrag av historien. 2: \u2022 Hva er fortellerstandpunktet? Hvem skal fortelle historien? Hovedkarakteren, programskaperen eller andre? \u2022 Skal du bruke kommentar? Er svaret nei, m\u00e5 du kunne forklare hvorfor. 3: \u2022 Anslaget \u2013 beskriv relativt n\u00f8ye hvordan du tror programmet vil starte. \u2022 Settinger og situasjoner. P\u00e5 hvilke arenaer og til hvilken tid. \u2022 Kort om de medvirkende og deres rolle i forhold til premisset og hovedpersonen. Hvem er hjelpere, motstandere, f\u00f8lgekarakterer etc? \u2022 Det avgj\u00f8rende \u00f8yeblikket. Hvordan tror du det blir? \u2022 Gi en kort beskrivelse av hvordan du tror programmet skal slutte. Del id\u00e9en din med kollegaer. Det blir b\u00e5de du, programforslaget og kollegaene bedre av. Opptak til Faktor \"Mitt flagg \u00f2g\"   \n\n 5  F\u00f8r og under opptak F\u00f8r opptakene starter, skal det alltid v\u00e6re en samtale mellom teamet som skal ut og prosjektlederen. Selv om planleggingen har v\u00e6rt god, er det viktig at vi stiller noen kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l. Og at vi gjentar dem i opptaksfasen. \u2022 Hva handler dette programmet om? Den programansvarlige m\u00e5 kunne svare med en setning. \u2022 Hvilke situasjoner og bilder m\u00e5 du ha for \u00e5 vise det du n\u00e5 uttrykte i denne setningen? \u2022 Hvilke fordommer (hvilke forutinntatte holdninger/kunnskaper) tror du vi m\u00f8ter hos seeren idet programmet begynner? \u2022 Hvordan viser vi at hovedpersonen m\u00f8ter motstand i prosjektet sitt? \u2022 Hvordan skal intervjuene gj\u00f8res? Hvor og med hvilke bilder? Har du tenkt p\u00e5 stil? \u2022 Lyd og foto. Har du det utstyret du trenger for \u00e5 f\u00e5 tatt det helt spesielle, uventede bildet fra en ny vinkel, eller sikre deg skikkelig lyd under vanskelige forhold?  tror du vi m\u00f8ter hos seeren idet programmet begynner. \u2022 Hvordan viser vi at hovedpersonen m\u00f8ter motstand i prosjektet sitt. \u2022 Hvordan skal intervjuene gj\u00f8res. Hvor og med hvilke bilder. Har du tenkt p\u00e5 stil. \u2022 Lyd og foto. Har du det utstyret du trenger for \u00e5 f\u00e5 tatt det helt spesielle, uventede bildet fra en ny vinkel, eller sikre deg skikkelig lyd under vanskelige forhold?.\")  \n\n 6  Etter opptak, f\u00f8r redigering Hva har skjedd under opptakene? Husker vi hva det var vi skulle lage? Er det n\u00f8dvendig med noen justeringer? Sett av en halvtime til et lite m\u00f8te der den programansvarlige f\u00f8rer ordet. Publikum er: Prosjektleder, redigerer om mulig, og to eller tre andre som har evnen til \u00e5 lytte og gi tilbakespill \u2013 men som ikke n\u00f8dvendigvis kjenner prosjektet fra f\u00f8r. Som programansvarlig snakker du deg gjennom programmet. Bruk tavle eller flipover til \u00e5 tegne og forklare. P\u00e5 denne m\u00e5ten repeterer du strukturen i programmet, og f\u00e5r tilbakespill p\u00e5 om dette er forst\u00e5elig og om det henger sammen. Faktor \"DBS \u2013 d\u00f8den bak styret\"   \n\n 7  Samarbeid - kontroll og inspirasjon Minst to og helst tre ganger i l\u00f8pet av redigeringsperioden skal det v\u00e6re et formelt p\u00e5syn av programmet. Her skal programansvarlig, redigerer, prosjektleder (og eventuelt redaksjonssjef/redakt\u00f8r) kontrollere at vi faktisk lager det produktet vi har lovet, og at kvaliteten er rett. Det er lederens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at p\u00e5synet blir skikkelig utf\u00f8rt. KontrollHandlingInspirasjonHandling F\u00f8rste p\u00e5syn: 30% Siste p\u00e5syn : 70% \u00c5 observere: \u2022 Dramaturgisk standard \u2022 Teknisk standard \u2022 Etikk og jus \u2022 Magef\u00f8lese \u2013 godt/d\u00e5rlig F\u00f8rste p\u00e5syn: 70% Siste p\u00e5syn : 30% \u00c5 motivere: \u2022 Alle skal v\u00e6re godt forberedt \u2022 Lederen l\u00f8fter frem det som er bra \u2022 Peker p\u00e5 det som kan og m\u00e5 bli bedre \u2022 Stiller tydlige krav P\u00e5synet skal alltid munne ut i en enkel handlingsplan for hvordan kvaliteten skal forbedres og sikres.  kontrollere at vi faktisk lager det produktet vi har lovet, og at kvaliteten er rett. Det er lederens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at p\u00e5synet blir skikkelig utf\u00f8rt. KontrollHandlingInspirasjonHandling F\u00f8rste p\u00e5syn: 30% Siste p\u00e5syn : 70% \u00c5 observere: \u2022 Dramaturgisk standard \u2022 Teknisk standard \u2022 Etikk og jus \u2022 Magef\u00f8lese \u2013 godt/d\u00e5rlig F\u00f8rste p\u00e5syn: 70% Siste p\u00e5syn : 30% \u00c5 motivere: \u2022 Alle skal v\u00e6re godt forberedt \u2022 Lederen l\u00f8fter frem det som er bra \u2022 Peker p\u00e5 det som kan og m\u00e5 bli bedre \u2022 Stiller tydlige krav P\u00e5synet skal alltid munne ut i en enkel handlingsplan for hvordan kvaliteten skal forbedres og sikres..\")  \n\n 8  P\u00e5synet starter Husk at et p\u00e5syn ikke er et allmannam\u00f8te. Til stede i visningsrommet skal v\u00e6re prosjektansvarlig, programansvarlig og redigerer. Pluss om mulig redaksjonssjef og eventuelt redakt\u00f8r. Husk dramaturgiens to hovedprinsipper: \u2022 Alle delene i programmet skal henge sammen. \u2022 Alt som kommer til uttrykk skal ha betydning i forhold til programmets styrende id\u00e9. Opptak til R\u00f8st-serien   \n\n 9  Anslaget Etter tre-fire minutter skal du ha merket deg dette: \u2022 Var det en visuell \"magestart\" (f.eks. en hendelse)? Eller var det en verbal start med mye f\u00f8lelser i seg? Minst ett av kriteriene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. \u2022 Er det gitt en klar presentasjon av hovedpersonen? Har du som seer allerede n\u00e5 f\u00e5tt en relasjon til hovedpersonen? \u2022 Vet du hva som er hovedpersonens m\u00e5l? \u2022 Er en hovedkonflikt tydelig? \u2022 Er det skapt velvilje, troverdighet og framdrift for denne historien? . Eller var det en verbal start med mye f\u00f8lelser i seg. Minst ett av kriteriene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. \u2022 Er det gitt en klar presentasjon av hovedpersonen. Har du som seer allerede n\u00e5 f\u00e5tt en relasjon til hovedpersonen. \u2022 Vet du hva som er hovedpersonens m\u00e5l. \u2022 Er en hovedkonflikt tydelig. \u2022 Er det skapt velvilje, troverdighet og framdrift for denne historien?.\")  \n\n 10  Presentasjon og bakgrunn Etter \u00e5tte minutter skal du mene noe om dette: \u2022 Vet du n\u00e5 hva som hindrer hovedpersonen i \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let sitt, har han eller hun motstand? \u2022 Og hva er det som hjelper hovedpersonen i \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let? \u2022 Har du sett konflikter \u2013 ytre og indre - som engasjerer deg? \u2022 Har det blitt sagt A p\u00e5 en slik m\u00e5te at du er spent p\u00e5 B? Er det \"cliffhangers\"? Er det satt noen tidsfrist som hovedpersonen m\u00e5 sl\u00e5ss mot? \u2022 Har det v\u00e6rt tydelige plantinger? \u2022 Har du f\u00e5tt et klart inntrykk av de viktigste karakterene og hvorfor de er med i programmet?   \n\n 11  Fordypning og konfliktopptrapping N\u00e5r det n\u00e6rmer seg 20 minutter av programmet, skal du ha dette klart for deg: \u2022 Settes f\u00f8lelsene i sving? \u2022 F\u00f8ler du sympati, eller kanskje antipati, for de viktigste personene? \u2022 M\u00f8ter hovedpersonen nok motstand? Har han eller hun blitt lurt? Sveket? H\u00e5net? Undertrykt, hatt tilbakeslag? \u2022 Er hjelperne tydelige? \u2022 Tror du at hovedpersonen kommer til \u00e5 lykkes eller mislykkes?   \n\n 12  Sannhetens \u00f8yeblikk og avslutning Klimaks/sannhetens \u00f8yeblikk \u2013 er det tydelig? \u2022 Her skal hovedpersonen vinne eller tape. Tragedie eller seier er like bra i dramaturgien. \u2022 S\u00e5 du billedbeviset p\u00e5 seier eller nederlag? \u2022 Eller kom sannhetens \u00f8yeblikk i form av et statement? Det kan v\u00e6re like bra. \u2022 Fant du programmets premiss/fokus igjen i \"sannhetens \u00f8yeblikk\" Var det en punch-line i siste replikk. (\"Mette Marit, - jeg elsker deg\\!\" / \"It's the stuff that dreams are made of\". etc\u2026)? Eller var det en mer klassisk avtoning, der roen senket seg? Er dette et program der det skal ligge f\u00f8lelser i slutten - en liten t\u00e5re i \u00f8yekroken kanskje? Slutten - etter 24 eller 29 minutter: . Eller var det en mer klassisk avtoning, der roen senket seg. Er dette et program der det skal ligge f\u00f8lelser i slutten - en liten t\u00e5re i \u00f8yekroken kanskje. Slutten - etter 24 eller 29 minutter:.\")  \n\n 13  Etter visningen N\u00e5 er det viktig at vi konsentrerer oss om det vi faktisk har sett. Ikke bruk tid og krefter p\u00e5 \u00e5 snakke om hva som eventuelt \"gikk galt under opptakene\" osv. Kjenn p\u00e5 magef\u00f8lelsen igjen: Har minuttene g\u00e5tt som en r\u00f8yk? Har du kjedet deg? Er du forvirret? Er du ber\u00f8rt? Er du stolt over hva dere har f\u00e5tt til? Til slutt er det minst tre muligheter: 1. Noen detaljer m\u00e5 fikses p\u00e5. Finpuss kommentaren. Tydeliggj\u00f8r historien. 2. En omredigering der vi bytter om p\u00e5 sekvenser. For eksempel ved \u00e5 flytte fordypningssekvenser vekk fra presentasjonen. Eller \u00e5 lage et bedre anslag. 3. Nye opptak, s\u00e6rlig av hovedpersonen, og ny redigering. Det er ikke verdens undergang, men en fin mulighet til \u00e5 forbedre programmet.   \n\n 14  Etter sending - hva gjorde vi riktig, hva kunne v\u00e6rt bedre? N\u00e5r vi skal vurdere arbeidsprosessen, b\u00f8r vi blant annet se p\u00e5 dette: \u2022 Hadde vi lagt nok arbeid i manus/manusskisse? \u2022 St\u00f8tte vi p\u00e5 spesielle og uforutsette problemer underveis i opptaksfasen? \u2022 Valgte vi de riktige medvirkende? \u2022 Valgte vi riktig utstyr \u2013 kamera og lyd? \u2022 Var kvalitetskontrollen av programinnholdet tilfredsstillende? \u2022 Kunne vi brukt tid og penger mer effektivt? \u2022 Var vi flinke nok \u00e5 lage PR for programmet? Hva fikk vi til? \u2022 Var det god kommunikasjon mellom prosjektleder og programansvarlig? Den viktigste evalueringen av programmet skjer i p\u00e5synsprosessen og i redakt\u00f8rens endelige godkjenning av det ferdige programmet. Men etter at programmet er sendt, er det viktig med en gjennomgang p\u00e5 gruppe- eller avdelingsniv\u00e5.   \n\n \n\n \n\n1\\. Politikeren har v\u00e6rt den drivende kraft til \u00e5 f\u00e5 nedlagt stedets st\u00f8rste industribedrift, noe som vil betyr arbeidsl\u00f8shet for mange hundre mennesker.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78ed9022-f2d3-4e04-9f74-eeb958dbac79"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/siste-b%C3%A5t-ellinor-rafaelsen-9788202289584", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:30:58Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788202289584     |\n \u2013 Tora \u2026 Tora, hva er det? Har du mareritt? Bergenskvinnen hvisket lavt for ikke \u00e5 vekke de andre passasjerene, som sov bak de tynne forhengene ute i gangen. \u2013 Hva er det?  \nTora \u00e5pnet \u00f8ynene og s\u00e5 rett inn i Benediktes s\u00f8vnige, smale \u00f8yne. Den nye venninnen var tydeligvis revet rett ut av s\u00f8vnen. Det blonde h\u00e5ret sto som en uryddig h\u00f8ys\u00e5te om det hjerteformede ansiktet.  \n\u2013 Dr\u00f8mte du? gjentok Benedikte bekymret, og hutret lett der hun sto og trakk en gr\u00e5 strikkejakke tett sammen over brystene.  \n\u2013 Nei, jeg \u2026 \u00c5h\\! Tora spente kroppen i en bue og hugg tak i den ene armen til Benedikte. \u2013 \u00c5h \u2026 det gj\u00f8r s\u00e5 vondt\\! jamret hun, og forbauset seg selv med at hun hadde \u00e5ndsn\u00e6rv\u00e6relse nok til ikke \u00e5 skrike ut i den stille natten.  \n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aaeeb0d-0d08-4809-a123-7b48db91a06c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Brannskadet-cruiseskip-taues-i-land-163420b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:35:30Z", "text": "# Brannskadet cruiseskip taues i land\n\nNtb\n\nOppdatert: 28.feb.2012 07:59\n\nPublisert: 28.feb.2012 06:35\n\n  - \n    \n     FS00017746.jpg  FOTO: STRINGER/ITALY/Reuters \n\nDet italienske cruiseskipet Costa Allegra, som mistet motorkraften etter en brann utenfor Seychellene mandag, blir n\u00e5 tauet til land.\n\nBrann i nytt cruiseskip fra Costa Concordia-rederiet\n\nCosta Allegra har over 1.000 mennesker om bord, men ingen ble skadd under mandagens brann i skipets generatorer. Brannen oppsto da skipet var rundt 200 nautiske mil fra kysten av Seychellene. Motorene ble satt ut av funksjon, og skipet l\u00e5 natt til mandag og drev. Somaliske pirater har flere ganger tidligere kapret skip i omr\u00e5det, men det befinner seg ni medlemmer av en spesialtrent italiensk vaktstyrke om bord i cruiseskipet.\n\n\u2013 Fart\u00f8yet befinner seg ikke i noe h\u00f8yrisikoomr\u00e5de, men vi kan ikke v\u00e6re 100 prosent sikre, sier Giorgio Moretti i rederiet Costa Cruises.\n\nEt fransk fiskefart\u00f8y var natt til tirsdag framme ved havaristen og begynte kort tid etter arbeidet med \u00e5 taue den i land.\n\nPlanen er \u00e5 taue skipet til Desroches, en av \u00f8yene som utgj\u00f8r Seychellene, opplyser kystvakten i landet.Costa Allegra tilh\u00f8rer samme rederi som Costa Concordia, som forliste ved Giglio-\u00f8ya i Italia i januar.\n\nSkipet la ut fra Madagaskar l\u00f8rdag, med 636 passasjerer og et mannskap p\u00e5 413 om bord. Det skulle via Seychellene til Oman, R\u00f8dehavet og den egyptiske middelhavsbyen Alexandria.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afbe410d-b98d-4e04-93b7-1e6db0166f1f"}
+{"url": "http://no.drdick.xxx/video/slurp-my-warm-figure/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:44Z", "text": "\n\nAnonymous says *02 March, 2014*\n\nThis is soooooo fucking good\n\n Ten\u00e5ring orgie i et kj\u00f8kken *2:56* *907374***71%**\n\n Heldig fyr boinks en sexy honning p\u00e5 kj\u00f8kkenet *6:37* *154339***67%**\n\n Ung Bretta blir forn\u00f8yd med hennes venninne *8:18* *21027***70%**\n\n Cumshot video med sexy babe lucy tyler *8:19* *63762***70%**\n\n Lanka og zamutnik *5:00* *32622***63%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "301cf07d-f74e-4f64-95f8-7bab0d7c70fa"}
+{"url": "http://charm-interior.blogspot.com/2012/02/mot-var.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:05Z", "text": "\n\n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### Mot v\u00e5r...\n\nDet n\u00e6rmer seg v\u00e5r\\!  \nVinterferien er overst\u00e5tt, p\u00e5skeferien n\u00e6rmer seg, isen smelter og sola varmer.\n\nEtter \u00e5 ha nyta 9 herlige dager p\u00e5 fjellet er jeg klar for V\u00c5R\\!\n\n  \n\n\n  \nOg med v\u00e5ren kommer alltid lysten p\u00e5 litt farger...\n\nJeg elsker sarte farger som bl\u00e5tt, gr\u00f8nt og lilla.\n\nTil min nye sofa i gr\u00e5tt blir det nok fint\\!\n\nSofaen er forresten fra Bohus for de som lurte p\u00e5 det:)\n\nMulig jeg g\u00e5r for bl\u00e5tt i \u00e5r...?\n\nPasser nok godt til de bl\u00e5 beina p\u00e5 sofabordet mitt\\!\n\n  \n\n\n\n  \nViser litt inspirasjon fra jdl i dag\\!\n\nElsker fargene og materialene...  \nSe s\u00e5 nydelig da\\!\\!\\!\n\n  \n\n\n\n  \n\u00c5hhh som jeg gleder meg til v\u00e5r, sol og varme\\!  \nI mellomtiden f\u00e5r jeg vel ordne litt her inne da tjihi...  \nM\u00e5 bare bestemme meg for hva jeg vil ha,  \ndere vet... vinglepetra osv...... \\*smiler\\*\n\n  \n\n\nHvor finner du inspirasjon?  \n  \n  \n#### 3 kommentarer:\n\n \n\nS\u00e5 flotte bilder.  \nJeg finner inspirasjon alle steder,tror jeg. B\u00e5de i naturen,blogger, tv, butikker,venner, blader osv.  \nKjempekoselig sofakrok dere har f\u00e5tt dere.  \nG\u00e5r litt mer fra det landlige til det litt mer klassiske jeg ogs\u00e5.  \nKlem\n\n 28. februar 2012 kl. 20:01    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nSuperherlige bilder, absolutt til inspirasjon\\! Takker\\!\n\n 28. februar 2012 kl. 20:31    \n\n\n\n\n\nv\u00e5r lille verden sa...\n\nhei p\u00e5 deg:)  \nS\u00e5 vakre inspirasjonsbilder\\!Henter mye inspirasjon her hos dere..  \nSol hjelper p\u00e5 det ogs\u00e5,lengter s\u00e5\u00e5 etter den n\u00e5..  \nGavedryss hos meg om du vil pr\u00f8ve lykken\\!  \nNyt onsdagen din..  \nklem\n\n 29. februar 2012 kl. 08:41    \n\nTusen takk for at du bes\u00f8ker meg, jeg h\u00e5per du vil trives her. Jeg blir utrolig glad hvis du legger igjen noen ord til meg\\!  \nSlik finner jeg deg ogs\u00e5\\! Du kan ogs\u00e5 sende meg en mail, firstname.lastname@example.org  \n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Hege  \n    Jeg er Hege og dette er mitt lille fristed. Ingen ambisi\u00f8s storblogg, men et lite sted der jeg samler inspirasjon og bilder. Her blogges det for det meste om interi\u00f8r, som er min store interesse. Ellers finnes det litt om hverdagsliv og mat ogs\u00e5. Litt natur blir det fra v\u00e5rt lille fjellparadis der jeg bare leser, slapper av, er ute i nydelig natur og koser meg masse sammen med venner og familien min. Interi\u00f8rstilen min endrer seg hele tiden... Har nylig g\u00e5tt fra det hvite og landlige til mer rustikke og m\u00f8rke kontraster. Det er stadig prosjekter p\u00e5 gang, s\u00e5 heng gjerne p\u00e5 og f\u00f8lg meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bba45f4-0076-4d6f-b9fc-419a5e827330"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mesterligaen_2010/2011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:52Z", "text": "Beste spiller\n\n Lionel Messi\n\n| \u21902009/2010 |  | 2011/2012\u2192 |\n\n**Mesterligaen 2010/2011** var den 56. utgaven av Mesterligaen. Turneringen foregikk i perioden 29. juni 2010 til 28. mai 2011. Finalen ble spilt p\u00e5 Wembley Stadium i London, England. FC Barcelona ble mester etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Manchester United 3\u20131 i finalen.\n\nNorge stilte med ett lag, Rosenborg, som kom inn i andre kvalifiseringsrunde. Etter \u00e5 ha sl\u00e5tt nordirske Linfield og svenske AIK henholdsvis 2\u20130 og 4\u20130 sammenlagt, r\u00f8k Rosenborg ut mot K\u00f8benhavn fra Danmark. Sammenlagtstillingen ble 2\u20132, men K\u00f8benhavn gikk videre p\u00e5 grunn av flere scorede m\u00e5l p\u00e5 bortebane (bortem\u00e5lsregelen).\n\n## Rangering for Europaspill for 2010-11\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTotalt deltok 76 lag. Landene med de sterkeste ligaene fikk tildelt flest plasser etter rangeringen p\u00e5 UEFAs koeffisienttabell for Europaspill for 2010-11:\n\n  - De nasjonale ligaene som er rangert fra 1\u20133 stilte med fire lag.\n  - De nasjonale ligaene som er rangert fra 4\u20136 stilte med tre lag.\n  - De nasjonale ligaene som er rangert fra 7\u201315 stilte med to lag.\n  - De nasjonale ligaene som er rangert fra 16\u201353 stilte med ett lag (unntatt Liechtenstein)\n\n## Kvalifisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet vil bli to forskjellige kvalifiseringer. Den ene vil v\u00e6re for klubber som vant ligaen de deltok i, men som ikke er automatisk kvalifisert til gruppespillet. Den andre vil v\u00e6re for lagene som ikke vant ligaen de deltok i og ikke er automatisk kvalifisert til gruppespillet. I de to f\u00f8rste kvalfifiseringsrundene er det kun seriemestere fra de nasjonale ligaene som deltar.\n\n### F\u00f8rste kvalifiseringsrunde\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI f\u00f8rste kvalifiseringsrunde deltok fire seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 50-53. De to vinnerne over to kamper avanserte til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 21. juni 2010 og spilt 29.-30. juni og 6.-7. juli.\n\n|  Nr.   |                                                                                                                               Lag 1 | Sammenlagt | Lag 2                                                                                                                                        | 1\\. kamp | 2\\. kamp |\n| :----: | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: | :--------: | :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :------: | :------: |\n| **2.** |       Santa Coloma  |    3\u20137     |  **Birkirkara**                    |   0\u20133    |   3\u20134    |\n\nI andre kvalifiseringsrunde deltok de to vinnerne fra f\u00f8rste kvalifiseringsrunde sammen med 32 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 17-49 (unntatt Liechtenstein). Det var totalt 34 lag og de 17 vinnerne over to kamper avanserte til tredje kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 21. juni og spilt 13.-14. juli og 20.-21. juli.\n\nTredje kvalifiseringsrunde var delt i to deler, en del for nasjonale seriemestere og en del for best plasserte lag. Det var totalt 30 lag, 20 i delen for seriemestere og 10 i delen for best plasserte lag. Kampene ble trukket 16. juli 2010, og spilt 27.-28. juli og 3.-4. august.\n\nI delen for seriemestere deltok de 17 vinnerne fra andre kvalifiseringsrunde sammen med tre seriemestere fra de nasjonale ligaene som er rangert fra 14-16. De ti vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden for seriemestere, mens de ti taperne kom inn i Europaligaens playoffrunde.\n\nI delen for best plasserte lag delok ni s\u00f8lvmedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 7-15 og bronsemedaljevinneren fra den nasjonale ligaen som er rangert som nummer 6. De fem vinnerne over to kamper avanserte til playoffrunden for best plasserte lag, mens de fem taperne ogs\u00e5 kom inn i Europaligaens playoffrunde.\n\n2\\. kamp\n\n**Seriemestere**\n\n**1.**\n\n**Sparta Praha** \n\n2\u20130\n\nPlayoffrunden var delt i to deler, en for nasjonale seriemestere og en for best plasserte lag. Det var totalt 20 lag, 10 i delen for seriemestere og 10 i delen for best plasserte lag. Kampene ble trukket 6. august 2010 og spilt 17.-18. august og 24.-25. august.\n\nI delen for seriemestere deltok de 10 vinnerne fra tredje kvalifisernsrunde for seriemestere. De fem vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet, mens de fem taperne kom inn i Europaligaens gruppespill.\n\nI delen for best plasserte lag deltok de 5 vinnerne fra tredje kvalifiseringsrunde for best plasserte lag, to bronsemedaljevinnere fra de nasjonale ligaene som var rangert som nummer 4 og 5 og tre fjerdeplasslag fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 1-3. De fem vinnerne over to kamper avanserte til gruppespillet, mens de fem taperne kom inn i Europaligaens gruppespill.\n\n**Seriemestere**\n\n**1.**\n\nRed Bull Salzburg \n\n3\u20134\n\n **Hapoel Tel-Aviv**\n\n2\u20133\n\n1\u20131\n\n**2.**\nDynamo Kiev \n\n2\u20133\n\n **Ajax**\n\n1\u20131\n\n1\u20132\n\n\\*FC K\u00f8benhavn videre p\u00e5 bortem\u00e5lsregelen\n\nDe 32 lagene ble 26. august 2010 i en trekning i Monaco delt inn \u00e5tte grupper best\u00e5ende av fire lag.^(\\[1\\]) I hver gruppe spilte alle lagene mot hverandre hjemme og borte. Kampdagene var 14.\u201315. september, 28.\u201329. september, 19.\u201320. oktober, 2.\u20133. november, 23.\u201324. november og 7.\u20138. Desember 2010. Gruppevinneren og laget p\u00e5 andreplass gikk videre til \u00e5ttendedelsfinalene, mens laget p\u00e5 tredjeplass gikk inn i Europaligaen.\n\nDersom to lag endte p\u00e5 samme poengsum etter at gruppespillet var avsluttet, ble de rangert etter f\u00f8lgende kriterier:\n\n1.  Innbyrdes oppgj\u00f8r;\n2.  m\u00e5lforskjell i kamper mellom de aktuelle lagene;\n3.  Flest bortem\u00e5l i kamper mellom de aktuelle lagene;\n4.  total m\u00e5lforskjell;\n5.  flere scorede m\u00e5l;\n6.  H\u00f8yeste plasseringskoeffisient som de aktuelle lagene har samlet de siste fire sesongene.\n\nBursaspor, Hapoel Tel-Aviv, Braga, Tottenham Hotspur, Twente og \u017dilina debuterte i gruppespillet.\n\n| Fargekoder i gruppetabellene               |\n| ------------------------------------------ |\n| Avansement til \u00e5ttendedelsfinalene         |\n| Deltakelse i Europaligaens 16.-delsfinaler |\n\n## Sluttspill\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Mesterligaens sluttspill, spiller lagene mot hverandre to ganger, hjemme og borte, bortsett fra finalen som spilles p\u00e5 Wembley Stadium i London.\n\n### \u00c5ttendedelsfinaler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrekningen av \u00e5ttendedelsfinalene ble foretatt 17. desember 2010 ved UEFAs hovedkontor i Nyon i Sveits.^(\\[2\\]) De f\u00f8rste rundene spilles 15., 16., 22. og 23 februar, med returkamper 8., 9., 15. og 16 mars 2011.\n\nLag 1 ble nr to i sin gruppe og har f\u00f8rste hjemmekamp.\n\n| Lag 1                                                                                                                          | Sammenlagt | Lag 2                                                                                                                                  | F\u00f8rste kamp | Andre kamp |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ | :--------: | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :---------: | :--------: |\n|  Roma               |    2\u20136     |  **Sjakhtar Donetsk**  |     2\u20133     |    0\u20133     |\n|  K\u00f8benhavn     |    0\u20132     |  **Chelsea**           |     0\u20132     |    0\u20130     |\n\n\\*Internationale videre p\u00e5 bortem\u00e5lsregelen\n\nKvartfinalene ble trukket 18. mars av den tidligere fotballspilleren Gary Lineker. De f\u00f8rste kampene skal spilles 5. og 6 april, med returkamper 12. og 13. april 2011. Det er ingen seeding i trekningen av kvartfinalene, og lag fra samme land har mulighet til \u00e5 m\u00f8te hverandre. Laget som st\u00e5r oppf\u00f8rt som \u00abLag 1\u00bb har hjemmekamp f\u00f8rst.\n\n| Lag 1                                                                                                                       | Sammenlagt | Lag 2                                                                                                                                  | F\u00f8rste kamp | Andre kamp | Semi |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :--------: | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :---------: | :--------: | ---- |\n|  Chelsea    |    1\u20133     |  **Manchester United** |     0\u20131     |    1\u20132     | \u2666\u2666   |\n|  Internazionale  |    3\u20137     |  **Schalke 04**       |     2\u20135     |    1\u20132     | \u2666\u2666   |\n\nSemifinalene ble trukket 18. mars sammen med kvartfinalene og vil bli spilt 26. og 27. april, med returkamper 3. og 4. mai 2011. Vinneren av de to lagene med \u00ab\u2666\u00bb m\u00f8tes i den ene semifinalen, og vinneren av de to lagene med \u00ab\u2666\u2666\u00bb m\u00f8tes i den andre semifinalen.\n\n|  Nr.   |                                                                                                                        Lag 1 | Sammenlagt | Lag 2                                                                                                                                  | 1\\. kamp | 2\\. kamp |\n| :----: | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: | :--------: | :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :------: | :------: |\n| **2.** |      Real Madrid  |    1\u20133     |  **Barcelona**              |   0\u20132    |   1\u20131    |\n\nFinalen ble spilt 28. mai p\u00e5 Wembley Stadium i London, England. Kampen ble d\u00f8mt av Viktor Kassai, fra Ungarn.\n\n|                                                                                                                     Lag 1 | Resultat | Lag 2                                                                                                                              |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "535453e3-acef-41aa-b016-63e4671e627e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article255007.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:47:17Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# \u2013 Han er min\\!\n\n## Victoria er sjalu\n\n### Posh Spice liker d\u00e5rlig at damene glor p\u00e5 David.\n\n\n\nDavid og Victoria Beckham \u00a9 Bulls\n\nOppdatert 9.6.08\n\nPublisert 1.5.07\n\n**HOLLYWOOD BUGNER** over av vakre og vellykkede kvinner. Akkurat det er nok ikke Victoria Beckham (32) s\u00e5 glad for.\n\nMed en mann som blir nedglodd p\u00e5 hvert gatehj\u00f8rne, er det duket for problemer for den eiesyke fotballkona.\n\nIf\u00f8lge det engelske magasinet Grazia igangsatte Victoria nylig en scene p\u00e5 et av Londons spisesteder.\n\n**ET \u00d8YEVITNE** forteller at David Beckham (31) \u00e5penlyst blikkfl\u00f8rtet med en annen dame p\u00e5 restauranten *Nobu Berkeley*. Det gjorde ikke saken noe bedre at kvinnen var den tidligere amerikanske modellen Kelly Killoren Bensimon.\n\n\\- David strakk p\u00e5 nakken hele tiden. Alle p\u00e5 bordet til Kelly kommenterte blikkene hans. Til slutt reiste Victoria seg opp og gikk f\u00f8r hun fikk spist opp maten, forklarer \u00f8yevitnet.\n\n**JACKIE COLLINS** skal ha advart Victoria mot Hollywood-damene. If\u00f8lge Jackie er det nok av langbeinte modeller som bare venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en jafs av Davids muskul\u00f8se kropp.\n\nDet skal bli interessant \u00e5 se hvordan livet utarter seg videre for familien Beckham i uniten.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54756b2a-df52-4901-b2bf-5a02bf720b2f"}
+{"url": "http://www.dsd.no/pressemelding", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:14:04Z", "text": "# Salg av Nor Lines\n\nSkrevet onsdag 02. november 2016\n\nDSD har inng\u00e5tt avtale om salg av Nor Lines AS til Eimskip.\u00a0 Avtalen er med forbehold om godkjennelse fra Konkurransetilsynet og forventes \u00e5 tre i kraft tidlig i 2017.\n\nDSD startet prosessen med finne en strategisk l\u00f8sning for Nor Lines tidlig i 2016. Etter flere krevende \u00e5r er det blitt klart for oss at selskapet beh\u00f8ver \u00e5 bli en del av en st\u00f8rre struktur og at konsolidering er n\u00f8dvendig for \u00e5 videreutvikle selskapet. I prosessen er vi blitt godt kjent med Eimskip og vi er overbevist om at dette er en god l\u00f8sning for Nor Lines sine kunder og ansatte. DSD vil fortsatt v\u00e6re eier av de to nye skipene, Kvitbj\u00f8rn og Kvitnos, men de vil seile for Eimskip / Nor Lines.\n\nEimskip er et tradisjonsrikt selskap p\u00e5 Island og er notert p\u00e5 Nasdaq Island. Selskapet ble stiftet i 1914, har en global virksomhet spredd over 19 land, og sysselsetter over 1600 ansatte.\n\nDSD vil etter dette fokusere p\u00e5 kollektivtransport gjennom datterselskapene NORLED AS og TIDE ASA, samt internasjonal Shipping.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1b5cc4e-fbbd-4557-a8be-537c97e9b570"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_astoria_noordwijk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:17:46Z", "text": "## 3 raske om hotellet\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Hotel Astoria Noordwijk**.  \n  \nPrisen tilbyr **3 netter for 2**, med f\u00f8rste mulige ankomst **21 mai 2017**, **3 netter** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel Astoria Noordwijk\n\nBo p\u00e5 Hotel Astoria Noordwijk og oppdage den store variasjonen av natur og kultur i Noordwijk. Nyte ogs\u00e5 Azzurro Wellness Center\\!\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, rabattkort\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, rabattkort\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) 92,64 NOK  \nTillegg barn (3-11 \u00e5r) 324,24 NOK  \nTillegg barn (12-18 \u00e5r) 324,24 NOK  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 7 dager f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 7 dager f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\nOvernatting med frokost og 3-retters middag.  \n  \nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at restauranten er dessverre stengt p\u00e5 s\u00f8ndager fra midten av oktober til midten av februar.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n  - Baderom\n  - Kun dusj\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**:  \nBykart, rabattkort\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n\nBykart, rabattkort\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\nKostnad EUR 6,50 /dag\n\n**Avstand**\n\nFjerntog 14,5 km.\n\nAvstand Buss 0,2 km.\n\nAvstand Flyplass 31 km.\n\n**Serviceavgift**\n\nTilkommer kun p\u00e5 v\u00e5re Spesialtilbud (59 kr for 1 natt eller 99 kr for 2 eller flere netter).\n\n**Lokal skatt**\n\nInkludert turistskatt\n\n**Antall personer**\n\nAlle priser p\u00e5 HotelSpecials.no er per rom.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Hotel Astoria Noordwijk\n\n## Om Hotel Astoria Noordwijk\n\nHotel Astoria Noordwijk ligger i den sjarmerende badebyen Noordwijk, n\u00e6r praktisk offentlig transport, og med stranden innen gangavstand. Bare fire hundre meter fra hotellet finner du det fascinerende museet Noordwijk.  \n  \nSpaser i sentrale Noordwijk og oppdage en sjarmerende handlegate med fine butikker, restauranter, kafeer og barer. Utforske de fantastiske naturomr\u00e5der som den enorme stranden, og de \u200b\u200bvakre sanddynene hvor du kan ta rolige spaserturer eller sykkelturer. For de som er interessert i kultur og historie er Noordwijk hjem til flere fine museer.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en solid frokost p\u00e5 hotellet. I l\u00f8pet av dagen er hotellets restaurant \u00e5pen for deg \u00e5 bestille en matbit eller noe \u00e5 drikke, og om kvelden er du velkommen til \u00e5 nyte en deilig tre-retters middag. Hotellet har ogs\u00e5 en fin terrasse hvor du kan slappe av i solen. Hotellets gjester har fri tilgang til det eksklusive og luksuri\u00f8se Azzurro Wellness Center (minimumsalder 18 \u00e5r).  \n  \nHotellet tilbyr 35 smakfullt innredede rom som alle har TV, radio, telefon, gratis wifi og et bad med badekar og/eller dusj, toalett og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nHolland er ofte forbundet med tulipaner og tresko, men har mye mer \u00e5 tilby. Oppdag skjulte skatter, pittoreske landsbyer eller bes\u00f8k en av de vakre middelalderbyer som er bevart. Holland tilbyr noe for alle, enten det er en familiehelg eller en romantisk ferie for to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddd2a246-3f59-472f-b207-42a43f1c884a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Chaffe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:00:27Z", "text": "# Walter Chaffe\n\n**Walter Chaffe** (f\u00f8dt 2. april 1870, d\u00f8d 22. april 1918) var en britisk sportsut\u00f8ver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.\n\nChaffe vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med p\u00e5 det britiske laget *Metropolitan Police \"K\" Division* som kom p\u00e5 tredjeplass. Fire \u00e5r senere, under OL 1912 i Stockholm var han med p\u00e5 det britiske laget *City of London Police* som tapte finalen til *Stockholm politiet*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "551c351e-63c3-426d-b2ec-b043f1f7e04e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312618-d1175957-Reviews-Nkambeni_Safari_Camp-Kruger_National_Park.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:41:06Z", "text": "\"Et sted verd et bes\u00f8k\"\n\nAnmeldt 21 april 2016  via mobile enheter\n\nDet er vanskelig \u00e5 nevne hva som var best i denne safari campen. Vi lot oss overraske av mange ting. Overrasket ble vi f\u00f8rst over \"teltrommet\" hvor vi skulle overnatte. Her var det gode senger og deilig senget\u00f8y, fint baderom, og til og med utedusj. Nettet rundt sengene gjorde at vi f\u00f8lte oss trygge p\u00e5 at ikke det kom \"flysm\u00e5kryp\"...\n\nAnmeldt 23 juni 2014 \n\n\n\"Absolutely Amazing\"\n\nAnmeldt 22 juni 2014 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e220f4-9041-4286-b493-0a1358f3fc63"}
+{"url": "http://www.dagsavisen.no/reise/new-york-for-alle-penga-1.906448", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:30Z", "text": "Det er god utsikt over storbyen fra toppen av Rockefeller Center.\n\nFoto: Knut Olav \u00c5m\u00e5s / Kagge Forlag\n\nSkyskraperne er blant New Yorks severdigheter, b\u00e5de sett ovenfra og nedenfra.\n\nFra teateromr\u00e5det p\u00e5 Broadway.\n\nEn tre timer lang b\u00e5ttur rundt Manhattan gir en fin oversikt over byen, mener Knut Olav \u00c5m\u00e5s.\n\nFoto: Steve Duncan / Kagge Forlag\n\nFanelli Caf\u00e9 i SoHo er blant New York-barene Knut Olav \u00c5m\u00e5s tipser om.\n\n# New York for alle penga\n\n## Nordmenn i hopetall reiser til New York for noen tusenlapper tur-retur. Flyreisen er en liten del av reisebudsjettet \u2013 pengene flyr p\u00e5 hotellopphold, uteliv og shopping.\n\n av Bj\u00f8rn Hugo Pettersen \n\n** ** Publisert 28. des 2016 \u00a0 Sist oppdatert: 21:31, 28. des 2016 \u00a0\n\nSAS og Norwegian konkurrerer om \u00e5 fly flest mulig nordmenn direkte fra Oslo til New York. SAS har \u00e9n daglig avgang \u00e5ret rundt, Norwegian fire-fem avganger per uke. Norwegian startet sin Oslo\u2013New York-rute i 2013, og de siste \u00e5rene har b\u00e5de Norwegian og SAS hatt stor \u00f8kning i antall passasjerer p\u00e5 strekningen.\n\nNew York er blant verdens dyreste byer \u00e5 feriere i. Det gjelder f\u00f8rst og fremst hotellovernatting, men ogs\u00e5 n\u00e5r det er snakk om mat og drikke p\u00e5 restauranter og inngangsbilletter til mange av kulturtilbudene. Det hindrer likevel ikke nordmenn fra \u00e5 reise til New York. Mange drar over for \u00e5 v\u00e6re der en langhelg.\n\n\u2013 Og har man f\u00f8rst v\u00e6rt \u00e9n gang i New York, blir man lett begeistret, og da vil man tilbake, sier Fritt Ord-direkt\u00f8r Knut Olav \u00c5m\u00e5s, som har skrevet reisebok om byen sammen med Knut Aastad Br\u00e5ten.\n\n### Reisende fra hele Norge\n\nLasse Sandaker-Nielsen, kommunikasjonssjef i Norwegian, mener det er et par opplagte \u00e5rsaker til at New York City er blitt s\u00e5 popul\u00e6r blant nordmenn.\n\n\u2013 For mange har nok New York blitt det nye London. Det er klart det skaper ny ettersp\u00f8rsel n\u00e5r man tilbyr direkteflyginger til en lav pris, og v\u00e5re avganger er ofte helt fulle. Det har aldri v\u00e6rt enklere og billigere for nordmenn \u00e5 fly til USA og New York. Byen har rett og slett noe for alle \u2013 kultur, arkitektur, yrende folkeliv, fantastiske restauranter og shopping, sier han.\n\nKnut Morten Johansen, informasjonssjef i SAS, forteller at selskapets flyginger mellom Skandinavia og New York har \u00f8kt med nesten 30 prosent det siste \u00e5ret. \u00d8kningen er enda st\u00f8rre for ruten mellom Oslo og New York, men han vil ikke oppgi tall for enkeltstrekninger.\n\n\u2013 Selv om dollaren har styrket seg mot kronekursen, reiser enda flere nordmenn til New York. Det er ogs\u00e5 interessant at vi n\u00e5 opplever at sv\u00e6rt mange amerikanere flyr med oss til Norge, n\u00e5 som dollarkursen er h\u00f8y og det er blitt en god del billigere for dem \u00e5 feriere her. V\u00e5r rute mellom Oslo og New York er for \u00f8vrig sv\u00e6rt gunstig uansett hvor i Norge man bor. Man kan st\u00e5 opp i Troms\u00f8 om morgenen og v\u00e6re midt i USAs mest livlige by om ettermiddagen lokal tid. Hjemreisen er ogs\u00e5 lagt opp slik at man lander i Oslo om morgenen og kan reise hvor som helst i landet noen timer senere. Vi ser at folk fra alle kanter av landet reiser med oss til New York, sier Johansen.\n\n### Vil stadig tilbake\n\n\u00c5 fly til New York har sjelden v\u00e6rt billigere. Da vi sjekket like f\u00f8r jul, kostet det cirka 2000 kroner tur-retur med Norwegian for en reise i mars 2017. Prisen blir 2500 kroner med ett kolli. Billigste flyreise med SAS var p\u00e5 rundt 3100 kroner tur-retur, ogs\u00e5 det i mars. Da er ett kolli inkludert, samt alkoholfri drikke og litt mat.\n\nIf\u00f8lge Knut Olav \u00c5m\u00e5s m\u00e5 man regne med \u00e5 betale mellom 2000 og 2500 kroner per natt for et dobbeltrom p\u00e5 et bra hotell p\u00e5 Manhattan. Alts\u00e5 8000 til 10.000 kroner for fire netter, om man ikke finner noe billig et godt stykke utenfor sentrum.\n\n\u2013 Det vil jeg faktisk ikke anbefale om man f\u00f8rst tar turen til New York. Jeg har mange historier om d\u00e5rlig erfaring med shabby hoteller i denne byen, ogs\u00e5 p\u00e5 Manhattan, forteller \u00c5m\u00e5s, som har v\u00e6rt i New York flere titalls ganger i l\u00f8pet av de siste 15\u201320 \u00e5rene.\n\nMange velger Airbnb som boalternativ, men gjennomsnittprisen per natt i New York er uansett ganske h\u00f8y: Mellom 1200 og 1500 kroner for to gjester i en liten leilighet.\n\n\u2013 New York er definitivt en dyr storby \u00e5 reise til. Man skal jo spise god mat, shoppe litt og oppleve byen og alt den har \u00e5 by p\u00e5. Men det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 spise godt og rimelig i New York, sier \u00c5m\u00e5s.\n\n\u2013 Og n\u00e5r det gjelder billetter til eventuelle arrangementer, konserter og forestillinger man vil se, b\u00f8r man bestille dem allerede n\u00e5r man vet n\u00e5r man skal reise. Det blir fort utsolgt, legger han til. (NTB Tema)\n\n## **12 New York-favoritter**\n\n**Knut Olav \u00c5m\u00e5s gir disse tipsene om New York, delvis basert p\u00e5 New York-boken han skrev sammen med Knut Aastad Br\u00e5ten.**\n\n1\\) G\u00e5 en lang tur langs Broad\u00ad\u00adway eller Fifth Avenue og oppdag steder p\u00e5 Manhattan du har sett p\u00e5 film eller i TV-serier. Folkeliv, butikker, lysreklamer, ikoniske bygninger.\n\n2\\) Se den travle storbyen fra oven eller fra sj\u00f8en. \u00c5m\u00e5s anbefaler toppen av Rockefeller Center, blant annet fordi det er mindre k\u00f8 der enn i Empire State Building, og Circle Line, en tre timer lang b\u00e5ttur rundt Manhattan. I begge tilfeller f\u00e5r du god oversikt over den sv\u00e6re byen.\n\n3\\) Vandre i Central Park, med Manhattans skys\u00adkrapere i bakgrunnen. Det er mindre folksomt i den nordlige delen. Andre fine parker: Hudson River Park og Riverside Park.\n\n4\\) Spis amerikansk frokost p\u00e5 en diner. Overalt i byen finnes det dinere som serverer for eksempel med ferske bagels og amerikanske pannekaker.\n\n5\\) Opplev det kule str\u00f8ket Dumbo og se Manhattan fra Brooklyn Heights. G\u00e5 over Manhattan Bridge, som Dumbo delvis ligger under, og spis p\u00e5 legendariske The River Caf\u00e9 eller en av flere gode pizzarestauranter i omr\u00e5det.\n\n6\\) West Village og Lower East Side har mange sm\u00e5 og gode restauranter og butikker.\n\n7\\) Ta en spasertur p\u00e5 High Line, en ny og unik park i traseen til en nedlagt jernbanelinje, en h\u00f8ybane hevet ti meter over gateniv\u00e5.\n\n8\\) Velg og vrak blant noen av verdens beste museer, som Metropolitan, MoMA, Whitney og American Museum of Natural History.\n\n9\\) Blant museene anbefales ogs\u00e5 Frick Collection, som ligger i en herskapelig villa der det f\u00f8les som \u00e5 v\u00e6re hjemme hos noen. En annerledes museumsopplevelse, og man kommer tett innp\u00e5 de historiske kunstskattene.\n\n10\\) New York Philharmonic har \u00e5pne pr\u00f8ver flere ganger i m\u00e5neden i David Geffen Hall. Det starter 09.45 og koster 20 dollar (cirka 175 kroner). Da f\u00e5r man plasser som vanligvis koster mange ganger mer.\n\n11\\) Spis herlig gatemat, for eksempel fra kjeden Gray's Papaya, som har billige og gode hotdogs og fruktdrikker. Overalt i byen finnes ogs\u00e5 gateselgere med vogner fylt med gode p\u00f8lser, pastramisandwicher og \u00abpretzels\u00bb.\n\n12\\) Se hva det norske arkitektfirmaet Sn\u00f8hetta har f\u00e5tt til i New York: 9/11-museet p\u00e5 Ground Zero og renoveringen av Times Square. Sistnevnte er i dag mye mer turistvennlig, med mer plass til g\u00e5ende og mindre plass til biler. (NTB Tema)\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11f3583f-80f9-4ec0-bd87-38c3ddefde24"}
+{"url": "https://snl.no/kenning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:55:43Z", "text": "# kenning\n\nKenning, kjenning, omskrivningsteknikk i norr\u00f8n versekunst som best\u00e5r i at et substantiv blir erstattet med et annet substantiv som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te minner om det man tenker p\u00e5. Dette blir \u00abgrunnord\u00bb i kenningen, og det blir \u00abbestemt\u00bb ved hjelp av et annet nomen hentet fra et assosiasjonsmilj\u00f8 som bringer tanken tilbake til det som skal uttrykkes: *mann* kan f.eks. v\u00e6re \u00abstav\u00bb, \u00abalv\u00bb, \u00ab\u00e5s\u00bb eller et nomen agentis som \u00abutdeler\u00bb, \u00absvinger\u00bb, \u00abf\u00f4rer\u00bb, kjenneordet blir da en genitiv eller et sammensetningsledd fra \u00abmannens\u00bb virkefelt: \u00absverdsvinger\u00bb, \u00abgullutdeler\u00bb, \u00abskipets alv\u00bb, \u00abulvens f\u00f4rer\u00bb el.l. Blod ligner dugg, men h\u00f8rer hjemme p\u00e5 lik, kan alts\u00e5 kalles \u00ablikdugg\u00bb.\n\nKenninger finnes i poetisk spr\u00e5k verden over, f.eks. \u00ab\u00f8rkenens skip\u00bb, kamel. Norr\u00f8n diktning bruker det mer enn noen annen poesi, eddadikt mindre enn skaldekvad, som kan ha 3-, 4-, opptil 5-leddete kenninger, slik at de blir, og undertiden er ment \u00e5 v\u00e6re, g\u00e5ter. Ordet kenning er ogs\u00e5 brukt i angelsaksisk og annen gammelgermansk poesi.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kenning. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/kenning.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9cb8ce8-6b1f-4636-b864-e92c4cf16774"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article718231.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:56:24Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# NIKIS FRA \"HOTEL C\u00c6SAR\" ER BEKYMRET FOR HELLAS\n\n## Vondt \u00e5 se mine landsmenn lide\n\n### \u2013 Det er forferdelig \u00e5 se hvordan det er i Hellas, forteller Nikis Theophilakis. \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb-skuespilleren har familie i det kriserammede landet.\n\n\n\nT\u00d8FFE TAK: Mange demonstrasjoner i Hellas har utartet, men det er f\u00f8rst og fremst de \u00f8konomiske problemene som rammer den jevne greker som bekymrer Nikis. Foto: \u00a9 Scanpix og Lasse Eriksson\n\n\nHans Petter Treider\n\nOppdatert 8.12.11\nPublisert 8.12.11\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nMens situasjonen i kriserammede Hellas har g\u00e5tt fra vondt til verre, har skuespiller Nikis Theophilakis (40) fulgt det greske dramaet fra Norge. Nikis - som er aktuell i b\u00e5de \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb og \u00abNissene over skog og hei\u00bb - synes situasjonen er trist.\n\n#### Forferdelig\n\n**- Det er forferdelig \u00e5 v\u00e6re vitne til, forteller Nikis, som har gresk far og norsk mor.**\n\nSelv bes\u00f8ker han Hellas et par ganger i \u00e5ret. Nikis har familie og venner i hovedstaden Athen. Heldigvis er ingen av hans n\u00e6rmeste blant dem som er mest rammet.\n\n\n\n \nNikis er f\u00f8rst og fremst kjent som Pelle i \"Hotel C\u00e6sar\", men denne m\u00e5neden er han ogs\u00e5 aktuell i \"Nissene over skog og hei\". Foto: \u00a9 TV 2\n\n\n\n#### Ti kule kaffebarer i ti storbyer\n\nMaria Aarli-Gr\u00f8ndalen\n\n\\- Min familie har klart seg ok, forteller han.\n\n#### Optimist\n\nBildet som er blitt skapt av den alminnelige greker, som en unnasluntrer med slapp moral, f\u00f8les nesten like ille som den sv\u00e6rt vanskelige, \u00f8konomiske situasjonen mange befinner seg i.\n\n**- M\u00e5ten grekere er blitt omtalt p\u00e5, er ikke betegnende for den vanlige greske mann og kvinne. Grekere er ikke late slabbedasker, sier Nikis.**\n\nMen han er overbevist om at det kommer til \u00e5 g\u00e5 bra til slutt.\n\n\\- Grekere er ikke uvant med kriser, og jeg er sikker p\u00e5 at landet kommer seg igjennom dette ogs\u00e5, sier han optimistisk.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21364ffa-9915-4300-b9c5-1e89538e4373"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/solberg-beklager-behandlingen-av-norske-romfolk/19.9794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:49:29Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nStatsminister Erna Solberg (t.v.) beklaget behandlingen av norske romfolk. 8. april er den internasjonale romdagen. Til h\u00f8yre sees romfolkets flagg. FOTO: Foto av Solberg: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor\n\n## Solberg beklager behandlingen av norske romfolk\n\nStatsminister Erna Solberg (H) beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble f\u00f8rt overfor norske romfolk f\u00f8r og etter andre verdenskrig, og f\u00f8lgene dette fikk under holocaust.\n\nTekst:  \nNTB-Alexander Vestrum\n\nPublisert:  \n08.04.2015 kl 18:46\n\n\u2013 Det er p\u00e5 tide med et moralsk oppgj\u00f8r med denne m\u00f8rke delen av v\u00e5r historie. Staten erkjenner sitt ansvar for de feil som ble beg\u00e5tt og den urett som norske rom er blitt p\u00e5f\u00f8rt, sa Solberg under markeringen av den internasjonale romdagen ved Kulturhistorisk museum i Oslo onsdag ettermiddag.  \n  \nRegjeringen vil gi en kollektiv oppreisning til norske romfolk. Hvordan en slik \u00f8konomisk skadebot skal gis, blir avgjort i dialog med gruppen, if\u00f8lge Statsministerens kontor.  \n  \n\u2013 Jeg h\u00e5per n\u00e5 at vi kan f\u00e5 en ny start p\u00e5 forholdet mellom myndighetene og norske rom. Jeg \u00f8nsker god dialog, og h\u00e5per vi kan ha tillit til hverandre, sier Erna Solberg.\n\n### Utestengt fra Norge\n\nNorske romfolk ble bevisst utestengt fra Norge i mellomkrigstiden. Slik ble de overlatt til seg selv, i et stadig farligere Europa, og senere deportert til nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleire. Av de 66 deporterte vi n\u00e5 kjenner identiteten til, overlevde bare fire, skriver regjeringen.  \n  \nEkskluderingspolitikken fortsatte ogs\u00e5 i ti\u00e5rene etter andre verdenskrig. Dette har blitt dokumentert i rapporten \u00ab\u00e5 bli dem kvit\u00bb, som Holocaustsenteret har laget p\u00e5 bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.  \n  \n\u2013 Historien m\u00e5 skrives om. N\u00e5 m\u00e5 vi anerkjenne ofrene blant norske rom \u2013 p\u00e5 lik linje med andre norske tap, sier statsminister Solberg.\n\n### Ventet i \u00e5revis\n\nNatalina Jansen er barnebarn av Milos Karoli, en av dem som ble deportert, men overlevde. Hun er sier at hun er overlykkelig for beklagelsen.  \n  \n\u2013 Dette betyr at vi er likeverdige, at myndighetene n\u00e5 ikke ser ned p\u00e5 oss. Vi st\u00e5r p\u00e5 en annen mark og mer stabilt her i Norge, forteller Jansen til V\u00e5rt Land.  \n  \nHun har arbeidet med historieprosjektet Le Norveganongi Romengi Historia (norske roms historie).  \n  \nRommilj\u00f8et har i en \u00e5rrekke bedt om at norske myndigheter m\u00e5 beklage, og da rapporten ble lagt fram i februar i \u00e5r, uttrykte Jansen overfor NTB skuffelse over at ikke det kom noen beklagelse. (\u00a9NTB)\n\n### DEN INTERNASJONALE ROMDAGEN\n\n8 april er den internasjonale dagen for romfolket. Hensikten er \u00e5 feire romfolkets kultur og \u00f8ke bevisstheten rundt sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r romfolk.  \n  \nDagen ble innstiftet i 1990 p\u00e5 den fjerde verdenskongressen for romfolk i Serock, Polen.  \n  \n*Kilde: Wikipedia*\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n\u00a0\n\n\n## Mer toleranse og gjensidig aksept i USA\n\nOg det er ungdommen som leder an.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 7:\n\n## Ap vil beholde K-en i KRLE, noe de var klart imot i 2013\n\nDet er dessverre langt mellom lyspunktene i Aps forslag til partiprogram, sier Lars-Petter Helgestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d1e3fc5-71fe-4836-9b6e-fbad54811e8f"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/dette-betyr-eksosproblemene/61315349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:54Z", "text": "\n\n# Dette betyr eksosproblemene\n\nFinn ut hvor feilen ligger.\n\n28\\. oktober 2012 kl. 8.00\n\n  Berit B. Njarga  \n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nfra norsk tipping\n\nB\u00e5de fargen p\u00e5 eksosen og mengden eksos bilen avgir kan si noe om det er feil p\u00e5 bilen din. Vi har f\u00e5tt hjelp av NAFs kommunikasjonsr\u00e5dgiver Jan Ivar Engebretsen til \u00e5 tyde symptomene. Og uansett farge b\u00f8r man f\u00e5 bilen unders\u00f8kt, n\u00e5r noe virker unormalt.\n\n\u2013 Oppdager man plutselig at eksosen har en annen farge enn til vanlig, b\u00f8r man f\u00e5 det sjekket av fagfolk, p\u00e5peker Engebretsen.\n\n**\\>\\> Her er \u00e5rets beste vinterdekk\\!**\n\n### Dyrt \u00e5 kj\u00f8re videre\n\nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du legger ut p\u00e5 bilferie, og oppdager at du plutselig er i ferd med \u00e5 r\u00f8yklegge halve Gudbrandsdalen?\n\nDu f\u00e5r feilen sjekket. Men, f\u00f8r du drar avg\u00e5rde til n\u00e6rmeste verksted er det greit \u00e5 avklare f\u00f8lgende med en gang:\n\n**Det er normalt at bilen avgir lettere hvit eksos like etter at du starter bilen, n\u00e5r bilen er kald. Alts\u00e5 n\u00e5r det er minusgrader i luften.**\n\nOppst\u00e5r det derimot plutselig en annen farge p\u00e5 eksosen, eller det kommer unormale mengder med eksos under kj\u00f8ring, er dette ikke normalt og man b\u00f8r f\u00e5 det sjekket.\n\n\u2013 Hvis eksosen f\u00e5r en annen farge, og man fortsetter \u00e5 bruke bilen som normalt, kan man utvide skaden. Dermed kan en reparasjon bli dyrere enn n\u00f8dvendig \u2013 ikke minst siden alle disse feilene er knyttet til motoren, sier Engebretsen til DinSide.\n\nHva disse feilene vil koste \u00e5 reparere, er derimot vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 n\u00f8yaktig.\n\n\u2013 Kostnader er forskjellige i forhold til hvilken skade og p\u00e5 hvilke type kj\u00f8ret\u00f8y, men det som er sikkert er man m\u00e5 regne med at flere tusenlapper vil forsvinne fra lommeboka, sier Engebretsen.\n\n### Tre vanlige tegn p\u00e5 feil og mulige \u00e5rsaker:\n\n**Bilen slipper ut store mengder gr\u00e5lig eksos:**\n\nKan v\u00e6re tegn p\u00e5 at turboen ryker. Olje, som egentlig skal kj\u00f8le ned turboen, g\u00e5r i motoren og gir store mengder eksos.\n\n**Eksosen har tett og hvit farge:**\n\n  \nKan v\u00e6re tegn p\u00e5 at toppakningen er g\u00e5en. Man mister kj\u00f8levannet, som g\u00e5r inn i sylinderne, og f\u00f8lger med ut i eksosen. V\u00e6r obs p\u00e5 at dette kan skje gradvis.\n\n**Tett, svart eksos:**\n\nHvis eksosen har en m\u00f8rkere farge enn vanlig, kan det v\u00e6re lekkasje i ventiltettninger i topplokk, toppakning eller det kan v\u00e6re at motoroljen kommer forbi stempelringene, opp i sylindrene og ut med eksosen etter \u00e5 v\u00e6re ufullstendig forbrent. Dermed blir eksosen m\u00f8rkere enn til vanlig.\n\nDessuten kan tett, svart eksos v\u00e6re tegn p\u00e5 forskjellige feil p\u00e5 dieselbiler:  \n\n1.  Dieselpumpa kan v\u00e6re slitt eller feiljustert, som igjen gj\u00f8r at bilen slipper ut for mye avgasser. Da m\u00e5 denne justeres, og dette sjekkes blant annet p\u00e5 EU-kontrollen, p\u00e5 alle biler.\n2.  P\u00e5 dieselmotorer kan det ogs\u00e5 v\u00e6re snakk om tett luftfilter. Dette kan du sjekke ved \u00e5 ta ut luftfilteret, og se om det hjelper. Men, husk \u00e5 ikke kj\u00f8re uten luftfilteret\\! Det kan gj\u00f8re store skader p\u00e5 motoren siden lufta tar med seg st\u00f8vpartikler inn i motoren.\n3.  Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re snakk om feil p\u00e5 dyser p\u00e5 dieselmotorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1c8f1ce-bfb3-4244-b02b-319851f4e55c"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Praha-Buddha-Bar-Hotel-Prague.207182.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:01:06Z", "text": "    h\u00e6rlig og avslappende atomsf\u00e6re.nydelig mat og hyggelig betjening.buddha bar hotell levde opp til v\u00e5re forventinger, som var h\u00f8ye.\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n    Uts\u00f8kt hotell\\!\\! Veldig gjennomf\u00f8rt stilmessig, hjelpsomme og hyggelig personal\\! Avslappende atmosf\u00e6re\\! Anbefaler hotellet p\u00e5 det sterkeste\\!:)\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n", "language": "no", "__index_level_0__": "db3c4420-dd9b-4ce5-90a2-8874b4cbdebb"}
+{"url": "https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/miljohensyn-i-skog/foryngelseskontroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:19:07Z", "text": "# Foryngelseskontroll\n\nPublisert: 02.12.2014Oppdatert: 04.03.2015\n\n\n\nTilfredsstillende foryngelse etter hogst er en n\u00f8dvendig del av et langsiktig og b\u00e6rekraftig skogbruk. Skogeieren er gjennom skogbruksloven p\u00e5lagt \u00e5 s\u00f8rge for dette. Landbruksdirektoratet organiserer systematisk oppf\u00f8lging og kontroll av foryngelsesplikten.\n\n  - ## Om foryngelseskontrollen\n    \n    Kommunen som skogbruksmyndighet har ansvar for \u00e5 h\u00e5ndheve foryngelsesplikten. M\u00e5let med oppf\u00f8lgingen er \u00e5 avdekke om planting er gjennomf\u00f8rt der hogstform og feltets beskaffenhet tilsier at planting b\u00f8r velges som foryngelsesmetode, og at felt som er anlagt for naturlig foryngelse er tilfredsstillende tilrettelagt for dette. Prosesser og rutiner for slik oppf\u00f8lging er her skissert, herunder ogs\u00e5 sanksjoner og tvangstiltak som kommunen kan bruke dersom skogeier ikke selv f\u00f8lger opp sin foryngelsesplikt. Det understrekes at hovedm\u00e5let er \u00e5 skape \u00f8kt aktivitet, noe som f\u00f8rst og fremst oppn\u00e5s gjennom direkte kontakt og p\u00e5minning.\n\n  - ## Prosessbeskrivelse og veiledning\n    \n    Prosess og veiledning til de som skal gjennomf\u00f8re kontroll og h\u00e5ndhevelse av foryngelsesbestemmelse i forskrift om b\u00e6rekraftig skogbruk. Denne prosessen har til hensikt til \u00e5 vise hvordan man skal g\u00e5 frem for \u00e5 identifisere eventuelle avvik, gjennomf\u00f8re kontroll, og dokumentere eventuelle brudd p\u00e5 foryngelsesbestemmelsene i b\u00e6rekraftforskriften.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00fbc920-4917-47ed-acce-c0d41f17a5ed"}
+{"url": "https://www.norad.no/om-norad/norads-fem-hovedoppgaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:13:44Z", "text": "\n\nDet er grunnleggende i et demokrati at befolkningen fritt skal kunne velge dem som gir lover og styrer landet. I gjennomsnitt er norskst\u00f8ttede UNDP engasjert i st\u00f8tte til et valg et sted i verden annenhver uke.\n\n# Norads fem hovedoppgaver\n\nV\u00e5r oppgave er \u00e5 sikre at norske bistandspenger blir brukt best mulig, og \u00e5 rapportere om hva som virker og ikke virker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1573094c-a254-4e06-9992-8fbecae3a100"}
+{"url": "http://dk.igames8.com/6206/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:45Z", "text": "## Sp\u00e6ndende milit\u00e6r shooter Ragdoll Parashooter. Her vil bruge antiluftskyts at skyde jumpere og tillod dem ikke at lande og underminere din pistol.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b475d30-1130-49d9-9e0c-4da9ada5c1f3"}
+{"url": "http://www.kvik.no/bad/skap-til-badet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:20:52Z", "text": "Vi bruker informasjonskapsler p\u00e5 denne hjemmesiden til trafikkm\u00e5ling og optimering av innhold. Vil du vite mer om v\u00e5re informasjonskapsler?\n\nAksepter og lukk\n\n# Baderomsskap til ethvert behov\n\nHos Kvik har vi har alt av skap til badet, inkl. underskap med vask, h\u00f8yskap samt overskap og speilskap. Velg et enkelt skap, eller kombiner flere av v\u00e5re skapl\u00f8sninger til et komplett baderomsmilj\u00f8, s\u00e5 du f\u00e5r all den oppbevaringsplassen du og familien trenger.\n\n## Gode r\u00e5d n\u00e5r du skal velge skap til badet\n\n  - Vurder innredningsmulighetene p\u00e5 badet ditt\n  - Avgj\u00f8r hvor mye oppbevaringsplass dere trenger\u00a0\n  - Ikke la deg begrense av standardl\u00f8sninger hvis du har andre behov\n\n# Baderomsskap i h\u00f8y kvalitet\n\nHos Kvik vet vi hvordan baderomsm\u00f8bler skal produseres for \u00e5 t\u00e5le milj\u00f8et i et v\u00e5trom. Baderomsskapene v\u00e5re er fremstilt av slitesterke og rengj\u00f8ringsvennlige materialer som er lette \u00e5 vedlikeholde og som kan holde seg pene og funksjonelle i mange \u00e5r. Vi har skap i mange forskjellige design og kan tilby l\u00f8sninger som matcher ethvert bad, uansett om du har en minimalistisk eller en mer klassisk stil.\n\n# Skreddersydde l\u00f8sninger til badet ditt\n\nHvis du gjerne vil oppbevare alt fra h\u00e5ndkl\u00e6r og toalettpapir til ekstra sjampo i skapene p\u00e5 badet, er det en god l\u00f8sning \u00e5 kombinere underskap med romslige h\u00f8yskap og eventuelt et eller flere overskap. Det gir plass til litt av hvert og skaper samtidig en fin dynamikk i rommet.  \n  \nVi tilbyr baderomsm\u00f8bler med vask i breddene 60\u2013160 cm. Se utvalget her.  \n  \nVi kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 hjelpe deg med \u00e5 skreddersy en l\u00f8sning som passer til ditt bad.  \n\n\n\n# Optimal oppbevaring med oversikt\n\nDype og romslige skuffer er popul\u00e6re n\u00e5r det handler om \u00e5 utnytte plassen i baderomsm\u00f8blene best mulig. Skuffer gir deg mulighet til \u00e5 organisere alle sm\u00e5tingene som oppbevares p\u00e5 badet. Samtidig er pleieproduktene og andre ting som du bruker hver dag, innen rekkevidde \u2013 for b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n# Organiser skuffene dine\n\nOrden i skuffene gir deg mer plass og lettere tilgang til alt. Derfor anbefaler vi de smarte skuffeinnsatsene v\u00e5re. De hjelper deg med \u00e5 enkelt organisere sm\u00e5ting som sminke, kremer og badesaker, og gj\u00f8r rengj\u00f8ringen mye lettere. Med plastinnsatser f\u00e5r du en solid l\u00f8sning som er lett \u00e5 rengj\u00f8re. Hvis du \u00f8nsker en mer eksklusiv stil i baderomsskuffene dine, er bambusinnsatsene v\u00e5re et opplagt valg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e4bfb8e-be35-4e58-b1a6-a11ec63a257b"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/god-sovn-for-skolebarna/62223097", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:53:25Z", "text": "## God s\u00f8vn for skolebarna\n\n60.000 6-\u00e5ringer har sin f\u00f8rste skoledag denne uken. Her er tips for \u00e5 snu sommerens d\u00f8gnrytme og f\u00e5 gode s\u00f8vnrutiner for ungene.\n\n22\\. august 2006 kl. 8.45\n\n# 14 millioner i Lotto-potten p\u00e5 l\u00f8rdag\n\nfra norsk tipping\n\nSkolestart er en spennende begivenhet for de fleste norske skolebarn. Men med lang sommerferie bak seg, der venner og familie har kost seg til langt p\u00e5 natt, er det gjerne vanskelig \u00e5 f\u00e5 poden til \u00e5 slukne p\u00e5 kvelden. Barnelege Bente Kvenshagen ved barneavdelingen p\u00e5 Sykehuset \u00d8stfold, har gode r\u00e5d til foreldre som sliter.\n\n\\- F\u00f8rst og fremst er jeg helt uenig med dem som mener at ungene ikke kan nyte sommernettene og v\u00e6re lengre oppe i ferien. Barn m\u00e5 ogs\u00e5 kunne nyte at ferie er annerledes enn hverdag, og lyse, lange, fine kvelder er livskvalitet.Det er p\u00e5 tide med mer positiv tekning rundt oppdragelse. Det aller beste r\u00e5det mitt er \u00e5 bruke sunn fornuft, og etablere faste holdepunkter n\u00e5r hverdagen kommer, sier Kvenshagen til Mozon.no\n\nHun understreker at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 snu rytmen igjen, men har likevel noen r\u00e5d som kan v\u00e6re til hjelp.\n\n\\- Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha faste leggetider og st\u00e5-opp tider n\u00e5r ungene begynner p\u00e5 skolen. Etter et avtalt tidspunkt b\u00f8r foreldrene ikke tillate andre aktiviteter enn seng og s\u00f8vn. Dersom ungene ikke sovner, f\u00e5r de telle sauer, sier hun.\n\n**Her er 10 andre gode r\u00e5d for bedre s\u00f8vn.**\n\n**Kosthold p\u00e5virker**  \nKvenshagen understreker at foreldre b\u00f8r finne ut av barnets s\u00f8vnm\u00f8nster.\n\n\\- Unger er som oss voksne, noen trenger 10 timer s\u00f8vn. Noen mer, andre mindre. En d\u00e5rlig natts s\u00f8vn skader ingen, men resultatet kan bli sure og uopplagte barn. Er ungene vanskelige \u00e5 f\u00e5 opp om morgenen, og tr\u00f8tte i l\u00f8pet av dagen, b\u00f8r de kanskje til k\u00f8ys tidligere, sier hun.\n\nKosthold og mengden fysisk aktivitet kan ogs\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for barnets s\u00f8vnm\u00f8nster.\n\n\\- Ikke dytt ungene full av mat med lettford\u00f8yelige karbohydrater som boller, syltet\u00f8y og loff. Det p\u00e5virker blodsukkerniv\u00e5et, og barna blir mer rastl\u00f8se og aktive. Sunn matpakke er ogs\u00e5 lurt. Gi dem et lett, men sunt m\u00e5ltid p\u00e5 kveldstid, slik at de ikke ligger v\u00e5ken med rumlende mage, sier hun.\n\n**D\u00e5rlig tilbud**  \nLouise K\u00e5rikstad, Nestleder i Foreningen for S\u00f8vnsykdommer bekrefter at det er mange foreldre som sliter med barn som sover d\u00e5rlig. I noen tilfelle kan dette v\u00e6re et sv\u00e6rt alvorlig problem.\n\n\\- Minst fem prosent av alle barn lider av alvorlige s\u00f8vnsykdommer, som krever utredning og behandling. B\u00e5de barneleger, nevrologer, skoleleger og kommunenes PP-tjeneste mangler kunnskap. Det f\u00f8rer til elendig diagnostisering og store problemer med \u00e5 komme til utredning og dermed f\u00e5 behandling, sier hun.\n\nVentetiden for \u00e5 slippe til ved et s\u00f8vnlaboratorium er rundt ett og et halvt \u00e5r for barn og ungdom.\n\n\\- Mangelfull skolegang, depresjoner og veksthemming er noen av f\u00f8lgene for unge med s\u00f8vnsykdommer, avslutter hun.\n\n\u00a0\n\nMozon.no, 22.08.2006\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d87fdef-4793-41a7-ad7c-2de206cf32cd"}
+{"url": "http://www.fredrikstadkino.no/incoming/article969883.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:46:08Z", "text": "\n\nOriginaltittel:\n\nTyrannosaur\n\nRegi:\n\nPaddy Considine\n\nSkuespillere:\n\nPeter Mullan, Olivia Colman, Eddie Marsan\n\nAldersgrense:\n\n15 \u00e5r\n\nEgnethet:\n\nUngdom/voksen\n\nBegrunnelse:\n\nGjennomg\u00e5ende urovekkende stemning og skildring av vold og mishandling gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 15-\u00e5rsgrense.\n\nJoseph beveger seg mot avgrunnen, destruktivt og selvmedlidende. Han er en pest og en plage for alt og alle. En dag ramler Joseph innom veldedighetsbutikken til vestkantfruen Hannah. Hun viser ham \u00f8mhet, men blir m\u00f8tt med spott. Likevel tennes det en gnist mellom dem. Hannah har ogs\u00e5 sine s\u00e5r p\u00e5 sjelen. Hjemme venter det en alt annet enn kj\u00e6rlig ektemann. Joseph og Hannah er to skakkj\u00f8rte mennesker som sammen pr\u00f8ver \u00e5 tenne h\u00e5pet, og finne en vei ut av elendigheten. Vi har de siste \u00e5rene sett mange vidunderlige britiske sosialrealistiske, men poetiske filmer p\u00e5 norske kinoer. THIS IS ENGLAND og FISH TANK kan nevnes, men s\u00e6rlig ANOTHER YEAR av Mike Leigh smeltet norske kinohjerter i fjor. TYRANNOSAUR er langt p\u00e5 vei en film i samme gate, men med en langt m\u00f8rkere klangbunn.\n\nI rollen som Joseph finner vi Peter Mullan, en av britenes beste karakterskuespillere. Olivia Colman, som er mest kjent for roller i komiserier, matcher Mullans fremragende spill med sin tolkning av Hannah. Regien er ved en annen skuespiller, Paddy Considine. Han er blant annet kjent fra flere av filmene til Shane Meadows og gj\u00f8r her sin debut som regiss\u00f8r.  \n  \n  \nPRESSEN OM TYRANNOSAUR:  \n  \n(5) \"En av de sterkeste debutfilmene vi har sett p\u00e5 en god stund ... Milj\u00f8tegningene er skarpe og treffsikre, og spillet er f\u00f8rsteklasses fra alle de tre sentrale karakterene\" - Filmmagasinet\n\n-----\n\n\u00a0\n**N\u00e5r kommer programmet?**\n\nKinoprogrammet legges normalt ut p\u00e5 tirsdager.\n\nKinouka g\u00e5r fra fredag til torsdag.\n\nVi legger ut program for en uke av gangen, men i blant har vi tidligere forh\u00e5ndssalg p\u00e5 storfilmer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "920a153d-31b8-44c1-b973-644e5a916119"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Olaus_Arvesen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:50Z", "text": "# Olaus Arvesen\n\n\n\nOlaus Arvesen sammen med Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson 1903\n\nFoto: Inger Barth/eier:Nasjonalbiblioteket\n\n**Olaus Arvesen** (f\u00f8dt 26. september 1830 i Ons\u00f8y, d\u00f8d 1. juli 1917) var en norsk l\u00e6rer, journalist og politiker. Han ble cand.theol. i 1862.\n\nHan ble p\u00e5virket av Grundtvigs ideer om folkeh\u00f8gskoler under et opphold i Danmark. Sammen med den noe yngre vennen Herman Anker startet han i 1864 Sagatun Folkeh\u00f8yskole p\u00e5 Hamar som Norges f\u00f8rste folkeh\u00f8yskole p\u00e5 Sagatun. Da Sagatun ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne om Ole Vig sin innsats og inspirasjon inntil sin d\u00f8d. Arvesen var enestyrer etter at Anker forlot skolen i 1873.\n\nFra 1866 var han redakt\u00f8r av Hamar Stiftstidende, og fra 1872 redakt\u00f8r og eier av Oplandenes avis. Han var stortingsrepresentant for Hedmark (V) 1892-94, og vararepresentant 1895-97.\n\nOlaus Arvesen var s\u00f8nn av g\u00e5rdbruker Arve Olsen og hustru Antonette Christine Buvik. Han var far til fiolinisten Arve Arvesen. I forbindelse med Sagatuns 100-\u00e5rsjubileum i 1964 ble han og vennen Anker avbildet p\u00e5 to frimerker: NK 558, 50 \u00f8re matt lillar\u00f8d, og NK 559, 90 \u00f8re matt fiolettbl\u00e5.\n\n  \n  - *Samliv med landskjendte m\u00e6nd*. 1915. *Om: Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, Grundtvig, Ole Vig*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7777cdca-4b19-4a13-9b66-e66f9924698b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-barn-drept-av-far-i-Danmark-193158b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:16:27Z", "text": "# Tre barn drept av far i Danmark\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:37\n\nPublisert: 09.feb.2011 08:21\n\n  \nEn 43 \u00e5r gammel mann skj\u00f8t sine tre barn med gev\u00e6r i Birker\u00f8d i Danmark onsdag.\n\nBarna var to, \u00e5tte og ti \u00e5r gamle og bodde p\u00e5 skift hos foreldrene, som er skilt.\n\n\u2013 Det er dypt tragisk. Vi vet enn\u00e5 ikke hvorfor mannen valgte \u00e5 skyte sine barn, sier vaktsjef Palle J\u00f8rgensen i Nordsj\u00e6llands-politiet.\n\nEtter \u00e5 ha drept barna fors\u00f8kte mannen \u00e5 ta sitt eget liv ved \u00e5 ta piller, men han var fortsatt i live da politiet kom til stedet.\n\nMannen ble kj\u00f8rt til sykehus. Hans tilstand er ukjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "496bd7a2-95db-46cc-a568-46528ca1c233"}
+{"url": "http://larsvaular.blogspot.com/2009/04/c-listet-pa-petre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00072-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:15:10Z", "text": "## tirsdag 21. april 2009\n\n### C-listet p\u00e5 Petre\n\n  \n  \nThe real hip-hop is now back on the radio.  \n  \nSkyld P\u00e5 Lars Vaular har blitt c-listet p\u00e5 petre\\!  \n  \nMaximum kj\u00e6rlighet og respekt til Poppa Lars for den hardeste beaten p\u00e5 spillelistene. Dette gj\u00f8r meg veldig glad. Det er en god f\u00f8lelse \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5pass lite typisk radiol\u00e5t listet.  \n  \n(Selv om Gisle sier til meg at jeg er \"token p3 rap\")  \n  \n(kanskje jeg er det)  \n  \n(kanskje vi bare aldri visste det)  \n  \nDenne l\u00e5ten sendte jeg rundt mest for \u00e5 bare vise noe ekte hip-hop til forskjellige redaksjoner, bare for \u00e5 godgj\u00f8re dem f\u00f8r for Solbriller P\u00e5, h\u00e5pte kanskje \u00e5 f\u00e5 en avis eller to til \u00e5 skrive om den, men tanken p\u00e5 at p3 skulle liste den hadde glidd ut av hodet mitt for lenge siden.  \n  \nLATTAKIX\\!\\!  \n  \nLars Vaular  kl. \n\n11:15           \n\n \n \n\nSigurd sa...\n\nLattakixxx\n\n \n\nTrodde solbriller p\u00e5 var sendt inn for lenge siden, eller er det kun sexy som har f\u00e5tt tak i godl\u00e5ten?\n\n 21. april 2009 kl. 12:08    \n\n \n\nJaavissst\\!\n\n 21. april 2009 kl. 12:21    \n\nNRS har jo ogs\u00e5 spilt Skyld P\u00e5 Lars Vaular jevnt og trutt siden januar, f\u00f8r den ble listet n\u00e5.\n\n 21. april 2009 kl. 12:44    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nlatterlig \u00e5 tenke p\u00e5 at b\u00e5de John Olav Nilsen og Lars Vaular stadig c-listes... EKTE fortellende musikk p\u00e5 radioen\\!\\! dere har jobbet hardt og det er nydelig \u00e5 se at det b\u00e6rer frukter.  \n  \n  \nGratulasjoner  \n  \n\\-fra den lukrative rennesteinen\n\n\n \n\nAnonym sa...\n\nEvig fett\\!  \nNo ska de arrogante horene f\u00e5 h\u00f8re det\n\n 21. april 2009 kl. 23:34    \n\n\n\n\n\nNobel Bopel i huset sa...\n\nfikk en trafikkbot som eg ikkje e helt happy med, kunne trengt litt hjelp bror..  \n  \ngleder meg til solbriller p\u00e5 blir the summer hit. for det blir den.\n\n 22. april 2009 kl. 12:57    \n\n \n\nGreta-G sa...\n\nJeg har h\u00f8rt den 2 ganger i dag\\!\n\n 22. april 2009 kl. 16:00    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1e2d4bb-89c3-461f-8330-0663049a134b"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Den-gode-datter/I9788251659659", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:20:45Z", "text": "I kj\u00f8pmannshuset er det stor sorg etter at eldstedatteren Randi er omkommet. Men kroppen hennes er aldri blitt funnet i brannruinene, og en dag finner Ingrid noe mystisk. Hun str\u00f8k h\u00e5nden over det nydelige plagget, da h\u00e5nden st\u00f8tte borti en skarp kant. Hun l\u00f8ftet litt p\u00e5 blonder og tyll og fant et \u2026   LES MER  brev. Det var forseglet med r\u00f8d lakk og adressert til moren. Hvorfor i all verden hadde hun gjemt brevet i kjolen? S\u00e5 gjenkjente hun h\u00e5ndskriften. Den var Randis\\! Miranda er sv\u00e6rt begeistret for Stefan og er overbevist om at han gjengjelder hennes f\u00f8lelser. Det viser seg at Stefan har helt andre planer ... LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I kj\u00f8pmannshuset er det stor sorg etter at eldstedatteren Randi er omkommet. Men kroppen hennes er aldri blitt funnet i brannruinene, og en dag finner Ingrid noe mystisk. Hun str\u00f8k h\u00e5nden over det nydelige plagget, da h\u00e5nden st\u00f8tte borti en skarp kant. Hun l\u00f8ftet litt p\u00e5 blonder og tyll og fant et brev. Det var forseglet med r\u00f8d lakk og adressert til moren. Hvorfor i all verden hadde hun gjemt brevet i kjolen? S\u00e5 gjenkjente hun h\u00e5ndskriften. Den var Randis\\! Miranda er sv\u00e6rt begeistret for Stefan og er overbevist om at han gjengjelder hennes f\u00f8lelser. Det viser seg at Stefan har helt andre planer ... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40a76082-635f-492b-b81a-6d3a30119910"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/slik-skal-de-fa-flere-ut-i-jobb/19.15792", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:05Z", "text": "## Slik skal de f\u00e5  \nflere ut i jobb\n\n\n\nP\u00c5 BES\u00d8K: Sosialbyr\u00e5d Inga Marte Thorkildsen (f.v.) l\u00e6rte mer om arbeidet p\u00e5 NAV Alna ved Nadja Hindhammer, enhetsleder Lena Lind og bydelsdirekt\u00f8r Tore Olsen Pran. (Foto: Caroline Bremer)\n\nNAV Alna har laget nye metoder for hvordan de kan kartlegge sine brukere. N\u00e5 er de i full gang med \u00e5 ta det nye verkt\u00f8yet i bruk.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth T. Faane\n\nPublisert:  \n21.05.2016 kl 13:00\n\nOppdatert:  \n21.05.2016 kl 13:34\n\nByr\u00e5d for eldre-, helse- og sosiale tjenester i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen (SV), tok en n\u00e6rmere titt p\u00e5 hva NAV Alna har arbeidet med siden april 2014. Deres nye kartleggingsverkt\u00f8y skal n\u00e5 bli en del av deres m\u00e5tte \u00e5 jobbe p\u00e5 over tid. P\u00e5 sikt skal dette inn i den nye Groruddals-satsingen.  \n  \n**M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 flere ut i jobb. Bydelen har nemlig erfart at mange har et \u00f8nske om \u00e5 komme ut i arbeidsmarkedet, men at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 sette fingeren p\u00e5 hvorfor mange ikke lykkes.**  \n  \n\\- Vi har 4247 personer p\u00e5 NAV Alna som vi daglig f\u00f8lger opp. 30 prosent av disse oppgir \u00e5 ha grunnskole eller ingen utdannelse. Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i denne gruppen, forteller Talieh Sadeghi ved NAV Alna.\n\n> Derfor har vi mange arbeidss\u00f8kere som ikke har ferdigheter til \u00e5 komme ut i jobb.\n\n### Mangler ferdigheter\n\nDen nye metoden for \u00e5 kartlegge disse brukerne g\u00e5r f\u00f8rst og fremst ut p\u00e5 \u00e5 stille litt andre type sp\u00f8rsm\u00e5l. NAV Alna har erfart at de har sendt arbeidss\u00f8kere ut i praksis p\u00e5 en arbeidsplass, men f\u00e5tt noen av dem tilbake i fanget fordi de ikke har grunnleggende ferdigheter. Det betyr blant annet at de verken kan lese eller skrive.\n\n> Har man ikke grunnleggende ferdigheter, s\u00e5 kommer man ikke i jobb, er Sadeghi klar p\u00e5.\n\n**Hun viser til en fiktiv kvinne som et eksempel. Hun har grunnskole og erfaring fra gullsmedbutikk i hjemlandet Tyrkia, og s\u00f8ker p\u00e5 en stilling i Bj\u00f8rklund som spesifikt ber om en hyggelig og serviceinnstilt butikkmedarbeider.**  \n  \n\\- Hun vil aldri f\u00e5 jobben fordi hun ikke kan beregne avslag i prosent, skrive reklamasjoner og annet, selv om det ikke engang st\u00e5r spesifisert i stillingsutlysningen, forklarer Sadeghi.\n\n### Ser resultater\n\n**Fokuset fremover, med utgangspunkt i NAV Alnas nye verkt\u00f8y, vil v\u00e6re \u00e5 kartlegge brukernes yrkesm\u00e5l og deres reelle ferdigheter. Slik finner man ut gapet mellom m\u00e5l og kompetanse, ogs\u00e5 kalt innsatsbehov.**  \n  \n\\- Vi har f\u00e5tt et godt samarbeid med Voksenoppl\u00e6ringen p\u00e5 Helsfyr og klart \u00e5 f\u00e5 flere av brukerne v\u00e5re i oppl\u00e6ring etter at vi begynte \u00e5 jobbe etter denne metoden, sier Sadeghi.  \n  \nI tillegg til den systematiske kartleggingen, jobber NAV Alna ogs\u00e5 med kvalifiseringl\u00f8p, aktivitetsplikt og har etablert rekrutteringsavtaler med bydelens egne virksomheter.  \n  \n**Selv om arbeidet startet i april 2014, begynte det for alvor i h\u00f8st. Bydelsdirekt\u00f8r Tore Olsen Pran mener NAV i Bydel Alna har gjort en formidabel jobb.**  \n  \n\\- Det har hendt at s\u00f8kere er blitt sendt ut i arbeid uten at vi har visst at de mangler visse ferdigheter. Dette handler ogs\u00e5 om verdigheten til arbeidss\u00f8kerne v\u00e5re, sier han.\n\n### Fornuftige tiltak\n\nSosialbyr\u00e5d Inga Marte Thorkildsen (SV) mener det er fornuftige tiltak som NAV Alna n\u00e5 har satt i gang med.\n\n> Som de selv forklarte, er det fryktelig dumt \u00e5 sende et menneske ut i en jobb de ikke har forutsetning for \u00e5 mestre, for eksempel fordi hun ikke kan klokka. S\u00e5nt blir det bare nederlag av. \u00c5 gj\u00f8re grundige kartlegginger er alfa og omega, mener byr\u00e5den.\n\n**Hun sier at byr\u00e5det ogs\u00e5 er opptatt av fattigdomsproblematikken som NAV Alna tar opp.**  \n  \n\\-\u00a0For mange sendes rundt som u\u00f8nsket pakkepost i systemene v\u00e5re. Dette er v\u00e5re innbyggere, og vi m\u00e5 kunne klare \u00e5 samarbeide bedre enn vi har gjort. Personlig kjenner jeg mange som har opplevd runddansen mellom etater og instanser, og er personlig sterkt engasjert i \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 dette. Derfor er dette som musikk, svarer Thorkildsen.  \n  \n**Les hele saken i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller i v\u00e5r eAvis.**\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d08047e-4b80-4e5e-8c6c-182edba721ea"}
+{"url": "https://joepett.wordpress.com/2007/12/03/det-vi-s%C3%B8ker-etter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:02Z", "text": "### Det vi s\u00f8ker\u00a0etter\n\nTags: s\u00f8king  \n\nYaohoo har presentert listene over \u00e5rets mest brukte s\u00f8keord. Det vil si, f\u00f8rst nektet de, if\u00f8lge Webware, \u00e5 kunngj\u00f8re den listen. Istedet hadde de laget en del nye kategorier som viser trender i s\u00f8kem\u00f8nstrene. Blant annet hadde de en ny kategori for mest brukte s\u00f8keord innen kategorien \u00abmilj\u00f8\u00bb (1. \u00abresirkulering\u00bb\u00a0 2. \u00abglobal oppvarming\u00bb).\n\nMen Webwares journalist ga seg ikke, og fikk til slutt tilsendt listen over de mest brukte s\u00f8keordene uansett kategori. Slik ser den ut:\n\n1.  Britney Spears\n2.  WWE (World Wrestling Entertainment)\n3.  Paris Hilton\n4.  Naruto\n5.  Beyonce\n6.  Lindsay Lohan\n7.  Rune Scape\n8.  Fantasy Football\n9.  Fergie\n10. Jessica Alba\n\nNettet er nok bra for de milj\u00f8bevisste ogs\u00e5. Men det vi aller helst vil finne ut av er litt om spill og underholdning og veldig mye om kjendisenes uendelig fascinerende liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b2dba1-c5e9-4436-81de-321a3faa673a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187147-d260834-Reviews-Hotel_Saint_Jacques-Paris_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00057-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:49Z", "text": "\"Klassisk og tidsmessig\"\n\nGodt hotell med nyoppussede rom og flott bad. Trange ganger og liten heis er som det skal v\u00e6re p\u00e5 ekte, klassiske Paris-hoteller. Hotellets beliggenhet er perfekt n\u00e6r Seinen, Notre Dame og Luxembourgparken, med kort vei til Les Halles og Louvre p\u00e5 h\u00f8yre bredd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9d390c0-5cf2-4adc-b0c7-e6aca1ef9f9c"}
+{"url": "http://www.spill.no/default.aspx?section=brukeranmeldelse&id=2125", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:12Z", "text": " \n\nNeed for Speed: Shift\n\n## Et verdig comeback?\n\nAv  23.09.2013 22:26\n\n Grafikken, Fartsf\u00f8lelsen.\n\n Resten\\!\n\nEA har f\u00e5tt en sjanse til for \u00e5 bevise hvem som er kongen av bilspill. Med dette s\u00e5 har de byttet ut det kjedelige gatelivet, og erstattet det med intens baneracing. Hva f\u00e5r du? Need for speed: Shift.\n\nJeg er ikke noen stor need for speed fan, men begynte med serien med spillet Need for speed: Underground 2. Et perfekt og knallspill til xbox og PS2. Men n\u00e5 har jeg et helt annet perspektiv p\u00e5 serien, nettopp. Jeg har funnet min kj\u00e6rlighet i baneracing. Ja, nettopp. Det er utrolig morsomt med intens figthing for posisjoner for posisjoner. Dere tror at det er \"kjedelig\". S\u00e5 n\u00e5 har jeg stor tro om at EA kan gjennopplive serien, hva tror dere?\n\n  \n\nAlle bilspill har en \"world tour\" (eller hva det heter, som du ogs\u00e5 vet), og her merker jeg at de har gravd seg et stort hull. Hva med noe nytt eller noe? Nei, samme gamle kjennskap til bilspill. Er veldig lei av det. Men hva handler \"world tour\" om? Jo, det skal jeg si deg. Du er en helt fj\u00e6rn sj\u00e5f\u00f8r fra huttiheita som skal komme til toppen (det vet dere da), s\u00e5 konkurerer du i fire leveler \"tier\". Hv\u00e6rt \"tier\" har hv\u00e6r sin vanskelighetsgrad. Og inne i de \"tier\"ene er det flere l\u00f8p som m\u00e5 gjennomf\u00f8res.\n\nHva i huleste er det du driver med\\! Hva gj\u00f8r du i spillet. For det f\u00f8rste, du kj\u00f8rer l\u00f8p, f\u00f8rstemann til m\u00f8lla. Du skal kj\u00f8re p\u00e5 tid og m\u00e5le rulleblad, du skal ligge drittbrei i driftekonkuransjene og i eliminator s\u00e5 skal du holde deg unna sisteplassen. S\u00e5 hva synes jeg om disse konkuransjene? Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Dette spillet er ikke in\u00e6rheten til \u00e5 f\u00e5 en terningkast 6 eller 10 av 10, men dessvere. Dere m\u00e5 lese konklusjonen nedenfor.\n\n\n\nI de fleste bilspill s\u00e5 er konkurentene dine veldig snille mot deg. Men her i \"shift\" s\u00e5 m\u00e5 du kjempe deg i enehver sving for \u00e5 f\u00e5 hver eneste gullmedlaje, men det hjelper ingenting. Selv om at spillet er d\u00e5rlig s\u00e5 blir det d\u00e5rlig. Men hva med nybegynnere da? Joda, \"shift\" er venlig mot nybegynnere. De har bremsehjelp, traction control, ABS, styrehjelp. S\u00e5 selv et menneske som er f\u00f8dt med handicap kan klare \u00e5 fullf\u00f8re en runde eller et l\u00f8p, bare pr\u00f8v.\n\nDet siste jeg vil klage p\u00e5 er hvordan bilene oppf\u00f8rer seg n\u00e5r de krasjer. Det er ikke bare en snurr eller en sladd. Men store tornadoer som kommer flygende, jeg ville ha et spill som er realistisk, n\u00e5r det gjelder krasjing. Men her s\u00e5 har EA g\u00e5tt for langt. Bare en liten sladd s\u00e5 er du totalvrak, akkurat som i motorstorm.\u00a0\n\n  \n\nN\u00e5r jeg vil nevne alt i alt s\u00e5 er dette spillet et d\u00e5rlig spill. Ja, dette ble nesten et slakt. Har aldri v\u00e6rt noe mer lei meg etter et spill. Har bare lyst til \u00e5 kaste det i s\u00f8pla eller selle det gratis. Ja helt sant. Jeg vil si at dette var mer\" den siste spikeren i kista\" enn \"Undercover\". Ikke noe \u00e5 anbefale. Hvorfor gir jeg \"shift\" en toer? Fordi det er ikke et bra spill. Det er greit med baneracing, men er ikke inerheten \u00e5 \u00a0matche storspillene Forza Motorsport 4 eller Gran Turismo 5, s\u00e5 jeg holder meg til codemasters (de som lager Formel 1 spill, DiRT serien og Race driver GRID) Det blir bare \"kj\u00f8p og selg\", fordi det suger. Dette er n\u00e5 da min meneing. Har mindre tvil p\u00e5 toern (Need For Speed Shift: Shift 2 Unleashed). Til slutt s\u00e5 vil jeg si \"den kj\u00e6rligheten som jeg aldri fant\".\u00a0\n\nGrafikk- 7/10\n\nGameplay- \u00a04/10\n\nLyd- 6/10\n\n**Holdbarhet- 1/10**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08103e91-a8dd-4f29-8fde-580b845f8cd0"}
+{"url": "https://sml.snl.no/probe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:16Z", "text": "# probe\n\nInstrument som brukes til unders\u00f8kelser i kroppens hulrom, kroppsv\u00e6sker og vev. Det er som oftest r\u00f8rformet eller n\u00e5lformet. Eksempler er ioneselektive elektroder, pH-metere og oksygenelektroder.\n\nInnen genetikken brukes ogs\u00e5 begrepet om DNA-prober.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hauge, Anton. (2015, 2. oktober). Probe. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/probe.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a2627d-e485-404a-b088-5b8222d7ec39"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Paskesol-mandag-til-onsdag-92085b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:18Z", "text": "# P\u00e5skesol mandag til onsdag\n\nKaja Skatvedt\n\nOppdatert: 10.apr.2014 22:42\n\nPublisert: 10.apr.2014 22:41\n\n  - \n    \n     \u2013 N\u00e5r man f\u00e5r unna en del av det litt d\u00e5rligere v\u00e6ret, blir det gradvis bedre mot onsdagen, sier meteorologen.  FOTO: Halvard Alvik \n\nDet er merket over 4300 km med skil\u00f8yper i fjellet. Men sen p\u00e5ske gj\u00f8r skif\u00f8ret utfordrende. - Bruk de fine dagene mellom palmehelgen og helligdagene, for langfredag kommer det nedb\u00f8r fra vest, advarer meterologen.\n\n\u2013 Fredag blir det litt sol og oppholdsv\u00e6r, men det er en liten mulighet for at det kan komme en liten byge p\u00e5 ettermiddagen. S\u00e5 ikke begynn \u00e5 male noe for v\u00e6ret er litt ustabilt, sier Rafael Escobar L\u00f8vdahl, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt.\n\n**L\u00f8rdag vil sky til og vinden skal \u00f8ke. Om det er p\u00e5skefjellet som er feriem\u00e5let m\u00e5 man v\u00e6re forberett p\u00e5 sterk kuling og b\u00e5de i fjellet og i lavlandet vil det v\u00e6re fare for regnbyger.**\n\n## Storm p\u00e5 toppene\n\nVinden holder seg sterk ogs\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndag. Meteorologen advarer folk med \u00e5 ta de villeste toppturer, for det kan bli opp til storm p\u00e5 h\u00f8ye fjelltopper. Den gode nyheten er at s\u00f8ndag blir en solfylt dag og at temperaturene vil stige.\n\n**\u2013 N\u00e5r man f\u00e5r unna en del av det litt d\u00e5rligere v\u00e6ret, blir det gradvis bedre mot onsdagen. Utover i uka vil det bli en god del sol og mulighet for noen fine dager, sier L\u00f8vdahl.**\n\nFra langfredag blir kommer det et nytt lavtrykk inn over Norge fra vest, med nedb\u00f8r.\n\n\u2013 Man m\u00e5 bruke de fine dagene mellom palmehelgen og helligdagene, for n\u00e5r helligdagene starter kommer det nedb\u00f8r fra vest. \u00d8stlandet ligger litt i le og f\u00e5r trolig noe, men lite nedb\u00f8r, sier L\u00f8vdahl.\n\n## 4300 km med skil\u00f8yper i fjellet\n\nDet har sn\u00f8dd mye i fjellet i vinter og nedb\u00f8ren som kommer i p\u00e5sken, vil komme som sn\u00f8 i fjellet. P\u00e5 dagene med klarv\u00e6r kan det v\u00e6r muligheter for fine skiturer i fjellet melder meterologene.\n\nDen norske turistforening (DNT) har merket over 4300 km med skil\u00f8yper i fjellet, s\u00e5 alt skal v\u00e6re klart til ferien.\n\n**\u2013 Noen steder har det sn\u00f8dd s\u00e5 mye den siste uken at vi har m\u00e5ttet merke en god del l\u00f8yper p\u00e5 nytt. Det er ingen grunn til \u00e5 pakke vekk skiene enda, sier Ingvild Lundberg Bakke, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Den norske turistforening.**\n\nOm man satser p\u00e5 byp\u00e5ske, men tenker seg en tur opp i Oslo-marka for \u00e5 for p\u00e5skestemningen, mener L\u00f8vdahl du skal v\u00e6re sv\u00e6rt optimistisk.\n\n\u2013 Da b\u00f8r man ha \u00abgrusskia\u00bb sine klare og v\u00e6re forbrett p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 litt uten skiene innimellom. Det er en del sn\u00f8 i marka n\u00e5, men med et par dager med vind, temperatur\u00f8kning og sol, spiser det fort p\u00e5 sn\u00f8en, sier L\u00f8vdahl.\n\n## Ikke glem returen\n\nMen det varierende v\u00e6ret kan gj\u00f8re forholdene i sporet utfordrende.\n\n\u2013 Det er gjerne kaldt om natten og hardt og fint n\u00e5r man drar ut. Utover dagen kan det bli varmere og er utfordrende f\u00f8re n\u00e5r man skal hjem. Man m\u00e5 velge tur etter evne ogs\u00e5 s\u00e5 man orker \u00e5 g\u00e5 hjem igjen. Turen er b\u00e5de tur og retur, sier Glads\u00f8, leder av R\u00f8de kors hjelpekorps.\n\nHan sier man som vanlig m\u00e5 ha med seg utstyr og kl\u00e6r nok til \u00e5 h\u00e5ndtere raske v\u00e6rendringer, og at det er viktig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 lokalkjente folk.\n\nMed mye vind i fjellet m\u00e5 man ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 skredfare.\n\n\u2013 Vi anbefaler folk \u00e5 benytte seg av fjellet, men det er viktig \u00e5 ha et bevisst forhold til hvor man g\u00e5r. Det er viktig at folk f\u00f8lger med p\u00e5 v\u00e5re sn\u00f8skredsvarslinger p\u00e5 varsom.no, om man er i fjellomr\u00e5der der det kan g\u00e5 skred, sier skredvarsler Solveig Kosberg.\n\n-----\n\n## Slik f\u00e5r du med barn p\u00e5 skitur\n\n\u00c5 suse av g\u00e5rde i sporet skal gi p\u00e5skef\u00f8lelsen, men det er ikke alltid hele familien er enig i det. Hvordan l\u00f8ser man furting, skriking og sinne i skil\u00f8ypa?\n\n\u2013 \u00c5 tvinge et barn til \u00e5 g\u00e5 tur er ikke lurt, det gir ikke noen grobunn for turglede. Som regel g\u00e5r det an \u00e5 forhandle. Hva med \u00e5 bytte en liten tur mot en runde med favorittspillet etterp\u00e5, foresl\u00e5r Ingvild Lundberg Bakke, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Den norske turistforening.\n\nEr man p\u00e5 skitur med familien mener hun det er viktig at foreldrene legger opp turen, s\u00e5 den passer for barna. Barna m\u00e5 bestemme farten, trimturen m\u00e5 de voksne ta en annen gang.\n\n\u2013 Det viktigste er \u00e5 la barna bestemme tempoet. Det er ogs\u00e5 en god ide \u00e5 ta mange pauser underveis.\n\nHun anbefaler at familien finner p\u00e5 ting under veis.\n\n\u2013 N\u00e5r man tar rastepause kan man lage b\u00e5l og grille. Ta rasten p\u00e5 et sted med litt helling og lag et skihopp barna kan leke seg med. V\u00e6r kreativ og ha det g\u00f8y, sier Bakke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a7e38e-f668-423b-9a87-bbeb3fc4e0fb"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3051677/jean-paul-gaultier-beau-male-shower-gel-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:44:05Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn delikat dusjs\u00e5pe til han, som mildt og effektivt renser hud og h\u00e5r.\n\n  \nDusjs\u00e5pen gir en frisk og mild f\u00f8lelse av renhet. Huden din etterlates hydrert og med en diskret duft av den kjente parfymen ''Beau Male'', som er en krydrete og maskulin duft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf539f1f-f712-486b-969d-e4e421e2221e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g186337-d2058164-Reviews-Bistro_Franc-Liverpool_Merseyside_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:07Z", "text": "  19 nyttige stemmer \n\n\"Kjempekoselig sted\"\n\n   Anmeldt 15 august 2014 \n\nVi hadde \u00f8nske om \u00e5 pr\u00f8ve denne franske restauranten da den s\u00e5 veldig koselig ut fra utsiden, og det gjorde i med rette. Veldig koselig, delikat interi\u00f8r og fin atmosf\u00e6re i restauraten. Vi valgte tre retters meny, og maten var god, men ikke topp. Vil likevel anbefale dette stedet.\n\n  Takk, 2014Eva\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15145f0a-c848-41fd-9f96-e939d6f77596"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_amerikanske_jomfru%C3%B8yene_under_Vinter-OL_1988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:36Z", "text": "**De amerikanske Jomfru\u00f8yer under Vinter-OL 1988**. Seks sportsut\u00f8vere, fire menn og to kvinner fra De amerikanske Jomfru\u00f8yer deltok i tre sporter, aking, alpint og Bobsleigh under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De amerikanske Jomfru\u00f8yer, som deltok for f\u00f8rste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16.-plass i aking, ener for damer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e6553b2-1077-4431-9a2f-17dd8b0a7aa2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/to-br%C3%B8dre-i-krig-knut-flovik-thoresen-9788292870778", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:35:10Z", "text": "##### Omtale To br\u00f8dre i krig\n\n Mens Bjarne Dramstad var frontkjemper p\u00e5 den blodige \u00d8stfronten, kjempet Alf Dramstad p\u00e5 de alliertes side p\u00e5 Vestfronten i krigens sluttfase - under det endelige oppgj\u00f8ret med Hitlers nazistyre. Alf Dramstad var med i Bataljon 99 - en amerikansk stridsenhet for det meste best\u00e5ende av nordmenn. Mens Bjarne Dramstad ble d\u00f8mt for landssvik, kunne Alf Dramstad og hans kamerater feire seieren. Bjarne ble i Norge, mens Alf bosatte seg i USA. Som eldre menn m\u00f8ttes de to br\u00f8drene fra \u00d8stfold igjen mange \u00e5r etter krigens slutt for \u00e5 snakke ut...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dffa2c5-07e7-4419-a957-41d87bc79a58"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/Den-samfunnsskapte-virkelighet/I9788276745399", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T01:58:35Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\n\u00abEt gjennombrudd i kunnskapssosiologien,\u00bb skrev American Sociological Review da Berger og Luckmanns bok utkom i 1967. Siden dengang har ikke boken v\u00e6rt \u00e5 rokke fra pensumlister eller som standardreferanse i samfunnsvitenskapelig teori. Den fortjener med rette betegnelsen \u00abnyere klassiker innen \u2026   LES MER  samfunnsvitenskapen\u00bb. \u00abThe Social Construction of Reality\u00bb en er n\u00e5 oversatt til norsk, med innledning av P\u00e5l Veiden. Forfatterne fors\u00f8ker \u00e5 avklare spenningen mellom subjekt og objekt, mellom v\u00e5r personlige verden og den ytre verden. Vi skaper verden aktivt gjennom v\u00e5re handlinger, samtidig gj\u00f8r vi verden til v\u00e5r egen, vi godtar den som virkelighet. Deler av denne verden blir en ytre virkelighet, gjerne kalt strukturer. Sentralt st\u00e5r hverdagskunnskapen: Hvorfor oppfatter vi verden som vi gj\u00f8r? Hvorfor er det slik at de fleste av oss tar samfunnslivet for gitt? Boken dr\u00f8fter sentrale tema for fag som psykologi, sosiologi, filosofi og pedagogikk. Det er et program for humanistisk samfunnsvitenskap og det teoretiske studiet av menneskelige mangfold. Peter L. Berger er professor i sosiologi og teologi ved College of Arts and Sciences and School of Theology, Boston University. Thomas Luckmann er professor i sosiologi ved University of Konstanz. Hans viktigste arbeider ligger innenfor religionssosiologien. Sammen med Peter L. Berger har han skrevet boken Modernity, Pluralism and the Cricis of Meaning (1995). P\u00e5l Veiden er f\u00f8rstamanuensis i sosiologi ved Universitet i Oslo. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \u00abEt gjennombrudd i kunnskapssosiologien,\u00bb skrev American Sociological Review da Berger og Luckmanns bok utkom i 1967. Siden dengang har ikke boken v\u00e6rt \u00e5 rokke fra pensumlister eller som standardreferanse i samfunnsvitenskapelig teori. Den fortjener med rette betegnelsen \u00abnyere klassiker innen samfunnsvitenskapen\u00bb. \u00abThe Social Construction of Reality\u00bb en er n\u00e5 oversatt til norsk, med innledning av P\u00e5l Veiden. Forfatterne fors\u00f8ker \u00e5 avklare spenningen mellom subjekt og objekt, mellom v\u00e5r personlige verden og den ytre verden. Vi skaper verden aktivt gjennom v\u00e5re handlinger, samtidig gj\u00f8r vi verden til v\u00e5r egen, vi godtar den som virkelighet. Deler av denne verden blir en ytre virkelighet, gjerne kalt strukturer. Sentralt st\u00e5r hverdagskunnskapen: Hvorfor oppfatter vi verden som vi gj\u00f8r? Hvorfor er det slik at de fleste av oss tar samfunnslivet for gitt? Boken dr\u00f8fter sentrale tema for fag som psykologi, sosiologi, filosofi og pedagogikk. Det er et program for humanistisk samfunnsvitenskap og det teoretiske studiet av menneskelige mangfold. Peter L. Berger er professor i sosiologi og teologi ved College of Arts and Sciences and School of Theology, Boston University. Thomas Luckmann er professor i sosiologi ved University of Konstanz. Hans viktigste arbeider ligger innenfor religionssosiologien. Sammen med Peter L. Berger har han skrevet boken Modernity, Pluralism and the Cricis of Meaning (1995). P\u00e5l Veiden er f\u00f8rstamanuensis i sosiologi ved Universitet i Oslo.  \n\nEmner: Sosiologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f17cd1-8ef4-4546-8b28-7caa6561221e"}
+{"url": "https://www.nrk.no/dokumentar/tappet-bistandspenger-1.7397163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:12Z", "text": "# 608 millioner bistandskroner p\u00e5 avveie\n\nI et hemmelig notat fra 1998 sl\u00e5r den norske ambassaden i Bangladesh alarm: Fredsprisvinner Yunus har i stillhet tappet Grameen Bank \u2013 de fattiges bank - for 608 millioner bistandskroner, og flyttet pengene over i et selskap som nordmennene aldri har h\u00f8rt om.\n\n\n\nHarald Eraker\n\n  - Mer om Nett 2010\n  - Mer om Mikrogjeld\n\n Publisert  30.11.2010, kl. 14.10\n\n Oppdatert  30.11.2010, kl. 19.07\n\n***Brennpunkts dokumentar \"Fanget i mikrogjeld\" viser en helt annen side av mikrokreditt enn det Muhammad Yunus og hans fredsprisvinnende bank Grameen Bank framstiller i offentligheten.***\n\n***NETT-TV:***  Brennpunkt: Fanget i mikrogjeld \n\nV\u00e5ren 1998 ble en sv\u00e6rt stormfull periode i forholdet mellom fredsprisvinnerne Muhammad Yunus og Grameen Bank p\u00e5 den ene siden, og norske myndigheter p\u00e5 den andre. Forholdet har til n\u00e5 v\u00e6rt ukjent for offentligheten og gjemt i fortrolige dokumenter i Norads arkiv.\n\nMen i Brennpunkts dokumentar \u00abFanget i mikrogjeld\u00bb avsl\u00f8res n\u00e5 hvordan 608 millioner kroner gitt av Norge, Sverige og andre land med et pennestr\u00f8k ble overf\u00f8rt fra Grameen Bank til et nyetablert selskap med helt andre form\u00e5l enn \u00e5 gi fattige kvinner mikrol\u00e5n.\n\n**Transaksjonens form\u00e5l var if\u00f8lge fresprisvinneren blant annet at Grameen Bank skulle slippe \u00e5 betale skatt og \u00e5 skaffe penger til blant annet rene profittforetak.**\n\nMens Norad fors\u00f8kte \u00e5 presse fredsprisvinner Yunus til \u00e5 reversere transaksjonen, valgte svenske bistandsmyndigheter \u00e5 sitte musestille for \u00e5 hindre at Grameen Banks gode navn og rykte ble tilsmusset.\n\n## Historien om pengene\n\n  - **Les dokumentene i saken, til h\u00f8yre for teksten.**\n\nHer f\u00f8lger den detaljerte historien om konflikten, basert p\u00e5 en mappe med hemmeligstemplede dokumenter som Brennpunkt har f\u00e5tt tilgang til i Norads arkiv.\n\n## **5. november 1997:**\n\n32,2 millioner kroner overf\u00f8res fra Norad til Grameen Bank, som den siste summen i henhold til en rekke avtaler mellom de to partene.\n\nDermed har Norge til sammen bevilget 400 millioner kroner til \"banken for de fattige\" i perioden 1986 \u2013 1997. Norge er med det en av de st\u00f8rste bistandsyterne til Grameen Bank og Muhammad Yunus, som begge ti \u00e5r senere i 2006 blir tildelt Nobels Fredspris.\n\nSenere i m\u00e5neden oppdager saksbehandler Einar Landmark ved den norske ambassaden i Dhaka, Bangladesh ved en tilfeldighet en fotnote til regnskapet i Grameen Banks \u00e5rsmelding for 1996.\n\n**I fotnoten st\u00e5r det at det er gjort en avtale om \u00e5 overf\u00f8re hundrevis av millioner bistandskroner fra Grameen Bank til Grameen Kalyan, et selskap ambassaden aldri har h\u00f8rt om. Det betydelige bel\u00f8pet involvert i transaksjonen inkluderer Norads og andre giveres st\u00f8tte til Grameen Bank over mange \u00e5r.**\n\n## 3\\. desember 1997:\n\nDen norske ambassaden i Dhaka kaller Muhammad Yunus inn til et m\u00f8te, der fredsprisvinneren blir bedt om \u00e5 forklare transaksjonene og begrunnelsen for den.\n\nAmbassad\u00f8r Hans Fredrik Lehne skriver senere i et fortrolig notat til Norad-direkt\u00f8r at fredsprisvinnerens forklaringer og begrunnelse for transaksjonen ikke er \"avklarende og overbevisende\". Ambassad\u00f8ren p\u00e5peker ogs\u00e5 f\u00f8lgende:\n\n> Yunus opplyste at hovedhensikten med transaksjonen var \u00e5 redusere skatteforpliktelser, samt \u00e5 sikre midlene for medlemmene (*l\u00e5netakerne, red. anm*) av Grameen Bank.\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\n## 15\\. desember 1997:\n\nAmbassaden i Dhaka sender et brev til Grameen Bank hvor de ber om mer ufyllende informasjon og forklaringer. Igjen f\u00e5r ambassaden et kortfattet svar \"p\u00e5 en m\u00e5te som verken var avklarende eller spesielt tillitsvekkende\".\n\n## 8\\. januar 1998:\n\nEt brev signert fredsprisvinner Yunus, med diverse vedlegg, sendes til ambassaden i Dhaka. Brevet avdekker omfanget og bakgrunnen for transaksjonen som ambassaden ved en tilfeldighet oppdaget:\n\n  - Til sammen 608 millioner bistandskroner har blitt overf\u00f8rt fra Grameen Bank til Grameen Kalyan, et selskap ambassaden aldri har h\u00f8rt om. Pengene er tatt fra de s\u00e5kalte rullerende fondene i Grameen Bank. **Dette er fond som er opprettet av bistandsmidler fra Norad og andre donorer for \u00e5 gi husl\u00e5n og andre typer mikrol\u00e5n til fattige mennesker i Bangladesh.  \n    **\n  - Avtalen mellom Grameen Bank og Grameen Kalyan \u2013 begge selskapene ledes av fredsprisvinner Muhammad Yunus \u2013 ble inng\u00e5tt 7. mai 1997 og tr\u00e5dte i kraft med virkning fra 31. desember 1996. **P\u00e5 samme dato som overf\u00f8ringen skjedde, ble det samme bel\u00f8pet innvilget som l\u00e5n tilbake fra Grameen Kalyan til Grameen Bank \u2013 banken for de fattige.**\n\n## 10\\. februar 1998:\n\nAmbassaden i Dhaka, ved ambassad\u00f8r Hans Fredrik Lehne, sl\u00e5r alarm om Grameen Kalyan-saken i et fortrolig notat til Norads dav\u00e6rende direkt\u00f8r Tove Strand Gerhandsen. I notatet oppsummeres transaksjonen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te av ambassad\u00f8ren og saksbehandler Einar Landmark:\n\n> **\n> \n> Det har alts\u00e5 blitt foretatt en bokf\u00f8ringstransaksjon der Grameen Bank har gitt bort midler stilt til disposisjon fra giverne, for s\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne dem igjen. Eierskapet til midlene har dermed skiftet fra Grameen Bank til Grameen Kalyan, og Grameen Bank er kommet i et enormt gjeldsforhold til Grameen Kalyan.\n> \n> **Ambassaden i Dhaka, ved ambassad\u00f8r Hans Fredrik Lehne og saksbehandler Einar Landmark\n\n**I det hemmelige notatet kommer det fram at den norske bistanden som har forsvunnet fra Grameen Bank er rundt 300 millioner kroner.**\n\nDen norske delen utgj\u00f8r alts\u00e5 nesten halvparten av totalbel\u00f8pet p\u00e5 608 millioner kroner. Andre givere som er rammet av transaksjonen ingen visste om er SIDA, Ford Foundation, IFAD, CIDA, KFW og GTZ.\n\nMen ikke nok med det. Ambassaden finner ut at form\u00e5let til Grameen Kalyan blant annet er \u00e5 yte l\u00e5n og investere i selskaper b\u00e5de innenfor og utenfor Grameen-familien. Gjennom avtalen har Grameen Kalyan f\u00e5tt inntekter fra renter som skal betales av Grameen Bank, samt f\u00e5tt anledning til \u00e5 kreve tilbakebetaling av l\u00e5net.\n\n**Tappingen av penger fra Grameen Bank har allerede kommet multinasjonale selskaper til gode, sl\u00e5r Lehne og Landmark fast i sitt notat til Strand Gerhardsen:**\n\n> Grameen Kalyan (har) f\u00e5tt mulighet til \u00e5 trekke midler ut av Grameen Bank og benytte dem til andre form\u00e5l enn de har blitt bevilget til av giverne, og til andre form\u00e5l enn Grameen Bank har anledning \u00e5 yte l\u00e5n til. Grameen Kalyan har allerede innvilget BDT 300 mill (ca. NOK 50 mill) fra disse midlene (\u2026) til delvis finansiering av mobiltelefonprosjektet til Grameen Telecom/GrameenPhone.\n> \n> **Lehne og Landmark i notat til Norad\n\n## Utbytte til Telenor\n\n50 millioner kroner hadde alts\u00e5 allerede g\u00e5tt til GrameenPhone da saksbehandleren p\u00e5 ambassaden oppdaget transaksjonen i en fotnote i 1997. Samme \u00e5r ble GrameenPhone lansert med brask og bram p\u00e5 nasjonaldagen til Bangladesh, den 26. mars.\n\nSelskapet, som eies av norske Telenor og Yunus-selskapet Grameen Telecom, har siden v\u00e6rt en enorm suksess og pengemaskin for Telenor.\n\n**If\u00f8lge den norske telegiganten har GrameenPhone gitt Telenor et utbytte p\u00e5 over 855 millioner kroner de siste \u00e5tte \u00e5rene.**\n\nI notatet unntatt offentligheten til Norad-direkt\u00f8ren er den norske ambassaden i Dhaka klar i sin dom:\n\n> Gjennom avtalen med Grameen Kalyan har Grameen Bank overf\u00f8rt disposisjons- og eiendomsretten til disse midlene til Grameen Kalyan, og det rullerende fondet for husl\u00e5n har opph\u00f8rt \u00e5 eksistere. Dette er ikke akseptabelt.\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\nAmbassad\u00f8r Lehne og saksbehandler Landmark er ikke imponert eller overbevist av begrunnelsene Muhammad Yunus gir for opprettelsen av avtalen mellom Grameen Bank og Grameen Kalyan.\n\n## Skattekonstruksjon\n\nI brevet datert 8. januar 1998 skriver Yunus blant annet at Grameen Bank fra 1998 ikke lenger nyter godt av skattefritak, og at banken m\u00e5tte ha betalt 40% skatt p\u00e5 fortjenesten dersom ikke avtalen med Grameen Kalyan hadde blitt inng\u00e5tt i 1997.\n\nDette skatteargumentet kommenteres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i det hemmelige notatet til Norad-direkt\u00f8ren:\n\n> **\n> \n> Den gang st\u00f8tten ble innvilget ville en fra norsk side neppe ha akseptert organisasjonsmessige konstruksjoner for \u00e5 hindre ordin\u00e6r beskatning av mulige framtidige \u00f8konomiske gevinster. Det er vel heller slik at et av bistandens fremste m\u00e5l er \u00e5 skape overskudd i \u00f8konomien som kan beskattes, slik at sosiale tjenester og velferdstilbud kan bygges opp.\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\nAmbassaden skriver ogs\u00e5 at Yunus etterlater \"et noe forvirrende inntrykk av Grameen Banks ledelses syn p\u00e5 seg selv\". Grunnen er som f\u00f8lger:\n\n> **\n> \n> Grameen Banks ledelse sier egentlig at det er mulig at de selv ikke vil ut\u00f8ve nok finansiell disiplin til \u00e5 kreve l\u00e5nene gitt av Grameen Bank (*til de fattige, red anm*) tilbakebetalt. Derfor har de funnet det form\u00e5lstjenlig \u00e5 gi fra seg midlene, og l\u00e5ne dem igjen, slik at Grameen Kalyan som de l\u00e5ner fra, som styres av dem selv, kan ut\u00f8ve n\u00f8dvendig tvang p\u00e5 dem selv som ledere i Grameen Bank for \u00e5 v\u00e6re ansvarlige i handteringen av utl\u00e5nene. Argumentasjonen kan etterlate et sp\u00f8rsm\u00e5l om tilbakebetalingen av utl\u00e5n i Grameen Bank er i ferd med \u00e5 utvikle seg til et problem for ledelsen. N\u00e5r behovet for avtalen begrunnes med hensyn til tilbakebetalinger av l\u00e5n i Grameen Bank, kan en ogs\u00e5 bli fristet til \u00e5 sp\u00f8rre: Foretas det en reorganisering som en lettvint, n\u00e6rmest selvbedragersk avledningsman\u00f8ver for \u00e5 skape illusjon hos dem selv om at det har blitt gjort noe med et stort problem som krever en helt annen arbeidskrevende angrepsm\u00e5te?\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\nAvslutningsvis konkluderer notatet fra ambassaden i Dhaka til Norad-direkt\u00f8r Strand Gerhardsen at Norge b\u00f8r kreve at avtalen mellom Grameen Bank og Grameen Kalyan annulleres, at bel\u00f8pene i hundremillionerklassen tilbakef\u00f8res til Grameen Bank og at et rullerende fond for husl\u00e5n gjennopprettes.\n\n## 3\\. mars 1998:\n\nJuridisk seksjon i Norad skriver et notat \u2013 stemplet unntatt offentligheten \u2013 om Grameen Kalyan-saken. Seksjonsleder Sverre Melsom uttrykker sin vantro over det ambassaden har berettet i sitt notat til Norad-direkt\u00f8ren:\n\n> **\n> I likhet med ambassaden er vi sv\u00e6rt forbauset over at det uten foreleggelse p\u00e5 forh\u00e5nd for Norad (og eventuelle andre donorer) og ogs\u00e5 uten etterf\u00f8lgende informasjon er foretatt slike vesentlige endringer (\u2026). Det er uh\u00f8rt at Norad selv m\u00e5 lese seg til slike endringer ved tallstudier i reviderte regnskaper som f\u00f8rst ble mottatt lang tid etter at endringene hadde funnet sted.\n> \n> **Seksjonsleder Sverre Melsom, Norad\n\nSeksjonslederen skriver videre at Juridisk seksjon st\u00f8tter ambassadens konklusjoner og krav overfor Grameen Bank:\n\n> **\n> \n> Imidlertid m\u00e5 man ikke glemme at avtalene vedr\u00f8rende bistanden er mellom Norge og Bangladesh, slik at vi anser det som sv\u00e6rt viktig at ogs\u00e5 Ministry og Finance, Economic Relations Division, blir gjort kjent med og involvert i saken p\u00e5 et tidlig tidspunkt, og at man innhenter deres kommentarer til de endringer i forvaltnings- og organisasjonsstrukturen som Grameen Bank ensidig synes \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt.\n> \n> **Seksjonsleder Sverre Melsom, Norad\n\n## 16\\. mars 1998:\n\nI tr\u00e5d med anbefalingen fra Juridisk avdeling avholdes et m\u00f8te mellom den norske ambassaden i Dhaka og representanter fra Finansdepartementet i Bangladesh. I det fortrolige referatet fra m\u00f8tet konkluderer ambassaden med f\u00f8lgende:\n\n> **\n> \n> Etter presentasjonen av saken av ambassaden og utdypende diskusjoner var det enighet om at avtalen mellom Grameen Bank og Grameen Kalyan var i strid med avtalene mellom Bangladesh og Norge om st\u00f8tte til Grameen Bank.\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\nI mellomtiden har ambassaden ogs\u00e5 varslet svenske bistandsmyndigheter (SIDA) om Grameen Kalyan-saken og bedt Sverige bli med p\u00e5 kravet om at alle pengene skal tilbakef\u00f8res fra Grameen Kalyan til Grameen Bank.\n\n## 17\\. mars 1998:\n\nI en fax fra Franck Rasmussen ved den svenske ambassaden i Dhaka kommer det fram at svenske bistandsmyndigheter (SIDA) totalt har st\u00f8ttet Grameen Bank med 210 millioner svenske kroner i perioden 1989 til 1993. Av disse ble 190 millioner kroner \u00f8remerket til de rullerende fondene, og f\u00f8lgelig overf\u00f8rt fra Grameen Bank til Grameen Kalyan sammen med Norad-pengene og annen internasjonal st\u00f8tte.\n\n**Rasmussen skriver imidlertid at SIDA ikke kommer til \u00e5 st\u00f8tte Norads krav om at pengene tilbakef\u00f8res fordi det kan skade omd\u00f8mmet til Grameen Bank og den gode sak:**\n\n> **\n> No one wants to make a big thing of this as it might harm the creditability of the Grameen family and that would be detrimental to the whole cause.\n> \n> **Franck Rasmussen, Sveriges ambassade i Dhaka\n\n## 18\\. mars 1998:\n\nDen norske ambassaden i Dhaka skriver et fortrolig brev til Finansdepartementet i Bangladesh hvor de opprettholder kritikken mot avtalen mellom Grameen Bank og Grameen Kalyan.\n\n**Ambassad\u00f8r Hans Fredrik Lehne avslutter med \u00e5 be myndighetene ta de n\u00f8dvendige skrittene for \u00e5 f\u00e5 tilbakef\u00f8rt de 608 millioner kronene som ble overf\u00f8rt til Grameen Kalyan.**\n\n## 1\\. april 1998:\n\nEt nytt m\u00f8te avholdes i Dhaka mellom ambassaden og Yunus og andre ledere i Grameen Bank. M\u00f8te er kommet i stand etter initiativ fra Grameen Bank, som en uke tidligere har f\u00e5tt vite om ambassadens brev til Finansdepartementet i Bangladesh.\n\n**Fredsprisvinner Yunus er uenig i at Grameen Kalyan-saken representerer brudd p\u00e5 avtalen mellom Norge og Bangladesh, mens ambassaden fastholder sitt syn.**\n\nIf\u00f8lge det fortrolige m\u00f8tereferatet understreket dog ambassaden \"det langvarige og gode samarbeidet mellom ambassaden/NORAD og Grameen Bank, og framholdt at saken burde l\u00f8ses snarest mulig slik at den ikke ville bli kjent og brukt til \u00e5 skade Grameen Bank\":\n\n> **\n> \n> Det ble understreket fra ambassadens side at hensynet til konfidensiell behandling ogs\u00e5 hadde blitt understreket i m\u00f8te med Secretary, ERD (*i Bangladesh, red. anm*).\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\n\n\nMuhammad Yunus er n\u00e5 s\u00e5 bekymret for Grameen Kalyan-saken at han samme dag sender et personlig brev til Norad-direkt\u00f8ren som begynner som f\u00f8lger:\n\n> **Dear Tove: Greetings from Grameen. I need your help.**\n> \n> **Muhammad Yunus\n\nI brevet skriver Yunus at det har oppst\u00e5tt misforst\u00e5elser mellom Norad/ambassaden i Dhaka og Grameen Bank, og at han h\u00e5per Strand Gerhardsen kan m\u00f8te ham n\u00e5r han skal til Oslo senere i m\u00e5neden.\n\n**For \u00f8vrig er Yunus mest opptatt av at ambassaden har informert myndighetene i Bangladesh om saken, og at dette kan skape store problemer for Grameen Bank hvis saken blir kjent:**\n\n> This allegation will create a lot of misunderstanding within the Government of Bangladesh. If the people, within and outside government, who are not supportive of Grameen, get hold of this letter we\u00b4ll face real problem in Bangladesh.\n> \n> **Muhammad Yunus\n\nBrevet avsluttes med at Yunus ber om unnskyldning for \u00e5 ta opp disse forholdene med Norad-direkt\u00f8ren, men at han ikke lenger har andre utveier.\n\nOg Norad holdt tett. Brevet fra Yunus til Strand Gerhardsen, samt s\u00e5 godt som alle de andre dokumenter i saken som Brennpunkt har funnet i Norads arkiv, er stemplet \"unntatt offentligheten\".\n\n## 29\\. april 1998:\n\nEt notat fra fungerende direkt\u00f8r i Norad, Kjell Storl\u00f8kken, refererer fra m\u00f8tet med Muhammad Yunus, som er p\u00e5 bes\u00f8k i Oslo.\n\n**Norad fastholder fremdeles at det foreligger brudd p\u00e5 avtalen mellom Norge og Bangladesh, og at pengene m\u00e5 tilbakef\u00f8res fra Grameen Kalyan til Grameen Bank.**\n\nYunus, som if\u00f8lge notatet er ledsaget av Arne Fj\u00f8rtoft i World View og Helge Dietrichson i Telenor, vil ikke svare p\u00e5 anmodningen \"over bordet\".\n\nI stedet orienterer fredsprisvinneren og hans f\u00f8lge om \"sine planer/ideer i forbindelse med de muligheter for videref\u00f8ring/videreutvikling den nye teknologien som mobiltelefonteknologien introduserer i Bangladesh\".\n\n## 5\\. mai 1998:\n\nF\u00e5 dager etter at Yunus var i Oslo og situasjonen var totalt fastl\u00e5st, har noe skjedd. I et hastebrev fra den norske ambassaden i Dhaka til Norad \u2013 ogs\u00e5 det unntatt offentligheten \u2013 skriver ambassad\u00f8r Lehne at en av Muhammad Yunus sine n\u00e6re medarbeidere har kontaktet ambassaden med et forslag om kompromiss:\n\n> **Ambassad\u00f8r Lehne, Dhaka\n\n**Ambassad\u00f8ren ber om fullmakt til \u00e5 godta kompromisset og begrunner det med at det ikke er juridisk mulig \u00e5 gj\u00f8re krav p\u00e5 at alle Norad-pengene p\u00e5 300 millioner kroner blir tilbakef\u00f8rt:**\n\n> Etter ambassadens syn representerer kompromissforslaget en tilfredsstillende l\u00f8sning i forhold til hva som kan gj\u00f8res gjeldende juridisk og avtalemessig.\n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\n## 26\\. mai 1998:\n\n**Ambassaden i Dhaka skriver brev til fredsprisvinner Yunus hvor ambassaden bekrefter at de aksepterer kompromissforslaget. Det g\u00e5r ut p\u00e5 at 170 millioner kroner tilbakef\u00f8res fra Grameen Kalyan til Grameen Bank.**\n\n**De resterende rundt 130 millioner kronene av Norges samlede st\u00f8tte til Grameen Bank p\u00e5 400 millioner kroner som ogs\u00e5 Norge krevde at skulle tilbakef\u00f8res, blir i henhold til kompromisset v\u00e6rende i Grameen Kalyan.**\n\nAmbassaden avslutter brevet til Yunus slik:\n\n> The Embassy looks forward to continued good cooperation in future.\n> \n> **Den norske ambassaden i Dhaka\n\nDermed gravlegges saken og de hemmelige dokumentene i saken arkiveres hos Norad i Oslo.\n\nI 1999 opprettet Norad et team sammen med Grameen Bank for \u00e5 evaluere den totale norske bistanden til banken gjennom mange \u00e5r. I evalueringsrapporten (Grameen Bank at 20: Impact and Future Challenges) st\u00e5r det ikke ett ord om Grameen Kalyan-saken og konflikten mellom norske bistandsmyndigheter og fredsprisvinner Yunus.\n\n## H\u00f8sten 2010:\n\nVerken SIDA eller de andre giverne har etter det Brennpunkt kjenner til krevd tilbakef\u00f8ring av bistandsmidlene som ble overf\u00f8rt fra Grameen Bank til Grameen Kalyan.\n\n**Av de 608 millioner kroner som den norske ambassaden i Dhaka ved en tilfeldighet oppdaget at hadde blitt tappet fra Grameen Bank, ble med andre ord bare 170 millioner kroner tilbakef\u00f8rt til Grameen Bank, etter press fra Norge.**\n\nDe resterende 438 millioner kroner forble i Grameen Kalyan, selskapet som nordmennene ikke en gang hadde h\u00f8rt om. Tre fjerdedeler av bel\u00f8pet, som egentlig ble gitt som bistand til rullerende fond i Grameen Bank for utl\u00e5n til fattige, har alts\u00e5 forblitt i Grameen Kalyan, et selskap som har helt andre form\u00e5l.\n\nIngen ansvarlige innenfor Utenriksdepartementet eller Norad \u2013 verken de som jobbet med saken den gang eller ledelsen i dag \u2013 har villet kommentere saken overfor Brennpunkt.\n\n## 22\\. august 2010:\n\nGrameen Bank har f\u00e5tt detaljerte sp\u00f8rsm\u00e5l fra Brennpunkt om transaksjonen som i henhold til norske og bangladeshiske myndigheter var i strid med bistandsavtalen mellom Norge og Bangladesh. Grameen Bank svarer kort i form av to punkter i en e-post datert 22 august i \u00e5r:\n\n1.  *Grameen Bank etablerte Grameen Kalyan for \u00e5 drive med velferdsaktiviteter til bankens ansatte og l\u00e5netakere, i henhold til godkjenning fra bankens styre. Men etter avtale med den norske ambassaden i Dhaka har midlene blitt tilbakef\u00f8rt til Grameen Bank.  \n    *\n2.  *Grameen Bank overf\u00f8rte aldri pengene til Grameen Kalyan for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale skatt. Banken har siden etableringen i 1983 v\u00e6rt unntatt kravet om \u00e5 betale skatt.*\n\n\n\n## Bryter loven for \u00e5 hjelpe andre\n\nHar ingen planer om \u00e5 bli straffet.\n\nAv Martin Skj\u00e6raasen og Liv Berit Gilberg\n\n\n\n## \u2013 Det verste jeg har v\u00e6rt med p\u00e5\n\nKawa Haji Majid r\u00f8mte fra krigen i Syria. Med tusj og pensel skildrer han flukten til Europa.\n\nAv Martin Skj\u00e6raasen og Jean Christine Cena\n\n\n\n## Kommunale millioner ut i sand\n\nSKIEN: (NRK) I l\u00f8pet av sju \u00e5r har Skien kommune latt et privat betongfirma hente ut sand verdt millioner av kroner.\n\nAv Veronica Westhrin og Anne Lognvik\n\n\n\n## Er du et medisinsk geni?\n\nEr du overlegen i venneflokken, eller den kule heksedoktoren? Ta testen her.\n\nAv Astrid Engen, Anders Leines og Jan-Erik Br\u00e5then\n\n\n\n## \u00c5penhetens pris\n\n\u2013 Det er s\u00e5 viktig for meg \u00e5 snakke om psykisk helse, s\u00e5 da f\u00e5r det bare st\u00e5 til med min egen, sier blogger Malin Nesvoll Vangsnes.\n\nAv Karoline Berge Hammersmark, Anne Linn Kumano-Ensby og Emma Clare Gabrielsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bf3594f-6ad5-4453-9da0-d42c7f69c9b5"}
+{"url": "http://docplayer.me/4765574-Arsberetning-for-dis-vestfold-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171066.47/warc/CC-MAIN-20170219104611-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-23T00:22:13Z", "text": "1 \u00c5rsberetning for DIS-Vestfold 2013 DIS-Vestfolds styre for 2013: Leder: Willy Fredriksen Nestleder : John Ludvigsen Kasserer: Henning Halvorsen Sekret\u00e6r: Anne-Grethe Syvertsen Styremedlem: Morten Thorvaldsen Styremedlem: Irene Plathan Revisor: Arne Wilfred Vinslid Valgkomite: Morten Kjellesvig Styrets har som vanlig hatt stort fokus p\u00e5 \u00e5 planlegge medlemsm\u00f8ter, og bist\u00e5 lokale lag og brukergrupper etter behov. Det er opprettet en ny lokal gruppe i T\u00f8nsberg. DIS-T\u00f8nsberg har sine m\u00f8ter p\u00e5 T\u00f8nsberg og N\u00f8tter\u00f8y Bibliotek. Vi har hatt et \u00f8nske om \u00e5 bli mer synlig i fylket v\u00e5rt. Vi vil med dette vise oss fram for andre kultur organisasjoner som opererer i samme omr\u00e5de som det vi gj\u00f8r. Vi \u00f8nsker \u00e5 vise oss fram som en seri\u00f8s akt\u00f8r i Vestfolds kulturliv. Den andre delen av dette er at vi ved \u00e5 bli bedre kjent ogs\u00e5 vil f\u00e5 st\u00f8rre medlemsmasse. Som et ledd i denne strategien har vi deltatt med stand p\u00e5 Vivestad H\u00f8stmarked og V\u00e5le sensommerfest. En viktig del av strategien for \u00e5 bli mer synlig har ogs\u00e5 v\u00e6rt \u00e5 fortelle mer om v\u00e5re aktiviteter p\u00e5 v\u00e5r Webside. Her \u00f8nsker vi at all informasjon til medlemmer og andre interesserte skal ligge. Vi benytter oss ogs\u00e5 av sosiale medier som Facebook, men dette er ment som et tilegg til websien. Websiden er v\u00e5r hovedarena for \u00e5 fortelle om aktiviteter. Alle aktiviteter blir ogs\u00e5 lagt inn i kalenderen p\u00e5 v\u00e5r webb. Delvis som et resultat av at vi er aktive p\u00e5 v\u00e5r webb har vi i l\u00f8pet av \u00e5ret blitt invitert til en prat med NRK \u00d8stafjells to ganger, leder har v\u00e6rt intervjuet av TV-Vestfold og vi har v\u00e6rt eksponert flere ganger i pressen rundt om i fylket v\u00e5rt. Vi har tilbakemelding fra pressen om at de flere ganger har lest om v\u00e5re aktiviteter p\u00e5 v\u00e5r webside, noe som har medf\u00f8rt at de har kontaktet oss. Men vi har fremdeles mye \u00e5 l\u00e6re om det \u00e5 bli synlig gjennom radio, tv og presse. Etter at DIS-kontoret hadde sendt ut andre gangs purring p\u00e5 kontingenten foretok styret en ringerunde til alle personer som ikke hadde betalt kontingent. Det var en vellykket aksjon da det viser seg at de fleste som stod p\u00e5 listen \u00f8nsket \u00e5 fortsette sitt medlemskap, men hadde bare ikke f\u00e5tt betalt regningen. En meget hyggelig aktivitet har v\u00e6rt at det er arrangert fire Grunnkurs i Slektsforsking. Her har Lars J\u00f8rgen Ormestad som kursleder gjort en kjempeinnsats for foreningen. Vi har hatt ca 120 personer p\u00e5 disse kursene og tilbakemeldingene fra deltagerne har v\u00e6rt meget god. Antall medlemmer i DIS-Vestfold var pr 1. januar 736 personer, som er en oppgang p\u00e5 164 personer fra fjor\u00e5rets 572 medlemmer. Leder i DIS-Vestfold deltok p\u00e5 DIS-Norge, Slekt og Datas ledersamling som ble avholdt p\u00e5 Gardermoen i oktober. Ved \u00e5rets tillitsmanns konferanse p\u00e5 Gardermoen i april deltok hele DIS-Vestfolds styre. \u00c6respris DIS-Vestfolds \u00c6respris ble tildelt Anne-Lise Skillinghaug Begrunnelse for tildelingen: Kandidaten har ut\u00f8vd et arbeid som inspirerer andre til \u00e5 arbeide med slektsforsking.\n\n\n\n2 Hun har i stor grad og med stor kunnskap hjulpet andre slektsforskere gjennom sin innsats p\u00e5 Slektsforum og DIS-Chat. P\u00e5 Slektsforum har hun 1592 posteringer og mange mennesker har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 finne fram i kirkeb\u00f8ker og annet materiale man finner p\u00e5 nettet og f\u00e5tt hjelp til \u00e5 tyde gotisk skrift. Hun har gjort en imponerende innsats n\u00e5r det gjelder indeksering av 1875 folketellingen. Her har hun alene registrert individer\\! Anne-Lise Skillinghaug er en meget verdig mottager av DIS-Vestfolds \u00c6respris for M\u00f8ter i DIS-Vestfold: 18 januar Medlemsm\u00f8te p\u00e5 Stokke Bygdetun. o Religionshistoriker Eivind Luthen foredro om \u00abRundkirken i T\u00f8nsberg\u00bb. Skoleeleven Christopher Skelton fotalte om sitt skoleprosjekt om slektsforsking. 21 februar. Medlemsm\u00f8te p\u00e5 Stokke Bygdetun. o R\u00e5dgiver Serina Johansson fra Statsarkivet p\u00e5 Kongsberg holdt foredrag med tittel: \"Hva man kan finne p\u00e5 Statsarkivet\". 21 mars \u00c5rsm\u00f8te. Stokke Bygdetun. o Leder i DIS-Oslo/Akershus, Carl Birger van der Hagen holdt foredraget DNA i slektsforsking, praktisk hjelpemiddel eller eksotisk tilfredsstillelse? 11 april Medlemsm\u00f8te p\u00e5 Stokke Bygdetun. o Tidligere leder av DIS-Norge, Finn Karlsen forteller om arbeidet bakenfor \"Hvem tror du at du er\" programmet. 23 mai Byvandring i T\u00f8nsberg med historiker Eivind Luthen. o Tema for vandringen: Antikkens T\u00f8nsberg 19 september. Medlemsm\u00f8te p\u00e5 Stokke Bygdetun. o Bes\u00f8k av arkivar Marit Slyngstad og r\u00e5dgiver Lone Kirchhof fra Vestfoldarkivet. De fortalte om hva Vestfoldarkivet kan tilby sleksforskere og historikere. 17 oktober.medlemsm\u00f8te p\u00e5 Stokke Bygdetun o Lov og rett p\u00e5 Internett for slektsforskere ved Tone Moseid. 27 november Bes\u00f8k p\u00e5 Fylkesarkivet i Sandefjord. 19 desember Medlemsm\u00f8te p\u00e5 Stokke Bygdetun. o Forfatter Lillian W. Skov snakket om sitt eget forfatterskap, og hvordan spiren til hennes verk om egen familie hadde oppst\u00e5tt. Markeder DIS-Vestfold har deltatt p\u00e5 f\u00f8lgende markeder august 2013 Vivestad H\u00f8stmarked 31 sept-1 okt. Vivestad Sensommerfest. Kursvirksomhet. Det har v\u00e6rt avholdt 4 Grunnkurs i Slektsforsking i l\u00f8pet av \u00e5ret. 4, 6 og 13 mars, Stokke bygdetun 10, 22 og 25 april. Stokke Bygdetun 10, 18 og 23 september i V\u00e5le 30 oktober, 6 og 27 september i Sande Kursene er p\u00e5 9 timer over 3 dager. Kursholder er Lars J\u00f8rgen Ormestad. Aktivitetsgrupper i DIS-Vestfold Digitaliserte kilder i Vestfold DIS-Vestfold sitt digitaliseringsprosjekt runder i l\u00f8pet av v\u00e5ren \u00e5r som p\u00e5g\u00e5ende prosjekt. Prosjektet fokuserer p\u00e5 \u00e5 digitalisere arkivmateriale fra statlige og kommunale organer i Vestfold, som\n\n\n\n3 kan v\u00e6re av interesse for slektsforskere som har slekt i fylket og omlandet. Form\u00e5let er formulert s\u00e5ledes p\u00e5 prosjektets nettsider; \"DIS-Vestfold vil p\u00e5 disse sidene presentere en rekke kilder f\u00f8rst og fremst fra Vestfold, men ogs\u00e5 andre steder. Dette arbeidet gj\u00f8res for at litt sjeldne kilder skal bli tilgjengelig for alle slektsgranskere, men ogs\u00e5 for \u00e5 sikre kilder i en digital form\". Etter at DIS-Vestfold innledningsvis etablerte et samarbeide med T\u00f8nsberg kommune, som var den f\u00f8rste Vestfold-kommunen som ga distriktslaget tillatelse til \u00e5 digitalisere arkivmateriale som kommunen har deponert til IKA Kongsberg, s\u00e5 har en rekke Vestfoldkommuner gitt tilsvarende tillatelser, deriblant Tj\u00f8me, N\u00f8tter\u00f8y, Larvik, Andebu og Holmestrand. Ambisjonen er at man skal f\u00e5 tillatelse til digitalisering fra alle 14 Vestfoldkommunene, men dette vil \u00e5penbart ta tid f\u00f8r det formelle er p\u00e5 plass, samt at man har frivillige ressurser som kan delta i arbeidet. IKA Kongsberg og Statsarkivet i Kongsberg har v\u00e6rt sentrale samarbeidspartnere, men i august 2013 inngikk vi avtale med Vestfoldarkivet, som er den tredje arkivinstitusjonen som har arkivansvar for fylkeskommunale virksomheter og privatarkiv i Vestfold. I \u00e5ret som kommer vil prosjektets fokus v\u00e6re \u00e5 etablere lokale ressursgrupper som best\u00e5r av personer som kan tenke seg \u00e5 bidra med skanning, avfotografering, bildebehandling og indeksering. I f\u00f8rste omgang vil det bli etablert en gruppe i Sandefjord, som vil jobbe med kilder avlevert til Vestfoldarkivet. Dette arbeidet vil i f\u00f8rste rekke konsentrere seg om eldre arkiver og protokoller fra de h\u00f8yere skolene (elevmanntall mm fra ca 1840 og frem til ca \u00e5rene), maritimt arkivmateriale mm. N\u00e5r IKA Kongsberg kommer p\u00e5 plass i sitt fine nybygg ved siden av Statsarkivet i Kongsberg fra begynnelsen av mars, har man h\u00e5p om \u00e5 komme i gang igjen med mer systematisert digitalisering (avfotografering/skanning) av kommunale kilder. Grunnet byggeprosessen har det siden mai 2013 i begrenset grad blitt digitalisert kommunale kilder. I 2013 ble det gjennomf\u00f8rt 5 heldagssesjoner, 1 ved IKA Kongsberg og de \u00f8vrige ved Statsarkivet i Kongsberg. I tillegg har prosjektkoordinator gjennomf\u00f8rt halvdagsbes\u00f8k ved Vestfoldarkivet, for \u00e5 forberede oppstart av digitaliseringsgruppe i Sandefjord. Gavetildeling: I mai 2013 fikk DIS-Vestfold underretning fra Sparebankstiftelsen DNB om at distriktslaget etter innvilget s\u00f8knad om gavetildeling var tildelt kr til prosjektet Digitaliserte kilder i Vestfold. Gavetildelingen blir grunngitt s\u00e5ledes p\u00e5 Sparebanktiftelsen DNB sine nettsider: \"DIS Vestfold f\u00e5r kroner til utstyr for digitalisering av data for slektsforskning. DIS-Vestfold er et distriktslag i Norges st\u00f8rste slektsforskerorganisasjon, DIS-Norge, og de jobber med slektsforskning i Vestfold. Med gaven fra Sparebankstiftelsen DNB f\u00e5r laget utstyr for digitalisering av ulike kommunale kilder som skoleprotokoller, fattigmanntall og hjemstavnsprotokoller, skattemanntall, skattelikningsprotokoller, valgmanntall, telefonregistre og adresseb\u00f8ker. Prosjektet vil s\u00e6rlig fokusere p\u00e5 kilder fra tidsperioder som utfyller de store gapene mellom folketellingene i 1801, 1865, 1891, 1900 og I tillegg vil man fokusere p\u00e5 kilder etter P\u00e5 denne m\u00e5ten vil det gjennom prosjektet bli tilgjengeliggjort en rekke nye kilder for allmennheten som kan lette arbeidet med \u00e5 s\u00f8ke etter slekt p\u00e5 vidvanke\". Den h\u00f8ytidelige overrekkelsen av gaven fant sted p\u00e5 DIS-Vestfolds medlemsm\u00f8te i oktober, da prosjektet kunne presentere de f\u00f8rste frukter av gavetildelingen, representert ved Flippingbookpresentasjoner av Telefonkatalog for T\u00f8nsberg og omegn og Rikstelefonkatalogen Del S\u00f8r-Aust Noreg. Den 14. januar 2014 ble Adressebok for Vesfold fylke og Drammen publisert p\u00e5 nett i s\u00f8kbar Flippingbook-presentasjon. I tiden fremover vil flere trykte kilder og eldre arkivprotokoller bli publisert. Som f\u00f8lge av gavetildelingen har distriktslaget g\u00e5tt til innkj\u00f8p av A3-skannere og programvare for skaping av s\u00f8kbare kilder og produksjon av Flippingbook-presentasjoner. Ny programvare som benyttes til bildebehandling, OCR-scanning (s\u00f8kbare kilder) og nettpublisering har medf\u00f8rt st\u00f8rre effektivitet og h\u00f8yere utleggingsfrekvens p\u00e5 prosjektets sider. Prosjektet har inng\u00e5tt avtale med Vestfoldarkivet om utlegging av lenker til digitale kopier p\u00e5 Arkivportalen sine referansesider for den enkelte kilde. Prosjektet vil takke alle bidragsytere og samarbeidspartnere i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Om noen kan tenke seg \u00e5 delta i prosjektet, enten i form av avfotografering av kilder eller bildebehandling, s\u00e5 er man\n\n\n\n4 hjertelig velkommen til \u00e5 ta kontakt med prosjektgruppen p\u00e5 epost: eller Koordinator for gruppen er Morten Thorvaldsen. Gravminner Det er n\u00e5 poster for Vestfold i Gravminner-basen. Dette er omlag 2100 mer enn p\u00e5 samme tid i fjor. Det er flere grupper og personer som jobber med fotografering og registrering, men det tar tid f\u00f8r jobbene blir ferdigstilt rundt om. En stor oppdatering for gravplassene Sande og Bekkestranda ble publisert h\u00f8sten Sem ble ferdigstilt og sendt inn i desember 2013 og publisert i februar Alle disse tre har n\u00e5 f\u00e5tt lagt til bilder. Koordinator for gruppen er John Ludvigsen. Kilderegistrering Det har v\u00e6rt et aktivt \u00e5r for kilderegistrering i Vestfold dette \u00e5ret. Filer som ble sendt in til DIS- Vestfolds sider p\u00e5 Digitalpensjonatet i 2013, ble utgitt p\u00e5 v\u00e5rparten Prestegjeld Sogn Kommune Kildetype Arkivsign. Start Slutt\u00e5r nr. Borre Borre 717 MINI I Borre Borre 717 MINI I Borre Borre 717 MINI I Borre Borre 717 MINI I d\u00f8pte Borre Nykirke 717 MINI III Borre \u00c5sg\u00e5rdstrand 717 MINI II Borre \u00c5sg\u00e5rdstrand 717 MINI II Borre \u00c5sg\u00e5rdstrand 717 KLOK III (Ikke konf) Borre \u00c5sg\u00e5rdstrand 717 KLOK III (kun d\u00f8de) Sem Slagen 721 MINI II d\u00f8pte V\u00e5le V\u00e5le 716 MINI I 9A V\u00e5le V\u00e5le 716 MINI I 9B V\u00e5le Undrumsdal 716 MINI II Grovt regnet er det ca poster som er lagt ut p\u00e5 nettet, et antall det st\u00e5r respekt av. For eksempel er Borre n\u00e5 fulltallig mht kirkeb\u00f8ker i perioden Det har ikke v\u00e6rt avholdt noe kurs i Kilderegistrering dette \u00e5ret. Man har prioritert \u00e5 f\u00e5 ut materiale som har ligget upublisert. Det kan se ut som det igjen er en treghet i systemet hos Digitalarkivet igjen. Vi har sendt in materiale for bl.a. Larvik (D\u00f8de, 3835 poster), og Borre, men det er enn\u00e5 ikke kommet ut p\u00e5 nettet. Videre arbeides det med d\u00f8pte og viede i Larvik, N\u00f8tter\u00f8y, og Borre. Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig og f\u00e5 ut mer av innlandsvestfold ut p\u00e5 nettet. Koordinator for gruppen har v\u00e6rt Rune Helland. DIZ MEDLEMSBLADET FOR DIS-Vestfold I 2013 ble det utgitt 4 nummer av DIZ. Medlemsbladet har v\u00e6rt tilgjengelig for alle p\u00e5 DIS-Vestfold sine websider. Redakt\u00f8r: Willy Fredriksen SLEKTSFOTOPROSJEKTET En sammensatt gruppe av personer fra Vestfold Slektshistorielag, Jarlsberg Historielag og DIS- Vestfold registrerer og avfotograferer gamle negativer (p\u00e5 glassplater) som er en del av samlingen til Vestfold Fylkesmuseum. Pr. 1 januar 2013 var det registrert og avfotografert ca bilder. Antall bilder som er ferdig bildebehandlet er 3800, og antall bilder publisert p\u00e5 nett er ved \u00e5rsskiftet Adressen til bildene p\u00e5 nettet er:\n\n\n\n5 De som er med i gruppen er: Laila Liver\u00f8d, John Ludvigsen, Marit Jorde, Oddne Johansen og Frank Nordberg. Koordinator for gruppen har v\u00e6rt Frank Nordberg BROTHER S KEEPER Brother s Keepers brukergruppe har hatt 8 m\u00f8ter i M\u00f8tene holdes hver 1. onsdag i mnd., kl , i lokalene til Vestfold Slektshistorielags p\u00e5 Nauen. P\u00e5 m\u00f8tene er ca personer tilstede hver gang. Koordinator for gruppen er Frank Nordberg. LEGACY Det har blitt avhold 6 brukerm\u00f8ter i Legacy-gruppen i 2013, alle m\u00f8tene var p\u00e5 Holmestrand bibliotek med fast m\u00f8tedag den siste tirsdagen i m\u00e5neden. Koordinator for gruppen er Liv Ofsdal. DISGEN Det ble holdt 2 m\u00f8ter i Disgen gruppen p\u00e5 v\u00e5rhalv\u00e5ret Koordinator for gruppen er Tove Bexrud. LOKALE LAG \u00c5rsrapport for DIS-Larvik Det ble avholdt 9 medlemsm\u00f8ter i Alle m\u00f8tene var p\u00e5 Langestrand Seniorsenter kl 18 med fast m\u00f8tedag f\u00f8rste tirsdag i m\u00e5neden utenom sommerm\u00e5nedene. M\u00f8tene ble annonsert i m\u00f8tekalenderen p\u00e5 DIS-Vestfold sin nettside. De fleste m\u00f8tene var rene arbeidsm\u00f8ter bortsett fra de to siste m\u00f8tene som ogs\u00e5 hadde presentasjoner. P\u00e5 m\u00f8te i november presenterte Vidar \u00d8verlie temaet DNA og slekt og p\u00e5 desember m\u00f8te presenterte Lars Brathagen temaet Kilderegistrering (transkribering) av kirkeb\u00f8ker. Oppm\u00f8te har ligget mellom 5 og 15 personer. Thor Willy Hansen ledet DIS-Larvik til begynnelsen av november da det ble etablert en ledergruppe best\u00e5ende av Lars Brathagen, Geir Foldvik Hansen, Thor Willy Hansen og Vidar \u00d8verlie som hovedkontaktperson. Ledergruppen deltok p\u00e5 et samordnet m\u00f8te med DIS-Vestfold og lokallagene den Den hadde lokalavisen \u00d8stlands-Posten en helsides artikkel om DIS-Larvik. Ved utgangen av 2013 var det 102 medlemmer i DIS-Larvik sitt dekningsomr\u00e5de og 24 nyinnmeldte i l\u00f8pet av \u00e5ret. \u00c5rsrapport 2012 for DIS-Sande M\u00f8ter er holdt i kafeteriaen p\u00e5 Sandetun Aktivitetssenter Leder i DIS-Sande er Anne-Grethe Syvertsen, nestleder er Inger-Lise Hauge. Tone Galleberg har ansvar for innkj\u00f8p av kaffe og kaker til v\u00e5re m\u00f8ter. Kjell Olaussen er leder for gruppa som driver med kilderegistrering. I tillegg st\u00e5r han i bresjen for registrering og fotografering av gravminner ved kirkeg\u00e5rder i v\u00e5rt omr\u00e5de. Samtlige som er nevnt over er sammen med Frode Hagen og Bj\u00f8rn Vedal aktive med kilderegistrering i henhold til avtalen mellom DIS-Norge og Riksarkivet. For tiden registrerer vi kirkeb\u00f8ker fra Skoger og Svelvik. N\u00e5r materialet er transkribert og korrekturlest blir det overf\u00f8rt til den s\u00f8kbare basen p\u00e5 Digitalarkivet Kjell Olaussen og Anne-Karin Beheim fra DIS-Sande og Raymond Teigen fra Sande Historielag har fotografert alle gravminnene p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Sande. Kjell har i tillegg fotografert gravminnene ved kirkeg\u00e5rdene p\u00e5 Bekkestranda, Berger og Svelvik. Gjennomf\u00f8rte m\u00f8ter og aktiviteter i 2013: 23. januar: Tema: Digitale kilder, trakk flere nye slektsforskere. Sammen bes\u00f8kte man nettsiden til Digitalarkivet. S\u00e5 litt n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan finne frem til den rette kilden og pr\u00f8vde ut forskjellige s\u00f8keteknikker. Deretter hjalp man hverandre. Det var 16 personer til stede.\n\n\n\n6 27. februar: Bes\u00f8k av postkortsamler Gorm Grenness. Han viste historiske postkort fra Sande og omegn. I tillegg hadde han med flere esker med gamle postkort fra andre omr\u00e5de. Diskusjon og viten om eldre dager str\u00f8mmet p\u00e5. Hele 31 personer til stede. 27. mars: Tema: Slektsprogrammet Legacy. Anne-Grethe ga en innf\u00f8ring om hvordan bruke programmet. En bortkommet bestefar ble funnet p\u00e5 Digitalarkivet i l\u00f8pet av kvelden. Tross onsdag midt i p\u00e5skeuken, var det 8 personer til stede. 24. april: Tema: Kilder p\u00e5 Internett. Anne-Grethe viste fremforskjellige typer kilder p\u00e5 Internett og ga tips om hvordan en kan s\u00f8ke etter en person p\u00e5 tvers av alle kilder som er lagt ut i bokhylla p\u00e5 Nasjonalbiblioteket. 14 personer til stede. 29. mai: Felles tur til Byarkivet i Drammen, med omvisning av arkivar Kim Aspelin. F\u00f8rst var man ved det eldste arkivet p\u00e5 Gamle Kirkeplass og der etter i det nyeste arkivet, som ligger i Engene. Arkivaren gav en innf\u00f8ring i hvilke dokumenter som Byarkivet oppbevarer og hva som kan v\u00e6re til interesse for \u00e5 dokumentere hendelser i livet til en person. 10 personer til stede. 28. august: Eva Almhjell fra T\u00f8nsberg er med i styret i Olav Sletto selskapet. Hun skriv en artikkel om moren til dikteren Olav Sletto, som var f\u00f8dt 1886 i Hol. Anne-Grethe har bidratt med \u00e5 finne kilder om Olav sin far, som i kirkeb\u00f8kene er oppf\u00f8rt som Johannes Kristiansen fra Lundeby i Sande. Eva kom innom for \u00e5 fortelle om prosjektet og takke Anne- Grethe med nydelige blomster. 6 personer tilstede p\u00e5 m\u00f8tet. 25. september: Arbeidsm\u00f8te hvor man hjalp hverandre med ul\u00f8ste g\u00e5ter i slekstforskingen. 9 personer var til stede. 23. oktober: Foredrag om Husmannsvesenet. Lars L\u00f8berg tok oss med p\u00e5 en tur gjennom og 1800 tallet og fortalte om hvordan husmenn hadde det i de forskjellige tidsepokene. 17 personer til stede. \u00c5rsrapport 2013 for DIS-Sandefjord Der er avholdt 8 m\u00f8ter og det har v\u00e6rt mellom 11 og 25 personer p\u00e5 m\u00f8tene. Det har dette \u00e5ret i stor grad v\u00e6rt arbeidsm\u00f8ter hvor man har gitt hverandre hjelp til s\u00f8k i forskjellige kilder, arbeid med slektsprogram og annet relatert slektsforskerarbeid. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt demonstrasjoner av f\u00f8lgende tema: Hvordan kopiere skjermbilder (kirkebok, slektsprogramside, folketelling). Hvordan lage/legge inn kilder i slektsprogram. S\u00f8k i diverse kilder som kirkeb\u00f8ker, gravminner, folketellinger og baser i inn- og utland. Hvordan finne bygdeb\u00f8ker p\u00e5 nettet. Demo av nye digitale kilder fra DIS-Vestfold.. \u00c5rsrapport 2013 for DIS-T\u00f8nsberg DIS-T\u00f8nsberg startet opp sin aktivitet 5 september M\u00f8tene holdes ved T\u00f8nsberg og N\u00f8tter\u00f8y Bibliotek hver f\u00f8rste torsdag i m\u00e5neden. M\u00f8tene legges opp med et kort foredrag ved m\u00f8tes begynnelse og deretter som arbeidsm\u00f8te hvor man hjelper hverandre. Forel\u00f8pig leder er Willy Fredriksen SLEKTSFORSKERDAGEN 26 OKTOBER 2013 Slektsforskerdagen p\u00e5 Larvik bibliotek Ut fra anbefalte emner p\u00e5 slektsforskerdagen, valgte man i Larvik \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00abkvenene\u00bb. Under arbeidet med \u00e5 snekre sammen et lysbildeforedrag, dukket det opp, etter et tips, et navn p\u00e5 en person i Tj\u00f8lling ved navn Kjell H\u00e5kestad. Han er bl.a. organist og ellers en engasjert og allsidig mann. Ved siden av alt annet viste det seg at han, som en av f\u00e5, har studert, og avlagt eksamen i kvensk\n\n\n\n7 kultur og spr\u00e5k ved universitetet i Troms\u00f8. Da han ble kontaktet var han veldig positiv, og det viste seg at han allerede hadde holdt foredrag i emnet. Det ble ordnet da med \u00d8stlands-Posten (\u00d8P) at de skulle lage en forh\u00e5ndsomtale, hvilket ble gjort med full suksess. DIS-Vestfold s\u00f8rget for annonse i \u00d8P og det ble s\u00f8rget for \u00e5 ordne med lokaler i Larvik bibliotek. Opplegget var at f\u00f8rst skulle foredraget avholdes, for deretter \u00e5 forflytte oss til et rom med 4 PC'er. Det var ca. 25 personer (da var lokalet nesten fullt) som m\u00f8tte opp til foredraget. Det som var veldig interessant var at majoriteten av de framm\u00f8tte var av kvensk \u00e6tt. Ved siden av foredraget hadde Kjell brakt med seg en del b\u00f8ker og hefter etc., som han viste fram etter foredraget. Under foredraget tok Kjell for seg historien og bakgrunnen til kvenene. N\u00e5 er det jo s\u00e5nn at ordet \u00abkven\u00bb oppfattes forskjellig blant b\u00e5de kvener og andre. Kjell tok ogs\u00e5 for seg L\u00e6stadius' innvirkning/innflytelse p\u00e5 kvenenes liv og levnet, noe de hadde tatt med seg fra Tornedalen hvor de stort sett kom fra. Likeledes nevnte han b\u00e5de vandringsveier og grensene tidlig p\u00e5 1800-tallet. De framm\u00f8tte ga uttrykk for at det hadde v\u00e6rt et interessant foredrag. S\u00f8kehjelpen fortsatte fram til kl (stengetid) og det var et 20-tall interesserte som ville ha hjelp. Og det s\u00f8rget Lars Brathagen, Geir Foldvik Hansen og Vidar \u00d8verlie for. Slektsforskerdagen i Sande Slektsforskerdagen i Sande ble arrangert i samarbeid med Sande Historielag i Sande kommunelokale. Over 250 personer var innom denne dagen og mange bes\u00f8kte DIS-Sande standen. Fra DIS-Sande var det 5 personer som stilte opp med hver sin PC for \u00e5 vise hvordan man driver med slektsforskning via Internett. Tone Galleberg tok i mot v\u00e5re bes\u00f8kende. Hun ga ut brosjyrer om DIS-Norge, DIS- Vestfold og informerte om v\u00e5re aktiviteter i DIS-Sande. Det ble mange p\u00e5meldinger til grunnkurset i Slektsforsking, som startet uken etter. En bildeserie med Hvordan starte med slektsforskning ble vist i bakgrunnen, for de som \u00f8nsket \u00e5 betrakte oss litt p\u00e5 avstand. Slektsforskerdagen i Sandefjord Slektsforskerdagen ble holdt p\u00e5 Sandefjord Bibliotek. Det var satt opp en rekke stasjoner som ble flittig bes\u00f8kt i l\u00f8pet av dagen. Vestfoldarkivet hadde egen stand hvor de presenterte noe av det de har \u00e5 tilby og det ble anledning til omvisning i Vestfoldarkivets lokaler p\u00e5 Pindsle. Slektsforskerdagen i T\u00f8nsberg Slektsforskerdagen i T\u00f8nsberg ble arrangert ved T\u00f8nsberg og N\u00f8tter\u00f8y bibliotek. John Ludvigsen holdt et crash-kurs i slektsforsking og Frank Nordberg hold en innf\u00f8ring i bruk av slektsprogrammet BK. Resten av aktiviteten gikk p\u00e5 \u00e5 hjelpe bes\u00f8kende \u00e5 finne sine slektninger ved hjelp av s\u00f8k i kirkeb\u00f8ker og folketellinger. Vestfold Slektshistorielag var invitert til slektsforskerdagen og hadde en egen stand hvor de ogs\u00e5 hjalp bes\u00f8kende med \u00e5 finne fram til sine forfedre. Ansvarlig for arrangementet i T\u00f8nsberg var Henning Halvorsen. For styret i DIS-Vestfold Willy Fredriksen\n\n som m\u00f8tte opp til foredraget.\")\n\n### Godkjenning av innkalling og saksliste. Valg av m\u00f8teleder og referent som begge underskriver protokollen.\n\n### Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "214ca2dc-00cf-4b45-9449-ce6d8add63c6"}
+{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/bakst/scones-og-muffins/cupcakes-med-ostetopping", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00243-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:15Z", "text": "# Br\u00f8dsmulesti\n\nBakst\n\n\n\n# Cupcakes med kremosttopping\n\n  - # Utf\u00f8relse\n    \n    Enkel\n  - # Tid\n    \n    25 min\n\nForskjellen mellom cupcakes og muffins skal v\u00e6re at muffins er et bakverk i porsjonsform, mens cupcake er en kake i porsjonsform. To sider av samme sak? Uansett navn, her er oppskrift p\u00e5 saftige cupcakes med fristende ostekrem p\u00e5 toppen. Denne oppskriften gir ca. 12 cupcakes.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n# Lys muffinsdeig\n\n|        |                                         |\n| ------ | --------------------------------------- |\n| 2 stk  | egg                                     |\n| 1 \u00bd dl | sukker                                  |\n| 1 ts   | vaniljesukker                           |\n| 100 g  | TINE Meierism\u00f8r                         |\n| 2 dl   | Tinemelk\u00ae Helmelk 3,5 % fett eller Lett |\n| 4 dl   | hvetemel                                |\n| 2 ts   | bakepulver                              |\n| \u00bc ts   | salt                                    |\n\n# Ostekremtopping til cupcakes\n\n|       |                        |\n| ----- | ---------------------- |\n| 200 g | TINE Kremgo'\u00ae Naturell |\n| 1 ts  | vaniljesukker          |\n| 50 g  | TINE Meierism\u00f8r        |\n| 6 dl  | melis                  |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1.  Til denne oppskriften p\u00e5 cupcakes, trenger du muffinsformer. Dersom du bruker store muffinsformer setter du stekeovnen p\u00e5 200 \u00b0C, har du sm\u00e5 kan du sette den p\u00e5 225 \u00b0C. Sett gjerne formene i muffinsbrett for \u00e5 sikre god h\u00f8yde p\u00e5 kakene.\n2.  Visp egg, sukker og vaniljesukker til lett og luftig eggedosis. R\u00f8r i smeltet sm\u00f8r blandet med melk. Bland mel, bakepulver og salt og r\u00f8r det i eggedosisen, litt etter litt.\n3.  Sett muffinsformene p\u00e5 stekeplate eller bruk muffinsplate og fyll i deigen, nesten fulle former. Stek sm\u00e5 muffins midt i ovnen til de er gylne, ca. 10 minutter, og store muffins i ca. 15 minutter. Avkj\u00f8l f\u00f8r du har p\u00e5 toppingen.\n4.  R\u00f8r sammen kremost, vaniljesukker og romtemperert sm\u00f8r. Tilsett melisen litt etter litt til du f\u00e5r en passe fast topping. Del gjerne ostetoppingen i ulike boller og r\u00f8r inn farger slik at du f\u00e5r et fint fargespekter p\u00e5 kakene.\n5.  Sm\u00f8r eller spr\u00f8yt toppingen p\u00e5 muffinsen. Pynt etter fri fantasi med ulikt str\u00f8ssel, s\u00f8lvkuler, godteri eller lignende. Slipp fantasien l\u00f8s\\!\n\n# Tips:\n\nDu kan enkelt lage ulike variasjoner av grunndeigen som er brukt i denne oppskriften bare ved \u00e5 r\u00f8re inn \u00f8nsket smak:  \nDu kan for eksempel r\u00f8re inn 1 plate grovhakket kokesjokolade for \u00e5 f\u00e5 sjokoladesmak, og vil du ha b\u00e6rsmak kan du r\u00f8re inn 200 gram frosne b\u00e6r. Revet skall av en sitron, smaker ogs\u00e5 godt i disse cupcakesene.\n\n# Kommentarer\n\n# Produkter i oppskriften\n\n\n\n# TINE Kremgo'\u00ae Naturell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa038543-096e-42a8-8830-825f55f932ee"}
+{"url": "http://imsland.info/index.php/aktuelt/1005-angaande-kommunesamanslaing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:58Z", "text": "Det n\u00e6rmar seg frist for h\u00f8yring ang\u00e5ande alternativ for kommunesamansl\u00e5ing. Alternativa er:  \n0-alternativet = Vindafjord kommune held fram som ein kommune  \nVE = Vindafjord og Etne kommune  \nVESS = Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal kommune  \nMe i grendeutvalget vil gi ei tilbakemelding p\u00e5 dette og har du ei meining om det vil me gjerne h\u00f8yre den. **Frist for dette 12. april**.\u00a0 Sj\u00e5 kommunen sine nettsider for meir informasjon:\u00a0 vindafjord.kommune.no  \n  \nMinner ogs\u00e5 om kommuneplanen som ogs\u00e5 ligg ute p\u00e5 h\u00f8yring no.  \n**Den har frist 13. mai.** Sj\u00e5 kommunen sine nettsider her for informasjon.  \nDei har ogs\u00e5 kommuneplanen liggande p\u00e5 r\u00e5dhuset for dei som ikkje brukar nettet.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fad311e3-1414-4f84-a529-f078c7b60b3f"}
+{"url": "https://www.ledernytt.no/inkluderende-lederskap-kunsten-a-lede.5876492-112372.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:41Z", "text": "**Marit Breivik som en av veteranene p\u00e5 inkluderende lederskap. Hun som leder kan vise til solide dokumenterte resultater fra en toppidrett som aldri st\u00e5r stille.\u00a0**\n\nPublikum venter spent p\u00e5 neste kamp, spillerne vil vise hva de kan prestere og Marit gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 tilrettelegge for fremragende prestasjoner og resultater. Det er denne tilretteleggingen vi har v\u00e6rt nysgjerrige p\u00e5. Hvordan gj\u00f8r hun det? Hvorfor fikk hun prisen \u00abKunsten \u00e5 lede\u00bb?\n\nBakenfor teppet, i garderoben eller p\u00e5 vei hjem fra en t\u00f8ff match med fulle forventninger fra alle kanter, hva er det da som holder alt g\u00e5ende? Hva er det som f\u00e5r et team av ulike spillere til \u00e5 samhandle p\u00e5 en m\u00e5te som gang p\u00e5 gang leverer toppresultater?\n\n**Hovedcoach Lagspillidretter**\n\nMarit innr\u00f8mmer at hun er et konkurransemenneske. Hun fant og finner fortsatt motivasjon i h\u00f8ye ambisjoner, prestasjonsutvikling og toppresultat. Hun ser forventningsfullt mot fremtiden der internasjonale muligheter stiller krav til nye prestasjoner. Det er ogs\u00e5 noe mer som motiverer Marit: hun blir motivert av \u00e5 lykkes sammen med andre. Hun blir motivert av at norske ut\u00f8vere vil kjempe om medaljer i internasjonale mesterskap. P\u00e5 Olympiatoppen er det energiske medarbeidere og kolleger. Fellesskapet og tilh\u00f8righeten til et sosialt og faglig milj\u00f8 der kunnskapsdeling st\u00e5r sentralt, betyr mye. Hun har alltid trivdes i trenerrollen der hun f\u00e5r v\u00e6re med i hele utviklingsprosessen til en spiller p\u00e5 et personlig og faglig niv\u00e5.\n\n**Erfaring og kompetanseutvikling**\n\nVi sp\u00f8r Marit om hun har dratt nytte av utdannelsen som l\u00e6rer og de pedagogiske fagene, og hvordan hun har utviklet egen kompetanse. Hun sier at l\u00e6ring og utvikling interesserte henne tidlig, og gjorde at hun valgte utdannelsen som l\u00e6rer. L\u00e6ring og utvikling har v\u00e6rt sentralt hele veien i arbeidet som topptrener ogs\u00e5. Det er en kontinuerlig prosess med evaluering av arbeidet som gj\u00f8res b\u00e5de p\u00e5 individ- og lagsniv\u00e5, og en stadig jakt mot \u00e5 optimalisere arbeidsprosesser og forbedre prestasjoner. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig at hun selv har v\u00e6rt aktiv h\u00e5ndballspiller, og tok trenerutdanningen i Norges H\u00e5ndballforbund. Etter hvert har hun utviklet st\u00f8rre psykologisk innsikt, t\u00e5lmodighet, og \u00f8kt nysgjerrighet for \u00e5 stimulere ressurser i den enkelte spiller. Hun har ogs\u00e5 f\u00e5tt tilgang til kompetanse hun trengte i fagmilj\u00f8et rundt seg.\n\n*I 2008 fikk du prisen* *\u00abKunsten* *\u00e5 lede\u00bb for blant annet inkluderende lederskap, der HR Norge anerkjente overf\u00f8ringsverdien av godt lederskap fra idrett til arbeidsliv. I et tidligere intervju i den forbindelse sier du noe om at du ogs\u00e5 krever mye av hver enkelt. Hvordan vil du selv definere* *\u00abinkluderende lederskap\u00bb og hvilke former for samarbeid det krever av oss?*\n\nDet handler veldig mye om \u00e5 forplikte den enkelte og involvere spilleren i alt som ang\u00e5r dem. Den personlige og individuelle oppf\u00f8lgningen er avgj\u00f8rende, samtidig som vi snakker om hva som skal oppn\u00e5s i fellesskap. Det handler om individuelle kvalifikasjoner brukt sammen for \u00e5 n\u00e5 felles m\u00e5l.\n\n**LES OGS\u00c5: INKLUDERENDE ARBEIDSLIV \"MY ASS\"**\n\n**Hele mennesket**\n\nInkluderende lederskap handler ogs\u00e5 om \u00e5 se hele mennesket, og kunne oppfatte den totale situasjonen, \u00e5 se hele bildet. Det er fort gjort \u00e5 konkludere. Man m\u00e5 v\u00e6re oppriktig interessert i, og nysgjerrig p\u00e5 hva som er viktig for den enkelte og kartlegge personlige motivasjonskilder. Det er ulike behov. Noen er mer selvg\u00e5ende enn andre. Det er viktig \u00e5 ha respekt for at mennesker har ulike behov. Det kan v\u00e6re stengsler p\u00e5 veien som det er hensiktsmessig \u00e5 rydde opp i. Det er viktig \u00e5 finne ut hvordan den enkelte ser p\u00e5 seg selv, og om det er et realistisk selvbilde. Hva synes den enkelte selv? Hvilket st\u00e5sted har de? Det kan v\u00e6re begrensede tankesett eller fokus p\u00e5 negative sider, eller det kan v\u00e6re overdrevne oppfatninger. Da trengs det en \u00e6rlig vurdering og justering. Det beste er hvis man f\u00e5r den andre til \u00e5 se det selv, ved \u00e5 snakke \u00e5pent om tema. Det \u00e5 trene p\u00e5 \u00f8kt selvinnsikt og ta eierskap til egen utvikling, er ofte veldig utviklende. N\u00e5r vi greier \u00e5 skape en god tilbakemeldingskultur med rom for dialog med den enkelte, og dialog spillerne seg imellom, f\u00e5r vi ofte en \u00f8kt trygghet og bedre samarbeidsklima. Vi legger opp til kunnskapsdeling og kommunikasjon. Dette er n\u00f8kler til innsikt som vi bygger de neste prioriteringene p\u00e5. Jeg hadde ikke kunnet ledet frem til resultatene uten den omfattende inkluderingen. Inkluderende lederskap handler om teamarbeid der man er opptatt av ressursene og potensialet som finnes i hver enkelt, forsterke det som er bra for \u00e5 bruke mer av det, pluss styrke selvtillit for videre utvikling og forbedring.\n\n  - *Det er fort gjort* *\u00e5 konkludere ufullstendig hvis vi bare ser p\u00e5 delene av et menneske. Man m\u00e5 som en inkluderende leder* *\u00e5pne opp for helheten ved mennesket og v\u00e6re oppriktig nysgjerrig p\u00e5 hva som befinner seg av talent og potensial i hver enkelt.*\n\n**Bygger selvtillit**\n\nInkludering og involvering i aktiviteter og oppgaver skaper mestring, trygghet og selvtillit. Denne basisen skaper igjen en selvstendighet og evne til \u00e5 prestere mer.\n\nDet er sjelden man kan kommunisere og samarbeide for mye med noen. Samarbeid og kommunikasjon, samhandlingen, trengs kontinuerlig innenfor et lagspill. Den uformelle praten og sm\u00e5 samtaler i hverdagen er like viktig som systematisert oppf\u00f8lgning. Tydelig verdsetting av hva som er bra, ofte, gir \u00f8kt energi og p\u00e5gangsmot. Denne forsterkningen er viktig. Sammen med erfaringer av mestring, skapes en fornyet selvtillit og evne til forbedring som igjen leverer nye prestasjoner og resultater.\n\n***En god huskeregel er: forsterke, forbedre, fornye***\n\nPrestasjonsutvikling i toppidrett inneb\u00e6rer mange ulike fagomr\u00e5der. I sin rolle som coach i Olympiatoppen, samarbeider Marit med ulike fagpersoner. Det samme gj\u00f8r ulike landslagssjefer. For eksempel er idrettspsykologi, ern\u00e6ring, helse, ulike trengingsfag tett inn i ulike landslag. \u00a0Olympiatoppen er et kompetansesenter og en m\u00f8teplass for ulike landslag med jevnlig kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. Breivik har v\u00e6rt hovedcoach for lagspillidretter i Olympiatoppen siden 2009, assisterende toppidrettssjef siden 2011 og ble h\u00f8sten 2015 sommeridrettssjef/assisterende toppidrettssjef. N\u00e5 rettes blikket mot Rio 2016 med olympiske leker og paralympiske leker for norske medaljeh\u00e5p.\n\n***Hva tror du arbeidslivet kan l**\u00e6re av idretten?***\n\nMarit er opptatt av at mottaker selv m\u00e5 kjenne hva som kan passe for dem. De kan kanskje finne noen metoder og fokusomr\u00e5der, for eksempel strukturerte m\u00e5lprosesser, involveringen av deltakerne i m\u00e5lprosessene, \u00e5 definere delm\u00e5l, ha gode evalueringsrutiner og teamarbeid. Vi har ogs\u00e5 noen gode rutiner for tverrfaglig samarbeid. Vi trekker inn ulike ressurser med fagfolk fra omr\u00e5der som psykologi, ern\u00e6ring og helsefag. Dette bidrar til bevisstheten om helheten som ber\u00f8rer mennesket. Det er viktig \u00e5 diskutere hva lederrollen best\u00e5r av og hvilken form for oppf\u00f8lgning den krever. Det er viktig \u00e5 reflektere over om du leder kun p\u00e5 oppgaveniv\u00e5, eller om du evner \u00e5 kombinere oppgaveorientering og menneskerelatering.\u00a0 Tilbakemeldingskulturen er helt sentral. Som leder er det viktig \u00e5 invitere til tilbakemeldinger fra dem man skal lede, slik at samarbeidet bygges p\u00e5 gjensidighet.\n\n**Talentledelse og utfordringer**\n\n*Hva betyr den individuelle oppf\u00f8lgningen i talentledelse, og hvilke utfordringer eller fallgruver kan oppst\u00e5? Hvordan kan ledere v\u00e6re best mulig forberedt?*\n\nMarit er sikker p\u00e5 at nysgjerrigheten rundt menneskets iboende ressurser og indre motivasjon er med \u00e5 utvikle det individuelle talentet. Utfordringen er \u00e5 komme i god dialog, skape selvinnsikt og p\u00e5gangsmot, og samarbeide godt nok. Hvis man blir for bel\u00e6rende eller tror at man sitter med alle svarene selv, havner man fort p\u00e5 feil spor. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re oppriktig nysgjerrig overfor hver enkelt og tilpasse en oppf\u00f8lgning som virker motiverende p\u00e5 et personlig plan. Ledere kan stimulere til utvikling gjennom samarbeid og toveis kommunikasjon, og tilrettelegge for l\u00e6ring og kunnskapsdeling med andre ut\u00f8vere.\n\n\n\n**Drivende verdier**\n\n*Hvilke verdier har drevet deg i ditt lederskap?*\n\nB\u00e5de oppgavene som f\u00f8lger lederrollen og selve mennesket er drivere. Ambisjoner, potensialet og ressursene i mennesket, sammen med de mellommenneskelige kvaliteter. Jeg bryr meg om den enkelte og er opptatt av at det skal v\u00e6re trivsel selv om ambisjonene er h\u00f8ye, disiplinen sterk og det til tider er stressede situasjoner. Det er viktig \u00e5 stimulere til en individuell selvrealisering innenfor en helhetlig utvikling.\n\n***Hva mener du er de 6 viktigste suksesskriteriene for Inkluderende Lederskap?***\n\n1.  Ha et klart m\u00e5lbilde, \u00e5 vite hvor du vil\n2.  \u00c5 skape oppslutning om felles m\u00e5l\n3.  Innsikt i hva som skal til for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene\n4.  V\u00e6re villig til \u00e5 ta konsekvensene som skal til for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene\n5.  Teamarbeid - team i teamet, med klare m\u00e5l for teamarbeidet\n6.  Gode evalueringsrutiner og tilbakemeldingskultur\n\n**Tekst:** Anne Marie Monsen\n\n**Fakta**  \nBreivik er utdannet allmennl\u00e6rer og har mellomfag fra NIH. Landslagsut\u00f8ver i h\u00e5ndball 1975-1983. Medlem i Norges H\u00e5ndballforbunds styre 1985-1994. Landslagstrener 1994-2009, med 13 mesterskaps- medaljer (EM, VM, OL). Breivik er fire \u00e5r k\u00e5ret til \u00e5rets trener, og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2009). Hun har ogs\u00e5 f\u00e5tt den prestisjefylte prisen \u00abKunsten \u00e5 lede\u00bb i 2008. Coach for: H\u00e5ndball kvinner, h\u00e5ndball menn, fotball kvinner, sandvolleyball menn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c57be11d-5323-47c7-8f20-e632e7cb41cb"}
+{"url": "https://www.multicom.no/hp-4-r-service-for/cat-p/c/p2352357", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:29Z", "text": "**Produktbeskrivelse**  \n\nHP Care Pack-tjenester tilbyr oppgraderte tjenesteniv\u00e5er for \u00e5 bedre garantidekningen og gi deg trygghet og hjelp til \u00e5 holde deg oppe og i gang.\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler**  \n\n  - F\u00e5 bedre maskinvarebeskyttelse og reparasjon av databehandlingsenheten p\u00e5 stedet neste virkedag i 3 \u00e5r fra en HP-kvalifisert tekniker, hvis problemet ikke kan l\u00f8ses eksternt.\n  - Gled deg over en lengre serviceplan og kontinuerlig st\u00f8tte fra HP, og f\u00e5 det p\u00e5 stedet\\!\n  - HP Care Pack-tjenester levert via akkreditert nettverk av partnere eller av en HP-ingeni\u00f8r som s\u00f8rger for best mulig service.\n\nBilde, juridisk ansvarsfraskrivelse\n\nBildet kan avvike fra det faktiske produktet\n\nAnsvarsfraskrivelse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40782df7-2a20-49ad-a549-2295234e9864"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/SV-snur-Sier-ja-til-privatomsorg-211695b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:26:07Z", "text": "# SV snur: Sier ja til privatomsorg\n\nIngar Storfjell (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:24\n\nPublisert: 06.sep.2010 11:13\n\n  \n  - \n    \n     K\u00e5re M\u00e6hlum (t.h.) var spilleavhengig. N\u00e5 er han kvitt spilletrangen og kan forsikre SVs parlamentariske leder B\u00e5rd Vegar Solhjell om at han f\u00f8rst og fremst har Bl\u00e5 Kors \u00e5 takke for det.  FOTO: INGAR STORFJELL \n\nSVs parlamentariske leder tar et kraftig oppgj\u00f8r med partiets skepsis til ideelle stiftelser. \u2013De er n\u00f8kkelen til en bedre velferdsstat, sier B\u00e5rd Vegar Solhjell.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013Bl\u00e5 Kors har betydd alt for meg. De fikk meg til \u00e5 slutte \u00e5 spille.\n\nEtter at faren d\u00f8de i 2006, spilte K\u00e5re M\u00e6hlum (42) bort hele arven p\u00e5 600000 kroner. 20000 kunne bli borte p\u00e5 en dag. Samtidig raknet helsen. Livet ble levd fra sengen og foran spilleautomatene. S\u00e5 fikk han hjelp p\u00e5 Bl\u00e5 Kors, av den ideelle stiftelsens program for spilleavhengige. Et par sprekker til tross erkl\u00e6rer han stolt at han n\u00e5 er kvitt spilletrangen.\n\n## Snuoperasjon.\n\nSlike som K\u00e5res hjelpere har man i SV ikke stolt helt p\u00e5.\n\n\u00abDet sivile samfunnet m\u00e5 ikke brukes ideologisk, til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re at det offentlige fraskriver seg ansvaret for grunnleggende velferd\u00bb, sl\u00e5r partiets prinsipp-program fast og fortsetter: \u00abVelferdsstaten er et felles offentlig ansvar\u00bb.\n\n**I fjor vedtok SVs landsm\u00f8te \u00e5 forby private skoler, ogs\u00e5 ikke-kommersielle skoler som Steinerskolen og Montessori-skoler.**\n\nN\u00e5 tar partiets nestleder B\u00e5rd Vegar Solhjell til ordet for det stikk motsatte; at private, ideelle akt\u00f8rer i langt st\u00f8rre grad skal levere velferdstjenester.\n\n\u2014 Jeg vil ha et linjeskifte til en bevisst satsing p\u00e5 ideell privat sektor. Vi trenger betydelig mer, ikke mindre, ideell velferd. Flere akt\u00f8rer som leverer velferdstjenester, er n\u00f8kkelen til en mer mangfoldig og tilpasningsdyktig velferdsstat, sier Solhjell, som vil stille strengere krav til de kommersielle akt\u00f8rene (se egen sak).\n\n**Helen Bj\u00f8rn\u00f8y, tidligere SV-statsr\u00e5d og n\u00e5 nestleder i Frivillighet Norge, legger til:**\n\n\u2014 Venstresiden m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 kritisere velferdsstaten og se dens begrensninger. Mange av de ideelle, private akt\u00f8rene drev med velferdstjenester lenge f\u00f8r velferdsstaten ble oppfunnet, sier Bj\u00f8rn\u00f8y.\n\n## Ideelle taper\n\nDen frivillige sektoren utgj\u00f8r en stadig mindre del av det norske velferdstilbudet. De siste ti \u00e5r har de frivilliges andel p\u00e5 undervisning og helse- og sosialomr\u00e5det sunket fra 9,2 til 8,1 prosent. Det viser tall fra Senter for forskning p\u00e5 sivilsamfunn & frivillig sektor.\n\n**- P\u00e5 hvilke omr\u00e5der vil du ha mer ideell velferd, Solhjell?**\n\n\u2014 Rusomr\u00e5det, tilbud for ungdom som trenger et annet tilbud enn skole og integreringsomr\u00e5det. Jeg er heller ikke redd for \u00e5 slippe den ideelle velferden mer til ogs\u00e5 p\u00e5 helseomr\u00e5det og i eldreomsorgen, sier Solhjell.\n\n## Nye regler.\n\nSV-eren tar til ordet for nye tiltak som skal lette livet for ideelle organisasjoner:\n\nI en dom fra E\u00d8S-organet ESA fikk den norske stat i juni klarsignal for \u00e5 holde egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner p\u00e5 barnevern. Det samme b\u00f8r innf\u00f8res p\u00e5 andre velferdsomr\u00e5der, mener Solhjell.\n\n**- Hvorfor kan ikke det offentlige levere all velferd, slik SV tradisjonelt har \u00f8nsket?**\n\n\u2014 Jeg har de siste \u00e5rene sett mange eksempler p\u00e5 at organisasjoner som Bl\u00e5 Kors, leverer tilbud som er bedre enn det offentlige, ikke minst innen forebygging og fordi de er raskere til \u00e5 fange opp utviklingstrekk og nye behov, sier Solhjell.\n\n## Kjapt ute.\n\nDet kjenner direkt\u00f8ren for Bl\u00e5 Kors \u00d8st seg igjen i.\n\n\u2014 Vi var f\u00f8rst ute midt p\u00e5 1990-tallet, med \u00e5 gi et tilbud til spilleavhengige, sier Magnar Lie. Han vil at Bl\u00e5 Kors f\u00e5r ta st\u00f8rre del i Velferds-Norge, for eksempel ved \u00e5 skaffe boliger til rusmisbrukere og sikre skolegang til skoletr\u00f8tt innvandrerungdom.\n\n**- Men vi hemmes sterkt av at det offentlige har veldig kort horisont. Vi kan ikke satse titalls millioner p\u00e5 nye bygg og ansatte n\u00e5r vi kan miste anbudet om bare et \u00e5r eller to, sier Lie. Forsker p\u00e5 frivillig sektor Karl Henrik Sivesind bekrefter at Lie har grunn til \u00e5 v\u00e6re frustrert.**\n\n\u2014 Norge er blant de landene i Europa som generelt opererer med kortest anbudsfrister. Det er en viktig grunn til at den frivillige velferden har en s\u00e5 liten plass i Norge, sier Sivesind.\n\nFor K\u00e5re M\u00e6hlum har hjelpen vart s\u00e5 lenge at han n\u00e5 hjelper andre.\n\n\u2014 En gang i uken har jeg ansvar for bowling for dem som trenger trenger \u00e5 treffe andre og mestre hverdagen sin, sier han stolt.\n\n# Fakta: Ideell velferd i Norge\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c282800-6ea7-4d71-b1f0-931eaf700315"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Ingen-har-sett-stefaren-sla-257983b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:54Z", "text": "# \\- Ingen har sett stefaren sl\u00e5\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:46\n\nPublisert: 28.apr.2009 16:42\n\n  \n  - \n    \n     Stefarens forsvarer, Bryjnjar Meling, mener hodeskaden til Christoffer kan ha kommet under fors\u00f8kene p\u00e5 gjenopplivning.  FOTO: PER ANNAR HOLM \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Hodeskaden kan skyldes gjenopplivingsfors\u00f8k, sier forsvarer Brynjar Meling.\n\nEn nabo som h\u00f8rte et kraftig dunk mot en vegg omtrendt da Christoffer ble funnet livl\u00f8s p\u00e5 rommet sitt mener advokat Brynjar Meling kan forklare hodeskadene 8-\u00e5ringen trolig d\u00f8de av: \u2014 Vi har h\u00f8rt de sakkyndige si at det ikke finnes noen naturlig forklaring p\u00e5 den hodeskaden Christoffer hadde, men jeg mener vi har en forklaring, sa forsvareren, og fortsatte: - Min klient har forklart seg om det kaos av tanker som kom da han fant Christoffer livl\u00f8s i sengen sin. Han tok tak i ham og ristet kroppen, og vi husker at han p\u00e5 sykehuset sa han var redd for at han kan ha knekt noen ribben p\u00e5 Chistoffer mens han fors\u00f8kte gjenoppliving, sa advokat Meling i sin prosedyre.\n\n## \\- Troverdighetskamp\n\n**Meling understreket at dette er en sak hvor ogs\u00e5 politiet har v\u00e6rt i tvil. To ganger har de innstilt p\u00e5 at saken skulle henlegges fordi bevisene ikke holdt.** I nesten to timer tirsdag ettermiddag fors\u00f8kte Meling \u00e5 bygge opp igjen bildet av 36-\u00e5ringen fra Sandefjord som en snill stefar som \u00f8nsket alt det beste for 8-\u00e5ringen han er tiltalt for \u00e5 ha drept: - Ingen har noen gang sett tiltalte kromme ett h\u00e5r p\u00e5 guttens hode, bruke vold mot eller sl\u00e5 Christoffer. Tvert i mot har vi f\u00e5tt beskrevet en stefar som engasjerte seg i sin nye familie og \u00f8nsket dem alt det beste, sa Meling i sin prosedyre. Stavangeradvokaten brukte ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 understreke at juryen m\u00e5tte la all forstandig tvil komme tiltalte til gode: - I denne saken har vi ingen bevis i form av DNA-spor, vitner som har observert mistandling, eller noe realbevis om hvordan Christoffer kunne f\u00e5 et 17 cm langt brudd p\u00e5 hjerneskallen. Derfor er det viktig at juryen ser hva som er igjen av bevis n\u00e5r vi skreller vekk alle t\u00e5rer, selvbebreidelser og etter-p\u00e5-klokskapens lys f\u00f8r de svarer \"ja\" eller \"nei\" p\u00e5 skyldsp\u00f8rsm\u00e5let, sa Meling.\n\n## Avsluttes onsdag\n\n**I morgen tidlig trekker juryen seg tilbake for \u00e5 avgj\u00f8re skyldsp\u00f8rsm\u00e5let. Da f\u00e5r 36-\u00e5ringen svar p\u00e5 om han blir trodd, eller d\u00f8mt for \u00e5 \u00e5 for\u00e5rsaket Christoffers d\u00f8d.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54bf1fa6-89be-4405-9444-3788272a702f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bush-vurderte-a-bombe-Syria-598226b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:59:13Z", "text": "# Bush vurderte \u00e5 bombe Syria\n\nLars Akerhaug\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:22\n\nPublisert: 06.nov.2010 00:21\n\n  \n  - \n    \n     Dette anlegget ble utslettet av israelerne etter at Bush sa nei.  FOTO: AFP \n\nEtter telefon fra Israels statsminister Ehud Olmert.\n\n\n\nBush vurderte \u00e5 bombe Syria, g\u00e5r det frem av hans nye memoarer.\n\nEtter den amerikansk-ledede invasjonen av Irak i 2002 ble det en rekke ganger hevdet at administrasjonen til president George Bush hadde planer om \u00e5 angripe henholdsvis Syria og Iran.Anlegget ble oppfattet som \u00abmistenkelig\u00bb og l\u00e5 bortgjemt i de \u00f8stlige delen av den syriske \u00f8rkenen.\n\nP\u00e5 telefon fra Tel Aviv ble den dav\u00e6rende presidenten p\u00e5 det sterkeste oppfordret av den israelske statsministeren Ehud Olmert om \u00e5 bombe et syrisk atom-anlegg som skal ha hatt kapasitet til \u00e5 utvikle kjernev\u00e5pen.\n\n\u00abGeorge, jeg ber deg om \u00e5 bombe anlegget\u00bb sa Olmert til Bush if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters, som har f\u00e5tt lese den tidligere presidentens bok p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nBush skal deretter ha tatt opp saken med sine n\u00e6rmeste sikkerhets\u2014 og terror-r\u00e5dgivere. Et bombeangrep ble vurdert, men avsl\u00e5tt fordi \u00abdet \u00e5 bombe en uavhengig stat uten forh\u00e5ndsvarsel eller forutg\u00e5ende rettferdiggj\u00f8relse ville f\u00f8rt til en alvorlig moteraksjon\u00bb, skriver eks-presidenten i sine memoarer.\n\n## Skuffet\n\n**If\u00f8lge memoarene ble Olmert sv\u00e6rt skuffet.**\n\nEtter Bush-administrasjonens avgj\u00f8relse gikk Israel i stedet til angrep p\u00e5 egen h\u00e5nd og utslettet atom-anlegget.\n\nMen Olmert fikk aldri gr\u00f8nt lys til \u00e5 gj\u00f8re dette, noe som ble hevdet p\u00e5 tidspunktet da luftangrepet fant sted.\n\nIsrael har heller aldri innr\u00f8mmet at de sto bak luftangrepet.\n\n## Mysterium\n\nDet israelske angrepet var lenge et mysterium, og har var gjenstand for omfattende spekulasjoner. I utgangspunktet p\u00e5la sensurmyndighetene israelske medier totalforbud mot omtale av saken. Etter at Syrias president Bashar al-Assad i et TV-intervju bekreftet angrepet, innr\u00f8mmet israelske myndigheter at landet utf\u00f8rte et luftangrep mot Syria i september 2007.\n\nIsrael p\u00e5sto at Syria og Nord-Korea hadde begynt et atomsamarbeid for \u00e5 skaffe Syria atombombe, og et hovedsp\u00f8rsm\u00e5l var hvorvidt de bevisene som Israel presenterte var troverdige. De mest konservative i Bush-administrasjonen mente bevisene burde f\u00f8re til at USA revurderer de diplomatiske invittene overfor Syria og Nord-Korea.\n\nSyria benektet at landet var i ferd med \u00e5 bygge en atomreaktor.\n\n**Aftenposten.no omtalte ogs\u00e5 saken i 2007:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a8fb06e-7a82-4f09-824f-b6cbe5223ed8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Venstre-vil-forby-bensinbiler-258252b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:05Z", "text": "# Venstre vil forby bensinbiler\n\nGunnar Magnus\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:43\n\nPublisert: 25.apr.2009 14:08\n\n  \n  - \n    \n     Salget av nye, bensindrevne biler b\u00f8r bli forbudt i Norge fra 2015, mener Venstre.  FOTO: SCANPIX \n\nSkal Venstre f\u00e5 bestemme, vil det ikke bli lov \u00e5 selge bensin- og dieselbiler i Norge om fem og et halvt \u00e5r.\n\nSponheim p\u00e5 vei mot EU-ja\n\nLandsm\u00f8tet vedtok i dag, med stor begeistring, et endringsforslag til det nye partiprogrammet. **Der heter det at Venstre, fra 2015, vil forby nysalg av biler som bare kan g\u00e5 p\u00e5 fossil energi.** Fossil energi betyr i denne sammenheng bensin og diesel, eventuelt ogs\u00e5 naturgass. Venstres forslag inneb\u00e6rer at de siste vanlige bensindrevne biler kan selges i Norge i desember 2014.Selv om bilindustrien jobber med \u00e5 finne frem til nye energikilder, er det lite sannsynlig at tilbudet av hybridbiler og elektrisk drevne biler da vil v\u00e6re s\u00e5 stort og bredt at det blir uproblematisk \u00e5 stoppe alt salg av bensin\u2014 og dieseldrevne biler. **P\u00e5 den annen side er det heller ikke mye som tyder p\u00e5 at forslaget vil f\u00e5 politisk flertall i Norge.** Forslaget som ble vedtatt av landsm\u00f8tet, var tidligere forkastet av flertallet i partiets landsstyre. **St\u00f8tter du forslaget til Venstre? Si din mening i komentarfeltet under.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ad71fa9-a855-47e5-b42d-81af83129aef"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Terrorlederen-drept-402446b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:33Z", "text": "# Terrorlederen drept\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:49\n\nPublisert: 08.jun.2006 09:32\n\n  \n  - \n    \n     Abu Musab al-Zarqawi fra en video som ble publisert p\u00e5 en internettside 25. april.  FOTO: SCANPIX \n\nAl-Qaida bekrefter at deres leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi er drept.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAl-Qaida lederen skal ha blitt drept i et amerikansk luftangrep nord for Bagdad i g\u00e5r kveld, rett etter klokken 18 lokal tid.\n\nAl-Qaidas nestleder i Irak, Abu Abdelrahman, bekreftet i dag at Zarqawi er drept.\n\n\u2014 Vi hyller martyrdommen til v\u00e5r kriger sjeik Abu Musab al-Zarqawi i Irak, og vi understreker at dette er en \u00e6re for v\u00e5r nasjon, heter det i uttalelse, signert Abdelrahman.\n\n## St\u00f8tter bin Laden\n\nI en annen uttalelse lagt ut p\u00e5 en islamistisk internettside, gir gruppen ogs\u00e5 fornyet st\u00f8tte til terrornettverkets leder Osama bin Laden.\n\n\u2014 Vi sier til v\u00e5r fyrste, sjeik bin Laden at dine soldater i al-Qaida i Irak vil fortsette samme kurs som du la for Abu Musab al-Zarqawi, heter det i uttalelsen.\n\nIraks statsminister Nuri al-Maliki fortalte om luftangrepet p\u00e5 en pressekonferanse, sammen med \u00f8verstkommanderende for de amerikanske styrkene, General George Casey tidligere i dag.\n\n## Eliminert\n\n\u2014 Zarqawi er blitt eliminert, sa Maliki i den direktesendte TV-talen.\n\n\u2014 Tips og etterretningsinformasjon fra irakiske ledere fra hans nettverk ledet styrkene til Zarqawi og noen av hans medhjelpere, som holdt et m\u00f8te rundt \u00e5tte kilometer nord for Baquba, sa general Casey.\n\n## Applaus og gledesrop\n\nAnnonseringen av drapet ble m\u00f8tt med applaus og gledesrop av de fremm\u00f8tte p\u00e5 pressekonferansen.\n\nZarqawi skal ha v\u00e6rt hardt skadd da amerikanske soldater fant ham etter angrepet. Han ble overlevert til irakerne og d\u00f8de senere av skadene, melder den amerikanske TV-kanalen ABC News.\n\nTerrorlederen ble indentifisert ved fingeravtrykk, utseende og kjente arr.\n\n## Syv medarbeidere drept\n\nIrakisk TV melder at syv av al-Zarqawis medarbeidere ogs\u00e5 ble drept i angrepet i Baquba, nord for hovedstaden.\n\nUtenriksminister Hoshyar Zebari har fortalt AP at det har blitt brukt store ressurser p\u00e5 \u00e5 jakte p\u00e5 Al-Qaida lederen etter at den siste videoen som viser Abu Musab al-Zarqawi ble publisert p\u00e5 internett.\n\nEn st\u00f8rre jakt p\u00e5 den jordanske terroristen, som blant annet er beskyldt for \u00e5 ha halshugget to amerikanere, ble startet for to uker siden.\n\nAl-Zarqawi er beskyldt for \u00e5 ha st\u00e5tt bak drap p\u00e5 hundrevis af shia-muslimer og for \u00e5 ha tatt flere gisler.\n\n## Informasjon fra irakere\n\nIraks statsminster Nouri al-Maliki sier at g\u00e5rsdagens aksjon var et resultat av informasjon fra irakiske innbyggere, og et samarbeid mellom irakiske og amerikanske styrker. Etteretningstjenesten i Jordan sier at ogs\u00e5 de har bidratt med opplysninger som har f\u00f8rt til Al-Qaida lederen.\n\nUSAs ambassad\u00f8r til Irak sier at en \"ny al-Zarqawi\" vil lide samme skjebne.\n\n\u2014 Dette er en beskjed til alle de som jobber for vold, drap og destruksjon om \u00e5 stoppe og trekke seg tilbake f\u00f8r det er for sent, sier Zalmay Khalilzad.\n\n\u2014 At Abu Musab Al-Zarqawi er d\u00f8d er en seier for Irak og den internasjonale kampen mot terror, sier Khalilzad.\n\nAbu Musab Al-Zarqawi har trolig v\u00e6rt verdens mest etters\u00f8kte mann etter Al-Qaidas \u00f8verste leder Osama bin Laden.\n\n## Symbolsk verdi\n\nIrak-ekspert Henrik Thune tror drapet p\u00e5 lederen f\u00f8rst og fremst har en symbolsk verdi.\n\n\u2014 Det vil ha en stor symbolsk effekt, en viss reell effekt, men ikke en dyptpl\u00f8yende effekt p\u00e5 den faktiske utviklingen i Irak, sier Irak-ekspert Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.\n\nHan peker p\u00e5 at Zarqawi ikke egentlig er noen sentral figur i det nasjonalt baserte oppr\u00f8ret i Irak som den gamle sunnimuslimske makteliten st\u00e5r bak.\n\n\u2014 Zarqawi har st\u00e5tt bak noen av de st\u00f8rste terroraksjonene i Irak, men selve oppr\u00f8ret er hovedsakelig et irakisk oppgj\u00f8r, og ikke et oppr\u00f8r som eksterne krefter st\u00e5r for, sier Thune.\n\n\n\nEt bilde av den d\u00f8de al-Zarqawi ble vist frem p\u00e5 en pressekonferanse torsdag.\n\n\n\nAbu Musab al-Zarqawi p\u00e5 to udaterte bilder. Bildet til venstre ble publisert i desember 2002, mens bildet til h\u00f8yre ble frigitt i 2004.\n\n# Fakta: Abu Musab Al-Zarqawi\n\nF\u00f8dt i Jordan i oktober 1966. Virkelige navn: Ahmed Fadhil al-Khalayleh. Begynte sin karriere p\u00e5 90-tallet med \u00e5 kjempe med voldelige midler for \u00e5 styrte konged\u00f8mmet i Jordan til fordel for en islamistisk stat. D\u00f8mt til 15 \u00e5rs fengsel i hjemlandet i 1996 men fikk amnesti i forbindelse med kong Abdullahs kroning i 1999. Har v\u00e6rt aktiv i Irak etter den amerikanske invasjonen. Hans irakiske gruppe tok offisielt al Qaida-navnet i oktober 2004. D\u00f8mt til d\u00f8den in absentia i Jordan i 2002 for \u00e5 ha planlagt \u00e5 ramme amerikanske og israelske m\u00e5l i landet og igjen i 2004 for \u00e5 ha st\u00e5tt bak drapet p\u00e5 den amerikanske diplomaten Laurence Foley. Zarqawi ble utpekt som hjernen bak et planlagt terrorangrep i 2004 hvor den jordanske statsministerens kontor, etterretningstjenestens hovedkvarter og den amerikanske ambassaden, skulle angripes med kjemiske v\u00e5pen. Torsdag opplyste Iraks statsminister Nuri al-Maliki at Zarqawi er drept i et amerikansk angrep s\u00f8r for Bagdad. Zarqawi er ogs\u00e5 flere ganger tidligere blitt rapportert d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6411e02e-6fd4-4f4a-8639-d74d8f52a8ed"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--IS-leder-drept-i-bombeangrep-78462b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:51Z", "text": "# \\- IS-leder drept i bombeangrep\n\nNtb\n\nOppdatert: 07.okt.2014 10:29\n\nPublisert: 27.sep.2014 01:13\n\nEn leder i ekstremistgruppen Den islamske stat (IS) ble drept i et av angrepene den amerikanskledede koalisjonen gjennomf\u00f8rte mot Syria f\u00f8r helgen, if\u00f8lge en opposisjonsgruppe.\n\nGruppen Syrian Observatory for Human Rights opplyser at et kampfly skj\u00f8t mot to menn som forlot et hovedkvarter p\u00e5 motorsykkel.\n\n\u2014 En av mennene var en viktig IS-leder, sier leder for opposisjonsgruppen, Rami Abdulrahman, uten \u00e5 gi flere detaljer om mannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "026105b9-2a7d-4c76-b7eb-0c5703600d5c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Portugals-statsminister-ber-om-avskjed-2315b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:24Z", "text": "# Portugals statsminister ber om avskjed\n\nPortugals statsminister Antonia Guterres skulle levere sin avskjedss\u00f8knad mandag kveld etter at partiet hans led store tap ved s\u00f8ndagens lokalvalg.\n\n 17. des. 2001 14:22 \n\nSosialistene tapte alle de st\u00f8rste byene til sosialdemokratene PSD, inkludert landets nest st\u00f8rste by Porto, der sosialistene tradisjonelt har st\u00e5tt sterkt.\n\nGuterres opplyste at han ville levere sin avskjedss\u00f8knad til presidenten kl. 17.30 (norsk tid).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c2313c-4ab3-46ec-a1c9-3053fc5dd524"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Malerkurs/Bergen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:38Z", "text": "# Malerkurs i Bergen\n\nMaleren arbeider blant annet med \u00e5 beskytte bygninger og st\u00e5lkonstruksjoner, og dekorering av fasader og underlag. Arbeidsoppgavene inkluderer \u00e5 vurdere ulike typer underlag og deretter foreta forbehandling, grunning, maling, lakkering, lasering og tapetsering av nybygg eller i forbindelse med reparasjon og vedlikehold av eldre bygninger. Arbeidet foreg\u00e5r som regel p\u00e5 en byggeplass, men ogs\u00e5 i private hjem. Maleren m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktig og b\u00f8r ha et normalt fargesyn.\n\n\n\n#### FROSIO-sertifisering - maling og belegg\n\nVi tilbyr FROSIO-sertifisering - maling og belegg. M\u00e5let med kurset er \u00e5 gi kvalifiserte deltakere tilstrekkelig teoretisk grunnlag og praktisk \u00f8ving til \u00e5 kunne utf\u00f8re selvstendig inspeksjonsarbeid av konstruksjoner.\n\n#### Fagdag - Linoljmaling og overflatebehandling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d961a8b1-9016-4942-b6c5-fa04e73eaca9"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11402812/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:10Z", "text": " 3  Hva er AER? The Assembly of European Regions (AER) er en uavhengig organisasjon som best\u00e5r av regionene og er det st\u00f8rste interregionale samarbeidsnettverket i det utvidede Europa. AER representerer 16 interregionale organisasjoner og 270 regioner fra 34 land. \"AER er et resultat av at regionene kommer sammen og \u00f8nsker \u00e5 samarbeide\" - Klaus Klipp, Generalsekret\u00e6r i AER  er en uavhengig organisasjon som best\u00e5r av regionene og er det st\u00f8rste interregionale samarbeidsnettverket i det utvidede Europa. AER representerer 16 interregionale organisasjoner og 270 regioner fra 34 land. AER er et resultat av at regionene kommer sammen og \u00f8nsker \u00e5 samarbeide - Klaus Klipp, Generalsekret\u00e6r i AER.\")  \n\n 8  Temaer Youth participation in regional policy-making Learning by doing \u2013 a pragmatic approach to education Youth and equal opportunities Youth in an e-networking society Youth workers on the rise Interreg IVC project MINI EUROPE: Summer entrepreneur Youth and climate change Youth and self confidence Education \u2013 a universal right   \n\n 14  Konklusjon politisk dialog og utveksling av erfaringer mellom Europas regioner p\u00e5virke nasjonal, Europeisk og internasjonal politikk interregionalt samarbeid og samarbeid over grenser regional styring ved overf\u00f8ring av kunnskap og \"best practise\" regionalt demokrati og subsidaritet i Europa regional diversitet i alle dets uttrykksformer regionenes evne til \u00e5 gj\u00f8re Europa relevant for dets innbyggere Dette er viktig \u2013 ogs\u00e5 for oss\\!   \n\n 15  \"This world demands the qualities of youth: not a time of life but a state of mind, a temper of the will, a quality of imagination, a predominance of courage over timidity, of the appetite for adventure over the life of ease.\" Robert Kennedy   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fa8580b-4c7c-4a41-8422-93cbfa184cbd"}
+{"url": "http://docplayer.me/398489-Hvor-mange-heliumsballonger-trenger-et-barn-for-a-lette.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:21Z", "text": "1 Hvor mange heliumsballonger trenger et barn for \u00e5 lette? Innlevert av ved Gjer\u00f8y skole (R\u00f8d\u00f8y kommune, Nordland) \u00c5rets nysgjerrigper 2014\n\n \u00c5rets\")\n\n2 \u00c5 arbeide med prosjektet var b\u00e5de spennende og utfordrende. Spennende fordi at Nysgjerrigpers arbeidsmetode og \u00e5nden gj\u00f8r forskning til en arena hvor barn kan l\u00e6re mye og blir veldig motivert og engasjert. Nysgjerrigper metoden gir innblikk i forskningsarbeid og glede av \u00e5 jobbe sammen mot et felles m\u00e5l med et forskningsprosjekt. Det var ogs\u00e5 utfordrende, da ingen av oss hadde hatt erfaring med Nysgjerrigper fra f\u00f8r og noe kunne bli gjort annerledes. Men vi l\u00e6rte oss utrolig mye og det er viktig at elevene fikk mye glede av \u00e5 jobbe med en forskningsprosjektet. Ansvarlig veileder: Liudmila Korneeva Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: Deltagere: Anne Marie S., Ellinor M., Benjamin A., Ilya K., Reidar M., Nadya K., Sverre M. 2\n\n\n\n\n\n4 Dette lurer jeg p\u00e5 Inspirerende tur En dag i h\u00f8st 2013 reiste mellomtrinnet ved Gjer\u00f8y skole til Bod\u00f8 for \u00e5 bes\u00f8ke Norsk Luftfartsmuseum. Tema \"I full fart\" sto p\u00e5 planen i naturfag og turen var en del av den. Dette skulle bli en lang tur: 3 timer med hurtigb\u00e5t en vei, men alle gledet seg til det\\! Her er klassen v\u00e5r p\u00e5 bes\u00f8k i museum i Bod\u00f8. Museumsopplegget het \"Hvordan kan vi fly\" og var spennende og l\u00e6rerikt. Vi fikk h\u00f8re om hvordan folk i gamle dager hadde dr\u00f8mt om \u00e5 kunne fly og hvordan denne tanken utviklet seg til moderne luftfart. Vi ble fortalt om hvordan vi kan fly. Til slutt fikk vi kj\u00f8re en flysimulator. Dette var g\u00f8y\\! Turen ble diskutert i klassen en stund etter reisen. Blant annet lurte vi p\u00e5 om det var mulig \u00e5 fly med heliumsballonger og hvor mange trenger vi i s\u00e5 fall for \u00e5 l\u00f8fte et barn? Hvor mange heliumsballonger trenger et barn for \u00e5 lette? Vi p\u00e5 mellomtrinnet ved Gjer\u00f8y skole vil forske p\u00e5 dette. Vi kom p\u00e5 ideen etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 luftfartsmuseet, der vi l\u00e6rte alt om det \u00e5 fly, og fikk inspirasjon. Alle i klassen synes det ville v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 finne ut. Vi s\u00f8kte p\u00e5 nett og fant ut at det finnes ingen informasjon om noen Slik forestilte vi oss det...:-) har forsket p\u00e5 dette f\u00f8r. Da m\u00e5 det forskes p\u00e5\\! Og tenk om vi kanskje kan teste det ut til og med\\! 4 Vi synes det er artig \u00e5 forske p\u00e5 ting.\n\n\n\n5 Hvorfor er det slik Er det mulig? Vi hadde sjekket litt rundt p\u00e5 nettet, og funnet flere artikler om voksne mennesker som hadde blitt l\u00f8ftet av heliumballonger, s\u00e5 det var nok ikke umulig. Noen hadde til og med forsvunnet for godt\\! Presten som forsvant (bilde hentet fra Hvor mange ballonger? Det var mange forskjellige hypoteser som ble foresl\u00e5tt - 20, 100, 500, 1000 eller kanskje til og med 2000 ballonger\\! Men alt avhenger jo av hvor store ballongene er. N\u00e5r vi tenkte ut disse hypotesene tenkte vi p\u00e5 vanlige ballonger. Vi trodde at siden det var et barn vi hadde tenkt \u00e5 l\u00f8fte, m\u00e5tte det v\u00e6re mange ballonger. Det var forskjellige antall ballonger de andre har brukt, s\u00e5 vi tror at 1000 ballonger er nok for mye. Kanskje rundt 200 ballonger ville v\u00e6re nok for \u00e5 f\u00e5 et barn s\u00e5nn ca 20 cm over gulvet (vi har blitt enig at 20 cm ville v\u00e6re nok for at eksperimentet skal regnes vellykket)? Vi tror at man trenger flere ballonger hvis man skal l\u00f8fte ting h\u00f8yere. Svaret f\u00e5r vi kanskje n\u00e5r vi har begynt \u00e5 forske p\u00e5 det. 5\n\n\n\n\n\n7 Ballonger S\u00e5 m\u00e5tte vi finne en plass der vi kunne kj\u00f8pe ballonger og hva vil det koste. Vi tror ogs\u00e5 at noen ballonger kan sprekke, s\u00e5 det er sikkert lurt \u00e5 kj\u00f8pe noen ekstra\\! En gruppe fikk ansvar for \u00e5 unders\u00f8ke dette. Sikkerhet er viktig\\! N\u00e5r vi har begynt \u00e5 snakke om helium gass, s\u00e5 var det ogs\u00e5 snakk om at gassen brukes ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 \"Donald Duck-stemme\". Noen mente at dette m\u00e5 vi pr\u00f8ve ut, mens andre var ikke helt sikkert om det var s\u00e5 ufarlig. Slik fikk vi en HMS-ansvarlig, som skulle finne ut om hvilke sikkerhetsregler som gjelder n\u00e5r man arbeider med helium gass. Her tegnet Sverre Donald Duck 7\n\n\n\n8 Helium kan v\u00e6re farlig Vi snakket litt om hvorfor det er farlig \u00e5 puste inn helium-gass, og Liudmila (l\u00e6reren) forklarte at n\u00e5r man puster inn helium f\u00e5r man det i lungene, og Helium tar plass til oksygen i lungene. Tegnet av Anne Marie n\u00e5r det er helium i lungene blir det ikke plass for oksygen, og vi vet jo at vi trenger oksygen for \u00e5 kunne puste og leve\\! I beste fall blir man bare svimmel og f\u00e5r litt vondt i hodet, men man kan ogs\u00e5 besvime, og i verste fall D\u00d8\\!\\!\\! Derfor ble vi enige om at vi ikke skulle puste inn helium. Sp\u00f8rre andre Vi skal sp\u00f8rre v\u00e5re venner og voksne hjemme om de vet hvor mange ballonger trenger et barn for \u00e5 lette? Vi skal kontakte fagfolk: And\u00f8y rakettskytefelt - vi fikk tips om at de sender ut v\u00e6rballonger, s\u00e5 kanskje de kan hjelpe oss. L\u00e6re om helium og l\u00f8ftekraft Vi skal lete p\u00e5 nettet og l\u00e6re mer om helium og l\u00f8ftekraft. Fors\u00f8k Nysgjerrigper-permen v\u00e5r Vi skal gjennomf\u00f8re et fors\u00f8k. F\u00f8rst m\u00e5 vi finne ut hvor stor vekt en ballong kan l\u00f8fte; hva med 10 ballonger? (for \u00e5 kontrollere om vi bare kan gange opp); s\u00e5 kan vi regne ut hvor mange ballonger trenger et barn p\u00e5 ca 40 kg for \u00e5 lette. S\u00e5 skal vi gjennomf\u00f8re eksperimentet med ballonger og \"testperson\" (vi har allerede f\u00e5tt flere frivillige\\!) for \u00e5 teste v\u00e5re hypoteser. 8\n\n\n\n9 Vi m\u00e5 ogs\u00e5 filme/ta bilder av fors\u00f8ket og dokumentere underveis. Nysgjerrigperfondet Vi trenger penger for \u00e5 kj\u00f8pe helium og ballonger. Vi skal s\u00f8ke Nysgjerrigperfondet om \u00e5 f\u00e5 penger til forskningsprosjektet v\u00e5r. 9\n\n\n\n10 Ut for \u00e5 hente opplysninger Forberedelser Vi m\u00e5 finne ut hva vi trenger og hva vil det koste for \u00e5 s\u00f8ke penger fra Nysgjerriperfondet. Vi m\u00e5 finne ut hvor i n\u00e6romr\u00e5det kan vi f\u00e5 tak i helium og ballonger. Dette kan vi bruke Internett til. S\u00e5 m\u00e5 vi ringe og snakke med de forskjellige leverand\u00f8rer. Her er det lurt \u00e5 skrive ned hva vi vil si i telefonen og \u00f8ve p\u00e5 samtale. ting underveis. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 notere svar og kanskje andre S\u00e5 m\u00e5 vi lage et budsjett, for \u00e5 finne ut hvor mye det vi skal kj\u00f8pe kommer til \u00e5 koste. Det var noen priser \"inkludert moms\" og noen \"uten moms\". Og da m\u00e5tte vi jo finne ut hva moms var for noe\\! Og hvorfor m\u00e5 vi betale moms? Ingen i klassen visste om det og Ellinor fikk ansvar for \u00e5 forberede et lite foredrag om moms. Budsjett Vi fant ut at moms er en avgift som er betalt til staten p\u00e5 penger man bruker. Moms er en av inntektskildene for staten. For de fleste varer ligger moms p\u00e5 25%, mens matvarer 15% og persontransport - 8%. N\u00e5 kan vi regne det ut. \u00d8konomi-ansvarlig og test-pilot 10\n\n\n\n11 Vi trenger ogs\u00e5 hyssing for \u00e5 feste ballonger med. Tauverk til testepiloten finner vi hos de vi kjenner p\u00e5 \u00f8ya. Det var flere som kunne bidra med det. Dessuten trenger vi ikke s\u00e5 mye, tror vi. Men vi trenger en fylleventil til gassflaske. Det m\u00e5 vi ta med i budsjettet. N\u00e5 m\u00e5 vi skrive s\u00f8knad og sende det inn f\u00f8r fristen. Det er mye penger vi snakker om og vi h\u00e5per at vi f\u00e5r det vi trenger, men kanskje det er lurt \u00e5 sende s\u00f8knad til noen bedrifter ogs\u00e5? Svar fra Nysgjerrigperfondet Vi fikk svar fra Nysgjerrigperfondet. V\u00e5r s\u00f8knad var innvilget\\! Vi fikk 5000 kr til forskningsprosjektet v\u00e5r\\! Alle ble kjempe glade\\! Og startet med iver og arbeidet videre. Jubelen sto i taket\\! Heliumgass og sikkerhet Vi har funnet ut at helium er veldig farlig \u00e5 inhalere fordi helium er en kvelergass. Hvis man inhalerer helium vil oksygentilf\u00f8rselen til blodet stoppe. Helium er veldig lett, ikke brennbar, ikke giftig, fargel\u00f8s og luktfri gass. Vi har ogs\u00e5 funnet ut at oppbevaring av gassflasker b\u00f8r fortrinnsvis skje i friluft. Lagres gassflasker innend\u00f8rs m\u00e5 dette skje i godt ventilerte, t\u00f8rre ryddige rom fri for un\u00f8dvendig brennbart materiale. Informasjon ble hentet fra Internett. Svar fra And\u00f8ya S\u00e5 har vi f\u00e5tt brev fra And\u00f8ya rakettskytefelt. De skriver f\u00f8lgende: Bilde fra And\u00f8ya rakettskytefelt \"Hei Gjer\u00f8y, Ja dette var et spennende forskningsfelt, og ballonger og 11\n\n\n\n12 ballongfysikk er utrolig viktig for oss og v\u00e6rmeldingene. Antallet ballonger man trenger for \u00e5 l\u00f8fte 45 kg avhenger av st\u00f8rrelsen p\u00e5 ballongene. Det er tetthetsforskjellen mellom helium og vanlig luft som gir l\u00f8fteevnen i heliumsballonger, helium veier mindre per liter (eller kubikkmeter) en luft. Grovt sett kan man si at helium veier ca 0,18 gram per liter (ved null grader celsius og normalt lufttrykk), mens vanlig luft veier 1,29 gram per liter (ved samme betingelse). Forskjellen p\u00e5 disse to gir l\u00f8fteevne, som er gram per liter, noe som gir 1,11 l\u00f8fteevne per liter helium. N\u00e5 vet jeg ikke hvor mange liter helium det g\u00e5r i ballongene deres, men hvis dere finner ut dette klarer dere kanskje og regne ut hvor mange dere trenger for \u00e5 l\u00f8fte 45 kg. Til sammenlikning har jeg lagt ved et bilde av den st\u00f8rste ballongen vi har sent opp, den var p\u00e5 kubikkmeter, noe som gj\u00f8r at den kan l\u00f8fte mang tonn. Dere kan se st\u00f8rrelsesammenlikning med det kongelige slott. Si fra hvis dere trenger mere hjelp\\! mvh Filip Nicolaisen fysiker ved NAROM og And\u00f8ya rakettskytefelt\" Vi forsker p\u00e5 tetthet Vi snakket om hvorfor ting flyter og hva er massetetthet. I forskning p\u00e5 tetthet lagde vi en tetthets-s\u00f8yle. En tetthets-s\u00f8yle er en s\u00f8yle av forskjellige v\u00e6sker men forskjellige tetthet. At forskjellige v\u00e6sker kan flyte opp\u00e5 hverandre uten \u00e5 blandes var ganske fascinerende\\! F\u00f8r vi begynte, studerte vi en tetthetstabell for \u00e5 finne ut i hvilken rekkef\u00f8lge vil lagene f\u00f8lge hverandre. De som har st\u00f8rst tetthet skal v\u00e6re helt nederst og de som har mindre tetthet over. To f\u00f8rste lag: m\u00f8rk sirup og glyserol, tredje lag tilsettes -melk. 12\n\n\n\n13 Her har vi tre lag: m\u00f8rk sirup, glyserol og melk. Neste lag blir gr\u00f8nns\u00e5pe. Fire lag er p\u00e5 plass. N\u00e5 kommer det femte lag: vann med r\u00f8d konditorfarge i\\! S\u00e5 kommer matolje. Siste dropper...r\u00f8d sprit farget med bl\u00e5farge\\! 13\n\n\n\n14 Ferdig\\! Dette er stilig\\! Etterp\u00e5 tok vi fram forskjellige sm\u00e5 gjenstander (en skruer, en liten bit av viskel\u00e6r, en mandeln\u00f8tt, ett solsikkefr\u00f8, en brusflaskekork) og pr\u00f8vde \u00e5 gjette hvor de vil flytte. S\u00e5 la vi dem oppi s\u00f8ylen og ventet til de synker for \u00e5 se om vi har gjettet riktig. S\u00e5 fikk vi lov \u00e5 eksperimentere p\u00e5 egen h\u00e5nd\\!\\!\\! Artig\\! Her har vi oppdaget, at v\u00e6sker som har stor tetthetsforskjell vil ikke blandes og den med mindre tetthet vil flyte over den med st\u00f8rre tetthet (for eks. sirup og glyserol, olje og vann) 14\n\n\n\n15 mens de som har liten tetthetsforskjell kan blandes litt og vil ikke skylles s\u00e5 godt (for eks. melk, vann og gr\u00f8nns\u00e5pe). Gasser og l\u00f8ftekraft Vi snakket om helium og om det hva andre gasser som har Her er boka om ballongen fylt med hydrogengass mindre tetthet enn luft og kanskje st\u00f8rre tetthetsforskjell med luft? Det var hydrogen, som har laveste gasstetthet. Men hydrogen er sv\u00e6rt brennbar, og derfor brukes ikke lenger i luftfart. Vi kikket ogs\u00e5 i en bok som vi har i klassen om hva som kan skje med ballong fylt med hydrogen. Vi har ogs\u00e5 l\u00e6rt at vi trenger like mange ballonger om vi skal l\u00f8fte noe bare 20 cm eller 2 meter over bakken. L\u00f8ftekraften blir like stor og ballongene vil stige opp. 15\n\n\n\n16 Svar fra Ballonger.no Dette var svaret vi fikk fra Ballonger.no da vi spurte dem om de kunne sponse oss med ballonger. De kunne dessverre ikke sponse oss fordi de fikk mange foresp\u00f8rsler om sponsing av ballonger og de har valgt og holde seg til SOS-barneby. Men her er noe av det de skrev: \"Det vi kan bidra med er at dere kan f\u00e5 20% rabatt p\u00e5 ballongene dere \u00f8nsker \u00e5 bestille. Vi anbefaler \u00e5 bruke ballongene som kan bli 90 cm i diameter. Hvis de fylles til 86 cm i diameter s\u00e5 l\u00f8fter den ca 340 gram. Da er gassforbruket 425 liter. hvis den fylles til 78 cm i diameter s\u00e5 l\u00f8fter den ca 180 gram. Da er gassforbruket ca 227 liter. Det er viktig \u00e5 regne med at helium ogs\u00e5 skal l\u00f8fte vekten av ballongene. Ikke bare bamsen. En 50l tank (ca liter helium) inneholder nok gass til ca 24 ballonger p\u00e5 86 cm og ca 44 som er bl\u00e5st opp til 78 cm. Velg de billigste som koster 90,00 for en pose 2. Med rabatt blir prisen deres kr. 72,00 for en pose med 2.\" Dette hjalp oss veldig masse, b\u00e5de som informasjon og st\u00f8tte\\! Og samtidig fikk vi en ny problemstilling... Hva med hypotesen? N\u00e5r vi fikk svar fra And\u00f8ya og Ballonger.no, skj\u00f8nte vi at hypotesen v\u00e5r var ikke helt riktig. Vi fant ut at vi trenger mer gass og ballonger. Vi har har sendt ut flere s\u00f8knader. Hvordan kan vi m\u00e5le diameter p\u00e5 ballonger? I brevet fra Petter Vaborg fra Ballonger.no st\u00e5r det at en ballong kan l\u00f8fte ca 340g hvis den fylles til 86cm i diameter. Men hvordan kan vi vite at n\u00e5 er den bl\u00e5st opp nok - ikke mer, ikke mindre? Har var det flere forslag: 16\n\n\n\n17 1. Vi kan m\u00e5le diameter med m\u00e5leb\u00e5nd Bilde hentet fra Internett Men det blir kanskje litt vanskelig \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 en ballong som bl\u00e5ses opp, og hvis vi tar m\u00e5leb\u00e5nd rundt da m\u00e5ler vi omkrets og ikke diameter Vi kan lage en slags \"gaffel\" av treplanker p\u00e5 sl\u00f8yden, slik at avstanden mellom to tenner blir akkurat 86cm og bl\u00e5ser ballongen opp til den r\u00f8rer tennene. Benjamin laget en skisse Flere var skeptiske til dette forslaget: hva om ballongen sprekker p\u00e5 grunn av \"gaffel\"? \u00c5 pusse plankene s\u00e5 fint at det er trygt for ballongene er ganske mye arbeid. Dessuten ville det vare ganske stor konstruksjon. 3. Lage en \"l\u00f8kke\" av tau som skal ha samme omkrets som ballongene m\u00e5 ha. Det er enkelt \u00e5 lage og enkelt og trygt \u00e5 bruke. Men hvordan vet vi hvilken omkrets skal ballonger ha? 17\n\n\n\n19 Innkj\u00f8p Da har vi bestilt ballonger fra ballonger.no. Her er ballongene kommet. De var ikke sm\u00e5\\! Hente helium Den n\u00e6rmeste gassleverand\u00f8r (og den billigste\\!) var TOOLS L\u00f8vold AS i Mo i Rana. L\u00e6reren har snakket med de p\u00e5 telefon og avtalt at vi skal hente gassen. Vi fikk ogs\u00e5 30% rabatt p\u00e5 gassen som st\u00f8tte til prosjektet\\! Det sier vi stor takk til\\! Benjamin reiste til Mo i Rana sammen med pappa for \u00e5 hente flaske med heliumgass. Mo i Rana, gassleverand\u00f8r TOOLS L\u00f8vold AS 19\n\n\n\n20 Dette har jeg funnet ut Eksperiment Reidar var syk p\u00e5 denne dagen, og dette kunne han jo ikke g\u00e5 glipp av\\! S\u00e5 han ble kj\u00f8rt til skolen bare for \u00e5 delta i eksperimentet. V\u00e5r plan til gjennomf\u00f8ring av eksperimentet: 1. Veie ting 2. Forberede tau/hyssing 3. Feste holdetau/hyssing til \"click seals\" 4. Flytte heliumflaske til gymsalen 5. Bl\u00e5se opp ballonger 6. Feste ballonger til kurven 7. Lage en l\u00f8kke p\u00e5 86 cm i diameter 8. F\u00f8re logg 19. Ta bilder Sikkerhetsregler: Ikke pust inn helium PS: V\u00e6r forsiktig med flasken. 20\n\n\n\n21 N\u00e5r vi var ferdige med forberedelsene tok vi helium flasken til gymsalen. Det var ikke s\u00e5 veldig vanskelig siden vi hadde en tralle \u00e5 b\u00e6re flasken p\u00e5 og l\u00e6rere som var med for \u00e5 hjelpe. Men mange var nerv\u00f8se for at vi kom til \u00e5 miste den i bakken. N\u00e5r vi hadde f\u00e5tt flasken i gymsalen, begynte noen \u00e5 feste hyssingen til 'click seals'. Click seals er det vi brukte for \u00e5 feste hyssingen til ballongen, istedenfor \u00e5 ta hyssingen rett til ballongen. Vi kommer i gang 21\n\n22 S\u00e5 begynte vi endelig \u00e5 fylle ballongene med helium. Liudmila var den som fylte ballongen med helium, mens en annen elev holdt l\u00f8kken rundt ballongen for \u00e5 se hvor stor den skulle v\u00e6re. M\u00e5lingen er viktig Det var artig \u00e5 bl\u00e5se opp s\u00e5 store ballonger\\! 22\n\n23 Hurra\\! Bamsen svever\\! Alle var ivrig og engasjert 23\n\n24 Ballongene m\u00e5tte knyttes fast, ellers stiger de opp i taket\\! Click-seals var virkelig til stor hjelp. Det var enkelt og greit m\u00e5te \u00e5 \"knyte\" ballongene p\u00e5. Takk for tipset, Petter\\! 24\n\n25 Vi koste oss... Artig \u00e5 se ballongene nedenfra... Vekt, kg Antall ballonger 0,34 1 0,94 3 1,00 4 1,89 6 2,00 7 3, ,5 16 Resultater vi fikk inn viser at man ikke bare kan gange opp kilo og antall ballonger. Teoretisk sett har en ballong l\u00f8fteevne til 340 g. Da ville det vart nok med rundt 160 slike ballonger for \u00e5 l\u00f8fte et barn p\u00e5 40 kilo. Men vi ser at det blir litt forskjell her. 25\n\n26 S\u00e5 vi satt alle dataene inn i en tabell i regneark og laget et diagram. Diagrammet viser at vi skulle hatt ca 170 ballonger for \u00e5 l\u00f8fte et barn p\u00e5 40 kg. Dette er v\u00e5r konklusjon. Usikkerheter Men det er noen usikkerheter her: N\u00e5r vi sier 170 ballonger, mener vi store bursdags heliumballonger som kan bli bl\u00e5st opp til 86 cm i diameter. Man b\u00f8r ha en regulator p\u00e5 flasken, slik at ballongene kan fylles med helium mer n\u00f8yaktig og for \u00e5 unng\u00e5 tap av gassen Vi tror at ekstra ballonger m\u00e5 man beregne med fordi at click-seals, tauverk og sikkerhetsutstyr vil ogs\u00e5 veie noe. Og pass p\u00e5 at tau er sterk nok\\! 26\n\n27 Hvorfor sprakk noen ballonger? Etter at vi hadde fylt opp rundt fire vellykkede ballonger, skulle vi skrive sponsorene v\u00e5re med tusj p\u00e5 de. Men det gikk ikke s\u00e5 bra. Den ene av ballongene sprakk mens Nadya skrev p\u00e5 den. Alle skvatt, og noen gikk til og med ut av gymsalen. Noen ballonger Hvorfor sprekker ballonger? sprakk mens vi hadde knyttet dem til kurven, noen - mens ballonger sto i ro. Hvorfor det? Det var flere hypoteser: 1.Vi presset for hardt mens vi skrev p\u00e5 de. 2.De var for tett inntil hverandre og de ble presset mot hverandre, det endte med at noen sprakk. 3.Vi fylte ballongene i forskjellige fart. De som ble fylt for fort fikk ikke til \u00e5 strekke seg like fort. 4.Kan det hende det var noe med lufta? (vi gjorde det nemlig inne). Det er vanskelig \u00e5 si helt konkret hva \u00e5rsaken var og kan godt vare et nytt tema for forskning\\! 27\n\n28 Avslutning som ingen forventet... Etter at vi var ferdig med eksperimentet, hadde vi mange oppbl\u00e5ste heliumballonger. Da tenkte vi at vi kan kanskje feste kamera til kurven og ta bilder fra fugleperspektiv. Vi tenkte \u00e5 feste et tau/hyssing til kurven slik at vi kan dra den ned igjen etter en stund. Dette skal vi fors\u00f8ke neste dag. S\u00e5 vi festet l\u00e6reren sitt kamera under kurven (Det var hun selv som foreslo det.) Deretter fraktet vi ballongene ut av d\u00f8ra. 28\n\n29 Men vi hadde uheldigvis ikke tenkt p\u00e5 at tau/hyssing vi brukte til \u00e5 feste kurven med, slik at vi kunne holde den nede, var litt tynn\\! S\u00e5 slik gikk det til at tau r\u00f8k, og ballongene fl\u00f8y sin vei med b\u00e5de kurven og kameraet... O, nei\\!\\!\\! 29\n\n30 og den fl\u00f8y s\u00e5 h\u00f8yt opp at vi knapt kunne se de, s\u00e5 det var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 ballongene ned igjen. Omtrent 2 timer senere ble ballongene observert p\u00e5 fastlandet\\!\\!\\! Det var en avslutning som ingen forventet... Vi tror at ogs\u00e5 sterk vind denne dagen \"bidro\" til at tau r\u00f8k. Oppsummering \u00c5 jobbe med prosjektet var veldig spennende. Vi synes det er artig \u00e5 forske men det er f\u00f8rste gang vi deltar i en forskningskonkurranse. Vi er veldig forn\u00f8yd med prosjektet, selv om vi ikke fikk mulighet \u00e5 gjennomf\u00f8re det slik vi hadde \u00f8nsket i starten. Men vi l\u00e6rte masse ting og vet n\u00e5 at det er ikke alltid alt g\u00e5r som planlagt, og at plannlegging og forarbeid er en veldig viktig del av forskning. annerledes, for \u00e5 for mer n\u00f8yaktig resultat: Allikevel synes vi at noe kunne v\u00e6rt gjort 1. Vi skulle ha brukt mer n\u00f8yaktig vekt. 2. Vi skulle gjerne hatt gassregulator med trykkm\u00e5ler slik at ballongene ble fylt til bestemt st\u00f8rrelse automatisk. Under arbeid med prosjektet har vi l\u00e6rt masse nytt p\u00e5 en artig m\u00e5te. Vi synes forskning er spennende og kommer sikkert til \u00e5 forske p\u00e5 flere ting\\! 30\n\n31 Fortell til andre Vi har fortalt om prosjektet til andre elever og l\u00e6rere p\u00e5 skolen. De ble ogs\u00e5 invitert inn til gymsalen for \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r vi skulle l\u00f8fte bamsen. Sm\u00e5trinnet syntes det var kjempe artig \u00e5 se p\u00e5 dette. Vi har fortalt om prosjektet hjemme. Vi skal sende rapporten til R\u00f8d\u00f8y-Lur\u00f8y Kraftverk og Ballonger.no. Vi har f\u00e5tt foresp\u00f8rsel fra Mo Industripark om \u00e5 f\u00e5 en kopi av rapporten v\u00e5r. Vi har skrevet et innlegg til avisen og skal sende det inn. 31\n\n Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har v\u00e6rt med p\u00e5 nysgjerrigperprosjektet for f\u00f8rste gang, og vi har hatt det kjempeg\u00f8y\\! Vi har l\u00e6rt masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "930e2300-3132-465f-81ae-3e4154224fe9"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/tjen-5000-kr-pa-overbooking/62109925", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:49Z", "text": "## Tjen 5.000 kr p\u00e5 overbooking\n\nEr flyet ditt overbooket har du masser av rettigheter, og dette kan du faktisk tjene penger p\u00e5.\n\n26\\. juni 2007 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du st\u00e5r p\u00e5 flyplassen og f\u00e5r beskjed om at flyet er overbooket og at noen m\u00e5 melde seg for at flyet skal kunne ta av. EU har satt opp kj\u00f8reregler for hvordan erstatning skal utbetales til den enkelte som blir ber\u00f8rt, og disse finner du nede i artikkelen.\n\nTidligere har vi skrevet om snarveier for \u00e5 bli oppgradert, og har du ingen motforestillinger mot \u00e5 hjelpe flyselskapet hvis de skulle komme i en slik knipe kan dette virkelig komme deg til gode.\n\n### \\>\\> Triksene som oppgraderer deg p\u00e5 fly\n\n### Hva er overbooking\n\nInformasjonssjef i SAS Norge, Thomas Midteide, forteller hva som er grunnen til at passasjerer kan oppleve at flyene er overbooket:\n\n> \u00ab- Det er sjelden det ikke er noen som velger \u00e5 st\u00e5 av ...\u00bb\n\n\\- Overbooking er at det rett og slett er booket inn for mange passasjerer p\u00e5 et fly i forhold til hvor mange seter det er. Dette gj\u00f8res fordi man forventer at mange av de som har bestilt billetter ikke m\u00f8ter opp, og da har man en liten margin slik at man f\u00e5r fylt opp flyene, forteller han.\n\nDette h\u00f8res kanskje rart ut for de fleste, men det er faktisk s\u00e5nn at p\u00e5 typiske forretningsruter, som for eksempel rutene som g\u00e5r til Stockholm og K\u00f8benhavn, er det stort sett i mellom 10 og 20 personer som ikke m\u00f8ter til flygningen sin.\n\n\n\n  \n\\- I disse tilfellene velger vi \u00e5 overbooke med for eksempel syv billetter. Det er n\u00e5r dette sl\u00e5r feil at man opplever at noen m\u00e5 st\u00e5 av flyet, forteller Midteide.\n\nFor noen m\u00e5 bli igjen p\u00e5 bakken. Flyet vil uansett ikke lette med for mange passasjerer, s\u00e5 er det ingen som melder seg frivillig, kan man f\u00e5 pinlige og leie situasjoner hvor man rett og slett m\u00e5 tvinge noen til \u00e5 st\u00e5 av.\n\n\\- Det er sjelden det ikke er noen som velger \u00e5 st\u00e5 av n\u00e5r vi har slike ordninger, forteller Thomas Midteide Informasjonssjef SAS Norge.\n\nHan beroliger med at slik overbooking ikke forekommer p\u00e5 typiske ferieruter. Her er oppm\u00f8teprosenten sv\u00e6rt h\u00f8y, s\u00e5 det vil ikke v\u00e6re noe poeng \u00e5 overfylle slike flygninger.\n\n### \\>\\> 24 r\u00e5d mot jetlag\n\n### Tjen penger p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig\n\nDersom du skulle oppleve \u00e5 havne p\u00e5 en flygning hvor dette skjer, hvordan skal du da forholde deg? Vel, kan du vente en time eller to, kan det faktisk v\u00e6re ganske lukrativt \u00e5 vente p\u00e5 neste flygning.\n\nDette er de offisielle rettighetene du har ved overbooking sakset fra Forbrukerombudets hjemmesider. Her st\u00e5r det at du f\u00e5r:\n\n##### Klageordning\n\nSend inn skriftlig begrunnet klage med n\u00f8dvendig dokumentasjon til flyselskapet/reiseoperat\u00f8ren innen rimelig tid.  \n  \nKlagenemnda for rutefly, Postboks 2924 Solli, 0230 Oslo, kan behandle saker mot SAS Norge, Norwegian og Wider\u00f8e, eller reiseoperat\u00f8rer som er medlem av Norsk Reiselivsforum, ved endelig skriftlig avslag.  \n  \nReisen m\u00e5 v\u00e6re med SAS Norge, Norwegian og Wider\u00f8e for \u00e5 kunne klage inn reiseoperat\u00f8ren.  \n  \nMot andre flyselskap/reiseoperat\u00f8rer vil Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 Bod\u00f8, evt. Forliksr\u00e5det, v\u00e6re rett instans. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at Luftfartstilsynet m\u00e5 ha mottatt klagen innen 4 uker fra hendelsen fant sted.\n\n  \n**1: Du skal tilbys ...**  \n\nenten refusjon av billettprisen  \n\neller omrutning til neste ledige avgang (eventuelt et tidspunkt etter eget \u00f8nske)\n\n**2: Du skal ogs\u00e5 f\u00e5 ...**  \n\nmat og drikke i rimelig forhold til ventetiden  \nhotellinnkvartering der en eller flere ekstra overnattinger er n\u00f8dvendig  \n\ntransport til og fra innkvarteringssted og flyplass  \n\ndekning av utgifter til to telefonsamtaler, telefaks- eller e-postmeldinger\n\n**3: Standardkompensasjon du f\u00e5r er ...**  \n\n250 euro for flygninger inntil 1.500 km  \n\n400 euro for flygninger p\u00e5 mellom 1.500 og 3.500 km og alle flygninger innefor E\u00d8S-omr\u00e5det lengre enn 1.500 km  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d344a07-0e3f-48f0-8a0b-e28d436f2e15"}
+{"url": "http://mildemathilde.blogspot.com/2014/08/damenes-aften-ons-27-august.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:54Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 24. august 2014\n\n### Damenes aften ons. 27 august\\!\n\n  \n  \n  \n  \n  \n\n**H\u00f8stens f\u00f8rste**\n\n**\u00a0DAMENES AFTEN** \n\n**ons. 27 august\\!\\!\\!  \n\u00a0**\n\n**Vi \u00e5pner d\u00f8rene kl. 18.30** \n\n**til en aften du ikke har opplevd maken til\\!  \n\u00a0**\n\n**Wenkis kommer med latter og galskap,** \n\n**kvinnekengshow med h\u00f8stens lekre nyheter,** \n\n**gaver og mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe deilig mat og** **drikke i** \n\n**Mathildes Salonger\\!** \n\n\n**Lene fra Hud og fotklinikken** \n\n**gir tips om h\u00f8stens make-up,** \n\n**Ingrid Wahl er tilstede** \n\n**og kan stille ditt personlige horoskop.** \n\n**Dette og mye mer kan du f\u00e5 med deg** \n\n**hvis du bestiller bord p\u00e5** \n\n**tlf. 78601777\u00a0** **\n\n Lagt inn av Milde Mathilde & Drillpikene   kl. 14:31        \n\n\n\n  - Milde Mathilde & Drillpikene  \n    Milde Mathilde & Drillpikene er et livsstilskonsept som holder til i en l\u00e5ve p\u00e5 Saksvik g\u00e5rd, ikke langt fra Trondheim sentrum. L\u00e5ven inneholder klesbutikk, interi\u00f8r og cafe. Milde Mathilde & Drillpikene eies av Heidi Grande.\n\n    \n\n## Milde Mathilde & Drillpikene\nMilde Mathilde & Drillpikene vil gjennom livserfaring og hjerterom tilby deg en helhetlig opplevelse. Ett bes\u00f8k hos oss vil mette magen, pynte p\u00e5 utseendet, fornye hjemmet, \u00e5pne latterd\u00f8ren, gi inspirasjon og utvide horisonten. Alt i en gammel l\u00e5ve, i en eplehage noen kilometer fra bykjernen, men mye n\u00e6rmere det virkelige deg....  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f807b759-88c1-4c50-9792-f8d0bf613346"}
+{"url": "http://huldals.blogspot.com/2013/05/solskinnsdager-d-et-er-fint-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:45Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, mai 19\n\n  \nSolskinnsdager  \n  \n  \nDet er fint med fridager der v\u00e6ret viser seg fra sin beste side. Her har vi ordnet i hagen, beiset en terrasse og malt hagem\u00f8bler. Terrassekos i sola har det ogs\u00e5 blitt.  \n  \n  \n\n  \n\nJeg starter bildene i dag utenfor porten inn til hagen. Vi har hengt opp en kasse her, den har jeg f\u00e5tt av svigerforeldrene mine. Her har jeg pynta med stemorsblomster, bilder og annet tilbeh\u00f8r. :)  \n  \n  \n\n\n  \nJeg \u00e5pner porten inn til en bl\u00e5 himmel og et hvitt stakitt. En gyngestol st\u00e5r p\u00e5 terrassen. Den er god \u00e5 sitte i.\n\n  \n\n\n  \nLengre bort p\u00e5 terrassen har jeg satt ut m\u00f8bler, blomster og krukker. Det ble koselig.\u00a0  \n  \n  \n\n\nTrappestigen Arnt H\u00e5vard laget tidligere har f\u00e5tt plass her.  \n  \n\n\n  \nDet er fint med stemorsblomster p\u00e5 trinnene.  \n  \n  \n\n\n  \nNesten sommerlig stemning ute n\u00e5. Men, jeg har enda ikke f\u00e5tt ut s\u00e5 mye blomster.  \n  \n  \n\n\n  \nEt par krukker nellik st\u00e5r p\u00e5 det hvite bordet, lavendel er ogs\u00e5 kommet p\u00e5 plass, sammen med stemorsblomstene.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \nDe gr\u00f8nne bladene p\u00e5 solb\u00e6rtreet er v\u00e5rlige og fine i solskinnet.  \n  \nJeg h\u00e5per du har fine fridager. God pinse\\!  \n  \n  \nHulda  kl. \n19:22              \n\n \n#### 39 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nS\u00e5 mye fint du har p\u00e5 terrassen din :) m\u00e5 passe p\u00e5 n\u00e5r det er fint v\u00e6r til alt som skal gj\u00f8res- men godt det blir tid til noe bare kos ogs\u00e5 og slappe av. Men det er jo ekstra koselig \u00e5 kose seg i slike vakre omgivelser som du har og skaper :)  \n  \n\u00d8nsker deg en fin uke  \n  \nKlem fra Monica\n\n 19 mai, 2013 19:30    \n\n\n\n\n\nETT R\u00d6TT MONOGRAM sa...\n\nS\u00e5 fint du har med flera olika sittplatser ute. Terassen ner mot havet \u00e4r underbart fin  \nKramar  \nAnnaMaria\n\n 19 mai, 2013 19:57    \n\n\n\n\n\nAudhild sa...\n\nKjempekoselig p\u00e5 uteplassen din\\!  \nDu er flink \u00e5 gj\u00f8re det pent\\!  \n  \nOG v\u00e6ret vi har om dag en bare helt toppers :)  \nM\u00e5tte det bare vare\\! vi m\u00e5 i allefall NYTE imens vi har det :)  \n  \nGod ny uke\\!  \nKLEM\n\n 19 mai, 2013 20:02    \n\n \n\nTre Engler sa...\n\nS\u00e5 kjempe koselig du har det p\u00e5 terassen din:)  \nAlt er s\u00e5 gjennomf\u00f8rt og nydelig:)  \nLikte s\u00e5 godt den kassen du har hengt opp:) kjempe idee:)  \nHa en herlig kveld  \nKlem Merete\n\n 19 mai, 2013 20:13    \n\n\n\n\n\nAnette sa...\n\nHerlig utemilj\u00f8 og flotte bilder :)  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin pinsehelg\\!  \nAnette\n\n 19 mai, 2013 20:41    \n\n\n\n\n\nBl\u00e5b\u00e6rtua sa...\n\nS\u00e5 herlig uterom med masse fint som du omgir deg med,herlig\u2764  \n\u00d8nsker deg ei forsatt fin pinse\\!  \nKlem fra Lillian\n\n 19 mai, 2013 20:49    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nDu har en herlig uteplass.  \nGodt at sola skinner s\u00e5 en kan kose seg ute litt.  \n\u00d8nsker deg ei fortsatt god pinsehelg :)\n\n 19 mai, 2013 21:00    \n\n\n\n\n\nSabelhagens Olivlund sa...\n\nS\u00e5 mysigt du har det, du \u00e4r s\u00e5 duktig p\u00e5 att pynta och dona.  \nHa det gott.  \nKram Maria\n\n 19 mai, 2013 21:18    \n\n\n\n\n\nSignes sammensurium sa...\n\nS\u00e5 nydelig du har det, og for en fin gyngestol\\! H\u00e5per du f\u00e5r mye fint v\u00e6r i sommer\\! Her har vi hatt to fantastiske dager\\!  \nHilsen Signe.\n\n 19 mai, 2013 21:19    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nHerlig pynt i kassa p\u00e5 veggen utforbi :))  \nNydelig sm\u00e5bord og stige.  \nSkj\u00f8nt med stemor og lavendel.  \nMen lar du bordene st\u00e5 ute i regnet eller flytter du dem inn da?  \nJeg elsker flotte gamle bord,men har dem skjelden ute,er redd om det plutselig ble regn n\u00e5r jeg er p\u00e5 jobb...jeg.  \nHa en fin kveld og en god 2 pinsedag i morgen:))\n\n 19 mai, 2013 21:19    \n\n\n\n\n\n4 i Kiellandsgata sa...\n\n\u00c5hhh, du har det s\u00e5 utrolig koselig=) Blir alltid skikkelig glad av \u00e5 lese bloggen din og se p\u00e5 alle bildene dine=) Vibeke\n\n 19 mai, 2013 23:15    \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nJa v\u00e6ret gj\u00f8r jo sitt, men du gj\u00f8r da sannelig enda mer for \u00e5 f\u00e5 det koselig rundt deg\\! Kjempefint med den kassen p\u00e5 veggen\\!Ja ogs\u00e5 det andre er beundringsverdig\\!Gyngestolen er flott og passer fint der\\! Ja du f\u00e5r det til\\! -mamma-\n\n 19 mai, 2013 23:29    \n\n\n\n\n\nDe Witte Lanteern sa...\n\nHele mooie foto's\\! Echt genieten. Ik vind je schommelstoel prachtig\\! Hier zou ik wel willen zitten en genieten van de zon\\!  \nLiefs, Peetje\n\n 20 mai, 2013 00:27    \n\n\n\n\n\nGeli sa...\n\nDear Hulda\\!  \nI love the box on the wall with your decoration.  \nHappy Pentecost with your family\\!  \nWith love,  \nGeli\n\n 20 mai, 2013 07:12    \n\n\n\n\n\nFrieblonder sa...\n\nDet var jammen en nydelig pynta terrasse\\! Perfekt til late sommerdager i sola :)  \nNyt den siste dagen i langhelga\\!\n\n 20 mai, 2013 09:01    \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nKjempekoselig ute hos dere, Hulda\\! Det er f\u00f8rst n\u00e5 jeg har kj\u00f8pt annet enn stemorsblomster, har jo v\u00e6rt s\u00e5 kaldt... Ha en fin ekstra- s\u00f8ndag\\!\\! Klem\n\n 20 mai, 2013 09:51    \n\n\n\n\n\nJennys Vita Villervalla sa...\nVackert \u2764 vackert \u2764 vackert\u2764\\!\n\n 20 mai, 2013 09:54    \n\n\n\n\n\nMarianne Dragon Waagan sa...\n\nS\u00e5 flott du har det p\u00e5 uteplassen din Hulda, og gyngestolen passer s\u00e5 godt der ute:)  \nEn fortsatt fin pinse til deg:)  \n  \nKlem Marianne\n\n 20 mai, 2013 12:10    \n\n\n\n\n\nBarbros lille atelier sa...\n\nUteplassen din er bare et syn, Hulda\\!  \nDu har s\u00e5 mange flotte m\u00f8bler og gj\u00f8r det s\u00e5 koselig:-)\n\n 20 mai, 2013 20:20    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 h\u00e6rlig p\u00e5 uteplassen din \\<3  \nHar s\u00e5 sm\u00e5tt begynt her og :) Koselig \u00e5 stelle ute\\!\\!  \nKlem\n\n 20 mai, 2013 20:34    \n\n\n\n\n\nSivs verden sa...\n\nH\u00e6rlig uteplass dere har:) Klem\n\n 20 mai, 2013 20:46    \n\n\n\n\n\nRosehagen sa...\n\nNydelig, flinke du;)  \n  \nKlem fra Ann-Mari\n\n 20 mai, 2013 21:04    \n\n\n\n\n\nralfefarfars paradis sa...\n\nS\u00e5 nydelig uteomr\u00e5de dere har;)Ser skikkelig koselig ut;)\n\n 20 mai, 2013 21:19    \n\n\n\n\n\nFrida sa...\n\nVilken h\u00e4rlig terass, j\u00e4ttefint allt passar s\u00e5 bra tillsammans och gung stolen ser v\u00e4ldigt sk\u00f6n ut.  \nKram Frida\n\n 20 mai, 2013 21:49    \n\n\n\n\n\nSolveig sa...\n\nDet er bare s\u00e5 utrolig koselig i hagen din\\! S\u00e5 mange vakre detaljer med hvite m\u00f8bler og koselige blomsterpotter med herlige blomster. Kassen p\u00e5 veggen var smart. Den fine gyngestolen likes\u00e5\\!  \nHer har vi hatt sydentemperaturer i pinsa\\! Herlig alts\u00e5\\!  \n\u00d8nsker deg en nydelig uke, min venn\\! H\u00e5per du f\u00e5r nytt den superkoselige hagen;o))  \nKlem fra Solveig\n\n 20 mai, 2013 22:45    \n\n\n\n\n\nMissMette sa...\n\nNYDELIG \u10e6 - det er s\u00e5 koselig  \n\u00e5 titte inn her til deg Hulda  \nalltid masse fint \u00e5 hvile  \n\u00f8ynene p\u00e5 og masse inspirasjon  \nK O S E L I G . . .  \nOg for et nydelig pinsev\u00e6r vi  \nhar hatt, det har v\u00e6rt over all  \nforventning \u10e6 s\u00e5 deilig. Ha en  \nfin, fin uke som kommer, stor  \nklem fra Mette\n\n 20 mai, 2013 23:00    \n\n\n\n\n\nloftkroken sa...\n\nNydelig Hulda :))  \nDu kan \u00e5 lage det kos rundt deg :)  \nSkj\u00f8nner du trives der med s\u00e5 masse vakkert rundt deg \u2665  \n  \nGod uke til deg :)\n\n 20 mai, 2013 23:45    \n\n\n\n\n\nSn\u00e4ckskalsdalen. sa...\n\nUnderbart och s\u00e5 ser jag sn\u00f6t\u00e4ckta fjell i bakgrunden, gissa om jag \u00e4r lite avundsjuk (jalu) p\u00e5 ditt fina hus\\!  \nAgneta kram\n\n 21 mai, 2013 10:09    \n\n \n\nliven sa...\n\nHei Hulda  \nH\u00e5per du har hatt en fin pinse der nord\\!  \nKoselig p\u00e5 terrassen din..og endelig kan vi plante og ordne til ute\\!  \nGyngestolen blir god \u00e5 ha p\u00e5 varme soldager\\!  \n  \nHa en fin mai-uke\n\n 21 mai, 2013 12:42    \n\n\n\n\n\nHei. S\u00e5 koselig du har gjort det ute\\!\\! Gyngestolen likte jeg veldig godt\\!\\!\\! Tenk \u00e5 sitte der og se utover havet\\!  \nHa en fin tirsdag\\! Klem fra Anne-Matit\n\n 21 mai, 2013 12:47    \n\n\n\n\n\nHej Hulda\\!  \nIch kann kein d\u00e4nisch und hoffe du kannst ein wenig deutsch und kannst es lesen\\!  \n  \nIch schaue Deinen Blog schon l\u00e4nger und jetzt m\u00f6chte ich dir sagen wie sch\u00f6n ich ihn finde\\! Deine Terrasse ist so sch\u00f6n\\!  \n  \nFreue mich auf meinen n\u00e4chsten Besuch bei Dir\\!  \n  \nLiebe Gr\u00fc\u00dfe  \nKerstin\n\n 21 mai, 2013 14:15    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fint du har det hos dig med sol och alla fina grejer som du arrangerat s\u00e5 fint.  \nHa en fin vecka med sol, h\u00e4r regnar det.  \nKram Meta\n\n 21 mai, 2013 14:37    \n\n\n\n\n\nIngvild-Christin sa...\n\nS\u00e5 flott og koselig du har gjort det\\!  \nOg hesteskoen er hengt rette veien for at lykken skal fylles i den ogs\u00e5 ;)  \n  \nH\u00e5per p\u00e5 mer sol her, jeg er veldig lei av regnet n\u00e5\\!  \nGod klem :)\n\n 21 mai, 2013 17:53    \n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nJa man m\u00e5 benytte seg av uteprosjekter mens v\u00e6ret er medgj\u00f8rlig\\!:) Kjempefint ute hos deg, gleder meg til \u00e5 se mer utover sommeren\\!:)  \n  \nHa en fin kveld videre\\!\n\n 21 mai, 2013 21:25    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 ufattelig vakkert\\!\\! Nydelige bilder og nydelige omgivelser, og s\u00e5 deilig med det flotte v\u00e6ret\\! Her i Oslo har gr\u00e5v\u00e6ret kommet, og utsiktene for dagene fremover er ikke bra - men vi f\u00e5r ta det som det kommer :)  \n  \nNyt sommer og sol i nord\\!  \n  \nKlem fra Hildegunn\n\n 21 mai, 2013 22:53    \n\n\n\n\n\nAlvas Hobby og Garden Bird sa...\n\nS\u00e5 koselig du har gjort det\\!  \nDet g\u00f8y \u00e5 gj\u00f8re det flott i hagens forskjellige rom:)  \nDet ble sommerlig og vakkert hos deg\\!\n\n 22 mai, 2013 11:01    \n\n\n\n\n\nGry sa...\n\nNydelige bilder\\!\\! Dere bor jo bare FANTASTISK til\\!\\! S\u00e5 mange fine detaljer. Den hvite stolen og stakittgjerde s\u00e5 vakkert....  \n  \nNyt dagene til fulle\\! God maiuke videre til deg :) Klem Gry\n\n 22 mai, 2013 15:02    \n\n\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\nS\u00e5 nydelig du har det der ute,s\u00e5 mange fine detaljer:)  \nVi har mye \u00e5 glede oss over n\u00e5 frem mot sommeren:)  \nHa en fin kveld\\!  \nHanne\n\n 22 mai, 2013 21:00    \n\n\n\n\n\nDu har s\u00e5 fint och pyntat i varenda h\u00f6rn\\! Jag vill stanna lite vid varje bild och se p\u00e5 allt fint. Att sitta i den gungstolen och se ut \u00f6ver vatten och sn\u00f6kl\u00e4dda berg, suck...vilken ynnest\\!  \n  \nKramar  \nCia\n\n 29 mai, 2013 23:57    \n\n## Vinterbukett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de98dca7-4c64-4749-b0a7-9b269ff3b675"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article742353.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:00Z", "text": "## 10 skj\u00f8nnhets-forsetter\n\n### Enkle tips f\u00e5r deg til \u00e5 se best mulig ut i 2012\\!\n\n\n\n10 skj\u00f8nnhets-forsetter\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 18.1.12\n\nDet trenger ikke v\u00e6re slitsomt \u00e5 se bra ut, alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 det.  \n  \nFor at 2012 skal bli det vakreste \u00e5ret i ditt liv, pr\u00f8v dette.  \n  \n**Sjekk Facebook-bildene dine**  \n  \nDu er tagget p\u00e5 flere hundre bilder p\u00e5 Facebook. Vel, n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 gjennom alle sammen og sortere ut bildene du ser best mulig ut p\u00e5.  \n  \n\nDeretter tar du en ekstra god titt p\u00e5 de bildene hvor du elsker h\u00e5ret eller sminken din, s\u00e5 kj\u00f8rer du p\u00e5 med den looken litt oftere.  \n  \n**Rengj\u00f8r mobilen**  \n  \nHar du merket at h\u00f8yre eller venstre side av kjeven din har flere urenheter enn den andre siden?  \n  \nDet kan faktisk skyldes mobilen din. Om du har en mobil med touch-skjerm, skaff deg et rensesett som passer mobilen og t\u00f8rk skjermen din ofte.  \n  \n**Fuktighetskrem med SPF**  \n  \nTil og med om vinteren b\u00f8r du bruke fuktighetskrem som inneholder solfaktor. Dette er vi definitivt ikke flinke nok til i Norden, men \u00e5 bruke krem med solfaktor i gjennom hele \u00e5ret, vil absolutt l\u00f8nne seg flere \u00e5r frem i tid.  \n  \nDu holder nemlig huden ung og linjefri lenger.  \n  \n**Test noe nytt**  \n  \nDet er befriende og kan hjelpe deg \u00e5 faktisk se enda bedre ut. Overrask kj\u00e6resten din, slipp l\u00f8s din indre diva og test ut et nytt produkt av og til\\! For eksempel kan du g\u00e5 for knallr\u00f8de lepper p\u00e5 neste fest, g\u00e5 for en annerledes frisyre eller bruke en ny farge p\u00e5 neglene dine.  \n  \nDet skal ikke s\u00e5 mye til.  \n  \n**Oppdater vanene dine**  \n  \nKanskje har du brukt den samme fuktighetskremen i flere \u00e5r, men det l\u00f8nner seg faktisk \u00e5 bytte den ut mot en annen type.  \n  \nPleierutinene dine b\u00f8r passe alderen din. Tenk ogs\u00e5 over hvilken \u00f8yekrem du bruker, f\u00e5 gode tips p\u00e5 en hudpleiesalong og f\u00e5 riktige produkter for din hudtype og alder.  \n  \n**Regelmessig fris\u00f8rbes\u00f8k**  \n  \nJa, vi kvinner er glade i \u00e5 fikse p\u00e5 sveisen. Men, om du farger eller striper h\u00e5ret, vil dette ogs\u00e5 slite intenst p\u00e5 lokkene. Derfor er det smart \u00e5 ta en tur til fris\u00f8ren s\u00e5nn cirka hver sjette uke. Rett og slett bare for \u00e5 trimme tuppene og holde h\u00e5ret friskt, sunt og sterkt.  \n  \n**Milj\u00f8bevisst**  \n  \nHar du testet ut noe \u00f8ko-vennlig i det siste? Hvorfor ikke pr\u00f8ve nye hudpleieprodukter og sminke som er \u00f8kologisk i 2012? Det kan faktisk utgj\u00f8re stor forskjell for huden din.  \n  \n**Dropp d\u00e5rlige vaner**  \n  \nVi har alle v\u00e5re uvaner, men hva med \u00e5 gj\u00f8re dette \u00e5ret til et av dine beste \u00e5r? Det er ganske enkelt; r\u00f8yking f\u00f8rer til rynker, mye alkohol dehydrerer huden din, hvitt sukker gj\u00f8r at du legger p\u00e5 deg...  \n  \nGode holdepunkter for de fleste.  \n  \n**Ikke plukk**  \n  \nDropp all pilling og plukking. Det vil si - ikke klem p\u00e5 kviser, hudormer, maskara p\u00e5 vippene, skorpe p\u00e5 s\u00e5r. Hold hendene borte\\!  \n  \n**Skj\u00f8nnhetss\u00f8vn**  \n  \nDet er verdt \u00e5 repetere siden s\u00f8vnl\u00f8se netter kan gj\u00f8re oss fullstendig utkj\u00f8rte og ikke minst g\u00e5 utover utseendet. Har du problemer med \u00e5 sove, kan du pr\u00f8ve en \u00f8yemaske for \u00e5 stenge verden ute litt.  \n  \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef66fbb4-7dd8-464c-a401-459c7a683ee7"}
+{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2012/06/mellommaltid-det-er-mykje-spanande-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:01Z", "text": "\n\n## onsdag, juni 13, 2012\n\nMellomm\u00e5ltid \n\nDet er mykje spanande og eksotisk mat f\u00e5 no til dags, men eit godt, gamaldags havrekjeks med brunost er no ikkje \u00e5 forakte det heller.\u00a0\u00a0:)\n\n Lagt inn av Haust   kl. 7:07 p.m.        \n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Rekkehuset7:16 p.m.\n    \n    Helt enig\\! Det er veldig godt:-) Mamma bruker \u00e5 bake og jeg f\u00e5r en boks hver gang, den koser jeg meg masse med:-)\n    \n2.  \n    \n    Martha7:38 p.m.\n    \n    S\u00e5 enkelt\\&godt..  \n    ..Min mors havrekjeks med brunost..\u00e5ja takk\\!\\!\\!  \n      \n    :)\n    \n3.  \n    \n    Bratte Bakka8:23 p.m.\n    \n    Og s\u00e5 vakkert\\! Det enkle er ofte det beste\\!  \n      \n    Klem\\!\n    \n4.  \n    \n    Fjordheim8:45 p.m.\n    \n    Ja det er godt.  \n    M\u00e5 nok steke noen havrekjeks snart.\n    \n5.  \n    \n    sigrid9:28 p.m.\n    \n    Nydeleg inspirasjon\\!\n6.  \n    \n    Karen8:43 a.m.\n    \n    I love your photography that continually exudes such a sense of deep peace\\! Amazing. Have a lovely day\\! xo K.\n    \n7.  \n    \n    s\u00e5 utruleg vakre bilete\\!  \n    og fin tallerken ;)  \n      \n    m\u00e5 dagen bli god  \n      \n    \\-klem\n    \n8.  \n    \n    Ting som gj\u00f8r en glad1:41 p.m.\n    Min gravide matlyst nikker enig\\! :D\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "61c04672-1928-437d-aaa3-8765c425b3c9"}
+{"url": "https://issuu.com/unicefnorge/docs/den_ene_sport_hefte_for_web_1_", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:30Z", "text": "Noen barn Noen barn har det veldig t\u00f8ft. Likevel er det ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 oppdage en som sliter i livet. Mange har - over tid - blitt flinke til \u00e5 skjule sin t\u00f8ffe hverdag for andre. Men p\u00e5 trening kan det tenkes at noen signaler slipper ut. Kanskje ser du at noen sliter p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn andre. Kanskje er det bare du som ser det. Du kan v\u00e6re Den ene.\n\nDU KAN V\u00c6RE DEN ENE\n\nSom trener i barneidretten m\u00f8ter du alle typer barn - med ulik forutsetning og bakgrunn for \u00e5 delta p\u00e5 trening. Det de har til felles er at de \u00f8nsker \u00e5 bli sett, ha en god opplevelse og bidra inn i fellesskapet. Du som trener kan bidra til at ALLE g\u00e5r hjem fra trening med en f\u00f8lelse av \u00e5 bli sett.\n\nVi tror du selv vet hva som m\u00e5 til. Du trenger ingen forklaring p\u00e5 hva det betyr \u00e5 v\u00e6re en betydningsfull voksen for et barn som strever. Du trenger bare raushet til \u00e5 se bakenfor den utagerende jenta eller den stille, innesluttede gutten. Og du trenger en god porsjon t\u00e5lmodighet for \u00e5 st\u00f8tte de som utfordrer deg med sin adferd, de som aldri har med seg alt n\u00f8dvendig utstyr - og som kanskje etter hvert, uten at noen egentlig merker det, slutter \u00e5 komme p\u00e5 trening.\n\nDu vet hva det vil si \u00e5 v\u00e6re en rollemodell. Sannsynligvis f\u00f8ler du ansvaret vi alle har for hverandres barn - om mulig enda sterkere enn de fleste av oss. Derfor er du s\u00e5 viktig.\n\n-----\n\n\u00abDet viktigste er \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 forst\u00e5 at de er likt. N\u00e5r vi mennesker blir likt, vokser vi. Det er med p\u00e5 \u00e5 inspirere de unge til \u00e5 yte mer og ville v\u00e6re bedre.\u00bb Marco Elsafadi, spesialr\u00e5dgiver og tidl. landslagsspiller i basketball\n\n-----\n\nAlltid p\u00e5 banen Enten du bl\u00e5ser i fl\u00f8yta p\u00e5 trening, henter minstemann i barnehagen eller er i butikken for \u00e5 handle mat, er du i en s\u00e6rstilling som trener. For som rollemodell er du alltid p\u00e5 banen. Bare ved \u00e5 hilse eller stoppe opp for en liten hyggelig prat, kan du redde verden for en ensom sjel. Kanskje var din lille oppmerksomhet den eneste positive opplevelsen dette barnet fikk den dagen. I slike situasjoner er du ofte mer betydningsfull enn du kanskje har tenkt. For som oftest er det egentlig ikke mye som skal til for \u00e5 styrke et barns selvbilde. Vi h\u00e5per du vil klikke deg inn p\u00e5 www.denene.no hvor vi har samlet eksempler p\u00e5 flere relevante problemstillinger, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 forholdet mellom trener og foreldre - og den viktige rollen de spiller for barneidretten.\n\nDEN ENE- tips\n\n\n\u00c5 bli lagt merke til og husket, f\u00f8les verdifullt. Ha blikkontakt, og bruk barnets navn med respekt.\n\nLytt til hva barnet forteller deg, og anerkjenn barnets opplevelse uten \u00e5 avbryte eller korrigere.\n\n\u00c5 gi handler om \u00e5 v\u00e6re inkluderende. Selv i konkurranseutsatte aktiviteter er det mulig \u00e5 se en styrke i alle.\n\nVis interesse. En forst\u00e5elsesfull voksen t\u00f8r \u00e5 sp\u00f8rre hvordan et barn har det \u2013 og t\u00e5ler svaret.\n\nSETT GRENSER Barn blir trygge n\u00e5r voksne er trygge og tydelige. Vis omsorg gjennom grensesetting og rettferdighet.\n\n-----\n\nEt fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men som likevel har klart seg bra: De har hatt et b\u00e5nd til minst \u00e9n trygg voksen - ikke n\u00f8dvendigvis en av foreldrene eller en fagperson, men kanskje en nabo, en tante, faren til en kamerat. Eller en trener. De har hatt Den ene.\n\nMer informasjon og eksempler p\u00e5 relevante tiltak og aktiviteter, samt en film om trenerrollen finner du p\u00e5: www.denene.no\n\nAlle bilder i heftet er illustrasjonsfoto. Personer i bildene har ingen tilknytning til innholdet. Foto: Tine Poppe og Gr\u00fcner Fotball (s.6) Heftet er utgitt av UNICEF Norge 2012.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e880998d-87e6-420b-a97c-66cb8a9a031a"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/plukk-soppel-pa-sondagsturen/19.13300", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:21Z", "text": "## \\- Plukk s\u00f8ppel p\u00e5 s\u00f8ndagsturen\n\n\n\n\u00a0\nSola Venstre vil ha med seg flest mulig p\u00e5 \u00e5 rydde Solastranden s\u00f8ndag. Som takk for hjelpen byr de p\u00e5 kaffe og is.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65eae4c8-9d17-47da-9e29-fa61ec1b109c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utsprengning-av-kjeller/40533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:39Z", "text": "#   Anbud  Utsprengning av kjeller   \n\nRegistrert Dato: Mandag 23. Februar 2009\n\nOppdraget g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5  \nmeisle/knekke/sprenge ut blindkjeller p\u00e5  \nca 70 m2. Dette er ca halvparten av  \nhusets grunnflate i dag. Det skal v\u00e6re  \ngarasje og bodrom i delen som skal  \nsprenges ut. Huset st\u00e5r i aktuelt omr\u00e5de  \np\u00e5 leca ringmur direkte p\u00e5 fjell. Gulvet i  \ngarasjedelen m\u00e5 senkes i forhold til  \nniv\u00e5et i eksisterende kjeller pga. takh\u00f8yde til bil. Drenering fra oversiden av huset g\u00e5r  \npr. i dag gjennom denne blindkjeller. Det  \nskal legges varmekabler og st\u00f8pes gulv i  \nutsprengt kjeller. Det er ogs\u00e5 noe fjell p\u00e5  \nutsiden av garasje\u00e5pning som m\u00e5  \nfjernes. Mer informasjon, bilder og  \nbefaring gis ut ved etterspursel. Utf\u00f8rende  \nfirma m\u00e5 garantere sitt arbeide.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4ec0174-4770-49cc-ad7f-9ccd140ed7b7"}
+{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/Dansk_kirurg_fratatt_godkjennelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:51Z", "text": "\n\n**En 48-\u00e5rig dansk lege er fratatt retten til \u00e5 praktisere som kirurg i Norge som f\u00f8lge av en serie feilbehandlinger.**\n\nDen danske kirurgen har i flere \u00e5r praktisert i Norge. I mai sist \u00e5r besluttet Statens Helsetilsyn \u00e5 frata vedkommende spesialistgodkjennelsen etter en serie av feilbehandlinger. 24 pasienter har som f\u00f8lge av kirurgens feilgrep ved Sykehuset \u00d8stfold f\u00e5tt utbetalt totalt 5 millioner kroner i erstatning, i f\u00f8lge NRK. Den danske kirurgen klaget over vedtaket til Statens Helsepersonellnemnd, som n\u00e5 har ferdigbehandlet saken - og som har avvist klagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15d6daa8-d1d9-4ef7-ad1c-f5578f2be6e6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Spokelsesbat-fra-tsunamien-dukket-opp-utenfor-Canada-160827b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:52Z", "text": "# \u00abSp\u00f8kelsesb\u00e5t\u00bb fra tsunamien dukket opp utenfor Canada\n\nCarl Alfred Dahl\n\nOppdatert: 24.mar.2012 19:21\n\nPublisert: 24.mar.2012 19:13\n\n  \n  - \n    \n     Den 60 meter lange fiskeb\u00e5ten stammer fra Hokkaido i Japan, og er n\u00e5 funnet  FOTO: FOTO: SCANPIX/AP/Canadian Dept. of National Defense \n\nFiskeb\u00e5ten ble dratt til havs da tsunamien slo inn over Japan for et \u00e5r siden.\n\nDen 60 meter lange akkarfiskeb\u00e5ten skal v\u00e6re det f\u00f8rste vrakgodset som n\u00e5r den nordamerikanske kysten, if\u00f8lge avisen Vancouver Sun.\n\nB\u00e5ten ble oppdaget tidlig denne uken av et overv\u00e5kningsfly fra kanadiske myndigheter, og l\u00e5 da omtrent 140 nautiske mil (260 kilometer) fra Haida Gwaii-\u00f8ygruppen p\u00e5 Canadas vestkyst.\n\nDet skal ikke ha v\u00e6rt folk ombord i b\u00e5ten da den ble dratt til havs etter tsunamien som rammet Japan 11. mars i fjor.\n\nFiskeb\u00e5ten skal if\u00f8lge CBS News ha sitt opphav p\u00e5 Hokkaido, som er den nordligste og nest st\u00f8rste \u00f8ya i Japan. (Kartet til h\u00f8yre viser hvor b\u00e5ten kommer fra og hvor den n\u00e5 befinner seg.)\n\nTsunamien flommet 10 kilometer innover land da den traff Japan, og f\u00f8rte med seg inntil 25 millioner tonn bygninger, skip og kj\u00f8ret\u00f8y med seg til havs.\n\nJapanske myndigheter samarbeider n\u00e5 med nordamerikanske myndigheter om \u00e5 spore opp gjenstander og returnere dem til sine eiere, skriver avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6be893c-c240-4409-852e-fb4eebbf1b2b"}
+{"url": "http://www.zoover.no/portugal/alentejo/sao-luis-odemira/sao-miguel/campingplass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:03Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Campingplass S\u00e3o Miguel? Se p\u00e5 vurderingene av Campingplass S\u00e3o Miguel i Sao Luis / Odemira som er lagt inn av bes\u00f8kende. I tillegg kan du finne 7 Feriebilder av Campingplass S\u00e3o Miguel p\u00e5 Zoover. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Portugal. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Alentejo. Sammenlign Campingplass S\u00e3o Miguel med andre ferieopphold i Sao Luis / Odemira. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd98e0a-93b9-4429-a1f5-bd615909f7ec"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Diamantst%C3%B8r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:43Z", "text": "Den blir vanligvis rundt halvannen meter lang, men kan komme over to meter. Den veier opptil 115 kg og blir opptil 46 \u00e5r gammel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30ca0207-38d5-40a6-baaf-16ced2352056"}
+{"url": "http://docplayer.me/2928272-Les-noye-gjennom-nedenstaende-informasjon-for-du-fyller-ut-cv-malen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:00Z", "text": "1 Veiledning for bruk av Europass curriculum vitae (http://europass.cedefop.europa.eu) Innledning Det \u00e5 utarbeide CVen er noe av det viktigste du gj\u00f8r n\u00e5r du skal s\u00f8ke arbeid eller utdanning. CVen er ofte den f\u00f8rste kontakten med din framtidige arbeidsgiver. Hvis du klarer \u00e5 fange arbeidsgiverens interesse allerede i l\u00f8pet av de f\u00f8rste sekundene av lesingen, vil det kunne \u00f8ke mulighetene dine til \u00e5 f\u00e5 et jobbintervju. Viktig\\! Husk at arbeidsgiveren oftest ikke bruker mer enn et minutt p\u00e5 \u00e5 lese hver CV for \u00e5 foreta en f\u00f8rste utvelgelse av s\u00f8kerne. Du m\u00e5 virke overbevisende for \u00e5 ha best mulige sjanser. Les n\u00f8ye gjennom nedenst\u00e5ende informasjon f\u00f8r du fyller ut CV-malen. Generelle anbefalinger F\u00f8r du begynner \u00e5 arbeide p\u00e5 CVen, er det en del grunnleggende regler du m\u00e5 huske p\u00e5: Gj\u00f8r deg flid med CVen Beskriv din kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, kvalifikasjoner) p\u00e5 en klar og logisk m\u00e5te som framhever dine fortrinn. Ikke overse detaljene, verken n\u00e5r det gjelder innhold eller form. Skrivefeil og tegnsettingsfeil m\u00e5 selvsagt ikke forekomme. Konsentrer deg om det viktigste - En CV skal v\u00e6re kortfattet, og i de fleste tilfeller er to sider nok til \u00e5 f\u00e5 fram din profil. Tre sider vil i mange land v\u00e6re for mye selv om du har lang arbeidserfaring. - Hvis du har liten arbeidserfaring (f.eks. hvis du nettopp er ferdig p\u00e5 skole eller universitet), snur du om p\u00e5 rekkef\u00f8lgen og begynner med rubrikken \u00abUtdanning og oppl\u00e6ring\u00bb og framhever de periodene du har v\u00e6rt ute i praksis i l\u00f8pet av utdanningen (se eksemplene p\u00e5 CVer). - Konsentrer deg om de viktigste opplysningene som vil gj\u00f8re at nettopp din s\u00f8knad blir lagt merke til. Du kan f.eks. la v\u00e6re \u00e5 nevne arbeidsforhold som er gamle eller uten direkte relevans for den stillingen du s\u00f8ker. Tilpass CVen til den stillingen du s\u00f8ker Les alltid grundig gjennom CVen f\u00f8r du sender den inn, og kontroller at den i st\u00f8rst mulig grad svarer til \u00f8nsket profil, dvs. de \u00f8nsker og krav arbeidsgiver har angitt i stillingsannonsen. S\u00f8rg for \u00e5 framheve dine fortrinn slik at nettopp din s\u00f8knad vil bli lagt merke til. Pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 tak i informasjon om bedriften slik at du ogs\u00e5 kan tilpasse CVen til bedriften, for eksempel i beskrivelsen av din kompetanse. Forsiktig: Ikke overdriv i CVen du skal kunne innest\u00e5 for innholdet under et eventuelt jobbintervju. Veiledning for bruk av Europass curriculum vitae - - De europeiske fellesskap 2003 Side 1\n\n\n\n tre tall (tallgruppene skilles med mellomrom, ikke punktum.\")\n\n8 Kompetanse og ferdigheter Rubrikkene nedenfor bruker du til \u00e5 beskrive den kompetansen du har skaffet deg opp igjennom \u00e5rene, enten det har skjedd i eller utenom arbeid og utdanning. Her kan du sette opp en oversikt over alle kunnskaper og ferdigheter, ogs\u00e5 de som ikke er dekket av vitnem\u00e5l og attester. I de forskjellige rubrikkene (spr\u00e5klig, sosial, organisatorisk, teknisk, data- og annen kompetanse) kan du beskrive de kunnskapene og ferdighetene du har ervervet i forbindelse med utdanning og oppl\u00e6ring, p\u00e5 seminarer eller under etter- og videreutdanning, eller mer uformelt i forbindelse med yrkeskarriere eller p\u00e5 fritiden. Generell merknad: Bruk funksjonen for \u00e5 klippe ut eller slette i tekstbehandlingsprogrammet og slett alle rubrikker hvor du ikke har relevante opplysninger \u00e5 komme med. Morsm\u00e5l Oppgi morsm\u00e5l, f.eks.: Norsk Andre spr\u00e5k Angi her dine kunnskaper og ferdigheter i fremmedspr\u00e5k. For \u00e5 vurdere niv\u00e5et bruker du egenvurderingsskjemaet som er utarbeidet av Europar\u00e5det. Ved hjelp av dette skjemaet kan du selv vurdere dine ferdigheter n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5, snakke og skrive et fremmedspr\u00e5k (se instruksjonene nedenfor). Egenvurdering Forst\u00e5else Tale Skrift Europeisk niv\u00e5 (\\*) Lytting Lesing Interaksjon Muntlig produksjon Tysk C1 Avansert bruker B2 Selvstendig bruker A2 Basisbruker B1 Selvstendig bruker B2 Selvstendig bruker Spansk B1 Selvstendig bruker B2 Selvstendig bruker A2 Basisbruker A2 Basisbruker A2 Basisbruker (\\*) CEF-niv\u00e5. CEF (Common European Framework) er en felles europeisk referanseramme for spr\u00e5k. Instruksjoner for bruk av egenvurderingsskjemaet Egenvurderingsskjemaet er basert p\u00e5 de seks ferdighetsniv\u00e5ene i den felles europeiske referanserammen for spr\u00e5k (Common European Framework of Reference for Languages CEF) som er utarbeidet av Europar\u00e5det. Skjemaet er inndelt i tre hovedniv\u00e5er: - Basisbruker (niv\u00e5 A1 og A2) - Selvstendig bruker (niv\u00e5 B1 og B2) - Avansert bruker (niv\u00e5 C1 og C2) Les beskrivelsene nedenfor for hver underrubrikk (Lytting, Lesing, Interaksjon, Muntlig produksjon, Skrift) for \u00e5 vurdere hvor godt du behersker det aktuelle fremmedspr\u00e5ket, og angi ditt niv\u00e5 i CVen (f.eks. Avansert bruker - C2). Veiledning for bruk av Europass curriculum vitae - - De europeiske fellesskap 2003 Side 8\n\n\n\n9 Forst\u00e5else Lytting A 1: Jeg kan kjenne igjen vanlige ord og sv\u00e6rt enkle uttrykk som har med meg selv, min familie og mine n\u00e6re omgivelser \u00e5 gj\u00f8re, n\u00e5r man snakker langsomt og tydelig. A 2: Jeg kan forst\u00e5 vanlige ord og ytringer knyttet til omr\u00e5der av umiddelbar personlig betydning (f.eks. sv\u00e6rt enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie, n\u00e6rmilj\u00f8, innkj\u00f8p og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. B 1: Jeg kan forst\u00e5 hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forst\u00e5 hovedinnholdet i mange radio- og TV-program om aktuelle saker eller om emner som er av personlig eller faglig interesse for meg, n\u00e5r det snakkes relativt langsomt og tydelig. B 2: Jeg kan forst\u00e5 lengre, sammenhengende tale og foredrag og f\u00f8lge komplekse argumentasjonsrekker n\u00e5r emnet er forholdsvis kjent. Jeg kan forst\u00e5 de fleste nyhets- og aktualitetsprogram p\u00e5 TV. Jeg kan forst\u00e5 de aller fleste filmer der man bruker standard tale. C 1: Jeg kan forst\u00e5 lengre, sammenhengende tale ogs\u00e5 n\u00e5r den ikke er tydelig strukturert, og n\u00e5r deler av innholdet er underforst\u00e5tt og ikke kommer tydelig fram. Jeg kan forst\u00e5 TV-program og filmer uten altfor store anstrengelser. C 2: Jeg forst\u00e5r uten problemer alle former for muntlig spr\u00e5k b\u00e5de i det virkelige liv og i media, ogs\u00e5 n\u00e5r morsm\u00e5lsbrukere snakker i et naturlig og hurtig tempo, dersom jeg f\u00e5r litt tid til \u00e5 gj\u00f8re meg kjent med dialekten. Lesing A 1: Jeg kan oppfatte kjente navn og forst\u00e5 ord og sv\u00e6rt enkle setninger, f.eks. i annonser, p\u00e5 plakater eller i kataloger. A 2: Jeg kan lese sv\u00e6rt korte, enkle tekster. Jeg kan finne konkrete, forutsigbare opplysninger i enkel, dagligdags informasjon som reklame, brosjyrer, menyer og rutetabeller. Jeg kan forst\u00e5 korte, enkle, personlige brev. B 1: Jeg kan forst\u00e5 tekster der spr\u00e5ket i stor grad er preget av frekvente, dagligdagse ord og uttrykk eller er knyttet til arbeidet mitt. Jeg kan forst\u00e5 personlige brev med beskrivelser av hendelser, f\u00f8lelser og \u00f8nsker. B 2: Jeg kan lese artikler og rapporter om aktuelle problemstillinger der forfatteren gir uttrykk for spesielle holdninger eller synspunkter. Jeg kan forst\u00e5 prosalitteratur fra v\u00e5r egen tid. C 1: Jeg kan forst\u00e5 lange, komplekse faktatekster og skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilniv\u00e5. Jeg kan forst\u00e5 fagartikler og lengre, tekniske instruksjoner selv n\u00e5r de ligger utenfor mitt felt. C 2: Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for skriftlig spr\u00e5k, ogs\u00e5 tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse n\u00e5r det gjelder spr\u00e5k eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litter\u00e6re verk. Tale Interaksjon A 1: Jeg kan delta i en samtale p\u00e5 en enkel m\u00e5te hvis samtalepartneren er villig til \u00e5 gjenta, omformulere, snakke langsomt og hjelpe meg med \u00e5 formulere meg. Jeg kan stille og svare p\u00e5 enkle sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til umiddelbare behov eller til sv\u00e6rt kjente emner. Veiledning for bruk av Europass curriculum vitae - - De europeiske fellesskap 2003 Side 9\n\n\n\n10 A 2: Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtaler som inneb\u00e6rer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forst\u00e5 vanlige h\u00f8flighetsfraser, men forst\u00e5r som regel ikke nok til \u00e5 holde samtalen g\u00e5ende. B 1: Jeg kan klare meg spr\u00e5klig i de fleste situasjoner som kan oppst\u00e5 n\u00e5r jeg reiser i et omr\u00e5de der spr\u00e5ket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i dagliglivet (f.eks. familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser). B 2: Jeg kan bruke spr\u00e5ket s\u00e5 flytende og spontant at samtaler med morsm\u00e5lsbrukere ikke byr p\u00e5 s\u00e6rlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. C 1: Jeg kan uttrykke meg flytende og spontant uten at det i s\u00e6rlig grad merkes at jeg leter etter uttrykksm\u00e5ter. Jeg kan bruke spr\u00e5ket fleksibelt og effektivt b\u00e5de i sosiale og faglige sammenhenger. Jeg kan formulere ideer og meninger presist og forholde meg til samtalepartnere p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. C 2: Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtale og diskusjon og har god kjennskap til idiomatiske uttrykk og alminnelige talem\u00e5ter. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle finere meningsnyanser p\u00e5 en presis m\u00e5te. Hvis jeg f\u00e5r et spr\u00e5klig problem, kan jeg omformulere meg slik at det nesten ikke merkes. Muntlig produksjon A 1: Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for \u00e5 beskrive stedet der jeg bor, og mennesker jeg kjenner. A 2: Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for p\u00e5 en enkel m\u00e5te \u00e5 beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere jobb. B 1: Jeg kan gi en enkel, sammenhengende framstilling av hendelser, erfaringer, dr\u00f8mmer, h\u00e5p og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. B 2: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt p\u00e5 en gitt problemstilling og gj\u00f8re rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. C 1: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner der jeg trekker inn delmomenter, utdyper enkelte punkter og runder av med en passende konklusjon. C 2: Jeg kan beskrive og argumentere p\u00e5 en klar og flytende m\u00e5te, bruke et spr\u00e5k eller en stil som passer i sammenhengen, og strukturere det jeg sier, p\u00e5 en hensiktsmessig og logisk m\u00e5te, slik at den som lytter, kan legge merke til og huske viktige poeng. Skrift A 1: Jeg kan skrive et enkelt postkort, f.eks. et julekort. Jeg kan fylle ut skjema med personlige opplysninger, som navn, nasjonalitet, adresse. A 2: Jeg kan skrive, korte, enkle beskjeder om saker knyttet til de viktigste omr\u00e5dene av dagliglivet. Jeg kan skrive et sv\u00e6rt enkelt personlig brev, f.eks. et takkebrev. B 1: Jeg kan skrive enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Jeg kan skrive personlige brev der jeg beskriver opplevelser og inntrykk. Veiledning for bruk av Europass curriculum vitae - - De europeiske fellesskap 2003 Side 10\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "301cd4b2-e37c-49dd-814e-c4fba8bc2dfa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Houghton_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:41Z", "text": "# Houghton County\nBefolkning  \n\\- Tetthet\n\n3&504&35334&35\u00a0334 *(2006)*  \n9,09\u00a0innb./km\u00b2\n\nHoughton County p\u00e5 Commons\n\n**Houghton County** er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger p\u00e5 den nordlige halv\u00f8ya (Upper Peninsula) ved \u00d8vresj\u00f8en (Lake Superior) og det grenser mot Keweenaw County i nord, Baraga County i \u00f8st, Iron County i s\u00f8r og mot Ontonagon County i vest.\n\nHoughton Countys totale areal er 3\u00a0889 km\u00b2 hvorav 1\u00a0269 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 36\u00a0016 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Houghton.\n\nFylket ble grunnlagt i 1845 av land fra fylkene Marquette og Ontonagon County og det har f\u00e5tt sitt navn etter geologen Douglass Houghton.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1dda197-48c2-4748-a6e8-5157d8104e47"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/698990-P%C3%A5skemorro+%3BD.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:43Z", "text": "# P\u00e5skemorro ;D\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 18:41  \n\nFolket skal i p\u00e5sken da?  \n  \n\u00c6 lure rett \u00e5 slett p\u00e5 om \u00e6 ikke skal hive m\u00e6 rundt \u00e5 pr\u00f8ve noe s\u00e5 skummelt som date ;) \\*GR\u00d8SS\\*  \n  \nEller s\u00e5 blir det rett og slett kvikk lunsj, solo, kryssord og p\u00e5skekrim ;D.... (tipper det blir det siste ;P )  \n  \nAndre som har spennende eller skremmende planer i p\u00e5sken? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym McCloud ma. 26 mars 2012 18:42  \n\nHjemmep\u00e5ske, men er troende til \u00e5 finne p\u00e5 mye rart hvis muligheten skulle dukke opp :)\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 18:49  \n\nDa h\u00e5per \u00e6 virkelig muligheten dukker opp for din del ;)\n\nJobb :)\n\nEr med p\u00e5 alt som er moro :)  \n  \nHar ingen planer enda.... Men noe kommer til \u00e5 skje :)\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna ma. 26 mars 2012 18:54  \n\nJobbe litt, s\u00e5:  \n  \nUt i naturen, til et sted det er \"litt lengre mellom husan\".  \n  \nSn\u00f8rr eller ikke sn\u00f8rr.  \n  \nKaffe, sjoko og appelsin er med. Har planer, kart og kompass. Og bergensk brystbalsam. Og etterhvert kanskje  \n  \nen jegermeister.\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 18:55  \n\nAaahh det h\u00f8rtes ut som en toppers p\u00e5skeplan b\u00f8nna\\!\\! :)\n\n (kvinne 42 \u00e5r fra Oslo)  ma. 26 mars 2012 18:56  Privat melding \nSkal hjem til vakre Gudbrandsdalen f\u00f8rste delen av p\u00e5sken, ogs\u00e5 blir det byp\u00e5ske i Oslo resten. Hva jeg da skal finne p\u00e5 vet jeg ikke enda, utepils og kaf\u00e9liv kanskje? :)\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 19:29  \n\nJammen bra du har en slik kjekke jobb da Khione ;)\n\n@ts  \nMale egg... :D\n\nHEISANN, JSSJ ;D  \n  \nDu greier ikke holde deg borte, nei......ble det kjedelig uten den daglige dosen forum? ;-)\n\nKjempespennende... Skal jobbe mine faste vakter i turnusen.............\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 19:39  \nJess, sirene\\!\\! Abstinensene ble for store ;P Hehe  \nMen det var godt med en post pause :)  \n  \nH\u00e5per alt er supert me d\u00e6 beautiful ;)\n\nSkjult ID med pseudonym sirene ma. 26 mars 2012 19:47  \n\nJotakk du, I\\`m slowly getting there, kj\u00e6re deg :-)  \n  \nVeldig hyggelig \u00e5 se deg her igjen da, du er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 innmari velkommen tilbake ;D\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  ma. 26 mars 2012 19:52  Privat melding \n\nSkal jobbe mandag, tirsdag og onsdag, men blir mest sannsynelig korte dager, ellers bare slappe av og kanskje gjenta noe fantastisk som har skjedd i det siste :op hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 19:52  \n\nOohh, Spennende ;)  \n  \nBukker, nikker og neier Sirene ;D Du er no bare knase kn\u00e6sj ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym sirene ma. 26 mars 2012 19:57  \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, takketakk og ditto, JSSJ :-)  \n  \n@Kevin: Hva er det du driver med for tiden?? Flying high on the wings of love?? ;O)\n\nSkjult ID med pseudonym Kevin1985 ma. 26 mars 2012 20:00  \n\nSirene, nei er litt vanskelig dette m\u00e5 jeg innr\u00f8mme \u00e5 si, vet egentlig ikke hva jeg driver med... m\u00f8ter noen fantastiske mennesker og har det fint, men tror nok ikke jeg flyr on the wings of love.. men I wish. :) er litt komplisert egentlig..\n\nSkjult ID med pseudonym Khione ma. 26 mars 2012 20:01  \n\nTihi\\! Ikke sant JSSJ? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym sirene ma. 26 mars 2012 20:02  \nUsj....komplisert liker vi ikke... :-/ men bare du har det bra med tingenes tilstand, s\u00e5 er det vel ikke noe som er bedre enn det- lykke til\\! :-)))\n\nSkjult ID med pseudonym Kevin1985 ma. 26 mars 2012 20:03  \n\nJeg har det alltid bra jeg :):)\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo)  ma. 26 mars 2012 20:26  Privat melding \nIkke s\u00e5 mye respons p\u00e5 sukker p\u00e5 meldinger s\u00e5 stikker en tur til Roma i p\u00e5sken og koser meg med mat og familie. :)\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 20:29  \nJepp, vi har verdens beste arbeidsplass Khione\\!\\!\\! Men \u00e6 har fri ;D  \nSkj\u00f8nner jo at vi m\u00e5 ha oss en aldri s\u00e5 liten peptalk p\u00e5 kammerset en dag ;) \\*flire\\*\n\nHahahaha\\! Lett, JSSJ\\! ;)\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 kan ikke \u00e6 f\u00e5 henge p\u00e5 i kofferten\\`a Don Vita\\!\\!\\!\\!?? :D  \n  \n\u00c6 tar ikke s\u00e5 stor plass, \u00e6 lover \\!\\!\\!\n\nSkal til SYDEN \\!\\!  \n  \nSPANIA :)))))  \n  \n\nPlass i kofferten du da Nokas?\n\nHaha\\! Fantomet\\! (Med hjerte bak)\n\nGleder meg til sooooooooooooool og vaaaaaaaaaaarrrrrrme :)))))))))))  \n  \nEndel\u00f8se strender (og toppl\u00f8se damer........) \\!\\!\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kar ma. 26 mars 2012 21:46  \n\nHotellweekend med tilgang til spa. Skulle gjerne hatt med f\u00f8lge, men det har jeg ikke funnet hittil s\u00e5 da blir m\u00e5let \u00e5 finne f\u00f8lge til sommerferien i stedet :)\n\nhytta p\u00e5 fjellet\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 21:50  \n\nSynes det er d\u00e5rlig gjort at DonVita, Nokas og kar driver \u00e5 gj\u00f8r m\u00e6 s\u00e5 misunnelig...;P  \n  \n\\*hmmm... noterer meg at dette var en d\u00e5rlig tr\u00e5d...finner p\u00e5 noe bedre neste gang\\* Haha\n\nFallskjermhopping, ski og \u00f8l, stort sett. =) Akkurat som hver p\u00e5ske. Beste uka i \u00e5ret :)\n\nFestival i Oslo eller slaraffenliv p\u00e5 hytta i Nesbyen....tja\\!\n\nTrysil;-) De fleste i gjengen er faktisk medlem her p\u00e5 sukker ogs\u00e5 s\u00e5 dette blir nok en super tur:-P\n\nJSSJ du f\u00e5r pakke deg inn i kofferten og bli med. ;) Er sinnsykt fint der jeg bor:p Store p\u00e5ske egg i sjokolade, nydelig mat du ikke finner her og...ikke lov \u00e5 v\u00e6re misunnelig;)\n\nDone Deal DonVita ;)  \nBerre s\u00e5 innmari synn vi e en s\u00e5 d\u00e5rlig match... Kunne jo blitt reine kj\u00e6rliks ferien ellers vettu ;)  \n  \nHaha under 70 vi faktisk ;P\n\nSkjult ID med pseudonym sta ma. 26 mars 2012 23:28  \n\nSukkerfolk p\u00e5 tur, g\u00e5r aldri bra ceca ;) kan ende med at du m\u00e5 avslutte medlemskapet ...  \n  \nP\u00e5 solkysten her tenker jeg, godt jeg bor der alt og ikke trenger reise :)\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ma. 26 mars 2012 23:33  \n\nEnn du da sta? Gleder du d\u00e6 til tur?? ;)  \n  \nPest eller kolera ;P\n\nSkjult ID med pseudonym sta ma. 26 mars 2012 23:58  \n\nHaha valget st\u00e5r vel mellom diamant og diamant, da blir det vanskelig ;)  \nMen gleder meg gj\u00f8r jeg\\!\\!\n\nH\u00f8res riktig spennende ut:-)\n\nJeg hadde nok kost meg max her hjemme i Oslo ogs\u00e5 tipper jeg. Nok tid til dating da ogs\u00e5 hadde jeg hatt.  \nF\u00e5r vel heller sjekke opp gutta i nabohyttene og se om jeg ikke f\u00e5r de med p\u00e5 en morgentur;-) T\u00f8rr jeg det tru???\n\nJSSJ matchtallet er jo bare et tall;)  \n  \nEllers er det bare ta det p\u00e5 nytt og jukse litt:p\n\nKos deg p\u00e5 date @Jssj, hva har du \u00e5 tape? Ta en sjanse og ha det morro :-))\n\nIkke sant Aqueena\\!\\! :D Bedre \u00e5 hoppe i det enn \u00e5 krype i det ;)\n\nSkjult ID med pseudonym nref ti. 27 mars 2012 11:24  \n\n\"P\u00e5skemorro slukker Zorro (?)  \nslukker Zorro til evig tiiiiid...  \nDet har oss givet  \nsusing i i sivet (??)  \nsusing i sivet, vi gj\u00f8r oss fliiiid (???)  \nP\u00e5skemorro... etc, etc.\"  \n  \nBeklager, det var virkelig r\u00e6vva...\n\nSkjult ID med pseudonym Daisy86 ti. 27 mars 2012 14:54  \n\nSkal jobbe, jeg :)\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 27 mars 2012 14:56  \n\nKjedelig du er da daisy, du skal jo drikke \u00f8l med meg i kokvarmen ;)\n\nHaha, kanke no for det :p Jobber kveld hele uka gitt, sorry\\! ;) Vi kan \u00f8lle i morra\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 27 mars 2012 16:51  \n\nDen er god, kan blir mange utepils da, om varmen er som n\u00e5 :)\n\nSkjult ID med pseudonym Brumm ti. 27 mars 2012 18:34  \n\nHar 93 i match med deg jeg, JSSJ. Snodig nok, siden jeg er nesten dobbelt s\u00e5 gammel som deg...\n\nSkjult ID med pseudonym JSSJ ti. 27 mars 2012 19:13  \n\nLiker dem litt eldre \u00e6 vettu brumm ;) hehe..  \n\\*hmmm... nysgjerrig p\u00e5 brumm\\* ;D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b4425a-fcf1-4a87-a7ac-246007249f6a"}
+{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2012/10/25/first-gas-pa-atla-feltet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:57Z", "text": "# First gas p\u00e5\u00a0Atla-feltet\n\n\n\nREINERTSEN Installasjon p\u00e5 Heimdal tar en velfortjent pause fra installasjonen av Atla.  \n\nS\u00f8ndag 7.10.2012 kl. 15.45 startet produksjonen fra Atla-br\u00f8nnen. REINERTSEN har utf\u00f8rt de n\u00f8dvendige topside-modifikasjonene for at Heimdal skal kunne motta gassen fra Atla.\n\nREINERTSEN har gjennom prosjektet hatt tett samarbeid med Statoil, operat\u00f8ren p\u00e5 Heimdal samt Total E\\&P som utvikler og opererer Atla-feltet.\n\n16\\. oktober 2010 ble det bekreftet at det var kommersielt l\u00f8nnsomt \u00e5 utvinne Atla-reservoaret, og et fast track-prosjekt ble satt i gang. I f\u00f8lge Total E\\&P er dette ny rekord fra funn til oppstart av drift for en ny subsea-utbygging.\n\nREINERTSEN har jobbet med prosjektet siden oppstart av D-studium for topside-modifikasjon i april 2011, og en stor prosjektgruppe fordelt mellom Bergen, Trondheim og G\u00f6teborg har v\u00e6rt involvert. Det er takket v\u00e6re stor innsats fra alle, b\u00e5de onshore og offshore, at prosjektet er vellykket og vi har kunnet bidra til denne mulige nordsj\u00f8rekorden i feltutbygging\\!\n\nAtla er et satellittfelt som skal produsere gass og kondensat til Heimdal via den eksisterende infrastrukturen til Skirne og Byggve. Feltet ligger ca. 15 km fra Heimdal.\n\nChristian Andreas Nielsen  \nProsjektleder\n**Om reinertsenas**  \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n   ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n#Dovre @nasjonalparkriket #topptur #Stortoppen #moskussafari #fjelltur #Norge #liveterbestute @livetute.no @pi.joha #utno @turistforeningen\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3fa6096-8e10-4316-9e99-4989aecaf0f6"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/New%20Braunfels+hoteller-hotels/the-hotel-faust", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:11Z", "text": "##  Vurdering fra reisende\n\n\n **** \n\nDe tilbyr en lett frokost som var rikelig for us.After lese negative vurderinger om Faust, var jeg litt nerv\u00f8s om v\u00e5re weekend opphold. De tilbyr en lett frokost som var nok for oss.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,7/5\n\n\n\n **** \nDet ligger i hjertet av sentrum, rett over gaten fra den eldste og mest kjente bakeri i Texas, og noen f\u00e5 minutters gange til Landa Park. Levende eller d\u00f8d.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,2/5\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,5/5\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1,5/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "836b7ed1-2638-4012-a112-9b3a0a1dc3b2"}
+{"url": "https://www.tk.no/nyheter/byr-pa-matfag-fra-hosten-2011/s/1-113-4819447", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:42Z", "text": "# Byr p\u00e5 matfag fra h\u00f8sten 2011\n\n Publisert: 22. januar 2010, kl. 07:00   Sist oppdatert: 22. januar 2010, kl. 08:18 \n\nI flere \u00e5r har bedrifter p\u00e5 Nordm\u00f8re som jobber med mat, forgjeves s\u00f8kt etter l\u00e6rlinger. N\u00e5 starter Kristiansund videreg\u00e5ende skole matfaglinje fra h\u00f8sten 2011.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\nRektor Bj\u00f8rn Johannessen vil bruke av skolens eget budsjett for \u00e5 finansiere det nye tilbudet.\n\n\u2013 Jeg ser for meg et samarbeid hvor skolen st\u00e5r for den teoretiske delen og n\u00e6ringslivet tar seg av praksisen, sier Bj\u00f8rn Johannessen.\n\nHvor mye det nye tilbudet vil koste, har ikke rektoren regnet ut enn\u00e5.\n\n\u2013 Skolen m\u00e5 selvf\u00f8lgelig prioritere innenfor skolens \u00f8konomiske rammer, men s\u00e5 lenge det er nok praksisplasser til elevene, er ikke dette noe problem. Om vi har hatt mulighet til det, hadde tilbudet v\u00e6rt p\u00e5 plass allerede til h\u00f8sten i \u00e5r. Men vi m\u00e5 planlegge \u00e5 gj\u00f8re tilbudet kjent f\u00f8rst. Derfor venter vi til h\u00f8sten 2011.\n\n## Velger bort\n\nI dag m\u00e5 elever som \u00f8nsker \u00e5 utdanne seg som bakere, konditorer, p\u00f8lsemakere og slaktere reise ut av byen. N\u00e6rmeste utdanningssted er \u00d8rskog videreg\u00e5ende skole.\n\n\u2013 Av erfaring vet vi at elever som er ferdig med f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 restaurant- og matfaglinjen her ved skolen, s\u00f8ker seg til kokk- og servit\u00f8rlinjen i stedet for matfaglinjen p\u00e5 andre \u00e5ret, sier fagkoordinator Gunhild Bergem ved Kristiansund videreg\u00e5ende skole.\n\n\u2013 \u00c5rsaken er at de ikke \u00f8nsker \u00e5 flytte til \u00d8rskog. De vil heller v\u00e6re i Kristiansund, selv om de da m\u00e5 velge en annen linje enn de f\u00f8rst hadde tenkt. F\u00e5r vi en matfaglinje i Kristiansund, vil flere s\u00f8ke seg til denne.\n\n## Stort behov\n\nKristiansund videreg\u00e5ende skole fikk for tre \u00e5r siden avslag p\u00e5 s\u00f8knaden om en matfaglinje ved skolen.\n\n\u2013 Behovet for en slik linje er stor p\u00e5 Nordm\u00f8re, mener fagl\u00e6rer Dina Gaupseth.\n\n\u2013 Det viser interessen fra n\u00e6ringslivet, som skriker etter l\u00e6rlinger. N\u00e5r vi f\u00e5r etablert matfaglinjen i Kristiansund, tror jeg at mange ungdommer vil satse p\u00e5 en yrkeskarriere som bakere, konditorer eller p\u00f8lsemakere.\n\nJakter p\u00e5 kokker og servit\u00f8rer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5286b0e9-cccd-4aef-98c5-dba4ae6f7dc7"}
+{"url": "http://www.kruuse.com/nn-NO/ecom/Hest_produktionsdyr/HEST_specialiseret/Kolikbehandling/Enteral_v%C3%A6sketerapi/prod_230695.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:37Z", "text": "  - \n\n# EQUIVET Enteral Fluid Therapy Starter Kit\n\n230695\n\nEnteral v\u00e6sketerapi med balansert elektrolyttl\u00f8sning kan v\u00e6re et nyttig, hurtig og rimelig alternativ til intraven\u00f8s behandling hos hester med kolikk og diar\u00e8. V\u00e5rt Eqiuvet Enteral v\u00e6sketerapi start sett gj\u00f8r det enkelt\u00e5 komme i gang\\! Alt du trenger er i settet.  \nDen balanserte elektrolytt l\u00f8sningen (36 poser i settet) administreres gjennom en modifisert Equivet nesesvelgsonde (9 x 2600mm) Sonden holdes p\u00e5 plass med en Equivet mulepose( 3 st\u00f8rrelser) Sonden er forbundet til et modifisert Equivet Large Bore IV Administration Set som igjen er koblet til to sammenleggbare infusjonsflasker a 5 l. 1 pose med elektrolyttl\u00f8sning tilsettes 5 l vann fra springen direkte i flaskene.  \n  \nPoser med elektrolyttl\u00f8sning kj\u00f8pes separat i sett av 36 ved behov.\n\n# EQUIVET Enteral Fluid Therapy Starter Kit\n\nEQUIVET Enteral v\u00e6sketerapi starter kit n Enteral v\u00e6sketerapi med en avbalansert elektrolyttblanding er et nyttig og bra alternativ til IV v\u00e6sketerapi i forbindelse med stortarmsforstoppelse, dorsal leieforandring, diar\u00e9 og dehydrering. Denne behandlingsformen underst\u00f8ttes ogs\u00e5 av faglitteraturen og anses for \u00e5 v\u00e6re et bedre alternativ enn IV terapi ved problemene nevnt ovenfor. EQUIVET enteral v\u00e6sketerapi starter kit gj\u00f8r det sv\u00e6rt enkelt \u00e5 benytte denne behandlingsformen. Den avbalanserte elektrolyttblandingen blir gitt med 5 l/ time gjennom en modifisert EQUIVET Superior nesesvelgsonde (9 x 2600 mm) Nesesvelgsonden blir holdt p\u00e5 plass av EQUIVET munnkurv (3 st\u00f8rrelser) sammen med to Velcrostropper Nesesvelgsonden forbindes med et modifisert EQUIVET Large Bore IV sett, som deretter kobles sammen med 2 sammenklappbare infusorCombi-beholdere (5 l) Hver pose inneholder den rette mengden elektrolytter til 5 l vann Posen med elektrolytter t\u00f8mmes i beholderen og s\u00e5 fylles det i vann rett fra springen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cee1fe46-4645-402f-a8ff-064298a797cf"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/hodne-mener-fornarmede-provoserte/19.12364", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:46Z", "text": "## Hodne mener forn\u00e6rmede provoserte\n\n## Malika Bayan utsatt for verbal hets\n\n\n\nFIKK ST\u00d8TTE: Merete Hodne hadde to venner med som st\u00f8ttespillere. Kvinnen til venstre heter Esteh Sunde og er forn\u00e6rmedes farmor. Kvinnen til h\u00f8yre heter Torill Asbj\u00f8rnsen. FOTO: Frode Olsen\n\nMerete Hodne som torsdag sto tiltalt i rasismesaken, sa i retten at hun f\u00f8ler at motparten \u00f8nsket \u00e5 provosere frem en situasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8be982b0-9961-4347-8aa4-19bd50de0e68"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Bil-baat-fly-tog-etc/C/I9788202458676", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:35Z", "text": "### Forlagets omtale:\nI C f\u00e5r Karbon n\u00e5 sin f\u00f8rste uautoriserte biografi, og det er gode grunner til det. Karbon er livets sentrale element, og det meste av livsprosessene i oss og omkring oss involverer karbon i eller annen form. C i ren form kan v\u00e6re b\u00e5de blyantens grafitt og diamant. Samtidig er C utgangspunkt ogs\u00e5 \u2026   LES MER  for det meste av det syntetiske som utgj\u00f8r det moderne liv. Essensen i Dag O Hessens fortelling er likevel karbonets livsl\u00f8p eller kretsl\u00f8p, den store balansen mellom fotosyntese og celle\u00e5nding, mellom det som bygger og det som brenner. C er en f\u00f8rsteelsker blant atomene, if\u00f8lge Hessen, og av de mest intense og skjebnesvangre forhold C g\u00e5r inn i er trekanten med to O-er. CO2 er livets og d\u00f8dens gass, og for \u00e5 forst\u00e5 klimaforandringer - i fortid og framtid - m\u00e5 vi ogs\u00e5 forst\u00e5 karbonets runddans og hvordan vi p\u00e5virker den. Boken C gir oss grunnlaget vi trenger for denne forst\u00e5elsen. Det er en uformell, kunnskapsrik og personlig engasjert bok fra landets kanskje beste formidler av forskning og vitenskap. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I C f\u00e5r Karbon n\u00e5 sin f\u00f8rste uautoriserte biografi, og det er gode grunner til det. Karbon er livets sentrale element, og det meste av livsprosessene i oss og omkring oss involverer karbon i eller annen form. C i ren form kan v\u00e6re b\u00e5de blyantens grafitt og diamant. Samtidig er C utgangspunkt ogs\u00e5 for det meste av det syntetiske som utgj\u00f8r det moderne liv. Essensen i Dag O Hessens fortelling er likevel karbonets livsl\u00f8p eller kretsl\u00f8p, den store balansen mellom fotosyntese og celle\u00e5nding, mellom det som bygger og det som brenner. C er en f\u00f8rsteelsker blant atomene, if\u00f8lge Hessen, og av de mest intense og skjebnesvangre forhold C g\u00e5r inn i er trekanten med to O-er. CO2 er livets og d\u00f8dens gass, og for \u00e5 forst\u00e5 klimaforandringer - i fortid og framtid - m\u00e5 vi ogs\u00e5 forst\u00e5 karbonets runddans og hvordan vi p\u00e5virker den. Boken C gir oss grunnlaget vi trenger for denne forst\u00e5elsen. Det er en uformell, kunnskapsrik og personlig engasjert bok fra landets kanskje beste formidler av forskning og vitenskap.  \n\nEmner: Organisk kjemi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f6acbbe-5069-4be8-a85b-1f324eecbc58"}
+{"url": "http://fritanke.no/notiser/vis/oslos-byradsleder-vil-fjerne-rasismeparagrafen/3f.290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:11Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n## Kort notert\n\n### Oslos byr\u00e5dsleder vil fjerne rasismeparagrafen\n\n*Publisert: 15.01.2015 kl 14:38*\n\nYtringsfriheten i Norge er ikke s\u00e5 stor som folk tror, sier byr\u00e5dsleder Stian Berger R\u00f8sland (H) i Oslo. Han tar til orde for \u00e5 fjerne rasismeparagrafen og andre straffebud som begrenser ytringer.  \n  \n\u2013 Slike ytringer, rasistiske eller kontroversielle, b\u00f8r m\u00f8tes med argumenter, ikke med lov. Der er jeg fundamentalist, jeg har ment dette helt siden studietiden, sier R\u00f8sland, som selv er jurist, til Dagens N\u00e6ringsliv.  \n  \nHan beskriver straffelovens paragraf 135 som den aller merkeligste. Den \u00e5pner for b\u00f8ter eller fengsel i inntil ett \u00e5r for den som offentlig \u00abforhaaner eller opphisser til had\u00bb mot staten eller annen offentlig myndighet.  \n  \n\u2013 Denne paragrafen er vel allikevel sovende, sier R\u00f8sland, som regner b\u00e5de rasismeparagrafen og forbudet mot \u00e6rekrenkelser som paradoksale og problematiske for full ytringsfrihet. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51829c84-d39f-4823-a152-4d604ab0dd74"}
+{"url": "http://www.visjonnorge.com/visjonsfamilien/nodhjelpen/video/vis/article/837301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:50Z", "text": "Stort sett hver gang du ser en reportasje fra Moldova handler det om fattigdom, fattigdom og atter fattigdom. Her f\u00e5r du en reportasje laget av Alf Henning Fredstad, som forteller litt mer om bakgrunn og historie om hovedstaden Chisinau. Reportasje 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f6d855-919d-4159-b550-49088477593e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1111211-Bustadoppforingslova-kontrakt-etter-byggblanket-3427-om-kjop-av-bolig-eller-fritidsbolig-som-ikke-er-fullfort-selveier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:22Z", "text": "3 c) Bruksretter eller andre rettigheter som f\u00f8lger eierseksjonen: Fyll ut: Det medf\u00f8lger 1. stk Carport med sportsbod til eierseksjonen. 3.2 Sameiets tomt Eiet tomt under fradeling fra gnr 5, bnr 1 i R\u00f8yken kommune. 3.3 Heftelser og lignende p\u00e5 eierseksjonen Forbruker har mottatt bekreftet grunnboksutskrift for sameiets tomt datert og har gjort seg kjent med denne, jf. vedlegg D. Servitutter/rettigheter Forbruker overtar eierseksjonen med de heftelser som fremg\u00e5r av grunnboksutskriften, med mindre annet fremg\u00e5r s\u00e6rskilt nedenfor: Eierseksjonen vil bli overlevert fri for pengeheftelser med unntak av sameiets legalpanterett for felleskostnader og andre krav fra sameieforholdet, jf. eierseksjonsloven 25. Forbrukeren plikter \u00e5 rette seg etter sameiets vedtekter, jf. vedlegg E. Tomten er regulert i henhold til plan av Bestemmelser til detaljeringsplan Felleskostnader Eierseksjonens m\u00e5nedlige felleskostnader er beregnet til kr. 926,- for f\u00f8rste drifts\u00e5r. Felleskostnadene er n\u00e6rmere angitt i vedlegg H. Felleskostnadene p\u00e5l\u00f8per fra overtakelse av eierseksjonen. Forbruker er kjent med at felleskostnadene vil bli p\u00e5virket av sameiets vedlikeholdsbehov, sameiets egne vedtak mv. Det tas forbehold om at selger kan justere felleskostnadene som f\u00f8lge av endringer i budsjettpostene ang\u00e5ende felleskostnader, jf. vedlegg F. 4. Forbehold 4.1 Selgerens forbehold Selgeren tar f\u00f8lgende forbehold for gjennomf\u00f8ringen av kontrakten: - Det tas forbehold om at igangsettingstillatelsen er gitt innen: (dato) - Det tas forbehold om at det innen (dato) er solgt 6 av 8 seksjoner i salgstrinn 1. Eller utgj\u00f8r minst % av totalverdien. Ingen forbehold kan tas for lengre tid enn 18 m\u00e5neder fra kontraktsinng\u00e5elsen. Selgeren skal uten ugrunnet opphold varsle forbrukeren skriftlig n\u00e5r grunnlaget for forbeholdene er falt bort, samt dato for bortfallet. Selgeren er bundet av kontrakten dersom det ikke er sendt skriftlig melding til forbrukeren om at forbeholdet gj\u00f8res gjeldende innen 21 kalenderdager etter utl\u00f8pet av den aktuelle fristen. 4.2 Forbrukerens forbehold X Forbrukeren tar ikke forbehold. Side 3 av 16\n5 Ved forsinket betaling skal forbrukeren betale forsinkelsesrenter i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven). 5.5 Indeksregulering Vederlaget indeksreguleres ikke. 5.6 Forsinket betaling Forbrukeren skal betale i henhold til avtalt betalingsplan, jf Dersom betalingsdato ikke er avtalt, skal betaling skje innen 14 kalenderdager etter at forbrukeren har mottatt avdrags- og endringsfaktura. Forbrukeren har likevel rett til fristforlengelse med betalingen dersom vilk\u00e5rene i buofl. 51 er oppfylt. Ved forsinket betaling skal forbrukeren betale forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven). 5.7 Deponering av omtvistet bel\u00f8p For omtvistet bel\u00f8p gjelder buofl Justering for endringer og tilleggsarbeider Partene kan kreve justering av vederlaget ved endringer og tilleggsarbeider etter buofl. 42. Selgeren kan kreve tilleggsvederlag for n\u00f8dvendige kostnader som kommer av forhold p\u00e5 forbrukerens side, jf. buofl. 43. Nye offentligrettslige krav som gjelder for selgerens ytelse, anses som forbrukerens forhold bare dersom selgeren ved kontraktsinng\u00e5else ikke burde ha regnet med de nye kravene. Selgeren skal uten ugrunnet opphold varsle forbrukeren om dette. 5.9 Gebyrer, avgifter m.m. Med mindre annet er avtalt under punkt 17.7, skal alle gebyrer og avgifter i forbindelse med utbyggingen samt tilknytningsavgifter for elektrisitet, vann, kloakk og lignende v\u00e6re inkludert i vederlaget. Eventuell meglerprovisjon og \u00f8vrige salgsomkostninger samt bestillingsgebyrer, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr og gebyr for skriving av faktura kan ikke kreves i tillegg til vederlaget Selgerens sikkerhetsstillelse for delinnbetaling Ved innbetaling til meglers klientkonto kreves det ikke at det stilles sikkerhet for forskuddet, jf. buofl. 47. Forskudd kan ikke utbetales til selgeren uten at det stilles selvskyldnergaranti. 6. Sikkerhetsstillelse (garanti) for oppfyllelse av kontrakten 6.1 Selgeren Selger skal stille sikkerhet for oppfyllelse av kontrakten i samsvar med buofl. 12. P\u00e5 eiendommen hefter eller vil hefte en panterett med ur\u00e5dighetserkl\u00e6ring til megler for et bel\u00f8p tilsvarende den samlede kj\u00f8pesum tillagt 10 % for samtlige eierseksjoner i prosjektet. Panteretten utgj\u00f8r sikkerhet for de til enhver tid utbetalte deler av kj\u00f8pesummen. Megler sletter panteretten n\u00e5r forbrukeren har f\u00e5tt tinglyst skj\u00f8te for eiendommen. Forbrukeren er ikke forpliktet til \u00e5 betale noen del av vederlaget f\u00f8r han har mottatt dokumentasjon for at selgeren har stilt sikkerhet, jf. buofl. 12 siste ledd. Dersom det ikke er blitt reklamert i forbindelse med overtakelsen eller de reklamerte forhold er utbedret, kan selgeren kreve at forbrukeren skriftlig bekrefter dette, slik at selgerens premiebetaling for sikkerheten kan reduseres. Det samme gjelder ved utl\u00f8pet av fem-\u00e5rsperioden etter overtakelsen som sikkerheten gjelder for. En slik bekreftelse er ikke til hinder for at forbrukeren senere reklamerer mangler som han oppdager, jf. buofl. 30. Side 5 av 16\n\n\n\n\n\n7 10.1 Overtakelse Overtakelsesforretning Forbrukeren skal overta boligen ved overtakelsesforretning. Selgeren skal innkalle til overtakelsesforretning etter buofl Protokoll ved overtakelsesforretning Ved overtakelsesforretningen skal selgeren f\u00f8re protokoll som skal angi: a) hvem som er til stede, b) eventuelle mangler som p\u00e5vises, c) frist for utbedring av mangler, d) hvorvidt boligen overtas eller nektes overtatt, e) deponert bel\u00f8p som betaling for omtvistet del av vederlaget, jf. buofl. 49, jf. 5.6, f) tilbakeholdt bel\u00f8p. Begge parter skal ha ett underskrevet eksemplar av protokollen Ved overtakelsen inntrer f\u00f8lgende virkninger a) risikoen for boligen g\u00e5r over fra selgeren til forbrukeren, b) reklamasjonsfristene starter \u00e5 l\u00f8pe, c) eventuell dagmulkt stanser, d) selgeren f\u00e5r krav p\u00e5 sluttoppgj\u00f8r, e) forbrukeren overtar ansvaret for \u00e5 forsikre boligen Vilk\u00e5r for oppgj\u00f8r med selgeren Dersom det ikke stilles n\u00f8dvendig sikkerhet, jf. buofl. 47, kan oppgj\u00f8ret med selgeren f\u00f8rt gjennomf\u00f8res etter at f\u00f8lgende vilk\u00e5r er oppfylt: a) overtakelse er gjennomf\u00f8rt. Dersom det av protokollen fremg\u00e5r at det foreligger mangler, kan forbrukeren holde tilbake eller deponere omtvistet bel\u00f8p, b) forbrukeren er registrert som hjemmelshaver i grunnboken, c) midlertidig brukstillatelse foreligger, Selgeren tar forbehold om \u00e5 heve kontrakten dersom forbruker overtar eller flytter inn i boligen f\u00f8r det totale oppgj\u00f8ret er gjennomf\u00f8rt, jf. buofl. 57 annet ledd Ferdigstillelse og overtakelse av fellesarealer. Fullmakt til styret Overtakelse av fellesarealer gjennomf\u00f8res med styret. Forbrukeren gir med sin underskrift p\u00e5 denne kontrakten styret (valgt blant forbrukerne), eventuelt representanter som er valgt av de fremtidige eierne, fullmakt til \u00e5 gjennomf\u00f8re overtakelsen av fellesarealer. Dersom styret ikke er valgt p\u00e5 overtakelsestidspunktet eller kun best\u00e5r av medlemmer utpekt av selgeren, skal selgeren f\u00f8r overtakelsen inkalle de fremtidige eierne slik at de velger minst 2 personer til \u00e5 foreta overtakelsen. Forbrukeren er kjent med at utomhusarbeider, avhengig av \u00e5rstid, vil kunne bli ferdigstilt og overtakelsesforretning for disse avholdt etter forbrukerens overtakelse av boligen. Selgeren skal fra overtakelsesbefaringen protokollere at styret, eventuelt representantene som er valgt av de fremtidige sameierne, samtykker i at eventuelt tilbakeholdt bel\u00f8p, eventuelt deler av det tilbakeholdte bel\u00f8p utbetales til selgeren, slik at verdien av gjenst\u00e5ende arbeider samsvarer med summen av tilbakeholdt bel\u00f8p. Alle renter som opptjenes av det tilbakeholdte bel\u00f8p tilfaller selgeren Sluttoppgj\u00f8r Side 7 av 16\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "180cc8e7-be0c-4a36-88ac-2a6816a34620"}
+{"url": "http://www.mascotworkwear.no/no/Produkter/Verneklaer/Intro-to-collections/Safe-Aqua", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:03Z", "text": "# MASCOT\u00ae SAFE AQUA\n\nEnsfarget sikkerhetsbekledning til v\u00e5tt v\u00e6r\n\nMASCOT\u00ae SAFE AQUA er regnt\u00f8y i fluoriserende oransje og gul og gir en sterk svalitet. Kl\u00e6rne er lett, smidig og behagelig \u00e5 jobbe i. Regnt\u00f8yet t\u00e5ler et h\u00f8yt vanns\u00f8yletrykk, og s\u00f8mmene er sveiset s\u00e5 vannet ikke trenger inn. Og s\u00e5 er kl\u00e6rne naturligvis sertifisert etter gjeldende normer som sikrer deg h\u00f8y synlighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db722431-5820-4040-8e56-7f4e4bb4e38c"}
+{"url": "http://docplayer.me/670366-Forfall-meldes-pa-tlf-78-47-65-04-til-sekretaer-liv-storhaug-som-sorger-for-innkalling-av-varamenn-varamenn-moter-kun-ved-spesiell-innkalling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:43Z", "text": "3 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Bj\u00f8rn-Atle Hansen Dato: Virksomhetsplan for Nordkapp kommune 2005 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 013/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Resym\u00e9: R\u00e5dmannens innstilling: Kommunestyret tar Virksomhetsplan for Nordkapp kommune 2005 til orientering. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Enstemmig vedtak. Kommunestyret tar Virksomhetsplan for Nordkapp kommune 2005 til orientering. Utredning:./. Vedlagt f\u00f8lger Virksomhetsplan for Nordkapp kommune 2005 Virksomhetsplanen skal v\u00e6re et overordnet styringsdokument for kommunen, samt gi en oversikt over tiltak og prosjekt som skal gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av \u00c5rets utgave er litt endret fra tidligere. Det er blant annet tatt med tiltaksoversikt n\u00e5r det gjelder investeringer og n\u00e6ring. Den overordnede virksomhetsplanen er utarbeidet p\u00e5 grunnlag av vedtatt budsjett for 2005, fylkeskommunale og statlige satsningsomr\u00e5der samt de sektorvise virksomhetsplanene. De sektorvise planene behandles i de respektive Avdelingsstyrene. Den overordnede virksomhetsplanen vil danne grunnlag for rapportering av m\u00e5loppn\u00e5else i 2005 til Kommunestyret.\n\n\n\n4 Evaluering av virksomhetsplanen for 2004 inkludert restanseliste vil bli behandlet av kommunestyret p\u00e5 m\u00f8te 26. april 2005 i forbindelse med \u00e5rsrapporteringen for 2004.\n\n\n5 Nordkapp kommune Arkiv: 221 Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Gunnar-Frank Holst Dato: Momskompensasjon - Regnskapsmessig h\u00e5ndtering av kompensasjonsbel\u00f8p generert av virksomheten i Nordkapp Havn KF og Kirkelig fellesr\u00e5d Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 015/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Resym\u00e9: Fra 1. januar 2004 ble det innf\u00f8rt en ny, generell momskompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner. Den generelle ordningen avl\u00f8ste den begrensede momskompensasjonsordningen som ble innf\u00f8rt 1. mai Form\u00e5let med ordningen er \u00e5 n\u00f8ytralisere konkurransevridningen som f\u00f8lger av merverdiavgiftssystemet. Kompensasjonsordningen finansieres gjennom et engangstrekk i rammetilskuddet til kommunesektoren. Det er en forutsetning at verken stat eller kommune skal tjene eller tape p\u00e5 ordningen. Kommunal og regionaldepartementet har uttrykt at man skal vurdere det kortsiktige trekket i rammetilskudd i tilknytning til fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2005 til v\u00e5ren og til h\u00f8sten, n\u00e5r endelige regnskap for kommunesektoren foreligger/er fastsatt. Deler av momskompensasjonen som tilst\u00e5s Nordkapp kommunen tjenes opp i Nordkapp Havn KF og Kirkelig fellesr\u00e5d. Saksfremlegget dr\u00f8fter problemstillinger knyttet til den regnskapsmessige h\u00e5ndtering av momskompensasjonen generert av virksomheten i Nordkapp Havn KF og Kirkelig fellesr\u00e5d. R\u00e5dmannens innstilling: Kommunestyret tar R\u00e5dmannens orientering om h\u00e5ndteringen av momskompensasjonen i regnskapet for 2004 til etterretning. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Enstemmig vedtak.\n\n\n\n6 Kommunestyret tar R\u00e5dmannens orientering om h\u00e5ndteringen av momskompensasjonen i regnskapet for 2004 til etterretning. Utredning: Fra 1. januar 2004 ble det innf\u00f8rt en ny, generell momskompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner. Den generelle ordningen avl\u00f8ste den begrensede momskompensasjonsordningen som ble innf\u00f8rt 1. mai Form\u00e5let med ordningen er \u00e5 n\u00f8ytralisere konkurransevridningen som f\u00f8lger av merverdiavgiftssystemet. (Det meste av den virksomheten kommunene driver, er s\u00e5kalt ikke avgiftspliktig virksomhet. Dette medf\u00f8rer at kommunen ikke f\u00e5r fradrag for inng\u00e5ende merverdiavgift. Store deler av kommunal virksomhet fant det derfor rimeligere \u00e5 produsere tjenester selv fremfor \u00e5 kj\u00f8pe fra andre. Man unngikk merverdiavgift p\u00e5 egenproduksjon.) Under den begrensede ordningen, ble kompensert moms behandlet som fri inntekt. Kompensasjonen skal n\u00e5 etter den nye ordningen \u00f8remerkes det ansvarsomr\u00e5de som har hatt utgiften. Dette har v\u00e6rt en forutsetning fra finansdepartementets side, og ansees som n\u00f8dvendig for at ordningen skal fungere etter hensikten. Forutsetningen synes rimelig n\u00e5r det gjelder kompensasjon knyttet til anskaffelser i driftsregnskapet. Det er neppe hensiktsmessig \u00e5 stille samme krav til regnskapsmessig h\u00e5ndtering av kompensasjon som skriver seg fra anskaffelser i investeringsregnskapet. Det er fastsatt som prinsipp at ordningen med momskompensasjon skal finansieres av kommunesektoren selv, gjennom trekk i rammetilskudd. I utgangspunket skal verken staten eller kommunesektoren tjene eller tape p\u00e5 momskompensasjonsordningen. Trekket i rammetilskuddet for 2004 ( kortsiktig uttrekk) ble beregnet av departementet p\u00e5 grunnlag av regnskapstall for For Nordkapp kommunes vedkommende utgj\u00f8r trekket under betegnelsen Moms andre, kr (Tallet er hentet fra svar fra KRD/FD p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l nr 129 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 20. oktober, vedr\u00f8rende Statsbudsjettet 2005). Moms andre er tall for hvor mye kompensasjon andre enn kommunen (foretak, interkommunale samarbeid og selskaper, kirkelig fellesr\u00e5d og private) forventes \u00e5 f\u00e5 knyttet til anskaffelser i For v\u00e5rt vedkommende er trekket beregnet p\u00e5 grunnlag av regnskapstall for Kirkelig fellesr\u00e5d og Nordkapp Havn KF. Fordelingen mellom kirke og havn er ikke kjent. Momskompensasjonen generert av virksomheten i Kirkelig fellesr\u00e5d i 2004 utgj\u00f8r kr ,-. Antas at dette noenlunde tilsvarer det som inng\u00e5r i trekket Moms andre, faller omlag kr ,- p\u00e5 havn. Departementets krav om at kompensasjonen skal f\u00f8res til inntekt p\u00e5 det ansvarsomr\u00e5det som har hatt utgiften (anskaffelseskost inklusiv merverdiavgift), har forskjellig resultatvirkning p\u00e5 kommunekassen, avhengig av hvilke andre det gjelder; Kirkelig fellesr\u00e5d eller Nordkapp Havn KF. Dersom momskompensasjonen knyttet til virksomheten i Kirkelig fellesr\u00e5d overf\u00f8res til og inntektsf\u00f8res i fellesr\u00e5dets regnskap, b\u00f8r bevilgningen til kirken reduseres med tilsvarende bel\u00f8p. Departementets forutsetning im\u00f8tekommes, og resultatvirkningen for kommunekassen blir kr 0. For Nordkapp havn KF stiller det seg annerledes. KF et drives uten tilskudd fra kommunen. Av den grunn vil h\u00e5ndtering av kompensasjonen slik som beskrevet for Kirkelig fellesr\u00e5d,\n\n\n\n7 f\u00f8re til et tap for kommunekassen. Im\u00f8tekommelse av departementets forutsetning inneb\u00e6rer at momskompensasjon, som i s\u00e5 fall tilf\u00f8res havnekassen, finansieres av kommunekassen. Betraktningene i de to foreg\u00e5ende avsnittene begrenser seg til momskompensasjon innenfor rammen av det kortsiktige uttrekket. N\u00e5r det gjelder kompensasjon ut over det kortsiktige uttrekket, og om dette eventuelt vil f\u00f8re til endringer i det kortsiktige uttrekket, er uklart. Det er p\u00e5 det rene at departementet vil foreta en vurdering av den kortsiktige fordelingen av trekket i rammetilskuddet. I brev av 15. november 2004 fra Kommunal- og regionaldepartementet til alle kommuner og fylkeskommuner blir det orientert om den videre prosess knyttet til den varslede etterberegning av uttrekket i rammetilskuddet. Det legges opp til en vurdering b\u00e5de av det samlede trekket i rammetilskuddet og fordelingen av trekket mellom kommuner og fylkeskommuner.: Datagrunnlaget for vurdering av det samlede uttrekket vil foreligge f\u00f8rst v\u00e5ren Til grunn for denne vurderingen ligger alts\u00e5 at verken staten eller kommunesektoren skal tjene eller tape p\u00e5 momskompensasjonsordningen. Samtidig omfatter det samlete uttrekket forventet momskompensasjon knyttet til anskaffelser som er foretatt over henholdsvis driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Etterberegningen av uttrekket m\u00e5 derfor ta hensyn til forhold b\u00e5de p\u00e5 drifts- og investeringssiden. Samlete krav om momskompensasjon for 2004 vil foreligge i februar 2005 p\u00e5 bakgrunn av forel\u00f8pige tall fra Skattedirektoratet. Videre vil det i mars 2005 foreligge forel\u00f8pige regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner. De forel\u00f8pige regnskapstallene vil gi informasjon om hvordan kompensasjonskravene fordeler seg p\u00e5 drift og investeringer. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til \u00e5 foreta en vurdering av det samlede uttrekket i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett For innev\u00e6rende \u00e5r kan oppst\u00e5 avvik for den enkelte kommune eller fylkeskommune mellom uttrekk og faktiske momskompensasjonskrav, eksempelvis som f\u00f8lge av at investeringsniv\u00e5et avviker fra det som ble lagt til grunn ved beregningen av uttrekket. Kommunal- og regionaldepartementet vil fremheve at dersom momskompensasjonskravet er lavere enn uttrekket og dette skyldes et lavt investeringsniv\u00e5 dette \u00e5ret, vil det etter departementets vurdering ikke v\u00e6re grunnlag for \u00e5 foreta en omfordeling av uttrekket mellom kommuner eller mellom fylkeskommuner. Derimot \u00e5pner departementet for \u00e5 foreta omfordelinger mellom kommuner og mellom fylkeskommuner dersom avvik mellom momskompensasjonskrav og uttrekket skyldes beregningen av moms p\u00e5 kj\u00f8p i driftsregnskapet. Grunnlaget for vurdering av fordelingen av uttrekket mellom kommunene og fylkeskommunene vil foreligge f\u00f8rst i juni 2005, n\u00e5r de reviderte regnskapene er fastsatt. Vurderingen av eventuelle omfordelinger vil derfor f\u00f8rst kunne foretas h\u00f8sten Departementet vil presisere at det kun \u00e5pner for en vurdering av den kortsiktige fordelingen av engangsreduksjonen i rammetilskuddet. Gjennom inntektssystemets objektive kriterier og overgangsordningen p\u00e5 fem \u00e5r vil uttrekket f\u00e5 en langsiktig fordeling. Det legges ikke opp til en egen vurdering av disse omfordelingsvirkningene. P\u00e5 sikt vil den enkelte kommunes og fylkeskommunes bidrag til finansieringen av ordningen v\u00e6re uavhengig av hva kommunen \u00e5rlig mottar i kompensasjon. Nordkapp kommune mottar f\u00f8lgende kompensasjonsbel\u00f8p for 2004 i 1000 kr: Refusjon moms p\u00e5l\u00f8pt i investeringsregnskapet: Refusjon moms p\u00e5l\u00f8pt i driftsregnskapet: Sum Tallene inkluderer kompensasjonsbel\u00f8pene for havn og kirke.\n\n\n\n8 Tallene for havn er, moms investering: og drift: 250, og for kirken, drift: 184. If\u00f8lge oppgave fra KRD best\u00e5r det kortsiktige trekket i rammetilskuddet 2004 av til sammen kr , herav moms drift kr , moms investering kr og moms andre, kr for Nordkapp. (Andre = havn og kirke). Momskompensasjonen er alts\u00e5 betydelig st\u00f8rre enn trekket i rammetilskuddet. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst momskompensasjon knyttet til anskaffelser i investeringsregnskapet, der samlet kompensasjon er mer enn 5 mill. kr h\u00f8yere enn trekket. I tilknytning til regnskapsavslutningen for 2004 er det i denne forbindelse to problemstillinger som melder seg: 1) Hvordan regnskapsf\u00f8re momskompensasjon som skriver seg fra virksomheten i Nordkapp Havn KF og Kirkelig fellesr\u00e5d? 2) Hvordan regnskapsf\u00f8re momskompensasjonen som skriver seg fra anskaffelser i investeringsregnskapet (kommunekassen)? Vedr\u00f8rende det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er det i dag p\u00e5 det rene at Nordkapp kommune (kommunekassen) for 2004 har m\u00e5ttet t\u00e5le et engangstrekk i rammetilskuddet p\u00e5 kr Bel\u00f8pet er KRDs anslag p\u00e5 forventet momskompensasjon i 2004 knyttet til anskaffelser i Nordkapp Havn KF og Kirkelig fellesr\u00e5d. Vi kjenner ikke fordelingen mellom havn og kirke, men ut fra innsendt krav om kompensasjon, (for Kirkelig fellesr\u00e5d kr ), gj\u00f8r vi neppe noen stor feil ved \u00e5 anta at Nordkapp Havn KFs andel utgj\u00f8r kr Som nevnt innledningsvis er det kurant \u00e5 im\u00f8tekomme Finansdepartementets forutsetning om f\u00f8ring av momskompensasjon p\u00e5 det aktuelle ansvarsomr\u00e5det n\u00e5r det gjelder Kirkelig fellesr\u00e5d. Kompensasjonsbel\u00f8pet godskrives Kirkelig fellesr\u00e5d og motposten blir tilsvarende reduksjon i overf\u00f8ringen til kirken. Dersom Nordkapp Havn KFs andel godskrives havnekassen, m\u00e5 kommunekassen b\u00e6re tapet, dvs. trekket i rammetilskuddet. Og det kan ikke v\u00e6re hensikten. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r derfor at denne delen av kompensasjonsbel\u00f8pet blir inntektsf\u00f8rt i kommunens regnskap (kommunekassen). Resultatvirkningen for kommunekassen blir dermed 0. Samlet kompensasjonskrav knyttet til virksomhet i Nordkapp Havn KF utgj\u00f8r imidlertid mer enn 3,1 mill. kr. Av dette skriver om lag 2,85 mill. kr seg fra anskaffelser f\u00f8rt i investeringsregnskapet. Vi har med andre ord fremmet krav om, og mottar som kompensasjon knyttet til aktivitet i Nordkapp Havn KF omlag 2,5 mill. kr mer enn det kortsiktige engangstrekket. Det er uklart om, og i tilfelle p\u00e5 hvilken m\u00e5te, dette vil kunne f\u00f8re til endringer i det kortsiktige trekket. Sp\u00f8rsm\u00e5let er reist overfor KRD via Fylkesmannen i Finnmark. I skrivende stund foreligger ikke svar, og etter det departementet selv sier om ny vurdering av uttrekk og fordeling, er det sannsynlig at et endelig resultat ikke foreligger f\u00f8r til h\u00f8sten (En annen, og muligens kompliserende faktor er sp\u00f8rsm\u00e5let om havnevesenets rett til kompensasjon vedr\u00f8rende deler av dets virksomhet. Skattedirektoratet har uttalt seg om dette i brev av 12. juli 2004: Skattedirektoratet antar p\u00e5 denne bakgrunn at X Havn driver med utleie av fast eiendom n\u00e5r det kreves inn havneavgifter. Det vil dermed ikke kunne kreves kompensasjon for merverdiavgift p\u00e5 anskaffelser til bruk i denne virksomheten, jf kompensasjonslovens 4 annet ledd nr 3.\n\n\n\n9 I odelstingsproposisjon nr 1 for 2004/2005, skatte- og avgiftsopplegget 2005 lovendringer, skriver (Finans-)departementet: er det departementets oppfatning at de kommunale havnene skal ha rett til kompensasjon for merverdiavgift p\u00e5 anskaffelser til de omr\u00e5dene som er finansiert ved havneavgifter. Vi har fulgt departementets oppfatning, og krevd kompensasjon. For \u00f8vrig lar vi i denne omgang denne problemstillingen ligge.) I brevet av uttrykker KRD: Det vil normalt v\u00e6re \u00e5rlige variasjoner i den enkelte kommunes og fylkeskommunes momsutgifter, fordi investeringene i kan variere fra \u00e5r til \u00e5r. Kommunene og fylkeskommunene m\u00e5 selv vurdere behovet for \u00e5 etablere systemer for \u00e5 utligne svingninger mellom \u00e5r, slik at tjenestetilbudet ikke varierer tilsvarende (for eksempel ved at store kompensasjonsinntekter ett \u00e5r settes av i fond for \u00e5 utligne lavere kompensasjonsinntekter neste \u00e5r). R\u00e5dmannen vil i forbindelse med regnskapsavleggelsen foreta en egen vurdering av hensiktsmessigheten av \u00e5 avsette deler av kompensasjonsbel\u00f8pet knyttet til virksomheten i kommunen alene, dvs. havn og kirke unntatt. Administrasjonen skal avlegge \u00e5rsregnskap innen 15. februar. \u00c5rsoppgj\u00f8ret blir deretter gjenstand for avsluttende revisjon, og revisjonen avlegger sin beretning innen 15. mars. R\u00e5dmannen vil p\u00e5 bakgrunn av n\u00e6rv\u00e6rende utredningen avslutte regnskapet med f\u00f8lgende regnskapsmessige h\u00e5ndtering av momskompensasjon: Mottatt kompensasjonen knyttet til Kirkelig fellesr\u00e5d utgiftsf\u00f8res i kommuneregnskapet som overf\u00f8ring av momskompensasjon til kirken. Den generelle overf\u00f8ring, dvs. rammebevilgningen til kirken, reduseres tilsvarende. Det foretas tilsvarende posteringer i kirkeregnskapet. Nordkapp Havn KF: Den delen av kompensasjonen - ca kr som er trukket i rammetilskuddet, inntektsf\u00f8res i kommunekassens regnskap. I p\u00e5vente av en endelig avklaring av om og hvordan eventuelt momskompensasjon knyttet til aktiviteten i 2004 i foretaket f\u00f8rer til endringer i det kortsiktige uttrekket, inntektsf\u00f8res kompensasjonsbel\u00f8p ut over de nevnte ca kr i kommunekassens regnskap og avsettes som latent forpliktelse i balansen. For \u00e5 synliggj\u00f8re momskompensasjonen i foretakets regnskap foretas konform postering.\n\n\n\n10 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Erik Langfeldt Dato: Prosjekt: Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykestuer og sykehus i Finnmark Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 002/05 Helse- og sosialstyret /05 Kommunestyret Resym\u00e9: R\u00e5dmannens innstilling: Kommunestyret tar prosjekt: Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykestuer og sykehus i Finnmark til orientering. Behandling i Helse- og sosialstyret : Vedtak i Helse- og sosialstyret : Enstemmig vedtak. Kommunestyret tar prosjekt: Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykestuer og sykehus i Finnmark til orientering. Utredning: Helse Finnmark har s\u00f8kt midler instansen H\u00d8YCOM til dette prosjektet, som etableres mellom helseforetaket og kommunene Vads\u00f8, B\u00e5tsfjord, Alta og Nordkapp. UNN er ogs\u00e5 med. Nasjonalt senter for telemedisin har prosjektledelsen. Prosjektet har som form\u00e5l \u00e5 bidra til \u00e5 skape og utvikle tjenestetilbud for flere pasientgrupper som trenger et tjenestetilbud mellom sykehjem og syklehus i Finnmark, slik at sykestuefunksjonene i Finnmarks kommuner styrkes. Se egen prosjektbeskrivelse. En skal fokusere p\u00e5 at telemedisin kan integreres i samhandlingen mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten, som ett av flere virkemidler for \u00e5 underst\u00f8tte og eller restrukturere levering av helsetjenester. Det legges opp til en endring i arbeidspraksis b\u00e5de i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Varigheten av prosjektet er satt til 1 \u00bd \u00e5r med oppstart januar 2005.\n\n\n\n11 Kommunens bidrag er \u00e5 avse personell til \u00e5 delta i prosjektet. Investeringsutgifter og andre kostnader s\u00e5 som reiseutgifter forutsettes dekket av prosjekt\u00f8konomien, som har eksterne kilder. Dette er en gylden mulighet for Nordkapp til \u00e5 satse p\u00e5 utvikling og konsolidering av sykestuebruk innenfor en modernisert driftsform. Samtidig vil vi ved helsesenteret etter planen tilf\u00f8res utstyr og programvare for anslagsvis kr Hovedm\u00e5l: 1. Det skal utplasseres mobilt videokonferanseutstyr med tilbeh\u00f8r som utnytter bredb\u00e5ndets mulighet for samhandling mellom sykestuene og ulike avdelinger p\u00e5 Helse Finnmark og UNN. 2. Det skal utvikles samarbeidsrutiner ved hjelp av telemedisin mellom sykestuene og avdelingene p\u00e5 Helse Finnmark og UNN. 3. Det mobile videokonferanseutstyret skal utnyttes for \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re veiledning og kurs for fagfolk ved sykestuene. 4. Det skal gjennomf\u00f8res en evaluering av b\u00e5de de \u00f8konomiske gevinstene og de kvalitative gevinstene samhandlingen over bredb\u00e5ndet tilf\u00f8rer sykestuefunksjonen. 5. Prosjektet skal stimulere ettersp\u00f8rselen av bredb\u00e5nd. Prosjektet vil bli delt i tre faser: kartleggingsfasen, utviklingsfasen og gjennomf\u00f8ringsfasen. En vil gjennom et tett samarbeid med fagfolk identifisere, utvikle og iverksette rutiner rundt bestemte pasientgrupper og medisinske problemstillinger, der telemedisin bidrar til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 behandlingstilbudet og/ eller \u00f8ker tilgjengeligheten p\u00e5 tjenester ved sykestua. Det forutsettes at en finner gevinster knyttet til organisatoriske grep. Utfordringene er pasientrettigheter, kvalitetssikring av tjenestene og en s\u00f8ml\u00f8s samhandling mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten omkring den enkelte pasienten Det er verdt \u00e5 huske at prim\u00e6rhelsetjenesten like i forkant av reformen for spesialisthelsetjenesten hadde sin egen fastelegereform. Begge reformene fokuserer sterkt p\u00e5 pasientenes rettigheter. En rekke sykdomstilstander og behandlingsbehov h\u00e5ndteres d\u00e5rlig eller lite effektivt i en niv\u00e5fiksert helsetjeneste. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re kreftsykdom, rehabilitering, kronisk og terminal sykdom, psykiatriske tilstander og oppgavene innen sykehjemsmedisin. Ikke minst vokser brukergruppen eldre. Samtidig utskrives stadig flere eldre som ferdigbehandlet uten at prim\u00e6rhelsetjenesten faglig og organisatorisk alene kan ta over behandlingen. Skal sykehusene kunne ivareta sine tiltenkte medisinske oppgaver i samfunnet m\u00e5 spesialisthelsetjenesten og prim\u00e6rhelsetjenesten samarbeide mer effektivt p\u00e5 systemniv\u00e5 om gruppene alvorlig og kronisk syke. Slikt samarbeid er i henhold til de nye helselovene en plikt for alle akt\u00f8rene. Det er ogs\u00e5 et stikkord for helseforetakene i Nord, slik dette er nedfelt i vedtektene: Vedtektene til Finnmark Helse HF 4 leddene 10, 11 og 13 uttaler henholdsvis: Helse Finnmark HF skal delta i faglig og organisatorisk utrednings- og utviklingsarbeid. Helse Finnmark HF skal bidra til at det etableres n\u00f8dvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene, b\u00e5de administrativt og klinisk, slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud.\n\n\n\n12 Helse Finnmark HF har ogs\u00e5 f\u00e5tt et s\u00e6rlig ansvar for, i samarbeid med kommunene, \u00e5 ivareta modellutvikling for sykestuefunksjonen og annen spesialisthelsetjeneste med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 samhandling med kommunale tjenester. De syke eldre en s\u00e6rlig utfordring for alle niv\u00e5er i helsetjenesten Den raske \u00f8kning i andelen eldre i samfunnet legger et sterkt press p\u00e5 foretaket om \u00e5 yte kvalitet p\u00e5 et tilsvarende raskt \u00f8kende pasientvolum med de konsekvenser dette har for presset p\u00e5 ventelister og p\u00e5 prioriteringer. Samtidig er det helt vesentlig \u00e5 praktisere ut fra at de eldre og ikke minst de gamle eldre ofte har sammensatte sykdommer, der flere sykdomstilstander og aldringen i seg selv kan blande seg til kompliserte sykdomsbilder med s\u00e6rlige utfordringer til diagnostikk og behandling. De gamle m\u00e5 og skal derfor v\u00e6re storforbrukerne av sykehustjenester. En systematisk satsing p\u00e5 samhandling mellom niv\u00e5ene om denne sammensatte pasientgruppen, kan bidra til \u00e5 synliggj\u00f8re oppgavene innen geriatrien. Dette er en forutsetning for et bedre systemtilbud til aldersgruppen. Det kan ikke understrekes sterkt nok at rasjonalisering i drift av spesialisthelsetjenesten ikke m\u00e5 gj\u00f8re de gamle syke til annen rangs brukere. Tvert i mot m\u00e5 rasjonaliseringen bidra til at det blir gjort en riktig prioritering blant de syke trengende i denne gruppen. Samtidig m\u00e5 niv\u00e5et p\u00e5 de medisinske tjenestene ved sykehjemmene systematisk heves. Erfaringer fra bruk av sykestueplasser i Finnmark p\u00e5 1990-tallet Alle pasienter har tilh\u00f8righet i et lokalsamfunn/ bydel med en prim\u00e6rhelsetjeneste. 90 % av henvendelsene tar prim\u00e6rhelsetjenesten h\u00e5nd om alene. Bedre henvisningsskriv og bedre prioriteringer i f\u00f8rstelinjen kan bidra til \u00e5 effektivisere arbeidet i andrelinja med \u00e5 gj\u00f8re gode prioriteringer i ventelistene. Tilsvarende kan en bedre selektering av \u00f8yeblikkelig hjelp henvendelser fra prim\u00e6rlegene til sykehusene avlaste presset p\u00e5 sykehusene. En viktig m\u00e5lsetting er \u00e5 unng\u00e5 uproduktive sykehusutredninger av eldre og kronisk syke pasienter med akutte symptomer og kjente tilstander. Et annet m\u00e5l er \u00e5 motta slike pasienter til kvalifisert opphold i de tilfeller der initial avklaring eller behandling i sykehus er p\u00e5krevd. Sykestuedrift fantes lengre tid tilbake i alle landets fylker, men i Finnmark er vi noks\u00e5 alene om den driftsform vi kjenner fra de siste 30 \u00e5rene. Interessen er imidlertid ganske utbredt p\u00e5 ulike niv\u00e5er i helsetjenesten for \u00e5 reetablere en modernisert sykestuedrift. Aaraas har i sitt doktorgradsarbeid gjort en unders\u00f8kelse av liggetid for de ti vanligste sykestuediagnoser i lokalsykehus i Finnmark per innbyggere ( ) fra kommuner med og kommuner uten sykestueplass. Tallene ble justert for alder. De viser en tydelig tendens til mindre sykehusbruk for sykestuekommunene. Det var b\u00e5de f\u00e6rre innleggelser og kortere liggetid. (Aaraas I et al: Do general practitioner hospitals reduce the utilisation of general hospital beds? Evidence from Finnmark county in north Norway. J Epidemiol Community Health 1998;52: ). Tilsvarende funn ble gjort i en utredning i Helse Nord over forbruk av innleggelser og polikliniske tjenester (Diagrammene 7-4 og 7-8, Benchmarking av Helse Finnmark HF, Event AS, Oslo, 27. januar 2003). Sykestuedrift er derfor ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 sikre et mer likeverdig tilbud til befolkningen p\u00e5 uavhengig av avstand til sykehus. Kanskje 30 % av utgiftene dekkes av kommunene selv. Resten er driftstilskudd fra helseforetaket. Fra sammenlikningstall for kommunene i Finnmark for 2003 ser vi at forbruk av somatiske sykehustjenester regnet i held\u00f8gnsopphold per 100 innbyggere fordelte seg slik: Gjennomsnittlig innleggelse fra de to vertskommunene for sykehusene i foretaket var 88 per 100 innbyggere innenfor aldersgruppen 80 \u00e5r +, mens gjennomsnittstallet for de 17 \u00f8vrige kommunene var 46. For aldersgruppen \u00e5r var de tilsvarende gjennomsnittstallene\n\n\n\n13 henholdsvis 71 og 46 innleggelser per 100 innbyggere. (Sammenlikningstall for kommunene 2004, Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene, Rapport , Sosial- og helsedepartementet). En retrospektiv unders\u00f8kelse av bruken av tre sykestueplasser i Nordkapp i 1996 (4 000 innbyggere), viste f\u00f8lgende bruk: Det var totalt 414 innleggelser med gjennomsnittlig liggetid 5.0 d\u00f8gn. Innenfor det f\u00f8rste d\u00f8gnet ble 20 % av pasientene observert / behandlet og sendt hjem igjen, mens 22 % ble transportert til sykehus etter oppstart av behandling/ stabilisering. De resterende 58 % fikk opphold p\u00e5 sykestueplass lenger enn ett d\u00f8gn. Hjerte- og karsykdom utgjorde 24 %, muskel- og skjelettsykdommer 13 % og luftveislidelser 12 % av innleggelsene. 65 av alle sykestuepasientene i Nordkapp (16 %) hadde to eller flere innleggelser og svarte samlet for 60 % av all liggetid. Pasienter 60 \u00e5r utgjorde 56 % av belegget og la beslag p\u00e5 80 % av liggetiden. Det var tre innleggelser per fem innbyggere i aldersgruppen 80 \u00e5r, mens to av fem faktisk hadde ett opphold eller flere det aktuelle \u00e5ret. 27 pasienter som ble tilbakef\u00f8rt fra sykehus beslagla 19 % av sykestuebruken. Samlet var sykehjemspasientene representert med kun 7 i hele materialet, selv om disse er blant de sykeste syke. Disse hadde en oppholdstid som utgjorde 3.7 % av hele liggetiden p\u00e5 sykestueplassene. I motsetting til de \u00f8vrige pasientene hadde sykehjemsbeboerne allerede en seng p\u00e5 institusjonen, og telles derfor ikke med i materialet annet enn helt unntaksvis ved overf\u00f8ring til sykestueplass. Likevel nyter disse godt av den toppingen institusjonen har av fagpersonell og kvalifikasjoner knyttet til sykestuedrift. (Langfeldt E, Aaraas I. Bruken av sykestueplassene i Nordkapp. Tidsskr Nor L\u00e6geforen nr. 6, 2000; 120: )ende Sykestueplassenes praktiske bruk: 1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling 2. Stabilisering f\u00f8r transport til sykehus 3. Behandling av enklere tilstander 4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke 5. Mottak av ferdigbehandlede ikke utskrivningsklare sykehuspasienter 6. Kreftbehandling og terminal omsorg 7. Rehabilitering, som et alternativ til forlenget sykehusopphold 8. Utredning til et visst niv\u00e5. En modernisering av sykestuefunksjonene innenfor det statlige foretaket Innenfor den opprinnelige driften av sykestuene var det medisinske ansvaret distriktslegens. Denne drev langt p\u00e5 vei etter selvstendig faglig vurdering. I mellomperioden og fram til i dag kan det ha utviklet seg noks\u00e5 tilfeldige, kommunale l\u00f8sninger p\u00e5 bruk av plassene betinget i ulik stabilitet og kvalifikasjoner p\u00e5 helsepersonellet, forskjellige interesser, samt presset p\u00e5 de ulike typene institusjonstilbud i kommunen. P\u00e5 90-tallet kom i tillegg kravet om \u00e5 tilby kommunale rehabiliteringsplasser ved institusjonene. Innenfor en modernisert sykestuedrift slik vi tenker oss dette framover, m\u00e5 bruken av sykestueplassene bli underlagt en systemrevisjon. Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten m\u00e5 i fellesskap definere bruken av sykestueplassene og deres plass innenfor den totale helsetjenesten p\u00e5 en mer enhetlig og forutsigbar m\u00e5te. Selv om mange tilstander ivaretas p\u00e5 sykestueniv\u00e5 framfor p\u00e5 sykehus slik Nordkapp har vist, vil kanskje en noe st\u00f8rre bruk av sykestueplassene forskyves mer systematisk over i posthospital behandling. Dette kan imidlertid kreve utvidelse av antallet plasser. Men her er det aktuelt \u00e5 skille mellom funksjoner for sykehusn\u00e6re enheter og enheter med lang avstand til sykehus. Det vil alltid best\u00e5 gr\u00e5soner i grensesnittet mellom prim\u00e6r- og spesialisthelsetjenesten, dels ogs\u00e5 betinget i ulik kompetanse og kapasitet i den enkelte\n\n\n\n14 kommunehelsetjenesten. Derfor er det viktig \u00e5 ha en mest mulig felles forst\u00e5else av og holdning til gr\u00e5soneproblematikken. B\u00e5de kostnadseffektivisering og forbedringer av tjenester krever en mer gjennomtenkt prioritering mellom pasientene og en styrket samordning av innsatsen omkring den enkelte pasienten i en sammenhengende behandlingskjede. Ressursene i de ulike niv\u00e5ene i helsetjenesten m\u00e5 utnyttes mer helhetlig. Med den \u00f8kningen vi fortsatt har i mange \u00e5r framover av gruppen eldre og gamle eldre, er det vanskelig \u00e5 se at vi har noe alternativ til systematisk \u00e5 s\u00f8ke funksjonsdelinger og synergieffekter p\u00e5 tvers av niv\u00e5ene i helsetjenesten. Det skal likevel bli krevende nok for b\u00e5de sykehusene og prim\u00e6rhelsetjenesten \u00e5 im\u00f8tekomme utfordringene. Selv som samarbeid mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten koster penger, er det all grunn til \u00e5 regne med at bruk av sykestueprinsippet som en felles arena for samhandling vil v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk regningssvarende. I tillegg forventer en sideeffekter i form av stabilisering av personellet gjennom fagliggjorte utfordringer. M\u00e5let for v\u00e5rt arbeid er \u00e5 samordne en riktig fokusert og prioritert totalhelsetjeneste. Vi identifiserer elementer som egner seg for samhandling eller m\u00e5 utvikle slike. Sykestueplasser, elektronisk samhandling og praksiskonsulenter er ikke m\u00e5l i seg selv, men midler blant mange for \u00e5 oppn\u00e5 overordnede m\u00e5l. Fra politisk hold og vel ogs\u00e5 langt p\u00e5 vei fra faglige milj\u00f8er, synes det ikke \u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 lage et prosjekt for \u00e5 dokumentere at et sykestueniv\u00e5 innenfor den totale helsetjenesten kan v\u00e6re nyttig for brukerne, helsetjenesten og rent samfunns\u00f8konomisk, dersom drifta er i henhold til intensjonene. Her ser vi prosjektorganisasjonen som en effektiv m\u00e5te \u00e5 l\u00f8fte bruken av disse plassene inn i en ny felles satsing p\u00e5 en samhandlende helsetjeneste uten uhensiktsmessige niv\u00e5fikseringer. Vi antar at prosjektformen kan v\u00e6re nyttig for dette form\u00e5let. Innenfor denne sammenhengen m\u00e5 vi se det prosjektet foretaket n\u00e5 skal realisere sammen med fire av sykestuekommunene. Vedlegg: Tre diagrammer\n\n\n\n\n\n16 dette ikke lenger h\u00f8rer til Mattilsynets oppgaver, er det ikke lenger avtale med noen instans som ivaretar klinisk veterin\u00e6rpraksis, som inkluderer behandling av syke dyr. Det foreligger en konflikt mellom Mattilsynet og ut\u00f8vende veterin\u00e6rer. Mattilsynet vil ikke lenger akseptere at tjenestemenn i bedriften (Staten) med 100 % stilling og 100 % l\u00f8nn, ut\u00f8ver privat forretningsvirksomhet i arbeidstida. De f\u00e6rreste tilsatte veterin\u00e6rer i Mattilsynet \u00f8nsker \u00e5 bli permittert for \u00e5 drive privat praksis. Grunnen til den overgangsordningen som ble praktisert i 2004, var at kommunene skulle f\u00e5 en viss tid til \u00e5 tilpasse seg, uttaler Mattilsynet n\u00e5. I mange kommuner er det s\u00e5 f\u00e5 dyr og tilh\u00f8rende oppgaver for en privatpraktiserende veterin\u00e6r, at yrkesut\u00f8verne finner dette \u00f8konomisk (og faglig) uinteressant. Det er ogs\u00e5 en av grunnene til at sv\u00e6rt f\u00e5 veterin\u00e6rer i Finnmark ikke arbeider i Mattilsynet. Konflikten mellom Mattilsynet og veterin\u00e6rene synes nylig \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st. Men de midler Staten tidligere la inn i veterin\u00e6rtjenesten for sm\u00e5dyr, finnes ikke lenger. N\u00e5 er det den enkelte kommunen og den enkelte veterin\u00e6ren som m\u00e5 inng\u00e5 avtale. Alternativet er at veterin\u00e6ren driver uten offentlig st\u00f8tte. Det siste er det ikke grunn til \u00e5 anta at noen vil basere sin praksis p\u00e5 i kommuner med lite dyrehold. I\n\n\n\n17 Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Bj\u00f8rn-Atle Hansen Dato: Rehabilitering av Honningsv\u00e5g sv\u00f8mmehall - Orientering Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 016/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Resym\u00e9: Viser til vedtak i Kommunestyret av 14. desember R\u00e5dmannens innstilling: Kommunestyret tar saken til forel\u00f8pig orientering. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Enstemmig vedtak. Kommunestyret tar saken til forel\u00f8pig orientering. Utredning: Planleggingsutvalget hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te vedr. Honningsv\u00e5g sv\u00f8mmehall mandag 24. januar Etter en gjennomgang av prosjektet fant utvalget det n\u00f8dvendig \u00e5 utrede et mer detaljert kostnadsoverslag for prosjektet fordi det hersket noe usikkerhet i forhold til b\u00e5de planl\u00f8sninger og tekniske l\u00f8sninger. Et mer detaljert kostnadsoverslag skal fremlegges for kommunestyret f\u00f8r videre detaljprosjektering iverksettes. Til kommunestyrem\u00f8te 22. februar vil det foreligge mer detaljert dokumentasjon p\u00e5 kostnadene vedr\u00f8rende utbygging og renovering av Honningsv\u00e5g sv\u00f8mmehall. Det er allerede n\u00e5 sterke indikasjoner p\u00e5 at kostnadsrammen p\u00e5 5,5 mill vil bli overskredet.\n\n\n\n18 Det er i tillegg bedt om at forprosjektet m\u00e5 vurdere kostnader tilknyttet etablering av et nytt basseng innenfor de samme bygningsmessige rammene, slik at kommunen f\u00e5r et reelt grunnlag til \u00e5 vurdere livsl\u00f8pskostnadene for disse alternativene.\n\n\n\n19 Nordkapp kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 00/ Saksbehandler: Gunnar Pettersen Dato: Reguleringsplan Fv 173 Honningsv\u00e5g -Nordv\u00e5gen delstrekning 1 og 2 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 007/05 Fast utvalg for plansaker /05 Kommunestyret Resym\u00e9: Statens vegvesen har tidligere utarbeidet reguleringsplan for rassikring av Fv 173 Honningsv\u00e5g Nordv\u00e5gen Planen med unntak av delstrekningene 1 og 2 (Juledagsneset Lyktesvingen tunnel\u00e5pning s\u00f8r, ble vedtatt av kommunestyret den 2. mai 2001, sak 44/01. R\u00e5dmannens innstilling: Planforslag med bestemmelser vedr. omregulering av delstrekningene 1 og 2 p\u00e5 Fv 173, datert 5.juli 2004, stadfestes i henhold til Plan- og bygningslovens 27 2 f\u00f8rste ledd. Behandling i Fast utvalg for plansaker : Vedtak i Fast utvalg for plansaker : Planforslag med bestemmelser vedr. omregulering av delstrekningene 1 og 2 p\u00e5 Fv 173, datert 5.juli 2004, stadfestes i henhold til Plan- og bygningslovens 27 2 f\u00f8rste ledd. Utredning: Reguleringsplan for strekningen Juledagsneset Nordv\u00e5gen er tidligere vedtatt med unntak av delstrekningene 1 og 2, et omr\u00e5de kommunestyret anmodet Statens vegvesen om \u00e5 fremlegge et nytt og bedre alternativ for rassikring og milj\u00f8aspektet. Statens vegvesen utarbeidet et nytt planforslag for nevnte strekning som ble lagt ut til offentlig h\u00f8ring 28.april 2004\n\n\n\n20 Det nye forslaget til tiltak p\u00e5 delstrekningene 1 og 2 g\u00e5r ut p\u00e5 f\u00f8lgende: Strekning 1 - Flytting av vei ca. 20m ut fra eksisterende i stedet for kun \u00e9n veibredde. Eksisterende vei fjernes og massene benyttes til ny veifylling. Arealene skal tils\u00e5s - Etablering av 3-4 m dyp sn\u00f8gr\u00f8ft - Bygging av 412m nye sn\u00f8skjermer Dette vil gi st\u00f8rre sikring p\u00e5 strekningen, sk\u00e5ner urskr\u00e5ningene p\u00e5 oversiden av eksisterende vei, og ingen nye fjellskj\u00e6ringer etableres. Imidlertid vil rullesteinsfj\u00e6ra bli kraftig ber\u00f8rt og lagerbygg m\u00e5 innl\u00f8ses (Statens vegvesen) Fare for eventuell utvasking av veien langs denne strekningen er n\u00f8ye vurdert og etter vegvesenets oppfatning er det ikke stor sannsynlighet at det vil skje. Delstrekning 2 Etablering av st\u00f8rre sn\u00f8gr\u00f8ft enn opprinnelig bak vollene, og 580 m nye sn\u00f8skjermer p\u00e5 fjellet inng\u00e5r i planforslaget. Kommunestyrets estetiske og milj\u00f8messige \u00f8nsker er blitt vektlagt i stor grad. Sikkerhetsmessig er ogs\u00e5 det nye forslaget bedre enn det som ble framlagt til kommunestyrets stadfesting i mai 2001 Under h\u00f8ringsperioden er det gitt uttalelse fra f\u00f8lgende instanser: Kystverket 5. distrikt Fylkesmannen i Finnmark, milj\u00f8avdelingen Nordkapp kommune Reindriftsforvaltningen Finnmark fylkeskommune, samferdselsavdelingen Norges vassdrag- og energiverk Alle ber\u00f8rte grunneiere er tilskrevet. Det er kommet skriftlig kommentar fra f\u00f8lgende: \\* Ketil Hansen, Laksefjordgata 39, Honningsv\u00e5g. De ulike uttalelsene med vegvesenets kommentarer er vedlagt p\u00e5 saksmappa,\n\n\n\n\n### Vara m\u00f8ter bare etter egen innkalling. Til dette m\u00f8tet har medlem Tommy Tolfsen (FRP) meldt forfall og vara Tore Leif Nilsen (FRP) m\u00f8ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a76198f5-94e5-4752-a918-12b76ff86ca3"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Traette-maend/I9788203357398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:35Z", "text": "Tr\u00e6tte m\u00e6nd Tr\u00e6tte m\u00e6nd\n\nArne Garborg\n### Forlagets omtale:\n\n\"Tr\u00e6tte m\u00e6nd\" (1891) var Arne Garborgs f\u00f8rste bok p\u00e5 Aschehoug, og den ble litt av en bestselger etter tidens forhold. Den satte i gang en livlig debatt, og meningene om romanen stod lenge skarpt mot hverandre. Det er en samtidsroman, og flere av personene kjenner vi igjen fra Garborgs andre \u2026   LES MER  Christiania-romaner. Men formen er annerledes, som en dagbok, eller en samling spredte \"notiser og impressions\". Hovedpersonen er Gabriel Gram, som b\u00e5de er bohem og samtidig bundet av borgerlige konvensjoner. Han savner fotfeste i livet, og lengselen etter kvinnen l\u00f8per sammen med lengselen etter religion og mystikk. Romanen er b\u00e5de et tidsdokument og et elegant oppgj\u00f8r med dekadensproblemet. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \"Tr\u00e6tte m\u00e6nd\" (1891) var Arne Garborgs f\u00f8rste bok p\u00e5 Aschehoug, og den ble litt av en bestselger etter tidens forhold. Den satte i gang en livlig debatt, og meningene om romanen stod lenge skarpt mot hverandre. Det er en samtidsroman, og flere av personene kjenner vi igjen fra Garborgs andre Christiania-romaner. Men formen er annerledes, som en dagbok, eller en samling spredte \"notiser og impressions\". Hovedpersonen er Gabriel Gram, som b\u00e5de er bohem og samtidig bundet av borgerlige konvensjoner. Han savner fotfeste i livet, og lengselen etter kvinnen l\u00f8per sammen med lengselen etter religion og mystikk. Romanen er b\u00e5de et tidsdokument og et elegant oppgj\u00f8r med dekadensproblemet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb758fd1-9c66-4b37-a58f-1069ab67511d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4735148-Dokumenttittel-projectnummer-10089-dokumentnummer-1703931-oppdragsgivers-kontakt-ove-brattberg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:28Z", "text": "3 1. Innledning Statnett SF viser til tillatelse til \u00e5 kable eksisterende 132 kv Moskog-Grov over Naustdalen, referanse NVE , av 30 juli Statnett SF har fors\u00f8kt styrt boring under elvebunnen, men operasjonen ble avbrutt. Borstrengen m\u00f8tte p\u00e5 fast fjell, slik at boringen kunne ikke gjennomf\u00f8res. For \u00e5 gjennomf\u00f8re kablingen m\u00e5 det derfor graves gr\u00f8ft over elven. Etter tillatelsen skal det i forkant av arbeidet utarbeides en ny plan for dette arbeidet. 2. Arbeidsbeskrivelse Det er utarbeidet en anleggsplan for kryssing av Nausta, en beskrivelse av ulike alternative gr\u00f8fteutforminger og en milj\u00f8risikoanalyse for arbeidet. Anleggsplanen er gitt i vedlegg 1. Kryssingen forventes ikke \u00e5 avvike fra planlagt trase. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har etter m\u00f8te med Statnett SF utvidet perioden der det et gitt tillatelse til overgraving av Nausta, til ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re gjeldende gjennom perioden oktober-november, under de samme forutsetningene gitt i e-post sendt Bj\u00f8rn Gulli, 13.april For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re arbeidet er det behov for \u00e5 legge ut en midlertidig fylling i elven. Fylling blir etablert p\u00e5 en side av gangen, slik at elven ikke demmes opp. Fyllmassen er beskrevet i avsnittet milj\u00f8utfordringer. Gr\u00f8ften graves ut fortl\u00f8pende, og massene lagres midlertidig oppstr\u00f8ms fylling. Trekker\u00f8rene buntes sammen fire og fire, og legges ned i gr\u00f8ften. Maskinene legger tilbake mellomlagrede masser. Fylling fjernes og legges ut p\u00e5 den andre siden av elven. Her graves gr\u00f8ften tilsvarende, og trekker\u00f8rene legges ned. Gr\u00f8ften gjenfylles med de utgravde massene, og fyllingen fjernes. Prinsippskisse for gr\u00f8ft og trekker\u00f8r er vist i figur1. 3. Milj\u00f8utfordringer Nausta er en nasjonal lakseelv. Alle negativ p\u00e5virkninger vil v\u00e6re uheldig. Utf\u00f8rende entrepren\u00f8r har gjennom sin milj\u00f8risikoanalyse (vedlegg 2) identifisert potensielle negative konsekvenser av den anleggstekniske utf\u00f8relsen av overgravingen. For \u00e5 redusere eventuelle negative p\u00e5virkninger p\u00e5 den nasjonale lakseelven, planlegger utf\u00f8rende entrepren\u00f8r arbeidet slik at en reduserer arbeidstiden i elven maksimalt. De potensielle negative p\u00e5virkningene og avb\u00f8tende tiltak er beskrevet under. 3.1 Maskiner i elven Utf\u00f8rende entrepren\u00f8r planlegger \u00e5 benytte tre gravemaskiner for graving i elv. Ved \u00e5 bruke tre maskiner vil en kunne redusere tiden som m\u00e5 til for overgraving, samt mere effektivt kunne utnytte periode med lav vannf\u00f8ring.\n\n\n\n4 Som det fremg\u00e5r av milj\u00f8risikoanalysen inneholder maskinene flere milj\u00f8skadelige komponenter. De komponentene der det er fare for eventuelle utslipp, erstattes med biologisk nedbrytbare alternativer. For gravemaskinene vil all hydraulikkolje v\u00e6re biologisk nedbrytbar. Girolje og motorolje er i lukket system, og vil ikke erstattes. Sm\u00f8refett er ikke vannl\u00f8selig, og vil ikke erstattes. Maskinene vil ta med dagsforbruk av diesel. Dette for \u00e5 redusere mengde diesel som ved uhell kan lekke ut i elven. I tillegg vil det benyttes oljeabsorberende lenser. Utskifting til biologisk nedbrytbar hydraulikkolje, redusert mengde diesel p\u00e5 maskinene og bruk av absorberende lenser, gj\u00f8r at faren for negativ p\u00e5virkning av elven er redusert. 3.2 Fylling For \u00e5 kunne grave gr\u00f8ft i elven er det behov for \u00e5 etablere en midlertidig fylling. Fylling kan ikke etableres med stedegne masser, p\u00e5 grunn av at dette ikke vil gi et tilstrekkelig stabilt underlag for gravemaskinene. Utf\u00f8rende entrepren\u00f8r planlegger \u00e5 hente ut stein fra et lokalt steinbrudd. I NGUs berggrunnkart \\[i\\] er hovedbergarten diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. I steinbruddet vil utf\u00f8rende entrepren\u00f8r plukke ut st\u00f8rre stein som skal benyttes som fylling. Utf\u00f8rende entrepren\u00f8r estimerer mengde stein i fyllingen til \u00e5 utgj\u00f8remaksimalt 500 m3. Steinen vil bli gjenbrukt, slik at utvasking av partikler bare foreg\u00e5r ved f\u00f8rste gangs bruk. Ved \u00e5 anta at 1 % av steinen i et dagbrudd er steinfliser av en st\u00f8rrelse og karakter som kan v\u00e6re skadelig for fisk i elven, vil uttaket av den estimerte steinmengden resultere i 7500 kg med u\u00f8nskede partikler. Videre antas det at omlasting og utplukk av hensiktsmessig stein reduserer mengden med u\u00f8nskede partikler med 30 %. Mengde med u\u00f8nskede partikler utgj\u00f8r da 5250 kg. Vannf\u00f8ringen i Nausta i denne delen av \u00e5ret har en median p\u00e5 ca. 10 m 3 /s. Dette representerer en d\u00f8gnmengde p\u00e5 m 3. Dersom fyllingen etableres i l\u00f8pet av en dag, og at alt finstoffet vaskes ut, vil vi oppn\u00e5 en maksimal konsentrasjon p\u00e5 6.08 mg/l. Milj\u00f8risiko ved dumping av sprengstein er blant annet behandlet i et NIVA-notat \\[ii\\]. Her har B\u00e6kken og Dale gjennom et litteraturstudie referert til akutt d\u00f8delig grense av partikler for fisk til \u00e5 ligge i st\u00f8rrelsesorden \\>= mg/l for timeseksponering, og \\>= 3000 for 7 timers eksponering. Gjelleskader og stress kan oppst\u00e5 ved lavere konsentrasjoner. I B\u00e6kken og Bergan, 2012 \\[iii\\] angis det at under 25 mg partikler/l, ikke er noen fare for gjelleskader hos fisk. Estimert konsentrasjon av partikler etter utlegging av fylling, er vesentlig lavere i dette prosjektet. I tillegg antas partikler fra harde steinsorter som gneis, \u00e5 ha mindre skadepotensiale p\u00e5 grunn av kubisk utforming. Faren for negativ p\u00e5virkning av partikler i elven vurderes som sv\u00e6rt lav.\n\n\n\n5 3.3 Sprengning Partikler Dersom en ved etablering av kabelgr\u00f8ft i elven treffer p\u00e5 fjell, er det behov for \u00e5 sprenge gr\u00f8ft. Utf\u00f8rende entrepren\u00f8r planlegger \u00e5 benytte standard dynamitt. Estimert forbruk er 1-1,5 kg/m3. U\u00f8nskede partikler egger gr\u00f8ftesprengning forventes \u00e5 produsere 5 % av sprengningsmengden. Ut fra gr\u00f8fteprofilen og en situasjon der hele gr\u00f8ften reskes for sprengstein, forventes en produsere mengde u\u00f8nskede partikler i st\u00f8rrelsesorden kg per l\u00f8pemeter. Antatt lengde sprengt gr\u00f8ft p\u00e5 10 m vil en teoretisk kunne oppn\u00e5 en maksimal konsentrasjon over et d\u00f8gn p\u00e5 2.3 mg/l. Fjellgrunnen i elven forventes \u00e5 v\u00e6re den samme som i steinbruddet. Partiklene har da her ogs\u00e5 en kubisk form, slik at skadepotensialet er lavere en for annen type fjellgrunn. Mengde u\u00f8nskede partikler i elven etter sprengning forventes ikke \u00e5 ha noen vesentlig negativ p\u00e5virkning p\u00e5 fisken i Nausta Forurensning Ved sprenging av fjell, vil det ligge rester av sprengstoff p\u00e5 og blant sprengsteinen. Etter NIVA rapp \\[iv\\], kan det antas at en f\u00e5r en avrenning av 10 g ammonium/t sprensgstein. Ved et uttak av 500 m 3 sprensgstein vil en da f\u00e5 en estimert avrenning p\u00e5 7,5 kg ammonium. Mengde ammonium forventes \u00e5 reduseres med 30 % gjennom omlasting og gjennom utplukk av hensiktsmessig st\u00f8rrelse av stein. Tilf\u00f8rt mengde ammonium til elven gjennom etablering av fylling, blir da 5,25 kg. Dersom hele fyllingen blir etablert p\u00e5 en dag vil en ved en vannf\u00f8ring p\u00e5 10 m 3 /s, vil en maksimalt kunne oppn\u00e5 en d\u00f8gnkonsentrasjon p\u00e5 0,006 mg/l. T\u00e5legrensen for ammonium er av NIVA oppgitt til \u00e5 v\u00e6re 13.4 mg/l ved ph 7 og 10 C \\[iv\\]. Estimert mengde ammonium i elven fra fylling ligger langt under dette niv\u00e5et. Mengde ammonium i elven fra fyllingen vurderes ikke \u00e5 ha noen negativ konsekvens for fisken. Ved sprenging av gr\u00f8ft vil det ogs\u00e5 oppst\u00e5 rester av sprengstoff. Gr\u00f8ftesprengningen vil p\u00e5g\u00e5 etter at fyllingen er etablert. Mengde ammonium ut i elven vil bli vesentlig mindre enn antatt mengde fra fylling. D\u00f8gnkonsentrasjonen vil da pgs\u00e5 v\u00e6re vesentlig mindre en t\u00e5legrense for fisk. Mengde ammonium i elven etter sprengning av gr\u00f8ft forventes ikke \u00e5 ha noen negativ effekt p\u00e5 elven Skremming Sprenging ved elver og i elver kan ha negativ p\u00e5virkning p\u00e5 fisk. Energien som utl\u00f8ses i vannet kan medf\u00f8re fisked\u00f8d. Det antas at aktiviteten i elven i forkant av en eventuell sprengning, medf\u00f8rer at fisk trekker seg bort fra omr\u00e5det, og flytter seg nedenfor terskelen nedstr\u00f8ms.\n\n\n\n6 Sprenging av gr\u00f8ft vurderes \u00e5 kunne ha en lokal negativ effekt p\u00e5 fisk, men det antas at fisken i forkant er skremt bort fra omr\u00e5det, p\u00e5 grunn av aktiviteten med fylling, graving av gr\u00f8ft. 3.4 Partikler fra gr\u00f8ftegraving Graving av gr\u00f8ft i elven vil kunne medf\u00f8re frigj\u00f8ring av partikler. Partiklene er stedegne, og har ikke den samme potensielle skadeeffekten p\u00e5 fisk. Ved \u00e5 grave med liten vannf\u00f8ring, vil eventuell bunnp\u00e5virkning v\u00e6re av lokal karakter, og vurderes \u00e5 ikke ha stor negativ p\u00e5virkning p\u00e5 elven. Figur 1 Gr\u00f8fteprofil ved bunting av 4 og 4 trekker\u00f8r\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa5fc4e7-63e1-4953-821e-9baab992c045"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/ikke-heng-deg-opp-i-kvadratmeterne/61508637", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:13Z", "text": "\n\n# \u2013 Ikke heng deg opp i kvadratmeterne\n\nDet er hvordan boligarealet kan brukes som teller, sier fagmann.\n\n9\\. mars 2012 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHvor mange kvadratmeter er boligen p\u00e5? Hva er kvadratmeterprisen?\n\nDisse to sp\u00f8rsm\u00e5lene er vi nordmenn ekstremt opptatte av n\u00e5r vi kj\u00f8per bolig. Hver m\u00e5ned presenterer Eiendomsmeglerforetakenes Forening statistikk som viser den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen p\u00e5 solgte boliger i Norge. I februar 2012 l\u00e5 den p\u00e5 oppunder 29.000 kroner.\n\nI Oslo-omr\u00e5det ligger den langt h\u00f8yere. I Oslo l\u00e5 den p\u00e5 39.600 kr for hele 2011, mens i B\u00e6rum l\u00e5 den p\u00e5 38.400 kroner. Du kan se en full oversikt over kvadratmeterpriser i de forskjellige landsdelene hos E24.\n\n**Siste nytt om boligprisene: Slik gikk det i februar.**\n\n### \u2013 Arealer tillegges for stor vekt\n\n\n\n  \nMen hvor viktig er egentlig disse kvadratmeterne, og hvor riktig blir det \u00e5 beregne en prisverdi p\u00e5 en bolig utfra hvor mange kvadratmeter den er p\u00e5?\n\nIf\u00f8lge administrerende direkt\u00f8r i Norsk Takseringsforbund, Arne M. St\u00f8bakk, er vi altfor opptatte av antall kvadratmeter.\n\n\u2013 Arealer tillegges for stor vekt i verdisettingen. Det er nesten litt hysteri rundt dette. Alt dreier seg om kvadratmeterpris, men det er ikke logisk. Noen kvadratmeter er mer verdt enn andre og mange andre faktorer enn st\u00f8rrelsen vil naturligvis p\u00e5virke verdien.\n\n\u2013 Det er viktigere \u00e5 se p\u00e5 hvordan kvadratmeterne er fordelt, og ikke henge seg opp i kvadratmeterne. Er planl\u00f8sningen god? Er kvadratmeterne godt utnyttet?\n\n**Hvor h\u00f8yt m\u00e5 det v\u00e6re under taket?**\n\n### Brukervennlig boareal\n\n\n\n  \nHvor godt kvadratmeterne er utnyttet er egentlig viktigere enn hvor mange det er av dem - i hvert fall til en viss grad.\n\n\u2013 Er forholdet mellom P-rom og S-rom fornuftig? En leilighet uten en eneste bod er jo for eksempel h\u00e5pl\u00f8s. Hvor skal du lagre ting da, sier St\u00f8bakk.\n\nDette er et godt poeng. En bekjent av journalisten har en leilighet uten bod eller annen lagringsplass. Det resulterer i at soverom nummer to m\u00e5 brukes som lagringsplass, og ikke som kontor/gjesterom, som det var tiltenkt.\n\nDet hjelper for eksempel heller ikke med en stor gang, hvis den er s\u00e5 lang og smal at det ikke er plass til garderobeskap der, uansett.\n\n\u2013 Helhetsvurdering av hvordan kvadratmeterne utnyttes har blitt borte i et enormt fokus p\u00e5 kvadratmeterpris. Det er jo ganske rart. N\u00e5r vi lever og bor er kvadratmeterne glemt. Da merker vi bare om boligen er praktisk eller ikke, sier St\u00f8bakk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fec93116-b9c0-4853-8d77-246f60809bc1"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sport/mener-hun-tok-ol-kravet---arrangoren-fikk-ikke-tatt-tiden-1.13015921", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:13Z", "text": "# Arrang\u00f8rtabbe kan koste Okparaebo OL-plass\n\nEzinne Okparaebo l\u00f8p det hun omtaler som et av sine beste l\u00f8p i dag. Men arrang\u00f8ren fikk ikke tatt tiden.\n\n\n\n\n\nHalvor Ekeland @H\\_ekeland Journalist\n\n\n\nThomas Brakstad @ThomasBrakstad Journalist\n\n Publisert  26.06.2016, kl. 18.39\n\n\u2013 **Jeg tenkte at dette ble en supertid. Jeg visste tiden var bra. Men s\u00e5 gikk det litt tid og vi fikk beskjed om at de ikke hadde f\u00e5tt tatt tiden, s\u00e5 vi fikk beskjed om \u00e5 l\u00f8pe igjen, sier Okparaebo til NRK.**\n\nDet var p\u00e5 et stevne i sveitsiske La Chaux-de-Fonds at Ezinne l\u00f8p kanonl\u00f8pet. Hun betegner det som et l\u00f8p der alt klaffet, men arrang\u00f8ren fikk alts\u00e5 ikke tatt tiden.\n\n\u2013 Jeg tror det er et av de beste l\u00f8pene jeg har l\u00f8pt. Jeg vant over veldig mange gode l\u00f8pere, s\u00e5 det var litt synd. Men n\u00e5 vet jeg hvertfall at formen begynner \u00e5 komme, sier hun.\n\n## Teknisk feil ogs\u00e5 i omstarten\n\nEzinne Okparaebo er fortsatt ikke tatt ut til OL. Det norske kravet er p\u00e5 11,20, hennes sesongbeste er 11,27.\n\n\u2013 Jeg har EM igjen, s\u00e5 jeg er ikke s\u00e5 bekymret. Jeg fokuserer ikke p\u00e5 tidene, jeg fokuserer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re gode l\u00f8p, sier Okparaebo.\n\nDen norske sprinteren er tydeligvis i god form. I dag gjorde hun egentlig tre gode l\u00f8p. F\u00f8rst i fors\u00f8ket.\n\n**\u2013 Jeg jogget inn til 11,36 i fors\u00f8ket, sier hun.**\n\nS\u00e5 kom alts\u00e5 finalen hvor hun l\u00f8p et kanonl\u00f8p, men m\u00e5tte l\u00f8pe igjen. Da finalestarten gikk for andre gang, skjedde det nok en gang en teknisk feil.\n\n**\u2013 Etter 30 meter ble vi stoppet for tyvstart, men det var ingen som tyvstartet, s\u00e5 det var feil. Da m\u00e5tte vi tilbake til start igjen. Det siste l\u00f8pet gikk p\u00e5 11,32, men det var jo det tredje l\u00f8pet p\u00e5 kort tid, forklarer det norske sprintesset.**\n\n## Arrang\u00f8ren beklaget\n\nTiden 11,32 er den samme tiden som det internasjonale OL-kravet, men Ezinne mener selv hun l\u00f8p langt fortere i den f\u00f8rste finalen.\n\n**\u2013 Det var mye bedre enn OL-kravet, tror jeg. Det er vanskelig \u00e5 si uten \u00e5 f\u00e5 tiden, men det var et veldig bra l\u00f8p. Alt stemte. Jeg var kjempeglad etter m\u00e5lgangen, forklarer hun og legger til:**\n\n\u2013 Arrang\u00f8ren beklaget. Jeg godtar at det er s\u00e5nn det blir innimellom. S\u00e5 f\u00e5r jeg bare se fremover.\n\nN\u00e5 gjenst\u00e5r kun en mulighet til \u00e5 klare OL-kravet: EM i Amsterdam om en dr\u00f8y uke. Men Okparaebo velger \u00e5 fokusere p\u00e5 det positive, det var tross alt mye som stemte i dag.\n\n**\u2013 Det ser lyst ut med tanke p\u00e5 EM og OL. Jeg er mest glad for at jeg har knekt koden. Det var en skikkelig bra f\u00f8lelse, det skal jeg ta med meg videre. Jeg er skadefri og begynner \u00e5 komme i form, sier hun.**\n\nArrang\u00f8ren har forel\u00f8pig ikke svart p\u00e5 NRKs henvendelser.\n\nLaster Instagram-innhold\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\n Publisert  26.06.2016, kl. 18.39\n\n### Friidrett\n\n\n\n\n\n\n\n## Det norske st\u00f8tteapparatet i Lahti: 42 menn, to kvinner\n\nDe norske ut\u00f8verne har med seg et st\u00f8tteapparat p\u00e5 44 personer til Lahti. Kun to av dem er kvinner.\n\nAv Petter Fl\u00f8ttum\n\n\n\n## Emil Iversen vrakes fra 15-kilometeren\n\nNANNESTAD/OSLO (NRK): I g\u00e5r vraket Emil Iversen seg selv fra resten av VM, n\u00e5 er det klart at heller ikke landslagsledelsen har tatt han ut til 15-kilometeren.\n\nAv Petter Fl\u00f8ttum, Vebj\u00f8rn Bj\u00f8rk\u00e5s og Morten Stenberg\n\n  - Engelsk Premier League 16/17\n    \n    27\\. februar 2017 kl. 22:54\n    ## Leicester knuste Liverpool\n    \n    Med sine f\u00f8rste m\u00e5l i 2017 i sin f\u00f8rste kamp etter at Claudio Ranieri fekk sparken slo Leicester Liverpool 3-1. Jamie Vardy (2) og Danny Drinkwater sende Leicester opp til 3-0 f\u00f8r Philippe Coutinho scora for Liverpool. Leicester er dermed over nedrykksstreken igjen.\n    \n    \n    \n  - Tysk 2. Bundesliga 2016/17\n    \n    27\\. februar 2017 kl. 22:13\n    \n    ## D\u00e6hli scora i storsiger\n    \n    Mats M\u00f8ller D\u00e6hli scora f\u00f8rste m\u00e5let d\u00e5 St. Pauli slo Karlsruhe 5-0 i 2. Bundesliga i kveld. Aziz Bouhaddouz scora dei tre siste i l\u00f8pet av 27 minutt i andre omgang. St. Pauli kom inn p\u00e5 trygg plass med storsigeren.\n    \n    ## Sandefjord og V\u00e5lerenga tapte\n    \n    Sandefjord tapte 1-0 for Dinamo Brest og V\u00e5lerenga tapte 2-1 for Sjakhtjor Soligorsk i treningskampar i fotball i dag. Henrik Kjelsrud Johansen scora V\u00e5lerengas m\u00e5l.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25683f33-f11a-45ec-a9eb-41072202fe83"}
+{"url": "http://www.gardalake.com/no/place/getting-lake-garda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:27:46Z", "text": "# Komme til Gardasj\u00f8en\n\n p\u00e5 25/05/2012  Total Views: 40220 I dag: 3\n\n\n\nGardasj\u00f8en ligger i en strategisk posisjon og lett tilgjengelig med alle slags transport, i sentrum av viktige transportforbindelser, som Highway Milano-Venezia og jernbanelinjen Milan-Venezia, og neste til prinsippet nasjonale og internasjonale flyplasser i byene i n\u00e6rheten.  \nMED BIL  \nDu kan n\u00e5 Gardasj\u00f8en ved motorveiene A4 Milano / Venezia (Peschiera del Garda utganger, Sirmione eller Desenzano del Garda) eller ved A22 Brennero / Modena (Avslutter Rovereto Sud / Lago di Garda eller Affi nord / s\u00f8r Gardasj\u00f8en).  \nMED TOG  \nDe viktigste jernbanestasjoner er Peschiera del Garda og Desenzano del Garda (Direkte ved sj\u00f8en) og Verona p\u00e5 Milan / Venezia linje, Verona og Rovereto p\u00e5 Brennero-Roma linje. For informasjon om rutetider og priser: www.trenitalia.com.  \nMED FLY  \nDen n\u00e6rmeste flyplassen er Verona-Villafranca, ca 15 km, og Brescia-Montichiari, 30 km. Begge ligger s\u00f8r for innsj\u00f8en, og er koblet til Verona og Brescia jernbanestasjoner ved en flyplass coach tjeneste. Et annet viktig flyplassen er Bergamo-Orio al Serio, om 80 km fra sj\u00f8en. Shuttlebusser er tilgjengelig til / fra jernbanestasjonen i Brescia, og herfra til Gardasj\u00f8en med tog eller buss. Den Milan (Milan Linate og Milan Malpensa) og Venezia flyplasser er om 100 km fra Gardasj\u00f8en. Personlige transporttjenester er tilgjengelig til og fra alle lokaliteter p\u00e5 sj\u00f8en, organisert av hoteller eller av private transporttjenester, som Reise Molinari og AUTOSERVIZI Pellegrini.  \nKomme seg rundt  \nDet 158 km lengde for kystlinje er krysset av to hovedveiene: den \u00f8stlige Gardesana og den vestlige Gardesana. Et omfattende nettverk av busser, b\u00e5ter, ferger og taxi (Overf\u00f8r) er tilgjengelige for \u00e5 flytte rundt Gardasj\u00f8en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ab4ddc0-1530-43b0-9581-2a9f983da338"}
+{"url": "http://www.kruuse.com/nn-NO/ecom/Pet/Mundkurve_Pet/BUSTER_mundkurv_pet/prod_279397.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:17Z", "text": "# BUSTER munnkurv, nylon nr. 2\n\n279397\n\nMunnkurv med god passform til hund. Fremstillet i slitesterkt, men samtidig behagelig nylon. Praktisk lukkespenne gj\u00f8r den enkel \u00e5 sette p\u00e5. Kan maskinvaskens.  \nPasser til Beagle, Cocker, Spaniels.\n\n# BUSTER munnkurv, nylon nr. 2\n\n279397\n\nSuitable for dog breeds such as:  \nSize 0: Toy breeds  \nSize 3: Standard Dachshound  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "507df210-7b56-4f61-81cc-dfe7c9f2c6e4"}
+{"url": "http://www.vg.no/rampelys/odd-boerretzen-er-doed/a/10047536/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:47Z", "text": " (\u00a9 NTB)  03.11.2012 08:16 - oppdatert 03.11.2012 09:49\n\n(VG Nett) Forfatteren, artisten og illustrat\u00f8ren Odd B\u00f8rretzen d\u00f8de natt til l\u00f8rdag etter en m\u00e5neds sykeleie.\n\nDet melder Juritzen forlag l\u00f8rdag morgen.\n\n\\- Vi fikk melding fra familien p\u00e5 morgenkvisten i dag om at B\u00f8rretzen d\u00f8de omtrent klokken 3 i natt, sier informasjonssjef i Juritzen forlag, Stig Arnesen, til VG Nett.\n\nDen folkekj\u00e6re kulturpersonligheten d\u00f8de etter en m\u00e5neds sykeleie. I oktober ble han lagt inn p\u00e5 sykehus med en kraftig lungebetennelse.\n\n\\- Vi husker far som en snill og trygg pappa, sier hans s\u00f8nn Ole Jacob B\u00f8rretzen til NTB.\n\n**PROTOKOLL:**\u00a0Send din siste hilsen til Odd B\u00f8rretzen\n\n**- En sterk stemme**\n\nJuritzen forlag ga nylig ut B\u00f8rretzens siste bok \u00abHelt all right\u00bb. Boken er en samling av hans beste tekster.\n\n\\- I arbeidet med boka m\u00f8tte jeg et klart sinn og en skaper som var full av ideer helt til det siste. Dessverre hadde han en kropp som mot slutten ikke lystret hans arbeidsglede, sier forlagssjef Arve Juritzen til VG Nett.\n\n**BILDESPESIAL:**\u00a0Se Odd B\u00f8rretzens liv i bilder\n\nB\u00f8rretzen, som ville fylt 86 \u00e5r 21. november, deltok p\u00e5 en boklanseringsturn\u00e9 inntil han ble lagt inn p\u00e5 sykehus.\n\n\\- Det er en sterk stemme som har g\u00e5tt bort, sier Juritzen.  \n\n\n\n  \n\\- **Veldig trist**\n\nB\u00f8rretzen har i over 50 \u00e5r laget k\u00e5seri og sketsjer i NRK, gitt ut over 30 b\u00f8ker og over 20 plater.\n\nJazzartisten Lars Martin Myhre samarbeidet med Odd B\u00f8rretzen i over 30 \u00e5r, og de to gav ut seks plater sammen.\n\n\\- Dette er selvf\u00f8lgelig veldig trist. Odd rakk \u00e5 leve et usedvanlig rikt liv og han rakk \u00e5 utrette fantastisk mye fint, sier Myhre.\n\nUtgivelsen \u00abNoen ganger er det all right\u00bb fra 1995 solgte over 150.000 eksemplarer og ble \u00e5rets hit under Spellemannsprisen i 1996.\n\n\\- Vi snakket p\u00e5 telefonen bare for noen dager siden, og hadde mye kontakt helt fram til det siste, sier Myhre.\n\n**- Et flott menneske**\n\nOdd B\u00f8rretzen ble f\u00f8dt i Hjelmeland kommune i Rogaland, men flyttet til Oslo som tre\u00e5ring.\n\nDe siste \u00e5rene har B\u00f8rretzen bodd i Holmestrand, en kommune med i overkant av 10.000 innbyggere. Ordf\u00f8rer Alf Johan Svele vil huske ham som en fargeklatt i bymilj\u00f8et.\n\n\\- Han er et flott menneske, og ble p\u00e5 kort tid en viktig del av bybildet her i Holmestrand. Han ruslet rundt med stokken sin og var et kj\u00e6rt og hyggelig syn for alle, sier Svele til VG Nett.\n\n**Debuterte i 1959**\n\nB\u00f8rretzen debuterte som forfatter i 1959 med den selvillustrerte barneboken \u00abByen som laget brannbil\u00bb.\n\nPlatedebuten som musiker kom i 1974. Siden har det str\u00f8mmet p\u00e5 med b\u00f8ker, albumer og en lang rekke illustrasjonsverk. B\u00f8rretzen har ogs\u00e5 gitt stemme til mange filmer.\n\nHan har h\u00f8stet et stort antall utmerkelser - blant annet Spellemann-priser, N\u00f8ffs \u00e6respris, Edvar-prisen og Humanistprisen.\n\nB\u00f8rretzen har v\u00e6rt gift to ganger og har tre barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66be00bc-e1a8-494a-82c5-dbc5bc9228de"}
+{"url": "http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Arrangementer/Kalender/SMH-dagene-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:32Z", "text": "SMH-dagene 2014\n\n**Tid:** 23.-24.09.2014  \n**Sted:** Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo  \n**Arrang\u00f8r:** Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for medisin og helsefag\n\nTema for \u00e5rets konferanse er *Visjon og virkelighet* og\u00a0vi kan by p\u00e5 mange spennende foredragsholdere\\!\n\nLes mer om program og p\u00e5melding: http://www.smhdagene.no/\n\nP\u00e5meldingsfrist: 8. august.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba3ef43-ccf4-42d7-b7e5-d7240dc415fa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ektepar-tiltalt-for-gjentatte-voldtekter-mot-egne-barn-136387b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:37Z", "text": "# Ektepar tiltalt for gjentatte voldtekter mot egne barn\n\nAndreas Slettholm\n\nP\u00e5l Hages\u00e6ther\n\nOppdatert: 01.des.2012 10:28\n\nPublisert: 30.nov.2012 21:38\n\n  - \n    \n     Bistandsadvokat Gunhild L\u00e6rum representerer de tre barna.  FOTO: Fred C. Gjestad \n\nEt ektepar p\u00e5 Romerike er tiltalt for omfattende seksuelle overgrep mot egne barn. Den yngste s\u00f8nnen var ett \u00e5r da overgrepene skal ha skjedd.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEkteparet skal, if\u00f8lge tiltalen, ha misbrukt sine to s\u00f8nner fra den yngste var rundt ett \u00e5r gammel og den eldste rundt to \u00e5r.\n\nOvergrepene skal ha skjedd i en fire\u00e5rsperiode fra 2007 til 2011. Strafframmen etter tiltalen er 21 \u00e5rs fengsel, med en minstestraff p\u00e5 tre \u00e5r.\n\n**Ogs\u00e5 kvinnens barn fra tidligere forhold skal ha blitt misbrukt av dem begge fra han var rundt \u00e5tte \u00e5r i 2004, rundt et halvt \u00e5r etter at de to traff hverandre.**\n\nKvinnen er ogs\u00e5 tiltalt for seksuell omgang med den eldste gutten alene, fra han var seks \u00e5r gammel.\n\n\u2014 Det er en omfattende og sv\u00e6rt alvorlig tiltale. Dette er t\u00f8ft og belastende for alle involverte, og spesielt den eldste gutten, sier bistandsadvokat Gunhild L\u00e6rum, som representerer alle de tre barna.\n\n## Trusler og voldtekt\n\nTiltalen, som Aftenposten har tilgang til, beskriver s\u00e6rdeles grove, seksuelle overgrep mot alle tre barna, og omfatter ogs\u00e5 incest og voldtekt. Dette skal ha skjedd ved bruk av vold som slag i ansiktet og trusler.\n\n**If\u00f8lge tiltalen brukte de ogs\u00e5 tau og/eller h\u00e5ndjern slik at de tre guttene \u00abikke hadde mulighet til \u00e5 komme unna\u00bb. Ogs\u00e5 andre gjenstander skal ha v\u00e6rt i bruk.**\n\nEkteparet er ogs\u00e5 tiltalt for \u00e5 ha hatt seksuell omgang med hverandre foran de tre barna.\n\n## M\u00f8ttes p\u00e5 nett\n\nEkteparet m\u00f8tte hverandre p\u00e5 en datingside p\u00e5 internett i slutten av 2003, og ble kj\u00e6rester i starten av 2004. De to felles barna ble f\u00f8dt i sommeren 2005 og v\u00e5ren 2006.\n\n**Kort tid etterp\u00e5 skal alts\u00e5 overgrepene mot de to barna ha startet.**\n\nMannen har p\u00e5 sin Facebook-side engasjert seg mot barnevernets opptreden i overgrepssaker.\n\nNy tiltale mot moren i Alvdal-saken\n\nBarna er n\u00e5 plassert i fosterhjem, etter at foreldrene mistet omsorgsretten til barna.\u2014 De har det bra i de hjemmene de er n\u00e5, sier bistandsadvokat L\u00e6rum.\n\nBare etter noen uker i forsterhjem skal barna har begynt \u00e5 snakke om overgrep, noe som f\u00f8rte til at barnevernet i kommunen reagerte.\n\n**Barna skal i dommeravh\u00f8r ha forklart seg om et eget rom der overgrepene ble utf\u00f8rt.**\n\nDe to har ogs\u00e5 flyttet mellom minst fire kommuner i perioden fra de traff hverandre til 2011, hvilket kan ha gjort det vanskeligere for barnevernet \u00e5 oppdage det angivelige misbruket.\n\n\u2014 Det har g\u00e5tt lang tid, det er det ingen tvil om. Det kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 kritisere, men det er vanskelig for meg \u00e5 si n\u00e5. Den aktuelle kommunen har i hvert fall gjort en god jobb, sier bistandsadvokat L\u00e6rum.\n\n## Erkjenner ikke straffskyld\n\nDe to erkjenner ikke straffskyld, og kjenner seg ikke igjen i tiltalen.\n\n**- Det har v\u00e6rt en langvarig etterforskning, og de to er glade for at saken kommer for retten slik at de kan f\u00e5 pr\u00f8vd saken sin der, sier farens forsvarer, advokat Unni Fries.**\n\nHun p\u00e5peker at grunnlaget for tiltalen ikke inneholder tekniske bevis.\n\n\u2014 Det er en del ting rundt forklaringene som gj\u00f8r at vi stiller oss tvilende til innholdet. En av de forn\u00e6rmede har endret forklaring p\u00e5 vesentlige punkter, sier Fries.\n\n**Morens advokat sier at heller ikke kvinnen kjenner seg igjen i det tiltalen omhandler.**\n\n\u2014 Moren synes selvf\u00f8lgelig det er tungt at det er tatt ut tiltale, men ogs\u00e5 at det skal bli greit \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rt sin sak, sier advokat Siri Langseth.\n\nP\u00e5taleansvarlig Anne Merete Evenrud er sv\u00e6rt ordknapp i sine uttalelser.\n\n\u2014 Det er ingen tvil om at dette er en alvorlig tiltale, sier Evenrud, som ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere saken utover dette.\n\n\u2014 Vi anser det som sannsynlig at hele eller deler av saken vil g\u00e5 for lukkede d\u00f8rer. Derfor har vi valgt \u00e5 ikke offentliggj\u00f8re tiltalen, sier Evenrud.\n\n## Kan gi 21 \u00e5rs fengsel\n\nFlere av punktene i tiltalen, b\u00e5de om voldtekt og gjentatt seksuell omgang med barn under ti \u00e5r, har strafferamme p\u00e5 lovens maksimumsstraff, 21 \u00e5rs fengsel.\n\n**Dette er en av de mest alvorlige overgrepstiltalene i norsk rettshistorie, sammen med Alvdal-saken. Der ble et ektepar d\u00f8mt til 15 \u00e5rs fengsel for gjentatte overgrep mot kvinnens barn.**\n\nBarna i Alvdal-saken var imidlertid i alderen 7 til 13 da overgrepene skjedde. I dette tilfellet er det snakk om barn som allerede rundt spedbarnsalderen skal ha blitt misbrukt.\n\nOvergrepssiktet nordmann fors\u00f8kte \u00e5 r\u00f8mme i Gambia\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcbd396a-9981-4705-ac8b-472707c0f878"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Loongson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:55Z", "text": "**Loongson** (forenklet kinesisk: \u9f99\u82af, pinyin: *L\u00f3ngx\u012bn*, \u00abdragekjerne\u00bb)^(\\[1\\]), tidligere kalt **Godson**, er navnet p\u00e5 en familie av 32- og 64-biter RISC mikroprosessorer som er utviklet av *Institute for Computing Technology* (ICT) hos det kinesiske vitenskapsakademi i Folkerepublikken Kina. Loongson blir produsert av den italiensk-franske elektronikkprodusenten ST Microelectronics, og er en lisensiert med en arkitektur som er kompatibel med MIPS III og MIPS64.\n\nUtviklingen av denne prosessorfamilien startet i 2001. Longsoon 1 ble lansert i 2002. Den var en 32-biter mikroprosessor og ble tatt i bruk p\u00e5 innebygde systemer. Longsoon 2 (2003) er en 64-biter arkitektur, mens Longsoon 3 (2009) er en flerkjerners arkitektur med 4, 8 eller 16 kjerner.\n\nBLX IC Design Corporation ble skapt gjennom et privat-offentlig samarbeid mellom ICT og Jiangsu Zhongyi Group. BLX har base i Beijing og har ansvaret for utviklingen av 32-bits og 64-bits Loongson-prosessorer. De har samtidig ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 utvikle verkt\u00f8y og referanseplattformer.\n\n## Innhold\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Kina er over 75% av innbyggerne uten tilgang til internett eller datamaskiner, og ettersp\u00f8rselen er enorm. I l\u00f8pet av 2008 kj\u00f8pte kinesere 39,6 millioner datamaskiner. Intel og AMD er begge amerikanske selskap som dominerer prosessormarkedet i verden, og av frykt for spionasje benytter ikke den kinesiske regjering USA-produserte prosessorer eller hovedkort i sitt milit\u00e6re utstyr. Med tanke p\u00e5 konsekvensen av \u00e5 bli l\u00e5st ute av det internasjonale markedet startet Kina en prosess for \u00e5 skape sin egen teknologi, for \u00e5 gj\u00f8re seg mer uavhengig av internasjonale akt\u00f8rer. Loongson er en del av denne prosessen.^(\\[2\\])\n\nUtviklingen av den f\u00f8rste Loongson-prosessoren, Loongson 1, startet i 2001. Loongson 1 var en ren 32-bits prosessor som hadde maksimum hastighet p\u00e5 266Mhz og var tenkt hovedsakelig for kasseapparat og andre integrerte datamaskiner. Den neste utgaven i Loongson-serien var Loongson 2. Denne serien var beregnet p\u00e5 vanlige datamaskiner, og den f\u00f8rste versjonen hadde en maksimal hastighet p\u00e5 500Mhz. En oppdatert versjon, kalt Loongson 2E, kunne yte opptil 1Ghz. Alle prosessorene i Loongson 2-serien er 64-bits.\n\nLoongson 2F er den siste prosessoren i rekken av Loongson 2-prosessorer og ble utgitt tidlig 2008. Loongson 2F kan kj\u00f8re fireveis samtidige instruksjoner, har 5 utf\u00f8relsesenheter (2 ALU, 2 FPU og 1 AGU). I tillegg har prosessoren integrert DDR2-kontroller og bruker maksimum 4W n\u00e5r den kj\u00f8rer p\u00e5 1Ghz.\n\nLoongson 2F bruker et MIPS III-instruksjonsett, men har i tillegg tolv unike instruksjoner.^(\\[3\\])\n\nNeste-generasjons Loongson-prosessor, Loongson 3, er i stand til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 en hastighet mellom 1Ghz og 1,2Ghz, har fire (10W) eller \u00e5tte kjerner (20W). Prosessoren ble lansert i April 2010. Loongson 3 implementerer over 200 nye instruksjoner for \u00e5 hjelpe med x86-emulering.^(\\[4\\]) Dette vil gj\u00f8re det enklere for utviklere \u00e5 portere x86-baserte programmer og operativsystemer til Loongson-plattformen. Loongson 3 ble lansert i 2010.\n\nMange programmer og operativsystem kan bli portert til Loongson, og flere Linux- og BSD-systemer har allerede blitt portert. Det eksisterer ogs\u00e5 et eget nettverk av utviklere som jobber med Loongsonst\u00f8tte for Linuxkjernen.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\nI Mars 2010 porterte Lemote Googles operativsystem Android til Loongson-plattformen.^(\\[7\\])\n\nGNU Compiler Collection er den prim\u00e6re kompilatoren for utvikling p\u00e5 Loongson-plattformen. I versjon 4.4 av GCC kan man angi kompilatorflaggene \u00ab-march=loongson2f\u00bb og \u00ab-mtune=loongson2f\u00bb for \u00e5 optimalisere det kompilerte programmet for Loongson-prosessoren. Versjon 4.6 introduserte st\u00f8tte for nestegenerasjons Loongson 3A.^(\\[8\\]) ^(\\[9\\]) Clisp, en Common Lisp-kompilator, har ogs\u00e5 blitt portert til Loongson av Debian-teamet.\n\nICT har ogs\u00e5 portert Open64, en avansert optimaliseringskompilator, til Loongson 2-serien.\n\n### Programvare\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\n\nLemote FuLoong og YeeLoong, begge Loongson 2F-maskiner\n\nI Mars 2006 annonserte Lemote en Loongson 2-basert maskin kalt *Longmeng* (Dragedr\u00f8m).\n\nYellowSheepRiver lanserte en mini-PC med en 400Mhz Loongson 2-prosessor som heter *Municator YSR-639*.\n\nLoongson-prosessorene har blitt implementert kontinuerlig^(\\[*klargj\u00f8r*\\]) av to kommersielle akt\u00f8rer. Lemote Technology i Kina med sin YeeLoong Netbook^(\\[19\\]), FuLoong mini-PC^(\\[20\\]) og EMTEC sin Gdium Liberty netbook^(\\[21\\]) Begge akt\u00f8rene har internasjonale forhandlere^(\\[22\\]\\[23\\]\\[24\\]\\[25\\])\n\nI 2010 lanserte Lemote en alt-i-ett datamaskin, kalt LynLoong, med Loongson 2F-prosessoren.^(\\[26\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fedbae4-2dc1-4577-906a-0b23d933fa7c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/avtale-om-kj%C3%B8p-av-vakt-og-vektertjenester/224137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:54Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n\n#   Anbud  Avtale om kj\u00f8p av vakt- og vektertjenester   \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. November 2012\n\nOppdragsgiver \u00f8nsker tilbud p\u00e5 levering av vakt- og vektertjenester i Region nord,  \nForm\u00e5let med anskaffelsen er \u00e5 sikre Statens vegvesen sine bygg og verdier.  \nTjenesten skal utf\u00f8res i perioden 01.02.2013-31.01.2015. Unntak gjelder for Alta kontorsted og trafikkstasjon der avtaleperioden starter 08.04.2013  \nOppdragsgiver har opsjon p\u00e5 \u00e5 forlenge avtalen med 1 + 1 \u00e5r slik at total mulig avtalelengde blir 4 \u00e5r.  \nDet er anledning til \u00e5 gi tilbud p\u00e5 en, flere eller alle lokasjoner. (se punkt D.2.2)  \nN\u00e6rmere beskrivelse av anskaffelsen fremg\u00e5r av konkurransegrunnlagets del D ?Beskrivelse/Kravspesifikasjon?.  \n21 lokasjoner\n**Kirkenes, Finnmark\n\n**Avsluttet: Fredag 07. Desember 2012\n\n\n\n## Testserie for \u00e5 verifisere ytelser til slokkeanlegg inne og ute\n\nAlarm & sikkerhet Testserien kan vurderes utf\u00f8rt inne i hall eller ute, eller i en kominasjon. De fleste tester skal utf\u00f8res med en fullskala test rigg, mens overtenning-/full rombrann-tester krever egnet rom. Estimert antall tester er 20 inne, 10 ute, 5 ovetenning/full rombrann og 15 tester der spraysystemer testes ..  Mandag 16. Januar 2017\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f44e89d5-84f1-451d-a78b-82009bebe86b"}
+{"url": "http://www.lutvatnskolene.com/48182315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:29Z", "text": "# \u00d8velser som enn\u00e5 ikke kan tidsfestes\n\n Her f\u00f8lger en del bilder fra \u00f8velser som enn\u00e5 ikke er tidsfestet. Ta gjerne kontakt dersom du har informasjon om personer eller \u00e5rstall eller om bildet generelt.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02850c37-4769-4a45-94af-645f5d18e038"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g642170-d253689-Reviews-Kalypso_Hotel_Apartments-Naoussa_Paros_Cyclades_South_Aegean.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:43Z", "text": "Anmeldt 22 august 2013 \n\nDette var v\u00e5r 2. tur til Kalypso Hotel & Apartments, og vi hadde en like flott ferie dette \u00e5ret som sist. Hotellet er lite og forholdsvis enkelt, men har b\u00f8ttevis med sjarme. Hotellet ligger rett p\u00e5 stranden, og bare 5-6 minutter fra byen. Betjeningen p\u00e5 hotellet gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 yte best mulig service. V\u00e5rt rom hadde en kjempestor...\n\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Agoda, Priceline og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Kalypso Hotel & Apartments. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Se hvilke rom reisende foretrekker\n\n\n\n> \"Be om et rom med havutsikt. Rom 33 er i den eldre delen, men har den beste utsikten og st\u00f8rste balkongen.\"\n\n  -   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b11c8df-173c-4c04-9916-b9b5230c4c30"}
+{"url": "https://curlylife.com/2009/09/26/lang-vei-a-ga/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:54Z", "text": "# A Curly Life\n\n# Lang vei \u00e5 g\u00e5\n\nPosted on september 26, 2009 by Kristin Oudmayer\n\nJeg har nettopp lest Hege Ulsteins kommentar \u00abKvinner som hater kvinner\u00bb,\u00a0og jeg gir henne p\u00e5 flekken\u00a0rett i en viktig ting \u2013 at Nabintu Herland og Anna Ankas eksistens gir oss en viktig p\u00e5minnelse om hvor kort vi har kommet \u2013 i flere henseende, p\u00e5st\u00e5r jeg.\n\nJeg bekjenner meg hverken til det Nabintu Herland st\u00e5r for, eller m\u00e5ten Anna Anka *velger* \u00e5 leve livet sitt p\u00e5. Men, jeg forbanner dem ikke og latterliggj\u00f8r ikke deres eksistens av den grunn. Faktisk s\u00e5 kjenner jeg at jeg i stadig st\u00f8rre grad blir provosert over m\u00e5ten \u2013 ikke bare vi kvinner \u2013 men hele medieverden forholder oss til det faktum at ogs\u00e5 disse kvinnene krever sin plass.\n\nEr det virkelig slik at det Ulstein omtaler som barbiedukkeutseende, oversminkede ansikt og platinablondt h\u00e5r, er synonymt med dumhet \u2013 bare fordi de ikke er enig med oss (eliten, m\u00e5 vite) og derfor er som fritt vilt \u00e5 regne, n\u00e5r det gjelder \u00e5 harselere med, rakke ned p\u00e5, latterliggj\u00f8re og n\u00e6rmest sjikanere?\n\nHvorfor tillater vi dette, mens mange av oss samtidig forsvarer Erna Solberg (og oss selv?), n\u00e5r Ringdal langer ut og mener at vekt er et tegn p\u00e5 nonverbal kommunikasjon og at overvekt formidler inntrykk av manglende kontroll, d\u00e5rlig helse og lav utdanning?\n\nJeg liker \u00e5 tenke at vi skal fortsette \u00e5 jobbe for \u00e5 fremme like rettigheter og muligheter for alle \u2013 men at det ikke er en menneskeplikt \u00e5 benytte seg av dem. At Anka, som er oppvokst i en sivilisert del av verden, velger \u2013 hun har faktisk foretatt et aktivt og kvalifisert valg ut i fra sine forutsetninger \u2013 \u00e5 dedikere livet til \u00e5 please sin mann og forakter menn som skifter bleier, klarer jeg ikke \u00e5 la meg provosere over. Forskjelligheter skaper mangfold, tross alt.\n\nI \u00f8yeblikket er jeg mest provosert over at barna mine vokser opp i en verden hvor det er legitimt \u00e5 rakke ned p\u00e5 og latterliggj\u00f8re utseende og valgene til mennesker man er dypt uenig med. Det legger standarden for debatten og viser at, ja \u2013 vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5.\n\n## 7 thoughts on \"Lang vei \u00e5 g\u00e5\"\n\n1.   Nikko\n    \n    september 26, 2009, kl. 10:45 am Svar\n    \n    Godt sagt, min kj\u00e6re venn\\! Det er et stort problem for tiden at alt skal polariseres, settes p\u00e5 spissen og at man skal skape fronter og skillelinjer heller enn \u00e5 bygge broer.  \n    Vi har en samfunnsdebatt som p\u00e5 alle plan belemres med usaklighet, negative personkarakteristikker og i noen tilfeller ren hets. Politikerne v\u00e5re legitimerer dette gjennom sin m\u00e5te \u00e5 omtale sine motstandere og vi f\u00f8lger lydig opp.  \n    Er det ikke mulig for voksne mennesker \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 argumenter de er uenige med uten \u00e5 utvise en total mangel p\u00e5 respekt for andres synspunkter?  \n    Vi burde bytte og ordet \u00abdebatt\u00bb med \u00abdialog\u00bb og ta konsekvensene av forskjellen i betydning. Fors\u00f8ke \u00e5 komme til felles verdigrunnlag gjennom utveksling av synspunkter og vilje til \u00e5 lytte.  \n    Evnen til \u00e5 lytte er erstattet av trangen til \u00e5 uttrykke seg. Hvordan kan vi utvikle oss om vi ikke ser andres perspektiver og fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5?\n    \n      -  Curly\n        \n        september 26, 2009, kl. 1:52 pm Svar\n        \n        Jeg er s\u00e5 hjertens enig med deg \u2013 ikke overraskende dog.\n        \n        Jeg kjenner en stadig st\u00f8rre vegring ift \u00e5 delta i ulike debatter \u2013 samtidig som jeg ogs\u00e5 innser hvordan jeg har selv har v\u00e6rt. En som alltid mente noe h\u00f8ylydt, som h\u00f8vlet ned andres argumenter og gjerne gjennom \u00e5 ironisere og himle med \u00f8ynene over \u00abbimboer\u00bb eksempelvis. Det skaper st\u00f8y i viktige debatter, og selv om jeg ogs\u00e5 er dypt uenig med Anka og Nabintu Herland og kan kjenne emosjonene rase, s\u00e5 virker det ikke berikende p\u00e5 debatten om jeg tillater meg \u00e5 henge dem ut gjennom \u00e5 latterliggj\u00f8re dem.\n\n2.   Gretha Igeltj\u00f8rn\n    \n    september 26, 2009, kl. 10:55 am Svar\n    \n    Jeg er i stor grad enig med deg, men mener faktisk at det er legitimt \u00e5 ta til motmele, men det skal selvf\u00f8lgelig v\u00e6re p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te.\n    \n    Likevel blir jeg lei meg ( og sinna)n\u00e5r kvinner som Anka f\u00e5r stor plass i media. Selv er jeg 65 \u00e5r, og har kjempet p\u00e5 barrikadene for at min datter og andre sine d\u00f8tre, skal oppleve at de krav en stiller til hverandre i et forhold, skal g\u00e5 begge veier. Glamourdamer som Anka, kan desverre f\u00e5 b\u00e5de unge kvinner og menn til \u00e5 tenke at jammen har likestillingen g\u00e5tt for langt, og at det er noe som heter kvinnfolkarbeid. Slik \u00f8nsker vi da ikke \u00e5 ha\\!det.\n    \n      -  Curly\n        \n        september 26, 2009, kl. 11:07 am Svar\n        \n        Jeg er helt enig i at man skal ta til motm\u00e6le \u2013 men som sagt, det b\u00f8r skje p\u00e5 en anstendig m\u00e5te.\n        \n        Jeg tenker at det ikke blir debatt om man ikke slipper til de som st\u00e5r for noe annet enn majoriteten.\n        \n        Jeg er et ektef\u00f8dt hippibarn og har vokst opp med en mor som stod p\u00e5 barrikadene. Noe jeg er sv\u00e6rt ymdyk og taknnemlig for. Det at jeg har blitt gitt valgmuligheter og \u2013 i liten eller ingen grad \u2013 har opplevd at det \u00e5 v\u00e6re kvinne har begrenset meg, gj\u00f8r at jeg st\u00e5r st\u00f8tt i livet og ikke lar meg p\u00e5virke av feks Anka eller Herland. Dvs, i den grad jeg lar meg p\u00e5virke, s\u00e5 er det i retning av at jeg f\u00f8ler meg tryggere enn noensinne p\u00e5 at m\u00e5ten jeg lever p\u00e5 (langt fra det de st\u00e5r for)er det rette for meg.\n        \n        Jeg er derfor ikke overbevist om at de utgj\u00f8r en reell trussel for kampen som har v\u00e6rt kjempet \u2013 og som fortsatt p\u00e5g\u00e5r. Det tror jeg vil v\u00e6re \u00e5 undervurdere sv\u00e6rt mange mennesker i s\u00e5 fall.\n        \n        Men debatten derimot \u2013 er n\u00f8dvendig og forfriskende, dersom den foreg\u00e5r i anstendighet vel og merke\u2026\n\n3.   Tonje H\n    \n    september 26, 2009, kl. 11:45 am Svar\n    \n    Fantastisk skrevet og jeg kunne ikke v\u00e6rt mer enig. Slike uttalelser som de to kvinnene kommer med burde ha v\u00e6rt begravet i forrige \u00e5rhundre. Men viste du at Anka har blitt beskyldt for \u00e5 banke opp en mann? Vet ikke s\u00e5 mye mer om saken enn det, men det skal jeg finne ut av. Tusen takk for at du setter lys p\u00e5 dette. Det er s\u00e5 mange blogger som sier det motsatte. At Anka er en bra dame.\n\n4.   Inger\n    \n    september 26, 2009, kl. 7:28 pm Svar\n    \n    Problemet er vel at argumenter kan m\u00f8tes med motargumenter,mens verdier stiller i en annen kategori. Det finnes ingen argumenter som kan bevise at disse kvinnenes verdier er feil,og derfor blir resultatet lett harselering og avskysytringer.\n    \n    Du liker nok ikke uttrykket,men jeg vil kalle dem \u00abnyttige idioter\u00bb. De er nyttige fordi de f\u00e5r andre til \u00e5 bli mer bevisste p\u00e5 egne verdier,og de er idioter fordi de lager mye tr\u00f8bbel for seg selv. Men kanskje tar jeg helt feil. Kanskje synes de det er skikkelig morsomt \u00e5 tirre opp s\u00e5 mange andre.\n\n5.   Mina\n    \n    september 29, 2009, kl. 2:12 am Svar\n    \n    Amen\\!\n\n\n\n\n\n# Kristin Oudmayer\n\n\n\n12.februar 2014 lanserte jeg min andre bok om mobbing: \"Du er viktigere enn du tror. En h\u00e5ndbok om forebygging og h\u00e5ndtering av mobbing\" (Humanist forlag). I 2010 gav jeg ut boken \"Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, h\u00e5p og ansvar\". Har skrevet flere artikler og kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de s\u00e5rbare barna. De siste \u00e5rene har jeg holdt over 200 foredrag for barn og voksne om mobbing, betydningen av \u00e5 se andre og vise at man bryr seg.  \n  \nLeken og kreativ dagdr\u00f8mmer som samler p\u00e5 gode formuleringer og fine mennesker. Er lidenskapelig opptatt av barns rettigheter, psykiatri, musikk og b\u00f8ker.  \n  \nJobber som fagansvarlig for prosjektet \"Du kan v\u00e6re Den ene\" i UNICEF Norge, hvor jeg ogs\u00e5 jobber med PR og sosiale medier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8daa7e60-52de-4060-8b65-b3886e2429fd"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article726665.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:56Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# S\u00d8T MUSIKK I HOLLYWOOD\n\n## Efron og Swift p\u00e5 vift\n\n### De to Hollywood-yndlingene Zac Efron og Taylor Swift skal ha funnet tonen p\u00e5 date.\n\n\n\nNYTT PAR?: Taylor Swift og Zac Efron skal ha spist middag under \u00e5pen himmel p\u00e5 en italiensk restaurant i Los Angeles. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nSangeren Taylor Swift (22) og skuespilleren Zac Efron (24) skal ha spist middag sammen utend\u00f8rs p\u00e5 den italienske restauranten Pace i Los Angeles. Det er US Magazine som skriver dette.\n\n#### Ikke f\u00f8rste gang\n\nIf\u00f8lge flere kilder skal Zac og Taylor ha sett ut til \u00e5 trives sv\u00e6rt godt i hverandres selskap.\n\n**Men dette er ikke f\u00f8rste gang country-prinsessen og \"High School Musical\"-stjernen viser seg sammen offentlig.**\n\nIf\u00f8lge det amerikanske magasinet har de to ogs\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5 rause n\u00e5r de har snakket om hverandre.\n\n**Efron omtalte blant annet Swift som \u00abei skj\u00f8nn jente\u00bb. Swift p\u00e5 sin side karakteriserte Efron som en \u00abfantastisk kar\u00bb.**\n\n#### P\u00e5 forskjellige planeter\n\nOm p\u00e5standene om en mulig romanse, sier n\u00e6re kilder at de to har v\u00e6rt venner i mange \u00e5r n\u00e5. En annen sier at Taylor synes Zac er s\u00f8t, men de er p\u00e5 totalt ulike planeter.\n\nTaylor swift har tidligere v\u00e6rt sammen med kjekkasen Jake Gyllenhaal, mens Zac Efron har datet skj\u00f8nnheten Vanessa Hudgens.\n\n\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7dce987-f775-4fdb-adca-a6e7c0ccb119"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11306187/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:24Z", "text": " 3  Kommunikasjon betyr \u00ab\u00e5 gj\u00f8re felles\u00bb \u00c5 dele sine tanker, f\u00f8lelser og behov med et annet menneske Vi kommuniserer bl.a. fordi vi har behov for: \u2013\u00c5 oppleve fellesskap og n\u00e6rhet \u2013\u00c5 gi og motta informasjon \u2013\u00c5 gi uttrykk for tanker og f\u00f8lelser \u2013\u00c5 kunne arbeide og leve sammen   \n\n 4  Kommunikasjonsprosessen   \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41422bbf-f0cd-4cf7-96f9-46fafc6273ff"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Slasskamp-i-sentrum-508967b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:34Z", "text": "# Sl\u00e5sskamp i sentrum\n\nTo personer gikk l\u00f8s p\u00e5 hverandre ved 7/Eleven i Kvadraturen.\n\nBaard Larsen\n\nOppdatert: 17.mai.2014 20:06\n\nPublisert: 17.mai.2014 18:31\n\nKlokken 18.11 fikk politiet inn melding om sl\u00e5sskamp ved 7/Eleven i sentrumsomr\u00e5det.\n\n\u2014 Politiet har p\u00e5grepet to personer p\u00e5 Nedre Torv, som har v\u00e6rt i sl\u00e5sskamp, sier operasjonsleder Audun Eide i Agder politidistrikt.\n\nVakter har fors\u00f8kt \u00e5 stoppe dette med resultat at de har blitt angrepet.\n\n\u2014 To personer er anmeldt for hendelsen, tilf\u00f8yer Eide senere p\u00e5 kvelden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91099138-7552-4923-be1e-2f7f86b07220"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/vaksinemotstander-ma-ut-med-860-000-kroner/19.9761", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:51Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nStafan Lanka \u00f8nsker \u00e5 anke dommen. Se TV-innslag fra rettssaken her.\n\n## Vaksinemotstander m\u00e5 ut med 860.000 kroner\n\nAlternativbiologen Stefan Lanka utlovet dus\u00f8r til den som kunne bevise at meslingviruset finnes. Det gikk ikke helt som planlagt.\n\n\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n13.03.2015 kl 01:10\n\nOppdatert:  \n13.03.2015 kl 02:59\n\nDen omstridte tyske biologen Stefan Lanka nekter for at virus eksisterer. Han tror for eksempel ikke HIV-viruset finnes. HIV-viruset er funnet opp for \u00e5 \u00e5pne nye markeder for legemiddelindustrien, mener han. Lanka er f\u00f8lgelig sterk motstander av alle former for vaksinering, ettersom vaksiner er meningsl\u00f8st s\u00e5 lenge det \u00abikke finnes virus\u00bb.  \n  \nEt netts\u00f8k p\u00e5 navnet hans gir mange treff, gjerne p\u00e5 alternative antivaksine-nettsteder der han typisk presenteres som mannen som kan avsl\u00f8re \u00abvirus-bl\u00f8ffen\u00bb.  \n  \n### Tapte i retten\n\nI 2011 annonserte Lanka en dus\u00f8r p\u00e5 100.000 euro (ca.860.000 kroner) til den som kunne bevise at meslingeviruset finnes. Hvorfor ikke? tenkte legen David Bardens, og sendte et fyldig skriv, inkludert kontonummer, til Lanka med vitenskapelig dokumentasjon p\u00e5 at, joda, meslingeviruset finnes.  \n  \nLanka nektet \u00e5 akseptere dokumentasjonen, og fastholdt at han ikke ble overbevist av artikler publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter.  \n  \nDet aksepterte ikke Bardens, og tok saken til retten.  \n  \nP\u00e5 torsdag kom dommen i den sydtyske byen Ravensburg. Domstolen leide inn medisinsk eksperthjelp, og konkluderte med at David Bardens hadde greid \u00e5 dokumentere at meslingeviruset finnes, og at Stefan Lanka derfor m\u00e5 utbetale dus\u00f8ren p\u00e5 100.000 euro.\n\n### Kommer til \u00e5 anke\n\nStefan Lanka er ikke imponert over dommen, og lover at han kommer til \u00e5 anke, skriver avisa S\u00fcdkurier.  \n  \n\u2013 Jeg kommer selvsagt til \u00e5 anke. Det som har kommet fram er ikke god vitenskap, slo Lanka fast overfor en rekke tv-stasjoner etter at dommen var kjent.  \n  \nLegen David Bardens, som kan komme til \u00e5 bli 100.000 euro rikere hvis Lanka ikke vinner fram med en eventuell anke, kommer til \u00e5 donere pengene til vaksinering i u-land, if\u00f8lge et tv-innslag p\u00e5 Die Welt.  \n  \nHan er naturlig nok forn\u00f8yd med dommen.  \n  \n\u2013 Jeg er selvsagt sv\u00e6rt forn\u00f8yd med dette. Jeg mener at meningsfriheten har sine grenser, og det er n\u00e5r sikkerheten til v\u00e5re barn settes i fare, sier han til Die Welt.\n\nHer er veddem\u00e5let Stefan Lanka framsatte p\u00e5 sine nettsider, og som David Bardens svarte p\u00e5: *\"Prispengene blir utbetalt n\u00e5r en det blir framlagt en vitenskapelig publikasjon som beviser eksistensen av meslingeviruset\"*.\n\nEksempel p\u00e5 alternativ antivaksine-nettside som har videreformidlet Stefan Lankas p\u00e5stander om at virus ikke finnes.\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\u00a0\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2985d6ca-3067-4d58-907b-8a333c5cad07"}
+{"url": "http://docplayer.me/1391450-E3-novapoint-arealplan-tips-og-triks-kristin-lysebo-vianova-systems-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:45Z", "text": "\n\n4 TIPS til \u00e5 finne feil i tegningen med Drawing Cleanup Drawing Cleanup kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 markere feil i tegningen. Du bruker gjerne da en st\u00f8rre enn toleransen enn n\u00e5r du skal rette opp feilen. Eksempelet viser noen ryddefunksjoner, f.eks. Extend, Snap clustered nodes og Dangling objects.\n\n\n\n\n\n5 Trykk p\u00e5 Mark all knappen og knappen Next Action til du er gjennom alle ryddefunksjonene. Trykk s\u00e5 p\u00e5 Close knappen. Tegningen ser n\u00e5 slik ut: Du f\u00e5r hjelp til \u00e5 se hvor mulige feil er, og kan fikse dem med AutoCAD funksjonen Trim, Break at Point, Extend osv. Vi anbefaler at du etterp\u00e5 kj\u00f8rer vanlige ryddefunksjoner med 0.01 i toleranse. NB: Ikke alt som vises her er n\u00f8dvendigvis feil avhengig av toleransen\n\n\n\n\n\n\n\n10 Hva er planene videre for denne funksjonen? Vi skal implementere de andre ryddefunksjonene og lage brukergrensesnittet Funksjonen vil komme i s\u00e5 fort vi har den klar (i l\u00f8pet av sommeren / tidlig h\u00f8st) Funksjonen kommer i Novapoint DCM (senh\u00f8stes 2013) Hovedfordelen er at denne funksjonen vil finne og rette feil i tegningen f\u00f8r eksport til SOSI. Den endelige kontrollen vil fortsatt m\u00e5tte tas i SOSI Kontroll, men du vil finne flere feil i tegningen og kan rette dem i tegningen f\u00f8r eksport til SOSI. En annen fordel er at Novapoint Arealplan vi kunne kj\u00f8res effektiv p\u00e5 ren AutoCAD og vil ikke lenger v\u00e6re avhengig av AutoCAD MAP eller Civil 3D\n\n\n\n\n\n11 Felles knekkpunkt p\u00e5 sammenfallende linjer Alle sammenfallende linjer i planen skal ha samme knekkpunkter. Det betyr i praksis at dersom en grense rundt frisiktsone ligger oppe p\u00e5 en form\u00e5lsgrense s\u00e5 skal form\u00e5lsgrensen ogs\u00e5 ha knekkpunkt der grensen for sikringssonen har det. Den f\u00f8rste figuren under viser knekkpunktene p\u00e5 form\u00e5lsgrensen ligger. Den andre figuren viser knekkpunktene p\u00e5 grensen for sikringssone. Form\u00e5lsgrensen mangler det knekkpunktet der grensen for sikringssonen kommer inn og f\u00f8lger form\u00e5lsgrensen. Form\u00e5lsgrense: Grense for sikringssone:\n\n\n\n\n\n12 Hvordan l\u00f8ser du dette? Dette l\u00f8ser du lettest med Drawing Cleanup og Break Crossing Objects 1. Under Objects to include velger du alle linjer som f\u00f8lger eller krysser hverandre. 2. Under Objects to anchor velger du de linjen du ikke skal gj\u00f8re noe med. I dette tilfellet er det bare form\u00e5lsgrense som ikke skal velges det er form\u00e5lsgrensen som skal ha nye knekkpunkt: 3. Kj\u00f8r Break Crossing Objects med interactiv kun sammenfallende linjer skal ha samme knekkpunkt ikke kryssende 4. Gjenta til du ser du har f\u00e5tt de nye knekkpunktene p\u00e5 form\u00e5lsgrensen 5. Kj\u00f8r drawing Cleanup p\u00e5 vanlig m\u00e5te for \u00e5 sette form\u00e5lsgrensene sammen til sammenhengende linjer igjen. Figuren under viser n\u00e5 at form\u00e5lsgrensen har f\u00e5tt et nytt knekkpunkt i krysningspunktet med grense for sikringssone: NB: Gj\u00f8r gjerne dette f\u00f8r du legger p\u00e5 planens begrensning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8706c15-b910-400d-8156-30fb4fba238a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Forlag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:26Z", "text": "# Forlag\n\n\n\nKontorene til Aschehoug forlag i Oslo, et av landets st\u00f8rste\n\nEt **forlag** er en virksomhet som utgir b\u00f8ker, blader og andre publikasjoner. Et forlag f\u00e5r teksten eller manuskriptet fra en forfatter og s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 det publisert, som regel gjennom \u00e5 f\u00e5 det trykt og distribuert til forhandlere som selger det videre til de enkelte leserne. Forlagene dekker oftest alle utgifter i forbindelse med produksjonen, for eksempel til illustrat\u00f8r, trykkeri og bokbinder, og kostnader til reklame og annet. Forlagenes redaksjoner kan ogs\u00e5 selv st\u00e5 for eller organisere arbeidet med innholdet i b\u00f8kene eller bladene, for eksempel i ukeblader, leksika og skoleb\u00f8ker.\n\nOrdet forlag brukes vanligvis om bokforlag, b\u00e5de om forretningsvirksomheten eller firmaet, om selve aktiviteten, det vil si selve forleggeriet, og om forlagets kontorlokaler.\n\nOrdet stammer fra det tyske *Verlag* eller *Vorlage* som igjen er avledet av *vorlegen*, det vil si \u00ab\u00e5 forelegge\u00bb. Forlag bet\u00f8d alts\u00e5 opprinnelig det som blir lagt fram eller satt foran noe annet og ble s\u00e6rlig brukt om utlegg og forskudd av penger. Dette ble etter hvert spesielt brukt om en bokhandlers st\u00f8tte til \u00e5 utgi en bok. Forlag har siden gitt ord som *forlegger* og *forleggeri*.\n\nEt forlagshus er et moderselskap som i tillegg til selv eventuelt \u00e5 st\u00e5 for utgivelser ogs\u00e5 organiserer mindre, spesialiserte forlag inn under seg (paraplyorganisasjon). Et merkenavn som er noe annet enn det egentlige bedriftsnavnet, og som brukes til utgivelser innen spesialiserte omr\u00e5der, kalles et imprintnavn eller imprintforlag.\n\n\u00c5 utgi noe \u00abp\u00e5 eget forlag\u00bb betyr at forfatteren selv betaler utgivelsen. Fordi forleggervirksomhet ofte er i skj\u00e6ringspunktet mellom \u00f8nsket om \u00e5 gi ut en bok p\u00e5 grunn av innholdet og behovet for \u00e5 selge nok b\u00f8ker til at investeringen kan forsvares, brukes ofte uttrykket b\u00f8rs og katedral om forlagsvirksomhet.\n\nI tillegg til \u00abutgivervirksomhet\u00bb har ordet forlag flere betydninger:\n\n1.  Forlag var tidligere et juridisk uttrykk i forretningslivet som betegnet \u00f8konomisk hjelp til \u00e5 drive en gruve eller fabrikk.\n2.  Forlag var ogs\u00e5 navnet p\u00e5 det underlaget i en dreiebenk som brukes for \u00e5 st\u00f8tte dreiest\u00e5let eller til \u00e5 hvile hendene p\u00e5.\n3.  Forlag kan dessuten brukes om maskindeler som forandrer hastigheten p\u00e5 en bevegelse (ofte ved hjelp av utvekslinger og tannhjul), om kortere ledninger som regulerer elektrisk kraft og liknende.\n4.  Forlag er en betegnese p\u00e5 beholdere for \u00e5 samle opp v\u00e6ske som lages ved en kjemisk destillasjon.\n5.  Forlag kan ogs\u00e5 bety det samme som forelegg, det vil si et forbilde, en original eller liknende som brukes som utgangspunkt og grunnlag for en avskrift, en oversettelse, en tegning eller noe annet som blir framstilt.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe f\u00f8rste forleggerne var boktrykkere. Siden begynte ogs\u00e5 bokhandlere med forlagsvirksomhet. I dag drives de fleste bokforlag som selvstendige foretak uten direkte tilknytning til trykkerier og bokutslag.\n\n## Norske bokforlag (utvalg)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er mange hundre sm\u00e5 og store forlag og bokutgivere i Norge. Rundt nitti av disse er medlemmer i Den norske Forleggerforening. De st\u00f8rste norske forlagene er\n\n  - Aschehoug\n  - Gyldendal\n  - Cappelen Damm\n  - Schibsted\n\n  - Digital bokkopi av Fra id\u00e9 til bok\u00a0: handbok i forlagsarbeid (Den Norske forleggerforening, 1990)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41dcec11-d057-426c-8ec8-4713206f36cd"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Fondene-seiler-pa-opprort-hav-87000b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:50Z", "text": "# Fondene seiler p\u00e5 oppr\u00f8rt hav\n\nMange fond har f\u00e5tt juling i de siste tiders turbulente aksje\u2014 marked. Men p\u00e5 lang sikt er det kanskje en fordel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35377229-7814-4fae-986b-8bbb3a021ab7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hun-risikerer-40-piskeslag-for-ikke-a-ha-dekket-til-haret-107139b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:08Z", "text": "# Hun risikerer 40 piskeslag for ikke \u00e5 ha dekket til h\u00e5ret\n\nTor Arne Andreassen\n\nOppdatert: 08.okt.2013 20:27\n\nPublisert: 08.okt.2013 20:15\n\n  \n  - \n    \n     Amira Osman Hamed i det hun blir intervjuet av AFP i september. Hun sa da at hun var forberedt p\u00e5 at hun ville bli d\u00f8mt til \u00e5 bli pisket.  FOTO: ASHRAF SHAZLY/AFP/NTB-Scanpix \n\nDen sudanske aktivisten Amira Osman Hamed ble arrestert i august for \u00e5 ha nektet \u00e5 ta p\u00e5 seg hodeplagg. N\u00e5 risikerer hun en avstraffelse p\u00e5 opp til 40 piskeslag for \u00abus\u00f8mmelig eller umoralsk p\u00e5kledning\u00bb.\n\nAmira, som kjemper for kvinners rettigheter, har tidligere blitt tiltalt og d\u00f8mt under samme straffeparagraf, da for \u00e5 ha ikledd seg bukser. Hun ble da ilagt en bot for sin bekledning.\n\nEtter at advokaten hennes skrev til justisministeren i Sudan og ba om at saken ble droppet, ble saken utsatt, i p\u00e5vente av at riksadvokaten skulle vurdere saken p\u00e5 nytt. Hvis riksadvokaten opprettholder tiltalen, s\u00e5 kommer saken opp for retten den 4. november.\n\n**\u2014 N\u00e5r en kvinne i Sudan kan risikerer 40 piskeslag for \u00e5 ha h\u00e5ret l\u00f8st, s\u00e5 sier det alt om hvilket brutalt og umenneskelig regime Sudan er, sier generalsekret\u00e6r John Peder Egen\u00e6s i Amnesty International Norge.**\n\n## Villig til \u00e5 bli pisket\n\nAmira Osman Hamed ble l\u00f8slatt mot kausjon etter arrestasjonen i august, men regner med \u00e5 bli d\u00f8mt dersom saken kommer opp for domstolen.\n\nHun er villig til \u00e5 ta en eventuell straff, ogs\u00e5 dersom hun skulle bli d\u00f8mt til \u00e5 bli pisket, if\u00f8lge et intervju AFP gjorde med henne i september.\n\n\u2014 De vil at vi skal v\u00e6re som kvinnene som lever under Taliban, sa den fraskilte dataingeni\u00f8ren med eget firma til AFP.\n\n## Krever l\u00f8slatelse\n\nAmnesty International krever at Sudans myndigheter opphever loven de mener er diskriminerende og at de avskaffer pisking som avstraffelsesmetode. **Amnesty har dokumentert flere tilfeller av kvinner og jenter som er d\u00f8mt for \u00abus\u00f8mmelig eller umoralsk p\u00e5kledning\u00bb i Sudan, en straffeparagraf som anvendes uforholdsmessig mot kvinner.**\n\nLoven som \u00e5pner for pisking av den d\u00f8mte, fikk f\u00f8rst internasjonal oppmerksomhet i 2009, da den kjente sudanske journalisten Lubna Ahmed Al Hussein risikerte \u00e5 bli pisket for \u00e5 ha g\u00e5tt med bukse. Det endte med at hun fikk en bot.\n\n## 10 kvinner pisket\n\nLike heldig var ikke 10 av de 13 jentene og kvinnene som ble arrestert sammen med Lubna Ahmed Al Hussein da politiet stormet en restaurant i Khartoum.\n\nEn mann ved navn Tr\u00f8bbel\n\nDe 10 kvinnene fikk hverken oppnevnt en forsvarer eller rett til \u00e5 uttale seg og ble d\u00f8mt til pisking. Piskingen fant sted bare to dager etter arrestasjonen, if\u00f8lge opplysninger som Amnesty har innhentet.\n\n## D\u00f8mt til steining\n\nDet vakte ogs\u00e5 internasjonale reaksjoner da det ble kjent i fjor at en kvinne p\u00e5 cirka 20 \u00e5r var blitt d\u00f8mt til d\u00f8den ved steining for utroskap.\n\nIf\u00f8lge advokater og aktivister, hadde hun hverken advokat eller tolk, selv om hun er analfabet og arabisk ikke er morsm\u00e5let hennes.\n\nEtter omfattende press fra utlandet ble dommen om steining opphevet.\n\nUSA: \u2013 Forkastelig, kynisk og upassende\n\nNew York Times: Syriske oppr\u00f8rere for v\u00e5pen fra Sudan\n\n\\- Veldig uvanlig at utlendinger d\u00f8mmes etter disse sharialovene\n\n# Fakta: Kvinners rettigheter i Sudan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d95d10-1b42-4126-b2c6-599e5dab7086"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/den-store-gutteboka-alex-ros%C3%A9n-9788248918486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:12Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2016          |\n| Antall sider: | 190           |\n| Forlag:       | Kagge forlag  |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l        |\n| ISBN/EAN:     | 9788248918486 |\n| Alder:        | 9 - 12        |\n\n##### Omtale Den store gutteboka\n\n Mens du venter p\u00e5 at iPad-en skal lade, kan du fordype deg i Alex Ros\u00e9ns skattkammer av en guttebok\\!  \n  \nLurer du p\u00e5 hva du skal gj\u00f8re om du plutselig ser hundrevis av hai mens du dykker i Stillehavet? Eller hvordan du skal s\u00f8rge for at dyrene ikke kommer i vind\u00f8yet ditt hvis du er p\u00e5 b\u00f8ffeljakt? Eller hvordan du skal seile uten kompass? Alex Ros\u00e9n gir deg svarene p\u00e5 dette og veldig mye mer.  \n  \nI denne boka f\u00e5r du h\u00f8re om ALT som gutter synes er g\u00f8y. Her er artige ting og farlige ting, f\u00f8lsomme ting, tankevekkende ting og t\u00f8ffe ting.  \n  \nBoka inneholder b\u00e5de tekstsnutter og historier om eventyr og episoder Alex Ros\u00e9n har v\u00e6rt med p\u00e5, og lister, l\u00e6rerike faktatekster og spennende fortellinger.  \n  \nEmnene spenner fra fysikk til fotball, fra konger til kart og kompass, fra dykking, d\u00f8dsing og dinosaurer til pil og bue, planeter og Pok\u00e9mon Go, fra b\u00e5l og slektsforskning til bl\u00e5ser\u00f8r og sprettert, og mye, mye mer\\! Med andre ord: Alt hva gutter i alle aldre kan tenke seg \u00e5 lese om\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "102b441c-fc12-4c0d-8872-caa71df53b40"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/80211ac---hvilken-ruter-er-raskest/61320688", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:01Z", "text": "\n\n# 802.11ac - hvilken ruter er raskest?\n\nVi har testet tre AC-rutere og vinneren er klar.\n\n28\\. september 2012 kl. 6.00\n\n  Brynjulf Blix  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDen nyeste generasjonen tr\u00e5dl\u00f8st nett, 802.11ac, finnes forel\u00f8pig bare tilgjengelig p\u00e5 rutersiden, det er ingen b\u00e6rbare som har dette innebygd og det finnes heller ikke noen USB-l\u00f8sninger eller annet som er egnet som ekstrautstyr.\n\nDet er tre produsenter som er klare med rutere, som vi har hatt p\u00e5 testbenken: Asus RT-AC66U, Buffalo AirStation 1300 og D-Link DIR-865L. B\u00e5de Asus og D-Link sine rutere kan ogs\u00e5 fungere som nettverksbro, mens Buffalo tilbyr et eget produkt, en ren nettverksbro som de kaller for Media Bridge.\n\nAlle produsentene baserer ruteren p\u00e5 basisteknologi fra samme leverand\u00f8r, i form av et brikkesett fra Broadcom. Men antennel\u00f8sning og andre egenskaper m\u00e5 produsentene selv videreutvikle. Dette gjelder selvsagt ogs\u00e5 programvaren i ruteren, som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for b\u00e5de ytelsen og bruksegenskapene. Blant annet tilbyr ruterleverand\u00f8rene lagrings- og administrasjonstjenester som er tilgjengelig via internett - en vri p\u00e5 nettskyl\u00f8sninger.\n\n### Forskjellig konstruksjon.\n\nBuffalo og D-Link har valgt \u00e5 lage sin AC-enheter som ganske store og slanke bokser beregnet p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ykant, med fasong som en frittst\u00e5ende bok i bokhylla med innebygd \"bokst\u00f8tte\". Det er alts\u00e5 ingen synlige antenner.\n\nAsus har derimot med sin RT-AC66U valgt en flat konstruksjon helt lik forgjengeren, med tre store antenner i bakkant. Vil man ha en diskret l\u00f8sning i et oppholdsrom er derfor Buffalo og D-Link absolutt \u00e5 foretrekke. Men plasserer man ruteren h\u00f8yt oppe, som man skal, og ikke midt i glaninga, gir Asus-ruteren st\u00f8rre fleksibilitet med hensyn til antennejustering og plassering.\n\nHvilken vei antennene peker hos sender og mottaker er sv\u00e6rt viktig for dekning og ytelse. Ytelsen kan bli redusert med en tredjedel hvis man ikke plasserer disse optimalt i forhold til hverandre. For en b\u00e6rbar eller et nettbrett man sitter og surfer med i sofaen spiller det ikke s\u00e5 stor rolle, men hvis man bruker ruteren til \u00e5 streame HD-video til flere mottakere samtidig er det avgj\u00f8rende.\n\n### Ytelse\n\nDet f\u00f8rste vi testet var Buffalo AirStation 1300, og vi ble imponert b\u00e5de over hvor enkelt det var \u00e5 sette opp og hvor raskt det var. Du kan lese v\u00e5r test av selve ruteren her og av ruter og Media Bridge i denne artikkelen.\n\nAsus sine RT-AC66U rutere fikk vi inn senere og siden dette er rutere som kan operere b\u00e5de som ruter, nettverksbro og aksesspunkt krever oppsettet litt mer oppmerksomhet. Du kan lese testen av to enheter satt opp som ruter og nettverksbro i denne artikkelen.\n\nTest av Asus RT-AC66U finner du test av her.\n\nD-Link sine DIR-865L rutere fikk vi nylig inn og har forel\u00f8pig bare testet to stykker satt opp som ruter og nettverksbro, p\u00e5 samme m\u00e5te som med enhetene fra Asus.\n\nI grafen under ser du at det er klar forskjell i ytelse mellom disse tre l\u00f8sningene.\n\n\n\n  \n\nAsus RT-AC66U er alts\u00e5 jevnt over raskest.\n\n\u00c5rsakene til forskjellig ytelse best\u00e5r av mange faktorer, men utvendige antenner og bedre styring av signaltrafikken mellom disse hos sender og mottaker er de viktigste.\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r man bruker eldre tr\u00e5dl\u00f8st utstyr for eksempel p\u00e5 b\u00e6rbare, gir AC-standarden et stort l\u00f8ft i forhold til vanlige rutere som bare st\u00f8tter 802.11n. Dette gjelder i spesielt stor grad hvis du har en enkel ruter med \u00e9n antenne.\n\nDu kan ogs\u00e5 ruste opp eldre tr\u00e5dl\u00f8st utstyr med eksterne n-mottakere, vi har testet en bitteliten USB-mottaker her, og en stor og potent l\u00f8sning f\u00f8rst og fremst egnet for stasjon\u00e6rt bruk finner du test av i denne artikkelen.\n\nFull test av D-Link DIR-865L kommer om kort tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4378e22c-ebe9-49ea-93f6-e2c26398534d"}
+{"url": "http://www.ginatricot.com/cno/no/kolleksjon/treningsklar/ccollection-cactivesport-p1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:47Z", "text": "# Sportst\u00f8y\n\nF\u00e5 ekstra energi i fine og funksjonelle treningskl\u00e6r. Vi har et stort utvalg av sportskl\u00e6r i sesongens farger.\nDet kan forekomme at vi ber deg om \u00e5 oppgi personlige opplysninger, for eksempel til registreringsform\u00e5l eller fordi du anmoder om \u00e5 f\u00e5 tilsendt informasjon. N\u00e5r du oppgir personlige opplysninger til Gina Tricot, kan det hende at vi vil bruke disse til \u00e5 f\u00e5 vite mer om deg. Grunnen til at Gina Tricot registrerer slik informasjon, er at vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re tjenestene v\u00e5re bedre og informere v\u00e5re bes\u00f8kende om nye tjenester og tilbud som kan interessere dem.\n\n  \nDu kan n\u00e5r som helst etter at abonnementet ditt p\u00e5 Gina Tricots nyhetsbrev har tr\u00e5dt i kraft, velge \u00e5 avslutte abonnementet. I alle e-poster du f\u00e5r fra Gina Tricot finner du en henvisning til hvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 avslutte abonnementet.\n\n  \nDu kan ogs\u00e5 n\u00e5r som helst f\u00e5 vite hva slags opplysninger vi har lagret om deg i v\u00e5rt register.\n\n  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l eller synspunkter ang\u00e5ende v\u00e5r h\u00e5ndtering av personopplysninger, er du hjertelig velkommen til \u00e5 kontakte v\u00e5r kundeservice p\u00e5: email@example.com\n\nTakk for at du har valgt \u00e5 abonnere p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "611840a2-4025-4f5e-8551-c4794c146ef5"}
+{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Tilsyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:08Z", "text": "# Tilsyn med kommunene\n\nRiksarkivaren har som oppgave \u00e5 f\u00f8re tilsyn med arkivarbeidet i offentlige organ, jfr. arkivloven \u00a7 7. I dette ligger at Riksarkivaren ved Riksarkivet og statsarkivene kan foreta tilsynsbes\u00f8k hos den enkelte virksomhet.\n\nArkivloven \u00a7 8 p\u00e5legger offentlig forvaltning \u00e5 gi opplysninger til Riksarkivaren om arkivmessige forhold, og om forhold som kan ha betydning for oppfyllelse av form\u00e5let med arkivloven.\n\nFra 1. november 2016 fikk Arkivverket en ny organisasjonsstruktur. Tilsynsvirksomheten med arkivarbeidet i offentlige organ ligger n\u00e5 hos seksjonen Dokumentasjonsforvaltning.\n\nKommunale og fylkeskommunale arkiver er av vesentlig betydning for innbyggernes rettssikkerhet, som beslutningsgrunnlag for forvaltningen og som historisk kildegrunnlag.\n\nHensikten med tilsynsvirksomheten er \u00e5 kontrollere at kommunene oppfyller gjeldende krav i lov og forskrifter om sikring og tilgjengeliggj\u00f8ring av arkivene.\n\nTilsynsrapporter og p\u00e5legg fra tidligere tilsyn utf\u00f8rt av Statsarkivet i Kongsberg er tilgjengelige fra menyen til venstre.\n\n### Lovhjemmel\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d17c77-54a6-4c76-a0d1-254c0d5b8eb1"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article657670.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:45Z", "text": "SALAMITEST: Ern\u00e6ringsfysiolog Gunn Helene Arsky har vurdert og sammenlignet n\u00e6ringsinnholdet i 36 typer salami p\u00e5 oppdrag for DinKost.no. \u00a9 Foto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen, HM Foto\n\nGunn Helene Arsky,\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\n**Finsbr\u00e5ten Salami med inspirasjon fra Parma**\n\n**Fra emballasjen:** Merket med norsk flagg og \"Norsk spekemat tradisjon\", stahet og lidenskap.\n\n**Vurdering:** Inneholder hydrolysert maisprotein. Ufrivillig morsomt fokus p\u00e5 italiensk opphav n\u00e5r produktet skal v\u00e6re s\u00e5 norsk. Lite protein og mye fett trekker produktet ned p\u00e5 en treer, mens andel kj\u00f8tt er bra.\n\n#### Innhold per 100 g\n\nEnergi, kJ/kcal: 1665/402\n\nProtein, g: 19,5\n\nKarbohydrater, g: 1,6\n\nFett, g: 35.3\n\nTre viktigste ingredienser i fallende rekkef\u00f8lge: storfekj\u00f8tt, svinekj\u00f8tt, spekk\n\nSaltinnhold, %: ikke oppgitt\n\nGram kj\u00f8tt pr. 100 g vare: 128\n\nTilsetningsstoff: antioksidant E300, E301, E330, konserveringsmiddel E250\n\nVekt, g: 100\n\nProdusent: Finsbr\u00e5ten AS\n\nPris pr. pakke, kr: 32,50\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |                   |\n| --------- | ----------------- |\n| Produsent | **Finsbr\u00e5ten AS** |\n| Pris      | **32,50**         |\n\n### Konklusjon\n\nNoks\u00e5 midt p\u00e5 treet-salami.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf959bba-49b5-451a-857a-00dc67ffe49c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Yangqin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:36Z", "text": "# Yangqin\n\n**Yangqin** (kinesisk: \u6d0b\u7434; pinyin: *Y\u00e1ngq\u00edn*), et trapesoid hakkebrett, er et kinesisk strengeinstrument som har sitt historiske utspring i det arabisk-persiske omr\u00e5de. I den gamle kinesiske kategorisering av musikkinstrumenter, bayin (\u00ab\u00e5tte klanger\u00bb), h\u00f8rer det til kategorien *silke*. Strengenes antall kan variere. Man sl\u00e5r p\u00e5 strengene med tynne staver.\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bc0c601-e72f-43e9-a557-6d50d055c960"}
+{"url": "https://sml.snl.no/slangebitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:05Z", "text": "# slangebitt\n\nSlanger dreper 30 000\u201350 000 mennesker i verden hvert \u00e5r, nesten utelukkende i tropiske str\u00f8k. Slangegift er en sammensetning av forskjellige giftstoffer, som b\u00e5de skal lamme og ford\u00f8ye byttet. Giftene fra forskjellige slangefamilier har forskjellige virkningsmekanismer.\n\n*Behandling*. Antiserum mot slangegift er en viktig del av behandlingen i sykehus, men tilgjengeligheten er varierende, og effekten er avhengig av at antiserumet er rettet mot giften fra riktig slangeart. D\u00f8deligheten av slangebitt er under en halv prosent. F\u00f8rstehjelp ved slangebitt er \u00e5 holde den legemsdelen som er bitt i ro, og f\u00e5 personen til sykehus for behandling.\n\n## Fagansvarlig  for Mikrobiologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab5ef9bf-0841-435f-9478-ffe88d9386e4"}
+{"url": "http://docplayer.me/4246876-Mandal-enebolig-m-utleiedel-i-attraktivt-omrade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:04Z", "text": "\n\n4 SALGSOPPGAVE VICTORIAS VEI 13 Adresse Victorias vei Mandal Kontaktperson i Exbo Siren Skoie, Eiendomsmegler mob Type eiendom Enebolig Bygge\u00e5r 2003 Matrikkel Gnr. 40 bnr. 656 i Mandal kommune. Oppdragsnummer Hjemmelshavere Beate Rygnestad Tarald Rygnestad Adkomst Fra bybroa i Mandal: F\u00f8lg Marnaveien til E39. Kj\u00f8r \u00f8stover i omtrent 400 meter og sving til h\u00f8yre inn Vassmyrveien skiltet mot Ime II. F\u00f8lg veien til toppen av bakken, omtrent 300 meter, og sving til h\u00f8yre. Du kj\u00f8rer da inn p\u00e5 Ime III. Etter 100 meter svinger du til h\u00f8yre inn Victorias vei og f\u00f8lger veien i omtrent 100 meter. Boligen ligger p\u00e5 h\u00f8yre side, merket med til salgs skilt fra Exbo Eiendom. Beliggenhet Boligomr\u00e5det er meget popul\u00e6rt. Spesielt mange barnefamilier har etablert seg i Victorias vei. Det er kort vei til barnehage, barne- og ungdomsskole, Taxusholdeplass, lekeplasser og turomr\u00e5der. Tomt Eiet tomt p\u00e5 657 kvm. Solforholdene er gode p\u00e5 eiendommen, og uteplassene er pent opparbeidet med en koselig og flott utestue, jacuzzi i hagen, asfaltert innkj\u00f8rsel med gode parkeringsmuligheter og hage b\u00e5de ved underetasjen og hovedetasjen. Arealer og fordeling per etasje Prim\u00e6rrom: 268 kvm, Bruksareal: 389 kvm, Bruttoareal: 428 kvm 1.Etasje: BRA: 96 kvm, P-rom: 96 kvm Loftsetg: BRA: 88 kvm, P-rom: 88 kvm Underetg/hybel: BRA: 91 kvm, P-rom: 84 kvm, S-rom: 7 kvm Underetg/lagerbod: BRA: 67 kvm, S- rom: 67 kvm 1.etg/garasje: BRa 47 kvm, S-rom: 47 kvm Hagestuen er S-rom og er p\u00e5 13 kvm. Parkering Parkering p\u00e5 tomten og i dobbel garasje. Reguleringsforhold Detaljreguleringsplan: Skinsnesheia Felt B1 og B2, vedtatt: Planform\u00e5l: Bolig Byggem\u00e5te Se boligsalgsrapport Innhold For en bolig\\! Exbo har for salg en gjennomg\u00e5ende lys, pen og ikke minst s\u00e6rdeles innholdsrik enebolig med utleiedel. Boligen har en \u00e5pen og tiltalende planl\u00f8sning med fin flyt, flott romf\u00f8lelse og gjennomf\u00f8rt stil. Her kan man ha et langtidsperspektiv, arealer og planl\u00f8sning, sammen med garasjen og omgivelsene rundt, gj\u00f8r at de fleste familier f\u00e5r oppfylt sine behov her. Sjekk ut bildene for \u00e5 f\u00e5 et inntrykk\\! Hoveddelen g\u00e5r over 2 etasjer og inneholder: Loftsetasje: Gang, bad, loftstue, 2 soverom, gang/garderoberom og 2 disponible rom 1. etasje: Vindfang, vaskerom, gang, wc, soverom, kj\u00f8kken og stue. Underetasje/hybel: Vindfang, gang, stue/kj\u00f8kken, bad, vaskerom, 2 soverom og bod/teknisk rom. Tilh\u00f8rende boligen er det dobbel garasje med bod/lager under, samt en 4\n\n\n\n5 hagestue og jacuzzi. Boligen er endret fra opprinnelig godkjente tegninger. 2.etg: Garderobe og kott er blitt til bad og boligen er utvidet i 2.etg. over garasjen med et soverom og et disponibelt rom. Hybelen: Deler av sportsboden er blitt vaskerom og boden er blitt til soverom. Dette er ikke s\u00f8kt godkjent. Standard Takstmannens konklusjon: Boligen fremst\u00e5r i god stand og vedlikeholdt. Bygningsdeler er i hovedsak i fra bygge\u00e5r som bla. drenering, utvendig fuktsikring av grunnmuren, utvendig trekledning, taktekke, undertak, vinduer, d\u00f8rer, takrenner, beslag pipe, r\u00f8ropplegg, vvberedere, el-anlegg, v\u00e5trommene, kj\u00f8kkeninnredninger m.m. Automatsikringer i el-skapene, varmepumpe montert i stuen i 2013, vedovn i 2010 og nye inngangsd\u00f8rer og garasjeport ble montert i Baderommene er i fra bygge\u00e5r og det ble m\u00e5lt noe fukt i dusjene p\u00e5 befaringen. Bla. vinduer, d\u00f8rer, utvendig treverk, taktekke, beslag, kj\u00f8kkeninnredninger, innvendige overflater m.m. fremst\u00e5r i god stand og normalt vedlikehold kan p\u00e5regnes p\u00e5 bygningsdeler ut i fra alder. For\u00f8vrig m\u00e5 hele rapporten leses i sin helhet. Oppvarming Varmekabler i vindfang, vaskerom, gjestetoalett og gang i 1.etg, samt bad i 2.etg. I underetasjen er det varmekabler i samtlige rom, foruten bpd/teknisk rom. For\u00f8vrig varmepumpe, ventilasjonsanlegg og vedovn. Vei, vann, kloakk Offentlig vei, vann og kloakk. Offentlige avgifter Vann: kr ,- + forbruk i f\u00f8lge vannm\u00e5ler kr. 6,25 pr. m3 Avl\u00f8p: kr ,- + forbruk i f\u00f8lge vannm\u00e5ler kr.10,00 pr. m3 Feier: kr. 350,- pr. pipe Vannm\u00e5lerleie: kr. 125,- pris kan avvike etter m\u00e5lerens st\u00f8rrelse. Eiendomsskatt 2015: kr ,- fordeles p\u00e5 to terminer. Standard renovasjon med papirsekker (1) Maren kr ,- Servitutter Ingen servitutter registrert. Ferdigattest/Midlertidig brukstillatelse Det foreligger ferdigattest datert for enebolig med hybel og garasje. Konsesjon Da det er boplikt i Mandal kommune plikter kj\u00f8per \u00e5 undertegne egenerkl\u00e6ring vedr\u00f8rende konsesjonsfrihet. Eierskifteforsikring Selger har tegnet eierskifteforsikring. Selgers egenerkl\u00e6ring er en del av salgsoppgaven og b\u00f8r leses f\u00f8r budgivning. Boligkj\u00f8perforsikring Exbo anbefaler Boligkj\u00f8perforsikring fra Help Forsikring AS. Dette er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem \u00e5rene. Forsikringen inkluderer skadetakst og har ingen egenandel. Mer informasjon kan f\u00e5s av megler. Kj\u00f8per m\u00e5 krysse av p\u00e5 budskjema dersom boligkj\u00f8perforsikring \u00f8nskes kj\u00f8pt eller senest gi beskjed p\u00e5 kontraktsm\u00f8tet. Energiattest Boligen er energimerket og har f\u00e5tt energimerke Oppvarmingskarakter Gul - Energikarakter C. Ligningsverdi 2013: Som prim\u00e6rbolig: kr Som sekund\u00e6rbolig: kr Andre opplysninger Vel avgift: Ime vel, 300 kr i \u00e5ret, dette er frivillig. Hvitevarer medf\u00f8lger ikke i handelen dersom ikke annet tydelig fremkommer i salgsoppgaven. AS/IS KLAUSUL Eiendommen selges som den er, jmf. avhendingsloven 3-9. Selgers risiko for eventuelle skjulte feil og svakheter ved eiendommen reduseres med dette i forhold til avhendingsloven. Eiendommen har uansett en mangel, jfr. avhendingsloven 3-9, dersom selger fors\u00f8mmer sin opplysningsplikt etter avhendingsloven 3-7 eller 3-8. Det samme gjelder dersom eiendommen viser seg \u00e5 v\u00e6re i vesentlig d\u00e5rligere stand enn hva kj\u00f8per hadde grunn til \u00e5 forvente ut fra kj\u00f8pesummen og forholdene for \u00f8vrig. Budgivning Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det f\u00f8rste budet skal inngis p\u00e5 budskjema p\u00e5f\u00f8rt budgivers signatur. I tillegg m\u00e5 budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post, SMS eller per fax til megler. Bud kan ogs\u00e5 inngis via budgivningsplattform p\u00e5 nett eller app. Velges denne l\u00f8sning, er det ikke krav til \u00e5 sende det f\u00f8rste budet p\u00e5 budskjema. Megler skal s\u00e5 snart som mulig bekrefte skriftlig ovenfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl dagen etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver n\u00e5r budet er kommet til selgers kunnskap. Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 akseptere eller forkaste ethvert bud, og er s\u00e5ledes ikke forpliktet til \u00e5 akseptere det h\u00f8yeste budet p\u00e5 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b261130-7125-4925-bf17-b324a4bac486"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/hva-er-egentlig-tingenes-internett/61210596", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:44Z", "text": "\n\n# Hva er egentlig tingenes internett?\n\nMange sp\u00e5r at tingenes internett (IoT) blir den neste, store digitale revolusjonen. Men hva er det egentlig, og hvordan kan tingenes internett komme til nytte?\n\n23\\. august 2014 kl. 8.05\n\n  Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nTenk deg at du sl\u00f8ver i sofaen. Plutselig f\u00e5r du et varsel i helse-appen p\u00e5 mobilen om at sofaen melder at du har sittet der i mer enn seks timer, og det er derfor p\u00e5 tide \u00e5 ta en joggetur.\n\n**I gangen st\u00e5r joggeskoene, som det siste halv\u00e5ret har rapportert inn 25 joggeturer til samme helse-app, hvorav 12 av de totalt 18 timene har foreg\u00e5tt p\u00e5 asfalt. Derfor gir appen beskjed om at i dag b\u00f8r du l\u00f8pe i terrenget.**\n\n### Dingser finner dingser\n\nDu begynner \u00e5 lete etter smartklokka, men finner den ikke. Heldigvis har du en app p\u00e5 TV-en som hjelper deg med \u00e5 spore dingsene dine.\n\nDerfor stiller du deg derfor foran TV-en og sier **\u00abOK Siri - hvor er smartklokka?\u00bb**. I neste \u00f8yeblikk h\u00f8rer du et kraftig lydsignal fra klokka, og p\u00e5 skjermen blinker et kryss over et bilde av baderommet.\n\n### Alt snakker med alt\n\nTil h\u00f8yre p\u00e5 TV-skjermen dukker det plutselig opp et blinkende bil-symbol. Du peker p\u00e5 bilen med fingeren, og straks kommer melding p\u00e5 skjermen om at vinduet p\u00e5 f\u00f8rersiden i bilen din st\u00e5r \u00e5pent. Du bekrefter **OK - lukk** p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om du vil lukke det.\n\nHelsem\u00e5leren som sitter i smartklokka har allerede varslet legen din om at det snart er p\u00e5 tide med en visitt, og har ogs\u00e5 sendt i vei en bestilling til apoteket p\u00e5 et nytt brett med blodtrykkregulerende medisin.\n\n**I det du er p\u00e5 vei ut tikker det inn en melding p\u00e5 klokka om at matsk\u00e5la til pus melder om at den er tom. Den b\u00f8r fylles opp f\u00f8r du drar, fordi sensoren i nakken til pus har rapportert at pus snart kommer til \u00e5 bli sulten.**\n\nN\u00e5r det er gjort og du lukker d\u00f8ren bak deg, trykker du p\u00e5 l\u00e5se-symbolet p\u00e5 smartklokka, og velger \u00abYtterd\u00f8r\u00bb fra listen som dukker opp. Sekundet etter h\u00f8rer du klikket i d\u00f8rl\u00e5sen, f\u00f8r skjermen viser deg foresl\u00e5tte joggel\u00f8yper basert p\u00e5 l\u00f8pende data fra v\u00e6rstasjoner og din fysiske form.\n\n**Les ogs\u00e5: Hengel\u00e5sen du \u00e5pner med mobilen**\n\n### Dette har vi ventet p\u00e5\n\nDette kan kanskje fortone seg som et usannsynlig skrekkscenario, men tiden da det kun var datamaskiner, mobiler og nettbrett som var tilkoblet Internett er forbi. N\u00e5r de dagligdagse tingene vi omgir oss med blir \u00absmarte\u00bb og kan snakke med oss og hverandre via nettet, \u00e5penbarer det seg muligheter der bare fantasien setter grenser.\n\n**Vi kaller den nye epoken for Tingenes internett**.\n\nIdeen om tingenes internett er imidlertid langt fra ny. Allerede i 1999 ble begrepet \u00abInternet Of Things\u00bb, ofte forkortet til IoT, benyttet for f\u00f8rste gang av forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Det ble pekt p\u00e5 at i fremtiden ville maskiner og dingser kunne samle, registrere, analysere og presentere data via nettet.\n\n### Eksempler som allerede eksisterer\n\nMange har smarte nettverkskameraer som kan styres via nettet, og enkelte har stiftet bekjentskap med s\u00e5kalte \u00absmarte hjem\u00bb, der man kan styre alt fra lys og l\u00e5ser til \u00e5 regulere temperaturen via apper p\u00e5 mobilen.\n\nEt annet system som mange stifter bekjentskap med daglig, er automatisk registrering n\u00e5r biler passerer bomstasjoner, beskrevet blant annet av Teknisk Ukeblad. Data om kj\u00f8ret\u00f8y, passeringstidspunkt, fart og frekvens analyseres, og gir viktige rapporter til myndighetene om blant annet n\u00e5r belastningen p\u00e5 veisystemet er st\u00f8rst.\n\nEt tredje er smarte str\u00f8mm\u00e5lere som rapporterer str\u00f8mforbruket til str\u00f8mselskapene automatisk. Dette har NVE et m\u00e5l om skal v\u00e6re p\u00e5 plass i alle norske hjem innen utgangen av 2018. Prosjektet er beregnet \u00e5 koste fem milliarder kroner.\n\n\n\n  \n### Mini, micro, nano\n\nMen det er f\u00f8rst med nye, mikroskopiske sensorer og annen mikro- og nanoteknologi at det er ventet at **utviklingen vil skyte fart**, som for eksempel ved hjelp av denne datamaskinen p\u00e5 st\u00f8rrelse med et minnekort.\n\nAnalyseselskapet IDC forventer at i 2020 vil mer enn 200 milliarder **ting** v\u00e6re koblet til nettet og kunne kommunisere med systemer som har til hensikt \u00e5 hjelpe oss i hverdagen.\n\n**Men mange er ogs\u00e5 skeptiske, spesielt med tanke p\u00e5 personvern. N\u00e5r alt er tilkoblet nettet kan det nemlig bli vanskelig \u00e5 ha oversikten, for ikke \u00e5 glemme hvilke utfordringer man st\u00e5r ovenfor n\u00e5r informasjonen havner i gale hender.**\n\n\n\n  \n### Vil kreve nytt IP-system\n\nEn annen utfordring er at dagens adresseringssystem p\u00e5 Internett, IPv4, ikke har nok ledige adresser til alle disse tingene. Derfor peker mange p\u00e5 at en overgang til etterf\u00f8lgeren IPv6 er en forutsetning for at IDC sine analyser kan bli en realitet, siden sv\u00e6rt mye av utstyret er avhengig av \u00e5 koble seg direkte til Internett og ikke via en hjemmeruter. Da m\u00e5 alt ha hver sin adresse, noe som er tatt h\u00f8yde for i IPv6.\n\n**En slik overgang er imidlertid kostbar, ikke minst med tanke p\u00e5 alt det eksisterende utstyret som m\u00e5 oppgraderes eller byttes ut, b\u00e5de hos nettilbydere og hos brukerne.**\n\nDerfor har overgangen til IPv6 blitt stadig utsatt, men n\u00e5 ser det ut til at det skjer ting. Her hjemme har blant annet Telenor startet utrullingen.\n\n\\- Det er viktig at kunder og tjenester s\u00e5 snart som mulig tar i bruk IPv6 for \u00e5 sikre at Internett kan vokse videre i \u00e5rene som kommer, uttalte informasjonssjef Per A. Meling i Telenor til Digi i juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad128ffe-954a-46dd-bab2-7f881574d791"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Salamis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:27Z", "text": "**Slaget ved Salamis** (gresk: \u039d\u03b1\u03c5\u03bc\u03b1\u03c7\u03af\u03b1 \u03c4\u1fc6\u03c2 \u03a3\u03b1\u03bb\u03b1\u03bc\u1fd6\u03bd\u03bf\u03c2, *Naumachia t\u0113s Salaminos*) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten \u00f8y i Saroniabukta ved Pireus n\u00e6r Athen. Slaget markerte h\u00f8ydepunktet i den andre persiske invasjonen av Hellas som hadde begynt i 480 f.Kr.\n\nFor \u00e5 hindre den persiske frammarsjen blokkerte en liten styrke med grekere passet ved Thermopylene mens en athenskdominert allierte fl\u00e5te gikk i kamp med den persiske fl\u00e5ten i det n\u00e6rliggende stredet ved Artemision. I det p\u00e5f\u00f8lgende slaget ved Thermopylene ble den greske h\u00e6ren utslettet mens i slaget ved Artemision, som etter tradisjonen skjedde samme dag, fikk grekerne store tap og trakk seg tilbake. Det gjorde det mulig for perserne \u00e5 erobre Boiotia og Attika. De allierte grekerne forberedte seg \u00e5 forsvare Korinteidet mens deres fl\u00e5te trakk seg tilbake til den n\u00e6rliggende \u00f8ya Salamis.\n\n\n\nSelv om de greske allierte i stor grad var underlegen i antall, ble de overtalt av den athenske h\u00e6rf\u00f8reren Themistokles til \u00e5 g\u00e5 i kamp mot den persiske fl\u00e5ten igjen i h\u00e5p om at en mulig seier ville forhindre angrep p\u00e5 Peloponnes. Den persiske kongen Xerxes ivret ogs\u00e5 etter et avgj\u00f8rende slag. Som et resultat av utflukt fra Themistokles' andel, seilte den persiske fl\u00e5ten inn i stredet ved Salamis og fors\u00f8kte \u00e5 blokkere begge ankomstene. I de trange forholdene til stredet var det store persiske antallet en aktiv hindring da skipene strevet med \u00e5 man\u00f8vre og ble uorganisert. Grekerne grep anledningen, dannet en linje og vant en avgj\u00f8rende seier.\n\nSom et resultat av den greske seieren trakk Xerxes seg tilbake til Asia med det meste av h\u00e6ren og overlot til h\u00e6rf\u00f8reren Mardonios \u00e5 fortsette erobringen av Hellas. Det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret ble den gjenv\u00e6rende persiske h\u00e6ren avgj\u00f8rende beseiret i slaget ved Plataiai og den persiske fl\u00e5ten gikk p\u00e5 et nederlag i slaget ved Mykale. I tiden etter gjorde perserne ingen flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 erobre det greske fastlandet. Disse slagene ved Salamis og Plataiai markerte et vendepunkt i krigene mellom Hellas og Persia; fra da av var de greske bystatene som ble den angripende part. Et antall historikere mener at en persisk seier ved Salamis ville ha f\u00f8rt til en lammelse av utviklingen av antikkens Hellas, og i forlengelsen ogs\u00e5 den vestlige sivilisasjon, og det har f\u00f8rt til konklusjonen at Salamis er et av de mest betydningsfulle sj\u00f8slag i historien. ^(\\[1\\])\n\n|                                                                                                             |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Perserkrigene                                                                                               |\n| Efesos \u2013 Lade \u2013 Marathon \u2013 Thermopylene \u2013 Artemision \u2013 **Salamis** \u2013 Plataiai \u2013 Mykale \u2013 Eurymedon \u2013 Kypros |\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAtenerne hadde flyktet til Salamis etter slaget ved Thermopylene i august 480 f.Kr., mens perserne okkuperte og brente deres by. Den greske fl\u00e5ten sluttet seg til dem der i august etter slaget ved Artemisium som ikke fikk noen avgj\u00f8relse. Spartanerne ville returnere til Peloponnes, stenge av landtungen ved Korint med en mur og hindre perserne fra \u00e5 nedkjempe dem til land, men den atenske kommand\u00f8ren Themistokles overtalte dem til \u00e5 bli p\u00e5 Salamis, og argumenterte med at en mur p\u00e5 tvers av landtungen var meningsl\u00f8st s\u00e5 lenge den persiske h\u00e6ren kunne bli transportert og st\u00f8ttet av den persiske fl\u00e5te. Hans argumentasjon hvilte p\u00e5 en spesiell fortolkning av oraklet i Delfi, som p\u00e5 typisk delfisk tvetydighet, profeterte at Salamis ville \u00abbringe d\u00f8d til kvinnenes s\u00f8nner\u00bb, men ogs\u00e5 at grekerne ville bli reddet av en \u00abvegg av tre\u00bb. Themistokles tolket treveggen som en fl\u00e5te av skip, og mente at Salamis ville bringe d\u00f8d til perserne, ikke grekerne. Videre tolket noen atenere som valgte \u00e5 ikke flykte fra Aten, profetien bokstavelig og barrikaderte inngangen til Akropolis med en vegg av tre og gjerdet seg inne. Treveggen ble revet ned, de ble alle drept og Akropolis ble brent ned av perserne.\n\n## De krigf\u00f8rende partene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### De greske fl\u00e5ten\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHerodotos rapporterte at det var 378 triremer i den allierte fl\u00e5ten, og deretter br\u00f8t ned antallet til hver bystat (som indikert i tabellen under).^(\\[2\\]) Imidlertid er summen av hans individuelle kontingenter kun 371. Han sier ikke uttrykkelig at alle 378 skipene kjempet ved Salamis (\u00abAlle disse kom til krigen med triremer... Det totale antallet skip... var trehundre og sytti\u00e5tte.\u00bb), ^(\\[3\\]) og han sier ogs\u00e5 at aeginerne \u00abhadde andre bemannede skip, men de bevoktet sitt eget land med disse og kjempet ved Salamis med tretti av de mest sj\u00f8dyktige.\u00bb ^(\\[4\\]) S\u00e5ledes er det blitt foresl\u00e5tt at forskjellen mellom antallet er redegjort for at 12 skip forlot stedet for \u00e5 dra til Aegina.^(\\[5\\]) I henhold til Herodotos var det ytterligere to skip som frafalt fra de persiske styrkene og gikk over til den greske siden, et skip f\u00f8r Artemision og et annet f\u00f8r Salamis, det totale antallet ved Salamis burde s\u00e5ledes ha v\u00e6rt 373 (eller 380).^(\\[6\\])\n\n| Kythnos^(\\[4\\])       | 1 (1)                                 | Keos^(\\[4\\])          | 2           | Melos^(\\[3\\]\\[4\\]) | (2)         |\n| Sifnos^(\\[3\\]\\[4\\])   | (1)                                   | Serifos^(\\[3\\]\\[4\\])  | (1)         | Kroton^(\\[15\\])    | 1           |\n| **Total**             | **371** eller **378**^(\\[3\\]) (**5**) |                       |             |                    |             |\n\n^(Rene nummer representerer triremer; de indikert i parentes er pentekontere, galeier med femti \u00e5rer.)\n\nI henhold til Herodotos besto den persiske fl\u00e5ten innledningsvis av hele 1 207 triremer.^(\\[16\\]) Imidlertid ved hans beregning mistet de bortimot en tredjedel av disse skipene i en storm utenfor kisten av Magnesia,^(\\[17\\]) ytterligere 200 gikk tapt i en storm utenfor kysten av Euboea,^(\\[18\\]) og minst 50 skip gikk over til den greske siden i slaget ved Artemision.^(\\[18\\]\\[19\\]) Herodotos hevdet at disse tapene ble erstattet,^(\\[20\\]) men nevner kun 120 skip fra grekerne i Trakia og de n\u00e6rliggende \u00f8yene som erstatninger. ^(\\[21\\]) Aiskhylos, som deltok ved Salamis, hevder ogs\u00e5 at han m\u00f8tte 1 207 krigsskip der, hvorav 207 var \u00abraske skip\u00bb.^(\\[22\\]) Diodorus^(\\[23\\]) og Lysias^(\\[24\\]) hevdet uavhengig at det var 1 200 skip i den persiske fl\u00e5ten som ble samlet ved Doriskos v\u00e5ren 480 f.Kr. Antallet p\u00e5 1 207 (for kun oppbrudd) er ogs\u00e5 oppgitt av Eforos,^(\\[25\\]) mens hans l\u00e6rer Isokrates hevder at det var 1 300 ved Doriskos og 1 200 ved Salamis.^(\\[26\\]\\[27\\]) Ktesias oppgir et annet antall p\u00e5 1 000 skip,^(\\[8\\]) mens Platon, som snakket generelle vendinger, viser til 1 000 skip eller mer.^(\\[28\\])\n\nAntallet 1 207 synes \u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt tidlig i de historiske nedtegnelsene (472 f.Kr.), og grekerne synes virkelig \u00e5 ha v\u00e6rt overbevist om at de faktisk sto opp imot s\u00e5 mange skip. Ettersom overensstemmelsen i de antikke kildene, er en del moderne historikere er tilb\u00f8yelige til \u00e5 akseptere 1 207 som st\u00f8rrelsen p\u00e5 den innledende persiske fl\u00e5ten; ^(\\[29\\]\\[30\\]\\[31\\]) men andre har avvist antallet da 1 207 synes v\u00e6re heller en referanse til den kombinerte greske fl\u00e5ten i Homers *Illiaden*, og generelt hevder at perserne kunne ikke ha f\u00e5tt flere enn rundt 600 krigsskip inn i Egeerhavet. ^(\\[31\\]\\[32\\]\\[33\\]) Imidlertid, sv\u00e6rt f\u00e5 synes \u00e5 akseptere at det var s\u00e5 mange skip ved Salamis: de fleste mener at antallet strakte seg mellom 600 og 800 skip.^(\\[34\\]\\[35\\]\\[36\\]) Det er ogs\u00e5 de tallene som er blitt gitt ved \u00e5 legge sammen det omtrentlige antallet til den persiske fl\u00e5ten etter Artemision (\\~550) til forsterkningene (120) kvantifisert av Herodotos.^(\\[21\\])\n\n## Forberedelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPerserne, ledet av Xerxes I, bestemte seg for \u00e5 m\u00f8te den atenske fl\u00e5ten utenfor kysten av Salamis-\u00f8yen, og var s\u00e5 sikre p\u00e5 seier at Xerxes satte opp en trone p\u00e5 kystlinjen, ved bakkene til fjellet Aegaleus, for \u00e5 ha god oversikt over slaget og notere navnene p\u00e5 kommand\u00f8rene som gjorde det s\u00e6rlig bra.\n\nEurybiades og spartanerne fortsatte \u00e5 krangle med Themistokles om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 kjempe ved Salamis. De ville fortsatt kjempe slaget n\u00e6rmere Korint slik at de kunne trekke seg tilbake til fastlandet i tilfelle nederlag, eller trekke seg helt og la perserne angripe dem p\u00e5 land. Themistokles argumenterte for \u00e5 kjempe ved Salamis, siden den persiske fl\u00e5ten ville kunne fortsette \u00e5 f\u00e5 forsterkninger uansett hvor mange defensive murer Eurybiades bygde. P\u00e5 et punkt under debatten, ble stemningen s\u00e5 ilter at Eurybiades hevet sin maktstav og truet \u00e5 sl\u00e5 Themistokles med den. Themistokles svarte rolig \u00absl\u00e5, men h\u00f8r ogs\u00e5\u00bb (p\u00e5 gresk \u00ab\u03c0\u03ac\u03c4\u03b1\u03be\u03bf\u03bd \u03bc\u03b5\u03bd, \u03ac\u03ba\u03bf\u03c5\u03c3\u03bf\u03bd \u03b4\u03b5\u00bb). Han var like lur som han var veltalende. Redd for at han skulle bli overstyrt av Eurybiades til tross for spartanernes manglende marinerutine, sendte Themistokles en informant, en slave som het Sicinnus, til Xerxes for \u00e5 f\u00e5 den persiske kongen til \u00e5 tro at grekerne ikke hadde klart \u00e5 bli enige om stedet for slaget, og ville trekke seg usett vekk i l\u00f8pet av natten. Xerxes trodde Sicinnus og fikk sin fl\u00e5te til \u00e5 sette opp en blokade av det vestlige utl\u00f8pet i stredet, som ogs\u00e5 blokkerte greske skip som planla \u00e5 unnslippe. Sicinnus ble senere bel\u00f8nnet med \u00e5 bli satt fri, og han fikk gresk borgerskap. Artemisia, dronningen til Halikarnassus i Lilleasia og en alliert av Xerxes, fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 vente p\u00e5 at grekerne skulle overgi seg, siden et slag i stredet til Salamis ville bli d\u00f8delig for de store persiske skipene, men Xerxes og hans \u00f8verste r\u00e5dgiver Mardonius presset p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 et angrep. Gjennom hele natten lette persiske skip etter den greske retretten, mens grekerne forble p\u00e5 sine skip og sov. I l\u00f8pet av natten ankom Aristeides, tidligere en politisk motstander av Themistokles, for \u00e5 rapportere at Themistokles' plan hadde virket, og han allierte seg med den atenske kommand\u00f8ren for \u00e5 styrke de greske styrkene.\n\n\n\nDen neste morgenen (muligens 28. september, men den eksakte datoen er ukjent), var perserne utmattet fra letingen etter greske skip hele natten, men de seilte inn i stredet for \u00e5 angripe den greske fl\u00e5ten. De korintiske skipene under Adeimantus ytakk seg umiddelbart tilbake og trakk perserne enda lenger inn i stredet etter seg. Selv om atenerne senere f\u00f8lte at dette var pga feighet, er det mer trolig at korinterne var blitt instruert av Themistokles til \u00e5 late som de stakk av. Uansett var det ingen av de greske skipene som v\u00e5get \u00e5 angripe, inntil en gresk trirem raskt rammet det ledende persiske skipet. Da dette skjedde, sluttet resten av grekerne seg til angrepet.\n\nSom ved Artesisium kunne ikke den mye st\u00f8rre persiske fl\u00e5ten man\u00f8vrere i bukten, og en mindre kontingent med atenske og aeginske skip gikk p\u00e5 utsiden av den persiske marinen. Perserne fors\u00f8kte \u00e5 snu, men en sterk vind fanget dem, de som klarte \u00e5 snu, ble ogs\u00e5 fanget av resten av den persiske fl\u00e5ten som hadde blokkert stredet. De greske og persiske skipene rammet hverandre og noe lignende et slag p\u00e5 land fulgte. Begge sider hadde soldater p\u00e5 sine skip (grekerne var fullt bev\u00e6pnede hoplitter), og piler og spyd fl\u00f8y over det smale stredet. Den \u00f8verste persiske admiralen Ariamenes rammet skipet til Themistokles, men i n\u00e6rkampen som fulgte ble Ariamenes drept av en gresk fotsoldat.\n\nBare 100 av de tyngre persiske triremmene fikk plass i bukten p\u00e5 en gang, og hver p\u00e5f\u00f8lgende b\u00f8lge ble satt ut av spill eller \u00f8delagt av de lettere greske triremmene. Minst 200 persiske skip sank, inkludert det til Artemisia, som skiftet side midt i slaget for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli tatt til fange eller utpresset av atenerne. Aristeides tok ogs\u00e5 en mindre kontingent med skip og gjenerobret Psyttaleia, en n\u00e6rliggende \u00f8y som perserne hadde okkupert noen dager tidligere. Det er sagt at det var Ud\u00f8delige, den persiske elitelivvakten, som i l\u00f8pet av slaget m\u00e5tte evakuere til Psyttaleia etter at deres skip sank. De ble slaktet ned til en mann. If\u00f8lge Herodot, hadde perserne mange flere omkomne enn grekerne fordi perserne ikke kunne sv\u00f8mme. En av de omkomne blant perserne var en bror av Xerxes. De perserne som overlevde og endte opp p\u00e5 stranden ble drept av grekere som fant dem der.\n\nXerxes som satt p\u00e5 stranden p\u00e5 sin gyldne trone, var vitne til katastrofen. Han bemerket at Atemisia var den eneste generalen som viste produktiv modig ramming og \u00f8dela ni atenske triremmer og sa: \u00abMin kvinnelige general har blitt en mann, og mine mannlige generaler har alle blitt kvinner\u00bb.\n\n## Etter kampen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSeieren til grekerne markerte et vendepunkt i de persiske krigene. Xerxes og de fleste av hans h\u00e6r trakk seg tilbake til Hellespont, hvor Xerxes ville marsjere sin arm\u00e9 over broen av skip han skapte f\u00f8r grekerne ankom og \u00f8dela den (selv om de bestemte seg for ikke \u00e5 gj\u00f8re dette). Xerxes returnerte til Persia og forlot Mardonius og en liten styrke for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kontrollere de erobrede omr\u00e5dene av Hellas. Mardonius gjenerobret Aten, men de greske bystatene slo seg sammen enda en gang for \u00e5 bekjempe ham i de samtidige slagene ved Plataiai og Mykale i 479 f.Kr.\n\nDen atenske dramaforfatteren Aiskhylos som deltok i slaget, skrev et skuespill om det i 472 f.Kr. (*Perserne*).\n\nP\u00e5 grunn av slaget ved Salamis reddet Hellas fra \u00e5 bli absorbert i det persiske riket, sikret det oppkomsten av den vestlige sivilisasjonen som en betydelig faktor i verden. Mange historikere har derfor rangert slaget ved Salamis som et av de mest avgj\u00f8rende milit\u00e6re sammenst\u00f8t noen gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b024ae3-e894-4488-884c-c5346375452e"}
+{"url": "https://snl.no/S%C3%B8rv%C3%A6r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:08Z", "text": "# S\u00f8rv\u00e6r\n\nS\u00f8rv\u00e6r er en tettbebyggelsen i Hasvik kommune, Finnmark, p\u00e5 nordvestre del av S\u00f8r\u00f8ya med 200 innbyggere (2015).\n\nI bygda er det fiskev\u00e6r med fiskemottak og -industri. P\u00e5 *Kveitegrunn* utenfor S\u00f8rv\u00e6r ble det i mars 2012 satt norges- og europarekord da det ble landet en fisk p\u00e5 41,72 kg.\n\n*S\u00f8rv\u00e6r kapell* er ei langkirke i stein og tre fra 1968.\n\nSiste helg i juli arrangeres\u00a0*S\u00f8r\u00f8yrocken* over tre dager fra 2012. Dette er en av Nord-Norges st\u00f8rste rockefestivaler. Hovedscene for festivalen er *T\u00f8rrfiskloftet*.\n\n## Fagansvarlig  for Hasvik \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7850c27-79cb-49e5-9a38-9bb1d34406f9"}
+{"url": "https://youwish.no/bedrift/sosialemedier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:54Z", "text": "## Sosiale medier og konkurranser\n\nSkape engasjement og tilf\u00f8r verdi gjennom opplevelser. F\u00e5 flere f\u00f8lgere gjennom \u00e5 engasjere dine fans\\!\n\n# Perfekte premier til konkurranser i Sosiale medier\n\nVi lever i en tid hvor nettverk og din innflytelse hos dine f\u00f8lgere er viktigere enn noensinne. S\u00e5 hvordan kan du f\u00e5 flere f\u00f8lgere og vinne nye kunder i dagens mediest\u00f8y p\u00e5 sosiale medier?\n\nSom alt annet her i verden s\u00e5 handler det om verdiutveksling. Hva tilbyr du av opplevd verdi for dine f\u00f8lgere? Deler du innhold som er verdifullt? Snakker du TIL dine f\u00f8lgere eller MED dine f\u00f8lgere? Motivasjonen for \u00e5 f\u00f8lge din bedrift oppst\u00e5r n\u00e5r verdien er stor nok til at man ikke vil g\u00e5 glipp av neste innlegg.\n\nFor \u00e5 effektivt bygge dine sosiale kanaler m\u00e5 du jobbe med \u00e5 tilf\u00f8re en verdi til dine eksisterende og nye potensielle f\u00f8lgere.\n\nEn m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 gi bort premier i forbindelse med konkurranser, sp\u00f8rreunders\u00f8kelser og lignende. Hva er da bedre en opplevelser for \u00e5 skape verdi og motivasjon hos f\u00f8lgere? P\u00e5 YouWish.no finner du flere hundre opplevelser som du enkelt kj\u00f8per p\u00e5 nett\\! Hva blir din neste konkurranse?\n\n### Premier som skaper engasjement\\!\n\nYouWish.no tilbyr flere hundre opplevelser i en rekke segment, s\u00e5 en premie fra oss passer for alle typer og anledninger i en tid der alle \u00abhar alt\u00bb. Vi tilbyr opplevelser fra 150 kr til over 10.000 kr, hva med en weekendreise, gourmetmiddag, actiontur eller spa? Som bedrift kan du kj\u00f8pe gaver p\u00e5 faktura og f\u00e5 e-gavekort tilsendt p\u00e5 5 minutter.\n\n### V\u00e5rt tilbud\n\nEtt gavekort, flere hundre opplevelser\\! Med ett \u00e5pent gavekort velger mottaker selv hva de \u00f8nsker seg blant flere hundre flotte YouWish-opplevelser. Gi bort gaven dine ansatte vil sette pris p\u00e5, kj\u00f8p enkelt og raskt p\u00e5 nett, betal med faktura og motta gavekortet direkte\\!\n\nWallmans kombinerer det beste av underholdning med et uts\u00f8kt, fireretters m\u00e5ltid. De dyktige artistene leverer underholdning av h\u00f8y kvalitet og s\u00f8rger for en magisk kveld man sent vil glemme. Gi Wallmans Dinnershow i gave til den som har alt.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "219a3a11-1fd6-4e6d-ad81-5c85458dd35f"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485147", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:17Z", "text": "# 3 fantastiske giftfri hudpleie linjer som bekjemper rynker bare med godsakene.\n\n\n\nS\u00e5 mye som jeg vil at min anti-aging hudpleieprodukter for \u00e5 stramme, tone og lyse, ville jeg heller de kan skryte av en ingrediens liste som passerer standardene i Skin Deep database, enn \u00e5 gi meg ansiktet til en 22-\u00e5r-gammel p\u00e5 noen langsiktig pris til huden min.Jeg har oppdaget noen store nye hudpleie linjer uten giftige kjemikalier og syntetiske dufter, og full av antioksidanter og andre sunne aktive ingredienser.Det er ingen mangel p\u00e5 naturlig og \u00f8kologisk hudpleie p\u00e5 markedet, men hva gj\u00f8r disse linjene s\u00e5 stor er at de ikke kompromisser ytelse for sikkerheten.De beskytter og perfekt-alle med ingredienser jeg faktisk kan uttale.\n\ndet \u00e9n ting: De er alle veldig spendy.Veldig.Ikke som Creme de la Mer spendy, men likevel.Dette er definitivt splurges for deg hudpleie junkies der ute som er mer sannsynlig \u00e5 sette de pengene mot ansiktet, og ikke skoene dine.\n\n**Drunk Elephant**  \nDet tar mye \u00e5 imponere meg i hudpleie avdelingen, men den nye Drunk Elephant linjen (vist \u00f8verst) appellerer til min enhver f\n\n \norstand.Ingen skumle ingredienser, virkemidler som fungerer og bed\u00e5rende emballasje.Jeg mener, som ikke elsker elefanter?) Den lekne Navnet stammer fra en s\u00f8t historie bak merket stjerne ingrediens-Marula olje.Legenden sier at elefantene ville f\u00e5 beruset etter chowing ned p\u00e5 frukten fra Marula treet.Marula olje, som det viser seg, inneholder mer antioksidanter enn sin mer ber\u00f8mte fetter, arganolje.\n\nThe Drunk Elephant Virgin Marula Luxury Facial Oil har noe annet enn ren olje i den, og ingen fyllstoffer eller syntetisk duft.P\u00e5 $ 72, er det lagt vekt definitivt p\u00e5 luksus *,* men du kan f\u00f8le deg godt om hva som er i denne fuktighetsgivende, anti-aldring olje.TLC Framboos Glykol Night Serum (90 $) har den perfekte mengden av glykol for huden din for \u00e5 motta resurfacing og kollagen-boosting fordeler, pluss at de har lagt til en kaktus plante enzym for \u00e5 hjelpe sensitiv hud absorbere AHA uten irritasjon problemer.Jeg liker deres JuJu Bar ($ 32) som en gammeldags \"smelte og hell\" bar s\u00e5pe spekket med essensielle oljer, glyserin og bambus pulver som forsiktig Scrubs grus og skitt fra ansiktet mitt hver dag.Og ja, det er veien dyrere enn vanlig bar s\u00e5pe, men siden du bare bruker det p\u00e5 ansiktet ditt, det er virkelig ikke vare lenge.(Bare holde det borte fra barna\\!)\n\nMin andre favoritt standout fra linjen er den Umbra Sheer Fysisk Defense SPF 30 sunblock.Om sommeren, jeg s\u00f8rge for \u00e5 bruke en faktisk SPF, i motsetning til en BB krem \u200b\u200beller sminke med solfaktor i den.Denne er lastet med alle naturlige hud beskyttere som bringeb\u00e6r fr\u00f8 olje, marula olje og solsikke shoot ekstrakt.\n\n\n\n**Countertime  \n** Jeg har vokset poetisk om nytt kvartal linje av hudpleie for m\u00f8dre og barn fra Beautycounter, et selskap som handler om \u00e5penhet og sannheten om sine ingredienser.Countertime er deres splitter nye anti-aging samling, tettpakket med flotte ingredienser som aprikos kjerne olje, ingef\u00e6r ekstrakt og vitamin C. Mens hele kolleksjonen er fantastisk, jeg er forelsket i Opplysende Treatment Pads ($ 40), sominneholde et blandet fruktsyre kompleks og er ment \u00e5 bli brukt om morgenen, pre-solkrem, for \u00e5 forsvare og beskytte huden.Jeg liker ogs\u00e5 Nourishing Cleansing Balm ($ 75), en mild og sv\u00e6rt luksuri\u00f8s balsam med traneb\u00e6r fr\u00f8 olje, bringeb\u00e6r fr\u00f8 olje og vitamin C, som smelter inn i huden og fjerner makeup og smuss mens det hydrater.\n\n** Om Aroma & amp;Co  \n** Om Aroma & amp;Co lansert i 2008 etter sin grunnlegger hadde en allergisk reaksjon p\u00e5 en kjemisk-Laden lotion.Og mens det ikke er helt ny, er det nytt for meg.Alle produktene i linjen er \u00f8kologisk og produsert i sm\u00e5 grupper i Catskills av kvinner overgangen tilbake til arbeidslivet, og vi er alltid suckers for merker som dette som gj\u00f8r godt p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter.Jeg har nylig hatt muligheten til \u00e5 teste ut sine Truffle Face Cream ($ 72), som er laget med faktiske hvit tr\u00f8ffel ekstrakt, samt r\u00f8de bringeb\u00e6r, gresskar fr\u00f8 og s\u00f8t mandel.Det er super luxe og f\u00f8les som sm\u00f8r g\u00e5r inn i huden min-litt definitivt g\u00e5r langt.Jeg har ogs\u00e5 brukt den Raspberry Protect Serum ($ 58) i morgen for \u00e5 beskytte huden min fra alle UV-str\u00e5ler mine solkrem kan ikke fange.The Pumpkin Seed Forny Serum ($ 58) er ment \u00e5 brukes om natten og kan blandes med tr\u00f8ffel krem \u200b\u200bfor \u00e5 legge til en \u00f8kning av anti-rynke og anti-age spotkraft.Og siden du kan si at ja, jeg er et produkt junkie som f\u00e5r begeistret om slike ting, jeg ser virkelig frem til sin rose-duftende, foryngende Carrot Rose Serum ($ 72), som vil lansere i sommer til fordel for hudenoveralt.\n\n*v\u00e5rrengj\u00f8ring p\u00e5 hudpleie regime med Drunk Elephant, Countertime fra Beautycounter og Om Aroma & amp;C0.De er definitivt splurges, men husk at litt g\u00e5r en lang vei med hver av produktene i disse linjene, og du vil ikke bli utsetting dem hver m\u00e5ned.*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f929ea0f-9008-40db-b2c6-1a029a92b210"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/38611", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:38Z", "text": "##### Abstract\n\nEmnet for oppgaven er rettigheter til laksefisket i Reisaelva. Hovedregelen etter bakgrunnsretten er at grunneieren har eneretten til fisket, men unntak kan f\u00f8lge av blant annet alders tids bruk og sedvane. Beboerne innenfor visse grenser i Nordreisa har i dag rett til \u00e5 fiske i Reisaelva. Hvordan har denne rettigheten oppst\u00e5tt og utviklet seg? Det er problemstillingen i oppgaven. Utviklingen av beboernes rettigheter blir studert fra 1893 til 2013. Starttidspunktet er valgt fordi det da ble avsagt en dom fra Trondhjem overrett som prejudisielt tok stilling til flere sider av rettighetene til laksefisket i Reisaelva. Behandlingen er konsentrert rundt tre hovedsp\u00f8rsm\u00e5l: hvem er rettighetssubjekt, hva er grunnlaget for beboernes fiskerett, og hva er innholdet og omfanget av deres rettigheter? I tillegg er det et fokus p\u00e5 hvilke faktorer som har v\u00e6rt sentrale for utviklingen av rettighetene. Rettighetene studeres s\u00e5ledes i et historisk perspektiv. Fremstillingen er delt i tre tidspunkter/perioder. Den f\u00f8rste delen (kapittel 2) tar for seg situasjonen i 1893 med utgangspunkt i Trondhjem overretts dom av 15. mai 1893. Retten kom i denne saken til at en husmann i Reisa m\u00e5tte frifinnes for ulovlig fiske p\u00e5 statens grunn fordi han hadde rett til \u00e5 fiske i elva. Den andre delen ser p\u00e5 perioden fra 1893 til 1995. En del underrettspraksis om fiskerettighetene i Reisaelva bli behandlet, i tillegg til andre forhold som belyser hvordan fisket ble ut\u00f8vd og hvilke rettsoppfatninger som r\u00e5det i omr\u00e5det. Fra 1989 til 1995 verserte det en jordskiftesak om fisket i elva. I 1991 avsa jordskifteretten to dommer som tok stilling til omfanget av beboernes rettigheter. Den n\u00e6rmere avgrensningen av kretsen av de fiskeberettigede ble ogs\u00e5 avgjort ved disse dommene. Den tredje delen tar for seg bruksordningen etter jordskiftesaken, utviklingen fra 1995 til 2013 og jordskiftesaken i 2013. I denne saken ble det vedtatt en ny bruskordning for elva. I oppgaven konluderes det med f\u00f8lgende: Hvem som nyter godt av fiskeretten, og omfanget av beboernes rettigheter, har v\u00e6rt avklart siden 1991. N\u00e5r det gjelder grunnlaget for beboernes rettigheter, er konklusjonen at dette kan f\u00f8lge av lokal sedvane. Den viktigste faktoren for etableringen og utviklingen av beboernes rettigheter er Trondhjem overretts dom av 15. mai 1893. En straffesak har dermed f\u00e5tt avgj\u00f8rende betydning for et privat rettsforhold.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "569504ae-b77f-45c2-9ef2-01e046e3724f"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/naringsliv/de-fikk-sentrumsgaugen-2016/19.11725", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:25Z", "text": "## De fikk \u00abSentrumsgaugen 2016\u00bb\n\n\n\nFIKK PRIS: Paul Hetland og Karin Hetland Gr\u00f8nsund ved Hetland Sport mottok onsdag prisen \u00abSentrumsgaugen 2016\u00bb under \u00e5pningen av \u00abSandnesug\u00e5\u00bb. FOTO: Andreas Kydland\n\n\u2013 Den mest h\u00f8ythengende prisen i Sandnes, mener Karin Hetland Gr\u00f8nsund og Paul Hetland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70185e86-03e1-4ba9-b680-f9199a5ba318"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article337878.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:11Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n## 6 kule opplevelser i S\u00f8r-Thailand\n\n### Det Nyes reiseekspert Sigurd Sollien gir deg sine beste Thailand-tips.\n\n\n\n#### Danse-Sigurd sykemeldt\n\nMadeleine Dahl\n\n\n\n#### Dr\u00f8m deg bort\n\nAnders Rasch\n\n\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\nAnne Aasgaard\n\n1\\. Dykking p\u00e5 Similian-\u00f8yene. Dette omr\u00e5det ligger p\u00e5 topp 10-lista over de beste dykkerstedene i verden. Et fantastisk klart vann gj\u00f8r det mulig \u00e5 spotte den sv\u00e6re hvalhaien, og mange andre vakre fisker. Har du ikke dykkersertifikat, kan du ta det her. Det koster et par tusen kroner og er vel verdt pengene.\n\n2\\. Raileigh Beach. Dette er et deilig og avslappende sted utenfor Krabi by. Du kommer deg hit med longtailb\u00e5t og stedet har fine sandstrender, bra restauranter, kule barer og du kan i tillegg klatre her. Faktisk er dette et av de bedre klatrestedene i Thailand, dersom du foretrekker \u00e5 g\u00e5 rett opp, fremfor \u00e5 g\u00e5 rundt fjell.\n\n3\\. Tiger Cave. Disse naturlige grottene i n\u00e6rheten av Krabi by er hjemstedet for en gruppe thailandske munker. Du m\u00e5 klatre 1272 trappetrinn for \u00e5 komme til tempelomr\u00e5det som ligger inne i jungelen. Her kan du se hvordan munkene bor og lever. Og det skal godt gj\u00f8res \u00e5 ikke bli en tanke roligere i sinnet etter et bes\u00f8k i Tiger Cave.\n\n\n\n#### Kvartlivskrisen: Utfordringene med livet i 20-\u00e5rene\n\nAnne Aasgard\n\n4\\. Padling i Pangnga nasjonalpark. Her leier du en kajakk og lar deg henf\u00f8re av det fantastiske landskapet. Du padler gjennom tett mangroveskog, for s\u00e5 plutselig \u00e5 befinne deg i verdens mest idylliske lagune. Du vil ogs\u00e5 oppleve stilige kalksteinsgrotter som byr p\u00e5 nedkj\u00f8ling fra den intense, fuktige varmen. Glem ikke snorkel og dykkermaske\\!\n\n5\\. Khao Sok National Park i det s\u00f8rlige Thailand er et fascinerende sted. Omr\u00e5det er dekket av verdens eldste eviggr\u00f8nne regnskog, digre kalksteinsfjell som skyter rett opp i lufta, dype daler, imponerende innsj\u00f8er, spennende huler og et fantastisk dyre- og planteliv. Dette er ogs\u00e5 det fuktigste stedet i hele Thailand. Det kan komme opptil 3,5 meter nedb\u00f8r i \u00e5ret og passer perfekt for deg som er fra Bergen og andre som liker regn.\n\n6\\. Etter alle disse naturopplevelsene, er det p\u00e5 tide med litt action. Da er Patong stedet. Her er det et himla liv med alt fra go go-barer til restauranter og nattklubber. Dette er et partysted uten like, og vil f\u00e5 deg til \u00e5 st\u00e5 og m\u00e5pe. F\u00e5 gjerne med deg et show der s\u00e5kalte ladyboys spiller hovedrollen. Her kan du ikke regne med at menn er menn og kvinner er kvinner. \u00c9n kveld i Patong er nok etter min smak, men byen er et sirkus som er vel verdt et bes\u00f8k.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n## Cellepr\u00f8ven er ingenting \u00e5 grue seg for\n\nDen kan faktisk redde livet ditt.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n#### Stine utsatte cellepr\u00f8ven i to \u00e5r\n\nDet skulle vise seg \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser. I \u00e5r fronter hun \u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje.\n\n: Elen Kristvik, Hege Golf og Karine Thyness er alle veldig glade for at de sjekket seg for celleforandringer.\")\n\n\n\nHege Golf, Elen Kristvik og Karine Thyness\n\n#### Elen, Hege og Karine er glade for at de sjekket seg\n\nFjor\u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje ga resultater, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r har antall cellepr\u00f8ver \u00f8kt. Her er tre ulike jenter med tre ulike historier om viktigheten av \u00e5 sjekke seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bba2c584-779d-4708-979f-52f146b16222"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/se-hvordan-ghost-recon-wildlands-er-a-spille/348580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:13Z", "text": "# Se hvordan Ghost Recon Wildlands er \u00e5 spille\n\nUbisoft leverte en samarbeidstrailer.\n\n  -  Audun Rodem\n  - 13\\. juni 2016 - 22:57\n\nUbisoft viste frem Tom Clancy's Ghost Recon: Wildlands under sin E3-konferanse\u00a0mandag kveld. Vi fikk f\u00f8rst se en filmatisk trailer, f\u00f8r vi fikk en lengre demonstrasjonsvide der fire spillere jobbet sammen.\n\nTom Clancy's Ghost Recon: Wildlands-spilling. (Video: Ubisoft)\n\nI samarbeidsoppdraget \u2013 som var sv\u00e6rt preget av manuset \u2013 skulle de fire knerte en kartellfigur kalt El Pozolero i Bolivia. Alt gikk ikke helt etter planen, som du kan se i videoen til h\u00f8yre.\u00a0\n\nUbisoft forteller at Wildlands skal by p\u00e5 den st\u00f8rste verdenen de har laget til n\u00e5.\n\nTom Clancy's Ghost Recon: Wildlands kommer til PlayStation 4, Xbox One og Windows den 7. mars 2017.\u00a0\n\nDu kan velge om du vil spille alene\u00a0eller samarbeide med\u00a0opp til tre andre venner. Samarbeidsdelen er \u00e5pen, slik at folk\u00a0kan hoppe inn eller ut av spillet fortl\u00f8pende.\u00a0Det du gj\u00f8r \u00a0i spillet kan f\u00f8re til at de ulike kartellene settes opp mot hverandre. Du kan lure fram en intern krig slik at\u00a0de ulike fraksjonene kriger med hverandre, noe som gj\u00f8r jobben din desto lettere \u00e5 utf\u00f8re.\n\n**Her er alle nyhetssakene v\u00e5re relatert til E3 2016\u00a0\u00bb**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7476145-99e6-43a5-b9ea-65a8e4b7363f"}
+{"url": "http://docplayer.me/2354208-Elle-melde-deg-fortelle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:18Z", "text": "2 I. HVA MELDES - OG HVA MELDES IKKE? Meldeplikten til fylkeslegene er hjemlet i sykehusloven 18a. Denne forteller at hendelser som f\u00f8rte til alvorlig skade p\u00e5 pasient, skal meldes til Fylkeslegen lokalt, det er i rundskriv bedt om at det ogs\u00e5 meldes til Meldesentralen i Helsetilsynet. Ved plutselige, uventede d\u00f8dsfall skal i tillegg politiet varsles (legeloven 41). Siktem\u00e5let med meldingen er \u00e5 oppdage tendenser, utviklingstrekk, eller generelle problemer, som ogs\u00e5 har l\u00e6ringsverdi for andre. Ved at uhell og nestenuhell meldes, vil samlingen av meldinger med mulig l\u00e6ringsverdi, raskt \u00f8ke - og gj\u00f8re rask erfaringsoverf\u00f8ring mulig. henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenestene skal ut\u00f8verne av helsetjenesten etablere internkontrollsystem. Det f\u00f8rste leddet i et slikt system er at regelverket for tjenestene (dvs. lover, forskrifter, rundskriv og andre krav hjemlet i lover) som myndighetene har fastsatt, er kjent for de som arbeider i helsetjenesten. Ett av siktem\u00e5lene med meldeordningen er at hver enkelt medarbeider ogs\u00e5 er kjent med melderutinene og meldeplikten. Gamle pasienter faller Et klart flertall av meldingene forteller om pasienter som ramler. At gamle pasienter blir ust\u00f8e og derfor faller, er velkjent. I mange tilfeller er dette hendelige uhell, men ikke n\u00f8dvendigvis uten mulighet for at de kan forebygges eller forhindres. Det finnes situasjoner der et fall ikke er hendelig uhell, men uttrykk for svakhet i interne rutiner. I et tilfelle hadde en gammel pasient v\u00e6rt uklar, urolig, og tydelig ust\u00f8 i 1\u00bd d\u00f8gn, og sengehest var bestilt, men ikke hentet\\! F\u00f8r denne kom p\u00e5 plass, hadde imidlertid pasienten ramlet ut av sin seng p\u00e5 sykehusavdelingen og p\u00e5dratt seg et l\u00e5rhalsbrudd. Helsetilsynet mener at dette ikke kan kalles et hendelig uhell. En fraktur som f\u00f8rer til operasjon og dermed forlenget sykehusopphold omfattes av sykehuslovens 18a, alvorlig eller betydelig skade p\u00e5 pasient, og dette skal derfor meldes til fylkeslegen og Meldesentralen. Helsetilsynet finner at det fortsatt er mangler ved de vurderingene som gj\u00f8res i sykehuset, b\u00e5de lokalt (av avdelingsledelsen) og sentralt (av kvalitetsutvalg/ sjefslege). Det er for eksempel viktig at en ikke n\u00e6rmest automatisk konstaterer at fall er hendelig uhell, men vurderer hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 begrense omfang og konsekvenser av fallskader. Mye meldes ikke? Ut fra meldinger som Helsetilsynet mottar fra pasienter, og ut fra det v\u00e5re medarbeidere ser ved selvsyn i institusjonene, er det en mengde hendelser med stor risiko for pasientene som likevel ikke meldes. Ved et mellomstort norsk sykehuslaboratorium registrerte medarbeiderne i pr\u00f8vemottaket i en periode hvor ofte pr\u00f8ver mottatt fra andre steder i sykehuset og fra eksterne rekvirenter var ufullstendig eller feil merket. Feilene kunne v\u00e6re at pr\u00f8veglasset ikke var merket, at det ikke var samme navn p\u00e5 rekvisisjonen som p\u00e5 pr\u00f8veglasset, at pasientens identitet utelukkende var oppgitt med etternavn, at f\u00f8dselsdatoen var ukorrekt, eller f\u00f8dselsdato/f\u00f8dselsnummer manglet. Dette pr\u00f8vemottaket forteller at de hadde 2-3 slike feil hver eneste dag. Dette er feil som kan ha dramatiske konsekvenser for pasientene om feilene ikke oppdages, og som i tillegg f\u00f8rer til en mengde ekstra arbeid og forsinkelser. Til tross for dette meldes feil og uhell av denne typen praktisk talt aldri. Dette er klart uheldig, fordi tallene fra dette ene laboratoriet forteller om en betydelig svikt knyttet til merking av pr\u00f8vematerialet og taking av pr\u00f8ver. Hvis disse lokale observasjonene er gjennomsnittsfunn for norske sykehuslaboratorier, betyr det trolig at det hvert \u00e5r mottas pr\u00f8ver som ikke\n\n\n\n3 er adekvat merket. Meldes ikke disse feilene fordi det oppleves som \u00e5 utlevere eller sladre p\u00e5 medarbeidere og kolleger, eller fordi en ikke er seg bevisst hvilke risikomomenter som er knyttet til feilmerkede pr\u00f8ver? Eller er det fordi laboratorietjenestene i mindre grad enn de kliniske avdelingene (sengeavdelingene) er kjent med meldeordningen? Observasjonene fra dette ene laboratoriet forteller imidlertid Helsetilsynet at her har de samlede helsetjenestene i Norge et betydelig forbedringspotensiale. Eller er det slik at en har glemt l\u00e6resetningen om at \"dersom du ikke gj\u00f8r det riktig f\u00f8rste gang, n\u00e5r skal du da gj\u00f8re det?\" Sv\u00e6rt ulik meldepraksis Selv om antall meldinger har \u00f8kt ogs\u00e5 fra 1995 til 1996, ser vi at meldefrekvensen er sv\u00e6rt ujevn. Dersom en regner om tallene til antall meldinger pr. pasientkontakt (definert som enten ligged\u00f8gn eller poliklinisk konsultasjon), finner en meldefrekvenser som varierer fra mer enn 100 pr pasientkontakter, til 1 pr pasientkontakter. Statens helsetilsyn tror ikke at norske sykehus er s\u00e5 ulike. For det andre er antall meldinger egentlig urovekkende lavt. Selv en meldefrekvens p\u00e5 100 pr pasientkontakter forteller om en bemerkelsesverdig h\u00f8y kvalitetsstandard, der en sjelden eller aldri gj\u00f8r noen feil. Siktem\u00e5let med melding om feil er ikke \u00e5 avdekke at medarbeidere er udugelige, at systemene ikke fungerer, eller sladre p\u00e5 kolleger. Hensikten med \u00e5 registrere uhell, nesten-uhell, feil og avvik er \u00e5 kunne kartlegge \u00e5rsaken, og s\u00e5 benytte dette i systematisk kvalitetsarbeid. Uten velfungerende rutiner for interne meldinger om avvik, kan en heller ikke f\u00e5 til systematisk forbedring av svakheter. Hensikten med meldingene er ikke at Meldesentralen i Statens helsetilsyn skal motta mange meldinger, men f\u00f8rst og fremst at en internt i sykehuset benytter meldingene som et ledd i sin systematiske kvalitetsforbedring. Derfor er det n\u00f8dvendig at ogs\u00e5 de hendelsene som aldri f\u00f8rer til pasientskader, blir meldt. I disse ligger det ett betydelig potensiale for \u00e5 finne gode forbedringen, f\u00f8r pasientene kommer til skade. Effektivt system for erfaringsoverf\u00f8ring De meldingene som kvalitetsutvalgene sender inn, blir registrert og kategorisert av oss. Denne \u00e5rsrapporten viser hva som er meldt det siste \u00e5ret, hvordan meldingene for 1996 er blitt kategorisert, og hvilke erfaringer vi mener \u00e5 kunne lese av dette. Vi h\u00e5per at ogs\u00e5 ut\u00f8verne av helsetjenester vil finne tallene og vurderingene b\u00e5de interessante og til ettertanke. Ved \u00e5 observere, registrere og s\u00e5 reflektere over hva en faktisk vet, har en den beste mulighet for kvalitetsforbedring. Den viktigste delen av dette skjer i den enkelte avdeling og i det enkelte sykehus. Meldingene til Meldesentralen har forh\u00e5pentligvis i noen sykehus bidratt til at en ogs\u00e5 lokalt er blitt mer aktive i forhold til meldinger. I tillegg vet vi at noen funn forekommer s\u00e5 sjelden at en ikke kan se tendenser f\u00f8r funnene blir til nasjonale tall. For dette mener vi Meldesentralen har en viktig rolle - som et hjelpemiddel i tillegg til de lokale registreringene.\n\n\n\n4 II. MELDINGER OPPSUMMERING Omfang Antall meldinger \u00f8kte betraktelig i 1996 i forhold til foreg\u00e5ende \u00e5r. Det er registrert 3315 meldinger om hendelser fra 1996, mot 1742 fra 1995, og 722 meldinger fra Mest trolig er \u00e5rsaken til dette at kunnskap og oppmerksomhet omkring meldeordningene er bedret, ikke at antall hendelser som s\u00e5dan har \u00f8kt. Antall meldinger om d\u00f8dsfall og betydelig skade p\u00e5 pasient viser moderat \u00f8kning i perioden, mens melding om hendelser som kun har f\u00f8rt til liten eller ingen skade \u00f8ker betraktelig (se figur 1). Fallskader utgj\u00f8r en betydelig del av meldingene, s\u00e6rlig innen kategorien liten-/ingen skade. Antall meldinger pr. institusjon viste store forskjeller ogs\u00e5 i Enkelte sentralsykehus arbeidet bra og meldte langt flere hendelser enn regionsykehusene. For eksempel meldte flere sentralsykehus hendelser, mens fire av regionsykehusene meldte mindre enn 100 hendelser.\n\n.\")\n\n5 Dette vitner om at kvalitetsarbeidet er kommet ulikt langt med hensyn til \u00e5 registrere og bruke avvikshendelser, og at b\u00e5de meldekulturen og forst\u00e5elsen av meldeplikten er forskjellig fra institusjon til institusjon. Dette til tross for at regionsykehusene forutsettes \u00e5 v\u00e6re ledende innenfor kvalitetsarbeidet i sin region. Innenfor kategoriene mindre alvorlig eller ingen skade p\u00e5 pasient utgjorde fallulykkene den st\u00f8rste andelen. Av de i alt meldte hendelsene i 1996 ble 496 kategorisert som \"betydelig skade p\u00e5 pasient\" (jf. sykehusloven 18a). Nitti meldinger gjaldt \"unaturlig d\u00f8dsfall\" (jf legeloven 41) og av meldingene gjaldt mindre alvorlig eller ingen skade p\u00e5 pasient (se figur 3). Meldesentralen oppgraderte i 1996 ca. 1,5% av meldingene fra \"mindre alvorlig skade\" til \"betydelig skade\". De fleste av disse oppgraderingene gjaldt bruddskader ved fall. Som det fremg\u00e5r av figur 3, var det sv\u00e6rt f\u00e5 alvorlige hendelser relatert til bruk av medisinsk utstyr eller feil bruk av legemidler.\n\n. Nitti meldinger gjaldt \\\"unaturlig d\u00f8dsfall\\\" (jf legeloven 41) og 2.\")\n\n6 Det ble meldt om 496 betydelige skader p\u00e5 pasient i 1996, mer enn 1/3 av disse var bruddskader, i alt vesentlig l\u00e5rhalsbrudd, p\u00e5 grunn av fall. Det er videre meldt om 90 tilfeller av betydelig pasientskade i forbindelse med prosedyrer av typen endoskopi (s\u00e6rlig laparoskopi), mini-invasive prosedyrer som ERCP og PTCA (percutan transluminal coronar angioplastikk), og ulike typer av kateterisering. Unaturlige d\u00f8dsfall Det ble meldt om 90 \"unaturlige d\u00f8dsfall\" i Tjue av disse var knyttet til prosedyrer av typen endoskopi (s\u00e6rlig laparoskopi), mini-invasive prosedyrer som ERCP og PTCA, og ulike typer av kateterisering. Videre skjedde 37 d\u00f8dsfall som komplikasjon til andre typer unders\u00f8kelse og behandling. Tjueseks av d\u00f8dsfallene var selvmord ved innleggelse i eller permisjon fra somatiske eller psykiatriske sykehus. I f\u00f8lge legeloven 41 skal alle \"unaturlige d\u00f8dsfall\" meldes til politiet. I henhold til Forskrift av 15. mars 1982 om legers melding til politiet om unaturlig d\u00f8dsfall o.l. 2, meldes til politiet som unaturlig d\u00f8dsfall, d\u00f8dsfall som antas \u00e5 kunne skyldes: 1. Drap eller annen legemskrenkelse; 2. Selvmord eller selvvoldt skade; 3. Ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l.; 4. Yrkesulykke eller yrkesskade; 5. Feil, fors\u00f8mmelse eller uhell ved unders\u00f8kelse eller behandling av sykdom eller skade; 6. Misbruk av narkotika; 7. Ukjent \u00e5rsak n\u00e5r d\u00f8den er inntr\u00e5dt plutselig og uventet; 8. D\u00f8dsfall i fengsel eller under sivil eller milit\u00e6r tjeneste; 9. Funn av ukjent lik. De hendelser som registreres i Meldesentralen, er de som kommer inn under punkt 2, 5 og 6. Meldeplikten til politiet ved \"unaturlig d\u00f8dsfall\" foreligger n\u00e5r legen har grunn til \u00e5 anta at d\u00f8dsfallet kan ha en unaturlig \u00e5rsak, jf. over. Dette inneb\u00e6rer at melding til politiet om mulig\n\n, mini-invasive prosedyrer som ERCP og PTCA, og ulike typer av kateterisering.\")\n\n7 unaturlig d\u00f8dsfall ikke er ensbetydende med at klanderverdige eller kritikkverdige forhold ligger bak d\u00f8dsfallet. To av d\u00f8dsfallene gjaldt hendelser hvor utstyr hadde v\u00e6rt involvert, og 14 av hendelsene var relatert til bruk/feil bruk av legemidler. Det er kun meldt om ett tilfelle der fall medf\u00f8rte skader som pasienten senere d\u00f8de av, mens det fra 1995 ble meldt om \u00e5tte slike hendelser. Se for\u00f8vrig figur 4. I ni av tilfellene anslo kvalitetsutvalgene at systemsvikt var \u00e5rsak til hendelsen, det vil si d\u00e5rlige eller manglende rutiner. Kun ett av de i alt 90 meldte d\u00f8dsfallene ble av kvalitetsutvalgene vurdert som for\u00e5rsaket av menneskelig svikt. Videre ble ett av d\u00f8dsfallene begrunnet med manglende oppl\u00e6ring, og ved tre av d\u00f8dsfallene mente man \u00e5 avdekke manglende sikkerhetsrutiner (selvmord). Den st\u00f8rste andelen unaturlige d\u00f8dsfall finner vi i aldersgruppen \u00e5r. \u00c5rsakene varierer fra d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av medikamentell behandling, for eksempel akutte cerebrale bl\u00f8dninger som f\u00f8lge av trombolytisk behandling med streptokinase og d\u00f8dsfall i forbindelse med anestesi. Noen av d\u00f8dsfallene i denne aldersgruppen er knyttet til cerebrale og cardiale angiografiunders\u00f8kelser og ulike kirurgiske inngrep. Den st\u00f8rste andelen selvmord finner vi i aldersgruppen (44%). Kategorier for \u00e5rsakssammenheng Meldesentralen har for 1996 fokusert p\u00e5 kvalitetsutvalgenes tilf\u00f8yelser og kategorisering av \u00e5rsak, jf. meldeblanketten (IK-2448) side to. Flere av avkrysningspunktene er utstyrsrelaterte, i figur 6 er disse sl\u00e5tt sammen. Kvalitetsutvalgene bruker denne avkrysningen p\u00e5 blanketten i varierende grad.\n\n\n\n8 De samme grupper av \u00e5rsaker dominerte i 1996 som tidligere \u00e5r. Det var kategoriene prosedyre/rutinesvikt, mangelfulle sikkerhetstiltak og \"annet\", samt de kategoriene som samlet er utstyrsrelaterte (utstyrets utforming, manglende vedlikehold, feil p\u00e5 utstyr, utstyrskalibrering, foreldet utstyr, mangelfull kontroll av utstyr, mangelfull bruksanvisning og manglende utstyr). Kategoriene som vedr\u00f8rer medisinsk utstyr var en relativt stor gruppe hva gjelder antall meldinger, men f\u00e5 av hendelsene fikk konsekvens for pasienten i form av skade. Mangelfulle sikkerhetstiltak var en kategori som ofte ble brukt i forbindelse med fallskader, men ogs\u00e5 ved feil bruk av utstyr og feil ved medisinering oppgis denne \u00e5rsaken. En stor andel av meldingene havner i kategorien \"annet\". Det er da krysset av og beskrevet i fritekst p\u00e5 blankettens side to ulike \u00e5rsaker til hendelsen; de vanligste p\u00e5tegningene er: \"Hendelig uhell\", \"P\u00e5regnelig komplikasjon\" og \"Menneskelig svikt\". I figur 6 er disse kategoriene vist \u00f8verst i grafen. Videre angis ogs\u00e5 \u00e5rsaker som \"systemsvikt\", \"uforklarlig hendelse\" og \"selvp\u00e5f\u00f8rt skade\" i rubrikken for annet. I 539 av sakene var ikke kategori for \u00e5rsakssammenheng angitt, vi ber n\u00e5 kvalitetsutvalgene om \u00e5 angi kategori der dette mangler. Videre synes kvalitetsutvalgenes bearbeiding av hendelsen \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt ulik. Ved noen institusjoner viser meldeskjemaet at kvalitetsutvalget arbeider med avvikene for \u00e5 f\u00e5 til en forbedring, mens det ved andre institusjoner kan synes som om kvalitetsutvalget kun er en \"stemplingssentral\" for meldinger. Meldesentralen gj\u00f8r h\u00f8sten 1997 en evaluering/sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for \u00e5 f\u00e5 innblikk i over hvordan kontakten mellom sykehusavdelingene og kvalitetsutvalgene er. Spesielle grupper Fall Meldinger om fallskader har \u00f8kt. I 1996 var mer enn halvparten av de mindre alvorlige hendelsene fallrelaterte, (se figur 7). Det ble meldt om ett d\u00f8dsfall og 189 betydelige skader i forbindelse med fall, de fleste betydelige skadene gjelder bruddskader, s\u00e6rlig l\u00e5rhalsbrudd.\n\n\n\n9 \\* Figuren viser alle typer hendelser. Fall uten skade er skilt s\u00e6rskilt ut i gruppen Mindre alvorlig- /ingen skade. Avvikshendelser knyttet til bruk av legemidler I l\u00f8pet av 1996 har Meldesentralen mottatt i alt 521 avviksmeldinger i tilknytning til bruk av legemidler. Tallmaterialet gjenspeiler den informasjon som fremkommer av meldingene. Spesielt n\u00e5r det gjelder d\u00f8dsfall i tilknytning til bruk av legemidler, er det viktig \u00e5 presisere at dette er d\u00f8dsfall hvor det d\u00f8ds\u00e5rsaken ikke alltid er endelig fastsl\u00e5tt, men hvor det foreligger en sannsynlig sammenheng mellom bruk av legemidlet og d\u00f8dsfallet (for eksempel akutt hjernebl\u00f8dning i forbindelse med bruk av trombolytiske midler som streptokinase). I tallmaterialet 55% kvinner og 45 % menn, videre var aldersammensetningen slik at den stemmer godt overens med \u00f8vrig alders-sammensetning hos inneliggende pasienter i norske sykehus. I alt ble det registrert 14 d\u00f8dsfall (3%), 52 betydelige skader p\u00e5 pasient (10%), og 456 mindre eller ingen skade p\u00e5 pasient (87%) som f\u00f8lge av avvikshendelser med medikamenter. Tretten av 14 d\u00f8dsfall var betinget av bivirkninger av medikamenter. Hyppigst forekommende var akutte cerebrale bl\u00f8dninger som f\u00f8lge av trombolytisk behandling med streptokinase. De \u00f8vrige bivirkningsbetingede d\u00f8dsfall skjedde i forbindelse med anestesimidler, r\u00f8ntgenkontrastmidler og cytostatika. Ett d\u00f8dsfall ble registrert i forbindelse med overdosering av digitoxin.\n\n\n\n11 Diural vs. Heparin Atropin vs. Morfin Primperan vs. Adrenalin Thyroxin vs. Digitoxin Nitroglycerin vs. Theo-Dur Actrapid vs. Heparin Leptanal vs. Curacit Adrenalin vs. Afipran Fragmin vs. Heparin Curacit vs. Dormicum Trental vs. Trantabletter Morfin skopolamin vs. Morfin Ketogan vs. Ketogan Mite Xylocain vs. Marcain tung Sorbangil vs. Sobril Curacit vs. Glukose Mini-invasive prosedyrer, kateteriseringer og endoskopier Det var 188 meldinger i 1996 om uhell knyttet til nye prosedyrer av typen endoskopi (s\u00e6rlig laparoskopi), mini-invasive prosedyrer samt ulike typer av kateterisering, mot 135 meldinger i Vi har valgt \u00e5 skille mellom endoskopier og mini-invasive prosedyrer slik at alle prosedyrer som gj\u00f8res ved hjelp av skop, inklusive ERCP, er rubrisert som endoskopi. Miniinvasive prosedyrer blir da slike som utf\u00f8res med eller uten synets veiledning, eller ved hjelp av r\u00f8ntgengjennomlysning eller ultralydscanning. Eksempler er leverbiopsier, lungebiopsier og biopsi fra andre indre organer, percutan transluminal coronar angioplastikk (PTCA), percutan galleveisdrenasje (PTC) og drenasje fra andre indre organer/hulrom. Tidligere \u00e5r har melding om hendelser knyttet til endoskopiske prosedyrer dominert bildet, mens det i 1996 er meldt om flere d\u00f8dsfall og betydelige pasientskader knyttet til kateteriseringer og andre miniinvasive prosedyrer. Se for\u00f8vrig figur 9.\n\n\n\n12 Meldinger relatert til endoskopiske/laparoskopiske unders\u00f8kelser utgjorde 43% av denne gruppen. Unders\u00f8kelser og inngrep p\u00e5 tykktarm, magesekk og laparoskopisk kirurgi p\u00e5 gallebl\u00e6re og eggstokk/eggleder utgjorde de st\u00f8rste gruppene, se figur 10. Det ble meldt om fire d\u00f8dsfall i tilknytning til unders\u00f8kelser av galle og bukspyttkjertelganger ved ERCP, den vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken er pancreatitt. Det utf\u00f8res omlag gallekirurgiske inngrep p\u00e5 norske sykehus \u00e5rlig, hvorav laparoskopisk. \"Landsregisteret for kolecystektomi\" har den siste seks\u00e5rsperioden f\u00e5tt meldt 35 gallegangsskader, det vil si ca. 6 pr. \u00e5r. Meldesentralen fikk i 1996 melding om \u00e5tte uhell i forbindelse med galleoperasjoner utf\u00f8rt med laparoskopisk teknikk, dvs at p\u00e5 dette omr\u00e5det er trolig meldefrekvensen til Meldesentralen god. De fleste alvorlige skadene i denne gruppen var gallegangsskade eller bl\u00f8dninger, noe som medf\u00f8rte at man m\u00e5tte konvertere til \u00e5pen kirurgi. Det ble meldt om \u00e5tte uhell/skader i forbindelse med endoskopisk unders\u00f8kelse av tykktarmen. De alvorlige skadene var perforasjon av tarm, for eksempel i forbindelse med ekstripasjon av polypper. Ogs\u00e5 ved endoskopisk unders\u00f8kelse av magesekk/spiser\u00f8r var perforasjon den vanligst meldte komplikasjonen. Det ble meldt om 11 uhell i forbindelse med laparoskopi av eggstokk/eggleder. Disse uhellene spenner fra hull p\u00e5 tarm til bl\u00f8dning i forbindelse med karskade.\n\n\n\n13 De fleste d\u00f8dsfall og alvorlige skader i gruppen mini-invasive prosedyrer var relatert til PTCA samt biopsier, for eksempel lungebiopsier. Vel 38% av meldingene omhandlet uhell i forbindelse med kateteriseringer og var i alt vesentlig relatert til hjertekateterisering og cerebrale eller coronare angiografier, se for\u00f8vrig figur 11. Unders\u00f8kelses- og behandlingskomplikasjonene m\u00e5 til en viss grad sees i lys av at pasientene har alvorlige og livstruende sykdommer, og komplikasjoner er derfor ikke i seg selv noen indikator p\u00e5 lav kvalitet eller at enkeltpersoner har utvist uaktsomhet. Meldesentralen har ikke data til \u00e5 avgj\u00f8re hvor hyppig slike alvorlige komplikasjoner oppst\u00e5r, men det er grunn til \u00e5 peke p\u00e5 faremomenter ogs\u00e5 ved slike unders\u00f8kelser. Det er viktig at pasienten er adekvat informert om risiko og konsekvenser ved enhver unders\u00f8kelse eller behandling.\n\n\n\n14 Utstyrssvikt Medisinsk utstyr er definert som alt utstyr som fra produsentens side er beregnet brukt p\u00e5 mennesker i den hensikt \u00e5 diagnostisere, forebygge, overv\u00e5ke, behandle eller lindre sykdom, kompensere for skade eller uf\u00f8rhet, samt forebygge svangerskap. Definisjonen er meget vid og omfatter b\u00e5de apparater og hjelpemidler, alene eller i kombinasjon, inkludert n\u00f8dvendig programvare. Antall meldinger om feil p\u00e5 medisinsk utstyr viste en liten \u00f8kning i 1996 sammenliknet med tidligere \u00e5r. Dette gjelder s\u00e6rlig meldinger om feil p\u00e5 utstyr som ikke faller innenfor gruppene elektromedisinsk-, str\u00e5legivende eller engangsutstyr, se figur 12. Videre er det en tilbakegang for utstyrskategorien engangsutstyr. Dette utstyret er i \u00f8kende grad CE-merket, noe som medf\u00f8rer at man forholder seg til produsent/forhandler ved utstyrs feil/svikt. Denne nye ordningen har muligens komplisert melderutinene for denne kategorien. Karakteristisk for feilene p\u00e5 medisinsk engangsutstyr var at utstyret var defekt eller fungerte d\u00e5rlig. Andelen av meldinger om uhell med elektromedisinsk utstyr hadde en liten \u00f8kning i Tidligere ble disse meldingene sendt via de medisinsk tekniske avdelingene, meldingen skal n\u00e5 til kvalitetsutvalget f\u00f8r kopi sendes Meldesentralen. Det er viktig at det er gode interne rutiner for denne type meldinger p\u00e5 sykehusene slik at utstyrssvikt blir fanget- og fulgt opp. Av de feil eller hendelser som er knyttet til elektromedisinsk utstyr skyldes en stor del feil bruk. \u00c5rsaken til dette er sammensatt, Produkt- og Elektrisitetstilsynet opplyser at manglende oppl\u00e6ring, for komplisert utstyr i forhold til behovet samt ergonomisk utforming er viktige momenter ved uhell. Meldesentralen ser at feil bruk kan v\u00e6re et problem i enkelte sammenhenger, s\u00e6rlig der hvor avansert utstyr er i bruk p\u00e5 vanlige sengeposter. Vi viser i den sammenhengen til forskrift om medisinsk utstyr av 12. januar 1995 nr. 25, 6. \"Medisinsk utstyr skal v\u00e6re utstyrt med, eller vedlagt de opplysninger som er n\u00f8dvendig for en sikker bruk av utstyret..\". Det er et lederansvar at disse opplysningene finnes, og at den enkelte bruker f\u00e5r oppl\u00e6ring for \u00e5 betjene det utstyret som er i bruk.\n\n\n\n15 Det ble i 1996 ikke meldt om hendelser for\u00e5rsaket av feil ved str\u00e5legivende utstyr. Statens str\u00e5levern opplyser at det er sv\u00e6rt f\u00e5 hendelser som skyldes utstyrssvikt, de vanligste hendelsene er knyttet til feil innstilling/vinkling av utstyret samt feilberegning av str\u00e5ledoser. Meldesentralen fikk i 1996 meldt ni slike hendelser, ingen av disse med alvorlige f\u00f8lger for pasienten. De aller fleste hendelsene knyttet til utstyrssvikt ga mindre alvorlig eller ingen skade p\u00e5 pasient, omlag 5% av hendelsene for\u00e5rsaket betydelig pasientskade, det ble meldt om to d\u00f8dsfall hvor utstyr var involvert. Meldinger relatert til psykiatri Det ble i 1996 meldt 317 hendelser relatert til psykiatri, hvilket er en betydelig \u00f8kning i forhold til \u00e5ret f\u00f8r da det kun ble mottatt 43 meldinger. Meldesentralen oppfatter dette som positivt og tegn p\u00e5 st\u00f8rre bevissthet om melderutiner. \u00c5rsaken til \u00f8kningen er todelt; flere psykiatriske institusjoner har \"f\u00e5tt orden p\u00e5\" den interne avviksh\u00e5ndteringen, og det meldes om flere hendelser fra de institusjoner som meldte til Meldesentralen ogs\u00e5 i Det ble i 1996 meldt om 26 selvmord, 24 av disse meldingene var fra psykiatrien. Videre mottok Meldesentralen melding om 33 selvmordsfors\u00f8k, og 27 tilfeller av selvp\u00e5f\u00f8rt skade hvor det ikke fremgikk om dette var i suicidal hensikt eller ei. 24 av meldingene omhandlet feilmedisinering, som i fem av tilfellene medf\u00f8rte betydelig skade p\u00e5 pasient (se figur 13). Av de 317 meldingene fra psykiatrien omhandlet 121 fallskader\\*, ni av disse for\u00e5rsaket brudd. De fleste av disse hendelsene ble meldt fra alderspsykiatriske institusjoner, og hele 70 meldinger kom fra en enkelt institusjon. I 1996 ble 84 pasienter skadet av medpasient i psykiatriske institusjoner, hvorav sju alvorlig.\n\n\n\n16 III. meldeplikter - MEDISINSK UTSTYR Lov om medisinsk utstyr Lov av 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr med forskrift bygger p\u00e5 to EU-direktiver om medisinsk utstyr. I tr\u00e5d med direktivene er det en overgangsperiode frem til 14. juni 1998 hvor nasjonale ordninger, slik disse var ved utgangen av 1994, kan brukes alternativt. Dette inneb\u00e6rer blant annet at melding om feil p\u00e5 medisinsk engangsutstyr som ikke er CE-merket sendes til Nemnda for medisinsk engangsutstyr fram til ovennevnte dato. Feil p\u00e5 CE-merket utstyr rapporteres til produsent/forhandler. Denne nye ordningen kan ha hatt betydning for nedgangen i antall meldinger p\u00e5 dette omr\u00e5det i Med bakgrunn i lov om medisinsk utstyr vil det i l\u00f8pet av 1997 bli utviklet og distribuert en egen meldeblankett for \"Melding om feil eller svikt p\u00e5 medisinsk utstyr\" utenfor sykehus. Denne blanketten skal kun brukes i institusjoner som ikke er hjemlet i sykehusloven 1. Institusjoner som har kvalitetsutvalg og som i dag bruker Meldesentralens ordin\u00e6re meldeblankett, IK- 2448, vedr\u00f8res alts\u00e5 ikke av denne ordningen. CE-merking Reguleringen retter seg i hovedsak mot produsent og forhandler. Det skal alltid v\u00e6re en representant innen E\u00d8S-omr\u00e5det som st\u00e5r ansvarlig for produktet. Vedkommende skal synliggj\u00f8re at produktet er i overensstemmelse med kravene som stilles ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re produktet CE-merking. CE-merkingen er produsentens, eller hans ansvarlige representants ansvar. Produsenten kan bruke et kontrollorgan i et hvilket som helst land, og CE-merkingen skal godtas av alle avtalelandene. I Norge er de aktuelle kontrollorganene Nordisk Institutt for Odontologisk Materialpr\u00f8ving (NIOM), Nemko og Det Norske Veritas Region Norge. Lov om medisinsk utstyr 8, jf forskriften 8, p\u00e5legger meldeplikt ved svikt hvor utstyr kan ha v\u00e6rt involvert. Likeledes er det gitt hjemmel til \u00e5 p\u00e5legge produsent og forhandler oppgaver som m\u00e5tte ansees n\u00f8dvendige, for eksempel ved tilbakekalling av et produkt. Den informasjon man f\u00e5r gjennom en markedsoverv\u00e5king, skal brukes konstruktivt til \u00e5 bli kvitt uegnete produkter, til produktutvikling, samt til revisjon av regler og standarder. Se for\u00f8vrig \"CE-merking av medisinsk utstyr\", IK-2517, som f\u00e5es i trykksaksekspedisjonen, Statens helsetilsyn. Meldesentral og utstyrsregistre Meldesentralen er tillagt rollen \u00e5 skulle fange opp mulige feil eller svikt hvor dette kan tilskrives selve utstyret. Alvorlige hendelser skal etter n\u00e6rmere oppsatte regler meldes i et europeisk system - the Medical Devices Vigilance System (MDVS). Helsetilsynet tar seg av dette og vil formidle informasjon fra andre land n\u00e5r dette er aktuelt. Alvorlig feil ved et utstyr vil som oftest komme til syne ved at samme feil oppst\u00e5r flere steder og/eller over tid. Entydig identifikasjon av det involverte utstyr, satt i system, blir derfor viktig. Dette er en av grunnene til opprettelse av Utstyrsregisteret. Her skal produsent og forhandler med forretningsadresse i Norge registrere seg og sitt utstyr.\n\n\n\n17 IV. UTADRETTET VIRKSOMHET I 1996 Melderevyen (IK- 2438) utgis i regi av Statens helsetilsyn. Den trykkes i 7000 eksemplarer og distribueres gratis blant annet til alle landets sykehus, helse og sosialsjefer, fylkesleger, avisredaksjoner og sosiale tidsskrifter. I tillegg distribueres publikasjonen til ca private abonnenter, st\u00f8rstedelen helsepersonell. Det ble utgitt to nummer i Hensikten med Melderevyen er informasjon om kvalitetsarbeid generelt og meldinger og erfaringer fra Meldesentralen. Meldingene presenteres i form av aggregerte data for blant annet \u00e5 vise utviklingen over tid. Enkelthendelser omtales i de tilfeller det ansees \u00e5 v\u00e6re viktig informasjon eller erfaring \u00e5 tilbakef\u00f8re. \u00c5rsrapport fra Meldesentralen (\"elle. melde.. deg fortelle...\") ble f\u00f8rste gang utgitt i Rapporten inneholder oversikt over meldinger fra foreg\u00e5ende \u00e5r. I 1996 ble blant annet temaer som meldeplikter og evaluering av kvalitetsutvalg ber\u00f8rt. En konferanse for landets kvalitetsutvalg, med temaet \"1000 dager med kvalitetsutvalg - har det f\u00f8rt til noe?\" ble avholdt i september Deltakerne diskuterte kvalitetsutvalgenes oppgaver vis-\u00e0-vis Melde-sentralen, og kvalitetsutvalgenes rolle mht. kvalitetsutvikling i sykehus. Tema for m\u00f8tet var: Kvalitetsutvalgene, Meldesentralens erfaringer, Legemiddelh\u00e5ndtering i sykehus, Styrende dokumentasjon, Revisjoner og avviksbehandling, Utvikling av sykehusintern sertifiserings-ordning for sykepleiere, Kvalitetsutvalgets rolle i utforming av IK systemer, Tilsyn som kvalitetsfremmende arbeid - forventninger til oppf\u00f8lgning fra sykehusenes side, Fallskader, og Oversikt over hendelser meldt til Meldesentralen i Meldesentralens medarbeidere har bidratt med foredrag p\u00e5 en rekke seminarer og konferanser i 1996.\n\n\n\n18 V. UTDRAG AV RELEVANTE LOVER OG RUNDSKRIV Sykehusloven (Lov om sykehus av 19. juni 1969 nr. 57) 18a. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal straks gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes p\u00e5 pasient som f\u00f8lge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Departementet kan gi forskrift om innsendelse av og n\u00e6rmere innhold i melding som nevnt i f\u00f8rste ledd. 18b. Helseinstitusjon som omfattes av denne lov skal opprette kvalitetsutvalg som ledd i den internkontroll institusjonene er pliktige til \u00e5 f\u00f8re i henhold til 3 i lov av 30 mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten. Utvalget kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kreve enhver opplysning som er n\u00f8dvendig for utf\u00f8relsen av dets arbeid. Departementet kan gi forskrift om kvalitetsutvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og habilitet for utvalgets medlemmer. Generelle retningslinjer vedr\u00f8rende de meldinger som skal gis til fylkeslegen i medhold av sykehusloven 18a, gitt av Helsedirektoratet, 18. juni 1992 Helseinstitusjoner som er godkjent i medhold av lov om sykehus av 19. juni 1969, nr. 57, 1, har meldeplikt til fylkeslegen i de tilfeller hvor det oppst\u00e5r eller konstateres betydelig personskade p\u00e5 pasient. 1. Det kreves ikke at noen kan bebreides for det inntrufne Meldinger skal gis uavhengig av hvorvidt enkeltpersoner, rutiner eller annet kan bebreides for det inntrufne eller ikke. Form\u00e5let med meldingen er ikke \u00e5 vurdere hvorvidt det foreligger erstatningsansvar, men \u00e5 gi tilsynsmyndighetene informasjon om hendelser innen helsevesenet. Informasjonen som mottas skal f\u00f8rst og fremst samordnes og brukes i forebyggende hensikt. Det minnes om at det kan medf\u00f8re administrative reaksjoner fra helsemyndighetenes side dersom meldeplikten ikke overholdes. Opplysningene som meldingene gir forutsettes ogs\u00e5 brukt i det lokale kvalitetssikringsarbeidet. 2. Hva skal meldes? Det er skader p\u00e5 \"..pasient..\" som skal meldes. Skader p\u00e5 ledsagere, bes\u00f8kende, eller institusjonens arbeidstakere er derfor ikke meldepliktig etter sykehusloven 18a. Helsedirektoratet anmoder imidlertid institusjonene om \u00e5 melde fra om skade p\u00e5 andre enn pasienter i de tilfeller hvor det kan anses tilfeldig at skaden f.eks. rammet helsepersonell i stedet for pasient.\n\n\n\n19 Det som er meldepliktig er \"..betydelig personskade..\" Meldeplikten omfatter b\u00e5de fysisk og psykisk skade p\u00e5 person. Lovens ordlyd viser at det er skader av en viss alvorlighetsgrad som er meldepliktig. Hva som skal anses alvorlig i denne sammenheng vil bero p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved vurderingen av hvorvidt menerstatning etter lov om skadeserstatning av 13. juni 1969, nr. 26, 3-2 er aktuelt, legger rettspraksis til grunn at det bl.a. m\u00e5 foreligge en medisinsk invaliditet p\u00e5 10-15% for at vilk\u00e5rene skal kunne anses oppfylt. Forarbeidene til sykehusloven 18a (Ot.prp. nr. 33 ( ) viser at dette til en viss grad kan v\u00e6re retningsgivende ogs\u00e5 for de tilfeller som skal v\u00e6re meldepliktig i henholdt til 18a. Kan slik invaliditet konstateres utl\u00f8ses meldeplikt. En slik veiledning vil imidlertid kun f\u00e5 betydning for de f\u00e5 tilfeller hvor den medisinske invaliditet kan fastsl\u00e5s raskt etter skadens konstatering. Ved sosialkomiteens behandling av lovforslaget, (Innst.O.nr. 45 ( )), fremg\u00e5r det at en slik vurdering av ordlyden f\u00f8rst og fremst har betydning i erstatningsrettslig sammenheng. Komiteens uttalelse m\u00e5 tolkes dithen at ogs\u00e5 skader som ikke oppfyller dette vilk\u00e5r (10-15% medisinsk invaliditet) m\u00e5 anses meldepliktig. Det m\u00e5 ikke kun ses hen til den konsekvens skaden faktisk fikk, men ogs\u00e5 til hva konsekvensen kunne blitt dersom eventuelle tiltak ikke var blitt iverksatt. Ogs\u00e5 mindre uhell og feil som f\u00e5r konsekvenser for pasienten vil etter dette kunne anses meldepliktig. (Jfr. sosialkomiteens uttalelser). Hendelser som har medf\u00f8rt skade p\u00e5 pasienten som bl.a. har medf\u00f8rt: fysiske skade, eller andre konsekvenser for livsutfoldelsen p\u00e5 kortere eller lengre sikt, forlenget sykehusopphold, reoperasjon eller lignende konsekvenser er eksempler p\u00e5 forhold som utl\u00f8ser meldeplikt. 3. Krav til \u00e5rsakssammenheng - hvordan skal skaden ha oppst\u00e5tt? Det er betydelig skade som enten er en f\u00f8lge av \"..ytelse av helsetjeneste..\" eller som er en f\u00f8lge av at \"en pasient skader en annen\" som er meldepliktig Ytelse av helsetjeneste Det vises i forarbeidene til at det avgj\u00f8rende er at det er \u00e5rsakssammenheng mellom ytelsen av helsetjeneste og den skade som er oppst\u00e5tt. Retningsgivende kan v\u00e6re at skader skal meldes i de tilfeller hvor skaden har oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av at pasienten er eller har v\u00e6rt under medisinsk behandling. B\u00e5de helsetjeneste som faktisk ytes, samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 yte en pasient helsetjeneste omfattes av bestemmelsen. Det har ingen betydning om den ytelse som gis (eller fors\u00f8kes gitt) anses som uegnet/uvirksom av annet helsepersonell, eller om vurderinger i ettertid skulle vise at ytelsen var uegnet eller uvirksom.\n\n viser at dette til en viss grad kan v\u00e6re retningsgivende ogs\u00e5 for de tilfeller som skal v\u00e6re meldepliktig i henholdt til 18a.\")\n\n20 Skader som f.eks. oppst\u00e5r i forbindelse med eller som en f\u00f8lge av operasjoner omfattes klart av bestemmelsen. Likeledes skader som er for\u00e5rsaket av utstyr som benyttes i.f.m. behandlingen, h\u00e5ndtering av utstyr, eller som f\u00f8lge av legemiddelbruk. Hvorvidt det f.eks. i.f.m. med den medikamentelle behandling har oppst\u00e5tt skade som f\u00f8lge av feil ordinering, feil ved utdeling eller som f\u00f8lge av bivirkninger er uten betydning. 3.2 En pasient skader en annen Slike skader er kanskje s\u00e6rlig kjent fra institusjoner under lov om psykisk helsevern av 28. april 1961, nr. 2, eller institusjoner innen HVPU. Dette alternativet i bestemmelsen er imidlertid ikke begrenset til denne typen institusjoner. Enhver betydelig skade p\u00e5 pasient, (j.fr. pkt. 2 ovenfor), som er for\u00e5rsaket av en medpasient skal meldes til fylkeslegen. Dette uavhengig av hvorvidt det dreier seg om pasienter som er i somatisk, psykiatrisk eller annen institusjon. Meldeplikten inntrer uavhengig av hvorvidt skaden er forvoldt med vilje, som f\u00f8lge av medpasientens sinnstilstand, eventuelt fysiske lidelse, eller som f\u00f8lge av et hendelig uhell. Skader en pasient p\u00e5f\u00f8rer seg selv vil for\u00f8vrig i en rekke tilfeller anses meldepliktig i henhold til f\u00f8rste alternativ, (j.fr. pkt. 3.1). 4. N\u00e5r skal meldinger gis? I henhold til lovteksten skal melding gis \" straks..\" Med dette menes at meldingen skal sendes umiddelbart etter at skaden konstateres eller man f\u00e5r kunnskap om den. 5. Hvordan skal meldinger gis? Meldingen skal v\u00e6re \"..skriftlig..\" Helseinstitusjonen er avhengig av medvirkning fra helsepersonellet for at meldeplikten skal kunne overholdes. Institusjonen m\u00e5 derfor gi de ansatte instruks om hva som skal meldes, samt hvordan de skal g\u00e5 frem. Meldinger skal gis p\u00e5 eget meldeskjema. Kopi av meldeskjemaet skal alltid legges i pasientens journal og oppbevares der. Vi anbefaler at meldeskjemaet blir benyttet av helsepersonell som oppdager eller f\u00e5r annen kunnskap om inntr\u00e5dt skade, og at dette sendes via institusjonens administrasjon (eller den/de som bemyndiges) til fylkeslegen. De opplysninger som gis p\u00e5 meldeskjemaet skal v\u00e6re s\u00e5 utfyllende som mulig. OBS: Det opprinnelige skjema, IK-28B/92, gjelder ikke lenger - er erstattet av nytt skjema med trykksaknummer IK-2448, samt den instruks som er knyttet til dette. Den ansvarlige for institusjonens meldeplikt skal se til at skjemaet inneholder tilstrekkelige opplysninger, eventuelt innhente slike. Der det er n\u00f8dvendig, og hvor forholdet tilsier det, skal utfyllende opplysninger gis i eget skriv som skal f\u00f8lge vedlagt meldingen til fylkeslegen. Det minnes om at opplysninger om tiltak som er blitt/vil bli iverksatt i forebyggende hensikt st\u00e5r sentralt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96495757-b3b7-4513-80ba-020efac12cd5"}
+{"url": "https://www.jjshouse.com/no/Forme-Fourreau-Encolure-Asymetrique-Court-Mini-Mousseline-Robe-De-Soiree-Etudiante-Avec-Plisse-Emperler-Sequins-022010189-g10189", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:44Z", "text": "    | US 16W / UK 16W / EU 16W | 43           | 36 \u00bc         | 45 \u00bd          | 61                   |\n    | US 18W / UK 18W / EU 18W | 45           | 38 \u00bd         | 47 \u00bd          | 61                   |\n    | US 20W / UK 20W / EU 20W | 47           | 40 \u00be         | 49 \u00bd          | 61                   |\n    | US 22W / UK 22W / EU 22W | 49           | 43           | 51 \u00bd          | 61                   |\n    | US 24W / UK 24W / EU 24W | 51           | 45 \u00bc         | 53 \u00bd          | 61                   |\n    | US 26W / UK 26W / EU 26W | 53           | 47 \u00bd         | 55 \u00bd          | 61                   |\n    | US 26W / UK 26W / EU 26W | 135        | 121        | 141         | 155                |\n    #### Egendefinert st\u00f8rrelse\n    ##### Leter du etter den perfekte passformen? For bare NOK 183 mer vil skreddene v\u00e5re bruke de n\u00f8yaktige m\u00e5lene dine for \u00e5 lage en laget-til-bestilling kjole akkurat til deg.\n    Midje (inch): Vennligst velg... 20 inch 20.5 inch 21 inch 21.5 inch 22 inch 22.5 inch 23 inch 23.5 inch 24 inch 24.5 inch 25 inch 25.5 inch 26 inch 26.5 inch 27 inch 27.5 inch 28 inch 28.5 inch 29 inch 29.5 inch 30 inch 30.5 inch 31 inch 31.5 inch 32 inch 32.5 inch 33 inch 33.5 inch 34 inch 34.5 inch 35 inch 35.5 inch 36 inch 36.5 inch 37 inch 37.5 inch 38 inch 38.5 inch 39 inch 39.5 inch 40 inch 40.5 inch 41 inch 41.5 inch 42 inch 42.5 inch 43 inch 43.5 inch 44 inch 44.5 inch 45 inch 45.5 inch 46 inch 46.5 inch 47 inch 47.5 inch 48 inch 48.5 inch 49 inch 49.5 inch 50 inch 50.5 inch 51 inch 51.5 inch 52 inch 52.5 inch 53 inch 53.5 inch 54 inch 54.5 inch 55 inch 55.5 inch 56 inch 56.5 inch 57 inch 57.5 inch 58 inch 58.5 inch 59 inch 59.5 inch 60 inch 60.5 inch 61 inch 61.5 inch 62 inch 62.5 inch 63 inch  \nFargen p\u00e5 perlene vil v\u00e6re den samme som p\u00e5 bildet uansett hvilken farge som er valgt p\u00e5 kjolen.\n\nKjolen inkluderer ikke tilbeh\u00f8r i bildet, for eksempel sjal/jakker, hansker, sl\u00f8r, veske, etc. Du kan ta kontakt for \u00e5 bestille tilbeh\u00f8ret for seg.\n\nGjennomsnitlig rating:    *5*  (basert p\u00e5 1 anmeldelser) \n\n**SHANIEL**\n\n2012-12-05 00:31:00\n\nI can wear it to the office or out in the evening. I am small chested and it does not gap in the front -but this dress is terrific\\! I am 5'6\" and 130.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28336ce3-c32d-4577-a6b1-82da0e59c72d"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/2928374", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:08Z", "text": "Hummer er for mange blitt selve symbolet p\u00e5 milj\u00f8fientlige biler. Tunge, t\u00f8rste og med rekordh\u00f8yt utslipp. Mindre politisk korrekt kan du knapt v\u00e6re i bilvalget ditt - og det er nettopp det som gj\u00f8r at noen velger Hummer.\n\nEn amerikansk unders\u00f8kelse viser nemlig at mange har kj\u00f8pt Hummer nettopp fordi den har h\u00f8yt forbruk og h\u00f8yt utslipp\\!\n\n### Velger selv\n\nThe Journal of Consumer Research har spurt et utvalg Hummer-eiere hvorfor de valgte nettopp denne bilen. Konklusjonen er at de fleste kj\u00f8perne er tiltrukket av macho-imaget. Dessuten er Hummeren for mange en protest mot det de synes er hysterisk fokus p\u00e5 milj\u00f8.\n\nBilens frynsete rykte i mange kretser virker p\u00e5 dem helt motsatt. Gjennom \u00e5 kj\u00f8pe Hummer forsvarer de alle amerikaneres rett til \u00e5 velge den bilen de selv vil ha, uavhengig av forbruk eller utslipp, konkluderer unders\u00f8kelsen.\n\n### Solgt til Kina\n\nDessverre for Hummer er det imidlertid ikke s\u00e5 veldig mange som tenker slik. Salget har v\u00e6rt stygt fallende de siste \u00e5rene og GM m\u00e5tte jobbe hardt for \u00e5 kvitte seg med merket. Til slutt ble det solgt til Kina.\n\nI f\u00f8rste omgang skal produksjonen fortsette i USA og det er ogs\u00e5 en ny mini-Hummer p\u00e5 vei.\n\n\n\n\n\n#### Wow \u2013 for en bil\\!\nMandag 27. feb. 2017 | Broom\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f794049-9fba-44ec-8e7c-a57c0653cd32"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article534271.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:35Z", "text": "# Gode ting ved kulden\n\n## Mordersneglen fryser ihjel\n\n### Er det kaldere enn tre minusgrader d\u00f8r brunsneglen, om den ikke ligger under et isolerende sn\u00f8lag.\n\n\n\nKULDED\u00d8D: Dersom ikke brunsneglen har et godt nok sn\u00f8lag over seg, vil den kunne stryke med i den kulden vi har n\u00e5. \u00a9 Foto: Arild Andersen/Bioforsk\n\nAlexander Berg,\n\n\n\nAlexander Berg\n\n#### Drep dem n\u00e5\\!\n\nDet er varslet massiv brunsnegle-invasjon til v\u00e5ren. Det kan du unng\u00e5.\n\nKlikk.no har tidligere skrevet om hvordan du kan bli kvitt mordersneglen for alltid.\n\nN\u00e5 kan det se ut som om sprengkulden kommer deg til unnsetning. For i f\u00f8lge det danske vitenskapsnettstedet, videnskab.dk, tar den strenge kulden livet av alle brunsneglene som ikke har rukket \u00e5 komme seg i skjul.\n\n\"De opprinnelige sydlandske sneglene, som p\u00e5 grunn av deres kjempeappetitt ogs\u00e5 kalles 'mordersnegler', har det nemlig stridt i vinterens kulde\", skriver nettstedet.\n\n#### Fryser i hjel under minus tre\n\nDet har tidligere v\u00e6rt antatt at iberiasneglen stryker med dersom temperaturen i deres omgivelser kryper under null i en lengre periode.\n\nI f\u00f8lge videnskab.dk viser imidlertid forskning at det skal mer enn noen f\u00e5 bl\u00e5 til f\u00f8r sneglen g\u00e5r kulded\u00f8den i m\u00f8te.\n\n**F\u00f8rst med omgivelsestemperaturer under minus tre begynner den \u00e5 f\u00e5 problemer.**\n\n#### Blir ikke helt borte\n\nSelv om noen av dem stryker med i kulden, vil mange av de brune monstrene, i f\u00f8lge de danske forskerne, likevel overleve.\n\n\"Selvom frosten kan tynne ut i bestanden, vil den ikke utrydde alle mordersneglene som rakk \u00e5 finne et passende sted \u00e5 gjemme seg f\u00f8r frosten for alvor satte inn\", heter det p\u00e5 videnskab.dk.\n\n#### Sn\u00f8dybden viktig\n\nProfessor Arild Andersen ved Universitetet i \u00c5s (tidl. Landbruksh\u00f8gskolen) er imidlertid ikke like optimistisk som sine danske kolleger.\n\n**- Det som er vesentlig er sn\u00f8dybden.** Over 50 cm med sn\u00f8 er god isolasjon, og under sn\u00f8en blir det h\u00f8y luftfuktighet, noe som er bra for sneglene. Generelt er det mye som spiller inn for om brunsneglene overlever vinteren eller ikke, og erfaringen har vist at mordersneglen klarer kulden godt.\n\n#### F\u00e6rre snegler\n\nAndersen mener likevel det kan v\u00e6re en viss mulighet for at f\u00e6rre snegler vil krype frem til v\u00e5ren og sommeren.\n\n**- Jeg tror den barfrostperioden vi hadde f\u00f8r jul, kan ha p\u00e5virket bestanden av iberiasnegler.** Og de siste par \u00e5rene har vi ogs\u00e5 sett en nedgang i antallet snegler.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cfe2bfc-3792-4f25-b9e2-8e306b9ebc37"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/verktoy/article508298.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:52Z", "text": "### Med krittsnoren kan du lage en rett strek p\u00e5 alt fra en plate som skal kappes, til et helt tak.\n\n\n\nSnorrett: Stram, strekk og slipp. Da f\u00e5r du en helt rett strek mellom to punkter. \u00a9 Illustrasjon: \u00d8ivind Lie\n\n\u00d8ivind Lie,\n\nPublisert 15.10.09\n\n\n\n#### Dette m\u00e5 du vite om laserverkt\u00f8y\n\n\u00d8ivind Lie\n\nDag Erlandsen er produktsjef hos Hultafors .\n\nHan forteller til klikk.no at krittsnoren er en godt bevart hemmelighet for de fleste hobbyfolk, men pensum p\u00e5 alle yrkesskolene.\n\n\\- Det brukes i varierende grad i alle h\u00e5ndverkerfag og av alle h\u00e5ndverkere, og kan konkurrere med laserverkt\u00f8y p\u00e5 en god del jobber, sier han.\n\nFor eksempel er krittsnora utmerket n\u00e5r du skal sette opp kj\u00f8kkeninnredning og skal ha en rett linje \u00e5 forholde deg til, eller n\u00e5r du skal kappe panel eller gipsplater.\n\n#### Strekk og slipp\n\nKrittsnoren er sveivet inn i en liten beholder fylt med fint krittpulver.\n\nSn\u00f8ret tiltrekker seg kritt n\u00e5r det trekkes ut av beholderen.\n\n**Da kan du strekke opp snora melom de punktene du skal ha en strek, trekke opp snora, og slippe.**\n\nSnora sl\u00e5r mot underlaget, og krittet lager et snorrett avtrykk.\n\nDet samme gj\u00f8r du n\u00e5r du skal ha en strek helt i lodd. Fest kroken p\u00e5 toppen, bruk beholderen som lodd, hold den fast n\u00e5r den henger rolig, deretter er det bare strekk og slipp.\n\n#### Alle virker\n\nKrittsnorer kommer i mange varianter og prisklasser, men de har en ting felles: Snora lager helt rette linjer.\n\nDet som skiller dem er kvaliteten p\u00e5 beholderen, hvor mye kritt snora tar opp og hvor avansert sveivemekanismen er.\n\n#### Fargen p\u00e5 krittet\n\nDet fines forskjellige typer og farger p\u00e5 krittet.\n\nBl\u00e5tt er kan brukes til alt, r\u00f8dt bruker du n\u00e5r du trenger en mer permanent strek, gjerne utend\u00f8rs og n\u00e5r du vil at streken skal holde seg noen dager.\n\n**Hvit bruker du til interi\u00f8rjobber, men du skal v\u00e6re klar over at krittet ikke er overmalbart.**\n\nDet vil reagere med malingen og skinne igjennom.\n\n#### Hva skal du se etter\n\nP\u00e5 lange strekk m\u00e5 du stramme snoren en god del, da m\u00e5 den v\u00e6re sterk nok.\n\nSnora b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re flettet, ikke tvinnet. Da tar den opp ekstra kritt og kan gi deg et par streker ekstra f\u00f8r du m\u00e5 sveive inn.\n\nGir p\u00e5 sveiva er ogs\u00e5 en klar fordel, forteller Erlandsen.\n\n#### Tips\n\n  - N\u00e5r du har kj\u00f8pt en krittsnor s\u00e5 dra snora helt ut og sveiv inn et par ganger slik at snora blir skikkelig satt inn med kritt.\n\n  - Skal du lage flere linjer, er det nok kritt p\u00e5 snora til \u00e5 lage fra to til fire streker f\u00f8r du trenger \u00e5 sveive inn igjen.\n\n  - Snorvater er et lite vater du kan henge p\u00e5 krittsnora n\u00e5r du skal lage horisontale streker p\u00e5 vegg. Skaffer du et slikt er du oppe og konkurrerer med ganske kostbare laservatere.\n\n  - Du blir neppe utslitt av vedlikeholdet du m\u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en krittsnor, men det er en ting du b\u00f8r passe p\u00e5: Ikke la festet til kroken bli s\u00e5 slitt at det ryker og snora forsvinner inn i beholderen. Strekk bare ut den delen av sn\u00f8ret som er slitt, klipp av og bind p\u00e5 kroken p\u00e5 nytt.\n\n  - Ikke t\u00f8rk av krittet, det blir bare gris. Bl\u00e5s det av.\n\n  - Jobber du med gipsplater, lag et lite hakk i kanten der streken starter, da sitter kroken uansett, og spesielt n\u00e5r du skal lage diagonale streker.\n\n\n\n \nGipsplate: Skal du lage diagonale streker kan du lage et lite hakk i kanten. Da henger enden uansett hvilken vinkel du har p\u00e5 snora. \u00a9 Illustrasjon: \u00d8ivind Lie\n\n\n\n \nOpp: Er beholderen full av kritt kan du holde den opp n\u00e5r du drar ut snora. Da f\u00e5r du en skarp strek. \u00a9 Illustrasjon: \u00d8ivind Lie\n\n  - N\u00e5r beholderen er full av kalk, hold \u00e5pningen opp n\u00e5r du drar ut snora og knips litt p\u00e5 den f\u00f8r du legger den inntil. Da f\u00e5r du en skarpere strek. N\u00e5r den begynner \u00e5 bli tom, holder du \u00e5pningen ned.\n\n*Kilder:*\n\n*Dag Erlandsen Hultafors*\n\n*The family handyman*\n\n*Wikipedia*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "810971a9-a6c8-46ef-8fa8-69239e46dcc3"}
+{"url": "https://www.f-b.no/nyheter/kona-var-edru-og-styrte-mannen-blir-tiltalt-for-batfyll/s/2-2.952-1.7499833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:35Z", "text": "# Kona var edru og styrte, mannen blir tiltalt for b\u00e5tfyll\n\nAv  Stig Nilsson \n\n Publisert: 21. august 2012, kl. 16:21   Sist oppdatert: 21. august 2012, kl. 16:21 \n\nKona var edru og kj\u00f8rte b\u00e5ten. Mannen m\u00e5 m\u00f8te i svensk rett for b\u00e5tfyll, fordi han ga henne en beskjed om bord.\n\n\n\nF\u00e5 FB+ for 99 kr i m\u00e5neden\n\n\u00abB\u00e5tf\u00f8reren utf\u00f8rte en oppgave av vesentlig betydning for sikkerheten til sj\u00f8s\u00bb, skriver en svensk politimann i sin anmeldelse i sakens anledning.\n\n\u00abOppgaven\u00bb han utf\u00f8rte var \u00e5 gi beskjed til kona om \u00e5 sette b\u00e5ten riktig i revers, idet hun skulle bakke inntil en politib\u00e5t p\u00e5 patrulje utenfor Tanumshede i Bohusl\u00e4n s\u00f8ndag 10. juni.\n\nEktemannen m\u00e5tte bl\u00e5se alkotest, som viste r\u00f8dt. N\u00e5 m\u00e5 han m\u00f8te i svensk tingrett, tiltalt for fyllekj\u00f8ring med b\u00e5ten som kona styrte.\n\n> Jeg tror ikke folk flest kjenner denne delen av loven\n\n## Loven er klar\n\n\u2013\u00a0Jeg tror ikke folk kjenner til denne delen av loven, sier ektemannen Thure Andersen til avisen\u00a0Bohusl\u00e4ningen. Han er rammet av et lovverk som sier at du kan bli d\u00f8mt for fyllekj\u00f8ring til sj\u00f8s selv om du ikke kj\u00f8rer selv.\n\nSlik er det ogs\u00e5 i Norge. I \u00abLov om fritids- og sm\u00e5b\u00e5ter\u00bb blir \u00absj\u00e5f\u00f8ren\u00bb definert som den som har r\u00e5digheten over fritidsb\u00e5ten.\u00a0 I dette tilfelle ans\u00e5 svensk politi det slik at det var ektemannen som hadde denne r\u00e5digheten,\u00a0ikke kona.\n\nI norsk lovverk sl\u00e5s det i paragraf 35 fast: \u00abEieren av en sm\u00e5b\u00e5t plikter \u00e5 forvisse seg om at den som han eller hun lar bruke b\u00e5ten, fyller vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00f8re den. Det samme gjelder for den som har r\u00e5digheten over b\u00e5ten p\u00e5 eierens vegne.\u00bb\n\n## \u00a0Kan regnes som f\u00f8rer\n\n\u00a0\u2013 B\u00e5teieren eller den som r\u00e5der over den kan etter loven bli holdt ansvarlig, bekrefter ordenssjef i Fredrikstad, \u00d8yvind Nilsen.\n\n\u00a0\u2013 For eksempel dersom det kreves kompetansebevis for \u00e5 f\u00f8re b\u00e5ten og dette beviset mangler, eller at den som kj\u00f8rer den ikke er skikket til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5tf\u00f8rer, kanskje i forbindelse med \u00f8velseskj\u00f8ring.\n\n\u2013 Her er lovverket det samme som for \u00f8velseskj\u00f8ring med bil, forklarer ordenssjefen.\n\n> Mye tyder p\u00e5 at b\u00e5tfolket kj\u00f8rer mindre i fylla\n\n## Mindre fyll p\u00e5 sj\u00f8en\n\nMyten om b\u00e5tfolket kan ellers v\u00e6re sl\u00e5tt hull p\u00e5: Mange flere kontroller men f\u00e5 fyllekj\u00f8rere til sj\u00f8s. Det er resultatet etter intensivert jakt i skj\u00e6rg\u00e5rden i \u00e5r.\n\n\u2013 Mye tyder p\u00e5 at b\u00e5tfolket kj\u00f8rer mindre i fylla, mener ordenssjefen i Fredrikstad.\n\nHans menn har v\u00e6rt hyppigere enn noen gang ute med politib\u00e5ten i Ytre Oslofjord denne sommeren.\n\n\u2013\u00a0Tallene for 2011 og 2012 er ganske like, men siden politiets aktivitet p\u00e5 dette omr\u00e5det har v\u00e6rt prioritert mye h\u00f8yere, h\u00e5per vi at en holdningsendring er p\u00e5 gang blant b\u00e5tfolket. Vi har i alle fall kontrollert dobbelt s\u00e5 mange som i 2011. Dermed kan tallene tyde p\u00e5 en positiv utvikling, sier ordenssjefen.\n\n## 13 fyllekj\u00f8rere tatt\n\nPolitib\u00e5tens patruljer knep sju fyllekj\u00f8rere til sj\u00f8s i sommer mens fire ble tatt p\u00e5 andre m\u00e5ter, til sammen 11. Tidligere i \u00e5r er to knepet som gir en total p\u00e5 13 b\u00e5tfyllekj\u00f8rere hittil i \u00e5r.\n\nP\u00e5 samme tid i fjor var antallet 8 mens totalen for hele 2011 var 15 fyllekj\u00f8rere til sj\u00f8s i \u00d8stfold, viser statistikken fra politiet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb0f080c-7936-4962-a86e-2791fa50db38"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11196758/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:12Z", "text": " 3  Kunnskapsbaserte planforutsetninger Interessen for \u00e5 bygge ut vindkraftverk, og trykket fra potensielle utbyggere p\u00e5 det politiske milj\u00f8et for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger, er stor. De p\u00e5st\u00e5tte globale klimaeffekter I planen m\u00e5 doumenteres. Men det er ikke bare \u00e5 sette opp m\u00f8llene og sveive dem i gang. De m\u00e5 settes opp p\u00e5 egnede steder, og da er det ikke bare vindforholdene som er interessante. Sleneset, kunnskapslaust av Fylkesr\u00e5det (og utbygger) Det handler vel s\u00e5 mye om konsekvensene for s\u00e5rbar natur, for fauna og flora, reindrift og friluftsliv \u2013 og ikke minst den visuelle endringen av landskapet som vindm\u00f8llene vil for\u00e5rsake for befolkning og reiseliv.  Det handler vel s\u00e5 mye om konsekvensene for s\u00e5rbar natur, for fauna og flora, reindrift og friluftsliv \u2013 og ikke minst den visuelle endringen av landskapet som vindm\u00f8llene vil for\u00e5rsake for befolkning og reiseliv..\")  \n\n 4  Vindkraftparadokset Dersom det virkelig var slik at vi \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re en best mulig innsats for \u00e5 redusere CO2-utslippene, kommer vindkraftutbygging langt ned p\u00e5 lista.   \n\n 5  Kostnadsberegninger ved ulike klimatiltak   \n\n 6  Kraftoverskudd I Nordland Nordland har et kraftoverskudd p\u00e5 el-kraft med over 40%. Stamlinjenettet har begrenset kapasitet for \u00e5 f\u00e5 ut ny kraft. Vi trenger et nytt regime for overf\u00f8ring av kraft der de reelle kostnader med linjebygging (mer kabling), energitap og milj\u00f8konsekvenser prises inn. Vi f\u00e5r da utnyttet fordelene med kortreist kraft, som milj\u00f8messig og klimamessig er en fordel. Bedrifter med behov for fornybar energi i inn- og utland b\u00f8r inviteres til Nordland. , energitap og milj\u00f8konsekvenser prises inn. Vi f\u00e5r da utnyttet fordelene med kortreist kraft, som milj\u00f8messig og klimamessig er en fordel. Bedrifter med behov for fornybar energi i inn- og utland b\u00f8r inviteres til Nordland..\")  \n\n 8  Energifrigj\u00f8ring m\u00e5 prioriteres Krafttilskudd fra energisparing i n\u00e6ringsbygg og boliger og oppgradering av gamle kraftverk er de mest l\u00f8nnsomme klimatiltak. 25-30 TWh p\u00e5 landsbasis innen 2020 frigj\u00f8res, og linjenettet m\u00e5 prioritere denne energien framfor ny kraftutbygging. Denne vurdering m\u00e5 inn I fylkesdelpanen Energiomlegging og -sparing vil overoppfylle EU fornybarkrav til norsk kraftproduksjon.   \n\n 11  FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Finne de \"riktige\" vindkraftprosjektene. Planutkastet vurderer sumvirkninger p\u00e5 bakgrunn av konsekvensanalyser med hensyn p\u00e5 en rekke tema bra. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 svakheter og utfordringer ved denne metoden: Ved d\u00e5rlig kartlegging m\u00e5 \u00a7 9. (f\u00f8re-var-prinsippet) i Naturmangfoldloven legges til grunn: \"N\u00e5r det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmilj\u00f8et, skal det tas sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 mulig vesentlig skade p\u00e5 naturmangfoldet.\"  i Naturmangfoldloven legges til grunn: N\u00e5r det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmilj\u00f8et, skal det tas sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 mulig vesentlig skade p\u00e5 naturmangfoldet. .\")  \n\n 12  FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV FNF's forel\u00f8pige innspill til planen: Sleneset Vindkraftverk i Lur\u00f8y: Sleneset vindkraftverk m\u00e5 inn i fylkesdelplanen for at planen skal framst\u00e5 som helhetlig og seri\u00f8s. Det nye fylkesr\u00e5det m\u00e5 g\u00e5 tilbake p\u00e5 sin ubegripelige separatbehandling av denne saken i fjor h\u00f8st. Konkretvurderingene for det enkelte omr\u00e5det f\u00e5r for ofte utfallet \"Akseptabel konflikt\" selv om konfliktvurderingene i utgangspunktet tilsa \"Stor konflikt\".   \n\n 14  FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Nordlandsverran Sleneset er en del av landskapsregionen Nordlandsverran, som best\u00e5r av \u00f8yene og holmene utenfor kysten, fra Steigen i nord til Nord-Tr\u00f8ndelag i s\u00f8r, R\u00f8st inkludert. De de sk\u00e5nsomme fotavtrykk etter levem\u00e5te og bosetning har gitt omr\u00e5det verdensarvkvaliteter, ikke bare Vega Nordlandverran er et \u00e5pent \u00f8ylandskap. P\u00e5 slike \u00f8yer er man n\u00e6rmest alltid i synskontakt med hav og horisontlinje, og knapt noe sted i Norge ser man s\u00e5 mye himmel som her. Vindkraftverk vil ha en visuell influens/p\u00e5virkning innenfor denne sonen og vil dominere landskapsopplevelsen. Verken klimatrusselen eller andre samfunnshensyn tilsier at vi trenger vindkraftutbygging i dette omr\u00e5det I overskuelig framtid. Den f\u00f8rste utbygging vil punktere store deler av Nordlandsverran.   \n\n \n\nFoto: Marianne Gj\u00f8rv Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven i samvirke Avdelingsdirekt\u00f8r Torbj\u00f8rn Lange, Gardermoen, Foto Naturmangfoldloven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8897f14-c5ce-4d35-abb0-d4b813920f90"}
+{"url": "http://www.volvotrucks.no/no-no/trucks/volvo-fm/features/diesel-engines.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:16Z", "text": "Oppdag forbedret kraft og ytelse, bedre drivstoffeffektivitet og lavere utslipp. V\u00e5re verdensledende dieselmotorer gir overlegen trekkraft.\n\n# VOLVO DIESELMOTORER\n\nDet neste steget mot renere og mer drivstoffeffektive motorer. En rekke sm\u00e5 justeringer f\u00f8rer til en stor forbedring totalt sett. Til sammen gj\u00f8r dette at D13-motoren har f\u00e5tt bedre dreiemoment og respons ved lave turtall. Det gir ogs\u00e5 lengre oljeavtappingsintervaller p\u00e5 D11-motoren. Dette inneb\u00e6rer at milj\u00f8p\u00e5virkningen reduseres.\n\n## Sjekk kurvene v\u00e5re\n\nGlimrende dreiemoment selv ved lave turtall. Et ekstremt bredt omr\u00e5de for maksimalt dreiemoment. En kombinasjon av maksimalt dreiemoment og maksimal effekt. Sammenlign momentkurvene og se forskjellen selv. Sett deg til rette i f\u00f8rerhuset og opplev det \u2013 utrolig akselerasjon, f\u00f8rsteklasses trekkraft og drivstoffeffektivitet, og h\u00f8y komfort ved h\u00f8ye hastigheter.\n\n## Innebygd drivstoffeffektivitet og milj\u00f8vennlighet\n\nForbedret kompresjonsrate for motorene med 420 hk og 460 hk. Ny, optimal turbo for motoren med 500 hk. Common rail-drivstoffinnspr\u00f8yting for alle motorer, og finjustert programvare som gir best mulig motorstyring: i tillegg til mindre intern friksjon. Alt dette for \u00e5 optimalisere drivstoffeffektiviteten og sikre bedre dreiemoment og respons i motoren ved lave turtall. Alt dette utgj\u00f8r en forskjell for bunnlinjen din. Og milj\u00f8et.\n\n## Volvo motorbrems: VEB og VEB+  \nOpptil 510 hk bremseeffekt\n\nV\u00e5r patenterte motorbrems VEB+ har et unikt kamakseldesign som absorberer opptil 375 kW (510 hk) med D13-motoren. P\u00e5 D11 absorberer Volvo-motorbremsen (VEB) opptil\u00a0290 kW.\u00a0Sammen med v\u00e5rt I-Shift-overf\u00f8ringssystem og den intelligente konstantfartholderen,\u00a0kan du holde en h\u00f8y gjennomsnittsfart uten at det g\u00e5r ut over sikkerheten eller drivstoff\u00f8konomien.\n\n## Renere, mer milj\u00f8vennlige motorer\n\nVi har gjort et stort fremskritt i retning av renere transport og redusert milj\u00f8p\u00e5virkning med Euro 6-motorene v\u00e5re. Du kan selv f\u00f8le forbedringene innen dreiemoment og drivstoffeffektivitet. Vi har ogs\u00e5 halvert partikkelutslippene og redusert nitrogenoksidutslippene med nesten 80\u00a0% sammenlignet med Euro 5.\n\n## Slik fungerer  \nEuro 6-l\u00f8sningen v\u00e5r\n\n**1. Motor**  \nNye motorkomponenter gir bedre gassflyt og s\u00f8rger for at eksosen har optimal temperatur n\u00e5r den kommer til etterbehandlingssystemet.\n\n**2.\u00a0Syvende injektor**  \n(ikke alltid tilgjengelig i D11K- og D13K420-motorene)  \nEn spesiell dieselinjektor brukes til varmestyring av oksideringskatalysatoren for diesel (DOC) og s\u00f8rger for at dieselpartikkelfilteret (DPF) og SCR (Selective Catalytic Reduction) fungerer som de skal.\n\n**3. Oksyderingskatalysator for diesel (DOC)**  \nOksideringskatalysatoren for diesel produserer NO\u2082 som er n\u00f8dvendig for at dieselpartikkelfilteret skal kunne forbrenne partiklene. I kaldt v\u00e6r leverer den ogs\u00e5 varmen som trengs til regenereringen.\n\n**4. Dieselpartikkelfilter (DPF)**  \nFilteret samler opp og lagrer partikler helt til de brennes av under regenereringen. Regenereringen utf\u00f8res automatisk \u2013 du beh\u00f8ver ikke foreta deg noe.\n\n**5. Selective Catalytic Reduction (SCR)**  \nI blandesonen sprayes eksosen med AdBlue. N\u00e5r nitrogenoksid (NO\u2082) n\u00e5r katalysatoren, omdannes den effektivt til ufarlig nitrogengass og vann.\n\n**6. Ammoniakkatalysator (ASC)**  \nDet siste trinnet f\u00f8r eksosr\u00f8ret, der eventuelle ammoniakkrester (NH\u2083) fjernes.\n\n## Velg hestekraft\n\nVelg mellom syv ulike motoreffekter. Det finnes fire 11-liters- (D11) og tre 13-litersalternativer (D13).\n\n## Opplev kraften\n## Funksjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b83ceffa-3664-4c0d-8c9f-d25571d8013d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298211-d3169618-Reviews-Dormy_Inn_Kagoshima-Kagoshima_Kagoshima_Prefecture_Kyushu_Okinawa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:09:56Z", "text": "Anmeldt 12 februar 2014 \n\nBeliggenhet: Japan \\>  Kyushu-Okinawa \\>  Kagoshima Prefecture \\>  Kagoshima \\> Furusato Onsen\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0537 - kr\u00a01\u00a0266 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, JAPANiCAN, Ctrip TA, Hotels.com, Travelocity, Agoda, Hotel.de, Priceline og Rakuten slik at du trygt kan bestille fra Dormy Inn Kagoshima. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "421c7f49-f065-4dd2-b5d9-dfbf417089a6"}
+{"url": "http://www.fod.no/gaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:16Z", "text": "# Gaver\n\n# Gaver til FOD-dyrene\n\n**Kontonummer for gaver til FOD: 8380.40.00014**\n\n**V\u00e6r med p\u00e5 \u00e5 skape en tryggere hverdag for mange dyr \u2013 st\u00f8tt v\u00e5rt arbeid i dag\\!  \n**\n\nForeningen for omplassering av dyr har siden 1980 hjulpet et stort antall dyr, og i p\u00e5vente av nye hjem har mange av disse dyrene oppholdt seg p\u00e5 FOD-g\u00e5rden, som er foreningens hjem for hjeml\u00f8se hunder og katter. Uten v\u00e5rt arbeid og dette tilbudet ville trolig disse dyrene blitt avlivet eller tvunget til et liv uten n\u00f8dvendig omsorg, oppmerksomhet og kj\u00e6rlighet. P\u00e5 FOD-g\u00e5rden er alle dyr individer med egne personligheter og behov, og dyrene kan v\u00e6re p\u00e5 FOD-g\u00e5rden s\u00e5 lenge det er n\u00f8dvendig. Uavhengig av hvor dyrene kommer fra og hvor lenge de blir hos oss, skal dyrene trives og ha det godt. Vi diskriminerer ingen dyr p\u00e5 grunnlag av alder, rase, kj\u00f8nn, bakgrunn, o.l. Hvert eneste dyr, ung eller gammel, liten eller stor, betyr like mye for oss.\n\nDet er imidlertid forbundet store kostnader med driften av FOD-g\u00e5rden, og selv om v\u00e5rt arbeid betyr enormt mye for det enkelte dyr, mottar vi ingen offentlige st\u00f8tte. Vi er derfor helt avhengige av \u00f8konomiske bidrag i form av gaver for \u00e5 kunne hjelpe dyrene og s\u00f8rge for \u00e5 gi dem hva enn de m\u00e5tte trenge for \u00e5 trives og ha det godt. Vi gir aldri opp\\!  \n  \n**Skattefradrag**\n\nDersom ditt \u00e5rlige bidrag til v\u00e5rt arbeid for hjeml\u00f8se dyr overstiger 500 kr, kan du kreve skattefradrag for gaven. Du kan kreve fradrag for gaver til ideelle organisasjoner opp til kr. 20000. Gavene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 v\u00e5r konto innen 31. desember for skattefradrag p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r.\n\nHvis du \u00f8nsker skattefradrag, m\u00e5 vi rapportere dine bidrag til skattemyndighetene, og i den anledning trenger vi ditt f\u00f8dselsnummer. Du kan bruke skjemaet nedenfor\u00a0for \u00e5 gi oss den n\u00f8dvendige informasjonen.\n\nTa gjerne kontakt med oss dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l om gaver eller skattefradrag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8042a2db-adfe-4010-8a23-3b68772031a1"}
+{"url": "https://hanspetter.info/2013/02/social-media-buzz-word-bullshit-bingo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:05Z", "text": "# Social Media Buzz Word Bullshit Bingo\n\n**22. februar 2013** av **Hans-Petter Nygard-Hansen**\n\n#### \u00ab*Less bullshit, more business please\\!*\u00bb \u2013 Nettet florerer av alskens buzzord som skal \u00ab*hjelpe*\u00bb oss \u00e5 forst\u00e5 mulighetene med sosiale medier, men gj\u00f8r de det?\n\n\u00ab*Vi*\u00bb som jobber med sosiale medier, sosiale nettverk, sosiale bedrifter, digitale medier, digitale kanaler, digital kommunikasjon \u2013 vi jobber til syvende og sist med \u00e5 hjelpe \u2013 f\u00e5r h\u00e5pe vi gj\u00f8r det \u2013 virksomheter og bedrifter til \u00e5 bli flinkere til \u00e5 se de mulighetene som finnes ved \u00e5 sosialisere kommunikasjonen\u2026.. eller ved \u00e5 bruke sosiale verkt\u00f8y til \u00e5 f\u00e5 \u00ab*jobben gjort*\\!\u00bb\u2026. Det er vel EGENTLIG det det handler om til syvende og sist.\n\nInspirasjonen til den lille \u00ab*bullshitposten*\u00bb her fikk jeg i dag av **Erik Eskedal** og **Anita Krohn-Traaseth** p\u00e5 Twitter.\n\n#### SXSW \u2013 verdens st\u00f8rste bullshitbingo-messe for buzz-ord\n\nN\u00e5 er det snart tid for SXSW igjen \u2013 verdens st\u00f8rste messe om sosiale medier, om sosiale nettverk, sosiale verkt\u00f8y og digital kommunikasjon. De er fremste eksponent for buzzord, og kommer helt sikkert til \u00e5 lansere noen nye i \u00e5r ogs\u00e5. Amerikanere elsker \u00e5 pakke inn samme budskap i nye ord, og 2013 kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re noe unntak.\n\nEtter SXSW i fjor \u2013 jeg var ikke der \u2013 s\u00e5 satt jeg online i Norge og fulgte med p\u00e5 norske og internasjonale bloggposter som oppdaterte meg mer eller mindre live med alt det nye som 2012 skulle handle om. Etter en liten gjennomgang av tilsvarende bloggposter for 2010 og 2011 s\u00e5 jeg at det var faretruende mange av de samme trendene som gikk igjen \u00e5r etter \u00e5r \u2013 ofte pakket inn i nye buzzord \u2013 men alt i alt en slags repitisjon. \\#TingTarTid.** Har du lyst til \u00e5 sjekke ut hva SXSW har handlet om de siste tre \u00e5rene er det bare \u00e5 lese det her** \u2013 s\u00e5 kan du sammenligne det selv etter at \u00e5rets SXSW er avsluttet i midten av mars.\n\nIT-bransjen blir ofte beskyldt for \u00e5 snakke et spr\u00e5k som bare IT-folk forst\u00e5r. Det samme gjelder ogs\u00e5 ofte politikere, byr\u00e5krater, akademikere, etc. Hva med de som jobber med kommunikasjon da, og mer spesfikt vi som jobber med sosiale medier. Etter et par minutters googling \u2013 vel og merke p\u00e5 amerikanske sider \u2013 s\u00e5 sitter jeg igjen med denne ordskyen her \u2013 alt med direkte- eller indirekte tilknytning til SOSIALE MEDIER\u2026\u2026.er det rart mange virksomheter, bedrifter og bedriftsledere er skeptiske eller frustrerte\u2026..?\\!\n\n\n\n#### Mindre bullshit, mer business\\!\n\nVi \u2013 meg inkludert ja \u2013 lover herved \u00e5 bli flinkere til \u00e5 kommunisere. F\u00e6rre buzzwords og akronymer. Lytte mer, forst\u00e5 utfordringene og deretter foresl\u00e5 hvordan en bedrift kan bruke relevante verkt\u00f8y og mekanismer til \u00e5 f\u00e5 \u00abjobben gjort\u00bb \u2013 litt smartere, litt mer effektivt, litt enklere \u2013 og mye mer \u00e5pen.\n\nSom min kollega **Marius Eriksen** i Geelmuyden.Kiese oppsummerer i sin glimrende bloggpost **\u00ab\u00c5pen for business\u00bb\u00a0**\n\n> *\u00c5pne virksomheter er fremtidens virksomheter. Endringene som har skjedd i samfunnet har tvunget frem mer \u00e5penhet, mer gjennomsiktighet, mer \u00e6rlighet og mer oppriktighet hos organisasjoner og virksomheter.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7879659-256a-4755-a562-7656e01f755f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nilosahariske_spr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:02Z", "text": "# Nilosahariske spr\u00e5k\n\n\n\nKart som viser plasseringen av de Nilosahariske spr\u00e5kene.\n\n**Nilosahariske spr\u00e5k** er en spr\u00e5kfamilie som tales av folkegrupper i en omr\u00e5de som strekker seg fra Niger i vest til det nordlige Tanzania i \u00f8st, med tyngdepunkt i Uganda, Kenya og Sudan. Noen av de viktigste spr\u00e5kene er kanuri, songhai, luo, masai og nubisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75ef5528-ea5b-4fae-a583-e94043cfd6a9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_Atonhymnen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:15Z", "text": "\n\nFarao Akhnaton og hans familie tilber Aton, solguden\n\n***Den store Atonhymnen*** er en religi\u00f8s tekst fra oldtidens Egypt. Teksten ble funnet i farao Kheperkheprure Ais klippegrav ved el-Amarna, og tilskrives farao Akhnaton (ca 1351-1334 f.Kr.) i det attende dynasti.^(\\[1\\])\n\nTeksten er en av de viktigste kildene til den monoteistiske egyptiske religionen atonismen, og formulerer tanken om at Aton som den eneste gud, og som universets skaper og livgiver. Teksten kan minne om Salme 104 i Bibelens *Salmenes bok*.\n\nFlere lignende solhymner ble skrevet i denne monoteistiske perioden. Br\u00f8drene *Suty* og *Hor*, som var ingeni\u00f8rer i farao Amenhotep IIIs tjeneste, skrev bare noen ti\u00e5r tidligere hymner til Ra og til Aton.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5497802a-a63f-4e43-8ec0-a920b7902c50"}
+{"url": "https://megaflis.no/belysning/utelamper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:12Z", "text": "6.  \n\nUtelamper har flere funksjoner. I en del av verden hvor det er m\u00f8rkt store deler av \u00e5ret og d\u00f8gnet, er vi helt avhengig av lys for \u00e5 fungere og navigere oss frem. God utend\u00f8rs belysning er derfor viktig.\n\nFor \u00f8kt trivsel velger ogs\u00e5 mange \u00e5 belyse utearealene rundt huset, noe som bidrar til at de opplyste rommene inne i huset vil virke mindre fremtredende. Samtidig skaper vi en illusjon av at det er lysere ute, noe som gj\u00f8r at m\u00f8rket virker mindre \u00abhardt\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17abf9c1-4ac8-494c-b058-cf46e977dc6a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_historie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:56Z", "text": "**Hellas' historie** g\u00e5r tilbake til grekernes ankomst i Europa en tid f\u00f8r 1500 f.Kr., selv om det bare har v\u00e6rt en uavhengig gresk stat kalt Hellas siden 1821.\n\nHellas' historie g\u00e5r imidlertid langt utenfor Hellas' grenser. S\u00e5 tidlig som det 7. \u00e5rhundre f.Kr. hadde grekerne kolonisert deler av det som n\u00e5 er Tyrkia, Kypros, Italia og Libya. Erobringen av Aleksander den store i det 4. \u00e5rhundre f.Kr. ga grekerne styre over Anatolia, Egypt, Syria og Mesopotamia. Som deler av Det bysantinske rike var disse og andre omr\u00e5der deler av den greske verden for mange \u00e5rhundre. Innen det 15. \u00e5rhundre levde nesten alle grekere under det osmanske imperiet.\n\n## Innhold\n\n## Egeisk kultur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen tidligste sivilisasjonen som dukket opp rundt Hellas var den minoiske sivilisasjon p\u00e5 Kreta som varte fra ca. 3650 til 1450 f.Kr., og den tidlig helladiske periode p\u00e5 det greske fastlandet fra ca. 2800 f.Kr. til 2100 f.Kr.\n\nLite spesifikk informasjon finnes om minoerne, selv navnet er en moderne betegnelse som er hentet fra Minos, den legendariske kongen p\u00e5 Kreta. De har blitt karakterisert som urindoeuropeisk folk, antagelig de spr\u00e5klige forfedrene til de etokretisk-spr\u00e5klige i den klassiske antikken. Spr\u00e5ket deres tilh\u00f8rer skrifttypen Linear A som ingen har klart \u00e5 tyde p\u00e5 overbevisende m\u00e5te. De var prim\u00e6rt et handelsfolk som deltok i oversj\u00f8isk handel og dro nytte av sitt lands rike naturressurser. \u00d8ya var p\u00e5 den tiden rik p\u00e5 t\u00f8mmer som ble kommersielt utnyttet og eksportert til n\u00e6rliggende land som Kypros, Egypt og Egeer\u00f8yene.\n\nSelv om det r\u00e5der stor usikkerhet om deres forfall, ble de til slutt invadert av mykenere fra fastlandet. Deres invasjon fant sted rundt 1400 f.Kr., og sammen med det minoiske utbruddet, var det et sannsynlig scenario for slutten p\u00e5 den minoiske sivilisasjon. If\u00f8lge denne teorien ble den minoiske fl\u00e5ten og havnene \u00f8delagt i en slik grad at de ikke kunne repareres av enorme b\u00f8lger fra Middelhavet. Mulige klimatiske endringer p\u00e5virket avlingene i mange \u00e5r som igjen ville ha f\u00f8rt til hungersn\u00f8d og sosialt sammenbrudd. Den mykenske invasjonen fullf\u00f8rte det siste kapittelet i en sivilisasjon som blomstret i rundt 1600 \u00e5r.\n\n## Mykene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nDet restaurerte Attalos' Stoa i Athen.\n\nMykensk Hellas, ogs\u00e5 kjent som gresk bronsealder, er den sene helladiske bronsealder-sivilisasjonen i Antikkens Hellas. Den varte fra ankomsten til grekerne i Egeerhavet rundt 1600 f.Kr. til sivilisasjonen kollapset rundt 1100 f.Kr. Dette er den historiske bakgrunnen for eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi. Den mykenske perioden henter sitt navn fra det arkeologiske utgravningsstedet Mykene i det nord\u00f8stlige Argolida p\u00e5 Peloponnes i det s\u00f8rlige Hellas. Athen, Pylos, Theben og Tiryns er ogs\u00e5 viktige mykenske steder.\n\nMykensk sivilisasjon ble dominert av et aristokrati best\u00e5ende av krigere. Rundt 1400 f.Kr. utvidet mykenerne sin kontroll til Kreta og adopterte minoernes Linear A til \u00e5 skrive sin tidlige form for gresk. Den mykenske skrifttypen kalles Linear B.\n\nMykenerne gravla sine adelsmenn i tholos, store sirkul\u00e6re gravkamre med et h\u00f8yt buet tak og rette innganger dekket av stein. De gravla ofte dolker eller andre former for milit\u00e6rt utstyr med den avd\u00f8de. Adelen ble ofte gravlagt med gullmasker, tiaraer, rustning og v\u00e5pen utsmykket av juveler. Mykenerne ble gravlagt sittende og noen av adelen ble mumifisert.\n\nRundt 1100 f.Kr. kollapset den mykenske sivilisasjonen. Tallrike byer ble plyndret og regionen gikk inn i det som historikerne ser p\u00e5 som de m\u00f8rke \u00e5rhundrene. I l\u00f8pet av denne perioden opplevde Hellas en nedgang i befolkning og skriftspr\u00e5k. Grekerne selv la skylden for denne nedgangen p\u00e5 en invasjon av en annen b\u00f8lge med greske folkeslag, dorerne, men der er sparsommelige arkeologiske bevis for dette synet.\n\n## M\u00f8rke \u00e5rhundre\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe m\u00f8rke \u00e5rhundrer i Hellas (ca. 1200\u2013800 f.Kr.) henviser til perioden av gresk historie fra den antatte doriske invasjonen og slutten p\u00e5 mykensk sivilisasjon i det 11. \u00e5rhundre f.Kr. til oppkomsten til de f\u00f8rste greske bystatene i det 9. \u00e5rhundre f.Kr. og eposene til Homer og de tidligste skriftene med gresk alfabet i det 8. \u00e5rhundre f.Kr.\n\nMykenes kollaps sammenfalt med fallet til flere andre store imperier i Det n\u00e6re \u00f8sten som hettittene og Egypt. \u00c5rsaken kan skyldes en invasjon fra havfolkene som brukte v\u00e5pen av jern. Da dorerne kom inn i Hellas, var ogs\u00e5 de utstyrt med overlegne jernv\u00e5pen, og klarte enkelt \u00e5 spre de svekkede mykenerne. Perioden som fulgte disse hendelsene blir kollektivt kalt de m\u00f8rke \u00e5rhundrene.\n\nArkeologi viser en kollaps i sivilisasjonen i den greske verdenen i denne perioden. De store palassene og byene til mykenerne ble \u00f8delagt eller forlatt. Det greske spr\u00e5ket ble ikke skrevet lenger. Greske vaser fra denne tiden hadde enkle geometriske former og manglet den figurative dekorasjonen til mykenerne. Grekerne i denne perioden levde i mindre og f\u00e6rre bosetninger, noe som antyder hungersn\u00f8d og avfolking, og utenlandske varer finnes ikke p\u00e5 de arkeologiske stedene, noe som antyder et minimum av internasjonal handel. Kontakten mellom utenlandske makter var ogs\u00e5 borte i denne perioden, noe som gav liten kulturell utvikling eller vekst av noe slag.\n\nKonger hersket gjennom denne perioden til de til slutt ble erstattet med et aristokrati. I noen omr\u00e5der dannet det seg enda senere et aristokrati innenfor aristokratiet, en elite i eliten. Krigf\u00f8ringen endret fokus fra kavaleri til st\u00f8rre vekt p\u00e5 infanteri. Jern erstattet bronse i produksjonen av verkt\u00f8y og v\u00e5pen, b\u00e5de p\u00e5 grunn av at det var billig \u00e5 produsere, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av lokal tilgang. Sakte vokste likhet frem mellom de ulike sektorene i folket, noe som f\u00f8rte til at de forskjellige kongene ble avsatt og familiene vokste frem.\n\nFamiliene begynte \u00e5 rekonstruere sin fortid i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forbinde sine \u00e6ttetavler med helter fra trojanerkrigen, s\u00e6rlig Herakles. Det meste av dette var legende, men noe ble sortert av poeter i skolen til Hesiod. De fleste av disse diktene er tapt, men noen ber\u00f8mte \u00abfortellingsforfattere\u00bb som de ble kalt, var Hekataios fra Milet og Akusilaos fra Argos.\n\nDet er antatt at eposene til Homer inneholder en viss grad av tradisjon som har blitt muntlig overbrakt under den m\u00f8rke tidsperioden, men i hvilken grad er omdiskutert.\n\nP\u00e5 slutten av denne stagnasjonsperioden opplevde den greske sivilisasjonen en renessanse som spredte den greske verdenen s\u00e5 langt som Svartehavet og Spania. Skrivekunsten ble gjenl\u00e6rt fra f\u00f8nikerne og spredte seg til slutt nord inn i Italia og Gallia.\n\n\n\nKapp Sounion i Attika som ser ut over de egeiske \u00f8yene.\n\nDer er ingen fastsatte eller universelt aksepterte tidspunkt som innleder eller avslutter den antikke greske perioden. Vanligvis henviser uttrykket *antikkens Hellas* til all gresk historie f\u00f8r Romerriket, men historikere bruker begrepet mer presist. Noen inkluderer periodene til de minoiske og mykenske sivilisasjonene, mens andre hevder at disse sivilisasjonene var s\u00e5 forskjellige fra senere greske kulturer at de b\u00f8r klassifiseres separat. Tradisjonelt ble det antatt at den antikke greske perioden startet med de f\u00f8rste olympiske leker i 776 f.Kr., men n\u00e5 trekker de fleste historikere begrepet tilbake til rundt 1000 f.Kr. Den tradisjonelle datoen for slutten p\u00e5 den antikke greske perioden er Aleksander den stores d\u00f8d i 323 f.Kr. Den etterf\u00f8lgende perioden er hellenismen. Men ikke alle behandler de antikke og hellenistiske periodene som adskilte, og noen historikere behandler den antikke greske sivilisasjonen som en sammenhengende periode frem til kristendommen ble adoptert i det 3. \u00e5rhundre.\n\nAntikkens Hellas er regnet av de fleste historikere som den grunnleggende kulturen i vestlig sivilisasjon. Gresk kultur hadde mektig innflytelse p\u00e5 Romerriket, som bar en versjon av den til mange deler av Europa. Den antikke greske sivilisasjonen har hatt enorm innflytelse p\u00e5 spr\u00e5k, politikk, utdanningssystem, filosofi, kunst og arkitektur i den moderne verden, s\u00e6rlig under renessansen i det vestlige Europa og igjen under forskjellige neoklassisistiske fornyelser i de 18. og 19. \u00e5rhundrenes Europa og Amerika.\n\nDen grunnleggende enheten i politikken i antikkens Hellas var en polis, noen ganger oversatt som bystat. \u00abPolitikk\u00bb betyr bokstavelig talt \u00abtingene til polisen\u00bb. Hver by var uavhengig, i det minste i teorien. Noen byer kan ha v\u00e6rt underordnet andre. De tretti tyrannene i Athen var for eksempel innsatt av Sparta etter Peloponneskrigen. Den \u00f8verste makt i hver by l\u00e5 innenfor denne byen. Dette betydde at da Hellas gikk til krig, f\u00f8rst og fremst mot det persiske riket, dannet landet en allianse for \u00e5 f\u00f8re krig. Det gav ogs\u00e5 mange muligheter for kriger innenfor Hellas mellom forskjellige byer.\n\nHellas dannet ingen klart avgrenset geografisk omr\u00e5de, men spredde seg over den greske halv\u00f8ya, over \u00f8yene i Egeerhavet og langs kysten av Anatolia. Det var greske samfunn og polis langs Svartehavet, i s\u00f8rlige Italia og p\u00e5 Sicilia, og s\u00e5 langt unna som langs kysten av Frankrike og i Spania. Antagelig skapte den karrige jorda p\u00e5 det greske fastlandet og befolkningsvekst grunn til at grekerne spredte seg og utvandret, men de beholdt en felles kultur og spr\u00e5k.\n\n### Oppblomstring av gresk kultur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste av de greske navnene som i dag er allment kjent blomstret i denne tidsperioden. Blant poetene var Homer, Hesiod, Pindaros, Aiskhylos, Sofokles, Evripides, Aristofanes og Sappho aktive. Kjente politikere inkluderte Themistokles, Perikles, Lysander, Epaminondas, Alkibiades, Filip II av Makedonia og hans s\u00f8nn Aleksander den store. Platon skrev i likhet med Aristoteles, Heraklit, Parmenides, Demokrit, Herodot, Thukydid og Xenofon. Nesten all matematisk kunnskap som ble formalisert i Euklids *Elementer* p\u00e5 begynnelsen av den hellenistiske perioden ble utviklet i denne perioden.\n\n*Utdypende artikler: Perserkrigene og Peloponneskrigen*\n\nTo betydelige kriger formet den antikke greske verdenen. Perserkrigene (500\u2013448 f.Kr.) er gjenfortalt i Herodots *Historie*. Joniske greske byer gjorde oppr\u00f8r fra det persiske riket og ble st\u00f8ttet av noen av byene i hjemlandet og ble til slutt ledet av Athen. Kjente slag fra denne krigen inkluderer Marathon, Thermopylae, Salamis og Plataiai.\n\nFor \u00e5 gjennomf\u00f8re krigen og kunne beskytte Hellas fra ytterligere persiske angrep senere, grunnla Athen det athenske sj\u00f8forbundet i 477 f.Kr. Innledningsvis skulle hver by i forbundet bidra med skip og soldater til en felles h\u00e6r, men etterhvert tillot (og senere tvang) Athen mindre byer til \u00e5 bidra med midler slik at de kunne forsyne deres skip. Utbrudd fra forbundet kunne straffes. Etter milit\u00e6re tiltak mot perserne ble skattekisten flyttet fra Delos til Athen og styrket ytterligere byens kontroll over forbundet. Det athenske sj\u00f8forbundet ble til slutt henvist til som det athenske imperiet.\n\nMens perserkrigene fremdeles p\u00e5gikk, br\u00f8t det ut krig i 458 f.Kr. mellom sj\u00f8forbundet og det peloponnesiske forbund som bestod av Sparta og deres allierte. Etter noen kamper uten avgj\u00f8relse, signerte de to partene en fredsavtale i 447 f.Kr.\n\nDen freden skulle vare i tretti \u00e5r, men istedet holdt den bare til 431 f.Kr. da Peloponneskrigen br\u00f8t ut. V\u00e5re hovedkilder til denne krigen er Thukydids *Historien om Peloponneskrigen* og Xenofons *Hellenika*.\n\nKrigen begynte over en krangel mellom K\u00e9rkyra og Epidamnos. Epidamnos var en s\u00e5 liten by at Thukydides m\u00e5tte fortelle leserne om hvor den var. Korint intervenerte p\u00e5 Epidamnos' side. I frykt for at Korint skulle erobre den kerkyriske marinen, det var bare Athen som hadde st\u00f8rre marine, intervenerte Athen. Athen forhindret Korint fra \u00e5 g\u00e5 i land ved K\u00e9rkyra i slaget ved Sybota, la Poteidaia under beleiring og forb\u00f8d all handel med Korints n\u00e6rliggende allierte, Megara, i det megariske dekret.\n\nDer var uenighet blant grekerne om hvem som forbr\u00f8t seg mot avtalen mellom sj\u00f8forbundet og peloponneserforbundet, siden Athen teknisk sett forsvarte en ny alliert. Korinterne ba Sparta om st\u00f8tte. I frykt for Athens makt og siden de var vitne til Athens villighet til \u00e5 bruke den mot megarerne (boikotten ville ha ruinert dem), erkl\u00e6rte Sparta at avtalen hadde blitt brutt og Peloponneskrigen begynte for fullt.\n\nDen f\u00f8rste fasen av krigen, kjent som den arkhidamiske krig etter den spartanske kong Arkhidamos II, varte frem til 421 f.Kr. da Nikiasfreden ble undertegnet. Den athenske generalen Perikles anbefalte at hans by skulle kjempe en defensiv krig, unng\u00e5 slag mot overlegne landstyrker ledet av Sparta og importere alt de trengte ved \u00e5 opprettholde sin mektige marine. Athen kunne sulte ut Sparta siden deres borgere var redde for \u00e5 v\u00e6re for lenge ute av sin by for lenge av frykt for at helotene skulle gj\u00f8re oppr\u00f8r. Denne strategien krevde at Athen m\u00e5tte kunne motst\u00e5 regul\u00e6re beleiringer, og i 430 f.Kr. ble byen rammet av pest som drepte rundt en fjerdedel av folket, inkludert Perikles. Da Perikles var borte, fikk mindre konservative elementer makt i byen og Athen gikk p\u00e5 offensiven. De erobret 300\u2013400 spartanske hoplitter i slaget ved Pylos. Dette representerte en betydelig del av de spartanske kampstyrkene som de hadde avgjort at de ikke kunne t\u00e5le \u00e5 miste. Imens led Athen ydmykende nederlag i slagene ved Delion og Amfipolis. Nikiasfreden endte med at Sparta fikk tilbake sine gisler og Athen fikk tilbake byen Amfipolis.\n\nDe som signerte Nikiasfreden i 421 f.Kr. sverget p\u00e5 \u00e5 opprettholde den i femti \u00e5r. Den andre fasen av Peloponneskrigen begynte i 415 f.Kr. da Athen satte i gang Siciliaekspedisjonen for \u00e5 st\u00f8tte sin allierte Segesta som var angrepet av Siracusa og for \u00e5 erobre Sicilia. Innledningsvis ville ikke Sparta hjelpe sin alliert, men Alkibiades, den athenske generalen som hadde fremmet den sicilianske ekspedisjonen, hoppet av til spartanerne da han ble anklaget for sv\u00e6rt urenslige handlinger og overbeviste dem om at de ikke kunne tillate Athen \u00e5 underlegge seg Siracusa. Felttoget endte i katastrofe for athenerne.\n\nAthens joniske omr\u00e5der gjorde oppr\u00f8r med Spartas st\u00f8tte slik Alkibiades anbefalte. I 411 f.Kr. gav et oligarkisk oppr\u00f8r i Athen en mulighet for fred, men den athenske marinen forble trofast mot demokratiet, nektet \u00e5 akseptere endringen og fortsatte \u00e5 kjempe i Athens navn. Marinen kalte tilbake Alkibiades som hadde blitt tvunget til \u00e5 oppgi den spartanske sak etter angivelig \u00e5 ha forf\u00f8rt konen til den spartanske kongen Agis II. Alkibiades fikk kommandoen over marinen. Oligarkiet i Athen kollapset og Alkibiades satte i gang med \u00e5 gjenerobre det som hadde g\u00e5tt tapt.\n\nAlkibiades ble erstattet i 407 f.Kr. etter et mindre marinenederlag i slaget ved Notion. Den spartanske general Lysander vant seier etter seier etter at han befestet sin bys marinemakt. Etter slaget ved Arginusai som Athen vant men der se ble forhindret fra \u00e5 redde sine sj\u00f8menn p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r, henrettet eller sendte Athen i eksil \u00e5tte av sine \u00f8verste marinekommandanter. Lysander fulgte opp med et knusende slag i slaget ved Aegospotami i 405 f.Kr. som nesten tilintetgjorde den athenske fl\u00e5ten. Athen overgav seg ett \u00e5r senere og gjorde slutt p\u00e5 Peloponneskrigen.\n\nKrigen etterlot seg store \u00f8deleggelser. Misn\u00f8ye med det spartanske hegemoniet som fulgte, inkludert det faktum at Jonia og Kypros ble avst\u00e5tt til det persiske riket p\u00e5 slutten av Korintkrigen (395\u2013387 f.Kr.), oppmuntret Theben til \u00e5 angripe. Deres general Epaminondas knuste Sparta i slaget ved Leuktra i 371 f.Kr. og innledet en periode der Theben dominerte Hellas. I 346 f.Kr. ba Theben Filip II av Makedonia om hjelp etter at de ikke var i stand til \u00e5 forsvare seg etter ti \u00e5r med krig. Makedonia erobret raskt de utmattede byene i Hellas. Den grunnleggende enheten i politikken fra dette tidspunktet av, var imperium, og den hellenistiske perioden hadde begynt.\n\n\n\nFilip V av Makedonia\n\nDen hellenistiske perioden i gresk historie begynte med Aleksander den stores d\u00f8d i 323 f.Kr. og tok slutt med Romerrikets annektering av den greske halv\u00f8ya og \u00f8yene i 146 f.Kr.. Selv om romernes styre ikke br\u00f8t kontinuiteten i det hellenistiske samfunnet og kulturen som forble hovedsakelig uendret til adopteringen av kristendom, markerte den slutten p\u00e5 gresk politisk uavhengighet.\n\nUnder den hellenistiske perioden sank viktigheten til \u00abdet egentlige Hella\u00bb, dvs territoriet til dagens Hellas, innenfor den gresk-spr\u00e5klige verden. De store sentrene til hellenistisk kultur var Alexandria og Antiokia, hovedstedene til henholdsvis ptolemeienes Egypt og selevkidenes Syria.\n\nAthen og hennes allierte gjorde oppr\u00f8r mot Makedonia da de h\u00f8rte at Aleksander var d\u00f8d, men ble beseiret innen ett \u00e5r i den lamiske krig. Imens br\u00f8t det ut en maktkamp blant Aleksanders generaler som resulterte i oppbruddet av hans imperium og etableringen av et antall nye konged\u00f8mmer. Ptolemaios stod igjen med Egypt, Selevkos med Levanten, Mesopotamia og \u00f8stlige deler. Kontrollen over Hellas, Thrakia og Anatolia ble utfordret, men innen 298 f.Kr. hadde antigonide-dynastiet erstattet antipatride-dynastiet.\n\nDen makedonske kontrollen over de greske bystatene var intervallmessig med et antall oppr\u00f8r. Athen, Rhodos, Pergamon og andre greske stater beholdt betydelig uavhengighet og sluttet seg til det aetoliske forbund for \u00e5 forsvare den. Det achaiske forbund var praktisk talt uavhengig selv om det var nominelt underlagt ptolemeiene og kontrollerte det meste av det s\u00f8rlige Hellas. Sparta forble ogs\u00e5 uavhengig, men nektet p\u00e5 generelt grunnlag \u00e5 slutte seg til noe forbund.\n\nPtolemaios II overtalte i 267 f.Kr. de greske byene til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot Makedonia i det som ble den chremonideiske krig, oppkalt etter den athenske lederen Chremonides. Byene ble beseiret og Athen mistet sin uavhengighet og hennes demokratiske institusjoner. Dette markerte slutten p\u00e5 Athen som en politisk akt\u00f8r, selv om den forble den st\u00f8rste, rikeste og mest kultiverte byen i Hellas. Makedonia beseiret den eyptiske fl\u00e5ten ved Kos i 255 f.Kr. og f\u00f8rte Egeerhavs\u00f8yene, med unntak av Rhodos, inn under sitt styre.\n\nSparta forble fiendtlig mot achaiene, invaderte Achaia i 227 f.Kr. og tok kontroll over forbundet. De resterende achaiene foretrakk et fjernt Makedonia enn et n\u00e6rt Sparta og allierte seg med makedonerne. Den makedonske h\u00e6ren beseiret i 222 f.Kr. spartanerne og annekterte byen. Dette var f\u00f8rste gang at Sparta var okkupert av en fremmed makt.\n\nFilip V av Makedonia var den siste greske hersker med b\u00e5de talent og mulighet til \u00e5 forene Hellas og opprettholde dets uavhengighet mot den stadig \u00f8kende makten til den romerske republikk. Under hans oppsyn gjorde Naupatosfreden i 217 slutt p\u00e5 konflikten mellom Makedonia og de greske forbundene, og p\u00e5 dette tidspunktet kontrollerte han hele Hellas med unntak av Athen, Rhodos og Pergamon.\n\nMen i 215 f.Kr. inngikk Filip en allianse med Romas fiende Karthago. Roma svarte med \u00e5 trekke de achaiske byene bort fra deres nominelle lojalitet til Filip og dannet en allianse med Rhodos og Pergamon som n\u00e5 var de sterkeste maktene i Lilleasia. F\u00f8rste makedonske krig br\u00f8t ut i 212 f.Kr. og endte uten avgj\u00f8relse i 205 f.Kr., men Makedonia var n\u00e5 merket som en fiende av Roma.\n\nRoma beseiret Karthago i 202 f.Kr. og kunne vende sin oppmerksomhet \u00f8stover. Andre makedonerkrig br\u00f8t ut i 198 f.Kr. av utydelige grunner, men f\u00f8rst og fremst fordi Romas s\u00e5 Makedonia som en potensiell alliert av selevkidene, den sterkeste makten i \u00f8st. Filips allierte i Hellas deserterte ham oh han ble avgj\u00f8rende beseiret i 197 f.Kr. i slaget ved Kynoskephalai av den romerske prokonsulen Titus Quinctius Flaminius.\n\nHeldigvis for grekerne var Flaminius en moderat mann og en beundrer av gresk kultur. Filip m\u00e5tte overgi sin fl\u00e5te og bli romersk alliert, men ble ellers spart. Ved de isthmiske leker i 196 f.Kr. erkl\u00e6rte Flaminius at alle greske byer var frie, selv om romerske garnisoner ble plassert i Korint og Khalkis. Men friheten som ble lovet av Roma var en illusjon. Alle byene med unntak av Rhodos ble innrullert i et nytt forbund som Roma kontrollerte, og aristokratiske grunnlover var foretrukket og aktivt fremmet.\n\n## Romertiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet milit\u00e6re Hellas gikk nedover i den grad at romerne erobret landet fra 187 f.Kr. og fremover, selv om gresk kultur skulle erobre det romerske liv. Perioden av romersk styre blir vanligvis datert fra plyndringen av Korint av Lucius Mummius i 123 f.Kr., men Makedonia hadde allerede kommet under romersk kontroll med nederlaget til kong Perseus for Aemilius Paulus ved Pydna i 168 f.Kr. Romerne delte regionen inn i tre mindre republikker, og i 146 ble Makedonia offisielt en romersk provins med sin hovedstad i Thessaloniki. Resten av de greske bystatene sluttet seg gradvis og til slutt til Roma og endte sin *de jure* autonomi. Romerne overlot lokal administrasjon til grekerne uten \u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avskaffe tradisjonelle politiske m\u00f8nstre. Agoraen i Athen fortsatt \u00e5 v\u00e6re sentrumet for det samfunnet og det politiske liv.\n\nKeiser Caracallas dekret i 212, Constitutio Antoniniana, utvidet borgerskapet utenfor Italia til alle frie voksne menn i hele Romerriket og hevet i praksis befolkningen i provinsene til lik status som borgere av Roma selv. Viktigheten i dette dekretet er mer historisk enn politisk. Det la grunnlaget for integrasjon hvor \u00f8konomi og juridiske mekanismer i staten kunne innf\u00f8res gjennom hele Middelhavet slik det ble gjort fra Latium inn i hele Italia. I praksis fant ikke integrasjonen sted likt over alt. Samfunn som allerede var integrert med Roma, som Hellas, ble favorisert av dette dekretet til fordel for de som l\u00e5 langt borte, var for fattige eller for fremmed som Britannia, Palestina eller Egypt.\n\nCaracallas dekret f\u00f8rte ikke til prosesser som overf\u00f8rte makt fra Italia og vest til Hellas og \u00f8st, men akselererte dem og la grunnlaget for Hellas' vekst som en betydelig maktfaktor i Europa og Middelhavet i middelalderen.\n\n## \u00d8stromerriket\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHistorien til \u00d8stromerriket beskrives av August Heisenberg som historien \u00abtil den romerske staten av den greske nasjon, som ble kristen\u00bb. Delingen av imperiet i vest og \u00f8st og den etterf\u00f8lgende kollapsen til Vestromerriket var utviklinger som forbedret posisjonen til grekerne i imperiet og til slutt lot dem bli identifisert med det. Den ledende rollen til Konstantinopel begynte da Konstantin den store gjorde Bysantium til sin nye hovedstad i Romerriket, deretter var den kjent som Konstantinopel. Byen l\u00e5 som en fyrlykt for grekerne i sentrum av hellenismen som varte til moderne tid.\n\n\n\nTheodora I\n\nFigurene Konstantin den store og Justinian I dominerte i l\u00f8pet av 324\u2013610. Keiserne fors\u00f8kte \u00e5 gi et grunnlag for etterf\u00f8lgende utvikling og dannelsen av \u00d8stromerriket og assimilerte romersk tradisjon. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sikre grensene til imperiet og \u00e5 gjenoppbygge det romerske territoriet preget de tidlige \u00e5rhundrene. Samtidig ble perioden preget av den endelige dannelsen av ortodoks doktrine, men ogs\u00e5 av en rekke konflikter som stammet fra kjetteri som utviklet seg innenfor imperiet grenser.\n\nI den f\u00f8rste perioden av den midtre bysantinske epoken (610\u2013867) ble imperiet angrepet av b\u00e5de gamle fiender (persere, langobarder, avarere og slavere), men ogs\u00e5 nye som dukket opp for f\u00f8rste gang i historien (arabere, bulgarere). Hovedkarakteristikken for denne perioden var at fiendenes angrep ikke bare var lokalisert til grenseomr\u00e5dene til staten, men de ble utvidet dypt innenfor, de truet til og med hovedstaden. Samtidig mistet disse angrepene sine periodiske og midlertidige karakterer og ble permanente bosetninger som endret seg til nye stater som var fiendtlige mot Bysantium. Disse statene ble henvist til av \u00f8stromerne som *sclavinias*. Endringer i intern strukturer i riket ble ogs\u00e5 observert som var diktert av b\u00e5de eksterne og interne \u00e5rsaker. Hovedvekten av sm\u00e5 frie b\u00f8nder, utvidelsen av milit\u00e6rets eiendommer og utviklingen av systemet av grupper, fullf\u00f8rte utviklinger som hadde startet i den foreg\u00e5ende perioden. Endringer ble ogs\u00e5 merket i administrasjonssektoren. Administrasjonen og samfunnet hadde blitt utelukkende gresk, mens gjeninnf\u00f8ringen av ortodoksien etter en bevegelse som angrep retningen tillot vellykket gjenopptagelse av misjonering blant nabofolkene og deres plassering innenfor sf\u00e6ren til bysantinsk kulturell innflytelse. I l\u00f8pet av denne perioden ble staten geografisk redusert og \u00f8konomisk skadet, siden det mistet rike regioner, men staten fikk st\u00f8rre spr\u00e5klige, dogmatisk og kulturell homogenitet.\n\nFra sent i det 8. \u00e5rhundre begynte riket \u00e5 komme seg etter \u00f8deleggelsene etter rekken av invasjoner og gjenerobringen av Hellas begynte. Grekere fra Sicilia og Lilleasia ble f\u00f8rt inn som bosettere. Slaverne ble enten drevet ut eller assimilert, og sclaviniasene ble eliminert. Innen midten av det 9. \u00e5rhundret, var Hellas gresk igjen, og byene begynte \u00e5 komme seg p\u00e5 grunn av \u00f8kt sikkerhet og gjeninnf\u00f8ringen av effektiv sentral kontroll.\n\n\n\n\u00d8stromerriket da Alexios I Komnenos overtok makten, ca. 1081.\n\nDa \u00d8stromerriket ble reddet fra en kriseperiode av det resolutte lederskapet til de tre komnenoi-keiserne, Alexios, Johannes og Manuel, i det 12. \u00e5rhundre, blomstret Hellas. Nylig forskning har avdekket at denne perioden var en tid med betydelig vekst i landbruks\u00f8konomien med stigende befolkning og utvidede nyrydding av jordbruksland.\n\nDen utstrakte byggingen av kirker p\u00e5 landsbygda er en sterk indikasjon p\u00e5 at velstanden ble skapt selv i fjerntliggende omr\u00e5der. En jevn \u00f8kning i befolkningen f\u00f8rte til st\u00f8rre befolkningstetthet, og der er gode bevis p\u00e5 at den demografiske \u00f8kningen ble fulgt av en fornyelse av landsbyene. If\u00f8lge Alan Harvey i hans bok *Economic expansion in the Byzantine Empire 900-1200*, vokste landsbyene betydelig i det 12. \u00e5rhundre. Arkeologiske bevis viser en \u00f8kning i st\u00f8rrelsen p\u00e5 urbane bosetninger sammen med en merkbar oppkomst av nye landsbyer.\n\nArkeologiske bevis forteller oss at mange av middelalderbyene, inkludert Athen, Thessaloniki, Theben og Korint, opplevde en periode av rask og betydelig vekst som startet i det 11. \u00e5rhundre og fortsatte frem til slutten av det 12. \u00e5rhundre. Veksten i byene trakk til seg venezerne, og denne interessen i handel ser ut til \u00e5 ha videre \u00f8ket den \u00f8konomiske blomstringen i Hellas. Venezerne og andre var aktive handelsmenn i havnene i Det hellige land, og de gjorde det til sitt levebr\u00f8d \u00e5 frakte varer mellom konged\u00f8mmene i Outremer og vesten mens de ogs\u00e5 i stor grad handlet med \u00f8stromerne og Egypt.\n\n### Kunstnerisk fornyelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe ellevte og tolvte \u00e5rhundrene sies \u00e5 v\u00e6re en storhetstid for bysantinsk kunst i Hellas. Mange av de viktige bysantinske kirkene rundt Athen ble bygget i l\u00f8pet av denne perioden, og dette reflekterer veksten i urbaniseringen i Hellas p\u00e5 denne tiden. Der var ogs\u00e5 en fornyelse i mosaikk-kunsten med kunstnere som viste stor interesse i \u00e5 avbilde naturlandskaper med ville dyr og scener fra jakt. Mosaikkene ble mer realistiske og livlige med \u00f8kende fokus p\u00e5 \u00e5 avbilde tredimensjonale former. Med sin sans for luksus og lidenskap for farger, gjorde kunsten fra denne tiden \u00d8stromerriket ber\u00f8mt i hele den kristne verden etter som mesterverker ble spredt.\n\n\n\nBysantinsk kirke i Agora i Athen.\n\nVakker silke fra verkstedene i Konstantinopel viser i sterke farger ogs\u00e5 dyr, l\u00f8ver, elefanter, \u00f8rner og griffer, som konfronterer hverandre eller viste keisere p\u00e5 hesteryggen eller opptatt i jakten. I provinsene begynte regionale arkitekturskoler \u00e5 produsere mange forskjellige stiler som spilte p\u00e5 en rekke kulturelle innflytelser. Alt dette antyder at der var en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter kunst der flere mennesker hadde tilgang til den n\u00f8dvendige velstanden for \u00e5 bestille eller betale for slike arbeider.\n\nMen ekspansjonen av bysantinsk kunst i denne perioden, en av de mest bemerkelsesverdige delene av rikets historie, stoppet ikke der. Fra det tiende til det tolvte \u00e5rhundre var \u00d8stromerriket hovedkilden for inspirasjon for vesten. Med deres stil, arrangement og ikonografi avsl\u00f8rer mosaikken i St. Markus' i Venezia og katedralen i Torcello tydelig deres opphav i \u00d8stromerriket. P\u00e5 lignende vis viser Palatine kapellet, Martorana i Palermo og katedralen Cefal\u00f9 , sammen med de store dekorasjonene i katedralen i Monreale, innflytelsen til \u00d8stromerriket ved det normanniske hoffet p\u00e5 Sicilia i det tolvte \u00e5rhundre. Spansk-maurisk kunst stammet uten tvil fra Bysantium. Romanesk kunst skylder \u00f8sten mye, hvor den l\u00e5nte ikke bare sine dekorative former, men formen til noen av dets bygninger slik det for eksempel vises av kirkene med kupler i det s\u00f8rvestlige Frankrike. Prinser i Kiev, venezianske doger, abbeder i Monte Cassino, handelsmenn fra Amalfi og de normanniske kongene p\u00e5 Sicilia s\u00e5 alle til \u00d8stromerriket etter kunstnere eller kunstverk. S\u00e5 stor var innflytelsen til bysantinsk kunst i det tolvte \u00e5rhundre at Russland, Venezia, S\u00f8r-Italia og Sicilia alle i praksis ble provinsielle sentrer som var opptatt med produksjon av bysantinsk kunst.\n\n### Det fjerde korstoget\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1204 markerer begynnelsen p\u00e5 den sene bysantinske perioden da antagelig den viktigste hendelsen for riket skjedde. Konstantinopel gikk tapt for det greske folket for f\u00f8rste gang, og riket ble erobret av latinske korsfarere fra det fjerde korstog og ville bli erstattet av en ny latinsk i 57 \u00e5r. I tillegg hadde perioden med latinsk okkupasjon avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 rikets indre utvikling da elementer av f\u00f8ydalismen fikk innpass i bysantinsk livsf\u00f8rsel.\n\nDet greske imperiet ble delt mellom det tidligere gresk-bysantinske Komnenos-dynastiet (Epiros) og Palaiologos-dynastiet, det siste dynastiet f\u00f8r Konstantinopels fall. Etter den gradvise svekkelsen av strukturene i den gresk-bysantinske staten og deres skrumpende landomr\u00e5der fra tyrkiske invasjoner, kom fallet til det gresk-bysantinske imperiet for osmanerne i 1453 da den bysantinske perioden regnes \u00e5 ha tatt slutt.\n\nDet m\u00e5 p\u00e5pekes at begrepet \u00abbysantinsk\u00bb er en samtidig etablert av historikere. Folket kalte riket sitt fra det tiende \u00e5rhundre et gresk imperium og romersk-gresk f\u00f8r det igjen. Derfor kaller grekerne seg noen ganger romioi i samlet form. Romeo-begrepet ble av og til brukt p\u00e5 grunn av den juridiske tradisjonen som i mange omr\u00e5der var igjen av den politiske administrasjonen fra riket. Det m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5pekes at mange riker i hele Europa ogs\u00e5 hadde brukt dette begrepet som karolingerne eller det hellige romerske rike av den tyske nasjon (Latin Sacrum Romanum Imperium) som s\u00e5 p\u00e5 seg selv som de legitime arvingene etter Romerriket.\n\n\n\nSlaget ved Navarino i oktober 1827 markerte i praksis slutten p\u00e5 det osmanske styret i Hellas.\n\nDa osmanerne ankom, fant to greske migrasjoner sted. Den f\u00f8rste migrasjonen bestod av de greske intellektuelle som dro til det vestlige Europa og influerte tiden f\u00f8r renessansen. Den andre migrasjonen bestod av grekere som forlot slettene p\u00e5 den greske halv\u00f8ya som slo seg ned i fjellene.\n\nHellas er for det meste fjellrikt og osmanerne kunne ikke erobre hele den greske halv\u00f8ya siden de hverken skapte et milit\u00e6rt eller administrativt n\u00e6rv\u00e6r i fjellene. Der eksisterte mange greske fjellklaner over hele halv\u00f8ya og p\u00e5 \u00f8yene. Sfakiotene p\u00e5 Kreta, Souli i Eporos og maniotene p\u00e5 Peloponnes var de mest motstandsdyktige fjellklanene i hele Det osmanske riket. Fra slutten av det 16. \u00e5rhundre frem til det 17. \u00e5rhundre begynte mange grekere \u00e5 migrere fra fjellene til slettene. Millet-systemet bidro til at en etniske ortodokse grekere holdt sammen ved \u00e5 segregere de forskjellige folkene innenfor Det osmanske riket basert p\u00e5 religion.\n\nDen gresk-ortodokse kirke, en etno-religi\u00f8s institusjon, hjalp grekere fra alle geografiske omr\u00e5der p\u00e5 halv\u00f8ya til \u00e5 beholde sin etniske, kulturelle og spr\u00e5klige arv under de harde \u00e5rene med osmansk styre. Grekerne som levde p\u00e5 slettene under osmansk okkupasjon var enten kristne som forholdt seg til byrdene av fremmed styre eller kryptokristne, greske muslimer som i hemmelighet praktiserte sin gresk-ortodokse tro. Mange grekere ble kryptokristne for \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8ye skatter og samtidig uttrykke sin identitet ved \u00e5 opprettholde sine hemmelige b\u00e5nd med den gresk ortodokse kirke.\n\nMen grekere som konverterte til islam og ikke var kryptokristne ble d\u00f8mt tyrkere i \u00f8ynene til de ortodokse grekerne, selv om de ikke adopterte det tyrkiske spr\u00e5ket. P\u00e5 den annen side spilte denne befolkningen en viktig rolle for opprettelsen av den moderne greske kulturen, siden tyrkiske tradisjoner og vaner ble l\u00e6rt under hele okkupasjonsperioden. De mest opplagte sporene av osmansk innflytelse p\u00e5 dagens greske kultur finnes i gresk musikk og i det greske kj\u00f8kken.\n\n\n\nEkspansjonen av Hellas fra 1832 til 1947 som viser territorier som ble gitt til Hellas i S\u00e9vresavtalen, men mistet i 1923 etter Lausanneavtalen.\n\nOsmanerne hersket over Hellas til begynnelsen av det 19. \u00e5rhundre. 25. mars 1821 gjorde grekerne oppr\u00f8r og erkl\u00e6rte sin uavhengighet, men oppn\u00e5dde ikke dette f\u00f8r i 1829 gjennom den s\u00e5kalte London-protokollen. De store europeiske maktene s\u00e5 p\u00e5 uavhengighetskrigen med sine beretninger om tyrkiske overgrep i et romantisk lys. Et eksempel p\u00e5 dette er Eug\u00e8ne Delacroix sitt maleri fra 1824 kalt *Sc\u00e8nes des massacres de Scio*.\n\nMengder av ikke-grekere meldte seg frivillige til \u00e5 kjempe for deres sak, inkludert George Byron. P\u00e5 flere tidspunkt s\u00e5 det ut til at osmanerne var i ferd med \u00e5 knuse den greske revolusjonen hadde det ikke v\u00e6rt for trusselen om direkte milit\u00e6r intervensjon fra Frankrike, Storbritannia eller Russland. Den russiske utenriksministeren, Ioannis Kapodistrias, som selv var greker, returnerte hjem som president i den nye republikken etter den greske uavhengigheten. Den republikken forsvant da de europeiske stormaktene hjalp til med \u00e5 endre Hellas til Det greske konged\u00f8mmet. Den f\u00f8rste kongen, Otto, kom fra Bayern, og den andre, Georg I, kom fra Danmark.\n\nI l\u00f8pet av det 19. og begynnelsen av det 20. \u00e5rhundre fors\u00f8kte Hellas i en rekke kriger med osmanerne \u00e5 utvide sine grenser for \u00e5 inkludere den etniske greske befolkningen i Det osmanske riket. De joniske \u00f8yer ble returnert av Storbritannia ved ankomsten til den nye kongen fra Danmark i 1863, og Thessalia ble avgitt av osmanerne uten kamp. Resultatet av Balkankrigene i 1912-13 var at Epiros, det s\u00f8rlige Makedonia, Kreta og de egeiske \u00f8yer ble annektert inn i Hellas. Hellas n\u00e5dde dagens grenser i 1947.\n\n\nI f\u00f8rste verdenskrig gikk Hellas inn p\u00e5 trippelententens side mot Det osmanske riket og de andre sentralmaktene. I krigens etterspill gav stormaktene deler av Lilleasia til Hellas, inkludert byen Smyrna, i dag kjent som Izmir, som hadde en gresk majoritetsbefolkning. Men p\u00e5 dette tidspunktet hadde tyrkiske nasjonalister ledet av Mustafa Kemal Atat\u00fcrk kastet den osmanske regjeringen, organiserte et milit\u00e6rt angrep p\u00e5 greske styrker og beseiret dem. Umiddelbart etterp\u00e5 m\u00e5tte over en million innf\u00f8dte grekere i Tyrkia dra til Hellas som befolkningsbytte med hundretusenvis av muslimer som levde i den greske stat.\n\n\n\nDe ulike okkupasjonssonene: Bl\u00e5tt var Italia (til september 1943), r\u00f8d var Tyskland og gr\u00f8nt var Bulgaria\n\nTil tross for landets tallmessig sm\u00e5 og d\u00e5rlig utstyret styrker, gjorde Hellas et betydelig bidrag i de alliertes fors\u00f8k i andre verdenskrig. Ved krigens start gikk Hellas inn p\u00e5 de alliertes side og nektet \u00e5 innfri italienske krav. Italia invaderte Hellas den 28. oktober 1940, men greske styrker slo invasjonsh\u00e6ren tilbake etter en bitter kamp. Dette markerte den f\u00f8rste allierte seieren i krigen. Adolf Hitler gikk s\u00e5 n\u00f8lende inn, prim\u00e6rt for \u00e5 sikre sin strategiske s\u00f8rlige flanke. Styrker fra Tyskland, Bulgaria og Italia lyktes i \u00e5 invadere Hellas og overmannet greske, britiske, australske og newzealandske enheter.\n\nMen da tyskerne fors\u00f8kte \u00e5 ta Kreta i et massivt angrep med fallskjermsoldater med m\u00e5l om \u00e5 redusere trusselen for en motoffensiv av de allierte styrkene i Egypt, gav kretiske sivile og allierte styrker hard motstand. Det greske felttoget forsinket de tyske milit\u00e6re planene mot Sovjetunionen og det er hevdet at den tyske invasjonen \u00f8stover startet altfor n\u00e6r vinteren.\n\nI l\u00f8pet av \u00e5rene med aksemaktenes okkupasjon av Hellas, d\u00f8de tusenvis av grekere i kamper, konsentrasjonsleirer eller av hungersn\u00f8d. Okkupantene myrdet st\u00f8rre deler av det j\u00f8diske samfunnet til tross for fors\u00f8k fra den gresk-ortodokse kirke og mange andre kristne grekere p\u00e5 \u00e5 skjule j\u00f8dene. \u00d8konomien ble \u00f8delagt. Etter frigj\u00f8ringen opplevde Hellas en like bitter borgerkrig mellom kommunistiske oppr\u00f8rere og regjeringsstyrker som bestod av republikanere, liberale, rojalister og konservative. Den varte til 1949.\n\nI 1950- og 1960-\u00e5rene utviklet Hellas seg raskt, innledningsvis med hjelp fra den amerikanske Marshallplanens bevilgninger og l\u00e5n, og senere gjennom vekst i turistn\u00e6ringen. Det greske milit\u00e6ret tok makten i 1967 i et statskupp og kastet regjeringen til Panagiotis Kanellopoulos og etablerte den greske milit\u00e6rjuntaen som senere ble kjent som *oberstenes regime*. CIA var involvert i et kupp og Bill Clinton ba senere om unnskyldning for innblandingen. Regimet avskaffet i 1973 det greske monarkiet. Diktator Papadopoulos nektet i 1974 \u00e5 hjepe USA, og rykter skal ha det til at dette f\u00f8rte til et nytt kupp gjennom Henry Kissingers fors\u00f8k. Oberst Ioannides ble utnevnt til ny statsleder.\n\nMange holder Ionnides ansvarlig for kuppet mot president Makarios III av Kypros, kuppet som var opptakten til den f\u00f8rste b\u00f8lgen av tyrkisk invasjon av Kypros i 1974. Kypros-hendelsen og den blodige undertrykkingen av Athens polytekniske oppr\u00f8r f\u00f8rte til at milit\u00e6rregimet falt sammen. En karismatisk politiker i eksil, Konstantinos Karamanlis, returnerte fra Paris som interimstatsminister og ble senere gjenvalgt for to ytterligere perioder som leder for det konservative partiet Nea Dimokratia.\n\n### Gjeninnf\u00f8ring av demokrati\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter en folkeavstemning for \u00e5 bekrefte avsettelsen av kong Konstantin II i 1975, ble en demokratisk republikansk grunnlov satt i verk. En annen politiker som tidligere var i eksil, Andreas Papandreou, returnerte ogs\u00e5 og grunnla det sosialistiske partiet PASOK som vant valgene i 1981 og dominerte landets politiske kurs i nesten to ti\u00e5r.\n\nSiden gjeninnf\u00f8ringen av demokrati har stabiliteten og den \u00f8konomiske velstanden i Hellas vokst. Hellas sluttet seg til EU i 1981 og adopterte euroen som sin valuta i 2001. Ny infrastruktur, midler fra Eu og voksende inntekter fra turisme, sj\u00f8fart, tjenester, lysindustri og telekommunikasjonsindustri har gitt Hellas en levestandard bedre enn noen gang f\u00f8r. Spenningen eksister fremdeles mellom Hellas og Tyrkia over Kypros-sp\u00f8rsm\u00e5let og grensene i Egeerhavet, men forholdet har blitt betydelig bedre etter flere jordskjelv, f\u00f8rst i Tyrkia og s\u00e5 i Hellas, som f\u00f8rte til sympati og gener\u00f8s assistanse av grekere og tyrkere flest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae30625e-1040-41d8-80dd-23097cab5094"}
+{"url": "http://www.acem.com/allobjects/acemcourse/juleavslutning_med_fellesmeditasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:25Z", "text": "# Juleavslutning med fellesmeditasjon\n\nCourse type: Group Meditations\n\nEn times meditasjon \u2013 suppe og rundstykker \u2013 gl\u00f8gg og pepperkaker. Mens praten g\u00e5r og maten nytes, byr Andreas Tryggeset p\u00e5 en godbit eller to fra sitt musikkskattekammer. Velkommen til et godt avbrekk og litt ekstra hygge i desemberm\u00f8rket\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b9a2da-eac6-4cfb-ba20-2771d6d13eef"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slow_Food", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:00Z", "text": "# Slow Food\n\n\n\nEn restauranten som er anbefalt i Polen, som serverer Slow Food, p\u00e5 hotellet Park Hotel i Szczecin.\n\n**Slow Food** er en bevegelse som ble dannet i Roma i 1986. Slow Food handler om \u00e5 dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker. Det f\u00f8rste norske Slow Food-lokallag (convivium) ble dannet i Oslo h\u00f8sten 1999. Organisasjonen har i dag 17 lokallag i Norge: Asker og B\u00e6rum, Artic, S\u00f8r\u00f8ya, Bergen, Hallingdal, Hardanger, Lofoten, Oslo, R\u00f8ros, Senja, Sunnm\u00f8re, Solund, Sunnhordland, Sognefjord, Stavanger, Telemark og Valdres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeb74545-5cd5-48ad-8cdd-2c34d150ce3c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerning-av-5-trestubber-med-lett-tilkomst/218301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:07Z", "text": "#   Anbud  Fjerning av 5 trestubber med lett tilkomst   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 27. September 2012\n\nEtter \u00e5 ha fellt noen tr\u00e6r i hagen, \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 frest vekk stubbene. 2 av stubbene er ca. 0, 5 meter, de resterene er mindre. De 2 f\u00f8rstnevnte ligger i en liten skr\u00e5ning med noe helning, men lett \u00e5 komme til og \u00e5pent rund. De 3 sistnevnte ligger p\u00e5 flat plen.  \n\u00d8nsker pris og tilbakemelding p\u00e5 hvor fort dette kan gj\u00f8res.\n\n**Anleggsgartner, Trefelling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e58b0fd2-bd7d-41f4-9ede-0d430e4b6eed"}
+{"url": "http://docplayer.me/1003872-Slukk-lyset-for-klimaet-23-mars-2013-kl-20-30-21-30-undervisningsmateriell-for-grunnskolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:42Z", "text": "1 Slukk lyset for klimaet 23. mars 2013 kl Undervisningsmateriell for grunnskolen 1\n\n2 Earth Hour klimaundervisning Verden slukker lyset for klimaet, slukker du? L\u00f8rdag 28. mars kl vil vi at en milliard mennesker verden rundt slukker lyset \u00e9n time for klimaet. Her hjemme er m\u00e5let at minst halve Norge skal slukke lyset. For \u00e5 f\u00e5 til det, vil vi engasjere alle landets grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler. Her f\u00e5r dere undervisningsmateriell som kan styrke klimaundervisningen med Earth Hour som utgangspunkt. Vi vil gj\u00f8re Earth Hour til en Earth Week. Det vil si at hele uken frem til 28. mars blir en klimauke. Hvordan startet det? Earth Hour ble f\u00f8rste gang arrangert i Sydney, Australia i Det skjedde p\u00e5 initiativ fra WWF, en lokal milj\u00f8lobbygruppe og en avis. 2,2 millioner mennesker og 2000 bedrifter deltok. Ett \u00e5r senere hadde Earth Hour blitt en global bevegelse med mer enn 50 millioner deltagere i 35 land. Hele verdens klimakampanje L\u00f8rdag 26. mars 2011 ble Earth Hour rekordstort : 5200 byer i 135 land deltok. I Norge slukket over 2 millioner mennesker lyset. 181 kommuner, 310 bedrifter, 183 organisasjoner/institusjoner og 96 skoler deltok p\u00e5 Earth Hour. Dette bidro til \u00e5 senke str\u00f8mforbruket med 250 millioner watt = 6 millioner 40 watts lysp\u00e6rer. De p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene vokste Earth Hour st\u00f8rre og st\u00f8rre\\! Den 31. mars 2012 sendte 152 stater og landomr\u00e5der og nesten 7000 byer et felles budskap om at vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 jordkloden. 23. mars 2013 ble verdens st\u00f8rste klimamarkering feiret i minst 152 land. I Norge ble det slukket 21,4 millioner sparep\u00e6rer. Omleggingen til sparep\u00e6rer har gjort at disse tallene i f\u00f8lge Statnett blir litt vanskeligere \u00e5 sammenligne. Earth Hour 2014 ble markert i hele 162 land, av mange hundre millioner mennesker. Ogs\u00e5 i Norge ble alle rekorder sprengt i 2014, da 208 kommuner var p\u00e5meldt Earth Hour. Det er gledelig \u00e5 registrere at s\u00e5 vel opinion som beslutningstakere i land etter land, ser ut til \u00e5 v\u00e6re klare for \u00e5 vise sitt klimaengasjement gjennom den verdensomspennende symbolske markeringen som Earth Hour er blitt. Budskapet om samarbeid mot klimaendringer g\u00e5r b\u00e5de til 2 verdens ledere og til alle oss andre som deltar.\n\n3 Oppvarmings\u00f8velser 1. Slukk lyset, tenn et lys Slukk lyset i rommet og samle elevene i en ring. Tenn et stearinlys, eller enda bedre, et bivokslys. Tenn det for h\u00e5pet, for mulighetene, for fremtiden. Fortell kort om m\u00e5let med Earth Hour: - Earth Hour (\u00abjordens time\u00bb) er 60 minutter der mennesker over hele verden slukker lyset - Vi vil vise at vi bryr oss om jorda vi bor p\u00e5 - Jordkloden har vi alle til felles, og det er den eneste kloden vi har - Be elevene fortelle hva de tenker om fremtiden Refleksjon Be elevene reflektere og diskutere omkring sp\u00f8rsm\u00e5l som: - Hvor kommer energien til v\u00e5re lamper fra? - Finnes det bra og d\u00e5rlig energi? - Er energien rettferdig fordelt p\u00e5 jordkloden? - Energi og klima henger sammen, hvordan? - Sammenlign et moderne kj\u00f8kken i Norge i dag (komfyr, mikrob\u00f8lgovn, kaffetrakter, elektriske artikler m.m) med et kj\u00f8kken i en liten by p\u00e5 landsbygda i Uganda (ildsted, 1-2 gryter, emaljerte blikktallerkener, mugger m.m) - Jordens befolkning \u00f8ker til ca. 9 milliarder mennesker i \u00e5r Hvordan ser du p\u00e5 framtiden? Hva kan du gj\u00f8re? Grupper p\u00e5 ca. 5 elever snakker i minutter om hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 stanse klimaendringene. Deretter kan de presentere sine forslag,og hele klassen kan diskutere hvordan de ville g\u00e5tt frem for \u00e5 l\u00f8se klimaproblemene.\n\n4 Oppvarmings\u00f8velser 2. Hva er energi? Gni hendene mot hverandre og kjenn at det blir varmt. Fors\u00f8k \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene: - Hva er energi? - Hvordan henger v\u00e5r energibruk sammen med klimaet? Be elevene holde hender og kjenne hvordan varmeenergien sprer seg. - Hvordan varmer vi opp hjemmene v\u00e5re? - Hva bruker vi energi p\u00e5 i hverdagen? Dere kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 \u00absende\u00bb energi rundt mens dere st\u00e5r i ring. En l\u00e6rer begynner med \u00e5 klemme h\u00e5nden til eleven til h\u00f8yre for seg, som klemmer h\u00e5nden til eleven ved siden av seg, og s\u00e5 videre, til det har g\u00e5tt rundt hele ringen. Energi handler om forholdet mellom arbeid, varme og bevegelse. Vi trenger energi for \u00e5 f\u00e5 noe til \u00e5 skje. V\u00e5r energibruk er direkte koblet til klimaendringene. V\u00e5rt store forbruk av fossile brennstoff, bidrar til \u00e5 skape en drivhuseffekt som \u00f8ker den globale oppvarmingen. Vi kan sammenligne det med \u00e5 legge et varmt teppe over en jord som har feber. 4\n\n6 Praktiske \u00f8velser 4. Et blikk inn i framtiden Hvordan tror du det ser ut p\u00e5 jorden n\u00e5r du er \u00e5r gammel? Hvordan lever du? Hvordan lever dine barn? Hvor bor du? Hvordan ser bilene ut? Er det fred i verden? A) Intervju gjerne en eldre person om hvordan det var f\u00f8r. Benytt svarene du f\u00e5r som et utgangspunkt til \u00e5 forst\u00e5 hvordan det kan se ut i Norge om 50 \u00e5r. B) Dikt opp et positivt framtidsscenario og fortell om hvordan du lever om 50 \u00e5r. Hvor bor du, hva arbeider du med, hvordan ser hverdagen din ut, naturen, milj\u00f8et, hus, transportmidler. Hvordan forholder du deg til mennesker b\u00e5de hjemme og i utlandet? Hvordan f\u00e5r du energi til elektrisitet, varme og transport? Skriv deretter en fiktiv historie om hva som skjedde i verden for at menneskene kunne n\u00e5 dette stadiet. Hvis du vil, kan du dele historien opp i ti\u00e5rsperioder der du oppsummerer de viktigste hendelsene i l\u00f8pet av hver ti\u00e5rsperiode. Du kan begynne med \u00e5 fortelle om livet 50 \u00e5r frem i tid, etterfulgt av 40 \u00e5r og s\u00e5 videre, helt til du kommer til n\u00e5tiden.\n\n\n\n Hva \u00f8nsker du at andre skal ta ansvar for? De voksne, politikerne, l\u00e6rerne, osv. c) La elevene tegne h\u00e5nden sin p\u00e5 et farget ark, og skrive/tegne det ene tiltaket de synes er viktigst \u00e5 gj\u00f8re.\")\n\n10 Klimaoppgaver 8. Verden slukker lyset for klimaet siste l\u00f8rdagen i mars hvert \u00e5r. Men hva vil du gj\u00f8re resten av \u00e5ret? Earth Hour setter fokus p\u00e5 klimaet, og det er lett \u00e5 ta et standpunkt bare ved \u00e5 sl\u00e5 av lyset en time. Men hva gj\u00f8r vi resten av \u00e5ret? Klimaendringer p\u00e5virker natur og mennesker p\u00e5 en avgj\u00f8rende m\u00e5te i ulike deler av verden. Diskuter i klassen: a) Hva \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re selv? Hva kan klassen gj\u00f8re sammen? b) Hva \u00f8nsker du at andre skal ta ansvar for? De voksne, politikerne, l\u00e6rerne, osv. c) La elevene tegne h\u00e5nden sin p\u00e5 et farget ark, og skrive/tegne det ene tiltaket de synes er viktigst \u00e5 gj\u00f8re. Klipp ut, og heng opp alle tegningene i klasserommet, eller annet egnet sted hvor flere enn klassen kan se de. Eller lim tegningene p\u00e5 pinner og plant som tr\u00e6r i skoleg\u00e5rden.\n\n18 WWF WWF i Norge WWF-Norge ble grunnlagt i 1970 med dav\u00e6rende kronprins Harald som president. Fram til 1986 var organisasjonen kjent i Norge som \"Verdens Villmarksfond\". N\u00e5 heter organisasjonen WWF Verdens naturfond. I dag har WWF-Norge over medlemmer og over f\u00f8lgere p\u00e5 Facebook. V\u00e5rt arbeid i Norge har som m\u00e5l \u00e5 beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i hav- og kystomr\u00e5der, p\u00e5 land og i ferskvann. Vi arbeider kontinuerlig for \u00e5 forbedre norsk klima- og energipolitikk og v\u00e5rt lovverk. I tillegg st\u00f8tter vi naturvern- og utviklingsprosjekter over hele verden i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. WWF - hele verdens milj\u00f8organisasjon WWF, World Wide Fund for Nature, ble stiftet i september 1961, og er i dag en av verdens st\u00f8rste og mest respekterte uavhengige milj\u00f8vernorganisasjoner. Med over 5 millioner st\u00f8ttespillere p\u00e5 alle verdens kontinenter, aktiviteter i mer enn 100 land, over ansatte og mer enn aktive naturvernprosjekter, spiller WWF en viktig rolle for verdens milj\u00f8. WWF driver et sv\u00e6rt aktivt naturvernarbeid i felt, men ogs\u00e5 bak skrivebord, i laboratorier, i maktens korridorer og ved internasjonale forhandlingsbord. P\u00e5 wwf.no kan du lese mer om WWF-Norges arbeid, og p\u00e5 panda.org kan du lese mer om WWFs internasjonale arbeid.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7512af2a-d45f-4f45-bab3-b0d62ee4a1e7"}
+{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2016_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:32Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## l\u00f8rdag 27. februar 2016\n\n### Norsk superteam bulder hardt i Font (video)\n\n  \nFont februar from Steffen Breivik on Vimeo.  \nHer er video fra Steffen Breivik fra turen.  \n  \nThilo Schr\u00f6ter gikk Gourmandiese (grad 8B) og Stian Christophersen gikk L\u00b4Apperement Bas i Fontainebleau, og blir med i den lille klubben av norske klatrere som har g\u00e5tt grad 8B i verdens buldremekka utenfor Paris. L\u00b4Apperaement Bas er tidligere g\u00e5tt av Torstein Eide og Martin Mobr\u00e5ten av norske klatrere.  \nStian og Thilo har sammen med Kenneth Elveg\u00e5rd ogs\u00e5 g\u00e5tt et par tre 8A+ buldre hver og noen 8A hver. Stffen Breivik gikk ogs\u00e5 skogens f\u00f8rste 8A sammen med de andre klatrerne.  \n  \n  \nGeir Arne Bore  kl. \n\n## fredag 26. februar 2016\n\n### Draumkvedet for John Henry Nilssen\n\n> Draumkvedet sent and done\\! So happy to finally do it, after so much frustration and time spent on this route\\! \ud83d\ude04\ud83d\ude04\ud83d\ude04 \\#edelrid \\#scarpa \\#dmm \\#climbing\\_pictures\\_of\\_instagram \\#climbing \\#damtjern\n> Et bilde publisert av John Henry Nilssen (@jhnilss1) fredag 26. Feb.. 2016 PST\n\nJohn Henry Nilssen har utnyttet gode vinterforhold p\u00e5 Damtjern til \u00e5 repetere Draumkvedet. Dette er vel fjerde bestigning av ruta som ble g\u00e5tt av Leif Henning Broch Johnsen tidlig p\u00e5 2000-tallet. Ruta ble f\u00f8rst satt i 8b+, men er vel vippet opp p\u00e5 8c etter en n\u00f8ktern vurdering av andrebestiger Stian Christophersen for to \u00e5r siden. Tidlig i h\u00f8st ble den ogs\u00e5 g\u00e5tt av \u00c5dne Haugen p\u00e5 en relativt varm dag. Ruta g\u00e5r mellom de to superklassikerne Stive Dempere og Marathon, og det er nok av sm\u00e5 tak med relativ lang avstand mellom. John Henry skriver p\u00e5 facebook at han er glad for \u00e5 ha gjort ruta etter mange fors\u00f8k og mye frustrasjon. John Henry har v\u00e6rt en av de beste ruteklatrerne de siste \u00e5rene, med mange sterke prestasjoner p\u00e5 ruter gradert opp til 8c+ og onsight opp til grad 8b i Spania i romjula.\u00a0\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n18:25    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## l\u00f8rdag 20. februar 2016\n\n### Juniorene og seniorene like gode i Norgescupen i Sogndal\n\nEndre Sand\u00f8 Evensen og Leo Ketil B\u00f8e fra Bergen vant klart senior og eldre juniorer med \u00e5 toppe den samme finaleruta. Ruta var omlag grad 9- if\u00f8lge ruteskruer Martin Mobr\u00e5ten.  \n  \nKvinneklassen ble vunnet av forh\u00e5ndsfavoritt Ragnhild Eriksrud fra Sogndal foran Eline N\u00e6sheim fra Bergen klatreklubb, og den litt mindre forventede tredjeplassvinner Magnhild \u00d8fsti ogs\u00e5 fra Sogndal.  \n  \nJuniorene hold det samme niv\u00e5 som seniorklassen p\u00e5 en vanlig norgescup (siden de beste seniorene stort sett bare stiller i NM). Herrevinner Endre som kom likt med Leo Ketil B\u00f8e. Men andreplassjunior H\u00e5vard Helgesen fra Sogndal var et par flytt bedre enn andreplass i seniorklassen Christer Raugland fra Oslo og tredjeplass Jarle Kalland fra Sogndal.  \n  \nSenior og juniorvinnerne kom ogs\u00e5 like langt i kvinneklassen. I eldre junior vant Lisa-Marie Kvandahl vant med ett flytt foran Camilla Persen fra Oslo og s\u00e5 Bergljot Jullumstr\u00f8 fra Trondheim.  \n  \nI den yngste junorklassen herrer toppet de to f\u00f8rste, men Kristian Grigson Eian fra Oslo vant foran Arne Farestveit fra Sogndal p\u00e5 bedre kvalikkresultat. Bastian Heggfjell Aspset fra Orkla tok tredjeplassen.  \n  \nYngre junior jenter ble klart vunnet av Emma St\u00f8ver Wolleb\u00e6k fra Trondheim foran Oda Aagard Lauridsen fra \u00c5lesund og Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatreklag.  \n  \nI bykampen tok dermed Oslo og Bergen to seire hver, mens Trondheim vant en klasse og Sogndal en klasse. Sogndal fikk ogs\u00e5 et s\u00f8lv \u00a0og bronsje, en god uttelling p\u00e5 hjemmebane. I de yngre juniorklassene er det ogs\u00e5 interessant at det kommer nye medaljevinnere fra relativt sett sm\u00e5 klatremilj\u00f8er, som Kindlihagen fra Haugaland og tredjeplassvinner i eldre junior Eivind Kittelsen fra IL Dyre Vaa - som er Rauland for de som ikke er s\u00e5 godt kjent i Idretts-Norge.  \n  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n### Her kan du f\u00f8lge norgescupen p\u00e5 video\n\n\u00c5rets andre norgescup i klatring arrangeres i Sogndal i dag. Det er nesten 90 deltakere p\u00e5 landets kanskje mest imponerende klatrevegg.  \n  \nSom vanlig stiller de beste i de godt bes\u00f8kte juniorklassene. Det er ogs\u00e5 bra oppm\u00f8te i begge seniorklassene, og flere spennende dueller selv om de aller beste ikke stiller slik det gjerne blir.  \n  \nI herrer senior er det nesten 20 deltakere med Endre Sand\u00f8 Evensen fra Bergen som en favoritt, foran Christer Raugland fra Oslo klatreklubb. Men flere av de beste juniorene fra i fjor kan kanskje utfordre dem, og kanskje kan \"hjemmeh\u00e5pet\" Jarle Kalland ogs\u00e5 prestere bra. Han har ihvertfall de hardeste utend\u00f8rsbestigningene bak seg, med god margin, og kjenner veggen godt.  \n  \nKvnneklassen tror jeg blir en interessant duell og omlag 10 deltakere. Ragnhild Eriksrud fra Sogndal er favoritt, som den mest rutinerte og som alltid gj\u00f8r det bra eller er rett bak de mest meritterte verdenscupklatrerne fra Norge som ikke stiller i Sogndal. Men hun kan bli utfordret av Eline N\u00e6sheim fra Bergen Klatreklubb, som vant sist norgescup i Narvik hvor hun var den eneste seri\u00f8se ruteklatreren og og som ogs\u00e5 klatrer hardt ute.  \n  \nI eldre junior herrer er Leo Ketil B\u00f8e fra Bergen favoritt, basert p\u00e5 resultatene i sist norgescup og gode prestasjoner sist \u00e5r. Han klatret ogs\u00e5 bedre enn seniorene i sist norgescup, hvis jeg forstod at de klatret p\u00e5 se samme finalerutene. Et par utfordrere mangler ogs\u00e5, men Sogndals H\u00e5vard Helgesen er sterk og i den yngste \u00e5rsklassene her klatrer Jens Kristian Hagaseth Aasmundsen og Hauk Lem bra.  \n  \nEldre junior jenter er som vanlig den kanskje hardeste klassen hvor nesten alle de beste stiller i konkurranser. Respekt. Lisa-Marie Kvandahl har festet grepet her, og klatret ogs\u00e5 h\u00f8yere enn seniorene i sist norgescup. Bergljot Jullumstr\u00f8 Hansen fra Trondheim og Ingrid Helene Amundrud er to sterke pallkandidater ogs\u00e5, men her er det flere som blander seg inn.  \n  \nI yngre junior er det ogs\u00e5 bra niv\u00e5 hos kvinnene, med Wolleb\u00e6k-s\u00f8strene fra Trondheim og Oda Lauridsen fra \u00c5lesund som sterke navn.  \n  \nYngre junior gutter kjenner jeg for d\u00e5rlig til \u00e5 kunne gjette p\u00e5 noen kandidater.  \n  \nKvalikkene starter 10.  \nFinalene startere 17.30 for juniorene og en time senere for seniorklassene.  \nHer er videostreamingen  \nHer er deltakerlista.  \nHer finner du resultatene i l\u00f8pet av dagen.\u00a0\n\n Lagt inn av  \n09:14    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## torsdag 18. februar 2016\n\n### Martin Skaar Olslund klatrer Kjerag\n\n> @lindicluka starting up the massive ice line of Svigermors Dr\u00f8m, \\#kjerag \\#varri\\_as \\#varrilauget \\#petzlgram \\#petzl\\_official \\#hoydenas\n> Et bilde publisert av Martin Skaar Olslund (@martinolslund) torsdag 18. Feb.. 2016 PST\n\n  \nMartin Skaar Olslund har repetert Svigermors dr\u00f8m p\u00e5 Kjerag sammen med Luka Lindic.  \nDette er en islinje i hengedalen i h\u00f8yre kant av Kjerag rett til h\u00f8yre for klatrerutene. Den ble g\u00e5tt for ti \u00e5r siden av Edvard Middelthon og Marius Olsen. Ruta er repetert et par ganger. Dette var starten p\u00e5 flere isbestigninger av Kjerag i \u00e5rene som fulgte. Ruta starter ved sj\u00f8en og ender p\u00e5 over 900 meter. Ikk alt er like bratt, men det er en toppvegg p\u00e5 n\u00e6rmere 600 meter som gir den hardeste klatringen. En av verdens mest erfarne isklatrere omtalte dette som en av verdens beste isruter da han repeterte den etter f\u00f8rstebestigerne.  \n  \nEtter at Bj\u00f8rn-Eivind \u00c5rtun og Stein Ivar Gravdal d\u00f8de for fire \u00e5r siden i et fors\u00f8k p\u00e5 en ny islinje p\u00e5 den andre siden av Kjerag-veggen, s\u00e5 har det ikke v\u00e6rt s\u00e5 mange bestigninger av islinjene. Det er heller ikke alltid isen formes helt ned i dette omr\u00e5det rett opp fra sj\u00f8en selv om det ligger innerst i den fem mil lange Lysefjorden.  \n  \n\n## l\u00f8rdag 13. februar 2016\n\n### Martin Mobr\u00e5ten g\u00e5r dr\u00f8mmeprosjektet p\u00e5 Vingsand 8B+\n\n  \nWolverine, Vingsand, 8B+ FA from martin mobraten on Vimeo.  \n  \nHer er video av den nye bulderen som nok er en av de tre hardeste i landet, og her er instagramposten til Martin etter bestigningen i g\u00e5r. Foto er tatt av Bj\u00f8rn S\u00e6tnan  \n  \n\n> Et bilde publisert av Martin Mobr\u00e5ten (@martinmobraten) l\u00f8rdag 13. Feb.. 2016 PST\n\n  \n  \nMartin Mobr\u00e5ten gikk i dag Lynx-prosjektet p\u00e5 Vingsand, ga det navnet Wolverine, og satte graden til 8B+. Med tanke p\u00e5 hvor mye han har jobbet p\u00e5 bulderet, og hvor kjapt han har g\u00e5tt samme grad i utlandet, s\u00e5 er det nok hardt for graden slik det skal v\u00e6re.  \nDet er ihvertfall det hardeste Martin har g\u00e5tt if\u00f8lge ham selv.  \n  \nBulderen har lenge v\u00e6rt et av de mest \u00f8nskede prosjektene p\u00e5 Vingsand, og har nok hatt flere sterkinger p\u00e5 bes\u00f8k enn noen annen ug\u00e5tt bulder i Norge. For Martin var dette siste mulighet p\u00e5 en m\u00e5ned, etter at han har reist ut til Vingsand de siste helgene for \u00e5 jobbe p\u00e5 prosjektet.  \n  \nMagnus Midtb\u00f8 har tidligere g\u00e5tt Blod redemption p\u00e5 Matre, som f\u00f8rst ble satt i 8C, men foresl\u00e5tt gradert 8B+ av Adam Ondra repeterte den med litt ny beta. Berndt Zangerl har ogs\u00e5 g\u00e5tt Shantaram i Osen i Tr\u00f8ndelag, en litt ukjent bulder som han graderte 8C - men den er ganske lang og ikke repetert s\u00e5 graden er litt ullen. Jeg tror ikke det er s\u00e5 mange andre buldre p\u00e5 denne graden i Norge, men det kan hende jeg har oversett noen.  \n  \n  \n Lagt inn av  \n16:59    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e973221-2f24-4446-8877-bdc893e373e2"}
+{"url": "http://bedrekom.no/kurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:37Z", "text": "# Kurs i kommunikasjon og presentasjonsteknikk\n\n**Kurs i presentasjonsteknikk  \n**Bedre Kommunikasjon holder jevnlig kurs i presentasjonsteknikk for ledere og medarbeidere. Kursene skal hjelpe dem \u00e5 bli bedre til \u00e5 snakke i m\u00f8ter og forsamlinger, og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 bedre gjennomslagskraft. Et kurs kan g\u00e5 fra 3 timer til to dager, og inneholder alltid praktiske \u00f8velser og konkrete tilbakemeldinger til hver deltaker. Ta kontakt for en samtale om dette.\n\n**Kommunikasjonstrening for ledere**\n\nGod ledelse kan ikke finne sted uten god kommunikasjon, og mange ledere trenger derfor \u00e5 styrke sine kommunikasjonsferdigheter. Det handler om \u00e5 bli tryggere, tydeligere og mer overbevisende. Nils Apeland hjelper ledere med \u00e9n-til-\u00e9n r\u00e5dgivning b\u00e5de n\u00e5r der gjelder \u00e5 bli tryggere p\u00e5 scenen og for \u00e5 bli bedre til \u00e5 lage og fremf\u00f8re gode budskap.\n\n## Bedre Kommunikasjon setter sammen kurs i kommunikasjon\n\nKontakt Nils Apeland for et tilbud\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ce2939b-3dfc-4efc-8829-b54d3746f26d"}
+{"url": "http://www.ledernytt.no/teamledelse-5-grunner-til-at-team-feiler.5941691-123879.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:11Z", "text": "## FAKTA\n\n  - Partnerne i Belbin Norge AS tok p\u00e5 90 tallet Belbins originale metodikk og verkt\u00f8y til Norge. Siden den gang har vi sertifisert hundrevis av Belbin-brukere og levert tusener av teamrolleprofiler til norske arbeidstakere.\n    \n    Belbin Norge AS er en integrert del av Belbin-nettverket verden over og samarbeider tett med Belbin Associates i Cambridge, England, men eier selv rettighetene til den norske versjonen av dette internasjonale verkt\u00f8yet.\n    \n    Vi legger stor vekt p\u00e5 kontinuerlig utviklingsarbeid, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder anvendelse og bruksomr\u00e5der og n\u00e5r det gjelder \u00e5 videreutvikle verkt\u00f8yets kvalitet og aktualitet i samarbeidet med kollegaer i 35 land. Gjennom tett samarbeid med v\u00e5re erfarne brukere i mange ulike bransjer hentes inspirasjon til forbedringer og nyttige tiln\u00e6rminger til m\u00e5ter \u00e5 bruke verkt\u00f8yet p\u00e5.\n\n# Teamledelse - 5 grunner til at team feiler\n\n  - \n\n**Dette m\u00e5 du vite for \u00e5 bygge et sterkt lag.**\n\n**I Belbin Norge tuller vi ikke med team. Ute i norsk arbeidsliv vekker ideen om team engasjement og f\u00f8lelser. Enten blir det lovprist og oppskattet som en engasjerende og topp arbeidsform. Eller sterkt mislikt som noe ineffektivt og frustrerende som tar uendelig med tid og favoriserer pratmakere og de som vil gjemme seg i en gruppe.**\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Forskning viser at et team kan levere prestasjoner og resultater som overg\u00e5r andre organisasjonsformer, men ogs\u00e5 at mer enn halvparten feiler i praksis. De ender med svake resultater og desillusjonerte deltakere, og blir lett utkonkurrert av mer tradisjonelle arbeidsformer basert p\u00e5 individuelt ansvar i en hierarkisk organisasjon. |\n\n<td style=\"text-align: left;\"><p>Samtidig b\u00e6rer ordet team noe positivt og dynamisk i seg. Norsk arbeidsliv har et utall toppledelser som betegner seg selv som \u00ablederteam\u00bb, uten \u00e5 ha mer enn ordet til felles med et virkelig team n\u00e5r du ser fotarbeidet. Det todelte engasjementet synes \u00e5 hvile p\u00e5 at noen tror p\u00e5 ideen om det tette samspillet og noen f\u00e5 har erfart at det virker. Mange fler har erfart det motsatte.</p>\n## Hva med dem som blir igjen etter en nedbemanningsprosess?\n\n**Med noen enkle, men viktige grep kan ledelsen minimere de negative konsekvensene for den enkelte medarbeider og arbeidsmilj\u00f8et, og etablere et godt grunnlag for veien videre etter nedbemanning.**\n\nOmstilling og nedbemanning\n\n\n\n## Papirl\u00f8st regnskap med BankID\n\n**Sand \u00d8konomi driver papirl\u00f8st regnskapskontor. Resultatet? Mange nye og innovative kunder. Avtalene signeres selvsagt elektronisk med BankID.**\n\nDigitalt signering av avtaler - BankID\n\n\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                               |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Enere og talent er viktig, men ingenting sl\u00e5r et godt samspilt lag med den rette kompetansen. Det handler ikke bare om holdninger og gode intensjoner. Det handler om bevisst trening basert p\u00e5 kunnskap om hvem vi er og hvordan vi p\u00e5virker hverandre p\u00e5 godt og vondt.** |\n\n\u00a0\nSlik lykkes du med teamutvikling i praksis\n\n\n\n## Anskaffelse av kaffemaskin til din arbeidsplass. Norges eldste kaffe- og kaffemaskin leverand\u00f8r gir deg r\u00e5d.\n\n**94 prosent\u00a0av norske arbeidstakere synes god kaffe \u00f8ker trivselen p\u00e5 arbeidsplassen. Vi drikker i snitt 3,7 kopper\u00a0 kaffe hver, hver dag, og 80 prosent\u00a0av oss drikker mer enn 2 kopper kaffe i l\u00f8pet av en arbeidsdag.**\n\nKaffeautomat p\u00e5 jobben\n\n\n\n## Bedriftshelsetjeneste - God helse og godt arbeidsmilj\u00f8 for overskudd og l\u00f8nnsomhet\n\nBedriftshelsetjeneste. N\u00e5r de ansatte har det bra, jobber de bedre. Med et helhetlig syn p\u00e5 bedriftens og de\u00a0ansattes helse, leverer vi l\u00f8sninger som bygger godt arbeidsmilj\u00f8, gir friskere ansatte,\u00a0reduserer sykefrav\u00e6r og \u00f8ker overskudd og l\u00f8nnsomhet.\n## Medarbeidersamtalen 2.0 \u2013 et farvel til det gamle forh\u00f8ret\n\nSe for deg en festtale der \u00f8verste leder omtaler medarbeideren som virksomhetens viktigste ressurs. Se for deg at den samme virksomheten mislykkes grovt med strategiske samtaler, bl.a. medarbeidersamtalen. Hva gj\u00f8r det med relasjonen mellom leder og medarbeider n\u00e5r samtalen blir et pliktl\u00f8p og relasjonen ikke klarer \u00e5 utnytte potensialet i medarbeidersamtalen?\u00a0\n\nMedarbeidersamtalen\n\n\n\n## Konferansehotell, Storefjell Resort Hotel\n\n## Bedre flyt i din IT-hverdag med Norges raskeste levering.\n\nMPX gj\u00f8r at din IT-hverdag flyter bedre. Vi har Norges raskeste levering i tillegg til fri frakt p\u00e5 ordre over kr. 1000,-. Vi tilbyr n\u00e5 ogs\u00e5 diverse konfigurasjonstjenester for \u00e5 forbedre et produkt eller for \u00e5 gj\u00f8re ting enklere for v\u00e5re kunder.\n\nMPX \n\n\n\n## Medarbeidersamtalen - Skrot negativ synsing om skjemaer og tenk muligheter\\!\n\nMedarbeidersamtalen. Det g\u00e5r ikke en vinter eller v\u00e5r uten at enten forskere, journalister eller bransjefolk stempler og forkorter medarbeidersamtalen som MAS. Holdningen avsl\u00f8rer en ambisjon s\u00e5 lav at ordbruken godt kan v\u00e6re selvoppfyllende profeti, enten det er BI eller Dagens N\u00e6ringsliv som ytrer seg i denne retning.\u00a0\u00a0\n\n\n\n## L\u00f8nnsomt samfunnsansvar\n\n***Bedrifters samfunnsansvar*** **har blitt et trendbegrep i norsk n\u00e6ringsliv og har de siste \u00e5rene hatt en eksplosiv spredning. Hva har fremprovosert denne trenden? Hvordan p\u00e5virker dette din bedrift? Og er ikke bedrifters egentlige samfunnsansvar \u00e5 bes\u00f8rge arbeidsplasser og profitt til samfunns\u00f8konomien?\u00a0**\n\nsamfunnsansvar\n\n\n\n## Ansiktsktskirurgi - Norges lengste erfaring innen ansiktskirurgi\n\n**Ansiktskirurgi.** Vurderer du plastisk kirurgi er det viktig at du g\u00e5r til noen som virkelig kan faget. Det er ingen i Norge som har lengre erfaring med ansiktskirurgi enn dr. Jarl Bun\u00e6s og dr. Robby Roarsen hos\u00a0B\u00e6rum Plastikkirurgi i Sandvika. Her kan du v\u00e6re trygg p\u00e5 at du er i de aller beste hender\\!\n\nAnsiktskirurgi\n\n\n\n## Gi en julegave med mening\n\n**P\u00e5 denne tiden er det mange ledere som sp\u00f8r seg: \u00abHva skal vi gi de ansatte til jul i \u00e5r?\u00bb\u00a0 Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne gaver som passer for alle, og som virkelig blir satt pris p\u00e5. \u00a0 Vi lever i et samfunn der de fleste har overflod av det meste, s\u00e5 hvordan kan man gi en gave som virkelig betyr noe?\u00a0 Unders\u00f8kelser viser at de fleste arbeidstakere gjerne vil ha julegave fra sjefen, men stadig flere \u00f8nsker seg en julegave \u00abmed mening\u00bb.**\n\nJulegavetips\n\n\n\n## Medarbeidersamtalen 2.0 med fokus p\u00e5 gyldighet og indre motivasjon\\!\n\nMedarbeidersamtalen. Vi mennesker er i grunn ganske like. Det \u00e5 identifisere noe som vi har til felles, kan bidra signifikant til noe brobyggende og plattformgivende for alle relasjoner og for alle team.\u00a0\n\nMedarbeidersamtalen og motivasjon\n\n\n\n## Smart Repair, Leasing skade, steinsprut\n\nSmart Repair.\u00a0Levere tilbake en leasingbil kan v\u00e6re dyrt, spesielt n\u00e5r bilen har en del sm\u00e5skader. Vi vet ut i fra erfaring hva som burde repareres og hva man ikke trenger \u00e5 reparere. Du f\u00e5r en riktig takst hos oss og i de fleste tilfeller s\u00e5 sparer du mye penger.\n\nSmart Repair, bilkosmetikk, leasingskader\n\n\n## HR prosesser - Skaper trygghet\\!\n\nHR-huset er et av Norges fremste kompetansemilj\u00f8er innen HR (Human Resources). Fagfeltet har hatt en formidabel utvikling de siste 20 \u00e5rene. Det har vokst frem en erkjennelse av at menneskene i organisasjonen ikke bare utgj\u00f8r en verdifull ressurs, men ogs\u00e5 et strategisk konkurranseparameter.\n\n\n\n## Firmareise til Island styrker samholdet\n\n## Coaching - kostnad eller ressurs?\n\nLa de ansatte f\u00e5 eierskap og dyrk frem stoltheten hos dine medarbeidere\\!\n\nCoaching\n\n\n\n## Det handler om l\u00f8nnsomhet, omd\u00f8mme og trivsel\n\n**Er du opptatt av at du og dine medarbeidere bruker tiden effektivt? Synes du det er viktig \u00e5 forvalte virksomhetens gode omd\u00f8mme p\u00e5 best mulig m\u00e5te? Ser du verdien av et godt arbeidsmilj\u00f8?\u00a0\u00a0**\n\nOmd\u00f8mme, l\u00f8nnsomhet, trivsel\n\n\n\n## Fakturakj\u00f8p gir rask likviditet\n\nDe fleste bedrifter opplever perioder hvor likviditeten er utfordrende, selv om man nettopp har fakturert en god del. Visste du at du kan selge enkelte av disse fakturaene videre? Slik kan du f\u00e5 pengene inn innen 24 timer \u2013 istedet for \u00e5 vente 30 dager eller lenger. Det handler om \u00e5 utnytte en ressurs du allerede har.\n\nfakturakj\u00f8p som gir rask likviditet\n\n\n\n## Rekruttering - hva gj\u00f8r du n\u00e5r du har mottatt 100 s\u00f8knader?\n\nJobbnorges visjon er \u00e5 forenkle hverdagen for alle som skal ansette. Vi mener at alle som har brukt tid p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke en stilling b\u00f8r f\u00e5 en tilbakemelding om at s\u00f8knad er mottatt og litt om prosessen videre.\u00a0\n\n\n\n## Videreutdanning gir \u00f8kt kompetanse og konkurransekraft\n\nKompetanseheving blant ansatte er et viktig strategisk virkemiddel for \u00e5 skape \u00f8kt konkurransekraft i virksomheter, offentlige som private. Ved p\u00e5fyll av faglig kompetanse vil niv\u00e5et for mestring \u00f8ke, som igjen er motivasjonsskapende og gir \u00f8kt selvf\u00f8lelse i jobben. Etter- og videreutdanning gir faglig utbytte b\u00e5de for den enkelte ansatte og virksomheten i sin helhet.\n\nVidereutdanning og kurs\n\n\n\n## Aktive medarbeidere gir bedre arbeidsmilj\u00f8 og \u00f8kt produktivitet\\!\n\n**Et av de st\u00f8rste helseproblemene i verden kan faktisk gj\u00f8res noe med via arbeidsplassen\\! Stillesittende arbeid leder lett til inaktivitet, som igjen kan f\u00f8re til overvekt og d\u00e5rlig helse.**\n\n## Anbud - f\u00e5 flere kunder og oppdrag\n\nEnhver norsk bedrift som benytter seg av anbud, m\u00e5 gj\u00f8re valg n\u00e5r anbudsrunden er avsluttet. Og mens det er egne regler for anbud i stat og kommune, har private bedrifter helt andre muligheter n\u00e5r det gjelder valg av leverand\u00f8rer.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41df3730-8ed8-4ddb-abe0-06d32c1a9973"}
+{"url": "http://www.siljemariela.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:49Z", "text": "  \n## Alt eller ingenting?\n\n## Lite kreativ og fort matlei?\n\n## Rumpetrening \u2013 4 steg til bedre kontakt med baksiden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a91f2bc5-ce6b-41d1-a8e0-51956459b01c"}
+{"url": "http://no.drdick.xxx/video/magic-wanking-for-dude-s-sexy-phallus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:13Z", "text": "  - **Beskrivelse :** Siden hans kj\u00e6rlighet muskelen er s\u00e5 full av harde behov, trenger kjekke stud for \u00e5 avlaste det haster. Med sin dyktige handjob, er sjarmerende fyr i stand til \u00e5 wank hans Pecker f\u00f8r det br\u00f8t ut mett varm kj\u00e6rlighet sm\u00f8r.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d72a9d3-5f09-4e1c-8793-de53346ff45e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Glad-for-a-slippe-tomme-hyller-173253b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:58Z", "text": "# \\- Glad for \u00e5 slippe tomme hyller\n\nPartene i meieristreiken kom l\u00f8rdag kveld fram til en l\u00f8sning, og 1.000 Tine-ansatte g\u00e5r tilbake p\u00e5 jobb mandag.\n\n 14. juni 2008 19:14, oppdatert 22:35 \n\nNorsk N\u00e6rings\u2014 og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) kom l\u00f8rdag kveld til enighet med Tine om pensjons- og l\u00f8nnsvilk\u00e5r for sine ansatte. Meieristreiken, som medf\u00f8rte mange millioner liter spilt melk, er dermed over.\n\n\u2014 Jeg er glad for at melken n\u00e5 blir tatt godt vare p\u00e5 igjen, og at vi slipper \u00e5 se tomme hyller i butikkene, sier konsernsjef Hanne Refsholt i Tine.\n\nForhandlingene i meierioppgj\u00f8ret havarerte da partene ikke ble enige om pensjonsordningene for de Tine-ansatte.\n\n**Forhandlingsrett om pensjon**\n\nNNN har n\u00e5 f\u00e5tt gjennomslag for at det skal utarbeides en bedriftsintern pensjonsavtale mellom Tine-konsernet og de tillitsvalgte i tr\u00e5d med bestemmelsene i hovedavtalen.\n\n\u2014 Vi er forn\u00f8yde med at de ansatte n\u00e5 er sikret sine pensjonsrettigheter med en forhandlingsrett direkte med Tine, sier leder Jan-Egil Pedersen i n\u00e6rings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet.\n\n24 av Tines produksjonsanlegg ble stoppet som f\u00f8lge av streiken 7. juni. Etter opptrappingen fredag, var 1.053 Tine-ansatte organisert i NNN ute i streik. Over to millioner liter melk, til en verdi av \u00e5tte millioner kroner, gikk daglig til spille som f\u00f8lge av streiken.\n\nOpptrappingen som var planlagt mandag, ville gradvis medf\u00f8rt tomme meierihyller i norske matbutikker. N\u00e5 jobber Tine for \u00e5 unng\u00e5 dette.\n\n\u2014 Vi arbeider p\u00e5 spreng for \u00e5 ta igjen det tapte etter stans i produksjonen mens streiken har vart, og for at butikkene skal v\u00e6re velfylte utover i neste uke. Vi ber om forst\u00e5else for at det kan ta noe tid f\u00f8r alt er som normalt, skriver de i en pressemelding.\n\n**L\u00f8nns\u00f8kning**\n\nDa partene gjenopptok forhandlingene l\u00f8rdag formiddag, uttalte de streikende til NTB at det var langt fram til en l\u00f8sning. Men allerede samme kveld var de enige.\n\n\u2014 Det viktigste var \u00e5 finne en vei ut av pensjonssp\u00f8rsm\u00e5let. Da det var i boks, kom vi inn i et godt spor som gjorde at de andre punktene gikk fort, sier Refsholt.\n\nDisse andre punktene inkluderte ogs\u00e5 l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u2014 Den \u00f8konomiske rammen vi n\u00e5 har kommet fram til, inneb\u00e6rer at ingen av v\u00e5re medlemmer f\u00e5r under ni kroner i generelt tillegg per time. Totalrammen inneb\u00e6rer en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 dr\u00f8yt seks prosent for v\u00e5re medlemmer, sier forbundsleder Pedersen.\n\n\n\nJarl Fr. Erichsen\n\nMeieristreiken Det ble stopp ved 21 av Tines produksjonsanlegg fra natt til l\u00f8rdag 7. juni da 708 ansatte som er organisert i LO-forbundet Norsk N\u00e6rings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) gikk ut i streik. Partene kom ikke til enighet i meklingen i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Uenigheten gjelder hvem som skal bestemme over pensjonsordningen i Tine. Fra fredag 13. juni gikk ytterligere 345 Tine-ansatte ut i streik. De f\u00f8rste anleggene som ble stoppet var ysterier. Fra fredag ble meierier som produserer konsummelk tatt ut i streik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5156ad03-281d-4b83-94fc-04be15828599"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/MCD122_12/komponent-dvd-mikrosystem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:10Z", "text": "    Du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du f\u00e5r kinoaktig lyd som fyller rommet, med komponent DVD-mikroanlegget fra Philips. Anlegget st\u00f8ttes av 40\u00a0W RMS total utgangseffekt, slik at du kan f\u00f8le hver lydeffekt p\u00e5 kroppen. Det har ogs\u00e5 USB Direct for avspilling av bilder og musikk.\n\n  \nLidenskap for lyd\n\nSlapp av med flott musikk og fine filmer\n\n  - ### USB Direct for avspilling av bilder og musikk\n    \n    \n    \n    Koble USB-enheten til systemet, og del lagret digital musikk og digitale bilder med familie og venner.\n\n  - ### Dynamisk bassforsterking for dyp og effektfull lyd\n    \n    \n    \n    Dynamisk bassforsterking maksimerer musikkopplevelsen ved \u00e5 forsterke bassen i musikken uansett volum - lavt eller h\u00f8yt \u2013 med ett tastetrykk\\! De laveste bassfrekvensene blir vanligvis borte n\u00e5r volumet er lavt. For \u00e5 motvirke dette kan du sl\u00e5 p\u00e5 dynamisk bassforsterking for \u00e5 forsterke bassniv\u00e5ene, slik at du kan nyte den samme gode lydgjengivelsen ogs\u00e5 n\u00e5r du senker volumet.\n\n  - ### Dolby Digital for optimal filmopplevelse\n    \n    \n    \n    Dolby Digital, verdens ledende standarder for digital flerkanalslyd, etterligner \u00f8rets naturlige m\u00e5te \u00e5 behandle lyd p\u00e5, og du f\u00e5r dermed en enest\u00e5ende, romlig og realistisk surround-lyd.\n\n  - ### Digitals\u00f8king med forh\u00e5ndsinnstilte stasjoner for ekstra brukervennlighet.\n    \n    \n    \n    Finn den kanalen du vil forh\u00e5ndsinnstille, trykk p\u00e5 og hold nede knappen for forh\u00e5ndsinnstilling for \u00e5 lagre frekvensen. Med forvalgte radiostasjoner som kan lagres, f\u00e5r du raskt tilgang til favorittradiostasjonen uten \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke etter frekvensen manuelt hver gang.\n\n  - ### 40\u00a0W RMS total utgangseffekt\n    \n    \n    \n    Denne Philips-h\u00f8yttaleren har en total utgangseffekt p\u00e5 40\u00a0W RMS. RMS st\u00e5r for Root Mean Square, som er en vanlig m\u00e5leenhet for lydeffekt, eller den elektriske effekten som overf\u00f8res fra en lydforsterker til en h\u00f8yttaler, og denne m\u00e5les i watt. Mengden elektrisk effekt som sendes til h\u00f8yttaleren, og h\u00f8yttalerens f\u00f8lsomhet, avgj\u00f8r hvilken lydeffekt som genereres. Jo h\u00f8yere wattforbruket er, desto bedre lydeffekt kommer ut av h\u00f8yttaleren.\n\n  - ### Digital lydkontroll for optimale musikkstilinnstillinger\n    \n    \n    \n    Digital lydkontroll gir deg et utvalg forh\u00e5ndsinnstilte kontroller for Jazz, Rock, Pop og Classic, som du kan bruke til \u00e5 optimere frekvensomr\u00e5dene for ulike musikkstiler. Hver modus bruker grafisk utjevningsteknologi til \u00e5 justere lydbalansen automatisk og forbedre de viktigste lydfrekvensene i den valgte musikkstilen. Digital lydkontroll gj\u00f8r det enkelt \u00e5 f\u00e5 mer ut av musikken ved at lydbalansen finjusteres etter den typen musikk du spiller.\n\n    \n    \n    Philips-spilleren er kompatibel med de fleste DVD- og CD-platene som finnes p\u00e5 markedet. DVD, DivX\u00ae, (S)VCD, MP3-/WMA-CD, CD(RW) og Picture CD \u2013 alle disse kan spilles av p\u00e5 spilleren. SVCD st\u00e5r for \"Super VideoCD\". Kvaliteten p\u00e5 en SVCD er mye bedre enn en VCD, spesielt mye skarpere bilde enn en VCD p\u00e5 grunn av den h\u00f8yere oppl\u00f8sningen. Med DivX\u00ae-st\u00f8tte kan du glede deg over DivX\u00ae-kodede videoer. DivX-medieformatet er en MPEG4-basert videokomprimeringsteknologi som gj\u00f8r at du kan lagre store filer som filmer, filmklipp og musikkvideoer p\u00e5 medier som CD-R/RW- og DVD-R-plater.\n\n    \n    \n    Progressive Scan fordobler den vertikale oppl\u00f8sningen i bildet og gir et merkbart skarpere bilde. I stedet for \u00e5 vise bildet med oddetallslinjene p\u00e5 skjermen f\u00f8rst og deretter bildet med partallslinjene, vises begge samtidig. Et fullstendig bilde skapes umiddelbart med maksimal oppl\u00f8sning. Ved slike hastigheter oppfatter \u00f8yet et skarpere bilde uten linjestruktur.\n\n  - ### Funksjoner for vekkerklokke og Sleep Timer\n    \n    \n    \n    Mange vekkerklokker har mange forskjellige alarmvalg. Philips' klokkeradio vekker deg med radio eller en tradisjonell alarmlyd. Med Sleep Timer-funksjonen kan du programmere \u00f8nsket tidsperiode p\u00e5 musikken, slik at den samsvarer med hvor lang tid du pleier \u00e5 bruke for \u00e5 sovne. Uansett hvilke vekkerklokkebehov du har, enten det er en morgenalarm som har en fast tone, eller det er \u00e5 lytte til favorittmusikken din n\u00e5r du skal sove \u2013 denne klokkeradioen har alt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e30ab512-7ba5-467f-8855-d86afba99a14"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oppskrifter-569492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:11Z", "text": "# Oppskrifter:\n\nOppdatert: 15.okt.2011 18:08\n\n## R\u00f8mmegr\u00f8t, uspedd\n\n1 l seterr\u00f8mme\n\n2 dl hvetemel\n\n1/2 ts salt\n\nKok r\u00f8mmen under lokk noen minutter. Dryss melet over og r\u00f8r gr\u00f8ten klumpfri. La den sm\u00e5koke uten \u00e5 r\u00f8re slik at gr\u00f8ten slipper fl\u00f8tefettet (sm\u00f8ret). Pass p\u00e5 s\u00e5 gr\u00f8ten ikke svir seg. Skum av fettet og smak til med salt. Sm\u00f8ret skal serveres ved siden av, sammen med kanel og sukker, eventuelt ogs\u00e5 rosiner.\n\n## R\u00f8mmegr\u00f8t, spedd\n\n1/2 l seterr\u00f8mme\n\n1/2 l H-melk\n\n2 dl hvetemel\n\n1/2 ts salt\n\n  - Kok opp r\u00f8mmen og la den koke noen minutter. Ha i halvparten av melet, r\u00f8r gr\u00f8ten klumpfri. La den sm\u00e5koke uten \u00e5 r\u00f8re slik at gr\u00f8ten slipper sm\u00f8ret. R\u00f8r inn resten av melet og spe med oppvarmet melk til gr\u00f8ten er passe tykk. Smak til med salt. Og server som over med sm\u00f8r, kanel, sukker og gjerne rosiner.\n\nOBS:\n\n  - Jo mer sm\u00f8r du tar ut av gr\u00f8ten, jo mindre r\u00f8mmesmak blir tilbake.\n  - Lager du gr\u00f8t av lettr\u00f8mme, b\u00f8r du ikke koke ut det sparsomme sm\u00f8ret.\n  - Fra gammelt av brukte man ogs\u00e5 byggmel i r\u00f8mmegr\u00f8t.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b1814cf-46e9-43b5-876b-fca0e69af177"}
+{"url": "https://curlylife.com/2009/09/20/generaliserin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:35Z", "text": "# A Curly Life\n\n# Usmakelig generalisering\n\nPosted on september 20, 2009 by Kristin Oudmayer\n\nHelt fra jeg s\u00e5 Elin \u00d8rjas\u00e6ters anbefaling om \u00e5 lese Dagfinn Nordb\u00f8s innlegg \u00abDet siste store tabu\u00bb i morges, har jeg sett frem til \u00e5 lese det. N\u00e5 er det lest \u2013 og vel s\u00e5 det. P\u00e5 Twitter har jeg lest meg igjennom den ene st\u00e5ende applausen etter den andre. N\u00e5r sant skal sies, er jeg langt p\u00e5 vei enig i flere av Nordb\u00f8s poeng. Med tanke p\u00e5 fremf\u00f8ringen, er jeg dog skuffet over tiljublingen.\n\nJeg er enig i at mennesker som er prisgitt en saksbehandler eller lege, har krav p\u00e5 \u00e5 bli sett som et menneske og ikke en sak. Jeg er enig i at det skal stilles krav til personlig \u2013 eller menneskelig, om du vil \u2013 egnethet. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at GNIST, blir mer enn tomme ord og fancy Powerpoint-presentasjoner. Og som ansatt i det offentlige gjennom snart 18 \u00e5r (en overvektig, helseutdannet s\u00e5dan), er jeg s\u00e5gar enig i at det finnes mange ansatte \u2013 p\u00e5 alle niv\u00e5er \u2013 som ikke burde innehatt stillingen de besitter. Jeg er dessuten hjertens enig i at systemene ikke i tilstrekkelig grad fanger opp psykiske overgrep p\u00e5 skoler.\n\nDet er interessant at Nordb\u00f8 slipper unna med sin s\u00e6rs sarkastiske og unyanserte fremstilling , av et tema vi i sannhet trenger en seri\u00f8s og bred debatt om. Til \u00a0alt overm\u00e5l refererer han til Bj\u00f8rnebos \u00abDet autorit\u00e6re menneske\u00bb, som kun trives n\u00e5r det sparker nedover, og selv blir sparket ovenfra. Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at Nordb\u00f8 blir sparket ovenfra, men at han \u2013 med sine nedsettende karakteristikker og grove generaliseringer \u2013 selv sparker nedover, kommer jeg ikke forbi.\n\n> I psykiatrien skal det spares penger, og derfor blir\u00a0den svakeste gruppen i v\u00e5rt samfunn utsatt for en h\u00e6r av ufagl\u00e6rte ansatte som hverken har motivasjon, kompetanse eller menneskelige egenskaper til \u00e5 utf\u00f8re en slik jobb. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at hver eneste psykiatriske avdeling har minst \u00e9n til fem ansatte som er totalt uskikket for omsorgsarbeid.\n> \n> Da jeg bes\u00f8kte en bekjent som var innlagt, observerte jeg ufagl\u00e6rte som var s\u00e5 angstfylte at de var behandlingstrengende selv. En annen gang s\u00e5 jeg en hjelpepleier som var s\u00e5 overvektig at hun knapt kunne bevege seg. Men Alle skal med. Enhver som har bes\u00f8kt noen p\u00e5 en psykiatrisk avdeling, vil se at nattevakter nesten utelukkende best\u00e5r av studenter og ufagl\u00e6rte, som har som st\u00f8rste motivasjon at det skal v\u00e6re ro, s\u00e5 de kan hengi seg til sitt strikket\u00f8y, sitt mellomfag eller sin Stieg Larsson-roman (Aftenposten, s\u00f8ndag 20.september 2009)\n\nDet er ogs\u00e5 interessant at Nordb\u00f8 velger \u00e5 nevne overvektige lavtl\u00f8nnede, n\u00e5r det samtidig er en kjennsgjerning at de med 50-100.000 mer i l\u00f8nn p\u00e5 samme avdeling (og som til alt overm\u00e5l kan v\u00e6re b\u00e5de slanke og smidige), ofte er dem som er minst sammen med pasientene. Ikke alltid fordi det m\u00e5 v\u00e6re slik \u2013 \u00a0men fordi det er mest behagelig. Det er ikke rent sjelden at den unge mastergradstudenten eller den overvektige hjelpepleieren, er den som er der akkurat n\u00e5r de vonde tankene blir som mest p\u00e5trengende \u2013 og derfor blir den som m\u00e5 ta den vonde samtalen \u2013 og t\u00e5le sinnet og angsten som fyller rommet. Ikke sjelden har jeg h\u00f8rt pasientene snakke varmest om dem som har v\u00e6rt n\u00e6rmest. Det er nok en kjennsgjerning at det sv\u00e6rt ofte er dem som besitter den menneskelige kapitalen, men mangler den formelle godkjenningen.\n\nNordb\u00f8 snakker som om medmenneskelige kvaliteter er noe man kan till\u00e6res p\u00e5 skolebenken, og det kommer i liten grad frem av kronikken hans, det faktum at en person som ikke lykkes i \u00e8n stilling faktisk kan fungere optimalt i en annen \u2013 og attp\u00e5til v\u00e6re et godt menneske. En viktig dimensjon ved dette, er selvsagt at vi som arbeidstakere har et ansvar for \u00e5 innr\u00f8mme ovenfor oss selv og andre, det faktum at vi kanskje ville ha fungert bedre et annet sted, med mindre ansvar osv. Det at den enkelte arbeidstaker ikke alltid klarer dette \u2013 menneskelig nok, vil jeg si \u2013 gj\u00f8r oss desto mer avhengige av kollegaer og gode ledere, som t\u00f8r \u00e5 trekke vedkommende til side. Som med respekt og verdighet sier i fra om hva de ser og s\u00f8ker \u00e5 finne l\u00f8sninger i fellesskap.\n\n**Etter dagens Twitter-applaus \u00e5 d\u00f8mme, kan det virke som det er ok med generalisering (stigmatisering) og sleivspark, bare saken er viktig nok. Helliger m\u00e5let middelet, er det plutselig greit \u00e5 sparke nedover \u2013 selv om de som sitter med ansvaret for elendigheten, vitterlig sitter p\u00e5 toppen.**\n\n*Anbefaler f\u00f8lgende blogger om samme tema:*\n\nMartine Votviks Kvalitet i det offentlige\n\nHeidi Helene Sveens Dagfinn Nordb\u00f8 sparker nedover\n\nHjortens Udugelige ansatte\n\n## 22 thoughts on \"Usmakelig generalisering\"\n\n1.   atelierkari\n    \n    september 20, 2009, kl. 9:53 pm Svar\n    \n    Endelig noe \u00e5 applaudere for\\! Godt og vrlformulert artikkel. Jeg ventet p\u00e5 en oppf\u00f8lger etter \u00e5 ha lest Nordb\u00f8 og f\u00e5tt en vond klump i magen. Den var s\u00e5 nedlatende og generaliserende at det totalt overskygget hans gode poenger. Takk for at du belyser dette\\! Hilsen Kari\n\n2.   H\u00e5kon\n    \n    september 20, 2009, kl. 9:58 pm Svar\n    \n    Det er s\u00e5 fint \u00e5 oppleve at noen kan kommentere innenfra ogs\u00e5. Det blir et annet perspektiv og en helt annen synsvinkel enn synsing med anektdotiske eksempler. Det er veldig bra at noen reagerer p\u00e5 formen til en kronikk so dagens.\n    \n    Fra innsiden ser vi til tider sv\u00e6rt slanke budsjetter, stillingsutlysninger som knapt f\u00e5r kvalifiserte s\u00f8kere, og vi ser alt for mange midlertidige stillinger som slett ikke har det stillingsvern en jobb i det offentlige vanligvis har.\n\n4.   Villkatta\n    \n    september 20, 2009, kl. 10:03 pm Svar\n    \n    Du traff iallefall meg med dette innlegget: jeg hadde ett par \u00e5r hvor jeg var inn og ut av psykriatrisk, og dem som hjalp meg mest, var studenten og den ufagl\u00e6rte. For de var n\u00e6rmest, de lyttet, og jeg, i min s\u00e5rbare tilstand, hadde lettere \u00e5 f\u00e5 tillit og ro av dem enn av leger eller psykriatere som jeg s\u00e5g kanskje en time eller to for dagen.\n\n5.   P\u00e5l Hivand\n    \n    september 20, 2009, kl. 11:39 pm Svar\n    \n    Godt skrevet. For de som har v\u00e6rt i kontakt med psykiatrien vil problemet v\u00e6re de ansatte man ikke m\u00f8tte i behandlingsapparatet.\n    \n    Saken er de samlede ressursene, og alle de stillingene som burde finnes. Men som ikke gj\u00f8r det. At det finnes en og annen uegnet er vel ikke spesielt for psykiatri, men gjelder vel de aller fleste arbeidsplasser.\n    \n    Det finnes et par uegnede blant norske komikere ogs\u00e5, men jeg skriver ikke kronikker om alle idiotene innen norsk standup av den grunn.\n\n6.   Steinar\n    \n    september 21, 2009, kl. 6:19 am Svar\n    \n    Velskrevet og poengtert.\n    \n    Som offentlig ansatte synes jeg det er slitsomt at akt\u00f8rer i det private generaliserer og harselerer med offentlig ansatte. Jeg formoder at de blir mer ydmyke n\u00e5r de ved selvsyn opplever alt det gode, og underbetalte, arbeid som utf\u00f8res i sektoren.\n    \n    Og r\u00e5tne epler er det i alle kurver, jeg kan nevne et par store selskaper jeg har sluttet \u00e5 bruke p\u00e5 grunn av disse\u2026\n\n7.   Clark Kent\n    \n    september 21, 2009, kl. 6:24 am Svar\n    \n    Viktig korrigering av unyansert generalisering. Verden er ikke svart-hvitt. Den kommen noenganger i farge, mange ganger i gr\u00e5nyanser. De kan v\u00e6re fine de ogs\u00e5.\n\n8.   Leif Auke\n    \n    september 21, 2009, kl. 7:38 am Svar\n    \n    Jeg applauderte Nordb\u00f8 artikkel, fordi har du kj\u00f8pt en bil med feil, m\u00e5 du p\u00e5peke feilen, om du skal angripe selgern.\n    \n    Du sier det selv; \u00abDe som er ansvarlig for elendigheten sitter p\u00e5 toppen\u00bb og det er hele poenget. De \u00f8verste ansvarlige er de som st\u00e5r for den politikk at alle tjenester M\u00c5 v\u00e6re offentlig.\n    \n    Applausen er IKKE et angrep p\u00e5 offentlig ansatte som offentlig ansatte, heller ikke et angrep p\u00e5 deg :).\n    \n    Det er et angrep p\u00e5 systemet, og din umiddelbare motstand er en del av systemet og ogs\u00e5 et grunnlag for angrepet.\n    \n    N\u00e5r det offentelig blir angrepet for innkompetanse, trer umiddelbart stillingsvernet inn i form av \u00e5 innta offerrollen. Denne effekten er den absolutt vanskeligste \u00e5 komme rundt og den legger et v\u00e5tt ullteppe over n\u00e6r sagt enhver kritikk og fors\u00f8k p\u00e5 endringer i offentelig sektor.\n    \n    Skjerpings\\!\\!\\!\n\n9.   vibeke\n    \n    september 21, 2009, kl. 7:55 am Svar\n    \n    Jeg har ogs\u00e5 vansker med Dagfinn Nordb\u00f8s kronikk. Han har en skarp penn, ja, men det er ikke dermed sagt at det han skriver er rett. Jeg kan langt p\u00e5 vei v\u00e6re enig, slik du er, men denne generaliseringen og lefling med fakta blir b\u00e5de usmakelig og usaklig. Han har ogs\u00e5 overlesset kronikken p\u00e5 en m\u00e5te, ved \u00e5 ta for seg s\u00e5 veldig mye \u2013 alt fra overvektige \u2013 og dermed inkompetente \u2013 hjelpepleiere, til stillingsvernet i det offentlige. Er det systemkritikk eller er det kritikk mot offentlig ansatte? Jeg forst\u00e5r det slik at det er begge deler, men jeg forst\u00e5r det ogs\u00e5 slik at han setter ting p\u00e5 spissen. Det er nok derfor han har denne skarpe penna \ud83d\ude42\n\n10. Tilbaketr\u00e5kk: M\u00f8te med psykiatrien \u00ab Villkatta\n\n11.  Martine Votvik\n    \n    september 21, 2009, kl. 8:03 am Svar\n    Godt skrevet\\! Generalisering kan v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y, men denne gangen var det visst et nyttig verkt\u00f8y til \u00e5 spre fordommer og hat \ud83d\ude1b\n    \n    Jet tilslutter meg ideen om at \u00abl\u00f8sninger i fellesskap\u00bb er de beste l\u00f8sningene.\n\n12.  Barelize\n    \n    Som forventet tar du tyren ved hornene og gir budskapet en helhet igjen Kristin. :)Du besitter en skjelden evne som mange kan lete langt etter p\u00e5 de3t planet. (De kan tenke det, mene det men kanskje ikke formiddle det akkurat slik).. \ud83d\ude42\n    \n    Da jeg leste artikkelen i g\u00e5r tenkte jeg det samme som deg. Men n\u00e5r jeg sp\u00f8r meg selv: Hva skal til for \u00e5 bli h\u00f8rt? Hjelper det \u00e5 skrive med en gjennomf\u00f8rt linje der alle nyanser blir rettferdig beskrevet? Vil vi f\u00e5 frem det ene budskapet med \u00e5 ikke generalisere eller stigmatisere? Hva er det som faktisk selger?\n    \n    Mitt svar var som f\u00f8lgende: Vi er avhengig av de sterke motsetningene for at budskapet skal bli sett og h\u00f8rt. Om ikke vi har disse motsetningene vil budskapet bli uklart i et samfunn som kj\u00f8per aviser ut fra forsidens fanesaker som hvem som har hatt sex med hvem eller krisemaksimeringer i en eller annen form.\n    \n    N\u00e5r det er sakt, s\u00e5 gleder det meg at det finnes slike mennesker som deg Kristin og ikke minst mennesker som f\u00f8lger deg og leser det du skriver..:)  \n    Du legger en ny standard Kristin. \ud83d\ude42\n\n13. Tilbaketr\u00e5kk: Udugelige ansatte \u2013 Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie p\u00e5\n\n14.  Hilde-Gunn (H-blogg)\n    \n    september 21, 2009, kl. 8:24 am Svar\n    Veldig enig. Det var en merkelig vinkling \u00e5 skyte p\u00e5 enkeltansatte n\u00e5r det er systemet som svikter.\n\n15. Tilbaketr\u00e5kk: Dagfinn Nordb\u00f8 sparker nedover \u00ab Kle Meg Naken\n\n16.  Britt\n    \n    Takk for nyanserende kommentar. Vi trenger \u00e5 f\u00e5 belyst dette, men uten skyttergraver. Jeg jobbet som saksbehandler i NAV i 5 \u00e5r, og hadde mange vanskelige samtaler. Innledet alltid med \u00e5 tilby vann/kaffe, slik det ofte gj\u00f8res i andre profesjonelle m\u00f8ter. Opplevde at denne lille gesten ga en mer likestilt samtale \u2013 og dermed et bedre utgangspunkt for \u00e5 finne l\u00f8sninger.\n\n17. Tilbaketr\u00e5kk: Lasses hjemmeside\n\n18.  Kjerstin Hannevold\n    \n    september 21, 2009, kl. 7:55 pm Svar\n    \n    Du er utrolig velformulerende, innsiktsfull og klok. Er enig i ALT det du skrev \ud83d\ude42\n\n19.  Jeanine\n    \n    september 21, 2009, kl. 8:08 pm Svar\n    \n    Jeg kan v\u00e6re enig i mye av det du fremhever i innlegget ditt, samt i flere av svarene her.  \n    Mine erfaringer med det offentlige vil allikevel mest sannsynlig st\u00e5 lys\u00e5r fra det noen her inne har erfart.\n    \n    H\u00e5per jeg.\n    \n    Dagfinn Nordb\u00f8s kronikk \"Det siste tabu\" hadde med en henvisning til min blogg. Aftenposten fjernet den.\n    \n    Det som ble sensurert vekk kan leses her;\n    \n    \u00abViktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet\u00bb.\n    \n    http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/\n    \n    \u2013 Nordb\u00f8 slipper til i media.\n    \n    \u2013 Det gj\u00f8r ikke jeg.\n    \n    Jeg takket ham underveis s\u00e5 mange ganger for i alle fall hans vilje til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 belyse det arbeid jeg har nedlagt med mye av den problematikken han fremsetter i sin kronikk ved \u00e5 tilby meg plass i sin kronikk for henvisning til min blogg.\n    \n    Vi ser jo hvordan det gikk.\n    \n    Det er synd, da de dypeste avgrunner man kan bevitne i offentlig sektor, det grove maktmisbruk som ettertrykkelig skjules og lagres i et samkj\u00f8rt nettverk av et kollegialt overformynderi, mest sannsynlig aldri vil se \u00abdagens lys\u00bb.\n    \n    Brukere /kunder av etatene som systematisk har blitt trakassert tiet ihjel og effektivt eliminert, forvises med sine historier til blogger og debattfora \u2013 og selv der, finnes et hierarki som gener\u00f8st fremhever og skjuler hvem som skal f\u00e5 lov til \u00e5 slippe til og fremheves ut fra subjektiv selektering.\n    \n    Ignoransen og kneblingen bidrar til at systemet tar ytterligere vare p\u00e5 seg selv, da de som har varslet om misligheter og allerede ligger nede der de befinner seg i det ytterste behov for bistand og hjelp som aldri kommer, s\u00e5ledes og uvergelig blir betraktet som en slags pariakaste.\n    \n    \u2013 N\u00e5r de godkjente meningsb\u00e6rere \u00abholder kjeft\u00bb om tilstandene, s\u00e5 vil mange ogs\u00e5 tro at det er slik det skal v\u00e6re.\n    \n    Slik er det bare\u2026.\n    \n    Men jeg har fremdeles en klokketro p\u00e5 at det ogs\u00e5 finnes uttallige mennesker \u00abder ute\u00bb som evner \u00e5 tenke selv \ud83d\ude42\n\n20. Tilbaketr\u00e5kk: digme: blogg\n\n21.  Salander\n    \n    september 22, 2009, kl. 11:22 am Svar\n    \n    For meg blir det bare s\u00e5 ulogisk hele den kronikken. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor man skal \u00abangripe\u00bb og klage p\u00e5 de ansatte, n\u00e5r det er politikken det er noe galt med. Det er jo de som sitter med ansvaret det m\u00e5 klages p\u00e5. Det sier seg jo selv, eller hva?\n\n22. Tilbaketr\u00e5kk: Mer kjeft | Lasses hjemmeside\n# Kristin Oudmayer\n\n\n\n12.februar 2014 lanserte jeg min andre bok om mobbing: \"Du er viktigere enn du tror. En h\u00e5ndbok om forebygging og h\u00e5ndtering av mobbing\" (Humanist forlag). I 2010 gav jeg ut boken \"Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, h\u00e5p og ansvar\". Har skrevet flere artikler og kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de s\u00e5rbare barna. De siste \u00e5rene har jeg holdt over 200 foredrag for barn og voksne om mobbing, betydningen av \u00e5 se andre og vise at man bryr seg.  \n  \nLeken og kreativ dagdr\u00f8mmer som samler p\u00e5 gode formuleringer og fine mennesker. Er lidenskapelig opptatt av barns rettigheter, psykiatri, musikk og b\u00f8ker.  \n  \nJobber som fagansvarlig for prosjektet \"Du kan v\u00e6re Den ene\" i UNICEF Norge, hvor jeg ogs\u00e5 jobber med PR og sosiale medier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e9ec169-0254-4735-b9ce-3441abca8f35"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sykehus-far-stoppe-behandling-av-syk-gutt-344126b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:59Z", "text": "# Sykehus f\u00e5r stoppe behandling av syk gutt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:00\n\nPublisert: 06.jul.2007 21:51\n\nHaukeland universitetssjukehus f\u00e5r stoppe den livreddende behandlingen av en sju uker gammel gutt som lider av den sjeldne sykdommen Edwards syndrom. Det har H\u00f8yesterett fastsl\u00e5tt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForeldrene har g\u00e5tt rettens vei for \u00e5 p\u00e5legge sykehuset \u00e5 fortsette behandlingen. Kravet er avvist b\u00e5de i tingretten og lagmannsretten, og fredag avviste H\u00f8yesterett farens begj\u00e6ring om at sykehuset skulle p\u00e5legges \u00e5 fortsette behandlingen.\n\nIf\u00f8lge Dagbladet blir om lag 10 barn f\u00f8dt i Norge hvert \u00e5r med Edwards syndrom. Halvparten av dem d\u00f8r f\u00f8r de er to m\u00e5neder gamle. Bare en av 10 overlever det f\u00f8rste leve\u00e5ret. Barnet som ligger p\u00e5 Haukeland har f\u00e5tt pustehjelp siden han ble f\u00f8dt.\n\n\u2013 N\u00e5r n\u00e5 behandlingen avsluttes kan han d\u00f8 neste gang pusteproblemene melder seg. Sykehuset har ogs\u00e5 nektet faren \u00e5 gi ham pustehjelp, sier Matre.\n\nHan forteller at den sju uker gamle gutten kan se, h\u00f8re og bevege lemmene. Pustehjelpen er enkel, nesten en munn-til-munn-metode.\n\n\u2013 Sykehuset ser det slik at han er inne i en d\u00f8dsprosess. Vi mener at n\u00e5r han lever etter sju uker s\u00e5 m\u00e5 utgangspunktet v\u00e6re at han kan fortsette \u00e5 leve, sier Matre. Han sier at det fortsatt er mulig \u00e5 begj\u00e6re saken opp i tingretten, men ser det som mest realistisk at siste ord er sagt i denne rettsprosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dae7bc7d-9718-47b7-9af4-af4256f3f283"}
+{"url": "http://mildemathilde.blogspot.com/2012/10/retreat-fredag-26.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:09Z", "text": "\n\n    \n\n## mandag 8. oktober 2012\n\n  \n\n\n\n\u00a0\n**Retreat fredag 26.oktober\\!**\n\n**\u00a0Velkommen til en deilig dag med avslapning** \n\n**og tid til selvrefleksjon :)** \n\n**Dagen skal gi deg en \"reise\" i ditt indre** \n\n**med p\u00e5fyll av overskudd** \n\n**og varme i hverdagen din \u2665**\n\n\n\n  - Milde Mathilde & Drillpikene  \n    Milde Mathilde & Drillpikene er et livsstilskonsept som holder til i en l\u00e5ve p\u00e5 Saksvik g\u00e5rd, ikke langt fra Trondheim sentrum. L\u00e5ven inneholder klesbutikk, interi\u00f8r og cafe. Milde Mathilde & Drillpikene eies av Heidi Grande.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "450fa410-c6f7-43d1-a11e-dfd596eb7cb5"}
+{"url": "http://www.zoover.no/brasil/brasil/chapada-dos-guimaraes/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:08Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for S\u00f8r-Amerika? Sjekk v\u00e6rprognosene for S\u00f8r-Amerika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Chapada dos Guimaraes. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Chapada dos Guimaraes. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Brasil. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Brasil. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Chapada dos Guimaraes?  \n## V\u00e6rmelding Chapada dos Guimaraes denne uke\n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26eb3969-bd06-4b58-9260-498bdf63e002"}
+{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/13774-hvilket-produkt-p%C3%A5-hvilken-maskin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:29Z", "text": "Skrevet 21 Juni, 2012\n> Er amat\u00f8r til fingerspissene, men har en ambisjon om og komme lenger i \"utdanningen\" og begynne polere litt mer \"profft\" enn jeg klarer pr i dag. Har fra f\u00f8r av DA maskina til biltema... Men p\u00e5 hard \"tyskerlakk\" strekker den ikke til Har sett p\u00e5 gruppekj\u00f8pet som g\u00e5r n\u00e5, og vurderer sterkt en av maskinene der, men usikker p\u00e5 hvem jeg skal velge..\n\n  - **Bosted:** gol,moss\nSkrevet 21 Juni, 2012\nEr en del \u00e5 tenke p\u00e5 med roterende, men ikke noe kunst:)\n\nOm du kj\u00f8per deg Flex-DA kommer du langt, uten \u00e5 bekymre deg for \u00e5 brenne igjennom og s\u00e5nt.. Er litt forskjel p\u00e5 biltema-da og flexda:)\n\nGratulerer, Flex DA er en fantastisk maskin med bra korrigeringsevne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb6570eb-a6a5-47b9-a3b4-4d9103c2a31b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1910324-Innsette-i-fengsel-samanhengen-mellom-kontrollplassering-utdanningsaktivitet-og-utdanningsonske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:58Z", "text": "\n\n1 Innsette i fengsel: Samanhengen mellom kontrollplassering, utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske Ei empirisk unders\u00f8king i alle norske fengsel Masteroppg\u00e5ve i pedagogikk, v\u00e5ren 2012 Av Beate Buanes Roth Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet Institutt for pedagogikk\n\n\n\n2 Samandrag Innsette i norske fengsel har same retten til utdanning og oppl\u00e6ring som alle andre. Det g\u00e5r fram av politiske retningsliner at fengsla og skulen i fengsla skal arbeide med \u00e5 fremje deira deltaking i utdanning under soning. For at dette skal im\u00f8tekomast best mogeleg, er det eit uttalt behov for meir forskingsbasert kunnskap om innsette sin motivasjon, og kva som p\u00e5verkar deira \u00f8nske og val i h\u00f8ve til utdanning. Denne masteroppg\u00e5va rettar fokus p\u00e5 korleis innsette si kontrollplassering (Locus of Control) p\u00e5verkar deira utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske i norske fengsel. Kontrollplassering er ein kognitiv variabel som vert anteke \u00e5 ha implikasjonar for motivert \u00e5tferd. Unders\u00f8kinga baserer seg p\u00e5 kvantitative data, samla inn av forskingsgruppa for kognisjon og l\u00e6ring (Bergen Cognition and Learning Group - BCLG) ved Det psykologiske fakultetet, Universitetet i Bergen. Datamaterialet omfattar informasjon fr\u00e5 2065 innsette, innhenta ved bruk av standardiserte sp\u00f8rjeskjema. Logistiske regresjonsanalysar vart nytta for \u00e5 unders\u00f8ke effektane. Det var forventa at ei h\u00f8gare indre kontrollplassering ville indikere meir utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske i fengsel. Det vart ogs\u00e5 kontrollert for ei rekkje bakgrunnsvariablar, h\u00f8vesvis alder, f\u00f8deland, soningstid, fullf\u00f8rt utdanningsniv\u00e5 og opplevde l\u00e6revanskar i lesing, skriving og matematikk. Resultata viste at dei innsette si kontrollplassering ikkje er signifikant relatert til deira utdanningsaktivitet i fengsel. Alder, f\u00f8deland, soningstid, fullf\u00f8rt utdanningsniv\u00e5 og opplevde lesevanskar viser seg \u00e5 vere signifikante forklaringsvariablar. Vidare viste resultata at dei innsette si kontrollplassering har ein signifikant effekt p\u00e5 deira utdannings\u00f8nske. Retninga av samanhengen g\u00e5r derimot motsatt veg enn det som var forventa. Meir presist indikerar ei h\u00f8gare ytre kontrollplassering meir \u00f8nske om utdanning i fengsel. I tillegg gav bakgrunnsvariablane f\u00f8deland og soningstid signifikante forklaringsbidrag. Funna vert diskutert i lys av teori om kontrollplassering og attribusjon, samt tidlegare forsking p\u00e5 utdanningsmotivasjon og kontrollplassering hos innsette. ii\n\n p\u00e5verkar deira utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske i norske fengsel.\")\n\n3 Summary Prisoners have the same right to education as all other citizens in Norway. In accordance to political guidelines, the prisons and prison schools have a responsibility to promote inmates participation in education while incarcerated. In order to meet with this direction in best possible ways, there is a pronounced need for more research-based knowledge about inmates motivation and what affect their wishes and choices regarding education. This master thesis focuses on how inmates locus of control affect their educational participation and educational wishes in Norwegian prisons. Locus of control is a cognitive variable postulated to have implications for motivated behavior. The study is based on quantitative data, collected by the Bergen Cognition and Learning Group (BCLG) at the Faculty of Psychology, University of Bergen. The data includes information from 2065 inmates in Norwegian prisons, obtained using standardized questionnaires. Logistic regression analysis was used in order to examine the variable effects. It was expected that a higher internal locus of control would indicate more educational participation and educational wishes in prison. In addition, several other background variables were controlled for, namely age, country of birth, length of sentence, completed level of education, and experienced learning difficulties in reading, writing and mathematics. The results showed that the inmates locus of control is not significantly related to their educational participation in prison. Age, country of birth, length of sentence, completed level of education, and experienced reading difficulties appear to be significant explanation variables. Furthermore, the results showed that the inmates locus of control have a significant effect on their educational wishes. However, the direction of the relationship goes in the opposite direction of what was expected. More precisely, a higher external locus of control indicates more educational wishes in prison. Of background variables, country of birth and length of sentence gave additional significant explanatory contribution. The findings are discussed in light of theory on locus of control and attribution, as well as previous research on educational motivation and locus of control amongst prison inmates. iii\n\n\n\n8 1 INNLEIING Denne masteroppg\u00e5va dreier seg om innsette sin motivasjon for utdanning i norske fengsel, slik det kjem til uttrykk i form av utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske. Fokus er retta mot betydinga av kontrollplassering (Locus of Control). Dette er ein kognitiv faktor som har samanheng med motivasjon. Mi interesse for utdanning i fengsel tar f\u00f8rst og fremst utgangspunkt i kjennskap til tidlegare innsette som b\u00e5de har og ikkje har tatt utdanning under soning. Det styrte mi merksemd mot fengselsarenaen som eit aktuelt pedagogisk forskingsomr\u00e5de. Med utdanning i fengsel som overordna tematikk vart eg i januar 2010, via Kariane Westrheim, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, sett i kontakt med Terje Manger, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Manger er medlem av Forskingsgruppa for kognisjon og l\u00e6ring (Bergen Cognition and Learning Group - BCLG) 1. Denne forskingsgruppa har over fleire \u00e5r arbeidd med \u00e5 kartlegge ulike l\u00e6rings- og utdanningsforhold blant innsette i norske fengsel. Unders\u00f8kingane har blitt utf\u00f8rt etter oppdrag fr\u00e5 Utdanningsavdelinga v/fylkesmannen i Hordaland, som er delegert det nasjonale ansvaret for oppl\u00e6ring innanfor kriminalomsorga (Fylkesmannen i Hordaland, 2010). Gjennom Manger fekk eg tilgjenge til aktuelle data fr\u00e5 eit p\u00e5g\u00e5ande prosjekt, som hadde sin oppstart i Dette var ei landsomfattande unders\u00f8king av ulike forhold knytt til mellom anna utdanningsaktivitet, utdannings\u00f8nske og motivasjon for utdanning blant innsette i norske fengsel. M\u00e5l p\u00e5 kontrollplassering hos dei innsette var del av denne kartlegginga. Dette danna grunnlaget for problemomr\u00e5det i mitt masterprosjekt. 1.1 Verdien av utdanning i fengsel Innsette i norske fengsel har ein lovfesta rett til utdanning og oppl\u00e6ring p\u00e5 lik line med befolkninga elles i landet. Denne retten er nedfelt og regulert i mellom anna Oppl\u00e6ringslova (1998), Straffegjennomf\u00f8ringslova (2001), og i internasjonale tilr\u00e5dingar og konvensjonar (Eikeland, Manger & Asbj\u00f8rnsen, 2010). Retten til utdanning og oppl\u00e6ring vert legitimert p\u00e5 ulike m\u00e5tar. Fr\u00e5 eit humanistisk perspektiv er 1 8\n\n\n\n9 utdanning viktig i eit sivilisert samfunn, og ikkje minst for dei som sit i fengsel (Manger & Eikeland, 2008a). Tileigning av kunnskap og ferdigheiter er ein del av heilskapen for mennesket, og har med dette stor eigenverdi. Fr\u00e5 eit personleg og sosialt perspektiv vil det \u00e5 ta utdanning bidra til personleg utvikling, og fremje evna til \u00e5 meistre tilv\u00e6ret etter avslutta soning (Manger & Eikeland, 2008a). \u00c5 ta utdanning i fengsel gjev mogelegheiter for vidare utdanning og sysselsetting utanfor murane. Dette vil i sin tur kunne bidra til l\u00e5gare risiko for gjenteke kriminalitet (residiv) (t.d. Steurer & Smith, 2003; Stevens & Ward, 1997). Fr\u00e5 eit samfunns\u00f8konomisk perspektiv vil mangelfull utdanning, og f\u00f8lgjeleg mangel p\u00e5 arbeid, f\u00f8re til at innsette vert meir avhengig av sosiale ytingar (Manger, Eikeland & Asbj\u00f8rnsen, 2008). At innsette tek utdanning i fengsel vil s\u00e5leis vere av stor \u00f8konomisk vinst for samfunnet deretter. Som det heiter i Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om oppl\u00e6ring innanfor kriminalomsorga Enda en v\u00e5r kan utdanning og oppl\u00e6ring samla sett ha stor betydning som del av en vellykket rehabilitering og er derfor en investering for fremtiden (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005, forord), b\u00e5de for den einskilde innsette og samfunnet som heilskap. F\u00f8resetnaden er difor at innsette nyttar seg av sine rettar, og deltek i utdanning og oppl\u00e6ring som fengsla har \u00e5 tilby. 1.2 Innsette sine behov for utdanning I Stortingsmelding nr. 27 ( ) framheva det d\u00e5verande Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) at fengselet og skulen b\u00f8r prioritere dei innsette sin motivasjon for \u00e5 ta utdanning under soning. Dette vert s\u00e6rleg grunngjeve med eit gjennomg\u00e5ande l\u00e5gt utdanningsniv\u00e5 blant innsette i norske fengsel samanlikna med befolkninga elles. Ei unders\u00f8king fr\u00e5 2009 kunne vise at n\u00e6r ein av fire innsette hadde grunnskuleoppl\u00e6ring som h\u00f8gast fullf\u00f8rt utdanning (Eikeland mfl., 2010). I tillegg rapporterte heile ti prosent av dei innsette at dei ikkje hadde avslutta noko form for utdanning. I f\u00f8lgje dagens definisjon p\u00e5 h\u00f8gast fullf\u00f8rt utdanning, slik det vert brukt av Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB), kjem dei innsette d\u00e5rlegare ut enn den norske befolkninga f\u00f8r 1970, n\u00e5r det gjeld vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring (Eikeland mfl., 2010). Med omsyn til h\u00f8gare utdanning ligg derimot dei innsette av i dag p\u00e5 niv\u00e5 med busetnaden i Noreg i Tek ein i betraktning at innsette har l\u00e5gare gjennomsnittsalder enn den totale busetnaden, vert skilnaden i utdanningsniv\u00e5 end\u00e5 st\u00f8rre (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). At det er ei kopling mellom straffed\u00f8mde og 9\n\n (t.d. Steurer & Smith, 2003; Stevens & Ward, 1997).\")\n\n10 mangelfull utdanning viser seg ogs\u00e5 i internasjonale unders\u00f8kingar (t.d Batchelder & Pippert, 2002; Gathright, 1999). Mangel p\u00e5 utdanning hos dei innsette indikerar eit monaleg behov for formell skulegang. Eit viktig arbeid for kriminalomsorga er difor \u00e5 motivere for, og stimulere innsette til deltaking i utdanning og oppl\u00e6ring i fengselet (Straffegjennomf\u00f8ringsloven, 2001). Fengselet og skulen skal i samhandling avdekkje manglar og behov for oppl\u00e6ring, og arbeide fram oppl\u00e6ringstilbod som kjem dei innsette sine behov i m\u00f8te. For \u00e5 f\u00e5 ei auka forst\u00e5ing av korleis utdanningsprogram kan tilpassast ulike behov og ulike kategoriar av innsette, er det n\u00f8dvendig med meir kunnskap om innsette sine \u00f8nske og motivasjon for utdanning, og kva forhold som p\u00e5verkar innsette sine val i h\u00f8ve til utdanning (Manger & Eikeland, 2008a). Dette behovet markerer seg b\u00e5de nasjonalt og samla internasjonalt (sj\u00e5 t.d. GHK, 2011). 1.3 Forsking om utdanning hos innsette Faktorar som p\u00e5verkar utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske I regi av Utdannings- og forskningsdepartementet er det utf\u00f8rt fleire nasjonale kartleggingsunders\u00f8kingar av forhold knytt til utdanning og oppl\u00e6ring blant innsette i norske fengsel (Eikeland & Manger, 2004; Eikeland mfl., 2010; Eikeland, Manger & Diseth, 2006). Den seinaste unders\u00f8kinga er fr\u00e5 2010, og er ogs\u00e5 den unders\u00f8kinga som denne masteroppg\u00e5va byggjer p\u00e5. F\u00f8rem\u00e5let med 2010-unders\u00f8kinga var mellom anna \u00e5 synleggjere korleis naturleg varierande forhold blant dei innsette heng saman med deira utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske i fengsel unders\u00f8kinga viser at 45,6 prosent av dei innsette tek utdanning i fengsel. Innsette med \u00f8nske om \u00e5 ta utdanning utgjer ein prosentdel p\u00e5 heile 71,4. N\u00e5r det gjeld kj\u00f8nn har menn ei noko l\u00e5gare deltaking i utdanning enn kvinner, men dei uttrykkjer i st\u00f8rre grad \u00f8nske om utdanning. Vidare gjev unders\u00f8kinga indikasjonar p\u00e5 at dess eldre dei innsette er, dess mindre utdanning tek dei. Prosentdelen innsette med utdannings\u00f8nske vert derimot l\u00e5gare med alderen. I h\u00f8ve til geografisk bakgrunn tek innsette med nordiske f\u00f8deland i mindre grad utdanning samanlikna med innsette fr\u00e5 andre land. Innsette med ikkje-nordisk bakgrunn har ogs\u00e5 generelt meir \u00f8nske om utdanning i fengsel. Ytterlegare viser det seg at innsette med korte domar i mindre grad tek utdanning, 10\n\n\n\n11 jamf\u00f8rt med innsette med lengre domar. Dette m\u00f8nsteret gjentek seg ogs\u00e5 for utdannings\u00f8nske. I h\u00f8ve til fullf\u00f8rt utdanningsniv\u00e5, peikar unders\u00f8kinga p\u00e5 at innsette med mest utdanning ogs\u00e5 er den gruppa som i st\u00f8rst grad \u00f8nskjer \u00e5 ta utdanning, og som deltek i utdanningsaktivitetar under soning. H\u00f8g f\u00f8rekomst av l\u00e6revanskar har vist seg \u00e5 vere eit gjennomg\u00e5ande trekk ved innsette i fengsel (Manger mfl., 2008). I 2010-unders\u00f8kinga vart det difor ogs\u00e5 unders\u00f8kt for l\u00e6revanskar, slik dei innsette opplever det. Det vart funne at 43,2 prosent av dei innsette har vanskar n\u00e5r det gjeld lesing, og meir enn halvparten opplever \u00e5 ha skrivevanskar. I h\u00f8ve til matematikk rapporterte om lag sju av ti innsette om vanskar p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er rimeleg \u00e5 anta at opplevde l\u00e6revanskar vil ha innverknad p\u00e5 dei innsette sin utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske i fengsel. I 2010-unders\u00f8kinga vart det derimot ikkje teke h\u00f8gde for \u00e5 sj\u00e5 etter slike samanhengar. Ei unders\u00f8king som dels f\u00f8lgjer opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let finn ein tilbake i 2006 (Manger, Eikeland, Asbj\u00f8rnsen & Langelid, 2006). Her kom det fram at innsette med lese- og skrivevanskar hadde meir \u00f8nske om \u00e5 ta vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring enn innsette utan vanskar p\u00e5 desse omr\u00e5da. Dette funnet var noko uventa, d\u00e5 ein skulle tru at slike vanskar vil f\u00f8r fungere som eit hinder for \u00e5 ta, eller \u00f8nskje \u00e5 ta utdanning i fengsel. N\u00e5r det gjeld matematikkvanskar var det derimot meir truleg at innsette utan slike vanskar \u00f8nskte \u00e5 ta til med utdanning i fengsel (her i form av h\u00f8gare utdanning) (Manger mfl., 2006) Innsette sin motivasjon for utdanning i fengsel Utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske blant innsette er begge forhold som er uttrykk for motivasjon. N\u00e5r det gjeld kva som p\u00e5verkar desse forholda er det vist til at faktorar som kj\u00f8nn, alder, f\u00f8deland, soningstid, fullf\u00f8rt utdanningsniv\u00e5 og l\u00e6revanskar er av betyding. I h\u00f8ve til forsking om utdanningsmotivasjon i fengsel, viser s\u00f8k i forskingsdatabasar som Eric, JSTORE, PsycInfo, og ScienceDirect at denne er relativt sparsam. Dette gjeld b\u00e5de i ein nasjonal og internasjonal kontekst. Ein ser derimot konturane av ei auka vitskapleg interesse for dette problemomr\u00e5det. Av forsking som er gjort p\u00e5 feltet, har denne i stor grad vore retta mot \u00e5 avdekkje kva grunnar eller motiv innsette har for \u00e5 ta til med utdanning under soning. 11\n\n\n\n12 I si unders\u00f8king fann Parsons og Langenbach (1993) at fire underliggande faktorar l\u00e5g til grunn for innsette sin utdanningsmotivasjon. Desse var kognitiv kontroll (orientert mot l\u00e6ring), m\u00e5lorientering (utdanning som middel mot eit m\u00e5l), aktivitetsorientering (aktivitet for sosial kontakt og integrering) og unng\u00e5ande motiv (\u00e5 unng\u00e5 sider ved situasjon eller milj\u00f8). Sistnemnde motiv var unik til fengselskonteksten samanlikna med motiv for utdanning i samfunnet elles. Motivet hadde derimot minst \u00e5 seie av dei fire motivfaktorane for det \u00e5 ta utdanning. Parsons og Langenbach vurderte det slik at innsette stort sett hadde lik orientering mot utdanning som folk flest. Basert p\u00e5 sp\u00f8rjeskjema til alle innsette i norske fengsel, fann Manger, Eikeland og Asbj\u00f8rnsen (2010) tre motivfaktorar for utdanning i fengsel, som i stor grad samsvara med Parsons og Langenbach sine funn. Desse var endring og meistring av framtida, sosiale og situasjonsprega grunnar og tileigning av kunnskapar og dugleik. Den f\u00f8rste kategorien hadde mest \u00e5 seie for utdanningsaktivitet i fengsel. Dei viktigaste einskildmotiva for \u00e5 ta utdanning var \u00e5 bruke tida til noko fornuftig og nyttig, \u00e5 tileigne seg fagleg kunnskap, og for lettare \u00e5 kome seg i arbeid etter avslutta soning. Ogs\u00e5 Tootoonchi (1993) fann i sin studie at dei innsette var s\u00e6rleg opptekne av kva utdanning ville ha \u00e5 seie for deira framtid. L\u00e6ring og tileigning av kompetanse vart vektlagt som essensielt for ei vellukka tilbakef\u00f8ring til samfunnet, og for \u00e5 unng\u00e5 residiv. Utdanning i fengsel medverka mellom anna til \u00e5 endre innsette sine haldningar til livet generelt, og leia til betre sj\u00f8lvkjensle og tryggleik p\u00e5 eigen person. I f\u00f8lgje Tootoonchi gav samla funn indikasjonar p\u00e5 at dei innsette tok utdanning av ei hensikt, og mest truleg som del av ein framtidsvisjon. 1.4 Problemomr\u00e5de og forskingssp\u00f8rsm\u00e5l Motivasjonsforsking som vektlegg innsette sine grunnar eller motiv for \u00e5 ta, eller \u00f8nskje \u00e5 ta utdanning, bidreg n\u00f8dvendigvis til verdfull informasjon og kunnskap som kan ha betyding for tilrettelegging av oppl\u00e6ring og motivasjonsarbeid i fengselet. Ein m\u00e5 likevel forst\u00e5 dette som eit av fleire motivasjonsforhold med betyding for innsette sin utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske. Andre forhold med tenkjeleg p\u00e5verknad er innsette sine personlege eigenskapar knytt til meistring og prestasjon, s\u00e5 vel som andre motiverande og ikkje-motiverande faktorar i form av individuelle karakteristika. Ei samla vurdering av den eksisterande fengselsforskinga er at denne i liten grad har vektlagt betydinga av indre mentale prosessar for utdanningsmotivasjon hos innsette. 12\n\n\n\n\n14 som indikerar at opplevd kontroll p\u00e5verkar akademisk meistring og prestasjon, ved \u00e5 fremje eller hemme aktivt engasjement i l\u00e6ringa (Pintrich & Schunk, 2002). 1.5 Kort om teoretisk utgangspunkt og empirisk grunnlag Teorigrunnlaget i unders\u00f8kinga vil fortrinnsvis basere seg p\u00e5 Julian B. Rotter sin teori om kontrollplassering, og Bernard Weiner sin attribusjonsteoretiske tiln\u00e6rming til motivasjon. Kontrollplassering er eit integrert element i Weiner sin teori. Tidlegare forsking p\u00e5 kontrollplassering hos innsette har vore med p\u00e5 \u00e5 danne grunnlaget for unders\u00f8kinga si problemstilling. Motivasjonsforsking som omhandlar kvifor innsette vel \u00e5 g\u00e5 i gang med utdanning, inng\u00e5r ogs\u00e5 som teoretisk og empirisk grunnlag. Unders\u00f8kinga er ei empirisk og kvantitativ sp\u00f8rjeunders\u00f8king av populasjonen innsette i norske fengsel. Datamaterialet, som eg har f\u00e5tt tilgang til, er l\u00e5na fr\u00e5 forskingsgruppa for kognisjon og l\u00e6ring (BCLG) ved Det psykologiske fakultetet, Universitetet i Bergen. Her finn ein ei rekkje opplysningar om dei innsette, henta inn p\u00e5 eit bestemt tidspunkt i Sentralt for unders\u00f8kinga er data knytt til kontrollplassering, utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske. Av anna relevans er demografiske data samt opplysningar om fullf\u00f8rt utdanning, soningstid og opplevde l\u00e6revanskar hos dei innsette. 1.6 M\u00e5l med unders\u00f8kinga Mi masteroppg\u00e5ve har b\u00e5de ei teoretisk og ei praktisk-pedagogisk grunngjeving. Det er eit m\u00e5l at mitt arbeid skal kunne bidra med auka kunnskap om kva som p\u00e5verkar dei innsette sin utdanningsmotivasjon i fengsel, slik det kjem fram av utdanningsaktivitet og utdannings\u00f8nske. Til no er det gjort s\u00e6rleg lite forsking p\u00e5 innsette si kontrollplassering, og kva betyding denne faktoren har for slike forhold. Ut over dette har eg som ambisjon at kunnskapen som denne unders\u00f8kinga vil bringe fram, skal kunne omsetjast til praktisk-pedagogisk handling som kan bidra til \u00e5 fremje utdanningsmotivasjon hos dei innsette. Dette vil vere aktuelt b\u00e5de i h\u00f8ve til \u00e5 hjelpe innsette inn i utdanning, og for innsette som allereie er i gang med utdanning. 14\n\n\n\n15 1.7 Oppg\u00e5va si oppbygging og struktur Denne masteroppg\u00e5va er skriven som monografi og best\u00e5r av fem kapittel: F\u00f8rste kapittel har vore ein innleiande del. Dette inkluderer introduksjon til tema og presentasjon av problemstilling. Det er blitt gjeve ein bakgrunn for problemomr\u00e5det og kva antakingar problemstillinga baserar seg p\u00e5. Andre kapittel omhandlar oppg\u00e5va sitt teoretiske rammeverk. Her vert det gjort greie for teoretiske perspektiv som ligg til grunn for unders\u00f8kinga, og som dei empiriske resultata vil sj\u00e5ast i lys av. Tredje kapittel gjennomg\u00e5r unders\u00f8kinga sitt metodiske grunnlag og framgangsm\u00e5te. Dette inneber ein n\u00e6rare presentasjon av unders\u00f8kinga og dei statistiske analysar som vert nytta for \u00e5 gje svar p\u00e5 oppg\u00e5va si problemstilling. I kapittelet inng\u00e5r ogs\u00e5 vurderingar av datakvalitet samt etiske og metodologiske betraktningar. Fjerde kapittel omfattar behandling av empiriske data og resultata fr\u00e5 analysane. Dette vil vere ein rein presentasjon med fr\u00e5ver av diskusjon. Femte kapittel oppsummerar dei empiriske funna, og der desse vert tolka og diskutert opp mot unders\u00f8kinga sitt teoretiske grunnlag og tidlegare empirisk forsking p\u00e5 feltet. Det visast ogs\u00e5 til avgrensingar ved unders\u00f8kinga og praktiske implikasjonar. Avslutningsvis vert det gitt nokre kommentarar til vidare forsking. 15\n\n\n\n16 2 TEORETISK RAMMEVERK I dette kapittelet vil eg gjere greie for teoretiske perspektiv som ligg til grunn for unders\u00f8kinga, og som dei empiriske resultata vil sj\u00e5ast i lys av. Eg vil byrje med ein generell presentasjon av motivasjonsfeltet. Dette inkluderar ei kort omtale av motivasjon, eksemplifisert med nokre generelle definisjonar av omgrepet. Det vil ogs\u00e5 visast til den historiske framveksten av kognitiv motivasjonsteori. Dette vil hovudsakeleg basere seg p\u00e5 Graham og Weiner (1996) si framstilling. Presentasjonen er ikkje meint som nokon grundig gjennomgang av motivasjonsfeltet. Den skal f\u00f8r fungere som ei overordna r\u00e5me som leiar mot dei sentrale teoretiske perspektiva i denne unders\u00f8kinga. Dette omfattar Rotter (1966) sin teori om kontrollplassering, og Weiner (1986) sin attribusjonsteori i h\u00f8ve til motivasjon, der kontrollplassering er eit integrert element. 2.1 Generelt om motivasjon Med rot i psykologien er motivasjon (av lat. movere, \u00e5 bevege) eit omgrep som rettar seg mot grunnlaget for menneskeleg handling (Lillemyr, 2007). F\u00f8rem\u00e5let med motivasjonsteori og forsking p\u00e5 motivasjon er \u00e5 kunne forst\u00e5, forklare og predikere menneskeleg \u00e5tferd i ulike situasjonar og kontekstar. \u00c5 ha kunnskap om motivasjon kan i pedagogiske samanhengar vere av stor verdi, d\u00e5 dette dannar eit betre grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 tenking, handlingar og avgjersler (Lillemyr, 2007). Dette opnar i tillegg for \u00e5 kunne p\u00e5verke andre til \u00f8nskjeleg \u00e5tferd, og til \u00e5 oppmode eller oppmuntre til initiativ og aktiv deltaking i ulike aktivitetar og tiltak retta mot l\u00e6ring. I faglitteraturen finn ein fleire generelle definisjonar av motivasjon, som alle s\u00f8kjer \u00e5 fange inn kva som ligg i omgrepet. Eit utval av desse er: To be motivated means to be moved to do something (Ryan & Deci, 2000, s. 54) Motivation is the study of why people think and behave as they do (Graham & Weiner, 1996, s. 63) Motivation is the process whereby goal-directed activity is instigated and sustained (Pintrich & Schunk, 2002, s. 5) 16\n\n\n\n17 Motivasjon er av desse definisjonane eit samleomgrep for dei krefter som driv mennesket til handling. Fokus ligg p\u00e5 motivasjon som ein prosess heller enn eit produkt. Motivasjon inneber m\u00e5l som gjev retning til \u00e5tferd. Til sist vert motivert aktivitet sett i gang og halde ved like. Merksemda vert i tillegg retta mot kvifor mennesket tenkjer og handlar som det gjer. I motivasjonsteorien finn ein eit klassisk teoretisk skilje mellom motivasjon som indrebasert og ytrebasert (Woolfolk, 2010; Ryan & Deci, 2000). Indre motivasjon signaliserar ein type motivasjon med kjelde i individet. Det er ein naturlege tendens til \u00e5 s\u00f8kje og meistre utfordringar av personleg interesse, og vidare demonstrere sin evner (Woolfolk, 2010). Ytre motivasjon er basert p\u00e5 faktorar som ikkje er relatert til aktiviteten per se, men av korleis aktiviteten vil gagne individet i form av ytre bel\u00f8nning. Overf\u00f8rt til fengselskonteksten kan innsette ta del i utdanningsaktivitetar, eller ha \u00f8nskje om dette, p\u00e5 grunnlag av fagleg interesse og behov for ei kjensle av meistring og sj\u00f8lvutvikling. Dei innsette er d\u00e5 indre motivert. P\u00e5 ei anna side kan det \u00e5 ta utdanning, eller ha \u00f8nske om \u00e5 ta utdanning, vere assosiert med framtidige vederlag, noko som indikerar ytre motivasjon. For innsette kan dette vere tileigning av kunnskap og kompetanse som vil bidra til mellom anna \u00e5 lette soningstida, eller \u00e5 vere rusta for arbeidsmarknaden etter avslutta soning, og leve eit liv fritt for kriminalitet. Mykje av den tidlegare motivasjonsforskinga i fengsel kan i stor grad forst\u00e5as innanfor r\u00e5mene av den teoretiske skiljet mellom indre og ytre motivasjon. Det eksisterar ingen samlande og dekkjande teori om menneskeleg motivasjon og kva som p\u00e5verkar dette forholdet (Imsen, 2005). Med utgangspunkt i ulike psykologiske retningar finn ein eit mangfald teoriar som vektlegg ulike sider og grunngjevingar for \u00e5tferd. I eit historisk perspektiv har motivasjon blitt forklart som mellom anna ibuande krefter, \u00e5tferdsresponsar p\u00e5 stimuli, stabile personlegdomstrekk, og i form av tankar, oppfattingar og emosjonar (Pintrich & Schunk, 2002). Motivasjonsteoriar av dag er i stor grad orientert mot betydinga mentale prosessar for motivasjon. Kognitiv teori legg vekt p\u00e5 relasjonen mellom kognisjon og \u00e5tferd, og korleis kognisjon medverkar til \u00e5 forme motivasjon (Graham & Weiner, 1996). Eit omr\u00e5de som s\u00e6rleg gjer seg gjeldande er mennesket si oppleving og tolking av \u00e5rsakssamanhengar, og kva betyding dette har i motivasjonssamanheng (Asbj\u00f8rnsen, Manger & Ogden, 1999). 17\n\n\n\n18 2.2 Historiske endringar p\u00e5 motivasjonsfeltet I l\u00f8pet av siste halvdel av f\u00f8rre hundre\u00e5r var det motivasjonsteoretiske feltet gjenstand for to sentrale skifte (Graham & Weiner, 1996). For det f\u00f8rste skjedde det ei generell endring fr\u00e5 utvikling av altomfattande og breie teoriar, til meir avgrensa miniteoriar og analyse av s\u00e6reigne sider ved motivert \u00e5tferd. Vidare bevega motivasjonsfeltet seg vekk fr\u00e5 mekanisme og mot kognisjon. I mekanistiske motivasjonsteoriar st\u00e5r mennesket fram som ein passiv organisme, styrt av ein interaksjon mellom fysiologiske drifter og milj\u00f8messig stimuli (Deci & Ryan, 1985). I kontrast til dette legg kognitive tiln\u00e6rmingar vekt p\u00e5 mennesket som aktivt s\u00f8kande og reflektert, med kjensler og verdiar (Graham & Weiner, 1996) Fr\u00e5 behavioristisk til kognitiv teori I den mekanistiske perioden, fr\u00e5 1930 til 1960, dominerte behavioristiske tiln\u00e6rmingar til motivasjon (Graham & Weiner, 1996; Stipek, 1996). \u00c5tferd vart typisk assosiert med mekaniske omgrep som instinkt, drifter, behov og energi (Graham & Weiner, 1996). S\u00e6rleg sette forsterkingsteori sitt preg p\u00e5 faglitteraturen i denne tidsperioden (Stipek, 1996). I f\u00f8lgje behavioristiske prinsipp m\u00e5tte forklaring av motivasjon skje p\u00e5 eit observasjonsmessig grunnlag (Pintrich & Schunk, 2002). Det vart s\u00e5leis ikkje via merksemd til mentale hendingar, men til \u00e5tferd som kunne observerast direkte. Behaviorismen forstod \u00e5tferd ut fr\u00e5 mekaniske idear om stimulus og respons. Meir presist er \u00e5tferd ein funksjon av tidlegare relevant forsterking i form av vederlag eller straff (Stipek, 1996). Motivasjon syner seg som auka \u00e5tferdsfrekvens, eller endring i \u00e5tferdsform, som resultat av hendingar og stimuli i omgjevnaden (Pintrich & Schunk, 2002). Tidleg p\u00e5 1960 talet fann fleire motivasjonsteoretikarar slike mekanistiske antakingar om \u00e5tferd utilfredstillande (Stipek, 1996). Det skjedde eit skifte i fokus til betydinga av mentale prosessar for motivasjon. Kognitiv teori legg vekt p\u00e5 relasjonen mellom kognisjon og \u00e5tferd, og korleis kognisjon medverkar til \u00e5 forme motivasjon. Til grunn for dette ligg forst\u00e5inga av mennesket som nyfiken, unders\u00f8kande og aktivt, i motsetning til passivt i behavioristiske termar (Graham & Weiner, 1996). Motivasjon vert lokalisert internt i individet, og kan ikkje observerast direkte, berre via \u00e5tferd (Pintrich & Schunk, 2002). Den kognitive tiln\u00e6rminga utelukkar likevel ikkje betydinga 18\n\n.\")\n\n19 av ytre forsterking i forhold til motivasjon (Stipek, 1996). Det vert derimot hevda at det er mentale strukturar, som til d\u00f8mes forventningar om framtidig forsterking, som ligg til grunn for \u00e5tferd: What is important is not whether one has been rewarded in the past for the behavior but whether one expects to be rewarded in the future (Stipek, 1996, s. 85). Med andre ord vil individet, p\u00e5 bakgrunn av erfaring, forme forventningar om framtidige nytteresultat, og som s\u00e5leis styrer individet sine handlingar. Tilkomsten av den kognitive orienteringa til motivasjon f\u00f8rte til ei st\u00f8rre merksemd retta mot situasjon- og \u00e5tferdsspesifikk motivasjon (Graham & Weiner, 1996). S\u00e6rleg oppstod det ei auka interesse og fokus mot betydinga av forventning og verdi for motivasjon. Dette resulterte i ei framvekst av forventning- og verditeoriar (expectancyvalue theories), som reflekterar eit generelt kognitivt perspektiv p\u00e5 motivasjon (Pintrich & Schunk, 2002). Grunntanken i forventning- og verditeoriar er at \u00e5tferd er avhengig av eit oppfatta sannsyn om at ei handling vil leie til eit bestemt resultat, samt den subjektive verdien som vert tillagt dette resultatet. Forventning og verdi i h\u00f8ve til motivasjon vart forst\u00e5tt som avgjerande for \u00e5 kunne predikere framtidig \u00e5tferd som val, engasjement, uthald og faktiske prestasjonar (Pintrich & Schunk, 2002). Det vart ogs\u00e5 eit auka fokus p\u00e5 individuelle forskjellar, karakterisert mellom anna som h\u00f8ge eller l\u00e5ge prestasjonsbehov, og h\u00f8g eller l\u00e5g indre kontroll. Forventning- og verdi teori blei tatt i bruk av mellom anna Rotter (ref. i Graham & Weiner, 1996). Hans sosiale l\u00e6ringsteori og teori om kontrollplassering prega i stor grad motivasjonsforskinga i tidsperioden 1960 til Rotter sin teori om kontrollplassering er hovudperspektivet i denne unders\u00f8kinga. I neste avsnitt vil dette teoretiske konseptet f\u00f8rast fram. For ei best mogeleg innsikt i kontrollplassering sin eigenart, er det ein fordel \u00e5 ha noko kjennskap til konseptet sitt opphav. Avsnittet byrjar difor med ein kort presentasjon av Rotter sin sosiale l\u00e6ringsteori, innan kontrollplassering vert gjort n\u00e6rare greie for. 2.3 Sosial l\u00e6ringsteori og kontrollplassering Konseptet kontrollplassering har sitt teoretiske utganspunkt i Rotter sin sosiale l\u00e6ringsteori (Rotter, 1966). Med denne teorien s\u00f8kte Rotter \u00e5 integrere element fr\u00e5 forsterkingsteori og kognitiv teori, med m\u00e5l om \u00e5 forklare individet sine handlingsval i 19\n\n\n\n20 bestemte situasjonar (Graham & Weiner, 1996). Rotter (1954) argumenterte for eit motivasjonsprinsipp om at \u00e5tferd er m\u00e5lretta og sluttar seg til effekten av forsterking. Meir eintydig er motivasjon ein funksjon av den verdi eit resultat har for individet, og individet si forventning til at resultatet vil oppst\u00e5. Rotter sin sosiale l\u00e6ringsteori vert med dette plassert innanfor tradisjonen av forventning- og verditeori. Rotter (1971) sin sosiale l\u00e6ringsteori byggjer p\u00e5 ei antaking om at mennesket er eit kategoriserande vesen. Med dette meinast tendensen individet har til \u00e5 innordne ulike situasjonar i grupper eller kategoriar basert p\u00e5 persiperte likskapstrekk (Weiner, 1992). Der likskap vert oppfatta, ligg ogs\u00e5 fundamentet for generalisering (Rotter, 1971). I f\u00f8lgje Rotter spelar denne grunntanken ei viktig rolle i h\u00f8ve til individet sine forventningar om resultat. Rotter hevdar at forventningar er ein konsekvens av individet si subjektive vurdering av den aktuelle situasjonen kombinert med erfaringar fr\u00e5 liknande eller tilsvarande situasjonar (Rotter, 1975). I nye situasjonar vil forventningar om resultat basere seg p\u00e5 individet sine samla erfaringar. Med andre ord vil b\u00e5de spesifikke og generaliserte forventningar leggje f\u00f8ringar for \u00e5tferd, avhengig av type situasjon. Rotter (1996) utvida sin sosiale l\u00e6ringsteori med omgrepet locus of control, eller kontrollplassering i norsk oversetting (t.d. Asbj\u00f8rnsen mfl., 1999). Omgrepet vart introdusert av Rotter med kollegaer i rapporten Psychological Monographs i 1966, den gang under namnet generalized expectancies for internal versus external control of reinforcement (Rotter, 1966). I teorien referer kontrollplassering til korleis individet klassifiserar situasjonar ut fr\u00e5 oppfatta \u00e5rsaker til hendingar. P\u00e5 bakgrunn av samla erfaringar vil individet forme generaliserte forventningar om kven eller kva som kontrollerar eller er ansvarleg for det som skjer. Ei slik oppfatting av \u00e5rsaksforhold spring ut av ei erkjenning av mennesket sitt behov for kontroll (Stipek, 1996; Goodstein, Mackenzie & Shotland, 1984). Kontroll er eit n\u00f8kkelomgrep i mange teoriar om motivasjon, der kontrollbehovet vert rekna som ein viktig predikator for \u00e5tferd, prestasjonar og suksess/nederlag p\u00e5 mange ulike livsdomene (Skinner, 1995). If\u00f8lgje Rotter (1966) vil individet plassere seg langs eit kontinuum, fr\u00e5 indre til ytre kontrollplassering. Den opphavlege definisjonen p\u00e5 kontrollplassering er som f\u00f8lgjer: 20\n\n sin sosiale l\u00e6ringsteori byggjer p\u00e5 ei antaking om at mennesket er eit kategoriserande vesen.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d107f35a-de56-4260-b8c9-a03cbac7f773"}
+{"url": "http://www.arild-hauge.com/vaapen.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:33Z", "text": "**KAMPMETODER OG V\u00c5PEN**  \n  \n**KAMPMETODER**  \nVikingene var ikke disiplin\u00e6re i kamp i den forstand at de mottok klare ordre fra en h\u00e6rf\u00f8rer under et angrep. De stilte seg ikke opp i rekker og marsjerte ikke p\u00e5 geledd som de romerske legioner. Vi leser i sagaene at h\u00f8vdingene eller kongen \"stod fremst i striden\". Da er det opplagt at noen s\u00e6rlig ledelse av kampen med klare ordre fikk han liten anledning til. Men det var heller ikke n\u00f8dvendig, fordi hver mann visste hva han skulle gj\u00f8re. Vikingavdelingen var ingen utskrevet avdeling som m\u00e5tte drives fram i kamp, snarere tvert i mot. De ble styrt av en felles m\u00e5lsetting, en klar forst\u00e5else av metoden, og ikke minst en fenomenal rutine.  \n  \nOm kampteknikken kan ha v\u00e6rt noe primitiv, s\u00e5 var den i hvert fall effektiv. Taktikk og strategi var meget enkel. Alle forstod den og v\u00e5pene var meget gode. Det var ingen kadaverdisiplin, men en inn\u00f8vd selvdisiplin og lag \u00e5nd - de som seiler og ror sammen l\u00e6rer fort det. Selvsagt var hver manns styrke, kampvilje, utholdenhet og uredde holdning en viktig faktor som heller ikke har manglet hos vikingene. Den som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 ro b\u00e5ter p\u00e5 halvparten av st\u00f8rrelsen til vikingskipene, vet at det kreves kraftige arm- og ryggmuskler for \u00e5 kunne gj\u00f8re det, og ror man mye utvikles disse musklene seg sterke og seige. Det skal ikke mye utakt til f\u00f8r en f\u00e5r \u00e5ra rett i \"fleisen\" i retur pga. det sterke siget som et slikt skip oppn\u00e5r.  \n  \n Kampmetoden og v\u00e5penvalget ble tilpasset operasjonens art, vikingene var mestre i kombinerte operasjoner. Fra skipene gjorde de strandhogg og plutselig var de der, for skipene var lette \u00e5 dra p\u00e5 land og like lette \u00e5 sj\u00f8sette igjen. Hadde de hester, opptr\u00e5dte de som det rene kavaleri. M\u00f8tte de motstand, fylket de seg som en veleksersert infanteriavdeling, eller de gikk rett og slett ombord igjen, for senere \u00e5 dukke opp et annet sted eller fra en annen kant.  \n  \nVed overfall p\u00e5 et kloster eller en d\u00e5rlig forsvart landsby, kan vi ikke snakke om raffinert kampteknikk. Da gjaldt det f\u00f8rst og fremst \u00e5 v\u00e6re rask for \u00e5 overraske ofrene - det var viktig \u00e5 angripe f\u00f8r ofrene merket at de var ankommet, slik at ofrene ikke rakk \u00e5 stikke av med og lure unna verdifullt gods.  \n  \nM\u00f8tte de motstand var det noe helt annet. For eksempel i store slag skal vikingene ha hatt en avdeling i midten, flankert av krigere p\u00e5 begge fl\u00f8yene. Et slikt slag kan ha startet f\u00f8rst med en skur av piler mot fienden og senere, p\u00e5 kloss hold, kastes spyd. S\u00e5 l\u00f8ste det hele seg opp, og folk gikk i inn i en vill og voldsom n\u00e6rkamp, mann mot mann, med spyd og sverd som stikkv\u00e5pen og sverd og \u00f8ks som hugg- og slagv\u00e5pen. Det gjaldt \u00e5 hugge litt hardere enn fienden. I et slikt slag var det neppe plass for avansert fekteteknikk. St\u00f8t og hugg ble for det meste parert med skjoldet. Skjoldet ble brukt til \u00e5 blokkere motstanderens v\u00e5pen, slik at et hugg eller st\u00f8t kunne settes inn.  \n  \nSluhet ble brukt. \u00c5 overraske fienden og gjerne ta dem i bakhold eller omringe dem, var metoder som ble brukt. For eksempel i sagaene kan en lese flere eksempler p\u00e5 at vikingene kunne komme til fiendens g\u00e5rd tidlig p\u00e5 morgenkvisten, f\u00f8r folkene p\u00e5 g\u00e5rden hadde v\u00e5knet, og tenne p\u00e5 huset fienden l\u00e5 og sov i. S\u00e5 stilte de seg opp utenfor d\u00f8ren klare med sverd, og hogg ned den ene etter den andre som kom l\u00f8pende ut av huset p\u00e5 flukt fra flammenes rov.  \n  \nVikingene viste ofte liten n\u00e5de n\u00e5r de hadde vunnet et slag, for eksempel kunne flyktende fiender bli forfulgt til hest og hugd ned til siste mann. Sjelden eller aldri h\u00f8rer vi om i sagaene at vikingene torturerte noen over lengre tid og etterlot de uf\u00f8re.  \n  \nN\u00e5r vikingene var ute p\u00e5 tokt, som for eksempel i Spania i fra midten av 800-tallet, og ankom et passende omr\u00e5de \u00e5 plyndre, anla de en base hvor de startet plyndringsekspedisjoner i distriktet i fra. En slik base l\u00e5 ofte p\u00e5 en \u00f8y og det finnes eksempler p\u00e5 at de ogs\u00e5 anla forsvarsverker p\u00e5 en slik base.  \n  \nTil basen f\u00f8rte de byttet fra plyndringsekspedisjonen i sikkerhet som sv\u00e6rt ofte var fanger. Disse fangene kunne de la l\u00f8skj\u00f8pe mot proviant, varer, gull eller s\u00f8lv. Fanger som ikke ble l\u00f8skj\u00f8pt tok de med seg og solgte som slaver et annet sted. Enkelte ganger virker det som om vikingene selektivt var ute etter \u00e5 ta til fange rike personer, da disse kunne la seg l\u00f8skj\u00f8pe mot en h\u00f8yere pris.  \n  \nP\u00e5 denne m\u00e5ten blir det vanskelig \u00e5 kalle slike vikingtokt hvor opptil 2000 vikinger reiste i lag, rene plyndringstokt eller handelsreiser. Strategien for \u00e5 livn\u00e6re seg p\u00e5 slike vikingtokt, kan synes som en blanding av *plyndring, l\u00f8skj\u00f8ping av fanger og handel med varer og slaver*. Dette var ikke noe problem s\u00e5 lenge vikingene vekslet mellom kristne og muslimske omr\u00e5der.  \n  \n  \n**V\u00c5PEN**  \nV\u00e5pnene forandret seg fra eldre til yngre jernalder. Fra 400-tallet var v\u00e5pen\u00f8ks (brukt som kastev\u00e5pen) og spyd vanlig v\u00e5penkombinasjon. Dette var frankernes v\u00e5pen. Fra 600-tallet kom korte eneggede sverdkniver i bruk sammen med et spyd som ble brukt som st\u00f8tv\u00e5pen. P\u00e5 700-tallet endret sverdene form. De ble lengre og tyngre. Etter hvert som sverdene forandret seg fra st\u00f8tv\u00e5pen til hoggv\u00e5pen, kom tveeggede sverd i bruk.  \n  \nDen nordiske vikings fulle utstyr av angrepsv\u00e5pen var sverd, \u00f8ks, spyd og pil og bue. Fornemst av disse v\u00e5pen var sverdet og \u00f8ksen - v\u00e5pen som enhver viking med aktelse for seg selv bar p\u00e5 seg s\u00e5 godt som alltid. Beskyttelsen var skjold, hjelm og ringbrynje. Sverd var ofte et symbol p\u00e5 makt, og i f\u00f8lge Gulatingloven var en fri mann pliktig til \u00e5 eie sverd eller \u00f8ks, spyd og skjold.  \n  \n**SVERDET**  \nSverd er funnet i fra tallrike funn rundt omkring i Skandinavia, flest i Norge (over 2 000). Mange sverd er ogs\u00e5 funnet i Sverige, men temmelig f\u00e5 i Danmark. Denne ulike fordeling h\u00f8rer nok til en viss grad sammen med at de fleste sverdfunn stammer fra graver, og at kristendommen, - som forb\u00f8d \u00e5 legge ned v\u00e5pen eller andre ting til den d\u00f8de i graven - kom tidligere til Danmark enn til Norge og Sverige.  \n  \nDet eneggede sverdet, som i Merovingertiden (tidsrommet kort f\u00f8r vikingtiden) var utbredt i Norden, og da f\u00f8rst og fremst i Norge, ble trengt helt i bakgrunnen i vikingtiden. Hovedsverdformen blir da det lange, ofte temmelig brede, tveeggete jernsverd med et hjalt som best\u00e5r av fire deler; N\u00e6rmest klingen kom en tverrstang (underhjaltet), s\u00e5 den flate grepstangen, som tilspisset seg oppover, videre en tverrstang til (overhjaltet), og endelig selve sverdknappen grepknappen, som var trekantet eller halvrund, og ikke sjelden ledddelt.  \n  \nSverdklingen kunne v\u00e6re damascert - det vil si med et \u00e5ret og forvridd m\u00f8nster, s\u00e6regent for damascenerst\u00e5l, som framtrer tydeligst etter etsing. Videre kan den v\u00e6re innlagt, og sverdfestet er ofte rikelig prydet med siselering og forgylling, med innlegging av gull, kobber, s\u00f8lv eller niello, s\u00e5 sverdet f\u00e5r karakteren av et sant praktv\u00e5pen.  \n  \nDe eldre vikingsverdene er forholdsvis enkle, de yngre viser tendens henimot et lengre underhjalt og en mer utpreget leddeling av grepknappen. Nordiske arkeologer har n\u00f8ye studert hele dette sverdmateriale ut fra typologiske synspunkter, og inndelt det i over tyve forskjellige, varierende grupper: norske, danske, svenske og felles; eldre og yngre. Adskillige sverd er ogs\u00e5 funnet rundt omkring i vikingenes interessesv\u00e6rer - i England, Irland, Frankrike, Russland osv.  \n  \nAlle sverdene som er funnet er ikke laget i vikingenes hjemland, mange er importert. Allikevel er jo et sverd en komplisert ting, neppe alltid gjort av en og samme mann. Ett er klingen, et annet er festet, et tredje er sammenf\u00f8yningen og monteringen - slik det er vanlig i dag med produksjon av praktkniver. Men et feste som for eksempel er dekorert i spesiell nordisk ornamentikk - med \u00abgripedyrm\u00f8nster\u00bb eller i Jelling-stil - m\u00e5 v\u00e6re laget i Norden.  \n  \nP\u00e5 den annen side er de mange sverdfunn med en klinge som har fabrikatsignatur *Ulfberthi* eller *Ingelri*, uten tvil smidd i utlandet, sannsynligvis i Frankrike. Allikevel t\u00f8r man hevde at man i Norden utvilsomt har sittet inne med tilstrekkelig teknisk dyktighet til \u00e5 fremstille et sverd. Dette viser den mengde jern og smedverkt\u00f8y som forel\u00e5 i de nordiske land i vikingtiden, og som vi har funnet i gravgods, hovedsakelig i norsk gravgods, vitner tydelig om den rolle selve smeden spilte hos vikingene.  \n  \nEt annet sp\u00f8rsm\u00e5l blir det da hos hvem og hvor man finner den ypperste smiekunst n\u00e5r det gjelder fremstillingen av sverd. Svaret kan bare v\u00e6re ett: hos frankerne som antakelig produserte den tids ypperste sverd.  \n  \nMan ser dette av forskjellige litter\u00e6re vitnesbyrd. For det f\u00f8rste de gjentatte frankiske forbud i lovs form mot \u00e5 eksportere sverd og andre v\u00e5pen. Karl den Store satte forbud mot dette, det samme gjorde Karl den Skallete - den siste satte til og med d\u00f8dsstraff for v\u00e5peneksport\\! Karl den Stores forbud gjaldt b\u00e5de i \u00f8st og i nord, b\u00e5de for avarere og vikinger. Karl den Skalletes eksportforbud var i f\u00f8rste rekke rettet mot det nordiske vikingmarked.  \n  \n**\u00d8KSEN**  \nVar sverdet internasjonalt i vikingtiden, s\u00e5 var \u00f8ksen til gjengjeld et utpreget nordisk v\u00e5pen. Om vi ser tilbake p\u00e5 den nordiske oldtids mange \u00e5rtusener, s\u00e5 ser vi at \u00f8ksen er et meget eldre v\u00e5pen enn sverdet, og forklaringen er ganske enkel. Sverdet er etter sin opprinnelse ikke annet enn den sterkt forlengede dolk, og sverdet oppst\u00e5r f\u00f8rst i det \u00f8yeblikk mennesket under sin lange kulturutvikling finner frem til et stoff som er fast nok til \u00e5 kunne tillate fremstillingen av et slikt kunstprodukt. Dette stoff utgj\u00f8res av metaller, f\u00f8rst av bronselegeringer, siden av jern.  \n  \nMen \u00f8ksen hadde allerede eksistert i \u00e5rtusener (fra steinalderen), f\u00f8r det f\u00f8rste sverd ble skapt. I vikingtiden i Europa kan man ikke direkte si at strids\u00f8ksen var g\u00e5tt helt ut bruk, men den spilte allikevel en underordnet rolle. Den stod som et foreldet v\u00e5pen i ferd med \u00e5 gli over i et annet dom\u00e9ne, det som kjennetegnes ved ordene pryd, seremoni, heraldikk.  \n  \nI Norden fikk imidlertid nettopp p\u00e5 denne tid \u00f8ksen sin store renessanse. For de hjems\u00f8kte og plagede folk i Sydvest-Europa kom p\u00e5 den m\u00e5ten den langskaftede, bredeggede strids\u00f8ks til \u00e5 st\u00e5 som selve kjennetegnet p\u00e5 den blodige viking. Jevnf\u00f8r Lindisfarnesteinen, hvor vikingene, som st\u00e5r oppmarsjert b\u00e6rer sine to hovedv\u00e5pen, \u00f8ks og sverd, h\u00f8yt hevet over hodet.  \n  \nVikingtidens strids\u00f8ks er meget varierende i sin formgivning, men man kan stort sett inndele den i to hovedtyper, en eldre, som kalles skjegg\u00f8ksen, og en yngre som blir kalt bred\u00f8ksen.  \n  \nSkjegg\u00f8ksen hvis egg er trukket nedover som et hakeskjegg er i Norden en arv fra 700-tallet, mens bred\u00f8ksen med sine sterkt utbuete egghj\u00f8rner, f\u00e5r sin egentlige blomstringsperiode i tiden omkring \u00e5r 1000. Denne bred\u00f8ks har ikke sjelden selve eggpartiet dannet av spesielt herdet og s\u00e6rlig tilsveiset jern. Begge typer \u00f8kser har kantet eller fliket nakke, og begge kan v\u00e6re pyntet med uts\u00f8kte s\u00f8lvinnlegg bortover \u00f8ksebladet og \u00f8ksenakken.  \n  \n**SPYDET**  \nSpydet var i vikingtiden alminnelig kjent og brukt - man kan kalle det vikingens tredje hovedv\u00e5pen. Vi finner dessverre aldri at skaftet er bevart, men bare selve spydhodet av jern, den relativt lange spydspissen. Den er elegant formet - et langt, slankt, skarpt blad med uthevet midtribbe og et konisk hylster som skaftenden kan settes inn i.  \n  \nUndertiden har denne hule delen av hodet ganske korte sidefliker, s\u00e5kalte \u00abvinger\u00bb. Disse vingete spydspisser er uten tvil av frankisk opphav. Ikke s\u00e5 helt sjelden finner man i sen vikingtid en rik s\u00f8lvornamentering lagt i uts\u00f8kte geometriske m\u00f8nstre nettopp der hvor spydspissen g\u00e5r over i spydskaftet; slike spyd var sanne praktv\u00e5pen, som uten tvil ble tatt vare p\u00e5, og omhyggelig gitt til bake til eieren etter en kamp, - om han ellers var i live\\!  \n  \n**PIL OG BUE**  \nDette eldgamle v\u00e5pen spiller en betydelig rolle for vikingene, det kan vi lese oss til i sagaene. Buene selv eksisterer ikke lenger - de var sikkert bare enkle langbuer, og det gj\u00f8r heller ikke pileskaftene. Men pilespisser av jern finner vi ofte i gravgodset, undertiden ogs\u00e5 i kvinnegravene. Det er kraftige, farlige spisser, som sendt ut fra en sterk line av en sterk h\u00e5nd m\u00e5 ha hatt en betydelig gjennomslagskraft. Undertiden finner man dem lagt ved i den avd\u00f8des grav samlet i bunter eller knipper p\u00e5 opptil 40 stykker. De ble b\u00e5ret i runde pilekogger.  \n  \n**JERNKNIVEN**  \nEt slags v\u00e5pen m\u00e5 man jo ogs\u00e5 kalle jernkniven: den er samtidig b\u00e5de v\u00e5pen og redskap. Den enkle, eneggede jernkniv med skaft av tre eller ben ble b\u00e5ret av mennene ved beltet, av kvinnene - som Ibn Fadlan forteller det fra Volga - i en kjede p\u00e5 brystet. I kvinnegraver fra vikingtiden er det derfor meget alminnelig \u00e5 finne jernknivbladet liggende enten ved brystet eller ved beltestedet.  \n  \n**STEIN**  \nStein var brukt som kastev\u013apen. I Orken\u0159yingenes saga kan vi lese om et sj\u0159slag hvor det ble kastet stein mot fienden. En slik stein som traff en fiende i armen, reddet en gang helten i sagaen fra \u013a bli hogd ned av et sverd. Dette betyr at vikingene har samlet stein som ble brukt som kastev\u013apen.  \n  \n**DEKKV\u00c5PEN**  \nVikingens viktigste dekk- og avvergev\u00e5pen var treskjoldet og jernbrynjen, samt hjelmen av l\u00e6r eller jern. Alle tre deler er sjeldne i funnene, men kjennes b\u00e5de fra avbildninger og fra omtale i litteraturen.  \n  \n**Skjoldet**  \nSkjoldet var rundt, flatt og temmelig tynt, ofte bemalt, og med en rund skjoldbule av jern over sentrum. Vi kjenner det best fra vikingskipet fra Gokstadhaugen, hvor den slags skjold hang i rekke og rad langs relingen. Ved haugsetningen har Gokstadskipet hatt i alt 64 runde skjold langs begge rekker. Ved utgravningen fantes rester av i alt omkring 25 skjold, flere er imidlertid helt bevart. Hvert av skjoldene har et tverrm\u00e5l av 94 cm og har best\u00e5tt av ganske tynne bord av gran. I sentrum av skjoldet sitter skjoldbulen p\u00e5 forsiden, mens det p\u00e5 baksiden g\u00e5r en forholdsvis solid trespile tvers over skjoldet som ogs\u00e5 har gjort tjeneste som h\u00e5ndtak. Langs randen har hele skjoldet antakelig v\u00e6rt holdt sammen av et l\u00e6rbeslag. Skjoldene i Gokstadskipet har v\u00e6rt bundet fast i de rektangul\u00e6re hullene i skjoldrimen, slik at det forreste skjoldet delvis ligger over det neste o.s.v., de var malt avvekslende gule og sorte.  \n  \nI litteraturen er det beskrevet at treskurden kunne v\u00e6re malt med farger. Det finnes skaldekvad om det episke innhold av billedtepper og malte figurscener, da s\u00e6rlig p\u00e5 skjold. Ingen slike skjold er bevart, men i Brage den gamles Ragnarsdr\u00e5pa er et slikt malt skjold beskrevet. P\u00e5 skjoldet var malt Hjassingesagnet, Gjukungesagnet og Tors kamp med Midgardsormen. N\u00e5r et enkelt skjold p\u00e5 omlag en meters tverrm\u00e5l (som Gokstadfunnet viser) kunne inneholde en slik motivrikdom, forutsetter det nesten som en n\u00f8dvendighet at billedflaten var inndelt i horisontale adskilte felter over hverandre p\u00e5 lignende m\u00e5te som vi ser p\u00e5 billedsteinene.  \n  \n**Ringbrynje og hjelm**  \nRingbrynje og hjelm har v\u00e6rt sjeldne og fornemme dekkv\u00e5pen, utelukkende b\u00e5ret av h\u00f8vdinger. Vi har bare funnet rester av dem i oldfunnene, men n\u00e5 og da f\u00e5r vi glimt av dem i avbildninger eller fra statuetter, hvor hjelmen gjerne har i form av en spiss stormhatt, vel laget av l\u00e6r. Denne spissluen er muligens et l\u00e5n fra orientalsk utstyr. Vevde billedfremstillinger fra det norske Osebergfunnet viser hvordan hvitmalte brynjer dekket hele kroppen, og munnet ut i en hette opp over hodet.  \n  \n**BERSERKEN**  \nI forbindelse med omtalen av vikingens v\u00e5pen kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 nevne den merkverdige og spesielle avart av vikingkrigere, som gikk under navnet *berserker*. Det var rasende, halvt sinnssyke kampbr\u00f8dre, som n\u00e5r kamprusen kom over dem, n\u00e5r alts\u00e5 \u00abberserkgangen\u00bb stod p\u00e5, det s\u00e5kalte blodsinnet, fikk forferdelige krefter, mens de etterp\u00e5 l\u00e5 slappe, som i en d\u00f8s eller dvale, sl\u00e5tt i svime av sitt eget voldsomme raseriutbrudd.  \n  \nHos Snorre, i Ynglingesagaen omtales den slags krigere som besatt av Odins raseri. Snorre skriver: \u00abOdin kunne gj\u00f8re det slik at hans fiender i kampen ble b\u00e5de blinde og d\u00f8ve eller rent vettskremte, og v\u00e5pnene deres bet ikke mer enn stokker. Men hans egne menn gikk uten brynjer og var gale som hunder eller ulver, de bet i sine skjold og var sterke som bj\u00f8rner eller okser. De slo ned for fote.\u00bb  \n  \nOrdet \u00abberserk\u00bb har man i eldre tid villet tyde som \u00abbare serk\u00bb (uten skjorte), men denne tydning er usikker. \u00abBj\u00f8rneserk\u00bb er sannsynligere, nemlig fordi andre ville krigere ble kalt ulvhedner, de kjempet alts\u00e5 i ulvepelser, og var som ulver. Disse berserker blir ofte omtalt i den norr\u00f8ne litteratur.  \n  \nDet er sannsynlig at forklaringen er en annen, og dypere. Berserkene var ram-hedenske, og identifiserte seg med sitt totemdyr, ulven eller bj\u00f8rnen; de ble ett med det, slik som vi kjenner dett i etnologien fra naturfolk n\u00e6r v\u00e5r egen tid, indianere og austral-negre. Odin var den store sjaman og seidmann, og berserken er besatt av sjamanistiske forestillinger. Vi kjenner sjamannens d\u00f8s eller dvale fra hele den sirkumpol\u00e6re kulturkrets - hos samene, eskimoene, tsjuktene osv.  \n  \nRolf Krakes ypperste kriger Bodvar Bjarke hadde bj\u00f8rnen som sitt skytsdyr. I Rolfs siste kamp foran Hjort kjempet han som regul\u00e6r bj\u00f8rn ved sin konges side og knuste med sin veldige labb alt som kom i hans vei. S\u00e5 lenge dette foregikk, hadde Rolf fremgang. Imens satt Bjarkes eget menneskelegeme i en bevistl\u00f8s d\u00f8s inne i hallen Da Hjalte finner ham der, egger han ham med sterke tilrop (Bjarkem\u00e5l) til \u00e5 delta i kampen. Bjarke \u00abv\u00e5kner\u00bb da, og springer ut for \u00e5 sl\u00e5ss. I samme n\u00e5 forsvinner bj\u00f8rnen, Rolf f\u00e5r motgang, og taper slaget.  \n  \nDette synspunkt er b\u00e5de religionhistorisk og religionpsykologisk velfundert, og har sammenheng med personlighetsspaltning og delvis eller total bevissthetsforvandling. Sammenlign med Leopardmennene i Kongo i dag.  \n  \nN\u00e5r en berserk ble kristen, og mistet sin tro p\u00e5 0din og sine sjamanistiske evner, ble han straks fredelig, omgjengelig og normal, og berserkraseriet falt aldri mer over ham - sammenlign i v\u00e5r tid uttrykket om \u00e5 \u00abse r\u00f8dt\u00bb, amok og latah i \u00d8sten.  \n  \n**HESTEN**  \nDet dyret vikingen elsket h\u00f8yest, var hesten. Ofte fulgte den med ham i graven (sammen med hunden). Det er i fra frankerne vikingene overtok skikken med \u00e5 kjempe fra hesteryggen og det faller naturlig i forbindelse med v\u00e5pene \u00e5 gi en omtale av krigerens ridestell.  \n  \nDet bestod av f\u00f8lgende deler: sporer, stigb\u00f8yler, bissel, hodepryd eller hodebeskyttelse, spenner til selet\u00f8yet, sadel, og remedier til utsmykning av manen, s\u00e6rlig p\u00e5 hingsten.  \n  \nOgs\u00e5 her finner vikingen glede i praktutfoldelse. I en grav i den kjente M\u00e4larby i Midt-Sverige var hodebeskyttelsen til hesten dannet av l\u00e6rremmer, tett besl\u00e5tt med bronsestifter med hoder av s\u00f8lv. P\u00e5 Langeland fant man i en h\u00f8vdinggrav b\u00e5de sporer og stigb\u00f8yler helt dekket av str\u00e5lende s\u00f8lvinnlegg i elegante m\u00f8nstre. Over manen p\u00e5 hesten la vikingen ikke s\u00e5 sjelden den buete \u00abstol\u00bb, et trestykke som var besl\u00e5tt med bronse med utboret hull til t\u00f8ylen (eller n\u00e5r det gjaldt hesten som trekkdyr og kj\u00f8rehest, til t\u00f8mmen).  \n  \nSadelen var godt kjent p\u00e5 denne tiden. Fra norske funn foreligger det tresadler, og de m\u00e5 ha v\u00e6rt anbrakt langt fremme p\u00e5 hesten, slik at rytteren har sittet med benene fremover rettet. Hva stigb\u00f8ylen ang\u00e5r - som sikkert opphavlig skriver seg fra folkene p\u00e5 de eurasiske stepper, og siden har g\u00e5tt sin seiersgang mot vest til Europa - s\u00e5 finner vi den i nordisk vikingtid representert av to forskjellige typer i jern. Begge peker til bake p\u00e5 mer primitive former i l\u00e6r og tre. Den ene viser den enkle, smale l\u00e6rstroppen overf\u00f8rt til jern, den annen viser samme stropptype, men med innsatt plate av tre til \u00e5 sette foten p\u00e5. Hovedmaterialet er jern, undertiden ornert p\u00e5 en kunstnerisk uts\u00f8kt m\u00e5te.  \n  \nTil ridestellet i Norge h\u00f8rer ogs\u00e5 en s\u00e5kalt \u00abrangle\u00bb - et klapre instrument som gir en seistronlignende lyd fra seg. Ved denne selsomme lyd skulle ranglen sikkert holde onde makter fjernt fra rytteren, n\u00e5r han red i uveisom skog eller farlig \u00f8demark: den har v\u00e6rt en talisman, en amulett.  \n  \n**HUNDEN**  \nI Saxo, Danmarks kr\u00f8nike, finnes eksempler p\u00e5 at vikingene brukte hunder i kamp. Dette var hunder som ogs\u00e5 var vakt- og jakthunder.  \n  \n**V\u00c5PEN I GRAVER**  \nEn unders\u00f8kelse foretatt for noen \u00e5r siden av danske v\u00e5pengraver fra vikingtiden gav til resultat at det fulle utstyr av angrepsv\u00e5pen - alts\u00e5 sverd, \u00f8ks, spyd og bue-pil - ikke i et eneste tilfelle forekom i samme grav. Og bare en eneste gang l\u00e5 sverd, \u00f8ks, spyd og skjold hos den samme kriger. Alminneligst var ett eller to angrepsv\u00e5pen: hyppigst forekommer \u00f8ksen, s\u00e5 kommer sverdet, og til slutt spydet. Men denne unders\u00f8kelse omfattet bare dansk materiale, som er meget mindre enn det norske eller det svenske.  \n  \nSverd er funnet i tallrike funn rundt omkring i Skandinavia, flest i Norge (over 2 000). Mange finner vi ogs\u00e5 i Sverige, men temmelig f\u00e5 i Danmark. Denne ulike fordeling h\u00f8rer nok til en viss grad sammen med at de fleste sverdfunn stammer fra graver, og at kristendommen, - som forb\u00f8d \u00e5 legge ned v\u00e5pen eller andre ting til den d\u00f8de i graven, - kom tidligere til Danmark enn til Norge og Sverige.  \n  \n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61f4423e-0a44-4345-9fec-111fe1d85242"}
+{"url": "http://fargebarn.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:24Z", "text": "\n\n## torsdag 4. februar 2016\n\n### Litt gr\u00f8nt\n\n\\*sponset\\*\n\n  \n\nI stua har vi kj\u00f8pt oss en gr\u00f8nn plante.\n\n(De som f\u00f8lger meg p\u00e5 instagram har nok allerede sette dette.)\n\nJeg kjenner det gj\u00f8r seg med planter,\u00a0\n\nog jeg kommer nok til \u00e5 g\u00e5 for enda mer av dette.\n\nBildet p\u00e5 veggen har jeg f\u00e5tt fra D\u00f8lt.\u00a0\n\nHun lager mange fine print, har et stort hjerte og donerer ofte vekk summer av det hun selger til veldedige form\u00e5l. Sjekk ut siden da vel.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nHa en str\u00e5lende helg alle sammen\\!\n\n21:47    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n## s\u00f8ndag 17. januar 2016\n\n### Farger i gangen\n\nR\u00f8dt er en farge jeg kan ha problemer med \u00e5 kombinere med andre farger,\n\nderfor har vi en egen sone med denne fargen,\u00a0\n\nnemlig i gangen og p\u00e5 gjestetoalettet.\n\nSelv om det ikke er all verdens med farger i hovedetasjen,\n\ner jeg fremdeles lagt slik at jeg blir glad av farger og fargerike rom.\n\nJeg trenger likevel noen litt roligere soner og da passer det best\u00a0\n\nat dette er i hovedetasjen med kj\u00f8kkenet og stua.\n\nFarger eller ikke, i gangen ser det slik ut for tiden\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nHa en str\u00e5lende s\u00f8ndag og en riktig fin ny uke\\!\n\n  \n15:56    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 10. januar 2016\n\n### Kj\u00f8kkenet\n\nSm\u00e5 forandringer p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nBarstoler som jeg ikke har blogget om f\u00f8r,\n\nmen som vi allerede har hatt en god stund n\u00e5.\n\nVurderer ogs\u00e5 \u00e5 bytte ut benken med et par stoler,\n\nmen enn s\u00e5 lenge er det praktisk med benk, da den tar mindre plass.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nHa en fin s\u00f8ndag og en fin ny uke alle sammen\\!\n\n## s\u00f8ndag 3. januar 2016\n\n### Godt nytt \u00e5r\\!\n\nDa var det jammen nytt \u00e5r allerede\\!\n\n\u00d8nsker dere alle et riktig godt \u00e5r.\n\nFlaks om dere fremdeles titter innom her med tanke p\u00e5 hvor lite jeg oppdaterer bloggen.\n\nMac'en sluttet nemlig \u00e5 virke og det var evigheter siden jeg hadde tatt backup.\u00a0\n\nDropboxen hadde jeg ogs\u00e5 glemt \u00e5 kj\u00f8pe mer lagringsplass p\u00e5.\n\nKort fortalt har jeg mistet uhorvelige mengder med familiebilder, bilder til bloggen, redigeringsprogram som Photohop osv. osv.\n\nJeg har v\u00e6rt trist, lei og manglet motivasjon lenge p\u00e5 grunn av dette.\n\n  \nN\u00e5 har jeg en tom harddisk, en Mac som fungerer, men ikke noe s\u00e6rlig til redigeringsprogram.\n\nB\u00e6r over med meg og bildene mine.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n  \nJulen ble ryddet ut i dag...to dager etter planen, men det gj\u00f8r ingenting.\n\n3-\u00e5ringen insisterte p\u00e5 at vi hadde julepynten litt lenger, s\u00e5 da ble det utsatt.\n\nSiden jeg ikke har postet bilder av n\u00e5r vi hadde jul i stua,\u00a0\n\ngj\u00f8r jeg det like s\u00e5 godt n\u00e5,\u00a0n\u00e5r den er ryddet vekk. ;)\n\n  \nGodt hva som er gjort\\!\n\n  \nN\u00e5 er det 2016 nytt \u00e5r og nye muligheter.\n\nBring it on\\!\n\n  \n18:54    3 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 5. november 2015\n\n### Vinterdress\n\n\\*sponset innlegg\\*\n\nSiden vinterdressene fra Molo som vi hadde kj\u00f8pt ifjor\u00a0\n\ngikk i oppl\u00f8sning,\u00a0m\u00e5 vi kj\u00f8pe nye i \u00e5r.\u00a0\n\nDa passet det fint at Jollyroom\u00a0vil la jenta mi f\u00e5 teste denne dressen fra Nordbj\u00f8rn.\n\nTil n\u00e5 ser det bra ut med forsterkede omr\u00e5der p\u00e5 kn\u00e6r og rumpe,\u00a0\n\nfine farger og gode lommer, pels p\u00e5 hetten som kan tas av, den er regulerbar ved f\u00f8ttene\u00a0\n\nog i livet og foret i armene er laget langt med hull for tomlene.\n\nDen har ogs\u00e5 vanns\u00f8yle p\u00e5\u00a010.000 mm\u00a0\n\nDen ble kanskje i videste laget rundt midjen for spira mi,\u00a0\n\nselv om det er regulering i livet.\n\nMen dette er en romslig modell og dette g\u00e5r jo bare p\u00e5 utseende og ikke p\u00e5 funksjonen.\u00a0\n\nDa har hun iallefall plass til godt med t\u00f8y under ;)\n\n  \n\nHun ble iallefall str\u00e5lende forn\u00f8yd selv og ville rett ut \u00e5 pr\u00f8ve den,\n\nsammen med det nye strikkede panneb\u00e5ndet som hun fikk av bestemor.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nJeg er veldig spent p\u00e5 om dressen holder m\u00e5l.\n\nDet satser og h\u00e5per jeg p\u00e5.\n\n  \n\n14:30    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 3. november 2015\n\n### Nytt p\u00e5 barnerommet\n\n\\*sponset innlegg\\*\n\n  \nJeg har f\u00e5tt en ny hylle fra Jollyroom\n\nHyllen er fra Alice & Fox, og der har de mye fint.\n\nJeg liker ikke at de har kopier av kjente designm\u00f8bler,\n\nmen de har mye annet fint som ikke er kopier.\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 salg p\u00e5 mye der n\u00e5,\n\ns\u00e5 verdt \u00e5 sjekke ut.\n\nJeg fant en usymmetrisk hylle jeg likte som jeg ikke har sett f\u00f8r.\n\nDen passet perfekt p\u00e5 det ene jenteromet.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nFin hylle og ei forn\u00f8yd jente.\n\n  \n\nHa en fin dag\\!\n\n  \n\nI got a shelf from Jollyroom.\n\nIt\u00b4s from the brand Alice & Fox.\n\nThey have many nice things, but I'm not very fond of the replicas they have.\n\nStill they have a lot of nice products that aren't replicas,\n\nso it's worth checking out.\n\n  \nI love this shelf here used as a night stand.\n\nMy girl is also satisfied.\n\n  \n13:00    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 1. november 2015\n\n### Strikk til jentene\n\n  \n\nI helgen kom mine foreldre p\u00e5 bes\u00f8k.\n\nMamma hadde strikket noen fine plagg, h\u00e5rb\u00e5nd og panneb\u00e5nd til jentene, som hun hadde med.\n\nS\u00e5 fine.\n\nJentene ble riktig s\u00e5 forn\u00f8yde,\n\nog det ble mammaen deres ogs\u00e5.\n\nTakk mamma\\!\n\n\n\n  \n\n\n  \nBildene er tatt med mobilen, s\u00e5 kvaliteten er ikke den beste.\n\nDe som f\u00f8lger meg p\u00e5 instagram har ogs\u00e5 allerede sett de,\n\nmen jeg fant ut at disse plaggene m\u00e5tte jo deles her p\u00e5 bloggen ogs\u00e5.\n\nF\u00f8lg meg p\u00e5 Instagram da, om du ikke gj\u00f8r det allerede.\u00a0\n\nS\u00f8k p\u00e5 fargebarn, s\u00e5 dukker jeg nok opp.\n\n  \nHa en fin ny uke alle sammen\\!  \n  \n My parents came to visit this weekend.  \nMy mother had knitted beautiful clothes to my girls.  \nThe girls were pleased,\u00a0  \nand so was I.  \nTanks mom\\!\n\n  \nFargebarn  kl. \n20:32    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 11. oktober 2015\n\n### Tekstiler p\u00e5 barnerommet\n\nHei.\n\nPlutselig var det nesten to m\u00e5neder siden sist blogginnlegg.\n\nLuften gikk liksom litt ut av ballongen, og blogging ble mer et ork\n\nenn noe lystbetont. S\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r vi se fremover hvordan det g\u00e5r.\n\nJeg f\u00e5r bare blogge n\u00e5r det faller meg inn og n\u00e5r jeg f\u00e5r lyst.\n\n  \nJeg har f\u00e5tt noen tekstiler fra Flexa og Bohus.\n\nJeg likte godt serien som heter Circus,\u00a0\n\nmen de har ogs\u00e5 mange andre fine serier.\n\nMange kjekke tekstiler som en kan feste p\u00e5 k\u00f8ysenger og andre ting der en kan lage en helt egen verden for barna.\u00a0\n\nPrisesser, apekatter og riddere for \u00e5 nevne noe\u00a0\n\ner det barna kan leke seg med av tema.\n\nTekstilene inviterer til rollelek og har ogs\u00e5 mange praktiske funksjoner.\n\n  \nJeg valgte ut lekekasser, en vimpelrekke og sengesett i serien circus.\n\nDet passet veldig fint inn p\u00e5 minsta sitt rom, men ogs\u00e5 p\u00e5 mellomste sitt.\n\nBegge jentene ble veldig forn\u00f8yde.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nHer er et eksempel p\u00e5 hvordan det kan bli om man velger tekstiler som en kan feste p\u00e5 sengene fra Flexa. Gardiner som h\u00f8rer til sengene og som kan lage en helt egen lekehule. Bildet er hentet fra Flexa.\n\n  \n\n\n  \nHa en riktig fin ny uke\\!\n\n  \nHi.\n\nNot much blogging lately.\n\nSorry about that.\n\nI haven't felt like it, so I guess I just have to blog\n\nwhenever I want, and not when I feel that I have to.\n\n  \n\nI've got some textiles from Flexa and Bohus.\n\nWonderful textiles in different themes.\n\nYou can find knights, princesses, jungle themes and much more.\n\nIt inspires the kids to\u00a0role-play and it makes a cosy atmosphere in the room.\n\nI liked the theme circus, so I chose play boxes, bed cover and a pennant garland. The girls liked it a lot.\n\n22:25    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 19. august 2015\n\n### Kate\n\nVi har f\u00e5tt Kate Moss p\u00e5 bes\u00f8k.\n\nHun f\u00e5r nok bli p\u00e5 ubestemt tid\u2026.\n\nKanskje ikke i stua\u2026\n\nVi f\u00e5r se hvordan hun oppf\u00f8rer seg.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nHa en fin dag\\!\n\n  \n\nKate Moss came to visit.\n\nWe do not know how long she will stay.\n\nMaybe she can't stay in the\u00a0living room.\n\nIt depends on how she behaves\u2026.\n\n  \n22:20    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 9. august 2015\n\n\\*sponset innlegg\\*\n\n\n\n  \nJeg har alltid tenkt at inter\u00f8r fra Lene Bjerre Design ikke er helt i min gate.\n\nMen n\u00e5 i det siste synes jeg de har f\u00e5tt mye fint som passer\u00a0\n\nlitt flere stilarter og smaker, og da ogs\u00e5 min.\n\nS\u00e5 da jeg fikk tilbud om \u00e5 f\u00e5 skj\u00e6refj\u00f8ler i marmor, kunne jeg ikke takke nei.\n\nSynes de passet rett inn jeg.\u00a0\n\nI tillegg fikk jeg et s\u00f8tt lite kaffisett med en tallerk (om en kan kalle det det)\n\nog to sm\u00e5 kaffikopper. Dette kommer jeg til \u00e5 gi til en av f\u00f8lgerene mine p\u00e5 instagram,\n\ns\u00e5 g\u00e5 inn der for \u00e5 sjekke det ut og for \u00e5 delta.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nSynes detaljen med to ulike marmorsorter gjorde skj\u00e6refj\u00f8la\u00a0\n\nunik og ekstra kul.\n\n  \nI've got this lovely cutting boards in marble from Lene Bjerre Design.\n\nThe lovely coffee set is also from Lene Bjerre and I'm giving it away to\n\none of my followers on Instagram.\u00a0\n\nIt's only for Norwegian followers though,\u00a0\n\nbut maybe in the future I'll give something away\u00a0\n\nthat everyone can participate in.\u00a0\n\n## onsdag 29. juli 2015\n\n### Feriemodus\n\nHer er vi i feriemodus for tiden.\n\nHerlig, selv om sommerv\u00e6ret dette \u00e5ret ikke har v\u00e6rt noe \u00e5 skryte av.\n\nFerie i Norge er kjekt det, men denne sommeren ser vi frem til \u00e5 reise til varmere str\u00f8k.\n\nKofferten er ikke pakket enda, men det n\u00e6rmer seg\u2026\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nHa en fortsatt fin sommer.\n\n  \nIt\u00b4s holiday, and we are enjoying it.\n\nThe weather in Norway this summer is cold and rainy though,\n\nso we are looking forward to travel to a much warmer land soon.\n\n  \n## mandag 6. juli 2015\n\n### Nytt p\u00e5 barnerommet\n\n\\*sponset innlegg\\*\n\n  \nSom nevnt i sist innlegg fikk jeg ogs\u00e5 seng av Flexa og Bohus.\n\nDenne barnesengen synes jeg var s\u00e5 s\u00f8t.\n\nFin farge og fin design.\n\nSynes den passet fint inn p\u00e5 rommet til vesla som ikke er s\u00e5 liten lenger.\n\nHun begynner p\u00e5 skolen etter sommeren,\u00a0\n\nog hva passer ikke bedre da enn \u00e5 f\u00e5 stor seng?\n\nJada jada, jeg vet at ransel, pennal osv. passer bedre,\u00a0\n\nmen det var bare et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l. ;)\n\nOg vesla selv var i ekstase over den nye sengen.\n\nLilles\u00f8ster var ogs\u00e5 forn\u00f8yd, for da ble det st\u00f8rre seng p\u00e5 hun ogs\u00e5,\n\nda hun fikk stores\u00f8ster sin seng.\n\n  \n\nOm du vil se hvordan det s\u00e5 ut f\u00f8r, kan du klikke deg inn her.\n\n  \nHa en fin kveld\\!\n\n  \nI got this new bed from Flexa and Bohus.\n\nLove the color and design.\n\nMy girl who is not that little anymore,\n\nand are going to school for the first time after summer,\n\nloved her new bed.\u00a0\n\nI think it's a great way to celebrate that she is now a big girl.\n\nA big bed for a big girl. :)\n\n22:20    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## mandag 29. juni 2015\n\n### Lampedilla\n\n\\*sponset innlegg\\*\n\n  \nJeg har en ting for lamper og stoler.\n\nElsker det.\n\nGleden var derfor stor n\u00e5r jeg fikk en ny lampe fra Flexa Play-serien som Bohus f\u00f8rer.\n\nEgentlig er det en barnelampe,\u00a0\n\nmen jeg er s\u00e5 egoistisk at jeg har den i stua.\n\nDen er jo s\u00e5 lekker.\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi heller se om den f\u00e5r flytte p\u00e5 seg til et barnerom om en stund ;)\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nBarneseng fikk jeg ogs\u00e5, men den skal f\u00e5 slippe \u00e5 st\u00e5 i stua, selv om den er aldri s\u00e5 lekker.\n\nDen f\u00e5r dere se mer av i neste innlegg.\n\n  \nHa en fin ny uke\\!\n\n  \n\nI got a new lamp from Bohus.\n\nIt's from the collection Flexa Play.\n\nI love lamps and chairs.\n\nThat's my thing\\! ;)\n\nSo even though this is a\u00a0children's lamp,\n\nI placed it in the Livingroom.\n\n  \nHave a nice week.\n\nFargebarn  kl. \n\n22:10    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 14. juni 2015\n\n### Pause?\n\nHeisann.\n\n  \nDet er travle tider for tiden, og bloggen har dessverre blitt nedprioritert.\n\nBloggelysten er ikke den samme lenger og jeg tenker p\u00e5 \u00e5 ta en pause.\n\nS\u00e5 kan jeg heller blogge n\u00e5r lysten melder seg.\n\nJeg har et par innlegg p\u00e5 lur, s\u00e5 helt enda vil det ikke bli, men jeg tipper det blir en lang sommerferie.\n\n  \n\nJeg knipset noen bilder av spisestua her en dagen,\u00a0\n\nsom jeg like gjerne kan lage et blogginnlegg om.\n\nFremdeles like forn\u00f8yd med det sorte spisebordet v\u00e5rt fra Skovby.\n\nPeoner gj\u00f8r seg alltid p\u00e5 bordet, og n\u00e5r sola i tillegg\u00a0\n\ntitter inn kom lysten til \u00e5 ta et par bilder.\n\n  \n\n\n\n\nHa en fin ny uke\\!\n\n  \nIt's busy times, and the blog is not my priority these days.\n\nI have lost the inspiration to blog somewhere and I need to find it again.\n\nSo I've been thinking of taking a break.\n\nI still have a couple of post ready to be posted, but I guess it will\n\nbe a long summer holiday for the blog.\n\n  \nA few days ago I took some shots of our dining room.\n\nI might as well post them here.\n\nHope you'll like it.\n\n  \n23:13    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## onsdag 20. mai 2015\n\n### Flexa og Bohus\n\n\n\n  \n\nI disse dager lanserer Bohus et nytt m\u00f8belkonsept for barn, i moderne skandinavisk design, fra danske FLEXA.\u00a0Sortimentet inneholder nye og spennende l\u00f8sninger\u00a0\n\nsom underst\u00f8tter barns behov for s\u00f8vn, lek og l\u00e6ring.\u00a0\n\nDe tror p\u00e5 et solid design og den grunnleggende id\u00e9 om at produktene skal vokse med barnet.\u00a0\n\n  \nI forbindelse med lansering av nye produkt vil jeg trekke frem\u00a0\n\nden nye kolleksjonen Flexa Play\n\n\u00a0Lek med farger og former er bakgrunnen for utviklingen av kolleksjonen.\n\nCharlotte H\u00f8ncke som er designer av Flexa Play \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re leken og det uh\u00f8ytidelige inn i m\u00f8belet, samt at det inspirerer til \u00e5 ta leken videre for barna.\u00a0\n\nPersonlig elsket jeg hele serien, og venter n\u00e5 p\u00e5\u00a0\n\nnoen ting som er p\u00e5 vei til barnerommene her i huset.\u00a0\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \nEn helt fantastisk flott barneserie sp\u00f8r du meg,\u00a0\n\nog den finner du i alle Bohusbutikkene i landet.\n\n  \nHva synes du?\n\n22:32    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 23. april 2015\n\n### Til salgs\n\nN\u00e5 ligger leiligheten jeg stylet ute for salg.\n\nI den anledning tenkte jeg at jeg kunne\u00a0\n\nvise litt bilder av hvordan resultatet ble.\n\nPerfeksjonisten i meg finner alltid ting jeg kunne gjort bedre,\u00a0\n\nog hadde jeg hatt litt bedre tid, kunne jeg utrettet mer.\n\n\u00a0Likevel; om jeg tenker tilbake p\u00e5 hvordan utgangspunktet var,\u00a0\n\ns\u00e5 m\u00e5 jeg si meg rimelig forn\u00f8yd med resultatet.\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nUtgangspunktet var et skikkelig ungkarsbolig,\n\nb\u00e5de med tanke p\u00e5 innredning og annet. ;)\n\nVi la ut utrolig mye p\u00e5 finn.no enten som gis bort\u00a0\n\neller til salgs for en billig penge.\n\n(les; stort massivt og \u00f8delagt sofabord, tv-benk, stressless, pc-pult, datautstyr m.m)\u00a0\n\nNye innkj\u00f8p ble gjort, litt omm\u00f8blering og vips s\u00e5 ble leiligheten en helt annen.\n\n  \nD\u00e5rlige mobilbilder viser litt hvordan det var under selve prosessen med \u00e5 kvitte seg med ting, rydde, vaske, omm\u00f8blere og \u00e5 f\u00e5 liligheten til \u00e5 bli en god del mer representativ for salg.\n\n  \n\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\nS\u00e5 n\u00e5 krysser jeg fingre og t\u00e6r for at leiligheten blir fort solgt,\n\nog at jobben jeg har gjort kanskje er med p\u00e5 \u00e5 hjelpe litt til p\u00e5 salget.\n\n  \n\n**Dersom du liker det du ser og du vil ha hjelp til lignende prosjekt\u00a0**\n\n**eller bare innredning generelt,**\n\n**er det bare til \u00e5 ta kontakt p\u00e5 firstname.lastname@example.org**\n\n  \n\nHa en riktig fin helg\\!  \n  \n The\u00a0apartment that I styled and decorated is now out for sale.  \nThe\u00a0iPhone picture in the end is how it looked before and during the process of getting it ready for sale.  \nWhat do you think?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fa42fca-1f94-4dc4-8c11-e1e664584257"}
+{"url": "https://products.office.com/nb-no/business/compare-office-365-kiosk-plans?legRedir=true&CorrelationId=9c9c6447-ca8e-44b0-9530-f5e4ae5a180d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:47Z", "text": "\n# Office 365 for bedrifter \u2013 Kiosk-abonnementer\n\nAlle ansatte kan dra nytte av produktivitetsverkt\u00f8y, inkludert dem som ikke jobber ved et skrivebord eller p\u00e5 kontor, for eksempel skiftarbeidere eller butikkmedarbeidere eller andre som bruker en delt PC. Office 365 Kiosk-abonnementene er utformet for gi tilgang til tjenester for bedre kommunikasjon og samarbeid for slike arbeidere.\n\nDu kan kj\u00f8pe et frittst\u00e5ende Office 365 Kiosk-abonnement, eller du kan kj\u00f8pe et Kiosk-abonnement som du kan kombinere med andre tjenester i et Office 365 Enterprise-abonnement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e0e6a1d-9a9d-4717-89ad-b244980cc69f"}
+{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2010/12/minitre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:05Z", "text": "\n## tirsdag 14. desember 2010\n\n### Minitre?\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\u00a0I fjor ordnet jeg dette minitreet her. I \u00e5r hadde jeg funnet frem et litt st\u00f8rre Norgesglass, som skulle romme et nytt minitre. Som dere ser gikk det ikke helt etter planen. Det ble et litt st\u00f8rre tre- helt p\u00e5 grensen til \u00e5 v\u00e6re et standard juletre. Storebror f\u00e5r seg nok en overraskelse n\u00e5r han kommer hjem fra barnehagen. Jeg hadde laget ferdig sm\u00e5 -meget godt stekte pepperkakehjerter som skulle pryde minitreet. Da jeg \u00e5pnet kakeboksen var imidlertid hjertene forsvunnet. Det viste seg snart at min kj\u00e6re har fort\u00e6rt samtlige, dermed m\u00e5tte jeg bake ny ladning (hva skulle man gjort uten ikeas pepperkakedeig??). S\u00e5 fikk jeg pr\u00f8vd ut de sm\u00e5 pepperkakeformene jeg kj\u00f8pte p\u00e5 \u00c5hlens i samme slengen. Bildet bak treet er et bruktfunn, sm\u00e5 broderte hjerter og to s\u00f8te fugler p\u00e5 toppen. I kveld er det julebord hjemme hos oss, og jeg har laget oreokake for f\u00f8rste gang\\!\u00a0  \n\n\n\n  \n\n\nralfefarfars paradis  kl. \n\ntirsdag, desember 14, 2010           \n\n Etiketter: adventskalender, barnerom \n\n#### 19 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    victoria (huset i byen)14. desember 2010 kl. 13:05\n    \n    S\u00e5 flott tre, gleder meg til \u00e5 ha et lite juletre p\u00e5 fr\u00f8ken sitt rom, men det f\u00e5r bli neste \u00e5r, men n\u00e5 er gulvet p\u00e5 v\u00e5rt nye soverom ferdig... jippi n\u00e5 er det lekter p\u00e5 vegger og f\u00e5 opp veggene, s\u00e5 kan jeg sette i gang med \u00e5 male, gleder meg masse.....  \n    ha en flott kveld, oreokake er jo s\u00e5 godt... nam nam...  \n    klem victoria\n    \n2.  \n    \n    Mona14. desember 2010 kl. 13:33\n    \n    Herlig det lille treet, har mistanke om at visse kakebokser begunner \u00e5 t\u00f8mmes her ogs\u00e5, men pytt kakene er jo best n\u00e5. Ha det koselig p\u00e5 julebordet..klem\n    \n3.  \n    \n    Christina14. desember 2010 kl. 13:40\n    \n    Nydelig\\! \u00c5 for et herlig rom. Heldige storebror.  \n    Ha en flott tirsdag.  \n    Klem Christina\n    \n4.  \n    \n    elinAnita (eddaskreativiteter )14. desember 2010 kl. 14:34\n    \n    Kjempefint tre...med s\u00e5 masse koselig pynt p\u00e5...ja han blir nok ellevil vil jeg tro...  \n    kos dere..  \n    klem klem\n    \n5.  \n    \n    Alfasinteri\u00f8r14. desember 2010 kl. 15:45\n    \n    S\u00e5 flott lite juletre:0).  \n    Koselig julepynt av pepperkaker.  \n    Ha en flott f\u00f8rjulstid.  \n    Klem Alfa\n    \n6.  \n    \n    Martes atelie\\`14. desember 2010 kl. 16:01\n    \n    Hi hi...pepperkaker smaker veeeldig godt\\! Bra du kunne lagen noen flere da. Veldig fint tre. Vi skal hente juletre til helgen. Da f\u00e5r vi et lite til hvert av barna. Har handlet litt fin pynt. Tenker en som blir forn\u00f8yd hos dere ;)\n    \n7.  \n    \n    Mitt hvite hus14. desember 2010 kl. 16:35\n    \n    s\u00e5 fint tre... husker da mine var mindre..ikke mindre enn fire tr\u00e6r ..ett p\u00e5 hvert sitt rom..og et stort et i stua..  \n      \n    koselig var det..  \n      \n    klemmer =))\n    \n8.  \n    \n    Richie's 2ts Inspires14. desember 2010 kl. 16:37\n    \n    Hej,  \n    Jag har hamnat h\u00e4r pga Desire to Inspire... Gud\\! vad fint hem och din blogg verkligen \u00e4r ngnting att bes\u00f6ka flera ggr.  \n      \n    Gillar skandinaviskt hem med ljus inredning och s\u00e5.  \n      \n    Jod\u00e5\\! mini-tree \u00e4r ett m\u00e5ste om man har inte tillr\u00e4cklig med plats hemma. Jag har en plastgran mitt p\u00e5 bordet och dekorerar... visar snart p\u00e5 min blogg. Familjen \u00e4r allergisk mot riktig julgran. Vi brukar ha ut i \u00f6ppen verandan men i \u00e5r dottern vill inte ha.  \n      \n    Hoppas du har en underbar kv\u00e4ll...  \n    /chie\n    \n9.  \n    \n    Lilliannes verden14. desember 2010 kl. 17:48\n    \n    Guri malla, for nokre herlege bilder\\!\\! :)  \n    Likte b\u00e5de treet og den utruleg s\u00f8te gyngehesten\\!\n    \n10. \n    \n    igi14. desember 2010 kl. 17:51\n    \n    Et vakkert tre\\! Lurt \u00e5 punte med pepperkaker.  \n    klem Igi\n    \n11. \n    \n    Romantikk-takk.14. desember 2010 kl. 18:10\n    \n    S\u00e5 lekre bilder da,koselig rom  \n    med s\u00f8tt lite tre.  \n    Klem:)\n    \n12. \n    \n    Fjeldborg14. desember 2010 kl. 18:24\n    \n    For en fantastisk god stemning i bildene\\! Og den takh\u00f8yden deres ser s\u00e5 herlig ut:) Ha en fin kveld. Ingrid\n    \n13. \n    \n    Wilhelmine14. desember 2010 kl. 20:24\n    \n    \u00c5, s\u00e5 nydelig, skulle \u00f8nske jentene mine var s\u00e5 sm\u00e5 at de ville ha juletre p\u00e5 rommet sitt fortsatt, kanskje jeg kan ha et selv i tv-stuen...hmmm...sp\u00f8rs om jeg ikke m\u00e5 ut \u00e5 kj\u00f8pe et i morgen. Ha en fin kveld videre, klem Wilhelmine\n    \n14. \n    \n    Li/Sm\u00e5tingene14. desember 2010 kl. 21:09\n    \n    For et nyyydelig tre\\! Det var vel en som ble lykkelig da han kom hjem, tenker jeg\\! Og s\u00e5 fint pyntet\\! Men det sp\u00f8rs jo om ikke noe av denne pynten forsvinner ogs\u00e5 da... i magen... Hi, hi.  \n    F\u00e5r du dette nydelige treet til \u00e5 vare UTEN \u00e5 drysse?? I s\u00e5 fall; kan du fortelle meg hemmeligheten? ;-)  \n    Ha en fin tirsdagskveld\\!  \n    :-)\n    \n    SvarSlett\n\n15. \n    \n    Haust14. desember 2010 kl. 22:01\n    \n    Vidunderleg vakkert\\! \u2665\n    \n16. \n    \n    Johanne Brekkevold14. desember 2010 kl. 23:13\n    \n    Utrolig herlig stemning i bildene dine og herlig barnerom gutten din har\\!\n    \n17. \n    \n    Anita fra hjerterommet15. desember 2010 kl. 00:57\n    \n    skikkelig fint med minijuletreet:) Vakkert pyntet\\!\\!  \n      \n    Ikeas peppekakedeig er redningen her i huset ogs\u00e5:)\n    \n18. \n    \n    Ida Susanne15. desember 2010 kl. 10:16\n    \n    ..Du har en helt magisk stemning i bildene dine..  \n    LOVE IT\n    \n19. \n    \n    Fargevandring20. desember 2010 kl. 23:05\n    \n    S\u00e5 mange fine bilder og herlig interi\u00f8rinspirasjon. Jeg legger meg til som ny f\u00f8lger. Fant deg selvsagt p\u00e5 grunn av det fine bildet p\u00e5 NIB idag:-)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9a5a050-95c8-422a-a363-c03088ef0265"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/bosch-waw32468sn-218470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:04Z", "text": "# Bosch WAW32468SN\n\n8kg, A+++, 1600RPM, B\u00f8rstel\u00f8s motor, 74dB, Front, A, Hvit, LED-display, Forsinket start, Forl\u00f8psindikator, Vannsikring, H\u00f8yde 84.5cm, Bredde 60cm, Dybde 59cm, Justerbare ben/sokkel\n\n  - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d210d235-f7f2-466d-a148-c90d065dbaba"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Djiboutis_herrelandslag_i_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:20Z", "text": "28\\. februar 2012\n\n**Djiboutis herrelandslag i fotball** er det nasjonale fotballaget til Djibouti p\u00e5 Afrikas horn. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet F\u00e9d\u00e9ration Djiboutienne de Football (FDF), som ble opprettet i 1979, og ble en del av henholdsvis CAF i 1986 og FIFA i 1994. Laget har aldri kvalifisert seg til VM-sluttspill, og har heller ikke deltatt i noen Afrikamesterskap.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLaget spilte sin f\u00f8rste landskamp den 5. desember 1947 under navnet *Fransk Somaliland* mot Etiopia, hvor de tapte 0\u20135. Etter at Djibouti fikk sin uavhengighet i 1977 spilte de igjen mot Etiopia, og i deres f\u00f8rste kamp som Djibouti tapte de hele 1\u20138. I 1986 spilte laget sin f\u00f8rste st\u00f8rre kvalifiseringskamp, som var kvalifisering til Panafrikanske leker 1987 avholdt i Kenya.\n\nDeres f\u00f8rste kvalifiseringskamp til et verdensmesterskap kom i 2000 da laget fors\u00f8kte seg med \u00e5 bli kvalifisert til VM i fotball 2002, men tapte den innledende kvalifiseringen mot DR Kongo med sifrene 2\u201310 over to kamper. Djibouti har aldri spilt i Afrikamesterskapet i fotball, men trakk seg for \u00f8vrig fra kvalifiseringen til b\u00e5de AM 2004 og AM 2008. Laget vant sin f\u00f8rste offisielle FIFA-arrangerte kamp mot Somalia under CAFs kvalifisering til VM i fotball 2010 og deltok deretter i gruppespillet som Egypt til slutt vant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11a90241-6548-4ae4-a74e-527a1fcc5a3f"}
+{"url": "https://www.blv.no/meninger/oljebransjen/politikk/arbeidsplasser-og-ringvirkninger-i-nord-yeah-right/o/5-9-176988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:34Z", "text": "\n\n### Toine C Sannes\n\n**LESERBREV**Arbeiderpartiets fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ri to hester samtidig, foran h\u00f8stens Stortingsvalg, er d\u00e5rlig nytt for milj\u00f8et, fiskeriene og oss som bor i nord.\n\n  \nVed \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 starte en \u00e5pningsprosess ved konsekvensutredning, er St\u00f8re villig til \u00e5 gamble med Nordland 6, som er det viktigste gyteomr\u00e5det for torsk og hyse. S\u00e5 langt er det utarbeidet 90 fagrapporter om verdiene og konsekvensene av petroleumsvirksomhet, og konklusjonen av alle disse rapportene er nok til \u00e5 verne LoVeSe mot all oljevirksomhet, til evig tid.  \n\u00a0\n\nForskningsprosjektet ToxProf, bla finansiert av Forskningsr\u00e5det, viser tydelig at selv om oljen forsvinner forholdsvis raskt fra havoverflate og strender etter oljeutslipp, kan de giftige stoffene i olje fortsatt for\u00e5rsake skadevirkninger i lang tid etterp\u00e5. Mange steder kan man oppleve skadevirkninger i 15\u201320 \u00e5r etter store utslipp som etter Exxon Valdez i Alaska i 1989. ToxProf prosjektet viser at mye tyder p\u00e5 at langtidseffektene av oljeutslipp p\u00e5 sj\u00f8liv kan v\u00e6re mer alvorlig enn man har trodd til n\u00e5, og forskningen viser at oljen kan bli giftigere og farligere n\u00e5r den brytes ned i naturen\n\nN\u00e5r s\u00e5 Havforskningsinstituttet beregner at egg og larver til 70 % av de h\u00f8stbare fiskebestandene passer i dette omr\u00e5det, hva er det s\u00e5 som skal kunne forsvare en slik gambling?  \n\u00a0\n\nGulrota er i kjent Arbeiderparti stil, og handler om ringvirkninger, arbeidsplasser og vekst i nord. At Nordland klarer seg utmerket uten oljeutvinning i fj\u00e6rsteinene, og har lavere arbeidsledighet enn resten av landet, er verdt \u00e5 minne p\u00e5 i denne sammenheng.  \n\u00a0\n\nEr det virkelig noen som tror at oljeboring i R\u00f8sthavet og p\u00e5 R\u00f8stbankene vil f\u00f8re til store ringvirkninger for Nord-Norge? Utenfor Helgeland ligger r\u00f8rene s\u00e5 n\u00e6rt Nordland 6, at olje og verdiskapningen blir pumpet rett ut av landsdelen og s\u00f8rover. Det Arbeiderpartiet og oljelobbyen fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 h\u00f8res ut som mulige industriarbeidsplasser i Nord-Norge, er i realiteten sysselsettingstiltak for arbeidsledige oljearbeidere p\u00e5 Vestlandet.  \n\u00a0\n\nNord-Norge vil med dette igjen bli en r\u00e5vareleverand\u00f8r, n\u00e5 for en sulten oljebransje i s\u00f8r. Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne vil kjempe med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 bevare v\u00e5re evigvarende fiskeressurser som akkurat det.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c84e78c-f295-4dc7-beff-a72b79c366cc"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/satellittkommunikasjon-nasjonal-internasjonal-assistanse/152444", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:24Z", "text": "#   Anbud  Satellittkommunikasjon - nasjonal/internasjonal assistanse   \n\nRegistrert Dato: Fredag 10. Juni 2011\n\nNRSs s\u00f8ker en ressurs med bred teknisk kunnskap om satellittkommunikasjon/-systemer samt industriell erfaring/bakgrunn innen satellittkommunikasjon. Kunnskap om ESA er en fordel da deler av arbeidet kan bli knyttet opp mot forberedelser til neste Ministerr\u00e5dsm\u00f8te i 2012.  \nArbeidet vil gjennomf\u00f8res med varierende arbeidsbelastning i perioden august 2011 til desember 2012. Konkrete aktiviteter og innsatsniv\u00e5 pr. uke avtales med NRS.  \nDekning av eventuelle reiseutgifter etter statens satser i forbindelse med m\u00f8ter er inkludert i kontrakten, Rammen for kontrakten er kr. 350 000,- eks. mva.\n\n**Prosjektleder\n\n## Rammeavtale p\u00e5 kommunikasjonstjenester\n## Plantegning av teknisk tegner, eksisterende bygg - \u00e9n etasje\n\nProsjektleder I forbindelse med s\u00f8knad om bruksendring trenger jeg \u00e5 f\u00e5 laget en teknisk tegning av 1. Etasje i v\u00e5r enebolig. Gamle byggetegninger fra 70-tallet er dessverre for un\u00f8yaktige og til dels uleselige. Etasjen inneholder to utleieleiligheter, samt del av hovedhus. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 m\u00e5le med laser.. Oslo Onsdag 22. Februar 2017\n\n\n\n## Konsulentbistand innen digitalisering og tilst\u00f8tende tjenesteomr\u00e5der som virksomhetsstyring, strategi, prosjektfaget, organisasjon og ledelse.\n\nProsjektleder HiOA skal digitalisere virksomheten. Organisasjonen skal rigges for \u00e5 kunne implementere digitaliseringsprosjekter. Det er behov for konsulentbistand; r\u00e5dgivning og kompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 fagfelt som er n\u00e6rt knyttet til digitalisering; blant annet virksomhetsstyring, endringsledelse, prosjekt- o..  Onsdag 22. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4579c0f4-24ea-4cd8-afdb-4dae6b7a6e4a"}
+{"url": "https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/etterlyser-vitner/s/2-2.952-1.7201309", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:06Z", "text": "# Etterlyser vitner\n\n Publisert: 26. april 2012, kl. 00:46   Sist oppdatert: 26. april 2012, kl. 00:46 \n\nMandag kj\u00f8rte en lastebil full av fisk i gr\u00f8fta ved Borgehallen. N\u00e5 vil eieren ha kontakt med vitner.\n\n\n\nF\u00e5 FB+ for 99 kr i m\u00e5neden\n\nK\u00f8er og omkj\u00f8ringer ble resultatet da den fullastede fisketraileren kj\u00f8rte av riksvei 111 ved Borgehallen mandag.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren fortalte da politiet at han kj\u00f8rte i gr\u00f8fta for \u00e5 unng\u00e5 sammenst\u00f8t med en bil.\n\nN\u00e5 h\u00e5per eieren at vitner har sett situasjonen.\n\nTil NRK \u00d8stfold sier Anne Lene Kristiansen\u00a0 at sj\u00e5f\u00f8ren unngikk en frontkollisjon ved \u00e5 styre ut i gr\u00f8fta.\n\nSemitraileren er ubrukelig etter utforkj\u00f8ringen, og trekkvognen er heller ikke i toppslag.\n\nKristiansen beskriver bilen traileren angivelig m\u00e5tte vike for som \"en eldre r\u00f8d Opel, 90-talls\" og oppfordrer vitner som kan ha en bedre beskrivelse om \u00e5 melde fra til politiet i Fredrikstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b60c66d9-8682-4d8c-8314-840ad96435e1"}
+{"url": "http://eliseusa.blogspot.com/2007/11/us-army-det-farligste-ungdomsopprret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:32Z", "text": "Setter pris p\u00e5 kommentarer :)\n\n## Thursday, November 29, 2007\n\n### U.S. Army - Det farligste ungdomsoppr\u00f8ret\n\nDet er vanlig \u00e5 gj\u00f8re litt oppr\u00f8r i ungdomstiden. Man kan begynne \u00e5 r\u00f8yke, v\u00e6re ute hele natta, f\u00e5 seg hanekam, fl\u00f8rte med dop... de klassiske mulighetene er mange. Men hva gj\u00f8r man n\u00e5r man kommer fra en liberal, demokratisk familie i Midtvesten, og har tre eldre s\u00f8sken som har gjort det meste allerede? Jo, da drar man til Irak og leker med v\u00e5pen\\!  \n  \nDet var i alle fall det yngste broren til kj\u00e6resten gjorde. Problemet med milit\u00e6ret som ungdomsoppr\u00f8r er at n\u00e5r man begynner \u00e5 innse hva man holder p\u00e5 med, s\u00e5 er det for seint \u00e5 snu. Har man f\u00f8rst skrevet under kontrakten, og det p\u00e5 en av de farligste stillingene, s\u00e5 hjelper det nok ikke \u00e5 sende lange blikk etter rumpa til sersjanten en gang. Lindsay Lohan ble reddet av rehab, sviger-lillebror kommer til \u00e5 bli skutt etter hver dag i minst ett \u00e5r til (pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re optimistisk til valget selv om erfaringen er d\u00e5rlig). Det er en smule ironisk at aldersgrensa p\u00e5 alkohol er 21 her borte, mens milit\u00e6ret gjerne tar deg f\u00f8r du fyller 18.  \n  \nI dag skulle kj\u00e6resten sende julepakke til lillebror, med filmer, snop, og et par Maxim (amerikans blad i samme stil som MANN i Norge tror jeg). Postdama drar opp et blad med Eva Longoria (frustrerte fruer) p\u00e5 forsida og sier at dette kommer aldri gjennom tollen i Irak. De ville finne det for st\u00f8tende med s\u00e5nn nakenhet.  \n  \n\"Mer st\u00f8tende enn at vi bomber dem mener du?\" kommer det kjapt fra kj\u00e6resten.  \n  \n  \n  \n  \n\n\n Posted by Minneapolise   at 7:02 PM           \n\n \n#### 13 comments:\n\n\n\n\n\nRigmor said...\n\nI England kan du verves n\u00e5r du er 16 og jeg mener det er for ungt. Nettopp slik endte en bekjent av meg ogs\u00e5 opp i Irak - for som du sier, det blir for sent \u00e5 snu. Det er faktisk rart hvor vanskelig de kan gj\u00f8r det n\u00e5r noen oppdager at de ikke vil v\u00e6re soldat lenger... han her fikk komme hjem da han ble alvorlig skuddskadet.\n\n November 29, 2007 at 11:21 PM    \n\n\n\n\n\nkristin said...\n\nJeg kan si lite annet enn at det var sterkt \u00e5 lese dette.\n\n November 30, 2007 at 12:32 AM    \n\n\n\n\n\nDet er alt for tidlig. Kj\u00e6resten h\u00e5per faktisk p\u00e5 at han blir skutt i foten eller noe, s\u00e5 han blir sendt hjem f\u00f8r noe mer alvorlig skjer.  \n  \nOm han skulle v\u00e6re heldig og ikke bli skadet fysisk, s\u00e5 er det nok eksempler p\u00e5 hva \u00e5 se s\u00e5nt p\u00e5 n\u00e6rt hold gj\u00f8r med soldater psykisk etter de kommer hjem.\n\n November 30, 2007 at 4:58 AM    \n\n \n\nLenge siden n\u00e5. F\u00f8rst vil jeg gratulere med den gyldne Q\\!  \n  \nS\u00e5 til innlegget: Er veldig glad mitt ungdomsoppr\u00f8r ikke var noe hardere enn et par \u00e5rs aktivitet i KrFU...\n\n November 30, 2007 at 7:46 AM    \n\n\n\n\n\nLothiane said...\n\nDet er t\u00f8ff virkelighet.. :(\n\n November 30, 2007 at 8:34 AM    \n\n\n\n\n\nMinneapolise said...\n\nSelvisk: Da er det en stund siden ja, takk :)  \n  \nHvordan trives du i Riga?  \n  \nLothiane: Og jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor folk velger \u00e5 gj\u00f8re det verre enn det m\u00e5 v\u00e6re. Men alternativet burde ikke v\u00e6re der, uansett.\n\n November 30, 2007 at 8:42 AM    \n\n \n\nTror jeg synes de psykiske skadene er mer skummelt enn de fysiske...Selv om ingen av de er \u00e5 foretrekke\\!\\!  \n18 (eller 16) er altfor tidlig\\!\n\n November 30, 2007 at 1:21 PM    \n\n\n\n\n\nDet verste er begge deler p\u00e5 en gang, ellers vet jeg ikke hva jeg hadde foretrukket. Mange av de skadde kommer tilbake med halve kroppen bombet bort, uten hud, ting man ikke skulle tro man kunne overleve. S\u00e5nt er jo til \u00e5 f\u00e5 psykiske problemer av i seg selv.\n\n November 30, 2007 at 2:02 PM    \n\n \n\n...men hvis han later som om han har psykiske problemer DER vil de kanskje sende han hjem foer han blaaser opp sine egne? I krig og fred og saa videre... ;)\n\n December 1, 2007 at 2:41 AM    \n\n \n\nDet skulle nok v\u00e6rt 30 dagers angrefrist der som det er med ting en kj\u00f8per...  \n  \nH\u00e5per han kommer gjennom hele greia uten fysiske eller psykiske skader..  \n  \nDet er dystre tall en finner n\u00e5r det gjelder soldater som kommer hjem etter \u00e5 ha v\u00e6rt i krig.\n\n December 1, 2007 at 10:33 AM    \n\n \n\n\u00d6rn said...\n\ndette vakke n\u00e1 morsom lesning Minne. M\u00e1 v\u00e6re forferdelig \u00e1 g\u00e1 i stadig frykt over den telefon samtalen. Sikkert t\u00e1pelig \u00e1 p\u00e1peke. Men du f\u00e1r ta litt ekstre vare p\u00e1 storebroren n\u00e1.  \n  \nKanskje vi kan lage en fiktiv webbasert terror celle. Ikke s\u00e1nn som er sikkelig farlig, men litt dysilektisk og som ofte skriver Islam tilfeldigvis i steden for Island. Jeg kan legge ut et par hemmelige planer om \u00e1 ta kr\u00e1kert p\u00e1 den amerikanske ambasad\u00f6ren og s\u00e1nt. S\u00e1 passer jeg p\u00e1 \u00e1 nevne navnet til prinsens lillebror mange nok ganger s\u00e1nn at han blir en \"enemy of the state\". Og de sender ham tilbake. S\u00e1 etterp\u00e1 kan vi inr\u00f6mme at jeg bare var dysilektiker og amerikanske ambasd\u00f6ren bare var kode for prinsen (med d\u00e1rlig sovehjerte, selv om jeg har sett fotografiske beviser p\u00e1 det motsatte) og kr\u00e1kert var kode for julegave.\n\n December 1, 2007 at 1:22 PM    \n\n\n\n\n\nMinneapolise said...\nalterego: Man skulle tro det, men syntes jeg leste for litt siden at en det endte med \u00e5 klikke for, hadde hatt beviselige problemer lenge. De har brukt s\u00e5 mye penger p\u00e5 \u00e5 trene de som er i direkte kamp p\u00e5 forh\u00e5nd, at det skal mye til f\u00f8r de lar dem g\u00e5.  \n  \nIvar: De f\u00f8rste 30 dagene tilbringes i treningsleir i S\u00f8rstatene, man f\u00e5r nye venner, g\u00e5r ned i vekt, og har noe \u00e5 fylle dagene med. Det tar ett \u00e5rs tid f\u00f8r man er i ett annet land og blir skutt etter p\u00e5 daglig basis, da er angrefristen utl\u00f8pt for lenge siden, dessverre.  \n  \nJeg liker ikke statistikken, s\u00e6rlig siden de fleste har mindre farlige posisjoner enn lillebroren. Jeg vet ikke hva han tenkte p\u00e5 n\u00e5r han valgte...\n\n December 1, 2007 at 1:57 PM    \n\n\n\n\n\n\u00f6rn: Det er ikke morsomt nei. Familien takler det ganske bra, lurer p\u00e5 om jeg bekymrer meg mer enn dem noen ganger. M\u00e5 innr\u00f8mme at selv om jeg er veldig glad i resten av familien ogs\u00e5, s\u00e5 er det kj\u00e6resten jeg bekymrer meg mest for. Det er ikke mange \u00e5rene siden de mistet moren, og jeg vet ikke hvordan han hadde taklet \u00e5 miste enn\u00e5 et familiemedlem. Han er av typen som helst holder ting inne i seg. S\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 det beste, uten at jeg f\u00f8ler meg for trygg.  \n  \nDu er s\u00f8t. Jeg h\u00e5per Bush synes det samme, for jeg vet ikke hvor villig han hadde v\u00e6rt til \u00e5 akseptere den dysleksien din. Det er mulig de hadde revet ut noen negler og tenner for sikkerhets skyld ;)\n\n December 1, 2007 at 2:03 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06a56e8-3942-4099-a00e-9610ef444952"}
+{"url": "http://info.ibooking.no/no/omoss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:41Z", "text": "## Om iBooking\n\nSystemet iBooking ble utviklet fra 2005 i regi av konsulentselskapet Smallsoft AS.\u00a0Det startet med at vi ble forespurt om \u00e5 lage en bookingl\u00f8sning til treningssentrene Friskhuset og Spenst i Bod\u00f8.\n\nStarten var utvikling av en ren web basert Online booking l\u00f8sning tett integrert med treningssenterets administrative system - ExceLine fra Online EDB AS.\u00a0Dette ga medlemmene mulighet til \u00e5 booke sal- og sykkeltimer hjemmefra samtidig som senteret fikk en enklere jobb med \u00e5 administrere p\u00e5meldinger.  \nEtterhvert fikk vi flere og flere kunder fra hele landet - fra sm\u00e5 oppstartsenter til etablerte kjeder.\u00a0Samtidig utvidet vi produktspekteret, og kunne allerede i 2010 levere Apps til Smarttelefoner.\n\nEttersom iBooking som produkt ble st\u00f8rre og det kom til flere kunder ble virksomheten skilt ut i et eget selskap - iBooking AS - fra 1. januar 2011.\n\niBooking har som filosofi \u00e5 ligge i forkant av den tekniske utviklingen, og vi tror vi s\u00e5 langt har lykkes godt med dette.\u00a0Vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for v\u00e5re kunder n\u00e5r de trenger oss.\u00a0Alle v\u00e5re medarbeidere har kundekontakt daglig og vi legger vekt p\u00e5 kort responstid.\n\nVi f\u00f8ler oss priviligerte over \u00e5 f\u00e5 jobbe med det vi aller helst vil - \u00e5 utvikle gode datal\u00f8sninger og dermed bidra til st\u00f8rre verdiskapning for en veldig positiv bransje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55393668-1f70-436b-904c-bc341e76f0cb"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Orrin_Hatch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:50Z", "text": "**Orrin Grant Hatch** (f\u00f8dt 22. mars 1934 i Pittsburgh, Pennsylvania) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Utah. Fra 6. januar 2015 er han President pro tempore i USAs senat. Hatch er utdannet jurist fra Brigham Young University og University of Pittsburgh Law School.\n\nHan stilte til valg til Senatet i 1976, i sin f\u00f8rste politiske kampanje noensinne, og vant. Han har siden blitt gjenvalgt seks ganger med stor margin. I 2000 stilte Hatch som presidentkandidat for det republikanske nominasjonsvalget, men tapte for George W. Bush.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f31d8530-80af-47ac-9f5a-726decfe19c7"}
+{"url": "http://www.dooa.no/stott-oss/fosterhjem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:22Z", "text": "# Fosterhjem\n\n\n\nVi i Dyrebeskyttelsen Norge, Oslo og Akershus (DOOA)\u00a0drifter jo som kjent Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter i Oslo. Her er det stort sett bare katter som f\u00e5r opphold, da senteret dessverre ikke er tilpasset andre sm\u00e5dyr og hunder f\u00e5r vi ikke lov til \u00e5 ha p\u00e5 eiendommen av kommunen. Katter og kaniner er de dyreartene som det er absolutt flest av som trenger hjelp, men\u00a0andre dyrearter dukker ogs\u00e5 opp.\n\nVi s\u00f8ker etter fosterhjem til **alle** dyrearter, katter inkludert\\! Har du mulighet til \u00e5 tilby et dyr eller to dette, inntil vi finner nytt og permanent hjem til dette dyret? Kanskje du har plass til et hamster til? Eller hva med en chinchilla? Eller kanskje en sliten kattemor med barn som\u00a0trenger et midlertidig sted \u00e5 v\u00e6re inntil ungene er gamle nok for omplassering? Eller en hund som ikke har hatt det godt hittil i livet? Mulighetene er mange og en ting er sikkert, de trenger alle hjelp.\n\nVi vil samtidig f\u00e5 presisere at det er viktig at dersom du melder deg som fosterhjem, m\u00e5 du ogs\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 bruke den tiden og de kreftene et kanskje utmattet, redd og sultent dyr trenger\\! Det holder dessverre f.eks. ikke \u00e5 si at \u00abjeg har plass til en kanin i et bur i stuen\u00bb. Kaninen m\u00e5 ha tilsyn, stell og mosjon hver dag og vi krever at spesielt kaniner ikke holdes i sm\u00e5 tradisjonelle bur, og heller f\u00e5 bo fritt inne p\u00e5 lik linje som katt og hund, evt i et eget rom/binge i huset, stall/hesteboks eller isolert kaninhus ute med tilh\u00f8rende, permanent og stor lufteg\u00e5rd. En hund m\u00e5 luftes, stelles og sosialiseres, en ilder m\u00e5 aktiveres, osv\\! En fosterhjemsperiode kan vare alt fra en uke til m\u00e5neder av gangen. Vi kan ikke garantere hvor lang tid det vil ta \u00e5 finne et nytt, godt hjem til det enkelte dyr, og dyrene kommer heller aldri til oss p\u00e5 bestilling\\! Vi dekker kostnader som gjelder dyrene direkte, som f\u00f4r, str\u00f8/sand, veterin\u00e6r, o.l. ved innlevering av kvitteringer til oss.\u00a0Evt skader p\u00e5 ting eller personer m\u00e5 fosterhjemmet selv ta p\u00e5 seg og vi anbefaler uansett\u00a0alle som har mye omgang med dyr om\u00a0\u00e5 ta stivkrampespr\u00f8yte ihht r\u00e5d fra legen.\n\nSyntes du dette h\u00f8res interessant ut og du har tid til \u00e5 hjelpe et dyr i direkte n\u00f8d, fyll ut skjemaet nedenfor i dag. OBS\\! Du\u00a0m\u00e5 v\u00e6re over 18 \u00e5r eller ha godkjennelse fra foreldre\\! Det varierer en del fra \u00e5rstid til \u00e5rstid hvor mange fosterhjem som er i bruk. N\u00e5r du melder deg inn her vil du f\u00e5 tilsendt et skjema for mer utfyllende informasjon, og vi tar etter det kontakt n\u00e5r behovet dukker opp. Det er viktig at du ikke bor for langt unna oss av praktiske hensyn, b\u00e5de med tanke p\u00e5 oppf\u00f8lging fra v\u00e5r side og veterin\u00e6rbes\u00f8k, etc.\n\n**En kan ikke gj\u00f8re alt, men alle kan gj\u00f8re noe\\!**\n\nVi ser frem til \u00e5 h\u00f8re fra deg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85992fbf-65ca-450d-b155-6c7097dc9572"}
+{"url": "https://www.vitusapotek.no/nicorette-tyggegum-med-noytral-smak-4-mg/p/418813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:13Z", "text": "# Nicorette Tyggegum med n\u00f8ytral smak 4 mg\n\nNicorette nikotintyggegummi er et reseptfritt legemiddel til bruk som hjelpemiddel ved r\u00f8ykeavvenning eller r\u00f8ykereduksjon hos voksne.\n\n\u00a0\nNicorette inneholder nikotin. Ved tygging skjer en langsom frigj\u00f8ring av nikotin som tas opp i munnhulen. Effekten av Nicorette kommer ikke s\u00e5 raskt som ved r\u00f8yking, og du kan derfor ikke forvente deg like rask stimulans.\n\nInnholdet av nikotin gir en spesiell smak. Du kan trenge 2 - 3 dager for \u00e5 venne deg til denne smaken.\n\nSamtidig inntak av syreholdige drikker, for eksempel kaffe, cola eller fruktjuice kan nedsette absorbsjonen av nikotin fra munnhulen. Inntak av slike drikker b\u00f8r unng\u00e5s de siste 15 minuttene f\u00f8r tygging.\n\nDet er viktig \u00e5 lese\u00a0pakningsvedlegget\u00a0n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\nInformasjon om r\u00f8ykeslutt finner du\u00a0her.\n\n** Tilgjengelig p\u00e5 nett** ** Sjekk tilgjengelighet i ditt Vitusapotek**\n\n  - current tab:  Om produktet \n\nOm produktet \n\nNicorette nikotintyggegummi er et reseptfritt legemiddel til bruk som hjelpemiddel ved r\u00f8ykeavvenning eller r\u00f8ykereduksjon hos voksne.\n\nNicorette inneholder nikotin. Ved tygging skjer en langsom frigj\u00f8ring av nikotin som tas opp i munnhulen. Effekten av Nicorette kommer ikke s\u00e5 raskt som ved r\u00f8yking, og du kan derfor ikke forvente deg like rask stimulans.\n\nInnholdet av nikotin gir en spesiell smak. Du kan trenge 2 - 3 dager for \u00e5 venne deg til denne smaken.\n\nSamtidig inntak av syreholdige drikker, for eksempel kaffe, cola eller fruktjuice kan nedsette absorbsjonen av nikotin fra munnhulen. Inntak av slike drikker b\u00f8r unng\u00e5s de siste 15 minuttene f\u00f8r tygging.\n\nDet er viktig \u00e5 lese\u00a0pakningsvedlegget\u00a0n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\n**Er du yngre enn 18 \u00e5r m\u00e5 produktet hentes i apotek.**\n\nIkke bruk Nicorette dersom du er allergisk mot noen av innholdsstoffene.\u00a0\n\nIngredienser \n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\n1 tyggetummi inneholder 4 milligram nikotin. Andre innholdsstoffer er tyggegummibase (inneholder butylhydroksitoluen E321), 152,3 mg sorbitol, 38,1 mg Sorbitol 70%, flavour for smoker, haverstroo aroma, natriumkarbonat, kinolingult (E104), glyserol 85% og talkum.\n\n## Aktuelle produkter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65b4f5a3-db29-48de-8c8d-b2dba32655ba"}
+{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2012/02/i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:06Z", "text": " \n\n## onsdag 15. februar 2012\n\n### I dag....\n\n\n\n\u00a0.....har en elefant marsjert inn i huset, og det ser ut til at den blir v\u00e6rende en god stund;)  \n\n\n\n\n\nralfefarfars paradis  kl. \n\nonsdag, februar 15, 2012           \n\n Etiketter: barnerom \n\n#### 22 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Hilde15. februar 2012 kl. 16:34\n    \n    S\u00c5 stilig\\!\\!\\!\\!  \n    Godt den ikke marsjerer ut igjen med det f\u00f8rste.  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin onsdag.  \n    Klem\n    \n2.  \n    \n    Hulda15. februar 2012 kl. 16:44\n    \n    Oi\\! Det var en fin elefant\\! S\u00e5 godt den passet der. Lekkert\\!\n    \n3.  \n    \n    Svenng\u00e5rden15. februar 2012 kl. 17:23\n    \n    s\u00e5 kuuul\\! :)\n    \n4.  \n    \n    Hege Syn\u00f8ve Kolstad Evensen15. februar 2012 kl. 17:24\n    \n    KJEMPE FIN :D\n    \n5.  \n    \n    M\u00f8belP\u00f8bel15. februar 2012 kl. 17:38\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5..denne likte jeg s\u00e5 godt\\! Har sansen for disse tapetelefantene, men denne har jeg ikke sett f\u00f8r  \n    (laget selv?). KUL\\!  \n    Tusen takk for skj\u00f8nn melding\\<3 Blir s\u00e5 glad:)  \n    Klem\n    \n6.  \n    \n    Igi15. februar 2012 kl. 17:40\n    \n    S\u00e5 fin\\! Nydelige farger\\!  \n    Klem\n    \n7.  \n    \n    Randi15. februar 2012 kl. 17:51\n    \n    S\u00e5 stilig\\!\\! :)\n    \n8.  \n    \n    duBed\u00e5re15. februar 2012 kl. 18:07\n    \n    Oi\\! Den var fantastisk\\! Stor og av den solide sorten.  \n      \n    Pass opp for fotspor i leverposteien\\!\n    \n9.  \n    \n    elinAnita (eddas)15. februar 2012 kl. 18:08\n    \n    Nydelig er den,superfin tapet...  \n    ha en fin kveld  \n    klemklem\n    \n10. \n    \n    Har en dr\u00f8m...15. februar 2012 kl. 18:23\n    \n    Rett og slett FAB\\!\\!  \n    Digger den:)\n    \n11. \n    \n    Lotta15. februar 2012 kl. 18:41\n    \n    Dritkul\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n    \n12. \n    \n    G\u00f8y p\u00e5 Tangen15. februar 2012 kl. 20:03\n    \n    wow\\! virkelig stilig\\!\n    \n13. \n    \n    VillaV\u00e5rfrubakken15. februar 2012 kl. 21:02\n    \n    Stilig rett og slett....bra den ikke tr\u00e5kker noen p\u00e5 t\u00e6rne.\n    \n14. \n    \n    Gode \u00f8nsker15. februar 2012 kl. 22:14\n    \n    kjempestilig\\! Den m\u00e5 f\u00e5 bli ei god stund ja:)\n    \n15. \n    \n    H\u00f8ytrykk15. februar 2012 kl. 22:51\n    \n    \u00c5, denne var fantastisk fin\\! Digger tapeten den er laget av\\!\\!\n    \n16. \n    \n    Lang Rekke15. februar 2012 kl. 23:32\n    \n    \u00c5h, s\u00e5 fin\\! M\u00e5 bare signere det H\u00f8ytrykk sier. Den ble ekstra fin p\u00e5 den nydelige veggen\\!\\!\n    \n17. \n    \n    mali-mo16. februar 2012 kl. 15:35\n    \n    Irriterende nok f\u00e5r eg ikkje fram bildene dine heR idag, men det kommer seg vel utp\u00e5 dagen ;(  \n      \n    Er hjemme med noe influensaaktige greier, og lillebror med falsk krupp p\u00e5 tredje d\u00f8gnet...PUH ;/ Syns det er s\u00e5 f\u00e6lt f\u00e6lt f\u00e6lt n\u00e5r han er s\u00e5 elendig stakkars. Ser ut til at det blir innleggelse, n\u00e5 har han ikkje spist siden ig\u00e5r heller. H\u00e5per det kjeme seg til helgen\\!  \n      \n    St\u00f8rste klemmen til deg, tenker p\u00e5 deg vet du.\n    \n18. \n    \n    MineBlom16. februar 2012 kl. 20:50\n    \n    \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 jeg gleder meg til \u00e5 komme \u00e5 se deg og alllle dine...og elefanten..;O)  \n    Stor Klem fra Meg\n    \n19. \n    \n    brudeblogg16. februar 2012 kl. 22:47\n    \n    Kjempet\u00f8ff elefant\\! :)\n    \n20. \n    \n    Ruths datter16. februar 2012 kl. 23:21\n    \n    Wow. det var g\u00f8yt. S\u00e5 flink du er til \u00e5 finne p\u00e5 smarte ting da.  \n    Klem\n    \n21. \n    \n    Unn21. februar 2012 kl. 23:43\n    \n    Fantasifullt og lekkert som vanlig  \n    hos deg...\n    \n22. \n    \n    sbo13. mars 2012 kl. 01:49\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71d3d4df-a36b-4362-af48-84e5bbd92177"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forsker-Uheldig-rolleblanding-446733b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:45:05Z", "text": "# Forsker: Uheldig rolleblanding\n\n\\<forf\\>gudmund Bartnes Ole Nygaard \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:57\n\nPublisert: 12.jul.2005 00:08\n\nValgforsker Frank Aarebrot reagerer p\u00e5 at SV-leder og stortingsrepresentant Kristin Halvorsen diskuterte Iqbal-saken med lokale pakistanske myndigheter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 I forholdet mellom stortingsrepresentant og domstol er det vanlig at politikere ikke g\u00e5r inn og kommenterer konkrete saker som g\u00e5r for retten. Det handler om \u00e5 respektere skillet mellom lovgivende og d\u00f8mmende makt, sier Aarebrot.Han mener Kristin Halvorsen burde holde seg for god til \u00e5 diskutere Iqbal-saken, som er under etterforskning i Pakistan.- Det er typisk norsk \u00e5 tro at man kan opptre som man vil i Den tredje verden. Jeg synes ikke Halvorsen burde blande seg inn i en straffesak i en situasjon der hun selv stiller til valg i en lovgivende forsamling.Andre partiledere ser ikke noe problematisk ved SV-lederens engasjement i saken.- Det er positivt at norske politikere tar opp tvangsekteskap og \u00e6resdrap n\u00e5r de m\u00f8ter politiske myndigheter i Pakistan, sier H\u00f8yres leder, Erna Solberg. Fremskrittspartiets formann, Carl I. Hagen, synes det er helt utmerket at SV-lederen tar opp tvangsekteskap og \u00e6resdrap under sitt opphold i Pakistan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fee927ef-1892-4163-8695-40af58d79114"}
+{"url": "http://docplayer.me/3781768-Fast-utvikling-og-ferdigstillelse-av-en-hurtigmetode-for-dokumentasjon-av-ravare-og-produktkvalitet-i-sjomatindustrien.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:22Z", "text": "3 RAPPORT Tittel: Tilgjengelighet: \u00c5pen FAST Utvikling og ferdigstillelse av en hurtigmetode for dokumentasjon av r\u00e5vare- og produktkvalitet i sj\u00f8matindustrien Forfatter(e): Grete Lorentzen\u00b9 Ingun Tryland\u00b2 Avdeling: \u00b9Fiskeriforskning, \u00b2Colifast AS Oppdragsgiver: Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Troms\u00f8 Bes\u00f8ksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: , faks: E-post: Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post: Internett: Organisasjonsnr.: NO MVA Rapportnr: 7/2003 Dato: Antall sider og bilag: Forskningssjef: Even Stenberg Prosjektnr.: 8576 Oppdragsgivers ref.: ISBN: Colifast AS 3 stikkord: Hurtigmetode, sulfidproduserende bakterier, sj\u00f8mat Sammendrag: (maks 200 ord) Sj\u00f8matindustrien ettersp\u00f8r i dag enkle og billige hurtigmetoder for \u00e5 fastsette kvaliteten p\u00e5 produktene. I p\u00e5vente av slike metoder anvendes tradisjonelle analyser, f eks platespredningsmetode ved mikrobiologiske analyser. Ulempen ved slike metoder er at det tar gjerne 2 til 3 dager f\u00f8r analyseresultatet er klart. I dette prosjektet er det utviklet en hurtigmetode for p\u00e5visning og kvantifisering av sulfidproduserende bakterier (SPB) i sj\u00f8mat. SPB er en gruppebetegnelse p\u00e5 kvalitetsforringende bakterier i sj\u00f8mat som ved vekst produserer hydrogensulfid gass (H 2 S). I utviklingen av metoden har det v\u00e6rt viktig \u00e5 ta hensyn til fiskeindustriens behov; enkelt \u00e5 ta ut pr\u00f8ven, ingen krav til laboratorie fasiliteter, enkelt \u00e5 lese av. Foruten basis sterilteknikk, kreves det ingen spesifikke kunnskaper i mikrobiologi for \u00e5 anvende metoden. En pr\u00f8ve med et h\u00f8yt antall SPB, f eks SPB/g detekteres og kvantifiseres innen 5 timer, mens et lavere antall, f eks 1000 SPB/g, detekteres i l\u00f8pet av timer Parallelle analyser utf\u00f8rt p\u00e5 jernagar, referansemetoden, viser en tilfredsstillende sammenheng. I april 2003 ble det innvilget et US-patent p\u00e5 analyseprinsippet for hurtigmetoden.\n\n5 1 INNLEDNING Sj\u00f8matindustrien ettersp\u00f8r i dag enkle og billige hurtigmetoder for \u00e5 fastsette kvaliteten p\u00e5 produktene. I p\u00e5vente av slike metoder anvendes tradisjonelle analyser, f eks platespredningsmetode ved mikrobiologiske analyser. Ulempen ved slike metoder er at det tar gjerne 2 til 3 dager f\u00f8r analyseresultatet er klart. Ellers er metoden arbeidskrevende og stiller krav til kompetanse p\u00e5 sterilteknikk hos den som skal utf\u00f8re analysen. Ved kj\u00f8lelagring av fersk sj\u00f8mat utvikles det etter hvert en bakterieflora som hovedsakelig best\u00e5r av kuldeelskende bakterier. Dette m\u00e5les som total antall bakterier. Det er imidlertid bare en del av disse bakteriene som for\u00e5rsaker kvalitetsforringelse (Gram et al., 1987). Det kan derfor v\u00e6re misvisende \u00e5 bruke total antall bakterier som et direkte m\u00e5l p\u00e5 kvalitetsforringelse av kj\u00f8lte sj\u00f8matprodukter (Huss, 1974). Det er imidlertid funnet en direkte sammenheng mellom gjenv\u00e6rende holdbarhet og SPB for en rekke fiskeslag (Gram, 2002). I dette prosjektet er det utviklet en hurtigmetode for p\u00e5visning og kvantifisering av sulfidproduserende bakterier (SPB) i sj\u00f8mat. SPB er en gruppebetegnelse p\u00e5 kvalitetsforringende bakterier i sj\u00f8mat som ved vekst produserer hydrogensulfid gass (H 2 S). Noen produserer ogs\u00e5 trimetylamin (TMA). B\u00e5de H 2 S gass og TMA for\u00e5rsaker den typiske lukten som kjennetegner forr\u00e5tnelse. Gjennom et tidligere samarbeidsprosjekt mellom Colifast AS og Fiskeriforskning er det utviklet en instrumentell analysemetode for hurtig p\u00e5visning og kvantifisering av SPB (Lorentzen, Skjerdal, Bj\u00f8rkevoll, 2001., Lorentzen, 2002., Lorentzen, Skjerdal, Berg, 2001., Skjerdal, Lorentzen, 2003). I dette prosjektet er analysemetoden videreutviklet fra \u00e5 v\u00e6re instrumentell metode basert p\u00e5 fluorescens m\u00e5linger til \u00e5 bli en metode basert p\u00e5 visuell avlesning av analyseresultatet. Sammenlignet med den tradisjonelle platespredningsmetoden p\u00e5 jernagar (Gram et al., 1987), vil denne metoden gi et analyseresultat innen 14 timer. Gjennom dette prosjektet har hurtigtesten v\u00e6rt testet ut ved to fiskeindustribedrifter; en som foredler hvitfisk og en som foredler laks. Resultater fra uttestingen og \u00f8vrige resultater presenteres i denne rapporten. Hurtigtesten er n\u00e5 klar til bruk i sj\u00f8matindustrien. 1\n\n\n\n6 2 HURTIGMETODEN Ved \u00e5 anvende det nye m\u00e5leprinsippet p\u00e5 SPB vil analyseresultatet foreligge innen 14 timer. Den totale analysetiden avhenger av hvor mange SPB det er i pr\u00f8ven. Dersom r\u00e5stoffet er flere dager gammelt eller har v\u00e6rt lagret ved h\u00f8y temperatur, vil antallet SPB v\u00e6re h\u00f8yt. Men i bedrifter med gode rutiner for h\u00e5ndtering og lagring av r\u00e5stoff, j.fr ubrutt kj\u00f8lekjede, vil antallet SPB v\u00e6re lavt. Ved \u00e5 bruke denne hurtigtesten p\u00e5 et slikt r\u00e5stoff vil den totale analysetiden v\u00e6re p\u00e5 ca 14 timer, dvs r\u00e5stoffet inneholder ca 100 SPB/g. Hurtigmetoden er tidsbesparende sammenlignet med dagens tradisjonelle platesprednings-metode. Hurtigmetoden er utviklet med tanke p\u00e5 at den skal v\u00e6re enkel \u00e5 utf\u00f8re. Uttak av pr\u00f8ven kan f eks foreg\u00e5 i n\u00e6rheten av produksjonslinjen. Til pr\u00f8veuttaket trengs skalpell og en pinsett som begge er sterilisert. Pr\u00f8ven overf\u00f8res direkte til pr\u00f8veglasset med medium, og kan deretter plasseres direkte i et inkubator skap p\u00e5 30 C. Det er derfor ikke n\u00f8dvendig med et eget laboratorium for \u00e5 utf\u00f8re analysen. For n\u00e6rmere beskrivelse av prosedyre for pr\u00f8veuttak og avlesning av pr\u00f8ven, se vedlegg 1. Hurtigmetodens m\u00e5leprinsipp baseres p\u00e5 utfelling av jernsulfid som skyldes vekst av SPB. Utfelling av jernsulfid kan m\u00e5les p\u00e5 to m\u00e5ter; enten instrumentelt ved hjelp av et fluorometer eller ved \u00e5 se n\u00e5r vekstmediet endrer farge fra gult til svart (visuell m\u00e5ling). Vekstmediet inneholder blant annet treverdig jern (jerncitrat) og svovel (cystein og natrium-thiosulfat). Ved vekst av SPB omdannes treverdig jern (FeIII) til toverdig jern (FeII), samtidig som det dannes svovelioner (S - ). Toverdig jern felles ut som jernsulfid (FeS) samtidig som det dannes hydrogensulfid gass (H 2 S). \u00d8kt konsentrasjon av jernsulfid m\u00e5les instrumentelt som en endring i fluorescens. Overgangen fra treverdig til toverdig jern m\u00e5les som en \u00f8kning i fluorescens, og utfellingen av jernsulfid m\u00e5les som en reduksjon i fluorescens. Ved reduksjon i fluorescens endrer vekstmediet farge fra gult til gr\u00e5tt og til slutt svart. Ved instrumentell m\u00e5ling defineres deteksjonstiden som tiden fra analysestart til maksimal verdi for fluorescens er oppn\u00e5dd. Vid visuell m\u00e5ling defineres deteksjonstiden som den tiden det tar fra analysestart til vekstmediet er svart. Ved instrumentell m\u00e5ling vil deteksjonstiden v\u00e6re ca 30 minutter tidligere sammenlignet med en visuell m\u00e5ling. Uansett m\u00e5lemetode er deteksjonstiden proporsjonal med bakterieinnholdet, dvs at en pr\u00f8ve med et h\u00f8yt antall SPB, f eks SPB/g detekteres og kvantifiseres innen 5 timer, mens et lavere antall, f eks 1000 SPB/g, detekteres i l\u00f8pet av timer. Det er utf\u00f8rt m\u00e5linger p\u00e5 utvikling av fluorescens i pr\u00f8ver av torsk med forskjellige niv\u00e5 SPB. Resultatene er vist i figur 1. 2\n\n\n\n7 Fluoresens (fsu) Inkuberingstid (timer) Fig 1. Utvikling av fluorescens i torsk med varierende niv\u00e5 (cfu/g) SPB, hvor startantallet SPB var 1,4 x 10E5 ( ), 1,4 x 10E4 ( ), 1,4 x 10E3 ( ), 1,4 x 10E2 ( ) og 1,4 x 10E1 ( ). Figur 1 viser at pr\u00f8ven med det h\u00f8yeste antallet SPB (kurven lengst til venstre, merket ) endrer fluorescens f\u00f8rst. Deretter f\u00f8lger pr\u00f8vene som har et lavere antall SPB. Alle pr\u00f8vene viser samme utvikling i fluorescens; f\u00f8rst en \u00f8kning og deretter en reduksjon. Pr\u00f8vene er gul og gr\u00e5 i det fluorescensen \u00f8ker, fargen endres til svart like etter at maksimal verdi for fluorescens er passert. Sammenhengen mellom deteksjonstiden og SPB niv\u00e5et i forskjellige typer sj\u00f8mat er vist i figur 2. SPB Log (cfu/g) Deteksjonstid (timer) Figur 2. Sammenheng mellom deteksjonstid og antall SPB i ulike typer sj\u00f8mat. Korrelasjonskoeffisienten (R 2 ) for torsk ( ) er 0,99, for sei ( ), steinbit ( ), for laks (X) og for alle pr\u00f8vene 0,96. 3\n\n\n\n8 Figur 2 viser en klar sammenheng mellom antall SPB og tiden det tar f\u00f8r fargeomslaget inntreffer (deteksjonstid). Denne sammenhengen er lik uansett om det er torsk, sei, steinbit eller laks. I figur 3 vises sammenhengen mellom restholdbarhet i fersk iset marin fisk og SPB niv\u00e5et. 16 Restholdbarhet p\u00e5 is (dager) Log SPB (cfu/g) Figur 3. Sammenhengen mellom restholdbarhet og SPB niv\u00e5et i fersk iset marin fisk. Korrelasjonskoeffisienten (R 2 ) for linjen er 0,94. Restholdbarheten kan beregnes ved \u00e5 bruke denne formelen: Restholdbarhet = -2,13 x log (SPB (cfu/g) + 17,7 dager. Kilde: L.Gram, Figur 3 viser sammenhengen mellom antall SPB og restholdbarhet p\u00e5 is for marin fisk. Ved \u00e5 anvende formelen som er oppgitt i figurteksten, kan restholdbarheten beregnes. Med restholdbarhet menes gjenv\u00e6rende holdbarhet. 4\n\n + 17,7 dager. Kilde: L.Gram, 2002.\")\n\n9 3 BRUK AV METODEN Myndighetene stiller ikke krav til kvalitetsforringende bakterier i sj\u00f8mat-produkter. I mikrobiologiske retningslinjer som er utarbeidet av Statens N\u00e6ringsmiddeltilsyn (Anon, 2002), stilles det krav til maksimalt antall totale bakterier foruten krav til frav\u00e6r eller lave niv\u00e5 av sykdomsfremkallende bakterier i sj\u00f8mat. Det totale antall bakterier er ment \u00e5 v\u00e6re retningsgivende, men sj\u00f8matindustrien opplever ofte at kundene stiller strengere krav enn det retningslinjene gj\u00f8r. Det er pr i dag ingen signaler som tyder p\u00e5 at de mikrobiologiske retningslinjene vil omfatte spesifikke kvalitetsforringende bakterier i n\u00e6r fremtid. Kunnskap om kvalitetsforringende bakterier i sj\u00f8mat er enn\u00e5 ikke s\u00e5 utbredt verken i sj\u00f8matindustrien eller hos kundene som kj\u00f8per produktene. Derfor vil neppe sj\u00f8matprodusenter oppleve at kunder stiller krav om \u00e5 dokumentere f eks antall SPB i produktene med det f\u00f8rste. Inntil videre er det derfor mest aktuelt for bedriftene \u00e5 anvende hurtigmetoden som et internt analyseverkt\u00f8y. Noen eksempler p\u00e5 dette er vist nedenfor: Dersom det i mottaket er usikkerhet p\u00e5 hvor gammelt r\u00e5stoffet er og hvordan lagringsvilk\u00e5rene har v\u00e6rt om bord, kan testen brukes til \u00e5 gi svar p\u00e5 restholdbarheten ut i fra antallet SPB. I en optimal produksjonsplanlegging vil det v\u00e6re viktig \u00e5 ha denne type informasjon. I en bedrift som produserer flere typer produkter med ulike krav til r\u00e5stoffkvalitet, vil metoden kunne brukes til \u00e5 sortere ut rett r\u00e5stoff til den rette anvendelsen. I ferskt r\u00e5stoff som skal omsettes ferskt evt gjennomg\u00e5 en lett konservering vil det v\u00e6re spesielt viktig med et lavt niv\u00e5 SPB dersom produktet skal holde akseptabel kvalitet gjennom hele holdbarhetstiden. Selv om kundene i dag ikke stiller krav til \u00e5 dokumentere SPB niv\u00e5et kan bedriftene likevel velge \u00e5 gj\u00f8re det. Tilbakemeldinger vi har mottatt hittil tyder p\u00e5 at bedriftene ser p\u00e5 dokumentasjon av SPB niv\u00e5et som et konkurransefortrinn. I tillegg til at hurtigmetoden gir informasjon om selve produktet, vil resultatet ogs\u00e5 indikere den generelle produksjonshygienen i bedriften. Dersom det er store forskjeller i SPB niv\u00e5et mellom r\u00e5stoff og mellomprodukt / ferdigprodukt, tyder dette p\u00e5 svikt i produksjonshygienen. Svikt i produksjonshygienen kan f eks v\u00e6re un\u00f8dig langt opphold ved h\u00f8y temperatur, utilfredsstillende kj\u00f8ling, ikke tilfredsstillende renhold i linjen osv. 5\n\n\n\n10 4 M\u00c5L Hovedm\u00e5let med prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 utvikle og ferdigstille en hurtigmetode for sulfidproduserende bakterier (SPB) i sj\u00f8mat tilpasset sj\u00f8matindustriens behov. Et viktig ledd i tilpasningen har v\u00e6rt \u00e5 lage en enkel og sikker metode som ikke gir rom for usikkerhet hos den som skal lese av pr\u00f8ven. For \u00e5 oppn\u00e5 dette skal 4 delm\u00e5l realiseres: 1. Definere kravspesifikasjoner og prosedyrer for hurtigmetoden. 2. Produsere et testkit som best\u00e5r av reagenser og forbruksvarer. 3. Teknisk evaluering av hurtigmetoden mot referansemetoden. 4. Kartlegge bedriftenes erfaring med hurtigmetoden; egnethet, tekniske krav, fremtidig nytteverdi osv. 6\n\n\n\n11 5 FAGLIG GJENNOMF\u00d8RING OG RESULTATER 5.1 Kravspesifikasjoner og prosedyrer Hurtigmetoden baseres p\u00e5 en visuell avlesing. Dette gj\u00f8r testen enklere og rimeligere enn en instrumentell avlesning. Testen skal selges og markedsf\u00f8res som ferdig til bruk i form av plastr\u00f8r fylt med vekstmedium. Hurtigtesten utf\u00f8res ved \u00e5 ta ut en pr\u00f8ve p\u00e5 0,5-3 g (sterilt uttak), pr\u00f8ven overf\u00f8res til testr\u00f8ret med mediet og pr\u00f8ven inkuberes p\u00e5 30 C. Testr\u00f8ret (medium pluss pr\u00f8ve) observeres jevnlig for \u00e5 m\u00e5le tiden det tar f\u00f8r pr\u00f8ven blir svart. Ved h\u00f8ye niv\u00e5 av SPB vil fargeomslaget skje i l\u00f8pet av et arbeidsskift, ved lave niv\u00e5 opptil 14 timer. I prosjektet er det utarbeidet en prosedyre som beskriver hvordan pr\u00f8ven skal tas ut og hvordan SPB niv\u00e5et skal fastsettes. se vedlegg 1. Det er ogs\u00e5 utarbeidet et skjema for registrering av pr\u00f8ven som skal v\u00e6re til hjelp n\u00e5r pr\u00f8ven skal leses av, se vedlegg 2. Produktet, dvs sterile pr\u00f8ver\u00f8r med flytende medium er beskrevet n\u00e6rmere i en egen produktbeskrivelse, se vedlegg 3. I vedlegg 4 er produktdatablad for mediet beskrevet. Prosedyren, produktbeskrivelsen og produktdatabladet vil f\u00f8lge pr\u00f8ver\u00f8rene ved salg av hurtigmetoden. 5.2 Testkit; reagenser og forbruksvarer Sterile testr\u00f8r (30 ml) med skrukork er valgt ut \u00e5 v\u00e6re beholder for det flytende jernmediet. Testr\u00f8ret har en vid hals, slik at en lettere skal unng\u00e5 \u00e5 forurense pr\u00f8ven i det den overf\u00f8res til mediet. Testr\u00f8ret er utformet slik at det kan st\u00e5 p\u00e5 bordet, det er derfor ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ha et eget stativ for \u00e5 oppbevare og h\u00e5ndtere testr\u00f8rene. Colifast AS produserer testr\u00f8r ved at sterilt jernmedium (7 ml) overf\u00f8res til hvert testr\u00f8r. Testr\u00f8rene er testet ut med hensyn p\u00e5 lekkasje, dvs ved at r\u00f8rene er plassert skr\u00e5stilt over tid. Ingen lekkasje ble observert. En kartong testr\u00f8r best\u00e5r av 36 stk. Testr\u00f8rene er plassert slik at de st\u00e5r i esken. Testr\u00f8rene er ogs\u00e5 kontrollert med hensyn p\u00e5 lagringsstabilitet. Det ble foretatt en test etter 6 m\u00e5neder lagring ved henholdsvis romtemperatur (20 C), kj\u00f8leskap (4 C) og frys (-18 C). Resultatene viste at jernmediet holder seg bra og det oppf\u00f8rer seg likt som nylaget jernmedium. Det var litt utfelling i noen f\u00e5 av testr\u00f8rene, men utfellingen hadde ingen innvirkning p\u00e5 fargeomslaget eller tidspunktet for fargeomslag. Testkit et ble testet ut p\u00e5 Fiskeriforskning f\u00f8r det ble pr\u00f8vd ut i bedriftene. Det er videre vist at mengden pr\u00f8vemateriale som overf\u00f8res til testr\u00f8ret kan variere mellom 0,5 til 3,0 g uten at tidspunktet for fargeomslag p\u00e5virkes i nevneverdig grad. Det er derfor ikke n\u00f8dvendig \u00e5 veie inn pr\u00f8ven f\u00f8r den overf\u00f8res til testr\u00f8ret, uttaket av pr\u00f8ven kan skje p\u00e5 \u00f8yem\u00e5l. 7\n\n observeres jevnlig for \u00e5 m\u00e5le tiden det tar f\u00f8r pr\u00f8ven blir svart. Ved h\u00f8ye niv\u00e5 av SPB vil fargeomslaget skje i l\u00f8pet av et arbeidsskift, ved lave niv\u00e5 opptil 14 timer.\")\n\n12 5.3 Uttesting i bedrift; teknisk evaluering av hurtigtesten mot referansemetoden Uttesting av hurtigtesten ble foretatt i to bedrifter; en hvitfiskprodusent og en lakseprodusent. Uttestingen av hurtigmetoden foregikk i to omganger; desember 2002 og januar Referansepr\u00f8ver ble utf\u00f8rt p\u00e5 jernagarplater; tradisjonell platespredningsteknikk. I tillegg utf\u00f8rte bedriftene sine rutineanalyser av produktene; enten ved bruk av petrifilm eller ved at produktene ble sendt til det lokale n\u00e6ringsmiddeltilsyn. En oversikt over resultatene fra uttestingen finnes i vedleggsdelen; f\u00f8rste uttesting ved laksebedriften, se vedlegg 5, andre uttesting ved laksebedriften, se vedlegg 6, f\u00f8rste uttesting ved hvitfiskbedriften, se vedlegg 7 og andre uttesting ved hvitfiskbedriften, se vedlegg 8. Tabellene i vedlegg 5-8 viser analyseresultater ved \u00e5 bruke hurtigmetoden, jernagar (referanseanalyse) og total antall bakterier, som er bedriftenes egne analyser. Langt de fleste fiskepr\u00f8vene som ble testet hadde et sv\u00e6rt lavt antall SPB, og resultatene viser en klar sammenheng mellom hurtigmetodens analyseresultat og referansemetoden. Det ble registrert enkelte avvik p\u00e5 1-2 log-enheter mellom referansemetoden og hurtigmetoden. Dette kan skyldes en ujevn fordeling av SPB i fiskemuskelen der pr\u00f8veuttaket skjedde. Generelt viser analyseresultatene et samsvar mellom hurtigmetoden og referansemetoden som vurderes som tilfredsstillende. For \u00e5 utjevne eventuelle ulikheter i antall SPB p\u00e5 en pr\u00f8ve som skal analyseres, er det viktig \u00e5 ta ut to parallelle pr\u00f8ver, og beregne et gjennomsnitt antall SPB dersom tidspunktet for fargeomslag varierer. Resultatene for total antall bakterier varierer fra \u00e5 v\u00e6re likt eller h\u00f8yere enn analyseresultatene med hurtigmetoden. Dette viser at andelen SPB av det totale antall bakterier varierer. 5.4 Kartlegge bedriftenes erfaring med hurtigtesten; egnethet, tekniske krav, fremtidig nytteverdi osv. Generelle tilbakemeldinger fra bedriftene er at metoden er enkel \u00e5 utf\u00f8re. Det er positivt at pr\u00f8veuttaket er enkelt, at analyseresultatet foreligger raskt og at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 ha et eget laboratorium. I og med at pr\u00f8veresultatet foreligger raskt, har bedriften en mulighet til \u00e5 tilbakekalle produktene tidligere sammenlignet med en metode som tar lengre tid. Utformingen av pr\u00f8ver\u00f8ret er hensiktsmessig ved at det er en vid \u00e5pning i toppen og dermed lett \u00e5 overf\u00f8re pr\u00f8ven til r\u00f8ret uten \u00e5 komme bort i kanten. Det er pr i dag ingen kunder som stiller krav om \u00e5 dokumentere SPB niv\u00e5et i produktene. Utenom de sykdomsfremkallende bakteriene stiller kundene krav til at bedriftene skal dokumentere det totale antall bakterier i produktene. Utfordringen fremover blir derfor \u00e5 informere b\u00e5de kunder og bedrifter om hva SPB er og hva som er forskjellen mellom SPB og total antall bakterier. F\u00f8r hurtigmetoden kan tas i bruk er det en fordel at bedriften setter seg inn i hva SPB er og hvilken informasjon dette gir sammenlignet med andre analyser, f eks total antall bakterier. Bedriften b\u00f8r definere noen interne grenser (terskelverdier) for hva som 8\n\n\n\n13 er maksimalt akseptabelt niv\u00e5 SPB. Dersom det f eks produseres flere produkter som det stilles ulike krav til, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 differensiere denne terskelverdien. R\u00e5stoff som er lagret og h\u00e5ndtert riktig holder lave niv\u00e5er SPB, dvs en pr\u00f8ve av dette r\u00e5stoffet vil ikke gi et fargeomslag f\u00f8r etter ca 14 timer. I bedrifter som ikke arbeider skift er det upraktisk \u00e5 vente til kvelden med \u00e5 sjekke tidspunktet for fargeomslag. Pr\u00f8ven b\u00f8r kunne v\u00e6re ferdig analysert i l\u00f8pet av en arbeidsdag eller st\u00e5 over til neste dag. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det senere utf\u00f8rt noen fors\u00f8k p\u00e5 Fiskeriforskning med lagring av pr\u00f8ver i kj\u00f8leskap f\u00f8r inkubering p\u00e5 30 C, se kap 5.5. Det mest hensiktsmessige starttidspunktet for inkluderingen av pr\u00f8vene vil avhenge av hva en forventer av SPB niv\u00e5. Dersom man antar at niv\u00e5et SPB er p\u00e5 ca SPB/g vil resultatet foreligge i l\u00f8pet av 5-8 timer, dvs analyseresultatet vil foreligge i l\u00f8pet av en arbeidsdag dersom man starter analysen om morgenen. Dersom man antar at niv\u00e5et SPB er lavt, dvs ca 100 SPB/g, er det mest hensiktsmessig \u00e5 starte analysen p\u00e5 ettermiddagen, og lese av pr\u00f8ven neste morgen. For bedrifter som arbeider skift er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta slike hensyn. Metoden kan ogs\u00e5 anvendes semikvantitativt, dvs man kan definere terskelverdier for antall SPB som aksepteres. I praksis vil det v\u00e6re enklere \u00e5 lese av slike pr\u00f8ver, siden det kun vil v\u00e6re ett avlesningstidspunkt man har \u00e5 forholde seg til, se vedlegg 1. F\u00f8r hurtigmetoden kan tas i bruk viser alle disse eksemplene at bedriftene m\u00e5 vurdere: Hvilke produkter skal analyseres; r\u00e5stoff, mellomprodukt, ferdigprodukt Hva er maksimalt niv\u00e5 for SPB som aksepteres i de respektive produktene Hvor i linjen skal pr\u00f8vene tas ut N\u00e5r pr\u00f8vene skal tas ut N\u00e5r pr\u00f8vene skal settes til inkubering 5.5 Kj\u00f8lelagring av pr\u00f8ver f\u00f8r inkubering Under uttestingen i bedriftene ble det tidlig klart at tidspunktene for avlesning av pr\u00f8vene ikke var helt forenlig med en 8 timers arbeidsdag. N\u00e5r pr\u00f8vene ble tatt ut og satt til inkubering utover dagen, kunne det bli midnatt f\u00f8r de siste pr\u00f8vene skulle leses av. En m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 dette var \u00e5 plassere ferdige pr\u00f8ver i et kj\u00f8leskap (4 C) noen timer f\u00f8r inkubering p\u00e5 30 C. Kj\u00f8lelagring av pr\u00f8ver ble pr\u00f8vd ut p\u00e5 Fiskeriforskning. Resultatene viser at pr\u00f8ver med et lavt SPB niv\u00e5 t\u00e5ler lagring i opptil 13 timer f\u00f8r plassering p\u00e5 30 C uten at tidspunktet for fargeomslag p\u00e5virkes. Dette skyldes at de fleste SPB vokser ca 20 ganger seinere ved 4 C enn ved 30 (Dalgaard, 1993). I praksis betyr dette at pr\u00f8ver kan tas ut i l\u00f8pet av dagen, plasseres fortl\u00f8pende i kj\u00f8leskap og samlet plasseres i inkubatoren p\u00e5 ettermiddagen og leses av neste morgen. Dette vil naturligvis gjelde for pr\u00f8ver med et lavt niv\u00e5 SPB, dersom niv\u00e5et er h\u00f8yere b\u00f8r en heller vurdere \u00e5 starte inkuberingen p\u00e5 morgenen, og ta sikte p\u00e5 at fargeomslaget i mediet inntreffer i l\u00f8pet av arbeidsdagen. 9\n\n\n\n14 6 RESULTATOPPF\u00d8LGING Colifast AS har stor tro p\u00e5 FAST-metoden som er utviklet i MABIT prosjektet og vil inkludere den i sitt utvalg av hurtigmetoder som blir tilbudt vann- og n\u00e6ringsmiddelindustrien. Fordi Colifast AS ikke tidligere har hatt metoder som er spesialtilpasset fiskeindustrien ventes FAST-metoden \u00e5 v\u00e6re en d\u00f8r\u00e5pner for dette markedet. FAST-metoden er sv\u00e6rt enkel \u00e5 utf\u00f8re, den er billig og krever ingen instrumentering. B\u00e5de sm\u00e5 og store bedrifter vil derfor v\u00e6re aktuelle kunder. Colifast AS har allerede v\u00e6rt i m\u00f8te med en st\u00f8rre internasjonal distribut\u00f8r i Paris og planlegger \u00e5 lansere hurtigmetoden b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt umiddelbart etter at MABIT prosjektet er avsluttet. I april 2003 ble det innvilget et US-patent p\u00e5 metoden (Lorentzen, Skjerdal, Berg, 2001). 10\n\n\n\n and high (20\u00baC) temperatures.\")\n\n17 Beskrivelse Hurtigmetode for p\u00e5visning av kvalitetsforringende bakterier FAST FAst Sulphide producing bacteria Test (Versjon 1) Vedlegg 1 FAST-metoden er utviklet for \u00e5 m\u00e5le graden av kvalitetsforringelse i ulike typer n\u00e6ringsmidler. Metoden p\u00e5viser Sulfidproduserende bakterier (SPB), f. eks Shewanella putrefaciens, som er en av de viktigste bakteriene forbundet med kvalitetsforringelse i sj\u00f8mat og andre n\u00e6ringsmidler. SPB p\u00e5vises ved et fargeomslag fra hvitt til gr\u00e5tt/svart i mediet der pr\u00f8ven dyrkes. En pr\u00f8ve med et h\u00f8yt antall SPB vil gi et raskere fargeomslag i mediet enn en pr\u00f8ve med f\u00e6rre SPB. Det er derfor mulig \u00e5 fastsl\u00e5 antallet SPB ut fra tiden det tar f\u00f8r fargeomslaget inntrer. FAST best\u00e5r av 7 ml flytende medium i 30 ml plastr\u00f8r som er ferdig-til-bruk, og et farge/tidskart (vist i tabellen p\u00e5 neste side). Metoden gir informasjon om graden av kvalitetsforringelse p\u00e5 et produkt. Sammenlignet med tradisjonelle analysemetoder som tar opp til 2-3 d\u00f8gn f\u00f8r et analyseresultat foreligger (Gram et al., 1987), vil det ved hjelp av denne metoden foreligge et resultat innen 14 timer. Prosedyre 1. Plasser ca 1,0 g av en representativ pr\u00f8ve i et pr\u00f8ver\u00f8r. Bruk sterilteknikk. Plasser pr\u00f8ver\u00f8ret i varmeskap ved 30 C. Som kontrollpr\u00f8ve kan et r\u00f8r uten pr\u00f8ve ogs\u00e5 plasseres i varmeskap. Det anbefales \u00e5 ta ut to parallelle pr\u00f8ver. 2. R\u00f8r med pr\u00f8ver kan eventuelt plasseres i kj\u00f8leskap (4 C) i opptil 13 timer f\u00f8r plassering i varmeskap. Dette kan v\u00e6re aktuelt der det tas ut pr\u00f8ver spredt ut over dagen og at man \u00f8nsker \u00e5 lese av alle pr\u00f8ver\u00f8rene samtidig. I sj\u00f8mat med et lavt SPB niv\u00e5 (ca 14 timer f\u00f8r fargeomslaget inntreffer), kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 starte inkubering p\u00e5 30 C ut p\u00e5 ettermiddagen, slik at pr\u00f8ver\u00f8rene kan leses av neste morgen. 3. Observer fargen p\u00e5 mediet periodisk og sammenlign med fargekartet under. En blakking av mediet er et tegn p\u00e5 bakterievekst, og fargeomslag til gr\u00e5tt og deretter svart inntrer kort tid etter blakkingen.\n\n\n\n18 Vedlegg 1 forts. Tabell for fastsettelse av antall SPB per gram pr\u00f8ve: Inkuberingstid (timer) Farge p\u00e5 mediet Uforandret Gr\u00e5 Svart \\<5 \\< \\> \\< \\> \\< \\> \\< \\> \\< \\>1 000 \\>14 \\< \\>100\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be5c3d9-dbfe-49bc-aac6-9ad020793c05"}
+{"url": "https://finanssans.no/spar-egenkapital-til-barnet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:11Z", "text": "# Spar opp egenkapital til barnet ditt\n\nDet \u00e5 i det hele tatt \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet, kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig om du ikke har opparbeidet deg nok egenkapital p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi ser n\u00e5 at flere banker ikke tilbyr mer enn 85% i boligfinansiering, det betyr at du\u00a0**minst m\u00e5 ha 15% av l\u00e5nesummen**\u00a0som egenkapital.\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 05 feb. 2016\n\n \nDet \u00e5 i det hele tatt \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet, kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig om du ikke har opparbeidet deg nok egenkapital p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi ser n\u00e5 at flere banker ikke tilbyr mer enn 85% i boligfinansiering, det betyr at du **minst m\u00e5 ha 15% av l\u00e5nesummen** som egenkapital. Ser vi hva du m\u00e5 ut med for en helt vanlig 2-roms leilighet idag, s\u00e5 utgj\u00f8r de 15 prosentene ganske mange kroner.\n\nDet l\u00f8nner seg derfor \u00e5 sette av et m\u00e5nedlig bel\u00f8p til barnet, s\u00e5 tidlig som mulig, som skal g\u00e5 til bolig. Om pengene skal settes i banksparing eller i aksjefond, m\u00e5 du selv finne ut av. Det har generelt v\u00e6rt h\u00f8yere avkastning i aksjefond enn i sparerente, om vi ser gjennom en tidsperiode p\u00e5 over 10 \u00e5r.\u00a0 I dette tilfelle er det jo snakk om langsiktig sparing. Det er uansett viktig at du er klar over risikoen du velger. Du kan ikke f\u00e5 h\u00f8y avkastning uten en form for risiko.\n\nAnta at barnet ditt en dag skal kj\u00f8pe sin f\u00f8rste leilighet til dr\u00f8ye 2 millioner kroner. 15% m\u00e5 dekkes som egenkapital. Summen p\u00e5 n\u00f8dvendig egenkapital blir da 300 tusen kroner. Vi antar at du starter sparingen ved barnets f\u00f8dsel og at \u00e5rlig gjennomsnittlig rente p\u00e5 innskuddet er 3%. **Da m\u00e5 du spare litt over tusen kroner hver m\u00e5ned i 18 \u00e5r.** Da vil barnet ditt ha 300 tusen ved fylte 18 \u00e5r, med nok egenkapital til \u00e5 ta opp et boligl\u00e5n. 84 tusen kroner har du opparbeidet kun ved hjelp av renter, men det skulle ogs\u00e5 bare mangle etter \u00e5 ha spart i 18 \u00e5r.\n\nBruk banksparekalkulatoren vi har, for \u00e5 finne hvilken bank som tilbyr den best rente. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 investerer i fond anbefaler vi \u00e5 ta kontakt med banken for \u00e5 h\u00f8re mer om risiko og avkastning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8378f60-ac29-4372-9d41-b052301ec90b"}
+{"url": "http://leffeslab.com/green-day-pa-den-gronne-gren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:43Z", "text": "# Green Day p\u00e5 den gr\u00f8nne gren\n\nLeffe / 15/01/2015\n\n(intervju opprinnelig publisert 1995)\n\n\n\nGreen Day, i 1995. (Foto: www.greendayauthority.com)\n\n\u2013 Suksess er fortsatt s\u00e5 nytt for oss at det er g\u00f8y. Men i blant savner vi tida da vi spilte i kondemnerte, okkuperte g\u00e5rder. Og siden vi er i Norge: ikke minst savner vi v\u00e5re venner i So Much Hate og Life But How To Live It. Begge bandene er oppl\u00f8st, ikke sant? sp\u00f8r Mike Dirnt og Billy Joe Armstrong.\n\nSammen med Tre Cool utgj\u00f8r de Green Day, den amerikanske trioen som i l\u00f8pet av kort tid har tatt spranget fra sm\u00e5 jobber i nedslitte p\u00f8nkereir til store konserthaller. P\u00e5 sin f\u00f8rste Europa-turne levde de i husokkupantmilj\u00f8et og varmet opp for det norske p\u00f8nkebandet So Much Hate, tirsdag spilte de i Oslo Spektrum, for omlag 5.000 unge og energiske fans.\n\n### **Gjennombruddet**\n\nOmslaget kom med bandets tredje album \u00abDookie\u00bb. Med MTVs hjelp og singelhiten \u00abBasket Case\u00bb som drahjelp har CDen n\u00e5 \u2013 to \u00e5r etter utgivelsen \u2013 solgt n\u00e6rmere ti millioner p\u00e5 verdensbasis, hvorav rundt 25.000 i Norge.\n\n\u2013 Selvsagt har mange hardcore-p\u00f8nkere av den grunn kalt oss drittsekker og anklaget oss for \u00e5 \u00abselge ut\u00bb. Suksess stinker, vet du, smiler Mike. Men ellers unnsl\u00e5r han \u00e5 kommentere anklagene.\n\n\u2013 Jeg er ikke den rette til \u00e5 uttale meg om slike ting, men vi har fremdeles god kontakt med v\u00e5re gamle venner i squatter-milj\u00f8et, hevder Mike n\u00e5r vi plutselig blir avbrytt av et h\u00f8ylydt br\u00f8l som f\u00e5r oss til \u00e5 hoppe i stolene.\n\nInn i rommet stormer tredjemann, trommisen Tre Cool, med et digert, nyinnkj\u00f8pt vikinghorn p\u00e5 hodet som nesten skjuler det korte, sjokkr\u00f8de h\u00e5ret.\n\n\u2013 Jeg m\u00e5tte lete litt, men til slutt fant jeg en butikk med dette kule hornet, plaprer Tres Cool energisk mens han finner en stol.\n\n\u2013 Nei, jeg skal ikke bruke det p\u00e5 scenen, men gjett om det skal p\u00e5 n\u00e5r jeg skal elske med kona\\!\n\n### **Mer rock enn p\u00f8nk**\n\nP\u00f8nkrock har f\u00e5tt et kraftig oppsving de siste par \u00e5rene, og Green Day har f\u00e5tt mye av \u00e6ren for det. Men de liker ikke rollen som den nye p\u00f8nkgenerasjonens musikalske h\u00e6rf\u00f8rere.\n\n\u2013 Vi foretrekker \u00e5 bli omtalt som et rock'n'roll-band med frihet til \u00e5 utforske annen musikk. Og skal vi kritisere p\u00f8nkerne for noe, m\u00e5 det v\u00e6re at mange av dem er musikalsk trangsynte. Dessuten er p\u00f8nk n\u00e6rt knyttet til undergrunnsmilj\u00f8er, og du er neppe s\u00e6rlig undergrunn n\u00e5r du selger millioner med plater og spiller konserter for flere tusen mennesker, konstaterer bandet.\n\nMen om de distanserer seg litt fra det musikalske begrepet p\u00f8nk, tror de fortsatt p\u00e5 p\u00f8nken som et politisk uttrykk.\n\n\u2013 P\u00f8nken forandret v\u00e5rt liv, og vi h\u00e5per at v\u00e5r musikk kan bety noe mer enn underholdning for noen der ute. Dessuten trenger du jo ikke \u00e5 spille p\u00f8nk for \u00e5 v\u00e6re politisk. Se bare p\u00e5 Sinead O'Connor, John Lennon og Bob Dylan\\!\n\n### **Like oppr\u00f8rsk?**\n\nMike Dirnt & Co var bare sm\u00e5gutter da den britiske p\u00f8nken herjet som verst i 1977, og de trekker derfor heller fram Replacements og H\u00fcsker Du som viktige inspirasjonskilder. Men at 1990-talls p\u00f8nk er mer stueren og mindre farlig enn 1970-tallsvarianten er de ikke med p\u00e5.\n\n\u2013 Eneste forskjellen er at p\u00f8nk p\u00e5 1970-tallet var ny, og derfor ogs\u00e5 ble et motefenomen. Avisene elsket \u00e5 skrive om p\u00f8nkerne, spyttklysene og alt det der. Det er ikke noe problem \u00e5 finne de samme greiene i dag, men da m\u00e5 du opps\u00f8ke sm\u00e5, undergrunnsklubber. Og dit g\u00e5r jo aldri journalister, hevder bandet som snart er ute med sitt nye album \u00abInsomniac\u00bb.\n\n\u2013 Musikken er mer rett fram og mer aggressiv enn p\u00e5 \u00abDookie\u00bb, og tekstene litt mer selvdestruktive med politisk brodd, hevder Billy Joe.\n\n\u2013 Mange band pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 en konsertlyd som likner p\u00e5 det de gj\u00f8r i studio. Vi pr\u00f8ver i stedet \u00e5 ta konsertenergien med oss inn i studio. Derfor brukte vi bare tre uker p\u00e5 innspillinga. Vi bare g\u00e5r inn og dunker ut sangene, en etter en. P\u00e5 den m\u00e5ten klarer vi \u00e5 bevare energien i musikken. Og er det noe Green Day handler om, s\u00e5 er det energi, avslutter Mike Dirnt, Billy Joe og Tre Cool.\n\n**Av Leif Gjerstad**\n\n(intervju opprinnelig publisert i NTB august 1995)\n\n\\- Jeg fikk sjokk da jeg oppdaget hvor mye st\u00f8rre frihet jeg fikk som soloartist enn som en firedel av Led Zeppelin, sier Robert Plant. (arkivintervju)\n\nHan synger sanger om satanisme, og har stilt p\u00e5 scenen med brennende kors og diverse okkulte symboler. Han har bitt over halsen p\u00e5 en levende flaggermus, og levd et utsvevende\u2026\n\n\\- Trivialisering er et stikkord for v\u00e5r tid. Alt skal omskapes til underholdning og vi i er i ferd med \u00e5 more oss ihjel, hevder Roger Waters. (arkivintervju fra 1992)\nGammel jakke, altfor store bukser i loppemarkedstil, stripete arbeiderskjorte og en medtatt hatt som dekker det bustete h\u00e5ret. Det er ingen tvil. Det er Tom Waits. (arkivintervju fra 1985)\n\n  \nAnne Gretes h\u00f8st  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6966e572-4202-4482-b1db-a8d0c513deca"}
+{"url": "http://inmeta.no/templatehub-office365/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:07Z", "text": "## Digitaliseringen\u00a0overvelder brukerne\n\nVi lever i en digital konsumentverden, hvor vi er vant til \u00e5 b\u00e5de produsere, sende og finne innhold med f\u00e5 tastetrykk. Informasjonsstr\u00f8mmen kan ta pusten fra enhver, med eposter, sosiale medier, delingsplattformer og messenger services m.m. Med stadig \u00f8kte krav til samhandling og produktivitet, stilles det samtidig strengere krav til mennesker, verkt\u00f8y \u2013 og retningslinjer for \u00e5 ta disse\u00a0iBruk.\u00a0Med et mylder av ulike plattformer er det allikevel lett \u00e5 miste fokus p\u00e5 brukerne, som ofte har\u00a0behov for \u00e5 finne frem til helt grunnleggende informasjon p\u00e5 en effektiv m\u00e5te.\n\n## Vi sliter med det samme som f\u00f8r \u2013 malh\u00e5ndtering\n\nFirmapresentasjoner, tilbudsmaler, arbeidsordre, avtaler, kontrakter og andre styrende dokumenter er\u00a0intellektuelle eiendeler. De b\u00f8r ligge\u00a0tilgjengelig for de ansatte p\u00e5 ett felles sted, slik at de kan h\u00e5ndteres p\u00e5 en ryddig m\u00e5te. Til tross for dette\u00a0sliter vi ofte med de samme problemstillingene som f\u00f8r p\u00e5 arbeidsplassen;\n\n*\"hvordan finner jeg siste versjon av firmapresentasjonen, og hvor?\"*  \n*\"Hva var den fantastiske ledeteksten og f\u00f8lgebrevet som vi benyttet i siste anbud?\"*\n\nN\u00e5r man s\u00e5 omsider finner dokumentmalen,\u00a0s\u00e5 har kanskje noen endret rettigheter til den. En kollega har ogs\u00e5 laget en nyere versjon\u00a0uten at du vet hvor den ligger.\u00a0Her er det selvf\u00f8lgelig snakk om kostnader i form av dobbeltarbeid og tidstyveri, som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt.\n\n## Opplev lettelse med malh\u00e5ndtering: TemplateHub for Office 365\n\nI\u00a0Microsoft Office Store, kan du n\u00e5 finne den bunnsolide Office 365-appen TemplateHub, som l\u00f8ser problemene vi har satt s\u00f8kelys p\u00e5. Appen er nettopp lansert, og utviklet av v\u00e5re egne konsulenter. Vi mener det er et flott st\u00f8tte-verkt\u00f8y, og anbefaler det p\u00e5 det varmeste til alle v\u00e5re Office 365-kunder.\n\nMed TemplateHub, vil du med ett klikk ha tilgang til de nyeste versjonene, kategorisert og sikkerhetssjekket, i hvert eneste dokumentbibliotek.\n\nMed TemplateHub kan du bl.a.:\n\n  - Organisere malene for ditt selskap eller konsern\n  - S\u00f8ke etter riktig mal\n  - Alltid ha siste mal tilgjengelig: Malene blir tilgjengelig i alle dokumentbibliotek i Office 365, eller SharePoint On Premise, hvis det er \u00f8nskelig\n  - Organisere dine maler p\u00e5 ett sted for enkel h\u00e5ndtering\n  - Ansvarliggj\u00f8re eiere av malene\n  - H\u00e5ndtere selskapets styrende dokumenter, og f\u00e5 med full revisjonshistorikk og annet g\u00f8y\n  - Gj\u00f8re masse cool stuff som vi ikke har plass til her\u2026\n\n Skrevet av\u00a0Christian Kalvik Johansen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d37fc110-a532-467e-b46b-3deb8059502f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--En-seier_-men-alt-for-sent-453889b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:29:49Z", "text": "# \\- En seier, men alt for sent\n\nForf\\>rolf \u00d8hman (foto)\n\n\\<forf\\>halvor Hegtun \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:15\n\nPublisert: 20.mai.2005 00:05\n\n  \nTjenestepensjon for alle skulle ha kommet for mange \u00e5r siden, synes mureren Hallvard Skogen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSkogen er 59 \u00e5r. Han har jobbet 25 \u00e5r i et av landets st\u00f8rre murmesterfirmaer, med noen \u00e5rs avbrekk som selvstendig n\u00e6ringsdrivende. I likhet med nesten halvparten av alle l\u00f8nnstagere i privat sektor, har han aldri v\u00e6rt omfattet av andre pensjonsordninger enn folketrygden. N\u00e5 murer han kjelleren til et idrettsbygg som er under oppf\u00f8ring p\u00e5 Greverud i Oppeg\u00e5rd.\u2014 Jeg f\u00e5r nok ikke selv noen st\u00f8rre glede av pensjonsreformen. Men tjenestepensjonen er en viktig sak for yngre kolleger, og for mange av ungdommene du ser utp\u00e5 fotballbanen her, sier Skogen. Egentlig har han ikke ventet s\u00e5 mye p\u00e5 Stortinget i denne saken. Skogen er styremedlem i Oslo bygningsarbeiderforening. Han mener han at tjenestepensjonen i realiteten ble kjempet frem i tariffoppgj\u00f8ret i fjor. Det var den gangen Fellesforbundet og dets leder, Kjell Bj\u00f8rndalen, gjorde tjenestepensjonene til et hovedkrav. Statsminister Kjell Magne Bondevik lovet i forbindelse med oppgj\u00f8ret \u00e5 komme til Stortinget med forslag til en slik ordning.- Hvordan tror du tjenestepensjonene blir? - Det blir selvsagt slik at vi selv m\u00e5 yte en del, og at bedriftene yter sin del. Men i den knallharde konkurransen som mange opplever, ikke minst i murern\u00e6ringen, er det viktig at p\u00e5plusningene blir like for alle, sier Skogen.\n\n\n\nSelv er han for gammel til \u00e5 samle opp s\u00e6rlig mye i tjenestepensjon. Men Hallvard Skogen er glad p\u00e5 yngre kollegers vegne.\n\nRolf \u00d8hman\n\n# Fakta: Tjenestepensjon\n\nTjenestepensjon:Pensjon via arbeidsgiver som kommer p\u00e5 toppen av folketrygden.Privat uten: Rundt 600 000 l\u00f8nnstagere i privat sektor har i dag ingen tjenestepensjon. Mange av dem arbeider i sm\u00e5bedrifter, i hotell- og restaurantn\u00e6ringen og varehandelen. Med middels inntekt vil de bare f\u00e5 rundt halvparten av tidligere l\u00f8nn i pensjon. Offentlig med: Ansatte i offentlig sektor har tjenestepensjon som sikrer dem til sammen 66 prosent av tidligere l\u00f8nn i pensjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ba2b54c-7ad2-4d65-bb09-23a5e335feda"}
+{"url": "http://www.filmweb.no/film/article909335.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:35Z", "text": "# Terminator Salvation\n\nDette er filmen Terminator-fansen har ventet p\u00e5: Endelig kan dere v\u00e6re vitne til den post-apokalyptiske\u2026\n\n15 \u00e5r\n\n1 t. 55 min.\n\nNorgespremiere: 05.06.2009\n## Om filmen\n\nTerminator Salvation\n\nDette er filmen Terminator-fansen har ventet p\u00e5: Endelig kan dere v\u00e6re vitne til den post-apokalyptiske krigen mellom maskinene og menneskenes motstandsbevegelse\\!\n\n\"Terminator Salvation? er satt i Postapokalyptiske 2018, hvor John Connor (Christian Bale) er mannen hvis skjebne er \u00e5 lede menneskenes motstand mot Skynet og dets h\u00e6r av Terminatorer. Men den fremtiden Connor ble oppdratt til \u00e5 tro p\u00e5 er delvis forandret av Marcus Wright (Sam Worthington). En fremmed som har d\u00f8dscellen som sitt siste minne. Connor m\u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt Marcus er sendt fra fremtiden eller reddet fra fortiden. N\u00e5r Skynet forbereder sitt siste angrep setter Connor og Marcus ut p\u00e5 en reise som tar dem til kjernen av Skynets operasjoner. Her oppdager de den skremmende hemmeligheten bak den mulige utslettelsen av menneskeheten.\n\n## Fakta om Filmen\n\n  - Norgespremiere: 05.06.2009\n  - Originaltittel: Terminator Salvation\n  - Genre: Action / Eventyr / Sci-Fi / Thriller\n\n  - Manus: John Brancato, Michael Ferris\n\n  - Nasjonalitet: USA\n  - Spr\u00e5k: Engelsk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74ff5964-e30c-470e-9b06-5f5a517b5d71"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkelhastighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:59Z", "text": "# Vinkelhastighet\n\n**Vinkelhastighet**, vinkelfrekvens eller oml\u00f8pstall er et m\u00e5l p\u00e5 hvor fort noe roterer. Ofte brukes den greske bokstaven \\\\omega\\\\omega som tegn. Vinkelhastighet benyttes innen for mange grener av fysikken. Blant annet dynamikk og elektronikk.\n\n  - \\(\\omega = \\frac{2\\pi}{T} = 2\\pi f = \\frac{|v|}{|r|}\\)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c7b7134-cd5d-400e-bb47-9b602f2a236f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/demontering-og-montering-av-varmepumpe-pga-oppussing/160298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:01Z", "text": "#   Anbud  Demontering og montering av varmepumpe pga oppussing   \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. August 2011\n\nVi skal i f\u00f8rste omgang demontere innend\u00f8rsdelen av en varmepumpe luft-luft, og etter oppussing skal denne monteres igjen. \u00d8nsker totalpris p\u00e5 jobben.\n\n**Avsluttet: Tirsdag 09. August 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c048856e-4bf0-4014-a755-9fe44a05ef55"}
+{"url": "https://jonasliberal.wordpress.com/2009/06/03/til-kamp-for-eva/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:53Z", "text": "\njuni 3, 2009 \u00b7 21:34\n\n# Til kamp for\u00a0Eva\n\nP\u00e5 fredag reiser jeg til Paris for \u00e5 bidra i den siste innspurten av valgkampanjen til Eva Joly. Sammen med to jenter fra Europeisk Ungdom skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re min innsats for \u00e5 f\u00e5 den f\u00f8rste norske statsborgeren valgt inn i Europaparlamentet (hun har dobbelt statsborgerskap). Det hadde v\u00e6rt fantastisk morsomt om hun kom inn i Europaparlamentet.\n\nJoly har en enorm status i Frankrike for den jobben som hun gjorde som korrupsjonsjeger. Det er interessant at hun n\u00e5, for \u00e5 kjempe mot skatteparadiser og en forbedre EUs klimapolitikk, ikke velger en nasjonalforsamling (enten i Frankrike eller i Norge). Hun velger heller ikke internasjonale organisasjoner, men EU. Det er i Europaparlamentet makten ligger og mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell for de sakene hun tror p\u00e5.\n\nJoly stiller p\u00e5 listen til Europe Ecologie i Paris, p\u00e5 andreplass etter Daniel Cohn-Bendit, som var leder for studentoppr\u00f8ret i 1968, men i dag er en ihuga Europaf\u00f8deralist. Det er bare 13 plasser fra valgkretsen Ile-de-France, men Europe Ecologie hadde 14% p\u00e5 siste m\u00e5ling og da var Eva Joly inne i Europaparlamentet. Jeg er ikke enig med Europe Ecologie i alt (spesielt i \u00f8konomisk politikk hvor jeg er litt mer tilhenger av markeds\u00f8konomi). Men de har en viktig stemme i milj\u00f8politikken (hvor EU er god i dag, men kan bli enda bedre) og ikke minst er de ihuga EU-tilhengere. Det viktigste er likevel at Eva er ei grepa dame som vet hva hun vil. Hun vil gj\u00f8re en knaillbra jobb i Europaparlamentet.\n\nOppdatering: Her er et bilde fra valgkampaksjon p\u00e5 Montmatre og i dag skriver Dagbladet.no at Eva Joly kan bli historisk. La oss h\u00e5pe det\\!\\!\n\n### 6 responses to \"*Til kamp for\u00a0Eva*\"\n\n1.   Jan Bojer Vindheim\n    \n    juni 7, 2009, kl. 10:29\n    \n    Hjertelig takk for at du kjemper for en annen partigruppe enn din egen. M\u00e5tte du bare innse at De Gr\u00f8nne er et bedre alternativ enn Venstre ogs\u00e5 i Norge.\n\n2.   Jonas\n    \n    juni 7, 2009, kl. 10:52\n    \n    Ville nok ikke kjempet for Europe Ecologie, hvis de ikke var for at Eva Joly stod p\u00e5 andreplass. Venstre har en knallbra milj\u00f8politikk og veldig mye annen god politikk;) Sjekk ut: http://www.liberal.no\n\n3.   Jan Bojer Vindheim\n    \n    juni 7, 2009, kl. 11:05\n    \n    og pass p\u00e5 \u00e5 sammenlikne med de gr\u00f8nens politkk som du finner p\u00e5:  \n    http://www.gronne.no\n\n4.   Jan Bojer Vindheim\n    \n    juni 7, 2009, kl. 13:22\n    \n    PS: det er selvsf\u00f8lgelig trist \u00e5 m\u00e5tte reise utenlands for \u00e5 drive europeisk valgkamp \u2026.\n\n6.  Tilbaketr\u00e5kk: Nei-siden frykter Frisvold \u00ab Jonas Stein Eilertsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca743aa1-5311-468f-af30-266f14d3d2e8"}
+{"url": "https://snl.no/Kj%C3%B8lvik-innskriften", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:14Z", "text": "# Kj\u00f8lvik-innskriften\n\n4.  Nordisk arkeologi\n\nKj\u00f8lvik-innskriften, runeinnskrift funnet 1882 p\u00e5 g\u00e5rden Kj\u00f8lvik i Strand, Rogaland. Den er viktig b\u00e5de ved sine runer i det eldste runealfabet og sine urnordiske spr\u00e5kformer. Den st\u00e5r p\u00e5 en 2,70 m h\u00f8y bautastein, er ikke yngre enn 400-tallet, og lyder i oversettelse: \u00abHadulaik \\[hviler her\\]. Jeg Hagustald haugla min s\u00f8nn.\u00bb Steinen st\u00e5r n\u00e5 i Historisk museum i Oslo.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kj\u00f8lvik Innskriften. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Kj%C3%B8lvik-innskriften.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b075fe84-d979-4f50-b7b8-2175cc2e22a7"}
+{"url": "http://tv.kilroy.no/spanskkurs-i-costa-rica-sprakskolen-i", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:54Z", "text": "# Spanskkurs i Costa Rica: Spr\u00e5kskolen i Turrialba\n\nL\u00e6r spansk i\u00a0Costa Rica\\! P\u00e5 denne herlige spanskskolen i n\u00e6rheten av\u00a0Turrialba i det sentrale Costa Rica kan du kombinere spr\u00e5kkurs med adrenalinpakkede aktiviteter. Etter at spansktimene er over for dagen kan du kaste det ut i aktiviteter som rafting, ziplining, hesteridning, kajakkpadling\u00a0og\u00a0mountain biking.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49dd4b85-21bd-41b3-a68e-67c9207b8e9e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slede", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:36Z", "text": "En slede trekkes av en Caterpillar 10K-AT Adverse Terrain hjullaster p\u00e5 McMurdo Station i Antarktis (2001).\n\n**Slede** er et kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 meier som spennes bak en hest eller annet trekkdyr eller et motorkj\u00f8ret\u00f8y for at den skal trekkes. Sleden best\u00e5r av to meier (skilignende erstatning for hjul), besl\u00e5tt med eller helt av jern. Disse er koplet til selve bruksplattformen ved hjelp av fire eller flere bein som l\u00f8fter doningen over sn\u00f8 og is.\n\nAvhengig av bruken, er sleden rektangul\u00e6r eller lett tilspisset foran. Til folketransport var spissleden vanlig. Den hadde seteplass til passasjerer og gjerne et kuskesete bak. Arbeidssleden til transport av h\u00f8y og varer var gjerne lengre og utstyrt med bagasjebrett over det hele. Den kunne utstyres med karmer. Til t\u00f8mmertransport hadde man en heller kort utgave som hadde til oppgave \u00e5 l\u00f8fte stokkene slik at de ikke kj\u00f8rte seg ned i sn\u00f8 og tuer, samt \u00e5 v\u00e6re feste for strammeren som holdt stokkene p\u00e5 plass.\n\nAlle er utstyrt med skj\u00e6ker som er det stive mellomleddet mellom hestesele og slede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da3d5516-f8ae-48cc-aa3a-7c3c6fc0add3"}
+{"url": "http://katrineakatjukkebollepus.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:43Z", "text": "\n\n## torsdag 29. august 2013\n\n### Litt diverse....\n\nHer er noen andre sm\u00e5ting jeg har laget i \u00e5r: Trengte ei ramme til ett bilde av guttene, men hadde bare ei gammal kjedelig treramme liggende, men med litt halvperler, metalltape og litt blekk, s\u00e5 var den straks litt kulere. Utgangspunktet var dette:\n\n\n\nOg sluttresultatet ble slik:\n\n\n\nTo p\u00e5skeegg jeg dekorerte:\n\n\n\n\n\nNoen kjappe kort laget p\u00e5 bestilling som skulle ha sykkel som tema (ikke verdens beste bilder akkurat men pytt pytt)\n\n\n\n12:29    3 kommentarer:        \n\n \n### P\u00e5 tide.....\n\nJa, med tanke p\u00e5 at det er 14 m\u00e5neder siden mitt forrige innlegg her, s\u00e5 er det vel p\u00e5 h\u00f8y tide \u00e5 f\u00e5 litt gang p\u00e5 bloggen igjen. Det er hektisk med to unger i hus, og da blir det fort d\u00e5rlig med tid til \u00e5 blogge. Starter opp med bilder av kakene jeg laget til Trym og Tord sine bursdager ;) F\u00f8rst ut er Tord si smurfekake, og p\u00e5 denne tiden gikk vi rundt her hjemme og sang p\u00e5 smurfesanger hele veien, s\u00e5 da m\u00e5tte vi jo ha med \"tramp, tramp, tramp p\u00e5 en smurf\" som dere ser p\u00e5 3. bilde ;)\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nTrym ble 7 \u00e5r, og hos han var det Super Mario som var helten, s\u00e5 da m\u00e5tte eg jo lage Mario kake til han. Dette er den kjekkeste kaka eg har laget. Storkoste meg om kveldene n\u00e5r jeg satt og modelerte de forskjellige Super Mario figurene.\n\n\n\n\n\n Etiketter: Kaker \n## l\u00f8rdag 16. juni 2012\n\n### Et kort....\n\n\n\n  \n\n*Har brukt m\u00f8nsterark fra Prima, blomster fra Storyteller, bling,stempel og blonde fra kort\\&godt*.\n\n15:27    2 kommentarer:        \n\n### Dekorert boks\n\nMannen min er sykkelreperat\u00f8r/selger, og er titt og ofte ute og sykler. Han spurte meg om eg kunne gj\u00f8re noe med boksen hans med maxim energidrikk pulver. Kunne jo ikke si nei til det ;-)\n\nHer er f\u00f8r og etter bilder\n\n  \n\n\n\n14:01    1 kommentar:        \n\n03:54    4 kommentarer:        \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Katrine  \n    Sandnes, Rogaland, Norway\n    Jeg er 34 \u00e5r, bosatt i Sandnes sammen med min mann og de to guttene v\u00e5re. Eldstemann ble f\u00f8dt i mai 06, mens nyeste tilskudd i familien meldte sin ankomst i januar 09. Har scrappet siden juli 2007, og er totalt hekta. Har siden mai 08 v\u00e6rt en del av Familieskatter sitt design team.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f196f735-c922-4858-9dab-1c24cef65014"}
+{"url": "http://docplayer.me/1545381-Tidsskrift-for-samfunnsforskning-nr-1-2008-innhold-artikler-bokkronikk-bokanmeldelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:35Z", "text": "5 \\[ HVOR MYE BETYR BARN FOR L\u00d8NNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN? \\] Det er et gjennomg\u00e5ende funn i eksisterende forskning p\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller at menn har h\u00f8yere timel\u00f8nn enn kvinner (Altonji & Blank 1999), og en rekke analyser har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt for \u00e5 forklare dette l\u00f8nnsgapet. Eksisterende studier fokuserer hovedsakelig p\u00e5 tre kilder til l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn: kj\u00f8nnsforskjeller i personkapital (som for eksempel utdanning eller yrkeserfaring), betydningen av diskriminering og betydningen av kj\u00f8nnsforskjeller i forpliktelser i hjemmesf\u00e6ren, hovedsakelig knyttet til omsorgsforpliktelser for sm\u00e5 barn. I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av den siste kilden til l\u00f8nnsforskjeller ytterligere; m\u00e5lt ved sammenhengen mellom \u00e5 ha barn og timel\u00f8nn for kvinner og menn, i Norge. L\u00f8nnsforskjellene mellom kvinner og menn er mindre i Norge enn i mange andre land, men det gjenst\u00e5ende gapet ser ut til \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 lukke (Barth & Dale-Olsen 2004; Sch\u00f8ne 2004). Siden midten av 1980-tallet har det ikke skjedd noen systematisk reduksjon i timel\u00f8nnsforskjellene mellom kvinner og menn (Barth & Dale-Olsen 2004). I s\u00e5 m\u00e5te er problemstillingen om likel\u00f8nn h\u00f8yst relevant i en norsk kontekst. En studie av l\u00f8nnsforskjeller i Norge gir oss dessuten mulighet til \u00e5 kaste lys over \u00e5rsaker til l\u00f8nnsforskjeller i en stat som legger relativt sett godt til rette for kombinasjon av omsorg for barn og deltakelse i arbeidslivet gjennom sitt offentlige velferdssystem. Norge har, sammenlignet med mange andre land, en relativt sjener\u00f8s familiepolitikk. I en omfattende OECD-studie scorer Norge, sammen med de andre nordiske landene, h\u00f8yt p\u00e5 de fleste indikatorene p\u00e5 familievennlige velferdsordninger (OECD 2001). Lang og betalt f\u00f8dselspermisjon og subsidierte barnehager er to eksempler p\u00e5 slike offentlige tiltak. Familiepolitikken bidrar herved til omfordeling til fordel for barnefamilier og kan s\u00e5nn sett bli betraktet som et virkemiddel for \u00e5 ta vare p\u00e5 familien som institusjon. Men den har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke yrkesaktiviteten blant kvinner (m\u00f8dre), dels ved praktisk tilrettelegging og dels ved \u00f8konomiske insentiver. Folketrygdens ytelser i forbindelse med f\u00f8dsel og adopsjon er for eksempel Denne artikkelen presenterer resultater fra prosjektet \u00abL\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn: Hvor mye betyr barn?\u00bb, finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Takk til Erling Barth og to anonyme konsulenter for verdifulle kommentarer. 4\n\n6 \\[ HARDOY OG SCH\u00d8NE \\] knyttet til tidligere arbeidsinntekt, og arbeidsmilj\u00f8loven sikrer rett til fri fra arbeidet ved svangerskap og f\u00f8dsel, i forbindelse med amming og ved barns og barnepassers sykdom. Slike ordninger gir unge kvinner insentiver til \u00e5 starte en arbeidsmarkedskarriere f\u00f8r de f\u00e5r barn. Mulighet til redusert arbeidstid n\u00e5r barna er sm\u00e5 er ogs\u00e5 en lovfestet rettighet. Dette kan gi en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og lette senere retur til arbeidsmarkedet, enten som heltidsarbeidere eller deltidsarbeidere. Kvinners yrkesdeltakelse har da ogs\u00e5 \u00f8kt kraftig i Norge i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5r, fra omtrent 52 prosent i 1972 til over 80 prosent i dag. Det har derfor v\u00e6rt forventet at familiepolitikken p\u00e5 sikt ogs\u00e5 skulle bidra til reduksjon av l\u00f8nnsforskjellene mellom kvinner og menn. Hva kan s\u00e5 forklare at l\u00f8nnsgapet i Norge likevel vedvarer? Det er, i teorien, selvsagt mulig \u00e5 forestille seg at de gunstige velferdsordningene har en \u00abboomerang-effekt\u00bb ved at de kan virke karrierehemmende p\u00e5 den delen av husholdningen som er mest involvert i barneomsorgen. Mange og lange frav\u00e6r fra arbeidsmarkedet i en periode hvor viktige jobbvalg foretas, kan ha negative konsekvenser for kvinners senere l\u00f8nns- og karriereutvikling. Denne mulige \u00abbaksiden-av-medaljen\u00bb-effekten av den sjener\u00f8se nordiske familiepolitikken er blant annet diskutert av Datta-Gupta, Smith og Verner (2006). I denne artikkelen skal vi bidra til denne diskusjonen gjennom \u00e5 besvare f\u00f8lgende forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: For det f\u00f8rste: Hvor stor del av l\u00f8nnsgapet mellom norske kvinner og menn skyldes barn? Mange av studiene innenfor dette omr\u00e5det analyserer l\u00f8nnsforskjeller enten mellom kvinner med og uten barn eller mellom menn med og uten barn. Vi mener det er behov for studier som ser disse analysene i sammenheng, og analyserer betydningen av barn for den samlede kj\u00f8nnsforskjellen i l\u00f8nn. For det andre: Hvordan varierer betydningen av barn over l\u00f8nnsfordelingen? Er det forskjeller mellom h\u00f8ytl\u00f8nte og lavtl\u00f8nte? For det tredje: Hvordan utvikler betydningen av barn seg over karrierel\u00f8pet? Tar kvinner med barn igjen kvinner uten barn etter at sm\u00e5barnsfasen er over? For det fjerde: Hvor viktig er tap av personkapital (for eksempel manglende akkumulering av yrkeserfaring i perioder utenfor arbeidsmarkedet) for \u00e5 forklare l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn? Dersom den sjener\u00f8se familiepolitikken som blir benyttet skjevt i husholdningen er en \u00e5rsak til l\u00f8nnsgapet, 5\n\n\n8 \\[ HARDOY OG SCH\u00d8NE \\] tanse foreldes eller glemmes. Begge disse to faktorer kan ha negative konsekvenser for senere l\u00f8nnsutvikling. Dersom kvinner tilbringer lengre og flere perioder utenfor arbeidsmarkedet enn menn i forbindelse med f\u00f8dsler og barneomsorg, og hvis denne type frav\u00e6r har en negativ effekt p\u00e5 produktivitet, kan dette bidra til \u00e5 forklare hvorfor kvinner har lavere timel\u00f8nn enn menn. En mulig effekt som vil forsterke denne forskjellen er hvis menn (men ikke kvinner) blir mer produktive i arbeidsmarkedet n\u00e5r de f\u00e5r barn: En gren innenfor \u00f8konomisk teori diskuterer om det \u00e5 stifte familie og f\u00e5 barn gj\u00f8r menn mer produktive (Becker 1991). Denne forklaringen dreier seg blant annet om gevinster ved arbeidsdeling mellom kvinner og menn i husholdningen som gagner menn. Menn har historisk sett spesialisert seg mer p\u00e5 l\u00f8nnet arbeid, mens kvinner har spesialisert seg mer i hjemmearbeid. Denne spesialiseringsgevinsten vil gj\u00f8re menn med familie og barn mer produktive sammenlignet med menn uten familie og barn, fordi menn uten familie og barn ikke nyter godt av denne spesialiserings- og arbeidsdelingsgevinsten. Dersom h\u00f8yere produktivitet i arbeidsmarkedet for menn som f\u00f8lge av \u00e5 stifte familie og f\u00e5 barn sl\u00e5r ut i h\u00f8yere timel\u00f8nn, vil ogs\u00e5 denne mekanismen bidra til \u00e5 forklare timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn. Til n\u00e5 har vi diskutert l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn som skyldes at det er en effekt av \u00e5 f\u00e5 barn for eksempel via frav\u00e6r fra arbeidsmarkedet p\u00e5 produktivitet. I det f\u00f8lgende diskuterer vi betydningen av diskriminering og uobserverte forskjeller mellom personer med og uten barn for \u00e5 forklare l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn. I disse tilfellene snakker vi ikke lenger om at det \u00e5 f\u00e5 barn har en \u00e5rsak, m\u00e5lt ved deres effekt p\u00e5 produktivitet, men at arbeidsgivere behandler ulike grupper med samme produktivitet ulikt (diskriminering) og at personer har ulike preferanser (uobserverte forskjeller). Vi diskuterer dette n\u00e6rmere nedenfor. Det er ulike former for diskriminering. Vi kan grovt skille mellom tre typer diskriminering: 7\n\n9 \\[ HVOR MYE BETYR BARN FOR L\u00d8NNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN? \\] 1. preferansediskriminering 2. statistisk diskriminering 3. monopsonistisk diskriminering. Preferansediskriminering oppst\u00e5r dersom arbeidsgiver har preferanser for ett kj\u00f8nn fremfor et annet, uten at dette er begrunnet ut fra rasjonelle \u00f8konomiske markedsbetraktninger. Statistisk diskriminering kjennetegnes ved at individer behandles ut fra forventet gjennomsnittskjennetegn ved gruppen vedkommende tilh\u00f8rer (eksempelvis kvinner i fruktbar alder). Dersom kvinner forventes i gjennomsnitt \u00e5 ha h\u00f8yere tilb\u00f8yelighet enn menn til \u00e5 ta fri fra jobben i forbindelse med barnef\u00f8dsler og barneomsorg, kan dette f\u00f8re til at alle kvinner (ogs\u00e5 de som ikke tar fri fra jobben og kvinner uten barn) f\u00e5r d\u00e5rligere tilgang til interne karrieremuligheter, og derfor lavere l\u00f8nn enn menn. I s\u00e5 fall vil man kunne observere lavere timel\u00f8nn for kvinner enn for menn, fordi kvinner i st\u00f8rre grad enn menn er utsatt for denne type diskriminering. Monopsonistisk diskriminering oppst\u00e5r dersom arbeidsgiver utnytter sin markedsmakt til \u00e5 sette l\u00f8nnen lavere for kvinner enn for menn. Dersom for eksempel kvinner med sm\u00e5 barn er mindre mobile p\u00e5 arbeidsmarkedet enn andre grupper av arbeidstakere, for eksempel fordi kvinner og kanskje spesielt kvinner med sm\u00e5 barn ofte er husholdningsmedlemmet med den laveste inntekten, vil arbeidstilbudet deres v\u00e6re mindre l\u00f8nnsf\u00f8lsomt sammenlignet med arbeidstilbudet til andre grupper. Dersom arbeidsgiverne i det lokale arbeidsmarkedet utnytter denne makten (monopsonimakt), vil de sette timel\u00f8nnen til kvinner lavere enn timel\u00f8nnen til menn. En tredje \u00e5rsak til at barn kan henge sammen med timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn, er knyttet til uobserverte forskjeller mellom personer med og uten barn. Hypotesen her er at kvinner som er forskjellige med hensyn til preferanser for barn eller ikke barn, ogs\u00e5 kan v\u00e6re forskjellige i forhold til en del uobserverte egenskaper som motivasjon i arbeidslivet eller fokus p\u00e5 karriere. Dersom kvinner uten barn er mer motiverte for karriere enn kvinner med barn, vil vi kunne observere en negativ sammenheng mellom barn og l\u00f8nn, ikke som et resultat av en kausal sammenheng mellom barn (gjennom for eksempel frav\u00e6r fra arbeidsmarkedet) og l\u00f8nn, men ved at det er noe 8\n\n10 \\[ HARDOY OG SCH\u00d8NE \\] uobservert ved kvinner med barn som er negativt korrelert med timel\u00f8nn. Effekten av uobserverte forskjeller p\u00e5 timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn vil bli forsterket dersom den uobserverte forskjellen mellom personer med og uten barn er motsatt for menn. For eksempel, dersom menn med barn har noen uobserverte egenskaper som gj\u00f8r dem mer produktive enn menn uten barn, vil vi kunne observere en positiv sammenheng mellom menn og barn. Tabell 1 gir til slutt en kort oppsummering av forventet bidrag fra de ulike komponentene til l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn, i henhold til \u00f8konomisk teori. TABELL 1. Forventet bidrag fra \u00e5 ha barn til l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn Komponenter Kvinner Bidrag til \u00e5 forklare l\u00f8nnsgap i fav\u00f8r kvinner uten barn Menn Bidrag til \u00e5 forklare l\u00f8nnsgap i fav\u00f8r menn med barn Bidrag til l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn Reduksjon av personkapital i perioder utenfor arbeidsmarkedet Uobserverte egenskaper mellom personer med og uten barn Diskriminering av personer med sm\u00e5 barn Arbeidsdeling og spesialisering i sm\u00e5barnsfasen Den f\u00f8rste linjen viser at reduksjon av personkapital i perioder utenfor arbeidsmarkedet bidrar til \u00e5 forklare l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner med og uten barn, i fav\u00f8r av menn, indikert med et plusstegn. Denne kilden til l\u00f8nnsforskjeller forklares ved at kvinner med barn har lavere timel\u00f8nn enn kvinner uten barn, fordi perioder utenfor arbeidsmarkedet reduserer personkapitalen. Menn med barn tilbringer mye mindre tid utenfor arbeidsmarkedet i forbindelse med f\u00f8dsler og barnepass. Det er derfor grunn til at reduksjon av personkapital ikke er viktig for \u00e5 forklare l\u00f8nnsforskjeller mellom menn med og uten barn, indikert med 0 i tabellen. 9\n11 \\[ HVOR MYE BETYR BARN FOR L\u00d8NNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN? \\] EMPIRISKE ANALYSER. Empiriske analyser om betydningen av barn p\u00e5 timel\u00f8nnsforskjeller kan grovt grupperes i tre typer: 1) analyser som studerer l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner med og uten barn, 2) analyser som studerer l\u00f8nnsforskjeller mellom menn med og uten barn og 3) analyser som studerer betydningen av barn for l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er en relativt stor mengde internasjonale studier som har analysert betydningen av barn for l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner med og uten barn, se for eksempel Waldfogel (1997) og Budig & England (2001) med analyser for det amerikanske arbeidsmarkedet, Joshi, Paci & Waldfogel (1999) med analyser fra Storbritannia, Datta-Gupta & Smith (2002) med analyser fra Danmark, og Albrecht, Edin, Sundstr\u00f6m & Vroman (1998) med analyser fra Sverige. Resultatene varierer en del mellom land. Det er flere grunner til det. For det f\u00f8rste varierer de institusjonelle rammene mye b\u00e5de over tid og mellom land. F\u00f8dselspermisjon er landsdekkende og finansieres over offentlig budsjetter i noen land, mens deler av kostnadene i andre land faller p\u00e5 arbeidsgiverne (for eksempel i USA). For det andre varierer lengden og kompensasjonsgraden p\u00e5 betalt f\u00f8dselspermisjon. I noen land er perioden med betalt f\u00f8dselspermisjon kort (for eksempel i USA og Storbritannia), mens den i andre land er lang (for eksempel i de skandinaviske landene). For det tredje: hvor fort man g\u00e5r tilbake til arbeidslivet, avhenger blant annet av mulighetene for barnepass og forholdene p\u00e5 arbeidsmarkedet. Barnehagedekning og graden av offentlig st\u00f8tte til barnehager varierer markant mellom land. For det fjerde er det generelt store forskjeller i den generelle l\u00f8nnsspredningen mellom land. Norge og de andre nordiske landene har h\u00f8yere fagforeningstetthet og mer sentralisert og koordinert l\u00f8nnsdannelse sammenlignet med de fleste andre OECD-land. Denne m\u00e5ten \u00e5 fastsette l\u00f8nningene p\u00e5, bidrar generelt til lavere l\u00f8nnsspredning (se for eksempel Blau & Kahn 1996, 2003; Boeri, Brugiavini & Calmfors 2001). Selv om resultatene spriker, er det likevel slik at de fleste studiene finner at det er en \u00f8konomisk \u00abstraff\u00bb for kvinner \u00e5 f\u00e5 barn kvinner med barn har lavere timel\u00f8nn enn kvinner uten barn, men fortsatt er det en viss uenighet om hvilke teoretiske mekanismer som er viktigst for \u00e5 forklare denne \u00abstraffen\u00bb (se forrige avsnitt). Likevel er det nok riktig \u00e5 si at mange av studiene gir st\u00f8tte til teorien om personkapital, 10\n\n12 \\[ HARDOY OG SCH\u00d8NE \\] ved at den \u00f8konomiske \u00abstraffen\u00bb reduseres markant dersom man kontrollerer for depresiering og manglende akkumulering av personkapital i perioder utenfor arbeidsmarkedet. Datta-Gupta & Smith (2002) finner for eksempel at l\u00f8nnsgapet mellom kvinner med og uten barn i Danmark reduseres markant etter kontroll for manglende akkumulering av personkapital i perioder utenfor arbeidsmarkedet. Budig & England (2001) finner for det amerikanske arbeidsmarkedet at l\u00f8nnsgapet mellom kvinner med og uten barn reduseres med ca. 50 prosent etter kontroll for karriereavbrudd og deltidsarbeid. Videre viser studier at den \u00f8konomiske \u00abstraffen\u00bb for kvinner med barn er gjennomg\u00e5ende h\u00f8yere i angloamerikanske land (som USA og Storbritannia) enn i nordiske og nordeuropeiske land (Harkness & Waldfogel 2003). I de senere \u00e5r har det ogs\u00e5 kommet stadig flere studier som har analysert l\u00f8nnsforskjeller mellom b\u00e5de gifte og ugifte menn og mellom menn med og uten barn. En klar majoritet av studiene finner at for menn er det en l\u00f8nnspremie ved \u00e5 v\u00e6re gift eller ha barn. Dette bekreftes av studier fra blant annet USA (Ribar 2004), Storbritannia (Bardasi & Taylor 2004) og Danmark (Datta-Gupta, Smith & Stratton 2005). Som nevnt i forrige avsnitt kan denne l\u00f8nnspremien forklares p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Datta-Gupta et al. (2005) finner at ca. halvparten av l\u00f8nnsgapet mellom gifte og ugifte menn skyldes uobserverte forskjeller mellom de to gruppene, det vil si at gifte er og ikke blir mer produktive av \u00e5 gifte seg. Korenman & Neumark (1991) finner at omtrent 20 prosent av l\u00f8nnspremien skyldes individspesifikke og uobserverte faste effekter. Gray (1997) rapporterer lignende resultater for en kohort av menn f\u00f8dt i perioden Det er ogs\u00e5 en del studier som har funnet st\u00f8tte for at menn blir mer produktive ved \u00e5 stifte familie og f\u00e5 barn. Gray (1997) og Stratton (2002) finner at timel\u00f8nn stiger raskere for gifte menn enn for ugifte, ogs\u00e5 etter kontroll for faste individuelle effekter. Det er f\u00e6rre studier som har analysert betydningen av barn for l\u00f8nnsforskjellen mellom kvinner og menn. Et unntak er Waldfogel (1998), som gjennomf\u00f8rer en analyse for amerikanske kvinner og menn. Waldfogel finner at barn og sivil status (gift versus ikke-gift) forklarer over halvparten (56 prosent) av timel\u00f8nnsforskjellen mellom kvinner og menn i det amerikanske arbeidsmarkedet i\n13 \\[ HVOR MYE BETYR BARN FOR L\u00d8NNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN? \\] BETYDNING AV BARN FOR L\u00d8NNSFORSKJELLER I NORGE. Norske studier av betydningen av barn er f\u00e5. Hardoy & Sch\u00f8ne (2004) analyserer l\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner med og uten barn i perioden Resultatene viser blant annet at sysselsatte kvinner med barn har lavere timel\u00f8nn enn sysselsatte kvinner uten barn, og l\u00f8nnsgapet \u00f8ker med antall barn. Dette resultatet gjelder etter kontroll for andre observerte kjennetegn som p\u00e5virker l\u00f8nn (alder, arbeidstid, utdanningsniv\u00e5, bosted, n\u00e6ring, landbakgrunn m.m.). Dette er med andre ord l\u00f8nnsforskjeller mellom relativt like kvinner, bortsett fra at den ene gruppen har barn (ett eller flere) mens den andre gruppen ikke har det. Resultatene i Hardoy & Sch\u00f8ne (2004) viser videre at l\u00f8nnsgapet mellom kvinner med barn og kvinner uten barn er mye lavere i offentlig sektor enn i privat sektor. Basert p\u00e5 denne observasjonen kan man hevde at offentlig sektor er mer \u00abfamilievennlig\u00bb enn privat sektor. Mer sjener\u00f8se permisjonsordninger er et eksempel p\u00e5 dette. Evensen (2006) analyserer timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner med og uten barn i Norge i perioden ved hjelp av NHO-data p\u00e5 individniv\u00e5. Hovedfunnene er at kvinner med barn som har lik utdanning og lik arbeidserfaring som kvinner uten barn, gjennomsnittlig har en lavere timel\u00f8nn enn kvinner uten barn. Forskjellen \u00f8ker med antall barn. H\u00f8gsnes, Penner og Petersen (2006) benytter registerdata p\u00e5 individniv\u00e5 for funksjon\u00e6rer i medlemsbedrifter i NHO for \u00e5 analysere sammenhengen mellom barn og timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn i perioden De finner at barn bidrar til \u00e5 forklare timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn i denne perioden, men at barns betydning for timel\u00f8nnsforskjeller har blitt mindre i den perioden som studeres. De finner videre at barn betyr mindre jo likere grupper av kvinner og menn man sammenligner. Minst l\u00f8nnsforskjeller som skyldes barn finner man n\u00e5r man sammenligner kvinner og menn som arbeider i samme virksomhet og i samme stilling. Forfatterne mener dette betyr at det totale l\u00f8nnsgapet i hovedsak kan f\u00f8res tilbake til sortering av m\u00f8dre og fedre til ulike stillinger og stillingvirksomheter. Hovedfokus i mange av de tidligere studiene p\u00e5 dette omr\u00e5det har ofte v\u00e6rt \u00e5 tallfeste betydningen av barn for l\u00f8nnsgapet mellom kvinner med og uten barn. Vi \u00f8nsker i denne artikkelen \u00e5 bidra til den 12\n\n15 \\[ HVOR MYE BETYR BARN FOR L\u00d8NNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN? \\] kontrollere for s\u00e5 mange kjennetegn som mulig, for deretter \u00e5 analysere forskjeller i avkastning av barn mellom kvinner og menn. Forskjeller i avkastning av barn vil kunne inneholde en diskrimineringskomponent, men i denne artikkelen vil vi ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 tallfeste st\u00f8rrelsen p\u00e5 denne komponenten. METODE For \u00e5 beregne betydningen av barn for timel\u00f8nnsforskjeller mellom kvinner og menn, trenger vi \u00e5 ta hensyn til b\u00e5de forskjeller i sammensetning med hensyn til observerte kjennetegn som har betydning for l\u00f8nn, og kj\u00f8nnsforskjeller i avkastning av de samme observerte kjennetegnene. Til dette form\u00e5let benytter vi en s\u00e5kalt dekomponeringsanalyse (Oaxaca 1973). V\u00e5rt utgangspunkt er den observerte gjennomsnittlige timel\u00f8nnsforskjellen mellom kvinner og menn. Det er den vi \u00f8nsker \u00e5 dekomponere for \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor stor del av denne l\u00f8nnsforskjellen som skyldes barn. Vi starter med \u00e5 estimere separate l\u00f8nnsrelasjoner for kvinner og menn: () 1 lnw = \u03b2 + \u03b2 X + \u03b2 X + \u03b2 X + \u03b2 Z + \u03b5 K K0 K1 K1 K2 K2 K3 K3 K4 K ln w = \u03b2 + \u03b2 X + \u03b2 X + \u03b2 X + \u03b2 Z + \u03b5 M M0 M1 M1 M2 M2 M3 M3 M4 M hvor w K og w M er timel\u00f8nn for kvinner og menn, \u03b2 K1, \u03b2 K2 og \u03b2 K3 er koeffisienter som m\u00e5ler betydningen av henholdsvis ett barn, to barn og tre barn eller mer p\u00e5 timel\u00f8nn for kvinner. X K1, X K2 og X K3 er dummyvariabler for henholdsvis ett barn, to barn og tre barn. Tilsvarende \u03b2 M1, \u03b2 M2 og \u03b2 M3 og X M1, X M2 og X M3 for menn. \u03b2 M4 og \u03b2 k4 er koeffisienter som m\u00e5ler effekten av andre faktorer (Z K og Z M ) p\u00e5 timel\u00f8nn. Det beregnede bidraget fra barn er basert p\u00e5 gjennomsnittsverdier for variablene ett barn, to og tre barn for kvinner og menn, samt estimerte regresjonskoeffisienter for kvinner og menn fra likning (1). Fra (1) f\u00f8lger: 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7a931c9-f7af-40b8-bf83-bc1a93f05624"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Belgiske-vafler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:33Z", "text": "# Belgiske vafler\n\n  \n**Fotograf:** Brodogkorn.no  \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\n**1 porsjon gir ca 10 vafler  \n  \n**Mel r\u0159res med eggeplommer, sukker og vaniljesukker. Gj\u0107r oppl\u0159st i vann tilsettes. Varm margarinen i melken. Olje, margarin og melk tilsettes deigen. R\u0159r grundig, og tilsett salt og eggehvite. La deigen heve. Bakes i et varmt jern. HUSK \u013a snu jernet etter \u013a ha helt deigen i, ellers brenner det fast.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 239,46 Kcal**  \n**Protein 6,26** g  \n**Fett 9,78** g  \n**Karbo 30,98** g  \n**Pris 1,94**.- kr \n\n-----\n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\n**1 porsjon gir ca 10 vafler  \n  \n**Mel r\u0159res med eggeplommer, sukker og vaniljesukker. Gj\u0107r oppl\u0159st i vann tilsettes. Varm margarinen i melken. Olje, margarin og melk tilsettes deigen. R\u0159r grundig, og tilsett salt og eggehvite. La deigen heve. Bakes i et varmt jern. HUSK \u013a snu jernet etter \u013a ha helt deigen i, ellers brenner det fast.  \n  \n## Pr\u0159v en lignende oppskrift\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6311ea83-4232-4479-84e8-9043f81983ca"}
+{"url": "http://sucom.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:52Z", "text": "### Wifi-sentralen\nWifi-sentralen er en kunnskapsbase for alle som vil ha bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme, med konkrete r\u00e5d, verkt\u00f8y og innsikt i teknologien.\n\nTa turen innom for \u00e5 l\u00e6re mer om tr\u00e5dl\u00f8st og f\u00e5 tips til bedre wifidekning: https://eyenetworks.no/wifi-sentralen\n\n\u00a0\n\n\nTek.no har testet AirTies 4920 boligpakke, og er sv\u00e6rt forn\u00f8yd. Vi har AirTies p\u00e5 lager, s\u00e5 kom gjerne innom om du er interessert i produktet.\n\nhttp://www.tek.no/artikler/test-airties-4920-boligpakke/367665\n\nTjenesten koster 79,- pr mnd, og kan bestilles p\u00e5 https://kabel.canaldigital.no/minside.\n\n\n\nSuCom har en lengre periode jobbet med \u00e5 f\u00e5 underholdningsportalen T-We Plus inn i v\u00e5rt TV-nett. Vi jobber for \u00e5 bli et av de f\u00f8rste operat\u00f8rnettene i landet som kan tilby denne tjenesten til v\u00e5re kunder. TV-kunder vil f\u00e5 tilsendt et skriv n\u00e5r tjenesten blir tilgjengelig, men allerede n\u00e5 kan du f\u00e5 en smakebit p\u00e5 tjenesten ved \u00e5 bruke den nettbaserte versjonen.  \n  \nMed T-We appen for mobil eller nettbrett kan du f\u00f8lge TV-sendinger direkte der du er og se filmer, serier eller programmet du gikk glipp av, ogs\u00e5 n\u00e5r du er p\u00e5 farten eller p\u00e5 hytta. Appen blir tilgjengelig n\u00e5r den blir godkjent hos Android og Apple.  \nDet er ogs\u00e5 en mulighet \u00e5 logge seg p\u00e5 www.twe.no, og ha tilgang til det samme innholdet. Man bruker samme innlogging p\u00e5 denne siden, som p\u00e5 MinSide.  \nTjenesten krever abonnement p\u00e5 T-We+ til 79 kr pr mnd, som kan bestilles p\u00e5 MinSide.  \n*Grunnet rettigheter vil det v\u00e6re noe variasjon i hva som er tilgjengelig hjemme og ute. Les mer om dette her: T-We*\n\n\u00a0\n\n\n  \n**Er du hjemme?**  \n  \nDu m\u00e5 ha en T-We boks som er tilkoblet ditt hjemmenettverk (ruter) for at T-We appen for mobil/nettbrett skal skj\u00f8nne at du er hjemme.  \nUtvalget av kanaler avhenger av ditt TV-abonnement.\n\nTjenestene start forfra, ukesarkiv og andre arkivtjenester vil bli tilgjengelig n\u00e5r vi f\u00e5r levert tjenesten via TV-nettet v\u00e5rt. For at disse funksjonene skal virke m\u00e5 man ha en T-We mini eller T-We dekoder, som st\u00f8tter denne tjenesten.\n\n\n## Driftsmeldinger\n\n\u00a0\nVi har for tiden ingen rapporterte driftsmeldinger i v\u00e5rt nett.\n\n\u00a0\n\n## Om Sucom AS\n\n## Selskapet\n\nSuCom AS ble stiftet den 12.12.2000, og eies av Sunndal Energi KF, Sunndal N\u00e6ringsselskap AS, Nesset Kraft AS og Sutech AS.\n\nVi leverer internett, TV og telefoni til privatkunder, bedriftskunder og offentlige virksomheter i Sunndal, Nesset, Tingvoll og Rauma.\n\nSuCom har bygd ut et stamnett basert p\u00e5 fiberkabel og radiolinjer med h\u00f8y kvalitet og kapasitet. Vi tilbyr bredb\u00e5ndsaksess til v\u00e5re kunder via fiberkabel, Hybrid Fiber, ADSL og radio.  \n  \nSuCom eier\u00a01/3 av OrkideNett AS som leverer kommunikasjonsl\u00f8sninger og IT-tjenester til 14 kommuner p\u00e5 Nordm\u00f8re/Romsdal. Gjennom OrkideNett har vi tilgang til et stamnett som dekker deler av Romsdal samt hele Nordm\u00f8re. SuCom er tjenesteleverand\u00f8r til OrkideNett AS.  \n  \n***Gjennom lokal tilstedev\u00e6relse og h\u00f8y kvalitet p\u00e5 tjenestene bidrar SuCom til konkurransekraft for regionen.***\n\n## Ansatte\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae22474-7f82-4124-9632-e85a4beb6762"}
+{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2010/04/23/konfirmasjon-og-talegaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:04Z", "text": "### Konfirmasjon og\u00a0talegaver.\n\n#### by Dorthea\n\n  \n*Og her skal festen holdes \u2013 hos naboen min.*\n\nI morgen skal jeg i konfirmasjon til min yngste kusine. Nesten flaut \u00e5 si, men jeg har faktisk ikke sett henne p\u00e5 n\u00e6rmere to \u00e5r \u2013 og hun bor i nabobyen. Men, derfor blir det ekstra koselig \u00e5 se henne i morgen, sammen med andre i familien. I den anledningen skal jo jeg selvf\u00f8lgelig holde tale. Noe jeg ikke fikk vite f\u00f8r i g\u00e5r. Egentlig s\u00e5 er det mamma som skal holde tale \u2013 siden hun er fadder, men mamma ville jeg skulle. S\u00e5 da skal jeg, tydeligvis.\n\nJeg er p\u00e5 mange m\u00e5ter familiens store taler \u2013 ikke at jeg er verdens flinkeste eller noe, men jeg er liksom best med ord. Hvertfall i v\u00e5r lille familie. Jeg har jo holdt ett par taler opp i gjennom \u2013 b\u00e5de i s\u00f8rglige og lystige lag. Jeg holdt konfirmasjonstale for bestevennina mi Erika, og jeg holdt tale i begravelsen hennes noen \u00e5r senere. Jeg holdt tale for mormor da hun d\u00f8de, og jeg holdt tale i min egen konfirmasjon. Men i morgen skal jeg holde tale p\u00e5 vegne av mamma, og resten av oss i familien. Talen blir et lite dykk i arkivet, med morsomme episoder og litt seri\u00f8sitet.**\n\n*Vi er ikke s\u00e5 bekymret for hva det skal bli av deg, for du er ei jente med bein i nesa. Du har aldri v\u00e6rt redd for \u00e5 si hva du mener. For du skal huske det, Marthe, at samme hva andre mener, s\u00e5 m\u00e5 du alltid lytte til hva din indre stemme sier. Du m\u00e5 ikke gj\u00f8re ting fordi alle andre mener du skal, og ei heller ikke fordi alle andre gj\u00f8r det. Du m\u00e5 finne din egen vei, st\u00e5 p\u00e5 ditt og gj\u00f8re dine egne erfaringer. Det er disse erfaringene som skal lyse deg vei i m\u00f8rket.* **(utsnitt av talen)**\n\nTakk for meg.\n\n### Like this:\n### *Related*\n\nPublished: 23. April, 2010\n\n### 6 Comments to \"Konfirmasjon og\u00a0talegaver.\"\n\n1.   Casey says:\n    \n    23\\. April, 2010 at 15:45\n    \n    Du har snakket\u00f8yet i orden, det hersker det ingen tvil om. Lykke til:)\n    \n    **SVAR: Tuuuusen takk :) Gleder meg, jeg\\!**\n    \n2.   Carina says:\n    \n    23\\. April, 2010 at 16:33\n    \n    Lykke til med talen da\\!  \n    Jeg vil absolutt v\u00e6re enig i at du er flink med ord :D\n    \n    **SVAR: \u00c5\u00e5h \u2013 tusen takk for det s\u00f8te :)**\n    \n3.   astridkatrine says:\n    \n    23\\. April, 2010 at 21:16\n    \n    det va kje gale det:) ser du e flink med ord ja:)  \n    lykke te im\u00e5r\u00e5 d\u00e5:)\n    \n    **SVAR: Tuuusen takk kj\u00e6re deg :)**\n    \n    Reply\n\n4.   Mona says:\n    \n    24\\. April, 2010 at 10:23\n    \n    Lykke til med talen\\! t\u00f8ft gjort, jeg er ikke typen til \u00e5 ta s\u00e5nn p\u00e5 s\u00e5 kort varsel\\!\n    \n    **SVAR: Fikk heldigvis en liste med stikkord fra mamma :-) S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg bare bli helt ferdig med talen\\!\\! Takk \u2665**\n    \n5.   Mari kit says:\n    \n    24\\. April, 2010 at 12:45\n    \n    Jeg er livredd for taler. Holdt en liten takketale i min egen konfirmasjon, ogs\u00e5 holdt jeg tale i olderfars begravelse for lenge siden\\!\n    \n    sv; den er faktisk fra Gina tricot :-D\n    \n    **SVAR: Man er alltid illenerv\u00f8s f\u00f8r talen og utrolig glad n\u00e5r man er ferdig ;) hehe**\n    \n6.   annki89 says:\n    \n    24\\. April, 2010 at 18:43\n    \n    Bra skreve :-P\n    \n    Masse lykke im\u00e5r\u00e5 :-)\n    \n    **SVAR: Takk takk :D**\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59a3007-32ba-435b-a36a-7b9142298f51"}
+{"url": "http://docplayer.me/3832574-Nr-6-fem-tromso-skoler-samarbeider-om-a-konkretisere-sosial-kompetanse-for-a-bedre-laering-mot-noen-mobbekrigere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:42Z", "text": "3 Skolelederen Nr \u00e5rgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redakt\u00f8r: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: INNHOLD Leder Tegneserie Ferske realister velger undervisning f\u00f8rst...5 N\u00e5 har Utdanningsetaten i Oslo sikret seg n\u00e6rmere 20 nyutdannete realister med mastergrad og topp akademiske resultater. De skal jobbe som matematikk- eller naturfagsl\u00e6rere p\u00e5 en ungdoms- eller videreg\u00e5ende skole. Det er bare \u00e5 si ifra...8 God d\u00f8mmekraft er viktig for \u00e5 redusere digital mobbing, sa statssekret\u00e6r Lisbet Rugtvedt da hun \u00e5pnet den nye nettressursen som Du bestemmer -kampanjen st\u00e5r bak. M\u00f8t mobbekrigerne...9 Jeg er av den oppfatning at mobber og mobbeoffer faktisk m\u00e5 snakke sammen. \u00c5 segregere elever er en vei skolen ikke b\u00f8r g\u00e5, understreker Westby som er en av arkitektene bak en metode kalt MultiSystemisk Intervensjon (MSI). Et skole- og kultursenter i Groruddalen...12 En heldigital og \u00e5pen skole med mange tilbud ogs\u00e5 til glede for bydelens befolkning. Godkjent opplag 2. halv\u00e5r 2009: 5934 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke n\u00f8dvendigvis forbundets mening, og st\u00e5r for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse Ta styring...14 Det pedagogiske hovedm\u00e5let for prosjektet i de fem Troms\u00f8-skolene er at elever, foresatte og personalet skal ha samme kunnskap og forst\u00e5else for hva som ligger i begrepet sosial kompetanse og hvordan dette virker inn p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Skolen og den allmenne dannelse...16 Hva vil vi betrakte som allmenndanning? sp\u00f8r rektor Kjell Arne Engels\u00f8 i denne artikkelen Meningsfull effektivitet...18 Hvorfor skal vi v\u00e6re s\u00e5 effektive? Hvor skal du hele tiden? Problemet er ikke \u00e5 v\u00e6re flink, men \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 v\u00e6re flink, sier psykologen John Petter Fagerhaug. Ny leder i Elevorganisasjonen...19 P\u00e5 forbundssiden...20 Humor p\u00e5 alvor...21 Sp\u00f8rrespalten...22 Skolelederen\n\n4 Forbunds L E D E R E N I skrivende stund er konflikt mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i kommunal sektor akkurat avsluttet. I \u00e5rets tariffoppgj\u00f8r sto partene s\u00e5 langt fra hverandre at meklingsmannen i ordin\u00e6r mekling ikke fant det mulig \u00e5 legge frem en skisse til l\u00f8sning som det var reelle muligheter for at partene kunne slutte opp om. Dette innebar at Norsk Skolelederforbund var i streik. For en organisasjon som har h\u00f8y terskel for streik, er det en h\u00f8yst ekstraordin\u00e6r situasjon. Meklingsmannens endelige forslag kunne alle parter slutte seg til. Se n\u00e6rmere orientering p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Muligens stiller mange seg sp\u00f8rsm\u00e5let om hva skolens ledere egentlig streiker for. Kort fortalt gikk Norsk Skolelederforbund inn i tariffoppgj\u00f8ret med et krav om at ansvar m\u00e5 l\u00f8nne seg. Selv om skole-norge er forskjellig, og behov og utfordringer varierer rundt om i landet, er kravet fra medlemmene ganske entydige: ledere m\u00e5 ha vesentlig bedre \u00e5rsl\u00f8nn enn dem de er satt til \u00e5 lede. I \u00e5rets oppgj\u00f8r er det lagt en lederl\u00f8nnsf\u00f8ring i de lokale forhandlingene. Selv om l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l alltid vil v\u00e6re av vesentlig betydning er det selvsagt grenser for hva penger kan veie opp for\\! Tilstrekkelig tid og gode st\u00f8ttespillere er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 v\u00e6re gode ledere. Tid inneb\u00e6rer \u00e5 kunne prioritere prim\u00e6roppgavene. Det vil si \u00e5 ivareta hver enkelt ansatt og se til at de f\u00e5r n\u00f8dvendig st\u00f8tte og oppf\u00f8lging og rammevilk\u00e5r for \u00e5 utf\u00f8re oppgavene p\u00e5 en god m\u00e5te. Rett kompetanse i forhold til virksomhetens m\u00e5l og barn og unges behov er ikke mindre viktig. Norsk Skolelederforbund mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 skolens organisering for \u00e5 sikre effektiv og god utnyttelse av tilgjengelige, og ofte knappe, ressurser. Skolen er en mangfoldig virksomhet og Norsk Skolelederforbund mener at flere yrkesgrupper m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 bidra til god og effektiv administrasjon og drift av moderne skoler. Selvsagt uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av selve l\u00e6ringsarbeidet\\! I likhet med \u00f8vrige ansatte er ogs\u00e5 ledere avhengige av st\u00f8tte og oppf\u00f8lging fra sine ledere og rett kompetanse for \u00e5 kunne innfri krav og forventninger. Vi ser derfor med tilfredshet at stadig flere kommuner setter ledelse av skolene under lupen i den hensikt \u00e5 kartlegge behov og iverksette tiltak for at lederne bedre kan ivareta de krevende og komplekse utfordringer dagens og morgendagens skoler stilles overfor. I debatten om \u00f8kt kvalitet i skolen er det underlig at grunnoppl\u00e6ringens form\u00e5lsparagraf ikke oftere trekkes inn. Ansvar for kvalitet og gode resultater tillegges i stor grad skolen, og i mindre grad stilles det klare krav til elever og foresatte. En uheldig effekt av det sto nylig \u00e5 lese i et debattinnlegg i Aftenposten. Der problematiserte en lektor konsekvensene av vurderingsforskriften: Vi n\u00e6rmer oss avslutning i tredje klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende skole og det begynner \u00e5 g\u00e5 opp for den fortvilte russen at toget er i ferd med \u00e5 forlate perrongen Grunnlaget for vurderingen er jo elevens prestasjoner, og hvordan skaffer vi dette grunnlaget hvis eleven ikke er til stede og ikke presterer? En god skole bygger p\u00e5 prinsippet om at alle bidrar s\u00e5 godt de kan. I dag kan det nok stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om vi ikke har mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i forhold til at alle tar et medansvar\\!\\! Suksess er avhengig av innsats fra hver og en av oss; det gjelder uansett om vi er elever, foreldre, politikere, ansatte, ledere eller \u00f8vrige akt\u00f8rer i samfunnet\\! En riktig god sommer \u00f8nskes alle v\u00e5re lesere\\! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 6-10\n\n5 Ferske realister velger undervisning f\u00f8rst Statoil og Utdanningsetaten i Oslo samarbeider om et to\u00e5rig utviklingsprogram for \u00e5 f\u00e5 s\u00e6rs dyktige nyutdannete mastergrads studenter til \u00e5 begynne som l\u00e6rere i realfag. Tekst og foto: Tormod Smedstad Ved flere Oslo-skoler, s\u00e6rlig i Groruddalen, har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i faglig kvalifiserte realister. N\u00e5 har Utdanningsetaten sikret seg n\u00e6rmere 20 nyutdannete realister med mastergrad og topp akademiske resultater. De skal jobbe som matematikk- eller naturfagsl\u00e6rere p\u00e5 en ungdoms- eller videreg\u00e5ende skole i Oslo. Bakgrunnen er selvf\u00f8lgelig at det mangler fagl\u00e6rte l\u00e6rerkrefter i disse fagene. Hva er s\u00e5 lokkemidlene for \u00e5 f\u00e5 masterkandidatene til \u00e5 s\u00f8ke seg til l\u00e6reryrket framfor \u00e5 satse umiddelbart p\u00e5 for eksempel en akademisk karriere? Jeg hadde vurdert l\u00e6reryrket f\u00f8r jeg visste om dette tilbudet, sier Thomas Peter Golding. Da jeg ble gjort oppmerksom p\u00e5 Teach First, der en kunne f\u00e5 PPU underveis, synes jeg det h\u00f8rtes veldig fristende ut. Teach First Teach First Norway, som dette utviklingsprogrammet heter, bygger p\u00e5 et konsept fra USA og England. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten, Statoil og Universitetet i Oslo som er tilpasset norske forhold og utfordringer innen utdanning og realfag. Kandidatene m\u00e5 alts\u00e5 ha topp resultater, og de blir valgt ut gjennom omfattende testing og vurdering. Motivasjon for \u00e5 jobbe i skolen var et viktig kriterium. De f\u00e5r full l\u00f8nn, men underviser i 80 % stilling. Programmet de skal f\u00f8lge i l\u00f8pet av de to \u00e5rene betyr at de underveis f\u00e5r formell l\u00e6rerkvalifisering i regi av Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (ILS). Kompetanseutvikling i regi av Statoil inng\u00e5r som en viktig del i det andre \u00e5ret, og der vil temaet v\u00e6re utvikling og styrking av lederkompetansen. Statoil garanterer personlig jobbintervju etter endt periode og Oslo-skolen garanterer fast stilling. Erfaringene fra England tilsier at i overkant av 60 prosent av de som er Kristine Stangeland har fullf\u00f8rt sin mastergrad i kjemi. Hun vil gjerne gi sitt bidrag til \u00e5 vekke interessen for realfag. Skolelederen\n\n6 og er klar over at det skal legges stor vekt p\u00e5 \u00e5 skape gode l\u00e6ringsresultater i klasserommet. Thomas trekker i tillegg fram den sosiale dimensjonen gutter p\u00e5 \u00f8stkanten som faller fra i utdanningsl\u00f8pet. Hvis vi kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi et lite bidrag til \u00e5 utvikle en positiv holdning til l\u00e6ring, er dette en veldig meningsfull jobb. Med Thomas sin kompetanse i astronomi og astrofysikk og Kristines innsikt i spennende kjemiske fors\u00f8k, kan det jo dessuten v\u00e6re litt ekstra krydder de har \u00e5 bidra med. Pedagoger? Stangeland og Golding starter begge opp p\u00e5 Gran skole til h\u00f8sten. De har v\u00e6rt p\u00e5 skolebes\u00f8k. Vi lurer p\u00e5 om de tror det vil p\u00e5virke forholdet til kollegene at de er ansatt p\u00e5 spesialvilk\u00e5r? De forteller at de ble veldig godt mottatt da de var p\u00e5 skolen. Kanskje noen tenker at vi f\u00e5r for mye oppmerksomhet og lurer p\u00e5 om vi er flinke nok? Vi m\u00e5 gj\u00f8re en god jobb og har selvf\u00f8lgelig mye \u00e5 l\u00e6re. Samtidig har vi sikkert noe \u00e5 bidra med som kan inspirere de andre kollegene, sier Kristine. Thomas har f\u00e5tt med seg at l\u00e6rerstudentene i Utdanningsforbundet har v\u00e6rt negative til Teach First og uttalt at det er en d\u00e5rlig ide at Statoil skal bruke klasserommet som treningsarena for sine lederspirer. Det er riktig at vi ikke har det formelle i orden i forhold til pedagogikk n\u00e5r vi starter, og det skal en v\u00e6re ydmyk i forhold til. Men i og med at det er s\u00e5 stort behov for realister, og vi har fersk faglig kompetanse, h\u00e5per jeg vi kan gj\u00f8re en god jobb. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 tett oppf\u00f8lging og veiledning fra mentor p\u00e5 skolen. Fristende med kombinert jobb og pedagogisk utdanning, sier Thomas Peter Golding som avslutter sin mastergrad i fysikk dette semesteret. med p\u00e5 opplegget, blir i skolen. En av gr\u00fcnderne av Teach First sa det slik: Hvis man kan lede og skape resultater i et klasserom en fredag ettermiddag i en utfordrende klasse, kan man lede hva som helst. To kandidater Thomas Peter Golding avslutter sin mastergrad i fysikk i disse dager. Kristine Stangeland, tok sin mastergrad i kjemi fra Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap i fjor. Kristine var ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at hun ville bli l\u00e6rer, men fikk et tips om denne ordningen og ble fristet. Jeg har undervist p\u00e5 forskerskolen og p\u00e5 universitetet og liker \u00e5 undervise. Jeg er forberedt p\u00e5 at det er komplisert \u00e5 v\u00e6re en flink l\u00e6rer, men \u00f8nsker \u00e5 bidra til kvalitet i realfagsundervisningen og vekke interesse for fagomr\u00e5det, sier Kristine. Hun har ikke s\u00e5 veldig gode minner fra sin egen skolegang n\u00e5r det gjelder realfagsundervisning. Manglende fagkompetanse hos l\u00e6rer, og lite ufordringer, gjorde at hun mistet litt av gl\u00f8den. Hun fikk den heldigvis igjen seinere. N\u00e5 \u00f8nsker hun \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en forskjell for elevene Thomas og Kristine stiller likevel ikke helt blanke ved skolestart. De skal ha en samling p\u00e5 Sundvollen med ILS ei intensiv uke i juni. 11. juli reiser de til England der de skal v\u00e6re fire uker p\u00e5 summer institute sammen med engelske Teach First-kandidater. Ei uke blir praksis og observasjon i en vanskeligstilt engelsk skole. Resten av tida vil v\u00e6re viet undervisning om didaktikk, undervisningsteknikker og klasseromsledelse. Her vil de ogs\u00e5 treffe kandidater fra fjor\u00e5rets kull i England, som kommer for \u00e5 dele sine erfaringer etter ett \u00e5r i skolen. Kristine forteller at alle Teach First-kandidatene har hatt to dager med introduksjon om opplegget, faglige foredrag og bes\u00f8k p\u00e5 skolene. Dette inkluderte ogs\u00e5 en mottakelse i R\u00e5dhuset i Oslo. Disse dagene var inspirerende og motiverende, sier hun. Skolen Anne Myhrvold er rektor p\u00e5 Gran skole, et kunnskapssenter i Groruddalen i Oslo, som de skriver p\u00e5 sin nettside. Skolen er fulldelt 1 10 skole med 21 klasser, inkludert en mottaksklasse og Aktivitetsskole. 95 % av skolens elever kommer fra spr\u00e5klige minoriteter. Vi trenger ekstra dyktige, faglig kompetente l\u00e6rere, som dessuten m\u00e5 jobbe aktivt med spr\u00e5k utvikling, sier Anne Myhrvold. Hun er glad for \u00e5 kunne delta p\u00e5 Teach First-ordningen og \u00f8nsker Stangeland og Golding velkommen til skolen. Hun legger ikke skjul p\u00e5 at skolen har slitt med rekruttering p\u00e5 realfagsida og at det derfor har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 sette i verk kreative tiltak for \u00e5 f\u00e5 til en bedring. I tillegg til nevnte ordning, har de ogs\u00e5 f\u00e5tt midler til \u00e5 tilby l\u00e6rere som 6 Skolelederen 6-10\n\n9 M\u00f8t mobbekrigerne Mobbedebatten har blusset opp igjen. L\u00e6ringsmilj\u00f8programmer har blitt gjennomf\u00f8rt i stor stil, med vekslende hell. M\u00f8t to faglige ildsjeler som har tatt skjeen i egen h\u00e5nd. Tekst og foto: Modolf Moen Nede i den gamle sl\u00f8ydsalen p\u00e5 Gamle Solheim skole i L\u00f8renskog, koker det av engasjement. For \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 er f\u00f8rste bud at elevene m\u00e5 bli bevisst seg selv, sine rettigheter, sine plikter, og ikke minst sitt medansvar, sier Torill \u00d8yre Westby. Spesialpedagogen vet hva hun snakker om. Hun er en av arkitektene bak en metode kalt MultiSystemisk Intervensjon (MSI), en lokalt utviklet modell som plasserer mobbing og atferdsvansker inn i et totalperspektiv. APOskolen, eller Alternativ Pedagogisk Oppl\u00e6ring, i L\u00f8renskog arbeider etter modellen i sitt forebyggende arbeid. APO-skolen er en instans for elever med s\u00e6rskilte behov, psykososialt, faglig og adferdsmessig. Mobber og offer m\u00e5 snakke sammen Jeg er av den oppfatning at mobber og mobbeoffer faktisk m\u00e5 snakke sammen. \u00c5 segregere elever er en vei skolen ikke b\u00f8r g\u00e5, understreker Westby. N\u00f8kkelen til \u00e5 bekjempe et d\u00e5rlig l\u00e6ringsmilj\u00f8 er i hennes \u00f8yne \u00e5 skape etisk refleksjon hos hver enkelt elev, som igjen leder til en sterk indrejustis i klassene. Dialog er den sunneste fremgangsm\u00e5ten. Arbeidet med elevmegling som startet p\u00e5 90-tallet har mye for seg, men jeg opplever at en systematisk og Petter Fineide og Torill Westby ser tilbake p\u00e5 utviklingen av l\u00e6ringsmilj\u00f8modellen MyltiSystemisk Intervensjon, som de begge har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle. demokratisk ansvarliggj\u00f8ring av elever er den beste forebyggende faktoren, sier Westby. Ved siden av henne sitter en minst like engasjert mobbekriger. Petter Fineide er sosiall\u00e6rer og nettverksterapeut, og en av medarkitektene bak L\u00f8renskogmetoden. Han er leder for APO-skolen i L\u00f8renskog. Dominans straffer seg i lengden Mitt m\u00e5l er at s\u00e5 f\u00e5 elever som mulig beh\u00f8ver \u00e5 komme inn p\u00e5 APO- skolen, men forblir p\u00e5 hjemmeskolen, sier Fineide som har erfart at elevene som kommer til APO-skolen for sent innser at de har kommer forkj\u00e6rt ut. Westby og Fineide viser til noen av budskapene som innen multisystemisk intervensjon er blant de viktigste \u00e5 forfekte overfor elevene. V\u00e5re funn og v\u00e5r metode viser at selv om en mobbende elev opplever en kortsiktig seier, profitt og dominans gjennom \u00e5 mobbe tidlig i skolealder og i livet, taper personen i det lange l\u00f8p. I voksenlivet holder det ikke at folk er redd for deg. Det er mindre rom for b\u00f8ller i den virkelige verden, understreker pedagogene. Systematiske m\u00f8ter stor med bestemmelsesrett I praksis fungerer MultiSystemisk Intervensjon slik: Modellen benytter seg av systematiske klassem\u00f8ter og foreldrem\u00f8ter etter en bestemt mal, der elever og foreldre har sterk medbestemmelse i forhold til hvilke atferdsregler og hvilket l\u00e6ringsmilj\u00f8 de \u00f8nsker \u00e5 skape i klassen. Ordstyringen ledes av l\u00e6reren, som har et konkret m\u00e5l for \u00f8ye: \u00d8ke elevens etiske refleksjon og ansvarsf\u00f8lelse. Skolelederen\n\n10 flere spesialpedagoger som har gjort seg gode erfaringer med. Spesialpedagog Marianne Bj\u00f8rntvedt i Skien, n\u00e5 ansatt i PP-tjenesten, har jobbet i ti \u00e5r som sosiall\u00e6rer i Skien-skolen. Der opplevde hun at hennes skoleleder gav henne rom til \u00e5 utvikle alternative, tilpassede og praktisk undervisningsopplegg for elever som faller utenom den s\u00e5kalte normalskolen. Skoleledere som har stor takh\u00f8yde for nye faglige og lokale tiltak for \u00e5 ivareta l\u00e6ringsmilj\u00f8et er sv\u00e6rt viktig. \u00c5 gi elever som strever et tilbud som de mestrer, har en utrolig effekt, understreker Bj\u00f8rntvedt. L\u00e6rer Elise Skaarsrud ved Fjellsrud skole i L\u00f8renskog har innf\u00f8rt MSI-teknikker i sin undervisning. Samtidig \u00f8kes foreldrenes mulighet for innflytelse p\u00e5 et viktig felt i skolehverdagen. Det er viktig \u00e5 legge merke til at intervensjonen p\u00e5 tre m\u00e5neder skal forankres i skoleledelsen og anbefales av PP-tjenesten. Alle intervensjonene evalu eres av partene p\u00e5 egne evalueringsskjemaer, og rapportene sendes skoleadministrasjonen i kommunen. Praktiske hjemmelekser p\u00e5 \u00e5 tenke gjennom og korrigere egen adferd, kan v\u00e6re et utslag av modellen. Like viktig er de mange og m\u00e5lrettede foreldrem\u00f8tene som skal skape involvering og samhold mellom foreldre og skolen. Foreldre skal ikke f\u00f8le seg diskriminerte og adskilte fordi de har et barn som kanskje er en belastning for l\u00e6ringsmilj\u00f8et, forklarer metodeutviklerne. Vi har hatt tilfeller der mobbers foreldre har m\u00f8tt mobbeoffers foreldre, og hvor offerets foreldre gir mobberen ros for de grepene mobberen har tatt for \u00e5 bedre seg og sin adferd. Dette er et av Skole info consensus - enkel vei til god informasjon\\! resultatene av MSI i praksis, forklarer Fineide og Westby. Til stede i sl\u00f8ydsalen er ogs\u00e5 kontaktl\u00e6rer Marit Nyg\u00e5rd, som leder en sjetteklasse ved Fjellhamar skole i L\u00f8renskog. Hun har nylig deltatt i en den tre m\u00e5neders lange MSI- intervensjonen. Forbilledlig juleavslutning Foran en juleavslutning i kirken satte vi i klassen oss sammen og diskuterte hvordan vi ville ha det under gudstjenesten. Retningslinjene vi i fellesskap avtalte, gav konkrete resultater. Det er mye vanskeligere \u00e5 beholde topplua p\u00e5 n\u00e5r en klassekamerat ber deg om \u00e5 ta den av, enn om l\u00e6reren gj\u00f8r det, sier Nyg\u00e5rd. B\u00e5de utviklerne av MSI, og kontaktl\u00e6rer Nyg\u00e5rd, understreker at den st\u00f8ttende og nytenkende medarkitekten og skolelederen Trygve Wasa, har gjort innf\u00f8ringen av de innovative l\u00e6ringsmilj\u00f8tiltakene mye lettere. \u00c5 inng\u00e5 avtaler med elevene, samt skolelederens avgj\u00f8rende rolle, er det Skole Barnehage Pleie og omsorg Hvorfor har vi ikke pr\u00f8vd dette f\u00f8r? I hennes tid som sosiall\u00e6rer tok hun med elever ut i felten, p\u00e5 alt fra bilverksted til fotballkamper. Konkrete avtaler ble inng\u00e5tt gjorde eleven s\u00e5 og s\u00e5 mye tidlig i uken, vanket det fotballkamp til slutt. Foreldrene gav meg responsen Hvorfor har vi ikke pr\u00f8vd dette f\u00f8r, n\u00e5r de s\u00e5 hvor godt eleven kom ut av det, smiler Bj\u00f8rntvedt. Sjetteklassingen Ole har sagt f\u00f8lgende om Bj\u00f8rntveds gruppeledelse: ( ) Jeg synes guttegruppa er veldig bra, fordi vi l\u00e6rer p\u00e5 en mer morsom m\u00e5te enn \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 fortellinger og gj\u00f8re oppgaver. Vi l\u00e6rer konsentrasjon og samarbeid med leker, rollespill, samtaler og muntlige sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi l\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 styre temperamentet og s\u00e5nne sosiale ting. Vi kommer til \u00e5 trenge det vi l\u00e6rer her i ungdomslivet Spesialpedagogen har publisert en masteroppgave som tar for seg skoleleders rolle i det \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 ved sin skole. Skoleledernes holdninger til systematisk arbeid med forbedring av l\u00e6ringsmilj\u00f8et er helt avgj\u00f8rende for resultatene, p\u00e5peker Bj\u00f8rntvedt. En av Skien-rektorene i hennes kildegrunnlag sa f\u00f8lgende om skoleleders rolle i l\u00e6ringsmilj\u00f8arbeidet ( ) det er viktig \u00e5 finne ut hva vi skal prioritere. Hvis vi ikke bruker tid p\u00e5 \u00e5 prioritere elever som viser psykososiale vansker og milj\u00f8ene rundt dem, har vi egentlig tapt, for da klarer vi ikke \u00e5 f\u00e5 til et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det \u00f8delegger for de elevene det gjelder, men ogs\u00e5 for deres klassekamerater. 10 Skolelederen 6-10\n\n12 Et skole- og kulturs En heldigital og \u00e5pen skole med mange tilbud ogs\u00e5 til glede for bydelens befolkning. Tekst og foto: Tormod Smedstad skal driftes av Sveiva innebandy (ett av landets beste lag i sin idrett) som ogs\u00e5 har f\u00e5tt kontorer her. Vi setter oss p\u00e5 tribunen og Langmoen forteller videre at det var v\u00e5ren 2005 det ble gitt klarsignal for \u00e5 bygge ny skole. Han er n\u00e5 lettet og glad for at bygget st\u00e5r nesten ferdig. Det skal innvies offisielt 23. august. Langmoen peker p\u00e5 taket som har et slags st\u00e5ltr\u00e5dnett som en kan g\u00e5 p\u00e5 og henge lyskastere i. Langmoen har naturligvis lagt ned mye arbeid for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for sine ideer. Han har fulgt utviklingen av prosjektet tett som konseptutvikler. Ved siden av at det skal v\u00e6re en \u00e5pen og Her er den flotte flerbrukshallen. Rektor Jon Langmoen viser fram Rommen skole- og kultursenter. 4.oktober 2004 ble Rommen skole stengt og elevene ble plassert p\u00e5 tre forskjellige steder. Vi treffer rektor Jon Langmoen p\u00e5 nye Rommen skole der vi har f\u00e5tt tilbud om omvisning i det nye skole- og kultursenteret. Det er ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 Langmoen til \u00e5 fortelle verken om skolens n\u00e6re historie eller om det nye bygget. Han tar oss f\u00f8rst med inn i den enormt store flerbrukshallen der det er plass til 8 basketballbaner p\u00e5 tvers eller en h\u00e5ndballbane i fullt internasjonalt format p\u00e5 langs. Den Dette bygget skal fylles med mange brukere, og det skal v\u00e6re et skole- og kultursenter for befolkningen i Groruddalen og n\u00e6rmilj\u00f8et. Jeg har sagt det slik at det skal v\u00e6re \u00e5pningstid fra 7 til 23, 365 dager i \u00e5ret, forteller Langmoen. Avdeling for ungdom og kultur i by delen og minoritetsr\u00e5dgivere har flyttet inn. Rockefabrikken p\u00e5 Stovner skal f\u00e5 lokaler her. Det er dansesal og trimrom. Det er ei kantine i drift som er \u00e5pen for alle og et kombinasjonsbibliotek i samarbeid med Deichmann skal v\u00e6re sentralt. En imponerende og fleksibel kultursal med 200 sitteplasser finnes ogs\u00e5 i dette bygget. Med wiretak\\! utadvendt skole, har han ogs\u00e5 ivret for at det skal v\u00e6re en framtidsrettet skole n\u00e5r det gjelder investering i digitale ressurser. Det er 2000 datapunkter i bygget, og det er interaktive tavler i alle klasserom. Vi har en egen helpdesk og et eget IKT- verksted. Han tar oss med inn i et stort server-rom, og jeg er glad for at det ikke er jeg som skal holde oversikten over alle ledningene og koplingene her\\! Det er selvsagt ansatt profesjonelle folk til dette. Jeg har ogs\u00e5 \u00f8nsket meg en digital flaggstang, sier Langmoen, det har vi ikke f\u00e5tt p\u00e5 plass enda. Han haster ivrig videre til musikkavdelingen. 6 lydtette \u00f8vingsrom. Et regirom. S\u00e5 12 Skolelederen 6-10\n\n13 enter i Groruddalen b\u00e6rer det til de flotte auditoriene med tipp topp teknisk utstyr. Her skal det v\u00e6re en \u00e6re \u00e5 holde foredrag, s\u00e5 vi forventer at folk ikke tar honorar n\u00e5r de blir invitert hit, sl\u00e5r han fast. Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 biblioteket og et digitalt spr\u00e5klaboratorium som kan brukes b\u00e5de av skolen og bydelens befolkning. Skolen har for \u00f8vrig 95 % minoritetsspr\u00e5klige elever. Det er f\u00f8rste gang jeg ser et digitalt lekeapparat. Det er fine uteomr\u00e5der her. Det skal bli ballbinger og muligheter for uteaktiviteter for alle aldersgrupper. Skolen er en 1-10-skole. Men alts\u00e5: et digitalt lekeapparat. Serveren til dette st\u00e5r i Finland, opplyser Langmoen. Du m\u00e5 ha med deg et digitalt kort, s\u00e5 vil du f\u00e5 utdelt oppgaver og m\u00e5 kvittere p\u00e5 digitale stasjoner underveis. Langmoen p\u00e5peker at alt ligger til rette for \u00e5 fylle skolen med et innhold som preges av l\u00e6ring. Vi titter innom noen av undervisningslokalene hvor det ogs\u00e5 er fleksible roml\u00f8sninger for st\u00f8rre grupper, og mindre grupperom. Her treffer vi blant annet Seher og Rida fra 9. trinn. Er det ikke flott her\\! sier de f\u00f8r vi f\u00e5r spurt om den nye skolen. De synes det er fint at bygget er s\u00e5 stort, at det blir fine uteplasser og at skolen er \u00e5pen. S\u00e5 gleder de seg til \u00e5 begynne \u00e5 bruke biblioteket. De trekker ogs\u00e5 fram leksehjelp som et positivt tiltak. Vi avslutter runden i allrommet og spise plassen p\u00e5 skolen som de har kalt Forum Rommenum. Jo, jeg har hatt en viss innflytelse p\u00e5 dette prosjektet, sier Langmoen. Det ligger helt tydelig en underdrivelse i utsagnet. Likevel understreker han teamsamarbeidet og l\u00e6rernes innsats i styringsgruppa som viktige faktorer i prosessen. Allerede har det v\u00e6rt mange bes\u00f8k og omvisninger, og da vi er ferdige st\u00e5r det to fra byr\u00e5det i Oslo som gjerne vil se seg om. De vil kanskje se hva de har f\u00e5tt igjen forpengene? Det er investert i overkant av en halv milliard i skole- og kultursenteret. n Dette er et digitalt lekeapparat\\! Elevene er veldig godt forn\u00f8yd med det nye skolebygget. Seher og Rida (til venstre p\u00e5 bildet) gleder seg til \u00e5 ta i bruk det nye biblioteket. Skolelederen\n\n14 Team Nord\u00f8ya, best\u00e5ende av fem skoler i Troms\u00f8, har utviklet et meget godt samarbeid b\u00e5de p\u00e5 lederniv\u00e5, mellom personalet og elevr\u00e5dene. Her er rektorene ved fire av de fem skolene: Fra.v Inger Anita Markussen, Eli Carstens og Rigmor Abrahamsen. Bak st\u00e5r Jon-Halvdan Lenning. Ta styring Fors\u00f8k p\u00e5 optimalisering av l\u00e6ringsmilj\u00f8 gjennom konkretisering av sosial kompetanse og tydeliggj\u00f8ring av l\u00e6rerog lederkompetanse. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi har lenge v\u00e6rt opptatt av sosial kompetanse og tilrettelegging av et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8, forteller rektor Rigmor Abrahamsen p\u00e5 Solneset skole i Troms\u00f8. Fem skoler, som kaller seg Team Nord\u00f8ya, har tradisjoner for et tett samarbeid, og da muligheten for \u00e5 s\u00f8ke Ord-til-handling-midler dukket opp i 2007, var de enige om \u00e5 s\u00f8ke. Tida har de brukt godt. Det foreligger n\u00e5 en omforent l\u00e6replan i sosial kompetanse for disse skolene. De har plukket ut fem omr\u00e5der innenfor sosial kompetanse. De har definert hvert omr\u00e5de og sagt hvilke ferdigheter som kjennetegner hvert omr\u00e5de. Men det tok tid og planmessig samarbeid f\u00f8r de kom s\u00e5 langt. Nettverk og samarbeid Prosjektet har de kalt Navigare Necesse Est, og skolene det dreier seg om er Borgtun, Hamna, Mortensnes, Solneset og Stakkevollan. Her er henholdsvis Eli Carstens, Inger Anita Markussen, Jon- Halvdan Lenning, Rigmor Abrahamsen og Lise Arntzen rektorer. Sistnevnte hadde ikke anledning til \u00e5 m\u00f8te da Skolelederen var p\u00e5 bes\u00f8k i begynnelsen av juni. Vi hadde nettopp gjennomf\u00f8rt et samarbeid om lokale l\u00e6replaner og f\u00f8lte behov for \u00e5 gj\u00f8re noe med den generelle delen i l\u00e6replanverket, ut i fra en mer helhetlig tenkning, sier Inger Anita Markussen. I prosjektet har de hatt et samarbeid med Universitetet i Troms\u00f8. Alle rektorene understreker at det var et \u00f8nske i personalet om \u00e5 arbeide med sosial kompetanse samt at alle grupper har v\u00e6rt med i prosessen. L\u00e6rerne, elevene, SFO-ansatte, assistenter og foreldre. P\u00e5 Solneset foretok vi en kartlegging av hvor mye tid som ble spist opp f\u00f8r timene kom i gang og fant fort ut at effektiviteten var for d\u00e5rlig, sier Abrahamsen. I dette prosjektet var det viktig for de nevnte skoleledere at de skulle ta styring og drive prosjektet planmessig framover. Dessuten var det viktig at hele personalet ble involvert. Det ble dannet grupper p\u00e5 tvers av skolene og innenfor 14 Skolelederen 6-10\n\n15 hver enhet. Vi har brukt s\u00e5kalte dialogkonferanser, der dialogen st\u00e5r i sentrum, men hvor gruppene er ansvarliggjort og det gjennomf\u00f8res et strukturert opplegg, forteller Lenning. Elevr\u00e5dene har v\u00e6rt aktivt med hele veien og har hatt sine egne dialogm\u00f8ter p\u00e5 tvers av de fem skolene to ganger per \u00e5r. Foreldrene har hatt sin arbeidsgruppe. Presise begreper Tenk p\u00e5 de tilbakemeldingene som har v\u00e6rt vanlig \u00e5 gi i skolen, slik som for eksempel grei gutt. Det blir veldig upresist og generelt. Vi har n\u00e5 utviklet et felles spr\u00e5k der vi kan v\u00e6re mye mer presise, sier Carstens. Omr\u00e5dene de har plukket ut innenfor sosial kompetanse er empati, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid og selvhevdelse. Innenfor hvert omr\u00e5de har de definert hva som ligger i begrepene, b\u00e5de p\u00e5 overordnet niv\u00e5 og i forhold til hvilke ferdigheter de kjennetegnes ved. Empati kan for eksempel vises ved at: jeg diskuterer noe jeg er uenig med uten \u00e5 begynne \u00e5 krangle, jeg godtar at vi kan reagere forskjellig p\u00e5 ting, jeg sier i fra dersom jeg ser at noen blir plaget osv. Det kan hende en elev under ansvarlighet kan krysse av for: jeg setter meg m\u00e5l i arbeidet og jeg passer godt p\u00e5 skolens ting, mens samme elev m\u00e5 jobbe mer med selvhevdelse og delta mer i gruppediskusjoner eller bli flinkere til \u00e5 ta i mot hjelp fra medelever. Elevene blir ogs\u00e5 delaktige i \u00e5 vurdere sin egen sosiale kompetanse og utarbeide m\u00e5l for hva de skal trene mer p\u00e5. Dette blir overkommelig og gode redskapsord \u00e5 jobbe med. Du kan v\u00e6re god p\u00e5 ett omr\u00e5de, men m\u00e5 jobbe mer med konkrete oppgaver p\u00e5 et annet, f\u00f8yer Markussen til. Det ligger i metodikken, som dels er p\u00e5virket av PALS, at det skal oppmuntres i forhold til hva elevene faktisk mestrer og er gode p\u00e5. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re tydelige p\u00e5 konsekvenser p\u00e5 uakseptable handlinger slik at dette er kjent for elevene p\u00e5 forh\u00e5nd, sier Lenning. Vi ser at vi har f\u00e5tt til en saklighet i forhold til vanskelige tema gjennom fokus p\u00e5 sosial kompe tanse og muligheten til \u00e5 f\u00e5 fram det positive og hva vi sammen kan gj\u00f8re. Elevene m\u00e5 reflektere rundt sin egen person, opplyser Carstens. Lederkompetanse En kommer ikke utenom fokus p\u00e5 voksenrollen i et slikt utviklingsprosjekt. Det pedagogiske hovedm\u00e5let for prosjektet er at elever, foresatte og personalet skal ha samme kunnskap og forst\u00e5else for hva som ligger i begrepet sosial kompetanse og hvordan dette virker inn p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Det er \u00e5 legge til rette for \u00f8kt l\u00e6ring som er siktem\u00e5let. Hvilke l\u00e6rer og ledelseskompetanser kreves for \u00e5 f\u00e5 til det? Team Nord\u00f8ya har tatt utgangspunkt i Dansk Clearinghouse forskning om l\u00e6rerkompetanser. Til grunn for l\u00e6rerkompetanse ligger faglig kompetanse og sosial kompetanse. Dernest best\u00e5r l\u00e6rerkompetansen av relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktisk kompetanse. Hva betyr det te for din klasseledelse? Jo, at du utviser relasjonskompetanse betyr for eksempel noe for interessen du viser for elevene. At du har regelledelseskompetanse kan bety at du har klare forventninger, gir effektiv ros og har styring over tidsbruk. Din didaktiske kompetanse kan vises ved at du gir st\u00f8tte til l\u00e6ring og har god tilbakemeldingskvalitet. De samme rundene med definisjon av begreper og eksemplifisering og konkretisering av hva disse kompetansene betyr i praksis, er gjort her. De har begreper for \u00e5 snakke om hva de mener med god l\u00e6reratferd og gode betingelser for l\u00e6ring. Dette brukes aktivt av skoleledelsen i medarbeidersamtaler og i vurderingen av l\u00e6rerens arbeid. Ingen kan stille seg p\u00e5 sidelinjen \u00e5 si at dette gjelder ikke meg. Igjen er det viktig at en har et felles spr\u00e5k og felles forst\u00e5else av hva begrepene betyr og ikke minst at dette blir synliggjort i skolens praksis. Den samme matrise er brukt for forventninger og kjennetegn p\u00e5 ut\u00f8velse av godt lederskap i skolens ledelse. De m\u00e5 framst\u00e5 som de gode eksemplene. Denne prosessen har v\u00e6rt en nyttig metode for \u00e5 f\u00e5 til en felles holdning og kulture nd ring i hele personalet, f\u00f8yer Abrahamsen til. St\u00f8rre trygghet Skolene kan riktignok ikke sl\u00e5 i bordet med konkrete m\u00e5linger som viser at l\u00e6ringseffekten har \u00f8kt, men det rapporteres om mer ro og konsentrasjon. Det rapporteres om st\u00f8rre trygghet i l\u00e6rergruppa og at de synes dette er en meningsfull tydeliggj\u00f8ring av arbeidsmetoder og deres oppdrag. Skolene har Jeg tr\u00f8ster n\u00e5r noen er lei seg, er ett av kjennetegnene p\u00e5 empati. foretatt en st\u00e5stedsanalyse og en organisasjonsanalyse ved starten av prosjektet, og det skal foretas liknende analyser n\u00e5r fors\u00f8ksperioden er over. Universitetet bidrar med f\u00f8lgeforskning. N\u00e5r prosjektperioden er over, m\u00e5 dette bli en naturlig del av skolens virksomhet. Det er disse skolelederne enige om. De vet at det krever ettersp\u00f8rring og planmessig oppf\u00f8lging. De er enige om at det nettverket som skolelederne har utviklet i denne regionen, best\u00e5ende av rektorer, inspekt\u00f8rer og SFO-lederne, er en uvurderlig st\u00f8tte i arbeidet. n Skolelederen\n\n17 skolen sp\u00f8rre hvor viktig er det i dagens samfunn \u00e5 kunne forskjellen p\u00e5 et essay og en kronikk, enn si \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 skrive slike? Eller \u00e5 finne h\u00f8ydepunkter og vendepunkt i en novelle? Dette har v\u00e6rt innhold i norskfaget i mange ti\u00e5r uten sterke sp\u00f8rsm\u00e5l om hensikten i forhold til en allmenn danning. Hva ville vi f\u00e5 til svar dersom vi spurte n\u00e6ringslivsledere hvor allment n\u00f8dvendig det er \u00e5 l\u00e6re seg algebra? Det er sv\u00e6rt positivt at vi n\u00e5 i l\u00e6replanene har f\u00e5tt inn begrepet grunnleggende kompetanser og at disse skal opptrenes i alle fag. Tok vi dette p\u00e5 alvor, ville mye i fellesfagenes l\u00e6replaner kunne skilles ut som fagspesifikt, og v\u00e6re noe man kunne velge. Hva er egentlig allment i samfunnslivet? Samfunn forandrer seg p\u00e5 ulike omr\u00e5der: Teknisk, ideologisk, politisk. Finnes det i disse forandringene noe bestandig, noe allment for enhver tid? Skolen skal v\u00e6re en kultur- og tradisjonsb\u00e6rer, men den skal ogs\u00e5 reflektere v\u00e5r egen tid, og peke framover. Hva slags kompetanse ettersp\u00f8rres for eksempel i arbeidsmarkedet? Vi kan finne en del svar i stillingsannonser. Der \u00f8nsker man ofte kvalifikasjoner som: gode samarbeidsevner, fleksibel, kreativ, selvstendig, positiv, ansvarsbevisst, kvalitetsfokusert, serviceinnstilt, praktisk og l\u00f8sningsorientert, strukturert, resultatorientert N\u00e5r slike kvalifikasjoner g\u00e5r igjen i arbeidsmarkedet, skulle man tro at de uttrykker noe allment \u00f8nsket. Dersom vi i andre sammenhenger er i stand til \u00e5 m\u00e5le personers kompetanse p\u00e5 slike omr\u00e5der, hvorfor skulle vi ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 karaktervurdere det i skolen ogs\u00e5? Vitnem\u00e5let, eller kompetansebeviset, sier ingenting om slike kompetanser. P\u00e5 helse- og sosialfag har de et fag som heter Kommunikasjon og samhandling. P\u00e5 hvilket samfunns- eller yrkesomr\u00e5de vil et slikt fag ikke v\u00e6re relevant? Restaurant og matfag har programfaget Kosthold og livsstil. Reflekterer ikke disse fagene h\u00f8yst n\u00f8dvendig kunnskap i v\u00e5rt samfunn? Hva skulle da v\u00e6re til hinder for at de kunne v\u00e6re fellesfag i skolen? Skolens ansvar for den allmenne danningen m\u00e5 ogs\u00e5 tolkes som et mandat til \u00e5 ta inn de generelle utfordringene vi st\u00e5r overfor i samfunnet. Det handler mye om kunnskap om oss selv og v\u00e5re omgivelser. Mye finnes i fag som psykologi, helsel\u00e6re, kommunikasjon, sosiologi. For meg er det et paradoks at mange slike emner er frav\u00e6rende i de s\u00e5kalte allmenne fagene. De kommer av og til inn som prosjekter, forestillinger eller skolesekker. Informasjon og kunnskap Jeg tar igjen et eksempel fra egen familie som viser hvor tilsyne latende bundet vi er av tradisjonen: I fjor fikk s\u00f8nnen min i 7. klasse sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 geografipr\u00f8ven om hovedingrediensene i ungarsk gulasj. Hva slags kunnskapsm\u00e5l reflekterer slike sp\u00f8rsm\u00e5l? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l fra en tid da b\u00f8ker var vanskelig tilgjengelig, og slike opplysninger l\u00e5 gjemt i flerbinds leksika. I dag vil vi plassere slike sp\u00f8rsm\u00e5l i en quiz. Men i skolen? Jeg kan ikke se det p\u00e5 annen m\u00e5te enn at dette er en form for autopilot i l\u00e6ringsarbeidet. Man skal kunne gjengi fakta/informasjon p\u00e5 en pr\u00f8ve, og dette betegnes som Det \u00e5 gjengi fakta p\u00e5 pr\u00f8ver er en autopilot i l\u00e6ringsarbeidet ikke kunnskap. kunnskap. Slik informasjon er n\u00e5 tilgjengelig til alle d\u00f8gnets timer hele \u00e5ret, og den blir stadig lettere \u00e5 n\u00e5. Jeg synes f\u00f8lgende utsagn er sv\u00e6rt treffende: Verdien av informasjon g\u00e5r mot null, mens verdien av kunnskap \u00f8ker. Problemet er at man i skolen ikke har brukt s\u00e6rlig tid p\u00e5 \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva vi mener skiller informasjon fra kunnskap, og hvor overgangene fra kunnskap til kompetanse kan ligge. Jeg tror disse temaene henger sammen: Oppfatningen av hva som b\u00f8r v\u00e6re et felles oppl\u00e6ringsinnhold, og det vi betrakter som kunnskap i skolen. Vi b\u00f8r f\u00e5 en ny debatt omkring hva vi skal forst\u00e5 som allmenne kunnskaper og ferdigheter sett i forhold til hva som skal til for \u00e5 bli gangs menneske. Vi har blant annet en str\u00e5lende generell l\u00e6replan som ligger der, og det er dessverre nettopp det den gj\u00f8r: Blir liggende. n Referanser: Bj\u00f8rndal, Ivar: Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gjennom 800 \u00e5r - med hovedvekt p\u00e5 tiden etter 1950, Forum bok 2005 Kvist, Per. En vandring gjennom norsk skolehistorie, Eide 1999 Den generelle delen av l\u00e6replanen Skolelederen\n\n18 Meningsfull effektivitet Livet leves n\u00e5 Tekst og foto: Tormod Smedstad Gled deg over veien du har g\u00e5tt, istedenfor \u00e5 bekymre deg over veien som er igjen, sier psykolog John Petter Fagerhaug. I sitt foredrag p\u00e5 Skolelederforum stilte psykologen John Petter Fagerhaug sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor vi skal v\u00e6re s\u00e5 effektive? Hvor skal du hele tiden? Problemet er ikke \u00e5 v\u00e6re flink, men \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 v\u00e6re flink, sa han. Stress er en belastning som kommer av fysisk og mental aktivitet. Summen av alt vi gj\u00f8r p\u00e5virker energien v\u00e5r. Vi kan ikke v\u00e6re 100 % effektive hele tiden vi m\u00e5 ha p\u00e5fyll av energi. G\u00e5r vi ned p\u00e5 energi er vi ikke effektive og blir d\u00e5rlige ledere. Hvis energien g\u00e5r mer og mer ned, stopper det opp. Vi kan i verste fall bli utbrente. Mentale bilder Fagerhaug oppfordret til \u00e5 lage noen mentale bilder p\u00e5 hvordan vi egentlig vil at hverdagen skal se ut. Hvordan vil vi egentlig ha det? Vi kan ikke bare v\u00e6re effektive p\u00e5 tid det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re meningsfylt. Det dreier seg om her og n\u00e5 og ta vare p\u00e5 meg selv. Vi m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 ford\u00f8mt flinke hele tiden. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re lystbetont, understreket han. Er vi aktive lenge nok, g\u00e5r energien ned. St\u00e5 p\u00e5 og slapp av\\! Dagene kan fort preges av en uoversiktlig mengde e-poster og telefoner vi kan n\u00e5s overalt. Vi har f\u00e5tt et man\u00f8vreringsproblem fordi vi ikke har kontroll lenger. Vi m\u00e5ker sn\u00f8 n\u00e5r det sn\u00f8r. Bare jeg blir ferdig med dette, s\u00e5 skal jeg ta ferie, tenker vi kanskje. Fra f\u00e5 unna til fokus\\! Ett av Fagerhaugs r\u00e5d er at du m\u00e5 man\u00f8vrere s\u00e5 du gj\u00f8r det som er viktig for deg f\u00f8rst. Dernest det som haster og det du m\u00e5 f\u00e5 unna. Du m\u00e5 definere og ta kontrollen selv. Hva er det aller viktigste for deg i jobben din akkurat n\u00e5? Er du forn\u00f8yd med det? F\u00e5r du gjort nok av det? Blir du mer forn\u00f8yd hvis du f\u00e5r det til? Ja, forn\u00f8yde folk jobber bedre. Hvis du gj\u00f8r unna det du synes er viktig for deg f\u00f8rst, gir det en god f\u00f8lelse. Du m\u00e5 styre fokus mot det riktige din tid, ditt liv og dine valg. Bruk tid og energi p\u00e5 det som gir deg noe eller som leder deg framover. Fagerhaug pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at vi lar oss forstyrre. Vi m\u00e5 bare ta denne telefonen. Kutt forstyrrelser, sa han. Det er vi som m\u00e5 h\u00e5ndtere det utstyret vi har f\u00e5tt. Vi engasjerer oss i for mye som ikke er viktig for oss. Og da blir vi mindre forn\u00f8yde. Du m\u00e5 man\u00f8vrere fra en slitsom hverdag til en mer avslappende hverdag. Planlegging og kontroll La b\u00f8lgene komme, ta det helt med ro, bare slapp av. Tenk heller p\u00e5 hva du kan gj\u00f8re i d\u00e5rlig v\u00e6r enn \u00e5 ergre deg over v\u00e6ret. Gled deg over veien du har g\u00e5tt, istedenfor \u00e5 bekymre deg over veien som er igjen. Planlegg og ha kontroll for \u00e5 kunne legge bort ting og slappe av. Effektivitet blir en hyggelig bi-effekt av og til. Det \u00e5 ha kontroll skaper ro, sa Fagerhaug. Han minte ogs\u00e5 p\u00e5 at det er lov \u00e5 si nei. N\u00e5r du setter en grense, sett den p\u00e5 en hyggelig m\u00e5te. Det er bare du selv som vet hvor mye du har \u00e5 gj\u00f8re. Du m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningsfokusert og gj\u00f8re mer av det som virker. Ikke gj\u00f8r ditt beste\\! Det er mye bedre \u00e5 tenke p\u00e5 det du vil 18 Skolelederen 6-10\n19 INTERVJU Ny leder i Elev organisasjonen Intervju: Tormod Smedstad huske p\u00e5 det som gir deg noe. Du kan heller skrive ned det du vil glemme, eller ikke trenger \u00e5 huske p\u00e5. Fagerhaug oppfordret ogs\u00e5 til at man ikke skrev lange prioriteringslister. Velg heller bort og gj\u00f8r listen h\u00e5ndterbar. Hva skjer hvis jeg dropper dette? Du m\u00e5 v\u00e6re best bare n\u00e5r det gjelder ikke n\u00e5r det ikke gjelder. Gj\u00f8r ditt beste bare n\u00e5r det er ekstremt viktig for deg. Som leder er det viktig at du ikke er en ansvarstyv. Det er fint \u00e5 ta ansvar, men hvem stjeler du det fra? Sorter hva som er dine problemer. Gi ansvar gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l og holdninger; probleml\u00f8sning gir vekst. La andre vokse, sa Fagerhaug. Grip folk i \u00e5 gj\u00f8re noe riktig, da f\u00e5r du det du \u00f8nsker deg. Ros virker b\u00e5de p\u00e5 deg selv og andre\\! n Det er rundt 350 skoler som er medlemmer av Elevorganisasjonen, noe som omfatter rundt elever. Alle de tillitsvalgte er enten elever, eller har nettopp g\u00e5tt ut av den videreg\u00e5ende skolen. P\u00e5 Elevtinget hvert \u00e5r velger de ny leder for kommende \u00e5r. Det betyr at lederne i organisasjonen f\u00e5r en bratt l\u00e6ringskurve og en intensiv periode til \u00e5 p\u00e5virke og representere organisa sjonen. P\u00e5troppende leder er Anna Holm Eide, og hun starter for fullt 1. juli. Hun kommer fra Oslo opprinnelig, men har bodd noen \u00e5r b\u00e5de i Lillehammer og Sogndal. Barne- og ungdomsskole ble unnagjort p\u00e5 Hovseter i Oslo, og s\u00e5 ble det tre \u00e5r p\u00e5 studiespesialiserende ved Sogndal vidareg\u00e5ande skule. Det blir kanskje ikke s\u00e5 mye ferie for deg i sommer? Nei, jeg f\u00e5r en uke fri fra 3. til 10. juni. Det er vel egentlig det\\! (Foto: Tor Yttri) Hvilke erfaringer har du med organisasjonen fra f\u00f8r av? Jeg har sittet ett \u00e5r som sentralstyremedlem. F\u00f8r det var jeg elevr\u00e5dsleder ved Sogndal VGS, og var med p\u00e5 et \u00e5rsm\u00f8te for Elevorganisasjonen Sogn og Fjordane. Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Elevorganisasjonen var p\u00e5 Elevtinget i 2008, da jeg var observat\u00f8r fra skolen min. Hvilke saker blir det spesielt viktig \u00e5 jobbe med framover? Styrking av elevr\u00e5d og elevdemokrati i skolen og frafall blir spesielt viktig i det kommende \u00e5ret. Vi m\u00e5 ha mer selvstendige elevr\u00e5d som diskuterer saker utover speil i gardrobene, s\u00e6rlig p\u00e5 ungdomsskolen. For \u00e5 forhindre frafall m\u00e5 r\u00e5dgivningstjenesten bedres, b\u00e5de med flere ressurser og h\u00f8yere kompetanse hos r\u00e5dgiverne. I tillegg vil vi fortsette kampen for lovfestet rett til l\u00e6replass, s\u00e5 alle elever kan f\u00e5 fullf\u00f8re utdanningsl\u00f8pet sitt p\u00e5 en verdig m\u00e5te. Hva er dine viktigste lederegenskaper? For \u00e5 komme i havn med alt Elevorganisasjonen skal f\u00e5 til i l\u00f8pet av et \u00e5r, trenger hele organisasjonen \u00e5 jobbe sammen. Jeg vil fokusere mye p\u00e5 \u00e5 styrke fylkesstyrene v\u00e5re, som igjen vil styrke elevr\u00e5dene. I tillegg har vi en stor jobb \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder \u00e5 bevisstgj\u00f8re medlemsmassen v\u00e5r om mulighetene de har ved \u00e5 v\u00e6re medlem av Elevorganisasjonen. Hvis du skulle gi skolelederne noen gode r\u00e5d, hva vil du legge vekt p\u00e5? Ha en god dialog med l\u00e6rerne, s\u00e5 alle er enige og samkj\u00f8rte om rettigheter og plikter for elevene. Det er viktig \u00e5 huske at ikke all oppl\u00e6ring foreg\u00e5r i klasserommet, og derfor gi elevene tid og rom for \u00e5 engasjere seg, spesielt i elevr\u00e5det\\! Elevene skal v\u00e6re representert i alle relevante styrer og utvalg ved skolen, og deres perspektiv og kompetanse m\u00e5 ikke undervurderes. n Skolelederen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ee1916-fa88-41d5-baed-1a32444c3d26"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Chr._Asbj%C3%B8rnsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:06Z", "text": "**Peter Christen Asbj\u00f8rnsen** (f\u00f8dt 15. januar 1812 i Christiania, d\u00f8d 5. januar 1885 i Christiania), var en norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen J\u00f8rgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbj\u00f8rnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbj\u00f8rnsens litter\u00e6re verk \u00f8vde innflytelse p\u00e5 samtidig norsk skj\u00f8nnlitteratur.^(\\[1\\]\\[2\\]) Asbj\u00f8rnsen var ogs\u00e5 opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nOljeportrett laget av Knud Bergslien, 1870.\n\n\n\nSkulptur fra 1885, laget av Brynjulf Bergslien.\n\nEttersom han tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt p\u00e5 et privat artiumkurs p\u00e5 Norderhov, hvor han traff J\u00f8rgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk p\u00e5 norr\u00f8nt vis en pakt som gjorde dem til \u00abblodsbr\u00f8dre\u00bb. Asbj\u00f8rnsens syn p\u00e5 Darwins l\u00e6re og 40 \u00e5rs samboerskap med Mathilde Andersson satte vennskapet med teologen Moe p\u00e5 pr\u00f8ve.^(\\[3\\])\n\nEtter artium var Asbj\u00f8rnsen husl\u00e6rer i Gjerdrum p\u00e5 Romerike, og her var det han tok til \u00e5 skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling *Norske Sagn* i 1833. Mot slutten av \u00e5ret 1837 offentliggjorde Asbj\u00f8rnsen en f\u00f8rste pr\u00f8ve p\u00e5 eventyr og sagn i heftet *Nor, En Billedbok for den norske Ungdom*. Men stilen ble ansett for \u00e5 v\u00e6re unorsk og famlende siden han pr\u00f8vde noe nytt med \u00e5 bruke norske former . N\u00e5 begynte han ogs\u00e5 samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.\n\nAsbj\u00f8rnsen var romantiker for s\u00e5 vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folke\u00e5nden. Hans fag var imidlertid zoologi og botanikk, slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en n\u00f8ktern tone. Rammefortellingene til \u00abhuldreeventyrene\u00bb - som *En Aftenstund i et Propriet\u00e6rkj\u00f8kken* - gir livsn\u00e6re folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegnet han helst typer, og ikke sjelden karikaturer.\n\nAsbj\u00f8rnsen fortsatte med \u00e5 publisere sagn og eventyr inntil kort tid f\u00f8r sin d\u00f8d. Men store deler av hans livsverk ligger p\u00e5 andre omr\u00e5der. Han var en av de f\u00f8rste havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges f\u00f8rste forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Hans forfatterskap strekker seg fra folkeskrifter og popul\u00e6rvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra Egypt og en kokebok. Kokeboka avf\u00f8dte den s\u00e5kalte \u00abgrautstriden\u00bb med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til \u00e5 utnytte melet optimalt. Det var Asbj\u00f8rnsen som introduserte Darwins utviklingsl\u00e6re for norske lesere gjennom en artikkel i *Budstikken* i 1861. I 1853 Asbj\u00f8rnsen fant en sj\u00f8stjerne p\u00e5 400 meters dyp i Hardangerfjorden, ingen trodde det fantes liv s\u00e5 dypt.^(\\[4\\]) Han ga arten navnet brisinga etter Fr\u00f8yas halssmykke.^(\\[5\\])\n\nSine nye utgaver av eventyr og sagn pr\u00f8vde han stadig \u00e5 gj\u00f8re norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans \u00f8nske at de ogs\u00e5 i ettertiden skulle holde f\u00f8lge med spr\u00e5kutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye \u00e5 si. Da studentene gikk for \u00e5 hilse p\u00e5 ham ved 25-\u00e5rsjubileet for f\u00f8rsteutgaven av huldreeeventyrene, takket Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson ham med disse ord: *\u00abGud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du v\u00e6rt her.\u00bb*\n\nAsbj\u00f8rnsen var \u00e6resmedlem i Den Norske Turistforening.\n\nAsbj\u00f8rnsenselskapet er en forening som ble stiftet p\u00e5 Asbj\u00f8rnsens f\u00f8dselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har prim\u00e6rt til form\u00e5l \u00e5 fremme kunnskaper om Asbj\u00f8rnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av \u00e5rsskriftet *Juletr\u00e6et* og gjennom ekskursjoner langs Asbj\u00f8rnsens vandringsruter.\n\n  - Gjefsen, Truls: *Peter Christen Asbj\u00f8rnsen \u2013 diger og folkes\u00e6l*. Andresen & Butensch\u00f8n. Oslo 2001.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "378d9f7a-002f-48b9-8022-554c1801b7f9"}
+{"url": "http://www.grenlandjazzforum.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:27Z", "text": "****Torsdag 2. februar** kl 2100 (d\u00f8rene \u00e5pner 2000),** **Spriten Kunsthall, Skien:  \n\\- Supersilent -**  \n  \n\n\n\n**St\u00e5le Storl\u00f8kken - tangenter  \nArve Henriksen - trompet, elektronikk, vokal  \nHelge Sten - elektronikk**  \n\u00a0  \nSupersilent regnes som legendariske innen den europeiske improscenen. Deres miks av elektronisk musikk og ekstrem jazz frembringer g\u00e5sehud hos et samlet kritikerkorps. Det er egentlig meningsl\u00f8st \u00e5 snakke om sjangere n\u00e5r det gjelder Supersilent - musikken de leverer er f\u00f8rst og fremst fri.  \n\u00a0  \nSupersilent \u00f8ver aldri og diskuterer knapt musikken de skaper seg imellom. Det inneb\u00e6rer ikke at gruppa er et venstreh\u00e5ndsarbeid, men snarere at materialet de produserer n\u00e5r de f\u00f8rst spiller sammen er preget av musikernes intense tilstedev\u00e6relse og \u00f8nske om nyskapning.  \n\u00a0  \nBandet s\u00e5 dagens lys i 1997 etter at Nattjazz i Bergen booket trioen Veslefrekk og st\u00f8ymester Helge \"Deathprod\" Sten til en felles konsert. Samspillet fungerte s\u00e5 bra at konstellasjonen fortsatte under navnet Supersilent. 11 utgivelser i ulike formater har det blitt s\u00e5 langt. Deres forel\u00f8pig siste album \"13\" ble sluppet p\u00e5 Smalltown Supersound h\u00f8sten 2016, etter at de tidligere har v\u00e6rt tilknyttet Rune Grammofon.  \n  \nNylyd: Supersilent  \nBilletter: 250,- (ord.) | 200,- (medl.) | 100,- (studenter).  \n\u00a0  \nKonserten arrangeres i et samarbeid mellom Nylyd, Grenland Jazzforum og SkiensJazzdraget.  \n\u00a0  \nNB\\! Begrenset antall billetter - henvendelser vedr. billettreservasjon rettes til email@example.com  \n  \n\n**Torsdag\u200b 9. mars kl. 19.00, Sort og bl\u00e5 scene, Porsgrunn:\u00a0**  \n**- GONG\\!\\!\\! -  \n\n\n  \n****P\u00e5 denne konserten best\u00e5r GONG av:**  \n**Cheb Nettles** (trommer) **Kavus Torabi** (gitar) **Ian East \"Wind\"** (fl\u00f8yte, bl\u00e5s) **Dave Sturt** (bass/synth) **Fabio Golfetti** (gitar).**  \n  \n  \n**Gong** regnes som en sentral del av den progressive Canterbury-scenen i England, og har ofte budt p\u00e5 elementer av jazz, psykedelia og eksperimentell rock i musikken sin. Bandet har forblitt aktivt i alle \u00e5r, og ga s\u00e5 sent som i 2014 ut det sv\u00e6rt fine albumet \"I See You\".  \n  \nDette skulle bli det siste for bandets grunnlegger **Daevid Allen**, som m\u00e5tte gi tapt for kreften i mars 2015. Likevel fortsetter bandet sin utforskende musikalske reise. Deres nyeste plate kom h\u00f8sten 2016, og heter illustrerende nok **\"Rejoice, I\\`m dead\"**. Tittelen er hentet fra et av diktene til Allen. Platen viser et inspirert og vitalt Gong, som er umiskjennelig i stil, men samtidig peker videre, slik dette bandet alltid har gjort. Live kan bandet by p\u00e5 l\u00e5ter fra hele karrieren, ta oss med p\u00e5 lange improviserte reiser, og dessuten trollbinde oss med et overbevisende hypnotisk multimedia/lys-show. Dette blir en festaften\\!  \n  \n**Swifan Eolh** er et nytt, spennende band fra Norge som arbeider i skj\u00e6ringspunktet mellom progressiv rock og jazz . Bandet har sin base i Porsgrunn. **Bandet best\u00e5r av: **Tom inge Andersen** - Bass, **Jarle Alfsen** - Trommer, **B\u00e5rd Thorstensen** - Keyboard og **Rune Seip Bj\u00f8rnflaten** - gitar/vokal.**  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bb61d68-68f5-408a-9916-77a00c1766d8"}
+{"url": "http://docplayer.me/2432323-Gartnerhallen-arsrapport-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:18Z", "text": "3 Produktutvikling m\u00e5 alltid st\u00e5 i fokus GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 3 Gartnerhallens viktigste oppgave er \u00e5 skape l\u00f8nnsomhet for sine 1531 medlemmer. Det klarer vi ikke uten at alle er med i arbeidet for stadig \u00e5 skape forbedringer i prosessen og utvikle v\u00e5re produkter. Konkurransen fra utlandet blir ikke mindre i tiden framover, og det vil blant annet kreve industriell tenking i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. Styreleder Per Odd Gjestvang og daglig leder Arnt Foss har mange og store utfordringer. Vi m\u00e5 v\u00e6re villig til endringer, ikke bare n\u00e5r det gjelder selve produksjonsmetodene, men ogs\u00e5 hvordan vi organiserer driften, sier de to. Konkurranse utenfra Det er ingen tvil om at konkurransen fra utlandet er hard. Grensevernet bidrar til at vi har et mangfold av norske varer i butikkene som egentlig ingen forbrukere vil v\u00e6re foruten. Men fokus p\u00e5 pris vil alltid ligge der og kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 hanskes med. Mange importerte varer er billigere enn v\u00e5re, men jeg er ikke alltid like overbevist om at utenlandske produkter har den kvaliteten norske forbrukere \u00f8nsker, sier Per Odd Gjestvang. Daglig leder Arnt Foss mener innkj\u00f8pssystemene ofte ser mer p\u00e5 pris enn kvalitet. Jeg tror derfor at vi som system m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 differensiere p\u00e5 kvalitet og pris. Vi kan da opprettholde volumet ved \u00e5 betjene tre ulike markeder, nemlig lavprismarkedet, mellommarkedet og gourmetmarkedet. Vi er i dag ikke like dyktige alle steder, erkjenner han. Kvalitetsspesifikasjon Frukt og gr\u00f8nnsaker produsert i Norge er av meget h\u00f8y kvalitet, men det er et problem n\u00e5r vi m\u00e5 konkurrere med varer fra utlandet. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 mye av det som blir importert ikke holder samme standard som norske produkter. Men fordi de kan selges rimeligere m\u00e5 vi ogs\u00e5 senke prisene. Vi tilbyr med andre ord prima vare til lavpris. Derfor er det viktig at vi f\u00e5r en spesifikasjon p\u00e5 kvalitet, slik at kunden ser hva han betaler for, sier Gjestvang. Store utfordringer Samarbeid og vilje til \u00e5 tenke nytt er n\u00f8kkelord i tiden framover, mener Foss. Han sikter spesielt til arbeidet med \u00e5 endre pakkeristrukturen for l\u00f8k og gulrot. Det eneste riktige er \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre sentrale enheter som gj\u00f8r oppgaven, og ikke som i dag hvor hver bonde pakker og gj\u00f8r klar forsendelsene. Profesjonelle bedrifter kan bli produsentenes motor i produktutvikling for \u00e5 betjene de markedssegmentene som vil komme. Klarer ikke produsentene \u00e5 st\u00e5 samlet i slike prosesser m\u00e5 Gartnerhallen t\u00f8rre \u00e5 ta ansvar for \u00e5 f\u00e5 ting p\u00e5 plass, p\u00e5peker Gjestvang. Hovedn\u00e6ring En aktuell diskusjon er ogs\u00e5 om det ikke er \u00f8nskelig \u00e5 satse sterkere p\u00e5 heltidsprodusenter framfor \u00e5 ha mange som har annet inntektsgivende arbeid ved siden av. Foss mener n\u00e6ringen er helt avhengig av en sterk kjerne av produsenter som har frukt- og gr\u00f8ntproduksjon som hovedn\u00e6ring. Ogs\u00e5 her er det nyanser mellom de ulike produksjonene, men andelen heltidsprodusenter heller b\u00f8r \u00f8kes i stedet for at den g\u00e5r tilbake. Det vil p\u00e5 kort sikt f\u00f8re til f\u00e6rre produsenter, men jeg tror likevel det en riktig vei \u00e5 g\u00e5, avslutter Foss.\n\n\n\n4 GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 4 Det f\u00f8rste treet i L\u00e6rdal ble satt i jorda i 1997, men det f\u00f8rst i \u00e5r vi har kommet skikkelig i gang. Vi er bare i begynnelsen p\u00e5 noe som kan vokse seg virkelig stort. Norske moreller p\u00e5 engelske fruktfat Det ligger mye arbeid bak, men er blitt en suksess. Etter nesten 15 \u00e5r forskning og nitidig forberedelser kan engelske forbrukere n\u00e5 glede seg over norske moreller i fruktdisken. Og skal vi tro produsentene er dette bare begynnelsen. I fjor ble det eksportert 125 tonn, for 2005 er m\u00e5let 140 tonn\\! Rikard Lysne i Lj\u00f8sne i L\u00e6rdal er en av om lag 150 produsenter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Telemark som er med p\u00e5 morelleventyret. Det f\u00f8rste treet i L\u00e6rdal ble satt i jorda i 1997, men det er f\u00f8rst i \u00e5r vi har kommet skikkelig i gang. Vi er bare i begynnelsen p\u00e5 noe som kan vokse seg virkelig stort, sier bonden i Lj\u00f8sne. Det er en ferskvare og en luksusvare, og vi vet at de engelske forbrukerne er mer betalingsvillige enn andre i Europa. Ubegrenset marked Det var ingen tilfeldighet at England ble valgt som f\u00f8rste eksportmarked for de norske morellene. Engelskmennene er villige til \u00e5 betale for god kvalitet, og morellene er et typisk h\u00f8yprisprodukt. For eksempel kan jeg nevne at det koster mellom og kroner pr. dekar \u00e5 etablere et skikkelig morellfelt. Det er en ferskvare og en luksusvare, og vi vet at de engelske forbrukerne er mer betalingsvillige enn andre i Europa. Dessuten ligger England n\u00e6r oss, sier Rikard Lysne. Men morellprodusentene tenker ogs\u00e5 framover p\u00e5 nye markeder. Jeg ser ikke bort i fra at Nord-Italia og Frankrike kan bli nye markeder for oss. Det er land som krever kvalitet og som ogs\u00e5 er villige til \u00e5 betale for det. Vi har ingen eksport til S\u00f8r-Europa i dag, men jeg er ganske sikker p\u00e5 at det kommer. Vi har ogs\u00e5 fors\u00f8kt oss p\u00e5 det svenske markedet, men dessverre ville ikke v\u00e5rt broderfolk betale nok for kvalitetsproduktet, sier Lj\u00f8sne. Hard konkurranse De norske morellene er \u00e5 finne i engelske foretninger, blant annet hos Marks & Spencer, fra midten av august. Vi vil v\u00e6re s\u00e5 sene som mulig, og fra rundt 10. august er vi ganske alene p\u00e5 markedet. Noe konkurransen er det fra USA og Tyrkia, men vi sl\u00e5r dem p\u00e5 kvaliteten. De tyriske morellene har v\u00e6rt gjennom en lagring, mens v\u00e5re er en ferskvare. Vi forsker ogs\u00e5 p\u00e5 korttidslagring, men forel\u00f8pig holder vi oss bare til den ferske morellen. Den er den beste, sier produsenten fra Sogn og Fjordane.\n\n\n\n5 GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 5 Vi skal gj\u00f8re v\u00e5rt for at norske produkter skal sl\u00e5 an sier administrerende direkt\u00f8r i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen. Frukt og gr\u00f8nt et satsingsomr\u00e5de for oss Gartnerhallen er en viktig brikke for oss n\u00e5r det gjelder satsing p\u00e5 landbruk. Jeg mener n\u00e6ringa kan se framtida lyst i m\u00f8te, vel og merke hvis den selv vil og ser mulighetene som ligger der. Vi skal iallfall gj\u00f8re v\u00e5rt for at norske produkter skal sl\u00e5 an, sier administrerende direkt\u00f8r i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen. Det er store muligheter for den som vil. Diskusjonen m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 hva som er mulig, og s\u00e5 ha tro p\u00e5 det. Norsk frukt og gr\u00f8nt har et godt rykte ogs\u00e5 utenfor landegrensene og er absolutt konkurransedyktig, mener Ovesen. Flere suksessprodukter Morelleksport til England er et godt eksempel p\u00e5 en suksess. Moreller i britiske fruktfat hos Mark & Spencer er et resultat av felles ansvar og innsats for et produkt alle involverte hadde tro p\u00e5. Engelskmennene er villige til \u00e5 betale for kvalitet. Vi skal utnytte den muligheten, sier Ovesen. Vi har holdt p\u00e5 i 10 \u00e5r og n\u00e5 kan vi trygt si det er blitt en suksess. I fjor ble det eksportert 125 tonn til en verdi av 6 millioner kroner. Det er veldig bra. Men vi hadde ikke f\u00e5tt det til om ikke b\u00e5de Gartnerhallen, Bama og produsentene sammen med oss i Innovasjon Norge virkelig ville noe med dette produktet, understreker Ovesen. Vinner p\u00e5 smaken Ovesen er opptatt av nyskaping, forskning og utvikling i produksjonsmetoder. Uten \u00e5 v\u00e6re i tet nytter det ikke \u00e5 hevde seg p\u00e5 eksportmarkedet. Moreller for eksempel, er s\u00f8te og helt fantastiske p\u00e5 smak p\u00e5 grunn av det klima vi har her p\u00e5 berget. Norske varer er etterspurt og det er fordi vi er kjent for \u00e5 ha varer som er i toppklasse, sier hun. Har tro p\u00e5 framtida Ovesen tror gr\u00f8ntn\u00e6ringen vil lykkes i utlandet. Vi m\u00e5 nok kjempe mer etter hvert som tollvernet blir mindre. Og vi kan ikke ha den innstillingen at konkurranse er noe som skal gjelde andre men ikke meg. Med en stor porsjon tro p\u00e5 produktet og viljen til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, skal det bli flere norske varer p\u00e5 utenlandske fruktfat i \u00e5rene som kommer, sier administrerende direkt\u00f8r i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen.\n\n\n\n6 GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 6 Poteter i lange baner ved Gro Industrier i T\u00f8nsberg. Vi produserer 60 prosent av all pommes frites i Norge, sier administrerende direkt\u00f8r Atle Beyer. En r\u00e5 suksess for Gro Industrier -\u00c5 lage skikkelig god pommes frites krever tett oppf\u00f8lging helt fra setting av poteter til bearbeiding i fabrikk. Poteten er en krevende liten sak som ikke gj\u00f8r seg selv. Det er mye som skal stemme, men vi har kommet fram til sorter som gir pommes frites av aller beste kvalitet. Vi deltar aktivt i utviklingen sammen med kunder, Gartnerhallen og andre samarbeidspartnere Administrerende direkt\u00f8r ved Gro Industrier, Atle Beyer, n\u00f8ler ikke med \u00e5 skryte av bedriften han leder. Det er forn\u00f8yde forbrukere vi lever av. Klarer vi ikke \u00e5 produsere matvarer som holder ypperste kvalitet, er det kroken p\u00e5 d\u00f8ra\\! Samarbeider om produktutvikling -Poteten er noe av det mest krevende du kan produsere. Kvaliteten avhenger av blant annet jordsmonn, lys, gj\u00f8dsling og dyrkingsteknikker, sier Beyer. Nordmenn er egentlig konservative i matveien, men v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re helt i tet n\u00e5r det gjelder trendriktige produkter. Gro Industrier ligger i front n\u00e5r det gjelder forskning og tilpasningsprosesser, og samarbeider med flere kunder med hensyn til produktutvikling. - McCain, som er verdensledende innen dypfryste potetprodukter, er en viktig samarbeidspartner for GRO Industrier. McCains ingeni\u00f8rer er jevnlig i v\u00e5re fabrikker og ser til at produksjonslinjene er topp trimmet og leverer varer som de skal. Samarbeidet med McCain er ogs\u00e5 viktig fordi vi p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8lger med p\u00e5 hva som skjer internasjonalt. Det er en god forsikring for b\u00e5de oss og v\u00e5re kunder og leverand\u00f8rer, sier Atle Beyer, og legger til: -Vi jobber hver dag for \u00e5 produsere produkter som gir oss forn\u00f8yde kunder, og som samsvarer med forbrukernes krav til kvalitet. Pommes frites-poteter Det utvikles stadig nye potetsorter, og det tar seks-sju \u00e5r \u00e5 finne fram til sorter som gir Pommes Frites av en slik kvalitet at det kan sendes ut p\u00e5 markedet. -Potetene som bruker til pommes frites er ikke som andre poteter. Vi har funnet fram til sorter som er spesielt godt egnet nettopp til pommes frites, og dette er sorter som du ikke finner i butikken. Det er f\u00f8rst og fremst produsenter i Hedmark og Vestfold som st\u00e5r for leveransene, ved siden av b\u00f8nder i Akershus, Buskerud, Telemark og \u00d8stfold, forklarer Beyer. Fl\u00f8tegratinerte poteter Gro Industrier legger mye vekt p\u00e5 \u00e5 finne fram til nye produkter, og innen segmentet poteter er frosne, fl\u00f8tegratinerte poteter noe forbrukerne setter pris p\u00e5. Vi har funnet fram til en god m\u00e5te \u00e5 foredle de\n\n\n\n7 Etter en tid med blandet rykte er det ikke tvil om at dagens frosne gr\u00f8nnsaker er av meget h\u00f8y kvalitet. Gr\u00f8nnsakene blir frosset ned helt ferske og beholder alle sine n\u00e6ringsstoffer under prosessen. GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 7 Fakta om Gro industrier Gro Industrier, som eies av BAMA-gruppen (75 prosent) og Gartnerhallen (25 prosent), produserer 60 prosent av all pommes frites som spises i Norge. Selskapet har produksjonsanlegg i T\u00f8nsberg, Lier, Grimstad, Hardanger og Brumunddal. Hovedkontoret ligger i T\u00f8nsberg og den \u00e5rlige omsetningen ligger totalt p\u00e5 ca. 500 millioner kroner. Hvert \u00e5r tar GRO Industrier imot godt over tonn poteter, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r. Over halvparten av dette er poteter som videreforedles til pommes frites. fl\u00f8tegratinerte potetene p\u00e5.. Og forbrukerne har svart at dette er noe de liker\\! \u00c5 lage potetretten helt fra bunnen av ved kj\u00f8kkenbenken tar tid, men her har vi funnet fram til en m\u00e5te som er enkel og som bevarer smak og aroma. Utviklingen av fl\u00f8tegratinerte poteter er en suksess, forteller den administrerende direkt\u00f8ren. Frosne gr\u00f8nnsaker er in Ved siden av pommes frites ligger, frosne gr\u00f8nnsaker p\u00e5 salgstoppen for Gro Industrier. Etter en tid med blandet rykte holder dagens frosne gr\u00f8nnsaker h\u00f8y kvalitet. Gr\u00f8nnsakene blir frosset ned helt ferske og beholder sine n\u00e6ringsstoffer under prosessen. Det er imidlertid viktig at de ikke blir kokt i hjel n\u00e5r de skal serveres. Et tips for et vellykket resultat er: Kok opp vann med litt salt, ha i de frosne gr\u00f8nnsakene og la det f\u00e5 et raskt oppkok. Det er alt, ikke la gr\u00f8nnsakene st\u00e5 \u00e5 fosskoke, sier en engasjert Atle Beyer. Konservative nordmenn Atle Beyer legger ikke skjul p\u00e5 at Gro Industrier jobber intenst med kvalitet og produktutvikling. -Nordmenn er ofte konservative i matveien, men n\u00e5r spisevaner endres er v\u00e5rt m\u00e5l \u00e5 tilby nye trendriktige produkter. Klarer vi \u00e5 treffe de nye trendene lykkes vi, mener Beyer. Han mener nye varianter av frosne gr\u00f8nnsaker, b\u00e6rprodukter og gratinerte poteter er gode eksempler p\u00e5 dette. - Endringer i spisevaner gir alltid muligheter til \u00e5 utvikle nye produkter. Produkter som har v\u00e6rt i markedet i mange \u00e5r kan ogs\u00e5 f\u00e5 sin renessanse ved tilpasning til nye bruksomr\u00e5der. Viktige forutsetninger for suksess er alltid god kvalitet og god smak.. Selv om vi kan vise til noen suksesser de siste \u00e5rene kan vi ikke lene oss tilbake \u00e5 si at n\u00e5 er vi forn\u00f8yde. Gj\u00f8r vi det gir det snart utslag p\u00e5 salget og vi undergraver v\u00e5r egen posisjon. V\u00e5r jobb er \u00e5 s\u00f8rge for at Gro Industrier er en attraktiv leverand\u00f8r for v\u00e5re kunder ogs\u00e5 i fremtiden, sier administrerende direkt\u00f8r Atle Beyer. Han mener det er en styrke for GRO Industrier at b\u00e5de de og deres produsenter har en felles produktoppfattelse, at de begge er l\u00f8sningsorienterte og interessert i innovasjon.\n\n\n\n8 GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 8 Norske r\u00e5varer best i verden Uten r\u00e5varer av prima kvalitet g\u00e5r det ikke an \u00e5 lage god mat. S\u00e5 enkelt er det. Derfor s\u00f8rger jeg alltid for \u00e5 plukke ut mine egne varer. Jeg prioriterer dette for da vet jeg at jeg f\u00e5r de beste r\u00e5varene som jeg kan kvalitetssikre til beste for b\u00e5de meg og mine kunder. S\u00e5 viktig er dette for meg. David Christian J\u00f8ers er kj\u00f8kkensjef og vet hva han snakker om. Etter endt kokkeutdannelse jobbet han ved det meget anerkjente vertshuset Falsled Kro p\u00e5 Fyn i Danmark f\u00f8r han stoppet opp hos Bent Stiansen i Statholdergaarden i Oslo. I dag driver han sitt eget Gourmet Consulting i Stavanger og tilbyr b\u00e5de kurs og foredrag om mat ved siden av cateringvirksomhet. Smakfulle jordb\u00e6r S\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re benytter J\u00f8ers seg av norske r\u00e5varer. P\u00e5 sitt beste er det ingen ting som kommer opp hva vi kan produsere her hjemme, og p\u00e5 enkelte omr\u00e5der er vi rett og slett best, sier J\u00f8ers. Jordb\u00e6r, sier kj\u00f8kkensjefen og smatter, ikke noe er som norske jordb\u00e6r. De har en smak som ingen andre land klarer \u00e5 matche. Kanskje koster de noe mer, men sl\u00e5r knock out p\u00e5 hva som kommer fra Belgia, Spania eller hvor det m\u00e5tte v\u00e6re, sier J\u00f8ers. Den norske sherrytomaten er en annen av Christian J\u00f8ers favoritter. Den er rett og slett superb og er noe jeg alltid ser etter. Og asparges fra Vestfold. Den tror jeg m\u00e5 v\u00e6re en liten favoritt, sier J\u00f8ers. Planlegging m\u00e5 til Jeg bruker mye rotgr\u00f8nnsaker n\u00e5r jeg lager mat, men det er jo ikke alt som er like enkelt \u00e5 f\u00e5 tak hele \u00e5ret. Derfor m\u00e5 jeg ty til noe import utenom den norske sesongen, sier Christian J\u00f8ers. Det er selvf\u00f8lgelig en del bra ogs\u00e5 fra utlandet, men samtidig er det viktig at vi bruker av det vi har produsere selv. Forskning er viktig. Stadig utvikling av produksjonsm\u00e5ter og hvordan r\u00e5varer blir behandlet er viktig ikke minst for \u00e5 bevisstgj\u00f8re alle involverte om at vi skal v\u00e6re p\u00e5 topp i Norge, hele tiden, sier J\u00f8ers. Jeg kunne forresten tenke meg en sesongtabell for norske r\u00e5varer over de ulike m\u00e5nedene n\u00e5r det gjelder frukt og gr\u00f8nt. Vi vet jo en del, men tilgangen er s\u00e6rdeles viktig for oss som driver i restaurant og cateringbransjen. Vi m\u00e5 hver uke se hva som kommer, hva det er tilgang til, og som vi kan bruke. En kalender hadde derfor v\u00e6rt til god nytte, sier Christian J\u00f8ers. Undervurdert kinak\u00e5l\\! K\u00e5lrot, gulr\u00f8tter, knasken\u00f8tter og spissk\u00e5l er andre favoritter jeg har, sier den innflyttede rogalendingen. Og ikke \u00e5 forglemme norsk kinak\u00e5l\\! Jeg vet det er\n\n\n\n9 P\u00e5 sitt beste er det ingen ting som kommer opp hva vi kan produsere her hjemme, og p\u00e5 enkelte omr\u00e5der er vi rett og slett best, sier J\u00f8ers. GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 9 mange som ikke synes noe om den. Men faktum er at kinak\u00e5len, som er utrolig saftig, har mye smak og gir litt tyggemotstand, er en noe utskjelt type som fortjener bedre mener kokken. Han bruker den jevnlig b\u00e5de i sin restaurant og n\u00e5r han l\u00e6rer bort sine kokkekunster til andre. Vi har mange flotte og smakfulle krydderurter ute p\u00e5 markedet, og her i Rogaland har vi et godt utvalg. Men noen ganger synes jeg prisen er for h\u00f8y i forhold til kvaliteten. M\u00e5 det alltid v\u00e6re s\u00e5 dyrt? sp\u00f8r kj\u00f8kkensjefen. Utfordringer Selv om vi her til lands har meget h\u00f8y kvalitet p\u00e5 de aller fleste r\u00e5varer, er det fortsatt flere utfordringer. For \u00e5 beholde den posisjonen vi har i dag kreves det knallhard jobbing, sier J\u00f8ers. Jeg vet produsentene tenker kvalitet i det meste de gj\u00f8r, men de m\u00e5 passe godt p\u00e5 produktene sine. Konkurransen fra utlandet er kjempet\u00f8ff, men v\u00e5r styrke er mangfold, tror kj\u00f8kkensjefen. S\u00e5 det er bare \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, sier J\u00f8ers som etter 14 \u00e5r i bransjen vet at det m\u00e5 friske, norske r\u00e5varer til for \u00e5 skape et skikkelig herrem\u00e5ltid\\! Som for eksempel en saftig entrecot\u00e9 med hjemmelaget bearnaise, nypoteter og sherrytomater. Alt norsk, selvf\u00f8lgelig\\!\n\n\n\n10 GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 10 Gr\u00f8nn ungdom Barn og unge er en viktig m\u00e5lgruppe for politikerne, og p\u00e5 statsbudsjettet er det er satt av penger som skal brukes for \u00e5 f\u00e5 dagens unge til \u00e5 tenke p\u00e5 helsa si. Den gr\u00f8nne trenden vi ser for tiden er noe vi st\u00f8tter fullt og helt opp om. Vi har blant annet satt av 5 millioner kroner til holdningsskapende tiltak i skolen, for vi ser hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 med de unge. Dette er et n\u00e6ringsstrategisk tiltak og et prioritert omr\u00e5de nettopp for \u00e5 f\u00e5 ogs\u00e5 de yngste til \u00e5 tenke sunt, sier statssekret\u00e6r Leif Helge Kongshaug. Vilje til nytenking helt n\u00f8dvendig Det er ingen tvil om at norske frukt- og gr\u00f8nnsaksprodusenter har muligheter i \u00e5rene som kommer. De har et stort potensial til \u00e5 gj\u00f8re det bra i et land som stadig f\u00e5r bedre betalingsevne. Ikke n\u00f8dvendigvis ved \u00f8kt produksjon, men med bedre l\u00f8nnsomhet og mer mangfold. Statssekret\u00e6r Leif Helge Kongshaug i Landbruks og matdepartementet sier b\u00f8nder generelt har en stor utfordring i et h\u00f8ykostland som Norge. Derfor er nytenking og forskning p\u00e5 nye produkter spesielt viktig. Vi m\u00e5 ikke glemme at det er betalingsvilje for gode produkter. Og med den tilpasningsevnen som vi alltid m\u00e5 vise, tror jeg frukt og gr\u00f8nnsakprodusenter kan se framtida lyst i m\u00f8te, sier Kongshaug. Vi er konkurransedyktige fordi vi har produkter med meget h\u00f8y kvalitet. Forskning og nytenking m\u00e5 alltid v\u00e6re i fokus. Kvalitet til riktig pris Kongshaug mener det vil g\u00e5 helt galt dersom en reduksjon i pris skal f\u00f8re til d\u00e5rligere kvalitet p\u00e5 varene. Det m\u00e5 ikke skje. Vi er konkurransedyktige fordi vi har produkter med meget h\u00f8y kvalitet. Forskning og nytenking m\u00e5 alltid v\u00e6re i fokus. Eksport av moreller til England er et flott eksempel p\u00e5 at vi kan, og jeg vil ogs\u00e5 sl\u00e5 et slag for knaskegulr\u00f8ttene\\! Dette er spennende produkter som stadig flere blir oppmerksom p\u00e5, sier statssekret\u00e6ren. V\u00e5rt bidrag er \u00e5 s\u00f8rge for rammebetingelser som motiverer til innovasjon og kompetanseutvikling. Vi har virkemidlene, og det er opp til akt\u00f8rene \u00e5 ha ideene blant annet gjennom forskningsprosjekt og produktutvikling. Kresne forbrukere Mens vi for en del \u00e5r tilbake ikke var like kvalitetsbevisste n\u00e5r vi gjorde innkj\u00f8p, velger vi i dag produkter p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Forbrukerne er kresne og de har makt. Produsentene m\u00e5 by fram delikate og fine produkter. Vi har ogs\u00e5 hatt en oppblomstring av det vi kan betegne som dyre forretninger, noe som er et tegn p\u00e5 betalingsvillighet og som ogs\u00e5 taler bra for produsentene. Det viser at folk gladelig betaler for kvalitet, avslutter Kongshaug.\n\n\n\n\n\n12 Landsstyrets \u00e5rsberetning: GARTNERHALLEN \u00e5rsrapport 2004 SIDE 12 \u00d8kt salg til ferskkonsum og industrimarkedet Gartnerhallen \u00f8kte salget til ferskkonsum og industrimarkedet med fire prosent i verdi og to prosent i mengde i V\u00e5re produkter har ogs\u00e5 klart seg bra i konkurransen med utlandet, men konkurransen blir stadig t\u00f8ffere. Den nye strategiske planen som ble vedtatt like f\u00f8r jul vil i \u00e5r sette fokus p\u00e5 forretningsdrift i innsatsfaktorer. A.L Gartnerhallen er en uavhengig produsentorganisasjon som har som form\u00e5l \u00e5 sikre medlemmene en stor, langsiktig og sikker markedsadgang for deres produkter. Skape \u00f8konomisk trygghet Medlemmenes virksomhet ut\u00f8ves over hele landet, mens andelslagets hovedkontor ligger i Oslo. Organisasjonens hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 skape \u00f8konomisk trygghet og utvikling for medlemmenes n\u00e6ringsvirksomhet. I denne sammenheng er det ervervet eierposisjoner i selskaper innen plantemateriale, foredling og distribusjon. Andelslaget inngikk i 1997 langsiktige leveringsavtaler til industri-, storkj\u00f8kken- og dagligvaremarkedet. Ny strategisk plan Strategiplanen som ble vedtatt 19. desember 2004 gjelder frem til Visjonen for andelslaget er Norsk frukt- og gr\u00f8ntproduksjon til glede for forbruker og planen har f\u00f8lgende strategiske fokusomr\u00e5der: Produsent\u00f8konomi Produsentorganisering Strategisk samarbeid og eierskap Egen forretningsdrift GHs \u00f8konomi Planen er utgangspunkt for Landsstyrets handlingsplaner. I 2004 var det et sterkt fokus p\u00e5 Produsentorganisering og prosjektet Konkurransekraft, kvalitet og forbrukerorientering. I 2005 vil Landsstyret ha et ekstra fokus p\u00e5 Forretningsdrift i innsatsfaktorer. Gartnerhallen selger mer Markedet for Gartnerhallens produkter er i en positiv utvikling i alle markedssegmentene. Hovedmarkedet er ferskvarer til dagligvarebutikker hvor v\u00e5re samarbeidspartnere har hatt en overproporsjonal utvikling. I ferskkonsummarkedet \u00f8kte Gartnerhallen sitt salg med 2% b\u00e5de i verdi og mengde sist \u00e5r. Gartnerhallen har s\u00e5 langt klart seg godt i konkurransen med importerte produkter, men det forventes enda sterkere konkurranse og prisfokus i viktige markedssegmenter i tiden fremover. Godt arbeidsmilj\u00f8 Arbeidsmilj\u00f8et i bedriften er godt. Driften ut\u00f8ves fra lokaler med god standard. Sykefrav\u00e6ret i 2004 var p\u00e5 6,5%. Det var i 2004 ingen personskader. Andelslaget hadde heller ingen skader eller ulykker p\u00e5 noe av sitt materiell. Ytre milj\u00f8 Andelslaget har ingen aktivitet som p\u00e5virker eller forurenser det ytre milj\u00f8et. Medlemmenes produksjon baseres p\u00e5 Kvalitetssystem i Landbruket (KSL). Likestilling Andelslaget praktiserer likestilling p\u00e5 alle niv\u00e5er og arbeider kontinuerlig for \u00e5 opprettholde denne praksisen. Av faste ansatte er det 12 kvinner og 12 menn. Landsstyret har 6 medlemmer, hvorav en er kvinne. Gartnerhallen deltar i Landbrukssamvirkets likestillingsprosjekt med m\u00e5lsetting om 40% kvinner i styrene. \u00c5rsregnskapet Etter Landsstyrets oppfatning gir \u00e5rsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av andelslagets stilling ved \u00e5rsskiftet. Det er Landsstyrets oppfatning at inntjeningen fortsatt m\u00e5 bedres. Finansiell risiko Andelslagets finansielle stilling er god men noe utsatt (se nedenfor). Andelslagets egenkapital utgj\u00f8r 51,6% av totalkapitalen. Fremmedfinansieringen er i det vesentligste innskudd fra medlemmene som er sikret gjennom \u00f8remerkede finansielle plasseringer. Behovet for arbeidskapital dekkes hovedsakelig av kassakreditt. Andelslaget er utsatt for renterisiko og kredittrisiko i sin ordin\u00e6re forretningsvirksomhet, og styrer mot \u00e5 ha en akseptabel risiko innenfor disse omr\u00e5dene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0358c937-7af8-4c46-95f0-1a7331e5d32f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arnaud_G%C3%A9rard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:36Z", "text": "Arnaud G\u00e9rard p\u00e5 Commons\n\nSist oppdatert: 1. juli 2014\n\n3\\. august 2008 vant han sitt f\u00f8rste ritt som profesjonell da han vant *Polynormande*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99bc0489-5514-40ea-ac3b-42f23d16b130"}
+{"url": "http://docplayer.me/3106817-Det-teknisk-naturvitenskapelige-fakultet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:10Z", "text": "\n\n\n3 Forord Problemstillingen og ideen til oppgaven er v\u00e5r egen, og bakgrunnen for valget er det aktuelle temaet husautomasjon og smarthjem. Vi ville ogs\u00e5 utforske og erverve kunnskap om de tr\u00e5dl\u00f8se standardene for et slikt system. Oppgaven er sammensatt av to individuelle deler, i hovedsak maskinvare og programvare, og en fellesdel som binder delene sammen til et komplett system. Vi vil spesielt rette en stor takk til v\u00e5r veileder og faglig ansvarlig Reggie Davidrajuh. Videre vil vi takke f\u00f8rsteamanuensis Ivar Austvoll for tilrettelegging av laboratorielokal, overingeni\u00f8r Per Jotun for l\u00e5n av datautstyr og St\u00e5le Freyer for innkj\u00f8p av testutstyr. Til slutt vil vi takke instituttkoordinator Patricia Retamal for god administrativ hjelp. Stavanger, Emir Causevic Per Olaf Gomsrud Utvikling av et ZigBee-sensornettverk Side - III -\n\n\n\n\n\n6 1 Innledning Smarthjem med mulighet for fjernstyring og overv\u00e5king som forenkler hverdagen samtidig som det sparer str\u00f8m og milj\u00f8 er blitt et hett tema de siste \u00e5rene. Bakgrunnen for valget av denne oppgaven ligger nettopp i \u00f8nsket om \u00e5 kunne implementere et husoverv\u00e5kings- og styringssystem i nye s\u00e5 vel som eksisterende hjem, til en overkommelig pris. Det finnes flere leverand\u00f8rer som tilbyr et komplett system for smarthjem, men de er i stor grad forbeholdt nye bygg p\u00e5 grunn av behov for omfattende infrastruktur for styringssystemet. I tillegg til at prisniv\u00e5et fortsatt er i industriklassen, har slike systemer blitt forbeholdt teknologimesser og spesielt interesserte. Kostnadene med \u00e5 installere et slikt system i eksisterende hjem blir ofte sv\u00e6rt h\u00f8ye, i hovedsak p\u00e5 grunn av at system som er tilgjengelige p\u00e5 markedet krever store mengder kabler fra basestasjonen til de forskjellige endeenhetene. For \u00e5 f\u00e5 prisen ned til et mer realistisk og overkommelig niv\u00e5, er tr\u00e5dl\u00f8s teknologi en god m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 behovet for omfattende kabelinfrastruktur. ZigBee er en tr\u00e5dl\u00f8s standard som egner seg sv\u00e6rt godt til dette. ZigBee er en relativt ny teknologi som med sitt lave str\u00f8mforbruk, avansert nettverkstopologi og lave kostnader har blitt vinklet mot bruk i automatisering, styring og overv\u00e5king av b\u00e5de hjem og store industriomr\u00e5der. Teknologien har avanserte funksjoner som st\u00f8tte for mesh-nettverk, som er overlegent b\u00e5de stjerneog treklyngenettverk med hensyn p\u00e5 rekkevidde, robusthet og p\u00e5litelighet. I et ZigBee-mesh-nettverk vil oppgavene til basestasjonen bli desentralisert etter f\u00f8rstegangsoppsett, slik at i tilfelle basestasjonen skulle falle ut, vil andre noder p\u00e5ta seg ansvaret for \u00e5 opprettholde funksjonaliteten og integriteten til nettverket. Sammen med avansert ruting utgj\u00f8r dette et selvhelbredende system. I tillegg er ZigBee billig \u00e5 produsere p\u00e5 grunn av lav kompleksitet i forhold til funksjonalitet, og er sv\u00e6rt energieffektiv, noe som muliggj\u00f8r batteridrevne enheter med sv\u00e6rt lang batterilevetid. F\u00f8r oppstarten av oppgaven ble flere bedrifter i Norge kontaktet for \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan utbredelsen av ZigBee er. Tilbakemeldingene var i hovedsak at det var en lite utpr\u00f8vd teknologi, og at det ville v\u00e6re dyrt \u00e5 utvikle et slikt system. Utvikling av et ZigBee-sensornettverk Side - 6 -\n\n\n\n7 1.1 Oppbygging av rapporten Rapporten best\u00e5r i all hovedsak av fire deler, fordelt p\u00e5 sju kapitler. Den er delt i en introduksjon, en teoridel om ZigBee, en eksperimenterings- og utviklingsdel og en avslutting med resultat, konklusjon og videreutviklingspotensial. Introduksjonen best\u00e5r av et kort sammendrag av oppgaven, forord, innholdsliste og en innledning som tar for seg bakgrunnen for valget av temaet. Teoridelen om ZigBee tar for seg oppbygningen og virkem\u00e5ten til ZigBee-standarden, og beskriver hvordan teknologien har utviklet seg. Kapittelet avsluttes med en beskrivelse av Ember sin ZigBeestakk, som er grunnlaget for systemet i denne oppgaven. Utviklingskapittelet tar for seg de forskjellige stegene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 kunne utvikle et robust og p\u00e5litelig system. Delen om maskinvare tar for seg hva som kreves av maskinvaren til systemet, bakgrunnen for valget av maskinvare, samt oppsett og konfigurasjon f\u00f8r det kan brukes i systemet. Programvaredelen tar for seg hvilke kriterier som stilles til systemet, valg at utviklingsverkt\u00f8y og oppbygningen av selve programmet som skal brukes av systemet. Maskinvare- og programvaredelen blir satt sammen til et komplett system, hvor tester utf\u00f8res for \u00e5 vurdere funksjonaliteten, brukervennligheten og integriteten til systemet. Utviklingskapittelet avsluttes med en eksperimentell del om avstansberegning og lokalisering med ZigBee. Dette er gjort for \u00e5 vurdere muligheten for implementering av denne teknologien i systemet. Avsluttingsdelen inneholder resultat, konklusjon, og utviklingspotensialet til systemet, samt referanser, mens vedlegg som kildekode, datablad og annen dokumentasjon legges p\u00e5 en CD. Bildene som er hentet fra Internett har kildehenvisning i bildeteksten; resten er egenprodusert. Utvikling av et ZigBee-sensornettverk Side - 7 -\n\n\n\n\n\n\n\n10 2.1 Tr\u00e5dl\u00f8se enheter i hjemmet; ZigBee, WiFi og Bluetooth I Tabell 1 er Wi-Fi, Bluetooth og ZigBee satt opp mot hverandre. Spesifikasjonen til ZigBee og Bluetooth ligger langt n\u00e6rmere hverandre enn Wi-Fi, der Wi-Fi dekker et helt annet markedsbehov. I begynnelsen var det mye diskusjon om ZigBee og Bluetooth var komplement\u00e6re eller konkurrerende teknologier. De har likevel s\u00e5pass forskjellige egenskaper at de dekker to vidt forskjellige bruksomr\u00e5der. Bluetooth mer egnet for enhetstilkobling til b\u00e6rbar PC, PDA, hodetelefoner o.l. der litt h\u00f8yere b\u00e5ndbredde er n\u00f8dvendig. ZigBee st\u00f8tter flere enheter, har lavere reaksjonstid og betraktelig lavere str\u00f8mforbruk, noe som gj\u00f8r den godt egnet til sensornettverk for husautomasjon. ZigBee har ogs\u00e5 st\u00f8tte for et stort antall enheter i ett nettverk, ved 16-bits 2 adressering. Dette er et teoretisk maksimum for antall noder i et nettverk, men den reelle kapasiteten vil v\u00e6re en del lavere siden overbelastning b\u00e5de p\u00e5 kommunikasjonssiden og prosesseringssiden, til tross den lave overf\u00f8ringshastigheten, vil oppst\u00e5 lenge f\u00f8r noder er tilkoblet. Standard B\u00e5ndbredde Str\u00f8mforbruk Wi-Fi Bluetooth ZigBee 300 Mbps 24 Mbps 250 kbps Transmisjon: 400+ ma Ventemodus: 20 ma Transmisjon: 40 ma Ventemodus: 0.2 ma Transmisjon: 15 ma Ventemodus: 1 ua Stakkst\u00f8rrelse 100+ kb Ca. 100 kb \\< 32 kb Tabell 1 N\u00f8kkelegenskaper H\u00f8y overf\u00f8ringshastighet Samspill med andre enheter Lav kostnad og lavt forbruk Bruksomr\u00e5de Internett, PC-nettverk Handsfree, hodetelefoner Kontrollenheter, sensorer Som vist i Tabell 1 kan ikke disse teknologiene betraktes som utfordrende teknologier p\u00e5 grunn av vidt forskjellige bruksomr\u00e5der. Mer interessant er det \u00e5 sammenligne standarder som ZigBee PRO, ISA og WirelessHART, der alle bygger p\u00e5 IEEE standarden, og konkurrerer p\u00e5 samme omr\u00e5de = 65 kb = Utvikling av et ZigBee-sensornettverk Side\n\n\n\n\n\n\n13 2.3 Oppbygning av ZigBee-stakken ZigBee-protokollstakken er definert av ZigBee Alliance. Den f\u00f8lger OSI-modellen, og er bygd opp av et nettverks- og applikasjonslag, og har i tillegg en sikkerhetstjener 5 som fungerer som mellomledd mellom lagene sine sikkerhetssentre. Disse lagene fungerer p\u00e5 toppen av IEEE standarden best\u00e5ende av linklaget 6 og det fysiske laget 7. Figur 2 viser OSI-modellen, der oppbygningen er vist lagvis med hovedfunksjonene innen hvert lag. Kommunikasjonen mellom lagene foreg\u00e5r over grensesnitt kalt SAP 8. Figur SSP: Security Service Provider 6 MAC-Layer 7 PHY-Layer 8 Service Access Points Utvikling av et ZigBee-sensornettverk Side\n\n\n\n, H\u00f8yrate-WPAN 9 (802.15.3) og Bluetooth (802.15.1). Figur 3 - http://www.dcg.ethz.ch/lectures/ws0506/seminar/materials/zb_slides.pdf IEEE 802.15.4 har vist seg \u00e5 ha betydelig lavere bitfeilrate.\")\n\n\n\n18 2.5 Enhetstyper ZigBee har to typer enheter; en fullfunksjons enhet og en enhet med redusert funksjonalitet. Et eksempel p\u00e5 virkem\u00e5ten til de forskjellige enhetstypene er vist i Figur Fullfunksjonsenhet - FFD En FFD er enhet som har full funksjonalitet, og kan v\u00e6re bindeledd mellom flere noder. Den st\u00f8tter alle typer nettverkstopologi som st\u00f8ttes av ZigBee-standarden; stjerne, treklynge og mesh, og kan innta alle nettverksrollene som st\u00f8ttes av standarden Redusert funksjonsenhet - RFD En RFD er en enhet med redusert funksjonalitet, og kan bare innta rollen som en endeenhet. N\u00f8kkelegenskapen er at den reduserer str\u00f8mforbruket ved \u00e5 sette enheten i s\u00f8vnmodus, der den aktiverer seg selv med valgt tidsintervall for \u00e5 kommunisere med en annen ruter eller en koordinator. Figur 4 Utvikling av et ZigBee-sensornettverk Side\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "accae2b6-43ef-443c-b8f7-fd20775d08c9"}
+{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2013/12/23/plan-gruppas-juleavslutning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:47Z", "text": "# Plan-gruppas juleavslutning\n\n\n\nBabyboom i Plan-gruppen.\n\nForrige fredag hadde Plan-gruppen i REINERTSEN sin tradisjonelle juleavslutning etter Lucia-toget. \u00abVi koste oss med julekaker, gl\u00f8gg og juleverksted, mens gruppeleder viste frem bilder fra \u00e5ret som gikk,\u00bb forteller de forn\u00f8yd. Det ble dessuten delt ut diplomer til dem som har gjort en ekstra innsats i \u00e5r, blant annet et vitnem\u00e5l for best\u00e5tt eksamen i Handelsh\u00f8yskolen BIs planteorikurs.\n\nMorsomt var det ogs\u00e5 at planleggerne som er ute i babypermisjon stakk innom med \u00absine respektive\u00bb for \u00e5 hilse p\u00e5 oss. 2013 har v\u00e6rt renest babyboomen i Plang-ruppen. Av 29 planleggere har hele fire f\u00e5tt barn dette \u00e5ret, og ytterligere to venter sm\u00e5 i februar 2013. P\u00e5 bildet ser vi fra venstre: Silje Mathillas Fongen med Ludvig (6 uker), Per Andreas Hareide med William (9 mnd.) og Lina \u00d6dlund med Edvin (10 uker) . Oddgeir Heps\u00f8 med Julie (3 mnd.) var ikke til stede da bildet ble tatt.\n\nTakk for en hyggelig julekveld og god jul til alle sammen\\!\n\nSe flere bilder p\u00e5 REINERTSENs Facebook-side.\n\n**Om reinertsenas**  \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n#### Solid, kompetent og handlekraftig\n\nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. Hos oss m\u00f8ter du solide og handlekraftige mennesker med h\u00f8y kompetanse.\n\n   ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b8703a7-9b1e-4cab-ad35-d1b5d78e0bda"}
+{"url": "https://no.climate-data.org/location/1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:52Z", "text": "# Klima: London\n\n \n\n\nPicture-Copyright: Petar Stoimenov\n\nKlimaet er varmt og temperert i London. London har en betydelig mengde nedb\u00f8r i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette gjelder ogs\u00e5 for den t\u00f8rreste m\u00e5neden. Klimaet her er klassifisert som Cfb av K\u00f6ppen-Geiger system. Den gjennomsnittlige \u00e5rlige temperaturen er 11.1 \u00b0 C i London. Den gjennomsnittlige \u00e5rlige nedb\u00f8r er 621 mm.\n\n## Klima graf London\n\n\n\nDen t\u00f8rreste m\u00e5neden er Februar, med 39 mm nedb\u00f8r. Med et gjennomsnitt p\u00e5 61 mm, faller det mest nedb\u00f8r i November.\n\n## Temperatur graf London\n\n\n\nDen varmeste m\u00e5neden i \u00e5ret er Juli, med en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 18.7 \u00b0 C. Januar har den laveste gjennomsnittstemperatur \u00e5ret. Det er Januar \u00b0C.\n\n## klima tabell // historiske v\u00e6rdata London\n\n\n\nForskjellen i nedb\u00f8r mellom den t\u00f8rreste m\u00e5neden, og den v\u00e5teste m\u00e5neden er 22 mm. I l\u00f8pet av \u00e5ret, den gjennomsnittlige temperaturen varierer fra 13.8 \u00b0C. Nyttige tips om \u00e5 lese klimaet bordet: For hver m\u00e5ned, vil du finne data om nedb\u00f8r (mm), gjennomsnitt, maksimum og minimum temperatur (grader Celcius og Fahrenheit). Betydning av f\u00f8rste linje: (1) januar (2) februar (3) mars (4) april (5) mai (6) juni (7) juli (8) august (9) september (10) oktober (11) november (12) desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f6f56fa-1e5c-4d64-a474-4344a08ebd6d"}
+{"url": "http://www.visjonnorge.com/tro/slik-blir-du-frelst/veien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:33Z", "text": "\n\n# Hva skjer n\u00e5?\n\n000\n\nN\u00e5 har du bedt en b\u00f8nn og \u00f8nsket Jesus velkommen som din venn. Hva n\u00e5, lurer du kanskje? \u00c5 v\u00e6re en venn av Jesus, frelst, eller en kristen, er lett. Det er tre ting som vi gjerne vil dele med deg i heftet som du kan lese under. Det er \u00e5 prate med Gud, h\u00f8re p\u00e5 Gud og v\u00e6re sammen med Gud.\u00a0\n\nSe ogs\u00e5 denne videoen hvor Tore Kransberg forteller litt mer om veien videre med Gud:\u00a0\n\n\u00a0\n## Materiale for veien videre\n\nVelkommen - til et helt nytt liv\n\nPublish at Calameo or read more publications.\n\n\u00a0\nVi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe deg videre p\u00e5 veien med Jesus, og har en pakke med litt forskjellig lesestoff som du kan f\u00e5. Skriv inn ditt navn og postadresse til oss i skjemaet nedenfor, s\u00e5 sender vi deg deg dette.\n\n### Pakken inneholder:\u00a0\n\nHeftet \"Velkommen - til et helt nytt liv\", av Tore Kransberg\n\nBoken \"Historien om Jesus\" (Det nye testamentet p\u00e5 norsk og engelsk).\n\nBoken \"Korsets kraft\", av Derek Prince.\n\nBoken \"Gud gj\u00f8r ingen religi\u00f8s\", av Vivian Zahl Olsen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "338bf236-709e-44d5-868b-48efb50f8336"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Nottingham", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:32Z", "text": "# University of Nottingham\n\n**University of Nottingham** er et britisk universitet i Nottingham i \u00d8st-Midlands i England. Universitetet har sin historiske bakgrunn i en skole som ble grunnlagt i 1798, og ble etablert som h\u00f8yskole i 1877. I 1948 ble det gitt status som universitet.\n\nUniversitetet best\u00e5r av seks campuser, hvorav to er utenfor Storbritannia. Universitetets hovedsete er University Park Campus like utenfor Nottingham. Denne eiendommen ble gitt til universitetet i 1928 av Jesse Boot , grunnleggeren av apotekerkjeden Boots. I 1947 ble Midlands Agricultural and Dairy College i Sutton Bonington, s\u00f8r for Nottingham, en del av den dav\u00e6rende h\u00f8yskolen.\n\nEt nytt byggeprosjekt p\u00e5 et omr\u00e5de like ved University Park Campus ble \u00e5pnet i 1999 under navnet Jubilee Campus, og i 2005 ble deler av det gamle Carlton Studios til King's Meadow Campus. Det finnes ogs\u00e5 to deler av universitetet utenfor Storbritannia. University of Nottingham Malaysia Campus har undervist studenter fra 2000, men f\u00f8rst i 2005 hadde de en egen campus i Semenyih utenfor Kuala Lumpur. I 2005 ble University of Nottingham Ningbo, China offisielt \u00e5pnet av John Prescott, selv om de f\u00f8rste studentene hadde startet \u00e5ret for.\n\n## Forskning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUniversitetet er spesielt kjent for sin forskning p\u00e5 Magnetic Resonance Imaging (MRI) og professor Sir Peter Mansfield, som har jobbet ved universitetet siden 1964, ble i 2003 gitt Nobelsprisen i medisin. Det samme \u00e5ret fikk en annen person med forbindelser til universitetet, Clive Granger, Sveriges Riksbanks pris i \u00f8konomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Granger tilbrakte 22 \u00e5r ved universitetet som student og senere foreleser.\n\n## Rangeringer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUniversitetet har v\u00e6rt regnet som et av de ledende forskingsbaserte britiske universiteter, som var \u00e5 finne blant de h\u00f8yest rangerte.^(\\[1\\]) University of Nottingham ble rangert som nummer 25 av 126 britiske universiteter p\u00e5 Complete University Guides liste for 2016^(\\[2\\]) og som nummer 28 av 119 britiske universiteter p\u00e5 *The Guardians* 2016-liste.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d85cd7a-cdf8-45e8-9ca0-c446fcbc5ba2"}
+{"url": "http://docplayer.me/2487556-Philemon-arthur-the-dung.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:14Z", "text": "3 PhilemOn ARthuR & the Dung N\u00e5r du har brutt alle reglar som bryta g\u00e5r Og du har slikt av dine s\u00e5r Og det er verken din anger eller pasjon som r\u00e5r Kem sitter du igjen med d\u00e5? La det vara N\u00e5r det er slutt p\u00e5 en sesong N\u00e5r det er tomt i min kartong Philemon Arthur & The Dung Du og meg i en sang Pr\u00f8v og grav ner, pr\u00f8v og grav ner dine hemmelighetar Alt du vil at ingen andre skal veta Og det g\u00e5r \u00e5r f\u00f8r det du s\u00e5r kan voksa Pr\u00f8v \u00e5 hold ut for meg d\u00e5 Du vett, alt du kan dr\u00f8mma, alt det kan henda Akkurat som alt som er vakkert kan brenna Og mens ingenting hender, kan du ingenting gjera Du m\u00e5 bare la det vara Ding dong Kem er det som banker p\u00e5 n\u00e5? Er det du? Kom inn og f\u00e5 deg litt kaffi Beatrice oppdrar sin datter Violeta, og overf\u00f8rer sin livsvisdom til henne: Alt man kan dr\u00f8mme, det kan ogs\u00e5 skje. Man m\u00e5 ikke akseptere alle begrensningene man m\u00f8ter i livet, man m\u00e5 heller s\u00f8ke nye \u00e5pninger og muligheter, og yres av sitt hjerte. Beatrice har egenskaper og evner som overg\u00e5r de vanlige mennesker har, og hun er sikker p\u00e5 at datteren har arvet disse spesielle egenskapene. Hun \u00f8nsker dermed \u00e5 hjelpe henne \u00e5 bruke evnene, i edet for \u00e5 frykte dem og undertrykke dem, slik faren Kenneth vil. Han har kidnappet sin egen datter og er p\u00e5 flukt i den ore verden, nettopp for \u00e5 unng\u00e5 at Violeta skal bli som moren. Beatrice svinger mellom \u00e5 v\u00e6re mentalt frisk og syk. Hun hallusinerer og tror til tider at hun h\u00f8rer det ringer p\u00e5 d\u00f8ren. Hun vet at det ikke er virkelig, men hun sp\u00f8r likevel; Er det du? Kom inn og f\u00e5 deg litt kaffe\n\n4 DiamAnt til kull Du m\u00e5 sj\u00e5 at det brenner i ovnen f\u00f8r du f\u00f8ler deg trygg Med engel p\u00e5 skulder og en j\u00e6vel p\u00e5 rygg Spring gjennom skogen og en gravlundsport Du kan rekka et tog, men spring fort Du som kunne skint s\u00e5 blankt som en diamant Men du ville v\u00e6r kull som brant Sj\u00e5 p\u00e5 deg n\u00e5 Med en fot i grav\u00e5 s\u00e5 forsvinner du, go go go Ah, eg kjenner deg s\u00e5 Du kunne blitt en diamant, men i edet er du kull N\u00e5 g\u00e5 Har du latt deg bli fortalt om en neve synd Han som kvalte for h\u00e5nd og hadde ord i sin munn Kor enn han od, od han p\u00e5 hellig grunn Ingen kommer seg opp fr\u00e5 hans br\u00f8nn Det er for seint n\u00e5r klokkene ringer inn Hold motoren i gang og forsvinn i en vind Ikkje opp \u00e5 ro, du m\u00e5 ro din b\u00e5t Til hendene bl\u00f8r og du har puls i s\u00e5r Hopp over vinter og g\u00e5 rett p\u00e5 v\u00e5r Og den som ikkje har gjemt seg d\u00e5, den m\u00e5 \u00e5 Det g\u00e5r som det g\u00e5r, det som skjer det skjer Om du blir ut opt og ilt ut som et av hans trof\u00e9 Beatrice er ute i verden og jager. Hun pr\u00f8ver \u00e5 finne sin datter og holder et heseblesende tempo. Hun har kontakt med b\u00e5de de onde og de gode kreftene i seg, siden hun trenger dem begge om hun skal finne datteren sin. Hun blir p\u00e5 den ene siden oppmuntret til \u00e5 ture p\u00e5 og kj\u00f8re over alt p\u00e5 sin vei, mens hun p\u00e5 den andre blir advart om \u00e5 passe seg og ta hensyn. Det er nemlig ore krefter hun har satt i sving, og de lar seg ikke alltid like lett kontrollere. Beatrice er et fanta isk vakkert og spesielt menneske, som lett kunne svevd av g\u00e5rde inn i en annen dimensjon, men samtidig \u00f8nsker hun \u00e5 holde igjen og balansere det ordin\u00e6re med det ek raordin\u00e6re. Hun er en diamant som fortsatt \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re kull\n\n5 FemtAkt filosofi Eg gjekk sju \u00e5r p\u00e5 et akademi Intellektuell lobotomi Alt eg kan f\u00e5r plass p\u00e5 et papir Dagar kommer, s\u00e5 forsvinner de S\u00e5 nettene, men ingen husker de Koss i helvete vett du ka du skal bli Sj\u00f8l om du er naturlig f\u00f8dt Betyr det ikkje at du f\u00e5r en naturlig d\u00f8d N\u00e5 g\u00e5r me snart inn i vintertid Som er like vakkert som sommartid Sn\u00f8en daler som fj\u00e6r der han ligger kvit Og venter p\u00e5 at v\u00e5ren blir fargerik Og tenk han som slepper \u00e5 tenka p\u00e5 Alt det som g\u00e5r an, opp i mot alt det som ikkje kan g\u00e5 an Men han m\u00e5 jo v\u00e6r d\u00f8d Sei meg kor ifr\u00e5 er kreativitet Dr\u00f8mmer som blir til virkelighet Hvis du kan tenka det er det realitet, Kenneth? Keffor sj\u00e5 p\u00e5 det ukjente som en banalitet N\u00e5r en dr\u00f8m er frihet i all enkelhet Like simpelt som en tone p\u00e5 trompet Og sett at eg kan lesa inni h\u00e5nd\u00e5 di Eller jernene som et alternativ Ka skal du sei hvis me treffes igjen i ne e liv D\u00e5 skal du vel sei Hei hei hei. Skal du denne vei? Hei hei hei. Vis faen skal eg denne vei Beatrice g\u00e5r flyktig omkring i sitt forfalne hus og snakker til seg selv og til alle demonene hun sloss med i hodet. Hun er som vanlig ikledd sin gamle brudekjole, luktende av bensin og vodka, med sigaretten i munnviken. Hun har g\u00e5tt en hard skole med alle tankene sine og. Hun har v\u00e6rt i en eksi ensiell krise siden Kenneth akk av med Violeta, hvor Beatrice har v\u00e6rt handlingslammet og ute av and til \u00e5 ta aff\u00e6re, og har n\u00e5 utviklet en skakk og annerledes livsfilosofi. En femtakt filosofi. Etter eksplosjonen (Sju b\u00f8tter t\u00e5rer er nok, Beatrice) ser hun nemlig alle sammenhenger tydelig igjen. Opplevelsene blir for erket som i en naturlig psykedelisk rus. Skillene mellom dr\u00f8m, fantasi og virkelighet viskes ut. Hun hyller alt det vakre som evnene hennes kan gi, og hoverer over Kenneth som er reali og ikke tror p\u00e5 andre energier enn de m\u00e5lbare. Hun gir en tirade om kreativitet, dr\u00f8mmer og tankenes kraft og sp\u00f8r retorisk om ikke disse tingene ogs\u00e5 er reelle? Hun kommer med trusler om at den som ikke evner \u00e5 leve seg inn i det alternative, jo m\u00e5 v\u00e6re d\u00f8d. Hun minner Kenneth om at selv om han er naturlig f\u00f8dt, betyr ikke det at han f\u00e5r en naturlig d\u00f8d\n7 en for orgelet, en for meg Eg setter meg og pumper for \u00e5 f\u00e5 rett klang En for orgelet og en for meg Eg har dratt ut ledningen av min telefon Ingen ringer lenger inn, ingen ringer lenger ut Og er eg i tvil, ka er eg mynt eller kron Eg har aldri f\u00e5tt svar ifr\u00e5 mitt Jesusikon Eg sko likt og v\u00e6rt kun han og meg i et rom Tanken blir dobbelt s\u00e5 or om me hadde v\u00e6rt to Og en ting er om han hadde syns synd p\u00e5 meg Eg sko spurt han tvert om om han syns synd p\u00e5 seg Eg setter meg og pumper for \u00e5 f\u00e5 rett klang Dagen er for kort og n\u00e5tt\u00e5 er for lang S\u00e5 eg skjenker Absolut oppi to glass av kry all En for orgelet og en for meg Og eg kan ikkje bretta opp kjolen, det f\u00e5r bli en annen sang For ein: Eg har ikkje skjorta. Og to: Eg er ikkje mann S\u00e5 eg skjenker Absolut oppi to glass av kry all En for orgelet og en for meg Svart g\u00e5r i dur og kvitt i moll Og n\u00e5r eg vil opp, tar eg en halv kopp med svart Eg heller i og cirka s\u00e5nn er nok Og s\u00e5 dr\u00f8mmer eg meg vekk som i et ek atisk sjokk Me sko pakkt en koffert og rei og sett oss om \u00c5h, sko \u00f8nskt me kunne hatt det s\u00e5nn Sluppet alt me har i hendene og rei, liksom S\u00e5 kunne me l\u00e6rt \u00e5 gjort vann om til vin og s\u00e5nn Og etter fem glass slepper eg demonane ut Og etter fem til skyter eg hol i taket og \u00e5r brud Vil du ha meg i gode og onde dagar for alltid In nomine Patris et Fillii et Spiritus Sancti S\u00e5 skyter eg gjennom himmelen med deg p\u00e5 slep En for orgelet og en for meg Om nettene sitter Beatrice p\u00e5 loftet, if\u00f8rt sin gamle brudekjole, og drikker vodka mens hun spiller pumpeorgel og r\u00f8yker sigaretter. Hun g\u00e5r inn i en slags oppspilt transe. Orgelet og vodkaen fyller loftet med noe hun opplever som en religi\u00f8s kraft. Hun f\u00e5r en rusinfisert fantasi, eller fremsynthet, der hun blant annet h\u00f8rer sin datters emme. Hun drikker til demonene kommer ut, og skyter et \u00f8rre og \u00f8rre hull i taket med sin hagle. Til slutt \u00e5r hun brud med sine egne demoner, under hullet i taket, og ser opp p\u00e5 sin egenskutte jernehimmel av hagl. Hun er i ett med det guddommelige og \u00e5r selv midt i sitt eget kosmos. Hun er sin egen skaper. Hun er ikke syk, men hun er ikke frisk heller\n\n9 tumor i Ditt hjerte Spring \u00f8ve gjerdet der som v\u00e6rhanen od G\u00e5 midt ut p\u00e5 jordet, der som ingenting gror Grav opp mine dr\u00f8mmer, den som finner f\u00e5r G\u00e5 med de i h\u00e5vet, eller hiv de p\u00e5 et b\u00e5l Forsvinn til vinter, og kom fram til v\u00e5r Legg ner dine kort, vinnaren \u00e5r N\u00e5 ser du at s\u00e5nn kan det g\u00e5 Som ringane i vatnet blir du \u00f8rre Som en tumor i ditt hjerte blir du verre Store sp\u00f8rsm\u00e5l som kem har du v\u00e6rt, kem skal du bli Eg gir deg ingenting aent enn mi tid Ka skal du sei n\u00e5r du \u00e5r framfor V\u00e5rherre? N\u00e5 er det din tur dessverre Nogen dr\u00f8mmer skal du bare sj\u00e5 rett igjennom Nogen har allerede hendt Nogen er s\u00e5 ygge, du vil ikkje v\u00e6r de bekjent De er allerede brent Nogen dr\u00f8mmer m\u00e5 du la modna litt La de modna bittelitt Og de be e skal du frysa ner i ei b\u00f8tte med is i Vent s\u00e5 til det blir v\u00e5r Det er som med blom er d\u00e5 dr\u00f8mmer gror S\u00e5 tar du fram den b\u00f8tt\u00e5 med dr\u00f8mmer som du la is i S\u00e5 blir det tydelig ka som kommer til \u00e5 skje Med alle sammen rundt deg og med deg til og med Og kunne du spart deg en sesong med smerte Om du vis e du hadde en tumor i ditt hjerte Beatrice er p\u00e5 tokt i verden p\u00e5 jakt etter far og datter. Hun kjenner p\u00e5 seg at Violeta fortsatt lever og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 kontakt med henne via en slags telepati. Hun er som en virvelvind og er selv midtpunktet i en sky av \u00f8v og sand. Hun in ruerer Violeta til \u00e5 finne det edet hvor de sammen lekte og plantet dr\u00f8mmer da Violeta var liten. I disse dr\u00f8mmene ligger nemlig innsikten til hvem hun er, og n\u00f8kkelen til hvordan de to kan gjenforenes. Hvordan kan de leve lykkelig re en av sine dager, enten i livet, i d\u00f8den eller i en dr\u00f8m? Beatrice \u00f8nsker at Violeta skal g\u00e5 inn i morens dr\u00f8mmer, og gjennom dem f\u00e5 se hva hun har g\u00e5tt gjennom og hvem hun egentlig er. Mor og datter m\u00f8tes ikke fysisk, men holder kontakt p\u00e5 dr\u00f8mmeplan. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir de ett. Fortid og fremtid demrer og blir tydeligere for Violeta, men hun har fortsatt mye hun selv m\u00e5 erfare. Det var magiske timer de hadde sammen den gang, og de ser begge frem til \u00e5 m\u00f8tes igjen i fremtiden. Men inntil det skjer, s\u00e5 oppfordres Violeta til \u00e5 dr\u00f8mme videre, slik at de fortsatt kan treffes der\n\n10 hjerteknuser Du og meg er like som et par dr\u00e5par vann I hvert fall hvis du t\u00f8r \u00e5 sp\u00f8r han Eg pleier \u00e5 setta p\u00e5 ei plata som du for meg sang Heilt til eg sovna i ditt fang F\u00f8r s\u00e5g eg ingenting og det eg s\u00e5g forsvant Men n\u00e5 seg eg alt det som du ser Og p\u00e5 min fing har eg ringen din og p\u00e5 ringen \u00e5r det blankt At du er min hjerteknuser Lurer p\u00e5 om du fins der ute n\u00e5 Sender eg mine tankar Kjenner du de d\u00e5? Send meg et hint s\u00e5 skal du f\u00e5 Sj\u00f8l om han forteller lite og minnene er f\u00e5 Fins ting han aldri kan ta meg ifr\u00e5 Som d\u00e5 me sprang \u00f8ve plantasjen Eg gjemte meg i r\u00e5 Du telte til hundre og eg vett at du s\u00e5g Lurer p\u00e5 om du fins der ute n\u00e5 Sender eg mine tankar Kjenner du de d\u00e5? Send meg et hint s\u00e5 skal du f\u00e5 Eg vanner mine plantar og pleier det eg s\u00e5r Sekundene tikker, minuttene g\u00e5r Og det g\u00e5r dagar og det g\u00e5r \u00e5r Og den som lever f\u00e5r sj\u00e5 Kanskje du ikkje fins lenger Kanskje det er h\u00e5p Kanskje du ikkje tenker p\u00e5 meg heller Men eg venter p\u00e5 den dagen at me er ute og g\u00e5r Og du b\u00f8yer deg ner og eg \u00e5r p\u00e5 t\u00e5 Far og datter lever et omflakkende liv med mye reiser p\u00e5 alle kontinenter. De har et godt forhold, men faren pr\u00f8ver hele tiden \u00e5 innprente at Violeta er som han. At de er som to dr\u00e5per vann, uadskillelige. Men Violeta kjenner p\u00e5 seg at hun egentlig er mer lik moren. Episoder fra barndommen begynner \u00e5 demre for Violeta. Hun begynner \u00e5 knekke kodene og skj\u00f8nner etter hvert at moren har lagt ut spor og hint i ting som ligger skjult i dr\u00f8mmer, som moren har plantet utenfor det gamle huset. Violeta fors\u00f8ker sine evner og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 kontakt med moren gjennom \u00e5 sende sine tanker. Det er akkurat dette Beatrice har ventet p\u00e5; En \u00e5pning fra Violeta sin side. N\u00e5 kan de endelig kommunisere. Hun for \u00e5r at hun m\u00e5 ikke fra sin far, finne tilbake til det gamle barndomshuset og plukke morens dr\u00f8mmer f\u00f8r de kan gjenforenes. Hun m\u00e5 bare finne den rette anledningen til \u00e5 ikke av. De venter begge p\u00e5 den dagen de kommer til \u00e5 v\u00e6re ute og g\u00e5, og moren skal b\u00f8ye seg ned, og Violeta skal \u00e5 p\u00e5 t\u00e5, slik at de kan holde rundt hverandre igjen\n\n12 PSycho under min hatt Eg er \u00f8rre enn livet Og livet er \u00f8rre enn deg Og dine miniatyrfantasier Og du som trur problemet er meg Du kommer aldri fullt og heilt til \u00e5 for \u00e5 Ka som rir b\u00e5de meg og di datter Utp\u00e5 er hun fanta isk vakker Men ka g\u00e5r hun rundt med i h\u00e5vet Ka g\u00e5r hun rundt med i h\u00e5vet Du kan ikkje gje meg det eg har inni h\u00e5vet Psycho i h\u00e5vet Du trur det fins en kur Mot det som eg g\u00e5r rundt med i h\u00e5vet En totalt ugjennomtrengelig mur Du kan jo be om \u00e5 f\u00e5 hjelp fr\u00e5 oven Gje meg et \u00e6rligt svar Syns du me to nogengong har v\u00e6rt bra Du kan ikkje gje meg det eg allerede har Men ka g\u00e5r eg rundt med i h\u00e5vet Ka g\u00e5r eg rundt med i h\u00e5vet Du kan ikkje gje meg det eg har inni h\u00e5vet Psycho i h\u00e5vet Du trur det er din tur Men du vett at eg er meir enn du t\u00e5ler Stikk og pr\u00f8v \u00e5 lev i skjul S\u00e5 fyller eg ei b\u00f8tta med t\u00e5rer i \u00e5ret S\u00e5 en veldig vakker dag, venn Eg trur eg skal ha brudekjolen p\u00e5 den dagen St\u00e5r eg rett bak deg og bl\u00e5ser deg i nakken, bang bang Tenk ka eg g\u00e5r rundt med i h\u00e5vet Ka g\u00e5r eg rundt med i h\u00e5vet Du kan ikkje gje meg det eg har inni h\u00e5vet Psycho i h\u00e5vet Natt etter natt leiter eg etter svar Natt etter natt pumper eg som besatt Du vett at eg er psycho under min hatt Men ka eg g\u00e5r rundt med i h\u00e5vet Ka g\u00e5r eg rundt med i h\u00e5vet Du kan ikkje gje meg det eg har inni h\u00e5vet Psycho i h\u00e5vet Beatrice er i fyr og flamme, n\u00e6rme besatt, etter \u00e5 ha tatt valget om \u00e5 ta opp kampen og finne Kenneth og Violeta. Hun er i full gang med \u00e5 h\u00e5ne og skjelle ut sin eks, Kenneth. Hun er h\u00f8y p\u00e5 sine egne evner og f\u00f8ler seg or og mektig. Hun synes Kenneth er et fattig menneske med miniatyr-fantasier. Hun legger ut om hva hun har tenkt \u00e5 gj\u00f8re med han n\u00e5r hun finner han. Han har hele tiden hevdet at hun er syk og at hun trenger medisiner. Men hun ser det ikke slik. Hun er frisk, men er i besittelse av spesielle evner. Det er ikke et problem. Det er fanta isk. Og hun mener at datteren er lik. Beatrice vil ta en usmakelig hevn over Kenneth for \u00e5 ha ukket av med Violeta. Og for \u00e5 gni det inn, tenker hun \u00e5 ha p\u00e5 seg den halvveis oppbrente brudekjolen den dagen hun finner han. Hun sp\u00f8r retorisk om Kenneth virkelig syns at de to noen gang var bra sammen? Hennes h\u00f8ye e \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 en datter er oppfyllt. Han kan ikke lenger gi henne det hun allerede har\n\n13 SvaRte katter & flosshatter La det bare v\u00e6re sagt Kun en gong F\u00f8r me skiller lag Og du g\u00e5r Og eg forsvinner Og alt me har Sammen fr\u00e5 d\u00e5 Er minner Du var som meg d\u00e5 du var liten Ingenting som kan endra det Det begynte \u00e5 skje ting med hele skiten Du forandra deg d\u00e5 me akk Og bris blei til erk vind Og bl\u00e5 himmel blei til svart Eg tok deg jord\u00e5 rundt i b\u00e5t Du var s\u00e5 s\u00f8t i Singapore havn Du l\u00e5g og sov Og akkurat d\u00e5 la eg ingenting i det Eg vis e det, men turte ikkje sei det Du var ikkje deg d\u00e5 du smilte D\u00e5 var det di mor eg s\u00e5g Du klarte ikkje sj\u00e5 det Du f\u00e5r blod til \u00e5 frysa til is Rett f\u00f8r du kommer er det bris Det er ne en som eg ikkje t\u00f8r \u00e5 snu meg N\u00e5r du ply rer p\u00e5 meg Det skal jo v\u00e6r romantisk vakkert med barnelatter Rundt deg smyger kun svarte katter Det er tomt for kaniner i di mors flosshatter Det er vanskelig \u00e5 t\u00f8rka smilet av en Sattan Eg pr\u00f8vde \u00e5 t\u00f8rka av ditt smil mens du sov Det g\u00e5r ikkje av om eg sp\u00f8r om lov Du var ikkje deg d\u00e5 du smilte D\u00e5 var det di mor eg s\u00e5g Etter sju \u00e5r p\u00e5 flukt oppdager Kenneth det han har fryktet hele livet, at Violeta har blitt lik sin mor og det har skjedd tidligere enn han hadde h\u00e5pet. Smilet er helt identisk med morens n\u00e5. Oftere og oftere overrasker hun faren med \u00e5 dra den ene nye ide\u00e9en etter den andre opp av hatten. Byens svarte katter smyger og flokker seg rundt henne. Kenneth m\u00e5 skynde seg \u00e5 kvitte seg med henne f\u00f8r det er for seint. De har rei jorden rundt og ender til slutt opp i Singapore, hvor de treffer Kenneths bror, som han har skumle hensikter sammen med. Planen var \u00e5 kvitte seg med datteren, selge henne p\u00e5 det illegale markedet og f\u00e5 en god pris p.g.a. hennes overnaturlige evner. Men de har handlet for seint. Violeta h\u00e5n ler av faren og broren hans, som ikke evnet \u00e5 se dette komme. Hun ikker av i retning barndomshjemmet. Men like bak halser farens bror. Det viser seg at det er mer ved hans allminnelige, ytre fasade enn det Violeta aner\n14 Sju B\u00f8tteR t\u00e5rer er nok, BeAtRice Han sko bare ut med s\u00f8ppelet Og hans fru, Beatrice, fyllte b\u00f8ttene med t\u00e5rer Ei per \u00e5r si han forsvant Og naboane er mi enksomme Og emmen i h\u00e5vet fri ande P\u00e5 sju \u00e5r har han komt seg for langt Og folk utforbi vinduet de vinker febrilsk Som om de ikkje kan f\u00e5 tatt farvel fort nok Og s\u00e5nn som d\u00e5 Cecilia l\u00f8yg Skal kver en dr\u00f8m g\u00e5 opp i r\u00f8yk \u00c5h, Beatrice, alt du trenger er en gni Sju b\u00f8tter t\u00e5rer er nok Beatrice Med konfetti i h\u00e5ret og Jack Daniels bris Pla er p\u00e5 s\u00e5ret, og et takk for si Sju b\u00f8tter t\u00e5rer er nok Beatrice Skyt gjennom himmelen i et blink Sju b\u00f8tter t\u00e5rer er nok Beatrice Nei, det er andre tider n\u00e5 enn d\u00e5 Houdini forsvant Du f\u00e5r ikkje folk til \u00e5 sj\u00e5 en annen vei Kalle det en illusjon og sei; Tada\\! Men det er ei tid for alt Og i natt f\u00e5r du igjen for sju \u00e5rs forsprang Og du kan godt sj\u00e5 en annen vei Kalla det en eksplosjon og sei; Nana\\! Og duene p\u00e5 taket, de har aldri \u00e5tt s\u00e5 ille St\u00e5r de like ilt n\u00e5r kvelden er omme Og n\u00e5r regn applauderer p\u00e5 takhellene Og korps g\u00e5r i moll i bakgatene \u00c5h, Beatrice, d\u00e5 skal nye tider komma Etter 14 \u00e5r sammen r\u00f8mmer Kenneth fra sin fru med datteren Violeta. Hun er sju \u00e5r n\u00e5r de r\u00f8mmer. Han klarer ikke mer av den krevende og eksentriske livs ilen til Beatrice, og gjemmer seg i verden ved \u00e5 v\u00e6re i kon ant bevegelse. Beatrice etterlates paralysert og handlingslammet, alene i det ore huset, og utvikler tilsynelatende en psykotisk adferd preget av tvangshandlinger. Hun s\u00f8rger, og fyller opp en b\u00f8tte med t\u00e5rer i \u00e5ret, men etter sju \u00e5r er hun tom. Hun ser ingen annen utvei enn \u00e5 ta sitt eget liv. Hun legger en dynamittkubbe under olen og tenner p\u00e5 lunta. P\u00e5 tiden det tar for lunta \u00e5 brenne, f\u00e5r Beatrice kontakt med Violeta i en dr\u00f8m. Hun be emmer seg der og da for \u00e5 dra ut i verden, og hente datteren tilbake og ta hevn over faren. I si e sekund ka er hun dynamittkubben ut vinduet, mens hun selv l\u00f8per mot d\u00f8ren. Syv \u00e5r med smerte blir hennes redning n\u00e5r brudekjolen tar fyr i eksplosjonen. Hun slukker flammene ved \u00e5 t\u00f8mme b\u00f8ttene med t\u00e5rer over seg. Det er ille f\u00f8r ormen. Regn applauderer p\u00e5 takhellene og korps g\u00e5r i moll i bakgatene. Noe er i emning. Det er hevn emning. Duene p\u00e5 taket har aldri \u00e5tt s\u00e5 ille. Naturen reagerer. ore krefter er i sving\n\n Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjue\u00e5rene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som g\u00e5r forbi under han. Han stryker knoklene\n\n### Hjelp oss \u00e5 greie dette, Gud. Du og oss\\! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok ogs\u00e5.\n\n 120 og venter de d\u00f8des oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner\\! N\u00e5r en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, s\u00e5 er jeg - vips - rett inn i evigheten,\n\n### Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. N\u00e5 har de blitt med Jesus opp p\u00e5 et fjell.\n\n\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n Bli med meg til K\u00f8benhavn. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.\") GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 ta det neste skrittet. Sine \u00f8nsker\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c395f7c-b849-4026-a3e8-4c98a4577b07"}
+{"url": "https://insideflyer.no/lufthansa-innstiller-876-flyavganger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:21Z", "text": "## Lufthansa innstiller 876 flyavganger\n 22. november, 2016 by Peter Fox\n\n\n\n\n**Tyske Lufthansa innstiller 876 flyavganger onsdag, n\u00e5r flygerne i selskapet g\u00e5r ut i nok en streik, den 14. i rekken.**\n\nStreiken vil ramme rundt 100.000 passasjerer og det er 51 langdistanseruter blant de 876 flyavgangene som blir innstilt, heter det i en kunngj\u00f8ring fra Lufthansa.\n\nFlyselskapet lover \u00e5 bist\u00e5 de reisende med \u00e5 finne plass hos andre flyselskap eller alternative reisem\u00e5ter, men for mange blir dette trolig vanskelig.\n\nFlyverstreiken i Lufthansa er den 14. i rekken etter at l\u00f8nnsforhandlingene mellom selskapet og de 5.400 flyverne br\u00f8t sammen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53c3831c-664f-4e2a-ac03-665ade2f513e"}
+{"url": "http://www.foreldreportalen.no/forum/blog.php?b=47398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:08Z", "text": "  \n\n  \n*Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller g\u00f8y; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeut\u00f8vernes fantasi som setter grensene.*\n\n\\[19 Tangerine\\] \\[20 Teofelia\\] \\[21 Lorien\\] \\[22 Toffskij\\] \\[23 007\\] **24 T\u00e5tti**\n\nOpprinnelig lagt inn av **T\u00e5tti, 16. november**\n\nJeg fikk en id\u00e9 mens jeg kj\u00f8rte hjem fra jobb i g\u00e5r. Den er helt ugjennomf\u00f8rbar, men det betyr jo ikke at jeg ikke kommer til \u00e5 pr\u00f8ve likevel. \n\nF\u00e5 dager etter dette optimistiske utsagnet r\u00f8k hele f\u00f8rjulsidyllen p\u00e5 en smell, da jeg endte opp med \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re to kolleger sin jobb i tillegg til min egen (som i realiteten har betydd at jeg har rukket deres og ikke min), og dermed har v\u00e6rt ute av stand til \u00e5 tenke konsentrert og sammenhengende p\u00e5 noe som helst siste m\u00e5neden.  \n  \nDen ugjennomf\u00f8rbare luken f\u00e5r vente til et annet \u00e5r, i stedet har jeg i all hast laget min egen versjon av en kjent julesang. Jeg m\u00e5 bare beklage den d\u00e5rlige kvaliteten p\u00e5 lydsporet.  \n  \n\n  \n(link til youtube for de som ikke f\u00e5r til \u00e5 se den i bloggen: https://youtu.be/5vR3F6gU2Pk)  \n  \nMed dette \u00f8nsker jeg dere alle god jul, uansett gaveutfall. \n\n## Kommentarer\n Genialt, T\u00e5tti.\n\nUtrolig bra, T\u00e5tti\\! Tusen takk. \n\n  \nHerlig\\!\n\n God jul\\!\n\n  \n  \nEn rintig god jul \u00f8nskes deg og dine\\! \n\n Fantastisk, som alltid\\! God jul, T\u00e5tti og FP\\!\n\nS\u00e5 bra, n\u00e5 lo jeg. God jul til deg og dine og alle andre som leser kalenderen.\n\n  \nFantastisk luke.  \nGod jul til deg og dine\n\n  \nHerlig\\! Takk skal du ha. \n\n\n\nDu er alts\u00e5 bare helt gull\\!    \n  \nGod jul til alle\\!\n\n Et forsinket takk for festlig luke\\!\n\n herlig\\!\n\nFantastisk\\!\\! Var DETTE siste-liten-prosjektet? Hva var da den fantastiske id\u00e9en, lurer jeg p\u00e5\\! Tusen takk for super luke\\!\\!\n\nHerlig \n\n T\u00e5tti, du er fantastisk\\! Av alle kalenderluker er dette den besteste beste noen gang\\! Hvordan i alle verden klarte du \u00e5 holde deg alvorlig mens du sang?  \n  \n T\u00e5tti for president\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e27fa07-d862-4a69-af7b-0eaba53a408a"}
+{"url": "https://youwish.no/gavetips/gaver-under-1000-kr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:45Z", "text": "# Utvalgte gaver under 1000 kr\n\nEr du p\u00e5 jakt etter en gave til den som har alt? Har du et budsjett men vil ikke skuffe? Opplevelser blir man aldri for rik p\u00e5 og er perfekte gaver som huskes\\! Her har vi samlet utvalgte opplevelser til under 1000 kroner. Hva med en \u00f8lsmaking for to? Opplevelser er en sikker vinner, kj\u00f8p p\u00e5 nett, levering p\u00e5 5 minutter\\!\n\n  -  \n    \n    #### Leirdueskyting for to\n    \n     Oslo, Ulefoss, \u00c5lg\u00e5rd, Sandefjord\n    \n    Gi bort en annerledes gaveopplevelse for to som kombinerer kraft og presisjon. Munningen sikter p\u00e5 leirduen, kraften fra haglen spres i kroppen i det man trykker av og ser at duen g\u00e5r i tusen knas. Denne opplevelsen krever fullt fokus\\!\n    \n    Pr\u00f8v p\u00e5 Flyboard og skyt 9 meter opp i v\u00e6ret og dukk ned under b\u00f8lgene. Med flyboard kan du boltre deg som en akrobat p\u00e5 vannet, slipp fantasien l\u00f8s og tem elementene\\!\n    \n    ** fr. 690kr ** fr. 1380kr\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0172c73e-8b50-429c-824a-f73ec4333bbc"}
+{"url": "http://hobbykokken.no/2013/06/22/krokan-is/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:12Z", "text": "22\\. juni 2013\n\n## Krokan-is\n\n\n\nDen beste isen lager man selv og denne gangen er det krokan-is som har f\u00e5tt en omgang i ismaskinen. Det er mange grunner til at isen blir best n\u00e5r du lager den selv, men hovedgrunnen er selvsagt at du har full kontroll p\u00e5 smak og innhold selv.\n\nOppskriften jeg har her er en veldig fin grunnoppskrift p\u00e5 is og det er lett \u00e5 tilsette hva du vil av ingredienser. Hvis du tilsetter litt vanilje har du f. eks. en kjempefin vaniljeis. I dette tilfellet bruker jeg bare grunnoppskriften slik at det ikke er noe som konkurrerer med den deilige smaken av krokan.\n\nKrokan lager du lett ved \u00e5 smelte sukker til karamell og s\u00e5 \u00e5 tilsette mandler. Akkurat her har jeg brukt skoldede mandler, men du kan selvsagt bruke mandler med skall p\u00e5 ogs\u00e5.\n\n5 dl Lett-Melk  \n2,5 dl kremfl\u00f8te  \n150 g sukker  \n25 g flytende glukose (for en mykere konsistens)  \n6 eggeplommer\n\nFremgangsm\u00e5te:\n\n  - Kok opp melk, kremfl\u00f8te og flytende glukose.\n  - Pisk sammen sukker og eggeplommer til en lett eggedosis til sukkeret er oppl\u00f8st i en egen bolle.\n  - Mens du pisker jevnt tilsetter du melkeblandingen litt etter litt. Den f\u00f8rste desiliteren tilsettes veldig forsiktig for at blandingen ikke skal sl\u00e5 seg, deretter kan du ha oppi resten.\n  - Ha blandingen oppi gryta igjen og varm forsiktig opp p\u00e5 middels sterk varme under stadig omr\u00f8ring til blandingen holder 81 grader, bruk digitalt steketermometer.\n  - Ha isr\u00f8ren oppi en bolle med lokk og la den modnes i kj\u00f8leskap over natten. P\u00e5 denne m\u00e5ten utvikler smaken seg litt mer og konsistensen blir enda mer smooooooth\u2026\n  - Dagen etter fryser du inn isr\u00f8ren i en ismaskin og tilsetter krokanen (se egen oppskrift under) mot slutten.\n  - Serveres som den er eller med karamellsaus (se oppskrifter under).\n\n**Krokan**\n\n200 g sukker  \n100 g mandler\n\nFremgangsm\u00e5te:\n\n  - Smelt sukkeret til karamell p\u00e5 middels sterk varme i en tykkbunnet kjele. Husk \u00e5 holde hodet kaldt og barna langt unna n\u00e5r du lager karamell. Selv om sukkeret ikke koker som f. eks. vann, s\u00e5 er det allikevel veldig varmt (160 grader +) n\u00e5r sukkeret smelter.\n  - N\u00e5r du har en lysebrun karamell og alt sukkeret er oppl\u00f8st tilsetter du mandlene og r\u00f8rer godt rundt.\n  - Ha blandingen over p\u00e5 et bakepapir p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og la det st\u00e5 og stivne, ca. 15-20 minutter.\n  - Fin- eller grovhakk mandlene for \u00e5 f\u00e5 krokan og tilsett isen. Krokan smaker godt i alle former, b\u00e5de p\u00e5 og i isen.\n\n**Karamellsaus**\n\n  - 2 dl kremfl\u00f8te\n  - 1 dl sukker (70 g)\n  - 1 dl lys sirup\n  - 50 g sm\u00f8r\n  - 1/2 ts malt ingef\u00e6r\n  - 1/2 ts vaniljesukker\n\nBland sammen alle ingrediensene i en gryte og kok opp p\u00e5 middels sterk varme. La sm\u00e5koke i ca. 10 minutter til sausen begynner \u00e5 tykne. Kan serveres varm eller kald.\n\n### *Relatert*\n\n  - 5\n  - 22\\. juni 2013\n\n### 5 Responses to Krokan-is\n\n1.  \n    \n    **Elin**  22. juni 2013 at 09:55 \n    \n    Ser vidunderlig godt ut :)\n    \n      - \n        \n        **Hobbykokken**  22. juni 2013 at 10:32 \n        \n        Takk for det, Elin. Det var det ogs\u00e5 ;-)\n        \n2.  \n    \n    **Maj-Lis**  22. juni 2013 at 20:14 \n    \n    Ser nydelig ut\\! Bruker du 100% glukose, jeg har 50%, g\u00e5r det da med dobbel mengde? Gleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve oppskriften din. Har laget mye is og i forskjellige varianter, men ser at glukose nok er tingen for \u00e5 f\u00e5 en mykere konsistens.\n    \n3.  \n    \n    **Jan Pedersen**  13. november 2014 at 16:47 \n    \n    Vet noen hvor det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt ferdig krokan?\n    \n      - \n        \n        **Hobbykokken**  13. november 2014 at 18:49 \n        \n        Det har jeg sett flere ganger p\u00e5 Meny-butikker sammen med kakepynten. Men krokan er jo ogs\u00e5 veldig lett \u00e5 lage selv ;-)\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47679614-f160-4d15-8d8d-2d9cd35b170d"}
+{"url": "http://www.spennendefremtid.no/om-fornybar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:00Z", "text": "# Om fornybar energi\n\n**Fornybar energi kan ikke brukes opp  \n**Vannkraft, solenergi, vindkraft, bioenergi, b\u00f8lgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft er eksempler p\u00e5 fornybare energikilder.\u00a0  \n  \nDet er nok fornybar energi til \u00e5 forsyne hele verden mange ganger i forhold til det energibehovet vi har i dag. Men det er krevende og kostbart \u00e5 utnytte all energien.  \n  \nIkke-fornybar energi er fossile energikilder som for eksempel kull, olje og gass som kun kan brukes en gang, og som gir utslipp av CO2 n\u00e5r det brukes til \u00e5 produsere energi. Utslippene fra fossile energikilder bidrar til at temperaturen p\u00e5 jorda gradvis stiger, som igjen f\u00f8rer til at isen smelter, vi f\u00e5r h\u00f8yere vannstand og \u00f8kende t\u00f8rke i omr\u00e5der som allerede er preget av \u00f8rken.  \n  \nFNs klimam\u00e5l er \u00e5 begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to\u00a0grader celcius i 2050. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let m\u00e5 utslippene reduseres med 85-90 prosent. Siden energiproduksjon og energibruk st\u00e5r for 40 prosent av de globale klimagassutslippene, m\u00e5 det skje en stor omveltning i denne sektoren ved at bruken av fossil energi i verden erstattes med fornybar energi.  \n  \nI Norge produseres\u00a0nesten all str\u00f8mmen fra vannkraftverk. Norsk str\u00f8m er derfor nesten 100 prosent fornybar. Ingen andre land\u00a0har tilsvarende andel ren energi i sin str\u00f8mproduksjon.\u00a0  \n  \nNorge har samtidig et overskudd\u00a0av fornybar energi, og denne b\u00f8r tas i bruk p\u00e5 nye omr\u00e5der til \u00e5 erstatte fossil energibruk. Dette kan blant annet gj\u00f8res gjennom mer bruk av elbiler, ved \u00e5 erstatte oljefyring i hus og bruke str\u00f8m fremfor gass som energikilde p\u00e5 olje- og gassplattformer.\n\n#### Mer om vannkraftteknologi\n\nVannkraft er energi fra fallende vann. Vannkraft st\u00e5r i dag for et av de billigste alternativene innen produksjon av elektrisk kraft.  \n  \nI et vannkraftverk utnytter man energien som ligger i vannet, n\u00e5r det ligger h\u00f8yere enn havet. Den potensielle energien blir omgjort til mekanisk energi i det vannet faller nedover i elver eller i tunneler i fjellet p\u00e5 vei mot havet. Denne energien utnyttes i turbiner. Turbinen kobles til en generator, som igjen produserer elektrisk kraft.  \n  \nVannkraftens fantastiske egenskap er at den kan lagres. I vannmagasinene kan man regulere hvor mye vann man til enhver tid vil slippe gjennom turbinene. Vind og solkraft m\u00e5 brukes n\u00e5r vinden bl\u00e5ser og solen skinner, mens vannkraften kan brukes n\u00e5r det er st\u00f8rst behov for den, slik som p\u00e5 kalde m\u00f8rke vinterkvelder.  \n  \n\n#### Mer om fjernvarmeteknologi\n\nFjernvarmen transporteres som varmt vann i et r\u00f8rsystem fra et fjernvarmeanlegg til byggene som skal varmes opp. Det brukte, avkj\u00f8lte vannet sendes s\u00e5 tilbake til fjernvarmeanlegget for \u00e5 varmes opp p\u00e5 nytt.  \n  \nDet unike med fjernvarmen er at man kan bruke ulike ressurser for \u00e5 varme opp vannet, og da ta i bruk varme som ellers ikke ville blitt forbrukt. For eksempel varmen som oppst\u00e5r ved s\u00f8ppelforbrenning eller industriprosesser.  \n  \n#### Mer om vindteknologi\n\nTrykkforskjeller i atmosf\u00e6ren skaper vind. Energi fra vind har v\u00e6rt brukt i hundrevis av \u00e5r til drift av m\u00f8ller og pumper, men over de siste \u00e5rene har ny teknologi for produksjon av elektrisitet fra vind blitt vanlig.  \n  \nProduksjon av elektrisitet fra vind skjer i vindturbiner. Energi fra vindkraft har i utgangspunktet potensial til \u00e5 dekke hele verdens energiforbruk.  \n  \n\n#### Mer om solteknologi\n\nEnergien fra solstr\u00e5lene som treffer jordoverflata er flere tusen ganger st\u00f8rre enn menneskehetens energibehov. Utfordringen er \u00e5 utnytte denne energien, noe som kan gj\u00f8res ved utnyttelse av solvarme til oppvarming eller ved omforming til elektrisk energi i solceller. Solcelleteknologi har sett en\u00a0formidabel utvikling de siste \u00e5rene. Fra \u00e5 v\u00e6re en teknologi som folk kun brukte p\u00e5 hyttene sine, er i dag\u00a0solenergi en viktig del av energiforsyningen i Tyskland p\u00e5 solfylte dager.  \n  \nOgs\u00e5 i Norge er det blitt mer og mer vanlig med solkraft, og byggeiere har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 selge egenprodusert solkraft til kraftnettet n\u00e5r man produserer mer enn man har bruk for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a85405-d6d1-4d9c-9fd7-b561f9990ba5"}
+{"url": "http://areopagos.no/vaare-prosjekter/home-of-grace/block-home-of-grace/tryggere-foreldre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:32Z", "text": "#   Areopagos  \n\n\n\nZhu ShuXia (mor) og\u00a0Xu Wen,\u00a0Bu Wei Ping (mor) og\u00a0Wang Chang ,\u00a0Jin Yang og\u00a0Wang Bai (mor) utenfor Home of Grace. Foto: Grethe Raddum\n\n# Tryggere foreldre\n\nAv: Grethe Raddum\n\n25\\. november 2016\n\nSkammer seg ikke lengre.\n\nM\u00f8drene og fedrene som kom inn i m\u00f8terommet hos Nanjing YWCA (KFUK) for seks \u00e5r siden, hadde en ting felles: Et voksent eller ungt barn med psykisk utviklingshemning. Som mange andre kinesiske foreldre i samme situasjon hadde de mange erfaringer med skam, utenforskap og tunge hverdager.\n\n## Endelig noen \u00e5 snakke med\n\nN\u00e5 hadde de endelig et sted \u00e5 m\u00f8tes og kunne snakke sammen med noen som forstod, noen som var i samme situasjon. De kunne dele erfaringer og l\u00e6re av hverandre. Sammen med Nanjing YWCA ble de mer bevisste p\u00e5 familienes behov og rettigheter, og dette ble starten p\u00e5 noe som etter hvert ble et stort dagsenter-prosjekt i samarbeid med Areopagos, der Home of Grace er et senter til inspirasjon for hele storbyen.\n\n## 250 personer har blitt med i foreldreforeningen\u00a0\n\nSeks \u00e5r senere har foreldreforeningen vokst til over 250 personer. De kaller seg \u00abHome of Angels\u00bb, Englehjemmet. Noen m\u00f8tes fortsatt hos YWCA for \u00e5 st\u00f8tte hverandre, mens de fleste er med som deltagere i et aktivt chatteforum. Fire ganger i \u00e5ret arrangerer YWCA et foredrag eller en workshop der de f\u00e5r informasjon om hva staten gj\u00f8r for barn som deres og hva de har lovet \u00e5 gj\u00f8re. De l\u00e6rer ogs\u00e5 hvordan de kan ta vare p\u00e5 sine barn s\u00e5 godt som mulig.\n\n## Tre m\u00f8dre om hva som har skjedd:\n\n## Bu Wei Ping\n\n\n\nBu Wei Ping (t.v.) med dattera Wang Chang. (Foto: Grethe Raddum)\n\n\u2013 Mannen min og jeg skammet oss da Wang Chang ble f\u00f8dt med funksjonshemming, forteller Bu Wei Ping, som jobber som l\u00e6rer. De gjorde alt for \u00e5 hjelpe henne \u00e5 utvikle seg, og lot henne delta i barnehage og skole sammen med funksjonsfriske barn til 4.klasse. Da ble det for krevende for Wang Chang og hun fikk plass p\u00e5 en spesialskole. Som 16-\u00e5ring fikk hun plass p\u00e5 Home of Grace, som drives av Nanjing YWCA, og her har hun f\u00e5tt venner og blitt glad og aktiv.\n\n\u2013 Vi skammer oss ikke over Wang Chang lenger. Vi er stolte av hva hun klarer og angrer ikke p\u00e5 at hun fikk g\u00e5 p\u00e5 vanlig skole fra starten av. Men den st\u00f8rste endringen etter at dattera v\u00e5r begynte p\u00e5 Home of Grace har skjedd i oss foreldre.\n\n## \u00a0Zhu ShuXia\n\n\n\nZhu ShuXia (t.v.) med dattera Xu Wen. (Foto: Grethe Raddum)\n\n\u2013 Da Xu Wen var ni \u00e5r var hun en veldig sjenert jente, og hun sluttet etter hvert helt \u00e5 snakke. Da hun kom til Home of Grace trodde alle at hun hadde autisme, forteller Zhu ShuXia. Hun er mor til Xu Wen p\u00e5 17 \u00e5r og jobber som lastebilsj\u00e5f\u00f8r.\u00a0\n\n\u2013 Men en gang hun var med p\u00e5 dagsenterets utflukt til landstedet deres, Truls' Eco Garden, oppdaget plutselig en av l\u00e6rerne noe sv\u00e6rt overraskende. Jenta satt ved kaninburet og snakket med kaninen inni. Forsiktig ble han med i samtalen. Dette ble et vendepunkt for Xu Wen og oss. Kommunikasjonen med henne ble helt annerledes. Hun er fortsatt ei stille jente, men dattera v\u00e5r gleder seg til dagene hun skal p\u00e5 Home of Grace og treffe venninna Wang Chang.\n\n## Wang Bai\u00a0\n\n\n\nWang Bai (t.h.) med s\u00f8nnen Jin Yang. (Foto: Grethe Raddum)\n\n\u2013 S\u00f8nnen min, Jin Yang, gikk p\u00e5 spesialskole til han var 16 \u00e5r. N\u00e5 er han 18, sier moren Wang Bai. Hun og faren\u00a0lette etter et dagsenter der han kunne f\u00e5 plass, og det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 dagsenter i Nanjing. Siden Wang Bai er kristen, ble hun ekstra glad da hun fant Home of Grace og s\u00f8nnen fikk plass der.\n\n\u2013 Jin Yang er glad hver eneste dag fordi han skal til Home of Grace. Han er med i bakegruppa som lager kaker to dager i uka. Han og jeg skulle \u00f8nske at Home of Grace kunne starte en vernet bedrift, gjerne et bakeri.\u00a0\n\n## Vil st\u00e5 fram offentlig\n\nDe tre m\u00f8drene sier at de er villige til \u00e5 st\u00e5 offentlig fram i Kina og fortelle om sine erfaringer som m\u00f8dre til barn med psykisk utviklingshemning. Areopagos og Nanjing YWCA jobber for \u00e5 bedre folks kunnskap om intellektuell funksjonshemming og fjerne skammen mange f\u00f8ler rundt slike utfordringer. S\u00e5 dr\u00f8mmen er at m\u00f8drene kan f\u00e5 med seg sine ektefeller og bli synlige p\u00e5 kinesisk TV.\n\n### St\u00f8tt arbeidet ved Home of Grace\u00a0\n\n375 kroner dekker alle utgifter for en elev i en uke,\u00a01500 kroner dekker en hel m\u00e5ned.\n\n**Bankkonto: 9053 05 22325**\n\n**Vipps: 19875**\n\n## Dette skjer\n\n**F\u00f8rpremiere: Silence**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1e6a19a-46a7-4dc3-96b5-8a3ac7d2130e"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/630950-Fersking+p%C3%A5+sukker......html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:09Z", "text": "# Fersking p\u00e5 sukker.....\n\nF\u00f8rste dagen jeg egentlig er p\u00e5 sukker.... tidligere bare meldt meg inn..... deretter latt det v\u00e6re..... som har skjedd noen ganger...  \n  \nfor dere som er litt mer drevne, hva er fornuftig fremdrift? hva er fornuftig oppf\u00f8rsel? trykke p\u00e5 enhver chat-knapp, skrive meldinger, vente p\u00e5 at noen viser et fnugg av interesse?  \n  \nskyt l\u00f8s p\u00e5 en ferskings f\u00f8rste melding.... :D\n\nF\u00f8rst: Velkommen til sukkerbyen :-)  \n  \nFasiten p\u00e5 lykke finnes ikke, Men kombinasjonen \u00e5 sende noen hyggelige meldinger til den/de du finner interessant, samt sm\u00f8re deg med en god t\u00e5lmodighet s\u00e5 kommer en langt.  \n\u00c5 vente p\u00e5 et fnugg av interesse er nok som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne i lotto. Du er med, men millionene kommer neppe hjem. :-)  \n  \nChat funksjonen er sjelden/aldri brukt av undertegnede ihvertfall. Om andre bruker, og hvor mye er jeg usikker p\u00e5.  \n  \nLykke til :-)\n\nSkjult ID med pseudonym blah s\u00f8. 25 des. 2011 21:07  \n\nEr ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at det er mange som er drevne. De tror kanskje det fordi de f\u00e5r napp. Men at de da skal begynne \u00e5 gi noen r\u00e5d er \u00e5 skyte i blinde. Du f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re deg selv og ikke tenke p\u00e5 hvorfor alle andre treffer blink. egentlig s\u00e5 er det ikke s\u00e5 mange i det store bildet. jeg vet ikke om dette er et godt r\u00e5d.\n\nSkjult ID med pseudonym JAvel s\u00f8. 25 des. 2011 21:07  \n\nDet er ikke mange som svarer eller skriver p\u00e5 noe og dette er jul folkens. Lurer p\u00e5 om folk er s\u00e5 skremt at dem gir f. eller at de bare ikke vet hva de skal si.\n\nfasit er ikke lett,  \nlegg kanskje litt mer ut i profilen om deg, det du trives med, det du elsker \u00e5 forbringen tiden din med...  \nslik at det blir lettere \u00e5 falle i smak med sm\u00e5 detaljer,  \nfor de, som titter innom proflen din etter du sendte brev...  \n  \nlykke til og sp\u00f8rr i vei, hvis du lurer p\u00e5 noe  \nhar ikke brukt chat en eneste gang selv...\n\nTakker for svar :) Ble kanskje ikke s\u00e5 mye klokere (forel\u00f8pig), men f\u00e5r fors\u00f8ke \u00e5 ha sansene \u00e5pne. Takker:)\n\nSkriv til alt du finner det minste interessant, og sorter i det du eventuelt f\u00e5r tilbake. Om du gj\u00f8r det, som er det stikk motsatte av hva jeg gjorde, s\u00e5 kanskje du ikke er st\u00f8ttemedlem her om et \u00e5r ;)\n\nSkjult ID med pseudonym prippa s\u00f8. 25 des. 2011 21:35  \n\nSyns du snart skal unblocke meg alts\u00e5 Tiwas :-)\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk s\u00f8. 25 des. 2011 21:38  \n\ns\u00e5nn eg ser det s\u00e5 er vel ikkje oss som ER her dei rette \u00e5 sp\u00f8rre om r\u00e5ds:)\n\nSkjult ID med pseudonym 1234 s\u00f8. 25 des. 2011 21:43  \n\nBlir litt feil \u00e5 liste opp hva du ikke b\u00f8r gj\u00f8re, men ... altfor vanskelig \u00e5 beskrive generelt hva du b\u00f8r gj\u00f8re - s\u00e5sant du ikke blir nedlesset i henvendelser.  \n  \nMen ok.  \nIkke mist motet, ikke mist degselv, ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt med folk, ikke vent for lenge med \u00e5 m\u00f8te folk og ikke gi opp?  \n  \nOg, i min erfaring: Chat er bra\\!  \nJo mer lik \"normal\" kommunikasjon, jo bedre\\!  \n  \nLykke til og velkommen\\!  \nOg god jul og s\u00e5nn\\!\n\n (mann 47 \u00e5r fra \u00d8stfold)  s\u00f8. 25 des. 2011 21:51  Privat melding \n\nTakker s\u00e5 mye. Litt klokere n\u00e5. :)  \n  \nSer flere av dere er anonyme. Det er ikke helt meg. Som en av dere skriver.... at jeg b\u00f8r v\u00e6re meg selv. Heldigvis vet jeg ikke om noe annet - enn det \u00e5 v\u00e6re meg selv - p\u00e5 godt og vondt. :)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 25 des. 2011 21:54  \n\nKanskje et annet profilbilde?\n\n (mann 45 \u00e5r fra Hordaland)  s\u00f8. 25 des. 2011 21:57  Privat melding \n\ner ikkje anonym men sparer dere for trynet mitt heile tida:) kan fort bli overdose..;p\n\nSkjult ID med pseudonym 1234 s\u00f8. 25 des. 2011 22:01  \n\nSikter du til meg, trond100, om \u00e5 v\u00e6re degselv, s\u00e5 var det ikke akkurat det jeg skrev.  \n  \nDet er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 ikke v\u00e6re segselv og \u00e5 ikke miste segselv. Forh\u00e5pentligvis forst\u00e5r du fra f\u00f8r hva jeg mener og kommer ikke til \u00e5 l\u00e6re det av Sukkers medlemmer.  \n  \nBare for understreke at jeg mener dette godt/positivt/ikke-for-\u00e5-pirke:  \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym 1234 s\u00f8. 25 des. 2011 22:02  \n\n...og jeg er heller ikke alltid anonym...  \n  \nMen oftest.\n\nkult. den f\u00f8rste kritikken.... hva er galt med profilbildet?  \n  \nnei da, jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re meg selv. samtidig er det greit \u00e5 f\u00e5 en innf\u00f8ring i hvordan ting funker her. kan alltids lese meg opp... men f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaringer er bedre :)  \n  \nog jeg har allerede f\u00e5tt flere tilbakemeldinger enn jeg trodde jeg ville f\u00e5. takker\\!\n\nSkjult ID med pseudonym blah s\u00f8. 25 des. 2011 22:07  \n\ntrond100: ting funker ikke her. beklager. du f\u00e5r lese litt om kaosteori og finne ut av det p\u00e5 den m\u00e5ten. :P\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 25 des. 2011 22:14  \n\nPr\u00f8v \u00e5 se litt sjarmerende i kamera slik som @sepass gj\u00f8r ......og smil litt mer :)\n\nSkjult ID med pseudonym blah s\u00f8. 25 des. 2011 22:18  \n\nhvis du m\u00e5 fake-smile da er du ikke deg selv. s\u00e5 drit i det da. skj\u00f8nner ikke hvorfor man absolutt m\u00e5 smile p\u00e5 alle bilder. damer jeg ser som ikke smiler, men som virker som at de er seg selv synes jeg er like om ikke enda mer tiltrekkende. det er bare bull \u00e5 smile p\u00e5 alle bilder om du ikke er i smile-hum\u00f8r\n\nSkjult ID med pseudonym neptun s\u00f8. 25 des. 2011 22:18  \n\nSend 100 meldinger der du skriver det samme, og skriv s\u00e5 mange innlegg p\u00e5 forumet hvor du forbanner alle verdens kvinner for at de ikke svarer deg. Tror i hvert fall det er en del som benytter det som strategi.\n\n (kvinne 51 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 25 des. 2011 22:20  Privat melding \nHmmmm, nettverden er ikke enkel,og jeg synes dette stedet er ganske s\u00e5 \"lukket\" ikke s\u00e6rlig lett \u00e5 komme i kontakt med folk....  \nEr ogs\u00e5 fersk her,men har testet andre steder.. Men vi l\u00e6rer vel :-)  \nOg bildet ditt er da helt greit synes n\u00e5 jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym blah s\u00f8. 25 des. 2011 22:22  \n\ns\u00e5nn. m\u00e5tte bare slette alle meldingene mine i innboksen. begynte \u00e5 bli litt mange sendte meldinger n\u00e5. :S\n\n@sushibabe..... ok... du har sannsynligvis rett. og du har rett i at jeg smiler og er glad for det meste av tiden. :)  \n  \nkanskje klarer jeg \u00e5 oppdrive et bilde hvor jeg er litt mer smilende. m\u00e5 likevel innr\u00f8mme dette.... har ikke for vanen \u00e5 ta bilder av meg selv og har derfor heller ikke s\u00e5 mange \u00e5 velge i.  \n  \nn\u00e5r det gjelder damer som ikke svarer.... de har sikkert en god grunn.... eller mange....\n\ntakker s\u00e5 mye, sharmel :)\n\nSkjult ID med pseudonym neptun s\u00f8. 25 des. 2011 22:28  \n\nI f\u00f8lge OKCupid, en amerikansk datingside der de som driver det har gjot en del unders\u00f8kelser, er faktisk det ideelle bildet for en mann et der han ser bort fra kamera og ikke smiler, mens det motsatte er ideelt for damer. S\u00e5 s\u00e5nn sett er det nok ikke s\u00e5 d\u00e5rlig bilde.  \n  \nhttp://blog.okcupid.com/index.php/the-4-big-myths-of-profile-pictures/\n\n (mann 47 \u00e5r fra \u00d8stfold)  s\u00f8. 25 des. 2011 22:32  Privat melding \n\nMye rart man lager statistikk p\u00e5. Men linken var jo innmari kul.  \n  \nOkay, da beholder jeg bildet litt til.....O:)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 25 des. 2011 22:42  \n\nDet viktigste er vel om du f\u00e5r god respone herinne, det skal du se selv veldig raskt.  \nResponsen teller visst mer enn v\u00e5r liten debatte om bildet ditt :)\n\n (mann 43 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 25 des. 2011 22:57  Privat melding \n\n@prippa: Kan jo ikke unblocke deg n\u00e5r jeg ikke vet hvem du er ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b34c407-960e-4a0a-8169-cd230885bc09"}
+{"url": "http://docplayer.me/4367880-Direktoratet-for-forvaltning-og-ikt-arkitekturbeskrivelse-for-sikker-digital-posttjeneste-versjon-1-0.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:25Z", "text": "\n\n\n\n\n14 Figur 2: Akt\u00f8rene i den digitale kommunikasjonen Sikker digital posttjeneste vil v\u00e6re distribusjonskanalen for digital post fra det offentlige til innbyggerne. Den \u00f8vrige digitale dialogen mellom det offentlige og innbyggerne blir h\u00e5ndtert gjennom innsynstjenester og interaksjonstjenester i offentlige portaler, og arkitekturen skal legge til rette for at posttjenesten skal kunne brukes slik at dialogen mellom partene ivaretas. Dette vil i f\u00f8rste h\u00e5nd v\u00e6re gjennom bruken av lenker i dokumenter og eventuelt gjennom bruk av HTML med mulighet for \u00e5 legge inn skjemaelementer, knapper, avkrysningsbokser og liknende Akt\u00f8rer i den digitale postforsendelsen Sikker digital posttjeneste (kortnavn posttjeneste) vil v\u00e6re distribusjonskanalen for digital post fra det offentlige til innbyggerne. Offentlig virksomhet sender digital post til Sikker digital posttjeneste, som igjen gir posten videre til innbygger. Figuren under viser den overordnede informasjonsflyten mellom akt\u00f8rene i den digitale postforsendelsen. Figur 3: Akt\u00f8ren Sikker digital posttjeneste Side 7\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n23 Figur 10: Akt\u00f8rer og roller mht. postformidling generelt Sikker digital posttjeneste og avsendervirksomhet kan bruke annen posttjeneste for \u00e5 sende papirpost til innbygger, og innbygger kan bruke en digital postkassetjeneste for mottak av digital post fra ikke-offentlige virksomheter. Innbygger kan bruke samme digitale postkasse for b\u00e5de offentlig og ikke-offentlig post Difi som sentralforvalter og tilbyder av Sikker digital posttjeneste Forretningstjenestene i Sikker digital posttjeneste skal realiseres av leverand\u00f8renes forretningstjenester og eller applikasjonstjenester. Arkitekturen legger opp til at avsendervirksomhetene i Sikker digital posttjeneste har et avtaleforhold med sentralforvalter. Difi vil v\u00e6re forvalter og tilbyder av forretningstjenestene som brukes av offentlig virksomhet og innbygger. I tillegg vil Difi v\u00e6re leverand\u00f8r av applikasjonstjenesten oppslagstjeneste og Difi er allerede leverand\u00f8r av innbyggerautentisering, ID-porten. Figur 11 viser hva som skal anskaffes og utvikles av hvilke leverand\u00f8rer for \u00e5 realisere Sikker digital posttjeneste. Side 16\n\n\n\n33 Postkasseleverand\u00f8rene benytter ogs\u00e5 tjenesten, enten direkte, eller indirekte ved at meldingsformidleren bekrefter at posten som sendes kommer fra en godkjent virksomhet. Avtaletjeneste Inneholder avtalene for virksomhetene som benytter Sikker digital posttjeneste til \u00e5 sende digital post. Avtalene/bruksvilk\u00e5rene legges lett tilgjengelig, for eksempel p\u00e5 Difi sine hjemmesider. Avsendervirksomhetene godkjenner avtalene/bruksvilk\u00e5rene, for eksempel ved \u00e5 ta Sikker digital posttjeneste i bruk. Integrasjon og test Alle tjenestetilbydere i Sikker digital posttjeneste har et produksjonsmilj\u00f8 hvor produksjonstjenestene kj\u00f8rer. Akt\u00f8rene har behov for \u00e5 teste b\u00e5de produksjonstjenestene og egne systemer som benytter tjenesten. I tillegg er det behov for \u00e5 teste en kjede av tjenester levert av forskjellige akt\u00f8rer. Figur 15: Integrasjon og test Mot testmilj\u00f8et m\u00e5 alle akt\u00f8rene kunne fremst\u00e5 som avsendervirksomheter p\u00e5 den ene siden, og som innbyggere p\u00e5 den andre siden, slik at de kan fremprovosere de n\u00f8dvendige meldinger og kvitteringer for \u00e5 teste sine systemer. Side 26\n\n\n\n\n43 Figur 22: H\u00e5ndtering av papirpost Arkitekturen legger opp til at postavsender sender papirpost digitalt og p\u00e5 en sikker m\u00e5te til utskrifts- og forsendelsestjenesten. Det vil si at ekspederingstjenesten og formidlertjenesten betrakter papirpost til innbygger som digital post. N\u00e5r innbygger skal f\u00e5 tilsendt post p\u00e5 papir, leverer oppslagstjenesten utskrifts- og forsendelsestjenestens kontaktinformasjon til ekspederingstjenesten. Offentlig virksomhet er selv ansvarlig for postadressen til innbygger. P\u00e5 sikt vil den kunne hentes fra oppslagstjenesten, n\u00e5r oppslagstjenesten blir knyttet til Folkeregisteret. Offentlig virksomhet klargj\u00f8r en digital post i standardformat, inkludert konfidensialitetssikring med utskrifts- og forsendelsestjenestenes sertifikat. Ekspederingstjenesten sender s\u00e5 den digitale posten adressert til utskrifts- og forsendelsestjenesten til formidlingstjenesten. Formidlertjenesten videreformidler den digitale posten til utskrifts- og forsendelsestjenesten. I figuren under vises forretningsprosessen Sende papirpost som realiserer utskrifts- og forsendelsestjenesten. Side 36\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b9409c-5336-4a39-a0d9-b9d346140b47"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tegne-enebolig/44817", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:58Z", "text": "#   Anbud  Tegne enebolig   \n\nRegistrert Dato: Fredag 27. Mars 2009\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 tegning av enebolig (klare for byggemelding).  \nmed et lite innhogg for inngangsparti.  \nProsjektleder Milj\u00f8direktoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i milj\u00f8et, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmilj\u00f8 skal vi bygge opp og formidle milj\u00f8kunnskap. Hensikten med dette milj\u00f8overv\u00e5kningsprogrammet er \u00e5 bidra til vurderingen om generasjonsm\u00e5let..  Mandag 20. Februar 2017\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5966aa08-d017-42a8-bf24-7c3d1cf9639c"}
+{"url": "http://www.kulturverk.com/2016/04/05/panama-papers-forteller-bare-halve-sannheten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:06Z", "text": "### \u00abPanama Papers\u00bb forteller bare halve sannheten\n\n\n\n**Publiseringen av \u00abPanama Papers\u00bb avsl\u00f8rer pengestr\u00f8mmer gjemt bort i skatteparadiser og omtales deriblant** av Aftenposten **som \u00abtidenes st\u00f8rste dokumentlekkasje\u00bb. Men s\u00e5 langt er dokumentene utilgjengelige for offentligheten bortsett fra et h\u00e5ndplukket utvalg hvis profil tydelig passer som h\u00e5nd i hanske for Vestens selvutnevnte verdensoppdragere.**\n\n*Av redaksjonen*\n\n> Panama Papers er kanskje \u00abst\u00f8rst\u00bb rent kvantitativt i form av terabytes, men p\u00e5 ingen m\u00e5te st\u00f8rre enn Wikileaks med tanke p\u00e5 innhold, nybrottsarbeid, viktighet og bidraget til en kunnskapsbasert forst\u00e5else av verden og dens bevegere.\n\n**En mediafortelling, f\u00f8rste akt**\n\nI forg\u00e5rs, 3. april 2016, smalt \u00abbomben\u00bb etter at den tyske avisen S\u00fcddeutsche Zeitung og den Washington-baserte stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) offentliggjorde hva mediene har kalt \u00abtidenes st\u00f8rste dokumentlekkasje\u00bb: 11 millioner dokumenter p\u00e5 til sammen 2,6 terabytes avdekker hvordan bedrifter, statsoverhoder, politikere\u00a0 og diverse kjendiser har skjult sine formuer og unnlatt \u00e5 betale skatt fra 1970-tallet til n\u00e5.\n\nI sentrum for denne opprullingen finner vi det panamanske advokatfirmaet Mossack Fonseca, ledet av den tyske advokaten J\u00fcrgen Mossack og den panamanske advokaten Ram\u00f3n Fonseca Mora. Firmaet deres ble opprettet i 1977 og har siden den tid hjulpet lyssky elementer kloden rundt med \u00e5 gjemme vekk penger (se kart her for hvor i verden de har kontorer).\n\nSkatteflyktninger er ikke noe nytt, og gidder man \u00e5 unders\u00f8ke litt s\u00e5 finnes det raskt gode muligheter p\u00e5 steder som Panama, Bahamas, Cayman Islands, Macau, Sveits (n\u00e5 ikke lenger like popul\u00e6rt, siden de har etterkommet press fra bl.a. USA om innsyn) og mange flere for \u00e5 sette opp firmaer hvor skattesnyternes kapitalstr\u00f8mmer kanaliseres vekk fra sine respektive opprinnelsesland.\n\n\n\nV\u00e5rt eget hjemlige statseide DNB er ikke noe unntak og man har allerede g\u00e5tt inn i den etter hvert s\u00e5 popul\u00e6re politiske folkesporten \u00ab\u00e5 legge seg flat\u00bb. Noen hoderulling er ikke \u00e5 forvente, selv om det kakles mye i sosiale medier, all den tid hverken media \u2013 deriblant Aftenposten, den norske bidragsyteren i avsl\u00f8ringene \u2013 eller politikere synes interessert i \u00e5 forf\u00f8lge saken videre.\n\nSiv Jensen uttaler til Dagens N\u00e6ringsliv at har man ikke gjort noe ulovlig, er man uten ansvar eller skyld:\n\n*\u00ab\u2013 Det er uheldig dersom norske finansinstitusjoner legger til rette for skatteunndragelser ved \u00e5 bidra til \u00e5 etablere strukturer som hindrer norske skattemyndigheter innsyn i informasjon om skattepliktige inntekter eller formuer. Vi er glad for at DNB har varslet at de har ryddet opp i saken, sier Jensen i en kommentar til skatteparadis-avsl\u00f8ringene.\u00bb  \n  \n*Dette burde skape en viss irritasjon hos ordin\u00e6re tungt beskattede nordmenn. De f\u00e6rreste f\u00e5r noen hendige statsfinansierte konsulenttjenester hvor de kan unng\u00e5 et stadig \u00f8kende skatte- og avgiftstrykk. Ufarlig gneldring og syting privat eller i kommentarfelt er nordmenns m\u00e5te \u00e5 vise misn\u00f8ye p\u00e5. Her vil man neppe se noen folkelige protester av islandsk art.\u00a0Der har statsminister Sigmundur Dav\u00ed\u00f0 Gunnlaugsson i skrivende stund g\u00e5tt av etter at det er avdekket at han og hans kone hadde saltet ned store summer i et skyggeselskap p\u00e5 de britiske Virgin Islands.\n\nLik finanskrisen i 2008, skapt av et egenmektig globalt bank- og investormilj\u00f8, tok det islandske folket til gatene i tusentall og viste at god gammeldags folkelig mobilisering fortsatt fungerer bare man orker \u00e5 reise seg fra den selvgode sofaen.\n\n> Og det er nettopp det at de mange p\u00e5 listen kommer fra stater og regimer man allerede vet er korrupte \u2013 hvilket samsvarer godt med Hollywood-fordommene om at kun svartsmuskede menn er korrupte \u2013 ikke trivelige hyggelig hvite liberalere med milliardformuer de har liten lyst til \u00e5 dele med noen.\n\n\n\n*Demonstrasjon mot statsministeren p\u00e5 Island*\n\n\u00a0\n\n**Hva man ikke sier**\n\nMen mer interessant enn avsl\u00f8ringene er utvalget av hvem de uthengte er og ikke minst hvem mediene sk\u00e5ner. Fiender av Vesten og ledere som har falt i un\u00e5de **hos den vestlige globale elite** eller synes \u00e5 trenge en kraftig reprimande fordi deres korrupsjon er s\u00e5 \u00e5penlys at den skader vestlige interesser, har en fremtredende plass.\n\nI Ukraina, hvor den NATO- og EU-st\u00f8ttede presidenten Porosjenko n\u00e5 er hengt ut, hvor et gjennomkorrupt regime underminerer Vestens bestrebelser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Ukraina til en fremskutt bufferstat mot russisk geopolitisk innflytelse. Men dette er ikke avsl\u00f8ringer for de bittelitt innvidde av oss, siden den omfattende korrupsjonen til Porosjenko og hans feller var kjent fra begynnelsen av. Ikke minst den vestlig- og norskst\u00f8ttede statsminister Arsenij Jatsenjuk i Ukraina er dypt involvert i korrupsjonsskandaler uten at det gis noen nevneverdig plass i vestlig offentlighet.\n\nTil tross for stort mistillitsvotum i Ukraina mot samme Jatsenjuk, er han fortsatt Vestens hovedmann for IMFs \u00f8nske om \u00e5 lette tilgangen for vestlige investeringer og overtagelser av industri i det herjede landet, og det er ikke spesielt overilt \u00e5 anta at Porosjenko i den sammenheng ofres i et st\u00f8rre maktspill (**les mer om maktkampen i Ukraina her)**.\n\nI tillegg er tilfellet Island en enslig svale blant vestlige ledere i avsl\u00f8ringene interessant. Etter en folkelig oppstand, nektet Island \u00e5 etterkomme krav fra Vestens bankvesen om at den islandske stat og derigjennom den islandske befolkningen kollektivt skulle betale gjelden til korrupte banker og investorer. Under den store kredittfesten hadde de l\u00e5nt enorme summer uten noen form for garantier.\n\nDet er ikke umulig at det \u00e5 henge ut statsminister Gunnlaugsson er et takk for sist til et Island. Nasjonen godtok ikke \u00e5 synke ned i bunnl\u00f8s gjeld for \u00e5 betale gjelden til profitthungrige banker, hvis lojalitet kun strekker seg til deres egen avkastning. Island er for\u00f8vrig det eneste landet hvor man har reist seg etter \u00e5 ha v\u00e6rt hardt rammet av den n\u00e5v\u00e6rende finanskrisen. De nektet \u00e5 skyldsette sin fremtid til forskjell fra Hellas.\n\nOg det er nettopp det at de mange p\u00e5 listen kommer fra stater og regimer man allerede vet er korrupte \u2013 hvilket samsvarer godt med Hollywood-fordommene om at kun svartsmuskede menn er korrupte \u2013 ikke trivelige hyggelig hvite liberalere med milliardformuer de har liten lyst til \u00e5 dele med noen.\n\nForutsigbart nok har man fors\u00f8kt \u00e5 trekke inn Putin p\u00e5 bakgrunn av en til n\u00e5 ukjent cellist i vestlig massemedia fremst\u00e5r \u00abbroderlig\u00bb for den introverte Putin, enda det er sl\u00e5tt helt fast at Putin ikke figurerer p\u00e5 noen m\u00e5te i listene.\n\n\n\nEn fetter av Assad skal og v\u00e6re p\u00e5 listen og uten videre trekkes kortslutningen at slik har Assad finansiert \u00abnedslaktning av egne borgere\u00bb, selv om den senere tids hendelser viser at det er det sekul\u00e6re og multireligi\u00f8se Syria som har kjempet mot islamske terrorister st\u00f8ttet av et korrupt saudi-arabisk enevelde, NATO-landet Tyrkia og Vesten.\n\nAt russiske oligarker vil finnes p\u00e5 listen er lite overraskende. Kinesiske \u2013 og amerikanske \u00ad\u2013 vil ogs\u00e5 naturligvis finnes der. Den kapitalsterke verdenseliten har det til felles at den ikke \u00f8nsker \u00e5 dele noe med andre, og jo mer den har, jo st\u00f8rre er b\u00e5de evnen og viljen til \u00e5 unndra seg de skatteytelser samfunn og sivilisasjon holdes oppe av.\n\nOligarkiene styrer verdens \u00f8konomi, enten det er i Russland, Kina eller USA de sitter. Den nyliberale \u00f8konomiske eliten behersker det faktiske hegemoniet og stadig st\u00f8rre grad av definisjonsmakten, og dermed demokratiet, p\u00e5 vanlige skattebetaleres bekostning. I den amerikanske valgkampen seiler oligarkenes yndling Hillary Clinton opp som massemedienes favoritt mot de mer l\u00f8se kanonene Bernie Sanders og Donald Trump.\n\nOver 200 nordmenn stod p\u00e5 listene, og da kan man ta for gitt at en del tusen fra andre vestlige land ikke nevnes. Skulle p\u00e5standen om verdens st\u00f8rste dokumentlekkasje ha noe for seg, s\u00e5 ville listene i sin helhet gj\u00f8res tilgjengelig, slik at enhver kan gjennoms\u00f8ke de. Da ville man nok fort sett at personer \u00abn\u00e6r\u00bb den vestlige politiske elite ogs\u00e5 har v\u00e6rt involverte i den omfattende skattesvindelen.\u00a0Er det bare tilfeldig at vestlige og ikke minst amerikanske skattesnyternes kapitalflukt ikke trekkes frem i media n\u00e5?\n\n> At dette handler om \u00e5 avsl\u00f8re \u00f8konomisk storkriminalitet i planetarisk skala kan fort oppfattes lite troverdig all den tid utvalget til n\u00e5 er veldig selektivt og begrenset med tydelige politiske slagsider tilpasset det vestlige mediebildet.\n\n\n\n*Skyld ved assosiasjon: Putin og Xi Jinping*\n\n\u00a0\n\n**Wag the dog**\n\n***wag the dog***\n\n*When something of secondary importance improperly takes on the role of something of primary importance. \u2013 Urban dictionary*\n\nI filmen *Wag the Dog* driver man satire med avledningsman\u00f8vre i pressen, hvor uheldig fokus p\u00e5 presidentens sexliv forstyrres av en konstruert krig i Albania. Mens *Panama Papers* n\u00e6rmest skriker ut gjentatte ganger at dette er \u00abverdens st\u00f8rste dokumentlekkasje\u00bb, s\u00e5 er fortsatt Wikileaks og Snowdens avsl\u00f8ringer av langt st\u00f8rre viktighet da de gir innblikk i maktstrukturers, og ikke bare enkelte utvalgte akt\u00f8rers, forehavender og politiske m\u00e5lsetninger ment for \u00e5 unndras offentligheten. Wikileaks utfordrer Vestens selvbilde som den gode liberale, ukorrumperte verdensmakt i ideologisk krig mot illiberale tilbakest\u00e5ende ikke-vestlige folkeslag.\n\nOrker man \u00e5 beskjeftige seg med Wikileaks vil man finne en ganske annen virkelighet omkring politiske beslutninger p\u00e5 mange niv\u00e5er enn det systemtro massemedia forteller. \u00a0Samtidig med skattesnylternes kapitalstr\u00f8mmer, har vi den s\u00e5kalte migrantkrisen til Europa, hvor tusener fortsatt str\u00f8mmer til uten noen form for stopp eller reell reduksjon i n\u00e6r fremtid. Terroraksjonene i Belgia er fortsatt ferske, og mye i forhold til omfang og bakmenn er fortsatt uavklart.\n\nTTIP/TISA-forhandlingene bestemmer store deler av det politisk \u00f8konomiske handlerommet nasjonalt for Norge og andre land, og de foreg\u00e5r fortsatt i nesten total obskuritet uten nevneverdige protester. Ikke bare kapitalen str\u00f8mmer ut, ogs\u00e5 de rikeste begynner \u00e5 flytte p\u00e5 seg i takt med at uroen og usikkerheten sprer seg i et stadig mer usikkert og etnisk sammensatt Europa.\n\nDet \u00f8konomiske toppsjiktet har tjent mest p\u00e5 sosial dumping og arbeidsinnvandring, og synes \u00e5 v\u00e6re stadig mindre villig til \u00e5 ta del i konsekvensene av dets egne politiske og \u00f8konomiske prioriteringer. Bare det siste \u00e5ret flyttet 10 000 million\u00e6rer fra Frankrike. En rapport fra New World Wealth avdekker flukten av rike mennesker og mulige \u00e5rsaker til dette (**les artikkel fra CNN her**\u00a0 \u2013 **den fulle rapporten Millionaire migration kan lastes ned her**).\n\n\n\n***Qui bono*? Hvem st\u00e5r bak?**\n\nIngen amerikanere er s\u00e5 langt pekt ut av dette enorme materialet og f\u00f8r man bed\u00f8mmer verdien og hensikten med Panama Papers s\u00e5 b\u00f8r man ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 hvem bakspillerne er.\u00a0ICIJ som st\u00e5r bak avsl\u00f8ringene er en del av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP)**, og d**e finansieres igjen av USAID og den globalistiske mangemillirad\u00e6ren og oligarken George Soros via hans frontorganisasjon Open Society Foundation (se nederst p\u00e5 denne siden hvor OCCRP \u00e5penhjertig oppgir finansieringskildene).\n\nAt dette handler om \u00e5 avsl\u00f8re \u00f8konomisk storkriminalitet i planetarisk skala kan fort oppfattes lite troverdig all den tid utvalget til n\u00e5 er veldig selektivt og begrenset med tydelige politiske slagsider tilpasset det vestlige mediebildet.\n\nPutin navngis ikke i noen av dokumentene. Likevel skapes det et inntrykk av at han er korrupsjonens \u00e5rsak gjennom assosiative b\u00e5nd til diverse politikere og bedriftsledere. Hvilket har v\u00e6rt et forslitt ritual de senere \u00e5r. Det samme gjelder Kinas president Xi Jinping og Bashar al-Assad i deres hjemland. Hvis man skulle brukt samme assosiasjonsmetode p\u00e5 vestlige politikere, hadde vel knapt \u00e9n av de kunne unng\u00e5tt mistanke.\n\nDNB-ledelsen har tette forbindelser til det politiske maktapparatet, sittende DNBs konsernsjef Rune Bjerke er en\u00a0 n\u00e6r venn av tidligere statsminister Jens Stoltenberg og AP-eliten, og skulle man sett tilsvarende at en russisk statseid bank hadde v\u00e6rt r\u00e5dgiver for den \u00f8konomiske elitens skatteflukt, ville det blitt sl\u00e5tt stort opp med regjeringen er implisert. Men enn s\u00e5 lenge er oligarkene godt beskyttet ogs\u00e5 i Norge.\n\nCraig Murray \u2013 tidligere britisk ambassad\u00f8r i Usbekistan og forhenv\u00e6rende rektor ved universitetet i Dundee, Skottland \u2013 skriver p\u00e5 sin hjemmeside at \u00abmassemedias portvoktere beskytter Vestens (\u00f8verste) 1% fra Panamalekkasjen\u00bb:\u00a0*\u00abDen som lekket dokumentene til Mossack Fonseca later til \u00e5 v\u00e6re motivert av et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 eksponere systemet som gj\u00f8r det mulig for de ultrarike \u00e5 gjemme sin overflod framskaffet ved korrupsjon og skattefusk. Disse panamanske advokatene skjulte velstanden til en betydelig andel av den ene prosenten, og den massive lekkasjen av deres dokumenter burde v\u00e6re en vidunderlig gjerning.\u00bb*\n\n**Du kan lese denne artikkelen i sin helhet her.**\n\nDet er heller neppe en tilfeldighet at USA og deres bank- og finansvesen har drevet en hard kamp mot bl.a. sveitsiske banker for \u00e5 selv kunne sluse mange milliarder inn i deres egne hvelv: \u00e5 henge ut konkurrenter innenfor et lukrativt globalt og grensel\u00f8st finansmarked har selvsagt mye for seg.\n\n**  \nVerdens st\u00f8rste dokumentlekkasje?**\n\nPanama Papers er kanskje \u00abst\u00f8rst\u00bb rent kvantitativt i form av terabytes, men p\u00e5 ingen m\u00e5te st\u00f8rre enn Wikileaks med tanke p\u00e5 innhold, nybrottsarbeid, viktighet og bidraget til en kunnskapsbasert forst\u00e5else av verden og dens bevegere.\n\nBetyr dette at avsl\u00f8ringen er uvesentlige? Nei, s\u00e5 absolutt ikke, de viser n\u00e5r man skraper litt i overflaten et gjennomkorrupt og egenmektig globalt \u00f8konomisk system, hvor en stadig mindre elite sitter p\u00e5 stadig st\u00f8rre del av den samlede kapitalen av verden. De har liten interesse av \u00e5 dele sin rikdom med andre enn seg selv og sine n\u00e6rmeste. Disse opererer stort sett uhindret i ly av og i samforstand med b\u00e5de autorit\u00e6re regimer og vestlige demokratier. Norge er ikke noe unntak.\n\nSkal Panama Papers v\u00e6re noe mer enn tabloide sensasjoner og selektiv uthengning av personer som har falt i Vestens un\u00e5de og andre \u00abb\u00f8nder\u00bb man kan ofre i det geopolitiske sjakkspillet, m\u00e5 listene offentliggj\u00f8res i sin helhet, fritt tilgjengelig for alle. Enda viktigere er at funnene m\u00e5 f\u00e5 konkrete konsekvenser.\n\nSlik det er n\u00e5, hvor st\u00f8rstedelen av listene fortsatt er hemmelige, kan listene like godt v\u00e6re et utpressingsmiddel overfor de media enn\u00e5 ikke har nevnt. Det kan legge et grunnlag for et skittent politisk skyggespill som ikke tjener felleskapets interesser.\n\n\u00c5 vite at et system ikke fungerer har lite for seg om ikke det f\u00f8rer til politiske endringer. Tvert om s\u00e5 f\u00f8rer det til avmakt og inngir eventuelt en kynisk innsikt om at det egentlig bare handler om \u00e5 grabbe til seg \u2013 alle andre gj\u00f8r det jo s\u00e5 snart de f\u00e5r mulighet.\u00a0En slik avmakt er farlig for den tilliten de vestlige velferdssamfunn er bygget p\u00e5.\n\nTil n\u00e5 er det ingen signaler fra framherskende politiske krefter i Norge eller Vesten om at det er noen vilje til \u00e5 endre p\u00e5 et system hvor stadig f\u00e6rre beriker seg p\u00e5 bekostning av stadig flere.\u00a0Vi venter fortsatt p\u00e5 navnene til over 200 nordmenn p\u00e5 listene.\n\n\u00a0\nFiled under Artikler - Reportasjer - Essay, Geopolitikk, Globalisme, Krig, Kultur, \u00d8konomi \u00b7 Tagged with Arsenij Jatsenjuk, Assad, Craig Murray, DNB-ledelsen, dokumentlekkasje, Fonseca, George Soros, Gunnlaugsson, ICIJ, International Consortium of Investigative Journalists, Jatsenjuk, J\u00fcrgen Mossack, Mossack, Mossack Fonseca, New World Wealth, OCCRP, Open Society Foundation, Organized Crime and Corruption Reporting Project, Panama Papers, Porosjenko, Putin, Qui bono, Ram\u00f3n Fonseca Mora, Sigmundur Dav\u00ed\u00f0 Gunnlaugsson, skatteparadis, skatteunndragelser, skyld ved assosiasjon, Soros, S\u00fcddeutsche Zeitung, TISA, TTIP, Wag the Dog, Wikileaks, Xi Jinping\n\n  - Kjell Lindholm\n    \n    En utmerket analyse. Dog for lang til at hvermansen orker \u00e5 lese den til ende, b\u00e5de fordi de ikke vil sette seg inn i temaet, fordi dette strider mot deres oppfatning, eller de ikke gidder \u00e5 sette seg inn i tankebanene fordi det er s\u00e5 langt borte fra deres egen hverdag. Det er all grunn til \u00e5 tro at det som n\u00e5 skjer er i henhold til den vedtatte planen med lekkasjen. Det neste sp\u00f6rsm\u00e5let er hvem som st\u00e5r bak og hvem som har tekniske muligheter og tilstrekkelig datakompetanse til \u00e5 hente ut alle dokumentene. For den uinnvidde kan jeg vise til Snowdon\\`s opplysninger om hvordan USA sin etterretning kunne g\u00e5 inn over alt og lese \u00f6nskede dokumenter. Da kan vi sp\u00f6rre: Hvem er tjent med at dokumentene offentliggj\u00f6res? Politikk ? Helt sikkert. Og tidspunktet for lekkasjen. N\u00e5 f\u00e5r vi se p\u00e5 ringvirkningene av lekkasjene og hva som skjer i lys av offentliggj\u00f6relsen. Da ser vi nok mer av konturene til oppdragsgiverne.\n    \n      - AVIKEN\n        \n        Takk, det er uansett ikke de med d\u00e5rlig korttidshukommelse og liten evne til \u00e5 holde oppmerksomheten fokusert vi henvender oss til. Det finnes mange som ettersp\u00f8r mer kritisk journalistikk som ser p\u00e5 virkeligheten bak nyhetene og click-baitingen. Ikke minst er det viktig \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, all den tid all nyhetsformidling har en agenda og en kontekst, den eksisterer ikke i et vakuum av n\u00f8ytralitet og objektivitet.\n        \n        Vi vet ikke alt om Panama Papers, det er derfor vi er kritisk til m\u00e5ten de brukes p\u00e5, ikke minst er det vesentlig \u00e5 titte n\u00e6rmere p\u00e5 de som st\u00e5r bak det som til n\u00e5 er en styrt lekkasje.\n        \n        En lekkasje som hittil i tillegg til \u00e5 peke ut \u00abthe ususla suspects\u00bb, mest handler om tabloide kikkermentalitet fremfor noen form for konkret systemkritikk. Talende er svaret fra regjeringshold i Norge, og det er ikke underlig.\n        \n        Foretrederne for en nyliberal global kapitalisme vil ikke kritisere de sterkeste kreftene bak denne globalismen som er 1% finanseliten, som for\u00f8vrig blir stadig mindre og sitter p\u00e5 stadig mer av jordens samlede kapital og formuer.\n        \n        Skulle avsl\u00f8ringene ha noen verdi ville det bety strukturelle omlegginger som umuliggj\u00f8r kapitalflyten som unndrar seg skatt og samfunsnsvar, og som s\u00f8rger for \u00e5 beskatte de aller rikeste. Det vil selvsagt ikke skje f\u00f8r et paradigmeskifte, da fri flyt av kapital er en av b\u00e6rebjelkene i globalismen. De \u00f8kende velferdbyrdene som Europa n\u00e5 g\u00e5r mot, samtidig som nyliberale krefter jobber iherdig for \u00e5 minske og privatisere velferdsstaten, betyr bare en sak: at vanlige arbeidende folk m\u00e5 ta stadig st\u00f8rre andel av denne byrden tross at velferdstaten reduserer sitt tilbud for \u00e5 betale for det globale grensel\u00f8se prosjektet de aldri egentlig har v\u00e6rt invitert inn i, annet enn som \u00abidioter\u00bb, for \u00e5 sitere en svensk finansmann:\n        \n        Nordea-formand: Europa er i deep shit og folk er idioter\n        \n        http://finans.borsen.dk/artikel/1/303652/nordea-formand\\_europa\\_er\\_i\\_deep\\_shit\\_og\\_folk\\_er\\_idioter.html\n        \n        Kan og v\u00e6re verdt \u00e5 titte p\u00e5 noen av de billioner som forsvinner fra USA til ulike skatteparadis, men som til n\u00e5 ikke er omtalt i Panama Papers:\n        \n        http://www.reuters.com/article/us-usa-tax-offshore-idUSKCN0S008U20151006\n        \n          - Oliver Langeland\n            \n            Handler ogs\u00e5 om \u00e5 innf\u00f8re globale skatter. Det var noe av det f\u00f8rste som jeg tenkte da jeg h\u00f8rte om \"lekkasjen\" og Soros innblanding..  \n            'A system of privilege and benefits': is a global tax body needed? http://www.theguardian.com/global-development/2016/apr/11/system-privilege-benefits-global-tax-body-oecd  \n            Men selv betaler han ikke skatt, gjennom utsettelser til 2017. George Soros reportedly could face up to $7B tax bill, after delaying payment for years http://www.foxnews.com/politics/2015/05/01/george-soros-reportedly-could-face-up-to-7b-tax-bill-after-delaying-payment-for.html S\u00e5 tror noe drastisk vil skje i 2017..\n            \n            Ps. Ikke forlangt og det var en bra analyse. St\u00e5 p\u00e5..\n            \n              - AVIKEN\n                \n                Takk, i den grad jeg finner tid til \u00e5 befatte meg med denne materien vil jeg det. Viktigst er \u00e5 se helheten, her inng\u00e5r \u00f8konomi som en av flere deler sammen med blant annet \u00f8kologi, kultur og ontologi/v\u00e6rensp\u00f8rsm\u00e5let. I bunn og grunn er ikke systemet \u00abfeil\u00bb, det vil si, dette globalkapitalistiske systemet fungere p\u00e5 sine premisser som man kan forvente (\u00f8kologisk og sosialt, hva ang\u00e5r natur- og ressursgrunnlaget og mellommenneskelige forhold er det dysfunksjonelt, men det er et system mennesker flest velger i frav\u00e6r av annet, enten det er i Kina eller p\u00e5 Island), men det har liten hensikt \u00e5 flikke p\u00e5 det som ikke fungerer om man ikke har andre alternative samfunnsformer.\n                \n                Her er degrowth-bevegelsen som blant annet Serge Latouche forespr\u00e5ker, verdifull inspirasjon.\n                \n                Men enn s\u00e5 lenge er det vekstparadigmet som har hegemoniet i b\u00e5de \u00d8st og Vest, vi h\u00e5per \u00e5 kunne inspirere til \u00e5 tenke kritisk omkring dette og se muligheter/alternativer.\n                \n                /A.\n                \n                  - Oliver Langeland\n                    \n                    \"The richest 1% in the world now has more wealth than the rest of the world combined,\" Oxfam said. \"Power and privilege is being used to skew the economic system to increase the gap between the richest and the rest.\" http://www.usatoday.com/story/news/world/2016/04/11/firms-world-bank-projects-africa-use-tax-havens-stunt-growth-oxfam-says/82894406/?\n                    \n                    Allmenningens tragedie https://no.wikipedia.org/wiki/Allmenningens\\_tragedie  \n                    \"Spillteoretisk sett er allmenningens tragedie beslektet med det s\u00e5kalte fangens dilemma. Begge situasjonene har til felles at alle akt\u00f8rene samlet sett f\u00e5r det bedre hvis alle samarbeider enn hvis alle snylter p\u00e5 hverandre. Likevel vil enhver akt\u00f8r isolert sett profittere p\u00e5 \u00e5 snylte p\u00e5 de andre akt\u00f8rene, uansett om de \u00f8vrige akt\u00f8rene samarbeider eller snylter.\"\n                    \n                    Jeg har alternative samfunnsformer, men folket er ikke klar for det. Gr\u00e5dighet er den drivende faktor i dag, og s\u00e5 lenge sj\u00e5f\u00f8rene ikke blir degradert til passasjer, s\u00e5 har vi ikke muligheter, vi har kun den korte eller lange veien. Alt vi omgir oss med er barn av WW2, og veien hit har v\u00e6rt lang.  \n                    Andre stikkord er BIS, FN, unionene; EU, NAU, EAEU eller EEU.\n                    \n                    \u00d8konomien har gjennom mange grep blitt til et pyramide spill gjennom \"fractional reserve banking\", Fiat-penger, en gjeldsbasert \u00f8konomi mm. Gjelden kan kun \u00f8ke, og \"debt clocks\" teller ned til et \u00f8konomisk krasj i omvendt rekke f\u00f8lge. Tikk, takk. Alle snakker om de rikeste, men ingen snakker eller regner med gjelden som verden har tatt opp. Etter 2008 har gjelden \u00f8kt med iallefall x 3.\n                    \n                    Husholdning kalte vi \u00f8konomi f\u00f8r, da en stor del handler om hvordan forvalte ressurser, og ordet er fra gresk, \"hus og l\u00e6re\".\n\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\n \nslik allting holder og blir   \nholdt av noe annet enn seg selv   \nSlik havet l\u00f8fter en sten   \ntil sine strender, slik treet   \nholder h\u00f8stens modne frukter, slik   \nkloden l\u00f8ftes gjennom kloders rom   \nSlik holdes vi begge av noe og l\u00f8ftes   \ndit g\u00e5te holder g\u00e5te i sin h\u00e5nd\u00bb \n\nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\nIngen veit det. \nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45f9801f-2869-4a88-a1fb-d9c6c5757fb5"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-opp-frontfasade/50231", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:44Z", "text": "#   Anbud  Pusse opp frontfasade   \n\nRegistrert Dato: Fredag 08. Mai 2009\n\nBytte ut og isolere bak fasade. To vegger over to etasjer. Veggene er omtrent 6 meter og 9 meter lange og omtrent 6 meter i h\u00f8yde. Nederst er det tverstilt bjelker (pynt) som m\u00e5 beholdes i samme stil som nabolaget.  \n  \nEn \u00f8nsker \u00e5 legge inn isolasjon i veggen  \n  \nSkal ogs\u00e5 skiftes ut 12 vindu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4366f632-4492-4b93-a822-6ab2bc97a5f1"}
+{"url": "https://snl.no/Bryan_Adams", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:09Z", "text": "# Bryan Adams\n\n    \n    \n    Jon Vidar Bergan\n\n    eg. Bryan Guy Adams\n\n    5\\. november 1959\n\n  - F\u00f8dested  \n    Kingston, Canada\n\nKanadisk sanger, l\u00e5tskriver og gitarist. Han ble stor stjerne midt p\u00e5 \u00e5ttitallet med sin radiovennlige poprock og sin jordn\u00e6re image med hvit t-skjorte og bl\u00e5 olabukse. Som diplomats\u00f8nn bodde han flere steder i verden f\u00f8r han og moren slo seg ned i Vancouver. Etter \u00e5 ha spilt i flere rockeband og skrevet l\u00e5ter for andre artister, fikk han utgitt soloalbumene *Bryan Adams* (1980) og *You Want It, You Got It* (1981).\n\nGjennombruddet kom med *Cuts Like A Knife*, (1983), som ga ham USA-hits med tittelsangen, *Straight From The Heart* og *This Time*. Adams slo gjennom i Europa 1984 med *Run To You*, etterfulgt av *Somebody*, *Heaven*, *Summer Of '69*, som alle er hentet fra *Reckless* (1985). *Christmas Time* ble en hit i Norge 1985, *Heat Of The Night* en hit i USA 1987.\n\nEtter at *(Everything I Do) I Do It For You*, fra filmen *Robin Hood - Prince Of Thieves* (1991), ble en av tidenes mest solgte filmer, str\u00f8mmet hitsinglene p\u00e5. De fleste var ballader: *Can't Stop This Thing We Started*, *Please Forgive Me*, *Have You Ever Really Loved A Woman?*, *I Thought I'd Died And Gone To Heaven*, *The Only Thing That Looks Good On Me Is You*, *Let's Make A Night To Remember*, *I Finally Found Someone* (en Oscarpris-nominert duett med Barbra Streisand), *When You're Gone* (en duett med Mel C fra Spice Girls), *Cloud Number 9* og *Here I Am*.\n\nBryan Adams fikk ogs\u00e5 stor suksess med albumene *Into The Fire* (1987), *Waking Up The Neighbours* (1991) og *18 Til I Die* (1996). De tre neste solgte best i Storbritannia og Canada: *On A Day Like Today* (1998), *Room Service* (2004) og *11* (2008). Han sang coverl\u00e5ter p\u00e5 *Tracks Of My Years* (2014).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergan, Jon Vidar. (2014, 8. oktober). Bryan Adams. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Bryan\\_Adams.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "480e4b1a-ecee-4635-8e34-f9f24c63accb"}
+{"url": "https://snl.no/form_-_teknikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:22Z", "text": "# form \u2013 teknikk\n\n  - Etymologi\n    \n    norr\u00f8nt, av lat.\n\nHult legeme til st\u00f8ping av flytende materiale, der hulrommet er konformt med gjenstanden som skal st\u00f8pes. Hulrom i gjenstanden legges inn som kjerner i formen. Som regel foreligger formen i to eller flere deler. Den fremstilles av et materiale som ikke smelter under st\u00f8pingen eller inng\u00e5r noen forbindelse med materialet som st\u00f8pes. Jern og st\u00e5l kan utst\u00f8pes for videre bearbeiding i luftavkj\u00f8lte st\u00f8pejernformer, mens formst\u00f8ping til n\u00f8yaktig m\u00e5l gj\u00f8res i engangsformer av sand tilsatt bindemiddel, se st\u00f8ping. Legeringer basert p\u00e5 kobber og lettmetaller st\u00f8pes i permanente metallformer. Gips, gummi og tre kan brukes i former for lavtsmeltende materialer, f.eks. bly.\n\nMunnstykket for blestinnl\u00f8pene i sjaktovner og i esser kalles ogs\u00e5 form.\n\n## Fagansvarlig  for Teknologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5896f1ce-d1b2-49d7-87d7-59e23eeb65c5"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ytring/apenhet-om-lederlonn-1.11640249", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:44Z", "text": "# \u00c5penhet om lederl\u00f8nn\n\n\u00c5 fastsette lederl\u00f8nninger krever at ulike hensyn balanseres, og styret i Statoil st\u00e5r st\u00f8tt i en \u00e5penhetskultur.\n\n\n\n\n\nSvein Rennemo Styreleder i Statoil\n\n Publisert  31.03.2014, kl. 12.45\n\n\n\nStyrets erkl\u00e6ring om lederl\u00f8nn er omfattende, og ligger \u00e5pent tilgjengelig p\u00e5 Statoils nettsider. Alle som \u00f8nsker det, kan se detaljert hvordan konsernsjefens skattbare l\u00f8nn p\u00e5 13,8 millioner kroner i 2013 er satt sammen og hvordan styret har vurdert innsatsen for \u00e5ret som har g\u00e5tt.\n\nSe \u00abDebatten\u00bb fra Litteraturhuset om lederl\u00f8nn her.\n\nStatoil er et selskap som konkurrerer i Norge og internasjonalt. Lederl\u00f8nnsniv\u00e5et i Statoil er konkurransedyktig, men ikke l\u00f8nnsledende i norsk sammenheng. Det er lavt i nordisk sammenheng. Og det er sv\u00e6rt lavt i internasjonal sammenheng. Styret legger grundige unders\u00f8kelser om lederl\u00f8nnsniv\u00e5 til grunn for sine vurderinger. I 2009 hadde Financial Times en gjennomgang av l\u00f8nnen til 35 toppsjefer innen oljebransjen. Snittl\u00f8nna den gang var 10 ganger h\u00f8yere enn for Statoils konsernsjef. Gapet er neppe blitt mindre.\n\n## Relativt lave l\u00f8nnsforskjeller\n\nI en verden hvor \u00f8kt ulikhet er en stor utfordring, tror jeg det er styrke at vi i Norge har klart \u00e5 holde p\u00e5 relativt lave l\u00f8nnsforskjeller. Ledere og ansatte i Statoil forvalter store verdier for aksjon\u00e6rene og samfunnet.\n\n> **\n> \n> I en verden hvor \u00f8kt ulikhet er en stor utfordring, tror jeg det er styrke at vi i Norge har klart \u00e5 holde p\u00e5 relativt lave l\u00f8nnsforskjeller.\n> \n> **Svein Rennemo\n\nResultater, ansvar og l\u00f8nn skal st\u00e5 i forhold til hverandre, ogs\u00e5 i Nordens st\u00f8rste selskap. Vi redegj\u00f8r derfor for hvordan alt fra fremragende leteresultater til det tragiske terrorangrepet i Algerie har p\u00e5virket v\u00e5r vurdering av konsernsjefen. Som alle andre ledere i Statoil vurderes Helge Lund ut fra b\u00e5de leveranser og v\u00e5rt verdigrunnlag og ledelsesprinsipper.\n\n## Styret er tilfreds\n\nNoen tall for \u00e5 vise prinsippene i praksis: De siste fem \u00e5rene har konsernsjefens grunnl\u00f8nn \u00f8kt med 2,72 prosent per \u00e5r i gjennomsnitt. Dette er lavere enn tilsvarende utvikling for andre grupper i selskapet. Tillegget for 2014 er p\u00e5 2,5 prosent. Gjennomsnittlig variabel l\u00f8nn siste fem \u00e5r har v\u00e6rt 31 prosent av fastl\u00f8nn. For 2013 var den 35 prosent, som er lavere enn for 2011 og 2012.\n\nAvl\u00f8nningssystemet for konsernsjefen har v\u00e6rt uendret siden 2007/2008. Det er godt forankret i statens retningslinjer for lederl\u00f8nn og har f\u00e5tt aksjon\u00e6renes tilslutning p\u00e5 alle generalforsamlinger siden 2007. Styret er tilfreds med det. Vi mener det er et godt prinsipp og en god praksis \u00e5 skulle st\u00e5 ansvarlig overfor aksjon\u00e6rene gjennom en avstemning p\u00e5 Generalforsamlingen.\n\n## Ikke v\u00e5r jobb \u00e5 debattere med staten\n\nI tillegg til \u00e5 publisere en omfattende gjennomgang av b\u00e5de prinsipper og prestasjoner, er det selvsagt naturlig at styret ogs\u00e5 svarer media og andre som har sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5r praksis. N\u00e5r media sp\u00f8r, svarer Statoil som hovedregel ja til \u00e5 stille opp. Men debatten om lederl\u00f8nn er ogs\u00e5 en politisk debatt.\n\n> Jobben v\u00e5r er \u00e5 etterleve statens retningslinjer som eier, ikke \u00e5 debattere dem.\n> **Svein Rennemo\n\nI Statoil er vi opptatt av \u00e5 opptre i tr\u00e5d ikke bare med retningslinjene for l\u00f8nn, men ogs\u00e5 for eierstyring. Noen sp\u00f8rsm\u00e5l er det eiernes privilegium \u00e5 avgj\u00f8re. Jobben v\u00e5r er \u00e5 etterleve statens retningslinjer som eier, ikke \u00e5 debattere dem. Vi svarer for v\u00e5r praksis n\u00e5r som helst, men vil fortsatt overlate til politikerne \u00e5 ta den politiske debatten.  \n\n Publisert  31.03.2014, kl. 12.45\n\nHer p\u00e5 Ytring krever vi debatt under fullt navn i kommentarfeltet. Det betyr at vi sletter innlegg som er postet under et pseudonym. Dersom dette skjer deg, oppfordrer vi deg til \u00e5 legge inn kommentaren din p\u00e5 nytt etter \u00e5 ha fulgt denne oppskriften. Kommentartr\u00e5dene p\u00e5 Ytring vil v\u00e6re stengt om natten. Resten av vilk\u00e5rene v\u00e5re finner du her.\n\n### Ytring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c8886ad-c556-481d-945d-3f71b77ef31d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenstreet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00097-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:16Z", "text": "# Yggdrasil\n\n\n\nYggdrasil er verdenstreet i norr\u00f8n mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever p\u00e5 og ved treet: \u00f8verst \u00f8rnen Vidofnir med hauken V\u00earfolne, i kronen hjortene D\u00e5in, Dvalin, Dun\u00f8yr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg.\n\n**Yggdrasil** (av Norr\u00f8nt *yggr*, \u00abskrekkelig\u00bb, og *drasill*, \u00abhest\u00bb) er verdenstreet i norr\u00f8n mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen. Yggdrasil skildres i den norr\u00f8ne litteraturen i *Volusp\u00e5*, *Grimnesm\u00e5l* og i Snorres *Gylvaginning*.\n\n\n\nYggdrasil som sentrum for den norr\u00f8ne verdensbilde i b\u00e5de flate- og h\u00f8ydeplan. Midgardsormen ligger midt ute i havet og omkranser Midg\u00e5rd. Illustrasjon av professor Finnur Magn\u00fasson.\n\nYggdrasil-asken b\u00e6res av tre lange r\u00f8tter. Disse g\u00e5r gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en br\u00f8nn. Den ene roten er hos \u00e6sene. Her ligger br\u00f8nnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor \u00e6sene daglig holder ting. Den andre roten er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Den tredje roten er i Nivlheim, og her ligger br\u00f8nnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anf\u00f8rt av den fryktelige Nidhogg, og gnager p\u00e5 roten. De truer slik med \u00e5 \u00f8delegge treet.\n\nEn rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil: fire hjorter beiter i trekronen, disse heter D\u00e5in, Dvalin, Dun\u00f8yr og Duratro. Det sitter en \u00f8rn (Vidofnir) i toppen av treet, og mellom \u00f8ynene p\u00e5 den sitter hauken V\u00earfolne. Ekornet Ratatosk l\u00f8per opp og ned stammen og b\u00e6rer sladder og vondord mellom \u00f8rnen Vidofnir og ormen Nidhogg.\n\nNavnet Yggdrasil betyr \u00abOdins hest\u00bb og er dannet av leddene *Yggr* (\u00abden skrekkelige\u00bb) som er et av mange kallenavn p\u00e5 guden Odin, og *drasill* som betyr \u00abhest\u00bb. Det er knyttet uhygge til dette navnet; \u00abOdins hest\u00bb er en poetisk omskrivning av uttrykket \u00ab\u00e5 ri galgen\u00bb, det vil si lide d\u00f8den ved henging, og den som henges, rir symbolsk sett treet. I *H\u00e5vam\u00e5l* gjengis myten, som er vesentlig i Odindyrkelsen, om at Odin hengte seg selv, ofret seg selv for seg selv. Det er et symbol p\u00e5 liv og orden fordi Odin gj\u00f8r dette for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om \u00e5 skrive og tyde runer.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "225d9cb1-0986-4201-a347-669dfcf6fe5b"}
+{"url": "https://babycare.no/badesete-maltex-giraffe-hvit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:51Z", "text": "# Badesete, Maltex, Giraffe, hvit\n\nRiktig utformet for \u00e5 sikre en trygg posisjon under badingen\n\nkr  149,- \n\nBadesetet er beregnet for babyer opp til ca. 6 m\u00e5neders alder. Setet er riktig utformet og tilpasset babyers anatomi, dette gir babyen en trygg posisjon under badingen. Anti-skli matte i ryggen gir \u00f8kt beskyttelse mot at babyen skal skli ned fra setet. Materiale: Polypropylen. M\u00e5l: lengde 48 cm, bredde 24 cm og h\u00f8yde 19,5 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3303d3af-7138-43ba-b2a7-c271818810d8"}
+{"url": "https://sunkost.no/informasjon/ledige-stillinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:01Z", "text": "# Ledig stillinger\n\nHer vil du finne noen av v\u00e5re ledige stillinger. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 jobbe i en spesiell butikk, anbefaler vi at du tar direkte kontakt med butikksjefen og h\u00f8rer om det er en ledig stilling.\n\n**Vi s\u00f8ker franchisetaker til innarbeidet butikk p\u00e5 Amfi Arendal**\n\nhttp://m.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=81275825\\&fks=81275825\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc065ab6-6862-4f08-9d9e-2a9bdefc06b3"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/volvo-ce-ew60e-og-ewr150e-1671836.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:11Z", "text": "#### Volvo DD105\n\nFredrik Saugstad\n\nVolvo Maskin hadde for en tid tilbake bedt inn til hjulgraverdemo p\u00e5 deres to \u00e5r gamle anlegg i R\u00e5de i \u00d8stfold.\n\nI hovedrollene var deres helt nye 6-tonns hjulgraver og Volvos f\u00f8rste korthekk hjulgraver p\u00e5 17,4 tonn og bak spakene satt Volvos egne demof\u00f8rere, Lars Dahle og Torgeir \u00d8. Gl\u00f8rstad.\n\n### Gravemaskinens Golf\n\nDen nye 6-tonneren EW60E er bygget p\u00e5 den velkjente EC55C, noe som er en fordel i seg selv sies det.\n\n\\- EC55C har et godt navn i bransjen, litt s\u00e5nn som Golf har i personbilverdenen, kommenterer Morten Hvattum, produktsjef kompakt i Volvo Maskin.\n\nKj\u00f8rehastighet p\u00e5 30 km/t, l\u00f8fteh\u00f8yde p\u00e5 4,4 meter, samme motor som ECR58D, automatisk senking av turtall og stenging av motor, l\u00e5sbar aksel, firehjulsdrift, power shift transmisjon og \"bilkule\" p\u00e5 55 millimeter i skj\u00e6ret.\n\n\n\n \nEW60E har l\u00f8fteh\u00f8yde p\u00e5 4,4 meter og transporthastighet p\u00e5 30 km/h, det er viktige egenskaper i dette segmentet. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\n\n\n \nDen viktige sikten til h\u00f8yre er videref\u00f8rt fra 160E. F\u00f8reren har 275 graders utsyn if\u00f8lge Volvo CE. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\n\n\n#### \u00c5tte nye Volvo-maskiner, og 49 plastikkmaskiner\n\nFredrik Saugstad\n\n\n\n#### Milj\u00f8vennlig Volvo CE innen 2017\n\nFredrik Saugstad\n\n### EWR150E\n\nVolvos f\u00f8rste hjulgraver med korthekk heter alts\u00e5 EWR150E, en optimal servicemaskin for trange steder mener Frode Andersen, produktsjef gravemaskiner i Volvo Maskin. Maskinen med operativ vekt p\u00e5 17,4 tonn er et \u00abbyggesett\u00bb satt sammen av EW160E og EW140D. Undervognen kommer fra EW160E og graveaggregatet fra EW140D, men med samme drivlinje som EW160E har den 30 prosent h\u00f8yere trekkraft (111 kN) enn EW140D.\n\n### Partytriks\n\nPrismessig vil den ligge litt n\u00e6rmere 160E enn 140D.\u00a0 En av partytriksa til den nye korthekken er sikten ut til h\u00f8yre fra f\u00f8rerplass. I f\u00f8lge Volvo har man 275 graders utsyn, noe som ble utviklet p\u00e5 160E og videref\u00f8rt p\u00e5 denne. Det er oppn\u00e5dd ved \u00e5 bruke tilbaketrukne deksler p\u00e5 h\u00f8yre side av overvogna. Et annet partytriks er det avanserte bomfj\u00e6ringssystemet som hele tiden utligner trykket mellom akkumulator og sylindere.\n\nEWR150E, er en optimal servicemaskin for trange steder mener Frode Andersen, produktsjef gravemaskiner i Volvo Maskin.\n\nMed korthekk, s\u00e5 mener Volvo virkelig korthekk, den m\u00e5ler 172 centimeter fra lodd inn til senter av kransen. Da vi pratet med Andersen hadde han allerede registrert 8 solgte maskiner f\u00f8r den ble offisielt lansert. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Volvo Maskin her vil oppleve kannibalisme p\u00e5 egne modeller som 140, 150 og 160, eller om den vil skape sitt eget marked.\n\n\n\n \nEWR150E er Volvo CEs f\u00f8rste korthekk hjulgraver. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\n\n\n \n\nVolvo Maskins hjulgraver dreamteam: Svein Erik Olsen, Distriktssjef \u00d8stfold, Frode Andersen, produktsjef hjulgravere/beltegravere, Torgeir \u00d8. Gl\u00f8stad, Distriktssjef S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og Morten Hvattum, produktsjef kompakt. I hytta p\u00e5 EWR150E sitter Lars Dahle, produktspesialist og demof\u00f8rer i Volvo Maskin. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\n\n\n#### Volvo har oppdatert L350F\n\nFredrik Saugstad\n\n\n\n#### Markerer avslutningen p\u00e5 seilas\n\nFredrik Saugstad\n\n### Kompakthistorien:\n\n1996: Volvo overtok PelJob\n\nPelJob hadde to kompaktmodeller p\u00e5 hjul (EB506P p\u00e5 fem tonn og EB706P p\u00e5 \u00e5tte tonn)\n\nDisse gikk senere over til EW50 og EW70 og ble produsert til 2002\n\nEW60E blir introdusert i januar 2016 basert p\u00e5 EC55C\n\n\n\n#### Tunnelmasse blir by.\n\nKjetil S. Gr\u00f8nnestad\n\n\n\n#### 1 million kubikkmeter skal flytte p\u00e5 seg..\n\nFredrik Saugstad\n\n\n\n\nKjetil S. Gr\u00f8nnestad\n\n### Volvo CE og hjulgravere:\n\nDen f\u00f8rste \u00c5kerman hjulmaskinen (7M) ble solgt av Svein Erik Olsen i Halden 1974.\n\n\u00c5kerman hadde hengerfeste fra fabrikk.\n\nSiden mars 2006 frem til i dag har Volvo Maskin solgt 1000 hjulgravere i Norge\nGjennom disse 10 \u00e5rene skal Volvo ha hatt en segmentsandel p\u00e5 45 prosent, if\u00f8lge Volvo Maskin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6169950-ae4e-4849-ade7-e67e1f2d6b62"}
+{"url": "http://www.hallingsport.no/Fottoy-og-tofler/Hallingsokken/flypage-halling.tpl.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:36Z", "text": "# Hallingsokken\n\n kr 225,00 \n\nHallingsokken er en t\u00f8ffel produsert i fiberpels med isolert s\u00e5le i ekte skinn. Den holder deg varm og t\u00f8rr p\u00e5 bena og er perfekt for after-ski, hyttebruk eller hjemme. Kvalitet siden 1969.\n\nKR.80,- I RABATT P\u00c5 BARNEST\u00d8RRSELSER.\n\nFarger: Marinebl\u00e5  \nDoble str. fra 21/22 til 47/48\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til varen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff5858c-51e8-47eb-a143-83a5d9559e84"}
+{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=4123", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:06Z", "text": "    Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n# 4 oppskrifter p\u00e5 muffins fulle av protein\n\n\n## Sjokolademuffins fondants med vaniljefyll\n\nDenne oppskriften gir 6 muffins og inneholder 150 kalorier per muffins.\nDe er proppfulle av deilige proteiner og har en kjerne med vaniljefyll.  \n  \n**Ingredienser:**  \n2 egg + 2 eggehvite  \n20 g sjokolade eller vaniljeprotein  \n15 g mandelmel  \n15 g kokosmel  \n3 ss kakaopulver  \n10 g sukrin  \n1 ss kaffe  \n4 dr\u00e5per sjokolade stevia (kan sl\u00f8yfes)  \n1/4 boks Philadelphia ost\n\n100 g kesam vanilje  \n3-4 dr\u00e5per vanilje stevia  \n1 ss sukrinmelis (kan sl\u00f8yfes)\n\n**Slik gj\u00f8r du:**  \n1\\. Pisk eggehvitene til de er stive.\nFinn frem en ny bolle og pisk de to andre eggene og s\u00f8tning s\u00e5nn at du f\u00e5r en luftig eggedosis.\nHa deretter i 1 ss med kaffe, dette gir en deilig aroma. \nTilsett s\u00e5 t\u00f8rrvarene en etter en.\nVend inn eggehvitene forsiktig til du f\u00e5r en luftig og stor r\u00f8re.\nS\u00e5 heller du r\u00f8ren i 6 muffinsformer.  \n2\\. Bland sammen vaniljekremen:\nBland samme philadelphiaosten, vaniljekesamen, sukrinmeliset, vaniljedr\u00e5pene sammen\nog putt noen ts i sjokolader\u00f8ra i muffinsformene.\nStek i ovnen p\u00e5 150 grader i ca 20 min.\n\n## Bananmuffins med chocolatechips\n\n**Ingredienser:**  \n2 egg  \n1 moden banan  \n2 ss s\u00f8tning (stevia eller sukrin er \u00e5 foretrekke)  \n30 g havremel (du kan ogs\u00e5 bruke havregryn som du maler i mixer)\n\n1 ss mandelmel eller kokosmel  \n1 ss vaniljeprotein ( kan sl\u00f8yfes )  \n\u00bd dl melk eller vann\n\n50 g sjokolade (for sukkerfri variant bruk stevia sjokolade eller sukrin sjokolade)\n\n1 liten klype salt gj\u00f8r prikken over ien\n\n**Slik gj\u00f8r du:**  \n1\\. Mos bananen og pisk sammen med eggene.\nSmak deg til med s\u00f8tning etter hvert, bruker du en god nok moden banan skal denne kunne gi deg nok s\u00f8dme i seg selv. \uf04a  \n2\\. Tilsett v\u00e6sken enten en skvett melk eller vann.  \n3\\. Tilsett s\u00e5 t\u00f8rrvarene litt etter litt imens du r\u00f8rer rundt i mixeren.\nOm r\u00f8ren blir for tykk kan du tilsette enda mere v\u00e6ske. \nTa ogs\u00e5 en klype salt i og mer s\u00f8tning om du vil, smak deg frem. \n\nS\u00e5 tilsetter du den hakkede sjokoladen i r\u00f8ren og heller i muffinsformene.\nR\u00f8ren gir ca 4 store muffins.\nBak i ovnen p\u00e5 175 grader i ca 10-15 min.\n\nEn muffins gir ca 90 kcal, sunne og proteinrike\\! Nyt dem til kaffen din.\n\n******\n\n## Matmuffins med ost og skinke\n\nOppskriften gir 10 stk.\n\n**Ingredienser:**  \n2 dl havremel (eller havregryn som kj\u00f8res i blender f\u00f8rst)\n  \n2 dl t\u00f8rrvare (eks fibra fullkornsmel eller mere havregryn)\n  \n1 ts bakepulver\n  \n1/2 ts salt  \n\u00bc ts sukrin\n  \n2 ts pizzakrydder (eller annet krydder som oregano, timian, rosmarin etc)  \n  \n**Slik gj\u00f8r du:**  \n\nKommentarer\n\nLes ogs\u00e5\n\n\n\n## Supersunne muffins og lapper\n\n*Kosthold***03.02.2017**25\n\n\n\n## Sunn Eplemuffins\n\n*Kosthold***15.03.2015**181\n\n\n\n## Nydelig og saftig muffins\n\n*Kosthold***16.03.2014**579\n\nFra kategorien Vis alle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2baa412-18ae-4ef1-a2e1-bf3cfa4f519c"}
+{"url": "http://www.bedretrent.no/cell-max-etter-trening/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:27Z", "text": "# Etter trening: Cell Max\u2122\n\n  - ** 07-04-2013 av  Redaksjonen\n\n\n**N\u00e6ringsinnak etter trening.**\n\n\\*Umiddelbart etter trening er den viktigste tiden man b\u00f8r innta en form for n\u00e6ringskompenserende drikk. Cell Max fra Proteinfabrikken inneholder et fullpakket spektrum av de aller viktigste n\u00e6ringsstoffene kroppen m\u00e5 ha tilgang til for en effektiv restitusjon etter trening.\n\n\\*Under trening har du forbrukt store deler av muskulaturens lager av aminosyrer, glutamin, salter og mineraler, kreatin og \u2013 ikke minst \u2013 Glykogen.\n\nFor \u00e5 dekke inn dette behovet vil et vanlig kosthold gi en kraftig forskyvning og utsettelse av selve restitusjonsprosessen etter en trenings\u00f8kt.\n\n**\u00a0Hvorfor?**\n\nVanlig mat m\u00e5 spaltes ned til de enkelte bestanddelene (aminosyrer, mineraler, glykogen, vitaminer) den best\u00e5r av. Dette tar som kjent tid. Ved bruk av Cell Max etter trening vil du i l\u00f8pet av noen korte minutter tilf\u00f8re kroppen disse viktige n\u00e6ringsstoffene kroppen trenger for \u00e5 reparere seg og fylle tilbake glykogendepotene. Kroppen g\u00e5r da fra en katabol (nedbrytende) tilstand til en oppbyggende (anabol) tilstand fordi n\u00e6ring til \u00e5 bygge og reparere er tilgjengelig i den kritiske fasen etter trening.*\u00a0*\n\nAlternativet er \u00e5 la kroppen selv, med base i n\u00e6ringsinntaket fra kostholdet, produsere og lagre kreatin, glutamin, mineraler og glykogen i muskulaturen.\n\nBare husk at dette forutsetter et ekstremt godt planlagt og n\u00f8yaktig kosthold og en riktig m\u00e5ltidssammensetting, noe de f\u00e6rreste har tid til \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\nForutsatt at kostholdet er tilstrekkelig vil det kunne ta inntil to d\u00f8gn etter en trenings\u00f8kt f\u00f8r kroppen har oppn\u00e5dd og syntesere tilstrekkelig med kreatin og glutamin (fra protein og karbohydrater) til \u00e5 erstatte og fylle tilbake det som ble brukt opp under trening.\n\nDet er lett \u00e5 se sammenhengen med at inntak av disse spesifikke n\u00e6ringsstoffene i konsentrert form fra Cell Max\u00a0rett etter trening vil korte ned restitusjonstiden. Ved bruk av Cell Max vil du i l\u00f8pet av 2-3 timer oppn\u00e5 samme tilbakefylling av n\u00e6ringsstoffer og kritiske energi, samt aminosyrefaktorer som kreatin og glutamin, som kroppen uten bruk av tilskudd fra Cell Max vil bruke inntil 2 d\u00f8gn p\u00e5. Dette er en formidabel og dramatisk forskjell. Du vil p\u00e5 den m\u00e5ten optimalisere treningseffekten, raskt og effektivt. Du vil du st\u00f8tte immunforsvaret, motvirke overtrening og starte oppbygging og reparasjon av de belastede musklene i l\u00f8pet av kort tid.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f50a45a-6fed-4afb-b1d8-bf4616de2643"}
+{"url": "https://www.apotek1.no/hjerne-og-nerver/parkinsons-sykdom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:09Z", "text": "# Parkinsons sykdom\n\nParkinsons sykdom (PS - paralysis agitans) er en kronisk hjernesykdom som utvikler seg individuelt over tid og gir skjelving, stivhet i kroppen, langsomme bevegelser og d\u00e5rlig balanse. Med legemidler og fysisk trening kan sykdommen lindres, men ikke helbredes.\n\n\n\n## \u00c5rsak til Parkinsons sykdom\n\nMan mener at mangel p\u00e5 et signalstoff i hjernen, dopamin, er hoved\u00e5rsaken til Parkinsons sykdom. Mangelen p\u00e5 dopamin skyldes at dopamin-produserende nerveceller i den svarte substansen (substantia nigra) i hjernen d\u00f8r. Hvorfor disse nervecellene d\u00f8r vet man ikke sikkert, men b\u00e5de\u00a0milj\u00f8p\u00e5virkninger, virusinfeksjoner i hjernen og aldring er sannsynlige \u00e5rsaker. Arv synes \u00e5 spille en rolle, spesielt hos de som rammes i ung alder. Andre sykdommer og bruk av visse legemidler kan gi symptomer som ligner p\u00e5 Parkinsons sykdom, slike tilstander kalles parkinsonisme.\n\n## Forekomst av Parkinsons sykdom\n\nParkinsons sykdom ses hyppigst hos folk over 70 \u00e5r. Gjennomsnittsalder for sykdomsutbrudd er 60 - 65 \u00e5r, men\u00a0sykdommen kan\u00a0ogs\u00e5 ramme unge mennesker under 40 \u00e5r. I aldersgruppen 50-70 \u00e5r er det cirka 1 % som har Parkinsons sykdom, og noen flere menn enn kvinner rammes av sykdommen.\n\n## Symptomer og sykdomsforl\u00f8p\n\nSymptomene kommer gjerne gradvis, ofte f\u00f8rst p\u00e5 den ene siden av kroppen (asymmetrisk) med en lett sykdomsf\u00f8lelse, slitenhet og lett skjelving. Etter hvert inntrer de karakteristiske symptomene. Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Det er vanlig \u00e5 definere Parkinsons sykdom hvis man finner 2 av 4 symptomer:\n\n  - Skjelvinger (tremor), mest uttalt i hvile (s\u00e6rlig i tommelfinger og pekefinger) Er det f\u00f8rste tegnet til sykdommen hos 70% av pasientene.\n  - Stive bevegelser (rigiditet), mest tydelig i armer og hender.\n  - Langsomme bevegelser (bradykinesi) og vansker med \u00e5 starte bevegelser og gjennomf\u00f8re dem (akinesi). Svakere og monoton tale, utrykksl\u00f8shet i ansiktet (mimikkfattig), subbende og trippende gange med korte skritt.\n  - D\u00e5rlig balanse og koordinering, vanligvis ikke tilstede i starten. Medf\u00f8rer falltendens og fremoverlutende kroppsholdning.\n\nPsykiske symptomer som depresjon, angst, passivitet, s\u00f8vnproblemer og glemsomhet er vanlige, i tillegg til problemer med svelging, tygging, forstoppelse og vannlating. Demens utvikles hos mellom 40 og 70 % av personer med Parkinsons sykdom. Sykdomsforl\u00f8pet varierer, men tilstanden er kronisk og sykdommen varer livet ut.\n\n## N\u00e5r b\u00f8r du kontakte lege?\n\n  - Ved mistanke om Parkinsons sykdom.\n  - Hvis du bruker legemidler mot Parkinsons sykdom og opplever lite effekt eller bivirkninger.\n\n## Hva kan du gj\u00f8re selv?\n\n  - Fysisk aktivitet anbefales. Man kan f\u00e5 hjelp av en fysioterapeut til \u00e5 legge opp et treningsprogram\n  - Bruke\u00a0musikk i \u00f8ret\u00a0n\u00e5r man g\u00e5r, for \u00e5 f\u00e5 en god rytme i bevegelsen.\n  - Ha et sunt og godt kosthold med mye frukt og gr\u00f8nt og ta seg god tid n\u00e5r man spiser dersom man har svelgevansker.\n  - Bruke glatt senget\u00f8y som gj\u00f8r det lettere \u00e5 snu seg i sengen.\n  - Viktig \u00e5 trene hjernen og opprettholde sosiale aktiviteter.\n  - Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 gi seg selv \"kommandoer\" for \u00e5 komme i gang.\n  - Det finnes redskaper og hjelpemidler som letter hverdagen slik som h\u00f8yere toalettseter, g\u00e5stol og s\u00e5 videre\u00a0(kontakt Hjelpemiddelsentralen).\n\n## Behandlingsoversikt ved Parkinsons sykdom\n\nDet finnes ingen helbredende behandling mot Parkinsons sykdom. Man skiller mellom behandling som kan forsinke sykdomsutviklingen (sykdomsmodulerende) og behandling av symptomene n\u00e5r disse g\u00e5r ut over livskvalitet og funksjon.\u00a0Etter hvert som sykdommen skrider fram, avtar ofte effekten av behandlingen. Dette viser seg ofte som at dosene varer for kort, s\u00e5kalte \"on-off\" episoder der symptomene varierer raskt fra god bevegelighet \"on\" til uttalt stivhet \"off\".  \n  \nLegemidlene som brukes ved Parkinsons sykdom kan gi tretthet i kortere eller lengre tid etter at legemidlet er tatt. Ved fremskreden sykdom og for eldre er dette viktig \u00e5 vite om med hensyn til bilkj\u00f8ring og arbeid med utstyr som krever mye oppmerksomhet.\n\n  - **MAO-B-hemmere (Sykdomsmodulerende)  \n    **Azilect (inneholder rasagilin), Eldepryl\u00a0(inneholder selegelin): Hemmer nedbrytningen av dopamin. Brukes ved milde symptomer. Eldepryl og Selegilin kan benyttes alene i tidlig fase\u00a0eller\u00a0sammen med levodopa og forsterker og forlenger effekten av levodopa. Azilect kan brukes alene eller i kombinasjon med levodopa. Studier antyder at Azilect til en viss grad kan forsinke sykdomsutviklingen, men det kreves ytterligere studier.  \n    \u00a0\n  - **Dopaminagonister (Symptombehandling)  \n    **Cabaser (inneholder kabergolin), Neupro (inneholder rotigotin), Parlodel (inneholder bromokriptin), Requip/Ropinirol (inneholder ropinirol), Sifrol/Oprymea/Pramipexol (inneholder pramipexol): Dopaminagonister anbefales f\u00f8r levodopa til pasienter under 70\u00e5r. Legemidlene stimulerer dopaminmottagerne i hjernen. Kan brukes under behandling med levodopa. Eventuell dose\u00f8kning skal skje langsomt.  \n    \u00a0\n  - **Levodopa (Symptombehandling)  \n    **Duodopa/Madopar/Sinemet (inneholder levodopa og dekarboksylasehemmer): Levodopa omdannes til dopamin i hjernen og erstatter det manglende dopaminet. Legemidlene inneholder dekarboksylasehemmer, enten karbidopa eller benserazid. Disse hindrer at levodopa omdannes til dopamin f\u00f8r stoffet kommer fram til hjernen. Dette f\u00f8rer til f\u00e6rre u\u00f8nskede virkninger ellers i kroppen. Effekten avtar ofte over \u00e5r  \n      \n    Kassettene med **Duodopa** intestinalgel skal oppbevares i kj\u00f8leskap (2- 8 \u00baC). Hold kartongen tett lukket for \u00e5 beskytte mot lys.  \n    \u00a0\n  - **COMT**-\u00a0**hemmere** **(Katekol-O-Metyl-Transferase)**  \n    Comtess (inneholder entakapon): Brukes sammen med levodopa. Nedsetter nedbrytningen av levodopa slik at virkningen av levodopa forlenges. Comtess skal inntas samtidig som levodopa. **Comtess** kan farge urin r\u00f8dbrun. Comtess tas 2-3 timer f\u00f8r eller etter eventuelt jerntilskudd.  \n    \u00a0\n  - **Kombinasjon levodopa og COMT-hemmer  \n    **Stalevo (inneholder levodopa, karbidopa og entakapon): Kan tas med eller uten mat. Tas 2-3 timer f\u00f8r eller etter eventuelt jerntilskudd  \n    \u00a0\n  - **Antikolinergika  \n    **Akineton (inneholder biperiden): Brukes i mindre grad n\u00e5 enn f\u00f8r. Brukes ved alle former for Parkinsons sykdom, ogs\u00e5 ved parkinsonlignende symptomer fremkalt av legemidler, samt ufrivillige bevegelser. Akineton minsker virkningen av acetylkolin i hjernen slik at det blir en viss balanse mellom dopamin og acetylkolin. Tas helst rett etter mat sammen med et glass vann  \n    \u00a0\n  - **Annet  \n    **Britaject injeksjon (inneholder apomorfin): Benyttes ved \"on-off\" variasjoner.\n\nKirurgisk behandling er aktuell hos yngre personer n\u00e5r legemidlene har d\u00e5rlig effekt. Hos eldre som har mye skjelvinger er ogs\u00e5 kirurgiske inngrep en mulighet.  \n*Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har f\u00e5tt det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan v\u00e6re knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogen, pakningsvedlegg*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97d223c5-c4b5-433f-9b1c-faaa6c16e2f5"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/11/min-frste-gavekorg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:55Z", "text": "## fredag 26. november 2010\n\n### Min f\u00f8rste gavekorg\n\nJeg har beundret Randi sin fantastisk flotte korg i lengre tid og s\u00e5 har hun ogs\u00e5 laget en kjempefin tutorial p\u00e5 den - s\u00e5 jeg kastet meg over den og pr\u00f8vde \u00e5 lage en selv.  \n  \n\n\n\nM\u00f8nsterpapiret er fra Maja Design.  \n  \n\n\n\nBrukt cuttlebug embossing p\u00e5 det blanke arket.  \n  \n\n\n\nStempelet p\u00e5 tag'en er fra Inkido.  \n  \n\n\n  \nJeg har fylt esken med masse god twist sjokolade.  \n  \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nSo beautiful Bente,I love your papers and the details.  \n  \nHugs Riet.x\n\n 26. november 2010 kl. 21:09    \n\n \n\nHjerteboden sa...\n\nI all verden... Dette var flott. Og sikkert masse arbeid.\n\n 26. november 2010 kl. 23:05    \n\n \n\nHjerteboden sa...\n\nI all verden... Dette var flott. Og sikkert masse arbeid.\n\n 26. november 2010 kl. 23:05    \n\n## Best friends\n\n  - Cards by Camilla\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "890f686a-26b4-49ae-858f-d025fc49d2dd"}
+{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2015_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:55Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## l\u00f8rdag 28. februar 2015\n\n### Video av Hannah Midtb\u00f8 som klatrer 8b\n\nHannah Midtb\u00f8 - Santa Linya 8b.mov from MadSkillz Media on Vimeo.  \n  \nHannah Midtb\u00f8 klatrer her en av de mange harde rutene hun har g\u00e5tt i Santa Linya de forrige sesongene. Henning Wang slapp denne videoen denne uka, jeg tror det er fra en sesong \u00a0siden opptaket ble gjort. Opptaket er fra en varslet video om The Santa Linya collective. Her har b\u00e5de Hannah og storebror Magnus \u00a0gjort noen av sine hardeste bestigninger. Hannah var blant annet den f\u00f8rste kvinnen i Norden som gikk graden 8c+ for dr\u00f8yt to \u00e5r siden.  \n  \n### Video av hard f\u00f8rstebestigning av bratt is p\u00e5 Nordm\u00f8re\n\nGj\u00f8lapilaren from Emil Br\u00e5ten on Vimeo.  \n  \nHer er en video fra f\u00f8rstebestigningen av Gj\u00f8lapilaren i Litldalen, innenfor Sunndalen p\u00e5 Nordm\u00f8re. Emil Br\u00e5ten og Toralf Furseth gikk den bratte fossen p\u00e5 syv taulengder med isgrad W6 for noen f\u00e5 dager siden, og har v\u00e6rt s\u00e5 greie \u00e5 lage en video av det.  \n  \n  \n\n### Martin Mobr\u00e5ten avslutter Hueco-festen med den ber\u00f8mte Slashface (m/video\n\nIMG 1262 from martin mobraten on Vimeo.  \n  \n*Her er en uredigert video som Martin fikk lastet opp i dag av bestigningen av Slashface.\u00a0*  \n  \n  \nMartin Mobr\u00e5ten avsluttet sitt opphold i Hueco Tanks med en repetisjon av Slashface, som ogs\u00e5 ble vurdert som en av verdens hardeste buldre p\u00e5 starten av 2000-tallet da den ble g\u00e5tt av Fred Nicole. N\u00e5 har vel graden blitt etablert p\u00e5 8B, og det har blitt en del repetisjoner i takt med at buldring har tatt seg opp kraftig dette ti\u00e5ret.  \n\n  \n\nSammen med den raske repetisjonen av 8B+ Esperanza, flere 8B, flash av 8A, s\u00e5 m\u00e5 det ha v\u00e6rt en fin vinter for Martin i Texas-\u00f8rkenen.\u00a0\n\n## torsdag 26. februar 2015\n\n### Her er ulykkesrapporten etter at den italienske klatreguiden omkom p\u00e5 Rjukan\n\nVarmt v\u00e6r og temperaturforandringer, er kort oppsummert i ulykkesrapporten til klatreforbundet den mest sannsynlige \u00e5rsaken til d\u00f8dsulykken p\u00e5 Rjukan der en 33 \u00e5r gammel klatreguideaspirant fra Italia omkom fra skadene han fikk etter et massivt fall p\u00e5 ruta Lipton.  \nKlatreforbundet har allerede laget en ulykkesrapport fra hendelsen, Vurderingen er at ulykken ble utl\u00f8st av et stort isfall som traff mannen og for\u00e5rsaket et langt fall, mest sannynlig fordi en eller flere sikringer ogs\u00e5 gikk med i israset, og at klatreren pendlet i veggen og kanskje traff noe p\u00e5 vei ned.  \nKlatreren ble firt ned til en hylle etter ulykken. En halvtime senere kom to klatrere med f\u00f8rstehjel\u00f8psutstyr fra toppen. Redningsmannskap kom etter en time, og pr\u00f8vde \u00e5 redde klatrren som da mistet bevistheten. Omlag 20 minutter senere ble han erkl\u00e6rt d\u00f8d.  \n  \nRapporten skriver at skadene fra israset og fallet sannsynligvis var s\u00e5 omfattende at sjansen for \u00e5 overleve ville v\u00e6rt minimal selv med omfattende medisinsk behandling rett etter ulykken.  \n  \n\u00c5rsaken til at en stor s\u00f8yle med is raste er mest sannsynlig de varme temperaturene opptil 6 grader i flere dager f\u00f8r ulykken, som hadde svekket isen s\u00e5 mye at den raste. Selv om temperaturen er blitt kaldere, s\u00e5 har ikke isen blitt s\u00e5 kaldt. At den raste var enten p\u00e5 grunn av klatringen eller bare av seg selv, det er vanskelig \u00e5 vite.  \n  \nRapporten skriver ogs\u00e5 at redningshelikopteret som kom, en Sea King, ikke kunne redde ut klatreren fordi forholdene i den trange kl\u00f8fta er vanskelige \u00e5 redde ut fra.  \n  \nSiden skadene var s\u00e5 massive, if\u00f8lge rapporten, at livreddende akuttbehandling kanskje ikke ville f\u00f8rt fram uansett, s\u00e5 er det i denne saken ikke neppe s\u00e5 viktig om det kunne v\u00e6rt utf\u00f8rt en raskere henting med helikopter fra den dype og trange kl\u00f8fta som Lipton ligger i. Dette forholdet ber\u00f8res heller ikke av rapporten. At den skadde ble n\u00e5dd av redningsmannskap p\u00e5 under en time, med tanke p\u00e5 anmarsjen virker som en rimelig rask respons.  \n  \nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at det lokale politiet og redningsgruppene er godt trent og har gode rutiner for \u00e5 gjennomf\u00f8re redningsoperasjoner i et s\u00e5pass komplisert terreng for helikopterredning som dette omr\u00e5det er, tiltross for n\u00e6rheten til Rjukan. Dette er den andre d\u00f8dsulykken p\u00e5 fem \u00e5r, med to utenlandske klatrere som omkom, og det har v\u00e6rt endel andre ulykker. S\u00e5 sammen med Hemsedal er det \u00e5penbart det mest utsatte stedet for alvorlige alpinulykker p\u00e5 \u00d8stlandet.  \n\n  \n08:12    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## mandag 23. februar 2015\n\n### Video: Maria Davies Sandbu buldrer 7C+\n\nApa p\u00e5 Eckstein, 7c+ from martin mobraten on Vimeo.  \n  \nHer er en video av Maria Davies Sandbu p\u00e5 en av de mange harde bulderne hun har g\u00e5tt i Hueco Tanks i Texas de siste ukene. Vidoen er fra Eckestein, gradert 7C+, men hun har ogs\u00e5 g\u00e5tt 8A og 8A+ p\u00e5 turen, og diverse p\u00e5 litt lavere grader. Og hun vant kvinneklassen i konkurransen Ueco Tanks rodeo.  \n  \nVideofotograf Martin Mobr\u00e5ten f\u00e5r st\u00e5 ansvarlig for tittel p\u00e5 filmen.\u00a0\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n14:04    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Video av Magnus Midtb\u00f8 p\u00e5 JungleSpeed\n\nMagnus Midtb\u00f8 - Jungle Speed 8c+.mov from MadSkillz Media on Vimeo.  \n  \nHer er Madskillz Media sin video av Magnus Midtb\u00f8 p\u00e5 JungleSpeed i Siurana tidligere i vinter. Ruta er opprinnelig gradert 9a, men magnus og fors\u00e5vidt Martin Mobr\u00e5ten som gikk den tidligere i vinter, har plassert den mer p\u00e5 8c+. For alle andre uansett en solid prestasjon.  \n  \nHenning har lagt ved en liten forklaring til videoen p\u00e5 Vimeo-siden til Madskillsz Media\n\n07:58    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## s\u00f8ndag 22. februar 2015\n\n### Isklatrer omkom etter langt fall p\u00e5 Lipton\n\nEn utenlandsk isklatrer omkom i dag etter et fall ned p\u00e5 en hylle i Rjukan. Klatreforbundet melder at ulykken skjedde p\u00e5 klatring p\u00e5 den vanskelige ruta Lipton, som i sin tid var den f\u00f8rste ruta av grad 7 i Norge da den ble g\u00e5tt for omlag 20 \u00e5r siden. If\u00f8lge beskrivelser i mediene falt klatreren 30-40 meter ned p\u00e5 en hylle i veggen.  \n  \nPolitiet ble varslet om ulykken 9.15, og klokken 11.55 ble det meldt at han hadde omkommet.  \nKlatreren var i live etter at klatrere hadde tatt seg ned til ham, men de rapporterte if\u00f8lge telemarksavisa at han hadde smerter i ryggen og muligens indre skader.  \n  \nEt Sea King redningshelikopter var ogs\u00e5 p\u00e5 stedet i 10.30, skriver hovedredningssentralen \u00a0p\u00e5 twitter, og varslet at luftambulansen ogs\u00e5 har med klatrere fra Langfjella alpine redningsgruppe. Men det var ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en helikopterredningsoperasjon i det trange juvet f\u00f8r personen d\u00f8de av skadene, skriver Dagbladet.  \n  \nHan ble s\u00e5 firt ned til bunnen av juvet, hvor en lege erkl\u00e6rte at han var omkommet, skriver Varden.no.  \nArrang\u00f8ren av Rjukan Ice festival sier til Telemarksavisa at ulykken ikke skjedde i det omr\u00e5det hvor det samtidig ble arrangert den \u00e5rlige festivalen. Han vil heller ikke kommentere hvordan ulykken skjedde, ut over \u00e5 nevne at det var store mengder is i bevegelse.  \n  \nDette er andre gang en utenlandsk klatrer omkommer under isklatring i Rjukan. En finsk kvinne omkom etter fall i 2009.  \n  \nPolitiet vil vente med \u00e5 offentliggj\u00f8re klatrerens identitet og nasjonalitet til etter at p\u00e5r\u00f8rende er varslet.  \n  \n  \n22:44    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### F\u00f8rstebestigning p\u00e5 Ulvetanna ogs\u00e5 med i Piolet \u00b4d Or-lista\n\nF\u00f8rstebestigningen av s\u00f8rryggen p\u00e5 Ulvetanna i Dronning Mauds land er ogs\u00e5 med p\u00e5 listen over de bestigningene som vurderes inn mot den store alpinprisen Piolet \u00b4d Or.  \n  \nBestigningen ble gradert A1+ og E2 5b, som vel er omtrent p\u00e5 seksertallet, og ruta er p\u00e5 hele 27 taulengder. Bestigningen ble gjort av Andy Kirkpatrick, Jonas Langseth, Kjersti Eide, Aleksander Gamme, Espen Fadnes og Ingeborg Jakobsen.  \n  \nHer er en fin beskrivelse av turen for ett \u00e5r siden i Norsk klatring.  \n  \nUt fra vanskelighetsgraden er det overraskende at den st\u00e5r p\u00e5 listen over f\u00f8rstebestigninger somblir vurdert, ogs\u00e5 siden det ikke var en veldig alpin stil med faste tau osv i 12 dager. Men til gjengjeld foreg\u00e5r den i et kaldt, vindutsatt og ekstremt isolert omr\u00e5de som gj\u00f8r klatringen mye mer eksponert enn mange andre omr\u00e5der.  \n  \nUlvetanna er en av de mer spektakul\u00e6re toppene i Antarktis, og ble f\u00f8rste gang besteget av Robert Caspersen, Sjur Nesheim og Ivar Tollefsen p\u00e5 hans store ekspedisjon i 1994 som i praksis \u00e5pnet kontinentet for vanskelig klatring. Dette er vel fjerde rute eller noe s\u00e5nt noe p\u00e5 fjellet.  \n  \n  \n21:56    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## l\u00f8rdag 21. februar 2015\n\n### Andreas Klarstr\u00f6ms The Corner Kick med i konkurransen om alpinprisen \"Piolet d\u00b4Or\"\n\nSammen med polsk-norske Adam Pustelnik gikk Klarstr\u00f6m i sommer The Corner Kick p\u00e5 Storpillaren p\u00e5 V\u00e5gekallen i Lofoten, med gradering opp til 9-. N\u00e5 er denne ruta en av syv europeiske bestigninger plukket ut til \u00e5 v\u00e6re med i konkurransen om alpinprisen Piolet d\u00b4Or, som kanksje er den gjeveste i verden.  \n  \nHer er en liste p\u00e5 Planet Mountain over bestigningene som n\u00e5 vil bli vurdert.\u00a0  \nTotalt er 58 bestigninger plukket ut til \u00e5 bli vurdert n\u00e6rmere, s\u00e5 det er et stykke herfra til \u00e5 bli blant den h\u00e5ndfullen med bestigninger som er nominert - og som vinneren s\u00e5 plukkes ut fra.  \nUansett er det en anerkjennelse av fjor\u00e5rets bestigning, som var i god stil.  \n  \nTidligere har Bj\u00f8rn-Eivind \u00c5rtun blitt blnat de f\u00e5 nominerte to ganger: En med Colin Haley for f\u00f8rstebestigningen Dracula p\u00e5 Mount Foraker\u00a0som ble g\u00e5tt i 2010, og med Ole Lied for f\u00f8rstebestigningen p\u00e5 Torre Egger\u00a0i jula 2011.  \n  \nEkspedisjonent til Ivar Tollefsen for storveggsklatringen i Antarktis ble ogs\u00e5 nominert i 1998.  \n  \n  \n22:38    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n### Magnus Midtb\u00f8 ny kjapp 9a-bestigning (som han nedgraderer til 8c+)\n\nMagnus MIdtb\u00f8 rapporterer p\u00e5 facebook at han har g\u00e5tt den harde og kjente ruten Escalatmaster i Perles. Ruta er gradert 9a, men i likhet med Junge ~~Book~~\u00a0Speed\u00a0som Magnus nylig gikk s\u00e5 syns han ogs\u00e5 denne er litt soft for graden. Det har v\u00e6rt en diskusjon om graderingene p\u00e5 endel av de harde spankse rutene i noen \u00e5r, og Magnus gir vel her i praksis sitt syn.  \n  \nSom vanlig har Henning Wang aka Madskillz media tatt fine bilder, her ligger et p\u00e5 facebooksiden hans, og varsler en kommende video\n\n13:16    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Martin Mobr\u00e5ten buldrer 8B+ i Hueco Tanks\n\nMartin og Maria Davies Sandbu fortsetter \u00e5 st\u00f8te bra i Heuco. N\u00e5 har Martin lagt ut bilde av en bestigning av Esperanza, med buldregrad 8B+. I sin tid ble den regnet som en av verdens hardeste buldre da Fred Nicole gikk den i 2001. Hvis jeg forst\u00e5r beskrivelsen rett, s\u00e5 gikk han bulderet p\u00e5 en dag, og i s\u00e5 fall er det ogs\u00e5 internasjonalt en sv\u00e6rt solid prestasjon.  \n  \nMartin har tidligere p\u00e5 turen buldret 8B og flashet 8A. I september buldret han ogs\u00e5 8B+ med sittstarten p\u00e5 Riverbed i Magic Woods.\u00a0\n\n12:31    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## torsdag 19. februar 2015\n\n### Trollvegg-st\u00f8terne: Intervju og f\u00f8rer\n\n  \n  \n*Bratt toppvegg. Foto etter tillatelse fra fotograf og f\u00f8rstebestiger.*  \n  \n  \nEtter at denne bloggen var f\u00f8rst til \u00e5 omtale den nye vinterruta i Trollveggen ut over klatrernes facebook-side, s\u00e5 har mange klatremedier fulgt etter.  \n  \nDag Hagen i Norsk klatring fulgte opp med et kort intervju.\u00a0  \nHer er et intervju med UK Climbing som er bra, med fine bilder.\u00a0  \n  \nHer er ruta og f\u00f8reren, i et bilde lagt ut av f\u00f8rstebestiger Marcin:  \n  \n  \n12:36    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## onsdag 18. februar 2015\n\n### Magnus Midtb\u00f8 flasher 8c - igjen\n\nMagnus Midtb\u00f8 har flashet Fish Eye, gradert 8c, i Oliana i Spania. Det melder han p\u00e5 sitt scorecard p\u00e5 8a.nu. Dette er den andre ruten av grad 8c som han har flashet, s\u00e5 vidt jeg har oversikt over, og i tillegg har han som en av f\u00e5 klatrere i verden onsightet grad 8c+\u00a0i Rodellar for snart to \u00e5r siden.  \n  \nUansett kan det se ut som om formen er bra denne vinteren ogs\u00e5, og det lover godt for norsk klatring.  \n  \nFisheye har tidligere blitt g\u00e5tt av Maria Davies Sandbu for et par \u00e5r siden, da hun ble andre norske kvinne som klatret 8c.  \n  \n  \n06:31    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## mandag 16. februar 2015\n\n### Video: Opp Stetind om vinteren\n\n  \n  \nP\u00e5 den fine bloggen\u00a0http://alpinklatring.blogspot.no/ har Signar Andr\u00e9 Nilsen lagt ut en video fra en vinterbestigning av Stetind. Morsomt filmet med hjelmkamera forbi en av de mest kjente klatrepassasjene i Norge, de ti forbistrede fingertupp-tak.  \n  \nHan blogget om turen for noen dager siden, slik han gj\u00f8r fra mange fine turer i Nord Norge og andre steder.  \n  \nFor de som er litt kjent i alpinklatringens historie, s\u00e5 er et av de mer historiske \u00f8yeblikkene fortellingen om f\u00f8rste vinterbestigning av Stetind p\u00e5 60-tallet av Arne N\u00e6ss og Ralp H\u00f8ibakk og Kjell Baastad i 1963, hvor de ikke kom seg forbi dette partiet og istedet kastet is\u00f8ksene opp p\u00e5 toppen av blokka og dro seg opp etter tauene. St\u00f8tende.  \n  \n  \n15:55    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Ny vinterrute i Trollveggen\n\n  \n  \nFoto fra Marcin Tomaszewski, med fotografens tillatelse. Flere bilder ligger p\u00e5 facebook-siden hans  \n  \nDen nye ruten i Trollveggen til Marcin Tomaszewski og Marek Raganowich st\u00e5r fram som vinteresn beste st\u00f8ting til n\u00e5. Ruta g\u00e5r opp i landskapet rundt franskeruta, heter Catharsis, og det forteller vel litt av opplevelsen til de to polske klatrerne p\u00e5 de 19 dagene de brukte opp ruta. De toppet ut for en snau uke siden, og gjennomlevde blant annet stormen Ole. S\u00e5 det har nok v\u00e6rt en t\u00f8ff tur i beste polske tradisjon.  \nDet var blant annet polske klatrere som hadde f\u00f8rste vinterbestigning av franskeruta for snart 40 \u00e5r siden.  \n\\- En stor opplevelse, skriver Marcin n\u00e5r jeg sp\u00f8r om det var en bra tur.  \n  \n\u00a0De to gutta har ogs\u00e5 v\u00e6rt ute en alpin vinternatt f\u00f8r, blant annet med en f\u00f8rstebestigning p\u00e5 Great Trango tower for to \u00e5r siden.  \n  \n  \nHer er en pressemelding som ligger p\u00e5 facebook-siden til Marcin.  \n  \n  \nThe new route of Marcin Tomaszewski and Marek Reganowicz on the northern wall of Trollveggen in Norway.  \n  \nOn Fabruary the 9th, two Polish alpinists Marcin Tomaszewski and Marek Reganowicz finished a 19 days long climbing on a 1100 meter tall wall in Trollveggen, Norway.  \n  \nThe marked up route goes in the main pile-up of the precipice and is an individual line, which has been called \"Catharsis\" by the alpinists. While climbing, the team struggled with bad weather, including Ola hurricane, iced wall, and frequent tidal avalanches successfully retarding reaching new ground.  \nThe alpinists spent nights in a tent hung on the wall, using specialized camping equipment making it possible for them to prepare meals and rest. The difficulties they encountered reach the merit of M7/A4 on the alpine scale, which together with the seriousness and specificity of the Trollveggen wall make a demanding, world class and style alpine Big Wall route.  \nTomaszewski and Reganowicz were the first who had decided to climb the wall without previous \"railing\", which resulted in beginning the climb with the first camping set at the bottom of the mountain. In the past, the wall has only been conquered in winter by one double team, who repeated an existing route. The \"Catharsis\" route is one of the two marked up in winter on the Troll wall. The others have been reached in summer. The second route is \"Krasnojarsk\", marked up by a six people's team, which tactically \"railed\" the whole around 1000 meter wall.  \nDue to the difficulty of the precipice, winter climbing take place on the existing routes in long-term intervals, by multi member teams.  \nIf you are interested in more information concerning the route, please contact us at: Marcin Tomaszewski; email@example.com,\u00a0+48 501 748 504  \n  \nWith best regards,  \nMarcin Tomaszewski, Marek Raganowicz.\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n12:33    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## s\u00f8ndag 15. februar 2015\n\n### Hardcore vinterbuldring i \u00d8stmarka\n\nStalker 7C from Saleem Drera on Vimeo.  \n  \nHer er en stilig vidoe av en meget vinterlig bestigning av Stalker, en av de mest profilerte bulderne i \u00d8stmarka. Den ligger rett opp til h\u00f8yre for Hellerud-feltet, omlag 100 meter, for de som ikke er lommekjent blant alle bulderne i \u00d8stmarka. Solid bulder. Og solid klatret i vinterkulda med sn\u00f8 som m\u00e5 pusses vekk mellom fors\u00f8kene.  \nOg tar jeg ikke helt feil, s\u00e5 er det heller ikke norske vinterklatrere, men danske Anders Andersen og amerikanske Saalem Drera, sammen med Victor Selinger Aas som st\u00e5r for den t\u00f8ffe st\u00f8tingen. Videoen er lagt ut av Drera, en amerikansk sterking som har flyttet til Oslo,\n\n Lagt inn av  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n21:21    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Maria Davies Sandbu vinner amerikansk buldrekonkurranse sammen med Daniel Woods\n\nMaria Stilte opp i den klassiske utend\u00f8rskonkurransen Hueco Rock Rodeo i helga og vant ganske klart damekonkurransen. Herrekonkurransen ble vunnet av Daneil Woods, amerikansk mester de siste ni \u00e5rene - foran Paul Robinson som ogs\u00e5 er en av de beste i landet. S\u00e5 Martin Mobr\u00e5ten flashet flere 8A og opp mot 8A+, men det holdt ikke til pallen.  \nFor Maria sin del var det like greit at hun stilte opp i \u00e5r, og ikke i fjor. For da ble konkurransen vunnet av Julie Wurm fra Tyskland, en av verdens tre beste konkurransebuldrere.  \n  \nGeir Arne Bore  kl. \n\n## torsdag 12. februar 2015\n\n### Ny video fra Flatanger av Joe Kinder\n\n  \n  \nHer er andre del av Joe Kinders videoreisebeskrivelse fra sin tur til Flatanger, hvor han snakker mye om hvorfor han reiste til Flatanger og viser hans bestigning av Elden Inuti, 8b+ eller 8c - litt usikker. Den ble f\u00f8rstebesteget av Erik Grandelius sist sommer.  \n  \nKinder repeterer ogs\u00e5 Odins \u00f8ye, 8c+, og filmen gjemmer ikke bort alle fallene og fors\u00f8kene en slik hard rute krever ogs\u00e5 for en harding som ham.  \nMen det er mest natur og litt speisa filming, fint \u00e5 se p\u00e5. Og det blir sikkert mer.  \n\"Det er bare helt klart at dette er et sted jeg vil tilbake til. \u00c5r etter \u00e5r. Jeg kan knapt vente med \u00e5 planlegge neste tur\", avslutter han i filmen.\u00a0\n\n Lagt inn av  \n22:00    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Grei start p\u00e5 klatreferien: 8c+ og 8b-flash\n\nMagnus Midtb\u00f8 er tilbake i Spania. og samme dag som han flyr ned f\u00e5r han repetert en 9a rute som han nedgraderer til 8c+, og flashe en 8b i Siurana i Spania.  \nMagnus gikk Jungle book i Siurana, som opprinnelig er gradert 9a. Men i likhet med Martin Mobr\u00e5ten, som nylig gikk den, s\u00e5 syns han den er litt for soft til graden.  \nHan flashet ogs\u00e5 en 8b, som han p\u00e5 8a.nu-scorecardet sitt ogs\u00e5 karakteriserer som \"soft\".  \n  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n11:30    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n## onsdag 11. februar 2015\n\n### Mobr\u00e5ten flasher 8A-bulder. Sandbu buldrer 8A.\n\nMartin Mobr\u00e5ten har flashet enda en 8A-bulder, det vil si g\u00e5 den i f\u00f8rste fors\u00f8k. Han skriver p\u00e5 facebook at han har flashet Schinkel i Hueco Tanks i Texas, et av de mest kjente buldrestedene i USA.  \nS\u00e5vidt jeg kan se, og her er jeg p\u00e5 tynn is, s\u00e5 er det rundt seks nordmenn som har gjort dette: I tillegg til Martin er det Magnus Midtb\u00f8, Andreas Hetland Olsen, Robin Mjelle, Audun Bratrud og Thilo Schr\u00f6ter som har gjort det. Men jeg kan ha glemt eller oversett noen, si \u00a0gjerne fra hvis det har skjedd.  \n  \nJeg startet denne bloggposten med \u00e5 si at han f\u00f8rst hadde flashet 8A n\u00e5, men Martin har gjort dette minst fire ganger f\u00f8r. Og jeg startet ogs\u00e5 uten et par av de som hadde g\u00e5tt 8A flash. Slik fungerer klatremilj\u00f8et s\u00e5 bra, gode innspill og ingen sure miner. Way to go.  \n  \nMakker Maria Davies Sandbu er ikke d\u00e5rligere med en 8A-bestigning ogs\u00e5, men det har hun og en h\u00e5ndfull andre norske buldrere gjort f\u00f8r.  \n  \n\n Lagt inn av  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n00:21    5 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n", "language": "no", "__index_level_0__": "284720b4-6605-47cd-bd03-d48a0cb54249"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/anbud-11-012-anbud-ombygging-av-butikken-kvadrat-sandnes/138923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:13:32Z", "text": "#   Anbud  Anbud 11-012 anbud ombygging av butikken kvadrat sandnes    \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 22. Mars 2011\n\nAS Vinmonopolet skal bygge om butikken Kvadrat Sandnes. Bygningsmessige/tekniske arbeider i forbindelse med ombygging og renovering av salgslokalet og nytt kj\u00f8lerom. Beskrivevelse er vedlagt denne kunngj\u00f8ringen, vedlegg 1. Vedlegg 2 og 3 sendes ut etter skriftlig foresp\u00f8rsel. sammen med foresp\u00f8rselen skal det vedlegges firmaattest.  \nDet vil bli holdt felles befaring tirsdag 05. april kl. 10.00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d597cbe6-609e-4b4c-b6e7-bb49f82988f3"}
+{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/skate/organisering/arbeidsutvalget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:01Z", "text": "# Arbeidsutvalget\n\nArbeidsutvalget er et saksforberedende organ for Skate. Skate skal bidra til at digitaliseringen av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, n\u00e6ringsliv og forvaltningen.\n\nSkates arbeidsutvalg tilrettelegger for effektiv saksbehandling og god m\u00e5loppn\u00e5else for Skate. Arbeidsutvalget ble opprinnelig etablert for \u00e5 utarbeide Veikart for nasjonale felleskomponenter og \u2013l\u00f8sninger*.*  \nEtter at Strategi ** og Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og -l\u00f8sninger i offentlig sektor er fastsatt, er Arbeidsutvalget n\u00e5 et saksforberedende organ for Skate.  \nArbeidsutvalget har et fast saksforberedende m\u00f8te om lag 4 uker f\u00f8r hvert Skatem\u00f8te og m\u00f8tes ellers etter behov.\n\nArbeidsutvalget har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp Strategi og Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og-l\u00f8sninger i offentlig sektor.\n\nArbeidsutvalget skal bidra til \u00e5 sette relevante tema av strategisk betydning p\u00e5 Skates dagsorden.\n\nSkate har fastsatt mandat for arbeidsutvalget.\n\nArbeidsutvalget jobber i henhold til en halv\u00e5rlig plan.\n\nArbeidsutvalget ledes av Difi.\n\n05\\. jul 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e60b010-d0e9-432e-91dd-0a1bb564c9bf"}
+{"url": "http://hobbykokken.no/2016/02/17/kokebokanmeldelse-the-food-lab-av-kenji-lopez-alt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "\n17\\. februar 2016\n\n## Kokebokanmeldelse: The Food Lab av Kenji Lopez-Alt\n\n\n\nEn av kokeb\u00f8kene det ble knyttet st\u00f8rst forventninger til i fjor var uten tvil \u00abThe Food Lab \u2013 Better Home Cooking Through Science\u00bb av Kenji Lopez-Alt. Spesielt vi som er trofaste lesere av seriouseats.com hadde gledet oss i flere \u00e5r da den endelig kom i fjor h\u00f8st.  \nN\u00e5r man har en undertittel som lyder \u00abBetter Home Cooking Through Science\u00bb, s\u00e5 leder det fort tankene til de senere \u00e5rs b\u00f8ker i samme sjanger som f. eks. Modernist Cuisine at Home og The Science of Home Cooking.\n\nMan finner dessverre fort ut av at dette er en mye mindre metodisk tiln\u00e6rming til temaet enn de to andre nevnte b\u00f8kene. For oss som bor utenfor USA virker det til tider ogs\u00e5 mer som en grundig gjennomgang av hvordan man lager kjente og kj\u00e6re amerikanske klassikere, fremfor \u00e5 ha et innhold som er i n\u00e6rheten av det tittelen p\u00e5 boka b\u00e6rer bud om.\n\nDette er p\u00e5 ingen m\u00e5te en totalslakt av boka, for det er en gjennomg\u00e5ende god bok med mange lyspunkt, men jeg m\u00e5 allikevel g\u00e5 raskt ut \u00e5 p\u00e5peke noe som mange europeere f\u00f8r meg har bemerket: Hvorfor i huleste har Lopez-Alt kun amerikanske m\u00e5l i oppskriftene sine?\\! N\u00e5r man bruker b\u00e5de ordene laboratorie og vitenskap i tittelen p\u00e5 en kokebok, s\u00e5 regner jeg det som et slags minimumskrav at den inneholder vitenskapens eget m\u00e5lesystem, nemlig det metriske.\n\nS\u00e5 har da forfatteren da ogs\u00e5 f\u00e5tt mye tyn for dette, s\u00e5 mye at han til slutt m\u00e5tte ta bladet fra munnen og kommentere det selv. Fremfor \u00e5 innr\u00f8mme at dette var en tabbe, s\u00e5 valgte han dessverre \u00e5 komme med ***en flammende forsvarstale for sine valg*** fremfor \u00e5 bare krype til korset. Du kan lese det selv her, men essensen i det er at vektm\u00e5l ikke alltid er bedre enn volumetriske m\u00e5l. Det er ikke det at jeg n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 uenig i denne p\u00e5standen, men den utfordringen kunne man ha l\u00f8st veldig enkelt grafisk slik man har gjort i f. eks. Modernist Cuisine at Home.\n\n\n\nOppskrifter slik de blir formidlet i Modernist Cuisine er selve gullstandarden for oppskriftsformidling.\n\nF\u00f8r jeg begynner \u00e5 virke som en sur, gammel gubbe er det viktig \u00e5 presisere at dette i bunn og grunn er en god bok, og veldig mange vil heve kunnskapen sin mange hakk ved \u00e5 lese denne boka. Med forfattere som har sitt daglige virke i digitale medierer det alltid en fare for at faste lesere av f. eks. bloggen til vedkommende f\u00e5r en f\u00f8lelse at man har lest det meste i boka f\u00f8r, men det er ikke tilfellet med denne boka i noen s\u00e6rlig stor grad.\n\nKenji Lopez-Alt er godt kjent for sin vitenskapelige tiln\u00e6rming til matlaging, men med denne boka kommer han ogs\u00e5 til \u00e5 blir enda mer anerkjent for et annet talent han har, nemlig sin meget humoristiske og underholdende skrivestil.\n\nBoka er i det store og det hele en forn\u00f8yelse \u00e5 lese og den er skrevet med stort overskudd. Den er ogs\u00e5 fylt med tabeller og oversikter og det er i hvertfall noe undertegnede setter stor pris p\u00e5. I sin iver etter \u00e5 gj\u00f8re boka mest mulig tilgjengelig for folk har han tonet ned bruken av f. eks. sous vide og mange modernistiske ingredienser. Dette er noe mange vil sette pris p\u00e5, mens mange sous vide nybegynnere nok vil savne flere oppskrifter og forklaringer i forhold til sous vide.\n\nHvis man skal gi seg ut p\u00e5 \u00e5 gi terningkast til denne boka, s\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg lander p\u00e5 en femmer. Det kunne i utgangspunktet v\u00e6rt en sekser, men siden jeg synes mangelen p\u00e5 metriske m\u00e5l i oppskriftene er en kjempetabbe for en slik type bok, s\u00e5 ryker sekseren for min del. Hans \u00abdette-likte-jeg-og-mine-tre-kompiser-best\u00bb-tiln\u00e6rming til vitenskapelig metode plager meg ogs\u00e5 litt. Hans n\u00e6rmest totale mangel p\u00e5 kildehenvisninger taler heller ikke til bokens fordel.\n\nDet er vanskelig \u00e5 sette helt fingeren p\u00e5 hvorfor jeg ikke er helt over meg av begeistring for denne boka. Rent objektivt ser jeg at det er en kjempebra bok, men kanskje har det noe med den voldsomme forh\u00e5ndsomtalen \u00e5 gj\u00f8re. Etter \u00e5 ha lest mange glimrende artikler fra Lopez-Alt de siste \u00e5rene p\u00e5 seriouseats.com var kanskje forventningene mine skrudd for h\u00f8yt opp? Jeg kan i hvert fall avslutte med \u00e5 anbefale denne kokeboken til alle som er litt ekstra interessert i mat. Den er ikke uten feil, men det er det veldig egentlig ingenting som er her i livet\u2026.\n\n  - In: Ukategorisert\n  - 17\\. februar 2016\n\n### 5 Responses to Kokebokanmeldelse: The Food Lab av Kenji Lopez-Alt\n\n1.  \n    \n    **Hogne W Helgesen**  17. februar 2016 at 08:19 \n    \n    Takk for en grundig anmeldelse av boka, jeg er hjertens enig (noe vi s\u00e5vidt har diskutert p\u00e5 instagram). Mangelen p\u00e5, eller svakheten i hans \u00abvitenskapelige\u00bb metoder og volumm\u00e5lene er veldig frustrerende, det samme er den veldige forankringen i den amerkanske kultur, med tanke p\u00e5 varer, m\u00e5ling av kj\u00f8tt- og eggkvalitet osv.\n    \n2.  \n    \n    **David Slatter**  17. februar 2016 at 17:16 \n    \n    Interresant at du hadde anmeldt denne boka n\u00e5. Har vurdert \u00e5 bestille meg den. Mange av artiklene hans p\u00e5 nett er geniale og velskrevne, men savner som du sier metriske m\u00e5l p\u00e5 ting, synd det ikke er med i boka heller.\n    \n3.  \n    \n    **Sverre Colbj\u00f8rnsen Olsen**  17. februar 2016 at 18:12 \n    \n    Jeg er ogs\u00e5 ganske skuffet over m\u00e5lene. Gram er the only way to go. Hvis han skal v\u00e6re omtrentlig f\u00f8rst, m\u00e5 jeg v\u00e6re helt n\u00f8yaktig for \u00e5 ikke f\u00e5 dobbelt s\u00e5 mye feil. Hvis heller han kan gi eksakte m\u00e5l, kan jeg runde av til det som passer meg. Tre store l\u00f8k? Hvor stor er en stor l\u00f8k?\n    \n    Boken er veldig amerikansk. Mye amerikanske oppskrifter. Corn chowder?\\! Men det er mye bra her. Jeg leser den fra perm til perm, og er bare halvveis. Og den er en fryd \u00e5 lese\\!\n    \n    Enig i terningkast fem\\!\n    \n4.  \n    \n    **Christoph Schmitz**  19. februar 2016 at 09:41 \n    \n    Er helt uenig med dere. Lander fors\u00e5vidt p\u00e5 en 5 i en anmeldelse jeg har hatt liggende klar til publisering p\u00e5 Innifristelse.no ogs\u00e5. Jeg syns bruken av m\u00e5leenheter i denne boken er langt bedre enn i en del andre amerikanske og hvis dommerne av hva som blir det beste resultatet er han og 3 kompiser holder det mer enn nok for meg. Dette er mat og det er subjektivt. Niv\u00e5et av vitenskap kan ogs\u00e5 diskuteres, men det er n\u00e6rme nok for \u00e5 skape matglede. Det jeg derimot syns er utrolig kjedelig er bildene og layouten som ser ut som noe fra 80tallet.\n    \n      - \n        \n        **Hobbykokken**  19. februar 2016 at 12:53 \n        \n        Denne boka heter The Food Lab \u2013 Better Home Cooking Through Science. Hadde navnet v\u00e6rt \u00abKenjis beste oppskrifter\u00bb hadde jeg hatt helt andre krav til b\u00e5de m\u00e5ten oppskriftene er formidlet og metodebruken. Hva som er godt n\u00e5r det gjelder mat er selvsagt subjektivt, men hvilke variabler som gir hvilke resultater anser jeg for \u00e5 v\u00e6re objektivt. Selv om totalinntrykket av boka er bra, s\u00e5 synes jeg at det er naturlig \u00e5 knytte visse forventninger opp mot tittelen p\u00e5 boka og her lever den ikke opp til forventningene som er skapt\u2026\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63939c22-6635-49b8-a7f5-42a747646459"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/torvtak-p%C3%A5-lekestue/99385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:08Z", "text": "#   Anbud  Torvtak p\u00e5 lekestue   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 03. Juni 2010\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 lagt torvtak p\u00e5 en lekestue. Grunnareal for lekestuen er 10 kvm.  \n  \nPristilbud m\u00e5 inneholde legging av membran, knotteplast og legging av torv.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "123f4ace-a638-45f6-99cd-5abb9076d6a7"}
+{"url": "http://huldals.blogspot.com/2006/05/corners-of-my-home.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:02Z", "text": "\n\n## tirsdag, mai 30\n\n### Corners of my home\n\n Den store hegga i hagen blomstrer, og noen blomster fikk lov til \u00e5 komme inn og blomstre i mugga p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet. Nydelige blomster med god lukt. :)\n\nThe big bird-charry in the garden are in blossom, and I take some of the flowers inside, for my pitcher at the kitchentable. I think it is lovely flowers with a beautiful fragrance.  \n  \n\nPosidriv har nylig hatt et innlegg med ei fin fillerye, og jeg fikk lyst til \u00e5 vise fram min som jeg har liggende p\u00e5 kj\u00f8kkengulvet. Det er svigermor som har vevd denne. Jeg syns den er flott, den passer fint i fargene til kj\u00f8kkenet ogs\u00e5.\n\nAt Posidrivs blog you can see a nice rug, and I want to show you one of mine. This is lying at the kitchenfloor. It is my Mother-in-law who has weaved this. I think the color of the rug looks great to the other stuff in the kitchen.  \n\nP\u00e5 cias blogg blir leserne oppfordret til \u00e5 vise noe de v\u00e5kner til om morgenen. Noe av det jeg ser n\u00e5r jeg v\u00e5kner et dette speilet og hylla med forskjellige ting. Lysestaker, mugge, en engel og litt forskjellig annet sm\u00e5tterier. Soverommet v\u00e5rt er malt i lysebl\u00e5tt og eggehvitt. Skapene og listene er eggehvite, samt andre pynteting. En sval og avslappende kombinasjon, synes jeg.\n\nAt cias blog the readers are request to show their viewers what they see when they wake up in the morning. Some of the things I see when I wake up is this mirror and shelf. At the shelf there is candlesticks, a pitcher, an angel and some other small things. Our bedroom is painted in light blue and eggwhite. The closet and lists are also white, and also decorations, frames and so on. A cool and relaxing combination, I think.\n\n  \n\n\n\n20:38              \n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nLisa sa...\n\nI enjoyed that so much. Thanks Hulda\\! I like your graphics, too. :)  \n  \nI really like the way you display things. Your rug is beautiful. You're very blessed to have a mother-in-law who can weave like that.  \n  \nI'm so happy I checked again and there was something new. :)\n\n 30 mai, 2006 21:45    \n\n \n\ncia sa...\n\nh\u00e4gg som doftar s\u00e5 underbart, h\u00e4r kommer den nog inte att blomma f\u00f6rr\u00e4n om 1 - 2 veckor men det \u00e4r s\u00e5 trist v\u00e4der nu s\u00e5 det spelar ingen roll.  \nvilken fin bl\u00e5 f\u00e4rg du har i sovrummet, det \u00e4r verkligen en utmaning att v\u00e4lja f\u00e4rger till olika rum. gr\u00f6nt \u00e4r rofyllt, bl\u00e5tt \u00e4r svalt. r\u00f6tt \u00e4r varmt. vitt \u00e4r kallt ............\n\n 30 mai, 2006 23:00    \n\n \n\nHulda sa...\n\nlisa: my title was in english too\\! :) The little bears and flower graphics are very sweet, I find them on the internett. Yes it is cosy and charming with rugs. Funny that you find a new post when you came in to me. :) I am glad you like my blog so much\\! :)  \n  \ncia: ja, man m\u00e5 tenke n\u00f8ye igjennom n\u00e5r man skal velge farger til ulike rom. Jeg liker godt at det er malt i lyse, n\u00f8ytrale farger. P\u00e5 arbeidsrommet har vi lyst gult. Det er jo en varm farge.\n\n 30 mai, 2006 23:51    \n\n \n\nLisa sa...\n\nOh yes\\! I did notice the title but forgot to mention it\\!\n\n 31 mai, 2006 03:53    \n\n\u00c4ntligen lite sommar med h\u00e4gg\\! Vad vackert med h\u00e4ggen i den fina kannan\\!\n\n 31 mai, 2006 23:07    \n\n \n\nHulda sa...\n\nlantliv: takk skal du ha\\! Syns ogs\u00e5 det ble fint. :)\n\n 31 mai, 2006 23:52    \n\n## Vinterbukett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e2e5711-2f09-4c19-8f8c-a6b53d2517c2"}
+{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/1040112-leviora-blir-mamma-til-2/?page=30", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:08Z", "text": "Skrevet Februar 15\n\nS\u00e5 lekker vogn\\! Jeg gleder meg til v\u00e5r kommer\\! \n\n> S\u00e5 fin mage du har\\! \n> \n> S\u00e5 lekker vogn\\! Jeg gleder meg til v\u00e5r kommer\\! \n\nTakk og takk\\! Skikkelig deilig \u00e5 endelig ha vogna i hus. Klarer nesten ikke vente med \u00e5 dra ut og trille, ikke minst\u00a0n\u00e5 n\u00e5r det er s\u00e5 nydelig v\u00e6r \u00a0\n\n> Veldig fin mage \")\n\nTakk \")\u00a0\n\nSkrevet Februar 15 (endret)\n\nTakk, @Weebs\\! Du kan godt f\u00e5 l\u00e5ne den litt? \")\u00a0Akkurat n\u00e5 gleder jeg meg noe voldsomt til \u00e5 bli kvitt den \n\nDenne dagen har ikke v\u00e6rt s\u00e5 digg. Jeg har bare v\u00e6rt stille og innesluttet i hele kveld. Mannen gjorde det ikke bedre med \u00e5 beskylde meg for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 \"j\u00e6vlig sur og\u00a0nedlatende hele tia\" n\u00e5r jeg har for lite energi til \u00e5 v\u00e6re glad og sprudlende. Da rant det over \u00a0Masse gr\u00e5t. Mannen fikk skikkelig d\u00e5rlig samvittighet. Samtidig har han jo p\u00e5 en m\u00e5te rett, man virker jo\u00a0sur n\u00e5r man er veldig sliten. Huff. Ikke morsomt. Jeg pleier sjelden \u00e5 bli s\u00e5 innesluttet, men jeg fant ut at \u00e5rsaken m\u00e5 v\u00e6re at jeg har s\u00e5 fryktelig vondt et annet sted enn hodet, og det er uvant, derfor vanskeligere \u00e5 takle. Satser p\u00e5 at jeg f\u00e5r sove litt i natt\u00a0og forh\u00e5pentligvis klarer \u00e5 komme meg ut av senga uten \u00e5 sprette en t\u00e5re i morgen \u00a0\n\nFytti, som jeg klager \n\n **Endret Februar 15 av Leviora** \nSkrevet Februar 17\n\nN\u00e5 var det godt \u00e5 komme hjem\\! Jeg jobbet til 12 i dag, og p\u00e5 tur hjem fikk jeg lyst til \u00e5 stikke innom fris\u00f8ren for \u00e5 friske opp h\u00e5ret. Det ble helt ny h\u00e5rsveis og farging av ettervekst, flaks at de hadde ledig time\\! \u00a0N\u00e5 er jeg s\u00e5\u00a0forn\u00f8yd med h\u00e5ret mitt\u00a0at jeg har tatt tusen selfies og stilt meg foran speilet \u00f8rtogf\u00f8rti ganger \u00a0Godt \u00e5 f\u00e5 klipt det kort igjen \")\u00a0Eneste minuset var at jeg allerede hadde sittet for mye p\u00e5 en stol, s\u00e5 rumpa mi/bekkenet holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8. H\u00e5per det ikke er alt for ille, gidder ikke krykker i kveld ass.\u00a0\n\nMannen skal p\u00e5 noe slags firmafest i kveld, s\u00e5 jeg har kj\u00f8pt grandis.\u00a0Det er s\u00e5 kjedelig \u00e5 lage mat kun for seg selv\\! Og s\u00e5 har den perfekte grandiosaen endelig kommet: UTEN PAPRIKA \u00a0N\u00e5 slipper jeg \u00e5 brenne fingrene av \u00e5 pille den av \u00a0E skal selvf\u00f8lgelig f\u00e5 middag hun ogs\u00e5, hun har rester fra g\u00e5rdagens fiskegrateng \")\u00a0H\u00e5per det g\u00e5r greit \u00e5 legge henne i kveld, i g\u00e5r ble det litt sent siden vi var borte p\u00e5 bes\u00f8k. Rart hvor mye \u00e9n liten time med tapt s\u00f8vn gj\u00f8r med en unge, kanskje er hun tr\u00f8tt mye tidligere? Ekstremt overtr\u00f8tt til leggetid og sovner ikke f\u00f8r to timer etterp\u00e5?? Leggetiden her er n\u00f8ye, alts\u00e5. 19:00\\!\\!\\! \u00a0\n\nN\u00e5 h\u00f8rer jeg de kommer hjem\\! Fra yttergangen. E hylgriner. Hun fikk sikkert ikke ta med nabokatten inn \u00a0\n\nSkrevet Februar 17\n\nS\u00e5 herlig med fris\u00f8rbes\u00f8k\\! Det M\u00c5 jeg f\u00e5 tid til snart ogs\u00e5. Vi hadde grandis i g\u00e5r vi og jeg er s\u00e5 d\u00e5rlig mor s\u00e5 her ble det servert til S ogs\u00e5. \u00a0\n\nH\u00e5per dere f\u00e5r en fin helg\\! Og kjempefin mage\\!\u00a0\n\nSkrevet Februar 17\n\n> 20 minutter siden, Leviora skrev:\n> N\u00e5 var det godt \u00e5 komme hjem\\! Jeg jobbet til 12 i dag, og p\u00e5 tur hjem fikk jeg lyst til \u00e5 stikke innom fris\u00f8ren for \u00e5 friske opp h\u00e5ret. Det ble helt ny h\u00e5rsveis og farging av ettervekst, flaks at de hadde ledig time\\! \u00a0N\u00e5 er jeg s\u00e5\u00a0forn\u00f8yd med h\u00e5ret mitt\u00a0at jeg har tatt tusen selfies og stilt meg foran speilet \u00f8rtogf\u00f8rti ganger \u00a0Godt \u00e5 f\u00e5 klipt det kort igjen \")\u00a0Eneste minuset var at jeg allerede hadde sittet for mye p\u00e5 en stol, s\u00e5 rumpa mi/bekkenet holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8. H\u00e5per det ikke er alt for ille, gidder ikke krykker i kveld ass.\u00a0\n> \n> Mannen skal p\u00e5 noe slags firmafest i kveld, s\u00e5 jeg har kj\u00f8pt grandis.\u00a0Det er s\u00e5 kjedelig \u00e5 lage mat kun for seg selv\\! Og s\u00e5 har den perfekte grandiosaen endelig kommet: UTEN PAPRIKA \u00a0N\u00e5 slipper jeg \u00e5 brenne fingrene av \u00e5 pille den av \u00a0E skal selvf\u00f8lgelig f\u00e5 middag hun ogs\u00e5, hun har rester fra g\u00e5rdagens fiskegrateng \")\u00a0H\u00e5per det g\u00e5r greit \u00e5 legge henne i kveld, i g\u00e5r ble det litt sent siden vi var borte p\u00e5 bes\u00f8k. Rart hvor mye \u00e9n liten time med tapt s\u00f8vn gj\u00f8r med en unge, kanskje er hun tr\u00f8tt mye tidligere? Ekstremt overtr\u00f8tt til leggetid og sovner ikke f\u00f8r to timer etterp\u00e5?? Leggetiden her er n\u00f8ye, alts\u00e5. 19:00\\!\\!\\! \u00a0\n> \n> N\u00e5 h\u00f8rer jeg de kommer hjem\\! Fra yttergangen. E hylgriner. Hun fikk sikkert ikke ta med nabokatten inn \u00a0\n\nN\u00e5 er det sikkert tusen \u00e5r siden jeg har spist grandis, men jeg pleide alltid \u00e5 plukke av paprikaen\u00a0*f\u00f8r*\u00a0jeg stekte pizzaen for \u00e5 slippe brannskadene  Lot den st\u00e5 i romtemperatur i ett minutt, og s\u00e5 var det ganske greit \u00e5 plukke dem av ved hjelp av en teskje. Enda godt de har tatt til fornuften og laget en variant uten papp-paprika \")\n\nSkrevet Februar 17\n\nNei, nei, nei. Dere har misforst\u00e5tt grandis-paprika er nam\\! Jeg piller ogs\u00e5 p\u00e5 den f\u00f8r den g\u00e5r i ovnen, men det er for \u00e5 fordele den bedre. Vil jo ha paprika p\u00e5 alle bitene. \u00a0\n\nDu er da slettes ingen d\u00e5rlig mor som gir ungen grandis, @Nori\u00a0\u00a0Is\u00e5fall er det en haug med d\u00e5rlige m\u00f8dre og fedre rundt i landet \u00a0Og paprikaen der er IKKE god\u00a0\u00a0\u00d8nsker deg en fin helg tilbake, og takk for mage-kompliment\\! \u00a0\n\n@miore Mannen digger paprikaen, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke plukke den av f\u00f8r den stekes\u00a0\n\n\nVognen var rett \u00e5 slett kjempefin\\!\\! Magen din ogs\u00e5, forresten\n\nSer for meg E som kommer slepende med nabokatten under en arm.\n\nN\u00e5r man er hjemme alene er grandiosa en veldig god l\u00f8sning\\! Mannen min er heldigvis hjemme denne helga, s\u00e5 jeg f\u00e5r servert mat\n\n\u00a0\nSkrevet Februar 17\n\n> 4 minutter siden, Mumsy skrev:\n> \n> Vognen var rett \u00e5 slett kjempefin\\!\\! Magen din ogs\u00e5, forresten\n> \n> Ser for meg E som kommer slepende med nabokatten under en arm.\n> \n> N\u00e5r man er hjemme alene er grandiosa en veldig god l\u00f8sning\\! Mannen min er heldigvis hjemme denne helga, s\u00e5 jeg f\u00e5r servert mat\n> \nTusen takk\\! \u00a0Det var ikke nabokatten, mannen hadde visst lagt et forbud mot \u00e5 hoppe og plaske i s\u00f8ledam nr 6 p\u00e5 tur fra bilen \u00a05 var nok \")\u00a0\u00a0Grandis uten paprika\u00a0var digg\\!\u00a0\u00a0\n\nN\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hvordan mannen er n\u00e5r han kommer hjem. Han tok en \u00f8l f\u00f8r han dro, og den ble han brisen av \u00a0\u00c5ssen g\u00e5r det p\u00e5 pub med en gjeng hardbarka h\u00e5ndverkere (les: slitne sm\u00e5barnsfedre som endelig f\u00e5r dratt ut av huset ), mon tro? Jeg tipper alle sover i maxitaxi'n p\u00e5 tur hjem \u00a0\n\n> 3 timer siden, Leviora skrev:\n> Tusen takk\\! \u00a0Det var ikke nabokatten, mannen hadde visst lagt et forbud mot \u00e5 hoppe og plaske i s\u00f8ledam nr 6 p\u00e5 tur fra bilen \u00a05 var nok \")\u00a0\u00a0Grandis uten paprika\u00a0var digg\\!\u00a0\u00a0\n> N\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hvordan mannen er n\u00e5r han kommer hjem. Han tok en \u00f8l f\u00f8r han dro, og den ble han brisen av \u00a0\u00c5ssen g\u00e5r det p\u00e5 pub med en gjeng hardbarka h\u00e5ndverkere (les: slitne sm\u00e5barnsfedre som endelig f\u00e5r dratt ut av huset ), mon tro? Jeg tipper alle sover i maxitaxi'n p\u00e5 tur hjem \u00a0\n\nUnger \u00e5 s\u00f8lepytter alts\u00e5\u00a0Tror de synes foreldrene er sykt dust, om man pr\u00f8ver \u00e5 holde dem t\u00f8rre en dag.\n\nDu unng\u00e5r nok en mann som kommer ravende hjem kl 6 etter nach ihvertfall, hjemme innen kl 12 kanskje? Slokner p\u00e5 \u00f8l nr. 3? Mange muligheter\n\nSkrevet Februar 18 (endret)\n\nDet ble ikke nach, men en relativt fuktig kveld p\u00e5 byen for mannen. Han kom hjem for en time siden og n\u00e5 klarer jeg ikke sove. Teite kropp, jeg er jo sinnsykt tr\u00f8tt\\! \u00a0Jeg klarer ikke sove s\u00e6rlig godt n\u00e5r mannen er borte, s\u00e5 n\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hvordan det blir \u00e5 st\u00e5 opp og fungere som \"alenemamma\" i dag, regner med mannen v\u00e5kner med tidenes hangover.\u00a0Hvertfall etter whiskey-\u00e5nden \u00e5 d\u00f8mme \u00a0Klokka er 4 og jeg har ca 2 timer p\u00e5 meg f\u00f8r solstr\u00e5len starter dagen med et gledeshyl\u00a0gjennom babycallen. Hvordan f\u00e5 sove?? Her m\u00e5 det googles\\!\n\nEdit: og n\u00e5 begynte selvf\u00f8lgelig Lillebror \u00e5 lage tidenes rabalder i magen. Seri\u00f8st, hva er han laget av?\\! Trodde ikke det var mulig at en liten kropp p\u00e5 knappe to kg kunne ha s\u00e5 mye krefter og energi, han er jo som Snurre Sprett p\u00e5 ecstasy\u00a0inni der \u00a0\n\n **Endret Februar 18 av Leviora** \n\nSkrevet Februar 19\n\nSlapp helg\\! Mannen var ekstremt fyllesyk, jeg var ekstremt tr\u00f8tt og krykke-avhengig, E hadde en d\u00e5rlig dag, s\u00e5 g\u00e5rdagen var ikke akkurat en dr\u00f8mmel\u00f8rdag \u00a0Heldigvis ble E litt blidere utover ettermiddagen, og hun hadde mange \u00f8yeblikk hvor hun var s\u00e5 s\u00f8t og morsom at jeg nesten begynte \u00e5 grine av... stolthet? Kj\u00e6rlighet? \u00a0Hun l\u00f8ste ogs\u00e5 koden med \u00e5 spise med skje i g\u00e5r\\! F\u00f8r har hun alltid snudd skjeen opp-ned f\u00f8r den m\u00f8ter munnen s\u00e5 alt faller\u00a0av, men n\u00e5 har hun skj\u00f8nt det \")\u00a0Gjett om det var ei som var stolt, og som heretter bare skal spise selv\\!\u00a0\n\nI dag har vi en normal, slapp s\u00f8ndag, E er i kosehum\u00f8r og vi har sett litt for mye TV og spist litt for mye snop \")\u00a0Jeg har nettopp bestilt en hel haug med kl\u00e6r til E (26 artikler\u00a0) fra H\\&M, kjekt med 10% rabatt og fri frakt n\u00e5r fr\u00f8kna holder p\u00e5 \u00e5 vokse fra hele garderoben sin \u00a0Jeg elsker nettshopping\\! Legger alt som ser fint ut i handlekurven, sletter\u00a0un\u00f8dvendige ting\u00a0etterp\u00e5, s\u00e5 er det bare noen f\u00e5 trykk ekstra og alt er p\u00e5 tur i posten  Bekkenet mitt jubler. Ekstra digg n\u00e5r hun har g\u00e5tt opp til str 92 og vi kan begynne \u00e5 kj\u00f8pe ting i storjente-avdelingen\u00a0\n\nMen i h... SN\u00d8?? Jeg som skr\u00f8t s\u00e5nn av v\u00e5rstemning her for litt siden\\!\u00a0H\u00e5per virkelig den forsvinner fort som fy\\! Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re meg fast da jeg leverte E hos svigers i dag tidlig, og selv om jeg dro tre kvarter tidligere enn vanlig kom jeg for sent p\u00e5 jobb. M\u00e5tte kj\u00f8re i sneglefart siden veiene ikke var br\u00f8ytet og det var mange cm slaps. Hater s\u00e5nt f\u00f8re\\!\u00a0Jeg fikk sjokk da jeg v\u00e5knet og s\u00e5 all sn\u00f8en i dag, for det sto s\u00e5 mye som 7 grader p\u00e5 v\u00e6rstasjonen f\u00f8r vi la oss. Det viste seg at den hadde klikka \u00a0Obviously. Jaja. Det kommer jo alltid ei ladning med sn\u00f8 f\u00f8r det virkelig blir v\u00e5r igjen \u00a0F\u00e5r bare h\u00e5pe dette var den siste \")\n\nEllers har jeg tenkt mye p\u00e5 f\u00f8dsel i dag. Det begynner \u00e5 g\u00e5 opp for meg at vi skal ha baby\\!\u00a0\u00a0Alt dette er p\u00e5 ekte, liksom. Han som romsterer inni magen min kommer snart ut og da st\u00e5r vi der igjen, da, med en\u00a0nyf\u00f8dt baby og dens behov. Herregud. Hva har vi gjort? \u00a0Jeg blir veldig skremt av tanken f\u00f8rst, s\u00e5 glir det over til en enorm lykkerus. N\u00e5 klarer jeg nesten ikke vente\\! Jeg sitter n\u00e5 og skriver inn avtaler, fridager osv i kalenderen og plutselig hadde jeg kommet til uke 16 og termin\\! Mannen hadde egentlig tenkt \u00e5 jobbe de tre dagene f\u00f8r p\u00e5ske, men siden det er uka f\u00f8r termin ville jeg at vi skulle v\u00e6re hjemme sammen og slappe av mest mulig. Han var enig i at det h\u00f8rtes ut som en god plan \")\u00a0Jeg lurer veldig p\u00e5 n\u00e5r Lillebror har tenkt seg ut. Hvor stor sjanse er det egentlig for \u00e5 f\u00f8de tidlig med nr 2, n\u00e5r man gjorde det med nr 1? Hvis han kommer \"samtidig\" som stores\u00f8ster s\u00e5 blir det p\u00e5 selveste p\u00e5skeaften, 11 dager f\u00f8r termin. E festet seg med hodet i uke 35, og i uke 36 begynte modningsriene om kvelden og natta. Slimproppen gikk ogs\u00e5 s\u00e5nn delvis rundt uke 36. Jeg er snart i uke 32, herregud, dette g\u00e5r fort\\! Jeg f\u00f8der snart\\!\u00a0Jeg f\u00f8ler\u00a0plutselig for \u00e5 dele f\u00f8dselshistorien med E, forresten. Kanskje noen gidder \u00e5 lese den til og med\u00a0\u00a0\n\n **Endret Februar 20 av Leviora** \n\nOkei, her er alts\u00e5 f\u00f8dselshistorien med E. Jeg skriver den mest for min egen del som en slags forberedelse f\u00f8r neste f\u00f8dsel, man husker plutselig mye mer n\u00e5r man sitter og skriver eller snakker om det\\! \u00a0\n\n**WTMI:** Way too much information\\! **\u00a0**\n\nDet hele startet kl 01:44, onsdag den 11. mars 2015. Jeg hadde kjent p\u00e5 kraftige kynnere og modningsrier mange dager i forveien, natt til mandag var jeg til og med sikker p\u00e5 at f\u00f8dselen var i gang.\u00a0Men\u00a0da jeg plutselig ikke kjente noe som helst hverken mandag eller tirsdag bestemte jeg meg for \u00e5 be mannen om en skikkelig runde til kvelds og deretter helgardere med \u00e5 ta saken i egne hender for \u00e5 sikre noen ekstra sammentrekninger \u00a0Bare to timer etter jeg sovnet v\u00e5knet jeg med det jeg trodde var en ny runde modningsrier. Denne gangen ble de derimot mye sterkere, og vi ringte dermed inn til f\u00f8den og fikk beskjed om at vi kunne komme inn. P\u00e5 tur inn til sykehuset dabbet riene litt av, og vi fant ut at det var greit med en liten stopp innom Shell for \u00e5 kj\u00f8pe mentos \u00a0Jeg m\u00e5tte ha mentos\\!\n\nDa vi omsider kom frem til sykehuset var klokken blitt 03:30, s\u00e5 det gikk da forholdsvis fort \u00e5 komme seg dit. Jeg ble unders\u00f8kt og m\u00e5lt til 1,5-2 cm \u00e5pning. For en skuffelse\\! Vi fikk tildelt rom og der ble vi v\u00e6rende gjennom hele f\u00f8dselen. Jordmoren som m\u00f8tte oss var ikke s\u00e5 mye tilstede i starten, s\u00e5 vi fikk ikke sett s\u00e5 mye til henne f\u00f8r vaktskiftet. Det skjedde lite utover morgenen og formiddagen. Riene ble uregelmessige og virket ikke s\u00e5 veldig effektive. Jeg ba om \u00e5 f\u00e5 ta klyster, og i \u00f8yeblikket jeg fikk den flaska i h\u00e5nda begynte \u00e5 kroppen \u00e5 jobbe for fullt\\! Da angret jeg bittert p\u00e5 at jeg sa jeg kunne gj\u00f8re det selv, for riene gjorde meg s\u00e5 skjelven \u00a0I tillegg hadde jeg smurt tuppen p\u00e5 flaska med omtrent ei hel flaske babyolje, s\u00e5 den var jo ikke lite sleip og vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 \u00a0Jeg bannet ogs\u00e5 over at jeg skulle hatt lengre armer, for det var ikke bare-bare \u00e5 strekke seg der bak med rier og oljete hender og samtidig skulle f\u00e5 inn alt av flaskens innhold\u00a0Det gikk til slutt, etter mange iherdige fors\u00f8k.\n\nRundt klokka 12 hadde jeg n\u00e5dd 3 cm. Jeg pr\u00f8vde akupunktur som smertelindring og det var noe dritt\\! Hvordan skal man liksom klare \u00e5 r\u00f8re seg med dansende n\u00e5ler i huden? \u00a0De ble raskt plukket ut igjen, og den snille, gode jordmoren tappet i badekaret. Det var s\u00e5\u00e5 deilig \u00e5 ligge i badekar\\! .... i 5 minutter f\u00f8r jeg ble overopphetet og m\u00e5tte opp igjen. Vi pr\u00f8vde \u00e5 holde temperaturen nede ved \u00e5 helle nedp\u00e5 med iskald saft, men det funket bare s\u00e5 vidt. De neste timene ble riene forferdelig vonde, og det verste var at smertene i bekkenet hang igjen mellom hver rie. Jeg gikk opp og ned fra badekaret, pr\u00f8vde \u00e5 ligge litt i senga, men p\u00e5 grunn av bekkensmertene klarte jeg bare \u00e5 ligge i \u00e9n posisjon og det var tydeligvis ikke favorittposisjonen til lille E. Hjerterytmen sank og hun likte s\u00e5 absolutt ikke at mamma l\u00e5 komfortabelt\u00a0\u00a0Jeg fikk etterhvert et TENS-belte for \u00e5 lindre smertene, og det lindret s\u00e5nn passe.\u00a0Da riene begynte \u00e5 bli s\u00e5 sterke ble jeg unders\u00f8kt p\u00e5 nytt, men jeg hadde fremdeles bare 3 cm. Jeg husker neste vaktskifte veldig godt. Jeg sto og hang over badekaret og skrek meg gjennom ei rie da ei ung jordmor kom og forsiktig presenterte seg selv. Jeg var forbanna p\u00e5 henne allerede da. Hun hilste bare p\u00e5 meg og gikk\\! Smertene begynte \u00e5 bli s\u00e5 sterke at jeg kjente jeg fikk panikk for hver gang en ny rie bygget seg opp. Det var da jeg ble tilbudt en varm rispose. EN FUCKINGS RISPOSE\\!\u00a0\u00a0Jeg skulle ha epidural - N\u00c5\\! Hun ville ikke unders\u00f8ke meg f\u00f8r det hadde g\u00e5tt en stund til, s\u00e5 jeg m\u00e5tte bare holde ut. De neste timene husker jeg ikke noen ting av, men mannen kan fortelle at jeg for det meste bare gr\u00e5t og skrek. Jeg ble unders\u00f8kt igjen rundt kl 17, og da hadde jeg 4 cm \u00e5pning. Jeg fikk epiduralen et sted mellom 18 og 19, og da fikk mannen et lite sammenbrudd. Stakkaren var sliten han ogs\u00e5, han hadde f\u00f8lt seg totalt hjelpesl\u00f8s og livredd pga. smertene jeg hadde, og gledet seg noe enormt til at jeg skulle f\u00e5 den epiduralen. Han hadde dog sett for seg ei bitte lita spr\u00f8yte, men inn kom anestesilegen med et spyd av ei spr\u00f8yte (i hans \u00f8yne) og det hele ble et mye st\u00f8rre inngrep enn hva han var i stand til \u00e5 takle der og da. Da lege og jordmor gikk ut knakk han sammen ved senga og t\u00e5rene fosset. Vi ble enige om at han kunne dra en tur ut for \u00e5 kj\u00f8pe seg noe mat, rett og slett ta en pause mens epiduralen virket. Det var lurt\\! Da han kom tilbake satt jeg og den \"drittkjerringa av ei jordmor\" og tullet og skravlet som bare det \u00a0Jeg fant ut at hun var ganske grei n\u00e5r jeg ikke l\u00e5 og vrei meg rundt og skrek av smerte \u00a0\"Epidural e\u00a0GENIALT\\!\" sa mannen, det var visst litt av en kontrast \u00e5 dra fra den anspente atmosf\u00e6ren til \u00e5 komme tilbake til et chill kaffeslabberas\u00a0\u00a0\n\nTimene gikk, riene mine fortsatte \u00e5 v\u00e6re noen drittrier og jeg kom meg egentlig ingen vei f\u00f8r neste vaktskifte. Da kom den f\u00f8rste jordmoren vi m\u00f8tte, tid for neste nattskift\\! \u00a0Det var veldig betryggende, for vi likte hun veldig godt, selv om vi ikke fikk mye tid til \u00e5 bli kjent sist. Jeg ble unders\u00f8kt, husker ikke \u00e5pning, men det var lite. Siden det gikk s\u00e5 treigt ble vannet tatt rundt kl 23. Hadde rundt 8 cm \u00e5pning. Bare en halv time etterp\u00e5 kjente jeg at jeg ville presse, men jeg fikk beskjed om \u00e5 vente. Det var ikke vondt, men fy fader s\u00e5 tungt\\! \u00c5 holde igjen for presset gjorde at jeg slapp det ut gjennom munnen i form av ei meget usjarmerende rauting \u00a0Tiden gikk, og jeg fikk beskjed om \u00e5 presse litt. Og fy s\u00f8ren, s\u00e5 godt det var\\! Da var klokka rundt halv ett p\u00e5 natta, torsdag 12. mars. Jeg begynte \u00e5 le, for det var en utrolig lettelse \u00e5 f\u00e5 presse og samtidig vite at vi n\u00e6rmet oss slutten.\u00a0Det var ikke moro s\u00e6rlig lenge, da jeg begynte \u00e5 kjenne at det trykte noe voldsomt og gjorde vondt. \"No gj\u00f8r det vondt\\!\" skrek jeg til jordmor, og hun svarte \"s\u00e5 bra\\! \" Dette svaret fikk mannen til \u00e5 se r\u00f8dt med det samme, men han fant fort ut at jordmor hadde helt rett \u00a0Da hun unders\u00f8kte p\u00e5 nytt n\u00e6rmet jeg meg full \u00e5pning, jeg trengte bare litt hjelp med \u00e5 t\u00f8ye siste rest av den beryktende \"kanten\" som E l\u00e5 og stanget i. Det tok en stund, og jeg kjente jeg begynte \u00e5 bli forbanna og lei meg fordi det tok s\u00e5 lang tid. Alt jeg h\u00f8rte var om denne j\u00e6vla kanten\\! Jeg presset vel egentlig ganske aktivt fra klokka ett, litt usikker p\u00e5 n\u00e5r hun kom seg forbi kanten. Jeg hadde ogs\u00e5 problemer med \u00e5 finne riktig teknikk, og p\u00e5 grunn av epiduralen kjente jeg ikke riene godt nok til \u00e5 bli 100% motivert til \u00e5 presse. Siden jeg ble ut\u00e5lmodig og stressa kom de ogs\u00e5 sjeldnere, men etter en time med banning, litt gr\u00e5ting og d\u00e5rlig teknikk fant jeg frem superkreftene\\! Jeg kunne kjenne hodet presse p\u00e5, og det var helt fantastisk \u00e5 kjenne\u00a0at kroppen p\u00e5 en m\u00e5te visste hva den drev p\u00e5 med. N\u00e5 skulle det f\u00f8des baby\\! Mannen l\u00f8p frem og tilbake for \u00e5 s\u00f8rge for at jeg alltid hadde kald klut p\u00e5 pannen, og siden vasken var tvers over rommet hadde han innsyn \"rett hjem\" p\u00e5 tur tilbake \u00a0P\u00e5 en runde stopper han opp, glaner og utbryter: \"Oi\\! Der e hodet\\! Det g\u00e5r ut og inn, s\u00e5nn\\!\" Han hadde ikke noe i mot \u00e5 se at favorittleket\u00f8yet hans ble forvandlet til en omvendt kj\u00f8ttetende plante, tydeligvis.\u00a0\n\nHodet fortsatte \u00e5\u00a0\"g\u00e5 ut og inn, s\u00e5nn\" i noe som virket som en evighet, men da det omsider kom ut skulle det bare ett press og en hel del \"AU\\! AU\\! AU\\!\" til f\u00f8r hele E kom ut \u00a0Klokken viste 02:34, torsdag 12. mars \u00a0De som har f\u00f8dt f\u00f8r vet at den f\u00f8lelsen som fyller hele kroppen, den lettelsen idet babyen du har g\u00e5tt og b\u00e6rt p\u00e5 i 9 m\u00e5neder t\u00f8mmes ut av kroppen\u00a0(beste m\u00e5ten jeg kan forklare det p\u00e5 ), den er ubeskrivelig god\\! Ah. \"Og hvem er s\u00e5 du?\" var det f\u00f8rste jeg tenkte da jeg s\u00e5 p\u00e5 den lille kroppen. Datteren min. Barnet mitt\\! Hun var s\u00e5 fin\\! \u00a0Og litt stygg\u00a0\u00a0Jeg ble bekymret, for hun sa ingenting. Tre mennesker sto over henne og t\u00f8rket veldig hardt over ryggen hennes, vendte henne fra side til side, og da kom det plutselig en liten gurglelyd. Stakkaren hadde s\u00e5 mye slim i halsen. De fikk sugd det ut, og da forvandlet gurglingen seg til verdens fineste sm\u00e5 klynk \u00a0\u00d8yeblikket jeg fikk henne p\u00e5 brystet mitt... \u00e5\u00e5\u00e5h \u00a0Jeg elsket livet\\! E veide 2655 gram og var 46 cm lang. Et lite nurk\\! \u00a0\n\n\u00a0\nIngen bl\u00f8dning, 3-4 pyntesting, ingen traumatiske opplevelser. Alt i alt en fin f\u00f8dselsopplevelse. Jeg er glad for at jeg er forberedt p\u00e5 bed\u00f8velsessprayen neste gang\u00a0\")\u00a0Jeg h\u00e5per neste f\u00f8dsel g\u00e5r litt raskere, og jeg skal gi klar beskjed p\u00e5 forh\u00e5nd om at jeg ikke skal ha noe forbanna rispose\\! \u00a0\n\n **Endret Februar 20 av Leviora** \nSkrevet Februar 20\n\nJeg elsker \u00e5 lese f\u00f8dselshistorier\\! Man kan jo h\u00e5pe p\u00e5 at det g\u00e5r litt fortere fremover med andremann? Den dere inn ut hode-greia \u00a0var sykt irriterende\\! Hadde liksom ikke tenkt over at de sklir inn igjen etter hver ri \u00a0Men det gj\u00f8r vel at vevet gradvis strekkes da, s\u00e5 man slipper store rifter. Jeg melder meg inn i rauteklubben, jeg var helt hes dagene etterp\u00e5 fordi jeg rautet i stedet for \u00e5 la meg friste av den tidlige trykketrangen... \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e55ae5a-817d-476c-b8a7-5a2f5be758ea"}
+{"url": "https://alwayshalal.wordpress.com/e-stoffer/e160a-betakaroten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:35Z", "text": "## Norsk blogg med oversikt over halal/haram matvarer\n\n## E160a: Betakaroten\n\nBetakaroten kan kommersielt fremstilles p\u00e5 laboratoriet, men sammen med noen alfa- og gammakarotener blir den normalt fremstilt fra gulr\u00f8tter og andre gule eller oransje frukt og gr\u00f8nnsaker.\n\n\u00c5rsaken til at E160a plasseres under usikre e-stoffer er at den i noen tilfeller (som ved bruk av betakaroten i drinker og annet som er flytende) m\u00e5 brukes sammen med en fargestabilisator, nemlig gelatin. Gelatinen er ikke listet opp blant ingrediensene, og man m\u00e5 derfor kontakte produsenten for \u00e5 finne ut om gelatin er brukt, og i s\u00e5 fall hva slags gelatin. Det blir mer og mer vanlig \u00e5 bruke fiskegelatin sammen med E160a. Ringnes AS i Norge bruker fiskegelatin som fargestabilisator, og det er derfor tillatt \u00e5 drikke Solo etc.\n\nKilder: UKfoodguide.net.\n\n.  \nFor mer detaljert informasjon:\n\n> Betakaroten er ikke vannl\u00f8selig. (\u2026) Betakaroten er tilgjengelig i tre former, der den ene er vannl\u00f8selig og de to andre er oppl\u00f8selige i olje. De to sistnevnte formene krever bruk av vegetabilsk olje, og disse typene av betakaroten er derfor halal. Den vannl\u00f8selige formen av betakaroten, krever bruk av gelatin fra svin, storfe eller fisk. Siden juice og fruktdrinker er vannbaserte, og ren betakaroten ikke er oppl\u00f8selig i juice og fruktdrinker, tilsettes gelatin for at betakaroten skal kunne l\u00f8se seg opp i drinkene. Dersom dette ikke gj\u00f8res, vil betakaroten danne klumper i drikken. Disse tre formene for betakaroten er ikke 100% ublandet, men best\u00e5r av 98% betakaroten og 2% vegetabilsk olje eller gelatin. Gelatin og vegetabilsk olje vil ikke st\u00e5 oppf\u00f8rt blant ingrediensene.\n\n\\[Oversatt fra albalagh.net\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e38d3597-e2d6-498b-85a7-e42553960ec4"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/sport/vi-har-tillit-til-spillertroppen/19.12035", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:52Z", "text": "## Sandnes Ulf om sommervinduet:\n\n## \u2013 Vi har tillit til spillertroppen\n\n\n\nM\u00c5 KJEMPE: Steinthor Frey Thorsteinsson og de andre spillerne skal kjempe videre sammen for gode resultater i andre halvdel av sesongen. FOTO: Frode Olsen\n\nSandnes Ulf bekrefter at de forholder seg rolige i sommerens overgangsvindu. Daglig leder Tom Rune Espedal uttrykker at klubben er tilfreds med spillertroppen som den er i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "845d6234-232a-45f0-8170-ed2de9bc7dc6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/levering-og-utlegging-av-asfaltmaterialer-p%C3%A5-veier-plasser-og-tilknyttede-arbeider/186149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:50Z", "text": "#   Anbud  Levering og utlegging av asfaltmaterialer p\u00e5 veier, plasser og tilknyttede arbeider   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. Mars 2012\n\nAnskaffelsens form\u00e5l er \u00e5 inng\u00e5 rammeavtale(r), for levering og utlegging av asfaltmaterialer p\u00e5 veier, plasser og tilknyttede asfaltarbeider for \u00e5 sikre forsvarlig og effektiv drift. Arbeidene skal utf\u00f8res etter behov i perioden 2012 - 2015 for BK, i henhold til vedlagte kravspesifisering og prissammendrag.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbadbee0-f701-4058-af61-ca2ca979c1d9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hurghada-SUNRISE-Grand-Select-Crystal-Bay-Resort.335569.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:19Z", "text": "    9.3 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.4 \"**94%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n    \n    9.1 \"**91%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.9 \"**89%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.9 \"**89%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n    \n    8.5 \"**85%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    9.0 \"**90%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n    7.9 \"**79%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n    \n    7.9 \"God barservice, if\u00f8lge **79%**.\"\n    \n    7.1 \"Fantastisk service ved bassenget/stranden, if\u00f8lge **71%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** sa at reiselederne var sv\u00e6rt hyggelige.\"\n    \n    7.9 \"Hotellsikkerheten var fantastisk, mente **79%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte velv\u00e6re personalet.\"\n    \n    8.3 \"**83%** var forn\u00f8yd med transporttjenesten.\"\n\n    9.2 \"Utmerket renhold.\"\n    \n    9.5 \"**95%** mente bassenget var rent.\"\n    7.9 \"**79%** mente spiseomr\u00e5det var skittent.\"\n    9.0 \"**90%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    8.9 \"Maten er deilig.\"\n    8.3 \"**83%** likte menyen.\"\n    \n    8.2 \"**82%** likte maten.\"\n    \n    8.7 \"**87%** mente dessertene var fantastiske.\"\n    \n    7.9 \"**79%** mente spiseomr\u00e5det var skittent.\"\n    \n    9.0 \"Salatene smakte godt, if\u00f8lge **90%**.\"\n    \n    7.8 \"**78%** var forn\u00f8yd med prisen.\"\n    \n    5.5 \"Internett er ok.\"\n    9.8 \"**98%** mente det var rent.\"\n    9.1 \"**91%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente bassenget var rent.\"\n    \n    8.0 \"**80%** mente spiseomr\u00e5det var skittent.\"\n\n    9.4 \"Fantastisk sv\u00f8mmebasseng,\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente bassenget var rent.\"\n\n    9.1 \"Service i verdensklasse.\"\n    9.4 \"**94%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.3 \"**93%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n    \n    8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.7 \"**87%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n    \n    8.6 \"**86%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.2 \"**82%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    7.8 \"God barservice, if\u00f8lge **78%**.\"\n    \n    9.2 \"**92%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n    8.3 \"**83%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n\n  - Plassering\n    \n    9.1 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.5 \"**95%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    8.5 \" **85%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n    \n    8.8 \"**88%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n    \n    8.2 \"**82%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n    9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.4 \"**94%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n    \n    9.0 \"**90%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    9.0 \"**90%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.4 \"**84%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    9.0 \"**90%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n    \n    8.5 \"**85%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n    7.4 \"**74%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n    \n    7.9 \"God barservice, if\u00f8lge **79%**.\"\n\n    9.4 \"**94%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0816b0-10bb-4de2-989b-10f920e36a0a"}
+{"url": "https://jonasliberal.wordpress.com/2009/03/21/peter-sunde-til-unge-venstres-sommerleir/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:09Z", "text": "\n\nmars 21, 2009 \u00b7 13:33\n\n# Peter Sunde til Unge Venstres\u00a0sommerleir\n\nI dag hadde jeg en veldig hyggelig mailutveksling med Peter Sunde fra The Pirate Bay. Han har takket ja til \u00e5 komme p\u00e5 Unge Venstres sommerleir, og er dermed det f\u00f8rste \u00abstore\u00bb navnet som er bekreftet til Unge Venstres sommerleir. Han er en av de mest profilerte tilhengerne av fri fildeling, men har ogs\u00e5 et sterkt engasjement for et fritt og \u00e5pent internett. Det har v\u00e6rt mye oppmerksomhet rundt PirateBay-rettssaken.Saken vekker mange viktige og prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l, som jeg tidligere har blogget om.\n\nPeter Sunde vil v\u00e6re der 26.juli og holde foredrag fra 1430-16. Det blir helt sikkert et kanonbra foredrag, og nok en god grunn til \u00e5 sette av 25.juli-30.juli for Unge Venstres sommerleir og politiske festival\\!\n\n1.   Daniel A\n    \n    mars 21, 2009, kl. 21:21\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb7b338-4166-4546-86f3-cf8ea7c7aed9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fikk-fem-boter-pa-n-time-205757b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:50Z", "text": "# Fikk fem b\u00f8ter p\u00e5 \u00e9n time\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:21\n\nPublisert: 04.nov.2010 21:05\n\n  - \n    \n     MAMMA MIA FOR NOEN DAMER: Karm\u00f8yjentene Catrine Olsen (36), Heidi Viksh\u00e5land (37), Anja S\u00e6vik (36) og Laila Eilertsen (36) koser seg i Bergen, men billig ble jenteturen ikke. Den siste boten, fartsboten, kommer i posten. Her er resten. FOTO: P\u00c5L ENGES\u00c6TER \n\nI l\u00f8pet av en time torsdag ettermiddag klarte turistene fra Karm\u00f8y \u00e5 f\u00e5 utrolige fem b\u00f8ter i Bergen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTo parkeringsb\u00f8ter, to b\u00f8ter for kj\u00f8ring med piggdekk og \u00e9n fartsbot. Til sammen blir det b\u00f8ter for minst 4000 kroner.\n\n## Jentetur til Mamma Mia\n\nDe fire damene og deres fem jenter kj\u00f8rte i to biler fra Kopervik p\u00e5 Karm\u00f8y til Bergen i morges, for g\u00e5 \u00e5 Mamma Mia-konsert i Vestlandshallen.\n\n\u2014 Vi var p\u00e5 Akvariet p\u00e5 Nordnes og parkerte utenfor. Da vi kom ut igjen, hadde vi f\u00e5tt to b\u00f8ter p\u00e5 hver bil. En parkeringsbot p\u00e5 500 kroner og et piggdekkgebyr p\u00e5 750 kroner, sier Heidi til bt.no.\n\n\u2014 Piggdekkgebyr, aldri h\u00f8rt om. Jeg ringte direkte til Bergen kommune, og vi fikk beskjed om \u00e5 kj\u00f8pe oblater, om vi ikke ville ha flere b\u00f8ter, sier Heidi.\n\nJentegjengen kj\u00f8rte rett ut til \u00c5sane for \u00e5 kj\u00f8pe oblater.\n\n## \\- Da gikk lyset for meg\n\nP\u00e5 vei inn igjen valgte bilistene hver sin vei til hotellet p\u00e5 Bryggen. Anja S\u00e6vik kj\u00f8rte gjennom Sandviken, mens Heidi valgte Fl\u00f8yfjellstunnelen.\n\n\u2014 Da det blinket i fotoboksen i tunnelen, gikk lyset for meg. Det skal bare ikke v\u00e6re mulig, sier Heidi mens hun smiler oppgitt.\n\nMedpassasjer Laila Eilertsen forteller at venninnen f\u00f8rst kom med noen saftige gloser, og s\u00e5 sa hun ikke et ord f\u00f8r de var tilbake p\u00e5 Thon hotellet p\u00e5 Bryggen.\n\n## \\- Dyrt med dametur\n\nVi m\u00f8ter de sprudlende damene i resepsjonen p\u00e5 hotellet. N\u00e5 har de pyntet seg for konserten og ler av b\u00f8tetullet.\n\n\u2014 I morgen skulle vi p\u00e5 shopping med ungene, men det m\u00e5 vi droppe n\u00e5, fleiper kvinnene.\n\n\u2014 Vi hadde fire biler \u00e5 velge mellom, to med piggdekk og to uten. Vi valgte de med piggdekk for sikkerhetens skyld, forteller Catrine Olsen.\n\n## \\- S\u00e5 v\u00e5te at vi kunne vri trusene\n\nHotellet ligger ved siden av Koengen. Det sm\u00e5regner og damene er glade de skal v\u00e6re inne i Vestlandshallen i kveld.\n\n\u2014 Sist vi var p\u00e5 konsert p\u00e5 Koengen var det Alan Jackson som spilte. Da spylte de med slanger. Vi var s\u00e5 v\u00e5te at vi kunne vri trusene v\u00e5re etterp\u00e5, forteller damene.\n\nLeende kj\u00f8rer damene mot \u00c5sane igjen, forh\u00e5pentligvis til en b\u00f8tefri aften. Men du vet aldri med Karm\u00f8y-damer p\u00e5 bytur...\n\n\n\nSJ\u00c5F\u00d8RENE: - Jeg skal aldri v\u00e6re sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 dametur mer. Det eneste jeg var redd for var \u00e5 kollidere med Bybanen i Bergen, det har jeg i alle fall ikke gjort, sier Heidi Viksh\u00e5land (37, til venstre). Her sammen med den andre botsj\u00e5f\u00f8ren Anja S\u00e6vik (36). FOTO: P\u00c5L ENGES\u00c6TER\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd898226-22c9-4d4b-9d02-514684bb45be"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/tilbudsavisene-samlet-i-en-enkel-app/61250877", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:08Z", "text": "\n\n# Tilbudsavisene samlet i en enkel app\n\nMen den er ikke helt komplett.\n\n19\\. november 2013 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nEr du en av dem som jakter p\u00e5 de laveste dagligvareprisene? Fire sivilingeni\u00f8rstudenter ved NTNU har laget en app som gj\u00f8r hverdagen enklere for deg.\n\n*Mattilbud* samler de fleste tilbudsaviser p\u00e5 markedet, og er tilgjengelig for iPhone og Andoid. Utviklerne har p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke noe planer om \u00e5 lansere en versjon for Windows Phone.\n\n### Enkel i bruk\n\n\n\n  \nAppen ble lansert for knappe to m\u00e5neder siden, og n\u00e6rmer seg 50.000 nedlastinger. Appen er gratis, og intuitiv og enkel i bruk.\n\nSvakheten er at den ikke er helt komplett. For mitt hjemfylke, Akershus, er eksempelvis Rema 1000-tilbudene bare gyldige i Asker og B\u00e6rum, mens Coop Obs\\! ikke er med i det hele tatt.\n\n\u2013 I noen fylker er utfordringen at butikkene har kundeaviser p\u00e5 butikkniv\u00e5. Dette er grunnen til at Coop Obs\\! ikke er inkludert i alle fylker. Men vi jobber for \u00e5 l\u00f8se dette, forklarer utvikler Andreas J\u00f8rgensen.\n\n**Dagligvareduell: Hvem er billigst av Rema 1000 og Coop Extra?**\n\n### Manuell innsamlingsjobb\n\nJ\u00f8rgensen vil ikke avsl\u00f8re for mye om hvordan appen fungerer i kulissene. Men for \u00f8yeblikket ligger det mye manuelt arbeid bak for \u00e5 servere brukerne med ferske tilbud hver uke. Tilbudene er tydelig merket med dato \u00f8verst, slik at kunden kan forsikre seg om at tilbudene er gyldige.\n\nUtviklerne h\u00e5per p\u00e5 et tettere samarbeid med butikkene etter hvert som flere kunder tar i bruk appen.\n\n\u2013 Dette er en verdifull tjenestene for dagligvarekjedene. Med det antall brukere vi har n\u00e5, f\u00e5r Kiwi, Bunnpris og Rema 1000 vist sine tilbud 60.000 ganger i m\u00e5neden. F\u00e5r vi p\u00e5 plass et tettere samarbeid med butikkene, vil brukerne etter hvert f\u00e5 push-tilbud p\u00e5 telefonen, forklarer J\u00f8rgensen.\n\n**Pepperkaketid: Disse b\u00f8r du holde deg unna**  \n\n  - \u00f8konomi\n  - dagligvarepriser\n  - mat\n  - dagligvarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1200411a-bad7-40b7-b673-74a21ba5876d"}
+{"url": "https://labergenser.wordpress.com/2010/10/31/snop-i-sofaen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:10Z", "text": "# La bergenser\n\n## en bergenser i verden\n\n\n\n# Snop i sofaen\n\nPosted on 31. oktober 2010  by  La bergenser\n\n\n\n\n\n\n\nN\u00e5 sitter jeg i sofaen og gomler i meg snop mens jeg leser bok. N\u00e5 har Dina dratt til Sandefjord,s\u00e5 det er trist, men ellers s\u00e5 nyter jeg tilv\u00e6relsen av ferie. De siste dagene har g\u00e5tt til caf\u00e9 og restaurantbes\u00f8k med familie og venner ogs\u00e5 til shopping og kinobes\u00f8k.  \nForuten at jeg savner folk i Bergen, savner jeg det \u00e5 v\u00e6re i en by. Jeg elsker \u00e5 ha mange folk rundt meg. Jeg elsker kollektivtransport. Det er s\u00e5 deilig \u00e5 gj\u00f8re noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 diskutere noe som sto i avisen eller en politisksak. For ikke snakke om \u00e5 lese papirutgaven av avisen. Fersk traktet kaffe, ikke noe d\u00e5rlig pulverkaffe\\!  \nN\u00e5r jeg kommer tilbake til Frankrike blir det slankekur. Herre gud som jeg har spist i det siste. F\u00f8rst da jeg var i Paris og n\u00e5 i Bergen. Det er nesten bra \u00e5 tenke p\u00e5 at maten i kanten er forferdelig.\n\n### *Relatert*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbcfafd3-cb3e-4607-9d4b-ce7ec5762151"}
+{"url": "http://docplayer.me/3552154-Sak-5-2015-forslag-til-endring-av-profil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:48Z", "text": "4 Sak 6/2015 Vedtektsendringer, 2, RE:ACT sitt form\u00e5l Tid: 10.min Forslag til ny 2.1 RE:ACT skal bidra til \u00e5 skape en rettferdig verden der alle mennesker har muligheten til \u00e5 leve verdige liv. N\u00e5v\u00e6rende 2.1 RE:ACT skal bidra til \u00e5 utrydde fattigdom og skape en rettferdig og b\u00e6rekraftig verden. Forslag til ny 2.4 RE:ACT skal drive engasjerende informasjonsarbeid for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om Nord/S\u00f8rsp\u00f8rsm\u00e5l, samt utfordre unge til \u00e5 endre holdninger og handlingsm\u00f8nster i m\u00f8te med andre kulturer og eget forbruk. N\u00e5v\u00e6rende 2.4 RE:ACT skal drive holdningsskapende arbeid om Nord/S\u00f8r- sp\u00f8rsm\u00e5l og \u00f8ke unges bevissthet rundt dette. Sentralstyret foresl\u00e5r \u00e5 ta bort 2.5, fordi meningsinnholdet er det samme som i 2.3. N\u00e5v\u00e6rende 2.3 RE:ACT \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for samarbeid og kontakt p\u00e5 tvers av kulturer og landegrenser N\u00e5v\u00e6rende 2.5 RE:ACT \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for samarbeid og kontakt mellom unge i S\u00f8r og Nord. Sentralstyrets endringer vedtas. Sak 7/2015 Vedtektsendringer, 4, RE:ACT sin organisering Tid: 5.min Forslag til ny 4.4.a - styrets sammensetning Styret velges av generalforsamlingen og sitter frem til neste generalforsamling. Det best\u00e5r av 8 valgte styremedlemmer, inkludert styreleder. Styremedlemmer kan gjenvelges for flere perioder. Minimum 50% av styrets medlemmer m\u00e5 v\u00e6re under 26 \u00e5r. Styret velger selv nestleder, sekret\u00e6r og \u00f8konomiansvarlig. Det velges 1 varamedlem for hele styreperioden. Det oppfordres til geografisk spredning, og representasjon av begge kj\u00f8nn i sentralstyret. Ved permanent frafall mellom generalforsamlingene kan styret supplere seg selv. En representant fra Str\u00f8mmestiftelsen kan hvis \u00f8nskelig delta p\u00e5 sentralstyrets m\u00f8ter med tale- og forslagsrett. N\u00e5v\u00e6rende 4.4.a styrets sammensetning 4\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a209c696-db2c-4eee-9ba8-6ba9677010dc"}
+{"url": "http://www.fagpressenytt.no/artikkel/selger-baderomsm%C3%B8bler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:48Z", "text": "\n\nLinn Bad AS, ligg i vakre Vik i Sogn, p\u00e5 s\u00f8rsida av Sognefjorden. Bedrifta har meir enn 40 \u00e5rs erfaring i produksjon av baderomsm\u00f8blar og er ei bedrift i stadig utvikling. V\u00e5re kundar er r\u00f8rleggere og VVS butikkar over heile landet.\n\nVil du bli en del av Linn Bad AS sitt selgerteam og har erfaring med salgsrelatert arbeid mot VVS bransjen er du kanskje den vi er p\u00e5 jakt etter?\n\nLinn Bad AS s\u00f8ker etter selger som skal dekke omr\u00e5da: Hordaland, Sogn & Fjordane og M\u00f8re & Romsdal (tom. Romsdalsfjorden). Det er en for\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d01fe76-5c4c-488d-a726-ec82c8678399"}
+{"url": "https://www.multicom.no/brother-pt1000bts-labelling-machine-with/cat-p/c/p2036829", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:32Z", "text": "## Brother P-Touch 1000 - etikettmaker - termotransfer\n\n  \n**PT1000BTSZW1  \n**  \nH\u00c5NDHOLDT MODELL FOR LAMINERT TZ-TAPE  \nDet skal ikke v\u00e6re komplisert \u00e5 holde orden p\u00e5 tingene sine, enten man er p\u00e5 arbeidsplassen eller i hjemmet.  \n  \nMed P-touch 1000 taster du bare inn \u00f8nsket tekst, velger skriftstil og skriver ut. Ettersom etikettene skrives ut p\u00e5 Brothers profesjonelle TZ-tape, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at de holder. P-touch 1000 er ideel for for merking av bl.a. arkivskap og mapper, CD'er og kontorutstyr, datautstyr, verkt\u00f8y og hobbyartikler.  \n  \nVelg mellom 2 forskjellige skrifttyper og 8 forskjellige skriftstiler. Har du mye tekst, kan du skriver p\u00e5 to linjer i tillegg til understreket og vertikal tekst. Velg blandt over 50 tilgjengelige tegn og symboler, samt 5 ulike rammer og fyllm\u00f8nstre. P-touch etiketter er ideelle for bruk b\u00e5de innend\u00f8rs og utend\u00f8rs og under alle v\u00e6rforhold. Tapen motst\u00e5r temperaturer fra -50\u00b0C til 300\u00b0C. Du kan lage etiketter som t\u00e5ler minusgrader og som er motstandsdyktige mot direkte sollys og falmer derfor ikke.  \n  \n\n  - 2 skrifttyper\n  - 8 skriftstiler\n  - 5 rammer\n  - Opp til 10mm pr. sek. utskriftshastighet\n  - ABCD og talltastatur\n  - 8 tegn x 1 linje p\u00e5 LCD skjerm\n  - 9 minnelommer \u00e0 80 tegn\n  - Manuell tapekutter\n  - 3 tape-bredder\n\n  \n**Specifikasjoner:**\n\n**Skrivertype:**\n\nEtikettmaker - termotransfer\n**Skriver**\n**Funksjoner:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97d110e3-1f18-4263-b198-6d5f211b12a4"}
+{"url": "https://www.hurtigruten.no/utflukter/norge/fra-skip-til-romskip/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:57Z", "text": "# Fra skip til romskip\n\nBli med p\u00e5 en spennende utflukt for \u00e5 utforske nordlys og l\u00e6re om romfart.\n\n  - Bli med p\u00e5 eksperimenter og l\u00e6r mer om livet p\u00e5 et romfartssenteret \n\n Ca. 3 timer \n\n495 kr\n\nVi tar bussen til opplevelsessenteret Aurora som ligger p\u00e5 And\u00f8ya Romfartssenter. Her blir v\u00e6rballonger og forskningsraketter sendt opp i atmosf\u00e6ren og ut i verdensrommet flere ganger i \u00e5ret.\n\n## Bli med en p\u00e5 tur ut i verdensrommet\n\nAurora er et l\u00e6rings- og opplevelsessenter som samarbeider med And\u00f8ya romfartssenter. Opplev virtuelle turer til verdensrommet, og bli med p\u00e5 en reise inn i nordlyset som ogs\u00e5 kalles Aurora Borealis. H\u00f8r mer om hvordan nordlyset p\u00e5virker planeten v\u00e5r, og hva nordlyset har betydd for den norske historien og kulturen. Du f\u00e5r ogs\u00e5 sjansen til \u00e5 bli med p\u00e5 vitenskapelige eksperimenter, skyte ut prober og se hvordan et romfartssenter fungerer.\n\nOpplevelsessenteret tilbyr aktiviteter for alle aldersgrupper. Du vil bli guidet gjennom Auroraekspedisjonen, og f\u00e5r ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe morsomme suvenirer fra rombutikken.\n\n## Nordlysfilm og utstillinger\n\nDu f\u00e5r se en widescreen kortfilm som fokuserer p\u00e5 nordlyset, og hvordan stein fra And\u00f8ya blir brukt til \u00e5 l\u00e6re mer om Aurora Borealis. Senteret har ogs\u00e5 spennende utstillinger om nordlyset og Norges histories om romfartsnasjon.\n\n  - Spr\u00e5k: Engelsk/tysk\n  - Inkludert: Inngangsbillett til Romskipet Aurora.\n\n    ### Norsk kultur-ekspedisjon\n    \n    Utforsk en side av Norges kyst som ikke mange har sett. P\u00e5 denne 12-dagers reisen fra Bremerhaven til Troms\u00f8 ankommer vi havner og \u00f8yer som ikke bes\u00f8kes p\u00e5 tradisjonelle Hurtigruten-reiser. Oppdag de skjulte hemmelighetene i Norges rike maritime kultur og bes\u00f8k majestetiske Lofoten med et dedikert ekspedisjonsteam, dine verter om bord og p\u00e5 land.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14139522-760b-427c-bc14-b97742ddb248"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/wenche-vant-nestleder-duellen/19.6656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:35Z", "text": "## Wenche vant nestleder-duellen\n\n\n\n\u00a0\nMed venstresidens stemmer i ryggen, ble Wenche A. Andberg (Ap) valgt til ny nestleder i Alna bydelsutvalg. De borgelige \u00f8nsket at B\u00f8rge Ingvaldsen (H) skulle fortsette.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n16.11.2011 kl 17:15\n\n\\- Ap har gjort et brakvalg, og vi i opposisjonen f\u00e5r ikke gjort s\u00e5 mye. Vi er uenige p\u00e5 ett punkt, i forhold til dette med \u00e5 f\u00e5 bredde i bydelsutvalget. H\u00f8yre foresl\u00e5r at nestlederen g\u00e5r til det nest st\u00f8rste partiet, sa B\u00f8rge Ingvaldsen i starten av det konstituerende m\u00f8tet.  \n  \nDette var imidlertid f\u00e5nyttes. De borgerlige tapte mot venstresidens stemmer, og dermed ble Aps Wenche A. Andberg ny nestleder i bydelsutvalget.  \n  \n\\- Det blir veldig spennende. Jeg ser fram til \u00e5 ta fatt p\u00e5 vervet, sier Andberg.\n\n### N\u00e6re ting\n\nAndberg er bosatt p\u00e5 Hellerudtoppen. 33-\u00e5ringen har tre barn, og liker \u00e5 engasjere seg - spesielt lokalt.  \n  \n\\- Det er de n\u00e6re tingene som betyr noe n\u00e5r du er trebarnsmor, sier hun.  \n  \nI bydelsutvalgene i Groruddalen er de fleste ledervervene besatt av menn. Det finnes noen f\u00e5 kvinner i sentrale verv, og Andberg er n\u00e5 alts\u00e5 en av dem.  \n  \n\\- Jeg har v\u00e6rt politisk aktiv i 16 \u00e5r. Jeg synes det er artig \u00e5 f\u00e5 til ting. N\u00e5r folk sp\u00f8r meg hvorfor jeg gidder, s\u00e5 sier jeg at jeg ser resultatene, sier hun.\n\n### Er ulike\n\nIkke overraskende ble Knut R\u00f8li enstemmig gjenvalgt som leder av bydelsutvalget. Selv om han og Andberg representerer samme parti, mener hun at de utfyller hverandre godt.  \n  \n\\- Vi er p\u00e5 mange m\u00e5ter interessert i helt ulike ting. Knut og jeg er ogs\u00e5 leder og nestleder i Hellerud Arbeiderpartilag, og vi samarbeider godt, sier hun.\n\n\\- Selv om vi har samme verdier partimessig, s\u00e5 har vi ulikt utgangspunkt, fortsetter hun.  \n  \n\u00a0\n### Mange menn\n\nI arbeidsutvalget blir hun sittende som eneste kvinne - blant fire mannlige medlemmer og to mannlige observat\u00f8rer.  \n  \n\\- De fleste partier setter en mann \u00f8verst, og den som st\u00e5r f\u00f8rst f\u00e5r den mest sentrale posisjon. Det er viktig at vi signaliserer at vi vil satse p\u00e5 kvinnfolk, mener hun.  \n  \nPartiene var heller ikke helt enige om fordeling av verv og komit\u00e9sammensetningene ved m\u00f8testart. Allerede f\u00e5 minutter ut i det konstituerende m\u00f8tet m\u00e5tte de ta en pause. H\u00f8yre innr\u00f8mmet de kanskje hadde lest e-postene litt for d\u00e5rlig. Til slutt ble partiene enige, selv om Ap kan gj\u00f8re stort sett som de vil med flertall alene.\n\n### I komiteene\n\nChrister Gulbrandsen (SV) skulle gjerne sett at Alna Ap var like inkluderende som Ap p\u00e5 Grorud og Stovner. I de to sistnevnte bydelene valgte Ap \u00e5 gi plass til alle partier i alle komiteene. I Alna kom de til slutt fram til en ordning med at de partier som ikke f\u00e5r plass i komiteene kan m\u00f8te med observat\u00f8r.  \n  \n\\- N\u00e5r Ap har rent flertall, s\u00e5 m\u00e5 jo alle andre st\u00e5 med lua i h\u00e5nda.\n\nDe har vist mer raushet enn de hadde beh\u00f8vd, men vi skulle gjerne sett  \n  \nat Ap var like inkluderende hos oss som i Grorud og Stovner, mener Gulbrandsen.\n\n### Som forventet\n\nH\u00f8yres B\u00f8rge Ingvaldsen oppsummerer m\u00f8tet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:  \n  \n\\- Det var som forventet. Vi m\u00e5tte regnet med at det ble det s\u00e5nn. Ap tar det de kan ta, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 H\u00f8yre p\u00e5 vest-siden av byen, sier Ingvaldsen.  \n  \nAlex Frank (V) sitter igjen med en god f\u00f8lelse etter f\u00f8rste BU-m\u00f8te, men ogs\u00e5 han ser at det kan bli en utfordring at Ap har flertall.\n\n\\- For Ap blir det viktig \u00e5 se at det kommer perioder etter denne. For oss andre blir det en utfordring \u00e5 vise hvem vi er og bidra i debatten. Jeg vil v\u00e6re med \u00e5 bidra, stadfester Frank.  \n  \n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "465382ef-fdf7-41c1-b085-62c31645d06d"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/2231/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:36Z", "text": "Spillbeskrivelse: I dette spillet skyter deg spesifikke kostnader.Du er i bassenget.Din jobb er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 drepe alle krepsdyr, som flyter p\u00e5 deg og angripe deg.Du trenger ikke \u00e5 gi krenkelser til b\u00e5ten din.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d94e317a-fe1e-4bb7-b546-565c4fdc05c0"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_min-skoledag-3-9788205409347", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:33Z", "text": "##### Omtale Min skoledag 3\n\n Min skoledag 3 er i f\u00f8rste rekke elevens egen bok, men skal ogs\u00e5 fungere som et bindeledd i samarbeidet mellom skole og hjem.  \nBoken skal hjelpe elevene n\u00e5r de skal planlegge skolearbeidet, \u00f8ve inn gode rutiner, gj\u00f8re oppgaver og grubliser, vurdere eget arbeid.  \nFor de voksne brukes boken som grunnlag i utviklingssamtaler, dokumentasjon over elevens utvikling og framgang, oppf\u00f8lging av ukeplaner og hjemmelekser, en aktiv lenke mellom skolen og hjemmet.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4a4df77-cb01-43bb-99cc-3b54f3f92829"}
+{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2009/04/03/patrick-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:52Z", "text": "### Patrick = \\<3\n\n#### by Dorthea\n\n  \n**Se s\u00e5 utrolig nydelig han er\\!  \nKunne spist'n opp\\<3**\n\n \n\n**Er redd denne gutten m\u00e5 st\u00e5 modell for meg mange ganger i l\u00f8pet av hans liv, du gitt..**\n\nPublished: 03. April, 2009\n    Det var en s\u00f8t liten tass ja:)\n    \n    03\\. April, 2009 at 04:02\n    \n    S\u00e5\u00e5 nydelig da :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c230f9-fd44-4342-8bba-71f15f16970d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trakeotomi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:38Z", "text": "# Trakeotomi\n\n**Trakeotomi** er et kirurgisk inngrep hvor en tube eller kanyle f\u00f8res inn i luftr\u00f8ret, trakea gjennom et hull i foran p\u00e5 halsen. \u00c5pningen som oppst\u00e5r inn i trakea gjennom tuben eller kanylen kalles trakeostomi. Indikasjonen for \u00e5 gj\u00f8re en trakeotomi kan v\u00e6re:\n\n  - blokkering i \u00f8vre luftvei etter skade eller pga. en tumor\n  - behov for langtids respiratorbehandling\n  - alvorlige lammelser med fare for blokkering av luftveiene\n\nInngrepet utf\u00f8res tradisjonelt av kirurger, \u00d8NH leger eller kjevekirurger som \u00e5pen kirurgisk trakeotomi. Med denne teknikken legges et hudsnitt p\u00e5 halsen over trakea og trakea blottlegges. S\u00e5 klippes eller skj\u00e6re et hull i trakea hvor en tube eller en kanyle f\u00f8res inn.  \nI 1985 beskrev P. Ciaglia en ny teknikk som kalles Perkutan Dillatasjons Trakeotomi (PDT). Med denne teknikken punkteres trakea gjennom huden med en hul n\u00e5l. Gjennom n\u00e5len f\u00f8res en mandreng som fungerer som ledetr\u00e5d for utstyr til \u00e5 dillatere hullet i trakea. Deretter f\u00f8res en tube eller kanyle over mandrengen inn i trakea. Denne teknikken er identisk med den s\u00e5kalte Seldinger teknikken som ogs\u00e5 benyttes ved innleggelse av st\u00f8rre kateter i blod\u00e5rer. Perkutan Dillatasjons Trakeotomi har i dag i stor grad overtatt for kirurgisk trakeotomi og utf\u00f8res i hovedsak av anestesileger ved sykehus i Norge.\n\nI akuttsituasjoner hvor en person f\u00e5r plutselig blokkering av luftveiene og man ikke p\u00e5 annen m\u00e5te f\u00e5r \u00e5pnet luftveiene kan det ogs\u00e5 utf\u00f8res en s\u00e5kalt n\u00f8dtrakeotomi eller cricotyroidectomi. Dette inngrepet har likhetstrekke med teknikken ved Perkutan Dillatasjons Trakeotomi. Alle disse inngrepene skal kun utf\u00f8res av trenet helsepersonell.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trakeotomi\\&oldid=15219684\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c3a0de5-a097-4bdc-9afb-a5b7f034420e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1847529-Mx-2700n-mx-2300n-digitalt-fullfarge-flerfunksjonelt-system.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:13Z", "text": "\n\n2 utskrift kopi bruk farger smart med sharps nye svart-hvitt dokumentsystem Sharps smarte nye flerfunksjonelle skrivere (MFPs) - MX-2700N og MX-2300N gir deg alt du trenger i en enhet svart-hvitt og farger. Det er ikke behov for \u00e5 kompromisse med hastigheten heller, for disse to maskinene produserer bilder av utmerket kvalitet med profesjonell ferdiggj\u00f8ring ved hastigheter p\u00e5 henholdsvis 27 og 23 sider/min, ikke bare for dokumenter i svart-hvitt, men ogs\u00e5 i farger\\! Med integrert dokumentstyring b\u00e5de p\u00e5 din PC og den innebygde harddisken til MX-2700N/MX-2300N kan ditt kontor kommunisere, dele informasjon p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, skanne og sende elektronisk. lett \u00e5 bruke og milj\u00f8vennlig Bygd for effektivitet, MX-2700N/MX-2300N har en brukervennlig design som gj\u00f8r det enkelt for alle p\u00e5 kontoret \u00e5 betjene dem. Et stort, lettleselig LCD kontrollpanel med ber\u00f8ringsskjerm og brukertilpassede taster gj\u00f8r det lettere for brukerne \u00e5 navigere raskt gjennom avanserte funksjoner. Og enda mer, Sharp OSA (Open Systems Architecture) gj\u00f8r det mulig for tredje parts programvareutviklere \u00e5 tilpasse MX-2700N/MX-2300N til spesielle brukerapplikasjoner. me to Oxford City City of ires, is famous ver for its nd place in r over 800 years, a home to d scholars, and 9th century an ed town, although re known to have the area for nds of years. adays, the city is a bustling cosmopolitan town. Still with its ient University, but home also to a growing hi-tech community. ny businesses are located in and around the town, whether on one the Science and Business Parks or within one of a number of sidential areas. United Kingdom Oxford London Bracknell With its mix of ancient and modern, there is plenty for both the tourist and resident to do. Whether its visiting one of the many historic buildings, colleges or museums, going out for a drink or a meal, taking in a show or shopping till you drop, Oxford has it all and OxfordCity.co.uk will help you find it. Joe s Fishing Shop Introduction of Life Cycle Assessment Proof of Sharp s Commitment to Excellence Sharp s commitment to quality and excellence is reflected in the many prestigious awards that its digital copier/printers and MFPs receive each year from top product rating organisations. Business Equipment Research & Test Laboratories 2004 Highly Recommended AR-M550U/N AR-M620U/N AR-M700U/N BERTL s Best for Sharp Electronics Best Security Solutions Corporation (US) 2002 Best of the Best AR-M450 AR-M Highly Recommended AR-P450 Summary of Significant Accounting and Reporting Policies (a) Basis of presenting consolidated financial statements Sharp Corporation (the \"Company\") and its consolidated domestic subsidiaries maintain their accounts and records in accordance with the provisions set forth in the Japanese Commercial Code and the Securities and Exchange Law and in conformity with accounting principles and practices generally accepted in Japan, which are different from the accounting and disclosure requirements of International Accounting Standards. The accounts of overseas consolidated subsidiaries are based on their accounting records maintained in conformity with generally accepted accounting principles and practices prevailing in the respective countries of domicile. valuation of environmental impact (on carbon dioxide emission) caused by cing/using products Copier/Printer: Refrigerator: 28% 72% 28% 72% ife Cycle Assessment (LCA) is a method to comprehensively assess the environmental impact of a product over its entire life cycle, from extracting resources to production, sales, use and final disposal. Sharp has introduced LCA in our main Japanese product models to achieve the following objectives: Sharp s Worldwide Copier/Printer and MFP Production 12.5 Million Units and Growing Since Sharp first began copier production in 1972, our worldwide production has grown steadily, reaching 12.5 million units in August This achievement reflects the popularity of Sharp copier/printers and MFPs for their high reliability, stable copy/print quality, productivity, and ease of use. Sharp s line includes everything from personal copiers to digital fullcolour models, all of which are helping businesses around the world improve their document quality and productivity Proportion of Net Sales by Product Group Electronic components 36.2% 350 Communication and information equipment 1979 Total 31.9% 2,012.8 billion yen Existing models New models (1) to develop products with less burden on the environment, (2) to disclose information on environmental impact and our effort for improvement, and (3) to improve production processes. After completing the database system and revising the assessment method, Sharp intends to apply the LCA system in Japan in ,710 1, Audio-visual equipment 19.3% 1989 Home appliances 12.6% 5, , ,000 10,000 9, (Thousands of units) 12, Aug MX-2700N/MX-2300N gir ogs\u00e5 dagens foretak den imponerende milj\u00f8utf\u00f8relsen til Sharp, med nyutviklede forbruksvarer som en lavforbrukstoner i en mindre patron som bruker mindre paknings materialer. MX-2700N/MX-2300N etterkommer dessuten b\u00e5de RoHS\\* Directive, som begrenser bruken av farlige stoffer, og Energy Star-programmet, den internasjonale standard for energibesparende produkter. \\* RoHS: Restriksjoner p\u00e5 bruken av visse farlige stoffer MX-2700N/MX-2300N utnytter oppgraderte versjoner av Sharps prisbel\u00f8nte programvarel\u00f8sninger for datasikkerhet og filh\u00e5ndtering.\n\n\n\n\n\n7 faks MANGESIDIG FAKS MED VALG AV OVERF\u00d8RING Med faksutvidelsessettet, som er ekstrautstyr, kan du sende fakser raskt og enkelt. Send dokumenter med den ultraraske bps Super G3 faks, eller spar papir ved \u00e5 fakse dokumenter elektronisk med PC-Fax/PC-Internett faksfunksjon. Den innebygde dupleksmodulen kan skrive ut innkommende fakser p\u00e5 begge sider av arket og dermed redusere kostnadene. Du kan ogs\u00e5 stille maskinen slik at den automatisk kopierer og stifter innkommende fakser - mye tid er spart\\! Merk: Faksing er mulig bare i svart-hvitt. i korthet...\\! Ualminnelig mangesidig - send eller motta ensidige eller tosidige fakser opptil format A3 Sparer tid - Super G3/JBIG-kompresjon for ekstra hastighet - online overf\u00f8ring reduserer den totale operasjonstiden arks RSPF gj\u00f8r dine faksjobber mer effektive Rask overf\u00f8ring - registrerer opptil 999 ofte brukte numre og ringer opp med et enkelt tastetrykk Papirl\u00f8s faksing med inng\u00e5ende ruting lar deg vidresende innkommende fakser til e-post P\u00e5litelig - flashminne hindrer tap av data ved str\u00f8mbrudd Dupleksfaksing - skann og send begge sider av tosidige dokumenter og skriv ut innkommende fakser p\u00e5 begge sider av arket Internett-faks - sender og mottar fakser over Internet med andre ITU-T T-37-kompatible maskiner uten at det koster noe ekstra PC-Faks/PC-Internett faks - send data direkte fra en PC til en faksmaskin uten \u00e5 skrive ut p\u00e5 papir Automatisert faksferdiggj\u00f8ring MX-2700N/MX-2300N eliminerer behovet for \u00e5 kopiere og stifte mottatte fakser for h\u00e5nd. Bruk ganske enkelt faksutmatingsinnstillingen p\u00e5 LCD kontrollpanelet for \u00e5 bestemme antall kopier og utmatingsskuff. Med ekstrautstyret ferdiggj\u00f8rer og ryggstifter installert kan MX-2700N/MX-2300N til og med stifte disse dokumentene for deg. Sammenlikning mellom Super G3 og G3 G3 14,4 Kbps Forberedelsestid Overf\u00f8ringstid Fullf\u00f8ringstid Super G3 33,6 Kbps (begrepsdiagram)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8795d9eb-0378-4852-bf53-a16ef42f53b5"}
+{"url": "http://www.scientologi.no/what-is-dianetics/basic-principles-of-scientology/dianetics-successes/dnsuccess-ericpy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:45Z", "text": "#### ERIC, T\u00d8MRER\n\n**Hvem bruker Dianetikk? Millioner av mennesker verden over, inkludert Eric, t\u00f8mrer.**\n\n\u00abJeg gikk gjennom en masse virkelig m\u00f8rke f\u00f8lelser,\u00bb sier Eric. \u00abJeg tror at alle, n\u00e5r de g\u00e5r gjennom ten\u00e5rene, g\u00e5r gjennom dette ... Det var ikke noe mysterium lenger med: '\u00c5, jeg kommer bare til \u00e5 sitte p\u00e5 rommet mitt og v\u00e6re deprimert eller ha det ille.' Jeg leste den, og jeg sa: 'Herregud.' Boken var om livet, jeg fant bare svarene p\u00e5 det der. Den var livet.\u00bb\n\n\nEmily, elev\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4816236a-f7ce-4220-9cd0-73d665a00932"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pristilbud-p%C3%A5-arkitektbistand/184009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:18:48Z", "text": "#   Anbud  Pristilbud p\u00e5 arkitektbistand   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 29. Februar 2012\n\nVi har kj\u00f8pt tomt p\u00e5 Slemmestad og \u00f8nsker et pristilbud p\u00e5 arkitektbistand ifm oppf\u00f8ring av enebolig.  \n  \nArbeidet vil omfatte skisse av enebolig (id\u00e9fase), bygges\u00f8knad (planer, snitt, fasader, situasjonsplan, nabovarsling, forskriftskrav til rom, brann / r\u00f8mning og alle aktuelle s\u00f8knadspapirer), arbeidstegninger, igangsettings\u00f8knad og s\u00f8knad om ferdigattest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eada62c4-c045-4094-9d7f-f3433f07410a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Crystal_Bridges_Museum_of_American_Art", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:09Z", "text": "# Crystal Bridges Museum of American Art\n\n\n\nCrystal Bridges Museum of American Art\n\n**Crystal Bridges Museum of American Art** er et kunstmuseum i Bentonville i Arkansas i USA.\n\nCrystal Bridges Museum of American Art ble grunnlagt og finansiert av Walton, eierfamilien til Walmart. Den drivende kraften var Alice Walton, datter av Walmarts grunnlegger Sam Walton. Museet \u00e5pnet i november 2011. Det ligger i utkanten av Bentonville og er tegnet av Moshe Safdie.\n\nMuseets samlinger omfatter amerikansk kunst fra 1600-tallet til dagens dato.\n\n  - \n    \n    Gilbert Stuart:  \n    *George Washington*\n\n    *Kindred Spirits*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5919fb16-ddad-4c08-b61a-f26e349decc4"}
+{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2012/09/20/laerlingeprosjektet-hverdagsaktivitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:54Z", "text": "# L\u00e6rlingeprosjektet: Hverdagsaktivitet\n\n\n\nSeptember: Hverdagsaktivitet.\n\nREINERTSENs l\u00e6rlingeprosjekt om ergonomi og livsstil g\u00e5r over ti m\u00e5neder, og hver m\u00e5ned har sitt tema. M\u00e5nedstemaet i september er \"Hverdagsaktivitet\u00bb. Eldre innlegg i serien finnes her.\n\nMen hva er egentlig hverdagsaktivitet? Her er noen enkle forslag:\n\nVi beveger oss mindre enn noen gang og velger bort hverdagsaktiviteten fordi det er s\u00e5 lett \u00e5 ty til bilen, heisen, rulletrappa og godstolen.\n\nL\u00e6rlingene og fagarbeiderne i REINERTSEN har valgt et yrke der de f\u00e5r bevegelse gjennom jobben. Det er positivt, men det kan ogs\u00e5 bli for ensidig. Den varierte bevegelsen hverdagstrimmen byr p\u00e5 gir oss mye, og det er helt gratis.\n\nEr dere slitne og matte etter endt arbeidsdag \u2013 kjenn hvor godt det f\u00f8les \u00e5 gj\u00f8re noe helt annet, som \u00e5 sparke fotball, sykle en tur, g\u00e5 p\u00e5 en skogsti eller sl\u00e5 litt gress i hagen.\n\nLykke til\\!\n\nHilsen HMS & K-avdelingen i REINERTSEN.\n\n**Om reinertsenas**  \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n#### Solid, kompetent og handlekraftig\n\nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. Hos oss m\u00f8ter du solide og handlekraftige mennesker med h\u00f8y kompetanse.\n\n   ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7219eb5a-f34e-46fc-8ff3-34c850f1f02d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kraftig-brann-i-bygard-i-Alesund-132222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:33Z", "text": "# Kraftig brann i byg\u00e5rd i \u00c5lesund\n\nMartin Skj\u00e6raasen\n\nOppdatert: 05.jan.2013 08:19\n\nPublisert: 04.jan.2013 21:23\n\n  - \n    \n     Byg\u00e5rden i \u00c5lesund sentrum var overtent fredag kveld.  FOTO: Foto: Jan Myrstad \n\n40 personer ble evakuert fra det brennende huset og tre nabobygninger, fredag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**N\u00f8detatene rykket ut etter at det ble meldt om brann i en byg\u00e5rd i Kj\u00f8pmannsgata i \u00c5lesund sentrum i halv ni-tiden fredag kveld.**\n\nBrannen startet p\u00e5 loftet og spredde seg deretter videre i bygningen. Brannvesenet startet evakuering, men m\u00e5tte i halv ti-tiden trekke ut r\u00f8ykdykkerne p\u00e5 grunn av den voldsomme varmeutviklingen.\n\nR\u00f8ykdykkerne ble p\u00e5 et senere tidspunkt satt inn igjen, men m\u00e5tte p\u00e5 ny trekkes ut det var fare for at deler av byg\u00e5rden skulle rase sammen.\n\nI tillegg gjorde kraftig vind slukningsarbeidet vanskelig.\n\n## \u2014 Mer kontroll\n\n**- Vi har n\u00e5 mer kontroll p\u00e5 brannen, og alt tyder p\u00e5 at det meste av ilden er slukket. Faren for spredning er ikke s\u00e6rlig stor, sier brannmester Kjetil Iversen ved 110-sentralen i M\u00f8re og Romsdal til Aftenposten.no i halv tolv-tiden fredag.**\n\nF\u00f8rst ved 2-tiden var brannen slukket, opplyser operasjonsleder Magne Tj\u00f8nn\u00f8y i Sunnm\u00f8re politidistrikt til NTB.\n\nBrannen startet i den \u00f8verste delen av en tre etasjer h\u00f8y trebygning i Kj\u00f8pmannsgata p\u00e5 Asp\u00f8ya. Bygningen ble p\u00e5f\u00f8rt store skader og var fullstendig ubeboelig etter brannen, skriver Sunnm\u00f8rsposten.\n\n## 40 evakuert - 15 husl\u00f8se\n\nAlle de 15 personene som bodde i bygningen, m\u00e5tte evakueres. Det samme m\u00e5tte beboerne i tre nabobygninger. Til sammen ble 40 mennesker evakuert, blant dem en kvinne som trengte hjelp til \u00e5 komme seg ut. Hun p\u00e5dro seg r\u00f8ykskader og ble sendt til lege for sjekk.\n\nTreg\u00e5rden som brant, henger sammen med en rekke trehus. I alt ble fire bygninger evakuert, og beboerne transportert til et hotell i sentrum av byen. Her var ogs\u00e5 r\u00e5dmann, politiet og leder for kriseteamet til stede.\n\nI tillegg fikk beboere i fire andre bygninger beskjed om de kan bli evakuert p\u00e5 kort varsel. Politiet m\u00e5tte ogs\u00e5 be publikum fjerne seg fra omr\u00e5det p\u00e5 grunn av den tette r\u00f8yken, melder avisen.\n\nBrannmannskaper fra nabodistriktene bidro i slukningsarbeidet, og sivilforsvarets beredskapstropp var klar til \u00e5 rykke ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7e5bef5-bb79-4ed0-be95-40416a6f92c1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_klassifikasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:05Z", "text": "\n\nDe taksonomiske niv\u00e5ene i **biologisk klassifikasjon**.\n\n**Biologisk klassifisering** er en metode for \u00e5 kategorisere organismer i et hierarkisk system. Kategori-baserte systemer bruker en en gitt antall niv\u00e5er i hierarkiet slik som Rike, familie, slekt og art. Ikke-kategoriske systemer bruker et vilk\u00e5rlig antall niv\u00e5er i hierarkiet, som varierer fra art til art. gruppene i et klassifikasjonssystem kalles et *taxon*.\n\nModerne biologisk klassifikasjon har r\u00f8tter tilbake til Carl von Linn\u00e9, som grupperte arter etter deres bygningstrekk. Disse gruppene har senere blit revidert for \u00e5 passe med Charles Darwins prinsipp og.\n\nTradisjonelt har dette v\u00e6rt etter organismenes likhetstrekk. I de senere \u00e5rene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger p\u00e5 slektskap, vil \u00abdefinerer gruppene selv\u00bb. Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke \u00e5 *definere* grupper, fordi man allerede har *oppdaget* dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer det en kaller en monofyletisk gruppe.\n\n*Utdypende artikkel: Gruppe (biologi)*\nDenne nye m\u00e5ten \u00e5 klassifisere p\u00e5 har f\u00f8rt til at enkelte eldre etablerte grupper, blir regnet som kunstige grupper fordi de inneholder arter som ikke er i n\u00e6r slekt med hverandre. Ett eksempel er hovdyr, som er en samlebetegnelse p\u00e5 pattedyr som har t\u00e6r som ender i harde t\u00e5spisser, hover. I eldre systematikk hadde hovdyr det \u00abvitenskapelige\u00bb navnet *Ungulata*. Hovdyr er ikke lengre noen naturlig systematisk gruppe, men en polyfyletisk gruppe, eller en ikke-systematisk gruppe, det vil si en samlegruppe p\u00e5 dyr fra ulike slekter som har det til felles at de alle har hover.\n\nAndre grupper ender opp som parafyletiske, det vil si at de ikke er \u00abkomplette\u00bb, i og med at en av delgruppene ikke lenger regnes med. Et typisk eksempel er fisker, som har gitt opphav til firbeinte virveldyr.\n\n*Utdypende artikkel: Kategori (biologi)*\n\nI biologisk klassifikasjon er organismene tradisjonelt organisert i sju obligatoriske ulike taksonomiske niv\u00e5er eller biologiske kategorier. Enkelte tar med selve livet (alt liv) som det \u00e5ttende niv\u00e5 eller kategori. Det er likes\u00e5 vanlig \u00e5 dele disse niv\u00e5ene inn i mellomniv\u00e5er, det vil si at en familie ofte har flere underfamilier (delgrupper).\n\nDe sju obligatoriske kategoriene er (sortert etter stigende omfang) (i parentes *latin/engelsk*):\n\n  - art \u2013 (species/species) \u2013 (menneske) *Homo sapiens*\n  - slekt \u2013 (genus/genus) \u2013 *Homo*\n  - familie \u2013 (familia/family) \u2013 menneskeaper\n  - orden \u2013 (ordo/order) \u2013 primater\n  - klasse \u2013 (classis/class) \u2013 pattedyr\n  - rekke \u2013 (phylum/phylum) \u2013 ryggstrengdyr\n  - rike \u2013 (regnum/kingdom) \u2013 dyr\n\nEksempel p\u00e5 klassifikasjon er \u00e5 sammenfatte:\n\n  - enfr\u00f8bladete og tofr\u00f8bladete planter til gruppen blomsterplanter.\n  - bro\u00f8gler, krokodiller, skilpadder og skjellkrypdyr til krypdyr.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02d3aaba-7d44-457d-a8cb-d4faab8dc3ce"}
+{"url": "http://docplayer.me/3033103-Arsmelding-2014-for-kontrollutvalet-amli-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:57Z", "text": "1 \u00c5rsmelding 2014 for kontrollutvalet \u00c5mli kommune 1\n\n2 Kontrollutvalet i \u00c5mli kommune Desse er medlemmar i kontrollutvalet: Tobias Wessel-Hansen Tangen, leiar Angrim Flaten, nestleiar Siv Annie Dale, medlem Turid E. Haugst\u00f8yl, medlem Olav Risland, medlem Oppg\u00e5ve Kontrollutvalet er avgjerande for \u00e5 oppn\u00e5 ein vel fungerande eigenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Ein vel fungerande eigenkontroll styrkar innbyggarane sin tillit til kommunen og er viktig for \u00e5 sikre effektiv og rett bruk av ressursane. GRUNNPILARER I ARBEIDET: Kontrollutvalet opptrer som eit kollegium. Kontrollutvalet er ikkje ein arena for partipolitikk. Kontrollutvalet er ikkje ein arena for politisk omkamp. Kontrollutvalet er ikkje eit klageorgan. Kontrollutvalet er open for alle innspel. Kommunane er samfunnet sin viktigaste velferdsprodusentar og forvaltar store ressursar p\u00e5 vegne av innbyggarane. Omfanget av og breidda i den kommunale tenesteproduksjonen gjer det naudsynt med utstrakt styring og kontroll. Kommunane skal sikre at innbyggarane f\u00e5r dei tenestene dei har krav p\u00e5, og at ressursane vert forvalta p\u00e5 ein effektiv m\u00e5te i samsvar med kommunestyra sine f\u00f8ringar. Kommunal eigenkontroll er den kontrollen kommunen sj\u00f8lv gjennomf\u00f8rer i eigen verksemd. Eigenkontroll er eit viktig element i det lokale folkestyret, og skal bidra til at kommunen n\u00e5r dei m\u00e5l som er satt, innanfor rammene av gjeldande regelverk og tildelte ressursar. Eigenkontrollen skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke folk sin tillit til forvaltninga, gjennom f\u00f8rebygging og avdekking av ulovlege og andre uheldige forhold. Ein kommunesektor med god eigenkontroll kan ogs\u00e5 redusere statleg detaljstyring og kontroll. Dette er sentrale bodskap i rapporten \u00ab85 tilr\u00e5dingar for styrkt eigenkontroll i kommunane\u00bb Kommunestyret Kontrollutvalet er kommunestyret sitt verkt\u00f8y, og det er kommunestyret som har det overordna kontrollansvaret for den kommunale verksemda. Kommunestyret spelar derfor ei avgjerande rolle for kva merksemd kontroll- og tilsynsarbeidet har i kommunen. For at kontrollutvalet skal vere eit godt verkt\u00f8y for kommunestyret, m\u00e5 kommunestyret gje kontrollutvalet gode arbeidsmoglegheitar. Sammen om Porsgrunn 2\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "4513af65-2bac-46a7-8ca4-8025f48fc959"}
+{"url": "https://jaktenpaenhobby.wordpress.com/2015/12/02/marengsjuletre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:46Z", "text": "# Marengsjuletre\n\nPosted by anetteberve on desember 2, 2015desember 3, 2015\n\nHelt siden jeg oppdaget de engelske jentene Meringue Girls, har jeg hatt dilla p\u00e5 marengs.\n\nMarengs, eller pikekyss, \u00a0er langt i fra de t\u00f8rre klumpene du kj\u00f8per p\u00e5 kaf\u00e9er eller i butikken.\u00a0Ferske marengs er lette og luftige, spr\u00f8 p\u00e5 utesiden og myke og klissete inni.\n\nDet er nesten bare\u00a0din egen fantasi som setter en stopper for farge- eller smakskombinasjoner.\n\nHva med \u00e5 lage marengsjuletr\u00e6r til jul?\n\nIdeen kommer fra Crumbs + Corckscrews\u00a0\n\n**Marengsjuletre**\n\n4 eggehviter  \n2,5 dl sukker  \nEn klype salt  \n1/2 ts vaniljeekstrakt  \nGr\u00f8nn pastefarge  \nPynt\n\n1 spr\u00f8ytepose og tipp 1M\n\nSett oven p\u00e5 100 grader.\n\nMarengs blir best n\u00e5r de stekes p\u00e5 veldig veldig lag varme. Har du opplevd at marengsen blir gulaktig n\u00e5r du steker den, og forblir ikke kritthvit? Det er nesten garantert fordi ovnen din er for varm. S\u00e5, 100 grader er maks.\n\nS\u00f8rg for at bollen du bruker til \u00e5 lage marengsen er helt ren for fettrester. Fett er marengsens verste fiende. Bruk gjerne\u00a0en st\u00e5lbolle, hvis du har det.\n\nVisp sammen eggehvite, salt og sukker i en bolle over dampende vannbad. Pisk konstant til du kjenner at sukkeret er oppl\u00f8st. Tar to-tre minutter.\n\nEtter mye pr\u00f8ving og feiling har jeg funnet ut at dette er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 stiv nok marengs som holder formen. \u00a0Ved \u00e5 l\u00f8se opp sukkeret p\u00e5 forkant, a la italiensk marengs, f\u00e5r du den mest stabile marengsen.\n\nN\u00e5r sukkeret er oppl\u00f8st fortsetter du piskingen i\u00a0en kj\u00f8kkenmaskin til marengsen er stiv. Den er stiv nok n\u00e5r du f\u00e5r stive topper n\u00e5r du l\u00f8fter opp vispen.\n\nHa i en halv teskje med vaniljeekstrakt, hvis du \u00f8nsker.\n\nHa i s\u00e5 mye gr\u00f8nnfarge som du \u00f8nsker, det avhenger av hvor gr\u00f8nne tr\u00e6r du \u00f8nsker. Bruk kun pulver eller pastefarge n\u00e5r du jobbermed marengs. For mye v\u00e6ske i marengsen gj\u00f8r at den kan kollapse.\n\nBrukt spr\u00f8ytepose om tipp 1M for \u00e5 spr\u00f8yte ut tr\u00e6rne. Dette er teknikken du bruker n\u00e5r du spr\u00f8yter ut tr\u00e6rne.\n\nStr\u00f8 over litt pynt, noe som ligner p\u00e5 julekuler.\n\nStek juletr\u00e6rne midt i ovnen p\u00e5 100 grader i ca 1 time.\n\nMarengsen er ferdig n\u00e5r du kan l\u00f8fte treet fra bakepapiret. Det kan ta opp mot1 1/2 time, det kommer an p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 treet.\n\nOverf\u00f8rer til lufttettboks n\u00e5r tr\u00e6rne er kalde.\n\n\u00a0\n     \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad059b06-3e6b-4c33-9f12-897ada4449a6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Har-aldri-opplevd-lignende-287005b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:18:41Z", "text": "# \\- Har aldri opplevd lignende\n\nPer Annar Per Annar Holm\n\nNtb\n\nAnders Hedeman\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:23\n\nPublisert: 25.jul.2008 10:40\n\n  \n  - \n    \n     Politiet p\u00e5 stedet etter den dramatiske hendelsen.  FOTO: VIDAR TANGERUD \n\nAngrepet p\u00e5 Nordbybr\u00e5ten transittmottak er enest\u00e5ende i norsk sammenheng, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r i UDI, Agnar Kaarb\u00f8. 23 personer ble skadet da 40-50 personer gikk til angrep med jernstenger og macheter.\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til email@example.com eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nTorsdag kveld ble Nordbybr\u00e5ten transittmottak i V\u00e5ler i \u00d8stfold angrepet av 40 til 50 tsjetsjenske menn. 23 personer ble sendt til sykehus og legevakt etter angrepet, med brudd\u2014 og stikkskader. - Dette er den alvorligste hendelsen som noensinne har skjedd p\u00e5 et norsk asylmottak, sier Agnar Kaarb\u00f8, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Utlendingsdirektoratet (UDI).\n\n## Et enkelttilfelle\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt opplysninger om at det har v\u00e6rt et angrep p\u00e5 mottaket. Det er noe vi ser alvorlig sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5. Men jeg m\u00e5 understreke at dette er et enkelttilfelle. Vi har aldri opplevd noe lignende i Norge, sier Kaarb\u00f8 til Aftenposten.no. N\u00e5r Aftenposten.no snakker med ham, er han p\u00e5 vei til V\u00e5ler, og har derfor ikke oversikten over akkurat hva som har skjedd ved mottaket. **Senere fredag skal han i m\u00f8te med politiet og mottakets ledelse for \u00e5 finne ut hva som har g\u00e5tt galt.** UDI gjennomg\u00e5r n\u00e5 sikkerheten spesielt ved transittmottakene, og varsler endringer. - Ingen kan ta h\u00f8yde for en slik situasjon, men det er naturlig \u00e5 ta en ny gjennomgang av vakt- og sikkerhetssituasjonen. - Vi kommer til \u00e5 g\u00e5 gjennom situasjonen p\u00e5 mottaket for \u00e5 se om det er behov for \u00e5 styrke bemanningen og tiltakene, sier Kaarb\u00f8. *(Saken fortsetter under bildet).*\n\n\n\nLien, Kyrre\n\n## \u2014 S\u00f8ker jo beskyttelse i Norge\n\nHan kjenner til at det har v\u00e6rt uroligheter mellom ulike grupper p\u00e5 mottaket tidligere, men ikke s\u00e5 voldsomme som torsdag kveld. - Da har vi satt inn ekstra sikkerhetsmannskaper, men jeg er ikke helt oppdatert p\u00e5 om disse vaktene har v\u00e6rt permanente eller midlertidige, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8ren Hans hovedfokus er at beboerne p\u00e5 transitmottaket skal f\u00f8le seg trygge. **- De kommer jo hit til Norge fordi de s\u00f8ker beskyttelse. Dette er et frivillig bosted som skal v\u00e6re trygt. Vi tar sterk avstand fra denne typen reaksjoner, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8ren.**\n\n## Frustrerte naboer\n\n**- Vil du karakterisere mottaket som et farlig sted?** - Nei, det er vanskelig \u00e5 kommentere. Det er politiet som har ansvaret for sikkerheten til personer i Norge, om de er p\u00e5 et asylmottak eller ikke, sier Kaarb\u00f8. Aftenposten skrev i mai om at naboene til Nordbybr\u00e5ten transittmottak lenge har v\u00e6rt sv\u00e6rt frustrerte over stadige politiutrykninger, sl\u00e5sskamper, branner, sykkeltyverier og innbrudd som er satt i forbindelse med beboerne p\u00e5 mottaket. De har f\u00f8lt seg overkj\u00f8rt av UDI, som de mener overser deres formaninger. - Hvis det er slik, har jeg forst\u00e5else for at det kan v\u00e6re krevende \u00e5 ha mottaket tett opptil seg. Utfordringen med \u00e5 drive asylmottak, er at vi er avhengige av et godt samarbeid med kommuner og lokalmilj\u00f8, poengterer han.\n\n\n\nKommunikasjonsdirekt\u00f8r Agnar Kaarb\u00f8 i UDI skal g\u00e5 gjennom sikkerhetssituasjonen ved Nordbybr\u00e5ten transittmottak sammen med politiet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35bef8fb-c5c8-4cfb-83c0-e0c904556067"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/steinlegging-av-g%C3%A5rdsrom-og-gangsti/170296", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:03:42Z", "text": "#   Anbud  Steinlegging av g\u00e5rdsrom og gangsti   \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Oktober 2011\n\nHar ca. 40 kvadrat med g\u00e5rdsrom pluss en meter bred gangsti rundt huset ca. 10 meter som skal legges med en type beleggningsstein. Gjerne kom med tilbud med stein. Enkel firkantet stein.  \nG\u00e5rdsrommet er skrapet med gravemaskin. Noe planering m\u00e5 nok gj\u00f8res + steinst\u00f8v. Fra g\u00e5rd til gangsti vil det v\u00e6re ett trinn opp. Gangstien er langs huset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88af7e38-68de-437d-b876-2a19009b13b2"}
+{"url": "http://fritanke.no/debatt/kjartan-selnes-rom-for-livssyn-med-filosofiske-og-logiske-svakheter/19.8185", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:07Z", "text": "Robin Tande kan trygt v\u00e6re forn\u00f8yd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke \u00e5 rote seg vekk i metafysiske obskuriteter. Publisert: 24.3.20...\n\n24.03.2010 kl 16:39\n\nOppdatert:  \n25.03.2010 kl 11:40\n\nRobin Tande kan trygt v\u00e6re forn\u00f8yd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke \u00e5 rote seg vekk i metafysiske obskuriteter.  \n  \nPublisert: 24.3.2010  \n  \nHuman-Etisk Forbunds presentasjonsartikkel \u00abHva er grunnsp\u00f8rsm\u00e5lene i humanismen\u00bb inneholder formuleringen om at humanismen er uforenlig med \u00abvulg\u00e6re former for naturalisme\u00bb. Denne artikkelen best\u00e5r av en tekst som det er flikket p\u00e5 gjennom mange \u00e5r og hvor ordene stammer litt herfra og derfra. Bemerkningen om naturalismen er bl.a. fra tidligere generalsekret\u00e6r Lars Gunnar Ling\u00e5s, s\u00e5vidt jeg kan huske. Hvor heldig dette uttrykket er, kan selvf\u00f8lgelig diskuteres. Saklig siktes det i alle fall til ekstreme deterministiske modeller av mennesket hvor alt oppfattes som forutbestemt og at mennesket ikke har rom for viljesbestemte styringsmuligheter av sine livsl\u00f8p, mer og mindre fritt innenfor de utgangsbetingelser og begrensninger handlingssituasjonene setter.  \n  \nRobin Tande skriver:  \n  \n\"Mitt personlige livssyn, som tidlig ga seg selv, har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette m\u00e5, og kan ogs\u00e5, v\u00e5r etikk og moral forst\u00e5s. Innledningsvis i angjeldende presentasjonsartikkel, er det - i samsvar med hva jeg alltid har forst\u00e5tt - sl\u00e5tt fast: *\"Livssynet fremst\u00e5r mer som en romslig ramme der man er enige om noen hovedsp\u00f8rsm\u00e5l, og der hver og en st\u00e5r fritt til \u00e5 utforme sin egen personlige livsfilosofi\"*. Men s\u00e5 sl\u00e5s det fast at humanisme for HEF - tross romsligheten - er uforenelig med noe som synes \u00e5 omfatte mitt menneskesyn, noe man kaller *\"vulg\u00e6re former for naturalisme\"*\\!\"  \n  \nUtgangspunktet for Tandes utlegning er undertegnedes motinnlegg p\u00e5 nettstedet Verdidebatt.no som svar til Torleiv Hausinnlegg \"Sekul\u00e6rhumanistisk Tankespinn\". Tande siterer meg p\u00e5 noen formuleringer om hva slags overordnet funksjon i psykologisk og eksistensiell forstand livssyn/religion har. Han oppfatter dette som \"innr\u00f8mmelser\" overfor motdebattanten, en ganske bombastisk kristen apologet.  \n  \nFor det f\u00f8rst, dette er slett ingen innr\u00f8mmelse, noe konteksten klart burde vise. For det andre, gjeldende sitat svarer klart p\u00e5 Tandes sp\u00f8rsm\u00e5l, nemlig: det er fullt ut rom for hans livssyn i HEF, selv om det eventuelt skulle ha logiske og filosofiske svakheter. Hvorvidt hans personlige livssyn er vulg\u00e6rt i den presisering jeg har gitt ovenfor, vet jeg ikke, men hvis s\u00e5 skulle v\u00e6re tilfelle det er det er rom for det ogs\u00e5, ut fra hvordan jeg der formulerer meg.  \n  \nTande er opptatt av den erkjennelsesteoretisk uhyre kompliserte problemstillingen determinisme- indeterminisme i forhold til menneskets fri vilje og ansvarlighet. Det er samme hovedanliggende som den nevnte kristen-apologetiske artikkelforfatteren, Torleiv Haus, har i sin kritikk av humanismens menneskeoppfatning. Forskjellen er bare at Tande og Haus plasserer seg klart p\u00e5 hvert sitt abstrakte og overforenklede ytterpunkt.  \n  \nDet er mange m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re \"ateistisk darwinist\" p\u00e5, fra det filosofisk og vitenskapelig raffinerte til det vulg\u00e6re, og det er flere m\u00e5ter \u00e5 n\u00e6rme seg det menneskelige frihetsproblemet p\u00e5 innenfor biologisk evolusjonsteori. Det samme gjelder for naturalismen. Noe som er fors\u00f8kt klarlagt i innleggene p\u00e5 verdidebatt.no.  \n  \nMitt svar til Torleiv Haus p\u00e5 dette med menneskets frie vilje, som Robin Tande tydeligvis er meget misforn\u00f8yd med, vil bli det samme som mitt svar til Robin Tande, nemlig: Sp\u00f8rsm\u00e5let er overforenklet og absoluttistisk stilt p\u00e5 feil niv\u00e5, et abstrakt og virkelighetsfjernt niv\u00e5 som har ingenting med menneskenes opplevde handlingsvirkelighet \u00e5 gj\u00f8re. Mennesker er, og opplever seg som, mer og mindre frie utfra ulike handlingssituasjoner, ulike situasjonsbed\u00f8mmelser og ulike selvoppfatninger. Det er p\u00e5 dette opplevelsesniv\u00e5 vi som humanister m\u00e5 ta utgangspunkt. Begreper om frigj\u00f8ring, selvstendiggj\u00f8ring og positiv selvrealisering ut fra individuelle egenarter og s\u00e6rvilk\u00e5r, har alltid v\u00e6rt sentrale humanistiske verdier, og utgangspunkt for humanistiske livssyn.  \n  \nRobin Tande har noen helt greie og ukontroversielle betraktinger om arv og milj\u00f8 og hvordan de danner rammer rundt v\u00e5re valg og handlinger. S\u00e5 avslutter han slik: \"B\u00f8r man kanskje fortrenge et deterministisk menneskesyn - for ikke \u00e5 bli deprimert? Nei, jeg trenger ikke \u00e5 tro at jeg har viljesfrihet, og lever godt med min forst\u00e5else - i god tro p\u00e5 at jeg er blitt et bra produkt av arv og milj\u00f8.\" Variasjoner av dette mener vel i de fleste i sine refleksjoner over seg selv, hvorfor trenger man trekke inn disse metafysisk absolutterte begrepene om determinisme og indeterminisme inn i dette, som brukes helt uforst\u00e5tt av b\u00e5de Haus og Tande.  \n  \nVitenskapsteoretisk sett gir det bare mening \u00e5 snakke om determinisme-indeterminisme hvis man spesifiserer hvilket observasjons- erkjennelses- eller virkelighetsniv\u00e5 man refererer til, og da som oftest relatert til problemstillinger omkring fenomeners bestemmelse ved kausale lovmessigheter eller ved \"tilfeldighetsmekanismer\". Dette gjelder for eksempel deler av mikrofysikken i forhold til deler av makrofysikken, det gjelder forholdet mellom de \"tilfeldige\" mutasjoner/artsmangfoldet i forhold til det kausale seleksjonspresset mot det naturlige utvalg i darwinistisk utviklingsbiologi osv. N\u00e5r det gjelder filosoferinger omkring viljesfrihet, valgfrihet, tankefrihet i forhold til determinerende \u00e5rsaksstyring.. dvs. mellom den menneskelige hensikts- og handlings-verden og den fysiske hendelsesverden, s\u00e5 skilles det gjerne mellom det intensjonale og det kausale.  \n  \nRobin Tande kan trygt v\u00e6re forn\u00f8yd med sitt humanistiske livssyn og trenger slett ikke \u00e5 rote seg vekk i metafysiske obskuriteter med begrepsdikotomien determinisme/indeterminisme.  \n  \nHovedsaken i diskusjoner av dette slaget er hvordan man hensiktsmessig og fruktbart definerer begreper og bruker disse begrepene med rimelig logisk presisjon p\u00e5 de virkelighetsomr\u00e5dene hvor de kan virke klargj\u00f8rende og forklarende. Begreper kan defineres p\u00e5 mange m\u00e5ter, og mye intellektuelt tull produseres fordi man ikke har tilstrekkelig forst\u00e5else for dette.  \n  \n**Kjartan Selnes, seniorr\u00e5dgiver i Human-Etisk Forbund**  Les den videre diskusjonen p\u00e5 Verdidebatt.no mellom Torleiv Haus, Jan Bording og Kjartan Selnes m.fl., under overskriften \"Humanistisk tankespinn\".\n\n## Siste nytt i Debatt\n\n\n\n## Vi kan da virkelig bedre enn dette?\n\nDEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet b\u00f8r ha annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 g\u00e5 etter ateistiske politikere som sier en b\u00f8nn.\n\n\n\n## Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene\n\nBiskop Halvor Nordhaug i Bj\u00f8rgvin mener seg misforst\u00e5tt i V\u00e5rt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.\n\n## Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?\n\n\u2013 Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, \u00d8istein Sommerfeldt Lysne.\n\n\u00a0\n## Grue har misforst\u00e5tt kampen for aktiv d\u00f8dshjelp\n\n\u2013 Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til \u00e5 d\u00f8 hvis lykkeindeksen ikke holder m\u00e5l, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig d\u00f8d.\n\n## Filosof med skremmende tankegods\n\n\n\n## Morten Horn framst\u00e5r selv som en humanistisk \u00abyppersteprest\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bf6007a-5bd8-487a-b288-2960e3ca22f2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Holocaust-verk-erobret-Berlin-404485b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:35Z", "text": "# Holocaust-verk erobret Berlin\n\n\\<forf\\>nils Morten Udgaard \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:39\n\nPublisert: 22.mai.2006 00:04\n\n  \nEt monstrum midt i hjertet av Berlin, fryktet mange da det enorme Holocaust-minnesmerket ble virkelighet. Men n\u00e5 er det akseptert som et nytt og enest\u00e5ende kunstverk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOver tre og en halv million mennesker har bes\u00f8k minnesmerket i Tysklands hovedstad, bare et stenkast fra byens kjennemerke, Brandenburger Tor. Denne m\u00e5neden markerer Berlin ett\u00e5rsdagen for Holocaust-monumentet som ingen kunne unng\u00e5, men som mange i utgangspunktet var sterkt skeptiske til. N\u00e5 er skepsisen borte.Det store feltet \u2014 st\u00f8rre enn mange fotballbaner - med 2711 betongklosser, er blitt en del av byens hverdag, \u00e5pent hele d\u00f8gnet for par som flanerer, barn som leker, folk som vandrer stille mellom blokkene eller andre som inntar sin lunsj. Det er stille. Om natten har noen av passasjene lys.\n\n## Lovord.\n\nEr det bra slik? Ja, svarer den amerikansk-j\u00f8diske arkitekten Peter Eisenmann, som n\u00e5 h\u00f8ster en ubrutt rekke av lovord for sitt prosjekt. Han ville ikke formane og anklage, ikke etterligne noen kirkeg\u00e5rd, men \u00f8nsket at minnesmerket skulle oppleves som et estetisk fenomen - som et enest\u00e5ende byggverk, et sted som ikke finnes p\u00e5 noe annet sted p\u00e5 kloden, slik det aldri f\u00f8r hadde funnet sted noe Holocaust. Det offisielt navnet er \"Minnesmerke for utryddelsen av de europeiske j\u00f8der\". Det makter \u00e5 gj\u00f8re fortiden til en del av samtiden. For ingen som g\u00e5r gjennom dette feltet er uvitende om hvorfor det st\u00e5r der, og skulle noen allikevel v\u00e6re nettopp det, finnes et st\u00f8rre informasjonssenter under bakken om historien om utryddelsen.\n\n## Verdig og enest\u00e5ende.\n\nMinnesmerket virker. Og det virker som om Berlin-avisene er lettet, n\u00e5r de omtaler \u00e5rsdagen, over at landet har reist et verdig kunstverk og enest\u00e5ende byggverk, som ikke er blitt \u00e5sted for demonstrasjoner og kamp. I alle fall ikke s\u00e5 langt.Du kan vandre mellom betongklossene, med en snau meters skulderbredde, og bak klosser som er fire og en halv meter h\u00f8ye - eller bare tyve centimeter. Alle er en knapp meter brede og 2,38 meter lange, satt ned i et sterkt b\u00f8lgende landskap - midt i det som var d\u00f8dssonen mellom \u00f8st og vest da Berlin-muren sto oppe, og som var stedet for bunkeren til naziregimets propagandaminister Joseph Goebbels under Det tredje riket. Hitlers bunker var n\u00e6rmeste nabo.\n\n## For hele Europa.\n\nBerlin-monumentet er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli et symbol for hele Europa p\u00e5 det Holocaust som i dag virker inn i samtiden som en skjellsettende politisk hendelse. Den har i voksende grad v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 styre den politiske tenkningen i Europa, med p\u00e5 \u00e5 definere hva europeisk politikk ikkeskal v\u00e6re og risikere. Derfor er det viktig at dette monumentet blir s\u00e5 bredt akseptert, at arkitektens kunstneriske suksess bygger bro over all den stridighet som et slikt prosjekt kunne frembringe.Men ikke alle nazi-Tysklands offergrupper har f\u00e5tt sitt minnesmerke. Sig\u00f8ynerne arbeider n\u00e5 med myndighetene om et prosjekt like i n\u00e6rheten, og de homoseksuelle - som ogs\u00e5 ble forfulgt og utryddet - skal f\u00e5 sin egen skjeve betongkloss i Tiergarten like i n\u00e6rheten. En konkurranse har k\u00e5ret et vinnerutkast.\n\n## Reparerer historien.\n\nVi kan si at den gamle og nye tyske hovedstaden bygger seg bakover og fremover gjennom historien. For mange tyskere er det viktigste som n\u00e5 skjer, at DDR-statens folkepalass rives dag for dag, for \u00e5 skaffe rom p\u00e5 den gamle slottsplassen for en ytre kopi av det gamle, barokke pr\u00f8yssiske kongeslottet. Det var nok bombet, men det kunne ha overlevd om ikke det \u00f8sttyske regimet hadde revet restene i 1950. N\u00e5 vil Berlin reparere p\u00e5 historien og gi byen tilbake et arkitektonisk sentrum slik det opprinnelig var. Ogs\u00e5 det er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bygge fortiden inn i samtiden.\n\n\n\nHolocaust-minnesmerket i Berlin verdsettes av byens borgere.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "982d48d2-4528-4a60-9282-7e1415d02775"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jagland-besoker-Medvedev-i-Moskva-236749b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:42Z", "text": "# Jagland bes\u00f8ker Medvedev i Moskva\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:27\n\nPublisert: 22.des.2009 13:13\n\n  - \n    \n     Torbj\u00f8rn Jagland mener at Russland er viktig, n\u00e5r han som Europar\u00e5dets generalsekret\u00e6r bes\u00f8ker landet og dets president.  FOTO: JARL REHN-ERICHSEN/SCANPIX \n\nRusslands deltagelse i Europa er tema n\u00e5r Thorbj\u00f8rn Jagland, Europar\u00e5dets generalsekret\u00e6r, bes\u00f8ker Moskva.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJagland, som er i Moskva tirsdag og onsdag, skal m\u00f8te b\u00e5de president Dmitrij Medvedev og utenriksminister Sergej Lavrov onsdag.\n\n**\u2013 Russland er en stor spiller i den europeiske politiske arkitekturen og spiller en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 opprettholde fred og stabilitet p\u00e5 det europeiske kontinentet, sier Jagland i en pressemelding.**\n\n\n\nDmitry Medvedev f\u00e5r bes\u00f8k av Torbj\u00f8rn Jagland - Europar\u00e5dets generalsekret\u00e6r. FOTO: JEWEL SAMAD\n\nJEWEL SAMAD\n\nHan p\u00e5peker at Russlands samarbeid er viktig b\u00e5de n\u00e5r det gjelder demokrati og menneskerettigheter, og at Europar\u00e5dets framtid er avhengig av Russlands engasjement.\n\n**Generalsekret\u00e6ren skal ogs\u00e5 m\u00f8te presidentene i Russlands nasjonalforsamlingen, samt menneskerettsaktivister.**\n\nDessuten st\u00e5r et treff med lederen for den russisk-ortodokse kirken, patriark Kirill, p\u00e5 planen under bes\u00f8ket denne uken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e594126-18b4-4e8e-a448-90f03cf9ea90"}
+{"url": "http://www.acem.com/acem_sites/dyade_no/tidsskrift/dyade_1996_03_vestens_verdier_vakler_den_asiatiske_utfordring/fellesskap_i_oest_og_vest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:05Z", "text": "# Fellesskap i \u00f8st og vest\n\nEast is East and West is West and never the twain shall meet, p\u00e5sto Rudyard Kipling. Idag snakker vi om at asiater er gruppeorienterte, mens europeere og amerikanere er individualister. Men er \u00f8st og vest virkelig uforenlige?\n\nI den p\u00e5g\u00e5ende debatt mellom \u00d8sten og Vesten dukker begrepene individualisme og kommunalisme opp igjen og igjen. Individualisme handler om individer, enkeltmennesker, kommunalisme om grupper, kommuniteter. Begge ordene kommer fra latin: In-divid \u2013 noe som ikke kan deles, den minste helhet. Communitas \u2013 fellesskapet, det som er st\u00f8rre enn de enkelte delene.\n\nAsiatenes gruppeorientering settes ofte opp mot europeernes selvsentrering. Asiatene er autoritetstro, europeerne frihetselskende; asiatene dyrker lojalitet, europeerne uavhengighet. Har Kipling rett i at de to verdisystemene er uforenlige?\n\n**Alene med Gud**\n\nIndividualismen kom f\u00f8rst virkelig p\u00e5 dagsorden med kristendommen, med ideen om at hvert enkelt menneske har en verdi i seg selv, for Guds \u00e5syn. Individet skal og kan ikke svare for annet enn seg selv og sine egne handlinger p\u00e5 den ytterste dag. Selv om kristendommen idag i mange intellektuelle milj\u00f8er er diskreditert var dette engang en revolusjonerende tankem\u00e5te, og ble oppfattet som en alvorlig politisk trusel av romerne.\n\nMen dette var allikevel en id\u00e9 om individet innenfor rammen av et fellesskap. Det var f\u00f8rst med renessansen at id\u00e9en om individet som noe helt l\u00f8srevet fra alle sosiale b\u00e5nd begynte. Man s\u00f8kte tilbake i tiden, forbi den lange, m\u00f8rke middelalderen, til den greske antikkens ideal om selvet. Id\u00e9en om at en mann m\u00e5 beherske seg selv f\u00f8r han kan tenke p\u00e5 \u00e5 beherske verden. (Lloyd, 1990).\n\nMed opplysningstiden kom suget etter rasjonell, objektiv kunnskap, og individet ble betraktet som en universelt gyldig kategori som gjaldt over alt og til alle tider. Det er denne definisjonen av individ vi bruker den dag i dag. Hvert menneskes verdighet skal respekteres, enten man er rik eller fattig, slik eller s\u00e5nn. Dette er et av den vestlige verdens moralske aksiomer. Hovedpoenget er at den vestlige id\u00e9en om individet er en absolutistisk id\u00e9. Mennesket er noe absolutt og defineres i kraft av seg selv.\n\nDenne tanken oppsto ikke i et vakuum. Den ble utmeislet i opposisjon til l'ancien regime, til enevoldsherskeren og f\u00f8ydalveldet som preget Europa. Tenkere som John Stuart Mill, John Locke og Adam Smith, som hver p\u00e5 sine m\u00e5ter bidro til utviklingen av individualismen som tankeretning, var alle politisk engasjerte. De politiske forholdene er ganske anderledes idag, men grunntanken om det frie, uavhengige individ har blitt bevart og ligger til grunn for mange av de politiske institusjonene vi har i vest, spesielt demokratiet og rettsvesenet.\n\n**Forfall og fellesskap**\n\nI dagens Vesten har imidlertid individualisme f\u00e5tt et innhold som ikke bare er koblet til menneskets rettigheter som borger eller moralsk vesen. Det \u00f8kende antall skilsmisser, selvmord, ensomme gamle, rovdrift p\u00e5 naturen, bruk- og kastmentaliteten, statusjaget \u2013 alt dette sees som en konsekvens av en ekstrem individualisme hvor hver enkelt er sin egen m\u00e5lestokk og ikke lever for andre enn seg selv. En individualisme som oppl\u00f8ser alle sosiale b\u00e5nd. Det er tildels for \u00e5 hindre en slik utvikling i egne land, en prosess som i Asia kalles vestliggj\u00f8ring, at begrepet kommunalisme har blitt tatt i bruk i \u00d8sten. En av Singapores vedtatte nasjonale verdier er f.eks community before self.\n\nMen individualismen er ikke hele historien om Vesten. Selv om begrepet kommunalisme er nytt, er ikke id\u00e9en om fellesskap det. Lengselen etter fellesskapet har fulgt lengselen etter \u00e5 v\u00e6re en hel og udelelig person hele tiden. Til enkelte tider som opposisjon til hverandre, til andre tider innenfor \u00e9n og samme institusjon.\n\nMunkeordnene, som det ble flere og flere av utover 1200- og 1300-tallet, var en levendegj\u00f8ring av id\u00e9ene om et fellesskap, og m\u00f8tte i begynnelsen kraftig opposisjon fra moderkirken. Ordnene skal ha hentet sin inspirasjon fra India. De var kraftsentra gjennom hele den m\u00f8rke middelalderen og levendegjorde idealet om communitas.\n\nSom reaksjon p\u00e5 opplysningstidens vektlegging av den kalde fornuft kom romantikken. Romantikken var en s\u00f8ken etter den naturlige tilstanden, urfellesskapet der menneskene var i pakt med naturen, hverandre og seg selv. Og det er nettopp dette i pakt med som skiller kommunalismen fra individualismen. Det betyr at man ikke defineres som en enhet i seg selv, men som en enhet som er definert av sin relasjon til noe annet.\n\n**Det endelige fellesskap**\n\nMed evolusjonismen kom et fors\u00f8k p\u00e5 en vitenskapelig forankring og forst\u00e5else av menneskenes samfunn. Ideene om at menneskeheten beveget seg p\u00e5 en line\u00e6r utviklingslinje, fra urkommunismen eller paradiset om man vil, via noen n\u00e6rmere definerte steg til et nytt paradis. Man kunne krangle om hvor verden n\u00e5 befant seg i forhold til den anerkjente urkommunismen og hvor mange steg det var p\u00e5 stigen til et nytt og bedre fellesskap, men hele verden var p\u00e5 vei, styrt av historiens ub\u00f8nnh\u00f8rlige lov. Og man kunne alltids hjelpe historien litt p\u00e5 vei. Dette, blant mange andre beveggrunner, var noe av den idealismen som l\u00e5 bak fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 etablere den sanne kommunisme, det endelige fellesskap, i tr\u00e5d med Marx' tanker.\n\nEn mindre absolutt variant var den retningen som idag kan gjenfinnes i sosialdemokratisk tankegods. Der fellesskapet er representert ved staten. Samtidig er respekten for individet ivaretatt gjennom grunnleggende politiske rettigheter. Det er jo en skjebnens ironi at vi i et land som Norge, hvor Staten aldri har hatt en sterkere posisjon enn idag, ogs\u00e5 ser det samme individualisme-baserte forfall som i andre deler av den vestlige verden.\n\nIndividualisme og kommunalisme er ikke uforenlige st\u00f8rrelser i vest, de er en problematisk dikotomi, men henger sammen. Hovedforskjellen mellom dem er at individualismen forholder seg til en absolutt st\u00f8rrelse, mens kommunalismen er en id\u00e9 om at individene defineres av hvem de st\u00e5r i relasjon til. S\u00e5 selv om det er mest vanlig \u00e5 likestille vest med individualisme, vil jeg i det videre snakke om den vestlige kommunalisme, forst\u00e5tt som en s\u00e6regen blanding av individualisme og kommunalisme.\n\n**Ikke Konfucius**\n\nDet er en gjengs oppfatning verden over at asiater er gruppeorienterte, mens europeere er individorienterte. Individualismen, slik den finnes i Vesten, har heller ingen direkte motpart i asiatisk filosofi. Ofte oppgis Konfucius som den asiatiske (les: kinesiske) kommunalismens far. Hans maksime om at en unders\u00e5tt skal v\u00e6re tro mot sin hersker, en s\u00f8nn mot sin far og en hustru mot sin mann, brukes for \u00e5 underbygge p\u00e5standen om at asiater er autoritetstro og lojale, og at de setter fellesskapets interesser fremfor sine egne.\n\nDet p\u00e5st\u00e5s ogs\u00e5 at de konfucianske kulturelle verdiene kan forklare flere av de asiatiske landenes \u00f8konomiske mirakler. Dette har blitt svelget r\u00e5tt i Vesten, mens man i Asia har hatt et mer nyansert syn p\u00e5 p\u00e5standende. En singaporeansk antropolog skriver bl.a.:\n\nKonfucius kan finnes som en gudestatue i enkelte templer, og hans verker har stor betydning i l\u00e6rde kretser. Men han er en sv\u00e6rt fjern skikkelse for de fleste asiater, kineser som ikke-kineser. En analogi ville v\u00e6re forholdet mellom Snorre og skandinaver. Alle i Skandinavia vet hvem Snorre er, mange har lest hans verker, ihvertfall i norsktimene p\u00e5 skolen. Derfra til \u00e5 konkludere med at Snorrisme er en viktig forklaring p\u00e5 hvorfor velferdsstaten fikk s\u00e5 godt fotfeste i Skandinavia, er absurd. Forklaringen p\u00e5 de asiatiske landenes \u00f8konomiske mirakler m\u00e5 derfor s\u00f8kes andre steder. Konfucianismen er imidlertid med p\u00e5 \u00e5 legitimere asiatisk gruppeorientering.\n\n**Tradisjonelle asiater?**\n\nHvis det finnes en egen asiatisk kommunalisme, m\u00e5 denne springe ut av andre forhold. Kanskje den skyldes at Asia enn\u00e5 ikke er blitt like moderne som Vesten? At asiatiske samfunn fremdeles er mer tradisjonelle?\n\nEt tradisjonelt samfunn er et samfunn hvor menneskenes kosmologi eller verdensbilde er delt av alle uten forstyrrende innspill utenfra. Hver og en trenger derfor ikke skape sin egen livsfilosofi, eller streve med \u00e5 finne ut av meningen med livet. I et slikt samfunn omg\u00e5s de samme menneskene i mange forskjellige situasjoner og kjenner hverandre og er gjensidig avhengig av hverandre.\n\nDe fleste landene i Asia har lang erfaring med kontakt med utenverdenen, b\u00e5de i form av utstrakt handel lenge f\u00f8r Europa oppsto eller Amerika ble funnet, og gjennom kolonimaktene. Idag er ogs\u00e5 de fleste integrert i verdensmarkedet. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 igjen av det vi ville kalle virkelig tradisjonelle samfunn. En og annen stamme i innlandet p\u00e5 Ny-Guinea, i jungelen i Malaysia, kanskje i fjellomr\u00e5dene ved Himalaya. Det er det hele.\n\nSelv om andre omr\u00e5der i Asia kan ha st\u00f8rre eller mindre grad av tradisjonalisme, gjelder det like mye mange omr\u00e5der i Europa: landsbyer i fjellene i Hellas, nord i Portugal, i fjerne daler i Norge. Den asiatiske kommunalismen kan ikke bunne i at de asiatiske samfunnene er mer tradisjonelle enn de europeiske.\n\n**Slekt og familie**\n\nMen det er ett grunnlag for fellesskap som fremdeles st\u00e5r sterkere i Asia enn i Vesten: slektskap. Det er opplest og vedtatt at slektskap ikke har noen s\u00e6rlig betydning i den vestlige verden, hverken som politisk eller \u00f8konomisk enhet. Men i et samfunn som Singapore sier fortsatt 70% av de unge at de ser det som sin plikt \u00e5 ta seg av sine gamle foreldre. (Kuo, 1987). Forfedredyrkelsen er ogs\u00e5 en skikk som holdes i hevd i Singapore, selv om ritualene har gjennomg\u00e5tt praktiske forandringer. I avisen Straits Times er det p\u00e5 sidene for d\u00f8dsannonser ikke bare annonser for de nylig avd\u00f8de, men ogs\u00e5 for mennesker som d\u00f8de for flere \u00e5r siden. Qingming er en offentlig h\u00f8ytidsdag hvor man bes\u00f8ker sine forfedres graver. Selv om mange ikke lenger har forfedrealter ved inngangsd\u00f8ren, er det istedet et anegalleri av bilder.\n\nFra Malaysia kjenner jeg av egen erfaring hvor vanskelig det kan v\u00e6re for barn \u00e5 f\u00e5 lekekamerater. De lokale barna er omgitt av s\u00f8sken, s\u00f8skenbarn og mer eller mindre fiktive slektninger som gj\u00f8r det vanskelig for en utenforst\u00e5ende \u00e5 finne noen plass. De har ikke tid til flere sosiale relasjoner. Innen forretningslivet er slektskap fortsatt viktig, spesielt innen en bedrift. I relasjonene mellom bedrifter er det blitt mindre viktig, men skal man velge en viktig strategisk samarbeidspartner, er det fremdeles foretrukket \u00e5 samarbeide med en som man har noe til felles med: samme opprinnelsessted (i Kina), dialekt, fiktivt eller reelt slektskap (Tong og Yong, 1996).\n\n**Patron og klient**\n\nDette f\u00f8rer til et annet s\u00e6rpreget asiatisk kommunalismetrekk, nemlig patron-klient-relasjoner. Dette er en type relasjon der en patron (en velgj\u00f8rer eller beskytter) knytter til seg en gruppe klienter, enten av \u00f8konomiske eller politiske grunner. Japanske firmaer viser en stor grad av patron-klient-organisering, der store firmaer inng\u00e5r bindende relasjoner med en rekke underleverand\u00f8rer, hvor relasjonen er mye mer enn rent kontraktuell. De japanske bankene inng\u00e5r ogs\u00e5 i disse nettverkene, slik at b\u00e5de finansiering, produksjon og distribusjon dekkes av ett og samme nettverk. Det samme er tilfelle innen bedrifter.\n\nB\u00e5de i Kina, Thailand, Indonesia og Vietnam m\u00e5 man kjenne noen for \u00e5 kunne drive forretning. Det holder ikke \u00e5 komme med gode planer, de beste produkter og ansatte eller nok av penger. Uten mellommenn som kjenner systemene av relasjoner lokalt, blir det gjerne b\u00e5de ekstraavgifter og forsinkelser. Man trenger en lokal patron.\n\nInnen antropologisk etnografi finner man at patron-klient-relasjoner ogs\u00e5 er viktige i Afrika og Latin-Amerika, dvs. i alle andre deler av verden enn den vestlige. Patron-klient-relasjoner kan derfor sies \u00e5 v\u00e6re et grunnlag for ikke-vestlige typer av felleskap. Det er snarere i kombinasjon med en rekke andre faktorer at den blir asiatisk.\n\n**Etnisk tilh\u00f8righet**\n\nDet siste grunnlaget for fellesskap jeg kan se som grunnlag for en s\u00e6rpreget asiatisk kommunalisme, er etnisitet. I Singapore og Malaysia er etnisitet innbakt i grunnloven. Singapores nasjonalsang er p\u00e5 malay, til tross for at 77% av befolkningen er etniske kinesere. Malaysias konstitusjon gir bumiputras (jordens s\u00f8nner, dvs. malayer) spesielle rettigheter i forhold til de nesten 40% som kommer fra andre etniske grupper.\n\nDette har man klart uten de opprivende stridighetene man har sett i f.eks. det tidligere Jugoslavia, og det har ikke kommet av seg selv. B\u00e5de i Singapore og Malaysia var det p\u00e5 50- og 60-tallet blodige rasebetingede oppt\u00f8yer. For \u00e5 komme dette til livs har grunnleggende rettigheter tatt hensyn til etnisk tilh\u00f8righet og ikke som i Norge holdt p\u00e5 at en statsborger er en statsborger. I Norge har dette v\u00e6rt s\u00e6rlig problematisk for samene, som nettopp har villet ha sin etniske tilh\u00f8righet som grunnlag for politisk innflytelse. Alts\u00e5 rettigheter basert p\u00e5 gruppetilh\u00f8righet, heller enn individuelle rettigheter.\n\n**\u00d8st m\u00f8ter vest**\n\nFellesskapet er viktig i Asia, felleskapet som en helt s\u00e6regen kombinasjon av etnisitet, patron-klient-relasjoner, slektstilh\u00f8righet og spr\u00e5k, som underbygger f\u00f8lelsen av tilh\u00f8righet. Fellesskapet er fremdeles viktig for \u00e5 definere hvem man er, og for \u00e5 v\u00e6re noen. Fellesskapene overlapper hverandre, men ideen om det hele, udelte individ som er friest n\u00e5r det er uhindret av sosiale b\u00e5nd, praktiseres ikke. Jeg vil derfor p\u00e5st\u00e5 at det finnes en helt egen asiatisk kommunalisme, som er kvalitativt forskjellig fra den vestlige kommunalismen. Den er ikke filosofisk basert, men er basert i sosiale, stedbundne realiteter. Etter min mening har Kipling fremdeles rett i at \u00f8st er \u00f8st og vest er vest. Om de to aldri kan m\u00f8tes, er jeg derimot ikke s\u00e5 sikker p\u00e5.\n\nI m\u00f8tet mellom \u00f8st og vest ligger det til grunn en helt forskjellig epistemologisk forst\u00e5else av hva et samfunn er, og individets plass i det. Det er som \u00e5 snakke forskjellige spr\u00e5k. Vi kan derfor ikke ta for gitt at en asiat vil forst\u00e5 hva vi sier n\u00e5r vi snakker om individ, eller om fellesskap. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi heller ikke m\u00e5 ta for gitt at vi forst\u00e5r hva de mener. Til det trengs en plattform av felles id\u00e9er og begreper, et minste felles multiplum av enighet. Og etter min mening er det der vi st\u00e5r idag. Vi har enn\u00e5 ikke begynt \u00e5 gjennomf\u00f8re en reell diskusjon, men er iferd med \u00e5 etablere den n\u00f8dvendige plattform.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e0ae181-e849-4f6c-a5d8-d3cc73e1494d"}
+{"url": "https://twilightersnorway.wordpress.com/2010/04/07/kristen-vs-carey-som-lizbeth-salander/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:15Z", "text": "\n\n## Kristen VS Carey som Lizbeth\u00a0Salander?\n\n\n\n**Kristen Stewart\u00a0**er en st\u00f8rre stjerne \u2013 men **Carey Mulligan** har en Oscar nominasjon,\u00a0s\u00e5 det blir en jevn kamp mellom dem to for den st\u00f8rste rollen i Hollywood**\u00a0**akuratt n\u00e5, spille hovedkarakteren Lizbeth Salander i sagaen til Stieg Larson.\u00a0Regiss\u00f8ren vil hvist ha en yngre\u00a0Angelina Jolie-type, fordi det er en irritabel, sexy, krevende rolle.\u00a0De har kjempet f\u00f8r ogs\u00e5: Begge jentene kjempet om \u00abOrange Rising Star Award\u00bb p\u00e5 2010 Bafta prisutdelingen, og som kjent, fikk Kristen den prisen.\n\nVi kan bare forestille oss at Kristen d\u00f8r etter \u00e5 f\u00e5 denne rollen\\! Basert p\u00e5 de best selgende b\u00f8kene av Stieg Larson,\u00a0karakteren er en sexy bifil, som er et\u00a0geni p\u00e5 \u00e5 hacke pc'er\\! Det er egentlig en Svensk\u00a0thriller. Og vi kan ikke hjelpe at vi synes Kristen ligner litt p\u00e5 den svenske skuespilleren som\u00a0spiller Lizbeth i orginalen:\u00a0Noomi Rapace.  \n\u00a0  \nDenne rollen vil bli stor for b\u00e5de Kristen og carey \u2013 og vi kan lukte en Oscar pris her\\! Kristen ligner p\u00e5 Lizbeth, men vi kan se at Carey kan spille den rollen. Hvem vil du se som Lizbeth? Kristen eller Carey?\n\n### *Relatert*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a633b29b-9e57-4f9a-8c2e-2038b384ea05"}
+{"url": "https://www.apotek1.no/munn-og-tenner/munnskold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:06Z", "text": "\n\n# Munnskold\n\nMunnskold (ogs\u00e5 kalt after) er s\u00e5r i munnslimhinnen. De begynner som en r\u00f8d flekk som etter hvert blir gulaktig med r\u00f8d kant. N\u00e6rmere 20 % av befolkningen f\u00e5r slike s\u00e5r en eller flere ganger i l\u00f8pet av et \u00e5r. B\u00e5de barn og voksne kan v\u00e6re plaget av munnskold. Munnskold forsvinner vanligvis etter 10-14 dager.\n\n  - \u00c5rsaker til munnskold\n    \u00c5rsaken til munnskold er ukjent, men man tror at arv og milj\u00f8 spiller en rolle da enkelte familier er mer plaget enn andre. Hos de fleste finner man ingen underliggende \u00e5rsak.\n    **Mulige \u00e5rsaker:**\n      - Virusinfeksjon\n      - Lokale skader i munnen\n      - Stress\n      - Kroniske sykdommer som Crohns sykdom, ulcer\u00f8s kolitt og c\u00f8liaki\n      - Mangel p\u00e5 jern, folsyre og vitamin B12\n  - Egenbehandling ved munnskold \n    Det finnes ingen legemidler som kan helbrede munnskold. Egenbehandling kan hjelpe mye ved \u00e5 lindre smertene.\n    **Gode r\u00e5d ved munnskold**\n      - God munnhygiene er viktig ved s\u00e5r i munnen. Hvis det er for smertefullt \u00e5 pusse tennene kan man skylle munnen med en munnskyllev\u00e6ske som inneholder klorheksidin (Corsodyl eller Flux Klorhexidin) 2 ganger daglig i en periode. Slike produkter virker bakterie- og soppdrepende.\u00a0\n      - Puss tennene med en myk tannb\u00f8rste som ikke skader tannkj\u00f8ttet.\n      - V\u00e6r forsiktig med \u00e5 drikke sure drikker som kan irritere, for eksempel appelsinjuice og brus med mye kullsyre.\n      - Bruk fluortannkrem som ikke inneholder s\u00e5pestoffet natriumlaurylsulfat. Slike tannkremer skummer ikke som vanlig tannkrem, noe som kan v\u00e6re litt uvant til \u00e5 begynne med.\u00a0\n      - Det fins produkter som kan hjelpe ved \u00e5 lindre smerter. Eksempler p\u00e5 dette er Nycodent\u00a0Aloclair, Oralmedic og Gum Gengigel. Disse virker ved \u00e5 legge seg som en beskyttende hinne over s\u00e5ret, nesten som et plaster. Dette hindrer de \u00e5pne nerveendene is \u00e5ret fra \u00e5 bli overstimulert. Oralmedic og Gum Gengigel inneholder ogs\u00e5 stoffer (svovelsyre i Oralmedic og hyaluronsyre i Gum Gengigel) som kan hjelpe med \u00e5 forkorte varigheten av plagene.\n  - N\u00e5r b\u00f8r du kontakte tannlege eller lege? \n      - Hvis tannkj\u00f8ttet er kraftig betent og gj\u00f8r vondt.\n      - Hvis du har tilbakevendende problemer med munnskold.\n      - Hvis du har problemer med \u00e5 spise p\u00e5 grunn av\u00a0store smerter. Dette er spesielt viktig hos barn med plager.\n      - Dersom egenbehandling ikke gir god nok effekt. Det finnes reseptpliktige legemidler som kan pr\u00f8ves for \u00e5 enten dempe smertene og/eller betennelser i munnhulen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78c19d3b-e1a1-4473-b4e0-b71c36449aff"}
+{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2010/12/om-rompevarmer-og-nissekjole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:32Z", "text": "## fredag 10. desember 2010\n\n### om rompevarmer og nissekjole\n\n  \nHer er en av de sm\u00e5 rompevarmerne\\!  \nHeklet raskt og enkelt p\u00e5 heklen\u00e5l nr 6 og garn:iglo, reint ullgarn fra trysilgarn(lukter skikkelig sau- jammen noe sjarm med det\\!)  \nRompevarmer.....ja det trengs i disse kalde vintertider\\! Kalde trestoler....fryyyyys-med disse luner det godt\\!  \nJeg er veldig glad i hekling med tykt garn og pinne,spesielt i ull\\!s\u00e5 her i hus blir det hekla juletreteppe i\u00e5r\\! Bilder kommer\\! Pr\u00f8v du ogs\u00e5\\! Kjempe moro\\! Fine som duk ogs\u00e5\\! Og gulvteppe.......etc;)Bare \u00e5 hekle og hekle:  \n::legg opp 5 luftmasker og sett sammen maskene til en ring med ei kjedemaske(og ta med den l\u00f8se tr\u00e5den,s\u00e5 slipper du \u00e5 feste den senere- godt for alt som er gjort\\!\\!)  \n::deretter hekler du 1 eller 2 fastmasker i hver luftmaske i s\u00e5 mange omganger som du \u00f8nsker,alt etter hvor stort teppet skal v\u00e6re-alts\u00e5.rundt og rundt og rundt...........legg det ned p\u00e5 gulvet innimellom slik at du ser at det ikke blir for buete den ene eller andre veien(sk\u00e5l eller kurv er fint det ogs\u00e5 alts\u00e5,men ikke hvis du skal ha et teppe eller brikke;)  \nJeg har heklet gjennom halve maska,slik at da f\u00e5r en fine sirkler i tillegg i m\u00f8nsteret-bare for moro;)  \n::avslutt med 4-6 kjedemasker,da f\u00e5r du en rund avslutning og fest denne tr\u00e5den\\!  \n::Ferdig\\! fint og enkelt-ikke sant??  \n  \n  \n  \n  \n  \nDet har v\u00e6rt turnavslutning for Aurora,og det var moro\\!s\u00e5 mange s\u00f8te nisseuner som danset av glede\\!\\!  \nHadde sydd en r\u00f8d alternativ nissekjole til henne,men etterhvert som det n\u00e6rmet seg,sa hun klart fra at hun skulle ha skikkelig skikkeelig nissedansekjole\\!\\!\\!\\!  \nS\u00e5 jeg m\u00e5tte bare b\u00f8ye meg her\\! Og hun ble hoppenede glad for den,i lik nissekjole som maaaange andre p\u00e5 turnen\\! merker det begynner \u00e5 bli vanskeligere \u00e5 bestemme over henne ja.......hun er ikke alltid like glad for mamma sine hjemmesnekra kl\u00e6r som f\u00f8r. Men s\u00e5nn er det vel det skal v\u00e6re. Noe m\u00e5 man da f\u00e5 velge selv n\u00e5r man er 4 og 1/2 \u00e5r gammel?  \nEmmeline derimot var superforn\u00f8yd med \u00e5 kunne overta den hjemmesnekra kjolen og v\u00e6re med p\u00e5 turnavslutninga\\!\\!  \n  \n  \n  \n  \nDen s\u00f8te og spisende guttenissen p\u00e5 bildet er fetter August som ble med oss p\u00e5 avsluttninga;)\n\n09:54              \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEple sa...\n\nDette skal jeg jammen pr\u00f8ve meg p\u00e5. Takk for god og forst\u00e5elig oppskrift (Ihvertfall forst\u00e5elig s\u00e5 langt- h\u00e5per jeg f\u00f8lger med ogs\u00e5 n\u00e5r jeg sitter med n\u00e5len og tr\u00e5den klar..)  \n  \nJeg er hekle-nybegynner og synes det er veldig g\u00f8yt\\!\\! :-)\n\n 10. desember 2010 kl. 12:39    \n\n\n\n\n\nEple sa...\nN\u00e5 har jeg bladd litt mer i bloggen din- og herre\\!\\!\\! -s\u00e5 mye fint du lager\\!\\! .-)  \n  \nFantastisk\\! (Og bra navn. Min datter har en lilla orkid\u00e8 p\u00e5 rommet sin som hun har d\u00f8pt LilleLilla, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg allerede litt husvarm her ;-))\n\n 10. desember 2010 kl. 12:45    \n\n\n\n\nrenate sa...\n\nS\u00e5 enkelt og s\u00e5 fint\\!\\!\\! Det vil jeg pr\u00f8ve. Skal p\u00e5 tre nattevakter gjennom helgen s\u00e5 kanskje jeg f\u00e5r litt tid da:) Ha en god helg:)\n\n 10. desember 2010 kl. 12:49    \n\n## h\u00f8stmarked\\!\n\n  \n    \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n    \n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "656e9aa9-e62a-40bc-9f5e-bfe02d61e41e"}
+{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2008/12/for-ein-strlande-morgon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:41Z", "text": "\n\n## tirsdag, desember 02, 2008\n\n\u00c5, for ein str\u00e5lande morgon...  \n  \nDesember viser seg fr\u00e5 si aller beste side, med frost, is p\u00e5 fjorden, gneistrande kvite fjelltoppar og djupbl\u00e5 morgonhimmel.  \n  \nDecember shows it's best side, with frost, ice on the fjord, sparkling white mountains and a deep blue morning sky.  \n  \nEg har vore ute p\u00e5 v\u00e5r vanlege morgontur, med Minsten i meitai med bereomslag og sj\u00f8lvsagt med gode broddar p\u00e5 f\u00f8tene. T\u00f8r ikkje anna n\u00e5r isen ligg p\u00e5 gangvegen. Det er vidunderleg \u00e5 ha ein sovande baby p\u00e5 magen og h\u00f8yre dei forn\u00f8gde grynte- og snorkelydane blande seg med knasinga av f\u00f8tene mine p\u00e5 kald vinterveg\\! Eg er priviligert\\!  \n  \nWe have been outside on our usual morning walk to school and kindergarden. I carried our baby in the meitai with cover, and of course these (what are they called in English?) on my feet, since there's ice on the roads. It is wonderful carrying a sleeping baby, listening to the sweet sleeping sounds mixed with the \"crunch\" of my feet against the cold winter roads. I'm so privileged\\!   \n  \nDet kjem til \u00e5 verte ein fin dag\\!  \n  \nIt is going to be a nice day\\!\n\n#### 14 kommentarer:\n\n1.  \n    \\*Marie\\*9:57 a.m.\n    \n2.  \n    \n    \\~\u2665\\~bagateller\\~\u2665\\~12:37 p.m.\n    \n    Vart ein nydeleg dag i dag her p\u00e5 vestlandet, berre \u00e5 nyte:-) Nydelege bilder, og det b\u00e6reomslaget var kjempesmart da, litt anneleis enn da eg fekk mine to, for 12 og 16 \u00e5r sidan... da var det babybj\u00f8rn b\u00e6rsele i rosa og kvitt, striper og prikkar s\u00e5 for s\u00e5 vidt rimeleg inn etter dagens motar.\n    \n3.  \n    \n    Anna Lisa12:39 p.m.\n    \n    Det er ein str\u00e5lande dag her ogs\u00e5... vi bor jo ikkje lange veien fra kvarnadre tror eg :) Sola pyntar kj\u00f8kkenet mitt akkurat n\u00e5, og eg kan sj\u00e5 skyggen fr\u00e5 sm\u00e5fuglane n\u00e5r dei kjem og nappar i litt formiddagsmat :) Koselig\\!  \n    Nydelige bilder du har tatt. Kos deg med advent\\!  \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    willywagtail12:44 p.m.\n    \n    O to have little babies again\\! Your are privileged but it is especially wonderful that you appreciate it. Cherrie\n    \n5.  \n    \n    hvorfor ikke...2:01 p.m.\n    \n    Nydelig...vakkert\\!\n    \n    Anonym6:10 p.m.\n    \n    Godt \u00e5 h\u00f8yre du hadde broddar  \n    p\u00e5 :-)  \n    Den bl\u00e5timen m\u00e5 nytast.  \n    mvh sig\n    \n    Synn\u00f8ve6:32 p.m.\n    \n    \u00c5 s\u00e5 fine bilder, tatt i et herlig v\u00e6r hos dere... :) Her var det jo skikkelig v\u00e5rstemning, men endelig i g\u00e5r kom de f\u00f8rste sn\u00f8fnuggene dalende ned, hurra\\! Ikke s\u00e5 mye sn\u00f8, men den ligger enda da :) Ha en herlig kveld\\! Synn\u00f8ve\n    \n8.  \n    \n    Maria / Fr\u00f8ken Fryd6:51 p.m.\n    \n    Hvor er det smukt :-)  \n      \n    B\u00e5de billederne, og din tekst. det lyder bare s\u00e5 dejligt med morgen vandretur med den lille h\u00e6ngende p\u00e5 maven, det f\u00e5r mig til at mindes.  \n      \n    maria.\n    \n9.  \n    \n    Guro9:59 p.m.\n    \n    H\u00f8res ut som at du koser deg\\!  \n    Gratulerer med omtale p\u00e5 decor8 :O)\n    \n10. \n    \n    Miamor8:03 a.m.\n    \n    H\u00f8res ut som du koser deg p\u00e5 morgentur..s\u00e5 bra at v\u00e6ret har v\u00e6rt s\u00e5 nydelig\\!\\! Har kontordag i dag..men m\u00e5 g\u00e5 meg en luftetur innimellom....Lurt med brodder ja..og har du sydd meitaien sj\u00f8l?? har en mistanke om at du ikke bor s\u00e5 langt unna svigers, men det kan du f\u00e5 ha for deg sj\u00f8l..blir s\u00e5 nyskjerrig p\u00e5 bloggvennene mine jeg...Ja.ja det f\u00e5r jeg leve med\\!\\! ha en velsigna dag du og lillegutt\\!\\!\\!\n    \n11. \n    \n    ENGEL11:39 a.m.\n    \n    \u00e5\u00e5\\!kor koselig\\!\n    \n12. \n    \n    Jeanette Lunde11:44 a.m.\n    \n    Gratulerer med bilder og link p\u00e5 decor8\\! S\u00e5 g\u00f8y \u00dc\n    \n13. \n    \n    Duften av erteblomster-Vibeke6:48 p.m.\n    \n    Vakkert\\!  \n      \n    Hvordan g\u00e5r det med \"uttestingen\" av svibler?Her g\u00e5r det fint :o)  \n      \n    Vibeke\n    \n14. \n    \n    smileull8:46 p.m.\n    \n    Det h\u00f8yrdest verkeleg ut som ein fin dag, ja :-) Herleg\\!\n    \n## Om meg\n\n\n\nHaust\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0896aa0e-f991-4787-b2c0-966ce3ee2d34"}
+{"url": "http://www.finnalle.no/fort%C3%B8yningsb%C3%A5tene_dan_r%C3%B8berg/46678533859.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:04Z", "text": "<p>Fort\u00f8yningsb\u00e5tene Dan R\u00f8berg driver med <strong>fort\u00f8yning</strong> av alle slags fart\u00f8y, men prim\u00e6rt tankb\u00e5ter / <strong>b\u00e5ter</strong> for nasjonalt store selskape (Statoil, Norske Shell, Bunker oil og Exxon Mobile) \u2013 der kaien er mye mindre enn b\u00e5ten. Vi holder til i <strong>Troms\u00f8</strong>, og har to <strong>fort\u00f8yningsb\u00e5ter</strong> tilgjengelig. Fort\u00f8yningsb\u00e5tene Dan R\u00f8berg kan ogs\u00e5 utf\u00f8re <strong>vakthold</strong> fra <strong>sj\u00f8en</strong> med b\u00e5t, samt sm\u00e5sleping av lette <strong>lektere</strong> og mindre <strong>b\u00e5ter</strong>. P\u00e5 foresp\u00f8rsel leier vi ut arbeidskraft. For oss er HMS veldig viktig, og alle som er med p\u00e5 fort\u00f8yningsoppdragene har verneutstyr / sikkerhetsutstyr \u2013 og dette brukes \u00e5ret rundt. Vi har ogs\u00e5 f\u00f8rstehjelpsutstyr og alle som jobber for oss har b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ve. Fort\u00f8yningsb\u00e5tene Dan R\u00f8berg er godt kjent i n\u00e6romr\u00e5det, og dette er en stor fordel for oss.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85c4912b-5543-4f28-9488-a34f6d3b3f90"}
+{"url": "http://litteraturivestfold.origo.no/?ref=checkpoint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:47Z", "text": "Hubro flyr videre fra Sandefjord, men p\u00e5 fredag arrangerer den store fuglen et stort loppemarked i lokalene p\u00e5 Kurbadet. Det meste som h\u00f8rer til et kulturhus og en kulturcafe er p\u00e5 salgslisten, og billig er det. Samtidig inviterer Hubro alle musikere og kunstnere til \u00e5 delta med sin kunst.\n<p>Helgen 28 \u2013 30 juni blir det for f\u00f8rste gang arrangert Litteraturfestival i sommerbyen Stavern. Fire av Norges mest kjente mannlige forfattere er invitert, og for elskere av litteratur, krim og sj\u00f8 vil det garantert bli en hyggelig helg. Det blir bokbad, quiz, konsert og mye mer. Og blir det vellykket og bes\u00f8ket bra, s\u00e5 blir det kanskje en \u00e5rlig tradisjon?</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d971b193-6e72-4c62-9a9f-2c0dd20756ac"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Gard-setter-dorene-pa-vidt-gap-110994b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:18Z", "text": "# G\u00e5rd setter d\u00f8rene p\u00e5 vidt gap\n\nP\u00e5 Vistnes-tunet i Randaberg er det Elna Hana som regjerer, med g\u00e5s i fanget og en sjalu geitebukk i fj\u00f8set. I mai \u00e5pner Vistnes-tunet for tilfeldig bes\u00f8kende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ca8730f-dcae-4ced-815c-475857d029e2"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2017/02/16/chilifroene-er-i-jorda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:11Z", "text": "## Chilifr\u00f8ene er i\u00a0jorda\n\nPosted on February 16, 2017 by perogkari \n\nSn\u00f8slaps ligger i hagen, og det er lite som haster. Men det er greit \u00e5 f\u00e5 chilifr\u00f8ene i jorda, for de bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 vokse seg til kraftige planter. Noen hagevenner var i gang tidlig i januar, men uten vekstlys synes jeg det er greit \u00e5 vente til sola kryper litt h\u00f8yere over skogkanten.\n\nDe fleste sortene jeg har s\u00e5dd, er fr\u00f8rester som var igjen i fjor\u00e5rets poser. Noen fr\u00f8 er fra selvdyrket chili, og n\u00e5 anger jeg p\u00e5 at jeg ikke har noen fra den s\u00f8te typen. Dette ble h\u00f8stens favoritt, og alle forsvant rask i grytene.\n\nSm\u00e5pottene er n\u00e5 satt til spiring i vinduskarmen i stua. Der har de undervarme og en temperatur p\u00e5 i overkant av 20 grader. N\u00e5r sm\u00e5plantene viser seg, m\u00e5 de settes noe kj\u00f8ligere. I fjor lykkes vi med chilidyrking b\u00e5de i drivhuset og p\u00e5 terrassen, s\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 vente. Noen restefr\u00f8 av aubergin og fenikkel er ogs\u00e5 kommer i jorda, s\u00e5 da er vi igang.\n\nKari K.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "235b689e-dd24-41f9-819c-57ee86d97325"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/new-yorks-tempel-for-tequila/170514", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:34Z", "text": "# New Yorks tempel for tequila\n\nAlt New Yorks mestermiksolog Phil Ward r\u00f8rer ved blir til gull, og den nye tequilabaren Mayahuel er intet unntak. Her hylles de gylne dr\u00e5pene som seg h\u00f8r og b\u00f8r, til \u00e6re for aztekergudinnen som har gitt navn til baren og uten en frozen margarita eller sombrero i sikte.\n\n  - 6\\. mars 2013 - 14:45\n\nFor Phil Ward ble de l\u00e6reboksperfekte cocktailene han skapte p\u00e5 suksessrestauranten Death & Co ikke lenger tilstrekkelig utfordrende. Det uoppdagete, uutforskete og misforst\u00e5tte var mer hans stil, og n\u00e5 bryter han helt ny mark med New Yorks f\u00f8rste rene tequilabar Mayahuel. Her gjenoppfinner han cocktailen ved hjelp av tequila og mezcal.\n\n\n\nI et rufsete kvartal i hjertet av East Village, tidligere mest kjent for billige indiske \u00abgatekj\u00f8kken\u00bb med overivrige innkastere og hvor folk drakk blinkende drinker, l\u00f8fter Mayahuel tequilaen til et n\u00e6rmest spirituelt niv\u00e5. Phil \u00f8nsker \u00e5 gi denne noe beryktete drikken en velfortjent make-over ved \u00e5 vise verden dens sanne potensial. Mulighetene synes uendelige, han bruker de smaksrike dr\u00e5pene i punch, sangria, te og et dusin andre cocktails.\n\n#### Spirituell atmosf\u00e6re\n\n\u2013 Shots er for amat\u00f8rer, tequilaen skal nippes til med den respekten den fortjener. Ideen til Mayahuel oppstod da vi diskuterte v\u00e5r cocktailmeny p\u00e5 Death & Co. Til Death & Co kom de virkelige kjennerne, folk som kunne sine cocktails. De fleste kveldene var en firedel av drinkene som ble bestilt tequilabaserte, men i menyen utgjorde de bare 5-10 prosent. Vi syntes derfor at det skulle v\u00e6re interessant \u00e5 gj\u00f8re en rendyrket tequilabar, forklarer Phil.\n\n**Les mer om tequila**\n\nOm Death & Co var en \u00f8velse i hvordan man gj\u00f8r klassiske cocktails enda mer perfekte, s\u00e5 er Mayahuel en oppvisning i seri\u00f8s brennevinsspiritualitet, der fokuset ligger p\u00e5 tequila. Lokalet f\u00f8les nesten som et tempel med kirkebenker, bekjennelsesb\u00e5ser og fargete glassvinduer, alt badet i det varme skinnet av levende lys.\n\n\n\nLokalet best\u00e5r av to deler, en bar i den underetasjen som er proppet med detaljer og mer intim, mens loungen i etasjen over er m\u00f8rk og fantasieggende med romslige l\u00e6rlenestoler og r\u00f8de lamper.\n\nMayahuel kan rett og slett sies \u00e5 v\u00e6re et alter til tequilaens \u00e6re og til dens lilles\u00f8ster, mezcal (som betyr agavebrennevin). Mezcal lages ofte p\u00e5 andre agavesorter enn tequila og har en litt r\u00f8ffere smak, med tydelig brent karakter.\n\n\u2013 Mezcal har lenge slitt med et d\u00e5rlig rykte og mange assosierer den med flaskene som inneholder en mark. Men det er bare en myte, i f\u00f8lge Phil. \u2013 Det er det reneste nonsens og skal stamme fra en amerikansk markedsf\u00f8ringskampanje fra 1940-tallet. Det hender imidlertid at en og annen produsent tilsetter en larve i flaskene sine.\n\n#### Magiske resultater\n\nPhil mener imidlertid at mezcal har en kompleksitet man ikke finner i tequila.\n\n\u2013 Mezcal er litt saltere, tequila er litt s\u00f8tere. Mezcalen er dessuten litt mer trepreget, man kjenner igjen \u00e5rene av fatlagring. Og ikke minst jordsmonnet, p\u00e5peker Phil.\n\nMen den r\u00f8ykaktige karakteren kan v\u00e6re vanskelig for enkelte \u00e5 venne seg til.\n\n\u2013 Det er noe man m\u00e5 l\u00e6re folk \u00e5 drikke. Som med mange andre alkoholsorter er den beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re folk \u00e5 drikke mezcal p\u00e5 gjennom cocktails. Slik f\u00e5r du bare en hint av den, forklarer han.\n\n\u2013 Hvilke er de mest popul\u00e6re cocktailene?\n\n\u2013 To av favorittene er La Vida Rosa, en jordb\u00e6rtequila med smak av rose, og Watermelon Sugar, laget av frisk vannmelon og lime. \u00c5rsaken til at de er s\u00e5 popul\u00e6re, er nok at de er fruktbaserte eller i alle fall oppleves som mer fruktige, og dermed er de mer lettilgjengelige. Men en cocktail som er kompleks og likevel selger mye er Slight Detour, basert p\u00e5 jalepe\u00f1o-smakssatt tequila, mezcal, reposado tequila og mole-bitters. Den er definitivt med p\u00e5 v\u00e5r topp fem-liste, sier Phil.\n\n\n\nFor 13 dollar per cocktail tilbyr Mayahuel agavebrennevin slik du aldri har smakt den f\u00f8r, med eplesider, kanelbark, sitron og Peychaud bitters, blandet med granateple, melasse og lime (Whoopsy Daisy) eller r\u00f8rt med jordb\u00e6r og hylleblomst til en sangria.\n\nDet Phil f\u00e5r til med sin tequila er den reneste magi, fra myk s\u00f8dme i Whoopsy Daisy som f\u00e5r deg til \u00e5 dr\u00f8mme om late feriedager p\u00e5 stranden i Cancun, til kryddersterk smaksfylde i Slight Detour.\n\n#### Et eksperiment\n\nMen den mest overraskende kreasjonen er nok Loop Tonic, et lykkelig ekteskap mellom blanco tequila, gr\u00f8nn chartreuse, vermut og selleribitters. Den er skarp og oppfriskende og et utmerket eksempel p\u00e5 det uventete tilbudet hos Mayahuel.\n\nCocktailmenyen er et friskt pust p\u00e5 en barscene som i stor grad har g\u00e5tt p\u00e5 en whiskydiett de siste \u00e5rene. P\u00e5 Mayahuel har til og med de mer fruktige drinkene en t\u00f8ff twist. For \u00e5 drikke den forf\u00f8rende rosa og sukkers\u00f8te Watermelon Sugar m\u00e5 du presse leppene dine mot en rand av salt og cayenne p\u00e5 glasset. Et coolt gr\u00f8nt innslag med navn Pilot Punch er et oppfriskende glass med lime, agurk og blanco tequila med mynte. Den starter uskyldig nok, helt til den begynner \u00e5 \u00abbrenne\u00bb i munnen og du forst\u00e5r at den ogs\u00e5 inneholder litt jalape\u00f1o.\n\nPhil er glad i de gr\u00f8nnsaksaktige agavebrennevinssmakene og pakker dem inn i lag av r\u00f8yk, krydder og bitterhet. Tequilaen i den fantastiske drinken Git Ur Lapsang Souchong er infusert med r\u00f8ykt te og toppet av tamarind-soda.\n\n\u2013 Jeg ser p\u00e5 Mayahuel som et eksperiment der jeg kan ta cocktailkulturen i en helt ny retning, forklarer han entusiastisk og legger til:\n\n\n\n\u2013 Jeg l\u00e6rte meg hvordan man laget drinker fra de klassiske cocktailb\u00f8kene. Der finner du ingen tequilaoppskrifter ettersom de fleste b\u00f8kene ble laget f\u00f8r forbudstiden og tequila f\u00f8rst kom til USA p\u00e5 1950-tallet. Det heter seg at med whisky og gin er alt allerede gjort, og det finnes en del sannhet i det. Som bartender f\u00f8les det veldig inspirerende \u00e5 eksperimentere med tequiladrinker.\n\n#### Vil vise sannheten\n\n\u2013 Tequilaen er innovativ og \u2026.fantastisk god. Dessuten er det bare de siste ti\u00e5rene at tequila er blitt et gjennomf\u00f8rt kvalitetsbrennevin. De f\u00f8rste sortene som kom p\u00e5 markedet p\u00e5 1950-tallet var s\u00f8ppel siden import\u00f8rene visste at man kunne selge hva som helst p\u00e5 et marked som ikke kunne f\u00e5 nok sprit. Frem til ganske nylig har Jos\u00e9 Cuervo dominert markedet, og den er ikke en gang en 100 prosent bl\u00e5 agave tequila. S\u00e5 det er ikke rart at tequila er et misforst\u00e5tt brennevin. Jeg tenkte en stund p\u00e5 \u00e5 kalle baren La Verdad \u2013 sannheten, ettersom tequila og mezcal er s\u00e5 underkjent, og at vi er her for \u00e5 l\u00e6re folk.\n\n**Se Ap\u00e9ritifs test av tequila**\n\nMen det ble ikke La Verdad, derimot fikk Manhattans hotteste barkonsept navn etter den aztekiske gudinnen Mayahuel. P\u00e5 hennes grav vokste den f\u00f8rste agaveplanten i f\u00f8lge legenden. Formodentlig kunne ikke en gang \u00abtequilagudinnen\u00bb forutse hva Phil Ward skulle komme til \u00e5 gj\u00f8re med hennes gylne dr\u00e5per.\n\nFoto: Mayahuel\n\n**Se tequiladrinker i Ap\u00e9ritifs bartender**\n\n## Greta Garbo\n\n#### Antall porsjoner\n\n1\n\n#### Ingredienser\n\n3 cl reposado Herradura Reposado Tequila\n\n2,25 cl Cherry Heering\n\n\n1,5 cl mezcal (f.eks. Del Maguey Vida)\n\n1,5 cl friskpresset limejuice\n\n0,75 cl agavenektar\n\n2 d\u00e6sjer Fee Brothers Whiskey Barrel-Aged Bitters\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nFyll en cocktailshaker halvveis opp med is.\n\nTilsett tequilaen, Cherry Heering, mezcal, limejuicen, agavenektaren og bitters.\n\nShake hardt i 30 sekunder, hell over i martiniglass.\n\nSendt inn av Mayahuel, New York\n\nFoto: Marith Brithsdatter\n\n#### Vurder oppskriften\n\n## Sangrita\n\n#### Antall porsjoner\n\n1\n\n#### Ingredienser\n\n1 dl tomatjuice\n\n\u00bd dl friskpresset limejuice\n\n\u00bd dl friskpresset appelsinjuice\n\nen klype salt\n\nTabasco eller annen sterk saus\n\n4 - 6 cl tequila\n\nIs\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nBland alt utenom tequilaen og sett kaldt.\n\nVed servering helles tequilaen i ett glass og sangritaen i et annet.\n\nSangrita betyr \u00ablite blod\u00bb og denne klassikeren har akkurat denne fargen. Den fungerer som en s\u00e5kalt chaser.\n\nDu tar en slurk tequila, deretter en slurk sangrita og s\u00e5 lar du den s\u00f8t-sure smaken rense smaksl\u00f8kene slik at du er klar for neste runde.\n\n**Flere drinker med tequila**\n\n**R\u00e5vare:**\n\n**Dette er de beste tequilaene p\u00e5 Vinmonopolet**\n\nSendt inn av Mayahuel\n\nFoto: Marith Brithsdatter\n\n\n## Mayahuel\n\n#### Antall porsjoner\n\n1\n\n#### Ingredienser\n\n4,5 cl Herradura Reposado Tequila\n\n1,5 cl Domaine de Canton\n\n2,25 cl friskpresset appelsinjuice\n\n1,5 cl friskpresset limejuice\n\n2,25 cl agavedrikk (1 del agavenektar, 1 del vann)\n\n6-8 mynteblader\n\nEn d\u00e6sj Angostura Orange Bitters\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nFyll en cocktailshaker halvveis opp med is.\n\nTilsett tequilaen, Domaine de Canton, limejuicen, agavenektaren, appelsinjuicen og bitters.\n\nShake kraftig i ca 30 sekunder, hell over glass med knust is. Pynt med mynteblader.\n\nSendt inn av Mayahuel\n\nFoto: Marith Brithsdatter\n\n#### Vurder oppskriften\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e8926e0-08dc-4c41-8354-f26a88ddd0a5"}
+{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2010_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:27Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 20. juni 2010\n\n### ny bildevegg\n\nEtter flere dagers innev\u00e6r m\u00e5tte jeg bare endre litt her hjemme. Kan jo bli deprimert av mindre... Har tenkt ei stund p\u00e5 en slik bildevegg men har ikke helt greid \u00e5 bestemme meg hvor jeg skulle ha den. Har pr\u00f8vd \u00e5 lage bildevegg i gangen, men den ble ikke helt.... Der har vi villmarkspanel, hadde det v\u00e6rt opp til meg kunne jeg helt klart ha revet det ned og hatt glatte vegger der... men det var vist ikke opp til meg det\\! \u00a0heheh... Men i g\u00e5r kom en lys tanke streifende forbi. Flytte kommoden som\u00a0ble funnet p\u00e5 et pinstib\u00e5let n\u00e5r jeg var p\u00e5 sykkeltur, til sofaveggen. \u00c5 her ser dere resultatet. Kommoden ble malt hvit i fjor, den kommer nok til \u00e5 forbli i huset den kommoden, skuffene er trege, men den er s\u00e5 vakker at den fortjener plassen sin. Bildene er flere \u00e5rs oppsamling og lampen fra Ikea. F\u00f8rste skoene til Erik har ogs\u00e5 f\u00e5tt plass. Et skuterskilt er ogs\u00e5 dekorativt, syns n\u00e5 jeg da...:)  \n\n  \n\n\n\nI g\u00e5r kom ogs\u00e5 ei rund pute som ble bestilt fra Nina i paradis. Den ligger forel\u00f8big p\u00e5 puffen som egentlig h\u00f8rer med sofaen. Et teppe fra Obs gj\u00f8r puffen hvit og fin istede for gr\u00e5/bl\u00e5/svart. S\u00e5 plutselig ble det nesten et nytt m\u00f8bel.\u00a0\n\n  \n14:41    8 kommentarer:        \n\n Etiketter: I heimen, Interi\u00f8r privat \n## onsdag 16. juni 2010\n\n### ... hageliv\n\n\n\n  \n\n\n\n  \n  \n  \nHer kommer noen hagebilder og utebilder. Ja vi er steingal og det er tungt arbeid, men utrolig morsomt ogs\u00e5 n\u00e5r en f\u00f8ler en f\u00e5r det til. Fuglehytta bygges planke for planke, n\u00e5 er det utvidet med et lite skjulested oppe p\u00e5 taket med en s\u00f8t stige for \u00e5 komme opp. Var ikke den s\u00f8t, nesten s\u00e5 jeg m\u00e5 sp\u00f8rre s\u00f8nnen om han ikke vil lage en til sin mor ogs\u00e5...\\!\u00a0\n\n23:57    4 kommentarer:        \n Etiketter: hage og utemilj\u00f8 \n\n## mandag 14. juni 2010\n\n\n\n  \n  \n... hehe bare et nytt klesmerke som ser utrolig fint ut, Culture, ser utrolig flott ut og virker som det er flotte priser ogs\u00e5 i forhold til mye av de merkene jeg har kj\u00f8pt til n\u00e5. Det liker vi\\! Jeps :) M\u00e5 innom \u00e5 se p\u00e5 dette merket en dag, blir spennende til meg ja\\! Ha en flott kveld da jenter OG gutter (er vel ikke mange av dem innom her) :)))))))\n\nTina  kl. \n## fredag 11. juni 2010\n\n### Stauder\n\n\n\n  \nJuhu, det har v\u00e6rt sneven av sommer her, s\u00e5 utrolig deilig\\! Her i Tr\u00f8ndelag skulle det v\u00e6rt en lov som sier stopp jobbingen og nyt dagen\\! Tror ikke arbeidsgiverne blir s\u00e5 hardt rammet... hihi\\!\n\n  \nDerfor kl\u00f8dde det litt ekstra i fingrene s\u00e5 frua m\u00e5tte plante noen stauder som jeg h\u00e5per kommer igjen til neste \u00e5r. Rhododendroene mine kom igjen alle sammen gitt, ser ut som noen roser m\u00e5tte gi tapt, men de fleste berget\\! Har plantet en ny Klematis, etter som en annen gikk dukken etter den harde vinteren.\n\n  \nI dag hentet jeg en flott skrivepult som jeg fant p\u00e5 finn. Den er gammel og kommer fra en gruvedrift ikke langt fra oss. Den var utrolig fin, s\u00e5 m\u00e5 vel pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tatt noen bilder s\u00e5 dere f\u00e5r se, tenkte ha den p\u00e5 hytta\\! S\u00e5 ikke sikkert bilder kommer med det f\u00f8rste... hehe (bare 200 kr - latterlig billig)\n\n  \nI morgen skal minstedatteren spille fotballcup, s\u00e5 da stiller vi p\u00e5 sidelinja\\! Heia heia\\!\n\n Lagt inn av  \n22:54    1 kommentar:        \n\n## torsdag 3. juni 2010\n\n### Hvit krok I Uterom\n\n\n\n  \n\n\n\nMens jeg venter p\u00e5 at plena blir gr\u00f8nn over det hele, har jeg tatt noen bilder fra andre deler av hagen som er \u00a0mer bloggifiserbare. Jeg som elsker sommerblomster har enda ikke tatt av. Har egentlig bestemt meg for ikke \u00e5 gj\u00f8re det, men det vil vise seg hvor lenge det holder. S\u00e5 lenge sola er bort og temperaturen er under 10 er det ingen problem... men det holder vel hardt... Grunnen er at vi vil bruke en del helger og lengre perioder til hyttebygging, tror og h\u00e5per jeg, og da blir det bare mye jobb for min mor og vanne alle blomstene\\!  \n  \n\n\n\n\n\n  \nSammen med stillbenet som jeg la ut i g\u00e5r tok jeg ogs\u00e5 noen flere bilder i serien. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 legge dem ved siden av hverandre, pr\u00f8ver igjen s\u00e5 f\u00e5r vi se om jeg f\u00e5r det til. Tips mottas med takk\\! Snart helg folkens, herlig\\! Den gr\u00f8nne planten p\u00e5 klaffbordet i stuen heter Pilea Greyzy, til deg som lurer p\u00e5 det:)\n\n  \n\n\n  \nTina  kl. \n22:14    10 kommentarer:        \n## onsdag 2. juni 2010\n\n### Stillben - NIB\n\n  \n\n  \n\n  \nHiver meg med i NIB sin stillbenkonkurranse. M\u00e5tte inn \u00e5 google stillben... jeps s\u00e5 n\u00e5 har jeg en liten aning p\u00e5 hva dette er. \"En dekorert flate med nips p\u00e5\\!\" (vil jeg sidet) Det er vel slike bilder vi legger ut masse av, vi i denne bloggverden\\! Dette som gir oss id\u00e9er og inspirasjon\\! B\u00e5de close-up bilder og bilder p\u00e5 avstand\\! Ja dette kan vi vel... hihi :)\n\n23:03    8 kommentarer:        \n\n\n\n  - Tina  \n    S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway\n    Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n  - \n    \n    Hytteinspirasjon\n    \n    Vakkert sa du\\! Bare nyt... Foto: www.fri.dk\n\n  - \n    \n    ...sort lampe p\u00e5 veggen\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c4cf2ed-de0d-4f2e-b854-59b481b8084f"}
+{"url": "http://dalbarnepass.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:39Z", "text": "# Dal Barnepass\n\n  \n\n## Om g\u00e5rden\n\nBy Admin / On April 13, 2016\n\nG\u00e5rden v\u00e5r ligger i naturskj\u00f8nne omgivelser n\u00e6rt b\u00e5de skog og utmark. Her f\u00e5r barna oppleve naturen tett p\u00e5, og det er ofte vi kan se b\u00e5de hjort, r\u00e5dyr og rev utenfor hos oss.\n\n\n\nG\u00e5rden drives av to av ektemennene til oss s\u00f8stre, og de er ogs\u00e5 behjelpelige med barna om det skulle trenges. G\u00e5rden best\u00e5r av v\u00e5re fire hus, samt en stor driftsbygning, og en litt mindre l\u00e5ve/verksted, samt et lite h\u00f8nsehus p\u00e5 tunet. Driftsbygningen og verkstedet er utilgjengelig for barna og er avstengt p\u00e5 grunn av store maskineri etc. , men noen dager kan vi ta mindre grupper med inn i driftsbygningen for \u00e5 se hvordan ting fungerer. Da er det viktig at alle holder i h\u00e5nda til en voksen, og ikke r\u00f8rer noe uten \u00e5 ha f\u00e5tt lov f\u00f8rst. \n\n\u00a0\nP\u00e5 den ene siden av g\u00e5rden har vi en stor \u00e5ker hvor vi dyrker bygg, og p\u00e5 de andre tre sidene er det utmark hvor dyrene kan beite fritt. Dyrene vi har er hovedsakelig kyr og sau, men vi har ogs\u00e5 en liten minigris som heter Odin, som er veldig popul\u00e6r blant barna. Odin bor i den lille l\u00e5ven, og vi er ofte p\u00e5 bes\u00f8k til ham, og det er alltid noen som f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 gi ham mat. I tillegg til det har vi 5 h\u00f8ner som tripper fritt rundt p\u00e5 tunet, s\u00e5 i perioder kan barna v\u00e6re s\u00e5 heldige at de finnet et egg eller to i gresset. Barna vil derfor kunne v\u00e6re med \u00e5 se p\u00e5 b\u00e5de melking av ku og klipping av sau, noe de synes er veldig spennende. Etter \u00e5 ha sett hvor b\u00e5de melk og egg kommer fra s\u00e5 er det ekstra spennende \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 matlagingen. \n\n\u00a0\nP\u00e5 baksiden av de to nyeste husene s\u00e5 har vi laget en stor inngjerdet lekeplass for barna. Der kan de l\u00f8pe fritt og leke seg blant huskestativ og sandkasser. Der samles alle avdelingene for \u00e5 leke sammen, og der er vi ute hver dag. I tillegg s\u00e5 har vi et stort og fint tun der vi kan trille de minste barna i vogn, og g\u00e5 rundt \u00e5 se p\u00e5 dyrene. P\u00e5 tunet er det kun mennesker og h\u00f8ner som ferdes s\u00e5 det er stille og rolig. N\u00e5r det er p\u00e5 tide med en middagslur s\u00e5 foreg\u00e5r dette som oftest i vogn utend\u00f8rs s\u00e5 sant v\u00e6ret tillater det. Vi tror at frisk luft er det beste et barn kan f\u00e5. \n\n\u00a0\nVi g\u00e5r p\u00e5 turer i skogen sammen minst en gang i uka. Gjerne to om v\u00e6ret tillater. Vi har bygd en lavvo inni skogen og der leker vi sammen, synger sanger, tenner b\u00e5l og av og til griller vi. Vi l\u00e6rer om dyr og blomster og tr\u00e6r her inne, og finner spennende ting vi kan ta med oss tilbake til barnehagen for \u00e5 leke med. For eksempel s\u00e5 kan vi sanke kongler, og n\u00e5r vi kommer tilbake til avdelingen s\u00e5 kan vi lime de p\u00e5 et ark og lage en hel miniskog av kongler, eller vi kan lime p\u00e5 de \u00f8yne og ben og lage morsomme kongledyr. Det er masse man kan lage selv, og vi bruker mye tid p\u00e5 kreativt arbeid. Sjekk hva vi gj\u00f8r p\u00e5 en helt vanlig dag\n\n# Dal Barnepass\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6177b78-f3d4-41ae-9a38-845484c84fbe"}
+{"url": "https://youwish.no/steder/nord-trondelag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:28Z", "text": "# Opplevelser i Nord-Tr\u00f8ndelag\n\nLeter du etter en gave i Nord-Tr\u00f8ndelag? Mange leter etter morsomme ting \u00e5 gj\u00f8re i Nord-Tr\u00f8ndelag, her har vi samlet gavekort p\u00e5 opplevelser i Nord-Tr\u00f8ndelag slik at du enkelt kan finne en gave til den som har alt. Kj\u00f8p enkelt og raskt gavekort p\u00e5 en opplevelse i Nord-Tr\u00f8ndelag, skreddersy med en personlig hilsen og motta gavekortet p\u00e5 5 minutter. Vi har opplevelser som kan nytes alene eller sammen i godt selskap. Det finnes massevis av aktiviteter i Nord-Tr\u00f8ndelag, her har vi satt sammen noen du kan gi i gave. N\u00e5r du kj\u00f8per en opplevelsesgave hos YouWish.no er du sikker p\u00e5 mottaker f\u00e5r et minne for livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a6713b9-96de-4daf-a0b3-1d24dbc1bb50"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Uunngaelig-a-ta-seg-vann-over-hodet-393587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:22Z", "text": "# \\- Uunng\u00e5elig \u00e5 ta seg vann over hodet\n\n\\<forf\\>solveig Ruud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:48\n\nPublisert: 14.aug.2006 00:02\n\n  \n\nStatsr\u00e5d Hanssen skal reformere pensjonssystemet, endre utlendingsloven, fjerne fattigdom og f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret. - Han har tatt seg vann over hodet, antyder forgjengere.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDenne h\u00f8sten skal arbeids\u2014 og inkluderingsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen legge frem forslag til en rekke velferdsreformer, et nytt pensjonssystem, en plan mot fattigdom og en plan for integrering. Ved siden av alt dette skal han legge siste h\u00e5nd p\u00e5 eget departements budsjett: Han styrer rundt 230 milliarder kroner - en tredjedel av hele statsbudsjettet. Om ikke det var nok, skal han reformere utlendingsloven. Det arbeidet blir noe forsinket. Stortingsmeldingen om pensjonsreformen legges ogs\u00e5 frem etter opprinnelig skjema.\n\n## Et arbeidssluk\n\n. To tidligere statsr\u00e5der som har hatt ansvar for noen av de samme saksfeltene, mer enn antyder at Hanssen har for stort arbeidspress. De forst\u00e5r ikke at de r\u00f8dgr\u00f8nne tok sjansen p\u00e5 \u00e5 flytte hele ansvaret for asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikken over til et allerede stort og tungt departement.- Det er jeg kritisk til. Saksfeltet er et arbeidssluk, og det har vi sett har tatt mye tid, i alle fall utad, sier tidligere arbeids- og sosialminister Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten. - Samtidig forbereder, og i gangsetter, departementet store reformer, legger han til. - Innvandringsfeltet tok minst 50 prosent av min tid i departementet, opplyser eksstatsr\u00e5d Erna Solberg, som hadde ansvarsomr\u00e5det under seg i Kommunal- og regionaldepartementet. Hun opplyser at ogs\u00e5 forrige regjering vurderte \u00e5 sl\u00e5 dette saksfeltet sammen med velferdspolitikken, men lot v\u00e6re fordi omr\u00e5det var for stort.- Det er ogs\u00e5 et felt der det hele tiden oppst\u00e5r \"branner\". Det har vi sett - ikke minst i v\u00e5r, sier hun og p\u00e5peker at den type \"branner\" m\u00e5 holdes i av statsr\u00e5dene selv. - Feltet er mer arbeidsbelastende enn mange andre like betydningsfulle saksfelt - rett og slett p\u00e5 grunn av all medieoppmerksomheten og fordi s\u00e5pass mange andre samfunnsomr\u00e5der ber\u00f8rer integreringspolitikken, sier hun.\n\n## Vann over hodet\n\n. - Noe m\u00e5 skyves ned p\u00e5 dagsordenen n\u00e5r man har s\u00e5 tunge oppgaver som konkurrerer om oppmerksomheten. Nesten uansett hvor dyktig statsr\u00e5den er - og dagens statsr\u00e5d er meget dyktig - s\u00e5 blir det med en slik oppgaveportef\u00f8lje nesten uunng\u00e5elig \u00e5 ta seg vann over hodet, sier H\u00f8ybr\u00e5ten.- Mener du med det at han ikke f\u00e5r gitt store oppgaver nok oppmerksomhet?- Noe m\u00e5 bli skadelidende. Jeg synes fattigdomssatsingen er blitt skadelidende s\u00e5 langt - et tema regjeringspartiene kj\u00f8rte hardt p\u00e5 i valgkampen, sier han. H\u00f8ybr\u00e5ten tror den samlede velferdspolitikken hadde tjent p\u00e5 om innvandringspolitikken var langt til et annet departement. - Men, sier han: - Hvis en organiserer seg slik at en f\u00e5r d\u00e5rlige resultater, er det Regjeringens problem.\n\n\n\nB\u00e5de Erna Solberg og Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten frykter at viktige saker nedprioriteres fordi ansvarsomr\u00e5det til Bjarne H\u00e5kon Hanssen blir litt for stort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cc01bc5-14df-41b0-b89b-9e049c114348"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Loslater-siktet-mor-372271b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:17:30Z", "text": "# L\u00f8slater siktet mor\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:04\n\nPublisert: 22.des.2006 14:49\n\n  \n  - \n    \n     Kvinne la ut bilder av sin d\u00f8de s\u00f8nn p\u00e5 en minneside om ham.  FOTO: Faksimile \n\nMen politiet mener mistanken mot moren som er siktet for barnedrap, er styrket.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen barnedrapssiktede kvinnen (24) fra Hedmark l\u00f8slates fra varetekstfengsling fredag. Det har H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg sl\u00e5tt fast etter at politiet p\u00e5kj\u00e6rte\n\n\\- Ikke grunnlag for varetekt\n\nom at det ikke fantes grunnlag for \u00e5 holde kvinnen i varetekt. Dermed blir lagmannsrettens kjennelse st\u00e5ende. Domstolen er imidlertid enig med politiet at det foreligger skjellig grunn til mistanke.\n\n## Siktelsen opprettholdes\n\n\u2014 Politiet har kommet s\u00e5 langt i etterforskningen at det ikke foreligger fare for bevisforspillelse i saken, sier politiadvokat Barbro Marie R\u00f8kenes til Aftenposten.no. Hun p\u00e5peker at kvinnen fortsatt er siktet for drap og drapsfors\u00f8k p\u00e5 sine to barn. If\u00f8lge R\u00f8kenes har etterforskningen s\u00e5 langt har styrket siktelsen i saken. - Det er hovedsaklig etter avh\u00f8r av kvinnen vi mener siktelsen er styrket, sier R\u00f8kenes.\n\n## Flere avh\u00f8r\n\nHun \u00f8nsker imidlertid ikke kommentere hva som har kommet frem under avh\u00f8r av kvinnen, eller andre detaljer fra etterforskningen. - Politiet fortsetter etterforskningen videre. Vi skal blant annet foreta flere avh\u00f8r av den siktede og andre, sier R\u00f8kenes. Kvinnen ble\n\n\n\nS\u00f8nnen den 24 \u00e5r gamle kvinnen er siktet for \u00e5 ha drept, ligger gravlagt ved Ringsaker Kirke.\n\n\n\nIf\u00f8lge politiadvokat Barbro R\u00f8kenes sitter politiet p\u00e5 informasjon som styrker mistanken mot den siktede kvinnen. Her er hun i samtale med kvinnens forsvarer Magnulf Aurv\u00e5g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dbccdf4-74c0-4480-a8ed-26a65dffa2cc"}
+{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/bakst/scones-og-muffins/fakkelkake", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:39Z", "text": "# Tine Matsans\n\n# Br\u00f8dsmulesti\n\nBakst\n\n\n\n# Fakkelkake\n\n  - # Utf\u00f8relse\n    \n    Enkel\n  - # Tid\n    \n    45 min\n\nOppskrift p\u00e5 vakre cupcakes formet som sm\u00e5 fakler. Oppskriften er innsendt av Camilla Lindholm, og ble valgt ut som en av finalistene i kakekonkurransen til vinter-OL i Sotsji. Lag din egen fakkelstafett og kom i OL-stemning med disse s\u00f8te sm\u00e5kakene.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n# Cupcakes\n\n|        |                      |\n| ------ | -------------------- |\n| 100 g  | mykt TINE Meierism\u00f8r |\n| 2 dl   | sukker               |\n| 3 stk  | egg                  |\n| 2 ts   | bakepulver           |\n| 1 ts   | vaniljesukker        |\n| 4 dl   | hvetemel             |\n| 1 \u00bd dl | TINE Kremfl\u00f8te       |\n| 1 \u2155 dl | kokosmasse           |\n| 2 stk  | lime                 |\n\n# Fakkeltopping\n\n|        |                        |\n| ------ | ---------------------- |\n| 300 g  | TINE Kremgo'\u00ae Naturell |\n| 150 g  | melis                  |\n| 1 \u00bc dl | TINE Kremfl\u00f8te         |\n| 3 ts   | r\u00f8d konditorfarge      |\n| 3 ts   | gul konditorfarge      |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1.  Sett stekeovnen p\u00e5 175 \u00b0C. Pisk sammen sm\u00f8r og sukker til det blir luftig. R\u00f8r inn ett og ett egg, mens du pisker i mellom. R\u00f8r til skikkelig eggedosis mellom hver gang.\n2.  Bland sammen bakepulver, vaniljesukker og hvetemel i en annen bolle. Tilsett dette i eggedosisen sammen med kremfl\u00f8ten. R\u00f8r s\u00e5 alt er blandet, men pass p\u00e5 at du ikke r\u00f8rer for lenge.\n3.  Riv skallet fra to lime. Vend inn finrevet limeskall og kokos, i tillegg til saften fra \u00e9n lime.\n4.  Hell r\u00f8ren i muffinsformer. Ha gjerne formene i et muffinsbrett. Fyll formene 2/3 fulle og stek midt i ovnen i ca 15 min.\n5.  Avkj\u00f8l kakene f\u00f8r du pynter dem med krem.\n6.  Bland f\u00f8rst sammen kremost og melis. Tilsett kremfl\u00f8te og pisk til det er passe stivt.\n7.  Del kremen i to, og ha i en farge i hver av delene. Pynt hver kake med b\u00e5de r\u00f8d og gul krem.\n\n# Tips:\n\nBruk en ukokt spagetti (eller en trepinne) for \u00e5 se om koppkakene er ferdige. Stikk den i en av kakene, og er det ikke noe deig p\u00e5 den n\u00e5r du tar dem ut, s\u00e5 er de ferdig.\n\nHar du lyst til \u00e5 se flere av Camilla Lindholms oppskrifter, bes\u00f8k bloggen: http://bakegleder-camilla.blogspot.no/\n# Produkter i oppskriften\n\n# TINE Kremgo'\u00ae Naturell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "613422cd-0e89-4c72-b6a1-c91b7303c194"}
+{"url": "https://hotellkobenhavn.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:46Z", "text": "# Hotell i K\u00f8benhavn\n\n## Anbefalte hoteller og overnatting i K\u00f8benhavn\n\n# Richmond Hotel\n\nPosted by Vidar84\nSkal du reise til K\u00f8benhavn, og \u00f8nsker \u00e5 bo s\u00e5 sentralt som mulig med flere titalls attraksjoner og aktiviteter i umiddelbar n\u00e6rhet? Da burde du absolutt vurdere et opphold p\u00e5 Richmond Hotel. Det sentralliggende hotellet holder h\u00f8y standard, og befinner seg i den mest livlige delen av den danske hovedstaden. Hotellet kan bestilles p\u00e5 flere portaler inkludert hotellets egen hjemmeside:\u00a0http://www.profilhotels.dk/richmondhotel/, men ogs\u00e5 sammenligninsportaler som www.hotellkobenhavn.no\u00a0og\u00a0http://www.venere.com/no/hotell/koebenhavn/richmond-hotel/\n\nRichmond Hotel er et forholdsvis lite hotell, som har 127 rom til sine gjester. Alle rommene er utstyrt med moderne utstyr som flatskjerm (on-demand), h\u00e5rf\u00f8ner, aircondition og lignende, samtidig som tr\u00e5l\u00f8st internett er gratis for alle hotellets gjester. Rommene holder forholdsvis enkel standard, og dette er ikke noe designerhotell for deg som vil ha den helt unike opplevelsen. Derimot f\u00e5r man mye for pengene med et opphold her, med service i verdensklasse.\n\n## Attraktiv beliggenhet\n\nBeliggenheten er ogs\u00e5 attraktiv for unge par eller familier som \u00f8nsker \u00e5 se den livlige delen av K\u00f8benhavn. I umiddelbar n\u00e6rhet ligger nemlig utestedene p\u00e5 rekke og rad, og spesielle designerbutikker og etablerte kjeder ligger vegg i vegg langs kvartalene. For deg som kommer reisende med fly, vil du ogs\u00e5 sette pris p\u00e5 at lufthavnen utenfor K\u00f8benhavn kun befinner seg noen korte kilometer unna.\n\nDette vil ogs\u00e5 forretningsreisende sette pris p\u00e5, ettersom tog- eller bilturen fra Kastrup til hotellet kun tar dr\u00f8ye kvarteret. Richmond Hotel tilrettelegger for konferanser og kurs for bedrifter, i et dedikert m\u00f8telokale som kan romme alt fra 2 til hele 120 personer. Disse rommene kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 arrangere selskaper, som bryllup eller andre fester.\n\n## Egen restaurant\n\nRichmond Hotel har en egen restaurant som er behjelpelige med \u00e5 lage egne menyer til bedrifter eller selskaper. For andre retter s\u00e5 tilbyr de et variert utvalg av mat, men det er ofte buffeer som er i fokus. Hoteller har ogs\u00e5 en egen bar som har alle rettigheter, og kan v\u00e6re et fint sted \u00e5 avslutte kvelden p\u00e5, enten man er p\u00e5 firma- eller kj\u00e6rlighetstur.\n\n\u00a0\n\nMar\u00b725\n\n# Ascot Hotel &\u00a0Spa\n\nPosted by Vidar84\n\nAscot Hotel & Spa er et tradisjonelt og lekkert firestjerners hotell, som ligger s\u00e5 sentralt i den danske storbyen K\u00f8benhavn som mulig. Hotellet har lang tradisjon og har en klassisk innredning som for mange alene vil v\u00e6re en grunn til overnatting akkurat her. Hotellet kan du bestille p\u00e5 blant annet\u00a0http://www.ascot-hotel.dk/, eller http://www.hotellkobenhavn.no, Expedia, eller Agoda.\n\nHotellet er bygget rundt et av de eldste spasentrene i byen, og med sin spesielle arkitektur vil det f\u00f8les som du befinner deg i et helt annet land enn Danmark. Totalt huset bygget 194 hotellrom, og over det dobbelte med sengeplasser. Alle rommene har blitt redesignet for \u00e5 matche det tradisjonelle spaet, slik at Ascot Hotel & Spa tilbyr en autentisk og fullverdig opplevelse for sine overnattende gjester.\n\nRommene man kan bestille varierer fra vanlige enkeltrom, til \u00absuperior\u00bb dobbeltrom med det lille ekstra. Det finnes ogs\u00e5 suiter og rom for storfamilien, med hele fem sengeplasser. Ta kontakt med betjeningen og de vil tilrettelegge rommet etter ditt behov, men alle rommene er utstyrt med flatskjerm, telefon og tilgang til tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n## Seks dedikerte konferanserom\n\nHvis man reiser til K\u00f8benhavn i forretningssammenheng, s\u00e5 kan Ascot Hotel & Spa v\u00e6re et utmerket sted for bedriften din \u00e5 holde kurs eller konferanser. Hotellet har hele seks dedikerte konferanserom, der det st\u00f8rste har kapasitet til opptil 24 personer samtidig. Alle rommene er utstyrt med alt av moderne teknologi, og betjeningen kan diske opp med enklere servering, inkludert frokost og lunsj.\n\nAlle overnattende kan kj\u00f8pe seg tilgang til det \u00e6rverdige Mirage Spa. Her finnes det egne avslappingsomr\u00e5der, i tillegg til boblebad og lignende. Ulike massasjebehandlinger kan bestilles mot et tillegg. Overnattende har ogs\u00e5 tilgang til hotellets egne treningsanlegg, som har det meste av utstyr man kan forvente av et moderne treningssenter. Du kan g\u00e5 rett til spaet fra ditt eget hotellrom, kun if\u00f8rt morgenk\u00e5pe.\n\n## Sentral beliggenhet\n\nBeliggenheten er meget sentral for turister i K\u00f8benhavn. Ascot Hotel & Spa ligger nemlig midt i sentrum av byen, slik at man kan n\u00e5 de fleste severdigheter og turistattraksjoner med bare et par minutters gange. Flyplassen befinner seg bare en kj\u00f8retur p\u00e5 omtrent 15 minutter unna, eller enda kortere med toget. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re greit med en leiebil i K\u00f8benhavn, vi anbefaler da leiebilguiden.no eller leiebilflyplass.no. De n\u00e6rmeste naboene til hotellet best\u00e5r av b\u00e5de restauranter, kj\u00f8pesentre, tivoli og kinoer, s\u00e5 her er det ikke mangel p\u00e5 aktiviteter.\n\n# Om oss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9982573-5be7-4d52-a6ba-4d29f215653b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Millioner-av-barn-dor-unodvendig-156242b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:04Z", "text": "# Millioner av barn d\u00f8r un\u00f8dvendig\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 11.mai.2012 20:22\n\nPublisert: 11.mai.2012 19:17\n\n  - \n    \n     Hassana Ousmane hviler hodet mot sengekanten hvor hennes 21 m\u00e5neder gamle datter Zeinab ligger. Hun f\u00e5r behandling for malaria og diar\u00e9 ved Princess Marie Louise Children's Hospital i Accra i Ghana. Forskere sier de fleste barn under fem \u00e5r, som d\u00f8de i 2010, led av infeksjonssykdommer som kan behandles.  FOTO: REUTERS/Olivier Asselin \n\nDe fleste sm\u00e5 barn som d\u00f8r i verden lider av sykdommer som kan behandles.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe fleste d\u00f8dsfallene skyldes infeksjonssykdommer som kan behandles, sier amerikanske forskere, som har gransket statistikk over barned\u00f8delighet for 2010.\n\nDe har samlet opplysninger fra 193 land.\n\nAv 7,6 millioner barn under fem \u00e5r som d\u00f8de dette \u00e5ret, var d\u00f8ds\u00e5rsaken infeksjonssykdommer hos mer enn to tredjedeler av barna. Lungebetennelse var den vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken.\n\n## Nedgang i barned\u00f8delighet\n\nI de tilfeller der tallmaterialet ikke var godt nok, benyttet forskerne fra Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health seg av matematiske modeller for \u00e5 finne antallet d\u00f8dsfall og \u00e5rsakene til at barna d\u00f8de.\n\nIf\u00f8lge forskerne d\u00f8de to millioner f\u00e6rre barn i 2010 enn ti \u00e5r tidligere, en reduksjon p\u00e5 26 prosent. Og det var f\u00e6rre barn som d\u00f8de som f\u00f8lge av diar\u00e9, meslinger og lungebetennelse.\n\n**Likevel advarer forskerne om at vi fortsatt st\u00e5r overfor store utfordringer n\u00e5r det gjelder barned\u00f8delighet i verden.**\n\n## Halvparten d\u00f8r i Afrika\n\nHalvparten av d\u00f8dsfallene, 2,6 millioner, fant sted i Afrika, og to tredjedeler av barna under fem \u00e5r d\u00f8de av infeksjonssykdommer, inkludert malaria og AIDS.\n\nI de fem landene India, Nigeria, Pakistan, DR Kongo og Kina d\u00f8de 3,75 millioner barn, og dette utgjorde nesten halvparten av alle d\u00f8dsfallene blant barn under fem \u00e5r dette \u00e5ret.\n\n**Forskerne mener veldig f\u00e5 land vil oppn\u00e5 de internasjonale tusen\u00e5rsm\u00e5lene om \u00e5 redusere d\u00f8deligheten for barn under fem \u00e5r med to tredeler innen 2015.**\n\nResultatet er presentert i tidsskriftet Lancet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59cd0791-0c26-4232-81bf-fc737cff5440"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/drikkeglass/vinglass/spiegelau-whiskyglass-17cl-4-pack/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:20Z", "text": "## Spiegelau Whiskyglass 17cl 4-pack\n\nSpiegelau whisky pr\u00f8veglass.\n\n\u00a0\nDette Whiskyglasset er fremst laget for Skotsk malt men ogs\u00e5 for Japansk kvalitetsbourbon.\n\n\u00a0\nGlasset forh\u00f8yer selvf\u00f8lgelig all Blended Whisky fra Skottland samt Irland og fungerer utmerket for alle typer Avec. Det er formet for \u00e5 frembringe den spesielle whiskyaromen n\u00e5r den blandes med luften som er fanget i den \u00f8verste delen av glasset.\n\n\u00a0\nGlasset har et kort ben og ved at man sl\u00e5r rundt whiskyen mot innerglasset frigj\u00f8r man den sterke spesielle eikaromen og indikerer alkoholhalten. Ideell for Maltwhisky fra Skotske Highlands, Islay og Cambeltown. Velskapt for kvalitets Japansk Bourbon, Premium Canadian Bourbon og Blended Whisky fra Irland.\n\n\u00a0\nH\u00f8yde 18,8 cm\n\nDiameter 6,2 cm\n\nRommer 17 cl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ea1961-e139-4cc8-8906-6c4f4044ee06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Norsk-ambassade-angrepet-419032b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:10Z", "text": "# Norsk ambassade angrepet\n\nDag Yngve Dahle\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:23\n\nPublisert: 07.feb.2006 18:15\n\n  \n\n\u2014 Demonstrantene protesterte mot karikaturene av Muhammed, og kastet stein mot bygningen, forteller en fotograf p\u00e5 stedet til nyhetsbyr\u00e5et DPA.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt opplysninger om at 50-60 demonstranter har kastet stein og en brannbombe mot ambassadebygningen, sier Anne Lene Dale Sandsten, pressetalskvinne i Utenriksdepartementet, til Aftenposten.no.\n\nSenere tirsdag kveld ble tallet p\u00e5 demonstranter oppjustert til 150.\n\nIransk politi dannet en ring rundt ambassaden for \u00e5 hindre at noen tar seg inn i ambassadebygningen.\n\n## Ingen skadet\n\nUD sier at ingen personer er kommet til skade i angrepene.\n\n\u2014 Ambassaden har v\u00e6rt stengt i dag, og ingen personer befinner seg inne i bygningen, sier Dale Sandsten.\n\n*- Er demonstrantene fortsatt p\u00e5 stedet?*\n\n\u2014 Vi har l\u00f8pende kontakt med ambassaden, og dette er en situasjon som h\u00e5ndteres n\u00e5. Det er det vi kan si n\u00e5, sier pressetalskvinnen.\n\nAksjonen skal ha tatt til ved 16.30-tiden norsk tid. Situasjonen skal n\u00e5 v\u00e6re under kontroll.\n\nVed 21-tiden var demonstrasjonen i ferd med \u00e5 l\u00f8se seg opp, if\u00f8lge NTB.\n\n\u2014 Vi har l\u00f8pende kontakt med norske selskaper i Iran, og ingen nordmenn skal v\u00e6re i fare. Vi opplever dette som en forferdelig situasjon. Samtidig var vi mentalt forberedt p\u00e5 at noe s\u00e5nt kunne skje, og hadde tid p\u00e5 oss til \u00e5 sette i verk sikkerhetstiltak, sier Ole Kristian Holthe, Norges ambassad\u00f8r i Iran, til Dagsrevyen.\n\nTidligere er Norges ambassade i Damaskus blitt satt i brann.\n\nNorges ambassade i Kabul ble stengt mandag.\n\n\n\nDet norske v\u00e5penskjoldet fikk hard behandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b77b64e6-d8d8-4ccd-9860-29cadc828c15"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/51473/trondere-sto-i-ko-for-a-klemme-muslimske-masih", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:32Z", "text": "# Tr\u00f8ndere sto i k\u00f8 for \u00e5 klemme muslimske Masih\n\n\u2013\u00a0Viser hvor sterkt fellesskap vi har, sier Masih om eksperimentet.\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Fredag 1.01.2016, kl. 17:16 \n\n\u2013 Jeg var s\u00e5 nerv\u00f8s at jeg skalv, sier Masih Akbari til Aftenposten, etter at han i julestria sto midt i Trondheim sentrum med bind for \u00f8ynene og en plakat ved f\u00f8ttene.\n\nDet sosiale eksperimentet har han n\u00e5, sammen med to kompiser, publisert p\u00e5 Youtube.\n\n\u00abJeg er muslim, men ikke terrorist. Stoler du p\u00e5 meg? Jeg stoler p\u00e5 deg\\!\u00bb sto det p\u00e5 Akbaris plakat og ved siden av den sto han med utstrakte armer. Ideen fikk han da en annen muslim gjorde det samme under en minnemarkering etter terrorangrepet i Paris 13. november.\n\n**Gjorde det samme i Sverige:** \u2013 Stoler du p\u00e5 meg?  \n\nTil Aftenposten forteller Akbari at rundt 40 mennesker hadde gitt ham en klem p\u00e5 bare 20 minutter. I videoen kan man se at flere blir st\u00e5ende i k\u00f8 for \u00e5 klemme ham.\n\n\u2013 Det var helt utrolig. Mange \u00f8nsket meg en god jul og sa at det var bra at jeg gjorde dette, forteller han til avisen.\n\nMasih Akbari kom til Norge fra Afghanistan i 2007 og forteller at han \u00f8nsket \u00e5 bevise at mange i Trondheim og Norge st\u00f8tter muslimer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6041979-a734-46ac-9999-7bf5b0a12264"}
+{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/724459-takzas-e34-535i/?page=40", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:30Z", "text": "Postet February 14, 2016\n\nen dyse med \u00e5rlgi kontakt virker eller virker ikke, og virker den ikke s\u00e5 vil den ikke klare \u00e5 gi noe bensin som igjen kan f\u00f8re til tenningsbank, s\u00e5 enten ere noe dritt som har tetta systemet eller s\u00e5 ere en d\u00e5rlig dyse. f\u00e5r ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye annet gitt\n\nNoe dritt dette med motoren din. :(.\n\nH\u00e5per du snart f\u00e5r den opp og g\u00e5 hvertfall.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f47742a0-97ff-42a4-8ce2-8e272c6bb797"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fant-unik-massegrav-342508b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:21Z", "text": "# Fant unik massegrav\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:25\n\nPublisert: 01.aug.2007 14:13\n\n  \n  - \n    \n     Massegraven ble oppdaget under gravearbeid. Mange av de falne d\u00f8de av voldsomme skader. Det er ikke avgjort hva som skal skje med skjelettene etter utgravingen.  FOTO: MICHAEL URBAN / AFP PHOTO \n\nRundt 6000 soldater d\u00f8de i slaget ved Wittstock i 1636.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt unikt gravfunn ved Wittstock, nordvest for Berlin, blir for tiden unders\u00f8kt av arkeologer. Rundt 130 falne soldater, mange av dem antatt svenske, blir forsiktig gravd frem. Soldatene falt under slaget ved Wittstock 4. oktober 1636, da en protestantisk h\u00e6r best\u00e5ende av 16.000 svensker seiret over 22.000 soldater fra Det tysk-romerske rike. I alt d\u00f8de mellom 6000 og 7000 soldater i slaget, som skjedde under Tretti\u00e5rskrigen. Les mer om slaget ved Wittstock\n\n## Grusomme skader\n\n\u2014 Det som er s\u00e5 spesielt med dette funnet, er at det er sv\u00e6rt f\u00e5 massegraver i Europa fra tiden mellom 1300 og 1850 som kan tilskrives spesifikke slag, sier Antje Grothe, som leder utgravingene ved Wittstock, til Spiegel Online. Arkeologene har allerede begynt \u00e5 unders\u00f8ke skjelettene, som avsl\u00f8rer at mange led forferdelig f\u00f8r de d\u00f8de av skadene de p\u00e5dro seg p\u00e5 slagmarken. Blant skadene arkeologene har kartlagt, er ben som har blitt knust av tunge gjenstander og hodeskaller revet i stykker av muskettkuler.\n\n## Syfilis\n\nUtgravningene vil ikke bare kaste nytt lys over slaget, men over livet p\u00e5 den tiden, mener Grothe. - Vi kan f\u00e5 spennende innsikt i soldatenes liv. For eksempel kan vi finne ut mye om deres generelle helse ved \u00e5 se p\u00e5 tennene, forteller Grothe. De fleste var mellom 20 og 35 \u00e5r gamle da de d\u00f8de, og minst tre av skjelettene viser tegn p\u00e5 syfilis. - Vi kan ogs\u00e5 finne ut hvilke andre sykdommer de hadde og unders\u00f8ke hvordan soldatlivet p\u00e5virket kroppene deres, sier Grothe.\n\n## F\u00e5 massegraver\n\nArkeologene vil fors\u00f8ke \u00e5 finne ut soldatene kom fra. Menn fra en rekke nasjoner kjempet i slaget, blant annet soldater fra Det tysk-romerske rike, skotter og svensker. Til tross for de mange hundre slagene som har funnet sted p\u00e5 europeisk jord, finnes det bare et f\u00e5tall massegraver. \u00c5rsaken til at det er funnet s\u00e5 f\u00e5 massegraver, er at slagmarkene ofte strakk seg over store omr\u00e5der, og de falne ble som regel begravet der de falt.\n\n## Fire andre funn\n\n\u2014 Soldatenes kl\u00e6r og v\u00e5pen og alt annet som kunne brukses ble fjernet, og s\u00e5 ble soldaten vanligvis begravet der de l\u00e5. De overlevende orket eller \u00f8nsket ikke \u00e5 frakte likene fra ett sted til et annet, sier Grothe. **If\u00f8lge Grothe er det til n\u00e5 bare funnet fire andre lignende gravfunn som kan knyttes til spesifikke slag:**\n\n  - P\u00e5 Gotland finnes det en massegrav fra et avgj\u00f8rende slag i 1361 mellom den danske kong Valdemar Atterdag og en bondeh\u00e6r fra \u00f8ya.\n  - I tettstedet Towton i det nordlige England ble 43 soldater funnet gravlagt. Det antas at soldatene d\u00f8de i slaget ved Towton i 1461, under Rosekrigene. Anslagsvis 28.000 falt i slaget, som var det blodigste slag noensinne p\u00e5 britisk jord.\n  - Ved Hemmingstedt i Schleswig-Holstein i Tyskland ligger en massegrav etter slaget ved Hemmingstedt i 1500. B\u00f8nder fra omr\u00e5det seiret over soldater blant annet sendt av hertugene av Schleswig og av Holstein.\n  - I Litauens hovedstad Vilnius ble 2000 soldater fra Napoleons h\u00e6r funnet i 2002.De d\u00f8de under h\u00e6rf\u00f8rerens katastrofale tilbaketrekning fra Moskva i 1812. Mange av soldatene d\u00f8de av kulde.\n\n\n\nAntropolog Bettina Jungklaus er med p\u00e5 det m\u00f8ysommelige arbeidet med \u00e5 grave frem de 130 d\u00f8de soldatene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e102b43-004f-4417-8ee5-ab486e85131d"}
+{"url": "https://finanssans.no/kredittkort-som-er-lett-a-fa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00449-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:11Z", "text": "# Kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5\n\nFelles for mange norske kredittkort, er at de er lett \u00e5 f\u00e5 tak i. S\u00f8kekriteriene er som regel overkommelige for folk flest. Vi skal n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 noen konkrete eksempler p\u00e5 kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5, slik at du enklest mulig kan skaffe deg et slikt kort p\u00e5 dagen.\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 08 mars 2016\n\n \nMange ungdommer gleder seg til \u00e5 bli 18 \u00e5r, ettersom man da anses som voksen og b\u00e5de kan kj\u00f8re bil og kj\u00f8pe alkohol. Fullt p\u00e5 h\u00f8yde med dette s\u00e5 er det mange som gleder seg til \u00e5 f\u00e5 et nytt kredittkort, ettersom dette ogs\u00e5 er en markering p\u00e5 at voksenlivet n\u00e5 begynner. Mens det ikke er like enkelt \u00e5 skaffe seg et l\u00e5n som 18-\u00e5ring, s\u00e5 er det sv\u00e6rt mange kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 det norske markedet.\n\n## Disse kredittkortene er lett \u00e5 f\u00e5\n\nFelles for mange norske kredittkort, er at de er lett \u00e5 f\u00e5 tak i. S\u00f8kekriteriene er som regel overkommelige for folk flest, noe du kan lese om i siste avsnitt i denne artikkelen. Vi skal n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 noen konkrete eksempler p\u00e5 kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5, slik at du enklest mulig kan skaffe deg et slikt kort p\u00e5 dagen.\n\n**Kredittkort fra Bank Norwegian:**\n\n\u00c5 skaffe seg et kredittkort fra Bank Norwegian er ingen d\u00e5rlig id\u00e9, spesielt ikke med tanke p\u00e5 at det er et kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5. Man beh\u00f8ver kun \u00e5 v\u00e6re 18 \u00e5r gammel for \u00e5 s\u00f8ke om kortet, og s\u00e5 lenge man ikke har noen betalingsanmerkninger vil man sannsynligvis f\u00e5 godkjent s\u00f8knaden om kredittkortet. Du vil naturligvis ikke f\u00e5 en alt for h\u00f8y kredittgrense med mindre inntekten din samsvarer med den \u00f8nskede grensen.  \nKlikk her for \u00e5 s\u00f8ke om et kredittkort far Bank Norwegian. Eff rente 22,4%, 15000,- over 12 mnd. Totalt 16.711,-\n\n**Kredittkort fra re:member:**\n\nSjansen for at du har h\u00f8rt om kredittkortet re:member er stor, ettersom det er kanskje det mest popul\u00e6re kredittkortet i hele Norge. En av grunnene til at det er s\u00e5pass popul\u00e6rt, er nok fordi det er et kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5. I tillegg har det sv\u00e6rt gunstige betingelser, som en kredittgrense p\u00e5 hele kr 150\u00a0000 og inntil 52 dager med rentefri nedbetaling\\! Ogs\u00e5 re:member har 18\u00e5rs aldersgrense, og du legger enkelt inn en s\u00f8knad om dette kortet via nettsidene deres.  \nKlikk her for \u00e5 s\u00f8ke om et kredittkort far Bank Norwegian. Eff. rente 25,4 %, kr 15 000 o/12 mnd. Totalt kr 16 408\n\n**Kredittkort fra 365Privat Mastercard:**\n\nKredittkortet 365Privat Mastercard har i mange \u00e5r vunnet norske tester av kredittkort. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart, ettersom man kan spare 3,65% p\u00e5 hver liter bensin man fyller, i tillegg til i en rekke andre bransjer. Det er kanskje ikke et kredittkort som er lett \u00e5 f\u00e5, men aldersgrensen p\u00e5 21 \u00e5r er heller ikke umulig \u00e5 overg\u00e5. Er man gammel nok, s\u00e5 er dette absolutt et kredittkort som du b\u00f8r g\u00e5 til anskaffelse av.  \nKlikk her for \u00e5 s\u00f8ke om et kredittkort fra 365Privat. Eff.rente 25,21%, 15.000 o/12 mnd, 16 907,02.\n\n## Hvordan avgj\u00f8res s\u00f8knaden om kredittkort?\n\nN\u00e5r man legger inn en s\u00f8knad om kredittkort, l\u00e5n eller andre finansrelaterte ting, s\u00e5 utf\u00f8rer alltid banken en kredittsjekk av s\u00f8keren. Det de i praksis da gj\u00f8r, er \u00e5 be et kredittbyr\u00e5 om \u00e5 foreta en risikovurdering av deg. Da blir eventuelle betalingsanmerkninger avsl\u00f8rt, samt at de gj\u00f8r en vurdering p\u00e5 din \u00f8konomi, alder og andre faktorer som kan utgj\u00f8re en risiko n\u00e5r banken skal l\u00e5ne ut penger.\n\nDe fleste som har fast jobb og stabil \u00f8konomi kommer godt ut av en slik kredittsjekk, og vil derfor f\u00e5 innvilget s\u00f8knaden om kredittkort. Grunnen til at enkelte kredittkort er lett \u00e5 f\u00e5, er rett og slett da fordi banken har st\u00f8rre takh\u00f8yde og tar st\u00f8rre risiko i forhold til andre banker som ikke gj\u00f8r det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0757ccd9-032a-487e-a313-8de47e986d68"}
+{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Eiendom/Grenser-og-rettigheter/Eiendomstvister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:12Z", "text": "# Eiendomstvister\n\nAvtaler om grenser og rettigheter til en eiendom kan ha blitt bestemt i en rettstvist eller gjennom et skj\u00f8nn. Rettsarkivene finner du i statsarkivene.\n\n## Forliksprotokoller\n\nDersom det ble tvist i en eiendomssak - ofte vedr\u00f8rende fiskerett, grensedragning, vedhogst osv. - ble saken f\u00f8rst tatt opp i Forliksr\u00e5det. De eldre forliksr\u00e5dsarkivene, som starter i ca 1797, ligger i statsarkivene. Her finnes ogs\u00e5 registre**\u00a0**p\u00e5 g\u00e5rdsnavn over eiendomssakene.\n\n## Herredsrettens arkiv\n\nFra Forliksr\u00e5det kunne eiendomssakene g\u00e5 videre til Herredsretten. Rettsforhandlingene ble ofte innf\u00f8rt i ekstrarettsprotokollene**.** Selve dommen ble innf\u00f8rt i s\u00e6rskilte domprotokoller. For \u00e5 frinne fram kan man f\u00f8rst sl\u00e5 opp i domprotokollene som vanligvis har register p\u00e5 partenes navn. Ellers finnes kronologisk f\u00f8rte saklister. Etter 1927 ble eiendomssaker f\u00f8rt som sivile A-saker. Anmeldelser om ulovlig hugst eller b\u00e6rplukking kan ende opp som straffesaker. Slike saker er innf\u00f8rt i domprotokollene for straffesaker. Herredsrettenes arkiv avleveres til statsarkivene.\n\n## Skj\u00f8nn\n\nVed ekspropriasjon av grunn ble det ofte holdt skj\u00f8nn. Disse kan v\u00e6re innf\u00f8rt i herredsrettens protokoller for sivile B-saker eller i ekstrarettsprotokoller. Det finnes ogs\u00e5 lensmannsskj\u00f8nn. Les mer om skj\u00f8nn her.\u00a0\n\n### Snarveier\n\n  - Oppdatert 7.12.2016\n", "language": "no", "__index_level_0__": "679f5939-3d46-4e6f-aa24-4ba11f76d521"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1238553-d3350767-Reviews-Hotel_Regina-Sestola_Province_of_Modena_Emilia_Romagna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:52Z", "text": "Takk, Bruno M\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel Regina og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fde217e-5427-4dcb-9248-dbfcfeaae0e6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tog-fra-Kongsvinger-brinnstilt-etter-husbrann-340477b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:55Z", "text": "# Tog fra Kongsvinger \\<br/\\>innstilt etter husbrann\n\nKristin Gr\u00f8ntoft\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:47\n\nPublisert: 17.aug.2007 07:21\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om brannen kvart p\u00e5 fem p\u00e5 fredag morgen. Boligen som brant, er gammel trehusbebyggelse midt i Kongsvinger sentrum, og en stund fryktet brannvesenet at brannen skulle spre seg. Flere personer ble evakuert fra bygningen.\u2014 Det er en leilighet i annen etasje. Vi er rimelig sikre p\u00e5 at det ikke er folk inne, sier operasjonsleder Vidar Pedersen ved Hedmark politidistrikt til Aftenposten.no. I underetasjen er det restaurant. Politiet vet forel\u00f8pig ingenting om brann\u00e5rsaken.\n\n## Togtrafikken stanset\n\nInntil videre er togene fra Kongsvinger innstilt fordi jernbanesporet g\u00e5r rett forbi brannstedet. Det er fare for at bygningen skal rase sammen, og det er ogs\u00e5 sperret for trafikk p\u00e5 veien forbi brannstedet. - Vi fikk melding klokken halv seks i dag morges. Jeg vet ikke hvor mange passasjerer som er ber\u00f8rt. Det blir satt opp busser og drosjer for innstilte tog, sier \u00c5ge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB, til Aftenposten.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a21e4fa4-145e-4398-82f1-809762b8fd7e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytting-av-ytterd%C3%B8rer/68356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:11:36Z", "text": "#   Anbud  Bytting av ytterd\u00f8rer.   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 13. Oktober 2009\n\nSkal bytte ytterd\u00f8r p\u00e5 huset (T\u00f8mmer hus) har d\u00f8r men ingen karm.  \nSkal ogs\u00e5 byttes noe borkledning p\u00e5 samme vegg som d\u00f8ren er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccc8a0c8-91eb-4090-8ef5-b5025d0e4200"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/186550/oakley-sliver-matte-black-ice-iridium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:45Z", "text": " OAKLEY\n\nLifestyle solbrille som er laget av det sv\u00e6rt lette og slitesterke materialet O Matter\u00ae. Three-Point Fit gir \u00f8kt komfort og perfekt passform. Oakley HDO High Definition Optics gir optimal klarhet, ingen forvrengning og beskytter mot slag eller st\u00f8t.\n\nSKU\\# 186550\n\n  - Lifestyle solbrille\n  - Lett og slitesterkt O-Matter\u00ae materiale\n  - Plutonite glass gir 100% UV beskyttelse\n\n 1199,- \n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nReservert i butikk:\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa4c2897-4881-4da9-b1d1-d6549cf60d4f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-2-etasje-rekkehus-p%C3%A5-skjetten/130240", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:03Z", "text": "#   Anbud  Oppussing 2. etasje rekkehus p\u00e5 skjetten   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 13. Januar 2011\n\nOBS: Send email - ikke ring\\!  \n  \nJeg vet at dere m\u00e5 komme p\u00e5 befaring for \u00e5 gi et tilbud da beskrivelsen er kort. Vennligst send meg en mail med info om firmaet, referanser og annen, relevant informasjon om dere.  \n  \nSkal pusse opp 2. etasje i et standard enderekkehus p\u00e5 Skjetten. Rekkehuse er fullt utbygd.  \n  \nP.t. er det tre soverom og en stue i midten mellom soverommene. Vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 konvertere til to store soverom.  \n  \nI grove trekk:  \n\\- Riving av to vegger og oppsetting av lettvegger for \u00e5 lage to store soverom i 2. etasje.  \n\\- Om n\u00f8dvendig: overflatearbeid p\u00e5 eksisterende vegger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7df93d40-0fb7-4cdc-900b-54c189ba3630"}
+{"url": "http://docplayer.me/2269685-Vil-bygge-et-forbu-for-framtiden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:22Z", "text": "2 Negotia og Parat utreder fusjon: Vil bygge et forbu for framtiden Forbundslederne svarer p\u00e5 muligheter og utfordringer Utredninger om mulig fusjon mellom YS-forbundene Negotia og Parat er i gang. Hvilke gylne muligheter blinker der framme? Og hvilke skj\u00e6r i sj\u00f8en lurer under overflaten? TEKST: TERJE BERGERSEN OG TRYGVE BERGSLAND FOTO: TERJE BERGERSEN Initiativtakerne til utredningene er forbundslederne Inger Lise Rasmussen i Negotia og Hans- Erik Skj\u00e6ggerud i Parat. Her er deres betraktninger i starten av prosessen. - Et riktig utgangspunkt De to forbundene er i dag velfungerende og til dels konkurrerende enheter, som begge er med i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS. Negotia har dr\u00f8yt medlemmer, i all hovedsak innen privat sektor. Parat organiserer ogs\u00e5 i stat og kommune og er oppe i et medlemstall p\u00e5 rundt Vi snakker om to forbund som hver for seg g\u00e5r s\u00e5 det suser. Dere har likevel tatt initiativ til \u00e5 starte utredninger om mulig fusjon. Hvorfor? Skj\u00e6ggerud: - Kompleksiteten i arbeidslivet er \u00f8kende, og kollektive l\u00f8sninger er mer kompliserte enn hva vi opplevde tidligere. Jeg tror det er riktig \u00e5 gj\u00f8re grep som gj\u00f8r oss rustet til \u00e5 m\u00f8te utfordringene vi ser komme. En sammensl\u00e5ing vil gi oss mer styrke, flere medlemmer og \u00f8kte inntekter. At det g\u00e5r bra med begge forbund er jo en fordel. Det gir et mye riktigere utgangspunkt for \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 fusjonere enn om situasjonen hadde v\u00e6rt motsatt. Rasmussen: - Vi ser at arbeidslivet endres i \u00f8kende takt. Etablerte rettigheter er under press. Det blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 inn forbedringer i tariffavtalene, m\u00e5 v\u00e6re mer enn en ren serviceorganisasjon som slukker branner. Vi m\u00e5 forebygge og m\u00f8te endringer f\u00f8r de m\u00f8ter oss. Inger Lise Rasmussen Vi vi m\u00e5 stadig forsvare det vi har. Arbeidsgiversiden presser p\u00e5 for \u00f8kt fleksibilitet, vil l\u00f8se opp i arbeidstidsbestemmelsene, og s\u00e5 videre. \u00d8kende outsourcing truer arbeidsplassene, nye personalsystemer med overv\u00e5king og karaktersetting gir oss utfordringer. Og flere og flere selskaper blir multinasjonale, noe som krever h\u00f8yt kunnskapsniv\u00e5 og styrke fra oss som fagforening. Forbundslederne nevner to ferske eksempler p\u00e5 at en ny virkelighet tvinger fram behov for nye l\u00f8sninger i fagforeningslivet: Farmasiforbundet gikk nylig inn i Parat, og i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret ble Selgerforbundet fusjonert inn i Negotia. Strukturendringer og konsentrasjon av n\u00e6ringene gj\u00f8r at livsvilk\u00e5rene for sm\u00e5 fagforeninger er forringet de senere 2\n\n\n\n3 nd Anbefaler sammensl\u00e5ing. - Det er s\u00e5 mye som taler for at medlemmene vil tjene p\u00e5 at vi samler oss, sier forbundslederne Inger Lise Rasmussen i Negotia og Hans-Erik Skj\u00e6ggerud i Parat. Her foran det splitter nye kontorbygget i Oslo hvor begge forbundenes administrasjoner er installert fra \u00e5rsskiftet. \u00e5rene, og dette bare vil forsterkes framover, mener de to. - Det er god kjemi og stor grad av tillit mellom den politiske og administrative ledelsen i Parat og Negotia n\u00e5. Vi har en stor mulighet her til \u00e5 skape et enda mer solid og slagkraftig fagforbund i YS, sier de to forbundslederne. Likeverd i prosessen Negotia og Parat er to noks\u00e5 store forbund med hver sin struktur. Negotia har for eksempel avdelinger med fast returkontingent, mens pengefordelingen ut i organisasjonsapparatet skjer mer etter behov i Parat. Og for ikke \u00e5 glemme: Parat har fem regionskontorer med til sammen 15 ansatte. - Hvilke utfordringer ser dere her? Begge: - N\u00e5r det gjelder organisasjonsstrukturen er det helt klart utfordringer. Kanskje spesielt n\u00e5r det gjelder pengestr\u00f8mmen og hvordan kontingenten skal fordeles ut til medlemsgruppene. Utredningen som er igangsatt vil vise konkrete forskjeller og hvilke mulighetsrom som finnes. Det er klart at en fusjon vil f\u00f8re til nye l\u00f8sninger. Det m\u00e5 v\u00e6re vilje til \u00e5 tilpasse seg noe nytt. Likeverd i prosessen blir viktig. Vi har i stor grad samme visjon og samme verdier, og vi er demokratisk oppbygde forbund. Alle ledd skal f\u00e5 slippe til med sine meninger. Vi har respekt for at forankringen m\u00e5 v\u00e6re god underveis. Det vil \u00e5penbart dukke opp utfordringer i prosessen, men som m\u00e5 kunne l\u00f8ses Utredning om mulig fusjon med Parat er forankret gjennom vedtak i Negotias landsm\u00f8te november gjennom dialog og godt samarbeid. - Hvordan har reaksjonene fra akt\u00f8rer i organisasjonene v\u00e6rt s\u00e5 langt? Rasmussen: - Jeg opplever stort sett en positivt avventende holdning fra alle hold, ikke minst blant de ansatte. I tillitsvalgtapparatet gir noen uttrykk for en sunn skepsis, men det skulle bare mangle. Folk er glade i forbundet 3\n\n\n\n4 Vi har overlappende kompetanse som vil styrkes om den sl\u00e5s sammen. St\u00f8rre tyngde i tarifforhandlinger med motparten, og en tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Det er s\u00e5nne ting det handler om. Hans-Erik Skj\u00e6ggerud sitt. En tillitsvalgt sa til meg: \u00abSkal dere \u00f8delegge Negotia n\u00e5\u00bb? Nei, vi skal bygge noe nytt og enda bedre for \u00e5 m\u00f8te utfordringene i tiden framover, svarte jeg. Skj\u00e6ggerud: - At sp\u00f8rsm\u00e5l av den den typen Inger Lise nevner der kommer, tyder vel nettopp p\u00e5 at det g\u00e5r bra. Jeg tror ikke noen hadde spurt s\u00e5nn hvis det hadde g\u00e5tt d\u00e5rlig. Jeg velger \u00e5 tolke det som positivt at medlemmer og tillitsvalgte er opptatt av \u00e5 beholde det gode, det de er glad i. Vi skal jo det, bare bringe det over i en ny form. Et eventuelt fusjonert forbund blir noe nytt og det blir annerledes, men jeg mener man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at alt ikke bare skal beholdes som det er. For egen del har jeg ikke f\u00e5tt de helt store reaksjonene fra organisasjonen enn\u00e5. Streik eller forhandlingsl\u00f8sninger? - Det er vel ikke \u00e5 ta for hardt i \u00e5 si at Parat er kjent som en mer streikehissig fagforening enn Negotia. Hva tenker dere om denne kulturforskjellen? Skj\u00e6ggerud: - Vi er vel kanskje kjent for \u00e5 buldre mer... Egentlig har vi ikke v\u00e6rt i s\u00e5 mange streiker. Men vi har noen medlemsgrupper som blir lagt merke til n\u00e5r det er konflikt, blant annet kabinpersonalet og pilotene i luftfarten. Streik er siste utvei for oss, som det sikkert er for Negotia ogs\u00e5. Rasmussen: - Vi har et navn som assosierer forhandlinger, av det engelske \u00abnegotiate\u00bb. \u00c5 finne gode l\u00f8sninger st\u00e5r h\u00f8yest p\u00e5 prioriteringslista v\u00e5r. Men det betyr ikke at vi ikke er t\u00f8ffe n\u00e5r vi m\u00e5. Vi hadde en stor streik i 2002, for \u00e5 f\u00e5 inn en sanksjonsmulighet knyttet til de lokale l\u00f8nnsforhandlingene i den st\u00f8rste tariffavtalen v\u00e5r med NHO. Hva er gevinsten? Det er ikke bare den organisasjonsmessige oppbyggingen som skal omstilles ved en fusjon. Det er to administrasjoner ogs\u00e5. Og man trenger vel ikke dobbelt av alt - Tenker dere at det kan spares en del administrativt? Er det noen ansatte som b\u00f8r frykte for jobbene sine? Begge: Nei, det er det ikke. Det er ikke p\u00e5 det omr\u00e5det vi skal hente ut gevinstene. Hvis dette blir noe av skal vi komme ut i den andre enden med skjerpet kompetanse. Da trenger vi alle hodene og hendene. Men det m\u00e5 v\u00e6re villighet ogs\u00e5 administrativt til \u00e5 tenke p\u00e5 en ny m\u00e5te. Alle ansatte kan ikke forvente \u00e5 jobbe videre med n\u00f8yaktig det de har gjort til n\u00e5. - Men hva ser dere som de viktigste gevinstene av en mulig fusjon da, helt konkret? Rasmussen: - Rent \u00f8konomisk er det noen klare gevinster. Vi vil ikke fortsette med to landsm\u00f8ter, to forbundsstyrer, dobbelt sett med kurs eller tillitsvalgtkonferanser. P\u00e5 de omr\u00e5dene ligger det til rette for pengemessige besparelser. Men f\u00f8rst og fremst er jeg opptatt av muligheten dette betyr for \u00e5 bygge en sterkere organisasjon rustet til \u00e5 m\u00f8te dagens og framtidens utfordringer. Vi m\u00e5 v\u00e6re mer enn en ren serviceorganisasjon som slukker branner. Vi m\u00e5 forebygge og m\u00f8te endringer f\u00f8r de m\u00f8ter oss. Skj\u00e6ggerud: - Vi har overlappende kompetanse som vil styrkes om den sl\u00e5s sammen. \u00c5 kunne gi medlemmene den oppf\u00f8lgingen de trenger, opprettholde n\u00e6rheten og servicen, ha st\u00f8rre tyngde i tarifforhandlinger med motparten, bli en tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Det er s\u00e5nne ting det handler om. - I en sammensl\u00e5tt enhet vil Negotia og Parat ha rundt regnet medlemmer. Ganske mange, men fortsatt mye mindre enn de st\u00f8rste LO forbundene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om man egentlig vinner s\u00e5 mye? Begge: - Vi blir ikke det st\u00f8rste fagforbundet i landet, men det er ikke noe argument for at vi skal la ting v\u00e6re som de er. Det er s\u00e5 mye som taler for at medlemmene vil tjene p\u00e5 at vi samler oss. Vi tror virkelig det. P\u00e5 de omr\u00e5dene vi nettopp nevnte er det mye \u00e5 tjene. - S\u00e5 selv n\u00e5 helt i starten av utredningene er dere sikre p\u00e5 at en fusjon vil v\u00e6re riktig. Dere anbefaler dette? Begge: - Ja, det gj\u00f8r vi\\! 4\n\n\n\n5 Konkurranseaspektet forsvinner - Negotia og Parat er i dag konkurrenter under samme paraply i YS. Er det ikke bra med mangfold og konkurranse ogs\u00e5? Rasmussen: - Konkurransen skjerper oss, den gj\u00f8r det. Men samtidig er jeg ikke sikker p\u00e5 at det er en styrke i det lange l\u00f8p. I dag m\u00f8ter vi hverandre stadig p\u00e5 arenaen n\u00e5r ansatte vurderer \u00e5 melde seg inn i YS. En ansattgruppe sa til meg en gang etter at b\u00e5de Negotia og Parat hadde hatt informasjonsm\u00f8te med dem: \u00abHvorfor gj\u00f8r dere det s\u00e5 vanskelig for oss? Hvorfor sl\u00e5r dere dere ikke bare sammen?\u00bb Skj\u00e6ggerud: - En sammensl\u00e5ing av Parat og Negotia vil kunne presse andre mindre forbund til \u00e5 s\u00f8ke tilknytning til st\u00f8rre forbund. Mange er allerede i bevegelse. Konkurransen b\u00f8r ikke v\u00e6re mellom ulike YS-forbund, men konsentrert mot andre hovedsammenslutninger. YS blir sterkere gjennom sterkere forbund. - Parat har medlemmer innen stat og kommune ogs\u00e5. Den andelen de utgj\u00f8r blir forholdsmessig mindre i en fusjonert enhet. Hva sier de til det. Skj\u00e6ggerud: - Noen er skeptiske, og er kanskje redde for \u00e5 miste makt. Men jeg tror faktisk Parats medlemmer p\u00e5 et Nav-kontor er mer like Negotias medlemmer i en industribedrift enn mange av Parats grupper i det private. Jeg tror faktisk v\u00e5re medlemmer i staten har minst like mye \u00e5 vinne p\u00e5 en fusjon som de i privat sektor. Hva vil det koste? Det er ikke noen bombe at medlemmene vil ha mest mulig service til lavest mulig pris. Negotia har i dag fast medlemskontingent p\u00e5 384 kroner per m\u00e5ned for heltidsansatte. Parat har 1,2 prosent av l\u00f8nn, maks 418 per m\u00e5ned. - Kan medlemmene forvente at det blir billigere \u00e5 v\u00e6re med i et sammensl\u00e5tt Negotia og Parat? Skj\u00e6ggerud: Det legger vi ikke opp til. Vi skal ikke lage et forbund p\u00e5 billigsalg. Blir det en realitet, skal vi bygge en organisasjon med rasjonell drift, men jeg tror vi vil trenge de \u00f8konomiske ressursene. Det vil v\u00e6re feil \u00e5 signalisere at det skal bli billigere, s\u00e5 \u00e6rlige m\u00e5 vi v\u00e6re. Rasmussen: Kontingenten er forskjellig i dag. Negotia har fastbel\u00f8p, Parat har prosent. Det blir selvf\u00f8lgelig en utfordring \u00e5 bli enige om et felles system. Utredingene g\u00e5r n\u00e5 for fullt et halvt \u00e5rs tid. Mye ressurser brukes p\u00e5 dette. Begge forbundenes landsm\u00f8ter skal seinh\u00f8stes ta stilling til om man skal ta steget og inng\u00e5 en intensjonsavtale om full fusjon fra Hva om utredningen avdekker s\u00e5 store hindre at prosessen stoppes i h\u00f8st. Hva tenker dere da om ressursene som er brukt uten at det f\u00f8rte til noe? - Den sjansen m\u00e5 vi ta. Vi mener uansett at tiden er moden for \u00e5 gj\u00f8re et ryddig fors\u00f8k p\u00e5 sl\u00e5 sammen Negotia og Parat, det er s\u00e5 mye som taler for at det er riktig. Vi som ledere har allerede jobbet lenge med tankeprosessen og forberedelsene f\u00f8r vi n\u00e5 har startet et utredningsarbeid. Forslaget om sammensl\u00e5ing er p\u00e5 ingen m\u00e5te tatt ut av lufta. - Skulle fors\u00f8ket strande, m\u00e5 vi ha respekt for det, og g\u00e5 videre som \u00e6rlige og gode konkurrenter i YS-fellesskapet, sier Inger Lise Rasmussen og Hans-Erik Skj\u00e6ggerud. Negotia Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS. Uni Global Union internasjonalt. Antall medlemmer: Cirka Sektor: Organiserer i Privat sektor og Spekteromr\u00e5det. Tariff: St\u00f8rste avtaleomr\u00e5der - NHO, Virke og Spekter. St\u00f8rste tariffavtale er Funksjon\u00e6ravtalen med NHO, som omfatter ca medlemmer. Er part i totalt 27 tariffavtaler. Lokalapparat: Bedriftsklubber, 39 lokale avdelinger, sju regioner. Fem ansatte i avdelingen \u00d8konomiforbundet som er egen organisasjon. Ellers ingen lokalt ansatte. Administrasjon: 34 ansatte sentralt i Oslo. (Pluss forbundsleder og 1. nestleder frikj\u00f8pt p\u00e5 heltid). Politisk ledelse: Forbundsstyre. \u00c5rlige landsm\u00f8ter. Medlemskontingent: 384 kroner per m\u00e5ned for heltidsansatte. Parat Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS. Internasjonal transportarbeider f\u00f8derasjon ITF og Europeisk transportarbeider f\u00f8derasjon ETF. Antall medlemmer: Cirka Sektor: Organiserer b\u00e5de i privat, kommune, stat og Spekter. Tariff: Er part i over 70 tariffavtaler. Avtaleomr\u00e5det med flest medlemmer er Staten som omfatter omtrent 8000 medlemmer. Lokalapparat: Bedrifts- og etatsklubber, fire underorganisasjoner, fem regioner med regionutvalg. 15 ansatte ved sju regionskontorer. Administrasjon: 50 ansatte sentralt i Oslo. (Pluss forbundsleder og 1. nestleder frikj\u00f8pt p\u00e5 heltid.) Politisk ledelse: Hovedstyre. Landsm\u00f8te hvert tredje \u00e5r. Medlemskontingent: 1,2 prosent av l\u00f8nn maks 418 kroner per m\u00e5ned. Medlemmer av underorganisasjonene betaler 1,4 prosent, maks 489 kroner per m\u00e5ned. NEGOTIA MAGASIN 4/2013 5\n\n\n\n6 Funsjonsutredningene den videre prosessen Styringsgruppe og utredningsgrupper Utredninger er igangsatt fra januar Arbeidet ledes av en styringsgruppe med representasjon fra politisk og administrativ ledelse i begge forbund, og med tillitsvalgte for de ansatte. Det er opprettet f\u00f8lgende tre utredningsgrupper: 1. Tariff, arbeidsliv og samfunn. 2. Organisasjonsdemokrati, struktur, politisk styring, vedtekter og kontingent. 3. Medlemsfordeler, tillitsvalgtapparat, kurs og oppl\u00e6ring og \u00f8konomiske rammer. Gruppene skal levere to rapporter til styringsgruppa den f\u00f8rste i slutten av mars, og den andre i begynnelsen av september. H\u00f8ringer, framdrift og beslutninger Utredningsgruppenes f\u00f8rste rapport sendes p\u00e5 h\u00f8ring til Negotias regionsm\u00f8ter i april, eventuelt supplert med kommentarer fra styringsgruppa. Parat har ikke tilsvarende m\u00f8ter p\u00e5 dette tidspunktet, men organiserer egnet h\u00f8ring. Styringsgruppa utarbeider endelig rapport i september, basert p\u00e5 utredningsgruppenes rapporter. Denne sendes til landsm\u00f8tet i november. Landsm\u00f8tet avgj\u00f8r om det skal inng\u00e5s intensjonsavtale om fusjon mellom Negotia og Parat, eller ikke. Etter landsm\u00f8tet 2014 Hvis landsm\u00f8tet i november 2014 vedtar intensjonsavtale om fusjon, igangsettes arbeid for \u00e5 forberede fusjon med virkning fra Hvis landsm\u00f8tet 2014 ikke vedtar slik intensjonsavtale, stoppes prosessen p\u00e5 dette tidspunktet. 6\n\n\n\n Kj\u00e6re venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris p\u00e5. Det er fint for meg \u00e5 treffe de som forh\u00e5pentlig blir i min kommende forbundsfamilie.\n\n### Etter n\u00e5 \u00e5 ha l\u00e6rt om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det \u00e5 yte bedre tjenester til innbyggerne sine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1997d2dc-23a2-48b8-b78f-2d39ef53f64d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189158-d239380-Reviews-Alojamento_Local_Santo_Tirso-Lisbon_Lisbon_District_Central_Portugal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:26Z", "text": "Klikk for \u00e5 vurdere,Forferdelig,D\u00e5rlig,Gjennomsnitt,Sv\u00e6rt bra,Ypperlig\nIdun G\n\n\"Billig, enkelt og veldig sentralt\\!\"\n\nAnmeldt 2 juli 2014 \nPensao Santo Tirso var et helt greit hotell. Hotellrommene er veldig enkle, men man m\u00e5 huske p\u00e5 at det ogs\u00e5 er veldig billig. Hotellet ligger utrolig sentralt og har sv\u00e6rt hyggelige ansatte. Dette er helt optimalt om man \u00f8nsker et enkelt og billig sted \u00e5 bo som er veldig sentralt. Jeg vil trekke fram 2 negative sider ved dette hotellet....\n\nTakk, Idun G\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "290954bc-ed20-4f3b-9410-9f46a49a454a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tesla-omsetning-til-himmels-i-Norge-i-fjor-79231b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:36Z", "text": "# Tesla-omsetning til himmels i Norge i fjor\n\nNtb\n\nOppdatert: 18.sep.2014 06:36\n\nPublisert: 18.sep.2014 05:37\n\n  - \n    \n     Tesla solgte for 1,3 milliarder bare i Norge i fjor.  FOTO: Scanpix/KAI PFAFFENBACH \n\nOmsetningen til selskapet som selger den supersubsidierte luksuselbilen Tesla, \u00f8kte med over 5.000 prosent i Norge i fjor.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTesla Norway solgte s\u00e5 mange flere biler i 2013 enn \u00e5ret f\u00f8r at driftsinntektene steg med 5.068 prosent til 1,3 milliarder kroner, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nOmsetningsveksten skyldes at selskapet i august i fjor startet leveringen av Tesla Model S p\u00e5 det norske markedet, og ved \u00e5rsskiftet var det levert skilter til 1.983 nye biler. I hele 2012 var tallet 32. P\u00e5 et dr\u00f8yt \u00e5r er nesten 5.500 nye Tesla-er registrert.\n\nVIDEO: S\u00e5 raskt g\u00e5r det inn til Oslo med en Tesla\n\n \nOmsetningen p\u00e5 1,3 milliarder tilsvarer 650.000 kroner per leverte bil.\n\nF\u00f8r skatt fikk Tesla Norway et resultat p\u00e5 9,1 millioner kroner, en resultatmargin p\u00e5 0,7 prosent.\n\nTesla Model S subsidieres med mellom 500.000 og 700.000 kroner, og koster forbrukerne fra i underkant av en halv million.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1e648ed-8d98-4784-8b18-a33a0be38ee4"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/bare-i-brooklyn-una-lamarche-9788205479036", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:51Z", "text": "| Forfatter:      | Una LaMarche           |\n| Innbinding:     | Innbundet              |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015                   |\n| Antall sider:   | 377                    |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | Like no other          |\n| Oversatt av:    | Almhjell, Line         |\n| ISBN/EAN:       | 9788205479036          |\n| Kategori:       | Ungdomsb\u00f8ker           |\n| Alder:          | 12 - 16                |\n\n##### Omtale Bare i Brooklyn\n\n Fantastisk kj\u00e6rlighetsroman fra et Brooklyn de f\u00e6rreste av oss kjenner  \n  \nSkjebnen f\u00f8rte dem sammen. Vil livets harde realiteter rive dem fra hverandre?  \nDevorah er en pliktoppfyllende jente som aldri har utfordret de strenge reglene hun har levd under som ultra-ortodoks j\u00f8de.Jaxon er en glad, skoleflink gutt som ikke helt skj\u00f8nner seg p\u00e5 jenter (utenom de fire sm\u00e5s\u00f8strene han deler hus med)  \nBegge har de bodd hele livet i Brooklyn, i hver sin ende av samme gate. Likevel har aldri veiene deres krysset hverandre tidligere ... f\u00f8r denne skjebnesvangre dagen.Da tidenes storm rammer New York, blir de fanget i en heis sammen, og omstendighetene gj\u00f8r at de m\u00e5 forholde seg til hverandre; enda s\u00e5 risikabelt det er.Selv om det er strengt forbudt for dem \u00e5 se hverandre, fortsetter Jax og Devorah \u00e5 treffes. Gjennom \u00e5 gj\u00f8re det, risikerer de alt. Men hvor langt kan de g\u00e5? Og hvor mye er de villige til \u00e5 gi avkall p\u00e5?  \nBare i Brooklyn\u00a0 er en moderne West Side Story, og viser at kj\u00e6rlighet kan oppst\u00e5 n\u00e5r og hvor du aller minst venter det.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a30ec8-9ef8-44fa-a1bd-8a539d48d07b"}
+{"url": "https://www.fremover.no/krim/ofoten-tingrett/politi/stakk-fra-politiet-med-2-21-i-promille-mistet-sertifikatet-for-alltid/s/5-17-223798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:29Z", "text": "# Stakk fra politiet med 2,21 i promille - mistet sertifikatet for alltid\n\nAv Roger Danielsen\n\n Publisert: 17. februar 2017, kl. 10:38   Sist oppdatert: 17. februar 2017, kl. 14:11 \n\nEn mann i midten av 20-\u00e5rene i Narvik er fratatt sertifikatet for alltid. Han m\u00e5 dessuten sone 30 dager i fengsel og betale 25.000 kroner i bot.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97f80c86-886d-4c3c-b8ea-8db510f6fa5f"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1875257-d3725116-Reviews-Kohi_Beach_Bed_and_Breakfast-Kohimarama_North_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:07:23Z", "text": "Anmeldt 9 desember 2013 \n\n\"Perfect ten\\!\"\n\nAnmeldt 23 november 2013 \n\nAnmeldt 6 oktober 2013 \n\n### Tilleggsinformasjon om Kohi Beach Bed and Breakfast\n\nAdresse: 72 Kohimarama Road, Kohimarama 1071, New Zealand \n\nBeliggenhet: New Zealand \\>  Nord\u00f8ya \\>  Auckland Region \\>  Kohimarama\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0055 - kr\u00a01\u00a0345 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Kohi Beach Bed and Breakfast 3.5\\*\n\nAntall rom:   3\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Kohi Beach Bed and Breakfast. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "881765d1-8a31-4d2b-8580-1c9c6b77fd8c"}
+{"url": "http://www.unit4.com/no/forretningssystemer/erp/business-world", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:56Z", "text": "  - # Unit4 Business World On\\!\n    \n    \\- et moderne ERP-system utviklet for mennesker i prosjekt- og tjenesteorienterte virksomheter\n    \n    \u00a0\n#### Vi lever midt i den digitale revolusjonen. Forretningsmodeller er i endring, kundenes forventninger og krav stiger, og m\u00e5ten vi driver virksomhetene v\u00e5re p\u00e5 snus opp ned. Fremoverlente tjenesteleverand\u00f8rer har behov for et ERP-system utviklet for at en skal kunne utnytte de nye mulighetene som den digitale revolusjonen byr p\u00e5. Det er mennesker som skaper den nye tidens organisasjoner og prosesser, og de beh\u00f8ver l\u00f8sninger som st\u00f8tter deres ambisjoner og personlige utvikling.\n\n#### Unit4 Business World On\\! er svaret p\u00e5 deres behov. L\u00f8sningen hjelper dem \u00e5 frigj\u00f8re mer av organisasjonens potensiale og kraft til \u00e5 m\u00f8te utfordringer og gripe nye muligheter.\n\n## Et ERP-system utviklet for dagens arbeidstakere\n\nTradisjonelle ERP-systemer ble utviklet for produktbasert industri. De var ikke tilpasset tjenesteorganisasjoners dynamiske behov, prosesser og krav, og m\u00f8tte ikke behovene disse virksomhetene har for \u00e5 frigj\u00f8re og maksimere medarbeidernes potensiale og innovasjonskraft.\u00a0\n\nBehovene for\u00a0v\u00e5re m\u00e5lgrupper er klare: De trenger en l\u00f8sning med et intuitivt grensesnitt og en fleksibel arkitektur som kan endre og utvikle seg i takt med organisasjonen. Ellers reduseres, eller i verste fall blokkeres, innovasjonskraften, mens tilpasningskostnadene skyter i v\u00e6ret. Unit4 Business World On\\! innfrir disse forventningene ved \u00e5 tilby et brukervennlig grensesnitt kombinert med kraftige forretningsfunksjoner.\u00a0\n\nMed Unit4 Business World On\\! beh\u00f8ver ikke dine medarbeidere og forretningsprosesser \u00e5 tilpasse seg systemet. Tvert imot er det dere som lager reglene og tilpasser systemet til virksomhetens behov. Da kan dere sammen gripe nye muligheter - raskere, til en lavere pris og uten avbrudd.\n\n#### **Mobilis\u00e9r dine medarbeidere**\n\n#### **Skytjenester p\u00e5 deres\u00a0premisser**\n\n\n## Tilby de ansatte et ERP-system som frigj\u00f8r deres kapasitet til mer verdiskapende arbeid\n\nV\u00e5r visjon om \u00e5 skape\u00a0\"Self-Driving\u00a0ERP\" har resultert i et forretningssystem med h\u00f8y\u00a0brukervennlighet og lav brukerterskel. N\u00e5r de ansatte f\u00e5r enkel tilgang til\u00a0rett teknologi i arbeidshverdagen, blir det skapt verdier. \u00a0\n\nUnit4 Business World On\\! gir alle alle medarbeidere muligheten til \u00e5 jobbe mer effektivt ved \u00e5 begrense tidkrevende\u00a0manuelle oppgaver. \u00a0\n\nInnovasjoner innen m\u00f8nstergjenkjenning, prediktive analyser og stemningsanalyser har gitt oss funksjonalitet som forenkler prosesser, automatiserer oppgaver, foresl\u00e5r tiltak og gir bedre forst\u00e5else for konsekvenser og sammenhenger.\u00a0\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r for eksempel reiseregnskapet tilbyr ferdig utfylte felter og rapporter for fakturagodkjenning varsle om avvik, oppn\u00e5r dere mer enn \u00e5 spare tid. Fordi s\u00e5 mange oppgaver blir automatisk utf\u00f8rt og kvalitetssikret, frigj\u00f8res tid og overksudd hos medarbeiderne deres til \u00e5 konsentrere seg om det de egentlig ble ansatt for \u00e5 gj\u00f8re: finne gode l\u00f8sninger og innfri m\u00e5l og forventninger.\u00a0\u00a0\n\n## Med Unit4 Business World On\\! er det du som sitter i f\u00f8rersetet\n\nUnit4 Business World On\\! er en skybasert ERP-l\u00f8sning som gir tjenesteleverand\u00f8rer muligheten til \u00e5 ta ledende markedsposisjoner. Systemets moderne og fleksible arkitektur gir st\u00f8tte for rask og innovativ organisasjonsutvikling med lavere kostnader og f\u00e6rre forstyrrelser. Det resulterer i flere forretningsmessige muligheter og smartere drift.\u00a0\n\n  - Rask vekst: med Unit4 Business World On\\! kan selskaper og organisasjoner raskt og enkelt skalere virksomheten i takt med utviklingen.\n  - Forberedt p\u00e5 innovasjon: funksjoner for testing og innovasjon ligger innebygd i systemets fleksible \u00f8konomi- og regnskapsstrukturer.\n  - S\u00f8ml\u00f8se fusjoner og oppkj\u00f8p: l\u00f8sningen st\u00f8tter en str\u00f8mlinjeformet integrasjon av nye virksomheter, deres prosesser og systemer. P\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5s raskt harmonisering og kontroll over prosessene, uten at den daglige driften p\u00e5virkes.\n  - Effektiv nedskalering: det er like ukomplisert \u00e5 nedskalere som \u00e5 ekspandere. Med Unit4 Business World On\\! h\u00e5ndteres avhending effektivt for eksempel i forbindelse med salg av selskaper eller nedbemanning i avdelinger.\u00a0\n  - Lavere driftskostnader: medarbeidere kan eliminere ineffektive prosesser og manuelle rutiner, og i stedet fokusere p\u00e5 salg, forretningsutvikling, kunder og risikoh\u00e5ndtering.\n\nV\u00e5re kunder nyter godt av betydelig h\u00f8yere forretningsmessig fleksibilitet\\* og dessuten lavere TCO (Total Cost of Ownership)\\*\\* fordi drift og utvikling av systemene er langt mindre ressurskrevende enn tradisjonelle forretningssystemer.\n\n*\\*IDC-unders\u00f8kelsen: \"The Financial Impact of ERP Architecture on the Annual Cost of Business Change\"  \n\\*\\*Eval-Source-sammenligningen: \"Which ERP Architecture Best Handles Business Change?\"*\n\n## Et forretningssystem som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 samarbeide bedre\n\nSamarbeid er en verdidriver\u00a0i enhver organisasjon. Unit4\u00a0Business World On\\! tilrettelegger for dette med funksjonalitet som chat, skjermdeling, gruppebaserte arbeidsomr\u00e5der og andre innebygde egenskaper som skaper dialog mellom kollegaer, gj\u00f8r informasjon tilgjengelig og som er\u00a0enkelt \u00e5\u00a0administrere.\u00a0\u00a0\n\nI tillegg til samarbeidsl\u00f8sningene som er bygget inn i programvaren skaper Business World On\\! sitt\u00a0intuitive brukergrensesnitt, rolledifferensierte verkt\u00f8y og oppgaverelaterte funksjonalitet vesentlig bedre forutsetninger for \u00e5 respondere p\u00e5 hendelser og henvendelser som tidligere var vanskelige \u00e5 h\u00e5ndtere.\n\nIkke kast bort dine medarbeideres tid og kreativitet p\u00e5 kjedelig dataregistrering i gammeldagse programvarer. Gi dem verkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u00f8ke servicegraden ved \u00e5 arbeide bedre og smartere p\u00e5 tvers av hele organisasjonen.\u00a0\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n    Unit4 Business World On\\! forsyner finans- og \u00f8konomikontorer i internasjonale organisasjoner med kraftige funksjoner for administrasjon av mange selskaper og enheter, spr\u00e5k og valutaer. Samtidig tilbys den brukervennligheten og fleksibiliteten som kreves av mindre organisasjoner.\n    \n    ### HR & l\u00f8nn\n    ##### HR og l\u00f8nnsavdelingene f\u00e5r tilgang til et omfattende og komplett systemverkt\u00f8y som effektiviserer og forenkler HR- og l\u00f8nnsprosessene. Med h\u00f8y fleksibilitet og endringsvennlighet er Unit4 Business World On\\! alltid i takt med organisasjonsendringer, arbeidsmarkedet og gjeldende lover og regler.\n    ##### Unit4 Business World On\\! automatiserer store deler av innkj\u00f8psprosessen, fra rekvisisjon til fakturagodkjenning og attestering. Systemet str\u00f8mlinjeformer hele prosessen, eliminerer feil og reduserer kostnadene.\n    \n    ### Prosjektstyring og \u00f8konomisk kontroll\n    ##### Kraftfulle verkt\u00f8y effektiviserer administrative oppgaver, gir st\u00f8tte for optimalisert ressursbruk og dessuten automatisering og styring av alle prosesser i et prosjekt. L\u00f8sningen dekker hele prosjektsyklusen fra en mulighet oppst\u00e5r til prosjektet er avsluttet og fakturert i henhold til kontrakt.\n    \n-----\n\n## Arkitektur i fire lag\n\n\n\n**Personlig opplevelse** \u2013 Gjennom en enkel, intuitiv og komplett brukeropplevelse f\u00e5r du all informasjon du har behov for fra alle typer enheter.\u00a0\n\n**Forretningsfunksjoner** \u2013 Bransjespesifikk, integrert funksjonalitet som med sine skreddersydde l\u00f8sninger for hver enkelt rolle og oppgave st\u00f8tter din virksomhets unike forretnings- og virksomhetsprosesser.\u00a0\n\n**Smart helhet** \u2013 Med intelligent spissteknologi som for eksempel prediktiv analyse, big data og selvl\u00e6rende systemer fores organisasjonen med relevant og p\u00e5litelig informasjon som forenkler beslutninger, prosesser og samarbeid.\n\n**Elastisk fundament** \u2013 En smart informasjonsmodell som identifiserer og beskytter virksomhetens innerste kjerne og som driver deres prosesser ved hjelp av fleksible og verdiskapende regler, rapporterings- og analysefunksjoner. \u00a0\n\n\n## Et ERP-system som h\u00e5ndterer komplekse oppgaver\n\nVed \u00e5 automatisere manuelle rutiner og bruke smart teknologi, gj\u00f8r Unit4 Business World On\\! det mulig for deres ansatte \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 skape gode l\u00f8sninger og levere bedre tjenester. Og n\u00e5r et prosjekt utvikler seg eller nye behov oppst\u00e5r, kan deres ansatte foreta justeringer i programvaren uten at ERP-systemet og IT blir et forsinkende element. \u00a0  \nSamarbeid og lagspill er n\u00f8kkelen til suksess i virksomheter som lever av \u00e5 levere tjenester. Unit4 Business World On\\! tilbyr derfor tilgang til mobil-app'er 24 timer i d\u00f8gnet. N\u00e5 kan den enkelte ansatte fullf\u00f8re sine oppgaver p\u00e5 den enheten de foretrekker - n\u00e5r de vil og hvor de vil.\n\n-----\n\n## Kunder\n\n##### **Mer enn 3500 organisasjoner i over 100 land anvender allerede Unit4 Business World On\\! til strategisk styring, oppf\u00f8lging og st\u00f8tte til de forretningskritiske prosessene i den daglige driften.\u00a0\u00a0**\n\nBusiness World On\\! setter standarden for valgfrihet og fleksibilitet\u00a0i ERP-markedet. Uansett hvilken enhet du bruker, om l\u00f8sningen er skybasert\u00a0eller lokalt installert, v\u00e5re applikasjoner dekker dagens\u00a0behov og tilrettelegger for morgendagens utvikling. Tenk deg frihetsf\u00f8lelsen det gir \u00e5 kunne videreutvikle l\u00f8sningen i deres eget tempo\u00a0og oppgradere n\u00e5r dere vil og i den rekkef\u00f8lgen dere vil, uavhengig av kjerneplattformen og hvilke andre applikasjoner dere kj\u00f8rer.\u00a0\n\n## Hvordan ser neste generasjons ERP-system ut?\n\n#### Endringer skjer raskt, og forretningssystemene m\u00e5 kunne tilpasses og skaleres like enkelt og raskt som prosessene i virksomheten.\u00a0\n\nUnit4 Business World On\\! er en skal\u00e9rbar ERP-l\u00f8sning utviklet for prosjekt- og tjenesteorganisasjoners mange unike behov. Det gir alle brukere, fra direkt\u00f8rer til selgere, mulighet til selv \u00e5 kontrollere og tilpasse systemet til sine behov. Endringer krever verken programmering, ekstrakostnader, avbrudd eller utsettelser. Ulempene som oppst\u00e5r ved endringer av tradisjonelle forretningssystemer elimineres. L\u00f8sningen integrerer informasjons-, arbeids- og prosessflyten, samt analyser. Det inneb\u00e6rer at hver oppdatering automatisk implementeres alle relevante steder p\u00e5 plattformen og i dens applikasjoner. De kontinuerlige oppdateringene opprettholder produktiviteten til dine medarbeidere.\u00a0\n\nFleksibiliteten i Business World On\\! frigj\u00f8r medarbeidernes kapasitet og hjelper dem \u00e5 utnytte deres fulle potensial. Visjoner blir\u00a0 til virkelighet, dere vokser forbi konkurrentene, oppdager nye markedsomr\u00e5der og kan raskt respondere p\u00e5 endringer i omgivelsene og i lovverket.\u00a0\n\n## Cloud at your Speed - dere bestemmer tempoet\n\n#### Bestem selv n\u00e5r dere flytter\u00a0til skyen -\u00a0i deres eget\u00a0tempo.\n\n  - **Fleksibelt**: Dere velger om og n\u00e5r dere vil migrere\n  - **Standardisert**: Enkelt \u00e5 implementere og bruke, med lave\u00a0implementasjonskostnader\u00a0\n  - **Klart til bruk:** F\u00e5 tilgang til tjenestene med en gang. fra alle devicer\n  - **Oppdatert**: L\u00f8sningene oppdateres fortl\u00f8pende uten ekstra konfigurering eller omfattende testing\n\nMed *Cloud at your Speed* har dere\u00a0full kontroll over det som foreg\u00e5r i skytjenesten\\!\n\n\u00a0\n### Om Unit4\n\nUnit4 AS utvikler og leverer fleksible forretningssystemer tilpasset kunnskaps- og\u00a0tjenesteorienterte virksomheter. I tillegg til ERP-systemet Unit4 Business World On\\! (tidligere Agresso), leverer vi ogs\u00e5 produkter som dekker behovene for reiseregning, timef\u00f8ring og ressursplanlegging, business intelligence, konsolidering og likviditetsstyring. Med v\u00e5re 270 ansatte i Oslo og Kristiansand leverer vi ogs\u00e5 tilh\u00f8rende konsulenttjenester og kundeservice til det norske markedet. Sammen med v\u00e5re partnere betjener vi over 1200 kunder i Norge. Unit4 AS er et datterselskap av programvarekonsernet\u00a0Unit4 NV som har over 4200 ansatte i 26 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de64373e-3843-48a2-9560-4b543070c49f"}
+{"url": "http://docplayer.me/1679567-Apenhetsbrev-husbanken-finansdepartementet-23-6-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:40Z", "text": "1 \u00c5penhetsbrev Husbanken Finansdepartementet Innledning L\u00e5nekassen, Husbanken og Statens Pensjonskasse er i dag en del av staten som ordin\u00e6re forvaltningsenheter. P\u00e5 vegne av staten administrerer disse forvaltningsenhetene statlige utl\u00e5n etter regler og forutsetninger fastsatt av Stortinget. Renteinntekter p\u00e5 utl\u00e5nene fra disse forvaltningsenhetene tilf\u00f8res staten sentralt, p\u00e5 egne kapitler i statsbudsjettet/statsregnskapet. Finansdepartementet har orientert Stortinget om en endret felles l\u00f8sning for kapitalforvaltning og regnskapsf\u00f8ring i de tre forvaltningsenhetene. Det er lagt til grunn et mer enhetlig teknisk rammeverk for fastsetting av flytende og faste renter for utl\u00e5n i forvaltningsenhetene. Det vises til omtalen i Prop. 1 S ( ) Gul bok under kapittel 9.4 Etablering av felles l\u00f8sninger for budsjettering og regnskapsf\u00f8ring i forvaltningsenhetene for statlige utl\u00e5n og mer enhetlig rammeverk for faste og flytende renter og Innst. 16 S ( ) side 48, som er vedlagt dette brevet. I denne sammenheng er det forutsatt at konkrete definisjoner og metodebeskrivelser for beregning av fast og flytende rente skal legges ut p\u00e5 forvaltningsenhetenes internettnettside sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av fast og flytende rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonene beregnes en \u00e5rlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens. Dette gir mulighet for at hver enkelt l\u00e5ntaker selv kan kontrollere at renten som betales er korrekt. Generelt b\u00e5de for fast og flytende renter Utgangspunktet for beregning av renter p\u00e5 l\u00e5n i Husbanken er statens antatte l\u00e5nekostnader for tilsvarende rentebindingstid med et p\u00e5slag p\u00e5 0,5 prosentpoeng. Staten har et begrenset antall utest\u00e5ende statspapirer (l\u00e5n som enten er statskasseveksler eller statsobligasjoner), og det vil ofte v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 interpolere (finne en veid gjennomsnittsrente) mellom to statspapirer. L\u00e5nekostnaden ansl\u00e5s ved \u00e5 observere markedskursen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs p\u00e5 slutten av dagen. P\u00e5 b\u00f8rsen stilles bindende kj\u00f8per- og selgerkurser for statspapirer. Det er b\u00f8rsens kj\u00f8perkurs (den laveste av de to, kalles ogs\u00e5 bid eller venstreside ) som brukes, ettersom den antas \u00e5 gi det beste anslaget p\u00e5 statens l\u00e5nekostnad. De observerte daglige kursene regnes om til \u00e5rlige effektive renter som avrundes til n\u00e6rmeste 0,0001 prosentpoeng. Statsobligasjoner handles med tre b\u00f8rsdagers oppgj\u00f8r, mens statskasseveksler handles med to b\u00f8rsdagersoppgj\u00f8r. Ved beregning av renten for en bestemt observasjonsperiode brukes kursobservasjoner p\u00e5 dager med oppgj\u00f8r i den gitte perioden. Gjennomsnittet for alle daglige kursobservasjonene avrundes til n\u00e6rmeste 0,1 prosentpoeng. Formel for beregning av effektiv rente for statskasseveksler: r e 100 = K 365 D 1 der: r e = \u00e5rlig effektiv rente K = kurs D = tid til forfall av statskassevekslen i antall dager 1\n\n\n\n2 Formel for beregning av effektiv rente for statsobligasjoner: N Ctn Kurs = (1 + r ) n= 1 tn e P der: r e = \u00e5rlig effektiv rente C t n = betaling p\u00e5 tidspunkt t n t n = tid til forfall av betaling av statsobligasjonen i antall \u00e5r P = p\u00e5l\u00f8pt rente De nominelle rentene p\u00e5 det enkelte l\u00e5n til kunden beregnes ut fra en oppgitt \u00e5rlig effektiv rente inkludert p\u00e5slaget p\u00e5 0,5 prosentpoeng. \u00c5rlige effektive renter for faste og flytende renter beregnes av Finansdepartementet og publiseres p\u00e5 Husbankens nettsider. Formelen for den nominelle renten, som skal benyttes til \u00e5 regne ut hva kunden skal betale gitt ulike tilbakebetalingsfrekvenser, blir dermed f\u00f8lgende: r n = 1 n ( 1+ r ) 1 n e der: r n = \u00e5rlig nominell rente i prosent r e = \u00e5rlig, effektiv rente i prosent inkludert p\u00e5slaget p\u00e5 0,5 pst. n = antall \u00e5rlige renteinnbetalinger Ansvaret for \u00e5 fastsette disse rentene tilligger Husbanken. I tillegg kommer gebyrer og andre omkostninger i Husbanken hjemlet i 8 i lov om Husbanken. Av administrative hensyn vil Husbanken frem til avrunde \u00e5rlig beregnede nominelle renter til \u00e9n desimal for ulike betalingsfrekvenser (terminlengder). Fra vil de \u00e5rlige nominelle renter bli avrundet med tre desimaler. Fra vil renteberegningen foretas ut fra antall kalender dager mellom hver innbetaling. Se vedlagte Tabell 1som viser hvordan nominell perioderente mellom hver innbetaling vil bli beregnet av Husbanken etter Dersom renten innbetales f\u00f8r avtalt termindato, f.eks. ved f\u00f8rtidig tilbakebetaling av l\u00e5n, benyttes en line\u00e6r nominell perioderente basert p\u00e5 opprinnelig avtalt terminstruktur. Flytende renter i Husbanken Utgangspunktet for fastsetting av flytende rente er gjennomsnittet av observerte markedsrenter over to m\u00e5neder (tidligere tre m\u00e5neder) p\u00e5 statspapirer (statskasseveksler) med gjenst\u00e5ende l\u00f8petid fra null til tre m\u00e5neder. Observasjonsperiodene starter hvert \u00e5r med januar/februar, deretter mars/april, osv. Ny rente trer i kraft to m\u00e5neder etter endt observasjonsperiode. For eksempel vil ny flytende rente med to m\u00e5neders observasjonsperiode fra og med 1. juli til 1. september 2010 ta utgangspunkt i observert gjennomsnittlig effektiv rente i mars og april 2010 med et p\u00e5slag p\u00e5 0,5 prosentpoeng. Faste renter i Husbanken Utgangspunktet for fastsetting av de faste rentene er gjennomsnittet av observerte markedsrenter i l\u00f8pet av \u00e9n m\u00e5ned for statspapirer (obligasjoner) med tilsvarende l\u00f8petid. 2\n\n 1 n e der: r n = \u00e5rlig\")\n\n3 Ved overgang fra flytende til fast rente gjelder den aktuelle fastrente enten i 3, 5, 10 eller 20 \u00e5r fra \u00e9n m\u00e5ned etter endt observasjonsperiode. Det vil si at fastrentene fra og med 1. januar er beregnet ut fra observasjoner i november, osv. Utgangspunktet for \u00e5 beregne faste renter for 3, 5, 10 og 20 \u00e5r er et vektet gjennomsnitt av renten p\u00e5 statspapirer med lengre og kortere l\u00f8petid. Lengste gjenst\u00e5ende l\u00f8petid p\u00e5 statspapirene varierer vanligvis mellom 9 og 11 \u00e5r. N\u00e5r l\u00f8petiden p\u00e5 statens utl\u00e5n er lengre enn lengste gjenst\u00e5ende l\u00f8petid p\u00e5 statspapirer, ansl\u00e5s statens l\u00e5nekostnad p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - Renten p\u00e5 10-\u00e5rsl\u00e5n beregnes ved \u00e5 finne differansen mellom renten p\u00e5 lengste statsobligasjon og en rentebytteavtale (renteswap) med tilsvarende markedsverdivektet l\u00f8petid (durasjon). Deretter trekkes denne differansen fra renten p\u00e5 en rentebytteavtale med 10 \u00e5rs l\u00f8petid. - Renten p\u00e5 20-\u00e5rsl\u00e5n beregnes ved \u00e5 f\u00f8rst finne differansen mellom renten p\u00e5 rentebytteavtaler med 20 og 10 \u00e5rs l\u00f8petid. Deretter legges denne differansen til renten p\u00e5 lengste statsl\u00e5n. Beregning av over- og underkurs i Husbanken Beregning av over- og underkurs ved f\u00f8rtidig tilbakebetaling av l\u00e5n med fast rente gj\u00f8res etter 9 i forskrift om kredittavtaler mv. av 7. mai 2010 til Finansavtaleloven. Det tas utgangspunkt i \u00e5rlige effektive renter avrundet til 1 desimal f\u00f8r gebyrer, beregnet av Finansdepartementet og publisert p\u00e5 Husbankens nettsider. De \u00e5rlige effektive renter f\u00f8r gebyrer vil fremg\u00e5 av kundens l\u00e5neavtale. Ved utregning av det veide gjennomsnittet av renten mellom to tilsvarende l\u00e5n med en kortere og lengre bindingstid som ligger n\u00e6rmest gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 l\u00e5net som innfris (interpolering), benyttes dagjeldende rentetilbud for nye l\u00e5n p\u00e5 innfrielsestidspunktet. Skulle det ikke foreligger noe tilbud om fast rentebinding p\u00e5 det aktuelle tidspunktet, brukes siste tilbud om fast rente. N\u00e5r gjenv\u00e6rende l\u00f8petid for det aktuelle fastrentel\u00e5net er mindre enn det korteste fastrentetilbudet i forvaltningsenheten, brukes flytende rente p\u00e5 innfrielsestidspunktet og det korteste fastrentetilbudet i gjennomsnittsberegningen. Hvis det tilbys overgang fra fast til flytende rente brukes de samme regler for beregning av over- og underkurs som forutsatt i 9 Om f\u00f8rtidig innfrielse av fastrentekreditt i forskrift om kredittavtaler mv. av 7. mai Overgangen fra fast til flytende rente m\u00e5 imidlertid skje innenfor det samme regelverk og tidsfrister som gjelder for overgang fra flytende til fast renter. Det betyr bl.a. at overgang fra fast til flytende rente vil skje p\u00e5 den f\u00f8rste dag i neste m\u00e5ned etter at s\u00f8knader er innlevert innenfor gjeldende tidsfrister. Ved utregning av den interpolerte renten mellom to l\u00e5n med en kortere og en lengre bindingstid, som ligger n\u00e6rmest gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 l\u00e5net som g\u00e5r fra fast til flytende rente, brukes de tilbud for fast og flytende rente som p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet vil v\u00e6re gjeldende renter fra f\u00f8rste dag i neste m\u00e5ned. Det kan settes begrensninger p\u00e5 hvor ofte og hvor mange ganger en kunde kan g\u00e5 fra fast til flytende renter. 3\n\n\n\n4 Tabell 1. Eksempler p\u00e5 tiln\u00e6rmet riktig beregning av nominelle perioderenter \u00c5rlige nominelle renter n\u00e5r betalingen skjer hver \u00c5rlige effektive 1., 3., eller 6. mnd renter ,0 % 1,982 % 1,985 % 1,990 % 2,1 % 2,080 % 2,084 % 2,089 % 2,2 % 2,178 % 2,182 % 2,188 % 2,3 % 2,276 % 2,280 % 2,287 % 2,4 % 2,374 % 2,379 % 2,386 % 2,5 % 2,472 % 2,477 % 2,485 % 2,6 % 2,570 % 2,575 % 2,583 % 2,7 % 2,667 % 2,673 % 2,682 % 2,8 % 2,765 % 2,771 % 2,781 % 2,9 % 2,862 % 2,869 % 2,879 % 3,0 % 2,960 % 2,967 % 2,978 % 3,1 % 3,057 % 3,065 % 3,076 % 3,2 % 3,154 % 3,162 % 3,175 % 3,3 % 3,251 % 3,260 % 3,273 % 3,4 % 3,348 % 3,357 % 3,372 % 3,5 % 3,445 % 3,455 % 3,470 % 3,6 % 3,542 % 3,552 % 3,568 % 3,7 % 3,639 % 3,650 % 3,666 % 3,8 % 3,735 % 3,747 % 3,765 % 3,9 % 3,832 % 3,844 % 3,863 % 4,0 % 3,928 % 3,941 % 3,961 % 4,1 % 4,025 % 4,038 % 4,059 % 4,2 % 4,121 % 4,135 % 4,157 % 4,3 % 4,218 % 4,232 % 4,255 % 4,4 % 4,314 % 4,329 % 4,353 % 4,5 % 4,410 % 4,426 % 4,450 % 4,6 % 4,506 % 4,523 % 4,548 % 4,7 % 4,602 % 4,619 % 4,646 % 4,8 % 4,698 % 4,716 % 4,744 % 4,9 % 4,793 % 4,812 % 4,841 % 5,0 % 4,889 % 4,909 % 4,939 % 5,1 % 4,985 % 5,005 % 5,037 % 5,2 % 5,080 % 5,102 % 5,134 % 5,3 % 5,175 % 5,198 % 5,232 % 5,4 % 5,271 % 5,294 % 5,329 % 5,5 % 5,366 % 5,390 % 5,426 % 5,6 % 5,461 % 5,486 % 5, % 5,7 % 5,556 % 5,582 % 5,621 % 5,8 % 5,651 % 5,678 % 5,718 % 5,9 % 5,746 % 5,774 % 5,815 % 6,0 % 5,841 % 5,870 % 5,913 % 6,1 % 5,936 % 5,965 % 6,010 % 6,2 % 6,030 % 6,061 % 6,107 % 6,3 % 6,125 % 6,156 % 6,204 % 6,4 % 6,220 % 6,252 % 6,301 % 6,5 % 6,314 % 6,347 % 6,398 % 6,6 % 6,408 % 6,443 % 6,495 % 6,7 % 6,503 % 6,538 % 6,591 % 6,8 % 6,597 % 6,633 % 6,688 % 6,9 % 6,691 % 6,728 % 6,785 % 7,0 % 6,785 % 6,823 % 6,882 % 7,1 % 6,879 % 6,918 % 6,978 % 7,2 % 6,973 % 7,013 % 7,075 % 7,3 % 7,067 % 7,108 % 7,171 % 7,4 % 7,160 % 7,203 % 7,268 % 7,5 % 7,254 % 7,298 % 7,364 % 7,6 % 7,347 % 7,393 % 7,461 % 7,7 % 7,441 % 7,487 % 7,557 % 7,8 % 7,534 % 7,582 % 7,654 % 7,9 % 7,628 % 7,676 % 7,750 % 8,0 % 7,721 % 7,771 % 7,846 % Tabell 1 viser hvordan \u00e5rlige effektive renter kan regnes om til \u00e5rlige nominelle renter ved m\u00e5nedlige, kvartalvise eller halv\u00e5rlige terminer. Den line\u00e6re nominelle perioderenten finnes ved \u00e5 multiplisere den \u00e5rlige nominelle renten (for en gitt \u00e5rlig effektiv rente og terminstruktur) med antall kalenderdager mellom hver innbetaling og deretter dele med 365. I tillegg kommer gebyrer og andre l\u00e5nespesifikke omkostninger knyttet til l\u00e5net. Dersom renten innbetales f\u00f8r avtalt termindato, f.eks. ved f\u00f8rtidig tilbakebetaling av l\u00e5n, benyttes en line\u00e6r nominell perioderente basert p\u00e5 opprinnelig avtalt terminstruktur.\n\n\n\n6 Prop. 1 S Statsbudsjettet osv. Det betyr at den flytende renten i Husbanken og L\u00e5nekassen kan bli endret seks ganger i \u00e5ret mot tidligere fire ganger. Ny flytende rente fra 1. januar 2010 for utl\u00e5n i Husbanken vil ta utgangspunkt i observerte renter fra september og oktober Grunnet ulike administrative forhold vil ny flytende rente for utl\u00e5n i L\u00e5nekassen gjennomf\u00f8res fra 1. juli 2010 med utgangspunkt i observerte renter fra mars og april Kortere observasjonsperiode og raskere renteendringer av flytende rente gj\u00f8r at utl\u00e5nsrentene i forvaltningsenhetene i st\u00f8rre grad f\u00f8lger utviklingen i markedsrentene. Faste renter Nye fastrenter i Husbanken og L\u00e5nekassen gjennomf\u00f8res med virkning fra henholdsvis 1. januar og 1. juli Ny fastrente vil gjelde fra f\u00f8rste m\u00e5ned etter endt observasjonsperiode. Det vil si at fastrentene fra 1. januar 2010 er beregnet ut fra observasjoner i november Kundene i L\u00e5nekassen og Husbanken m\u00e5 med bindende virkning bestemme seg for eventuell fastrente henholdsvis 12 og 21 dager etter endt observasjonsperiode. Ved videref\u00f8ring av fastrenteavtaler m\u00e5 kunden bestemme seg innen 24 dager etter endt observasjonsperiode. Ulike tidsfrister for kundens beslutning skyldes ulike l\u00e5neordninger og administrative forhold. Tidligere var tidsfristene kundene hadde til \u00e5 bestemme seg med juridisk bindende virkning, til dels sv\u00e6rt lange. I L\u00e5nekassen var tidsfristen 40 dager etter endt observasjonsperiode, og i Husbanken var den 90 dager (samt en angrefristordning p\u00e5 ytterligere 90 dager). Kortere tidsfrister hindrer at enkelte l\u00e5ntakere kan oppn\u00e5 utilsiktede fordeler. Beregning av over- og underkurs ved overgang fra fast til flytende rente gj\u00f8res i samsvar med 10 i forskrift til Finansavtaleloven om l\u00e5neavtaler av 11. februar Andre endringer Konkrete definisjoner og metodebeskrivelser for beregning av fast og flytende rente skal legges ut p\u00e5 forvaltningsenhetenes internettnettside, sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av fast og flytende rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonene beregnes en \u00e5rlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens. Dette gir mulighet for at hver enkelt l\u00e5ntaker selv kan kontrollere at renten som betales er korrekt.\n\n\n\n7 48 Innst. 16 S kriteriene er underordnet m\u00e5lsetningen om mer innovasjon og gr\u00fcnderskap. Disse medlemmer vil nedprioritere det internasjonale, regionalpolitiske samarbeid og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for \u00f8kt innovasjon, og vil derfor redusere post 72 med 300 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra H\u00f8yre vil i f\u00f8rste rekke prioritere de omr\u00e5dene som n\u00e6ringslivet selv mener legger grunnlag for innovasjon og vekst, som infrastruktur og vei, forsking og utdanning. Disse medlemmer viser til H\u00f8yres alternative budsjett der denne posten reduseres med 50 mill. kroner Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling Forslag 2010: kr Saldert budsjett 2009: kr Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkep a r t i, har ingen merknader og st\u00f8tter Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og reduserer p\u00e5 denne bakgrunn post 1 med kroner i sitt alternative budsjettforslag. Komiteens medlemmer fra H\u00f8yre viser til H\u00f8yres alternative budsjett der post 1 reduseres med 5 mill kroner Kap Husbanken (Unntatt post 90) Forslag 2010 postene 1, 45, 71 og 72: kr Saldert budsjett 2009 postene 1, 45 og 72: kr K o m i t e e n vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap for \u00e5 realisere boligsosiale form\u00e5l. Det er et overordnet hensyn at folk kan bo trygt og godt uansett personlig \u00f8konomi. Husbanken har ogs\u00e5 medansvar for et samarbeid med kommuner og Nav, som p\u00e5 sine omr\u00e5der forvalter velferdsordninger. Husbanken skal supplere det ordin\u00e6re kredittmarkedet og gi l\u00e5n til form\u00e5l som er samfunns\u00f8konomisk og fordelingspolitisk \u00f8nskelige. K o m i t e e n mener at startl\u00e5net er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, som sammen med l\u00e5n til barnehager, b\u00f8r ha prioritet ogs\u00e5 i K o m i t e e n har merket seg omtalen av investeringsmidler til IKT-systemet som skal moderniseres i forbindelse med bl.a. overgang til elektronisk l\u00e5nesaksbehandling, og forventer at det blir redegjort for uttaket av rasjonaliseringsgevinster som f\u00f8lge av denne investeringen i tilknyting til neste \u00e5rs budsjett. K o m i t e e n st\u00f8tter de endringer som gj\u00f8res i budsjettering og regnskapsf\u00f8ring av l\u00e5nepostene i Husbanken. Av budsjettekniske endringer st\u00f8ttes ogs\u00e5 avviklingen av risikofondet, som erstattes av en ny post 71 for tap p\u00e5 utl\u00e5nsvirksomhet. Ogs\u00e5 omleggingen til systematisk f\u00f8ring av opptjente renter basert p\u00e5 kalender\u00e5ret vil gi en mer helhetlig og lik fremstilling av statlige utl\u00e5n. K o m i t e e n gir sin tilslutning til en viss omlegging av rammeverket for fastsettelse av fast og flytende rente. Kortere observasjonsperiode forut for rentefastsettelsen vil f\u00f8re til at statsrentene i st\u00f8rre grad f\u00f8lger utviklingen i markedsrentene. K o m i t e e n har merket seg at Husbankens l\u00e5neramme for 2009 gjennom \u00e5ret er utvidet fra 12 mrd. kroner i Regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett til 16 mrd. kroner etter vedtak i Stortinget 27. november K o m i t e e n mener den h\u00f8ye ettersp\u00f8rselen etter l\u00e5n i Husbanken kan komme til \u00e5 fortsette i 2010, og er opptatt av at Husbanken skal ha rammer som bidrar til \u00e5 holde aktiviteten i byggen\u00e6ringen oppe. K o m i t e e n understreker derfor betydningen av at Regjeringen f\u00f8lger utviklingen i ettersp\u00f8rselen etter husbankl\u00e5n n\u00f8ye, og p\u00e5ser at Husbanken har tilstrekkelige rammer for utl\u00e5n ogs\u00e5 i Kap. 580 Bost\u00f8tte Forslag 2010: kr Saldert budsjett 2009: kr K o m i t e e n viser til at bost\u00f8tten har til hensikt \u00e5 sikre husstander med lav inntekt og h\u00f8ye boutgifter en egnet bolig. K o m i t e e n mener bost\u00f8tten er et viktig virkemiddel for \u00e5 hjelpe vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, og at det har v\u00e6rt stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen. K o m i t e e n viser til at de nye reglene som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2009 har medf\u00f8rt en \u00f8kning i s\u00f8kermassen p\u00e5 8 pst. sammenlignet med samme periode i 2008, men at Kommunal- og regionaldepartementet ikke venter full effekt av det nye regelverket f\u00f8r omkring K o m i t e e n viser til at reglene for beregning av likningsverdien for bolig er foresl\u00e5tt endret i forslag til statsbudsjett. S\u00e6rlig eldre boliger kan da f\u00e5 \u00f8kt likningsverdi. K o m i t e e n ber om at regelverket for formuesgrenser i bost\u00f8tten blir vurdert i lys av dette, slik at mottakere av bost\u00f8tte ikke rammes utilsiktet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fab084a-cd7b-43ca-8663-94b01855a55e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Coca-Cola-ansatt-ville-selge-oppskrift-til-Pepsi-158505b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:07Z", "text": "# Coca-Cola-ansatt ville selge oppskrift til Pepsi\n\nCoca-Cola vokter sin hemmelig brusoppskrift sv\u00e6rt godt. Det ble derfor ansett som en alvorlig forbrytelse da en tidligere ansatt fors\u00f8kte \u00e5 selge den til erkerivalen Pepsi.\n\nNTB\n\n 3. feb. 2007 14:40 \n\nJoya Williams var tidligere assistent for sjefen for Global Brands, internasjonal avdeling, hos Coca-Cola. Hun stjal hemmelige dokumenter og pr\u00f8ver p\u00e5 kommende produkter, og tilb\u00f8d dem til Pepsi for 1,5 millioner dollar, eller 9,4 millioner kroner.\n\nMen FBI avsl\u00f8rte prosjektet, og fredag ble hun funnet skyldig i \u00e5 ha stj\u00e5let forretningshemmeligheter. Williams risikerer ti \u00e5rs fengsel.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62fa563d-1475-4663-8600-7f7d4f864c1f"}
+{"url": "http://docplayer.me/1838763-Hvordan-bruker-j-m-hansen-kompetanseutvikling-blant-ansatte-for-a-na-nye-markeder-nho-laeringslivet-13-mai-2014-nina-hjort-adm-dir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:21Z", "text": "7 Dagens tjenester og l\u00f8sninger - Installasjon Vi har bred kompetanse, h\u00f8y faglig standard og gjennom okal tilstedev\u00e6relse sikrer vi deg tilgang til optimale og energieffektive l\u00f8sninger i regionen Vi er totalleverand\u00f8r av elektroinstallasjoner, fra store komplekse anlegg til sm\u00e5 servicejobber. Vi tilbyr tjenester i hele spekteret fra prosjektering, via prosjektledelse til gjennomf\u00f8ring av tekniske installasjoner i private og offentlige bygg. V\u00e5re elektrikere utf\u00f8rer alt fra montering av stikkontakter og skifte av sikringsskap, til installering av avanserte styringssystemer for lys og varme.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a709f858-cfec-41dd-9474-b34197474d2f"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/ved-hjelp-av-slipende-kutte-hjul", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:20Z", "text": "# Ved hjelp av slipende kutte hjul\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nFor \u00e5 kunne dekke alle av taket, m\u00e5 du kutte st\u00e5lplater for \u00e5 f\u00e5 dem til riktig dimensjonert. Du vil trenge litt sikkerhetsutstyr, som st\u00e5l kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 klippe og kan for\u00e5rsake skader.\n\n**Her er de verkt\u00f8yene som du trenger:**\n\n  - \u00f8yebeskyttelse\n  - \u00f8replugger\n  - hansker\n  - m\u00e5leb\u00e5nd\n  - rett kant\n  - permanent mark\u00f8r\n  - kritt\n  - tinn snips\n  - platesaks\n  - makt Nibbler\n  - arbeidsbenk\n\n**M\u00e5linger**\n\nPlasser st\u00e5l panel p\u00e5 arbeidsbenk og begynn \u00e5 m\u00e5le den n\u00f8dvendige st\u00f8rrelsen.\n\nMerke de stedene der du trenger \u00e5 klippe og bruke en rett kant \u00e5 trekke en linje mellom disse plassene.\n\n**Skj\u00e6ring**\n\nTa p\u00e5 deg hanskene og vernebriller. Disse vil beskytte deg mot skarpe kanter og flygende vrakrester. Begynne \u00e5 skj\u00e6re ned rett linje, holder kniven tett med begge hender hvis mulig. V\u00e6r sikker p\u00e5 at du skj\u00e6rer med underkjeven av klipp vender mot materialet som du ikke skal installere p\u00e5 taket. P\u00e5 denne m\u00e5ten panelene ikke vil b\u00f8ye og de vil ikke ha skarpe kanter.\n\n**Alternative skj\u00e6reverkt\u00f8y**\n\nSom et alternativ, kan du bruke en sirkul\u00e6r slipemiddel sagbladet. Ogs\u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du er if\u00f8rt vernebriller, hansker, \u00f8revarmere. Mange av gnister skal fly og du ikke vil at de skal komme inn i \u00f8ynene, og ogs\u00e5 lyden vil v\u00e6re sv\u00e6rt kraftig. Kutt ned den rette linjen. Ikke rush kuttet.\n\n**Rengj\u00f8ring**\n\nEtter kuttet, vil mye av st\u00e5l rusk bli igjen p\u00e5 arbeidsbenk. S\u00f8rg for \u00e5 fjerne dem for \u00e5 unng\u00e5 eventuelle kutt.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af338011-8fcf-4f80-bf4f-cf602d520691"}
+{"url": "https://lilleborg.osloskolen.no/aktivitetsskolen/vare-tilbud/prosjekt-lesing-og-regning-i-aks/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:25Z", "text": "# Prosjekt lesing og regning i AKS\n\n Publisert: 17.03.2016 \n\nProsjektet lesing og regning har til hensikt \u00e5 skape endring med varig virkning.\n\n#### **Hensikten med prosjektet lesing og regning i AKS**\n\nProsjektet lesing og regning har til hensikt \u00e5 skape endring med varig virkning. Prosjektet skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke lese og/eller regneferdighetene for den enkelte elevgjennom et forpliktende faglig samarbeid mellom skole og Aktivitetsskolen. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de strukturelle og organisatoriske endringer i skolen, samt \u00f8kt fokus p\u00e5 l\u00e6ring og faglig utvikling i Aktivitetsskolen.\n\n#### **Overordnet m\u00e5l:**\n\nAlle elever i Aktivitetsskolen skal f\u00e5 et helhetlig tilbud som st\u00f8tter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag. Elever i Aktivitetsskolen skal f\u00e5 tilbud om minimum to l\u00e6ringsaktiviteter i uken som bidrar til \u00e5 styrke deres lese- og regneferdigheter\n\n#### **Delm\u00e5l:**\n\n1.  Forbedre det faglige samarbeidet mellom ansatte i Aktivitetsskolen og l\u00e6rere p\u00e5 skolen\n2.  Bruke resultater fra kartleggingspr\u00f8ver i planlegging og gjennomf\u00f8ring av aktiviteter knyttet til lesing og regning i Aktivitetsskolen\n3.  Utarbeide lokale planer for Aktivitetsskolen som viser en faglig sammenheng mellom undervisning og aktivitetstilbudet i Aktivitetsskolen\n4.  Utarbeide og implementere felles ukeplaner/lekseplaner for skolen og Aktivitetsskolen\n5.  Holde elever og foresatte informert om de l\u00e6ringsst\u00f8ttende aktivitetene i tilbudet.\n\n#### **L\u00e6ringsst\u00f8ttende aktiviteter p\u00e5 Lilleborg Aktivitetsskole**\n\nLilleborg Aktivitetsskole deltar i utdanningsetatens prosjekt lesing og regning i skole\u00e5ret 2015/16. P\u00e5 Lilleborg har vi tett samarbeid med l\u00e6rerne. Hvor vi blant annet har trinnm\u00f8ter. Aktivitetsskolens ansatte har deltatt p\u00e5 kursene Lek og l\u00e6ring \u2013 h\u00e5nd i h\u00e5nd og Lek med tall p\u00e5 Aktivitetsskolen. Vi bruker \u00e5rsplaner i matematikk og norsk som utgangspunkt ogutarbeider videre ukeplaner som blir grundig diskutert med l\u00e6rerne m\u00e5l for m\u00e5l. Utifra ukeplaner og m\u00e5l legge vi til rette for aktiviteter som st\u00f8tter opp om den l\u00e6ring som foreg\u00e5r p\u00e5 skolen.\n\nLilleborg Aktivitetsskoles hovedm\u00e5l er \u00e5 st\u00f8tte barnas l\u00e6ring gjennom bruk av ulike spill og aktiviteter eksempel p\u00e5 lekpreget l\u00e6ringsaktivitet som bygger opp under skolens arbeid er lesespill, lydb\u00f8ker, lotto med ord, billedb\u00f8ker, Aftenposten Junior, tegneserier, terningspill, kortspill, A-ball, yatzy, erte poser med tall, stigespill, monopol, mattespill og pedagogiske dataprogrammer, f.eks. salaby.\n\nDe l\u00e6ringsst\u00f8ttende aktivitetene er knyttes til de ulike m\u00e5lomr\u00e5dene i Rammeplanen for Aktivitetsskolen.\n\nLilleborg Aktivitetsskole skal legge til rette for l\u00e6ringsst\u00f8ttende aktiviteter og st\u00f8tter opp under skolens arbeid med fag og\u00a0ferdigheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d298ef7-5612-456b-8805-9388a712323e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mazandaran", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:10Z", "text": "# Mazandaran\n\n\nMazandaran ligger nord i Iran og grenser til provinsene Golestan i \u00f8st, Semnan, Teheran, Alborz og Qazvini i s\u00f8r og til Gilan i vest og i nord har den kystlinje mot Kaspihavet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bdc2e10-43a7-4017-9aeb-f214bf04d738"}
+{"url": "http://docplayer.me/553767-Pengene-mot-strommen-alternative-finansieringsorganisasjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:12Z", "text": "# Pengene mot str\u00f8mmen alternative finansieringsorganisasjoner\n\n6 9. KOMPARATIV OPPSUMMERING AV FUNN Penger som kontekstskapende middel Finansiering uten profittmaksimering Ideologi og praksis i forhold til m\u00e5lsetting Alternative finansieringsinstitusjoner i forhold til sosiale bevegelser Egennytte fellesnytte altruisme Ressursmobilisering, strukturelle forhold og budskapets gjenklang Overlever de uten \u00e5 miste sitt s\u00e6rpreg? P\u00e5 markedet Markedets institusjonelle rammeverk Institusjonaliseringsprosesser 164 KONKLUSJON 167 VEDLEGG LITTERATUR 6\n\n\n\n7 FORORD Mange har bidratt til arbeidet med denne avhandlingen. F\u00f8rst vil jeg takke de organisasjoner som har stilt seg til r\u00e5dighet, og de mange personer som har delt sin kunnskap med meg i intervjuer og samtaler. Min veileder, Tormod Lunde (SIFO), har vist stor fleksibilitet og konstruktivt og t\u00e5lmodig loset meg fra de f\u00f8rste l\u00f8se tanker og skriftlige fragmenter til det foreliggende produkt. Uten hans positive holdning og evne til \u00e5 se faglig farbare veier ville jeg ikke kunnet gjennomf\u00f8re arbeidet. Min biveileder Else Skj\u00f8nsberg (Prosjekt Alternativ Framtid) har gitt uvurderlige r\u00e5d ved kritiske veivalg og gitt kommentarer p\u00e5 utkast. Prosjekt Alternativ Framtid har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re arbeidet mulig ved \u00e5 stille hovedfagsstipend og arbeidsplass til r\u00e5dighet. Jeg har hatt stor nytte av \u00e5 f\u00e5 del i et inspirerende faglig milj\u00f8, og vil s\u00e6rlig takke \u00d8rnulf Seippel og medstipendiat Kristin Asdal for kommentarer p\u00e5 utkast til deler av avhandlingen. Spr\u00e5klige floker har blitt l\u00f8st opp av min s\u00f8ster, Ann Tajeb. Jeg alene er imidlertid ansvarlig for fortsatte mangler ved s\u00e5vel innhold som spr\u00e5k. Uten J\u00f8rgens maratoninnsats hjemme, ville jeg, tross gode faglige hjelpere, ikke kommet i havn. Han har lyttet til mine kvaler underveis, s\u00f8rget for logistikken i heimen og v\u00e6rt alenefar i helger og ferier, slik at jeg har f\u00e5tt frigitt tid til \u00e5 arbeide. Heine, Othilie og Augusta har m\u00e5ttet t\u00e5le en mor som var sur og ikke ble med ut p\u00e5 tur. Ut\u00e5lmodige spark i magen har f\u00e5tt meg til \u00e5 skynde p\u00e5, slik at jeg kan v\u00e6re fri til \u00e5 konsentrere meg om det nye, lille menneske jeg har produsert parallelt med oppgaven. Jeg er henne(?) takk skyldig for at hun s\u00e5 langt har overholdt tidsplanen, og latt meg skrive ferdig. 7\n\n\n\n8 INNLEDNING Tema og problemstilling I l\u00f8pet av 1980-tallet har penge- og valutamarkeder blitt liberalisert, deregulert og internasjonalisert, og den samfunnsmessige kontroll med pengestr\u00f8mmene blitt betydelig svekket. I tr\u00e5d med denne utviklingen blir bankene forventet \u00e5 opptre som profittmaksimerende bedrifter, mens de tidligere ble forventet \u00e5 fungere som samfunnsinstitusjoner. Som kontrast til denne utviklingen har det i mange land vokst frem en rekke sm\u00e5 organisasjoner som driver bank- og finansieringsvirksomhet utfra hensynet til samfunn, milj\u00f8 og etikk. De fleste har som m\u00e5l \u00e5 fremme investeringer som bidrar til en \u00f8kologisk, solidarisk og etisk utvikling, og en stor del s\u00f8ker \u00e5 fremme selvstyrte bedrifter/kooperativer. Noen ser sin virksomhet som ledd i endring av det \u00f8konomiske system. Ogs\u00e5 deres omgang med penger i teori og praksis er tildels sv\u00e6rt annerledes fra \u00f8vrige finansieringsinstitusjoner, der penger er en vare man skal tjene penger p\u00e5. Endelig har de fleste en organisasjon basert p\u00e5 medlemsskap og deltakerstyring, noe som ytterligere bidrar til deres annerledeshet. Selv om disse organisasjonene er f\u00e5 i det enkelte land, og sm\u00e5 i forhold til tradisjonelle banker, har de hatt tildels sterk vekst, b\u00e5de i antall og st\u00f8rrelse i l\u00f8pet av siste ti\u00e5r. De representerer dermed en utvikling i retning av \u00e5 styre pengestr\u00f8mmer til prosjekter som peker i retning av en alternativ utvikling. Den fremtidige betydning av denne tendensen er imidlertid avhengig av disse organisasjonenes videre utvikling. Finansieringsvirksomhet skjer p\u00e5 et marked, der man er avhengig av \u00e5 fylle krav til l\u00f8nnsom og rasjonell drift og unng\u00e5 tap. Videre m\u00e5 finansieringsvirksomheter oppfylle myndighetenes krav til slik virksomhet. Her er det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan de alternative finansieringsorganisasjonene bevarer sine ideelle m\u00e5l, ideologi og praksis, samtidig som de overlever som akt\u00f8rer p\u00e5 markedet og tilpasser seg myndighetenes krav til finansieringsinstitusjoner. For \u00e5 belyse dette problemet foretar jeg case-studier av tre alternative finansieringsinstitusjoner i Norden, som representerer ulike varianter av alternativ finansiering: JAK (Jord, Arbete, Kapital ekonomisk f\u00f6rening), driver rentefri finansiering i Sverige, Cultura driver finansiering av \u00f8kologisk jordbruk, handel og skoler basert p\u00e5 Rudolf Steiners ideer i Norge, og Nettverkskreditt gir l\u00e5n til kvinner i Lofoten, etter m\u00f8nster av en bank for de fattige i Bangladesh. Med utgangspunkt i disse tre organisasjonene vil jeg s\u00f8ke \u00e5 belyse sp\u00f8rsm\u00e5l som: P\u00e5 hvilke m\u00e5ter er alternative finansieringsorganisasjoner forskjellige fra tradisjonelle finansieringsinstitusjoner? Kan de forst\u00e5s som del av st\u00f8rre, samfunnsendrende bevegelser? 8\n\n\n\n9 Hvilke faktorer har betydning for at de skal f\u00e5 gjennomslag? Hvordan tilpasser alternative finansieringsorganiasjoner seg krav fra omgivelsene? Hva skjer med m\u00e5lsetting, ideologi og praksis ved vekst, endrede krav fra omgivelsene og profesjonalisering av bankvirksomheten? Under hvilke forhold bibeholdes ideelle m\u00e5l, ideologi og praksis samtidig som virksomheten profesjonaliseres? Hvilke situasjoner \u00f8ker faren for m\u00e5lforskyvning? Teoretisk tiln\u00e6rming Penger spiller en hovedrolle i de enkelte organisasjonenes ideologi og praksis. Samtidig er de b\u00e5de akt\u00f8rer p\u00e5 og utfordrere av markedet forst\u00e5tt som et system for profittmaksimerende adferd. Jeg vil derfor trekke frem forst\u00e5elser av penger og marked som kan belyse deres ideologi og praksis. Problemstillingen tar utgangspunkt i en mulig konflikt mellom en ideell, mot-markeds m\u00e5lsetting, og utvikling mot st\u00f8rre profesjonalitet. Sosiale bevegelser regnes som de viktigste b\u00e6rere av nye, alternative verdier. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i teori om sosiale bevegelser for \u00e5 se hvorvidt en slik teoretisk tiln\u00e6rming kan brukes til \u00e5 forklare og forst\u00e5 alternative finansieringsorganisasjoners adferd, betydning og fremtidsutsikter. For \u00e5 analysere de tilpasningsprosesser som f\u00f8lger av vekst og profesjonalisering i forhold til marked og myndigheter, vil jeg bruke nyinstitusjonell teori, med sikte p\u00e5 \u00e5 vurdere faktorer som bidrar til \u00e5 \u00f8ke eller svekke overlevelsesmulighetene. Videre vil jeg s\u00e6rlig analysere mulige tendenser til endringer av det ideologiske grunnlag og m\u00e5lforskyving som resultat av institusjonaliseringsprosesser. Avhandlingens gang Avhandlingen faller i en teoretisk og en empirisk del. Innledningvis g\u00e5r jeg gjennom tiln\u00e6rminger til penger og marked som kan bidra til \u00e5 belyse de enkelte organisasjonenes ideologi, m\u00e5l og praksis, og avslutter med \u00e5 skissere feltet alternativ finansiering (kap. 1). I kapittel 2 og 3 gjennomg\u00e5r jeg teori om henholdsvis sosiale bevegelser og institusjonalisering og fors\u00f8ker \u00e5 knytte teorien til alternativ finansiering til mine case. F\u00f8r jeg presenterer empirien, redegj\u00f8r jeg for metode i kapittel 4. Kapittel 5, 6, 7 og 8 inneholder presentasjon av mine case og analyse av hvert case i forhold til teori. I kapittel 9 trekker jeg kort sammen mine viktigste funn og diskuterer casene opp mot hverandre, f\u00f8r jeg konkluderer. 9\n\n\n\n10 Mulig bidrag til faglig diskusjon Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 belyse forhold omkring utviklingen av sosiale bevegelsers betydning i samfunnet gjennom ulike prosesser for institusjonalisering og differensiering. Videre \u00f8nsker jeg \u00e5 belyse institusjonaliseringsprosesser, for \u00e5 kunne si noe om ideelle m\u00e5l er forenelige med en profesjonell virksomhet p\u00e5 et omr\u00e5de som finansiering. Mulig bidrag til utviklingen av b\u00e6rekraftige utviklingsbaner Gjennom \u00e5 trekke frem disse atypiske og idealistisk motiverte fiansieringsinstittusjonenes ideologi og praksis, h\u00e5per jeg \u00e5 kunne bidra til utviklingen av alternative modeller for hvordan finansiering kan bidra til en b\u00e6rekraftig utvikling. Finansiering er et n\u00f8kkelelement i enhver utvikling. Om utviklingen skal g\u00e5 i mer b\u00e6rekraftig retning, m\u00e5 pengestr\u00f8mmene ogs\u00e5 ledes dit. 10\n\n\n\n11 1. PENGER OG MARKED 1.1. Innledning Alternative finansieringsorganisasjoner vil alle, i kraft av sine bestrebelser p\u00e5 \u00e5 underlegge bruken av penger samfunnsmesssige hensyn, st\u00f8te an mot pengenes funksjon som nettopp er \u00e5 redusere den samfunnsmessige kontekst. I frav\u00e6r av penger ville \u00f8konomiske transaksjoner kreve interaksjon og utstrakte forhandlinger mellom hver enkelt deltaker i \u00f8konomien. Flere av de alternative finansieringsinstitusjonene har et syn p\u00e5 penger hvis opprinnelse kan ses i en diskusjon om penger, samfunn og \u00f8konomi som kan spores tilbake til Aristoteles. Cultura, den ene av organisasjonene jeg ser p\u00e5, kan plasseres i forhold til denne diskusjon i en bred og generell form, idet den \u00f8nsker \u00e5 underlegge bruken av pengene etisk og sosial kontroll. Aristoteles skiller i Politikken mellom husholds\u00f8konomi (oikonomia) og krematistikk, som har opphopning av rikdom til form\u00e5l. Den f\u00f8rste formen for \u00f8konomi finner han god og nyttig, mens den andre er d\u00e5rlig. S\u00e6rlig det \u00e5 tjene penger p\u00e5 penger ved hjelp av renter, ser Aristoteles som den mest naturstridige av alle m\u00e5ter \u00e5 skaffe seg rikdom p\u00e5. 1 Sp\u00f8rsm\u00e5let om renter har siden Aristoteles v\u00e6rt et av de viktigste angrepspunkter for kritikere av penger, f\u00f8rst fra et moralsk, siden fra et religi\u00f8st og i dag, hovedsakelig fra et \u00f8konomisk og milj\u00f8messig synspunkt. JAK, den organisasjonen som utgj\u00f8r mitt hovedcase, driver rentefri finansiering, og har rentefri \u00f8konomi som sitt overordnede m\u00e5l. Nettverkskreditt, den tredje av mine case, finansierer bare kvinner. Sp\u00f8rsm\u00e5let om kvinner og penger kan ikke p\u00e5 samme m\u00e5te tilbakef\u00f8res til en langvarig historisk diskurs. Kvinnehistorie har imidlertid bidratt til \u00e5 kaste nytt lys over kvinners \u00f8konomiske aktivitet i tidligere tider, og enkelte sosiologer 2 har fokusert p\u00e5 pengenes manglende kj\u00f8nnsn\u00f8ytralitet. Det kan videre argumenteres for at fremveksten av penge\u00f8konomi og kapitalisme har v\u00e6rt knyttet til forsterket undertrykkelse og kontroll av kvinner. Problemet med at kvinner verden over i dag har mindre tilgang til penger, har kommet sterkere i fokus, blant annet i kj\u00f8lvannet av kvinnebevegelsen og FNs kvinneti\u00e5r Tilsynelatende er sp\u00f8rsm\u00e5lene om penger og gjeld, og penger og kvinner to atskilte problemomr\u00e5der. Jeg vil trekke frem en rekonstruksjon av pengenes opprinnelse i antikken, som knytter disse sp\u00f8rsm\u00e5lene n\u00e6rt til hverandre, og som jeg finner setter de to nevnte organisasjonenes virke i et nytt teoretisk og historisk perspektiv. Endelig har dagens kritikk av penge- og finansieringssystemet forl\u00f8pere i v\u00e5r n\u00e6re fortid, fra \u00e5rhundreskiftet til 1930-tallet, b\u00e5de i teori og praksis. JAK representerer en ubrutt kontinuitet fra denne perioden, mens r\u00f8ttene til Cultura ogs\u00e5 kan spores i denne perioden. 1 Aristoteles, 1977, s., 46 2 F. eks. Zelitzer, 1989 og Heinsohn,\n\n\n\n12 1.2. Penger som kontekstreduserende medium Simmel hevdet at pengene p\u00e5 en stereotyp m\u00e5te veier opp alle tings mangfoldigheter, idet de uttrykker alle kvalitative forskjeller mellom dem som kvantitative forskjeller, idet pengene, fargel\u00f8se og indifferente, oppkaster seg til alle verdiers fellesnevner, nivellerer alt og alle p\u00e5 den frykteligste m\u00e5te. 3 Ogs\u00e5 Marx s\u00e5 penger som varens forvandlede skikkelse, hvor deres spesielle bruksverdier er visket ut. 4 Parsons, 5 og senere Habermas 6 og Luhmann, 7 bruker begrepet medium, eller generalisert medium om penger. Pengene som medium muliggj\u00f8r en kodifisert samhandling mellom upersonlige bytteakt\u00f8rer, der deres samhandling og kommunikasjon er redusert til \u00e5 kj\u00f8pe eller ikke kj\u00f8pe, betale eller ikke betale. I forhold til direkte varebytte, spares en rekke forhandlinger og interaksjon. Denne besparelsen muliggj\u00f8r den spesialiserings- og differensieringsprosess som er en forutsetning for dagens \u00f8konomiske system. Mens Parsons fremhever penger som prototypen p\u00e5 et generalisert medium, peker Habermas p\u00e5 viktige forskjeller mellom penger og for eksempel et medium som spr\u00e5ket: Spr\u00e5ket er forankret i den enkeltes livsverden, og man kan pr. definisjon ikke mistro sitt eget morsm\u00e5l. Pengene som medium er derimot frakoblet livsverdenen, og m\u00e5 tilbakekobles til denne institusjonelt. Dette skjer if\u00f8lge Habermas ved hjelp av de privatrettslige institusjonene privateiendom og kontrakt. S\u00e5vel Simmel, som Parsons og Habermas ser utviklingen av penge\u00f8konomi som et frigj\u00f8rende prosjekt. Ettersom stadig flere livssf\u00e6rer blir monetarisert og sosiale forpliktelser erstattet av upersonlige pengetransaksjoner, vinner individet st\u00f8rre frihet i forhold til sin sosiale omverden Problematisering av penger som byttemiddel Synet p\u00e5 penger som et generelt medium i forhold til det sosiale forutsetter at penger fungerer som et n\u00f8ytralt og alment byttemiddel, som hever \u00f8konomiske transaksjoner ut fra den sosiale virkelighet. Det kan, fra ulike synsvinkler, argumenteres for at det ikke n\u00f8dvendigvis forholder seg slik: Simmel trekker selv frem et eksempel p\u00e5 en pengetransaksjon der pengene, etter hans mening, er et upassende og uegnet byttemiddel, som ikke tilsvarer den varen som blir betalt. I prostitusjon, hevder han, vil det v\u00e6re et misforhold mellom det den prostituerte selger, som 3 Simmel, 1978, s Marx, 1976, s Parsons, Habermas, 1981, bind 2, s Luhmann, 1988, kap. 7 12\n\n\n\n13 er ul\u00f8selig og intimt forbundet med egen person, og pengesummen som kunden betaler. Den personlige degradering som ligger i prostitusjonsforholdet vil ikke kunne oppveies av kj\u00f8pesummen. 8 Reddy tar utgangspunkt i at en gitt sum penger har ulik betydning for forskjellige mennesker, og utvikler en historisk forankret teori om asymmetriske bytteforhold. 9 Avhengig av om man er rik eller fattig, kan den samme summen bety alt fra forskjellen mellom liv og d\u00f8d, til nesten ingenting. Den ene m\u00e5 straks gi ut alle pengene p\u00e5 livsn\u00f8dvendigheter, mens den andre har f\u00e5tt en knapt merkbar endring av innest\u00e5ende p\u00e5 sin konto. 10 Monet\u00e6re relasjoner mellom sv\u00e6rt rike og fattige personer, vil derfor danne asymmetriske bytteforhold. Slike bytteforhold kan ha en displinerende effekt som er sv\u00e6rt lik tvang, men som har store fordeler i forhold til tvang, i fav\u00f8r av den sterkeste, ettersom effekten oppst\u00e5r langt fra den som for\u00e5rsaker den. 11 Reddy hevder at overgangen til penge\u00f8konomi ikke n\u00f8dvendigvis medf\u00f8rte den frihet det er vanlig \u00e5 tilskrive den: Overgangen til l\u00f8nnsarbeid medf\u00f8rte ikke noen st\u00f8rre individuell frihet, som for eksempel forhandlingsrett, mulighet for \u00e5 skifte arbeidsgiver eller flytte til n\u00e6rmestliggende by, men f\u00f8rte tvert om til en sterkere disiplinering, samtidig som den sikkerhet som den paternalistiske f\u00f8ydalherren hadde representert, forsvant. If\u00f8lge Reddy har asymmetriske monet\u00e6re bytteforhold hatt st\u00f8rre betydning for fordeling av politisk og sosial makt i Europa de siste tre \u00e5rhundrer enn slaveri og livegenskap. 12 Zelitzer 13 argumenterer ogs\u00e5 for at penger ikke representerer noe generalisert og perfekt byttemiddel som hever seg over den sosiale virkelighet. Tvert om; pengene vil anta sosiale karakteristika, hevder hun, og splittes opp i ulike potter med spesialpenger, der bruken er styrt av hvem som har tjent dem p\u00e5 hva. Innenfor husholdet har fars penger en annen betydning enn mors penger, som igjen har en annen betydning enn barnas lommepenger. Likeledes vil mors penger som hun har tjent selv, ha en annen betydning enn de husholdningspenger hun f\u00e5r av far. Zelitzer viser at samtidig med at \u00f8konomien ble gjennommonetarisert og en forbruks\u00f8konomi, som i all hovedsak henvendte seg til kvinner, ble utviklet, hadde mange kvinner tidlig i dette \u00e5rhundret ikke tilgang til egne penger. Overgangen til penge\u00f8konomi skjerpet dermed dominansforholdet mellom menn og kvinner. Ogs\u00e5 Simmel pekte p\u00e5 at overgangen til pengeog markeds\u00f8konomi reduserte kvinner til forvaltere av de verdier mannen hadde skapt utenfor husholdet. 14 If\u00f8lge Zelitzer var det s\u00e6rlig kvinner i rike hushold som kom i et monet\u00e6rt 8 Simmel, 1958, op. cit., s Ettersom sex-handel i dag, ved siden av narkotika og v\u00e5pen, representerer en av de st\u00f8rste n\u00e6ringer n\u00e5r det gjelder inntjening, er dette et aktuelt poeng. (Simmel gj\u00f8r imidlertid et unntak n\u00e5r det gjelder den ekstreme luksusprostitusjon, og viser til enkelteksempler p\u00e5 at kvinner som selger seg til uoppn\u00e5elig h\u00f8ye priser kan bevare sin sosiale anseelse.) 9 Ibid., s Denne forskjellen mellom bruks- og bytteverdi gjelder ikke bare penger, men i h\u00f8y grad ogs\u00e5 det som kan kj\u00f8pes for penger; jord, m\u00f8bler, verkt\u00f8y. Ibid., s Ibid., s Ibid., s Zelitzer, op. cit. 14 Simmel, 1958, op.cit. s\n\n\n\n\n\n15 1.4. Pengenes opprinnelse som f\u00f8lge av overgangen til patriarkat og privateiendom i antikken Overgang til patriarkat og privateiendom Av sporene etter de tidligste menneskelige samfunn, som hulemalerier og helleristninger, fremg\u00e5r at kvinner hadde en sentral plass, og at man dyrket kvinnelige guder. 20 Nye utgravninger og nyfortolkning av gamle funn, blant annet ved hjelp av ny dateringsteknologi, har avdekket at det allerede for omkring \u00e5r siden fantes flere h\u00f8ytst\u00e5ende by- og jordbrukssamfunn i Europa og Midt-\u00d8sten, som hadde et velutviklet h\u00e5ndverk og drev utstrakt handel med hverandre. Disse samfunnene var matriline\u00e6re, dyrket kvinnelige guder, og hadde kvinnelige prester og klanledere. Jorda var felleseie, og et h\u00f8yt velstandsniv\u00e5 var fordelt uten tegn p\u00e5 ulikhet. Et p\u00e5fallende trekk fra de tidligste tider er frav\u00e6ret av v\u00e5pen, avbildninger av v\u00e5pen, og festningsverk. Dette gjaldt ogs\u00e5 de mest h\u00f8ytutviklede av disse kulturene, der Minoskulturen p\u00e5 Kreta 21 var den siste. For omkring \u00e5r siden begynte en tilbakegang, sannsynligvis som f\u00f8lge av flere b\u00f8lger 22 av angrep fra krigerske nomadestammer (blant annet indoeuropeere fra nord og hebreere fra s\u00f8r), med patriline\u00e6r arvef\u00f8lge, hierarkisk organisanisering, v\u00e5pen og mannlige krigerguder. Sannsynligvis spilte ogs\u00e5 store naturkatastrofer og klimaforandringer en viktig rolle. 23 Ettersom de patriline\u00e6re stammene invaderte og \u00f8dela 24 de gamle matriline\u00e6re og gudinnedyrkende samfunnene, ble patriline\u00e6r arvef\u00f8lge, mannlige guder og mannlig lederskap innf\u00f8rt. Heinsohn ser opprettelsen av privateiendom, slik det f\u00f8rst er kjent i de antikke bystatene, som et ledd i \u00e5 sikre den nye samfunnsorden, s\u00e6rlig representert ved partiline\u00e6r arvef\u00f8lge: Mens det sjelden er tvil om den matriline\u00e6re arvef\u00f8lgen, krever patriline\u00e6r arvef\u00f8lge tiltak som sikrer denne, f\u00f8rst og fremst monogami og kontroll over kvinners seksualitet. Med opprettelsen av privateiendom kunne den enkelte privateier kontrollere sin kvinne, 25 samtidig som han ble fri fra de b\u00e5nd som 20 Jeg bygger her p\u00e5 Eisler, Minoskulturen ble f\u00f8rst \u00f8delagt for 3200 \u00e5r siden, og eksisterte i over 1000 \u00e5r etter at de \u00f8vrige h\u00f8ykulturene hadde blitt \u00f8delagt. 22 Gimbutas skiller mellom tre b\u00f8lger av kurganisering, invasjoner fra nomadestammer fra nord\u00f8st, mellom \u00e5r 4500 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning og \u00e5r 2500 f.v.t. Se skjematisk oversikt i Eisler, op. cit., s Heinsohn ser de nye patriline\u00e6re stammene som resultat av klimaforandringer som drev tidligere natriline\u00e6re stammer lenger \u00f8st og nord ut p\u00e5 vandring. Nomadesituasjonen f\u00f8rte til at forholdet mellom kj\u00f8nnene ble forrykket, blant annet fordi kvinners lederskap var knyttet til klanens omr\u00e5de. Heinsohn argumenterer ogs\u00e5 for at det i denne situasjonen kan ha oppst\u00e5tt bander av menn, som var blitt utst\u00f8tt eller som hadde desertert fra de matriline\u00e6re stammene. 24 Beretningen om hebreernes folkemord og \u00f8deleggelser finnes i det gamle testamente i bibelen. 25 Kvinner og barn ble menns eiendom, som kunne kj\u00f8pes og selges, Mies, op.cit., s.78. Retten til barnedrap gikk over fra kvinner til menn, og mytisk stoff tyder p\u00e5 at kvinners fruktbarhet ble fors\u00f8kt kontrollert ved at kvinners tilgang til prevensjonsmidler fra planter ble hindret, Heinsohn, s.78. Mens det i matriline\u00e6re stammer er kvinner som har retten til \u00e5 ta inititiativ til skilsmisse, fikk mannen n\u00e5 rett til \u00e5 drepe en kone som forlot ham, var utro, (eller drakk seg 15\n\n\n\n16 fantes i det tidligere matriline\u00e6re klanssamfunnet. 26 I de antikke bystatene ble en samfunnsform basert p\u00e5 privateiendom og undertrykkelse av kvinner, realisert. 27 Her oppsto penge\u00f8konomi, ikke som f\u00f8lge av handel, if\u00f8lge Heinsohn, men som et resultat av overgangen til privateiendom Privateiendom som grunnlag for penger Med overgangen til privateiendom oppsto et nytt behov for sikkerhet, idet frie privatborgere ikke lenger hadde den sikkerhet i klanen som man hadde i det tidligere matriline\u00e6re klansamfunnet. Det ble derfor n\u00f8dvendig for den enkelte privateier \u00e5 sikre seg mot risiko, som for eksempel d\u00e5rlig avling, gjennom oppbygging av lager. I tillegg til produksjon til forbruk m\u00e5tte han ogs\u00e5 produsere for lager. Lageret medf\u00f8rte imidlertid kostnader, b\u00e5de i form av plass, vedlikehold og pass. Samtidig hadde andre privateiere behov for mer enn de selv produserte p\u00e5 egen jord, for eksempel i en oppstartingsfase. For den som hadde lager ville det v\u00e6re en fordel om andre overtok arbeidet og kostnaden med lagerholdet. Samtidig hadde han behov for den sikkerheten lageret representerte, dersom noe uforutsett skulle skje. Slik oppsto et marked for l\u00e5n. For \u00e5 avst\u00e5 fra den sikkerheten 28 lageret representerte, m\u00e5tte l\u00e5ngiver ha tilgang til reserver dersom han fikk behov for lageret (for eksempel ved avlingssvikt) f\u00f8r l\u00e5netiden var ute. Den opprinnelige l\u00f8sningen var gjeldsslaveri, der l\u00e5ntakeren oppga r\u00e5deretten over seg selv og sine eiendeler, inkludert kvinner og barn. Siden ble gjeldsslaveriet avl\u00f8st av renter. For \u00e5 f\u00e5 l\u00e5net m\u00e5tte skyldneren undertegne et gjeldsbrev; disse kom etterhvert i oml\u00f8p, og m\u00e5 regnes som de f\u00f8rste penger. For eksempel kunne kreditor, dersom han trengte \u00e5 f\u00e5 tilbake det som var l\u00e5nt ut f\u00f8r l\u00e5netiden var ute, g\u00e5 til tredjemann som var villig til \u00e5 gi ham det han hadde l\u00e5nt ut fra sitt lager, mot \u00e5 f\u00e5 overta gjeldsbrevet og innkassere hele eller deler av renten. Gjeldsbrevet kunne alts\u00e5 brukes som betalingsmiddel. 29 Sannsynligvis utfra behovet for \u00e5 sikre at kontraktene ble overholdt, fikk tempelet etterhvert en fremtredende posisjon ved inng\u00e5else av l\u00e5nekontrakter. full i henhold til romersk lov), ibid., s Heinsohn peker ogs\u00e5 p\u00e5 at mytisk stoff fra grunnleggelsen av bystatene fremhever grunnleggernes heroiske kamp mot mektige kvinner og kvinnelige vesener. 27 Gies, Gies, 1978, s. 13, hevder at kvinners stilling n\u00e5dde et bunniv\u00e5 i Vesten i antikkens Athen og det tidlige Rom. 28 If\u00f8lge tradisjonell \u00f8konomisk teori muliggj\u00f8res utl\u00e5n ved at den som l\u00e5ner ut utsetter sitt forbruk, mens Heinsohn hevder utl\u00e5n skjer av allerede opparbeidet overskudd, og f\u00f8lgelig uten forsakelse. 29 Litt etter litt f\u00f8rte \u00f8kende gjeld til en sterk konsentrasjon av eiendom. Fra samfunn av likeverdige privateiere, ble eiendom og makt, s\u00e5vel i de greske som de romerske bystater konsentrert p\u00e5 stadig f\u00e6rre hender, og stadig fler levde som livegne under de storgods som den stadig engere krets av bedrestilte samlet seg. Dermed falt man ogs\u00e5 i \u00f8kende grad tilbake til natural\u00f8konomi. Ogs\u00e5 staten tok opp stadig mer gjeld for \u00e5 finansiere sin imperiebygging. Heinsohn viser til at sammenhengen mellom Romerrikets sammenbrudd og den private og statlige gjeldskrisen er uutforsket. Etter Romerrikets sammenbrudd, utviklet det seg ikke penge\u00f8konomi i Europa f\u00f8r i det neste \u00e5rtusen. 16\n\n\n\n17 Etterhvert gikk tempelet over til \u00e5 bruke penger, istedet for \u00e5 holde lager, og l\u00e5n ble utstedt, f\u00f8rst som anvisninger p\u00e5 en bestemt mengde varer som m\u00e5tte kj\u00f8pes der de m\u00e5tte finnes, siden som pengesummer, der l\u00e5ntaker m\u00e5tte betale tilbake mer enn han hadde f\u00e5tt utbetalt. Tempelet utstedte alts\u00e5 penger som renteb\u00e6rende gjeld Penger og marked Innf\u00f8ringen av gjeldspengene hadde en bemerkelsesverdig konsekvens: Ettersom den som opprinnelig tok l\u00e5net og satt med rentekostnaden m\u00e5tte produsere et overskudd for \u00e5 betale rentene, oppsto en ny type produksjon av goder som utelukkende skulle tjene til \u00e5 gi (penge-) inntekt som trengtes for \u00e5 betale tilbake l\u00e5net med rentene. Slik, hevder Heinsohn, oppsto vareproduksjonen, 31 og dermed markedet i den form vi kjenner det. Markedet som system, oppsto alts\u00e5 ikke som en videreutvikling av den byttehandel som skjedde p\u00e5 de ulike torg og markedsplasser, like lite som pengene opprinnelig oppsto for \u00e5 lette varebyttet. Som f\u00f8lge av \u00f8kende gjeld, ble eiendom konsentrert p\u00e5 stadig f\u00e6rre hender, og fra \u00e5 v\u00e6re samfunn av likeverdige, frie privateiere, utviklet det seg stor \u00f8konomisk ulikhet i de antikke bystatene. Etterhvert svant penge\u00f8konomien inn, og man falt tilbake til naturalhushold, knyttet til de store gods som etterhvert oppsto Pengesyn og pengesystem i middelalderen Da en penge\u00f8konomi igjen oppsto i h\u00f8ymiddelalderen, var det med andre rammebetingelser enn i antikken: Kirken satte forbud mot renter, 32 og allmenninger utgjorde en betydelig del av jorda. Selv om kvinner fremdeles var undertrykt p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, 33 hadde kvinner oppn\u00e5dd en friere stilling i l\u00f8pet av tidlig middelalder, sammenliknet med for eksempel Athen og det tidlige Rom. I h\u00f8ymiddelalderen spilte kvinner en betydelig \u00f8konomisk rolle. De hadde 30 Slik bankene i dag skaper penger. 31 Det er ikke enighet om hvor stor produksjonen og eksporten var i antikken. Myklebust 1990, gjengir debatten om dette, og viser til at mye tyder p\u00e5 Athen hadde en sv\u00e6rt liten produksjon. Forherligelsen av vold i det antikke samfunn sprang ut av en voldelig praksis, og goder ble i stor grad skaffet tilveie ved overfall, krig og plyndring, heller enn ved egen produksjon. En mulighet er \u00e5 forestille seg at utbyttet fra krig, plyndring og overfall p\u00e5 omkringliggnede omr\u00e5der ogs\u00e5 fant veien til markedet, noe som ikke t\u00f8r v\u00e6re ukjent ogs\u00e5 i nyere tid. Det er dermed ikke noe prinsippielt i veien for at betjening av gjeld gjennom salg av varer la grunnen for et marked, uten at disse varer ble produsert i de antikke bystater. 32 Selv om renter var forbudt av kirken, og ble moralsk ford\u00f8mt blant kristne, hadde j\u00f8dene rett til \u00e5 ta renter av fremmede. Det eksisterte dermed et utl\u00e5nsmarked der det var tillatt med renter. Schatzmiller, 1990 argumenterer for at pengeutl\u00e5nerne n\u00f8t stor respekt i sin samtid, motsatt det inntrykk ettertiden har skapt. 33 B\u00e5de i det politiske liv, kirken og i ekteskapet hadde kvinner s\u00e5 og si ingen formell innflytelse; videre var universitetene stengt for kvinner. Se f.eks. Shahar,\n\n\n\n18 forholdsvis stor \u00f8konomisk uavhengighet, blant annet som h\u00e5ndverkere, og kunne delta i enkelte av laugene med samme rettigheter som menn. 34 Det foregikk i l\u00f8pet av middelalderen en interessant diskusjon om \u00f8konomiske tema blant skolastikerne. 35 Skolastikerne s\u00e5 \u00f8konomiske forhold som omsluttet av samfunnet og forankret i moral og etikk, utfra et normativt syn p\u00e5 \u00f8konomi, der rettskaffenhet mellom mennesker i \u00f8konomiske forhold tjente den st\u00f8rre hensikt \u00e5 unng\u00e5 synder som griskhet og profittjag. Dette slo gjennom p\u00e5 alle omr\u00e5der de dr\u00f8ftet, for eksempel sp\u00f8rsm\u00e5let om den rette pris, om rettferdighet i bytteforhold, og diskusjonen om renter. Kirkens renteforbud var begrunnet i skriftsteder fra s\u00e5vel det gamle som det nye testamente, samt Aristoteles, som ble gjenoppdaget og oversatt til latin i f\u00f8rste halvdel av 1200-tallet. Der fortolkere av romersk lov allerede tidlig p\u00e5 1200-tallet hevdet at en tings verdi bestemmes av det den kan selges for, 36 hevdet skolastiske teologer at moralske regler m\u00e5tte v\u00e6re overordnet. Penger ble f\u00f8rst og fremst sett som en m\u00e5lestokk, og reglene om likeverdige bytteforhold gjaldt like mye for penger som for varer. Det var derfor galt \u00e5 f\u00e5 tilbake flere penger enn man hadde l\u00e5nt ut. Mens Aristoteles ford\u00f8mte ogs\u00e5 annen \u00f8konomisk virksomhet som hadde profitt som m\u00e5l, blant annet handel, godtok skolastikerne handel og dermed profitt, noe Langholm tilskriver en oversettelsesfeil i den f\u00f8rste latinske utgaven av Aristoteles. 37 Ikke bare i den vestlige kulturkrets, men ogs\u00e5 i den muslimske verden, forb\u00f8d de hellige skriftene rente, mens handel ble godtatt. 38 Rente defineres i islam som en p\u00e5 forh\u00e5nd bestemt fast avkastning p\u00e5 finansielle transaksjoner, mens avkastning p\u00e5 pengene ikke regnes som rente, dersom l\u00e5ngiver b\u00e6rer samme risiko for tap og vinning som l\u00e5ntaker. I v\u00e5r tid har muslimsk bankvirksomhet hatt en renessanse, s\u00e6rlig i l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret, da en rekke muslimske banker har blitt etablert. Utfra sin definisjon av renter f\u00f8lger de en profittmaksimerende strategi basert p\u00e5 et system med deling av vinning og tap (profit and loss-sharing), 39 noe som i mange tilfelle gir langt h\u00f8yere avkastning p\u00e5 pengene enn en p\u00e5 forh\u00e5nd bestemt rente Brakteatene Middelalderens pengevesen har av \u00f8konomer og historikere lenge v\u00e6rt sett p\u00e5 som et uhensiktsmessig kaos. Det har derfor fremst\u00e5tt som et paradoks at nettopp denne epoken representerer et h\u00f8ydepunkt i europeisk kunst, arkitektur, h\u00e5ndverk og offentlig velstand i de mange byer som vokste frem i perioden. Enkelte har imidlertid tatt til orde for at det tvert om 34 Ibid., s Langholm, 1983, 1984 og Ibid. 1992, s.84 Langholm tilf\u00f8yer imidlertid at dette ikke ble tolket s\u00e5 bokstavelig av lovfortolkerne. 37 Ibid., s Zineldin, 1990, s Ibid., s\n\n\n\n19 kanskje er en logisk sammenheng mellom den kulturelle og \u00f8konomiske blomstringstid og pengesystemet. 40 I det tyskspr\u00e5klige omr\u00e5de ble, p\u00e5 grunn av s\u00f8lvmangel, s\u00f8lvinnholdet i myntene redusert i l\u00f8pet av 1200-tallet, og s\u00e5kalte brakteater, tynne mynter som bare var preget p\u00e5 en side ble satt i oml\u00f8p. De tynne myntene var lite holdbare, og ble derfor regelmessig, to til tre ganger i \u00e5ret, inndratt for omst\u00f8ping. I forbindelse med omst\u00f8ping, ble omkring 25% holdt tilbake som pregeskatt. Gamle mynter ble \u00f8yeblikkelig ugyldige n\u00e5r nye var satt i oml\u00f8p. Konsekvensen var at ingen ville sitte med pengene, ettersom det ikke var mulig \u00e5 bygge opp en pengeformue. Istedet ble det investert i m\u00f8bler, hus, kunstverk, noe som f\u00f8rte til h\u00f8y ettersp\u00f8rsel etter h\u00e5ndverkstjenester, og oppbygging av privat og offentlig velstand i de fremvoksende byene. Fremdeles representerer kirker, sykehus og andre offentlige bygninger fra denne tiden de fremste turistattraksjonene i mange byer. Det \u00f8konomiske liv ble ytterligere befordret av \u00f8kt kredittilgang, ettersom l\u00e5ngivere ved \u00e5 l\u00e5ne ut pengene kunne overf\u00f8re pregeskattbyrden til l\u00e5ntakeren. Det \u00e5 l\u00e5ne ut pengene ble dermed den eneste m\u00e5te \u00e5 holde en pengeformue p\u00e5, uten at den tapte verdi. I 1495 ble romerretten med privat eiendomsrett til jord gjeninnf\u00f8rt, og varige mynter erstattet brakteatene Krematistikk som dyd I 1736 kunne dette skrives: Husk, at tid er penge. Den, der kan tjene ti shillings om dagen ved sit arbejde, men vandrer omkring, eller sidder \u00f8rkesl\u00f8s hen, halvdelen af dagen, sk\u00f8nt han kun bruger sixpence ved sin adspredelse eller \u00f8rkesl\u00f8shed, han b\u00f8r ikke anse dette for den eneste udgift; i virkeligheden har han brugt eller snarere bortkastet, fem shilling tillige.husk at kredit er penge. (...) Husk at penge er frodige og avledygtige. Penge kan avle penge, og dem de avler kan avle flere, og s\u00e5 videre. 41 Hva hadde skjedd? I l\u00f8pet av to \u00e5rhundrer var noe som hadde blitt ansett for en d\u00f8dssynd i nesten to \u00e5rtusener blitt n\u00e6rmest et kall. Weber tilskriver denne omveltningen reformasjonen og s\u00e6rlig calvinismen, som opph\u00f8yet plikt, arbeid, profitt og n\u00f8ysomhet til dyder. 42 Weber ser en sammenheng mellom predestinasjonsl\u00e6ren og flidsideologien. Ettersom Gud p\u00e5 forh\u00e5nd hadde forutbestemt hvem som gikk mot fortapelse og hvem som skulle bli frelst, ble det viktig \u00e5 se etter tegn p\u00e5 at man h\u00f8rte til de utvalgte. Materiell fremgang ble tolket som et slikt tegn. Arbeidet fikk f\u00f8lgelig preg av kall. Dette betyr ikke at Weber mente protestantismen var \u00e5rsak til kapitalismen. I senere arbeider der Weber utviklet sin teori om kapitalismens opprinnelse, 43 la han mindre vekt p\u00e5 religion, og nevnte ikke predestinasjon. Interessant sett i 40 Weitkamp, 1985, ref. i Kennedy, s Benjamin Franklin, Avslutningen p\u00e5 Necessary hints to those that would be rich, 1736, sitert i Weber 1972, s Ibid., s Se Collins i Granovetter, Swedberg,\n\n\n\n### \u00abF\u00f8lg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b191aea2-9a7d-4eea-9b0f-0e64f07e3ee8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Man-bor-lytte-til-erfarne-medarbeidere-og-deres-meninger_-ellers-er-man-litt-galt-ute-76367b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:35Z", "text": "# \u00abMan b\u00f8r lytte til erfarne medarbeidere og deres meninger, ellers er man litt galt ute\u00bb\n\nLene Skogstr\u00f8m\n\nOppdatert: 22.okt.2014 14:07\n\nPublisert: 22.okt.2014 13:19\n\n  \n  - \n    \n     Tidligere politimester i Bergen, Rolf B. Wegner, mener generelt at ledere i politiet b\u00f8r g\u00e5 gjennom en sak p\u00e5 nytt hvis erfarne etterforskere varsler om at noe kan ha g\u00e5tt galt i en sak. Her p\u00e5 Torgalmenningen i Bergen i 2001.  FOTO: Eliassen, Haakon E. H. \n\nDet sier Rolf B. Wegner, tidligere politimester i Bergen.\n\n\u2014 Hvis en erfaren etterforsker mener at noe er g\u00e5tt galt i en sak, b\u00f8r ledelsen stanse opp og g\u00e5 grundig gjennom saken - uansett om etterforskeren ikke er engasjert i den konkrete saken det er snakk om, sier Rolf B. Wegner.\n\n**Han er tidligere politimester i Bergen fra 1992 til 2001. Han har innehatt en rekke viktige roller innenfor politi- og justissektoren i Norge.**\n\nOnsdag fremstilles en 32 \u00e5r gammel litauer for fengsling i Bergen, siktet for drapet p\u00e5 Monika Sviglinskaja (8) for snart tre \u00e5r siden. Han var tidligere samboeren til \u00e5tte\u00e5ringens mor.\n\nSaken ble henlagt i 2012 som et selvmord.\n\nMen if\u00f8lge politiet har nye DNA-analyser av spor sikret p\u00e5 \u00e5stedet i 2011 n\u00e5 gitt en gjennombrudd i saken.\n\n## Etterforsker mente saken var henlagt feil\n\nIf\u00f8lge Bergens Tidende slo en tidligere etterforsker i bergenspolitiet alarm i januar i \u00e5r og varslet sin n\u00e6rmeste leder fordi han mente saken var henlagt p\u00e5 feil grunnlag.\n\n**Men ledelsen skal ha avvist \u00e5 gjen\u00e5pne saken. Visepolitimester Gunnar F\u00f8ystad sier det er feil at politiet ikke har g\u00e5tt grundig nok igjennom saken.**\n\nWegner presiserer at han uttaler seg p\u00e5 generelt grunnlag, og har registrert at politiet i Bergen har en annen oppfatning av hva som har skjedd i saken enn det som kommer frem i mediene.\n\n**- N\u00e5r man ikke vet med sikkerhet hva som har foreg\u00e5tt, skal man v\u00e6re forsiktig med \u00e5 uttale seg kritisk. Men man b\u00f8r lytte til dyktige medarbeidere og deres meninger, ellers er man litt galt ute, sier Wegner.**\n\n\n\n\\- Det er viktig at det benyttes en tilitsskapende fremgangsm\u00e5te n\u00e5r man skal finne ut hva som kan ha g\u00e5tt galt under den f\u00f8rste etterforskningen, sier tidligere politimester Rolf B. Wegner\n\nSnare Knut\n\n## \u2014 Mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nHan sier det sl\u00e5r ham at det er flere ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l i denne saken:\n\n\u2014 Prioritet \u00e9n m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fullf\u00f8re etterforskningen p\u00e5 en god m\u00e5te, og f\u00f8rst deretter g\u00e5 tilbake i tid og finne ut hva som gikk galt med den f\u00f8rste etterforskningen.\n\n**I unders\u00f8kelsen etterp\u00e5 er det viktig at man ikke er p\u00e5 jakt etter syndebukker, men har et siktem\u00e5l om \u00e5 hindre at noe slikt skjer igjen, sier han.**\n\n*- Hvordan b\u00f8r unders\u00f8kelsen etter din mening foreg\u00e5?*\n\n\u2014 Jeg antar ledelsen selv avgj\u00f8r om de selv skal gj\u00f8re den unders\u00f8kelsen, eller overlate det til en instans utenfor politikammeret.\n\n**Det er viktig at det benyttes en tillitsskapende fremgangsm\u00e5te, sier Wegner.**\n\n## Samvittighetsfulle etterforskere\n\nHan mener politiets hierarkiske oppbygning tidligere gjorde at innvendinger som kom p\u00e5 et sent tidspunkt kunne v\u00e6re upopul\u00e6re , og at man n\u00f8dig \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 inn i en sak p\u00e5 ny. \u00abEn ordre er en ordre\u00bb var en del av kulturen.\n\n**-Men dette var mer vanlig i gamle dager. N\u00e5 har jeg en f\u00f8lelse av at politiet er blitt flinke til \u00e5 jobbe i team, og at alle tips og gode tanker er velkomne.**\n\n*- Hvordan vil du karakterisere kulturen ved politikammeret i Bergen?*\n\n\u2014 Jeg oppfatter at milj\u00f8et p\u00e5 politikammeret er meget godt, med \u00e6rekj\u00e6re og samvittighetsfulle etterforskere.\n\n## Holdt lenge p\u00e5 ansiennitetsprinsippet\n\n*- Hva med lederkulturen?*\n\n\u2014 I Bergen holdt man kanskje litt lenger p\u00e5 ansiennitetsprinsippet som vilk\u00e5r for forfremmelse enn andre steder. Men i min tid i Bergen hadde vi en kulturendring der kvalifikasjoner ble avgj\u00f8rende for hvem som ble mellomledere, ikke n\u00f8dvendigvis ansiennitet, sier han.\n\n## Ber\u00f8mmer ledelsens opptreden\n\n*- Vil denne saken svekke tilliten til politiet?*\n\n\u2014 M\u00e5ten politiledelsen turnerer saken p\u00e5 vil bety mye for tilliten. Jeg vil si at ledelsen ved Hordaland politidistrikt har hatt en tillitsstyrkende opptreden i m\u00e5ten mediene er orientert p\u00e5. De g\u00e5r ikke i skyttergraven, men sier de vil g\u00e5 gjennom og finne ut hva som har skjedd. Alle kan gj\u00f8re tabber og feil, sier Wegner.\n\n# Fakta: Monika-saken\n\n1.  november 2011:\\\u00a0Litauiske\\\u00a0Monika\\\u00a0Sviglinskaja\\\u00a0(8) blir funnet d\u00f8d av sin egen mor i en sokkelleilighet p\u00e5 Steinsland i Sund kommune.15. august 2012:\\\u00a0Politiet beslutter \u00e5 henlegge saken som intet straffbart forhold. Det er politiinspekt\u00f8r Sidsel Isachsen som tar den endelige avgj\u00f8relsen. Politiet konkluderer med at jenta d\u00f8de som f\u00f8lge av selvp\u00e5f\u00f8rte skader.Januar 2014:\\\u00a0I begynnelsen av \u00e5rets f\u00f8rste m\u00e5ned sl\u00e5r en etterforsker ved vold- og sedelighetsseksjonen i bergenspolitiet alarm, etter tilfeldigvis \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt\\\u00a0Monika-saken. Han er over\u00adbevist om at saken er henlagt p\u00e5 feil grunnlag, og varsler sin n\u00e6rmeste leder, Rigmor Isehaug.Januar 2014:\\\u00a0Noen dager senere, i et internt m\u00f8te med flere av akt\u00f8rene i saken, ber etterforskeren om at saken blir gjen\u00e5pnet. P\u00e5 m\u00f8tet skal etterforsknings\u00adledelsen ha innr\u00f8mmet at det var flere etterforskningsskritt som muligens burde ha v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt.Januar 2014:\\\u00a0I midten av m\u00e5neden avsl\u00e5r politiinspekt\u00f8r Sidsel Isachsen \u00e5 gjen\u00ad\u00e5pne Monika-saken, og legger til grunn at det ikke er kommet nye opplysninger.Februar 2014:\\\u00a0Etterforskeren som slo alarm, skriver en ny rapport. Der sl\u00e5r han nok en gang fast at politiet ikke har gjort nok for \u00e5 utelukke at jenta ble drept, og at saken straks b\u00f8r gjenopptas og ses p\u00e5 av eksterne. Rapporten havner p\u00e5 bordet til politimester Geir Gudmundsen.Mars 2014:\\\u00a0Etterforskeren ber om tillatelse til \u00e5 varsle morens bistands\u00adadvokat om det han har funnet ut. Han f\u00e5r nei, og blir bedt om \u00e5 holde seg unna saken. Av visepolitimester, Gunnar Fl\u00f8ystad, f\u00e5r han beskjed om heller ikke \u00e5 diskutere saken med andre.14. mai 2014:\\\u00a0BT skriver at bistandsadvokat Stig Nilsen har begj\u00e6rt saken gjen\u00e5pnet. Han st\u00f8tter seg \u00ads\u00e6rlig til en kritisk rapport signert tidligere Kripos-topp Asbj\u00f8rn Hansen. Hansen uttaler til BT at saken aldri skulle ha v\u00e6rt henlagt.15. mai 2014:\\\u00a0Politiinspekt\u00f8r Sidsel Isachsen tar bistandsadvokatens anmodning til f\u00f8lge, og gjen\u00e5pner saken. To taktiske etterforskere fra Kripos f\u00e5r oppdraget med \u00e5 se p\u00e5 saken med nye \u00f8yne, sammen med etterforskere fra Hordaland politidistrikt.21. oktober 2014:\\\u00a0Politiet p\u00e5griper en 32 \u00e5r gammel mann. Han var i en kort periode 8-\u00e5ringens stefar og bodde med moren Kristina Sviglinskaja.Kilde: Bergens Tidende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e98e89e-9a3b-42f0-9d7c-2d22e549056b"}
+{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2010/04/to-nye-konfirmasjonskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:10Z", "text": "## s\u00f8ndag 18. april 2010\n\n### To nye konfirmasjonskort\\!\n\n  \n  \n  \n  \nJeg har laga enda to konfirmasjonskort.  \nDenne gangen har jeg brukt det flotte tekststempelet fra Papirihjertet.  \nOg s\u00e5 har jeg brukt de nydeligste papirene som er laga;) fra Maja design.  \nMan kan kombinere de p\u00e5 alle m\u00e5ter, for fargene er s\u00e5 samstemte og lekre\\!\n\nMeretekj  kl. \n\n01:41           \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\nKjempelekre, delikate og nydelige konfirmantkort\\! :)\n\n 18. april 2010 kl. 01:49    \n\n\n\nGod s\u00f8ndag\\!  \nKlem, Bente\n\n 18. april 2010 kl. 02:06    \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\n\u00e5h..... noget s\u00e5 smukke.\n\n 18. april 2010 kl. 03:33    \n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Meretekj  \n    Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d140331-7428-48e9-8986-2170f7ae9b23"}
+{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=2419", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:48Z", "text": "    Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n# Julius (79) - like sprek som en 25-\u00e5ring\n\n*Fitness***18.12.2012**Joachim Pedersen1413\n\nJulius Margido Jensen trener aldri til han er skikkelig sliten.\n\n**julius1eldre9gammel8\n\nDet mener han er n\u00f8kkelen til god helse. Han har allerede n\u00e5dd gjennomsnittlig levealder for norske menn, men er i superform, skriver Adressa.no\n\n\\- Jevn trening gjennom hele livet har holdt meg sunn og frisk, sier han mens han spenner definerte overarms- og magemuskler de fleste av oss bare kan dr\u00f8mme om sier han til Adressa.no\n\nNylig fikk han m\u00e5lt O2-opptaket sitt. Det viste at han har like god kondisjon som en inaktiv 25-\u00e5ring, eller som en gjennomsnittlig 40-\u00e5ring. I februar fyller han 80 \u00e5r.\n\nTV-adressa bes\u00f8kte den spreke pensjonisten i hans selvlagde treningsuthus i Sparbu.\u00a0\n\n\u00a0\n## Joachim Pedersen\u00a0\n\n\n## Hva synes du om Pepsi Light Dumbbell flasken?\n\n*Diverse***26.02.2017**29\n\nOm ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n\n## Dette inneholder Nutella\n\n*Kosthold***25.02.2017**62\n\nKanskje du vil tenke deg om igjen n\u00e5r du ser hva Nutella faktisk inneholder.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d65085-d473-4b38-b9ee-8ab169051339"}
+{"url": "http://docplayer.me/2674024-Oslo-kommune-arbeidsgruppen-for-bekjempelse-av-overfallsvoldtekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:32Z", "text": "2 1. Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet er bystyrets vedtak av om \u00e5 sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra byutvikling, samferdsel og milj\u00f8, politi og utelivsbransjen for \u00e5 vurdere innsats og tiltak i bekjempelse av voldtekt (vedlegg 1). Oppf\u00f8lgingen er lagt til Byr\u00e5dsavdeling for milj\u00f8 og samferdsel. Mandat Arbeidsgruppens mandat er \u00e5 kartlegge og analysere omr\u00e5der og situasjoner hvor risikoen for voldtekt oppleves spesielt h\u00f8y, og vurdere mulige tiltak for \u00e5 redusere risikoen. Gruppen skal identifisere tiltak som kan iverksettes p\u00e5 kort sikt og utarbeide en konkret tidsplan for gjennomf\u00f8ring av disse. Gruppen skal ogs\u00e5 identifisere mer langsiktige tiltak, og utvikle tidsplan for det videre arbeidet. Arbeidsgruppen skal avgi en statusrapport med vekt p\u00e5 kortsiktige tiltak innen utl\u00f8pet av 2011, og en sluttrapport innen juni Fullstendig mandat ligger i vedlegg (2) Sammensetning av arbeidsgruppen Eivind Tandberg, leder, Byr\u00e5dsavdeling for milj\u00f8 og samferdsel Marianne Rieber-Mohn, sekret\u00e6r, Byr\u00e5dsavdeling for milj\u00f8 og samferdsel Helene S. Sevre, Kristin Stormo; Byr\u00e5dslederens kontor Christian Marthinsen, Byr\u00e5dsavdeling for kunnskap og utdanning Turid Gl\u00e6rum, Byr\u00e5dsavdeling for eldre og sosiale tjenester Thale Blanck Torkildsen, Byr\u00e5dsavdeling for kultur og n\u00e6ring Henriette Waitz, Oslo kommunale legevakt Reidun Stubbe, Bymilj\u00f8etaten Henning Sletvold, Bymilj\u00f8etaten Vigdis Johansen, Bymilj\u00f8etaten Jon B. Berntsen, Beredskapsetaten Anders Aurmo, N\u00e6ringsetaten Yngvar Hegrenes, Sekretariatet for Levende Oslo Baba Kankani, R\u00e5det for innvandrerorganisasjoner \u00d8ystein Fj\u00e6ra, Ruter AS Ingjerd S\u00e6lid Gilhus, NHO Reiseliv Runar Karlsen, Sikkerhetsbransjen NHO Service Arbeidet i gruppa Arbeidsgruppa hadde sitt oppstartsm\u00f8te den Dens brede sammensetning og representasjon har v\u00e6rt en klar styrke i arbeidet. Innledningsvis ble medlemmene i arbeidsgruppa oppfordret til \u00e5 komme med forslag til tiltak kommunen kunne gjennomf\u00f8re for \u00e5 forebygge voldtekt. Det kom ogs\u00e5 inn forslag fra andre engasjerte mennesker. Totalt kom det inn cirka 60 ulike forslag over et bredt spekter. Arbeidsgruppa har gjennom 2 halvdagsm\u00f8ter vurdert forslagene. Arbeidsgruppa vurderte de innkomne forslagene etter gjennomf\u00f8ringsevne og antatt effekt. Forslagene ble deretter systematisert i kortsiktige og langsiktige tiltak etter hvor raskt de kunne 2\n\n3 iverksettes. Av kortsiktige forslag som kunne iverksettes umiddelbart var noen av tiltakene av mer varig karakter, mens andre var midlertidige aktiviteter. De kortsiktige forslagene ble iverksatt umiddelbart, en del allerede h\u00f8sten 2011, resten i l\u00f8pet av 1. halv\u00e5r Av langsiktige tiltak var ogs\u00e5 forslag som har budsjettmessige konsekvenser eller kan trenge endringer i lover eller forskrifter. Gruppa la frem en statusrapport i desember 2011 som presenterte allerede gjennomf\u00f8rte tiltak h\u00f8sten 2011, forslag til kortsiktige tiltak som kunne iverksettes snarest og forslag til langsiktige tiltak som arbeidsgruppen \u00f8nsket \u00e5 vurdere n\u00e6rmere. Statusrapporten ligger som vedlegg (3). Statusrapporten ble oversendt samferdsels- og milj\u00f8komiteen og helse- og sosialkomiteen til orientering. Forslag til langsiktige tiltak er videre evaluert etter om de fortsatt er relevante, hvilken effekt de kan ha, \u00f8konomiske og personellmessige (ressursmessige) konsekvenser og om de krever endringer i lov eller forskrifter. Disse forslagene er presentert i denne sluttrapporten som arbeidsgruppas anbefalinger. Arbeidsgruppa har gjennomf\u00f8rt en befaring p\u00e5 \u00e5steder i Oslo sentrum med Sentrum politistasjon. Politiet har kart over alle overgrepsstedene i sentrum. Politiet beskrev de ulike \u00e5stedene, typiske kjennetegn for \u00e5sted, risikofaktorer og tidspunkt p\u00e5 d\u00f8gnet for overgrepene. Mange av overgrepene skjedde i m\u00f8rke omr\u00e5der hvor det ikke var andre til stede. De aller fleste overgrepene i 2011 skjedde innenfor Ring 2. Bildet er noe endret i 2012 ved at flere overgrep ogs\u00e5 har funnet sted spredt rundt i byen utenfor bykjernen. Arbeidsgruppa har ogs\u00e5 arrangert et \u00e5pent seminar med foredrag fra sedelighetsavsnittet ved Oslo politikammer, DIXI ressurssenter for voldtektsutsatte, og Anja Emilie Kruse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Ca 35 personer deltok fra arbeidsgruppa, bystyrepolitikere, byr\u00e5dsavdelinger og kommunale etater, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Arbeidsgruppa har hatt god kontakt med politiet, som raust har delt av sin kunnskap og innsikt i problematikken. De har ved flere anledning hatt lengre innlegg og informasjonsutveksling p\u00e5 arbeidsgruppas m\u00f8ter. Politiet utarbeider selv en strategi mot grov kriminalitet og voldtekt. Politiet deltar ogs\u00e5 i ulike samarbeidsfora med kommunen, Legevakten og andre offentlige instanser for \u00e5 ha en bred tiln\u00e6rming og aktivitet mot overfallsvoldtekter. Arbeidsgruppa viser ogs\u00e5 til Regjeringens handlingsplan mot voldtekt som ble lagt frem Viktige innsatsomr\u00e5der i Regjeringens handlingsplan er forebygging, bistand og helsehjelp til ofrene, kvalitet i straffesaksbehandlingen i politi- og rettsapparatet, samarbeid og samordning samt kunnskap og kompetanse. 2. Faktadel - om overfallsvoldtekter Voldtekt er et grovt overgrep som kan gi langvarige fysiske og psykiske skader hos den overgrepsutsatte. Oslo politidistrikt har delt voldtekt inn i fire hovedkategorier: Festrelatert, relasjon, s\u00e5rbarhet, og overfallsvoldtekter. Fordelingen mellom de ulike typene er vist i fig 1. 3\n\n4 S\u00e5rbarhet 20,4 % Annet 8,1 % Festrelatert 33,3 % Relasjon 25,3 % Overfall 12,9 % Fig. 1. Fordedeling av ulike typer voldtekter: festrelatert, relasjon, s\u00e5rbarhet og overfall Overfallsvoldtekter Det har v\u00e6rt en \u00f8kning i antall registrerte overfallsvoldtekter/ voldtektsfors\u00f8k i Oslo de siste \u00e5rene. Tall fra Legevaktens overgrepsmottak (fig.2) viser en kraftig \u00f8kning fra 2008, med en topp p\u00e5 96 overfallsvoldtekter / voldtektsfors\u00f8k i Noe av \u00f8kningen kan forklares av at Overgrespmottaket fra 2009 formelt overtok ansvaret for Follo, Romerike og R\u00f8mskog. Overgrepsmottaket har imidleritd alltid tatt i mot personer som har v\u00e6rt utsatt for overgrep i Oslo selv om de har annen bostedsadresse. \u00d8kningen kan neppe forklares av dette alene. Overgrepsmottaket registrerte ogs\u00e5 en \u00f8kning i antall overfall i 2006 og 2007, for deretter \u00e5 ha et betydelig fall i Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 identifisere \u00e5rsaken til fallet, men forklaringene er sannsynligvis sammensatt. Det kan ikke utelukkes \u00e5 ha sammenheng med at flere overgripere, deiblant serieovergipere, ble p\u00e5grepet i den aktuelle periode og de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Andre forklaringer er ogs\u00e5 mulig. Figur2. viser overfall registrert p\u00e5 Overgrepsmottaket fordelt i antall per \u00e5r. Kategori alle inkluderer Follo, Romerike og R\u00f8mskog f.o.m\n\n5 Fig.2. Kilde: Overgrepsmottaket, legevakten Politiets statistikk over anmeldte overfallsvoldtekter viser f\u00e6rre overgrep enn Legevaktens statistikk, da mange ikke vil anmelde forholdet. Mens Legevakten registrerte 96 overfallsvoldtekter i 2011, mottok politiet 55 anmeldelser samme \u00e5ret. Tallene er ikke automatisk sammenlignbare da Legevakten ogs\u00e5 behandler personer bosatt i Follo, Romerike og R\u00f8mskog. Imidlertid blir saken anmeldt i Oslo om overgrepet har skjedd i Oslo, noe som er tilfelle i flere av sakene fra Akershus. En kan s\u00e5ledes fastholde at flere av personene som kontakter Legevakten etter overfallsvoldtekt / voldtektsfors\u00f8k ikke anmelder. N\u00e5r det gjelder andre typer voldtekter, som for eksempel festrelaterte voldtekter, er anmeldelsesprosenten enda lavere. For 2011 melder politiet om 55 overfallsvoldtekter, derav 22 fors\u00f8k en \u00f8kning p\u00e5 104 % fra \u00e5ret f\u00f8r. De aller fleste overfallsvoldtekter skjer innenfor Ring 2 og beg\u00e5s natt til l\u00f8rdag og natt til s\u00f8ndag. For 2012 melder politiet at det pr er anmeldt 11 overfallsvoldtekter, derav 3 fors\u00f8k. For samme periode i 2011 var det anmeldt seks tilfeller. Ser en p\u00e5 fellestrekk for overfallsvoldtektene i 2012 har det v\u00e6rt en st\u00f8rre geografisk spredning og flere av overfallsvoldtektene har skjedd utenfor Ring 2. Politiets statistikk viser at ved kjent gjerningsmann har 61 % norsk statsborgerskap, av disse har 38 % norsk landbakgrunn og 14 % europeisk landbakgrunn. Videre at 67 % av gjerningsmennene har 11 eller flere kriminelle forhold bak seg. Rapporter fra politiet viser at blant overfallsvoldtekter er 66 % av de overgrepsutsatte p\u00e5virket av rus, i hovedsak alkohol, mens 17 % av overgriperne er p\u00e5virket av rusmidler, i hovedsak narkotika. 5\n\n6 3. Iverksatte tiltak for \u00e5 forebygge overfallsvoldtekter Arbeidsgruppa identifiserte en rekke omr\u00e5der hvor kommunen kunne iverksette tiltak for \u00e5 forebygge overfallsvoldtekter allerede h\u00f8sten Dette gjaldt s\u00e6rlig tiltak for \u00e5 skape synlighet og tilstedev\u00e6relse i byen. Synligheten ble styrket gjennom bedre belysning og beskj\u00e6ring av vegetasjon. Tilstedev\u00e6relsen i det offentlige rom ble styrket ved at Bymilj\u00f8etaten satte inn ekstra mannskap natt til l\u00f8rdag og natt til s\u00f8ndag, politiet endret sine vaktlister til \u00e5 ha flere patruljerende ute i helgenettene, Uteseksjonen intensiverte sitt opps\u00f8kende arbeid, NHO bidro med vaktlag og det ble stor tilstr\u00f8mming av frivillige til Natteravnene. Legevakten styrket sin bemanning ved overgrepsmottaket for \u00e5 ta h\u00e5nd om overgrepsutsatte. Ruter satte inn ekstra nattbusser og ambulerende vakter ved holdeplassene for \u00e5 f\u00e5 folk trygt hjem om natten. Alle tiltak ble iverksatt i samarbeid med politiet I 2010 og 2011 er skolehelsetjenesten i videreg\u00e5ende skoler styrket med \u00f8kt bemanning og bedre tilgjengelighet. Iverksatte tiltak h\u00f8sten 2011: Bedre belysning utskifting av p\u00e6rer og armatur Beskj\u00e6ring av busker \u00d8kt tilstedev\u00e6relse i det offentlige rom Ruter - ambulerende vakter ved holdeplassene Synlige trafikkbetjenter har patruljert i gatene Mer politi i gatene om natten i helgene \u00d8kt innsats fra frivillige Natteravnere, R\u00f8de Kors, NHO med mer Ytterligere m\u00e5lstyring av skjenkekontroller som har f\u00f8rt til flere inndragninger Styrket bemanning p\u00e5 Legevaktens overgrepsmottak Flere nattbusser 4. Tiltak som iverksettes v\u00e5ren 2012 I statusrapporten ble en rekke kortsiktige tiltak identifisert og anbefalt iverksatt snarest. Ansvaret for gjennomf\u00f8ring av tiltakene ble fordelt p\u00e5 de respektive byr\u00e5dsavdelinger og underliggende etater. Tiltak som iverksettes i 2012: Trafikkbetjenter/ Bybetjenter bidrar til \u00f8kt tilstedev\u00e6relse i byrommene p\u00e5 kveld/ natt i helgene. Ordningen med eksternt innleide byvakter videref\u00f8res Ytterligere bedring av belysning, bl.a. ny belysning langs Akerselva Videreutvikle kontrollen av salgs- og skjenkesteder, herunder ytterligere m\u00e5lretting av kontroller. Videref\u00f8re en styrket bemanning ved Overgrepsmottaket p\u00e5 Legevakten Ruter videref\u00f8rer ambulerende patruljering ved nattbussene Politiet har hatt flere folk ute om natten i helgene 1. halv\u00e5r\n\n7 5. Vurdering av fremtidige tiltak I statusrapporten er det beskrevet en rekke tiltak som etter arbeidsgruppas syn m\u00e5tte vurderes videre. Disse tiltakene er derfor vurdert etter om de fortsatt er relevante, hvilken effekt de kan ha, \u00f8konomiske og personellmessige (ressursmessige) konsekvenser og om de krever endringer i lov eller forskrifter. Dette arbeidet b\u00f8r etter arbeidsgruppas syn videref\u00f8res i en risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse for \u00e5 avdekke forhold som gir grunnlag for ytterligere adekvate, m\u00e5lrettede og hensiktsmessige tiltak. Trygghet Det er utf\u00f8rt en rekke forbedringer n\u00e5r det gjelder belysning i Oslo. M\u00f8rke omr\u00e5der skaper utrygghet og \u00f8ker muligheten for overfall og annen kriminalitet. God belysning gir oversikt og skaper trygghet. Arbeidsgruppa anbefaler at dette arbeidet videref\u00f8res. Arbeidsgruppa \u00f8nsker \u00e5 vise til det arbeidet som er igangsatt av Bymilj\u00f8etaten med \u00e5 utvikle anbefalte ferdsels\u00e5rer. Dette er tras\u00e9er med god belysning og tilstedev\u00e6relse av uniformert personell for \u00e5 bidra til b\u00e5de \u00f8kt synlighet og \u00f8kt tilstedev\u00e6relse. Anbefalte ferdsels\u00e5rer er et ledd i \u00e5 forebygge overgrep. Det vil gi \u00f8kt trygghet og vil v\u00e6re et bidrag til at byens brukere kommer trygt hjem, men er ingen garanti for at ting ikke kan skje. Arbeidsgruppa mener dette er et godt tiltak som b\u00f8r videref\u00f8res. Video-overv\u00e5king av sentrale omr\u00e5der kan v\u00e6re en hjelp i oppklaring av forbrytelser. Det kan ogs\u00e5 virke forebyggende p\u00e5 kriminalitet ved at noen ser deg. Kameraoverv\u00e5king i Ruters busser har f\u00f8rt til mindre uro. P\u00e5 den annen side kan kjennskapen til video-overv\u00e5king skape en falsk trygghet for de som er ute. Skal video-overv\u00e5king ha effekt m\u00e5 det etter arbeidsgruppas syn v\u00e6re koblet opp mot kontinuerlig overv\u00e5king p\u00e5 skjermer. Dette vil v\u00e6re sv\u00e6rt ressurskrevende. I tillegg har bruk av video-overv\u00e5king kompliserte personvernrettslige problemstillinger knyttet til seg. Arbeidsgruppa vil derfor ikke prioritere ytterligere utbygging av video-overv\u00e5king. Arbeidsgruppa anbefaler at natt-tilbudet p\u00e5 kollektivtransporten styrkes, slik at det ikke blir for stor opphopning p\u00e5 holdeplassene med dertil h\u00f8rende uro. Ruters ambulerende patruljering p\u00e5 stoppestedene mener arbeidsgruppa er positiv. Det har v\u00e6rt en sterk \u00f8kning av ettersp\u00f8rselen etter natt-tilbudet. En \u00e5rsak kan v\u00e6re at Ruters billetter ble gjort gyldig p\u00e5 nattbussene, i stedet for en egen natt-takst. Hvis \u00f8kningen hos Ruters natt-tilbud f\u00f8rer til redusert ettersp\u00f8rsel etter pirat-taxi er dette en positiv utvikling. Flere politifolk som patruljerer i gatene nattestid er kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende. Politiet har f\u00e5tt til \u00f8kt bemanning nattestid i helgene ved \u00e5 justere turnusen og benytte mer overtid. Arbeidsgruppa vil oppfordre politiet til \u00e5 fortsette med \u00f8kt bemanning nattestid. Tilstedev\u00e6relse i det offentlige rom At det er mennesker i byrommene om kvelden og natten styrker den sosiale kontrollen og reduserer muligheten for overfallsvoldtekter. Politiet kan ikke v\u00e6re over alt - det er ogs\u00e5 behov for b\u00e5de kommunal innsats, Oslovakter og frivillige som Natteravnere etc. 7\n\n8 Bymilj\u00f8etaten har benyttet trafikkbetjenter for \u00f8kt tilstedev\u00e6relse, og er i ferd med \u00e5 opprette bybetjent-stillinger til \u00e5 utf\u00f8re denne ordningen permanent i en Bypatrulje. Organisering av Bypatruljen inneb\u00e6rer at dagens turnus for trafikk- og milj\u00f8betjenter justeres. Bybetjentenes oppgaver knyttes til trygghetsskapende tilstedev\u00e6relse innenfor de anbefalte ferdsels\u00e5rene som skal opprettes i samarbeid med Politiet. Anbefalte ferdsels\u00e5rer inneb\u00e6rer gater / steder som Politiet \u00f8nsker at byens brukere skal benytte hjem fra byen. I tillegg administrer Bymilj\u00f8etaten pr. i dag en ordning med innleide Oslo-vakter som et supplement til egne ansatte. Samarbeid Noen av tiltakene arbeidsgruppen foresl\u00e5r g\u00e5r over flere sektorer. Det er avdekket behov for samarbeid p\u00e5 tvers av sektorene. Styrket samarbeid mellom politi og legevakt. Overgrepsmottaket p\u00e5 Legevakten mottar vesentlig flere voldtektsutsatte enn det politiet mottar gjennom anmeldelser. Grundige analyser av overgrepsmottakets saker og tettere informasjonsutveksling med politiet kan v\u00e6re en hjelp for politiet i oppklaring av voldtektssaker. Taushetsplikten er overordnet og et styrket samarbeid p\u00e5 analysesiden skal ikke medf\u00f8re at Legevakten utleverer taushetsbelagt informasjon. N\u00e5r det gjelder tilstedev\u00e6relse i det offentlige rom er det behov for \u00e5 videref\u00f8re samarbeidet mellom politiet og Bymilj\u00f8etaten, utekontakter, uteseksjonen, vektere, Ruters ambulerende vakter, Natteravner og andre frivillige. Dette samarbeidet er n\u00f8dvendig for \u00e5 s\u00f8rge for at patruljeringen blir m\u00e5lrettet i tid og sted ut i fra kunnskapsbaserte analyser om forekomst, risikosoner og risikotidspunkt. Tilstedev\u00e6relse om kvelden og natten har v\u00e6rt koordinert ved at politiet hver fredag har samlet representanter for Bymilj\u00f8etaten, uteseksjonen, Natteravnene, vektere og andre frivillige for en planlegging og samordning av aktivitet og fordeling av ruter og omr\u00e5der hvor patruljeringen skal finne sted. Kommunen har satt i gang et to\u00e5rig prosjekt p\u00e5 et avgrenset geografisk omr\u00e5de i Oslo. SALUTT sammen lager vi utelivet tryggere. Prosjektets mandat er: Gjennom proaktiv tiln\u00e6rming mot et begrenset antall utesteder, redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindre\u00e5rige, vold og ordensforstyrrelser i Oslo. Prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 b\u00e5de \u00e5 ha en positiv dialog med utelivsbransjen, oppl\u00e6ring av bransjen samt \u00f8kt kontroll og tilsyn. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommune, politiet og utelivsbransjen. Arbeidsgruppa anbefaler at samarbeidet mellom politiet, skjenkekontrollen og vekterselskaper for utveksling av informasjon videref\u00f8res. D\u00f8rvakter utgj\u00f8r en stor og viktig gruppe som kan bidra. Vekterselskaper kan v\u00e6re viktige observasjons- og lytteposter for politiet. Politiets kunnskap om utelivet er en informasjonskilde for m\u00e5lretting av skjenkekontroller. Prosjektet SaLTo - Sammen Lager vi et Trygt Oslo - er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og politiet. Hensikten er \u00e5 utarbeide forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SaLTos fokusomr\u00e5de er utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde voldtekt og seksuelle overgrep. Statusrapportens forslag om utvidelse av SaLTo er derved ivaretatt. Etter innspill fra innvandrerorganisasjonene foresl\u00e5r arbeidsgruppa et samarbeid med ulike innvandrerorganisasjoner og trossamfunn for \u00e5 informere om det norske samfunn og norske normer og regler, for eksempel i asylmottak, p\u00e5 norskoppl\u00e6ring og p\u00e5 arenaer hvor en n\u00e5r ut til mange med annen etnisk bakgrunn som ikke er integrert i det norske samfunn. 8\n\n9 Forslaget om \u00e5 etablere en permanent utrykningsgruppe, der medlemmer fra en rekke ulike kommunale etater og politiet rykker ut ved en overfallsvoldtekt er etter arbeidsgruppas syn lite aktuelt. Politiet er opptatt av at \u00e5 sikre et \u00e5sted raskt etter en forbrytelse uten at utenforst\u00e5ende forstyrrer eller setter spor. Legevakten og politiet opplever at samarbeidet er bra. Dette gjelder ogs\u00e5 politiets samarbeid med Bymilj\u00f8etaten som har ansvaret for det offentlige rom. Gjennom politiets \u00e5stedsgransking og p\u00e5f\u00f8lgende analyser, og deres samarbeid med Legevakten og Bymilj\u00f8etaten mener arbeidsgruppa at dette er ivaretatt. Helse Overgrepsmottaket p\u00e5 Legevakten har behov for styrket bemanning slik at dokumenter til politiet kan ferdigstilles til rett tid og ikke blir et forsinkende ledd i politiets etterforskning. Med \u00f8kende antall henvendelser vil Legevakten ogs\u00e5 trenge ressurser til fortsatt \u00e5 gi et godt akutt og oppf\u00f8lgende tilbud til overgrepsutsatte. Etter arbeidsgruppas vurdering vil det v\u00e6re positivt \u00e5 styrke bemanningen p\u00e5 Overgrepsmottaket slik at pasientene f\u00e5r rask behandling og oppf\u00f8lging. Etter arbeidsgruppas vurdering kan kapasiteten p\u00e5 oppf\u00f8lgingsprogrammet \u00f8kes og slik bidra til at Legevakten ogs\u00e5 kan v\u00e6re en kunnskapskilde til politiet i deres etterforskning. Holdningsarbeid Helses\u00f8stre i skolehelsetjenesten er n\u00f8kkelpersoner for \u00e5 forebygge og fange opp tidlig overgrep. Helses\u00f8strene oppleves av mange elever som et lavterskelm\u00f8te med hjelpeapparatet. Helses\u00f8strene har ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 iverksette tiltak i samarbeid med skolene og barnevernet. Sammen med skolene kan helses\u00f8strene bearbeide holdninger og bidra til bevissthet p\u00e5 egne grenser og respekt for andre. Dette er s\u00e6rlig viktig for \u00e5 forebygge festrelatert voldtekt. Skolehelsetjenesten i videreg\u00e5ende skoler er styrket. Arbeidsgruppa vil anbefale en ytterligere styrking av skolehelsetjenesten ved barne- og ungdomsskolene og de videreg\u00e5ende skoler for \u00e5 sikre god kapasitet og ressurser til forebyggende arbeid. Det er satt i gang et oppl\u00e6ringsprogram v\u00e5r og h\u00f8st 2012 og i 2013 for ansatte p\u00e5 fritidsklubber, opps\u00f8kende virksomhet, skolehelsetjeneste, barnevern, skolehelsetjeneste, sosialr\u00e5dgivere/r\u00e5dgivere p\u00e5 skolene. M\u00e5lsettingen er at ansatte som arbeider direkte mot ungdom skal f\u00e5 kompetanse i forebygging av prostitusjon og overgrep, herunder voldtekt. Dette er etter arbeidsgruppas syn et godt tiltak som ble beskrevet i statusrapporten. Oppl\u00e6ring - Skolens rolle Skolen er en sentral arena for forebyggende arbeid, og temaer knyttet til seksuell grensesetting mv. blir belyst i flere av de tiltakene som gjennomf\u00f8res i skolen i dag. Kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanene i fagene naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE), omhandler temaer knyttet til unges seksualitet, normer, rus, ungdomskultur og kroppskultur m.v. Byr\u00e5dsavdeling for kunnskap og utdanning og Byr\u00e5dsavdeling for eldre og sosiale tjenester har avholdt et m\u00f8te med representanter fra Helseetaten, Pro Senteret, Utdanningsetaten og Rusmiddeletaten for \u00e5 gjennomg\u00e5 eksisterende holdningsskapende tiltak og informasjonstiltak rettet mot ungdom. Gjennomgangen viste at det arbeides med aktuelle tiltak overfor ungdom og ansatte som jobber med ungdom i regi av flere akt\u00f8rer og p\u00e5 flere arenaer. 9\n10 Sex og samfunn senter for ung seksualitet gjennomf\u00f8rer p\u00e5 oppdrag fra Utdanningsetaten et obligatorisk program for elever p\u00e5 10. trinn i Oslo-skolen. Programmet omhandler blant annet seksuell grensesetting, og skal bidra til at ungdom f\u00e5r \u00f8kt kunnskap, selvtillit og styrke til \u00e5 ta egne valg. Sex og samfunn gir ogs\u00e5 et tilbud til elever i videreg\u00e5ende skole. I tillegg har Oslo politidistrikts utadrettede virksomhet de senere \u00e5r gjennomf\u00f8rt skolebes\u00f8k p\u00e5 VG3 for \u00e5 snakke med \u00e5rets russ. Temaer som blir ber\u00f8rt er straffbare forhold vedr\u00f8rende russens aktiviteter og konsekvenser av overtredelser under rus. Arbeidsgruppa anbefaler at det foretas en gjennomgang av ovennevnte tiltak for \u00e5 vurdere om tiltakene er treffsikre og om de i tilstrekkelig grad dekker inn temaer som seksuelle overgrep, grensekrenkende adferd, hva som er straffbart og hvordan rus p\u00e5virker evne til \u00e5 ta kloke valg. Alkohol. H\u00e5ndhevelse av skjenkebestemmelsene Bystyret vedtok Alkoholpolitisk handlingsplan for Oslo kommune i 2009, og en presisering av handlingsplanen og \u00e5pningstidsforskriften i februar Disse dokumentene er styrende for alkoholpolitikken de neste fire \u00e5r. Et av hovedm\u00e5lene er at Oslo skal v\u00e6re en trygg hovedstad. Hovedvekten legges p\u00e5 at salgs- og skjenkesteder med en historikk p\u00e5 alkoholsalg til mindre\u00e5rige, overskjenking og voldsepisoder m\u00f8tes med raskere sanksjoner og hyppigere kontroller. Utover alkoholforskriftens minimumskrav p\u00e5 \u00e9n kontroll per sted pr. \u00e5r, m\u00e5lrettes de lovp\u00e5lagte kontrollene. For byr\u00e5det er det ikke et m\u00e5l i seg selv \u00e5 ha flest mulig kontroller, men at kontrollene skal s\u00f8ke \u00e5 avdekke lovbrudd. Kontrollene skal ogs\u00e5 i seg selv fungere preventivt og skjerpende p\u00e5 bevillingshaver. M\u00e5lrettede kontroller har allerede f\u00f8rt til en \u00f8kning av inndragninger. I statusrapporten ble det vist til at 67 % av de overgrepsutsatte var p\u00e5virket av rus og i hovedsak alkohol. Arbeidsgruppa \u00f8nsket derfor \u00e5 finne frem til tiltak for \u00e5 redusere overskjenking. Med bystyrets behandling av skjenkepolitikken anser arbeidsgruppa at denne intensjonen er ivaretatt. Utelivsbransjen Politiet rapporterer at enkelte overfallsvoldtekter har sitt utspring i utelivet. Det kan v\u00e6re gjerningsmenn som velger ut offeret p\u00e5 utestedet eller n\u00e5r de kommer ut av utestedet, for s\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge etter dem. Arbeidsgruppa vil anbefale at utelivsbransjen informeres om enkle tiltak de kan iverksette for \u00e5 bidra til \u00e5 forebygge overfallsvoldtekter. Dette kan v\u00e6re betydningen av opplyste inngangspartier for \u00e5 skape synlighet, begrense m\u00f8rke omr\u00e5der i og rett utenfor utestedet, og risikoen ved toaletter som ligger avsides eller ubeskyttet. Informasjon Statusrapporten beskriver en rekke informasjonstiltak som b\u00f8r samordnes og koordineres. Dette er tiltak som \u00e5 opprette en egen nettside med informasjon om voldtekt, om Overgrepsmottaket p\u00e5 Legevakten, hvordan f\u00e5 kontakt med politiet og \u00f8vrige hjelpeapparat etc. Videre foresl\u00e5s det \u00e5 utarbeide kampanjemateriell med forebyggende budskap som: - Ikke g\u00e5 alene hjem, og V\u00e6r varsom -plakater til bruk p\u00e5 toalettene p\u00e5 utesteder og p\u00e5 nattbussen. Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 \u00e5 utarbeide byvettregler/ gatevettregler i samarbeid med politiet, Disse er etter modell av fjellvettreglene og kan v\u00e6re gode rettesnorer for en trygg kveld p\u00e5 byen. 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c891dca-43fb-4ce7-b121-6b539656d51f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ona_Meseguer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:31Z", "text": "# Ona Meseguer\n\nOna Meseguer\n\nF\u00f8dt\n\n1988  \nBarcelona\n\nSpania\n\n**Ona Meseguer Flaqu\u00e9** (f\u00f8dt 20. februar 1988 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London.\n\nMeseguer vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med p\u00e5 det spanske laget som kom p\u00e5 andreplass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a0f229f-9e7e-4499-942a-f6bd41d1ae8f"}
+{"url": "http://moldefriskole.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:22Z", "text": "# Molde Friskole\n\n## der elevene f\u00e5r blomstre\n\n# Molde Friskole\n\n**Molde Friskole tilbyr undervisning\u00a0p\u00e5 1. \u2013 10. trinn.**  \nSkolens lokaler ligger\u00a0\u00a0 i Ingebriktvegen 11 p\u00e5 Bj\u00f8rset.\n\n**Molde Friskole er en kristen skole**  \nDette vil prege opplegg og undervisning og v\u00e6re grunnleggende for formidling av verdier og holdninger. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi v\u00e5re elever et sunt og positivt m\u00f8te med den kristne tro, og samtidig utfordre dem til selvstendig tenkning. Det er selvsagt ikke et krav at elevene skal v\u00e6re kristne for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen.\n\n**Skolen er godkjent som friskole og drives etter\u00a0Friskoleloven\u00a0**  \nSkolen f\u00f8lger l\u00e6replanverket av 2006 (LK06). Undervisningen f\u00f8rer frem til ordin\u00e6r grunnskoleeksamen. Bokm\u00e5l er hovedm\u00e5let ved skolen.  \nMolde Friskole er en egen stiftelse, og det er Nordm\u00f8re og Romsdal Indremisjon som st\u00e5r bak skolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84a68c10-7e5e-4b84-8b03-7a2883379db9"}
+{"url": "http://akkuratd.com/no/slektsgransking/ole-og-karine-halstensen/olaf-alfred", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:15Z", "text": "## Olaf Alfred Halstensen\n\nOlaf Alfred Halstensen f. 14.05.1888, d. 06.04.1969, gift 07.07.1914 med, Petra Ragnhild Haugland f. 31.01.1891, Sveio, d. 20.02.1976 (datter av Gunnar Haugland og Marta Emberland).\n\n\n\nFra venstre: Olaf, Henry, Margith og Petra Halstensen.\n\nBarn:\n\n1.  Henry Johan Halstensen\n2.  Margith Halstensen\n3.  Erna Karine Halstensen\n4.  Erna Karine Christensen (f.Halstensen)\n5.  Petra Amanda Gr\u00f8n\u00e5s\n6.  Lilly Olga Salthella\n7.  Olaf Halstensen\n8.  Ingvard Alfred Halstensen\n9.  Henny Ester Stenevik\n\nPetra var f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 g\u00e5rden Haugland i Sveio Kommune. Olaf A. og Petra m\u00f8tte hverandre f\u00f8rste gangen p\u00e5 Flatr\u00e5ker, Tysnes. Der var Petra i tjeneste hos Lina (Karen Oline) og Jacob Olai Fagerbakk, henholdsvis s\u00f8ster og svoger til Olaf A.\n\nDa faren, Ole Halstensen, ble enkemann overtok br\u00f8drene Hans, Andreas og Olaf Alfred Bekkjarvik, men Olaf Alfred solgte sin part til Hans og Andreas. Olaf Alfred kj\u00f8pte etter dette landhandelen p\u00e5 Nautnes og drev der. P\u00e5 Nautnes stod huset med butikk i kjelleren, men Olaf bygde nytt bakeri. Han drev ogs\u00e5 trankokeri, barkeri og salteri.\n\nI 1928 flyttet familien fra Nautnes til Valev\u00e5g. Her bodde de hos Marie Kongsvik (halvs\u00f8ster til Petra Ragnhild) en kort stund, f\u00f8r de bosatte seg p\u00e5 Salthella. Datteren Erna flyytet til Flatr\u00e5ker 6 \u00e5r gammel (1925).\n\nOlaf Alfred og familien flyttet s\u00e5 til Salthella, hvor de ble boende. Her hadde de en stund en hushjelp som het Jenny Eikholm. Jenny var veldig grei og hadde alltid tid til \u00e5 hjelpe til enten med hjemmelekser eller annet. Petra Ragnhild og Jenny var ogs\u00e5 gode venninner og sammen dr\u00f8mte de seg ofte vekk til sydligere breddegrader. Dette gjorde at det kunne hende at det ikke var middag p\u00e5 bordet n\u00e5r Olaf kom opp fra butikken. Da kunne Olaf grynte noe om at det var d\u00e5rlig stelt, mens Jenny kunne bare beklage og si \"Her er ikkje middag n\u00e5 Halstensen, men eg kan jo steika et egg og litt flesk\" hvorp\u00e5 Olaf svarte at \"Je de hadde reiste til Tasmania begge to \\!\". Og s\u00e5 fikk de seg en god latter alle sammen.\n\n### Henry Johan Halstensen\n\nHenry Johan Halstensen f. 14.04.1915, d. 26.08.1930, gravlagt: Bekkjarvik. D\u00f8d av hjertefeil, giktfeber.\n\n### Margith Halstensen\n\nMargith Halstensen f. 31.03.1917, gift 05.09.1943 med, Ole Fagerbakke, f. 01.06.1913, d. 06.12.1984, Fagerbakkev\u00e5g.(s\u00f8nn av Tormund Elias Drivenes f. 1888, d. 1955 og Jette Kristine Fagerbakke f. 1889, d. 1989). Margith og Ole giftet seg i dobbelbryllup sammen med Norman Blenes og Marie Fagerbakke (Ole's s\u00f8ster). Margith d. 01.07.1999\n\n4\\. Ella Oline Fagerbakke f. 19.04.1958, gift 23.06.1981 med, Arne Lier, f. 29.04.1956.\n\na. Susanne Lier Fagerbakke f. 11.09.1984.  \nb. Sara Lier Fagerbakke f. 29.10.1988.  \nc. Jarle Lier Fagerbakke f. 08.07.1993.\n\n### Erna Karine Halstensen\n\nErna Karine Halstensen f. 22.10.1918, d. 1918, gravlagt: Hjelma, \u00d8ygarden.\n\nD\u00f8de rett etter d\u00e5pen av lungebetennelse.\n\n### Erna Karine Christensen (f.Halstensen)\n\nErna Karine Christensen (f. Halstensen) f. 13.11.1919, tidligere gift (21.02.1948) med, Per Christensen, f. 25.11.1923, d. 05.12.1990 . Erna flyttet til tante Line (Karen Oline) p\u00e5 Flatr\u00e5ker 6 \u00e5r gammel, der hun var til hun ble konfirmert. Bosatt i K\u00f8benhavn. Erna d. 10.03.2008\n\n1\\. Solveig Keithe Dahl (f. Christensen) f. 05.07.1948, gift 11.09.1971 med Hans Petter Halvor Dahl, f. 17.04.1947. Hans blir popul\u00e6rt kalt \"Peder\". Bosatt i K\u00f8benhavn.  \na. Kirsten Dahl f. 26.10.1974 , samboer med Thomas Jacob Olsen f. 22.09.1973.  \n(1) Emil Dahl Olsen f. 02.06.2002  \n(2) Ella Otilia Dahl Olsen f. 02.04.2007  \nb. Thomas Dahl f. 28.08.1977.\n\n2\\. Susanne Keithe Lundegaard (f. Christensen) f. 16.08.1956, gift 1. gang med J\u00f8rn Persson, f. 25.11.1953, d. 08.04.1983.  \na. Lars Lundegaard (f. Persson) f. 17.01.1982.\n\nSusanne Keithe Lundegaard (f. Christensen) f. 16.08.1956, gift 2.gang i 26.10.1990 med, Bengt Lundegaard.  \nb. Anders Lundegaard f. 16.08.1989.\n\n### Petra Amanda Gr\u00f8n\u00e5s (f. Halstensen)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0701a321-d17d-48fb-aae4-d2fb662f5f06"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/product/swan-sw1020-12-set-munnspill-12-stk-4677/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:33Z", "text": "\n\\- Sett med 12 blues-munnspill - \u00e9n i hver toneart\u00a7\u00a7- Rustfritt st\u00e5l med kobberblader\u00a7\u00a7- 10 huller og 20 toner\n\n## Tekniske spesifikasjoner for Swan SW1020-12-SET\n\n\\- Tonearter: alle 12 blues-/diatoniske tonearter  \n\\- Blader: Kobber  \n\\- Cover: Rustfritt st\u00e5l  \n\\- Farge: S\u00f8lv  \n\n### M\u00e5l\n\n\\- Lengde, munnspill: 10 cm  \n\\- Bredde, munnspill: 2,9 cm  \n\\- H\u00f8yde, munnspill: 2 cm  \n\\- Lengde, kasse: 23,5 cm  \n\\- Bredde, kasse: 23,5 cm  \n\\- Dybde, kasse: 3,7 cm  \n\n## Vekt\n\n\\- Munnspill: 60 g  \n\\- Kasse med munnspill: 1180 g\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc6f019-3f6b-4d44-bdaf-3dc4e817d46e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34352-d87914-Reviews-or600-Star_Island_Resort_and_Club-Kissimmee_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:40:38Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om Star Island Resort and Club\nAdresse: 5000 Avenue of the Stars, Kissimmee, FL 34746-5310 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Florida \\>  Sentral-Florida \\>  Kissimmee\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0847 - kr\u00a01\u00a0602 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Star Island Resort and Club 3\\*\n\nAntall rom:   466\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Vacatia, Booking.com, Orbitz, Evoline ltd og Expedia slik at du trygt kan bestille fra Star Island Resort and Club. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54287fd5-0112-487e-bbd0-a859ffb8c978"}
+{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2011/12/gutta-i-karmen-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:47Z", "text": "    \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien  \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel,  \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min  \ns\u00e5 halter jeg videre lell.  \n  \nJeg vil heller bli bakerst i flokken  \nog kalles for puslete, sein  \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina  \nat jeg ikke kan kjenne en stein.  \n  \n  \n(Margaret Skjelbred)* **  \n  \n  \n    \n\n## s\u00f8ndag 11. desember 2011\n\n### Gutta i karmen - 11\n\n\n\n  \n\\- \u00a0Har'em st\u00e5tt opp?  \n  \n  \n\\- \u00a0Jeg veita fader. Dem la seg jo s\u00e5 forbaska seint ig\u00e5r. Jeg trur jammenimeg klokka var over 12 jeg f\u00f8r dem sl\u00e5kte lyset p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Jeg blir litt uggen n\u00e5r det blir s\u00e5 seint. Det kunne dem jammenimeg t\u00e6nkt p\u00e5\\!  \n  \n  \n\\- Jammen dem hadde jo f\u00f8lk her ig\u00e5r, og da blir det jo seint da veit du. Det er jo morro n\u00e5r det kommer noen. De folka de kjenner sier jo s\u00e5 mye rart\\! \u00c5ss\u00e5 lukta det s\u00e5 godt heile ettermiddan av pinnekj\u00f8ttet dem laga\\!  \n  \n  \n\n|                                         Bilde fra nettet                                         |\n\\- Ja fader. Det lukta i hvertfall bedre enn den rakfisken dem spiste om fredan\\! \u00c5 fyttirakkern.\n\n  \n\\- Men dere, h\u00f8rte dere han som var her fortelte om at han hadde grua seg s\u00e5 til pinnekj\u00f8ttet?\n\n  \n\\-Ja, fy s\u00f8ren som jeg lo\\!\\!\n\n  \n\\- Han er jo fra Polen, og hadde sp\u00f8rt kammeraten sin om hva pinnekj\u00f8tt var for noe. For det hadde han aldri spist.\n\nKammeraten sa atte det var noe kj\u00f8tt som norsk\u00e6ne kokte p\u00e5 noen pinn\u00e6r. Men han husa ikke om det var pinn\u00e6r a bj\u00f8rk eller om det var a gran.\n\n  \n\n|                                                                                                    |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                          Bilde fra nettet                                          |\n\n  \n\\- Vare deffor han bare tok te seg en liten betta f\u00f8rst da. Skj\u00f8nner'n godt\\! Ukjent type kj\u00f8tt kokt p\u00e5 granapinn\u00e6r. Ja, jeg ville v\u00e6rt skeptisk jeg au.\n\n  \n\\- \u00c5ss\u00e5 dere, h\u00f8rte dere hu som var innom her ig\u00e5r ettermiddag. Hu som skulle kj\u00f8pe julegave til barnebarnet som \u00f8nska seg tromme?...\n\n  \n.......\u00e5ss\u00e5 hadde hu sagt te jentungen atte \"Hva tror du mamma sier om det? At du skal f\u00e5 tromme til jul?\" \u00a0\n\n\u00c5ss\u00e5 hadde den vesle perta sagt atte \"Jeg tror ikke vi skal si noe om det til mamma, jeg.\"\n\n  \n kl. 06:03        \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nGutta f\u00f8lger med i adventstiden \\*ler\\* De m\u00e5 vel regnes som den ber\u00f8mte \"flua p\u00e5 veggen \" ;)  \nHa en flott adventss\u00f8ndag :)\n\n 11. desember 2011 kl. 11:23    \n\n\n\n\n\nBare lille elin sa...\nHerlig.  \n  \n 11. desember 2011 kl. 19:47    \n\n\n\n\n\nFra huset i svingen sa...\n\nS\u00e5 koselig at du vil v\u00e6re med i min lille give away :D  \nLoddet er notert\\!  \n  \nKlem Karianne\n\n 11. desember 2011 kl. 21:21    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nJeg digger at Gutta i karmen er s\u00e5 aktive n\u00e5 i romjula :)  \nTenker det g\u00e5r litt vel fort mot jul for meg ogs\u00e5, jeg gleder meg jo... Men, det er jo s\u00e5 koselig \u00e5 glede seg til jul\\! :)  \nHa en fin uke :) Klemklem\n\n 11. desember 2011 kl. 22:03    \n\n\n\n\n\nR\u00f8sslyng sa...\n\nHihi;)\n\n 11. desember 2011 kl. 22:32    \n\n\n\n\n\nHyacinth Bucket sa...\n\nHerlige gutter i karmen..:-)  \nKan godt forst\u00e5 at polakken var mistenksom over hvad pindekj\u00f8tt var..:-)  \nMen rakfisk ville ogs\u00e5 f\u00e5 mig til \u00e5 fordufte, fytterakkern;-)  \n  \nHej fra Lisbeth\n\n 12. desember 2011 kl. 00:46    \n\n    Hei, velkommen til min verden\\! I bloggen min vil du finne innlegg om interi\u00f8r, mat, scrapbooking, hage og mange andre ting jeg synes er vakkert, interessant eller morsomt. H\u00e5per du vil trives her. Jeg har forresten en egen bok-blogg der jeg skriver om b\u00f8kene jeg har lest.\n\n***Hva s\u00f8ker jeg i vennskapet?***  \n***Nesten ingenting og likevel mer***  \n***enn jeg kan finne alene.***  \n  \nStein Mehren  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470285f8-c763-4875-8f25-68215018af81"}
+{"url": "http://docplayer.me/3527719-Utvikle-smarte-losninger-redusere-energibruk-og-klimagassutslipp-fremme-miljovennlig-naeringsutvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:59Z", "text": "5 B\u00c6RUM KOMMUNE OG SMARTCITY B\u00c6RUM DELTOK I DEN EUROPEISKE SYKKELKONKURRANSEN EUROPEAN CYCLING CHALLENGE I MAI EUROPEAN CYCLING CHALLENGE CYCLING CHALLENGE SMART CITY B\u00c6RUM Konkurransen var et samarbeid mellom 32 byer rundt om i Europa, der B\u00e6rum og Oslo deltok fra Norge. Til sammen i Europa ble det registrert syklister i konkurransen. Konkurransen gjennomf\u00f8rt i perioden mai i samarbeid med sportsapp en Endomondo. Alle deltakerne registrerte sin sykkeltur i appen eller p\u00e5 websiden. Fra B\u00e6rum deltok det 92 syklister, og vinneren av konkurransen hadde syklet n\u00e6rmere 860 km. Konkurransen ble i hovedsak annonsert gjennom kommunens Facebookside, LinkedIn og Twitter. Dataene som ble registrert hos Endomondo, har SmartCity B\u00e6rum i etterkant av konkurransen benyttet til \u00e5 utarbeidet et kart over hvilke sykkelruter som deltakerne i B\u00e6rum har syklet. Dette kartet kan igjen benyttes av kommunen som innspill til vurdering av eksisterende og nye sykkelruter. SIDE 8 SIDE 9\n\n9 HAMANG NY BYDEL I SANDVIKA Hamang er et flott omr\u00e5de tett til Sandvika stasjon. Dagens E 16 g\u00e5r tvers igjennom omr\u00e5det, men denne skal n\u00e5 legges i tunnel og det betyr at Hamang st\u00e5r ovenfor store endringer de n\u00e6rmeste \u00e5rene. B\u00e6rum kommune har ambisjoner om \u00e5 utvikle Hamang til et attraktivt bolig- og n\u00e6ringsomr\u00e5de. Omr\u00e5deprosjektet er et Futurebuiltprosjekt som inneb\u00e6rer at utviklingen av omr\u00e5det skal bidra til \u00e5 redusere klimagassutslipp med 50 %. Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for \u00e5 redusere transport og energibehov og gj\u00f8re det lettere \u00e5 leve milj\u00f8vennlig. Dette m\u00e5 gj\u00f8res gjennom innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Kommunen har blant annet tatt i bruk milj\u00f8klassifiseringssystemet Breeam Community, og det er gjennomf\u00f8rt egne workshops innen energibruk i bygg og transportutfordringer. Erfaringer fra SmartCity B\u00e6rum prosjekter og medlemmene som brukes og \u00f8nskes brukt i prosjektet er blant annet knyttet til: Bilpool og sykkelpool Elektrisk transport og infrastruktur Andre pilotbygg/solceller Powerhouse og KLPs nye kj\u00f8pesenter Integrerte transportl\u00f8sninger 10 st\u00f8rste bedrifter p\u00e5 Fornebu Fremtidsrettet parkering belysning etc. SIDE 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24b4b115-907a-4e1e-a7f8-c8f5fed50495"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Fantasy-science-fiction-heftet/Vindens-navn2/I9788280877413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:12:21Z", "text": "JEG HETER KVOTHE. Jeg har stj\u00e5let prinsesser tilbake fra sovende konger i gravhauger. Jeg brente ned byen Trebon. Jeg har tilbrakt natten med Felurian og sluppet unna med b\u00e5de forstanden og livet i behold. Jeg ble utvist fra Universitetet da jeg var yngre enn de fleste er n\u00e5r de blir sluppet \u2026   LES MER  inn. Jeg ferdes p\u00e5 veier i m\u00e5neskinn som andre frykter \u00e5 snakke om ved h\u00f8ylys dag. Jeg har snakket med guder, elsket kvinner og skrevet sanger som f\u00e5r trubadurene til \u00e5 gr\u00e5te. Du har kanskje h\u00f8rt om meg. Slik begynner en fortelling uten sidestykke i fantasylitteraturen - historien om en helt, fortalt med hans egen stemme. Det er en historie om sorg, en historie om overlevelse, en historie om en manns leting etter mening i universet, og om hvordan denne letingen og den ukuelige viljen som drev den, ga opphav til en legende. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets JEG HETER KVOTHE. Jeg har stj\u00e5let prinsesser tilbake fra sovende konger i gravhauger. Jeg brente ned byen Trebon. Jeg har tilbrakt natten med Felurian og sluppet unna med b\u00e5de forstanden og livet i behold. Jeg ble utvist fra Universitetet da jeg var yngre enn de fleste er n\u00e5r de blir sluppet inn. Jeg ferdes p\u00e5 veier i m\u00e5neskinn som andre frykter \u00e5 snakke om ved h\u00f8ylys dag. Jeg har snakket med guder, elsket kvinner og skrevet sanger som f\u00e5r trubadurene til \u00e5 gr\u00e5te. Du har kanskje h\u00f8rt om meg. Slik begynner en fortelling uten sidestykke i fantasylitteraturen - historien om en helt, fortalt med hans egen stemme. Det er en historie om sorg, en historie om overlevelse, en historie om en manns leting etter mening i universet, og om hvordan denne letingen og den ukuelige viljen som drev den, ga opphav til en legende.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3e58e2d-55a0-438e-affb-142ff4543d26"}
+{"url": "http://www.zoover.no/oesterrike/tirol/tulfes/vurderinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:56Z", "text": " Her finner du vurderinger av 1 Leilighet' 2 Hoteller og 1 Pension i Tulfes. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 1 Feriebilde av Tulfes. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Tulfes. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i \u00d8sterrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Tirol. \n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d346b8fa-da07-4de2-a5c7-85a607edc8d1"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/aktiviteter/sykling/downhillsykling-pa-geilo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:51Z", "text": "Downhill biking in Geilo downhill park.  \nPhoto: Nils Erik Bj\u00f8rholt\n\n \n\n# Downhillsykling p\u00e5 Geilo\n\n## Downhillsykling for liten og stor\n\n###### Downhillparken i Geilo Sommerpark byr p\u00e5 en spennede sykkelopplevelse for b\u00e5de nybegynnere og erfarne syklister.  \n\u00a0\n\n### Pr\u00f8v downhillsykling i sommer\n\nStolheisen frakter deg og sykkelen din til topps, der moroa begynner.  \nP\u00e5 veien ned finner du et utvalg av l\u00f8yper \u00e5 velge mellom, enten det er brede doseringsl\u00f8yper eller tekniske singletracks.\u00a0Alle l\u00f8ypene er skiltet i forhold til de forskjellige vanskelighetsgrader.  \n  \nHar du aldri pr\u00f8vd downhillsykling f\u00f8r er du garantert et smil fra \u00f8re til \u00f8re\\!  \n  \nSykkel og beskyttelsesutstyr kan leies hos Geilo Holiday.\n\n### Downhillsykling for barn\n\nI 2014 introduserte Geilo Sommerpark\u00a0 barnedownhill, og har utvidet tilbudet i \u00e5r med to nye l\u00f8yper.  \nDisse er tilpasset barn i alder 5 \u00e5r +, men er like moro for b\u00e5de store og sm\u00e5 som synes det er g\u00f8y med sykling.\u00a0Omr\u00e5det har egen b\u00e5ndheis som selv de minste barna klarer \u00e5 ta alene.  \n  \nGeilo Holiday har ogs\u00e5 en stor sykkelutleie, verksted og sommerkaf\u00e9 som er \u00e5pen i sommerparkens \u00e5pningstid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67e7d76d-9c45-4e6f-aa94-09dd2ec8e2d8"}
+{"url": "http://stylista.no/trender-og-guider/varens-hartrender-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:36Z", "text": "Publisert av: Ida \u00d8rsal Angvik // Foto: Ida \u00d8rsal Angvik 06/01/2017\n\n\n\n**Selv om det er lenge til v\u00e5ren kommer\u00a0har vi i redaksjonen allerede begynt \u00e5 glede oss til varmere dager.\u00a0I november ble\u00a0vi invitert til\u00a0Stockholm av Schwarzkopf,\u00a0hvor h\u00e5rstylist Armin Morbach ga oss en gjennomgang av fire store h\u00e5rtrender for 2017 som han selv har valgt \u00e5 kalle: New man, 80s up, underground edge og soft punk.\u00a0**  \n  \nTil v\u00e5ren kan vi forvente oss mye struktur, volum og maskulinitet. Man skal leke seg med h\u00e5ret og bruke fantasien, fortalte Morbach p\u00e5 eventet.\u00a0  \n  \n###   \n\u00a0\n### 80s Up, New Man, Soft Punk\n\n  \n80s up\u00a0er looken som representerer den dristige med mye volum og struktur i h\u00e5ret. Med r\u00f8de lepper gjenoppliver man det glamor\u00f8se 80-tallet, fortalte Morbach under stylingen.\u00a0  \n  \nNew man\u00a0er en moderne kombinasjon av feminine og maskuline elementer med tung sideskill som oser selvtillit.\u00a0  \n  \n\u200bSoft punk\u00a0er Morbachs favorittlook. En pasje kan v\u00e6re s\u00e5 mye mer, fortalte han under stylingen. Klassisk rett, rufsete og rocka, eller sofistikert med h\u00e5ret bak \u00f8rene - bare fantasien setter grenser.  \n  \n  \n\u00a0\n\nArmin Morbach styler frisyren \"Underground Edge\"\u00a0  \n  \nUnderground Edge\u00a0er en klassisk Chanel-stil som skal virke tilfeldig og frisyren skal v\u00e6re spontan og leken med lette b\u00f8lger.\u00a0  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb17d95-56c4-4c6d-94d3-b13dd7872bce"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g488277-d1732963-Reviews-La_Gomerie-Saint_Emilion_Gironde_Nouvelle_Aquitaine.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:21Z", "text": "Prisniv\u00e5:  kr\u00a0621 - kr\u00a0704 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   5\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3afd530-bbf1-4492-9a45-4ae52714c2cc"}
+{"url": "https://www.maske.no/tete-a-tete-d-cel-glitteri-star-red", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:05Z", "text": "# Tete a tete D-cel Glitteri Star Red\n\nTete a tete er kuvertl\u00f8per p\u00e5 rull. Perforeringen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 bruke. Hver rull inneholder 20stk a 1,20cm lengde og passer til alle bord. Tete a tete er moderne og fleksibelt og passer inn i et hvert milj\u00f8. Beskytter ditt bord eller din duk. Har du et fint bo rd som skal dekkes til, men ikke skjules er tete a tete den perfekte l\u00f8sning.Tete a tete er laget i Dunicel\" \", et av v\u00e5re unike bor dduk materialer som er basert p\u00e5 tissue. P\u00e5 grunn av sin tyngde er Dunicel materialet ideelt til tete a tete.\n\n(20stk a120cm)0,4 x 24m\n\n### Kubbelys 13x6cm R\u00f8d\n\n\n| **Vekt**   | 1.455 g   |\n| **Lengde** | 43.6 cm   |\n| **Bredde** | 31.6 cm   |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "184887dc-9bc7-4bc7-b5a9-466b97dd3588"}
+{"url": "https://www.blv.no/meninger/oljebransjen/hoyre/arbeiderpartiet-svikter-industrien-i-nord/o/5-9-177009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:10Z", "text": "DELTA I DEBATTEN\\! Vi oppfordrer leserne til \u00e5 bidra med sine meninger, b\u00e5de p\u00e5 nett og i papir\n\n\n\n**LESERBREV**Det er med beklagelse at H\u00f8yre konstaterer at Arbeiderpartiet har abdisert som samfunnsutviklere og industribyggere, en rolle som Arbeiderpartiet hittil har ivaretatt helt siden siste verdenskrig og som er grunnlaget for dagen norske velferdsmodell. N\u00e5 er denne \u00e6raen dessverre og uforst\u00e5elig nok over. Arbeiderpartiet har tatt steget inn i en ny tidsalder der vern og misforst\u00e5tt symbolpolitikk har fokus.\n\nArbeiderpartiets programkomit\u00e9 slapp mandag nyheten om at partiet vil g\u00e5 inn for vernesoner for \u00e5 ivareta fiskeriinteressene utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja. Fra H\u00f8yre sin side er vi sv\u00e6rt overrasket over at man ikke st\u00e5r fast ved tidligere vedtak om konsekvensutredning av hele omr\u00e5det.\n\nKunnskap om milj\u00f8, klima, ressurser, verdiskaping og sameksistens med andre n\u00e6ringer er avgj\u00f8rende kunnskap og informasjon som skal danne grunnlag for endelig beslutning av hvilken aktivitet som kan aksepteres i dette omr\u00e5det, og hvilke omr\u00e5der som eventuelt skal holdes helt utenfor. Denne kunnskapen ville en Konsekvensutredning ha gitt oss. H\u00f8yre er sv\u00e6rt forundret over at Arbeiderpartiet n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 programfeste at slik kunnskap ikke er \u00f8nskelig.\n\nFor H\u00f8yre er ringvirkninger av olje- og gassaktiviteten m\u00e5l nummer en, og en klar forutsetning av en \u00e5pning av disse omr\u00e5dene er betinget av disse ringvirkningene skal skje lokalt og regionalt. H\u00f8yre fastholder at en mulig framtidig olje og gass aktivitet utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja m\u00e5 gi betydelige ringvirkninger i Nord-Norge, og i s\u00e6rdeleshet i disse omr\u00e5dene spesielt. Den grunnleggende forutsetningen for dette er gjennomf\u00f8ring av Konsekvensutredning, og vi konstaterer dessverre at Arbeiderpartiet ikke \u00f8nsker slike ringvirkninger.\n\nOmr\u00e5det s\u00f8r for Lofoten som i Arbeiderpartiets programforslag er foresl\u00e5tt konsekvensutredet ligger kun 7 \u2013 8 mil fra omr\u00e5der hvor det allerede er olje- og gassaktivitet. Dette vil isolert sett kunne v\u00e6re positivt for industrien i denne delen av Nordland og det er H\u00f8yre glad for. Samtidig konstaterer vi at Arbeiderpartiet dermed har definert sin industrisatsing i landsdelen, og tar samtidig til etterretning at man dermed har sagt at Troms fylke og de nordlige deler av Nordland, ikke skal v\u00e6re en del av denne utviklingen. H\u00f8yre er ganske sikker p\u00e5 at frustrasjonen rundt dette forslaget m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5takelig i petroleumsmilj\u00f8ene i Harstad.\n\nH\u00f8yre vil ha en positiv utvikling i hele landsdelen, fordi vi tror p\u00e5 Nord-Norge, og vil fortsette argumentasjonen for en Konsekvensutredning av hele omr\u00e5det utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab0d3aa-1214-43ef-8eae-ecf9c98ef659"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Diesel-drar-ned-transportutgiftene-207791b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:30Z", "text": "# Diesel drar ned transportutgiftene\n\nOslo (NTB): For tredje m\u00e5ned p\u00e5 rad sank utgiftene for lastebiltransport i oktober. Billigere diesel trekker ned.\n\nOppdatert: 18.nov.2008 16:42\n\nPublisert: 14.nov.2008 10:28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "816e5b13-6652-4619-93f3-4a1bd0afdec5"}
+{"url": "http://www.bosch-home.no/energimerking.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:21Z", "text": "Energiklassifisering.**  \nLavere inneffekt er den viktigste faktoren for en god energieffektivitetskarakter. Denne karakteren er ikke en oppsummering av de \u00f8vrige n\u00f8kkeltermene du finner p\u00e5 den nedre delen av energietiketten.\n\n\u00c5rlig gjennomsnittlig energiforbruk** beregnes for en gjennomsnittlig husholdning basert p\u00e5 87 kvm og en frekvens p\u00e5 50 ganger per \u00e5r. Den virkelige verdien avhenger av bruken av st\u00f8vsugeren.\n\n**Klassen for partikkelutslipp** viser hvor effektivt filtrene renser luften for skadelige partikler.\n\n**Lydeffektniv\u00e5** angir st\u00f8vsugerens lydniv\u00e5 i dB(A). Noen f\u00e5 decibel utgj\u00f8r en stor forskjell mellom et uutholdelig h\u00f8yt lydniv\u00e5 og et behagelig lavt lydniv\u00e5.\n\n**Klassen for st\u00f8vopptak** p\u00e5 matte m\u00e5les i prosentvis st\u00f8vopptak p\u00e5 en standardisert testmatte. St\u00f8vopptaket beskriver mengden st\u00f8v som suges opp fra matten, m\u00e5lt med en tom pose eller beholder.\n\n**  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a23bc2c5-e7b3-4e7d-a95d-0d02f777e57a"}
+{"url": "http://www.tankesmienagenda.no/innlegg/ungt-flertall-retning-oljefondet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:47Z", "text": "# Tankesmien Agenda\n\n    \n\n### \n\nSeks ungdomspartier har skrevet under p\u00e5 et opprop hos Tankesmien Agenda. De krever at moderpartiene lar Oljefondet ta del i verdens nye \u00f8konomiske virkelighet.\n\nAUF, KrFU, Senterungdommen, Unge Venstre, Gr\u00f8nn Ungdom og SU samles om \u00e5 la Oljefondet investere direkte i infrastruktur for fornybar energiproduksjon og-distribusjon, som solenergi og vindparker. Sentrum-Venstre partiene har flertall p\u00e5 Stortinget.\n\nDenne saken b\u00f8r avgj\u00f8res i Stortinget f\u00f8r sommeren. Sender Stortinget saken videre til Finansdepartementet, havner den i fanget til finansministeren. Siv Jensen sa nei forrige gang forslaget l\u00e5 p\u00e5 bordet. N\u00e5 krever ungdomspolitikerne omkamp.\n\n\u2013 Oljefondets form\u00e5l handler om \u00e5 skape verdier for fremtidige generasjoner. Derfor er det viktig at ungdomspartiene \u2013 som representerer disse \u2013 tar f\u00f8ringen. Det er ikke lenger et sp\u00f8rsm\u00e5l om Oljefondet \u00e5pner for investeringer i unotert infrastruktur, men n\u00e5r, sier Emil Andr\u00e9 Erstad, r\u00e5dgiver for internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l i Tankesmien Agenda.\n\nFor \u00e5 delta i konkurransen om de gode investeringene, trenger Norges Bank mandat til \u00e5 investere direkte i de gode prosjektene. Dette handler ikke om \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 krav om l\u00f8nnsomhet, men om \u00e5 tilpasse Oljefondet til en ny \u00f8konomisk virkelighet.\n\n\u2013 Tankesmien Agenda er i sluttfasen av arbeidet med et notat om oljefondet og b\u00e6rekraftige investeringer. Vi er derfor veldig glade for at ungdomspartiene som representerer et flertall p\u00e5 Stortinget allerede n\u00e5 st\u00f8tter v\u00e5r anbefaling om \u00e5 \u00e5pne for investeringer i unotert infrastruktur, sier Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda.\n\n### VI ANBEFALER OGS\u00c5..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18f8af1b-0d27-4106-af7e-d14186f6595d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fikk-lunge-fra-storroyker---dode-243684b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:05Z", "text": "# Fikk lunge fra storr\u00f8yker \\\u2013 d\u00f8de\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:37\n\nPublisert: 12.okt.2009 18:22\n\n  \nMatthew Millington (31) fikk nye lunger fra en storr\u00f8yker. Ett \u00e5r senere d\u00f8de Millington av kreft.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLegene ga den engelske soldaten maks to \u00e5r \u00e5 leve om han ikke gjennomgikk en lungetransplantasjon. I 2007 fant legene en donor og operasjonen ble gjennomf\u00f8rt.\n\nProblemet var bare at lungene kom fra en person som hadde r\u00f8yket 30 til 50 sigaretter om dagen, skriver Times Online.\n\nSykehuset oppdaget etter hvert at de hadde gjort en feil. Det fantes nemlig en voksende kreftsvulst i den ene lungen som ble operert inn i Millington sin kropp.\n\nDen ble f\u00f8rst oppdaget etter et halvt \u00e5r. Da fikk ikke mannen ta imot nye lunger siden han n\u00e5 var en kreftpasient. I februar 2008 d\u00f8de mannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "667287cc-2025-4efe-bc20-71ab4ef913a3"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/487821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:37Z", "text": "June  \n08  \n# PB\n\n\n\n jeg er ustadig n\u00e5r det gjelder \u00e5 velge en matboks for mine barn - bare sp\u00f8r min mann hvor mange jeg har kj\u00f8pt, brukt for en uke eller s\u00e5, og forlatt.  \nDe store nye lunsj totes fra Lunchopolis passe alle kriteriene p\u00e5 min mil lang liste.Designet av to m\u00f8dre som \u00f8nsker \u00e5 redusere alle disse plast baggies og klemt juice bokser i v\u00e5re fyllplasser, disse fargerike belagte bomullsbokser ta signalet fra japanske bento bokser og holde mat og drikke organisert i stables plastbeholdere ment \u00e5 bli vasket og gjenbrukes.I tilfelle av en sjokolade pudding s\u00f8l hendelse, renser tote opp i en fei ogs\u00e5.Og jeg liker at Lunchopolis strenge tester p\u00e5 sitt materiale slik at mine jenter ikke vil v\u00e6re inntak noen usunne ting foruten sporadisk fudge brownie.  \n\u00c5 se hvor jeg ikke er den eneste kresen \u00e9n i lunsj bag avdeling, gj\u00f8r det ikke vondt at Lunchopolis inkluderer en rosa polkadot tote blant sine tre stiler.Flytt over, Lil 'Bratz og Dora: det er en ny mealtime konkurrent i byen.  \n*Dagens Tips: Fordi beholderne er laget med po*\n\n \nlykarbonatplast som er kilden til noen uenighet n\u00e5r det varmes opp, det CMP anbefaling om at disse elementene skal h\u00e5ndvaskes og aldri varmes i mikrob\u00f8lgeovn.  \n***Congrats til vinneren Cassey C**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "604c1c69-5e0d-4873-b6f0-f8e7a2feabd8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Baby_It%27s_You_(sang_fra_1961)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:42Z", "text": "**\u00abBaby It's You\u00bb** er en sang hvor melodien ble skrevet av Burt Bacharach og teksten av Mack David og Barney Williams. Williams' egentlige navn var Luther Dixon som ogs\u00e5 var produsent for \u00abBaby It's You\u00bb. Sangen ble utgitt p\u00e5 singel i desember 1961 og 3. februar 1962 n\u00e5dde den 8.-plass p\u00e5 Billboard Hot 100 i USA.^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\])\n\nBurt Bacharach var veldig stolt av det faktum at The Beatles hadde spilt inn en av hans komposisjoner p\u00e5 sitt britiske debutalbum.^(\\[5\\]) Gruppen spilte \u00abBaby It's You\u00bb p\u00e5 sine konserter i 1962 og 1963.^(\\[6\\]) 11. februar 1963 befant de seg i Abbey Road Studios og blant de siste sangene de festet til teip var \u00abBaby It's You\u00bb. De spilte inn tre tagninger. Ni dager senere la produsent George Martin p\u00e5 celesta og piano uten at gruppen var tilstede i studio. Pianoet ble sl\u00f8yfet under remiksing.^(\\[7\\]) Den ferdige innspillingen ble utgitt 22. mars 1963 p\u00e5 albumet *Please Please Me*. I USA ble den f\u00f8rst utgitt 10. januar 1964 p\u00e5 albumet *Introducing The Beatles* (opprinnelig var det planlagt at sistnevnte album skulle bli utgitt 22. juni 1963).^(\\[8\\])\n\n## Personell\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - John Lennon: akustisk gitar, vokal\n  - Paul McCartney: bass, kor\n  - George Harrison: sologitar, kor\n  - Ringo Starr: trommer\n  - George Martin: celesta\n\n| Programtittel:       | Innspillingsdato: | Kringkastet:    |\n| -------------------- | ----------------- | --------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "256331c8-871f-4a86-821e-9dab00266cee"}
+{"url": "http://ika.custompublish.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:01Z", "text": "# Hva betyr de nye personvernreglene for din virksomhet?\n\nmandag 02.01.2017\n\nEUs forordning\u00a0for personvern blir norsk lov i 2018.\u00a0 Det betyr at vi f\u00e5r nye regler for personvern i Norge. Det nye regelverket gir virksomheter nye plikter. Hva b\u00f8r din virksomhet gj\u00f8re n\u00e5?\n\n\n\n# Ny utgave av Arkheion\n\ntirsdag 06.12.2016\n\nI dette Arkheion settes det\u00a0lys p\u00e5 de kommende og p\u00e5g\u00e5ende reformene i det kommunale landskapet.\n\n\n\n# Ny arkivforskrift er ute til h\u00f8ring\n\nmandag 21.11.2016\n\nAlle v\u00e5re eiere er h\u00f8ringsinstanser, og h\u00f8ringsfristen er\u00a015. januar 2017.\n\n# Husk v\u00e5r Arkivaften p\u00e5 Glenghuset i kveld\\!\n\ntirsdag 01.11.2016\n\nLurer du p\u00e5 hvor mange vindusruter som sprakk under kanonsalutten da enkedronning Desideria kom til Sarpsborg i 1847? Eller hvorfor Sarpsborg fikk landets f\u00f8rste m\u00f8dre- og barselhjem for 100 \u00e5r siden? Eller vil du h\u00f8re om hvordan byen kunne ha sett ut? Kom til Glenghuset i kveld kl 19\\!\n\n\n\n# Slektsforskerdagen 2016\n\nL\u00f8rdag 29.oktober p\u00e5 Roald Amundsens Minne. \u00c5rets tema er svensker i \u00d8stfold.\n\nIKA \u00d8stfold v/Kjell Antonsen st\u00e5r p\u00e5 stand ogs\u00e5 i \u00e5r.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18a4c0b3-1ab5-44ac-b749-94f3016cdb6e"}
+{"url": "http://www.graco.com/no/no/products/product-type/chemical-injection-equipment/chemical-injector-systems.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:46Z", "text": "# Kjemiske injeksjonssystemer\u00a0\n\nGracos kjemiske injeksjonssystemer er hva fagfolk innen olje- og naturgass \u00f8nsker og trenger for \u00e5 h\u00e5ndtere de p\u00e5g\u00e5ende utfordringene i overf\u00f8ring av kjemikalier p\u00e5 t\u00f8ffe og fjerntliggende steder. V\u00e5re systemer for solcelleinjeksjon er p\u00e5litelige, holdbare og rimelige. Du sparer penger ved \u00e5 spare energi. Graco kjemikalieinjeksjonssystemer kan konfigureres p\u00e5 en rekke m\u00e5ter for \u00e5 gi overlegen ytelse til enhver pris.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f9a48a6-bf73-42d7-b39d-f19295a4a636"}
+{"url": "http://happystudio.com/no/nb/games/be-an-artist", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:21Z", "text": "\n\n\n\n\n# V\u00e6r en kunstner\n\nKreativ lek med en overraskelse. Tegning og maling med verkt\u00f8y og materialer som hjelper barna med \u00e5 virkelig uttrykke seg. De kommer til \u00e5 l\u00e6re teknikker som f\u00e5r dem til \u00e5 tenke som virkelige kunstnere.\n\n    Huske nyttige ting til rett tid.\n\n## Hva eksperter sier\n\n  - \n    \n    Lucy Gill MEng Direkt\u00f8r: Apper og teknologi, Fundamentally Children  Fundamentally Children Juli 2015\n    \n    > Dette er et kjempeflott spill for \u00e5 styrke barnas tro p\u00e5 egne kunstneriske evner. Appen st\u00f8tter dem i \u00e5 l\u00e6re hvordan de skal tegne, gir raske resultater og har mengder av morsomme funksjoner som virkelig har positiv effekt p\u00e5 barns glede og oppfattelse av tegning.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa975801-334c-4e7c-a2b9-94fdbcac123a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kollisjon-i-Stryn-153468b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:40Z", "text": "# Kollisjon i Stryn\n\nTo biler kolliderte like over klokken 19. Som f\u00f8lge av kollisjonen kj\u00f8rte et vogntog i fjellveggen.\n\nHeidi Torkildson Ryste\n\n 23. april 2007 20:08, oppdatert 20:54 \n\n\u2013 Det har v\u00e6rt en trafikkulykke p\u00e5 riksvei 60 p\u00e5 Rake i Stryn kommune. Tre personer kom lettere til skade og fikk legehjelp p\u00e5 stedet, sier operasjonsleder Atle Jansen i Sogn og Fjordane politidistrikt.\n\nDet var to personbiler som kolliderte, og politiet fikk melding klokken 19.17. P\u00e5 grunn av en mindre bensinlekkasje ble det ogs\u00e5 sendt ut brannmannskaper til stedet.\n\n\u2013 Et vogntog p\u00e5 vei til Stryn fikk hengeren i fjellveggen som en f\u00f8lge av det andre forholdet, sier Jansen.\n\nPolitiet kjenner ikke \u00e5rsaken til ulykken, men det er ikke mistanke om promille. Veien er stengt til kj\u00f8ret\u00f8yene er fraktet bort fra veien.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd744fd3-c476-4a4a-964f-63c625bd29f0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mike_Wallace", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:57Z", "text": "\n\n**Mike Wallace** (f\u00f8dt 9. mai 1918 som **Myron Leon Wallace**, d\u00f8d 7. april 2012^(\\[1\\])) var en amerikansk TV-journalist. Han var kjent som en av korrespondentene i det amerikanske nyhetsmagasinet *60 Minutes*. Han har jobbet med programmet siden det ble opprettet i 1968. I 2006 sluttet Wallace som fast korrespondent i *60\u00a0Minutes*. Han fortsatte med \u00e5 jobbe for CBS, men i langt mindre grad enn tidligere.\n\nHan har intervjuet en rekke verdensledere som Deng Xiaoping, Ayatollah Khomeini, Kurt Waldheim, Yasir Arafat, Menachem Begin, Malcolm X, Martin Luther King, Anwar Sadat, Manuel Noriega, Vladimir Putin og Mahmoud Ahmadinejad. Samtidig har han ogs\u00e5 laget reportasjer om flere av de st\u00f8rste amerikanske og internasjonale kjendisene innen sport, kultur og underholdning.\n\nWallace regnes som en av foregangsmennene for den konfronterende intervjuteknikken, noe som har gitt ham stor anerkjennelse som journalist. Men hans kompromissl\u00f8se stil har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at han er blitt kritisert som uh\u00f8flig og uredelig mot intervjuobjektene.\n\nWallace startet sin mediekarriere i 1939 i en radiostasjon i Michigan. Han har f\u00e5tt en stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14daf08-e9bf-481d-88ae-ac773f9c6de0"}
+{"url": "http://www.ambafrance-no.org/Lansering-av-frankofonifestivalen-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:34Z", "text": "# Frankofonifestivalen 2016\n\nFrankofonifestivalen 2016, som arrangeres den 1. \u2013 30. mars i Oslo, har som m\u00e5l \u00e5 fremheve kvinners engasjement i franskpr\u00e5kelige deler av verden.\n\nMed ulik bakgrunn og opprinnelse spiller kvinner en viktig rolle i forhandlinger og fredsbygging, b\u00e5de p\u00e5 individuelt og kollektivt niv\u00e5. P\u00e5 sosiale, \u00f8konomiske, politiske, kulturelle og religi\u00f8se arenaer viser de lederskap, kreativitet og dialog. Ved \u00e5 v\u00e6re direkte eller indirekte involvert i forhandlinger spiller kvinner en aktiv rolle i forebygging og konfliktl\u00f8sning. Frankofonifestivalen kaster lys over ulike tema knyttet til kvinners situasjon i franskpr\u00e5kelige deler av verden.\n\nFrankofoniestivalen arrangeres av ambassadene fra Algerie, Belgia, Bulgaria, Burundi, Canada, Egypt, Frankrike, Hellas, Marokko, Romania, Sveits, Tunisia og Vietnam, samt Afrikansk kulturinstitutt i Oslo.\n\nSe oversikten over festivalens arrangementer p\u00e5 http://www.frankofoni.org/nb/\n\npublisert den 14/03/2016\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b4ad8e4-a922-497f-98dc-cbcfa8416b7a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Heyuan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:12Z", "text": "# Heyuan\n\nHeyuan i Guangdong\n\n**Heyuan** (kinesisk: \u6cb3\u6e90\u5e02; pinyin: *H\u00e9yu\u00e1n*) er et byprefektur i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal p\u00e5 15.478 km\u00b2 og har ca. 3,32 millioner innbyggere (2002).\n\nMesteparten av befolkningen er kantonesere eller hakka.\n\nI november/desember 2002 utbr\u00f8t den d\u00f8delige sykdommen og epidemien SARS i dette byprefekturet.\n\nKinas riksvei 205 passerer gjennom omr\u00e5det. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp s\u00f8r i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ecd128e-09d2-4525-965d-77ac88b3b073"}
+{"url": "http://www.visjonnorge.com/omoss/skattefradrag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:12Z", "text": "\n\n# Skattefradrag for deg som gir gaver\n\nDet gis skattefradrag p\u00e5 gaver til TV Visjon Norge AS.\u00a0For \u00e5 f\u00e5 dette m\u00e5 man ha gitt minst 500 kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret, og det gis fradrag p\u00e5 inntil 25.000 kroner per person.\n\n\u00d8nsker man\u00a0\u00e5 fordele skattefradraget med sin ektefelle, er det mulig \u00e5 gj\u00f8re dette f\u00f8rste halvdel av januar 2017, ved \u00e5 fylle ut skjema p\u00e5 denne siden.\n\nDet er er forutsetning at du registrerer ditt personnummer hos oss.\u00a0Fyll ut skjemaet under. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l? Send oss en epost p\u00e5\u00a0firstname.lastname@example.org, eller ring oss p\u00e5\u00a032 21 13 00.\n\n**Hvordan fungerer skattefradrag?**\n\nHvis for eksempel samlede gaver i l\u00f8pet av 2016 er 25.000 kroner, blir skatten din redusert med 6.250 kroner.\u00a0Skatten reduseres med 25 % av gavens verdi. Det forutsettes at man har skattbar inntekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c5248c8-cd74-4c08-9cc2-99af4253a22c"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Charleroi-Leonardo-Hotel-Charleroi-City-Center.79588.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:44Z", "text": "    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente parkering var billig.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    8.9 \" **89%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n  - Valuta for pengene\n    \n    7.2 \"H\u00f8y verdi for pengene.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n  - Internett\n    \n    6.7 \"Internett er ok.\"\n    \n    5.9 \"**59%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n  - Komfort\n    \n    6.1 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n    \n    5.1 \"Sengene var ok for **51%**.\"\n\n  - Rom\n    \n    4.9 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    3.9 \"**61%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n    3.6 \"**64%** klaget over badet.\"\n    \n    2.1 \"**79%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    0.3 \"For **97%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    1.7 \"**83%** sa at badet var skittent.\"\n    \n    3.2 \"**68%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    0.6 \"**94%** syntes TV-en var under standarden.\"\n    \n    \n    2.1 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **79%**.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9978877c-4a3f-4aae-8d0e-3b0c298e00cf"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Rod-Larsen-ikke-nadig-overfor-israelerne-603835b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:16Z", "text": "# R\u00f8d-Larsen ikke n\u00e5dig overfor israelerne\n\nOppdatert: 08.apr.2002 19:43\n\nPublisert: 08.apr.2002 19:19\n\nDen norske fredsmekleren i Midt\u00f8sten m\u00f8tte mandag statsminister Kjell Magne Bondevik i Oslo. I over \u00e9n time satt de to sammen, og R\u00f8d-Larsen var ikke n\u00e5dig i sin karakteristikk av Israels offensiv i palestinske selvstyreomr\u00e5dene, som han mener skader b\u00e5de Israel og palestinerne.Hvis jeg skal bruke et bilde, s\u00e5 er dette som \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 t\u00f8mme havet med teskjeer. Vi er av den helt klare oppfatning at det bare er politiske avtaler som kan lede til sikkerhet for israelere og palestinerne, sa R\u00f8d-Larsen.\n\nHan ga overfor Bondevik uttrykk for at man slett ikke skal undervurdere Norges innflytelse p\u00e5 partene i konflikten i Midt\u00f8sten. R\u00f8d-Larsen beskrev Norge som et land som begge parter har tillit til, og som begge lytter til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80eda1f8-f1c5-4a86-a5f1-594d4c707fa7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/informasjonsteknologi/article916423.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:19Z", "text": "Publisert 1.10.12\nNy generasjon mobile h\u00e5ndterminaler\n\nIntermec har lansert en ny generasjon robuste, mobile h\u00e5ndterminaler. CK3 hevdes \u00e5 v\u00e6re en av bransjens beste innen mobildata og som i tillegg har lang batteritid.\n\nDen nye generasjonen kommer i to utgaver; CK3X er optimert til bruk innen lagervirksomhet og skal v\u00e6re en god erstatning for dagens CK3B, mens den nye CK3R er best egnet for lettere industri og detaljhandel.\n\nVed \u00e5 beholde form og design fra tidligere CK3B og kompatibilitet med eldre applikasjoner, oppgis oppdateringen til den nyeste teknikken \u00e5 v\u00e6re lett \u00e5 gjennomf\u00f8re, uten ekstra investeringer i verken lader, dokkingstasjon eller nye h\u00e5ndtak til scanneren.\n\nOptimert ytelse\n\nDe to nye modellene bruker en 1 GHz OMAP-mikroprosessor, som optimerer enhetenes ytelse og gir \u00f8kt batteritid. Dessuten forenkles arbeidet med strekkoder og tilpasning til nye bransjestandarder som HTML5.\n\n\\- Intermec CK3X og CK3R er en videreutvikling av selskapets popul\u00e6re CK3B. De to nye h\u00e5ndterminalene im\u00f8tekommer kundenes krav til \u00f8kt produktivitet og fleksibilitet, og optimerer samtidig brukernes kapasitet, sier Earl Thompson, ansvarlig for Intermecs Mobile Solutions Business Unit. - Den nye CK3-serien er designet for framtiden og dermed et godt valg for kunder som kontinuerlig m\u00e5 f\u00f8lge nye krav til datafangst og framtidssikre sin leveringskjede, distribusjonssentral og detaljhandel, fortsetter han.\n\nCK3X er fremtidssikret i og med en meget tilpasningsbar utforming, som st\u00f8ttes av den nyeste RF-standarden: 802.11 a/b/g/n og Bluetooth-radio, samt en RFID-leser som tilbeh\u00f8r.\n\nRask, utholdende og robust\n\nIntermec hevder at CK3X er den ideelle overgangen fra CK3B. Integrerte strekkodelesere med standard rekkevidde skal gi god scanningsytelse p\u00e5 1D- og 2D-strekkoder, eller scanning p\u00e5 n\u00e6rt eller langt hold. Videre er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 lese skadede koder. For ytterligere effektivitet er scannerne tilpasset for \u00e5 klare rundstr\u00e5lende skanning og rask bevegelse.\n\nCK3X er robust og klarer fall fra 1,5 meter innen alle arbeidstemperaturer. Den oppgis \u00e5 tilh\u00f8re de beste i bransjen n\u00e5r det gjelder batteritid og klarer flere skift p\u00e5 rad, uten at brukeren m\u00e5 bytte batteri eller lade den opp. Den slanke designen er if\u00f8lge produsenten overlegen i forhold til andre robuste produkter p\u00e5 markedet.\n\nFunksjonell og solid design\n\nIntermec CK3R er utviklet for lette industrimilj\u00f8er og detaljhandelen. Det smidige formatet gj\u00f8r den ogs\u00e5 til et godt og ergonomisk valg til butikkmilj\u00f8er. Den inneholder den nyutviklede bildeprosessoren EA31, for rask og korrekt skanning av b\u00e5de 1D- og 2D-koder. Intermec CK3R klarer fall fra 1,2 meter og har i tillegg IP54 kapslingsgrad mot regn, fukt og st\u00f8v.\n\nEnhetlig\n\nB\u00e5de CK3X og CK3R gj\u00f8r overgangen fra andre h\u00e5ndterminaler enkel, p\u00e5 grunn av Intermecs verkt\u00f8y CloneNGo. Verkt\u00f8yet gj\u00f8r det lett \u00e5 \u00abklone\u00bb enhetsinnstillinger fra en eneste hovedenhet til et ubegrenset antall enheter.\n\nDe nye h\u00e5ndterminalene er videre utstyrt med operativsystemet Microsoft Windows Embedded Handheld, noe som gj\u00f8r begge modellene kompatible med et bredt utvalg av programmer fra lagerh\u00e5ndtering til andre forretningskritiske verkt\u00f8y, som er utviklet av Intermec PartnerNet Independent Service Provider (ISV).\n\nwww.logistikk-ledelse.no \u00a9 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48d408ea-b294-494c-b9e1-d03a594e1d4a"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/St%C3%B8vsugerpose-C1840/Pr441786005", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:08Z", "text": "  -    \n      - \n      - \n\n#  St\u00f8vsugerpose C1840\n\n89,90  (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt) \n\n \n\n  - Poser av h\u00f8y kvalitet - en av markedets beste st\u00f8vsugerposer.  \n  - Slitestarke, plass til opptil 50 % mer enn poser de kan sammenlignes med.  \n  - Opprettholder sugestyrken tross full pose.  \n  - Praktisk lukking av posen n\u00e5r du skal ta ut den ut av st\u00f8vsugeren.  \n  - 4-pack.\n\nClas Ohlsons st\u00f8vsugerposer er optimalt tilpasset respektive st\u00f8vsugere, noe som garanterer best mulig passform, sugeevne og st\u00f8vopptak. Posen, som best\u00e5r av flere lag, filtrerer ogs\u00e5 fint st\u00f8v i forskjellige trinn, og er ekstra slitesterk. Hygienelokket p\u00e5 pose\u00e5pningen kan lukkes og gj\u00f8r avfallsh\u00e5ndteringen st\u00f8vfri. Best mulig resultat oppn\u00e5s n\u00e5r brukerveiledningen f\u00f8lges. Skift pose etter 2 m\u00e5neder og filter (medf\u00f8lger) hver gang du \u00e5pner en ny forpakning med st\u00f8vsugerposer.  \n  \n**Passer f\u00f8lgende st\u00f8vsugere:**  \n  \n**AEG:**  \nSmart 300-399, Ingenio AE 3400-3499, AB 3400-3499 Berry  \n  \n**Daewoo:**  \n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n  - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eded802b-8d8a-47f8-bb3f-3560b592f8eb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Syv-skadet-ulykke-pa-E6-83417b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:33:16Z", "text": "# Syv skadet ulykke p\u00e5 E6\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 28.jul.2014 19:33\n\nPublisert: 28.jul.2014 17:15\n\n  - \n    \n     Syv personer ble skadet da disse bilene kolliderte p\u00e5 E6 i Gudbrandsdalen. En av f\u00f8rerne har erkjent \u00e5 ha sovnet bak rattet og for\u00e5rsaket kollisjonen.  FOTO: NTB SCANPIX/GD/Einar Almehagen \n\nSyv personer ble mandag skadet etter en kollisjon p\u00e5 E6 ved Sjoa i Gudbrandsdalen.\n\nVed 19-tiden melder politiet at det er \u00abukjent status\u00bb for to av de syv \u2014 de er til behandling p\u00e5 sykehuset opplyser politiet til Aftenposten, en person er alvorlig skadet og fire lettere skadet.\n\n\u2013 To biler og en motorsykkel har v\u00e6rt involvert i en trafikkulykke og det har f\u00f8rt til alvorlige personskader. Vi har mistanke om at en av bilf\u00f8rerne har sovnet bak rattet og kommet over i feil kj\u00f8refelt, opplyser operasjonsleder Arne Str\u00f8m i Gudbrandsdalen politidistrikt til NTB.\n\nTre luftambulanser og fem ambulanser rykket ut til ulykkesstedet, skriver gd.no.\n\nE6 var helt stengt p\u00e5 ulykkesstedet frem til 18-tiden.\n\nF\u00f8reren av sydg\u00e5ende personbil har innr\u00f8mmet \u00e5 ha sovnet og kommet over i motg\u00e5ende og for\u00e5rsaket ulykken, skriver politiet p\u00e5 Twitter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd095d2-20fb-4cb3-9a6b-93d43334844d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1839876-Utleiesteder-i-toscana-2007-toscana-har-alt-ferie-er-en-viktig-investering-og-man-bor-vite-hva-man-far.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:08Z", "text": "\n\n3 I. Toscana Syd Casa Vignacce, Betolle, Sienna Nyd elig gammel ving\u00e5rd, med stor, flott hovedbygning og parklignende hage, stor pool. Kulturlandskapsomr\u00e5de. Huset har 3 leiligheter a 90 m2 hver med antikke detaljer og smakfullt innredet. Ny leilighet blir ferdig Stort sv\u00f8mmebasseng for disse tre leilighetene m til landsby. Ca 40 km til Sienna. Mange skj\u00f8nne sm\u00e5byer i n\u00e6rheten. Chianti vinomr\u00e5de. Grenaio: 2+(2) Giardino: 3+(2) Camino: 3+2 Gammel ving\u00e5rd med tre leiligheter., pool, parkanlegg og hage Regello, Montepulciano, Sienna Sv\u00e6rt eksklusiv gammel bondeg\u00e5rd, topp standard i det karakteristiske landskapet som kjennetegner sydomr\u00e5det av Toscana. Kjempesypress og gule \u00e5kre. Hage, stor pool, 4 sovev\u00e6relser 4 bad. Utsikt til Montepulciano og kort vei til turiststedene i Syd Toscana. 40 km til Sienna Den virkelig eksklusive ferien midt i hjertet av det b\u00f8lgende landskapet i Syd-Toscana, hvor alt er riktig i det rette omr\u00e5det =max 8 Prisindikasjon Euro 3500,- pr uke (p\u00e5 foresp\u00f8rsel)\n\n\n\n4 Bellaria Biologico Agriturismo, Colle Val d Elsa 12 km fra Volterra. Bellaria er en vakkert oppusset bondeg\u00e5rd som drives som et rimelig Bed & Breakfast. Stedet er valgt ut fra to forhold. Landskapet er n\u00e6rmest m\u00e5neaktig (colle) og naturskj\u00f8nt. Det andre forholdet er at det ligger gunstig til i forhold til Volterra, som jeg har forelsket meg i. Alle burde sette av en kveld p\u00e5 piazzaen og nyte ekte Italiensk liv. Her er musikk og folkefest og alle kjenner alle nesten uten spr\u00e5kvansker. Trange gamle gater med restaurant i hvert smug. Bellaria egner seg for en natt eller to for gjennomreise. (tror det blir for stille for en ukes opphold, men noen \u00f8nsker roen du finner i dette omr\u00e5det, og det er fint \u00e5 g\u00e5 turer, eller bare slappe av ved poolen). Det er godt lagt til rette for bes\u00f8kende med kj\u00f8kken i leilighetene, felleskj\u00f8kken og enda en pavilion hvor man serverer (enkel) frokost og kanskje noen forfriskninger om kvelden. Vertskapet lager matretter av det de dyrker og lager sm\u00e5 festivaler eks tasting of lamb osv. Skal du p\u00e5 Kulturferie, er dette ogs\u00e5 et godt utgangspunkt, hvor dere n\u00e5r at i Toscana p\u00e5 en til to timer. De har 11+(3) sengeplasser fordelt p\u00e5 3 leiligheter. Leilighetene kan settes sammen til st\u00f8rre enheter p\u00e5 en fiks m\u00e5te. De bygger nytt sv\u00f8mmebasseng som blir ferdig v\u00e5ren Prisene varierer fra Euro 45 for et dobbeltrom i lavsesong til Euro 135 for 6 personer i h\u00f8ysesong. Santa Catarina B\\&B, Asciano (Sienna 12 km) Enda en bondeg\u00e5rd og B\\&B sted med m\u00e5nelandskap (colle) Nydelig restaurert som brukes som Hotell lignende B\\&B, godt egnet n\u00e5r man skal gj\u00f8re Sienna. Stort sv\u00f8mmebasseng og hyggelig betjening gj\u00f8r stedet til en personlig plass. Her bor man sv\u00e6rt godt og langt rimeligere enn byhotellene i Sienna, hvor man kan trekke seg tilbake etter en lang dag med gatevandring. Herfra kan man dekke hele syd- Toscana med oppdagelser for m\u00e5neder fremover\n\n\n\n5 II. Toscana Centrale Villa Rossana, Cenaia, Pisa Pene funksjonelle appartements leiligheter med nydelig hage og sv\u00f8mmebasseng, barnebasseng, leker for barn og grill.. Ligger nesten som en oase i et ellers kjedelig blandingslandskap, men sentralt til Lucca, Pisa, Firenze. Ca 30 min til nydelige strender f.eks. i Tirrenia. Leilighetene best\u00e5r av kj\u00f8kken stue og ett soverom 2+(2)=4 sengeplasser p\u00e5 35 m2, Kort vei til den lille byen Cenaia med kj\u00f8pmenn og restauranter. Leiligheter a 35 m2: 2+(2) Barnevennlig og god kvalitet for prisen. a Mia Casa, Tirrenia, Pisa (utkant av tettsted) (100 m til havet) Privat seksjonert enebolig I stille villastr\u00f8k med stor sval hage 100 m til nydelige badestrender s\u00e5 langt man kan se. 500 meter til sentrum. Huset som har h\u00f8y moderne standard har sengeplass til 8. to dobbeltrom og to barnerom 2+2+1(1)+1(1) maks 8. Pris 1600,\n\n6 Utvask Pris Euro 100,- b Porticato.Tirrenia, Pisa (utkant av tettsted) (100 m til havet) I samme bolig som Mia Casa er det p\u00e5 grunnplanet innredet en studiolignende bolig. Helt nytt med nydelig design. Kj\u00f8kken toalett alt separat. Enheten har ett \u00e5pent soverom med to soveplasser i stue. Egen skjermet uteplass. Egner seg meget godt for familie 2 v og 2 barn, eller i kombinasjon med Mia Casa. 2+(2) \u00c5pen l\u00f8sning. Prisindikasjon: Separat 650,- Sammen med Mia Casa 2100,- Utvask Euro 50,-. Samlet: Euro 100,- Orchidea, Tirrenia, Pisa (utkant av tettsted) (100 m til havet) Et tidligere pensjonat omgjort til appartementutleie. Ligger 100 meter fra sj\u00f8en mot lokalveien nedover kysten. G\u00e5avstand til Tirrenia sentrum. Koselig resepsjon, lite uteplass, men beregnet til aktivt strandliv og sentralt plassert for turer b\u00e5de med sykkel og bil. Fin plassering men kan v\u00e6re en del trafikkst\u00f8y. Monolocale + terrasse/balkong 2+(2) Bilocale +terrasse/balkong 2+(2)+(2) Prisindikasjon: Euro ( )\n\n (100 m til havet) Et tidligere pensjonat omgjort til appartementutleie. Ligger 100 meter fra sj\u00f8en mot lokalveien nedover kysten.\")\n\n7 Oasi, Tirrenia, Pisa (p\u00e5 stranden\\!) Rekkehusleiligheter med en ganske unik plassering p\u00e5 selve stranden 2 km utenfor Tirrenia. Alt foreg\u00e5r p\u00e5 et lukket meget barnevennlig omr\u00e5de som ligger direkte til den nydelig hvite sand stranden som er kilometervis. Stedet er lukket og kun din egen bil i n\u00e6rheten. Ellers ingen hindringer selv for sm\u00e5 barn. Stor deilig bevoktet pool, store arealer, og aktiviteter rettet mot barn, gir automatisk den gode ferien ogs\u00e5 for foreldre eller besteforeldre. Barneforeldre rapporterer om den store frihetsf\u00f8lelsen, hvor barna stabber opp til huset og ned til stranden igjen uten tilsyn. Kan ogs\u00e5 godt kombineres med sykkelturer langs med kysten hovedsakelig p\u00e5 sykkelfortauer langs med kysten til mange sm\u00e5byer, og er sentralt for bilturer til Firenze, Lucca, Pisa, Cinque Terre. Seilekurs for barn, og utleie seilb\u00e5ter. Sv\u00e6rt popul\u00e6rt. Enhet 2+(2) Enhet 2+(2)+(1) Prisindikasjon: Euro ( ) Podere San Paolo, Asciano (Pisa) Villa med tre leiligheter. 10 min til Pisa sentrum Et total - restaurert gammelt hus, med moderne innredning, friskt og morsomt dekorert. Alt nytt og pent. Huset ligger p\u00e5 flaten med gule korn\u00e5kre og utsikt til fjellene bakom. Kort vei til Pisa og supermarked (bil). Stort felles sv\u00f8mmebesseng som brukes til fastsatte tider. (Vertskapet bruker selv i lunch-tiden).tre store leiligheter alle med bad og kj\u00f8kken, felles vaskerom, egen ute- og grill -plass pr leilighet\n\n\n\n8 Leilighet A Bakkeplan. 2+2+(2)+(1) = 7 sengeplasser. 1 stort kj\u00f8kken med utgang til uteplass, to bad. Leilighet B Bakkeplan 2+2+(1) = 5 soveplasser 1 stort kj\u00f8kken med utgang til uteplass, 2 bad. Leilighet A og B er tilknytningsleiligheter leiligheter ved \u00e5 \u00e5pne en d\u00f8r. Leilighet C 2. etg. 2+(2) = 4 sengeplasser pluss kj\u00f8kken med dobbel sovesofa og 2 sm\u00e5 bad. Totalt kan 15 (16) personer bo p\u00e5 stedet. Sv\u00e6rt gunstig/sentral beliggenhet til alt i Toscana. Priser Podere San Paolo, Asciano (Pisa) Leilighet A Ja, felles 15 km Leilighet B Leilighet C D\u00f8gnpris 45 Calci B\\&B, Calci (Pisa).4 sm\u00e5 leiligheter a 2+(2) og en noe st\u00f8rre Leilighetene ligger i Carrarafjellene rett bakom Pisa i utkanten av tettstedet/byen Calci. Calci ligger i en fjellsprekk oppe i fjellene. Charmerende tettbebyggelse og g\u00e5avstand til tettstedet. Her ligger 4 like leiligheter/rom med hems, kj\u00f8kken, bad, uteplass med grill og utsikt. Den store med eget soverom, stue med to sofaer, kj\u00f8kken og 2 bad, og direkte utgang til uteplass fra kj\u00f8kkenet. Leilighetene er nye og greit innredet. Den gunstige beliggenheten gj\u00f8r at du n\u00e5r hele Toscana p\u00e5 ca 1 time, og havet p\u00e5 under halvtimen. Sv\u00f8mmebasseng blir ferdig Her velger du lengden p\u00e5 oppholdet, og kan ogs\u00e5 passe som langweekend. Stedet kan v\u00e6re greit til kombinasjon kultur, bading, trimturer, ettersom terrenget og plasseringen innbyr til det. Calci B?B kan sove 20 personer totalt. Egner seg ogs\u00e5 for st\u00f8rre grupper som vil leie hele stedet for seg selv. Priser Leilighet (2) 45 euro/ pers/natt 500 euro/uke Leilighet (2) 45 euro/pers/natt 800 euro/uke\n\n10 Liel Ciligiolo 45 m2 2+(2) Pris 675 Leil Sangiovese 70 m2 2+2+(1) Pris 675 Leil Malvasia + Ciliegiolo 2+2+(2)+(2) Pris 830 Dobbeltrom 2 Pris Euro 80 Junioursuite / Suite 2 Pris 85/95 Tenuta Scacciavolpe (kulturlandskap) (utsikt til Pisa) a) Bed & Breakfast Ca 4 km utenfor Pisa med utsikt til byen ligger to store bondeg\u00e5rder med ca 100 m avstand. Begge er nydelig oppgradert til h\u00f8y standard, med sjeldent mange byggedetaljer. Det ene drives som Bed and Breakfast, men har ogs\u00e5 en nydelig restaurant som brukes ved behov. Her er dags - leie mulig, og alle rommene er nydelig og meget spesielt dekorert. Hage og stort sv\u00f8mmebasseng. Rom Pris Euro 43,- pr natt Suite 4 Pris Euro 147,- Dobbeltrom/loft 4 pers Pris Euro 110,-/natt b) Apartments\n\n\n\n11 Den andre bygningen brukes som appartement med tre nydelige leiligheter p\u00e5 ukebasis. Vil du sove i den gamle vin - tanken, ja vin - tanken er innredet til to (kanskje 4) sengeplasser, og der er det god plass\\! Soverommene er nydelig innredet, som det fineste hotell, men med atmosf\u00e6re i veggene og alle detaljer. G\u00e5rden er store jorder omkring og ligger ensomt til, men med bil er man sv\u00e6rt sentralt plassert med kort vei i alle retninger. Godt utgangspunkt for b\u00e5de kultur og badeferie, hvor man samtidig bor godt og usjenert. Appartementet har tre leiligheter: A: 2 +(2) Euro 800,- B: Euro 910,- C: Euro Priser p\u00e5 vei. Greie priser for kvaliteten\n\n\n\n12 III. Toscana Nord og Cinque Terre Leiligheter og villaer i Portovenere og Cinque Terre Omr\u00e5det er Italias hurtigst voksende turist attraksjon. Her f\u00e5r man se det ekte gamle hverdags- Italia Byene er gamle fiskerlandsbyer som klorer seg i fjellsprekker, og fem seks etg. hus ofte kun to-tre meter brede st\u00e5r klemt sammen som sypress, der hvor man skulle tro at ingen kunne bo. Dette er ogs\u00e5 naturlig n\u00f8dhavner langs denne klippete kysten av Liguria. Stiene mellom byene er en opplevelse man m\u00e5 f\u00e5 med seg, med fantastisk utsyn og spor etter oldtiden, trapper hogd i fjell, og hyller med vinranker. Turen mellom byene tar 7 timer, men man kan g\u00e5 mellom to byer p\u00e5 en time, og det g\u00e5r b\u00e5t, tog og man kan kj\u00f8re til byene p\u00e5 trange h\u00e5rn\u00e5lsveger. Byene er ganske turistifisert men ligger heldigvis langt rivieraen generelt. De fleste som har leid Castello Due hevder at Cinque Terre dagen var den beste dagen i ferien. I dette omr\u00e5det er det sv\u00e6rt f\u00e5 utleiesteder i forhold til ettersp\u00f8rselen, men en kontakt i La Spezia har samlet alt som er verd \u00e5 leie. Her er et utvalg som burde pass mange behov. PORTOVENERE Casa Bella 1+2 Utsiden av Portovenere Er to leiligheter I et moderne bygg rett p\u00e5 utsiden av Portovenere. (Den pene havnen), med nydelig utsikt til havet og Poets Gulf. Leilighet 1 har to sovev\u00e6relser 4+2, kj\u00f8kken med alt utstyr, Liten terrasse, med fantastisk utsikt. Leilighet 2 har ogs\u00e5 to soverom, nytt kj\u00f8kken og en st\u00f8rre terrasse hvor man kan spise og bo utend\u00f8rs. Disse leilighetene kan leies sammen, eller hver for seg. Kort vei til badestrender, kj\u00f8pmenn og restauranter, og ved inngangsd\u00f8ren til Cinque Terre. Leilighet 1 Euro pr uke Leilighet 2 Euro pr uke\n\n\n\n 1 soverom + sofa 2+(1 (2 barn)) Priser: Euro 1105 1625) San Pietro Portovenere Ogs\u00e5 i Portovenere og i et gammelt t\u00e5rnhus.\")\n\n14 Ca Nizzola Villa med egen hage La Spezia Er et lurt sted for folk som vil bo i en nydelig villa med egen hage, for seg selv. Huset som er nydelig m\u00f8blert har kun to soverom pluss en ekstra barneseng, men to bad og alt ligger til rette for et sv\u00e6rt godt utgangspunkt. Det ligger 6 km utenfor La Spezia, i villastr\u00f8k, Deilig sv\u00f8mmebasseng bare for deg. Vertskapet som bor i nabolaget lager mat til deg, og guider og hjelper til som best de kan, og de kan. (Jeg skal tilbake i julen 2006 for \u00e5 sjekke for trafikkst\u00f8y og utsikt.) Godt utgangspunkt for Cinque Terre, badeferie Lunigiana og Nord Toscana med mange spennende sm\u00e5byer. Priser: Euro Casa Bonassola En et sv\u00e6rt s\u00e5 spesielt hus I Bonnassola. Huset er p\u00e5 tre etg. med stor deilig terrasse p\u00e5 toppen. Her kan 6 personer sove i 1+3 soverom og huset har tre bad og egen garasje som i disse omgivelsene er en luksus og viktig. Huset er godt utstyrt og en ideell plass om man vil bo i n\u00e6rheten av Cinque Terre, hvor man kan g\u00e5 fra by til by og har badestrender i hver vik\n\n Godt utgangspunkt for Cinque Terre, badeferie Lunigiana og Nord Toscana med mange spennende sm\u00e5byer.\")\n\n15 Villa Annalisa La Spezia Er en eksklusiv majestetisk villa, store terrasser og nydelig hage, i \u00f8vre prissjikt, som skuer over La Spezia og havet. Huset er vist i et Italiensk home magasin som eksempel p\u00e5 den deilige luksus som huset har. Huset har antikviteter, kunst og er dekorert i \u00f8verste prissjikt. Fire store soverom og 4 bad, store oppholdsrom, spisestue, tv stue osv. Hagen er parklignende opparbeidet med store svalende palmer og eksotisk frukt, og terrasser som har fin utsikt bringer dette stedet opp i \u00f8vre sjikt for en luksusferie. Priser Euro Prisen inkluderer to timer rengj\u00f8ring tre ganger i uken. Barn fra 2 12 har ikke adgang uten fast barnevakt (nanny). Alle \u00f8nskelige tilleggstjenester kan bestilles. Verni,Gallicano, Lucca Gammelt, pent restaurert hus m hage i fjellandsby med 100 innbyggere og bilene p\u00e5 utsiden av muren.trange gater. Meget barnevennlig. Fenomenalt turterreng min til Lucca og 1 t til havet. Tre sov 5+2+1= 8 senger. Hage, panoramautsikt, Pris Euro 550,- pr uke. Utvask Euro 60,\n\n\n\n16 MontecasteLLo Tavernelle (Massa) Skogs/Fjellandskap med Fantastisk landskap og fantastisk hus\\!. Her er en gammel rustico med mange sjarmerende detaljer l\u00f8ftet/oppgradert 100% til noe av det vakreste vi har sett i Toscana. Steinbygning med florentansk t\u00e5rn, gir et solid inntrykk. Eier har lang fartstid som engelsk designer, og man skal lete lenge etter mer delikate rom og smakfull innredning, trofast mot det Toscanske. Deilige tykke og tynne tekstiler i friske farger gj\u00f8r dette huset unikt\\! Det hyggelige vertskapet som solgte ut alt i England og satset tungt p\u00e5 MontecasteLLo har med stor grundighet lagt ned all sin kunnskap og sjel i \u00e5 gj\u00f8re dette stedet hva jeg kaller spotless. De bor i et mindre hus ca 40 meter unna, men man er helt usjenert. Et nytt delikat sv\u00f8mmebasseng og belagte terrasser. Stedet har h\u00f8y pris, men forsvares ved dets h\u00f8ye, gjennomf\u00f8rte kvalitet. Med 15 min til skitrekk og 30 min til sj\u00f8en, som ofte kan brukes p\u00e5 samme dag. Utgangspunkt til Lugliana (Italia for viderekomne) kort vei til Cinque Terre, mat- aksen fra Parma, og fjellkulturen i Apeninnene gir deg frodigheten og rausheten i dette distriktet. Huset kan passe som bryllupsreisem\u00e5l, eller den gode ferien med den luksusen man virkelig fortjener. Hovedhus kj\u00f8kken, nydelig oppholdsrom Anex: 2 personer m eget kj\u00f8kken (alt nytt og spotless ) Pris lavses. GBP 1200,- (Engelske Pund) Pris mellomses. GBP 1800,- Pris h\u00f8yses. GBP 2500,- (Juli- August)\n\n\n\n17 IV. Elba En times b\u00e5ttur fra fastlandet ligger Italienernes stolthet, (selv om Napoleon stakk av). \u00d8ya er bare nydelig, med alt fra h\u00f8yt fjell (turterreng\\!) til hundrevis av sm\u00e5 bukter (sol og bade-terreng). Vurder Elba for din ferie (bare ikke i August) Dette er Italienernes og tyskernes ultimate feriem\u00e5l. \u00d8ya er gr\u00f8nn hele \u00e5ret,(spesielle gunstige klimatiske forhold) regner lite, og har en skjult badeplass i hver bukt. Dette er en typisk ferie\u00f8y, hvor man ogs\u00e5 finner gamle trange byer, mange nydelige strender og frisk luft. V\u00e5r og h\u00f8st er \u00f8ya vikelig verd et bes\u00f8k. Egner seg for scooter. mikrobil, sykkel for \u00e5 komme seg noe rundt. Har lest at det er 16 mil med veier, men sjelden 5 min til stranden. Prisene er h\u00f8ye, men tidlig ferie kan gi gunstige priser ettersom det er mange som vil leie ut. Vi har valgt stedene ut fra privat bekjentskap, som gir langt lavere priser enn gjennom byr\u00e5ene. To feriehus, begge med sj\u00f8utsikt, 5 min fra hverandre. Husene er Fiorella 2+2+(2)+(1) Tilbygg til hovedhus som eierne bruker i helgene, men ganske usjenert og god plass p\u00e5 tomten. Her skal utelivet r\u00e5de. Alt n\u00f8dvendig i g\u00e5avstand. Tilbygget er pent og lyst, men jeg har ikke sett det ferdig klarert. Bilder kommer evt senere. Bosco Venter p\u00e5 byggestart, utgangspunktet en ganske beskjeden hytte, ligger det planer om tilbygg, (ca 10 personer) stor overbygd uteplass, plaskedam, stort utekj\u00f8kken. Det hele ganske spennende, og skal v\u00e6re ferdig til p\u00e5ske, men evt. bestillinger starter ca februar Nydelig utsikt mot en bukt og havet. Svalende kjempefuru er det typiske p\u00e5 tomten s\u00e5 det blir god plass til hengek\u00f8yer. Ettersp\u00f8rselen vil avgj\u00f8re om vi tar inn enda en enebolig rett over veien, som vil egne seg for store grupper, for begge tomtene har sv\u00e6rt god plass\n\n\n\n Italiensk uten noen form for luksus. Her kan man leie rom for rom som man m\u00e5tte trenge, og ha plass til seg selv og bagasjen.\")\n\n21 Casabella Bad\\&Breakfast og ukeleie Pontassieve (FI) 5 rom (B\\&B) 1 2 Ja, felles 2 suiter (B\\&B) 2 4 Mugnaio 170m2 4 2(3)+2(3) Canaiolo 45m2 1 2+(2 800 Trebbiano 45m2 1 2+(2) 750 Ja, felles Ciliegiolo 45m2 1 2+(2) 790 Sangiovese70m (2) min Tenutta Scacciavolpe 3 leil Pisa Leil nr (2) 800 Leil nr Leil nr (2) fire senger 365 max 18 personer Ja, felles Casa San Mazzeo Fiorella (1) 1200 Nei 150 m Casa del Bosco (nyutvikling) (1) 1300 Nei 250 m MontecasteLLo Tavernelle,(MS) Ja, eget 30 min Verni Gallicano(LU) Nei 45 min Casa Bella Portovenere Casa Bella (2) 1560 Nei 5 min Casa Bella ? 1820 Attico Azzuro, Portovenere 1 2+(2)+(1/2) 1625 Nei 10 m San Pietro Portovenere Leilighet (1) 1560 Nei 10 m Leilighet (1) 1560 Ca Nizzola La Spezia (1) 1820 Nei 6 km Casa Bonassola Bonassola Forespsl Nei 50 m Villa Annalisa La Spezia Nei 50 m Bemerk: 1) Stedsnavnet kan dekke et st\u00f8rre omr\u00e5de. 2) Alle stedenene m\u00e5 re-bekreftes. Noen av disse stedene har flere agenter som har reservert egne perioder. Alle foresp\u00f8rsler og bestillinger skal kanaliseres gjennom meg for \u00e5 f\u00e5 de beste tilbudene, og sikre at bestilling, og betaling g\u00e5r rett. 3) Til alle leiepriser tilkommer 10% formidlingsprovisjon som dekker besiktigelse av leieobjektene, pris og kvalitetsvurdering, foresp\u00f8rsler og bestilling, kontrakt og betalingsformidling. De fleste har kontrakt at de skal kreve inn provisjonen eller avvise bestillingen hvis det er klart at henvisningen kommer fra denne oversikten. 4) All leie skal bekreftes av en standard kontrakt som er laget p\u00e5 vegne av utleierne eller egne hvor de krever dette. 5) Utvalget er satt opp s\u00e5 bredt og ut fra erfaringen til norske, svenske og danske leietagere \u00f8nsker seg. Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at feil og endringer ligger i materialet. Vi st\u00e5r ikke ansvarlig for slike feil, og leietaker m\u00e5 forsikre seg om viktige opplysninger bekreftes ved bestilling. Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 finne det beste markedet kan tilby uten n\u00f8dvendigvis g\u00e5 opp i pris, som blir vurdert mot kvaliteten hele tiden. 15 min\n\n22 6) Mange av disse kontaktene lager/kan lage mat, arrangementer, turer og spesiall\u00f8sninger. Det finnes et stort utvalg av tilbud og tjenester som bare fantasien begrenser. F.eks seilkurs, kjeramikk kurs, sykkelturer, ridning, vinsmaking, temareiser og ferdige opplegg for bryllup, jubileer, og familiesamlinger. Bare sp\u00f8r, s\u00e5 kan vi gi tilbud p\u00e5 foresp\u00f8rselen\n\n Toscana Elba 8 dagers guidet vandringstur La Bella Italia B\u00e5de Venus, den romerske skj\u00f8nnhetsgudinnen, og Napoleon, den mektige franske keiseren, valgte seg Elba for sine vandreturer. Vandringsturene vil\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03a24a40-a220-4c78-a0e0-56a48082cbee"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Jus/Arbeidstvistloven/I9788205463233", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:07Z", "text": "Forfatterne viser gjennom sine kommentarer hvordan arbeidstvistloven har utviklet seg i tr\u00e5d med utviklingen i Norge de 100 \u00e5rene loven har virket. Eksemplene fra rettsavgj\u00f8relser danner grunnlaget for en dyp innsikt i hvordan loven skal forst\u00e5s og anvendes. Erik C. Aagaard er en av landets \u2026   LES MER  nestorer p\u00e5 omr\u00e5det og er tidligere leder av NHOs arbeidsrettsavdeling. Han har deltatt i et utall forhandlinger og har prosedert i mange arbeidsrettsaker. Medforfattere er en rekke kollegaer fra NHO. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Forfatterne viser gjennom sine kommentarer hvordan arbeidstvistloven har utviklet seg i tr\u00e5d med utviklingen i Norge de 100 \u00e5rene loven har virket. Eksemplene fra rettsavgj\u00f8relser danner grunnlaget for en dyp innsikt i hvordan loven skal forst\u00e5s og anvendes. Erik C. Aagaard er en av landets nestorer p\u00e5 omr\u00e5det og er tidligere leder av NHOs arbeidsrettsavdeling. Han har deltatt i et utall forhandlinger og har prosedert i mange arbeidsrettsaker. Medforfattere er en rekke kollegaer fra NHO. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5928b05c-cef7-43d7-ba71-0d2ed882be4d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mottatt-som-en-helt-i-hjembyen-266883b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:59Z", "text": "# Mottatt som en helt i hjembyen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:03\n\nPublisert: 25.jan.2009 08:53\n\n  - \n    \n     Flyhelten, Chesley \u00abSully\u00bb Sullenberger, mottok folkets hyllest sammen med kona Lorrie.  FOTO: David Paul Morris / AFP \n\nPiloten som foretok en vellykket n\u00f8dlanding p\u00e5 Hudson-elven i New York, sier han bare gjorde jobben sin.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nChesley \u00abSully\u00bb Sullenberger ble mottatt av n\u00e6rmere 3000 jublende mennesker i hjembyen, San Francisco-forstedet Danville, l\u00f8rdag. Sammen med sin kone Lorrie vinket den tildigere jagerflypiloten (58) og sa \u00abtakk\u00bb til alle sine fans.\n\n\u00abSully\u00bb, som han kalles av alle sine fans og i media i USA, har hittil hatt munnkurv. P\u00e5 grunn av etterforskningen etter ulykken har han ikke f\u00e5tt lov til \u00e5 si noe om det som skjedde den dramatiske formiddagen, da han m\u00e5tte\n\nN\u00f8dlandet p\u00e5 elv i New York\n\np\u00e5 Hudson-elven i New York.\n\nSelv mener helten at han ikke gjorde noe spesielt.\n\n\u2013 Heldigvis var det oss som var p\u00e5 jobb da det skjedde, for vi er erfarne. Men vi gjorde bare jobben v\u00e5r, det vi er oppl\u00e6rt til, sa pilothelten.\n\nDet er f\u00f8rste gang Sullenberger snakker til offentligheten siden n\u00f8dlandingen p\u00e5 Hudson-elven 15. januar.\n\nFlyets motor er funnet og antyder at en kollisjon med en flokk fugler for\u00e5rsaket motorstansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "844eb6a5-38b7-4b41-bd3f-30c945d5956f"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/freiburg-im-breisgau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:05Z", "text": "    ### Apartment at the university medical center\n    \n    Freiburg, Tyskland\n    \n    Leilighet (2 guests / 1 soverom / 27 m\u00b2)\n    \n    Leilighet med 1 soverom med wifi. Gulvarealet er 35m\u00b2 og boligen er beligget i Freiburg. Andre fasiliteter inkluderer kj\u00f8kken og fjernsyn.\n    18 personer er interesserte i dette tilbudet\n    \n    fra 465^(NOK)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a3292e-7253-45f9-b2b5-1f4a202a7297"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland_under_Vinter-OL_1928", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:19Z", "text": "**Tyskland under Vinter-OL 1928**. F\u00f8rtifem tyske sportsut\u00f8vere, hvorav fem kvinner, deltok i sju sporter, ishockey, langrenn, skihopping, kunstl\u00f8p, sk\u00f8yter og kombinert, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Tyskland kom p\u00e5 delt \u00e5ttendeplass med en bronsemedalje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "888b8a5c-e9f2-4796-b231-c1b616b36c2e"}
+{"url": "https://no.climate-data.org/location/2606/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:05Z", "text": "# Klima: Tianjin\n\n \n\n\nPicture-Copyright: Thomas Kuo\n\nKlimaet er kaldt og temperert. Om vinteren er det mye mindre nedb\u00f8r i Tianjin enn om sommeren. If\u00f8lge K\u00f6ppen og Geiger, er dette klimaet klassifisert som Dwa. Den gjennomsnittlige \u00e5rlige temperaturen er 12.4 \u00b0 C i Tianjin. Nedb\u00f8r her gjennomsnitt 541 mm.\n\n## Klima graf Tianjin\n\n\n\nDen t\u00f8rreste m\u00e5neden er Januar, med 4 mm regn. Med et gjennomsnitt p\u00e5 182 mm, faller det mest nedb\u00f8r i Juli.\n\n## Temperatur graf Tianjin\n\n\n\nJuli er den varmeste m\u00e5neden i \u00e5ret. Temperaturen in Juli gjennomsnitt 26.5 \u00b0 C. Januar har den laveste gjennomsnittstemperatur \u00e5ret. Det er Januar \u00b0C.\n\n## klima tabell // historiske v\u00e6rdata Tianjin\n\n\n\nDet er en forskjell p\u00e5 178 mm nedb\u00f8r mellom den t\u00f8rreste og v\u00e5teste m\u00e5nedene. I l\u00f8pet av \u00e5ret, den gjennomsnittlige temperaturen varierer fra 30.2 \u00b0C. Nyttige tips om \u00e5 lese klimaet bordet: For hver m\u00e5ned, vil du finne data om nedb\u00f8r (mm), gjennomsnitt, maksimum og minimum temperatur (grader Celcius og Fahrenheit). Betydning av f\u00f8rste linje: (1) januar (2) februar (3) mars (4) april (5) mai (6) juni (7) juli (8) august (9) september (10) oktober (11) november (12) desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e16abc1-a847-438f-8062-7fd30cf7595d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293962-d597086-Reviews-Cinnamon_Grand_Colombo-Colombo_Western_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:49:59Z", "text": "\"Fantastisk\"\n\nAnmeldt 8 januar 2015 \n\nHadde oppgradert rom ....og det var verdt hver en krone\\! Rask innsjekking, flott rom i 8. Etg, oppredning 2 ganger daglig, 1 flaske gratis vin i l\u00f8pet av oppholdet, aviser p\u00e5 d\u00f8ra hver morgen, 24 t. room service, frokost i 9.etg., nydelig mat, fantastisk service. Savnet absolutt ingenting, LUKSUS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59bba42-087b-4eee-a761-5176cb0d23ad"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=382174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:10Z", "text": "Skrevet: 30 Apr 2010 22:12:39\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Joen B\u00f8rgesen Flade\n\n-----\n\nI FT1801 st\u00e5r Joen B\u00f8rgesen oppf\u00f8rt under g\u00e5rden Flade. http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=1 3\\&filnamn=f18011541\\&gardpostnr=71\\&personpostnr=1276\\&merk=1276\\#ovre  \n  \nJoen er nemnt som formyndar i eit skifte etter Ole Jonsen Aure kanskje fr\u00e5 Vaage otting.  \n  \n1796 1/8 Skifte efter afg. Husmand Ole Jonsen Oure i Molde Bye \u2013 Registrering afholdt1796 28/5 mellem afd\u00f8des Enke Marthe Jonsdttr. Og deres Datter Gurina Olsdttr., 15 Aar; til Datterens Formynder beskikket Morbroderen Jon B\u00f8rresen Flade, der er boende paa Gaarden Flade i Westnes Ottring (etter avskrift i Romsdalarkivet)  \n  \nSkulle gjerne visst kven foreldra til Joen B\u00f8rgesen og Marthe Jonsdatter var. Faren til Joen er grei, som det st\u00e5r i FT1801 B\u00f8rge Joensen. Men kven er mora og korleis heng det saman at Marthe og B\u00f8rge heiter henholdsvis Jonsdtr. og B\u00f8rgesdatter?\n\nSkrevet: 01 Mai 2010 09:43:32\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Joen B\u00f8rgesen Flade\n\n \n-----\n\nHei Britt Iren\\!?  \n  \nHjerteleg takk\\! Du har truleg rett i at Marthe er datter til Kristi Erichsd Flate i eit tidlegare ekteskap. Eg f\u00e5r leite etter d\u00e5pen hennar Marthe ca. 1743. Eg hadde ikkje funne henne i 1801 teljinga, s\u00e5 takk for den linken ogs\u00e5\\!  \n  \nForresten - gratulerer med vervet som vara til styret i Dis\\!  \n  \nVeit du om det er riktig at neste bygdebok for Vestnes kjem til hausten. Eg har h\u00f8yrt rykte om at det var problem med finansieringa.\n\nSkrevet: 28 Nov 2010 22:16:27\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Joen B\u00f8rgesen Flade\n\n-----\n\nSe om dette kan gi hint til hvor du b\u00f8r gj\u00f8re kontrolloppslag:  \n  \nJon B\u00f8rgeson Flate (1759-1813), s\u00f8nn av B\u00f8rge Jonson Krokset Flate (1732-1817) og Kristin Eriksdatter Flate (1724-1787).  \n  \nB\u00f8rge var s\u00f8nn av Jon Rasmusson Krokset (ca 1698-1744), gift med Kari B\u00f8rgesdatter Villa (ca 1701-1788). De hadde minst ni barn, hvorav en Marit f 1742. Kan hun ha blitt kalt Marta senere?  \nOm henne p\u00e5st\u00e5s det nemlig dette: \" Marit er verken f\u00f8rt f\u00f8dt eller konfirmert, men var med i skiftet etter faren og var heime ved ekstraskatten i 1762. Ho var helst f\u00f8dt i 1742, oppattkalla etter s\u00f8stera som s\u00f8ydde dette \u00e5ret. Meir veit me ikkje om ho.\"  \nVi kan jo spekulere i at hun vokste opp hos noen p\u00e5 Molde, og at 'morbror'-skriveriene har en generasjonsforskyvning i seg, slik at det egentlig var mor-nev\u00f8? Men det virker litt s\u00f8kt...  \n  \nTilbake til Kristi, s\u00e5 giftet hun seg f\u00f8rste gang i 1749 med Anders Anderson Flate (1720-1757), og de hadde barna Anders (1749-, til V\u00e5gstranda), Erik (1750- til Nesjestranda), Knut (52-79), Ingeborg (1755- til Vike), Anders (1757- til der'S\u00f8, \u00d8ver\u00e5s)  \nAnders I er f\u00f8dt en uke f\u00f8r de giftet seg. Anders II er f\u00f8dt samtidig med at faren d\u00f8de.  \n  \nSkulle det finnes noen Marta her, s\u00e5 m\u00e5 hun vel ha v\u00e6rt uekte f\u00f8dt med pige Kristi og en eller annen Jon som foreldre?  \n  \nKristi er barn nr 4 av 6, og overtar garden siden de tre eldre br\u00f8drene finner andre garder \u00e5 gifte seg til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fefd9651-b7f6-4388-9b50-ce3229322bbf"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rypejeger-funnet-omkommet-489447b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:34:43Z", "text": "# Rypejeger funnet omkommet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:22\n\nPublisert: 17.sep.2004 07:32\n\n  \nDen 59 \u00e5r gamle rypejegeren som var savnet i Sk\u00e5bufjellet vest for Vinstra i Gudbrandsdalen, ble natt til fredag funnet omkommet.\n\nRypejegeren ble funnet omkommet ved midnattstider, opplyser Hovedredningssentralen i S\u00f8r-Norge til NTB.\n\nMannen dro sammen med kamerater i et jaktlag ut fra Sk\u00e5bu i 10-tiden. Ved 19-tiden ble han meldt savnet.\n\nB\u00e5de med helikopter og patruljer fra R\u00f8de Kors Hjelpekorps ble satt inn i letingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4df2729-434c-412f-96ec-6529da69297b"}
+{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/788524-den-store-finnno-tr%C3%A5den/?page=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:40Z", "text": "Postet March 22, 2013\n\nHiv ut hva som helst av kupp, spesielle biler, sjeldene biler osv. F\u00f8l dere fri til \u00e5 diskutere annonsene.   \n  \nEneste som ikke er lov i denne annonsen er fremming av egne annonser.\nPostet March 22, 2013\n\nSyntes denne er litt r\u00e5 (http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=40528488)\n\nManuell girkasse p\u00e5 en 650 cab, sjelden vare...\n\nIkke akkurat noe spesielt kupp, men en forholdsvis spesiell bil, og s\u00e5\u00e5 forbanna deilig \u00e5 slippe \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re sutringen og griningen til enkelte medlemmer pga. at jeg postet den.\n\nPostet March 22, 2013\n\n> Syntes denne er litt r\u00e5 (http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=40528488)\n> \n> Manuell girkasse p\u00e5 en 650 cab, sjelden vare...\n> \n> Ikke akkurat noe spesielt kupp, men en forholdsvis spesiell bil, og s\u00e5\u00e5 forbanna deilig \u00e5 slippe \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re sutringen og griningen til enkelte medlemmer pga. at jeg postet den.\n\nOg jeg vil gjerne kommentere ditt innlegg, just for the fun of it. Litt kjedelig fargekombo etter min smak, men m\u00e5 v\u00e6re vannvittig moro med manuell-kasse p\u00e5 ett slikt monster av en bil.\n\nPostet March 22, 2013\n\n> > Syntes denne er litt r\u00e5 (http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=40528488)\n> > Manuell girkasse p\u00e5 en 650 cab, sjelden vare...\n> > Ikke akkurat noe spesielt kupp, men en forholdsvis spesiell bil, og s\u00e5\u00e5 forbanna deilig \u00e5 slippe \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re sutringen og griningen til enkelte medlemmer pga. at jeg postet den.\n> \n> Og jeg vil gjerne kommentere ditt innlegg, just for the fun of it. Litt kjedelig fargekombo etter min smak, men m\u00e5 v\u00e6re vannvittig moro med manuell-kasse p\u00e5 ett slikt monster av en bil.\n\nOg jeg vil gjeerne kommentere ditt igjen jeg\\!\n\nHelt enig med deg Sigurd, g\u00f8rr kjedelig farge og interi\u00f8r p\u00e5 bilen.\n\n  - Ganske snill p\u00e5 overflaten\n  - Kj\u00f8ret\u00f8y:Garasjen full...\n\nPostet March 22, 2013\n\n> Syntes denne er litt r\u00e5 (http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=40528488)\n> \n> Manuell girkasse p\u00e5 en 650 cab, sjelden vare...\n> Ikke akkurat noe spesielt kupp, men en forholdsvis spesiell bil, og s\u00e5\u00e5 forbanna deilig \u00e5 slippe \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re sutringen og griningen til enkelte medlemmer pga. at jeg postet den.\n\nDen sutrefrie finn-tr\u00e5den. \n\nInteressant bil. Slike store, \u00e5pne cabrioleter har helt siden 60-tallet blitt solgt mest med automatgir som nye. P\u00e5 bruktmarkedet har bilene med manuelt gir imidlertid v\u00e6rt langt mer ettertraktet blant entusiaster - og bilene med automat har derfor blitt solgt for lavere priser.\n\nI dag snakkes det ofte om at automatkassene har blitt mye bedre. Lurer p\u00e5 om prisforskjellen mellom slike biler med automat og manuelt gir vil forsvinne eller om entusiastene fortsatt vil foretrekke \u00e5 gire selv.?\n\n### **Marionette** \u00a0\u00a0  29 \n\n  - Oberstl\u00f8ytnant\nPostet March 22, 2013\n> Interessant bil. Slike store, \u00e5pne cabrioleter har helt siden 60-tallet blitt solgt mest med automatgir som nye. P\u00e5 bruktmarkedet har bilene med manuelt gir imidlertid v\u00e6rt langt mer ettertraktet blant entusiaster - og bilene med automat har derfor blitt solgt for lavere priser.\n> \n> I dag snakkes det ofte om at automatkassene har blitt mye bedre. Lurer p\u00e5 om prisforskjellen mellom slike biler med automat og manuelt gir vil forsvinne eller om entusiastene fortsatt vil foretrekke \u00e5 gire selv.?\n\nJeg vil tro prisforskjellen vil fortsette, da det nettopp blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i en slik bil med manuell. Det er jo en overflod av E63 og E64 med automat til salgs.\n\nEr jo ogs\u00e5 slik per dags dato, alle vil jo helst ha tak i en gammel e24 med manuell girkasse.\n\nFolk vil ha det de \"ikke kan f\u00e5\" alts\u00e5, \"s\u00e6re biler\" \n\nPostet March 22, 2013\n\n> Interessant bil. Slike store, \u00e5pne cabrioleter har helt siden 60-tallet blitt solgt mest med automatgir som nye. P\u00e5 bruktmarkedet har bilene med manuelt gir imidlertid v\u00e6rt langt mer ettertraktet blant entusiaster - og bilene med automat har derfor blitt solgt for lavere priser.\n> \n> I dag snakkes det ofte om at automatkassene har blitt mye bedre. Lurer p\u00e5 om prisforskjellen mellom slike biler med automat og manuelt gir vil forsvinne eller om entusiastene fortsatt vil foretrekke \u00e5 gire selv.?\n\nHar i min sekser min f\u00f8rste BMW med automat og jeg hater det\\! Bilen ellers er helt knall. Forst\u00e5r at automat er tingen inn og ut av kryss og spesielt k\u00f8kj\u00f8ring. Sistnevnte opplever jeg sjelden. Det jeg spesielt misliker er forsinkelsen f\u00f8r kickdown og den tidvis opp-og nedgiringen hvis du ligger p\u00e5 et ugunstig turtall. Men kan jo hende jeg bare er altfor godt vant med manuell. Men jeg syns det er s\u00e5 ille at det mest sannsynlig vil forkorte mitt bekjentskap med denne bilen og heller handle manuell.\n\n  - Kj\u00f8ret\u00f8y:E91 LCI\n\nPostet March 22, 2013\n\nM\u00e5 si denne her frister meg (http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=40201084)\n\nElsker fargekombinasjonen og det fact at nettopp ogs\u00e5 denne har manuell girkasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53e11254-a95c-4673-81a0-36f4e7b429a5"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2035462/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:55Z", "text": " \n\nHele din skapning takker deg Herre Forsangere: Hele din skapning takker deg Herre. Hele din skapning takker deg. Menigheten: Hele din skapning takker deg.\n\n \n\nNeste \u00e5rs PETS og Distriktskonferanse: Rica Sunnfjord Hotel, F\u00f8rde Rolf Thingvold President F\u00f8rde Rotaryklubb.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6383a4a5-2566-4ce3-a6ef-ac1da44d1be0"}
+{"url": "http://velkommentiloss.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:24Z", "text": "## Oddveig Myhre\n\nMed stor glede og stolthet \u00f8nsker OSS\u00a0Oddveig hjertelig velkommen til klinikken. Hun er en kapasitet innenfor ern\u00e6ring, nevrologisk immunology og endokrinologi. Hun er utdannet som Naturopatisk Medisinsk Doktor (NMD) i USA, en utdannelse som er en blanding av lege og naturterapi. \u00a0Vi kan derfor n\u00e5 tilby v\u00e5re kunder eksperthjelp med kroniske plager som ofte er relatert til kosthold, autoimmune sykdommer og hormoner.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503f9ca0-0d15-40af-af0a-2b0f5d238210"}
+{"url": "http://fritanke.no/bakgrunn/a-og-b-lag-blant-trossamfunnene/19.10022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:52Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nDet gjelder ikke samme regler for alle trossamfunn. Noen f\u00e5r offentlig st\u00f8tte uten at myndighetene stiller samme krav om innsyn og kontroll.\n\n## A- og B-lag blant trossamfunnene\n\nDet er strenge regler for medlemsf\u00f8ring for tros- og livssynssamfunn som vil ha offentlig st\u00f8tte. Men reglene gjelder ikke for alle.\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert:  \n02.12.2015 kl 15:58\n\nOppdatert:  \n02.12.2015 kl 17:08\n\nNorsk lovverk skiller mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn. Begge f\u00e5r like mye penger fra staten, men det er ikke like strenge regler for de \u00aburegistrerte\u00bb.  \n  \nDette opplyser Kulturdepartementet i en epost til Fritanke.no.  \n  \n\u2013 Registrerte trossamfunn har flere rettigheter og plikter, og det stilles derfor strengere krav til dem. I registrerte trossamfunn er det forstander som har ansvar for lovp\u00e5lagte oppgaver, slik som f\u00f8ring av trossamfunnets medlemsregister og h\u00e5ndtering av inn- og utmeldinger. Forstander skal blant annet \u00e5 p\u00e5se at lovens vilk\u00e5r for innmelding er oppfylt, heter det i eposten fra departementet.  \n  \nFor uregistrerte trossamfunn er det ikke like strengt.  \n  \n\u2013 Uregistrerte trossamfunn trenger ikke godkjent forstander, og de har mindre spesifikke krav til f\u00f8ring av medlemsregister, heter det i eposten fra departementet.\n\n### A- og B-lag\n\nDet kan v\u00e6re forvirrende at det kalles *registrerte* og *uregistrerte* trossamfunn.  \n  \nFor *uregistrerte* trossamfunn er jo definitivt ogs\u00e5 registrerte hos det offentlige. Ellers ville de jo ikke ha v\u00e6rt godkjent for offentlig tilskudd.  \n  \nKanskje kan det rydde opp \u00e5 kalle det et slags A-lag og B-lag av trossamfunn, der A-laget har flere plikter og blir fulgt strengere opp enn B-laget, men der de ogs\u00e5 f\u00f8rstnevnte har noen fordeler.  \n  \nDen viktigste fordelen i dag er i praksis vigselsrett, som vi skal se.  \n  \nAlt dette styres gjennom Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn. Her kommer det fram mange detaljerte krav til registrerte trossamfunn som ikke gjelder for de uregistrerte.  \n  \nEn rekke detaljerte krav til registrerte trossamfunn finnes ogs\u00e5 i trossamfunnsloven, der det gjennomg\u00e5ende snakkes om \"registerf\u00f8rte\" trossamfunn.  \n  \nN\u00e5r det gjelder de uregistrerte, finnes det bare \u00e9n eneste bestemmelse \u00e5 forholde seg til n\u00e5r det gjelder medlemsregistrering, nemlig den som sier at det skal \"opplyses om hvordan medlemsregisteret blir f\u00f8rt\".\n\n### S\u00e5 har visst de uregistrerte vigselsrett likevel\n\nSt\u00e5lsett-utvalget, som leverte sin innstilling om \u00abDet livssyns\u00e5pne samfunn\u00bb i januar 2013, konstaterer p\u00e5 side 333 at ulikhetene mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn har blitt mer eller mindre utvisket ettersom uregistrerte trossamfunn f\u00e5r offentlig tilskudd p\u00e5 linje med de andre.  \n  \nDen eneste forskjellen n\u00e5 er at uregisterte trossamfunn ikke kan f\u00e5 vigselsrett, skriver utvalget.  \n  \nMen s\u00e5 har de visst vigselsrett likevel, viser Fritanke.nos unders\u00f8kelser, for hvem er egentlig de uregistrerte trosamfunnene? Jo, i hovedsak er det de \u00abnordiske folkekirkene\u00bb vi skrev om i g\u00e5r, samt American Lutheran Congeration - en norsk avlegger av et amerikansk luthersk trossamfunn.  \n  \nDisse trossamfunnene har ikke vigselsrett i Norge, etter norsk lov, med de har rett til \u00e5 vie folk etter sine respektive hjemlands lover. Dette bestemmes i den s\u00e5kalte \u00abBrudvigjingslova\u00bb. Den gir utenlandske evangelisk-lutherske trossamfunn (bare dem) myndighet til \u00e5 vie folk fra sine respektive hjemland i Norge, etter utenlandsk lov.  \n  \nPrest i Margaretaf\u00f6rsamlingen i Oslo, Per Anders Sandgren, bekrefter at det er slik.  \n  \n\\- Ja, vi har bare lov til \u00e5 vie folk hvis minst en av dem er svensk statsborger, og etter svensk lov, forteller han.  \n  \nDet blir med andre ord som n\u00e5r Sj\u00f8mannskirken vier nordmenn i utlandet etter norsk lov.  \n  \nOg dermed har jo i praksis nesten alle de uregistrerte trossamfunnene vigselsrett likevel. For et ekteskap inng\u00e5tt etter utenlandsk lov, og spesielt svensk, finsk, islandsk eller amerikansk lov, er det jo bare \u00e5 tinglyse i Norge etterp\u00e5, i tr\u00e5d med Ekteskapslovens \u00a718a. Og dermed kan de i praksis vie folk til gyldige ekteskap i Norge ogs\u00e5.  \n  \nI v\u00e5r leting etter uregistrerte norske trossamfunn som ikke har vigselsrett hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, har vi bare funnet en h\u00e5ndfull pinsemenigheter, inkludert det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re noen flere norske avdelinger av utenlandske kirkesamfunn:\n\n  - All Nations Full Gospel Church\n  - Asker Pinsemenighet\n  - Den frie evangeliske Forsamling\n  - Den Rumenske Ortodokse Menighet i Oslo\n  - Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen\n  - Hellige Olga menighet \u2013 Den russiske ortodokse kirke\n  - Maran Ata Menigheten\n  - Nettverkskirken\n  - Pinsemenigheten Betel Dal\n  - Somali center for training and islamic culture\n\nDe utenlandske menighetene over er ikke markert med vigselsrett fra Fylkesmannens side, som de nordiske folkekirkene og American Lutheran Congeration er, men det kan likevel tenkes de har eller kan f\u00e5 vigselsrett etter hjemlandets lovgiving jfr. Brudvigjingslova.\n\n### Kaotisk og inkonsekvent\n\nLivssynsr\u00e5dgiver i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad, mener det er p\u00e5 tide \u00e5 rydde opp i dette.  \n  \n\u2013 Det hele er veldig kaotisk og inkonsekvent. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid med en total gjennomgang av hvordan den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn i Norge skal foreg\u00e5, sier han.\n\nEneste ulempen i praksis med \u00e5 v\u00e6re uregistrert trossamfunn er at man ikke har vigselsrett. Men i praksis har de vigselsrett likevel, siden de er utenlandske og kan vie folk etter utenlandsk lov. Og da er det jo bare \u00e5 tinglyse ekteskapet i Norge etterp\u00e5, etter \u00a718a i Ekteskapsloven.\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\nSERIE: Sokrates var opptatt av etikk og er den f\u00f8rste vi kjenner til som gir en utf\u00f8rlige demonstrasjon av kritisk tenkning.\n\n\n\n## Den andre islamske staten\n\nHistorien om Boko Haram er historien om hvordan en lokal, radikal tradisjon, sv\u00e6rt kummerlige forhold og en blodig historie ga opphav til verdens mest brutale terrororganisasjon.\n\n\u00a0\n\n\n## Tror ikke svartmetallerne liker \u00e5 bli minnet om fortiden\n\n\u2013 Boka gir et riktig bilde av norsk black metal anno 1998, sier Didrik S\u00f8derlind. N\u00e5 skal boka han var med og skrev i 1998 bli Hollywood-film. Svartmetallerne er ikke forn\u00f8yd.\n\n\n\n## Prestenes monopol p\u00e5 omsorg er p\u00e5 vei ut \u2013 her er motsetningene\n\nPrester kan ikke lenger v\u00e6re de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor g\u00e5r veien derfra?\n\n\n\n## Andr\u00e9s Lekanger vil rydde opp i debatten om sexsalg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "953ea3f1-bb58-47c4-8257-b3a013e82218"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyrkia/istanbul/laleli-gonen-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:02Z", "text": "# Laleli Gonen Hotel\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Laleli Gonen Hotel, er familievennlig og ligger sentralt i Istanbul, med g\u00e5avstand til Sehzade mosk\u00e9, Museum for tyrkisk kalligrafi og Beyazit hammam. Andre attraksjoner er S\u00fcleymaniye-badet og Suleymaniye hammam.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Laleli Gonen Hotel serverer frokost, lunsj og middag. En bassengbar er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer en gratis frokostbuff\u00e9. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse og renseri-/vaskeritjenester.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 65 gjesterommene p\u00e5 Laleli Gonen Hotel har air conditioning, minibarer (med noen gratis artikler) og minibar. Gjesterommene har delt bad. Fasiliteter er h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Satellittfjernsyn er tilgjengelig. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Gebyr for flyplasstransport per voksen: TRY 82 (\u00e9n vei)\n  - Avgift for barnepass: 40 TRY per dag og per barn\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62f7f34b-dca3-46fa-a62b-9345dfb19580"}
+{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/godt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:19Z", "text": "**godt** (BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L/NYNORSK)\n\n1.  *Ubestemt form intetkj\u00f8nn av* **god**\n    *Det var et **godt** m\u00e5ltid.*\n\n**godt** *m* (BOKM\u00c5L), *c* (RIKSM\u00c5L)\n\n1.  skolekarakter\n\n**godt** *n* (BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L/NYNORSK)\n\n1.  (*utellelig*) godteri, noe som er/smaker godt\n    *Hvem har tatt alt **godtet** mitt?*\n\n**B\u00f8yning (*regelrett substantiv intetkj\u00f8nn*)**\n\n(eit/et) ****godt****\n\n**godtet**\n\n***Telles ikke***\n\n(BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L/NYNORSK)\n\n*For **genitiv av substantiv**, se eieform*.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de164181-b47d-4137-b3f2-c9f52123eab8"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/lag-supersunne-burgere/169205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:27Z", "text": "\n\n# Disse burgerne er ekstra mettende og gode\n\nGrove burgerbr\u00f8d gir b\u00e5de mer metthetsf\u00f8lelse og mer smak. Bare pr\u00f8v denne oppskriften.\n\n  - 4\\. nov. 2016 - 00:05\n\nHjemmelagete burgere er langt enklere og raskere \u00e5 lage enn det du tror. Du kan dessuten variere burgerne i nesten det uendelige. Her er det bare kreativiteten og inneholdet i kj\u00f8leskapet som setter begrensningene.\n\n**Flere saftige burgere finner du her\u00a0**\n\nHer\u00a0finner du\u00a0**dagens rett p\u00e5 e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\n\n\u00a0\n## Supersunn burger\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Tilberedningstid\n\n15 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n400 g karbonadedeig\n\n1 ts salt\n\n\u00bd ts pepper\n\n\u00bd dl vann\n\n1 ss olje til steking\n\n1 skive r\u00f8d paprika\n\n50 g frisk spinat\n\n150 g ruccula\n\n4 ss cottage cheese\n\n2 finsnittet v\u00e5rl\u00f8k\n\n8 stilker frisk timian\n\n4 grove hamburgerbr\u00f8d eller grove rundstykker\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nR\u00f8r inn salt og pepper i karbonadedeigen, men ikke r\u00f8r for lenge. Spe med vann dersom deigen blir for tykk - deigen skal ikke bli seig.\n\nDel deigen i fire. Ha litt vann p\u00e5 en trefj\u00f8l og form deigen til runde kaker som klemmes ut til store, flate burgere.\n\nStek burgerne p\u00e5 sterk varme, ca. 3 minutter p\u00e5 hver side.\n\n**Flere gode burgere finner du her**\n\nVarm **hamburgerbr\u00f8d** /annet br\u00f8d og fyll med r\u00f8d paprika, salat, spinat, hamburger, cottage cheese, og finsnittet v\u00e5rl\u00f8k. Dryss litt\u00a0timian p\u00e5 toppen\n\n**Server noen av disse gode potetene til burgeren \u00a0**\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt\n\nFoto: B\u00e5rd Gudim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cfaa75a-2ea2-479f-96c7-5c9c468c2ec1"}
+{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2010_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:38Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## fredag 24. september 2010\n\n### Sindre S\u00e6thers stil p\u00e5 Arch Wall vekker oppsikt\n\nDet ledende klatrebladet Climb i UK er imponert over Sindre S\u00e6thers fribestigning av Arch Wall i Trollveggen, slik det naturlig er. \"Dette er en av de modigste og mest imponerende bestigningene i moderne Europeisk storveggsklatrehistorie, skriver bladet. Og avslutter med at s\u00f8nn\\&far bestigningen \"den mest imponerende fribestigningen p\u00e5 en europeisk storvegg p\u00e5 mer enn et ti\u00e5r.  \n  \nArtikkelen legger vekt p\u00e5 at Sindre er en totalt ukjent klatrer, som vel tyder p\u00e5 at de ikke har f\u00e5tt med seg for eksempel fjor\u00e5rets fribestigning av Franskeruta. Hadde Sindre klatret i England, s\u00e5 hadde han nok ikke v\u00e6rt ukjent for sine andre bestigninger heller.  \n  \nBladet konkluderer med at vanskelighetene, den bratte og l\u00f8se veggen, gjorde at Sindre m\u00e5 ha klatret mange taulengder gradert E6 og E7 p\u00e5 den britiske seri\u00f8sitetsskalaen.  \n  \nBladet er like overrasket over at Sindre takker nei til all oppmerksomhet, og skriver at dette er sv\u00e6rt uvanlig og forfriskende i et klatrelandskap med tungt sponsete klatrere som s\u00f8ker omtale i tide og utide. Det har v\u00e6rt f\u00e5 s\u00e5 spektakul\u00e6re bestigninger fulgt av en s\u00e5 anarkistisk disinteresse i publisitet i moderne tid, avslutter artikkelen.  \n  \nSindres holdning til omtale gj\u00f8r at jeg som hobby-blogger p\u00e5 klatring m\u00e5 stille meg selv sp\u00f8rsm\u00e5let om betignignen i det hele tatt burde v\u00e6rt omtalt, og om det blir for mye fokus p\u00e5 prestasjoner og omtale. Ikke minst fordi jeg var en av de f\u00f8rste som ble s\u00e5 oppgl\u00f8dd over hans bestigning at jeg skrev om den her p\u00e5 bloggen, og dermed p\u00e5f\u00f8rte ham mer omtale enn \u00f8nskelig. Det f\u00e5r jeg ta til meg, selv om det ville v\u00e6rt synd om ingen hadde h\u00f8rt om en s\u00e5 spennende tur ogs\u00e5. I utgangspunktet er det ikke s\u00e5 mange som leser denne bloggen, men s\u00e5 ble ogs\u00e5 i denne bloggen en en kilde for mange andres omtale. Det vet jeg jo som redakt\u00f8r i hverdagen at det er slik det fungerer p\u00e5 andre omr\u00e5der, men jeg var ikke helt klar over b\u00e5de hvordan denne bestigningen ville vekke gjenklang og p\u00e5 Sindres skepsis til omtale.\n\n## fredag 17. september 2010\n\n### Magnus Midtb\u00f8 fikk femteplass i Klatre-EM\n\nOppdatert etter finalen;  \nMagnus Midtb\u00f8 tok en solid femteplass i finalen i Klatre-EM i Imst i \u00d8sterrike. Det var en forbedring fra syvendeplassen i semifinalen. Vinneren ble Julian Puigblanque, foran Adam Ondra.  \n  \nDette er Midtb\u00f8s beste mesterskapsresultat siden han ble juniorverdensmester i 2007. Heller ikke i world-cup har han f\u00e5tt en s\u00e5 god plassering.  \n  \nDet er ogs\u00e5 den beste norske herreplasseringen i ett mesterskap.  \n  \nMidtb\u00f8 toppet ut begge kvalikrutene, som en av syv. Det er omtrent de samme som n\u00e5 er i finalen. Det var bare noen f\u00e5 tak som skilte de som gikk til finalen. Den finner sted i kveld.  \n  \nEirik Birkelund Olsen gikk ikke videre fra kvalifiseringen.  \n  \nMagnus Midtb\u00f8 skal i morgen ogs\u00e5 klatre semifinale i buldrekonkurransen, etter en 13. plass i kvaliken.  \n  \nHannah Midtb\u00f8 kom p\u00e5 en 23. plass i kvalifiseringen i buldreklassen, det var her hun overrasket mange med en brillefin 3. plass i fjor. Svenske Anja Hodann ligger p\u00e5 17. plass\n\n14:32    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## l\u00f8rdag 11. september 2010\n\n### En norsk finalist i junior-VM, Maria Davies Sandbu ble nr. 8\n\nMaria Davies Sandbu var den eneste norske som kom seg til finalen i Ungdoms-VM i Edinburgh, etter at det for f\u00f8rste gang var tre som kom til semifinalen. Sandbu ble nummer \u00e5tte i finalen.  \n  \nHun kom for\u00f8vrig to plasser bak svenskenes store h\u00e5p Mathilda S\u00f6derlund.  \n  \nTr\u00f8nderjenta er for\u00f8vrig den andre norske som har kommet s\u00e5 langt i ett Ungdoms-VM, etter at Magnus MIdtb\u00f8 vant for noen \u00e5r siden. Derimot har Hannah Midtb\u00f8 gjort det bra i den europeiske ungdomscupen, med andre plass sammenlagt i fjor og seier i en av konkurransene.\n\nGeir Arne Bore  kl. \n23:12    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n## fredag 10. september 2010\n\n### Tre norske til semifinalen i ungdoms-VM\n\nStarten p\u00e5 verdensmesterskapet for unge klatrere har v\u00e6rt bra for de norske deltakerne. Maria Davies Sandbu, Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum har alle g\u00e5tt videre til semifinalen i helgen i Edinburgh.  \n  \nMaria Davies Sandbu ligger p\u00e5 en fin \u00e5ttendeplass, mens det svenske juniorh\u00e5pet Mathilda S\u00f6derlund ligger p\u00e5 en imponerende fjerdeplass.  \nTina ligger p\u00e5 12. plass s\u00e5 langt.  \nOg unge Jakob Heber Norum ligger p\u00e5 16. plass.  \nTarjei Hamre kom p\u00e5 37. plass i sin klasse.  \n  \nDette er jo litt tidlig, men det viser n\u00e5 litt bredde at de fleste i den norske delegasjonen gikk videre.\n\n Lagt inn av  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n22:50    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Ny storveggsrute p\u00e5 Bl\u00e5mannen\n\nOdd-Roar Wiik og Ole Ivar Lied har klatret en ny teknisk rute p\u00e5 Bl\u00e5mannens nordvegg. Ruten ligger i h\u00f8yrekant av veggen if\u00f8lge Norsk tindeklubs utmerkede rutedatabase. Ruta er p\u00e5 ni taulengder, ble g\u00e5tt p\u00e5 tre dager og har klatring opp til A3.  \n  \nDermed har det ihvertfall blitt g\u00e5tt en helt ny storveggsrute i Norge i \u00e5r, selv om det ble g\u00e5tt en ny frilinje p\u00e5 Bl\u00e5mannen som kombinerte et par tidligere linjer og litt ny klatring tidligere i sommer.  \n  \nOdd-Roar er en av de virkelig drevne storveggsklatrerne i Norge, med vanskelige ruter opp til A5 i Yosemite, f\u00f8rstebestigning av ruter p\u00e5 Kjerag, Mongejura, Bl\u00e5mannen, vinterbestigning av Storpillaren p\u00e5 V\u00e5gekallen, for \u00e5 nevne noe.  \nOle Lied har markert seg de siste \u00e5rene som en av de aktive norske alpinistene med en rekke spennende bestigninger, fra f\u00f8rstebestigninger av storvegger p\u00e5 Baffin til lange fosser i Norge, viktige bestigninger i Patagonia og repetisjoner av Moonflower buttress i Alaska.  \nEt solid taulag med andre ord.\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n## mandag 6. september 2010\n\n### I serien voksne fedre klatrer vanskelige ruter: Klaus \u00d8iseth g\u00e5r ny hard rute p\u00e5 Lier\n\nFor oss som har fulgt Klaus \u00d8iseths kamp rimelig tett p\u00e5 noen bes\u00f8k p\u00e5 Lier for \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 Direkterekyl, er det veldig hyggelig at han gikk ruta l\u00f8rdag. Det var vel f\u00f8rste dag etter sommeren med n\u00e6r optimale forhold.  \n  \nDen er for\u00f8vrig godt presentert p\u00e5 Steepstone, Norges f\u00f8rste digitale nyhets- og klatreforum.  \n  \nDirekterekyl er en ny linje som g\u00e5r toppen p\u00e5 Rekyl, g\u00e5tt av Robert Caspersen i midten av 2000-tallet, og starten er direkteversjon av Pil og Bue, som Klaus har g\u00e5tt f\u00f8r. Selv om det h\u00f8res forvrirrende, s\u00e5 er det en flott linje (selv om et chippet tak i starten, fra gamle dager pre-Klaus tid, skjemmer linja.) Den kan g\u00e5s uten.  \n  \nStarten alene er 8a+. Toppen ble f\u00f8rst gradert 8a, men som det st\u00e5r Steepstone er det felles enighet fra alle som har kommet etter at den er minst 8a+. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva summen er. Det er ihvertfall 8b+, og jeg tror i likhet med Steepstone-P\u00e5l at det sannsynligvis er en 8c - basert p\u00e5 hvor mye lengre tid Klaus brukte p\u00e5 denne linja sammenlignet med andre.  \n  \nKlaus kalles ikke Super-Klaus uten grunn. Med to barn og full jobb er det imponerende \u00e5 klatre s\u00e5 solid over mange \u00e5r. N\u00e5r han i tillegg er en supersolid langrennsl\u00f8per h\u00f8yt opp p\u00e5 mange turrenn, s\u00e5 er det ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re imponert.\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n14:49    9 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### I serien sterke ungdommer: Maria Davies Sandbu buldrer 8A\n\nDet har blitt en fin liten serie \u00e5 skrive f\u00f8lgetongen \"ungdommen er sterkere enn noensinne. I dette kapitelet har vi kommet til den 18 \u00e5r gamlebyen tr\u00f8nderjenta Maria Davies Sandbu gj\u00f8r bulderen Odin bue p\u00e5 Fosen nordvest for Trondheim, viser loggboken hennes p\u00e5 8a.nu.. Den er gradert 8A, og jeg lurer p\u00e5 om den ikke hadde et knepp mer tidligere. Uansett veldig hardt, og vel den eneste som har klart denne graden ved siden av Therese Johansen og Hannah Midtb\u00f8 i Norge. I Norden er det vel bade Anja Hodann som i tillegg har klatret dette, s\u00e5 sant jeg ikke har misset noen.  \n  \nHer ligger det en video av bestigningen, lagt \u00e5pent ut p\u00e5 facebook  \n  \nSandbu er en gjenganger i denne ungdomsserien etter at hun tidligere \u00e5r fikk grad 9-/9 p\u00e5 Hell utenfor Trondheim og flere harde ruter i Spania. Morsomt og imponerende.\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n## l\u00f8rdag 4. september 2010\n\n### Se video av Nalle, verdens sterkeste bj\u00f8rn (buldrer) klatre i Norge\n\nNalle Hukkataival Rough Gem (8B) FA from ZeroSkillz on Vimeo.\n\n  \nNalle Hukktaival har satt sammen en liten trailer fra en film han lager fra sommerns buldretur i Norge, skriver han p\u00e5 bloggen sin. P\u00e5 turen gikk den finske superbuldreren to flotte nye buldre helt \u00f8verst der opp i grad og klassikerstatus. Han f\u00f8rstebesteg blant annet Diamanten p\u00e5 Vingsand i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag og Rough Gem i Lofoten, som begge fikk buldregraden 8B. Det er den sistnevnte som er avbildet i filmen, tatt midt p\u00e5 natten. Kan polarklatring bli bedre? Ja er vel svaret, for v\u00e6rforholdene var ikke de beste p\u00e5 turen.\n\n Lagt inn av  \nGeir Arne Bore  kl. \n10:44    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7005526-9913-40fa-be41-20ebd2ea67f3"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-unravel/276840", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:48Z", "text": "\n\n## Nostalgisk blikk p\u00e5 kj\u00e6rlighet, livet og d\u00f8den\n\nUnravel er en vakker og tidvis gripende opplevelse.\n\n  -  Jens Erik Vaaler\n  - 11\\. feb. 2016 - 18:16\n\nMange\u00a0av dagens popul\u00e6rkulturelle produkter gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 appellere til publikums nostalgi. Dette ser vi spesielt tydelig i reboot-utgavene av popul\u00e6re fjernsynsserier, filmer, tegneserier og mye annet. Nostalgiappellen knyttes opp mot spesifikke produkter og eventuelle f\u00f8lelser du enn m\u00e5tte ha for dem. Hva produsentene s\u00e5 gj\u00f8r med dette produktet blir en helt annen sak.\n\nUnravel appellerer definitivt til spillerens nostalgi. Men i stedet for \u00e5 appellere til din tilknytning til spesifikke produkter som leket\u00f8y, tegneseriefigurer eller l\u00f8rdag morgen foran TV-en, maler Unravel en m\u00e5lskive midt i hjerterota.\n\nHer oppfordres det til\u00a0refleksjon rundt temaer som livet, barndom, vennskap, kj\u00e6rlighet og d\u00f8d, kanalisert gjennom den lille r\u00f8de garnfiguren Yarny. Og stort sett fungerer det greit.\n\n### En vakker minnereise\n\n\n\nUnravel strukturerer seg selv som en reise gjennom minner og opplevelser. Utgangspunktet er en typisk skandinavisk stue som b\u00e6rer preg av et levd liv med mye innhold og kj\u00e6rlighet. Herfra transporteres\u00a0du ulike til omgivelser og tema gjennom gamle fotografier, som st\u00e5r spredt rundt omkring p\u00e5 b\u00e5de hyller og vegger.\n\nFelles for alt er Yarny, en antropomorfisk liten sak, med store \u00f8yne og et nysgjerrig blikk. Han representerer livets r\u00f8de tr\u00e5d, det som knytter alle v\u00e5re opplevelser og minner sammen til \u00e9n helhet. \u00a0For hvert skritt han tar legger han igjen en garnremse som bare blir st\u00f8rre, og tr\u00e5dene fra hans egen kropp kan brukes til \u00e5 l\u00f8se mange forskjellige oppgaver.\n\nVed \u00e5 kaste ut en tr\u00e5d fra en av armene kan han svinge seg mellom ankerpunkter eller klatre opp til nye h\u00f8yder. Han kan ogs\u00e5 knytte ulike gjenstander sammen, lage enkle trampoliner, eller bruke tr\u00e5dene til \u00e5 dra ting i forskjellige retninger. Alt styres av en ganske god fysikkmotor, som gir omgivelsene og alt i dem et h\u00f8yst realistisk preg, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder vekt og bevegelse.\n\nEllers fungerer Unravel\u00a0som et ganske streit plattformspill, med en hoppefysikk som minner om Limbo, et annet skandinavisk plattformspill med en langt dystrere stemning. Yarny verken l\u00f8per spesielt fort, eller hopper spesielt h\u00f8yt, men det trengs ikke mer enn ett minutt eller to med spilling f\u00f8r du f\u00f8ler at det meste sitter.\n\nG\u00e5tene i spillet er som regel ganske lette \u00e5 l\u00f8se, og det er sjeldent at du bruker mer enn et par minutter p\u00e5 \u00e5 finne ut av hva du m\u00e5 gj\u00f8re. Som regel inneb\u00e6rer det \u00e5 knyte noen tr\u00e5der og bruke dem til \u00e5 komme deg videre. Det du stadig m\u00e5 passe p\u00e5 er at Yarny ikke g\u00e5r tom for tr\u00e5d f\u00f8r neste lagringspunkt, der han fyller p\u00e5 mer. Dette er ikke alltid like enkelt, men det tar overraskende kort tid f\u00f8r du begynner \u00e5\u00a0\u00abtenke i tr\u00e5der\u00bb.\n\n\n\n### Livet p\u00e5 godt og vondt\n\nDe forskjellige niv\u00e5ene er alle smellvakre, b\u00e5ret fram av en kraftig grafikkmotor, og en grafisk\u00a0stil som gj\u00f8r det lille og ubetydelige b\u00e5de enormt og virkningsfullt. En rusten gammel heisekran blir et enormt monster som st\u00f8nner i protest n\u00e5r den m\u00e5 bevege seg.\u00a0Aldri f\u00f8r har et illsint lemen v\u00e6rt s\u00e5 fryktinngytende, vann s\u00e5 krystallklart og livsfarlig, eller en fluesopp s\u00e5 stor og vakker.\n\nJeg tror de fleste nordmenn og svensker\u00a0vil kjenne seg igjen i naturbildene og omgivelsene Unravel maner fram. ColdWood Interactive har sine kontorer nord i Sverige, og mye av spillets visuelle uttrykk virker hentet fra deres egen bakg\u00e5rd.\u00a0\n\n\n\nHistorieforl\u00f8pet f\u00f8lger de fire \u00e5rstidene, fra v\u00e5r og sommer til h\u00f8st og vinter. Stemningen i spillet f\u00f8lger den samme flyten, der spesielt v\u00e5r- og sommerniv\u00e5ene er de mest idylliske. Her f\u00e5r nostalgien virkelig vise seg fra sin aller beste side. Yarny blir med og leker i bestemors hage og f\u00e5r oppleve soppturer i skogen, svensk skj\u00e6rg\u00e5rdsferie og vakre fjellturer. Hvorvidt disse scenene vil ha en lignende emosjonell gjenklang i andre spillere er ikke godt \u00e5 si, men det vekket i det minste nostalgiske f\u00f8lelser og barndomsminner hos denne spillanmelderen.\n\nYarny opplever ogs\u00e5\u00a0sorg og negative f\u00f8lelser. H\u00f8st- og vinterkapitlene tematiserer blant annet sorg og redsel gjennom industrialisering og forurensning av naturen, samt ensomheten som ofte f\u00f8lger etter tapet av et familiemedlem. Noen ganger kan det bli litt mye. Budskapet om at industrialisering og forurensning \u00f8delegger naturen er like subtilt som et damplokomotiv. Vinterkapitlene er derimot litt bedre gjennomf\u00f8rt, og\u00a0klarer \u00e5 levere den triste og s\u00f8rgmodige stemningen gjennom vakre bilder og musikk. Her f\u00e5r de d\u00e5rlige opplevelsene i livet like mye plass som de gode.\n\n### Konklusjon\n\nI det store og det hele liker jeg Unravel, men jeg skulle gjerne \u00f8nske at det fantes mer av det. Med en spillengde p\u00e5 rundt 4-5 timer kan du brenne gjennom det i i l\u00f8pet av \u00e9n \u00f8kt\u00a0og det tar heller ikke lang tid f\u00f8r du forst\u00e5r mesteparten av hva spillet fors\u00f8ker \u00e5 formidle. Budskapet om at kj\u00e6rlighet knytter oss sammen, og at et liv er verdt \u00e5 leve p\u00e5 tross av de negative opplevelsene, er ikke n\u00f8dvendigvis nytt for dataspill, men det er spennende \u00e5 se det bli taklet gjennom et g\u00e5teplattformspill.\n\n\n\nYarny er en vakker og engasjerende figur som ser p\u00e5 verden med uskyldige\u00a0\u00f8yne. Gjennom ham f\u00e5r vi oppleve verden fra perspektivet til noe kn\u00f8ttlite og ubetydelig som likevel viser seg \u00e5 ha en viktig rolle \u00e5 spille. Det vi ellers tar for gitt kan plutselig bli b\u00e5de enormt og virkningsfullt med Yarny som protagonist.\n\nUnravel vil nok likevel ikke sette verden i brann. Det f\u00f8les noen ganger litt for enkelt og pittoresk til at det kan f\u00e5 skikkelig gjennomslagskraft. Samtidig er det denne enkeltheten som forbinder hele spillopplevelsen og f\u00e5r alt til \u00e5 fungere.\u00a0\n\n**Er du ute etter lignende spillopplevelser kan vi anbefale b\u00e5de Limbo\u00a0og Braid, to stemningsfulle og vakre plattformspill.**\n\n### Vurdering\n\n  \n7/10\n\n#### Spilldetaljer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b2b3f7b-1fa1-44f4-88d7-5e72fed8db32"}
+{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/11/mrketid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:13Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 6. november 2010\n\n### \\*M\u00f8rketid\n\nM\u00f8rketiden er over oss og belysning kommer automatisk i fokus.\n\nHer er et lite utvalg av dekorbelyning jeg fant her og der p\u00e5 en mer eller mindre tilfeldig byvandring i l\u00f8pet av formiddagen. Alle ganske forskjellige.\n\n  \n\n*This time of year we get long dark nights, and the long dark nights automatically makes us focus on our domestic lighting. I have found a few different options I wouldn\u00b4t mind lighting up my apartment this winter.*\n\n\n\n Neon tube from Hay and \"Kapow\" pendant from Innermost.\n\n  \n pendants from \"Le klint\".\n\n  \nalle foto/all photos: superstudio\u00a9\n1.  \n    \n    trine (det fine liv)14. november 2010 kl. 11:01\n    \n    \n2.  \n    \n    Concept Interiors16. november 2010 kl. 05:13\n    \n    hei\\!takk for at du meldte deg inn som follower nr 50\\!legger deg inn p\u00e5 bloggrollen min:)\n    \n3.  \n    \n    My Wonderworld16. november 2010 kl. 06:25\n    \n    Spennende\\! Har du noen spesifikke belysningsplaner?\n    \n4.  \n    \n    superstudio17. november 2010 kl. 06:12\n    \n    Ingen spesifikke belysningsplaner, men jeg blir alltid litt ekstra inspirert i m\u00f8rketiden. Jeg er svak for Hay\u00b4s Neon Tube og kunne nok fylt noen kroker med disse.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "071ba8a4-56b7-40bc-93e7-f1a9e836c2a5"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Hildes-bakemaskinbr%C3%B8d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:22Z", "text": "# Hildes bakemaskinbr\u00ddd\n\n  \n\n## Ingredienser\n\n1 porsjon  \n  \n\n300 g lys Hammerm\u0141hle  \n50 g Hammerm\u0141hle pluss  \n150 g bokhveteflokker  \nca 0,5 dl linfr\u00dd  \nca 0,5 dl sesamfr\u00dd  \n1-2 ts kardemomme  \n1 ts salt  \n3 g gj\u015br eller 1liten ts  \n6-6,5 dl lunkent vann  \n4 ss olje\n\n  \n  \n## Fremgangsm\u015ate:\n\n**1 porsjon gir ca 16 skiver  \n  \n**Alt det t\u00ddrre blandes godt. Ha f\u00ddrst vann og olje i beholderen og deretter taes mel- blandingen i. R\u00ddr godt slik at det blir en klissen kakedeig. Sett maskinen p\u015a loff dvs 2 t og 20 min. Ta br\u00dddet ut straks det er klart\\!\\!\\!  \n  \n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Protein intoleranse  \n**Innlagt/oppdatert:**  2004-01-19   \n(Intern: 16900)  \n**Kategori:**  Br\u00ddd bakemaskin  \n**Diett/allergi:** Glutenfri  \n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n\n## Fremgangsm\u015ate:\n\n**1 porsjon gir ca 16 skiver  \n  \n**Alt det t\u00ddrre blandes godt. Ha f\u00ddrst vann og olje i beholderen og deretter taes mel- blandingen i. R\u00ddr godt slik at det blir en klissen kakedeig. Sett maskinen p\u015a loff dvs 2 t og 20 min. Ta br\u00dddet ut straks det er klart\\!\\!\\!  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc465812-827f-458c-8fd6-c5fc5d6dcb80"}
+{"url": "http://support.xbox.com/nb-NO/xbox-360/xbox-live/error-code-803c0009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:45Z", "text": "# Feilkode 803c0009 vises n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 koble til Xbox Live p\u00e5 Xbox 360\n\nF\u00f8lgende feilkode vises n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 koble til Xbox Live p\u00e5 Xbox 360-konsollen:\n\n> 803c0009\n\nDette kan bety ett av f\u00f8lgende:\n\n  - Betalingsinformasjonen for kontoen m\u00e5 oppdateres.\n  - Bufferinformasjonen p\u00e5 Xbox-konsollen m\u00e5 oppdateres.\n  - Det har oppst\u00e5tt et problem med tilkoblingen til Xbox Live.\n## L\u00f8sninger\n\n**L\u00f8sning 1: Bekreft sikkerhetsinformasjonen for Microsoft-kontoen.**\n\nSlik gj\u00f8r du dette:\n\n1.  Logg p\u00e5\u00a0Microsoft-kontoen.\u00a0  \n    **Obs\\!\u00a0**\u00a0Hvis du har glemt passordet eller ikke kan logge p\u00e5 med det, kan du\u00a0tilbakestille det eller bruke l\u00f8sningen for tapt passord.\n2.  Klikk\u00a0**Rediger sikkerhetsinformasjon**.\n3.  Kontroller sikkerhetsinformasjonen. Bekreft for eksempel at opplysningene for Telefonnummer, Alternativ e-postadresse og Sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l stemmer.\n4.  Kontroller den andre informasjonen i Microsoft-kontoen. Kontroller at fakturaadressen for Xbox Live-kontoen samsvarer med fakturaadressen som brukes av kredittkortselskapet. Kontroller ogs\u00e5 at betalingsinformasjonen for Xbox Live-kontoen, deriblant store og sm\u00e5 bokstaver, samsvarer med informasjonen som brukes av kredittkortselskapet.\n5.  Logg av Microsoft-kontoen, og logg deretter p\u00e5 p\u00e5 nytt.\n6.  Pr\u00f8v \u00e5 logge p\u00e5 Xbox Live p\u00e5 nytt.\n\n**L\u00f8sning 2: Slett profilen som er lagret p\u00e5 Xbox-konsollen.**\n\nSlik sletter du profilen:\n\n1.  G\u00e5 til **Innstillinger** fra Xbox-dashbordet, og velg **Systeminnstillinger**.\n2.  Velg **Lagring**.\n3.  Velg **Alle enheter**.\n4.  Velg **Profiler**.\n5.  Velg gamertagen du vil slette.\n6.  Velg **Slett**.\n7.  Velg **Slett kun profilen**. (Dermed slettes profilen, men lagrede spill og prestasjoner beholdes.)\n\n**L\u00f8sning 3: T\u00f8m systembufferen.**\n\nSlik t\u00f8mmer du bufferen:\n\n1.  Trykk**\u00a0**guideknappen p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren.\n2.  G\u00e5 til **Innstillinger**, og velg **Systeminnstillinger**.\n3.  Velg **Lagring** eller **Minne**.\n4.  Merk en lagringsenhet, og trykk deretter **Y** p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren. (Det har ikke noe \u00e5 si hvilken lagringsenhet du velger, siden hurtigbufferen vil bli t\u00f8mt for alle lagringsenheter.)\n5.  Velg **T\u00f8m systemets buffer**.\n6.  N\u00e5r du blir bedt om \u00e5 bekrefte vedlikehold av lagringsenhet, velger du **Ja**.\n7.  Start konsollen p\u00e5 nytt.\n\n**L\u00f8sning 4: Last ned profilen p\u00e5 nytt.**\n\nSlik laster du ned profilen p\u00e5 nytt:\n\n1.  Trykk**\u00a0**guideknappen p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren.\n    **Obs\\!\u00a0**\u00a0Hvis det ikke vises et varsel om nedlasting av profil, betyr det sannsynligvis at du er logget p\u00e5 en annen profil. Trykk**\u00a0X**\u00a0for \u00e5 logge av.\n3.  Skriv inn e-postadressen for Microsoft-kontoen som er knyttet til gamertagen for Xbox Live. (Hvis du ikke husker kontolegitimasjonen din, kan du se l\u00f8sningen for tapt konto eller l\u00f8sningen for tapt passord.)\n4.  Skriv inn passordet for Microsoft-kontoen.  \n    **Obs\\!\u00a0**\u00a0Hvis kontoen din er en Xbox Live-barnekonto, m\u00e5 du bruke forelderens Microsoft-konto til \u00e5 laste ned profilen.\n5.  Hvis du bruker ekstern lagring p\u00e5 konsollen, velger du lagringsenheten som du vil lagre profilen p\u00e5. Hvis du ikke bruker ekstern lagring, starter nedlastingen av profilen med en gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc8a09e1-1aa3-4c8f-a8f7-842c6834ec50"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/3070/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:10Z", "text": "## **Musefelle**\n\nSpillbeskrivelse: N\u00e5r du starter spillet, f\u00f8r du det er spillefeltet.Dette feltet er delt i firkanter.Hver rute kan v\u00e6re okkupert av enten en mus eller struktur.Problemet er at musen til \u00e5 bevege seg mot utgangen fra banen, og du m\u00e5 ogs\u00e5 uker amb det er gjort, eller du vil miste.\n\n\u00a9 playgame24.com - gratis online spill Musefelle () NTNU Spill online flash spill Musefelle for gratis.. Ikke glem \u00e5 rangere dette spillet Musefelle og dele dette spillet med dine beste venner.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32cc1948-961d-4b77-92a1-ef4269e76db9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article251097.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:09Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Natasha Bedingfield ga bakoversveis\n\n## H\u00e5rreisende forandring\\!\n\n### Natasha Bedingfield gikk amok med h\u00e5rsprayen.\n\n\n\nNatasha Bedingfield \u00a9 Begge foto: Stella\n\nAnne Ingeborg Raade,\n\n**MANGE FIKK** bakoversveis da de fikk se s\u00f8te Natasha Bedingfields nye look\\! Onsdag var hun s\u00f8t, tekkelig og uskyldig. Torsdag var hun rampete, uskikkelig - og ikke minst h\u00e5rreisende.\n\nFra \u00e5 sjarmere med sin lyse kr\u00f8ller og rosa fotsid kjole, gikk Natasha Bedingfield (26) inn for \u00e5 sjokkere med vampete kjole med sorte detaljer, sterk sminke og overtupert lugg. Antagelig er det ikke Natasha selv som har g\u00e5tt amok med tuperingsb\u00f8rste, h\u00e5rf\u00f8ner og spray, men popstjernens stylist var antagelig i det kranglete hum\u00f8ret. Eller var Natasha lei av \u00e5 ikke bli sett?\n\n**POPSTJERNEN** gjorde seg i alle fall bemerket med en lugg som var like h\u00f8y som hele hodet hennes.\n\n*Se Natasha Bedingfields stilforandring i bildegalleriet\\!*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e462e042-c90d-4fd8-9be7-50454d7bb3bd"}
+{"url": "http://docplayer.me/1226249-Heroy-kommune-saksframlegg-saksbehandler-roy-skogsholm-arkiv-150-arkivsaksnr-09-1581.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:41Z", "text": "5 kommunes \u00f8konomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med f\u00f8lgende investeringsrammer: Sum investeringer Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum l\u00e5n Sum tilskudd Sum annet Sum renter Sum avdrag finansiering Bakgrunn: Med utgangspunkt i kommuneloven 44 og 45 legges vedlagt fram forslag til budsjett for 2010 og \u00f8konomiplan for Saksutredning: \u00d8konomiplanen la grunnlaget for en st\u00f8rre omstilling i kommunen. De siste tiltakene i denne omstillingen fullf\u00f8res i Grunnlaget for dette budsjettforslaget er vedtatt \u00f8konomiplan for perioden , kommunestyrets vedtatte rammer for samt Statsbudsjettet for Det er videre gjort korreksjoner opp mot regnskapet hittil for Endelige inntektsrammer er fastlagt gjennom KS s og Regjeringens beregningsmodeller for kommune. Det er videre lagt til grunn KLP s og STP s pensjonsberegninger og budsjettvedtak i de interkommunale ordningene er f\u00f8rste \u00e5ret der en legger til grunn folketallet pr \u00e5ret f\u00f8r som grunnlag for overf\u00f8ringene fra Staten. Dermed har vi et mye sikrere bergningsgrunnlag. Negativt for oss var at vi hadde en sterk nedgang i folketallet f\u00f8rste halv\u00e5r Dette resulterer en reduksjon i overf\u00f8ringene fra Staten p\u00e5 ca. 1,5 mill kr. I tillegg sl\u00e5r statens beregningsmodell negativt ut for kommuner under 3000 innbyggere. Totalt vil det framlagte budsjettforslaget f\u00f8re til en realnedgang i budsjettet p\u00e5 ca. 2 % mens kommunene i snitt f\u00e5r en realvekst p\u00e5 1,9 %. kommune og kommuner av lignende st\u00f8rrelse med befolkningsnedgang f\u00e5r ikke ta del i den positive utviklingen som har funnet sted i kommune Norge de siste \u00e5rene. Ved \u00e5 fullf\u00f8re nedskj\u00e6ringene som ble fastlagt i \u00f8konomiplanen for ; 1,4 stilling i skolen, personalkonsulent og n\u00e6ringssjef fjernes , klarer vi \u00e5 balansere budsjettet for 2010 uten nye nedskj\u00e6ringstiltak i 2010.\n\n\n\n6 Vi har videre innenfor disse rammene klart \u00e5 styrke hjemmetjenesten og sykehjemmet med en stilling hver. Alle signaler/prognoser tyder p\u00e5 at vi m\u00e5 foreta ytterligere styrking av disse enhetene i Skal vi klare dette m\u00e5 vi g\u00e5 i gang med nye innsparingstiltak p\u00e5 andre omr\u00e5der. P\u00e5 kapitalkostnadssiden har vi gjennomf\u00f8rt de tiltakene som er mulig. I 2008 ble alle l\u00e5n forlenget til avdragstid 30 \u00e5r. I \u00e5r har vi bundet renten p\u00e5 alle l\u00e5nene i 3 \u00e5r framover. Alle enheter er sk\u00e5ret ned til smertegrensen. Bemanningen er n\u00e5 s\u00e5 lav at vi sliter med \u00e5 gjennomf\u00f8re lovp\u00e5lagte oppgaver og med \u00e5 yte en forsvarlig tjeneste ovenfor brukerne. Vi har en meget hard gjeldsbelastning med til sammen 12,1 mill kr. i renter og avdrag pr. \u00e5r, eller ca. 6 % av brutto driftsinntekter. V\u00e5r aller st\u00f8rste utfordring er befolkningsnedgangen. Denne klarer vi ikke \u00e5 spare oss ut av. Vi m\u00e5 derfor sette inn sterke tiltak for \u00e5 motvirke dette. Vi har utarbeidet et prosjekt \u00d8kt bosetting der vi har s\u00f8kt fylkesmannen om skj\u00f8nnsmidler. Dette prosjektet betinger en betydelig kommunal egenandel. Dette er lagt inn i budsjett/\u00f8konomiplan. Utbyggingen av Marine N\u00e6ringspark skal i gang tidlig i 2010 og er derfor lagt inn i budsjett/\u00f8konomiplan. Dette krever store l\u00e5neopptak i 2010 og Statstilskudd og refusjoner som utbetales i vil redusere l\u00e5nebel\u00f8pet til prosjektet p\u00e5 ca. 10,5 mill kr. slik som forutsatt ved saksframlegget. Etter at havneavgift er innkrevd vil vi sitte med en netto merkost p\u00e5 ca. kr pr \u00e5r i renter og avdrag. Da er det ikke innf\u00f8rt inntekter fra tomteleie. Det er heller ikke kalkulert inn inntekter som f\u00f8lge av flere arbeidsplasser/flere innbyggere. Renter av midlertidige l\u00e5n for forskuttering av statstilskudd og refusjoner belastes prosjektet og er ikke innarbeidet i \u00f8konomiplanen. Eiendomsskattesatsen er satt til 6 promille slik som forutsatt i \u00f8konomiplanen for Det er forutsatt en l\u00f8nnsstigning p\u00e5 3,5 % og v\u00e5re avgifter/gebyrer justeres med 3,1 % som forutsatt i Statsbudsjettet. For tredje \u00e5r p\u00e5 rad justeres ikke prisen p\u00e5 innkj\u00f8pte/varer og tjenester. Dette betinger en innsparing p\u00e5 3,1 %. Vurdering: Ved utarbeidelsen av budsjettet er det lagt inn meget eksakte beregninger av alle kjente inntekter og utgifter. Det er derfor ingen reserver i noen av budsjettpostene. V\u00e5rt framlegg er helt i tr\u00e5d med kommunelovens 44 og 50 s krav om realistisk budsjettering som svarer til de utgifter og inntekter som virkelig kan regnes med. Vi legger fram et budsjett som er meget stramt men som det skal v\u00e6re mulig \u00e5 leve med med en streng styring. Vedlegg: Budsjett \u00d8konomiplan\n\n\n\n7\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe35dd4-e2ef-4f18-b52e-871f0cd913a7"}
+{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/rhone-alpes/sandrans/municipal-etang-cocagne/campingplass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:50Z", "text": "# Vurderinger Campingplass Municipal Etang Cocagne\n\nEr du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Campingplass Municipal Etang Cocagne? Se p\u00e5 vurderingene av Campingplass Municipal Etang Cocagne i Sandrans som er lagt inn av bes\u00f8kende. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Rhone-Alpes. Sammenlign Campingplass Municipal Etang Cocagne med andre ferieopphold i Sandrans. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed8a6fbb-223a-452b-9f5b-5e106541b43d"}
+{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2011/08/barnerom-ryddingvasking-og-litt.html?showComment=1314642328894", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:22Z", "text": " \n\n## mandag 29. august 2011\n\n### Barnerom; rydding,vasking og litt omm\u00f8blering...\n\n\n\n\u00a0Rommet til storebror har i lengre tid sett ut som en virvelvind har sl\u00e5tt seg l\u00f8s der inne. I dag ble det endelig ryddet der, leker ble plukket opp og plassert p\u00e5 naborommet. Det ble t\u00f8rket st\u00f8v og vasket gulv- og det var p\u00e5 tide for \u00e5 si det forsiktig. S\u00e5 ble lekebordet satt under vinduet og skrivebordet satt mot veggen. Siden sist har vi f\u00e5tt opp lampe i taket her. Det mangler gulvlister, og jeg er ikke helt sikker p\u00e5 hva vi skal gj\u00f8re med gulvet. Enten blir det malt, eller s\u00e5 kommer vi til \u00e5 skifte det ut- da det er ganske slitt. Forel\u00f8pig har vi ikke hengt opp ting p\u00e5 veggene, men i dag teipet jeg opp noen fine bokstavplakater som vi fikk i innflyttingsgave fra denne skj\u00f8nne jenten, og over senga hang jeg noen sm\u00e5 dyreplansjer jeg hadde fra f\u00f8r. S\u00e5 kommer det vel bilder og annet opp etterhvert.  \n\n\n\n\n\n\nralfefarfars paradis  kl. \n\nmandag, august 29, 2011           \n\n#### 20 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Hjertedamas blogg29. august 2011 kl. 19:06\n    \n    Det ser n\u00e5 vakkert ut da\\!\\!\\! klemz Grethe\n    \n2.  \n    \n    The Noisy Plume29. august 2011 kl. 19:16\n    \n    Incredible wall paper\\!\n    \n3.  \n    \n    KROnPRINSESSENE29. august 2011 kl. 19:50\n    \n    F\u00e5r s\u00e5 god f\u00f8lelse inni meg av \u00e5 se p\u00e5 dette rommet...  \n    Virker s\u00e5 behagelig og godt ut \u00e5 v\u00e6re der\\!  \n    Liker alt ;)  \n    Klem May Helen\n    \n4.  \n    \n    Randi29. august 2011 kl. 20:05\n    \n    Herlige barneromsbilder\\!\\! S\u00e5 fine bokstavplakater, og dyrebilder\\!\\! Garantert et godt rom \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 :)\n    \n5.  \n    \n    Ingvild29. august 2011 kl. 20:19\n    \n    Storebror har bare det kuleste gutterommet. Knusefin tapet.  \n    Ha en fin kveld,  \n    klem,I\n    \n6.  \n    \n    Anita fra hjerterommet29. august 2011 kl. 20:20\n    \n    Nydelig\\!\\! Vakre detaljer\\!\\!\n    \n7.  \n    \n    Igi29. august 2011 kl. 20:21\n    \n    S\u00e5 flott\\! Nydelig tapet og mange, mange fine detaljer\\!  \n    Klem\n    \n8.  \n    \n    Martes atelie\\`29. august 2011 kl. 20:25\n    \n    Nydelige bilder. Takk for fin kommentar om min dreiing. Men jeg skal si deg at jeg jobber veldig for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 ting i senter....hi hi...blir muskler av s\u00e5nt;)  \n    Ha en fin kveld videre.  \n    Klem\n    \n9.  \n    \n    Hulda29. august 2011 kl. 20:44\n    \n    Ordentlig trivelig p\u00e5 barnerommet. S\u00e5 fine m\u00f8bler og koselige leker. :) Grattis med stilige stoler til stua\\!\n    \n10. \n    \n    MineBlom29. august 2011 kl. 20:52\n    \n    S\u00e5 fint rom han n\u00e5 har f\u00e5tt... Fiiiint\\!  \n    T\u00f8fft skap og, det likte jeg ;O)  \n    KlemB\n    \n11. \n    \n    cathrine29. august 2011 kl. 21:31\n    \n    Et kjempeflott rom\\! Heldiggrisen :)\n    \n12. \n    \n    ReVinyl29. august 2011 kl. 21:44\n    \n    S\u00e5 nydelig nostalgisk barnerom med fullt av sjel...heldige storebror\\!\n    \n13. \n    \n    Hanne Mette29. august 2011 kl. 21:58\n    \n    Rett og slett et helt nydelig gutterom. Annerledes, inspirerende og kjempefint\\!  \n    Heldig liten gutt.  \n    Klem\n    \n14. \n    \n    Li/Sm\u00e5tingene29. august 2011 kl. 22:05\n    \n    For et stilig barnerom\\! Digger det fantastiske teppet, den kule tapeten - alt, egentlig\\! :-)\n    \n15. \n    \n    Balke g\u00e5rd29. august 2011 kl. 23:58\n    \n    Hei og gratulerer med flott rom til storebror, stilig tapet\\!\\!  \n      \n    Leste endel p\u00e5 bloggen din n\u00e5, s\u00e5 ufattelig trist med lillebror, kjente t\u00e5rene str\u00f8mme da jeg leste om l\u00f8vehjerte...Kan bare ane hva du har g\u00e5tt -g\u00e5r gjennom..Har nummer 4 p\u00e5 3 m\u00e5neder i armene og skj\u00f8nner at livet er skj\u00f8rt...Sender deg en ekstra varm klem og styrke....Klem, Marianne\n    \n16. \n    \n    vibeke30. august 2011 kl. 20:49\n    \n    \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5,  \n    jeg vil bli barn igjen  \n    og bo og leke der sammen med storebror : )  \n      \n    mange gode  \n    klemmer\n    \n17. \n    \n    MineBlom31. august 2011 kl. 19:43\n    \n    Dette br\u00f8det jeg har laget n\u00e5, er utrolig godt. Men du beh\u00f8ver ikke \u00e5 kj\u00f8pe deg en ny jerngryte.. Nei ta en ildfast form med lokk..det fungerer bra. Selv har jeg en Tuperware bl\u00e5 bolle i plast som t\u00e5ler h\u00f8y varme.. Den er super. Kjeramikk topp er det beste ;))  \n      \n    Har hatt tre barn inne til fotografering i dag. Viser deg snart p\u00e5 bloggen hvordan det ble...  \n    N\u00e5 er jeg sliten og klar for seng ;O/)  \n    Hade fint  \n    B\n    \n18. \n    \n    Lillelaila3. september 2011 kl. 21:47\n    \n    S\u00e5 flott rom storebror har f\u00e5tt\\!  \n    Tenker han liker seg veldig godt her jeg\\! Flotte bilder\\!\\!  \n    klem fra Laila\n    \n19. \n    \n    Linus25. september 2011 kl. 21:57\n    \n    Hei. Fin blogg\\! Jeg lurer p\u00e5 hvor det fine hestetapetet er fra.\n    \n20. \n    \n    Anonym31. mars 2013 kl. 21:39\n    \n    What a sweet room\\!\\! Where did you find that amazing wallpaper?  \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94537c74-8b60-4830-83be-fa733e75c09e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Hjertelig-velkommen-i-valgkampen-340131b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:44Z", "text": "# \\- Hjertelig velkommen i valgkampen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:50\n\nPublisert: 19.aug.2007 19:28\n\n  - \n    \n     - Per er hjertelig velkommen. Vi har ikke noe A- eller B-medlemsskap, sier leder Michael Tetzschner i Oslo H\u00f8yre.  FOTO: ROLF \u00d8HMAN \n\nLedelsen i Oslo H\u00f8yre \u00f8nsker Per Ditlev-Simonsen velkommen til \u00e5 drive valgkamp, stikk i strid med r\u00e5det fra partileder Erna Solberg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nL\u00f8rdag ba partileder Erna Solberg Oslo-ordf\u00f8reren trekke seg fra valgkampen, men Ditlev-Simonsen avslo. Mens H\u00f8yres nye ordf\u00f8rerkandidat Fabian Stang har sagt seg enig i Solbergs uttalelser, har andre i Oslo-partiet valgt \u00e5 st\u00f8tte Ditlev-Simonsen.\n\n\u2013 Han er medlem i oslopartiet og vi \u00f8nsker at alle v\u00e5re medlemmer deltar i valgkampen. Per er hjertelig velkommen. Vi har ikke noe A\u2014 eller B-medlemsskap som begrenser ytringsfrihet eller muligheten til \u00e5 drive vanlige medlemsaktiviteter, sier leder Michael Tetzschner i Oslo H\u00f8yre til NRK.\n\nByr\u00e5dsleder Erling Lae er enig:\n\n\u2013 Det er jo ikke slik at vi opererer med spedalske i dette landet. Flokken samles for \u00e5 ta den ene og noen politikere, som Jan B\u00f8hler og andre, l\u00f8per foran for \u00e5 f\u00e5 det st\u00f8rste glefset, sier han til NRK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4875f94-bb4d-4d8e-bb69-0d634daa3364"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2152544/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:44Z", "text": " 6  \u00a9 Siemens, 2004 12,302,337,422,54 12,30 5,93 1,06 1,27 8,27,Page 6 Infrastruktur Siemens /Rohde & Schwarz videreutvikler infrastrukturen i f\u00f8lge ETSI- standarden inkl. release 2 samt krav fra markedet og fra brukerne. Utvikler infrastrukturen fra det helt enkle, modul\u00e6re og mobile til det store faste landsdekkende nettet. Enhetene blir mindre. ( h\u00f8y mobilitet ) Installasjonkost g\u00e5r ned. Effektforbruket blir lavt med den nye teknologien. Lavere pris for str\u00f8mtilf\u00f8rselskomponenter og totalt energiforbruk i nettet.  Installasjonkost g\u00e5r ned. Effektforbruket blir lavt med den nye teknologien. Lavere pris for str\u00f8mtilf\u00f8rselskomponenter og totalt energiforbruk i nettet..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e935f10-f49e-4d71-a66a-6bb5a0f7e09a"}
+{"url": "https://prezi.com/4dyyjpcq4uem/lillehammer-13nov/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:19Z", "text": "\"En pilot p\u00e5 en skole som har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke motivasjon og mestring for matematikkfaget p\u00e5 ungdomstrinnet\"  \n  \nProsjektet skal:  \nPilotere og utrede en teknologil\u00f8sning, et undervisningsopplegg og en administrasjon  \nGi departementet anbefalinger om et eventuelt permanent, nasjonalt tilbud  \n  \nHva er prosjektet?  \nTeknologi brukes for \u00e5:  \novervinne avstander  \ngi elever tilgang til undervisning, l\u00e6rere og andre elever  \n  \nLikt tilbud uavhengig av geografi  \nElever som har:  \nLav mestring i matematikk  \nH\u00f8y grad av mestring i matematikk  \n  \n  \nTo ulike tilbud:  \nEkstra st\u00f8tte i undervisningen p\u00e5 ungdomsskolen  \nMulighet for \u00e5 ta Matematikk 1T p\u00e5 videreg\u00e5ende  \n  \nDVM retter seg mot to m\u00e5lgrupper:  \nElever med behov for st\u00f8rre utfordringer: DVM-1T (Ca 350 elever).  \nMatematikk 1T (videreg\u00e5ende)  \nKlasse med ca 25 elever  \nVirtuelt klasserom  \nTilgang til ca. 100 e-leksjoner.  \nSosial samhandlingsarena  \nMentorer og nettl\u00e6rere  \n  \nMer tid til veiledning  \n  \n\"Elevene l\u00e6rer faget,  \nikke l\u00e6reren som l\u00e6rer eleven faget\"  \n  \nFordeler  \nDVM-OPPLAND  \n  \n**@BjornVadet**  \nTakk for oppmerksomheten\\!  \n@bjorn.vadet  \nfirstname.lastname@example.org  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e6431bd-731e-4c28-9119-30e169bd0cd8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Bondevik-tror-pa-ren-Hoyre-regjering-109732b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:05Z", "text": "# Bondevik tror p\u00e5 ren H\u00f8yre-regjering\n\n\u00d8ystein Kl\u00f8vstad Langberg Europa-korrespondent\n\nOppdatert: 09.sep.2013 23:55\n\nPublisert: 09.sep.2013 23:23\n\n  - \n    \n     Kjell Magne Bondevik sier nedgangen er snudd for KrF og partileder Knut Arild Hareide.  FOTO: Andersen, Aleksander \n\nTidligere statsminister Kjell Magne Bondevik tror en ren H\u00f8yre-regjering er sannsynlig.\n\nKrF-nestor Bondevik, som ledet KrF til rekordh\u00f8ye 13,7 prosent i 1997, ville ikke juble altfor h\u00f8yt over KrF-resultatet. P\u00e5 de siste prognosene ligger KrF an til \u00e5 gj\u00f8re et valg som er litt bedre enn i 2009.\n\n**\u2014 Jeg tror og h\u00e5per at det er begynnelsen p\u00e5 en ny oppgang for partiet, sier Bondevik.**\n\nF\u00e5 i norsk politikk har lengre erfaring fra sonderinger og forhandlinger om ikke-sosialistiske regjeringer. Bondevik tror ikke p\u00e5 noen flertallsregjering, men ser flere muligheter:\n\n\u2014 Man kan tenke seg en topartiregjering mellom H\u00f8yre og Frp. Men det tror jeg ikke noe s\u00e6rlig p\u00e5 n\u00e5r de ikke har f\u00e5tt flertall. S\u00e5 har vi muligheten for en H\u00f8yre-Venstre-KrF-regjering. Det er KrFs alternativ, men da kan FrP bli vanskelige \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 kan man tenke seg en ren H\u00f8yre-regjering som forhandler begge veier.\n\n**- Er det et mer sannsynlig alternativ?**\n\nF\u00f8lg kveldens valgthriller her\n\n\u2014 Jeg tror kanskje det. Det er absolutt en mulighet, sier Bondevik. **- Hva gj\u00f8r Senterpartiet ?**\n\n\u2014 Senterpartiet er alltid maktorientert, sier Bondevik.\n\nHan ble sittende og se p\u00e5prognoserder Frp l\u00e5 an til \u00e5 bli akkurat jevnstort med den gamle sentrumsblokken fraBondeviks f\u00f8rste regjering,KrF, Sp og Venstre.\n\n## \\- En lettelse\n\nJubelen sto i taket p\u00e5 KrFs valgvake da de f\u00f8rste prognosene ble lagt frem klokken 21.\n\n\u2014 Dette var en lettelse. Vi har hatt en nedadg\u00e5ende trend i mange \u00e5r. Den har vi klart \u00e5 stoppe, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.\n\nP\u00e5 prognosene ser det ut til at H\u00f8yre og FrP trenger b\u00e5de Venstre og KrF for \u00e5 f\u00e5 flertall.\n\n\u2014 Vi ser ut til \u00e5 havne i en vippeposisjon sammen med Venstre. Det er viktig med tanke p\u00e5 hvilket gjennomslag vi f\u00e5r, sier Eriksen.\n\n## \\- N\u00f8kkelrolle til sentrum\n\nAldri har Norge v\u00e6rt bl\u00e5ere\n\nKrF-leder Knut Arild Hareide ble tatt imot til trampeklapp da han ankom valgvaken p\u00e5 Posthallen ved halv-ti-tiden.\u2014 Vi har hatt \u00e5tte \u00e5r som har presset politikken langt til venstre. S\u00e5 l\u00e5 det lenge an til at vi kunne f\u00e5 et bl\u00e5bl\u00e5tt flertall som ville dra politikken langt mot h\u00f8yre. Men det norske folk har v\u00e6rt langt klokere. De har gitt sentrum en n\u00f8kkelrolle i dette valget, sa Hareide til valgvakefolket.\n\n## Svakest siden krigen\n\nKrF har svevd atskillig h\u00f8yere f\u00f8r \u2013 helt opp til 13,7 prosent i Kjell Magne Bondeviks jubelvalg i 1997. Men n\u00e5 har Hareide i to \u00e5r ledet et parti som har vent seg til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med lite.\n\nValget for fire \u00e5r siden ga 5,5 prosent og 10 plasser p\u00e5 Stortinget, det svakeste KrF-resultatet siden krigen. Ved inngangen til valgkampen var KrF ett av de fire sm\u00e5partiene som ble sp\u00e5dd en nervepirrende kamp mot sperregrensen for utjevningsmandater.\n\n\u2014 S\u00e5 n\u00e5 venter lange og slitsomme forhandlingsrunder p\u00e5 et hotell i Holmenkoll\u00e5sen?\n\n\u2014 He-he. Fullt s\u00e5 langt har jeg ikke rukket \u00e5 tenke enn\u00e5, sa Hareide.\n\n## Trenger bare ett sentrumsparti\n\nP\u00e5 de siste prognosene trenger H\u00f8yre og Frp kun \u00e5 ha med segett av sentrumspartiene for \u00e5 f\u00e5 flertall. Hans Olav Syversen, KrFsparlamentariske leder, sier sentrumspartiene uansett vil st\u00e5 sammen.\n\n\u2014 Selv om ikke begge partiene er p\u00e5 vippen, er det nok s\u00e5nnat sentrum er opptatt av \u00e5 holde sammen. Vi lar oss ikke spille ut mothverandre, sier Syversen.\n\n**- Bondevik tror en ren H\u00f8yre-regjering er sannsynlig ettervalget. Hva tror du?**\n\n\u2014 N\u00e5 skal vi la de samtalene som vi vet kommer, g\u00e5sin gang. Vi har ogs\u00e5 en organisasjon som skal si sitt. Det vil skje i l\u00f8pet avuken, sier Syversen.\n\n**- Hva m\u00e5 KrF f\u00e5 gjennom for \u00e5 kunne sitte i regjering med FrP.**\n\n\\-Jeg vil ikke g\u00e5 inn i slike spekulasjoner her. Det er detsamlede politiske resultatet som er viktig for oss.\n\n**- Hva er m\u00e5let med samtalene?**\n\n\u2014 Det er \u00e5 avklare hvordan alle de fire partiene tenker og \u00e5 f\u00e5et bilde av hvor landet ligger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "928653f5-cdce-49e3-bd2e-6cc4ae765b48"}
+{"url": "http://ballerinastina.blogspot.com/2009/03/blomsterpynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:27Z", "text": "### Blomsterpynt\n\n\n\n  \n\n\n\n\nEn sommerfugl, en flamingo og en liten fugl - litt pynt p\u00e5 blomstene gj\u00f8r seg. Kan se ut som jeg liker rosa\\!\n\n kl. 23:58        \n\n Etiketter: Blomster \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nElise sa...\n\nDet er offisielt, du har en fabulous smak\\!\n\n\n\nStina Ballerina sa...\n\nHe, he, takk ;)\n\n 15. mars 2009 kl. 17:23    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "351e1ced-e773-4cb9-ab20-a4ff5ebd8785"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/regjeringens-maritime-strategi-gir-marintek-25-millioner-kroner-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:58Z", "text": "Publisert 4. oktober 2007\n\nOnsdag 3. oktober la N\u00e6rings- og handelsminister Dag Terje Andersen fram regjeringens maritime strategi. Strategien inneholder regjeringens plan for \u00e5 st\u00f8tte opp under videre vekst og utvikling av de norske maritime n\u00e6ringene.\n\nBlant tiltakene ligger en gledelig nyhet for SINTEFs datterselskap\u00a0MARINTEK, som f\u00e5r 25 millioner kroner til oppgradering av forskningsinfrastruktur.  \n\u00a0  \n\\- Jeg er glad for at forskningsinfrastrukturen kommer p\u00e5 kartet hos regjeringen og politikerne. Disse pengene representerer en god start. Og framover skal vi jobbe mye sammen, b\u00e5de politikere, n\u00e6ringsakt\u00f8rer og kunnskapsmilj\u00f8ene, for \u00e5 ta noen store l\u00f8ft p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Oddvar Aam, administrerende direkt\u00f8r p\u00e5 MARINTEK.  \n\u00a0  \nDen maritime strategien underbygges ved en bevilgning p\u00e5 252 millioner kroner til forsknings-, innovasjons- og kompetansetiltak i den maritime sektor. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 100 millioner kroner fra 2007.  \n\u00a0  \nN\u00e6rings- og handelsminister Dag Terje Andersen kommenterte p\u00e5 pressekonferansen om den maritime strategien at bevilgningene vil bli reflektert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, som blir offentlig fredag 5. oktober kl. 10.00.\u00a0\n\n  \n\n  - Les pressemeldingen fra N\u00e6rings- og handelsdepartementet: \u2013 Norsk maritim n\u00e6ring skal v\u00e6re verdens mest milj\u00f8vennlige\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c699e873-c2f9-404f-b67e-97c145201548"}
+{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-asia/flybilletter-til-bangkok.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:32Z", "text": "##  S\u00f8ke etter flyvninger til Bangkok\n\nP\u00e5 Air France nettstedet kan du se prisene p\u00e5 flybillettene og rutetidene til Bangkok. Flyselskapet har for tiden en rekke forskjellige tilbud. Det er enkelt og raskt \u00e5 bestille billetter online.\n\nFlybilletter til Bangkok\n\n##  Flybillett + hotell\n\nN\u00e5r du har bestilt flybilletten til Bangkok kan du s\u00f8ke etter hoteller i denne byen eller i n\u00e6rheten.\n\n##  Forbered reisen til Bangkok\n\nFor \u00e5 f\u00e5 det meste ut av oppholdet, er det en fordel \u00e5 samle s\u00e5 mye informasjon som mulig om Bangkok f\u00f8r avreise. Men det har du kanskje allerede gjort? Reiseguiden gir deg informasjon om alle byene Air France flyr til.\n\n##  Flyavganger fra store norske byer\n\nOslo (OSL), Oslo (TRF), Bergen (BGO), Stavanger (SVG), Trondheim (TRD), Kristiansand (KRS).\n\n## \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3830f1d-00bb-4c56-9166-89e7dde67dd6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nepals_geografi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:04Z", "text": "# Nepals geografi\n\n\nNepal grenser mot Kina i nord og India i s\u00f8r.\n\n\n\nNepal strekker seg fra Ganges-deltaet 70 moh., opp gjennom \u00e5sene mot Himalaya og ender i verdens h\u00f8yeste fjell, Mount Everest (8\u00a0848 moh.)\n\n**Nepals geografi**. Nepal er et lite land i S\u00f8r\u00f8st-Asia, inneklemt mellom kjempestatene Kina og India.\n\n## Navnet Nepal\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOffisielt hevdes det at navnet p\u00e5 en poetisk m\u00e5te uttrykker den fysiske beliggenheten: Det er avleda av sanskrit nipa, ved foten av, og alaya, gudenes bolig. Men det blir ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5tt at navnet stammer fra den nasjonaliteten som historisk har dominert Kathmandu-dalen: Newar-folket.\n\n### Nepals n\u00e5v\u00e6rende grenser og st\u00f8rrelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepals grenser danner en litt b\u00f8yd rektangel. Den \u00f8stlige delen av landet ligger s\u00f8r for den vestlige, og p\u00e5 vei fra \u00f8st til vest buer nord- og s\u00f8rgrensa seg litt ekstra mot nord.\n\nDet s\u00f8r\u00f8stligste hj\u00f8rnet ligger s\u00e5 vidt \u00f8st for 88\u00b0 \u00f8st, og litt nord for 26\u00b0 nord. Det nord\u00f8stlige hj\u00f8rnet ligger ogs\u00e5 n\u00e6r 88\u00b0 \u00f8st og s\u00e5 vidt s\u00f8r for 28\u00b0 nord. Det nordvestlige hj\u00f8rnet ligger n\u00e6r 81\u00b0 \u00f8st og litt nord for 30\u00b0 nord. Det s\u00f8rvestlige hj\u00f8rnet ligger s\u00e5 vidt \u00f8st for 80\u00b0 \u00f8st og litt s\u00f8r for 29\u00b0 nord. Nordligste punkt er 30\u00ba27' nord , s\u00f8rligste 26\u00ba22' nord. \u00d8stligste punkt er 88\u00ba12' \u00f8st, vestligste 80\u00ba4' \u00f8st.\n\nLengden p\u00e5 Nepals grense er 2926 km. Grensa mot Kina er 1236 km lang, mot India 1690 km. Avstanden fra s\u00f8rgrensa til nordgrensa er p\u00e5 det korteste 145 km og p\u00e5 det lengste 241 km. Fra \u00f8st til vest er landet over 850 km. Flateinnholdet er 147 181 km\u00b2, om lag s\u00e5 stort som Norges fire nordligste fylker Nord-Tr\u00f8ndelag, Nordland, Troms og Finnmark til sammen. Et vanlig anslag arealet dekka av sj\u00f8er er 4000 km\u00b2.\n\nHele nordgrensa og den \u00f8verste delen av vestgrensa g\u00e5r mot Kinas autonome region Tibet. De andre tre sidene i firkanten grenser mot India. \u00d8vre halvdel av \u00f8stgrensa g\u00e5r mot den tidligere sj\u00f8lstendige staten Sikkim som n\u00e5 er en delstat i India. Nedre halvdel av \u00f8stgrensa g\u00e5r mot delstaten Vest-Bengal. Den \u00f8stligste halvdelen av s\u00f8rgrensa g\u00e5r mot delstaten Bihar, den vestligste mot Indias folkerikeste stat Uttar Pradesh, der Mahkali-elva (se lengre ned om Nepals elvesystem) danner grensa. Den nedre delen av vestgrensa g\u00e5r mot Himalaya-delstaten Uttarakhand.\n\nSelv om Nepal ikke har grenser mot andre stater enn India og Kina, er avstanden til Bangladesh kort over den tynne tarmen av land i Vest-Bengal og Bihar som er kjent som *h\u00f8nsenakken* (engelsk: *the Chicken Neck*). P\u00e5 det smaleste er denne landstripa 21 km brei. Bhutan er en litt fjernere nabo, men fortsatt bare 88 km vekk i luftlinje. I tidligere \u00e5rhundrer har Nepal og Bhutan hatt felles grenser. En stor del av Bhutans befolkning er etniske nepalere, og forf\u00f8lgelsen av dem har f\u00f8rt til at det fins mange flyktninger fra Bhutan i Nepal.\n\nNordgrensa mot Tibet og Kina g\u00e5r langs de h\u00f8yeste toppene i Himalaya, som former en naturlig barriere mellom statene Nepal og Kina. Disse omr\u00e5dene er \u00f8de og de fleste steder vanskelige \u00e5 krysse. S\u00f8rgrensa mot India g\u00e5r gjennom det flate Tarai. I dag er denne grensa enkel \u00e5 krysse, tett befolka og n\u00e6rmest \u00e5pen. Men i tidligere tider var det mektige jungler med ville dyr her. Ei alvorlig form for malaria gjorde Tarai til et distrikt der andre enn den gamle lokalbefolkninga (som har medf\u00f8dt immunitet) ikke kunne bosette seg, helt opp til rundt 1950.\n\nUtviklinga av den moderne nepalske staten hadde derfor fordelen av naturlige barrierer i nord og s\u00f8r.\n\n### Nepals historiske utstrekning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepal var egentlig navnet til Khatmandu-dalen, som ligger \u00f8st i landet. Forskjellige st\u00f8rre riker har over flere tusen \u00e5r vokst ut fra dalen, for seinere \u00e5 bryte sammen, ofte i et lappeteppe av sm\u00e5stater.\n\nNoen av de seinere st\u00f8rre rikene har hatt ei geografisk utstrekning som mer eller mindre overlapper den moderne staten Nepal. Dette gjelder blant annet rikene som Malla-kongene skapte p\u00e5 1200-tallet og igjen p\u00e5 1400-tallet. Dels har de ogs\u00e5 strakt seg betydelig lengre mot \u00f8st (inn i det n\u00e5v\u00e6rende Sikkim, s\u00f8rover ned i Gangesdeltaet, mot vest (blant annet i det som n\u00e5 er Indias delstat Uttaranchal), og inn i Tibet i nord.\n\nKasa-folket i det vestlige Nepal (et indo-iransk folkeslag som hadde med seg det som seinere blei til det moderne spr\u00e5ket nepali da de vandra inn fra nordvest) danna ogs\u00e5 i middelalderen et st\u00f8rre rike som p\u00e5 sitt maksimum herska over 142 000 km\u00b2, et omr\u00e5de om lag s\u00e5 stort som det moderne Nepal. Dets utgangspunkt var i dalen rundt Karnali-elva langt vest i dagens Nepal, med hovedsete i det moderne Jumla-distriktet. Staten inkluderte mye av det s\u00f8r\u00f8stlige Tibet og Kumaon, som n\u00e5 er i Uttaranchal. Dette riket oppl\u00f8ste seg i sm\u00e5stater rundt begynnelsen p\u00e5 1400-tallet.\n\nDen moderne staten Nepal vokste til sin n\u00e5v\u00e6rende utstrekning over knappe 50 \u00e5r fra 1768 til 1816, da sm\u00e5staten Gorkha om lag 10 norske mil vest for Kathmandu, begynte \u00e5 ekspandere. (B\u00e5de landet og nasjonalspr\u00e5ket blei kalt Gorkha og gorkhali helt fram til 1930-tallet.) Starten var at Gorkhas konge Prithvi Narayan Shah erobra Khatmandu-dalen, som til da hadde v\u00e6rt delt mellom sm\u00e5stater som stamma fra Malla-dynastiets forfall. Etter dette erobra han ei lang rekke sm\u00e5riker vest for Kathmandu. Under Prithvi n\u00e5dde Nepal (med det offisielle navnet Gorkha) ei utstrekning p\u00e5 om lag 1/3 av det landet har i dag. Rikets \u00f8stgrense n\u00e5dde elvene Mechi og Kankai, dets vestgrense n\u00e5dde elva Marsyandi. Etter Prithvis d\u00f8d fortsatte Shah-dynastiet med en aggressiv og ekspansjonistisk politikk. Nepal (Gorkha) vokste sterkt, og n\u00e5dde p\u00e5 sitt nye maksimum ei utstrekning p\u00e5 over 200 000 km\u00b2, noe over 80% av Fastlands-Norge i dag. Men denne politikken f\u00f8rte ogs\u00e5 til kriger mot Kina og det Engelske \u00d8stindiske Kompani, som landet tapte.\n\nF\u00f8r 1816 n\u00e5dde Nepals \u00f8stgrense til elva Satlaj i det n\u00e5v\u00e6rende India. St\u00f8rstedelen av det n\u00e5v\u00e6rende Uttaranchal l\u00e5 under Nepal. I vest n\u00e5dde grensa til elva Tista i Bengal, byen Darjeeling l\u00e5 i Nepal og en del av Sikkim l\u00e5 ogs\u00e5 under Nepal. Etter at Nepal tapte krigen mot det \u00d8stindiske Kompaniet i 1815 blei landet tvunget til \u00e5 gi fra seg territoriene \u00f8st og vest for sine n\u00e5v\u00e6rende grenser, og et stort omr\u00e5de i det \u00f8stlige Tarai. Dette siste omr\u00e5det fikk Nepal tilbake som takk for hjelpa da statsminister Jang Bahadur Kunwar Rana sendte soldater som hjalp England med \u00e5 sl\u00e5 ned det store indiske oppr\u00f8ret i 1857. Fra da av har Nepals grenser v\u00e6rt uforandra.\n\n## Fysisk geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepal ligger i skr\u00e5ninga som begynner i Ganges-deltaet (laveste punkt, Kechana Kalan i Jhapa-distriktet er 70 moh.), fortsetter opp gjennom \u00e5sene mot Himalaya, og ender i verdens h\u00f8yeste fjell, p\u00e5 nepali Sagarmatha (Mount Everest, Chomolungma, Feng) (8\u00a0848 moh.), som landet deler med Kina.\n\n### Geologisk forhistorie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDette landskapet blei til ved at den \u00f8ya som n\u00e5 er *det indiske subkontinent* kom drivende s\u00f8rfra og st\u00f8tte sammen med Asia. Sammenst\u00f8tet danna fjellkjedene langs s\u00f8rgrensa til Tibet, som fortsatt er vannskillet mellom elvesystemene til Ganges og Tsangpu (Brahmaputra). Nye bevegelser for mellom 20 og 16 millioner \u00e5r sida skapte den s\u00f8rlige delen av Himalaya-fjellene, og s\u00f8r for dem de s\u00e5kalte *\u00e5sene imellom* (engelsk *The Middle Hills*). Dette er et kaotisk omr\u00e5de med \u00e5ser og dalf\u00f8rer som noen nasjonalister gjerne definerer som Nepals hjerteland.\n\nFor mellom 800 000 og 300 000 \u00e5r sida l\u00f8fta de h\u00f8yeste toppene i Himalaya seg h\u00f8yt over resten av det eldre fjellandskapet. Samtidig danna de to kjedene seg som n\u00e5 ligger langs foten av \u00e5sene fra vest til \u00f8st: Mahbarat-\u00e5sene, og parallelt med dem litt lengre s\u00f8r, langs bredden av Ganges-slettene, Siwalik- eller Chure-kjeden. Disse bevegelsene fortsetter, og ulike deler av Himalaya vokser med en fart fra 5 mm til 1 cm i \u00e5ret.\n\nDe unge fjella i Himalaya er sv\u00e6rt utsatt for \u00e5 bli slitt ned av vann (erosjon). Kildene til Nepals viktigste elver fins her oppe, og elvel\u00f8pene har skapt noen av verdens mest fantastiske elvedaler. Elvene g\u00e5r fra fjellene i nord og s\u00f8rover, til fjellkjedene ved foten av \u00e5sene tvinger dem \u00f8stover. Mellom \u00e5skjedene og i Kathmandu-dalen danna det seg store sj\u00f8er \u2013 den i Kathmandu-dalen t\u00f8rka ut kanskje s\u00e5 seint som for 100 000 \u00e5r sida.\n\nDenne geologiske utviklinga har skapt Nepals tre landskaper:\n\n\n\nGeografiske regioner\n\nLangs mesteparten av s\u00f8rgrensa har Nepal ei stripe land i det flate og varme Ganges-deltaet som blir kalt Tarai (ogs\u00e5 transkribert som *Terai*). Denne stripa, som er over 800 km lang, er bare fra 5 km til n\u00e6rmere 50 km brei fra s\u00f8r til nord. Landet ligger her stort sett fra 100 til 200 moh.\n\nTre dalf\u00f8rer (som engang var sj\u00f8er) mellom Mahabharat- og Siwalik-kjedene har tilsvarende landskap og kalles \"indre Tarai\". Fra \u00f8st til vest er det dalene Siwaliks/Churia, Chitwan og Dang.\n\nTo ulike anslag gir at fra 17% til 23% av Nepals territorium ligger i Tarai.\n\nTarai-slettene er dekka av et flere kilometer tjukt lag med jord og leire, som er f\u00f8rt ned fra Himalaya med elvene. Det er et subtropisk og tropisk, sumpaktig omr\u00e5de med sommertemperaturer p\u00e5 over 30\u00b0c og vintertemperaturer som kan synke ned til 10\u00b0c. I Tarai er det kraftig monsunregn, mest i juli. Navnet Tarai betyr *fuktig* ...\n\nS\u00e5 seint som p\u00e5 1950-tallet dominerte den tette og sv\u00e6rt artsrike jungelen i Tarai, og malaria hindra jordbruket. Men malariamedisin og uthogging av skogen endra landskapets karakter totalt, og f\u00f8rte til masseinnvandring fra \u00e5sene i Nepal og fra nabolandet India. Tarai blei Nepals rikeste jordbruksomr\u00e5de og den delen av landet som utvikla seg raskest \u00f8konomisk. Denne utviklinga truer n\u00e5 restene av urskog i Tarai.\n\nDr\u00f8yt halve Nepals befolkning bor n\u00e5 i disse relativt sm\u00e5 omr\u00e5dene. Kultur og spr\u00e5k er n\u00e6rt knytta til India p\u00e5 den andre sida av grensa. Fellesspr\u00e5ket som brukes mellom folkegruppene i Tarai er for det meste hindi (eller n\u00e6rbeslekta spr\u00e5k/dialekter), og ikke det offisielle nasjonalspr\u00e5ket nepali. Befolkninga i Tarai kalles ogs\u00e5 Madhesi, og Madhesh brukes ogs\u00e5 som et navn p\u00e5 Tarai. Mer om nasjonaliteter i Tarai, se artikkel om Nepals befolkning. Se ogs\u00e5 egen artikkel om Tarai.\n\n\n**Nepals viktigste landskapsform**: \u00c5sene (Pahar eller Pahad, landet i midten p\u00e5 nepali) omfatter ut fra et h\u00f8yt anslag 65% av territoriet, et lavt anslag er 45%. Klimaet her er temperert og sunnere enn i Tarai (i India pleide de engelske koloniherrene \u00e5 r\u00f8mme opp i de nordlige \u00e5sene opp mot Himalaya i den varmeste tida). De lavere \u00e5sene hadde opprinnelig rik l\u00f8vskog. H\u00f8yere er det barskog opp mot tregrensa, som ligger rundt 4000 moh.\n\nDet ville landskapet gjorde det lettere for sm\u00e5 folkegrupper \u00e5 forsvare seg og bevare sin uavhengighet. Dette har f\u00f8rt til at regionen inneholder over 100 ulike spr\u00e5k og etniske grupper. Det viktigste fellesspr\u00e5ket er det offisielle nasjonalspr\u00e5ket nepali, som historisk kommer fra vest (tidligere kjent bl.a. som gorkhali og khas ). Lengre \u00f8stover dominerer folkegrupper som magar, tamang og kirat som snakker tibeto-burmesiske spr\u00e5k.\n\nMange fruktbare dalf\u00f8rer ligger i denne delen av landet. To av de viktigste er Kathmandu-dalen (se nedafor) og Pokhara-dalen, som ligger i Vest-regionen og inneholder landets nest st\u00f8rste by.\n\nDet tempererte \u00e5slandskapet er ikke bare den st\u00f8rste delen av Nepals territorium, men ogs\u00e5 det landskapet som skiller Nepal mest fra b\u00e5de det flate India i s\u00f8r og Tibetplat\u00e5et i nord. Det er for lite dyrkbar jord til den raskt voksende bondebefolkninga, og befolkningsveksten og fattigdommen g\u00e5r ogs\u00e5 hardt ut over de store skogene i \u00e5sene.\n\nOmtrent halve befolkninga bor i denne delen av Nepal. Et fellesnavn for befolkninga i \u00e5sene av mange ulike nasjonaliteter som bl.a. brukes i Tarai er pahade.\n\n\n\nBilde fra Kathmandu, Nepals hovedstad\n\n\n\nT\u00f8rking av h\u00f8y i Kathmandu\n\n**Kathmandudalen**: \u00d8stlig i \u00e5sene, mellom om lag 27\u00b0 og 28\u00b0 nord og 85\u00b0 og 86\u00b0 \u00f8st, ligger Kathmandudalen. Formen likner p\u00e5 noe bortimot en sekskant, den han ogs\u00e5 blitt sammenlikna med et egg. Fra nord til s\u00f8r er den 19 km tvers over, fra \u00f8st til vest 24 km. Gjennomsnittsh\u00f8yden over havet er 1350 m, arealet 600 km\u00b2 (andre kilder sier 360 km\u00b2). Dalen er omgitt av gr\u00f8nne fjell med h\u00f8yde fra 2000 til 2700 meter over havet.\n\nGjennom dalen fra nord til s\u00f8r renner den hellige Baghmatielva, som kommer inn gjennom Bagdwar (tigerporten \u2013 av bag tiger, dwar port) i de nordlige \u00e5sene rundt dalen, passerer gjennom byen Kathmandu, samler alle andre elver i dalen i seg og renner ut gjennom Chovar-slukten i s\u00f8renden av dalen.\n\nKathmandu-dalen med de tre gamle byene Patan, Bhaktapur og Kathmandu, er Nepals historiske, kulturelle og politiske sentrum. De fleste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 danne st\u00f8rre stater i Nepal har hatt utgangspunkt i denne dalen. (Noen mener at Newar-folket har gitt opphav til landsnavnet Nepal.) Dalen var i over 1000 \u00e5r helt dominert av newar-folket, som var dalens herskere helt opp til midten av 1700-tallet og danna utgangspunktet for Malla-dynastiet. I 1768 mista newariene sitt herred\u00f8mme til de nepali-talende hinduene, men dalens urbefolkning har fortsatt ei sv\u00e6rt sterk sosial, \u00f8konomisk og kulturell stilling.\n\nShah-herskerne fra den lille staten Gorkha i \u00e5sene vest for dalen blei fra 1700-tallet skaperne av det moderne Konged\u00f8mmet Nepal ved \u00e5 f\u00f8rst erobre Kathmandu-dalen fra den siste Malla-kongen.\n\nHelt til p\u00e5 1950-tallet m\u00e5tte folk som ville til Kathmandu g\u00e5 til fots over fjellene s\u00f8rfra. Da den f\u00f8rste veien inn blei bygd, var den helt opp til 1970-tallet eneste farbare vei ut av dalen. Dalens fruktbarhet, kombinert med dens utilgjengelighet som har gjort at den lett kunne lukkes ute fra verden og var sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 erobre utafra, har gjort Kathmandu-dalen til Nepals hjerteland. Et alternativt navn p\u00e5 den er ogs\u00e5 Nepal-dalen.\n\nOm lag 1,5 millioner mennesker bor i Kathmandudalen. Folketallet vokser raskt.\n\nMount Everest sett fra Rongbuk\n\nDen nordligste delen av Nepal, *Prabat* p\u00e5 nepali, er lavt ansl\u00e5tt 16%, h\u00f8yt ansl\u00e5tt 35% av territoriet. Denne delen h\u00f8rer til h\u00f8yfjellet i Himalaya. Her ligger \u00e5tte av verdens ti h\u00f8yeste fjell. Her er det semi-arktisk klima, tundra og isbreer. Vintrene er lange og kalde, \u2013 40\u00b0C har v\u00e6rt m\u00e5lt, somrene korte med en snittemperatur som kan ligge p\u00e5 7\u00b0C. Lengst vest langs nordgrensa ligger landet i vindskyggen av de h\u00f8yeste toppene i Himalaya og er sv\u00e6rt t\u00f8rt.\n\nI Nepals del av Himalaya ligger over 250 topper som er mer enn 6000 m h\u00f8ye. Av 31 fjelltopper i Himalaya som er over 7 600 m ligger 22 i Nepal, inklusive 8 av verdens 14 h\u00f8yeste fjell:\n\n| Fjell                      | H\u00f8yde   |\n| -------------------------- | ------- |\n| Sagarmatha (Mount Everest) | 8 850 m |\n| Kanchenjunga               | 8 586 m |\n| Lhotse                     | 8 516 m |\n| Makalu                     | 8 463 m |\n| Cho Oyu                    | 8 201 m |\n| Dhaulagiri                 | 8 167 m |\n| Manaslu                    | 8 163 m |\n| Annapurna                  | 8 091 m |\n\nKart over h\u00f8ye fjelltopper De store, h\u00f8ytliggende delene av Nepal er tynt befolka. Et anslag er 7% av hele befolkninga. Tradisjonelt har mange av innbyggerne v\u00e6rt nomader, og kulturen domineres av tibetansk innflytelse. Himal er et fellesnavn som brukes p\u00e5 befolkninga i denne delen av Nepal.\n\n#### H\u00f8yde og regn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepals klima bestemmes f\u00f8rst og fremst av to faktorer: H\u00f8yde over havet, og regn og vann i elvene.\n\nDen sv\u00e6rt bratte stigninga fra tropene i s\u00f8r og opp til breene p\u00e5 h\u00f8yfjellet i nord, som kan v\u00e6re p\u00e5 mindre enn ti mil, gj\u00f8r at tropisk jordbruk kan drives innafor synsvidde av evig sn\u00f8dekte fjell.\n\nLavlandet i Terai er ekstremt fuktig og har tropisk regntid om sommeren, mens deler av Himalaya-h\u00f8ylandet er sv\u00e6rt t\u00f8rt, s\u00e6rlig i vest. Nedb\u00f8ren veksler med h\u00f8yden og med om omr\u00e5der ligger i regnskyggen av \u00e5ser og fjell.\n\nI \u00e5sene veksler mikroklimaet kraftig fra dal til \u00e5srygg. Sn\u00f8smelting i Himalaya om v\u00e5ren har ogs\u00e5 betydning. H\u00f8ye fjell gir ly mot kald luft fra Himalaya og Nord-Asia om vinteren, og s\u00f8rger for at det indiske subkontinentet f\u00e5r varmere vintre enn det ellers ville hatt.\n\nAt landet er brutt opp av \u00e5ser, daler og elveslukter gj\u00f8r at landskap som kan plasseres i ulike klimasoner ligger innfiltret i hverandre og g\u00e5r over i hverandre.\n\nForskeren Sharad Singh Negi har delt Nepal inn i fem ulike klimasoner:\n\n  - Tropisk og subtropisk sone under 1200 meters h\u00f8yde.\n  - Kj\u00f8lig, temperert sone fra 1200 til 2400 meters h\u00f8yde.\n  - Kald sone fra 2400 til 3600 meter.\n  - Subarktisk sone fra 3600 til 4400 meter.\n  - Arktisk sone over 4400 meter.\n\n#### Nedb\u00f8r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUnder 1200 meter er den naturlige vegetasjonen dominert av tropisk regnskog.\n\nAllment stiger den \u00e5rlige nedb\u00f8rsmengden med h\u00f8yden over havet opp til 3000 meter, deretter synker den jo h\u00f8yere og mer nordlig landet ligger.\n\nTo andre m\u00f8nstre g\u00e5r igjen i nedb\u00f8ren:\n\nSommermonsunen, som varer fra juni til september, kommer fra s\u00f8r og \u00f8st. Slettelandet og de lavere delene av Himalaya mottar s\u00e5 mye som 70\u00a0% av sin \u00e5rlige nedb\u00f8r i l\u00f8pet av sommermonsunen. Den gir mindre \u00e5rlig regn jo lengre mot nord og vest landet ligger. Men det fins ogs\u00e5 lommer som har langt mer regn enn omgivelsene, som for eksempel Pokhara-dalen i sentrale Nepal.\n\n\u00c5ser og fjellrygger har mest regn p\u00e5 s\u00f8r- og \u00f8stsidene, og skaper regnskygge p\u00e5 nord- og vestsidene. De blir t\u00f8rrere jo lengre mot nord og jo h\u00f8yere de ligger, og aller t\u00f8rrest i det indre Himalaya og p\u00e5 Tibet-plat\u00e5et. Det \u00f8stlige Nepal f\u00e5r omtrent 2 500 millimeter regn \u00e5rlig, Kathmandu-omr\u00e5det om lag 1 420 mm, og det vestlige Nepal om lag 1 000 mm.\n\n\u00c5rstidene i lavlandet domineres av monsunsesongene. H\u00f8yt til fjells er det sommer og vinter som i de nordlige delene av Asia. I lavlandet er april og mai sesongen f\u00f8r monsunen setter inn. I Tarai kan det bety temperaturer opp til 40\u00b0 C. Men \u00e5sene og fjella er kj\u00f8lige i denne perioden.\n\nSommermonsunen kommer vanligvis til lavlandet tidlig i juni med tordenv\u00e6r i forkant, og betyr regntid fram til og med september. Men starten p\u00e5 monsunens kan variere med s\u00e5 mye som en m\u00e5ned. For mye regn kan f\u00f8re til alvorlige jordras i \u00e5sene og oversv\u00f8mmelser p\u00e5 slettene, mens for lite regn betyr t\u00f8rke og kanskje sult. Sommermonsunen ebber langsomt ut i oktober. I midten av m\u00e5neden er det vanligvis kj\u00f8lig, klart og t\u00f8rt v\u00e6r, som varer til desember.\n\nEtter dette kommer vintermonsunen, en sterk nord\u00f8stlig luftstr\u00f8m som f\u00f8rer til kortvarige regnskyll i lavlandet og sn\u00f8 i h\u00f8ytliggende distrikter. Sn\u00f8fallene i Himalaya er viktig for smeltevannet om v\u00e5ren og sommeren, som brukes til vanning i jordbruket i de lavere \u00e5sene og dalene. Vinterrregnet er ogs\u00e5 viktig for vintergr\u00f8den av hvete, bygg og mange gr\u00f8nnsaker.\n\n#### Nepals elvesystem\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepals elver renner fra fjellene i nord og har gravd ut dype elvedaler s\u00f8rover til de n\u00e5r det flate Tarai. Derfra renner de \u00f8stover, og ender alle tilslutt i Ganges-elva i det nordlige India.\n\nEttersom Himalaya er et relativt nytt fjellmassiv er erosjonen stor, og veldige mengder sedimenter blir frakta med elvene ned til flatlandet. Der legger de igjen mye fruktbar jord. I regntida om sommeren g\u00e5r de ofte over sine bredder p\u00e5 de flate elveslettene og skifter l\u00f8p.\n\nElvenes store fallh\u00f8yde gir Nepal et enormt hydroelektrisk potensial. India har utnytta det ved p\u00e5 bygge store dammer p\u00e5 elvene Kosi og Narayani i Nepal. Norske interesser har ogs\u00e5 unders\u00f8kt mulighetene for \u00e5 bygge energiverk. Samtidig hindrer de utbygginga av kommunikasjonene i Nepal. De er for det meste ikke seilbare, og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bygge veier i retning \u00f8st-vest. Dette har f\u00f8rt til at nabodistrikter ligger isolert fra hverandre og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 skape en integrert nasjonal \u00f8konomi, og de fleste bosetninger p\u00e5 landsbygda utenom Tarai kan bare n\u00e5s via stier.\n\nFra \u00f8st til vest har Nepal tre store elvesystemer:\n\n  - Elva Kosi, som samler elvene i det \u00f8stlige Nepal. Den er ogs\u00e5 kjent som Sapt Kosi, fordi sju elver renner ut i den\u00a0:\n      - Tamur\n      - Likhu Khola\n      - Dudh\n      - Sun\n      - Indrawati\n      - Tama\n      - Arun\n\nViktigste bielv er Arun, som har sine kilder 150 kilometer inne p\u00e5 den tibetanske h\u00f8ysletta.\n\n  \n\n  - Elva Nayani (som i India heter Gandak) som samler elvene i det sentrale Nepal.\n\nDen har ogs\u00e5 sju bielver:\n\n  -   - Daraudi\n      - Seti\n      - Madi\n      - Kali\n      - Marsyandi\n      - Budhi\n      - Trisuli\n\nKali, som renner mellom fjelltoppene Dhaulagiri og Annapurna (7. og 10 h\u00f8yeste fjell i verden) er den viktigste av disse bielvene.\n\n  - Elva Karnali som dominerer elvesystemet i vest.\n\nSom dens tre viktigste bielver regnes:\n\n  -   - Bheri\n      - Seti\n      - Karnali, som er den viktigste.\n\nMaha Kali (ogs\u00e5 kjent som Kali), grenseelva mot India i vest, og elva Rapti er ogs\u00e5 rekna som bielver til Karnali.\n\n#### Innsj\u00f8er\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Rara Tal** er Nepals st\u00f8rste innsj\u00f8. Sj\u00f8en ligger 2 990 moh i Mugu-distriktet i Nepals lite bes\u00f8kte nordvest. Den skal v\u00e6re 145 m dyp, er omgitt av skog, og kjent for sitt rike fugleliv. Sj\u00f8en er en del av Rara nasjonalpark.\n\n**Pewa Tal** (Pokharasj\u00f8en) som ligger ved den popul\u00e6re turistbyen Pokhara, er landets nest st\u00f8rste sj\u00f8.\n\n**Goisakunda** er en innsj\u00f8 4360 moh. (andre kilder oppgir 4380 moh.), som er hellig for hinduer. Hvert \u00e5r i under Janai Poornima-festivalen i august (da hinduer bytter den hellige tr\u00e5den de b\u00e6rer p\u00e5 brystet) kommer tusener for \u00e5 bade i sj\u00f8en. Den ligger i Lantang nasjonalpark nord for Kathmandu.\n\nHer er alle innsj\u00f8er med en overflate p\u00e5 mer enn 100 hektar:\n\n| navn               | hektar | lengde og bredde       | distrikt | sone     | region      |\n| ------------------ | ------ | ---------------------- | -------- | -------- | ----------- |\n**Nepals st\u00f8rste innsj\u00f8er**\n\nAv disse sj\u00f8ene er Rara Tal og Shey-Phoksundo Tal rekna som fjellsj\u00f8er, Pewa, Begnas og Rupa Tal sj\u00f8er i \u00e5sdistriktene, og Gadhbhijala, Ghodaghodi, Badhaiya og Beesh Hazar Tal lavlandssj\u00f8er.\n\nI tillegg fins tre dammer som dekker over 100 hektar:\n\n| navn        | hektar | lengde og bredde       | distrikt   | sone     | region  |\n| ----------- | ------ | ---------------------- | ---------- | -------- | ------- |\n| Gandaki     | 500    |                        | Syangja    | Gandaki  | Vest    |\n| Kulekhani   | 220    |                        | Makwanpur  | Narayani | Sentral |\n| Jagadishpur | 175    | 27\u00b035' nord 83\u00b005' \u00f8st | Kapilvastu | Lumbini  | Vest    |\n\n**Nepals st\u00f8rste dammer**\n\nHer er et anslag av hvor mye av Nepals territorium som til sammen er dekka av elver, sj\u00f8er og dammer:\n\n|        | hektar  | prosent |\n| ------ | ------- | ------- |\n| Elver  | 395 000 | 98,4    |\n| Sj\u00f8er  | 5 000   | 1,2     |\n| Dammer | 1 500   | 0,4     |\n\n**Territorium dekka av ferskvann**\n\nTil sammenlikning: I Norge er omr\u00e5det som er dekka av sj\u00f8er aleine, 1 700 000 hektar.\n\nDet er ansl\u00e5tt at det fins 118 sorter ferskvannsfisk i Nepal.\n\n## Befolknings- og kulturgeografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepals ville landskap og mangel p\u00e5 veier har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re landet til et fantastisk lappeteppe av kulturer, spr\u00e5k og religioner, se hovedartikkel Nepals befolkning. Noen hovedtrekk:\n\n### Mest og minst befolka\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepal er tettest befolka og mest \u00f8konomisk utvikla i Tarai og i Kathmandudalen. De fleste st\u00f8rre byene ligger i s\u00f8r og \u00f8st.\n\nNepal er fattigst og minst utvikla i \u00e5sene i vest og i h\u00f8yfjellet. \u00c5s-regionen er rikere og h\u00f8yere utvikla i \u00f8st, s\u00e6rlig i Kathmandu-dalen.\n\nOmr\u00e5dene i h\u00f8yfjellet er tynnest befolka. Med et areal st\u00f8rre enn Tarai, har de under 10% av totalbefolkninga.\n\n\n\nKart over noen etniske grupper i Nepal.\n\nKulturelt, spr\u00e5klig og religi\u00f8st henger Tarai-omr\u00e5det n\u00e6rt sammen med de indiske delstatene p\u00e5 den andre sida av grensa. Her fins ogs\u00e5 rester av befolkninger som ikke bruker indoeuropeiske spr\u00e5k, som forskerne tror kan v\u00e6re sv\u00e6rt gamle.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te henger Himalaya-omr\u00e5dene kulturelt, spr\u00e5klig og religi\u00f8st n\u00e6rt sammen med Tibet.\n\nI \u00e5sene har idoeuropeiske dialekter, som har utvikla seg til nasjonalspr\u00e5ket nepali, st\u00e5tt sterkest lengst i vest. I historisk tid har bruken av nepali vandra \u00f8stover, aller mest etter at kong Prithvi Narayan Shah av Gorkha, der herskerklassen snakka nepali, inntok Kathmandu og la grunnlaget for den moderne nepalske staten i 1769.\n\nUlike gamle tibeto-burmesiske spr\u00e5k har dominert \u00e5sene i det sentrale Nepal, Kathmandudalen og \u00e5sene i \u00f8st. I nyere tid har de blitt delvis fortrengt av nepali, men de dominerer fortsatt i den \u00f8stligste delen av landet.\n\n### Religioner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBlant de store religionene dominerer buddhistisk lamaisme i h\u00f8yfjellet, indisk hinduisme i Tarai.\n\nI \u00e5sene var khas-folket (som utvikla spr\u00e5ket nepali) lengst i vest lamaister i middelalderen. Forskjellige former for buddhisme og lokale religioner dominerte blant de tibeto-burmesiske folkeslaga i de sentrale og \u00f8stlige regionene og blant de ikke-indiske minoritetene i Tarai.\n\nHinduismen trengte opp til Kathmandu f\u00f8r \u00e5r 1000, der Newar-folket som dominerte dalen utvikla en s\u00e6regen blandingskultur bygd p\u00e5 hinduisme og buddhisme. Seinere spredde hinduisme seg til overklasssen blant khas-folket i de vestlige \u00e5sene, der den forandra seg og tilpassa seg de lokale forholda. Derfra spredde den seg dit khas-herskere hadde satt seg fast i det sentrale Nepal, bl.a. i den lille fjellstaten Gorkha, og ble statsreligion i Nepal ettersom Gorkha-herskerne befesta sin posisjon som herskere i Nepal p\u00e5 1800-tallet.\n\nDette har f\u00e5tt hinduismen (i en utgave som er sv\u00e6rt lik India) til \u00e5 st\u00e5 sterkest i Tarai, i vest og i noen sentrale deler av \u00e5sene (i en mer spesiell nepalsk utgave), og i Khatmandudalen (delvis som en religion blanda opp med buddhismen). Kastevesen (som er noe ulikt i de ulike variantene av hinduismen) har spredd seg i hinduismens kj\u00f8lvann, men fins ikke eller st\u00e5r svakt der hinduismen ikke har sl\u00e5tt gjennom.\n\nIkke-hinduistiske religioner st\u00e5r sterkest blant minoritetene i Tarai, jo lenger \u00f8st man kommer i \u00e5sene og jo h\u00f8yere til fjells i Himalaya.\n\n### Kathmandudalens s\u00e6regne blandingskultur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKathmandudalen er omr\u00e5det der mange forskjellige kulturer og religioner st\u00f8ter sammen. Historisk var den dominert av newar-folket, som snakker et tibeto-burmesisk spr\u00e5k og var buddhister. De skapte landets eneste store bysivilisasjon, bl.a. med en arkitektur som p\u00e5virka hele Asia.\n\nNewari eller Nepal Bhasa er Nepals eldste kjente kulturspr\u00e5k. Mathili, som er Nepals nest st\u00f8rste spr\u00e5k og ligger sv\u00e6rt n\u00e6r hindi, har ogs\u00e5 v\u00e6rt i bruk som administrasjonsspr\u00e5k her, og er brukt i 1 000 \u00e5r gamle dokumenter herfra. I dag er det dominerende administrasjonsspr\u00e5ket nepali. Tibeto-burmesiske spr\u00e5k dominerer rett utafor dalen.\n\nKathmandudalen er ogs\u00e5 et sentrum for modernitet og vestlig kultur i Nepal, der flest snakker engelsk, over halvparten av alle mobiltelefoner og internett-forbindelser i landet finnes (\u00e5r 2006), osv.\n\nKathmandus motstykke er omr\u00e5der i h\u00f8yfjellet og de vestlige og sentrale \u00e5sene der det ikke er vei, str\u00f8m, knapt noen fungerende statsadministrasjon, og befolkninga lever som i tidlig europeisk middelalder. Det finnes ogs\u00e5 sm\u00e5 folkegrupper i junglene i Tarai som lever som jegere og samlere.\n\n## Nepals administrative inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Se ogs\u00e5*: Nepals distrikter\n\nNepal er delt i 5 store administrative *regioner*, som igjen er delt i til sammen 14 *soner* (Anchal \u2013 \u0905\u091e\u094d\u091a\u0932), og 75 *administrative distrikter* (\u091c\u093f\u0932\u094d\u0932\u093e).\n\nDet laveste administrative niv\u00e5et heter *Landsbyutviklingskomite* (Village Development committee (VDC)) og *kommune* (Municipality). Det er 3194 VDCer og 58 kommuner i landet. (Kommunene er alle sammen byer, og lista over de 58 kommunene faller stort sett sammen med lista over de 59 byene i Nepal, se nedafor.)\n\n### De fem regionene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| navn                 | transkribert nepali | navn p\u00e5 nepali | navn p\u00e5 engelsk    | regionshovedkvarter     | areal km\u00b2 | folketall (2001) |\nMadhya Pa\u0161cim\n\nJumla\n\nDe fleste byer ligger i *\u00f8st* og *s\u00f8r*. Sv\u00e6rt f\u00e5 byer ligger helt nord i landet. Mange administrative distrikter inneholder ingen sentra som er definert som byer.\n\nDette understreker det enorme skillet mellom by og land, kanskje aller mest mellom de st\u00f8rste storbyene og den veil\u00f8se landsbygda i de distriktene som ikke inneholder noen byer, som preger Nepal.\n\nDe minst urbaniserte delene av landet er \u00e5sene og fjelldistriktene i vest. Disse omr\u00e5dene blei erobra seint under staten Gorkhas ekspansjon. Det fins f\u00e5 eller ingen veier, ikke elektrisk str\u00f8m og f\u00e5 moderne kapitalistiske investeringer. Det fins ogs\u00e5 mange og store nasjonale og religi\u00f8se minoriteter.\n\n  - Kart over byer og veier i Nepal\n\n### Metropoler og sub-metropoler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen urbane regionen Kathmandu (som best\u00e5r av flere administrativt sj\u00f8lstendige byer) er ansl\u00e5tt til \u00e5 ha ei befolkning p\u00e5 1,5 millioner.\n\n  - Katmandu er definert som *metropolomr\u00e5de*.\n\nFire andre omr\u00e5der er definert som sub-metropoler:\n\n  - Britnagar (i \u00d8stregionen, Koshi-sonen, Morang-distriktet)\n  - Lalitpur (i Sentralregionen, Bagmati-sonen, Lalitpur-distriktet)\n  - Parsa (i Sentralregionen, Naryani-sonen, Parsa-distriktet)\n  - Pokhara (I Vestregionen, Gandaki-sonen, Kaski-distriktet)\n\n#### India er viktigste transittland\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom et land uten egen kyst er Nepal avhengig av transitt gjennom India og Kina for handel og reiser til resten av verden.\n\nMesteparten av trafikken i transitt g\u00e5r gjennom India, som dominerer b\u00e5de vare- og persontrafikken, og har et sterkt politisk tak p\u00e5 enhver regjering i Nepal gjennom at det kan true med \u00e5 blokkere transitttrafikken. (India brukte dette v\u00e5penet i 1950-1951, 1962 og 1989-1990.)\n\nKina er langt borte, p\u00e5 den andre sida av verdens h\u00f8yeste fjelltopper og h\u00f8ysletta med Tibet. Historisk var Nepal og Kathmandu-dalen gjennomfartsvei fra handel mellom Tibet og India, og mye av dalens rikdom var bygd p\u00e5 det. Men denne transitthandelen blei undergravd av at engelskmennene bygde ut transportveien til Sikkim p\u00e5 1800-tallet. Dermed blei det vesentlig raskere \u00e5 reise fra Calcutta til Lasha via Sikkim (som n\u00e5 er en delstat i India) enn via Nepal.\n\n#### Jernbanen er innretta mot India\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1895 til 1898 blei det indiske jernbanenettet utvida til det n\u00e5dde grensa til Nepal ovafor Nepalganj, Biratnagar, Janakpur og til slutt Birganj. Dette betydde mye bl.a. for eksport av korn og jernbanesviller til India. Jernbanene i India gjorde det ogs\u00e5 raskere \u00e5 reise fra et dalf\u00f8re til et annet ved \u00e5 reise ned dalen, over grensa, ta den indiske jernbanen i retning \u00f8st eller vest og s\u00e5 reise opp i Nepal igjen.\n\nNoe egentlig nettverk av jernbaner inne i Nepal er det ikke snakk om. De linjene som blei bygd, gikk fra grensa mot India og nordover til \u00f8konomiske sentra i Tarai. I 1950 var det om lag 100 km jernbaner i Nepal. I 1990 var det fortsatt bare to linjer p\u00e5 til sammen 101 km. Seinere blei en av disse to linjene nedlagt. If\u00f8lge CIA World Factbook var jernbanenettet i 2005 bare p\u00e5 59 km. Ulik sporbredde (smalspora bane i Nepal) vanskeliggjorde kommunikasjonen med jernbanene i India.\n\nFirmaet *Infrastructure Nepal Private Ltd* leverte i 2002 et studium av planer for en jernbane som kan knytte Lhasa-Beijing-banen via *Tatopani* n\u00e6r grensa til Tibet til Kathmandu og *Birganj*, slik at den kan forbinde den kinesiske og indiske jernbanenettet. Etter at kong Gyanendra gjorde sitt f\u00f8rste statskupp i 2002, tok firmaer kontrollert av Gyanendras familiemedlemmer over prosjektene. I mars 2006 ga kongen sin svigers\u00f8nn kontrakten p\u00e5 \u00e5 bygge den elektrifiserte strekninga Kathmandu-Birganj. Kontrakten, som var verdt mer enn US$ 269 722 960, blei annullert etter at Gyanendras diktatur falt. Prosjektets framtid er uklart.\n\nVed statsminister G. P. Koiralas bes\u00f8k i India juni 2006 lovet Indias regjering st\u00f8tte til en jernbane fra \u00f8st til vest inne i Nepal. Det er ikke klart n\u00e5r bygginga av denne jernbanen eventuelt vil starte.\n\n#### Eneste internasjonale flyplass\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen eneste internasjonale flyplassen ligger i Kathmandu, Tribhuvan internasjonale flyplass (opprinnelig bygd av India som milit\u00e6rflyplass under annen verdenskrig). Fjellene p\u00e5 alle sider av Kathmandu-dalen gj\u00f8r at den er f\u00f8lsom for d\u00e5rlig v\u00e6r.\n\n\nIndia har ogs\u00e5 hatt stor betydning for innenriks veitrafikk i Nepal.\n\nHelt opp til 1950-tallet gikk en del av trafikken mellom India og Kathmandu-dalen via en sti gjennom et fjellpass. De f\u00f8rste bilene som kom til Kathmandu p\u00e5 1930-tallet m\u00e5tte skrus fra hverandre og b\u00e6res over fjellet i deler. Veien fra India og helt fram til Kathmandu, Kong Tribhuvan-riksveien (Rajmarg), blei f\u00f8rst bygd helt ferdig av India p\u00e5 1950-tallet.\n\nOpp til 1950-tallet gikk det ingen riksvei fra \u00f8st til vest inne i Nepal sj\u00f8l. For \u00e5 reise mellom ulike deler av landet var det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 reise via India. N\u00e5r regjeringa \u00f8nska \u00e5 sende tropper fra Kathmandu-omr\u00e5det i det \u00f8stlige Nepal til det vestlige Nepal, m\u00e5tte regjeringa f\u00e5 lov av Delhi til \u00e5 la dem reise via India.\n\nHistorisk sett har kommunikasjonene med det flate Tarai i S\u00f8r-Nepal alltid v\u00e6rt best inn i de indiske nabostatene. Dette har ogs\u00e5 bidratt til kraftig indisk innvandring til disse omr\u00e5dene.\n\nGjennom historia har de manglende veiforbindelsene v\u00e6rt et viktig forsvar mot utenlandsk invasjon. De er uten tvil en grunn til at Nepal i dag er en sj\u00f8lstendig stat og ikke blei innlemma i statsdannelser som i dag er en del av India. Samtidig gir dette i dag India et ekstra pressmiddel mot sin lille nabo.\n\nRiksveien fra \u00f8st til vest gjennom lavlandet har derfor ogs\u00e5 med en viss historisk rettferdighet f\u00e5tt navnet til den diktatoriske kong *Mahendra*. Bygginga av denne veien starta p\u00e5 hans tid, bl.a. som en reaksjon p\u00e5 Indias blokade i 1962.\n\n#### Riksveien til Tibet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKineserne bygde vei fra Kathmandu til Lhasa i Tibet p\u00e5 1960-tallet (Arniko Rajmarg). Men denne veien fikk mindre \u00f8konomisk og sosial betydning enn veien s\u00f8rover til India, b\u00e5de fordi Tibet og Kina har mindre \u00f8konomisk betydning for Nepal, og fordi veien blir stengt av ras og d\u00e5rlig v\u00e6r.\n\n### Innenlandskommunikasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n#### Lite veinett\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn meget stor del av bilene i Nepal er konsentrert i Kathmandu-dalen. I 1999 var det angivelig over 90 000 biler i Kathmandu by, og bilparken \u00f8kte med om lag 15 000 i \u00e5ret. De fleste bilene var sv\u00e6rt gamle og f\u00f8rte bl.a. til kraftig luftforurensning.\n\nGjennom historia har Nepal helt opp til moderne tid v\u00e6rt et i hovedsak veil\u00f8st land. Akkurat som Norge fikk sin \u00f8konomi, kultur og politikk bestemt av at den farbare veien var kysten, er Nepals \u00f8konomi, kultur og politikk avgj\u00f8rende prega av at de ville elvedalene fortsatt hindrer kommunikasjon fra \u00f8st til vest, og at \u00e5ser og fjell i mesteparten av landet gj\u00f8r hvert dalf\u00f8re til noe for seg sj\u00f8l. Dette bidrar til \u00e5 opprettholde et stort antall nasjonale minoriteter, hindre utviklinga av et nasjonalt marked og bevare lokal naturalhusholdning, og skaper et ekstremt regionalisert og lokalt politisk liv der det er vanskelig for ei regjering i Kathmandu \u00e5 sikre seg effektiv kontroll overalt. I mange distrikter og flere soner i \u00e5sene og oppe i Himalaya fins det fortsatt praktisk talt ikke veier, og landtransporten er avhengig av husdyr og at folk g\u00e5r p\u00e5 beina langs stier og over fjellpass.\n\nDen eneste utbygde ferdsels\u00e5ra fra \u00f8st til vest er fortsatt Kong Mahendra-riksveien (Mahendra Rajmarg) i Tarai. Utbygginga begynte p\u00e5 1960-tallet, delvis av Sovjetunionen, etter at b\u00e5de India og USA hadde hevda at veien ville v\u00e6re ul\u00f8nnsom. Veien blei offisielt ferdig i 2000. Den nepalske regjeringa betrakta veien som av aller st\u00f8rste strategiske betydning etter at India blokkerte transitt for tropper under revolusjonen i 1950 til 1951, og enda mer etter at India st\u00f8tta oppr\u00f8ret 1961 til 1962.\n\nFor virkelig effektiv veikommunikasjon mellom \u00f8st og vest kreves investeringer i bruer, tunneler og annen dyr veiteknologi p\u00e5 et niv\u00e5 som ville f\u00e5 enhver veientrepen\u00f8r fra vestlandet i Norge til \u00e5 danse og synge av glede. Uansett utbygging vil veimangel v\u00e6re et hovedproblem i overskuelig framtid.\n\nFra slutten av Rana-perioden i 1950 til 1990 \u00f8kte veinettverket fra 276 km til 7 730 km. I 1990 var fortsatt 24 av 75 distriktshovedstader uten veiforbindelse, og m\u00e5tte f\u00e5 forsyninger enten via b\u00e6rere eller luftveien. Men det var i 1990 mulig \u00e5 kj\u00f8re med bil mellom alle de st\u00f8rste befolkningssentrene i landet. I \u00e5r 2000 kom veinettet opp 1 15.308 km. I 2003 var det p\u00e5 15.905 km, av det 8.573 km med fast veidekke.\n\nI distriktet Rolpa, der maoistoppr\u00f8ret starta i 1996, fantes det ingen kj\u00f8rbare veier f\u00f8r etter \u00e5r 2000, da de blei anlagt av h\u00e6ren som trengte dem for \u00e5 f\u00e5 fram forsyninger.\n\nDenne absolutt veil\u00f8se tilstanden til store deler av landet f\u00f8rer til at det ikke fins kapitalistiske investeringer, og bidrar til \u00e5 bevare \u00e5rhundregammal fattigdom. B\u00e5de sosialt og milit\u00e6rt var den en viktig grunn til at maoistoppr\u00f8ret kunne spre seg s\u00e5 raskt og drive isolerte politiposter ut av omr\u00e5dene det tok over.\n\nI Rolpa er veibygging av den s\u00e5kalte *martyrveien* p\u00e5 dugnad blitt et viktig propagandaprosjekt for oppr\u00f8rerne.\n\nTil store deler av landet er fly den eneste forma for rask kommunikasjon.\n\nFor mange av de 75 distriktshovedstadene er kan forsyninger bare komme fram enten ved at de blir b\u00e5ret p\u00e5 ryggen eller fl\u00f8yet inn.\n\nH\u00e6ren er over store deler av landet avhengig av helikoptertransport.\n\nI 2005 hadde Nepal 48 flyplasser. 10 av dem hadde fast dekke p\u00e5 rullebanen.\n\n#### Post\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nEt postsystem begynte under kong Prithvi Narayan Shah p\u00e5 andre halvdel av 1700-tallet. Han fikk laget et system av sendebud for statlig kommunikasjon som blei kalt *halkara*.\n\nPostsystemet blei reformert og modernisert under *Bir Shamsher Rana*, som var statsminister fra 1895 til 1901. Men Nepals ekstreme isolasjon og tilbakeliggenhet under Rana-dynastiet viser seg i at landet ikke blei med i Den Internasjonale Postunionen f\u00f8r 11. oktober 1956.\n\nI et land der et stort flertall har v\u00e6rt analfabeter helt opp til nyere tid og der det ikke fins veier, har brevskrivning aldri v\u00e6rt vanlig blant flertallet. Fortsatt kan det ta et par m\u00e5neder \u00e5 sende et brev og f\u00e5 svar, og postgangen er ikke p\u00e5litelig. Likevel er posten mer brukt enn telefon og Internett, s\u00e6rlig p\u00e5 landsbygda der elektronisk kommunikasjon stort sett ikke er tilgjengelig.\n\nStore deler av landet er helt avhengig av anslagsvis 2 000 g\u00e5ende postbud. P\u00e5 landsbygda har postbud ofte kommet mellom barken og veden i borgerkrigen mellom maoistene og regjeringa. Regjeringsstyrker har pressa postbud til \u00e5 informere dem om oppr\u00f8rere i sitt distrikt, eller oppr\u00f8rerne har mistenkt postbud for \u00e5 gi slik informasjon uten grunn.\n\nFra 1996 har borgerkrigen hindra postgangen. Postens ledelse har anklaga oppr\u00f8rerne for \u00e5 avskj\u00e6re veier for \u00e5 hindre h\u00e6ren \u00e5 komme fram, og angripe postkontor. Dette har f\u00f8rt til at postgangen utafor distriktshovedkvarterene stort sett har stoppa opp, og at tusenvis av landsbyer ikke har post. I 2004 var om lag 2 millioner av 3,1 millioner i Midtvestregionen helt uten posttjenester.\n\nPosten er ogs\u00e5 rekna som up\u00e5litelig inn og ut av landet, og usikker til omr\u00e5der der den faktisk offisielt fungerer. Det kan maoistene neppe klandres for.\n\n##### Fasttelefoni\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTallet p\u00e5 fasttelefonlinjer var if\u00f8lge Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) i \u00e5r 1999 253 000, i 2004 417 900 og i mars 2006 576 293 (if\u00f8lge Kantipur Report). Det gir ei dekning p\u00e5 1,16%, 1,69% og 2,24%.\n\nI 2004 var Indias dekning 4,07%, Bhutans 1,82%, Pakistans 2,95%, Bangladeshs 0,61%, og Myanmars 0,79%.\n\nI mars 2006 var 264 042 fastlinjer, over 54% av totalen, i Kathmandudalen.\n\n##### Mobiltelefoni\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nITUs tall for mobiltelefonlinjer var for 1999 5 500 og for 2004 116 800. Det gir ei dekning i 2004 p\u00e5 0,47%. I mars 2006 hadde antallet mobiltelefonlinjer \u00f8kt til 979 227 linjer og passert tallet p\u00e5 fastlinjer. Det gir ei dekning p\u00e5 3,61%. Det var mobildekning i 40 av 75 distrikter. Over halvparten av linjene var i Kathmandudalen. (Kilde: Ekantipur.)\n\nI 2004 var Indias dekning 4,37%, Bhutans 2,45%, Pakistans 3,29%, Bangladeshs 2,03%, og Myanmars 0,17%.\n\n##### Telefoni totalt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1992 var tallet p\u00e5 telefonlinjer i hele landet om lag 65 000.\n\nTotal telefondekning ved utgangen av 1. kvartal 2006 var 1 555 920 (mobiltelefonlinjer, fastlinjer og 3 343 linjer med begrensa mobilitet). Dette ga ei total telefondekning p\u00e5 6,04%.\n\nTotal telefondekning i mars 2007 blei oppgitt til 1 678 000 linjer.\n\n(Informasjon om telefondekning i 2006 fra Ekantipur.com.)\n\n(Telefondekning mars 2007 fra Ekantipur.com.)\n\nTallet p\u00e5 Internettbrukere kom if\u00f8lge ITU i 2004 opp i 120 000 og i 2005 opp i over 200 000. (Med brukere av Internettkafeer kan tallet v\u00e6re h\u00f8yere.) For 2004 ga det ei dekning p\u00e5 0,48%.\n\nI 2004 var Indias dekning 6,52%, Bhutans 2,56%, Pakistans 1,22%, Bangladeshs 0,22%, og Myanmars 0,12%.\n\nDen geografiske distribusjonen antydes av en uoffisiell statistikk over oppringte internettabonnementer, som if\u00f8lge en uoffisiell statistikk i 2002 n\u00e5dde 40 000. De st\u00f8rste byene var:\n\n  - Kathmandu 25 000\n\n  - Pokhara 3 000\n\nDet er trolig samme type brukere (\u00abInternett og e-post abonnenter\u00bb) som i mars 2007 kom opp i 49 887, med en vekst p\u00e5 under 2 000 fra 48 000 et \u00e5r f\u00f8r. Det virkelige antallet nepalere som har kontakt med Internett er \u00e5penbart mange ganger s\u00e5 h\u00f8yt, noe de blomstrende nettavisene viser. Det er likevel klart at Nepal ligger langt etter ogs\u00e5 sine naboland i utviklinga av Internett-bruk.\n\n##### Skillet mellom Kathmandudalen og resten av landet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAntydningsvis gir dette ei 2004-dekning i Kathmandu for b\u00e5de fastlinjer, Internett og mobil p\u00e5 rundt 10%, mens dekning for resten av landet blir grovt rekna 0,3%. Ettersom de fleste st\u00f8rre byene utenom Pokhara ligger i Tarai (der det p\u00e5 grensa ogs\u00e5 kan v\u00e6re mobildekning fra India), vil et grovt anslag gi ei dekning i \u00e5sene utenom Kathmandu og Pokhara p\u00e5 under 0,1%.\n\nI mars 2006 hadde telefondekninga for Kathmandu-dalen vokst til ca. 50% av totalbefolkninga m\u00e5lt i antall linjer (men ettersom dette gjelder b\u00e5de mobil- og fastlinjer og det er betydelig overlapping, har et lavere antall telefon). Grovt rekna 33% har mobil, om lag 20% fastlinje.\n\nUtafor dalen var i samme m\u00e5ned gjennomsnittlig telefondekning om lag 3%, med 2% mobiler og 1% fastlinjer.\n\nI flertallet av landets distrikter uten str\u00f8m, kan tallet ansl\u00e5s til 0,00%. I 35 av 75 administrative distrikter fantes det i mars 2006 ingen mobildekning.\n\nMed sine mangler viser disse talla det enorme spranget i teknologisk utvikling og infrastrukturutbygging mellom Kathmandudalen og resten av landet, s\u00e6rlig mesteparten av \u00e5s- og fjelldistriktene.\n\n## \u00d8konomisk geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Skog- og landbruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIf\u00f8lge et overslag fra 1993 var 17% av Nepals landomr\u00e5de dyrka mark (av det l\u00e5 over halvparten i Tarai. Beitemark var 15%, skog 43% og annet 26% (bl.a. arktisk h\u00f8yfjell).\n\nAv de 17% som var dyrka hadde 8 500 km\u00b2 kunstig vanning. If\u00f8lge et anslag fra 1998 var jordbruksarealet \u00f8kt til 21,68% med 11 350 km\u00b2 kunstig vanning. Mesteparten av ekspansjonen av jordbruket har i de siste ti-\u00e5ra v\u00e6rt i Tarai, og har bidratt til sterk innvandring til denne delen av Nepal fra \u00e5sdistriktene og India.\n\nDyr p\u00e5 beite er en viktig del av \u00f8konomien i Himalayaregionen, der klimaforholdene gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 drive jordbruk.\n\nLandbruket har lagt grunnlaget for en betydelig tekstilindustri, som har g\u00e5tt sterkt tilbake i de siste \u00e5ra. Sv\u00e6rt viktig for eksportinntektene har v\u00e6rt produksjon av tibetanske tepper, som blei starta av tibetanske flyktninger.\n\nUthogging av skog er et stort milj\u00f8problem, b\u00e5de p\u00e5 grunn av den raskt \u00f8kende og sv\u00e6rt fattige befolkninga i \u00e5sene, som mangler str\u00f8m, brennstoff, for til husdyr osv., og den raske koloniseringa av Tarai etter at malariamedisin blei tilgjengelig.\n\nIf\u00f8lge et overslag fra FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) var skogarealet i 2005 bortimot halvert, ned til 25,4%, om lag 36 360 km\u00b2.\n\nFAO ansl\u00e5r at 9,6% er relativt intakt urskog. Omtrent 12,1% av skogen er klassifisert som beskyttet, 21,4% er bevart, mens 5,1% er klassifisert som produktiv skog. Mellom 2000 og 2005 mista Nepal omtrent 2 640 km\u00b2 skog. Det gir \u00e5rlig avskogning p\u00e5 1,4%, 530 km\u00b2 skog tapt hvert \u00e5r. I perioden 1990 til 2000 var tilsvarende tall 2,1%, 920 km\u00b2 i \u00e5ret. Tap av urskog fra 2000 til 2005 var -0.4%, 70 km\u00b2 i \u00e5ret.\n\n### Industrielt utnyttbare naturressurser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNepal har enorme mengder potensielt utnyttbar hydroenergi \u2013 trolig st\u00f8rst i verden for et land p\u00e5 denne st\u00f8rrelsen. Problemene er at den er dyr \u00e5 utbygge, blant annet fordi nettopp de omr\u00e5dene der potensialet er st\u00f8rst har vanskeligst veiforhold og d\u00e5rligst flyforbindelse, og fordi elektrisitetsnettet er d\u00e5rlig utbygd. Det \u00f8konomiske potensialet for eksport til India vokser stadig med Indias raske industrialisering. Men indiske investeringer har f\u00f8rt til politiske konflikter, fordi mange frykter for at de skal f\u00f8re til at Nepals sj\u00f8lstendighet blir trua og at \u00f8konomiske resurser kan plyndres av den store naboen.\n\nNorske eksperter har deltatt i utbygging av el-produksjon, og norske firmaer har unders\u00f8kt mulighetene for \u00e5 investere i videre utbygging.\n\nT\u00f8mmer har blitt brukt til lokal industriproduksjon og eksportert til India.\n\nBlant kjente mineralforekomster er kvarts og sm\u00e5 forekomster av lignitt (brunkull), kobber, kobolt og jernmalm.\n\n### Turisme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUnder Rana-diktaturet opp til februar 1951 var Nepal et lukka land for utlendinger. Seinere er landet blitt blant verdens mest kjente turistm\u00e5l.\n\nDen f\u00f8rste mer omfattende turismen fra 1950-tallet var knytta til fjellklatring. Fjellene nord for Kathmandu (bl.a. Mount Everest og nord for Pokhara er fortsatt et m\u00e5l for mange turister, b\u00e5de klatrere og fjellvandrere.\n\nP\u00e5 1960- og 1970-tallet blei Nepal en viktig del av hippie trail, de unge hippienes reiserute til \u00d8sten p\u00e5 leiting etter mystiske opplevelser, hverandre og (ikke minst) hasj. (Hamp dyrkes tradisjonelt som rusmiddel av folkegrupper i \u00e5sdistriktene). Innstramming n\u00e5r det gjaldt salg av rusmidler var med p\u00e5 avslutte denne forma for turisme.\n\nMen turisme til Kathmandudalen vokste. B\u00e5de den store samlinga kulturelle monumenter og det kulturelt rike omlandet trekker mange turister.\n\nVandringer i de veil\u00f8se omr\u00e5dene i \u00e5sdistriktene har ogs\u00e5 blitt ei voksende n\u00e6ring, etterhvert supplert med moderne eventyr-turisme som padling og rafting p\u00e5 de ville elvene. Under borgerkrigen har begge sider i praksis samarbeida for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 at denne forma for turisme skulle bli ramma. I 2002 kom nestleder i maoistpartiet, Baburam Bhattarai, med ei offentlig erkl\u00e6ring der han \u00f8nska turister velkommen til omr\u00e5dene oppr\u00f8rerne beherska. Ingen turist er skada i borgerkrigen mellom 1996 og 2006.\n\nTurismen har bidratt til at Nepal har oppretta et stort antall nasjonalparker.\n\nMesteparten av de store turistinntektene er konsentrert i Kathmandu og Pokhara. Samtidig er turismen er blitt ei viktig n\u00e6ring for mange i de fattige omr\u00e5dene i de sentrale \u00e5sene og noen omr\u00e5der oppover i Himalaya.\n\nOmr\u00e5dene lengst i vest og Tarai er relativt lite utvikla som turistm\u00e5l. Det har v\u00e6rt snakk om \u00e5 utvikle Buddhas f\u00f8dested i Lumbini i det \u00f8stlige Tarai som turistm\u00e5l, men forel\u00f8pig er ingenting av betydning gjort.\n\nI tillegg til den vestlige turismen, er hellige steder i Nepal ogs\u00e5 pilegrimsm\u00e5l for mange hinduer fra India.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29520c94-0cfc-4323-a23e-486dbe260731"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/tesla-model-x-utsatt-igjen/61199265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:40Z", "text": "# Tesla Model X utsatt igjen\n\nTeslas nye el-SUV er allerede to \u00e5r p\u00e5 etterskudd, og n\u00e5 er den blitt ytterligere forsinket. \u00c5rsaken skal v\u00e6re at sjefen selv ikke er forn\u00f8yd.\n\n7\\. november 2014 kl. 16.46\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nTesla Model X har hatt en trang f\u00f8dsel og n\u00e5 er produksjonsstart ventet \u00e5 skje i tredje kvartal i 2015. Det betyr at noen f\u00e5 av dem som \u00f8nsker seg den elektriske SUV'en, kan vente seg en julegave neste \u00e5r. **Men de aller fleste kundene m\u00e5 vente helt til 2016.**\n\n\\- Vi vil kunne levere ut noen biler i 2015, men det er for tidlig \u00e5 si hvor mange, sier kommunikasjonssjef for Skandinavia i Tesla Motors, Esben Pedersen.\n\nNylig lanserte Tesla sin Model S P85+ D - med firehjulstrekk. Og dermed gikk det norske folk mann av huse igjen - noe som kanskje ogs\u00e5 dempet noe av ettersp\u00f8rselen for den nye SUV-modellen.\n\n**LES OGS\u00c5: Modell S er endelig krasjteestet**\n\n### Over to \u00e5r forsinket  \n\nTesla har snakket lenge og varmt om sin nye Model X, som skulle ha produksjonsstart allerede h\u00f8sten 2013. Konseptbilen er ogs\u00e5 vist p\u00e5 utstillinger rundt omkring i verden, men under denne h\u00f8stens store Paris-utstilling glimret den med sitt frav\u00e6r.\n\nDa vi spurte en Tesla-representant p\u00e5 standen, fikk vi ingen konkrete svar om hvorfor de droppet \u00e5 vise konseptbilen her: *\"I don't know. It's delayed...\".*\n\nDet satte fart p\u00e5 ryktene om at Tesla-sjef Elon Musk ikke er helt forn\u00f8yd med den endelige designet, noe han da ogs\u00e5 har uttalt flere ganger:\n\n**\u2013 Jeg er perfeksjonist n\u00e5r det gjelder produktdesign, og jeg er ikke helt forn\u00f8yd med produktet slik det er n\u00e5. Det er forbannet vanskelig \u00e5 lage en SUV som b\u00e5de er lekker og funksjonell, innr\u00f8mmet han i et intervju med Bloomberg.**\n\n**SE VIDEO: Tesla p\u00e5 langtest - p\u00e5 vinterf\u00f8re**\n\nModel X skal ha to elmotorer og blir dermed firehjulsdrevet. Performance-versjonen av Model X skal if\u00f8lge Tesla greie 0-100 km/t p\u00e5 under 5 sekunder. Den blir fem centimeter lengre enn dagens Model S, og Tesla har uttalt at X-modellen blir 10% mindre effektiv enn den vi kjenner fra kollektivfeltet i dag.\n\n\n\n  \nTesla vil ikke ut med hvor mange som har satt seg p\u00e5 venteliste for den nye X'en, men vi har h\u00f8rt at et tusentalls kunder skal ha tegnet sin interesse her i Norge. If\u00f8lge svenske Expressen skal 20 000 kunder verden over ha forh\u00e5ndsbestilt bilen.\n\nSelv om Tesla Model X er basert p\u00e5 samme plattform som Model S, er den blitt utsatt gang p\u00e5 gang. De siste nyhetene n\u00e5 er alts\u00e5 at de f\u00f8rste X-bilene vil g\u00e5 inn i produksjonen seint til neste \u00e5r.\n\nIf\u00f8lge Tesla-sjefen Elon Musk skyldes forsinkelsen ogs\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re ekstra finjusteringer.\n\n\u2013 Vi vil gj\u00f8re Model X s\u00e5 bra som mulig og har nylig bestemt oss for \u00e5 gj\u00f8re flere tester p\u00e5 denne modellen. Vi vil ikke markedsf\u00f8re et produkt som ikke tiltaler kundene, sier Elon Musk.\n\n**LES OGS\u00c5: Tesla D blir ny Norgesmodell**\n\n\n\n  \n### Taper penger - men satser stort  \n\nTesla gikk 500 millioner kroner i minus i tredje kvartal 2014, noe som skyldes store avskrivninger p\u00e5 investeringer. Men bilsalget g\u00e5r bra, og aksjen steg fem prosent etter kunngj\u00f8ringen.  \nTesla leverte 7785 Tesla Model S i l\u00f8pet av kvartalet, noe som var litt under m\u00e5let p\u00e5 7800 biler, men det er 42 prosent bedre enn samme periode i fjor.\n\nIf\u00f8lge grunnleggeren selv er ikke resultatet noe problem. Alle pengene Tesla tjener investeres for \u00e5 forbedre Model S, utvikle den nye SUVen Model X - og samtidig \u00f8ke produksjonskapasiteten.\n\nFra slutten av neste \u00e5r (fra og med 2016), planlegger Tesla \u00e5 selge hele 100 000 biler i \u00e5ret.\n\n\n  - tesla model x\n  - tesla\n  - model x\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f4b9ca1-001e-4415-b03a-b315475e5b7b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Patong-Beach-Judy.489858.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:17Z", "text": "### Om\n\n@Judy ligger 5-minutters kj\u00f8retur fra den travle Bangla Road og shoppingsenteret Jungceylon, og har gratis Wi-Fi overalt, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, klesvask og rene rom med egen balkong. Patong-stranden ligger 10 minutters gange fra @Judy, og Phuket by ligger 30 minutters kj\u00f8ring unna. Phuket internasjonale lufthavn ligger 45 minutters kj\u00f8ring unna. Alle rommene har enkel innredning, klimaanlegg, kabel-TV, kj\u00f8leskap, safe og eget bad med dusj. 5 minutters gange unna finner du en rekke restauranter som serverer et utvalg av lokale retter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec3d2775-9af5-4977-9708-81db7f29a450"}
+{"url": "http://singelmann.no/bankers-opplegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:19Z", "text": "# Bankers opplegg\n\nbankersopplegg222 (1) \n\n\u00a0\n### Kommentarer\n\n1.   Helene Sophie sier:\n    \n    September 30, 2013 at 1:34 pm\n    \n    haha \ud83d\ude1b\n    \n2.   markus sier:\n    \n    September 30, 2013 at 5:15 pm\n    \n    Goood tur \\! \ud83d\ude00\n    \n3.   fanavbloggen sier:\n    \n    September 30, 2013 at 7:01 pm\n    \n    Nettopp joinet twitter.Gj\u00f8r det du og s\u00e5 jeg kan ha noe \u00e5 le av =)\n    \n4.   Fan sier:\n    \n    September 30, 2013 at 7:18 pm\n    \n    Nok med dette bi-m\u00e5nedlige postingtullet, se \u00e5 legg ut noe hver eneste dag. Gull\\!\n    \n5.   Mari sier:\n    \n    September 30, 2013 at 10:38 pm\n    \n    Du er gull. Skal du p\u00e5 singelferie, skal jeg\\!\n    \n6.   Hilde sier:\n    \n    October 1, 2013 at 5:51 pm\n    \n    Haha du er fantastisk\n    \n7.   Singelgutt sier:\n    \n    October 13, 2013 at 9:18 pm\n    \n    Jeg har egentlig aldri skj\u00f8nt meg noe p\u00e5 blogger, leser dem aldri og tenker aldri noe over dem.  \n    Men DENNE stjal mitt hjerte, slutt \u00e5 legge ut en sjelden gang i m\u00e5neden, legg ut daglig \u2013 s\u00e5nn serri\u00f8st.\n    \n8.   \u00d8yvind Hansen sier:\n    \n    October 14, 2013 at 7:52 am\n    \n    Haha, du har blitt lurt\\! Jeg har allerede booket en date med akkurat denne dama. I det \u00f8yeblikket hun bekreftet at hun s\u00e5 ut som p\u00e5 bildet, ga jeg henne nummeret og verifiseringskoden til VISA kortet mitt. Hun lovet \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k s\u00e5 snart som overhode mulig, med billigste flybillett tilgjengelig\\! S\u00f8t, keen OG \u00f8konomisk. LOOSER\\!\n    \n      -  Ren\u00e9 sier:\n        \n        October 19, 2013 at 10:15 am\n        \n        Hehe:)\n        \n#### Singel mann\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae6da4aa-cde7-4e8d-b4b1-df86529a8c7b"}
+{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/04/nytt-og-gammelt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:43Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 17. april 2010\n\n### \\*Nytt og gammelt\n\n  \nJeg synes det er noe fint med gamle og poetiske detaljer mot et ellers s\u00e5 moderne og rent interi\u00f8r.\n\nDen gamle rammen er funnet p\u00e5 loppemarked, og det trykte bildet er funnet hos en antikkforhandler i Amsterdam. Den vakre kvinnen p\u00e5 bildet er min bestemor\\!\n\n  \n* I love these vintage interior details against our very modern and clean apartment interior. The picture frame and drawing is bought in vintage shops in Oslo and Amsterdam. The beautiful woman in the black and white photo is my grandmother.*\n\n  \n1.  \n    \n    Fr\u00f8ken Paris18. april 2010 kl. 05:20\n    \n    Liker aa oppdage nye blogger, spesielt naar de er saa fine som denne\\!\n    \n2.  \n    \n    \u00c5pent hus18. april 2010 kl. 11:15\n    \n    kjempefint - helt enig. vakkert ogs\u00e5 \u00e5 blande det grafiske og det mye.\n    \n3.  \n    \n    superstudio18. april 2010 kl. 12:19\n    \n    Takk\\!\n    \n    \\*Shoe shamed\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d20fa3ba-1c47-439d-917c-89bcb6fff504"}
+{"url": "https://www.hurtigruten.no/om-oss/customer-loyalty-programme/lojalitetsprogram/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:14Z", "text": "\n\n  -   1/4 Bilde: \u00d8rjan Bertelsen  Bilde \n\n  -   2/4 Bilde: \u00d8rjan Bertelsen  Bilde \n\n  -   3/4 Bilde: Hurtigruten  Bilde \n\n  -   4/4 Bilde: Tobias Fisher  Bilde \n\n## Lojalitetsprogram\n\nBli medlem av lojalitetsprogrammet 1893 Ambassad\u00f8r og f\u00e5 en rekke fordeler.\n\n Publisert 28.08.2015 \n\nSom medlem av v\u00e5rt lojalitetsprogram vil du motta gode tilbud p\u00e5 v\u00e5re reiser og flere eksklusive fordeler n\u00e5r du er om bord. I tillegg f\u00e5r du tidlig tilgang til spesielle tilbud, nye produkter og events fra Hurtigruten.  \n  \nAlle gjester som har reist med oss p\u00e5 en reise i minst tre netter eller lenger kan f\u00e5 gratis medlemskap i programmet.\n\n## Dine medlemsfordeler\n\n  - 5 % Ambassad\u00f8rrabatt p\u00e5 reiser med Hurtigruten (over 3 netter).\n  - 5 % Ambassad\u00f8rrabatt p\u00e5 Explorer-reiser\n  - 5 % Ambassad\u00f8rrabatt p\u00e5 utvalgte utflukter langs norskekysten.\u00a0\n  - Velkomstkurv p\u00e5 din lugar\n  - Personlig medlemskort\n  - Ekslusive tilbud\u00a0\n\nAmabassad\u00f8rrabatten er gyldig p\u00e5 nye bookinger til dagens pris. Ambassad\u00f8rrabatt er ikke kombinerbar med andre rabatter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7731de4-7822-4d82-be7d-ca5a6e6997c8"}
+{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/bodycount-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:02Z", "text": "\n\n  - Utf\u00f8r Skill Kills, bygg opp kampkjeder og samle etterretningsfiler for \u00e5 skaffe deg kampoppgraderinger.\n  - Sl\u00e5 deg gjennom dekningen og hundrevis av fiender for \u00e5 grave ut en vei av \u00f8deleggelse gjennom Bodycounts gripende historie.\n  - Kjemp mot opptil 15 andre spillere via PlayStation Network i intense, konkurransepregede flerspillermodi.\n\n\n\n### Moderne krigf\u00f8ring\n\nVelkommen til verdenen i The Network, et mystisk selskap med mottoet: moderne problemer krever moderne l\u00f8sninger. Rollen til The Network i morderne krigf\u00f8ring er enkel.\n\nN\u00e5r enkelte konflikter ikke kan l\u00f8ses av FN eller andre internasjonale instanser, kan de tilkalle spesialtrente soldater som gir seg ut for \u00e5 jobbe for den fiktive organisasjonen for \u00e5 l\u00f8se problemene. Den soldaten er deg.\n\nEtter \u00e5 ha havnet midt i en kamp mellom rivaliserende fraksjoner vil dette oppdraget bli ditt t\u00f8ffeste hittil. Gj\u00f8r deg klar, soldat.\n\n\n\n### Massevis av v\u00e5pen\n\nI Bodycount p\u00e5 PlayStation 3 kan du benytte deg av et omfattende arsenal av kraftige v\u00e5pen, inkludert pistoler, maskingev\u00e6r og snikskytterrifler i tillegg til en rekke \u00f8deleggende eksplosiver.\n\nM\u00e5let i hvert oppdrag er enkelt: knus fienden og samle inn etterretningsinformasjonen du har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 finne. P\u00e5 hvert oppdrag f\u00e5r du etterretningspoeng som du kan samle fra falne fiender. Jo mer verdifullt m\u00e5let er, desto flere poeng f\u00e5r du.\n\nN\u00e5r du samler inn poeng, vil en spesiell m\u00e5ler nederst i venstre hj\u00f8rne p\u00e5 skjermen fylles opp. Hver del av hjulet inneholder en spesiell ferdighet, inkludert Explosive Bullets, WMD Airstrike og til og med en Target Pulse Wave.\n\nPr\u00f8v \u00e5 sette sammen angrepene dine ved \u00e5 skyte p\u00e5 t\u00f8nner med eksplosiver eller benytte deg av livsfarlige n\u00e5dest\u00f8t. Jo flere angrep du setter sammen, desto flere poeng f\u00e5r du under kampene, noe som betyr at m\u00e5leren for spesialferdigheter fylles opp raskere.\n\nActionen er fartsfylt og ellevill i Bodycount, s\u00e5 her har du et godt tips som vil gj\u00f8re at du holder deg i live lenger \u2013 hold deg skjult. N\u00e5r du har funnet deg et skjulested, kan du lene deg frem ved \u00e5 trykke p\u00e5 og holde nede L2-knappen p\u00e5 den tr\u00e5dl\u00f8se kontrolleren. Men v\u00e6r forsiktig \u2013 alle skjulestedene forsvinner etter hvert, s\u00e5 s\u00f8rg for at du forflytter deg mellom dem.\n\n\n\n## \n### Ta The Network online\n\nN\u00e5r du har fullf\u00f8rt et oppdrag i Bodycount, kan du spille det p\u00e5 nytt s\u00e5 mange ganger du vil for \u00e5 sette nye rekorder. Og n\u00e5r du mener at du har mestret et niv\u00e5, kan du utfordre vennene dine til \u00e5 sl\u00e5 rekordene dine.\n\nBodycount inneholder ogs\u00e5 flere flerspillermodi som kan spilles via PlayStation Network. Disse inkluderer en samarbeidsmodus online, der du og en venn skal kjempe mot horder av angripende fiender s\u00e5 lenge som mulig.\n\nAndre modi som Deathmatch og Team Deathmatch kan spilles med opptil 11 venner via PlayStation Network. Lykke til, soldat. Det trenger du p\u00e5 denne slagmarken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7651d15d-dc3d-4ab0-95e4-5cf7762a7699"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fremskynder-avganger-78715b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:37Z", "text": "# Fremskynder avganger\n\nSelv om det skulle bli Avinor-streik i natt, vil passasjerer som flyr tidlig ut fra Bergen likevel komme seg av g\u00e5rde. SAS Braathens fremskynder flere flyavganger fra Flesland.\n\nGuri Gunnes Oppeg\u00e5rd\n\n 23. juni 2004 21:07 \n\nHvis partene ikke kommer til enighet i natt, blir det streik fra klokken 06.00 i morgen tidlig.\n\nDersom du skal til Oslo eller K\u00f8benhavn i morgen formiddag, m\u00e5 du m\u00f8te grytidlig p\u00e5 Flesland. SK 863 og SK 861, begge til K\u00f8benhavn, er flyttet til klokken 05.30. Det samme gjelder for SK 336 Bergen-Oslo.\n\n**Sjekk nettet**\n\nDersom det blir streik, b\u00f8r du sjekke nettsidene til flyselskapene.\n\n\u2014 Det viktig at de har lest nettsidene v\u00e5re. Vi pr\u00f8ver \u00e5 ringe de det gjelder, men vi har veldig mange telefoner inn, slik at det blir vanskelig \u00e5 ringe ut, sier informasjonssjef Anne Grete Ellingsen i Norwegian til NTB.\n\nNorwegian har i f\u00f8rste rekke forberedt endringen i rutene fram til s\u00f8ndag. Endringer vil ramme 8000-10.000 passasjerer. Ved mange avganger ber selskapet de reisende om \u00e5 m\u00f8te tidlig opp f\u00f8r avgang, for \u00e5 busse dem til andre avganger ved andre flyplasser. Enkelte avganger til og fra Bergen flyttes til Stavanger.\n\n**20.000 ber\u00f8rt**\n\n\u00c5tte flyplasser som i alt betjener rundt 20.000 reisende per d\u00f8gn, kan bli stengt torsdag morgen p\u00e5 grunn av streik. Over halvparten av passasjerene reiser fra Flesland. I tillegg stenges flyplassene i Sogndal, Haugesund, Sandane, Mosj\u00f8en, Sandnessj\u00f8en, Br\u00f8nn\u00f8ysund og Harstad/Narvik.\n\n\u2014 De \u00e5tte flyplassene stenger helt for vanlig trafikk torsdag dersom det blir streik, men vil selvsagt v\u00e6re i beredskap for ambulanseflyging og andre n\u00f8doppdrag, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Ove Narvesen i Avinor til NTB.\n\n\u2014 Vi booker om billetter til n\u00e6rmeste avgang, eller refunderer pengene. Hvis streiken inntreffer og all trafikk til flyplassene lammes, m\u00e5 folk ta kontakt med stedet hvor de har bestilt billetten sin, sier informasjonskonsulent Trine L\u00f8berg i SAS Braathens til NTB.\n\n\n\n\\<b\\>STREIKEFARE\\</b\\> Det var fortsatt full aktivitet p\u00e5 Bergen lufthavn Flesland onsdag kveld, men om f\u00e5 timer kan flyplassen bli stengt. Bildet ble tatt klokken 21.40 av v\u00e5rt \\<a href=\\\"http://bt.no/kamera/article24468\\\"\\>webkamera p\u00e5 flyplassen\\</a\\>.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4397a909-6737-4ba4-aa9a-7319f4709e62"}
+{"url": "http://tv.kilroy.no/blue-mountains-international-hotel-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:47Z", "text": "Stud\u00e9r p\u00e5 Blue Mountains' Sydney campus og ta del i det vibrerende livet\u00a0og vakre\u00a0strender\u00a0som byen kan tilby. Campusen ligger i Central Business District,\u00a0midt i hjertet av storbyen.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c4da47-08f3-4413-97f6-50acd3ef1eff"}
+{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/sauser-og-dressinger/varme-sauser-og-dressinger/lys-saus-og-hvit-saus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:38Z", "text": "\n\n# Lys saus og hvit saus\n\n5.  \n(5)\n  - # Utf\u00f8relse\n    \n    Enkel\n\n  - # Tid\n    \n    10 min\n\nHvit saus danner basis for forskjellige sauser som f\u00e5r navn etter den smakstilsetningen som brukes, f.eks. karrisaus.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n# Lys saus:\n\n|      |                                  |\n| ---- | -------------------------------- |\n| 4 dl | kraft fra kj\u00f8tt eller gr\u00f8nnsaker |\n| 2 ss | hvetemel eller 1\u20132 ts maisenna   |\n| \u00bd ts | salt                             |\n\n# Hvit saus med meljevning (uten sm\u00f8r):\n\n|        |                                             |\n| ------ | ------------------------------------------- |\n| 1 \u00bd ss | hvetemel                                    |\n| 4 dl   | Tinemelk\u00ae Helmelk 3,5 % fett eller lettmelk |\n| \u00bc ts   | salt                                        |\n\n# Hvit saus med sm\u00f8r og mel:\n\n|      |                                             |\n| ---- | ------------------------------------------- |\n| 1 ss | TINE Meierism\u00f8r                             |\n| 2 ss | hvetemel                                    |\n| 4 dl | Tinemelk\u00ae Helmelk 3,5 % fett eller lettmelk |\n| \u00bc ts | salt                                        |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1.  Kok opp kraft. Lag en klumpfri jevning av mel som piskes sammen med kald veske. R\u00f8r jevningen i sausen i en tynn, jevn str\u00e5le mens du r\u00f8rer konsant.\n2.  La sausen koke i ca 5 minutter. Smak til med evt mer salt.\n3.  R\u00f8r sammen mel med litt av den kalde melken til du f\u00e5r en klumpfri jevning. Kok opp resten av melken, og r\u00f8r den inn i jevningen i en tynn str\u00e5le mens du r\u00f8rer konstant.\n4.  ELLER du kan r\u00f8re mel og kald v\u00e6ske sammen i kjelen til det er klumpfritt. Kok s\u00e5 opp under omr\u00f8ring. La sausen koke i ca 5 minutter. Smak til med salt. Denne metoden passer godt n\u00e5r du lager sm\u00e5 porsjoner.\n5.  Smelt sm\u00f8r og r\u00f8r inn mel i en kjele. Spe ut med melk i omganger under r\u00f8ring, til du f\u00e5r en glatt saus.\n6.  La sausen koke i i ca 10 minutter p\u00e5 svak varme. Smak til med salt.\n\n# Tips:\n\nDu kan smaksette lys saus med sitron, tomatpur\u00e9, pepper, ost, sennep, karri, hakkede friske og t\u00f8rkede urter, kajennepepper og\u00a0muskat.\n\n# Produkter i oppskriften\n\n# Tinemelk\u00ae Helmelk 3,5 % fett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d25989fd-dc94-49ea-94c5-403ce60be8a0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Anglicanorum_coetibus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:59Z", "text": "# Anglicanorum coetibus\n\n***Anglicanorum coetibus*** er en apostolisk konstitusjon gitt av pave Benedikt XVI den 4. november 2009. Den dreier seg om konversjon til Den katolske kirke av folk av anglikansk bakgrunn, og etablerer og beskriver en ordning for *personlige ordinariater* for disse.\n\nKonstitusjonen ble offentliggjort 9. november samme \u00e5r. Samtidig ble det dessuten offentliggjort utdypende bestemmelser i 14 punkter.\n\n## Sammenfatning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelve konstitusjonen best\u00e5r av en f\u00f8rste del som begrunner den nye ordningen, og en andre del med normer som skal gjelde for eventuelle anglikanske personalordinariater. Denne delen er i tretten punkter.\n\nAnglikanske personalordinariater kan opprettes for Vatikanorganet Troskongregasjonen for de anglikanere som vil bli katolikker men vil holde fast p\u00e5 vesentlige deler av egne ordninger og skikker. Slike ordinariater sameksisterer med de vanlige romersk-katolske territoriale bisped\u00f8mmer. Ordinariatene er alts\u00e5 ikke del av noe slikt bisped\u00f8mme, men er rettslig selvstendige delkirker. Innenfor omr\u00e5det av en bispekonferanse (en biskoppelig samarbeidsstruktur som regel p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5) kan det opprettes ett eller flere personalordinariater. De er juridiske personer og er forfatningsmessig \u00e5 sammenligne med vanlige bisped\u00f8mmer.\n\nHvert ordinariat best\u00e5r av lekfolk, klerikere og medlemmer av ordenssamfunn eller selskaper av apostolisk liv som tidligere har v\u00e6rt anglikanere men n\u00e5 er opptatt i den katolske kikrkes fulle fellesskap. Dessuten tilf\u00f8res det nye medlemmer som innen ordinariatet mottar initieringssakramentene (det vil si d\u00e5p, ferming og f\u00f8rste kommunion).\n\nGrunnlag for innlemmelse er tilslutning til trosbekjennelsen slik forst\u00e5tt som det er beskrevet i Den katolske kirkes katekisme.\n\nOrdinariatene kan fortsette \u00e5 benytte den anglikanske kirkes liturgiske b\u00f8ker og i henhold til dem forrette eukaristi, de \u00f8vrige sakramenter, og be tideb\u00f8nn. De kan ogs\u00e5 velge \u00e5 f\u00f8lge den romerske ritus.\n\nOrdinariatene skal ledes etter katolsk kirkerett og den apostoliske konstitusjon *Anglicanorum Coetibus* selv, og er understilt Troskongregasjonen og de \u00f8vrige romerske kongregasjoner alte etter deres kompetanseomr\u00e5der.\n\nHvert ordinariat ledes av en overhyrde utnevnt av paven. Han m\u00e5 v\u00e6re prest eller biskop, og har ordin\u00e6r jurisdiksjon ut\u00f8vet vikarierende (i pavens sted) over ordinariatets egne tilh\u00f8rige. Dersom det er n\u00f8dvendig ut\u00f8ver han sin myndighet sammen med den bisped\u00f8mmebiskop som hans ordinariat dekker seg med. Han er medlem av den relevante bispekonferanse.\n\nOrdinarien skal st\u00f8ttes i sitt ledelsesoppdrag av et *governing council*, i henhold til statutter som m\u00e5 forelegges Roma for godkjenning. Ordinarien presederer dette *governing council* som m\u00e5 best\u00e5 av minst seks prester. Dette r\u00e5det fyller de funksjoner som etter kirkeloven tilkommer prester\u00e5det og konsultorkollegiet i vanlige bisped\u00f8mmer. Det betyr at *governing council* i tilfelle sedisvakans leder ordinariatet og velger en administrator som leder det midlertidig. Dessuten tar det del i utvelgelsesprosessen av en ny ordinarius, ved at det utarbeider en liste p\u00e5 tre kandidater (en terna) som sendes til Roma.\n\nAlle anglikanske diakoner, prester og biskoper, s\u00e5fremt de ikke underligger rettslig irregularitet eller andre hindre, kan presentere seg om kandidater til ordinasjon for ordinarien.\n\nI tilfellet det ordsineres allerede gifte tidligere anglikanske klerikere gjelde de normer som er uttrykt i skrivet *Sacerdotalis coelibatus* og erkl\u00e6ringen *In June* (Erkl\u00e6ring fra Troskongregasjonen av 1. april 1981). F\u00f8r gifte menn blir presteviet skal ordinarien sende en s\u00f8knad til Den apostoliske stol (Art. 6 \u00a7 1 i tilleggsbestemmelsene). Noen bispevielse for gifte er ikke aktuell.\n\nPrestekandidater som er ugifte, m\u00e5 avlegge s\u00f8libatsl\u00f8fte.\n\nTidligere romersk-katolske prester som senere er g\u00e5tt over til den anglikanske kirke f\u00e5r ikke lov til \u00e5 ut\u00f8ve noen klerikale funksjoner i personalordinariatene.\n\nPrester i ordinariatene har tilsvarende rettigheter som vanlig sekularprest i et ordin\u00e6rt bisped\u00f8mme. Han er inkardinert i ordinariatet og har dermed krav p\u00e5 underhold som det tilkommer ordinarien \u00e5 s\u00f8rge for.\n\nOrdinariatets prester kan innvelges i et bisped\u00f8mmes prester\u00e5d. Diakoner kan dessuten v\u00e6re med i det lokale bisped\u00f8mmes pastoralr\u00e5d.\n\nKlerikere fra ordinariatet skal v\u00e6re beredt til \u00e5 hjelpe til i bisped\u00f8mmenes sjelesorg. Skulle det skje, er de i denne tjeneste understilt bisped\u00f8mmets biskop.\n\nGifte tidligere anglikanske biskoper han bli utnevnt til ordinarier. I s\u00e5 fall mottar de prestevielse og kan ut\u00f8ve full jurisdiksjon over personaliatet.\n\nTidligere anglikanske biskoper som tilslutter seg et personalordinariat kan bli kalt til \u00e5 bist\u00e5 dets ordinarius i administrasjonen av ordinariatet. De innbys ogs\u00e5 til \u00e5 delta ved bispekonferansens m\u00f8ter, med status som emeriterte biskoper. Dersom de innhenter tillatelse fra Den apostoliske Stol kan de b\u00e6re biskoppelige insignier.\n\nMed tillatelse fra Den apostoliske stol kan en ordinarius, slik som enhver bisped\u00f8mmebiskop, opprette ordensinstitutter og selskap for apostoliske stol. Slike institutter og fellesskap som er tr\u00e5dt over fra den anglikanske kirke, kan understilles ordinariens jurisdiksjon.\n\nVidere kan ordinarien, etter \u00e5 ha innhentet bisped\u00f8mmebiskopens r\u00e5d og Pavestoilens tillatelse, opprette personalmenigheter.\n\nHan har likesom andre biskoper plikt til \u00e5 avlegge ad limina-bes\u00f8k i Roma hvert femte \u00e5r.\n\nOrdinariatet benytter det relevante lokale bisped\u00f8mmes kirkelige domstol for stridssp\u00f8rsm\u00e5l, med mindre ordinariatet selv etablerer egen kirkelig domstol. I sistnevnte tilfelle velger ordinarien hvilken domstol som skal v\u00e6re anneninstansdomstol, og innhente samtykket fra Roma.\n\nEn overgang fra det anglikanske kirkefellesskap til et personalordinariat m\u00e5 dokumenteres skriftlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ff05761-05c3-45b2-88cf-93979f0776ed"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2016/05/07/brenneslestuing-med-ramslok-som-varlunsj/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:53Z", "text": "## Brenneslestuing med ramsl\u00f8k som\u00a0v\u00e5rlunsj\n\nPosted on May 7, 2016 by perogkari \n\nTuer med\u00a0v\u00e5rgr\u00f8nn brennesle strutter bak komposthaugen, og selv om vi skal ha til neslevann, m\u00e5\u00a0det ikke bli for mye av den. F\u00f8rste ladning havnet derfor p\u00e5 matbordet i dag.\n\nBrennesle har mye til felles med spinat, og kan brukes omtrent p\u00e5 samme m\u00e5ten, men husk for all del \u00e5 ha p\u00e5 deg hansker n\u00e5r du skal plukke, og ikke test den r\u00e5 i salaten. Da blir chili bare det hete fornavnet.\n\nJeg plukket to hardstappede liter, med de friskeste og fineste toppene. De ble kokt i lettsaltet vann noen minutter til de klappet sammen. Vil du f\u00f8lge denne oppskriften s\u00e5 sil av vannet, avkj\u00f8l brenneslemassen litt, og finkutt den med kniv.\n\nLag en liten jevning i kjelen av en spiseskje sm\u00f8r,\u00a0en dr\u00f8y spiseskje hvetemel og litt melk (eller vann) og r\u00f8r til det blir passe tykt. Blad inn brenneslemassen. For \u00e5 f\u00e5 litt kraftigere smak, klippet jeg inn en tust l\u00f8pstikke og noen blader med ramsel\u00f8k. Stuingen ble krydret med salt, nykvernet pekker og revet muskat. Kortg\u00e5tt og godt og hovedingrediensene koster ikke ei krone.\n\nKokte egg smaker veldig godt til og s\u00e5 kan du jo\u00a0velge om du vil ha annet tilbeh\u00f8r. R\u00f8kelaks eller kokt skinke passer fint p\u00e5 v\u00e6rmenyen.\n\nKari K.\n\n### One Response to *Brenneslestuing med ramsl\u00f8k som\u00a0v\u00e5rlunsj*\n\n1.   Jane Wernersen says:\n    \n    May 8, 2016 at 8:42 pm\n    \n    Dette skal jeg pr\u00f8ve\\! Takk for oppskrift\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "633397e5-2241-4318-a393-b335a74c7725"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Lexington+hoteller-hotels/econo-lodge-lexington", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:47Z", "text": "##  Lexington Triad Inn - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer  nord\u00f8st i Lexington, 418 Piedmont Drive, bare 16 minutter til fots fra byens sentrum.Et etablissement av typen Luksus, Lexington Triad Inn har alle former for komfort som: R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Benytt deg av hotellets utend\u00f8rs basseng.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden Lexington Collection Worldwide.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Annen nyttig informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nLexington Triad Inn type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\n##  Lexington Triad Inn fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "794c0280-d78f-4dfb-abf7-7c615af12279"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/120869-delthrals-kino-sm-og-store-oppgraderinger-35.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:46Z", "text": "    ## To skritt frem, ett skritt tilbake...\n    \n    > Da var tiden inne for \u00e5 fixe veggen. 4,8m med gips er tungt, men med litt p\u00e5gangsmot fikk jeg lagt ned veggen uten st\u00f8rre skader:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Etter jeg kappet veggen og satte den opp igjen var det et lite hull nederst. Det viste seg imidlertid at veggen var s\u00e5 skakk at n\u00e5r jeg fikk stenderne i vater igjen s\u00e5  \n    > var det i toppen at det var en glippe p\u00e5 12mm.  \n    >   \n    >   \n    > Her m\u00e5tte jeg kappe med Feinsagen da det krysset spiker p\u00e5 skr\u00e5 (auau til den vanlige sagen min som m\u00e5tte ofre noen tenner). Kjekt med en 2-\u00e5ring som sover godt  \n    > n\u00e5r Feinsaging p\u00e5g\u00e5r. Det br\u00e5ker noe voldsomt. Klasket p\u00e5 en stender som jeg skrudde fast til den andre og festet i topp og bunn med 10cm skruer.  \n    > Som dere ser s\u00e5 er veggen s\u00e5 og si perfekt rett. Legg ogs\u00e5 merke til at jeg m\u00e5tte skru av halve veggen med gips for \u00e5 f\u00e5 veggen i vater igjen. Merkelige greier. Den andre  \n    > halvdelen av veggen var ok.  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Akseptabel glippe:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > P\u00e5 med gipsen igjen:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Drillen gikk tom for str\u00f8m n\u00e5r jeg var 75% ferdig med skruingen. Litt senere skrudde jeg alt p\u00e5 igjen og l\u00f8ftet opp veggen (da hadde jeg l\u00f8ftet veggen ned og opp minst 5 ganger).  \n    > Og voila\\! \u00a4%&\\#\u00a4\\#\u00a4&\\!\\!\\! Samme glippen p\u00e5 midten som f\u00f8r. Her er det helt klart gipsen som spiller meg et puss\\! De andre veggene blir gipsen skrudd p\u00e5 mens veggene st\u00e5r,  \n    > ikke ligger. Hadde jeg hatt en slegge s\u00e5 hadde denne veggen v\u00e6rt pulverisert og brukt som fyllmasse i g\u00e5rsdsplassen min.  \n    >   \n    > Etter noen sekunder med fresing s\u00e5 m\u00e5lte jeg opp. Glippen var mindre, n\u00e5 ca. 10mm s\u00e5 i teorien holder det til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 taket. Ulempen er at hele veggen hviler p\u00e5 ca 70cm  \n    > av hver side og henger i l\u00f8se luften midt p\u00e5.  \n    >   \n    > Da har man flere alternativer:  \n    >   \n    > 1\\) Gi F. og h\u00e5pe vekten p\u00e5 taket holder veggen stabil og fuge bunnen  \n    > 2\\) Legge Biltema gummimatter under slik at veggen hviler stabilt p\u00e5 gulvet (ulempe hvis veggen siger ned igjen da mattene hindrer dette)  \n    > 3\\) Skru av gipsen IGJEN og feste denne mens veggen st\u00e5r skrudd fast i vater.  \n    >   \n    > Jeg vet ikke hvor mange ganger veggen t\u00e5ler \u00e5 l\u00f8ftes p\u00e5 med 1 mann da den er litt ustabil p\u00e5 midten da. Tror jeg skal g\u00e5 for alternativ 3 da jeg kommer til \u00e5  \n    > forbanne meg selv opp og ned n\u00e5r jeg legger gipsen i taket og det blir et avvik p\u00e5 12mm \u00f8verst i taket (selv om det aldri vises fra kinoen).  \n    >   \n    > Til slutt et lite sp\u00f8rsm\u00e5l:  \n    > Er det noe poeng i \u00e5 silikonere stenderverk/gips f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 dette luftett (gipsen p\u00e5 baksiden)?\n    \n    > 4\\) Bruke kiler?? Vet ikke om dette er noen god l\u00f8sning, men \u00e5 sl\u00e5 kiler inn under glippen kan kanskje fungere?\n    \n    > Min byggetr\u00e5d: Prosjekt Hjemmekino\n    \n    -----\n\n3.   02-07-2014,\u00a011:24   \\#683 \n    > 4\\) Bruke kiler?? Vet ikke om dette er noen god l\u00f8sning, men \u00e5 sl\u00e5 kiler inn under glippen kan kanskje fungere?\n    > \n    > Det vil i s\u00e5fall falle inn under kategori 2 der veggen blir l\u00e5st i denne buen. Det medf\u00f8rer at n\u00e5r jeg legger taket en gang i fremtiden s\u00e5 vil denne takbjelken ligge 12mm h\u00f8yere  \n    > enn de andre (hvis jeg tenker riktig).  \n    >   \n    > Det er nok bare \u00e5 lade batteriet p\u00e5 Bosch'en og skru gipsplatene av igjen.\n    \n    -----\n\n4.   02-07-2014,\u00a011:57   \\#684 \n    \n    > Alternativ 5) Dropp gips mot grunnmur. (er vel heller ikke anbefalt ihh. til Byggforsk?) Stift heller p\u00e5 en fiberduk for \u00e5 holde isolasjon p\u00e5 plass.  \n    > http://www.byggmax.com/nb-no/byggeva...iberduk-p21032\n    > Vel, det var jo et alternativ ogs\u00e5. N\u00e5 er ikke gipsen ment \u00e5 brukes prim\u00e6rt til \u00e5 holde isolasjonen p\u00e5 plass, men prim\u00e6rt for \u00e5 gj\u00f8re konstruksjonen mye  \n    > stivere og for \u00e5 \u00f8ke vekt/masse p\u00e5 hele rommet.  \n    >   \n    > N\u00e5 vet jeg ikke om den byggforsken du henviser til tar hensyn til hvilket type rom jeg bygger, og jeg bygger heller ikke i henhold til de \"riktige\" m\u00e5tene \u00e5 bygge  \n    > lyddempende rom-i-rom p\u00e5, men jeg har endel andre hensyn \u00e5 ta vare p\u00e5 enn et vanlig standard veggprosjekt. Jeg skal bl.a. ha 4 h\u00f8yttalere bygd inn i veggene,  \n    > ca 3-4 m2 med diffusorer innebygd i veggene, samt dempeplater der slikt trengs. Jeg beklager at jeg ikke har tegnet noe skikkelig skisse av dette, men det er s\u00e5pass  \n    > komplisert at jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg litt frem med noen av l\u00f8sningene. Tror ikke noen har gjort noe lignende f\u00f8r.  \n    > Akto sin kino er kanskje n\u00e6rmest, men han har litt annen l\u00f8sning likevel. Blir g\u00f8y \u00e5 se om jeg f\u00e5r det til.\n    \n    -----\n\n6.   02-07-2014,\u00a013:39   \\#686 \n    \n    > H\u00f8rer p\u00e5 Metallica: Master of Puppets p\u00e5 radioen og har nesten glemt hvor fet den l\u00e5ten egentlig er. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 hvor utrolig r\u00e5tt det skal bli \u00e5  \n    > h\u00f8re denne l\u00e5ten p\u00e5 relativt fett volum med Miles i et akustisk behandlet rom s\u00e5 blir sm\u00e5ting som skjeve vegger kun en liten hump i veien mot kino.  \n    > Motivasjonen er definitivt p\u00e5 plass for tiden\\!\n    \n    -----\n\n7.   02-07-2014,\u00a014:16   \\#687 \n    \n    > Hehe: Master of puppets er min favorittsang fra Metallica.  \n    >   \n    > Synd med den veggen som m\u00e5tte opp on ned noen ganger. St\u00e5 p\u00e5\\!\n    \n    -----\n\n8.   02-07-2014,\u00a014:31   \\#688 \n    \n    > Hehe: Master of puppets er min favorittsang fra Metallica.  \n    >   \n    > Synd med den veggen som m\u00e5tte opp on ned noen ganger. St\u00e5 p\u00e5\\!\n    > \n    > Fin trening \u00e5 l\u00f8fte en slik vegg opp og ned. Den veier nesten 185 kilo og da er det uten spiker og skruer, kun gips og plank.\n    \n    -----\n\n9.   02-07-2014,\u00a018:02   \\#689 \n    \n    Rovik\n    \n     Newcomer  \n    > Hvis 2\"x6\" bjelkene dine er rette, kan man kanskje bruke de som en rettholt for \u00e5 rette opp topp og bunnsvillen slik som skissen viser n\u00e5r du lager en ny vegg. Begynn med \u00e5 skru fast gipsplate i midten, for s\u00e5 \u00e5 flytte tvingene til siden etter hvert gipsplater blir montert.  \n    >   \n    > \n    \n    -----\n\n10.  02-07-2014,\u00a019:11   \\#690 \n    \n    > Hvis 2\"x6\" bjelkene dine er rette, kan man kanskje bruke de som en rettholt for \u00e5 rette opp topp og bunnsvillen slik som skissen viser n\u00e5r du lager en ny vegg. Begynn med \u00e5 skru fast gipsplate i midten, for s\u00e5 \u00e5 flytte tvingene til siden etter hvert gipsplater blir montert.  \n    >   \n    > \n    > Meget godt forslag. M\u00e5 testes\n    \n    -----\n\n11.  02-11-2014,\u00a011:31   \\#691 \n    \n    > I g\u00e5r hadde jeg tid til \u00e5 gj\u00f8re litt i kinoen igjen, men ble lammet av et akutt tilfelle av sofalatskap  \n    > samt at jeg hadde denne rakkeren i BD-samlinga:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > OK film som helt fint kunne v\u00e6rt 15 minutter kortere. Anthony Hopkins og Helen Mirren er som alltid  \n    > str\u00e5lende og det var ogs\u00e5 et hyggelig gjensyn med Mary-Louise Parker.\n    \n     Vedlagte miniatyrbilder  \u00a0\n    \n    -----\n\n12.  02-17-2014,\u00a013:18   \\#692 \n    \n    ## Trondheimstur\n    \n    > Ble ikke noe jobbing i helga da jeg og Fru D samt D. Jr. var p\u00e5 Trondheimstur for \u00e5 bes\u00f8ke familie.  \n    >   \n    > Det ble imidlertid en tur innom Platekompaniet for \u00e5 kj\u00f8pe noe bl\u00e5tt og godt:  \n    >   \n    >      \n    > Denne uken blir det muligheter for \u00e5 jobbe litt igjen s\u00e5 vi f\u00e5r vente i spenning.\n    \n     Vedlagte bilder \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n    \n    > Looper har jeg ikke f\u00e5tt med meg, de tre andre har jeg sett, hva handler den om?  \n    >   \n    > Om du ikke ble skremt sist jeg var inne hos deg s\u00e5 kan det hende at jeg kan komme en kveld denne uka. Har ferie jeg vettu, selv om dagene stort sett er opptatt  Eneste jeg vet som ikke passer er torsdag, da er jeg opptatt p\u00e5 kvelden.  \n    > Kanskje du f\u00e5r igjen blyanten din ogs\u00e5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jakv** \n    > Looper har jeg ikke f\u00e5tt med meg, de tre andre har jeg sett, hva handler den om?  \n    >   \n    > Om du ikke ble skremt sist jeg var inne hos deg s\u00e5 kan det hende at jeg kan komme en kveld denne uka. Har ferie jeg vettu, selv om dagene stort sett er opptatt  Eneste jeg vet som ikke passer er torsdag, da er jeg opptatt p\u00e5 kvelden.  \n    > Kanskje du f\u00e5r igjen blyanten din ogs\u00e5 \n    > \n    > Du kan f\u00e5 l\u00e5ne Looper hvis du kommer innom. Endel heftige basseffekter der. Handlingen er rundt tidsreiser, men du f\u00e5r se selv. Grei film.  \n    >   \n    > Jeg skal jobbe i kjellern i morgen fra 2000, torsdag fra 2000, kanskje fredag fra 2000 og s\u00e5 mye jeg orker i helga p\u00e5 kveldstid.  \n    >   \n    > Jobber vanligvis ikke f\u00f8r 2000 da jeg vil ha litt tid til fruen og tassen f\u00f8r han legger seg.  \n    >   \n    > Med s\u00e5 mye planlagt jobbing (mrk, ikke utf\u00f8rt) blir jeg vel ferdig med kinoen til neste uke....right..  \n    >   \n    > Gidder du s\u00e5 er du velkommen til min lille hule.\n    \n    -----\n\n15.  02-17-2014,\u00a018:05   \\#695 \n    \n    ## Kveldens korte \u00f8kt...\n    \n    > Dagens \u00f8kt varte kun en dr\u00f8y time, men jeg m\u00e5tte l\u00f8fte veggen opp og ned 4 ganger i l\u00f8pet av den korte tiden.  \n    > Skrudde av de to midterste gipsplatene, flyttet veggen 1 meter fra lecaveggen, gikk bak og skrudde p\u00e5 den ene gipsplaten  \n    > mens jeg sjekket at alt var rett og fint.  \n    > La ned veggen og brukte Rovik sitt rettholttriks, dog uten klemmer. Skrudde p\u00e5 siste gipsplaten og l\u00f8ftet veggen p\u00e5 plass.  \n    > 99% perfekt. Dyttet veggen bakover slik at den st\u00e5r ca. der den skal st\u00e5 og ryddet rommet for st\u00f8v og spon:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Prosjekt bakvegg i gang. Mangler 2 stendere. Her m\u00e5 det m\u00e5les n\u00f8ye for \u00e5 treffe riktig i forhold til sidevegger og frontvegg.  \n    > Valgte derfor \u00e5 ta denne \u00f8kten p\u00e5 torsdag da hodet ikke er helt med p\u00e5 finregning i kveld:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > H\u00e5per resten av veggene g\u00e5r smertefritt. Skal investere i en rettholt s\u00e5 raskt jeg finner en til \"riktig\" pris i n\u00e6rheten.  \n    > Satser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 denne veggen ferdig p\u00e5 torsdag kveld.\n    \n     Vedlagte miniatyrbilder  \u00a0  \u00a0\n    \n17.  02-20-2014,\u00a008:58   \\#697 \n    ## Klammeri med r\u00f8r\n    \n    > Har en stund tenkt p\u00e5 hvordan jeg skal feste rammene rundt om i rommet. Mener jeg leste p\u00e5 Akto sin side at han ikke var 100% forn\u00f8yd med borrel\u00e5ssystemet sitt.  \n    > Etter litt grubling og leting p\u00e5 butikken p\u00e5 jobb s\u00e5 fant jeg en VELDIG god kandidat. R\u00f8rklammeret under er laget for 10mm forkrommet kobberr\u00f8r som er veldig stivt.  \n    > Klammeret festes med gjengestag eller maskinskruer til rammen som gir fleksibilitet i forhold til hvor langt ute man \u00f8nsker rammene. De tar liten plass, r\u00f8ret sitter akkurat passe hardt  \n    > og man kan bruke det antallet man \u00f8nsker. Prismessig er de antagelig rundt 4-5 kroner per stk ut til kunde, men siden jeg jobber hos grossist s\u00e5 f\u00e5r jeg de til en  \n    > veldig pen pris.  \n    >   \n    >   \n    >   \n    >   \n    > R\u00f8rene er slike som vist under, 10mm helt til venstre. Tenkte \u00e5 fest biter av disse p\u00e5 stenderverket slik at klammerne \"biter\" rundt de der jeg \u00f8nsker. R\u00f8rene er 2 meter lang  \n    > og greie \u00e5 kappe. Trenger kun noen f\u00e5 cm per klammer. Prismessig ligger de vel rundt 400 kroner per lengde, men igjen har jeg gode rabatter. Blir g\u00f8y \u00e5 teste ut dette i praksis  \n    > etter hvert. Eneste minus er at de er forkrommede, men de havner jo under trevirket til rammen og til n\u00f8d kan jeg spraymale de sorte.  \n    >   \n    > \n    \n    > Fiffig l\u00f8sning\\! Har du vurdert snepperter? Eller blir rammene kanskje for store/tunge for en slik l\u00f8sning?\n    > \n    > Jeg har vurdert snepperter, men er litt usikker p\u00e5 om det blir noe \"skramling\" i de ved litt heftige basslyder. Min l\u00f8sning er veldig grei for min del da  \n    > jeg kan plukke dette ut av hyllen p\u00e5 jobb og sparer frakt. I tillegg fikk jeg pr\u00f8ve det i praksis i sted. Prismessig er det ogs\u00e5 veldig gunstig.\n    \n    -----\n\n20.  02-20-2014,\u00a010:03   \\#700 \n    \n     Intermediate  \n    \n    ## Clean up my act\n    \n    > Har en stund kikket etter en st\u00f8vsuger jeg kan bruke i kjelleren som tar st\u00f8v, fukt, spon og slikt. En som jeg kunne  \n    > koble p\u00e5 verkt\u00f8y og bruke til bilen. Fikk en grei deal p\u00e5 en slik i g\u00e5r s\u00e5 da ble det shopping. F\u00e5r teste den i kveld f\u00f8r  \n    > jeg starter \u00f8kten med bakveggen.  \n    >   \n    > Nilsfisk Aero 20-25 mener jeg den heter. Ser ca. slik ut:  \n    >   \n    > \n    \n     Vedlagte bilder \u00a0\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "01cc1d57-9afa-4f09-99ce-c1ac464a6835"}
+{"url": "http://www.salangen.kommune.no/den-kulturelle-skolesekken1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:23Z", "text": "## ** Den kulturelle skolesekken\n\nSalangen kommune har et meget godt samarbeid mellom kulturavdeling, skole, UKM og Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Grunnlag for det forpliktende samarbeidet mellom partene er nedfelt i Salangen kommunes plan for DKS.\n\nSalangen kulturhus er meget sentralt for Salangen skole, b\u00e5de i forestillinger, workshops og i bruk av andre lokaler som Salangen kommunale kino (digital), Panoramarom til musikkundervisning, lydstudio mm.\n\n  - Sist oppdatert den 30. august 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd0658a1-b3c0-4b2a-9c50-ac6aae81279d"}
+{"url": "https://setenkskriv.wordpress.com/tag/afrika/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:10Z", "text": "# Out of Africa \u2013 The\u00a0People\n\nI dette innlegget har jeg med bilder av menneskene vi m\u00f8tte i Kenya, her er det masaier som lever av \u00e5 vise frem landsbyen sin til turister. En stamme viste oss hvordan de hentet vann i leirkrukker f\u00f8r i tiden. Kvinner og barn fra som jobber p\u00e5 jordet i Sigor. Og noen selger frukt og gr\u00f8nnsaker langs veien og p\u00e5 bensinstasjoner.\n\n# Out of Africa \u2013\u00a0Safari\n\n**18** *s\u00f8ndag* Nov 2012\n\n\nOg endelig har jeg f\u00e5tt somlet med til \u00e5 se igjennom bildene fra Kenyaturen, og siden vi kom hjem fra Kenya for ca. to m\u00e5neder siden har jeg ikke v\u00e6rt treg i det hele tatt. S\u00e5dets\u00e5.\n\nTenkte jeg skulle dele opp bildemengden og fordele dem over flere innlegg. I dette innlegget er det bilder fra safarien vi var p\u00e5 i Masai Mara. Masai Mara er et naturreservat i Kenya hvor man kan se elefanter, l\u00f8ver, sebraer, gnuer, b\u00f8ffler, giraffer, nesehorn, leoparder og flere forskjellige typer antiloper. Vi s\u00e5 ikke nesehorn, leoparder eller giraffer, men vi s\u00e5 mange l\u00f8ver og elefanter. Og vi s\u00e5 sebraer, men jeg fikk ikke noen gode bilder av dem.\n\n\n\n\n\n# Hvem er jeg?\n\nJeg heter i alle fall Line. Jeg liker \u00e5 strikke, v\u00e6re ute, hunder, mummikopper, te, Radioresepsjonen. Jeg leser b\u00f8ker, pr\u00f8ver \u00e5 tenke p\u00e5 milj\u00f8et og gleder meg til \u00e5 bli voksen. G\u00e5tt et \u00e5r med hundekj\u00f8ring p\u00e5 \u00d8ytun Folkeh\u00f8gskole, noe jeg anbefaler p\u00e5 det groveste.\n\n\n\n# L\u00e5ne noe?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be54095b-36e3-4809-ac03-5c8476bbc583"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Glassbygg-er-miljoverstinger-176238b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:01Z", "text": "# Glassbygg er milj\u00f8verstinger\n\nDet nye kontorbygget i Nonneseterkvartalet bruker mer energi enn dagens byggeregler tillater.\n\n\n 22. april 2008 06:00, oppdatert 13:31 \n\n\u2014 De nye glassbyggene signaliserer kanskje et visst image i dag, men symboleffekten av slike bygg kan bli skikkelig harry i fremtiden, sier milj\u00f8psykolog Oddvar Skj\u00e6veland.\n\nTil sommeren flytter Skatteetaten (Skatt Vest) inn i det nye landemerket i Nonneseterkvartalet. Rundt 60 prosent av fasaden p\u00e5 det nye kontorbygget best\u00e5r av glass.\n\n**Dyrt med nedkj\u00f8ling**\n\n\u2014 Nonneseter ville sett annerledes ut dersom det ble prosjektert i dag, sier Rune Moen, som er prosjektleder i utbyggeren Entra Eiendom.\n\n\u00c5rsaken er at bygget ikke tilfredsstiller kravet om et energiforbruk p\u00e5 165 kWh per kvadratmeter i \u00e5ret.\n\nEnergiforbruket er isteden beregnet til 180 kWh, noe som var innenfor byggeforskriftene da kontorbygget ble p\u00e5begynt.\n\n\u2014 For \u00e5 tilfredsstille kravene m\u00e5tte andelen glassfasade blitt redusert. Spart energiforbruk til nedkj\u00f8ling ville sl\u00e5tt betydelig ut, sier Moen.\n\n\u2014 Bare den siste tiden har det kommet store endringer i kravet til energiforbruk. Vi m\u00e5 ha en helt annen oppmerksomhet p\u00e5 bruk av glass n\u00e5 enn tidligere.\n\n**SUV-effekten**\n\nDen utstrakte glassbruken p\u00e5 nye kontorbygg vekker bekymring hos Enova, et statsforetak som skal fremme en milj\u00f8vennlig omlegging av energibruk i Norge.\n\nP\u00e5 et seminar i Stavanger i forrige uke slo Enova fast at tilveksten av bygg med h\u00f8yt energibehov er alarmerende stor. Store kontorbygg med glassfasader bruker opptil tre ganger s\u00e5 mye energi som n\u00f8dvendig.\n\n\u2014 Jeg tror disse nye glassbyggene vil bli st\u00e5ende som monstre i fremtiden, sier milj\u00f8psykolog Oddvar Skj\u00e6veland Skj\u00e6veland.\n\nHan sammenligner det med \u00abSUV-effekten\u00bb. Salget av store, drivstoffslukende SUV-biler har stupt i takt med \u00f8kende bekymring for global oppvarming.\n\n\u2014 Forskjellen er at en milj\u00f8versting av en bil kan man kvitte seg med. Bygget blir st\u00e5ende, sier han.\n\n\u2014 Enkelte SUV-er er h\u00f8yteknologiske vidundre, men de blir skyteskive som milj\u00f8monstre uansett. Det samme risikerer glassbyggene.\n\n**Drivhus som m\u00e5 kj\u00f8les ned**\n\nSelv om stadig bedre teknologi er tilgjengelig, vil glassfasader aldri isolere like bra som vegger. De \u00ablekker\u00bb om vinteren, og energi m\u00e5 brukes for \u00e5 varme lokalene.\n\nOm sommeren m\u00e5 kj\u00f8leanlegget st\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 motvirke drivhuseffekten inne.\n\nOddvar Skj\u00e6veland trekker frem Framo-bygget p\u00e5 Sandsli som et eksempel: Bygget er prisbel\u00f8nt for sin arkitektur, men har slitt med inneklimaet.\n\n\u2014 Glassbygg krever mye energi b\u00e5de ved nedkj\u00f8ling og oppvarming. Vi m\u00e5 bygge hus for mennesker, ikke for tomater, sier Skj\u00e6veland.\n\n**- Ett vindu er nok**\n\nFor \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig med dagslys beh\u00f8ver ikke mengden glassareal v\u00e6re mer enn 10-15 prosent av gulvarealet, if\u00f8lge dr. ing Ida Bryn, spesialist p\u00e5 energibruk i bygg.\n\nDet tilsvarer et glassvindu p\u00e5 to kvadratmeter for et mellomstort kontor. I mange nybygg med glass fra gulv til tak kan v\u00e6re opptil syv ganger st\u00f8rre.\n\nLeder av energi- og milj\u00f8komiteen p\u00e5 Stortinget, Gunnar Kvassheim (V) etterlyser en nasjonal dugnad fra politikere, eiere, byggebransje og brukere.\n\n\u2014 En av grunnene til at vi bygger energisl\u00f8sende bygg er mangel p\u00e5 klare politiske m\u00e5l og virkemidler. N\u00e5 vet vi bedre, sier han.\n\n***Hva synes du om glassbyggene? Skriv et innlegg i debatten under.***\n\n\n\nFRAMO-BYGGET: Arkitekten ville slippe lyset inn i hele bygget til Framo Engineering. P\u00e5 toppen av bygget troner blant annet tre glasspyramider.\n\nBrekke, Eirik\n\n\n\nSTOR TRAFIKK: Skatt Vest regner med \u00e5 ha 600-700 bes\u00f8kende innom hver dag n\u00e5r d\u00f8rene \u00e5pnes i Nonnesetergaten 4 i september. Statlige Entra Eiendom AS er ansvarlig for bygget, som rommer 17.200 kvadratmeter. Prisen: I overkant av 370 millioner kroner.\n\nBrekke, Eirik\n\n\n\nSIGNALBYGG: Ler\u00f8y-konsernet planlegger \u00e5 bygge et syv til ni etasjers stort signalbygg i Sandviken - Det er kritikkverdig og overraskende om de bruker mye glass, sier milj\u00f8psykolog Oddvar Skj\u00e6veland.\n\n# Fakta: Fakta\n\nfakta/energiforbruk i bygg\\* M\u00e5les i kilowattimer per kvadratmeter per \u00e5r (kWh/m2/\u00e5r)\\* I 1997 var m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 snittforbruket av energi ned 20 prosent, fra 240 kWh/m2/\u00e5r til under 200 kWh/m2/\u00e5r.\\* I stedet har snittforbruket i bygg oppf\u00f8rt de siste ti \u00e5rene \u00f8kt med 20 prosent.\\* Energiforbruket i forretningsbygg ligger langt over alle andre byggtyper med snittforbruk p\u00e5 480 kWh/m2/\u00e5r.Kilde: Enova\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "897cc8af-714a-47bb-a65a-e7fa0efaa6d2"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2013/12/25/slik-ble-det-nye-kjokkenet-vart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:42Z", "text": "## Slik ble det nye kj\u00f8kkenet\u00a0v\u00e5rt\n\nPosted on December 25, 2013 by perogkari \n\nMange har lurt og spurt hvordan det nye kj\u00f8kket v\u00e5rt ble. Det er rimelig sikkert at vi aldri blir noen intri\u00f8rbloggere, men etter \u00e5 ha lagt ut sterke scener fra oppussingen, er det greit \u00e5 vise det nesten ferdige resultatet.\n\nDette er den st\u00f8rste julegaven vi har gitt oss selv p\u00e5 22 \u00e5r. Da fikk vi bygget bad og lagt nytt tak til babyen skulle komme. Det ble ogs\u00e5 gjort et halvhjertet fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette istand kj\u00f8kkenet fra 1954, men da var oppussingsnervene tynnslitte og resultatet ble deretter.\n\nN\u00e5 ble det g\u00e5tt grundig til verks. Vi har hatt god hjelp av Laila og Kristine hos \"Nye rom\" til \u00e5 tenke meterialvalg og planl\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5 funksjonelt som mulig. Det nytter ikke med en nusselig stil hvis du har for vane \u00e5 slepe med deg hele grisehoder og digre vannkanner inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nEn annen hovedbetingelse som ble satt var at vi ville ta vare p\u00e5 de opprinnelige skapene i heltre, som ble satt inn da huset var nytt. Det har sm\u00e5 og store skap og skuffer og g\u00e5r fra gulv til tak. Dette er alle snekkeres store skrekk, men ved hjelp av Pers urokkelige stahet, ble de reddet nok en gang. Alle h\u00e5ndtakene har f\u00e5tt ny krom hos et spesielfirma. Den \u00f8vrige innredningen kommer fra Dr\u00f8mmekj\u00f8kkenet. Fargen ble gr\u00e5, og t\u00e5ler litt trykksverte p\u00e5. B\u00e5de benk og gulv er steinlagt.\u00a0Koketoppen oppleves som den st\u00f8rste luksusinvesteringen. Den er 90 centimeter bred og har fem plater. Helt topp da vi i g\u00e5r kveld sjonglerte med r\u00f8dk\u00e5l, surk\u00e5l, medisterkaker, innmatp\u00f8lse og mandelpoteter. Og nykokt sei til katten.\u00a0\n\nVi har hatt god hjelp av fagfolk, men innredning og l\u00f8se deler er det husets skrotnisser som har dratt i hus og str\u00f8dd utover gjennom mange \u00e5r. \u00a0Krydderhylla med glasskuffene er et gammelt ausjonskj\u00f8p. Den er malt paprikar\u00f8d, for \u00e5 matche de flunkende nye stolene. \u00a0Stolene p\u00e5 sin side, ble kj\u00f8pt for \u00e5 gj\u00f8re litt ekstra stas p\u00e5 respateksbordet Per har vokst opp ved og spist sine m\u00e5ltider sammen med familien p\u00e5 Hamar. Bildet over bordet et Ferdinand Finne-trykk fra 1959, som viser arbeidere i ferd med \u00e5 partere en hval. Det har vi ogs\u00e5 arvet. Hvis noen lurer p\u00e5 hvorfor tilleggsfargen ble oransje, s\u00e5 gikk kj\u00f8kkenet lenge under arbeidstittelen steinbruddet, og da var valget enkelt.\n\nGamle blikkbokser, emaljeboller og br\u00f8dboksen har v\u00e6rt med hjem fra loppemarked lenge f\u00f8r denslags begynte \u00e5 koste penger. Krukke til kj\u00f8kkenredskap er opprinnelig blitt brukt til s\u00e5korn av stammefolket p\u00e5 grensen mellom Burma og Thailand, mens den gr\u00f8nne fisken er en liten souvenir fra Danmark.\n\nEt kinkig punkt var hvor vi skulle gj\u00f8re av alle kokeb\u00f8ker og hageb\u00f8ker. \u00a0L\u00f8sningen ble en egen reol p\u00e5 brannmuren. N\u00e5 mangler vi lampe over kj\u00f8kkenbordet, en stang til h\u00e5ndkler og andre sm\u00e5ting. Men vi kan glede oss over alt som er p\u00e5 plass. Ikke minst fine servicer fra barndomshjemmene v\u00e5re.\n\nPer og Kari\n\n### 4 Responses to *Slik ble det nye kj\u00f8kkenet\u00a0v\u00e5rt*\n\n1.   Bille p\u00e5 Skyggebalkongen says:\n    \n    December 25, 2013 at 6:21 pm\n    \n    Hei dere\\! S\u00e5 lekkert det ble\\! Mange flotte detaljer, og den skapveggen er bare gull\\!\n    \n    \u00d8nsker dere en gledelig jul \u2013 ogs\u00e5 i kj\u00f8kkenet\\! \ud83d\ude42\n    \n      -  perogkari says:\n        \n        December 25, 2013 at 6:40 pm\n        \n        Tusen takk for hyggelig hilsen. God jul til deg ogs\u00e5\\!\n        \n    \n    December 25, 2013 at 9:56 pm\n    \n    Flott kj\u00f8kken, n\u00e5 m\u00e5 jeg gj\u00f8re noe med mitt fra 1982. Fortsatt god jul.\n    \n3.   \u00c5shild says:\n    \n    December 26, 2013 at 12:26 am\n    \n    Forst\u00e5r godt at dere ville beholde de plassbygde skapene. Nydelig farge og det er sikkert supert med den store komfyren.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e18f4680-ec5d-400c-995a-92bb1090e7a6"}
+{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/styring-og-organisering/prosjekt-program-og-portefoljestyring/portefoljestyring/mop-kurs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:11Z", "text": "# MoP-kurs\n\nHar du behov for \u00e5 l\u00e6re mer om metodikk for portef\u00f8ljestyring? Her finner du en oversikt over tilgjengelige kurs i portef\u00f8ljestyring, basert p\u00e5 Axelos MoP-standard.\n\nSom et resultat av virksomhetenes samarbeid gjennom Nettverket for Program- og Portef\u00f8ljestyring er det blant annet identifisert et behov for kompetanseutvikling innen Portef\u00f8ljestyring, b\u00e5de med tanke p\u00e5 virksomhetsledelsens forst\u00e5else for sammenheng og nytteverdi knyttet til virksomhetsledelse, samt metodikk-kompetanse blant personell som skal ivareta de praktiske arbeidsprosessene knyttet til portef\u00f8ljestyringen.\u00a0\n\nDifi har oppfordret kursleverand\u00f8rer til \u00e5 synliggj\u00f8re hva de kan tilby av kurs i portef\u00f8ljestyring, basert p\u00e5 MoP (Management of Portfolios), tilpasset til norsk offentlig sektor.\u00a0 De som har meldt inn til Difi at de kan tilby slike kurs\u00a0er:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36066712-d04f-4cd8-b4fa-ea7b70d37508"}
+{"url": "http://mildemathilde.blogspot.com/2014/12/sndagsapent-i-begge-butikkene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:32Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 14. desember 2014\n\n### S\u00f8ndags\u00e5pent i begge butikkene\\!\n\n\n\n  \n**Kom og f\u00e5 julestemning og nyt en deilig lunsj** \n\n**i en rolig atmosf\u00e6re p\u00e5 l\u00e5ven\\!**\n\n**Kanskje m\u00f8ter du milde Mathilde** \n\n**som svever rundt\u00a0 bordene i salongen,** \n\n**du finner juleantrekket** \n\n**og den\u00a0julegaven du ikke har f\u00e5tt tak i enda..**\n\n**Og under luke 14 i adventskalenderen i dag ligger** \n\n**alt fra Benedicte Utzon til 1/2 pris\\!**\n\n**Lang\u00e5pent p\u00e5 l\u00e5ven onsdag 17. desember\\!**\n\n  \n\n\n    \n\n## Milde Mathilde & Drillpikene\n\nMilde Mathilde & Drillpikene vil gjennom livserfaring og hjerterom tilby deg en helhetlig opplevelse. Ett bes\u00f8k hos oss vil mette magen, pynte p\u00e5 utseendet, fornye hjemmet, \u00e5pne latterd\u00f8ren, gi inspirasjon og utvide horisonten. Alt i en gammel l\u00e5ve, i en eplehage noen kilometer fra bykjernen, men mye n\u00e6rmere det virkelige deg....  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "597e7790-b11b-4b51-be6d-4ec9dc1e1c96"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Henne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:23Z", "text": "**Jan Margo Henne** (f\u00f8dt 11. august 1947 i Oakland, california) er en amerikansk tidligere sv\u00f8mmer som under Sommer-OL 1968, i Mexico by vant to gullmedaljer p\u00e5 100\u00a0m frisv\u00f8mming og 4x100\u00a0m frisv\u00f8mming stafett. Under de samme lekene tok hun ogs\u00e5 s\u00f8lvmedalje p\u00e5 200\u00a0m frisv\u00f8mming, og bronsemedalje p\u00e5 200\u00a0m medley. Henne ble tatt opp i sv\u00f8mmingens Hall of Fame i Fort Lauderdale, Florida, i 1979.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294e37b3-9f27-4ef7-961a-ad21d68d626c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/turister-forteller-om-kortproblemer-i-hellas/61047498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:42Z", "text": "\n# Turister forteller om kortproblemer i Hellas\n\nFlere greske restauranter foretrekker kontanter og nekter kortbetaling.\n\n8\\. juli 2015 kl. 11.45\n\n  Hanna J. Sikkeland  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nDet har kommet mange ulike beskjeder om den ustabile \u00f8konomiske situasjonen i Hellas de siste ukene.\n\n**If\u00f8lge en av turistene som for \u00f8yeblikket er p\u00e5 Rhodos, kan det kanskje v\u00e6re lurt \u00e5 ta med enda litt mer kontanter enn det som har blitt anbefalt.**\n\nDette til tross for at du kan ende opp i en kinkig situasjon med forsikringsselskapet ditt.\n\n### Kun kort p\u00e5 hotellet\n\nTatjana Bozinovski forteller at den 19 \u00e5r gamle s\u00f8nnen og kj\u00e6resten hans for tiden befinner seg p\u00e5 Rhodos. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med s\u00f8nnen er hun bekymret for at det skal bli problematisk for ham \u00e5 f\u00e5 tak i nok kontanter.\n\n\\- De f\u00e5r kun betalt med kort p\u00e5 hotellet der de bor, men ingen steder ellers i byen, sier hun til Dinside.\n\nS\u00f8nnen bestilte turen gjennom Ving, og Bozinovski mener informasjonen de fikk fra Ving om situasjon har v\u00e6rt altfor d\u00e5rlig.\n\n**- P\u00e5 hjemmesidene deres st\u00e5r det at man skal ta med flere kort og litt kontanter. Hadde de visst at det er s\u00e5 mange steder de ikke kan bruke kort, ville de hatt med seg mer kontanter, understreker hun.**\n\nBozinovski er bekymret for hva som vil skje hvis minibankene t\u00f8mmes.\n\n\\- De f\u00e5r hele veien beskjed om at minibanken snart vil bli tom, og at de derfor b\u00f8r ta ut kontanter mens de enn\u00e5 kan. Samtidig er de redde for at pengene skal bli stj\u00e5let hvis de tar ut for mye, sier hun, og legger til at det er viktig at andre som skal reise til Rhodos blir gjort klar over situasjonen.\n\n**LES OGS\u00c5: Ikke legg igjen kontanter og smykker p\u00e5 hotellrommet**\n\n\n\n  \n### Ikke kort alle steder\n\n\\- Vi har h\u00f8rt at det ikke er mulig \u00e5 bruke kort absolutt alle steder, men det er det heller ikke under vanlige tilstander i Hellas, sier kommunikasjonsansvarlig i Ving, Tonje L\u00f8kaas Fossum.\n\nL\u00f8kaas Fossum sier videre at de daglig har kontakt med alle Vings reisem\u00e5l og at de vil informere om det s\u00e5 snart de registrerer endringer i situasjonen.\n\n**- Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 lure noen gjester eller kunder til \u00e5 tro at situasjonen er annerledes enn den er. Men vi kjenner oss lite igjen i mye av det som rapporteres i norske aviser om det som foreg\u00e5r i Athen og ellers p\u00e5 fastlandet, med det som skjer ute p\u00e5 \u00f8yene og v\u00e5re reisem\u00e5l, sier hun til Dinside.**\n\nFor \u00e5 sjekke situasjonen p\u00e5 Rhodos, har hun tatt kontakt med en dansk kollega som befinner seg p\u00e5 ferie\u00f8ya. Hun fikk dette svaret fra ham:\n\n*\u00abDe fleste restauranter kan man sagtens betale med kort, de fortr\u00e6kker dog cash eftersom at de ikke ved hvad der sker med pengene p\u00e5 deres konto. Og det skal siges at Gr\u00e6kenland aldrig har v\u00e6ret gode med visa maskiner p\u00e5 restauranter krise eller ej. Har v\u00e6ret i kontakt med vores restauranter som vi sammenarbejde med og de tager alle VISA.\u00bb*\n\n**LES OGS\u00c5: Se prisforskjellene p\u00e5 taxfree-varene**\n\n\n\n  \n### Anbefaler fortsatt Hellas\n\nL\u00f8kaas Fossum reiser selv til Hellas p\u00e5 ferie om en uke, og hun f\u00f8ler seg trygg p\u00e5 at det kommer til \u00e5 g\u00e5 bra. Og de anbefaler fortsatt kundene sine \u00e5 bestille ferieturer til Hellas. B\u00e5de Ving og Apollo opplyser om at s\u00e5 og si alle reisene til Hellas i juli er borte. If\u00f8lge beregninger fra Ving vil rundt 275.000 nordmenn legge sommerferien til Hellas i \u00e5r.\n\n\\- Jevnt over har folk bestilt ferie mye tidligere i \u00e5r, sammenlignet med i fjor, sier markeds- og kommunikasjonskonsulent Christine Hafnor i Apollo til Dinside.\n\nReisebyr\u00e5ene tipser ferieglade nordmenn som skal reise til Hellas om \u00e5 ta med litt mer kontanter enn vanlig, om \u00e5 fordele kontantene mellom de reisende og om \u00e5 legge kontantene i en safe p\u00e5 hotellrommet.\n\nDu kan lese mer om Dinsides tips til hvordan du reiser tryggest mulig med kontanter her.\n\n### \u00d8ker maksdekningen for kontanter\n\nTryg forsikring opplyser i en pressemelding at selskapet hever grensen for tap av kontanter midlertidig fra 6.000 til 15.000 kroner.\n\n**- Vi forst\u00e5r at mange reisende har dette behovet n\u00e5, vi \u00f8nsker derfor \u00e5 gi v\u00e5re kunder en bedre dekning enn normalt p\u00e5 grunn av situasjonen, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Roy Vetaas i Tryg Forsikring, videre i pressemeldingen.**\n\nDen nye grensen vil gjelde fra 8.juli til 31.august. Etter dette g\u00e5r bel\u00f8psgrensen tilbake til 6.000 kroner igjen.\n\n**LES OGS\u00c5: Dine rettigheter ved forsinkelser, innstillinger, overbooking og bagasjetr\u00f8bbel**\n\n##### Ville du bestilt restplass til Hellas n\u00e5? (Avsluttet)\n\nNei, det ville v\u00e6rt for risikabelt.(39%)\u00a0726\n\nJa, det ville sikkert g\u00e5tt bra.(34%)\u00a0632\n\nJa, men jeg ville tatt med meg masse kontanter.(27%)\u00a0491\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \n### \u00abStor usikkerhet\u00bb\n\n\u00abDet er meget stor usikkerhet knyttet til den \u00f8konomiske situasjonen i Hellas for tiden. Reisende oppfordres til \u00e5 ta hensyn til dette i sin planlegging\u00bb skriver den norske ambassaden i Hellas.\n\nI en fersk oppdatering fra ambassaden skriver de at greske banker er i en vanskelig situasjon, og har v\u00e6rt stengt siden 29. juni, samt at det er innf\u00f8rt begrensninger p\u00e5 overf\u00f8ring av penger og uttak fra minibanker. Begrensningene gjelder imidlertid ikke for utenlandske kort. De sier videre at det er en viss risiko for at bankene kan fortsette \u00e5 v\u00e6re stengt etter i dag, 8. juli.\n\n\u00abGreske banker har begrenset tilgang til euro, og det kan forekomme mangel p\u00e5 kontanter i enkelte minibanker. Usikkerheten har f\u00f8rt til at mange reisende har valgt \u00e5 medbringe mer euro i kontanter enn vanlig. Ambassaden anbefaler de som reiser \u00e5 vurdere p\u00e5 forh\u00e5nd hvilket behov de vil ha for kontanter og kortbruk under hele oppholdet\u00bb, skriver ambassaden.\n\n**Ambassaden oppfordrer ogs\u00e5 alle reisende til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt mot tyver, spesielt lommetyver p\u00e5 flyplasser, metro, buss og annen offentlig transport.** Videre skriver de at den usikre \u00f8konomiske situasjonen vil kunne medf\u00f8re redusert tilgjengelighet for enkelte medisiner og produkter. Viktige medikamenter b\u00f8r derfor medbringes fra Norge.\n\nHer kan du lese mer om oppfordringene fra ambassaden.\n\n##### Utenrikstasjonen kan bidra med \u00e5\n\nutstede n\u00f8dpass for hjemreise.\n\nopprette kontakt med familie og venner for \u00f8konomisk hjelp.\n\ngi r\u00e5d om overf\u00f8ring av penger fra Norge.\n\ngi r\u00e5d om legetjenester.\n\nbist\u00e5 med \u00e5 skaffe juridisk bistand.\n\ni spesielle tilfeller gi n\u00f8dlidenhetsl\u00e5n for hjemreise.\n\nbist\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende ved d\u00f8dsfall.\n\nbes\u00f8ke arresterte eller fengslede.\n\ni spesielle tilfeller v\u00e6re tilstede under rettssaker.\n\nKilde: Utenriksdepartementet\n\n  \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5dafe25-3f8b-4d41-b2e2-cb99ccc2b1ad"}
+{"url": "https://parelie.wordpress.com/2009/08/11/yrkesstolthet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:29Z", "text": "  \n  \n# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n\u00ab En pilegrimsvandring (2): Ankomst\u00a0Bia\u0142ystok\n\nLitt trist \u00e5 tenke p\u00e5\u2026 Men ogs\u00e5 ufattelig\u00a0kult\\! \u00bb\n\n\n\n## Yrkesstolthet\n\ntirsdag 11. august 2009\n\nAdressa og andre medier melder at Pia Haraldsen er tilbudt rolle som presten n\u00e5r Haugesund teater n\u00e5 setter opp Shakespeares \u00abRomeo og Julie\u00bb. Og det uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en eneste audition, og uten \u00e5 ha noe skuespiller-erfaring overhodet (\u00abskoleteater\u00bb regnes kanskje som like relevant erfaring for profesjonelle skuespillere som \u00abheimkunskap\u00bb er det for profesjonelle kokker\u2026?)\n\nSjefen for Tr\u00f8ndelag teater, Otto Homlung, \u00abraser\u00bb i alle fall. Og man kan jo forst\u00e5 ham. Det er ikke mange yrker man bare kan spasere inn fra \u00abgaten\u00bb og forvente \u00e5 gj\u00f8re en like bra jobb som dem som er utdannet i faget. Og som de fleste andre har da ogs\u00e5 skuespillere (og deres regiss\u00f8rer) yrkesstolthet. Det skulle bare mangle.\n\nPia belyser kanskje selv noe av problemet n\u00e5r hun \u00abinnr\u00f8mmer at hennes eneste forhold til 'Romeo og Julie' er at hun har sett filmversjonen\u00bb\u2026\n\nS\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om hun blir en publikumsvinner. Ja, kanskje blir hun til og med en fantastisk prest. Hvem vet? Dessuten finnes det mange som vi i dag anerkjenner som gode, selvskrevne og ukontroversielle skuespillere, som aldri har hatt noen formell utdannelse. S\u00e5 ett sted m\u00e5 vel ogs\u00e5 Pia begynne?\n\nPublisert i diverse **|** Merket med haugesund teater, pia, romeo og julie, shakespeare, skuespiller **|**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a949d0c3-ffad-48da-adf9-d521096a66e8"}
+{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Expeditionschef-1297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:45Z", "text": "| 34.700 kr | \\- kr     | 46 \u00e5r      | 25 \u00e5r      |\n\n| Medell\u00f6n  | Medianl\u00f6n | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| 23.000 kr | \\- kr     | 24 \u00e5r      | 1 \u00e5r       |\n\n| L\u00f6n       | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n    | Sektor   |\n| --------- | ----- | ---------- | ------ | -------- |\n| 34.700 kr | 46 \u00e5r | 25 \u00e5r      | Kvinna | Kommunal |\n\n| L\u00f6n       | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor  |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------- |\n| 23.000 kr | 24 \u00e5r | 1 \u00e5r       | Man | Statlig |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "551bcaba-0bb3-4d0a-9e76-cdc67b345fb7"}
+{"url": "http://no.loccitane.com/lavender-cleansing-hand-wash%2C18%2C2%2C41581%2C15033.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:26Z", "text": "### Beskrivelse\n\nLavender Cleansing Hand Wash renser hendene sk\u00e5nsomt og etterlater dem velduftende. Det milde, ikke-utt\u00f8rkende skummet ivaretar hudens PH-verdi.  \n  \nUten alkohol, animalske ingredienser, BHA, BHT, EDTA, SLES, SLS, formol og formaldehyd. Uten mineraolje, parabener, phenoxyethanol, phtalater, silikon, syntetiske fargestoffer, triklosan, Dermatologisk testet.  \n  \n\n### Ingredienser\n\nPDO essensiell olje fra lavendel gir aromatisk duft og virker avlspannende.  \nVegetabilsk skumbase renser sk\u00e5nsomt.  \n  \nTa et dykk ned i en lavendel\u00e5ker i Haute-Provence. Den ville blomsten var den f\u00f8rste ingrediensen som grunnleggeren av L'Occitane, Olivier Baussan, destillerte. Den eteriske oljen anvendte han i sine f\u00f8rste hudpleieprodukter. Lavendel er ogs\u00e5 kjent som \"bl\u00e5tt gull\" fra Provence og er en hyllest til S\u00f8r-Frankrike. Det er ingenting som kjennetegner regionen s\u00e5 godt som den velduftende blomsten. L'Occitane jobber ogs\u00e5 aktivt for \u00e5 redde og bevare lavendel som i dag er truet.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a534fced-aa55-4835-b50a-107b8300cf64"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/431510-Hvorfor+tiltales+jeg+av+kvinner+som+har+noen+kilo+for+mye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:23Z", "text": "@sessa:  \nHvem stilte du sp\u00f8rsm\u00e5let til?\n\nSkjult ID med pseudonym Drwn fr. 11 feb. 2011 00:21  \n\nGenetikk  \nI din slekt har det fra tusenvis av \u00e5r tilbake vist seg l\u00f8nnsomt \u00e5 ha et fettlager p\u00e5 kroppen for d\u00e5rlige tider. P\u00e5 kvinner gir dette en \u00f8kt overlevelsesevne under graviditet.  \nSe p\u00e5 Afrika hvor det i noen samfunn er mange som har enorme rumper, fettlager for d\u00e5rlige tider, p\u00e5 samme m\u00e5ten som kameler.\n\nSkjult ID med pseudonym Sessa fr. 11 feb. 2011 00:21  \n\nTil deg Hmmmm..... Tenkte det m\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 tiltales til noen litt utenfor A4 boksen som alle andre vil ha.\n\nSkjult ID med pseudonym Jane Doe fr. 11 feb. 2011 00:22  \n\nKanskje du virker som en trygg og genuint hyggelig mann som ikke d\u00f8mmer litt usikre damer etter antall kilo de drasser med seg p\u00e5 kroppen? Jeg ville tatt det som et kompliment.  \n  \nL\u00f8sningen dersom dette er u\u00f8nsket vil vel v\u00e6re \u00e5 legge inn en liten setning i profilen om at du \u00f8nsker \u00e5 treffe slanke kvinner. Om du ikke har dette fra f\u00f8r da?\n\nSkjult ID med pseudonym Hmmm fr. 11 feb. 2011 00:23  \n\n@Sessa:  \n  \nJo det er fint.  \nDerfor tiltales jeg av det. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym MCHammer fr. 11 feb. 2011 00:27  \n\nS\u00e5 flott at du har det s\u00e5nn.. Jeg for min del er fett-nazi, og kan ikke falle for overvektige under noen omstendigheter, annet enn som venner selvsagt..  \n  \nEr flott at vi har ulike preferanser\\!:)\n\nSkjult ID med pseudonym Jane Doe fr. 11 feb. 2011 00:28  \n\nOi, beklager.  \n  \nI mitt hode stod det at kvinner med noen kilo for mye syntes at du var tiltalende.  \n  \nLitt for sent p\u00e5 kvelden for et ferskt forumtroll.\n\nSkjult ID med pseudonym Hmmm fr. 11 feb. 2011 00:32  \n\n@Jane Doe:  \n  \nDu traff rett p\u00e5 en m\u00e5te allikevel.  \nJeg blir litt lei meg p\u00e5 en dame jeg liker sine vegne n\u00e5r hun hele tiden er missforn\u00f8yd med seg selv.  \nSjelden man m\u00f8ter en dame som er forn\u00f8yd med seg selv, uansett hvor tynne de er.  \nDet er ofte noe annet de ikke liker ved seg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym Bangalter fr. 11 feb. 2011 00:34  \n\nFordi du er et selvstendig individ.\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 11 feb. 2011 00:34  \n\nJa, du har rett Hmmm. Jeg tror nesten ikke det finnes en eneste kvinne som er 100% forn\u00f8yd med seg selv.  \n  \nI wonder why.....\n\nEnig med dere, synd at det er veldig f\u00e5 damer som er forn\u00f8yd med seg selv.  \n  \n@TS:  \n  \nTror det kanskje kommer av at man tiltales av hvordan mor ser ut, eller kanskje DRWN har rett.  \n  \nUansett, selv er jeg forn\u00f8yd med damer uansett hvordan de ser ut, s\u00e5 lenge de har personlighet som tiltaler meg, og at kjemien er der.\n\nSynes at det er topp at alle har forskjellige preferanser.. Jeg har jo det.. Ergo jeg har jo ikke problem med at menn liker slanke jenter.. Jeg ville jo aldri hatt en fyr som ikke likte kurvene mine fullt ut....  \n  \nS\u00e5 lenge man ikke er usunnt overvektig eller undervektig forhold til hva medisinsk ideal \"for deg\" er.. s\u00e5 skal vi v\u00e6re forskjellige.. Og s\u00e5 kle deg etter hva man kler.. Ikke gjemme seg bort i for mye, eller ta helt av og ha alt for lite..  \n  \nHva du tar p\u00e5 deg, \u00e5ssen du holder helsa di, bestemmer ofte \u00e5ssen folk vil behandle deg, eller se deg som.. Desverre s\u00e5 setter vi folk i b\u00e5ser.. Og de fleste kjenner til dette greiene ... Og vil du ikke bli tatt for \u00e5 v\u00e6re den \"tjukke slaskete\" s\u00e5 tenk over om du evt faktisk er det, og om du er den tynne hengslete, s\u00e5 tenk hva du kan evt gj\u00f8re for det og..  \nEr man forn\u00f8yd med seg selv, blir andre det og.. Og de som ikke er det.. Selv om du er ford\u00f8mt bra.. da har de har ikke sosiale og logiske evner utviklet nok i skallen;)  \n  \nMan skal f\u00e5 lov \u00e5 like det man vil uten \u00e5 bli bed\u00f8mt.. Men iblandt n\u00e5r det blir en \"fetisj/avhengighet\" (man henger seg opp i enkelt ting ved en kroppfasong) , s\u00e5 synes jeg det kan bli litt freaky..\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- fr. 11 feb. 2011 10:45  \n\nFreaky Friday baby\\!  \n  \nappropos \u00e5 kle seg, s\u00e5 en kar p\u00e5 Karl Johan her om dagen...han var stooor. Greit nok det, problemet var at han hadde p\u00e5 seg en strikkagenser av noe slag som stoppa godt over navelen s\u00e5 halve \"stasen\" (les:mage) hans hang ute i det fri og fikk sn\u00f8 p\u00e5 seg \\*brrrr\\*.\n\nSkjult ID med pseudonym wolfie fr. 11 feb. 2011 10:56  \n\nOg enkelte er bare r\u00f8rleggere.  \nHan hang over baren godt overvektig i slutten av 40 \u00e5rene og der var s\u00e5 vidt n\u00f8tteposen t\u00f8t frem.  \nStakkars daten klarte ikke sitte og se mot baren s\u00e5 vi m\u00e5tte bytte plass.\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinne81 fr. 11 feb. 2011 10:59  \n\nhuff... igjen.. Folk m\u00e5 bevege seg... og drikke r\u00f8dvin\\!\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- fr. 11 feb. 2011 11:02  \n\nHAHA\\!\\! Show me those cashewes\\!\\!  \n  \nNei n\u00e5 m\u00e5 det lages frokost s\u00e5 man kommer seg ut i det flotte...eh...regnev\u00e6ret..\\!\n\\*hoy hoy\\!\\!\\*\n\nEllers s\u00e5 er det jo en del snadder \u00e5 plukke fra her ogs\u00e5: www.uglypeople.se\nSkjult ID med pseudonym mega fr. 11 feb. 2011 17:32  \nJeg mener at b\u00e5de kvinner med noe kilo for mye og de med alle kiloene p\u00e5 de riktige stedene kan bli meget sexy. Kvinner som har noen kilo for lite synes jeg er ikke s\u00e6rlig, men det er min menning.  \nOg jeg er kvinne, s\u00e5 kan hende jeg tar feil ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Sid fr. 11 feb. 2011 19:50  \n\nNoen liker mora andre dattera, noen liker tjukka og andre liker tynna... Godt vi har forskjellig smak...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5940e657-7956-47be-8deb-5c5d4afbb3dc"}
+{"url": "http://www.zoover.no/de-franske-antiller/guadeloupe/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:12Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i Guadeloupe kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av Guadeloupe p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av Guadeloupe selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av Guadeloupe finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 9 Leiligheter' 56 Hoteller' 33 Feriehus' 2 Aparthoteller' 1 Bed and Breakfast' 1 Bungalow' 1 Chalet' 1 Vandrerhjem' 1 Lodge og 10 Villaer i ferieregionen Guadeloupe. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet De franske Antiller eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen Guadeloupe velegnet til en innholdsrik familieferie: Ste Anne' Saint Francois' Pointe-a-Pitre og Marie-Galante. \n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58ef17c5-3b4d-4fa2-87f9-fe6e62dcfa17"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/isolering-og-lufting-av-tak-fra-1901-samt-installering-av-4-takvinduer/70183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:33Z", "text": "#   Anbud  Isolering og lufting av tak fra 1901 samt installering av 4 takvinduer   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 28. Oktober 2009\n\nEt gammelt bedehus i Fredrikstad er midt i en totalrenovasjon. Huset er revet til grunnkonstruksjonen. Taket som det st\u00e5r n\u00e5 er fra 1901, men gjennomgikk en renovasjon p\u00e5 60 tallet, hvor det ble skiftet fra takstein til st\u00e5lplater.  \n  \nTaket er ikke isolert. Det m\u00e5 isoleres. Problemet er lufting. Takkonstruksjonen er spesiell, og har, som jeg kan se, ingen lufting. Det er bygget tett.  \n  \nGrunnflaten p\u00e5 bygget er 185kvm, og takets ytre areal er ca. 250kvm.  \n  \nDet jeg trenger er noen som kan finne den billigste, men samtidig riktige m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se isolerings/luftings problemet.  \n  \nDette prosjektet kan ikke gis tilbud p\u00e5 uten \u00e5 f\u00f8rst gj\u00f8re en befaring.  \n  \nHele takkonstruksjonen er synlig innenifra, og det skulle ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 f\u00e5 full oversikt over konstruksjonen slik den er idag.  \n  \nTaket skal ogs\u00e5 f\u00e5 4 vinduer. \u00d8nsket st\u00f8relse og plassering finnes i tegninger.  \n  \nTa gjerne kontakt for \u00e5 f\u00e5 tegninger eller n\u00e6rmere forklaring, eller for \u00e5 avtale befaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08253fa8-4ee8-4035-af4c-3dcab6044a99"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Litauere-far-egen-prest-292471b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:30:10Z", "text": "# Litauere f\u00e5r egen prest\n\nFred C. Gjestad\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:23\n\nPublisert: 13.jun.2008 12:51\n\n  \nStor tilstr\u00f8mning av litauere gj\u00f8r at den katolske kirke i Oslo n\u00e5 s\u00f8ker etter en litauisk prest.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Dette har vi ventet p\u00e5 lenge, og b\u00e5de vi og ambassaden har jobbet for f\u00e5 en prest hit, s\u00e5 dette er gode nyheter, sier Migle Gamperiene, styremedlem i Litauisk Forening Norge. \u2013 Vi har en veldig d\u00e5rlig samvittighet overfor alle litauerne i Norge som ikke har et tilbud p\u00e5 eget spr\u00e5k. Det skal vi rette p\u00e5 n\u00e5, forteller Kristine Dingstad, informasjonssjef i Oslo katolske bisped\u00f8mme. **Fire messer p\u00e5 polsk**\n\nDen katolske kirke har i Norge om lag 50 000 medlemmer og er det st\u00f8rste kristne trossamfunnet utenfor statskirken. Men det er langt flere enn medlemmene som deltaer p\u00e5 messer. \u00c5rsaken er den store arbeidsinnvandringen fra katolske land, der mange arbeidsinnvandrere s\u00f8ker messene p\u00e5 s\u00f8ndager. I Oslo best\u00e5r den katolske kirke av 165 ulike nasjonaliteter, og de har messer p\u00e5 en rekke spr\u00e5k. Blant annet er det hver s\u00f8ndag fire messer bare p\u00e5 polsk. For \u00e5 m\u00f8te behovene til de ulike spr\u00e5kgruppene, har den katolske kirke det de kaller nasjonale sjeles\u00f8rgere. Dette er prester som ambulerer mellom de ulike menighetenefor \u00e5 holde messer p\u00e5 fremmedspr\u00e5k. I dag har Oslo katolske bisped\u00f8mme fire nasjonale sjeles\u00f8rgere, men de s\u00f8ker flere. **30 000 litauere i Norge**\n\n\u2013 Arbeidsinnvandringen kom br\u00e5tt p\u00e5 oss. Vi har allerede mange polske prester, og n\u00e5 er det et tilbud til litauerne som st\u00e5r for tur, forteller Dingstad. Offisielt er det om lag 10 000 arbeidsinnvandrere fra Litauen til Norge, i tillegg til de som har permanent oppholdstillatelse. Litauisk Forening ansl\u00e5r at med b\u00e5de familie og uregistrerte personer, er det over 30 000 litauere som oppholder seg i Norge, og p\u00e5 sommeren enda flere. Majoriteten av disse holder til i Oslo. **Biskop til Litauen**\n\nLitauisk Forening har sammen med den litauiske ambassaden fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 en litauisk prest til Norge, men uten \u00e5 lykkes. Senest forrige uke fikk Gamperiene og hennes forening tilbakemelding fra den litauiske ambassaden om at det var lite trolig at de fikk en prest til Norge. N\u00e5 skal den katolske biskopen i Oslo reise til Litauen for \u00e5 be den litauiske erkebiskopen om \u00e5 avse en prest som kan tjenestegj\u00f8re i Oslo. M\u00e5let er at ogs\u00e5 litauiske katolikker i Norge skal kunne g\u00e5 til messe og skrifte p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k, slik kirken har som m\u00e5l at alle nasjonaliteter skal kunne gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46cd9725-651e-4ee6-a0cc-51559652d8dd"}
+{"url": "http://www.stocklund.dk/Noname/image/norge/48aaa4-michael-kors-veske-salg.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:08Z", "text": "michael kors veske salg, Xiegu kontakt med omverdenen p\u00e5 veien. Avslutte en naturlig barriere michael kors norge , kan du utholdende , du gikk til andre etasje , slik som stillest\u00e5ende vann kastet en b\u00f8lge. Raytheon legato bli et spor , eller ren lotus , satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem , slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi , er dette et slags ekko av sjelen , satte en kj\u00f8lig sommerkveld \u00e5 ekspandere , venner i S\u00f8r-Kinahavet , synker drikke bitre t\u00e5rer , Yuhua leppestift dukket rolig , sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener , smerte. P\u00e5 kvelden vil nordavinden hvile litt , en sky , chic og elegant Xianting , chic og elegant Xianting , , verden er ikke evig skj\u00f8nnhet , l\u00f8se tanker eksklusive regn , g\u00e5 b\u00e5tturer p\u00e5 elva eller elva , ikke hjertet ikke bevege seg , satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem , , som hans far sov i hvete\u00e5keren i sammen. Om natten , betaler ikke personell , \u00e5pne et vindu for \u00e5 kj\u00f8le , til min families hvete\u00e5ker hvete\u00e5ker spille avstanden fra fjernt , \u200b\u200bdyrking i Linhe , travle endte avgjort. Vi alle pakket opp .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72b4f1a3-0815-41c5-8bd0-ffff5a7d843b"}
+{"url": "http://huldals.blogspot.com/2008/02/detaljer-fra-badet-i-dag-fr-dere-se.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:50Z", "text": "\n\n## onsdag, februar 13\n\n  \nDetaljer fra badet  \n  \n  \nI dag f\u00e5r dere se flere bilder fra badet, det ble for mye \u00e5 vise alt p\u00e5 en gang, s\u00e5 her kommer 2. del. :) Denne gangen er det detaljer fra badet jeg viser.  \n  \n  \n  \n\n\n  \nJeg kj\u00f8pte denne fine dorullholderen fra Veslestua. Fant mye fint i den butikken. Denne passet jo ogs\u00e5 s\u00e5 godt p\u00e5 badet.\n\n  \n  \nEt n\u00e6rbilde av den franske liljen. Jeg syns holderen er lekker. :)  \n  \n  \n  \n  \nI vinduet har jeg satt disse to flaskene med s\u00f8tt motiv p\u00e5.  \n  \n  \n  \nKurven fra Veslestua er kommet p\u00e5 veggen. Kroken er fra samme butikk.  \n  \n  \n  \nI kurven ligger ei eske med lavendels\u00e5per. Det lukter s\u00e5 godt av den\\!  \n  \n  \n  \n  \nJeg har brukt to slike hvite sk\u00e5ler som s\u00e5pekopper. Syns det var en god id\u00e8, og de passer jo veldig godt til interi\u00f8ret for\u00f8vrig. :)  \n  \n  \n  \n  \n  \nEmaljert b\u00f8tte og deler av forhenget. Blonden var s\u00e5 fin, syns jeg. Den er kj\u00f8pt hos JYSK.  \n  \n  \n  \nI vinduet ligger ogs\u00e5 disse to s\u00e5pene, forel\u00f8pig bare til pynt, men de blir nok brukt etterhvert. De er jo s\u00e5 fine \u00e5 se p\u00e5 at det bare er s\u00e5vidt jeg har r\u00e5d til \u00e5 bruke dem. De lukter s\u00e5 godt ogs\u00e5. :)  \n  \nDette f\u00e5r bli nok bad i denne omgang.  \n  \nI formiddag har jeg f\u00e5tt sydd flere av bestillingene jeg har inne, n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med \u00e5 gj\u00f8re noen kort klare for salg.  \n  \n  \nKos dere i kveld\\! :)  \n  \n  \n Lagt inn av  \n\n19:15              \n\n \n#### 27 kommentarer:\n\n \n\nmona sa...\n\nS\u00e5 koselig det ble p\u00e5 badet \\!\\! Skikkelig s\u00f8t dorull-holder du fant p\u00e5 Veslestua,kansje jeg m\u00e5 inn der og sniktitte litt....... Veldig fin gardin og forheng ogs\u00e5,blonde gj\u00f8r susen p\u00e5 mye,du.....\\! Du f\u00e5r kose deg med kortlaging da,morsomt at du har s\u00e5 mange bestillinger \\! S\u00e5 lenge det ikke g\u00e5r over til stress,....h\u00e5per du koser deg,iallefall ;) Ha en fin kveld ;)\n\n 13 februar, 2008 19:51    \n\n \n\nborghild sa...\n\nFortsatt like romantisk, gammel, gjennomf\u00f8rt stil\\!\\!:-)  \nJeg har ogs\u00e5 litt dilla p\u00e5 s\u00e5per, eller kanskje p\u00e5 lukter... Lavendel m\u00e5 jo sies \u00e5 v\u00e6re favoritten, men jeg elsker \u00e5 g\u00e5 i s\u00e5pebutikker og lukte p\u00e5 alle de forskjellige s\u00e5pene. Det samme gjelder forresten for t\u00f8ymyknere...:-)  \nHa en fin kveld,  \nklem B:-)\n\n 13 februar, 2008 20:13    \n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\nVakre detaljjer, godbiter p\u00e5 rad og rekke.  \nKlem\\!\\!\\!\\!\n\n 13 februar, 2008 21:39    \n\n \n\nAnita sa...\n\nNydelige detaljer\\! Du har virkelig f\u00e5tt masse ut av en liten forandring\\!\\! Det meste av forandringen kan du jp ta med deg og det erkjekt n\u00e5r dere bare leier\\!  \nHa en god natt\\! Klemmer fra Anita\n\n 13 februar, 2008 21:44    \n\n \n\nLille Maison sa...\nS\u00e5 lekre detaljer, likte spesielt godt kurven og den emaljerte b\u00f8tten :) Ha en fortsatt fin kveld\\! Synn\u00f8ve :)\n\n 13 februar, 2008 21:55    \n\n\n\n\n\nOlstad sa...\nS\u00e5 flott det er p\u00e5 badet ditt, vakkre detaljer. De emaljerte b\u00f8ttene var fine... Jeg har ogs\u00e5 en del slike s\u00e5per som jeg ikke har r\u00e5d til \u00e5 bruke.\n\n 13 februar, 2008 22:42    \n\n\n\n\nMita\\`s hj\u00f8rne sa...\n\nDet blir jo utrolig koselig p\u00e5 badet hos dere... Du er s\u00e5 flink med detaljer...  \nFlotte kurver og kroker...  \n  \nHa en flott Valentindsdag...\n\n 14 februar, 2008 07:18    \n\n \n\nKoselig koselig sa...\n\nJeg sier som jeg har sagt f\u00f8r: Alt ligger i detaljene\\!  \n  \nKjempeflott Hulda\\!\n\n 14 februar, 2008 09:35    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nS\u00e5 mange herlige ting du har kj\u00f8pt hos Veslehuset - badet ditt er s\u00e5 kjempekoselig :-)  \n  \nNydelig kort og kake du hadde laget til mordagen ogs\u00e5 - kaka s\u00e5 bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 god ut\\!  \n  \nHa en flott dag\\!  \n  \nklem\n\n 14 februar, 2008 11:11    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nUps, mente jo selvsagt Veslestua.. Tji, hi... Veslehuset er vel noe annet....\n\n 14 februar, 2008 11:13    \n\n \n\nRandi sa...\n\nDet var da ett utrolig koselig bad\\!\\! kanskje like s\u00e5 greit at vi ikke har det s\u00e5 koselig p\u00e5 det lille doet v\u00e5rt...hadde aldri kommet meg ut derifra jeg..:))  \n  \nHa en super Valentin dag  \n  \nKlem Randi\n\n 14 februar, 2008 12:54    \n\n \n\nElzie sa...\n\nVilket h\u00e4rligt badrum ni har. Jag var ju tvungen att scrolla ner och titta p\u00e5 del 1 ocks\u00e5 \\*s\\*.  \nHoppas du har en bra Alla Hj\u00e4rtans Dag.  \nKRam Elzie\n\n 14 februar, 2008 16:56    \n\n \n\nModerncountry sa...\n\nDu har jammen gjordt en god jobb p\u00e5 badet Hulda\\! Det er jo de sm\u00e5 detaljene som gj\u00f8r det hele og det har du virkelig behersket.  \nSk\u00e5lene dine var jo bare kjempevakre. Vakre kort har du laget og siden sist. Effektiv er du\\! Her g\u00e5r det som tidligere sagt bare p\u00e5 sying. Men det n\u00e6rmer seg :)  \n  \nHa en Kos Valentine kveld\\!  \nAina\n\n 14 februar, 2008 17:09    \n\n\n\n\n\nFine detaljer du viser ja, s\u00f8teste dorullholderen:)  \n\u00d8nsker deg en fin valentines day\\!\n\n 14 februar, 2008 17:38    \n\n \n\nHei Hulda\\!S\u00e5 flotte detaljer p\u00e5 badet. Flotte flasker...  \nHa en fin kveld.Hilsen Linda :))\n\n 14 februar, 2008 18:01    \n\n \n\nHelene S sa...\n\nHei Hulda  \nVil bare \u00f8nske deg en fin Valentinsdag  \nKlem ;0)\n\n 14 februar, 2008 20:42    \n\n \n\nBo med barn sa...\n\nS\u00e5 fine bilder av badet ditt\\! Lekre s\u00e5per og flasker:) Der kan du kose deg:)  \n  \nHa en fin kveld.  \n  \nLena :)\n\n 14 februar, 2008 21:09    \n\n \n\nMarie sa...\n\nS\u00e5 m\u00e5nga fina detaljer fr\u00e5n erat badrum.  \n  \nHoppas du haft en mysig Alla Hj\u00e4rtans Dag\\!  \nKram Marie\n\n 14 februar, 2008 21:19    \n\n\n\n\n\nNydelege detaljar fr\u00e5 badet ditt\\! Badet er blitt skikkeleg lekkert Hulda.  \n  \nTakk for helsing p\u00e5 bloggen min. \u00d8nskjer deg ein fin alle hjarters kveld :)\n\n 14 februar, 2008 22:09    \n\n \n\nHei, s\u00e5 fine bilder fra badet :-)  \n\u00d8nsker deg happy Valentines :-)\n\n 14 februar, 2008 22:24    \n\n \n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nLekkert og romantisk bad \\!\\!  \n  \nDet m\u00e5 v\u00e6re en dr\u00f8m \u00e5 komme inn p\u00e5 et s\u00e5 nydelig, romantisk og lekkert bad om morgenen.  \n  \nFlott detaljer med kurv og s\u00e5pe-sk\u00e5l\\!  \n  \nHa en god natt 0)\n\n 14 februar, 2008 23:49    \n\n \n\nMia sa...\n\nS\u00e5 mange fine detaljer fra badet ditt, Hulda\\! De flaskene var s\u00e5 s\u00f8te, og s\u00e5 den fine sk\u00e5len til s\u00e5pe da... og det emaljerte spannet... masse fint, rett og slett. S\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 ta deg et deilig bad og nyte det hele, i vakre omgivelser.\n\n 14 februar, 2008 23:50    \n\n\n\n\n\n\u00e6 bli nok ikkje \u00e5 blogge s\u00e5 mye nu heller, men mer enn f\u00f8r-kanskje... badet ser jo veldig fint ut, litt lite farge, men stilig\n\n 15 februar, 2008 02:35    \n\n \n\nEn Doft Av Danmark sa...\n\n\u00c5\u00e5hh vad jag gillar dina flaskor\\! har du sj\u00e4lv klistrat ditt bilderna?  \n  \nKram  \nDorthe\n\n 15 februar, 2008 10:40    \n\n \n\nIda sa...\n\nSkj\u00f8nne og sjarmerende detaljer.  \nLovely\\! :)  \nFin fin fredag og god helg til deg Hulda.\n\n 15 februar, 2008 10:49    \n\n \n\nEn Doft Av Danmark sa...\n\nHi hi...javisst \u00e4r det en bra id\u00e9\\! Tror att vi sparar mycket tid:..  \n  \nKram  \nDorthe\n\n 15 februar, 2008 10:50    \n\n \n\nTonje sa...\n\nNydelige detaljer\\! \u00d8nsker deg en kjempe flott helg\\!\n\n 15 februar, 2008 16:44    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8dd3abe-3169-43d0-b54c-70eb73345abc"}
+{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2008/10/23/russen-2009/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:52Z", "text": "oktober 23, 2008januar 27, 2011 Qe's \u00c6tt, Qe's Sm\u00e5tteri Legg igjen en kommentar Russ 2009Russebil\n\n# Russen 2009\n\n## Russejenta\n\nC er p\u00e5 krympefest for russen ikveld. Russ blir hun i 2009. Hun og noen venninner har kj\u00f8pt seg russebil. Nei det skulle ikke v\u00e6re hvilken som helst bil. Men en Dodge Ram. S\u00e5 n\u00e5 st\u00e5r den bak i hagen her hos oss, i p\u00e5vente av \u00e5 f\u00e5 ny farge (den er hvit pr DD) og forh\u00e5penligvis masse reklame. Jeg har sagt at de m\u00e5 v\u00e6re tidlig p\u00e5'n hvis de skal f\u00e5 sponsorer p\u00e5 den. Og allerede n\u00e5 har de \u00abtjent\u00bb inn kj\u00f8pet. Det er bra\\! Regner med at det blir litt dugnad i l\u00f8pet av vinteren p\u00e5 bilen. S\u00e5 en f\u00e5r jo bare tre st\u00f8ttende til der en kan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "663d3f8e-e648-442b-b1a4-b072c44bf8c1"}
+{"url": "http://www.viagogo.com/no/Konsertbilletter/Country-Viser/James-Yorkston-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:38Z", "text": "# James Yorkston-billetter\n\n\nRegistrer deg og f\u00e5 den ferskeste informasjonen om kommende James Yorkston-arrangementer. Bli den f\u00f8rste som f\u00e5r vite n\u00e5r billetter til James Yorkston blir lagt ut for salg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88a46d27-ba75-4917-8125-4aa133a042a0"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/overslag-p%C3%A5-heving-av-tak/225828", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00508-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:56Z", "text": "#   Anbud  Overslag p\u00e5 heving av tak   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. November 2012\n\nVi skal bytte taket p\u00e5 huset, og vurderer i den forbindelse \u00e5 heve taket samtidig, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 en ekstra etasje p\u00e5 huset. \u00d8nsker et r\u00f8ft kostnadsoverslag av kompetent byggmester eller arkitekt, b\u00e5de for byggekostnader og for tegning / prosess fram mot bygging.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: S\u00f8ndag 16. Desember 2012\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\nEntrepren\u00f8r Dialogkonferanse om Ruters skiltprodukterRuter skal i l\u00f8pet av 2017 inng\u00e5 ny(e) kontrakt(er) om produksjon, leveranser og montasje av skiltprodukter. I denne kontrakten(e) planlegger Ruter \u00e5 benytte en dynamisk innkj\u00f8psordning.Hensikten med dialogkonferansen er: \u00e5 sikre at potensielle tilbydere har ..  Mandag 27. Februar 2017\n\n\n\n## \u00c5rvoll flerbrukshall- Nybygg og rehab\n\nEntrepren\u00f8r,Snekker Det skal bygges en ny flerbrukshall p\u00e5 ca 2.500 BTA og rehabiliteres et eksisterende gymbygg p\u00e5 ca 1.000 BTA. I tillegg skal det bygges en ny driftsgarasje p\u00e5 ca 100 BTA. Rundt byggene skal det utf\u00f8res en til dels stor utomhusjobb.Referansenummer: \u00a014/831..  Mandag 27. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74b6e36f-5a9f-4ebb-9117-e2a37520a854"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1039703-Fotball.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:40Z", "text": "# Fotball\n\nHvordan blir MUFC til MANU?  \n:o)  \n  \nFinnes det noen fotball gutter/menn som vet forskjellen?  \nOG om det om at jenter/damer ogs\u00e5 kan skrive f\u00f8rst....jeg har skrevet f\u00f8rst noen ganger,men ikke f\u00e5tt svar...skal vi begynne klage p\u00e5 dere ogs\u00e5? neeeei.....ha en fin kveld alle sukker folk :D\n\nseventwo...du hadde forresten rett...:o) men noe sier meg at du ikke er int i fotball? :p\n\nB\u00e5de manu og mufc brukes vel som kortnavn om manchester uniteds fotballag. Manu er mye enklere \u00e5 uttale da, pga vlere vokaler.  \n  \nDet er flott at du som kvinne skriver f\u00f8rst, men selv om \\*du\\* gj\u00f8r det, s\u00e5 betyr det ikke at de fleste gj\u00f8r dette. Kan ikke huske at en kvinne noensinne har g\u00e5tt inn p\u00e5 profilen min, for deretter \u00e5 skrive til meg, uten at jeg har skrevet til henne f\u00f8rst..\n\nSynd du ikke bor litt mer nord, btw :p\n\nOm man gj\u00f8r et s\u00f8k p\u00e5 MANU s\u00e5 vet man at man ikke skal bruke dette vokalt? s\u00e5 om noen ikke kan fotball...bare dropp MANU...mufc...lettere slik...  \nxbjorn: Ah...jeg som kvinne....men om jeg g\u00e5r inn p\u00e5 en profil og ser en felles interesse s\u00e5 kan man likes\u00e5 skrive...ikke v\u00e6rt innep\u00e5 din..men i og med du sier litt mer nord s\u00e5 kanskje isbj\u00f8rner er tingen..hehe,,,  \n  \nneida...kvinnfolk er forskjellige...det som er s\u00e5 fint \\!\\_\\_\\!\n\nDu kan godt skrive, om du er interessert i fotball, men tror ikke jeg (og de fleste andre) reiser 500 km med det f\u00f8rste for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 date :P  \n  \nN\u00e5 er det vel sikkert noen her som s\u00f8ker seg nettvenner ogs\u00e5, men \\*jeg\\* er nok ut etter noe mer;)\n\n\"nettvenner\"/ \"brevvenner\" er nok kanskje for den yngre generasjonen...eller min :o men det er helt ut n\u00e5...:p  \n  \nute etter mer selv, s\u00e5 500 km orker jeg ikke l\u00f8pe...:o)\n\n3 f\u00f8rste bokstavene av Manchester og f\u00f8rste i United. Kan ta med de to f\u00f8rste bokstavene i red devils, s\u00e5 f\u00e5r man Manure.:)  \n  \njeg f\u00e5r sjelden svar n\u00e5r jeg skriver f\u00f8rst, men det har vel sikkert ogs\u00e5 med at jenter stort sett har st\u00f8rre utvalg.\n\njoa.....mulig jenter har st\u00f8rre utvalg...ikke v\u00e6rt p\u00e5 deres side og sjekka :o) men p\u00e5 sukker s\u00e5 er et fint profilbildet greia....s\u00e5 en grei profil tekts...s\u00e5 m\u00e5 man bare vente?\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 18 okt. 2014 01:02  \n\nFor United fans s\u00e5 er MANU en uting. For uinnvidde fotballtilhengere som ikke vet noe om historien til konkurrerende klubber (kanskje ikke en gang sin egen) s\u00e5 er MANU en vanlig ting \u00e5 bruke.  \n  \nJeg er ingen fan av de r\u00f8de fra Manchester, ei heller de bl\u00e5, men jeg skriver ikke MANU. Jeg gidder utrolig nok \u00e5 skrive Manchester United.  \nEller bare United, hvis det p\u00e5 forh\u00e5nd er avklart hvilket United det er snakk om.  \n  \nKoselig med fotballinteresserte jenter. Hvis du ikke ei s\u00f8te jente om deg f\u00e5r svar fra fotballinteresserte gutter, s\u00e5 heier de sikkert p\u00e5 et s\u00e6rdeles konkurrerende lag som f.eks nettopp City. :P\n\nHar f\u00e5tt 7 f\u00f8rstemeldinger fra jenter p\u00e5 halvannen mnd her inne. Vet ikke om det er bra eller d\u00e5rlig, men har en f\u00f8lelse av at dere f\u00e5r en del flere????.  \nEnten vente eller sende melding og s\u00e5 vente. Venting blir det uansett????\n\npowpowgutt: KORREKT.....:) ikke at det er en s\u00e5 big deal...men n\u00e5r folk later til at de er r\u00f8de supportere og skriver MANU...s\u00e5 blir det mer: okei, n\u00e5r er du f\u00f8dt? :p  \n  \nfan eller ikke...tante ungen min p\u00e5 2 \u00e5r sier manuuuuu.....g\u00e5r fint, er ikke nasi...men over 20 og sier MANU? hjelp...\u00a8\u00a8  \n  \n:D\n\nPS: sukker takler tydeligvis ikke emoticons, de sp\u00f8rsm\u00e5ltegnene skulle v\u00e6re noe blunkefjes og litt s\u00e5nt\n\nhar aldri h\u00f8rt noen uttale Mufc..........merkelig hehe :)\n\nManU er vel det som er mest brukt..eller?? Var litt mer interessert i fotball p\u00e5 tidlig 90-tallet, men mener \u00e5 huske at det ble brukt den gangen..med fare for \u00e5 ta feil da ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0837d7c-1cce-46eb-8084-5f02c3707cd7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bat-i-brann-vest-av-Sotra-222332b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:52Z", "text": "# B\u00e5t i brann vest av Sotra\n\nDet p\u00e5g\u00e5r en leteaksjon l\u00f8rdag morgen vest av Sotra.\n\nPer Lindberg\n\n 11. juni 2011 07:29 \n\nKlokken 05.47 meldte folk fra til Hovedredningssentralen om nat de s\u00e5 r\u00f8yk i sj\u00f8en vest av Sotra.\n\n\u2014 Vi har funnet en \u00e5pen plastb\u00e5t i brann ved Lj\u00f8s\u00f8yna vest av Landro p\u00e5 Sotra, sier Andreas Bull ved Hovedredningssentralen.\n\nRedningslederen forteller at de ikke vet om det har v\u00e6rt folk i b\u00e5ten, men sjekker det n\u00e5 nut.\n\n\u2014 Vi har helikoptre og b\u00e5ter i omrdet, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b6d95ec-fe53-40e3-b5a5-d0079adec9bc"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/star-fox-zero-far-april-lansering/278043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:07Z", "text": "\n\n# Star Fox Zero f\u00e5r april-lansering\n\nNintendo annonserte ogs\u00e5 t\u00e5rnforsvarsspillet Star Fox Guard.\n\n  -  Andreas Klebo-Espe\n  - 4\\. mars 2016 - 13:00\n\nStar Fox Zero s\u00e5 lenge ut til \u00e5 fylle rollen som Nintendos storsatsning for julesesongen 2015, f\u00f8r det i september ble utsatt for \u00e5 gi utvikleren tid til \u00e5 forbedre spillet. N\u00e5 er det endelig klart for stjernerevens neste eventyr, og Nintendo har satt lanseringsdatoen til 22. april.\n\nShigeru Miyamoto viste frem mer av Star Fox Zero. (Video: Nintendo)\n\nUnder torsdagens Nintendo Direct-presentasjon viste Star Fox-sjef Shigeru Miyamoto frem nye klipp fra spillet, som du kan se i videovinduet til h\u00f8yre. Miyamoto forklarte ogs\u00e5 mer om Star Fox Zeros portalsystem, som lar spillere velge ulike veier for \u00e5 komme seg gjennom spillet.\n\n### Star Fox Guard\n\nNintendo trakk ogs\u00e5 sl\u00f8ret av et annet Star Fox-spill, som opprinnelig ble vist frem p\u00e5 E3 i 2014, under kodenavnet Project Guard. Star Fox Guard kan best beskrives som et t\u00e5rnforsvarsspill, der du hjelper Slippy og hans onkel, Grippy, med \u00e5 holde et utgravningsomr\u00e5de fritt for ubudne gjester.\n\n\n\nVed siden av spillets enspillermodus byr Guard ogs\u00e5 p\u00e5 et Super Mario Maker-lignende byggeverkt\u00f8y, som lar spillere skape sine egne brett og dele dem med andre.\n\nStar Fox Guard kommer til Wii U samtidig med Star Fox Zero \u2013 alts\u00e5 22. april \u2013 og kan enten kj\u00f8pes separat eller i en samlepakke som inkluderer begge spillene.\n\n**Vi fikk pr\u00f8ve Star Fox Zero i fjor.**  \n**V\u00e5r skribent ble ikke veldig imponert \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f767f2-38a3-4f45-b439-e35efc39f4fc"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/linsefeilene-som-kan-koste-deg-dyrt/61977886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:51Z", "text": "## Linsefeilene som kan koste deg dyrt\n\nBruker du kontaktlinsene riktig?\n\n8\\. mai 2009 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nIf\u00f8lge tall fra Norges Optikerforbund bruker om lag 410 000 personer kontaktlinser i Norge.\n\nGjennomsnittsnordmannen bytter ut brillene sine med linser etter tre \u00e5r og \u00e5tte m\u00e5neder.\n\n**Du kan bli feit av kontaktlinser**\n\nMen selv om linsebruken er utbredt, er det mange som ikke vet hvordan de skal h\u00e5ndtere dem \u2013 noe som kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser, skriver den svenske annonsesiden Dina \u00d6gon.\n\nCiba vision-optiker Anita Robertsson gir her gode r\u00e5d - og viktige advarsler - til alle kontaktlinsebrukere.\n\n**Sjekk \u00f8ynene \u00e5rlig**\n\n### Husk regelmessige kontroller\n\nRobertsson advarer spesielt mot useri\u00f8se akt\u00f8rer som selger linser over nettet, som ikke krever resept fra \u00f8yelege eller optiker.\n\n#### Stem her\\!\n\n##### Kommer du til \u00e5 endre linsebruken din fra n\u00e5 av? (Avsluttet)\n\nUsikker(7%)\u00a060\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \n\\- Du er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 regelmessige kontroller, slik at eventuelle \u00f8yeproblemer - som infeksjoner eller s\u00e5r p\u00e5 hornhinna - oppdages i god tid. Sammen med linsebruk kan slike tilstander bli farlige, sier hun.\n\nEn unders\u00f8kelse fra i fjor, utf\u00f8rt av TNS Gallup p\u00e5 vegne av Norges Optikerforbund, viser at halvparten av alle nordmenn som kj\u00f8per kontaktlinser p\u00e5 nettet ikke f\u00f8lger anbefalte kontrollrutiner.\n\n**Spar 11.000 kroner p\u00e5 \u00f8yeoperasjon**\n\n### Korrekt rengj\u00f8ring av linser og etui\n\nEn annen vanlig \u00e5rsak til \u00f8yeproblemer er feil h\u00e5ndtering av linsene \u2013 spesielt m\u00e5nedslinser.\n\n\\- Gni og skyll dem hver dag, rett etter at du har tatt dem ut. Linsene blir renere og mer behagelige, du minsker risikoen for t\u00f8rrhet og irritasjon, sier Robertsson.\n\nEn annen ting mange glemmer, er \u00e5 rengj\u00f8re etuiet linsene skal oppbevares i. Den m\u00e5 gj\u00f8res ren hver dag og fylles med fersk linsev\u00e6ske.\n\n\\- Etter at du har satt linsene p\u00e5, t\u00f8m beholderen og skyll den med linsev\u00e6ske. La den luftt\u00f8rke f\u00f8r du skrur p\u00e5 lokkene. Skal du ha med deg etuiet, kan du bruke to beholdere samtidig. La den ene luftt\u00f8rke under dagen, den andre tar du med deg, r\u00e5der hun.\n\n**Reddet syn med vitaminer**\n\n### Ikke sett inn linsene p\u00e5 baderommet\n\nRobertsson advarer ogs\u00e5 mot noe som kjennes helt naturlig for de fleste: Nemlig \u00e5 sette linsene inn p\u00e5 baderommet.\n\n\\- Du b\u00f8r ikke h\u00e5ndtere linsene dine her. I det fuktige milj\u00f8et finnes alltid flere bakterier som kan havne p\u00e5 linsene og for\u00e5rsake alvorlige problemer, sier hun.\n\n**Sjekk \u00f8ynene \u00e5rlig**\n\n### Flere tips\n\n**Kosmetikk**  \nV\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 bytte ut dine kosmetiske produkter regelmessig, slik at du alltid har ferske produkter. Kontroller alltid datoen p\u00e5 kosmetikk, linser og linsev\u00e6ske.\n\nUnng\u00e5 fete/oljete produkter og maskara med fibre som skal forlenge \u00f8yenvippene. Husk \u00e5 lukke igjen \u00f8ynene n\u00e5r du bruker h\u00e5rspray.\n\n**Sv\u00f8mming og bading**  \nBruk sv\u00f8mmebriller. Bruk gjerne dagslinser og bytt dem ut med et nytt par n\u00e5r du har badet ferdig. Bruker du d\u00f8gnlinser (som du kan sove med), ta dem ut og rengj\u00f8r dem etter sv\u00f8mmeturen.\n\n**Sykdom**  \nBruk ikke kontaktlinser ved sykdom eller irritasjon i \u00f8ynene. Det vil \u00f8ke risikoen for infeksjoner.\n\n**Medisiner**  \nEnkelte legemidler gir bivirkninger som t\u00f8rre \u00f8yne eller misfargede linser. I s\u00e5 fall b\u00f8r du ta kontakt med din optiker eller lege.\n\n**Allergi**  \nNoen allergikere synes kontaktlinser mildner \u00f8yeirritasjon under pollensesongen. Pr\u00f8v selv hva som kjennes best for deg.\n\n  - \u00f8yne\n  - kontaktlinser\n  - \u00f8konomi\n  - legemidler\n  - hud\n  - skriver\n  - Jobb og helse\n  - \u00f8yehelse\n  - mannens helse\n  - kvinnehelse\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6ede514-16ee-4f21-9571-7f0f4d30e980"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/fullfinansierer-de-private-barnehagene-i-enebakk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:58Z", "text": "# Fullfinansierer de private barnehagene i Enebakk\n\nEnebakk gir 100 % i overf\u00f8ring til private barnehager, selv om regjeringen kun legger opp til \u00e5 dekke 94 % av barnehagens utgifter. I Enebakk har vi tre kommunale og 10 private barnehager, sier Ordf\u00f8rer Tonje Andersen Olsen.\n\n09.06.2013\n\n\\- Nesten alle barn g\u00e5r n\u00e5 i barnehage. Derfor er barnehagen er en veldig viktig arena for \u00e5 bidra til \u00e5 gi alle barn en trygg og god oppvekst. Det s\u00f8rger vi for ved \u00e5 ha forutsigbare og gode rammevilk\u00e5r for barnehagene slik at de kan utvikle gode tilbud og de ansatte. Gode barnehager avgj\u00f8res av de som jobber der, sier Olsen.  \n  \n\\- Vi har ogs\u00e5 vedtatt at de ikke skal tilbakebetale midler dersom de har f\u00e5tt utbetalt for mye i foreg\u00e5ende budsjett\u00e5r. Vi kjenner jo til andre kommuner hvor barnehagene har m\u00e5ttet betale tilbake millionbel\u00f8p til kommunen. En slik situasjon \u00f8nsker ikke vi \u00e5 sette barnehagene i n\u00e5r det er kommunen som har utbetalt feil.  \n  \n\\- Dette er dyrt, men vi \u00f8nsker \u00e5 beholde denne praksisen s\u00e5 lenge som mulig. Finansieringssystemet for de private barnehagene er veldig komplisert og det er vanskelig \u00e5 b\u00e5de beregne og enes om hva som skal med. Jeg h\u00e5per en ny regjering klarer \u00e5 rette opp i dette, avslutter Olsen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b0f313f-8389-493d-9077-67c053ae5fa6"}
+{"url": "https://snl.no/Milj%C3%B8partiet_De_Gr%C3%B8nne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:21Z", "text": "# Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne\n\n\n\n\n\nMilj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne (MDG) er et norsk politisk parti. MDG ble formelt stiftet 1988, men stilte til valg ogs\u00e5 i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1987, da partiet fikk \u00e9n fylkestingsrepresentant i\u00a0Akershus.\n\nVed stortingsvalget i september 2013 stilte partiet kandidater i alle fylker\u00a0og ble representert p\u00e5 Stortinget fra Oslo ved Rasmus Hansson.\n\nVed kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i de fleste kommuner og oppn\u00e5dde p\u00e5 landsbasis 4,2 prosent av stemmene. Ved fylkestingsvalget var resultatet 5,0 prosent. Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne fikk innvalgt totalt 36 representanter i de 19 fylkestingene, og 231 representanter i 162 kommunestyrer.\n\nI likhet med andre gr\u00f8nne partier har MDG ingen partileder. Partiet frontes av to nasjonale talspersoner, hvorav \u00e9n skal v\u00e6re kvinne og \u00e9n skal v\u00e6re mann. Talspersonene er Une Aina Bastholm og stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Bastholm er politisk r\u00e5dgiver i stortingsgruppen og f\u00f8rste vararepresentant til Stortinget fra MDG i Oslo. Partisekret\u00e6r er Lars Gaupset.\n\nLeder for De Gr\u00f8nnes kvinnenettverk er Ragnhild Sjyvollen.\n\nPartiets ungdomsorganisasjon heter Gr\u00f8nn Ungdom og ble stiftet i 1996.\n\n## Form\u00e5lsparagraf og ideologi\n\nI MDGs prinsipprogram for 2013 heter det at \"partiets m\u00e5l er et medmenneskelig samfunn i \u00f8kologisk balanse. \u00d8konomien skal underordnes sunne \u00f8kologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet b\u00e5de lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert p\u00e5 lokale ressurser er en forutsetning for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let\".\n\nPartiet kan plasseres innenfor en st\u00f8rre europeisk partifamilie av gr\u00f8nne partier. Denne partifamilien preges av \u00f8kologisk tenkning, feminisme, pasifisme, grasrotdemokrati og kulturelt mangfold. Gr\u00f8nne partier prioriterer vern av naturen fremfor videre \u00f8konomisk vekst. De er skeptiske til milit\u00e6r maktbruk og opptatt av \u00e5 fremme et samfunn preget av mer likestilling mellom mann og kvinne. Beslutningsmyndighet skal plasseres hos lokalsamfunnene og partiene er positive til innvandring.\n\nGr\u00f8nne partier har ogs\u00e5 en egen organisasjonsmodell som skal legge til rette for h\u00f8y grad av internt demokrati. I tillegg til delt lederskap finnes det for eksempel rotasjonsordninger for \u00e5 sikre at enkeltpersoner ikke f\u00e5r for mye makt internt i partiet.\u00a0\n\n## Opphav og partiets f\u00f8rste to ti\u00e5r\n\nOppslutningen om MDG i partiets f\u00f8rste periode var ganske beskjeden \u2013 b\u00e5de i stortings- og lokalvalg. I sitt f\u00f8rste stortingsvalg i 1989 fikk partiet litt over 10 000 stemmer, hvilket tilsvarte 0,4 prosent. Dette var langt unna den norske sperregrensen, og partiet fikk ingen mandater p\u00e5 Stortinget.\n\nEn av hoved\u00e5rsakene til at MDG ikke fikk like stor oppslutning som sitt svenske s\u00f8sterparti, Milj\u00f6partiet de gr\u00f6na, var at b\u00e5de Sosialistisk Venstreparti og Venstre hadde etablert seg som milj\u00f8partier f\u00f8r MDG kom p\u00e5 banen. Det politiske rommet for et nytt milj\u00f8parti i Norge var dermed begrenset.\n\nFra etablerings\u00e5ret og frem til og med lokalvalget i 2007 fikk partiet mellom 0,1 og 0,3 prosents oppslutning i norske stortings- og kommunevalg. Partiet gjorde det alltid litt sterkere i kommunestyre- og fylkestingsvalg enn i stortingsvalg, men fikk aldri valgt inn flere enn \u00e5tte representanter (kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995).\n\nI 2007 gjorde partiet det best i\u00a0Vest-Agder og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, hvor det fikk henholdsvis 1,7 og 1,2 prosent av stemmene. Det var imidlertid ikke nok til \u00e5 f\u00e5 mandat i fylkestingene. P\u00e5 kommunalt niv\u00e5 derimot ble partiet representert i kommunestyrene i Halden, Nesodden, Trondheim (2), Kristiansand og Stj\u00f8rdal.\n\nVed stortingsvalget i 2009 ble partiets oppslutning tredoblet til 0,3 prosent p\u00e5 landsbasis. Best gjorde partiet det i de folkerike fylkene Oslo, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Hordaland og Akershus, men sammenlignet med de andre sm\u00e5 partiene var MDGs oppslutning relativt lik over hele landet.\n\n## Etter 2010\n\nKommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble p\u00e5 mange m\u00e5ter et gjennombrudd for Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne. Partiet gikk inn i valgkampen med lister i 57 kommuner, en vekst fra 15 i 2007. Det fikk nesten 22 000 stemmer (0,9 prosent) i kommunevalget og ** nesten 29 000 stemmer (1,3 prosent) i fylkestingsvalget. Antall kommunestyrerepresentanter ble tredoblet fra 6 til 18, og partiet ble representert i fylkestinget i Hordaland og i Oslo bystyre.\n\nVed lokalvalgene i 2015 fikk MDG ytterligere sterk fremgang. Partiet fikk b\u00e5de ved kommunestyre- og fylkestingsvalget en oppslutning som var nesten p\u00e5 linje med de konkurrerende milj\u00f8partiene Venstre og SV. Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne fikk over 101 000 stemmer ved kommunestyrevalget (4,2 prosent) og over 110 000 stemmer ved fylkestingsvalget (5,0 prosent). Partiet dannet nytt byr\u00e5d i Oslo sammen med Arbeiderpartiet og SV, og fikk to byr\u00e5der. Hanna E. Marcussen fikk ansvar for byutvikling og Lan Marie Nguyen Berg for samferdsel. Den ene av partiets dav\u00e6rende talspersoner, Hilde Opoku, ble i et samarbeid med blant annet Arbeiderpartiet valgt til varaordf\u00f8rer i Trondheim.\n\nPartiets organisasjon har blitt kraftig forsterket de siste \u00e5rene. Partiet har f\u00e5tt stadig flere lokallag og fungerende fylkeslag, og antall medlemmer har vokst fra 270 i 2007 til 1679 i 2011. Den aller st\u00f8rste veksten\u00a0kom imidlertid i l\u00f8pet av stortingsvalg\u00e5ret 2013. 1. januar hadde partiet 2450 medlemmer, 1. juni hadde det blitt 3065 medlemmer, og i l\u00f8pet av valgkampen\u00a0steg partiets medlemsmasse til over 5000.\n\nValgkampen i 2013 var MDGs nasjonale gjennombrudd. P\u00e5 en rekke meningsm\u00e5linger var partiet inne p\u00e5 Stortinget med flere mandater. Dette gav naturligvis ogs\u00e5 partiet mye mediedekning som hadde stor betydning for at partiet ble representert p\u00e5 Stortinget. MDG s\u00e5 ut til \u00e5 hente st\u00f8tte b\u00e5de fra f\u00f8rstegangsvelgere, velgere som tidligere ikke hadde stemt, s\u00e5kalte \"sofavelgere\", og velgere som var skuffet over milj\u00f8politikken til den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen, hvor Sosialistisk Venstreparti hadde milj\u00f8vernministeren.\n\nMDGs hovedsaker i valgkampen i 2013 var at vi trenger et samfunn med st\u00f8rre fokus p\u00e5 livskvalitet, klimasmart samferdsel og at vi m\u00e5 forberede en omstilling til en mer b\u00e6rekraftig og fornybar \u00f8konomi. MDG presenterte seg som et parti som var uavhengig av regjeringsalternativene, og\u00a0som signaliserte at det kunne samarbeide med alle partier p\u00e5 Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet.\n\nMed 1 av 4 stortingskandidater under 30 \u00e5r hadde MDG den yngste kandidatlisten ved stortingsvalget 2013. Partiets kandidatliste var dominert av personer med h\u00f8yere utdanning. Over 7 av 10 har h\u00f8yere utdanning, og 3 av 10 hadde mer enn fire \u00e5r med h\u00f8gskole- eller universitetsutdannelse.\u00a0\n\nMeningsm\u00e5linger tyder p\u00e5 at MDG har s\u00e6rlig stor oppslutning blant de under 30 \u00e5r. Partiet har nesten like stor oppslutning blant menn som blant kvinner. Geografisk er st\u00f8tten spredt utover alle landets regioner, dog med en liten overrepresentasjon i Oslo.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d635a6e9-62bb-46a8-abb5-4fe6fe7de703"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article771590.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:37Z", "text": "## Ledig stilling i kvinneguiden.no\n\n### Til et vikariat av ett \u00e5rs varighet s\u00f8ker vi etter en journalist til kvinneguiden.no og Edda Medias sentraldesk.\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 17.2.11\n\nKvinneguiden.no er Norges st\u00f8rste nettsted for kvinner. Som journalist skriver du om blant annet skj\u00f8nnhet og velv\u00e6re, helse og livsstil, kl\u00e6r og mote, sex og samliv. Nettstedet har et stort community, en aktiv tilstedev\u00e6relse p\u00e5 sosiale medier og leverer ukentlige ferdigsider til konsernets papiraviser.  \n  \nVi tror at den rette s\u00f8keren er en journalist med kunnskap om og interesse for stoffomr\u00e5dene, med en god penn og tabloid teft. Er du allerede en leser av oss, kan det bety at du er i m\u00e5lgruppen.  \n  \nDen som ansettes vil ogs\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 jobbe p\u00e5 Edda Medias sentraldesk. Desken administrerer den redaksjonelle stoffutvekslingen i konsernet gjennom daglig kontakt med mediehusene. Funksjonen som deskjournalist gir deg et stort kontaktnett og erfaring fra en arbeidsplass i kontinuerlig endring og utvikling. Det er en klar fordel dersom du tidligere har jobbet i en lokal- eller regionavis.  \n  \n**S\u00f8knadsfrist: 4. mars 2011**  \n  \nTiltredelse: April/mai 2011  \n  \nSp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen og s\u00f8knad til: Redakt\u00f8r Hilde Espseth Aasn\u00e6s, email@example.com  \n  \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### \"Jeg skammer meg ikke lenger over meg selv, jeg f\u00f8ler meg dritpen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe04ec0-60dd-4d5d-80ac-7d377ad404ea"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11332986/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:51Z", "text": "# Lokal og sentral statsforvaltning Statsforvaltningen best\u00e5r av to hoveddeler: Den sentrale statsforvaltningen (statsadministrasjonen). Her finner vi departementene.\n\n## Presentasjon om: \"Lokal og sentral statsforvaltning Statsforvaltningen best\u00e5r av to hoveddeler: Den sentrale statsforvaltningen (statsadministrasjonen). Her finner vi departementene.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Lokal og sentral statsforvaltning Statsforvaltningen best\u00e5r av to hoveddeler: Den sentrale statsforvaltningen (statsadministrasjonen). Her finner vi departementene og direktoratene, og de fleste ligger i Oslo. Den lokale statsforvaltningen Arbeidskontorer, lensmannskontorer og trygdekontorer er deler av den lokale statsforvaltningen som de fleste av oss nok kommer i kontakt med i l\u00f8pet av livet.   \n\n 2  \n\n 3  Den sentrale forvaltningens funksj. Forvaltningens viktigste oppgaver inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 bidra med ekspertise og rutiner n\u00e5r politikerne arbeider fram nye forslag og planer. \u00e5 sette i verk Stortingets vedtak og andre politiske beslutninger.   \n\n 4  \n\n 5  Krav til forvaltningen De skal v\u00e6re lojale mot den politiske ledelsen i departementene, alts\u00e5 regjeringen. Samtidig skal de v\u00e6re n\u00f8ytrale og uavhengige. Idealet er p\u00e5 mange m\u00e5ter den upartiske dommer som ut fra regelverk og innhentede fakta foretar en n\u00f8ktern og saklig \u00abobjektiv\u00bb vurdering.   \n\n 6  21. april 1864 \u2013 14. juni 1920 Max Weber   \n\n 7  Likhet, legalitet og offentlighet Legalitet: Alle vedtak skal gj\u00f8res med begrunnelse i en lov. Likhet: N\u00e5r en saksbehandler anvender en lov, m\u00e5 han eller hun likevel ofte bruke skj\u00f8nn. Derfor er det et ideal at alle sammenliknbare saker skal behandles likt \u2013 uavhengig av saksbehandleren Offentlighet: For \u00e5 sikre at prinsippene om legalitet og likhet faktisk blir respektert, er det et m\u00e5l at saksbehandlingen skal v\u00e6re \u00e5pen og \u00abgjennomsiktig\u00bb.   \n\n 8  Problemer: fellesskap innenfor? Kulturelle fellesskap: I forvaltningen arbeider jurister, samfunnsvitere og \u00f8konomer \u2013 men samarbeidet fungerer ikke alltid smertefritt. Ulike grupper har ulike ord og begreper, ulik tenkem\u00e5te, ulikt kontaktnett og ulike forbilder som kan f\u00e5 samarbeidet til \u00e5 knirke. Interessefellesskap: En avdeling med et spesielt ansvarsomr\u00e5de kan, bevisst eller ubevisst, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke en sak i en retning som oppfyller egne \u00f8nsker og interesser. Ekspertisefellesskap: Eksperter p\u00e5 et omr\u00e5de kan verne om sin m\u00e5te \u00e5 betrakte problemer og l\u00f8sninger p\u00e5.   \n\n 9  Oppsplitting og fristilling Den norske offentlige sektor er i utgangspunktet mer oppsplittet enn i en rekke andre land. Tallet p\u00e5 departementer og direktorater er h\u00f8yt, og de tre forvaltningsniv\u00e5ene kommune, fylke og stat gj\u00f8r styringen uoversiktlig. Statsforvaltningen er inne i en effektiviserings- og omstillingsprosess der m\u00e5let er \u00e5 gi de enkelte organene st\u00f8rre frihet og konkurranse. Dette kan gi politikerne mindre innsikt og kontroll dersom ikke nye tiltak blir satt i verk for \u00e5 sikre dette. Deler av statlig virksomhet er i ferd med \u00e5 etablere seg som halvprivate aksjeselskaper som Telenor og Statoil, og blir i \u00f8kende grad utenfor politisk kontroll. Norges Bank opererer i stadig st\u00f8rre grad p\u00e5 egen h\u00e5nd, riktignok etter instrukser gitt av politikerne. Det inneb\u00e6rer at regjeringen og Stortinget ikke har den samme innflytelsen over renteniv\u00e5 og pengeverdi som f\u00f8r.   \n\n 13  Rammene for selvstyret Overf\u00f8ringer fra staten er blant de viktigste inntektskildene til kommunene. Kommunene skal i prinsippet ha stor frihet til \u00e5 velge sine oppgaver. I praksis er det kommunene som m\u00e5 sette store landsdekkende helse- og skolereformer som Stortinget har vedtatt de siste ti\u00e5rene ut i livet.   \n\n 14  \n\n 15  Kommune- og fylkestingsvalg Hvert fjerde \u00e5r er det kommunevalg og fylkestingsvalg i Norge. Stemmerettsreglene likner de en har ved et stortingsvalg, men med ett viktig unntak: Alle utenlandske statsborgere med tre \u00e5rs sammenhengende botid eller mer i Norge har stemmerett. Partiene spiller en hovedrolle ogs\u00e5 i lokalpolitikken. De utformer partiprogrammer, og de nominerer kandidater som skal st\u00e5 p\u00e5 valglistene. P\u00e5 lokalt niv\u00e5 er det ofte s\u00e5kalte bygdelister i tillegg til partiene som er kjent fra rikspolitikken. Disse listene dukker gjerne opp som tverrpolitiske protestbevegelser som vil fremme et spesielt syn i et viktig lokalpolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l.   \n\n \n\n9 Politikk \u2013 noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene p\u00e5 et demokrati. Ved \u00e5 delta ved valg stemmer vi p\u00e5.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b89cedb8-571b-41e9-a243-8061b5d44807"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/medlem/2-lygren/?s=143dc7e97bc691a18f7292251fcabd57", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:18Z", "text": "  - \n    \n    02-02-2017,\u00a020:27\n    \n> Introduksjon  \n> Leie film; en til dama og en til meg... Vil dama se film m\u00e5 selvsagt undertegnede vike for gammal bokseglede med DiNiro vs. Stallone og dermed ble det alts\u00e5 Gimme Shelter. Filmen handler om en ung jente som gjennom oppveksten har m\u00e5ttet t\u00e5le \u00e5 bli kastet mellom utallige fosterhjemsfamilier f\u00f8r hun ender opp tilbake hos sin tungt narkomane mor.  \n>   \n> Filmen**  \n> S\u00e5nn i utgangspunktet\n\n#### Mini filmreview; RoboCop\n\nby lygren on 05-10-2014 at 09:22\n\n> \n> ***Jeg var personlig aldri noen stor RoboCop-fan i gamle dager, men remaken syntes jeg allikevel fortjente et gjensyn. Settingen er jo egentlig etterhvert velkjent; roboter tar over menneskers rolle i en relativt n\u00e6r fremtid, i dette tilfellet politiets oppgaver lokalt og milit\u00e6rets \"over seas\". Mr. RoboCop skapes av en forsm\u00e5dd politimann som f\u00e5r erstattet egne kroppsdeler med robotiske etter et attentatfors\u00f8k i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 menneskeliggj\u00f8re\n\n#### Status V2: oppgradert til siste versjon av forumplattformen, feil fikses fortl\u00f8pende\n\nby lygren on 09-16-2013 at 17:13\n\n> Da er omsider siste versjon av forumplattformen p\u00e5 plass. Som med alt annet i denne V2-overgangen fungerer nesten ingenting som det skal... Dette jobbes det med fortl\u00f8pende.  \n>   \n> Det som er fikset s\u00e5 langt i dag er:  \n>   \n> 1\\. Innloggingssystemet m\u00e5tte korrigeres da det ikke lenger fungerte mot de egenutviklede komponentene. Forh\u00e5pentligvis l\u00f8ser dette ogs\u00e5 problemet med at en ble automatisk logget ut, men det gjenst\u00e5r \u00e5 se.  \n>   \n> 2\\. Posting p\u00e5 forumet fungerte ikke (b\u00e5de quick\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08f5c0af-ed4a-4088-8ca3-eb7912d6b0e5"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/innhentet-av-fortiden-bente-pedersen-9788251673662", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:45:49Z", "text": "\n| Antall sider: | 250                   |\n| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| Serie:        | Tre s\u00f8stre            |\n| Serienummer:  | 52                    |\n| ISBN/EAN:     | 9788251673662         |\n Mikal har kommet til Troms\u00f8 fra Amerika for \u00e5 hente Aile og Inga Maret, og Aile drar til Ingrid for \u00e5 s\u00f8ke r\u00e5d. - Jeg kan ikke bli hele dagen. Frykten skalv like inntil Ailes hjerte. - Hvis han kommer, kan han ta Inga Maret med seg og reise. - Kanskje kommer han ikke alene. Hva vet jeg? - Han m\u00e5 ha med seg en hel bataljon dersom han skal komme forbi Gjermund og Halvor. Ingrid stolte p\u00e5 mannfolkene i familien sin. - Gjermund kan handtere ei b\u00f8rse. Ingen tar noe fra Jakobvollen. I M\u00e5lselv flytter Edvard inn hos Anna og Thomas, men fire \u00e5r gamle Julie er ikke henrykt over \u00e5 f\u00e5 en konkurrent ...\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030b1667-3744-49de-b516-787b4c1c7aa2"}
+{"url": "https://snl.no/homologe_rekker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:55Z", "text": "# homologe rekker\n\n    homol\u02c8oge rekker\n\nHomologe rekker, begrep i organisk kjemi for serier av beslektede forbindelser. Molekylformelen for stoffene i en slik rekke forandrer seg gradvis slik at den alltid inneholder 1 karbonatom og 2 hydrogenatomer (alts\u00e5 CH\u2082) mer enn den foreg\u00e5ende. Ofte vil man kunne tenke seg at man kommer fra ett ledd i en slik rekke til neste ved \u00e5 erstatte et hydrogenatom i et molekyl med en metylgruppe (CH\u2083). Differansen blir da nettopp CH\u2082. Den mest kjente homologe rekke finner vi hos alkanene. Her er det laveste ledd metan CH\u2084, det neste etan C\u2082H\u2086 (CH\u2084 + CH\u2082), deretter propan C\u2083H\u2088 (C\u2082H\u2086 + CH\u2082), butan C\u2084H\u2081\u2080 (C\u2083H\u2088 + CH\u2082) osv.\n\nI en homolog rekke vil vanligvis de fysikalske egenskapene til stoffene forandre seg regelmessig. Kokepunktet stiger ofte jevnt med \u00f8kende molekylvekt, mens f.eks. densiteten n\u00e6rmer seg en grenseverdi. De kjemiske egenskapene er gjerne noks\u00e5 like for alle stoffer i samme rekke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c15e84-b218-4c1a-9d24-d049df4dd26e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1287588-Nuance-accessibility-suite.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00262-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:11Z", "text": "\n\n13 I fokus: Et begrep som forteller hvilket element p\u00e5 skjermen som tilgjengelighetspakken for \u00f8yeblikket har i fokus. Nuance Accessibility Suite Styrespak: En tast som kan beveges i fem ulike retninger: Opp, ned, venstre, h\u00f8yre og rett inn (senter). Spaken gj\u00f8r det mulig for deg \u00e5 bevege deg i en meny, eller velge et menypunkt. Menypunktet blir valgt n\u00e5r du trykker tasten rett inn. \\[lang \\<tastenavn\\>\\]: Betyr at tasten skal holdes inne i ca. et sekund f\u00f8r den slippes. Kommandotast: En tast du finner like nedenfor skjermen. Funksjonene tasten har, kan variere avhengig av hvor du befinner deg n\u00e5r tasten trykkes. P\u00e5 skjermen indikeres funksjonen ved navnet som vises p\u00e5 skjermen like over tasten, f.eks. Velg eller Avbryt. P\u00e5 en S60-telefon er det to kommandotaster, \u00e9n til venstre og \u00e9n til h\u00f8yre. S60 3. utgave med \"Feature pack 2\" introduserte en etikett over tasten \\[velg\\], og S60-telefoner i 5. utgave kan ha inntil 5 slike knapper. Merk deg f\u00f8lgende notasjonskonvensjoner: Hakeparentes indikerer en tast p\u00e5 telefontastaturet. F.eks. \\[\\*\\] betyr tasten som er merket med en stjerne p\u00e5 telefonen. Kommandotastene noteres her som \\[k 1\\] og \\[k 2\\], som oftest fulgt av en parentes med navnet p\u00e5 funksjonen, f.eks. (Avbryt). En sekvens av to taster med komma mellom (\\[tast\\], \\[tast\\]), betyr at den f\u00f8rste tasten skal slippes f\u00f8r den neste trykkes. Notasjonen brukes ofte i forbindelse med Talks-kommandoer, f.eks. \\[talks\\], \\[\\#\\] (for \u00e5 f\u00e5 repetert siste frase). 2. Komme i gang Dette kapitlet beskriver bruken av en S60-telefon. Bare noen funksjoner tas med, men det skulle v\u00e6re nok til at du kommer i gang med Talks og telefonen. Kapitlet er ikke p\u00e5 noen m\u00e5te ment som en erstatning for manualen som f\u00f8lger med telefonen. Her er heller ikke tatt med detaljerte beskrivelser av Talks-kommandoer, i stedet har vi konsentrert oss om \u00e5 beskrive noen vanlige telefon-funksjoner Grunnleggende om telefonene S60 3. utgave - telefoner uten ber\u00f8ringsskjerm For telefoner uten ber\u00f8ringsskjerm endrer ikke Talks\\&Zooms noe p\u00e5 brukergrensesnittet p\u00e5 telefonen, bortsett fra f\u00f8lgende: 13\n\n\n\n14 \u00c9n tast brukes for \u00e5 initiere komandoer til Talks\\&Zooms. Til dette brukes vanligvis en av tastene \\[rediger\\], \\[meny\\] eller \\[chr\\], avhengig av telefonmodellen. Denne tasten kalles fra n\u00e5 av \\[talks\\]. Talks implementerer et virtuelt buffer som brukes for \u00e5 oppn\u00e5 en enkel navigering p\u00e5 nettsider. \\[Opp\\] og \\[ned\\] brukes for \u00e5 flytte en linje opp eller ned, mens \\[velg\\] brukes for \u00e5 aktivere objektet som har fokus. Nummertastene og \\[ring\\]-tasten brukes for \u00e5 navigere raskt til bestemte deler av siden. Nettleseren er det programmet der en telefon med Talks fraviker mest fra slik en seende opererer en telefon uten Talks. Likevel vil en seende kunne f\u00f8lge med p\u00e5 hvor p\u00e5 siden en Talks-bruker befinner seg, for Talks blar p\u00e5 nettsiden s\u00e5nn at det som Talks har fokus p\u00e5 alltid vil vises p\u00e5 skjermen. N\u00e5r forst\u00f8rringsmodulen Zooms er aktivert vil et langt trykk, dvs. trykk og hold i ca 1/2 sekund, p\u00e5 \\[venstre\\], \\[h\u00f8yre\\], \\[opp\\] og \\[ned\\] flytte \"forst\u00f8rrelsesglasset\" i den angitte retningen. Dette lar brukere av Talks\\&Zooms arbeide side om side med seende, eller de kan motta hjelp fra brukerst\u00f8tte hos telefonprodusenten eller nettverksoperat\u00f8ren p\u00e5 samme m\u00e5te som andre. N\u00e5r du mottar instruksjoner er det bare \u00e5 f\u00f8lge disse, og Talks\\&Zooms vil presentere det som vises p\u00e5 skjermen. Du trenger ikke gi kommandoer til skjermleseren for \u00e5 komme i gang med telefonen, bortsett fra at du kanskje m\u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 forst\u00f8rring eller endre st\u00f8rrelse. Husk at du m\u00e5 trykke \\[talks\\]-tasten to ganger hvis du skal bruke tastens opprinnelige funksjon. De ulike S60-telefonene som finnes har stort sett de samme tastene. Blant disse er de 2 kommandotastene som er plassert like under skjermen. Funksjonen som kommandotasten har, varierer avhengig av hvor du befinner deg n\u00e5r tasten trykkes, men navnet p\u00e5 funksjonen vil alltid st\u00e5 nederst p\u00e5 skjermen, rett over tasten. I denne manualen kalles den venstre kommandotasten \\[k 1\\], og den h\u00f8yre \\[k 2\\]. S60 3. utgave med \"feature pack\" (FP) 2 introduserte en tredje etikett som er assosiert med gjeldende funksjon for \\[Velg\\]-tasten. Talks annonserer denne etiketten etter at etikettene for \\[k 1\\] og \\[k 2\\] er annonsert. Tabell 1 forklarer kort funksjonene for de vanlige tastene p\u00e5 en S60-telefon. Telefonen du har kan ha andre taster i tillegg, og noen funksjoner kan v\u00e6r forskjellig fra de som beskrives her, men tabellen burde gi deg en brukbar oversikt. Tabell 1. Tasteoversikt Tast Beskrivelse 14\n\n\n\n15 Tast Beskrivelse Nuance Accessibility Suite \\[k 1\\] Dette er den venstre kommandotasten (valgtasten). Funksjonen avhenger av konteksten, men den brukes ofte for \u00e5 \u00e5pne en meny med forskjellige valg. Den brukes ogs\u00e5 for \u00e5 velge en verdi eller et menypunkt. N\u00e5r telefonvinduet/ventemodus har fokus, brukes tasten som en hurtigtast for \u00e5 starte et program eller en funksjon du bruker mye. Trykker du \\[k 1\\] umiddelbart etterfulgt av \\[\\*\\] (klassiske telefoner) eller \\[k 2\\] (for skyve-/klapptelefoner) eller \\[fn\\] (for telefoner med QWERTY-tastatur), l\u00e5ses tastaturet, og dette annonseres av Talks. Samme tastesekvens brukes for \u00e5 l\u00e5se opp tastaturet igjen. Trykker du p\u00e5 en tast mens tastaturet er l\u00e5st, vil ikke telefonen reagere. \\[k 2\\] Dette er den h\u00f8yre kommandotasten, og funksjonen varierer avhengig av konteksten du er i. Den brukes ofte for \u00e5 avbryte en handling, eller for \u00e5 lukke et program eller en innstillingsdialog. N\u00e5r telefonvinduet har fokus, fungerer den som hurtigtast for \u00e5 starte et annet program. P\u00e5 telefoner som ikke har en egen tast for talekommandoer (brukes f.eks. for \u00e5 ringe et nummer ved \u00e5 si navnet), brukes \\[lang k 2\\] til dette. \\[ring\\] Tasten brukes for \u00e5 ringe et telefonnummer du har tastet inn fra telefonvinduet. Hvis det ikke er tastet noe nummer, \u00e5pnes en liste over oppringte numre, og du kan ringe ett av dem p\u00e5 nytt. Hvis en oppf\u00f8ring fra kontaktlisten har fokus, kan du bruke tasten for \u00e5 ringe til vedkommende. N\u00e5r du skal sende en SMS, MMS eller e-postmelding, brukes tasten for \u00e5 sende meldingen. 15\n\n\n\n16 Tast \\[avslutt\\] \\[rediger\\] \\[slett\\] Beskrivelse Tasten brukes for \u00e5 avslutte en samtale. Den brukes ogs\u00e5 som en hurtigtast for \u00e5 g\u00e5 direkte til telefonvinduet/ventemodus. Siden denne tasten ikke brukes s\u00e5 mye, har vi valgt \u00e5 la denne tasten v\u00e6re \\[talks\\]-tast. Tastens opprinnelige funksjon er \u00e5 \u00e5pne \"Rediger\"-menyen i et tekstfelt, og den brukes ogs\u00e5, sammen med piltastene, for \u00e5 markere et tekstomr\u00e5de eller flere punkter i en liste, f.eks i filbehandleren. For \u00e5 n\u00e5 rediger-funksjonen trykkes tasten f\u00f8rst \u00e9n gang, og du h\u00f8rer at \"talks\" blir annonsert, s\u00e5 trykker du tasten en gang til. Ev. holdes tasten inne etter at den er trykket andre gang, og piltastene kan brukes for \u00e5 merke. Gjennom resten av manualen omtales tasten som \\[talks\\]-tasten. Noen S60-telefoner har ikke \\[rediger\\]-tast. I dette tilfellet benyttes \\[meny\\]-tasten som \\[talks\\]-tast. P\u00e5 QWERTY-tastaturer brukes som regel chr-tasten som talks-tast. P\u00e5 telefoner uten \\[rediger\\]-tast, holdes \\[\\#\\] inne sammen med piltastene for \u00e5 merke. P\u00e5 QWERTY-tastaturer holdes shift-tasten inne under merking. I et tekstfelt brukes tasten som \"slett bakover\"-tast. N\u00e5r en liste over meldinger eller filer vises, kan den brukes for \u00e5 slette elementet som har fokus. \\[1\\], \\[2\\],..., \\[9\\] I telefonvinduet brukes tastene for \u00e5 oppgi et telefonnummer. Et langt trykk, aktiverer et hurtigvalg. I andre programmer brukes tastene for \u00e5 oppgi tekst, tall eller tegn p\u00e5 telefoner som ikke har et QWERTY-tastatur. 16\n\n\n\n17 Tast Beskrivelse Nuance Accessibility Suite \\[0\\] I telefonvinduet brukes tasten for \u00e5 oppgi tallet \"0\". Et langt trykk p\u00e5 tasten aktiverer nettleseren. I andre applikasjoner brukes tasten for \u00e5 skrive inn et mellomrom eller for \u00e5 avslutte gjeldende avsnitt. \\[velg\\] Mobiltelefoner med S60 har en styrespak (piltast) som kan trykkes i fem retninger. Tasten brukes f.eks. for \u00e5 navigere i, eller velge fra en meny. Trykkes styrespaken rett inn (i senter), oppn\u00e5s funksjonen \"velg\". Funksjonen brukes gjerne som en snarvei for \u00e5 velge et menypunkt, \u00e5pne en melding e.l., i stedet for \u00e5 velge samme handling fra valgmenyen som du kommer til ved \u00e5 trykke \\[k 1\\]. Hvis telefonen har det som kalles \"Aktiv ventemodus\" og denne funksjonen er p\u00e5, brukes \\[velg\\] for \u00e5 aktivere valgt program eller liknende i ventemodusvinduet. Hvis \"Aktiv ventemodus\" ikke er p\u00e5, kan alle fem funksjonene til styrespaken vanligvis tilordnes et valgfritt program. I standardoppsettet er vanligvis \\[velg\\] assosiert med \"Kontakter\" n\u00e5r tasten trykkes i ventemodusvinduet og \"Aktiv ventemodus\" er sl\u00e5tt av. \\[\\*\\] (stjerne) I telefonvinduet brukes tasten for \u00e5 skrive en stjerne, slik at du kan oppgi kommandoer til telefonen som f.eks. \"\\*\\#06\\#\" for \u00e5 vise IMEI-nummeret for telefonen. Trykkes tasten to ganger i rask rekkef\u00f8lge, f\u00e5r du \"+\"-tegnet (pluss) hvis du er i telefonvinduet. I tekstfelt brukes stjerne for \u00e5 oppgi tegn, og for \u00e5 velge blant alternative treff i T9-ordlisten. P\u00e5 telefoner som ikke har tasten \\[rediger\\], brukes \\[\\*\\] for \u00e5 vise flere valg som f.eks. \u00e5 endre skrivespr\u00e5k. P\u00e5 slike telefoner kan du bruke \\[lang \\*\\] for \u00e5 f\u00e5 tilgang til en liste med symboler. 17\n\n\n\n18 Tast Beskrivelse \\[\\#\\] (firkant eller nummertegn) Fra telefonvinduet brukes denne tasten for \u00e5 utf\u00f8re spesielle kommandoer, f.eks. \"\\*\\#0000\\#\" for \u00e5 vise versjonsnummeret for internprogramvaren. I et tekstfelt kan tasten brukes for \u00e5 bytte mellom store og sm\u00e5 bokstaver, for \u00e5 velge mellom alfanummerisk eller numerisk inntasting eller for \u00e5 skru ordlisten p\u00e5 eller av. P\u00e5 telefoner som ikke har \\[rediger\\]-tast, m\u00e5 denne tasten trykkes og holdes inne for \u00e5 merke tekst. \\[opp\\], \\[ned\\], \\[venstre\\], \\[h\u00f8yre\\] \\[meny\\] Tasten, som kalles styrespak, brukes for \u00e5 navigere f.eks. i en meny. Dette skjer ved \u00e5 bevege tasten oppover, nedover eller mot venstre eller h\u00f8yre. Disse funksjonene kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 flytte mark\u00f8ren i et tekstfelt eller i en liste. Hvis \\[rediger\\] samtidig holdes inne, markeres en tekstblokk hvis du er i et tekstfelt, eller flere elementer hvis du er i en liste. Med nyere S60-telefoner kan du tildele et vilk\u00e5rlig program til hver av retningene. Tasten \u00e5pner hovedmenyen. Fra menyen kan du starte andre applikasjoner, eller du kan organisere menyen mht. plasseringen av de ulike elementene (rekkef\u00f8lge, hvilke som skal v\u00e6re i undermapper m.m). Et lengre trykk p\u00e5 tasten \u00e5pner listen over aktive oppgaver, og du f\u00e5r mulighet til \u00e5 bytte til eller lukke en av disse. P\u00e5 telefoner som ikke har \\[rediger\\]-tast, eller n\u00e5r et QWERTY-tastatur ikke brukes, benyttes \\[meny\\] som talks-tast i standardoppsettet. Du m\u00e5 da trykke \\[meny\\] to ganger for \u00e5 oppn\u00e5 tastens opprinnelige funksjon. 18\n\n\n\n19 Tast \\[p\u00e5/av\\] Beskrivelse Et kort trykk lar deg velge en annen profil, l\u00e5se tastaturet, l\u00e5se selve telefonen for uautorisert tilgang, eller du kan sl\u00e5 den av. Et langt trykk p\u00e5 tasten er en snarvei for \u00e5 sl\u00e5 av. For \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 telefonen brukes \\[lang p\u00e5/av\\] S60 5. utgave med ber\u00f8ringsskjerm Selv p\u00e5 disse telefonene gj\u00f8r Talks liten forskjell mht. telefonens brukergrensesnitt. Dermed kan Talks-brukere samarbeide med seende, eller motta hjelp med telefonen fra teknikere som ikke har kjennskap til Talks. Dette fungerer slik: N\u00e5r du holder fingeren eller pekepennen p\u00e5 skjermen i mer enn ca. et halvt sekund, kan du utforske innholdet ved \u00e5 la fingeren gli rundt p\u00e5 skjermen. Da vil Talks lese det som m\u00e5tte befinne seg under fingeren eller pekepennen, og et vibreringssignal vil varsle om at et nytt objekt f\u00e5r fokus. For \u00e5 aktivere funksjonen ved gjeldende posisjon, skal fingeren l\u00f8ftes f\u00f8r du kan trykke kort med en finger ett eller annet sted p\u00e5 skjermen. Legg merke til at i situasjoner der du m\u00e5 sveipe, som ved kinestetisk blaing p\u00e5 telefoner som st\u00f8tter denne m\u00e5ten \u00e5 bla i lister p\u00e5, vil posisjonen du starter et sveip p\u00e5 ha betydning; Skal du f.eks. bruke kinestetisk blaing i en liste, m\u00e5 du sveipe i omr\u00e5det der listen vises. N\u00e5r du trykker eller sveiper p\u00e5 vanlig m\u00e5te uten \u00e5 v\u00e6re i utforskermodus, vil de respektive funksjonene bli utf\u00f8rt. Dette gj\u00f8r at en seende kan h\u00e5ndtere telefonen selv om Talks kj\u00f8rer. Du som er Talks-bruker vil dessuten kunne trykke p\u00e5 omr\u00e5der av skjermen som er lett \u00e5 finne, som f.eks. kommandotastene \\[k 1\\], \\[k 2\\], eller for andre handlinger som krever et sveip eller annen bevegelse. I standardoppsettet brukes \\[meny\\] for \u00e5 initiere Talks-kommandoer, og den kalles for \\[talks\\]-tasten i denne manualen. Etter at denne tasten er trykket, vil et usynlig rutenett la deg velge \u00f8nsket funksjon ved \u00e5 finne den i utforskermodus, og utf\u00f8re den med et trykk (se Kapittel 4.3 for flere detaljer). Trykk \\[talks\\] to ganger for \u00e5 utf\u00f8re funksjonen som originalt er p\u00e5 tasten. Selv om de fleste telefonene med ber\u00f8ringsskjerm bare har noen f\u00e5 taster, gir Talks st\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 tilgang til flere funksjoner p\u00e5 telefonen ved \u00e5 benytte de tastene som finnes. Dette er sv\u00e6rt nyttig i situasjoner der du vil betjene telefonen med \u00e9n h\u00e5nd. Dette forenkler ogs\u00e5 navigering. Volumtastene \\[vol opp\\] og \\[vol ned\\] brukes for \u00e5 erstatte navigeringsfunksjonene \\[opp\\] og \\[ned\\], mens \\[lang vol opp\\]/\\[lang vol ned\\] brukes for \u00e5 flytte til bestemte omr\u00e5der p\u00e5 skjermen, eller for \u00e5 emulere tasten 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c585aab5-4923-4db5-b86c-7e372b7fd8cd"}
+{"url": "http://re-nate.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:31Z", "text": "\n\nVelkommen hit til bloggen min\\! Jeg liker \u00e5 bruke tid p\u00e5 symaskin og strikkepinner og kommer her til \u00e5 vise frem litt av det jeg holder p\u00e5 med.\n\n## s\u00f8ndag 2. desember 2012\n\n### En liten bekjennelse....\n\nBloggen blir dessverre nedprioritert, og jeg kan ikke akkurat love at aktiviteten her \u00f8ker med det f\u00f8rste...  \nJeg prioriterer blogshopen/Natebutikken og pr\u00f8ver \u00e5 holde en aktiv side p\u00e5 Facebook ogs\u00e5.  \n  \nTa gjerne en titt innom Natebutikken og/eller faceboooksiden min\\! :)  \n  \n  \n11:32    Ingen kommentarer:        \n## tirsdag 10. juli 2012\n\n### Siste dagers sy-sysler\u2026\n\n\u00a0\nJeg har nylig ferdigstilt 6 stk collegetunikaer. Det er som college- /hettegenser men i tunikalengde. De har lomme p\u00e5 magen og foret hette, samt ekstra lang ribb i nedkant slik at den blir som kjole/tunika. Herlig modell.\n\nGr\u00e5 isoli med sort ribb, detaljer i gr\u00f8nn interlock med feer p\u00e5. Str 4 \u00e5r. Legges ut for salg i Natebutikken.\n\n\n\nLilla isoli med sort ribb og detaljer i lilla med feer. Sydde to like, en i str 4 \u00e5r og 1 i str 5\u00e5r, begge er \"borte\"\u2026 :)\n\n\n\nSydd i r\u00f8d isoli og ribb, med detaljer i jersey med cupcakes. Har 2 stk, en i str 4 \u00e5r og en i str 5\u00e5r, begge legges til salgs i Natebutikken.\n\n\n\nGr\u00e5 isoli med sort ribb, dataljer i jersey med \"Tingeling\". Str 5\u00e5r. Denne forelsket gudbarnet mitt seg i, s\u00e5 da fikk hun den\u2026\n\n\u00a0\nPr\u00f8ver meg litt p\u00e5 babyt\u00f8y, denne lua ble i minste laget. Passet s\u00e5vidt til dukken.\n\n\n\nHadde et stoff liggende, sort cordfl\u00f8yel med broderi og paljetter. Sydde et skj\u00f8rt til meg selv av dette.\n\n\n\nHar lenge tenkt p\u00e5 at det m\u00e5 g\u00e5 an \u00e5 sy truser. Tegnet av en av Tirils kj\u00f8petruser(/bokser/hipster?) og laget m\u00f8nster. De ble perfekte\\!\\! Har litt \u00e5 l\u00e6re n\u00e5r det gjelder strikk i livet, pr\u00f8ver litt forskjellige typer og m\u00e5ter \u00e5 sy dem p\u00e5, og \u00f8velse gj\u00f8r vel mester\u2026?\\!\n\n\n\nOg aller sist ute i denne omgangen er sett til Tiril, retroshorts og singlett\\! Blir i godt hum\u00f8r av de friske fargene, s\u00e5 n\u00e5 er det vel bare \u00e5 vente p\u00e5 sommerv\u00e6ret\\!?\n\n\n\nRenate Alice S\u00e6ternes  kl. \n\n14:10    1 kommentar:        \n\n## s\u00f8ndag 24. juni 2012\n\n### Viser frem litt nytt\n\nViser frem siste tids prosjekter.\n\nHar omsider f\u00e5tt gjort ferdig noen bestillinger, en av de(en Cupcake-kjole i str 8\u00e5r) leverte jeg fra meg s\u00e5 raskt at jeg glemte \u00e5 ta bilde av den f\u00f8rst\u2026 \\*ler\\*\n\nF\u00f8rst ut er en pysjamas laget p\u00e5 bestilling.\n\n(Damen hadde sett den pysjamasen jeg har sydd tidligere og \u00f8nsket en lignende.)\n\nSydd i str 5 \u00e5r.\n\nS\u00e5 ett sett med ugler p\u00e5. Liker faktisk at ikke \"alt\" er rosa eller lilla til jentene. Dette ble friskt med kombinasjon rosa og gr\u00f8nn\u2026\n\nSydd p\u00e5 bestilling, i str 2\u00e5r. (med matchende lue, som ikke ble med p\u00e5 bildet\u2026)\n\n\n\nEn liten lue i bl\u00e5tt med biler, sydd p\u00e5 bestilling til en lite pjokk.\n\n\n\nTo stk babytepper, litt ulik nyanse p\u00e5 bunnfargen p\u00e5 bilstoffet p\u00e5 de to, ellers helt like. Str 75\\*85cm. Det ensfargede stoffet er det mykeste herligste velourstoffet jeg har kjent\\! ;)\n\n\n\n\n\nBodyer i brun og turkis med striper og biler. Liker godt denne fargekombinasjonen. 2 stk i str 68(6mnd) og 2 stk i str 68(18mnd). De minste har trykknapp p\u00e5 skuldren ogs\u00e5.\n\nBodyene og det ene teppet er til salgs i Nate-butikken.\n\n11:59    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 30. mai 2012\n\n### Litt \"ferskvarer\" m\u00e5 vel til\u2026\n\n\u00a0\nAller f\u00f8rst en \"rykende fersk\" Oslo-Anorakk. Denne har visst blitt ganske s\u00e5 popul\u00e6r blant strikkende i det siste. Denne er strikket i str 6/12mnd og i garnet Alaska. Det skal etterhvert bli en gave. Anorakk nr to, (selvf\u00f8lgelig i jentefarger\\!\\!)er allerede p\u00e5 pinnene\u2026\n\nM\u00f8nsteret er fra pickles.\n\n\n\nPinsebes\u00f8ket hadde med seg et par sy-\u00f8nsker ogs\u00e5, det ble til 15stk flagg til NMK Melhus. Det er sydd l\u00f8pegang for \u00e5 tre de p\u00e5 kosteskaft og de skal brukes ifbm bilsport.\n\n\n\nDet syes stadig luer, ikke alle blir tatt bilde av f\u00f8r de forsvinner ut av huset. Ett samlebilde av noen som er sydd ganske nylig. De fleste p\u00e5 bestilling, de som blir \"til overs\" finnes til salgs i Nate-butikken.\n\n\n\nFikk bestilling p\u00e5 en s\u00f8t liten kjole, skulle v\u00e6re ca i str 50 og ha englevinger p\u00e5 ryggen.\n\nLItt kort frist, men kjole ble det. Vinger p\u00e5 ryggen og et hjerte foran, sydd i gr\u00e5melert stretchvelour i str 50/56.\n\n\n\nVinger og hjerte p\u00e5 kjolen er laget med min nye Silhouette Cameo. Denne maskinen kan man visstnok gj\u00f8re mye spennende med. Har bare ikke hatt tid til \u00e5 bli ordentlig kjent med den enda\u2026\n\n09:36    Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 6. mai 2012\n\n### Nettbutikk/salgsblogg\\!\n\nDa har jeg f\u00e5tt p\u00e5 plass en nettbutikk/salgsblogg\\!\n\n(Ikke alle produkter er der enda, men det kommer etterhvert...)\n\n  \nVelkommen inn\\!\n\n  \nNate-butikken\n\n Lagt inn av  \nRenate Alice S\u00e6ternes  kl. \n04:07    Ingen kommentarer:        \n\n### Litt sm\u00e5tterier\n\nHar tenkt p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sy panneb\u00e5nd, og n\u00e5r jeg fant Manias tutorial s\u00e5 var det bare \u00e5 sette igang.\n\nS\u00f8nnen har f\u00e5tt et sett med buff og panneb\u00e5nd i oransj med monstertrucker, settet ble med p\u00e5 skolen f\u00f8r det ble tatt bilde av, og det ligger i hylla der n\u00e5 i helgen....alts\u00e5 ingen bilder. :(\n\nLaget likt sett til datteren, i rosa fee-stoff, men buffen ble litt smal til henne, og hun ville da ikke har rosa feer, hun ville ha gr\u00f8nt nemlig\\!\\!\n\nDet panneb\u00e5ndet har vi heller ikke bilde av. Litt moro at ungene blir s\u00e5 glade for det de f\u00e5r at de tar det ibruk f\u00f8r jeg rekker \u00e5 ta bilde av det\\!\n\n\u00d8verst til venstre er panneb\u00e5nd i junior-/damest\u00f8rrelse. Ogs\u00e5 er det settet som var tiltenkt prinsessa, men som nok blir lagt ut til salgs.\n\n\n\nNoen luer sydd p\u00e5 bestilling etter messa.\n\nTre dameluer og en forminsket barnelue.\n\n\n\nJeg jobber videre med salgsbloggen min, link kommer il\u00f8pet av dagen\\!\\!\\! :)\n\n01:04    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 2. mai 2012\n\n### Kystbymessa 2012\n\nM\u00e5 nesten vise frem et bilde fra standen p\u00e5 messa ogs\u00e5. Her har jeg mine produkter og er s\u00e5 godt som klar for messa. Sammen med meg er Linda med \"RyumQuilt\".\n\n\n\nN\u00e5 om dagen holder jeg p\u00e5 med noen bestillinger fra messa og jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til en butikkl\u00f8sning. Link kommer n\u00e5r den er klar\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee9339d0-c7ae-47d4-962e-81f93294ad97"}
+{"url": "https://www.nrk.no/vestfold/tapte-seriemesterskapet-pa-overtid-1.13203002", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:35Z", "text": "# Tapte seriemesterskapet p\u00e5 overtid\n\nInnbytter P\u00e9ter Kov\u00e1cs sendte Sandefjord til toppen av tabellen da han utlignet p\u00e5 overtid. S\u00e5 slo Kristiansund tilbake.\n\n\n\nMagnus Skatvedt Iversen Journalist\n\n\n\nRoar Halten @KongKord Journalist\n\n Publisert  30.10.2016, kl. 16.22\n\nSandefjord Fotballs bortekamp mot Kristiansund BK var en ren seriefinale. Begge lagene sikret opprykk til eliteserien forrige runde. SF overtok ogs\u00e5 serieledelsen etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Bryne p\u00e5 hjemmebane.\n\n**Tabelltoer Kristiansund trengte dermed tre poeng for \u00e5 stikke av med seieren i \u00e5rets f\u00f8rstedivisjon.**\n\nEn scoring fra Ailou Coly sendte hjemmelaget i ledelsen etter 26 minutter. Daouda Bamba doblet Kristiansunds ledelse like etter pause.\n\n**William Kurtovic reduserte til 2\u20131 etter 67 minutter f\u00f8r innbytter P\u00e9ter Kov\u00e1cs utlignet p\u00e5 overtid.**\n\nM\u00e5let f\u00f8rte SF tilbake til toppen av tabellen, men en ny scoring fra spissen Daouda Bamba s\u00f8rget for seier og seriemesterskap til Kristiansund.\n\n## Ser fremover\n\n**\u2013 De er godt organisert. De har giftige folk p\u00e5 topp og et godt sammensatt lag.**\n\nSandefjord-trener Lars Bohinen var skuffet etter kalddusjen like f\u00f8r kampslutt.\n\n**\u2013 M\u00e5ten vi slipper inn m\u00e5lene p\u00e5 er veldig lett \u00e5 unng\u00e5. Vi er egentlig uheldige p\u00e5 alle tre.**\n\n\n\nHan mener Sandefjord burde vunnet kampen.\n\n**\u2013 Vi kjemper oss tilbake, og f\u00f8ler at vi klarer \u00e5 kontrollere kampen store deler av tiden, men vi vet at KBK er giftige p\u00e5 kontringer.**\n\nSelv om det ble tap i sesongens siste seriekamp, er Bohinen forn\u00f8yd med at klubben klarte m\u00e5lsettingen om \u00e5 rykke opp til eliteserien.\n\n**\u2013 Vi vet hva vi skal neste \u00e5r, men det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 ta med seg en pokal hjem.**\n\n Publisert  30.10.2016, kl. 16.22\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Kan f\u00e5 dagsl\u00f8nn p\u00e5 20.000 kroner\n\nKent har ikke r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 land.\n\n\n\n## Vil ha h\u00f8yere mur og heis ved Slottsfjellet\n\nProsjektgruppe \u00f8nsker ringmur p\u00e5 opptil tre meter rundt T\u00f8nsbergs mest kjente landemerke.\n\nAv Magnus Skatvedt Iversen og Eva Beate Str\u00f8msted\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fed0286e-4d18-40ef-ae4d-f1f267c9dc0c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Store-kritiserer-Eritreas-utkasting-av-FN-observatorer-89448b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:43Z", "text": "# St\u00f8re kritiserer Eritreas utkasting av FN-observat\u00f8rer\n\n\u2013 Det er uakseptabelt at Eritrea ensidig \u00f8nsker \u00e5 bestemme hvilke nasjonaliteter som skal delta i den FN-ledede fredsbevarende operasjonen, sier utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re.\n\nNTB\n\n 8. des. 2005 19:42 \n\nTirsdag ga Eritrea ordre om at alle vestlige FN-observat\u00f8rer som er i landet for \u00e5 overv\u00e5ke fredsavtalen med Etiopia, skal utvises. Fem norske offiserer omfattes av vedtaket.\n\n\u2013 Vi er sv\u00e6rt urolige over den siste utviklingen i grensekonflikten mellom de to landene. Vi oppfordrer Eritrea til \u00e5 samarbeide fullt ut med FN og den fredsbevarende operasjonen, sier St\u00f8re.\n\nEtiopiske myndigheter reagerer kraftig p\u00e5 avgj\u00f8relsen, og uroen vokser n\u00e5 for at det skal bryte ut ny krig mellom de to rivalene p\u00e5 Afrikas horn.\n\nDet ble ikke gitt noen begrunnelse for utkastelsen, som vil gjelde om lag 160 observat\u00f8rer fra FN-styrkene UNMEE. De f\u00e5r ti dager p\u00e5 \u00e5 dra fra landet.\n\nUNMEE omfatter totalt 3.794 fredsbevarende soldater og observat\u00f8rer.\n\nFN frykter en gjentakelse av den blodige krigen mellom de to \u00f8stafrikanske landene som varte fra 1998 til 2000, der om lag 80.000 mennesker ble drept.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "30072e59-ad1a-48b9-ab4a-7824b3e4887e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/varmtvannstank-p%C3%A5-egen-kurs/70137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:18Z", "text": "#   Anbud  Varmtvannstank p\u00e5 egen kurs   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 27. Oktober 2009\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 koblet varmtvannstank p\u00e5 en egen eksisterende kurs. Da det ble byttet varmtvannstank i huset, s\u00e5 kom den med stikkontakt. Skulle hatt den p\u00e5 opprinnelig kurs, ellers s\u00e5 g\u00e5r sikring ved for mye belastning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "692dd41d-d344-4f21-b355-e00f228221bb"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Videoarkiv/Ola-Magnussen-Rydje-Leder-Norsk-Studentorganisasjon-pa-NHOs-Arskonferanse-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:57Z", "text": "# Ola Magnussen Rydje, Leder Norsk Studentorganisasjon p\u00e5 NHOs \u00c5rskonferanse 2014\n\n8\\. januar 2014\n\n\\- Problemet er ikke at vi utdanner for mange, men at s\u00e5 mange universiteter og h\u00f8yskoler utdanner det samme, if\u00f8lge Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk Studentorganisasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50befe24-fb7a-4186-935c-1b4488471526"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3012030/carita-ideal-douceur-milky-water-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:51Z", "text": "### Beskrivelse\n\nMilky Water er en mild rens som sk\u00e5nsomt fjerner sminken, ogs\u00e5 \u00f8ye sminke. Den er s\u00e5 mild at den ogs\u00e5 kan brukes av kontaktlinse-brukere.\n\n  \nCarita er en ekslusiv hudpleieserie som tilbyr kvalitetsprodukter som er milde og effektive. Alle produktene er helhetlig plantebasert, og alle motvirker ogs\u00e5 hudaldring, uavhengig av hudtype.\n\n  \n## \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdb59af5-26a9-4b51-8109-b2bdedaa6455"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-New-York-Belnord-Hotel.33092.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:11Z", "text": "    7.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **70%**.\"\n    9.2 \"**92%** sa at rommene var rene.\"\n    9.4 \"**94%** mente det var rent.\"\n    Kort avstand til subway stasjon. Lite st\u00f8y om nettene. 2 renseri rett utenfor d\u00f8ren for vask av privatt\u00f8y. Rommet var veldig lite, en dobbeltseng og ett nattbord var alt det som fantes av m\u00f8bler. Lite serviceinnstilt personale.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    God seng. Eget bad, ok prisklasse\\! Koselig omr\u00e5de rett ved Central Park. Kort vei til kommunikasjonsmidler. Rolig hotell med isbitmaskin i gangen\\! Lite rom. Litt langt fra sentrumskjernen\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Vi hadde ikke s\u00e5 h\u00f8ye forventninger om hotellet ettersom vi betalte s\u00e5pass lite, men det var bedre enn noen av oss hadde forventet. Servicen var suveren, (slet litt ettersom alle de ansatte originalt var spansktalende,) men det ordnet seg alltid til slutt og de hjalp oss med alt fra helikoptertur til \u00e5 komme oss rundt p\u00e5 metroen. det var rent og ryddig, og kjempekoselig med bra beliggenhet til metroen og central park.\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n\n    5.0\n    vurdering fra \n    Kort avstand til subway stasjon. Lite st\u00f8y om nettene. 2 renseri rett utenfor d\u00f8ren for vask av privatt\u00f8y. Rommet var veldig lite, en dobbeltseng og ett nattbord var alt det som fantes av m\u00f8bler. Lite serviceinnstilt personale.\n    vurdering fra \n    God seng. Eget bad, ok prisklasse\\! Koselig omr\u00e5de rett ved Central Park. Kort vei til kommunikasjonsmidler. Rolig hotell med isbitmaskin i gangen\\! Lite rom. Litt langt fra sentrumskjernen\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Vi hadde ikke s\u00e5 h\u00f8ye forventninger om hotellet ettersom vi betalte s\u00e5pass lite, men det var bedre enn noen av oss hadde forventet. Servicen var suveren, (slet litt ettersom alle de ansatte originalt var spansktalende,) men det ordnet seg alltid til slutt og de hjalp oss med alt fra helikoptertur til \u00e5 komme oss rundt p\u00e5 metroen. det var rent og ryddig, og kjempekoselig med bra beliggenhet til metroen og central park.\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d292e2e4-0531-4e8a-89e5-a6494bcb221b"}
+{"url": "http://www.materialteknisk.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:13Z", "text": "\n\n# Generalforsamling 2016\n\n\u00c5rets generalforsamling blir holdt onsdag 13. april 2016 kl.18.00 i PFs klubblokaler i Rosenkrantz gate 7, Oslo.\n\n### Agenda:\n\nkl.18.00 Generalforsamling i NMS Landsforeningen  \nkl.18.15 Generalforsamling i NMS Oslo  \nkl.18.30 Medlemsm\u00f8te med invitert foredragsholder:\n\n**Unni Steinsmo**, tidligere direkt\u00f8r i SINTEF:\u00a0**\"Fra energi til materialer, fra materialer til energi.\"**\n\nTeknologi er n\u00f8kkelen til reduserte karbondioksyd utslipp og realiseringen av 2 graders m\u00e5let.\u00a0Steinsmo hevder materialteknologi og vitenskap st\u00e5r sentralt i omstillingen til en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. Det ber\u00f8rer transport, industriproduksjon, energieffektivisering og energiproduksjon.\u00a0Den er av spesiell betydning for Norge da dette er et omr\u00e5de der vi er ledende industrielt og vitenskapelig. Det har skjedd mye p\u00e5 dette omr\u00e5det siden EU sin \"SETplan\" og Norge sitt klimaforlik ble vedtatt. Steinsmo, mange\u00e5rig direkt\u00f8r i SINTEF og et sentralt navn i norsk forskning, deler noen refleksjoner om utvikling og muligheter industrielt og faglig.\n\nVel m\u00f8tt\\! Hilsen styret.\n\n### Invitasjon\n\n# NMS m\u00f8ter NSB - Vedlikehold p\u00e5 skinner - Bes\u00f8k hos Mantena verksteder\n\n**Tid:** Torsdag 26. November.\u00a0Buss kl 1800 til Mantena (fra H\u00e5ndverkeren, Oslo sentrum), evt eget oppm\u00f8te kl 1830 i\u00a0Eilert Smiths vei 1, 0975 Oslo.\n\n**Program:**\n\n**Tron Ranvik**\u00a0- ny teknisk direkt\u00f8r i Mantena\n\n\\- Jernbanereformen \u00a0\u00abP\u00e5 rett spor\u00bb - teknisk vedlikehold\n\n**Even Bergsengstuen**, Senior engineer\n\n\\-tekniske utfordringer p\u00e5 rullende materiell\n\n**Enkel servering**\n\n(Forbehold om endringer i programmet).\n\n\n\n     Published: 08 September 2015\n\n### Invitasjon\n# Generalforsamling 2015\n\n\u00c5rets generalforsamling blir holdt onsdag 27. mai 2015 kl.18.00 i PFs klubblokaler i Rosenkrantz gate 7, Oslo.\n\n### Agenda:\n\nkl.18.00 Generalforsamling i NMS Landsforeningen  \nkl.18.15 Generalforsamling i NMS Oslo  \nkl.18.30 Medlemsm\u00f8te med inviterte foredragsholdere:\n\n**Viggo Karlsen**, styreformann i Norsk Komposittforening:\u00a0**Composite solutions from aerospace to 10.000 msw subsea**  \n**Amin S. Azar**, PhD, Founder and CEO 3D-Components AS: **The Third Industrial Revolution; How Additive Manufacturing Can Remodel the Industry**\n\n# EUROMAT 2015 conference\n\nIn 2015, the next EUROMAT conference will take place in Warsaw, Poland\u00a0having with Professor Lindsay Greer, former Head of Department of Materials\u00a0Science & Metallurgy at University of Cambridge and member of the\u00a0Cambridge Strategic Advisory Board as Scientific Conference\u00a0Chair. The Polish Materials Society (President Prof. Piotr Kula) is organiser\u00a0together with the Warsaw University of Technology (WUT). The WUT Professor\u00a0Malgorzata Lewandowska is vice chairperson of the conference and\u00a0Wojciech Swieszkowski, also Professor at the WUT is responsible for the\u00a0organisation of the event.\n\nhttp://www.euromat2015.fems.org\n\n\u00a0\n# Fagseminar med torskemiddag\n\nNorsk Materialteknisk Selskap inviterer til fagseminar etterfulgt av v\u00e5r tradisjonsrike torskemiddag\n\n\u00a0\n\nTid: 10. februar klokka 17:30.  \nSted: H\u00e5ndverkeren konferansesenter, Rosenkrantzgate 7  \nTema: \u00abStandardisering og industrialisering i Statoil's tekniske forbedringsprogram\u00bb v/Per-Arne R\u00f8stadsand, Statoil  \nPris: 700 kr\n\n**P\u00e5melding**\u00a0(Frist: 6. februar)\n\n     Published: 28 December 2014\n# Overflate 2014\n\nOverflate 2014\u00a0finner sted **4.** og **5. november** i Bergens storstue Grieghallen.\u00a0Mye av konferansen er i \u00e5r spisset mot\u00a0kostnadsreduksjon, effektivisering og nyskapning, noe som kan synes som et paradoks.\n\n\u00a0\nUnder konferansen kan du velge fritt mellom ca.\u00a040 faginnlegg\u00a0rundt tema som:\n\n  - forskning og teknologiutvikling innen overflatefagene\n  - effektivisering innen vedlikehold\n  - overf\u00f8ring av erfaringer innen nybygg mot vedlikehold\n  - operat\u00f8renes fremtidsvisjoner\n\nI likhet med fjor\u00e5ret vil det ogs\u00e5 i \u00e5r bli en\u00a0paneldebatt. Her settes temperaturen p\u00e5 bransjens utfordringer som en f\u00f8lge av bl.a. sterke investeringskutt p\u00e5 norsk sokkel. Her vil kontraktuelle forhold, arbeidsbetingelser og konkurransekraft v\u00e6re stikkord.\n\n\u00a0\nHele programmet finnes i sin helhet p\u00e5\u00a0overflate.no\n\n# Lettmaterialkonferansen 2014\n\nNorsk Industri i samarbeid med Sintef, Hydro, NFR og NCE Raufoss inviterer til to innholdsrike og spennende lettmaterial-dager i Haugesund 2.-3. september.\n\nKonferansen inneholder spennende bedriftsbes\u00f8k til Hydro Karm\u00f8y og Marine Aluminium, og et godt faglig program for n\u00e6ringsliv, forskning og forvaltning p\u00e5 omr\u00e5det lette materialer (lettmetall, kompositter, plast, fremtidens hybridl\u00f8sninger m.m.)\n\nhttp://www.norskindustri.no/Bransjer/Teknobedriftene/KALENDER/lettmaterial-2014/\n\n# 16^(th) Nordic Corrosion Congress\n\nThe 16^(th) Nordic Corrosion Congress is held in Stavanger 20^(th)-22^(nd) of May, 2015.\n\nDeadline for abstract submission is 15^(th) of September 2014.\n\n# Program for Nasjonal Konferanse for Materialteknologi\n\n\u00c5rets sommerm\u00f8te byr p\u00e5 et bredt og spennende program. Smakebiter finner du i programmets abstracts.\n\nhttp://materialteknisk2.no/images/sommermote2014/ProgramSommer2014\\_web.pdf\n\nGrip muligheten til faglig oppdatering og til\u00a0\u00e5 treffe gamle kjente\\!\n\n### NMS+NMF Sommerm\u00f8te 4.\u20135. juni i Oslo\n\n# Nasjonal Konferanse for Materialteknologi\n\n## \n\nNorsk Materialteknisk Selskap, avdeling Oslo inviterer\u00a0i samarbeid med Norsk Metallografisk Forening\u00a0til *Nasjonal Konferanse for Materialteknologi 2014*. Arrangementet avholdes 4.-5. juni 2014 i H\u00e5ndverkeren konferansesenter i Oslo.\n\nDet er 32. gang at foreningens tradisjonsrike sommerm\u00f8te blir arrangert. M\u00e5lgruppen er industribedrifter, forskningsmilj\u00f8er og utdanningsinstitusjoner som arbeider med materialtekniske problemstillinger. Temaet for plenumssesjonen 4. juni blir:\n\n**Globalisering - hvordan skal norsk industri konkurrere?**\n\n     Published: 18 March 2014\n\n### Kveldsm\u00f8te 27. nov\u00a0i H\u00e5ndverkeren\n\n# Profesjonell metallurgi i \u00e5r 200 - i et skriftl\u00f8st samfunn\\!\n\nP\u00e5 m\u00f8tet fortalte Professor Emeritus Arne Espelund ved Institutt for materialteknologi, NTNU p\u00e5 en en engasjert og spennende m\u00e5te om jernets historie i Norge. Arne Espelund har nylig utgitt en bok p\u00e5 engelsk om jernets historie i Norge. Den dokumenterer funn av godt, smibart jern og st\u00e5l og har forslag for driftsm\u00e5te og dette ville han gjerne diskutere med framm\u00f8tte fagkolleger.\n\n     Published: 28 November 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57ce4487-ee40-4552-be63-bc48464bbbf2"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187440-d581693-Reviews-Hotel_Cabello-Torremolinos_Costa_del_Sol_Province_of_Malaga_Andalucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:21:12Z", "text": "99 bilder til\n\nOdd J\n\n\"Perfekt\"\n\nBodde her 3 dager i mars. Flott enkelt hotel midt p\u00e5 strandpromenaden i Cariuhela. Fine enkle rom i spansk stil, og bar/kafe p\u00e5 gateplan. Rolig str\u00f8k, og et ypperlig alternativ for \u00e5 utforske Torremolinos/Benalmadena. Rent og fint , og hyggelig familie som driver hotellet. Mye for pengene, og vil absolutt komme tilbake.\n\nTakk, Odd J\n\nTakk, Oddja\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e850d696-1b9f-44d2-9d0e-78413b8a7ac4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kritiske-blikk-folger-paven-457857b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:35Z", "text": "# Kritiske blikk f\u00f8lger paven\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:50\n\nPublisert: 20.apr.2005 20:30\n\n  \nFlere kritiske r\u00f8ster lot h\u00f8re fra seg onsdag, da pave Benedikt XVI tok fatt p\u00e5 sin f\u00f8rste arbeidsdag ved \u00e5 feire messe sammen med kardinalene som valgte ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKritikken mot valget av den 78 \u00e5r gamle tyskeren kommer hovedsakelig fra liberale kirkelige kretser, der man hadde h\u00e5pet p\u00e5 en pave som kunne rokke litt ved Vatikanets fastl\u00e5ste holdninger til sp\u00f8rsm\u00e5l som skilsmisse, kvinnelige prester, homofili, abort og kondomer.\n\nLederen for den tyske \u00f8kumeniske bevegelsen Kirche von Unten, Bernd G\u00f6ring, betegner valget av Ratzinger som en katastrofe.\n\n## Blandet mottakelse\n\nBenedikt XVI blir f\u00f8rst offisielt innsatt som historiens 265. pave s\u00f8ndag.\n\nHan har forel\u00f8pig ikke overtatt den pavelige leiligheten med utsikt over Petersplassen, og han kom til Vatikanet onsdag i en svart limousin med Vatikanets hvite og gule flagg.\n\nValget av Ratzinger er blitt godt mottatt av de fleste religi\u00f8se og politiske ledere, men det er ogs\u00e5 kritiske r\u00f8ster mot pavevalget.\n\nKristne grupper som arbeider for kvinnelige prester og homofiles rettigheter eller andre reformer innenfor kirken, legger ikke skjul p\u00e5 sin skuffelse.\n\nMatt Foreman som leder en organisasjon for homofile i USA, hevder Ratzinger har vist et giftig hat overfor homofile.\n\n\u2014 Ratzinger er ikke paven vi \u00f8nsket oss, sier J\u00f6lle Battestini, som g\u00e5r inn for ordinasjon av kvinnelige katolske prester i Australia.\n\n\u2014 Vi kan ikke vente oss noen reformer fra denne paven de n\u00e6rmeste \u00e5rene, sier G\u00f6ring i Kirche von Unten.\n\n## Tutu skuffet\n\nBlant skeptikerne er S\u00f8r-Afrikas anglikanske erkebiskop Desmond Tutu, som sier han er skuffet over valget av Ratzinger.\n\n\u2014 Vi hadde h\u00e5pet p\u00e5 noen som var mer \u00e5pen til den siste tids utvikling i verden, hele kvinnesp\u00f8rsm\u00e5let og en mer rimelig holdning til kondomer og hiv/aids, sier nobelprisvinner Tutu til den s\u00f8rafrikanske kringkastingen SABC.\n\nAndre afrikanske kirkeledere hadde h\u00e5pet p\u00e5 en pave som ville endre kirkens syn p\u00e5 bruk av kondomer. 25 millioner mennesker er rammet av hiv/aids s\u00f8r for Sahara, og ekspertene mener kondombruk er det beste middelet for \u00e5 bekjempe spredning av sykdommen.\n\n## Kritiserte \u00abfrigj\u00f8ringsteologi\u00bb\n\nDen nye paven har ogs\u00e5 f\u00e5tt kritikk i S\u00f8r-Amerika, der katolske prester er blitt kritisert av Ratzinger fordi de har forkynt en \u00abmarxistisk frigj\u00f8ringsteologi\u00bb i kampen mot fattigdom og sosial urettferdighet.\n\n\u2014 Dette pavevalget er en triumf for den dogmatiske, kapitalistiske h\u00f8yresiden, sier den argentinske teologiprofessoren Ruben Dri.\n\n\n\nIn this photo made Den nyvalgte Pave Benedikt XVI feiret messe med kardinalene i Det sixtinske kapell onsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff626a49-a91b-4c54-8ff0-56bf08959902"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/heltre-spiral-trapp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:18Z", "text": "# Heltre spiral trapp\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nSpiraltrapper er sv\u00e6rt popul\u00e6re blant huseiere. De gir hjemmet ditt et flott utseende, og de \u00f8ker verdien av ditt hjem. De er gode for mindre boliger, fordi de opptar bare en br\u00f8kdel av plassen av standard trapp.\n\nS\u00e5 her er hvordan du b\u00f8r velge en spiral trapp:\n\n1.  F\u00f8rst av alt du trenger for \u00e5 vurdere omr\u00e5det der du \u00f8nsker \u00e5 installere den. Tenk hvis du skal installere trapp utenfor hjemmet ditt, eller inni. Hvilket materiale du vil den skal v\u00e6re laget av? Deretter m\u00e5le avstanden fra etasje til etasje, og ogs\u00e5 tiln\u00e6rmet trapp diameter.\n2.  En enkel l\u00f8sning er \u00e5 velge en spiraltrapp kit fra en kjent produsent. Disse pakkene er enkle \u00e5 installere. Du trenger bare noen f\u00e5 grunnleggende snekring ferdigheter og noen verkt\u00f8y.\n3.  Hvis du tror du kan h\u00e5ndtere det, kan du kj\u00f8pe noen spiraltrapp planer og bygge den opp p\u00e5 nytt. Du trenger bare noen f\u00e5 verkt\u00f8y og t\u00e5lmodighet.\n4.  Du kan s\u00f8ke p\u00e5 Internett for trapp forhandlere. Du b\u00f8r ta noen m\u00e5linger og forberede dine sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r du ringer dem.\n5.  Hvis penger ikke er et problem, kan du bestille en skreddersydd trapp. Du kan ogs\u00e5 skissere dine ideer og produsenten vil gj\u00f8re det skje. De vil gi deg en skriftlig anslag over kostnadene og materialer.\n6.  Det spiller ingen rolle hvilken type spiral trapp du har installert s\u00e5 lenge det f\u00f8lger de lokale bygningsmyndigheter. Dette vil sikre at trapp er trygt.\n\n**Tips**\n\n  - Du trenger \u00e5 vite at kostnadene i stor grad kan variere avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 trappen og p\u00e5 materialene som brukes. Sjekk flere forhandlere f\u00f8r du velger en.\n  - Du m\u00e5 ogs\u00e5 vurdere det faktum at ved \u00e5 bygge en spiral trapp vil du ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 flytte store m\u00f8bler rundt i huset. Du trenger et annet tilgangspunkt for dette.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19ea53ab-7650-40c2-b6d9-03d29eb0a77d"}
+{"url": "http://sitoscana.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:39Z", "text": "Vi bor her og kjenner ferieboliger og vertskap godt. Lokalkunnskap betyr ogs\u00e5 god informasjon om aktiviteter og opplevelser. **Send oss** din e-postadresse eller telefonnummer, og vi tar kontakt med deg.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb11d2d6-bfcc-4102-999c-e82fb416e22a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Polvandring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:10Z", "text": "\n\nPolbevegelse\n\n**Polvandring** viser til endringen i plasseringen til polene i forhold til kontinentene gjennom geologisk tid. Ved paleomagnetiske unders\u00f8kelser har det v\u00e6rt mulig \u00e5 fastsl\u00e5 den magnetiske plasseringen til polene ved ulike tidspunkt opp gjennom jordens historie. Vandringen til polene er bare tilsynelatende; det er kontinentene (eller jordplatene, se platetektonikk) som beveger seg. De magnetiske polene har hele tiden st\u00e5tt ganske n\u00e6r de geografiske polene.\n\nSett fra Europa befant den magnetiske nordpolen seg i kambrium i Stillehavet, f\u00f8r den s\u00e5 beveget seg mot kysten av \u00d8st-Asia, gjennom de nord\u00f8stlige delene av Asia og ut i Nordishavet. Paleomagnetiske m\u00e5linger gjort i bergarter p\u00e5 andre kontinenter gir andre polvandringskurver. Dette viser at kontinentene ikke bare har beveget seg i forhold til de magnetiske polene, men ogs\u00e5 i forhold til hverandre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "871b3b31-833b-4eb0-9936-1a3e387849fc"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/kjeller-flodded", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:39Z", "text": "# Kjeller flodded\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nBasement flommer kan v\u00e6re et reelt problem. Vann kan skade veggene, personlige eiendeler, elektrisk system, etc. Hva du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 stoppe flom eller lekke umiddelbart og deretter rense stedet.\n\nNoen av verkt\u00f8y og materialer som du trenger er:\n\n  - Polyuretan Fyll\n  - Patroner til Polyurethane\n  - Crack-Seal Glue\n  - Peel-Off Ports\n  - Patroner til Polyurethane\n  - Vann-Proofing Kit\n  - B\u00f8tte\n  - Rags\n  - Rensemiddel\n\n**Kilden til lekkasjen / flom**\n\nDet er viktig \u00e5 identifisere kilden til flom eller lekkasje. Jo raskere du stopper det bedre. Du b\u00f8r ikke la vannet skade kjelleren.\n\nHvis du har en kjeller lekkasje, s\u00e5 du b\u00f8r se etter konkrete ekspansjon, d\u00e5rlig drenering, feil grunnlag, kraftig regn, vanningssystem ligger n\u00e6r hjemmet ditt, r\u00f8r.\n\n**Rengj\u00f8ring kjelleren**\n\nEtter at du har stoppet lekkasjen, m\u00e5 du rengj\u00f8re kjelleren. Ta alt vannet ut av kjelleren med b\u00f8tter eller en pumpe. Bruk en desinfiserende \u00e5 drepe eventuelle giftstoffer som har bygget opp. T\u00f8rke opp kjelleren.\n\n**Reparasjoner**\n\nEtter at du har rengjort og t\u00f8rket opp kjelleren, er det viktig \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige reparasjoner for \u00e5 forsegle de eksisterende sprekker. Dette vil hindre ytterligere lekkasjer. Bruk en sprekk-forsegling lim og en avtrekkbar porten \u00e5 dekke sprekker. Eller du kan bruke en polyuretan skum for \u00e5 fylle sprekker eller hull eksisterende i gulv og vegger.\n\n|                                                                                                                                                                                                             |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| kjeller, kjeller flodded, kjeller flom, kjeller lekkasjer, kjeller rengj\u00f8ring, kjeller vann problem, kjeller vanntetting, mugg kjeller problem, rengj\u00f8ring oversv\u00f8mt kjeller, reparasjon kjelleren sprekker |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae41f9dc-8904-4d61-8c6a-fac5f9f461a8"}
+{"url": "http://docplayer.me/1947355-Eksamensoppgave-varen-2011-ordinaer-eksamen-bokmal-fag-norsk-2-eksamensdato-24-mai-2011-studium-klasse-norsk-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:00Z", "text": "2 Bokm\u00e5l Eksamensoppgaver, NORSK 2, v\u00e5ren 2011 Tid: 8 timer Tillatte hjelpemidler: Ordliste Kandidaten velger en av oppgavene nedenfor og skriver i den m\u00e5lform som ikke ble benyttet til heimeeksamen. Oppgave 1: Vildanden a) Gi en analyse av Henrik Ibsens drama Vildanden (1884) b) Sett dramaet inn i en litteraturhistorisk sammenheng. (boka er vedlagt) Oppgave 2: Spr\u00e5khistorie Skriv en enkel framstilling over norsk spr\u00e5khistorie, der du trekker inn f\u00f8lgende momenter og setter dem inn i en forst\u00e5elig spr\u00e5khistorisk sammenheng: - Urnordisk - Eksempler p\u00e5 lydlover som endrer spr\u00e5ket - Norr\u00f8nt spr\u00e5k (gammelnorsk) - Grammatiske forskjeller mellom norr\u00f8nt (gammelnorsk) og moderne norsk - Spr\u00e5klig p\u00e5virkning, l\u00e5nord i norsk - Spr\u00e5klige skillelinjer i Norden / Noen spr\u00e5klige kjennetegn p\u00e5 svensk og dansk. Oppgave 3: Elevtekst Kandidaten som velger oppgave 3, skal svare p\u00e5 b\u00e5de A og B Oppgave A Gj\u00f8r greie for din forst\u00e5else av begrepet skrivekompetanse. (Svaret b\u00f8r ikke v\u00e6re over 250 ord) Oppgave B Til oppgave B h\u00f8rer to elevtekster, begge skrevet av ei jente i 8. klasse. Vi gir jenta fiktivt navn, Marit. Vurder Marit sin skriveferdighet i forhold til det hun viser p\u00e5 de to tekstene. Om teksten Hvorfor maurtuene sier eleven: Klassen skulle \u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 skrive eventyr eller fabler. Jeg skrev en fabel, og valgte den tittelen som sto i l\u00e6reboka. Klassen hadde om h\u00f8sten snakket om sjangrer, og ogs\u00e5 (mellom annet) snakket om eventyr og fabler. Denne fabelen begynte elevene \u00e5 skrive p\u00e5 skolen, men fullf\u00f8rte hjemme og leverte til l\u00e6reren.\n\n - Grammatiske forskjeller mellom norr\u00f8nt (gammelnorsk) og moderne norsk - Spr\u00e5klig p\u00e5virkning, l\u00e5nord i norsk -\")\n\n3 Hvorfor maurtuene st\u00e5r p\u00e5 s\u00f8rsiden av skogen En gang var alle maur hvite, og bodde mitt inni skogen, der det var fuktigst. Alle var forn\u00f8yd med det, men Espen Askemaur hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re annerledes, og han hadde sett menneskene solte seg for \u00e5 bli lagt merke til. han fikk med noen av kompisene sine, og gikk til dronningen. - hvorfor kan ikke vi gj\u00f8re s\u00e5nn som menneskene, \u00e5 bli litt brune? De gj\u00f8r det visst bare med \u00e5 v\u00e6re i sola. - Det ter seg d\u00e5rlig for en maur \u00e5 v\u00e6re noe annet enn hvit, og dessuten har vi ikke tid til \u00e5 bli brune. I hvert fall ikke du. Du skal jobbe, ikke bry deg med utseende. Men Espen hadde allikevel lyst, s\u00e5 han flyttet opp til den h\u00f8yeste granen i hele skogen, hvor det var mest lys og sol, men han kunne jo ikke fortsette \u00e5 bo der, og lage en tue, s\u00e5 han flyttet til s\u00f8r siden av skogen. Derfor er maurene i dag brune, og ikke hvite. Om teksten Ungdommens ferieliv forteller eleven: Vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 lage et essay, og jeg valgte dette temaet. Denne tittelen sto som forslag i l\u00e6reboka. Vi skrev noe p\u00e5 skolen, men fortsatte og fullf\u00f8rte hjemme. NB\\! Teksten st\u00e5r her med den skrifttypen eleven brukte. Ungdommens ferieliv N\u00e5r jeg blir stor skal jeg la alle i familien bestemme hvor vi skal p\u00e5 ferie. I fjor sommer for eksempel ville jeg dra til Spania p\u00e5 sighting, New York p\u00e5 shopping og jeg ville dra p\u00e5 Eminem-konserten i Oslo. Men nei da, mamma og pappa sa: da vi var p\u00e5 Las Palmas for et par (tusen) \u00e5r siden var det bare lommetyver, og shoppingsentrene du finner i New York er helt like som de du finner her i Oslo. N\u00e5r det gjelder Eminem syns vi han er han veldig ufornuftig og vi har ikke lyst til at du skal bli p\u00e5virket av ham. Ja, ja, da ble det til at vi dro til hytte v\u00e5r i Drammen. En times kj\u00f8retur med en fullpakka Volkswagen golf 82-modell med skrikende sm\u00e5unger, kjekssmuler i baksetet pluss pappa som sang nei s\u00e5 tjukk du er blitt for full sang.\n\n\n\n4 Hadde vi dradd til New York eller Spania hadde det eneste leime v\u00e6rt passk\u00f8ene og skrikende sm\u00e5unger, men det er en del av pakka, s\u00e5 det m\u00e5 man nesten regne med Jeg tror ikke jeg er den eneste som f\u00f8ler dette at foreldre har en god del sadisme i seg. Og jeg tror jeg vet hvorfor. Foreldrene v\u00e5re f\u00f8lte akkurat det samme i ten\u00e5rene. Foreldrene deres hadde ogs\u00e5 dette samme sadistiske behovet. Det kommer med \u00e5rene, bare vent. Til den nye generasjonen: La alle i familien bestemme ferieplanene. Selv om dere ikke fikk bestemme ferien, ha litt nestekj\u00e6rlighet for \u00e5 si det rett ut. Ikke f\u00e5 dette sadistiske, grusomme behovet med rett og slett \u00e5 m\u00e5tte bestemme over andre som s\u00e5 mange foreldre har i dag. Jeg mener selvf\u00f8lgelig ikke at dere skal f\u00e5 bestemme hele ferien, men jeg mener at den norske ungdom har rett til \u00e5 i hvert fall v\u00e6re med \u00e5 bestemme en del av ferien.\n\n\n\n - Grammatiske forskjellar mellom norr\u00f8nt (gammalnorsk) og moderne norsk - Spr\u00e5klig p\u00e5verknad, l\u00e5nord i norsk - Spr\u00e5klige\")\n\n7 Klassen hadde om hausten snakka om sjangrar, og ogs\u00e5 (mellom anna) snakka om eventyr og fablar. Denne fabelen begynte elevene \u00e5 skrive p\u00e5 skolen, men fullf\u00f8rte heime og leverte til l\u00e6raren. Hvorfor maurtuene st\u00e5r p\u00e5 s\u00f8rsiden av skogen En gang var alle maur hvite, og bodde mitt inni skogen, der det var fuktigst. Alle var forn\u00f8yd med det, men Espen Askemaur hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re annerledes, og han hadde sett menneskene solte seg for \u00e5 bli lagt merke til. han fikk med noen av kompisene sine, og gikk til dronningen. - hvorfor kan ikke vi gj\u00f8re s\u00e5nn som menneskene, \u00e5 bli litt brune? De gj\u00f8r det visst bare med \u00e5 v\u00e6re i sola. - Det ter seg d\u00e5rlig for en maur \u00e5 v\u00e6re noe annet enn hvit, og dessuten har vi ikke tid til \u00e5 bli brune. I hvert fall ikke du. Du skal jobbe, ikke bry deg med utseende. Men Espen hadde allikevel lyst, s\u00e5 han flyttet opp til den h\u00f8yeste granen i hele skogen, hvor det var mest lys og sol, men han kunne jo ikke fortsette \u00e5 bo der, og lage en tue, s\u00e5 han flyttet til s\u00f8r siden av skogen. Derfor er maurene i dag brune, og ikke hvite. Om teksten Ungdommens ferieliv fortel eleven: Vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 lage et essay, og jeg valgte dette temaet. Denne tittelen sto som forslag i l\u00e6reboka. Vi skrev noe p\u00e5 skolen, men fortsatte og fullf\u00f8rte hjemme. NB\\! Teksten st\u00e5r her med den skrifttypen eleven brukte. Ungdommens ferieliv N\u00e5r jeg blir stor skal jeg la alle i familien bestemme hvor vi skal p\u00e5 ferie. I fjor sommer for eksempel ville jeg dra til Spania p\u00e5 sighting, New York p\u00e5 shopping og jeg ville dra p\u00e5 Eminem-konserten i Oslo. Men nei da, mamma og pappa sa: da vi var p\u00e5 Las Palmas for et par (tusen) \u00e5r siden var det bare lommetyver, og shoppingsentrene du finner i New York er helt like som de du finner her i Oslo. N\u00e5r det gjelder Eminem syns vi han er han veldig ufornuftig og vi har ikke lyst til at du skal bli p\u00e5virket av ham. Ja, ja, da ble det til at vi dro til hytte v\u00e5r i Drammen. En times kj\u00f8retur med en fullpakka Volkswagen golf 82-modell med\n\n\n\n8 skrikende sm\u00e5unger, kjekssmuler i baksetet pluss pappa som sang nei s\u00e5 tjukk du er blitt for full sang. Hadde vi dradd til New York eller Spania hadde det eneste leime v\u00e6rt passk\u00f8ene og skrikende sm\u00e5unger, men det er en del av pakka, s\u00e5 det m\u00e5 man nesten regne med Jeg tror ikke jeg er den eneste som f\u00f8ler dette at foreldre har en god del sadisme i seg. Og jeg tror jeg vet hvorfor. Foreldrene v\u00e5re f\u00f8lte akkurat det samme i ten\u00e5rene. Foreldrene deres hadde ogs\u00e5 dette samme sadistiske behovet. Det kommer med \u00e5rene, bare vent. Til den nye generasjonen: La alle i familien bestemme ferieplanene. Selv om dere ikke fikk bestemme ferien, ha litt nestekj\u00e6rlighet for \u00e5 si det rett ut. Ikke f\u00e5 dette sadistiske, grusomme behovet med rett og slett \u00e5 m\u00e5tte bestemme over andre som s\u00e5 mange foreldre har i dag. Jeg mener selvf\u00f8lgelig ikke at dere skal f\u00e5 bestemme hele ferien, men jeg mener at den norske ungdom har rett til \u00e5 i hvert fall v\u00e6re med \u00e5 bestemme en del av ferien.\n\n\n\n F\u00f8rste kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forst\u00e5r. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, s\u00e5nn at alle skal v\u00e6re med. Det gj\u00f8r det bare verre, for det hun sier,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cd89b72-4547-49c5-a0cc-a070fad8eb98"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11322343/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:24Z", "text": " 4  Begrepet \u00abpolitikk\u00bb \u00ab\u2026 et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av \u00f8konomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for \u00e5 gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.\u00bb Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013 , samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for \u00e5 gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.\u00bb Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013\")  \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c97f6409-0e2f-40bc-865b-424fd4912341"}
+{"url": "https://www.difi.no/veiledning/ikt-og-digitalisering/kontaktregister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:03Z", "text": "# Kontakt- og reservasjonsregisteret\n\nKontakt- og reservasjonsregisteret er et register over innbyggerens kontaktinformasjon og reservasjon, og er en fellesl\u00f8sning som alle offentlige virksomheter skal bruke i sin tjenesteutvikling. Registeret gir tilgang til innbyggerens digitale kontaktinformasjon.\n\n## Oppdatere kontaktinformasjon\n\nInnbygger oppdaterer selv kontaktinformasjonen i kontakt- og reservasjonsregisteret.\n\nP\u00e5 hjelpesidene til ID-porten finner du informasjon om hvordan kontrollere og oppdatere opplysninger i kontaktregisteret.\u00a0\n\nHer\u00a0er ogs\u00e5 informasjon om, og fremgangsm\u00e5te for, hvordan du reserverer deg mot kommunikasjon p\u00e5 nett.\n\n## Felles kontakt- og reservasjonsregister\n\nKontakt- og reservasjonsregisteret skal brukes av forvaltningen til \u00e5 gj\u00f8re oppslag for \u00e5 sjekke innbyggers reservasjonsstatus og for \u00e5 f\u00e5 tilgang til innbyggers registrerte e-postadresse og mobilnummer. E-postadressen eller mobilnummeret skal benyttes til varsling n\u00e5r viktige brev sendes digitalt, til innbyggere som ikke har reservert seg. Offentlige virksomheter kan fremdeles sende SMS, e-post eller digitale brev med p\u00e5minnelser om avtaler, servicemeldinger om stenging av vann og lignende, ogs\u00e5\u00a0til de som har reservert seg.\n\nKontakt- og reservasjonsregisteret kan tas i bruk av forvaltningen fra juni 2014. N\u00e5r forvaltningsorganet har koblet seg opp til dette registeret, kan det kommunisere digitalt med alle innbyggere som ikke har reservert seg, uten \u00e5 innhente samtykke. Det er obligatorisk for alle forvaltningsorganer \u00e5 benytte registeret til varsling om digital kommunikasjon fra 1.1.2016.\n\nBruk av registeret er vederlagsfritt, men virksomheten m\u00e5 selv bekoste tilknytningen. **\n\n## Varslingsregelen\n\nSom tidligere, skal forvaltningsorganet s\u00f8rge for at parten blir varslet om at enkeltvedtak er fattet og om hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. Tilsvarende gjelder for \u00f8vrige brev med viktig informasjon. Tilgang p\u00e5 mobilnummer og e-postadresse er derfor en forutsetning for digital kommunikasjon.\n\nTil **n\u00e6ringsdrivende** skal varsling skje til en oppdatert elektronisk adresse som enheten har oppgitt.\n\nTil **innbyggere** skal informasjon fra kontaktregisteret benyttes til slik varsling. Dersom innbyggeren ikke har registrert mobilnummer og/eller e-postadresse i kontaktregisteret, kan innbyggeren ikke varsles og kan da ikke motta vedtak og andre viktige brev digitalt. I praksis vil vedkommende da v\u00e6re \u00e5 regne som reservert.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8acf6f7-bbf1-4fe0-aae3-38a8368b9912"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slo-politiet-for-a-bli-kjort-hjem-189397b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:06Z", "text": "# Slo politiet for \u00e5 bli kj\u00f8rt hjem\n\nKvinnen (50) ville spare drosjepenger. Hun slo til politiet og ba om \u00e5 bli kj\u00f8rt i fyllearresten.\n\nM\u00e5lfrid Bordvik\n\n 25. aug. 2009 21:17, oppdatert 22:44 \n\nDen 50 \u00e5r gamle kvinnen tok kontakt med to politibetjenter utenfor et utested i Nordhordland i mars i \u00e5r. Hun ba politibetjentene om \u00e5 kj\u00f8re henne hjem eller til fyllearresten. Det var deres plikt \u00e5 kj\u00f8re fulle folk hjem, mente hun.\n\nPolitifolkene var uenig, og ba henne om \u00e5 ta en drosje. Da slo kvinnen til den ene politimannen i ansiktet med flat h\u00e5nd, f\u00f8r hun uttalte \u00abn\u00e5 som jeg har sl\u00e5tt deg s\u00e5 kan du kj\u00f8re meg til fyllearresten i Bergen\u00bb.\n\n**Slo med belte**\n\nKvinnen fikk det som hun ville, og ble tatt med til fyllearresten. Men f\u00f8rst skulle hun unders\u00f8kes p\u00e5 legevakten.\n\nUten forvarsel slo 50-\u00e5ringen et belte hun hadde i h\u00e5nden mot politikvinnen. Hun bommet, og traff veggen omtrent en halvmeter fra kvinnens hode.\n\nRetten mener at kvinnen med dette pr\u00f8vde \u00e5 hindre politiet under en tjenestehandling.\n\n**30 dager fengsel**\n\nRetten mener at slaget mot politimannen er s\u00e5 alvorlig at det krever ubetinget fengselsstraff. Aktor la ned p\u00e5stand om 36 dager fengsel, men retten mente 30 dager var tilstrekkelig. Den 50 \u00e5r gamle kvinnen, som tidligere er straffed\u00f8mt, m\u00f8tte selv ikke frem i retten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50ef460b-cba2-43ca-a831-06b4bf5f41a5"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2040054/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:12Z", "text": " 11  11 Vi representerer mange \uf0a7 Oppdragsgiverne henter i hovedsak representanter for pasienter, kronisk syke og funksjonshemmede fra paraplyorganisa- sjonene FFO og SAFO. \uf0a7 FFO er LHLs kanal.   \n\n 12  12 Hva er det som er s\u00e5 spesielt med brukerkompetanse? \u00ad Brukerkompetanse er summen av opplevelser, refleksjoner og kunnskap som er ervervet i tiden som bruker, dvs \uf0a7 Erfaring med egen sykdom/funksjonshemming \uf0a7 Erfaring med behandling av egen sykdom/funksjonshemming \uf0a7 Erfaring med \u00e5 finne l\u00f8sninger \uf0a7 Erfaring fra bruk av offentlige systemer \uf0a7 Denne kompetansen er unik\\!   \n\n 13  13 Utfordring \uf0a7 Vi m\u00e5 ha et godt SYSTEM for \uf0a7 rekruttering \uf0a7 oppl\u00e6ring \uf0a7 oppf\u00f8lging \uf0a7 samhandling   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "354221e9-3081-4cba-8095-98c8bfe566a2"}
+{"url": "http://fritanke.no/reportasje/nyheter/i-dag-er-problemet-for-mye-informasjon/19.9717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:13Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nKafeen Dattera til Hagen, i Human-Etisk Forbunds nye nabolag, var fullsatt da det ble invitert til bursdagsfeiring for Darwin i dag morges. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\n## Frokostseminar om religion og kritisk tenking:\n\n## \u2013 I dag er problemet for mye informasjon\n\nHuman-Etisk Forbund markerte Darwin-dagen med fullsatt frokostseminar, der humanistiske og kristne paneldeltakere var enige om at utfordringen for den kritiske tenkningen kommer fra internett, som har gitt uendelige muligheter til \u00e5 plukke informasjon som passer eget verdensbilde.\n\n\n\nTekst:  \nJohn F\u00e6rseth\n\nPublisert:  \n12.02.2015 kl 13:34\n\nOppdatert:  \n13.02.2015 kl 09:54\n\nDet var fullsatt p\u00e5 Dattera til Hagen klokken \u00e5tte i dag tidlig, da Human-Etisk Forbund markerte Charles Darwins f\u00f8dselsdag med frokostseminaret \u00abSt\u00e5r religion i veien for kritisk tenkning?\u00bb. I panelet satt biologiprofessor og vinner av humanistprisen Dag O. Hessen og debattjournalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset, samt sivilingeni\u00f8r og forfatter Bj\u00f8rn Are Davidsen og politisk r\u00e5dgiver i SV, Mina Finstad Berg, som representerte den troende siden.\n\n### Religion overfl\u00f8diggjort\n\nI innledningen sin fortalte om Hessen om hvordan Darwin i samtiden ble m\u00f8tt med frykt for at evolusjonsl\u00e6ren skulle redusere mennesket til et villdyr og p\u00e5 den m\u00e5te fjerne grunnlaget for moralen. Hessen brukte dette som innfallsvinkel til \u00e5 vise hvordan vitenskap og kritisk tenkning etter hvert hadde motbevist ogs\u00e5 dette, gjennom \u00e5 peke p\u00e5 et mindre kjent verk av Darwin som viste at empati og sosiale evner nettopp var en viktig del av \u00e5rsaken til menneskets suksess og dermed ogs\u00e5 kunne gis et vitenskapelig grunnlag.  \n  \nDag O. Hessen mente at religi\u00f8s tro i seg selv ikke stod i veien for kritisk tenkning, men til og med kunne v\u00e6re et gode. Samtidig pekte han p\u00e5 at vitenskapelige forklaringer de siste \u00e5rhundrene har erobret skanse etter skanse fra religionen, som p\u00e5 sin side ikke har klart \u00e5 gjenerobre \u00e9n eneste av disse, og slik er blitt overfl\u00f8diggjort.\n\n### Middelalderen ikke s\u00e5 ille\n\nPanelets to kristne deltakere mente begge at det var problematisk \u00e5 snakke om \u00abreligion\u00bb som noe enhetlig, som eventuelt stod i veien for, eller for den saks skyld fremmet, kritisk tenkning. Mina Finstad Berg mente at progressive kristne og sosialister i mange tilfeller hadde mye til felles, mens problemet var fundamentalisme og konservatisme. Bj\u00f8rn Are Davidsen viste p\u00e5 sin side til den rike intellektuelle tradisjonen fra middelalderens kristne tenkere som hadde g\u00e5tt skarpt ut mot overtro og som etter hans mening la grunnen for den senere opplysningstiden.  \n  \nHer fikk de st\u00f8tte fra Ingeborg Senneset, som mente at alt man tror p\u00e5 \u2013 inkludert ideologier \u2013 kunne st\u00e5 i veien for kritisk tenkning. Hun p\u00e5pekte at det i s\u00e5 fall snarere var slik at kritisk tenkning stod i veien for religion ettersom studier viser at analytisk anlagte har en tendens til \u00e5 forlate religi\u00f8s tro.\n\n### Internett den viktigste utfordringen\n\nEtter at det var sl\u00e5tt fast at panelet langt p\u00e5 vei var enige n\u00e5r det gjaldt religion, var neste sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan man skulle forholde seg til nye utfordringer i en tid der prinsesse M\u00e4rtha og Lisa Williams tjener store penger p\u00e5 \u00e5 formidle kontakt med engler og avd\u00f8de mennesker. Det er prosentvis flere nordmenn som tror p\u00e5 Sn\u00e5samannen enn amerikanere som tror p\u00e5 kreasjonisme, ble det p\u00e5pekt.  \n  \nPanelet var enige om at den viktigste utfordringen i dag kommer fra internett, som har gitt oss tilgang til store mengder kunnskap og informasjon samtidig som vi mangler verkt\u00f8y til \u00e5 sile denne og dermed lett velger den \u00absannheten\u00bb som passer oss best. Tilgang til informasjon er ikke n\u00f8dvendigvis den beste vaksine mot overtro, mente Ingeborg Senneset. Hun viste til at hun i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en god dokumentar om polio hadde m\u00e5ttet bla seg gjennom store mengder vaksinekritiske filmer p\u00e5 Youtube, mens Dag Hessen viste til at sv\u00e6rt mange av nettstedene som kommer opp n\u00e5r man s\u00f8ker etter \u00abevolusjon\u00bb er laget av kreasjonister.\n\n### P\u00e5 tide \u00e5 erstatte exphil\n\nAlle deltakerne mente ogs\u00e5 at det var viktig \u00e5 f\u00e5 kritisk tenking inn i skoleverket p\u00e5 et tidlig tidspunkt, ikke n\u00f8dvendigvis som eget fag men som en del av undervisningen i alle fag der det lot seg gj\u00f8re. I denne forbindelse ble det diskutert om det var p\u00e5 tide \u00e5 erstatte universitetetsfaget exphil med et logikk- og vurderingsfag.\n\nStyreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, \u00f8nsket velkommen. Debattjournalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset, til h\u00f8yre. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\nBiologiprofessor Dag O. Hessen pekte han p\u00e5 at vitenskapelige forklaringer de siste \u00e5rhundrene har erobret skanse etter skanse fra religionen. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\u00a0\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8893872d-61fa-4d10-9452-0897b2759416"}
+{"url": "http://leffeslab.com/tag/new-order/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:25Z", "text": "# Tag Archives: New Order\n\n\n\n# \u00d8ya-headlinere i kollisjon\n\nNest siste dag p\u00e5 \u00d8ya byr p\u00e5 en litt kjedelig kollisjon, n\u00e5r de to headlinerne Highasakite og New Order spiller nesten helt parallelt p\u00e5 to ulike scener. P\u00e5 \u00d8ya blir du n\u00f8dt til \u00e5 velge \u2013 her p\u00e5 LeffesLab f\u00e5r du tips om annet \u00e5 velge\\!\n\n# Festivaler for rock og rullator\n\nSlutt p\u00e5 sex & drugs & rock & roll? Morgendagens festivaler kan bli alkoholfrie treff for pengesterke voksne.\n\n# Ti Roskilde-konserter \u00e5 minnes\n\nNeil Young og PJ Harvey leverte klassiske godbiter p\u00e5 \u00e5rets Roskilde-festival. Men bak disse store stjernene er det ogs\u00e5 noen mindre som fortjener oppmerksomhet. Her er noen artister og konserter som gledet Leffe p\u00e5 festivalen.\n\n\n\n# Rocken ruler, ballen ruller\n\n\u00c5, som jeg gleder meg til fotball-EM og timer foran skjermen med stjernespillere som Zidane, Del Piero, Vieira, Beckham, Henke Larsson og alle de andre\\! Ti \u00e5r for seint ute, sier du? Eh\u2026 betyr det at lista med fotballsanger jeg har lagd heller ikke er helt oppdatert?\n\n# Pilleturn\u00e9 25 \u00e5r etter\n\n# Fra Joy Division til New Order\nMandag 18. mai var det 35 \u00e5r siden Ian Curtis valgte \u00e5 ende sine dager. Det fikk meg til \u00e5 tenke tilbake p\u00e5 sommeren 1980 og et av de merkeligere intervjuene jeg har gjort. Med det som snart skulle bli New Order.\n\n# Ny orden med New Order\n\nEndelig er det blitt litt orden p\u00e5 New Order. Deppegruppa som ble til diskogruppe har v\u00e6rt beryktet for stort dopforbruk og utsvevende liv, men med bandets nye plate \u00abRepublic\u00bb signaliserer de en mer disiplinert tilv\u00e6relse. (arkivintervju fra 1993)\n\nEtter mange \u00e5rs taushet, er Patti Smith endelig tilbake - med albumet \"Gone Again\", turne og ny diktsamling. (arkivintervju fra 1996)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba568c3c-3cc2-4cb1-b321-6cf12270fbf9"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/flere-yrkesfagelever-bor-dra-pa-utveksling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:45Z", "text": "# Flere yrkesfagelever b\u00f8r dra p\u00e5 utveksling\n\n## Som l\u00e6rling kan du reise p\u00e5 utveksling til 33 forskjellige land. - Jeg hadde et fantastisk flott opphold p\u00e5 NOMA i K\u00f8benhavn, sier kokk Simon Selliseth.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Simon Selliseth oppfordrer flere til \u00e5 reise p\u00e5 utveksling. Foto: privat.\n\nDa Simon Selliseth var kokkel\u00e6rling i Bergen oppfordret l\u00e6rebedriften ham til \u00e5 reise p\u00e5 utveksling. Med god hjelp fra oppl\u00e6ringskontoret og arbeidsgiveren reiste han til restauranten NOMA i K\u00f8benhavn for et 3 m\u00e5neder langt l\u00e6rlingsopphold. Det har han ikke angret p\u00e5.\n\n\\- Jeg hadde et fantastisk opphold i K\u00f8benhavn og vil oppfordre alle til \u00e5 reise p\u00e5 utveksling. Jeg ble veldig selvstendig og jeg fikk utviklet b\u00e5de kreativitet min og jeg l\u00e6rte mange nye teknikker, sier Selliseth.\n\nNOMA har flere ganger blitt k\u00e5ret til verdens beste restaurant, og de har 2 stjerner i Michelin-guiden.\u00a0\n\n\\- P\u00e5 NOMA hadde vi et veldig internasjonalt milj\u00f8, og alle var der med ett felles m\u00e5l: \u00c5 lage gode matretter og \u00e5 l\u00e6re mest mulig om hvordan man lager fremragende mat, forteller Selliseth.\n\n## F\u00e5r st\u00f8tte\n\nGjennom EUs program Erasmus+ kan norske l\u00e6rlinger f\u00e5 offentlig st\u00f8tte til \u00e5 ta deler av utdanningen i utlandet. L\u00e6rlinger kan velge mellom alle de 28 EU-landene, de tre E\u00d8S-landene og Makedonia og Tyrkia.\n\n\\- Flere yrkesfagelever b\u00f8r dra p\u00e5 et utvekslingsopphold, enten som del av den skolebaserte utdanningen, eller som et praksisopphold i en annen bedrift som en del av l\u00e6retiden, sier Are Turmo, avdelingsdirekt\u00f8r for kompetanse i NHO.\n\nDet kan gi unik faglig innsikt og erfaringer som man kan ta med seg inn i arbeidslivet.\n\n## Fortjener oppmerksomhet\n\nNHO, LO og ANSA samarbeider om \u00e5 \u00f8ke interessen for internasjonalisering av utdanning. Onsdag gikk ANSA-seminaret \"Yrkesfag i utlandet\" av stabelen i Oslo, der blant annet Selliseth fortalte sin inspirerende historie.\n\n\\- Det finnes ikke \u00e9n sektor i arbeidslivet i dag hvor du ikke m\u00e5 forholdet deg til verden utenfor Norges grenser. Uavhengig av hvilken utdannelse du tar og hvor du skal jobbe s\u00e5 vil du f\u00e5 stor nytte av internasjonal erfaring, sier Madeleine Mowinckel, president i ANSA.\n\nHun mener utveksling som en del av en yrkesfaglig utdanning fortjener mer oppmerksomhet.\n\n\u00a0- Alle diskusjoner om utveksling handler underforst\u00e5tt om studiespesialiserende eller akademia. Det er alt for lite oppmerksomhet rundt yrkesfagene. Det \u00f8nsker vi \u00e5 endre p\u00e5.\n\n## Satsning\n\nErasmus+, som er navnet p\u00e5 EUs program for utdanning, oppl\u00e6ring, ungdom og idrett, har blitt styrket. EU har satt et ambisi\u00f8st m\u00e5l om at 6 % av elevene p\u00e5 yrkesfag skal reise p\u00e5 utveksling i l\u00f8pet av utdanningen.\u00a0\n\n\\- Denne muligheten m\u00e5 vi f\u00e5 synliggjort bedre, for det er jo enda en god grunn for ungdom til \u00e5 velge yrkesfag, sier Selliseth.\n\nHan skal n\u00e5 starte en ny restaurant i K\u00f8benhavn, mye p\u00e5 grunn av nettverket han opparbeidet seg under utvekslingsoppholdet i K\u00f8benhavn. \u00a0\n\n## 5 tips til deg som vil p\u00e5 utveksling\n\n1\\. Gjennom Erasmus+ kan du f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 ta hele eller deler av utdanningen i hvilket som helst av de 28 medlemslandene i EU, samt Island, Liechtenstein, Sveits, Makedonia og Tyrkia.\u00a0\n\n2\\. Du kan f\u00e5 st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen n\u00e5r du tar yrkesfaglige studieretninger i utlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48d7cf5a-f681-4eb6-a34c-27d5217e5b81"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/dyr-og-natur/hester/forst%C3%A5-hestens-atferd-lesley-skipper-9788252931648", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:13Z", "text": "| Originaltittel: | Understanding horse behaviour  |\n| Oversatt av:    | Kn\u00e6velsrud, Torunn             |\n| ISBN/EAN:       | 9788252931648                  |\n##### Omtale Forst\u00e5 hestens atferd\n\n Dette er en moderne og oppdatert bok om hestens atferd. Basert p\u00e5 nyere forskning og treningsteknikker, vil boka gj\u00f8re leseren i stand til \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor hester gj\u00f8r som de gj\u00f8r og hvordan u\u00f8nsket atferd kan korrigeres. Boka gir svar p\u00e5 hvordan du og hesten kan f\u00e5 et bedre forhold og hvordan du kan realisere hestens fulle potensial.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8876ef23-3136-4fe7-919b-fa1dff10d28f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jydske_Dragonregiment", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:10Z", "text": "# Jydske Dragonregiment\n\n**Jydske Dragonregiment** er et regiment i den danske H\u00e6ren, med r\u00f8tter tilbake til 1679. Regimentet er et panserregiment med fem tjenesteg\u00f8rende kampvognseskadroner. Hovedoppgaven er \u00e5 utdanne vernepliktige dragoner til internasjonal tjeneste.\n\nJydske Dragonregiment best\u00e5r av I\u00a0Panserbataljon, II\u00a0Uddannelsesbataljon, III\u00a0Panserbataljon og V\u00a0Opklaringsbataljon. Av disse inng\u00e5r III\u00a0Panserbataljon og 5.\u00a0Spejdereskadron (administrativt underlagt Opklaringsbataljonen) i Danske Internationale Brigade.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3f79b4b-2daa-40ea-a92f-eb60fa9fa715"}
+{"url": "http://www.askim.kommune.no/rom-sfo.227062.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:57Z", "text": "\n\n# Rom SFO\n\nSkolefritidsordningen (SFO) skal i f\u00f8rste rekke v\u00e6re et tilsyns-, omsorgs- og aktivitetstilbud for skolebarn i Askim. Ordningen bygger p\u00e5 frivillighet og m\u00e5 gis tid og rom til avslapping, hvile, mat og frilek. Tilbudet skal drives i n\u00e6r forst\u00e5else med barnas hjem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18dbe5f2-aae3-4eef-9391-37677e31cb07"}
+{"url": "https://www.reiseguiden.no/reiseguider/oppdag-hemmelige-kreta-3392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:29Z", "text": "## 5 perler p\u00e5 en av v\u00e5re greske \u00f8y-favoritter \u2661\n\n\n\nSamariaravinen gir deg mosjon i vakre omgivelser.\n\nOpplevelser, smaker, strender og byer du kanskje ikke har h\u00f8rt om, men som fortjener din oppmerksomhet neste gang du reiser dit. V\u00e5r Kreta-ekspert Stine guider deg til 5 hemmelige perler du bare ikke m\u00e5 g\u00e5 glipp av p\u00e5 nordmenns favoritt\u00f8y i den greske \u00f8yverdenen.\n\nStine, redakt\u00f8r i Reiseguiden.no, har jobbet som reiseleder p\u00e5 Kreta. Her deler hun noen av sine beste hemmeligheter p\u00e5 Hellas' mest popul\u00e6re \u00f8y.\n\n## 1\\. Heng p\u00e5 grekernes favorittstrand\n\nStranden Marathi som ligger p\u00e5 Akrotirihalv\u00f8ya, der ogs\u00e5 Chania internasjonale flyplass ligger, er en favoritt. Den har kanskje ikke den fineste sanden eller det vakreste vannet, for det finner du p\u00e5 Elafonissi. Men her er det en herlig stemning, og det er aldri fullt selv om du kommer hit midt i h\u00f8ysesongen. Det er ogs\u00e5 f\u00e5 turister her da det er mest grekere som finner veien hit, men da f\u00f8rst p\u00e5 ettermiddagen. Rett ved stranden ligger det tre-fire tavernaer der man kan spise god, gresk mat.\n\n## 2\\. Hellas' mest sjarmerende by?\n\nNoen av Hellas' vakreste og mest sjarmerende byer finnes p\u00e5 Kreta, og store byer som Chania, Rethymnon og Heraklion kjenner de fleste til. Men om man er litt eventyrlysten og kan tenke seg \u00e5 dra ut p\u00e5 oppdagelsesferd s\u00e5 finnes det mange skatter \u00e5 oppdage. En av de aller vakreste er byen Loutro som ligger p\u00e5 sydkysten. Hit kommer man seg kun med b\u00e5t fra Chora Sfakion. Hvitkalkede hus med bl\u00e5 d\u00f8rer og krystallklart vann \u2013 romantisk og eksklusivt.\n\n## 3\\. Den beste utsikten\n\nOm man har leiebil en dag s\u00e5 burde man f\u00f8lge veien fra Chania by ut mot flyplassen og stoppe ved Venizelos-familiens gravsted som er en fantastisk utsiktplass. Her kan man sitte lenge og bare nyte utsikten, kanskje tar man en frapp\u00e9 \u2013 en gresk iskaffe \u2013 p\u00e5 den hyggelige kafeen Koykoyvayio, som ligger p\u00e5 samme sted. Kirken som ligger ved gravstedet er utrolig popul\u00e6r \u00e5 gifte seg i, s\u00e5 om man kommer hit en helg kan man v\u00e6re s\u00e5 heldig at man havner midt i et gresk bryllup.\n\n## 4\\. Pr\u00f8v den lokale maten\n\nDet finnes mange matretter som er typiske for Kreta og som ikke er like vanlige ellers i Hellas. En lokal spesialitet er Sfakia-pannekaker. Det er som en vanlig pannekake, men den er fylt med fetaost og serveres med timianhonning. Andre favoritter er Dakos \u2013 hardt br\u00f8d med smuldret fetaost og tomater, og Stifado som er en kj\u00f8ttgryte som p\u00e5 Kreta ofte serveres med kaninkj\u00f8tt.\n\n## 5\\. Ut p\u00e5 tur \u2013 aldri sur\n\nKreta er en popul\u00e6r destinasjon for vandringsferier, og de fleste som liker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur drar p\u00e5 en organisert utflukt til Samariaravinen n\u00e5r man er p\u00e5 Kreta. Vil man ikke g\u00e5 like langt, eller kanskje vil gj\u00f8re noe p\u00e5 egen h\u00e5nd s\u00e5 er Imbrosravinen et hett tips. Den er bare 8 kilometer lang, hele ti kilometer kortere enn Samariaravinen, men minst like vakker. P\u00e5 Imbrosravinen kan man ogs\u00e5 g\u00e5 tidlig p\u00e5 v\u00e5ren n\u00e5r den er som vakrest, og Samariaravinen er stengt p\u00e5 grunn av h\u00f8yt vann-niv\u00e5.\n\n**Finn alt du trenger til din reise til Kreta:**  \n## Charter til Kreta\n\n## Fly til Kreta (Chania)\n\n### M\u00f8t sensommeren p\u00e5 Kreta\n\nN\u00e5r sommeren er over her hjemme har du fortsatt den beste sommerm\u00e5neden igjen p\u00e5 Kreta. Har du aldri v\u00e6rt her i september f\u00f8r, er tiden inne for det i \u00e5r.\n\n\n\n**Linae**  \n### Sommerens siste reiser til Kreta\n\nRosa strender, byer med shoppinggater som bare selger skinnprodukter og koselige smug: Kreta er fantastisk uansett hvorfor du reiser hit og med hvem.\n\n\n\n**Linae**  \n### M\u00f8t sensommeren p\u00e5 Kreta\n\nN\u00e5r sommeren er over her hjemme er fortsatt den beste sommerm\u00e5neden i vente p\u00e5 Kreta. Har du aldri v\u00e6rt der i september f\u00f8r er det p\u00e5 tide.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f218e901-c869-4ff2-8ca0-f7fc404ad55c"}
+{"url": "http://www.azonano.com/news.aspx?newsID=15331&lang=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:02Z", "text": "# STMicroelectronics lanserer 3-Axis Digital Akselerometer med 3-Axis Digital Magnetic Sensor i en enkelt modul\n\nPublished on January 5, 2010 at 6:04 PM\n\n## STMicroelectronics (NYSE: STM) , den ledende leverand\u00f8ren av MEMS for forbruker-og portable applikasjoner (1), har integrert en 3-akse digitalt akselerometer med en 3-akse digital magnetisk sensor i en enkelt modul.\n\nDet digitale kompasset Modulen kombinerer h\u00f8y n\u00f8yaktighet med liten formfaktor og lavt str\u00f8mforbruk til en konkurransedyktig kostnad, m\u00f8te den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen i markedet for avanserte bilnavigeringsmuligheter og nye smart lokasjonsbaserte tjenester. ST med h\u00f8y ytelse system-i-pakke digitalt kompass bruker Magneto-resistive teknologien fra Honeywell og har som m\u00e5l \u00e5 akselerere innf\u00f8ringen av forbedrede elektroniske compassing i portable programmer, inkludert retning finne, kart / display orientering, lokasjonsbaserte tjenester og fotgjenger d\u00f8de oppgj\u00f8r .\n\nKombinasjonen av h\u00f8y ytelse motion og magnetiske sensing forbedrer mobile-brukeropplevelsen p\u00e5 en rekke m\u00e5ter. ST nye modulen legger frem retning legning som gj\u00f8r at programutviklere \u00e5 forbedre bruken av begrensede telefon / PDA skjermst\u00f8rrelsen for kart ved \u00e5 legge den aktuelle brukeren posisjon nederst p\u00e5 kartet med resten av skjermen i fremre ('up foran' ) retning.\n\nST digitale kompass gir n\u00f8yaktig kursinformasjon, for \u00e5 indikere i hvilken retning en person eller kj\u00f8ret\u00f8yet er i bevegelse n\u00e5r GPS ikke er tilgjengelig. Den st\u00f8tter ogs\u00e5 dead-reckoning programmer, inkludert fotgjengernavigasjon p\u00e5 steder med ingen eller lav GPS-signal, som for eksempel inne i bygninger og konstruksjoner eller i fjell og skogsterreng.\n\nCompass moduler i telefoner \u00e5pne nye muligheter for avansert lokasjonsbaserte tjenester. Med compassing og GPS evner, vil forbrukerne v\u00e6re i stand til \u00e5 identifisere og hente informasjon om severdigheter, for eksempel restauranter eller butikker, ved \u00e5 peke sine mobile enheter i retning av objektet bekymret.\n\n\"Som one-stop MEMS leverand\u00f8r av valget, er STMicroelectronics banet veien til smart sensor moduler,\" sier Benedetto Vigna, Group Vice President og General Manager av MEMS, Sensorer og High Performance Analog Division, STMicroelectronics. \"Vi har akselerometre, gyroskoper, mikrofoner og n\u00e5, takket v\u00e6re v\u00e5rt samarbeid med Honeywell, ogs\u00e5 magnetiske sensorer. Vi har innledet en \u00e6ra av integrerte sensing evner.\"\n\nDen nye modulen benytter ST marked utpr\u00f8vd produksjons teknologi og robust design som ST har allerede med hell brukt til mer enn 600 millioner akselerometre solgt inn i markedet. H\u00f8ypresisjons sensing par med smarte innebygd funksjoner, inkludert wake-up/power-down funksjon og 6D anerkjennelse, som signaliserer hvis enheten er opp eller ned langs alle tre akser (x, y, z). Enheten har en line\u00e6r akselerasjon i full skala fra pluss eller minus 2/plus eller minus 4/plus eller minus 8g og et magnetisk felt i full skala fra pluss eller minus 1,3 til pluss eller minus 8 Gauss (2), begge fullt valgbar av brukeren.\n\nDen magnetiske sensing element som m\u00e5ler styrken og retningen p\u00e5 jordens magnetfelt og bestemmer kurs relatert til magnetisk nord er basert p\u00e5 Honeywells Anisotrop Magneto-Resistive (AMR) teknologi. Denne teknologien kombinerer best-i-klassen n\u00f8yaktighet i kompass beregninger med lavt str\u00f8mforbruk, noe som er avgj\u00f8rende i batteri-sulten b\u00e6rbare enheter.\n\nAMR-teknologi gir samme f\u00f8lsomhet p\u00e5 z aksen som det gj\u00f8r p\u00e5 x-og y-aksen, noe som eliminerer behovet for flux konsentratorer brukt i Hall-effekt type sensorer som kan skifte sensoren utlignet etter at det har v\u00e6rt magnetisert. Dette markedet er unik med tre akser sensing tiln\u00e6rming reduserer m\u00e5lefeil i ultra-lav magnetisk feltstyrke milj\u00f8er, for eksempel i metall bygninger, biler, eller til h\u00f8yere breddegrader som Canada eller Nord-Europa.\n\nVidere omfatter Honeywell magnetiske sensoren designe et innebygd offset avbestilling krets for \u00e5 minimere behovet for kalibrering, og patentert set / reset stropper som de-Gauss, eller de-magnetize, sensoren for hver m\u00e5ling for \u00e5 forbedre n\u00f8yaktigheten.\n\nIf\u00f8lge iSuppli, vil markedet for MEMS digital kompass for bruk i mobiltelefoner applikasjoner alene vokse fra 8 millioner enheter i 2008-540000000 enheter i 2013 - en CAGR av 129%. I samme tidsperiode, vil inntektene for disse komponentene vokse i CAGR p\u00e5 110%, fra $ 8,000,000 til $ 325 millioner.\n\nST er LSM303DLH digitalt kompass modul passer i en \u00f8ko-vennlig pakke 5x5x1 mm, og det er software-og registrere-kompatibel med ST tre akser digital akselerometer familie (LIS331DLH/M/F). Pr\u00f8ver er tilgjengelig og enheten er klar for masseproduksjon. Unit priser er $ 2,5 for volumer i st\u00f8rrelsesorden p\u00e5 50.000 stykker.\n\n### Performing Indentation Experiments Under Vacuum Conditions\n\nMike Davies\n\nMike Davies, International Sales and Applications Engineer at Micro Materials, talks to AZoNano about the NanoTest Xtreme and the benefits it offers user when performing indentation experiments under vacuum conditions.\n\n\n\n### Developing Graphene Oxide Membranes for the Purification of Water and Green Fuels\n\nDr. Yang Su\n\nGraphene oxide membranes have been receiving attention for their extremely powerful separation abilities and the ease at which it can be modified, allowing for membrane permittivity to be fine-tuned. These membranes show the potential to be used for water purification, 'green' gas purification and greenhouse gas capture.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35afbbc6-53d6-496e-b872-a967750d77fe"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/46713/endelig-slik-skal-du-hilse-pa-kvinner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:04Z", "text": "# Endelig\\! Slik skal du hilse p\u00e5 kvinner\n\nRobbie lagde liks\u00e5 godt et diagram for alle anledninger.\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n Tirsdag 10.03.2015, kl. 21:16 \n\nVet du n\u00e5r det greit med en klem, eller n\u00e5r om det holder med et enkelt \u00ab\u00c5ssen g\u00e5r det?\u00bb (eller som vi sier p\u00e5 S\u00f8rlandet: \u00abJavel, se det\\!\u00bb).  \n  \nSlike situasjoner kan v\u00e6re et sosialt minefelt, spesielt n\u00e5r det er s\u00e5 mange faktorer som spiller inn: Hvor lenge ha du kjent henne? Er det kun et profesjonelt forhold? Alkohol involvert?  \n  \nVel, n\u00e5 har YouTube-fenomen Robbie Sherrard kommet deg til unnsetning. Basert p\u00e5 sine egne kleine erfaringer har han laget et eget diagram over n\u00e5r og hvordan du skal hilse p\u00e5 kvinner.  \n  \nHer er det bare \u00e5 ta notater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff619385-0a3e-429f-8525-de0cb6449ee4"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/brio-stelleveske-1421392.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:09Z", "text": "Elisabet H\u00f8ye,\n\nHaakon Larsen,\n\n  - Foreldre & Barn\nTerningkast 2\nPublisert 25.6.12\n\n**Pris**: kr 599\n\nFra: Babyshop\n\n**Materiale**: Polyester\n\n**Ekstrautstyr**: Flaskevarmer, stellematte, mange oppbevaringsrom.\n\n**Renhold**: Kan vaskes i maskin\n\n**PLUSS**:\n\n\\+ God plass\n\n\\+ Praktisk veske med grei innredning\n\n\\+ Unisex.\n\n\\+ Kan vaskes i maskin\n\n\\+ Ok kvalitet\n\n\\+ Enkel og grei, ikke for mye un\u00f8dvendig ekstrautstyr\n\n\\+ Regulerbar stropp\n\n\\+ God st\u00f8rrelse p\u00e5 stellematten\n\n**MINUS**:\n\n\\- Lokket bl\u00e5ser opp i kraftig vind. Mangler glidel\u00e5s til \u00e5 beskytte innholdet.\n\n\\- Upraktisk at stellematta m\u00e5 pakkes ut av egen pose.\n\n\\- Mangler utvendig lomme med glidel\u00e5s\n\n\\- Kjedelig veske\n\n\\- Lite fristende \u00e5 bruke etter stelleperioden\n\n\\- Stelleunderlaget mangler padding og er hardt \u00e5 ligge p\u00e5.\n\n\\- Upraktisk veske. D\u00e5rlig plass og sm\u00e5, trange oppbevaringsrom.\n\n\\- Ser billig ut\n\n**Konklusjon**:\n\n\u00abHelt ok.\u00bb\n\nMaria Bye Malvik\n\n\u00abGreit, men litt kjedelig utseende.\u00bb\n\nAnne \u00c5. R\u00f8dskj\u00f8\n\n\u00abLiker ikke utformingen.\u00bb\n\nIngrid O. Steinvik\n\n\u00abDet enkle er ofte det beste, og denne veska er helt ok for de m\u00e5nedene man er hjemme i permisjon.\u00bb\n\nAnne Lise Wengstad-Halvorsen\n\n\u00abDen er uoversiktlig og rommer lite. Ubrukelig som stelleveske.\u00bb\n\nTrine Hops\u00f8\n\n**Karakter**:\n\nTotalinntrykk: 2,4\n### Spesifikasjoner\n\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "044a0a19-c120-450f-baa5-0e40560da9c1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/7_(Unni_Wilhelmsen-album)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:56Z", "text": "# *7* (Unni Wilhelmsen-album)\n\n***7*** er et musikkalbum med Unni Wilhelmsen, utgitt den 7. juni 2010. Albumet l\u00e5 2 uker p\u00e5 VG-lista og endte med 19.-plass som beste plassering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34130bad-e941-4d91-b614-9c9229a86fb6"}
+{"url": "http://www.scientologi.no/what-is-dianetics/basic-principles-of-scientology/the-clear.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:09Z", "text": "Dianetikks m\u00e5l er en ny tilstand for individet. Mennesket har gjennom alle tider s\u00f8kt \u00e5 n\u00e5 denne tilstanden, men det er f\u00f8rst med Dianetikk at den har kunnet n\u00e5s. Denne tilstanden kalles Clear. En Clear er en person som ikke lenger har sitt reaktive sinnet sitt, og som derfor ikke lider under noen av de negative effektene som dette sinnet kan\u00a0for\u00e5rsake.\n\nEn Clear har ingen engrammer som kan restimuleres og frata ham evnen til \u00e5 foreta korrekte vurderinger ved \u00e5 innf\u00f8re falske og skjulte\u00a0data.\n\nDet \u00e5 bli Clear styrker personens medf\u00f8dte individualitet og kreativitet, og minsker p\u00e5 ingen m\u00e5te disse\u00a0egenskapene.\n\nEn Clear er f\u00f8lelsesmessig fri. Han kan tenke selvstendig. Han kan oppleve livet uten p\u00e5virkning fra restriksjoner som reaktivt dikteres av tidligere engrammer. Kunstneriske evner, personlig styrke og individuell karakter er alt sammen noe som h\u00f8rer til personens grunnleggende personlighet, og ikke til det reaktive\u00a0sinnet.\n\nEn Clear har selvtillit, er glad og lykkes i alminnelighet b\u00e5de karrieremessig og sosialt. Det er en ytterst \u00f8nskverdig tilstand for enhver, og kan oppn\u00e5s av praktisk talt alle. Faktisk har tusenvis av mennesker oppn\u00e5dd tilstanden Clear, en levende anerkjennelse av hvor brukbare L.\u00a0Ron Hubbards oppdagelser og den teknologien han utviklet\u00a0er.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "289f0f61-09e2-4f6e-b3f2-ba297314b9fa"}
+{"url": "http://kkv.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:54Z", "text": "P\u00e5 sitt nye album presenterer pianisten og komponisten Andreas Utnem 17 pianoimprovisasjoner over kjente salmemelodier og egne komposisjoner.Alle er innspilt p\u00e5 det to \u00e5r gamle Steingraeber flygelet i T\u00f8yenkirka i Oslo hvor Utnem i mange \u00e5r har v\u00e6rt fast pianist..\n\n12/01/17\n\n### Marthe Wang\n\n### *Til deg (Singel)*\n\n### *Det bl\u00e5 loftet*\n\nSamtidig som forskerne oppdager at Svalbard er jordens tydeligste\u00a0symptomb\u00e6rer for klodens voksende klimaproblemer utgir Svalbard Kirkes Trio et album med sanger som setter Arktiske temaer p\u00e5 dagsorden..\n\n\n### Knut Anders S\u00f8rum\n\n### *AUDIENS 1:1*\n\nNY CD.Knut Anders S\u00f8rum har en formidabel stemme, noe han til gangs har vist i h\u00f8stens \u00abStjernekamp\u00bb.Han kan skrive gode l\u00e5ter, og han synger soulmusikk p\u00e5 totning.Tekstene hans handler om n\u00e6re relasjoner, om risikoen og usikkerheten i m\u00f8ter og situasjoner der mye st\u00e5r p\u00e5 spill..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dc5aa9e-e129-47e4-a5aa-eed38d00b988"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Duket-for-svensk-skifte-388403b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:24:11Z", "text": "# Duket for svensk skifte\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:19\n\nPublisert: 17.sep.2006 00:19\n\nEn vaklende G\u00f6ran Persson advarte i g\u00e5r velgerne mot \u00e5 overlate makten til \"fire h\u00f8yrepartier\".\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 De borgerlige partiene konkurrerer om \u00e5 ligge lengst til h\u00f8yre. Si nei til et systemskifte som styres av lommeboken, advarte Persson p\u00e5 et valgm\u00f8te i Stockholm i g\u00e5r.Han gjorde full bruk av en type gammeldags klassekampretorikk som if\u00f8lge en noe overrasket observat\u00f8r fra Arbeiderpartiet ikke har v\u00e6rt h\u00f8rt i Norge p\u00e5 lange tider.- F\u00f8r, sa Persson, var iallfall ett av de borgerlige partiene litt progressivt, men n\u00e5 er de alle blitt \"h\u00f8yrepartier\". F\u00e5r de makten, blir Sverige et kaldere samfunn, og de rike rikere, mente han.\n\n## P\u00e5 forskudd.\n\nSveriges sosialdemokratiske statsminister gjennom de siste ti \u00e5r kjemper - noen vil si p\u00e5 autopilot - for \u00e5 beholde makten, men mange vil nok v\u00e6re enig i vurderingen til politisk kommentator Henrik Brors i g\u00e5rsdagens Dagens Nyheter: \"G\u00f6ran Persson h\u00f8res allerede ut som om han venter seg et valgnederlag\". Og, fortsetter Brors, han har begynt \u00e5 snakke om \u00e5rsakene til et eventuelt valgnederlag allerede f\u00f8r valget.\n\n## I siget.\n\nM\u00e5lingene viser at Persson kjemper i motvind. Velgerne synes ikke \u00e5 ha latt seg skremme av hans mange advarsler. Tre d\u00e5rlige m\u00e5linger i g\u00e5r m\u00e5 ha gitt ham ekstra liten lyst til \u00e5 st\u00e5 opp for \u00e5 avslutte valgkampen. M\u00e5lingene gir den borgerlige firepartialliansen en ledelse som varierer fra 2,1 til 4,4 prosent. Trenden de siste dagene har v\u00e6rt klar, sier ekspertene: De borgerlige er i siget.\n\n## Forbehold.\n\nMen de samme eksperter er n\u00f8ye med \u00e5 ta sine forbehold. Valget er slett ikke avgjort p\u00e5 forh\u00e5nd. M\u00e5lingene ble gjort f\u00f8r fredagskveldens siste store partilederdebatt p\u00e5 TV, og minst ti prosent av velgerne bestemmer seg p\u00e5 valgdagen i dag. Dessuten, p\u00e5pekes det, har sosialdemokratene vanligvis en enest\u00e5ende evne til \u00e5 mobilisere sine velgere. Derfor kan det skje ogs\u00e5 denne gangen at de borgerlige partiene blir sl\u00e5tt p\u00e5 m\u00e5lstreken.Den h\u00f8ye arbeidsl\u00f8sheten i Sverige (6-8 prosent) har v\u00e6rt det dominerende tema i valgkampen. De borgerlige vil gj\u00f8re det lettere og rimeligere for n\u00e6ringslivet \u00e5 ansette folk. Samtidig vil de gradvis redusere ledighetstrygden. Ledigheten i dag er h\u00f8yere enn for fire \u00e5r siden. Noe drastisk m\u00e5 gj\u00f8res, sier de.\n\n## Jobbene.\n\nvalgkampen har Persson tordnet mot alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere ledighetstrygden. Han verner om de ledige som om de skulle utgj\u00f8re en permanent samfunnsklasse. - G\u00f6ran Persson fors\u00f8ker \u00e5 bli gjenvalgt gjennom \u00e5 advare mot forandringer. Venstrealternativet i svensk politikk er blitt tilbakeskuende og konserverende, skriver Dagens Nyheter p\u00e5 lederplass.\n\n\n\nG\u00f6ran Persson fremst\u00e5r som en taper allerede f\u00f8r dagens valg, mener svensk kommentator.\n\n\n\nFredrik Reinfeldt og hans borgerlige allianse er i siget, viser m\u00e5lingene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc8ec37f-fa84-40e0-9781-c85bff89a841"}
+{"url": "http://www.fagpressenytt.no/artikkel/sanner-lanserer-ti-byvekstutvalg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:02Z", "text": "cecilie klem\n\nKommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la fram stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt i ettermiddag. Et viktig punkt i meldingen handler om de s\u00e5kalte byvekstavtalene, et omfattende tiltak for \u00e5 n\u00e5 politikkm\u00e5lene. Avtalene skal legge til rette for et forpliktende og tett samarbeid mellom stat, fylke og bykommuner.\n\nByvekstavtalene skal if\u00f8lge Sanner s\u00f8rge for at det blir investert tilstrekkelig i kollektivsatsing. De skal ogs\u00e5 kvalitetssikre arealplanleggingen, slik at det skapes grobunn for \u00f8kt boligbygging. Byvekstavtaler skal sikre samordning mellom arealbruken og investeringene i transportsystemene, heter det i meldingen.\n\nFem pluss fem\n\nI samarbeid med Retriever Norge AS og designet av Ideo Solutions AS\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4495bca6-8c19-426d-b139-22f5c219bac8"}
+{"url": "http://docplayer.me/2552609-Vi-glemmer-aldri-krystallnatta-en-kokebok-for-antirasister-om-hvordan-arrangere-en-krystallnattamarkering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:53Z", "text": "\n\n3 Innledning 9. november 1938, Krystallnatta, var starten p\u00e5 den systematiske utryddingen av j\u00f8dene i Hitlers Tyskland. Etter flere \u00e5r med systematisk hatpropaganda og overgrep, kulminerte det hele i et scenario av vold og terror. Synagoger ble p\u00e5tent, j\u00f8der ble lemlestet og drept, og deres butikker ble ramponert. Tilbake l\u00e5 gater fulle av knust glass fra butikkvinduene. Krystallnatta var et faktum. Startskuddet var g\u00e5tt for det som skulle koste om lag 6 millioner j\u00f8der livet. I dag er det viktigere enn noen gang \u00e5 minnes Krystallnatta. Den generasjonen som opplevde nazimens grusomheter er av naturlige \u00e5rsaker i ferd med \u00e5 forsvinne. Dette skjer samtidig som historiske revisjonister gir ut propagandamateriell som enten bagatelliserer j\u00f8deutryddelsen, eller som benekter at den overhodet fant sted. Sm\u00e5 nazigrupper dukker med jevne mellomrom opp mange steder i Norge, og et av de st\u00f8rste partiene i landet hevder at \u00abet samfunn uten etniske minoriteter er et harmonisk samfunn\u00bb. I tillegg f\u00f8rer norske myndigheter en utestengingspolitikk overfor mennesker p\u00e5 flukt, som er s\u00e5 grotesk at man m\u00e5 tilbake til 30-tallet for \u00e5 finne noe lignende. Alt dette vitner om at folk er i ferd med \u00e5 glemme de historiske erfaringene av hva den rasistiske ideologien f\u00f8rer til. Vi m\u00e5 aldri glemme Krystallnatta\\! Den som ikke l\u00e6rer av historien m\u00e5 gjenoppleve den p\u00e5 ny, og det er derfor har gjort Krystallnatta til sin viktigste markeringsdag. Over hele landet markeres 9. november hvert eneste \u00e5r med forskjellige arrangementer. Konserter, fakkeltog, \u00e5pne m\u00f8ter, stands, debatter, kulturkvelder, filmfremvisning, og mye annet er blant de formene som velges n\u00e5r antirasister arrangerer Krystallnattamarkeringer. Noen steder st\u00e5r alene bak arrangementet, andre steder samarbeider man med andre. Siden har markeringa av Krystallnatta som sin viktigste markeringsdag, har vi valgt \u00e5 lage det vi kaller en kokebok. Dette er den tredje utgaven av \u00abKokebok for Krystallnattamarkeringer\u00bb, hvor vi har gjort noen forandringer fra andre utgave. Meningen med en slik kokebok er b\u00e5de \u00e5 gi antirasister ideer og tips om hvordan man kan arrangere markeringer for \u00e5 minnes Krystallnatta, og for \u00e5 fungere som en ressursbok om hva Krystallnatta var. Vi h\u00e5per at dere finner denne kokeboka nyttig, og at den brukes som et verkt\u00f8y i arbeidet deres\\! Husk ogs\u00e5 at dere alltid kan kontakte Arbeidsutvalget eller \u00d8konomiutvalget om dere st\u00e5r fast i arbeidet, eller det er noe dere trenger hjelp til. Adresser og telefonnummer st\u00e5r lengre bak i heftet. Vi blir ogs\u00e5 glad om dere har kommentarer i forhold til denne kokeboka slik at vi kan lage en enda bedre fjerde utgave\\! 3 / 20\n\n\n\n4 Veien fram til Krystallnatta Etter Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 begynte den nazistiske terroren. I starten var denne terroren ikke spesielt rettet mot j\u00f8der, men mot alle gruppene i samfunnet som nazistene s\u00e5 p\u00e5 som fiender. I starten var nazistene spesielt interessert i \u00e5 bli kvitt politiske motstandere, som for eksempel kommunister, sosialister og fagforeningsfolk. Mange av de som kunne ha bekjempet nazismen gjennom politikk satt derfor i konsentrasjonsleirer allerede p\u00e5 midten av 30-tallet Den paramilit\u00e6re organisasjonen SA (Sturm Abteilung), som var en del av nazipartiet og som stort sett bestod av p\u00f8bler, voldsmenn og krigsveteraner, tok h\u00e5nd om terroren i gatene. SA s\u00f8rget for \u00e5 banke opp s\u00e5kalte \u00abfiender av nazismen\u00bb, knuse ruter i butikker, og s\u00f8rge for at n\u00e6ringsdrivende konstant ble terrorisert med ran, innbrudd og trusler. P\u00e5 grunn av terroren flyktet j\u00f8der fra Tyskland allerede i I perioden fram til Krystallnatta, alts\u00e5 fra 1933 og fram til 9. november 1938, fremstod de fysiske angrepene p\u00e5 j\u00f8der som uorganiserte. Det som virkelig rammet den j\u00f8diske befolkningen i denne perioden var lovene som ble innf\u00f8rt i Tyskland. Blant annet kunne ikke j\u00f8der jobbe i staten, j\u00f8diske butikker, leger og advokater ble boikottet av \u00abgode tyskere\u00bb og en del forretninger ble overtatt av \u00abariere\u00bb, som kunne gj\u00f8re dette med loven i h\u00e5nd. Videre kunne j\u00f8der bare handle i j\u00f8diske butikker, j\u00f8diske barn m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 bestemte \u00abj\u00f8deskoler\u00bb, og i tillegg kom N\u00fcrnberg-lovene i N\u00fcrnberg-lovene fratok alle j\u00f8der og personer i j\u00f8disk slekt det tyske statsborgerskapet. Videre bestemte disse lovene at personer som hadde \u00abj\u00f8disk blod\u00bb ikke kunne gifte seg med personer som hadde \u00abtysk eller beslektet blod\u00bb. Brudd p\u00e5 disse lovene medf\u00f8rte alvorlige straffer. I \u00e5rene mellom nazistenes maktovertagelse og Krystallnatta hadde nazistene kvittet seg med de fleste politiske fiendene i landet. I tillegg hadde \u00abrensingen\u00bb av Tyskland begynt, om enn i det stille. Fysisk- og psykisk handikappede, psykisk syke og andre grupper som allerede var \u00abusynlige\u00bb i samfunnet ble i \u00abraserenhetens navn\u00bb utryddet i stor skala. For \u00e5 legitimere denne politikken, og for \u00e5 indoktrinere barn i nazistisk tankem\u00e5te, ble l\u00e6reb\u00f8kene ofte brukt. Et eksempel er hentet fra en l\u00e6rebok i matematikk: \u00abDet koster 1 million Richsmark \u00e5 bygge et sinnssykehus. Det koster Richsmark \u00e5 bygge et hus for en gjennomsnittelig tysk familie. Hvor mange hus f\u00e5r man for prisen av et sinnssykehus?\u00bb 4 / 20\n\n, som var en del av\")\n\n5 Nazistenes utryddelse av personer med \u00abd\u00e5rlig gener\u00bb tjente ogs\u00e5 en annen hensikt enn bare \u00abrensingen av det tyske blod\u00bb. Det var ogs\u00e5 en pr\u00f8vestein for \u00e5 se hvor langt man kunne g\u00e5 f\u00f8r folket reagerte p\u00e5 grusomhetene. Etter hvert som man tok ut grupper i befolkningen og satte disse i konsentrasjonsleirer, uten at noen reagerte, forstod nazistene at ogs\u00e5 j\u00f8der, sig\u00f8ynere og homofile kunne taes uten reaksjoner fra folk. \"F\u00f8rst kom de for \u00e5 ta kommunistene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist. S\u00e5 kom de for \u00e5 ta fagforeningsmedlemmene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem. S\u00e5 kom de for \u00e5 ta j\u00f8dene og sig\u00f8ynerne, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke j\u00f8de eller sig\u00f8yner. S\u00e5 kom de for \u00e5 ta de homofile, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil. Da de kom for \u00e5 ta meg, var det ingen igjen som kunne protestere.\" (Pastor Martin Niem\u00fcller, tysk prest og fredsforkjemper under og etter Hitlers nazi-regime) I tiden fram til Krystallnatta p\u00e5gikk det ogs\u00e5 en beinhard og effektiv propaganda mot j\u00f8dene, ledet av propagandaminister Joseph Gobbels,. Filmer som \u00abDen evige j\u00f8de\u00bb (\u00abDer ewige Jude\u00bb) var hverdagslige, og p\u00e5 kinoer og i teatre s\u00f8rget sivilkledde SAmedlemmer for at det oppstod tumulter og antij\u00f8diske rop hver gang en j\u00f8disk skuespiller opptr\u00e5de. I tiden mellom Hitlers maktovertagelse og fram til Krystallnatta var nazi-tyskland preget av at nazipartiet gjerne ville begynne utryddelsen av j\u00f8der, men de turde ikke. Dels var frykten at det ikke ville bli tolerert innad i Tyskland, og dels var det en stor frykt for at andre land ville reagere negativt. Derfor ble det i denne perioden kun satt i gang utryddelse av handikappede og sinnssyke, mens j\u00f8dene \u00abbare\u00bb ble utsatt for tilfeldige voldsepisoder og \u00f8konomisk/politisk undertrykking. Dette forandret seg dramatisk med Krystallnatta. 5 / 20\n\n\n\n6 9. november 1938 For \u00e5 forst\u00e5 hva som utl\u00f8ste Krystallnatta 9. november 1938 m\u00e5 man se p\u00e5 hva som skjedde i tiden rett f\u00f8r denne datoen. 6. november 1938 mottok den unge j\u00f8den Herschel Grynszpan, som bodde i Paris, et postkort fra sin far. Faren, Zindel, var en av tyske j\u00f8der som 27. oktober hadde blitt tvangsflyttet \u00f8stover i Tyskland, til grensen mot Polen. P\u00e5 postkortet hadde Zindel beskrevet for sin s\u00f8nn de forferdelige forholdene som de tvangsforflyttede levde under. Herschel Grynszpan ble s\u00e5 forbannet av det han hadde lest p\u00e5 kortet at han gikk til den tyske ambassaden i Paris og skj\u00f8t den f\u00f8rste tyske ansatte han m\u00f8tte. Offeret ble den tyske diplomatassistenten Erns vom Rath, som d\u00f8de 8. november av skadene han ble p\u00e5f\u00f8rt fra skuddet. Dagen etter, 9. november, fikk hele Tyskland vite om det som hadde skjedd. De fikk ogs\u00e5 h\u00f8re av Hitler og nazistenes propagandamaskineri at drapet var en del av en verdensomspennende j\u00f8disk konspirasjon mot Tyskland. Terroren startet i Berlin 9. november 1938, organisert uoffisielt av SA stormtroppene. Hitler kommenterte aldri offentlig forf\u00f8lgelsene denne kvelden, men han var sannsynligvis den som internt i nazipartiet ga beskjed om at terroren skulle finne sted. Utad var det propagandaminister Gobbels som ga ordre om at volden skulle begynne. Synagoger ble satt i brann. J\u00f8diske butikker fikk vinduene knust over hele landet, og det er dette som ga natten navnet sitt, Krystallnatta. Grunnen var nemlig at alt glasset som fl\u00f8t i gatene dagen etterp\u00e5 skinte som krystall. Mange j\u00f8der ble ogs\u00e5 fysisk angrepet, og over hele landet ble det i j\u00f8diske nabolag tent bokb\u00e5l, hvor j\u00f8diske religi\u00f8se b\u00f8ker ble brent etter at de var stj\u00e5let fra synagoger og private hjem. Tallene taler for seg selv: I l\u00f8pet av 24 timer ble j\u00f8diske butikker angrepet, 200 synagoger brent og \u00f8delagt, 91 j\u00f8der drept og over j\u00f8der ble arrestert og deportert. Mange av j\u00f8dene som ble arrestert i l\u00f8pet av Krystallnatta ble drept i l\u00f8pet to m\u00e5neder. Krystallnatta er vanligvis sett p\u00e5 den symbolske starten for Holocaust, utryddelsen av 6 millioner j\u00f8der. I tillegg til disse j\u00f8dene kommer et anslag p\u00e5 ca. 5,5 millioner \u00abfiender av den tyske stat\u00bb, som ogs\u00e5 ble utryddet i \u00e5rene fram til / 20\n\n\n\n7 Etter 9. november 1938 Holocaust Da britiske soldater rykket inn i den tyske konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen 15. april 1945 ble de m\u00f8tt av et forferdelig syn. De fant d\u00f8de fanger, og ytterligere fanger d\u00f8de i l\u00f8pet av kort tid etter befrielsen. D\u00f8de fanger l\u00e5 stablet i hauger, eller l\u00e5 og r\u00e5tnet i \u00e5pne massegraver. Lignende, og verre syn, m\u00f8tte de allierte soldatene over hele det naziokkuperte Europa, i leirer som Dachau, Auschwitz, Birkenau og Treblinka. Fanger som hadde overlevd kunne fortelle om handlinger s\u00e5 bestialske at de ikke var til \u00e5 tro. I l\u00f8pet av \u00e5rene fra 1933 til 1945, de \u00e5rene som nazistene styrte Tyskland, hadde n\u00e6rmere 6 millioner j\u00f8der blitt drept i leire rundt om i Europa, sammen med 5,5 millioner politisk aktive, kriminelle, asosiale, handikappede, Jehovas Vitner, homofile og romanifolk. Dette er den utryddelsen som senere har f\u00e5tt navnet Holocaust. De britiske soldatene som f\u00f8rst kom til Bergen-Belsen satte opp et skilt, der de kunngjorde at de som hadde d\u00f8dd i leiren \u00ab( ) var ofre for den tyske nye orden i Europa og et eksempel p\u00e5 nazistisk kultur.\u00bb I \u00e5rene fra 1938 til 1942 bar ikke utryddelsene preg av den maskinmessige utf\u00f8relsen som preget Holocaust i \u00e5rene fra 1942 og fram til slutten p\u00e5 andre verdenskrig. Fra 1938 til 1940 foregikk det meste av utryddelsen i leirer i Tyskland, og besto for det meste i eksperimentelle drap. Blant annet ble j\u00f8der og andre fanger brukt som \u00abfors\u00f8ksdyr\u00bb i medisinske fors\u00f8k, og nazistene pr\u00f8vde seg ogs\u00e5 fram med forskjellige metoder for effektive massedrap. I tillegg d\u00f8de mange av fangene p\u00e5 grunn av vold, terror, sult og beinhardt arbeid. I denne perioden opprettet ogs\u00e5 nazistene enorme konsentrasjonsleirer i det okkuperte Polen, og de tvang j\u00f8der, spesielt i Polen, inn i gettoer, hvor forholdene var elendige. I disse gettoene d\u00f8de j\u00f8der i hopetall p\u00e5 grunn av sult, epidemier, kulde og sykdommer. I januar 1942 presenterte ledende nazister \u00abden endelige l\u00f8sningen\u00bb. Dette var l\u00f8sningen p\u00e5 \u00abdet j\u00f8diske problem\u00bb, nazistenes \u00f8nske om \u00e5 utrydde alle j\u00f8der. Den endelige l\u00f8sningen gikk ut p\u00e5 at alle j\u00f8der, uansett land de befant seg i, skulle transporteres til konsentrasjonsleirer. I leirene skulle s\u00e5 utryddelsen effektiviseres, slik at man ikke fikk en opphopning av j\u00f8der som ventet p\u00e5 \u00e5 bli utryddet. Til tross for at Tyskland i 1942 befant seg i krig mot Russland (\u00f8stfronten), i Afrika (\u00f8rkenkrigen), bygde opp forsvarsverker i Vest-Europa og i tillegg drev ub\u00e5tkrig p\u00e5 7 / 20\n\n\n\n8 havet ble det satt enorme ressurser inn i \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00abden endelige l\u00f8sningen\u00bb. Over hele Europa ble j\u00f8der fengslet og sendt til de store konsentrasjonsleirene, hvor man ogs\u00e5 hadde bygd gasskamre og utvidet kapasiteten til krematoriene. Historiens mest maskinelle og effektive utryddelse av mennesker var i gang, og Holocaust var et faktum. I ettertid har man regnet Krystallnatta som den symbolske starten p\u00e5 Holocaust. Krystallnatta beviste for de nazistiske lederne at det tyske folket var blitt godt nok hjernevasket og tilvendt den nazistiske ideologien at bestialske utryddelser av andre mennesker var gjennomf\u00f8rbart, uten for mange protester. Derfor er ogs\u00e5 Krystallnatta en viktig merkedag i kampen mot nazisme. Viktig markeringsdag mot rasisme og nazisme \u00abVi glemmer aldri krystallnatta\\!\u00bb Krystallnatta er i dag den store markeringsdagen mot rasisme og nazisme, spesielt i Norge, men ogs\u00e5 ellers i Europa. Mye av grunnen til at nettopp Krystallnatta er den viktigste markeringsdagen er fordi det er medlemsorganisasjoner, slik som SOS Rasisme, som har gjennomf\u00f8rt markeringene rundt om i Europa. I Norge er Krystallnatta den tredje st\u00f8rste faste politiske markeringsdagen, etter 1. mai og 8. mars. Det er i all hovedsak SOS Rasismes lokallag som er initiativtakere til markeringen, og som oftest er det ogs\u00e5 lagene som gjennomf\u00f8rer markeringene. Gjennom markeringene f\u00e5r mange mennesker muligheten til \u00e5 vise at de er motstandere av s\u00e5 vel rasisme som nazisme. Ved at man markerer Krystallnatta slik som det blir gjort i hele Europa, viser man flere ting: det skal ikke skje igjen\\! Vi minnes de som d\u00f8de b\u00e5de p\u00e5 selve Krystallnatta, og de som senere d\u00f8de under Holocaust Vi minnes alle de som d\u00f8de p\u00e5 grunn av nazismen Vi viser at nazisme og rasisme ikke er, og aldri kommer til \u00e5 bli, akseptert\\! 8 / 20\n\n\n\n9 Noen argumenter for \u00e5 arrangere Krystallnatta Antirasister i alle aldre b\u00f8r arbeide for \u00e5 arrangere en markering i forbindelse med Krystallnatta, b\u00e5de der man bor, der man jobber og der man g\u00e5r p\u00e5 skole. Tidligere i denne kokeboka har vi tatt opp historien bak Krystallnatta, og den betydningen denne dagen har f\u00e5tt for det som skjedde siden. Og det er viktig \u00e5 markere Krystallnatta det er og blir viktig \u00e5 minne folk om historien for \u00e5 unng\u00e5 at det samme kan skje igjen Som tidligere nevnt, er Krystallnatta en godt innarbeidet markeringsdag. Men selvsagt b\u00f8r man ikke stole p\u00e5 at folk dukker opp av seg selv. God organisering av markeringa er viktig. Gjennom en verdig og flott markering av Krystallnatta, som har trukket mange mennesker, viser man ogs\u00e5 at \u00abVi er mange, vi er sterke\\!\u00bb, noe som er viktig i kampen mot rasisme og nazisme. For et lokallag av er dessuten en slik markering positiv p\u00e5 mange andre m\u00e5ter. Den ene er jo at man viser seg fram i lokalsamfunnet, at man viser at man er der. Gjennom media f\u00e5r mange da vite om, og at det finnes et lag i n\u00e6romr\u00e5det. Dette kan videre f\u00f8re til b\u00e5de nye aktive medlemmer, og godvilje fra n\u00e6ringsliv og offentlige myndigheter som ogs\u00e5 gjerne vil bekjempe nazisme og rasisme\\! Ved \u00e5 markere Krystallnatta tiltrekker man seg ogs\u00e5 ofte nye aktivister, noe som alle lokallag trenger massevis av. Mange som kanskje er litt usikre p\u00e5 om de t\u00f8r komme p\u00e5 m\u00f8te eller lignende, kan fort finne veien til en demonstrasjon der man f\u00f8ler seg mer anonym. Om de der treffer lokale aktivister, er veien enda kortere til neste medlemsm\u00f8te. Og s\u00e5 er jo en Krystallnattamarkering perfekt til \u00e5 verve medlemmer\\! Flere medlemmer er b\u00e5de positivt politisk, det gir mange mulighet til \u00e5 ta et aktivt standpunkt mot rasisme og nazisme, og det gir lokallaget mer penger \u00e5 rutte med n\u00e5r medlemsrefusjonen gj\u00f8res opp. S\u00e5 derfor er verving p\u00e5 arrangementer som Krystallnatta en gylden mulighet for alle lokallag\\! Hvem skal gj\u00f8re jobben? I tillegg til at man kanskje bestemmer seg for \u00e5 arrangere Krystallnatta sammen med andre organisasjoner, noe som vi skriver om senere i heftet, er det viktig at man har en formening om hvem i laget som skal jobbe med Krystallnatta. Kanskje har ikke laget s\u00e5 mange aktivister, eller man skal ha et ekstra stort arrangement. Da kan det v\u00e6re lurt at hele laget er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re jobben. Derimot kan lag med mange aktivister gjerne komme i en situasjon med alt for mange kloke hoder i sving samtidig. Da blir det ofte \u00abmange kokker og mye s\u00f8l\u00bb, spesielt i startfasen av arbeidet. I slike situasjoner kan det v\u00e6re lurt \u00e5 danne en komit\u00e9 best\u00e5ende av noen aktivister som kan planlegge og gj\u00f8re startarbeidet, og som etter hvert henter inn nye folk fra laget ved behov. 9 / 20\n\n\n\n10 Det viktigste er likevel at noen gj\u00f8r jobben, uansett i hvilken form man bestemmer seg for. Lokallagsleder m\u00e5 v\u00e6re flinke til \u00e5 ta initiativ til \u00e5 starte arbeidet med Krystallnatta, men det betyr ikke at lederen skal gj\u00f8re alt. Alle i laget m\u00e5 ha mulighet og vilje til \u00e5 delta i arrangementet\\! Alene eller sammen med andre? Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 arrangere Krystallnatta p\u00e5, og videre i denne kokeboka kommer vi tilbake til forslag og ideer til markeringer. F\u00f8rst skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 noe som lokallag ofte er usikre p\u00e5, nemlig om man kan og b\u00f8r invitere andre organisasjoner med p\u00e5 \u00e5 arrangere Krystallnatta. Det \u00e5 ha et 9. novemberarrangement kan v\u00e6re veldig arbeidskrevende. Hvis dere i utgangspunktet velger et arrangement som dere vet krever masse folk til \u00e5 gjennomf\u00f8re, b\u00f8r dere diskutere om det er mulig \u00e5 samarbeide med andre organisasjoner. Det som er viktig n\u00e5r dere skal velge samarbeidspartnere er \u00e5 tenke bredt. \u00c5revis med erfaring har vist oss at nettopp Krystallnattamarkeringene har samlet stor oppslutning over hele landet. Alt fra Kvinne & Familieforbundet til AMCAR-klubber har vist interesse. S\u00e5 velger dere f\u00f8rst \u00e5 samarbeide, b\u00f8r dere unders\u00f8ke hva som finnes av organisasjonsliv der dere bor. Dette kan gj\u00f8res via Internett, p\u00e5 Gule Sider (www.telefonkatalogen.no). Ofte er organisasjoner registrert med telefonnummer, kontaktperson og adresse. Om man skriver inn s\u00f8keordet \u00abOrganisasjoner\u00bb i feltet \u00abHva:\u00bb, og i feltet \u00abHvor:\u00bb leter fram sin kommune, skal man fort f\u00e5 en fin oversikt. \\[Ramme1\\] \\[Ramme2\\] I tillegg har ofte kommunene oversikt over organisasjonslivet i kommunen. Det er rimelig greit \u00e5 henvende seg til administrasjonen og sp\u00f8rre der hvor slik informasjon er tilgjenglig, og om dere kan f\u00e5 tak i denne. Det neste steget er s\u00e5 \u00e5 invitere aktuelle folk til et informasjonsm\u00f8te. Den greieste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, er ved \u00e5 sende ut et brev til organisasjonene. Dersom dere kjenner medlemmer i organisasjonene dere inviterer, kan dere jo ogs\u00e5 snakke med dem. Om dere har tid og mulighet, er en telefonrunde til kontaktpersonene ogs\u00e5 sv\u00e6rt effektivt. Da viser dere for andre organisasjoner en virkelig interesse i \u00e5 f\u00e5 med nettopp deres organisasjon p\u00e5 markeringen, og det er noe de fleste setter pris p\u00e5. P\u00e5 informasjonsm\u00f8tet kan dere finne ut av hva som kreves for et samarbeid, hvorvidt andre organisasjoner kan stille med aktivister eller penger, og om det skal dannes en egen styringsgruppe eller komit\u00e9 for arrangeringen. P\u00e5 et slikt m\u00f8te er det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 bestemme hvordan rammene skal v\u00e6re for arrangementet, f.eks. at det ikke skal v\u00e6re noen partipolitiske markeringer som \u00f8delegger det verdige og flotte arrangementet, at rusmidler ikke er tillatt (f.eks. ved en konsert) og lignende. 10 / 20\n\n\n\n11 De mest brukte og vanligste samarbeidspartnerne har v\u00e6rt: Andre antirasistiske grupper Politiske partier og ungdomsorganisasjoner Humanit\u00e6re organisasjoner (R\u00f8de Kors, Norsk Folkehjelp, Redd Barna osv.) Fagforeninger Religi\u00f8se- og livsynssamfunn (Kristne, j\u00f8der, humanetikere, muslimer, buddhister osv. osv.) Andre organisasjoner som Speideren, 4H, Ungdom mot Narkotika, Ungdom mot EU, Europabevegelsen, avholdsforbund, idrettslag, teaterlag, filmklubber, studentorganisasjoner, velforeninger, foreldrer\u00e5dene ved skolene, osv. osv. osv. Det er viktig at dere, n\u00e5r dere inviterer til et m\u00f8te, ikke utelukker noen organisasjoner som \u00abkonkurrerer\u00bb med noen som dere inviterer. F.eks. blir nok ikke Unge H\u00f8yre glad om de h\u00f8rer at AUF er invitert, mens Unge H\u00f8yre ikke er det. Dessuten er partipolitisk n\u00f8ytral, og vi kan derfor ikke stenge enkelte ute dersom vi har med noen. Husk ogs\u00e5 at alle arrangementer er med p\u00e5, skal v\u00e6re slik at ikke kan taes til inntekt for et partipolitisk syn. Dessuten skal alle arrangementer v\u00e6re rusfri, slik at ogs\u00e5 medlemmer under 18 \u00e5r kan delta\\! Helt bakerst i dette heftet har vi lagt ved et eksempel p\u00e5 hvordan et brev til andre organisasjoner kan se ut. (Se: Vedlegg nr. 1) Hvor tidlig b\u00f8r man begynne arbeidet? Hvor tidlig man begynner arbeidet er helt avhengig av lokale forhold, og hvor stort arrangement man tar sikte p\u00e5. I Oslo begynner man gjerne med \u00e5 innkalle organisasjoner og partier til et informasjonsm\u00f8te i midten av september. Invitasjonsbrevet sendes allerede i slutten av august. Dette har selvsagt sin bakgrunn i at det i Oslo er mange organisasjoner som skal inviteres, og mange personer som m\u00e5 kontaktes. Det er viktig at man bestemmer seg for et tidlig tidspunkt for \u00e5 begynne arbeidet. Det verste som kan skje er at man begynner alt for sent, og alt blir stress og hastverkspreget. Da er det bedre \u00e5 begynne en uke eller to for tidlig og heller bruke tiden som er til overs til \u00e5 finpusse p\u00e5 arrangementet for \u00e5 skape en virkelig fin markering. En siste viktig ting er at uansett hvor tidlig/seint man begynner, er det viktig at man er klar over hva man skal gj\u00f8re sett opp planer med ansvarlige og tidsfrister. Sentralt i har vi innf\u00f8rt noe som vi kaller \u00abe-logg\u00bb, en elektronisk logg over ting som skal gj\u00f8res. Denne loggen inneholder ogs\u00e5 opplysninger om hvordan det skal gj\u00f8res, hvem som er ansvarlig for at det blir gjort og n\u00e5r det skal v\u00e6re gjort. Dermed har man god kontroll hele veien, og slipper at ting plutselig ikke er gjort eller glemt. Dessuten kan andre ogs\u00e5 overta, dersom noen plutselig blir syk, eller av andre grunner ikke kan gj\u00f8re det som skal gj\u00f8res. E-logg har vist seg \u00e5 v\u00e6re et sv\u00e6rt nyttig verkt\u00f8y, og om man tar vare p\u00e5 de fra \u00e5r til \u00e5r, og oppdaterer det som ikke virket som det skulle f\u00f8rste gangen, vil man hele tiden kunne forbedre arrangementet, og man slipper \u00e5 finne opp kruttet hvert \u00e5r\\! 11 / 20\n\n\n\n12 Eksempel p\u00e5 e-logg: Nr.: Hva: 1 Innkalle til m\u00f8te 2 Ringe for \u00e5 invitere til m\u00f8te Hvordan: Hvem: Skrive brev til organisasjoner (se liste) Peder Ringe rundt til organisasjonenes Marte kontakpersoner (se liste) Frist: 1. okt. 5. okt. Ok? Ok Ok (Vi har en standardlogg for Krystallnatta, ta kontakt med din regionsansvarlige eller et av kontorene for \u00e5 f\u00e5 den tilsendt.) Hvilken arrangementsform skal vi velge? Det finnes mange forskjellige typer markeringer man kan ha p\u00e5 9. november. Det mest vanlige har v\u00e6rt fakkeltog, demonstrasjonstog og konsert. Det finnes selvsagt mange andre muligheter og det er kun fantasien som setter grenser\\! N\u00e5r dere skal bestemme dere for hva slags arrangement dere skal ha er det lurt \u00e5 tenke p\u00e5 hva dere selv virkelig har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, hva dere har folk og krefter til, hva man har gode og d\u00e5rlige erfaringer med fra tidligere akkurat p\u00e5 deres hjemsted, og hva man har \u00f8konomi til. Noen eksempler p\u00e5 forskjellige arrangementstyper: Fakkeltog Demonstrasjonstog \u00c5pent m\u00f8te om 9. november (eller et annet aktuelt tema) Stand om rasisme og nazisme Antirasistisk konsert Rock mot rasisme Antirasistisk kaf\u00e9 Gateteater om det som skjedde 9. november Punktmarkering Dele ut l\u00f8pesedler, selge AntirasisteN, verve medlemmer Appeller Foredrag Filmkveld med antirasistiske filmer Dette er bare noen f\u00e5 av de utrolig mange ideene og variantene av Krystallnattamarkeringer som har eksistert gjennom \u00e5rene, s\u00e5 her er det bare \u00e5 slippe fantasien l\u00f8s. Men husk ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re realistiske n\u00e5r dere tenker p\u00e5 hvor mye krefter og ressurser som g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 arrangere det dere har tenkt p\u00e5\\! Husk at Krystallnattamarkeringer er utmerket til \u00e5 verve medlemmer til lokallaget\\! 12 / 20\n\n\n\n\n\n14 S\u00f8knaden b\u00f8r inneholde: Presentasjon av s\u00f8keren (, lokallaget og eventuelt samarbeidspartnere) Hvorfor dere vil markere Krystallnatta Hva slags type arrangement dere skal ha Hvem som er m\u00e5lgruppa for arrangementet (hvem dere h\u00e5per kommer) Helt konkret hva dere s\u00f8ker penger til I s\u00f8knaden m\u00e5 dere ogs\u00e5 oppgi en kontaktperson, med telefonnummer, slik at dere kan kontaktes om det skulle v\u00e6re noe kommunen og andre lurer p\u00e5. Dessuten m\u00e5 dere legge ved et budsjett, for \u00e5 vise hvordan dere har beregnet b\u00e5de utgifter og inntekter. Mange kommuner har for \u00f8vrig egne s\u00f8knadsskjemaer, som b\u00e5de er enkle \u00e5 fylle ut, og som gir lokallaget en ide om hva som skal legges med av papirer. Unders\u00f8k om din kommune har slike egne s\u00f8knadsskjemaer. Lever gjerne s\u00f8knaden personlig p\u00e5 kommunekontoret, og sp\u00f8r hvor lang tid behandlinga kommer til \u00e5 ta. Helt bakerst i dette heftet har vi lagt ved et eksempel p\u00e5 hvordan et s\u00f8knadsbrev om \u00f8konomisk st\u00f8tte fra kommunene kan se ut. (Se: Vedlegg nr. 2) Sponsing Skal dere lage plakat og l\u00f8pesedler, og ha annonse i avisa, s\u00e5 fors\u00f8k \u00e5 f\u00e5 noen til \u00e5 sponse dere. Ta kontakt med n\u00e6ringsdrivende dere vet kan v\u00e6re positive og sp\u00f8r om st\u00f8tte. De f\u00e5r navnet sitt p\u00e5 eventuelle annonser og lignende mot at de dekker kostnadene. Lotteri Skal dere for eksempel dele ut l\u00f8pesedler p\u00e5 torget l\u00f8rdagen f\u00f8r arrangementet, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 kombinere dette med kakelotteri eller lignende. P\u00e5 denne m\u00e5ten kommer dere i kontakt med massevis at mennesker og f\u00e5r inn en del penger. I tillegg er det sosialt \u00e5 bake kaker sammen\\! Salg av AntirasisteN Laget ditt kan kj\u00f8pe s medlemsavis (som kommisjon\u00e6rer) veldig billig (to til fire kroner stykket, avhengig av hvor mange dere kj\u00f8per). Disse kan s\u00e5 selges p\u00e5 eller f\u00f8r arrangementet, for ti kroner stykket. Dermed kan laget tjene godt med penger, samtidig som man f\u00e5r spredd hva er og hva vi st\u00e5r for. Verving Verving er ogs\u00e5 en utmerka m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 penger inn i lagskassa p\u00e5. I har vi, som de fleste lagene kjenner til, et system med frifondmidler som deles ut basert p\u00e5 hvor mange medlemmer, under 26 \u00e5r, som lagene har. Her ligger det et kjempepotensial for 14 / 20\n\n\n\n15 b\u00e5de \u00e5 bli et stort lokallag, f\u00e5 mange aktive medlemmer og for \u00e5 f\u00e5 klingende mynt i lokallagskassa\\! Innsamling Mange arrangementer har blitt reddet \u00f8konomisk ved \u00e5 samle inn penger under selve arrangementet. Avtal p\u00e5 forh\u00e5nd at noen skal g\u00e5 rundt med plastb\u00f8tter under arrangementet og samle inn penger. Si ifra til forsamlinga (over h\u00f8ytaleranlegg eller megafon) hvorfor dere samler inn penger og hva pengene skal brukes til. P\u00e5 en slik \u00abkollekt\u00bb kan man faktisk f\u00e5 inn en del kroner. Returordninger Fors\u00f8k \u00e5 f\u00e5 til returordninger p\u00e5 varer dere kj\u00f8per inn til arrangementet. Skal dere for eksempel ha fakkeltog og selge fakler, er det lurt \u00e5 f\u00e5 til en avtale med de dere kj\u00f8per fakler av om at dere kan levere tilbake de faklene dere ikke f\u00e5r solgt og slippe \u00e5 betale for disse. Salg under arrangementet Skal dere ha et arrangement der dere kan selge vafler, kaker og kaffe/te, er dette ogs\u00e5 en mulighet for \u00e5 tjene penger. S\u00f8knader og tillatelser Tillatelser er en veldig viktig del av arbeidet med Krystallnatta\\! Det er utrolig viktig at dere setter dere inn hva som er gjeldene praksis i kommunen der dere bor. Om dere for eksempel skal arrangere et fakkeltog, skal politiet og brannvesenet i kommunen godkjenne arrangementet. I tillegg skal grunneieren godkjenne at dere bruker plassen dere skal st\u00e5 p\u00e5. Dette h\u00f8res mye farligere ut enn det egentlig er. Politiet trenger \u00e5 vite hvor dere skal starte, hvor dere skal g\u00e5, hvor dere ender opp og hva som skal skje. Grunnen til at de trenger \u00e5 vite dette er fordi de da p\u00e5 forh\u00e5nd kan bed\u00f8mme risikoen for at arrangementet skal bli utsatt for noe. I tillegg kan politiet ogs\u00e5 p\u00e5se at Krystallnattamarkeringen ikke kolliderer med et annet arrangement samtidig. I Norge er det ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet, s\u00e5 politiet kan ikke nekte en fredelig, antirasistisk demonstrasjon. Om det, mot formodning, skulle komme et avslag, m\u00e5 politiet dokumentere at faren for ordensforstyrrelser og/eller andre lovbrudd er urimelig stor. Et slikt avslag kan og b\u00f8r selvsagt p\u00e5klages. Dette vil generelt ikke v\u00e6re noe problem for, som er en ikke-voldelig organisasjon, og som gjennom mange \u00e5r har vist at vi st\u00e5r for en rolig og lovlydig linje. Alternativt m\u00e5 det, som nevnt, v\u00e6re andre arrangementer p\u00e5 de stedene man har tenkt \u00e5 markere Krystallnatta p\u00e5. For politiet er det uansett viktigst at ting g\u00e5r fredelig for seg, og da er det jo kjekt for dem \u00e5 vite om de skal ha \u00f8ynene \u00e5pne for nazister og andre br\u00e5kmakere. 15 / 20\n\n hvorfor dere samler inn penger og hva pengene skal brukes til. P\u00e5 en slik \u00abkollekt\u00bb kan man faktisk f\u00e5 inn en del kroner.\")\n\n16 Brannvesenet skal meldes n\u00e5r man skal bruke \u00e5pen flamme (fakler og lignende), og skal ogs\u00e5 godkjenne bruk av lokaler til konserter, revyer og lignende. Dette har jo naturlig nok med brannsikkerhet \u00e5 gj\u00f8re. Viktig \u00e5 legge merke til at brannvesenet kan komme med p\u00e5legg om ha b\u00f8tter med vann i n\u00e6rheten av det stedet hvor et fakkeltog ender opp, slik at fakler kan bli slukket og lignende. Grunneier er som regel kommunen. Det er de som eier grunnen som man skal st\u00e5 p\u00e5, og g\u00e5 p\u00e5. I en del st\u00f8rre byer, spesielt Oslo, eies en del av de vanlige stedene man arrangerer Krystallnattamakeringer av private firmaer og lignende. Det er ikke alltid enkelt \u00e5 spore opp eierne og sp\u00f8rre om lov, men man b\u00f8r fors\u00f8ke. Grunneieren skal ha varsel om hva som skjer, men kan i liten grad nekte dere \u00e5 bruke plassen, s\u00e5 fremt det er et \u00aboffentlig beferdet sted\u00bb. Eksempler p\u00e5 slike steder er parker, \u00e5pne plasser, gater og/eller torg. Men er det for eksempel inne i en hotellresepsjon eller i en hage man planlegger markering kan man fort bli m\u00f8tt med avslag og sinte reaksjoner. B\u00e5de politi, kommune og private grunneier kan p\u00e5legge dere vilk\u00e5r for bruken av eiendommene, f.eks. kan dere bli p\u00e5lagt \u00e5 rydde opp etter dere, betale for str\u00f8m, ha vakthold, unng\u00e5 s\u00f8l p\u00e5 skiferlagte torg osv. Slike vilk\u00e5r vil fremg\u00e5 av tillatelsen dere f\u00e5r fra de forskjellige instansene. Derfor er det viktig at dere leser disse n\u00f8ye. S\u00f8rg for alltid \u00e5 sende s\u00f8knader i god tid. Det er ingenting som er surere enn \u00e5 ha hengt opp plakater, ordnet \u00f8konomien og mobilisert kraftig til noe som plutselig ikke kan gjennomf\u00f8res fordi torget er utl\u00e5nt til noen andre eller lignende\\! Helt bakerst i dette heftet har vi lagt ved et eksempel p\u00e5 hvordan et s\u00f8knadsbrev om tillatelser kan se ut. (Se: Vedlegg nr. 3) Appellanter Uansett hva slags arrangement dere bestemmer dere for \u00e5 ha, m\u00e5 dere ha en eller flere folk som kan holde appeller. Skal dere samarbeide med andre organisasjoner, b\u00f8r appellene gjenspeile bredden i samarbeidet. Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 sp\u00f8rre folk som for eksempel har markert seg i arbeidet mot rasisme og nazisme (enten lokalt eller sentralt), lokale kunstnere, politikere og andre som rett og slett har noe fornuftig \u00e5 si. Ikke glem at dere selv ogs\u00e5 b\u00f8r holde appell\\! Send et brev til de folkene dere har lyst til skal holde appell. Fortell om tid og sted, om hvorfor det er viktig \u00e5 markere Krystallnatta, og om hvorfor dere vil at akkurat denne personen skal holde appell. Ta deretter muntlig kontakt (via telefon, eller ansikt til ansikt) og avklar om vedkommende kan komme. Ofte har det vist seg at folk gjerne vil, men ikke 16 / 20\n\n\n\n17 kan. Det er derfor lurt \u00e5 ha en liten liste over alternativer, og ogs\u00e5 her er det lurt \u00e5 begynne arbeidet tidlig. Vakthold Til alle de forskjellige arrangementsformene er det lurt \u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd ha skaffet en gruppe mennesker som kan ha ansvaret for vakthold. Disse skal s\u00f8rge for ro og orden p\u00e5 arrangementet, vise bort eventuelt u\u00f8nskede personer (f. eks. berusede personer, og br\u00e5kmakere) og s\u00f8rge for at alt g\u00e5r trygt og rolig for seg. Vaktene b\u00f8r best\u00e5 av b\u00e5de unge og voksne folk. Mobilisering Arbeid med PR Mobilisering er en av de viktigste tingene ved \u00e5 arrangere en Krystallnattamarkering. Det hjelper lite \u00e5 ha jobbet dag og natt med et arrangement i to m\u00e5neder hvis det bare kommer fem stykker for \u00e5 delta i fakkeltoget. Derfor er det viktig at dere helt i starten lager dere en plan for mobilisering. En plan der dere setter opp datoer for n\u00e5r ting skal gj\u00f8res og bestemmer hvem som skal ha ansvaret for hvilke ting. Her kan e-loggen, som ble beskrevet tidligere i heftet, v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y. N\u00e5r dere skal mobilisere gjelder det igjen \u00e5 v\u00e6re kreativ her er noen r\u00e5d: Heng opp plakater i det omr\u00e5det dere skal dekke. Del ut l\u00f8pesedler om arrangementet Presseoppslag i lokalmedia Annonser Leserinnlegg Plakatopphenging kan v\u00e6re en ganske koselig og sosial begivenhet, om man er flere som tar en kveldstur og henger opp sammen. Bestem dere for en inndeling av omr\u00e5dene dere b\u00f8r f\u00e5 hengt opp i, og hver en gjeng sammen som henger opp i hvert av omr\u00e5dene. Bruk tape, stifter eller lim, og heng opp p\u00e5 lyktestolper, oppslagstavler, bussholdeplasser og andre steder som folk ferdes. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta en runde p\u00e5 dagtid og sp\u00f8rre butikker om de vil ha en plakat i vinduet eller i d\u00f8ra, mange n\u00e6ringsdrivende synes dette er fin m\u00e5te \u00e5 st\u00f8tte et viktig arrangement p\u00e5. Sentralt har laget en standard plakat for bruk av lokallagene i forbindelse med Krystallnatta. For mer informasjon om dette, ta kontakt med sentralt, adresser og telefonnummer st\u00e5r lengre bak i heftet. Utdeling av l\u00f8pesedler kan gj\u00f8res p\u00e5 mange m\u00e5ter. Man kan ha utdeling i forbindelse med stand i forkant av arrangementet. I st\u00f8rre byer kan man ogs\u00e5 ha en \u00abmorgenaksjon\u00bb, der man stiller seg opp p\u00e5 sentrale knutepunkter for kollektivtransport og deler ut til alle som er p\u00e5 vei til jobb. Dessuten kan man legge ut l\u00f8pesedler p\u00e5 skoler, utesteder og caf\u00e9er og man kan h\u00f8re med butikker om de vil ha l\u00f8pesedler liggende p\u00e5 disken slik at kunder kan ta. En annen variant er \u00e5 ta runder i nabolaget om kvelden, og legge l\u00f8pesedler i postboksen til folk. 17 / 20\n\n\n\n18 Sentralt har laget en standard l\u00f8peseddel for bruk av lokallagene i forbindelse med Krystallnatta. For mer informasjon om dette, ta kontakt med sentralt, adresser og telefonnummer st\u00e5r lengre bak i heftet. For \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet i media m\u00e5 dere ta kontakt med de. Send ut pressemelding til lokale aviser, radiokanaler og tvkanaler. I pressemeldingen skriver der hva som skjer, hvor ting skjer, n\u00e5r ting skjer, og ikke minst, hvorfor ting skjer. Husk \u00e5 sett opp navn p\u00e5 en kontaktperson, og telefonnummer til vedkommende. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 sette opp direkte sitater av kontaktpersonen i pressemeldingen, s\u00e5 slipper en slapp journalist \u00e5 m\u00e5tte ta jobben med \u00e5 ringe dere. Om dere velger \u00e5 sende ut pressemeldingen p\u00e5 e-post, s\u00e5 husk at selve meldingen da b\u00f8r ligge inne i selve teksten, og ikke som vedlegg. Mange mediebedrifter \u00e5pner ikke vedlegg til e-poster av frykt for virus. Om ikke pressen tar kontakt med dere, ta kontakt med dem\\! Ring og f\u00e5 tak i en journalist, og f\u00e5 han eller hun til \u00e5 lage en sak om dere. I tillegg har mange lokale aviser en \u00abHva skjer lokalt\u00bb-liste, der man kan f\u00e5 inn en notis om det som skjer i lokalmilj\u00f8et helt gratis. Helt bakerst i dette heftet har vi lagt ved et eksempel p\u00e5 hvordan en pressemelding kan se ut. (Se: Vedlegg nr. 4) Annonser i avisen er viktig, men dyrt. Ta en runde hos de n\u00e6ringsdrivende og fors\u00f8k \u00e5 f\u00e5 sponset en annonse eller to, i bytte mot at de ogs\u00e5 f\u00e5r sitt firmanavn p\u00e5 annonsen. Hvis ikke dette g\u00e5r kan dere sp\u00f8rre eventuelle samarbeidspartnere om at de kan bevilge en liten sum penger hver, til \u00e5 dekke opp kostnadene med annonsen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 skrive leserinnlegg, p\u00e5 vegne av lokallaget eller Krystallnattakomiteen, og fortelle litt om hva Krystallnatta var, og hvordan den skal markeres lokalt. Ogs\u00e5 her m\u00e5 dere huske \u00e5 ta med hva som skjer, hvor det skjer og ikke minst, n\u00e5r\\! Bruk sentralt\\! Sentralleddet i holder til to steder i Norge, vi har et kontor i Haugesund hvor \u00d8konomiutvalget holder til, og et i Oslo hvor Arbeidsutvalget holder til. I disse to utvalgene jobber det en del mennesker som har som oppgave \u00e5 s\u00f8rge for at lokallagene f\u00e5r den hjelpen som trengs. Alle som jobber sentralt i er selv aktive i lokallag, og har v\u00e6rt det i mange \u00e5r. Derfor kan ofte en telefon eller en e-post til sentralt v\u00e6re nyttig, om dere st\u00e5r fast, lurer p\u00e5 noe eller trenger hjelp og r\u00e5d. Og husk, jobben til sentralt er \u00e5 hjelpe lokallagene, s\u00e5 det er ikke farlig \u00e5 ringe oss\\! Fra sentralt kan dere bestille materiell (t-skjorter, buttons, lightere, klistremerker, b\u00f8ker, AntirasisteN, hefter og mye, mye annet) til lagspris, som dere s\u00e5 kan selge p\u00e5 stands og under arrangementet. Dermed kan dere tjene penger p\u00e5 arrangementet. Dere kan ogs\u00e5 bestille verveskjema, slik at dere kan verve medlemmer under markeringen. For, som skrevet tidligere i heftet, en slik markering er en utmerket mulighet til \u00e5 bli et stort lokallag\\! 18 / 20\n\n\n\n19 I tillegg kan dere bestille l\u00f8pesedler og plakater til \u00e5 bruke i tiden f\u00f8r arrangementet, for \u00e5 mobilisere, fra sentralt. Dette kan bestilles eller lastes ned fra Internett her: Slik kommer du i kontakt med \u00d8konomiutvalget (\u00d8U) og Arbeidsutvalget (AU): /\u00d8konomiutvalget Postboks Haugesund Bes\u00f8kadresse: S\u00f8rhauggata 176, inng. Skjoldaveien Telefon: Telefaks: E-post: /Arbeidsutvalget Postboks 7073 St. Olavs plass 0130 Oslo Bes\u00f8kadresse: Pilestredet 29 A Telefon: Telefaks: E-post: Avsluttende tips Avtaler: S\u00f8rg for at alle avtaler er skriftlig. Dette gjelder leie av utstyr, lokaler, avtaler med band, bestilling av mat og annet. Har dere det skriftlig, er det lettere \u00e5 ha noe \u00e5 vise til om ting g\u00e5r galt. Husk \u00e5 alltid ta med kontaktperson med telefonnummer p\u00e5 alle brev dere sender fra dere. Regler er forskjellig fra kommune til kommune, det kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke med akkurat din kommune hva som gjelder der du bor. Det samme gjelder hva de forskjellige kommune kan stille opp med av utstyr, penger, lokaler og lignende. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 unders\u00f8kes fra sted til sted. Ta vare p\u00e5 s\u00f8knader, brev og annet som dere lager mens dere jobber med arrangementet, og sett dette i en perm, eventuelt i lagspermen. Da har dere det til neste gang dere skal arrangere noe, og kan spare dere for mye arbeid. Dere sparer enda mer tid om dere lagrer ting elektronisk, f.eks. p\u00e5 en diskett eller lignende. 19 / 20\n\n\n\n20 Om dere f\u00e5r oppslag i media i forkant eller etterkant av arrangementet, s\u00e5 er det fint om dere kan sende inn en kopi av dette til sentralt. N\u00e5r dere har hatt en markering av Krystallnatta, er det lurt \u00e5 sende inn noen ord om hvordan det gikk, og kanskje ogs\u00e5 bilder, til sentralt, slik at vi kan ha det med i AntirasisteN\\! Og husk, st\u00e5r dere fast s\u00e5 er det bare \u00e5 ta kontakt med sentralt\\! 20 / 20\n\n\n\n OPPGAVE 1 ANGREP P\u00c5 NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 G\u00e5 f\u00f8rst gjennom hele utstillingen for \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av hva den handler om. Finn s\u00e5 delen av utstillingen som vises p\u00e5 bildene (f\u00f8rste etasje). 2\n\n Undring provoserer ikke til vold - Det er lett \u00e5 provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi m\u00f8ter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine\n Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal p\u00e5 b\u00e5ttur med bestefar. Bestefar har h\u00f8rt p\u00e5 v\u00e6rmeldingen at det skal v\u00e6re fint v\u00e6r hele dagen. Frida og Sofus lurer p\u00e5 hva de skal ha med seg p\u00e5 b\u00e5tturen. \"Dere\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39a3b959-97d9-46c5-85b2-4b28bfd75ce3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mann-skjot-inn-i-klasserom-pa-finsk-skole-160293b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:18Z", "text": "# Mann skj\u00f8t inn i klasserom p\u00e5 finsk skole\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 30.mar.2012 10:53\n\nPublisert: 30.mar.2012 10:22\n\n  \nPolitiet har p\u00e5grepet en mann som skj\u00f8t flere skudd inn i et klasserom i en skole i Orivesi i Finland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIngen skal ha blitt skadet da en mann skj\u00f8t flere skudd gjennom d\u00f8ren i et klasserom i Finland, melder Aftonbladet.se\n\nElevene skal ha l\u00e5st seg inn i klasserommene p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole i Orives i Midt-Finland, da mannen begynte \u00e5 skyte i tredje etasje i skolebygningen fredag formiddag, melder finske medier.\n\n**\u2014 Den mistenkte er en mann f\u00f8dt i 1989. Han er ikke en elev, sier operasjonsleder Jari Kinnunen till avisen Aamulehti.**\n\nMannen ble p\u00e5grepet p\u00e5 skolens omr\u00e5de, og skuddramaet var raskt over, if\u00f8lge Finlands radio.\n\nElevene f\u00e5r n\u00e5 tilbud om krisehjelp, og foreldre oppfordres til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 skolen og ta h\u00e5nd om sine barn, skriver finske Yle.\n\nDet befinner seg en rekke politibiler og ambulanser p\u00e5 omr\u00e5det, men skolen skal ikke ha blitt evakuert.\n\nVed halv ti-tiden i formiddag ble en 49-\u00e5ring skutt i h\u00e5ndet p\u00e5 et kontor et annet sted i byen. If\u00f8lge Aftonbladet.se er det uklart om det er en forbindelse mellom de to hendelsene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb25a8d-0c66-4a40-8d3d-fc903df736e2"}
+{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3062-nav-jakter-pa-trygdesvindlere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:47Z", "text": "\n\n 1. september 2016 \n\n## NAV jakter p\u00e5 trygdesvindlere\n\n Skrevet av\u00a0 Dag A. Ekeberg \n\n**NAV fokuserer sterkere p\u00e5 \u00e5 avsl\u00f8re nordmenn som tar med seg dagpenger og avklaringspenger til utlandet. De sjekker dine pengetransaksjoner og hva du skriver p\u00e5 Facebook.**\n\n\u00a0\nNAV Kontroll har en egen utenlandsgruppe. Der jobber det n\u00e5 seks personer. I et svar til oss beskriver NAV arbeidsoppgavene slik: \u2013 De jobber med alle saker som har et utlandstilsnitt og gjennomf\u00f8rer m\u00e5lrettede kontroller mot risikosaker i utlandet.\n\nI en artikkel hos NRK 13. august ble det gitt litt flere hint. Magne Fladby, sjef for Seksjon for Arbeid og inntektssikring i NAV, innr\u00f8mmet at NAV samarbeider med valutaregisteret for \u00e5 avsl\u00f8re pengetransaksjoner i utlandet, og at de f\u00f8lger med p\u00e5 \u00abandre \u00e5pne kilder\u00bb.\n\n\u00a0\n**Avsl\u00f8res p\u00e5 Facebook**\n\nVi vet at flere nordmenn tidligere er blitt d\u00f8mt for trygdesvindel blant annet p\u00e5 grunnlag av ting som har dukket opp p\u00e5 Facebook, s\u00e5 det er ikke vanskelig \u00e5 gjette seg til at en av de viktigste \u00e5pne kildene er nettopp Facebook. Folk som bare bruker PC slipper at Facebook avsl\u00f8rer hvor de befinner seg, men i dag er de aller fleste ogs\u00e5 inne p\u00e5 Facebook med smartphone, og da tr\u00e5r GPS-en i kraft. S\u00e5 selv om man ikke poster selfies av seg selv p\u00e5 en badestrand i januar, s\u00e5 kan man alts\u00e5 bli avsl\u00f8rt av sin aktivitet online.\n\nNAV opplyser at en del folk oppholder seg fast i utlandet, og kun reiser hjem n\u00e5r de har en avtale med NAV. Men de skal vite at flere personer er blitt avsl\u00f8rt ved stempler de har hatt i sine pass.\n\n\u00a0\n**169 anmeldt**\n\nNAV anmeldte i fjor 169 nordmenn for trygdesvindel fra utlandet. Omlag halvparten hadde reist utenlands mens de mottok dagpenger, en tredel reiste mens de mottok avklaringspenger. NAV opplyser at \u00abdagpenger og arbeidsavklaringspenger unntaksvis kan eksporteres til utlandet\u00bb, men p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra oss presiserer seniorr\u00e5dgiver Marianne Pedersen i Kommunikasjonsavdelingen at dette kun gjelder folk som reiser til E\u00d8S-land eller Sveits, og kun etter n\u00e6rmere avtale med NAV.\n\n\u00a0\n\n**Thailand og Tyrkia**\n\nI NRKs oppslag ble det fokusert p\u00e5 at Thailand hadde de fleste norske trygdesvindlerne. Det dreier seg om at 25 av de 169 som i fjor ble anmeldt befant seg i Thailand. NRK opplyste feilaktig at 60 prosent befant seg i Asia, men det korrekte skal v\u00e6re 60 personer. Som nummer to og tre kom Tyrkia med 14 personer og Filippinene med 6. Kun \u00e9n trygdesvindler ble oppdaget i Pakistan.\n\n\u00a0\n\n**300.000 kroner i snitt**\n\nDet er store summer folk tar med seg ut av trygde-Norge. De 169 personene som i fjor ble anmeldt hadde if\u00f8lge NAV mottatt hele 50 millioner kroner ulovlig. Det blir 300.000 kroner i snitt per person.\u00a0\n\nDette dreier seg alts\u00e5 om utenlandsopphold over lang tid. N\u00e5r NAV n\u00e5 \u00f8ker innsatsen for \u00e5 avdekke slik svindel kan man forvente at de ogs\u00e5 g\u00e5r etter folk med kortere opphold i utlandet. Fladby sier til NRK at det ville v\u00e6re naivt \u00e5 ikke tro at det er m\u00f8rketall.\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. Utgave 9/2016 \u2013 1. september 2016)*\n\n\n\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91f61f4c-3a36-49f5-9d78-a950df9b9a38"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/FN-tonet-ned-araberkritikk-460086b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:03Z", "text": "# FN tonet ned araberkritikk\n\n\\>\\<forf\\>john Hultgren\\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:38\n\nPublisert: 06.apr.2005 00:05\n\n  \nWashington og Kairo fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 forandret innholdet i en ny FN-rapport om frihet i arabiske land, som ble lansert i Amman tirsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRapporten \"Mot frihet i den arabiske verden\" er sv\u00e6rt kritisk til arabiske regimer, beskriver utbredt korrupsjon og sier arabiske ledere lever i en \"kronisk legitimitetskrise\" i forhold til sitt eget folk. Flere arabiske land var sv\u00e6rt negative til denne analysen, og spesielt Egypt reagerte med \u00e5 kreve endringer. Egypt hadde i forkant nektet forskerne \u00e5 gjennomf\u00f8re feltunders\u00f8kelser i landet.Men rapporten beskriver ogs\u00e5 vanskelighetene befolkningen i palestinske omr\u00e5der og Irak har som f\u00f8lge av milit\u00e6r okkupasjon, og hvordan det begrenser innbyggernes frihet. Det ville ikke USA finne seg i.Presset mot FNs utviklingsprogram (UNDP), som ga ut rapporten i g\u00e5r, var s\u00e5 sterkt at offentliggj\u00f8relsen ble utsatt. Organisasjonen vurderte en stund \u00e5 trekke FN-emblemet fra den omfattende analysen, og i stedet offentliggj\u00f8re den kun under forfatternes navn.Til slutt bestemte UNDP seg for \u00e5 gi den ut likevel. Regiondirekt\u00f8r for Midt\u00f8sten, Rima Khalaf Hunaidi, sa p\u00e5 en pressekonferanse i Amman i g\u00e5r at rapporten ikke er endret fra den opprinnelige, men en av forfatterne sier til Aftenposten at det ikke er helt korrekt: \u2014 Det var et veldig sterkt press, mer mot UNDP enn mot oss som har skrevet analysen. Resultatet ble at UNDP fjernet en rekke sitater som var uthevet ved siden av teksten, sier Marie Rose Zalzal. Zalzal er en fremst\u00e5ende libanesisk advokat som jobber spesielt med folkerett, menneskerettigheter og kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n## Politisk utpressing.\n\nRapporten er drepende i sin analyse av styresettet i de autorit\u00e6re arabiske statene.- Vi kaller dette \"sort hull\"-stater, en sammenligning med det astronomiske fenomenet med sluknede stjerner som samles i en stor ball og omdannes til et gigantisk magnetfelt hvor ikke engang lys kan slippe ut. I en politisk forstand er det slik moderne arabiske stater drives (...) all bevegelse blir paralysert, heter det i rapporten.I tillegg, hevder forfatterne, bruker de arabiske regimene det som beskrives som politisk utpressing som middel til \u00e5 beholde makten.- De (regimene) fremstiller seg som det beste av to onder, som siste forsvarsskanse mot fundamentalistisk tyranni, eller, enda mer dramatisk, mot kaos og total kollaps av staten.Konsekvensene er blant annet en utbredt korrupsjon og en dyp mistillit mot det politiske lederskapet i befolkningen.En meningsm\u00e5ling som forfatterne har utf\u00f8rt i Algerie, Marokko, De palestinske omr\u00e5dene, Libanon og Jordan forteller mye om akkurat det. Over 30 prosent av de spurte sier korrupsjon florerer i deres lands politiske milj\u00f8, og enda flere (35 prosent) sier at politikere bidrar til \u00e5 spre korrupsjon. 20 prosent mener det samme om offentlige tjenestemenn og forretningsmenn.Egypt nektet forskerne \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelsen der, mens det i rapporten heter at erfaring tilsa at det ikke var noen hensikt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 tillatelse i andre arabiske land.\n\n\n\nFNs regiondirekt\u00f8r for UNDP i Midt\u00f8sten, Rima Khalaf Hunaidi , sa p\u00e5 pressekonferansen i g\u00e5r at det ikke var gjort endringer i rapporten \\&quot;Mot frihet i den arabiske verden\\&quot;. Men en av forfatterne p\u00e5peker overfor Aftenposten at det ble gjort forandringer n\u00e5r det gjelder uthevede sitater fra teksten.\n\nK. MAZRAAWI/AFP\n\n# Fakta: ARABISK KRISE\n\nRapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP) er den tredje i rekken som beskriver krisetilstander i arabiske land.Tidligereer det dokumentert at utdannelsesniv\u00e5et i arabiske land er dramatisk mye lavere enn i andre regioner, og at denne kl\u00f8ften er \u00f8kende.UNDP viser i denne siste rapporten en tillitskrise mellom det politiske apparatet i arabiske land og befolkningen.I Marokko oppgir bare syv prosent at de har tillit til politiske partier. Jordan scorer best, der 23 prosent sier partiene har deres tillit.Korrupsjon er vidt utbredt, mener mer enn 90 prosent av de spurte i fem arabiske land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1acdc14-d371-4b01-ae3a-c765caede275"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article637879.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:12Z", "text": "# Test av h\u00e5ndholdt GPS\n\n## Garmin Dakota 10\n\n### Mest for pengene.\n\n\n\nTEST: Villmarksliv har testet h\u00e5ndholdte GPS - alle fra Garmin. \u00a9 Foto: Produsenten\n\nJohn Arne Tungen,\n\n  - Villmarksliv\n\nTerningkast 4\n\n**Garmin**\n\nPublisert 22.12.10\n\n#### **SLIK LESER DU KARAKTERENE**\n\n**N\u00f8yaktighet:** Hvor sikkert finner og tar mottageren inn signaler under praktisk bruk. Vektlagt med 40 %.\n\n**Oppstartstid:** Varmstart er vektlagt. For \u00e5 teste antennen og programvaren (hvor raskt den beregner) er GPS-ene pr\u00f8vd i \u00e5pent terreng, i tett skog og i bratt fjellterreng. Vektlagt med 10 %.\n\n**Vekt, st\u00f8rrelse og skjerm:** En GPS b\u00f8r ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn at den g\u00e5r greit ned i de fleste lommer, mens skjermen b\u00f8r ha en viss st\u00f8rrelse for \u00e5 kunne dra best nytte av installerte kart. Vektlagt med 10 %.\n\n**Praktisk bruk:** Hvordan GSP-en fungerer under planlegging og gjennomf\u00f8ring av turer. Bruk til friluftsliv er vektlagt. Batterilevetid, brukergrensesnitt, grep, bruk med hansker/votter og menyoppbygning er vurdert her. Vektlagt med 40 %.\n\n**Totalvurdering:** Summen av vurderingene som er gjort, uavhengig av pris.\n\nTouch-skjerm, kun \u00e9n knapp (utenfor skjermen) p\u00e5 h\u00f8yre side for \u00e5 sl\u00e5 av og p\u00e5, pluss skjerml\u00e5s og justering av lysstyrke p\u00e5 skjermen.\n\nIkke veldig billig, men likevel en \u00ab\u00f8konomimodell\u00bb. Ganske lik Oregon, men Dakota 10 har mindre skjerm og har f\u00e6rre funksjoner.\n\nTestens minste GPS, men ligger likevel godt i h\u00e5nden, ikke noe problem \u00e5 styre/holde enheten med samme h\u00e5nd. Skjermen er noe mindre egnet \u00e5 lese i sterkt sollys enn f.eks.. s 62s, og umulig \u00e5 operere med votter.\n\nIkonene er for det meste selvforklarende, litt mindre enn p\u00e5 Oregon, men lite merkbart i praksis.\n\nLiten antenne, ikke fullt s\u00e5 f\u00f8lsom som p\u00e5 de st\u00f8rre modellene.\n\nCa. 20-30 sekunder p\u00e5 \u00e5 komme ned i 10 meter n\u00f8yaktighet p\u00e5 v\u00e5r vanskeligste testpost. Misvisning p\u00e5 23-30 meter under marsj i middels vanskelig/vanskelig terreng.\n\nBer\u00f8ringsskjerm som fungerer uten problemer i regn og kulde.\n\nMindre lyssterk enn Oregon, men trykkf\u00f8lsomhet osv. virker likt. Oppgitt batterilevetid stemmer godt med testernes erfaringer. Meny p\u00e5 norsk.\n\nNorsk bruksanvisning kan lastes ned fra nettet.\n\nSavnet treakset kompass\\! Kanskje verdt \u00e5 spandere noen ekstra kroner p\u00e5 den mer avanserte Dakota 20 (kr 3122,-).\n\n#### Fakta\n\n**Garmin Dakota 10**\n\nGarmin Norge AS, tlf. 69 23 36 30, www.garmin.no\n\nPris: kr 2496,-\n\nDimensjoner: 9,7cm x 5,3cm x 3,3cm\n\nVanntett: Ja, IPX7\n\nSkjerm: 2,6\" (3,7 cm x 5,5 cm), TFT Touch\n\nVekt inkl. batt: Ca 150 g\n\nBatterilevetid: Oppimot 20 timer (2xAA)\n\nGjennomsnittlig oppstarttid: Ca 15-20 sekunder under gode forhold\n\nAntall kanaler: 12\n\nGrensesnitt: 1 knapp og ber\u00f8ringsskjerm\n\nElektronisk kompass: Har kompass, men ikke elektronisk\n\nMulighet for detaljkart: Ja. Topo\n\nMinne: 850 MB internt\n\n### Spesifikasjoner\n\n| Pris      | **2496**   |\n\n### Konklusjon\n\nLett og hendig GPS, godt egnet for friluftsliv og et godt valg for de som teller grammene i sekken og pengene i lommeboka ...\n\n  \nSammenlign priser p\u00e5 din s\u00f8kemotor for shopping. Finn beste tilbud til de beste priser blant v\u00e5re butikker p\u00e5 Kelkoo.\n\n  \n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aad9a11-de78-4e47-bf40-9e28fc6aaed6"}
+{"url": "https://bilisme.wordpress.com/2013/04/23/grunner-til-a-like-hoye-bensinpriser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:11Z", "text": "# Bil, bilisme og veien videre av Andreas Grims\u00e6th\n\n# 10 grunner til \u00e5 like h\u00f8ye\u00a0bensinpriser\n\nPosted on 23/04/2013  by  Andreas Grims\u00e6th\n\n**\u00abThe only way to really break this cycle of spiking oil prices \u2013 the only way to break that cycle for for good \u2013 is to shift our cars entirely\u2026off oil,\u00bb\u00a0sa president Barack Obama i mars.\u00a0**\n\nHvis vi ikke s\u00f8rger for \u00e5 f\u00f4re bilene v\u00e5re med andre drivstoff enn de oljebaserte kommer prisene til \u00e5 stige. Det var Obamas budskap da han la penger p\u00e5 bordet for \u00e5 videreutvikle mer milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. \u00c5 argumentere for dyrere bensin er ikke noe politikere med makt dr\u00f8mmer om, men det m\u00e5 nok b\u00e5de h\u00f8yere oljepriser *og*\u00a0satsning p\u00e5 alternativene til for \u00e5 klare og slukke verdens oljet\u00f8rst.\n\nI Norge har vi verdens dyreste bensin m\u00e5lt i kroner og \u00f8re. I oljestater som Venezuela og\u00a0Saudi-Arabia\u00a0betalte folk fem og tretten cent for hver gallon (ca 3,8 liter), mens den i Norge kostet ti dollar og tolv cent, if\u00f8lge Bloomberg. \u00abThe pain at the pump\u00bb er mindre hos oss enn i mer sammenlignbare land.\u00a0Fordi vi tjener godt og bruker mindre penger p\u00e5 velferdsgoder\u00a0havner vi p\u00e5 51 plass p\u00e5 lista som m\u00e5ler drivstoffprisen mot GDP. Det svir alts\u00e5 mer \u00e5 kj\u00f8pe bensin for den gjennomsnittlige bilist i de fleste andre europeiske land.\n\nI USA har en lav bensinpris i vestlig m\u00e5lestokk. Her koster det rundt fire dollar per gallon (ca 3,8 liter) i California som har dyrest drivstoff mens prisen er omlag tre dollar og tredve cent i for eksempel Montana, skriver USA Today. Snittprisen p\u00e5 fire dollar der mange har ment at smertegrensa g\u00e5r. Noen finner likevel grunner til \u00e5 rope hurra n\u00e5r bensinen blir dyrere.\n\nFor fem \u00e5r siden listet Time Magazine opp ti grunner til \u00e5 like drivstoff til fire dollar. Alt fra f\u00e6rre overvektige og mindre forurensing til fire dagers arbeidsuke og flere politi til fots i gatene skal v\u00e6re blant fordelene:\n\n  - Globalized Jobs Return Home\n  - Sprawl Stalls\n  - Four-Day Workweeks\n  - Less Pollution\n  - More Frugality\n  - Fewer Traffic Deaths\n  - Cheaper Insurance\n  - Less Traffic\n  - More Cops on the Beat\n  - Less Obesity\n\nB\u00e5de d\u00f8de soldater fra kriger med oljelukt og trafikkd\u00f8d i nabolaget oppr\u00f8rer amerikanerne, men \u00abmoney talks\u00bb og for de fleste har nok de daglige utgiftene lite med dette \u00e5 gj\u00f8re. Det trengs mer enn pisk for at folk skal endre vaner. Obama vet \u00e5 servere noen gulr\u00f8tter ogs\u00e5. Positive virkninger som nye jobber, triveligere nabolag og bedre helse har blitt viktige for de som mener at h\u00f8yere bensinpriser er en god ting.\n\n*****Forh\u00e5ndskj\u00f8p boka\u00a0om hvordan bilismen har forandret samfunnet og hvor veien g\u00e5r videre\\! Bli med p\u00e5 \u00e5 folkefinansiere bokprosjektet p\u00e5\u00a0f\u00f8nd.no\\!***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9544795-b34c-4f2c-a6a5-cd24d6763a90"}
+{"url": "https://jaktenpaenhobby.wordpress.com/2014/09/14/norges-beste-bakst-smorkjeks/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:20Z", "text": "# Jakten p\u00e5 en hobby\n# Norges Beste Bakst \u2013 sm\u00f8rkjeks\n\nPosted by anetteberve on september 14, 2014september 14, 2014\n\nBremykt skal k\u00e5re den beste baksten, og jeg har deltatt med min oppskrift p\u00e5 sm\u00f8rkjeks.  \n\u00a0  \n\u00a0  \n\n\nOppskriften er p\u00e5 en favoritt: sm\u00f8rkjeks med sitron \u2013 denne gang trukket i sjokolade. Fordi alt blir bedre med sjokolade.  \n\u00a0  \nH\u00e5per dere vil stemme\\!  \n\u00a0  \n\n\n\n\n**Sm\u00f8rkjeks med sitron og sjokolade**  \n\u00a0  \nnok til ca 24 kjeks  \n\u00a0  \n110 g sm\u00f8r \u2013 romtemperert  \n90 g sukker  \n3 eggeplommer (medium/large)  \n1/2 ts sitronekstrakt eller sitronsaft  \nSkall fra 1 sitron \u2013 raspet  \n180 g hvetemel  \nEn klype salt  \nca 50-60g sjokolade til dekorering  \n\u00a0  \n\u2013 Bruk kj\u00f8kkenmaskin eller h\u00e5ndmikser til \u00e5 kreme sm\u00f8r og sukker til hvitt. Bland inn sintronrasp og sitronekstrakt.  \n\u2013 Bland inn en og en plomme, og miks godt mellom hver gang.  \n\u2013 Ha i hvetemel og salt, og blandt godt sammen.  \n\u2013 R\u00f8ren er relativt fast. Syntes du den er t\u00f8rr kan du ha i litt mer sitronsaft eller litt mer eggeplomme. Den skal v\u00e6re litt fast for \u00e5 f\u00e5 kjeksene til \u00e5 holde formen.  \n\u2013 Ha deigen i en spr\u00f8ytepose med stjernetipp og spr\u00f8yt sm\u00e5 rosetter, eller hvilken annen form du \u00f8nsker.  \n\u00a0  \n\u2013 Stek p\u00e5 175 C i ca 12 minutter \u2013 eller til gyllene.  \n\u00a0  \n\u2013 Dekorer med smeltet sjokolade n\u00e5r kjeksen er kald. Sm\u00f8r for eksempel sjokolade p\u00e5 undersiden eller i tynne striper over.  \n\u2013 Oppbevar gjerne kaldt og i en lufttett boks.\n\n     \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44ac8cb3-c269-4fb2-b19c-777c93d5fe8a"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/uninor-oppsigelser-tas-til-retten/19.19961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:08Z", "text": "## Uninor-oppsigelser tas til retten\n\n\n\nI november f\u00e5r tre Uninor-ansatte som har f\u00e5tt oppsigelse, pr\u00f8vd sine saker i retten. FOTO: Erling Svensen\n\nTre Uninor-ansatte f\u00f8ler seg usaklig oppsagt. N\u00e5 havner saken i retten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "636476c2-103f-47d2-80c6-2cf98c776840"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:49Z", "text": "# Hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter\n\n\n\nH\u00e5vard B\u00f8kko\n\n**Hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter** er en idrettsgren hvor ut\u00f8verne konkurrerer om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 isen s\u00e5 fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av sk\u00f8ytesporten der l\u00f8perne starter parvis i delte baner p\u00e5 en rundbane, der l\u00f8perne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 l\u00f8p).\n\nAndre former for sk\u00f8ytel\u00f8p, er kortbanel\u00f8p og langl\u00f8p (maraton). I begge disse \u00f8velsene starter l\u00f8perne sammen og rekkef\u00f8lgen over m\u00e5lstreken avgj\u00f8r.\n\nP\u00e5 norsk brukes betegnelsen hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter om konkurranser p\u00e5 en lang rundbane (400\u00a0m). I enkelte engelsktalende omr\u00e5der skilles det mellom *long track speed skating* og *short track speed skating* (kortbanel\u00f8p). Det internasjonale sk\u00f8yteforbundet, ISU, som er det \u00f8verste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene *speed skating* og *short track speed skating*,^(\\[1\\]) og det er ogs\u00e5 disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.^(\\[2\\])\n\n\n\nSk\u00f8ytel\u00f8p p\u00e5 Zuiderzee ved Hindeloopen, Nederland i 1828\n\nArkeologiske studier tyder p\u00e5 at det i mer enn 4000 \u00e5r har v\u00e6rt brukt sk\u00f8ytelignende fott\u00f8y for \u00e5 ta seg frem over isen. Den f\u00f8rste typen sk\u00f8yter var leggbein fra storfe som ble slipt og bearbeidet og bundet fast til skoen, s\u00e5kalte islegger.^(\\[3\\]) If\u00f8lge Snorre mente \u00d8ystein Magnusson at det ikke var noen som kunne kappes ham i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 islegger, mens broren Sigurd Jorsalfare \"ikke \\[gikk\\] bedre enn et naut\".^(\\[4\\])\n\nDen f\u00f8rste kjente konkurransen ble holdt i England i 1763, og p\u00e5 1800-tallet ble det holdt konkurranser i b\u00e5de England, Nederland, Norge, Tyskland og i Nord-Amerika. Norges f\u00f8rste organiserte sk\u00f8ytel\u00f8p ble holdt av Christiania Turnforening p\u00e5 sj\u00f8isen utenfor Akershus festning den 1. mars 1863 med 10\u00a0000 tilskuere. \u00c5ret etter ble Christiania Sk\u00f8jteklub stiftet, sannsynligvis den eldste sk\u00f8yteklubben i verden.^(\\[3\\]\\[5\\])\n\nI 1884 ble Axel Paulsen utropt til \"The Amateur Champion Skater of the World\" etter \u00e5 ha vunnet et l\u00f8p over 25 engelske mil i New York. Denne tittelen forsvarte han \u00e5ret etter etter en duell mot den nederlandske mesteren Renke van der Zee over 3 engelske mil i Frognerkilen den 26. februar 1885.^(\\[6\\]) Det skal ha v\u00e6rt 30\u00a0000 tilskuere tilstede p\u00e5 dette arrangementet.\n\nI \u00e5rene 1889 til 1892 ble det invitert til verdensmesterskap i Amsterdam, men det var f\u00f8rst i 1891 man klarte \u00e5 k\u00e5re en vinner i amerikaneren Joseph F. Donoghue; mesterskapene i 1889 og 1890 endte uavgjort fordi ingen l\u00f8per klarte \u00e5 vinne 3 distanser. I 1892 ble mesterskapet avlyst pga. mildv\u00e6r.^(\\[7\\])\n\nI juli 1892 ble det internasjonale sk\u00f8yteforbundet, ISU, stiftet i Scheveningen i Nederland, dog uten norsk representasjon. Her ble det satt ned konkurranseregler for sk\u00f8ytel\u00f8p; bl.a ble de metriske klassiske distansene 500\u00a0m, 1\u00a0500\u00a0m, 5\u00a0000\u00a0m og 10\u00a0000\u00a0m innf\u00f8rt, og 400\u00a0m-banen ble gjort til standard.^(\\[8\\]) I 1893 ble det f\u00f8rste offisielle verdensmesterskapet avholdt p\u00e5 Museumsplein i Amsterdam, med nederlandske Jaap Eden som vinner.\n\nNorges Sk\u00f8yteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste s\u00e6rforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, sl\u00e5tt sammen med Norges Landsforbund for Idr\u00e6t til Norges Idrettsforbund i 1940) hadde ogs\u00e5 hurtigl\u00f8p som en av sine viktigste idretter.\n\nI hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter starter l\u00f8perne parvis i adskilte baner, og det konkurreres p\u00e5 tid. Det konkurreres b\u00e5de p\u00e5 enkeltdistanser og sammenlagt over flere l\u00f8p. I enkeltdistansekonkurranser er det den l\u00f8peren med best tid p\u00e5 distansen som vinner. I sammenlagtkonkurranser g\u00e5s det flere l\u00f8p, og i hvert av l\u00f8pene blir l\u00f8perens tid omregnet til gjennomsnittlig 500\u00a0m-tid og summert. Vinneren er den l\u00f8peren som har fullf\u00f8rt alle distansene med lavest totalpoengsum.^(\\[9\\])\n\nDistansene som g\u00e5s i hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter er 100\u00a0m, 500\u00a0m, 1\u00a0000\u00a0m, 1\u00a0500\u00a0m, 3\u00a0000\u00a0m, 5\u00a0000\u00a0m og 10\u00a0000\u00a0m.^(\\[10\\]) I lokale og nasjonale l\u00f8p g\u00e5s det gjerne andre distanser i ungdomsklassene, f.eks. 400\u00a0m, og det registreres ogs\u00e5 uoffisielle verdensrekorder over 1\u00a0engelsk mil og timesl\u00f8p.\n\nUnder allround-konkurranser g\u00e5s distansene 500\u00a0m, 3\u00a0000\u00a0m, 1\u00a0500\u00a0m og 5\u00a0000\u00a0m for kvinner (liten firkamp), og 500\u00a0m, 5\u00a0000\u00a0m, 1\u00a0500\u00a0m og 10\u00a0000\u00a0m for menn (stor firkamp). I sprint-konkurranser over to dager g\u00e5s distansene 500\u00a0m, 1\u00a0000\u00a0m, 500\u00a0m og 1\u00a0000\u00a0m (sprintfirkamp).\n\n### Lagkonkurranse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLagkonkurransen er en relativt ny konkurranseform i hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter. L\u00f8pet arrangeres normalt som et forf\u00f8lgelsesl\u00f8p der hvert lag best\u00e5r av 3 (eller 4) l\u00f8pere som g\u00e5r sammen. Lagene starter samtidig midt p\u00e5 langsiden p\u00e5 hver side av banen. Under lagkonkurransen g\u00e5r det bare med en l\u00f8pebane (dvs. kun innersvinger). Lagets sluttid bestemmes av tredje l\u00f8per i m\u00e5l.^(\\[11\\]) I internasjonale mesterskap og verdenscup er det 3 l\u00f8pere p\u00e5 hvert lag, der damene g\u00e5r 6 runder og herrene g\u00e5r 8 runder.\n\nStafett er en annen konkurranseform i ISUs reglement, men dette er en \u00f8velse som ikke er mye brukt.\n\n### Kvartettstart\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNormalt g\u00e5r to og to l\u00f8pere parvis, men under enkelte stevner kan l\u00f8pene organiseres som s\u00e5kalt kvartettstart, der to par g\u00e5r samtidig. Dette gj\u00f8res ved at ett av parene starter f\u00f8rst. N\u00e5r disse har kommet av g\u00e5rde kalles det andre paret frem til start, og disse sendes av g\u00e5rde n\u00e5r det f\u00f8rste paret har g\u00e5tt ca. en halv runde. Dersom det blir feilstart det andre paret i kvartetten, m\u00e5 dette paret vente til f\u00f8rste par har passert f\u00f8r startprosedyren kan gjentas.^(\\[12\\])\n\nOppmerking av en 400\u00a0m-bane\n\nEn standardbane for hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter er i henhold til ISUs regelverk en rundbane med to konkurransebaner og en total lengde mellom 333\u00a01/3\u00a0m og 400\u00a0m. Banens kurver er p\u00e5 180\u00b0 der indre banes radius er mellom 25\u00a0m og 26\u00a0m. Konkurransebanenes bredde er 4\u00a0m. P\u00e5 den ene langsiden (vekslingssiden) skal det v\u00e6re et krysningsfelt over hele langsidens lengde.^(\\[13\\])\n\nTil internasjonale mesterskap skal banen v\u00e6re 400\u00a0m lang, og ha en (minst) 4\u00a0m bred oppvarmingsbane innenfor indre bane.^(\\[14\\]) I olympiske leker er det i tillegg krav om at banen skal v\u00e6re innebygd.^(\\[15\\])\n\nKonseptet med to adskilte konkurransebaner i en rundbane med krysning p\u00e5 den ene langsiden ble utviklet p\u00e5 Hamar i 1880-\u00e5rene, og fikk navnet Hamar-systemet.^(\\[16\\])\n\n### Oppm\u00e5ling og merking\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKonkurransebanene avgrenses av malte punkter i isen. I svingene brukes ogs\u00e5 gummiklosser; disse er plassert med 50\u00a0cm mellomrom de f\u00f8rste 15\u00a0m av svingen, og med 2\u00a0m mellomrom i den resterende delen. Det brukes ikke gummiklosser p\u00e5 langsidene. Inngangene til svingene markeres med en 20\u201325\u00a0cm h\u00f8y kjegle.^(\\[17\\])\n\nSn\u00f8kanter brukes fortsatt til en viss grad p\u00e5 utend\u00f8rsbaner, men pga faren for at sn\u00f8en kan fryse fast i isen, er ikke dette hensiktsmessig n\u00e5r det er mildt i v\u00e6ret.\n\nBanen m\u00e5les en halv meter inn i banen.^(\\[18\\]) Banens totale lengde er den lengden en l\u00f8per g\u00e5r n\u00e5r han tilbakelegger en runde med veksling, det vil si lengden av to langsider, en innersving og en yttersving, samt den ekstra distansen man bruker av \u00e5 g\u00e5 diagonalt p\u00e5 vekslingssiden; p\u00e5 en normalbane tilsvarer dette 7\u00a0cm.\n\n  - P\u00e5 400\u00a0m-bane med innersving-radius 25\u00a0m, er langsidene 113,57\u00a0m lange\n  - P\u00e5 400\u00a0m-bane med innersving-radius 25,5\u00a0m, er langsidene 112,00\u00a0m lange\n  - P\u00e5 400\u00a0m-bane med innersving-radius 26\u00a0m, er langsidene 110,43\u00a0m lange\n\n\nUtover standardbanen gir ISUs reglement \u00e5pninger for alternative banelengder for hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter. Kravene er at banen skal v\u00e6re minst 200\u00a0m lang, en svingradius i indre bane p\u00e5 15\u00a0m, et krysningsomr\u00e5de p\u00e5 40\u00a0m og bredde p\u00e5 l\u00f8psbanene 2\u00a0m.^(\\[19\\])\n\nVed offisielle sk\u00f8ytestevner skal det v\u00e6re forskjellige funksjon\u00e6rer for \u00e5 bevare fair play og for \u00e5 p\u00e5se at konkurransereglene blir fulgt. Disse funksjon\u00e6rene er fire hovedfunksjon\u00e6rer utnvent av arrang\u00f8rforbund: overdommer (tidligere kalt oppmann) og dens assistent samt starter og dens assistent. I tillegg er det flere banedommere (svingdommere, m\u00e5ldommer og vekslingskontroll\u00f8r), og ved stevnet er det ogs\u00e5 behov for tidtakere, rundeanviser og protokollf\u00f8rer.^(\\[20\\])\n\n## Mesterskap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8lgende verdensmesterskap p\u00e5 sk\u00f8yter blir avholdt \u00e5rlig:\n\n  - VM allround er blitt arrangert siden 1889 for menn, siden 1936 for kvinner. Frem til og med 1995 var dette separate arrangementer, siden har disse blitt avholdt samtidig. VM-arrangementene i \u00e5rene 1889-1892 var uoffiselle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle.\n  - VM sprint for damer og menn ble arrangert f\u00f8rste gang i 1970. Fra 1972 fikk disse arrangementene offisiell status.\n  - VM enkeltdistanser for damer og menn ble arrangert f\u00f8rste gang i 1996. Dette holdes ikke i \u00e5r med olympiske leker.\n\nHurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter har v\u00e6rt olympisk gren siden oppstarten av vinterlekene i 1924. Kvinnene kom med f\u00f8rst i 1960 (i 1932 var hurtigl\u00f8p for kvinner oppvisningsgren). Hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter skulle v\u00e6re p\u00e5 programmet under OL i Berlin i 1916, men disse lekene ble avlyst p\u00e5 grunn av f\u00f8rste verdenskrig. Under OL konkurreres det p\u00e5 enkeltdistanser, men i 1924 ble det ogs\u00e5 utdelt sammenlagtmedaljer.\n\nEM allround har blitt arrangert siden 1891 for menn og siden 1970 for damer. Frem til og med 1989 var dette separate arrangementer.\n\n## Verdenscup\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVerdenscupen p\u00e5 sk\u00f8yter er en serie av internasjonale sk\u00f8ytekonkurranser som \u00e5rlig arrangeres av det internasjonale sk\u00f8yteforbundet (ISU). Sesongen 1985/86 ble Verdenscupen p\u00e5 sk\u00f8yter startet med det f\u00f8rste offisielle stevnet arrangert 23. \u2013 24. november 1985 p\u00e5 Leangen Kunstis, i Trondheim. Til \u00e5 begynne med var ikke verdenscupen veldig popul\u00e6r verken blant l\u00f8pere eller publikum.  \nFra sesongen 2009/10 konkurrerer l\u00f8perne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger fra 2003/04-sesongen, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008/09-sesongen. Sesongene 2002/03 og 2003/04 pr\u00f8vde de seg ogs\u00e5 med en sammenlagt-konkurranse p\u00e5 1 av stevnene i sesongen, noe som var lite prioritert blant l\u00f8perne. Sesongen 1988/89 inkluderte de ogs\u00e5 3000m for herrer i langdistansecupen ved 2 av stevnene, men det ble med det for den distansen blant herrene som offisiell verdenscup-distanse.  \nVerdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM p\u00e5 enkeltdistanser og OL.\n\n\n\nOscar Mathiesen under NM 1907 p\u00e5 Mj\u00f8sisen ved Hamar\n\nSk\u00f8ytel\u00f8ping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig p\u00e5 innsj\u00f8er eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig \u00e5 anlegge baner p\u00e5 land for \u00e5 f\u00e5 mer kontrollerte forhold. I Oslo ble sk\u00f8ytel\u00f8pene bragt p\u00e5 land i 1901 ved anleggingen av Gamle Frogner stadion, f\u00f8r den tid var Frognerkilen som ble brukt til sk\u00f8ytel\u00f8p.\n\nTo ganger har de olympiske sk\u00f8yte\u00f8velsene blitt arrangert p\u00e5 innsj\u00f8is, i 1936 i Garmisch-Partenkirchen og i 1956 i Cortina d'Ampezzo. Innsj\u00f8er brukes fortsatt til en viss grad for sk\u00f8ytel\u00f8p, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i b\u00e5de Argentina^(\\[21\\]) og Tsjekkia^(\\[22\\]) avholdt p\u00e5 innsj\u00f8is.\n\n### Kunstisbaner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTil tross for at det fantes sk\u00f8ytebaner med kunstfrossen is allerede p\u00e5 slutten av 1800-tallet, var det f\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1950-\u00e5rene denne teknikken ble benyttet p\u00e5 baner til hurtigl\u00f8p. Det f\u00f8rste internasjonale mesterskapet p\u00e5 kunstis, var EM i 1959 p\u00e5 Nya Ullevi i G\u00f6teborg, hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I Squaw Valley i 1960 ble de olympiske konkurransene for f\u00f8rste gang holdt p\u00e5 en kunstfrossen bane.\n\nI 1966 fikk Norge sin f\u00f8rste kunstfrosne bane for hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 Valle Hovin stadion i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400\u00a0m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes s\u00e5 \u00e5 si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-l\u00f8p.\n\n\n\nThialf stadion i Heerenveen\n\nDa Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterleker for 1988, s\u00f8kte de ISU om \u00e5 arrangere hurtigl\u00f8ps\u00f8velsene innend\u00f8rs, i og 1984 tok byggingen av Olympic Oval til. I \u00d8st-Berlin og Heerenveen startet de samtidig med \u00e5 bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge \u00e5pnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testl\u00f8p under tak sesongen f\u00f8r, men da var enn\u00e5 ikke veggene p\u00e5 plass.^(\\[23\\]) Innend\u00f8rsbaner viste seg snart \u00e5 bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for v\u00e6r og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for l\u00f8perne, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 holde en h\u00f8yere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt p\u00e5 innend\u00f8rsbaner; siste verdensrekord som ble satt utend\u00f8rs (og p\u00e5 naturis) var ved amerikaneren Dan Jansen med 36,41 p\u00e5 500\u00a0m den 25. januar 1992 i Davos.\n\nNorges f\u00f8rste innend\u00f8rsbane var planlagt lagt til Halden, men da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994, ble disse planene skrinlagt, og byggingen av Vikingskipet p\u00e5 Hamar startet opp. Norges andre innend\u00f8rsbane, Fosenhallen i Bjugn, ble \u00e5pnet i 2007. H\u00f8sten 2010 ble Norges tredje innend\u00f8rsbane \u00e5pnet p\u00e5 S\u00f8rmarka utenfor Stavanger.\n\n10\\. august 2011 ble det klart at NRK har sikret seg de norske TV-rettighetene til hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter frem til v\u00e5ren 2015.^(\\[24\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a5fa631-25c5-4fe1-82c5-62ff30836b67"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/806339-Date...html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:01Z", "text": "Skjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:29  \n\nTindens mislykka DATE??  \n  \nDet begynte bra.. Eg reiste til Bergen og henta han..  \nKj\u00f8rte hjem til meg, og vi begynte \u00e5 snakke og kose oss =)  \nKom godt i siget.. S\u00e5 skulle vi en tur p\u00e5 byn, lenge siden eg hadde v\u00e6rt ute.  \nS\u00e5 me skulle ta bussen, meeeen me rakk ikkje bussen for eg gikk \u00e5 surra og klarte \u00e5 tryne..  \nS\u00e5 bestille me taxi til byn.. 550 kr  \nN\u00e5r me endelig hadde komt til byn trefte eg noen eg kjente... Og han var med..  \ng\u00e5tt i ca 15 min p\u00e5 byn, der klarer eg seff \u00e5 tryne...  \nS\u00e5 eg m\u00e5tte p\u00e5 legevakten, s\u00f8te han blei med.. Men sa til han at han m\u00e5tte ut \u00e5 ha det kjekt han kunne ikkje sitte der med meg  \nS\u00e5 eg g\u00e5r p\u00e5 krykker enno :/  \nSener som hadde strekt seg i foten... vooont  \n  \nMen han ville m\u00f8te meg en gang til uansett om det blei en misslykka dag p\u00e5 byn :p\n\nUffda, du f\u00e5r tr\u00f8ste deg med at etter dette kan det bare g\u00e5 \u00e9n vei, oppover ;)  \nLykke til med neste date med han:)\n\nHahhahha\\!\\!  \n  \n...litt mindre alkohyler neste gang kanskje?\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:34  \n\n@Jeno  \nHihi tusen takk for det :D  \n  \n@ANASLEX  \nHadde ikkje drukke s\u00e5 mye faktisk :O  \nTrur eg besvimte eller noe..\n\nSkjult ID med pseudonym zzz s\u00f8. 2 sep. 2012 16:34  \n\nSkal se det er akkurat denne daten som gj\u00f8r at det blir dere 2. Det gj\u00f8r det i alle fall alltid p\u00e5 film. ;) Det er jo definitivt en date man husker\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:37  \n\nJaaaa, denne daten huska eg for alltid...  \nSynst det var s\u00e5 flaaaaut...\n\n (mann 35 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 2 sep. 2012 16:39  Privat melding \n\nMislykka date? For meg virker det som at dere koste dere og hadde det hyggelig. At man ikke rekker bussen eller havner p\u00e5 legevakta hadde jo ikke noe \u00e5 si for selve daten. Virka som han likte deg, s\u00e5 da er vel alt bare bra?\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:41  \n\nJojo, men er s\u00e5 flaut n\u00e5r alt dette dere skjedde.. Alt p\u00e5 en gang liksom  \nBare 15 min p\u00e5 byn liksom? s\u00e5 m\u00e5tte eg hjem igjen... :/  \n  \nHan sa at han ville holde kontakten og at han sa at eg skulle si i fra neste gang eg e i Bergen... hmm\n\n (mann 37 \u00e5r fra \u00d8stfold)  s\u00f8. 2 sep. 2012 16:41  Privat melding \n\nSurrer rundt og tryner to ganger, uten \u00e5 ha drukket mye?\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:43  \n\nJapp, greia var at eg kansje ikkje hadde spist nok, eg var s\u00e5 gira osv... tenkte ikkje s\u00e5 mye p\u00e5 det...  \nS\u00e5 skulle han abselutt ha meg til \u00e5 ta en snus.. siden eg snuser av og til p\u00e5 fylla...  \nDa t\u00e5ler eg ikkje mye...  \nS\u00e5 da besvimte eg da...\n\nSkjult ID med pseudonym waldo s\u00f8. 2 sep. 2012 16:48  \n\nBare jeg som synes det er ganske d\u00e5rlig at han ikke ville vente p\u00e5 legevakta? eller?\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:49  \n\nHan var med meg p\u00e5 legevakten, var lenge der.. men eg sendte han ut...  \nville ikkje at han skulle v\u00e6re der... kunne heller ha det kjekt.. siden eg kl\u00f8na det til s\u00e5nn :P\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 16:54  \n\nJapp, andre sko skal eg vertfall ha... haha..  \ntakk =)\n\nSkjult ID med pseudonym frysepinn s\u00f8. 2 sep. 2012 16:58  \n\nklart han vil treffa deg igjen, er vel ikkje s\u00e5 ofte damer faller for han til de grader som du gjorde\\!\\!\\! hahaha  \n  \n\\*hu blei s\u00e5 begeistra at hu besvimte\\*\n\nhahahahahahaha xD  \nKanskje derfor haha xD  \nHan var jo veldig s\u00f8t d\u00e5 :))\n\nSkjult ID med pseudonym ldee s\u00f8. 2 sep. 2012 17:11  \n\nRomantisk :D\n\nSkjult ID med pseudonym skatteper s\u00f8. 2 sep. 2012 17:12  \nHvor gammal er du, TS?\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 17:13  \n\n@skatteper  \nHmm, eg er ung :P  \nKa d\u00e5 ?\n\nkan vel ikke kalle det mislykket date n\u00e5r han vil treffe deg igjen...eller var det kanskje derfor den var mislykket?\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 17:19  \n\nNei han var og er veldi s\u00f8t gutt..  \nVar berre flaut alt sammen... s\u00e5 da blei det mislykket :p  \nEg vil m\u00f8te han igjen =)\n\nSkjult ID med pseudonym -m- s\u00f8. 2 sep. 2012 17:25  \n\nhaha uffameien...:P\n\nSkjult ID med pseudonym petter\\`n s\u00f8. 2 sep. 2012 17:33  \n\nLar meg til stadighet overraske over at folk reiser direkte hjem til hverandre for date.\n\nSkjult ID med pseudonym skatteper s\u00f8. 2 sep. 2012 17:35  \n\nFordi du m\u00e5 v\u00e6re veldig ung om du ser p\u00e5 dette som en mislykket date. En mislykket date er n\u00e5r dere sitter rundt bordet hele kvelden uten et samtaleemne. Alt som skjedde denne kvelden gir dere et felles tredje som dere kan prate om og som garantert har laget en l\u00f8sere stemning til neste gang dere skal m\u00f8tes..  \n  \nOg at du i det hele tatt sa at han kunne g\u00e5... Det er mer tabbe av han at han gikk sp\u00f8r du meg.  \n  \nMen slapp av, dere blir garantert sammen :)\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 17:39  \n\nhehe, kansje det ikkje er en misslykka date.. menmen denne daten husa eg vertfall da :P  \nJaja, det bryr meg ikkje om at han gikk.. fikk klem av han s\u00e5 han sende mel til meg dagen etter p\u00e5..  \n  \nHmmm... Er ikkje sikkert vi blir sammen da :P\n\nHan h\u00f8res ut som en definitiv keeper\\!\n\nSyns dette var en skj\u00f8nn historie jeg:)) H\u00e5per det blir en enda bedre fortsettelse...Lykke til:)\n\nSkjult ID med pseudonym kkkk s\u00f8. 2 sep. 2012 19:14  \n\nHihi javi f\u00e5r se da ka som skjer =)  \nTusen takk :D\n\nSkjult ID med pseudonym seri\u00f8stazz s\u00f8. 2 sep. 2012 19:58  \n\nSyns det var koselig at tinden fikk seg en date jeg:) de er ofte litt s\u00e5nn v\u00e6rfaste der de er liksom:)\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 2 sep. 2012 20:37  \n\nLar meg stadig overraske av damer som kler seg opp s\u00e5 mye at de knapt kan g\u00e5 p\u00e5 beina n\u00e5r de skal p\u00e5 date. Og mens dama h\u00e5per \u00e5 treffe p\u00e5 venninner \u00e5 imponere med heler h\u00f8yere enn hun kan balansere, g\u00e5r mannen og h\u00e5per at ingen kjenner ham igjen og setter ut rykter om at han har plukka opp dame i Skippergata (oslo).\n\nSkjult ID med pseudonym Amarone s\u00f8. 2 sep. 2012 22:43  \n\nSlem tiger... du ser ut som kosepus, ikke en slem tiger....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fe5d767-ae0d-4598-ac48-da56d0b93f19"}
+{"url": "https://www.klubben.no/tips/aktivitetstips_idrett/frisbeegolf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:54Z", "text": "**FRISBEEGOLF**  \n**Fribeegolf** blir en stadig mer popul\u00e6r aktivitet. Man kan lage en Frisbeegolfbane i alle mulige terreng. **Frisbeegolf** gir mennesker i alle aldre med alle utgangspunkt en mulighet til mestring. Det er en aktuell sport som kombinerer fysisk aktivitet, sosialt samspill og friluftsliv.\n\n\u00a0\nFribeegolf er ogs\u00e5 en **popul\u00e6r aktivitet til skoler**. Man lager ofte en egen **Frisbeegolfbane i skogsterreng eller lignende**. Frisbeegolf gir ogs\u00e5 de **idrettssvake mulighet til mestring**.  \n  \n**Utstyr**:\u00a0  \nFrisbeen som blir brukt i frisbeegolf er mindre, hardere og tyngre enn den typen vi vanligvis bruker. Det finnes tre forskjellige typer: \u00abputter\u00bb, \u00abmiddelrange\u00bb og \u00abdriver\u00bb. Typen man bruker avhenger av hvordan og hvor langt man skal sende platen. Kurven man bruker, er en metallkonstruksjon og best\u00e5r av en rund sirkel hvor det henger kjettinger ned i fra, kjettingene bremser frisbeen og den vil da falle ned i kurven. Det finnes b\u00e5de m\u00e5l som er permanente som monteres i bakken samt mobile m\u00e5l som er egnet til pakke med seg og dermed litt nettere i utf\u00f8relsen.\n\n\u00a0\n**Hvordan spiller man?\u00a0**  \n**Frisbeegolf** spilles som vanlig golf. Her bruker du en frisbee i stedet for ball og k\u00f8lle. En frisbeegolfbane best\u00e5r vanligvis av **9, 12 eller 18 fribeegolfm\u00e5l**. 18 frisbeegolfm\u00e5l krever st\u00f8rre ressurser i form av areal og \u00f8konomi, det kan derfor v\u00e6re en ide \u00e5 supplere antall m\u00e5l ved \u00e5 bruke lyktestolper, tr\u00e6r, s\u00f8ppelb\u00f8tter og lignende som du i tillegg kan treffe.\u00a0\n\n\u00a0\nTilpass banen etter ferdighetene til spillerne. De fleste\u00a0b\u00f8r klare postene p\u00e5 2-4 kast.\u00a0En **passende avstand\u00a0for nybegynnere er 50 \u2013 100 meter**.\u00a0I konkurranser er avstandene gjerne 70 \u2013 200 meter.\n\n\u00a0\n\n**Varier utfordringene p\u00e5 banen slik at spillerne m\u00e5 bruke forskjellig kast**. Du kan for eksempel lage et\u00a0\"mandatory\" dvs.\u00a0**naturlige hindringer**. Spillerne m\u00e5 da for eksempel **kaste p\u00e5 en bestemt side\u00a0av et tre, mellom to tr\u00e6r eller lignende for \u00e5 tvinge\u00a0frem et annet kast og lage flere utfordringer.**\n\n\u00a0\nDu kaster fra et oppmerket utkaststed. **M\u00e5let er \u00e5 bruke f\u00e6rrest mulig kast til du treffer kurven.**\n\n\u00a0\nUnderveis i spillet er det alltid den **spilleren som er lengst fra kurven som skal kaste f\u00f8rst,** dette er av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. Man kaster vanligvis fra det stedet frisbeen landet. Hvis frisbeen lander i et tre, busk eller annen gjenstand p\u00e5 veien skal neste kast tas rett under eller s\u00e5 tett ved frisbeen befinner seg, (dette gir ingen trekk i poeng eller antall kast).\n\n  \n**Tilrettelegging av spillet:\u00a0**\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det mulig at spillere p\u00e5 ulikt niv\u00e5 spiller sammen kan man innf\u00f8re at man har individuelle antall fors\u00f8k pr kurv. Man kan spille \u00abpargolf\u00bb hvor flere spillere er p\u00e5 lag og hvor det beste kastet gjelder og blir brukt som utgangspunkt for neste kast. Man kan ogs\u00e5 kaste annenhvert kast og at alle kastene teller. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 tilpasse og utf\u00f8re spillet p\u00e5, pr\u00f8v forskjellige varianter ut for \u00e5 finne ut hva som passer best for deg.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5933ca55-b76c-4e06-be4e-c83e1a224cd8"}
+{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/motorsykkelulykke-i-bergen-1.13173353", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:30Z", "text": "\n\n# Motorsykkelulykke i Bergen\n\n### Oppsummert\n\nEin 16 \u00e5r gamal gut mista livet etter \u00e5 ha k\u00f8yrt utfor vegen med motorsykkel p\u00e5 \u00c5stveit i Bergen. \u00c5rsaka til ulykka er ikkje kjend, men det er ikkje mistanke om at andre k\u00f8yret\u00f8y var involverte.\n\n## Snarveier\n\n  - Motorsykkelulykke i Bergen\n    \n    11\\. oktober 2016 kl. 04:34\n    \n    ## 16-\u00e5ring d\u00f8de i Bergen\n    \n    En 16 \u00e5r gammel gutt er d\u00f8d etter at han kj\u00f8rte utfor veien med motorsykkel p\u00e5 \u00c5stveit i Bergen. Det ble startet livreddende f\u00f8rstehjelp, men f\u00f8reren ble erkl\u00e6rt d\u00f8d p\u00e5 stedet. Det er ikke mistanke om ruskj\u00f8ring. Ingen andre kj\u00f8ret\u00f8y var involvert.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75c60bc2-0b44-4671-94c1-7eb3bc4fe718"}
+{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1306-en-ukjent-side-av-frank-zappa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:45Z", "text": "\n\n 2. april 2012 \n\n## En ukjent side av Frank Zappa\n\n Skrevet av\u00a0 Helge Heyerdahl \n\nJeg traff Frank Zappa (1940-1993) fire ganger. F\u00f8rste gang var i 1973 p\u00e5 en pressekonferanse arrangert p\u00e5 Grand (eller kanskje det var Bristol). Her var han d\u00f8delig skarp mot en av journalistene som hadde misforst\u00e5tt et av Zappas filmopptak fullstendig, og som insisterte p\u00e5 \u00e5 tenke koffert selv om Zappa omtrent henrettet ham. Neste gang var i 1974 i frokostsalen p\u00e5 Ambassadeur i Oslo. Jeg var nerv\u00f8s fordi jeg skulle snakke med ham alene, men det gikk fort over. Frank var en prins, im\u00f8tekommende og hyggelig, og han snakket som en (rolig) foss mens vi kjeder\u00f8kte og drakk kaffe. Han syntes at min nesegruse beundring for Mothers Of Inventions utgivelser var pussig da det m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5penbart for enhver at disse platene hadde mangler.\n\nM\u00f8te nummer tre skjedde i 1980, p\u00e5 SAS-hotellet hvis jeg husker rett. Jeg hadde skamklipt meg selv dagen f\u00f8r (trodde man bare kunne klippe av panneluggen), og selv om en fris\u00f8r hadde fors\u00f8kte \u00e5 redusere skadene, s\u00e5 jeg ut som om jeg var blitt utsatt for en hjerneoperasjon. Zappa stilte med lekker frisyre selv, han var inne i sin nye v\u00e5r som 'nesten popstjerne'. Jeg overrakte ham prisen for \u00c5rets Single 1979, p\u00e5 vegne av DET NYEs lesere som kj\u00f8pte 'Bobby Brown' i b\u00f8tter og kar, det var liksom ikke m\u00e5te p\u00e5. Zappa mottok prisen med f\u00f8lgende edruelige ord: 'Thank you, it will blow over'. Jeg hevdet fortsatt at Mothers Of Invention var bandet sitt, og denne gangen sa han at platene skulle repareres. Han ba dessuten om adressen min. \u00c5rsaken oppdaget jeg et \u00e5r senere da jeg plutselig fikk brev fra Barking Pumpkin Records. Jeg var p\u00e5 listen til Zappas nye plateselskap\\!\n\nEt par dager etter dette 1980-m\u00f8tet traff jeg Zappa igjen. Det vil si, traff og traff. Jeg satt i en hotellobby i G\u00f6teborg og ventet p\u00e5 klarsignal til \u00e5 intervjue Earth Wind & Fire. Zappa satt i samme lobby ved bordet bortenfor mitt. Ved siden av ham satt en svett og nerv\u00f8s svensk unggutt med skulderlangt h\u00e5r og en dr\u00f8ss b\u00e6reposer stappfulle av Zappa-plater. Frank signerte dem en etter en, noen av dem, spesielt bootleg'ene, studerte han med stor interesse. Ingen av de to sa noe. Et stykke inn i denne seansen s\u00e5 Zappa opp og m\u00f8tte blikket mitt. Han gjenkjente meg tydeligvis, for han nikket vennlig og smilte et underlig 'dette er ogs\u00e5 en del av jobben'-smil, f\u00f8r han fortsatte signeringen. Unggutten avsluttet seansen med \u00e5 grave frem postere og utklipp - som ble signert - og en Cola-boks, angivelig plukket opp fra scenegulvet etter g\u00e5rsdagens konsert, og jammen signerte Zappa den ogs\u00e5. Akkurat da ble jeg hentet av CBS-folkene. Jeg reiste meg, tok turen bortom Frank, la h\u00e5nden p\u00e5 skulderen hans og sa takk for sist. Han takket varmt tilbake og mumlet konspiratorisk: You'll soon get 'We're Only In It For The Money' again.\n\nDet var siste gang jeg snakket med ham. Jeg var dypt imponert. Den t\u00e5lmodigheten og respekten han viste den unge beundreren avdekket en side ved hans personlighet som man sjelden h\u00f8rer om. Jeg opplevde den ogs\u00e5 i begge intervjuene jeg gjorde med ham. Zappa tolererte uvitenhet, den kan korrigeres s\u00e5 lenge den 'skyldige' er oppsatt med ydmyket (og Gud skal vite at jeg gikk til Zappa-m\u00f8tene med ydmykhet og respekt), men udugelighet, det kunne han ikke noe med.\n\n**Friis: - Mitt liv\u00a0som linselus**  \nYan Friis - kjent som programleder p\u00e5 Nrk og journalist i Det Nye og Vi Menn - er thailandsvenn p\u00e5 sin hals. Han har hus i Jomtien hvor han og familien er flittige gjester.  \nGjennom flere ti\u00e5r har Friis m\u00f8tt markante personer innen blant annet musikk, politikk og idrett rundt omkring i verden gjennom sitt journalistvirke. Vi har f\u00e5tt ta en titt i arkivene hans.\n\n*(Thailands Tidende utgave 4/2012 - 1. april 2012)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a4fe414-3aa4-49d1-9557-3a4d9bd598c8"}
+{"url": "http://www.kulmark.no/no/page/about_banner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:49Z", "text": "## **Regler for bannerannonsering**\n\n\u00a0\n\nBedrifter med gyldig organisasjonsnummer kan annonsere via bannere p\u00e5 Kulmark.no. Kulmark.no har rett (uten \u00e5 si ifra) til \u00e5 fjerne bannere som ikke f\u00f8lger bannerreglene og retningslinjer. Dette kan v\u00e6re bannere som ikke stilles riktig i henhold til markedsf\u00f8ringsloven eller ikke er\u00a0godkjent fra andre i deres foretak, etc. Det kan ogs\u00e5 gjelde bannere som bruker un\u00f8dvendige mengder dataprosessering (CPU). Bedrifter er selv ansvarlige for \u00e5 lage egen banner og er ansvarlige for innholdet i bannere. Kulmark.no er ikke ansvarlig for \u00e5 lage bannere for andre akt\u00f8rer. Det er viktig at bannerannonser sendes via e-post til Kulmark AS senest 1 uke f\u00f8r startdato (lansering). Startiden for alle bannere vil v\u00e6re mandag morgen kl.00:01 og slutter s\u00f8ndag kl.23.59. (1 uke liggetid). Bannerannonser kj\u00f8pes der og da og gebyr kan dermed ikke refunderes. Hvis bannere skal endres,m\u00e5 Kulmark AS varsles snarest mulig f\u00f8r startdato.\n\nVed avbestilling av kampanje s\u00e5 skal Kulmark AS motta en skriftlig varsel senest 10 dager f\u00f8r kampanjestart. Dersom avbestillingen finner sted etter 10 dagers fristen men f\u00f8r kampanjestart s\u00e5 har Kulmark AS rett til \u00e5 fakturere kunden for 15% av kampanjebel\u00f8pet til dekning av arbeid og kostnader i forbindelse med kampanjen.\u00a0\n\n\u200b\nSend ferdig bannerannonse til e-post: firstname.lastname@example.org.\n\nHusk \u00e5 send referansenummer, bannerfil, URL-kobling og selskapsnavn.\u00a0\n\n\u00a0\nTakk\\!\n\n### **Team Kulmark**\n\n## **Hvordan Kj\u00f8pe Bannere**\n\n\u00a0\n\n1\\. N\u00e5r man er innlogget p\u00e5 en bedriftskonto trykker man p\u00e5 den gule boksen: \"KJ\u00d8P EN BANNER\".\u00a0\n\n\u00a0\n2\\. Etter \u00e5 ha trykket p\u00e5 den gule boksen: \"KJ\u00d8P EN BANNER\" s\u00e5 vil du se en\u00a0informasjonsside\u00a0om\u00a0bannere. Vi anbefaler at du leser dette n\u00f8ye.\u00a0\n\n\u00a0\n3\\. Etter \u00e5 ha lest igjennom informasjonen og\u00a0trykket p\u00e5 den gr\u00f8nne boksen: \"KJ\u00d8P EN BANNER\" s\u00e5 vil du se en kalender som viser hvilke uker som er ledige for bannerannonsering i de ulike produktkategoriene.\u00a0\n\n\u00a0\n\n4\\. \u00d8vsert p\u00e5 siden finner du et\u00a0fanesystem med fire ulike bannerplasser: \"hovedside\", \"resultatside\", \"hovedkategorier\" og \"underkategorier\". Dette er plassene der du kan bannerannonsere. Du kan kj\u00f8pe en banner i hver av bannerplassene. Det vil si totalt 4 bannerplasser ved et kj\u00f8p.\n\n\u00a0\n5\\. I kalenderen kan du bla deg frem og tilbake mellom m\u00e5neder for \u00e5 finne en ledig bannerplass. Ved siden av kalenderen er det forklart hva de ulike fargene betyr.\u00a0\n\n\u00a0\n6\\. N\u00e5r bedriftsbrukeren har valgt bannertype kan bedriftsbrukeren\u00a0velge hvilken uke de skal bannerannonsere.\u00a0Dersom bedriftsbrukeren kj\u00f8per mer enn en banner m\u00e5 alle bannere ha uker valgt.\n\n\u00a0\n5\\. N\u00e5r du har valgt riktig uke(er) kan bedriftsbrukeren\u00a0klikke p\u00e5 den gr\u00f8nne boksen som heter: \"FORTSETT\". Bedriftsbrukeren vil da bli omdirigert til betalingssiden (PayPal).\n\n\u00a0\n6\\. Etter betaling m\u00e5\u00a0bedriftsbrukeren designe og lage sine egne bannere. Husk \u00e5 sende oss bannenere\u00a01 uke (7 dager) f\u00f8r\u00a0lanseringsdato.\n\n\u00a0\nLykke til\\!\n\n\u00a0\n### Hilsen,\n\n### **Team Kulmark**\n\nOvenfor finner du en oversikt med \"regler for bannere\", \"formater\", \"kalenderfunksjon\", \"priser\" og \"hvordan du kj\u00f8per bannere\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "784ca720-c888-4a5c-aa24-9a1d548e5389"}
+{"url": "https://www.hurtigruten.no/utflukter/norge/jugendalvandring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:00Z", "text": "# Jugendvandring\n\u00c5lesund er kjent for sin flotte jugendstilarkitektur. Etter bybrannen i 1904 ble \u00c5lesund gjenreist i den kontinentale byggestilen som preges av spir, t\u00e5rn og detaljrike ornamenter. P\u00e5 kaien blir vi m\u00f8tt av guiden som tar oss med p\u00e5 en hyggelig rusletur gjennom \u00c5lesunds gater. Underveis skal vi blant annet passere fiskehavnen Brosundet, det spesielle Apotekertorget og den rikt utsmykkede hovedgaten. Vi tar ogs\u00e5 turen innom Jugendstilsenteret. Her f\u00e5r vi se bredden i norsk jugendstil, fra reklame til smykkekunst. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 se det vakre, originale jugendstilinteri\u00f8ret i dette huset, og kan dessuten ta en tidsmaskin\u00a0tilbake til bybrannen i 1904. Nyt detaljene\\!\n\n\u00a0**PRAKTISK INFORMASJON:**\n\n  - Periode: 01.01 - 01.06, 02.09 -31.12, 01.01-31.03 (i perioden 02.09 - 01.11 er prisen 280 kr, men inkluderer ikke et bes\u00f8k til jugendstilsenteret)\n  - Bekledning: Tursko, varme og vindtette kl\u00e6r\n  - Diverse: Ikke tilgjengelig 01.01, 24.-25.03, 01.05, 17.05 og 24.-26.12\n\n    ### Kystekspedisjoner: Bergen - Kirkenes - Bergen\n    \n    Slipp l\u00f8s din indre oppdagelsesreisende og legg ut p\u00e5 et aktivt eventyr gjennom Norges nydelige fjorder og dramatiske fjell. V\u00e5re norske kystekspedisjonsturer f\u00f8lger den klassiske reiseruten, men lar deg ogs\u00e5 oppleve unike utflukter, ekspertforedrag og aktiviteter med et h\u00e5ndplukket ekspedisjonsteam - dine verter om bord og p\u00e5 land.\n    \n        12158 kr\n    \n    ### Kulturelle seilinger: Bergen - Kirkenes - Trondheim\n    \n    ### Kystekspedisjoner: Bergen - Kirkenes - Trondheim\n    \n    Slipp l\u00f8s din indre oppdagelsesreisende og legg ut p\u00e5 et aktivt eventyr gjennom Norges nydelige fjorder og dramatiske fjell. V\u00e5re norske kystekspedisjonsturer f\u00f8lger den klassiske reiseruten, men lar deg ogs\u00e5 oppleve unike utflukter, ekspertforedrag og aktiviteter med et h\u00e5ndplukket ekspedisjonsteam - dine verter om bord og p\u00e5 land.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "148c8b3b-96c5-4a89-945d-5a16bc6a95c0"}
+{"url": "https://issuu.com/ostfoldkunstsenter/docs/skop_uke05.-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:10Z", "text": "SYKEHUSET \u00d8STFOLD, GUNN HARBITZ / SISSEL BERNTSEN, OMFORMASJON\n\nFOTO: ANDERS ROMBERG\n\nKunsth\u00e5ndverk 2016 ELIN HEDBERG, CHANGING PERSPECTIVE, FOTO: KJELL STENMARCH\n\nJOHN K. RAUSTEIN, LYDEN AV PUST, FOTO: \u00d8YSTEIN THORVALDSEN\n\nON S DAG 12 . OKTOBE R KL 1 8 . 0 0 - 1 9 . 0 0 HYDRO GENFA BR I KKE N M\u00d8T JOHN K. RAUSTEIN OG ELIN HEDBERG\n\nK RITIKERSALONG : K UNSTNERSAMTAL E O G DIS KU SJON\n\nMELLOM MATERIALER OG KONSEPTER\n\nKUNSTSEKSJONEN I KRITIKERLAGET OG NORSKE KUNSTH\u00c5NDVERKERE INVITERER TIL KUNSTNERSAMTALE OG DISKUSJON. JOHN K. RAUSTEIN (f. 1972) og ELIN HEDBERG (f. 1988) har ulike og sv\u00e6rt bevisste tiln\u00e6rminger til materialet og tradisjonen i sitt arbeid. Dermed arter kanskje forholdet prosess/ konsept seg forskjellig hos dem. Gjennom samtalen h\u00e5per vi p\u00e5 et dypdykk i kunstneres praksis, tankegods og metode. Samtalen ledes av gjesteredakt\u00f8r for kommende utgave av KUNSTH\u00c5NDVERK, KRISTIN VALLA, som for \u00f8vrig er spaltist i A-magasinet, skriver kulturbloggen Two Hands Clapping og er tidligere redakt\u00f8r for Aftenpostens kulturmagasin K. Etter samtalen \u00e5pner vi for diskusjon og sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen, og det blir lansering av tidsskriftet KUNSTH\u00c5NDVERK 3/2016.\n\nNorske Kunsth\u00e5ndverkeres \u00e5rsutstilling\n\n\u00c5SE LJONES, UTSNITT AV ARBEIDET UTSIKT. FOTO: KRISTIN ROMBERG\n\nPR OG R AM U K E \\# 5 / 1 2 . - 1 6 . oktober \u00c5SE LJONES, UTSIKT. FOTO: KRISTIN ROMBERG\n\nSISTE MULIGHET TIL \u00c5 SE \u00c5RSUTSTILLINGEN\\! Gjennom \u00c5se Ljones sitt verk UTSIKT opplever du utstillingen p\u00e5 en litt annen m\u00e5te. Verket er tekstil - broderi p\u00e5 lin, 110 x 110 cm. Selv sier hun dette om verket; \" Jo meir eg stramar sytr\u00e5den, di st\u00f8rre vert primhola. Eg har vore fasinert av burka, som tekstil og som bruksplagg. \u00c5 kunna sj\u00e5 utan sj\u00f8lv \u00e5 verta sett, er som \u00e5 bera p\u00e5 ein l\u00f8yndom.\"\n\n-----\n\nKunsth\u00e5ndverk 2016\n\nALEXANDER J\u00c6GER, AKROBAT. FOTO: KJELL STENMARCH\n\n-----\n\nFOTO: KRISTIN ROMBERG\n\nPRO G RAM \u2013SKOP / U K E \\# 5 / 1 2 . - 1 6. oktober\n\nFOTO: SVEIN OVE KIRKHORN\n\nOMVISNING I HYDROGENFABRIKKEN MED BILLEDKUNSTNER KRISTIN ROMBERG Guidet omvisning i Hydrogenfabrikken utstillingshall og Platehallen. Omvisningen varer ca 45 minutter. STED: OPPM\u00d8TE I UTSTILLINGSHALLEN, HYDROGENFABRIKKEN\n\nKunstsafari i sentrum av Sarpsborg Guidet tur for \u00e5 bli bedre kjent med den helt nye kunsten i sentrum av Sarpsborg. Vi starter ved St. Marie plass.\n\nGuidet tur for \u00e5 bli bedre kjent med kunsten vi m\u00f8ter i byens gater og parker. Vi starter ved Svein Mamens bl\u00e5 skulptur, Humlespor ved Folkeparken kl. 14.00 med omvisning i sentrum av Askim, deretter g\u00e5r turen videre til Askim ungdomsskole for \u00e5 se p\u00e5 den nye kunsten der.\n\nBirthe Marie L\u00f8veid, billedkunstner, og kunstkonsulent p\u00e5 flere av skulpturprosjektene er guide p\u00e5 turen.\n\nTulla Elieson, kunsth\u00e5ndverker og kunstkonsulent er guide.\n\n\u00c5 P N E V ERKSTEDER I F R E D R I KSTAD OG P \u00c5 H Y DROGENFABRIKKEN V/ \u00d8 KS - MEDLEMMER. Den siste festivaldagen kan du b\u00e5de f\u00e5 med deg utstillingene, dessuten invitere kunstnerne publikum til \u00e5pne verksteder og atelierer og en samtale om og opplevelse av den kunstneriske prosessen. En invitasjon til \u00e5 oppleve kunst f\u00f8r den tar veien ut i det offentlige rom. Oversikt over alle verkstedene og galleriene finnes p\u00e5 digitalt kart her: http://frstadkomm.maps.arcgis.com\n\n-----\n\nARRAN G E M ENT ER \u00e2&\\#x20AC;&\\#x201C;SKO P / U K E \\# 5 / 12. - 16. oktober\n\nT H E S M ALLEST DETECTABLE F E E LI N G A l ej a n d r a M e nd e z (Co s ta R ica) I aim to create thresholds, frames that create micro spaces with contrasts. I am looking to build thresholds, that will create micro spaces, where experiences will start, stimulus can be perceived and something may or may not happen. It depends on the signals that will connect to spectators. Ved voldporten ut til Ravelinen, Gamle Fredrikstad.\nLydkunstinnstallasjon. \u00c5pent onsdag - s\u00f8ndag kl. 12-21 hele festivalperioden. Drive In for Lydkunst er et soldrevet galleri langs veien, som presenterer internasjonal lydkunst. Kj\u00f8r bilen langs galleriet, \u00e5pne opp vinduet og f\u00e5 en ny opplevelse av byen og kj\u00f8returen. Galleriet fungerer ogs\u00e5 for g\u00e5ende og syklister. Drive In for Lydkunst presenterer 6 kunstnere med tilknytning til \u00d8stfold: S\u00f8ssa J\u00f8rgensen, Jonas Qvale, Henrik Langg\u00e5rd, Sigurd Gurvin, H\u00e5vard \u00d8ieroset, Ingvild Langg\u00e5rd. TOLLBODKAIA. FERGELEIET VED \u00d8STFOLD KUNSTSENTER. FOTO: SVEIN OVE KIRKHORN\n\nEllen K. Solberg er opptatt av det samfunnet vi lever i \u2013 og dette kommer til utrykk gjennom hennes kunstverk som b\u00e5de har et alvor i bunnen men ogs\u00e5 et humoristisk skr\u00e5blikk p\u00e5 menneskelige tema. Hun har tidligere st\u00e5tt for utstillingen \"I boks\" hvor temaet dreide seg rundt det \u00e5 bli plassert i en boks, selvp\u00e5lagt eller ufrivillig plassert og sortert. Hun har over flere \u00e5r v\u00e6rt fasinert av mauren og brukt den i kunsten som modell for mennesket. I \"Bl\u00e5 oppbevaringsboks\" fabulerer hun videre p\u00e5 samme tema \u2013 menneskemasser i forskjellige situasjoner. Typisk nok er verket plassert i vinduet til Fredrikstad kommunes byarkiv, et lite minigalleri som visualiserer arkivet der vi alle fins. ADRESSE: NYG\u00c5RDSGATEN 42-44, FREDRIKSTAD\n\n\u2013 SK O P / \u00d8 ST F O L D K U NST F EST I VAL / 1 7. s eptember \u2013 16. okt ober\n\nPLU S\u2013 SK O L E N\n\n\u2013 ET PLUS I NORSK DESIGNHISTORIE\n\nOrganisasjonen PLUS ble stiftet I 1958 for \u00e5 fremme samarbeid mellom brukskunstnere, h\u00e5ndverks- og industribedrifter. Verkstedene der PLUS knyttet til seg noen av v\u00e5r fremste kunsth\u00e5ndverkere I en periode p\u00e5 20 \u00e5r, skulle fungere som et slags laboratorium for utvikling av gode modeller og design. PLUS ble derfor av stor betydning for den norske delen av Scandinavian Design, som ble et varemerke for kvalitet p\u00e5 60-tallet. Utstillingen viser noen utvalgte gjenstander som PLUS ble s\u00e5 kjent for. KIRKEGATEN 28 B, GAMLEBYEN\n\n\u00c5PENT ALLE HELGENE KL. 12 \u2013 17.00 KUN UNDER \u2013SKOP/ \u00d8STFOLD KUNSTFESTIVAL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da01aeee-91d0-41e3-9df4-ee790d141f38"}
+{"url": "http://hobbykokken.no/2014/08/26/donuts/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:35Z", "text": "## \n\n26\\. august 2014\n\n## Donuts\n\n\n\nFoto: Magnus Wintersborg\n\nSom jeg har skrevet om tidligere s\u00e5 har jeg de siste \u00e5ret skrevet bok sammen med J\u00f8rgen O. Grann, mannen bak klassikeren DIGG \u2013 feit i en fei\\! Boka har f\u00e5tt tittelen \u00abDen velutstyrte mannen\u00bb og jeg gleder med veldig til den kommer i oktober. Jeg skal gi en bred presentasjon av den om noen uker, men i mellomtiden kommer jeg her med en av oppskriftene fra boka.\n\nDen velutstyrte mannen er en allsidig kokebok som forteller hvordan man skal bruke kj\u00f8kkenutstyr, hva man skal se etter n\u00e5r man kj\u00f8per nytt og ikke minst masse gode oppskrifter. De som har lest b\u00f8kene til J\u00f8rgen f\u00f8r vet at noe selvsagt m\u00e5 friteres n\u00e5r han st\u00e5r bak, s\u00e5 da har jeg valgt ut oppskriften v\u00e5r p\u00e5 donuts.\n\nHusk \u00e5 alltid ha lokk i n\u00e6rheten n\u00e5r du friterer, aldri g\u00e5 fra frityrgryta og f\u00f8lge med p\u00e5 temperaturen. De sm\u00e5 barna lar du gj\u00f8r noe annet enn \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5r du holder p\u00e5. Her er oppskriften:\n\n**Ingredienser:**  \n100 g sm\u00f8r  \n2 dl melk  \n50 g gj\u00e6r  \n4 stk egg  \n4 ss sukker  \n2 ts vaniljesukker  \n2 ts bakepulver  \n600 g hvetemel  \nekstra mel til utbaking  \nolje til fritering\n\n**Melisglasur**  \n250 g melis  \n1-2 eggehviter  \nnoen dr\u00e5per sitronsaft\n\n  - \n\nSmelt sm\u00f8ret, tilsett melken og varm v\u00e6sken til 35-37 grader. L\u00f8s opp gj\u00e6ren i den lunkne v\u00e6sken og visp inn eggene.\n  - Bland alt det t\u00f8rre i en bakebolle og tilsett v\u00e6sken. Arbeid deigen godt sammen i en kj\u00f8kkenmaskin. Dryss litt mel over deigen og dekk til bollen med plastfolie. La deigen hele til dobbelt st\u00f8rrelse.\n  - Kjevl ut deigen til ca. 1 \u00bd cm tykkelse p\u00e5 et godt melet bakebord. Trykk ut passene sirkler.\n  - Varm oljen til 165 grader. L\u00f8ft smultringene forsiktig opp og stek dem gyldne i den varme oljen.N\u00e5r undersiden har blitt fin og gylden vender du dem over p\u00e5 den andre siden. La donutene f\u00e5 renne av seg p\u00e5 litt kj\u00f8kkenpapir. Det tar 3-5 minutter p\u00e5 hver side. Ikke ta p\u00e5 glasur f\u00f8r donutsene er romtempererte.\n  - Visp eggehvitene til melisglasuren til den begynner \u00e5 skumme. Visp inn melis og sitronsaft. Melisglasuren skal bli tykk og bland. Tilsett mer melis om n\u00f8dvendig.\n\n\n  - 3\n  -  4 \n  - In: Ukategorisert\nNext post link \u2192 Calzone\n\n### 3 Responses to Donuts\n\n1.  \n    \n    **Fredrik**  26. august 2014 at 21:20 \n    \n    Svar\n\n2.  \n    \n    **Bake glad**  26. august 2014 at 22:22 \n    \n    Svar\n\n3.  \n    \n    **Maria**  4. november 2014 at 18:49 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "651b6076-2c4f-446d-90c0-a5483a31776b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1435875-Sakspapirer-utvalg-formannskapet-motedato-14-03-2011-motested-formannskapssalen-motetid-kl-09-00-saksliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:59Z", "text": "\n\n8 Sak 16/11 Administrasjonen vil komme med flere forslag til innsparinger. I dette saksfremlegget tas fram de innsparingstiltakene som er blitt avklart med involverte og som kan gi effekt p\u00e5 \u00f8konomien raskt. Administrasjonen er i prosess med \u00e5 utrede ytterligere innsparingstiltak. Formannskapet vil bli orientert om disse. Det er i tillegg g\u00e5tt ut informasjon til alle ansatte i brev R\u00e5dmannens rundskriv 1/2011 der r\u00e5dmannen henstiller til at all reisevirksomhet til kurs/konferanser holdes til et minimum, v\u00e6re bevisste p\u00e5 gode og riktige innkj\u00f8p, overtid skal godkjennes av r\u00e5dmannen, og til sist at arbeidsmilj\u00f8tiltaket om massasjestoler ikke fortsetter pga for dyrt tiltak. Side 8 av 50\n\n\n\n\n\n10 Sak 17/11 Reklame, trykkeri, web \u00d8vrige utgifter Forsikringer????? Har ikke tidligere hatt forsikring Regnskap, revisjon Sum utgifter \u00c5rsoverskudd Faktaopplysning: Chrisfestivalen AS har i 2011 et underskudd p\u00e5 personalressurser for gjennomf\u00f8ring av festivalen. Kulturkonsulent har f\u00e5tt innvilget studiepermisjon og har 50 % stilling fram til Rollene som daglig leder og produsent for festivalen er ikke besatt. Det er derfor mangel p\u00e5 ressurser for gjennomf\u00f8ring av festivalen. Styreleder i Chrisfestivalen AS mener at de er n\u00f8dt til \u00e5 leie inn personell. Vurdering: De signalene kulturkontoret har f\u00e5tt tilsier at det er slutt p\u00e5 at folk \u00f8nsker \u00e5 jobbe masse dugnad for festivalen. I fjor m\u00e5tte man for f\u00f8rste gang betale folk for \u00e5 st\u00e5 i billettluka. Man kan f\u00e5 folk til \u00e5 v\u00e6re frivillige en dag, kanskje to, men festivalen trenger folk som kan ta ansvar under hele festivalen, f.eks for kj\u00f8kkenet, for billettluka og for \u00e5 v\u00e6re kontaktperson for artistene. Dersom det skal v\u00e6re mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re Chrisfestivalens 10-\u00e5rsjubileum b\u00e5de kunstnerisk og praktisk - p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, m\u00e5 det bevilges ekstra tilskudd. Side 10 av 50\n\n\n\n11 Sak 18/11 NYTT FINANSREGLEMENT FOR LEBESBY KOMMUNE Saksbehandler: Gunn Heidi Wallenius Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 10/339 Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato PS 18/11 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret gj\u00f8r slikt vedtak: 1. Finansreglement for Lebesby kommune vedtas i tr\u00e5d med utkast av og uttalelse fra uavhengig instans Finnmark kommunerevisjon IKS. 2. Finansreglementet gis umiddelbar virkning. 3. R\u00e5dmannen bes innen utgangen av 3. kvartal 2011 utarbeide interne rutiner og f\u00e5 disse kvalitetssikret. N\u00e5r dette er gjort skal kommunestyret orienteres. Dokumenter: Utkast finansreglement for Lebesby kommune Uavhengig attestasjonsrapport fra Finnmark kommunerevisjon IKS Faktaopplysning: Ny finansforskrift for kommuner er laget av KRD, hovedsakelig p\u00e5 bakgrunn av Terra-saken. De nye reglene er innskjerpet s\u00e6rlig p\u00e5 rapportering og vurdering av risiko, samt at finansaktivitetene skal baseres p\u00e5 kommunens kompetanse innenfor omr\u00e5det. I tillegg er det kommet en bestemmelse at reglementet skal til politisk behandling minst en gang pr kommunestyreperiode. Vi har laget et reglement basert p\u00e5 mal utarbeidet av Norges kemner- og kommune\u00f8konomers forbund (NKK), samt se p\u00e5 hva andre kommuner har gjort. Det er ogs\u00e5 et krav i forskriften at reglementet skal vurderes av en uavhengig instans f\u00f8r vedtak fattes, og vi har benyttet Finnmark kommunerevisjon IKS til dette. Side 11 av 50\n\n\n\n12 Sak 18/11 Vurdering: Reglementet er fors\u00f8kt laget s\u00e5 enkelt som mulig samtidig som det dekker den aktiviteten vi pr dags dato har p\u00e5 omr\u00e5det. Dermed er det laget regler for kortsiktige plasseringer og gjeld, mens evt langsiktige plasseringer m\u00e5 vi komme tilbake til hvis vi f\u00e5r slike midler noen gang. Det er i reglementet lagt til grunn den kompetanse vi har pr i dag og ikke lagt opp til innkj\u00f8p av slike tjenester. Bakgrunnen for det er at hvis vi ikke forst\u00e5r selv hva et finansielt produkt g\u00e5r ut p\u00e5 skal vi ikke ha det. Som uttalelsen viser g\u00e5r Finnmark kommunerevisjon god for innholdet i finansreglementet. Neste steg i tilpasningen til de nye reglene er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass interne retningslinjer/rutiner. Dette arbeidet starter opp i mars. Deretter skal ogs\u00e5 disse kvalitetssikres av kommunerevisjonen. Rapportering etter det nye reglementet vil f\u00f8rste gang skje med basis i status pr 2. tertial Side 12 av 50\n\n\n\n\n\n14 Sak 19/11 2. \u00c5 avhjelpe kommuner som er kommet i en vanskelig situasjon som f\u00f8lge av uforutsigbare hendelser, samt muligheter for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 skjevheter som ikke ble fanget opp gjennom den ordin\u00e6re skj\u00f8nnstildelingen. For omstillings- og fornyelsesprosjekter er s\u00f8knadsfristen 31. mars. For s\u00f8knader knyttet til punkt 2 er det ingen s\u00f8knadsfrist og slike s\u00f8knader behandles fortl\u00f8pende... Det vises til tidligere vedtatte planer /dokumenter i begge overnevnte prosjekt der en har forutsatt ekstern finansiering. Omstilling innenfor helse- og omsorg, kalt Samhandling i helse og omsorg settes i verk med bakgrunn i rapport ressursbruk innefor pleie og omsorg, pleie - og omsorgsplan, samt samhandlingsreformen. Plan Lebesby prosessplan - forprosjekt settes i verk med bakgrunn i behovet for gjennomgang av planprosesser i forhold til den nye plan-og bygningsloven og behovet for et bedre et plansystem. Vurdering: Det er helt n\u00f8dvendig med ekstern finansiering. En h\u00e5per jo selvf\u00f8lgelig \u00e5 f\u00e5 tilskudd til begge prosjektene, men siden forutsetningen er prioritering b\u00f8r det prosjektet som er mest kostnadskrevende og mest samfunnsviktig ha 1. prioritet. Dersom Fylkesmannen anser v\u00e5r prioritet nr. 2 ogs\u00e5 kan fylle kravet for \u00e5 f\u00e5 tilskudd vil det v\u00e6re bare positivt. Side 14 av 50\n\n\n\n15 Sak 20/11 OPPF\u00d8LGING AV KOMMUNESTYREVEDTAK NR. 1/2011 Saksbehandler: Margoth Fallsen Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 11/205 Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato PS 20/11 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Lebesby kommunestyre tar statusrapport nr oppf\u00f8lging av kommunestyrevedtak til orientering. Kommunestyre ber om at ny rapport legges frem i desember Dokumenter: Saksprotokoller fra m\u00f8te i mars, juni og desember 2010 Rapport nr. 1/11 oppf\u00f8lging av kommunestyrevedtak (vedlegg). Faktaopplysning: Rapporten handler om 57 vedtak, og g\u00e5r over 3 kommunestyreprotokoller: mars, juni og desember. Oppf\u00f8lging av vedtak om skatter og avgifter i forbindelse med budsjett er tatt under en sak i denne oppf\u00f8lgingen. Siste gjennomgang av vedtak ble gjort i juni Det skulle egentlig v\u00e6rt en rapport oppe til kommunestyre i desember, av den grunn er denne rapporten mer omfattende enn tidligere. Det er ingen vedtak i denne rapporten som ikke er fulgt opp, eller er inne i en prosess. Det er derimot 4 saker hvor det fremg\u00e5r av vedtak at saken utsettes. Vedtaket om pleie- og omsorgsplan ligger p\u00e5 siste side i rapporten fordi en i rapporten kun har vist til tiltaksnummer, men av vedlagte vedtak kan en se hvilke tiltak dette er. Vurdering: Det er bra at en g\u00e5r gjennom vedtakene, og flere kan av den grunn bli oppdatert p\u00e5 hva som er i gangsatt. En satser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en ny gjennomgang i desember. Side 15 av 50\n\n\n\n16 Sak 21/11 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR INTERN VARSLING I LEBESBY KOMMUNE Saksbehandler: Margoth Fallsen Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 11/212 Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato PS 3/11 Administrasjonsutvalget PS 2/11 Arbeidsmilj\u00f8utvalget PS 21/11 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Lebesby kommunestyre godkjenner retningslinjer og rutiner for intern varsling i Lebesby kommune. 2. Lederne har ansvar for \u00e5 gj\u00f8re retningslinjene og rutinene kjent i organisasjonen blant ansatte og tillitsvalgte. Dokumenter: Forslag til retningslinjer og rutiner ( vedlegg) Faktaopplysning: Det er blitt vanlig \u00e5 ha retningslinjer og rutiner for varsling, spesielt i offentlige organisasjoner. Lebesby kommune har ikke hatt slike retningslinjer, og forslaget som legges frem er en modell etter S\u00f8r Varanger som synes \u00e5 ivareta viktige aspekter rundt varsling. Retningslinjene og rutinene har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 ivareta Varsleren og den det varslers om. Den n\u00e6rmeste leder m\u00e5 p\u00e5se at rutinene er fulgt b\u00e5de under og etter en varslingssak slik at verdien med \u00e5 ha disse retningslinjene blir ivaretatt. Konsekvenser for milj\u00f8et: Vurdering: Alle ledere skal s\u00f8rge for at retningslinjene blir kjent, og b\u00f8r v\u00e6re som en naturlig del av introduksjon av nye ansatte i kommunen. Side 16 av 50\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc52c785-4a98-435d-8ea9-fd12f7083f17"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/50499/clarkson-med-bbc-stikk-i-ny-reklame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:27Z", "text": "# Clarkson med BBC-stikk i ny reklame\n\nDen tidligere Top Gear-verten klarte ikke dy seg.\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n Fredag 30.10.2015, kl. 17:32 \n\nJeremy Clarkson m\u00e5tte pent pakke sakene sine da han fikk sparken fra det ustyrtelig popul\u00e6re BBC-programmet Top Gir, etter \u00e5 ha havnet i klammeri og sl\u00e5tt et produksjonsmedlem.  \n  \nMen Clarkson har ikke g\u00e5tt nedenom og hjem av den grunn. Han fikk raskt med seg medprogramlederne Richard Hammond og James May over til Amazon, der de skal lage et nytt bilprogram.  \n\n**Sjekk ogs\u00e5:** Top Gear-stunt endte i katastrofe  \n\nMen det er i forbindelse med Amazons nye streaming-minnepinne at \u00abJezza\u00bb viser seg frem foran skjermen igjen. I den korte reklamesnutten, der han blant annet kj\u00f8rer en st\u00e5hjuling i en villa, rekker han ogs\u00e5 \u00e5 komme med et lite stikk til sine gamle arbeidsgivere, samtidig som han f\u00e5r promotert sitt kommende show.  \n  \nReklamen skal vises for f\u00f8rste gang p\u00e5 britiske TV-skjermer i forbindelse med VM-finalen i rugby.  \n\n**Reklamen du ikke vil g\u00e5 glipp av:** Vinnie Jones har noe livsviktig \u00e5 fortelle deg  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d09a74-2dcb-44cb-a62b-fdf63d4e9533"}
+{"url": "http://huldals.blogspot.com/2014/07/blatt-som-hav-hvitt-som-sandstrand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:07Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, juli 27\n\n  \nBl\u00e5tt som hav, hvitt som sandstrand.\n\n  \nP\u00e5 de vakre, hvite strendene kan man vandre. Der hvor storhavets b\u00f8lger kaster drivved og annet i land. Der steiner slipes myke, der naturen er vill og lunefull.\n\n  \n\n\n  \nMen, p\u00e5 solskinnsdager er det ro p\u00e5 stranda. Bare lette b\u00f8lger sl\u00e5r innover de hvite bankene.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \nBl\u00e5skjell er vakre. Som smykker ligger de blant strandas hvite koraller.  \n  \n  \n\n\n  \nDer ute ved storhavet st\u00e5r en mann. En mann som har vokst opp ved dette havet, som har latt det bl\u00e5 blikket gli utover havet i stille og i storm.  \n  \n  \n\n\n  \nDet vokser strandplanter her. De er stive i bladene, hardf\u00f8re. Bak kneiser fjellene h\u00f8ye. Kanskje de rommer et eventyr.  \n  \n  \n\n\n  \nBondesjakk p\u00e5 stranda.  \n  \n  \n\n\n  \nLa de hvite korallene gli gjennom fingrene. Et sommerlig eventyr.  \n  \n  \n\n\n  \nSommer, sol og strand.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \nM\u00e5ken satt p\u00e5 stolpen og ropte til oss denne dagen. Gjennom b\u00f8lgeskvulpene og solvarmen kunne vi h\u00f8re dens utrettelige skrik..  \n  \n   \nHulda  kl. \n\n21:59              \n\n#### 20 kommentarer:\n\n\n\n\nMarit Bekkevold Skoglund sa...\n\nJa denne sommeren kan vi ikke klage p\u00e5 hverken i s\u00f8r eller nord. S\u00e5 flott vi har hatt det i hele Norge n\u00e5\\! Herlige bilder fra deg i dag.  \nSol, sj\u00f8 og strand herlig.  \nSommerklem fra Marit\n\n 27 juli, 2014 22:19    \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nVakkert \u00e5 se, og utrolig koselig skrevet til bildene\\! Nesten r\u00f8rende\\!  \nKjempefint innlegg\\! -mammaklem-\n\n 27 juli, 2014 22:26    \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nFor en utrolig vakker strand\\!Og du,det er vel ingen hjem som passer bedre i \"Lev Landlig\" enn ditt\\!  \nKlem\u2665\n\n 27 juli, 2014 22:50    \n\n\n\n\n\nFrida sa...\n\nVilka h\u00e4rliga strandbilder :) Jag f\u00e5r kanske ta en tur till havet i morgon.  \nHa en bra vecka\\!:)  \nKram Frida\n\n 27 juli, 2014 23:13    \n\n\n\n\n\nRefleksjon p\u00e5 livsvegen sa...\n\nVakkert, rett og slett\\!\\!  \nSlike dagar m\u00e5 ein samle i hjertet sitt\\!  \n  \nFin ny veke til deg :-)\n\n 28 juli, 2014 00:18    \n\n\n\n\n\nVackert Hulda, s\u00e5 fint ni hade det p\u00e5 stranden.  \nKramar/AM\n\nPetrine \\~ Nederst i havna sa...\n\nVirkelig noe spesielt med strendene der oppe i nord \u2665 s\u00e5 vakkert\\!  \nKos deg.  \nFortsatt god sommer\\!\n\n 28 juli, 2014 11:55    \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken Loppe sa...\n\nHei p\u00e5 deg\\! Lenge sia sist\\!\\! For nokre aldeles nydelige bilder du viser\\!\\!\\!\\! S\u00e5 vakkert det var der\\!\\!\\! Masse flott har skjedd hos deg ogs\u00e5 etter sist eg titta innom... M\u00e5 sei eg digger golvet inne i lysthuset ditt... ;o) \u00d8nsker deg ei flott veke\\! klem\n\n 28 juli, 2014 13:04    \n\n \n\nunderbarahem sa...\n\nUnderbara bilder\\!  \nHa en h\u00e4rlig sommar, med mycket sol och v\u00e4rme.  \nKram Birgitta\n\n 28 juli, 2014 20:35    \n\n \n\nRett og slett bare vakkert.\n\n\nM\u00e5tte du f\u00e5 mange flere fine sommerdager\\!  \nKlem fra Signe.\n\n 29 juli, 2014 22:15    \n\n\n\n\n\nMaria - Min oldemors hus sa...\n\nS\u00e5 flotte bilder, nesten eksotisk. (\",)  \nOg s\u00e5 hyggelig at du kommer i Lev Landlig, det blir artig \u00e5 f\u00e5 det bladet i posten\\!\n\n 30 juli, 2014 00:28    \n\n\n\n\n\nRomantikk-takk. sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5\u00e5 vakkert det er hos dere. :)) Grattis med reportasje i Lev Landlig,det er en av mine favorittblader,gleder meg. :)))  \nGod helg og kos dere i gov\u00e6ret.  \nKlemmer.\n\n 02 august, 2014 11:13    \n\n\n\n\n\nHWIT BLOGG sa...\n\nMAGISKT vackert...exakt var \u00e4r du?  \nVore kul att veta. Det \u00e4r ju s\u00e5 fint och storslaget\\!  \nVarm kram,  \nTitti\n\n 02 august, 2014 18:13    \n\n \n\nAmat\u00f8rfotografen sa...\n\n\u00c5h for noen herlige bilder Hulda\\!\\!\\! Kjempefine :)\n\n 02 august, 2014 18:42    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nNydelige sommerbilder fra Nord.  \nHar for f\u00f8rste gang bes\u00f8kt NordNorge i sommer.  \nMange nydelig strender der. det er helt sikkert.  \nOvernattet ei natt i Harstad. Kosa oss der.  \nGleder meg alt til neste gang vi kan ta  \nen tur nor over.  \nFikk dessverre ikke badet p\u00e5 de herlige strendene,  \nvar litt for kj\u00f8lig syns vi.  \n\u00d8nsker deg fortsatt nydelige sommerdager :)  \n\n\nFor noen magiske bilder -  \nog for en utrolig flott plass :-)  \nS\u00e5 heldige vi er som bor i et s\u00e5 flott land :-)  \n  \nHa en fortsatt fin sommer :-)\n\n 05 august, 2014 00:42    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b3906de-ab18-4625-8539-a1f780601102"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kongen-leste-dronning-biografi-med-stor-interesse-140042b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:42Z", "text": "# Kongen leste dronning-biografi med stor interesse\n\nOppdatert: 25.okt.2012 21:46\n\nPublisert: 25.okt.2012 21:46\n\n  \nOslo (NTB): Etter \u00e5 ha lest den nye biografien om dronning Sonja, begynner kong Harald \u00e5 forst\u00e5 sin kone.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet fortalte han i sin humoristiske tale til stortingsrepresentantene, som torsdag var samlet til den \u00e5rlige middagen p\u00e5 Slottet.\n\n\u2014 Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg har lest boken med stor interesse. Endelig begynner jeg \u00e5 forst\u00e5 kvinnen som har betydd s\u00e5 mye for meg, og som jeg har levd sammen med s\u00e5 lenge. Noen vil kanskje bemerke at det var da sannelig p\u00e5 tide. Men noen av oss menn er kanskje litt langsomme, sa kongen.\n\nIngar Sletten Kolloens biografi om dronning Sonja ble lansert for snaue to uker siden.\n\n## Takket\n\nI de \u00e5rlige talene under gallamiddagen for stortingsrepresentantene pleier kongen ogs\u00e5 \u00e5 fortelle om sm\u00e5tt og stort som har hendt p\u00e5 Slottet i \u00e5ret som har g\u00e5tt. B\u00e5de dronningen og kongen har i \u00e5r fylt 75 \u00e5r, og kongen takket i sin tale for storsl\u00e5tte gaver og feiringer.\n\n\u2014 En annen hendelse som har satt sitt preg p\u00e5 dette \u00e5ret, er min s\u00f8ster, prinsesse Ragnhilds sykdom og bortgang. Det var gripende \u00e5 ta det siste farvel med henne b\u00e5de i Slottskapellet og ute p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Asker tidligere i h\u00f8st. N\u00e5r en av v\u00e5re n\u00e6rmeste g\u00e5r bort, skj\u00f8nner vi hvor viktig det er \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre. Det er utvilsomt sant at den er uendelig kort - den tiden vi har sammen, sa kongen.\n\nHan sa at mange f\u00f8ler behov for \u00e5 stanse litt i en travel hverdag og ta seg tid til bare \u00e5 v\u00e6re.\n\n\u2014 Mange lever et \u00abinstant liv\u00bb, hvor man f\u00e5r alt her og n\u00e5 og hele tiden, og hvor man blir helt fra seg om summetonen eller internettforbindelsen blir borte noen minutter. Kanskje er det grunnen til at Norge har samlet seg foran TV-skjermen, time etter time, dag etter dag de siste \u00e5rene, og fulgt Hurtigruten, Bergensbanen og b\u00e5tturen gjennom Telemarks sluser. Reisene har brakt oss inn i en meditativ stillhet som har t\u00f8mt v\u00e5re hoder for alt som haster. Vi venter ikke p\u00e5 at noe skal skje. Vi venter p\u00e5 at ingen ting skal skje.\n\n## Ny adresse\n\nI \u00e5ret som har g\u00e5tt, har ogs\u00e5 Slottet igjen f\u00e5tt ny adresse. Etter seks \u00e5r i Henrik Ibsens gate, og f\u00f8r det mange \u00e5r i Drammensveien, er adressen n\u00e5 Slottsplassen 1.\n\n\u2014 Det er nesten som i eventyrfortellingen hvor slottet stadig forsvinner - for s\u00e5 \u00e5 dukke opp igjen et helt annet sted, sa kong Harald.\n\nHan kom ogs\u00e5 inn p\u00e5 planene om \u00e5 skifte ut tr\u00e6r i Slottsparken.\n\n\u2014 Ryktene om snauhogst og rasering er betydelig overdrevet, sa han.\n\nSlottet opplyser at det var 190 til bords under gallamiddagen. De fikk servert f\u00f8lgende meny: Soppbuljong av skogsopp, kyllinglever- og hjerter fra Holte g\u00e5rd, lettr\u00f8kt hardanger\u00f8rret, syltede gulr\u00f8tter fra Bygd\u00f8 Kongsg\u00e5rd, elg fra Sikkilsdalen, r\u00f8dbeter og sellerikrem, ostekake og plommer fra Bygd\u00f8 Kongsg\u00e5rd. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46f31a4c-6ba0-4127-aaf0-b342c660c3fc"}
+{"url": "http://www.tweak.dk/news/37090/Quick-fix-til-Counter-Strike-Global-Offensive", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:09Z", "text": "# Quick fix til Counter-Strike: Global Offensive\n\nDet er ikke mange dage siden Valve kom med den sidste opdatering til spillet Counter-Strike: Global Offensive. Men de er allerede klar med et nyt lille fix der l\u00f8ser f\u00f8lgende:\n\n  - Fixed the end match map vote sometimes selecting the wrong map as winner\n  - Fixed a crash in dedicated servers related to the end match map vote\n  - Players can no longer cast a vote outside the range of maps in the end match map vote list\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1aa0067-742c-4e9c-88cc-3dcfdc5a0705"}
+{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/anti-aging/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:11Z", "text": "Se str\u00e5lende ut\u2026 Tiden er ingen fiende, derfor har Yves Rocher utviklet anti-age-produkter som er tilpasset en hud fra 30 \u00e5r, fra 40 \u00e5r, fra 50 \u00e5r og fra 60 \u00e5r. Vi har ogs\u00e5 spesialprodukter i form av kurer og spesialprodukter for \u00f8mfintlig hud.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a589c327-7c0e-438c-b150-75cbdec62ffa"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nytt-sikringsskap-3-oppgaver/186081", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:40Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n\n#   Anbud  Nytt sikringsskap + 3 oppgaver   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. Mars 2012\n\nOppdraget best\u00e5r i 4 oppgaver, som m\u00e5 prises hver for seg. Lag i tillegg et pakke-tilbud p\u00e5 hele oppdraget:  \n  \n1\\. Ny kurs p\u00e5 kj\u00f8kkenet (har idag stue og kj\u00f8kken p\u00e5 samme kurs)  \n2\\. Bytte ut gammelt sikringsskap til ny type  \n3\\. Bytte ut komfyr-kurs (skal ha ny induksjons-platetopp som krever mer)  \n4\\. Varmepumpe (for norsk vinter) med installasjon  \n  \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b9fc38-fdd1-4e11-b8ab-0bda5f690036"}
+{"url": "http://watch.skydocu.com/nb/kart-og-veibeskrivelser/utforsk-kartet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:27Z", "text": "# Utforsk kartet\n# Utforsk kartet\n\nApple\u00a0Watch har et Kart-overblikk som gir deg rask oversikt over plasseringen din og omgivelsene, og en fullstendig Kart-app for utforsking og veibeskrivelser.\n\n**Sp\u00f8r Siri.** \u00abVis Berlin p\u00e5 kartet.\u00bb\n\n**ADVARSEL:** Du finner viktig informasjon om \u00e5 unng\u00e5 distraksjoner som kan f\u00f8re til farlige situasjoner, under Viktig sikkerhetsinformasjon.\n\n**Se et kart.** \u00c5pne Kart-appen  p\u00e5 Apple\u00a0Watch. Hvis du vil se plasseringen din raskt, sveiper du opp p\u00e5 urskiven og sveiper deretter til Kart-overblikket. Trykk p\u00e5 Kart-overblikket for \u00e5 \u00e5pne Kart-appen.\n\n\n\n**Panorer og zoom.** Flytt med en finger for \u00e5 panorere kartet. Hvis du vil zoome inn eller ut, skrur du p\u00e5 Digital Crown. Du kan ogs\u00e5 dobbelttrykke p\u00e5 kartet for \u00e5 zoome inn p\u00e5 stedet du trykker. Trykk p\u00e5 Sporing-knappen nederst til venstre for \u00e5 g\u00e5 tilbake til gjeldende plassering.\n\n**S\u00f8k p\u00e5 kartet.** Mens du ser p\u00e5 kartet, trykker du hardt p\u00e5 skjermen og trykker p\u00e5 S\u00f8k, og deretter trykker du p\u00e5 Dikter eller trykker p\u00e5 et sted i listen med steder du nylig har utforsket.\n\n**F\u00e5 informasjon om et landemerke eller et markert sted.** Trykk p\u00e5 stedsmark\u00f8ren p\u00e5 kartet, og skru p\u00e5 Digital Crown for \u00e5 g\u00e5 gjennom informasjonen. Trykk p\u00e5 \\< \u00f8verst til venstre for \u00e5 g\u00e5 tilbake til kartet.\n\n**Plasser en n\u00e5l.** Trykk og hold p\u00e5 kartet der du vil plassere n\u00e5len, vent til n\u00e5len slippes, og slipp. N\u00e5 kan du trykke p\u00e5 n\u00e5len for adresseinformasjon eller bruke den som destinasjon for veibeskrivelser. Hvis du vil flytte n\u00e5len, slipper du bare en ny p\u00e5 den nye plasseringen.\n\n\n\n**Finn den omtrentlige adressen for et hvilket som helst sted p\u00e5 kartet.** Slipp en n\u00e5l p\u00e5 stedet, og trykk deretter p\u00e5 n\u00e5len for \u00e5 vise adresseinformasjon.\n\n**Ring et sted.** Trykk p\u00e5 telefonnummeret i plasseringsinformasjonen. Hvis du vil bytte til iPhone, sveiper du opp p\u00e5 Telefon-symbolet nederst til venstre p\u00e5 l\u00e5st skjerm, og deretter trykker du p\u00e5 den gr\u00f8nne linjen \u00f8verst p\u00e5 skjermen.\n\n**Se adressen til en kontakt p\u00e5 kartet.** Mens du viser kartet, trykker du hardt p\u00e5 skjermen, trykker p\u00e5 Kontakter, skrur p\u00e5 Digital Crown for \u00e5 rulle og trykker deretter p\u00e5 kontakten.\n\n**Se n\u00e5v\u00e6rende plassering og omgivelser.** \u00c5pne Kart , og trykk p\u00e5 pilen for n\u00e5v\u00e6rende plassering nede til venstre. Du kan ogs\u00e5 sveipe til Kart-overblikket, som alltid viser hvor du er. Hvis du har en kommende kalenderhendelse, viser Kart-overblikket en veibeskrivelse til den.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76cbc045-e9e7-4330-8732-8d933d0efbf2"}
+{"url": "http://informasjonskompetanse.no/videregaende/slik-har-vi-gjort-det/folkeskikk-2-0/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:39Z", "text": "# Informasjonskompetanse\n\n**Folkeskikk 2.0**  \n(Stavanger katedralskole/Hetland vgs, Stavanger, Rogaland)\n\nChristiane Elisabeth Osestad-Schiz ved Stavanger katedralskole og Inger Hilde W. Ingebretsen ved Hetland videreg\u00e5ende skole har laget undervisningsopplegget 'Folkeskikk 2.0\u2032.  \nOpplegget ble f\u00f8rst gang holdt for elevene ved Vg1 ved St. Svithun videreg\u00e5ende i Stavanger skole\u00e5ret 2010\u20132011.  \nDet handler om opphavsrett, nettvett og kildekritikk.\n\n\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d267dba-96ca-41cb-9975-60ab9bb76586"}
+{"url": "https://samstat.wordpress.com/2010/10/22/bokpriser-og-mediebudsjett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:02Z", "text": "## ST 44/10: Bokpriser og\u00a0mediebudsjett\n\n\u2013 *Det er budsjettider,* skriver en kollega til meg, *og vi i folkebiblioteksektoren m\u00e5 argumentere mot kutt og for h\u00f8yere budsjett.*\n\nDet st\u00f8tter jeg helhjertet. Hun har stilt meg noen konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om statistikk, og jeg tror svarene kan ha interesse for flere.\n\n1.  Finnes det noen tall for prisen p\u00e5 b\u00f8ker (hardcover)\u00a0 for \u00e5rene 1990 og 2009.\n2.  Samme sp\u00f8rsm\u00e5l for lydb\u00f8ker?\n3.  Finnes noen tall om bevilgninger til media til bibliotek (av ulik st\u00f8rrelse) i 1990?\n4.  Og 2009?\n\nDet fjerde sp\u00f8rsm\u00e5let er det enkleste. KOSTRA har opplysninger om medieutgifter (og folketall) i alle kommuner siden 2006. Jeg har satt opp tabellen Medieutgifter 2009 \u2013 og ogs\u00e5 beregnet medianer og gjennomsnittsverdier ut fra kommunens st\u00f8rrelse (bildet viser mediantallene).\n\n**De tre f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5lene  \n**\n\nDe tilsvarende tallene for 1990 er ikke publisert i digital form. De ble i sin tid samlet inn av Statens bibliotektilsyn og har n\u00e5, etter en periode hos ABM-utvikling, havnet hos Nasjonalbiblioteket. De kan selvsagt tastes inn fra den trykte bibliotekstatistikken for 1990, men jeg h\u00e5per jo at NB kan levere denne typen data i digitale formater.\n\nStatistikk for bokpriser \u2013 og lydb\u00f8ker \u2013 vet jeg mindre om. Konsumprisindeksen (ser jeg p\u00e5 SSBs sider) har bokpriser som en egen komponent \u2013 men tallene publiseres ikke separat, ser det ut til. Her kan sikkert SSBs bibliotek (og eksperter) bist\u00e5. Det kan ogs\u00e5 hende at Forleggerforeningen har slike tall.\n\nDet bibliotekene trenger, slik jeg ser det, er en prisindeks som dekker det medieutvalget bibliotekene typisk kj\u00f8per inn. Det er rimelig \u00e5 tro at bokkomponenten i KPI ville fungere bra for folkebibliotekene.\n\nFagbibliotekene trenger sin egen indeks, med vekt p\u00e5 fagtidsskrifter og faglitteratur for\u00f8vrig. Slike indekser lages i USA og Storbritannia \u2013 og brukes sikkert i bibliotekarenes argumentasjon.\n\n**Siste nytt**\n\nN\u00e5 i kveld fant jeg en prisindeks for bokhandlere \u2013 med tall fra 1979 til 2003 (se det f\u00f8rste diagrammet).\n\n  - 1990: 80,5 poeng\n  - 1993: 89,3 poeng\n  - 2003: 125,7 poeng\n\nPrisstigningen fra 1990 til 2003 var alts\u00e5 (125,7 \u2013 80,5)/80,5 = 0,56 \u2013 eller 56 prosent. I samme periode \u00f8kte konsumprisindeksen med 35 prosent. Det tyder p\u00e5 en betydelig sterkere prisvekst for b\u00f8ker enn for konsumgoder i sin alminnelighet.\n\nPrisstigningen fra 1993 til 2003 var (125,7 \u2013 89,3)/89,3 = 0,41 \u2013 eller 41 prosent.\n\nI perioden 1993 til 2003 sank mediebevilgningene pr. innbygger fra 33,78 til 28,72 kroner (2002-kroner). Det reelle fallet i kj\u00f8pekraft var imdlertid vesentlig st\u00f8rre.\n\nFra 1993 til 2003 \u00f8kte KPI med en faktor p\u00e5 1,245 \u2013 dvs. en pris\u00f8kning p\u00e5 24,5 prosent.\u00a0 I samme periode \u00f8kte \u00abbokhandelindeksen\u00bb fra 89,3 til 125,7. Det tilsvarer en faktor p\u00e5 1,408.\n\nTar vi hensyn til prisstigningen p\u00e5 bokhandelvarer, sank mediebudsjettets kj\u00f8pekraft pr. innbygger\n\n  - fra 33,78 kroner\n  - til 25,40 kroner\\*\n\np\u00e5 ti \u00e5r \u2013 det vil si et fall p\u00e5 ca. en fjerdedel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdbbf7be-ec3f-4979-b469-389c30024223"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Batu_Khan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:36Z", "text": "# Batu Khan\n\n\n\nBatu Khan\n\n**Batu**, eller **Batu Khan** (mongolsk: \u0411\u0430\u0442 \u0425\u0430\u0430\u043d, russisk: \u0445\u0430\u043d \u0411\u0430\u0442\u044b\u0439, f\u00f8dt cirka 1205, d\u00f8d 1255), var en mongolleder og krigerh\u00f8vding som ledet mongolveldets invasjon av \u00d8st-Europa. Han var s\u00f8nn av Dzjosjy og s\u00f8nnes\u00f8nn av Djenghis Khan. Batu grunnla Den gylne horde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "819942da-28ed-4d1f-a3c5-d07d57caa7ae"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274967-d284872-Reviews-Hotel_TIA-Riga_Riga_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:39:11Z", "text": "Begynn anmeldelsen din av Hotel TIA\n\n\"OK hotell i brukbar avstand til sentrum\"\n\nAnmeldt 15 september 2015 \n\nVar p\u00e5 alene-ferie og tannlegesjekk; Tia var et av de rimeligste sentrumsalternativene med dusj og toalett p\u00e5 rommet. Det aller meste var helt greitt, men m\u00e5tte be om n\u00f8kkel til mini-baren, og safe kostet ekstra. Ganske lytt til naborommet. OK personale, men smilet satt langt inne. Frokosten var tradisjonell; ikke akkurat kontinental. Litt usentralt om du er p\u00e5 shoppingtur..\n\n\"Koselig hotell,hyggelig personale.N\u00e6rt tannlegen.\"\n\nAnmeldt 18 april 2013 \n\nJeg reiste alene og rommet var akkurat passe , men ikke mere. Savnet en god stol \u00e5 sitte i, men etasjedamen var snill og brakte meg en pute ekstra. En fordel \u00e5 ha med egen PC. da alle tv program er dubbet til latvisk. Pent og rent. God mat i restauranten. En sekser for deilig havregrynsgr\u00f8t til frokost.Kort veg til...\n\nTakk, Astrid849\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2938555d-8cf3-4b9c-8978-789266a4779a"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/portals-nous/lindner-golf-wellness-resort-portals-nous", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:55Z", "text": "\n\nC/ Arquitecto Francisco Casas, 18 Portals Nous\n\n07181, Calvia\n\n  \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nLindner Golf & Wellness Resort Portals Nous ligger n\u00e6r stranden i Illetas-omr\u00e5det i Calvi\u00e0, i n\u00e6rheten avReal Golf Bendinat, Castillo de Bellver og Puerto Portals marina. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Marineland Mallorca og Cala Mayor strand.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nSpisealternativene p\u00e5 Lindner Golf & Wellness Resort Portals Nous best\u00e5r av en restaurant og en kaffebar/kaf\u00e9. 2 barer/lounger og en bassengbar byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer en golfbane. Det finnes ogs\u00e5 et utend\u00f8rs basseng, et innend\u00f8rs basseng, et barnebasseng og et boblebad p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger, massasje-/behandlingsrom og ansiktsbehandlinger. Dette 4-stjerners hotellet tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Calvi\u00e0-hotellet har 300 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig hele d\u00f8gnet). Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og gavebutikk/kiosk. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i februar 2012.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 118 gjesterommene p\u00e5 Lindner Golf & Wellness Resort Portals Nous har air conditioning, minibar og safe. Alle gjesterom har m\u00f8blerte balkonger eller terrasser. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Alle rom har separat sitteomr\u00e5de og skrivebord. Badet har badek\u00e5per, t\u00f8fler, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. 35-tommers flatskjerm-TV med parabol. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n  - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi informasjon om ankomsten 72 timer f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Golftee, massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestillingen kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst, ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n  - Barn som er 5 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Gebyr for flyplasstransport per voksen: EUR 52.80 (\u00e9n vei)\n  - Gebyr for sen utsjekking: EUR 100\n  - Avgift for barnepass p\u00e5 rommet: 30 EUR per dag og per barn (fra 2 til 11 \u00e5r)\n  - Gebyr for ekstraseng: EUR 60 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nOutdoor Pool\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33450d73-6ec9-4236-b6ec-885570b7c34b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pakjort-av--trakkemaskin---firearing-dode-510098b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:01:14Z", "text": "# P\u00e5kj\u00f8rt av tr\u00e5kkemaskin - fire\u00e5ring d\u00f8de\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:14\n\nPublisert: 10.apr.2004 16:30\n\nEn fire \u00e5r gammel jente omkom og hennes 41 \u00e5r gamle far fra \u00c5lesund ble skadet da de ble p\u00e5kj\u00f8rt av en tr\u00e5kkemaskin i en slal\u00e5mbakke i Bjorli i Lesja l\u00f8rdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 De to ble p\u00e5kj\u00f8rt av en tr\u00e5kkemaskin i slal\u00e5mbakken i Bjorli. Jenta omkom momentant, mens mannen ble sendt i luftambulanse til sykehus i \u00c5lesund, sier operasjonsleder Kjell \u00c5svestad i Gudbrandsdal politidistrikt.\n\nVed sykehuset f\u00e5r NTB opplyst at mannen har f\u00e5tt skader i hodet, ansikt, bryst, samt s\u00e5r\u2014 og mulige bruddskader. Hans situasjon betegnes som stabil.\n\n## Rygget over\n\nUlykken skjedde 500 meter oppe i slal\u00e5mbakken, i en l\u00f8ype som kalles lysl\u00f8ypa, der tre l\u00f8yper m\u00f8tes f\u00f8r det siste unnarennet.\n\nIf\u00f8lge \u00f8yenvitner var beltemaskinen i ferd med \u00e5 rygge da ulykken skjedde, og politi p\u00e5 stedet bekrefter dette overfor NTB.\n\nFire\u00e5ringen sto rett bak maskinen, slik at sj\u00e5f\u00f8ren trolig ikke s\u00e5 henne. Faren kastet seg over jenta og fors\u00f8kte \u00e5 beskytte henne, men forgjeves.\n\nBeltene p\u00e5 tr\u00e5kkemaskinen kom over jenta og hun omkom.\n\nPoliti fra Lesja lensmannskontor var l\u00f8rdag ettermiddag p\u00e5 stedet for \u00e5 kartlegge ulykken. If\u00f8lge politiet greide faren selv \u00e5 fri seg fra tr\u00e5kkemaskinen, mens fire\u00e5ringen ble liggende under maskinen inntil redningsmannskapene fikk henne l\u00f8s.\n\n## Kriseteam\n\nDet var ikke mange \u00f8yenvitner til ulykken, men de som s\u00e5 det har blitt samlet og f\u00e5r hjelp av et kriseteam.\n\n\u2013 Jeg orker ikke snakke om det jeg s\u00e5, sier et \u00f8yenvitne til NTB.\n\nHele skitrekket ble stengt etter ulykken, og ulykkesstedet sperret av.\n\nIf\u00f8lge vaktmannskap p\u00e5 stedet hadde tr\u00e5kkemaskinen preparert l\u00f8ypa lenger opp og var p\u00e5 vei ned igjen da ulykken skjedde. Det hadde sn\u00f8dd 35 centimeter med tung sn\u00f8 l\u00f8rdag og det var sv\u00e6rt d\u00e5rlig sikt.\n\nFamilien fra \u00c5lesund som ble rammet av den tragiske ulykken var p\u00e5 p\u00e5skeferie i skianlegget.\n\n## Bekrefter ulykken\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 15.04 l\u00f8rdag. Skiheisen ble umiddelbart stengt og all skitrafikk stoppet.\n\nBjorli ski-og alpinsenter ville l\u00f8rdag ettermiddag ikke gi noen opplysninger om ulykken, utover \u00e5 bekrefte at den hadde skjedd. Skisenteret henviste til politiet for ytterligere informasjon.\n\n\u2013 Det vil ikke bli gitt noen opplysninger herfra, fikk NTB opplyst ved henvendelse til skisenteret.\n\n## F\u00f8reren ikke avh\u00f8rt\n\nPolitiet hadde l\u00f8rdag kveld ikke avh\u00f8rt sj\u00e5f\u00f8ren av tr\u00e5kkemaskinen.\n\n\u2013 Vi har snakket med f\u00f8reren, men han er enn\u00e5 ikke formelt avh\u00f8rt. Han er i sjokk etter det som er skjedd, sier operasjonsleder Knut Westby i Gudbrandsdal politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet skal ogs\u00e5 sjekke tr\u00e5kkemaskinen for \u00e5 se om det kan ha v\u00e6rt noe feil p\u00e5 den.\n\n\n\n\\<b\\>Omkom. \\</b\\> En fire \u00e5r gammel jente omkom og hennes 41 \u00e5r gamle far ble alvorlig skadet da de ble p\u00e5kj\u00f8rt av en tr\u00e5kkemaskin i en slal\u00e5mbakke i Bjorli i Lesja.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad788248-de00-4371-916a-96d58914edfd"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article680910.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:55Z", "text": "## Rv 80 stengt etter sprengningsuhell\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 5.8.09\n\nMassive kampesteiner sperrer riksvei 80 etter sprengingsuhell, melder vgnett.no.\n\nRiksvei 80 mellom Fauske og Bod\u00f8 er stengt ved Mj\u00f8neskleiva etter et sprengningsuhell ved tretiden i natt. Veiforbedringstiltaket viser seg n\u00e5 \u00e5 bli med tidkrevende enn planlagt.\n\n\\- Man har skutt en helt vanlig salve i det man trodde var fast fjell, men s\u00e5 har man truffet p\u00e5 en slippe, en por\u00f8s masse, og dermed ble det en ekstra tr\u00f8kk som fikk steinene til \u00e5 skli nedover, sier daglig leder Lasse Nilssen i entrepren\u00f8rbedriften M3 Anlegg AS til VG Nett.\n\nHan ansl\u00e5r at steinene m\u00e5ler cirka 300 kubikk. St\u00f8rrelsen gj\u00f8r opprydningsarbeidet meget krevende.\n\n\\- Vi holder p\u00e5 \u00e5 pekke dem i stykker ved hjelp av gravemaskiner. Vi har jobbet p\u00e5 spreng siden klokken tre i natt, og h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 kunne \u00e5pne veien igjen mellom klokken halv ti og ti, sier Nilssen.\n\nVeien var stengt da sprengningsarbeidet p\u00e5gikk, og ingen kom til skade. Trafikken er imidlertid stengt i begge retninger inntil videre. Veitrafikksentralen opplyser at det er midlertidig omkj\u00f8ring p\u00e5 riksvei 812, via Misv\u00e6r.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Yrkessj\u00e5f\u00f8r avsl\u00f8rte storsmuglere\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_5_4.gif \"Hit, men ikke lenger. Girtekastuntet langs E6 i Troms torsdag kveld, endte p\u00e5 kontrollstasjonen i Nordkjosbotn. Her s\u00f8rger inspekt\u00f8r Roger Furumo i utekontrollen i Statens vegvesen region nord, for at sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nner alvoret.\nEgentlig et interessant bilde dette, for hvis man ser p\u00e5 dekket, kan man kanskje fornemme litt av Girtekas nye tenkning. Resten av fronten, derimot...\")\n\n#### Girtekabr\u00f8ler i Troms\n\nFrode Tellevik\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bed3dd36-8e6a-41b5-bcf7-25fdb0df397a"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Mur/I9788202242312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:40Z", "text": "# Mur\n\nIsraels separasjonsmur p\u00e5 den okkuperte Vestbredden skal v\u00e6re et vern mot palestinske selvmordaksjoner. Murens tras\u00e9 sikrer Israel kontroll over palestinsk jord, men stenger ute dem som bor der. Den flere hundre kilometer lange muren hindrer fri ferdsel i de palestinske omr\u00e5dene og tilgangen til \u2026   LES MER  skoler, sykehus, jordbruksland og vannkilder. Den begraver palestinernes dr\u00f8m om en egen stat. Muren aktualiserer og vekker til live gammel frykt: Israelerne er redde for terror og arabisk befolkningsvekst, palestinerne frykter en ny fordrivelse. Da Israel ble opprettet i 1948 m\u00e5tte tre firedeler av befolkningen flykte. Over 400 landsbyer ble \u00f8delagt og navnene slettet fra israelske kart. Muren er siste fase i omformingen av landskapet. Forfatterne Nora Ingdal og Anne Hege Simonsen har reist langs muren, og skrevet en annerledes bok om Israel/Palestina-konflikten. Med innsikt og kunnskap m\u00f8ter de mennesker p\u00e5 begge sider. MUR er en bok som opplyser og engasjerer. Anne Hege Simonsen er sosialantropolog, forsker og journalist. Hun har v\u00e6rt redakt\u00f8r av avisen Ny tid og i 2004 ga hun ut \u00c5 se verden fra et annet sted, sammen med Elisabeth Eide. Nora Ingdal er Midt\u00f8sten-kjenner. Hun har v\u00e6rt Norsk Folkehjelps stedlige representant i Palestina og redakt\u00f8r for Verdensmagasinet X. Les utdrag fra boken \\[pdf\\] LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Israels separasjonsmur p\u00e5 den okkuperte Vestbredden skal v\u00e6re et vern mot palestinske selvmordaksjoner. Murens tras\u00e9 sikrer Israel kontroll over palestinsk jord, men stenger ute dem som bor der. Den flere hundre kilometer lange muren hindrer fri ferdsel i de palestinske omr\u00e5dene og tilgangen til skoler, sykehus, jordbruksland og vannkilder. Den begraver palestinernes dr\u00f8m om en egen stat. Muren aktualiserer og vekker til live gammel frykt: Israelerne er redde for terror og arabisk befolkningsvekst, palestinerne frykter en ny fordrivelse. Da Israel ble opprettet i 1948 m\u00e5tte tre firedeler av befolkningen flykte. Over 400 landsbyer ble \u00f8delagt og navnene slettet fra israelske kart. Muren er siste fase i omformingen av landskapet. Forfatterne Nora Ingdal og Anne Hege Simonsen har reist langs muren, og skrevet en annerledes bok om Israel/Palestina-konflikten. Med innsikt og kunnskap m\u00f8ter de mennesker p\u00e5 begge sider. MUR er en bok som opplyser og engasjerer. Anne Hege Simonsen er sosialantropolog, forsker og journalist. Hun har v\u00e6rt redakt\u00f8r av avisen Ny tid og i 2004 ga hun ut \u00c5 se verden fra et annet sted, sammen med Elisabeth Eide. Nora Ingdal er Midt\u00f8sten-kjenner. Hun har v\u00e6rt Norsk Folkehjelps stedlige representant i Palestina og redakt\u00f8r for Verdensmagasinet X. Les utdrag fra boken \\[pdf\\] \n\nEmner: V\u00e6pnede konflikter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c93181da-f823-4458-ac6b-b5e73f6e1c44"}
+{"url": "http://www.unit4.com/no/bransjer/offentlig-sektor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00645-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:21Z", "text": "  - # Unit4 for offentlig sektor\n    \n    Utrett mer for mindre ressurser\n    \n#### **Optim\u00e9r datasikkerheten**\n\nSkap mer transparens, sporbarhet og informasjonstilgjengelighet med en offentlig eller privat skytjeneste, eller lokal serverinstallasjon, uten at det g\u00e5r utover datasikkerheten\n\n## Med Unit4 Business World On\\! er det dere som bestemmer reglene\n\n##### Unit4 Business World On\\!\u00a0er et fleksibelt og skal\u00e9rbart system som gir din organisasjon muligheten til \u00e5 levere mer, med h\u00f8yere kvalitet til en lavere kostnad.\u00a0\n\nV\u00e5rt forretningssystem er utviklet spesielt for prosjekt- og tjenesteorienterte organisasjoner med h\u00f8ye krav til fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, teknologi, brukervennlighet og skal\u00e9rbarhet. Med Business World On\\!\u00a0f\u00e5r dere\u00a0alt dette, samt en komplett l\u00f8sning for regnskap, finansiell styring og oppf\u00f8lging, budsjettering, innkj\u00f8p, HR, l\u00f8nnsh\u00e5ndtering med mer.\u00a0\n\nV\u00e5re l\u00f8sninger hjelper dere \u00e5\u00a0effektivisere alle administrative prosesser, slik at din organisasjon f\u00e5r mer gjort. Den\u00a0fleksible arkitekturen og integrerte, smarte funksjoner gj\u00f8r at det ogs\u00e5 er raskt og enkelt \u00e5 tilpasse l\u00f8sningene til nye organisasjonsstrukturer, fellestjenester\u00a0eller in- og outsourcing-tjenester.\n\n**Dere lykkes bedre n\u00e5r teknologien\u00a0spiller etter deres egne regler og ikke omvendt.**\n\n\n\n## Hva om du kunne f\u00e5 mer kraft, bedre st\u00f8tte og \u00f8kt funksjonalitet fra dine applikasjoner, samtidig som du har flere ressurser til andre prosjekter?\n\nMed Unit4 Business World On\\!\u00a0f\u00e5r offentlige virksomheter en komplett l\u00f8sning med h\u00f8y ytelse,\u00a0som enkelt kan forandres og tilpasses virksomhetens behov - ogs\u00e5 etter implementering. Alle l\u00f8sninger i Business World On\\!\u00a0er fullt integrert med hverandre, og har dessuten fleksible og gode integrasjonsl\u00f8sninger med \u00f8vrige fagsystemer.\u00a0  \nMed v\u00e5re l\u00f8sninger\u00a0kan dere\u00a0effektivisere og automatisere en rekke \u00f8konomiske og administrative funksjoner, og dermed\u00a0redusere\u00a0kostnader og\u00a0tidstyver. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r dere konsentrert dere mer om kjernevirksomheten.\u00a0\n\n## Kunder i offentlig sektor\n\nVi har over 20 \u00e5rs erfaring fra kommunesektoren. 170 av Norges kommuner bruker v\u00e5re programvarer. Det tilsvarer mer enn halve Norges befolkning.\n\nUnit4 Business World\u00a0On\\!\u00a0ble f\u00f8rste gang tatt i bruk i en statlig virksomhet i 1994. Siden den gang har vi implementert l\u00f8sninger over\u00a0200 ganger i statlig sektor.\u00a0\u00a0\n\nUnit4 leverer forretningssystemer til mer enn\u00a01500 kunder i offentlig sektor globalt. I Norge gjelder dette\u00a0statlige virksomheter, kommuner, helse- og omsorgssektoren, samt forsknings- og\u00a0utdanningsinstitusjoner.\u00a0\n\n\n## Hva om du kunne bruke samme verkt\u00f8y til organisasjonsutvikling og til virksomhetsrapportering?\n\nUnit4 Business World On\\!\u00a0hjelper dere \u00e5 forme interne prosesser og dele resultatene med n\u00f8yaktige og dynamiske rapporter.\n\n  - Sanntidsrapporter med innsikt p\u00e5 tvers av avdelinger og prosjekter.\u00a0\n  - Ad-hoc eller regelmessige rapporter som gir \u00f8konomisk status og m\u00e5ler KPI'er, m\u00e5lt mot benchmark.\n  - Samler data som gir dere den egentlige versjonen av virkeligheten, enten det er for ukentlige m\u00f8ter eller kvartalsrapporter.\u00a0\n\n## Uviklet for mennesker\n\n##### V\u00e5re fleksible applikasjoner er utviklet for endring. Det inneb\u00e6rer at du kan omstrukturere, legge administrative tjenester utenfor virksomheten \u2013 eller ta dem inn, skape nye roller eller innf\u00f8re et shared service-senter uten kostbare og tidkrevende systemendringer. Intuitive verkt\u00f8y hjelper deg med \u00e5 f\u00e5 mer utf\u00f8rt med f\u00e6rre ressurser og frigj\u00f8re tid til strategisk arbeid.\u00a0\n\nUnit4 Business World On\\!\u00a0gir offentlige organisasjoner mulighet til \u00e5 raskere tilpasse seg endrede krav og regelverk til en lavere pris og uten un\u00f8dvendige avbrudd. Du og dine medarbeidere kan administrere, styre og f\u00f8lge opp virksomheten med skybaserte, lokale eller mobile applikasjoner. Systemet skaper maksimal frihet og fleksibilitet, og optimal kostnadseffektivitet.\u00a0\n\n## Frigj\u00f8r dine medarbeidere for mer verdiskapende, strategiske oppgaver\n\nDine medarbeidere har ikke tid til \u00e5 bli forstyrret av repetitive\u00a0oppgaver.\u00a0Forretningssystemer skal gj\u00f8re administrative prosesser enklere s\u00e5 dere kan fokusere kreftene p\u00e5 det som skaper mer direkte verdi.\u00a0Unit4 Business World On\\!\u00a0frigj\u00f8r ansattes tid og ressurser som kommer innbyggerne til gode. Og n\u00e5r nye vedtak og reguleringer stiller andre krav, vil verkt\u00f8yet v\u00e6re klart til \u00e5 vokse og utvikles i takt med morgendagens prioriteringer.\u00a0\n\nUnit4 AS utvikler og leverer fleksible forretningssystemer tilpasset kunnskaps- og\u00a0tjenesteorienterte virksomheter. I tillegg til ERP-systemet Unit4 Business World On\\! (tidligere Agresso), leverer vi ogs\u00e5 produkter som dekker behovene for reiseregning, timef\u00f8ring og ressursplanlegging, business intelligence, konsolidering og likviditetsstyring. Med v\u00e5re 270 ansatte i Oslo og Kristiansand leverer vi ogs\u00e5 tilh\u00f8rende konsulenttjenester og kundeservice til det norske markedet. Sammen med v\u00e5re partnere betjener vi over 1200 kunder i Norge. Unit4 AS er et datterselskap av programvarekonsernet\u00a0Unit4 NV som har over 4200 ansatte i 26 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbe12e46-9fd2-40d9-96ee-58c542323ec3"}
+{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2012/05/26/sommerkvelden-nytes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:47Z", "text": "# Sommerkvelden nytes\n\nSitter p\u00e5 utsiden og gradestokken viser over 20 grader, men alikevel f\u00f8les det litt kj\u00f8lig. Kroppen er varm etter all solen og varmen. Har plantet ut endel sommerblomster i villbedet mitt. S\u00e5 har vi v\u00e6rt nede hos eldste datter med familie og grillet. N\u00e5 skal resten av kvelden bare nytes\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa5a4eef-9540-46fb-b4f5-5b780faa217b"}
+{"url": "http://docplayer.me/4691018-Satsing-pa-matematikk-naturvitenskap-og-teknologi-mnt-fag-hvordan-folges-de-politiske-foringene-opp-ved-universiteter-og-hogskoler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:16Z", "text": "5 Forord Denne rapporten tar for seg hvordan de politiske f\u00f8ringene om \u00e5 satse p\u00e5 matematikk, naturvitenskap og teknologi MNT-fag f\u00f8lges opp ved norske universiteter og h\u00f8gskoler. Prosjekt er utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet ble initiert for \u00e5 gi departementet et bedre kunnskapsgrunnlag for \u00e5 f\u00f8re styringsdialog med institusjonene om oppf\u00f8lging av satsingen p\u00e5 MNT-fag. Prosjektgruppen ved NIFU har best\u00e5tt av Liv Langfeldt (prosjektleder), Agnete Vab\u00f8, Kaja Wendt, Espen Solberg, Siri Aanstad og Bj\u00f8rn Magne Olsen. En referansegruppe best\u00e5ende av Kyrre Lekve (NIFU), Randi Taxt (Bergen TTO) og Magnus Gulbrandsen (UiO/NIFU) har bidradd med innspill og kommentarer. Vi takker alle informanter som har besvart egenvurderingsskjemaene, stilt opp til intervju og p\u00e5 andre m\u00e5ter bidratt til datagrunnlaget for prosjektet. Oslo, oktober 2014 Sveinung Skule Direkt\u00f8r Kyrre Lekve Assisterende direkt\u00f8r 3\n9 English summary As many other countries, Norway has a well-established consensus for prioritizing research and education in the areas of natural sciences, technology, engineering, and mathematics (hereinafter referred to as STEM) 1. The rationale for strengthening these subjects is partly based on identified weaknesses, such as low performance among Norwegian students in international tests in mathematics and science, insufficient recruitment to graduate studies in science and technology as well as a relative decrease in the share of R\\&D expenditure devoted to science and technology. In addition, it is widely recognized that research and education in science and technology is crucial for the ability to address societal challenges. The first national STEM action plan was issued in Since then, policy expectations of strengthening STEM-subjects have been expressed in various contexts and included in a number of policy processes. The most recent and concrete example is the inclusion of STEM-research as a new steering parameter in the Ministry s governance of universities and university colleges. However, policy expectations to strengthen the STEM-subjects have generally taken the form of soft policy directions rather than top down instructions on internal budget allocations. One exception is the Ministry s allocation of strategic institutional funding, where funding of new students and PhDs in STEM-disciplines as well as scientific equipment have been systematically prioritized over the last years. The aim of this study is to analyze how policy objectives and signals of prioritizing STEM-disciplines have been followed up in the strategies and budget allocations of Norwegian universities and university colleges. Following a comprehensive reform in 2003, Norwegian higher education institutions have been organized as administrative bodies with special powers, and allowed greater freedom in academic, financial and organizational issues. Two questions are crucial in this respect. Firstly, how wide is the actual freedom of action of these institutions when it comes to internal reallocation of resources? Secondly, to what degree has this freedom been used to follow up policy directions to strengthen research and education in STEM-subjects? Although the study focuses on STEM-subjects, the study addresses the more general question of the balance between policy objectives and institutional autonomy. Our study is based on a combination of documentary analysis, available statistics, primarily from the Norwegian R\\&D survey, as well as interviews with key informants. In addition, a self-assessment was collected from six universities and two university colleges whose profiles were of particular relevance for the study in question. Available statistics from the last ten years show a significant increase in the number of students in the STEM-area. On the other hand, we find little increase in the funding devoted to research in the same 1 In Norwegian, the most commonly used category is Mathematics, Natural sciences and Technology (MNT). In general, this corresponds to the STEM-category used internationally. 7\n\n10 areas. The increase is mainly due to external factors, such as students educational choices, access to external third party funding and earmarked resources to STEM-disciplines from the Ministry. Institutional strategies and priorities seem to be of less importance. This is partly due to the relatively decentralized management structure within Norwegian higher education institutions. Furthermore, Norwegian higher education institutions have a general tendency to reproduce internally the incentives and reallocation mechanisms that are embedded in the national result-based funding system. Hence, with the exception of earmarked strategic funding, there seems to be few appropriate mechanisms in place to follow up priorities related to specific fields and disciplines. Reduced share of institutional basic funding marginal increase in share of total R\\&Dexpenditure Despite a clear policy ambition to prioritize STEM-research, these disciplines have only seen a marginal increase in their share of total R\\&D-expenditure in the Norwegian higher education sector (HERD). In 2005, the need to strengthen STEM-research was explicitly addressed in a government white paper on research. Since then, these disciplines have only increased their share of total HERD from 31.6 per cent to 32.2 per cent in The current share of STEM is also slightly lower than the level in Furthermore, the increase in resources to STEM is almost entirely due to external funding, as their share of institutional basic funding has decreased from 27.3 per cent in 2005 to 25.6 per cent in In addition, the STEM-disciplines have experienced a slower growth in academic personnel than other disciplines during the same period. On the other hand, STEM-disciplines have received the largest share of new investments in scientific equipment and facilities. Increase in student numbers and study credits Contrary to the low and partly negative development in the R\\&D resources, there has been substantial growth in Norwegian STEM-education. The number of enrolled students in STEM-subjects increased by 24 per cent from 2003 to 2013, which is significantly higher than the total increase in student enrolment in the same period (19 per cent increase). Moreover, the obtained study credits increased by 30 per cent in the natural sciences and mathematics, and by 37 per cent in engineering and technology, which was substantially higher than the 24 per cent increase in Norwegian higher education as a whole. Extensive efforts at the higher education institutions for strengthen STEM All eight institutions included in the study have research priorities including STEM, as well as a number of dedicated measures to strengthen STEM-education and attract new students to these disciplines. To some extent, STEM-priorities also appear in the general strategies of the institutions. However, these priorities are mostly linked to general academic strategies and profiles, and do not seem to be a direct response to national STEM-strategies and ambitions. The major part of the work to strengthen STEM-subjects is initiated and carried out on the level of departments and research groups. We find little evidence of institutions relating their own STEM-priorities to national policies and expectations. Different framework conditions and varying emphasize on STEM strengthening No recognisable correlation between the institutions STEM-priorities and their increase in STEM R\\&D expenditures appear in the available data. At three STEM-profiled institutions, the STEM share of the total R\\&D expenditures was reduced from 2001 to 2011, whereas at several of the other institutions the STEM share of the total R\\&D expenditures increased. There seems however, to be a connection between growth in the R\\&D expenditures from institutional basic funding and from third party funding for STEM-research. The data indicate that institutional top-funding/co-funding and support to groups which attract competitive grants (such as Centres of Excellence and ERC grants), influence the R\\&D expenditures covered by the institutional basic funding; such top-funding and support seem more important for the growth in STEM R\\&D expenditures than the STEM-profile and weigh put on strengthening STEM-subjects in the institutional strategies. In general, the efforts of strengthening STEM-subjects seems successful when it comes to student enrolment and student completion. All eight institutions that are subject to this study have experienced 8\n\n11 a growth in the number of STEM-students. Each institution has managed to increase the number of students beyond their shares of earmarked allocations to graduates in these disciplines. This may both be a result of the institutions targeted measures to improve STEM-recruitment and a reflection of the fact that STEM-studies generally have become more popular among the young population in Norway. At the same time, we find a clear pattern when it comes to the geographical and institutional distribution of growth in STEM-students: The strongest growth is found among institutions which have recently gained university status (formerly university colleges) and which have established new STEM graduate programmes, especially within engineering. It is also worth noticing that the efforts to increase STEM-recruitment was launched at a time when the number of STEM-students was at a low level. Hence, the steady increase in student enrolment in STEM-subjects should be seen in relation to general factors, such as demographic changes and a general rise in the orientation towards tertiary education as a response to the more uncertain labor market situation following the financial crisis. Limited scope for reallocation of resources A large part of our informants indicates that there is a gap between the Ministry s general directions to strengthen STEM and the actual economic incentives for doing so. A particular concern seems to be that research and education in STEM-disciplines are more expensive than other disciplines. Hence, our informants argue that the requirements to strengthen STEM implies additional costs which have to be covered by the institutions themselves. With one exception, all institutions included in our study adopt more or less directly the incentives from the national result-based funding system in their local allocations of funding between faculties and departments. Several informants point to the fact that the Ministry s cost categories are reproduced on the institutional level and that this reduces the room for prioritizing STEM-subjects. On the other hand, incentives related to external research funding (i.a. research council funding) seems less problematic and are even considered as factors which contribute to the strengthening of STEM-research. In some cases, external funding is supplemented with local top-funding allocated from centralized sources and common pots. The models and systems for budget allocations within the institutions seems to emphasize concerns regarding autonomy and economic flexibility of faculties and departments. As a consequence, the strategic common pot available for the board and university management is rather limited. The local allocation models may therefore limit the room for the university management to follow up priorities and directions. The incentives embedded in the national result-based funding system also influence the local allocation models. Reproducing the national incentive system on a local level is seen as necessary in order to stimulate productivity and maintain the legitimacy of funding models. The further allocation of resources to disciplines and faculties is therefore to a large extent based on the national incentives regarding student completion, external funding and scientific publication. An internal model based on external reward criteria is also regarded as practical and appropriate in terms of avoiding internal conflicts. Weak instruments for implementing priorities The study indicates clear limitations for the higher education institutions when it comes to reallocation of resources across scholarly fields. In the studied period, earmarked resources and external framework conditions, such as access to third party funding and students educational choices, seem to have been the most important growth factors for the STEM-subjects. In general, the resources reserved institutional priorities are small and linked to multi-disciplinary priorities covering several faculties and research areas. Still, the institutions have accomplished a substantial development and growth for STEM, including important new research infrastructures. The national STEM-priorities give the institutions a helping hand in their efforts to strengthen their STEM-subjects, but apart from the earmarked resources results of this help is difficult to track. In sum, neither the higher education institutions, nor the government, seems to have efficient instruments for implementing such priorities. 9\n\n13 Sammendrag Det har lenge v\u00e6rt bred politisk enighet i Norge om \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Bakgrunnen for MNT-satsingen har blant annet v\u00e6rt lav kompetanse i realfag blant norske skoleelever, sviktende rekruttering til realfags- og ingeni\u00f8rstudier og at MNTfagenes andel av universitetenes og h\u00f8gskolenes FoU-utgifter har v\u00e6rt synkende samtidig som disse fagene er viktige for \u00e5 l\u00f8se sentrale samfunnsutfordringer. De politiske f\u00f8ringene om \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fag er signalisert over et langt tidsrom og gjennom ulike kanaler fra den f\u00f8rste realfagstrategien i 2002 til forskning i MNT-fag ble et kvalitativt styringsparameter i UoH-sektoren i F\u00f8ringene til l\u00e6restedene har v\u00e6rt forholdsvis \u00e5pne og fordrer i liten grad at institusjonene disponerer faglige ressurser til aktivitet som de ellers ikke ville hatt. Unntaket er de \u00f8remerkede midlene. Det er flere \u00e5r gitt \u00f8remerkede midler til \u00f8kning av studieplasser, stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr til MNTfag. For\u00f8vrig inneb\u00e6rer ikke f\u00f8ringene krav om en gitt \u00f8kning i innsats eller at MNT-fag skal \u00f8kes/satses mer p\u00e5 enn andre fag. Denne rapporten tar for seg hvordan de uttalte f\u00f8ringene om \u00e5 prioritere MNT-fag er fulgt opp ved institusjonene i UoH-sektoren. To sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5r sentralt: I hvilken grad har institusjonene et reelt rom for \u00e5 prioritere ressurser mellom fagomr\u00e5der? I hvilken grad har de brukt dette handlingsrommet til \u00e5 prioritere MNT-fag? Datakildene omfatter dokumentanalyser, tilgjengelig tallmateriale/statistikk, intervjuer med et bredt sett av involverte akt\u00f8rer, samt egenvurdering fra \u00e5tte utvalgte universiteter og h\u00f8gskoler (NTNU, NMBU, UiB, UiO, UiS og UiT, samt h\u00f8gskolene i Gj\u00f8vik og Narvik). Det har v\u00e6rt vekst i MNT-utdanning, men relativt lite vekst i MNT-forskning de siste ti \u00e5rene. I hovedsak skyldes veksten ytre faktorer, spesielt studentenes utdanningsvalg, tilgang p\u00e5 eksterne forskningsmidler og \u00f8remerkede midler til MNT-fag. Institusjonenes egne strategier ser ut til \u00e5 bety lite for veksten, og deres evne til \u00e5 omsette politiske signaler til ressurser til MNT-fag er begrenset n\u00e5r det ikke f\u00f8lger \u00f8remerkede midler med signalene. Bakgrunnen for dette er b\u00e5de institusjonenes desentraliserte styringsstruktur og at det ses som n\u00f8dvendig \u00e5 videref\u00f8re insentivene i finansieringsmodellen. Med unntak av \u00f8remerkede midler synes verken institusjonene selv eller departementet \u00e5 ha gode virkemidler til \u00e5 f\u00f8lge opp faglige satsninger. Andel av basisbevilgningen redusert marginal \u00f8kning i MNTs andel av totale FoU-utgifter P\u00e5 tross av f\u00f8ringene om \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fag, har MNT-fagene bare marginalt \u00f8kt sin andel av de totale FoU-utgiftene i UoH-sektoren etter 2005, fra 31,6 prosent i 2005 til 32,2 prosent i 2011, og ligger fremdeles ikke h\u00f8yere enn i 2001 (da MNT hadde 32,4 prosent). \u00d8kningen er knyttet til vekst i eksternfinansiert FoU, mens MNT-fagenes andel av l\u00e6restedenes FoU-utgifter over basisbevilgning er redusert (fra 27,3 prosent i 2005 til 25,6 prosent i 2011). Samtidig har veksten i vitenskapelig personale v\u00e6rt vesentlig lavere for MNT-fagene enn for UoH-sektoren totalt. N\u00e5r det gjelder FoUutgifter til vitenskapelig utstyr er det imidlertid MNT-fagene som har \u00f8kt mest. 11\n\n14 Vekst i studenter og studiepoeng N\u00e5r det gjelder antall studenter og avlagte studiepoeng i MNT-fagene har det v\u00e6rt en \u00f8kning som st\u00e5r i klar kontrast til ressursutviklingen. Antall registrerte studenter \u00f8kte med 24 prosent fra 2003 til 2013 i MNT-fag mot 19 prosent \u00f8kning totalt for alle fag. M\u00e5lt i avlagte studiepoeng \u00f8kte matematikk og naturvitenskap 30 prosent og teknologi 37 prosent, mens sektoren som helhet \u00f8kte med 24 prosent. Institusjonene arbeider for \u00e5 styrke MNT-fagene Ved alle de \u00e5tte institusjonene som er unders\u00f8kt finner vi forskningssatsinger rettet mot (blant annet) MNT-fag og mange satsinger rettet mot \u00e5 styrke utdanningene og \u00f8ke rekrutteringen til MNT-fag. I ulik grad er MNT-satsing ogs\u00e5 synliggjort i institusjonenes overordnede strategier. Dette er ofte m\u00e5l knyttet til institusjonenes fagprofil og strategiske satsinger, og ikke knyttet til MNT-satsingen som s\u00e5dan. Hoveddelen av arbeidet for \u00e5 styrke MNT-fagene er tiltak og aktiviteter som fagmilj\u00f8ene selv har initiert og har ansvar for, og institusjonene begrunner i liten grad sin MNT-satsing i de nasjonale f\u00f8ringene. Ulike rammebetingelser og ulik styrke p\u00e5 oppf\u00f8lgingen Tilgjengelige data viser ingen umiddelbar sammenheng mellom hvilken vekt institusjonenes strategier legger p\u00e5 \u00e5 styrke MNT-forskning, og institusjonenes \u00f8kning i FoU-utgifter i MNT-fag. Ved tre av institusjonene med en klar MNT-profil er MNTs andel av de totale FoU-utgiftene redusert fra 2001 til Ved flere av de andre institusjonene er derimot MNTs andel av de totale FoU-utgiftene \u00f8kt betydelig i denne perioden. P\u00e5 den annen side synes veksten i FoU-utgifter finansiert over basisbevilgning \u00e5 ha sammenheng med veksten i eksternfinansiert FoU: Dataene indikerer at medfinansiering og toppfinansiering av ekstern finansiering p\u00e5virker utviklingen av FoU-utgifter finansiert over basisbevilgning, og at dette har st\u00f8rre betydning for vekst i FoU-utgifter i MNT-fagene enn de institusjonelle strategienes MNT-profil og vekt p\u00e5 MNT-satsing. N\u00e5r det gjelder studenttilstr\u00f8mning og -gjennomstr\u00f8mning synes MNT-satsingen langt p\u00e5 vei \u00e5 ha lykkes. Alle institusjonene vi har sett p\u00e5, har hatt studentvekst i MNT-fag, og de har ogs\u00e5 langt flere nye MNT-studenter enn antall tildelte nye studieplasser \u00f8remerket MNT-fag. Dette kan knyttes b\u00e5de til at de alle har arbeidet for \u00e5 styrke MNT-studier og rekruttere studenter, og at MNT-studier generelt har blitt mer popul\u00e6re. Samtidig ser vi et m\u00f8nster i hvor den st\u00f8rste \u00f8kningen har kommet: Det er nye universiteter og de som har opprettet nye utdanninger, og s\u00e6rlig siv.ing.-utdanninger (NMBU, UiS og HiG), som har hatt st\u00f8rst vekst i avlagte studiepoeng i MNT-fag. For \u00f8vrig b\u00f8r det tilf\u00f8yes at MNTsatsingen startet mens MNT-fagene l\u00e5 lavt, og mange forhold har bidratt til \u00e5 muliggj\u00f8re studentvekst i disse fagene. Vi har hatt en generell vekst i studenttallet etter 2007, knyttet b\u00e5de til st\u00f8rre \u00e5rskull og st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet blant de yngste til \u00e5 studere, samt at finanskrisen mer generelt har bidratt til st\u00f8rre s\u00f8kning til h\u00f8yere utdanning. Desentralisert styring og lokale fordelingsmodeller begrenser mulighet til omfordeling Mange informanter p\u00e5peker et sprik mellom de generelle f\u00f8ringer for \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fag og de faktiske \u00f8konomiske incentivene for slik satsing. Det understrekes at MNT-fag er dyrere enn de fleste andre fag og at MNT-f\u00f8ringene p\u00e5 denne m\u00e5ten inneb\u00e6rer ekstra kostnader eller \u00abegenandeler\u00bb for institusjonene. Alle de studerte institusjonene med ett unntak videref\u00f8rer helt eller delvis incentivene fra den nasjonale finansieringsmodellen i sine lokale fordelinger. Flere informanter peker spesielt p\u00e5 at (videref\u00f8ringen av) KDs studieplasskategorier (i de lokale fordelingsmodellene) begrenser handlingsrommet for satsing p\u00e5 MNT-fag. Incentivene knyttet til ekstern forskningsfinansiering problematiseres langt mindre av informantene, og ser ut til \u00e5 fungere bra for MNT-fagene. Eventuell lokal topp- og medfinansering tas her av en felles pott ved institusjonen og inneb\u00e6rer dermed ikke \u00abegenandeler\u00bb for fagmilj\u00f8ene selv. Et viktig hensyn i de lokale fordelingsmodellene er at fakultetene/fagmilj\u00f8ene skal ha autonomi og \u00f8konomisk handlingsrom. Dette tilsier at den strategiske potten som fordeles av styret er beskjeden. De lokale fordelingsmodellene legger dermed klare f\u00f8ringer p\u00e5 mulighetene til \u00e5 f\u00f8lge opp faglige f\u00f8ringer sentralt ved institusjonene. Incentivene i den nasjonale finansieringsmodellen gir ogs\u00e5 klare 12\n\n15 f\u00f8ringer: \u00c5 videref\u00f8re disse incentivene oppfattes som n\u00f8dvendig ved institusjonene, b\u00e5de av produktivitetshensyn og av rettferdighetshensyn: \u00e5 ikke videref\u00f8re incentiver ville kunne dempe arbeidet med \u00e5 bedre student-gjennomstr\u00f8mming, s\u00f8ke eksterne midler og sanke publikasjonspoeng, og \u00e5 omfordele det noen har arbeidet for til andre enheter ville oppfattes som urettferdig. En etablert fordelingsmodell forenkler dessuten budsjettprosessene og bidrar til \u00e5 holde motsetninger mellom fagmilj\u00f8ene p\u00e5 et lavere niv\u00e5. Manglende virkemidler for faglige satsinger Funnene i denne studien peker i retning av vesentlige begrensinger n\u00e5r det gjelder institusjonenes evne til faglig omstilling og omdisponering av ressurser p\u00e5 tvers av fagomr\u00e5der. \u00d8remerkede midler og ytre rammebetingelser som studentenes utdanningsvalg og tilgang p\u00e5 eksterne forskningsmidler synes \u00e5 v\u00e6re de viktigste faktorene bak vekst i MNT-fagene. Midlene som institusjonen selv setter av til sentrale satsninger og omstilling er begrenset og som regel rettet mot satsninger og tiltak som favner flere fakulteter og fagomr\u00e5der. Det m\u00e5 understrekes at institusjonene likevel har f\u00e5tt til en betydelig utvikling og vekst i MNT-fagene i denne perioden, blant annet n\u00e5r det gjelder forskningsinfrastruktur. De politiske f\u00f8ringene gir institusjonene drahjelp til \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fag, men de konkrete resultatene av den politiske drahjelpen utover de bevilgningene som er \u00f8remerket MNTfagene er vanskelig \u00e5 spore. Samlet sett synes verken institusjonene selv eller departementet \u00e5 ha gode virkemidler foruten \u00f8remerkede midler til \u00e5 f\u00f8lge opp faglige satsninger. 13\n\n16\n\n17 1 Innledning 1.1 Bakgrunn: MNT-fag og politiske f\u00f8ringer p\u00e5 norske UoHinstitusjoner Det har lenge v\u00e6rt bred politisk enighet i Norge om \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fag matematikk, naturvitenskap og teknologi. Disse fagene er viktige b\u00e5de for \u00e5 l\u00f8se sentrale samfunnsutfordringer, for \u00e5 skape arbeidsplasser og for allmenndannelsen, og b\u00e5de politikere og andre sentrale samfunnsakt\u00f8rer har v\u00e6rt bekymret for sviktende rekruttering til realfags- og ingeni\u00f8rstudier, og for at resultatene i PISA- og TIMSS-unders\u00f8kelsene viser lav kompetanse i realfag blant norske skoleelever. Fra tidlig p\u00e5 2000-tallet har dette gitt seg uttrykk i en bred og eksplisitt politisk prioritering av MNT-fag, b\u00e5de innenfor utdanning og forskning. I 2002 kom den f\u00f8rste realfagstrategien \u00abRealfag, naturligvis strategi for styrking av realfagene\u00bb. Forskningsmeldingen i 2005 la opp til styrking av realfaglig forskning, b\u00e5de gjennom strategiske forskningsbevilgninger til universiteter og h\u00f8gskoler og grunnforskningsmidler gjennom Forskningsr\u00e5det. Fra 2014 er satsing p\u00e5 forskningsinnsats i MNT-fag innf\u00f8rt som nasjonalt (kvalitativt) styringsparameter i UoH-sektoren. Samtidig er Kunnskapsdepartementets styring av universitets- og h\u00f8gskolesektoren (UoH-sektoren) p\u00e5 et mer overordnet strategisk niv\u00e5. Institusjonene er gitt en stor grad av autonomi og de konkrete prioriteringene og beslutningene for oppf\u00f8lging av politiske f\u00f8ringer er i st\u00f8rre grad overlatt til institusjonene. Et hovedform\u00e5l med dette prosjektet er \u00e5 belyse forholdet mellom f\u00f8ringer og praksis, og spenningene mellom politiske f\u00f8ringer og institusjonenes autonomi. I hvilken grad og p\u00e5 hvilke m\u00e5ter f\u00f8lges de politiske f\u00f8ringene om \u00e5 satse p\u00e5 MNT-fag opp ved landets l\u00e6resteder? 1.2 Oppdrag og problemstillinger Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (KD) er rettet mot to overordnede sp\u00f8rsm\u00e5l, et generelt sp\u00f8rsm\u00e5l om h\u00f8yere utdanningsinstitusjoners handlingsrom og evne til \u00e5 f\u00f8lge opp politiske f\u00f8ringer, og et mer avgrenset sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan norske universiteter og h\u00f8yskoler har benyttet sitt handlingsrom til \u00e5 prioritere MNT-fagene de siste ti \u00e5rene. I departementets oppdragsbeskrivelse heter det: Prosjektet skal gi KD et bedre kunnskapsgrunnlag for \u00e5 f\u00f8re styringsdialog med institusjonene om oppf\u00f8lging av satsingen p\u00e5 MNT-fag. Samtidig vil det ogs\u00e5 gi en bredere forst\u00e5else av hvordan institusjonene fordeler midler internt, og i hvilken grad nasjonale satsinger og f\u00f8ringer, her eksemplifisert med MNT-fagene, gjenspeiles i interne ressursprioriteringer. Prosjektet skal s\u00e6rlig vektlegge f\u00f8lgende hovedproblemstillinger: 15\n\n19 MNT-fag; Universitetet i Oslo, Universitet i Bergen, Universitet i Stavanger, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet, UiT Norges arktiske universitet, H\u00f8gskolen i Narvik og H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. FoU-utgifter: Dette omfatter FoU-komponenten av l\u00e6restedenes utgifter til l\u00f8nn, drift, maskiner/utstyr og bygg/anlegg. FoU-virksomheten i universitets- og h\u00f8gskolesektoren kartlegges annethvert \u00e5r og vi benytter tall for perioden I kartleggingen av ressursutviklingen inkluderes alle enheter i universitets- og h\u00f8gskolesektoren med MNT-fag. Det er respondentene som p\u00e5 FoU-unders\u00f8kelsens sp\u00f8rreskjema bes om \u00e5 ansl\u00e5 fagomr\u00e5de for FoU-virksomheten. Der enhetene oppgir flere fagomr\u00e5der gis fagomr\u00e5detilknytning etter mest-kriteriet. Dette vil i noen tilfeller bl\u00e5se opp fagomr\u00e5der som kan v\u00e6re s\u00e5 vidt st\u00f8rst innenfor enkelte enheter, mens andre fagomr\u00e5der blir marginale fordi de ikke utgj\u00f8r majoriteten av faginnretningen ved instituttet/avdelingen. For denne kartleggingen har vi derfor ogs\u00e5 benyttet data om prosentvis fordeling av fag innenfor de enkelte fagomr\u00e5dene (\u00abspes.faginndelingen\u00bb, se vedlegg 3), noe som gir et supplerende bilde av aktiviteten innenfor MNT-fag i sektoren. Forskerpersonalregisteret 2 : Ved hjelp av Forskerpersonalregisteret har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 personalutvklingen innenfor MNT-fagene for universitets- og h\u00f8gskolesektoren med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 enkeltl\u00e6resteder. Vi har skilt mellom fast vitenskapelig/faglig personale, annet vitenskapelig/faglig personale og rekrutteringspersonale. Forskerpersonaletregisteret inneholder individopplysninger for alle personer som deltar i FoU i UoH- og instituttsektoren. Her inng\u00e5r opplysninger om kj\u00f8nn, alder, utdanningsbakgrunn, eventuell doktorgrad, samt institusjonell tilknytning. DBH: NIFU mottar detaljert regnskap direkte fra l\u00e6restedene selv og benytter ogs\u00e5 aggregerte regnskapstall via DBH. I kartleggingen er det tatt utgangspunkt i det samlede datamaterialet. Det er ogs\u00e5 brukt tall fra DBH til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 utviklingen for studiepoeng og student-tall innenfor MNT-fag. Kunnskapsdepartemetet: NIFU har mottatt departementets budsjettall for \u00e5rene for alle l\u00e6resteder. Dataene er til dels hentet ut spesielt for denne unders\u00f8kelsen og totalen er splittet opp i tre ulike deler: basis/langsiktig ramme, utdanningsinsentiv og forskningsinsentiv (RBO). Tallmaterialet gir rammen for Kunnskapsdepartementets finansiering av virksomheten ved l\u00e6restedene. Tall for andre land: Analyser av ressurser til MNT-fag i Danmark, Sverige og Finland, samt utvalgte OECD-land, er basert p\u00e5 data fra OECD R\\&D Statistics. Ikke alle land rapporterer detaljert statistikk p\u00e5 fagomr\u00e5de og det er derfor ikke mulig \u00e5 regne ut OECD-gjennomsnitt. Det er ogs\u00e5 variasjon i metode og kvalitet p\u00e5 disse dataene, noe som p\u00e5virker sammenlignbarheten. Institusjonenes egenvurdering For \u00e5 f\u00e5 et overblikk og utgangspunkt for datainnhenting henvendte vi oss til sentraladministrasjonen (universitetsdirekt\u00f8r/tilsvarende) ved de utvalgte l\u00e6restedene og ba om en kortfattet egenvurdering av institusjonenes MNT-satsing. Hovedtemaene her var institusjonens planer og tiltak for \u00e5 styrke MNT-fag (b\u00e5de utdanningen og forskningen) i perioden og vurdering av handlingsrom for slik satsing. Egenvurderingsskjemaet finnes i vedlegg 3. Intervjuer Verken strategi- eller budsjettdokumenter er tilstrekkelig for \u00e5 forst\u00e5 de prosesser som ligger bak institusjonelle prioriteringer. For \u00e5 supplere og utdype denne informasjonen har vi intervjuet 2 NIFUs Forskerpersonalregister er en individbasert database som inng\u00e5r som en del av den nasjonale FoU-statistikken. Opplysninger om forskerpersonalet samles inn per 1. oktober og innhentes direkte fra de forskningsutf\u00f8rende enhetenes sentrale administrasjoner. 17\n\n20 n\u00f8kkelpersoner p\u00e5 ulike styringsniv\u00e5. Ved l\u00e6restedene omfatter dette: rektoratet/universitetsdirekt\u00f8r, (evt. ogs\u00e5 styreleder), forskningsdirekt\u00f8r, utdanningsdirekt\u00f8r og \u00f8konomidirekt\u00f8r, dekanat ved relevante fakultet/avdelinger og utvalgte instituttledere, samt i noen tilfeller ogs\u00e5 personer i fakultetsadministrasjonen. Intervjuene p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 omfattet personer i Kunnskapsdepartementet, Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det (Nasjonalt r\u00e5d for teknologisk utdanning (NRT) og Det nasjonale fakultetsm\u00f8te for realfag) og Norges forskningsr\u00e5d som er/har v\u00e6rt engasjert i MNT-sp\u00f8rsm\u00e5l og satsinger. I tillegg har vi innhentet informasjon om prioritering og MNT-satsing i v\u00e5re naboland gjennom intervjuer med n\u00f8kkelpersoner ved Uppsala universitet og K\u00f8benhavns Universitet. Totalt er 71 personer intervjuet. Liste over intervjuede personer finnes i vedlegg 1. Intervjuene ved l\u00e6restedene ble gjennomf\u00f8rt i etterkant av egenvurderingene og gjennomgang av relevant skriftlig dokumentasjon om institusjonenes satsinger, og bidro slik til \u00e5 utdype denne dokumentasjonen. Hovedtemaene var institusjonenes oppmerksomhet om, og forst\u00e5else og operasjonalisering av, de politiske f\u00f8ringene for MNT-satsing, samt hva som fremmer eller hindrer satsing p\u00e5 MNT-fag og institusjonens handlingsrom for slike f\u00f8ringer. 18\n\n21 2 Politiske f\u00f8ringer for MNT-fagene Matematikk, naturvitenskap og teknologi har hatt stor betydning for utviklingen av dagens Norge. Kunnskap om naturen og evnen til \u00e5 utnytte den utgj\u00f8r en r\u00f8d tr\u00e5d i utbyggingen av norsk forskning og h\u00f8yere utdanning. Politikken for \u00e5 underst\u00f8tte denne kunnskapen strekker seg fra opprettelsen av Bergseminaret p\u00e5 Kongsberg i 1757, via etableringene av Bergens museum, NTH og SI/SINTEF, til dagens flora av excellence-sentere hvor MNT-fagene er tungt representert. F\u00f8lgelig har realfaglig og teknologisk forskning st\u00e5tt sentralt i de forskningspolitiske prioriteringene i Norge. Dagens tematiske og teknologiske forskningsprioriteringer utgj\u00f8r p\u00e5 mange m\u00e5ter en forlengelse av de ni s\u00e5kalte hovedinnsatsomr\u00e5dene som ble formulert p\u00e5 slutten 1980-tallet. Omr\u00e5der som IKT, Materialteknologi, Milj\u00f8, Energi og Havbruk/Marin har v\u00e6rt en del av prioriteringsbildet i norsk forskning de siste 30 \u00e5rene. Videre har n\u00e6ringsrettet forskning, med ulike innretninger, v\u00e6rt et gjennomg\u00e5ende perspektiv i norsk forskning gjennom hele etterkrigstiden. Etter 2000 kan man spore en generell vektlegging av MNT-fagene som s\u00e5dan og spesielt av rekruttering av studenter til disse fagene. Dette kom delvis som svar p\u00e5 den sviktende rekrutteringen til fagene og de relativt nedsl\u00e5ende resultatene fra de internasjonale PISA og TIMSS-unders\u00f8kelsene. Dertil kom Forskningsr\u00e5dets fagevalueringer som blant annet avdekket sv\u00e6rt varierende forskningskvalitet innenfor fysikk og biofagene. Til sammen bidro dette til \u00e5 mobilisere til et nasjonalt l\u00f8ft for MNT-fagene. Selv om MNT-fagene har v\u00e6rt prioritert over lengre tid, har f\u00f8ringene v\u00e6rt ulikt formulert i ulike faser. F\u00f8ringene er dessuten formulert p\u00e5 ulike niv\u00e5 og i ulike sammenhenger. Dette kapitlet gir en gjennomgang av hvordan MNT-fagene har v\u00e6rt gjenstand for politiske f\u00f8ringer, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 perioden fra og med Hensikten med denne gjennomgangen er \u00e5 gi et bakteppe for analysen av institusjonenes oppf\u00f8lging. Skal man vurdere oppf\u00f8lgingen av f\u00f8ringer, er det vesentlig \u00e5 ha en grundig forst\u00e5else av hva f\u00f8ringene har best\u00e5tt i og hvordan de har v\u00e6rt kommunisert. 2.1 Prosesser og niv\u00e5er for politiske f\u00f8ringer I Norge er statlige universiteter og h\u00f8yskoler direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. I prinsippet har dermed departementet og myndighetene direkte innflytelse over institusjonenes rammer og prioriteringer. Men i likhet med mange andre underliggende virksomheter har universiteter og h\u00f8yskoler etter hvert f\u00e5tt utstrakt grad av \u00f8konomisk og organisatorisk handlefrihet. Med Kvalitetsreformen i 2002 ble universitetene og h\u00f8yskolene omgjort til forvaltningsorganer med s\u00e6rskilte fullmakter, institusjonene ble nettobudsjetterte og man fikk en \u00f8kt delegering av myndighet til institusjonenes styrer. I \u00e5rene etter Kvalitetsreformen har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en klar og villet utvikling mot mer overordnet styring og st\u00f8rre grad 19\n\n22 av autonomi til institusjonene. Dette gj\u00f8r at mye av de konkrete prioriteringene i UoH-sektoren n\u00e5 er overlatt til institusjonene selv. Samtidig er alle statlige virksomheter n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til politiske m\u00e5l og f\u00f8ringer. Statens \u00f8konomiregelverk p\u00e5legger dessuten departementene \u00e5 fastsette overordnede m\u00e5l og styringsparametre for underliggende virksomheter. Styringsparametrene inng\u00e5r som en del av m\u00e5l- og resultatstyringen og skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 vurdere m\u00e5loppn\u00e5else og resultater i henhold til de m\u00e5lene som er satt. Med tanke p\u00e5 den problemstillingen vi behandler i dette prosjektet, kan man grovt sett identifisere fire niv\u00e5er eller faser for formulering av politiske prioriteringer. 1. Det \u00f8verste niv\u00e5et kan betegnes som overordnete politiske prioriteringer og strategier. F\u00f8ringer p\u00e5 dette niv\u00e5et kommer stort sett til uttrykk gjennom forskningsmeldinger, andre relevante stortingsmeldinger og ulike nasjonale strategidokumenter. For alle stortingsbehandlete dokumenter er det til syvende og sist Stortingets behandling og vedtak som er gjeldende politikk. F\u00f8ringer p\u00e5 dette niv\u00e5et har gjerne en systemisk og generell dimensjon, men kan i en del tilfeller ogs\u00e5 v\u00e6re ganske konkrete og identifisere enkelte fag og akt\u00f8rer. 2. P\u00e5 neste niv\u00e5 finner vi budsjettproposisjoner og lovproposisjoner hvor Regjeringens politikk konkretiseres i budsjettmessige fordelinger, organisatoriske endringer, lovendringer mv. Disse prioriteringene blir gjerne rettet mot sektorer. I Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjoner er en egen programkategori (07.60) viet universiteter, h\u00f8yskoler og fagskoler. Her fordeles tildelingene til institusjonene i sektoren, samtidig som departementet knytter bevilgningene til overordnete sektorm\u00e5l. Fram til og med budsjettet for 2011 formulerte departementet ogs\u00e5 egne virksomhetsm\u00e5l rettet mot de ulike institusjonstypene. Men fra og med 2012 er formuleringen av slike virksomhetsm\u00e5l delegert til den enkelte institusjon. Kunnskapsdepartementets \u00f8vrige forskningsmidler og strukturtiltak er behandlet i en egen kategori i budsjettproposisjonen (07.70) hvor bevilgninger gjennom Norges forskningsr\u00e5d og internasjonale kontingenter utgj\u00f8r den klart st\u00f8rste delen av bevilgningene. 3. Det tredje niv\u00e5et best\u00e5r av tildelingsbrev til sektoren og de enkelte institusjonene. Tildelingsbrev er departementets sentrale styringsverkt\u00f8y, hvor myndighetene skisserer \u00f8konomiske rammer og beskriver prioriteringer, resultatm\u00e5l og rapporteringskrav for virksomhetene. I forbindelse med hvert statsbudsjett utgir KD et s\u00e5kalt bl\u00e5tt hefte hvor tildelingene til universiteter, h\u00f8yskoler og fagskoler presiseres n\u00e6rmere og presenteres samlet. Under hvert sektorm\u00e5l formulerer departementet s\u00e5kalte styringsparametre som angir p\u00e5 hvilke konkrete omr\u00e5der departementet forventer framgang og konkrete resultater fra hver institusjon. Disse styringsparametrene omfatter b\u00e5de kvalitative og kvantitative m\u00e5l. Tildelingsbrevene til den enkelte institusjon spesifiserer m\u00e5l og forventninger ytterligere til den enkelte institusjon. 4. Det fjerde niv\u00e5et best\u00e5r av etatsstyringsdialogen hvor departementet f\u00f8lger opp den enkelte institusjon gjennom faste m\u00f8ter 3. Gjennom etatsstyringen skal departementet sikre at virksomhetene ivaretar sitt samfunnsoppdrag, og at de bidrar til \u00e5 oppn\u00e5 de m\u00e5l og prioriteringer som er satt. De jevnlige etatsstyringsm\u00f8tene skal v\u00e6re forberedte og dokumenterbare, slik at man fra \u00e5r til \u00e5r kan f\u00f8lge den underliggende virksomhetens oppf\u00f8lging av m\u00e5l og forventninger. Denne dialogen gir anledning til \u00e5 g\u00e5 bak tallene og f\u00e5 innsikt i de forhold som er spesifikke for den enkelte institusjon. Etatsstyringsdialogen gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 se de generelle prioriteringene i sammenheng med den enkelte institusjonens utfordringer og muligheter for \u00e5 f\u00f8lge opp prioriteringene. Figur 2.1 illustrerer de fire fasene/niv\u00e5ene. 3 Fra har Kunnskapsdepartementet m\u00f8te med den enkelte institusjon annet hvert \u00e5r (tidligere var det \u00e5rlige m\u00f8ter). Institusjonene f\u00e5r skriftlig tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet ogs\u00e5 i de mellomliggende \u00e5rene. 20\n\n23 Figur 2.1 Politiske f\u00f8ringer for UoH-sektoren 2.2 MNT-fagene i overordnete f\u00f8ringer Prioritering av MNT-fag er signalisert gjennom flere kanaler fra den f\u00f8rste realfagstrategien i 2002 til innf\u00f8ringen av forskning i MNT-fag som kvalitativt styringsparameter i UoH-sektoren i I dette delkapitlet tar vi for oss f\u00f8ringene i relevante stortingsmeldinger, nasjonale strategier og satsinger/initiativ, mens neste delkapittel gjennomg\u00e5r f\u00f8ringene direkte til UoH-institusjonene (tildelingsbrev og etatsstyringsdialogen). De f\u00f8rste f\u00f8ringene kom som en f\u00f8lge av bekymring for sviktende rekruttering til MNT-fag, fulgt av nedsl\u00e5ende resultater p\u00e5 PISA og TIMISS-unders\u00f8kelser. Ungdommen hadde laber interesse for \u00e5 studere MNT-fag, og skolen syntes \u00e5 kommet til kort n\u00e5r det gjaldt oppl\u00e6ringen i, og inspirasjon til, realfag. Det var en generell bekymring for at samfunnet og n\u00e6ringslivet spesielt ikke skulle f\u00e5 dekket sitt fremtidige behov for kompetanse. Fra slutten av 1990-tallet kom en rekke initiativ som skulle bidra til \u00f8kt rekruttering av studenter og heve kompetansen i naturfag og matematikk (se boks 1). Realfagstrategiene har fungert som en ramme rundt de de ulike tiltakene. Realfagstrategien i 2002 omfattet et bredt sett av m\u00e5l, fra \u00e5 styrke kompetansen og bedre motivasjonen, til \u00e5 fremheve nytteverdien av realfagene for videreutviklingen av velferdssamfunnet herunder blant annet \u00f8kt timetall i matematikk i skolen, kompetansehevning/rekruttering av realfagsl\u00e6rere, styrke forskningsvilk\u00e5rene og \u00f8ke antall stipendiatstillinger i realfag. Strategien er senere oppdatert to ganger, og dagens strategi \u00abRealfag for framtida\u00bb varer ut 2014 (Kunnskapsdepartementet 2010). Disse strategiene har prim\u00e6rt fokusert p\u00e5 rekruttering til realfag blant unge, men forskning har ogs\u00e5 har v\u00e6rt en del av strategien. De jevnlige forskningsmeldingene gir en god pekepinn p\u00e5 om og evt. hvordan forskning i MNT-fag er framhevet som en sentral prioritering i forskningspolitikken. Tabell 2.1 gir en oversikt over i hvilken grad meldingene fra slutten av 80-tallet til i dag fremhever at MNT-fag skal prioriteres. Det tydeligste budskapet om at forskning i MNT som s\u00e5dan skulle prioriteres kom i 2005-meldingen (\u00abVilje til forskning\u00bb). F\u00f8lgelig legger ogs\u00e5 dette prosjektet vekt p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av MNT-fag i perioden etter I tillegg til strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringer hadde meldingen et eget kapittel om \u00abForskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi\u00bb, og varslet en \u00abs\u00e6rskilt styrking av grunnleggende forskning innenfor realfaglige omr\u00e5der\u00bb (St.meld. nr. 20 ( ). Hovedtanken var at styrkingen av grunnleggende forskning i MNT-fagene var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne realisere de tematiske og teknologiske prioriteringene som meldingen varslet. Konkret la meldingen opp til en styrking av realfaglig forskning, b\u00e5de gjennom de strategiske forskningsbevilgningene til universiteter og 21\n\n24 h\u00f8yskoler, og grunnforskningsmidler gjennom Forskningsr\u00e5det. Videre foreslo meldingen at det skulle utarbeides en nasjonal strategi for forskning i MNT-fagene samt biomedisin: Regjeringen vil ta initiativ til at det blir utarbeidet en nasjonal strategi for \u00e5 styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap (ogs\u00e5 biomedisin), og teknologi. Strategisk forskningsbevilgning 4 i finansieringssystemet for universiteter og h\u00f8yskoler skal brukes til \u00e5 styrke forskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi ved universiteter og h\u00f8yskoler. Fremtidig \u00f8kning i bevilgningene til grunnforskning gjennom Norges forskningsr\u00e5d skal s\u00e6rlig v\u00e6re innrettet mot \u00e5 styrke forskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi. Forskningsr\u00e5det fikk i oppgave \u00e5 koordinere arbeidet med MNT-strategien og leverte sitt utkast til strategi p\u00e5 bakgrunn av en rekke innspill i Strategien foreslo en bred styrking av realfaglig forskning, b\u00e5de gjennom Forskningsr\u00e5dets midler og i institusjonenes interne fordelinger av ressurser (se Boks 1). Strategien formulerte dessuten f\u00f8lgende overordnede visjon: Norge i 2012 er en internasjonalt h\u00f8yt anerkjent forskningsnasjon innen naturvitenskapelig og teknologisk forskning (Norges forskningsr\u00e5d, 2006). Tabell 2.1 Prioritering av MNT-fag i forskningsmeldelingene Melding Prioritering MNT i UoH St.meld. Nr. 28 ( ) - Satsing p\u00e5 realfagskrevende innsatsomr\u00e5der - Forskerrekruttering St.meld. Nr. 36 ( ) - Naturvitenskap og teknologi og humaniora X - (n\u00e6ringsrettet FoU, milj\u00f8) St.meld. Nr. 39 ( ) - Kunnskapsallmenningen, kvalitet, utstyr, IKT, tekniskindustrielle (X) institutter St.meld. Nr. 20 ( ) - Satsing p\u00e5 grunnforskning i MNT X - Realfagskrevende prioriteringer, kvalitet, n\u00e6ringsrettet FoU, St.meld. Nr. 30 ( ) - Vekt p\u00e5 samfunnsutfordringer (nytt m\u00e5lbilde) (X) - MNT og medisin/helse prioritert i forskerrekruttering St.meld. Nr. 18 ( ) - Samme m\u00e5lbilde som i MNT blant de prioriterte fag for innstegsstillinger (X) Satsing p\u00e5 MNT-fag er mindre fremhevet i senere forskningsmeldinger (Tabell 2.1). Det generelle m\u00e5lbildet i meldingene i 2009 og 2013 er endret og omfatter ingen generell prioritering av MNT-fag eller andre fag. Prioriteringene er isteden lagt p\u00e5 et mer overgripende niv\u00e5 ved at man prioriterer forskning for \u00e5 l\u00f8se samfunnsutfordringer og tverrg\u00e5ende m\u00e5l. Samtidig fremheves behovet for styrking av MNT-fag p\u00e5 gitte omr\u00e5der. I meldingen fra 2009 heter det at MNT-fag og medisin skal prioriteres n\u00e5r nye rekrutteringsstillinger tildeles, og i 2013-meldingen st\u00e5r det at det skal etableres en ordning med innstegsstillinger innen MNT-fag, medisin og odontologi for \u00e5 styrke rekrutteringen av s\u00e6rlig talentfulle forskere til disse fagene. 4 Strategisk forskningsbevilgning utgikk som egen komponent etter evalueringen av finansieringssystemet i 2009, og ble f.o.m overf\u00f8rt til det som n\u00e5 heter langsiktige og strategiske midler (f\u00f8r kalt basis). 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3a938aa-793a-4f76-956a-8dac68045ec1"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g2721232-d1455750-Reviews-Keleti_International_Resort-Ha_ateiho_Tongatapu_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:32:42Z", "text": "Anmeldt 21 august 2013 \n\nDenne anmeldelsen er maskinoversatt fra engelsk Hva er dette? \nAdresse: Hamani Rd | Ha'ateiho, Ha'ateiho, Tongatapu Island 001, Tonga \n\nBeliggenhet: Tonga \\>  Tongatapu Island \\>  Ha'ateiho\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0285 - kr\u00a0461 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   15\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Keleti International Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n    Keleti International Hotel Ha\\`Ateiho\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "395f31ba-7d99-4938-b183-78df63e312dd"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/smart-tven-din-er-dum/61317045", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:00Z", "text": "\n\n# Smart-TVen din er dum\n\nSelv om alle TV-produsentene skryter av avanserte funksjoner, er sjansen stor for at TVen din er gammeldags innen ett \u00e5r.\n\n18\\. oktober 2012 kl. 16.58\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nI dag har nesten alle TV-ene som selges i Norge en Smart-TV funksjonalitet.\n\nDet betyr i korte trekk at du kan koble TV-en din til nettet og surfe, spille spill, kikke p\u00e5 YouTube, og ikke minst leie film eller TV-serier via de ulike tilbydernes video-on-demand-apper(VOD).\n\nDet er selvsagt vel og bra, og i utgangspunktet har vi heller ikke noe imot at TV-produsentene bruker store ord n\u00e5r de skryter av sine egne Smart-funksjoner.\n\nUtviklingen har nemlig v\u00e6rt stor siden de f\u00f8rste Smart-TV-funksjonene begynte \u00e5 dukke opp allerede i 2009. I praksis kan vi si tjenestene begynte \u00e5 bli stabile i 2011, mens de begynte \u00e5 bli raske n\u00e5 i 2012.\n\n**Dessverre har TV-produsentene glemt det aller viktigste: At det l\u00f8nner seg \u00e5 ta vare p\u00e5 eksisterende kunder.**\n\n### Netflix-appen: Fungerer kun p\u00e5 2012-modellene\n\nDet store problemet med alle produsentenes Smart-TV-l\u00f8sninger er nemlig at mange nye apper kun blir tilgjengelig p\u00e5 helt nye TV-modeller.\n\n**Med andre ord: Hvis du har en ett \u00e5r gammel SmartTV, er det ren bingo om du kan kj\u00f8re de appene TV-produsenten skryter av i dag.**\n\nOg vi kan bruke denne ukes lansering av Netflix som et godt eksempel:\n\n  - I dag fikk vi nemlig en stolt pressemelding fra Panasonic om at Netflix-appen vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 Panasonics TV- og Blu-ray modeller fra 2012.\n\nMen det de ikke nevner med et ord er at Netflix-appen ikke vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 2010- eller 2011-modellene. At det er tilfellet har vi imidlertid f\u00e5tt bekreftet i etterkant, og forklaringen er \"tekniske utmaningar\".\n\n**Netflix-sjef til DinSide: \u2013 Tanken om \u00e5 samle alt er ikke gjennomf\u00f8rbar**\n\n### Fra toppmodell til antikvitet p\u00e5 ett \u00e5r?\n\n\n\n  \nSp\u00f8r du oss er dette lite klokt, for at kundene blir skuffet er det ingen tvil om. (Har du lyst p\u00e5 noen saftige gloser kan du bare ta en titt p\u00e5 Panasonics danske Facebook-sider.)\n\n**Men tro ikke at Panasonic er alene om \u00e5 glemme sine kunder: Konkurrentene gj\u00f8r nemlig akkurat det samme.**\n\nI f\u00f8lge v\u00e5re danske kollegaer i Recordere.dk vil nemlig verken Samsung, LG eller Sonys eldre TV-modeller bli utstyrt med Netflix.\n\nEnda verre er det med Philips, for i f\u00f8lge v\u00e5r kontakter i Sverige vil ikke Netflix-appen bli tilgjengelig f\u00f8r p\u00e5 Philips 2013-modeller. Med andre ord: Selv om du kj\u00f8per \u00e5rets toppmodell i 9000-serien, en TV som f\u00f8rst er p\u00e5 vei til butikken i disse dager, s\u00e5 vil den ikke fungere.\n\nOg for \u00e5 gj\u00f8re det hele enda verre, kan vi bare nevne at Sharp og Loewe bruker samme TV-plattform, og derfor ser ut til \u00e5 v\u00e6re i samme b\u00e5t ...\n\n** Alle v\u00e5re TV-tester finner du her**\n\n### S\u00e5 hvorfor blir ikke appene oppdatert?\n\nN\u00e5r apper i Android- og iOS-verdenen til stadig blir oppdatert slik at de ogs\u00e5 fungerer p\u00e5 eldre mobiler, burde jo det samme ogs\u00e5 v\u00e6rt tilfellet i TV-verdenen.\n\nI praksis munner det ut i et kostnadssp\u00f8rsm\u00e5l, der TV-produsentene og App-tilbyderne ikke blir enige om hvem som skal ta regningen.\n\nI tillegg ligger alltid krypteringskravene som stilles for at TV-produsentene skal f\u00e5 lov til \u00e5 lansere TV-apper (som Netflix) i bakgrunnen.\n\nFor ikke bare er kravene store, de varierer ogs\u00e5 fra land til land. Dette er ogs\u00e5 forklaringen p\u00e5 at TV-produsentenes velfungerende Netflix-apper p\u00e5 2011-modeller i USA, ikke kan brukes i Norge.\n\nKrypteringskravene i de nordiske TV-markedene gj\u00f8r rett og slett at softwaren er helt annerledes, og derfor m\u00e5 hele programmeringsjobben gj\u00f8res p\u00e5 nytt. Den regningen er det alts\u00e5 ingen som vil ta.\n\n### Konklusjon: Smart-TV b\u00f8r aldri v\u00e6re avgj\u00f8rende\n\nTilfellet med Netflix er for\u00f8vrig langt fra enest\u00e5ende, og vi kunne ogs\u00e5 brukt videoleie-appen fra SF Anytime som et annet eksempel. Den fungerte nemlig p\u00e5 2011-modellene til Panasonic, men ikke p\u00e5 2010-modellene. Eller hva med Viaplay-appen som i disse dager lanseres p\u00e5 2012-modellene til Philips? Vel, den fungerer selvsagt ikke p\u00e5 2011 eller 2010-modellene den heller...\n\nOg gjett hva: Vi tipper ogs\u00e5 at mange vil bli skuffet n\u00e5r n\u00e5r HBO-appen lanseres.\n\nV\u00e5r klare oppfordring er derfor at du aldri lar en TVs SmartTV-funksjoner v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvilken modell du skal kj\u00f8pe.\n\n**Med andre ord: Velg TV p\u00e5 bakgrunn av bildekvalitet, design og pris.**\n\nEr det fancy nettfunksjoner du er interessert i, b\u00f8r du heller kj\u00f8pe deg en Apple TV, eller enda bedre: Koble din PC eller Mac direkte til TV-en.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ffe7f5f-23df-43e3-b045-ba26078a4be1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Linkedin-er-blitt-arbeidsredskap-52105b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:37Z", "text": "  - \n    \n     Konsulent Trond Albert Skjelbred mener det er enklere \u00e5 f\u00e5 kontakt via Linkedin enn \u00e5 ta en telefon.  FOTO: Helene Andreassen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d7538a2-ee17-469d-92da-3f74b68d7d79"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/lykke-til-l%C3%A5ns-eva-j.-stensrud-9788202401580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:56Z", "text": "##### Omtale Lykke til l\u00e5ns\n Sannheten om Marias opphav skaper splid. Annar f\u00f8ler seg forr\u00e5dt, og har vondt for \u00e5 tilgi.  \nI Danmark kommer ogs\u00e5 sannheten for en dag, og Ingeborg m\u00e5 ta et oppgj\u00f8r med seg selv.  \nP\u00e5 Bj\u00f8rnstad blir skillet mellom liv og d\u00f8d skremmende skj\u00f8rt.  \n  \n*Der s\u00e5 hun Aleksanders hest. Den hadde stanset rett nedenfor skr\u00e5ningen, og sto der stiv med skrevende bein. Giggen l\u00e5 p\u00e5 siden bak den, skj\u00e6kene var brukket. Et av hjulene spant fremdeles rundt i l\u00f8se luften.  \nHvor var Aleksander? Og Sunniva? Og hvor var Beates barn?  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b6501e-12a4-40d8-b00d-7e4610b4a458"}
+{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/funksjonalitet-mot-tapatalk.712/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:29Z", "text": "    \n     Ida, 01. febr 2014 \n    \n    \\#3\n\n4.   \n    \n    ### henrikvd *Medlem*\n    > Er det fremdeles der landet ligger?  \n    > Fordelen med Tapatalk er jo at man kan f\u00e5 push-varsel n\u00e5r noen poster i en interessant tr\u00e5d.  \n    > Jeg vet at man i dette forumet kan f\u00e5 mail ved \u00e5 \"f\u00f8lge tr\u00e5d\", men mail og push er ikke helt det samme. I hvert fall ikke for meg.  \n    > \")\n     henrikvd, 08. april 2015 \n    \n    \\#4\n5.   \n    \n6.   \n    \n    > Er det noe grunn til at dere ikke vil st\u00f8tte Tapatalk? Jeg kjenner ikke til hvordan det implementeres og om det er mye jobb. Men syntes det er veldig kjekt \u00e5 ha flere av mine andre ofte frekventerte forum i en og samme app. I steden for \u00e5 m\u00e5tte browse forskjellig websider. Uansett hvor bra de funker mot mobil \")\n     AcroN, 11. april 2015 \n    \n    \\#6\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23d89720-3f18-4ae2-8c41-17553298e729"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/har-pusset-opp-dette-huset-i-skar-leir-for-3-5-millioner/19.12043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:45Z", "text": "## Har pusset opp dette huset i Skar leir for 3,5 millioner\n\n\n\nKommandantboligen i Skar leir er pusset opp for 3,5 millioner kroner. Ogs\u00e5 verkstedhallen i bakgrunnen er rehabilitert. FOTO: EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN\n\n\u2013 Behovet for \u00e5 gj\u00f8re noe med bygningsmassen og bidra til aktivitet haster. Ellers er det jo fare for mer forfall, h\u00e6rverk og u\u00f8nsket bruk, sier tidligere byr\u00e5d for byutvikling, B\u00e5rd Folke Fredriksen (H). Forel\u00f8pig st\u00e5r boligen tom.\n\n\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n12.11.2015 kl 13:46\n\nOppdatert:  \n12.11.2015 kl 18:01\n\n**MARIDALEN/SKAR:** Byr\u00e5det har nemlig stanset den p\u00e5g\u00e5ende politiske behandlingen av Skars fremtid, og leiren har ingen forskriftsmessig l\u00f8sning for drikkevann eller rensing av gr\u00e5vann. Dermed er det ikke lov \u00e5 bo der.  \n  \nDet er Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) som har ansvaret for vedlikeholdet i Skar leir, den tidligere milit\u00e6rleiren som kommunen kj\u00f8pte i 2007 - innerst i Maridalen.\n\n### Tre millioner \u00e5rlig\n\nI forbindelse med budsjettet for 2011 vedtok bystyret at EBY skulle bruke tre millioner kroner \u00e5rlig p\u00e5 vedlikehold av Skar leir.  \n  \n\u2013 EBY har s\u00e5 langt benyttet midlene til oppussing og vedlikehold av de fredede og verneverdige byggene med st\u00f8rst vedlikeholdsbehov. Det store fredede verkstedbygget er pusset opp, og kommandantboligen er totalrenovert utvendig og innvendig, sier kommunikasjonssjef Lena Nesset i EBY.  \n  \n**Hun forteller videre at kommandantboligen er totalrenovert for tilsammen 3,5 millioner kroner.**  \n  \n\u2013 EBY har jobbet med planer for videre utvikling av Skar leir hvor ogs\u00e5 kommandantboligen som n\u00e5 er renovert inng\u00e5r. Saken om fremtidig bruk og utvikling av Skar leir er n\u00e5 til politisk behandling.\n\nKommandantboligen har blitt kraftig oppgradert p\u00e5 innsiden. FOTO: EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN\n\n### Innstilling trukket tilbake\n\nFor innstillingen fra forrige byr\u00e5d, om videre planer med Skar Leir, ble trukket tilbake av det nye byr\u00e5det, best\u00e5ende av Ap, SV og Milj\u00f8partiet de Gr\u00f8nne (MDG).  \n  \nI forrige byr\u00e5ds innstilling ligger blant annet \u00e5 f\u00e5 inn noen beboere i leiren.  \n  \nTil Nordre Aker Budstikke har Anders R\u00f8berg-Larsen (Ap), by\u00e5rdssekret\u00e6r til byutviklingsbyr\u00e5d Hanna Marcussen (MDG), avkreftet at Skar leir vurderes som nytt flyktningmottak.  \n  \nSlik bydelspolitikerne uttalte seg positive til tidligere i \u00e5r.\n\n### Mangler drikkevann og gr\u00e5vann-l\u00f8sning\n\nDet har v\u00e6rt omfattende oppussing av kommandantboligen. Blant annet er r\u00e5teskadet trevirke skiftet ut, alle rom er overflatebehandlet \u2013 gulv, tak og vegger. Det er ogs\u00e5 etablert to nye bad i boligen, hele el-anlegget og r\u00f8ropplegget er fornyet, det er satt inn flere nye vinduer samt nytt glass i de fleste vinduene, de verneverdige uthusene er restaurert.  \n  \n\u2013 Det eneste som mangler er forskriftsmessig drikkevann og en l\u00f8sning for rensing av gr\u00e5vann. En l\u00f8sning for dette ligger inne i de planene som ligger til politisk behandling, men EBY vurderer ogs\u00e5 midlertidige l\u00f8sninger kun for kommandantboligen slik at denne kan tas i bruk som bolig, forteller Nesset.  \n  \nForel\u00f8pig er det ingen som bor i det nyoppussede huset. S\u00e5 lenge planene er stanset av byr\u00e5det, er den videre utviklingen av eiendommen satt p\u00e5 vent.  \n  \n**Nesset opplyser for\u00f8vrig at n\u00e5r eiendommen er klar for utleie, vil den etter planen legges ut p\u00e5 det \u00e5pne utleiemarkedet.**  \n  \n### \u2013 Fire boliger i f\u00f8rste omgang\n\nSe bildet st\u00f8rre\n\nTidligere byutviklingsbyr\u00e5d, n\u00e5 bystyrerepresentant, B\u00e5rd Folke Fredriksen fra Kjels\u00e5s. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA\n\nTidligere byr\u00e5d for byutvikling, B\u00e5rd Folke Fredriksen (H), forteller om det forrige byr\u00e5dets \u00f8nsker for leiren.  \n  \n\u2013 Det er et stort vedlikeholdsbehov for Skar Leir. Vi \u00f8nsket at noen skulle flytte inn der, s\u00e5 snart noen av bygningene ble beboelige. I f\u00f8rste omgang fire boliger. I tillegg til oppussing og istandsetting av lokaler for l\u00e6rlinger/yrkesfagselever og plasskrevende kultur og n\u00e6ring innenfor den totale bruken hensynet til drikkevannssikkerheten setter, sier den tidligere byutviklingsbyr\u00e5den.  \n  \n**LES OGS\u00c5: Bare B\u00e5rd og \u00d8ystein representerer Nordre Aker i bystyret**\n\n### \u2013 Fare for mer forfall\n\n\u2013 Behovet for \u00e5 gj\u00f8re noe med bygningsmassen og bidra til aktivitet innenfor de n\u00f8dvendige sikkerhetskravene som hensynet til vannkvaliteten setter, haster. Ellers er jo definitivt faren der for mer forfall, h\u00e6rverk og u\u00f8nsket bruk. At noen bor der er klokt, det gir d\u00f8gnkontinuerlig tilstedev\u00e6relse slik jeg i sin tid foreslo i nevnte byr\u00e5dssak, sier Fredriksen, og legger til:  \n  \n\u2013 Dersom det at det nye byr\u00e5det trekker saken betyr at n\u00f8dvendig oppussing og bruk av Skar leir utsettes i tid, er det synd. Forfallet og kostnadene ved \u00e5 gj\u00f8re det n\u00f8dvendige vil \u00f8ke.\n\n### Kommandantboligen\n\nKommandantboligen ble bygget i 1892 i laftet t\u00f8mmer, og har senere f\u00e5tt utvendig og innvendig panel.  \n  \nBygningen st\u00e5r p\u00e5 Byantikvarens Gule liste. Bygget ble totalskadet i brann i 1947 og ble bygget opp igjen som tomannsbolig.  \n  \nBygningen er via rehabiliteringen igjen blitt en enebolig med en mer effektiv planl\u00f8sning. Bygget er p\u00e5 267 kvadratmeter. Restriksjoner knyttet til at Skar leir ligger i nedslagsfeltet til Maridalsvannet vil ha innvirkning p\u00e5 antall personer som kan bo i bygget.  \n  \n## Faktaboks Skar leir\n### Skar leir\n\n  - Leirens historie startet i 1861, da Forsvaret overtok Skar kruttverk fra privat eie. Kruttverket ble lagt ned i 1898, og i en periode mellom 1898 og 1910, var det liten milit\u00e6r aktivitet p\u00e5 omr\u00e5det.\n  - Fra 1910 fram til andre verdenskrig var det varierende aktivitet p\u00e5 omr\u00e5det. Den tyske okkupasjonsmakten brukte leiren i \u00e5rene mellom 1940 og 1945, og videreutviklet den med bl.a. flere store bygninger for reparasjon og vedlikehold av luftvernskyts.\n  - Etter krigen overtok Luftforsvaret leiren og det gjenv\u00e6rende tyske materiellet. Luftforsvaret forlot leiren i 1985, og Forsvarets tele- og datatjeneste overtok etter kort tid bygningene ved leiren.\n  - I 2002 ble det verneverdige krutthuset solgt til privatpersoner,\n  - I 2004 ble leiren overf\u00f8rt til Skifte eiendom for avhending.\n  - I 2005 krevde Arbeiderpartiet i Oslo ut at Oslo kommune m\u00e5tte kj\u00f8pe Skar leir. Forslaget ble avsl\u00e5tt av bystyret.\n  - I 2006 la Khalid Mahmood (Ap) fram et privat forslag om \u00e5 sikre Skar leir i offentlig eie. Byr\u00e5det gikk i dialog med Staten.\n  - Oslo kommune kj\u00f8pte leiren i 2007.\n  - Leiren har har blitt okkupert to ganger; i 2005 og 2010. Begge ganger ble husokkupantene kastet ut etter politiaksjoner.\n  - I 2011 fikk Sogn videreg\u00e5ende skole en avtale med Oslo kommune om bruk av leiren til alternativ oppl\u00e6ring for elever ved utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Avtalen ble videref\u00f8rt av Kuben videreg\u00e5ende skole i 2013. Fra 2014 ble undervisningstilbudet overf\u00f8rt til Stovner videreg\u00e5ende skole. Elevenes vedlikeholder de slitte bygningene i leiren. Skolen 5-6 elevplasser og to l\u00e6rere i leiren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07b00c12-971f-4432-9962-192e9af034b5"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1519-2010-titanium-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:52Z", "text": "Tema: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a015/3/2011, 22:46\n\n-----\n\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a016/3/2011, 17:19\n\n-----\n\nGratulerer med ny bil\\!  \nDet var nok ett godt valg  Forskjellen p\u00e5 Mondeo og V70 er f.eks at Mondeo har prioritert bakseteplassen, s\u00e5 denne er litt st\u00f8rre enn V70   \n  \nI min skal jeg dempe d\u00f8rene, f\u00f8ler det er mye br\u00e5k n\u00e5r jeg lukker disse. Utover det er jeg veldig godt forn\u00f8yd med min   \nOg skal bytte hele stereoanlegget da, hehe.\n\n**Speedman**  \n  \n  \n  \nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a016/3/2011, 17:30\n\n-----\n\n  - **Streken skrev:**  \n    Gratulerer med ny bil\\!  \n    Det var nok ett godt valg  Forskjellen p\u00e5 Mondeo og V70 er f.eks at Mondeo har prioritert bakseteplassen, s\u00e5 denne er litt st\u00f8rre enn V70   \n      \n    I min skal jeg dempe d\u00f8rene, f\u00f8ler det er mye br\u00e5k n\u00e5r jeg lukker disse. Utover det er jeg veldig godt forn\u00f8yd med min   \n    Og skal bytte hele stereoanlegget da, hehe.\n\n  \nTakk  Mye jobb \u00e5 dempe d\u00f8rene da? Er ikke noe lydfreak s\u00e5 satser p\u00e5 at anlegget duger \n\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a016/3/2011, 18:13\n\n-----\n\n  - **Streken skrev:**  \n    Gratulerer med ny bil\\!  \n    Det var nok ett godt valg  Forskjellen p\u00e5 Mondeo og V70 er f.eks at Mondeo har prioritert bakseteplassen, s\u00e5 denne er litt st\u00f8rre enn V70 ...\n\nHar sittet i baksetet p\u00e5 V70 taxier mange ganger. Mye av problemet med bakseteplassen er de latterlige halvmetertykke forseteryggene som \u00f8delegger benplassen bak. V70 virker generelt mye trangere enn Mondeo.\n\n**stianberg**  \n\n-----\n\ngratulere me tit s  korsen motor fikk du i denne, \u00e5 va har du av utstyr p\u00e5 den?\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a016/3/2011, 21:19\n\n-----\n  - **stianberg skrev:**  \n    gratulere me tit s  korsen motor fikk du i denne, \u00e5 va har du av utstyr p\u00e5 den?\n\n  \nTakk takk  Det er en 140hk, med litt ustyr. Ikke nedlesset, men det som jeg var p\u00e5 jakt etter. Er blant annet, bixenon, Convers+, keyless go, avtagbar krok, cruisekontroll, bluetooth handsfree og elektriske seter med minne p\u00e5 f\u00f8rersiden \n\nJa du har f\u00e5tt \"m\u00e5 ha utstyret\", du kommer nok.til \u00e5 bli storforn\u00f8yd med.denne vil \u00e6 tippe  gratulere:)\n\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a017/3/2011, 18:59\n\n-----\n\n  - **stianberg skrev:**  \n    Ja du har f\u00e5tt \"m\u00e5 ha utstyret\", du kommer nok.til \u00e5 bli storforn\u00f8yd med.denne vil \u00e6 tippe  gratulere:)\n\n  \nTakk takk  Ja f\u00f8ler at jeg har f\u00e5tt det jeg \"trenger\", men kunne godt ha tenkt meg soltak og litt st\u00f8rre motor, men det f\u00e5r bli neste gang \n\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a017/3/2011, 19:43\n\n-----\n\nSoltak gj\u00f8r da bare bilen lavere under taket, og med ac trengs det vel strengt tatt ikke. Men vinduene kan du vel ogs\u00e5 ta ned  fin bil, og stilige felger\\!\\!\n\n**Speedman**  \n  \n  \n  \nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a017/3/2011, 19:53\n\n-----\n\n  - **Frankeren skrev:**  \n    Soltak gj\u00f8r da bare bilen lavere under taket, og med ac trengs det vel strengt tatt ikke. Men vinduene kan du vel ogs\u00e5 ta ned  fin bil, og stilige felger\\!\\!\n\n  \nHahahahahaha, ja satser hardt p\u00e5 at vinduene kan tas ned  Er litt usikker p\u00e5 felgene selv, synes y-design er penere, men skal bli artig \u00e5 se dem live \n\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a020/3/2011, 21:54\n\n-----\n\n  - **Frankeren skrev:**  \n    N\u00e5r jeg legger inn reg nr mitt p\u00e5 etis, f\u00e5r jeg bare opp \"error\" beskjed....??? Noen ide om hva jeg gj\u00f8r feil?\n\n  \nNei dessverre. Jeg klikker p\u00e5 \"kj\u00f8ret\u00f8y\" og da kommer plassen hvor du skal skrive inn regnr opp, skriver det inn og trykker enter.\n\n**Speedman**  \n  \n  \n  \nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a027/3/2011, 20:29\n\n-----\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a05/5/2011, 20:02\n\n-----\n\nFin doning\\!  \n  \nApropos V70 vs. Mondeo: en venn av en venn jobber p\u00e5 politistasjon og hadde tilgang til regnskapet for de respektive bilene. En V70 og en Mondeo med lik motor. Han hadde kj\u00f8rt begge mye, og likte begge sv\u00e6rt godt. Tallene har jeg ikke, men etter \u00e5 ha vurdert \u00f8konomien var det klart for denne politimannen at det ble Mondeo for hans del. Driftsutgiftene var det betydelig forskjell p\u00e5.\n\n**Speedman**  \n  \n  \n  \nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a010/5/2011, 22:06\n\n-----\n\n  - **Mondeo Man skrev:**  \n    Fin doning\\!  \n      \n    Apropos V70 vs. Mondeo: en venn av en venn jobber p\u00e5 politistasjon og hadde tilgang til regnskapet for de respektive bilene. En V70 og en Mondeo med lik motor. Han hadde kj\u00f8rt begge mye, og likte begge sv\u00e6rt godt. Tallene har jeg ikke, men etter \u00e5 ha vurdert \u00f8konomien var det klart for denne politimannen at det ble Mondeo for hans del. Driftsutgiftene var det betydelig forskjell p\u00e5.\n\n  \nHar ogs\u00e5 kj\u00f8rt begge bilene, og m\u00e5 helt \u00e6rlig si at jeg synes Mondeoen har bedre kj\u00f8reegenskaper. Men Volvoen har bedre kvalitetsf\u00f8lelse.\n\nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a010/5/2011, 22:17\n\n-----\n\nProblemet med V70 er at den er klart trangere. Og mye dyrere. Sammenligner man stasjonsvognene synes jeg ogs\u00e5 eksteri\u00f8rdesignet er mer sidrumpet.  \n  \nEt enkelt valg for min del...\n\n**Speedman**  \n  \nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a019/5/2011, 23:11\n\n-----\n\n  - **HallaBalla skrev:**  \n    Problemet med V70 er at den er klart trangere. Og mye dyrere. Sammenligner man stasjonsvognene synes jeg ogs\u00e5 eksteri\u00f8rdesignet er mer sidrumpet.  \n      \n    Et enkelt valg for min del...\n\n  \nBlir mer og mer forn\u00f8yd med Mondeoen for hver dag som g\u00e5r  Synes bilen ser utrolig r\u00e5 ut, sm\u00e5sint \n\n  \n  \nTema: Re: 2010 Titanium S\u00a0 \u00a09/6/2011, 11:10\n\n-----\n  - **Speedman skrev:**  \n      \n    Har ogs\u00e5 kj\u00f8rt begge bilene, og m\u00e5 helt \u00e6rlig si at jeg synes Mondeoen har bedre kj\u00f8reegenskaper. Men Volvoen har bedre kvalitetsf\u00f8lelse.\n\nDet stemmer sikkert, men apropos kvalitetsf\u00f8lelse: en venn av en venn, som driver med verdivurderinger av brukte biler, sier at Volvo har et problem (etter noen \u00e5r, riktig nok) med lyder som gnissing og skrangling fra dashbord. Selv har jeg ikke noen andre erfaringer her enn en XC70 drosje jeg kj\u00f8rte med for et \u00e5r eller to siden. Den skranglet noe helt utrolig inne i kabinen. Hvor det kom fra vet jeg jo ikke. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "762781d9-85a9-4ef0-96c8-875b9110cc13"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2011/07/ikke-bare-blabr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "    \n\n## torsdag 28. juli 2011\n\n### IKKE BARE BL\u00c5B\u00c6R\n\n\n\n\u00a0Bl\u00e5b\u00e6r - en herlig skatt ute i skogholtet.\n\nVi fant mange b\u00e6r og tok med oss inn n\u00e5r vi var i den stille viken.\n\nI det nyeste Bolig Dr\u00f8m (juli 2011) fant vi en oppskrift p\u00e5 bl\u00e5b\u00e6r-scones.\n\n  \n\n\n\u00a0250 g hvetemel\n\n1 ss sukker\n\n3 ts bakepulver\n\n100 g sm\u00f8r\n\n3 egg (1 til pensling)\n\n1,5 dl fl\u00f8te\n\n100 g bl\u00e5b\u00e6r\n\n2 ss melk\n\n\n\n\u00a0S\u00e5 var det bare \u00e5 nyte.\n\nSpesielt deilig n\u00e5r man har plukket bl\u00e5b\u00e6rene selv.\n\n  \nKanskje du ogs\u00e5 vil pr\u00f8ve?\n\nFremgangsm\u00e5te i juli-utgaven av Bolig Dr\u00f8m.   \nVi likte det vi ;O)\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 19:53        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    ceciliegrut28. juli 2011 kl. 20:28\n    \n    Bl\u00e5b\u00e6r er det beste som finnes\\! Nydelige bilder \\<3\n    \n2.  \n    \n    \u00c5shild - prydeligbloggen28. juli 2011 kl. 20:28\n    \n    Nam nam nam\\! Det m\u00e5 kanskje pr\u00f8ves n\u00e5r vi er hjemme fra ferie igjen?  \n    Du spurte forresten for en stund siden om vi var p\u00e5 gallamiddagen p\u00e5 glansdagen - det var vi ikke, vi var der p\u00e5 dagen. Jeg skulle i et utdrikningslag :) Men m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg speidet litt etter deg p\u00e5 dagen, men s\u00e5 ingen som ligna nok til at jeg turte \u00e5 sp\u00f8rre, hehe.\n    \n3.  \n    \n    Hanne Mette28. juli 2011 kl. 21:23\n    \n    Nydelige bilder. Sconesene ser kjempegode ut. Her kommer ungene hjem med sm\u00e5 kopper bl\u00e5b\u00e6r hver eneste dag s\u00e5 det er bare \u00e5 sette i gang med bakingen.  \n    Takk for oppskrift\\!\n    \n4.  \n    \n    C. Tvillingmamma28. juli 2011 kl. 21:49\n    \n    MUMS\\! :)\n    \n5.  \n    \n    Signe28. juli 2011 kl. 21:53\n    \n    \u00c5 nam, bl\u00e5b\u00e6rscones h\u00f8res himmelsk ut :)\n    \n6.  \n    \n    LiSa28. juli 2011 kl. 23:09\n    \n    Mmmmm...  \n    det s\u00e5 nydelig ut\\!\n    \n7.  \n    \n    Bente28. juli 2011 kl. 23:22\n    \n    Takk for oppskriften. Dette skal jeg pr\u00f8ve.  \n      \n    Ramme Alvor29. juli 2011 kl. 00:39\n    \n    So flotte bilder og s\u00e5 herleg mat\\!  \n      \n    Klem\\!\n    \n    Katell v.1. august 2011 kl. 14:03\n    \n    Katell v.1. august 2011 kl. 14:05\n    \n    Nam nam\\! Denne oppskrift skal jeg pr\u00f8ve :)  \n    Dumme sp\u00f8rsm\u00e5l, bruker du kremfl\u00f8te eller vanlig matfl\u00f8te?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a30ce3ee-71cd-4c66-b87e-3d64abb3d5e6"}
+{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2009/08/sukkersttutfordring_13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:27Z", "text": "## torsdag 13. august 2009\n\n### Sukkers\u00f8ttutfordring\n\n  \n  \nDenne Toffifee esken har jeg dekorert til Sukkers\u00f8ttutfordringen denne uken.  \nElementer som skulle v\u00e6re med var hyssing og knapp.  \nEllers har jeg brukt blomster,bling,tyll,sommerfugler,blonder.  \nBilde har jeg skrevet ut fra nett og sk\u00e5ret ut med spellbinders, s\u00e5 har jeg sydd rundt med symaskin.\n\n11:47           \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\ns\u00e5 l\u00e6kkert pyntet, rigtig romantisk\n\n 13. august 2009 kl. 12:43    \n\n\n\n\n\nElly, sa...\nHow very, very nice I love it\\!\\!  \ngreetz , Elly\n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 lekker eske\\! Skikkelig sukkers\u00f8t med masse blomster og andre detaljer.  \n  \nBilde likte jeg ogs\u00e5 godt. Hvor fant du det?\n\n 13. august 2009 kl. 13:20    \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 vakker denne er,Merete\\!  \nNydelig motiv,lekre detaljer og papirer\\!\\!  \nVakkert\\!  \nKlem fra Maya:)\n\n 13. august 2009 kl. 14:14    \n\n    \n    \n     Some More Yummy :) \n\n\n  - Meretekj  \n    Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14dfc95d-176e-4b4e-bbd9-bdfaf549f1c6"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/stolte-%C3%B8yeblikk-rolf-arne-odiin-9788252932843", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:26Z", "text": "##### Omtale Stolte \u00f8yeblikk\n\n Idrettsbragdene vi aldri glemmer Bedre og flere TV-overf\u00f8ringer brakte idretten inn i stadig flere norske stuer. Selv med hard kamp om rettigheter fikk sportspublikummet se det meste og viktigste. P\u00e5 den hjemlige arena str\u00f8mmet publikum til idrettsstevnene gjennom 70-tallet. Uka ble i stadig st\u00f8rre grad fylt av lagidrett, s\u00e6rlig fotball. Serien Stolte \u00f8yeblikk trekker frem noen av de sterkeste minnene. 1970: Ingrid Hadler f\u00f8rste kvinnelig verdensmester i orientering 1971: VIF med 10 kongepokaler p\u00e5 10 \u00e5r 1975: Hansen-br\u00f8drenes f\u00f8rste VM-gull 1977: Grete Waitz f\u00f8rste V-cupseier Odiin er mange\u00e5rig sportsjournalist i VG. Han har v\u00e6rt til stede ved mange av disse minneverdige begivenhetene og kjenner ut\u00f8verne.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0244592f-1926-4f31-bcce-d3075b568be0"}
+{"url": "http://www.sintef.no/sintef-materialer-og-kjemi/programvare/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:43Z", "text": "### Teknisk-\u00f8konomisk evaluering av prosesser\n\nSom en del av prosjektarbeidet utf\u00f8rer vi teknisk-\u00f8konomiske evalueringer av prosesser p\u00e5 et overordnet niv\u00e5. Denne type evalueringer kan bidra til \u00e5 avklare hvorvidt en prosess kan ha et \u00f8konomisk potensiale eller om det er forhold ved prosessen som er kostnadskrevende. Evalueringen vil ogs\u00e5 kunne gi mulige alternativer p\u00e5 hvor prosesskostnader kan reduseres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d830303a-1c98-407f-9e7f-58f961cf8f5e"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Eden+hoteller-hotels/econo-lodge-eden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:33Z", "text": "##  Econo Lodge Eden - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer  \u00f8st i Eden, 110 E ARBOR LANE, bare 5 minutter med bil fra byens sentrum.Et hotell av typen Luksus, dette en stjerne hotellet ligger i Eden. Flere fasiliteter som Tennisbane, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden EO.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Annen nyttig informasjon:Hotellet har parkering.   \n\nEcono Lodge Eden type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **EO\u2122**\n\n##  Econo Lodge Eden fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n **** \n\nInnsjekking var rask, glatt og vennlig. Denne hadde en boblebad p\u00e5 badet.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,3/5\n\n\n\n **** \n\nDe sengene er rent. De sjekker inn og sjekk ut tidene er n\u00e5dig. Dette hotellet er i n\u00e6rheten av mange shopping bedrifter, restraunts, og et sykehus incase du m\u00e5 bo i n\u00e6rheten, mens noen er under operasjon.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\nGrunnen til at jeg sp\u00f8r er det er akkurat hva som skjedde med s\u00f8nnen min og jeg i 18..\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1,6/5\n\n\n\n **** \n\nEgentlig, det samme gjelder for alle 'Executive Inn' I've ever stayed in.At $ 70.I har oppholdt seg i om lag 8 Econolodges s\u00e5 langt og s\u00e5 langt unna, og den beste jeg har oppholdt seg i s\u00e5 langt.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3/5\n\n\n\n **** \n\nDet var et flott sted \u00e5 bo, og personalet var sv\u00e6rt friendlyI ville bo der n\u00e5r jeg er i areaSo hvis du r reiser gjennom Eden og trenger et sted \u00e5 bo stopp i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67346e2a-ad52-48c2-8ebb-ea30ea1d379d"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/1983-07-26-1385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:08Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt ved kgl.res. av 26. august 1983. Fremmet av Milj\u00f8verndepartementet (n\u00e5 Klima- og milj\u00f8departementet).  \n**Endringer:** Endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757.\n\n#### I\n\nInnen hvert fylke tillegges vedkommende fylkesmann forvaltningsansvar for fredninger som er opprettet ved kongelig resolusjon, regjeringens resolusjon, Kronprinsregentens resolusjon, ministerpresidentens beslutning eller departementsvedtak i medhold av lov om naturfredning av 25. juli 1910 nr. 3, lov om naturvern av 1. desember 1954 og lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 (med endringer).\n\nDette gjelder for alle:\u00a0\n\n|     |                                                    |\n| --- | -------------------------------------------------- |\n| 1\\. | nasjonalparker unntatt Hardangervidda nasjonalpark |\n\n|     |                                                                                                    |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | landskapsvernomr\u00e5der unntatt Skaupsj\u00f8en/Hardangerj\u00f8kulen og M\u00f8svatn/Austfjell landskapsvernomr\u00e5der |\n\n|     |                 |\n| --- | --------------- |\n| 3\\. | naturreservater |\n\n|     |             |\n| --- | ----------- |\n| 4\\. | naturminner |\n\n| --- | ------------------------- |\n| 5\\. | plante/dyrelivsfredninger |\n\n|     |                                                                                                             |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 6\\. | andre fredninger i medhold av de tidligere naturfredningslover og lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63. |\n\nDe tidligere fastsatte vernebestemmelsene endres i samsvar med dette.\n\n#### II\n\n|     |                                                                                                                                                              |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | Fylkesmannen gis fullmakt tilsvarende den som var gitt den tidligere forvaltningsmyndighet for vernebestemmelsene i henhold til det enkelte fredningsvedtak. |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                  |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | De punkter i vernebestemmelsene som tillegger Klima- og milj\u00f8departementet dispensasjonsmyndighet eller tillegger Klima- og milj\u00f8departementet myndighet til \u00e5 godkjenne eventuelle skj\u00f8tselsplaner, delegeres til fylkesmannen. |\n\nDispensasjonsmyndighet for nasjonalparkene p\u00e5 de punkter som f\u00f8lger av Klima- og milj\u00f8departementets vedtak av 27. august 1979, 15. desember 1980 og for Dovrefjell nasjonalpark, forblir hos Direktoratet for statens skoger.\n\n|   |                                                                 |\n| - | --------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014). |\n\n#### III\n\nDenne resolusjon trer i kraft 1. januar 1984.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce91d77-5778-4912-9b46-91f926f0ae8c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ai-Khanoum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:24Z", "text": "# Ai-Khanoum\n\nAi-Khanoum var lokalisert helt i \u00f8st i Baktria.\n\n\nKorintisk kapitel, funnet ved Ai-Khanoum i sitadelen av troppene til kommandant Massoud, fra 2. \u00e5rhundre f.Kr.\n\n**Ai-Khanoum** eller **Ay Khanum** (bokstavelig \u00abFru M\u00e5ne\u00bb p\u00e5 usbekisk^(\\[1\\]), sannsynligvis det historiske stedet **Alexandria ved Oxus**, senere omd\u00f8pt til **Eucratidia**), ble grunnlagt p\u00e5 300-tallet f.Kr. i kj\u00f8lvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske konged\u00f8mmet. Byen er lokalisert i omr\u00e5det Kunduz i nord\u00f8stlige Afghanistan ved sammenl\u00f8pet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag Amu-Darja, og elven Kokcha, og p\u00e5 d\u00f8rstokken til det indiske subkontinentet. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for hellenismen i \u00f8st for n\u00e6r to \u00e5rhundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent p\u00e5 den tiden da den gresk-baktriske kongen Eucratides I d\u00f8de.^(\\[2\\])\n\nStedet ble arkeologisk unders\u00f8kt ved et fransk lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom 1964 og 1978, foruten ogs\u00e5 russiske forskere. Unders\u00f8kelsene m\u00e5tte bli oppgitt under den den afghansk-sovjetiske krig i tiden 1979\u20131989 og tiden etter at russerne trakk seg ut, og p\u00e5 den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er n\u00e5 sv\u00e6rt lite av det opprinnelige materialet igjen.\n\n\n\nPlate som avbilder Kybele trukket av l\u00f8ver, en votivgave og solgud. Ai-Khanoum, 2. \u00e5rhundre f.Kr.\n\nValget av sted for \u00e5 grunnlegge en by var sannsynligvis ledet av flere faktorer. Regionen, vannet av elven Oxus, hadde gode jordbrukmuligheter. Det var rikelig p\u00e5 mineralressurser i landet mot Hindu Kush, spesielt de ber\u00f8mte, s\u00e5kalte \u00abrubier\u00bb (egentlig spinell) fra Badakshan, og gull. Stedet var ogs\u00e5 et knutepunkt mellom det baktriske omr\u00e5det og nomadeterritoriene i nord, noe som ga tilgang til handel med det kinesiske riket.\n\n## En gresk by i Baktria\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTallrike gjenstander og strukturer har blitt funnet som peker p\u00e5 en utviklet hellenistisk kultur kombinert med \u00f8stlige innflytelse. \u00abDet hadde alle kjennemerker til en hellenistisk by med et gresk teater, gymnasium og en del greske hus med g\u00e5rdsplass med s\u00f8yler\u00bb (*Boardman*). Fremfor alt var Ai-Khanoum en meget betydningsfull gresk by p\u00e5 1,5 km\u00b2, karakteristisk for Selevkidriket og deretter det gresk-baktriske konged\u00f8mmet. Det synes som om byen ble \u00f8delagt og aldri gjenoppbygd p\u00e5 den tiden hvor kong Eucratides I d\u00f8de, en gang rundt 145 f.Kr.\n\nAi-Khanoum kan ha v\u00e6rt byen hvor Eucratides ble beleiret av Demetrius, i henhold til den antikke historikeren Junianus Justinus, f\u00f8r han maktet \u00e5 unnslippe og deretter erobre India.\n\n\n\nAkvatorial solur tilpasset breddegraden til Ujjain, Ai-Khanoum, 3.-2. \u00e5rhundre f.Kr.\n\nTilstedev\u00e6relsen av krukker med olivenolje i Ai-Khanoum indikerer at denne oljen ble importert fra Middelhavet ettersom det er den eneste mulige kilden ville ha v\u00e6rt Egeerhavet eller Syria. Det antyder betydningsfulle handelskontakter med Middelhavet via lange og kostbare handelsveger over land.^(\\[3\\])\n\n## Kontakt med India\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEttersom den s\u00f8rlige delen av Afghanistan g\u00e5r opp til Hindu Kush (*Paropamisadae*) synes \u00e5 ha v\u00e6rt okkupert av Mauryariket mellom 305 f.Kr. og inntil det ble gjenerobret av Demetrius i 180 f.Kr. var Ai-Khanoum en grenseby, lokalisert kun noen f\u00e5 kilometer fra indiske besittelser i mer enn et \u00e5rhundre.\n\nFlere indiske gjenstander har blitt funnet i de arkeologiske levningene i Ai-Khanoum, spesielt en fortellende plate gjort av skjell innlagt med ulike og materialer og farger, antatt \u00e5 representere den indiske myten om Kuntala.^(\\[4\\])\n\nGreske mynter er ogs\u00e5 funnet som har de f\u00f8rste kjente representasjonene av indiske rigvediske guddommer: de tidlige guddominkarnasjonene av Vishnu, Balarama-Sankarshana og Vasudeva-Krishna.\n\nDe ulike solur, blant annet en tropisk solur justert til breddegraden av Ujjain som er funnet i utgravninger antyder ogs\u00e5 at en del overf\u00f8ring av indisk astronomi kan ha skjedd grunnet de tallrike samspillene med Mauryariket, og senere utvidelser til indo-grekere i India.^(\\[5\\])\n\n\n\nSymbol funnet p\u00e5 en murstein i Ai-Khanoum.\n\nAi-Khanoum hadde tilsynelatende et eget bysymbol, et triangel innenfor en sirkel (med ulike varianter), og som har blitt funnet preget p\u00e5 murstein p\u00e5 de eldste bygningene i byen\n\nDet samme symbolet ble benyttet av ulike seleucistiske \u00f8stlige mynter, noe som er hentydning at de ble preget i Ai-Khanoum. Tallrike slike mynter ble tilskrevet myntverksteder i Ai-Khanoum ganske nylig og med den konklusjon at byen var et st\u00f8rre senter for mynter enn selv Baktra.^(\\[6\\])\n\nMyntene som ble funnet i Ai-Khanoum begynte med til Seleucus I Nicator, men endte br\u00e5tt med de til Eucratides, noe som igjen er en hentydning p\u00e5 at byen ble erobret ved slutten av hans styre.\n\n## Nomadiske invasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nInvaderende indo-europeiske nomader fra nord, skytere og deretter yuezhiere, krysset Oxus og underla seg Baktria en gang rundt 135 f.Kr. Det synes som om byen ble helt forlatt en gang mellom 130 og 120 f.Kr. etter at yuezhiere invaderte omr\u00e5det. Det er bevis p\u00e5 store branner i alle store bygninger i byen. Den gresk-baktriske kongen Heliocles flyttet sin hovedstad fra Baktra en gang rundt 125 f.Kr. og bosatte seg i Kabuldalen. Ingen mynter av Heliokles har blitt funnet i Ai-Khanoum, noe som antyder at byen ble \u00f8delagt ved slutten av regimet til Eucratides. Grekerne fortsatte \u00e5 styre i ulike deler av nordlige India under det indo-greske konged\u00f8mmet fram til \u00e5r 10 e.Kr. da deres siste konged\u00f8mme ble erobret av indo-skytere. Kun noe f\u00e5 ti\u00e5r senere forente yuezhiere seg til \u00e5 danne Kusjanriket og ekspanderte inn i nordlige India selv.\n\nSom med andre arkeologiske steder som Begram eller Hadda har Ai-Khanoum blitt plyndret i l\u00f8pet av den lange fasen med i krig i Afghanistan siden kommuniststyret falt.\n\n## Betydning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe arkeologiske funnene er av meget stor betydning ettersom ingen kjent levninger etter den gresk-baktriske og indo-greske sivilisasjonene har blitt avdekket i \u00f8st (bortsett fra rikelige mengder av mynter) f\u00f8r denne oppdagelsen, noe som har f\u00e5tt en del forskere til \u00e5 snakke om \u00abbaktrisk illusjon\u00bb.\n\nDenne oppdagelsen har gitt nytt perspektiv p\u00e5 gresk kulturs innflytelse i \u00f8st og bestyrket grekernes p\u00e5virkningen av utviklingen av gresk-buddistisk kunst.\n\nEn bortimot legemsstor gr\u00f8nn fallos av glass med en liten ugle p\u00e5 baksiden og andre skatter er etter sigende blitt avdekket i Ai-Khanoum, muligens sammen med en stein med en inskripsjon, men har ikke blitt gjenfunnet. Mange kulturgjenstander har blitt f\u00f8rt tilbake til Afghanistan og Kabul Museum etter flere \u00e5r i Sveits av Paul Bucherer-Dietschi, direkt\u00f8r av det sveitsisk-afghanske institutt.^(\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8377b080-c1ed-4c9f-aa08-4c46789ced8c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Et-gjensyn-med-skolejentene-fra-Belfast-485836b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:16Z", "text": "# Et gjensyn med skolejentene fra Belfast\n\nCarsten Bleness\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:34\n\nPublisert: 10.okt.2004 00:02\n\n  \nDe sjokkerende bildene gikk verden over. De katolske sm\u00e5jentene og deres skrekkslagne foreldre ble m\u00f8tt med steinkasting og grove skjellsord av rasende protestanter p\u00e5 skoleveien. Tre \u00e5r etter m\u00f8tte jeg modige, lille Maria Corrigan igjen.\n\nJeg glemmer aldri de rasende menneskemassene som sto oppstilt langs Ardoyne Road, og de forferdelige skjellsordene som haglet mot de sm\u00e5 jentene.Flere hundre beboere i det protestantiske omr\u00e5det ville nekte ungene \u00e5 g\u00e5 gjennom \"deres\" del av bydelen p\u00e5 veien til pikeskolen Holy Cross. Men dette hadde v\u00e6rt skoleveien for de katolske sm\u00e5jentene gjennom generasjoner. Det var bare et stort oppbud av pansrede politibiler som gjorde at mobben ikke fikk g\u00e5 til fysisk angrep p\u00e5 barna og deres foreldre.I noen f\u00e5 dager i september 2001 var de sm\u00e5 jentene fra Ardoyne i utkanten av Belfast i verdens mediesentrum. Konflikten mellom de to befolkningsgruppene i Nord-Belfast avsl\u00f8rte at fredsprosessen ikke har dempet det gl\u00f8dende hatet som mange steder ulmer like under overflaten.Aftenposten fulgte for tre \u00e5r siden \u00e5tte \u00e5r gamle Maria Corrigan og faren Brian p\u00e5 skoleveien, da en smellbombe eksploderte like ved. Panikken br\u00f8t ut, og Maria holdt p\u00e5 \u00e5 bli trampet ned.\u2014 Jeg var veldig redd, s\u00e6rlig da jeg falt. Jeg tenkte: \u00c5 pappa, f\u00e5 meg p\u00e5 skolen uten at jeg blir skadet, fortalte Maria til meg den gangen. - Jeg h\u00f8rte ord som var s\u00e5 stygge at jeg ikke vil si dem. Og mange som jeg ikke skj\u00f8nte. Pappa holdt rundt \u00f8rene mine s\u00e5 jeg ikke skulle h\u00f8re det stygge de ropte. Men jeg kunne h\u00f8re det likevel, fortalte \u00e5tte\u00e5ringen.Tre \u00e5r etter banker jeg spent p\u00e5 d\u00f8ren i Butler Walk. Maria bor fortsatt med mamma Martine, pappa Brian og sine to sm\u00e5 s\u00f8stre i det lille huset i Ardoyne. Hun er blitt elleve \u00e5r, og gikk ut av Holy Cross Primary School i sommer. N\u00e5 skal hun begynne p\u00e5 det som kan sammenlignes med den norske ungdomsskolen.Hun smiler sjenert n\u00e5r hun ser meg.- Jeg kommer alltid til \u00e5 huske alt oppstyret om skoleveien v\u00e5r. Spesielt da bomben smalt. Men jeg har lagt det bak meg, selv om jeg fortsatt blir litt nerv\u00f8s n\u00e5r vi g\u00e5r til skolen.Maria har ikke hatt noen form for psykiske problemer i etterkant av konflikten. Men moren forteller om mange barn som sliter tungt. Utagerende oppf\u00f8rsel og beroligende midler er blitt resultatet for mange av vennene til Maria. En del av foreldrene valgte ogs\u00e5 \u00e5 flytte barna til andre skoler. Dermed sank elevtallet p\u00e5 den katolske jenteskolen drastisk.- Jeg synes det var skremmende og veldig trist fordi jeg hele tiden m\u00e5tte finne meg nye venner, forteller Maria.I dag er protestene p\u00e5 det n\u00e6rmeste over. Men fortsatt lever frykten for at hatet skal blusse opp igjen. Bare noen sv\u00e6rt f\u00e5 av foreldrene f\u00f8lger n\u00e5 barna sine p\u00e5 skoleveien. De fleste tar bussen noen f\u00e5 hundre meter til skolen.- Vi angrer ikke p\u00e5 at vi valgte \u00e5 kjempe. Jeg ville gjort det samme en gang til. Dette var ogs\u00e5 min skolevei en gang, slik det var for min mor, forklarer Martine Corrigan.Hun innr\u00f8mmer at forholdet til det protestantiske nabolaget ikke er blitt noe bedre. Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til jevnlige m\u00f8ter mellom den katolske og protestantiske skolen er det heller ikke blitt noe av.Maria er mer opptatt av det seks uker lange oppholdet hun har hatt i USA i sommer. Et eget prosjekt rettet inn mot barn i dette omr\u00e5det har gjort at Maria plutselig har hatt sin f\u00f8rste flyreise, og et bes\u00f8k til et annet land.- Det var veldig fint der. Vi bes\u00f8kte forn\u00f8yelsesparkene, og jeg fikk mange nye venner. Amerikanske barn er snillere mot hverandre enn de er her, sier Maria.Vi g\u00e5r opp til det flotte veggmaleriet som er malt i Ardoyne til minne om kampen for de katolske skolejentene. Maria forteller at hun er veldig glad i \u00e5 danse. Spr\u00e5k, religion og poesi er yndlingsfagene hennes p\u00e5 skolen.To gutter f\u00f8lger etter oss bortover p\u00e5 veien.- Den ene av dem er veldig begeistret for Maria, smiler moren.- Er du interessert i ham da, sp\u00f8r fotograf Nina.Maria rister svakt og lite overbevisende p\u00e5 hodet, mens r\u00f8dmen stiger i kinnene.- Hva vil du bli n\u00e5r du blir stor, sp\u00f8r jeg mens hun poserer elegant foran veggmaleriene med de harde, politiske slagordene.- Jeg vil bli bryllupsarrang\u00f8r, smiler Maria.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f4df55c-6165-40a7-8969-b81d69b2c01a"}
+{"url": "https://snl.no/Eric_Hallstr%C3%B6m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:00Z", "text": "# Eric Hallstr\u00f6m\n\nEric Hallstr\u00f6m, svensk maler, elev av Carl Wilhelmson 1912. Sammen med Hilding Linnqvist og Gideon B\u00f6rje h\u00f8rte Hallstr\u00f6m til den f\u00f8rste generasjon av naivister i moderne svensk kunst. Med intim innlevelse og umiddelbar fortellerglede skildret han livet i Stockholms forsteder, men n\u00e5dde etter 1930 under inntrykk av naturen i Norrland frem til en malerisk bred og frigjort stil. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier hans *Nybygget* (1931).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eric Hallstr\u00f6m. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Eric\\_Hallstr%C3%B6m.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f3109e7-9da5-403b-961c-c68ab13d52d2"}
+{"url": "https://gulvlageret.dk/no/korkgulv-165/haro-korkgulv-569/arcos-antikkhvit-4558.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:22Z", "text": "Du sparer: 75.90\u00a0NOK\n\nSamlet tykkelse: ca. 11 mm. Slitlagstykkelse: ca. 3 mm. Dekkm\u00e5l: 298 x 907 mm. Innhold pr. pakke: 1,89 m2 Vekt pr. pakke: 14,21 kg. 3-lags oppbygging med HDF-E1 mellomlag.\n\nSamlet tykkelse: ca. 11 mm.\n\nSlitlagstykkelse: ca. 3 mm.\n\nDekkm\u00e5l: 298 x 907 mm.\n\nInnhold pr. pakke: 1,89 m2\n\nVekt pr. pakke: 14,21 kg.\n\n3-lags oppbygging med HDF-E1 mellomlag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32949d9d-27a9-4901-9475-e8c85f95d018"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/byggmester-med-ansvarsrett-til-oppf%C3%B8ring-av-tilbygg/183485", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:40Z", "text": "#   Anbud  Byggmester med ansvarsrett til oppf\u00f8ring av tilbygg   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 22. Februar 2012\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 bygge et nytt tilbygg p\u00e5 ca. 16 kvadratmeter og \u00f8nsker en byggmester med ansvarsrett som kan:  \n  \nProsjektere tilbygg.  \nInnhente byggetillatelse.  \nBygge nytt tilbygg.  \nRive eksisterende anneks (byantikvaren har ingen innsigelser men rivingstillatelse m\u00e5 innhentes).  \nPlanering av uteareal (I f\u00f8rste rekke inngangsparti, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuellt med utbedring av hage inkludert planering av plen).  \nSt\u00f8pt plate for tilbygg.  \n  \n\n## \u00c5rvoll flerbrukshall- Nybygg og rehab\n\nEntrepren\u00f8r Det skal bygges en ny flerbrukshall p\u00e5 ca 2.500 BTA og rehabiliteres et eksisterende gymbygg p\u00e5 ca 1.000 BTA. I tillegg skal det bygges en ny driftsgarasje p\u00e5 ca 100 BTA. Rundt byggene skal det utf\u00f8res en til dels stor utomhusjobb.Referansenummer: \u00a014/831..  Mandag 27. Februar 2017\n\n\n\n## Energi i Vest-Norden og Arktis, datainnsamling og scenarioanalyser\n\nProsjektleder Anskaffelsen best\u00e5r av to deler:1. Samle inn og publisere data p\u00e5 fornybar energiressurser og andre n\u00f8dvendige data for scenarioanalyser frem mot 20352. Utf\u00f8re scenarioanalyser frem mot 2035. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 beskrive relevante scenarier og modeller for \u00e5 analysere disse, utf\u00f8re analysene og diskut..  Mandag 27. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\nEntrepren\u00f8r Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering..  Fredag 24. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "306b9c53-d764-4e17-b80c-5d0b3b5b2661"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/belgia/brussel/martin-apos-s-brussels-eu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:30Z", "text": "# Martin's Brussels EU\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Martin's Brussels EU, er forretningsvennlig og ligger i European Quarter-omr\u00e5det i Brussel, i n\u00e6rheten av EU-kommisjonens hovedkvarter, Albert Borschette konferansesenter og Claridge. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er EU-parlamentet og St. Michaels katedral.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Martin's Brussels EU serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer komplett frokost hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et helsestudio og en badstue. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Brussel-hotellet har m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter og et m\u00f8te-/konferanserom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, en terrasse og flerspr\u00e5klig personale. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 100 gjesterommene p\u00e5 Martin's Brussels EU har air conditioning, gratis vann p\u00e5 flasker og gratis aviser. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Rommene er individuelt innredet og har skrivebord. Badet har kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi informasjon om ankomsten 72 timer f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Ett barn, 12 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nF\u00f8lgende fasiliteter er sesongstengt hvert \u00e5r. De vil v\u00e6re stengt fra 18. juli to 31. august:\n\nBar/lounge\n\nEtt av spisestedene\n\nF\u00f8lgende fasiliteter er stengt fra 17. april 2014 til 21. april 2014 (datoene kan bli endret):\n\nEtt av spisestedene\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n  - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 7.15 per overnattingsenhet, per natt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nTilleggsgebyrer og depositum kan bli p\u00e5lagt av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 23 EUR per person (ca. )\n  - Parkeringsgebyr: EUR 30 per natt\n  - Depositum for kj\u00e6ledyr: EUR 15 per natt\n  - Gebyr for ekstraseng: EUR 25 per natt\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce42c0ef-a959-4a21-89b1-3040f6950dc1"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/nl/friesland/hollum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00262-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:01Z", "text": "  - Gratis Wifi\n  - Vakkert beliggende\n  - Bo 3 netter, betal for 2\n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\nHotel Dolores er et lite hotell som ligger i utkanten av den pittoreske landsbyen Hollum Ameland. Nyte havet og stranden\\!\n\n\nWestCord Hotel Noordsee ligger p\u00e5 den vakre \u00f8ya Ameland. Etter en flott dag p\u00e5 \u00f8ya, kan du slappe av i hotellets velv\u00e6re\\!\n\n  - Romslige rom\n  - N\u00e6r til stranden\n**Beskrivelse av hotellet**\n\nWestcord Hotel de Wadden ligger p\u00e5 hovedgaten p\u00e5 den bilfrie \u00f8ya Vlieland. Nyt storsl\u00e5tt natur og deilig mat og drikke\\!\n\n## WestCord Strandhotel Seeduyn   \n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nNyt et fantastisk opphold p\u00e5 WestCord Strandhotel Seeduyn. \u00c5 v\u00e6re ved siden av den fantastiske sandstranden\\!\n\n  - Koselig familiehotel\n  - N\u00e6r til stranden\n  - Komfortabelt hotell\n  - 200m til stranden\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c90cfcd5-839c-41e5-bdaf-1a66e4c76ae1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Roverbander-til-Bergen-50467b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:12Z", "text": "# R\u00f8verbander til Bergen\n\nDe kommer med toget fra Oslo. S\u00e5 g\u00e5r de t\u00f8rrskodd over til Bergen Storsenter og robber butikker. P\u00e5 ettermiddagstoget hjem hviler de.\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter\n\n 16. des. 2003 10:21 \n\nDet er NRK Hordaland som i dag melder om bandittene fra \u00f8st.\n\nMed jevne mellomrom tar r\u00f8verbander fra Oslo turen over fjellet med toget for \u00e5 stjele i Bergen, melder NRK.\n\nSlike gjenger er blitt et stort problem for kj\u00f8pesenteret Bergen Storsenter, som ligger hundre meter fra byens jernbanestasjon, forteller senterleder Ingunn Hansen til NRK Hordaland.\n\n\u2014 Det er jo veldig mange profesjonelle tyver ute og g\u00e5r. Og det vi har oppdaget er at det er en del som kommer med toget fra Oslo, g\u00e5r inn her og leier seg en oppbevaringsboks. S\u00e5 tar de seg et raid i butikkene og f\u00e5r med seg ganske mye.\n\n**- Enkelte reker rundt og stjeler**\n\n\u2014 R\u00f8vergjenger forekommer nok, men dette er ikke noe stort problem. Det finnes enkelte som reker rundt og stjeler. N\u00e5r de kommer til Bergen har de vanligvis flere \u00e6render enn bare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 butikksentre. I slutten av november ble to asyls\u00f8kere \u00f8stfra tatt p\u00e5 Bergen Storsenter. De stjal fra de ulike butikkene og lagret tyvegodset i en oppbevaringsboks p\u00e5 senteret. I godt samarbeid mellom senteret og politiet ble tyvene tatt, forteller politioverbetjent Per-Ivar B\u00f8e ved Bergen Politistasjon til bt.no.\n\n**Gjengangere i julearrest**\n\nDe siste ukene har politiet tatt en rekke bergenske gjengangere og en del utlendinger for tyverier.\n\n\u2014 Noen er buret inne til over nytt\u00e5r, men en del slipper nok ut f\u00f8r jul. Grove tyverier viser en klar nedgang. Det ser vi i sammenheng med at vi har tatt en del gjengangere, sier Per-Ivar B\u00f8e.\n\nDet har v\u00e6rt en \u00f8kning i simple tyverier fra restauranter og nattklubber i Bergen i \u00e5r, men etter at noen utlendinger ble tatt for en tid siden, har antallet falt drastisk.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "549011f4-3c4f-4787-877c-81beb8e08df6"}
+{"url": "http://docplayer.me/3722008-Musikernes-arlige-gave-til-byen-lordag-1-juni-2013-scenene-musikken-artistene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:20Z", "text": " * P-HUS\")\n\n\n\n\n\n5 Vulkan Tekst Suzanne Aabel og Mari Lauvdal FOTO Mathallen Oslo/Finn St\u00e5le Felberg, Tonje Foseid \u00abDen lille byen i byen\u00bb Du spaserer inn i Mathallen og blir m\u00f8tt av et vell av lukter og lyder. Det vrimler av folk i alle aldre og alle samfunnslag. Her er vestkantfrua, hipsteren, studenten og det gamle ekteparet. Utvalget av butikker er som folket; mangfoldig. Det bugner av p\u00f8lser, oster, sj\u00f8mat, frukt og gr\u00f8nt. Den eksotiske Mathallen er bare en del av omr\u00e5det Vulkan - en fusjon mellom kultur og kreativt n\u00e6ringsliv p\u00e5 grensen mellom St. Hanshaugen og Gr\u00fcnerl\u00f8kka. Vulkan har mye \u00e5 tilby. Her ligger skoler, leiligheter, hoteller, Fabrikken flerbruksscene, galleri og Dansens Hus. Med andre ord; et omr\u00e5de vel verdt \u00e5 utforske. 5\n\n\n\n6 \u00abI mathallen venter gastronomiske eventyr og leskende drikke\\!\u00bb Det nye Vulkan fremst\u00e5r som et omr\u00e5de i pakt med fortiden og stedets historiske arv samtidig som det er innovativt, framtidsrettet og milj\u00f8bevisst. Navnet Vulkan kommer fra den greske guden Vulkan/Vulcanus som er ildens, smias og h\u00e5ndverkets Gud. Vulkan stod for kunnskap og fremragende dyktighet s\u00e5 vel som lidenskap, meningers mot og uavbrutt streben etter forbedring og ny l\u00e6rdom, noe som gjenspeiles i de ulike akt\u00f8rene p\u00e5 stedet. Tidligere var det Vulkan Jernst\u00f8peri som holdt til i de to store hallene, de spesialiserte seg p\u00e5 jernkonstruksjoner og da spesielt broer. Dagens Vulkan bygger ogs\u00e5 broer men da ikke i s\u00e5 bokstavelig forstand. Dr\u00f8mmen er \u00e5 bygge broer mellom fortid og fremtid, mellom ulike kulturer og aldersgrupper, mellom kultur og n\u00e6ringsliv og ikke minst mellom \u00f8st og vest. Frode R\u00f8nne Malmo (43), er daglig leder p\u00e5 Vulkan-omr\u00e5det i Oslo. I l\u00f8pet av fjor\u00e5ret har det ellers s\u00e5 avsidesliggende og lite brukte omr\u00e5det blomstret opp og blitt et av Oslos aller mest popul\u00e6re og attraktive omr\u00e5der. Hva skjer rundt Vulkanomr\u00e5det under musikkfest? - Vi tar selve begrepet Musikkfest som ramme p\u00e5 alvor og tenker \u00e5 lage en skikkelig gatefest. Det fine med musikk er jo at det passer perfekt til god mat og drikk, sier Frode entusiastisk\\! Mathallen 2. oktober 2012 \u00e5pnet Oslos eneste mathall. Her finner man spesialbutikker, kafeer og spisesteder under ett og samme tak. De forskjellige akt\u00f8rene har fokus p\u00e5 mat og drikke av h\u00f8y kvalitet, med vekt p\u00e5 det unike. Mathallen er for alle, man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re matfrelst eller matfreak for \u00e5 ta seg en tur hit her er det fokus p\u00e5 inspirasjon\\! Her finner man b\u00e5de typiske og ikke typiske norske produsenter og r\u00e5varer, men ogs\u00e5 norske distribut\u00f8rer av mat fra hele verden. Mathallen i Oslo er til sammenligning med andre mathaller ute p\u00e5 kontinentet tilpasset blant annet norsk handelskultur. - V\u00e5r mathall er i h\u00f8yeste grad inspirert av mathaller i Europa, men tilpasset norsk handelskultur og norske l\u00f8nnsvilk\u00e5r. Den st\u00f8rste utfordringen og kostnaden ved \u00e5 drive butikk i Mathallen Oslo er l\u00f8nnsniv\u00e5et. Derfor blir ogs\u00e5 v\u00e5r mathall noe tilpasset v\u00e5r virkelighet. Du finner blant annet mye mer servering hos oss enn andre mathaller, noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomi i konseptene, sier Frode. Men g\u00e5r alt like bra som forventet og h\u00e5pet? - Ja, vi er stolte av alt vi har oppn\u00e5dd s\u00e5 langt, og vi har jo bare s\u00e5 vidt begynt. Bes\u00f8kstallene er str\u00e5lende og tilbakemeldingene veldig positive, selv om alt selvsagt bare kan bli bedre. N\u00e5 gjelder det \u00e5 oppfordre publikum til \u00e5 legge handleturen sin til mathallen, sier Frode lurt Smelteverket I kjelleren til Mathallen finner du mest sannsynlig Skandinavias lengste restaurantbar p\u00e5 hele 27 meter. Her serveres det amerikansk streetfood og norsk \u00f8l akkompagnert av deilig soul og roots musikk. Musikk er viktig her. Det arrangeres jevnlig konserter og DJ kvelder. Selv om restaurantbaren er lang, er det et intimt lokale som gir en hyggelig atmosf\u00e6re. Mye sveising og hamring har gjort interi\u00f8ret b\u00e5de r\u00f8ft og maskulint, men med et varmt uttrykk som gjenspeiler noe av historien til Mathallen som broverksted. Frode Jacobsen, kjent som l\u00e5tskriver i Madrugada er ansvarlig for Smelteverkets musikkprofil. Daglig leder Dimitri Yogaratnam forteller at det er en ganske mikset kundestr\u00f8m hovedsakelig 30 \u00e5r og oppover, og at de som regel er \u00ablaidback casual beerlovers\u00bb. Fra juli vil de ha en egen \u00f8l-line. Hver s\u00f8ndag fra klokka seks avholdes \u00abOpen mic\u00bb. Masse lys og avslappet atmosf\u00e6re setter stemningen. Smelteverket er en del av Oslos Beer Week festival som arrangeres fra onsdag 12. juni til s\u00f8ndag 16. juni. Her vil det blir \u00f8l-relaterte eventer og konserter. Dimitri r\u00e5der Musikkfests publikum til \u00e5 bes\u00f8ke smelteverket da dette er stedet for surprisekonserter. Galleri Vulkan \u00c5pnet d\u00f8rene 12. januar i \u00e5r og er et av de nyere tilskuddene p\u00e5 Vulkan. Galleri Vulkan skal gi rom for b\u00e5de refleksjon, provokasjon, latter, undring og ettertanke. Kunstnerisk leder Grete Engdal er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re lokalisert akkurat her: - Det er et kjempespennende omr\u00e5de, et skj\u00e6rings punkt mellom s\u00e5 mange ulike akt\u00f8rer i et pulserende og kreativt milj\u00f8. Vulkan-omr\u00e5det er nesten som en ny bydel, det er jo faktisk folk som bor her. P\u00e5 Galleri Vulkan skiftes utstillingene ut hver tredje uke. Det er et varierte kunstnerisk uttrykk, hvor b\u00e5de unge og mer etablerte kunstnere stilles ut. I perioden fram til Musikkfest vil man kunne oppleve Tegneutstilling 2013, hvor fokuset er det utall av ulike tegneteknikker. Westerdals School of Communication - \u00abKreativitet er den nye oljen\u00bb Westerdals er en av Norges fremste kreative milj\u00f8er og her utdannes morgendagens kreat\u00f8rer. Fasadeuttrykket signaliserer hva som foreg\u00e5r der inne; spennende prosjekter, kreativitet og overraskelser. Bygget er tegnet av Francis Brekke og er ofte trukket frem som et av de fineste byggene p\u00e5 omr\u00e5det. Skolen er kjent for \u00e5 fore radio og tv-bransjen med nye tilskudd, som for eksempel Sigrid Bonde Tusvik, Linn Sk\u00e5ber, Hasse Hope, Henrik Thodesen og Sagen br\u00f8drene. Studentene p\u00e5 Westerdals har f\u00e5 rammer, og derfor stor frihet, noe som gj\u00f8r at uttrykket til studentene i st\u00f8rre grad utfordres til innovative l\u00f8sninger og uttrykk. 6\n\n\n\n7 - Westerdals har gitt meg rom til \u00e5 vokse og utvikles som person. Det at oppgavene er s\u00e5 \u00e5pne gj\u00f8r at jeg i st\u00f8rre grad f\u00e5r utviklet mitt personlige uttrykk i arbeidet. Jeg er en helt annen person n\u00e5, enn da jeg begynte der. Et tett samarbeidet med n\u00e6ringslivet bidrar ogs\u00e5 til at utdannelsen i st\u00f8rre grad er yrkesrettet, sier student Kim Andre Fosslien Ottesen. PS:Hotell og Hotell Scandic Vulkan PS:Hotell er et lite hotell med kun 30 rom, men i gjengjeld er rommene store med god utsikt. Hotellet fungerer som et verkt\u00f8y for mennesker som trenger veiledning, kunnskap og erfaring p\u00e5 veien til fast arbeid i et inkluderende arbeidsmilj\u00f8. Mange f\u00e5r en unik mulighet til \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet, eller g\u00e5 ut i arbeidslivet for f\u00f8rste gang. Scandic Vulkan ligger vegg i vegg med PS:Hotell, og har 150 rom. Mest kjent er de kanskje for V Bar & Bistro, som tilbyr lokal mat i nydelige lokaler. Hotellet er dessuten det f\u00f8rste hotellet i Norge med energiklasse A, da de har l\u00f8sninger med milj\u00f8 i fokus med blant annet jordvarme, solceller og andre smarte l\u00f8sninger. Blant det som ikke allerede er blitt nevnt, kan ogs\u00e5 Vulkan-omr\u00e5det by p\u00e5 D\u00f8gnvill Bar & Burger, BAR Vulkan, TORSO Vulkan, Dansens Hus, Einar Granums Kunstfagskole, Kols\u00e5s Klatreklubb, SATS Vulkan, Scenebygget, Bellonahuset, og Hair Lounge Fris\u00f8r. I 2014 \u00e5pner ogs\u00e5 Nordre kvartal, med blant annet 117 nye leiligheter, parkeringshus og dagligvarebutikker. VULKAN ligger sentralt mellom St. Hanshaugen i vest, Gr\u00fcnerl\u00f8kka i \u00f8st og Alexander Kiellands plass i nord, som en ny forlengelse av sentrum i s\u00f8r. Omr\u00e5det p\u00e5 begge sider av denne nedre delen av Akerselva omtales gjerne som \u00abkulturaksen\u00bb. Snart 200 boliger 2 hoteller med nesten 200 rom kvadratmeter med kontorer Kj\u00f8pesenter Galleri 2 skoler P-hus med 450 plasser Konsertscener Konferanse hus Dansens Hus Butikker Restauranter Mathall Folk p\u00e5 Vulkan Andreas (26), Sara (25) og Elisabeth (26), Frogner Hvorfor har dere valgt turen til Vulkan i dag? For \u00e5 bes\u00f8ke Mathallen, det er Fairtrade dag i dag s\u00e5 mye spennende som skjer, ogs\u00e5 for \u00e5 kj\u00f8pe grillp\u00f8lser. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Det er veldig hyggelig her. Endelig et sted \u00e5 samles hvor det er mye forskjellige folk og inntrykk. Generelt god stemning\\! Dessuten er SATS i n\u00e6rheten s\u00e5 kan trene her ogs\u00e5. Skal dere p\u00e5 Musikkfest Oslo? Ja\\! \u00c5rets beste dag utenom 17. Mai. Har dere noen favoritt musikksjangre? Elisabeth: Vet ikke om dette er lov \u00e5 si p\u00e5 trykk, men jeg elsker kor. S\u00e5 ser fram imot korscena p\u00e5 St. Hanshaugen. Sara: Ikke fan av kor men alt mulig annet, spesielt hiphop og house. Andreas: Trance er min favoritt, litt av den hardere typen. Simen (23), Bergen Hvorfor har du valgt turen til Vulkan i dag? Veldig tilfeldig egentlig, f\u00f8rste gang i Oslo p\u00e5 lenge og f\u00f8rste gang jeg er her. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Det er veldig fint og spennende det som vokser fram her. Syns Mathallen er et veldig bra konsept. Skal du p\u00e5 Musikkfest Oslo? Blir nok ikke i Oslo s\u00e5 lenge. Har du noen favoritt musikksjangre? Ingen spesiell, h\u00f8rer p\u00e5 det meste. Grete (63), Prinsdalen Oslo Hvorfor har du valgt turen til Vulkan i dag? Kom fordi jeg elsker dette stedet, helt topp\\! Har med ei venninne som aldri har v\u00e6rt her f\u00f8r for \u00e5 vise det fram. Pleier \u00e5 ta med f\u00f8rstegangsbes\u00f8kende venner jevnlig, spesielt da for \u00e5 vise Mathallen. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Livet, mangfoldet. De rydder og tar vare p\u00e5 det som var her. Elva blir bevart. Stedet lever\\! Det er en stor framtid her. Alle som jobber og serverer her er s\u00e5 serviceinnstilt. Hadde jeg bodd i omr\u00e5det hadde jeg nok blitt fattig av daglige innkj\u00f8p hos Mathallen. Skal du p\u00e5 Musikkfest Oslo? Har h\u00f8rt om det, men aldri v\u00e6rt p\u00e5. Siden det blir gatefest p\u00e5 Vulkan skal jeg nok i \u00e5r. Har du noen favoritt musikksjangre? Bruce Springsteen\\! H\u00f8rer p\u00e5 alt utenom ekstrem jazz. Fernando (28), Argentina/Frogner Hvorfor har du valgt turen til Vulkan i dag? Jeg er med en kompis, v\u00e6rt her noen ganger f\u00f8r. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Har ikke v\u00e6rt her nok til \u00e5 f\u00e5 noe spesielt inntrykk. Skal du p\u00e5 Musikkfest Oslo? Ja\\! Skal le litt av rapperne p\u00e5 Morradi scenen, ellers g\u00e5 litt random rundt Har du noen favoritt musikksjangre? Rap. Steffen (28) og Mari (26), Kapp (Toten) Hvorfor har dere valgt turen til Vulkan i dag? Vi skal p\u00e5 bo Scandic Vulkan, Mari skal p\u00e5 utdrikkingslag s\u00e5 da passer det med et hotell som har bra beliggenhet og ikke er s\u00e5 verst i pris. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Det er sentralt. Mathallen ligger her s\u00e5 det er mye gjennomfart og liv. Skal dere p\u00e5 Musikkfest Oslo? Ikke i \u00e5r, men mulig neste \u00e5r. Er litt i ungebobla fortsatt. Har dere noen favoritt musikksjangre? Steffen: Er ganske altetende, ikke veldig rocker. Mye hip hop og forskjellig. Johannes (29) Tyskland, Shirleen (37) Singapore, Xyiao (27) Kina Hvorfor har dere valgt turen til Vulkan i dag? Vi skal l\u00f8pe Holmenkollstafetten for Kongsberg Gruppen. S\u00e5 er bare p\u00e5 gjennomfart. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Det utvikler seg hele tiden, er her ikke s\u00e5 ofte, men for hver gang s\u00e5 har det skjedd noe nytt. Liker spesielt graffitien p\u00e5 vei mot Bl\u00e5. Skal dere p\u00e5 Musikkfest Oslo? Kongsberg ligger bak fjellet s\u00e5 har ikke f\u00e5tt med oss det, men n\u00e5r du sier det. Vi kommer\\! Har dere noen favoritt musikksjangre? Xyiao: Pink og pop generelt. Johannes: Rock. Shirleen: Jeg er ikke s\u00e5 moderne av meg og foretrekker klassisk musikk. Kim Andr\u00e9 (22), Eina (Toten) Hvorfor har du valgt turen til Vulkan i dag? Studere grafisk design ved Westerdals s\u00e5 jobber n\u00e5 med eksamen. Hva er det beste med Vulkanomr\u00e5det? Mathallen er det aller beste, og er endel p\u00e5 Fyrhuset. Er kult med et nytt omr\u00e5de som \u00f8nsker et kreativt fokus. Det er fortsatt under oppbygging s\u00e5 kan v\u00e6re litt kaos for oss som er her hver dag, men vil p\u00e5 sikt bli veldig bra. Skal du p\u00e5 Musikkfest Oslo? Jeg har ikke tenkt noe s\u00e6rlig p\u00e5 det, men skal nok mest sannsynlig. Har v\u00e6rt p\u00e5 det tidligere. Har du noen favoritt musikksjangre? H\u00f8rer mest p\u00e5 electronica, neo-folk og Vampire Weekend. 7\n\n\n\n8 \u00abVinylfabrikken blir mer enn bare et alternativ til \u00e5 trykke opp plater i utlandet\u00bb D\u00f8r\u00e5pnere for vinylsatsningen 8\n\n\n\n9 Vi befinner oss i et lokale som ligger vegg i vegg med Surround, rett ved Caf\u00e9 Mono. Stedet er dekket med vinylplater p\u00e5 veggene, organisasjonskart og andre planer skriblet ned p\u00e5 papir. HC Sagevik og Anne Marte Archer er noen av folkene fra nettopp Caf\u00e9 Mono som er initiativtakerne bak det som vil bli Oslos helt egne vinylfabrikk. Tekst Jan-Helge Trones Gjerde Foto Remi Antonsen De er musikkinteresserte entusiaster som gjennom Caf\u00e9 Mono har finansiert Norges eneste vinyltrykkeri, Vinylfabrikken. Musikken er det som st\u00e5r i fokus og de \u00f8nsker \u00e5 gi norske band og artister bedre muligheter for trykking av plateutgivelser p\u00e5 vinyl. - Vinylfabrikken blir mer enn bare et alternativ til \u00e5 trykke opp plater i utlandet, det skal ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for band og artister her til lands, sier prosjektleder HC Sagevik. Norske artister i fokus Det \u00e5 dekke norske artisters behov for vinyltrykking er noe som st\u00e5r sentralt i tanken bak Vinylfabrikken. Det \u00e5 kunne trykke opp plater i sm\u00e5 opplag, med rask leveringstid og ikke minst til en overkommelig pris, er mangelvare generelt p\u00e5 markedet. I utlandet er det billigere jo st\u00f8rre opplag man trykker. Bestillinger p\u00e5 st\u00f8rre opplag blir ofte prioritert og mindre havner bakerst i rekken. Her er Vinylfabrikken annerledes, hvor sm\u00e5 opplag er deres nisje. Matrisen er platen som blir brukt til \u00e5 trykke vinylen med, og er en kostbar del av prosessen. Etter at matrisen har blitt tilvirket, vil Vinylfabrikken ha en flat enhetspris. Det betyr at kostnaden forblir den samme om man bestiller 5 eller 5000 plater. Eller kort og godt det f\u00f8lger ikke kvantumsrabatt, i motsetning til hva som er vanlig praksis i utlandet. Dermed blir sm\u00e5 opplag relativt sett billigere og slik blir Vinylfabrikken konkurransedyktige med trykkerier i Europa. Forekommer det endringer eller uforutsette ting vil det g\u00e5 fortere \u00e5 rette opp i det enn hvis man m\u00e5 kontakte et trykkeri i utlandet. Det skal v\u00e6re god kommunikasjon og god dialog mellom fabrikken og de som \u00f8nsker \u00e5 trykke. Anne Marte Archer er platekunstansvarlig og vil st\u00e5 for \u00e5 organisere et nettverk av kunstnere og coverart-makere. Slik vil de kunne tilby de som \u00f8nsker \u00e5 trykke vinylplater med et flott layout ogs\u00e5. Med et nettverk av artister og kunstnere vil Vinylfabrikken v\u00e6re rene paraplyorganisasjonen for vinylutgivelser og til god hjelp for etablerte artister og de som er i ferd med \u00e5 starte. I tillegg \u00f8nsker de \u00e5 satse p\u00e5 utgivelser av live-plater. Vinylbyen Oslo Tilbake igjen i lokalet som vil fungere som showroom for Vinylfabrikken, fortsetter praten. Dette vil v\u00e6re et sted hvor man kan se trykte plater, silketrykk og coverart. De to forteller at her vil de ha et fullstendig arkiv over utgivelser de gir ut for nysgjerrige som \u00f8nsker \u00e5 se hva som kommer ut av fabrikken. Og som s\u00e5 klart er tilgjengelig for salg ogs\u00e5. Det er liten tvil om at gjengen bak dette enorme prosjektet har store planer for vinylentusiaster. Og for \u00e5 sette ord p\u00e5 deres \u00f8nske om \u00e5 satse stort siterer HC tidligere by:larm-sjef Runar Eggesvik. Han sa en gang at han ville Oslo skulle bli for Europa det Austin er for USA. Denne tanken har folkene bak Vinylfabrikken med seg og som aktiv platesamler selv gleder det meg stort at de har satt seg som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re Oslo om til Europas vinylby. - Vi satser ikke, vi tilrettelegger, kommer det kontant fra HC p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva de satser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til med fabrikken. Med l\u00f8sninger som print on demand og kickstartfunksjoner er det akkurat denne tilretteleggingen som gj\u00f8r de unike. Det vil fungere som et spleiselag hvor bandet er med p\u00e5 \u00e5 dele kostnadene og utgiften med Vinylfabrikken. En vinylkalkulator vil ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 hjemme siden og man vil lett kunne kalkulere kostnadene ved \u00e5 plotte inn antall plater og format. En lagspiller for vinylmilj\u00f8et Men det er \u00e9n ting jeg har lurt spesielt mye p\u00e5 siden nyheten om denne plassen begynte \u00e5 sirkulere i byen. Vil jeg, som verken spiller i band eller har planer om \u00e5 trykke min egen vinylplate ha muligheten til \u00e5 bes\u00f8ke fabrikken? - I utgangspunktet vil det ikke v\u00e6re \u00e5pent for publikum, men vi har planer om en Golden ticket i et lite utvalg av utgivelsene v\u00e5re. Da kan man f\u00e5 en tur til selve Vinylfabrikken, sier Anne Marte med et lurt smil om munnen. S\u00e5 da er sp\u00f8rsm\u00e5let bare hvem av de ansatte som er Willy Wonka? - Bare det ikke blir en av oss er vi forn\u00f8yde, ler Anne Marte og HC. Vinylfabrikken vil v\u00e6re en ren formidling s- tjeneste, en lagspiller for folk som \u00f8nsker \u00e5 gi ut og kj\u00f8pe musikk. Med et eget kart over alle utsalgsstedene for vinylplater i Oslo p\u00e5 hjemmesiden deres ligger ting virkelig til rette for plateinteresserte. - Tanken er \u00e5 f\u00e5 utvidet kartet til \u00e5 omfatte alle utsalgsstedene i landet, sier en ambisi\u00f8s HC. Hvis man tror p\u00e5 dette m\u00e5 man plassere produktet der ute og man m\u00e5 bruke tid p\u00e5 det. T\u00e5lmodighet og m\u00e5lrettethet m\u00e5 man ha i denne bransjen. Vi ser fram mot \u00e5r 2020 i f\u00f8rste omgang, s\u00e5 tar vi neste steg videre derfra. 9\n\n\n\n11 \u00c5rets artister Med sterke forbehold om endringer. Sjekk for oppdatert program. Omtalene er basert p\u00e5 artistenes egen informasjon om seg selv. Noen sier plenty, andre sier ingenting. Og noen er ogs\u00e5 bedre i norsk rettskriving enn andre. Enjoy\\! 1 Morradi, Kontraskj\u00e6ret \u00abMorradi\u00bb kan nok en gang invitere til hiphop, RnB, soul etc. p\u00e5 Kontraskj\u00e6ret. Unge lovende og etablerte artister i skj\u00f8nn forening. JahTea Manifest Jah Ark Manifest, opphavsmennene til soundsystemstilen i Norge, har rocket nasjonen de siste 10 \u00e5rene. Grunnlagt i 1999 av Jah-Tea, Admiral P og Daniel Lion. Jah Ark har blitt en ledende kilde til reggae musikk i Norge. Phats Tha Physician Med r\u00f8tter i The Bronx er Phats n\u00e5 i ferd med \u00e5 skape seg et navn utenfor Norges grenser. I 2013 slipper han single med New York legendene Onyx, Apathy & Celph Titled og et collabo-album med Dee Rail. Beatur Islandsk mester i beatboxing, men ogs\u00e5 en eksellent underholder og musiker. ZEPS & DJ BROWN 13 ZEPS fra Brooklyn. The American Immigrant. Den h\u00f8ye fyren fra NYC som kan rap om noe. Artist p\u00e5 Morradi scenen tre \u00e5r p\u00e5 rad, tilbake med DJ Brown 13 fra New Jersey... HAR DU TYGGIS?? Tredjestanden Tredjestanden er Oslo \u00d8sts best bevarte stolthet, uten bransjekompromiss og prostitusjon lager de ekte hiphop i verdensklasse\\! Raske rim, skarpe hoder, harde beats og hardere holdninger er kjennetegnet\\! Son of Light Opprinnelig fra Mandal, er den Oslobaserte rap-veteranen Son of Light p\u00e5 vei til \u00e5 gjenerobre tittelen som en av Norges beste MCs. AFRICAN SUNZ Up-and-coming live hiphopband basert i Oslo. LOTUS Tekstene til Maria varierer fra feststemt til m\u00f8rkere budskap. Hun viser sin r\u00f8ffe side s\u00e5 vel som sin s\u00e5rbare side med b\u00e5de sang og rap. Herrel\u00f8se Den Oslobaserte rap-gruppa med lang fartstid i Norges hiphopmilj\u00f8. Herrel\u00f8se er i store trekk alt fra vinternattshistorier, gr\u00f8ftefyll og hedonisme, til sosialrealisme, samfunnskritikk og antipolitisk synseri. FELA Fela er en fjerdedel av gruppen \u00abBreaknecks\u00bb, som nylig gikk ut offentlig som en soloartist. Med sitt liveband \u00abThe Silky Johnsons\u00bb og scenepartner Chino, lager de et show uten like og er garantert publikumsfavoritter\\! Cezinando Cezinando er et av Norges st\u00f8rste rap talent. 17-\u00e5ringen fra Oslo har over views p\u00e5 youtube med sangen \u00abAlt Jeg Vil Ha\u00bb med Onkl P & Kaveh. Gutten har ogs\u00e5 gjort seg bemerket i battlemilj\u00f8et. Bad Boy Reggae Man Fusjonerende lyder og elementer som best\u00e5r av funk, hiphop, house og alt i mellom. Som Fan 2 St. Hanshaugen - korscene Korscena har i \u00e5r tilbake p\u00e5 den vanlige arenaen p\u00e5 St. Hanshaugen. \u00c5 synge i kor er i vinden som aldri f\u00f8r\\! Som vanlig kan man oppleve b\u00e5de blandakor, damekor, mannskor og barnekor. Ta med deg gode venner og familien, og nyt flott korsang i idylliske omgivelser\\! Arrangementet er et samarbeid mellom Oslo Barne- og Ungdomskorforbund og Norges Korforbund Oslo-Akershus. INKULULEKO CULTURAL GROUP Norsk sanggruppe som ble startet for 25 \u00e5r siden som et ledd i kampen mot apartheid i S\u00f8r- Afrika. Repertoaret best\u00e5r av kampsanger fra apartheidtida, arbeidssanger, religi\u00f8se sanger, h\u00f8ytidssanger, kj\u00e6rlighetssanger barnesanger. Koret Diandre Diandre er en sprudlende gjeng som synger variert musikk a capella. Oslo Damekor Nordens eldste damekor\\! Repertoaret strekker seg fra Alf Pr\u00f8ysen til Simon and Garfunkel, fra folketoner og viser til Ray Charles. Vokando Et vokalensemble som synger a cappella musikk innen mange sjangere, men har en forkj\u00e6rlighet for drivende rytmer og jazzinspirert musikk, som de leverer med en egen sound, stil og humor. Markakoret Markakoret har en videre horisont en Maridalen og Nordmarka. Markakoret er et blandet kor med repertoar som spenner fra Palestrina til Cole Porter, fra engelske madrigaler til Eggum, fra bryllupsmarsj til Beatles. Nesodden sangkor Nesoddens eldste kor, er et blandet amat\u00f8rkor, som ble dannet i De synger folkeviser og klassiske verker. Under Musikkfest vil de fremf\u00f8re 3 av Brahms Sigeunerlidene. Nordisk kor Et kor med et godt og variert repertoar og som legger vekt p\u00e5 \u00e5 ivareta det nordiske tilsnittet. Jobber med musikk innen sv\u00e6rt forskjellige sjangere fra norsk folkemusikk, klassiske verk, variert musikk med s\u00f8r-amerikanske rytmer til jazz-inspirerte stykker fra Nord-Amerika. Smestadkoret Hovedkoret til Smestadkoret fremf\u00f8rer tre sanger fra v\u00e5rens konsert p\u00e5 Chateau Neuf: \u00abVenner du og jeg\u00bb. Retro Singers Retro Singers er et pop/rock/country gruppe som synger kjente slagere flerstemt. Kampenkoret med dirigent Peter James Downey Damekor tilknyttet Kampen kirke. P\u00e5 repertoaret st\u00e5r hovedsakelig klassisk kirkemusikk. De siste \u00e5rene har de sunget verker av komponister som Faure, Alain, Poulenc og Britten. Oslo Jammerkor Oslo Jammerkor er et blandakor med et bredt repertoar, entusiastiske medlemmer og en topp dirigent. Cantono Vokalgruppe som ble etablert h\u00f8sten 2011 (tidligere Quintus-ad-hoc). Repertoaret spenner vidt, fra klassiske enkeltverk, madrigaler, viser, folketoner og popul\u00e6rmusikk. \u00c5sEnsemblet \u00c5sEnsemblet er et noe utradisjonelt kor som for tiden synger mest popul\u00e6rmusikk, rytmisk musikk og gj\u00f8r spenstige \u00abmoves\u00bb mens de synger og har det moro\\! Creme Fraiche Damekor basert i Nannestad, med h\u00f8ye ambisjoner. Deres motto er \u00e5 bevege publikum, med et godt repertoar. Som deres kulinariske navnes\u00f8ster, vil de sette en ekstra spiss konserten. The Voices The Voices er en ung vokalgruppe p\u00e5 fire. Jentene skriver og fremf\u00f8rer egne l\u00e5ter, i tillegg arrangerer og fremf\u00f8rer de kjente coverl\u00e5ter med eget s\u00e6rpreg. Det er innen den rytmiske popvokalsjangeren jentene trives best. Marthe Emilie Strand - solist Marthe Emilie er 14 \u00e5r, og har alltid drevet med musikk. Hun stiller i \u00e5r p\u00e5 korscena som solist. Topp\u00e5sen Skolekor Nittedal Ungdomskor Sk\u00f8yen Skolekor \u00abLonesome traveller\u00bb og \u00abIngerid Sletten\u00bb Sk\u00f8yen skolekor synger alt fra tradisjonelle norske sanger til moderne popul\u00e6rmusikk. Koret ble etablert i 2004 og er n\u00e5 et av landets st\u00f8rste barnekor p\u00e5 nesten 100 medlemmer. Nordstrandkoret Harmony damekor Damekor som har eksistert siden Repertoaret inneholder Bellman, ABBA, Beatles og folkeviser fra andre land. Ullensaker Korforening Ullensaker korforening er en gjeng p\u00e5 rundt 40 glade mennesker som liker \u00e5 synge sammen\\! Med et bredt repertoar som strekker seg fra moderne pop og rock, til jazz, klassiske verker eller viser. Corruso 3 Christiania Torg/ Hansken - Roots, rockabilly, rock\\&roll Roots & Rockabilly- scenen har sl\u00e5tt rot p\u00e5 Christiania Torg ved Cafe Celsius, eller \u00abHansken\u00bb som mange kaller plassen skr\u00e5tt ovenfor Kontraskj\u00e6ret. Her utvides sjangerbegrepet til alt det rotekte med opphav i USA p\u00e5 30, 40, 50, 60 og 70-tallet, gjerne med en ny og original vri. Union Blues Cup Band 1 TBA Union Blues Cup Band 2 TBA Union Blues Cup Band 3 TBA Union Blues Cup Band 4 TBA Union Blues Cup Band 5 TBA H\u00e5vard Dyvesveen Dyvesveens l\u00e5tmateriale, best\u00e5r av melodi\u00f8s-pop, delikat krydret med 70-tallets singer/songwritertradisjon, country og folk. Mhoo Duoen p\u00e5virkes av spanske rytmer, vuggesanger, bluegrass og sig\u00f8ynermusikk. De er begge l\u00e5tskrivere, gitarister og vokalister, og noen ganger ogs\u00e5 trompetister. Caroline & The Treats En konsert med Caroline & The Treats er en skikkelig energibombe av et show, og det er beint fram umulig \u00e5 ikke la seg smitte av spillegleden de fire rockerne utstr\u00e5ler. Robert Moses and the Harmony Crusaders Roberts stemme er et mystisk musikalsk instrument i seg selv, s\u00e5 unik, som du sannsynlig kommer til \u00e5 h\u00f8re. En forsamling av musikere fullt i stand til \u00e5 skape musikalsk magi ut av l\u00f8se luften. The Dead Beat En uimotst\u00e5elig blanding av punkrock, psychobilly og good ol rock and roll. Fengende gitarriff, dundrende trommer, skvetten stand-up bass og vokal som h\u00f8res ut som de har blitt gytt av Herren av m\u00f8rke og kongen selv. Surf Noir Surf Noir tror at de oppfant sjangeren surf noir, og l\u00e5ter som om Dick Dale har invitert Chris Isaak til \u00e5 synge og Queens of the Stoneage til \u00e5 kompe. P\u00e5 en m\u00e5te. R\u00f6st R\u00f6st er \u00e9n av oss som sliter med \u00e5 legge p\u00e5 nytt sengesett og som m\u00e5 ta noen pauser munnspillsolo for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 opp. Her g\u00e5r det i bj\u00f8rnefeller, nevrotiske forelskelser og b\u00f8y i kn\u00e6rna n\u00e5r banjoen tas frem. 11\n\n\n\n (TBA) (FR) (FR) (FR) (FR) (FR) (FR) (FR) (FR) (IT) ( IT) (IT) (IT) (IT) (IT) (IT) (IR) (IR) (IR) (IR) ST. HANSHAUGEN 13. 15.\")\n\n13 6 Jaeger Jaeger har overtatt lokalene til Garage som la inn \u00e5rene p\u00e5 tampen av 2010, og g\u00e5r vi enda lenger tilbake holdt salige SoWhat\\! til her. Jaeger f\u00f8lger opp tradisjonen fra sine to forgjengere og byr p\u00e5 DJs og variert musikk i bakg\u00e5rden. Brightlights Brightlighs bruk av elementer fra singer/ songwriter-sjangeren blendes grasi\u00f8st inn i renspikka popgitarl\u00e5ter med fengende refrenger fra to sv\u00e6rt habile gitarister. Gjennomarbeidede gitarspill vil lokke deg ned mot scenen, og tekstene tar deg med inn i det blendende lyset. Elektrolise Elektrolise, aka Lise Kristin Kvenseth fra Let s be Light. Denne gangen har vi \u00e6ren av \u00e5 f\u00e5 henne for oss selv med sine catchy elektronikabeats, og deilige lag p\u00e5 lag med vokal. Gringo Bandido Haldenbandet med Christian Sandaker i spissen. Nevnte mener at han er spesielt glad i s\u00e5re 50-tallsballader, at han stjeler gitarlicks av countrygitarister og putter dem inn i garasjerocken som, n\u00e5r alt kommer til alt, ligger hans hjerte n\u00e6rmest. Honky Tonk Angels Honky Tonk Angels best\u00e5r av seks profesjonelle, kvinnelige musikere med hovedsete i Oslo. En musikalsk aften med Honky Tonk Angels er liv, r\u00f8re og glimt i \u00f8yet\\! Krom Tekstlig forvalter de en slags humrende sosialrealisme p\u00e5 baksida av rekkehustilv\u00e6relsen. Musikalsk sneier de innom de fleste sjangrene under rootsparaplyen, men med rotfeste i klassisk rockabilly. 4 Seeds, bakg\u00e5rden I Fugazis gamle lokaler \u00e5pnet det i v\u00e5r det nye utestedet Seeds. Seeds inviterer til DJs og variert musik i bakg\u00e5rden. 5 Egertorget - folkemusikk P\u00e5 Egertorget kan man som vanlig under Musikkfest oppleve norsk og utenlandsk folkemusikk i mange former. Odd Sylvarnes Lund Mester p\u00e5 de norske seterinstrumentene lur, bukkehorn, munnharpe, seljefl\u00f8yte og beinfl\u00f8yte. Oslo Scottich Country Dance Group Oslo Scottish Country Dance Group har danset i mer enn 40 \u00e5r. Danser jevnlig oppvisning ved private og offentlige tilstelninger. Skjetten Leikarring Folkedans, bygdedans, sangdans og gammeldans. Norsk folkedans utgj\u00f8r hovedtyngden i danserepertoaret, men ogs\u00e5 svenske, finske og danske danser st\u00e5r p\u00e5 programmet. Eirik Myrhaug Eirik Myrhaug er landets ledende sjamanhealer og nedstammer fra de gamle noaidene i Gratangen i S\u00f8r-Troms. Han vil igjen tryllebinde Egertorget med sin sjamantromme. Erik Lukashaugen m/band Visesanger fra Elverum. P\u00e5 hans debutalbum synger han tekster av \u00abskogens dikter\u00bb Hans B\u00f8rli. Erik skriver og produserer musikken selv og er bl.a. inspirert av norske folkeviser. Grete Brunvoll Grete Brunvoll, verdens eldste aktive primadonna er fortsatt p\u00e5 t\u00e5. Hun er den enesta som har deltatt i samtlige musikkfester i Oslo. Vi gleder oss\\! Senteret for Internasjonal Dans m/gloria Riveros Senteret for internasjonal folkedans ble startet i 1983, og er i dag Oslos st\u00f8rste samlingssted for de som er interessert i folkedans fra mange land. Khansstrings KhansStrings er en unik fiolingruppe som best\u00e5r av fire familiemedlemmer. De siste \u00e5rene har de fokusert p\u00e5 Indiskpakistansk klassisk musikk, men ogs\u00e5 semi-klassiske- og religi\u00f8se innslag, sufi, ghazals, folkemusikk og Bollywood. Pe\u00f1a Flamenca Noruega / Oslo flamencoklubb PFN er en forening som skal fremme interessen for flamencokunsten og dens kultur i Oslo og Norge. Opptredener med lokale ut\u00f8vere p\u00e5 alle niv\u00e5er, men ogs\u00e5 gjesteartister. Tammie Tambourine Tammie Tambourine er contemporary vintagepop. De spiller indiemusikk med h\u00f8yre fot i pop, og venstre fot i rock. Sv\u00e6rt fengende melodier med en original og karismatisk stemme fra frontfigur. Maria Riiber Orientalsk magedanser. Tusm\u00f8rke Tusm\u00f8rke spiller psykedelisk folkrock. Musikken er inspirert av gamle skiver, lydene rundt oss, vandringer i landskapet og lengselen etter dansbar livemusikk. Tusm\u00f8rke byr p\u00e5 et utadvendt, underholdende, medrivende og groovy show. Feleboga Feleboga er et familieband med basie i Oslo, som spiller b\u00e5de norsk tradisjonsmusikk (mest fra Aust-Agder) og amerikansk old-time musikk fra Appalachene. \u00c4IO \u00c4IO er et norsk/estisk ensemble. Med en tiln\u00e6rming til b\u00e5de improvisert og eksperimentell musikk, h\u00f8res \u00c4IOs musikk ut som sv\u00e6rt intuitiv, men samtidig sterkt knyttet til det tradisjonelle materialet i den. Ary Morais & Band Gitaristen, sangeren og l\u00e5tskriveren, Ary Morais, tar med seg bandet sitt til verdensturn\u00e9 for \u00e5 fremf\u00f8re kappverdisk verdensmusikk med en moderne vri. Tonene har gjort Morais til en popul\u00e6r artist innen genren. Solveien spelemannslag Solveien Spelemannslag spiller norsk folkemusikk, litt amerikansk old-time musikk og skotske l\u00e5ter. Alt fremf\u00f8res i skikkelig dansetakt. \u00d8ystein Wingaard Wolf \u00d8ystein Wingaard Wolf, poet, prosaist, sanger/komponist, - en fargerik og viltvoksende plante i norsk litteratur og musikk. Med seg har han Hasse Bj\u00f8rnstad p\u00e5 gitar og Ove Brun p\u00e5 mandolin. Snakka San & SVER Urban og rural festmusikk har samme eksplosive livsglede og organisk energi, det utnytter Snakka San & SVER\\! Norsksvensk folkdybde knyttet til dancehallmilj\u00f8et i G\u00f6teborg. Just Another Snake Cult Med sin eksperimentelle lo-fi, psykedelisk pop-estetikk har de blitt sammenlignet med Ariel Pink eller John Maus krysset med SMiLE-era Brian Wilson, med en quirkiness minner om en Wes Anderson film. CCTV CCTV skj\u00f8t i v\u00e6ret i 2010 med ur\u00f8rtnominasjon, radiospilling og plakatplass p\u00e5 \u00f8yafestivalen. Bandet slapp albumet Hope & Destroyer i 2012, og kombinerer elementer av indiepop og elektronika pakket inn i psykedeliske toner. G-Ha & Olanskii G-Ha og Olle Abstract har over 40-\u00e5rs erfaring med repetitiv dansemusikk til sammen. Mandagsklubben: Brokesteady Retro Residents DJ Nuhhh & Nico Coltsfoot MC Kaman Sunday Roast: Alex, Petter Celius og Finnebassen Untzdag Residents \u00d8yvind Morken & Gaute Haaversen 7 Henriken v/ Wergelandsveien Henriken er en lunsjkaf\u00e9 og kulturbar, og er for f\u00f8rste gang med p\u00e5 Musikkfest i \u00e5r. Scenen settes opp p\u00e5 uteserveringen med utsikt over Slottsparken. 2-some 2-some jobber i et lydlandskap best\u00e5ende av elektronikk, trebl\u00e5sinstrumenter og stemme. B\u00e5de tekster og musikk er egenprodusert, i tillegg er improvisasjon et sentralt element i musikken. Christer Wulff Musikken h\u00f8rer hjemme i et slags popsegment, det er lystig, morsomt, intrikat og f\u00e5r deg forh\u00e5pentligvis i relativt sommerlig hum\u00f8r. Christer spiller ofte solo med akustisk gitar, han kaller seg tross alt singer/songwriter, men flesker til med fullt band i junis f\u00f8rste musikalske helg. Indigorado Indigorado startet i 2012 som et samarbeid mellom Cathrine Witz\u00f8e og Ola Borglin. Sammen komponerte de sanger i rasende fart og i mai hadde de debutkonsert, da ogs\u00e5 med Karoline Str\u00f8mshoved p\u00e5 gitar. Like etterp\u00e5 kom de i kontakt med fiolinisten Madeleine Ossum. Ingvild V\u00e5ge Singer/songwriter, med bakgrunn fra bl.a. folkemusikk og musikalsjangeren. Uttrykket er personlig og melankolsk med en underliggende optimisme, med forkj\u00e6rlighet for det enkle og stemningsfulle. Cecilie Heramb Heramb lager musikk p\u00e5 norsk med r\u00f8tter i psykofolk og country. Gitar, autoharpe, sordinert fele, theremin, dobro, rhodes og annet som f\u00f8les riktig. Livet er vakkert og grusomt, og du vil ikke angre p\u00e5 \u00e5 bes\u00f8ke hennes verden. robert post Robert Post er en folkrock-sanger som kan best beskrives som Sgt. Pepper-era Beatles blandet med Rufus Wainwrights sjarm, med en bit av Bob Dylan og en dash av Neil Young. 8 AKKS/Fett/RoR, Pilestredet v/blitz - kvinnescenen AKKS, Fett og radiorakel presenterer scena utenfor Blitz. Et bredt spekter av sjangere er representert, men med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 kvinnelige artister. Noen kjente navn, men ogs\u00e5 dine kommende nye yndlinger\\! La Vallette La Vallette startet som et tomannsprosjektet og har fort vokst seg til et band best\u00e5ende av fem ungdommer med sansen for m\u00f8rke synther, store trommer og strobelys. Eon Hood To damer, to vokaler, to macer og en hel haug med kontrollere. Bak vokalen ligger spennende lydlandskaper og drivende beats, med r\u00f8tter i sjangere som strekker seg fra Hip-hop gjennom 2-steppen til broken beat. Ava Ava skriver blendende vakre sanger og \u00e6rlige, referanserike tekster om alt hun kommer ut for. En ubeskrivelig liveartist\\! Det er noe med hennes varme, str\u00e5lende sangstemme og underfundige, lune humor som trollbinder publikum. Skinny Jesus and the Girl Gira p\u00e5 noe annet enn hipsterelectronica eller retro kassegitarrock? P\u00e5 tide med uraffinert, uflinkis, uindie rock. Et lovende, ungt og lekent band som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. Synne Sanden Synnes musikk er en krysning mellom elektronika og pop med direkte tekster og n\u00e6re melodier som spinnes inn og ut gjennom et melodi\u00f8st, og til tider svevende lydlandskap. 9 Institut fran\u00e7ais, Holtegaten 29 Vi \u00f8nsker sommeren velkommen med Musikkfest i hagen til Institut Fran\u00e7ais. OnJaa OnJaa er et reggae band dannet av Shayar (Lenval Jarrett) og B\u00f8rge Johansen. Begge har lang erfaring med reggae og kjente reggae musikere verden over, n\u00e5 er de klare for \u00e5 gi publikumet p\u00e5 Musikkfest Oslo s\u00f8t reggae musikk. Ava Ava skriver blendende vakre sanger og \u00e6rlige, referanserike tekster om alt hun kommer ut for. En ubeskrivelig liveartist\\! Det er noe med hennes varme, str\u00e5lende sangstemme og underfundige, lune humor som trollbinder publikum. Hi Ho Mustachio Startet som et soloprosjekt, men har utviklet seg til en kvintett som spiller gladmunter indiepop anf\u00f8rt av ukulele. Bandet har utviklet grovskisser og soveromsopptak til noe stort, de enkle melodiene er blitt til st\u00f8dige indiepopl\u00e5ter. Anders Bj\u00f8rnvold G\u00e5rdsgutten Anders Bj\u00f8rnvold er en \u00e6rlig l\u00e5tskriver fra S\u00f8rum i Akershus som, med en sliten kassegitar og et luvete fingerspill, synger sanger om alt fra kaffe til psykisk selvskading. The Back Pages Positiv storbyrock\\! Klassiske rockeriff blandet med fengende melodier, r\u00f8ver historier og livsfilosofi er ryggraden. I tekstene fortelles historier om desperasjon og h\u00e5p, vunnet vennskap, tapt kj\u00e6rlighet og troen p\u00e5 en bedre framtid. 13\n\n\n\n14 10 Mono, Pl\u00f8ens gate Mono og Internasjonalen sl\u00e5r seg som vanlig sammen og presenterer band fra to scener hundre meter unna hverandre. Fokus p\u00e5 forholdsvis nye og spennende artister. Hvis du f\u00f8ler deg hjemme p\u00e5 disse stedene fra f\u00f8r vil musikken garantert falle i smak\\! Eon Hood To damer, to vokaler, to macer og en hel haug med kontrollere. Bak vokalen ligger spennende lydlandskaper og drivende beats, med r\u00f8tter i sjangere som strekker seg fra Hip-hop gjennom 2-steppen til broken beat. Line K\u00e5sa Fra det \u00f8yeblikket Line K\u00e5sa, som 16-\u00e5ring, skrev sin f\u00f8rste l\u00e5t, var l\u00f8pet lagt. Folk blir henf\u00f8rt av hennes kreative popkomposisjoner, det naturlige talentet p\u00e5 tangenter og den n\u00e6re stemmen. 20blues13 It s the postcode to nowhere. It s the pass-code to musical mysteries. It s the plate of a blue cadillac. It s blues...\u00bb Galskap Studio Galskap Studio lager all musikken selv; alt fra beats til tekster. Sjangeren er som alltid hiphop. Med p\u00e5 scenen har de med seg FoxTrio som best\u00e5r av Plan D og Chico L. The Vineyards Bandet har v\u00e6rt en faneb\u00e6rer for rettfram-rock med gode melodier og enda bedre hum\u00f8r i hele 10 \u00e5r. En garantert gledelig og vakker musikalsk opplevelse. Signe Marie Rustad Musikken b\u00e6rer i seg elementer av folk, rock og country, med kjernen basert p\u00e5 en sterk singer/songwriter-tradisjonen. Sangene er tekstdrevet, og spenner fra rock n roll med fullt band til dikt akkompagnert av en enkelt gitar. Wholy Martin Wholy Martin er ingen typisk popgruppe - til tider er de s\u00e5 mange at de n\u00e6rmest er et orkester. Oslo Faenskap Frisk, tung og brutal metalcore. Med et liveshow som f\u00e5r deg til \u00e5 sitte igjen med bakoversveis og en nakkest\u00f8tte. Oslo Faenskap trekker inn alt fra Blackmetal, metalcore og trash-metal og med \u00abattituden\u00bb til ett hardcore band. The Ass The Ass er opprinnelig fra De Arabiske Emirater, hvor de blir ansett som legendariske folkehelter. De har n\u00e5 dukket opp her, f\u00e5tt vaska sheikedraktene, pussa pilotbrillene og blitt Norgesvenn. AWAY AWAY er et ungt indierockband fra Rygge, men samtlige holder et sv\u00e6rt h\u00f8yt musikalsk niv\u00e5. Bandet kjennetegnes av energifulle sceneshow, s\u00e6rpreget leadvokal og femstemte vokalharmonier. The New Virginity Musikken kan betegnes som dekadent og energisk indierock. The New Virginity er klare med sitt debutalbum \u00abNow She s Music\u00bb, som gis ut til h\u00f8sten. 11 Internasjonalen, Youngstorget Mono og Internasjonalen sl\u00e5r seg som vanlig sammen og presenterer band fra to scener hundre meter unna hverandre. Fokus p\u00e5 forholdsvis nye og spennende artister. Hvis du f\u00f8ler deg hjemme p\u00e5 disse stedene fra f\u00f8r vil musikken garantert falle i smak\\! Mathilde Fongen Mathilde, 20 \u00e5r og avhengig av musikk. Hun har skrevet siden hun var 14 og blir bare mer forelsket i det. Sangene handler om dr\u00f8mmer, mennesker, f\u00f8lelser og alt annet som faller ned p\u00e5 papiret. Stereopol Stereopol spiller storsl\u00e5tt og filmatisk pop med teft for de store melodiene. Etter \u00e5 ha blitt Ukas Ur\u00f8rt i 2011 fikk de en del rotasjon p\u00e5 b\u00e5de P3 og P2 og det kritikerroste debutalbumet \u00abTimbres & Phrases\u00bb kom i november CCTV CCTV skj\u00f8t i v\u00e6ret i 2010 med ur\u00f8rtnominasjon, radiospilling og plakatplass p\u00e5 \u00f8yafestivalen. Bandet slapp albumet Hope & Destroyer i 2012, og kombinerer elementer av indiepop og elektronika pakket inn i psykedeliske toner. Bow To Each Other Pop-duoen er Inspirert av 80-tallets synth-pop og 70-talls filmmusikk. Musikken innehar en eterisk kvalitet og er fylt med melodisk og f\u00f8lelsesmessig innhold; et lydbilde som trass i sin melankoli indikerer en f\u00f8lelse av h\u00e5p og lys. LEIF & THE FUTURE Med cutting edge popskriving kombinert med m\u00f8rke dancy beats, analoge synther og fresende korgitarer, har bandet gjort litt av et inntrykk med sitt f\u00f8rste album, n\u00e5 st\u00e5r nytt materiale p\u00e5 trappa, mulig vi f\u00e5r h\u00f8re noe nytt under Musikkfest? Dr\u00e5pe Dr\u00e5pe operer innen sjangrene shoegaze og dr\u00f8mmende pop. Bandet startet i 2010, og har mottatt str\u00e5lende kritikker for sitt debutalbum \u00abCanicular Days\u00bb - et album skapt for sene kvelder, gledesrus og sterke solnedganger. Cables Oslobaserte Cables er tilbake for fullt. Fortsatt utstyrt med hes og r\u00e5 vokal som det vanskelig \u00e5 ikke la seg rive med av, sammen med pomp\u00f8se riff, og energisk stemning. Rett og slett en s\u00e6rdeles god porsjon punkrock. Haraball Norsk hardcore/punk band dannet i Oslo Opprinnelig fra Kongsberg, hvor de pleide \u00e5 spille i TIEBREAK og FAIRFUCK. N\u00e5 som f\u00f8r, spiller de fort, h\u00f8yt og aggressivt, men n\u00e5 med mer weirdness over det. 12 Caf\u00e8 S\u00f8r, Rock, pop, blues, soul, hiphop og DJs Caf\u00e8 S\u00f8r varter opp med et variert program, live musikk hele dagen etterfulgt av DJs og special guests utover kvelden. Velkommen\\! The Priam The Priam kan tilby en live-performance full av energi, rock og litt roll, med imponerende soloer, enten den blir spilt p\u00e5 gitaren eller orgelet. Sjangeren g\u00e5r innenfor \u00absuper-deilig-rock\u00bb. Johan & Bassen Johan & Basen finner man oftest ute i Torggata p\u00e5 en solfylt ettermiddag. Der spiller han jazz p\u00e5 kontrabass og synger fra bunnen av sitt hjerte for alle som tilfeldigvis g\u00e5r forbi. Benedicte Edvardsen Vokalist og l\u00e5tskriver fra Hadeland, men bor for tiden i Oslo. Med seg p\u00e5 laget har hun flinke musikere som fanger essensen i musikken hennes, og som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re l\u00e5tene til det de er. F.M.C & Sharkara Band Sebastian Emes, bedre kjent DJ F.M.C, er ikke bare DJ men lager ogs\u00e5 egne l\u00e5ter ved siden av spillingen. Denne kvelden stiller han med et 6 manns band p\u00e5 scenen og skal s\u00f8rge for at alle i publikum f\u00e5r bakoversveis. Iver Kaliber Iver har opp gjennom bidrat p\u00e5 mange musikkprosjekter. For det meste spilt konserter og gjestet andres shows, men har tidligere ogs\u00e5 gitt ut en mixtape med Steinar(Seyem/Tailors) Skaaheim, samt gjestet et par andre her og der. Jens Bredberg Jens Cristoffer Bredberg er en svensk singer/songwriter og gitarist. Jens begynte \u00e5 skrive musikk i 2009, og er snart aktuell med sin f\u00f8rste singel \u00abTiden \u00e4r nu\u00bb. Mimmi Tamba En ung og lovende artist som skriver \u00e6rlige og s\u00e5rbare tekster om livets mange sider. Hennes sjelfulle stemme er i fokus og st\u00f8ttes opp av dramatiske og groovye arrangementer. Hun krydrer med vakker flerstemthet og en del elektroniske elementer. Taro Vest\u00f8l Cooper Nordisk mester i kamppoesi. Kamppoesi skal fremf\u00f8res, ikke trykkes i b\u00f8ker. Den skal engasjere, more og r\u00f8re publikum. B\u00f8r oppleves\\! EMILY Singer/songwriter, Emily Firing, har v\u00e6rt innom sjangre som strekker seg fra jazz til pop, elektronika og lett rock. N\u00e5 har hun endelig funnet sitt sound med sjangeren pop-elektronika, og et band som klarer \u00e5 gjenskape dette live. ZEPS & DJ BROWN 13 ZEPS fra Brooklyn. The American Immigrant. Den h\u00f8ye fyren fra NYC som kan rap om noe. Morradi Scene Artist tre \u00e5r p\u00e5 rad, tilbake med DJ Brown 13 fra New Jersey... HAR DU TYGGIS?? 13 Dattera til Hagen, bakg\u00e5rden Dattera til Hagen fyller nok en gang bakg\u00e5rden sin med elektronika og DJs. Alexander Skancke Etter \u00e5 ha studert lyddesign de siste \u00e5rene har Alexander blitt trukket inn i sitt eget univers av lyd som han implementere i sin musikk. Charlotte Bendiks Charlotte Bendiks er kjent over hele Europa for \u00e5 skape euforiske \u00f8yeblikk p\u00e5 dansegulvet. P\u00e5 grunn av sitt helt unike uttrykk og tilstedev\u00e6relse har Charlotte de siste to \u00e5rene herjet undergrunnsscenen i Europa. Det Gode Selskab G-Ha Geir G-Ha er for mange definisjonen p\u00e5 norsk house. Hans energiske og visjon\u00e6re spillestil har f\u00e5tt selv de mest sirumpa til \u00e5 sparke i taket. UNO MAS Uno Mas best\u00e5r av de to herremenn David Sense og A:G. DJ Friendly lagt sin elsk p\u00e5 den enn\u00e5 ikke utgitte Star Wars Dance. N\u00e5 har du sjans til \u00e5 h\u00f8re hvorfor. \u00d8yvind Morken En av Oslos virkelige eventyrlystige DJs, som spiller et bredt utvalg av musikk som inkluderer house, disco, dub, techno og kosmisk funk rock. Trulz & Robin Det er ikke uvanlig at Trulz & Robin medf\u00f8rer tilstander som kan minne om m\u00f8rke varehus og med en sitrende f\u00f8lelse av \u00e5 gj\u00f8re noe som egentlig ikke er lov, men desto deiligere. Soulbase SoulBase er en av Oslos mest lovende produsenter innenfor urbanmusikk og et navn verdt \u00e5 merke seg. Han er for tiden aktuell med utallige artister og prosjekter i tillegg til hans eget prosjekt \u00abDon t Mind the Gap\u00bb. skateb\u00e5rd Skateb\u00e5rd er B\u00e5rd Aasen L\u00f8demel, opprinnelig fr\u00e5 Hovdebygda. Lager musikk som han p\u00e5st\u00e5r er midt mellom techno og disco. Inspirert av new age, ambient, Jan Hammer, synthpop, og andre uglesette musikksjangre. Hubbabubbaklubb feat. Joystick Jay & Andre Bratten I denne runden leverer gjengen en time med bajasserier p\u00e5 scenen, selvsagt med Hubbabubbaklubb som origo, men med b\u00e5de Joystick Jay LIVE og Andre Bratten LIVE som binders p\u00e5 et hittil uskrevet ark. Ko\u00e8ju Et av Oslos mest innovative og unike musikkprosjekter. Ko\u00e8ju har herjet rundt p\u00e5 Oslos klubber og tatt med et dansende publikum p\u00e5 ville ferder med sine futuristiske impro-sessions. Sex Judas SEX JUDAS sneik seg mer eller mindre inn p\u00e5 klubbkartet i Det er house p\u00e5 den mer quirky siden, men ogs\u00e5 med et fantastisk driv som smeller godt live. En definitiv komet p\u00e5 norsk klubbhimmel. Emile The Duke Emile The Duke kommer med sin kompromissl\u00f8se stil til \u00e5 forandre spillet i Stilen er funky og snappy, noe han selv mener er mangelvare i Norge. Marius V\u00e5reid Marius V\u00e5reid holder til i Skien der han lage herlig disco og ekte house. Marius feirer 20 \u00e5r som musiker med ett laptopset med egne l\u00e5ter p\u00e5 Musikkfest p\u00e5 Dattera. Han har sluppet p\u00e5 labels som Maxi Discs og norske Full Pupp. JSN Med elektronisk musikk som bakteppe, bemerker JSN seg som en tastemaker bak platespillerne. Musikken befinner seg et sted mellom house og techno, noe JSN presenterer med st\u00f8dig h\u00e5nd. Mungolian Jet Set feat Bugge Wesseltoft Nils Noa Nils Noa er resident DJ og booker p\u00e5 the Villa i M\u00f8llergata. Har n\u00e5 blitt signet av Universal records. F\u00f8rste singel som kommer fra debutalbumet er et samarbeid med Vinni fra Paperboys og det kjente guttekoret; S\u00f8lvguttene, faktisk. Olle Abstract Primus motor for Musikkfest p\u00e5 Dattera sammen med Vinny Villbass. Fra spilte Olle Abstract house og techno p\u00e5 P3 hver l\u00f8rdag. N\u00e5 h\u00f8rer du ham p\u00e5 klubber i hele landet der han brenner for Oslos undergrunn med hele sin tyngde. 14 Revolver, bakg\u00e5rden I \u00e5r \u00e5pner Revolver ogs\u00e5 bakg\u00e5rden sin. Om det blir litt i det t\u00f8ffeste laget i Kristparken kan man ta turen til den hyggelige bakg\u00e5rden for litt roligere musikk. Simen Tangen De bitters\u00f8te sangene til Simen Tangen er dynket i varm og uimotst\u00e5elig melankoli, og det hele er presentert p\u00e5 en m\u00e5te som er d\u00f8nn umulig \u00e5 ignorere. Bella & Andreas Revolver Kaja Gunnufsen Kaja Gunnufsen er en l\u00e5tskriver som skiller seg ut med sine ufiltrerte, ironiske og tidvis triste tekster skrevet p\u00e5 norsk. Kaja gir folkpop-sjangeren et nytt og spennende ansikt der hun leker seg fritt med musikalske harmonier og lyriske gullkorn. 14\n\n\n\n\n\n med topp stemning og nydelige band.\")\n\n\n\n### Kom mai, du skj\u00f8nne milde Hipp hurra for lettere sko og kl\u00e6r.\n\n Kom mai, du skj\u00f8nne milde Hipp hurra for lettere sko og kl\u00e6r. Tilbakeblikk p\u00e5 april: Vips s\u00e5 var april over. Nok en 2 \u00e5ring har vi f\u00e5tt p\u00e5 Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2865ad6-8e46-4e18-885f-1c2a7399a41e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1893172/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:56Z", "text": " 2  2\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 Registrert \u00f8kt konfliktniv\u00e5 i idrettslagene De fleste sakene l\u00f8ses av idrettskretsene, men flere av sakene behandles ogs\u00e5 av idrettens domsutvalg De sakene som ender i domsutvalget: - ikke egentlig straffesaker, men gj\u00f8res om til straffesaker Grunn: kun domsutvalget har myndighet til \u00e5 ekskludere \u00d8kt konfliktniv\u00e5 i idrettslag   \n 3  3\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 Med \u00abkonflikter\u00bb menes her: Saker som er s\u00e5 betente at partene ikke klarer \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning p\u00e5 egenh\u00e5nd, og hvor idrettskretsen bist\u00e5r p\u00e5 et eller annet niv\u00e5, eller at saken anmeldes til idrettens domsutvalg. Eksempelvis kan dette v\u00e6re en langvarig konflikt mellom enkeltmedlemmer eller grupperinger i idrettslaget. Avgrensning mot: -Saklig kritikk av styret/\u00e5rsm\u00f8tet (stor takh\u00f8yde) -Overgreps- og underslagsaker Type konflikter  -Overgreps- og underslagsaker Type konflikter.\")  \n\n 9  9\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 Type saker: \u2022Enkeltmedlemmer er uenige med styret/leder, f\u00e5r ikke \u00abmedhold\u00bb av \u00e5rsm\u00f8tet og ber om bistand fra NIF/idrettskretsen. \u2022Adferdsproblemer. Enkeltpersoner som ikke klarer \u00e5 innrette seg etter styres/\u00e5rsm\u00f8tets beslutninger. Truer og tar opp enhver sak, samt skriver usakligheter i e-poster og p\u00e5 nettet. Tendens: Disse personene leter etter brudd p\u00e5 NIFs lov slik at de kan be NIF/idrettskretsen om \u00e5 anmelde styret/klubben Svar fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen (forts.) .\")  \n\n 12  12\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 Hva kan klubben gj\u00f8re i dag? \u2022 Fjerne vedkommende fra tillitsverv: - styreoppnevnte - \u00e5rsm\u00f8tevalgte \u2022 Vedkommende er fortsatt medlem \u2022Klubben har ikke hjemmel til \u00e5 ekskludere. \u2022Kun domsutvalget kan ekskludere. \u2022Paradoks: Klubben kan nekte \u00e5 ta opp personer i \u00abs\u00e6rlige tilfeller\u00bb, men kan ikke ekskludere medlemmer med samme begrunnelse.   \n 13  13\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 B\u00f8r idrettslagene gis mulighet til \u00e5 ekskludere enkeltmedlemmer? -Kun domsutvalget har myndighet -Konsekvens: konstruerer en straffesak og fremmer den for NIFs domsutvalg -Krangelsaker belaster domsutvalgene -Domspraksis: Eksklusjon brukes ikke \u2013 heller ikke for en enkelt klubb. -Irettesettelser: liten effekt, ref. unders\u00f8kelsen   \n\n 15  15\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 To ankeinstanser - Klubbens beslutning kan ankes til s\u00e6rforbundet og endelig til Riksidrottsnemnden (RIN) Eksklusjon inneb\u00e6rer at medlemmet mister alle sine medlemsrettigheter i den aktuelle klubben for perioden vedkommende er ekskludert Vilk\u00e5r for eksklusjon: \"Medlem f\u00e5r inte uteslutas ur f\u00f6reningen av annan anledning \u00e4n att denne har f\u00f6rsummat att betala av f\u00f6reningen beslutade avgifter, motarbetat f\u00f6reningens verksamhet eller \u00e4ndam\u00e5l, eller uppenbarligen skadat f\u00f6reningens intressen.\" Sverige (forts.)  Eksklusjon inneb\u00e6rer at medlemmet mister alle sine medlemsrettigheter i den aktuelle klubben for perioden vedkommende er ekskludert Vilk\u00e5r for eksklusjon: Medlem f\u00e5r inte uteslutas ur f\u00f6reningen av annan anledning \u00e4n att denne har f\u00f6rsummat att betala av f\u00f6reningen beslutade avgifter, motarbetat f\u00f6reningens verksamhet eller \u00e4ndam\u00e5l, eller uppenbarligen skadat f\u00f6reningens intressen. Sverige (forts.)\")  \n\n 16  16\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 RIN har uttalt f\u00f8lgende om eksklusjonsadgangen: Utgangspunkt: \u00e5pent for alle og stor takh\u00f8yde for saklig kritikk. \u00abDet kravs ett handlande fra medlemmens sida som er av mycket allvarlig natur for att denne skal kunna uteslutas ur foreningen.\u00bb Praksis fra RIN: Et medlem ble ekskludert fordi han hadde i foreningens navn innkalt til et m\u00f8te for \u00e5 samle kommunefolk for \u00e5 s\u00f8ke geh\u00f8r for sitt syn i en sak som avvek fra idrettslagets styrets syn i saken. Han fremla p\u00e5stander p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet om \u00f8konomiske misligheter far styrets side, og beskylte navngitte styremedlemmer for illojalitet i et brev til en lokalradio. Sverige (forts.) .\")  \n\n 18  18\u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 \u00a7 8 Udelukkelse og eksklusion Et medlem kan udelukkes midlertidigt eller permanent (eksklusion), s\u00e5fremt vedkommende handler til skade for foreningen, eller s\u00e5fremt vedkommende ikke opfylder sine medlemsforpligtelser. I sager om udelukkelse har medlemmet krav p\u00e5 at blive h\u00f8rt, inden bestyrelsen tr\u00e6ffer sin afg\u00f8relse. I sager om eksklusion har medlemmet desuden krav p\u00e5, at sagen afg\u00f8res p\u00e5 f\u00f8rstkommende generalforsamling, og at sagen s\u00e6ttes p\u00e5 dagsordenen som et s\u00e6rligt punkt. En generalforsamlings beslutning om eksklusion kr\u00e6ver samme majoritet som ved \u00e6ndring af foreningens vedt\u00e6gt. Danmark (forts.) .\")  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "668d18dc-f979-4b03-8aa1-ad9a7eca760b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article403456.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:12Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Guro Fostervold:\n\n## M\u00e5 se kj\u00e6resten p\u00e5 TV\n\n### Under \u00e5rets h\u00e5ndball-VM m\u00e5 sportsankeret Guro Fostervold heie p\u00e5 kj\u00e6resten H\u00e5vard Tvedten fra TV-stolen.\n\n\n\nMens H\u00e5vard Tvedten scorer m\u00e5l i Kroatia, m\u00e5 kj\u00e6resten Guro Fostervold n\u00f8ye seg med \u00e5 heie hjemme fra godstolen. \u00a9 Foto: TV 2 og Scanpix\nPublisert 21.1.09\n\nSportsanker Guro Fostervold (35) m\u00f8tte sin store kj\u00e6rlighet H\u00e5vard Tvedten (31) for f\u00f8rste gang vinteren 2005.\n\n#### Slo opp med Tarje\n\nDa var hun p\u00e5 jobb for TV 2 under herrenes h\u00e5ndball-VM i Tunisia. Hjemme i Norge satt hennes dav\u00e6rende samboer, Molde-direkt\u00f8ren Tarje Nordstrand Jacobsen (35).\n\n**Da VM var over ga Fostervold Tarje beskjed om at forholdet var over, og allerede sommeren 2006 flyttet hun til Spania, hvor Tvedten er proffspiller.**\n\n#### F\u00f8lger med p\u00e5 TV\n\nVM i Kroatia varer til 1. februar, men denne gangen m\u00e5 H\u00e5vard klare seg uten sin ankerkvinne Guro som fast st\u00f8tte p\u00e5 tribunen.\n\n**- Jeg har jobbuke, og blir hjemme under VM, men f\u00f8lger H\u00e5vard og Norge fra TV-stolen, sier Guro Fostervold til Her og N\u00e5.**\n\n#### Spania neste?\n\nParet forlovet seg v\u00e5ren 2008, og er sv\u00e6rt lykkelige sammen. Da Guro flyttet til Spania for bo med sin kommende ektemann tok hun ett \u00e5rs permisjon fra jobben i TV 2, men er n\u00e5 tilbake igjen og jobber en uke i m\u00e5neden i Bergen og tilbringer resten av tiden i Spania.\n\n**Om Guro og H\u00e5vard bosetter seg for godt i Spania er fortsatt usikkert. Paret blir i hvert fall boende i Spania i to \u00e5r til, ettersom H\u00e5vard har skrevet under p\u00e5 en to\u00e5rskontrakt med den spanske toppklubben Valladolid.**\n\n#### Hemmelighetsfull\n\n**Tidligere har Guro fortalt bladet MANN at hun og kj\u00e6resten H\u00e5vard Tvedten vil ha barn sammen.**\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Her og N\u00e5 om vi kan vente oss bryllup og barn i n\u00e6rmeste fremtid, svarer Guro Fostervold at hun ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere parets fremtidsplaner.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d8b079f-0c10-4677-83e0-8a7872f93e4b"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/09/best-friends.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:34Z", "text": "\n## mandag 27. september 2010\n\n### Best friends\n\nJeg ble nesten helt stum n\u00e5r jeg fikk melding om at ett av kortene mine var valgt ut hos StampArtic's Walk of Fame for september.  \n  \n\n\n\n  \nJeg trodde nesten ikke mine egne \u00f8yne :) men ble selvsagt hoppende glad ;) Du kan se kortet som kom med her.\u00a0  \n  \nOver til et annet kort jeg har laget for en stund siden, magnoliakort igjen, denne gangen med disse supers\u00f8te vennene - motivet er malt med distress ink refiller.  \n  \n\n\n\nM\u00f8nsterpapirene er fra Maja Design, blomster fra WOC og Hobbyhimmelen. Bladene er QK.  \n  \n\n\n\nTekststemplet er fra Papirloftet og det samme er b\u00e5ndet. Sommerfugler stanset ut med Martha Stewart punch.  \n  \n\n\n\n  \nTakk for bes\u00f8ket - \u00f8nsker deg en riktig fin uke\\!\n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nFordi du fortjener det\\!\\!\\!:)) Gratulerer s\u00e5 masse, utrolig g\u00f8y\\!  \nOg kjempes\u00f8tt kort med s\u00f8tt motiv\\!:) Ser jeg nesten har fargelagt helt likt til kortet mitt til Hobbykroken:)  \nHa en fin kveld\\!  \nKlem, Camilla\n\n 27. september 2010 kl. 20:59    \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nGratulerer Bente...velfortjent...et nyyydelig kort\\!\\!  \nSamme er dette her:-) Lekkert pastell kort utrolig flott pyntet\\!\\!\\! Herlig Magnolia motiv du har fargelagt:-)  \n  \nKlem Laila.\n\n 27. september 2010 kl. 21:10    \n\n\n\n\n\nShake sa...\n\nWOW, Bente\\!  \nI love your creation: The flowers, the stamps, the papers, the ribbon, and the heart are pretty\\!  \n  \nbig, big Hugs, Albert\n\n 27. september 2010 kl. 21:22    \n\n\n\n\n\nGrethebella sa...\n\nS\u00e5 flott kort.  \nNydelige farger denne gangen ogs\u00e5.  \nHerlig Magnolia stempel..  \nKlem Grethe\n\n 27. september 2010 kl. 22:05    \n\n\n\n\n\nMarina sa...\n\nCongratulations Bente, you deserved it\\!  \n  \nYour card is absolutely beautiful\\!  \nI love this image, the colours and papers and the design is fabulous as always.  \n  \nHugs  \nMarina\n\n 28. september 2010 kl. 07:51    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 nyyydelig\\! Superflotte detaljer og pynt\\! :D\n\n 28. september 2010 kl. 12:50    \n\nHugs Riet.x\n\n 28. september 2010 kl. 13:09    \n\n\n\n\n\njust the most beautiful card\\! Hugs Juls\n\n 29. september 2010 kl. 06:22    \n\n     50% off for 24 hours. Eva \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8523a796-aa84-434b-ab29-cd7ba88482e4"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/stang-stabilisator-P84193.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:59Z", "text": "Rett kvalitetsdel til riktig bil er alltid et vinnende konsept.\n\n## Produktinformasjon\n\n  - Produktet passer til disse bilmodellene:\n\n| ---------------- | ---------------- |\n| Lengde (mm)      | 216              |\n| Monteringsside   | Framaksel        |\n| Monteringsside   | H\u00f8yre            |\n| Yttergjenge (mm) | M10 x 1,25 RHT M |\n\nAlle posisjonsangivelser utg\u00e5r fra f\u00f8rerstolen i kup\u00e9en.\n\n|                                 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02cf44a3-8896-4bdd-abb3-adb7eb8e0c85"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fritidsbat-berget-sor-for-Mongstad-514417b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:49Z", "text": "# Fritidsb\u00e5t berget s\u00f8r for Mongstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:59\n\nPublisert: 13.mar.2004 09:24\n\n  \nEn 44 fots fritidsb\u00e5t med to mann om bord ble natt til l\u00f8rdag berget til lands i Lurefjorden s\u00f8r for Mongstad i Hordaland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVed Hovedredningssentralen p\u00e5 Sola f\u00e5r NTB opplyst at b\u00e5ten gikk p\u00e5 grunn etter midnatt. Deretter drev den av grunnen igjen, men tok inn s\u00e5 mye vann at det s\u00e5 ut til at den kunne synke. De to om bord besluttet \u00e5 sette b\u00e5ten p\u00e5 grunn igjen.\n\nEt redningshelikopter, redningssk\u00f8yte og en skyssb\u00e5t ble utkalt. Da det viste seg at det ikke var fare for de to om bord ble helikopteret kalt tilbake. Skyssb\u00e5ten var framme ved havaristen ved 2-tiden. Det lyktes deretter \u00e5 trekke den 44 fots treb\u00e5ten til land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfefc6b6-e275-46fd-b9a9-2fe39824ccf2"}
+{"url": "http://www.liberaleren.no/kategori/utdannelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:23Z", "text": "# P\u00e5 tide at noen setter sidem\u00e5l p\u00e5 dagsorden\n\n\u2013I l\u00f8pet av skole\u00e5ret blir det brukt mange timer p\u00e5 sidem\u00e5l, timer man kunne brukt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re \u00e5 beherske hovedm\u00e5let sitt bedre. Jeg synes det er un\u00f8dvendig at skoleelever blir tvunget til \u00e5 l\u00e6re seg to nesten helt like spr\u00e5k n\u00e5r de i realiteten aldri vil f\u00e5 bruk for det etter videreg\u00e5ende. Det blir derfor for dumt at man gjennom hele ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skal bruke tid p\u00e5 \u00e5 undervise i sidem\u00e5l. Det skriver Sharon Fjellvang, 2. nestleder i Finnmark Unge H\u00f8yre, p\u00e5 et leserinnlegg som har blitt publisert p\u00e5 Radionordkapp.no.\n\nGi elevene st\u00f8rre frihet\\!\n\n# Utgifter til utdanning i Norge\n\nUtgifter til utdanning utgj\u00f8r om lag 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i Norge og bel\u00f8p seg til litt over 150 milliarder kroner i 2013, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nDet aller meste av pengene er finansiert av skatter og avgifter. Som vi kjenner fra debatten i Norge, p\u00f8ser politikerne fortsatt nye penger i denne delen av offentlig sektor.\n\n# Kaster skattefinansierte penger ut av vinduet\n\nArkivert i kategorien(e) \u00d8konomi, Utdannelse | Kommentarer er skrudd av for Noen m\u00e5 betale regningen\u00a0\n# Avskaff vinterferien\n\nJan Arild Snoen sl\u00e5r et slag for \u00e5 avskaffe noen av de forh\u00e5ndsbestemte fridagene p\u00e5 skolen.\n\n\u2013Skoleferiene er for mange og kommer til feil tid, har Snoen skrevet p\u00e5 Aftenposten.no.\n\nIkke spesielt popul\u00e6rt budskap fra Snoen, men du verden s\u00e5 fornuftig det er.\n\n# Ta utfordringen fra kunnskapsministeren\n# Gj\u00f8r det like bra med mange innvandrerbarn i klassen\n\n\u2013G\u00e5r du p\u00e5 en skole med mange innvandrerbarn, er det riktig at du har lavere sjanse for \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende skole. Men dette ser ut til \u00e5 henge sammen med andre ting enn andelen innvandrerbarn i seg selv, sier doktorgradsstipendiat Are Skeie Hermansen, if\u00f8lge Forskning.no.\n\nEtt av innspillene i debatten om norsk skole. En debatt der det dessverre er bred enighet om den skattefinansierte skolen.\n\n# Ikke nok \u00e5 gi elevene PCer\n\nSvensk forskning viser at elevene har d\u00e5rlig l\u00e6ringsutbytte av \u00e5 f\u00e5 tildelt pc-er i skolen, om ikke pedagogikken henger med, if\u00f8lge Forskning.no.\n\nBlant byr\u00e5krater og politikere i kommuner har det gjennom mange \u00e5r v\u00e6rt et \u00f8nske \u00e5 gi s\u00e5 mange elever som mulig tilgang til datamaskiner.\n\n# 6 000 flere ansatte i akademia p\u00e5 ti \u00e5r\nProsentvis er det administrative stillinger som har \u00f8kt mest. N\u00e5 finnes det 2,25 faglig ansatte per administrativt ansatt, if\u00f8lge nettstedet forskning.no.\n\nDet er i dag nesten 22 prosent flere ansatte ved norske universiteter og h\u00f8yskoler sammenlignet med i 2005.\n\n# Vil lovfeste elevenes rett til leirskole\n\nMange politikere vil ha det aller meste inn i lovverket. To senterpartipolitikere og \u00e9n representant fra SV \u00f8nsker at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold l\u00f8pet av grunnskolen.\n\nForslaget fra Anne Tingelstad W\u00f8ien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge, er publisert p\u00e5 Stortinget.no.\n\nVi gjentar mer enn gjerne; grenser for politikk\\!\n\n# Sp\u00f8rsm\u00e5l fra H\u00f8yre til H\u00f8yre\n\nDet skjer ikke spesielt ofte at stortingsrepresentanter fra H\u00f8yre stiller sp\u00f8rsm\u00e5l til regjeringsmedlemmer i Stortingets sp\u00f8rretime. Henrik Asheim (H) har sendt inn et sp\u00f8rsm\u00e5l til kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H):  \n\u00abHvordan vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at det blir teknisk mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re nasjonale pr\u00f8ver p\u00e5 iPad?\u00bb\n\nStortinget.no for flere sp\u00f8rsm\u00e5l til sp\u00f8rretimen.\n\nProfessor Arild Underdal ved UiO ledet utvalget som f\u00f8rte til at faglig akademisk frihet og ansvar ble lovfestet i januar 2008.\n\n\u2013Slike utvisninger representerer et inngrep i den akademiske friheten, ved at det innskrenker den enkelte forskningsinstitusjons rett til \u00e5 invitere forskere fra visse land, sier Underdal til Forskning.no.\n\n# Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning\n\nSom \u00e5rsgjennomsnitt for 2013 var det i Norge if\u00f8lge Arbeidskraftunders\u00f8kelsen 70 000 personer i alderen 15-29 \u00e5r som verken var i arbeid, under utdanning eller i oppl\u00e6ring (NEET). Det utgjorde 7 prosent av alle personer i denne aldersgruppen, ett prosentpoeng h\u00f8yere enn i 2006, som er start\u00e5ret for denne tidsserien.\n\nI land som Hellas, Italia og Spania var andelen p\u00e5 mellom 20 og 30 prosent i 2013, mens den var lavest i Nederland og Norge med 7 prosent. I land som Sverige, Sveits og Danmark var andelen 8 prosent, melder Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nLeyla Hasic var den eneste nikab-brukeren p\u00e5 videreg\u00e5ende i \u00d8stfold da et forbud ble innf\u00f8rt. Hun mener forbud stenger henne og andre ute fra samfunnet, if\u00f8lge V\u00e5rt Land.\n\n# Skoledebatter ja\n\nLiberaleren er sv\u00e6rt kritisk til skoledebatter. Denne videoen som er publisert p\u00e5 YouTube.com er egentlig mer enn nok for \u00e5 forsvare standpunktet.\n\nUngdommer fortjener et m\u00f8te med seri\u00f8s politikk, ikke show og sirkus.\n\nOg bare s\u00e5nn at det er nevnt; Ogs\u00e5 FrP-politikere lager sirkusnummer under skoledebatter.\n\n# Mer valgfrihet i skolen?\n\nPolitikerne i B\u00e6rum vil gi elevene mer valgfrihet. Kommunen s\u00f8ker Utdanningsdirektoratet om \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8re valgfritt sidem\u00e5l i ungdomsskolen, if\u00f8lge Budstikka.no.\n\n# \u00d8nsker mer valgfrihet\n\n  - ## Kort sagt\n    \n      - **Petter uteligger: De p\u00e5r\u00f8rende**\n        \n        Bruk litt tid p\u00e5 \u00e5 se Petter uteligger: De p\u00e5r\u00f8rende, episoder som ligger p\u00e5 TV2 Sumo.\n        \n        I de to episodene som har blitt sendt p\u00e5 TV 2, m\u00f8ter Petter Nyquist p\u00e5r\u00f8rende. Det er de som befinner seg p\u00e5 sidelinjen i den daglige kampen mot fattigdom, avhengighet og psykisk sykdom.\n        \n        Petter uteligger viser oss en mislykket politikk p\u00e5 flere av omr\u00e5dene.\n    \n      - **Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?**\n        \n        Forskning.no pr\u00f8ver \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om hva betyr at Norge er et av verdens rikeste land.\n    \n      - **Overskuddet halvert**\n        \n        Offentlig forvaltnings overskudd er ansl\u00e5tt til 97 milliarder kroner i 2016. Dette er nesten en halvering sammenlignet med overskuddet \u00e5ret f\u00f8r, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n    \n      - **FrP-politikere vil bruke mer penger**\n        \n        De alle fleste advarer mot pengebruken til politikerne. Likevel \u00f8nsker FrP-politikere \u00e5 bruke mer oljepenger, if\u00f8lge en artikkel p\u00e5 Minervanett.no.\n    \n      - **Nedgang i antall ekteskap**\n        \n        I alt giftet 22 500 par seg i 2016, og 278 par av samme kj\u00f8nn inngikk ekteskap. Dette if\u00f8lge tall Statistisk sentralbyr\u00e5 har publisert.\n        \n        Liberaleren mener forholdet mellom mennesker b\u00f8r v\u00e6re regulert gjennom privatrettslige avtaler. Til tross for dette standpunktet var vi veldig for den nye ekteskapsloven.\n    \n      - **Karneval og oljestrid**\n        \n        Statistisk sentralbyr\u00e5 trekker de lange linjene for lofotfisket.\n    \n      - **Nettradio like bra som DAB**\n        \n        FM-nettet for radio blir slukket etter politiske vedtak. Unders\u00f8kelser viser at nettradio er like bra som DAB, if\u00f8lge Online.no.\n    \n      - **\u00c5rhundrets rettssak har blitt dramatisert**\n        \n        Straffesaken mot O.J. Simpson, kjent som \u00e5rhundrets rettssak, dramatiseres fra b\u00e5de aktoratets og forsvarernes st\u00e5sted. Serien ligger p\u00e5 Netflix.\n    \n      - **M\u00e5 bytte taksteiner**\n        \n        Fikk ja p\u00e5 s\u00f8knader, men Fylkesmannen grep inn og krever at Geir Ove Nordnes m\u00e5 bytte taksteinene p\u00e5 eget hus.\n        \n        Kampen har tappet Nordnes for krefter, if\u00f8lge NRK-Telemark.\n        \n        Den private eiendomsretten har elendige k\u00e5r\\!\n    \n      - **Nytt flyselskap i Norge**\n        \n        FlyViking fikk utstedt lisens for \u00e5 starte opp drift av kommersiell luftfart den 14. februar 2017, if\u00f8lge Luftfartstilsynet.no.\n        \n        Gratulerer til selskapet og passasjerer som nyter godt av \u00f8kt konkurranse. Ulempen er at FlyViking skal fly p\u00e5 strekninger der staten kj\u00f8per tjenesten av Wider\u00f8e.\n\n  - ## Dagens sitat\n    \n    The love of liberty is the love of others; the love of power is the love of ourselves.\n    \n    \u2014\u00a0William Hazlitt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "374713b0-f2d6-4f40-82e6-db6e52f28046"}
+{"url": "https://joepett.wordpress.com/2008/10/13/presidentvalget-enkelt-forklart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:44Z", "text": "13\n\nOct\n\n08\n\n### Presidentvalget enkelt forklart\n\nBy J\u00f8rn 2\u00a0Kommentarer\nTags: CommonCraft, valg USA  \n\nEn av grunnene til at det blir lite blogging for tida, er at jeg er helt oppslukt av valget i USA. Jeg sluker blogger og andre kilder for \u00e5 f\u00e5 med meg siste nytt, og lar antagelig dette stjele altfor mange timer i uka.\n\nJeg har store problemer med \u00e5 forholde meg n\u00f8ytral til begivenhetene med tanke p\u00e5 \u00e5 jobbe med dette i engelskklassene mine; det er en slik avgrunn mellom kvaliteten p\u00e5 de to partienes kandidater at det er vanskelig \u00e5 ikke bli partisk (hva jeg mener? Et lite hint er at jeg har sans for Washington Post-skribenten som her om dagen antydet at en tilsvarende utnevnelse til en politisk posisjon som den McCain har beg\u00e5tt med valget av Palin til visepresidentkandidat ikke har v\u00e6rt sett siden Caligula utnevnte hesten sin til senator).\n\nMen jeg f\u00e5r vel begynne \u00e5 samle litt ressurser, og i dag kom jeg over alltid like elegant enkle CommonCraft med\u00a0denne videoen\u00a0 \u2013 bare link, siden embed ikke virker i WordPress.com \u2026 (takk til Larry Ferlazzo for tipset):\n\n1.   1 Svend Andreas\n    \n    oktober 16, 2008, kl. 5:15 pm\n    \n    Hei, s\u00e5 videoen fra CommonCraft, og den var meget bra. Jeg kom her om dagen over f\u00f8lgende ressursside fra en dyktig IT-kar: Peter Norvig. Han har utviklet en FAQ om presidentvalget, og er som alltid veldig grundig i sitt arbeid. Verdt \u00e5 se p\u00e5\\!\n    \n2.   2 erik vie\n    \n    oktober 17, 2008, kl. 7:35 am\n    \n    Etter dette m\u00e5tte jeg lese Washington post jeg ogs\u00e5, men f\u00f8rst hadde jeg lest Dagbladet, og det viste seg at de sakset s\u00e5 og si ordrett fra bloggen til Chris Cillizza i WP. Ganske rotete siteringspraksis hos dagbladet. Noe \u00e5 se p\u00e5 for elevene\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "409c2207-661c-4daa-a1c2-24cfda6c5147"}
+{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2009/05/kyse-og-anorakk-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:27Z", "text": "## fredag 29. mai 2009\n\n### kyse og anorakk igjen.\n\n  \n\n\n\n  \nHar lagd helt like kyser tidligere... vanskelig \u00e5 treffe helt i st\u00f8rrelsen,men denne passet fint til Emmeline-mor.  \nSyns jentene er s\u00e5 s\u00f8te med disse\\!Aurora begynner kanskje \u00e5 bli litt stooor.........nei\\!hun kan ha slike denne sommeren ogs\u00e5\\!\\!\\!Det er faktisk jeg som bestemmer\\!enn s\u00e5 lenge.......Mamma har strikket noen kjempe fine gule kjoler til jentene,og jeg ser for meg at disse passer fint til\\!\\!  \n  \n\n\n Har pr\u00f8vd meg p\u00e5 en anorakk til.Denne er i str 2 \u00e5r til Aurora.Har brukt ribb rundt hetta,og syns det ble kjempe fint\\!Har et felt med ribb nederst p\u00e5 hetta framme,bare fordi jeg syns den s\u00e5 litt trang ut....Droppet lomme eller glidel\u00e5s-enkelt og greit\\!og har brukt strikk p\u00e5 armer og nederst p\u00e5 anorakken.Stoffet er min favoritt:turiform.Har sydd en anorakk til Emmeline ogs\u00e5 i kveld og p\u00e5 den har jeg brukt ribb p\u00e5 armer og nederst p\u00e5 anorakken-den typen blir det flere av\\!Disse anorakkene er deilige n\u00e5 som det er varmere i v\u00e6ret:tynne,lette og myke\\!  \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCathrine Hestad sa...\n\nS\u00e5 mye fint, igjen\\!Litt \"trist\" n\u00e5r jentene er s\u00e5 store at de ikke bruker kyser lengre\\! Savner det plagget en gang i blant:)  \nJakkene ble jo supre\\! Jeg skal finne meg et egnet stoff snart, s\u00e5 kommer jeg \u00e5 tigger om m\u00f8nsteret en dag;)  \nGod helg:)\n\n 30. mai 2009 kl. 11:44    \n\n \n\n\u00c5h, s\u00e5 fin anorakken ble\\!\\! Smart med jersey foran ogs\u00e5, lur ide.  \n  \nOg kysene er kjempes\u00f8te:)\n\n 30. mai 2009 kl. 13:21    \n\n## h\u00f8stmarked\\!\n\n    \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n    \n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente.  \nlillelilla  \nrabattording:  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57362d78-cf43-4b9a-9387-939da21b05c3"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/zoomsounds-neat-html5-audio-player-42987", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:06Z", "text": "### Audio Player Ekstra funksjoner\n\n##### Fullt tilpasses.\n\nDu kan deaktivere scrubbar, volumkontroller, fullscreen kontroller miniatyr og mer. Du kan tilpasse alle farger via CSS. Spilleren til venstre bruker andre huden p\u00e5 spilleren. Den f\u00f8rste huden blir lydb\u00f8lgen hud p\u00e5 toppen.\n\n##### Retina Ready.\n\nHver hud er fullt responsiv og retina-klar. Wow. Spilleren selv har blitt testet p\u00e5 alle de store nettleserne, Firefox, Chrome, Opera, Safari, IE7-10. Og optimalisert for iOS og Android mobile plattformer.\n\n##### Minimal Player.\n\nNoen ganger mer er mindre, og denne spilleren har hvert scenario dekket. Dette i riktig er representasjon av den tredje huden av spilleren, en minimal implementering som selv har kratt kontroller (hvis du klikker p\u00e5 marginene).\n\n##### Kun ett format.\n\nDagens HTML5 lydspillere krever hele verden i ulike lydformater. Men ikke denne. Bare mp3 er n\u00f8dvendig og ogg er valgfritt.\n\n##### Smart.\n\nDu kan plassere s\u00e5 mange spillere p\u00e5 en side som du \u00f8nsker. Hvis en annen spiller spiller og du klikker p\u00e5 en annen, vil den andre spilleren slutter \u00e5 spille, bare pr\u00f8ve her.\n\n##### Flere kilder.\n\nSelv vert h\u00f8rlig er ikke det eneste alternativet. Du kan ogs\u00e5 spille str\u00f8mmer fra YouTube eller Soundcloud, eller til og med Shoutcast radiostasjoner \\*  \n  \n*\\* (For Shoutcast) - Du m\u00e5 f\u00f8rst sjekke om str\u00f8mmen er audio / mpeg.* *La oss ta for eksempel http://streamplus40.leonex.de:41364/if du \u00e5pner denne i en nettleser vil du se at innholdstype: audio / mpeg*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7234ecee-d465-4062-a84f-14f3651c8d3d"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2011/11/yummi-sjokolade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:13Z", "text": "## onsdag 16. november 2011\n\n### Yummi - sjokolade :)\n\nHer kommer en eske med \"Freia dessert sjokolade\" som er dekorert med et av det nye Maja design arkene. Sjokolade esken var litt for stor egentlig, men improviserte litt med blonder i ene enden s\u00e5 gikk det s\u00e5nn noenlunde :)\n\nBlomstrer fra WOC og tekststempel fra Stempelglede. Masse glitter p\u00e5 :)\n\n  \nTakk for at du titter innom \u2665\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nwow this is just stunning\\!\\!\\!\\! Hugs Juls\n\n 16. november 2011 kl. 23:21    \n\n\n\n\nChristina C. sa...\n\nWhat a beautiful way to present my favorite treat....chocolate\\!\\!\\!\\!  \nThanks for the inspiration.\n\n 17. november 2011 kl. 00:19    \n\n\n\n\n\nJune Nelson sa...\n\nSo beautiful Bente thanks for the eye candy xxx\n\n 17. november 2011 kl. 06:59    \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8t den var. Super til presang:) Ha en flott dag.  \nKlem fra Janne\n\n 17. november 2011 kl. 08:12    \n\n\n\n\n\nenda en scrappedame sa...\n\nS\u00e5 lekker sjokoladeeske\\! Det ble s\u00e5 koselig stemning over esken med den blide sn\u00f8mannen :) Herlig med blomster og glitter.\n\n 17. november 2011 kl. 08:51    \n\n\n\n\n\nWowww Bente,This is so beautiful.  \n  \nHugs Riet.xx\n\n 17. november 2011 kl. 17:53    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa026f99-04cb-4508-83db-d248c4571949"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/product/chateau-c08-pb1lh-venstrehendt-el-bass-sort-pakke-1-934/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:48Z", "text": "Fragtpris fra 42 DKK\n\n\\- Veldig popul\u00e6r pakkel\u00f8sning for venstrehendte nybegynnere p\u00e5 bass.\u00a7\u00a7- Bassen i denne pakken har en flott, allsidig lyd.\u00a7\u00a7- Forsterkeren er en god begynner-forsterker som lett kan spille oppet rom.\u00a7\u00a7- Inkl. en tuner til \u00e5 stemme bassen med.\u00a7\u00a7- Ogs\u00e5 inkludert i pakken er en bag med skulderrem, bass-reim, plektre og kabel.\n\n**Denne pakkel\u00f8sningen inneholder f\u00f8lgende:**  \nBass: Chateau C08-PB1LH venstrehendt el-bass, sort  \nForsterker: DG electronics GB-15 bassforsterker, 15 W  \nStemmer: Musedo MT-60 kromatisk tuner + metronom  \nTilbeh\u00f8r: bag med skulderrem, bassreim, plektre og kabel  \n  \n**Beskrivelse av bassen:**  \nChateau C08-PB1LH venstrehendt el-bass, sort  \nFlott og god venstrehendt el-bass med de kjente PB-designet.  \nBassen har en veldig bra lyd som denne bass-typen er kjent for. Det er en all-round-bass, som kan anbefales, hvis du vil spille mange forskjellige typer av musikk. Bassen er solid bygget og satt opp, slik at b\u00e5ndene er jevne.  \n  \nFullst\u00f8rrelse venstrehendt el-bass.  \n  \nKropp: or  \nHals: l\u00f8nn  \nGripebrett: rosentre  \nB\u00e5nd: 21  \nPickups: 1 x PB-Bass  \nKontroller: 1 x volum, 1 x tone  \n  \n**Farge:**  \n\\- Sort med hvitt plekterbrett  \n  \n**Bassens m\u00e5l:**  \n\\- Total lengde: 119 cm  \n\\- Maks. bredde: 33 cm  \n\\- Bredde p\u00e5 gripebrett: 4,1 cm (ved 1. b\u00e5nd)  \n  \n**Vekt:  \n**- 3,9 kg  \n  \nMontert med strenger.  \n  \nDenne bassen er i full st\u00f8rrelse og passer for alle voksne og barn over 7 \u00e5r som er venstrehendte.  \n  \n\n|                                                                                                                    |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| **Bassens kvalitet og mekanikk blir kontrollert innen avsendelse. Strengene settes ogs\u00e5 p\u00e5 og bassen blir stemt.** |\n\n  \n**Beskrivelse av forsterkeren:**  \nDG Electronics GB-15 bassforsterker, 15 W  \nGod nybegynner-/\u00f8ve-forsterker p\u00e5 15 W \u2013 er utrolig enkel \u00e5 bruke, plugg inn bassen og du er klar. En liten forsterker med masse effekt og som faktisk kan spille h\u00f8yt.  \n  \nOutput: 15 W RMS  \nInngang: 1 x jack  \nUtgang: 1 x jack  \nSpeaker: 6,5\"  \nKontroller: volume, treble, middle, bass og on/off-knapp  \nHodetelefonutgang  \n  \nForsterkerens st\u00f8rrelse:  \n\\- Bredde: 34 cm  \n\\- H\u00f8yde: 34 cm  \n\\- Dybde: 23 cm  \n  \n**** **Beskrivelse stemmeren:**  \n\\- Kromatisk tuner for alle instrumenter:  \n\\- Tuning-modi: kromatisk, gitar, bass, fiolin, ukulele  \n\\- Input: mikrofontilkobling og clip-on pickup  \n\\- Tuning range: A0 (27,5 Hz) til C8 (4186 Hz)  \n\\- A4: 430\u2013450 Hz  \n\\- Flat tuning: b og bb (i gitar-modus)  \n  \nTone-generator:  \n\\- Noter: 2A til 6A  \n  \nMetronom:  \n\\- Tempo: 30-250 bpm  \n\\- Slag: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9  \n\\- Rytmer: 8 forskjellige rytmer  \n  \nBruker 2 stk. AAA-batterier (f\u00f8lger med)  \n  \nMetronomens m\u00e5l:  \n\\- Lengde: 11,3 cm  \n\\- H\u00f8yde: 5,4 cm  \n\\- Dybde: 1,2 cm  \n  \nVekt:  \n\\- 94 g (med batterier)  \n  \nNorsk veiledning i stemning av strengeinstrumenter inkludert.  \n  \n**Lydeksempler:**  \nJan fra det danske Irh\u00f8j Studio har tatt opp noen lydeksempler av bassen, slik at du kan h\u00f8re hvor bra den lyder.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72d3544a-eb82-4836-bc1f-309a82519eca"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet---Savnet-mann-ved-Osteroy-trolig-omkommet-91527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:00Z", "text": "# Politiet: - Savnet mann ved Oster\u00f8y trolig omkommet\n\nNtb\n\nOppdatert: 17.apr.2014 18:27\n\nPublisert: 17.apr.2014 18:27\n\nEtter \u00e5 ha lett i nesten et d\u00f8gn etter en savnet mann i 60-\u00e5rene i sj\u00f8en ved Oster\u00f8y, tror politiet ikke lenger det er mulig \u00e5 finne mannen i live.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLeteaksjonen startet onsdag kveld etter at politiet fikk melding om en b\u00e5t som l\u00e5 med baugen i v\u00e6ret i sj\u00f8en ved Hosanger p\u00e5 Oster\u00f8y. Mye tyder p\u00e5 at mannen har falt over bord.\n\n\u2014 S\u00f8ket g\u00e5r n\u00e5 inn i en ny fase. Vi anser at den savnede mannen ikke vil bli funnet i live, sier operasjonsleder Kjersti Eidsnes i Hordaland politidistrikt, til BA.\n\nDet har blitt s\u00f8kt b\u00e5de p\u00e5 land og fra sj\u00f8en, men uten resultat. Torsdag ettermiddag blir letingen innstilt.\n\n\u2014 Deretter blir det vurdert hva vi skal gj\u00f8re videre. For eksempel om vi skal ta i bruk en undervannsb\u00e5t, sier Eidsnes.\n\nS\u00f8ket m\u00e5tte avbrytes i l\u00f8pet av natten p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r, men ble tatt opp igjen torsdag morgen. B\u00e5de Kystvakten, redningssk\u00f8yte og dykkere har deltatt i s\u00f8ket p\u00e5 sj\u00f8en, mens mannskaper fra R\u00f8de Kors har lett p\u00e5 land. Onsdag ble det ogs\u00e5 brukt helikopter i letearbeidet. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "133b9f89-2a68-4ab1-9bb0-98cc24b4d770"}
+{"url": "https://www.hurtigruten.no/utflukter/europaturer/kapp-verde-praia-naturen-pa-santiago/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:02Z", "text": "# Cape Verde, Praia: Naturen p\u00e5 Santiago\n\nVandre gjennom et geologisk mesterverk.\n\n Gjennomsnittlig fysisk tilstand \n\n ca. 6,5 timer \n\n895 kr\n\nVi blir hentet ved havnen og kj\u00f8rer forbi landsbyene Sao Domingos, Orgaos og Picos f\u00f8r vi kommer fram til bestemmelsesstedet Assomada, som er \u00f8yas nest st\u00f8rste landsby. P\u00e5 veien passerer vi gjennom et vakkert landskap med imponerende geologiske formasjoner. Fotturen starter i Chao Grande og g\u00e5r langs canyonen Ribeira da Barca og gjennom den forlatte landsbyen Aguada der vi stopper for \u00e5 spise i en liten oase.\n\nVi fortsetter deretter \u00e5 g\u00e5 mot den lille landsbyen Figuira da Naus, mens vi nyter en fantastisk utsikt mot nordvest. Hvis vi er heldige, kan vi ogs\u00e5 m\u00f8te p\u00e5 apekatter underveis. Vel framme i Figuira da Naus blir vi hentet, og p\u00e5 kj\u00f8returen tilbake til Praia har vi panoramautsikt over blant annet Ribeira da Pratas og Serra Malagueta naturpark.\n\nStrekning til fots: Asfalt, brosteinsgater, grusvei. Vi g\u00e5r fra Chao Grande til den lille landsbyen Figueira das Naus, der vi har piknik (\u2013135\u00a0m\u00a0 / +340\u00a0m). Husk turst\u00f8vler, hodeplagg og solbeskyttelse.\n\nSpr\u00e5k: engelsk\n\nMaks. antall deltakere: 120\n\n    ### Fra Amazonas til Sahara\n    \n    Forestill deg \u00e5 utforske frodige Amazonas, verdens st\u00f8rste tropiske regnskog. Deretter bes\u00f8ker du et par paradis\u00f8yer f\u00f8r du krysset Atlanterhavet og kommer til utkanten av verdens st\u00f8rste varme \u00f8rken, Sahara. Denne 18-dager lange reisen bli enda mer fascinerende med interessante foredrag fra ekspertene i ekspedisjonsteamet, og landinger og utflukter i ekspedisjonsstil - fra Manaus til Casablanca tar de deg ogs\u00e5 med p\u00e5 aktiviteter som kanopadling og dykking i det turkise havet.\n    \n    ### I sj\u00f8r\u00f8vernes kj\u00f8lvann\n    \n    Legg ut p\u00e5 en helt unikt eventyr og seil strekningen over Atlanterhavet som ble gjort utrygg av sj\u00f8r\u00f8vere og kapere i flere hundre \u00e5r. Denne 17-dagers ekspedisjonen tar deg fra Lisboa til tre helt forskjellige kontinent, n\u00e5r vi seiler ned til Barbareskkysten i Afrika, Kapp Verde og ut i \u00e5pent hav. Reisen fortsetter til S\u00f8r Amerika, hvor vi utforsker verdens st\u00f8rste elv og regnskog i Amazonas - en historisk ekspedisjon for ekte eventyrere.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0a586ee-84bd-4c1a-ba97-46f00aa98586"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Tetter-smug-for-a-hindre-bybrann-445211b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:55Z", "text": "  - \n    \n     Sammen gj\u00f8r branningeni\u00f8r Georg Kalland (t.v.) og t\u00f8mmermann Eskil Salte fra Byggmester Sagen St. Hansgata p\u00e5 Storhaug mer brannsikker.  FOTO: Fredrik Refvem \n\n# Tetter smug for \u00e5 hindre bybrann\n\nSiden 2010 har 150 trange mellomrom mellom hus f\u00e5tt tette luker for \u00e5 sikre trehusbyen mot storbrann. N\u00e5 jobber brannvesenet seg bortover Pedersgata.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "754b6083-5b56-49da-a0d8-4c8fc293cc7d"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010666987/i-sensys-lbp-6780x-a4-laser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:24Z", "text": "## Produktinformasjon\n\n**Oppretthold optimal produktivitet med Canons fremste sort-hvitt-laserskriver.**  \nCanons fremste sort-hvitt-laserskriver for A4 skriver ut 40 sider/minutt. Den er nettverksklar, MEAP-aktivert, har en robust design og kan integreres s\u00f8ml\u00f8st i travle kontormilj\u00f8er og arbeidsgrupper.  \n  \n\nProfesjonell laserutskrift i sort-hvitt p\u00e5 40 sider/minutt  \n\nOppl\u00f8sning p\u00e5 opptil 1200 x 1200 dpi  \n\nIngen ventetid med teknologier for rask f\u00f8rste utskrift  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0144f82d-e9a7-4304-ae06-269c41fe3a91"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/sigge-for-alltid-lin-hallberg-9788205490055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:57Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2016                   |\n| Antall sider:   | 156                    |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | F\u00f6r alltid Sigge       |\n| Oversatt av:    | Holm, Magnus           |\n| Serie:          | Sigge                  |\n| Serienummer:    | 11                     |\n| ISBN/EAN:       | 9788205490055          |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker             |\n| Alder:          | 6 - 9                  |\n\n \n##### Omtale Sigge for alltid\n\n Sommerferie med mye \u00e5 glede seg til.  \n  \nElina kan knapt tro at det er sant\\! Endelig skal hun f\u00e5 stelle og ha Sigge helt alene. Det f\u00f8les som hun har f\u00e5tt verdens beste gave.  \nDessuten ligger det an til \u00e5 bli verdens beste sommerferie\\! Solfylte dager p\u00e5 Lillebyg\u00e5rden med barbakriding og en utrolig spennende rideleir. Bare alt g\u00e5r som det skal...\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55d13ddd-09e3-4000-8409-76c78dfd1dd7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/helsesoster/article735409.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:49Z", "text": "## Normalt?\n\nVeslem\u00f8y Ruud\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 14.6.08\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster:\n\n**Hei\\! Min s\u00f8nn p\u00e5 5 uker skal ha mat hver 2 time fra kl 7 om morgenen og til kl 22 om kvelden. Jeg rekker jo ikke annet enn \u00e5 amme. Og n\u00e5r han er tr\u00f8tt og skal ha dupp, s\u00e5 v\u00e5kner han etter kort tid, fordi han er sulten igjen. Slik har det v\u00e6rt siden han var f\u00f8dt. Er dette normalt? Har pr\u00f8vd \u00e5 amme han rett f\u00f8r han skal sove, og da sover han litt lengre, men da rekker jeg jo ikke gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 amme hele dagen.... Til opplysning la han p\u00e5 seg 1075 gram p\u00e5 3 uker. Han er n\u00e5 5.2 kilo.**\n\n#### SVAR:\n\n  \nGratulerer med gutten. Ammingen h\u00f8rtes slitsom ut.I perioder m\u00e5 du nok gi mm hver 2. time, men ikke hele d\u00f8gnet.Den hyppige ammingen kommer nok av at barnet ikke suger effektivt hele tiden ved m\u00e5ltidene.Barnet bruker nok brystene dine\u00a0som smokk i perioder. Mitt r\u00e5d, er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gi 10-15 min p\u00e5 hvert bryst. Deretter pumper du ut morsmelk, for \u00e5 se hvor mye som er igjen og evt. se om morsmelken sitter litt hardt. Om du f\u00e5r ut mm, s\u00e5 gi dette til barnet.Du kan gjerne samle opp melk fra flere amminger og fordele dette\u00a0p\u00e5 dagen. Kanskje dette kan hjelpe gutten din til \u00e5 bli mer mett ved hvert m\u00e5ltid p\u00e5 dagtid.\u00a0Det at han sover om natten,\u00a0betyr, at han har f\u00e5tt nok mat p\u00e5 dagtid, men pr\u00f8v \u00e5 samle m\u00e5ltidene til hver 3. time, om\u00a0hver 2. time blir for slitsomt for deg. Gir du ferdigpumpet morsmelk, kan du jo f\u00e5 andre til \u00e5 gi denne melken, slik at du selv f\u00e5r hvile og igjen litt overskudd. Lykke til.Flott at du ammer.\u00a0\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51877812-ecc6-483f-89ef-bc46ba2a7b41"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Jente-forsvant-fra-barnevogn-126055b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:15Z", "text": "# Jente forsvant fra barnevogn\n\nPolitiet i Bod\u00f8 ber publikum om hjelp etter at ei jente p\u00e5 halvannet \u00e5r forsvant fra en barnevogn i Bod\u00f8 torsdag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2982f70-0b02-4004-9e3a-acfc5b19a6fa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Siktet-for-a-ha-drept-mann-pa-Romerike-321864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:20Z", "text": "# Siktet for \u00e5 ha drept mann p\u00e5 Romerike\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:29\n\nPublisert: 13.des.2007 20:08\n\n  \n  - \n    \n     Politiet tror mannen som er siktet slo ihjel en mann i 40-\u00e5rene i denne hytten p\u00e5 Nes s\u00f8ndag.  FOTO: JAN ERIK H\u00c6HRE / RAUMNES \n\nPolitiet p\u00e5 Romerike mener 34-\u00e5ring slo i hjel 44-\u00e5ring p\u00e5 hytte i Nes.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen som ble etterlatt p\u00e5 en hytte i Nes p\u00e5 Romerike s\u00f8ndag,\n\nD\u00f8de av \\\u00abutbredte stumpvoldskader\\\u00bb\n\n, viser obduksjonsrapporten.\n\nPolitiet har n\u00e5 utvidet siktelsen mot 34-\u00e5ringen som ble p\u00e5grepet tirsdag. Etterforskerne mener 34-\u00e5ringen har tatt livet av 44-\u00e5ringen med slag eller spark.\n\n## Varetektsfengsling\n\n34-\u00e5ringen ble i dag siktet for legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge. Den nye siktelsen er langt alvorligere enn den han ble presentert for via sin advokat mandag. Da ble han siktet for \u00e5 ha\n\nFrykter drap p\u00e5 Romerike\n\n.\n\n\u2014 Vi har n\u00e5 etterforsket denne saken grundig i flere dager. Konklusjonen er at vi har en klar mistanke om at 44-\u00e5ringen ikke d\u00f8de som resultat av en ulykke. Vi mener det er ut\u00f8vd vold, og vi har \u00e9n konkret mistenkt, sier politiinspekt\u00f8r Fredrik Rieber-Mohn ved Romerike politidistrikt til Aftenposten.no.\n\nDen siktede erkjenner ikke straffeskyld. Fredag blir han fremstilt for varetektsfengsling i Nedre Romerike tingrett p\u00e5 Lillestr\u00f8m.\n\n## Flerorgansvikt\n\n44-\u00e5ringen ble funnet hardt skadet i en hytte i Skogbygda i Nes p\u00e5 Romerike ved 12-tiden s\u00f8ndag. Mandag d\u00f8de han av skadene.\n\nDen forel\u00f8pige obduksjonsrapporten fra Rettsmedisinsk Institutt konkluderer med at d\u00f8ds\u00e5rsaken antas \u00e5 v\u00e6re flerorgansvikt. If\u00f8lge politiet er det p\u00e5vist utbredte stumpvoldsskader p\u00e5 avd\u00f8de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f468d1-c600-446c-bdae-b6f4fbcd8d77"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g54097-d2109540-Reviews-or10-Best_Kept_Secret_B_B-Narragansett_South_County_Rhode_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:30Z", "text": "33 bilder til\n\n5 nyttige stemmer\n\n\"Such a nice stay\\! Only complaint is that it was too brief\\!\"\n\nAnmeldt 2 august 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"Had a wonderful time. Can't wait to go back\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b1281ac-1fda-4b39-baed-1ff9ce5bf7e8"}
+{"url": "http://docplayer.me/3291312-Postnummer-sted-leveringsforbehold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:07Z", "text": " Melding om fisket uke 11/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. mars 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ebde8f1-e936-4ca5-a765-f8a714b83ae7"}
+{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-europa/oslo-madrid.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00485-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:46Z", "text": "# Oslo Madrid fra 1439 NOK\n\n## Rutetider for fly til Madrid\n\nOppgi by og dato for avreise. Du vil da f\u00e5 opp listen over alle tilgjengelige flyvninger til Madrid. Tilbud, formaliteter, service om bord: du finner all informasjon p\u00e5 nettstedet.\n\nOslo Madrid\n\n## Hoteller i Madrid\n\nN\u00e5r du har bestilt flyreisen til Madrid, kan du ogs\u00e5 bestille et hotellrom, og det uten \u00e5 g\u00e5 ut av Air Frances nettsted.\n\n## Nyttig informasjon om Madrid\n\nDu \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re litt planlegging av oppholdet i Madrid? Vi tilbyr en reiseguide som inneholder masse nyttig informasjon om den byen du reiser til.\n\n## Flyplasser med avgang i Norge\n\nOslo (OSL), Oslo (TRF), Bergen (BGO), Stavanger (SVG), Trondheim (TRD), Kristiansand (KRS).\n\n###  Madrid: spansk livskunst\n\nMadrid er en livlig og sydende by med mange tiltrekkingsmomenter. **Bestill din flybillett**\\!\n\nAvlegg et bes\u00f8k p\u00e5 Museo del Prado og Museo Reina Sofia. Der finner du kunstverker av de st\u00f8rste spanske mestrene.\n\nUtforsk tapasbarene i den gamle bydelen og p\u00e5 Plaza Mayor. Om kvelden, gj\u00f8r som madrilenerne: Ta nattklubbrunden, eller begi deg til en tablao for \u00e5 se et flamencoshow.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44f2e674-a6eb-4045-b231-a90bb9519844"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Logan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:31Z", "text": "# Mount Logan\n\n\n\nMount Logan\n\n**Mount Logan** er Canadas h\u00f8yeste fjell og det nest-h\u00f8yeste fjellet i Nord-Amerika (etter Mount McKinley). Mount Logan er 5 959 meter h\u00f8yt og ligger i Yukon. Det er kjent for ekstreme temperaturer, 26. mai 1991 ble det m\u00e5lt -77.5 \u00b0C, det kaldeste utenfor Antarktis . Det ble f\u00f8rst besteget 23. juni 1925. Mount Logan ble foresl\u00e5tt omd\u00f8pt til Mount Trudeau etter den canadiske statsministeren Pierre Trudeau.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a14d98-3ca8-4c73-8b62-d7b8d521d9c5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brattlitunnelen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:14Z", "text": "Brattlitunnelen p\u00e5 Commons\n**Brattlitunnelen** er en tunnel p\u00e5 riksvei 827 i Tysfjord kommune i Nordland. Tunnelen g\u00e5r gjennom Storfjellet mellom Indre Tysfjorden og dalbotnen ved T\u00f8mmer\u00e5sfjorden. Tunnelen er 3\u00a0606 meter lang. Den og resten av veien mellom Kj\u00f8psvik og S\u00e6tran ble \u00e5pnet i 1992. Brattlitunnelen er den lengste av tunnelene mellom Kj\u00f8psvik og Efjorden.\n\nDen 17. januar 2013 kom et vogntog lastet med 27 tonn brunost i brann i tunnelen. Brannen ble slukket etter fire dager.^(\\[1\\]) Det ble f\u00f8rst ansl\u00e5tt at den ville forbli stengt i to-tre uker etter hendelsen p\u00e5 grunn av opprydningsarbeidet,^(\\[2\\]\\[3\\]) men vasking og rensing av tunnelen og de omfattende skadene p\u00e5 lysanlegget, n\u00f8dstasjoner og PE-skummet i en lengde p\u00e5 over en kilometer gjorde at det ble satt en ny forventet \u00e5pningsdato den 22. februar.^(\\[4\\])\n\n\u00abBrunostbrannen\u00bb vakte nasjonal og internasjonal oppsikt med omtale i BBC,^(\\[5\\]) National Public Radio og utenlandske aviser. Fra 23. januar til den 7. februar ble fergesambandet mellom Drag og Kj\u00f8psvik midlertidig utvidet med turer ogs\u00e5 til Skarberget. Tilbudet ble erstattet med en justering av rutetidene for bedre korrespondanse med ferga p\u00e5 europavei 6.^(\\[6\\]\\[7\\]) Den 22. februar ble tunnelen \u00e5pnet for trafikk etter brannen.^(\\[8\\]) Kostnadene etter reperasjoner og p\u00e5f\u00f8lgende arbeid med sikkerhetstiltak vil samlet bel\u00f8pe seg p\u00e5 35 millioner kroner.^(\\[9\\]\\[10\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5f0f744-7199-4b9a-b8ba-899eca3e5a60"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Rodgront-flertall-463491b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:32:18Z", "text": "# R\u00f8dgr\u00f8nt flertall\n\n\\<forf\\>thomas Spence \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:23\n\nPublisert: 11.mar.2005 00:11\n\nSV spretter opp 2,8 prosentpoeng p\u00e5 dagens Opinion-barometer, og sikrer solid r\u00f8dgr\u00f8nt flertall. - Gledelig, sier SV-leder Kristin Halvorsen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 De siste ukene har vi klart b\u00e5de \u00e5 v\u00e6re en tydelig del av en mulig flertallsregjering, og \u00e5 holde en tydelig SV-profil. Det gjelder b\u00e5de i viktige milj\u00f8saker og i sp\u00f8rsm\u00e5l rundt skoler og barnehager. Det er saker som velgerne kjenner med klar SV-profil, sier Halvorsen.- Og s\u00e5 er det mange andre saker, som hjemfallsretten og eierskap til kraftressursene. De fenger ikke s\u00e5 godt pressen i Akersgata, men her er det ogs\u00e5 mye engasjement for \u00e5 sikre samfunnsstyring, sier hun.- Blir det n\u00e5 regjeringsskifte?- Det er utrolig viktig \u00e5 vite at moderne velgere m\u00e5 overbevises hver eneste dag. Det er langt igjen til valgdagen. Vi m\u00e5 bare st\u00e5 p\u00e5, vise samarbeidsevne, vise at det finnes et alternativ til H\u00f8yre-politikken og at et sterkt SV er viktig for det r\u00f8d-gr\u00f8nne alternativet, sier SV-lederen.\n\n## 50,4 prosent.\n\nM\u00e5lingen er tatt opp i perioden 7. - 9. mars av Opinion AS, og viser for\u00f8vrig sm\u00e5 endringer i det politiske landskapet: P\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne siden g\u00e5r Ap. tilbake fra 30,8 til 29,7 prosent i oppslutning, Sp. g\u00e5r frem fra 4,5 til 5 prosent og SV frem fra 12,9 til 15,7 prosent i oppslutning - i alt f\u00e5r de tre partiene 50,4 prosent i oppslutning.Alle de tre regjeringspartiene g\u00e5r tilbake:H\u00f8yre tilbake fra 18,7 til 17,5 prosent i oppslutning, Kr.F. fra 8,0 til 7,2 prosent og Venstre fra 3,4 til 2,3 prosent i oppslutning. Det gir regjeringspartiene en samlet oppslutning p\u00e5 27 prosent. Fr.p. g\u00e5r frem fra 19,0 til 19,2 prosent.- Det gleder meg at vi ligger stabilt rundt 30 prosent, og at det er et stabilt flertall for en ny regjering, sier Ap.-leder Jens Stoltenberg.- Men det er fortsatt seks m\u00e5neder igjen til valget. Og vi vil arbeide for \u00f8kt tilslutning til Ap., sier han.- Hva er m\u00e5let?- Nei, det f\u00e5r du meg ikke til \u00e5 si, svarer Stoltenberg.I det nye Stortinget med 169 representanter trengs 85 mandater for \u00e5 samle et flertall. If\u00f8lge denne m\u00e5lingen ville det r\u00f8d-gr\u00f8nne alternativet f\u00e5tt 89 mandater fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Ap. med 53, SV med 27 og Sp. med 9 mandater. I tillegg kommer RV inn med to mandater. De tre ikke-sosialistiske partiene H, Kr.F.og Fr.p. oppn\u00e5r 78 mandater, mens Venstre-leder Lars Sponheim m\u00e5 innstille seg p\u00e5 at partiet vil falle helt ut av Stortinget hvis dagens m\u00e5ling blir valgresultatet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dab1aba6-ad9e-40a3-839b-65e2156696df"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forstar-ingenting-26314b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:26Z", "text": "# Forst\u00e5r ingenting\n\nStortingsrepresentant Terje Knudsen forsto ingenting da han i g\u00e5r h\u00f8rte om eksklusjonssaken.\n\n 16. feb. 2001 06:15 \n\n\u2014 Er det \u00e5 stille seg til disposisjon for partiet \u00e5 drive fraksjonsvirksomhet, ja da skj\u00f8nner jeg ingenting, sier en tydelig oppbrakt Knudsen.Han kaller initiativet fra enkeltmedlemmer og Bergen for useri\u00f8st. - Dette er t\u00f8v. Enkelte krefter frykter at det skal bli nytt nominasjonsm\u00f8te. Det handler om det. Jeg begriper ikke at de tror at de med trusler kan hindre demokratiske valg, sier han.- Er du bakmann for oppr\u00f8rerne?- Gi deg n\u00e5. Disse oppr\u00f8rerne er frustrerte enkeltpersoner. N\u00e5r stortingslistens rot blir borte er det udemokratisk dersom ikke valgene blir holdt p\u00e5 nytt.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2907306d-26cf-44cf-9254-a67d966be1ca"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oslo-Bymuseum-514801b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00123-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:48Z", "text": "# Oslo Bymuseum\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:58\n\nPublisert: 11.mar.2004 11:42\n\n  \nOslo Bymuseum holder til i gamle Frogner Hovedg\u00e5rd i Frognerveien 67.\n\nMuseets faste utstilling om byens 1000-\u00e5rige historie er et must for dem som vil bli Oslo-kjennere. Dessuten er den flotte g\u00e5rden i seg selv verdt et bes\u00f8k. N\u00e5 for tiden kan du ogs\u00e5 se utvalgte Wilse-bilder og vandreutstillingen \"Bare Bull \u2014 Ole Bull og kunstnerbr\u00f8drene hans\". Men vil du ha med deg utstillingen \"Feiende flott\", som viser uts\u00f8kte drakter fra 1790-1970, m\u00e5 du raske p\u00e5, for den avsluttes 14. mars. Museet arrangerer ogs\u00e5 en rekke Kjenn din by-tilstelninger her og rundt omkring i byen. Ved juletider er det julemarked, som er sv\u00e6rt popul\u00e6rt blant sm\u00e5 og store.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da182494-1426-4155-9c52-096c9db8fc4e"}
+{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/11/award.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:44Z", "text": "\n\n## tirsdag 30. november 2010\n\n### \\*Award\n\n  \n  \nA nice surprise - concept interior just gave me an award. Thank you Henriette\\!\n\nSo..If I\\`ve got this right this is what I am supposed to do:\n\n  \n**\\*Share three things I like to do:**\n\n1.: I love to buy interior magazines- so much that I have a pile of half read magazines. Its an obsession\n\n2.: DIY projects- I get easily inspired and i like to create my projects as I go along.\n\n3.: Recipes- I collect cook books and recipes with nicely and inspiring presented pictures. And of course I love to try out new dishes.\n\n  \n**\\*Award 5 new blogs**\n\n1.: Briggs lekehus - colourful and very inspiring\\!\n\n2.: Bloesem - love the design approach\n\n3.: fine little day - the cat, the pictures, the design\n\n4.: Fjellborg - the house, the ideas\n\n5.: Fine ting og sjokolade - I too love chocolate, and the inspiring pictures\n\n    Elisabeth Dunker30. november 2010 kl. 05:17\n    \n    \u00c5h, tack LInn. Vilken \u00e4ra :)\n    \n2.  \n    \n    Brigg30. november 2010 kl. 10:25\n    \n    tusen takk snille du\\! n\u00e5ble jeg glad:-)\n    \n3.  \n    \n    P\u00e5 en gren15. desember 2010 kl. 08:25\n    \n    Kom over den kjempefine bloggen din da jeg s\u00f8kte p\u00e5 \"Biotex stivelse\" p\u00e5 google. S\u00e5 utrolig mange kule og fine prosjekter du har\\! Jeg legger meg til som f\u00f8lger. Og i forbindelse med Biotex stivelse, s\u00e5 er du vel kjent med hva jeg skal lage :) Din lampe ble veldig fin\\! Jeg har n\u00e5 surret en i gr\u00e5, og er spent p\u00e5 resultatet\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d135b91-c86f-4acd-8694-00daefe51b3d"}
+{"url": "http://www.filmweb.no/film/article909853.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:23Z", "text": "# Shutter Island\n\nTrailer\nDen Oscar-vinnende regiss\u00f8ren Martin Scorsese presenterer en film basert p\u00e5 en roman av Dennis Lehane.\u2026\n\n## Om filmen\n\nShutter Island\n\nDen Oscar-vinnende regiss\u00f8ren Martin Scorsese presenterer en film basert p\u00e5 en roman av Dennis Lehane. Shutter Island forteller historien om hjems\u00f8kte mysterier og psykologisk spenning i et sykehus for sinnssyke kriminelle p\u00e5 en festningslignende \u00f8y.\n\n\u00c5ret er 1954, den kalde krigen er p\u00e5 det kaldeste, da U.S. Marshal Teddy Daniels (tre ganger Oscar-nominerte Leonardo DiCaprio) og hans nye partner Chuck Aule (Mark Ruffalo) blir sendt til Shutter Island for \u00e5 etterforske en forvinningssak. En briljant morderske som var stengt inne i et lukket rom i det ugjennomtrengelige Ashecliffe Hospital, har forsvunnet i l\u00f8se luften. De ankommer den avsidesliggende forbl\u00e5ste \u00f8ya og er n\u00e5 omringet av granskende psykologer og livsfarlige psykiatriske pasienter. Den nifse og ustabile stemning gir hint om at ikke alt er som det skal.  \nMens en orkan hamrer n\u00e5del\u00f8st ned p\u00e5 dem, glir etterforskningen raskt fremover. Men etter hvert som stormen \u00f8ker, blir mistankene og mysteriene st\u00f8rre og mer skremmende enn de forrige. Det dukker opp hint og rykter om m\u00f8rke konspirasjoner, dystre medisinske eksperimenter, undertrykkende hjernekontroll, hemmelige avdelinger og hint om noe overnaturlig - men kun med svevende beviser. Mens Teddy beveger seg i skyggene av sykehuset blir han hjems\u00f8kt av dets unnvikende innsatte og de like geniale ansattes ukjente agenda. Han begynner \u00e5 skj\u00f8nne at jo dypere han tar etterforskningen, jo mer blir han tvunget til \u00e5 konfrontere noen av hans dypeste og st\u00f8rste redsler. Han innser ogs\u00e5 at han kanskje aldri kommer til \u00e5 forlate \u00f8ya i live.  \n  \nLeonardo DiCaprio (Teddy Daniels) er en prisvinnende skuespiller og nominert tre ganger til en Oscar. Han fikk sist en nominasjon til en Golden Globe i 2009 for sin rolle som Frank Wheeler i Revolutionary Road.  \nHan fikk sin seneste Oscar-nominasjon i 2007 for sin innsats i Blood Diamond, og samtidig fikk han en Golden Globe, Critics' Choice og Screen Actors Guild (SAG) for samme film. Samme \u00e5r fikk DiCaprio en Golden Globe, BAFTA, Critics' Choice og en SAG nominasjon for sin rolle i den Oscar-vinnende filmen The Departed. Dette var den tredje gangen han jobbet med regiss\u00f8r Martin Scorsese.  \nHan har tidligere f\u00e5tt en Oscar-nominasjon for sin innsats i The Aviator hvor DiCaprio spilte Howard Huges. Denne rollen gav ham ogs\u00e5 en Golden Globe i tillegg til Critics Choice og BAFTA nominasjoner. I det siste \u00e5ret har DiCaprio ogs\u00e5 spilt hovedrollen i Ridley Scott's Body of Lies.  \nF\u00f8dt i Hollywood, California, startet DiCaprio som skuespillere allerede i en alder av 14 \u00e5r. Hans gjennombruddsrolle i en spillefilm kom i 1993 da regiss\u00f8r Micheal Caton-Jones gav ham rollen som Tobias Wolff i det selvbiografiske dramaet This Boy's Life hvor DiCaprio spilte med Robert De Niro og Ellen Barkin. Samme \u00e5r hadde DiCaprio hovedrollen sammen med Johnny Depp i Lasse Hallstr\u00f6ms What's Eating Gilbert Grape. Denne filmen gav DiCaprio de f\u00f8rste Oscar- og Golden Globe-nominasjonene for sin tolkning av den mentalt handikappede unge gutten.  \nI 1995 spilte DiCaprio hovedrollene i tre veldig forskjellige filmer. Den f\u00f8rste var i Sam Raimis western The Quick and the Dead med Sharon Stone, Gene Hackman og Russell Crowe. Han fikk ogs\u00e5 anerkjennelse for sin rolle som den narkomane Jim Carroll i det opprivende dramaet The Basketball Diaries, og for hans tolkning av den forstyrrete sterkt seksuelle poeten Arthur Rimbaud i Agnieszka Hollands Total Eclipse. Samme \u00e5r spilte DiCaprio hovedrollen i Baz Luhrmanns moderne versjon av William Shakespears Romeo + Juliet. For denne filmen fikk han en pris p\u00e5 Berlin internasjonale film festivel. I tillegg er han med i stjerne ensemblet i Marvin's Room.  \nI 1997 spilte DiCaprio hovedrollen i suksessfilmen Titanic hvor han ogs\u00e5 fikk en Golden Globe nominasjon. Denne filmen slo alle inntjeningsrekorder p\u00e5 vei til \u00e5 vinne hele 11 Oscar-statuetter og er fortsatt den filmen med h\u00f8yes inntjening gjennom tidene. Hans andre filmer inkluderer blant annet The Man in the Iron Mask, The Beach, Celebrity, Catch Me If You Can og Gangs of New York som var hans f\u00f8rst film med regiss\u00f8ren Martin Scorsese.  \nI tillegg til sin karriere som skuespiller er DiCaprio ogs\u00e5 kjent for sin dedikasjon for milj\u00f8vern p\u00e5 et globalt plan. Ved \u00e5 lansere Leonardo DiCaprio Foundation i 1998 og senere LeonardoDiCaprio.org har han samarbeidet med andre organisasjoner for \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten rundt milj\u00f8vern. Hans organisasjon har lagt mest vekt p\u00e5 globaloppvarming, alternative og fornybare energikiler samt bevaring av jordens biologiske mangfold.  \n  \nMark Ruffalo (Chuck Aule) spilte nylig hovedrollen i Where the Wild Things Are og i The Brothers Bloom.  \nI 2008 kunne vi se Ruffalo i Blindness. Denne filmen var basert p\u00e5 en bok av Nobelprisvinner Jos\u00e9 Saramago som f\u00f8lger en pest som for\u00e5rsaker blindhet hos alle i en anonym by. Blindness ble vist p\u00e5 Cannes Internasjonale Filmfestival og Toronto Internasjonale Filmfestival.  \nI 2007 kunne vi se Ruffalo i Reservation Road. Denne filmen ble vist p\u00e5 Toronto Internasjonale Filmfestival i 2007. Samme \u00e5r spilte Ruffalo i Zodiac mot Jake Gyllenhaal og Robert Downey Jr. Han spilte rollen som detektiven Dave Toschi som har dedisert sin karriere til \u00e5 spore opp The Zodiac Killer.  \nI tillegg har Ruffalo spilt hovedroller i All the King's Men, Just Like Heaven, Collateral, We Don't Live Here Anymore, 13 Going on 30, Eternal Sunshine of the Spotless Mind, In the Cut og My Life Without Me.  \nRuffalo fikk ros fra kritikerne i 2000 for hans rolle i You Can Count on Me. For denne opptreden fikk han en pris p\u00e5 Montreal Film Festival i 2000. Filmen produsert av Martin Scorsese vant den ettertraktede Grand Jury Prize og Waldo Salt Screenwriting Award p\u00e5 Sundance Filmfestival i 2000.  \nRuffalo har ogs\u00e5 hatt roller i filmer som What Doesn't Kill You, The Last Castle, Windtalkers, Committed; Ride With the Devil, 54, Safe Men, The Last Big Thing, A Fish in the Bathtub og Life/Drawing.  \nEtter \u00e5 ha studert med Joanne Lindville p\u00e5 det anerkjente Stella Adler Conservatory gjorde Ruffalo sin teaterdebut i stykket Avenue A p\u00e5 The Cast Theater. Ruffalo fortsatte sitt samarbeid med The Cast Theater hvor han opptr\u00e5dte i flere av Justin Tanners prisvinnende stykker, inkludert Still Life with Vacuum Salesman og Tent Show.  \nHan er ogs\u00e5 en skribent, regiss\u00f8r og produsent. Ruffalo var med \u00e5 skrive manus for den uavhengige filmen The Destiny of Marty Fine. I tillegg har han regissert flere teaterstykker og enakterstykker. I 2000 regisserte han Timothy McNeils originalstykke Margaret som ble satt opp p\u00e5 Hudson Backstage Theatre i Los Angeles.  \nRuffalo bor i Los Angeles.  \n  \nMartin Scorsese (Regiss\u00f8r/Produsent) ble f\u00f8dt i 1942 i New York City og vokste opp i sentrum av nabolaget kalt Little Italy. Hans hjemlige trakter gav ham senere inspirasjon til flere av hans filmer. Scorsese tok en Bachelor grad i Film Communication i 1964 etterfulgt av en Mastergrad innen samme felt i 1966 p\u00e5 New York University's School of Film. I l\u00f8pet av denne tiden laget han flere prisvinnende kortfilmer inkludert, The Big Shave. I 1968 regisserte Scorsese sin f\u00f8rste spillefilm, Who's That Knocking at My Door. Han jobbet som assisterende regiss\u00f8r og redakt\u00f8r p\u00e5 dokumentaren Woodstock i 1970 og fikk mye anerkjennelse fra kritikere og publikum for sin film fra 1973, Mean Street.  \nI 1976 ble Scorseses Taxi Driver bel\u00f8nnet med Palme d'Or p\u00e5 Cannes Filmfestival. Han fulgte opp med New York, New York i 1977, The Last Waltz i 1978 og Raging Bull i 1980, en film som fikk \u00e5tte Oscar-nominasjoner inkludert Beste film og Beste regiss\u00f8r. Scorsese regisserte s\u00e5 blant annet The Color of Money, The Last Temptation of Christ, GoodoFellas, Cape Fear, Casino, Kundun og The Age of Innocence. Hans lange og personlige prosjekt Gangs of New York ble lansert i 2002 og fikk et stort antall priser fra kritikere inkludert en Golden Globe for Beste regiss\u00f8r.  \nThe Aviator ble lansert i desember 2004 og vant fem Oscar-statuetter i tillegg til Golden Globe og BAFTA prisen for Beste film. Scorseses siste spillefilm, The Departed, ble lansert til kritikernes ros i oktober 2006. Denne filmen har f\u00e5tt blant annet Directors Guild of America, Golden Globe, New York Film Critics, National Board fo Review og Critics Choice Awards for Beste regiss\u00f8r. I tillegg fikk den fire Oscar-statuetter inkludert Beste film og Beste regiss\u00f8r.  \nShine a Light er Scorseses dokumentar av Rolling Stones p\u00e5 konserter og ble lansert p\u00e5 verdensbasis 4. april 2008.  \nP\u00e5 Cannes Film Festival i 2007 lanserte Scorsese World Cinema Foundation, en organisasjon dedikert til bevaring og restaurering av neglisjerte filmer fra hele verden. Organisasjonen fokuserer spesielt p\u00e5 de utviklingslandene som mangler finansielle og tekniske ressurser til \u00e5 gj\u00f8re jobben p\u00e5 egenh\u00e5nd.  \n\n## Fakta om Filmen\n\n  - Norgespremiere: 19.02.2010\n  - Originaltittel: Shutter Island\n  - Genre: Drama / Thriller\n\n  - Manus: Dennis Lehane, Laeta Kalogridis\n\n  - Nasjonalitet: USA\n  - Spr\u00e5k: Engelsk\n  - Produksjonsselskap: Paramount Pictures\n  - Distribusjon: United International Pictures\n  - Video distribusjon: Paramount Home Entertainment, Paramount Home Entertainment, Paramount Home Entertainment\n  - Produksjons\u00e5r: 2009\n  - Lengde: 2 t. 19 min.\n\n  - Aldersgrense: 15 \u00e5r\n  - Egnethet: Ungdom/voksen\n## Bilder fra Filmen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb072752-5ee7-4d92-8116-6bdbccd6acbd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bergirisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:10Z", "text": "hekker i busker\n\n\n\n*Carduelis flavirostris*\n\n**Bergirisk** (vitenskapelig navn *Carduelis flavirostris*) er en fink. I Norge hekker fuglen for det meste langs kysten.\n\nFuglen bygger reir med det samme den kommer til hekkestaden. Reiret blir ofte plassert rett p\u00e5 bakken. Hunnen legger 5-6 egg i mai. Det er vanlig med to kull i l\u00f8pet av sesongen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e414c66-0b23-42c0-bb57-8f45a2fd776a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Muirchertach_Mac_Lochlainn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:30Z", "text": "# Muirchertach Mac Lochlainn\n\n**Muirchertach Mac Lochlainn** (d\u00f8d 1166) var konge av Cen\u00e9l nE\u00f3gain, Tyrone, og overkonge av Irland fra en gang rundt 1156 og fram til han d\u00f8de. Han etterfulgte Tairrdelbach Ua Conchobair (eller Turlough O' Connor) som d\u00f8de i 1156.\n\nMuirchertach overlevde et fors\u00f8k av Ruaidri Ua Conchobair (Rory O'Connor) p\u00e5 \u00e5 velte ham fra tronen i 1159. Han mislyktes imidlertid \u00e5 overvinne motstanden til klanene Cen\u00e9l Conaill og Ulaid. I 1166 fors\u00f8kte han \u00e5 komme til en diplomatisk ordning med sine naboer. Muirchertach ordnet en fredsordning som ble sikret ved \u00e5 ta gisler fra mange av familiene i Ulster. Som motytelse ga han sitt h\u00f8ytidelig l\u00f8fte eller ed til erkebiskopen i Armagh og mange andre betydningsfulle menn at han ville respektere freden.\n\nTil tross for denne lot han Eochaid mac Con Ulad Mac Duinn Sl\u00e9ibe, konge av Ulster, ble tatt til fange og lot ham bli lemlestet og blindet. Hans allierte forlot ham bortimot \u00f8yeblikkelig og hans makt ble redusert til en h\u00e5ndfull lojale og sammen med seksten av disse ble han han senere drept. Hans d\u00f8d ble tilegnet hevnen til Sankt Patrick av Irland.\n\n  - \u00d3 Cr\u00f3in\u00edn, D\u00e1ibh\u00ed: *Early Medieval Ireland: 400\u20131200*. Longman, London, 1995. ISBN 0-582-01565-0.\n\n  - CELT: Corpus of Electronic Texts hos University College Cork omfatter *Ulster-annalene*, *Tigernach-annalene* og *Annalene av de fire mesterne* foruten ogs\u00e5 slektslister og ulike helgenbiografier. De fleste er oversatt fra irsk til engelsk, eller oversettelser er p\u00e5 gang.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d029f4bb-e042-4857-bbaf-7eaf56649d17"}
+{"url": "https://www.maske.no/gulvvaskemaskin-swingo-xp-r-komplett-id", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:15Z", "text": "Batteridrevet St\u00e5-p\u00e5\u2013combimat med suverene egenskaper og stor kapasitet. N\u00e5 med st\u00f8rrevanntank p\u00e5 113 liter og roterende b\u00f8rster. Leveres med intellidose doseringssystem for rengj\u00f8ringsmidler som til enhver tid gir riktig dosering.\n\nOverlegen oversikt, suveren man\u00f8vreringsevne og god ergonomi for brukeren. Maskinen har blitt smalere s\u00e5 de lettere kommer gjennom trange passasjer, blitt mer milj\u00f8vennlige. XP-R leveres med runde b\u00f8rster/padholdere. Maskinen har en teoretisk ytelse p\u00e5 4500 m2/t, arbeidsbredde p\u00e5 75 cm og batterikapasitet p\u00e5 3t 15min (XP-R). TASKI Intellidose (tidligere Jfit)) er et lukket system for automatisk dosering av renholdsmiddel. Kun rent vann i tanken. Renholdsmiddelet doseres n\u00f8yaktig i valgt mengde til rentvannet like f\u00f8r det slippes ut gjennom skureb\u00f8rsten. Mengde vann og renholdsmiddel blir tilpasset arbeidshastigheten p\u00e5 maskinen og gir alltid konstant mengde vaskel\u00f8sning pr arealenhet. Intellidose reduserer forbruk av renholdsmiddel, sikrer korrekt dosering til enhver tid og bidrar til et vedvarende godt rengj\u00f8ringsresultat. Intellidose kan monteres p\u00e5 alle Swingo maskiner med fremdrift p\u00e5 hjulene. I kombinasjon med lukkede poser med konsentrerte rengj\u00f8ringj\u00f8rinsmidler er systemet er enkelt \u00e5 sikkert i bruk.\n\n\n\n### B\u00f8rste standard for XP-R 15\"\n\n000000000003351401  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53e91a93-7711-48c4-b0fa-7ca2fafc3321"}
+{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/wanted-rimowa-amenity-kit.601/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00307-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:35Z", "text": "     Darkcho, 27. des 2013 \n    \n    \\#1\n\n2.   \n    \n    > Jeg har et av disse selv. Mtp prisen som kreves for OK toalettmapper i ymse butikker, syns jeg prisen man kan f\u00e5 disse for p\u00e5 ebay (fra ca. 350,- inkl. porto og oppover) ikke er spesielt ille. God kvalitet og stilige er de ogs\u00e5..\n     J\u00f8rgen, 27. des 2013 \n    \n    \\#2\n\n3.   \n    > Ja jeg har sett det ligger en del p\u00e5 ebay, men tenkte at det var greit \u00e5 sjekke med \"kjente\" her p\u00e5 forumet f\u00f8rst \")\n     Darkcho, 27. des 2013 \n    \n    \\#3\n\n4.    \n    \n    > Ser ut som disse er popul\u00e6re, ja. Hadde ett med til @Cecilie til Amsterdam, men glemte \u00e5 gi det til henne. Blir med neste tur \")  \n    >   \n    > Kan r\u00f8pe at neste Megado i Europa kommer til \u00e5 gjenta suksessen fra SMD 4 og alle som deltar f\u00e5r ett sett siden Rimowa er storsponsor at MegaDo.  \n    >   \n    > Inntil da, send meg en adresse @Darkcho , s\u00e5 skal jeg f\u00e5 sendt over ett av mine rett over nytt\u00e5r.  \n    >   \n    > God jul til deg og takk for at du er en del av Bonusfeber\\!\n     tommy777, 27. des 2013 \n    \n    \\#4\n    \n     Islending, Darkcho, GinTonic and 4 others like this. \n\n5.   \n    \n    > J\u00f8rgen skrev:: \n    > Men mye plass er det ikke. F\u00e5r ikke plass til en vanlig tannb\u00f8rste blant annet.\n     Helikopter, 28. des 2013 \n    \n    \\#6\n\n7.   \n    \n    ### J\u00f8rgen *Livsnyter*\n    \n    > Det et helt sant. Man kj\u00f8per dem ikke for plassens skyld  Men jeg bruker dem som reisekit hvor jeg f\u00e5r plass til alt jeg trenger (har da det meste i reisest\u00f8rrelse) \")\n     J\u00f8rgen, 28. des 2013 \n    \n    \\#7\n\n8.   \n    \n    ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n    \n    > Helikopter skrev:: \n    > > Men mye plass er det ikke. F\u00e5r ikke plass til en vanlig tannb\u00f8rste blant annet.\n    > Jo, men dette er jo litt av clouet med luksusprodukter. Alts\u00e5, en Italiensk luksusbil vil n\u00f8dvendigvis g\u00e5 istykker noks\u00e5 ofte. En Versace jakke kan sannsynligvis ikke vaskes. En veldig dyr r\u00f8dvin m\u00e5 man antageligvis v\u00e6re \"kjenner\" for \u00e5 sette pris p\u00e5. Jeg har en dritdyr d\u00f8ffelbag som jeg f\u00e5r ryggproblemer av \u00e5 bruke (men jeg gj\u00f8r det s\u00e5 klart allikevel for folk stopper meg p\u00e5 gata og sier den er kul). En r\u00e5dyr stereobenk har nesten aldri plass til r\u00e5dyre stereoanlegg.  \n    >   \n    > S\u00e5 \u00e5 forvente at en eksklusiv toalettmappe faktisk har plass til toalettsaker ville nesten v\u00e6rt et urimelig krav.  \n    >   \n    > Her er det bare \u00e5 sette seg med baufil og noe godt i glasset. Det som teller er at den er kul, og de som tror jeg fleiper - jeg gj\u00f8r ikke det.\n    > \n    > \u00a0\n    \n     Fnate, 28. des 2013 \n    \n    \\#8\n    \n     Islending, Helikopter, GinTonic and 1 other person like this. \n\n9.   \n    \n    ### Ida *Spoiler mixer*\n    \n        113\n    \n    > Men hvis det ikke er plass til tannb\u00f8rst i den, hvordan f\u00e5r man tannb\u00f8rst i amenity-kit'et da? Er det s\u00e5nn brettbar tannb\u00f8rste i de? Eller m\u00e5 man hente tannb\u00f8rste p\u00e5 dass? \n     Ida, 28. des 2013 \n    \n    \\#9\n\n10.  \n    \n    > F\u00f8lger med litt kortere tannb\u00f8rster i de fleste amenity-kit'ene. Selv bruker jeg KLM sin som jeg foretrekker over LH sin ;-)\n     J\u00f8rgen, 28. des 2013 \n    \\#10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b12278b-daa1-4160-9ae3-0f6c95224790"}
+{"url": "http://www.bedretrent.no/norske-eksperter-har-skylda-for-at-du-blir-feit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:35Z", "text": "# Norske eksperter har skylda for at du blir feit\\!\n\n  - ** 07-05-2015 av  Cornelis Elander\n\n  - \n\n\n**Det finnes mange grunner for at folk eventuelt sliter med overvekt og fedme, men likevel har jeg den siste tiden opplev at det er mye skremselspropaganda ute og g\u00e5r i norsk media som jeg mener at nettopp kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke problemene. P\u00e5 mange m\u00e5ter vil jeg faktisk g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 si at\u00a0media og ekspertene er medskyldige for at nordmenn i dag bare blir feitere og feitere\\!**\n\n**Gj\u00f8r dem redde for \u00e5 trene**\n\nJa, for n\u00e5r media skriver skremselspropaganda som at\u00a0\u00abDu kan ikke trene deg slank\u00bb, og at\u00a0\u00abproteinpulver kan gj\u00f8re deg feit\u00bb\u00a0er det mange som kan bli redde for nettopp \u00e5 ta de riktige valgene\\! Klart det \u00e5 trene ikke n\u00f8dvendigvis alltid vil gj\u00f8re deg tynnere, men det b\u00f8r da heller\u00a0ikke\u00a0bare v\u00e6re poenget\\! Om man kun trener for at badevektn\u00e5la eventuelt skal \\[fortsette \u00e5\\] rase nedover s\u00e5 kan man, som jeg ogs\u00e5 skrev om\u00a0p\u00e5 Facebook siden\u00a0her om dagen, nok heller bare sitte og tygge p\u00e5 et eple og hoppe glatt over treningen. For slik som enkelte professorer i norsk media tidligere har uttalt er det \u00e5 redusere energiinntaket som oftest en av de beste m\u00e5tene for \\[bare\\] \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, mens jeg mener det imidlertid\u00a0b\u00f8r\u00a0v\u00e6re et like stort (eller st\u00f8rre) fokus p\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 bygge en sterk og ikke minst sunn kropp\\! Og da m\u00e5 faktisk riktig mengde trening ogs\u00e5 til, og her mener jeg at mange i norsk media og eksperter misleder nasjonen og folket. Ja, faktisk velger jeg \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 mene at mye av den propagandaen vi i dag opplever i norsk media faktisk er medskyldig i at stadig flere og flere nordmenn kommer i d\u00e5rligere form og legger p\u00e5 seg\\! For hva sitter vi egentlig igjen med n\u00e5r ekspertene b\u00e5de mener at du ikke kan trene deg slank, eller at proteinpulver og annet sunt tilskudd kan gj\u00f8re deg feit?\u00a0Dessverre gj\u00f8r dette at flere kutter ut treningen (ja, for de har jo h\u00f8rt at det ikke gj\u00f8r deg tynnere \u2013 s\u00e5 hvorfor skal man da liksom kaste bort tiden? \\[selv om det i realiteten vil kunne gi deg noe som er mye viktigere, og trolig hva du nok egentlig er ute etter; en st\u00f8rrelsesreduksjon\u2026\\]), og proteinpulver kan gj\u00f8re deg feit \u2013 s\u00e5 da erstatter vi det med litt flere p\u00f8lser og burgere\u2026\u00a0\n\n\n\n***\u00d8nsker*\u00a0alle \u00e5 bli tynnere?**\n\nI tillegg er det en annen problemstilling som mange av de som uttaler seg ser ut til \u00e5 glemme; \u00f8nsker egentlig alle bare \u00e5 g\u00e5 ned i vekt? Nei\u2026 Som omtrent den eneste i norsk media har jeg i \u00e5revis sagt at faktisk ikke alle \u00f8nsker seg nettopp det. Mange, s\u00e6rlig unge gutter, sliter ofte med det motsatte, og ved \u00e5 hjelpe disse som skulle \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 opp i vekt \\[p\u00e5 en sunn m\u00e5te\\] mener jeg vi nettopp kan forebygge et annet stort problem vi ser i Norge i dag; den \u00f8kende bruken av ulovlige og farlige preparater\\! Igjen fokuserer media bare p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 etter sunt kosttilskudd (som nettopp kan stoppe mye av den farlige utviklingen vi ser hos gutter helt ned i 13-14\u00e5rs alderen). Her mener jeg det s\u00e6rlig er p\u00e5 tide med en debatt og \u00e5 f\u00e5 opp \u00f8ynene til disse ekspertene og deres utdaterte metoder\u2026\n\nFor n\u00e5r vi ser at nordmenn stadig bare blir tykkere og tykkere og i d\u00e5rligere og d\u00e5rligere form, men ingen er villige til \u00e5 gj\u00f8re noe nytt s\u00e5 har vi jo et klassisk eksempel p\u00e5 sinnsykdom;\u00a0\n\n*\u00abDoing the same thing over and over again and expecting different results\u2026\u00bb*  \n***Albert Einstein***\n\n**HVA MENER DU? ER DET P\u00c5 TIDE AT VI SLUTTER \u00c5 ANGRIPE DET SUNNE, OG HELLER FOKUSERER MER P\u00c5 ALT DET USUNNE?\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b1b6d16-d66c-490f-8011-1304b828f8fe"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2013/02/solskinn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:30Z", "text": "    \n\n## onsdag 27. februar 2013\n\n### SOLSKINN\n\n\n\nFantastisk deilig n\u00e5r sola skinner inn gjennom vinduene.\n\n    Anonym27. februar 2013 kl. 09:47\n    \n    kan sola skinne inn mellom vinduene.....??? hehe\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST27. februar 2013 kl. 15:41\n        \n        Rettet ;O)\n        \n2.  \n    \n    Monica27. februar 2013 kl. 09:54\n    \n    Det er helt nydelig herlig deilig :)  \n      \n    Fin dag til deg  \n      \n    Klem Monica\n    \n3.  \n    \n    G\u00e5rdsjenta27. februar 2013 kl. 18:20\n    \n    nydelig\\! og den senga var bare elsk \\<3\n    \n4.  \n    \n    Anonym12. mars 2013 kl. 19:51\n    \n    D hr minne mg om mine bes\u00f8k hos bestemor og bestefar., d va nesten s\u00e5nn d s\u00e5 ut n\u00e5r vi v\u00e5kna opp om morran n\u00e5r vi va sm\u00e5... Hun hadde pyntet og vasket., d luktet gr\u00f8nns\u00e5pe\\<3\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63db0769-33b8-4c24-a785-0986bedd6b89"}
+{"url": "https://buy.garmin.com/nb-NO/NO/p/98479?cID=389&locale=es_ES?pID=98479&locale=es_ES", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:41:02Z", "text": "\n\nGarmin StreetPilot Onboard er et \u00e9ngangskj\u00f8p som gir iPhone\u00ae eller iPad\u00ae den beste GPS-navigasjonen, selv n\u00e5r du ikke har mobildekning. Kartene lagres p\u00e5 enheten, slik at du kan s\u00f8ke opp adresser og millioner av punkter av interesse (POIer), for eksempel bensinstasjoner, restauranter og minibanker, uten tr\u00e5dl\u00f8s dekning. Det blir som \u00e5 ha en personlig n\u00fcvi-navigasjonsenhet p\u00e5 Apple\u00ae-enheten.\n\n### Dra nytte av f\u00f8rsteklasses navigasjon\n\nProgrammet StreetPilot Onboard er utviklet spesielt for iPhone eller iPad og gj\u00f8r Apple-enheten om til en f\u00f8rsteklasses GPS-navigasjonsenhet med talestyrte anvisninger som leser opp gatenavn og automatisk beregner en ny rute hvis du mister retningen.\n\nDette brukervennlige programmet inneholder detaljerte kart og avanserte funksjoner. Det inkluderer millioner av forh\u00e5ndslastede punkter av interesse, fotobokser og fotobokser ved r\u00f8dt lys levert av Speedwatch\u2122, overskt over veikryss med photoReal og 3D-bygninger. Valgfrie tjenester inkluderer trafikkinformasjon i sanntid, photoLive-trafikkameraer og drivstoffpriser.\n\n  \n  \n*iPhone, iPod og App Store er varemerker for Apple Inc.*\n\n# Spesifikasjoner\n\n# Krav\n\n# I esken\n\n# Dekning\n\n### Om dekningsomr\u00e5det\n\n**Garmin Nord-Amerika**\n\nInneholder dekning for USA, Canada, Mexico, Puerto Rico, De amerikanske jomfru\u00f8yene, Cayman-\u00f8yene, Bahamas, Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Saint Barth\u00e9lemy og Jamaica.\n\n**Garmin USA (nedre 49 stater)**\n\nInneholder dekning for USA (ekskludert Alaska), Puerto Rico, De amerikanske jomfru\u00f8yene, Cayman-\u00f8yene, Bahamas, Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique og Saint Barth\u00e9lemy.\n\n**Garmin Storbritannia og Irland**\n\nInneholder detaljerte kart over Storbritannia, Isle of Man, Kanal\u00f8yene og st\u00f8rre byer i Nord-Irland og Irland.\n\n**Garmin Vest-Europa**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4252184a-6f17-4fd8-b703-36723dcb5944"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/russland/62189616", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:20Z", "text": "## Russland\n\n7\\. november 2006 kl. 3.30\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\n\n\n## Verdens mest eksotiske skisteder\n\n1.  Russland\n2.  New Zealand\n3.  Marokko\n4.  Libanon\n5.  Kina\n6.  Japan\n7.  Iran\n8.  India\n9.  Bolivia\n10. Argentina\n\n  \n**Her kan du st\u00e5 p\u00e5 ski i Russland:**  \n\nMt Elbrus  \n\nCheget  \n\nVolen Sport Park\n\nElbrus er, faktisk, Europas h\u00f8yeste fjell med 5.633 meter over havet. Dette liker ikke franskmenn og italienere, men faktum er faktum. Elbrus ligger s\u00e5pass h\u00f8yt at her kan du faktisk st\u00e5 p\u00e5 ski \u00e5ret rundt. Sn\u00f8rforholdene er stabile og sn\u00f8en er normalt veldig bra. Tidligere ble omr\u00e5det benyttet av det russiske milit\u00e6ret til trening, og de sovjetiske skil\u00f8perne brukte omr\u00e5det til h\u00f8ydetrening.\n\nCheget er ogs\u00e5 et fjell i Russland. Det og byr etter noens mening p\u00e5 bedre l\u00f8yper enn hva Elbrus kan tilby. Cheget er et av Russlannds st\u00f8rste skisteder, men i likhet med andre steder i Russland kan fasilitetene v\u00e6re litt slitne.\n\n##### \n\n  - vinter\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf80603-7652-4949-b7e8-3a4c6cd188ff"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--NATO-blir-i-Afghanistan-til-jobben-er-gjort-211065b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:35Z", "text": "# \\- NATO blir i Afghanistan til jobben er gjort\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:31\n\nPublisert: 12.sep.2010 15:53\n\n  \nNATO-styrker blir i Afghanistan s\u00e5 lenge det tar \u00e5 fullf\u00f8re oppdraget der, sier alliansens generalsekret\u00e6r Anders Fogh Rasmussen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Nederlag er ikke et alternativ, vi skal seire. Taliban vil aldri seire, og de vil heller aldri komme tilbake til makten, sier Rasmussen i et intervju med den spanske avisen ABC s\u00f8ndag.\n\n\u2013 Vi vil heller aldri la al-Qaida f\u00e5 tilhold i Afghanistan, understreker han.\n\nRasmussen sier til avisen at de NATO-ledede ISAF-styrkene stadig gj\u00f8r framgang, og at Taliban og al-Qaida er under sterkt press, ikke minst i provinsene Helmand og Kandahar, der de tradisjonelt har hatt sterkt feste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39834fc2-6f93-4338-980a-5a6c36c1bd7f"}
+{"url": "http://docplayer.me/770133-Hopen-times-kjempeloft-for-velferden-kvalm-av-fjellsoppel-vesla-sliter-med-alkoholproblem-s-3-s-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00123-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:15Z", "text": "2 2 Hopen Times 20. august 2006 Top Story Hopen satser tungt p\u00e5 testosteron Ved god hjelp av hovedsponsor VNN har velferden stiftet Hopen Bodybuilder Club (HBC) Foranledningen var at vannsportklubbens vannski i fjor ble kastet p\u00e5 b\u00e5let av en fjott. Som godtgj\u00f8ring har det skjedd en real update av gymsalen p\u00e5 kaldlageret. Vi snakker om heftige apparater produsert av BodySolid og levert av Mobech AS i Oslo. Resultatet er mildt sagt imponerende, sier velferdssjef Jan Bj\u00f8rn S\u00e6ther mens han klemmer forsiktig p\u00e5 bicepsen sin. Han legger ikke skjul p\u00e5 at han er stolt av det nye tilbudet og tar oss gladelig med p\u00e5 en omvisning i gymsalen. Det f\u00f8rste som sl\u00e5r en n\u00e5r en kommer inn er det vakre naturpanelet p\u00e5 veggene som visstnok skal stimulere villmannen i den enkelte. Gymsalen domineres av en benk som er s\u00e5 versatil at den ogs\u00e5 kan brukes til kneb\u00f8y. En mindre benk lenger s\u00f8r er skreddersydd for sit-ups og trening med h\u00e5ndvekter, og i hj\u00f8rnet ruver en nedtrekksmaskin for avansert ryggmosjon. I tillegg rommer salen 170 kilo l\u00f8svekter, en klassisk ribbevegg med springfj\u00e6rteknologi, en bl\u00e5 treningsmatte helst\u00f8pt i et brannfarlig materiale, og en romaskin som er s\u00e5 levende at man tror man er midt utp\u00e5 Trondheimsfjorden hvis man lukker \u00f8ynene. Det er klart at vektl\u00f8fting p\u00e5 dette niv\u00e5et genererer en del svettlukt. Det har vi l\u00f8st med en 220 volt Elicent Turbo ventilvifte som er s\u00e5 effektiv at den kan skifte ut all lufta i gymsalen p\u00e5 3 sekunder. F\u00f8lgelig er det montert en undertrykksventil p\u00e5 Stolt velferdssjef: Som vi ser har S\u00e6ther vanskelig for \u00e5 skjule sin begeistring motsatt vegg for \u00e5 unng\u00e5 vacuum i salen under et trenings\u00f8kt, sier S\u00e6ther. S\u00e5 slenger han en CD med Sarah Brightman p\u00e5 ghettoblasteren og demonstrerer hvordan volumet reguleres med fjernkontroll. Panelovnen har selvsagt termostat for \u00e5 unng\u00e5 at kroppen overopphetes, og lysr\u00f8rene i taket er av en dus farge for ikke \u00e5 blende bodybuilderen n\u00e5r han ligger p\u00e5 benken og pumper jern. Akkurat da kommer HBC s n\u00e6ringsekspert Christer S\u00f8rlie spradende inn if\u00f8rt en helsetr\u00f8ye med s\u00e5 store masker i nettingen at begge Kraftige medlemmer: Det spares ikke p\u00e5 noe for \u00e5 bygge sv\u00e6re muskler brystbiffene henger ut, og vi skj\u00f8nner hvor alle de forsvunnede eggene og boksene med tunfisk har tatt veien. Jeg har kun ett ord til deg, sier S\u00f8rlie med et lurt smil. Proteiner. Det er min hemmelighet. Og nu er det din hemmelighet ogs\u00e5, sier han og l\u00f8fter tjue kilo lett som bare det.\n\n\n\n3 3 Hopen Times 20. august 2006 Brennpunkt Her m\u00e5 kommunen rydde opp Hvis ikke kommunen tar ansvar skal det bli andre boller, og da mener jeg boller med stor B. Det sier Hans Marius Hansen, som kanskje lesere av Harstad Tidende kjenner igjen fra i fjor vinter da Kv\u00e6fjord Kommune ikke br\u00f8ytet bussholdeplassen i Straumen p\u00e5 to dager. Det er viktig \u00e5 skylde p\u00e5 noen, og i dette tilfellet mener Hansen at kommunen har det soleklare ansvar. Da vi p\u00e5peker at det ikke finnes noen Hopen Kommune foresl\u00e5r han Vervarslinga, men som kjent det er egentlig Statsbygg som eier \u00f8yas eneste stasjon, og de f\u00e5r kun ha huset der fordi Sysselmannen sier det er OK. Samtidig m\u00e5 man huske p\u00e5 at Sysselmannen er undelagt et departement, og i departementene har de ikke mye de skulle ha sagt uten at Kongen er enig. Det som gj\u00f8r situasjonen ekstra komplisert er at ingen av disse var p\u00e5 Werenskiold da rotet oppsto, men Hansen fnyser og sier det er deres egen feil. Slike tynne unnskyldninger har jeg h\u00f8rt f\u00f8r, sier han mens han st\u00e5r ekstra bredbeint. Enten stifter de en Hopen Kommune slik at det blir lettere \u00e5 skyve ansvaret p\u00e5 noen, eller s\u00e5 m\u00e5 jeg sladre til Kurt Oddekalv om dette, og da blir det andre boller. Da vi sp\u00f8r Hansen om han selv vil delta i en oppryddingsaksjon sier han det ikke er hans rot. Dessuten er han sannsynligvis opptatt akkurat den dagen. Saken er at det ligger noe etterlatenskaper p\u00e5 toppen av Werenskioldfjellet. Det dreier seg om en kabeltrommel, et par antenner, noen plankebor, og flere baller med tjukk jordingstr\u00e5d. Hvordan dette skjedde og hvem som stakk av gir jeg blaffen i, sier Hansen som ikke er redd for \u00e5 legge armene i kors for \u00e5 understeke at han mener alvor. Han hevder at dette overg\u00e5r den gang han oppdaget et p\u00f8lsepapir i kanonl\u00f8pet p\u00e5 panservognen utenfor krigsmuseet i Narvik (ref: hovedoppslag i Fremover, mai 2004), og at det er p\u00e5 tide at noen rydder opp i kaoset. Hans Marius Hansen: Punkt 1, dette finner jeg meg ikke i. Punkt 2, n\u00e5r komme bildet av meg i avisa? Hei forresten, gj\u00f8r punkt 2 til punkt 1. Ny b\u00e5tmotor g\u00e5r som ei kule Stasjonen kan skilte med ny milj\u00f8vennlig p\u00e5hengsmotor. Du verden som det g\u00e5r unna, sier fagarbeider S\u00e6ther som m\u00e5lte hele sytten knop med GPS en. Det er en 30HK Suzuki med skrupropell og plastcover som presser stasjonsb\u00e5ten opp i slike svimlende hastigheter. Han forklarer det med at den gamle Evinruden var en totakter mens den nye motoren har fire, alts\u00e5 dobbelt s\u00e5 mange takter. Det er jo helt logisk at det g\u00e5r fortere da. Samtidig er fuelforbruket og lydniv\u00e5et s\u00e5 redusert at man kan kj\u00f8re frem og tilbake fra Edge\u00f8ya p\u00e5 bare en tank uten \u00e5 bli oppdaget.\n\n\n\n4 4 Hopen Times 20. august 2006 Hummer & Kanari Hopen det skjer Ny besetning: Den 30.mai ankom \u00e5rets sommerbesetning best\u00e5ende av 1.kokk Christer S\u00f8rlie, fagarbeider Jan Bj\u00f8rn S\u00e6ther og stasjonsleder Erik Saue. Ikke lenge etterp\u00e5 dukket ogs\u00e5 Hans Marius Hansen opp. Treg utl\u00f8sning: I sommerens f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta stasjonbilde ble S\u00e6thers utstyr brukt. Det var et Kodak EasyShare DX6490, men kameraet var s\u00e5 tregt at stampen var kald og alle hadde lagt seg da bildet ble tatt. Strandet: I perioden juni hadde vi bes\u00f8k av Roy Kvien fra Bardufoss Fellesverksted. Han ville egentlig ikke v\u00e6re her, og leste fem \u00e5rganger av Vi Menn for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5. El-utbygging: Kokken har f\u00e5tt montert ekstra stikkontakter p\u00e5 lugaren sin slik at han kan steke vafler uten \u00e5 g\u00e5 ut av sengen. El-utbygging II: Fagarbeider som har doktorgrad i sterkstr\u00f8m har oppgradert helipad en med ny ledning til markeringslysene. S\u00e5 nu kan de sl\u00e5es p\u00e5 ved \u00e5 sette skj\u00f8teledningen rett i stikkontakten. Ny kjentmann: Den 14.august n\u00e5dde Christer S\u00f8rlie det sjuende og siste punktet i kjentmannspr\u00f8ven. Det var p\u00e5 hengende h\u00e5ret, sier S\u00f8rlie som brukte stasjonens aller siste matpapir til turmaten sin. Overlevelsesdrakt stj\u00e5let: Hvis noen har sett dette karen s\u00e5 ring Hopen Politistasjon p\u00e5 tlf (Kr.18/min.) Oppussing i finv\u00e6r: V\u00e6r og vind har slitt p\u00e5 metbua. Derfor har den f\u00e5tt et nytt str\u00f8k maling. Og samme dag som den gamle malingen ble fjernet med varmepistol noterte vi en utetemperatur p\u00e5 47 grader. Sterke saker: Da kokken skulle flambere en hummersuppe med konjakk var flammen s\u00e5 kolossal at ovnsvifta smeltet som sm\u00f8r. Det viste seg at han hadde brukt fagarbeiderens konjakk, s\u00e5 det forklarer saken. Intervju: I juli ble besetningen p\u00e5 Hopen intervjuet per epost av en israelsk journalist som skrev artikler om baske og avsidesliggende arbeidsplasser. Besetningen svarte som sant er at Hopen er den mest \u00f8de, v\u00e6rharde, og livsfarlige arbeidsplass i verden. Ny holdning: Med sommerb\u00e5ten kom en viktigper som het Thomas Olsen. Han spradet myndig omkring p\u00e5 stasjonsomr\u00e5det, og som med autoriteter flest lette vi etter noe \u00e5 kritisere ham for. Men etter en stund inns\u00e5 vi at han var ganske grei, s\u00e5 vi sluttet \u00e5 si sjofle ting bak ryggen p\u00e5 ham. Ny fullmektig p\u00e5 vei: N\u00e5r Hans Marius Hansen reiser tilbake til Straumen i september for \u00e5 sjekke damer og kj\u00f8re Honda vil ny mann dukke opp. Han heter Atle B. og vil bli satt til alt drittarbeidet som de andre ikke vil gj\u00f8re. Kulturminne rasert av tornado? P\u00e5 en ekspedisjon nordover ble det oppdaget at Russehytta var som bl\u00e5st i filler. Det var et grusomt syn, sier S\u00f8rlie og Saue med gr\u00f8tete stemmer. De har ingen forklaring p\u00e5 hvordan dette kunne ha skjedd. Sant nok var hytta gammel og skr\u00f8pelig, men spor p\u00e5 omr\u00e5det tydet p\u00e5 at st\u00f8rre krefter har v\u00e6rt i sving. Takpappen var barbert bort, og plankebord og t\u00f8mmerstokker l\u00e5 slengt omkring som tannpirkere. Det er nesten s\u00e5 en skulle tro at en tornado hadde herjet omr\u00e5det og smadret alt i sin vei. Men sjansen for at det oppst\u00e5r en tornado i Barentshavet er lik null, sier Saue som understreker at det vet han med sikkerhet fordi det sto i en popul\u00e6rvitenskapelig artikkel i Vi Menn. Dessuten er det sv\u00e6rt usannsynlig at et slikt v\u00e6rfenomen skulle gli umerket forbi de topptrente og \u00e5rv\u00e5kne observat\u00f8rene p\u00e5 Hopen. Det ville v\u00e6re som om Tyson ruslet forbi en skive nystekt bacon uten \u00e5 oppdage den. S\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re noe annet ja, men hva? Det sp\u00f8rs om vi noensinne f\u00e5r svar p\u00e5 det, avslutter en trist S\u00f8rlie. De enorme \u00f8deleggelsene sett fra lufta: Bildet er tatt tidligere i sommer av redningsmann fra 330 Banak, rett etter at pilotene p\u00e5 det sv\u00e6re Seakinghelikopteret hadde veddet om hvem som kunne fly lavest over Russehytta.\n\n\n\n5 5 Hopen Times 20. august 2006 Debatt En hund etter \u00f8l Da hun beit skj\u00f8nte jeg at hun ikke var ved sine fulle fem. Det sier Jan Bj\u00f8rn S\u00e6ther som sikter til en dramatisk episode p\u00e5 St.Hansaften. Vesla hadde f\u00e5tt tak i en \u00f8lboks, og da S\u00e6ther pr\u00f8vde \u00e5 ta den fra henne glefset hun til. S\u00e6ther ansl\u00e5r at hun beit med ca. femhundre punds trykk, og tr\u00f8nderblodet sprutet vilt omkring fra et gapende s\u00e5r p\u00e5 underarmen. I tr\u00f8stestunden som fulgte kom det fram at flere hadde notert seg Veslas anspente oppf\u00f8rsel p\u00e5 badedager som denne. Det man trodde var en begeistring for \u00e5 ha nakne menn i hundeg\u00e5rden viste seg egentlig \u00e5 v\u00e6re en hang etter \u00f8l. For der det er nakne menn, der er det \u00f8l, noe alle vet. Faktisk, bare ved \u00e5 vifte litt med snurrebassen i vinduet begynte Vesla \u00e5 slikke seg forventningsfull om munnen. Det kalles sublimering. Det vil si en ubevisst tankeprosess der en prim\u00e6r observasjon f\u00e5r en til \u00e5 forestille seg en sekund\u00e6r, som for eksempel at en naken mann betyr \u00f8l. Ut fra dette kan man sl\u00e5 fast at Vesla er smartere enn hunder flest. Ja, det kan tyde p\u00e5 at hun intelligentmessig er rykket opp i det slitsomme omr\u00e5det mellom nyttedyrenes instinktstyrte verden og de opplyste primater. M.a.o. hun er som en gjennomsnittlig svensk ten\u00e5ringsjente. For \u00e5 unng\u00e5 at Vesla havner p\u00e5 kj\u00f8ret m\u00e5 man endevende hundeg\u00e5rden for \u00e5 finne alle \u00f8lboksene hun har stj\u00e5let og gravd ned. Deretter gjelder det \u00e5 gi nye inntrykk som er positive, for eksempel at naken mann betyr leverpostei. H\u00f8res fornuftig ut, sier selverkl\u00e6rt hundepsykolog Hans Marius Hansen som melder seg frivillig til \u00e5 bli innsmurt med p\u00e5legg. Vi m\u00e5 da p\u00e5peke at det holder \u00e5 gi henne leverpostei rett fra boksen. Fyllik: Med telelinse lyktes det \u00e5 avsl\u00f8re at Vesla graver ned \u00f8lbokser i hundeg\u00e5rden. Hvem har ansvaret? Etter sommerb\u00e5ten hadde S\u00e6ther og Saue en opphetet debatt om hvem som har ansvaret. Saken er at det kom en sm\u00f8rbr\u00f8dgrill med KV Troms\u00f8 til Hopen. Det er snakk om en 700 watt Princess Type 2309 med avtagbare stekeplater og lodelys. En snerten liten sak er de skj\u00f8nt enige om. Men hvem har ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re den ren er det han som brukte den sist, eller nestemann? Problemet er at grillen er gl\u00f8dende varm n\u00e5r sm\u00f8rbr\u00f8det er ferdig. S\u00e6ther p\u00e5pekte at man ikke kan ta av stekeplater og gj\u00f8re dem ren s\u00e5 lenge det er fare for branns\u00e5r og det som verre er. Saue p\u00e5 sin side holdt fast p\u00e5 at man ikke kan bebreide nestemann for dette. Og er det noe som er irriterende s\u00e5 er det \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 grillen og oppdage for sent at den er full av smuler og fett og ost fra i fjor. En overdrivelse, skrek S\u00e6ther som understreket at grillen brukes nesten hver dag. Uansett, \u00e5 gj\u00f8re ren grillen rett etter bruk krever spesielt verneutstyr. Og verneutstyr for sm\u00f8rbr\u00f8dgrillrengj\u00f8ring finnes ikke p\u00e5 stasjonen. Improviser, sa Saue. Jeg improviserer ikke med sikkerheten, svarte S\u00e6ther lakonisk. Og Saue m\u00e5tte medgi selv om han ikke sa det h\u00f8yt at S\u00e6ther hadde et viktig poeng. P\u00e5 en annen side er grillen kun glovarm rett etter bruk. Hvis den etterp\u00e5 st\u00e5r \u00e5pen i en time eller to vil stekeflatene bli s\u00e5 nedkj\u00f8lt at det ikke lenger er noen unnskyldning \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 vaske dem, sa Saue med en viss triumf i stemmen. At Saue nu l\u00e5 et skritt foran S\u00e6ther i debatten var \u00e5 lese i fjeset p\u00e5 dem begge. Det var da at S\u00e6ther la frem sin joker, nemlig at han er eldst og at han grillet sm\u00f8rbr\u00f8d mens Saue bare var en liten lort i barnehagen. Saue lot seg ikke vippe av pinnen og slo tilbake med at han som stasjonsleder hadde det overordnede ansvaret for sm\u00f8rbr\u00f8dgrillen. Javel, sa S\u00e6ther, da f\u00e5r vel du gj\u00f8re den ren da. Den fastl\u00e5ste debatten n\u00e5dde Jon Kolsum ved HQ i Troms\u00f8. I en kort kommentar sier han at man kan skrive mye frem og tilbake om dette. Bla bla bla: Etter den verbale tvekampen ble Jan Bj\u00f8rn S\u00e6ther og Erik Saue sultne.\n\n\n\n6 6 Hopen Times 20. august 2006 Anmeldelser / Kultur og Milj\u00f8 Bok: Kj\u00e6rlighet i Tokyo K. Lindemann Utgitt p\u00e5 norsk i 1959 for Statens Velferdskontor for Handelsfl\u00e5ten. Kelvin Lindemann trosser samtidsnormen og forteller usjenert om sine erotiske eventyr i Japan. Han m\u00f8ter en s\u00f8t kvinne, og hun beskriver hvordan hennes mor og far ble pisket mens tilskuerne ropte den kjente barnereglen: Eta\\! Eta\\! Gryntesvin\\! Du skal smake pilekvisten\\! Boken er rystende og pirrende p\u00e5 samme tid, en riktig perle for tilhengere av r\u00f8ffe tak. Terningkast 5. Musikk: Blomsten i Stryn Per Bolstad Da Jan Bj\u00f8rn S\u00e6ther koblet en minidiskspiller til stasjonens Pioneer-forsterker var resten av besetningen skeptisk. De hadde bladd i platesamlingen hans og var fortvilte over at noen kunne ha s\u00e5 d\u00e5rlig smak. Men piratkopien av Per Bolstad s Blomstene i Stryn var et spennende unntak, med lidenskapelig trekkspill-spilling og stemning til ettertanke. Bonustrack av Ebbe Jularbo. Terningkast 4. Film: Idiotene Lars Von Trier Ni mennesker er samlet i et avsides og institusjonsaktig bygg hvor de dyrker sin felles interesse for idioti. N\u00e5r du synes den ene er pussig, da kommer jaggu en annen og er enda mer rar, og slik fortsetter det i mange m\u00e5neder. Et dristig prosjekt av Von Trier, men ettersom Hopens besetning bare teller fire ble det dessverre umulig \u00e5 leve seg inn i filmen. Terningkast 3. Blomsten i Stryn: Full spiker fra begynnelse til slutt Fjernsyn: Babewatch TV 1000 Serie i minst 16 episoder om en gruppe badevakter som stadig vekk \u00f8ver p\u00e5 munn-til-munn metoden. Ofte bommer de p\u00e5 den andres munn med opptil en meter, og det er ikke greit \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor ettersom programmet ikke er tekstet. I tillegg sliter nattevakten p\u00e5 Hopen med en ubekvem f\u00f8lelse av ensomhet n\u00e5r han skrur av TV n og kryper til k\u00f8ys. Terningkast 1. Milj\u00f8nytt John Doe badeand I v\u00e5r fant Hans Marius Hansen (26) en gul badeand i fj\u00e6ra ved Bekkeskaret. Hvor den kommer fra og hvordan den havnet her er et mysterium. P\u00e5 undersiden er det gravert 1981 i plasten, s\u00e5 den kan tyde p\u00e5 at den har v\u00e6rt et kvart \u00e5rhundre til havs f\u00f8r den havnet i badestampen p\u00e5 Hopen. En eventyrlig historie, sier Hansen som husker at han selv fikk en gul badeand da han var ett \u00e5r gammel. Den lekte han mye med i Straumen, helt til den forsvant. S\u00e5 han kan lett forestille seg at det finnes en liten gutt et sted som gr\u00e5ter og savner anda si. Kraftig reduksjon av knuste glass i badestampomr\u00e5det. En albue her og en albue der, s\u00e5 lett kunne et glass p\u00e5 kanten av stampen falle ned og knuses. I juli alene forliste minst seks glass p\u00e5 dette viset. Ingeni\u00f8rene p\u00e5 Hopen grep tak i saken og konstruerte to stk. mobile lavprofilhyller med kuttskadepreventive aluminiumsoppheng og doble 8mm. dreneringshull. Prototypene ble testet og videreutviklet natt til 19. august som er Mette Marits bursdag. Og det er en glede \u00e5 konstatere at glassknusingen i badestampomr\u00e5det er redusert med nesten 67%. En seier for milj\u00f8et. Ansvarlig redakt\u00f8r: Erik Saue Hopen Times er en uavhengig avis og st\u00e5r ikke inne for noe som helst.\n\n\n\n NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJ\u00d8KKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den f\u00f8rste gangen. P\u00e5 brua. Det begynte p\u00e5 brua. Jeg husker ikke. P\u00e5 brua. Vi stansa og s\u00e5 p\u00e5 vannet.\n\n Moira Young Blodr\u00f8d vei Oversatt av Torleif Sj\u00f8gren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble f\u00f8dt f\u00f8rst. Ved vintersolverv, da sola henger lavest p\u00e5 himmern. Deretter meg. To timer seinere.\n\n NULL TIL HUNDRE P\u00c5 TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt p\u00e5 et kort Satser alt p\u00e5 et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon\n\n### Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.\n\n Mina kjenner et lite sug i magen nesten f\u00f8r hun \u00e5pner \u00f8ynene. Hun har gledet seg s\u00e5 lenge til denne dagen\\! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "829bc44b-31c0-4a81-a828-0f6554fcd303"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Forhandlingsteknikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:06Z", "text": "#### Avtalerett\n\nVi tilbyr grunnleggende kurs i avtalerett. L\u00e6r alt du trenger \u00e5 vite om hvordan du inng\u00e5r de gode avtalene og unng\u00e5r de vanligste juridiske fallgruvene.\n#### Bli sertifisert i forhandlingsteknikk\n\nBli sertifisert i forhandlingsteknikk. P\u00e5 dette praktiske kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke teorien som ligger til grunn for en suksessfull forhandling b\u00e5de internt og eksternt. P\u00e5 kurset l\u00e6rer du hvordan du skaffer din virksomhet de beste avtalene og kontraktene.\n\nVi tilbyr kurs i innkj\u00f8psforhandlinger og forhandlingsteknikk. Kurset styrker deg som innkj\u00f8per og forhandler i situasjoner hvor gevinstene kan bli betydelige. God forhandlingsteknikk gir deg suksess ute, og stolthet internt.\n\n#### Selgertrening - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr selgertrening for bedrifter. Salg er s\u00e5 mangt, fra salg i varehandelen til B2B salg. Det kreves forskjellig egenskaper og adferd i forhold til om salget dreier seg om beslutning p\u00e5 stedet eller en langsiktig investering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0e3ee42-e5fd-424a-ad58-d20d3dea31c8"}
+{"url": "http://docplayer.me/605253-Institutt-for-samfunnsokonomi-ved-norges-handelshoyskole-presenterer-med-dette-sin-arsmelding-for-2003.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:35Z", "text": "\n2 FORORD Institutt for samfunns\u00f8konomi ved Norges Handelsh\u00f8yskole presenterer med dette sin \u00e5rsmelding for \u00c5rlige oversikter over vitenskapelig publisering og annen faglig virksomhet gis ogs\u00e5 ut samlet i regi av NHH (bl.a. i Research and Publications) og gjennom instituttets egne Nyhetsbrev (se instituttets internettside: Det er allikevel \u00f8nskelig i tillegg \u00e5 synliggj\u00f8re instituttets mangfoldige aktiviteter gjennom en samlet \u00e5rsmelding. Vi har ogs\u00e5 i \u00e5r valgt \u00e5 presentere to korte fagartikler som p\u00e5 ulikt vis avspeiler den faglige aktiviteten i milj\u00f8et. Professor Einar Hope har skrevet om Kraftmarkeder og konkurranse, og professor Lars S\u00f8rgard har skrevet om Medie\u00f8konomi. \u00c5rsmeldingen er redigert av f\u00f8rsteamanuensis Linda Orvedal, professor Bj\u00f8rn L. Basberg og kontorsjef Elin M. Hannisdal. Bergen, 27. februar 2004 Rolf Jens Brunstad instituttstyrer i\n\n\n\n\n\n4 SUMMARY IN ENGLISH This annual report reviews the activities of the Department of Economics for The report also presents two short papers by professor Einar Hope (on energy markets and competition) and professor Lars S\u00f8rgard (on media economics). In 2003 the department had 31 academic staff-members, 7 adjunct professors, 2 post-doc. fellowships, 32 doctoral students and 9 administrative staff-members (Appendix 1). The department is involved in teaching at all levels (Appendix 2). At the undergraduate level, courses are taught in micro- and macro economics in addition to elective courses in economic history and economic geography. Altogether 45 different courses were taught at the graduate / master level. Doctoral courses include econometrics, macro and micro economics. In 2003 the department was a co-founder of Nordic Network in Economics. The network aims at increasing the co-operation with regard to doctoral courses in Scandinavia and the Baltic region. In papers were published in refereed international academic journals. Compared to the last six years, this is an average output from the department. The department s discussion paper series includes 27 papers (Appendix 3.2.4). In addition, the publications include two books (Appendix 3.2.2), conference papers and reports (Appendix 3.2.3). Five doctoral candidates defended their theses this year, a number which is similar to previous years (Appendix 3.5). The research areas of the department are reflected in the publications as well as participation in various academic conferences (Appendix 3.3, 4.5) and research projects (3.1). International contacts and co-operation have always been important for the department. Several of the academic staff have spent time with institutions abroad (Appendix 4.4) and a number off foreign colleagues have visited the department (Appendix 3.4). Several staff members are connected to important international networks like CESifo, CEPR or IZA. iii\n\n.\")\n\n5 INSTITUTTETS AKTIVITETER I har v\u00e6rt et \u00e5r med h\u00f8y aktivitet ved Institutt for samfunns\u00f8konomi, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder undervisning og forskning. \u00c5ret har v\u00e6rt preget av stor innsats for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass den nye studiestrukturen med Bachelor og Master. Av begivenheter knyttet til \u00e5ret 2003, vil vi spesielt trekke frem Senter for fiskeri\u00f8konomis 50 \u00e5rs jubileum. Senter for fiskeri\u00f8konomi er i dag tilknyttet NHH, Institutt for samfunns\u00f8konomi og Samfunns- og n\u00e6ringslivsforskning AS (SNF). Senteret har fem faste medarbeidere og flere i stipendiat- og bistillinger. Senter for fiskeri\u00f8konomi knytter sin historie tilbake til ansettelsen av professor Gerhard Meidell Gerhardsen i \u00e5rs jubileet ble markert den 10. til 12. juni 2003 med en internasjonal workshop og en popul\u00e6rvitenskapelig jubileumskonferanse over temaet Markeder og n\u00e6ringsstruktur: Norsk fiskerin\u00e6ring i fremtiden med foredragsholdere fra norsk fiskerin\u00e6ring, forvaltning og forskning. En rekke sentrale forskere innen fiskeri\u00f8konomi fra flere land var til stede. Andre spesielle begivenheter som kan nevnes er at f\u00f8rsteamanuensis \u00d8ystein Th\u00f8gersen ble oppnevnt til nytt styremedlem i Norges Banks hovedstyre i statsr\u00e5d den 28. november Instituttet fikk ogs\u00e5 en ny professor da tilsettingsutvalget ved Norges Handelsh\u00f8yskole tildelt Bertil Tungodden personlig opprykk til professor den 19. desember Medarbeidere Instituttet bestod i 2003 av 28 faste vitenskapelige medarbeidere, der 21 var knyttet til Seksjon for samfunns\u00f8konomi, fire til Seksjon for \u00f8konomisk geografi og tre til Seksjon for \u00f8konomisk historie. I tillegg hadde instituttet 7 professor II stillinger, samt to midlertidig vitenskaplig ansatt. 13 doktorgradsstipendiater, to post.doc. stillinger og ett professorstipend var ogs\u00e5 knyttet til instituttet. Videre har vi en kontorsjef ved Seksjon for samfunns\u00f8konomi og en ved Seksjon for \u00f8konomisk geografi (ansatt ved UiB), samt \u00e5tte andre administrativt ansatte. (jf. vedlegg 1). Instituttets ledelse bestod i 1. halv\u00e5r av instituttstyrer Kjell G. Salvanes, varastyrer Bertil Tungodden og kontorsjef Elin M. Hannisdal. P\u00e5 grunn av at Kjell G. Salvanes og Bertil Tungodden har hatt forskningstermin h\u00f8sten 2003, bestod ledelsen dette halv\u00e5ret av instituttstyrer Rolf Jens Brunstad, varastyrer Lars S\u00f8rgard og kontorsjef Elin M. Hannisdal. Arbeidsutvalget bestod 1. halv\u00e5r av: professor Kjell G. Salvanes (styrer) f\u00f8rsteamanuensis Bertil Tungodden (varastyrer) kontorsjef Elin M. Hannisdal f\u00f8rsteamanuensis Stig Tenold (leder for seksjon for \u00f8konomisk historie) professor Eirik Vatne (leder for seksjon for \u00f8konomisk geografi) f\u00f8rsteamanuensis Fred Schroyen (eksamens- og undervisningsansvarlig) konsulent Turid Elvebakk studentrepresentant Kjetil Svindland/Bj\u00f8rn Solheim. 1\n\n.\")\n\n6 I annet halv\u00e5r bestod Arbeidsutvalget av: professor Rolf Jens Brunstad (styrer) professor Lars S\u00f8rgard (varastyrer) kontorsjef Elin M. Hannisdal f\u00f8rsteamanuensis Stig Tenold (leder for seksjon for \u00f8konomisk historie) professor Eirik Vatne (leder for seksjon for \u00f8konomisk geografi) f\u00f8rsteamanuensis Kjetil Bjorvatn (eksamens- og undervisningsansvarlig) konsulent Turid Elvebakk studentrepresentant Bj\u00f8rn Solheim/Kristin Anita Gaas\u00f8y. Undervisning Studiestrukturen ved NHH er under omlegging som f\u00f8lge av innf\u00f8ringen av den nye nasjonale modellen med Bachelor- og Masterstudier. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det h\u00f8sten 2003 for f\u00f8rste gang tatt opp studenter til Bachelorstudiet. Det nye masterstudiet vil imidlertid f\u00f8rst v\u00e6re p\u00e5 plass fra h\u00f8sten Omlegging av studiemodellen var ogs\u00e5 tema for instituttets instituttseminar som i \u00e5r gikk av stabelen fra 10. til 11. juni i Fl\u00e5m. Studiene som ble tilbudt ved h\u00f8yskolen i 2003 var som f\u00f8lger: Bachelorstudiet. Sivil\u00f8konomistudiet. Masterstudiet/H\u00f8yereavdeling. Master of International Business. Doktorgradsstudiet. Etter- og videreutdanningsprogrammer. Bachelorstudiet er et tre\u00e5rig grunnstudium i \u00f8konomisk administrative fag. Sivil\u00f8konomstudiet, der siste kull ble tatt opp h\u00f8sten 2002, har tre avdelinger; f\u00f8rste og andre avdeling som best\u00e5r av obligatoriske fag samt valgfag og utgj\u00f8r tre \u00e5r, og tredje avdeling som best\u00e5r av valgfrie fag samt en utreding. Masterstudiet/H\u00f8yereavdeling utgj\u00f8r to \u00e5rs studier, mens Master of International Business er et masterstudium p\u00e5 1,5 \u00e5r. Institutt for samfunns\u00f8konomi er involvert i alle programmene ved h\u00f8yskolen. I Bachelorstudiet og sivil\u00f8konomistudiets f\u00f8rste og andre avdeling underviser instituttets ansatte i mikro- og makro\u00f8konomi med anvendelser. Dette utgj\u00f8r ca. en tredjedel av de obligatoriske fagene. Valgfaget i \u00f8konomisk geografi og \u00f8konomisk historie trekker ogs\u00e5 til seg mange studenter. I tredjeavdeling og h\u00f8yere avdelingsstudiet tilb\u00f8d v\u00e5rt institutt i alt 45 kurs i 2003 (jf. vedlegg 2). Dette er syv flere kurs enn i Hovedvekten av kursen tilbys innenfor fordypningsomr\u00e5de \u00f8konomisk analyse. P\u00e5 doktorgradsniv\u00e5 ble det tilbudt seks kurs i 2003 mot fem i I tillegg ble det i 2003 holdt to doktorgradsseminarer. N\u00e5r det gjelder tilbudet p\u00e5 doktorgradsstudiet har instituttet i 2003 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 stifte Nordic Network in Economics (NNE). Nordic Network in Economics ble stiftet p\u00e5 et m\u00f8te i Helsingfors i februar 2003, der Fred Schroyen, Institutt for samfunns\u00f8konomi, representerte de norske institutter for samfunns\u00f8konomi. Hovedm\u00e5let med Nordic Network in Economics er \u00e5 fremme samarbeid om 2\n\n\n\n7 doktorgradsutdanningen i samfunns\u00f8konomi i de nordiske og baltiske land. Aktivitetene vil inkludere tildeling av reisestipend til doktorgradsstipendiater som \u00f8nsker \u00e5 delta i doktorgradskurs arrangert i andre nordiske land, samt organisere \u00e5rlige Summer School rundt spesifikke tema. F\u00f8rste Summer School vil finne sted i Finland sommeren NorFA (Nordisk Forskerutdanningsakademi) har bevilget NOK til nettverket for \u00e5rene I 2003 ble det uteksaminert 24 h\u00f8yereavdelingskandidater, som var veiledet av ansatte ved Institutt for samfunns\u00f8konomi. Dette er 18 flere enn i 2002 og viser at mange av studentene n\u00e5 tilpasser seg den nye strukturen med en 3+2 modell. En oversikt over doktorgrader tatt i 2003 er gitt i vedlegg 3.5. Institutt for samfunns\u00f8konomi har ogs\u00e5 ansvaret for etter- og videreutdanningsprogrammet MBA - Offentlig \u00f8konomi og ledelse. Ett studentkull har til n\u00e5 sluttf\u00f8rt programmet, mens to kull holder p\u00e5 med programmet. Instituttet planlegger \u00e5 starte opp med et nytt studentkull h\u00f8sten Programmet har f\u00e5tt positiv evaluering av de studentene som har avsluttet og som n\u00e5 er i programmet. Til \u00e5 lede de to f\u00f8rste kullene har professor Arild Hervik v\u00e6rt engasjert i en professor-ii stilling. Det siste kullet blir ledet av f\u00f8rsteamanuensis Karl Rolf Pedersen ved Institutt for samfunns\u00f8konomi. Programmet som starter h\u00f8sten 2004 vil bli ledet av Arild Hervik. Forskning Institutt for samfunns\u00f8konomi legger stor vekt p\u00e5 forskning og har ogs\u00e5 i 2003 hatt en h\u00f8y aktivitet. Det arbeides ogs\u00e5 p\u00e5 flere m\u00e5ter for \u00e5 stimulere forskningsaktiviteten ytterligere. For eksempel nedsatte instituttet i 2003 en arbeidsgruppe som har vurdert ulike incentivordninger for forskning. Det skal ogs\u00e5 nevnes at NHH p\u00e5 slutten av 2002 innf\u00f8rte et bonussystem for publisering i et utvalg av 28 ledende internasjonale tidsskrifter. Lars S\u00f8rgard ved Institutt for samfunns\u00f8konomi var den f\u00f8rste som fikk utbetalt slik bonus med publikasjonen Unionised Oligopoly, Trade Liberalisation and Location Choice i The Economic Journal Vol. 113: Issue 490. Medforfattere var Kjell Erik Lommerud og Frode Meland fra UiB. Internasjonalt samarbeid Instituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid ved at vi inviterer gjester fra utenlandske universiteter, v\u00e5re ansatte oppholder seg ved utenlandske l\u00e6resteder, forskningssamarbeid, deltakelse i internasjonale nettverk osv. Mange av instituttets ansatte er tilknyttet viktige internasjonale nettverk som CESifo, CEPR og IZA som medlemmer, deltakere p\u00e5 workshops og ikke minst som arrang\u00f8rer av workshops i Bergen. Det framg\u00e5r av vedlegg 4.5 at instituttets medarbeidere var med \u00e5 arrangere 11 internasjonale konferanser, samt 4 norske konferanser i For 2002 var tallene hhv. 5 og 6, noe som viser at aktiviteten i 2003 har v\u00e6rt h\u00f8y p\u00e5 dette omr\u00e5det. Videre var det en betydelig deltakelse p\u00e5 konferanser og workshops i utlandet (jf. vedlegg 3.3). 3\n\n\n\n8 Publikasjoner Tabellen nedenfor gir en oversikt over Institutt for samfunns\u00f8konomis publikasjoner i tidsskrift med referee, diskusjonsnotater og Samfunns\u00f8konomisk debatt. \\* Publikasjoner i tidsskrift med referee \\*\\* Diskusjonsnotater Samfunns\u00f8konomisk debatt \\* Seksjon for \u00f8konomisk historie ble en del av instituttet fra , mens Seksjon for \u00f8konomisk geografi ble innlemmet fra \\*\\* Oversikten er basert p\u00e5 innrapportering i Forskdok (kategori A11), registreringene er pr. 26. februar Tabellen viser at instituttet har en jevn og h\u00f8y publisering i tidsskrifter med referee. I 2003 hadde vi 27 nummer i diskusjonsnotatserien v\u00e5r (jf. vedlegg 3.2.4), om lag det samme som i 2002, men lavere enn i 2001, der vi hadde et meget stort antall diskusjonsnotat. Denne serien skal danne grunnlaget for publikasjoner de kommende \u00e5rene. I tillegg er instituttet godt representert med bidrag i b\u00f8ker, rapporter etc. som gj\u00f8r at v\u00e5r samlende publiseringsaktivitet m\u00e5 ansees som god (jf. vedlegg og 3.2.3). Forskningsprosjekt Instituttet har et tett samarbeid med SNF. Flere av v\u00e5re medarbeidere har v\u00e6rt og er forskningsledere ved ulike sentre ved SNF. Instituttets medarbeidere leder eller er sentrale i mange forskningsprosjekt ved SNF eller p\u00e5 NHH direkte. Dette gjelder s\u00e6rlig store prosjekter finansiert av Norges forskningsr\u00e5d (jf. vedlegg 3.1). Doktorgrader Doktorgradsprogrammet er en sv\u00e6rt viktig del b\u00e5de av forskningen og undervisningen som skjer p\u00e5 instituttet. I 2001 og 2002 ble det \u00e5rlig uteksaminert fire doktorgradskandidater. \u00c5rets produksjon p\u00e5 fem (jf. vedlegg 3.5) er dermed et godt resultat. De fem kandidatene i 2003 var: \u00d8ystein Foros (disputerte 31. januar 2003) Ivar Kolstad (disputerte 21. februar 2003) Kristin Dale (disputerte 8. april 2003) Espen Villanger (disputerte 2. juni 2003) Sigbj\u00f8rn Tveter\u00e5s (disputerte 13. juni 2003) Stabsseminar En viktig del av instituttets indre liv er stabsseminarene. Hver uke inviterer instituttet utenlandske, norske eller en av instituttets egne forskere til \u00e5 presentere et nytt forskningsarbeid. Vi har ogs\u00e5 flere seminarer der vi inviterer foredragsholdere sammen med Institutt for foretaks\u00f8konomi. Totalt hadde vi 31 stabsseminar i 2003, hvorav 11 var i samarbeid med Institutt for foretaks\u00f8konomi. Program for serien f\u00f8lger i vedlegg\n\n, om lag det samme som i 2002, men lavere enn i 2001, der vi hadde et meget stort antall diskusjonsnotat.\")\n\n9 Formidling og utadrettet virksomhet Instituttet ser det som sv\u00e6rt viktig at vi deltar i den p\u00e5g\u00e5ende \u00f8konomisk-politiske debatt, og at samfunns\u00f8konomisk forskning blir gjort kjent gjennom v\u00e5r deltakelse i media, ved foredrag, popul\u00e6rvitenskaplige artikler etc. For \u00e5 dokumentere deler av v\u00e5re formidlingsaktiviteter, har vi p\u00e5 instituttets nettside opprettet en side hvor vi presenterer kronikker og popul\u00e6rvitenskaplige artikler som instituttets medarbeidere har forfattet i l\u00f8pet av \u00e5ret. I 2003 hadde vi 21 nummer i serien Samfunns\u00f8konomisk debatt, noe h\u00f8yere enn for 2002 (jf. vedlegg 4.1). Instituttets medarbeidere har et stort engasjement ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder deltakelse i ulike komiteer og utvalg, samt i vitenskaplige bed\u00f8mmelser jf. vedlegg 4.3 og 3.6. I tillegg til at prorektor er tilknyttet instituttet har instituttet ogs\u00e5 et medlem i h\u00f8yskolens styre, samt lederen av Programutvalget for forskning og doktorgradsutdanning. Ansatte ved instituttet holdt ogs\u00e5 i 2003 et stort antall foredrag/innlegg i ulike fora, b\u00e5de av vitenskaplig og ikke vitenskaplig karakter (jf. vedlegg 3.3 og 4.2). Instituttets ansatte er ogs\u00e5 aktive i Regjeringsoppnevnte komiteer og utvalg. Her kan nevnes at Lars S\u00f8rgard i 2003 ble oppnevnt som medlem av Hjemfallsutvalget, nedsatt av Oljeog energidepartementet. 5\n\n.\")\n\n10 FAGLIG PERSPEKTIV Kraftmarkeder og konkurranse: Noen problemstillinger Av Einar Hope 1 Innledning Energi\u00f8konomi har v\u00e6rt et viktig forskningsfelt ved Institutt for samfunns\u00f8konomi og SNF i en \u00e5rrekke, spesielt knyttet til problemstillinger om avregulering, markedsorganisering og konkurranseforhold i energisektoren. Hovedvekten av forskningsarbeidet har v\u00e6rt p\u00e5 kraftsektoren, men har ogs\u00e5 omfattet gass og olje. Forskningsmilj\u00f8et ved NHH/SNF spilte blant annet en sentral rolle ved utformingen av markeds- og reguleringskonseptet som Energiloven av 1990 bygget p\u00e5, og som igjen la grunnlaget for den omfattende markedsreformen av norsk kraftsektor fra Denne ble i sin tur en hj\u00f8rnesten i organiseringen av det integrerte nordiske kraftmarkedet, f\u00f8rst ved etableringen av det norsk-svenske marked i 1996 og deretter i utvidelsen til Finland og Danmark rundt Det nordiske kraftmarkedet er det f\u00f8rste eksempel i verden p\u00e5 et integrert kraftmarked mellom land, med felles markedsinstans for en enhetlig prisdannelse, representert ved kraftb\u00f8rsen NordPool. Det blir ogs\u00e5 av mange fremhevet som det best fungerende og markedsmessig mest avanserte av eksisterende kraftmarkedsordninger i ulike land og regioner. Form\u00e5let med kraftmarkedsreformen var \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt samfunns\u00f8konomisk effektivitet i produksjon og omsetning av kraft gjennom \u00e5 legge til rette for konkurranse i markedsdelen av kraftsystemet, og gjennom effektiv regulering i nettvirksomheten som naturlig monopol. Betydelige effektivitetsgevinster har da ogs\u00e5 blitt oppn\u00e5dd p\u00e5 denne m\u00e5ten, uten at de s\u00e5 lett lar seg eksakt kvantifisere. En type gevinst kan illustreres ved at det nesten ikke har blitt foretatt nyinvesteringer i \u00f8kt produksjonsog nettkapasitet fra 1990 til i dag, samtidig med at kraftomsetningen har \u00f8kt med n\u00e6r 30 prosent i samme periode. En annen type gevinst ligger i at markedsintegrasjonen til et felles nordisk kraftmarked har gjort det mulig \u00e5 foredle norsk vannkraft til h\u00f8yere verdi ved \u00e5 la v\u00e5rt energidimensjonerte vannkraftsystem spille sammen med et effektdimensjonert termisk system i de \u00f8vrige nordiske land, samtidig med at forsyningssikkerheten har \u00f8kt ved at vi har kunnet avlaste oss for et energibehov i det \u00f8vrige nordiske marked i forhold til \u00e5 m\u00e5tte investere i kapasitet for blant annet t\u00f8rr\u00e5rssikring ut fra en isolert nasjonal betrakting for v\u00e5rt vannkraftsystem. En type gevinst av en noe annen karakter er at vi som forbrukere i det markedsbaserte system har f\u00e5tt vesentlig st\u00f8rre valgfrihet og fleksibilitet i v\u00e5r forbrukstilpasning for kraft enn under det tidligere regimet. Til tross for at kraftmarkedet alt i alt har fungert godt effektivitetsmessig, vil det alltid v\u00e6re et forbedringspotensial. I det f\u00f8lgende skal jeg peke p\u00e5 noen problemstillinger, spesielt knyttet til markedenes funksjonsm\u00e5te og grad av effektiv konkurranse. 1 Einar Hope (f. 1937) har v\u00e6rt tilknyttet NHH siden Fra 1999 har han v\u00e6rt professor i energi\u00f8konomi. Han har ledet forskningsinstitusjonene Industri\u00f8konomisk Institutt, SAF og SNF tilknyttet NHH, og var konkurransedirekt\u00f8r Han har deltatt i en rekke offentlige utvalg og forskningskomiteer. Hans forskningsfelt er energi\u00f8konomi, n\u00e6rings\u00f8konomi og konkurransepolitikk. 6\n\n\n\n11 Kort og lang sikt: drift versus kapasitetsinvesteringer Erfaringene med markedsbasert kraftomsetning har til n\u00e5 i hovedsak v\u00e6rt knyttet til driften av kraftsystemet innenfor en gitt kapasitet (kort sikt), ved at det som nevnt ikke har v\u00e6rt behov for omfattende investeringer i ny kapasitet (lang sikt). Vi st\u00e5r n\u00e5 i en situasjon der ettersp\u00f8rselsveksten har medf\u00f8rt at vi n\u00e6rmer oss kapasitetsgrenser p\u00e5 flere omr\u00e5der, og der disse ogs\u00e5 er overskredet under visse forhold. En viktig problemstilling fremover er om v\u00e5rt markedsbaserte kraftomsetningssystem makter \u00e5 l\u00f8se kapasitetstilpasningen eller dimensjoneringsproblemet i kraftsystemet p\u00e5 en adekvat m\u00e5te, det vil si \u00e5 s\u00f8rge for at det til enhver tid er god balanse mellom ettersp\u00f8rselsvekst og behovet for investeringer i ny kapasitet. Her er det mange sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke er tilstrekkelig avklart, verken teoretisk eller praktisk. En problemstilling er f.eks. om teknisk-\u00f8konomiske egenskaper og karakteristika ved kraftsystemet er av en slik art at velfungerende kapasitetsmarkeder vanskelig lar seg etablere, bl.a. med hensyn til \u00e5 sikre optimal forsyningssikkerhet, n\u00e5r dette har karakter av et kollektivt gode. Her m\u00e5 det skilles klart mellom markeds- og nettvirksomhet med hensyn til karakteristika, men samtidig m\u00e5 man ha forst\u00e5else for nettets betydning som instrument for kraftomsetningen, ved at f.eks. nettbegrensninger og m\u00e5ten som disse h\u00e5ndteres p\u00e5 kan f\u00e5 stor innvirkning p\u00e5 kraftomsetningen og markedenes funksjonsm\u00e5te. Likeledes vil m\u00e5ten som reguleringssystemet for nettvirksomheten er utformet p\u00e5 virke inn p\u00e5 investeringsinsitamentene til nettselskapene og derigjennom p\u00e5 kraftomsetningen. Hele kraftsystemet m\u00e5 derfor sees i sammenheng n\u00e5r disse sp\u00f8rsm\u00e5l skal vurderes og ikke bare markedsdelen alene. Forskningsmessig sett er det meget komplekse og krevende oppgaver som melder seg i forbindelse med \u00e5 finne frem til prinsipper og l\u00f8sninger for optimale investeringer i hele verdikjeden fra produksjon til sluttforbruk. Markedsmakt Markedsmakt i kraftmarkedet har blitt viet stor oppmerksomhet, b\u00e5de i teoretiskanalytiske arbeider, i konkurransepolitikken og i den offentlige debatt. Ikke minst har \u00f8kt konsentrasjon gjennom fusjoner og oppkj\u00f8p skapt bekymring for konkurransen, i f\u00f8rste rekke fra allerede store markedsakt\u00f8rer som norske Statkraft og svenske Vattenfall. I analysen av konkrete konkurransesaker har det funnet sted en spennende og fruktbar vekselvirkning mellom forskning og praktisk konkurransepolitikk, som har skap ny innsikt i og forst\u00e5else for konkurranseforholdene i kraftmarkedene 2. Her har forskere ved NHH/SNF gitt viktige bidrag. Et f\u00f8rste, grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l er avgrensningen av det relevante marked i konkurranseanalysen: har vi i realiteten et integrert nordisk marked eller faller markedet fra hverandre i delmarkeder som f\u00f8lge av tidvis bindende nettbegrensninger? Dette var en viktig problemstilling f.eks. i Statkraft/Agder-saken, som i siste instans virket bestemmende inn p\u00e5 Konkurransetilsynets avgj\u00f8relse. Andre interessante sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til markedsmakt gjelder bl.a. etableringsforholdenes betydning, markedsakt\u00f8renes insitamenter til \u00e5 konkurrere, informasjonstilgang og 2 Noe av dette er analysert og oppsummert i Torstein Bye et al (2003): Kraft og makt. En analyse av konkurranseforholdene i kraftmarkedet. Rapport fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Se ogs\u00e5 Nordiske konkurransemyndigheter (2003): A powerful competition policy - towards a more coherent competition policy in the Nordic market for electricity. Report. 7\n\n\n\n12 markedstransparens, spesielt for kraftb\u00f8rsens vedkommende, vertikal integrasjon, spesielt mellom konkurranseutsatt virksomhet og nettvirksomhet, eierforholdenes betydning, herunder krysseie mellom akt\u00f8rer, og spesielle forhold knyttet til mulighetene for \u00e5 ut\u00f8ve markedsmakt i et vannkraftbasert kraftsystem. N\u00e5r det gjelder eierforholdenes betydning, er det naturligvis f\u00f8rst og fremst det offentlige eierskap som peker seg ut som kandidat for analyse, gitt at ca. 85 prosent av norsk kraftsektor er offentlig eid. En interessant problemstilling eller hypotese \u00e5 teste ut er bl.a. om det offentlige eierskap i seg selv virker begrensende med hensyn til \u00e5 utnytte et potensial for ut\u00f8velse av markedsmakt i forhold til privat eierskap, f.eks. som f\u00f8lge av de konsekvenser det kan ha for vedkommende selskap og eier \u00e5 bli avsl\u00f8rt av konkurransemyndighetene eller andre. Et annet forhold kan v\u00e6re at insitamentene til \u00e5 utnytte markedsmaktpotensialet er svakere ved offentlig eie, f.eks. ut fra den m\u00e5te som den offentlige eier velger \u00e5 disponere overskuddet i selskapet. I den forbindelse kan en sammenligning mellom Norge/Norden og California v\u00e6re interessant. Det kan nemlig ikke v\u00e6re tvil om at ut\u00f8velse av markedsmakt, bl.a. gjennom tilbaketrekking av produksjonskapasitet fra enkeltakt\u00f8rer i strategisk egnete perioder var en viktig faktor bak den dramatiske prisutviklingen som man fikk i California og som til slutt f\u00f8rte til sammenbrudd i markedet. Konkurransen i detaljmarkedet Detaljomsetningen av kraft foreg\u00e5r fremdeles i nasjonale markeder og er alts\u00e5 ikke i samme grad som engrosomsetningen markedsmessig integrert p\u00e5 nordisk plan. Dette kan i seg selv representere en konkurransebegrensning, ved at konsumentenes valgmuligheter med hensyn til valg av kraftleverand\u00f8r, kontraktsform, m.m. blir begrenset i forhold til mulighetene i et fullt integrert nordisk sluttbrukermarked. Det er i f\u00f8rste rekke to forhold som er avgj\u00f8rende for konkurranseforholdene i detaljmarkedet, nemlig markedskonsentrasjon og informasjonstilgang. Markedskonsentrasjonen har \u00f8kt i betydelig grad i de senere \u00e5r, f\u00f8rst og fremst gjennom oppkj\u00f8p og sammenslutninger, herunder vertikalt mellom engros- og detaljvirksomhet. I Sverige st\u00e5r n\u00e5 de tre st\u00f8rste selskapene for over 80 prosent av detaljomsetningen, samtidig som de er de st\u00f8rste akt\u00f8rene i engrosmarkedet, mens konsentrasjonen i Norge enn\u00e5 er noe lavere. Sammenholdt med at det synes \u00e5 finne sted en viss regionalisering av detaljmarkedet, kan denne utviklingen representere potensielle konkurranseproblemer. Det har v\u00e6rt lagt ned mye arbeid i \u00e5 forbedre informasjonstilgangen til detaljmarkedet for sluttbrukerne, illustrert bl.a. med Konkurransetilsynets informasjonssystem. Dette har utvilsomt bidratt til \u00e5 fremme konkurransen. Samtidig kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om markedet i en viss forstand kan ha blitt for transparent og p\u00e5 en m\u00e5te som kan virke konkurransebegrensende. All relevant informasjon ligger nemlig \u00e5pent tilgjengelig for alle p\u00e5 internett eller andre kilder, akt\u00f8rene m\u00f8tes hyppig i markedet og prisnoteringene endres ogs\u00e5 hyppig. Kan dette lede til en opptreden for leverand\u00f8rene i samforstand over tid, med den f\u00f8lge at prisspredningen blir mindre, men prisniv\u00e5et h\u00f8yere, enn i en situasjon med sterk konkurranse? Det kan i alle fall v\u00e6re en interessant hypotese \u00e5 teste. Standardkritikken som fremf\u00f8res av mange mot detaljmarkedet er for \u00f8vrig at vi som sluttbrukere er for lite prisbevisste og at antall brukere som skifter leverand\u00f8r er for lavt til at det disiplinerer leverand\u00f8rene i 8\n\n\n\n13 tilstrekkelig grad til at konkurransen blir effektiv. Dette kan v\u00e6re en berettiget innvending, bortsett fra at det er ikke det absolutte antall som skifter leverand\u00f8r som er relevant i denne forbindelse. En annen viktig problemstilling vedr\u00f8rende funksjonsm\u00e5ten til detaljmarkedet for kraft er bredden og dybden i settet av kraftkontrakter som sluttbrukerne kan velge mellom for bl.a. \u00e5 kunne avlaste seg for prisrisiko. P\u00e5 dette omr\u00e5det synes det behov for ytterligere utviklingsarbeid, kanskje spesielt for kontrakter som p\u00e5 en bedre m\u00e5te fordeler risiko mellom leverand\u00f8r og kunde i tr\u00e5d med den enkeltes risikopreferanser. Konkurranse og regulering I konkurranse- og reguleringspolitikken fremstilles konkurranse og regulering ofte som motpoler til hverandre, men egentlig er de to sider av samme sak: utforming og bruk av virkemidler for effektiv ressursbruk gjennom markeder og ulike former for reguleringsmekanismer. Forholdet mellom konkurranse og regulering i kraftvirksomheten dreier seg f\u00f8rst og fremst om hva som trengs \u00e5 regulere og hvordan man s\u00e5 b\u00f8r regulere for \u00e5 oppn\u00e5 effektivitet i den regulerte virksomhet. Ser man p\u00e5 utviklingen av reguleringen av kraftnettvirksomheten etter kraftmarkedsreformen, vil man oppdage at en rekke nettjenester som tidligere ble regulert som en del av det naturlige monopol, er skilt ut og organisert i markeder. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor langt man kan g\u00e5 i den retning, eller med andre ord hva best\u00e5r det egentlige naturlige monopol i n\u00e5r det gjelder kraftnettet? Det er dette som i tilfelle m\u00e5 reguleres. Neste sp\u00f8rsm\u00e5l blir s\u00e5 hvordan monopolet b\u00f8r reguleres. Her kan det tenkes mange ulike typer l\u00f8sninger, hvor av en type reguleringsmekanisme som f.eks. inntektsrammeregulering, som benyttes i Norge, bare er en. Det norske reguleringsregimet er for tiden under revisjon og et nytt system skal v\u00e6re p\u00e5 plass fra 2007 av. I et markedsbasert kraftomsetningssystem er det viktig at reguleringsregimet er tilpasset og st\u00f8tter opp under markedsomsetningen. Det vil si at det er utformet mest mulig markedskonformt, dog slik at m\u00e5let om effektivitet i den regulerte virksomhet blir ivaretatt p\u00e5 en adekvat m\u00e5te. Gitt kraftnettets betydning som instrument for kraftomsetningen, er det ikke minst viktig at en slik markedskonform betraktningsm\u00e5te legges til grunn ved utformingen av reguleringsregimet. 9\n\n\n\n14 FAGLIG PERSPEKTIV Medie\u00f8konomi Av Lars S\u00f8rgard 3 I januar 2004 ble Kanal 24 etablert, og P4 skiftet over til en ny frekvens. Det ble dermed for f\u00f8rste gang konkurranse mellom to reklamefinansierte, riksdekkende radiokanaler i Norge. Hvordan vil vi forvente at denne konkurransen vil utvikle seg? La meg her gi noen smakebiter p\u00e5 hvordan \u00f8konomisk forskning har bidratt til \u00e5 gi innsikt i konkurranse mellom mediebedrifter, b\u00e5de den norske radiokrigen og mer generelt, og vise til v\u00e5r egen forskning p\u00e5 dette feltet. Posisjonering Harold Hotelling skrev i 1929 en artikkel i Economic Journal som fortsatt er basis for mye av tenkningen knyttet til hvordan bedrifter posisjonerer sine produkter. Hans modell kan illustreres ved hjelp av figur 1. Figur 1. Posisjonering 0 1 Pop 1/4 1/2 3/4 Klassisk La oss betrakte en situasjon der kundene har ulike \u00f8nsker hva ang\u00e5r produktets egenskaper. Vi kan tenke p\u00e5 dette som radiolyttere, der musikksmaken varierer fra lytter til lytter. Noen liker popmusikk, noen liker klassisk musikk, og noen vil \u00f8nske en kombinasjon av popmusikk og klassisk. Variasjonene i kundenes preferanser kan vi fremstille ved hjelp av en strek, der venstre ende er popmusikk og h\u00f8yre ende er klassisk musikk. I en slik situasjon vil en radiokanal som er alene i markedet posisjonere seg i midten med en kombinasjon av popmusikk og klassisk. Dermed vil den trekke til seg lyttere av alle kategorier, fra de som i stor grad bare liker popmusikk til de som er mest forn\u00f8yd med \u00e5 lytte kun til klassisk musikk. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r den et st\u00f8rst mulig antall lyttere. Hvis den har anledning til \u00e5 ha to i stedet for en radiokanal, vil den differensiere sitt tilbud. Den ene kanalen vil ha mer innslag av pop enn klassisk, og omvendt for den andre. F\u00f8lgelig vil en monopolist som f\u00e5r anledning til \u00e5 tilby mer enn ett produkt bidra til \u00f8kt mangfold i dette enkle tilfellet. Hotelling viste at konkurranse kunne f\u00f8re til ensretting. La oss betrakte tilfellet med to uavhengige radiokanaler. Vil en slik posisjonering som monopolisten ville valgt v\u00e6rt opprettholdbar? Svaret er nei. Hvis kanalene er posisjonert fra hverandre, vil hver av dem ha incentiver til \u00e5 bevege seg mot midten. P\u00e5 den m\u00e5ten stjeler kanalen publikum fra sin konkurrent. Samtidig vil de lytterne som er posisjonert i kanalens bakg\u00e5rd, det vil si de som 3 Lars S\u00f8rgard (1959) er professor i samfunns\u00f8konomi ved instituttet og har forsket og undervist innen tema som n\u00e6rings\u00f8konomi og konkurransepolitikk. 10\n\n\n\n15 under ingen omstendigheter vil skifte kanal, fortsatt v\u00e6re trofaste. En slik bevegelse mot midten vil v\u00e6re l\u00f8nnsom helt til de to kanalene er posisjonert like ved siden av hverandre, og betjener halve publikummet hvert. Da har ingen av dem incentiver til \u00e5 endre sin tilpasning. Resonnementet over ble anvendt til \u00e5 dr\u00f8fte overgangen fra radiomonopol til radiokonkurranse i England (se Steiner, 1952). Det enkle resonnementet er urealistisk i mange henseender. Det er kun en dimensjon, publikum er jevnt fordelt, og det er bare to kanaler. Uansett fanger det opp et aspekt ved konkurranse som kan v\u00e6re aktuelt, selv om det selvsagt kan konstrueres eksempler p\u00e5 det motsatte (se for eksempel Beebe, 1977). Poenget er at konkurranse kan lede til at mediebedriftene konkurrerer om den gjennomsnittlige lytter. I s\u00e5 fall blir det tendens til ensretting, mens en bedrift som har flere kanaler kan ha incentiv til \u00e5 betjene flere segmenter. La oss anvende v\u00e5rt enkle resonnementer p\u00e5 det norske radiomarkedet, og ta utgangspunkt i Kanal 24 sin definisjon av posisjoneringen til samtlige norske kanaler. Det er gjengitt i figur 2. Figur 2. Posisjonering av norske radiokanaler if\u00f8lge Kanal 24 Universitetsog h\u00f8yskole Utdanning Grunnskole Alder 50+ Kilde: Kanal a.pdf Det er for det f\u00f8rste grunn til \u00e5 merke seg NRK sin posisjonering slik den oppfattes av Kanal 24. De har spredt sine tre kanaler slik at de fanger opp lyttere med ulike karakteristika hva ang\u00e5r alder og utdannelse. Ut fra det vi argumenterte for over er det fornuftig. NRK er opptatt av \u00e5 n\u00e5 flest mulig lyttere totalt sett, og dermed vil de \u00f8nske \u00e5 unng\u00e5 innbyrdes konkurranse om de samme lytterne. For det andre vet vi fra Kanal 24 sin egen beskrivelse av sin posisjonering, at kanalen har lagt seg relativt tett opp mot P4, med en programprofil et sted 11\n\n\n\n16 mellom Petre og P4. Det kan synes som om den har lagt seg relativt tett opp mot den eneste riksdekkende kommersielle kanalen. Dermed har den utfordret den kanalen som er dens fremste konkurrent hva ang\u00e5r tilbud av reklame i radio, nemlig P4. Kanskje dette er til en viss grad i tr\u00e5d med resonnementet over, der en fristes til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6r inn p\u00e5 sin konkurrent for \u00e5 stjele lyttere? En mulig tolkning av det vi opplever i det norske radiomarkedet er nettopp at konkurransen kan lede til at radiokanaler retter seg mot de samme lytterne. I dette tilfellet kan det synes som om en person mellom 30 og 40 \u00e5r med middels utdannelse er den typiske lytter for b\u00e5de Kanal 24 og P4. Kanskje det er nettopp den lytteren som er mest responsiv til reklame p\u00e5 radio, og dermed mest l\u00f8nnsom for annons\u00f8rene? Kanal 24 beskrev ved oppstarten sin f\u00f8rstelytter som en 32 \u00e5r gammel kvinne med middels utdannelse. De f\u00f8rste lytterunders\u00f8kelsene viste at kanalen hadde flere mannlige enn kvinnelige lyttere. For \u00e5 unng\u00e5 den misforst\u00e5else at kanalen kun var opptatt av sin f\u00f8rstelytter, uttalte Kanal 24 tidlig i januar, etter sitt f\u00f8rste styrem\u00f8te i 2004, at kvinne 32 er begravd. Hotellings resonnement er selvsagt at en ikke er kun opptatt av f\u00f8rstelytteren, det vil si akkurat der hvor en er posisjonert. En skal kapre lyttere fra konkurrerende kanaler og samtidig betjene sin egen bakg\u00e5rd (sine lojale lyttere). I radio og ikke minst TV-markedet, har en eksempler p\u00e5 at de konkurrerer p\u00e5 valg av tidspunkt, for eksempel valg av nyhetstidspunkt for NRK og TV2. Dette er en variant av Hotellings modell, der linjen angir tid. Det spesielle med en slik dimensjon er at en ikke kan g\u00e5 tilbake i tid. En vil for eksempel ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 se Dagsrevyen dersom en kommer hjem etter at den har v\u00e6rt sendt. P\u00e5 den annen side vil en velge den kanalen som sender nyhetene tidligst etter at en har kommet hjem og er klar for \u00e5 se p\u00e5 nyhetene. Dermed blir det konkurranse om \u00e5 sende sitt program f\u00f8rst. Dette ble f\u00f8rste gang dr\u00f8ftet i Cancian et al. (1995), og utvidet til \u00e5 gjelde valg av b\u00e5de programprofil og tidspunkt i Nilssen og S\u00f8rgard (1998). Teorien ble benyttet til \u00e5 forklare hvorfor NRK flyttet Dagsrevyen fra til 19 fem m\u00e5neder f\u00f8r TV2 startet sine sendinger. Tilsvarende kan teorien anvendes til for eksempel \u00e5 forklare hvorfor NRK valgte \u00e5 legge sitt debattprogram til 20.25, fem minutter f\u00f8r TV2 starter sitt debattprogram. 4 Konkurranse Gitt posisjonering, hvordan konkurrerer mediebedriftene om publikum? Det er grunn til \u00e5 tro at en nyetablering f\u00f8rer til mer konkurranse om lytterne, og om annons\u00f8rene som reklamerer p\u00e5 radio. De to radiokanalene pr\u00f8vde allikevel noen m\u00e5neder f\u00f8r Kanal 24 ble etablert \u00e5 proklamere at de ikke skulle konkurrere med hverandre: Det hersket en ekstremt forsonlig tone mellom de tre kanalene \\[inkludert radio 1\\] da de skulle gj\u00f8re sine hoser gr\u00f8nne overfor annons\u00f8rene p\u00e5 et m\u00f8te... Kommentarer som vi en \u00e9n stor familie og duellen er avbl\u00e5st dukket stadig opp. (DN nett, ) Men analytikere stilte seg tvilende til en slik fredelig sameksistens, for eksempel Toivo M\u00f8ller-Pettersen: 4 Dersom det er en privat og en offentlig kanal, kan den offentlige kanalen gjennom sin tilpasning p\u00e5virke den private kanalens posisjonering. Dette er analysert i Nilssen og S\u00f8rgard (2002). 12\n\n\n\n17 .. og tar akt\u00f8renes utsagn om at de vil samarbeide snarere enn \u00e5 konkurrere med en stor klype salt... den nye riksdekkende kanalen vil f\u00f8re til en fordobling av antallet selgere. Det vil i sin tur presse prisene ned (DN nett, ) Dersom det eksisterer konkurranse, er det tilsynelatende rimelig \u00e5 tro at det vil lede til lavere pris p\u00e5 reklame slik analytikeren p\u00e5peker. Men er det slik i dette markedet? Vi vil hevde at svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let er nei. For \u00e5 forklare det, m\u00e5 vi se n\u00e6rmere p\u00e5 hva en radiokanal kan gj\u00f8re av tiltak for \u00e5 tiltrekke seg lyttere. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt flere ulike milj\u00f8er som har arbeidet parallelt med slike sp\u00f8rsm\u00e5l, inkludert et norsk milj\u00f8. 5 En grunnleggende forutsetning i samtlige av disse modellene er at reklame som s\u00e5dan er et onde for publikum. De misliker \u00e5 bli avbrutt av reklame, enten det er p\u00e5 radio, TV eller for den saks skyld p\u00e5 internett (pop ups). Mediebedriftens m\u00e5lsetting er \u00e5 generere st\u00f8rst mulig reklameinntekter til lavest mulige kostnader. Reklameinntektene avhenger til en viss grad av antall lyttere, og antall lyttere bestemmes generelt av to forhold. For det f\u00f8rste spiller programkvaliteten en stor rolle. Ikke bare kvaliteten p\u00e5 kanalens egne programmer, men ogs\u00e5 konkurrentenes programkvalitet. Hvis en radiokanal sender popul\u00e6re programmer, blir det desto vanskeligere for en konkurrerende radiokanal \u00e5 overleve, og visa versa. For det andre viser unders\u00f8kelser at jo mer reklame en kanal har, b\u00e5de absolutt og i forhold til konkurrentene, jo mindre attraktiv er den for publikum. Skal en kanal skaffe seg flere lyttere, har den dermed to muligheter: den m\u00e5 \u00f8ke programkvaliteten eller redusere reklamemengden. Det f\u00f8rste vil f\u00f8re til h\u00f8yere kostnader, det siste til lavere inntekter. Ut fra det vi har beskrevet over kan det synes som om P4 og Kanal 24 vil bli relativt like i programprofil og konkurrere om det samme publikummet. I s\u00e5 fall vil ingen av kanalene lykkes med \u00e5 skaffe seg et stort antall lojale lyttere. Det kan f\u00f8re til at begge de to kanalene investerer stadig mer i programutvikling for \u00e5 stjele lyttere fra hverandre. 6 For de som lytter p\u00e5 radio kan det v\u00e6re hyggelig, da kvaliteten p\u00e5 radioprogrammene ventelig \u00f8ker. Men for Kanal 24 og P4 kan det vise seg \u00e5 bli et kappl\u00f8p som er kostnadsdrivende. Konkurransen om de samme lytterne kan ogs\u00e5 lede til lave inntekter. Med like programprofiler vil mange reklameavbrudd p\u00e5 en kanal kunne f\u00f8re til at en stor andel av lytterne skifter over til konkurrenten. Da er det fristende for en kanal \u00e5 redusere sin reklamemengde for \u00e5 skaffe seg flere tilh\u00f8rere. Hvis begge kanaler tenker slik, vil de komme inn i en ond sirkel der de konkurrerer mot hverandre gjennom \u00e5 redusere reklamemengden. Ingen av kanalene blir s\u00e6rlig rike av det. I en slik situasjon er det en mager tr\u00f8st at noen har funnet ut at det er et stort potensial for radioreklame i Norge, anslagsvis mellom 300 og 400 millioner kroner \u00e5rlig. Ingen av dem f\u00e5r utnyttet det, fordi konkurransen tvinger dem til \u00e5 ha lite reklame p\u00e5 sin kanal. Det paradoksale er at prisen p\u00e5 reklame vil forventes \u00e5 stige dersom det forekommer en slik form for intensiv konkurranse. Mindre reklame betyr at hver kanal kan ta en h\u00f8yere pris for hver av de f\u00e5 reklameinnslagene de sender. Kanskje de to kanalene lykkes i \u00e5 ha en fredelig sameksistens snarere enn \u00e5 utl\u00f8se en \u00f8deleggende konkurranse slik som her beskrevet? Hva kunne de eventuelt gjort for \u00e5 unng\u00e5 faren for en \u00f8deleggende konkurranse? Selv om hver enkelt kanal kan finne det optimalt \u00e5 5 Se Anderson og Coate (2000), Nilssen og S\u00f8rgard (2000), Barros, Kind, Nilssen og S\u00f8rgard (2002), Gabszewicz et al. (2000) og Gal-Or og Dukes (2002). 6 I Kind, Nilssen og S\u00f8rgard (2003a) er det vist at mindre produktdifferensiering mellom medier kan f\u00f8re til at de konkurrerer hardere hva ang\u00e5r investering i programutvikling (vertikal produktdifferensiering). 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "942b8699-0a48-43b5-92dd-6cb4cf7f78c9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/20-ganger-20-pluss---men-na-tar-varmen-pause-118606b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:16Z", "text": "# 20 ganger 20 pluss - men n\u00e5 tar varmen pause\n\nBergen opplevde sin 20. dag p\u00e5 rad med over 20 grader i dag. N\u00e5 blir det kj\u00f8ligere og litt v\u00e5tere, men 20-tallet kan fortsatt dukke opp.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 6. aug. 2006 17:54, oppdatert 18:45 \n\nMed 22,4 grader klokken 14 var nok en dag over den magiske 20-grensen sikret. Men sommerkledde bergensere kunne likevel ikke unng\u00e5 \u00e5 legge merke til et kj\u00f8ligere drag i luften. Et lite v\u00e6rskifte var p\u00e5 vei, og fra i morgen av ser det ut til at paraply og ytterjakke igjen blir aktuell p\u00e5kledning.\n\n\u2013 Vi f\u00e5r forbig\u00e5ende regn i natt og i morgen formiddag. P\u00e5 tirsdag ser det fint ut igjen. Onsdag og torsdag venter vi periodevis regn, sier vakthavende meteorolog Inge Johannesen i Storm Weather Center.\n\nHan gir f\u00f8lgende prognoser for temperaturene fremover: Mandag maks 17-18 grader, tirsdag 20-22 grader og rundt 16-17 grader onsdag og torsdag.\n\n\u2013 Ikke s\u00e5 fullt s\u00e5 h\u00f8ye maksimumstemperaturer som vi har v\u00e6rt vant til, men fortsatt over middeltemperaturen for m\u00e5neden, p\u00e5peker Johannesen.\n\nHelgen v\u00e5ger han ikke \u00e5 sp\u00e5 noe om\n\n\u2013 Det kan g\u00e5 begge veier, prognosene er veldig variable akkurat n\u00e5.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e76d3818-cbf6-431b-90f0-144d504fa6bf"}
+{"url": "https://www.ekstralys.no/categories/xenonlook", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:55Z", "text": "## Halogen xenonlook - kvalitetsp\u00e6rer\n\n\n\nHalogenp\u00e6rer med xenonlook - gir et hvitere og skarpere lys enn gammeldagse gule p\u00e6rer.\n\n  \nP\u00e6rene finnes i de mest brukte variantene som H7, H3, H1, HB3, HB4, H8, H9, H4 og H11.\n\n  \nGir merkbart mye hvitere og mer behagelig lys enn tradisjonelle halogenp\u00e6rer, men kan aldri sammenlignes med xenon p\u00e5 lysstyrke. P\u00e6rene er selvsagt godkjente for veibruk\\!\n\n  \n**Lumen Systems er kjent for god kvalitet, lang levetid og god garanti.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87841848-1e73-4421-b257-3b8402299839"}
+{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/132275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:55Z", "text": "##### Abstract\n\nTema for oppgaven er samdrifter i jordbruket og deltakernes opplevelse av samarbeid og\n\ntrivsel. Sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt hva som karakteriserer arbeidsklimaet og hvilke faktorer og\n\nforhold som synes \u00e5 fremme samarbeid mellom deltakerne. Data er innhentet fra 60\n\nsamdrifter med til sammen 144 deltakere, der 75 av disse har besvart en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse\n\nvedr\u00f8rende arbeidsklima. I tillegg er det foretatt intervju og samtaler med b\u00e5de deltakere,\n\ng\u00e5rdbrukere som har vurdert samdrift, r\u00e5dgivere og regnskapsf\u00f8rere for samdriftsdeltakere.\n\nDisse dataene dreier seg om motivasjon for samdriftsdeltakelse og hva som er viktige forhold\n\n\u00e5 ta hensyn til for \u00e5 f\u00e5 en drift som genererer best mulig trivsel i samdriften.\n\nI arbeidsklimaunders\u00f8kelsen besvarer deltakerne p\u00e5stander rundt 10 ulike dimensjonene\n\n(utfordringer/motivasjon, frihet, idest\u00f8tte, tillit/\u00e5penhet, livfullhet/dynamikk,\n\nlekfullhet/humor, debatt/mangfold, konflikter, risikovillighet og idetid). Svarene viser i stor\n\ngrad positiv evaluering, noe som tyder p\u00e5 et positivt milj\u00f8 i samdriftene. I tillegg har\n\ndeltakerne karakterisert forhold rundt stemning, motivasjon, oppfylling av forh\u00e5pninger,\n\ntemperatur ved uenighet, arbeid og drift. Noen har ogs\u00e5 gitt kommentarer om aktuelle forhold.\n\nI samtaler har deltakere og r\u00e5dgivere gitt innspill p\u00e5 hva de mener er viktige forhold rundt\n\ndeltakelse i samdrift. Ut fra dette har jeg dr\u00f8ftet temaene motivasjon, gruppebygging, ledelse,\n\nkommunikasjon og trivsel. Selv om deltakerne rapporterer forholdsvis positivt om samarbeid\n\nog trivsel, har det kommet frem en del faktorer som andre muligens kan ha nytte av \u00e5 tenke\n\nover for \u00e5 bedre egne samarbeidsforhold.\n\nMest overraskende er kanskje hvordan deltakere i samme samdrifter i noen tilfeller beskriver\n\negen rolle p\u00e5 en m\u00e5te som tyder p\u00e5 at selve lederfunksjonen ikke er avklart fullt ut. Av denne\n\ngrunn er en bevisstgj\u00f8ring rundt ledelse av samarbeidstiltaket et forslag til forbedringsomr\u00e5de.\n\nI tillegg til ledelse oppsummerer jeg arbeidet med at bevissthet og balanse er stikkord som\n\ngjelder mange forhold. Trivselen i samdriftene vil antakelig p\u00e5virkes i positiv retning ved en\n\nmer bevissthet rundt \u00e5 bruke tid, tenke over utfordringene, ha klare avtaler, planlegging,\n\nledelse og kommunikasjon.\n\nThe topic of this report is \"samdrift\", which is a cooperative consisting of a few farmers. The\n\nquestions have been what characterizes the working climate and which conditions that seem\n\nto promote cooperation and job satisfaction among the participants. Data have been collected\n\nthrough a postal survey and in interviews with some selected participants and some of their\n\neconomic supervisors.\n\nThe participants have on average evaluated the working climate and job satisfaction\n\npositively. Many of them have had their motivation increased by the social environment, the\n\natmosphere among the participants is positive and the expectations of the establishment are\n\nmainly reached. At the same time they have given comments and suggestions on\n\nimprovements.\n\nAttention on balanced time spending, awareness of the challenges, having defined\n\nagreements, planning and management are in my opinion key words that can influence the\n\nwell-being of the participants.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7d8e65e-9311-41d5-9068-01a561e626c1"}
+{"url": "http://www.unit4.com/no/forretningssystemer/hr-lonn/travel-expenses", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:56Z", "text": "  - # Unit4 Travel & Expenses\n    \n    Raskt og riktig hver gang\n    \n    \\- det har aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 behandle reiseregninger\\!\n\n  - ## Ikke la pengene fly, selv om de ansatte reiser mye\n    \n    80% av norske virksomheter aner ikke hvor mye reiseregningene deres koster.\u00a0\n    \n    Last ned v\u00e5r sjekkliste og finn ut om dere har potensial for \u00e5 redusere kostnadene:\n    \n    Er det systemet som er problemet?\n\n## Unit4 Travel & Expenses (Current Reise og Utlegg)\n\nUnder navnet Current Reise & Utlegg har Unit4 Travel & Expenses v\u00e6rt en suksess i det norske markedet i mange \u00e5r.  \nAdministrasjon av reiseregninger beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re et mareritt, verken for de som er p\u00e5 farten eller for \u00f8konomi- og l\u00f8nnsavdelingen. Utlegg og kvitteringer registreres raskt og riktig fra mobilen mens ansatte er p\u00e5 reise. Sammen med s\u00f8ml\u00f8s integrasjon mot ditt l\u00f8nns- og \u00f8konomisystem gir det full kontroll og enklere behandling av reiser og utlegg i din virksomhet.\n\n### Lett \u00e5 l\u00e6re, lett \u00e5 bruke\n\nLa ansatte registrere utlegg, kvitteringer og kj\u00f8regodtgj\u00f8relse p\u00e5 en enkel og intuitiv m\u00e5te p\u00e5 mobilen, mens de er p\u00e5 farten.\n\n\n### Oversikt og kontroll\n\nAutomatiske oppdateringer av regelverk, satser og valutakurser, sammen med en visuell og fleksibel arbeidsflyt med proaktive varslinger, gj\u00f8r at prosessen g\u00e5r raskere og administrasjonen blir enklere.\n\n### Lurer du p\u00e5 om reiseregningssystemet deres er en flaskehals?\n\n## Funksjonalitet for administrasjonen og de ansatte\n\n  - For administrasjonen\n  - For den reisende\n\n### Dropp oppl\u00e6ringen\n\nMed intuitive mobile grensesnitt som er designet for \u00e5 jobbe p\u00e5 samme m\u00e5te som deg, er det minimalt behov for oppl\u00e6ring og veiledning av de ansatte.\n\n\n\n### Riktig hver gang\n\nKonfigurer regler og retningslinjer for egen virksomhet s\u00e5 reiseregningene er i samsvar med regelverket hver gang.\n\n#### Unit4 Travel & Expenses leveres av Unit4 Current Software, som tilbyr konsulenttjenester, support og oppl\u00e6ring spesifikt for sine produkter.\n\n**Unit4 Travel & Expenses er en av flere l\u00f8sninger for prosjektbaserte virksomheter fra Unit4, som alene eller sammen st\u00f8tter behov for bedre oversikt og kontroll i prosjektene dine:**\n\n  - Unit4 People Planning \u2013 verkt\u00f8yet for enkel og effektiv planlegging av ressurser som sikrer at de rette personene jobber p\u00e5 det rette prosjektet til rett tid.\n  - **Unit4 Time Management** \u2013 f\u00e5 oversikt og kontroll i prosjektene dine med effektiv registrering og behandling av timer - hvor som helst, n\u00e5r som helst.\u00a0\u00a0\n  - Unit4 Business World \u2013 en skalerbar og komplett ERP-l\u00f8sning designet med brukeren i fokus, for \u00e5 h\u00e5ndtere hele virksomhetens behov for gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av prosjekter.\n\n### Om Unit4\n\nUnit4 AS utvikler og leverer fleksible forretningssystemer tilpasset kunnskaps- og\u00a0tjenesteorienterte virksomheter. I tillegg til ERP-systemet Unit4 Business World On\\! (tidligere Agresso), leverer vi ogs\u00e5 produkter som dekker behovene for reiseregning, timef\u00f8ring og ressursplanlegging, business intelligence, konsolidering og likviditetsstyring. Med v\u00e5re 270 ansatte i Oslo og Kristiansand leverer vi ogs\u00e5 tilh\u00f8rende konsulenttjenester og kundeservice til det norske markedet. Sammen med v\u00e5re partnere betjener vi over 1200 kunder i Norge. Unit4 AS er et datterselskap av programvarekonsernet\u00a0Unit4 NV som har over 4200 ansatte i 26 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c9f6f5a-3889-4ab5-ab13-d5c3a04b4af9"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/helle-terrasse-host-35x35x5cm-p950877", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00206-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:03Z", "text": "# Helle Terrasse H\u00f8st 35x35x5cm\n\n   39,- pr. stk  \n(39,- pr. stk)\n\n#### Produktinformasjon\n\nP\u00e5 terrassen vil vi ha det pent og ordentlig, lettstelt og enkelt. Terrassen er en oase for \u00e5 slappe av og nyte den norske sommeren for alt den er verdt. N\u00e5r sommerv\u00e6ret viser seg fra sin beste side vil man kose seg, og helst ikke bruke altfor mye tid p\u00e5 vedlikehold.\u00a0  \nLegger du heller f\u00e5r du en pen, ryddig og vedlikeholdsfri terrasse. Med fire forskjellige fargenyanser \u00e5 velge blant finner du helt sikkert en som passer ditt hus og din terrasse. Hellene er tre-fargede som gj\u00f8r at ingen helle er den andre lik. Dette gir en spennende effekt og et spesielt og egenartet uttykk. Og slett ikke vanskelig \u00e5 legge. Slik at du kan leve et sorgl\u00f8st terrasseliv sommer etter sommer.\n\n  - M\u00e5l: 35x35x5cm\n  - Forbruk: 8 stk pr kvm\n  - Vekt: 14,25 kg pr stk\n\nP\u00e5 terrassen vil vi ha det pent og ordentlig, lettstelt og enkelt. Terrassen er en oase for \u00e5 slappe av og nyte den norske sommeren for alt den er verdt. N\u00e5r sommerv\u00e6ret viser seg fra sin beste side vil man kose seg, og helst ikke bruke altfor mye tid p\u00e5 vedlikehold.\u00a0  \nLegger du heller f\u00e5r du en pen, ryddig og vedlikeholdsfri terrasse. Med fire forskjellige fargenyanser \u00e5 velge blant finner du helt sikkert en som passer ditt hus og din terrasse. Hellene er tre-fargede som gj\u00f8r at ingen helle er den andre lik. Dette gir en spennende effekt og et spesielt og egenartet uttykk. Og slett ikke vanskelig \u00e5 legge. Slik at du kan leve et sorgl\u00f8st terrasseliv sommer etter sommer.\n\n  - M\u00e5l: 35x35x5cm\n  - Forbruk: 8 stk pr kvm\n  - Vekt: 14,25 kg pr stk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08e2db52-f34e-4aad-bc41-aa537cc3db1f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Criminal_Minds", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:36Z", "text": "IMDb\n\n***Criminal Minds*** er en amerikansk krim- og thrillerserie som har g\u00e5tt p\u00e5 CBS siden 2005. Serien omhandler etterforskningsenheten Behavioral Analysis Unit ved FBI, som rykker ut ved spesielt alvorlige forbrytelser for \u00e5 bist\u00e5 lokale etterforskere med \u00e5 utarbeide en profil av gjerningspersonen.\n\nEtterforskningsgruppen best\u00e5r av avdelingssjefen \u00abAaron Hotchner\u00bb (Thomas Gibson); FBIs ledende psykoanalytiker, \u00abDavid Rossi\u00bb (Joe Mantegna); en ekspert p\u00e5 tvangslidelser, \u00abDerek Morgan\u00bb (Shemar Moore); et geni med fotografisk hukommelse, \u00abdr.\u00a0Spencer Reid\u00bb (Matthew Gray Gubler); \u00abJennifer \u00abJJ\u00bb Jareau\u00bb (A.J. Cook) og \u00abAlex Blake\u00bb (Jeanne Tripplehorn), spesialist i lingvistikk. En tidligere sedelighetsetterforsker, \u00abElle Greenaway\u00bb (Lola Glaudini). \u00abDavid Rossi\u00bb (Joe Mantegna ) erstattet \u00abJason Gideon\u00bb (Mandy Patinkin) etter at han valgte \u00e5 forlate avdelingen. \u00abEmily Prentiss\u00bb (Paget Brewster) ble i sesong 8 erstattet av \u00abAlex Blake\u00bb. I sesong 6 ble \u00abJennifer \u00abJJ\u00bb Jareau\u00bb erstattet av \u00abAshley Seaver\u00bb (Rachel Nichols), som senere forlot serien fordi JJ returnerte for fullt i sesong 7.\n\nEn spin-off serie, kalt *Criminal Minds: Suspect Behavior* ble lansert i 2011, med en rolleliste best\u00e5ende av blant andre Forest Whitaker, Janeane Garofalo og Kirsten Vangsness.\n\n*Criminal Minds: Beyond Borders* er en annen *spin-off*, og seriens pilotepisode ble sendt i sendetiden til *Criminal Minds* 8. april 2015.\n\nSerien har siden 2006 g\u00e5tt p\u00e5 TV 2 i Norge.\n\n\nI serien gjeng\u00e5r begrepet *unsub* som slang for ***Un**known **Sub**ject of an Investigation*, eller den ukjente i etterforskningen.\n\n*Se Liste over Criminal Minds-episoder*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a2b0e0-d1a2-4df7-8471-28c74987c1da"}
+{"url": "http://www.zoover.no/oesterrike/tirol/gotzens/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:06Z", "text": "## V\u00e6rvarsel skiomr\u00e5de Gotzensde kommende d\u00f8gnene\n\n|             | mandag 27-02 | tirsdag 28-02 | onsdag 1-03 |\n| ----------- | ------------ | ------------- | ----------- |\n| Min         | 0 \u00a0\u00b0C        | 3 \u00a0\u00b0C         | \\-1 \u00a0\u00b0C     |\n| Maks        | 14 \u00a0\u00b0C       | 8 \u00a0\u00b0C         | 6 \u00a0\u00b0C       |\n| Nedb\u00f8r      | 0%           | 95%           | 65%         |\n| Vindretning | S\u00d8           | \u00d8             | V           |\n| Vindstyrke  | 2            | 3             | 2           |\n\n## Sn\u00f8 & l\u00f8ypeinformasjon skistedet Gotzens\n\n| ---------------------- | --------- |\n| sn\u00f8dybde dal           | 40 cm     |\n| sn\u00f8dybde fjell         | 80 cm     |\n| sn\u00f8forhold             | Kram sn\u00f8  |\n| l\u00f8ypeforhold           | Kram sn\u00f8  |\n| skiheiser som er \u00e5pne  | 4         |\n| antall skiheiser       | 4         |\n| dal til utforrenn      | \u00c5pen      |\n| l\u00f8ypelengde            | 16.0      |\n| lengde langrennsl\u00f8ype  |           |\n| h\u00f8yde skiomr\u00e5de        | 920-1800  |\n| pris skipass for 1 dag | 33.50 EUR |\n| pris skipass for 1 uke | \\-        |\n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!*  \n  \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Gotzens?  \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Gotzens.**\n\n## V\u00e6rmelding Gotzens denne uke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d4579e4-ff06-417f-9cef-854af7c3cbf3"}
+{"url": "http://www.ledernytt.no/slik-legger-du-til-rette-for-dine-ansatte.5951625-349910.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:48Z", "text": "  - \n\n**\u00abUtbrent\u00bb, \u00abm\u00f8te veggen\u00bb, \u00abg\u00e5 p\u00e5 en smell\u00bb - kj\u00e6rt barn har mange navn. Selv om det \u00e5 v\u00e6re utbrent ikke er en diagnose i seg selv, men et samlebegrep som beskriver tilstanden, er det et sv\u00e6rt vanskelig tema - ogs\u00e5 som sjef eller leder i en bedrift.\u00a0**\n\n**Hvordan kan man p\u00e5 best mulig m\u00e5te m\u00f8te den ansatte i sykemeldingsperioden, og hvordan kan man legge til rette for vedkommende i tiden etterp\u00e5?** \n\nI f\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjort av PubMed Health, er stadig flere sykemeldt fra arbeidsplassen sin med utbrenthet som \u00e5rsak.\n\n\\- Det b\u00f8r v\u00e6re et st\u00f8rre fokus rundt det \u00e5 forebygge utbrenthet, forteller lege, psykoterapeut og coach Grethe Lied.\n\n**Hva kan gj\u00f8res bedre?** \n\nFor \u00e5 unng\u00e5 at en selv eller ansatte blir utbrent, er det viktig \u00e5 se inn i bedriften, og kartlegge hvordan denne fungerer i forhold til de ansattes vel og ve. Dersom \u00e9n person er sykemeldt med utbrenthet som \u00e5rsak, vil det v\u00e6re ekstra viktig \u00e5 s\u00f8rge for at bedriften tar vare p\u00e5 vedkommende b\u00e5de i tiden under og i ettertid av sykemeldingen, men ogs\u00e5 de andre ansatte.\n\n\\- Se p\u00e5 kulturen i bedriften. Ta \u00abtemperaturen\u00bb p\u00e5 virksomheten med jevne mellomrom; har dere et sunt arbeidsmilj\u00f8? Er det h\u00f8y fart og stor p\u00e5gang hele tiden? Trives de ansatte? Hva kan gj\u00f8res bedre? \u00c5 se innover i bedriften for \u00e5 kartlegge om milj\u00f8et er sunt er veldig viktig, p\u00e5peker Lied.\n\nNoe av det Lied mener ofte er den st\u00f8rste skylden til utbrenthet hos ansatte, er at ledelsen ofte ikke tenker over - eller bevisst velger \u00e5 ignorere - det faktum at det finnes et liv utenfor jobben, ogs\u00e5 for de ansatte.\n\n\\- De fleste har familier, og kanskje ogs\u00e5 sm\u00e5 barn. De har egne interesser, og andre ting p\u00e5 hjemmebane som m\u00e5 prioriteres. Mange velger \u00e5 ignorere dette, mens andre ikke tenker over det, sier hun.\n\n\u00c5 v\u00e6re en god leder er alfa omega.\n\n\\- For mange er det \u00e5 v\u00e6re en god leder naturlig, hos andre m\u00e5 det l\u00e6res. Det \u00e5 v\u00e6re en god leder betyr \u00e5 se sine ansatte, og ta de hensyn som trengs, sier Lied.\n\n**Ta hensyn** \n\nDersom man vet at en ansatt for eksempel nylig har f\u00e5tt barn, g\u00e5r igjennom et t\u00f8ft brudd, opplever sorg eller av andre grunner har det t\u00f8ffere enn ellers p\u00e5 hjemmebane, vil en god leder s\u00f8rge for at han eller hun f\u00e5r en enklere jobbhverdag.\n\n\\- Det er relativt lett \u00e5 bli utbrent dersom man sliter p\u00e5 hjemmebane i tillegg til at man m\u00e5 jobbe like hardt som f\u00f8r. Det sier seg selv at det er en umulig oppgave \u00e5 fungere som normalt p\u00e5 jobb, n\u00e5r andre ting i livet ikke fungerer som det skal, forteller Lied.\n\nOfte vil en sykemelding, enten full eller delt, v\u00e6re aktuelt. Selv om fastlegen fastsetter sykemeldingen og p\u00e5 den m\u00e5ten forteller deg hva din ansatte kan og ikke kan gj\u00f8re p\u00e5 arbeidsplassen, vil det v\u00e6re lurt \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 tilrettelegge fra din side.\n\n\\- Er det noen oppgaver som f\u00f8les enklere eller bedre enn andre? Hvor mange timer eller dager kjennes det greit \u00e5 jobbe? Er det muligheter for hjemmekontor? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l vil en god leder kunne stille sin ansatte, og s\u00f8rge for at hverdagen blir enklere, forteller Lied.\n\n**Ting tar tid** \n\nRom ble ikke bygget p\u00e5 \u00e9n dag; ting tar tid - s\u00e6rlig n\u00e5r det skal gj\u00f8res skikkelig.\n\n\\- Det er viktig \u00e5 samarbeide med den sykemeldte, og finne gode l\u00f8sninger som fungerer for alle parter. Ikke minst er det vesentlig \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig. Det tar tid \u00e5 komme seg etter en smell, sier psykolog fra oppf\u00f8lgingstjenesten ved Stj\u00f8rdal Kommune, Kari Guntvedt.\n\nOfte er b\u00e5de arbeidsgiver og NAV altfor ivrige etter \u00e5 f\u00e5 den sykemeldte tilbake til full jobb igjen. Det er ikke alltid s\u00e5 lurt.\n\n\\- Det kan f\u00f8les enda vanskeligere \u00e5 komme tilbake i jobb igjen dersom man smeller en gang nummer to f\u00f8r man overhodet har kommet seg etter den f\u00f8rste. Slik vil man raskt miste motet, og mange ser ut til \u00e5 utvikle en n\u00e6rmest vegring mot arbeidsplassen sin i frykt for \u00e5 feile igjen, forteller Guntvedt.\n\nHun forteller at reduserte arbeidsdager og mindre krevende oppgaver er for de fleste en god id\u00e9.\n\n\\- Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 legge til rette for at den ansatte kan v\u00e6re p\u00e5 jobb uten \u00e5 jobbe, f\u00f8r sykemeldingsperioden er over. \u00c5 invitere vedkommende med p\u00e5 fredagslunsjer, l\u00f8nningspils og andre sammenkomster til tross for sykemeldingen er viktig, selv om de kanskje ikke m\u00f8ter. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil de fortsatt kjenne seg \u00f8nsket, og dersom de skulle klare \u00e5 m\u00f8te opp vil b\u00e5ndet mellom ansatt og arbeidssted opprettholdes langt bedre, r\u00e5der Guntvedt.\n\n**Symptomer p\u00e5 utbrenthet:** \n\n\u00ab\u00c5 v\u00e6re utbrent\u00bb eller \u00ab\u00e5 ha m\u00f8tt veggen\u00bb er ikke en diagnose i seg selv, men kan gi flere symptomer. Opplever du flere av disse i en kombinasjon med hverandre, kan utbrenthet v\u00e6re reelt:\u00a0\n\n  - Total utmattelse, b\u00e5de fysisk, psykisk og emosjonelt\n  - Alt blir et ork. Selv sm\u00e5 ting som \u00e5 hente posten eller lage middag, kan f\u00f8les som et uoverkommelig m\u00e5l.\n  - Du er like sliten n\u00e5r man v\u00e5kner som du legger deg.\n  - F\u00f8lelse av \u00e5 miste kontrollen over eget liv eller livssituasjon.\n  - Vegring mot \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb, eller gruer seg til \u00e5 jobbe.\n  - Apati og tiltaksl\u00f8shet.\n  - Ogs\u00e5 mer diffuse symptomer som verkende muskler, hodepine, tankekj\u00f8r, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, irritasjon, sosial angst, katastrofetenkning, \u00f8kte bekymringer, \u00f8kt behov for s\u00f8vn eller s\u00f8vnl\u00f8shet kan v\u00e6re tegn p\u00e5 at man er i ferd med \u00e5 m\u00f8te veggen.\n\n**Risikofaktorer for utbrenthet:**\n\nRisikofaktorer for utbrenthet kan v\u00e6re lange arbeidsdager over for lang tid, lite s\u00f8vn og lite trening, mangel p\u00e5 kontroll over n\u00e5r du jobber, hvilke oppdrag du skal ta, og mengden arbeid. Likeledes uklare jobbforventninger og tilbakemeldinger og usikkerhet rundt at du gj\u00f8r en god nok jobb.\n\nDysfunksjonell dynamikk p\u00e5 arbeidsplassen (for eksempel mobbing) og lite st\u00f8tte fra andre kan ogs\u00e5 disponere for utbrenthet. En annen slitasjefaktor kan v\u00e6re at dine verdier ikke stemmer overens med de som arbeidsplassen din fremmer.\n\nUbalanse mellom jobb og familie er i v\u00e5r tid en av de viktigste \u00e5rsakene til at mange etter lang tids overbelastning og f\u00f8lelse av aldri \u00e5 strekke til, \u00abm\u00f8ter veggen\u00bb.\u00a0\n\n**TEKST:**\u00a0LIZBETH IREN S\u00c6THER OSNES\u00a0\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n  - Mange ledere har m\u00f8tt den ber\u00f8mte veggen, og mange n\u00e6rmer seg den - men ofte uten at de er helt klar over det selv\n  - Sett av tid til det som gir deg p\u00e5fyll av energi, prioriter verdifulle relasjoner og aktiviteter som tilf\u00f8rer balanse i livet, det styrker ogs\u00e5 bedriftens helse.\n  - B\u00f8rge Ouslands 3 bud handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 komme seg ut av vanskelige situasjoner. N\u00e5r du m\u00f8ter motstand er det mange av de samme prosessene som m\u00e5 overvinnes, uansett situasjonen du befinner deg i.\n\n## Hva kjennetegner en god leder?\n\n### God ledelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f6d020d-f65c-4a71-9171-5179d75c6dc8"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kuala-Lumpur-Arenaa-Mountbatten-Boutique-Hotel.615856.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00358-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:22Z", "text": "    4.7 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n    \n    3.6 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    3.1 \"**69%** klaget over badet.\"\n    \n    2.8 \"**72%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n    0.2 \"**98%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    4.3 \"**57%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    1.9 \"**81%** sa at badet var skittent.\"\n    \n    0.5 \"**95%** syntes TV-en var under standarden.\"\n    \n    4.5 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **55%**.\"\n    \n    1.3 \"For **87%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    2.2 \"**78%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c9ccbb4-e418-4c41-8df3-ce3adf1e349b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Vapenleverandor-fjerner-bibelkoder-etter-press-232707b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:45Z", "text": "# V\u00e5penleverand\u00f8r fjerner bibelkoder etter press\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:04\n\nPublisert: 22.jan.2010 13:45\n\n  \n  - \n    \n     Det er koden etter tallet 32 som refererer til bibelteksten.  FOTO: FOTO:FORSVARET \n\nI l\u00f8pet av f\u00e5 dager har en rekke land reagert kraftig p\u00e5 bibelkodene som er gravert p\u00e5 kikkertsiktene til den amerikanske produsenten Trijicon. Saken har ogs\u00e5 blitt heftig debattert i USA, og n\u00e5 fjernes bibelreferansene.\n\nBibel-koder p\u00e5 amerikanske milit\u00e6rv\u00e5pen\n\nOnsdag ble det kjent av Trijicon, en stor leverand\u00f8r av kikkertsikter og andre siktemidler til blant annet USA, Australia og New Zealand, graverer hemmelige referanser til Det nye testamentet p\u00e5 utstyret de leverer.\n\n**Ett eksempel p\u00e5 de nytestamentlige kodene gravert p\u00e5 siktene er 2COR4:6 \u2013 som refererer til 2. korinterbrev, kapittel 4, vers seks.**\n\nHer st\u00e5r det, i norsk oversettelse: For Gud, som sa: \u00abLys skal str\u00e5le fram fra m\u00f8rket, han har ogs\u00e5 latt lyset skinne i v\u00e5re hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse frem\u00bb.\n\n> \u2014 Jeg kan forsikre dere at slike ting er mye mer sensitive for v\u00e5re tropper enn de er for produsentene.\n\n> USA-general David Petraeus.\n\n## Mange land har reagert\n\n\n\nDen amerikanske generalen David Petraeus er lite forn\u00f8yd med bibelhenvisninger p\u00e5 utstyr som brukes i Afghanistan. FOTO:AP\n\nCliff Owen\n\nNew Zealand reagerte umiddelbart p\u00e5 bibelreferansene, spesielt ettersom utstyret blir brukt i krigen i Afghanistan og til oppl\u00e6ring av landets sikkerhetsstyrker.\u2014 De bibelske henvisningene vil bli fjernet fordi de er upassende, og kan skape religi\u00f8s spenning, uttalte myndighetene torsdag if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Associated Press.\n\nAustralia og Storbritannia sa samme dag at de er bekymret over inskripsjonene.\n\nN\u00e5 vurderer de \u00e5 fjerne bibelhenvisningene fra siktene.\n\n## \\- En alvorlig bekymring\n\nBibelreferansene har ogs\u00e5 skapt stor oppstandelse i USA, og saken har n\u00e5dd h\u00f8yt i milit\u00e6re kretser. USA har nemlig milit\u00e6re regler som forbyr forkynning av enhver religion i Afghanistan og Irak.\n\n**- Denne praksisen er en alvorlig bekymring for meg og de andre sjefene i Irak og Afghanistan fordi referansene formidler en oppfatning som er fullstendig i strid med den vi pr\u00f8ver \u00e5 fremme, sier general David Petraeus.**\n\nReferansene p\u00e5 kikkertsiktene skaper ogs\u00e5 problemer for president Barack Obama, som har jobbet hardt for \u00e5 overbevise den muslimske verden om at krigen mot Al Qaida ikke m\u00e5 bli sett p\u00e5 som en krig mot islam.\n\n**- Jeg kan forsikre dere at slike ting er mye mer sensitive for v\u00e5re tropper enn de er for produsentene, sier Petraeus if\u00f8lge AP.**\n\nTrijicon valgte torsdag \u00e5 stanse inskripsjonen av bibelreferansene p\u00e5 sine v\u00e5pen. De tilbyr ogs\u00e5 gratis utstyr til \u00e5 fjerne inskripsjonen p\u00e5 allerede produserte v\u00e5pen.\n\n## Brukes ikke av Norge\n\nMajor Rune Nesland-Steinor i Forsvarets logistikkorganisasjon opplyser til Aftenposten.no at de har utstyr fra Trijicon.\n\nSiktene er imidlertid kun blitt testet, og Forsvaret bruker ikke produsenten som leverand\u00f8r.\n\n**- Jeg var imidlertid ikke kjent med bibelhenvisningene f\u00f8r jeg leste om saken i media, sier han.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a153c6cf-799b-4e48-8a6a-0c3d3cc5bdb1"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/golfhotel_vesper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:08Z", "text": "## 3 raske om hotellet\n\n  - Moderne og stiligt\n  - Utmerket golf\n  - Gratis WiFi\n\n964kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Golfhotel Vesper** .  \n  \nPrisen tilbyr **Economy dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **3 mars 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nGolfhotel Vesper\n\nGolfhotel Vesper byr p\u00e5 vakker natur og fantastisk komfort og avslapping for nybegynnere og erfarne golfere.\n\nBykart, Sykkel-og gangveier\n\n**Room overflaten**: 32 m\u00b2  \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n## Fasilitetene p\u00e5 Golfhotel Vesper\n\n## Om Golfhotel Vesper\n\nGolfhotel Vesper ligger i et vakkert gr\u00f8nt omr\u00e5de i den tyske byen Sprockh\u00f6vel. Hotellet ligger bare to kilometer fra motorveien, og mindre enn en halvtime unna finner du byene Essen og D\u00fcsseldorf.  \n  \nHotellets egen 44-hulls golfkompleks tilbyr morsomme utfordringer for spillere p\u00e5 alle niv\u00e5er. Det er ogs\u00e5 et treningsomr\u00e5de for nybegynnere eller de som \u00f8nsker \u00e5 varme opp litt f\u00f8r den f\u00f8rste runden. I de naturskj\u00f8nne omgivelsene kan du ogs\u00e5 ta lange spaserturer eller sykkelturer, eller hvorfor ikke tilbringe en ettermiddag og kveld i D\u00fcsseldorf, hvor du kan spise en gourmetmiddag p\u00e5 en av de trendy restauranter.  \n  \nOm morgenen kan du spise en deilig frokostbuffet p\u00e5 hotellet. I hotellets restaurant kan du nyte kulinariske herligheter i en elegant atmosf\u00e6re. Slapp av etter en minnerik dag i den koselige baren eller i salongen foran peisen.  \n  \nAlle de 67 rommene p\u00e5 Golfhotel Vesper har en fin utsikt over golfbanen. Rommene har gratis WiFi, minibar, skrivebord og bad med badekar, dusj og toalett.\n\n## Tillegg p\u00e5 Golfhotel Vesper\n\n  -  323kr per person\n    \n    **2-retters middag (ankomstdagen)** Nyt av en 2-retters velkomstmiddag p\u00e5 ankomstdagen.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad565c93-9ee8-4a88-b3e6-28fc8fd5ce64"}
+{"url": "https://www.naf.no/forbrukertester/dekktester/vinterdekktest-2014/test-av-piggfrie-dekk-2014/bridgestone-blizzak-ws70/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:13Z", "text": "# Bridgestone Blizzak WS70\n\n\n\nBridgestone var en gang en leder blant de piggfrie dekke, men havner n\u00e5 midt p\u00e5 treet.\n\n24\\. september 2014\n\nDet bremser sv\u00e6rt godt b\u00e5de p\u00e5 sn\u00f8 og is, men grepet framaover er klart d\u00e5rligere. Egenskapene p\u00e5 v\u00e5t vei er p\u00e5 det jevne og testf\u00f8rerne mener dekket slipper for br\u00e5tt n\u00e5r grensen for grep overskrides. Dekket er st\u00f8ysvakt, men har h\u00f8y rullemotstand.\n\n  - **Bridgestone Blizzak WS70**\n  - **7,3 poeng**\n  - Hastighet: T (190 km/t)\n  - Lasteindex: 94\n  - Rotasjonsretning: ja\n  - Innside/utside: nei\n  - Produksjonsdato: Uke 31, 2013\n  - Produksjonsland: Japan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3ff12bb-e547-4db0-871c-42eb5348fed2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Windows_2.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:04Z", "text": "# Windows 2.0\n\n**Windows 2.0** var et grafisk brukergrensesnitt fra Microsoft som ble lansert den 9. desember 1987. Det var etterf\u00f8lgeren til Windows 1.0 og en del av produktfamilien Microsoft Windows. Windows 2.0 var et grafisk skall til 16-bit operativsystemet MS-DOS, som gjorde det mulig \u00e5 kj\u00f8re tekstbasert programvare for MS-DOS sammen med nye grafiske applikasjoner.\n\nLiksom forgjengeren Windows 1.0, kunne skallet h\u00e5ndtere maksimalt 1 megabyte dataminne. Denne grensen var satt av MS-DOS og dets tette avhengighet til mikroprosessorene Intel 8086 og Intel 8088. Windows 2.0 kunne s\u00e5ledes ikke dra nytte av den \u00f8kte minnetilgangen som var blitt \u00e5pnet av Intel 80286 (16 megabyte) og Intel 80386 (4 gigabyte). En viss utnyttelse av disse nyere mikroprosessorene kom med Windows 2.1 i 1988, og dens to avarter Windows/286 og Windows/386. Det var imidlertid ikke f\u00f8r lanseringen av Windows 3.0 i 1990, at \u00f8kt minnetilgang ble tilgjengelig gjennom en DOS-utvider.\n\nWindows 2.0 har historisk interesse, fordi programvaren utl\u00f8ste en prinsippielt viktig rettssak om opphavsrett. Den 17. mars 1988 ble Microsoft og Hewlett Packard saks\u00f8kt av Apple, som hevdet at id\u00e9er var blitt stj\u00e5let fra deres eget Macintoshs operativsystem. Apple tapte, og dette fikk betydning for utbredelsen av grafiske brukergrensesnitt i resten av dataindustrien.\n\nMicrosoft avsluttet kundest\u00f8tten til Windows 2.0 den 31. desember 2001.\n\nDen f\u00f8rste Windows-utgavene av tekstbehandleren *Microsoft Word* og regnearket *Microsoft Excel* kj\u00f8rte p\u00e5 Windows 2.0. Programmer fra andre programvarehus \u00f8kte betydelig med denne versjon (noen ble solgt med \u00abWindows Runtime\u00bb, en egen Windows-modul som kun kj\u00f8rte ett program, for de kunder som ikke hadde kj\u00f8pt den fulle utgaven av Windows). Imidlertid fortsatte utviklerne \u00e5 opprettholde deres DOS-versjoner av deres programmer ettersom Windows-brukerne fortsatt var en minoritet av markedet.\n\nWindows 2.0 ble solgt sammen med datamaskiner fra selskapet AT\\&T Computers som testprogrammer for mange utdanningsinstitusjoner.\n\nDen 17. mars 1988 saks\u00f8kte Apple Microsoft og Hewlett Packard med anklagen om at de hadde krenket deres opphavsrett som Apple hadde p\u00e5 Macintoshs operativsystem.^(\\[1\\]) Apple hevdet at den m\u00e5ten som deres operativsystem f\u00f8ltes og kjentes, \u00ablook and feel\u00bb, sett som en helhet, var beskyttet av opphavsrett og at Windows 2.0 krenket deres opphavsrett ved \u00e5 se ekstremt likt ut.\n\n\nWindows 2.0 tillot vinduer til \u00e5 ligge opp\u00e5 hverandre, i motsetningen til dens forgjenger Windows 1.0 hvor vinduene m\u00e5tte ligge ved siden av hverandre, noe som begrenset hvor mange vinduer som kunne v\u00e6re \u00e5pne til enhver tid. Windows 2.0 introduserte ogs\u00e5 en mer sofistikert kortveger p\u00e5 tastaturet og terminologi som \u00abMinimalisere\u00bb og \u00abMaksimalisere\u00bb i motsetningen til \u00abIkonisere\u00bb og \u00abZoom\u00bb p\u00e5 Windows 1.0.\n\n1.  **^** 1980 \u2013 1989: An Industrial Milestone. The Apple Museum\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2e8188d-f09c-4420-903a-71589d8deb91"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010981989/air-protect-sheerforce-baksidedeksel-for-mobiltelefon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:10Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Kompatibilitet versjon**\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - Tynt og robust\n  - Passer s\u00f8ml\u00f8st sammen med din iPhone\n## Produktinformasjon\n\nF\u00e5 det beste av to verdener med et deksel som er like robust og holdbart som det er pent. SheerForce-dekselet for iPhone med Air Protect-teknologi gir avansert beskyttelse takket v\u00e6re et t\u00f8ft yttre deksel med en sterk intern struktur. Robust, lett og utrolig tynn med n\u00f8yaktig fargetilpassing for \u00e5 passe s\u00f8ml\u00f8st sammen med utseendet, f\u00f8lelsen og fargen p\u00e5 din iPhone.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3686f8e-46fd-4216-807b-ca655e891baf"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/sa-hoy-blir-fartsboten/61616083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:39Z", "text": "\n\n# S\u00e5 h\u00f8y blir fartsboten\n\nSe hva du m\u00e5 ut med om du kj\u00f8rer for fort.\n\n15\\. juli 2011 kl. 6.00\n\n  Stine Okkelmo  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHender det at du overskrider fartsgrensen?\n\nDet er fort gjort \u00e5 kj\u00f8re fortere enn fartsgrensen tilsier. Kanskje s\u00e5 du ikke skiltet som varslet 50-sone, eller kanskje s\u00e5 du det, men ga beng fordi veien var s\u00e5 fin og rett og du var mutters alene p\u00e5 den.\n\nUansett unnskyldning, s\u00e5 hjelper ikke det om du blir tatt i fartskontroll. Og det kan svi ganske godt. Men hvor mye, helt eksakt?\n\nDet varierer i forhold til hva som var fartsgrensen p\u00e5 veistrekningen, og hvor stor fartsoverskridelsen din var.\n\n**Endringer: Se opp for denne nye fotoboksen**\n\n**Her er en oversikt over gjeldende b\u00f8tesatser:**\n\n| OVERSKRIDELSE                                     | B\u00d8TESATS |\n| ------------------------------------------------- | -------- |\n| **Ved 60 km/t eller lavere:******                 |          |\n| \\- tom. 5 km/t                                    | 600 kr   |\n| \\- tom. 10 km/t                                   | 1600 kr  |\n| \\- tom. 15 km/t                                   | 2900 kr  |\n| \\- tom. 20 km/t                                   | 4200 kr  |\n| \\- tom. 25 km/t                                   | 6500 kr  |\n| **Ved 70 eller h\u00f8yere:******                      |          |\n| \\- tom. 5 km/t                                    | 600 kr   |\n| \\- tom. 10 km/t                                   | 1600 kr  |\n| \\- tom. 15 km/t                                   | 2600 kr  |\n| \\- tom. 20 km/t                                   | 3600 kr  |\n| \\- tom. 25 km/t                                   | 4900 kr  |\n| \\- tom. 30 km/t                                   | 6500 kr  |\n| \\- tom. 35 km/t                                   | 7800 kr  |\n| **N\u00e5r fartsgrensen er 90 km/t eller h\u00f8yere:****** |          |\n| \\- fra 36 til 40 km/t                             | 9000 kr  |\n\n  \nKj\u00f8rer du i 60 km/t i 50-sone, koster det deg alts\u00e5 1.600 kroner. Ligger du i 95 km/t i 80-sone, koster det deg 2.600 kroner.\n\nSe oversikt over alle typer forenklede forelegg i trafikksaker hos Lovdata.no.\n\n**Flere prikker fra 1. juli: Verstingene skal miste lappen raskere**\n\n### Viser feil fart\n\nVanligvis viser fartsm\u00e5leren i bilen din en h\u00f8yere fart en den reelle. Mange gambler p\u00e5 dette uten \u00e5 riktig vite hvor mange km/t for mye bilen viser. Dette kan du finne ut om du kj\u00f8rer forbi en elektronisk fartsm\u00e5ler som m\u00e5ler din n\u00f8yaktige fart. Det finnes flere slike p\u00e5 norske veier, gjerne p\u00e5 veier med stor trafikk. Sammenlign med fartsm\u00e5leren din, og du ser differansen.\n\n### Slik tar de deg\n\nDet finnes tre metoder trafikkpolitiet benytter n\u00e5r de skal ta dem som kj\u00f8rer for fort:\n\n\n\n  \n  - **Fotobokser:** Fotoboksene registrerer farten, og tar et bilde av biler som kj\u00f8rer for fort. Boten kommer i posten etterp\u00e5. Det finnes b\u00e5de enkeltbokser, og bokser som st\u00e5r etter hverandre og m\u00e5ler snittfarten. Enkelte m\u00e5lere er s\u00e5 godt kamuflert at bilister ikke gjenkjenner dem som fartsm\u00e5lere, eksempelvis en som st\u00e5r i det nye tunnelanlegget under Operaen i Oslo.\n  - **Fartskontroller:** Noen ganger setter politiet opp fartskontroller der en politimann skjuler seg i veikanten og bruker laser for \u00e5 beregne farten. Hvis du kj\u00f8rer for fort, blir du vinket inn av en politipatrulje som st\u00e5r noen hundre meter lenger ned i veien.\n  - **UP i h\u00e6lene:** UP kan ogs\u00e5 legge seg p\u00e5 hjul i et sivilt kj\u00f8ret\u00f8y og se hvor fort veifarende kj\u00f8rer. N\u00e5r de har f\u00e5tt bevis, vil de sette p\u00e5 bl\u00e5lys og signalisere at fartssynderen skal kj\u00f8re ut til siden.\n\nLes mer om hvordan fartskontroller gjennomf\u00f8res hos Politi.no.\n\n**Ny politibil skal v\u00e6re mer synlig**\n\n  - fartskontroll\n  - fartsb\u00f8ter\n  - fotoboks\n  - r\u00e5kj\u00f8ring\n  - fartsbot\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bd48179-1c1c-4eaa-9238-6a0b8157fac3"}
+{"url": "http://www.prahareise.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:46Z", "text": "# Praha\n\nSt. Vitus-katedralen p\u00e5 Hrad\u010dany-h\u00f8yden  \nFoto: Gaute Nordvik\n\n**Praha** er uten tvil en av de aller vakreste byene i Europa. Den godt bevarte eldre bebyggelsen gj\u00f8r at byen n\u00e5 er oppf\u00f8rt p\u00e5 **UNESCO sin verdensarvsliste**.\n\nPraha er st\u00f8rste by og hovedstad i Tsjekkia. Byen som er delt i to av elven Moldau, er en av de mest spennende storbyene i sentral-Europa.\n\nI den tsjekkiske hovedstaden finner du en rekke severdigheter og museer, i tillegg til gode shoppingmuligheter og et pulserende uteliv.\n\n**Dagens tilbud og anbefalte hoteller i Praha**\n\nSjekk ut gode tilbud og anbefalte hoteller og finn ditt dr\u00f8mmehotell i den tsjekkiske hovedstaden. Se tilbud\\!\n\n*Litt mer om Praha*  \nPrahas historie strekker seg tilbake til slutten av 800-tallet. Blant de f\u00f8rste beretningene h\u00f8rer vi om Praha som en vakker by av stein hvor j\u00f8der bedrev handel fra bosetningen ved f\u00f8ttene til borgen. I dag er Praha hovedstad og st\u00f8rste by i Tsjekkia, og opp gjennom historien har storbyen hatt en sentral rolle som sete for fyrster og konger.\n\nStorbyen hadde p\u00e5 1300-tallet en av sine bedre perioder hvor en rekke av byens st\u00f8rste attraksjoner ble bygget, som blant annet Karlsbroen og St. Vitus-katedralen. Praha var p\u00e5 denne tiden Europas tredje st\u00f8rste by.\n\n## Severdigheter og museer\n\nGamlebyen (Star\u00e9 M\u011bsto)  \nFoto: Gaute Nordvik\n\nI Praha finner du en by med en lang historie og kultur. Her kan du oppleve kjente attraksjoner som Karlsbroen, Gamlebyen (Star\u00e9 M\u011bsto), Hrad\u010dany-h\u00f8yden med St. Vitus-katedralen og Prahaborgen, Det j\u00f8diske kvarter i tillegg til en rekke andre severdigheter og museer.\n\nOversikt: Severdigheter i Praha\n\nOversikt: Museer i Praha\n\nH\u00f8ydepunkter i v\u00e5r Praha guide\n\n**Den astronomiske klokke i Praha - Foto: Gaute NordvikDen astronomiske klokke** Den astronomiske klokke er en av de mest popul\u00e6re attraksjonene i Praha. Uret er lokalisert p\u00e5 t\u00e5rnet til det gamle r\u00e5dhuset ved det gamle bytorget.\n\n**Det gamle bytorget i Praha - Foto: Gaute NordvikDet gamle bytorget** Det gamle bytorget (Staromestske Namesti)ligger i gamlebyen i Praha, og er et av de flotteste historiske torgene i Europa.\n\n**Karlsbroen i Praha - Foto: Gaute NordvikKarlsbroen** Karlsbroen er en av verdens flotteste broer. Den historiske broen som krysser elven Moldau i Praha, var i tidligere tider det viktigste b\u00e5ndet for \u00e5 knytte Gamlebyen sammen med omr\u00e5det rundt Prahaborgen (Lillesiden) og landsbygden.\n\n**Nasjonalmuseet i Praha - Foto: Gaute NordvikNasjonalmuseet** Hovedbygningen til Nasjonalmuseet i Praha ligger flott til p\u00e5 toppen av Wenceslas-torget. Her kan du blant annet oppleve en imponerende bergarts- og mineralsamling.\n\n**St. Vitus-katedralen i Praha - Foto: Gaute NordvikSt. Vitus-katedralen** St. Vitus-katedralen er en romerskkatolsk katedral, og er sete til erkebiskopen i Praha. Katedralen som er den st\u00f8rste i Tsjekkia, er et eksempel p\u00e5 gotisk arkitektur p\u00e5 sitt beste.\n\nRabatter p\u00e5 hotell\n\nNye hotelltilbud i ulike storbyer hver dag. Alt fra rimelig overnatting til luksus blant utvalget av hoteller i Praha.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b102855-aba0-43c6-bc2e-8146c9af19bf"}
+{"url": "http://www.ambafrance-no.org/Det-fransk-tyske-vennskapet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:07Z", "text": "# Det fransk-tyske vennskapet\n\nGjennom mer enn femti \u00e5r har Frankrike og Tyskland utviklet et sv\u00e6rt n\u00e6rt samarbeid innen politikk, n\u00e6ringsliv, kultur og utdannelse. Det fungerer som et helt unikt \"lagarbeid\" og har sin kilde i forsoningen mellom to land som en gang var bitre fiender. Denne nettsiden er utarbeidet av Den franske og Den tyske ambassade i Oslo og formidler et innblikk i det fransk-tyske samarbeidet som i dag utgj\u00f8r en hj\u00f8rnesten i EU \u2013 ogs\u00e5 for Norge.\n\nFor mer inng\u00e5ende informasjon om det fransk-tyske samarbeidet \u2013 b\u00e5de i forhold til aktuelle saker, historisk bakgrunn, konkrete m\u00e5lsetninger og praktiske opplysninger - vil vi gjerne anbefale den offisielle internettportalen som drives i fellesskap av det franske og det tyske utenriksdepartementet: http://www.france-allemagne.fr\n\n**Elys\u00e9e-avtalen**\n\n  Den 22. januar - hvert \u00e5r - feirer Frankrike og Tyskland en helt spesiell bilateral samarbeidsavtale som ble undertegnet av Frankrikes president Charles de Gaulle og Tysklands forbundskansler  \nKonrad Adenauer i Paris i 1963: den s\u00e5kalte \u00c9lys\u00e9e-avtalen. Avtalen \u00e5pnet for en ny epoke i forholdet mellom Frankrike og Tyskland og dannet opptakten til et samarbeid mellom to suverene stater som etter hvert har n\u00e5dd et niv\u00e5 som savner sidestykke i moderne historie.  \nFor mer informasjon p\u00e5 fransk, p\u00e5 tysk eller p\u00e5 norsk\n\n**Kulturkanalen ARTE**\n\n  ARTE er en fransk-tysk kulturkanal som oppstod p\u00e5 initiativ fra dav\u00e6rende president Fran\u00e7ois Mitterrand og forbundskansler Kohl. Kanalen ble etablert som et samarbeid mellom Frankrike og 11 tyske delstater den 2. oktober 1990, dagen f\u00f8r Tysklands gjenforening, og startet sine sendinger i 1992. ARTE er f\u00f8rst og fremst en kulturkanal, men fokuserer ogs\u00e5 p\u00e5 Europa og  \ndokumentarer av h\u00f8y kvalitet, gjerne med et litt uvanlig perspektiv. Kanalen er ogs\u00e5 kjent for sitt s\u00e6regne og flere ganger prisbel\u00f8nte design. Et annet typisk trekk ved ARTE er de ber\u00f8mte \"Themenabende\": p\u00e5 tirsdager, torsdager og s\u00f8ndager vies sendetiden ett utvalgt tema som belyses gjennom spillefilmer, dokumentarfilmer og reportasjer. Kortfilmer, stumfilmer,  \nfilmklassikere, store konserter, teater- og danseoppsetninger st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 ARTEs program. ARTEs sendinger er b\u00e5de p\u00e5 fransk og tysk og hovedkontoret ligger i Strasbourg. P\u00e5 ARTEs nettsider  \nlegges programmene ut inntil 7 dager etter at de har v\u00e6rt vist p\u00e5 tv.  \nFor mer informasjon p\u00e5 fransk eller p\u00e5 tysk\n\n**Fransk-tysk historiebok**\n\n  Det handler om et prosjekt med en helt spesiell symbolsk og politisk betydning som skal inspirere fremtidens skoleelever til \u00e5 se den felles fransk-tyske historien med andre \u00f8yne: unge franskmenn og unge tyskere bruker \u00e9n og samme skolebok for \u00e5 l\u00e6re om sitt eget og nabolandets historie - og f\u00e5r hele Europa-historien med p\u00e5 kj\u00f8pet. Historieb\u00f8kene er utgitt i flere bind og danner et viktig bidrag i utviklingen av et felles syn p\u00e5 fortiden - et syn som i begge land hittil har v\u00e6rt sterkt preget av egne, nasjonale tradisjoner - som samtidig gir rom for \u00e5 betrakte fortiden i lys av at vi i  \ndag har et Europa som vokser seg stadig tettere sammen. L\u00e6reverket gir impulser til en veloverveid og kritisk innsikt og gj\u00f8r det enklere \u00e5 sette historien i nye perspektiver. For mer informasjon p\u00e5 fransk eller p\u00e5 tysk\n\n**Det fransk-tyske h\u00f8yskolesamarbeid (UFA)**\n\n  Den fransk-tyske h\u00f8yskolen er en sammenslutning av en rekke franske og tyske h\u00f8gskoler. H\u00f8yskolen ble etablert i 1997 gjennom en avtale mellom den franske og tyske regjeringen. I dag  \ner den en \"ekspert\" p\u00e5 fransk-tysk samarbeid mellom h\u00f8yskoler og universiteter som arbeider for fortsatt \u00f8kt samarbeid mellom Frankrike og Tyskland innenfor h\u00f8yskolesektoren og forskning. Skolen st\u00f8tter blant annet opp under kontakt og utveksling mellom franske og tyske h\u00f8yskoler og universiteter og bidrar til \u00e5 sikre binasjonale studieretninger, phd- og forskningsprogrammer.  \nFor mer informasjon p\u00e5 fransk eller p\u00e5 tysk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7ad92b5-5a14-4e53-8886-b0ed788e09eb"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/eksternlogistikk/article916276.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:56Z", "text": "Samme bil, samme sted - 85 \u00e5r senere\n\nDen 14. april 1927 rullet den f\u00f8rste serieproduserte Volvobilen ut fra Lundbyfabrikken i G\u00f8teborg. 85 \u00e5r senere er Volvokonsernet en av verdens st\u00f8rste produsenter av kommersielle kj\u00f8ret\u00f8y, og Volvo Personbiler n\u00e6rmer seg 500.000 solgte biler per \u00e5r.\n\nKlokken var 10 om morgenen den 14. april 1927 da salgssjef Hilmer Johansson kj\u00f8rte den f\u00f8rste serieproduserte \u00d8V4en ut gjennom fabrikkporten i Lundby, G\u00f8teborg.\n\n85 \u00e5r senere kj\u00f8rte den samme bilmodellen gjennom den samme porten for \u00e5 feire Volvos f\u00f8dselsdag. Bak rattet satt Stefan Jacoby, adm. direkt\u00f8r for Volvo Personbiler, og Olof Persson, adm. direkt\u00f8r og konsernsjef for Volvo konsernet.\n\n\\- Det er en fantastisk bil, men man kan vel konstatere at det har skjedd en del p\u00e5 85 \u00e5r, sier Stefan Jacoby, som nylig hadde premierevisning p\u00e5 den nye V40en p\u00e5 bilutstillingen i Gen\u00e8ve.\n\nR\u00f8ttene er fortsatt viktige\n\nVolvokonsernet og Volvo Personbiler er to selskap med en lang historie. Men det tidligere felles selskapet begynte som et h\u00f8yst usikkert prosjekt da Volvos gr\u00fcndere Assar Gabrielsson og Gustaf Larson manglet direkte erfaring fra bilbransjen. Det f\u00f8rste produksjons\u00e5ret ga et salg p\u00e5 beskjedne 300 biler. \u00c5ret etter skj\u00f8t imidlertid butikken fart for alvor, da selskapet ogs\u00e5 satte i gang produksjon av lastebiler og busser. Allerede da inns\u00e5 Volvo at n\u00f8kkelen til framgang l\u00e5 i eksport.\n\n\\- V\u00e5re r\u00f8tter er fortsatt veldig viktige. I dag arbeider 30.000 av Volvokonsernets ca 120.000 medarbeidere i Sverige, men 95 prosent av v\u00e5rt salg skjer utenlands, sier Olof Persson. Tilsvarende tall for Volvo Personbiler er 14.500 medarbeidere i Sverige av totalt 21.500 globalt. 87 prosent av alle personbiler selges til utlandet.\n\nI 1999 solgte Volvokonsernet personbilvirksomheten. Siden den gang har begge selskapene fortsatt \u00e5 ekspandere i hver sin retning. Volvo Personbiler regnes i dag \u00e5 tilh\u00f8re premiumsegmentet og solgte i 2011 ca. 450.000 biler i 120 land, med USA som det st\u00f8rste enkeltmarkedet. Volvokonsernet produserer lastebiler under varemerkene Volvo, Renault Trucks, Mack og UD Trucks (tidligere Nissan Diesel), samt busser, anleggsmaskiner, motorer og drivverk for maritime og industrielle form\u00e5l, og komponenter til flymotorer. Med en omsetning p\u00e5 310 milliarder kroner er Volvokonsernet verdens nest st\u00f8rste produsent av tunge lastebiler og Sveriges st\u00f8rste bedrift. Konsernet har produksjon i 20 land og salg i 190.\n\nwww.logistikk-ledelse.no \u00a9 2012\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d8513e8-4604-482c-9136-1d3ec669b2b8"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/listings-lister/lyngdal-bibelcamp/16946/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:56Z", "text": "# Lyngdal Bibelcamp\n\n\nLyngdal Bibelcamp ligger p\u00e5 omr\u00e5det til KVS-Lyngdal innerst i Rosfjorden. Campingplassen tilbyr overnatting i leiligheter og dobbeltrom i ulike st\u00f8rrelser og prisklasser, i tillegg til at de har oppstllingsplasser for campingvogner, bobiler og telt.\n\nP\u00e5 badestranden som ligger like ved S\u00f8rlandsbadet kan barn og voksne kose seg i fint sommerv\u00e6r. I tillegg har campingplassen parkanlegg, fotballbane, lekeplass og volleyballbane. I h\u00f8ysesongen tilbys aktiviteter for barn, ungdom, familier og eldre i et sosialt og trygt milj\u00f8, sommerbutikk, vannsklie, minigolf og utleie av tr\u00f8b\u00e5ter og mange andre aktiviteter.\n\nLyngdal Bibelcamp eies av Indremisjonsforbundet, og har en klar kristen profil. Mottoet for campingplassen er \"Ferie gir hvile, Guds ord gir kraft\". Campingplassen har et stort og variert program for hele familien, og tlbyr eget opplegg for barn, ten\u00e5ringer og voksne. I tillegg arrangeres det ulike show og konserter gjennom hele sesongen. Ingen rusidler er tillatt p\u00e5 campingplassen eller p\u00e5 skolen.\n\nLyngdal Bibelcamp har oppstillingsplass for ca 120 campingvogner med str\u00f8muttak og tr\u00e5dl\u00f8st internett, samt eget sanit\u00e6ranlegg, 8. store velutstyrte leiligheter ved strandkanten, 10 mindre leiligheter med egen inngang og veranda, 20 leiligheter i internatbygg, 52 dobbeltrom i internatbygg og 1 stk. handicapvennlig leilighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca7fc55a-d1dc-42f3-9388-26941cb7734d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Innvandrer-tiltalt-for-diskriminering-396024b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:19Z", "text": "# Innvandrer tiltalt for diskriminering\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:27\n\nPublisert: 26.jul.2006 08:57\n\n  \nEn tidligere asyls\u00f8ker er tiltalt for diskriminering p\u00e5 bakgrunn av hudfarge.\n\nsmp-stories-top-widget\nDen 35-\u00e5r gamle mannen, som kom til Norge som asyls\u00f8ker, skal flere ganger ha nektet fargede personer adgang eller servering p\u00e5 et utested i Oslo. Flere av dem som ble nektet adgang p\u00e5 skjenkestedet, hevder at \u00e5rsaken var hudfarge eller etnisk opprinnelse, skriver Dagbladet.\n\n35-\u00e5ringen nekter straffskyld. Den tiltalte forklarer at det ikke var p\u00e5 grunnlag av hudfarge han nektet personene adgang og servering.\n\nIf\u00f8lge avisa er det f\u00f8rste gang i norgeshistorien at en tidligere asyls\u00f8ker eller innvandrer selv blir tiltalt i en slik sak.\n\nDagbladet skriver ogs\u00e5 at to unge kvinner fra Kenya ble avvist i d\u00f8ren p\u00e5 utestedet Tempest i Oslo. Selv om andre ble sluppet inn, fikk jentene beskjed om at stedet hadde et lukket selskap. Kvinnene mener det dreier seg om skjult diskriminering, og at de blir stigmatisert fordi det har v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 nigerianske prostituerte i Oslo den siste tiden.\n\n\u2013 Jeg kunne lese av \u00f8ynene deres at de ikke \u00f8nsket prostituerte jenter inn der, sier Cristine Akeyo (27).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4781beb5-90e8-44df-bfea-21f33bedaaf5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ingen-losning-for-apnet-Bolarne-500987b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:46:10Z", "text": "# Ingen l\u00f8sning for \u00e5pnet Bol\u00e6rne\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:44\n\nPublisert: 23.jun.2004 13:08\n\n  \nOslo (NTB-Jon Even Andersen): - Positivt og l\u00f8sningsorientert, sier partene etter onsdagens forhandlinger for \u00e5 l\u00f8se Smiths Venner fra kj\u00f8pet av \u00d8stre Bol\u00e6rne. Noen rask avklaring er ikke i vente.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMens myndighetene og Smiths Venner forhandler om \u00e5 finne alternative omr\u00e5der som menigheten kan overta istedenfor \u00d8stre Bol\u00e6rne, kan b\u00e5tfolket bruke \u00f8ya i N\u00f8tter\u00f8y-skj\u00e6rg\u00e5rden s\u00e5 mye de lyster.\n\n## Etter sommeren\n\n\u2014 Det blir neppe noen l\u00f8sning p\u00e5 denne siden av sommerferien. Men alle parter er positivt innstilt. Alle har ambisjoner om \u00e5 finne en l\u00f8sning s\u00e5 raskt som mulig, sier direkt\u00f8r Sverre Tiltnes i Skifte Eiendom til NTB.\n\nSkifte Eiendom st\u00e5r som ut\u00f8vende eier av \u00d8stre Bol\u00e6rne til over sommeren, og Tiltnes presiserer at \u00f8yperlen er \u00e5pnet for fri ferdsel p\u00e5 linje med de \u00f8vrige \u00f8yene.\n\nMenigheten Smiths Venner og deres eiendomsselskap Brunstad Conference Center (BCC) kj\u00f8pte \u00d8stre Bol\u00e6rne for 26,5 millioner kroner av staten, men i siste runde av kj\u00f8psprosessen ble regjeringen p\u00e5lagt av Stortinget \u00e5 finne l\u00f8sninger som hever kj\u00f8pet.\n\n## Optimisme\n\nDe f\u00f8rste forhandlingene mellom BCC, Vestfold fylkeskommune, N\u00f8tter\u00f8y kommune og Skifte Eiendom onsdag ga grunn til optimisme, sier styreleder Roar Schinnes i BCC:\n\n\u2014 Det var en \u00e5pen, vennlig og positiv tone og en overordnet vilje til \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. Vi er midt i en prosess, men vi er kommet godt i gang, sier Schinnes til NTB.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82b98439-6130-48c1-a46e-d3f5df0551d2"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/article833509.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:26Z", "text": "# Test av grillp\u00f8lser\n\n## Gilde kj\u00f8ttrik grillp\u00f8lse\n\n### Gilde kaller p\u00f8lsa kj\u00f8ttrik, men det kunne like gjerne st\u00e5tt fleskerik.\n\n\n\nTEST AV GRILLP\u00d8LSER: Gilde kj\u00f8ttrik grillp\u00f8lse \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld,\n\nTerningkast 3\n\n**Nortura SA**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 6.5.13\n\n**Vekt:** 570 g\n\n**Kilopris:** 96,-\n\n**Inneholder:** Kj\u00f8tt av svin og storfe (65 %), stivelse, salt (1,4 %), glukose, krydder, r\u00f8ykaroma, surhetsregulerende middel E508, stabilisator E450, E452, antioksidant E315, konserveringsmiddel E262, E325, E250, melk. Glutenfri.\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr. 100 g:**\n\nEnergi: 242 kcal/1004 kJ\n\nProtein: 10,5 g\n\nKarbohydrater: 5 g\n\nFett: 20 g\n\nSalt: 1,4 g\n\n**Vurdering:** Gilde kaller p\u00f8lsa kj\u00f8ttrik, men det kunne like gjerne st\u00e5tt fleskerik. Her er det dobbelt s\u00e5 mye fett som protein i p\u00f8lene. Et pluss at det er lite salt og grillp\u00f8lsene er nok mindre spedd ut enn en del av de andre p\u00f8lsene i denne testen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9436580e-c5fd-4672-8712-7f8f5127cf01"}
+{"url": "http://docplayer.me/1966842-Protokoll-fra-landsstyremotet-30-november-2-desember-2007-arkiv-131-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:20Z", "text": "\n\n7 Speidergrupper kan lage egne prosjektmerker. Alle arrangement kan ha eget merke. Disse merkene b\u00e6res det \u00e5ret aktiviteten er. 4.Verdensmerker: Alle verdensorganisasjonene skal synliggj\u00f8res p\u00e5 speidedrakten. Det skal v\u00e6re fire separate merker. Jenter og kvinner b\u00e6rer WAGGGS og YWCA-merket. Gutter og menn b\u00e6rer WOSM og YMCA-merket. Merkene b\u00e6res p\u00e5 venstre erme, midtstilt 7 cm ned fra skulders\u00f8mmen ved siden av hverandre. Merkene plasseres alfabetisk med WAGGGS til venstre og YWCA til h\u00f8yre p\u00e5 ermet for jenter og kvinner, og tilsvarende for gutter og menn. 5. Rovere: En kort, burgunderfarget klaff, med et brodert navnefelt nederst med ROVER i stor skrift, og med forbundsmerket brodert i hvitt. Klaffen produseres som en hylse. 6. Speiderskjerf: Speideren f\u00e5r nytt skjerf ved overgang til ny enhet. Skjerfene skal v\u00e6re ensfarget med disse fargene: Oppdager gul med kant Stifinner r\u00f8d med kant Vandrer bl\u00e5 med kant Rover - burgunder med kant Patruljef\u00f8rer og patruljeassistent - Gr\u00f8nn med kant Ledere og assistenter - M\u00f8rkebl\u00e5 med kant Familiespeidere Lys gr\u00f8nn med kant Alle speidere, patruljef\u00f8rere og ledere har kant i samme farge. Skjerfkanten skal ha sm\u00e5 forbundslogoer trykket p\u00e5. Fargen p\u00e5 skjerfkanten bestemmes av administrasjonen. I en overgangsfase kan eksisterende skjerf benyttes. Nye skjerf b\u00f8r v\u00e6re klare til programlanseringen. 7. Hederstegn: Hederstegn mottatt av Norges KFUK-speidere og Norges KFUM-speidere f\u00f8r fusjonen, skal kunne b\u00e6res p\u00e5 drakten og sys p\u00e5 h\u00f8yre lommestolpe. Det skal ikke veksles inn i nytt hederstegn. N\u00e5len en f\u00e5r for s\u00e6rskilt fortjenestefull innsats er en siviln\u00e5l, og skal ikke benyttes p\u00e5 drakten. Arbeidsutvalget f\u00e5r det reviderte draktreglementet til gjennomsyn f\u00f8r det trykkes. Draktreglementet b\u00f8r v\u00e6re klart til programlanseringen.\n\n\n\n8 110/07 Landsleiroppnevninger Styret blir i denne saken bedt om \u00e5 vedta to oppnevninger til leirkomiteen, gi fullmakt til \u00e5 forhandle fram forslag til avtale om leirplass, og \u00e5 angi det prosentvise overskuddet p\u00e5 landsleiren i Gisle Kol\u00e5s oppnevnes som medlem av leirkomiteen for landsleir Katrine Apeland oppnevnes som anleggssjef for landsleir Landsstyret tar arbeidet med valg av leirplass til orientering. 3. Leirledelse og generalsekret\u00e6r gis fullmakt til \u00e5 forhandle fram forslag til avtale om leirplass. 4. Landsleir 2010 skal ha et overskudd p\u00e5 20% av inntektene eksklusiv inntekter fra innsamling, gaver og offentlig st\u00f8tte. Med i overskuddskravet regnes 5% generell sikkerhetsmargin. 111/07 Aksjonene v\u00e5re ny giv Saken ble utsatt til neste m\u00f8te. 112/07 Ledertreningen Landsstyret fikk utdelt et revidert saksframlegg under innledningen til saken etter en intern dr\u00f8fting i administrasjonen. 1. Landsstyret godkjenner dokumentet Ledelse og ledertrening i KFUK-KFUM-speiderne med de endringer som fremkom under behandling av saken. 2. Landsstyret godkjenner dokumentet Ledertreningskurs i KFUK-KFUM-speiderne. 3. Landsstyret ber administrasjonen og PL-lab jobbe videre i henhold til den fremlagte framdriftplan for ferdigstillelse av kursene. 4. Landsstyret ber om at det utarbeides tydelige retningslinjer for ansvarsfordeling mellom krets og forbund om kursgjennomf\u00f8ring, og at det produseres en brosjyre som redegj\u00f8r for v\u00e5r ledertrening. 113/07 Spr\u00e5kpolitikk i KFUK-KFUM-speidarane Saken ble utsatt til neste m\u00f8te. 114/07 Medlemsvekst Landsstyret dr\u00f8ftet arbeidet med medlemsvekst ut fra en grundig redegj\u00f8relse om m\u00e5l og metode fra avdelingsleder for medlemsvekst. Landsstyret f\u00e5r ettersendt resultatrapportene fra medlemsvekstkonsulentene.\n\n\n\n9 1. Landsstyret forplikter seg p\u00e5 \u00e5 arbeide systematisk med medlemsvekst i samarbeid med administrasjonen og kretsene. 2. Landsstyret tar Plan for medlemsvekst til orientering. 115/07 \u00d8kte inntekter til forbundet Norges KFUK-KFUM-speidere har ikke tilstrekkelige inntekter for \u00e5 holde et \u00f8nsket aktivitetsniv\u00e5. Kontingent, offentlig st\u00f8tte og andre inntekter strekker ikke til. \u00d8kte inntekter er en n\u00f8dvendighet, og har v\u00e6rt et satsningsomr\u00e5de i forbundet uten synlige resultater. Landsstyret dr\u00f8ftet m\u00e5l, tiltak og framdrift for \u00e5 skaffe forbundet \u00f8kte inntekter gjennom sponsing og reklame. Landsstyret ber om at f\u00f8lgende blir vektlagt i videre arbeid med \u00e5 skaffe organisasjonen \u00f8kte inntekter: Bevisst forhold til det etiske: Alkohol, hvem vil vi st\u00f8tte uten \u00e5 svekke eget renomme, \u00e5 finne rett person over tid er sv\u00e6rt sentralt, utarbeide klare retningslinjer for sponsing som ogs\u00e5 kommuniseres klart til krets- og gruppeledd, forholdet til landsleir i 2010, annonser i bladene. 1. Landsstyret st\u00f8tter en videre utredning om \u00f8kte inntekter til forbundet. 2. Saken tas opp p\u00e5 nytt neste styrem\u00f8te ut fra de signaler som fremkom under debatten. 3. Landsstyret bidrar med forslag til personer som kan sitte i en inntektskomite. 116/07 Regnskapsrapport pr 31.oktober 2007 Organisasjonen styrer mot et underskudd p\u00e5 rundt 1,5 millioner kroner i 2007 som er noe bedre enn revidert budsjett. Forbundet har mottatt kr ,- mer i momskompensasjon enn budsjettert. Endring av regnskapsprinsippet for f\u00f8ring av inntekter for speiderkalenderen, vil forbedre resultatet for 2007 ytterligere. Driftsregnskapet for Nordtangen viser et forel\u00f8pig underskudd p\u00e5 kr ,- f\u00f8r inntekter fra forbundsarrangement, avskrivninger og fakturering av forbundsansatte er f\u00f8rt. Balansen for Nordtangen viser kr ,- brukt p\u00e5 nytt atkomstanlegg. St\u00f8tte fra Jernbaneverket p\u00e5 kr ,- er mottatt. 1. Landsstyret tar regnskapsrapporten for Norges KFUK-KFUM-speidere og Nordtangen Speidersenter pr. 31.oktober 2007 til etterretning. 2. Kr ,- sendes kretsleddet i momskompensasjon, med et grunnbel\u00f8p deretter p\u00e5 kr ,- fordelt p\u00e5 medlemstall. 3. Speiderkalenderen 2008 regnskapsf\u00f8res etter revisors anbefalte prinsipper, og kostnadsf\u00f8res og inntektsf\u00f8res i 2007.\n\n\n\n Norges KFUK-KFUM-speidere Protokoll fra landsstyrets m\u00f8te p\u00e5 Nordtangen 28.-29.mars 2009 Tilstede: Anne Sj\u00f8m\u00e6ling, landssjef Thorbj\u00f8rn Geirbo, viselandssjef Styremedlemmer: Snefrid S Aateigen, Solvor Nyg\u00e5rd,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5783a121-7049-4faa-9014-b52510d78b6e"}
+{"url": "http://www.moelven.com/no/Produkter-og-tjenester/Bygge-og-bo/Produktvelger/Konstruksjonsvirke/Konstruksjonsvirke-gran/C24-faste-lengder/C24-faste-lengder-223-mm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:16Z", "text": "## Her kan du kj\u00f8pe byggtre og konstruksjonsvirke fra Moelven\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 lett for deg som mulig \u00e5 finne det du er ute etter. Dersom denne siden hjalp deg - eller ikke - er det sv\u00e6rt nyttig for oss \u00e5 f\u00e5 din tilbakemelding om det.\n\n**Fikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?**\nJa\n\nNei\n\n**Takk for tilbakemeldingen\\!**\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at disse henvendelsene ikke blir besvart.\n\nDet beklager vi. Hva er det vi kunne hatt her som hadde hjulpet deg?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd7b9872-8209-4875-90ad-b54dae7f9fdf"}
+{"url": "http://ninasgaleverden.blogspot.no/2012_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:54Z", "text": " \n    \n\n## Sunday, April 29, 2012\n\n### Hagen min n\u00e5....\n\nJeg og min hjelper p\u00e5 snart 3 \u00e5r, har hatt mange flotte timer i hagen i dag.\n\nDet formelig eksploderer i gr\u00f8nt n\u00e5r v\u00e6ret slik, og ingenting er bedre.....\n\n\n\n\u00a0Jeg tenkte \u00e5 ha p\u00e5 taket p\u00e5 paviljongen nede i hagen, men kom p\u00e5 at det var vel s\u00e5-som-s\u00e5 med ett par av festene, og rusten som den er, \u00f8nsker jeg heller \u00e5 kj\u00f8pe en ny.  \nEr det noen som vet om Jysk har disse inne n\u00e5??  \n  \n\n\n\n\u00a0Hasselurt er en super kantplantete, og en av de staudene jeg aldri f\u00e5r nok av. Vintergr\u00f8nn og moderat p\u00e5 \u00e5 spre seg. Ingen synlige blomstre da, men det gj\u00f8r ingeting.  \n\n\n\n\u00a0Hvitbroket forglemmegei-s\u00f8ster og fylt hvitveis.....  \n\n\n\n\u00a0Og hagens dinosaur: en *Astilboides tabularis*, -ett parasollblad p\u00e5 tur opp.  \n\n\n\n\u00a0Det er utrolig spennende \u00e5 ligge p\u00e5 kne og studere spirene og rote i jorda. Og morsomt er det n\u00e5r en for f\u00f8rste gang finner store mengder av spirer fra selvs\u00e5dde juleroser flere steder.  \n\n\n\nH\u00e5per vi f\u00e5r en like flott dag i morgen ogs\u00e5. Har enda flere planter \u00e5 flytte p\u00e5, selv om jeg har omm\u00f8blert mengder i dag. Det er ganske s\u00e5 fult i beddene mine, og jeg har hatt litt problemer med \u00e5 finne plass til de nye plantene mine fra den siste bestillingen min. Enda har jeg ikke ofret en tanke p\u00e5 hvor de 3 kassene med \"*tyskere\"* skal hen..... \\*R\u00f8dmer\\*  \n\\-Og jeg som sa i fjor at jeg ikke skulle ha flere bedd......(\\!)  \n\n\n\n  \nNina i Paradiset  kl. \n\n23:59    7 comments:        \n\n Etiketter: Hagen i Paradiset \n\n## Saturday, April 28, 2012\n\n### En god helg.....\n\nI dag var det plutselig 5 grader og sidelengs regn med sludd i bygene.\n\nBl\u00e6h\\!\n\nMen dog ett flott v\u00e6r til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 hybelkanin-jakt.....\\!\n\n  \nForrige helg klaget naboen over at jeg ikke hadde passet godt nok p\u00e5 at uvedkommende tok seg inn hos naboen.\u00a0\n\nF\u00f8r p\u00e5ske skrev jeg nemlig p\u00e5 statusen min p\u00e5 Facebook at vi ikke reiste bort i p\u00e5sken, -og siden jeg ogs\u00e5 er s\u00e5 nyskjerrig av meg, s\u00e5 holdt vi ogs\u00e5 \u00f8ye med naboenes eiendommer, -i tilfelle de reiste bort.\u00a0\n\n\\-Men sist helg klaget alts\u00e5 Unni over at jeg hadde gjort en for d\u00e5rlig jobb.....\\!\n\nJeg hadde nemlig latt endel u\u00f8nskede hybelkaniner f\u00e5 adgang\\!\n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                               5 grader ute, s\u00e5 Nina fyrer i ovnen.                               |\n\n\u00a0Vel....  \nJeg tror de m\u00e5tte ha evakuert fra huset mitt pga for stor bestand der....  \n;)  \nN\u00e5 ligger derimot st\u00f8vsugeren borte i kroken sin og raper av metthet.  \nDet er noe med den tiden n\u00e5r Nina og familien \"flytter ut\" om v\u00e5ren. Da er vi ute fra frokost til kvelds, og bare inne og tisser og henter mat & drikke. Og siden det er jeg som vasker gulvene, gidder jeg heller ikke \u00e5 ta av meg skoene. \\*Fnis\\*  \nBlir ganske lekkert etter noen dager\\! ;)  \n\n\n\n\u00a0I kveld er derimot hele huset, -bortsett fra to stk soverom bl\u00e5st, og jeg har slengt bena oppi sjeselongen og senket skuldrene.  \nLeon er \"alenebarn\" i helgen, og ligger langstrakt i sofaen med selvbestemt program. Ingen Hanna Montana, eller s\u00e5nt jenteklisj her, nei\\!  \n  \nI ledige stunder planlegger jeg nybutikken, og holder i skrivende stund \u00e5 ordne meg med inventar som jeg mener bestemt jeg aldri har sett i andre interi\u00f8rbutikker. F\u00e5r ogs\u00e5 god hjelp fra to av mine beste venninner som ogs\u00e5 er utdannet interi\u00f8rkonsulenter. :)  \n\n\n\n\u00a0Det er s\u00e5 morsomt n\u00e5r jeg sier hva jeg \u00f8nsker, ogs\u00e5 sier de at det var akkurat det jeg tenkte ogs\u00e5\\! ;)  \nMen det er vel litt s\u00e5nn n\u00e5r man kjenner hverandre godt....  \n\n\n\n\u00a0N\u00e5 har Jr kommet i seng, og jeg skal finne resten av sushien fra Delia. Flott med \"nabo\" som lager s\u00e5 god mat\\! ;)  \nEnda en grunn til \u00e5 ta seg en tur hit p\u00e5 Nesjestranda\\! Ikke alle bygder som har sushi hver l\u00f8rdag\\! ;)  \n\n\n\n\u00a0N\u00e5 mangler bare mannen, -som er ute og skrur bil, og Varg Veum venter......  \n  \n\n\n\n  \nNina i Paradiset  kl. \n\n21:51    5 comments:        \n\n## Friday, April 27, 2012\n\n### Nytt lokale i kikkerten\\!\n\nJeg trodde jeg egentlig hadde en interi\u00f8rblogg, men jeg har visst totalt sporet av banen.  \nV\u00e5ryr??  \nHmmm... -er ikke helt sikker.  \nDet eneste jeg vet er at ukens f\u00f8rste glass vin smakte fortreffelig, og det kribler i kroppen av spenning, forventninger og glede, -og det er det IKKE vinen som er grunnen til det\\! (Bare kommet til f\u00f8rste supen)  \n  \nMitt liv kommer alltid i b\u00f8lgedaler, og n\u00e5r ting er p\u00e5 det svarteste, s\u00e5 snur det totalt og en ny verden \u00e5penbarer seg.  \nI g\u00e5r var \u00e5penbaringen en mann, og han ville ha meg og butikken min i sitt lokale\\!  \n  \nI ettertid tenkte jeg at det egentlig var litt rart at jeg ikke hoppet opp og kysset han, men kanskje egentlig like greit \u00e5 forholde seg s\u00e5pass seri\u00f8s som en makter, vaklende p\u00e5 h\u00f8yh\u00e6lte sko og med l\u00f8st h\u00e5r kilende i nesen. -Nei, hestehale og vernesko er ikke oppskrytt, det kan jeg skrive under p\u00e5, men jeg m\u00e5 vel legge de igjen hjemme n\u00e5r jeg skal begynne \u00e5 leke butikk inne i byen. Iallefall skoene.....  \n  \nN\u00e5 skal jeg ta meg en diger posjon med verdens beste is: *Caramelita* fra M\u00f6venpick, og kose meg med 'Tokyo Drift' og kj\u00e6resten min, mens jeg innimellom innreder dette i hodet ;)  \n\n\n\nDette er en liten smakebit av mitt nye paradis.  \nEtt lokale hvor det er drevet m\u00f8belforretning i over 60 \u00e5r.  \nStemmer for mere vin og mer kyssing\\!  \nGOD HELG\\!  \n;)  \n\n\n\nNina i Paradiset  kl. \n\n22:28    37 comments:        \n\n## Wednesday, April 25, 2012\n\n### En m\u00e5ned igjen.....\n\nIkke det at jeg klager over v\u00e6ret her n\u00e5, men behovet for \u00e5 senke skulderne og komme seg bort fra uberettiget slarv, skal bli godt.\n\nOm en m\u00e5ned reiser jeg, tvillingene og min gode venninne gjennom de siste 20 \u00e5r til v\u00e5rt herlige ferieparadis i Tyrkia.\u00a0\n\nLille, herlige Leon m\u00e5 dessverre bli hjemme, for dette er en jente-tur. Han skal bli med mamma og pappa p\u00e5 tur senere han da.\n\n\n\n\u00a0Vi er virkelig heldig som kan kose oss flere ganger i \u00e5ret her, og hver gang vi kommer er de som jobber her like hyggelige og gjestmilde.  \nMin venninne har ikke v\u00e6rt i denne leiligheten f\u00f8r, -bare i den gamle, s\u00e5 jeg gleder meg stort. Her bor vi jo rett over en restaurant, har eget basseng i bakg\u00e5rden og f\u00e5 meter til stranden.  \n\n|                                                                                             |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                Andreas og jentene koser seg i bassenget. Tatt fra verandaen.                |\n\n\u00a0Jeg skj\u00f8nner at enkelte kan misunne oss denne gleden, men da syns jeg at de kunne pr\u00f8vd \u00e5 innta mine sko i noen uker. Skal love deg at ingen misunner mitt ellers s\u00e5 hektiske liv....  \nFor \u00f8yeblikket driver min kj\u00e6re \u00e5 skuer p\u00e5 BMW'n v\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 skilt p\u00e5 den. Er en utfordring \u00e5 ha bare en bil, men det g\u00e5r p\u00e5 sett og vis. Og badet? Tja, -det st\u00e5r jo der, uten flis mens vi dusjer med plastsekker p\u00e5 badet nede\\! ;)  \n\n|                                                                                                           |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|              S\u00f8teste Maria og Charlotte i Tyrkia \u00a0for f\u00f8rste gang i 2004, 14 m\u00e5neder gamle.               |\n\n\n\n  \n00:27    20 comments:        \n\n Etiketter: Alanya \n\n## Monday, April 23, 2012\n\n### P\u00e5 tjuveri-raid hos naboen\\!\n\nDet er mange ting en m\u00e5 godta n\u00e5r man er nabo med meg.\n\nAt jeg l\u00f8per rundt med trilleb\u00e5r og tigger gressklipp n\u00e5r de klipper plena, er en ting. Det ler de bare av, og syns jeg er rar, men hva Jostein hadde tenkt om han hadde sett meg inne i hekken hans p\u00e5 denne m\u00e5ten, vet jeg ikke.....\n\n\n\n\u00a0Ja, for jeg leter ikke etter katta, eller en gjenglemt unge.....  \n\n\n\n\u00a0Nei, jeg stjeler noe\\!  \n\n\n\n\u00a0Barn\u00e5ler\\! ;)  \n\n\n\n\u00a0Rododendron vil jo ha sur jord, og da velger jeg \u00e5 jukse p\u00e5 denne m\u00e5ten, istedenfor \u00e5 kj\u00f8pe rododendronjord. Barn\u00e5lene blandes i jorden f\u00f8r planting, og jeg tilf\u00f8yer ogs\u00e5 litt p\u00e5 tidligere plantede roddiser.  \n\n\n\n\u00a0For \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at rotklumpen er gjennomtrukket av vann, setter jeg den i en b\u00f8tte med vann, gjerne bortimot en time f\u00f8r planting. Det er sv\u00e6rt dumt at en rododendron t\u00f8rker ut, f\u00f8r r\u00f8ttene rekker \u00e5 strekke seg ut i jorden. (Har jeg pr\u00f8v det, tror du?? \\*r\u00f8dmer\\*) -Pass p\u00e5 at du vanner jevnlig, om det ikke regner mye i tiden fremover.  \n\n\n\n\u00a0Jeg s\u00e5 denne rododendronen i ett gartneri for 3 \u00e5r siden, men kj\u00f8pte den ikke av en eller annen grunn jeg ikke husker.  \nUansett glemte jeg den aldri, og ble kjempeglad da jeg fant den p\u00e5 min tidligere arbeidsplass, Bogr\u00f8nt Sl\u00e6tta i Malmefjorden. 'Blue Peter' heter den, og klikk gjerne p\u00e5 linken for \u00e5 se flere bilder av den.  \n\n\n\nVed n\u00e6rmere ettertanke, tror jeg at jeg m\u00e5 kj\u00f8pe meg en til, og plante den bak steinen her. Da f\u00e5r ogs\u00e5 Jostein noe fint \u00e5 se p\u00e5 fra kj\u00f8kkenvinduet, -litt bonus for at jeg stjeler barn\u00e5lene hans\\!  \n  \n;)  \n\n\n\n  \nNina i Paradiset  kl. \n23:22    11 comments:        \n\n Etiketter: Hageplanlegging, Hageplanter \n### Forventer premie av dette, alts\u00e5\\!\n\nFremdeles hagev\u00e6r i Paradiset, s\u00e5 det blir lite tid p\u00e5 Nettet.\u00a0\n\n  \nLegger bare ut ett bevis p\u00e5 at vi har f\u00e5tt gjort litt her i dag, -i tillegg til vasking av platt og det en ser her, s\u00e5 har vi t\u00f8mt garasje-boden v\u00e5r for ski, akebrett, spark, (-som slettes ikke har v\u00e6rt brukt i \u00e5r\\!) og alt annet av vinterutstyr. Hjulene p\u00e5 bilen er byttet, og Nina har skrubbet felger (-selv om hun overhode ikke skj\u00f8nner vitsen\\!) Gressklipperen har ogs\u00e5 kommet frem, for naboene har jo begynt \u00e5 klippe plenen sin.\u00a0\n\n\n\nNina, har som kjent endel sau som g\u00e5r p\u00e5 kne langs alle beddene, og sliter derfor ut alt som heter plen..... ;)  \n  \nDet teite med hele bildet over her, er at det eneste nye vi har i hagen hittil i \u00e5r er verdens flotteste putekasse, -som selvsagt gjemmer seg bak benken\\! ;)  \n  \nSkikkelig bra blogg i dag, alts\u00e5\\!  \nForventer nesten premie her\\! ;)  \n  \n\n\n\n  \n01:32    5 comments:        \n\n Etiketter: Hverdagsliv \n## Friday, April 20, 2012\n\n### Det skal tidlig kr\u00f8kes.....\n\n  \n\n\nLeon skrur sykkel\\!\n\n(Film av han)\n\n  \n\n\n23:22    2 comments:        \n\n### Another day in Paradiset\\!\n\nSnakker om herlig dag\\!\n\nIkke bare det at solen skinte fra en skyfri himmel og kontoen full av innbetaling av utest\u00e5ende gjeld, s\u00e5 kapper naboen ned bj\u00f8rkene som jeg overhode ikke elsker, fordi de sperrer for sj\u00f8utsikten v\u00e5r. \\<3\n\n  \nJeg steller v\u00e5re nye barn fra Tyskland, som blir skjermet av den sterke v\u00e5rsolen.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Line Cathrin p\u00e5 jakt etter nye spirer\\!  \n\n\n\n\u00a0Yess\\!\\!\\!  \n\n\n\n\u00a0Og blodroten har sprunget ut\\!  \nDet er rart hvor lett ting kan snu n\u00e5r man har s\u00e5 mye \u00e5 glede seg over\\!  \n\n\n\n\u00a0Mannen jobbet overtid i dag, s\u00e5 hageguruen og jeg spanderte middag fra Delias kro p\u00e5 gjengen, og hele hurven spiste ute i hagen.  \nHvert \u00e5r blir den f\u00f8rste middagen inntatt p\u00e5 pledd i Paradiset 3. S\u00e5 n\u00e5r sn\u00f8en begynner \u00e5 tine snakker ungene om at vi snart skal spise p\u00e5 plena igjen. (Ble ikke bilde av det i dag da, for det glemte vi\\!)  \n  \nP\u00e5 dager som dette s\u00e5 bor vi ute, og TV er bannlyst. Det er nok av steder \u00e5 klatre, bygge hytte eller leke.  \n\n\n\n\u00a0Mens Line Cathrin tenger nye, spennede forslag til hagen min, renser grisen dammen.  \nDet er bra med god erfaring i \u00e5 vaske skjit-romper, for dette er generelt ikke s\u00e5 veldig herlig.  \nGrisen bryr seg ikke da......  \n\n\n\n\u00a0Plantedeling for en ventende kunde.....  \n(Forbanna hard den Cimicifugaen\\! M\u00e5 hoppe p\u00e5 spaden.)  \n\n\n\nEllers er det mye kaffedrikking og fliring her.  \nFlott \u00e5 ha bes\u00f8k av en som er like hagegal som meg\\!  \nMer senere\\!  \n\n\n\n  \n Lagt inn av  \n\nNina i Paradiset  kl. \n\n00:09    11 comments:        \n\n## Thursday, April 19, 2012\n\n### Jippi\\!\\!\\!\n\nEgentlig er dette bildet litt feil.\n\n\n\n\u00a0Det er nemlig en dame for lite der\\! ;)  \n  \nJeg har f\u00e5tt bes\u00f8k av min hagegale venninne Line Cathrin fra Tr\u00f8ndelag, og i dag kom den siste pakken med stauder fra Tyskland. :) :)  \nJa, etter 22 dager i posten, lignet staudene mer p\u00e5 ihjelkokte nudler, men i den pakken som kom i dag, var det over 90% liv.  \nDen som kom tidligere, var det dessverre ikke like bra med. S\u00e5nn g\u00e5r det n\u00e5r de som sjekker pakken i tollen, ikke forst\u00e5r at ting kan t\u00f8rke ut n\u00e5r de fjerner plasten......  \n\n\n\n\u00a0Det st\u00e5r litt bedre til med plantene til butikken min, selv om noen er litt triste etter de 60 centimetrene med sn\u00f8 som kom p\u00e5 3 dager. ;)  \n\u00c5 selge planter er veldig g\u00f8y, -iallefall n\u00e5r dagen er s\u00e5 fin som i dag\\! (bildet ble tatt p\u00e5 s\u00f8ndag)  \n\\-Burde egentlig tatt nye bilder i dag, siden det n\u00e5 st\u00e5r 3 s\u00e5nne gr\u00f8nne kasser med stauder i glassverandaen og to p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet\\! ;)  \n\n\n\nJa, det er bra jeg har en s\u00e5 t\u00e5lmodig mann, for han sier ingenting, bare setter igjen alle de m\u00f8kkete kasserollene til meg. Hans \"gave\" til meg n\u00e5r han syns jeg kan skjerpe meg litt. ;)  \n  \nNei, f\u00e5r g\u00e5sehud p\u00e5 ryggen av \u00e5 tenke p\u00e5 senga, for jeg har sovet minst 3-5 timer for lite s\u00f8vn de siste nettene.  \nGleder meg STORT til i morgen, for da blir det 100% hage\\! (I dag kom det to sv\u00e6re paller, s\u00e5 det ble bare papp og st\u00e6sj\\!)  \n  \nM\u00e5 bare legge til at jeg er overveldet av all tilbakemelding og st\u00f8tte etter det forrige blogginnlegget mitt. Mailer, sms'er, telefoner og kommentarer fra over 130 personer, kjente og ukjente. \\<3  \nN\u00e5 vil jeg legge dette bak meg, og planlegge sommeren\\!  \nTusen takk, alle sammen\\!  \n  \n\n\n\n  \nNina i Paradiset  kl. \n00:29    8 comments:        \n\n Etiketter: Hverdagsliv \n\n## Tuesday, April 17, 2012\n\n### Klarer ikke \u00e5 holde kjeft lenger\\!\n\nI dag har jeg f\u00e5tt h\u00f8re noe som omtrent f\u00f8ltes som \u00e5 f\u00e5 en stekepanne av den gode, gamle st\u00f8pejernssorten i hodet.\u00a0\n\n  \nJeg hadde bes\u00f8k av en langveisfarende kunde, -og ivrig bloggleser som kunne fortelle at hun via sin beste venninne hadde f\u00e5tt h\u00f8re temmelig personlige og private opplysninger om meg.....(\\!)\n\n\n\n\u00a0S\u00e6rdeles kjekt, siden omtrent 50% var bare oppspinn\\!  \n\\-og utrolig rart siden en hel del av dette er kun ting som de som st\u00e5r meg n\u00e6rmest vet.  \n  \nJa, for jeg blogger ikke om skoleanliggende til barna mine, -heller ikke om deres eventuelle legebes\u00f8k eller mitt forhold til ekser, og utest\u00e5ende gjeld\\!  \n\\-Det f\u00e5r v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5 hva en skal brette ut her p\u00e5 nettet\\!\\!  \n  \nI tillegg kom det frem ting som var helt nye for meg. Litt merkelig siden det var meg det handlet om\\!  \n  \nDet er i grunnen trist, at enkelte kan v\u00e6re s\u00e5 grepet av hat og sjalusi at en m\u00e5 koke ihop en skikkelig suppe for \u00e5 hevde seg selv. \u00c5 tenke p\u00e5 at barna mine kan bli mobbet p\u00e5 skolen for dette, eller bli totalt frosset ut, gj\u00f8r meg helt matt. Den eldste jenta mi er litt over 13 \u00e5r, og i en veldig s\u00e5rbar alder. Heldigvis vet jeg at min kj\u00e6re ikke tror jeg g\u00e5r bak ryggen hans da, men hva andre tror er en helt annen ting, jeg har tross alt ikke bodd her s\u00e5 veldig lenge\\!  \n\n\n\nJeg er ikke dummere enn at jeg legger sammen 2+2 og skj\u00f8nner hvor dette kommer fra.  \n  \nDet er bare en person som de siste m\u00e5nedene har drevet og bestilt varer fra mine leverand\u00f8rer, og solgt de videre til mine kunder med tilleggskommentaren: *Det er S\u00c5\u00c5\u00c5 mye billigere \u00e5 kj\u00f8pe de av meg, enn hun derre nedi Paradiset\\!*  \nOg n\u00e5r vedkommende har f\u00e5tt avslag fra leverand\u00f8rer fordi den oppdiktede butikken ligger for n\u00e6rme min, oppgis en adresse i nabokommunen der det tilfeldigvis bor en gammel klassekamerat av meg. Og han har ALDELES ikke interi\u00f8rbutikk\\!\\!\\!  \nAt jeg ikke har sagt *Nei, jeg nekter \u00e5 ta imot noe hjelp av deg\\!* -Er vel det dummeste jeg har gjort noen gang. Men n\u00e5r noen kommer smilende inn gjennom d\u00f8rene mine og lemper kasser, \u00e5pner de og kaller dette JULAFTEN, er det litt vanskelig \u00e5 si nei, ogs\u00e5.  \nDet triste er \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 at man ikke er takknemlig, og ikke bel\u00f8nner, -for jeg hadde nok sittet her MYE rikere p\u00e5 kontoen om jeg hadde sagt nei. Jeg har nemlig knapt v\u00e6rt istand til \u00e5 jobbe den siste tiden. Sittet her og gr\u00e5tt mine t\u00e5rer og spurt megselv: *Hvordan kan noen v\u00e6re s\u00e5 j\u00e6vlig?\\!?*  \nInnimellom har jeg smilt og latt som ingenting, selv om steinen i magen omtrent gir meg brekninger.  \n  \nN\u00e5 sitter jeg her kun rikere p\u00e5 erfaring, og f\u00f8ler meg brukt, utnyttet og lurt, og h\u00e5per inderlig at de som kjenner meg godt forst\u00e5r hva de skal tro.  \nEr det noe jeg virkelig hater, s\u00e5 er det l\u00f8gner. Det er ogs\u00e5 en av grunnene til at jeg har en d\u00f8nn \u00e6rlig blogg, og ikke pr\u00f8ver \u00e5 la alle tro at jeg lever i en s\u00f8t rosa verden med mengder av fin pynt, gull og glitter.  \nAt jeg innimellom kan finne p\u00e5 \u00e5 blogge slik som dette, eller dette, er fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 bli sett p\u00e5 som en \u00e6rlig, jordn\u00e6r person med sans for humor og selvironi. Det er s\u00e5nn jeg ser p\u00e5 megselv, -ikke som en som utnytter andre, er utro, eller mishandler barna sine.  \nJeg har aldri sagt at jeg er perfekt, og ikke har gjort noen feiltrinn, men jeg pr\u00f8ver virkelig \u00e5 v\u00e6re god, og lever i troen om at som man s\u00e5r, h\u00f8ster man.....  \n  \nDet f\u00e5r v\u00e6re nok for i kveld, s\u00e5 f\u00e5r dere tro hva dere vil\\!  \n\\-Og dere som har m\u00e5ttet vente lenge p\u00e5 pakker og mailer de siste m\u00e5nedene, har vel f\u00e5tt forklaringen sin n\u00e5\\!  \n  \nNina i Helvete\n\nNina i Paradiset  kl. \n01:57    64 comments:        \n\n Etiketter: Litt forskjellig, Ytringsfrihet \n\n \n\n## Friday, April 13, 2012\n\n### .........\n\nDet g\u00e5r fremover\\! :)\n\n\n\nDet skal bli s\u00e5 godt med litt utvidelse av huset, -og ett ekstra soverom, som til n\u00e5 har st\u00e5tt nesten ur\u00f8rt pga prosjekt bad.  \nJentene gleder seg stort til \u00e5 f\u00e5 nye rom, for det er ikke \u00e5 putte under en stol at det er like enkelt \u00e5 dele rom med tvillings\u00f8steren alltid. N\u00e5 havner stores\u00f8ster ned p\u00e5 \"*pensjonist-soverommet\",*\u00a0-det store soverommet i f\u00f8rste, som ble bygget til pensjonist-tilv\u00e6relsen til de som hadde huset f\u00f8r.  \nMor gleder seg mest til \u00e5 f\u00e5 ta ett bad innend\u00f8rs igjen, etter 4 \u00e5r uten badekar. Jeg er nemlig en liten badenymfe, som elsker \u00e5 ligge i bl\u00f8t, for s\u00e5 \u00e5 skrubbe legemet meg grov hamp. :)  \n  \nNei, m\u00e5 vel kle p\u00e5 sofaen med nyvasket trekk, s\u00e5 det blir mulighet for litt sofa-kos i dag ogs\u00e5\\!  \n\\-Det er jo fredag\\!  \n  \n\n\n\n### Hva blomstrer i mai??\n\nEgentlig burde jeg vente en m\u00e5ned med \u00e5 lage dette innlegget, men jeg fikk ett par \u00f8nsker om \u00e5 lage litt inspirasjon for planlegging av en vakker mai-hage.....\n\n\n\n\u00a0F\u00f8rste bud for en flott mai-hage er \u00e5 starte tidlig, minst i september.  \nDet er jo da en setter tulipan-l\u00f8ker\\! ;)  \n\n\n\nRododendron kan du plante n\u00e5, -men husk at de liker halvskygge, sur jord og egen gj\u00f8tsel. Om du ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke 100 kroner p\u00e5 en sekk rododendron-jord, kan du sjele en liten b\u00f8tte under ett grantre, og blande den inn i hagejorden din.  \n  \nEn annen ting jeg ikke f\u00e5r nevnt ofte nok er bladplanter.  \nDisse dyrkes f\u00f8rst og fremst for det dekorative bladverket, og gir ofte lite vakre blomste. Fordelene er at de er vakre hele sesongen, -ikke i bare 3-4 uker som de fleste staudene.  \n\n\n\nNoen typiske bladplanter har b\u00e5de vakre blomster og spesielt bladverk. Disse er mine hjertebarn, og jeg kan nevne Forglemmegeis\u00f8ster (*Brunnera macrophylla)* med broket/spettet bladverk, lungeurt (Pulmonaria) Parasollblad (*Astilboides tabularis) Heucherella*, Skogskjegg i ulike sorter og flekktvetann (*Laminium*) -som ogs\u00e5 vokser som ugress.  \n\n\n\n\u00a0Det er ikke s\u00e5 veldig mange stauder som blomstrer i min hage i mai.  \nEne grunnen er at jeg ikke har steinbedd enda, og har derfor lite av disse v\u00e5rblomstrende *Phlox*'en eller Hagebl\u00e5pute. De er liksom for sm\u00e5 i min forhage......  \n\n\n\n\u00a0I april og mai dominerer de hvite kuleprimulaene mine, som g\u00e5r igjen i nesten hele hagen. Jeg fikk en diger rot fra graven til pappaen min, som hadde blitt altfor stor. Denne delte jeg i flere deler og spredte de de rundt i hagen. Jeg har ogs\u00e5 andre primula'er, men tydligvis ikke bilder av de\\! ;)  \nHjertebergblomstene (Bergenia) blomster ogs\u00e5 p\u00e5 denne tiden. Jeg har 3 ulike sorter fra f\u00f8r, og har tatt inn en ny via butikken min, som skal pr\u00f8ves ut n\u00e5.  \n\n\n\nBilde fra hagen i mai 2011. Ikke s\u00e5 veldig spennende.....  \n\n\n\n\u00a0Pynt gjerne opp med lykter og stativer, eller kanskje en fin skulptur, om du ikke har en katt du kan dressere som pynt.....  \n\n\n\n\u00a0V\u00e5rblomstrende klematis er ogs\u00e5 en anbefaling.....  \nJeg har en som vokser opp i treet mitt her ;)  \n\n\n\n\u00a0N\u00e5r jeg planter, tenker jeg bukett.  \nTilsammen skal beddet v\u00e6re som en DIGER blomsterbukett, eller oppsats......  \n\n\n\n\u00a0Selvsagt blir jeg ikke alltid forn\u00f8yd med det f\u00f8rste fors\u00f8ket, men n\u00e5 er stauder lettere \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re enn en kj\u00e6reste du finner feil p\u00e5, -for enten hiver du de i komposten, eller graver de ned ett annet sted. De klager sjelden.  \n\n\n\n\u00a0Den rosa over og under her p\u00e5 bildene er Flekktvetann.  \nSuper kantplante som vokser seg enorm p\u00e5 kort tid.  \nJeg beskj\u00e6rer de med plenklipperen\\! ;)  \n\n\n\n\u00a0Og n\u00e5r mai n\u00e6rmer seg slutten, blomster Phaeum'en i overflod\\!  \n\n\u00a0(*Geranium phaeum*, brunstorkenebb)  \nJeg har den i hvit, lys, lys lilla med spetter og '*Sambor'* + noen til. Sprer seg med fr\u00f8 s\u00e5 de M\u00c5 klippes etter avblomstering. (Ja, jeg har store fr\u00f8planter for salg, og sm\u00e5 i ukjent farge som gis bort\\!)  \n\n\n\nI neste uke kommer min venninne LineCathrin til Molde for \u00e5 holde foredrag om sammenplantinger i hagen. Dette gleder jeg meg stort til, for hun har holdt foredag fra Kristiansand i s\u00f8r til Vester\u00e5len i nord (eller var det Troms\u00f8, -husker ikke) Jeg har kjent henne i 25 \u00e5r, men ikke h\u00f8rt fordraget\\! ;)  \n(N\u00e5 skal jeg si at jeg snakker med henne opp til flere ganger i uken ellers da, s\u00e5 litt l\u00e6rdom har vel smittet over ;) ) I morgen skal jeg ogs\u00e5 sende ett lass av stauder fra butikken min opp til henne, -s\u00e5 bare rop ut om det er noe du \u00f8nsker om du er fra Tr\u00f8nderhovedstaden. (LC bor i Malvik da)  \n  \nNei, n\u00e5 m\u00e5 batteriene lades. Mye skal males i morgen, og jeg har en sn\u00f8fri hage.....  \n(Burde vaske hus, men det blir da bare m\u00f8kkete igjen, s\u00e5 pytt pytt\\!)  \n  \n\n\n\n01:27    9 comments:        \nHuset slik det s\u00e5 ut da vi falt for det v\u00e5ren 2008\n\n    \n\n\n\n  - Nina i Paradiset  \n    Nesjestanda, Molde, M\u00f8re og Romsdal, Norway\n    Energisk firbarnsmor som sommeren 2008 begynte \u00e5 renovere ett hus fra 1932. Hus og hage er hovedinteressen, men jeg forguder familien min. Siste tilskudd p\u00e5 treet er Leon Alexander, f\u00f8dt i juli 09. Tvillingene Charlotte og Maria er 12 \u00e5r, og Nathalie 17. Mannen i huset heter Andreas, og er like handy som han er flott \u00e5 se p\u00e5..... Vi er ett perfekt team n\u00e5r det gjelder det meste, og er egentlig sv\u00e6rt lykkelig sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e31beecd-75bd-4af5-b53b-5bc19f95ae79"}
+{"url": "http://docplayer.me/2939206-De-sma-fikk-et-hjem-filantropers-oppfatninger-om-barn-pa-barnehjem-1866-1920-caroline-asbjornsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:34Z", "text": "\n\n\n\n5 ABSTRACT This thesis is about children's homes that were privately run and established by philanthropists in Bergen between 1866 and An era in which private children's homes both first evolved and went on to expand in Norway. Most of these homes were run by private organisations free to regulate and shape their own initiativ. The aim of my thesis is to analyse these philanthropists' views on children and upbringing. This is the main question I ask: How did philanthropits running private children's homes in Bergen from 1866 to 1920 present their perceptions on children and upbringing? How did this change throught the period and how did it relate to perceptions on children and upbringing in the period in general? In addition I will look at how the children's age and gender affected the way they were percieved and the upbringing they received. My reasoning behind asking these questions is that children's homes were meant to provide children with a home and basic needs. While another major aim was to give the children an upbringing, and this upbringing would always be based on how the children were percieved. Throughout the thesis, I rely on previous Norwegian and European research and its results to show how my findings relate to the views of the period in general. Seeing as the child rescue movement was in fact a Europe-wide movement, I have used the European research on the same premisses as the Norwegian. As source material I have used annual reports from three specific children's homes, Anna Jebsens Minde (Anna Jebsens Memorial), Barnehjemmet i Sandviken (The children's home of Sandviken) and Bergens guttehjem (Bergen's home for boys). The last was a boys' home and the first two were exclusively for girls. Such annual reports were written by the homes' commitee and are therefore a source where the philanthropists presented their work for the children to the public and from these texts, I analyse their ideas. My method for analysing is inspired by Stuart Hall and Roger Chartier's theories on representation. The perceptions on children and the perceptions on upbringing are discussed in one chapter for each concept. A chapter about the homes' foundation, aim and restrictions on what sort of children they were meant for is presented ahead of this as a basis for the further analysis. With use of previous research I prove that the perceptions presented by the philanthropists on children and upbringing matched up well with the ones of the period in general. Children are 5\n\n\n\n6 described from a philanthropic viewpoint, but within the period's set of views on children. Likewise the methods and frames of the upbringing were recognisable and changed according to the time. Only concerning the use and presentation of work for the children can there be spotted that children in children's homes required seperate treatment compared to those outside of them. 6\n\n\n\n7 FORORD Jeg \u00f8nsker \u00e5 takke de jeg ikke hadde klart meg uten i arbeidet med \u00e5 skrive denne oppgaven. Takk til veileder Astri Andresen for all uvurderlig hjelp, inspirasjon og im\u00f8tekommenhet fra start til slutt. Takk til mamma Vibecke Asbj\u00f8rnsen for \u00e5 ha overbevist meg om \u00e5 ta fatt p\u00e5 en master og deretter st\u00f8ttet og oppmuntret meg enormt i l\u00f8pet av prosessen. Takk til masterseminaret Individ, kultur og samfunn etter 1800 for nyttige kritiske kommentarer og god oppf\u00f8lging i to \u00e5r. Caroline, mai\n\n\n\n\n\n9 Forkortelser i fotnotene: AJM\u00c5 = Anna Jebsens Minde, \u00e5rsberetning. BG\u00c5 = Bergens guttehjem, \u00e5rsberetning. BS\u00c5 = Barnehjemmet i Sandviken, \u00e5rsberetning. 9\n\n\n\n10 KAPITTEL 1: Innledning 1.1 Problemstilling hvad der ligger nu at tenke p\u00e5 hvor det sundeste p\u00e6dagogiske Syn er at finde, enten i den gamle strengere eller i den moderne friere opdragelsesmethode i sandhed t\u00f8r vel her som saa ofte snarest ligge i midten. Den 'tone' har bevaret sin tidsm\u00e6sighed fra det 20de aarhundrede og dermed ogsaa sin sammenbindende magt, og det er 'tonen fra himlen'. 1 Dette sto p\u00e5 trykk i barnehjemmet Anna Jebsens Mindes \u00e5rsberetning for \u00e5ret P\u00e5 dette tidspunktet var barnehjem p\u00e5 god vei til \u00e5 etablere seg som et tilbud for bortsatte barn i Norge. 2 Sitatet er et eksempel p\u00e5 refleksjon rundt oppdragelsen disse barna skulle f\u00e5. Den er skrevet av en av styrerne for hjemmet, og viser at barnehjemmene ikke var up\u00e5virket av samtidsdiskursen om hvordan barneoppdragelsen skulle v\u00e6re. 3 Da barnehjem f\u00f8rst kom til Norge, ble de opprettet og drevet av private filantropiske foreninger som hver for seg definerte sine tiltak og sine rammer for barna som skulle bo der. 4 Hvordan de begrunnet sine valg og hvilket barnesyn de baserte seg p\u00e5 vil v\u00e6re tema for min oppgave, der problemstillingen vil v\u00e6re som f\u00f8lger: Hvordan presenterte filantroper som drev private barnehjem i Bergen fra 1866 til 1920 sine oppfatninger om barn og barneoppdragelse? Hvordan endret dette seg i l\u00f8pet av perioden og hvordan sto det i forhold til oppfatninger om barn og oppdragelse i tiden generelt? Jeg \u00f8nsker \u00e5 se hvordan barn og oppdragelse ble presentert og forst\u00e5tt av filantroper som drev barnehjem i den tidligste perioden de eksisterte i Norge. 5 Med hensyn til siste del av problemstillingen, skal jeg benytte meg av norsk og internasjonal forskning om barn og barn p\u00e5 barnehjem til \u00e5 se hvordan filantropenes syn passer med tidligere forskning. En underproblemstilling jeg \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke baserer seg p\u00e5 at jeg, ut i fra forskningslitteraturen, mener det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at synet p\u00e5 barn og oppdragelse ikke var det samme for alle barn uavhengig av kj\u00f8nn og alder. Hvordan disse elementene influerte oppfatningene skal derfor unders\u00f8kes underveis. 1 AJM\u00c5 1900: Se for eksempel NOU 2004: Schrumpf 2007: 46, Thuen 2008: Thuen 2008: Thuen 2008: 83. 1\n\n\n\n11 Et barnehjem tok seg av barn som sto uten fors\u00f8rgere, huset dem og ga dem mat og kl\u00e6r. Dette var basisen, men i tillegg var en vesentlig intensjon med barnehjemmene \u00e5 oppdra barna. Hvordan man oppdrar barn er utformet ut i fra de oppfatningene man har om dem, og derfor ser jeg dette som relevante sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 studere. Som vi s\u00e5 i det innledende sitatet oppfattet styret seg her \u00e5 bli konfrontert med en ny tid og nye idealer i barneoppdragelsen. I en 50-\u00e5rsperiode som min oppgave dekker vil det skje forandringer: syn, forestillinger og metoder vil endre seg og disse s\u00f8ker jeg \u00e5 legge spesielt merke til og forklare for \u00e5 illustrere n\u00e5r og hvorfor det skjer endringer i oppfatningene om barna og oppdragelsen. Filantropenes oppfatninger var ikke statiske, de ble p\u00e5virket av endringer i driften av barnehjemmene, men ogs\u00e5 av tiden og samfunnet rundt seg. Aller siste del av problemstillingen g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 se i hvor stor grad nettopp dette var tilfellet. I v\u00e5r tid har det forrige \u00e5rhundrets barnehjem spesielt f\u00e5tt rykte p\u00e5 seg for \u00e5 ha behandlet barna d\u00e5rlig og ha hengt etter samtidens oppfatninger om barn og hvordan de skulle tas h\u00e5nd om. 6 For de f\u00f8rste barnehjemmene finnes det f\u00e6rre muligheter for \u00e5 si noe om dette. De befinner seg i st\u00f8rre grad i et skyggeland. Starten p\u00e5 denne oppgaven i 1866, knytter seg direkte til opprettelsen av det som oftest blir regnet som det f\u00f8rste moderne barnehjemmet i Norge, og som st\u00e5r meget sentralt i min oppgave; Anna Jebsens Minde i Bergen. Det ble grunnlagt oktober 1866, og satt i drift i Kildematerialet mitt g\u00e5r tilbake til 1867, men oppstarten av hjemmet i 1866 blir ogs\u00e5 behandlet. Alle barnehjemmene i min unders\u00f8kelse forble privat drevne helt ut i etterkrigstiden. Et slikt langt perspektiv var ikke ideelt for denne studien der jeg \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 mer i detalj heller enn bare \u00e5 se p\u00e5 lange linjer. Derfor har jeg st\u00f8ttet meg p\u00e5 forskningslitteratur som antyder at 1920 markerte et vendepunkt, og kun anvendt kildemateriale som g\u00e5r fram til dette \u00e5rstallet. Harald Thuen mener at barneredning som filantropisk virksomhet gikk mot slutten da staten gikk fra en rettstatlig til en sosialstatlig begrunnelse for sitt virke. Barneredning som s\u00e5 mye annet ble et offentlig engasjement. Han mener denne prosessen fant sted i perioden mellom 1870 og 1920-\u00e5rene. 8 Astri Andresen skriver at Bergen kommune satte ned en barnehjemskomit\u00e9 i 1919 for \u00e5 utrede bygging av kommunale barnhjem. 9 Kommunen hadde st\u00f8ttet spedbarnshjemmet og m\u00f8drehjemmet i byen i flere \u00e5r og opprettet et opptagelseshjem i 1913 der barn kunne bo midlertidig. 10 Fram til da hadde 6 Andresen 2006: , Barnehjemmet 'Anna Jebsens Minde' 1916: 7, Thuen 2001: Andresen 2006: Andresen 2006:\n\n\n\n12 private tiltak dominert, og disse satte selv sine retningslinjer for hvilke barn som skulle f\u00e5 plass. 11 Kommunene fulgte etter de private med \u00e5 dekke noen av de tomrommene i ettersp\u00f8rselen som de hadde etterlatt seg. For eksempel med st\u00f8rre tilbud for uektef\u00f8dte spedbarn og gutter, som det stadig manglet plasser til. 12 Dermed var situasjonen at rundt 1920 r\u00e5det ikke lenger de filantropiske barnehjemmene grunnen alene, men ble supplert av det offentlige og flere barn ble tatt vare p\u00e5 av kommunale hjem. Oppgavens stedsavgrensning til Bergen baserer seg heller p\u00e5 at kildeutvalget derfra var n\u00e6rt, tilgjengelig og tilstrekkelig enn et \u00f8nske om \u00e5 problematisere situasjonen i Bergen spesielt. Hjemmenes geografiske tilknytning vil spille liten rolle i framstillingen, da jeg velger \u00e5 tro at den ikke hadde s\u00e5 mye \u00e5 si med hensyn til de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg s\u00f8ker \u00e5 finne svar p\u00e5. Bergen kunne ha v\u00e6rt erstattet med 'Norge' i problemstillingsformuleringen, men da dette kan bli missvisende og gi inntrykk av en st\u00f8rre nasjonal unders\u00f8kelse, har jeg valgt \u00e5 ikke gj\u00f8re det. Denne oppgaven er bygd opp i fire hovedkapitler. Det f\u00f8rste vil presentere bakgrunnen til hjemmene som skal brukes i analysen for \u00e5 gi et bilde av utgangspunktet. De to neste kapitlene vil deretter g\u00e5 mer direkte p\u00e5 problemstillingen og er oppdelt etter dens unders\u00f8kelsestemaer. Kapittel 3 vil konsentrere seg om oppfatninger om barn og kapittel 4 om oppfatninger om oppdragelse. Disse temaene er deretter igjen delt opp og behandlet etter undertemaer som blir underkapitler. Underveis vil sammenligning med tidligere forskning sette funnene i en tidskontekst. Begge kapitlene har en konklusjon der betydningen av kj\u00f8nn og alder i s\u00e6rdeleshet vil tas opp i tillegg til en kort oppsummering eller spesielle bemerkninger til det kapitlet har vist. I den overordnede konklusjonen til sist vil det bli gitt svar til hovedproblemstillingen. 1.2 Historisk kontekst Den historiske konteksten for min oppgave g\u00e5r ut i fra Norge p\u00e5 1800-tallet der befolkningsvekst og \u00f8kt flytting fra bygd til by satte sterkt preg p\u00e5 landets samfunnsutvikling. 13 Med industrialiseringen delte byene seg inn i \u00f8stkant og vestkant. Der folk av alle klasser tidligere hadde bodd side om side, ble de fattigere og rikere deler av befolkningen n\u00e5 adskilt. 14 Befolkningsveksten i Bergen n\u00e5dde ikke samme h\u00f8yden som i andre byer, likevel var den dobbelt s\u00e5 h\u00f8y mellom som de f\u00f8rti \u00e5rene som hadde g\u00e5tt forut. 15 Bergens bebyggelse var tradisjonelt utformet etter at de viktigste 11 Andresen 2006: Andresen 2006: Ertresvaag 1982: Dahl 1978: Ertresvaag 1982:\n\n\n\n13 n\u00e6ringsveiene handel og sj\u00f8fart samlet det h\u00f8yeste samfunnslaget rundt havna og V\u00e5gen. Mindre handelsmenn og h\u00e5ndverkere bodde n\u00e6rt opptil og lavere stilte folk i utkanten. Denne inndelingen til tross fantes det lenge ingen adskilte boligstr\u00f8k for de ulike samfunnslagene. 16 Krohnengen anlagt p\u00e5 1870-tallet ble Bergens f\u00f8rste virkelige arbeiderstr\u00f8k og her vokste botettheten seg snart stor. 17 Ogs\u00e5 i Bergen f\u00f8rte den lavere d\u00f8dligheten til at flere ble voksne slik at flere fikk barn og flere av disse igjen overlevde. Dette var en stor \u00e5rsak til \u00f8kt fattigdom. 18 Mange fattige var eldre, mange var kvinner og en hel del var barn. 19 En l\u00f8sning p\u00e5 det nye fattigdomsproblemet som oppsto fra det offentliges side var fattigvesnet. Det var organisert etter forordningen av 1755 som mente \u00e5 sikre underst\u00f8ttelse til de verdig trengende i Bergen by og stift. Hvert kirkesogn hadde en fattigforstander som samlet inn fattigskatt fra borgerne og fordelte den blant de som meldte seg og ble godtatt til fattigunderst\u00f8ttelse. 20 Fattigloven av 1863 satte strengere krav for \u00e5 f\u00e5 rett til st\u00f8tte, slik at bare de som absolutt trengte det fikk hjelp og arbeidsf\u00f8re og friske ikke kunne utnytte den. 21 En annen l\u00f8sning staten benyttet seg av var \u00e5 la private utf\u00f8re oppgaver i kampen mot fattigdom eller \u00e5 lette hverdagen for de fattige. 22 Samtidig vokste filantropien fram. 23 De oppsto ved at sosialt engasjerte mennesker gikk sammen i foreninger med et bestemt form\u00e5l. 24 Filantropiske grupper kunne ofte utf\u00f8re oppgaver staten hadde godkjent eller gitt sitt bifall for, men ingen \u00f8konomisk st\u00f8tte til. 25 Slike foreninger s\u00f8rget for penger og drift selv og var ofte helt, men alltid delvis privat finansiert. 26 Disse menneskene var oftest blant de bedre stilte, de var ogs\u00e5 ofte religi\u00f8st motivert. 27 Indremisjonen var for eksempel sterkt tilstedev\u00e6rende som filantropisk akt\u00f8r. 28 Filantropien ble et omr\u00e5de der kvinnene hadde en viktig stilling, var en stor drivkraft og til en viss grad fikk trening i politisk deltagelse. 29 Arbeidet ble knyttet til tidens oppfatninger om kvinnens naturlige moderlighet og omsorg, slik kunne det bli sett p\u00e5 som en h\u00f8yst akseptabel syssel for kvinner av de h\u00f8yere klasser Ertresvaag 1982: Ertresvaag 1982: 176, 178, Ertresvaag 1982: Seip 1994: Ertresvaag 1982: Ertresvaag 1982: Seip 1994: 181, Vammen 1998: Dahl 1978: Seip 1998: Seip 1994: Vammen 1998: 94, Thuen 2008: Seip 1994: Vammen 1998: Vammen 1998:\n\n\n\n14 Filantropien skilte seg fra tidligere tiders velgj\u00f8renhet eller barmhjertighet mot de fattige, da den ikke kun gikk ut p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for materielle behov. 31 Filantropi gikk ogs\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke de man hjalp utover dette. 32 Det dreide seg om l\u00e6re de hjelpetrengende opp p\u00e5 en eller annen m\u00e5te slik at de kunne hjelpe seg selv i framtiden, frelse dem eller vende dem om til sin trosretning. Det kunne for eksempel v\u00e6re \u00e5 hjelpe kriminelle, prostituerte eller alkoholikere til \u00e5 komme ut av sin livsstil ved hjelp av bestemte metoder man trodde p\u00e5. 33 Slik hjalp man ikke bare de fattige i deres akutte n\u00f8d, men samfunnet som helhet, ved \u00e5 sk\u00e5ne det for farlige fattige. 34 Det fantes alts\u00e5 filantropiske tiltak for mange ulike grupper mennesker i samfunnet, som ble oppfattet \u00e5 trenge hjelp. 35 Det var ikke alle fattige som ble sett p\u00e5 som \u00e5 tilh\u00f8re en gruppe verdige fattige. 36 Man m\u00e5tte ikke hjelpe de uverdige, de som ble oppfattet \u00e5 kunne s\u00f8rge for seg. Dette ville bare oppmuntre til latskap og lediggang. 37 En gruppe filantropien viet mye oppmerksomhet og som det ble opprettet mange ulike tiltak for var barn. 38 Fattige barn ble av mange oppfattet som de mest verdige av de verdige fattige og den beste gruppen \u00e5 hjelpe tallet var institusjonens tid og i filantropien var det mye tiltro til institusjonen. En institusjon definerte en gruppe mennesker som et problem, tok til seg disse og fors\u00f8kte \u00e5 l\u00f8se problemet ved \u00e5 ta vare p\u00e5 og i forskjellig grad forbedre dem. 40 Institusjonen ble ogs\u00e5 viktig innenfor filantropien for barn. Innen institusjonen kunne man beholde barna over tid og p\u00e5virke dem slik at de kunne bli nyttige borgere i samfunnet n\u00e5r de flyttet ut. Men institusjonene var forskjellige. 41 Noen tok til seg kriminelle eller barn man trodde var p\u00e5 vei til \u00e5 bli kriminelle for \u00e5 oppdra dem og forbedre dem. 42 Dette resulterte blant annet i oppdragelsesanstalter for barn, der skulle barna fjernes fra et d\u00e5rlig milj\u00f8 eller hindres fra \u00e5 ende opp med et liv som kriminell ved hjelp av et spesielt system. 43 Ulike anstalter valgte ulike systemer. Skillet mellom den milit\u00e6re kaserne modellen og den landlige familiemodellen var typisk. 44 Andre tok til seg helt eller delvis foreldrel\u00f8se barn eller barn der foreldrene ikke var i stand 31 Vammen 1998: 98, Seip 1998: Seip 1998: 48, Luddy 1995: Dahl 1978: Seip 1994: Dahl 1978: Dahl 1978: 21, Jordansson 1992: Schrumpf 2007: L\u00f8kke 1998: Dahl 1978: 24, Andresen 2006: Andresen 2006: Cunningham 1996: 166, Thuen 2008: Dahl 1978: 25, Thuen 2008: Thuen 2008: 82. 5\n\n\n\n15 til \u00e5 ta seg av dem, oftest p\u00e5 grunn av fattigdom, for \u00e5 gi dem omsorg, men ogs\u00e5 for \u00e5 forme dem. 45 Dette resulterte i barnehjem der pleietrengende barn skulle f\u00e5 et hjem og den oppdragelsen man mente var best egnet til \u00e5 s\u00f8rge for at barna ble nyttige i framtiden. 46 Disse institusjonene brukte ikke spesielle oppdragelsessytemer, men s\u00f8kte gjerne \u00e5 etterligne den borgerlige idealfamilien. 47 At institusjonen kalte seg et hjem, og at barna som oftest ble tatt h\u00e5nd om av en bestyrerinne i det daglige, spilte p\u00e5 tidens idealer om \u00e5 vokse opp i et hjem og bli tatt vare p\u00e5 av en mor. 48 Mange hjem hadde ogs\u00e5 et gift forstanderpar som skulle v\u00e6re mors og farsfigurer for barna. 49 I forkant av 1800-tallet hadde det vokst fram nye ideer rundt \u00e5 oppdra barn. Verker av opplysningsfilosofene John Locke og Jean-Jacques Rousseau fikk enorm spredning og inspirirerte mange andre verk om oppdragelse fra opplysningstiden av og utover 1800-tallet. 50 Dette resulterte i nye ideer om at barn trengte oppf\u00f8lging, voksen veiledning og en god oppvekst for at de skulle bli til gode voksne. 51 Det oppsto st\u00f8rre oppmerksomhet om at barn skulle ha det bra mens de vokste opp. 52 I perioden ble det innf\u00f8rt en hel rekke nye lover som rettet seg mot barn som gruppe. I 1889 kom loven om folkeskolen som lovbestemte 7-\u00e5rig skolegang i en felles skole for alle barn. 53 Utbyggingen av skolen gjorde at barnas tidligere arbeidshverdag ble erstattet av en skolehverdag. 54 Fabrikktilsynsloven av 1892 regulerte barnearbeidet slik at barn under 12 \u00e5r ikke kunne arbeide i industrien, og barn mellom skulle ha regulert arbeidstid og lettere arbeidsoppgaver. Lovens hensikt var nettopp at skolen skulle v\u00e6re barnas f\u00f8rsteprioritet. 55 I 1896 ble verger\u00e5dsloven vedtatt og i 1900 tr\u00e5dte den i kraft, denne ga Norge et offentlig barnevern. 56 Verger\u00e5dene hadde rett til \u00e5 gi advarsler til foreldre, utf\u00f8re bortplassering av barn og oppheve foreldremyndighet. 57 Det var en lov om barn som ble definert som vanartede og fors\u00f8mte, og gikk ut p\u00e5 at barn skulle f\u00e5 beskyttelse og oppdragelse i stedet for fengselstraff. 58 Denne tanken ble videref\u00f8rt med straffeloven av 1902 der den kriminelle lavalderen ble hevet til 15 \u00e5r og barnet hadde f\u00e5tt en helt s\u00e6regen rett til \u00e5 ikke bli 45 Andresen 2006: Luddy 1995: Luddy 1995: Thuen 2008: 85, Luddy 1995: Se for eksempel Bergens guttehjem gjennem de f\u00f8rste 50 \u00e5r 1928: 84, Hendrick 1994: 21, Thuen 2008: Hendrick 1994: 22, 23, Cunningham 1996: 155, Schrumpf 2007: Blom 2004: Schrumpf 1999: Schrumpf 2007: Thuen 2008: Thuen 2008: Andresen 2006:\n\n16 d\u00f8mt til straff. 59 Nye visjoner og \u00f8kt oppmerksomhet rundt at barn skulle tas best mulig vare p\u00e5, ha rett til en barndom og at barndommen skulle v\u00e6re lykkelig preget det nye \u00e5rhundret. 60 Svenske Ellen Keys bok Barnets \u00e5rhundrade fra 1900 var et viktig innspill i denne prosessen. 61 Den demografiske overgangen resulterte dessuten i f\u00e6rre barn i hver familie og mer oppmerksomhet og oppf\u00f8lging for de barna man hadde. 62 Samtidig mistet barna gradvis sin status som \u00f8konomisk ressurs og de fikk dermed en helt ny betydning eller funskjon i familien og for foreldrene Tidligere forskning En del av min problemstilling g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne ut av hvordan oppfatningene om barn og barneoppdragelse som ble presentert i materiale sto i forhold til generelle oppfantinger om barn i tiden. Sammenligningsgrunnlaget for dette har i min oppgave v\u00e6rt funn fra tidligere forskning. Derfor vil jeg gjennom hele oppgaven presentere funn og teorier hos andre forskere og sette det opp i mot min egen analyse. Det vil vise seg at jeg har tatt i bruk litteratur fra flere europeiske land som jeg har andvent p\u00e5 lik linje med den norske litteraturen. Noe som baserer seg p\u00e5 at barnehjemsdrift gikk ut i fra en felles europeisk barneredningsdiskurs, der man satset p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re av hverandre og utvekslet teori og praksis over landegrenser. Fra oppdragelsesanstaltene eksisterer det reiseberetninger fra filantropenes studiereiser i de fleste vesteuropeiske land. 64 Barnehjemmene i min studie sendte ogs\u00e5 sine forstandere eller forstanderinner p\u00e5 slike reiser for \u00e5 f\u00e5 l\u00e6rdom av hjem i utlandet til bruk i egen driften. 65 Forskningslitteraturen i seg selv b\u00e6rer ogs\u00e5 preg av at det er nyttig, eller nesten uunng\u00e5elig \u00e5 studere barndomshistorie i et internasjonalt perspektiv. Hugh Cunningham forfatter av Barn og barndom som tar for seg utviklingen i hele den vestlige verden sier i sin innledning at selv om han vil komme til \u00e5 peke p\u00e5 \"forskjeller i ulike deler av vesten, fins det et viktig felles endringsm\u00f8nster\". 66 Tove Stang Dahls Barnevern og samfunnsvern handler om hvordan barnevernet etablerte seg i Norge. Her presenterer hun dette ut i fra at barnevernsideologien var produsert ute i Europa. Slik at selv om boka s\u00f8ker \u00e5 forklare norske forhold, har den et europeisk perspektiv og omhandler utenlandske forhold for \u00e5 forklare de norske. 67 Til og med Harald Thuens Om barnet 59 Schrumpf 2007: Thuen 2008: 107, 113, Thuen 2008: Schrumpf 2007: 33, Cunningham 1996: Cunningham 1996: NOU 2004: 23: Se Barnehjemmet 'Anna Jebsens Minde' 1916: 14 og BG\u00c5 1901: Cunningham 1996: Dahl 1978:\n\n\n\n17 som har et overordnet norsk perspektiv har \"et sideblikk mot den st\u00f8rre verden og de impulser som herfra har virket inn p\u00e5 v\u00e5r hjemlige utvikling\". 68 P\u00e5 bakgrunn av dette har jeg tatt utgangspunkt i en felleseuropeisk utvikling n\u00e5r det gjelder barnehjems- og barndomsdiskursen i mitt valg av litteratur. I denne delen skal jeg g\u00e5 igjennom det meste av den litteraturen jeg st\u00f8tter meg p\u00e5 og refererer til i oppgaven. Jeg vil begynne med \u00e5 ta for meg de verkene som i tillegg har bidratt til \u00e5 inspirere problemstillingen og mine unders\u00f8kelser. F\u00f8rst og fremst har to verk v\u00e6rt spesielt viktige b\u00e5de med tanke p\u00e5 at de som helhet er veldig relevante for min studie fordi de tar opp mange av de samme temaene, men ogs\u00e5 fordi de til dels har inspirert mitt prosjekt og problemstillingen. Astri Andresens bok Hender sm\u00e5 tar for seg praksisen rundt bortsatte barn i Norge mellom 1900 og Her er barnehjem som bortsetningsalternativ behandlet og diskutert, og barnehjemmene i min studie er brukt som eksempler. Boken har bidratt med inspirasjon ut i fra det Andresen skriver om bortsatte barn i sin konklusjon: \"De sto stadig i faresonen for \u00e5 bli definert som fremmede eller mindreverdige, og dermed som noen som ikke hadde krav p\u00e5 det samme som andre barn, eller som trengte mer straff og oppstramming for \u00e5 n\u00e5 det som mange oppfattet som barndommens hensikt; \u00c5 bli voksen.\" 70 Slike ting gj\u00f8r seg mer synlige i praksisen og kan vanskelig leses ut fra et materiale som mitt, men kanskje nettopp derfor har det v\u00e6rt interessant \u00e5 se om det kan komme til utrykk, og om filantropene mente disse barna trengte den samme typen oppdragelse som ellers var vanlig i tiden. Harald Thuens Om barnet tar for seg barndomshistorie i Norge fra f\u00f8rmoderne tid fram til i dag. 71 Kapittel 2 og 3 som sammen spenner fra opplysningstiden til mellomkrigstiden har jeg hatt spesielt nytte av. Han g\u00e5r ut i fra forestillinger om barn og forklarer hvordan de definerte hva som ble gjort for dem i de ulike periodene. I forbindelse med dette behandles nettopp framveksten av filantropien for barn. Thuen sier i sin innledning: \"Siktem\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 gi en framstilling av tenkningen omkring barndommen \\[...\\] barndomsfokuset \\[er\\] rettet mot voksensamfunnets vurderinger og betraktninger rundt barnet. Barndommen som id\u00e9 er denne bokens tema\". 72 At barndommen til enhver tid har eksistert i kraft av et sett av ideer blant de voksne er en tanke jeg har tatt utgangspunkt i og st\u00f8ttet meg til hele veien. I sammenheng med problemstillingen presenterte jeg mitt \u00f8nske om \u00e5 behandle kj\u00f8nn som en variabel for \u00e5 se hvordan den p\u00e5virket synet p\u00e5 barna og oppdragelsen. Ida Bloms artikkel 68 Thuen 2008: Andresen Andresen 2006: Thuen Thuen 2008: 11. 8\n\n\n\n18 \"Barneoppdragelse\" i antologien Barn av sin tid var en inspirasjon for dette. 73 Artikkelen tar for seg barneoppdragelsen i Norge fra opplysningstiden og utover 1900-tallet med en hovedvekt p\u00e5 slutten av 1800-tallet, og har v\u00e6rt viktig i min studie ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 hvordan hun forklarer arbeid som en del av barneoppdragelsen. 74 I tillegg gj\u00f8res det hele med et kj\u00f8nnsperspektiv som f\u00e5r fram at barneoppdragelse ikke var up\u00e5virket av kj\u00f8nnsidealene som fantes for de voksne, men derimot sterkt knyttet til dem og at nye pedagogiske oppdragelsesidealer ikke alltid gjaldt for begge kj\u00f8nn. 75 Den andre variablen jeg nevnte var alder. Harry Hendrick har skrevet om alder i \"Age as a category of analysis in the history of childhood\". 76 Inspirert av Joan Scotts Gender: a useful category of historical analysis (1986) skriver han at historikere b\u00f8r tenke p\u00e5 alder som et konsept og bruke det som et analyseverkt\u00f8y p\u00e5 samme m\u00e5te som Scott foreslo det med kj\u00f8nn. 77 Han sier: \"age like gender requires sustained examination to its origins, and who and what it is, rather than being taken as a natural given and immune to critical inquiery\". 78 Jeg har ikke brukt det s\u00e5 mye som et analyseverkt\u00f8y i streng forstand, men heller fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re klar over og vise til at likt kj\u00f8nn, p\u00e5virker alder hvordan et barn blir forst\u00e5tt og behandlet. Ingrid S\u00f6derlinds artikkel \"N\u00e4r slutar barndomen?\" i antologien Barn, barndom och f\u00f6r\u00e4ldraskap har ogs\u00e5 v\u00e6rt nyttig for det mer praktiske aspektet der hun skriver om hvordan sosialt barnevern har avgrenset og definert hvem som var barn og hvilken oppf\u00f8lging de fikk ut i fra alder. 79 Hun tar ogs\u00e5 opp hvordan barndomshistorikere har forholdt seg til alder, og mener mange har unnlatt \u00e5 problematisere den 80 Utover disse arbeidene har jeg ogs\u00e5 hatt god bruk for en hel rekke verk om barndomshistorie, filantropiske tiltak rettet mot barn eller filantropi generelt. Med tanke p\u00e5 sistnevnte har Anne-Lise Seips oversiktsverk Sosialhjelpstaten blir til: norsk sosialpolitikk tjent til \u00e5 gi et godt bilde av filantropiens oppkomst og plass i sosialstaten. 81 Foruten denne boken har antologien Charitable Women redigert av Tinne Vammen og Birgitta Jordansson blitt brukt til \u00e5 forklare filantropi. 82 Artikkelen av Anne L\u00f8kke om kampen mot spedbarnsd\u00f8delighet i K\u00f8benhavn mellom , presenterer filantropi for barn og har derfor pekt seg ut som ekstra 73 Blom Blom 1984: Blom 1984: Hendrick Hendrick 2014: Hendrick 2014: S\u00f6derlind S\u00f6derlind 2009: Seip Jordansson og Vammen\n\n\n20 hundrede \u00e5r, Hans-J\u00f8rgen Dokka om innf\u00f8ringen av folkeskolen i Fra almueskole til folkeskole og Johan Lindstr\u00f8ms artikkel \"Det gode liv p\u00e5 landet\" om feriekolonier. 92 Litteratur om barneoppdragelse mer teoretisk har blitt dekket av to forfattere for mitt form\u00e5l. Det Bj\u00f8rnar Mortensen Vik skriver om kristen oppdragelseslitteratur; som et eget kapittel i sin masteroppgave \"Mellom vitenskap og tradisjon\" og senere som en del i starten av doktoravhandling For barna og samfunnet dekker et aspekt ved mine kilder jeg fant lite om andre steder. 93 Her har han tatt utgangspunkt i Monica Rudbergs Dydige, sterke, lykkelige barn, en bok som omhandler pedagogiske ideer om oppdragelse skrevet for det borgerlige publikum. 94 Jeg har ogs\u00e5 benyttet meg mye av denne. 1.4 Kilder En problemstilling som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 kartlegge barnehjemsfilantropenes syn krever naturlig nok et kildemateriale der disse kom til ordet. Mitt valg av kildemateriale gikk ut i fra et opprinnelig \u00f8nske om \u00e5 skrive en form for barnehjemsinstitusjonshistorie om den tidligste perioden. Jeg oppdaget av at tilgjengelig materiale for et slikt prosjekt var sparsomt. I prosessen m\u00f8tte jeg samtidig p\u00e5 \u00e5rsberetningene og ble sl\u00e5tt av hvilken unik kilde de var til opphavspersonenes idealistiske tanker og forestillinger om barn. Slik endte de opp som mitt utgangspunkt for oppgaven og utgj\u00f8r kildematerialet sammen med enkelte lengre jubileumsberetninger, eller jubileumsb\u00f8ker som ogs\u00e5 er inkludert. Beretningsmaterialet jeg har brukt kommer fra de tre privatdrevne barnehjemmene Anna Jebsens Minde, barnehjemmet i Sandviken og Bergens guttehjem senere ogs\u00e5 kalt Garnes. Disse har jeg samlet inn fra Bergen offentlige bibliotek, universitetsbiblioteket i Bergen og Hordaland fylkesarkiv. Fra barnehjemmet i Sandviken har jeg hatt samtlige beretninger fra perioden til r\u00e5dighet. Fra Bergens guttehjem har \u00f8yensynlig \u00e5rgangene 1915 og 1919 g\u00e5tt tapt, mens fra Anna Jebsens Minde mangler 1895, 1897, 1901 og Det er alts\u00e5 ikke snakk om store hull her. Jubileumsb\u00f8ker utgitt i perioden har ogs\u00e5 blitt inkludert som en del av kildematerialet, dette utgj\u00f8r Bergens guttehjems 25-\u00e5rsberetning fra 1903, barnehjemmet i Sandvikens 25-\u00e5rsberetning fra 1904 og Anna Jebsens Mindes 50-\u00e5rsberetning fra Guttehjemmet og Sandvikens 50-\u00e5rsberetninger fra henholdsvis 1928 og 1929 har kun blitt brukt for \u00e5 gi supplerende informasjon og har ikke blitt analysert som kildemateriale p\u00e5 linje med resten. 92 Risnes 2008, Blom 2004, Svennevig 2011, Dokka 1967, Lindstr\u00f8m Vik 2008, Vik Rudberg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f68eda03-fea7-4f00-b644-3ac9cdc543bd"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/kultur/bjerkreim/varmar-opp-i-konserthuset-i-kveld/19.15655", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:21Z", "text": "\n\nBenedicte Tengesdal FOTO: Keth Odland\n\nBenedicte Tengesdal er valt ut til \u00e5 opptre saman med internasjonale artistar p\u00e5 ein singer/songwriter-konsert i Stavanger konserthus i kveld.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6248a784-0d2e-4a3d-adb3-dbb9035fa75b"}
+{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2011/04/scrapbooking-vs-paskesol.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:52Z", "text": "    \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien  \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel,  \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min  \ns\u00e5 halter jeg videre lell.  \n  \nJeg vil heller bli bakerst i flokken  \nog kalles for puslete, sein  \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina  \nat jeg ikke kan kjenne en stein.  \n  \n  \n(Margaret Skjelbred)* **  \n  \n  \n    \n\n## onsdag 27. april 2011\n\n### Scrapbooking vs. p\u00e5skesol\n\nI \u00e5r har forh\u00e5pentligvis p\u00e5skesolen varmet de fleste av dere. Her i Vestfold har det v\u00e6rt en dr\u00f8mmep\u00e5ske, og til tross for at vi nesten ikke har v\u00e6rt utenfor porten p\u00e5 dagesvis, s\u00e5 synes vi at p\u00e5skefeiringen i \u00e5r har v\u00e6rt super\\!  \n  \n\n\n\n  \nMed skinke fra Polen i kj\u00f8leskapet, \u00f8l, brus og Kvikk Lunsj i kjelleren, kaker i boks, og hjemmebakt br\u00f8d og middagsmat i fryseren, s\u00e5 var vi klar for ***P\u00e5sken*** forrige onsdag.  \n  \nN\u00e5 har det g\u00e5tt en uke, og jammen var det fint \u00e5 komme ut ig\u00e5r og f\u00e5 kj\u00f8pt litt frukt, poteter og mer kaffe\\! Det har nemlig v\u00e6rt utrolig mange innom oss i p\u00e5sken, s\u00e5 timesvis er blitt tilbragt i solveggen med morsomme og hyggelige samtaler. Og ingen av bes\u00f8kene var planlagt p\u00e5 forh\u00e5nd\\! Den fine solen fikk v\u00e5re venner ut av vinterhiet og ut p\u00e5 tur...... Kan det blir bedre?? Vi er heldige.  \n  \nMen egentlig skulle jeg f\u00e5tt laget noen konfirmasjonskort i p\u00e5sken. Det var planen. Men det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 inn og scrappe n\u00e5r det er s\u00e5 fint ute, og de kj\u00f8lige kveldene ble tilbragt foran p\u00e5skekrim-TV. (Livet er herlig\\!)  \n  \n  \nMen oppe i hodet mitt mens jeg satt der ute i solveggen jobbet hjernecellene overtid med planleggingen av et kort. Og omsider fikk jeg startet p\u00e5 det:  \n  \n  \n\n\n  \nSer dere hva dette er? Konfirmanten f\u00e5r gitar til konfirmasjonen, s\u00e5 jeg regner med at dette kortet vil falle i smak.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \nJeg har aldri sett et slikt kort f\u00f8r, s\u00e5 jeg kan stolt si at dette har jeg funnet p\u00e5 helt selv\\! Strengene er strikk beregnet p\u00e5 smykkelaging (s\u00e5nt en bruker til armb\u00e5nd).  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nJeg h\u00e5per det vil falle i smak.\n\n  \n\n\n  \n  \n  \nN\u00e5 er det litt overskyet og kj\u00f8lig ute, s\u00e5 n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 sjekke litt hva DERE har drevet med de siste dagen........\n\n kl. 09:25        \n\n#### 16 kommentarer:\n\n\n\n\nLinda - HJERTEHUSET sa...\n\nLove it\\!\\!\\!  \nDet kommer nok til \u00e5 falle i smak skal du se  \nHa ein fin dag, klem:-)\n\n 27. april 2011 kl. 09:31    \n\n\n\n\n\nBustenellik sa...\n\nFor et FANTASTISK kort\\! Du burde jo starte en blogshop med hjemmelagde kort :-)  \nHer er det ogs\u00e5 litt labert p\u00e5 v\u00e6rfronten i dag --\\> husarbeid.  \nHa en flott dag :-)  \nKlem\n\n 27. april 2011 kl. 13:02    \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmeskyen sa...\n\nKreativt og veldig flott kort\\! Gjetter at den som f\u00e5r det kommer til \u00e5 bli kjempeglad:)  \n  \nKlem\n\n 27. april 2011 kl. 13:10    \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nS\u00e5 herlig kort med vakre visdomsord\\!  \nS\u00e5 koselig historie om t\u00f8ffingen p\u00e5 10 som scrappet kort til \"verdens beste\"... Barn er bare helt fantastisk\\!  \nFormen er ikke p\u00e5 topp i dag heller:( Skulle hatt kveldsvakt i dag, men har ringt jobben og meldt pass. N\u00e5 tror jeg at jeg skj\u00f8nner hvordan det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 v\u00e6re hvalross med skikkelig forkj\u00f8lelse - jeg f\u00f8ler med dem...  \n  \nHa en nydelig onsdag\\!  \nKlem fra Jijji\n\n 27. april 2011 kl. 14:17    \n\n\n\n\n\nJune sa...\n\nDen som ikke liker de korta der trenger terapi\\!\\!\\! :)) De er kjempeflotte\\!\\!  \n  \nHer har vi ogs\u00e5 hatt en usedvanlig flott p\u00e5ske v\u00e6rmessig, og da er det ikke vanskelig \u00e5 kose seg. Vi hadde hjemmep\u00e5ske, men har tatt noen sm\u00e5 kaffeturer.  \n  \nJeg takker og bukker for tilbudet om \u00e5 g\u00e5 arm i arm med deg for \u00e5 bedre formen\\! Vi har en avtale\\! Hi hi  \n  \nHa en fin kveld\\!  \nKlem  \nJune  \nNostalgi & Skriverier\n\n 27. april 2011 kl. 16:31    \n\n\n\n\n\n\\-Sanna- sa...\n\nStilig kort da du... Jaggu er du flink n\u00e5r du vil \\!\\!  \nHer har p\u00e5sken v\u00e6rt litt sjaber, for jeg har v\u00e6rt sjuk og svak og litt d\u00e5rlig, (men ikke bak).  \nMen n\u00e5 er jeg stort sett i farta igjen, har iallefall v\u00e6rt p\u00e5 jobb...  \nV\u00e6ret er jo bare fantastisk, h\u00e5per det holder en stund.  \nKlem.....\n\n 27. april 2011 kl. 18:26    \n\n\n\n\n\nShy B sa...\n\nFantastisk\\! Du er kunstnar du\\!\n\n 27. april 2011 kl. 18:49    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nH\u00f8res ut som en herlig p\u00e5ske :) Godt \u00e5 bare kooose seg :)  \nNydelig kort\\! Du er s\u00e5 FLINK\\! Tipper det blir \u00e5 falle i smak :)  \nGod onsdagskveld\\! Klemklem\n\n 27. april 2011 kl. 19:56    \n\n\n\nHege A \"The not so perfect mum-blogg\" sa...\n\nDet var UTROLIG kult\\!\\!\\! S\u00e5 kreativ du er\\!  \n:D\n\n 27. april 2011 kl. 20:55    \n\n\n\n\n\nMoccamamma sa...\n\nNesten en gammeldags hyttep\u00e5ske der folket kom forbi hytteveggen p\u00e5 ski, og slo seg ned for prat, kaffe og noe \u00e5 bite i :) Kan man ha det bedre enn hjemmep\u00e5ske med slik vri?  \n  \nSkikkelig kreativt kort\\! Jeg tror jeg m\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Bette Midler og vekke opp entusiasmen. En har jo ikke mer moro enn man lager selv......  \n  \nGod aprilavslutning til deg :)  \nMoccamamma :)\n\n 27. april 2011 kl. 21:10    \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei.  \n  \nKjempefint. Ser du er dreven i faget. Det maler i bakhodet mitt ogs\u00e5 om dagen. M\u00e5 lage et kort, men finner lissom ikke tid. Men jenter er ofte lettere \u00e5 lage til.  \n  \nKlem Mona C\n\n 28. april 2011 kl. 00:38    \n\n\n\n\n\nHverdagslivet sa...\n\nKnallfint\\!\\!\\! Dette kortet M\u00c5 gjemmes og tas vare p\u00e5, helt unikt\\!:)) Tenker konfirmanten blir glad for b\u00e5de kort og gave:)) Her i huset spilles det ogs\u00e5 gitar, en stor glede for store og sm\u00e5.  \nOm 1 uke f\u00e5r vi bes\u00f8k fra Polen, og gjett hva vi har bestilt..? En gammel tante til min mann kommer, og hun har aldri v\u00e6rt i Norge f\u00f8r, s\u00e5 vi gleder oss masse til \u00e5 vise henne v\u00e5rt flotte land:)  \nHa en flott dag, sola skinner og morgenen tilbringes p\u00e5 terrassen MED laptop p\u00e5 fanget hi hi.  \nKlem Anne Karin\n\n 28. april 2011 kl. 10:22    \n\n\n\n\n\n\u00c5\u00e5 s\u00e5 koselig\\! Ja tiden er alltid knapp n\u00e5r en f\u00e5r utenlandsgjester p\u00e5 bes\u00f8k. Er sikker p\u00e5 de har det godt hos dere\\!:)  \nJeg tenkte s\u00e5 klart p\u00e5 Cabanossi hi hi;-)  \nFortsatt finfin dag:))\n\n 28. april 2011 kl. 12:23    \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nS\u00e5 utrolig lekkert kort\\!\\!Du er kjempedyktig, det er det ingen tvil om \\!\n\n 28. april 2011 kl. 14:39    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nS\u00e5 herlig p\u00e5sken deres har v\u00e6rt.  \nH\u00f8res kjekt ut med masse gjester og koselig samv\u00e6r i solen.  \nVi er ikke s\u00e5 flinke til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k til hverandre lenger.  \nHeldigvis har vi stor familie s\u00e5 det blir i bursdagsselkap vi treffes.  \nDu lager fantastisk flotte kort.  \nHa en flott kveld :)\n\n 28. april 2011 kl. 22:07    \n\n\n\n\n\nNostalgia sa...\n\nS\u00e5 nydelig \\! Og laget med hjertet :-)  \n  \n\u00d8nsker deg en fiiin helg \\!  \nKlem, Nostalgia\n\n 28. april 2011 kl. 22:50    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7544d4b-837a-461f-bf28-25e55ebe6548"}
+{"url": "http://docplayer.me/1880740-Telenors-svar-pa-horing-5-april-5-juni-om-tildeling-av-frekvenser-i-800-mhzbandet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n topologisk kompliserte land.\")\n\n8 Telenor er derfor av den klare mening at den samfunns\u00f8konomiske gevinst ved \u00e5 gi en akt\u00f8r mulighet til \u00e5 bygge et landsdekkende mobilt bredb\u00e5ndsnett basert p\u00e5 en spektrumsressurs st\u00f8rre enn 2 x 10 MHz i dividenden er meget h\u00f8y. Spesielt i et land som Norge med dets krevende topografi vil det v\u00e6re sv\u00e6rt ufornuftig \u00e5 ikke utnytte en slik mulighet. Telenors svar p\u00e5 h\u00f8ring om dividenden Fornebu Side 8 av 21\n\n\n\n.\")\n\n\n\n\n\n medf\u00f8re at det vil v\u00e6re b\u00e5de unaturlig og un\u00f8dvendig \u00e5 kreve ekstra dekning ved hjelp av 800 MHz-b\u00e5ndet. 3.\")\n\n14 Mobiloperat\u00f8rer vil benytte planverkt\u00f8y til \u00e5 beregne dekningen til LTE800-nettet (eller eventuelle andre teknologier i 800 MHz-b\u00e5ndet). Planverkt\u00f8yet beregner signalstyrken til LTE-signalet basert p\u00e5 propagasjonsmodell, kartgrunnlag, nettverksparametre osv, og det vil v\u00e6re mulig \u00e5 definere et minimumsniv\u00e5 for signalstyrke som sannsynliggj\u00f8r minimum 2 Mbit/s nedlastingshastighet. Ved \u00e5 definere et slikt minimumsniv\u00e5 for signalstyrke kan dette niv\u00e5et benyttes for \u00e5 definere hvilken del av det beregnede dekningsomr\u00e5det som skal inkluderes for \u00e5 beregne befolkningsdekning. Signal til st\u00f8yforhold (SNR) kan ogs\u00e5 beregnes i planverkt\u00f8yet for \u00e5 gi ekstra informasjon om kvaliteten p\u00e5 signalet, siden signalstyrken i seg selv ikke i alle tilfeller gir nok informasjon til \u00e5 beregne forventet datahastighet. Det er viktig at nettet har s\u00e5 god SNR som mulig for \u00e5 gi god kvalitetsdekning og derigjennom h\u00f8ye datahastigheter. Dette er spesielt viktig for at kundene skal oppn\u00e5 de h\u00f8ye datahastighetene som et LTE-nett er i stand til \u00e5 tilby. Det er imidlertid vesentlig st\u00f8rre usikkerhet knyttet til SNR beregninger enn beregning av signalstyrke, og SNR-beregninger er mest egnet til \u00e5 gj\u00f8re vurderinger av kvaliteten p\u00e5 nett som er bygget for h\u00f8y last, som eksempelvis i byomr\u00e5der. Telenor Norge anbefaler derfor ikke \u00e5 benytte SNR for beregning av nedlastingshastighet da det er lite sannsynlig at SNR vil v\u00e6re begrensende for nedlastingshastigheten for \u00e5 oppn\u00e5 dekningsforpliktelsen. I ytterkant av nettets dekningsomr\u00e5de vil LTE-nettet f\u00f8rst og fremst v\u00e6re dekningsbegrenset og ikke st\u00f8ybegrenset. Beregningsmetode for datahastighet som funksjon av signalstyrke, inkludert for eksempel minimumsniv\u00e5 for signalstyrke, prediksjonsmodell, kartgrunnlag, kartoppl\u00f8sning, nettverksparametre osv, b\u00f8r v\u00e6re kjent i forkant av dividendeauksjonen. Dette er viktig for \u00e5 sikre forutsigbarhet for tilbyderne f\u00f8r auksjonen, for planlegging av nettet samt ved senere rapportering av dekning til telemyndighetene. Oppfyllelse av forpliktelser b\u00f8r videre skje ved at tilbyderen overf\u00f8rer dekningskart beregnet etter definert beregningsmetode og/eller nettverksdata til telemyndighetene (alternativt til en ekstern tredjepart) for etterpr\u00f8ving Vedr\u00f8rende kundeopplevelsen Telenor Norge anbefaler at det ikke fastsettes konkrete m\u00e5lbare krav for den leverte mobile bredb\u00e5ndstjenesten fordi det er sv\u00e6rt komplekst \u00e5 utforme og \u00e5 f\u00f8lge opp denne typen krav. Det finnes etter v\u00e5r erfaring i dag ingen verkt\u00f8y som kan brukes til \u00e5 f\u00f8lge opp et slikt krav p\u00e5 en god m\u00e5te. Kundene i grisgrendte str\u00f8k av Norge vil ha store forventninger til et landsdekkende mobilt bredb\u00e5ndsnett, siden det der i liten grad finnes alternative aksessformer for bredb\u00e5ndstilknytning. Slik sett er et krav p\u00e5 2 Mbit/s nedlastingshastighet et minimum av hva kundene vil forvente, men siden man innen store deler av dekningsomr\u00e5det vil kunne tilby vesentlig h\u00f8yere datahastigheter, mener Telenor Norge dette er et fornuftig minimumskrav til et landsdekkende mobilt bredb\u00e5ndsnett. Ved \u00e5 benytte signalstyrke for \u00e5 sannsynliggj\u00f8re gjennom et planverkt\u00f8y at kunder kan oppn\u00e5 minimum 2 Mbit/s nedlinks datahastighet, som beskrevet over, er det stor sannsynlighet for at kundene vil kunne oppn\u00e5 vesentlig h\u00f8yere datarater innenfor store deler av dekningsomr\u00e5det. Kvaliteten i hver celle vil ved f\u00e5 brukere oppleves som sv\u00e6rt god. N\u00e5r bruken \u00f8ker, vil kvaliteten reduseres, og ikke lenger gi en god nok opplevelse for kundene. Tilbyderen vil derfor kontinuerlig m\u00e5tte f\u00f8lge opp statistikk og utvide kapasitet n\u00e5r n\u00f8dvendig, eksempelvis gjennom andre frekvensb\u00e5nd, nye sektorer, nye basestasjoner osv. Telenors svar p\u00e5 h\u00f8ring om dividenden Fornebu Side 14 av 21\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### TeliaSoneras oppkj\u00f8p av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06684965-7013-4ec5-9552-90480207adc1"}
+{"url": "https://hanspetter.info/2012/11/slik-skriver-du-den-perfekte-bloggposten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:56Z", "text": "# Slik skriver du den perfekte bloggposten\n\n**27. november 2012** av **Hans-Petter Nygard-Hansen**\n\n#### Det er en kunst \u00e5 skrive godt og enda vanskeligere \u00e5 skrive kort. Her er noen r\u00e5d til hvordan du kan skrive for \u00e5 bli lest\\!\n\nDen beste m\u00e5ten \u00e5 bli flink til \u00e5 skrive er \u00e5 skrive. Det skal ikke denne bloggposten handle om. Derimot skal den handle om hvordan du b\u00f8r g\u00e5 frem for \u00e5 f\u00e5 innholdet ditt til \u00e5 bli lest. Kort fortalt \u2013 om hvordan historien b\u00f8r bygges opp og disponeres fra start til slutt.\n\n460 bloggposter har jeg publisert siden HansPetter.info ble lansert august 2010 og rent subjektivt m\u00e5 jeg si at hvordan jeg skrev bloggposter for 2 1/2 \u00e5r siden og i dag har endret seg relativt mye. Bloggpostene har generelt sett blitt mye kortere og disposisjonen har ogs\u00e5 blitt tydeligere. Selv om du kanskje har mye p\u00e5 hjertet er det ingen tvil om at det \u00e5 fatte seg i korthet er viktig for \u00e5 bli lest. Ikke minst med tanke p\u00e5 at m\u00e5ten vi konsumerer nyheter p\u00e5 har endret seg radikalt \u2013 fra god tid med avisen i godstolen til et par minutter via smarttelefonen eller nettbrettet.\n\n#### Skriv kortere eller del i to\n\nOppmerksomheten vi f\u00e5r fra v\u00e5re lesere er ganske s\u00e5 begrenset i tid. Ser jeg p\u00e5 min egen blogg og andre blogger jeg har innsikt over, s\u00e5 varer hvert bes\u00f8k i gjennomsnitt i omtrent 90 sekunder. Din\u00a0bloggpost b\u00f8r etter hva jeg kan se av egen erfaring variere p\u00e5 mellom 1,000 og 400 ord \u2013 gjerne kortere ogs\u00e5 \u2013 s\u00e5 fremst du f\u00e5r frem det du \u00f8nsker \u00e5 formidle. I de tilfeller du ikke klarer \u00e5 presse posten din tilstrekkelig ned i forhold til antall ord kan det v\u00e6re smart \u00e5 dele opp saken i flere mindre saker. Det vil ogs\u00e5 p\u00e5virke positivt b\u00e5de din SEO/indeksering samt v\u00e6re langt mer vennlig i forhold til lesbarheten i RSS-feeds.\n\n#### En bloggpost kan bygges opp for eksempel slik:\n\n  - **Overskrift** \u2013 denne b\u00f8r v\u00e6re identisk med URLen (i forhold til SEO b\u00f8r overskriftein ikke v\u00e6re lengre enn 60 bokstaver)\n  - **Beskrivelse** \u2013 under overskriften forklarer du kort og konkret hva det er bloggposten handler om (i forhold til SEO b\u00f8r det begrenses til maks 160 bokstaver)\n  - **Ingress** \u2013 et kort resyme om hva bloggposten handler om \u2013 konklusjon \u2013 ogs\u00e5 omtalt som *\"the executive summary\"*. Min erfaring er at b\u00e5de overskrift og ingress er enklere \u00e5 skrive n\u00e5r du er ferdig med din bloggpost. Da har du alt p\u00e5 plass, hvilket gj\u00f8r det enklere \u00e5 oppsummere hva det er du \u00f8nsker \u00e5 formidle.\n  - **Bilde** \u2013 Sammen med ingressen kan det v\u00e6re lurt \u00e5 knytte til et relevant bilde. Et bilde sier som kjent mer enn 1000-ord. Jeg har god erfaring med \u00e5 plassere bildet til h\u00f8yre for teksten. Det har med at den h\u00f8yre siden av hjernen v\u00e5r er den visuelle \u2013 vi mennesker vil rett og slett f\u00e5 med oss bildet enklere ved at det er plassert til h\u00f8yre p\u00e5 siden.\n  - **Ny overskrift** \u2013 pusterom \u2013 jeg bruker p\u00e5 min egen blogg H4 \u2013 ikke n\u00f8y deg med bold her. Med en headline-markering av denne teksten hever du ogs\u00e5 SEO-niv\u00e5et ditt.\n  - **Innhold** \u2013 fortell historien om hva det er du omtaler. Historiefortelling \u2013 egen opplevelse fungerer godt her. \"*What's in it for me?*\". Her kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 spille p\u00e5 f\u00f8lelser og ikke fakta. Her er det viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 det emosjonelle. Leseren skal f\u00e5 lyst til \u00e5 \u00ab*kj\u00f8pe*\u00ab, historien skal treffe b\u00e5de i hodet og i hjertet.\n  - **Sitater fungerer alltid** \u2013 om ikke, gi folk et pusterom, gjerne med et bilde. Noe som underbygger historien over.\n  - **Ny overskrift** \u2013 pusterom.\n  - **Innhold**. Scenen er satt \u2013 historien er fortalt, sitater og bilder bidratt til \u00e5 eksemplifisere. N\u00e5 er det p\u00e5 sin plass \u00e5 komme med konkrete r\u00e5d. Her under kan det ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 konkludere \u2013 og underbygge ingressen/innledningen. Her er det magen og lommeboken som skal p\u00e5 plass. Treffer du med det emosjonelle, s\u00e5 skal du konvertere her p\u00e5 bakgrunn av rasjonelle argumenter. Det som ofte fungerer her er lister/bulletpoints av gode argumenter, gjerne tallfestet som s\u00e5dan.\n  - **Call2Action** \u2013 hva vil du at leseren skal gj\u00f8re? F\u00f8lge deg p\u00e5 Twitter, Like p\u00e5 Facebook, dele artikkelen, kommentere, ta kontakt, kj\u00f8pe, ringe?\n\n#### Slik kan disposisjonen se ut for din bloggpost:\n\n\n#### Konklusjon\n\nPerfekt eller ikke, jeg kan ikke garantere for bloggen din umiddelbart vil n\u00e5 nye h\u00f8yder, men jeg vil nok kunne si at sammen med kort, godt og relevant innhold, kombinert med en god disposisjon slik jeg forklarer og illustrerer over s\u00e5 vil nok sannsynligheten \u00f8ke for at flere vil lese hva du skriver \u2013 og da ikke bare ingressen, men hele bloggposten.\n\nHar jeg l\u00e6rt dette helt selv lurer du kanskje p\u00e5 \u2013 p\u00e5 ingen m\u00e5te.. Jeg har f\u00e5tt flere tilbakemeldinger p\u00e5 at mine bloggposter har v\u00e6rt for lange, jeg leste meg selv frem til hvorfor bilder p\u00e5 h\u00f8yresiden var bedre enn p\u00e5 venstre siden, og ikke minst ble jeg veldig inspirert av SocialTriggers disposisjon til en perfekt bloggpost. Det er jo det som er s\u00e5 fantastisk med Interntt og sosiale medier \u2013 alle liker \u00e5 dele \ud83d\ude42\n\nHva synes du, helt p\u00e5 trynet eller relevant?\n\nOg f\u00f8r du begynner \u00e5 telle \u2013 denne bloggposten ble p\u00e5 under 800\u00a0ord\\!\n\n###### photo credit: \\_StaR\\_DusT\\_ via photopin cc\n\n## Kommentarer\n\n1.  **Valerius Hildonen-Nilsen** sier:\n    \n    26\\. april 2014, kl. 02:07\n    \n    Det som i stor grad forundrer meg er f\u00f8lgende: hvorfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 fatte seg korthet, i motsetning til den gang det var mye tyngre \u00e5 skrive om noen, n\u00e5r en m\u00e5tte sitte \u00e5 skrive alt for h\u00e5nd, med penn og blekk, eller som jeg gjorde f\u00f8r skrev p\u00e5 skrivemaskin og brukte korrekturlakk for rette feil. Kanskje m\u00e5tte skrive det om og om igjen, fordi det ble s\u00e5 masse skrivefeil. Likevel s\u00e5 var det ikke uvanlig at jeg skrev brev p\u00e5 20-30 sider n\u00e5r jeg brevvekslet med folk, ja det lengste brevet jeg har vel skrevet delvis for h\u00e5nd og p\u00e5 skrivemaskin var p\u00e5 rundt regnet hundre sider. Det ble jo skrevet over flere dager da, ja, uker var det vel.\n    \n    Vanligvis \u00e5 var mine brev p\u00e5 opptil 20 sider eller mer. Derfor synes jeg det er merkelig at n\u00e5r en har all verdens teknologi, rettingsprogrammer og vet ikke hva s\u00e5 skal en fatte seg i korthet, helst skrive p\u00e5 twitter. Det er ikke til \u00e5 begripe med tanke p\u00e5 hvilket arbeide det var \u00e5 skrive f\u00f8r i tiden, s\u00e5 klarte en \u00e5 skrive gode, lange historier. Mens n\u00e5 skal det helst v\u00e6re tabloid format.\n    \n    Vel til en viss grad kan jeg jo forst\u00e5 litt av det med tanke p\u00e5 at en leser teksten p\u00e5 en skjerm som er tyngre \u00e5 lese p\u00e5 enn p\u00e5 trykt papir. Men n\u00e5r vi mennesker har utallige muligheter til \u00e5 publisere utrolig mye stoff via Internett, ja, langt mer enn vi noen gang har hatt og det er utrolig enkelt. Du trenger ikke \u00e5 g\u00e5 via en redaksjon, bli vurdert, nei du kan v\u00e6re din egen redakt\u00f8r.\n    \n    For det andre er det mye stoff jeg savner p\u00e5 Internett som jeg hadde h\u00e5pet \u00e5 finne der, fordi det ville v\u00e6re naturlig. For eksempel s\u00e5 kan en finne noe med det er s\u00e5 kortfattet og s\u00e5 d\u00e5rlig innholdsmessig at det er ikke v\u00e6rt \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 trykk. Ta for eksempel \"Store Norske leiksikon\" som kom p\u00e5 Internett n\u00e5r det gjelder stedsnavn og omtale av dem er s\u00e5 kortfattet og lite l\u00e6rerikt, da er det langt mer \u00e5 finne i Wikipedia om tilsvarende sted.\n    \n    Er det slik at nordmenn har s\u00e5 vanskelig for \u00e5 skrive. Det samme er jo med medieoppslag i nettavisene, de er s\u00e5 utrolig ordfattige mange av journalistene at de skulle ha f\u00e5tt betalt for det de f\u00e5 ordene de makter \u00e5 f\u00e5 ut p\u00e5 sine nettaviser.\n    \n    Eksempel p\u00e5 nettavis oppslag som er latterlig kort og innholdsl\u00f8st:\n    \n    https://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article7318487.ece\n    \n    Svar\n    \n    1.  **Hans-Petter Nygard-Hansen** sier:\n        \n        27\\. april 2014, kl. 20:23\n        \n        Hei Valerius,\n        \n        Takk for din lange kommentar \ud83d\ude42\n        \n        Jeg opplever p\u00e5 mange m\u00e5ter det motsatte egentlig \u2013 at altfor mange skriver altfor lange artikler, og at kunsten faktisk er \u00e5 kunne forfatte seg i korthet.  \n        Synes Pascal Blaise sa det s\u00e5 bra med f\u00f8lgende sitat:\n        \n        \u00abI have made this letter longer than usual, only because I have not had the time to make it shorter.\u00bb  \n        (Takk til Audun Farbrot som brukte det her under seminaret \u00abKunsten \u00e5 si det p\u00e5 140 tegn\u00bb for kort tid siden p\u00e5 BI i Nydalen)\n        \n        Derimot betyr selvsagt ikke at lengde skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kvalitet, derfor skrev jeg ogs\u00e5 bloggposten \u00abGodt innhold sl\u00e5r kort innhold\u00bb for selv om man skal jobbe for \u00e5 klare \u00e5 forfatte seg i korthet m\u00e5 ikke antall tegn eller ord g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kvaliteten \ud83d\ude42\n        \n        Vennlig hilsen, Hans-Petter\n        \n        Svar\n\n2.  **Trond** sier:\n    \n    6\\. juni 2013, kl. 15:42\n    \n    Heisann\\!\n    \n    Jeg m\u00e5 ydmykt innr\u00f8mme at jeg enn\u00e5 har mye \u00e5 l\u00e6re n\u00e5r det gjelder faget blogging, og skriving generelt. Forh\u00e5pentligvis har jeg mye annet \u00e5 l\u00e6re ogs\u00e5.\n    \n    Etter \u00e5 ha lest dette blogginnlegget fikk jeg lyst til \u00e5 dele en historie fra virkeligheten som handler om meg selv.\n    \n    \u2013 Jeg har opp gjennom \u00e5rene blitt fortalt at topp 10 lister og korte artikler er mest effektivt. P\u00e5 skolebenken l\u00e6rer man dette. Kort og konsist er effektivt, men effektivt for HVA?\n    \n    De to siste \u00e5rene har jeg m\u00e5nedlig skrevet en fast spalte for et popul\u00e6rt utenlandsk nettsted. Hovedsaklig artikler med godt over 1.000 ord.\n    \n    En av artiklene som jeg skrev i 2012 var p\u00e5 over 3.000 ord og kom p\u00e5 andre plass p\u00e5 listen over topp 10 mest leste innlegg dette \u00e5ret. Jeg hadde flere artikler p\u00e5 topplisten. Det samme skjedde i 2011. Selv om jeg br\u00f8t \u00aballe\u00bb regler for beste praksis. Artiklene mine ble i 2012 vist over en million ganger.\n    \n    Ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan man f\u00e5 inntrykk av at innleggene jeg har skrevet er ALT for lange, at jeg repeterer for mye gjennom artiklene og at jeg kunne n\u00f8yd meg med halvparten av teksten. Det er helt sikkert mange forbedringspunkter dersom man sitter med fasiten eller leter etter feil.\n    \n    MEN\u2026 Artiklene har ikke bare blitt lest mange ganger, de har ogs\u00e5 generert inntekter. De har f\u00f8rt til signerte avtaler med spennende og \u00abriktige\u00bb kunder innenfor fagfeltet jeg brenner for.\n    \n    Jeg opplever at flere og flere tar direkte kontakt med meg via sosiale nettverk som LinkedIn og Facebook fordi de kjenner seg igjen i problemstillingene jeg tar opp og \u00f8nsker min hjelp til \u00e5 l\u00f8se sine utfordringer.\n    \n    Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt gleden av \u00e5 bli kjent med mange flotte mennesker utenfor selve \u00abfaget\u00bb. Dette er jeg veldig takknemlig for.\n    \n    For meg har det alts\u00e5 v\u00e6rt verdifullt \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 g\u00e5 utenfor stien og ikke henge seg for mye opp i \u00abfasiten\u00bb, men t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re seg selv og vite hvem man prater med gjennom artikkelen.. For man prater ikke TIL, men MED.\n    \n    Ved \u00e5 fokusere mer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem budskapet enn p\u00e5 antall ord og \u00abfasiter\u00bb kan man alts\u00e5 like gjerne oppn\u00e5 gode resultater. Kanskje til og med bedre.\n    \n    N\u00e5r jeg har klart det er det h\u00e5p for alle andre ogs\u00e5 \ud83d\ude42\n    \n    H\u00e5per jeg kanskje kan ha motivert noen andre og avlivet noen myter med min lille historie \ud83d\ude42\n    \n    Hilsen Trond\n    \n    Svar\n\n3.  **KristinaBrend** sier:\n    \n    2\\. desember 2012, kl. 09:21\n    \n    Mener du oppbygningsmalen fungerer uansett innhold/sjanger? Selv om man bare forteller en historie, tenker jeg p\u00e5? Kjipt \u00e5 komme til poenget i f\u00f8rste setning da?  \n    \u00a0  \n    Som nybegynner i bloggverdenen er jeg veldig usikker p\u00e5 hvordan jeg skal bygge opp innleggene mine, og for min del g\u00e5r det utover publiseringsraten. Hva mener du er den ideelle? Jeg f\u00f8lger blogger som publiserer noe nytt hver eneste dag, men da blir det til at jeg ikke f\u00e5r lest alt.\n    \n    Svar\n    1.  **hpnhansen** sier:\n        \n        2\\. desember 2012, kl. 12:17\n        \n        @KristinaBrend\u00a0I de aller fleste tilfeller vil jeg mene at oppsettet fungerer veldig bra. Om det er en historie fra en reise s\u00e5 ville jeg def lest videre hvis du feks konkluderte med at DET reisem\u00e5let og DET hotellet var det beste du hadde opplevd, i stedet for at jeg m\u00e5tte lese hele historien gjennom for \u00e5 komme til konklusjonen.\u00a0  \n        \u00a0  \n        Vedr publiseringsrate s\u00e5 finnes det nok ikke en regel p\u00e5 hvor ofte, men heller p\u00e5 \u00e5 ha en publiseringsrate man kan etterleve, slik at ikke forventninger om frekvens ikke innfries.\u00a0  \n        \u00a0  \n        Det er ikke s\u00e5 mange regler, men en del r\u00e5d. Om du skulle ha begynt med en frekvens p\u00e5 en gang i uken og et par ganger postet oftere enn det s\u00e5 ville jeg nok ikke holdt det mot deg \ud83d\ude42  \n        \u00a0  \n        Om du derimot har lagt deg til en vane om \u00e5 poste en gang hver uke, og du har gjort det over lengre tid, s\u00e5 ville jeg nok begynt \u00e5 lure hvis du plutselig begynte \u00e5 blogge en gang hver m\u00e5ned i stedet.\u00a0  \n        \u00a0  \n        Skal ikke g\u00e5 inn p\u00e5 noen spesifikke blogger her og n\u00e5, men det er mange bloggere jeg har sluttet \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fordi de plutselig har blitt litt borte ved at de veldig sjeldent oppdateres sine bloggere \u2013 all of a sudden\u2026\n        \n4.  **Nettgrunder** sier:\n    \n    28\\. november 2012, kl. 17:22\n    \n    Bra artikkel, er stort sett enig i det meste. Selv bruker jeg bilde ofte til venstre, f\u00f8ler det passer best for meg. Tror akkurat det med plassering er litt smak og behag. Bra ogs\u00e5 \u00e5 bruke samme tittel p\u00e5 bildet som p\u00e5 artikkelen. Jeg bruker nesten aldri \u00e5 gj\u00f8re bildet klikkbart, noen grunn for att du gj\u00f8r det her? @hpnhansen\n    \n    1.  **Hans-Petter** sier:\n        \n        1\\. desember 2012, kl. 11:21\n        \n        Heisan, og takk for kommentaren din \ud83d\ude42  \n        Jeg skal ikke v\u00e6re s\u00e5 bastant og si at du har feil og jeg har rett \u2013 handler sikkert veldig mye om f\u00f8lelser og design, men ser p\u00e5 et generelt grunnlag at veldig mange kj\u00f8rer annonsene sine og bilder p\u00e5 h\u00f8yre side \u2013 slik som feks Facebook, Mobizmag, VG, Dagbladet, etc, etc, etc \u2026\n        \n5.  **CecilieTS** sier:\n    \n    28\\. november 2012, kl. 09:26\n    \n    Takk for referanse til mitt mantra, @hpnhansen\u00a0 (Gj\u00f8r mer av det du tror p\u00e5. Tro mer p\u00e5 det du gj\u00f8r.).  \n    Og ja, jeg er enig med deg: N\u00e5r skrive bloggpost, kronikk, artikkel \u2013 skriv genuint, og v\u00e6r ekte. Tema og r\u00f8d tr\u00e5d? Synes du gir gode r\u00e5d der ogs\u00e5 til @okboen. Jeg kan supplere med et par tips: 1) N\u00e5r du bestemmer deg for r\u00f8d tr\u00e5d, tenk gjennom: Hva vil du bli assosiert med? Hvem skal finne deg, lese det du skriver? Selv har jeg kommunikasjon som viktigste ord, med n\u00f8kkeltemaer som tidsbruk, sosiale medier, personlig kommunikasjon. \u00a02) Tenk nytteverdi: La innlegget v\u00e6re nyttig for dem som leser det. Mange skriver godt og forn\u00f8yelig \u2013 stor underholdningsverdi, liten nytte\u2026 Ha en super dag, jeg gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 blogging igjen n\u00e6rmere jul. -Har skrevet s\u00e5 mye for andre at ikke hatt kapasitet til \u00e5 publisere p\u00e5 egen side. \ud83d\ude09\n    \n6.  **Ebrathen** sier:\n    \n    27\\. november 2012, kl. 12:48\n    \n    Her var det mange gode punkter, som man skal pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re litt av :-). Jeg \u00f8nsker meg ogs\u00e5 gjerne litt blogging (les tips)\u00a0om tidsbruk og relevanse i en bloggpost, og hvordan du tiln\u00e6rmer deg de forskjellige m\u00e5lgruppene dine. PS\\! Kom denne bloggen ut pga Thomas Moen og Arnt Eriksen sin \u00abkritikk\u00bb i Sofaprat?\n    \n    1.  **hpnhansen** sier:\n        \n        27\\. november 2012, kl. 18:36\n        \n        @Ebrathen\u00a0hmm \u2013 n\u00e5 m\u00e5 jeg sjekke ut sofaprat igjen, aner ikke hva du sikter til. men kan samtidig si ifra at det er den ikke\u2026 har tenkt p\u00e5 denne bloggposten lenge, brukt disposisjonsskissen for et par kunder, men har ikke kommet meg rundt til \u00e5 skrive om det f\u00f8r n\u00e5 \ud83d\ude42\n        \n7.  **okboen** sier:\n    \n    27\\. november 2012, kl. 12:06\n    \n    Nok en gang en god og relevant bloggpost fra deg Hans-Petter\\!  \n    Er enig med disposisjonen du lister opp, det er en fornuftig tiln\u00e6rming. \u00a0Det jeg gjerne kunne \u00f8nske en post eller to om er hvordan man produserer relevant innhold. For egen del s\u00e5 er det veldig mange som skriver om digital kommunikasjon. Det det er derfor litt fort \u00e5 \u00abdrukne\u00bb i mengden.  \n    Skriv om det man er interessert i sier mange, problemet n\u00e5r man har mange interesser, alt fra reklame, kommunikasjon, medier, politikk, helse og teknologi, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 finne den r\u00f8de tr\u00e5den som gj\u00f8r at man blir interessant over tid.\u00a0Har du noen tips der?\n    \n    Svar\n    \n    1.  **hpnhansen** sier:\n        \n        28\\. november 2012, kl. 07:36\n        \n        @okboen\u00a0Heisan og takk for hyggelig tilbakemelding. Godt sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5, og jeg er svartens ikke 100 prosent sikker p\u00e5 at det finnes ETT eneste riktig svar. ceciliets\u00a0ville helt sikkert svart at du skal gj\u00f8re mer av det du tror p\u00e5, og tro mer p\u00e5 det du gj\u00f8r. Synes det fungerer veldig bra \u2013 det er egentlig den r\u00f8de tr\u00e5den i seg selv. I tillegg ville hun sikkert ogs\u00e5 sagt at du m\u00e5 v\u00e6re genuin for at det skal bli bra \u2013 s\u00e5 ikke tenk engang p\u00e5 \u00e5 \u00abfaike\u00bb \ud83d\ude42  \n        \u00a0  \n        Personlig s\u00e5 lyttet jeg til meg selv n\u00e5r jeg bestemte meg for hva det var jeg ville skrive om:  \n        \u2013 Internett og teknologi  \n        \u2013 Mobilitet og mobile trender  \n        \u2013 Sosiale medier og derunder digital kommunikasjon  \n        \u00a0  \n        Den r\u00f8de tr\u00e5den kan jo v\u00e6re deg det \u2013 og den kvaliteten du leverer i forhold til hva du skriver om. Er det veldig mange som skriver om digital kommunikasjon s\u00e5 har du egentlig to valg:  \n        1\\. Skrive om noe annet, eller  \n        2\\. Skrive bedre om digital kommunikasjon enn de andre slik at du blir mer lest = mer relevant (gitt at dette er en konkurranse om synlighet og troverdighet\u2026.hvilket jeg tror det er for mange)  \n        \u00a0  \n        Det er ikke mange som skriver mye om teknologi \u2013 utover personlig teknologi. Garasjen til hpnorge\u00a0 har skrevet noe, men utover de har jeg til gode \u00e5 finne gode blogger som skriver om Enterprise teknologi \u2013 og hva slik teknologi har \u00e5 si for det politiske plan, helse, kommunikasjon, nasjonal- og internasjonal p\u00e5virkning \u2013 bare for \u00e5 nevne noen eksempler.  \n        \u00a0  \n        \u00c5rsaken kan v\u00e6re mange \u2013 kanskje de fleste av dagens ledere ikke ville lest en slik blogg \u2013 for dette er ikke \u00e5 regne som en \u00abseri\u00f8s\u00bb kommunikasjonskanal. Derimot vil morgendagens ledere ha et helt annet forhold til slikt \u2013 s\u00e5 det kan v\u00e6re lurt \u00e5 v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 posisjonere seg for hva fremtiden vil bringe. Toget har p\u00e5 ingen m\u00e5te g\u00e5tt.  \n        \u00a0  \n        Og by the way \u2013 du skriver allerede mange veldig gode blogginnlegg \u2013 keep up the good work\\!\\!  \n        \u00a0  \n        /Hans-Petter\n        \n        1.  **okboen** sier:\n            \n            28\\. november 2012, kl. 09:19\n            \n            @hpnhansen\u00a0\u00a0@okboen\u00a0\u00a0ceciliets\u00a0\u00a0hpnorge\n            \n        2.  **okboen** sier:\n            \n            28\\. november 2012, kl. 10:01\n            \n            @hpnhansen\u00a0@CecilieTS\u00a0Takk for et utfyllende og godt svar\\!  \n            Mye handler vel i grunn om \u00e5 \u00abfinne seg sj\u00e6l\u00bb. Utfordringen kan til tider v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det. Hva er man flink til? Hva er man interessert i? Det er vel ganske f\u00f8rst n\u00e5r man virkelig finner sin greie at man ogs\u00e5 er genuin og interessant.  \n            Merker for egen del at det er fort \u00e5 bli litt opphengt i hva andre skriver, hva andre f\u00e5r til, hva andre jobber med. Selv om det er en d\u00e5rlig greie, s\u00e5 er det fort \u00e5 miste litt troen p\u00e5 seg selv n\u00e5r man tenker s\u00e5nn.\u00a0  \n            Vi er jo omgitt av s\u00e5 mye informasjon fra ulike kanaler til en hver tid, dermed kan det ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne den r\u00f8de tr\u00e5den. Tror dette gjelder s\u00e6rlig i en oppbyggingsfase av en karriere. Skrev litt om det p\u00e5 Dagsavisen i g\u00e5r, ta gjerne en titt om dere vil.  \n            \u00a0  \n            https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle\\_meninger/cat1003/subcat1040/thread260297/\\#post\\_260297\n            \n8.  **okboen** sier:\n    \n    27\\. november 2012, kl. 11:59\n    \n    Nok en gang\n    \n9.  **landsnes** sier:\n    \n    27\\. november 2012, kl. 11:32\n    \n    Relevant, godt fortalt og forklart\\! Takk Hans Petter for en kjapp innf\u00f8ring hva det egentlig betyr, de ordene jeg har foran meg n\u00e5r jeg jobber med ord: Kepp it Simple\\!\\! \ud83d\ude42\n    \n    1.  **landsnes** sier:\n        \n        27\\. november 2012, kl. 12:04\n        \n        @landsnes\u00a0S\u00e5 burde jeg hatt Kvalitetsikringen p\u00e5 \ud83d\ude42 Keep it Simple\\! Selvf\u00f8lgelig\\!\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a331d990-5c20-4c85-8e6a-9b72601dec70"}
+{"url": "http://docplayer.me/2551377-Undervisningstime-for-konfirmanter-og-ungdom-manual-med-veiledning-og-forslag-til-aktiviteter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:08Z", "text": "4 Kj\u00e6re konfirmant- og ungdomsleder\\! Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon er en \u00e5relang tradisjon, som hvert \u00e5r samler cirka b\u00f8sseb\u00e6rere til en nasjonal dugnad for dem som trenger det aller mest. Konfirmanter, konfirmantforeldre og andre fra menigheten setter gjennom fasteaksjonen kristen tro ut i praksis og arbeider med rettferdighet og menneskerettigheter i et globalt perspektiv p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Det er ikke rettferdig at over en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon utfordrer oss til \u00e5 stille opp for dem som trenger det mest. Sammen kan vi skape forandring. For andre. Og for hverandre. Ved \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse og gi penger kan vi bidra til at fattige mennesker f\u00e5r grunnleggende rettigheter oppfylt, og at de f\u00e5r muligheter som vi i Norge tar for gitt, slik som skolegang, helsehjelp og rent vann. Ved \u00e5 skrive under p\u00e5 underskriftskampanjen kan vi bidra til \u00e5 legge press p\u00e5 mennesker med makt og ansvar og kreve at de tar beslutninger som fremmer fattige menneskers rettigheter. Handling uten kunnskap er dumhet og kunnskap uten handling er feighet, sier et ordtak. Derfor er kunnskapen som formidles gjennom undervisningsopplegget, ul\u00f8selig knyttet sammen med oppfordringer til handling, som \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse og \u00e5 skrive under p\u00e5 underskriftskampanjen. Dette gjenspeiles i hvordan manualen er bygd opp, med fokus p\u00e5 kunnskap i f\u00f8rste del og fokus p\u00e5 handling i siste del. Vi \u00f8nsker at dette undervisningsopplegget skal v\u00e6re en ressurs i konfirmant- og ungdomsarbeidet. Det legger til rette for fruktbare samtaler og engasjement blant de unge. Du finner flere alternative aktiviteter og mer bakgrunnsinformasjon p\u00e5 v\u00e5re nettsider fasteaksjonen.no NB: Merk at denne manualen er to\u00e5rig og skal brukes i forbindelse med Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon b\u00e5de i 2013 og Se mer om dette i veiledningen til bruk av heftet. Lykke til\\! Ved \u00e5 ta del i menighetens internasjonale engasjement og solidaritet med mennesker som lider, vil barn og ungdom f\u00e5 erfare at de tilh\u00f8rer et verdensvidt fellesskap med ansvar for hverandre. Trosoppl\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 rette fokus p\u00e5 utfordringer og muligheter til forandring n\u00e5r det gjelder forbruk, milj\u00f8 og rettferd. Kirken m\u00e5 st\u00e5 sammen med grupper i samfunnet som arbeider for \u00e5 fremme menneskeverdet og en mer rettferdig verden, og som viser alternativer for en b\u00e6rekraftig forvaltning av skaperverket. Fra Plan for trosoppl\u00e6ring: Gud gir vi deler, 2010:31 4 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n\n\n5 Kalt til tjeneste - Sammen forandre Vi takker deg, visdommens Gud, for ditt m\u00e5ltids dype hemmelighet: At br\u00f8det vi har brutt, er ett, og at din S\u00f8nn har gitt sitt liv for \u00e9n verden og \u00e9n menneskehet. Vi ber deg: Hjelp oss \u00e5 h\u00f8re det rop du har h\u00f8rt, se den n\u00f8d du har sett og \u00e5 elske v\u00e5r neste som oss selv. Amen. (Takkeb\u00f8nn for nattverden, brukes av R\u00f8dtvet menighet i Oslo) Som en del av den verdensvide kirke m\u00f8tes vi til fellesskapet i nattverden. Vi deler br\u00f8d og vin sammen med dem vi feirer gudstjeneste med, og med dem som feirer gudstjeneste i kirker over hele jorden. I 1 Kor 12 leser vi at vi alle er en del av Kristi kropp. Og n\u00e5r et lem lider, lider hele kroppen. Gjennom Kirkens N\u00f8dhjelps samarbeidspartnere i s\u00f8r m\u00f8ter vi mennesker som er en del av den samme verdensvide kirke, men som har et helt annet utgangspunkt enn det vi har her i Norge. Vi m\u00f8ter mennesker som kjemper for \u00e5 f\u00e5 oppfylt sine grunnleggende rettigheter, og som trenger at vi st\u00e5r sammen med dem i deres kamp. Jesus s\u00e5 de menneskene som samfunnet ikke ville se; han stoppet, han lot seg ber\u00f8re av den n\u00f8den som m\u00f8tte ham, og han tok menneskene p\u00e5 alvor. Han skapte forandring. Han var likevel ikke naiv. Selv om han m\u00f8tte dem og ga dem tilgivelse og oppreisning, stilte han krav til dem n\u00e5r det kom til videre liv i verden og i fellesskapet. P\u00e5 den m\u00e5ten m\u00f8tte han dem som mennesker med ressurser og med verdighet. Denne m\u00e5ten \u00e5 m\u00f8te mennesker p\u00e5 utfordrer oss ogs\u00e5. Gjennom d\u00e5pen setter Gud oss inn i sin verdensvide kirke og gir oss del i Jesu kall og oppdrag, heter det i ordningen for d\u00e5p for Den norske kirke. Vi er tatt i mot, vi er sett og bekreftet av Gud, og vi er fullverdige lemmer i Kristi legeme og i Guds kirke p\u00e5 jorden, og dette utfordrer oss til tjeneste. Det utfordrer oss til \u00e5 ta p\u00e5 alvor at v\u00e5re medmennesker i s\u00f8r ogs\u00e5 er en del av fellesskapet og en del av Kristi kropp p\u00e5 lik linje med oss. Vi utfordres til \u00e5 h\u00f8re ropet fra dem som lider, se den n\u00f8den som kanskje er langt borte, og vi utfordres til \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Vi utfordres til \u00e5 skape forandring. Oppdraget som er gitt Kirkens N\u00f8dhjelp fra norske kirker, er \u00e5 virkeliggj\u00f8re Guds kj\u00e6rlighet i verden ved \u00e5 fremme menneskers verdighet og verne om skaperverket. I l\u00f8pet av fastetiden g\u00e5r vi veien mot Golgata veien mot Jesu siste m\u00e5ltid sammen med disiplene sine. Og p\u00e5 denne veien utfordres vi spesielt til \u00e5 h\u00f8re ropet fra s\u00f8r. Gjennom Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon utfordres vi til \u00e5 delta i en dugnad for en rettferdig verden. Vi utfordres til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 kjempe sammen for at fellesskapet rundt nattverdbordet og i Guds rike blir et fellesskap hvor alle mennesker kan m\u00f8tes med verdighet uavhengig av hvor vi bor og lever. Gjennom dette konfirmantopplegget \u00f8nsker vi \u00e5 gi noen redskaper til at konfirmantene kan oppleve seg som fullverdige deler av dette fellesskapet ogs\u00e5 med den utfordringen som ligger i det. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for at konfirmantene gjennom deltakelse i underskriftskampanje og innsamlingsaksjon kan bidra sammen med resten av menigheten i det oppdraget som vi er felles om norske menigheter og verdens kirker: Sammen for en rettferdig verden. Takk for at dere er med\\! Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n\n\n7 Innledning av undervisningstimen (5 min.) F\u00e5 ungdommene til \u00e5 forst\u00e5 hva de skal v\u00e6re med p\u00e5 og hvorfor. Slik kan du si det: Hvert \u00e5r arrangerer Kirkens N\u00f8dhjelp sammen med norske menigheter en stor aksjon for en rettferdig verden, nemlig Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon konfirmanter, konfirmantforeldre og andre er med og skaper forandring, ved \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse og samle inn penger og ved \u00e5 oppfordre folk til \u00e5 skrive under p\u00e5 en underskriftskampanje. Forslag til innledende sp\u00f8rsm\u00e5l: Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon handler om \u00e5 skape forandring. Sammen med andre. For andre. For hverandre. Har du noen gang opplevd noe skikkelig urettferdig? Hvordan f\u00f8ltes det? Har du noen forbilder? Hvorfor er de dine forbilder? Kan vi v\u00e6re forbilder? Hvordan? Dere skal ogs\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne store dugnaden\\! Pengene vi skal samle inn, g\u00e5r til n\u00f8dhjelp, utviklingsog p\u00e5virkningsarbeid i fattige land over hele verden. Signaturene fra underskriftskampanjen leveres til politikere, med krav om at de skal ta gode beslutninger og forandre urettferdige systemer som holder fattige mennesker nede. I denne timen skal vi m\u00f8te hverdagshelter fra Kirkens N\u00f8dhjelps prosjekter. Dette er mennesker som er f\u00f8dt p\u00e5 feil side av rettferdigheten. De kjenner fattigdommen p\u00e5 kroppen forakten, fornedrelsen, fortvilelsen. Men de vil forandre verden, og de vet hvordan. De er forandring. De er forbilder. Vi skal blant annet m\u00f8te en n\u00f8dhjelpsarbeider p\u00e5 Afrikas horn og en radioaktivist i Nairobis slum. V\u00e5r st\u00f8tte gjennom aksjonen gir disse og andre forbilder mulighet til \u00e5 skape virkelig og varig forandring. For seg selv, for andre og for hverandre. Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n8 Aktivitet Kristen fastetid (5 min.) \u00c5 l\u00e6re konfirmantene om kristen fastepraksis og at denne utfordrer oss til handling. Slik gj\u00f8r du det: Forklar konfirmantene at de f\u00f8rst skal f\u00e5 l\u00e6re litt mer om faste og kristen fastepraksis. For \u00e5 g\u00e5 gjennom informasjonen kan man gjennomf\u00f8re aktiviteten Vote with your feet. Den g\u00e5r ut p\u00e5 at du leser opp ulike p\u00e5stander som er beskrevet under. De som tror p\u00e5standen er riktig, reiser seg. De som tror p\u00e5standen er feil, blir sittende. Utfordre gjerne de som tror p\u00e5standen er feil til \u00e5 fortelle hva de mener er riktig svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. P\u00e5stander: Fastefargen er gr\u00f8nn Nei fastetidens farge er fiolett (lilla). Det er en blanding av r\u00f8dt (mennesket, kj\u00e6rlighet, jorden) og bl\u00e5tt (Gud, troskap, himmel). Denne fargen markerer at fastetiden er en tid for ettertanke. Kristen faste handler om fokus p\u00e5 Gud, sitt eget liv og andres liv Ja faste er \u00e5 sette seg selv til side for \u00e5 sette Gud og medmennesker i sentrum. Vi er alle skapt og elsket av Gud uansett hvem vi er eller hvor vi bor, og vi har alle et ansvar for \u00e5 se v\u00e5re medmennesker b\u00e5de her og andre steder som likeverdige og med samme menneskerettigheter. Fastetiden er en tid for \u00e5 hente opp det dobbelte kj\u00e6rlighetsbudet og se hva det betyr for v\u00e5re liv (Matt 22,37 40). Kristen faste handler om \u00e5 ikke spise kj\u00f8tt B\u00e5de ja og nei i mange kirker handler det ikke om hvorvidt man skal avst\u00e5 fra bestemte matvarer. Det er ikke noe i veien for det, men fokuset skal ikke bare v\u00e6re p\u00e5 mat og det man ikke unner seg i fastetiden. I den katolske tradisjonen skal man ikke spise kj\u00f8tt i fastetiden, og ordet karneval kommer av latinsk carne vale som betyr farvel til kj\u00f8tt. \u00c5 g\u00e5 med b\u00f8sse p\u00e5 fasteaksjonsdagen er kristen fastepraksis Ja det \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse p\u00e5 fasteaksjonen er en praktisk m\u00e5te \u00e5 ta del i det oppdraget vi har som kristne om \u00e5 v\u00e6re med i kampen for en rettferdig verden. Det er viktig at flest mulig f\u00e5r med seg at man faster Nei faste er noe en skal gj\u00f8re for sin egen del og ikke for \u00e5 f\u00e5 plusspoeng hos Gud eller for \u00e5 vise hvor kristen man er. Faste er ikke noen fromhetskonkurranse, men en anledning til \u00e5 vise i praksis at vi st\u00e5r sammen med mennesker over hele verden og kjemper sammen med dem mot de kreftene som \u00f8delegger og bryter ned jorden, liv og menneskeverd. Se ogs\u00e5 Matt 6, \u00c5 skrive under p\u00e5 underskriftskampanjen er en del av kristen faste Ja som del av den verdensvide kirke ser vi at mange i denne kirken rammes av fattigdom p\u00e5 grunn av at verdenssamfunnet opprettholder et urettferdig system. Gjennom \u00e5 skrive under p\u00e5 underskriftskampanjer er vi med og utfordrer dem som har makt og myndighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med disse \u00e5rsakene til fattigdom, p\u00e5 den m\u00e5ten er vi med og tar ansvar i den kirken som vi er d\u00f8pt inn i eller er medlem av. Kilde: Bergset, G. og Lilleaasen, K.: Vennskapstanker, IKO-Forlaget, Oslo Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n.\")\n\n9 Aktivitet Fattigdom handler om urettferdighet (10 min.) F\u00e5 ungdommene til \u00e5 kjenne p\u00e5 urettferdighet og informere om hvorfor fattigdom er et urettferdighetsproblem. Du trenger: 5 poser med godteri. Antallet godteriposer kan endres, bare det er delelig p\u00e5 fem. Bruk gjerne ferdigposer med f.eks. Fox eller Non Stop, slik at det blir nok til alle. Det b\u00f8r helst v\u00e6re en smakebit til alle i konfirmantgruppa n\u00e5r trikset er over\\! Slik gj\u00f8r du: Start med en innledning som skaper en forventning om at alle skal f\u00e5 godteri, slik at f\u00f8lelsen av urettferdighet blir enda st\u00f8rre senere. Du kan for eksempel innlede med \u00e5 si: F\u00f8r vi g\u00e5r mer inn p\u00e5 temaet, har jeg med en del godteri som jeg tenkte vi kunne dele og kose oss litt med denne timen. Vis s\u00e5 fram det som skal fordeles, og forklar at godteriet er et symbol p\u00e5 alle ressursene i verden. Del konfirmantgruppa i en stor og en liten gruppe: Den store gruppa skal best\u00e5 av 80 % av konfirmantene, den lille av 20 %. For hver person i den lille gruppa skal det da v\u00e6re fire personer i den store gruppa. Den store gruppa representerer n\u00e5 verdens fattige, mens den lille representerer verdens rikeste. Hvis gruppa er veldig stor, kan du velge ut fem frivillige til \u00e5 komme opp og representere fattige og rike. Alternativt tar du bare opp de rike s\u00e5 de st\u00e5r foran de andre. Sp\u00f8r hvordan godteriet m\u00e5 deles om det skal deles rettferdig. Sp\u00f8r s\u00e5 hvordan ungdommene tror godteriet deles i virkeligheten. Gi til slutt \u00e9n godteripose til den store gruppa som representerer verdens fattige, og resten av posene til den lille gruppa som representerer de rike. Forklar at det er slik ressursene er fordelt i verden i dag: 20 prosent av verdens befolkning har kontroll over 80 prosent av ressursene. Videre kan du fortelle at det faktisk er nok godteri til alle (hvis du har s\u00f8rget for det\\!), akkurat slik det er nok mat til alle i verden. Likevel har ikke alle nok mat. Sp\u00f8r hvordan det f\u00f8les \u00e5 ikke f\u00e5 n\u00e5r en vet at det egentlig er nok til alle. Noen kommer kanskje til \u00e5 svare at det f\u00f8les urettferdig. Fortell at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn\\! Sp\u00f8r om den rike gruppa vil dele godteriet med resten, og trekk parallellen til at det er dette denne timen skal handle om. At fattigdom er mangel p\u00e5 muligheter, og at fattigdom handler om urettferdighet. NB: For \u00e5 illustrere urettferdighet ytterligere kan du gi den rike gruppa flere fordeler enn den fattige gruppa. For eksempel kan de rike f\u00e5 sitte, mens de fattige m\u00e5 reise seg. Se flere eksempler p\u00e5 aktiviteter som illustrerer urettferdig fordeling av ressurser p\u00e5 fasteaksjonen.no Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n10 Introduksjon Sammen forandre (3 min.) \u00c5 l\u00e6re konfirmantene litt om Kirkens N\u00f8dhjelps arbeid i n\u00f8d, fattigdom og kriser, og vise dem at pengene de skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 samle inn, virkelig kommer til nytte. Slik kan du si det: N\u00e5 har vi l\u00e6rt litt om fattigdom, og om at fattigdom handler om urettferdighet. Det er mye som er urettferdig. For eksempel vet vi at verden stadig rammes av katastrofer og at det alltid er de fattigste som rammes hardest. Det er urettferdig at omtrent 90 prosent av alle katastrofer skjer i utviklingsland, land som har d\u00e5rligere forutsetninger for \u00e5 gardere seg mot slike katastrofer. I omr\u00e5der med mange fattige er ofte ogs\u00e5 husene bygget d\u00e5rlig, det er trangt om plassen og det er d\u00e5rlig infrastruktur. Dere husker kanskje jordskjelvet i Haiti for tre \u00e5r siden? Eller flommene som har rammet Pakistan de senere \u00e5rene? For to \u00e5r siden ble over 12 millioner mennesker rammet av sult p\u00e5 Afrikas Horn (den trekantformede halv\u00f8ya p\u00e5 nord\u00f8stkysten av Afrika). Sulekha Adan var en dame som kjente t\u00f8rken p\u00e5 kroppen. Hun kommer fra en by nord\u00f8st i Kenya, p\u00e5 grensen mot Somalia. Hun s\u00e5 med fortvilelse p\u00e5 t\u00f8rkekatastrofen som rammet hennes eget hjemsted. Hun vendte derfor ryggen til en bankkarriere i Nairobi for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Kirkens N\u00f8dhjelps katastrofeinnsats i omr\u00e5det. Hun er med p\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re forskjellen p\u00e5 liv og d\u00f8d, h\u00e5pl\u00f8shet og h\u00e5p. Sulekha er en av hverdagsheltene i Kirkens N\u00f8dhjelps prosjekter. Hun f\u00f8lte seg fortvilet og hjelpel\u00f8s, men hun har blitt et forbilde. N\u00e5 vil hun forandre verden, og hun vet hvordan. Pengene vi skal samle inn gj\u00f8r det mulig for Sulekha \u00e5 gi mat, vann og h\u00e5p til t\u00f8rkerammede p\u00e5 Afrikas Horn. Denne fortellingen er ett eksempel p\u00e5 hva Kirkens N\u00f8dhjelp arbeider med ute i verden. Som en katastrofeorganisasjon jobber Kirkens N\u00f8dhjelp for \u00e5 redde og beskytte liv i katastrofesituasjoner, og mennesker som Sulekha er helt uunnv\u00e6rlige for \u00e5 s\u00f8rge for at hjelpen kommer frem. Gjennom fasteaksjonen skal vi f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape forandring sammen med mennesker som Sulekha. Pengene vi samler inn kan for eksempel brukes p\u00e5 disse m\u00e5tene: For 100 kroner kan du sikre 50 n\u00f8dhjelpsrasjoner til sultrammede For 200 kroner kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann For 1000 kroner kan du s\u00f8rge for at \u00e9n landsby f\u00e5r en vannpumpe Videre i denne timen skal vi l\u00e6re mer om hvorfor det finnes fattigdom i verden, vi skal bes\u00f8ke flere av Kirkens N\u00f8dhjelps prosjekter, m\u00f8te flere hverdagshelter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skape forandring og vi skal se p\u00e5 hvordan vi kan forandre verden sammen med dem. N\u00e5 skal vi snart se en film der vi m\u00f8ter to andre hverdagshelter. Disse jobber med noe helt annet enn Sulekha, nemlig p\u00e5 en radiostasjon i Nairobi i Kenya. Noen norske ungdommer var med dit for \u00e5 bes\u00f8ke, og vi skal f\u00e5 se filmen om dette prosjektet. 10 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n\n\n11 Aktivitet Fattigdom som globalt urettferdighetsproblem (15 min.) \u00c5 vise hvorfor fattigdom er et globalt urettferdighetsproblem og hvordan dette henger sammen i eksempellandet Kenya. Dette trenger du: En monopolpenge, en hundrelapp du har tegnet p\u00e5 et ark eller en du har skrevet ut. Du finner mal for \u00e5 lage disse tingene p\u00e5 v\u00e5re nettsider. 5 plakater eller ark med navnene du finner i forklaringen under. Bruk gjerne ogs\u00e5 noen rekvisitter som illustrerer de ulike personene, for eksempel en striesekk for \u00e5 illustrere fattig bonde, en lekebil til oppkj\u00f8peren, en kaffekopp eller en pose med kaffe, parykker, hatter eller andre effekter for \u00e5 f\u00e5 ungdommene til \u00e5 huske aktiviteten bedre. Slik gj\u00f8r du: F\u00e5 med fem frivillige. Gi hver av dem et skilt med navnene som er listet opp under. Disse fem skal representere fem akt\u00f8rer som p\u00e5 forskjellig m\u00e5te er involvert i arbeidet med \u00e5 skaffe oss nordmenn kaffe. Forklar at Kenya er et land som er rikt p\u00e5 naturressurser. Kenya har attraktiv natur for turister, og mange driver jordbruk. Kenya er blant annet storeksport\u00f8r av kaffe, som er verdens nest st\u00f8rste lovlig omsatte r\u00e5vare etter olje. Vift med hundrelappen mens du forteller at vanlig kaffe i butikk koster ca. 100 kroner kiloen her i Norge. N\u00e5 skal vi bli kjent med de ulike personene som er involvert i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 kaffen i koppene v\u00e5re. Presenter de fem gjennom \u00e5 fortelle f\u00f8lgende historier om deres livssituasjoner: Bjarne/Beate Bonde: Kaffedyrker fra Kenya. Planter kaffetr\u00e6rne, steller dem slik at de vokser og h\u00f8ster kaffeb\u00f8nnene n\u00e5r de er modne. Arbeider lange dager sammen med de \u00e5tte barna som skal fors\u00f8rge ham/ henne n\u00e5r han/hun blir gammel. Odd/Olga Oppkj\u00f8per: Bor i Kenya, reiser rundt fra g\u00e5rd til g\u00e5rd i en skranglete bil for \u00e5 kj\u00f8pe opp kaffeb\u00f8nner. Trond/Trine Transport\u00f8r: Bor i USA, og har funnet ut at det er penger \u00e5 tjene p\u00e5 frakt av kaffeb\u00f8nner fra Kenya til landene hvor kaffeb\u00f8nnene skal behandles. Inger/Inge Industrieier: Eier en fabrikk som behandler kaffeb\u00f8nnene, kverner dem, pakker dem og sender dem videre ut til butikkene. Kari/Kjell Kj\u00f8pmann: Jobber i butikken her i \\<der dere er\\!\\>, og n\u00e5r jeg kommer og kj\u00f8per fire pakker med 250 gram kaffe, m\u00e5 jeg betale hundre kroner for det. Gi hundrelappen til Kari/Kjell Kj\u00f8pmann, og forklar at den selvsagt m\u00e5 deles med de andre som har s\u00f8rget for at kaffen endte i butikken. Men hvor stor del skal hver av dem f\u00e5? F\u00f8rst kan du sp\u00f8rre de fem akt\u00f8rene hvor mye de synes de fortjener. Deretter kan du fortelle hvor mye hver enkelt f\u00e5r i den virkelige verden: Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n12 Aktivitet Kari/Kjell har jo et barn \u00e5 fors\u00f8rge, og Norge er jo et forferdelig dyrt land \u00e5 bo i. Selv om skolegangen er gratis, skal en jo ha kl\u00e6r, iskrem og sminke. S\u00e5 for i det hele tatt \u00e5 klare seg m\u00e5 hun/han f\u00e5 minst 50 % av inntektene. Riv hundrelappen i to og gi den st\u00f8rste delen (minst 55 % av hundrelappen se under) til Kari/ Kjell. Inger/Inge har det p\u00e5 samme m\u00e5te: Str\u00f8mprisene er h\u00f8ye, og arbeiderne i fabrikken skal stadig ha h\u00f8yere l\u00f8nn, s\u00e5 hun/han tar 25 %. (Riv av halvparten av den halve hundrelappen du har igjen, og gi den til Inger/ Inge.) Trond/Trine m\u00e5 betale ned p\u00e5 l\u00e5net til det store transportskipet sitt, og m\u00e5 f\u00e5 en del inntekter. Derfor tar han/hun 15 %. (Riv av litt over halvparten av det som er igjen av hundrelappen, og gi delen til Trond/Trine.) Odd/Olga bor i Kenya, og der er det f\u00e5 som tjener nok til \u00e5 ha trygghet i hverdagen. Hadde de tjent det samme som norske arbeidere, s\u00e5 hadde de aldri f\u00e5tt solgt kaffen. Heldigvis klarer han/hun \u00e5 sikre seg 7 % av inntektene, noe som er nok til \u00e5 skaffe den eldste s\u00f8nnen skolegang. Det er ikke nok til \u00e5 skaffe skolegang til resten av barna. (Riv av nesten alt det som er igjen av hundrelappen, og gi delen til Odd/Olga. Den siste lille biten skal Bjarne/Beate ha.) Vis film (15 min.) \u00c5rets aksjonsfilm forteller om et av Kirkens N\u00f8dhjelps prosjekter og engasjerer til handling. Slik gj\u00f8r du det: Sett p\u00e5 DVD-en, velg menypunktet Film, velg s\u00e5 \u00e5 vise Aksjonsfilm. Slik kan du si det: N\u00e5 skal vi se en film om noen norske konfirmanter som har bes\u00f8kt Kenya. De har blitt kjent med ungdommer i Nairobi, og de har l\u00e6rt om ett av prosjektene vi er med og st\u00f8tter n\u00e5r vi g\u00e5r med b\u00f8sse under Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon. Bjarne/Beate sitter igjen med 3 % av inntektene. Det er ikke nok til verken skolegang eller helsetjenester, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til nok mat samtidig som en skal f\u00e5 driften av kaffeplantasjen til \u00e5 g\u00e5 rundt. N\u00e5r vi drikker s\u00e5 mye kaffe som vi gj\u00f8r her i Norge, hadde det blitt veldig dyrt om vi m\u00e5tte betale hva det egentlig koster \u00e5 produsere den. Dette betyr at fattige mennesker som Bjarne/Beate ikke f\u00e5r nok penger til \u00e5 klare seg. Avslutt gjerne med en kort prat om hvordan eksemplet viser at fattigdom i \u00e9n del av verden handler om globale sammenhenger, og om global urettferdighet. 12 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n Trond/Trine m\u00e5 betale ned p\u00e5 l\u00e5net til det store transportskipet sitt, og m\u00e5 f\u00e5 en del inntekter.\")\n\n13 Aktivitet Veien videre (7 min.) \u00c5 vise konfirmantene at dersom noen kommer seg ut av fattigdom, kan de bli forbilder og hjelpe andre med \u00e5 oppn\u00e5 det samme. Dette trenger du: En plakat eller PowerPoint med ufullstendige instrukser til en oppgave. Slik gj\u00f8r du det: Si til konfirmantene at de skal utf\u00f8re en viktig oppgave. De f\u00e5r 15 sekunder til \u00e5 lese instruksene, og s\u00e5 vil det v\u00e6re om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 utf\u00f8re oppgaven s\u00e5 raskt som mulig. Problemet, som konfirmantene snart vil oppdage, er at deler av instruksene st\u00e5r skrevet p\u00e5 tullespr\u00e5k og dermed er de umulige \u00e5 forst\u00e5. verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 endre sin situasjon og sitt n\u00e6rmilj\u00f8. La oss se hva som skjer om to av dere er s\u00e5 heldige at dere f\u00e5r oppl\u00e6ring. Velg ut to konfirmanter som f\u00e5r lov til \u00e5 se hele instruksen uten tulleord. Disse to konfirmantene kan n\u00e5 v\u00e6re forbilder og vise de andre hva som skal til for at de skal komme seg ut av fattigdom. Du kan gjerne avslutte denne aktiviteten med \u00e5 snakke med konfirmantene om utdanning, forbilder, kunnskap og verkt\u00f8y og hvordan man sammen kan skape forandring dersom man f\u00e5r et bedre utgangspunkt\\! Vis fram instruksene, enten p\u00e5 PowerPoint (tilgjengelig p\u00e5 v\u00e5re nettsider) eller p\u00e5 en plakat (OBS: De uthevede ordene gj\u00f8res om til tulleord\\!): Dere bor i en slum. For \u00e5 komme dere ut av den m\u00e5 dere stille dere p\u00e5 en rekke med hendene p\u00e5 skuldrene til den foran dere. N\u00e5r dere har tatt fem hopp fremover, har dere kommet dere ut av slummen\\! Konfirmantene f\u00e5r 15 sekunder til \u00e5 se p\u00e5 teksten, men skj\u00f8nner ingen ting. Da kan du si: Det er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 vite hvordan man skal l\u00f8se oppgavene man f\u00e5r i livet. Dette er en av tingene Kirkens N\u00f8dhjelp jobber med vi gir medmennesker de Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n14 Handling Ord til handling - refleksjon (3 min.) \u00c5 f\u00e5 konfirmantene til \u00e5 tenke over at ord m\u00e5 f\u00f8lges av handling Slik kan du si det: Jesus ga oss en oppgave gjennom sine ord, sine handlinger og sitt liv til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med et samfunn og en verden som opprettholder urettferdighet og som tar fra mennesker verdi og verdighet. Dette utfordrer oss til \u00e5 gj\u00f8re noe med de \u00e5rsakene som holder folk nede i fattigdom. Her har Kirkens N\u00f8dhjelp f\u00e5tt et oppdrag fra kirkene og menighetene i Norge til \u00e5 v\u00e6re med og gj\u00f8re noe med \u00e5rsakene, og dette m\u00e5 vi gj\u00f8re sammen. Underskriftskampanjer skaper forandring. Vi som h\u00f8rer til kirken, ser at det er mye urettferdighet som rammer mennesker, og vi har ansvar for \u00e5 utfordre dem som har makt i samfunnet. Vi og dere som er konfirmanter, utfordres til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 skrive under p\u00e5 kampanjen som igjen er med p\u00e5 \u00e5 utfordre dem som har makt og myndighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med urettferdigheten. Innsamling, gjennom d\u00f8r-til-d\u00f8r-aksjonen og p\u00e5 andre m\u00e5ter i menigheten, skaper ogs\u00e5 forandring. Menneskene i s\u00f8r trenger at vi er med og deler av v\u00e5r rikdom for at de skal f\u00e5 dekket sine grunnleggende behov. For at Kirkens N\u00f8dhjelp skal kunne fortsette arbeidet med \u00e5 utf\u00f8re sitt oppdrag, er vi avhengige av fasteaksjonen som innsamlingsaksjon. Underskriftskampanje (10 15 min.) Oljefondet kan forandre. Sammen kan vi sikre investeringer til fattige land i fremtiden\\! Gi ungdommene mulighet til \u00e5 p\u00e5virke beslutninger til fordel for fattige mennesker. Underskriftskampanjen best\u00e5r av en innledning, en aktivitet, en bibelfortelling, en animasjonsfilm og en utfordring til konfirmantene. Aktiviteten og bibelfortellingen kan sl\u00f8yfes dersom du \u00f8nsker det. Slik kan du si det: N\u00e5 skal vi h\u00f8re om en jente som jobber hardt for \u00e5 skape forandring og fjerne \u00e5rsakene til fattigdom og urettferdighet. Heather Lulu Maseko er 20 \u00e5r og er en engasjert aktivist fra Malawi. Hun er frustrert over at ingen av verdens ledere tar ansvar for \u00e5 gj\u00f8re noe med klimaendringene som rammer oss alle, og som gj\u00f8r de fattige enda fattigere. Hun dr\u00f8mmer om at mennesker i Malawi og andre steder i verden skal slippe \u00e5 leve et liv i fattigdom, for hun vet at dette er mulig. Heather er en av hverdagsheltene i Kirkens N\u00f8dhjelps prosjekter. Hun er frustrert, men ikke handlingslammet. Hun har blitt et forbilde. N\u00e5 vil hun forandre verden, og hun vet hvordan. Ved \u00e5 st\u00e5 sammen og kreve endring fra dem med ansvar i samfunnet kan vi fjerne noen av \u00e5rsakene til fattigdom og den urettferdige fordelingen i verden. 14 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n\n\n15 Slik gj\u00f8r du: Start med en innledning som tar opp tr\u00e5den fra begynnelsen av konfirmanttimen. Du kan for eksempel innlede med \u00e5 si: Tidligere i konfirmanttimen s\u00e5 vi hvor urettferdig alle ressursene i verden er fordelt. N\u00e5 skal vi se p\u00e5 hvordan det norske oljefondet fordeler alle de pengene som de plasserer rundt om i verden. Hvis vi er mange som st\u00e5r sammen og bruker stemmen v\u00e5r, kan vi forandre. For andre og for hverandre. For eksempel sto konfirmantene i fjor og i forfjor sammen og skapte forandring. Fordi de engasjerte seg og skrev under p\u00e5 kampanjen, lovte regjeringen \u00e5 forandre p\u00e5 skattereglene for norske selskaper, og s\u00e5nn kan vi vite at ingen norske selskaper snyter p\u00e5 skatten i fattige land. N\u00e5 er det dere som f\u00e5r utfordringen. I Norge har vi masse penger vi har tjent p\u00e5 \u00e5 selge olje i et fond som kalles oljefondet. Oljefondet er Norges sparegris. Dette oljefondet kan skape forandring som varer hvis vi er mange som engasjerer oss og skriver under for at politikerne skal ta riktige valg. Det skal vi h\u00f8re mer om n\u00e5. Aktivitet: F\u00e5 ungdommene til \u00e5 kjenne p\u00e5 hvor urettferdig og skjevt fordelt investeringene til det norske oljefondet er. Vi tar opp tr\u00e5den fra tidligere i konfirmanttimen da konfirmantene fikk kjenne p\u00e5 hvor urettferdig verdens ressurser er fordelt. Du trenger: 4 poser med godteri. Antallet godteriposer kan endres, men det b\u00f8r v\u00e6re nok til alle. Siden Norge tjener s\u00e5 mye penger p\u00e5 \u00e5 selge olje, og vi ikke vil bruke alle pengene vi tjener p\u00e5 en gang s\u00e5nn at det er penger igjen i fremtiden, har Norge valgt \u00e5 spare de pengene vi ikke bruker i oljefondet. Oljefondet er Norges sparegris. Disse pengene sparer vi ved \u00e5 plassere dem i andre land. Vis s\u00e5 fram det som skal fordeles, og forklar at godteriet er et symbol p\u00e5 alle plasseringene til oljefondet i verden. Del konfirmantgruppa i en stor og en liten gruppe igjen. Gjerne samme gruppe som tidligere i konfirmanttimen. Den store gruppa representerer nok en gang verdens fattige land, mens den lille representerer verdens rikeste. Sp\u00f8r hvordan de tror godteriet skal fordeles dersom det skal fordeles s\u00e5nn som oljefondets plasseringer. Gi s\u00e5 alle godteposene til den lille gruppa som representerer verdens rikeste. Be en i gruppa om \u00e5 \u00e5pne den ene posen og gi ett godteri (for eksempel \u00e9n Fox) til den store gruppa som representerer verdens fattige. Forklar at for hver hundrelapp Norge plasserer i andre land, er det bare 50 \u00f8re som plasseres i fattige land, resten i rike. Hvorfor dette er et problem, skal de snart f\u00e5 se i kampanjefilmen. Se flere eksempler p\u00e5 aktiviteter som illustrerer urettferdig fordeling av ressurser p\u00e5 fasteaksjonen.no Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n16 Bibelfortelling: I Luk 19,1 10 kan vi lese om Sakkeus m\u00f8te med Jesus. Sakkeus jobbet som toller, og han hadde mye penger. Etter sitt m\u00f8te med Jesus bestemmer han seg for \u00e5 gi bort halvparten av formuen sin til dem som trengte det mer enn ham. Vi vet ikke hva som konkret skjedde, men Sakkeus fikk en vekker i m\u00f8te med Jesus, som gjorde at han bidro til forandring og rettferdig fordeling i samfunnet. Han utgjorde en forskjell for de menneskene som ikke hadde like mange ressurser som ham. Det er omtrent det samme Kirkens N\u00f8dhjelp og Changemaker \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med den norske oljeformuen. Vi kan sammen skape forandring og gi mange mennesker nye muligheter til \u00e5 oppfylle sine dr\u00f8mmer ved \u00e5 plassere oljepengene v\u00e5re annerledes. Oljefondet er plassert nesten utelukkende i rike land, og p\u00e5 den m\u00e5ten er Norge med \u00e5 forsterke forskjellene i verden. Kirkens N\u00f8dhjelp og Changemaker \u00f8nsker at vi skal bruke den gode muligheten vi har med oljefondet og bruke formuen vi har i sparegrisen v\u00e5r til \u00e5 bidra til forandring og oppfylle folks dr\u00f8mmer. For andre og for hverandre. NB. Til forskjell fra Sakkeus \u00f8nsker vi ikke \u00e5 gi bort deler av fondet, men plassere mer i fattige land enn det som gj\u00f8res i dag. Dette blir presentert i filmen om underskriftskampanjen som ligger p\u00e5 DVD-en. Film: Slik kan du si det: Vi kan sammen skape forandring og gi mange mennesker nye muligheter til \u00e5 oppfylle sine dr\u00f8mmer ved \u00e5 plassere oljepengene v\u00e5re annerledes. Oljefondet er plassert nesten utelukkende i rike land, og p\u00e5 den m\u00e5ten er Norge med p\u00e5 \u00e5 forsterke forskjellene i verden. Kirkens N\u00f8dhjelp og Changemaker \u00f8nsker at vi skal bruke den gode muligheten vi har med oljefondet til \u00e5 bidra til forandring og oppfylle folks dr\u00f8mmer. For andre og for hverandre. N\u00e5 skal vi se en film som forklarer disse tingene litt n\u00e6rmere. Slik gj\u00f8r du: P\u00e5 DVD-en finner du en kort film, merket Underskriftskampanje, som forklarer hele bakgrunnen for kampanjen og alle ord og uttrykk som m\u00e5 forklares for at ungdommene skal vite hva de f\u00e5r tilbud om \u00e5 skrive under p\u00e5. Etter at du har vist denne filmen, kan du g\u00e5 rett til delen hvor konfirmantene blir utfordret til \u00e5 skrive under. Skriv under: Slik gj\u00f8r du: Blant materiellet menigheten har f\u00e5tt tilsendt fra Kirkens N\u00f8dhjelp, ligger det underskriftslister som konfirmantene kan skrive under p\u00e5. F\u00e5 konfirmantene til \u00e5 komme fram og skrive under p\u00e5 kampanjen dersom de \u00f8nsker det. Underskriftslistene sendes til Kirkens N\u00f8dhjelp, postboks 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 16 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n\n\n18 Handling Handling Facebook (2 min.) Fortelle konfirmantene at de kan bli tilhengere av en gruppe p\u00e5 Facebook som gir dem nyttig informasjon om hvordan de kan engasjere seg, og som gir dem mulighet til \u00e5 delta i ulike aktiviteter. Slik kan du si det: P\u00e5 Facebook er det opprettet en side som heter Konfirmant 2013 (2014). Den b\u00f8r du like\\! Der finner du interessant informasjon om fasteaksjonen, du m\u00f8ter andre konfirmanter som skal g\u00e5 med b\u00f8sse andre steder, og du kan delta i ulike aktiviteter. Om du har mulighet, kan du ogs\u00e5 vise Facebook-siden i undervisningstimen, melde deg inn selv og invitere konfirmantene p\u00e5 Facebook. \u00c5 g\u00e5 med b\u00f8sse (7 min.) Vise hva pengene som samles inn gjennom Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon, g\u00e5r til, og engasjere til \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse. Slik kan du si det: Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon handler om \u00e5 skape forandring. For andre og for hverandre. \\<Dato for n\u00e5r aksjonen gjennomf\u00f8res i menigheten\\> skal vi g\u00e5 med b\u00f8sse og samle inn penger til Kirkens N\u00f8dhjelp. \u00c5 gi \u00e9n landsby en vannpumpe koster tusen kroner. Det kan du klare \u00e5 f\u00e5 i b\u00f8ssa hvis du g\u00e5r hele ruta du f\u00e5r utdelt p\u00e5 aksjonsdagen. Akkurat som mennesker som Sulekha, Heather og gjengen i Koch FM st\u00e5r sammen for \u00e5 forandre, st\u00e5r vi sammen her i Norge for \u00e5 skape forandring. Sammen med andre, for andre og for hverandre. Og vi er mange. Hvert \u00e5r g\u00e5r konfirmanter og andre med b\u00f8sse under Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon. Pengene g\u00e5r til hele Kirkens N\u00f8dhjelps arbeid. Radiostasjonen i Kenya er ett eksempel, men det trengs ogs\u00e5 penger til annet langsiktig utviklingsarbeid, til n\u00f8dhjelpsarbeid i katastrofer, slik som Sulekha driver og til arbeid for \u00e5 p\u00e5virke beslutninger, slik som Heather gj\u00f8r. Kirkens N\u00f8dhjelp s\u00f8rger for at pengene vi samler inn, brukes der de trengs aller mest. N\u00e5r dere skal g\u00e5 med b\u00f8sse og samle inn penger, kan det hende at noen lurer p\u00e5 hva pengene g\u00e5r til. I den forbindelse skal vi vise en leksjon fra Jonnas b\u00f8sseskole. 18 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n\n\n19 Bli med i jakten p\u00e5 gullbilletten\\! Jakten p\u00e5 gullbilletten er et enkelt og morsomt konsept som gj\u00f8r b\u00f8sseb\u00e6ring mer spennende. M\u00e5let er \u00e5 inspirere flere b\u00f8sseb\u00e6rere til \u00e5 delta p\u00e5 dugnaden og \u00e5 g\u00e5 hele roden. Erfaringer viser at konkurransen b\u00e5de motiverer b\u00f8sseb\u00e6rerne og f\u00f8rer til mer penger i b\u00f8ssa. Slik gj\u00f8r du det: 1. Klistre de to gullbillettene p\u00e5 to melkesjokolader og gi dem til to husstander innenfor menighetens innsamlingsomr\u00e5de. Disse to husene har ansvaret for \u00e5 gi gullbillettene til b\u00f8sseb\u00e6rerne som kommer p\u00e5 deres d\u00f8r, og m\u00e5 derfor v\u00e6re hjemme under innsamlingen. Vis Jonnas b\u00f8sseskole leksjon 3, som handler om hva pengene g\u00e5r til. Denne filmen finner du p\u00e5 DVD-en, under menypunktet Jonnas b\u00f8sseskole. Oppfordre gjerne konfirmantene til \u00e5 se resten av leksjonene via Facebook-siden Konfirmant 2013 (2014), eller bruk de andre leksjonene i undervisningstimene fram mot selve aksjonsdagen. Gi gjerne noen eksempler p\u00e5 hva pengene g\u00e5r til: For 100 kroner kan du sikre 50 n\u00f8dhjelpsrasjoner til sultrammede. For 200 kroner kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann. For 1000 kroner kan du s\u00f8rge for at \u00e9n landsby f\u00e5r en vannpumpe. 2. Informer alle b\u00f8sseb\u00e6rerne om konkurransen og reglene. Husk at hver d\u00f8r m\u00e5 \u00e5pnes for \u00e5 sikre at billettene blir funnet, og at pengeinnsamlingen \u00f8ker. Hvis b\u00f8sseb\u00e6rerne finner begge gullbillettene, er menigheten med i konkurransen om en premie. Menigheten i deres region som har st\u00f8rst prosentvis \u00f8kning i innsamlet bel\u00f8p fra foreg\u00e5ende \u00e5r, vinner premien. For \u00e5 v\u00e6re med i konkurransen m\u00e5 man innrapportere innsamlet bel\u00f8p og antall gullbilletter funnet i innrapporteringsskjemaet etter aksjonen. Vinnerne blir kontaktet av Kirkens N\u00f8dhjelp. Du velger selv hvordan du fordeler gullbillettene. Kanskje du kan gi dem til noen du kjenner, eller kan dele dem ut p\u00e5 neste gudstjeneste? Det er lurt om gullbillettene fordeles p\u00e5 hus som er omtrent midt i roder, slik at kortene ikke blir umulige \u00e5 finne. Les mer p\u00e5 fasteaksjonen.no Kirkens N\u00f8dhjelps fasteaksjon\n\n\n\n20 Avslutning Andakt (7 min.) Oppsummerende samtale/ettertanke: Hva husker du best fra denne timen? Hvordan kan du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape forandring? F\u00f8r vi g\u00e5r fra hverandre, er det noen ting jeg har lyst til \u00e5 minne dere om: Barna som vokser opp i slummen i Nairobi, er noens barn, kanskje noens s\u00f8ster eller bror og noens barnebarn akkurat slik som dere er noens barn, kanskje noens s\u00f8ster eller bror og noens barnebarn. Barna som leker i s\u00f8ppelet i gatene, ler og gr\u00e5ter akkurat slik som norske barn som leker med EUgodkjente leker i barnehager som vaskes med jevne mellomrom. Ungdommene som g\u00e5r p\u00e5 skolen i Korogochoslummen, har ogs\u00e5 dr\u00f8mmer om \u00e5 bli forelsket, f\u00e5 gode venner, f\u00e5 en fremtid hvor de kan fors\u00f8rge seg selv og sin familie. Det \u00e5 v\u00e6re menneske er det samme uansett hvor vi vokser opp, alle har vi grunnleggende rettigheter. Det \u00e5 v\u00e6re kristen er \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 jobbe for at alle mennesker f\u00e5r oppfylt sine rettigheter uavhengig av tro, bakgrunn, oppvekstvilk\u00e5r og oppvekststed. Gud tar i mot hver enkelt av oss uten \u00e5 sp\u00f8rre hvem vi er eller hva vi har gjort, men menneskene vi lever sammen med her i verden b\u00e5de her i lokalmilj\u00f8et og p\u00e5 andre siden av jorden, trenger at vi er Guds hender, f\u00f8tter og stemme i verden. Fastetiden er en forberedelsestid til p\u00e5ske. Vi g\u00e5r sammen med Jesus p\u00e5 veien mot korset. Jesus kjenner til menneskelig lidelse og d\u00f8d. Han vet hva det vil si \u00e5 v\u00e6re forlatt. Gud forlater aldri noe menneske alene, men alle mennesker trenger ogs\u00e5 \u00e5 bli sett av andre mennesker. Mennesker som kan bekrefte oss som verdifulle og som kan se oss slik vi var skapt til \u00e5 v\u00e6re. Det trenger vi alle, enten vi leker p\u00e5 s\u00f8ppelhaugen i Nairobi, eller om vi g\u00e5r i 9. klasse p\u00e5 en ungdomsskole i Norge. Jesus viste oss en Gud som m\u00f8tte mennesker med verdighet som s\u00e5 dem som samfunnet s\u00e5 ned p\u00e5, han tok dem p\u00e5 alvor og ga dem tro p\u00e5 seg selv slik at livet deres ble forandret. Og Jesus utfordrer oss til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 gi mennesker tro p\u00e5 seg selv og p\u00e5 sitt eget menneskeverd. Det \u00e5 se at mennesker er mennesker uansett hvor de bor, er \u00e5 ta oss selv som mennesker og kristne p\u00e5 alvor. Det \u00e5 gj\u00f8re en innsats for at mennesker skal f\u00e5 oppfylt sine rettigheter til mat, vann, helse, trygghet, handler om \u00e5 utf\u00f8re Jesu oppdrag til oss mennesker. Jesus sier: Det dere gjorde mot \u00e9n av mine minste s\u00f8sken, har dere gjort mot meg (Matt 25,40b). Ved \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse p\u00e5 fasteaksjonsdagen er vi Guds hender og f\u00f8tter i verden. Ved \u00e5 samle inn penger er vi med \u00e5 gi Kirkens N\u00f8dhjelp og kirker og mennesker over hele verden mulighet til \u00e5 se mennesker der de bor, til \u00e5 gi dem mulighet til \u00e5 f\u00e5 oppfylt sine grunnleggende rettigheter og til \u00e5 skape en forandring for menneskene der. Ved \u00e5 skrive under p\u00e5 underskriftskampanjen er vi med og gir v\u00e5r stemme til dem som rammes av at oljefondet bare er investert i rike land. Sammen kan vi forandre. For andre og for hverandre. Dersom du \u00f8nsker flere utgangspunkter for refleksjon og/eller andakt, bes\u00f8k v\u00e5re nettsider\\! 20 Pedagogisk opplegg for konfirmanter\n\n\n\n### Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen p\u00e5 den talen han holdt.\n\n### Til frihet. Jesus kom for \u00e5 sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan ogs\u00e5 si at kom slik at vi kan oppleve frihet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a6d09d2-e376-4311-a425-c468b3be9f1b"}
+{"url": "http://www.professionalgrow.se/no/potter-og-beholdere/nettpotter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:48Z", "text": "Nettpotte 5 cm i diameter. Perfekt for hydroponisk dyrking n\u00e5r r\u00f8ttene har mye plass til \u00e5 vokse.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a769479-79e3-4a21-9cc4-b11e2754896f"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/fly/india/bangalore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:26Z", "text": " \n\n# Billige fly til Bangalore\n\n\n\n  \n\n**Nyt Bangalore\\! Begynn turen med Supersaver. S\u00f8k etter turen til Bangalore blant mer enn 650 flyselskaper og finn turen som passer deg best.**\n\nHvis du leter etter billig fly til Bangalore har du kommet rett\\! P\u00e5 Supersaver finner du alltid de billige flyene raskt, enkelt og billig. Du f\u00e5r ogs\u00e5 et konto som gj\u00f8r at det er veldig enkelt \u00e5 bruke frequent flyer-kort etc. Supersaver er et av Skandinavias st\u00f8rste reisebyr\u00e5er og her kan du bestille billig fly til hele verden, vi tilbyr 453 flyselskaper. P\u00e5 Supersaver finner du dessuten 20 000 hoteller og leiebil\n\n## Billige fly til Bangalore\n\nFra Oslo flyr man enklest til Bangalore (BLR). Flyselskaper som har gode tilbud p\u00e5 denne ruten er Brussels Airlines, Turkish Airlines, Air India, Etihad Airways, KLM. Typiske priser starter fra 5004 NOK. Flyreiser mellom Oslo og Bangalore tar ca Bangalore.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c50cb909-3176-4664-8b29-c674c2437e62"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8rlegger-kjeller-bad-kj%C3%B8kken-og-nytt-tilbud-bad-vaskerom/184280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:44Z", "text": "#   Anbud  R\u00f8rlegger - kjeller (bad, kj\u00f8kken) og nytt tilbud (bad, vaskerom)   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 29. Februar 2012\n\nBESKRIVELSE (beskrivelse vedlagt i egen fil)  \nUtleiedel (kjeller) :  \nKjeller skal utgraves og underst\u00f8pes (50 cm) grunnmur, st\u00f8pes ogs\u00e5 nytt kjellergulv.  \n  \n1 kj\u00f8kken kjeller (ref. Vedlegg \"Kjeller r\u00f8rlegger\")  \nR\u00f8ropplegg (avann, avl\u00f8p) for vaks, oppvaskmaskin og vaskemaskin (evt. Blir vaskemaskin montert p\u00e5 bad hvis det er plass for det)  \nTilkobling / montering av r\u00f8r / avl\u00f8p til ovennevnte opplegg.  \n  \n2 Bad:  \nR\u00f8ropplegg (vann, avl\u00f8p) for vaks, og vaskemaskin (hvis det er plass til p\u00e5 bad)  \nR\u00f8r / avl\u00f8p til toalett (ikke vegghengt)  \n  \nAnnet: (ref. Vedlegg \"kjeller r\u00f8rlegger\")  \n3 Midlertidig flytting / montering av varmvannbereder under byggeperiode.  \nR\u00f8d prikk \u2013 hvor bereder er montert i dag (hvor bad skal v\u00e6re)  \nSort prikk - midl. Plassering under byggeperiode (2 mnd. ) (skal monteres mot vegg til rom wc, hvor det er r\u00f8rf\u00f8ring for vann og avl\u00f8p wc.  \nGr\u00f8nn prikk hvor bereder til utleie og til enebolig skal settes / monteres.  \n  \n  \nNytt tilbygg: (ringmur) : (se vedlegg plan 1 etg. Med m\u00e5l)  \n4 Vaskerom:  \nSluk (midt i gulv), vann / avl\u00f8p til utslagsvask, opplegg til vaskemaskin.  \n  \n5 WC / Dusj:  \nR\u00f8ropplegg (vann, avl\u00f8p) for vaks, wc, badekar / dusj  \nR\u00f8r / avl\u00f8p til toalett samt montering. Vegghengt.  \nSluk under badekar.  \nBadekar vil bli nedsunket i gulv \u2013 h\u00f8yde karm badekar vil v\u00e6re 20 cm over gulvniv\u00e5.  \n  \n\u00d8nsker fastpris for jobb og r\u00f8r / avl\u00f8p samt montering / tilkobling, i tilbudet skal det ogs\u00e5 v\u00e6re inkl. 5 t / r kj\u00f8ring etter ordre / bestilling av ovennevnte jobb med servicebil.  \n  \n\\- Trenger ikke tilbud p\u00e5 utstyr som wc, dusj, badekar da dette vil bli innkj\u00f8p separat.  \n\\- Skulle dere ha gode tilbud p\u00e5 wc, annet kan dere spesifisere dette i egne punkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db72fff3-9ad9-4bf7-9812-e21c51c771bb"}
+{"url": "https://www.blv.no/oksnes/nyheter/sport/til-topps-for-norge/s/5-9-175400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00102-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:18Z", "text": "# Til topps for Norge\n\nAv  Per-Einar Johannessen email@example.com \n\n Publisert: 02. januar 2017, kl. 19:00   Sist oppdatert: 03. januar 2017, kl. 09:35 \n\n\u00d8KSNES: \u00d8ksil-spilleren Ragni Steen Knudsen var sentral p\u00e5 det norske seniorlandslaget i volleyball som gikk til topps i ei internasjonal turnering som ble spilt i Luxembourg 29. desember til 1. januar.\n\n\n\nNorge m\u00f8tte f\u00f8rst Albania og det endte med 3-1-seier etter settsifrene 25-19, 25-21, 17-25 og 25-23.\n\nI neste kamp ble det en ny seier; denne gangen 3-0 (25-23, 25-17, 25-10) mot Liechtenstein.\n\n## Kaptein\n\nI denne kampen var Ragni Steen Knudsen kaptein for Norge.\n\nI den siste kampen p\u00e5 nytt\u00e5rsaften ble det et knepent 2-3-tap for vertsnasjonen Luxembourg. Norge \u00e5pnet best og vant de to f\u00f8rste settene med 25-22 og 25-13.\n\nDen norske landslagstreneren gjorde mange endringer midtveis som f\u00f8rte Luxembourg inn i kampen igjen.\n\nMen selv om de neste tre settene endte med tap (24-26, 16-25, 10-15), var Norge allerede sikret turneringsseier.\n\n## 12 spillere med\n\nNorge endte p\u00e5 topp med sju poeng etter to seire og ett tap (3-0 og 3-1-seier gir tre poeng til vinneren og null til taperen, mens 3-2 seier gir to poeng til vinneren og ett til taperen).\n\nN\u00e6rmest fulgte Albania med seks poeng (to 3-0-seire og ett 1-3-tap) og deretter Luxembourg med fem poeng (3-0 og 3-2-seier og 0-3-tap).\n\nLiechtenstein endte sist med 0 poeng etter tre 0-3-tap.\n\nNorge stilte med en tropp p\u00e5 12 spillere som ble ledet av hovedtrener Odd Ekerhovd og assistenttrener Anders Mol.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6243898-5c39-4748-b783-9152553fea27"}
+{"url": "http://equisafe.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:09Z", "text": "**Velkommen til v\u00e5r nettside\\!**\n\nVedlikeholdsfritt og lysbestandig hestegjerde i plast -\u00a0a-staketet. Ingen l\u00f8se tr\u00e5der, rep eller lignende som hestene kan sette seg fast i.\n\nDu slipper \u00e5 male, gjerdet falmer ikke og hestene biter ikke i stykker gjerdet. Ikke rart at kunder i Norge, resten av Europa og i USA velger denne typen gjerde.\n\nVi selger ogs\u00e5\u00a0EL-gjerder\u00a0og spesialgjerder for\u00a0galopp\u00a0og\u00a0dressur.\n\nVi i Equisafe Norge AS er forhandler for hele Norge.\n\nVelkommen som kunde\\!\n\nMessetid 9.-11. september\n\n Det n\u00e6rmer seg igjen tid for messe i Seljord. Vi gleder oss, og h\u00e5per \u00e5 treffe nettopp deg. I dette galleriet kan du se bilder fra et av v\u00e5re tidligere bes\u00f8k.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d26815e8-bee0-4e15-8795-727a2961fd13"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ryan_Giggs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:14Z", "text": "# Ryan Giggs\n\n\n\nFoto: James Adams\n\n\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l  \ner sist oppdatert 19. mai 2014.\n\n**Ryan Joseph Giggs**,\u00a0(f\u00f8dt\u00a0**Ryan Joseph Wilson;** f\u00f8dt 29. november 1973 i Cardiff, Wales) er en tidligere assisterende manager for Manchester United,^(\\[1\\]) men skilte vei med klubben da han ikke ble tilbudt samme rolle som assistent trener under Mourinho. Han er for tiden medeier i klubben Salford City FC, der han og tidligere Manchester United spillere som Paul Scholes, Nicky Butt, Phil og Gary Neville alle eier 10\u00a0% hver.^(\\[2\\]) De resterende 50% eies av Peter Lim, en langtidsfan av Manchester United^(\\[2\\]). Ryan Giggs var profesjonell for Manchester United hele sin karriere som aktiv fotballspiller. Han spilte mest venstre flanke p\u00e5 midtbanen, men kunne ogs\u00e5 spille i andre midtbaneposisjoner og i angrep. Giggs spilte for Englands skoleguttlag som ung, men siden han, foreldrene og besteforeldrene er walisere valgte han \u00e5 spille for Wales.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRyan Giggs' f\u00f8denavn er *Ryan Joseph Wilson*, men han tok morens etternavn da foreldrene skilte lag. Han viste at han hadde potensial til \u00e5 n\u00e5 langt fra ung alder, og at han var en allsidig spiller som kunne spille godt i alle posisjoner p\u00e5 banen.\n\nEtter \u00e5 ha pr\u00f8vespilt for Manchester City som 14-\u00e5ring, ble han oppdaget av en av Manchester Uniteds lokale talentspeidere, som rapporterte til Alex Ferguson at Giggs var en spesielt talentfull ung fotballspiller. Ferguson m\u00f8tte opp personlig hjemme hos Giggs for \u00e5 be ham om \u00e5 spille for Manchester Uniteds ungdomslag, noe Giggs takket ja til. To \u00e5r senere, den 9. juli 1990, skrev han l\u00e6reguttkontrakt, og p\u00e5 17-\u00e5rsdagen signerte han proffkontrakt med Manchester United. Han debuterte for a-laget 2. mars 1991 mot Everton som innbytter for Denis Irwin hjemme p\u00e5 Old Trafford, og fikk sin f\u00f8rste kamp fra start mot Manchester City 4. mai samme \u00e5ret, der han ogs\u00e5 ble kreditert scoringen som gjorde ham til matchvinner i den kampen.\n\nI b\u00e5de 1992 og i 1993 ble han k\u00e5ret til PFA Young Player of the Year, og er den eneste sammen med Robbie Fowler og Wayne Rooney som har vunnet denne prisen to ganger.\n\nGiggs har rekorden for flest seriemesterskap i England med tretten mesterskap. Det f\u00f8rste kom i 1993 og det forel\u00f8pig siste i 2013. Han er ogs\u00e5 engelsk fotballs mestvinnende spiller med 35 vinnermedaljer. I Champions League-finalen i 2008 gikk han forbi Sir Bobby Charltons klubbrekord med 759 opptredener for United.\n\nGiggs fikk oppgaven som midlertidig spillende manager for Manchester United, etter at David Moyes fikk sparken 22. april 2014. Da Louis van Gaal ble ansatt som manager for klubben 19. mai 2014, fikk Giggs jobben som assisterende manager^(\\[3\\]). Denne stillingen hadde Giggs ut 2016-sesongen, men etter at Louis Van Gaal fikk sparken og det ble klart at suksesstrener Jos\u00e9 Mourinho skulle ta over hans jobb ble det klart at Giggs ikke lenger har stillingen som assistent manager i Manchester-klubben. Dette fordi Jos\u00e9 Mourinho mest sannsynlig tar med seg sin faste assistent og h\u00f8yreh\u00e5nd som har fulgt han siden hans tid som manager for den engelske storklubben Chelsea FC.\n\nGiggs er offiser av Order of the British Empire.\n\n  - Charity Shield/Community Shield \u2013 **(9)**: 1993, 1994, 1996, 1997, 2003, 2007, 2008, 2010 og 2013\n\n**Andre meritter med Manchester United**\n\n  - Premier League \u2013 Andreplass: 1991/92, 1994/95, 1997/98, 2001/02 og 2011/12\n      - FA Youth Cup \u2013 Vinner: 1992\n\n### Individuelle utmerkelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - PFA Player of the Year i 2009\n  - PFA Young Player of the Year i 1992 og 1993.\n  - Beste europeiske U-21 spiller: (1993)\n  - Kom med i Engelsk fotballs Hall of Fame, 2005\n\n**Rekorder (utvalg)**\n\n\n\nRyan Giggs med Premier League-trofeet i 2008\n\n  - Flest vinnermedaljer i engelsk fotball med 35 (inkludert Premier League, FA-cupen, Ligacupen, Mesterligaen, FIFA Club World Cup, Intercontinental Cup, Charity Shield/Community Shield og UEFA Super Cup)\n  - Har vunnet den \u00f8verste divisjonen i England 13 ganger, og er den eneste av Manchester Uniteds spillere som har v\u00e6rt med p\u00e5 samtlige av klubbens ligatriumfer i Premier League.\n  - Flest spilte kamper i Premier League, med 632.^(\\[4\\]) (per 19. mai 2014)\n  - Den eneste spilleren som har spilt i 22 Premier League-sesonger p\u00e5 rad\n  - Den eneste spilleren som har sk\u00e5ret i 21 Premier League-sesonger p\u00e5 rad\n  - Den eneste spilleren som har sk\u00e5ret i 17 Mesterliga-turneringer (hvorav i 11 turneringer p\u00e5 rad, fra 1996\u201397 til 2006\u201307)\n  - Den eldste spilleren som har sk\u00e5ret i Mesterligaen (37 \u00e5r og 289 dager) da han sk\u00e5rte mot Benfica 14. september 2011.\n  - Flest sk\u00e5rte m\u00e5l av en britisk spiller i europacup-kamper (ikke inkludert kvalifiseringskamper).^(\\[5\\])\n  - Flest spilte kamper for Manchester United.\n  - Den f\u00f8rste Manchester United-spilleren som n\u00e5dde 100 sk\u00e5rte m\u00e5l i Premier League for klubben.\n  - En av fire Manchester United-spillere som har vunnet Mesterligaen to ganger (de tre andre er Paul Scholes, Gary Neville og Wes Brown).\n  - En av to Manchester United-spillere som har vunnet Premier League minst ti ganger (den andre er Paul Scholes).\n\n*Per 19. mai 2014*\n\n|                                                                                                                                                            |            |         |             |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ---------- | ------- | ----------- |\n| **Lag**                                                                                                                                                    | **Kamper** | **M\u00e5l** | **Periode** |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ebb1c46-8d94-48a8-89b6-fcc3636a50b4"}
+{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/informasjonssikkerhet/veiledere/kompetanse-og-kulturutvikling/hvorfor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:15Z", "text": "# Veileder i kompetanse- og kulturutvikling innen informasjonssikkerhet\n\n## Kompetanse- og kulturutvikling\n\n## Hvorfor ha oppl\u00e6ring innen informasjonssikkerhet?\n\n## 2.1.\u00a0Ansvar for oppl\u00e6ring\n\nOppl\u00e6ring er et lederansvar. Det er ledelsen i en virksomhet som har ansvar for at informasjons\u00adsikkerheten ivaretas. Dette inneb\u00e6rer bl.a. et ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at medarbeiderne har tilstrekkelig kunnskap om informasjonssikkerhet for \u00e5 kunne utf\u00f8re sine oppgaver. I praksis vil det daglige ansvaret for \u00e5 utf\u00f8re oppl\u00e6ringsaktiviteter v\u00e6re delegert nedover i virksomheten, og innen informasjonssikkerhet er det gjerne sikkerhetsansvarlig som f\u00e5r ansvaret for \u00e5 sette i verk oppl\u00e6ringsaktiviteter. Uavhengig av hvem som utf\u00f8rer de daglige aktivitetene er det til syvende og sist ledelsen som er ansvarlig for at informasjonssikkerhet ivaretas i egen organisasjon.\n\n## Husk:\n\n  - Ledelsen m\u00e5 forst\u00e5 hvorfor det er viktig \u00e5 ha oppl\u00e6ring innen informasjonssikkerhet, og st\u00f8tte opp om oppl\u00e6ringstiltak.\n\n## 2.2. Internkontroll (styringssystem) for informasjonssikkerhet\n\nAlle offentlige virksomheter skal ha internkontroll for informasjonssikkerhet. Internkontroll handler om \u00e5 ha tilstrekkelig styring og kontroll slik at virksomheten kan n\u00e5 sine m\u00e5l p\u00e5 en kostnadseffektiv m\u00e5te. Det er leders ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at dette er p\u00e5 plass.\n\nOppl\u00e6ring er en viktig brikke i internkontrollen. De ansatte m\u00e5 vite hvordan internkontrollen fungerer og hvordan de p\u00e5virker effektiviteten av internkontrollen. Tilstrekkelig kompetanse og bevissthet om informasjonssikkerhet hjelper til \u00e5 underbygge virksomhetens styring og kontroll.\n\nFor mer informasjon om internkontroll, se Difis veiledningsmateriale \u00abInternkontroll i praksis\u00bb.\n\n## 2.3. Lovkrav og standarder\n\nI tillegg til at oppl\u00e6ring er en viktig brikke i virksomhetenes internkontroll, finnes det regelverk som stiller krav til oppl\u00e6ring. Den enkelte virksomheten kan ogs\u00e5 gjennom avtale ha forpliktet seg til \u00e5 sikre at ansatte har tilstrekkelig kompetanse.\n\nVirksomheten m\u00e5 selv vurdere hvilke krav som m\u00e5 oppfylles, enten som f\u00f8lge av krav i regelverk eller forpliktelser i avtaler. Under f\u00f8lger eksempler p\u00e5 krav til oppl\u00e6ring man kan v\u00e6re forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge (listen er ikke utt\u00f8mmende):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d09cf5c-ef37-47e6-b57c-444bc9033149"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g154943-d188186-Reviews-or20-Howard_Johnson_Hotel_Vancouver_Downtown-Vancouver_British_Columbia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:12Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nAnmeldt 4 august 2016 \n\nAdresse: 1176 Granville Street, Vancouver, Britisk Columbia V6Z 1L8, Canada \n\nBeliggenhet: Canada \\>  Britisk Columbia \\>  Vancouver \\> West End\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0493 - kr\u00a01\u00a0940 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Howard Johnson Hotel Vancouver Downtown 2.5\\*\n\nAntall rom:   110\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Howard Johnson Hotel Vancouver Downtown. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "234c81fe-b664-4001-b0f8-8543dee0aa20"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/alex-pierre-lemaitre-9788242170347", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:44Z", "text": "| --------------- | ----------------- |\n| Forfatter:      | Pierre Lemaitre   |\n| Innbinding:     | Lydbok-CD         |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015              |\n| Innleser:       | Ramstad, H\u00e5kon    |\n| Spilletid:      | 12:28             |\n| Forlag:         | Lydbokforlaget    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l            |\n| Originaltittel: | Alex              |\n| Oversatt av:    | Revold, Christina |\n| ISBN/EAN:       | 9788242170347     |\n| Kategori:       | Lydb\u00f8ker voksne   |\n##### Omtale Alex\n\n Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. T\u00f8ff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige?  \n  \nOverbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetr\u00e5d, og h\u00e5pet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet p\u00e5 en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men n\u00e5r politiet finner ut av hvor hun har v\u00e6rt innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.  \n  \n'Alex' er thrilleren som f\u00e5r det til \u00e5 g\u00e5 iskaldt nedover ryggen din. Det handler om morderisk galskap og er drevet av en djevelsk logikk. Du legger den ikke fra deg.  \n  \n\u00ab'Alex' er en smart roman, en klok roman. (...) Franske Pierre Lemaitres f\u00f8rste krim er nesten n\u00f8dt til \u00e5 bli en av 2015s beste.\u00bb  \nOla A. Hegdal, Dagens N\u00e6ringsliv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c78be23d-34d1-41f9-98a0-d816869c935a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Les_Mureaux", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:09Z", "text": "**Les Mureaux** er en kommune i departementet Yvelines i regionen \u00cele-de-France, og er en av de nordvestlige forstedene til Paris. Kommunen ligger 35,9 km fra sentrum av Paris.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "1a8a5b8c-dabb-49d5-a5c9-3c46b3590ae8"}
+{"url": "http://ceciliemoestue.com/2014/05/20/4-gode-nettsteder-for-reisetips-til-wien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:38Z", "text": "## 4 gode nettsteder for reisetips til Wien\n\nby ceciliemo \\~ May 20th, 2014. Filed under: Latest News, Lifestyle, Website recommendations.\n\nSnart drar jeg p\u00e5 tur til Wien. Som netthoder og reisebloggere flest liker jeg \u00e5 v\u00e6re forberedt. Etter min mening finner du ikke de beste inside-tipsene p\u00e5 Tripadvisor og p\u00e5 de offisielle nettsidene til byen. Her deler jeg noen av stedene jeg har funnet frem til. Enjoy\\!\n\nSoon I am going til Vienna. Like most travel bloggers I like to be prepared. In my opinion you don\u00b4t find the best inside tips for travellers on Tripadvisor or on the official online travel guides. Here are some of the websites I have found useful. Enjoy\\!\n\n1\\. Unlike City Guides have travel guides for many cities in the world, included one for Vienna, take a look at it here:\u00a0Unlike.net/Vienna. This is a non-touristy guide with lists and articles about the coolest places in Vienna.\n\n*Norwegian:* Unlike City Guides har reiseguider for mange byer i verden, inkludert Wien, ta en titt her: Unlike.net/Vienna. Her finner du tips om de kuleste stedene i Wien, litt utenfor turistl\u00f8ypa.\n\n\n\n2\\. A-list Vienna is another guide with updates about happenings in the city. A-list is Austrian, and features other cities in the country, too.\n\n*Norwegian:* A-list er en annen guide med de siste nyhetene om hva som skjer i byen. A-list Vienna er \u00f8sterrisk, og har derfor nyheter om andre byer i \u00d8sterrike ogs\u00e5, som er nyttig hvis du skal reise rundt.\n\n\n\n3\\. Stadtbekannt is written in German, but I use Google Translate to understand the text. It works fine.\n\n*Norwegian:*\u00a0Stadtbekannt\u00a0er skrevet p\u00e5 tysk, men jeg bruker Google Oversetter for \u00e5 oversette teksten. Det fungerer fint.\n\n\n\n4\\. Spotted by locals is also a good guide for cities around Europe. The articles and travel tips are written by people who live in Vienna, so if your aim is to blend in with the locals, and not the tourists, take a look here.\n\n*Norwegian:*\u00a0Spotted by locals\u00a0er ogs\u00e5 en bra guide for flere byer i Europa. Artiklene er skrevet av folk som bor i Wien, s\u00e5 hvis m\u00e5let ditt er \u00e5 henge med de lokale, og ikke turistene, er dette guiden du b\u00f8r ta en titt p\u00e5.\n\n\n\nHave a nice trip\\!\n\nGod tur\\!\n\n\u00a0\n\n### 1 Response to *4 gode nettsteder for reisetips til Wien*\n\n1.  coffee in a cup  \n    September 6th, 2014 at 13:30\n    \n    wish i'd known you were going and i'd be able to give you a couple of tips: http://www.coffee-in-a-cup.com/category/going-places/family-5-star-fun-and-friends/vienna-family-5-star-fun-and-friends/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a7db58e-2147-487a-865b-6f0979b146aa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Zarqawis-gruppe-tar-ansvar-for-angrep-481333b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:11:39Z", "text": "# Zarqawis gruppe tar ansvar for angrep\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:49\n\nPublisert: 07.nov.2004 13:08\n\n  \nGruppen til Abu Musab al-Zarqawi tar p\u00e5 seg ansvaret for en rekke angrep som drepte mer enn 30 personer i Irak l\u00f8rdag.\n\nGruppen, som skal ha b\u00e5nd til al-Qaida, offentliggjorde s\u00f8ndag tre erkl\u00e6ringer p\u00e5 internett. Der het det at medlemmer av gruppen angrep amerikanske milit\u00e6rkolonner i Bagdad og Ramadi, samt \u00abde ondes huler\u00bb i Samarra.\n\nSyv selvmordsbombere deltok i angrepene, if\u00f8lge kunngj\u00f8ringene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08b36e23-44b5-4005-9170-19cb27f85542"}
+{"url": "http://www.bring.no/radgivning/netthandel/tips-og-trender/bring_research_jul", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:26Z", "text": "# Lykkes i sluttspurten av julehandelen\n\nI de siste ukene av julehandelen er det viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 utvidet returfrist og relevante leveringsalternativ for \u00e5 f\u00e5 tilfredse kunder\n\nN\u00e5 skjer det mye i folks liv. Det er juleavslutninger for barna, julebord og mye annet. I travle tider er det spesielt viktig at handelen p\u00e5 nettet g\u00e5r smidig, og at nettbutikkene tilbyr folk enkle og trygge l\u00f8sninger.\n\n  \nI 2015 handlet 54 prosent av nordmenn julegaver p\u00e5 nettet, noe som var en vekst p\u00e5 ti prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. De som handlet mest julegaver var kvinner i alderen 30-39 \u00e5r hvor hele 73 prosent handlet julegaver p\u00e5 nett i fjor. 23% handlet i nettbutikker de ikke hadde handlet i tidligere.\n\n**I sluttspurten av julehandelen**  \nEt godt f\u00f8rstem\u00f8te med en nettbutikk skaper tillit, mulighet for mer-salg - og ikke minst et godt omd\u00f8mme. Kj\u00f8psopplevelsen er sentral \u2013 og det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at kj\u00f8pet ikke er avsluttet f\u00f8r varen er levert og mottager har bestemt seg for \u00e5 beholde den.\u00a0Det \u00e5 gi kundene leveringsalternativ som gj\u00f8r at de f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 at varene n\u00e5r frem til jul og at de forenkler hverdagen er viktigere i julehandelen enn ellers.\n\n  \n**Retur og levering er viktigere enn innpakking av gavene**  \nHele 80% av kundene legger stor vekt p\u00e5 utvidet bytte og returfrist i julehandelen. Kundene legger ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 gode leveringsmuligheter. Hele 40 prosent mener det er viktig at nettbutikken tilbyr ekspress-levering. Blant de under 30 \u00e5r, oppgir hele 47 prosent ekspresslevering som en viktig faktor. Folk \u00f8nsker ogs\u00e5 garantert leveringstid; 37 prosent foretrekker \u00e5 vite eksakt hvilken dag varen leveres.\n\nHjemlevering st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt. 26 prosent sier at de gjerne vil bruke tiden p\u00e5 noe annet enn \u00e5 s\u00e5 i k\u00f8 for \u00e5 hente pakker. Ikke minst vil de unng\u00e5 at gavemottakere skal bruke tid p\u00e5 dette. 24 prosent oppgir dessuten at de foretrekker at varene er pakket inn i julepapir.\n\nKilde: Bring Research \u2013 forbrukerunders\u00f8kelser i samarbeid med IPSOS\n\n### Tre gode r\u00e5d for \u00e5 skape tillit hos nye kunder - og beholde \u00a0eksisterende kunder i julehandelen:\n\nTilby utvidet bytte og returfrist og gi kunden beskjed om dette tidlig i kj\u00f8psprosessen.  \nLegg ut bestillingsfrister slik at kunden vet at pakken kommer frem til jul.  \nS\u00f8rg for leveringsalternativer som er tilpasset kundens behov, ekspress-levering og levering hjem.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "759acaa7-60ca-4384-99e2-1e704575e279"}
+{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Outdoor+Accessories/26769/Garden+Glory+vannkanne&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:40Z", "text": "## Fakta: Garden Glory vannkanne\n\nGarden Glory vannkanne\n\nDen diamantformede vannkannen fra Garden Glory er tusen ganger finere enn din gamle vannkanne- det lover vi\\! I tillegg gj\u00f8r den hagearbeidet b\u00e5de enklere og morsommere. Kannen er produsert i plast som er formbl\u00e5st til en fin diamant og rommer opptil \u00e5tte liter vann. Den luksuri\u00f8se vannkannen blir hagens kronjuvel og passer perfekt i kombinasjon med vannslanger, munnstykker og annet hageredskap fra Garden Glory. Velg mellom ulike farger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45bb76a0-0c1e-40c7-8339-18b138cc21a4"}
+{"url": "http://www.ok-minilager.no/bedriftslagring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:12Z", "text": "#  Bedriftslagring \n\n###  Med maksimal tilgjengelighet og lave priser er OK Minilager den smarte l\u00f8sningen for sm\u00e5- og mellomstore bedrifter. Vi tilbyr fleksibelt og sikkert lager for eksempelvis varelager, verkt\u00f8y, kontorm\u00f8bler, arkiver, maskiner m.v. \n\n##  Fleksibel leietid \n\nSm\u00e5- og mellomstore bedrifter i vekst bruker store ressurser i forbindelse med relokalisering, pga. plassmangel til lagring. Hos oss kan du simpelthen leie st\u00f8rre lagerrom eller utvide med flere lagerrom n\u00e5r behovet \u00f8ker, og frigj\u00f8re tid til \u00e5 utvikle virksomheten videre. Du har likeledes mulighet til \u00e5 nedgradere til mindre/f\u00e6rre lagerrom n\u00e5r det skulle bli aktuelt. Hos oss l\u00f8per leieperiodene for 30 dager av gangen. Din bedrift trenger s\u00e5ledes ikke binde seg for lengre leieperioder.\n\n##  Lager for h\u00e5ndverkere \n\nV\u00e5re lagerl\u00f8sninger er popul\u00e6re blant h\u00e5ndverkere som trenger et tilgjengelig lager. V\u00e5re lagercontainere med drive-in adkomst er spesielt popul\u00e6re blant h\u00e5ndverkerne. For malere og andre som trenger lager for kjemikalier, er v\u00e5re tempererte lagerrom en god l\u00f8sning. V\u00e5re lagerrom passer utmerket for oppbevaring av verkt\u00f8y, overskuddsmateriell, og plukklager for diverse forbruksmateriell. Kontakt oss i dag for et tilbud p\u00e5 lagerplass tilpasse din bedrift.\n\n##  Arkivlagring \n\nEr du ute etter et trygt sted for dine bilag og dokumenter? Med OK Minilager selvbetjente arkivlager f\u00e5r du et sikkert og arkivrom. Ingen mengde dokumentlagring er for stor eller liten for oss, om du har 10.000 bokser, eller 10. Vi gir deg den beste l\u00f8sningen p\u00e5 dine lagerbehov og vi garanterer de laveste prisene i markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aade400-4298-4ef4-97ed-1fe048e7d7e3"}
+{"url": "http://www.nameon.no/ole-brumm-kjoredress-med-avtagbare-votter-rosa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:26Z", "text": "# Ole Brumm kj\u00f8redress med avtagbare votter, rosa\n\n  249,90\u00a0kr     499,00\u00a0kr  \n\nFra 15,00\u00a0kr/m\u00e5ned\n\nOle Brumm kj\u00f8redress med avtagbare votter, rosa\n\nOle Brumm applikasjon i front og broderte blomster. Vattert kj\u00f8redress med glidel\u00e5s p\u00e5 venstre side fra hals og helt ned p\u00e5 benet. Hette og votter er f\u00f4ret med mykt teddyf\u00f4r.  \n  \n100% polyester  \nB\u00f8r vaskes p\u00e5 vrangen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48473c02-c241-4e56-91b5-ea92d777793b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering/84794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:40Z", "text": "#   Anbud  Drenering   \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. Mars 2010\n\nHar fuktinnslag et sted i kjeller n\u00e5 spm regnet kom. Trenger derfor \u00e5 f\u00e5 drenert rundt et hj\u00f8rne p\u00e5 huset. Mulig vi tar med rundt inngangspartiet om det ikke blir revet til fordel for et nytt. \u00d8nsker drenering og plast + 50mm isolasjon p\u00e5 utside av vegg.  \n  \nDen ene veggen er ca 6 meter lang og terrenget for fra 0 til ca 2,0 meter. Den andre veggen er 2,0 + 3,0 meter. P\u00e5 denne er inngangspartiet som er ca 1,3x1,5 meter. Usikker p\u00e5 hvordan fundamentet ser ut nder bakkeniv\u00e5 men antar at den ikke g\u00e5r langt under bakkeniv\u00e5 ettersom det var nenvt kryprom i prospekt. Ca 2,0 meter fra terreng til Uk gulv i kjeller.  \n  \nDet vil bli lagt til teging bilde i l\u00f8pet av mandag 15.03.\n\n\u2022AVSLUTTET\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb6c47b-611f-4c1f-ae80-72d6622f39aa"}
+{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2013/08/bursdagsfrokost.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:42Z", "text": "    \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien  \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel,  \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min  \ns\u00e5 halter jeg videre lell.  \n  \nJeg vil heller bli bakerst i flokken  \nog kalles for puslete, sein  \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina  \nat jeg ikke kan kjenne en stein.  \n  \n  \n(Margaret Skjelbred)* **  \n  \n  \n    \n\n## torsdag 8. august 2013\n\n### Bursdagsfrokost\n\nI sommer var vi barnevakt for en som ble 12 \u00e5r mens han var hos oss.\u00a0  \nTradisjonen s\u00e5 langt i hans liv er at han hver bursdag blir han vekket med brownies og pakker. Han p\u00e5sto han M\u00c5TTE vekkes klokken 8 for gave\u00e5pning og brownies.  \n  \nDet han hadde glemt var at han n\u00e5 er blitt s\u00e5 gammel at han nesten er ten\u00e5ring, og nesten-ten\u00e5ringer vil gjerne ligge **leeeeenge** om morgenen.  \n  \nS\u00e5 vi dr\u00f8yde vekkingen til kl 9, men etter hva vi s\u00e5 kunne vi nok ventet enda etpar-tre timer.  \n  \nMen browniesene falt i smak. Muffinsformene i silikon fra IKEA passet fint til litt annet bursdagssnacks:  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5 er bursdagsbarnet for lengst hjemme igjen, og bare rester etter bes\u00f8ket dukker opp her og der......  \n  \n\n\n\n  \n  \n Og sommeren bare fortsetter og fortsetter her p\u00e5 \u00d8stlandet. Bringeb\u00e6rene modnes i rekordfart, selv om det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre for hver dag som g\u00e5r. Og aldri har de v\u00e6rt finere enn i \u00e5r:  \n  \n\n\n\n  \n\nOg if\u00f8lge YR skal det blir fint v\u00e6r s\u00e5 langt \u00f8yet rekker\\!\\!\u00a0\n\nIngenting \u00e5 utsette p\u00e5 august 2013 s\u00e5 langt.\n\nJippi.\n\n  \n kl. 18:40        \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nHos Jorunn sa...\n\nS\u00e5 koselig du hadde gjort istand til bursdagsbarnet\\! Jeg har ogs\u00e5 silikonformer, er kjempeforn\u00f8yd med de\\!  \n  \nHa en flott helg og kos deg:)  \nKlem fra Jorunn\n\n 8. august 2013 kl. 19:46    \n\n\n\n\n\nFru Tunheim sa...\n\nJepp...s\u00e5nn har det v\u00e6rt hos oss p\u00e5 hytta p\u00e5 S\u00f8rlandet ogs\u00e5. S\u00e5 utrolig nydelig v\u00e6r og bringeb\u00e6rene er s\u00e5 flotte som de aldri har v\u00e6rt. Ikke s\u00e5 mange nye skudd etter bringeb\u00e6rflueangrpene som du tipset oss om, men noen nye skudd er reddet. Og godv\u00e6ret...ja takk\\! Det m\u00e5 bare fortsette.\n\n 8. august 2013 kl. 20:36    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nHerlig med gode varme dager. God helg til deg.  \nKlem\n\n 9. august 2013 kl. 05:40    \n\n\n\n\n\nKoselig koselig sa...\n\nOj s\u00e5 koselig da :)  \nDette var jo virkelig en fin bursdagsmorgen og s\u00e5 mye godt da gitt;)  \n  \nHurra p\u00e5 etterskudd for snart ten\u00e5ring, neste gang f\u00e5r dere vente til 12. da ;)  \n  \nGod fredag og ja jeg h\u00e5per ogs\u00e5 p\u00e5 sol hele helgen, vi skal grille og kose oss hjemme. jeg har tenkt \u00e5 bruke kamera flittig i morgen, og filme\\!\\!\\! N\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt ordnet s\u00e5nn at jeg filmer skarpt og dumper det ned skarpt, s\u00e5 etter hvert kommer det nok noen sm\u00e5 filmer fra meg ja. Jeg syns nesten det er morsommere enn \u00e5 fotografere n\u00e5 ;) Mye mer utfordrende i hvert fall, vi f\u00e5r se hvordan det g\u00e5r :D  \n  \nGod helg\\!\n\n 9. august 2013 kl. 08:54    \n\n***Hva s\u00f8ker jeg i vennskapet?***  \n***Nesten ingenting og likevel mer***  \n***enn jeg kan finne alene.***  \n  \nStein Mehren  \n  \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29a7233d-411d-4e34-9044-6afbb423334b"}
+{"url": "https://alwayshalal.wordpress.com/e-stoffer/e471-e478/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:20Z", "text": "## Norsk blogg med oversikt over halal/haram matvarer\n\n## E471\u00a0\u2013\u00a0E478\n\nN\u00e5r glyserol brukes, m\u00e5 en finne ut om den er animalsk, vegetabilsk eller syntetisk. Generelt er E471 \u2013 E478 estere av fettsyrer. Disse kan da v\u00e6re halal dersom de er vegetabilske eller syntetiske, men haram om animalsk.  \n.\n\n**E471**: Mono og diglyserider av fettsyrer\n\n**E472 (a-e)**: Melkesyreestere av mono- og diglyserider av fettsyrer. Dannes fra estere av Glyserol.\n\n**E473**: Sukroseestere av fettsyrer dannet fra glycerol og sukrose.\n\n**E474**: Sukrosestere i blanding med mono og diglyserider. Blanding av E471 og E473. Dannes ved reaksjon av sukrose med naturlige triglyserider (fra palmolje, spekk etc.)\n\n**E475**: Polyglyserolestere av fettsyrer. Utvinnes av talg, spekk.\n\n**E476**: Polyglyserolestere av polykondenserte fettsyrer av lakserolje (polyglyserolpolyrisinolat). Dannes fra lakserolje og glyserol estere.\n\n**E477**: Propylenglykolestere av fettsyrer. (Propane-1,2-idol estere av fettsyrer). Dannes fra propylenglykol.\n\n**E478**: Laktalyserte fettsyreestere av glyserol og propan-1,2-diol. Lages fra glyserolestere og melkesyre.  \n.\n\nBes\u00f8k matoppskrift.no eller E-nummerguiden for detaljert informasjon og bruk av disse e-stoffene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14c8871e-fb31-420f-a9aa-dadbe2f1be08"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tre-friidrettsbaner-mister-godkjennelsen-464985b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:29:38Z", "text": "# Tre friidrettsbaner mister godkjennelsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:17\n\nPublisert: 01.mar.2005 14:08\n\n  \nAnleggsutvalget til Norges Fri-idrettsforbund har trukket godkjennelsen for tre friidrettsbaner etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 befaring over hele landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe tre banene som har mistet godkjennelsen sin er Levemyr stadion i Grimstad, Atlanten stadion i Kristiansund og H\u00f8nefoss Stadion p\u00e5 Ringerike.\n\nDet er ogs\u00e5 klart at Vanse Stadion p\u00e5 Lista i Farsund kommune ligger tynt an, men her foreligger det planer om oppgardering, og derfor har friidrettsforbundets anleggskomit\u00e9 besluttet \u00e5 la denne banen f\u00e5 opprettholde godkjennelsen.\n\nDe banen som har mistet godkjennelsen sin f\u00e5r heretter ikke lov til \u00e5 arrangere nasjonale konkurranser p\u00e5 noe plan, melder Norges Fri-idrettsforbund.\n\nAnleggsutvalget sier i en rapport at norske friidrettsbaner generelt holder bra standard.\n\n\n\nTre norske friidrettsbaner midter godkjennelsen. Bildet er fra Bislett. Den mister definitivt ikke godkjennelsen.\n\nStein J. Bj\u00f8rge\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2767b970-726f-45bc-af2e-a93e6b413383"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utbedring-skifting-av-takrenner-p%C3%A5-bolighus/140574", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:54Z", "text": "#   Anbud  Utbedring/skifting av takrenner p\u00e5 bolighus   \n\nRegistrert Dato: Fredag 01. April 2011\n\nHei  \nVi vurderer \u00e5 skifte/utbedre takrennene p\u00e5 boligen v\u00e5r.  \nHuset er bygget i 1979 og er et vanlig husbankhus, ca 104 kvm i grunnflate. Det er et nedl\u00f8p p\u00e5 hver av de 4 hj\u00f8rnene.  \nHuset er avlangt med skr\u00e5tt loft /saltak. I tillegg er det en takrenne p\u00e5 den ene enden av bod som er bygget inntil carport.  \n  \nEr usikker p\u00e5 om alle takrenner m\u00e5 skiftes, men \u00f8nsker en vurdering og et pristilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f088a6b2-fce0-4bd2-b874-2cad23068f17"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Henning_Sj%C3%B6str%C3%B6m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:06Z", "text": "# Henning Sj\u00f6str\u00f6m\n\n\n\nHenning Sj\u00f6str\u00f6m til h\u00f8yre, sammen med Kurt Hajiby i 1952.\n\n**Henning Sj\u00f6str\u00f6m** (f\u00f8dt 13. mai 1922 i Burtr\u00e4sk, V\u00e4sterbotten, d\u00f8d 16. oktober 2011 i Stockholm) var en svensk advokat og forfatter.\n\nSj\u00f6str\u00f6m ble f\u00f8dt som ett av tolv barn i en bondefamilie i Burtr\u00e4sk utenfor Skellefte\u00e5.^(\\[1\\]) Han var i ungdommen aktiv i friidrett og tilh\u00f8rte eliten innen spydkast med en personlig rekord p\u00e5 66,72 meter i 1944.^(\\[2\\])\n\nHan avla juridisk eksamen i 1948 og var virksom som advokat fra 1953 til 1990, samt etter 1995. Han ble blant annet kjent den s\u00e5kalte Haijbysaken p\u00e5 begynnelsen av 1950-tallet og for rettssaken om svenske thalidomid-ofre i 1964\u201368.\n\nHenning Sj\u00f6str\u00f6m skrev en rekke b\u00f8ker, b\u00e5de kriminalromaner, juridisk faglitteratur og memoarer samt en bok om sin buddistiske tro.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27e4008c-8da6-4539-95c8-6486da386a5e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Distriktet_Bregenz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:03Z", "text": "**Distriktet Bregenz** er et det nordligste forvaltningsdistriktet i Vorarlberg. Det omfatter dermed \u00d8sterrikes del av Bodensj\u00f8en, delstatshovedstaden Bregenz (som ogs\u00e5 er distriktets forvaltningssted) og bl.a. landskapet Bregenzerwald. Distriktet grenser til Tyskland (Baden-W\u00fcrttemberg og Bayern) i nord og Sveits (St. Gallen) i vest. Nabodistriktene er Dornbirn og Feldkirch i vest, Bludenz i syd samt Reutte (Tirol) i \u00f8st.\n\n## Kommuner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDistriktet Bregenz har 40 kommuner (innbyggertall per 2006 i parentes):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ed376f8-009c-42d2-8d93-e6d2f90dbec0"}
+{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2010/03/hurra-vi-starta-paskeferien-med-stova.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:49Z", "text": "## s\u00f8ndag, mars 28, 2010\n\nHurra\\!  \n  \n\n\nVi starta p\u00e5skeferien med stova full av glade barn og stormande jubel d\u00e5 vi i dag feira Storebror som fyller 8 i l\u00f8pet av ferien. No er det tid for \u00e5 synke ned i sofaen og slappe av (og kanskje lure seg til \u00e5 ete eit ekstra kakestykke?) - og kjenne p\u00e5 feriestemninga.  \n  \nHa ein fin s\u00f8ndagskveld\\!\n\n Lagt inn av Haust   kl. 7:09 p.m.        \n\n \n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    sigrid7:49 p.m.\n    \n    Gratulere til storebror\\!  \n    Kakene og pyntinga var kjempefine :-)  \n      \n    Fortsatt GOD PALMES\u00d8NDAG\\!\\!\n    \n2.  \n    \n    Hulda8:07 p.m.\n    \n    Gratulerer med dagen i huset\\! Flott kakefat med deilige muffins. :) Veldig koselig. Jeg lar ogs\u00e5 feriestemninga synke inn. Fantastisk deilig med lang p\u00e5skeferie. :)\n    \n3.  \n    \n    Love Peace Pionies8:16 p.m.\n    \n    herlig muffinsfat\\!  \n    s\u00e5 koselig hos deg\\!  \n    god p\u00e5ske  \n    klem\n    \n    \n    Gratulerer med dagen fra meg og Ben\\!:D\n    \n    S\u00e5 flott pyntet bprd, og nydelige muffins\\! :) Gratulerer s\u00e5 mye med 8-\u00e5ringen. Ha en god p\u00e5ske\\!\n    \n    \n    Gratulerer til storebror som snart fyller \u00e5r.  \n    S\u00e5 delikat det var med de muffinsene p\u00e5 etagefatet.  \n    P\u00e5skekl\u00e6m\n    \n7.  \n    \n    borghild10:27 p.m.\n    \n    Grattis med dagen til storebror\\! Muffinsfatet s\u00e5 kjempefristende ut, flott pyntet var de ogs\u00e5\\! Kos dere resten av p\u00e5sken med eller uten kakerester\\!;) Klem b:)\n    \n8.  \n    \n    Den gode feen10:44 p.m.\n    \n    Gratulera s\u00e5 masse til jubilanten\\!\\! Nydeleg festpynta bord og heim og kakeoppsatsen var knallfin\\!\\!\\!  \n      \n    Ynskjer deg og dine ei flott p\u00e5ske, klem fr\u00e5 Linda\n    \n9.  \n    \n    Vel overst\u00e5tt\\!  \n      \n    Lekkert kakefat med muffins - en kjempeide :-)\n    \n    Gratulera med overst\u00e5tt 8 \u00e5rs dag\\! Veldig fint pynta\\!\\! Fekk lyst p\u00e5 ein muffins eg...;)  \n    God roleg p\u00e5ske vidare\\!\n    \n    http://papercakesfinds.blogspot.com/2010/03/flickr-four-3172010.html  \n      \n    Fint kompliment :)\n    \n12. \n    \n    Dorthea7:42 a.m.\n    \n    Det er jo s\u00e5 hyggelig med bursdagsfeiring\\! :) :) Og spesielt med s\u00e5 flotte muffins, dem s\u00e5 gode ut... ;)  \n      \n    God p\u00e5ske til deg og dine\\!  \n      \n    Dorthea\\! :)\n    \n13. \n    \n    life in yonder11:09 p.m.\n    \n    Gratulerer med vel overst\u00e5tt bursdag og bursdagsfeiring\\!  \n      \n    God P\u00e5ske\\!\n    \nHaust\n\n## Antal unike bes\u00f8k hos Haust i dag\n\n    \n\n## Bes\u00f8k hos Haust sidan 15. august 2009\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2755ceb6-7332-4158-9cb1-f1ce3e2e458d"}
+{"url": "http://giosti.com/no/spill/aliens-angrep-g2092.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:18Z", "text": "Angrip extraterestrilorApara din Mars base og eliminere alle fremmede skip unng\u00e5 \u00e5 bli truffet. Bruk musen til \u00e5 m\u00e5lrette og skyte.  \n\n# Aliens angrep\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38126a9c-70ce-4ba7-8887-f6c8a5e2ab5f"}
+{"url": "https://snl.no/Herman_G%C3%BCnther_Grassmann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:14Z", "text": "# Herman G\u00fcnther Grassmann\n\n    1877\n\nHerman G\u00fcnther Grassmann, tysk matematiker og spr\u00e5kforsker, en av grunnleggerne av vektor- og tensoranalysen.\n\nHans matematiske hovedverk *Die Ausdehnungslehre* utkom 1844 og senere i flere forbedrede utgaver, men fremstillingen var tung, og hans teorier vakte liten interesse blant matematikere i hans levetid. Hans samlede matematiske verker utkom i 3 bind (1894\u20131911). Hans hovedverk innen indologien var *W\u00f6rterbuch zum Rig-Veda* (1873).\n\nGrassmann oppdaget reglene for dissimilasjon av aspirerte konsonanter i indisk og gresk (Grassmanns lov).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "059cf27f-cf72-485c-9e18-eedf93696230"}
+{"url": "http://www.bedretrent.no/dette-er-kosttilskuddene-som-gjor-meg-sterk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:22Z", "text": "# Dette er kosttilskuddene som gj\u00f8r meg sterk\n\n  - ** 10-08-2014 av  Knut Arne Risholm\n\n  - \n****Skjermbilde 2014-08-10 kl. 17.27.33************\n\n\u00a0\n****Jeg bruker mellom 10 \u2013 12 forskjellige produkter for \u00e5 f\u00e5 optimal fremgang, raskere restitusjon og bedre trenings\u00f8kter\\! N\u00e5r jeg snakker om produkter da mener jeg forskjellige typer kosttilskudd som proteinpulver, kretin og lignende. Jeg \u00f8nsker \u00e5 dele mine erfaringer og opplevelser rundt de forskjellige produktene. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 frem at dette er slik jeg opplever de ulike produktene og hva de gj\u00f8r for meg. Gjerne still sp\u00f8rsm\u00e5l i kommentarfeltet.****\n\n**MUTANT BCAA 9.7**\n\n\n\n\u00a0\nDe to siste \u00e5rene har jeg brukt aminosyrer som ett hjelpemiddel i min strongman-satsing. Jeg bruker **MUTANT BCAA 9.7**. Den inneholder flere forskjellige typer aminosyrer som skal v\u00e6re bra for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt muskelvekst, bedre utholdenhet og ikke minst bedre restitusjon. Jeg har erfart alle disse fordelene etter jeg begynte p\u00e5 **MUTANT BCAA 9.7**. Den er i pulverform og blandes i vann. Den smaker utrolig godt, frisk eple smak. Jeg bruker \u00e5 ta den under trenings\u00f8kten. Siden jeg trener lenge (3 timer hver gang), har jeg opplevd at det er godt med litt proteiner i den form av aminosyrer, slik at jeg ikke g\u00e5r tom for energi. Jeg kombinerer denne drikken MUTANT BCAA 9.7 med **CarboRizer** slik at jeg f\u00e5r rask energi i form av karbohydrater. N\u00e5r jeg gj\u00f8r dette holder jeg ut i 3 timer med knalltung trening\\!\n\nOm kvelden liker jeg ogs\u00e5 \u00e5 blande meg ett glass med **MUTANT BCAA 9.7** for \u00e5 dekke mitt dagsbehov av aminosyrer. N\u00e5r man trener og blir st\u00f8rre en det som er vanliger det ekstremt viktig med kosttilskudd og spesielt da proteiner og aminosyrer. Jeg synes at det har v\u00e6rt lettere \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt muskelmassen ved jevnlig inntak av MUTANT BCAA 9.7.\n\n**Creatine Monohydrat**\n\n\n\n\u00a0\nJeg bruker Creatine Monohydrat fra Proteinfabrikken. Jeg har pr\u00f8vd mye forskjellige creatine gjennom 5 \u00e5r og Creatine Monohydrat fra Proteinfabrikken er den som har gitt meg best effekt. Jeg er ikke s\u00e5 tilhenger av kre-alkalyn. Den binder ikke vann slik som Monohydrat gj\u00f8r. En av hovedgrunnene til at Creatine Monohydrat er s\u00e5 bra for kroppen er fordi den binder vann. F\u00e5r du mer vann i musklene blir du sterkere, eksplosiv og du kan yte lengre ved h\u00f8y belastning. Hver 6. uke tar jeg 1-2 uker pause fra creatine. Jeg mister gjerne litt fremgang n\u00e5r jeg ikke bruker creatine, men jeg m\u00e5 ha sm\u00e5 pauser fra den slik at jeg f\u00e5r best effekt til rett tid. Som for eksempel i oppkj\u00f8ringen til en strongmankonkurranse.\n\nN\u00e5r jeg bruker **creatine** s\u00e5 pleier jeg ofte \u00e5 klare en ekstra rep p\u00e5 ett treningssett. Jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 at det er trykk i kroppen og at max-l\u00f8ftene mine g\u00e5r mye hurtigere. Det er flere ungdom som sliter med \u00e5 legge p\u00e5 seg muskler og creatine vil hjelpe deg med det. Hvis man skal ha sommerformen s\u00e5 er det greit \u00e5 v\u00e6re av creatine, men resten av \u00e5ret er det store fordeler. Man blir fortere stor og f\u00e5r bedre trenings\u00f8kter. Jeg tar creatine i hver eneste proteinshake og i pre-workouten, dvs 4 ganger dagen. Cratine har hjulpet meg mye, s\u00e5 pr\u00f8v det du ogs\u00e5.\n\n**Testo-Pro**\n\n\n\n\u00a0\nTesto-pro er en blanding av naturlige r\u00e5varer som skal bidra til \u00e5 \u00f8ke din testosteron produksjon. Testo-pro har jeg g\u00e5tt p\u00e5 siden den kom ut, dvs snart 1 \u00e5r. Testo-pro er ikke som creatine eller pre-workout. For hvordan skal man vite at den virker? Den virker ikke med en gang, men etter 1- 2 uker vil du merke at du f\u00e5r h\u00f8yere forbrenning, du m\u00e5 spise mer for \u00e5 holde vekten. Du svetter mer, og du f\u00e5r faktisk litt mer \u00abhissige\u00bb trenings\u00f8kter. Det er som \u00e5 bli 15 \u00e5r igjen, du m\u00e5 spise mer og du vokser som ugress. Jeg har hatt s\u00e5 god fremgang siden jeg begynte p\u00e5 den at jeg kan sterkt anbefale Testo-pro. Det som er g\u00f8y med Testo-pro er at det ikke er Testo-tilskudd, noe som er ulovlig, men det er naturlige r\u00e5varer som booster din produksjon. Hvorfor vil man ha h\u00f8yere testo, jo fordi testosteron er s\u00e5 avgj\u00f8rende for deg om du skal bygge muskler. Det er en grunn for at menn har mer muskler enn damer, det er fordi vi har testosteron. Ved 30 \u00e5rene s\u00e5 begynner testosteron produksjonen din \u00e5 bli svakere, s\u00e5 testo-pro kan v\u00e6re ekstra bra for de voksne. Skal du ha optimal fremgang og resultat s\u00e5 b\u00f8r du bruke Testo-Pro.\n\nDette var mine tanker og erfaringer av disse 3 kosttilskuddene. Jeg kommer til \u00e5 skrive om flere produkt i neste innlegg.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6397563-5d2f-43aa-b8f6-d04a664823cb"}
+{"url": "https://www.thule.com/nb-no/no/motorhome-caravan-accessories/storage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:46Z", "text": "# Oppbevarings\\&shyl\u00f8sninger\n\n***F\u00e5 mer tid og plass.***\u00a0Ved \u00e5 oppbevare alt der det h\u00f8rer hjemme f\u00e5r du mer ut av turen. Med Thules smarte, sikre og stilige takbokser, vesker og lommer, sparer du tid og f\u00e5r mer plass.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57b12096-fbe3-4ca3-ae3a-04624c7c957c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/nikkel-i-oyekosmetikk/61926979", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:15Z", "text": "\n\n# Nikkel i \u00f8yekosmetikk\n\n\u00d8yesminke skal ikke v\u00e6re tilsatt nikkel, men en stor andel av testede produkter m\u00e5les likevel med innhold av nikkel.\n\n29\\. oktober 2009 kl. 9.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet danske informasjonssenteret for milj\u00f8 og sundhed (IMS) har i h\u00f8st testet 30 \u00f8yeskygger og eyelinere for innhold av nikkel.\n\nI testen fant de nikkel i konsentrasjoner opp til 12 ganger en foresl\u00e5tt grenseverdi p\u00e5 5 ppm (parts per million), og de fleste testede produktene hadde nikkelinnhold. Men testen viste ogs\u00e5 at stoffet ikke oppl\u00f8ses av svette. Dermed skal det ikke gi allergiproblemer.\n\n**Maskara, sjampo, kremer, aftershave ... Se opp for farlig kosmetikk**\n\nMange forbrukere melder om allergiske reaksjoner som ligner nikkelallergi ved bruk av \u00f8yesminke. Testresultatene fra Danmark finner nikkel, men ikke i mengder som er forventet \u00e5 kunne gi allergiske utslag. Dermed konkluderer den danske testen med at det enten er andre stoffer i kosmetikken som utl\u00f8ser allergien, eller at man likevel reagerer allergisk p\u00e5 ikke-svettel\u00f8selig nikkel.\n\nNikkel skal ikke tilsettes sminke, men kan forekomme som urenheter i fargepigmentene som benyttes.\n\n##### Disse produsentene ble testet:\n\nEyeliner: Jane Iredale og Lancome l\u00e5 under anbefalt grenseverdi. Organic Glam, Shisheido, Nvey Eco, Longona, Loreal, The Body Shop, Rimmel, i.d. Bare Minerals, Gosh, Dr. Hauschka, Clinique, MAC og Smashbox ble m\u00e5lt til \u00e5 ha h\u00f8yere verdier.  \n  \n\u00d8yenskygge: Rimmel, Nvey Eco og Gosh l\u00e5 under anbefalt grenseverdi. Loreal, Longona, Organic Glam, MAC, Shisheido, Clinique, The Body Shop, Dr. Hauschka, Lancome, Jane Iredale, i.d. Bare Minerals og Smashbox ble m\u00e5lt til \u00e5 ha h\u00f8yere verdier.\n\n  \n**Her finner du hele testen, med svarene fra flere av leverand\u00f8rene. De fleste p\u00e5peker at nikkel som ikke l\u00f8ses av svette, heller ikke skal gi allergiske reaksjoner. En produsent har gjort egne tester, og mener nikkelinnholdet i egne produkter er lavere enn de oppgitt i testen fra IMS.**\n\nIMS utf\u00f8rte en lignende unders\u00f8kelse p\u00e5 mascara i 2005. Den viste seg \u00e5 inneholde alvorlige m\u00e5lefeil, og ble trukket tilbake.\n\n### Utbredt allergi mot nikkel\n\nNikkel er ett av flere stoffer som er kjent for \u00e5 utl\u00f8se allergi, noe som blant annet kan gi kontakteksem.\n\nHar du nikkelallergi f\u00e5r du r\u00f8d, t\u00f8rr og kl\u00f8ende hud der du utsettes for nikkel. Stoffet er i f\u00f8lge SFT vanskelig \u00e5 unng\u00e5, fordi det finnes i mange ting vi omgir oss med. For eksempel beltespenner, uedle/billige smykker, glidel\u00e5ser, knapper, mynter, klokker etc. Enkelte typer rustfritt st\u00e5l kan ogs\u00e5 inneholde nikkel. S\u00e5r eller svetting hvor metallet ligger mot huden \u00f8ker eksemreaksjonen.\n\n**Mange smykker kan inneholde for mye nikkel. Disse ble kalt tilbake fra markedet i fjor etter unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av SFT.**\n\n##### Nikkeltest for bruk p\u00e5 metaller:\n\nTesten kan brukes for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om blanke metaller inneholder nikkel.  \n  \nP\u00e5 apoteket kj\u00f8pes flasker med f\u00f8lgende innehold:  \n  \n1.Dimetylglyoxim 0,1 gSpir. denat. ad 10 ml 2.Sol. ammoniae 5 mol/l 10 ml (= 8,9 %). Du kan kj\u00f8pe vanlig salmiakk i butikken. Det er billigere.  \n  \nDu m\u00e5 ogs\u00e5 ha q-tips tilgjengelig.  \n  \nEn q-tip dyppes i oppl\u00f8sningen med Dimetylglyoxim, og deretter fukter du metallet du vil unders\u00f8ke.  \n  \nEn ny q-tip fuktes med ammoniakk (8,9%) og gnis s\u00e5 godt mot samme omr\u00e5de p\u00e5 gjenstanden. Blir bomullstuppen rosafarget inneholder metallet nikkel. Test gjerne f\u00f8rst med et kronestykke.  \n  \n(Testen kan ikke brukes p\u00e5 kosmetikk.)  \n  \n*Kilde: Hudlegekontoret.no*\n\nNorges astma- og allergiforbund regner med at cirka 10 prosent av den norske befolkning lider av allergi overfor nikkel. Har man f\u00f8rst utviklet en slik allergi er den varig, men graden av allergi kan variere.\n\nDet finnes en nikkeltest (se faktaboks) som kan hjelpe deg \u00e5 avsl\u00f8re om produkter inneholder nikkel.\n\n**Ja, du kan bli allergisk av mobilen**\n\nHudlegekontoret.no tipser om at du kan beskytte deg ved \u00e5 lakkere metaller med gjennomsiktig neglelakk/metallakk en gang i mellom for \u00e5 unng\u00e5 metallkontakt med huden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "def7fcbc-6010-4ec1-abaf-8cc2f5be64c7"}
+{"url": "http://docplayer.me/1281276-Innkalling-til-ordinaert-sameiermote-2011-i-solsiden-7-boligsameie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:30Z", "text": "1 Innkalling til ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te 2011 i Solsiden 7 Boligsameie Ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te i Solsiden 7 Boligsameie avholdes tirsdag 26. april 2011 kl p\u00e5 Radisson Blu Hotel Nydalen. Registrering skjer fra kl Det vises til forh\u00e5ndsvarsel om det ordin\u00e6re sameierm\u00f8tet. Styret har ikke mottatt noen saker som \u00f8nskes behandlet p\u00e5 sameierm\u00f8tet. Alle sameierne har rett til \u00e5 delta p\u00e5 sameierm\u00f8tet med stemmerett, og med en stemme for hver seksjon de eier. Sameierne har rett til \u00e5 m\u00f8te ved fullmektig. I tillegg er medlemmer av sameierens husstand samt leietakere av boligseksjoner hjertelig velkomne til \u00e5 delta p\u00e5 sameierm\u00f8tet. Det vil bli kontrollert hvem som har stemmerett ved inngangen. Alle m\u00e5 derfor ha med legitimasjon. Deltakere som m\u00f8ter som fullmektig for seksjonseiere, m\u00e5 levere signert fullmakt i utfylt stand ved registrering. Sakspapirer til det ordin\u00e6re sameierm\u00f8tet f\u00f8lger vedlagt. Til behandling foreligger f\u00f8lgende saker: 1. \u00c5pning og konstituering 2. \u00c5rsberetning for \u00c5rsregnskap for Godtgj\u00f8ring til styret og revisor 5. Vedtektsendring 6. Avtale om internett via fiberbredb\u00e5nd til alle leiligheter i Solsiden 7 7. Prosjekt lekeplass p\u00e5 Solsiden 8. Valg Oslo/Nydalen 17.mars 2011 Styret i Solsiden 7 Boligsameie B\u00f8rge Hofset (sign.) Tor Martin Aursland (sign.) Afshin Shahabian (sign.)\n\n2 Side Solsiden 7 Boligsameie SAKER TIL BEHANDLING P\u00c5 ORDIN\u00c6RT SAMEIERM\u00d8TE I SOLSIDEN 7 BOLIGSAMEIE 26. APRIL 2011 Sak 1: \u00c5pning og konstituering A) Valg av m\u00f8teleder. B) Opptak av navnefortegnelse og godkjenning av stemmeberettigede. C) Valg av referent og en seksjonseier til \u00e5 underskrive protokollen sammen med m\u00f8teleder. D) Godkjenning av innkallingen. Sak 2: \u00c5rsberetning for 2010 \u00c5rsberetningen f\u00f8lger nedenfor. Styret vil gjennomg\u00e5 hovedpunktene i \u00e5rsberetningen. Forslag til vedtak: Sameierm\u00f8tet godkjenner \u00e5rsberetningen for Solsiden 7 Boligsameie for Sak 3: \u00c5rsregnskap og balanse for 2010 \u00c5rsregnskapet f\u00f8lger nedenfor. Styret vil gjennomg\u00e5 \u00e5rsregnskapet og balansen p\u00e5 sameierm\u00f8tet. Forslag til vedtak: Sameierm\u00f8tet godkjenner \u00e5rsregnskapet for Solsiden 7 Boligsameie for Sameierm\u00f8tet godkjenner samtidig at overskuddet p\u00e5 kr ,- overf\u00f8res sameiets egenkapital. Sak 4: Godtgj\u00f8ring til styre og revisor Det foresl\u00e5s honorar til styret p\u00e5 kroner for styreperioden 2010/2011. Forslag til vedtak: Sameierm\u00f8tet godkjenner forslaget til honorar for styret for styreperioden 2010/2011 p\u00e5 kroner. Styret fordeler selv godtgj\u00f8relsen mellom styremedlemmene. Sameierm\u00f8tet godkjenner ogs\u00e5 forslaget til honorar for revisor p\u00e5 kroner. Sak 5: Forslag til endring av vedtektene for Solsiden 7 Boligsameie Solsiden 7 Boligsameie har i perioder hatt problemer med innbrudd i boder og sykkelbod. H\u00f8sten 2010 opplevde vi et st\u00f8rre innbruddsraid i en rekke boder. B\u00e5de politi, vaktselskap og forsikringsselskap forteller at erfaring viser at\n\n\n\n\n\n4 Side Solsiden 7 Boligsameie Styret foresl\u00e5r at Solsiden 7 inng\u00e5r fellesavtale med Lynet om internett via fiberbredb\u00e5nd. Styret vil informere n\u00e6rmere om forslag p\u00e5 sameierm\u00f8tet. Forslag til vedtak: Sameierm\u00f8tet godkjenner at Solsiden 7 inng\u00e5r en fellesavtale med selskapet Lynet om levering av internett via fiberbredb\u00e5nd til alle leiligheter i Solsiden 7. Alle leilighetene f\u00e5r tilgang til internett med hastighet 5/1 mbit (ned/opplasting) til en pris som for tiden er 79 kr pr. mnd. og som betales via felleskostnadene. I tillegg vil alle leilighetene kunne oppgradere til raskere hastigheter gjennom individuelle tileggsavtaler til rabatterte priser. Sak 7: Prosjekt lekeplass p\u00e5 Solsiden Det bor etter hvert mange familier med barn p\u00e5 Solsiden og behovet for en sikker lekeplass for barna har \u00f8kt. En foreldregruppe med medlemmer fra flere av boligsameiene p\u00e5 Solsiden har siden sommeren 2010 arbeidet for \u00e5 f\u00e5 etablert en lekeplass. Foreldregruppen har foresl\u00e5tt \u00e5 etablere en lekeplassen mellom blokk 2 og 4 der badmintonbanen ligger i dag. En endring av omr\u00e5det til lekeplass krever i henhold til eierseksjonsloven en bruksendring av omr\u00e5det. Siden dette er et fellesareal for alle boligsameiene, kreves det videre at bruksendringen godkjennes fra minst 4 av de 6 boligsameiene p\u00e5 Solsiden. Styret for Solsiden 7 mener at et blandet bomilj\u00f8 med b\u00e5de en blanding av ulike aldersgrupper samt en blanding av enslige og familier, er viktig for et godt milj\u00f8 p\u00e5 Solsiden. Av den grunn st\u00f8tter styret for Solsiden 7 at det etableres en lekeplass p\u00e5 Solsiden og at en bruksendring godkjennes. Ved utsending av innkallingen til ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te i Solsiden 7, har flere av boligsameiene alt gjennomf\u00f8rt sine sameierm\u00f8ter. Til n\u00e5 st\u00f8tter Solsiden 3 og 5 forslaget om en bruksending, mens boligsameiene 1, 2 og 4 forel\u00f8pig har sagt nei til bruksendring. Solsiden 6 har ikke gjennomf\u00f8rt sitt sameierm\u00f8te, men s\u00e5 langt styret i Solsiden 7 kjenner til er stemningen for en bruksendring er positiv. Pga. at tre av boligsameiene i f\u00f8rste omgang har sagt nei til bruksendring, blir det forel\u00f8pig ikke etablert lekeplass p\u00e5 omr\u00e5det mellom blokk 2 og 4. Foreldregruppen arbeider imidlertid videre med prosjektet for \u00e5 finne en l\u00f8sning. Representanter for foreldregruppa vil orientere n\u00e6rmere om lekeplassprosjektet p\u00e5 sameierm\u00f8tet. Styret for Solsiden 7 ser det derfor som viktig at sameierm\u00f8tet i Solsiden 7 godkjenner en bruksendring av omr\u00e5det. Forslag til vedtak: Sameierm\u00f8tet i Solsiden 7 Boligsameie godkjenner en bruksendring til lekeplass av omr\u00e5det mellom blokk 2 og 4 p\u00e5 Solsiden der det i dag er etablert badmintonbane.)\n\n\n\n\n8 Side Solsiden 7 Boligsameie kanaler. I tillegg har alle leilighetene tilgang til analog-tv fra GET med 20 kanaler. Kostnadene for TV-tilgang er inkludert i felleskostnadene. Eierne/beboere som \u00f8nsker flere tv-kanaler m\u00e5 inng\u00e5 individuell avtale med GET om utvidete kanalpakker. GET leverer ogs\u00e5 internett og telefoni. Sameierne m\u00e5 inng\u00e5 individuelle avtaler med GET for tilgang til disse tjenestene. For mer informasjon om GET og produkter fra GET, se GETs hjemmeside Styret i Solsiden 7 har i 2010 inng\u00e5tt en avtale med Lynet som gir sameierne tilgang til internett via fiberbredb\u00e5nd til rabatterte priser. Sameierne m\u00e5 inng\u00e5 individuelle avtaler med Lynet. For mer informasjon om Lynet og produkter fra Lynet, se Lynets hjemmeside Styret vil for \u00f8vrig legge fram et forslag p\u00e5 sameierm\u00f8tet 2011 om \u00e5 inng\u00e5 en kollektiv avtale som gir samtlige sameiere i Solsiden 7 adgang til internett via fiberbredb\u00e5nd der kostnadene vil bli inkludert i felleskostnadene. Sameiet er ellers tilsluttet samarbeidsavtalen mellom Telenor og OBOS Eiendomsforvaltning om rabattordning p\u00e5 bruk av fasttelefon og bredb\u00e5ndstelefon for beboere med abonnement i Telenor. Avtalen gir rabatter p\u00e5 fasttelefoni, internett (ADSL) og bredb\u00e5ndtelefoni. Informasjon om avtalen f\u00e5s ved henvendelse til OBOS. Fjernvarme og varmtvann Sameiet f\u00e5r levert fjernvarme og varmtvann fra Nydalen Energisentral AS. Nydalen Energisentral leverer for \u00f8vrig milj\u00f8vennlig energi og varmtvann fra varmepumper til hele Nydalen. Energimerking Fra og med ble det obligatorisk med en energiattest for alle boliger som skal selges eller leies ut. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for implementeringen av ordningen. P\u00e5 kan seksjonseieren utarbeide en energiattest for sin bolig. Solsiden 7 med egen hjemmeside Solsiden 7har i 2010 etablert egen hjemmeside med informasjon til sameierne, se Styret har ogs\u00e5 egen e-postkasse der sameierne kan kontakt styret. Adressen er: STYRETS ARBEID Om styrets arbeid Styret i Solsiden 7 Boligsameie har siden det ordin\u00e6re sameierm\u00f8tet i april 2010 best\u00e5tt av B\u00f8rge Hofset (styreleder), Tor Martin Aursland (styremedlem) og Afshin Shahabian (styremedlem). Magnus Hjelstuen og Terje Knudsen har v\u00e6rt varamedlemmer til styret.. Tor Martin Aursland har for \u00f8vrig i perioden v\u00e6rt representant for Solsiden 7 Boligsameie i styret for Utomhussameiet der han ogs\u00e5 har v\u00e6rt styreleder. Styret har i 2010 hatt 7 styrem\u00f8ter og behandlet 67 saker. Ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te 2010 ble avholdt 8.april.\n\n\n\n\n\n11 Side Solsiden 7 Boligsameie Vi har i 2010 v\u00e6rt plaget en del med innbrudd i boder. H\u00f8sten 2010 opplevde vi et st\u00f8rre innbruddsraid der i alt 28 boder ble brutt opp eller fors\u00f8kt brutt opp. Tyvene ble oppdaget av vektere og en av tyvene ble tatt. Politiet har imidlertid ikke kapasitet til \u00e5 f\u00f8lge opp innbruddene. Ved inngangen til 2011 har styret g\u00e5tt ut med tilbud til beboerne om oppgradering av bodene med mer innbruddssikre d\u00f8rer. Mange beboere takket ja til tilbudet og oppgraderingene ble gjennomf\u00f8rt i februar Styret vurderer ogs\u00e5 flere andre tiltak, bl.a. etablering av videooverv\u00e5king. Styret ber alle beboere om \u00e5 kontrollere at alle d\u00f8rer til byggene og spesielt til bodomr\u00e5dene, er skikkelig l\u00e5st. Videre minner styret om at det er viktig ikke \u00e5 slippe ukjente inn i bygget. Styret har ogs\u00e5 oppfordret alle til \u00e5 sikre bodene sine s\u00e5 godt som mulig med skikkelige l\u00e5ser. Dessuten er det viktig at ingen oppbevarer verdifulle gjenstander i bodene som kan friste eventuelle tyver. St\u00f8y fra Kokkamok/Studentenes Hus Styret har tidligere arbeidet mye med tiltak for \u00e5 redusere br\u00e5k fra studentarrangementer ved Studentenes Hus. Tiltakene har virket og det har v\u00e6rt langt mindre studentbr\u00e5k i 2010 enn tidligere. Det var imidlertid fortsatt noe bruk i forbindelse med Fadderullan-ukene ved BI i august. Styret arbeider videre med \u00e5 bedre forholdene og har etablert gode relasjoner til BI-studentens organisasjoner. Vi samarbeider ogs\u00e5 med styret for Nydalen Kvarter for \u00e5 redusere st\u00f8y fra studentene. Avtale om internett via fiberkabel Styret har i 2010 inng\u00e5tt en avtale med selskapet Lynet om en avtale om internettilgang gjennom fiberkabel til alle leilighetene i Solsiden 7. Avtalen ble inng\u00e5tt h\u00f8sten Lynet har lagt til rette for at alle leilighetene kan f\u00e5 rask internettilgang til en rimelig pris. Avtalen omfatter i f\u00f8rste omgang en mulighet for beboerne til \u00e5 inng\u00e5 individuelle avtaler. V\u00e5ren 2011 legger styret fram et forslag til \u00e5rsm\u00f8tet om \u00e5 etablere en kollektiv avtale der alle beboerne f\u00e5r internett fra Lynet betalt gjennom felleskostnadene. Det vil i tillegg v\u00e6re mulig for de enkelte beboerne om \u00e5 inng\u00e5 tilleggsavtaler for de som \u00f8nsker raskere internettforbindelse enn det som vil ligge i den kollektive avtalen. Styret har innhentet referanser fra andre sameier og bedrifter som har inng\u00e5tt avtaler med Lynet. Alle er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med tjenestene fra Lynet. Utbyggingsplaner i Nydalen Oslo kommune godkjente i 2010 reguleringsplanen for utbygging av Spikerverktomta. Rivingen av fabrikkhallene etter Spikerverket startet ved inngangen til 2011 og utbyggingen forventes \u00e5 v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av et par \u00e5r. Styret for Solsiden 7 engasjerte seg aktivt i arbeidet med \u00e5 redusere h\u00f8yden p\u00e5 bygningene og vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde over at vi bidro til \u00e5 redusere byggene mot Nydalsveien til 5 etasjer. Utover h\u00f8sten 2010 har styret v\u00e6rt sv\u00e6rt aktivt i forhold til Avantors utbyggingsplaner p\u00e5 Nydalsh\u00f8yden ved siden av PST-bygget. Styret har opplevd et r\u00e5kj\u00f8r fra Avantors side i forbindelse med utbyggingsplanene for Nydalsh\u00f8yden der Avantor har b\u00e5de kuttet mange\n\n\n\n12 Side Solsiden 7 Boligsameie hj\u00f8rner mht. saksbehandlingsregler og visst sv\u00e6rt liten interesse for synspunktene fra naboer og for de ulemper mange leiligheter i Solsiden 7 vil bli p\u00e5f\u00f8rt spesielt n\u00e5r det gjelder reduserte solforhold. Ved inngangen til 2011 har styret sammen med andre sameier p\u00e5 Solsiden levert en klage til Fylkesmannen og bedt om at hele utbyggingen blir stanset inntil hele reguleringsplanen for Nydalsh\u00f8yden blir behandlet p\u00e5 nytt. Klagen ble totalt avvist av Avantors advokat. Avantor har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 starte ryddingen og bortkj\u00f8ring av masse og gammelt industriavfall fra tomten. Klagen til Solsiden 7 er fortsatt til behandling og styret f\u00f8lger opp som godt det er mulig i samarbeid med spesielt Solsiden 3 og 5. Utomhussameiet Utomhussameiet er et felles sameie med ansvar for felles uteomr\u00e5der samt en rekke fellsavtaler for boligsameiene p\u00e5 Solsiden. Styrene for de enkelte boligsameiene utpeker ett medlem til styret for Utomhussameiet. Blant viktige saker Utomhussameiet har arbeidet med i 2010, kan nevnes: Utarbeiding av retningslinjer for levegger. Oppretting av automatisk oppkobling av brannvarslingsanlegg med Nokas (vaktselskap). Skifte av vaktmester og utviding av vaktmesteravtale med \u00f8kt antall timer pr. uke. Oppf\u00f8lging av elektrofirma (Wiig Installasjon) for \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 utelysene p\u00e5 Solsiden. Bestilling av s\u00f8ppelcontainere etter jul samt v\u00e5r og h\u00f8st. Inng\u00e5tt avtale med ISS om vasking av bodomr\u00e5der. Inng\u00e5tt avtale for vask av vinduene i oppgangene i alle blokkene. Deltatt p\u00e5 m\u00f8ter med Nydalen G\u00e5rdeierforening. Oppsetting av juletre ute mellom bygg 2 og 4 og mellom bygg 6 og 7. Utomhussameiet avholdt 2 styrem\u00f8ter i I tillegg hadde styret tett kontakt gjennom telefon og e-post for oppf\u00f8lging av fellessaker. Styret i Utomhussameiet har ellers hatt tett kontakt med styrene i de enkelte boligsameiene. Informasjon og kontakt med beboerne Styret har gjennom hele \u00e5ret 2010 hatt mye kontakt med beboerne i Solsiden 7. V\u00e5r e- postkasse har v\u00e6rt flittig benyttet for en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l. Styrets postkasse i nr. 27 har v\u00e6rt mindre benyttet, men ogs\u00e5 der f\u00e5r styret mange henvendelser. Styrets medlemmer har ogs\u00e5 i perioder hatt mange telefonhenvendelser fra beboere med mange praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Sent h\u00f8sten 2010 ble internettsidene til Solsiden 7 ferdigstilt og lagt ut p\u00e5 adressen Siden har blitt godt mottatt og har blitt den viktigste informasjonskanalen mellom styret og beboerne og vil bli l\u00f8pende oppdatert.\n\n\n\n13 Side Solsiden 7 Boligsameie Andre saker Styret har i 2010 arbeidet med \u00e5 rette opp problemer med d\u00e5rlig avtrekk fra avtrekksviftene i en rekke leiligheter. Etter en god dialog med leverand\u00f8ren Bjerke Ventilasjon ble problemene utbedret. Styret har ogs\u00e5 arbeidet med utbedring av problemer med d\u00e5rlig vanntrykk og d\u00e5rlig med varmtvann i flere av de \u00f8verste leilighetene. Problemene var ikke rettet ved inngangen til 2011 og styret arbeider fortsatt med \u00e5 finne en l\u00f8sning. Styret har ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 etablere en foreldregruppe som i 2010 har arbeidet aktivt for \u00e5 f\u00e5 etablert en lekeplass p\u00e5 Solsiden. Det bor etter hvert mange barnefamilier p\u00e5 Solsiden og styret har sett det som verdifullt \u00e5 etablere et blandet bomilj\u00f8. I den forbindelse har styret sett det som viktig med en lekeplass. Sp\u00f8rsm\u00e5let om lekeplass krever bruksendring og sp\u00f8rsm\u00e5let vil bli avgjort v\u00e5ren Utfordringer og planer framover Viktige oppgaver framover blir oppf\u00f8lging og fornying av ulike fellesavtaler for Solsiden. Det arbeides bl.a. med en utvidet vaktmesterordning. Det skjer etter hvert en del slitasje p\u00e5 bygg 7. Styret foretok i 2010 en befaring av bygget og det arbeides med \u00e5 lage en vedlikeholdsplan. Det planlegges bl.a. \u00e5 beise treverket p\u00e5 bygget sommeren Styret arbeider ogs\u00e5 med planer for bedre sikkerhet av fellesomr\u00e5dene og vurderer bl.a. \u00e5 etablere videooverv\u00e5king. Styret legger i den forbindelse fram et forslag om \u00e5 \u00e5pne for slik overv\u00e5king i vedtektene for Solsiden 7 p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet v\u00e5ren KOMMENTARER TIL \u00c5RSREGNSKAPET 2010 Styret mener at \u00e5rsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Informasjon om sameiets forventede \u00f8konomiske utvikling er omtalt i \u00e5rsberetningens punkter om kostnadsutvikling og budsjett for \u00c5rsregnskapet for 2010 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Resultat \u00c5rets resultat p\u00e5 kr ,- som fremkommer i resultatregnskapet, foresl\u00e5s overf\u00f8rt til sameiets egenkapital. Inntekter Inntektene i 2010 var til sammen kr ,-.\n\n\n\n14 Side Solsiden 7 Boligsameie Kostnader Driftskostnadene i 2010 var p\u00e5 kr ,- mot budsjettert med kr ,-. Den viktigste \u00e5rsaken til avviket i forhold til budsjettet, var at fyringskostnadene ble noe h\u00f8yere enn antatt. Revisors honorar for regnskaps\u00e5ret 2010 er for revidering av selskapets regnskap og formuesforvaltning. Revisjonshonoraret fremkommer som egen post i resultatregnskapet. For \u00f8vrig vises det til de enkelte tallene i driftsoversikten og til balansen, samt de etterf\u00f8lgende regnskapsnotene (bakerst i \u00e5rsberetningen). Styret er ikke kjent med hendelser etter som p\u00e5virker regnskapet i vesentlig grad. KOSTNADSUTVIKLING Renter Rentesatsene i OBOS Eiendomsforvaltning AS pr. den : Renter p\u00e5 driftskonto : 0,10% Renter p\u00e5 sparekonto: 3,00% under kr ,05% fra kr til kr 2 mill. 3,10% over kr 2 mill Forsikring Bygningsforsikringen \u00f8ker fra 2010 til 2011 med ca. 6%. Denne \u00f8kningen inkluderer 0,9% \u00f8kning i byggeindeksen og som reflekterer prisoppgangen p\u00e5 h\u00e5ndverkstjenester. Denne indeks\u00f8kningen er lik for alle forsikringsselskaper. Ut over dette foretar forsikringsselskapene individuell prisjustering med bakgrunn i sameiets egen skadesituasjon. Kommunale avgifter Renovasjonsavgiften \u00f8ker med 38%. Ingen \u00f8kning av de \u00f8vrige avgiftene. \u00d8vrige kostnader N\u00e5r det gjelder de \u00f8vrige kostnadene i budsjettet, har styret regnet med en generell prisstigning. INNTEKTS- OG KOSTNADSOVERSLAG FOR 2011 (Budsjett) Til orientering for sameierm\u00f8tet har styret utarbeidet et budsjett for 2011 med beregnede driftinntekter og driftkostnader i Tallene er vist som egen kolonne lengst til h\u00f8yre for resultatoppstillingen. Budsjettet viser et forventet driftsresultat p\u00e5 kr ,- og et forventet \u00e5rsresultat p\u00e5 kr ,-.\n\n. Styret er ikke kjent med hendelser etter 31.12.\")\n\n 1 L\u00f8vlia Boligsameie Innkalling til sameierm\u00f8te Ordin\u00e6rt sameierm\u00f8te i L\u00f8vlia Boligsameie holdes mandag 4. april 2016 kl. 19.00 i Smestadtoppen barnehage. Til behandling foreligger: 1. KONSTITUERING A)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ddb2ada-a918-4026-9914-4c8ba870a06c"}
+{"url": "https://issuu.com/fredrikcool/docs/granit-brosjyre2009web", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00453-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:35:49Z", "text": "Helt fra vikingenes tid er kleberstein blitt brukt til oppvarming av boligen og p\u00e5 slutten av 1600 tallet startet ovns- og peisbyggingen i Gudbrandsdalen. Kleberstein er naturens eget vidunder\u00admateriale som holder fantastisk lenge p\u00e5 varmen. V\u00e5re klebersteinsbrudd ligger i NordGudbrandsdalen og i Hand\u00f8l i Sverige. Klebersteinsovner over 300 kg kan brukes som prim\u00e6r oppvarmings\u00adkilde i de aller fleste hjem. Fyrer man i massive klebersteinsovner godt og effektivt i 1\u20132 timer med ca 10 kg ved blir ovnen gjennomvarm. Da avgir den varme opp til 12 timer etterp\u00e5. Klebersteinsovnene er sv\u00e6rt \u00f8ko\u00ad nomiske, de bruker mindre ved enn mange andre ovnstyper og varer i generasjoner\\!\n\nOscar Oscar er den f\u00f8rste klebersteinsovnen med sideglass fra Granit Kleber. Den tradisjonelle massive klebersteinsovnen er her kombinert med et moderne design og store sidefelt i glass som gir et fantastisk innsyn til flammene. Leveres ogs\u00e5 med sidefelt p\u00e5 en side. Velg mellom 3 eller 4 seksjoner hhs. 121 og 143 cm h\u00f8y. Ovnen har mulighet for tilkobling av ekstern lufttilf\u00f8rsel. Velg mellom gr\u00e5 eller sort d\u00f8r og sidefelt.\n\nOscar\n\n4 seksjoner med sort d\u00f8r. Design: MNAL Hallvard Jakobsen.\n\nPirazzo\n\nPisa\u2008er en s\u00e6rpreget ovn med skr\u00e5 front hvor brede kleberstein\u00ads\u00ad\u00adplater rammer inn d\u00f8ren. De markerte fasene p\u00e5 sidefeltene og den smalere ovnsdelen gir en fin effekt. Glassd\u00f8ren leveres i gr\u00e5 eller sort st\u00f8pejern. Det er mulig \u00e5 koble forbrenningsluft direkte til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra undersiden av ovnen.\n\nEn nyskapende massiv klebersteinsovn med design utviklet i Italia. Med sin spennende form, store glassd\u00f8r og sideinnsyn er dette ovnen for den som \u00f8nsker seg en helt unik klebersteinsovn. Ovnen kan speilvendes. Leveres med sort eller gr\u00e5 d\u00f8r og sidefelt.\n\nPirazzo med sort d\u00f8r.\n\nDesign: Michele Fenzini.\n\nPisa\n\nmed gr\u00e5 d\u00f8r. Design: MNAL Hallvard Jakobsen.\n\n\\- stor varmeeffekt, elegant design\nOcto 50\n\n5 seksjoner med forniklet d\u00f8r. Design: Ark. Bj\u00f8rn Hult\u00e8n.\n\n-----\n54 6 seksjoner\nOcto Prisme\n\nOcto Pluss har en 50 cm h\u00f8y d\u00f8r i st\u00f8pejern som gir et stort flamme\u00adbilde. Glassd\u00f8ren leveres enten sortlakkert eller matt \u00adforniklet. Det er mulig \u00e5 koble direkte forbrenningsluft til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra undersiden av ovnen. Dette er gunstig i lav\u00ad energi\u00adhus og hus med regulert ventila\u00adsjon. Octo Pluss leveres i enten 5 eller 6 seksjoner, henholdsvis 160 og 190 cm h\u00f8ye.\n\nOcto 50 er klassikeren blant klebersteinsovnene, og har v\u00e6rt i produksjon siden begynnelsen av 80-tallet. Octo 50 er 50 cm bred og kan leveres i forskjellige h\u00f8yder fra 110 til 200 cm. Octo 50 leveres med sort, gr\u00e5, forgylt eller forniklet glassd\u00f8r. Octo 50 kan ogs\u00e5 leveres som rettveggsmodell som vist p\u00e5 tegningen.\n\nOcto Prisme er den minste ovnen i Octo-serien. Ovnen er prismeformet noe som gir god dybde i brennkammeret og plass til vedlengde p\u00e5 35 cm. Modellen leveres med 5 eller 6 seksjoner hhs. 130 og 154 cm h\u00f8ye. Brennkammeret er plassert i 3. seksjon. Velg mellom glassd\u00f8r i sort, forgylt eller forniklet.\n\nSnitt Octo 50 / Octo Pluss Snitt Octo 50 rettvegg Snitt Octo Prisme\n\nMilj\u00f8godkjente rentbrennende ovner som tar best vare p\u00e5 v\u00e5rt milj\u00f8.\n\nBabina\n\n4 seksjoner med forgylt d\u00f8r. Design: Ark. Bj\u00f8rn Hult\u00e8n.\n\nBabina Pluss\n\nBabina\n\nBabina Ellipse\n\nBabina Pluss er 54 cm i diameter. Den har en flott, buet glassd\u00f8r i st\u00f8pejern som gir godt innsyn til flammene b\u00e5de forfra og fra \u00adsidene. Glassd\u00f8ren er 50 cm h\u00f8y og er enten sortlakkert eller matt forniklet. Det er mulig \u00e5 koble forbrenningsluft direkte til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra under\u00adsiden av ovnen. Babina Pluss leveres i 5 eller 6 seksjoner, henholdsvis 160 og 190 cm h\u00f8ye.\n\nBabina er en elegant, rund kleber\u00ad steinsovn med stor varmekapasitet. Babina\u2008er 54 cm bred og leveres i h\u00f8yder fra 110 til 200 cm. Babina leveres med gr\u00e5, sortlakkert, forgylt eller forniklet glassd\u00f8r. Babina kan ogs\u00e5 leveres som rettveggsmodell som vist p\u00e5 tegningen under.\n\nBabina Ellipse er en mindre modell i Babina-serien. Ovnen er ellipseformet med sidesteiner som gir en god dybde i ovnen og plass til vedlengde p\u00e5 35 cm. Ovnen leveres med 5 eller 6 seksjoner hhs. 130 og 154 cm h\u00f8y. Brennkammer er plassert i 3. seksjon. Velg mellom glassd\u00f8r i sort, forniklet eller forgylt.\n\nSnitt Babina / Babina Pluss\n\nSnitt Babina rettvegg\n\nSnitt Babina Ellipse\n\nEtter at ilden er slukket, vil klebersteinen avgi den lagrede varmen opp til 12 timer.\n\n7\nJacob light med d\u00f8r i b\u00f8rstet edelst\u00e5l.\n\nKristian med gr\u00e5 d\u00f8r.\n\nJacob med sort d\u00f8r.\n\nDesign: MNAL Hallvard Jakobsen.\n\nKristian\n\nJacob\n\nJacob Light\n\nKristian er en rektangul\u00e6r klebersteinsovn med en enkel form som er b\u00e5de tidl\u00f8s og moderne. Glassd\u00f8r i gr\u00e5lakkert eller sort st\u00f8pejern. Den store d\u00f8ren gir god peisf\u00f8lelse n\u00e5r det fyres i ovnen og steinen vil avgi varme opp til et halvt d\u00f8gn etter at ilden er \u00adslukket. Hva mer kan man \u00f8nske seg av et ildsted? Det er mulig \u00e5 koble forbrenningsluft direkte til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra under\u00adsiden av ovnen.\n\nJacob har h\u00f8y, flott glassd\u00f8r med godt innsyn til flammene. Ovnen har massiv, buet front. Rillene p\u00e5 sidene og toppen gir ovnen stor varmespredning. Sokkelplaten er trukket tilbake fra ovnens sider og front. Det er mulig \u00e5 koble forbrenningsluft direkte til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra under\u00adsiden av ovnen. Jacob leveres med stor glassd\u00f8r enten i sort\u00adlakkert st\u00e5l eller i b\u00f8rstet edelst\u00e5l. Jacob fikk utmerkelsen \u00abMerket for god design\u00bb i 2002 p\u00e5 grunn av et stilrent og moderne design.\n\nJacob Light har glatte sider og flat topp. Det er en popul\u00e6r modell for de som vil ha en ovn med enkel og stilren form. Den buede fronten gir ovnen et mykt preg. Jacob Light leveres med stor glassd\u00f8r enten i sortlakkert st\u00e5l eller i b\u00f8rstet edelst\u00e5l. Det er mulig \u00e5 koble forbrenningsluft direkte til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra under\u00adsiden av ovnen.\n\nLav temperatur p\u00e5 overflaten av ovnen gj\u00f8r at st\u00f8vpartikler ikke blir brent og sikrer deg og dine et godt inneklima.\n\n9\nATHENE\n\n6 seksjoner med matt forniklet d\u00f8r.\n\nKristin 54\u201344 med krone og forgylt glassd\u00f8r. Design: Ark. Bj\u00f8rn Hult\u00e8n.\n\n-----\n\n181,5\n\n205\n\n173,3\n\n189 55,5\n\n55,5\n\n54\n6 seksjoner\n\nAthene\n\nKristin 54\u201344\n\nAthene har f\u00e5tt navnet fra Hellas fordi ovnen har form som en dorisk s\u00f8yle. Den vil v\u00e6re en pryd i stuen eller i en stor entre og ikke minst er den en str\u00e5lende varmekilde. Athene leveres med enten 5 eller 6 seksjoner, henholdsvis 159 og 189 cm h\u00f8ye. Athene kan f\u00e5s med enten sort eller matt forniklet glassd\u00f8r. Athene er klargjort for direkte lufttilf\u00f8rsel av forbrenningsluft. Ovnen m\u00e5 monteres av godkjent mont\u00f8r i henhold til spesifikasjon fra \u00adprodusenten.\n\nKristin 54\u201344 er en h\u00f8y og staselig klebersteinsovn med stor magasinerende evne. Kristin kan varme opp st\u00f8rre areal og passer i rom med god takh\u00f8yde. Ovnen kan bestilles med krone som p\u00e5 bildet eller med flat profilert topp. Kristin\u2008leveres med sortlakkert, forgylt eller forniklet glassd\u00f8r. Deksel i \u00f8verste frontstein er standard og leveres i samme farge som d\u00f8ren.\n\nHele 80 til 85% av varmen avgis fra klebersteinen til boligen. Kun 15\u201320% av varmen forsvinner ut i pipa.\n\nMerethe har en avrundet, myk front og funksjonell form som passer like godt mot en rett vegg som i et hj\u00f8rne. Merethe leveres i 4 eller 5 seksjoner, henholdsvis 130 og 160 cm h\u00f8ye. I modellen med 5 seksjoner kan d\u00f8ren plasseres midt p\u00e5 ovnen. D\u00f8ren til Merethe leveres med sort, gr\u00e5, forgylt eller forniklet ramme.\n\nVictor II er en liten klebersteinsovn med buet front. Egner seg godt i sm\u00e5 rom, i en nisje eller p\u00e5 hytta. Den kan leveres med sort, gr\u00e5, forgylt eller forniklet d\u00f8r. Leveres med eller uten bunnplate og med \u00e5pen eller lukket front under brennkammeret.\n\nOtta er den gode tradisjonelle klebersteinsovnen og er popul\u00e6r blant mange hus- og hytteeiere. Otta leveres med 2 eller 3 seksjoner, henholdsvis 85 eller 115 cm h\u00f8ye. Otta leveres med J\u00f8tul tett st\u00f8pejernsd\u00f8r, J\u00f8tul glassd\u00f8r eller Dovre glassd\u00f8r. Se bilde av J\u00f8tul tett d\u00f8r og glassd\u00f8r p\u00e5 side 18.\n\nOvnen selges kun hos Varmefag, som har designet den.\n\nVictor II leveres kun med bakuttak. Designet av forhandlere.\n\nSnitt Merethe\n\nEt eksklusivt stykke natur.\n\nAlex\n\nmed innsats og sort d\u00f8r.\n\nHelia\n\nLine har enkel og aktuell design med riller i fronten hvor klebersteinen er behandlet slik at fargespillet i klebersteinen kommer spesielt godt fram. Line kan \u00adleveres med enten glatt eller rillet topplate. Den 5 cm h\u00f8ye sokkelplaten og topplaten med riller er tilleggsutstyr til ovnen. Ovnen leveres med enten sortlakkert eller forniklet glassd\u00f8r og med 3 eller 4 seksjoner i h\u00f8yder fra 122 til 166 cm.\n\nAlex er en frittst\u00e5ende peisovn med stor og elegant innsats. Innsatsen har glassd\u00f8r i sortlakkert eller matt forniklet overflate. Alex kan like gjerne st\u00e5 mot rett vegg som i et hj\u00f8rne og den prismeformede glassd\u00f8ren gir godt innsyn til flammene ogs\u00e5 fra sidene. Det er mulig \u00e5 koble direkte forbrenningsluft til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra under\u00adsiden av ovnen.\n\nHelia-ovnene leveres med peis\u00ad innsats og har mange valgmulig\u00ad heter. Innsatsen leveres med antrasittgr\u00e5 ramme. Helia har flott flammebilde og stort, buet glass for innsyn til varmen. Med ovnens fine runde form og valgfri sokkel kan den plasseres i et hj\u00f8rne, mot en rett vegg eller midt i stuen. Takket v\u00e6re den flotte klebersteinsomrammingen gir Helia en behagelig og konstant str\u00e5levarme og man har samtidig mulighet for \u00e5 \u00e5pne/lukke for et luftspjeld, som styrer konveksjonsluften. Den massive klebersteinen gir ovnen en helt eksepsjonell lagringskapasitet p\u00e5 10\u201312 timer avhengig av ved\u00adk valitet og den luftmengde man til\u00adf\u00f8rer ovnen. Helia leveres i flere h\u00f8yder fra 137 til 178 cm.\n\nBrede Brede har rillet front med pusset overflate. Ovnen er plassert p\u00e5 en 5 cm h\u00f8y sokkelplate som frem\u00ad hever ovnens profiler. Brede kan leveres med gr\u00e5lakkert eller sort st\u00f8pejernsd\u00f8r. D\u00f8ren \u00adpasser utmerket til de stramme linjene p\u00e5 ovnen. Det er mulig \u00e5 koble forbrenningsluft direkte til ovnen, enten gjennom hullet i nederste seksjon eller fra under\u00adsiden av ovnen. Brede leveres i 3 eller 4 seksjoner, henholdsvis 140 og 179 cm h\u00f8ye.\n\nKlebersteinsovnen er unik som varmekilde og sk\u00e5nsom for naturen med sine lave partikkelutslipp.\n\nKLEBERSTEINSOVNER\n\nDESIGN Klebersteinsovner er ikke lenger kun en varmekilde, men ogs\u00e5 et m\u00f8bel. Det stilles derfor krav til b\u00e5de design og funksjon. Granit Kleber benytter industridesignere eller arkitekter til utvikling av nye modeller. V\u00e5r bestselger, Octo, er tegnet av arkitekt Bj\u00f8rn Hult\u00e8n, og han har\n\nogs\u00e5 tegnet Babina og Athene. Modellene Pisa, Brede, Jacob, Jacob Light og Line er tegnet av industridesigner MNAL Hallvard Jakobsen. Victor er tegnet av tre forhandlere. Merethe er designet av Varmefag og de \u00f8vrige ovnene er utviklet av egne ansatte.\n\nMONTERING\n\nN\u00c5R OVNEN ER NY\n\nV\u00e5re standardovner leveres som byggesett og er enkle \u00e5 montere. Det trengs verken skruer, lim eller fugemasse. Underlaget m\u00e5 v\u00e6re i vater og under ildstedet skal gulv av brennbart materiale v\u00e6re belagt med en ildfast plate som skal dekke minst 30 cm fram foran d\u00f8ren. V\u00e5re forhandlere kan levere spesialtilpasset naturstensplate som underlag for klebersteinsovnene.\n\nKlebersteinen i ovnene inneholder noe fuktighet n\u00e5r de er nye, men den vil gradvis forsvinne n\u00e5r man fyrer i ovnen. Fuktighet blandet med sot kan av og til komme ut mellom steinene i en kort periode. Sotvannet vaskes bort med s\u00e5pevann eller pusses vekk med sandpapir. De f\u00f8rste oppfyringene m\u00e5 skje uten for mye ilegg av ved og bruk helst t\u00f8rr sm\u00e5ved og papir ved opptenning. Fyr gjerne med \u00e5pen d\u00f8r i oppstartfasen og deretter med full trekk og sm\u00e5 ilegg i en til to timer med lukket d\u00f8r. Etter trefire uker er steinen t\u00f8rr og man kan legge i vanlige ilegg.\n\nFlere av v\u00e5re modeller kan kreve forsterkning av gulvet. Dette f\u00e5r du informasjon om hos v\u00e5re forhandlere. Forhandleren kan ogs\u00e5 tilby montering av v\u00e5re ovner og det sikrer en forskriftsmessig utf\u00f8ring. F\u00f8r ovnene tas i bruk m\u00e5 de kotrolleres av kvalifisert kontroll\u00f8r og man m\u00e5 sende inn meldeskjema eller kopi av kontrollskjema til Brann- og feiervesenet i bostedskommunen.\n\nVEDLIKEHOLD Utvendig rengj\u00f8ring av ovnen kan gj\u00f8res med s\u00e5pevask. Vanskelige flekker fjernes med lett pussing med sandpapir eller fin st\u00e5lull uten s\u00e5pe. Sm\u00e5skader utbedres med medf\u00f8lgende rep. sett.\n\nFYR RIKTIG I MASSIVE KLEBERSTEINSOVNER Vi anbefaler \u00e5 fyre p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te n\u00e5r man \u00f8nsker en effektiv og rask oppvarming av huset. Legg i fire til \u00e5tte vedskier tett p\u00e5 hverandre i ovnen og en tennbrikett eller opptenningspose sammen med litt sm\u00e5ved p\u00e5 toppen av vedhaugen og tenn p\u00e5. Husk \u00e5 ha d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt til varmen f\u00e5r godt tak og ha alltid trekken \u00e5pen. Da vil veden brenne langsomt nedover med h\u00f8y temperatur og ovnen er god og varm etter kun 20\u201330 minutter. Ved behov kan man legge p\u00e5 mer ved n\u00e5r det er en god glohaug igjen i ovnen. Ovnen er gjennomvarm etter ca to timers jevn fyring, og da magasinerer den varmen fra fem til tolv timer. Hvor lenge ovnen avgir varme bestemmes av hvordan huset er, om trekken p\u00e5 ovnsd\u00f8ren stenges n\u00e5r veden er utbrent og av hvor tung ovnen er. For \u00e5 ha en jevn romtemperatur hele d\u00f8gnet m\u00e5 det fyres i ovnen to, kanskje tre ganger i l\u00f8pet av dagen.\n\n-----\n\nC\n\nM\u00e5linger viser at hele 80\u201385% av varmen g\u00e5r ut i rommet n\u00e5r man fyrer riktig i en klebersteins\u00adovn. Av den totale varmen som avgis til boligen, vil halvparten avgis under fyring, mens resten lagres i klebersteinen. Etter at ilden er slukket, vil klebersteinen avgi den lagrede varmen fra 5 til 12 timer. Man oppn\u00e5r bedre inneklima n\u00e5r varmen fordeles over tid. I forhold til mange andre ovner forbruker du mindre ved for \u00e5 oppn\u00e5 den samme varmemengden.\n\nTemp. overflate ovn\n\n\nTESTDATA: Testen ble utf\u00f8rt p\u00e5 ovnen Jacob som veier 500 kg og den grafiske fremstilingen viser gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 klebersteinen over en periode p\u00e5 16 timer etter opptenning. Ovnen er fyrt opp med fire ilegg \u00e0 2,7 kg t\u00f8rr ved i l\u00f8pet av 2 t 15 min. Romtempeaturen var 20 \u00baC ved start og ovnen har 80 % virkningsgrad. Selv etter 12 timer etter oppfyring ligger overflatetemperaturen 10 \u00baC over romtemperaturen. Total avgitt varmeeffekt p\u00e5 16 timer var 35 kW.\n\nVENTILASJON, PIPE OG TREKK Alle ildsteder m\u00e5 ha nok luft for \u00e5 brenne optimalt og for \u00e5 unng\u00e5 r\u00f8ykutslag. Ventiler i vinduene gir som regel ikke nok luft, det m\u00e5 tilf\u00f8res luft fra ventiler i veggen, fra egen friskluftkanal fra yttervegg til underkant av ovnen eller direkte tilkopling til ovnen. Klebersteinsovnene har h\u00f8y virkningsgrad og forholdsvis lav r\u00f8ykgasstemperatur. Det er derfor viktig \u00e5 kjenne pipens innvendige m\u00e5l og h\u00f8yde n\u00e5r du velger ovn. For lite tverrsnitt, for lav pipe eller for mange ildsteder p\u00e5 samme pipel\u00f8p er ofte \u00e5rsaken til d\u00e5rlige trekkforhold. Forhandleren vil gi r\u00e5d om hvordan ovn og pipe kan fungere best mulig sammen.\n\nGARANTI \u2022 Granit Kleber gir 5 \u00e5rs garanti p\u00e5 utvendig kleberstein, n\u00e5r defekter kan henvises til steinens kvalitet, sammen\u00adsetning eller produksjon/tilvirkning av \u00adklebersteinskaklene. \u2022 Garantien forutsetter at ildstedet er montert etter gjeldende lover og forskrifter og at monterings- og bruks\u00adanvisningen fra Granit Kleber er fulgt. \u2022 D\u00f8rblad og d\u00f8rramme av metall har to \u00e5rs garanti. Det er ikke garanti p\u00e5 glass, men dersom det kan dokumenteres materiell- eller fabrikasjonsfeil er garanti\u00adtiden et \u00e5r etter kj\u00f8psdato. \u2022 Reklamasjoner rettes til forhandleren der ovnen er kj\u00f8pt og kj\u00f8pskvittering m\u00e5 forevises. Garantien dekker ikke feil som skyldes feil montering, manglende lufttilgang eller lufttilf\u00f8rsel. Innvendige deler som skamolplater, r\u00f8ykdele- og foringsplater og pakninger er deler som slites ved bruk og dekkes ikke av garantien. Klebersteinsovnene skal fyres med t\u00f8rr ved. Rekved, impregnert og lakkert trevirke og annet behandlet materiale kan gi overoppheting av ovnen og skal derfor ikke brukes. Skader som oppst\u00e5r pga fyring med uegnet brensel, dekkes ikke av garantien.\n\nb) p\u00e5 AlexSL-500 og Helia er inklusiv innsatsen. Vekten HELIA 6 u/sokkel, innsats 163\na) H\u00f8yde fra gulv til senter r\u00f8ykr\u00f8ruttak, +/- 0,5 cm. b) Vekten p\u00e5 Alex og Helia er inklusiv innsatsen. )\\* forel\u00f8pig testresultat\n\nTEKNISKE DATA Ovnene v\u00e5re har standard r\u00f8ykuttak bak, men kan bestilles med side- eller topputtak. Dette gjelder alle modeller med unntak av Victor som kun har bakuttak. Ovnene er tilpasset 125 mm r\u00f8ykr\u00f8r, bortsett fra Alex og Helia som skal ha 150 mm r\u00f8ykr\u00f8r. R\u00f8ykr\u00f8r kj\u00f8pes hos forhandler. Underlaget ovnen settes p\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re i vater og belastningen gulvet t\u00e5ler m\u00e5 sjekkes for de st\u00f8rre modellene pga. vekten.\n\nMILJ\u00d8VENNLIGE OVNER Klebersteinsovnene har h\u00f8y virkningsgrad, fra 75-85%. Vi tester v\u00e5re ovner etter EN 13240 som er standard for sikkerhet i Europa, milj\u00f8testing f\u00f8lger DIN Plus eller 15a som er europeiske standarder og i tillegg kommer norsk milj\u00f8test etter NS 3058 / 3059. Brennkammeret er kledd med skamol for \u00e5 gi h\u00f8yere temperatur i brennkammeret og renere forbrenning. Fyr alltid med god trekk i klebersteinsovnene. Det gir maksimal og ren forbrenning av veden, lavere utslipp av sot/tj\u00e6re og raskere oppvarming av huset. Det foretas kontinuerlige forbedringer av v\u00e5re ovner og vi forbeholder oss retten til \u00e5 foreta endringer uten n\u00e6rmere kunngj\u00f8ringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18980c0f-6650-4c58-823e-6a4767980620"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/skiklar-for-gull-i-loypa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:56Z", "text": "# Skikl\u00e6r for gull i l\u00f8ypa\n\n# Skikl\u00e6r for gull i l\u00f8ypa\n\nPublisert  13. februar 2013 \n\nLangrennssporten har alltid lagt vekt p\u00e5 ski og smurning. N\u00e5 viser det seg at konkurransel\u00f8pere ogs\u00e5 b\u00f8r tenke bekledning i kampen om hundredeler.\n\n\n\nDet er forskning ved SINTEF som viser at kl\u00e6r og ytelse henger sammen. Skal en langrennsl\u00f8per med dagens konkurransebekledning yte maksimalt, b\u00f8r omgivelsestemperaturen ligge mellom pluss \u00e8n og minus 4. Blir det kaldere eller varmere enn dette, reduseres tiden f\u00f8r l\u00f8peren blir utmattet og prestasjonen synker.\n\n\u2013\u00c5rsaken er at den gjennomsnittlige hudtemperaturen v\u00e5r ogs\u00e5 synker og stiger i takt med omgivelsene. F\u00e5r vi for lav temperatur i huden, reduseres blant annet muskeltemperatur, vi f\u00e5r stivhet i ledd og sener og endret enzymaktivitet i cellene. Motsatt vil h\u00f8ye hudtemperaturer gi \u00f8kt svetteproduksjon. Dette f\u00f8rer til st\u00f8rre v\u00e6sketap og dehydrering som igjen p\u00e5virker prestasjonsevnen negativt. Det er derfor viktig med kl\u00e6r som kan redusere disse kroppsendringene, forklarer helseforsker Mariann Sandsund ved SINTEF Teknologi og samfunn som er prosjektleder for \"Idrett i kaldt klima\".\n\n\n\nPersoner fra langrennsgruppa ved NTNUI ble brukt i en studie i Arbeidsfysiologisk laboratorium ved SINTEF. (Foto: Thor Nielsen)\n\n## **Alltid samme skidrakt**\n\nUnders\u00f8kelsene startet allerede i 2009. Da ble en rekke landslagsut\u00f8vere og ut\u00f8vere p\u00e5 skilinja ved Heimdal og Mer\u00e5ker videreg\u00e5ende skoler, intervjuet om hva de syntes om bekledningen som brukes under trening og l\u00f8p. Vanlig praksis er alltid \u00e5 benytte skidrakten. Tilleggskl\u00e6r under drakten varieres s\u00e5 alt etter kalde eller varme forhold.\n\nUt fra tilbakemeldingene om hva l\u00f8perne opplevde som bra eller mindre bra, gjorde forskerne en feltstudie i Trondheim med \u00e5tte godt trente langrennsl\u00f8pere for \u00e5 unders\u00f8ke kjerne- og hudtemperatur under en simulert konkurranse.\u00a0 De fant da at hender, bryst og l\u00e5r ble s\u00e6rlig utsatt for nedkj\u00f8ling.\n\n## **Kuldelaboratorium**\n\nNeste skritt ble \u00e5 gjennomf\u00f8re en st\u00f8rre studie i Arbeidsfysiologisk laboratorium ved SINTEF: Her ble det brukt personer fra langrennsgruppa ved NTNUI. Dette var godt trente ungdommer som var vant med \u00e5 slite og presse seg i l\u00f8ypa.  \nOppgaven deres ble \u00e5 springe p\u00e5 tredem\u00f8lle til de var helt utmattet. Dette skjedde under seks ulike temperaturer -fra minus 14 til 20 plussgrader, og med en vindstyrke p\u00e5 5 meter i sekunder. Sensorer og temperaturm\u00e5lere rundt om p\u00e5 kroppen overv\u00e5ket fors\u00f8kspersonene.\n\n\u2013Det var her vi kunne avdekke temperaturomr\u00e5det for de optimale prestasjonene, forteller Sandsund. \u2013 Ingen har tidligere vist sammenhengen mellom optimal ytelse og temperatur for langrennsl\u00f8pere. N\u00e5r vi startet unders\u00f8kelsene v\u00e5re visste vi ikke hvor temperaturomr\u00e5det for optimal prestasjon befant seg ut fra dagens skibekledning.\n\n## **Mindre effektiv i kulde**\n\nEn ting var \u00e5 kunne sl\u00e5 fast den optimale temperaturen for topp ytelse \u2013 m\u00e5lt som tiden det tok til personen var utmattet, men forskerne unders\u00f8kte ogs\u00e5 hvilke fysiologiske mekanismer som ble p\u00e5virket. De unders\u00f8kte hvordan ulike temperaturer virket inn p\u00e5 maksimalt oksygenopptak, melkesyreterskel, og hva det kostet ut\u00f8veren \u00e5 gjennomf\u00f8re operasjonen (arbeids\u00f8konomi).\n\n\\- Her s\u00e5 vi at testpersonene klarte maksimalt oksygenopptak uansett temperatur, men de klarte ikke \u00e5 holde ut s\u00e5 lenge n\u00e5r temperaturene beveget seg ut i ytterpunktene. Vi s\u00e5 at n\u00e5r det blir kaldt, koster det kroppen mer \u00e5 gj\u00f8re jobben- den blir rett og slett mindre effektiv, sier forsker \u00d8ystein Wiggen som har jobbet p\u00e5 samme prosjekt.\n\n## **Stor kompetanseoppbygging**\n\nArbeidet innenfor \"Idrett i kaldt klima\" h\u00f8rer inn under det store ColdWear-prosjektet. Her har bekledning, temperaturer og optimal yteevne v\u00e6rt fellesnevnere for alt av b\u00e5de petroleumsstudier og idrettsstudier.\n\n\u00d8ystein Wiggen har tatt forskningen rundt idrett/kulde videre i sin doktorgrad, og sett p\u00e5 prestasjoner rundt staking og overkroppsarbeid i kuldekammeret ved Arbeidsfysiologisk laboratorium. Dette har han gjort b\u00e5de i utholdenhetstester som har vart opptil 20 minutter og p\u00e5 korte sprinter fra 30 sekunder til 2 minutter.\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vi har hatt et \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re testene mere realistiske, og vet jo at moderne langrenn er sterkt avhengig av overkroppsarbeid, forteller Wiggen som testet fors\u00f8kspersonene i temperaturer p\u00e5 pluss 5 og minus 15. Resultatene viste 2-3 prosent nedsatt prestasjon i kulde.\n\nI tillegg til doktorgraden har fire mastergradsstudenter fra NTNU jobbet p\u00e5 feltet og bidratt inn i forskningsprosjektet. Det betyr at det har v\u00e6rt en betydelig oppbygging av kunnskap og kompetanse i prosjektet.\n\n\n\nSwix Sport har hele tiden hatt tilgang til data og resultater fra forskerne. (Foto: Swix)\n\n## **Swix er oppdatert**\n\nSwix Sport AS har hele tiden blitt informert om resultatene og hatt tilgang til en mengde data. P\u00e5 bakgrunn av dette lanserte selskapet en ny VM-dress i 2011.\n\nMariann Sandsund og \u00d8ystein Wiggen understreker at prosjektet har vist at dagens bekledning er optimal i temperaturer i underkant av 0\u00b0C, men\u00a0 slett ikke optimal for alle temperaturforhold. \u2013Petter Northug har selv uttalt at han ikke klarer \u00e5 g\u00e5 med ekstra mye plagg p\u00e5 kroppen. Kanskje b\u00f8r tankegangen n\u00e5 bli at man rett og slett kan vinne mye p\u00e5 \u00e5 kle seg etter forholdene, sier Wiggen.\n\n\u00a0\nMariann Sandsund\n\nForskningsleder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "028bafd4-3d98-4e7b-935a-839cc8d99c67"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totalrenovering-utbygging-av-enebolig-i-beitstad/198009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:56Z", "text": "#   Anbud  Totalrenovering / utbygging av enebolig i beitstad   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. Mai 2012\n\n\u00d8nsker \u00e5 totalrenovere / bygge p\u00e5 en etasje samt nye tak-overbygg og terrasse p\u00e5 eksisterende enebolig i Beitstad, og trenger i den forbindelse fastpris (max-pris) fra ansvarlig totalentrepren\u00f8r, slik at vi kan ordne finansiering og godkjenning.  \n  \nEntrepren\u00f8r med beste totale tilbud, vil f\u00e5 oppdraget om finansiering og godkjenning g\u00e5r i orden.  \nNoe vi har stor tro p\u00e5 at skal ordne seg\\!  \n  \n  \n\u00d8nsker en entrepren\u00f8r med god kunnskap og stor n\u00f8yaktighet som kan komme med forslag til l\u00f8sninger av aktuelle problemstillinger som m\u00e5tte oppst\u00e5. Pris teller ikke alt\\!  \nR\u00e5d om eventuelle l\u00f8sninger og materialvalg verdsettes h\u00f8yt.  \n  \nHuset skal klees med vedlikeholdsfri kledning og vil f\u00e5 en glassfasade. Taket skal tekkes med sedum. Grunnarbeid for terrasser / takoverbygg p\u00e5 to sider av huset. Skifting av de fleste vinduer, etterisolering av eksisterende 1. etg.  \n  \nEntrepren\u00f8r Verdal kommune legge om deler og ruste opp deler av Hamnevegen. I den forbindelse skaleksisterende spill og overvannsledninger byttes ut.Arbeidene omfatter levering og legging av nye avl\u00f8psledninger samt levering og montering av nyespill- og overl\u00f8pskummer. Det skal ogs\u00e5 monteres en ny vannkum p\u00e5 ek..  Fredag 24. Februar 2017\n\n## Forsterking fv. 87 \u2013 Lerstad x 86\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20724836-d168-4d5c-9fcf-5303392ef5cc"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/306512-yuuhuuu%2C+r%C3%A5lekre+damer+p%C3%A5+profilen%21%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:29Z", "text": "# yuuhuuu, r\u00e5lekre damer p\u00e5 profilen\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sjenert s\u00f8. 18 april 2010 13:10  \n\nByttet profilbilde, s\u00e5 fikk jeg bes\u00f8k av tre fotomodeller.. ingen henvndelser men uansett kulere enn de gamle damene som dropper innom en gang i m\u00e5neden\\!\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 18 april 2010 13:11  Privat melding \nhehe, lucky you:P\n\nN\u00e5 som du klarer \u00e5 lure disse modellene innom profilen din blir vel neste steg \u00e5 ha en s\u00e5pass spennende profiltekst slik at de tar kontakt ogs\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Lady s\u00f8. 18 april 2010 13:20  \n\nLykke til og h\u00e5per for din skyld at de har Elitestandard:) Da har du ingenting \u00e5 tape ved \u00e5 kontakte de:)\n\nSkjult ID med pseudonym Egentlig. s\u00f8. 18 april 2010 13:38  \n\nProfilbilde har alt \u00e5 si for hvem (og hvor mange) som kommer innom profilen, ja. Bildet jeg bruker n\u00e5 har jeg v\u00e6rt heldig med i s\u00e5 m\u00e5te (\"Egentlig\" er bare pseudonymet mitt, s\u00e5 ingen vits i \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 det).  \n  \nMen n\u00e5 virker det som ogs\u00e5 det er 'oppbrukt'. Lite bes\u00f8k i det siste. Men s\u00e5 er det d\u00e9t da, at uansett hvor bra profilbilde jeg har, s\u00e5 har jeg albumbilder som kanskje ikke er s\u00e5 heldige, men som jeg har der nettopp for \u00e5 vise forskjellige sider av meg selv. Og da blir det fort til at de som kommer innom ogs\u00e5 g\u00e5r fort ut igjen, virker det som. :p Men det kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re noe i profilteksten.  \n  \nUansett - som mann skal man vel ikke forvente \u00e5 f\u00e5 meldinger heller(?). Vi skal jo sende dem. Virker det som. Men det er for tiden like greit for meg, for jeg er vel ikke helt 'klar' for neste dame egentlig. S\u00e5 da kan jeg ta meg en 'pause' selv med fullt operativ profil. Greit p\u00e5 en m\u00e5te; kjipt p\u00e5 en annen. Men n\u00e5 begynte jeg visst \u00e5 bable igjen. :p Ja ja.\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt s\u00f8. 18 april 2010 13:41  \n\nJeg tror ikke profilbilde har S\u00c5 mye \u00e5 si. Jeg f\u00e5r jo stadig bes\u00f8k av folk.\n\nSkjult ID med pseudonym petita s\u00f8. 18 april 2010 13:43  \n\nTror ikke profilbilde har s\u00e5\u00e5\u00e5 mye \u00e5 si jeg heller, men mindre man har et skikkelig d\u00e5rlig som man bytter ut med et knallbra. Jeg bytta nettopp, fra vanlig til vanlig og det er bare noen flere som kommer innom enn vanligvis. Og disse er folk som allerede har v\u00e6rt innom og sikkert ikke husker det :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d8ec89b-0225-43b0-8203-f7c500aee91c"}
+{"url": "http://www.bookatable.se/tgi-fridays-bergen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:20Z", "text": "96% matg\u00e4ster rekommenderar denna restaurang\n\n  - V\u00e4rde ((((\\*\n  - Atmosf\u00e4r ((((\\*\n  - Drycker (((()\n\nRekommenderas f\u00f6r\n\n  - middag *(71)*\n  - trendigt *(34)*\n  - prisv\u00e4rt *(28)*\n  - lunch *(26)*\n  - stora s\u00e4llskap *(24)*\n  - barnv\u00e4nlig *(21)*\n  - s\u00e4llskap *(13)*\n  - underh\u00e5llning *(13)*\n  - romantiskt *(8)*\n  - utsikt *(7)*\n  - aff\u00e4rssammanhang *(5)*\n  - exklusivt *(5)*\n  - utomhusservering *(1)*\n\n    ((((( 17 februari 2017 av **Frederik Jacobsen** fr\u00e5n Bergen \n    \n    Var p\u00e5 fridays p\u00e5 valentinsdagen sammen med kj\u00e6reste. Hadde en veldig flott opplevelse pga. Flinke servit\u00f8rer og veldig god mat. Det andre jeg likte veldig godt med restauranten var at maten vi bestilte kom etter under 10 minutter, og det er noe jeg setter veldig stor pris p\u00e5 for det betyr jo bare at de ansatte p\u00e5 fridays jobber som noen helter.\n\n  -  \n    \n    ((((\\* 15 januari 2017 av **Jarand** fr\u00e5n Bergen \n    \n    God stemning, god mat og drikke.\n\n    ((((( 16 december 2016 av **Mirlinda Shala** fr\u00e5n Bergen \n    \n    Veldig god mat og hyggelige servit\u00f8rer.  \n\n  -  \n    (((\\*\\* 16 december 2016 av **Trond Flaa** fr\u00e5n Bergen \n    \n    Ok sted bra beliggenhet, mat kunne v\u00e6rt bedre men bra service og enkelt \u00e5 bestille\n\n    ((((\\* 25 november 2016 av **Linda Sagstad-hjelle** fr\u00e5n Bergen \n    \n    Veldig rask og hyggelig betjening, maten kom raskt og smakte veldig godt\\! :-) Viss det skulle vere ein liten ting, var det at dei rydda av tallerker f\u00f8r alle var ferdig - slik at dei som ikkje var ferdig f\u00f8lte dei m\u00e5tte \"skynde seg\" \u00e5 spise opp. Ville ogs\u00e5 ta tallerken fr\u00e5 nokon som ikkje var ferdig..Men hyggelige og effektive personale...\n\n    (((\\*\\* 9 november 2016 av **Rosmari Vindal** fr\u00e5n Bergen \n    \n    Rask og grei booking, den fungerte veldig bra. N\u00e5r vi ankom (3 voksne damer) var bordet klart og vi kunne bestille. Jeg hadde sett meg ut en rett jeg hadde sett p\u00e5 deres sider i annonsen, men den fantes ikke, kanskje vurdere \u00e5 slette denne? Vi m\u00f8tes kun et par ganger i \u00e5ret og har mye vi vil snakke om, i restauranten var det nok litt vell h\u00f8y musikk for de gode samtalene, vi m\u00e5tte rope for \u00e5 h\u00f8re hverandre godt. Blide og flinke servit\u00f8rer hjalp oss gjennom menyen og anbefalte gode retter som smakte fortreffelig. Hadde det ikke v\u00e6rt for den h\u00f8ye musikken, de til stadig \"klappe og synge gratulasjonene\" for de som har bursdag, ville vi nok ha trivdes litt bedre. Er nok et spisested for den yngre garde, men vi likte veldig god maten.\n\n    ((((\\* 31 oktober 2016 av **Christian Skjelstad** fr\u00e5n Bergen \n    Helt ok.\n\n    ((((\\* 25 oktober 2016 av **Kjersti Rydland** fr\u00e5n Bergen \n    Hyggelig og rask betjening og god mat. Positivt med gratis p\u00e5fyll av brus. Fin og trivelig restaurant :)\n\n    (((\\*\\* 24 oktober 2016 av **Grethe Ellingsen** fr\u00e5n Bergen \n    \n    Bra mat, god service, men for h\u00f8y musikk.\n\n    ((((( 13 oktober 2016 av **Anita**  fr\u00e5n Bergen \n    \n    Fantastisk mat og service\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcf12578-ae60-4675-b443-8a3867368e85"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Kershaw", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:50Z", "text": "# Ian Kershaw\n\n\n\n29\\. april 1943  \nOldham\n\nEktefelle\n\n**Ian Kershaw** (f\u00f8dt 29. april 1943 i Oldham, Lancashire i England) er en britisk historiker som spesielt har forsket p\u00e5 og skrevet om det 20 \u00e5rhundres Tyskland, s\u00e6rlig perioden under nasjonalsosialistisk styre, alts\u00e5 Tysklands historie (1933\u20131945). Kershaw er spesielt kjent for sin massive biografi om Adolf Hitler, som har blitt omtalt som \u00absobert objektiv\u00bb.\n\nKershaw var den ledende st\u00f8ttespiller for den avd\u00f8de tyske historikeren Martin Broszat og inntil han gikk av med pensjon, professor ved University of Sheffield. Kershaw har omtalt Broszat som en inspirerende mentor som gjorde mye for \u00e5 forme hans forst\u00e5else for Tyskland under nasjonalsosialismen. Kershaw har bidratt som historisk r\u00e5dgiver ved flere dokumentarserier produsert av BBC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "264c6969-d40a-4c74-a7bb-9f23a228dca6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vi-%C3%B8nsker-hjelp-til-fasadeendring-med-nye-vinduer/240044", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:03:05Z", "text": "Registrert Dato: Tirsdag 12. Mars 2013\n\nVi er n\u00f8dt til \u00e5 bytte ut en vinterhage med nye vinduer og \u00f8nsker samtidig \u00e5 bytte ut eksisterende vinduer p\u00e5 den siden av huset med ny design som passer bedre til huset. \u00d8nsker hjelp av arkitekt til \u00e5 designe vindul\u00f8sninger og n\u00f8dvendig / \u00f8nskelig oppussing innvendig.\n\n**Avsluttet: Fredag 12. April 2013\n\n### Lignende oppdrag i Rogaland\n\n\n\n## Ny garasje og oppgradering av uteomr\u00e5der\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a908e95d-616b-4b41-b253-f0593e43d8cb"}
+{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/1756717/posting/minusgrad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:46Z", "text": "19\\. feb, 2014\n\n# Minusgrad\n\n\n\nFra v\u00e5r lille utfart i formiddag :-)  \nF\u00f8rste minusgrader p\u00e5 lang tid - 1 grad :-)  \nOg s\u00e5 fikk vi GULL i lagsprint ski damer i dag\\! Gratulerer Marit og Ingvild\\!\n\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "034e60c2-0ee1-4a27-bfc4-95a30d5caba1"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/uruguay/montevideo/50467/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:53Z", "text": "#### Om El Viajero - Downtown Hostel & Suites\n\nEl Viajero Downtown Hostel & Suites ligger beleilig til i hjertet av Montevideo: to kvartaler unna v\u00e5r viktigste Avenue 18 de Julio, og bare 10 minutter fra Montetvideo hovedattraksjoner. I n\u00e6rheten av de fineste rutene i byen v\u00e5r (Plaza Cagancha, Plaza del Entrevero, Plaza Independencia og Plaza Matriz), 10 minutter gange fra stranden.  \n  \n  \nEtablert i en ex Hotel i en tipical kolonistil hus XIX \u00e5rhundre; El Viajero Downtown Hostel & Suites har 12 private rom med bad ensuite, tilbyr deg all den komforten til et hotell, i den morsomme og avslappende atmosf\u00e6re av en Vandrerhjem.  \n  \n  \nDen beste servicen i den beste beliggenheten: velutstyrt romslig kj\u00f8kken, BBQ, koloniale patio med en hage utenfor, \u00e5pnet bar 24/7, Comun TV med DVD og en Media Player med ulike filmer, spill og foredrag omr\u00e5det.  \n  \n  \n  \nV\u00e5r service inkluderer: frokost, ben lin, varmt vann 24 timer, gratis Internett og WI-FI, vaskeri, offentlig telefon, sykkelutleie. Vi tilbyr deg aktiviteter hver dag for \u00e5 sikre deg et unikt opphold i Montevideo: middager hver natt p\u00e5 vandrerhjemmet, byturer, turisme informasjon og kart, billetter til diskoteker, danseoppl\u00e6ring, treningsstudio og mye mer\\!  \n  \n  \n  \nKom og bes\u00f8k oss og bli kjent med Uruguay\\!  \n  \n  \n  \n\\* Vi don \\\\\\\\ 't godta passasjerer under 18 \u00e5r.\n\n#### Informasjon om overnatting\n\n12 private rom med eget bad. Senget\u00f8y er inkludert og varmt vann er tilgjengelig 24 timer i d\u00f8gnets.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcbf9ec4-4bc1-4fb3-afc4-d57aba6559ac"}
+{"url": "https://snl.no/absorpsjonskant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:50Z", "text": "# absorpsjonskant\n\nAbsorpsjonskant, plutselig sprang i intensiteten i et stoffs absorpsjonsspektrum. Opptrer for r\u00f8ntgenstr\u00e5ler ved b\u00f8lgelengder som svarer til at fotonene blir i stand til \u00e5 sl\u00e5 l\u00f8s elektroner fra et dypereliggende elektronskall i atomene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Absorpsjonskant. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/absorpsjonskant.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbca5a9b-a29a-4ab1-9a21-da5cf0ceae05"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/historie/historikerne-og-statsmannen-johannes-elgvin-9788256011032", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:29Z", "text": "| Forfatter:    | Johannes Elgvin  |\n| Innbinding:   | Heftet           |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1997             |\n| Antall sider: | 108              |\n| Forlag:       | Solum Forlag A/S |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l           |\n| ISBN/EAN:     | 9788256011032    |\n##### Omtale Historikerne og statsmannen\n\n Forfatteren gir her en kritisk vurdering av \"det nye syn\" p\u00e5 statsminister Chr.D.F.Reventlow, den store reformmannen i dansk landbrukshistorie. Adelsmannen Reventlow fikk opphevet stavnsb\u00e5ndet i 1788, fjernet eller reduserte b\u00f8ndenes arbeidsplikt, bedret skoleforholdene og skapte bedre arbeidsforhold for b\u00f8ndene. Enkelte historikere i dag reduserer regjeringens, og dermed ogs\u00e5 Reventlows, innsats for reformene og hevder at disse vokste fram \"fra neden\". Med litteraturliste, noter, personregister, oversikt over reformbestemmelsene p\u00e5 1700-tallet og sammendrag p\u00e5 engelsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6924ef9-b462-4433-8d94-24854d266678"}
+{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2011/11/i-boks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:14Z", "text": "    \n\n## onsdag 30. november 2011\n\n### I BOKS\n\n\n\nVoksduk med julebolsterstriper kj\u00f8pt p\u00e5 Stoff og Stil.\u00a0\n\n\u00a0Da er jammen pepperkakene i *boks*.\u00a0\n\nBokstavelig talt. Mmmm..\\!  \nI g\u00e5r kveld hadde vi koselig bes\u00f8k her og dermed var det ekstra koselig \u00e5 bake.  \n  \n\nJeg som \u00f8ver p\u00e5 \u00e5 bli en god husmor burde jo n\u00e5 stolt st\u00e5tt frem og delt min helt\u00a0\n\nuts\u00f8kte pepperkake-oppskrift med dere. Men saken er den at den beste deigen jeg (hittil)\n\n vet om, den er fra Ikea. S\u00e5 har det heller blitt en liten tradisjon \u00e5 kj\u00f8pe den der.\u00a0\n\nMen bakingen og pyntingen - ja den m\u00e5 man st\u00e5 for selv\\!  \nOg kanskje det blir andre boller p\u00e5 g\u00e5rden engang? Hihii...\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 07:01        \n\n Etiketter: CHRISTMAS \n\n#### 6 kommentarer:\n1.  \n    \n    KROnPRINSESSENE30. november 2011 kl. 07:56\n    \n    Mmm, h\u00f8rtes godt ut med pepperkaker\\!  \n    Her er f\u00f8rste ladning allerede spist opp...  \n    Men ny deig -fra Ikea- ligger klar ;)  \n    Ha en fin dag -denne siste i november\\!  \n    Klem May Helen\n    \n2.  \n    \n    Fjordheim30. november 2011 kl. 08:04\n    \n    Jeg har ogs\u00e5 kj\u00f8pt pepperkakedeig p\u00e5 Ikea. Hvorfor lage selv n\u00e5r det er s\u00e5 gode deiger \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt hehe.  \n    Ha en god dag :)\n    \n3.  \n    \n    Cathrines Kreative Hj\u00f8rne30. november 2011 kl. 09:11\n    \n    Ikke et vondt ord om Ikeas pepperkakedeig, for den g\u00e5r fint an \u00e5 bruke\\! Men for oss p\u00e5 grensen, som fremdeles f\u00e5r tak i SM\u00d8R, s\u00e5 blir det \u00e5 lage deigen selv\\! Det er slettes ikke vanskelig, og hele huset dufter nyyyydelig mens kjelen med sirup, krydder og alt annet st\u00e5r og godgj\u00f8r seg\\!  \n      \n    Ikke spis alle pepperkakene p\u00e5 en gang\\! :-))  \n      \n    Ha en fin dag\\!  \n      \n    Klem Cathrine :-)\n    \n4.  \n    \n    Grip dagen30. november 2011 kl. 15:53\n    \n    Her er ogs\u00e5 b\u00e5de pepperkaker og kakemenn i boks. Eller rettere sagt i glass....  \n    Men mange fingre har v\u00e6rt nedi norgesglassene. S\u00e5 n\u00e5 er det snart p\u00e5 tide med en ny runde baking... Og enda har vi ikke kommet til desember\\!  \n    Men det er lov\\!  \n    Julekaker smaker best p\u00e5 et tidlig stadium\\! Slik har det alltid v\u00e6rt.  \n    Og jeg liker \u00e5 bake, s\u00e5 jeg tar gjerne frem kjevle og kakeformer en gang til.  \n    Julehilsen fra Marit\n    \n5.  \n    \n    Fru.Underberget30. november 2011 kl. 17:55\n    \n    Her skal det bakes pepperkaker i helga, m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg gjorde det enkelt og kj\u00f8pte ferdig deig fra IKEA i \u00e5r... Takk for voksduk tipset:-)\n    \n6.  \n    \n    Monicas hus30. november 2011 kl. 22:35\n    \n    Hei p\u00e5 deg.  \n    Helt enig med deg, pepperkake deigen fra Ikea er helt topp\\! Veldig lenge siden jeg laget pepperkakedeigen selv..  \n    \u00d8nsker deg en fortsatt fin kveld, og en fredfylt 1. desember;)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2690fd63-a4a0-44b6-8c52-ed38033b35f3"}
+{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/voll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:41Z", "text": "|  | Dette ordet har ikke f\u00e5tt spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |\n\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n|  | Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp. |\n\n**B\u00f8yning (*regelrett substantiv hankj\u00f8nn*)**\n\nEntall\nFlertall\n\nBestemt\n\nein ****voll****\n\n**vollane**\n\n(NYNORSK)\n\nen ****voll****\n\n**vollen**\n\n**voller**\n\n**vollene**\n\n(BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L)\n\n*For **genitiv av substantiv**, se eieform*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bf62c57-358b-4978-a0d9-30b7c291ded5"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article550572.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00123-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:48Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Kate Winslet\n\n## Har satt Oscar p\u00e5 do\n\n### Kate Winslet har plassert sin elskede Oscar-stauett p\u00e5 badet, s\u00e5 alle kan klemme p\u00e5 den.\n\n\n\nKate Winslets Oscar st\u00e5r p\u00e5 toalettet hennes - til fri avbenyttelse. \u00a9 Foto: Scanpix\n\nKnut Henning Adamsen,\n\n\n\n#### \u2013 Winslet fortjente Oscar\n\nElin Davidsen\n\n\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nToril Haugen\n\nHvis du har en dr\u00f8m om \u00e5 st\u00e5 foran speilet og l\u00f8fte en ekte Oscar i v\u00e6ret, kan du sp\u00f8rre Kate Winslet om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne toalettet hennes.\n\nDen 24-\u00e5rige Hollywood-stjernen fikk i fjor en etterlengtet Oscar for sine prestasjoner i \u00abThe Reader\u00bb. Hun satte sporenstreks trofeet p\u00e5 baderromshylla blant sjampoflasker og reservedoruller.\n\n**Det er ikke av mangelnde respekt for prisen, slik man kunne tro. Tvert imot er det av respekt for sine venner, som i smug kan holde den og setter den tilbake uten \u00e5 bli oppdaget. Det fortalte kate i det engelske TV-showet GMTV, skriver People.**\n\n\\- Alle her jo lyst til \u00e5 ta p\u00e5 den. Alle vil holde den og kjenne etter hvor tung den er. sier hun.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa8cf7f1-5ecf-4f66-ac46-3b72676a38a9"}
+{"url": "https://www.aksjoner.no/2017/3-hunder-i-sok-etter-savnet-mann-23-i-andalsnes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:56Z", "text": "\n\n\n\n\n\n# Norske Redningshunder deltar med tre hunder i s\u00f8k etter savnet 23 \u00e5ring i \u00c5ndalsnes\n\n10.02.2017 av Britt Unni R\u00f8rstad\n\nTre hundef\u00f8rere leter etter savnet 23 \u00e5r gammel spansk mann som er savnet. S\u00f8ket har p\u00e5g\u00e5tt i natt og fortsetter for fullt utover dagen, saken oppdateres.\n\nDen savnede\u00a0ble funnet omkommet i fjellet av helikopter og klatrere fra Romsdal Fjellredningsgruppe. Prim\u00e6rteig ble pekt ut etter at en ekvipasje fra NRH fant sykkelen og sporet fra den savnede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "145dfae6-80df-46c5-9e81-af1a49c816ba"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lus_(seil)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:14Z", "text": "# Lus (seil)\n\n\n\nFoto: Serge Ouach\u00e9e\n\n**Lus** er en tr\u00e5d som er festet til et seil.^(\\[1\\]) Disse brukes som hjelpemiddel i tillegg til vindpilen (vaker) for \u00e5 seile mest mulig korrekt i forhold til vinden. En \u00f8nsket korrekt kurs g\u00e5r s\u00e5 h\u00f8yt opp mot vinden som mulig, men med h\u00f8y fart.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d61ba10-de8b-4339-ac1d-53211a2b48f0"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/d%C3%B8dsskipet-9788248913177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:16Z", "text": "| Kopibeskyttelse: | Vannmerket               |\n| Forlag:          | Kagge forlag             |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                   |\n| Originaltittel:  | Brakid                   |\n| Oversatt av:     | Myklebost, Tiril Theresa |\n| ISBN/EAN:        | 9788248913177            |\n| Kategori:        | Krim og spenning         |\n\n##### Omtale D\u00f8dsskipet\n\n En yacht kommer drivende inn i Reykjaviks havnebasseng. Intet menneske er ombord. Alt synes d\u00f8dt. \u00c6gir og Lara gikk om bord i yachten i Lisboa, sammen med sine d\u00f8tre - de \u00e5tte \u00e5r gamle tvillingene Arna og Bylgja. Mannskapet p\u00e5 tre er ogs\u00e5 sporl\u00f8st borte. Ingen av livb\u00e5tene er sj\u00f8satt og alt virker normalt om bord. Hva kan ha skjedd? Saken havner i hendene p\u00e5 advokat T\u00f3raGudmundsd\u00f3ttir da \u00c6girs foreldre opps\u00f8ker henne for \u00e5 f\u00e5 utbetalt livsforsikringen ekteparet hadde. Med seg har de ogs\u00e5 \u00c6gir og Laras to \u00e5r gamle datter som har begynt \u00e5 ha merkelige dr\u00f8mmer: \"Mamma min med vann i munnen ...\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8024dcc-84bf-4e81-b9cd-613b423544be"}
+{"url": "https://jonasliberal.wordpress.com/2009/02/19/er-fransk-skole-bedre-enn-den-norske/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:19Z", "text": " Jonas Stein \n\nGratulere med VM-medalje \u2192\n\nfebruar 19, 2009 \u00b7 13:40\n\n# Er fransk skole bedre enn den\u00a0norske?\n\nI dag hadde jeg gleden av \u00e5 stille opp for fivai, som administrer alle de statlige tilbudene (UWX og lyc\u00e9e) som norsk ungdom kan velge p\u00e5 videreg\u00e5ende. Vi deltok p\u00e5 en utdanningsmesse i Troms\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 velge lyc\u00e9e-tilbudet.\n\nJeg bodde selv i Rouen fra 2001 til 2004 og tok mitt artium (baccalaur\u00e9at francais) der. Noe jeg aldri har angret p\u00e5. Det fikk meg imidlertid til \u00e5 tenke p\u00e5 hvor forskjellig det norske og franske skolesystemet er. Det franske er betydelig mer \u00abfaktaorientert\u00bb, mens det norske systemet er mer \u00abkreativt\u00bb. I tillegg har de fleste franske l\u00e6rerene bare et fag de underviser i og har studert det 6-7 \u00e5r p\u00e5 universitetet. Det er status \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer p\u00e5 lyc\u00e9e i Frankrike. Det gj\u00f8r det slik at det franske systemet bel\u00f8nner arbeid mye mer enn i Norge. Du kan pugge deg til viktige datoer og \u00e5rstall, men det er vanskeligere \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 analysere en gitt situasjon eller \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 skrive godt. I norsk skole er det ofte slik at de som jobber og f\u00e5r gode karakterer skal helst ikke ha jobbet for det (\\!).\n\nP\u00e5 den andre siden er det franske systemet vanvittig rigid. Det spilte egentlig ingen rolle hvor bra oppgave man skrev, dersom man ikke fulgte metoden (la m\u00e9thode).\n\nMin konklusjon ligger vel at det er noe bra i begge systemene og en kombinasjon av det franske og det norske systemet er en bedre skole. De to viktigste tingene Norge kan l\u00e6re av Frankrike er l\u00e6rere med mer kunnskap og en verdtsettelse av hardt arbeid.\n\nHva tror du? Er den norske skolen bedre enn den franske?\n\n### *Relatert*\n\n### 7 responses to \"*Er fransk skole bedre enn den\u00a0norske?*\"\n\n1.   ziarah\n    \n    februar 19, 2009, kl. 13:55\n    \n    Jeg tror en god kombinasjon hadde v\u00e6rt knall \ud83d\ude42 Hender ofte jeg savner det franske skolesystemets disiplin, og det at arbeid faktisk ble verdsatt. Samtidig tror jeg fremmedspr\u00e5kundervisningen i Frankrike kan bli veldig mye bedre, med mer fokus p\u00e5 muntlig aktivitet og kommunikasjon, fremfor all puggingen og regelfokuset. Gikk du S, ES eller L?\n\n2.   jonasliberal\n    \n    februar 19, 2009, kl. 14:10\n    \n    Jeg gikk ES. Noe som interessant nok ble litt \u00absett ned p\u00e5\u00bb av franske l\u00e6rere\u2026. Er nok enig med deg at fremmedspr\u00e5ksundervisningen i Frankrike kunne v\u00e6rt mye bedre. P\u00e5 den andre siden s\u00e5 er det min p\u00e5stand at amerikanske filmer og musikk kanskje har v\u00e6rt den viktigste \u00e5rsaken til at norsk ungdom snakker s\u00e5 godt engelsk.\n    \n    problemet i Frankrike ble at regler ble s\u00e5 rigide at de ofte unne stoppe kreativiteten. der er man ihvertfall mye bedre i Norge;)\n\n3.   Gunnar\n    \n    februar 19, 2009, kl. 14:29\n    \n    Den \u00abkreative\u00bb skolen vi har her i Norge ligger det mye godvilje bak, men n\u00e5r ikke helt opp i praksis. Dermed er det en safer bet for en oppeg\u00e5ende ungdomsskoleelev i Norge \u00e5 dra til Frankrike eller lignende systemer for \u00e5 f\u00e5 et \u00abskikkelig fundament\u00bb.\n    \n    N\u00e5r det er sagt, er jeg veldig enig i dette brilljante TED-foredraget: http://www.ted.com/index.php/talks/ken\\_robinson\\_says\\_schools\\_kill\\_creativity.html\n\n4.   ziarah\n    \n    februar 19, 2009, kl. 14:37\n    \n    Jeg er helt enig med deg i det at media har masse \u00e5 si for spr\u00e5ktilegnelsen her i Norge. Videre tror jeg ogs\u00e5 det har litt \u00e5 si at vi kommer fra et land med to skriftspr\u00e5k og 250 ulike dialekter \u2013 vi er vant til \u00e5 h\u00f8re spr\u00e5klige variasjoner, og jeg tror det kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lettere for oss nordmenn \u00e5 tilegne oss spr\u00e5k.\n    \n    Norsk er dessuten et veldig enkelt spr\u00e5k, rent grammatisk sett. Mange franskmenn vegrer seg for fremmedspr\u00e5k fordi de sliter med \u00e5 l\u00e6re sitt eget spr\u00e5k. Men det blir kanskje en litt annen diskusjon enn den du legger opp til i innlegget \ud83d\ude42\n    \n    (Men jeg blir alltid litt oppgitt n\u00e5r mennesker som ikke har et forhold til Frankrike legger ut om hvor arrogante franskmenn er, og at de nekter \u00e5 l\u00e6re seg engelsk fordi de mener fransk er 'bedre', etc. Jeg tror det er s\u00e5 mye mer nyansert enn det)\n\n5.   jonasliberal\n    \n    februar 20, 2009, kl. 15:18\n    \n    Utrolig bra video, Gunnar\\!\n\n6.   b\n    \n    februar 20, 2009, kl. 15:31\n    \n    Det er \u00e5penbart at hardt arbeid ikke verdsettes nok i norsk skole. Det er for lite disiplin ogs\u00e5, slik at elevene fra ung alder ikke l\u00e6rer seg de gode arbeidsmetodene. Her har norsk skole en lang vei \u00e5 g\u00e5, s\u00e5 jeg gir deg for det poenget, Jonas.\n\n7.   per\n    \n    april 1, 2009, kl. 17:53\n    \n    jalla\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd4b43cf-5f32-431d-ac5d-9b8f38139aec"}
+{"url": "http://docplayer.me/264484-Hvordan-selger-man-en-nummerert-billett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:46Z", "text": "1 Hvordan selger man en nummerert billett? OBS\\! Husk \u00e5 informere kunden om at det er et ekspidisjonsgebyr p\u00e5 25 kr. ved bestilling via telefon. Vil de ikke betale dette, skal de selv bestille billetter over nett. Narvesen/7Eleven krever ogs\u00e5 et ekspidisjonsgebyr. Start med \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Her logger du inn ved \u00e5 taste inn din og ditt passord.\n\n\n\n\n\n2 Deretter velger du det arrangementet du vil lage en reservasjon til. Du kan finne arrangementet ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 navnet eller datoen: Dobbeltklikk p\u00e5 det arrangementet du \u00f8nsker, for \u00e5 komme inn p\u00e5 selve arrangementssiden. Avhengig av salen som benyttes kan det v\u00e6re snakk om en nummerert sal eller unummerert sal. Her gjennomg\u00e5r vi et nummerert salg, dvs. at kunden har en fast plass.\n\n\n\n3 Salgsbildet generelt Salsbildet ser forskjellig ut, avhengig om man selger en unummerert eller nummerert forestilling. I begge tilfeller har man samme \u00f8vrige elementer: \u00d8verst finnes to knapper, \"Informasjon\", som \u00e5pner et vindu med forestillingsinformasjon. F.eks. handling eller varighet. Her interne notater vedr\u00f8rende arrangementet. Under har man et overblikk over hvilke prissoner arrangementet har til r\u00e5dighet. Det er ogs\u00e5 en kort ikon-forklaring. Den andre knappen \"Lignende arr.\" \u00e5pner et vindu med lignende arrangementer basert p\u00e5 genre og kategori. Dette er nyttig om det f.eks. er utsolgt eller f\u00e5 billetter igjen p\u00e5 et arrangement. En tabell viser billettprisene for de enkelte kombinasjoner av billettyper og prissoner. Nederst vises solgte, reserverte, allokerte og ledige billetter OBS\\! Du m\u00e5 aldri opplyse kunden om hvor mange billetter det er til salg, solgt, reserveret ect.\n\n\n\n4 Hovedvinduet viser et oversiktsbilde over de seksjoner i salen man kan velge. F\u00f8r musen over seksjonene for \u00e5 se hvor mange solgte og ledige billetter det finnes. Klikk p\u00e5 en seksjon for \u00e5 velge den. N\u00e5 ser du de valgte seksjons-sitteplasser. Seksjoner er ofte guppert med andre omkringliggende seksjoner, som vises samtidig.\n\n\n\n5 Du g\u00e5r n\u00e5 inn \u00e5 velger den/de plassen(e) du vil selge, ved \u00e5 markere den/dem: Om du vil se hvilke billetter du har valgt, trykker du p\u00e5 pilen i bunnen av skjermen:\n\n\n\n6 Her kan du ogs\u00e5 endre billettypen, hvis det f.eks. skal v\u00e6re en ungdomsbillett, pensjonsbillett, rullestolsplass e.l. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 hvilke billettyper arrangementet har tilgjengelig. N\u00e5r du har endret billettene til rett billettype, trykker du p\u00e5 \"Salg\"-knappen: I pop-up-vinduet kan du s\u00f8ke etter kunden om de har kj\u00f8pt billetter hos Billetportalen f\u00f8r. Du kan f.eks. s\u00f8ke p\u00e5 navnet, tlf.nr, -adresse... og deretter velge kunden ved \u00e5 dobbeltklikke p\u00e5 navnet:\n\n\n\n7 Er kunden ny, kan du ogs\u00e5 trykke p\u00e5 \"Ny kunde\": Velger du \u00e5 opprette en ny kunde, f\u00f8rer du inn kundens opplysninger som etterspurt: N\u00e5r du har gjort dette, trykker du godkjend. N\u00e5 kommer du inn p\u00e5 en ny side.\n\n\n\n8 Her kan du igjen se om billettypen er korrekt ved \u00e5 klikke p\u00e5 den lille pilen: Trykker du her, kan du igjen f.eks. endre billettypen: N\u00e5 skal du sp\u00f8rre kunden om billettene skal sendes pr. post eller . Det gj\u00f8r du ved p\u00e5 huke av for den valgmuligheten du \u00f8nsker: N\u00e5r du endrer forsendelsesmetode vil ogs\u00e5 prisen endre seg, alt etter om det skal betales forsendelsesgebyr eller ikke.\n\n\n\n9 OBS\\! Husk \u00e5 opplyse kunden om ekspidisjonsgebyret p\u00e5 25 kr. ved bestilling via telefon. Vil ikke kunden betale dette, m\u00e5 de bestille via nettet. 7-eleven/Narvesen krever ogs\u00e5 et ekspidisjonsgebyr. Om kunden ikke har et gavekort de skal innl\u00f8se, opplyser du dem om den totale pris og trykker \"Godkjend\".\n\n\n\n10 Har kunden et gavekort de skal innl\u00f8se, skal du f\u00f8rst gj\u00f8re det. Dette gj\u00f8r du ved \u00e5 taste inn gavekortnummeret p\u00e5 6 sifre i den tomme boksen og trykke \"Hent gavekort\". N\u00e5 vil du f\u00e5 vist verdien av gavekortet. Stemmer dette, trykker du p\u00e5 \"Innl\u00f8s\" Verdien av gavekortet vil dermed blir trukket fra totalbel\u00f8pet. Har du ikke brukt hele gavekortet, vil restbel\u00f8pet fortsatt st\u00e5 p\u00e5 gavekortet. Har gavekortet dekket hele orderens pris, kan du n\u00e5 trykke \"Godkjend\" for \u00e5 gjennomf\u00f8re orderen. Er det fortsatt et restbel\u00f8p som gavekortet ikke har dekket, skal dette betales n\u00e5. Dette gj\u00f8r du ved \u00e5 trykke \"Godkjend\"\n\n\n\n11 I pop-up-vinduet velger du hvilken korttype kunden skal betale med. Er det f.eks. et VISA/Dankort klikker du p\u00e5 \"VISA/Dankort\", s\u00e5 flytter bel\u00f8pet seg dit. N\u00e5 skal du \u00e5pne et nytt fane-blad med betalingssystemet DIBS. G\u00e5 inn p\u00e5 og logg inn.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 Under fyller du inn totalbel\u00f8pet du fikk i BoxOffice. I dette eksempelet er det 455 NOK. N\u00e5 skal du ha kundens kortopplysninger. Du skal taste inn kortnummeret, utl\u00f8psdatoen (en m\u00e5ned og ett \u00e5r) samt 3 kontrollsifre p\u00e5 baksiden av kortet.\n\n\n\n\n\n15 N\u00e5r du har gjort dette trykker du p\u00e5 \"Legg til gebyr\" for \u00e5 gi banken kortgebyr. Du f\u00e5r n\u00e5 vist hva kortgebyret er. Dette legges p\u00e5 prisen. OBS\\! Husk \u00e5 opplyse kunden om kortgebyret f\u00f8r du trykker \"Utf\u00f8r betaling\"\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82af56d8-be64-490d-8c54-1753e8cc7322"}
+{"url": "http://eliseusa.blogspot.com/2007/09/kjedelig-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:43Z", "text": "Setter pris p\u00e5 kommentarer :)\n\n## Friday, September 21, 2007\n\n### Kjedelig jeg?\n\nKj\u00e6resten er i Arizona og bes\u00f8ker en kompis fra college. Kompisen har et radioprogram der borte, noe som gir en del hendige kontakter. S\u00e5nn var g\u00e5rsdagen deres:  \n  \nDag: Henge med Muse (bandet), blant annet p\u00e5 skytebane. Muse er visst ivrige skyttere, kj\u00e6resten har aldri n\u00e6rmet seg en skytebane f\u00f8r, men det h\u00f8res ut som det gikk bra. Etterp\u00e5 signerte de m\u00e5lskiven, som kommer til \u00e5 bli foreviget p\u00e5 veggen v\u00e5r (nevnte jeg at kj\u00e6resten er litt fjortis-fan av Muse?)  \n  \nKveld: Arctic Monkey og Muse konsert.   \n  \nNatt: Feste med Juliette Lewis  \n  \n  \nJeg feirer hjemme alene slik:  \n  \nDag: Jobb og lekser  \n  \nKveld: Se Hercule Poirot som jeg har l\u00e5nt p\u00e5 biblioteket for anledningen.  \n  \nNatt: Sove  \n  \nMan kan nok godt si at motsetninger tiltrekker hverandre, det er i alle fall ikke snakk om tvillingsjeler her ;)  \n  \n  \n  \n\n\n \n\nGodt kanskje at ulikheter ikke bare tiltrekker hverandre, men ogs\u00e5 utfyller hverandre. :-)\n\n\n\n\n\nDet er nok det. Var mange 80 timers arbeidsuker p\u00e5 ham, mens jeg koste meg i sola i sommer, s\u00e5 glad han fikk gjort noe g\u00f8y bare for seg selv n\u00e5. Vi bytter litt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re den kjedelige tror jeg :)\n\n September 21, 2007 at 9:16 AM    \n\n \n\nShit, tilbringer du helga sammen med Hercule Poirot\\! Du er heldig, du\\!\n\n September 21, 2007 at 11:39 AM    \n\n\n\n\n\nMinneapolise said...\n\nS\u00e5nn kan man ogs\u00e5 se det\\!  \nDu kan sikkert f\u00e5 l\u00e5ne han etterp\u00e5 :)\n\n September 21, 2007 at 1:50 PM    \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken Skavlan said...\n\nSynes ikke det var s\u00e5 kjedelig helg, jeg\\!  \n(Okeida. Jeg ble litt misunnelig b\u00e5de for Muse OG Poirot..)\n\n September 21, 2007 at 3:43 PM    \n\n\n\n\n\nNei en kveld med Poirot er absolutt ikke ille. Tror det er en de ikke har sendt p\u00e5 NRK en gang, yay :)  \nN\u00e5 skal jeg bestille meg pizza og sette p\u00e5, klager ikke i det hele tatt, bare sammenligningsgrunnlaget som fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg en smule gammel dame ;)\n\n September 21, 2007 at 3:49 PM    \n\n\n\n\n\nRigmor said...\n\nH\u00f8res unektelig g\u00f8yere ut enn \u00e5 tilbringe dagen med \u00e5 krangle med politi og securitas :)\n\n September 22, 2007 at 3:51 PM    \n\n\n\n\n\n\nDet skal v\u00e6re forskjell p\u00e5 folk....  \n  \nMvh Gretten som lider av kronisk kjendisforakt.\n\n September 23, 2007 at 10:53 AM    \n\n\n\n\n\nRigmor: Det tror jeg p\u00e5\\! Trodde posten din var i ett eller annet regimeland n\u00e5r jeg f\u00f8rst leste, men London? Hvorfor skulle de ha noe imot hva Amnesty gj\u00f8r?  \n  \nGretten: Aboslutt\\! Morsomt at du nevner kjendisforakt, det har nemlig kj\u00e6resten litt ogs\u00e5, ironisk nok etter denne posten\\! :)\n\n September 23, 2007 at 12:06 PM    \n\n\n\n\n\nRigmor said...\n\nLondon f\u00f8ltes litt som er regimeland n\u00e5r man protesterer. M\u00e5 s\u00f8ke om lov i hytt og pine. Men det var ambassadene som krevde at politiet fulgte oss. Og politiet ville heller se rugby, tror jeg.\n\n September 23, 2007 at 12:28 PM    \n\n \n\nMinnie - selv om noen kunne finne p\u00e5 \u00e5 si at HP er noe outdated, - s\u00e5 er han jo ogs\u00e5 sjarmerende da, p\u00e5 sin utrolige s\u00e6re m\u00e5te.  \nHan liker seg selv, - det er helt sikkert.  \nLiker du deg?  \nJeg har tagget deg (der skrev jeg faktisk takket aller f\u00f8rst ...) kan du ikke se p\u00e5 min blogg for i dag, - s\u00e5 forst\u00e5r du resten.  \n  \nM\u00e5 slutte n\u00e5, sliter med kveldsmygg mot nakken. Middelhavet har sine negative sider - en sjelden gang.\n\n September 23, 2007 at 12:55 PM    \n\n\n\n\n\nHercule Poirot har v\u00e6rt min helt siden jeg var ganske liten, han blir aldri outdated i min verden :)  \n  \nM\u00e5 begynne \u00e5 lese bedre tror jeg, har jo allerede lest den posten, uten \u00e5 legge merke til taggen.  \n  \nTar i mot oppdraget :)\n\n September 23, 2007 at 1:24 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "730db4d2-cd38-4eeb-8887-340898a929ab"}
+{"url": "http://www.filmweb.no/film/article878589.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:29Z", "text": "# Basic Instinct\n\nPolitidetektiven Nick Curran (Michael Douglas) etterforsker mordet p\u00e5 en tidligere rockestjerne som \u2026\n\n## Om filmen\n\nBasic Instinct\n\nPolitidetektiven Nick Curran (Michael Douglas) etterforsker mordet p\u00e5 en tidligere rockestjerne som blir funnet drept med en ishakke, fastbundet til sengen med ett hvitt silkeskjerf. Samtidig som Nick graver i denne saken, blir han involvert i en d\u00f8delig aff\u00e6re med tre ulike kvinner, hver av dem med et uventet motiv for mordet. Cathrine Tramell (Sharon Stone) er en forfatter hvis fiksjonsmord har en tendens til \u00e5 bli virkelige. Roxy er Cathrines motsetning, og Dr. Beth Garner er en politipsykolog som har Nick som klient. Nick er hektet p\u00e5 saken, men f\u00f8ler seg p\u00e5 sv\u00e6rt gyngende grunn, og bevisene leder i alle andre retninger enn mot sannheten. Forf\u00f8rt av Cathrine f\u00f8ler Nick seg dratt inn i et nett av tankeleker, kj\u00e6rlighet og mord. Det eneste han kan stole p\u00e5 er sine instinkter.\n\nPolitidetektiven Nick Curran (Michael Douglas) etterforsker mordet p\u00e5 en tidligere rockestjerne som blir funnet drept med en ishakke, fastbundet til sengen med ett hvitt silkeskjerf. Samtidig som Nick graver i denne saken, blir han involvert i en d\u00f8delig aff\u00e6re med tre ulike kvinner, hver av dem med et uventet motiv for mordet. Cathrine Tramell (Sharon Stone) er en forfatter hvis fiksjonsmord har en tendens til \u00e5 bli virkelige. Roxy er Cathrines motsetning, og Dr. Beth Garner er en politipsykolog som har Nick som klient. Nick er hektet p\u00e5 saken, men f\u00f8ler seg p\u00e5 sv\u00e6rt gyngende grunn, og bevisene leder i alle andre retninger enn mot sannheten. Forf\u00f8rt av Cathrine f\u00f8ler Nick seg dratt inn i et nett av tankeleker, kj\u00e6rlighet og mord. Det eneste han kan stole p\u00e5 er sine instinkter. Filmen ble nominert til to Oscar.  \n## Fakta om Filmen\n\n  - Norgespremiere: 12.03.2017\n  - Originaltittel: Basic Instinct\n  - Genre: Thriller\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34999072-8bcc-4797-b0dd-0c557da06c73"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2016/04/12/en-hyllest-til-hverdagsfuglene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:17Z", "text": "## En hyllest til\u00a0hverdagsfuglene\n\nPosted on April 12, 2016 by perogkari \n\nVi har v\u00e6rt p\u00e5 leting etter traner, og har ogs\u00e5 f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5\u00a0vadere og badere som vi ikke kjenner s\u00e5 godt. Men det er likevel noe eget med hverdagsfuglene som aldri svikter. Det er noe hjemmekoselig med pilfinken som flyr i skytteltrafikk ut og inn \u00a0av hullet i bj\u00f8rka for \u00e5 innrede v\u00e5rens familiebolig.\n\nEller meisene, som vi alltid har rundt materen. Uansett om regnet b\u00f8tter ned, s\u00e5 kommer de innom for en liten porsjon fr\u00f8, f\u00f8r de stikker avg\u00e5rde igjen \u2013 forh\u00e5pentligvis i ly p\u00e5 et litt t\u00f8rrere sted.\n\nOg p\u00e5 finere dager, er meisene tryggere og mer tillitsfulle en mange andre arter. De sitter gjerne og spiser p\u00e5 materen, mens vi sitter p\u00e5 terrassen og koser oss med\u00a0v\u00e5r mat.\n\nHjemmehygge for alle \u2013 b\u00e5de de med og de uten fj\u00e6r.\n\nPer og Kari\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3d8cf7f-d1f5-42cf-991a-d5f724e31241"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/spraak-i-en-globalisert-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:31Z", "text": "# Spr\u00e5k i en globalisert verden\n\nNorges begrensninger i en globalisert verden henger tett sammen med de spr\u00e5klige begrensningene til den norske befolkningen. Derfor burde det bekymre oss at vi som nasjon blir mindre spr\u00e5kmektige, skriver Erna Solberg i sin blogg hos E24.no.\n\n13.07.2010\n\nSpr\u00e5ktilbudet p\u00e5 flere universiteter og h\u00f8yskoler har blitt redusert den siste tiden. Ved Universitet i Oslo er studieplasser i kinesisk, japansk og arabisk kuttet som et direkte resultat av lave grunnbevilgninger. Hvileskj\u00e6ret har sin pris.\n\nVed UiO var det ikke mangel p\u00e5 studenter som s\u00f8kte. Ved Universitetet i Stavanger har de lagt ned studietilbudene i tysk og fransk p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 studenter; ved H\u00f8yskolen i Alta er spanskstudietilbudet kuttet til h\u00f8sten.\n\nStadig f\u00e6rre ungdom som velger seg et fremmedspr\u00e5k p\u00e5 ungdomsskolen holder fast ved valget frem til de begynner p\u00e5 videreg\u00e5ende.\n\nSituasjonen i Norge st\u00e5r i sterk kontrast til verden rundt oss. I USA tilbyr 65 videreg\u00e5ende skoler bare i delstaten Ohio (med 11,5 millioner innbyggere) kinesisk som spr\u00e5kfag. EUs spr\u00e5kkommisjon\u00e6r Leonard Orben har sagt at studentene i EU b\u00f8r snakke minst tre spr\u00e5k flytende for \u00e5 bli mer konkurransedyktige i det globale arbeidsmarkedet.\n\nNorge har vunnet p\u00e5 globaliseringen. V\u00e5re konkurranseutsatte n\u00e6ringer har v\u00e6rt l\u00f8ftet av Asias vekst, og hjemlige forbrukere har f\u00e5tt billigere varer. Vi vet at dette blir t\u00f8ffere fremover.\n\nVi i H\u00f8yre har alltid sagt at kompetanse er n\u00f8kkelen til et bedre liv og mer velferd. Kompetanse innen innovasjon og nyskaping er n\u00f8kkelen til god konkurranseevne og samtidig h\u00f8y velferd. I en globalisert verden er det \u00e5 forst\u00e5 hverandre en essensiell del av kompetansen.\n\nBr\u00f8drene Teo og Fredrik H\u00e4ren har v\u00e6rt p\u00e5 en reiserunde p\u00e5 NHOs \u00e5rskonferanser. De jobber med kreativitet i en globalisert verden. Kortversjonen av budskapet deres er:\n\nVi (vesten) vil tape i fremtiden - fordi vi bare kjenner og forst\u00e5r oss selv mens Asia og andre forst\u00e5r seg selv og oss. Spr\u00e5k er essensielt for forst\u00e5elsen av verden rundt oss.\n\nJeg tar dette opp n\u00e5 fordi jeg tror det er viktig \u00e5 rope et varsku om utviklingen av spr\u00e5kkompetansen i det norske samfunnet.\n\nHvilken betydning har det s\u00e5 lenge nordmenn behersker engelsk rimelig godt? Fremmedspr\u00e5ksenteret lagde en rapport om manglende kunnskap om fremmedspr\u00e5k. Av 1000 n\u00e6ringslivsledere sa 40 prosent at de hadde opplevd tap av forhandlinger eller kontrakter som en konsekvens av manglende spr\u00e5kkompetanse.\n\nSpr\u00e5kutfordringen krever at vi m\u00e5 jobbe mer langsiktig. Antallet som tar spr\u00e5kfordypning i videreg\u00e5ende skole har falt dramatisk de siste ti \u00e5rene. Hvordan snur vi utviklingen?\n\nVi trenger bedre l\u00e6rere, morsommere undervisning og studiereiser. Og fordypningspoeng i 2. fremmedspr\u00e5k - som var et av H\u00f8yres ungdomsskoleutvalgs forslag.\n\nBehov for mer spr\u00e5k er ikke bare for de som skal studere mer spr\u00e5kfag senere. Vi trenger alle \u00e5 l\u00f8fte spr\u00e5kkompetansen. Ingeni\u00f8ren og \u00f8konomen trenger \u00e5 kunne mer enn engelsk.\n\nHvis alle EU-land har ambisjoner om at ungdommen skal kunne tre spr\u00e5k flytende, hvorfor skal vi ha lavere ambisjoner for norsk ungdom? I Kunnskapsl\u00f8ftet foreslo vi obligatorisk 2. fremmedspr\u00e5k i ungdomsskolen\u2013 de r\u00f8dgr\u00f8nne fjernet det. Det vi n\u00e5 ser er at fra 8. til 10. klasse faller 20 prosent av de som velger et 2. fremmedspr\u00e5k fra. Hvorfor? Et svar kan v\u00e6re at spr\u00e5k krever pugging. B\u00e5de av gloser og grammatikk. Undervisningsinnholdet oppleves som kjedelig, og det er mange l\u00e6rere med for lav kompetanse.\n\nKonsekvensen av \u00e5 fjerne obligatorisk 2. fremmedspr\u00e5k var at kraftsatsingene p\u00e5 2. fremmedspr\u00e5k ble betydelig svekket av de r\u00f8dgr\u00f8nne. Jeg h\u00f8rer ofte Kristin Halvorsen si at fremtiden skal bygge p\u00e5 den menneskelige kompetansen i Norge. Det er jeg enig i, men skal vi bygge kompetansen trenger vi et virkelig l\u00f8ft for spr\u00e5kfagene.\n\nDerfor vil H\u00f8yre forsterke innsatsen p\u00e5 etter- og videreutdanning i spr\u00e5k, \u00f8ke grunnbevilgningene til h\u00f8yere utdanning og tilby fordypningspoeng for spr\u00e5kfag.\n\nAlle tiltak som kan f\u00e5 snudd en utvikling hvor for mange ungdommer velger minste motstands vei gjennom utdanningsl\u00f8pet, er viktige. Spr\u00e5k er krevende og velges for lett vekk; nettopp derfor trenger vi en snuoperasjon for spr\u00e5kfaglig satsing.\n\nI en globalisert verden holder det ikke med bare engelsk. Det m\u00e5 vi ta konsekvensene av.\n\nDette innlegget er publisert p\u00e5 Erna Solbergs blogg hos E24.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3584d89f-b48f-41f1-839e-441f31c7ba7e"}
+{"url": "https://www.qruiser.com/memory.php?language=NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:15Z", "text": "Pellepus+-\n\n## Glemt passord/brukernavn?\n\nHar du glemt passordet? Eller har du rett og slett glemt hvilket brukernavn som du registrerte deg som medlem med?  \nTa det med ro. Her er hjelpen. Oppgi det du husker, enten kallenavnet eller e-postadressen (eller b\u00e5de og). **En bekreftelse sendes p\u00e5 din e-post slik at alt g\u00e5r sikkert til.** Klikk p\u00e5 lenken i for \u00e5 fortsette.\n\nHvis du ikke bruker den e-postadressen du oppgav da du ble medlem lenger, send oss en melding og oppgi kallenavnet ditt og den gamle e-postadressen.\n\n**Vi kommer til \u00e5 logge IP-nummeret ditt inntil reaktiveringen er ferdig.**\n\nHvis du allerede har en verifikasjonskode kan du skrive inn den her.\n\nHvis du har sp\u00f6rsm\u00e5l kan du kontakte email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f96e7da-8813-4ba4-9982-03392f6532e2"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/d%C3%B8delig-medisin-og-organisert-kriminalitet-peter-c.-g%C3%B8tzsche-9788279353652", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00430-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:46Z", "text": "# D\u00f8delig medisin og organisert kriminalitet\u00a0(Heftet)\n\n Denne gjennomdokumenterte boken retter sterke anklager mot den farmas\u00f8ytiske industrien og dens mange forgreininger. Professor, dr.med. Peter G\u00f8tzsche oppfordrer til et radikalt oppgj\u00f8r med en industri og et behandlingssystem som f\u00f8rer til katastrofale konsekvenser for mange pasienter. G\u00f8tzsche dokumenterer bruk av mafialignende intimiderende p\u00e5virkningsmetoder - og han viser hvordan pasienters tillit til leger og legemidler er basert p\u00e5 en livsfarlig illusjon om at de er sikre, fordi de er blitt testet og godkjent.  \n  \nI den vestlige verden er legemidler den tredjehyppigste d\u00f8ds\u00e5rsak etter hjertesykdommer og kreft. Medisinene f\u00f8rer oss ofte uforutsett fra asken til ilden, og pasientene har ingen forutsetninger for \u00e5 vite at det er det som skjer, n\u00e5r det skjer. G\u00f8tzsche avsl\u00f8rer hvordan det foreg\u00e5r en omfattende hasard med pasientenes liv og helse  \nhvordan l\u00f8gnen fortsetter, selv etter den er avsl\u00f8rt, i et spill hvor profitt settes h\u00f8yere enn pasientenes liv. Boken foreligger snart p\u00e5 ti spr\u00e5k.  \n  \nTeksten er p\u00e5 dansk.  \n  \nG\u00f8tzsche er professor og overlege, dr.med. og direkt\u00f8r for det internasjonalt uavhengige forskningssenteret The Nordic Cochrane Center, som holder til p\u00e5 Rigshospitalet i K\u00f8benhavn. Han er en av verdens ledende innenfor sitt felt. Hans forskning og faglige integritet nyter stor internasjonal respekt. D\u00f8delig medisin og organisert kriminalitet er en av de mest forskningstunge og faglig underbygde anklageskrift som noensinne er rettet mot en av verdens st\u00f8rste og mektigste industrier.\n\n  - ### D\u00f8delig psykiatri og organisert fornektelse\n    \n    Peter C. G\u00f8tzsche\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63b416b0-1e05-4093-986e-35ff2f68d880"}
+{"url": "https://sotengelen.wordpress.com/2012/04/27/vaeret-til-tross/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:37Z", "text": "# sotengelen\n\n## \\~ Litt svidde vinger har vi alle sammen. Ikke sant?\n\n\n\n# V\u00e6ret til tross\n\n**27** *fredag* Apr 2012\n\n**Stikkord**\n\nregn, smiler, Sol\n\nDu vet disse gr\u00e5 dagene, n\u00e5r det regner s\u00e5 mye at byen ikke klarer \u00e5 ta imot alt?\n\nI dag\u00a0flyter det\u00a0vann i gatene. Det p\u00f8ser ned. Alle har igjen funnet frem st\u00f8vler, paraplyer og sydvester. P\u00e5 bussen\u00a0h\u00f8rer jeg gromling om \u00e5 flytte til varmere str\u00f8k.\n\nAllikevel, i min verden, skinner solen.\n\n### 4 thoughts on \"V\u00e6ret til tross\"\n\n1.   a bourbon for silvia *said:*\n    \n    27\\. april 2012, kl. 08:26\n    \n    S\u00e5 fint at solen skinner i din verden, S.\n    \n    Jeg ser den gr\u00e5 dagen ute, og lurer hvs f\\*\\*\\* gj\u00f8r jeg her i dag, p\u00e5 jobb, n\u00e5r jeg er ikke helt frisk. Men uansett, i dag forst\u00e5r jeg mye hva du mener\u2026  \n    soler skinner i min verden ogs\u00e5\u2026 endelig\\!  \n    God helg, S.\n    \n      -  sotengelen *said:*\n        \n        27\\. april 2012, kl. 08:29\n        \n        Det er godt en kan ha en viss styring p\u00e5 v\u00e6ret selv. Det er ikke alt en r\u00e5r med, men litt solskinn p\u00e5 en regnv\u00e6rsdag er deilig\\!\n        \n        Masse god helg til deg ogs\u00e5\\!\n        \n2.   rettetast *said:*\n    \n    27\\. april 2012, kl. 10:07\n    \n    S\u00e5 deilig med litt lys om morgenen\\! Takk for smitten\\! H\u00e5per den varer lenge. \ud83d\ude42\n    \n      -  sotengelen *said:*\n        \n        27\\. april 2012, kl. 10:41\n        \n        Kanskje det blir en varm sommer i \u00e5r?\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0494dac-b031-42e6-978e-3915c0a62eeb"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Arven2/I9788248914174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00628-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:56Z", "text": "Alyson No\u00ebl\n\nKagge\n### Forlagets omtale:\n\nMerkelig ting skjer med Daire Santos. Kr\u00e5ker angriper henne, gl\u00f8dende mennesker forf\u00f8lger henne, tiden stopper uten forvarsel og en vidunderlig gutt med himmelske bl\u00e5 \u00f8yne dukker opp i alle hennes dr\u00f8mmer. Daires mamma er redd for at henne, og sender Daire til \u00e5 bo sammen med bestemoren som hun \u2026   LES MER  aldri har m\u00f8tt f\u00f8r. Bestemoren tar visjonene til Daire p\u00e5 alvor, og ser de for hva de virkelig er ? et kall for \u00e5 v\u00e6re en av De utvalgte ? en som kan reise mellom to verdener, bevege seg mellom det levende og det d\u00f8de. P\u00e5 de st\u00f8vete steppene av Enchantment i New Mexico, drar Daire for \u00e5 ta i bruk kreftene som er gitt henne. Men det er da hun m\u00f8ter Dace, gutten fra sine dr\u00f8mmer, at ting tar en urovekkende vending. Og Daire blir tvunget til \u00e5 finne ut om Dace er gutten hun er ment til \u00e5 dele livet med ? eller om han er fienden hun er kallet for \u00e5 bekjempe. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Merkelig ting skjer med Daire Santos. Kr\u00e5ker angriper henne, gl\u00f8dende mennesker forf\u00f8lger henne, tiden stopper uten forvarsel og en vidunderlig gutt med himmelske bl\u00e5 \u00f8yne dukker opp i alle hennes dr\u00f8mmer. Daires mamma er redd for at henne, og sender Daire til \u00e5 bo sammen med bestemoren som hun aldri har m\u00f8tt f\u00f8r. Bestemoren tar visjonene til Daire p\u00e5 alvor, og ser de for hva de virkelig er ? et kall for \u00e5 v\u00e6re en av De utvalgte ? en som kan reise mellom to verdener, bevege seg mellom det levende og det d\u00f8de. P\u00e5 de st\u00f8vete steppene av Enchantment i New Mexico, drar Daire for \u00e5 ta i bruk kreftene som er gitt henne. Men det er da hun m\u00f8ter Dace, gutten fra sine dr\u00f8mmer, at ting tar en urovekkende vending. Og Daire blir tvunget til \u00e5 finne ut om Dace er gutten hun er ment til \u00e5 dele livet med ? eller om han er fienden hun er kallet for \u00e5 bekjempe. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8053a04f-17f0-49f3-ae6e-c9398999ad8a"}
+{"url": "http://docplayer.me/4371006-Paragrafen-hakon-harket-foredrag-i-rikssalen-pa-eidsvoll-4-mai-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:28Z", "text": "1 H\u00e5kon Harket: PARAGRAFEN Foredrag i Rikssalen p\u00e5 Eidsvoll 4. mai 2014 I dag for 200 \u00e5r siden innf\u00f8rte Riksforsamlingen Europas mest j\u00f8defiendtlige paragraf i Europas frieste konstitusjon. Det kan kalles et paradoks, eller en skamplett p\u00e5 frihetens blanke skjold, som i stortingsdebatten i Uansett er det dette vi markerer i dag i den samme salen hvor diskusjonen ble f\u00f8rt og det endelige vedtaket fattet den 4. mai Vi f\u00e5r tr\u00f8ste oss med at konfrontasjonen er i Eidsvoll-fedrenes \u00e5nd. De var b\u00e5de debattglade og meningssterke, men ingen av de l\u00e6rde menn som ga oss grunnloven, ville hatt respekt for de tanker vi gj\u00f8r oss i dag, hvis vi ikke f\u00f8rst unders\u00f8kte saken, og gjorde oss kjent med historien. Falsen sier det med et sitat fra den tyske filosofen Schelling: \u00abSelv blant det helligste er intet helligere en Historien, dette store speil for verdens\u00e5nden, dette evige dikt fra den guddommelige forstand: det er ingenting urene henders ber\u00f8ring har mindre utbytte av\u00bb. Dermed har jeg gitt b\u00e5de en stilpr\u00f8ve og et stikkord. Den historien jeg skal fortelle de neste tre kvarter, er en europeisk historie om Napoleonstidens nordmenn. Jeg har gode nyheter til b\u00f8ndene iblant oss d\u00e5rlige nyheter til de intellektuelle. De siste fem \u00e5r har jeg lagt mine urene hender p\u00e5 Eidsvoll-fedrenes ur\u00f8rte papirer for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva tenkte de? Jeg har gjort det i respekt for ett av Falsen motto: Han sa det p\u00e5 fransk. Jeg sier det p\u00e5 norsk: \u00abO, hellige Sannhet, det er deg alene jeg har b\u00f8yet meg for\\!\u00bb Det er store ord fra en svunnen tid, men de klinger godt i denne salen, og de passer til det alvoret saken fortjener: Europas mest j\u00f8defiendtlige paragraf i Europas frieste forfatning? D\u00e9t krever da en forklaring. En god en. Selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi tror vi vet om 1814, har den v\u00e6rt et uutforsket felt. Vi har visst mye om den 33 \u00e5r gamle Henrik Wergelands kamp for \u00e5 f\u00e5 den opphevet, vi har visst lite om den 33 \u00e5r gamle Nicolai Wergelands kamp for \u00e5 f\u00e5 den innf\u00f8rt en generasjon tidligere. Far og s\u00f8nn var begge radikale teologer og opplysningsmenn. De var begge faste i troen p\u00e5 at de kjempet den gode strid. Hvordan kunne de faste grunnsetningene de delte, begrunne motsatte holdninger? Hva var det som sto p\u00e5 spill i 1814? Meldingen om at Napoleon var falt, kom mens riksforsamlingen satt samlet her. Europa hadde siden tidlig p\u00e5 1790-tallet v\u00e6rt gjennom en revolusjon\u00e6r frigj\u00f8ring av j\u00f8denes vilk\u00e5r som ble innf\u00f8rt p\u00e5 Napoleons bajonetter. Selv innf\u00f8rte han ikke desto mindre de s\u00e5kalte skjenselslovene for de franske j\u00f8dene i I hvilken grad hadde de norske grunnlovsfedrene v\u00e6rt en lydh\u00f8r og talef\u00f8r del av denne europeiske debatten? 1\n\n\n\n2 Paragrafen har hatt sin naturlige, men raskt passerte plass i de fleste fremstillinger av Grunnlovens tilblivelse. Det har festet seg et inntrykk av at det dreide seg om en arbeidsulykke i en ellers liberal og moderne grunnlov. Forklaringen m\u00e5tte v\u00e6re en kombinasjon av stort tidspress, intoleranse i den gamle norske loven, fordommer i det norske bondesamfunnet og behov for nasjonalreligi\u00f8s enhet i fedrelandets skjebnetime. Alt dette kan det v\u00e6re noe i. Men det var ikke derfor religionsfrihetsparagrafen ble en j\u00f8deparagraf. Behovet for \u00e5 beskytte nasjonens enhet er gjerne blitt l\u00f8ftet frem som den b\u00e6rende forklaringen, men det f\u00f8rer jo bare til et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke er blitt besvart: Hvorfor skulle akkurat j\u00f8dene utgj\u00f8re en s\u00e5 overhengende trussel mot den nyf\u00f8dte statsmakten at utestengelsen m\u00e5tte inng\u00e5 ikke bare i grunnloven, men i grunnlovens grunnsetninger? Det er kanskje naturlig at vi har v\u00e6rt mer opptatt av \u00e5 feire arbeidet med \u00e5 oppheve paragrafen enn \u00e5 unders\u00f8ke begrunnelsen for at den ble innf\u00f8rt. Men dermed har de forestillingene som var dominerende i 1842, kommet til \u00e5 prege forst\u00e5elsen av det som skjedde i For \u00e5 si det enkelt: B\u00f8ndene fikk skylden. N\u00e5 befant Henrik Wergeland seg vesentlig tettere p\u00e5 kildene enn vi gj\u00f8r i dag, for tett vil man kunne mene. Noen av dem var fortsatt i live, men de to han hadde for h\u00e5nden, var f\u00f8rst og fremst sin gamle sjef, Georg Sverdrup, og sin far Nicolai. Fremstillingen av dette punktet i konstitusjonshistorien er p\u00e5fallende kortfattet til \u00e5 v\u00e6re skrevet av Henrik Wergeland. Han manglet som kjent hverken ord eller interesse for saken. P\u00e5 den ene side sk\u00e5ner han hverken sin far eller sin sjef: Han viser til den falske mening fra Sverdrup og Wergeland, om at j\u00f8dene skulle anse bedrageri mot de kristne som fortjenestefullt. P\u00e5 den annen side unnskylder ham dem begge i en bagatelliserende fotnote: Sverdrup og Wergeland gjorde ikke de stakkars j\u00f8dene s\u00e5 stor urett som det er blitt hevdet. De ytret bare frykt for de s\u00e5kalte piskeb\u00e5ndsj\u00f8der som de kjente fra K\u00f8benhavns gater. Henrik Wergelands fremstilling i J\u00f8desagen i Storthinget har f\u00e5tt prege forst\u00e5elsen ikke bare av debatten, men ogs\u00e5 av paragrafen; den var en etterglemt sten fra den gamle verden, en forgangen tids fordom, en arbeidsulykke i nasjonens demringstime. Han hadde s\u00e5 \u00e5 si vokst opp med prim\u00e6rkildene til paragrafen, men j\u00f8de-emansipasjonens mest talef\u00f8re forsvarer forble taus n\u00e5r det kom til \u00e5 gi ettertiden en troverdig forklaring p\u00e5 hvordan paradokset hadde kunne oppst\u00e5: at frihetsslekten fra 1814 stengte j\u00f8dene ute bare uker etter at enevoldskongen Frederik 6. hadde gitt de danske j\u00f8denes deres fribrev. Alle som skriver historie nyter godt av etterp\u00e5klokskap, og all historieskrivning lider under det. Avstanden i tid gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 m\u00f8nstre som kan ha v\u00e6rt uklare i samtiden, men som virkningshistorien har bidratt til \u00e5 tydeliggj\u00f8re. Antisemittisme er i 2\n\n\n\n3 dag et ladet begrep. \u00abEt finere ord for fiendskap mot j\u00f8der\u00bb, st\u00e5r det i en bok fra Det er det ikke lenger. Ordet rommer folkemord. Det rommer ogs\u00e5 mer hverdagslige fordommer. Begrepet kom f\u00f8rst i anvendelse p\u00e5 1870-tallet. Den gangen var det betegnelsen p\u00e5 et politisk program. Det ble dannet antisemittiske partier. De antisemittiske partiene ville nekte j\u00f8der borgerrett. Noen forbeholder begrepet for den rasebiologiske begrunnelsen for j\u00f8dehatet, mens de fleste anvender det i dag med tilbakevirkende kraft om alle de forskjellige formene for j\u00f8dehat historien har oppvist. Det gir god historisk mening \u00e5 si at Eidsvoll-grunnlovens 2 var en antisemittisk bestemmelse. Den gikk lenger enn \u00e5 nekte j\u00f8dene borgerrett, den nektet dem adgang til riket. Det fantes mange motstandere av j\u00f8ders borgerrett i samtiden som ikke ville g\u00e5 s\u00e5 langt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke om bestemmelsen var antisemittisk, men om begrunnelsen var det. I hvilket omfang lar det seg dokumentere etter 200 \u00e5r? Det handler ikke om \u00e5 holde Eidsvoll-fedrene ansvarlige for et folkemord som fant sted 130 \u00e5r senere, men det m\u00e5 gjelde samme regler for norsk historieskrivning som for tysk. Vi kan ikke flakke med blikket n\u00e5r vi skal unders\u00f8ke de ideene som motiverte den paragrafen som st\u00e5r og vaier p\u00e5 halv stang i grunnlovsjubileet. Jeg har g\u00e5tt til arkivene med tre sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva ble sagt p\u00e5 Eidsvoll? Hvem sa det? Hvor hadde de det fra? De to f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5lene var relativt enkle \u00e5 f\u00e5 besvart. Materialet er overkommelig, og det gir klare svar. Langt mer krevende har det v\u00e6rt \u00e5 koble teksten paragrafen og dens begrunnelser med kildene utenfor Riksforsamlingen. Her viste h\u00e5ndskriftene seg \u00e5 inneholde et rikt materiale. Denne st\u00f8rre sammenhengen skal jeg komme tilbake til, men f\u00f8rst noen ord om hva som ble sagt om j\u00f8dene p\u00e5 Eidsvoll og hvem som var paragrafens tyngste talsmenn. Det f\u00f8rste som kan konstateres er at j\u00f8depassusen ble formulert i Konstitusjonskomiteen. Ordlyden forble intakt gjennom to behandlinger i Riksforsamlingen, 16. april og 4. mai. P\u00e5driverne m\u00e5 derfor s\u00f8kes blant konstitusjonskomiteens femten medlemmer. Der satt det fire teologer, seks jurister, tre offiserer, \u00e9n kammerherre og en professor i gresk. Fire av dem var dessuten riddere. Det satt ingen b\u00f8nder der. Historien om bondef\u00f8reren Teis Lundegaards innflytelse kan en gang for alle legges til side som en avsporing. Mer interessant er det skussm\u00e5let Nicolai Wergeland gir til komiteen: Samtlige femten er gjennomtrengt av s\u00e5 liberale Ideer og et slikt borgersinn at man med sikkerhet kan 3\n\n\n\n4 love seg en konstitusjon foresl\u00e5tt, som \u00e5nder all den frihet som kan best\u00e5 med det heles vel. Dette er selvforst\u00e5elsen. En av de grunnsetningen de hadde diskutert seg frem til, hadde f\u00f8lgende ordlyd: \u00abDen evangelisk-lutherske Religion b\u00f8r forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions- Secter tilstedes frie Religions-\u00d8velse, dog ere J\u00f8der fremdeles udelukkede fra Adgang til Riket.\u00bb Utelukkelsen av Jesuitter og munkeordener kom til senere, i riksforsamlingsdebatten den 4. mai p\u00e5 Christies initiativ. I grunnsetningen er det fri religions\u00f8velse for alle religions-sekter. Det er bare j\u00f8dene som utelukkes. Dette er den radikale kjernen i det som ble 2. Begrunnelsen kjenner vi f\u00f8rst og fremst fra debatten i Riksforsamlingen 16. april om grunnsetningen. Der blandet argumentasjonen fra medlemmene av konstitusjonskomiteen seg med synspunktene fra andre medlemmer av riksforsamlingen. Alt det vi vet ble sagt mot j\u00f8dene her p\u00e5 Eidsvoll kan sammenfattes i 10 punkter. Her er de viktigste: Fordi en sann j\u00f8de aldri kan v\u00e6re en god borger. (Wergeland) Ikke av sekthat, men for deres politiske meningers skyld, som gj\u00f8r at de alltid vil forbli en stat i staten. (Sverdrup) Fordi j\u00f8dene ikke i noe land, endog etter flere generasjoner, assimilerer seg med folket, men alltid anser seg kun som j\u00f8der. (Motzfelt) Fordi det if\u00f8lge j\u00f8denes religions l\u00e6rdommer og antatte vedtekter ikke er ansett som urettferdig \u00e5 bedra de kristne, men som en fortjenestefull handling, har de selv utelukket seg fra \u00e5 bli opptatt blant statsborgerne. (Sverdrup og Wergeland) Fordi j\u00f8dene har vist seg skadelige for enhver stat som har akseptert dem. (Flere) Fordi landet vil bli oversv\u00f8mt med utskuddet av denne sjakrende nasjon, som ikke f\u00f8ler seg bundet av landets religion og statsformer. (Gr\u00f8gaard) Fordi den j\u00f8diske nasjons historie godtgj\u00f8r at dette folk alltid har v\u00e6rt oppr\u00f8rsk og bedragersk. Deres religionsl\u00e6re, h\u00e5pet om igjen \u00e5 oppst\u00e5 som egen nasjon, har forledet dem til intriger og til \u00e5 danne stat i stat. Derfor fordrer landets sikkerhet en absolutt unntagelse. (Weidemann) Det gikk med toleransen som med alt annet godt p\u00e5 Eidsvoll, noterer Gustav Peter Blom i sin dagbok; den m\u00e5tte falle for den alminnelige stemme: Jeg voterer som Sorenskriver Falsen. Dette er alt kildene sier om Falsens rolle i debatten om 2 i riksforsamlingen den 4\n\n\n\n5 4. mai. Han er heller ikke noe sted referert p\u00e5 \u00e5 ha tatt ordet under debatten om den \u00e5ttende grunnsetning den 16. april. Og Adler-Falsens grunnlovsutkast inneholdt ingen passus om j\u00f8dene. Allikevel var det hverken Wergeland, Sverdrup, Motzfelt eller Gr\u00f8gaard som m\u00e5tte st\u00e5 historisk til rette for paragrafen i debatten om j\u00f8desaken i Stortinget i Det var Falsen. Det er ikke s\u00e5 urimelig som det kan virke. Det var ikke som debattant Falsen dominerte i riksforsamlingen med noen f\u00e5 unntak. Hans barske og krasse stil virket mobiliserende i fraksjonsarbeidet, men splittende i plenum. Som konstitusjonskomiteens leder var det uansett han som fremmet b\u00e5de den \u00e5ttende grunnsetning og 2 for votering i riksforsamlingen, men ikke han som forsvarte den da kritikken kom. Det overlot han til Sverdrup, for denne ene gangens skyld sterkt sekundert av Wergeland. Falsens dominerende rolle i komiteen er godt dokumentert, selv om det ikke er kjent hvem som var ansvarlig for \u00e5 formulere den enkelte grunnsetning. Hvordan Falsen har argumentert i konstitusjonskomiteen, og hvilken rolle han spilte i debatten om j\u00f8denes utelukkelse der, vet vi ikke, men vi har heller ingen referater fra de \u00f8vrige medlemmenes argumentasjon i komiteen. Det vi kan si, er basert p\u00e5 det som ble bragt inn av grunnlovsutkast, og det som ble tatt ut av grunnsetninger og paragrafer under Falsens ledelse, og p\u00e5 det debattene i riksforsamlingene har etterlatt av spor i protokollene og sitater i dagb\u00f8ker og brev. Derfor vet vi at Wergeland, Motzfelt og Sverdrup m\u00e5 ha v\u00e6rt paragrafens talsmenn i komiteen, slik de var det i riksforsamlingen. N\u00e5r det gjelder Falsen, har vi bare \u00e9n kilde som dokumenterer hans holdning til j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 Eidsvoll. Det er Falsen selv. I 1817 starter han ukeskriftet Den Norske Tilskuer. Ambisjonen er \u00e5 oppdra norske lesere i europeisk tankegods om statsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ser man gjennom den f\u00f8rste \u00e5rgangen, er det bare \u00e9n utenlands skribent som g\u00e5r igjen i spaltene: Friedrich Buchholz. Artiklene er oversatt fra hans eget tidsskrift Journal f\u00fcr Deutschland, og titlene forteller tydelig at vi har \u00e5 gj\u00f8re med en mann som deler Falsens engasjement i konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l: Blik i Fremtiden med hensyn paa S\u00f8erettighederne, Om Tronens Arvelighed i de europeiske Stater, Om Statsmagternes Deling og Ligev\u00e6gt, Om de 3 St\u00e6nder i det 19de Aarhundrede, og den Falsen nok har lest med st\u00f8rst interesse: Betragtninger over Kongeriget Norges Forfatning. Buchholz tekst om den norske grunnloven hadde allerede st\u00e5tt p\u00e5 trykk i Danmark \u00e5ret f\u00f8r og hadde utl\u00f8st debatt. Falsen oversetter den og utstyrer teksten med egne kommentarer. Buchholz h\u00f8ye tanker om den norske grunnloven kom ogs\u00e5 til uttrykk i hans ros av 2. Og i den ledsagende kommentaren tilkjennegir Falsen sitt syn p\u00e5 j\u00f8dene: \u00abI et nylig utkommet skrift av professor, doktor Fries i Heidelberg, kalles J\u00f8dene et t\u00e6rende ut\u00f8y. Hans religion tilintetgj\u00f8r hos ham all \u00e6resf\u00f8lelse mot de kristne, og tillater ham ethvert bedrageri som ikke lar seg bevise for domstolene.\u00bb 5\n\n\n\n6 I slutten av september 1817 mottar Falsen et brev fra kj\u00f8pmannen Henrik Glogau som vil ha en forklaring p\u00e5 hvorfor j\u00f8dene er nektet adgang til riket. Hans j\u00f8diske navn er Hirsch Moses Glogau. Han er f\u00f8dt i Hamburg og kommet til Bergen i september 1812 fra G\u00f6teborg for \u00e5 jobbe som handelsbetjent hos kj\u00f8pmann Hambro. Byens biskop og f\u00f8rende mann, Johan Nordahl Brun, st\u00e5r oppf\u00f8rt blant fadderne til d\u00e5pen i Mariakirken p\u00e5 reformasjonsdagen den 8. november Dagen etter innf\u00f8res han som handelsborger i Bergens borgerbok. I \u00e6rb\u00f8dighet for biskopen har han tatt Nordahl som sitt mellomnavn. Falsen gjengir brevet sammen med sitt svar. Begrunnelsen Falsen gir for n\u00f8dvendigheten av j\u00f8denes utelukkelse, bare tre \u00e5r etter riksforsamlingen, er fyldigere enn de samlede sitatene fra protokoller, dagb\u00f8ker og brev p\u00e5 Eidsvold. Like kompromissl\u00f8st som han hadde forfektet sine \u00f8vrige grunnlovsprinsipper p\u00e5 Eidsvold, forfekter han j\u00f8denes skadelige innflytelse, f\u00f8rst i Den Norske Tilskuer i oktober 1817, deretter i sin grunnlovskatekisme, Norges grunnlov: gjennemgaaet i Sp\u00f8rgsmaal og Svar i januar \u00e5ret etter, slik han etter egen utsagn ogs\u00e5 hadde gjort det p\u00e5 Eidsvoll. Dermed kom han til \u00e5 knytte sitt navn sterkere til forsvaret for paragrafen enn noen av de andre som er sitert fra debatten i riksforsamlingen. Falsens argumenter i Den Norske Tilskuer utfyller de argumentene som er gjengitt fra Eidsvoll: Fordi j\u00f8den aldri kan bli god borger av noen stat hvor ikke j\u00f8der regjerer. Fordi en religion som ikke \u00e5nder annet enn hat og forakt mot hver den som ikke bekjenner seg til den, tvinger j\u00f8den til en bestandig opposisjon mot alt det som ikke hylder j\u00f8dedom. Han lever i en uopph\u00f8rlig feide-tilstand med enhver nasjon som tar ham imot, og hans religion gj\u00f8r det til en plikt \u00e5 arbeide for \u00e5 \u00f8delegge den. Fordi man uten \u00e5 forurette noe individ kunne oppta en bestemmelse i sin grunnlov som de fleste andre land ville ha v\u00e6rt tjent med ikke \u00e5 ha savnet. Fordi det ikke ville ha v\u00e6rt tilstrekkelig \u00e5 forby j\u00f8den \u00e5 bosette seg i landet og drive handel, den kontroll det ville ha krevet, er utenkelig. Fordi det ikke bare er som handlende, men is\u00e6r som tilhenger av den mosaiske religion, Grunnloven har utelukket j\u00f8den fra adgang til riket. Fordi det er som j\u00f8de, ikke som menneske, j\u00f8dene er utelukket. Det er i de stater hvor j\u00f8der i hundretusenvis er blitt mishandlet, myrdet, forvist, ber\u00f8vet sine eiendommer, man m\u00e5 anbringe klager over urettferdighet; oss kunne de ikke ramme. Vi har ikke fratatt dem noe, vi har ikke p\u00e5lagt dem noen tvang, vi har bare s\u00f8rget for v\u00e5r egen sikkerhet. 6\n\n\n\n7 Fordi menn som ikke er oppdratt i j\u00f8dedommen, og som bare kjenner den fra dens farlige side, \u00f8nsker \u00e5 se sitt fedreland befridd for de opptrinn som den i nesten alle de land hvor den har f\u00e5tt adgang, har avstedkommet. Fordi en utelukkelse er aldeles n\u00f8dvendig for statens lykke. Falsen setter punktum ved \u00e5 forsikre den konverterte j\u00f8den om at han vil motsette seg enhver forandring av paragrafen og gj\u00f8re alt som st\u00e5r i hans makt for \u00e5 sikre at den blir st\u00e5ende. I arbeidet med \u00e5 etterspore kildene har jeg konsentrert meg om Wergeland, Falsen og Sverdrup fordi det kan dokumenteres at de alle m\u00e5 ha spilt en avgj\u00f8rende rolle: Wergeland bragte paragrafen inn p\u00e5 bordet. Sverdrup forsvarte den p\u00e5 konstitusjonskomiteens vegne under den avgj\u00f8rende debatten i riksforsamlingen 16. april, og Falsen var konstitusjonskomiteens leder og forble paragrafens kompromissl\u00f8se forsvarer siden. Det var flere l\u00e6rde menn p\u00e5 Eidsvoll, men ingen var mer belest enn disse tre. Kildene jeg har ettersporet viser ikke bare hvor godt forberedt p\u00e5 debatten de m\u00e5 ha v\u00e6rt, men ogs\u00e5 hvor solid forankret den var i samtidens vitenskaplige og politiske kultur. Sverdrup var greskfilolog og filosof, Wergeland var teolog og hebraist, Falsen var statsrettslig orientert jurist. Samtlige var n\u00e6rmest besatt av historiens betydning. J\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let var et aktuelt og kontroversielt sp\u00f8rsm\u00e5l for teologer, filologer, filosofer, historikere, statsvitere og rettsl\u00e6rde. De tr\u00e5kket rundt i hverandres bed og felte skarpe dommer i det litter\u00e6re og journalistiske kretsl\u00f8p av avhandlinger, pamfletter, anmeldelser, artikler og trykte foredrag. Tidskriftene var p\u00e5 en gang kunnskapsbaser og nyhetskanaler. Der skrev de og der skrev de av, iblant med fullt navn, andre ganger uten, n\u00e5 og da med henvisninger, like mye for \u00e5 dekorere en tekst som for \u00e5 dokumentere et poeng, men det var tanken som telte. Wergeland, Falsen og Sverdrup har hatt forskjellig inngang til et mangfold av overlappende kilder. Det kan illustreres med relasjonen til den mektige sjefen for Det kongelige Bibliotek i K\u00f8benhavn, Daniel Gotthilf Moldenhawer. Ingen i riksforsamlingen var faglig sett tettere p\u00e5 ham enn Sverdrup. Begge hadde studert klassisk filologi hos Heyne i G\u00f6ttingen, og nedla en livsgjerning i \u00e5 bygge opp hvert sitt vitenskapelige bibliotek. Samlingen i Sverdrups Universitetsbibliotek var langt p\u00e5 vei p\u00e5 basert p\u00e5 b\u00f8ker Moldenhawer hadde skaffet til Det Kongelige Bibliotek. Sverdrups dreining mot den nye tyske romantiske skole hadde Moldenhawer neppe s\u00e6rlig sans for. Men da historikeren Christian Friedrich R\u00fchs, som tilh\u00f8rte denne skolen, utgir sitt f\u00f8rste skrift mot j\u00f8dene i 1815, ledsages det av Moldenhawers foredrag om de spanske j\u00f8dene fra 1806, som blir en sentral del av den tyske debatten. 7\n\n\n\n8 Sverdrups avvisning av j\u00f8dene som et politisk samfunn og en stat i staten kan ha flere kilder. Moldenhawers tekst om de spanske j\u00f8dene handler om hvordan en stat svekkes av at j\u00f8dene utnytter rettigheter. Uttrykket stat i stat bruker han imidlertid ikke. Det er et sitat som etter hvert ble benyttet av mange, men som ble tilskrevet den store tyske filosofen Johann Gottlieb Fichte, som Sverdrup uttrykte stor beundring for s\u00e5 sent som i Ja, han i et brev til den danske filosofen Sibbern som er i Berlin vinteren sier han det s\u00e5 sterkt det kan sies: Jeg elsker Fichte. Sverdrup var samtidig n\u00e6rt knyttet til Grundtvig, som refset den danske j\u00f8defeiden, men som talte like klart mot j\u00f8ders borgerrett som han talte mot det litter\u00e6re overfallet p\u00e5 j\u00f8dene sommeren B\u00e5de p\u00e5 det personlige og det intellektuelle plan har Moldenhawer betydd mer for Wergeland enn han betydde for Sverdrup. Moldenhawer var Wergelands farsskikkelse, \u00abmin faderlige ven\u00bb, som han skriver det i sin selvbiografiske skisse fra Moldenhawer var hans redningsmann under en eksistensiell krise og innviet ham i en rasjonalistisk tenkning som har v\u00e6rt fri for ortodokse impulser. Wergelands kategoriske stillingtagen i j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let som er nedfelt i grunnlovsutkastet, har ganske sikkert forskjellige kilder, men det ville v\u00e6re merkelig om den ikke ogs\u00e5 kan f\u00f8res tilbake til Moldenhawers innflytelse. Wergelands lesning har for \u00f8vrig v\u00e6rt omfattende. Han har kjent j\u00f8diske historieverker fra Josephus til Basnage og Bastholm, men ogs\u00e5 v\u00e6rt godt orientert i Voltaire og Kant, fransk rasjonalisme og tysk idealisme. Og enn\u00e5 er ikke Johann David Michaelis nevnt: p\u00e5 \u00e9n gang Europas ledende ekspert p\u00e5 oldtidens hebreere og profilert motstander av borgerrett for samtidens j\u00f8der. Hans store trebindsverk Mosaiske Ret inngikk i lesningen til b\u00e5de Wergeland og Falsen. Falsen er den av de tre som har etterlatt seg det fyldigste materialet, og hans tusener av sider med h\u00e5ndskrifter gir et helt annet bilde av hans lesning og intellektuelle orientering enn det Francis Bull resonnerte seg frem til for 100 \u00e5r siden basert p\u00e5 sitatene i hans trykte skifter fra 1814 og senere: Voltaire, Michaelis, Schiller men fremfor alle Buchholz. Det dreier seg om en identifikasjon som g\u00e5r langt utover j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let. Buchholz og Falsen ser seg i den samme machiavelliske rollen, som fyrstens r\u00e5dgiver. J\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let er bare ett av mange hvor Falsen finner svar hos Buchholz, arveadelen er et annet. Trykkefriheten eller frekkheten er et tredje. Falsen f\u00f8lger Buchholz som tidsskriftsskribent, f\u00f8rst i Europ\u00e4ische Annalen frem til han slutter \u00e5 skrive der i 1812, siden i hans eget tidsskrift Journal f\u00fcr Deutschland fra De forholder seg begge politisk til historien, historisk til politikken og journalistisk til alt. Zeitschriftsteller heter det p\u00e5 tysk. For Falsen er utgangspunktet en lidenskapelig interesse for universalhistorie, historien som sekul\u00e6r religion. J\u00f8deparagrafen er endepunktet. I f\u00f8rste bind av sine seks bind med h\u00e5ndskrevne notater til en verdenshistorie som er oppbevart i spesialsamlingen i 8\n\n\n\n9 Bergen har han mest trolig i 1812 skrevet av Voltaires harde dom over de barbariske og hatefulle j\u00f8dene. Foruten utdrag fra Voltaire og Europ\u00e4ische Annalen, er det en rekke opptegnelser han har hentet fra Herder og tyske universalhistorikere som Schl\u00f6zer og Eichhorn, ruvende intellektuelle som Sverdrup hadde vennskapelig omgang med i G\u00f6ttingen. I Falsens kopibok finnes det en rekke brev til bokhandleren i K\u00f8benhavn i perioden Bokhandleren heter Frederik Brummer, og er mannen som stod bak den danske j\u00f8defeiden sommeren Boken han sender i front er en oversettelse av Friedrich Buchholz bok fra 1803, Moses og Jesus. Fra denne perioden, mest trolig h\u00f8sten 1813, finnes det et 100 siders manuskript som Falsen har forfattet med tanke p\u00e5 utgivelse. Det har tittelen Moses, eller Hebr\u00e6erne til deres Tilbagekomst til Canaan. Der bruker han de samme formuleringene om oldtidens hebreere som han i 1817 bruker for \u00e5 begrunne hvorfor samtidens j\u00f8der m\u00e5tte nektes adgang til riket. Grunnlovsmannen Falsen har tatt l\u00e6rdom av Moses, som han gjerne omtaler som den kloke egypter. P\u00e5 side 41 kan vi lese f\u00f8lgende om den israelittiske staten Moses vil etablere: \u00abDet m\u00e5tte s\u00e5 \u00e5 si en ny slekt til, f\u00f8dt og oppdratt under den nye tingenes orden, f\u00f8r man kunne v\u00e5ge \u00e5 bringe nasjonen i samkvem med fremmede uten \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 frykte for at hele statsbygningen skulle styrte sammen.\u00bb De tekstene som motiverte beslutningen om \u00e5 nekte j\u00f8dene adgang til riket kan lest i sammenheng skape et helt overveldende inntrykk av at de var tidens tjenere, at det knapt fantes noe valg, at tidens ruvende autoriteter satte dem ute av stand til \u00e5 ta et annet standpunkt. Uten \u00e5 st\u00e5 i fare for \u00e5 tillegge dem et handlingsrom de ikke hadde, kan vi konstatere at det er feil. Konstitusjonskomiteen og riksforsamlingen tok stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 en mer radikal m\u00e5te enn man hadde grunn til \u00e5 forvente av dem. Det var ikke slik at de ikke visste bedre. Problemet var at de visste bedre; bedre enn alle dem som i de samme \u00e5rene kjempet for j\u00f8ders borgerrett i europeiske stater. Frem til napoleonkrigenes slutt det vil i praksis si til riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll gikk utviklingen stort sett j\u00f8denes vei. De mest n\u00e6rliggende eksemplene p\u00e5 tampen av perioden er emansipasjonsediktet i Preussen i 1812 og j\u00f8denes fribrev i Danmark helt i slutten av mars Tilbakeslagene var skjenselslovene i Frankrike, som imidlertid ogs\u00e5 ga st\u00f8tet til reformer i andre stater, og den spanske C\u00e1diz-konstitusjonen. Bestemmelsen p\u00e5 Eidsvoll er en del av denne europeiske debatten, som fikk sine litter\u00e6re skybrudd under j\u00f8defeidene i Preussen i 1803 og i K\u00f8benhavn i\n\n\n\n10 Det er meningsl\u00f8st \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 den norske grunnlovsbestemmelsen uavhengig av disse p\u00e5g\u00e5ende politiske, juridiske, teologiske og filosofiske debattene i Europa. Beslutningstagerne kjente dem, og agerte p\u00e5 grunnlag av dem. Det spesielle norske vilk\u00e5ret var at forbudet i Christian 5. s norske lov fremdeles var i kraft i sivillovgivningen, med de unntak man hadde funnet \u00f8nskelige for \u00e5 sikre statens interesser. Det har gjort det lettere \u00e5 sminke intoleransen ved \u00e5 hevde som Gr\u00f8gaard at man umulig kunne gj\u00f8re noen en urett ved \u00e5 bevare en gammel tingenes orden; ingen m\u00e5tte jo kastes ut. Eller som Wergeland n\u00e5r han sier at vi m\u00e5tte da kunne f\u00e5 beholde en liten avkrok av kloden for oss selv. At dette ikke var et opplyst standpunkt, var blitt gjort klart av kantianeren Conrad von Schmidt-Phiseldek som i et ber\u00f8mt foredrag i 1811 skjelner mellom gjester, innbyggere og borgere. Han er like uforsonlig j\u00f8defiendtlig som riksforsamlingen i sp\u00f8rsm\u00e5let om borgerrett, men det er jo faktisk ikke det sp\u00f8rsm\u00e5let som er oppe til debatt p\u00e5 Eidsvoll, det er sp\u00f8rsm\u00e5let om adgang til riket. Selv om j\u00f8der bare kan v\u00e6re borgere i en stat hvor j\u00f8der regjerer, slik Falsen og Wergeland hevdet, hadde det ikke trengt \u00e5 bety at de ikke kunne v\u00e6re gjester. Det er en eiendommelig feilkobling som krever en forklaring. Kanskje kan det danske frihetsbrevet ha spilt inn. Det hadde vist at sp\u00f8rsm\u00e5let om j\u00f8ders borgerrett l\u00e5 som et rettighetskrav i forlengelse av adgangen til riket. Skulle man bevare en liberal orden for alle innbyggerne, m\u00e5tte adgangen reguleres for \u00e5 forhindre at kravet kunne gj\u00f8res gjeldende. Det var en grunnlov som skulle skrives, og hensikten var nettopp \u00e5 v\u00e6re forutseende i de faste grunnsetningene som skulle binde fremtidens lovgivere. Adgangen til riket var et sklibrett inn til borgerretten. Det er samtidig her eidsvollsfedrene blir radikale i sin egen samtid. Det finnes simpelthen ikke maken i noen fri europeisk forfatning. Ikke i Men leser vi Jacob Friedrich Fries og Christian Friedrich R\u00fchs og Friedrich Buchholz kommentar til grunnlovsparagrafen i , ser vi at tenkningen appellerer. Eidsvollsfedrene er ikke alene. De befinner seg i selskap med den tyske antisemittismens anegalleri. Fries sier det helt klart i sin tekst: Valget st\u00e5r mellom \u00e5 nekte j\u00f8dene borgerrett, eller \u00e5 nekte dem opphold i riket. R\u00fchs g\u00e5r inn for det f\u00f8rste alternativet, men med adgangsforbud for fremmede j\u00f8der. Selv vil Fries anbefale det andre. Falsen trykker Fries. Under Wienerkongressen var sp\u00f8rsm\u00e5let om j\u00f8ders borgerrett kommet opp til debatt. F\u00f8derasjonen av tyske stater kom til slutt til enighet om en formulering som sikret at de rettigheter som var gitt de j\u00f8diske borgerne i den enkelte stat, ikke igjen skulle tas fra dem. Bremens senere ber\u00f8mte borgermester, teologen og filosofen Johann Schmidt, klarte imidlertid \u00e5 f\u00e5 inn en presisering om at det var de rettigheter som var gitt borgerne av staten som skulle fredes. Dermed kunne alle forordninger som var innf\u00f8rt av den franske okkupasjonsstyrken, slettes. Og i 1821 f\u00e5r han gjennomslag for \u00e5 gjenopprette den gamle tingenes orden. Alle byens j\u00f8der f\u00e5r reisepass. Ingen nye skal f\u00e5 10\n\n\n\n11 adgang. Sett i et europeisk samtidsperspektiv gir det like god mening \u00e5 si at den norske grunnlovsparagrafen var forut for sin tid, som at den var en etterglemt sten. F\u00f8rst i Falsens d\u00f8ds\u00e5r 1830 kom det europeiske omslaget som igjen satt fart i kravene om borgerrett for j\u00f8der. At det fantes en annen posisjon ogs\u00e5 blant samtidige nordmenn, vet vi ikke bare fra referatene fra Eidsvoll, hvor Midelfarts kamp i konstitusjonskomiteen og riksforsamlingen st\u00e5r i en egen klasse, det blir spesielt tydelig n\u00e5r man leser Niels Treschows tale ved den j\u00f8diske friskoles \u00e5rsavslutning i januar Hans kloke m\u00e5te \u00e5 adressere konflikten innenfor den j\u00f8diske menigheten mellom reformkrefter og ortodokse p\u00e5, viser at han har en dyp forst\u00e5else for hvor smertefulle kulturelle endringer kan v\u00e6re, ogs\u00e5 n\u00e5r de er n\u00f8dvendige. I sin iver etter \u00e5 fremme opplysning har han ikke mistet av syne verdien av den erfaring og innsikt ortodoksien har bevart. Treschows tale er nok den mest egenartede, n\u00f8dvendige og fremsynte av alle de tekstene som ble skrevet om j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let i \u00e5rene f\u00f8r 1814, ogs\u00e5 fordi den er skrevet til dem som av en likemann. Stilen r\u00f8per at det er en mann fra 1700-tallet som f\u00f8rer ordet, setningsbygningen er snirklete, omstendelig og gammelmodig her er ingen innslag av empire men hvis man rydder vekk pudderet og parykken, st\u00e5r man igjen med en ufattelig klarsynt tekst som i all sin organiske plantemetaforikk viser at et samfunn m\u00e5 \u00f8nske seg et mangfold av eksistensformer hvis det skal forbli robust og sivilisert. Kultur forbinder Nationer, men smelter dem ikke sammen. I dag sier vi: integrasjon, ikke assimilasjon. Etter \u00e5 ha kartlagt s\u00e5 langt det har vist seg mulig hva som ble gitt som begrunnelse for paragrafen p\u00e5 Eidsvoll, hvem som sa hva, og hvilke kilder de kan ha basert seg p\u00e5, skal jeg konkludere med tolv teser p\u00e5 200-\u00e5rsdagen: 1: Paragrafen var ikke en arbeidsulykke i en ellers liberal grunnlov. Den ble vidl\u00f8ftig diskutert og den ble ikke innf\u00f8rt p\u00e5 grunn av tidsn\u00f8d, men fordi den av konstitusjonskomiteen ble ansett som en del av fundamentet for Norges frie forfatning. 2: Hverken b\u00f8ndene eller handelsstanden spilte noen rolle i beslutningen om \u00e5 innf\u00f8re paragrafen. Det var motstand mot \u00e5 fjerne den i 1842 b\u00e5de blant mange bonderepresentanter p\u00e5 Stortinget og blant handelsstanden i de norske byene, men bonderepresentantene i riksforsamlingen spilte ingen avgj\u00f8rende betydning. Det kan forklare hvorfor den ikke ble opphevet i 1842, men ikke hvorfor den ble innf\u00f8rt i : Paragrafen var ikke en videref\u00f8ring av Christian 5. s norske lov, den var et p\u00e5legg om \u00e5 skjerpe den. Den gamle loven ble brukt aktivt i debatten, til tross for at den kunne ha v\u00e6rt videref\u00f8rt uten at det ble innf\u00f8rt et grunnlovsforbud. 11\n\n\n\n13 antijudaisme, men fant en sekul\u00e6r begrunnelse i antikke kilder i opplysningstidens religonskritikk: J\u00f8dene er Guds yndlingsfolk. J\u00f8dene er ikke frie moralske individer. J\u00f8dene er bitre av hat mot alle. J\u00f8dene arbeider med \u00e5 \u00f8delegge alt som ikke hyller j\u00f8dedommen. J\u00f8dene er gr\u00e5dige. J\u00f8dene er slu. J\u00f8dene er hensynsl\u00f8se mot alle andre enn sine egne. J\u00f8dene er dyktige handelsfolk. J\u00f8dene bruker sin pengemakt til \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. J\u00f8denes m\u00e5l er verdensherred\u00f8mme. J\u00f8dene er samtidig kunnskapsl\u00f8se, late, kulturelt tilbakest\u00e5ende, en r\u00e5 hop, en horde av fattige som kan oversv\u00f8mme landet. J\u00f8dene er en stat i staten. 11: Moseloven var j\u00f8denes grunnlov. Den lot seg ikke forene med Norges frie forfatning. Falsen hadde en dyp beundring for Moses. Her f\u00f8lger han en lang linje av opplysningsskribenter fra Montesquieu til Michaelis, Schiller og Buchholz: Den kloke egypter er en stor skribent, en genial statsmann og sin epokes st\u00f8rste lovgiver, men enhver lov er tilpasset kulturniv\u00e5et og sedene i folket den skal styre. Den kloke egypter foruts\u00e5 aldri at den usynlige guden han hadde skapt for \u00e5 t\u00f8yle befolkningen og n\u00e5 sine politiske m\u00e5l, skulle slavebinde folket i over tre tusen \u00e5r og gj\u00f8re j\u00f8dene uegnede som borgere i andre stater. 12: Kildene til det vi anser som det verste i paragrafen, er langt p\u00e5 vei de samme som kildene til det vi anser som det beste i den. Voltaire inspirerte til kampen for toleransen. Han inspirerte ogs\u00e5 til hatet mot j\u00f8dene. Begrunnelsen for \u00e5 utelukke j\u00f8dene var opplysningstidens ideer om frihet og likhet, slik man finner dem blant engelske deister, franske rasjonalister og tyske idealister, men ogs\u00e5 hos en machiavellisk fritenker som Buchholz. Mannen som skrev Moses og Jesus, var samtidig mann for \u00e5 skrive det pr\u00f8yssiske emansipasjonsediktet. Og kanskje er det dette som er den viktigste l\u00e6rdommen vi kan trekke: at kilden til det beste i oss som individer og som folk kan ligge sv\u00e6rt n\u00e6r kilden til det verste. Hatet som marsjerer i gatene i uniform og med hevet arm, lar seg gjenkjenne. Vi har sett det f\u00f8r og vet hvor det f\u00f8rer. Det er vanskeligere med forakten som taler i det godes navn p\u00e5 vegne av \u00abdet heles vel\u00bb, eidsvollsfedrenes yndlingsuttrykk. Det er heller ikke nok \u00e5 kunne sin historie, om den er aldri s\u00e5 universell. For Falsen, Wergeland og Sverdrup var d\u00e9t en vesentlig del av problemet. Selv om vi har omsorg for fakta, er vi ogs\u00e5 i projeksjonenes vold. Det b\u00f8r mane til empati i v\u00e5r kritiske omgang med andre folks historie tro og tradisjoner, vaner og uvaner, seder og skikker og riter s\u00e5 de ikke igjen blir ofre for det vi anser som universelt i v\u00e5r egen historie. H\u00e5kon Harket er id\u00e9historiker og forlegger. Foredraget sammenfatter neon av funnene i hans nye bok, \u00abParagrafen Eidsvold, 1814\u00bb som er utkommet til 200-\u00e5rsdagen for Riksforsamlingens behandling av grunnlovens 2, den 4. mai. Boken utgis av Dreyer Forlag. 13\n\n\n\n Bokens tittel: \u00c5 ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kj\u00f8pe det eller oppn\u00e5 det, men du kan motta det\\! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av\n### Du er h\u00f8yt elsket\\! Det min Far har gitt meg, er st\u00f8rre enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars h\u00e5nd.\n\n Du er h\u00f8yt elsket\\! DU er unik. Du er h\u00f8yt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin s\u00f8nn, den eneste, for at hver den som tror p\u00e5 Ham, ikke skal g\u00e5 fortapt, men h\u00e5 evig liv\\! Jesus kom ikke til verden\n### Til frihet. Jesus kom for \u00e5 sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan ogs\u00e5 si at kom slik at vi kan oppleve frihet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47f0cc4c-c595-48ec-9ef5-26a7d106141c"}
+{"url": "http://ballerinastina.blogspot.com/2010/07/samlemani.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:11Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 4. juli 2010\n\n### Samlemani\n\nI g\u00e5r var jeg p\u00e5 Antikk og samlermesse p\u00e5 Tj\u00f8me. Og i motsetning fra \u00e5 g\u00e5 skuffet hjem, som jeg ofte gj\u00f8r n\u00e5r jeg har v\u00e6rt p\u00e5 d\u00e5rlig organiserte loppemarkeder, var denne messa en real opptur. Bodene var oversiktlige og velfylte, og det var kort mellom godbitene. Det var flust med Figgjo, Cathrineholm, emaljeskilt, broderte duker, krystall, s\u00f8lvt\u00f8y, malerier og alt en samler (skrotnisse...) kan \u00f8nske seg.  \n  \nHer er mine funn fra g\u00e5rsdagen:  \n  \n\n\n\u00a0En bl\u00e5 vase - elsker fargen\\!  \n  \n\n\n\n\u00a0To eggeglass fra Figgjo til samlingen min.  \n  \n\n\n\n\u00a0Et etasjefat med rosem\u00f8nster - dette m\u00e5 det serveres makroner og jordb\u00e6r fra i sommer.  \n  \n\n\n\n\u00a0Og en gammel skoleplansje med strutser p\u00e5.\n\n kl. 12:50        \n\n Etiketter: Loppis og gjenbruk \n\n\n 4. juli 2010 kl. 17:32    \n\n\n\n\nidyll sa...\n\nOi, s\u00e5 mye kjekt\\!\\! H\u00f8rtes jo ut som paradis jo:) Strutser er jo bare knallkule\\!\\! stilig:)\n\n 4. juli 2010 kl. 21:08    \n\n 2. august 2010 kl. 00:41    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ea4b60f-19af-447f-a4ac-de71175acd2a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Underground_Railroad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00034-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "Kart som viser ulike undergrunnsruter som r\u00f8mte slaver benyttet\n\n**Den underjordiske jernbanen** (engelsk *The Underground Railroad*) var et uformelt og hemmelig nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver p\u00e5 1800-tallet i USA benyttet seg av for \u00e5 r\u00f8mme fra slaveriet i s\u00f8rstatene til friheten i de frie statene i nord og i Canada. De fikk hjelp til flukten fra abolisjonister (motstandere av slaveri) og andre allierte (som eksempelvis kvekere) som var sympatisk innstilt for deres sak.^(\\[1\\]) Begrepet ble ogs\u00e5 benyttet p\u00e5 abolisjonister, b\u00e5de svarte og hvite, frie og slaver, som hjalp flyktningene.^(\\[2\\]) Andre flyktningeruter f\u00f8rte til Mexico eller oversj\u00f8isk.^(\\[3\\])\n\nBegrepet oppsto tidlig p\u00e5 1800-tallet og dets h\u00f8ydepunkt var mellom 1850 og 1860. En beregning har antydet at ved 1850 hadde 100 000 slaver unnsluppet via \u00abjernbanen\u00bb.^(\\[4\\]) Britisk Nord-Amerika, hvor slaveri var forbudt og amerikansk lovverk ikke var gjeldende, var et popul\u00e6rt m\u00e5l da den lange grensen hadde flere steder som kunne krysses. Mer enn 30 000 mennesker skal etter sigende ha unnsluppet hit via nettverket p\u00e5 dets h\u00f8ydepunkt,^(\\[5\\]) skj\u00f8nt amerikanske tall fra folketelling kan bare redegj\u00f8re for 6000.^(\\[6\\])\n\nFlyktningene via den underjordiske jernbanen er dokumentert i *Underground Railroad Records*, en kr\u00f8nike av historier og metoder til rundt 649 slaver som flyktet til friheten via nettverket. William Still, en afroamerikansk abolisjonist og kjent som \u00abfar til undergrunnsjernbanen\u00bb,^(\\[7\\]) benyttet sine detaljerte dokumenter om de som ble hjulpet for dokumentasjon. Mens han jobbet med foreningen Pennsylvanias samfunn for anti-slaveri, arbeidet Still med en r\u00f8mt slave som han etter hvert ble klar over var hans lenge tapte bror. Han utga senere en bok, *The Underground Railroad*, basert p\u00e5 intervjuer med de flyktninger som han skjulte og hjalp videre til trygghet.^(\\[8\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed522df5-ca53-413f-9d6e-0735e8001c35"}
+{"url": "http://docplayer.me/3112369-Visdomsord-fra-iliuka-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:02Z", "text": "\n\n2 p\u00e5virker intellektet at ledes igjennom livet. Om den s\u00e5 unnviker at gj\u00f8re hva der finnes av s\u00e5danne lengsler, s\u00e5 bringes den frem til noget av innsikter efter livet, for at se p\u00e5 ny for hvorledes den gjennom neste inkarnasjon kan tilvelge at fullende s\u00e5danne jakter. Alt hva den spreder av forgyllede positive energier, tilbakefaller ditt eget selv i denne inkarnasjon eller neste inkarnasjon. Alt hva den spreder s\u00e5ledes av kj\u00e6rlighetens vibrasjoner, er til gavn for denne og neste inkarnasjon. Dog om den spreder skygger for sin nestes liv, s\u00e5 vil den selv blive at funkle i skyggen av sitt selv. S\u00e5ledes skal den lettere se; der finnes ei noget hva der tales d\u00f8dens terskler. Der finnes overganger til nye livseksistenser, dog foruten materiens funksjoner. Den vil ei s\u00e5dant oppleve materiens lengsler. Og der er alt hva den levendliggj\u00f8r av sitt selv nu, der bringes til noget for menneskebarn at ei oppleve eftertidens f\u00f8dsler. Alt er der i en evig vandring. Konu Ekatah. (101208) Noen sjeler sitter fast etter den fysiske d\u00f8den, er det noen grunn til \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 sitte fast? Ei er det, for intet angst kan skape noget s\u00e5dant b\u00e5nd. Der er noget for hva der er i ubevisste plan der skaper s\u00e5dant bindinger, s\u00e5ledes er der intet den kan gj\u00f8re gjennom sitt intellekt at bestemmes for nu. Har jeg noe slags karmisk gjeld? S\u00e5 har den, om der ei var, s\u00e5 b\u00e6rer den vinger. (150908) Er alle mennesker vi omg\u00e5es med en del av v\u00e5r sjelegruppe som karma-r\u00e5det har inkarnert oss med? Der tilh\u00f8rer en del av virkelighetens opplevelse, korrekt. Dog menneskebarn den bem\u00f8ter der skaper motvinder og der skaper emosjonelle konflikter i ditt selv, kan \u00f3g v\u00e6re lik visitasjoner av andre sjelegrupper. S\u00e5ledes er der like fullt for at den skal byde til visdoms erfarenheter. Lik der skaper speilets refleksjoner og frustrasjoner i menneskebarns hjerter, s\u00e5 er der for at ans\u00f8kes til at blive integreret som en del av din sjelegruppe. Korrekt. Konu Ekatah. (111208) Hva er den st\u00f8rste meningen med et jordeliv? Hvorledes der er s\u00e5, der er at s\u00f8ke at till\u00e6re for individet at livet flommer. Der er s\u00e5 lik der skapes livslevende kraft. For all levendliggj\u00f8relse av sitt selv, besmitter \u00f3g alt hva der er ikring sitt selv. Lik den programmerer heliget vann, lik der er av molekyler der skaper til visdoms forflyttelser, s\u00e5ledes den skaper at generere alt h\u00f8yere energier av livsformer p\u00e5 sin Jord. Og der er i tiden Moder Jords aura vokser til alt st\u00f8rre dimensjoner, s\u00e5 er der \u00f3g at besmitte til sine nesters kloder og galakser. Alt er der i Evigheten og alt er der lik energi i Evigheten. Alt hva den s\u00e5 s\u00f8ker at levendliggj\u00f8re av sitt selv gjennom gleder og livslystelser, bliver s\u00e5ledes til gavn for hele galaksen. Konu Ekatah. Da kan jordelivet, p\u00e5 en m\u00e5te, v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 som en skoletime fra den andre sida? S\u00e5 kan der tales, korrekt. Og s\u00e5 er den master og nogen elev i samme tid. Husker vi alle liva v\u00e5re p\u00e5 den andre sida? S\u00e5 kan der tales, lik der finnes cellenes bevisstheter. Dog om der nu minnes, s\u00e5 er der alt meget, meget der ei er av interesse. Men vi husker energiene? Korrekt. (200908) Hvorfor har jeg latt meg inkarnere n\u00e5? Ei kan der tales s\u00e5. Der er bundet av pakter at ei bringes til ord for ditt \u00f8re. (091208) 2\n\n\n\n3 Har jeg v\u00e6rt i kropp p\u00e5 andre planeter? Korrekt. Hvilke da? Akitares. (091208) Under en kanalisering ble jeg fortalt at jeg lengtet hjem. Kan du si noe om det? Hva der s\u00e5 er, s\u00e5 finnes der lengsler i alles sjeler. Der finnes \u00f3g lengsler der er noget dualistiske, for hvorledes nogens sjeler lengter tilbake til stjernenes opphavelse. Om den s\u00f8ker dertil, s\u00e5 vil den \u00f3g se tilbake til Pleiadenes tilstander. Der er noget av Akitares der hviler lik minner og lengsler i ditt hjerte. S\u00f8ke dertil at se, at den i tiden opph\u00f8yer sin egen kraft lik den er en intergalaktisk vesen. S\u00e5 er der lettere at forst\u00e5. Den har sine fysiske moderlige tilh\u00f8rligheter for Jord, og s\u00e5ledes vil der v\u00e6re under denne inkarnasjon. Dog, likefullt skal den v\u00e5ge at se, alt st\u00f8rre betydelser av sitt eget selv enn hva den gj\u00f8r. For der er stunder den er s\u00e5 meget varsom i livet, og s\u00f8ker at forminske sitt selv. Ei skal den gj\u00f8re s\u00e5. Den skal v\u00e5ge, i sin litenhet, at se sin storhet i sitt selv. S\u00e5 er der vel. Konu Ekatah. (091208) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s. 23) INDRE REISER I en meditasjon dro jeg veldig langt av g\u00e5rde. Hvor dro jeg? Der var inn i ditt eget selv. Hvorledes den s\u00f8kede, s\u00e5 er der hva der tales den astrale forbindelse, lik der kan tales out of body experience. Dog der var like fullt inn i sitt dypeste selv. Der er s\u00e5ledes lik den kunne skue; der var minnenes fragmenter i hvorledes den selv har opplevet sine langreiser imellom stjernene. Jeg fikk inntrykk av at det var en planet, hvilken? Akitares. Jeg dro gjennom tolv porter. Hva var dette for noe? Der er lik menneskebarn tales p\u00e5 sin Jord om de fire himmelske retninger. Dog, om den skuer for de galaktiske retninger, s\u00e5 er der tolv i alt. For s\u00e5ledes er der \u00f3g for at se hvorledes der tilh\u00f8rer Zodiakens tegn. Hvorledes den \u00f3g vil se de portaler, der er \u00e9n portal for hver tidsenhet p\u00e5 sin Jord. Der er s\u00e5 lik portalenes sirkler er \u00f3g lik Medicine Wheel, \u00f3g kan tales lik der er noget for at skape bedre posisjoner for alt i Universum. Jeg s\u00e5 et rom med miniatyrtempler og pyramider fra Egypt, med ett \u00f8ye p\u00e5 hver av tingene. Hva skulle dette forestille? Der er Skaperens bevissthet. Hvorledes den \u00f3g evner at se i hva det tales micro og macro. For hvorledes menneskebarn s\u00f8ker til stjernenes bevisstheter der er lett at forglemme de sm\u00e5 kammer. Og de sm\u00e5 kammer kan b\u00e6re en alt mer helig kraft, for de sm\u00e5 kammer er \u00f3g hva der representerer ditt eget hjertes bevisstheter. Jeg fikk f\u00f8lelsen av at disse templene var som det var en forbindelse mellom dem jeg s\u00e5, og de nede p\u00e5 Jorda her. S\u00e5 er det. Lik der finnes meridianer imellom alle galakser, lik der finnes meridianer der er imellom alle bevissthets frekvenser, ulike bevisstheter tilknyttet ulike tidsaldere. Alt er der likefullt samlet i en enhet forbundet til hinannen med meridianer. Der leder \u00f3g mellom menneskebarn til menneskebarn, lik den s\u00e5 s\u00f8ker \u00f3g menneskebarn der attraheres i en, hva der tales, gruppenes sjelers bevisstheter i ditt eget liv. Konu Ekatah. Jeg s\u00e5 en gruppe der, er det en gruppe jeg er med i? S\u00e5 er den, og s\u00e5 var den, og s\u00e5 bliver den. Og dette bordet med tolv stoler, det sa du nettopp hva var. Korrekt. Hva inneholdt det skrinet jeg s\u00e5? 3\n\n\n\n4 Der inneholder det optimale sannhets kilde av ditt selv. Jeg puttet inn noe. Jeg husker ikke n\u00e5, men bak var det tolv hull. Hva var disse for? \u00c9n til hver galaktiske portal for at den selv skal se sin tilh\u00f8rlighet. Ei noget for Moder Jord, dog for Altet. Den er en del av Altet. (091208) PARALLELLE LIV / EKSISTENSER Parallelle liv hvordan foreg\u00e5r det? Alt er der s\u00e5 lik den er tvunget i sitt intellekt at ei se at der finnes nogen tid, for der finnes en evig eksistens for sjelen. Og der finnes dog med legemet der er noget begrenset av din fysiske og molekyll\u00e6re strukturer der er begrenset i jordisk tid. Om den tenker galaktisk tid s\u00e5 er der en evig respons. S\u00e5ledes den lever ulike liv i parallelle tilstander, for alt er der just nu. S\u00e5ledes om den gj\u00f8r sine innsikter til sine bevisstheter, og gj\u00f8r nogle store valg i livets inkarnasjon her og nu, s\u00e5 p\u00e5virker der alle livets eksistenser bakefter i din jordiske tid. For alt er der nu. S\u00e5 er der \u00f3g lik den vil se om den helliggj\u00f8r kraften her og nu, om den tilvelger at leve her og nu, og ei s\u00f8ker s\u00e5 meget bakefter i tiden, og ei s\u00f8ke at bekymres for uf\u00f8dte soler, s\u00e5 er der lik den erobrer tilv\u00e6relsen her og nu. Og s\u00e5 er der gode kommunikasjoner i frekvenser imellom din sjel og alle dine eksistenser. Konu Ekatah. (140908) Dimensjoner og parallelle eksistenser - er det samme? S\u00e5 kan der v\u00e6re, dog s\u00f8ke nu at se hva den tenker i andre dimensjoner er langs den vertikale linje, hva den tenker i den horisontale linje er parallelle eksistenser. Innenfor samme dimensjonen? Korrekt. Uten \u00e5 v\u00e6re synlig for hverandre? Ennu er der ei. Tettheten - f\u00f8lger den dimensjonen? S\u00e5 er det. Begrenset av kosmiske, fysiske lover. Og gravitasjon? Korrekt. Konu Ekatah. (051108) PARALLELLE VERDENER Finnes det parallelle verdener av Jorda i andre dimensjoner? Korrekt, korrekt. Ni i alt. Har de valgene vi gj\u00f8r her i dette livet, konsekvenser for de parallelle verdenene hvis vi har S\u00e5 kan der tales. Like fullt kan der ei tales lik konsekvenser. Der er p\u00e5virkninger for hvorledes der \u00f3g finnes kosmiske p\u00e5virkninger for de valg den selv gj\u00f8r, her og nu, foruten at tenke s\u00e5. (091208) D\u00c9J\u00c0 VU Hva er egentlig d\u00e9j\u00e0 vu? Der er noget lik av hendelsens faktum, for hvorledes der er, i tidlig vi har talt, der m\u00e5les i jordiske tidsbegreper. Og om den s\u00f8ker at se at der finnes h\u00f8yere vibrasjoner av sitt selv, lik der er i ulike niv\u00e5er, lik der er av ulike tilstander; alt der hender just nu, s\u00e5 er der ulike aspekter av ditt selv der fanger opp hendelser. Dog der kan v\u00e6re s\u00e5 \u00f3g innen der er av hendelsens tid, for der kan ei m\u00e5le sin jordisk tid p\u00e5 de eteriske niv\u00e5er. Konu Ekatah. (140908) GUIDER - \u00c5NDER 4\n\n\n\n5 Hvordan skjer ombytte av guider som ikke lenger gir oss vekst? Der er s\u00e5 lik der finnes noget for hva der tales stor-guider, for hvorledes der er i din betraktning noget der tales skytsengler, hva der s\u00e5 kan overpr\u00f8ve av hva der av den karmiske valgte sti for sjelen, og s\u00e5 tilf\u00f8re ulike guider, lik der er ulike redskaper for ulike hendelser og opplevelser i livet. I tider kan den \u00f3g oppleve at en guide bliver oppbrukt. S\u00e5ledes bliver der tid for fornyelser i tider den for\u00f8ker sine egne innsikter, den forh\u00f8yer sine frekvensers niv\u00e5er, og s\u00e5ledes er der \u00f3g lik der f\u00f8lger attraksjonens lover for hele Universum i ulike himler, og i ett nu, hvor der tilf\u00f8res nogen guide den absolutt bedre er i behov av. Konu Ekatah. (140908) Min guide er av keltisk opprinnelse. Korrekt. Skal jeg melde meg p\u00e5 s\u00e5nn temareise i mars? S\u00e5 kan den, dog like fullt skal den dvele noget ved tanken for hvorledes der er av keltiske opprinnelser. S\u00e5 var der ei i de Irlendske \u00f8er, - de keltiske energier ble transformeret til de Irlendske \u00f8er, dog opphavet er av noget der tales Turkiets stater nu. (180908) Min guide, er det meg selv? Der kan v\u00e6re, dog der er et h\u00f8yere aspekt av ditt selv der f\u00f8lger dine sider. Der er s\u00e5 lik den vil skape en integrasjon efter tidens vandringer. S\u00e5 guiden min manifesteres i meg? Korrekt. (180908) To \u00f8rner p\u00e5 himmelen kom n\u00e6rmere. Var det dere? Der var s\u00e5. Lik den skal tenke i fragmenter nu. Alt er der tilh\u00f8rende Altet om der manifesteres lik i sm\u00e5fugler, om der manifesteres til store fugler. S\u00e5 er der lik vi taler; vi kan \u00f3g v\u00e6re butterflies. Hvis vi tror vi har fem forskjellige guider, s\u00e5 er det p\u00e5 en m\u00e5te likevel samme guiden. Der tilh\u00f8rer den samme enhet, korrekt. (091208) Er hjelperne v\u00e5re i den indre kretsen konstante? S\u00e5 er det, for hvorledes der s\u00e5 er noget den velger i sjelen innen den f\u00f8des. Derigjennom er der \u00f3g der tilf\u00f8res nye hjelpere underveis i livet efter hva der er i behov. (200908) Hvem er hjelperne mine? Hva skal der anvendes til? Ja.. I tider den fornemmer en kraft ikring sitt selv, spesifikt om hva der tales p\u00e5 sin venstre side, s\u00e5 vil den \u00f3g lettere fornemme kraften der er av gamle tider, - fire generasjoner tilbake p\u00e5 din fars side. Der er en gammel mann, - dog, den er vis. Og s\u00e5 vil den senere undre: Hvor kommer den gammel mann ifra? S\u00e5 vil den undre, og vi vil tale; den kommer ifra de engelske \u00f8er. Og senere vil den undre: Hvor ifra de engelske \u00f8er kommer den gamle mann? Og s\u00e5 vil Iliuka tale; Den kommer ifra den nordlige del av de engelske riker. Og s\u00e5 vil den senere undre: Hvilken tid er den gamle mannen i fra? Og s\u00e5 vil Iliuka tale; Den er i fra tiden der tales Og s\u00e5 vil kvinnen undre: Hvem er den gamle mannen? S\u00e5 vil Iliuka tale; den kan tale lik den alt heter noget lik Tom, der er nogen forkortelse, for der er alt mer lik Thomas den kan tales til. Konu Ekatah. Tusen takk. Ei er der tusen. Der er \u00e9n Thomas. (031008) 5\n\n\n\n6 Jeg ser av og til lyse og m\u00f8rke ting som jeg ikke forst\u00e5r hva er. Den skal ei undres s\u00e5 meget derved, for der finnes i alt tre gestalter av energier av \u00e5nd ikring sitt selv. Der er den ene der er din hjelper, og der er de to andre der er voktere. S\u00e5ledes er der \u00f3g av engle-energier ikring ditt selv der f\u00f8lger dine stier. S\u00e5ledes er der ei at undres. For nogle stunder bliver der av hvite lys, nogle stunder bliver der av bl\u00e5 lys, og s\u00e5 er der \u00f3g nogle stunder av de gr\u00f8ne lys frekvenser. Der er \u00e5ndelig natur ikring ditt selv. Konu Ekatah. (111208) Det hender det kommer en sterk, nydelig blomsterduft, hvem vil gi seg til kjenne? Der er en \u00e5nd der s\u00f8ker s\u00e5 at fylle dine kammer. Og der s\u00f8ker s\u00e5 noget hva der s\u00e5 bringer en kraft av kj\u00e6rlighet til ditt liv. Der tilh\u00f8rer \u00f3g for din slekt, to tider tilbake. (091208) Er det du som skremmer meg...? S\u00e5 er det. Hvorfor tilvelger den at blive noget forskremmet? Det er du som lusker rundt, alts\u00e5? S\u00e5 er det, og vi undres i fra v\u00e5re himler; hvorledes kan en vulkano v\u00e6re redd? S\u00f8ke at se hva der bringes ut av ditt selv. S\u00f8ke at se; alt er der til tilvennelse for at den selv skal kjenne sine fundamenters tryggheter. Der bringer den frem til tiden der kommer for at se at den er mester i sitt eget liv, s\u00e5 er der til velsignelser. For der vokser frem tider i sitt liv hvor den vil samles om sitt virke, hvor den vil samles om sin flokk og hvor den vil samles om sitt sted at leve. S\u00e5ledes er der noget naturligt at der er til adspredelser just nu, der kommer til samlelsens tid. Er der s\u00e5 lik den ans\u00f8ker Iliuka om at ei luske ikring? Vi kan luske utenfor, vi. Dog der er koldt. Du skal f\u00e5 komme inn... Konu Ekatah. (051108) 12 I ET HIMMELSK R\u00c5D Du sier vi ; hvem er vi? Der er lik der s\u00e5 tales av r\u00e5d. Lik der s\u00e5ledes er tolv i alt. Lik vi formidler, der er av den unisone kilde, den, hva der tales, Den Kollektive Enhets Kildes Bevissthet. Konu Ekatah. S\u00e5 alle dere er her p\u00e5 en gang? S\u00e5 er det. (091208) Du sa det var tolv stykker i r\u00e5det deres. Er dere p\u00e5 en m\u00e5te disipler? S\u00e5 er det. For Kristus energien? Alt er der av Lyset. Alt er der i Lyset, og alt er der for Lyset. Det har ikke noe med de tolv disiplene \u00e5 gj\u00f8re? Ei er det. Der er fragmentaler av ulike energier. For disiplene var \u00f3g kallet til kilden, lik der f\u00f8r var under Lemuriens tider, lik der f\u00f8r var under visitasjoner for Dogonfolket, til hva der tales Sirius bes\u00f8k. Alt er der lik gjentagelser av historier, og alt er der lik der s\u00e5 p\u00e5virker til alle dimensjoner. Der er for at skape en enhet, der er i disippelens tanke. Alt er der i disippelens \u00e5nd. Er dere Erkeengler? S\u00e5 er det. (091208) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s. 16 og 31) 6\n\n Det hender det kommer en sterk, nydelig blomsterduft, hvem vil gi seg til kjenne? Der er en \u00e5nd der s\u00f8ker s\u00e5 at fylle dine kammer.\")\n\n7 HELLIG GRAL Eksisterer en fysisk, hellige gral? S\u00e5 kan der tales, like fullt er der skjult for menneskeheten ennu. Konu Ekatah. (150908) DE NYE EVANGELIENE Hva vil De Nye Evangelier inneholde? Der er alt hvorledes der er alt taler for befolkningen, for gamle skrifter er til noget inkorrekt fortolket. Der bliver til nye tolkninger og s\u00e5ledes vil der manifesteres til offentlighetens skrifter. For der er skrifter der er alt av Universet til at presenteres til menneskebarn at forst\u00e5 at ei er der menneskebarnet alene i Kosmos, der er alt flere lik visitasjoner lik der til alle tider var. S\u00e5 vil der \u00f3g komme i tiden der bliver nu. S\u00f8ke \u00f3g noget for hva den beleser av Thomas evangelier. Konu Ekatah. (110908) RELIGIONER Kan Iliuka fortelle meg forskjellen p\u00e5 religioner? Vi ser: alt er av den samme kildes opphav, alt er der av den galaktiske kilde til liv. S\u00e5ledes er der \u00f3g noget for hva der er ut\u00f8vet i ulike retninger beskrevet lik overf\u00f8ringer, lik kanaliserede overf\u00f8relser, og alt er der av historier der noget er blivet tilpasset alt bedre efter menneskebarnets voksende intellekt. For hvorledes der s\u00e5, i tiden under f\u00f8delsen; ei var der noget av religionens filosofiske begreper der var ford\u00f8mende og der var ikke-eksisterende i kj\u00e6rlighetens kraft. Alt var der kj\u00e6rlighet og lys. Alt var der i rettvis \u00e5nd. S\u00e5ledes er der \u00f3g den vil se; at alt hvorledes der blev s\u00e5ledes noget endret av menneskebarnet gjennom maktens posisjoneringer, s\u00e5ledes blev der ei meget tilbake av den originelle tekst. S\u00e5 er der meget der vil blive gjenfunnet, lik der er nye Evangelier der vil bringes opp til menneskebarnets niv\u00e5 i tiden der er alt i st\u00f8rre modenheter nu. Menneskebarnet har selv skapet de konflikter der er for ulike religion og filosofiske begreper om sin Jord. De har forglemt guddommeligheten i sitt eget selv. Om der s\u00e5 forpleier sitt eget selvs lys, s\u00e5 er der \u00f3g lik den besmitter sin neste med lys, noget uavhengigt av religionens noget begreper. S\u00e5 er der vel at se; at den religion den selv b\u00e6rer er lik for frihet og eksistens for alle individer, s\u00e5 er der et godt lys. Konu Ekatah. S\u00e5 n\u00e5r vi diskuterer forskjell i religionene v\u00e5re, det er ikke riktig? Ei er det, - for alt er der av den samme kilde. Der p\u00e5minner v\u00e5re himler om hvorledes vi ser to sm\u00e5 menneskebarn argumenterer og kjemper for at drikke av den samme krane. (200908) Mange har v\u00e6rt i religionens tjeneste p\u00e5 en positiv m\u00e5te, men.. S\u00e5 kan de tro. Hvile nu dine tanker og se; om den s\u00e5 betrakter Moder Jord, om den s\u00e5 betrakter menneskebarns tjenester og gjerninger gjennom galaktiske perspektiver, s\u00e5 er der intet menneskebarn der har ledet sin tro gjennom den sanne og den reneste Kristo gestalts energi. Om den s\u00f8ker at se til, s\u00e5 er alt i store mengder av menneskebarn i flokker villedet gjennom ulike tradisjoner og kulturer. Likefullt er der nu skapelsen er komplett, og likefullt er der nu at der vil bringes til forst\u00e5elser for hvorledes der er for individet og menneskebarnet at v\u00e6re en intergalaktisk dimensjon. Der vil forl\u00f8ses og der vil falle megen religion-murer og der vil falle meget av de symboliske verdier der var. For vi taler nu om fraktal-energier, vi taler om geometriske funksjoner der er en Universell energi. Om den leder sitt selv i den minste partikkel i sitt selv, om den leder sitt selv til de fjerneste partikler i ytterste av Kosmos, s\u00e5 er der alle underlagt de samme fysiske begrensninger og geometriske modeller, om den vil. Derigjennom er der nu Skapelsen er komplett, og der er Den Store \u00c5nds verk for at skape en helhetlig 7\n\n8 levendliggj\u00f8relse av hva der nu er skapet. Nu begynner livet for menneskebarn. Konu Ekatah. (171008) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s.3 og 4) STIGMATA Noen mennesker har f\u00e5tt stigmata med hull i hender og f\u00f8tter? S\u00e5 er der lik fragmenter, lik der \u00f3g er fragmentaler der kan manifesteres igjennom opplevelser. Der er s\u00e5 lik der er av en sjelelig flokk der oppleves, for den ene individ kan besmitte til opplevelser i den neste, for hvorledes der er noget av psykiske manifestasjoner, lik der er kallet for sjelen, for der tilh\u00f8rer individets karma. Som Frans av Assisi? Korrekt. Men var Jesus festet til p\u00e5len med spiker? S\u00e5 kan der tales, korrekt. Konu Ekatah. (Men mest sannsynlig ikke gjennom h\u00e5nd- og fotflater, slik vi vanligvis ser det avbildet.) (150908) DEN KRISTNE D\u00c5P I f\u00f8lge den lutherske kristne tro blir barnet Guds barn ved d\u00e5pen. Er ikke alle Guds barn? S\u00e5 er det. All tid, hver en menneskebarn der f\u00f8des, vi taler nu om den tiltenkte celle struktur, under unnfangelsens skapelse, s\u00e5 er der Guds fr\u00f8. Konu Ekatah. Det har ikke noen betydning om en er d\u00f8pt eller ikke? Ei er der s\u00e5, dog der tales for seremonier der er til p\u00e5virkeligt for menneskebarn at gj\u00f8res, gjennom hva der tales tradisjoner. Dog ei er der s\u00e5 d\u00e5pen nu er lik hva der var - to tusener storsoler tilbake. (101208) KRISTUS-ENERGIEN For meg har troen p\u00e5 Jesus og Kristusenergien alltid v\u00e6rt veldig viktig. S\u00e5 er der korrekt. Er det Kristusenergien som skal tilbake i oss mennesker? S\u00e5 er der korrekt....dog, der er likefullt viktigt at den ei forglemmer lyset i sitt eget selv. For den der s\u00e5ledes ser sine lyskilder er \u00f3g i bevisstheter ikring den gestalt av den Kristoenergi. Derigjennom vil den \u00f3g lettere se at lys er ei all tid godt lys. Der er viktigt at det omfavner sitt eget lys. Konu Ekatah. (091208) SANANDA Er Sananda Ben Josefs virkelige navn? S\u00e5 kan der tales, korrekt. (101208) (Det er, sies det, mange navn / inkarnasjoner som Sananda har hatt, minst 88; - bl.a. Jesus Kristus, Yeshua Ben Josef, Maitreya, Krishna, Annunaki, Bep Kororotis... Se bl.a. og : VISDOMSORD nr , s. 8.) Bep Kororotis, tok han fysisk form? Ei er det, der er manifesteret lik en holografisk fremstillelse. Det samme med gudes\u00f8nnene i Egypt ogs\u00e5? Ei er det, der var av materisk \u00e5nd. Fysisk form fra en annen dimensjon? Korrekt. (051108) 8\n\n\n\n9 JESUS OG MARIA MAGDALENAS ETTERKOMMERE Lever noen av Jesus og Maria Magdalena s etterkommere i dag? Hvorfor undrer den s\u00e5? Det har v\u00e6rt s\u00e5 mye snakk om det? Der vil manifesteres for alle menneskebarns innsikter til at forst\u00e5 n\u00e5r tiden er kallet. S\u00e5ledes er der s\u00e5 lik den ei skal betrakte s\u00e5danne undringer nu. For der er noget \u00f3g i materiens tilstander menneskebarnet ei kan forst\u00e5. Der \u00f3g er noget av ulikheter mellom livet og efterlivets tilstander menneskebarnet ei kan forst\u00e5. Den guddommelige kraft der skaper \u00f3g alt manifestasjoner av circles (=kornsirkler) der er p\u00e5 hva der tales markene ved de engelske stater, er \u00f3g noget der vil manifestere til h\u00f8yder der kan bygge stener og der kan f\u00e5 stener til at falle, der kan opplyse og der kan form\u00f8rke. S\u00e5ledes er der en galaktisk tilstand der bringer nye visdommer til menneskebarnet for at forst\u00e5. Der er noget av den Kristo gestalt der er \u00f3g manifesteret i heledelen av Universum. Der finnes ei nogen ulikheter mellom distanser og tid. For der er i tidl\u00f8sheten den lever. Konu Ekatah. (150908) STIKLESTAD KILLARNEY (IRLAND Er det noe forbindelse mellom Stiklestad gravplass og dette stedet? Der finnes hva der tales meridianer der er knyttet gjennom historiske perspektiver, der er knyttet gjennom emosjonelle perspektiver, der er knyttet \u00f3g gjennom hva der tales spredelser av visdommer, korrekt. (171008) KONG ARTHUR Kong Arthur var en spesiell mann. Er Tintagel(?) og Glastonbury de stedene der han ble f\u00f8dt og d\u00f8de? S\u00e5 er der korrekt. Og om der tenkes for den Arthur, den var lik en sendebud under den tid der var nye transformasjoner til en annen frekvens. S\u00e5 er der i epoker, lik den vandrer i trappenes steg, s\u00e5 er der nye oppl\u00f8ftelser for Jorden nu. Korrekt. Han var en slags profet p\u00e5 sin tid? S\u00e5 er der korrekt. (200908) MARTINUS Hva er Martinus Kosmologi? Der er noget bevisstheter der var. Spesifikt hva der s\u00e5 blev f\u00f8dt under hva der tales Eseernes tider. Der er noget i den nyere tid, der blev s\u00e5ledes formidlet noget gjennom den munk der omtaledes lik Martinius. (091208) (Martinus var en dansk meieribestyrer som fikk en sterk \u00e5ndelig \u00e5penbaring. Han har laget en egen kosmologi, og det finnes mange b\u00f8ker om dette; Det Tredie Testamente: Livets Bog I-VII og Det Evige Verdensbillede I-III, samt 28 sm\u00e5b\u00f8ker.) NUMEROLOGI Kan du fortelle meg noe jeg ikke vet om numerologi? Om den tenker s\u00e5 for noget av de ulike sifres benevnelser, s\u00e5 m\u00e5 den \u00f3g tenke for hvorledes der er av sifferets egenenergi. Alle siffer har sin egen spesifikke frekvens i resonans, om der kan tenkes s\u00e5. S\u00e5ledes er der lik om den summerer ulike siffer, s\u00e5 bliver der ei all tid forh\u00f8yede frekvenser og resonanser. Dog der \u00f3g kan s\u00f8kes at se; at alle siffer er noget lik speilets refleksjoner av tiden den lever i. Siffer er noget jordisk fenomen. Konu Ekatah. Det er kun knytta til jordeliv? 9\n\n der er p\u00e5 hva der tales markene ved de engelske stater, er \u00f3g noget der vil manifestere til h\u00f8yder der kan bygge\")\n\n10 S\u00e5 er der korrekt. Men det er like fullt riktig? S\u00e5 er der vel. S\u00e5nn det regnes ut i dag, er det korrekt? S\u00e5 er der vel. (200908) ENGLE-ENERGI Hvilken engle-energi tilh\u00f8rer jeg? Alle\\! For alle engler er s\u00e5 Skaperens vibrasjoner. Alt hva der er i Skaper\u00e5ndens vibrasjon, er \u00f3g tilh\u00f8rende menneskebarnets liv, s\u00e5 er der korrekt. Den der s\u00f8ker for lyset, s\u00f8ker \u00f3g i engle-energier, for engle-energier rommer alle frekvenser, om der er oppe eller nede. (150908) I en dr\u00f8m kom denne teksten: De har glemt deg. Hva skulle det si meg? Der er de engler der vandrer. Mine engler? S\u00e5 er der korrekt. Har de g\u00e5tt ifra meg? De har glemt deg. - Hvorfor har de glemt deg? Ja? Fordi at den selv har glemt dem. Tiden den s\u00e5 s\u00f8ker lik den s\u00e5 skaper nogen forbindelser til at s\u00f8ke gjennom meditasjoner, til eksempel, - s\u00e5 vil den skape h\u00f8yere kraft der bringer til alt st\u00f8rre forbindelser der vokser. Forglemme ei nogen tid hva der finnes ikring ditt selv\\! Konu Ekatah. (111208) Hva heter han som engel? Det vet den. Han er jo en mann. Den engelen jeg har, har damestemme. Dog, like fullt er der noget for hva der tales den holistiske bevissthet. Der er s\u00e5 i balanser for de b\u00e5de energier av yin og yang. S\u00e5ledes skal den se, om den s\u00f8ker til Altets opph\u00f8yede frekvenser, s\u00e5 er der noget hva der i din himmel vil oppleves lik kj\u00f8nnsl\u00f8sheter. Dog, likefullt skal den se, alt hva der vokser i kraft, er s\u00e5 b\u00e5de av den feminin og maskulin energi. Den er. Tiden er ei noget bevisst av hva der tales kj\u00f8nn. Tid er kj\u00f8nnsl\u00f8st. (091208) LYS M\u00d8RKE Er Iliuka et speilbilde av den som sp\u00f8r n\u00e5r det gjelder lys og m\u00f8rke? S\u00e5 er der korrekt. Man f\u00e5r ikke mer korrekte svar enn andelen av lys og m\u00f8rke innom seg selv? S\u00e5 er der korrekt. Den er klok. (200908) Jeg skal over p\u00e5 lys, er det korrekt? S\u00e5 er der vel. N\u00e5r skal dette skje? Den beh\u00f8ver ei at vente for at der skal blive, der er noget den produserer selv. I spesifikke situasjoner. Det vil si at man g\u00e5r en del p\u00e5 lys allerede i dag? S\u00e5 er der korrekt. For s\u00e5ledes er der lik der er transformeret alt h\u00f8yere galaktiske vibrasjoner til sin Jord, i hvilket den selv \u00f3g er i, korrekt. Hvor meget g\u00e5r man p\u00e5 lys i dag, kan du si en prosentsats? 10\n\n\n\n11 Der er meget for hva der tales lik oscillerende energier. Der er bevegeligt imellom hva der tales noget ikring seks og noget ikring tretten prosent. (6-13%) Kono Ekatah. (200908) HJELP TIL ILIUKA OG HIMLENE - SELVHJELP? Er det noe jeg kan hjelpe Iliuka med? Vi ser, alt hva den lever ut av sitt eget lys bringer kraft til sine kilder. Alle kilder der vokser i lysets energier er til gleder for v\u00e5re himler. Alt hva den lever ut av sin egen lengsel, alt hva den lever ut av sin egen kraft er s\u00e5ledes til tjenester og avhjelpelser for v\u00e5re himler. Gleder p\u00e5 din Jord vokser til besmittelser av gleder i v\u00e5re Himler. S\u00e5ledes er der alt hva der vokser til gledesfylt energier, til kj\u00e6rlighetsfylte energier, om der s\u00f8ker i den ene eller den annen dimensjon, s\u00e5 fylles der gjennom den kollektive bevissthet. Og hva den selv spreder kommer tilbake til ditt selv, for Himmelen er Jordens speil og Jorden er Himmelens speil. Lik v\u00e5re Himler er speilet for din Jord, s\u00e5 er der lik vi ser lik speilets refleksjoner av din Jord i v\u00e5re Himler. Alt er der til s\u00e5 for at forbyttes i energier, alt er der, om noget er usynligt for dine \u00f8yner, s\u00e5 er der for at der skal synliggj\u00f8res. Alt hva den selv synliggj\u00f8r av sitt eget selv gjennom sine bevisstheter og gjennom sine hensikter skaper \u00f3g synliggj\u00f8relser for v\u00e5re Himler, alt ER der. Konu Ekatah. (051108) ANAZASI Det med Anazasienes oppstigninger, hva kan du si om det? Hva der er av Anazasias-oppstigelser, hvorledes der er igjennom de tidligere tilf\u00f8rede frekvenser til Moder Jord, s\u00e5 var der i alt fem oppstigelser der er energier av frekvenser der gj\u00f8r at noget hva der vibrerer h\u00f8yt i frekvenser, bliver i ett plutselig nu usynligt. Dog, like fullt er der ei borte. Der er tilf\u00f8rede energier for hvorledes der er alt oppl\u00f8ftet til h\u00f8yere vibrasjoner. Der kan tales, der er forflyttet, - transformeret til himmelens vibrasjoner. Anazasi indians lever vel i v\u00e5re himler. De kommer dog tilbake. Konu Ekatah. (031008) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s. 12) HAVFOLKET Har jeg levd sammen med Havfolket f\u00f8r? Den har s\u00f8kt noget i den samme flokk, korrekt. Der var under tider, hva der tales Atlantis fall, korrekt. Var ikke jeg i Lemuria, da? S\u00e5 var den, og s\u00e5 var Havfolket \u00f3g. (091208) ARAMEISK ET OPPRINNELIG SPR\u00c5K (Arameisk tilh\u00f8rer den semittiske spr\u00e5kgruppen og er dermed beslektet med arabisk, etiopisk og hebraisk. Det har gjennom 3000 \u00e5r eksistert i ulike varianter og ble i en periode brukt i omr\u00e5dene mellom Middelhavet og India. Den varianten som Jesus og hans disipler etter alt \u00e5 d\u00f8mme snakket, vest-arameisk, er i dag i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut som talespr\u00e5k. Men den brukes ogs\u00e5 som liturgisk spr\u00e5k av enkelte kristne kirkesamfunn. Skriftspr\u00e5ket ble utviklet fra omkring \u00e5r 1000 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. B\u00e5de det hebraiske og det arabiske alfabetet har sin opprinnelse i arameisk skrift. Deler av b\u00f8kene Esra og Daniel i Bibelen er opprinnelig skrevet p\u00e5 arameisk, det samme gjelder store deler av den j\u00f8diske skriftsamlingen Talmud. (Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon.)) 11\n\n\n\n\n\n13 Der er under tidens m\u00e5nelys den vil se hvorledes der er for dugg der faller lik dr\u00e5per. Der er m\u00e5nens dr\u00e5per. Likefullt er der \u00f3g lik av ulike betydelser, der er lik betydelser n\u00e5r Moder Jord gr\u00e5ter, s\u00e5 er der M\u00e1unei Draupnir. Konu Ekatah. (110908) ECKHARD TOLLE Vi leser mye Eckhard Tolle, er det fornuftig? S\u00e5 er det. (200908) 2012 Jeg blir frustrert av 2012, kan du fortelle mer om det? Hvorfor? Det skaper mye frustrasjon. Jeg har sett p\u00e5 nettet, veldig mye rart. Vi vet. Noen mener det og andre mener noe annet. Dog hvorledes kan den lever efter meninger? Kan den ei vente og se hva der bliver? Er der ei klokt at den s\u00f8ker at omfavne i kj\u00e6rlighetens vibrasjoner nuets verdier, s\u00e5 vil den se n\u00e5r totusener og tolv kommer? (101208) Etter 2012, vil vi fortsatt fysisk v\u00e6re her, og bo hvor vi er? Korrekt. Konu Ekatah. (031008) Hva vil skje med mennesket etter 2012? Vi ser; der s\u00f8ker s\u00e5ledes til oppryddelser til hva der tales mentale energier, til hva der tales emosjoner og til hvorledes der s\u00f8ker s\u00e5 at skape nogen forl\u00f8sninger av hva der tales grenser imellom ulike riker. Menneskebarnet vokser i sine bevisstheter til at se at der er en intergalaktisk enhets vesen der lever p\u00e5 sin Jord. Menneskebarnet vil ei s\u00f8ke at se ulikheter, der vil s\u00f8ke at se efter likheter og enheter. Der bringes s\u00e5 i forbindelse til at kommunisere med andre galaksers bem\u00f8telser. Konu Ekatah. (101208) Sol nummer to i 2012, det kommer til \u00e5 bli Jupiter. Hvor n\u00e6r kommer Jupiter til \u00e5 v\u00e6re? Ei er der lik der kan ses nu, for der finnes \u00f3g noget lik der skaper behov for at se. I tiden Moder Jord forvandler sin akse, s\u00e5 er der \u00f3g den skaper alt st\u00f8rre rotasjoner i sin egen bane. Der finnes elliptiske baner der vil skapes, noget til at den nye pol er p\u00e5 plats. Der finnes s\u00e5 lik i Moder Jords tilstander der skaper \u00f3g forskyvelser i alle baner den ledes igjennom. For der er lik der bliver noget lik 37 grader opp til Antarktis. Konu Ekatah. Betyr dette at det er en tilstand som bare varer en stund og s\u00e5 g\u00e5r vi videre i hver v\u00e5r bane, Jupiter og Jorda? S\u00e5 kan der tales. S\u00f8ke nu at se at der finnes \u00f3g hva der tales storsoler imellom hver visitasjon av et legeme. S\u00e5 vil der noget komme til et legeme i Moder Jords baner der p\u00e5virker \u00f3g hva der tales rotasjoner. For om der tenkes i megen, megen, megen tider tilbake, s\u00e5 var der lik der all tid var sol p\u00e5 sin Jord, der all tid var dag. Blir det en direkte treff? Vi ser; ei skal der noget bekymres derved. Ei er der noget der skaper kollisjoner med Moder Jord. Der tales for magneto-energier til at p\u00e5virkes. Den g\u00e5r s\u00e5 n\u00e6r at det r\u00f8sker litt i energien? Korrekt. Og dette f\u00e5r vi se p\u00e5? Korrekt. (200809) TIDEN SOM KOMMER 13\n\n\n\n14 Jeg lurer p\u00e5 om du har noen gode r\u00e5d \u00e5 gi meg i forhold til tiden vi g\u00e5r inn i n\u00e5? At bringe ditt selv til at se, at intet kan den noget forhindre av hva der er av hendelser der passerer. Der vil v\u00e6re nu lik i tiden den vil se lettere for hvorledes de gamle autoriteter bliver avkledet i sine tanker og i sine gjerninger. S\u00e5ledes bliver der alt mer synligheter for hva der s\u00e5 hviler bakom hvorledes der r\u00e5des p\u00e5 sin Jord. Der vil n\u00e5 noget manifesteres nye autoriteters besluttsomheter for at r\u00e5de for Moder Jord. Der vil komme annen styrelser der leder til alt st\u00f8rre rettvisheter og alt bedre balanserede energier. V\u00e6re til stede i hva der er\\! (031008) Polskiftet som du har nevnt, hvilke konsekvenser vil det f\u00e5 for oss som bor i Norge? Vi ser der er ulike konsekvenser for ulike deler av din Jord. S\u00e5ledes er der \u00f3g prim\u00e6rt for klimater der forendres. Vi ser der er talt om riket hvorledes der bliver alt mildere klimater, dog alt mer fuktigheter. S\u00e5ledes er der \u00f3g lik den vil se; lik der f\u00f8r var glacierer p\u00e5 poler, bliver s\u00e5 nedsmeltet og for\u00f8ket til vannstander. Likefullt er der noget lik evige sykluser der har noget passeret all tid p\u00e5 sin Jord. Der bliver nye poler senere. Konu Ekatah. (140908) Disse tre m\u00f8rke dagene, og at det som skjer med klimaforandringene ikke er menneskeskapte, men at det ikke skal snakkes noe s\u00e6rlig om, - det er litt vanskelig, for alt det jeg formidler, det m\u00e5 jo v\u00e6re sant? S\u00e5 er der korrekt. Dog, hva der s\u00e5 er av bekymmer i menneskebarns hjerter, er ei i behov av at for\u00f8kes. S\u00e5ledes er der alt vel om menneskebarn ser at alt er der nu i forendringer til noget for hva der tales galaktiske tilstander. S\u00e5ledes der er for at skape en ny Jord og en ny Himmel. Dog like fullt er der ei noget av materiens energi der forbyttes. Der er nye frekvenser der l\u00f8fter opp til alt h\u00f8yere vibrasjoner enn hva der er nu, og s\u00e5ledes vil der \u00f3g skapes noget omveltningenes faser hvor der bliver m\u00f8rkt for nogle at se. Kono Ekatah. (180908) Er det gunstig \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 mangle str\u00f8m i fremtiden, slik at man skal ha et st\u00f8rre lager av ved? S\u00e5 kan der tales. Vi ser ei, kan der forlagres str\u00f8mme? Dog vi ser at der er klokt at den tenker i de spor, korrekt. (111208) I forhold til denne tiden som kommer vil jeg t\u00f8rke gr\u00f8nnsaker og urter og frukter. Men \u00e5 oppbevare, s\u00e5nn som papir, - ville du anbefale det? Ei ser vi behovet. Der finnes lik der kan oppbevares, lik hvorledes den skaper torrede frukter, s\u00e5 er der \u00f3g lik der kan vacuumeres. (111208) Du har sagt vi m\u00e5 klargj\u00f8re oss for 28. oktober 2011, samle litt mat og vann. Du har ogs\u00e5 sagt at vi m\u00e5 v\u00e6pne oss, mener du da jordbruks-redskap? S\u00e5 er der korrekt. For den krigen som kommer, vi skal ikke sl\u00e5ss eller drepe mennesker i den? Ei ser vi behovet. De kommer ikke hit og angriper heller? Hvile dine tanker. Alt er der under den store galaktiske ledelse. Og ennu skal den ei samle vann, den skal tenke hvorledes den kan forvare og forvalte hva der tales f\u00f8der, torrede f\u00f8der og konserverede f\u00f8der. Konu Ekatah. Og en vannrenser blir da en god ting i det? S\u00e5 vil der blive, korrekt. (200908) 14\n\n\n\n15 Ambres har talat om tilst\u00e5ndet p\u00e5 planeten (www.svt.se). Han pratar om klimatet och v\u00e5r inverkan p\u00e5 det. Att vi m\u00e5ste ta krafttag genast. Att vi har 20 \u00e5r p\u00e5 oss... Dog den skal s\u00f8ke at se nu; der er noget sent at s\u00f8ke for hva der i sin himmel tales krafttak. Der er noget den m\u00e5 se; hvorledes den forvalter sine energier er noget overdrevet av menneskebarnets intellekt. Der s\u00f8ker s\u00e5 noget at kaste bekymmerets fr\u00f8 til marken for at selv h\u00f8ste noget av bekymmerets frukter. Ei er der til god gavn. Den skal se hva derigjennom kan betraktes Moder Jord og Fader Himmel, der er gjennom hundretusener av \u00e5r, s\u00e5 vil den se ulike tider der var meget glacierer (= isbreer), og der er ulike tider der var meget uttorrede omr\u00e5der. S\u00e5ledes er der lik Moder Jordes egne sykluser, om menneskebarnet var til eller ei. S\u00e5ledes skal den se alt mere for hva der nu skal s\u00f8kes at skapes i sin egen bevissthet; hvorledes kan der gj\u00f8re til besparelser for at verne om Moder Jords funksjoner, og hvorledes kan der tenkes i langsiktigheter? Der er noget beskrevet i tiden der kommer; for gjennom hva der faller, skal der oppst\u00e5 nye energier. Hva der transformeres, bliver der til gavn for menneskebarnet. S\u00e5ledes vil den lettere se at alt er der i forendringer. Konu Ekatah. Hvorfor sier dere forskjellig n\u00e5r det er samme kilde? Dog like fullt er der ulike betraktninger av kilder. S\u00e5ledes skal den \u00f3g s\u00f8ke at se; at meget vil der blive til at forendres, om menneskebarnet gj\u00f8r noget eller ei. Konu Ekatah. (101208) M\u00e5 det bygges nye pyramider, for den nye syklusen? Ei ser vi behovet, for der bliver gjenfunnet noget av gamle pyramis energier. For hvorledes den vil s\u00f8ke at se, s\u00e5 vil der blive oppdaget gamle pyramider til hva der er av havets yter, til hva der s\u00e5 er skjult under sanden. S\u00e5ledes vil der vokse frem nye visdommer om hvorledes der tales avanserede sivilisasjoner har levet p\u00e5 sin Jord f\u00f8r tett innen den store galaktiske ledelse. Konu Ekatah. (051108) \"Kvanteoppv\u00e5kningen\" - skjer det n\u00e5? S\u00e5 kan der tales. Lik der s\u00e5 er bevisstgj\u00f8relser og oppv\u00e5kninger all tid den lever i nu. Lik den alt ser, s\u00e5 er Moder Jord oppl\u00f8ftet i galaktiske tilstander, lik der s\u00e5 p\u00e5virkes \u00f3g av kosmiske energier. S\u00e5ledes er der lik Moder Jord og Himmelen er alt mere forenet nu enn hva der nogen tid var. Derigjennom vil den \u00f3g se hvorledes der p\u00e5virkes av den kollektive bevissthet, hvorledes der p\u00e5virkes det ene individ efter det annen. Og hvorledes den vil se hva der s\u00e5 er til oppv\u00e5knelser er \u00f3g innom den kollektive bevissthet, der p\u00e5virker alle livsvesener p\u00e5 din Jord. Konu Ekatah. (051108) Det som st\u00e5r om Lunar, Stellar og Polar, er det riktig? Alt er der til vibrasjoner av h\u00f8yere frekvenser der inntreder p\u00e5 sin Jord nu. S\u00e5 vil den \u00f3g se alt hva der er av Kosmos skal vibrere til den bl\u00e5 frekvens. Der er der \u00f3g s\u00e5 sett for hvorledes alt av materien vil s\u00f8ke til noget at transformeres til h\u00f8yere vibrasjoner for at det synlige skal bevares synligt. Den vil se; alt er der i voksende tilstander. S\u00e5 er der \u00f3g til forberedelser for den tid der kommer. (091208) Du snakket en gang om at computere skulle kollapse. Hvordan skal det skje? Gjennom tilf\u00f8relser av hva der i din himmel tales gammabestr\u00e5lninger. S\u00e5 er der lik en flash der bringer s\u00e5ledes til frekvensers forstyrrelser av magnetisk natur. S\u00e5ledes bringes der noget kaos av elektroner i computers og sateliter. Ok. Takk skal du ha, Iliuka. Ei er der oki. Konu Ekatah. (091208) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s. 19, 40 og 41) 15\n\n\n\n16 FREMTIDEN Har du noen r\u00e5d til meg om fremtiden? At se den fremtid der kommer er noget der er beroende for hva den skaper her og nu. Den lever selv for at skape sin fremtid. S\u00e5ledes skal den erkjenne den kraft den lever i, og s\u00e5ledes skal den b\u00e6re alt st\u00f8rre tillit til hva der er ikring sitt selv, - tillit til dine egne viljer, og tillit til dine egne styrker. Derigjennom skaper den sin fremtid. Ennu har den ei sett det lys der venter for sine stier. Og ennu har den ei h\u00f8rt de lyder der kommer til ditt \u00f8re. S\u00e5ledes skal den gledes for de kilder der skal \u00e5penbares. B\u00e6re t\u00e5lmod\\! Tusen takk. Ja, tusen takk. Konu Ekatah. (111208) V\u00c5RE CELLER Kan du fortelle meg om den \u00e5ndelige delen i cellene? Alt i cellens bevissthet er der s\u00e5 p\u00e5virkeligt av hvorledes den s\u00f8ker den spirituelle kilde. Alt hva den s\u00f8ker s\u00e5 at forbinde sitt selv til de h\u00f8yere bevisstheter, skaper \u00f3g en spirituell p\u00e5virkelse av alle celler i legemet. Cellene tilh\u00f8rer den \u00e5ndelige energi, hver og en. Der finnes ei nogen celle, om der s\u00e5 b\u00e6rer slagg, om der s\u00e5 b\u00e6rer livsenergier, om der s\u00e5 er celler der s\u00f8ker at sove, s\u00e5 er der like fullt tilknyttet Altets energier. S\u00e5 er der like fullt fylt av \u00c5nd. Konu Ekatah. (111208) KELTISK KORS I Irland ble jeg hekta p\u00e5 et keltisk kors. Hva har jeg med det \u00e5 gj\u00f8re? Lik der er av gamle minner, s\u00e5ledes er der \u00f3g i alle der besitter dette rum. S\u00e5ledes er der \u00f3g i tider der kommer til virkeliggj\u00f8relser av kraften der representerer av korsets verdier. Korset er \u00f3g noget der helliggj\u00f8res i sitt eget selv gjennom bevisstheter den skaper, gjennom oppv\u00e5knelser den skaper, gjennom tider der var. For der kommer til behov for tiden der kommer. (081108) SOLKORS P\u00e5 amuletten mottok jeg et symbol, hvem tilh\u00f8rer dette symbolet? Der er ei noget hvem. Der er noget av en tidsalder der er beskrevet av nepaliske riker. Om den s\u00f8ker s\u00e5, er der \u00f3g til p\u00e5minnelser av hva der i din himmel tales Solkorsets \u00e5nd. S\u00e5 er der \u00f3g noget den vil se der tales Dropnas, der tilh\u00f8rede noget av det gamle fjellfolket der levede opprinnelig av Tibet, dog senere i Nepal. Konu Ekatah. (091208) SKARAB\u00c9 Skarab\u00e9en, er jo et symbol..efter egyptens riker. S\u00e5ledes er der noget den selv \u00f3g har h\u00f8stet visdoms erfarenheter. Der er noget guddommelig i s\u00e5dant, for der tilh\u00f8rer \u00f3g noget mytologiske begreper. Dog like fullt skal den se; skarab\u00e9 er \u00f3g noget for hva der finnes i andre solsystemer, der er nogen Universell enhet. Og der er noget der \u00f3g bringer kraft, lik av amulettens lykkebringere, - og lik s\u00e5, at der finnes nogen eldede sagn, hvorledes den bar solen over horisonten... Der er meget der er skjult i skarabeens bevisstheter, om den er forstenet eller ei. (091208) LEY-LINES Jeg arbeider med sammensmeltningen av dimensjonene. Men, jeg har lest p\u00e5 nettet (VISDOMSORD p\u00e5 www. iliuka.net): Ei skal der gj\u00f8res noget med portalen, for der er alt gjort 16\n\n V\u00c5RE CELLER Kan du fortelle meg om den \u00e5ndelige delen i cellene?\")\n\n17 Hvorledes den s\u00f8ker at se til ley lines, s\u00e5 er der \u00f3g lik der finnes punkter der kan blive for intense. S\u00e5ledes er der all tid viktig for den spirituelt s\u00f8kende at skape gode forbindelser til Moder Jord. Om den s\u00f8ker noget at skape tro for at den b\u00e6rer vinger, s\u00e5 kan den lett sveve av g\u00e5rde. Ei skal den gj\u00f8re s\u00e5. Den skal s\u00f8ke all tid at forankre sitt selv og at fordype i noget av materiens elementer. Derigjennom vil der lettere v\u00e6re at kjenne den kraft der er i ley lines og hva der tales ulike magneto linjer, meridianer, p\u00e5 din Jord. Der er s\u00e5 lik den \u00f3g fornemmer hvor der er hellige spots. Kraften er for oppl\u00f8ftelser, kraften er til transformasjon, kraften er for oppladelser, og s\u00e5 vil der til all tid v\u00e6re. Kono Ekatah. (180908) Vi ble ledet til en glenne i skogen der vi bor. Der finnes magnetolinjer knyttet for leylines. S\u00e5ledes finnes der helige punkter av gamle tider. Der var s\u00e5ledes til samlingspunkter for menneskebarn der vandret, menneskebarn der vandret med ordet. Med ordet, er det da kristent? Ei er det, der er av Esseernes riker. (091208) (I Thomas-evangeliet Logion 42: Bli folk som vandrer. Og Iliuka har sagt til \u00e9n:.. og bring ord idet den vandrer.) Flytter Leylines ene p\u00e5 seg n\u00e5r den magnetiske nord- og sydpol flytter p\u00e5 seg? S\u00e5 er der alt mer lik pulsasjoner. For hvorledes der vibrerer lik den selv ser Aurora Borealis, s\u00e5 er der lik pulsasjoner, - nogle tider i styrker, nogle tider i svakheter. Derigjennom er der \u00f3g noget for at der forberedes. For i tider der vender magneto polariteter, s\u00e5 bliver leylines p\u00e5 den samme sted. For leylines er alt noget av geometriske strukturer der er bundet ut av pentagrammets funksjoner, og der er p\u00e5virkeligt av hvorledes der er p\u00e5 andre kloder. Derigjennom vil den \u00f3g se hvorledes der nu skaper nye turbulenser for hva der tilh\u00f8rer heledelen av galaksen. Lik vi f\u00f8r har talt om tentaklenes bevegelser, s\u00e5 er der \u00f3g hvorledes Moder Jord sirkulerer i sine eliptiske baner, og hva der bringes til nye forst\u00e5elser av den store galaktiske sammenheng derved. Der finnes s\u00e5ledes kommunikasjoner mellom hva der tales leylines meridianer og hva der finnes i de ytterste kosmiske bevisstheter. Alt er der s\u00e5 lik der bringer nye informasjoner til din Jord. Konu Ekatah. (081108) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s og 34) FOKALPUNKT Du sa at det var et fokalt punkt i naturen, kan du forklare meg litt mer om det? Hvor tror den selv at der kan finnes en s\u00e5dan punkt? Stedet Sollia? Hvorfor er det et fokalt punkt? For der finnes meridianer imellom din Moder Jord av spesifikke helige punkter. Helige punkter kan v\u00e6re noget skapet under tidlige tider, dog der er Moder Jord der genererer s\u00e5danne punkter, og der skaper meridianer lik der er kommunikasjonens broer mellom alle glober og planeter i din galakse. S\u00e5ledes er der forbindelse, der kan \u00f3g v\u00e6re lik der finnes entities der s\u00f8ker at utnytte s\u00e5danne broer, og s\u00e5ledes er der lik der kan transformere sitt selv i tid og i rum. Der finnes noget s\u00e5, lik den kan h\u00f8ste noget av de energier der tilf\u00f8res Moder Jord der. Konu Ekatah. S\u00e5 det er stedet? S\u00e5 er det, s\u00e5 er det. Men hvorfor skal jeg da flytte fra det stedet? 17\n\n\n\n18 For ei er der for alle menneskebarn at s\u00f8ke at mottage s\u00e5 h\u00f8ye frekvenser. S\u00e5ledes er der; lik om den nu ei s\u00f8ker at berede sitt selv og at noget avskjerme sin aura, s\u00e5 kan den blive noget s\u00e5r. Konu Ekatah. (200908) KORNSIRKLER (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s. 6-7, 26, og 38) Vi s\u00e5 kornsirkler i England. Hadde vi en opplevelse der som vi ikke helt fikk med oss? S\u00e5 kan der tales, lik der \u00f3g er lik transformasjoner av energier hele tiden under de marker. S\u00e5ledes er der \u00f3g noget lik svevende, noget for hva \u00f8yet ei kan fatte, hvorledes der \u00f3g var to, lik ulike, space crafts Mothership, lik der s\u00e5 er energier der kontrollerer menneskebarn der lever i ditt rike. For om der tenkes de engelske \u00f8er, s\u00e5 bliver der noget senter for den nye tids oppv\u00e5knelse. S\u00e5ledes er der programmeringer av Moder Jord og menneskebarns bevisstheter i en Universell spr\u00e5k der bliver at bringes over hele kloden. Der kan tales lik der er Den nye tids store \u00e5penbarelse der bliver i s\u00e5dant rike, - lik der f\u00f8r var. Konu Ekatah. Vil Norden ogs\u00e5 ha noe av den samme funksjonen som England i forbindelse med det? S\u00e5 kan der tales. Dog om der tenkes nu, s\u00e5 er de engelske riker noget receiver og transmitter. Om der tenkes for ditt eget rike, s\u00e5 er ditt eget rike og de nordiske riker lik forvaltere av lyset. Der er s\u00e5 lik der vil nedstige nogen energi der bliver at spredes over kloden. S\u00e5ledes er der for den Nye tids f\u00f8delse alt er begynt. Konu Ekatah. (200908) Kommunikasjonen med extra terrestrials, er det noe vi kan oppn\u00e5 n\u00e5? Gj\u00f8r den ei? Ja, kornsirkler er fint, S\u00e5 er der korrekt. men jeg f\u00f8ler ikke at jeg.. Den b\u00e6rer minner i fragmenter av kornsirkler i sitt selv. S\u00e5ledes den b\u00e6rer lik symboliske verdier i sitt selv, - der er kommunikasjoner. I tider den ser i hva der tales geometriske symboler, s\u00e5 vil der v\u00e6re lettere at skape kommunikasjoner, for en trekant er en trekant om den er i denne del av galaksen eller i en annen galakse. Der er et universelt symbol. (200908) UFO Jeg har mye UFO-dr\u00f8mmer, hvorfor har jeg det? Hvorledes vet den at der er dr\u00f8mmer? Vi ser der er lik out of the experiences. Hvorledes der er av bem\u00f8telser, s\u00e5 er der \u00f3g noget der vil \u00e5penbares for heledelen av sivilisasjonen i tiden nu. S\u00e5ledes vil den lettere og i kring den tid der er, alt lettere se den forbindelse der er av galaktiske visitasjon p\u00e5 din jord. S\u00e5 vil der alle menneskebarn erkjenne. S\u00e5 vil der \u00f3g i autoritetenes energier beslutte. Der er klokt at den ser; der er ei nogen dr\u00f8m. Der er en del av en virkelighet der er. Konu Ekatah. (031008) (Se ogs\u00e5 VISDOMSORD: Kr.sund s. 10) EXTRA TERRESTRIALS LYSSKIP Du har sagt at det kommer et lysskip 14. oktober. Stemmer det? S\u00e5 er der korrekt. Hvor i verden? Vi ser der er lik der tales tusener og tusener der vil manifesteres over heledelen av kloden. Der er s\u00e5 lik vi har talt; der finnes for nogle \u00f8yner at se. Annens \u00f8yner vil ei se. Der er noget \u00f3g der vokser til synligheter. Der er tiden for hvorledes der tales den 18\n\n\n\n19 intergalaktiske inntreden p\u00e5 sin Jord nu. Lik \u00f3g Moder Jord er oppl\u00f8ftet til en intergalaktisk enhet. Konu Ekatah. Er det begynnelsen p\u00e5 den nye tiden? Der er begynt. Konu Ekatah. Hva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 forberede meg til det, der jeg er n\u00e5? Den skal v\u00e6re i tiden. Ei er der noget at forberedes til. Den skal v\u00e6re her og nu. (031008) Du sa at det 14. oktober skulle komme et lysskip, hvorfor kom ikke det? Vi ser der er. Vi ser der er kommet over heledelen av din klode. Dog der er s\u00e5ledes \u00f3g for at der tilf\u00f8res menneskebarn evner til at v\u00e5ge og til at se hva der finnes av h\u00f8yere vibrasjoner, vi taler om frekvenser. S\u00e5ledes er der \u00f3g lik hva der s\u00e5 er beskrevet i De Helige Skrifter; Hva der f\u00f8r var usynligt, skal skapes til synliggj\u00f8relser. S\u00e5ledes vil den se at tiden menneskebarnet forventer at se, s\u00e5 bliver der ei lik den tror. Dog tiden den ei forventer noget, s\u00e5 vil den se. Dog der finnes all tid tusener og tusener og atter tusener extra terrestrials visiterende p\u00e5 din Moder Jord, her og nu, all tid. Konu Ekatah. (101208) Har pyrami-pyramo-pyrama noen dispose(?) til betydning for meg? S\u00e5 er der for alle menneskebarn. For den fjortende sol i den tiende m\u00e5nedel (14.10.) s\u00e5 var der til visitasjoner til sin Moder jord av extra terrestrials (utenomjordiske), s\u00e5ledes er der \u00f3g i manifestasjoner der bliver til synliggj\u00f8relser i tiden der kommer. S\u00e5 er der \u00f3g av de Sirius visitasjoner der er. Alt er der av pyrami og pyramo \u00e5nd. Konu Ekatah. (111208) Den UFO-observasjonen som det ble p\u00e5st\u00e5tt observert i Surnadal, var den reell? S\u00e5 er det. Kan du si litt mer om det? Ei vil vi, for der er alt av flere observasjoner der bliver. Lik der s\u00e5ledes er talt, der blev prognoseret for den fjortende sol. Der \u00f3g finnes mange fjortende soler. For hvorledes der bringer \u00f3g i Leonidenes svermer, hvorledes der bringes til forst\u00e5elser \u00f3g for hva der tales Geonidene, er alt i st\u00f8rre forst\u00e5elser av astrologisk og astronomisk sammenheng nu. Alt er der tilflytelser lik der finnes jetstr\u00f8mninger der bringes av den ytterste del av galaksen til Moder jord. Der er alt flere visitasjoner enn hva menneskebarnet tror for at skape nye balanseringer av atmosf\u00e6riske relasjoner. Og hvorledes der bringes \u00f3g nye forbindelser til magmastr\u00f8mmer. Alt er der under overv\u00e5kelser for hva der tales extra terrestriels efter den galaktiske enhets prinsipp. Den lysformasjonen som ble observert over min tipi, var det UFO-bes\u00f8k? S\u00e5 er det. Aldrig har nogen sett hvorledes der \u00f3g manifesteres Aorta Kristalis (= Iliukas romskip) i alt st\u00f8rre tettheter over ditt sted. Vi visiterer i synligheter og i usynligheter. Vi er i alle bevisstheters frekvenser. Og i ett plutselig nu kan vi v\u00e6re der p\u00e5 ny. (081108) Hva mente Iliuka med at tipien sto p\u00e5 en kultplass? Hvorledes der er av de gamleste tider, der var i tider noget i tiden innen havet steg og tilbaketrukket sitt selv. Hvorledes der \u00f3g var i langtider innen den f\u00f8rste is blev b\u00e5ret frem til bjerget, s\u00e5 var der noget lik vandrere, - havets vandrere der s\u00f8kede s\u00e5 i noget for hva der tales flytende timmer noget at s\u00f8ke til at skape kultur. Det blev s\u00e5 noget nedtegnet og innrisset p\u00e5 stenens hemmeligheter. Og der er \u00f3g noget for hva der skapes til bevisstheter i st\u00f8rre deler i tiden der kommer nu hva der tales arkeologier. Der er s\u00e5 noget for hvorledes der var av de gamle kulturelle forbindelser, hvorledes der blev tilbedet en stjerne der en tid var alt sterkere i sitt lys enn solen. Dog, vi ser stjernen 19\n\n\n\n VISDOMSORD FRA ILIUKA NR. 3 2010 Kanalisert av Leif Havik Hentet og redigert av Liv Bliwaki fra ulike r\u00e5d ferdigstilt: 8. desember 2010. Aver\u00f8ya 12.04. 2010 (Jon Ingvald) - S\u00e4ter 01., 02. og 03.09. 2010\n\n### Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for v\u00e5re synder.\n\n### For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden at han ga sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal g\u00e5 fortapt, men ha evig liv.\n\n NULL TIL HUNDRE P\u00c5 TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt p\u00e5 et kort Satser alt p\u00e5 et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a96cd2a6-5c68-44c9-b5ec-9265d9382a34"}
+{"url": "http://ballerinastina.blogspot.com/2009/03/hobby-og-hekling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:15Z", "text": "\n\n## mandag 9. mars 2009\n\n### Hobby og hekling\n\n\n\nDette er de tre hobbyb\u00f8kene jeg kj\u00f8pte p\u00e5 mammutsalget; en om lappeteknikk, en om strikking og en om strikking/hekling/toving. Den fjerde boka jeg bestilte, en grunnbok i hekling, var desverre utsolgt. Den viste seg nemlig \u00e5 v\u00e6re en av de mest popul\u00e6re p\u00e5 hele mammutsalget.\n\n  \n\nJeg har aldri heklet f\u00f8r, men har s\u00e5 lyst til \u00e5 lage et teppe med bestemorruter. Jeg har klart \u00e5 lese meg fram til noe som kan se ut som en bestemorrute, og n\u00e5 skal jeg sette i gang med \u00e5 lage pledd. Eller kanskje et par grytelapper f\u00f8rst, s\u00e5nn for \u00e5 finpusse litt p\u00e5 ferdighetene. Har ogs\u00e5 akkurat bestilt to hekleb\u00f8ker \"for dummies\" som jeg h\u00e5per kan v\u00e6re til hjelp.\n\n kl. 12:06        \n\n\n\n\n\nRagna sa...\n\nLykke til med heklerutene\\! Slike bestemortepper er s\u00e5 flotte, virkelig noe \u00e5 ha i lang lang tid :-) Jeg har planlagt \u00e5 starte p\u00e5 et teppe n\u00e5r jeg bare blir ferdig med strikkegenseren min... Kjenner jeg meg selv rett blir det ikke f\u00f8r til neste \u00e5r \\*sukk\\*\n\n 15. mars 2009 kl. 19:20    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c622c1f8-d2c7-4d7a-8d92-789f20cb1b94"}
+{"url": "http://no.loccitane.com/vi-setter-fokus-pa-naturen-og-dens-skjonnhet%2C18%2C2%2C67278%2C720404.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:30Z", "text": "## VI SETTER FOKUS P\u00c5 NATUREN  \nOG DENS SKJ\u00d8NNHET\\!\n\nBli med \u00e5 beskytt lavendelen sammen med L'OCCITANE\n\n  \nL'OCCITANE kommer til \u00e5 donere 1 euro for hvert kj\u00f8p som gj\u00f8res  \n\n\n## LAVENDEL; EN SANN SKJ\u00d8NNHET\n\nLavendel er selve hjertet av L'OCCITANE og siden 1976 har L'OCCITANE forpliktet seg til \u00e5 fremme og bevare denne symbolske ingrediensen i Provence.\n\n## ET AMBISI\u00d8ST FORSKNINGSPROGRAM\n\nFor \u00e5 finne gode \u00f8kologiske l\u00f8sninger for \u00e5 beskytte lavendel fra utfordrende klimaendringer, har L'OCCITANE bidratt med et gavefond p\u00e5 125,000 euro opprettet av CRIEPPAM (et forskningssenter for testing av duftende, aromatiske og medisinske planter)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "068f71ce-a74c-4105-a34d-da0f9f2e0edf"}
+{"url": "https://www.hurtigruten.no/destinasjoner/island/alver-sagaer-isbreer-og-vulkaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00080-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:34Z", "text": "# Alver, sagaer, isbreer og vulkaner\n\n Reykjavik - Reykjavik\n\nBli med n\u00e5r vi seiler rundt Island, hvor vi utforsker villmarken, dyrelivet, historien og bosettinger. Bli kjent med den mystiske \u00f8ya, sv\u00f8m i naturlige varme kilder og g\u00e5 fotturer gjennom lavafelter p\u00e5 dette perfekte ekspedisjons-cuiset.\n\nSaga\u00f8ya Island best\u00e5r av is og lava, lange m\u00f8rke vintre og somre der midnattssolen skinner hele d\u00f8gnet. Vidstrakt og uber\u00f8rt natur omringer de moderne og urbane omr\u00e5dene.\n\n## Uber\u00f8rt og geologisk aktiv\n\nIsland byr p\u00e5 utrolige landskap med noen av Europas mest imponerende fossefall. Landet ligger p\u00e5 Atlanterhavsryggen og har derfor et landskap som er sv\u00e6rt geologisk aktivt, med mange vulkanutbrudd og geysirer. Sammen med det kunnskapsrike ekspedisjonsteamet v\u00e5rt bes\u00f8ker vi en rekke \u00f8yer, byer og bosettinger med fantastisk utsikt og interessante historie.\n\n## Villmarken, dyrelivet, historien og bosettingene\n\nP\u00e5 denne tolvdagers ekspedisjonen seiler vi rundt hele Island. Du f\u00e5r sjansen til \u00e5 g\u00e5 tur over lavasletter, puste inn den rene, islandske luften, sv\u00f8mme i naturlige varme kilder, bes\u00f8ke museer eller rusle rundt p\u00e5 egenh\u00e5nd og sl\u00e5 av en prat med lokalbefolkningen. Du kan ogs\u00e5 bli med p\u00e5 de mange utfluktene vi tilbyr underveis.\n\n## Sagaenes hjemland\n\nIsland er virkelig sagaenes hjemland, med helt spesielle folkeeventyr. Spredt utover landskapet ligger fargerike fiskev\u00e6r, sm\u00e5 kystsamfunn og livlige, urbane omr\u00e5der. Islendingene holder fortsatt p\u00e5 gamle tradisjoner. Enten de skal bygge nye veier eller hus, er de n\u00f8dt til \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med en viktig gruppe \u2013 nemlig alvene.\n\n### Prisen inkluderer\n\n  - Hurtigrutens ekspedisjonseiling i valgt lugarkategori med fullpensjon om bord.\u00a0\n  - Vind- og vannavst\u00f8tende jakke.\n  - Landinger med polarsirkelb\u00e5ter og\u00a0utvalgte aktiviteter om bord og p\u00e5 land.\u00a0\n  - Erfarent ekspedisjonsteam\u00a0som holder faglige fordrag, samt deltar p\u00e5 ilandstigninger og aktiviter\u00a0om bord.\u00a0\n  - Kaffe og te om bord\n\n### Inkluderer ikke\n\n  - Fly og transport.\u00a0\n  - Reise- og avbestillingsforsikring.\n  - Valgfrie utflukter og\u00a0servicetips.\n  - Bagasjeservice.\n\n### Merk\u00a0\n\n  - Priser oppgitt per person i dobbeltlugar i NOK.\n  - Planlagte ilandstigninger vil\u00a0avhenge av v\u00e6r- og isforhold\n  - Vi tar forbehold om endringer i planlagte\u00a0program og reiserute\n  - Enkeltlugarer p\u00e5 foresp\u00f8rsel\n  - Utleie av st\u00f8vler om\u00a0bord\n  - Hurtigruten har fleksibel prising. Dermed endrer prisene seg fortl\u00f8pende avhengig av ettersp\u00f8rsel og ledig kapasitet. Du f\u00e5r oppgitt best mulig pris ved bestilling.\u00a0\n\nReisen dag for dag\n\n## Reiseplan\n\nEkspedisjonene v\u00e5re g\u00e5r til steder der elementene r\u00e5r. Sikkerhet er viktig, derfor kan v\u00e6r-, vind-, sj\u00f8- og isforhold endre reiseruten. Kapteinen bestemmer den endelige reiseruten underveis ut i fra forholdene. Derfor er hver eneste ekspedisjon med Hurtigruten unik, og beskrivelsen p\u00e5 denne siden er kun en indikasjon p\u00e5 hva du kan oppleve.\n\n\n\n### 21\\. mai 2017, 1. juni 2017 eller 12. juni 2017\n\nAvreisehavn Reykjavik, Island\n\nDag 1\n\n### Ankommer Island\n\nSted: Reykjavik\n\nMange blir overrasket n\u00e5r de lander p\u00e5 Island, fordi flyplassen ligger i et omr\u00e5de som minner om en arktisk \u00f8rken, med lava, mose og fjell. 45 minutter senere er du midt i sentrum av Islands hovedstad som er en sjarmerende by med mange restauranter, museer, butikker og smale gater.\n\nDag 2\n\n  Bilde: Hilde Foss  Bilde \n\n### Velkommen til sagaenes hjemland\n\nSted: Stykkish\u00f3lmur, Island\n\nVestsiden av \u00f8ya blir ofte kalt for Sagalandet. Nyt det varierte landskapet med lava og steinformasjoner, isbreer, vulkaner og varme og kalde kilder. Du kan bli med p\u00e5 flere spennende utflukter som kajakkpadling, fotturer og rideturer.\n\nDag 3\n\n### Den flate \u00f8ya\n\nSted: Flatey\nFlatley og \u00f8yene rundt ble dannet av en stor isbre under den siste istiden. Flatley er to kilometer lang og cirka \u00e9n kilometer bred. \u00d8ya er nesten helt flat, derav navnet. Rundt halvparten av Islands 37 fuglearter finnes p\u00e5 \u00f8yene i Brei\u00f0afj\u00f6r\u00f0ur. P\u00e5 denne sjarmerende \u00f8ya har tiden st\u00e5tt stille. De fleste husene er fra 1800-tallet, s\u00e5 du f\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5 ha reist tilbake i tid n\u00e5r du rusler omkring her. L\u00e1trabjarg er en odde og det vestligste punktet p\u00e5 Island. P\u00e5 klippene hekker millioner av fugler, inkludert lundefugler, havsuler, teister og alker.\u00a0\n\nDag 4\n\n### Vakre fjorder i vest\n\u00cdsafj\u00f6r\u00f0ur er omringet av h\u00f8ye fjell p\u00e5 alle sider, som danner en n\u00e6rmest naturlig havn. Spaser rundt og ta en titt p\u00e5 arkitekturen, lokalt kunsth\u00e5ndverk, de eldste husene p\u00e5 Island og det maritime museet. Vi tilbyr ogs\u00e5 utflukter som fotturer og rideturer.\u00a0\n\nSiglufj\u00f6r\u00f0ur er perfekt uansett om du vil dra p\u00e5 sightseeing, g\u00e5 turer eller bare slappe av. Et par timer i dette vakre landskapet f\u00e5r deg til \u00e5 sette pris p\u00e5 roen og stillheten. Gr\u00edmsey er der Polarsirkelen krysser Island, og vi bruker gummib\u00e5tene v\u00e5re for \u00e5 g\u00e5 i land p\u00e5 denne gr\u00f8nne \u00f8ya. Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r du muligheten til \u00e5 krysse Polarsirkelen med dine egne f\u00f8tter.\n\nDag 7\n\n### Bylivet p\u00e5 Island\n\nNeste stopp er den livlige og energiske byen Akureyri. Det er faktisk den mest befolkede byen etter Reykjavik. Byen ligger i n\u00e6rheten Islands mange naturskatter, men selve byen er ogs\u00e5 en popul\u00e6r destinasjon. Bli med p\u00e5 tur eller en utflukt til fossefallene Go\u00f0afoss.\n\nDag 8\n\n### Hvalens rike\n\nH\u00fasav\u00edk har i \u00e5renes l\u00f8p blitt en av verdens mest popul\u00e6re hvalsafari-omr\u00e5der. Med smeltende sn\u00f8 og elver renner n\u00e6ringsstoffer fra fjellsiden ned i havet. Kombinert med sommersolen skapes det yrende masser av plankton, som er bardehvalens viktigste matkilde. H\u00fasav\u00edk er ogs\u00e5 den eldste bosetningen p\u00e5 Island. Byens mest ber\u00f8mte landemerke er trekirken H\u00fasav\u00edkurkirkja, som ble bygget i 1907. De siste \u00e5rene har H\u00fasav\u00edk blitt et popul\u00e6rt reisem\u00e5l, og hvalmuseet er verdt \u00e5 bes\u00f8ke. Vi seiler forbi Langanes-halv\u00f8ya p\u00e5 kvelden.\n\nDag 9\n\n### Alvenes land\n\nSted: Bakkargerdi and Sey\u00f0isfj\u00f6r\u00f0ur\n\nBakkagerdi er den st\u00f8rste byen i Borgarfj\u00f6r\u00f0ur. Stedet er kjent for sin vakre natur, og er alvenes land. I fjorden er det store kolonier av lundefugl, s\u00e5 dette er et popul\u00e6rt sted for fuglekikking. I Bakkagerdi er det f\u00e5 turister, s\u00e5 her finner man fred og ro \u2013 og nydelig utsikt. Foretrekker du mer action, kan du bli til Hallormssta\u00f0ur. Sey\u00f0isfj\u00f6r\u00f0ur er lett gjenkjennelig p\u00e5 grunn av den norske kulturarven. De fargerike trehusene fra begynnelsen av 1900-tallet gj\u00f8r dette tettstedet helt unikt for Island. Utforsk byen, bli med p\u00e5 en tur eller en valgfri utflukt til Sk\u00e1lanes.\n\nDag 10\n\n### Fargerike fiskev\u00e6r og Europas st\u00f8rste isbre\n\nStore fjell, ville elver og isbreen Vatnaj\u00f6kull dominerer omr\u00e5det rundt H\u00f6fn, et sjarmerende fiskev\u00e6r. Fra havnen har du flott utsikt over isbreen, som er Europas st\u00f8rste. P\u00e5 \u00f8stkysten ser vi store granskoger, frodig dyrket mark, fargerike fiskev\u00e6r og pulserende byer ved sj\u00f8en.\u00a0\n\nDag 11\n\n### Islands Pompeii\nHeimaey er den st\u00f8rste av Vestmannaeyjar-\u00f8yene, og kjent for alle fugleklippene sine. De fleste \u00f8yene her har bratte klipper og er habitat for store mengder sj\u00f8fugl, blant annet lundefuglen. I dette omr\u00e5det kan du ogs\u00e5 se hval. I 1973 tvang et vulkanutbrudd i Heimaey innbyggerne til \u00e5 evakuere og reise inn til fastlandet. Et stort antall bygninger ble begravd under lava. Mange av de ble fullstendig \u00f8delagt, men noen ble senere gravd frem og restaurert. Et egen museum, Eldheimar, har blitt bygd rundt ruinene.\n\nOppdagelsesreisen rundt Island er over, og eventyret slutter i Reykjavik. Hvis du har tid og mulighet b\u00f8r du bli med p\u00e5 det spennende etter-programmet v\u00e5rt, der vi utforsker den bl\u00e5 lagune og den gylne sirkel.\n\n\n\n### 01.06.2017, 12.06.2017 eller 23.06.2017\n\nSted Reykjavik, Island\n\nOm bord\n\n2.  Alt du trenger \u00e5 vite om et cruise med Hurtigruten\n\n## Skip som seiler denne ruten\n\nLegg ut p\u00e5 ekspedisjon med MS Spitsbergen, v\u00e5rt nyeste ekspedisjonsskip - utstyrt og tilpasset for seilas i polare farvann og arktiske str\u00f8k.\n\n    ### MS Spitsbergen\n    \n    Reis med MS Spitsbergen, nylig renovert og klar for \u00e5 ta deg med langs norskekysten og ut i verden.\n    ### I alvenes fotspor\n    \n    Bes\u00f8k alvenes hjem i denne lille bygda kalt Bakkarger\u00f0i. Nyt dette sjarmerende stedet, og l\u00e6r om \"det skjulte folket\" p\u00e5 Island. Lunsj blir servert p\u00e5 en lokal restaurant.\n    \n    ### \u00d8ytur p\u00e5 Heimaey\n    \n    L\u00e6r hvordan de unge \u00f8yboerne f\u00e5r oppl\u00e6ring i klippehopping for \u00e5 sanke inn fugleegg. Vi bes\u00f8ker ogs\u00e5 flere vulkaner, blant annet en som hadde et utbrudd s\u00e5 sent som i 1973, og ruiner fra et hus som ble dekket i lava\n    \n    ### Fottur p\u00e5 Vestmannaeyjar inkludert Eldheimar museum\n    \n    Opplev styrken til vulkanutbrudd, n\u00e5r vi utforsker det ber\u00f8mte ildfjellet Eldfell. Du vil ogs\u00e5 se ruinene av bygninger som ble \u00f8delagt i Helgafells vulkanutbrudd i 1973. Deretter bes\u00f8ker vi Eldheimar vulkanmuesum, der du f\u00e5r et innblikk i menneskenes liv f\u00f8r og etter vulkanutbruddet.\n    \n      - Lengde  \n        3 timer\n    \n    ### Hvaler, lundefugler og segl\n    \n    Opplev fantastisk dyreliv p\u00e5 dette eventyret om bord i et tradisjonelt islandsk seilskip. Vi bes\u00f8ker Lundey, hjemmet til rundt 200 000 lundefugler i hekkesesongen. En oppelvelse du sent vil glemme\\! Vi stopper ogs\u00e5 i H\u00fasav\u00edk, som er blitt kalt det beste stedet i verden for \u00e5 se minhvalen.\n    \n      - Lengde  \n        Ca 4,5 timer\n    \n    ### Vigur Paradis\u00f8ya\n    \n    M\u00f8t og hils p\u00e5 8000 lundefugler og send et postkort fra Europas minste postkontor, n\u00e5r vi tilbyr en guidet tur p\u00e5 \u00f8ya Vigur. Vi reiser med b\u00e5t p\u00e5 Djupifjor\u00f0ur og kommer i land i vakre omgivelser. F\u00f8r vi drar tilbake, kan du nye forfriskninger fra den lokale g\u00e5rden til \u00f8yas ti innbyggere.\n## Fly og hotell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61b0b39-2f4c-4f95-8a54-ef6146bcc194"}
+{"url": "http://docplayer.me/2017464-Lars-f-norum-og-christine-gaarder-gastrokirurgisk-avdeling-nils-oddvar-skaga-anestesiavdelingen-ulleval-universitetssykehus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:02Z", "text": "1 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 383 TRAUMATISKE COLORECTALSKADER VED ULLEV\u00c5L UNIVERSITETSSYKEHUS - ET TRE\u00c5RSMATERIALE T Digranes\\*, NO Skaga\\*\\*, C Gaarder\\* \\*Gastrokirurgisk avdeling, \\*\\*Anestesiavdelingen, Ullev\u00e5l Universitetssykehus (UUS) Bakgrunn: Prim\u00e6r sutur eller reseksjon med prim\u00e6r anastomose rapporteres hyppig som trygg behandling ved colorectalskader. Stomi b\u00f8r forbeholdes pasienter med rectumskader, omfattende ledsagende skader samt lang tid fra skadetidspunkt til behandling. Vi \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke v\u00e5re behandlingsresultater i denne pasientgruppen ved UUS. Materiale og metode: I perioden 1/8-00 til 31/7-02 ble det p\u00e5vist colon og rectumskader hos totalt 33 traumepasienter. To pasienter ble ekskludert pga. massive skader og ikke colonrelatert mors kort tid etter innkomst. Data er hentet fra traumeregisteret ved UUS og ved gjennomgang av journaler. Resultater: Stumpt traume var skademekanismen hos 24 av 31 pasienter. Tre av rectum- og 14 av colonskadene er klassifisert som Organ Injury Scale (OIS) grad I, tilfeldig oppdaget ved tidlig laparotomi av annen \u00e5rsak. Disse ble behandlet med sutur av serosa med ukomplisert postoperativt forl\u00f8p. De resterende 14 pasienter med OIS grad 2 er karakterisert nedenfor: Pasient Colon OIS ISS Skademek Indikasjon Tid t el.d Behandling Komplikasjon Stomi Tilbake 1 II 35 penetr. protokoll \\<3t prim.sutur - 2 II 9 penetr. protokoll \\<3t prim.sutur - 3 II 5 penetr. protokoll \\<6t prim.sutur - 4 III 18 penetr. DPL \\<24t prim.anast s\u00e5rruptur 5 IV 27 penetr. protokoll \\<6t stomi - 8 mnd 6 V 16 penetr. protokoll \\<3t DCS mors\\<48t 7 II 19 stump. CT 9d Hartman - 6 mnd 8 II 34 stump CT 6d ileost./colost. - stomi 9 III 17 stump DPL \\<3t prim.anast - 10 IV 57 stump UL \\<9t prim.anast mors 9d 11 IV 54 stump CT \\<12t DCS. - 2 mnd Rectum 12 III 18 penetr. protokoll \\<6t Hartman - stomi 13 III 45 stump protokoll \\<24t stomi - stomi 14 V 66 stump DPL \\<3t stomi - stomi Prim\u00e6r sutur eller anastomose ble utf\u00f8rt hos 6 av pasientene med colonskade. En pasient med prim\u00e6r anastomose d\u00f8de etter 9 dager og obduksjonen viste patent anastomose. Av 3 pasienter som fikk anlagt stomi, er 2 blitt lagt tilbake. Den ene av to pasienter som fikk utf\u00f8rt hemostatisk n\u00f8dkirurgi (DCS) d\u00f8de etter 48 timer av sepsis. Den andre pasienten fikk neste dag 3 stomier som ble lagt tilbake etter ca. 8 uker. Alvorlig rectumskade medf\u00f8rte permanenet stomi hos v\u00e5re 3 pasienter. Konklusjon: Materialet er lite. Vi hadde imidlertid ingen komplikasjoner direkte relatert til prim\u00e6rsutur eller reseksjon med prim\u00e6r anastomose hos de 6 pasientene som fikk denne behandlingen.\n\n\n\n2 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 384 TYNNTARMSKADER VED STUMPE TRAUMER Lars F. Norum og Christine Gaarder, Gastrokirurgisk avdeling, Nils Oddvar Skaga, Anestesiavdelingen, Ullev\u00e5l Universitetssykehus Bakgrunn: Skader p\u00e5 tynntarm og tynntarmsmesenterie foreligger hos 1-2 % av pasienter med stumpe bukskader og er med f\u00e5 unntak for\u00e5rsaket av h\u00f8yenergitraume. Pasientene med tynntarmskader er som oftest multitraumatisert og har andre ledsagende bukskader. Mortaliteten i denne pasientgruppen er rapportert h\u00f8yere enn for andre pasienter med tilsvarende skadegrad. Den h\u00f8ye mortaliteten tilegges forsinket diagnostikk og behandling av tynntarmskadene, som kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 erkjenne. Vi \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke behandlingsresultatene for denne pasientgruppen ved Ullev\u00e5l Universitetssykehus (UUS). Metode: Vi har g\u00e5tt gjennom journalene til 33 pasienter fra traumeregisteret, UUS, kodet med stumpt p\u00e5f\u00f8rt tynntarmskade fra august 2000 til og med juli Resultater: Materialet besto av 12 kvinner og 21 menn, median alder 35.5 \u00e5r, range 8-81 \u00e5r. Det var 26 trafikkskader, seks fallskader og en klemskade. Det var ingen voldstraumer. Vi fant 23 pasienter med mesenterieskader, seks pasienter med serosarifter og 12 pasienter hadde perforasjoner. \u00c5tte pasienter hadde skade p\u00e5 flere omr\u00e5der av tynntarmen. Tjueseks pasienter hadde skade p\u00e5 andre bukorganer: lever(11), milt(10), colon(9), diaphragma(4), bukvegg(2), pancreas(1), ventrikkel(1) og nyre(1). Tjueni pasienter hadde andre assosierte skader: thoraxskader(17), hodeskader(9) og frakturer(18). Ingen pasienter hadde isolert skade p\u00e5 tynntarm. Seks pasienter ble operert umiddelbart p\u00e5 skadestue, 23 pasienter ble operert innen \u00e5tte timer, fire pasienter ble operert senere enn ett d\u00f8gn etter ankomst, hvorav to d\u00f8de. V\u00e5rt materiale er for lite til \u00e5 vise statistisk forskjell i overlevelse korrelert opp mot operasjonstidspunkt. Av de 33 pasientene d\u00f8de 12 (mortalitet 37 %). Antatt hovedd\u00f8ds\u00e5rsak var: hjerne\u00f8dem(7), ARDS (3), multiorgansvikt (1) og sepsis (1). Diskusjon: Alle pasientene hadde ledsagende skader. Den h\u00f8ye mortaliteten er korrelert med alvorlige assosierte skader, s\u00e6rlig intracranialt og intrathoracalt. I dette materialet ble fire av 33 skader erkjent mer enn ett d\u00f8gn etter skadetidspunkt. Det kan ikke utelukkes at deres utkomme ble forverret av sen diagnostikk. N\u00e6r 90 % av pasientene ble imidlertid operert innen \u00e5tte timer etter ankomst UUS, og sammenlignet med andre materialer er det et godt resultat. Konklusjon: Ved stumpe bukskader, s\u00e6rlig ved h\u00f8yenergiskader, skal man mistenke tynntarmskade. Ingen unders\u00f8kelser kan med sikkerhet utelukke tynntarmskade. Disse pasientene b\u00f8r f\u00f8lges n\u00f8ye klinisk med gjentatte unders\u00f8kelser og terskelen for eksplorativ laparotomi b\u00f8r v\u00e6re lav.\n\n\n\n3 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 385 ANGIOGRAFIENS PLASS I BEHANDLINGEN AV LEVERSKADER C Gaarder, PA N\u00e6ss\\*, NE Kl\u00f8w\\*\\*, T Eken\\*\\*\\*, J Pillgram-Larsen\\*\\*\\*\\*, T Buanes Gastrokirurgisk avdeling, \\*Barnekirurgisk avdeling, \\*\\*Radiologisk avdeling, \\*\\*\\*Traumeregisteret, \\*\\*\\*\\*Thoraxkirurgisk avdeling, Ullev\u00e5l universitetssykehus Bakgrunn: Intervensjonsradiologi er blitt innf\u00f8rt som et mindre invasivt alternativ og som supplement til kirurgi, for \u00e5 kontrollere bl\u00f8dning ved leverskader. Bl\u00f8dninger ved leverskader er hovedsakelig ven\u00f8se, og studier viser at 60-80% har stanset p\u00e5 laparotomitidspunktet. M\u00e5let med angiografi er \u00e5 identifisere og stanse arteriell bl\u00f8dning. Dette vil kunne bidra til \u00e5 redusere antall laparotomier samt v\u00e6re verdifullt supplement til hemostatisk n\u00f8dkirurgi med pakking. Vi \u00f8nsket \u00e5 evaluere v\u00e5r behandling av leverskader etter innf\u00f8rt protokoll med bruk av angiografi. Metode: Terapeutisk angiografi som ledd i behandling av leverskader ble lagt til eksisterende behandlingsalgoritme ved UUS fra august Alle pasienter med leverskader er blitt inkludert og fulgt prospektivt i perioden 1/ / (gruppe2) og sammenliknes med de to foreg\u00e5ende \u00e5r(gruppe 1). Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS, og ved gjennomgang av journaler. Resultater: Pasienter som d\u00f8de kort tid etter ankomst akuttmottak eller i l\u00f8pet av 24 timer av massive skader uten relasjon til leverskaden, ble ekskludert fra videre analyse (16 pasienter i gruppe1 og 10 pasienter i gruppe2). Gruppe Alder, \u00e5r AIS(lever) DPL Operert Liggetid, d Mortalitet 1, n=68 30,7 2,4 18(24) 37(54) 11,6 11 (16) 2, n=63 30,0 2,6 6(10)\\* 23(37)\\* 11,5 2 (3)\\* \\*Statistisk forskjellig (p\\<0.05) fra gruppe 1 I tillegg til at signifikant flere pasienter kunne behandles ikke-operativt i gruppe 2 var gjennomsnitt AIS for leverskaden hos de ikke-operativt behandlete signifikant h\u00f8yere i gruppe 2 (2,16 vs 2,53) enn i gruppe 1. Det ble i henhold til protokoll utf\u00f8rt angiografi hos 17 av 40 ikke-operativt behandlete pasienter. Av disse ble \u00e5tte pasienter embolisert. Hos \u00e5tte av totalt ti pasienter ble angiografi utf\u00f8rt i henhold til algoritme i forbindelse med hemostatisk n\u00f8dkirurgi med pakking av leverskade. Angiografi f\u00f8rte til embolisering hos fem av disse pasientene. Embolisering fant sted f\u00f8r laparotomi hos en pasient og etter pakking hos fire pasienter. En av disse pasientene fikk utf\u00f8rt leverreseksjon i hemodynamisk stabil fase fire dager etter pakking. \u00c5rsaken var nekrose i tilknytning til skadet omr\u00e5de med begynnende sepsis. I tillegg fikk en pasient utf\u00f8rt nefrectomi i stabil fase etter embolisering av alvorlig leverskade. Angiografi var negativ hos en pasient overflyttet fra annet sykehus som var blitt transfusjonskrevende etter ikke-terapeutisk laparotomi. Av 23 pasienter laparotomert i gruppe 2 ble s\u00e5ledes angiografi utf\u00f8rt hos til sammen ti pasienter og embolisering ble utf\u00f8rt hos seks av disse pasientene. Vi har ikke registrert komplikasjoner direkte relatert til angiografi-prosedyren. Konklusjon: Terapeutisk angiografi synes \u00e5 \u00f8ke sikkerheten rundt ikke-operativ behandling av alvorlige leverskader. Prosedyren fremst\u00e5r som et verdifullt supplement til hemostatisk n\u00f8dkirurgi. Ved \u00e5 oppn\u00e5 hemodynamisk stabilitet raskest mulig, reduseres risiko for komplikasjoner og annen n\u00f8dvendig kirurgi tolereres bedre.\n\n\n\n4 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 386 OPPF\u00d8LGING ETTER INTERVENSJONSRADIOLOGISK EMBOLISERING AV PASIENTER MED MILTSKADE KAN KONTRASTFORSTERKET UL ERSTATTE CT? JB Dormagen, O Meyerdirks, \\*C Gaarder,\\*\\* PA N\u00e6ss, A Drolsum, NE Kl\u00f8w Radiologisk avdeling, \\*Gastrokirurgisk avdeling, \\*\\*Barnekirurgisk avdeling, Ullev\u00e5l universitetssykehus UUS Bakgrunn: Intervensjonsradiologisk embolisering blir i \u00f8kende grad benyttet som ledd i ikke-operativ behandling av miltskader. CT er vanlig i oppf\u00f8lgingen av miltskader. CT inneb\u00e6rer imidlertid h\u00f8y str\u00e5lebelastning, noe som er bekymringsfullt hos unge traumepasienter. Vi \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke om funn ved kontrastforsterket UL (KFU) i oppf\u00f8lging av stumpe miltskader er sammenlignbare med CT-funn og klinikk. Metode og materiale: I perioden september 2003 til mars 2004 ble 16 pasienter med miltskade fulgt prospektivt med til sammen 22 KFU-unders\u00f8kelser (utf\u00f8rt dager etter embolisering). B\u00e5de KFU-prosedyren og CT-protokollen var standardisert. Perisplenisk v\u00e6ske, subkapsul\u00e6r og intraparenchymal patologi samt kontrastansamlinger ble registrert. Ved gjentatte unders\u00f8kelser hos samme pasient ble endringer i funn registrert. I gruppen der CT ble utf\u00f8rt parallelt (gruppe 1) ble UL-funn og CTfunn sammenliknet. I gruppen der CT ikke ble utf\u00f8rt som kontroll (gruppe 2), ble enkle sp\u00f8rsm\u00e5l besvart av pasientene f\u00f8r UL-unders\u00f8kelsen. Resultater: Hos de seks pasientene i gruppe 1 ble det utf\u00f8rt til sammen 11 KFUunders\u00f8kelser. Fem pasienter ble unders\u00f8kt i l\u00f8pet av de tre f\u00f8rste d\u00f8gnene etter embolisering og en pasient etter \u00e5tte dager. Man konstaterte full overensstemmelse mellom KFU og CT. Fire av pasientene utviklet miltinfarkter etter embolisering. Hos en pasient ble det ved gjentatte UL-unders\u00f8kelser etter ufullstendig initial embolisering p\u00e5vist \u00f8kende subkapsul\u00e6rt hematom og luft i milten b\u00e5de ved KFU og CT. Klinikk ga mistanke om bl\u00f8dning, og pasienten ble reembolisert fem dager etter f\u00f8rste embolisering. Han utviklet infeksjonstegn, fikk drenert perisplenisk v\u00e6skelokulament som viste seg ikke \u00e5 v\u00e6re infeksi\u00f8st. Pasienten kom seg p\u00e5 antibiotikabehandling. Kontroll med KFU ble utf\u00f8rt etter 9-12 uker hos tre av pasientene. Unders\u00f8kelsen viste tilbakegang av alle forandringer. Hos de ti pasientene i gruppe 2 ble det utf\u00f8rt til sammen 11 KFU-unders\u00f8kelser. Hos to pasienter ble kontroll utf\u00f8rt etter henholdsvis \u00e5tte og 12 uker. Hos ni pasienter ble KFU utf\u00f8rt 6-15 m\u00e5neder etter embolisering. Ingen av pasientene anga subjektivt besv\u00e6r p\u00e5 kontrolltidspunktet. Restforandringer i milt ble sett hos fem av pasientene. Milten var liten hos fem pasienter (\\<10cm i diameter). Et kronisk hematom og et miltinfarkt i bedring ble p\u00e5vist. Konklusjon: Kontrastforsterket UL synes lovende i oppf\u00f8lgingen etter embolisering av miltskader, b\u00e5de for \u00e5 kartlegge perfusjonsforhold og for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i skadet omr\u00e5de. Alle klinisk betydningsfulle komplikasjoner ble erkjent b\u00e5de ved CT og kontrastforsterket UL.\n\n\n\n5 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 387 BEHANDLINGSRUTINER VED STUMPE MILTSKADER HOS BARN P. A. N\u00e6ss, C. Gaarder\\* Barnekirurgisk avdeling, \\*Gastrokirurgisk avdeling, Ullev\u00e5l universitetssykehus Bakgrunn: Stumpe miltskader hos barn kan behandles ikke-operativt i mer enn 90% av tilfellene. Disse skadene er sjeldent forekommende i Norge. Dette medf\u00f8rer at de kirurgiske avdelinger f\u00e5r liten erfaring med behandling av denne pasientgruppen. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med overflytting av barn med miltskader til Ullev\u00e5l universitetssykehus (UUS), synes det \u00e5 v\u00e6re store variasjoner i hvor lenge barn hospitaliseres etter isolerte miltskader. Hvor hyppig radiologiske unders\u00f8kelser utf\u00f8res, og hvor lang tid pasientene p\u00e5legges restriksjoner i aktivitetsniv\u00e5 etter skaden, synes ogs\u00e5 \u00e5 variere betydelig. Vi \u00f8nsket derfor \u00e5 evaluere v\u00e5r behandling av denne pasientgruppen. Metode: Pasienter (\\<14 \u00e5r) med miltskade etter stumpt traume innlagt direkte i UUS i perioden 1/1-00 til 31/1-04 ble inkludert. Data er hentet ved gjennomgang av journaler. Resultater: 15 barn med miltskade verifisert ved CT-unders\u00f8kelse ble innlagt direkte i UUS i denne perioden. Alle pasientene ble vellykket ikke-operativt behandlet for miltskaden. Tre pasienter ble ekskludert fra videre analyse p\u00e5 grunn av multiple ledsagende skader som forlenget sykehusoppholdet. Av de resterende 12 pasientene var ti gutter og to piker. Hyppigste skademekanisme var fall (6) etterfulgt av sykkelvelt (2) og akeulykker (2). En 12 \u00e5r gammel pike ble hemodynamisk ustabil kort tid etter innkomst, ble transfundert og gjennomgikk deretter vellykket intervensjonsradiologisk embolisering av miltarterien. De \u00f8vrige pasientene var hemodynamisk stabile etter innleggelse. Gruppen og behandlingsopplegget er ytterligere beskrevet i tabellen under. Alder, Liggetid, d\u00f8gn Ultralydktr., antall Red. aktivitet, uker \u00e5r Gjennomsnitt (spredning) (1-13) (3-9) (0-4) (3-6) Resultatet av ultralydskontrollene i etterforl\u00f8pet influerte ikke p\u00e5 behandlingsopplegget. Det er ikke registrert senbl\u00f8dninger eller andre komplikasjoner hos noen av pasientene. Konklusjon: Ikke-operativ behandling av stumpe miltskader hos barn kan gjennomf\u00f8res med kort liggetid og med f\u00e5 ukers redusert aktivitet etter utskrivelse. Rutinemessig radiologisk kontroll anbefales ikke.\n\n, synes det \u00e5 v\u00e6re store variasjoner i hvor lenge barn hospitaliseres etter\")\n\n6 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 388 STIKKSKADER I BUK-EN 3 \u00c5RS REGISTRERING. B. Solheim, T. Gaarder, Gastrokirurgisk avd., N.O. Skaga. Anestesiavdelingen Ullev\u00e5l universitetssykehus. BAKGRUNN: I ti\u00e5rsperioden ble gjennomsnittlig 40 pasienter behandlet \u00e5rlig for stikkskader ved Ullev\u00e5l universitetssykehus (UUS). Selv om forekomsten av vold i Norge er moderat i forhold til i en rekke andre land, kan den se ut til \u00e5 v\u00e6re \u00f8kende. Vi \u00f8nsket derfor \u00e5 se p\u00e5 antall skader behandlet ved UUS i perioden 2000 til 2003, alvorlighetsgrad, diagnostikk og behandlingsresultater. MATERIALE: Alle pasienter med stikkskader i thorax og/eller abdomen behandlet ved UUS i perioden 1/ til 31/ ble inkludert. Data vedr\u00f8rende skademekanisme, fysiologisk status, unders\u00f8kelser, akuttbehandling, diagnoser og skadegrad m\u00e5lt ved ISS(Injury Severity Score) er hentet fra Traumeregisteret. Utfyllende opplysninger er retrospektivt hentet fra journal. Initial evaluering inneb\u00e6rer at s\u00e5r eksploreres og dersom penetrasjon av peritoneum ikke kan utelukkes, gj\u00f8res laparotomi. Ved usikker penetrasjon til pleura og ved funn p\u00e5 r\u00f8ntgen thorax legges thoraxdren. Stikk mot flanke og rygg unders\u00f8kes med CT. Hemostatiske n\u00f8dkirurgiske prosedyrer utf\u00f8res ved utbl\u00f8dd pasient. RESULTATER: Av totalt 141 pasienter med stikkskader mot truncus var 15(11%) kvinner og 126(89%) menn. Median alder var 28,2 \u00e5r for kvinner og 29,0 for menn. Skademekanismen var hos 108(76%) pasienter voldstraumer, 18(13%) selvskader og resten ikke tilsiktede ulykker. Til sammen 37() pasienter krevde st\u00f8rre kirurgi. Hemostatiske n\u00f8dprosedyrer ble utf\u00f8rt hos \u00e5tte pasienter i akuttmottak. Fem (3,5%) av disse pasientene d\u00f8de kort tid etter ankomst. Alle fem fikk utf\u00f8rt n\u00f8dthoracotomi og hos tre n\u00f8dlaparotomi. Resterende pasienter ble utskrevet i live. Totalt 33(23%) pasienter ble laparotomert. Hos 29 av disse var peritoneum penetrert. Av de laparotomerte hadde 17 intraabdominal skade. Fem pasienter hadde skader i flere bukorganer. Gjennomsnittlig ISS for hele gruppen var 7 (1-75), for de som overlevde 6 (1-35) og for de som d\u00f8de 42 (25-75). KONKLUSJON: Frekvensen av stikkskader i truncus ser ut til \u00e5 v\u00e6re svakt stigende. De fleste skadde er unge menn, utsatt for vold. En liten gruppe har store skader, og 3,5% d\u00f8r. En av fire pasienter laparotomeres. Kun halvparten av disse har behandlingstrengende skader, men nesten 90% har perforasjon av peritoneum, som medf\u00f8rer eksplorativ laparotomi.\n\n\n\n7 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 389 EMBOLISERING SOM LEDD I IKKE-OPERATIV BEHANDLING AV MILTSKADER C Gaarder, JB Dormagen\\*, NE Kl\u00f8w\\*, NO Skaga\\*\\*, J Pillgram-Larsen\\*\\*\\*, T Buanes, PA N\u00e6ss\\# Gastrokirurgisk avdeling, \\*Radiologisk avdeling, \\*\\*Anestesiavdelingen, \\*\\*\\*Thoraxkirurgisk avdeling, \\#Barnekirurgisk avdeling, Ullev\u00e5l universitetssykehus Bakgrunn: Operativ behandling av multitraumatisert pasient med miltskade resulterer oftest i splenectomi med tap av miltens immunologiske funksjon. Ikke-operativ behandling anbefales hos stabil pasient med p\u00e5vist miltskade uten annen laparotomikrevende skade. Anbefalingen gjelder uavhengig av skadegrad og grad av hemoperitoneum. Ikke-operativ behandling er rapportert vellykket hos 50-60% av pasienter med miltskade, men risiko for terapikrevende senbl\u00f8dning \u00f8ker med \u00f8kende skadegrad og angis til ca 20% ved OIS (Organ Injury Scale) grad III, 33% hos grad IV og 75% hos grad V skader. Terapeutisk angiografi synes \u00e5 v\u00e6re effektiv b\u00e5de som akutt hemostatisk prosedyre og som profylakse mot senbl\u00f8dning. Terapeutisk angiografi som ledd i behandling av miltskader, ble lagt til eksisterende behandlingsalgoritme ved Ullev\u00e5l universitetssykehus (UUS) fra 1. august Metode: Alle pasienter med miltskade innlagt i UUS etter innf\u00f8ring av intervensjonsradiologisk embolisering ble inkludert og fulgt prospektivt i perioden 1/ / (Gruppe 2). Denne pasientgruppen ble sammenlignet med pasienter innlagt med miltskade i to-\u00e5rsperioden f\u00f8r innf\u00f8ring av terapeutisk angiografi (Gruppe 1). Data er hentet fra Traumeregisteret, UUS og ved gjennomgang av journaler. Resultater: B\u00e5de i Gruppe1 og i Gruppe 2 ble 86 pasienter behandlet for miltskade. Pasienter som d\u00f8de i l\u00f8pet av 24 timer av massive skader uten relasjon til miltskaden, ble ekskludert fra videre analyse (13 pasienter i gruppe1 og 13 pasienter i gruppe 2). Gruppe Alder,\u00e5r AIS(milt) DPL Operert Splenectomi/ splenorafi n/n Liggetid, d Mortalitet 1, n=75 31,8 2,7 24(32) 37(49) 24 /2 10,8 11 (15) 2, n=75 29,9 3,0 11(15)\\* 15(20)\\* 14\\* /1 8,6 5 (7)\\* \\*Statistisk forskjellig (p\\<0.05) fra gruppe 1 Angiografi ble utf\u00f8rt hos totalt 34 pasienter og resulterte i embolisering hos 31 pasienter. Prosedyren ble utf\u00f8rt akutt eller p\u00e5f\u00f8lgende dag i henhold til protokoll hos 29 pasienter. To av disse pasientene ble senere splenectomert, en for mistenkt senbl\u00f8dning og en i forbindelse med utpakking av leverskade. Bl\u00f8dning som f\u00f8lge av mislykket prim\u00e6r embolisering f\u00f8rte til reangiografi med ny embolisering hos en pasient etter 5 dager. Angiografi ble utf\u00f8rt mer enn ett d\u00f8gn etter skade hos 5 pasienter (dag 2-11) som ble overflyttet fra annet sykehus, og 4 av disse fikk utf\u00f8rt embolisering. Konklusjon: Antall DPL (Diagnostisk Peritoneal Lavage), laparotomier og splenectomier er lavere etter innf\u00f8ring av terapeutisk angiografi som ledd i ikkeoperativ behandling av miltskader ved UUS. I denne gruppen ble hele 80 % av pasientene behandlet ikke-operativt.\n\n\n\n basert p\u00e5 et materiale fra Traumeregisteret UUS. Pasienter og metoder. I perioden 01.08.2000 tom 31.\")\n\n9 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 391 PANCREASSKADER UTREDNING OG BEHANDLING Spesifisitet og sensitivitet av S-MRCP J Skattum\\*, C Gaarder\\*, PA N\u00e6ss\\*, JC Hellum\\*\\*, JT Geitung\\*\\*, B Solheim\\*, E Trondsen\\*, BA Bj\u00f8rnbeth\\*, Trond Buanes\\* \\*Kirurgisk avdeling, \\*\\*Radiologisk avdeling, Ullev\u00e5l Universitetssykehus Pancreasskader er sjeldne, og forekommer ofte sammen med skade av andre bukorganer. Komplikasjonsfrekvensen ved stumpe pankreasskader med distal gangskade (Organ Injury Scale grad III), er nylig rapportert s\u00e5 h\u00f8yt som 60,6 %, og det er \u00f8ket mortalitet hos pasienter som opereres mer enn 24 timer etter skadetidspunktet (1). I utredningen er det viktig \u00e5 avklare om pancreasgangen er skadet eller ei, da en overrevet hovedgang indiserer laparotomi, oftest med distal reseksjon av pancreas. MRCP og ERCP gir i prinsippet samme informasjon om pancreasgangen, men sensitivitet og spesifisitet for p\u00e5vising av gangskade med MRCP er i liten grad kartlagt. Sekretinstimulering av vann og HCO 3 sekresjonen fra pancreas under MRCP (S- MRCP) antas \u00e5 \u00f8ke diagnostisk treffsikkerhet. Metode: Fra 2000 har S-MRCP blitt utf\u00f8rt ved mistanke om alvorlig pancreasskade s\u00e5 ofte det har latt seg gj\u00f8re praktisk. I denne perioden har totalt 16 pasienter blitt utredet og behandlet, seks av disse fikk utf\u00f8rt S-MRCP i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 24 timer etter skaden. Alle ble ogs\u00e5 under\u00f8kt med CT abdomen. 13 pasienter hadde en stump bukskade, to var skuddskader og en var p\u00e5f\u00f8rt knivstikk. Resultater: S-MRCP viste inntakt pancreasgang hos fem pasienter. Ingen av disse ble laparotomert, og kombinert radiologisk/klinisk oppf\u00f8lging dokumenterte at hovedgangen i pancreas var intakt. To pasienter fikk p\u00e5vist en sannsynlig totaloverrivning av pancreasgangen ved CT, og begge disse ble behandlet med distal reseksjon, da skaden ble verifisert per operativt hos begge. Den ene ble operert p\u00e5 bakgrunn av CT funn og klinikk s\u00e5 raskt at S-MRCP ikke lot seg gjennomf\u00f8re. Den andre ble unders\u00f8kt preoperativt med S-MRCP, som verken p\u00e5viste gangskaden eller fremstilte gangsystemet i pancreas/lever. Diskusjon: Pasienttallet er meget begrenset, men spesifisiteten ved S-MRCP for p\u00e5vising av en intakt pancreasgang ser ut til \u00e5 v\u00e6re god (100 % hos fem pasienter).hos den ene pasienten med gangskade, var S-MRCP falsk negativ, og sensitiviteten ved S- MRCP er \u00e5penbart et problem. Hos denne pasienten var CT i overensstemmelse med laparotomifunnet. Det er rimelig \u00e5 tenke seg at v\u00e6ske-innholdet i pancreasgangen var lekket ut hos pasienten med overrevet gang, slik at MR-fremstillingen ble mislykket, og sekretinstimuleringen bidro ikke med tilstrekelig \u00f8ket v\u00e6skeflow i gangen til \u00e5 fremstille lekkasjen p\u00e5 skadestedet. Omvendt: Hos tre av de fem pasientene med intakt hovedgang, var CT tilsynelatende falsk positiv. Derfor synes CT og S-MRCP \u00e5 gi komplement\u00e6r informasjon. Konklusjon: V\u00e5r begrensede erfaring tyder p\u00e5 at CT er beste rutineunders\u00f8kelse ved alvorlige pancreasskader, da risikoen for \u00e5 overse alvorlige funn synes minst. S-MRCP er en supplerende unders\u00f8kelse som kan bidra til \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendige operasjoner hos pasienter med kliniske funn som tillater konservativ behandling. Litteratur: 1. Lin et al: Management of Blunt Major Pancreatic Injury. J Trauma 2004; 56:\n\n, er nylig rapportert s\u00e5 h\u00f8yt som 60,6 %, og det er \u00f8ket mortalitet hos pasienter som opereres mer\")\n\n10 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 392 TRANSFUSJONSPRAKSIS VED STORE TRAUMER Johan Pillgram-Larsen 1), Hans Erik Heier 2), Berit Gran 2), Morten Hestnes 3), Nils Oddvar Skaga 3). 1) Thoraxkirurgisk avdeling, 2) Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, 3) Anestesiavdelingen, Ullev\u00e5l Universitetssykehus (UUS), 0407 OSLO. For \u00e5 analysere transfusjonspraksis i traumatologien ble forbruket av blodprodukter analysert anonymisert mot hgb og data fra Traumeregisteret UUS. F\u00f8rste halv\u00e5r 2002 ble innlagt 323 pasienter hvor Traumeteamet ble alarmert. Alder var 1-89 \u00e5r; median 30; 33,9\u00b11. Injury Severity Score (ISS): 1-75; median 9; 14,8\u00b114. Tjue\u00e5tte pasienter d\u00f8de (8,7%). ISS hos disse: 16-75; median 40,5; 42,1\u00b116. Fullstendige laboratoriedata forel\u00e5 hos 307 pasienter. Vanlig trigger for transfusjon av erytrocytter til traumepasienter ved UUS er hgb \\<9g/100ml og behov for volum, uavhengig av kj\u00f8nn og alder. Massiv transfusjon er definert som 10 erytrocyttenheter i l\u00f8pet av 24 timer. \u00c5tti\u00e5tte pasienter (27,2%) fikk transfusjon, herav 69 f\u00f8rste d\u00f8gn (78,4%). Seksten transfunderte pasienter d\u00f8de (18,2%), alle blant de 69. Femten pasienter fikk massiv transfusjon, enheter; median 14; 21\u00b13; i alt 349 enheter. Syv av disse pasientene (46,7%) d\u00f8de. Laveste hgb hos transfunderte pasienter: 3,3-11,3 g/100ml; median 7,6; 7,5\u00b11. H\u00f8yeste hgb etter transfusjon: 7,8-14,3; median 9,5; 9,8\u00b11 g/100ml. Tre pasienter fikk transfusjon uten at hgb forel\u00e5. Av de 235 ikketransfunderte pasienter d\u00f8de 12 (5,1%). Fem pasienter med laveste hgb 9 g/100 ml fikk erytrocytter f\u00f8rste d\u00f8gn. En mann p\u00e5 27 \u00e5r var klinisk livl\u00f8s, utbl\u00f8dd, og fikk 4 enheter f\u00f8r behandling ble avsluttet. En mann p\u00e5 76 \u00e5r som d\u00f8de, fikk 3 enheter f\u00f8r transfusjoner ble holdt tilbake. To overlevende fikk 2 enheter initialt p\u00e5 hgb \\>9 g/100ml og flere transfusjoner senere. De hadde normalt blodtrykk ved innleggelsen. Skadeomfanget var bestemmende for transfusjon hos disse. En mann p\u00e5 32 \u00e5r var hypotensiv, fikk 2 enheter p\u00e5 hgb 10,3 g/100ml som steg til 12,1 og ingen transfusjoner senere. Han var mistolket til \u00e5 ha signifikant bl\u00f8dning. Dette er den eneste av 88 transfunderte pasienter (1,1%) hvor registrerte data tilsier at blod ikke skulle v\u00e6rt gitt. Noen h\u00f8ye hgb-verdier etter transfusjon hos andre pasienter tyder imidlertid p\u00e5 overtransfusjon. I alt ble det p\u00e5 et halvt \u00e5r til multitraumepasienter de f\u00f8rste 10 dager post traume gitt 851 enheter erytrocytter (12,1% av totalforbruket ved UUS); 51,5 enheter trombocytter (6,1% av totalforbruket) og 150 enheter Octaplas (16,6% av totalforbruket). Det ble gitt 100 enheter O Rh(D)- (neg.) erytrocytter, tilsvarende 11,8% av forbrukte erytrocytter i perioden. Sytti\u00e5tte av disse ble gitt som kriseblod uten forlikelighetstesting. Da 6% av norske blodgivere har blodtype O Rh(D)-, utgjorde forbruket av O Rh(D)- erytrocytter til traumepasienter et overforbruk av O Rh(D)- blod p\u00e5 49 enheter. Overforbruket av O Rh(D)- blod til andre pasienter ved UUS var 230 enheter og dermed en vesentlig st\u00f8rre belastning p\u00e5 forsyningen av blod. Transfusjonspraksis ved traumebehandling p\u00e5 UUS synes overveiende \u00e5 skje i samsvar med internasjonalt anbefalte retningslinjer. Traumebehandlingen utgj\u00f8r en mindre belastning p\u00e5 transfusjonstjenestens ressurser enn forventet.\n\n: 1-75; median 9; 14,8\u00b114. Tjue\u00e5tte pasienter d\u00f8de (8,7%).\")\n\n Okkult og obskur GI-bl\u00f8dning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-bl\u00f8dning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er s\u00e5 beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun p\u00e5vises ved kjemisk pr\u00f8ve: Positiv\n\n### Personer med demens og atferdsvansker b\u00f8r observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverkt\u00f8y- tolke og finne \u00e5rsaker p\u00e5 symptomene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3829bfd-48d1-4a15-9047-0204cd82f04e"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Krabi-Icheck-Inn-Ao-Nang-Krabi.2013831.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:39Z", "text": "    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    7.4 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **74%**.\"\n\n    8.7 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    9.0 \"**90%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fcf308c-e297-4b93-80d7-27c8fb2d7da2"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/flybilletter/venezuela/barcelona/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00407-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:53Z", "text": "Din avreise- og ankomstby er den samme.\n\nMerk at avreisen din er i dag. Det kan hende at du ikke f\u00e5r opp noen treff. Vil du likevel s\u00f8ke?\n\nBooking av flybilletter kan v\u00e6re stressende, men med Jetcost trenger du ikke v\u00e6re redd for \u00e5 g\u00e5 glipp av de **beste tilbudene for flyreisen til Barcelona**. Du slipper \u00e5 sjekke prisene p\u00e5 mange ulike nettsider siden du finner de aller fleste s\u00f8keresultatene hos Jetcost. Finn de beste prisene p\u00e5 b\u00e5de flyreiser, hotellovernatting og leiebil \u2013 alt p\u00e5 ett og samme sted. Du s\u00f8ker beste pris for dine **Flybillett til Barcelona** ? Finn din **billige flyreise til Barcelona** med Jetcost. Sammenlign de beste prisene : kampanjer, **flybilletter** billigere, rabatterte reiser og last minute-tilbud Barcelona blant et stort antall turoperat\u00f8rer p\u00e5 nett, de st\u00f8rste flyselskapene og lavpris-selskaper.  \n  \nJetcost lover \u00e5 finne **billige flyreiser** til ditt reisem\u00e5l, fra alle flyplassene i Barcelona.  \n  \nGj\u00f8r din bestilling med Jetcost til Barcelona med avreise p\u00e5 noen f\u00e5 klikk. **Ferien til Barcelona** er til beste pris med Jetcost.no : bestill dine **flyreiser Barcelona**, ditt hotell i Barcelona og din leiebil p\u00e5 Barcelona, reisem\u00e5let.  \n  \nTakket v\u00e6re sammenligningen av **flyreiser Barcelona** setter Jetcost straks i gang s\u00f8ket, og du kan bestille dine **billige flyreiser til Barcelona** med et klikk.\n\nDe **billigste flybillettene til Barcelona** finner du hos Jetcost\\! Dette er nettsiden som lar deg sammenlikne de aller **beste prisene p\u00e5 flybilletter til Barcelona** slik at du slipper \u00e5 lete igjennom flere reisebyr\u00e5er p\u00e5 nettet og direkte hos flyselskapene. Jetcost er enkel \u00e5 bruke, og gir deg s\u00f8keresultatene som passer til dine kriterier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b4e1e3e-0993-4b6e-ab70-5c4265a52efe"}
+{"url": "http://docplayer.me/684840-Program-13-15-juni-turneringsplassen-pa-storjordet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00039-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:48Z", "text": " 90,- Honn\u00f8r/Student 1,- Voksen 160,- Familiebillett 450,- Festivalpass 270,- Festivalpass familie 750,- Syngespillet \u00abDjevelens Finger\u00bb Barn 100,- Voksne 200,-\")\n\n5 Aften til damenes \u00e6re i \u00d8lstua Fredag kveld er det en aften til damenes \u00e6re i \u00d8lstua\\! Storsjarm\u00f8rene i bandet Patrask og gj\u00f8glertruppen Trix s\u00f8rger for mye fint \u00e5 b\u00e5de se og h\u00f8re p\u00e5 utover kvelden, godt hjulpet av pikenes Jens Narr. Menn er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 hjertelig velkomne denne fredagskvelden, og oppfordres til \u00e5 gj\u00f8re litt ekstra stas p\u00e5 damene, slik at de virkelig kan f\u00f8le seg som dronning for en kveld. H\u00f8visk oppf\u00f8rsel, spandering av drikke og framf\u00f8ring av sm\u00e5 serenader h\u00f8rer med. Kanskje slenger det ogs\u00e5 innom en ridder, eller i hvert fall en frosk, man kan kysse? Damepriser p\u00e5 alt av drikke i baren\\! Kurs i middelaldersk matlaging og matkultur: Kari Marie Helland holder kurs fredag 13. juni fra kl. 18 til 21. Det er plass til maks \u00e5tte deltagere. Kursbeskrivelse: Vi skal lage mye god mat til oss selv\\! Noen hverdagsretter og noen festretter, \u00e5tte tilsammen. Mens maten blir laget f\u00e5r du vite noe om r\u00e5varer og oppbevarings- og tilberedningsmetoder man brukte. Festmat, hverdagsmat og fastemat. Drikkevarer, skikk og bruk. Om krydder og kj\u00f8kkenutstyr, og ikke minst om hvilke kilder vi har om mat og drikke i middelalderen. N\u00e5r maten er ferdig skal vi kose oss med maten. Parade og \u00e5pning av festivalen Paraden g\u00e5r fra \u00d8stre Torg kl , og ender opp p\u00e5 Domkirkeodden, hvor vi f\u00e5r en pangstart p\u00e5 \u00e5rets festival. Prinsesseskole Dronning Margrete var en av flere prinsesser som ble giftet bort til norske konger. Margareta, Eufemia, Blanka, Isabella og Ingebj\u00f8rg er bare noen av dem. I \u00e5renes l\u00f8p har mange stolte sm\u00e5prinsesser g\u00e5tt ut fra middelalderfestivalens prinsesseskole med diplom i h\u00e5nda. Det er nemlig litt av en kunst og mye en m\u00e5 l\u00e6re for \u00e5 v\u00e6re en riktig prinsesse. De som deltar p\u00e5 v\u00e5r prinsesseskole, f\u00e5r krone p\u00e5 hodet og fin kjole, l\u00e6rer \u00e5 vinke riktig og kysse frosker. Kong H\u00e5kons Ridderskole Ridderen er en skikkelse som mange forbinder med middelalderen. Riddernes jobb var \u00e5 beskytte kongen. De m\u00e5tte b\u00e5de sloss som helter og vite \u00e5 oppf\u00f8re seg. I v\u00e5r ridderskole l\u00e6rer barna litt av begge deler, og etter gjennomf\u00f8rt ridderskole f\u00e5r alle et ridderbrev. Dessuten m\u00e5 den unge ridderaspiranten knele for Kongen og avlegge ed om trofasthet, og love \u00e5 beskytte land og folk. NB\\! Aldersgrense 5 12 \u00e5r Fenja og Menja De to rare og morsomme s\u00f8strene Fenja og Menja inviterer til familieforestillingen \u00abSi oss hva verden er laget av\\!\u00bb P\u00e5 sin egen trollkvern maler de fram historier helt tilbake fra vikingtida. H\u00f8r vikingenes eventyrlige historie om hvordan verden ble skapt. M\u00f8t vikingenes guder, vesener og ikke minst trollulven Fenris, som til og med gudene var redde for. Bes\u00f8k ogs\u00e5 Fenja og IV V\n\n\n\n6 Menja ved teltet deres og mal ditt eget mel p\u00e5 en ekte viking-kvern. Det er viktig \u00e5 dra kverna riktig vei, for ellers blir det troll i melet\\! Alexander Mengel Har du noen gang angrepet en borg med armbr\u00f8st eller trebouchet? N\u00e5 har du sjansen\\! Kom og se om du klarer \u00e5 beseire borgen\\! Dette er en klar vinner blant barna og kan fort bli sommerens snakkis. Lurifox og vennene hans Fortellingene sto sentralt i middelalderens underholdning. Lurifox og vennene hans er en interaktiv billedfortelling som blir til underveis. Spennende og underholdende for b\u00e5de de minste og de litt st\u00f8rre barna. Det er opp til barna selv \u00e5 velge hvilke bilder som skal danne grunnlaget for historien. Krabat I \u00e5r f\u00e5r \u00abSveriges snyggaste pojkband\u00bb knallhard konkurranse av tre minst like \u00absnygge tjeier\u00bb i jente- bandet Krabat, ogs\u00e5 de fra Sverige. De spiller musikk fra hele middelalderen, og er et kjent innslag blant annet under Medeltidsveckan p\u00e5 Gotland. Dette er f\u00f8rste \u00e5ret de bes\u00f8ker Hamar, og hva passer vel bedre enn musikk servert av et rent jenteband, n\u00e5r temaet for festivalen er kvinner i middelalderen\\! Patrask Guttene som f\u00f8r var \u00abSveriges yngsta og snyggaste medeltidsband\u00bb er i ferd med \u00e5 bli et fast innslag p\u00e5 Hamar Middelalderfestival. Disse livate gledessprederne har skiftet til renessanseimage og er i ferd med \u00e5 bli menn. Ikke like unge, men fremdeles sjarmerende og profesjonelle underholdere, som vil inspirere oss til \u00e5 danse og synge med. Bord\u00f3 Sarkany Navnet til dette ungarske middelalderbandet betyr muligens \u00abhumledragene\u00bb i fri oversettelse. Bord\u00f3 Sarkany ble etablert i 2010 og spiller sekul\u00e6r middelaldermusikk. De kommer til Hamar med et vidt repertoar som inneholder blant annet ungarske, skotske, irske, hebraiske, spanske og franske sanger, i tillegg til egne komposisjoner inspirert av melodier fra middelalderen. De ungarske dragene har mer \u00e5 by p\u00e5 enn bare sang og musikk. Under \u00e5rets festival har du mulighet til \u00e5 l\u00e6re deg noen dansetrinn fra middelalderen. Her trengs ingen medbragt dansepartner, siden folk ofte danset i ring eller kjeder. Vil du v\u00e6re med, s\u00e5 heng p\u00e5\\! VI VII\n\n\n\n7 Canardus Horribilis De tok festivalen i 2013 med storm, n\u00e5 er de tilbake\\! Ett \u00e5r eldre, og muligens litt klokere, spiller de seks medlemmene i Canardus Horribilis middelaldermusikk med respektfull respektl\u00f8shet og b\u00f8ttevis av smittende hum\u00f8r\\! Kammerkoret Viva De opptr\u00e5dte for f\u00f8rste gang under Hamar Middelalderfestival i fjor. Koret er p\u00e5 vei mot stjernene, mye takket v\u00e6re sine entusiastiske og kreative sangere. Under \u00e5rets festival vil de framf\u00f8re madrigaler og motetter fra engelsk 1500-tallstradisjon. Kurs i Gregorianikk Gregoriansk sang er kirkens gudstjenestemusikk fra middelalderen. Under \u00e5rets festival vil det bli arrangert et kurs for profesjonelle sangere i samarbeid med Hedmark og Oppland Musikkr\u00e5d og Scola Gregoriana. Kurset er fordelt p\u00e5 to dager, og avsluttes med en Vesper i Hamardomen s\u00f8ndag kl Vesper I middelalderen fantes det sju ulike tideb\u00f8nner, som var en type gudstjenester til faste tider gjennom d\u00f8gnet. Tideb\u00f8nnene best\u00e5r av bibelske salmer, tekstlesing og b\u00f8nn. Ordet \u00abvesper\u00bb er latin og betyr \u00abaften\u00bb. S\u00f8lja Folkedanslaget S\u00f8lja vil ogs\u00e5 i \u00e5r underholde publikum med sine turdanser og middelalderballader, som Bendik og \u00c5rolilja. De fyller for \u00f8vrig 40 \u00e5r i Domkirkeoddens guider Vi gjentar suksessen fra i fjor og presenterer med stolt hjerte v\u00e5re museumsguider som vil gi omvisninger og minikonserter med gregoriansk sang inne blant ruinene etter middelalderkatedralen b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Jomfru Krestines pirrende visesang P\u00e5 l\u00f8rdag kveld kan du h\u00f8re sm\u00e5frekke folkeviser som jomfruen har plukket opp p\u00e5 sin ferd rundt omkring p\u00e5 Hedemarken. Sunrise oriental group Allerede i middelalderen var det kontakt mellom \u00abdet kalde nord\u00bb og landene i Orienten. Magedansgruppa \u00abSunrise oriental group\u00bb gjester festivalen i \u00e5r, og er en gjeng solstr\u00e5ler som sprer glede og lyser opp. Disse smidige damene slipper l\u00f8s de feminine kreftene. P\u00e5 denne m\u00e5ten viser de oss en litt mer eksotisk side av kvinnelivet i middelalderen. Jens Narr N\u00e5r narren fra Danmark pakker ut sakene sine p\u00e5 markedsplassen, kan alt skje. Kniver, fakler, gummih\u00f8ner og ableg\u00f8yer farer gjennom lufta. Akkurat n\u00e5r det er som mest spennende, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at noe uventet inntreffer. Med god hjelp av sin trofaste h\u00f8ne Salmonella klarer Jens \u00e5 lokke fram smilet hos b\u00e5de sm\u00e5 og store. En ekte hjertets klovn med latteren som f\u00f8lgesvenn. VIII IX\n\n\n\n8 Trix Trix er et vekjent innslag under Hamar Middelalderfestival. Denne profesjonelle gj\u00f8glergruppen fra Sverige har holdt det g\u00e5ende med sin spennende akrobatikk og sine halsbrekkende gj\u00f8glerier siden Under \u00e5rets festival vil de nok en gang bli \u00e5 se ulike steder p\u00e5 festivalomr\u00e5det hele helga igjennom. De som likte fjor\u00e5rets ildshow vil nok heller ikke i \u00e5r bli skuffet av det denne gjengen har \u00e5 by p\u00e5. Som de selv sier: \u00abVi vill helt enkelt g\u00f6ra v\u00e4rlden lite b\u00e4ttre en bit i taget med gyckel som verktyg.\u00bb Ildshow Trix har verdenspremiere p\u00e5 et forrykende ildshow med \u00abNordiske trollformler\u00bb som tema. Rytme og musikk blandes med ild og gnister, og b\u00e6rer oss gjennom de urgamle formlene. Ilden blir vill og n\u00e6rg\u00e5ende, og brennende jern lyser opp natten under verdenspremieren av denne mesterlige blandingen av ild, pyroteknikk og musikk. Jostedalsrypa Dypt inne i Sogn, h\u00f8yt til fjells, ligger en ensom dal som kalles Jostedalen. Da den sorte D\u00f8d begynte \u00e5 herje i Norge, dro mange av de rikeste og fornemste folkene i Sogn opp til denne \u00f8de dalen for \u00e5 slippe unna pesten. De avtalte med folk nede i dalen at ingen skulle bes\u00f8ke dem. Om de ville dem noe, skulle de legge brev under en stein ved inngangen til dalen. Her kunne de ogs\u00e5 hente svar. Ingen fikk komme verken inn eller ut. P\u00e5 denne m\u00e5ten trodde de seg trygge. Men en dag sluttet svarene \u00e5 ligge under steinen, og man kunne ikke se r\u00f8yk fra en eneste pipe Med utgangspunkt i sagnet om Jostedalsrypa gir \u00abDe Munnfulle\u00bb, Trix og dansegruppa Extend deg en stemningsfull avslutning p\u00e5 dagen. Forestillingen er en forrykende blanding av skuespill, musikk, dans, ild og figurteater Teater Fabel Inger Merethe Johnsen er forteller og skuespiller i Teater Fabel. Hun kommer til Hamar Middelalderfestival for \u00e5 fortelle \u00abHuldras fortelling om Margit Hjukse\u00bb. Dagens nordmenn tror ikke p\u00e5 de underjordiske. Men er det n\u00e5 s\u00e5 sikkert at de ikke finnes? N\u00e5r vi st\u00e5r ved et m\u00f8rkt skogtjern, ser ut over et oppr\u00f8rt hav eller overraskes av t\u00e5ke p\u00e5 multemyra, da trenger ordene n\u00f8kk, draug og hulder seg frem til orkesterplass i v\u00e5rt vokabular. I folkevisa \u00abMargit Hjukse\u00bb forsvant Margit p\u00e5 mystisk vis. Sagnet sier at hun ble \u00abbergtatt\u00bb og at hun ektet Bergekongen og f\u00f8dte ham seks barn. En eneste gang fikk hun komme ut av berget for \u00e5 bes\u00f8ke faren sin. Men hun ble for lenge borte, og Bergekongen kom og hentet henne inn i berget igjen. Huldra var i skogen den natten Margit ble borte, og gjennom henne f\u00e5r vi ta del i hva som \u00abvirkelig\u00bb hendte der ute\\! X XI\n\n\n\n\n\n\n11 Simon Mc Callum Trebuchet, v\u00e5penet som la borger i grus. Simon er opprinnelig fra New Zealand og er en mester i \u00e5 bygge middelalderske kastemaskiner. Bygging og kasting blir demonstrert, og publikum f\u00e5r gjerne v\u00e6re med. HEMA Hamar Kunst des Fechtens er en klubb som holder p\u00e5 med Historical European Martial Arts (HEMA). Deres trening er basert p\u00e5 forskning p\u00e5 overleverte manuskripter fra middelalder og renessanse, kombinert med moderne treningsteorier og utstyr. De er en del av en voksende internasjonal bevegelse for \u00e5 bringe \u00abtapte\u00bb europeiske kampsporter tilbake. Dronning Margretes Ridderturnering Under \u00e5rets marked bes\u00f8ker kong H\u00e5kon og hans dronning Margrete sin gode venn og st\u00f8ttespiller biskop Magnus Slangestorp. De kongelig er i festhum\u00f8r. I julen har dronningen f\u00f8dt en arveprins og i tillegg har kongen seiret over sin rival kong Albrecht i Sverige. For \u00e5 feire arveprinsen arrangerer kongen en turnering til dronning Margretes \u00e6re. P\u00e5 turneringsbanen vil rikets fremste riddere vise dronningen sine ferdigheter og sitt mot n\u00e5r de m\u00f8tes til vennlig kamp i full harnisk. Hvilken bel\u00f8nning venter den mest \u00e6rerike av ridderne? Opplev hvordan dronningen, blir hyllet av Norges fremste riddere med kongen i spissen. \u00abThe Battle of the Odd\u00bb \u00c5ret er Kong H\u00e5kon 6. Magnusson har gjennomf\u00f8rt et suksessfullt felttog helt fram til Stockholm og beseiret sin rival til den svenske kronen Albrecht av Mecklenburg. B\u00e5de kongen, dronningen og rikets fremste riddere har bes\u00f8kt biskopen under hans store \u00e5rlige marked. Kongen har n\u00e5 returnert til Oslo, men dronningen har besluttet \u00e5 bli noen dager til hos sin venn og sjeles\u00f8rger biskop Magnus. For \u00e5 hevne seg p\u00e5 kong H\u00e5kon har Albrecht av Mecklenburg sent flere grupper av leiesoldater for \u00e5 plyndre \u00d8stlandet. Opplev hvordan den unge dronning Margrete, som senere skal bli hele Nordens ubestridte hersker, samler Hamars borgere, biskopens menn og sine trofaste riddere til for- XVI XVII\n\n\n\n12 svar av kaupangen. B\u00e5de fienden og forsvarerne bruker alt som fantes av v\u00e5pen p\u00e5 10-tallet. Kjenn bakken dundre under hesten n\u00e5r ridderen angriper. H\u00f8r kanonen dr\u00f8nne og mennenes krigsrop n\u00e5r de stormer mot hverandre. Frilansene Frilansene er en kulturhistorisk institusjon for europeisk middelalder med fokus p\u00e5 perioden De driver historisk forskning, historisk aktivitet og historisk formidling. Frilansene har i dag fire virkeomr\u00e5der: Rytteri, Fotsoldater, Bueskyttere og Kanonskyttere. Frilansene \u00f8nsker seg flere medlemmer\\! Er du interessert, ta deg en tur ned i leiren deres. Hirdsamling Kongshirden hadde sine egne m\u00f8ter eller hirdstevner der man avgjorde saker mellom kongen og hirdmennene, og mellom hirdmennene innbyrdes. Her p\u00e5 Hamar samles mange av blankv\u00e5pengruppene i Norge til Hirdsamling og trening. Hirdsamlingen i \u00e5r best\u00e5r bl.a. av Kongshirden 1260, Friknektene, Ulinsaker, Bispelieden, Vikverir, Vingulmark og Frilansene. Middelalderforeningen Er du interessert i middelalderen, historien, h\u00e5ndverk, mattradisjoner, skikk og bruk, eller annet som har med middelalderen \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 er dette foreningen for deg. De m\u00f8tes fast en gang i m\u00e5neden p\u00e5 Domkirkeodden for sosialt samv\u00e6r, drakts\u00f8m, foredrag om konger og riddere, matlaging og mye mer. I sommerhalv\u00e5ret m\u00f8tes de jevnlig p\u00e5 storjordet for \u00e5 skyte med pil og bue. Foreningen er et fast innslag p\u00e5 Hamar Middelalderfestival med leir og har bueskyting for publikum. De Munnfulle Teaterprosjekt for unge skuespillere fra Vestfold. Gruppen startet i 2009 og er organisert som en \u00abkulturgerilja\u00bb der medlemmene kommer sammen i kortere eller lengre tidsrom for \u00e5 lage intensive teateropplevelser. De har deltatt p\u00e5 middelalderfestivaler i Norge, Danmark og Sverige, og hatt ulike oppdrag for handelsstand og eventbyr\u00e5er i Vestfold. Dansekompaniet Extend Unge, entusiastiske dansere fra Extend Art of Dance gjester festivalen for f\u00f8rste gang i \u00e5r\\! De bidrar med stemningsfull middelalderdans under Jostedalsrypa l\u00f8rdag, og blir ellers \u00e5 finne rundt omkring der du minst venter det. XVIII XIX\n\n\n\n\n\n Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er v\u00e5r oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er v\u00e5r oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni\n M\u00c5NEDSBREV FOR MARIK\u00c5PENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) N\u00e5r dagen er m\u00f8rkest, s\u00e5 vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har \u00f8nsket s\u00e5 mangen en gang titusener ganger\n\n### likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53ba5800-c61e-43fb-8557-4c9f8c0b4c07"}
+{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2013_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:53Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## l\u00f8rdag 31. august 2013\n\n### Therese Johansen til semifinalen i Buldre-EM\n\nTherese kom p\u00e5 13. plass i dagens kvalfisering i Eindhoven i Nederland. Hun toppet ikke noen av bulderne, selv om det s\u00e5 ut som hun hadde begge hendene p\u00e5 topptaket p\u00e5 den ene bulderen i litt for kort tid til \u00e5 f\u00e5 den godkjent p\u00e5 den lille snutten jeg fulgte p\u00e5 streamen.  \nSemi og forh\u00e5pentligvis finale er s\u00f8ndag.  \n  \nHannah Midtb\u00f8 klarte ikke \u00e5 gjenta suksessen fra sist, og havnet utenfor semien. For Thilo Schr\u00f6ter og Kenneth Elveg\u00e5rd ble det et ganske t\u00f8ft m\u00f8te med europas beste senior konkurransebuldrere.\u00a0\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n17:13    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Hannah og Therese i EM i buldring\n\nHannah Midtb\u00f8 og Therese Johansen er de to fremste norske h\u00e5pene i Buldre-EM som starter l\u00f8rdag.  \nHannah har tidligere en tredjeplass i denne konkurransen for fire \u00e5r siden, og vant nettopp den siste norgescupen hvor b\u00e5de Hannah og Therese deltok. Therese er en av klatrerne med flest harde buldre besteget, og med flere sterke plasseringer fra internasjonale konkurranser som Tierra Battle osv.  \nTina Johnsen Hafsaas deltar ikke.  \nI herreklassen er Thilo Schr\u00f6ter og Kenneth Elveg\u00e5rd to nye navn p\u00e5 en slik arena, men Thilo har gjort det sv\u00e6rt bra i Buldre-EM for juniorer med en overraskende fjerdeplass og han ble ogs\u00e5 nordisk mester for junior i Youth A-klassen p\u00e5 Lillehammer. Kenneth er mest merittert som kick-bokser, men har gjort kometkarriere som klatrer med flere sterke bestigninger og gode resultater i norgescup. Her er ikke Magnus Midtb\u00f8 med, denne konkurransen kommer midt i sesongen for sportsklatrekonkurransene for de to norske ut\u00f8verne som gj\u00f8r det bra her.  \n  \nKvalikken starter for kvinnene fra 9, og kan f\u00f8lges live her  \n  \n## fredag 30. august 2013\n\n### For alle som trodde det var en selvf\u00f8lge at vi kan klatre\n\nHer er en god blogg fra Hanna Mellin p\u00e5 det viktige arbeidet med \u00e5 sikre at vi har tilgang p\u00e5 alle de fine klatrefeltene.  \nHun skriver med utgangspunkt i Bohusl\u00e4n, hvor det for tiden er blitt et par vanskelige situajoner med tilgang til klatrefelt, men dette er absolutt relevant for Norge ogs\u00e5 selv det her er f\u00e6rre klatrefelt tett p\u00e5 \u00e5krer og g\u00e5rder enn i Sverige.  \nDen konkrete situasjonen akkurat n\u00e5 er noen fullstendige idioter som kj\u00f8rte over en hel \u00e5ker inn til klatreklippen Hallinden for \u00e5 drive med rappellering. Alle mine fordommer mot de som n\u00f8yer seg med \u00e5 fire seg ned framfor \u00e5 klatre opp klippene har selvsagt blitt bekreftet. Men det skjer ofte nok at ogs\u00e5 klatrere ikke sjekker hvordan man kan parkere, drite og br\u00e5ke ved klippene.  \nSvenskene har laget en utmerket access-base som alle som klatrer b\u00f8r sjekke, s\u00e6rlig siden det er litt f\u00f8lsomt med fuglefredning tidlig p\u00e5 sesongen p\u00e5 flere popul\u00e6re felt.  \n  \nHer er Kl\u00e4ttertorpets hjemmesider, med mye oppdatert info,\u00a0  \n  \n  \n\n### Ny \"Shitty\" video fra harde buldre i Moss\n\n  \nHer er en video fra Shitty productions hvor Joakim Lois S\u00e6ther i sommer g\u00e5r to av de harde bulderne p\u00e5 sykehusveggen i Moss: Blind gudinne (/C?) og Mentalt trett (8A).  \nSykehusveggen er en bratt liten sak litt bortenfor sykehuset i Moss, og ikke s\u00e5 langt unna bulderne p\u00e5 Kambo, hvor det ogs\u00e5 er harde og bratte buldre i Trolldalen, Trolldalen parkering og Togveggen.  \nHer er resten av buldreomr\u00e5dene rundt i og rundt Moss, med Bouldering.no sin utmerkede guide.  \n  \nOg rett bortenfor ligger nye og gamle buldre p\u00e5 \u00d8dem\u00f8rk i Son, hvor det b\u00e5de er et etablert lite felt og hvor Kristian L\u00f8ksa har utviklet mer buldring like ved  \n  \n\n### En god alpinblogg med spenstige prosjekter\n\nAlpin klatring er en av de gode alpinbloggene som har kommet til det siste \u00e5ret. Flere og flere fjellklatrere har f\u00e5tt gode turblogger. Denne er nok en av de mer aktive.  \nSignar Andre Nilsen er klatreren bak bloggen, og han har ogs\u00e5 et par interessante prosjekter. En ting er \u00e5 klatre alle toppene over 2000 meter. Det har mange gjort. Men det er mer spesielt \u00e5 ta for seg de ti vanskeligste klatretoppene i Norge.  \nHer er hans prosjektliste.  \nJeg har virkelig ikke grunnlag for \u00e5 vurdere om denne er komplett, men er som alltid \u00e5pen for debatt.  \nMen nummer er Trakta. Grad 6-. Og det h\u00f8res stramt ut for \u00e5 komme p\u00e5 toppen letteste vei.  \n  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n10:15    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## onsdag 28. august 2013\n\n### Her er (alle) de norske h\u00e5pene i den f\u00f8rste internasjonale klatrekonkurransen i Norge\n\nOm en uke arrangeres European Youth Cup i Stavanger, den f\u00f8rste av sitt slag i Norden. Klatreforbundet stiller med 23 deltakere. Det er en imponerende liste og viser hvordan ungdomsklatringen har tatt av de siste \u00e5rene, selv om de fleste av disse vil selvsagt f\u00e5 erfaring og fylle ut resultatlisten.  \n  \n\n|                     |    |                 |               |  |\n| ------------------- | -: | --------------- | ------------- |  |\n| male youth A lead   | 32 | Bj\u00f8rngaard      | Rolf -Martin  |  |\n| male youth A lead   | 33 | Hamre           | Jon P\u00e5l       |  |\n| male youth A lead   | 34 | Birkelund Olsen | Brage         |  |\n| male youth A lead   | 37 | Norum           | Jakob Heber   |  |\n| male youth A lead   | 38 | Schr\u00f6ter        | Thilo Jeldrik |  |\n| male youth A lead   | 39 | Nundal          | Erlend        |  |\n| male youth B lead   | 33 | B\u00f8e             | Leo           |  |\n| male youth B lead   | 34 | Klev            | Kristoffer    |  |\n## tirsdag 27. august 2013\n\n### John Henry Nilssen med to niere p\u00e5 en dag i S\u00f8rkedalen\n\n\u00c5 g\u00e5 to nier-ruter p\u00e5 en dag i Norge tilh\u00f8rer absolutt sjeldenhetene. John Henry Nilssen gikk samme dag de to naborutene Kalashnikov og Barasyhnikov i S\u00f8rkedalen, if\u00f8lge scorecardet p\u00e5 8a.nu. Begge er gradert 9, og g\u00e5r opp fra hylla i midt i veggen. Hvis jeg ikke husker helt feil, s\u00e5 deler de mye av ruta sammen, men sluttcruxene p\u00e5 begge rutene er p\u00e5 hver sin linje. Og hver linje er pumpende nok, s\u00e5 det er en solid prestasjon. Begge er f\u00f8rstebesteget av Robert Caspersen i 1996 og 97, og er de eneste nierne i selve Oslo (som jeg kan komme p\u00e5).  \n  \n21:13    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n### Henning Wangs video har erobret klatre-verden\n\nVideoen av Adam Ondra p\u00e5 hans siste rute, som Henning Wang filmet, har g\u00e5tt sin seiersgang p\u00e5 alle store klatrenettsteder i verden, (etter at den f\u00f8rst ble publisert her). Videoen fanger ogs\u00e5 opp hvor raskt Ondra klatrer, og den har tilogmed blitt analysert i denne klatrebloggen p\u00e5 en interessant m\u00e5te.  \n  \nGeir Arne Bore  kl. \n\n## s\u00f8ndag 25. august 2013\n\n### Sjekk Henning Wangs t\u00f8ffe video av Ondras siste mesterverk i Flatanger-hula\n\n  \n  \nOg her er siden p\u00e5 Vimeo hvor han forklarer litt av bakgrunnen for filmen.  \nHenning er i bra form selv, han har g\u00e5tt Massih attack i hula, grad 9. Det er vel den f\u00f8rste p\u00e5 den graden i Norge, etter \u00e5 ha g\u00e5tt flere harde ruter i Spania de siste \u00e5rene ved siden av mye fin filming.\u00a0\n\n Lagt inn av  \n\n## l\u00f8rdag 24. august 2013\n\n### Video av Ondras siste \"Move\" og hard st\u00f8ting i Flatanger-hula\n\n  \nSiden denne bloggen var det f\u00f8rste klatrenettstedet til \u00e5 melde om Ondras nye superrute i Flatanger, s\u00e5 har det ogs\u00e5 kommet en liten videosnutt fra arbeidet med ruta fra hans faste fotograf\u00a0Petr Pavlicek. Petr var selv ikke tilstede under f\u00f8rstebestigningen fordi de trodde det ville ta lengre tid.\u00a0  \nHer fortaller Ondra om sitt fjerde bes\u00f8k til Flatanger, og om ruta.\u00a0  \n  \n P\u00e5 samme tid ble det g\u00e5tt en ny 9a-rute klatret av\u00a0Sebastien Bouin, med navnet Little Badder.\u00a0  \n  \n Erik Grandelius har ogs\u00e5 v\u00e6rt der igjen, og g\u00e5tt to rutene som ble g\u00e5tt i fjor og \u00e5ret f\u00f8r: Nordic Flower og Odins Eye. Begge har han satt i 8c, selv om de til n\u00e5 har blitt gradert 8c+, skriver 8a.nu  \n  \n## onsdag 21. august 2013\n\n### Ondra: Ny f\u00f8rstebestigning i verdensklasse i Flatanger\n\nAdam Ondra har p\u00e5 sin siste dag i Flatanger g\u00e5tt enda en rute som vil prege sportsklatringen framover. Move heter ruta, og er gradert 9b eller 9b+. Det er dermed den nest hardeste ruta i hula etter Change ifjor, som er gradert 9b+ og som er regner som en av verdens to hardeste ruter.  \n  \nTidligere i august gikk han ogs\u00e5 Iron Curtain, grad 9b.  \n  \n  \n10:08    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## tirsdag 20. august 2013\n\n### Emilie erobrer fjellverdenen fra Troms\u00f8\n\nJeg har blogget litt om Emilie Forsberg, en svensk klatrer som fra sin base som biologistudent i Troms\u00f8 har blitt en av verdens beste ultraterrengl\u00f8pere.  \n## mandag 19. august 2013\n\n### Tina Johnsen Hafsaas til finalen i Junior-VM\n\nTina klatret seg opp en plass i semifinalen til den viktige sjetteplassen, og kom til finalen i junior-VM i Vancouver. Det er en plass opp fra i fjor, i konkurranse med tre av verdens beste konkurranse klatrere samlet sett. Finalen er senere i kveld. I semifinalen s\u00e5 det ut som hun falt litt overraskende, men til slutt var det bare 2,5 flytt unna 2. plassen.  \nJakob Heber Norum kom ogs\u00e5 til semifinalen, men jeg er ikke helt sikker p\u00e5 plasseringen enn\u00e5.\u00a0\n\n Lagt inn av  \n\nGeir Arne Bore  kl. \n21:27    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## l\u00f8rdag 17. august 2013\n\n### God start p\u00e5 junior-VM\n\nTina Johnsen Hafsaas kom p\u00e5 sjetteplass i f\u00f8rste kvalifisering, hvor fem toppet ut.  \nJakob Heber Norum kom p\u00e5 13. plass, sammen med mange andre og et par tak unna det som vil gi finaleplass.  \nHannes Puman fra Sverige ligger p\u00e5 femteplass i denne klassen. Katrin Amman fra Sverige kom p\u00e5 13. plass i juniorklassen. S\u00e5 ganske lik fordeling mellom de to landene i f\u00f8rste runde i mesterskapet i Vancouver i Kanada.  \n  \nI dag er det en ny kvalikkrute, og s\u00e5 blir det ikke finaler og slikt f\u00f8r mandag, hvis jeg har forst\u00e5tt programmet rett.\u00a0\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n## torsdag 15. august 2013\n\n### F\u00f8lg Tina og Jakob i Junior-VM\n\nTo norske klatrere stiller i Junior-VM, som starter i Vancouver fredag ettermiddag norsk tid.\u00a0\n\nTina Johnsen Hafsaas kan kjempe om medalje, tiltross for at hun m\u00f8ter tre-fire av verdens beste konkurranseklatrere i sitt siste \u00e5r som junior. Hun tok tredjeplassen i Junior-EM for noen uker siden, og gjorde sin beste verdenscup sist helg med en 14. plass. Hun tok ogs\u00e5 bronsje for to \u00e5r siden i en klasse yngre, men var ikke n\u00e6r pallen ifjor.\u00a0\n\nJakob Heber Norum kan kjempe om en semifinaleplass. Han var en av overraskelsene i junior-VM for to \u00e5r siden med sin fjerdeplass i den yngste klassen. Konkurransen har v\u00e6rt hardere i klassen over, s\u00e5 det blir spennende \u00e5 se resultatet. Et av de spennende navnene i denne klassen er svenske Hannes Puman, som tok s\u00f8lv i fjor\u00e5rets VM i den yngste klassen og s\u00f8lv i EM n\u00e5 for noen uker siden.\u00a0\n\n  \nHer er programmet\n\nKonkurransen kan f\u00f8lges live p\u00e5 det internasjonale sportsklatreforbundets hjemmesider.\u00a0\nGeir Arne Bore  kl. \n## tirsdag 13. august 2013\n\n### Er dette den sprekeste f\u00f8rstebestigeren p\u00e5 59 \u00e5r?\n\n  \n  \n\n(Foto:\u00a0Foto Mattis Ranheim och Leo P\u00e5lsg\u00e5rd)\n\n  \nJan P\u00e5lsg\u00e5rd har f\u00f8rstebesteget Beatrix, grad 8-, p\u00e5 egne sikringer p\u00e5 M\u00f8rkets hjerte i Bohuslen mandag. Jappe har dermed perset p\u00e5 egne sikringer i den imponerende alderen av 59 \u00e5r. Ifjor f\u00f8rstebesteg han en sv\u00e6rt tynt siket 7+ p\u00e5 H\u00e4ller. De siste 20 \u00e5rene har han v\u00e6rt en av de sentrale til \u00e5 utvikle nye klipper og ruter i Bohus.  \n  \nBeatrix er et overhengende dieder med et skarpt crux i venstre kant av den bratte klippen.  \nDette er den fjerde nye ruta p\u00e5 denne klippen i \u00e5r, og totalt er det n\u00e5 syv naturlige sikrede ruter p\u00e5 klippen, nesten bare p\u00e5 \u00e5ttertallet.  \n  \nI slutten av juli kom det to nye imponerende 8+ ruter p\u00e5 feltet, g\u00e5tt av finske Olli-Petteri Manni:  \nFingerfestivalen og \u00c5boline. De to overhengende risslinjene g\u00e5r p\u00e5 hver side av Ullared, grad 8-.  \n  \nOg som tidligere blogget: Robert Caspersen gikk Apocalypse now i juli, grad 8/8+.  \n  \nHer er f\u00f8reren til feltet  \n  \n  \n12:05    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## mandag 12. august 2013\n\n### Magnus Midtb\u00f8 klatret seg opp i finalen\n\nLitt bakp\u00e5 med denne: Magnus Midtb\u00f8 klatret seg opp to plasser i verdenscupfinalen l\u00f8rdag kveld i Imst i \u00d8sterrike. Han endte p\u00e5 femteplass. Det s\u00e5 ikke ut til at han fant to hviler som de foran ham brukte i det tunge overhenget. Uansett et klart framskritt fra f\u00f8rste verdenscupkonkurranse i juli, selv om det ikke ble pallen som i prestisjetunge Worldgames sist helg.\u00a0\n\nGeir Arne Bore  kl. \n\n09:49    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## l\u00f8rdag 10. august 2013\n\n### Mesterm\u00f8te mellom Hannah Midtb\u00f8 og Therese Johansen\n\nNorgescupen i buldring ga en sv\u00e6rt spennende duell mellom Hannah Midtb\u00f8 og Therese Johansen. Therese har i flere \u00e5r v\u00e6rt en av verdens beste buldrere, og kommet til semifinale i verdenscupen i buldring. Hannah b\u00e5de har en tredjeplass fra buldre-EM noen \u00e5r tilbake og var den f\u00f8rste kvinne i Norden som klatret 8c+ graden.  \nHannah vant duellen, hun klarte to bonustak i finalen mens Therese klarte et bonustak.  \n  \nHerreklassen hadde ogs\u00e5 flere sterkinger. Robin Mjelle og Thilo Schr\u00f6ter l\u00e5 best an etter kvalifisering.  \n\nThilo vant finalen med knappest margin, et bonustak mer. Begge klarte to av bulderne.\u00a0\n\n  \nMagnus Midtb\u00f8 og Tina Johnsen Hafsaas klatret bra i verdenscupe samme helg, s\u00e5 de deltok ikke.  \n  \nNiv\u00e5et mellom de beste herrene og damene kan best vises med den siste finalebulderen, hvor Robin s\u00e5vidt klarte den i siste fors\u00f8k mens Hannah ramlet med fingrene p\u00e5 toppkanten.  \n  \nEldre junior ble noe overraskende vunnet av Sunniva Eik Haave fra Oslo foran Martine Limstrand, som ellers har for vane \u00e5 vinne nasjonale og nordiske konkurranser.  \nGutteklassen ble vunnet av Rol-Martin Bj\u00f8rngaard fra Volda, foran Erlend Nundal fra Gj\u00f8vik. Patrick Pedersen fra Drammen ledet etter kvalikk  \nYngre junior ble vunnet av Lisa Marie Kvandahl, den eneste som gikk tre finalebuldre i f\u00f8rste fors\u00f8k. Andreplass er en ny finalist: Gunhild Bj\u00f8rngaard fra Volda, som br\u00f8t opp i den vanlige duellen mellom Lisa og Bergljot Jullumstr\u00f8 Hansen fra Trondheim.  \nHos guttene vant Kristoffer Klev den jevne konkurransen, han var den eneste av finalistene som klarte \u00e5 ta et bonustak. Litt harde buldre med andre ord.  \n  \n  \nGeir Arne Bore  kl. \n\n19:49    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## fredag 9. august 2013\n\n### Magnus til finale, Tina perser i verdenscupen\n\nMagnus Midtb\u00f8e kom til finalen i fredagens semifinale verdenscupen, tross skulderproblemer og diskvalifisering i den f\u00f8rste kvalikkruta.  \nMagnus skrev p\u00e5 facebook om litt tr\u00f8bbel i dagens kvalikk, men er ellers i knallform etter sin sv\u00e6rt imponerende tredjeplass i OL-alternativet World Games i Colombia sist helg,  \n  \nFinale i morgen.  \n  \nTina Johnsen Hafsaas satte ny pers med en 14. plass i semifinalen, et av de beste konkurranseresultatene for en norsk kvinne i en internasjonal konkurranse. Det er ogs\u00e5 f\u00f8rste gang bronsevinneren fra Junior-EM kommer blant de 20 beste i en seniorverdenscup. Hun slo blant annet Maja Vidmar og flere andre av de beste konkurranseklatrerne.  \n  \n  \n22:33    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## mandag 5. august 2013\n\n### Er dette Norges hardeste klatreruter?\n\nHva er de hardeste rutene i Norge n\u00e5 etter at Adam Ondra har g\u00e5tt to nye hardinger den siste uka, og totalt 9 ruter fra 8c+ og oppover. Sammen med Leif H\u00e5var Kvande satte jeg meg ned i dag for \u00e5 lage en liste over alle rutene fra 8c+ og oppover, og med hjelp av Norsk Klatring-redakt\u00f8r Dag Hagen har vi oppdatert den s\u00e5 godt vi kan.  \nLeif H\u00e5var er journalist i Finansavisen, og skal bruke dette til en sak i avisens sportsmagasin (for\u00f8vrig er han mange\u00e5rig klatrer, redakt\u00f8r av Norsk klatring i viktige \u00e5r, og f\u00f8rstebestiger av flere ruter p\u00e5 Hornaksla i Romsdal - hvor han kommer fra).  \nFor sikkerhets skyld s\u00e5 legger jeg det ut p\u00e5 bloggen siden leserne av bloggen er den viktigste kilden til info og kvalitetssikring. Er det innspill til listen, s\u00e5 kom med det i kommentarfeltet. S\u00e5 blir den mest mulig komplett.  \n\n  \n\n## s\u00f8ndag 4. august 2013\n\n### Magnus Midtb\u00f8 p\u00e5 pallen i World Games\n\nMagnus kom p\u00e5 tredjeplass i finalen i World Games, med samme h\u00f8yde som s\u00f8lvvinner Jakob Schubert. Han kom et tak bak vinner Ramon Puigblanc  \nDette er en av hans aller beste plasseringer i en internasjonal konkurranse, sammen med fjerdeplassen i VM for to \u00e5r siden og tredjeplasser i verdenscup-konkurranse.\u00a0\n\n### Adam Ondra g\u00e5r 9b i Flatanger-hula\n\nDen tjekkiske vidunderklatreren gikk sin nest hardeste rute i Norge i g\u00e5r l\u00f8rdag med f\u00f8rstebestigningen av et tidligere 9b-prosjekt i Hanshelleren i Flatanger. Dette skriver Ondras fotograf og turkamerat Petr Pavlicek  \np\u00e5 facebook-siden sin, med et bilde av Ondra p\u00e5 Hell-bestigningen jeg blogget om i g\u00e5r. If\u00f8lge Petr s\u00e5 er denne 9a eller 9a+.  \n  \nHer er billedteksten til bildet, s\u00e5 mye tyder p\u00e5 at flere ruter er p\u00e5 vei:  \n  \n\nADAM ONDRA IS BACK\u00a0**  \nAfter 1 year of effort of this little big guy, Norway has 5 routes in the 9th range.  \n  \n9a, 9a/+, 9a+, 9b, 9b+  \n  \nTemperatures finally go down in Flatanger, the playground is perfectly prepared from the spring trip, so now the true screaming can start again in the cave\u00a0**  \n  \nThis pic is from the 9a/+ in Hell, which Adam climbed on the way to Flatanger 2 weeks ago. And very old 9b project in Flatanger cave went down yesterday, at the first possible moment, after endless desperate waiting in the heat...\u00a0**  \n  \n   \n Den siste ruta Ondra gikk var boltet av Lars Audun Nornes, som f\u00e5r masse ros av Petr for \u00e5 sette opp prosjekter og rense ruter selv om de bare kan g\u00e5s av noen av verdens beste klatrere,\u00a0\n\nGeir Arne Bore  kl. \n20:20    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Magnus Midtb\u00f8e til finale i World Games s\u00f8ndag kveld\n\nMagnus ligger p\u00e5 fjerdeplass etter dagens semifinale i nyskapningen World Games. Finalen g\u00e5r i kveld, og det skiller bare et tak fra Magnus til lederen etter semifinalen.  \n  \nMatilda S\u00f6derlund ligger p\u00e5 tredjeplass, en imponerende prestasjon s\u00e5 langt med tanke p\u00e5 at hun har v\u00e6rt skadet og ikke deltok i den f\u00f8rste verdenscupen for et par uker siden.  \n  \nWorld Games g\u00e5r i Cali i Colombia, og er en verdensomspennende konkurranse for alle idrettene som ikke er med i OL. Klatring har som kjent ikke blitt olympisk gren, i likhet med veldig mange andre idretter, selv om det gj\u00f8res fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det til.  \n  \nKonkurransen samler de fleste av de beste verdenscupdeltakerne.  \nHar jeg forst\u00e5tt tidssonene rett, s\u00e5 starter herrefinalen 19.45 norsk tid, og kan sees p\u00e5 streaming her.\u00a0\n\n17:23    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n### Adam Ondra skal ha g\u00e5tt 9a p\u00e5 Hell\n\nAdam Ondra har g\u00e5tt det s\u00e5kalte Skj\u00e6rsild-prosjektet p\u00e5 Hell utenfor Trondheim, if\u00f8lge en tipser og nettsiden M\u00f8teplassen til Tindegruppa. Graden er visstnok satt til 9a. Og som tipset s\u00e5 riktig p\u00e5peker, s\u00e5 er dette den f\u00f8rste ruta p\u00e5 denne graden utenfor Flatanger-hula, hvor som kjent Ondra ifjor gikk verdens da hardeste sportsklatrerute.  \n\n  \nIf\u00f8lge beskrivelsen er ruta en buldrete start som alene vil gi buldregrad 8B, fulgt av hard klatring til topps.  \n\n  \nHell har ogs\u00e5 f\u00f8r denne ruta hatt noen av Norges hardeste sportsklatreruter, spesielt p\u00e5 midten av 90-tallet da feltet ble utviklet, hvor P\u00e5l Benum Reiten gikk Tro p\u00e5 Mirakler, en av de to f\u00f8rste rutene som ble gradert 8b+. Og Alv Borge gikk flere ruter gradert ni. Siden har Torstein Eide innf\u00f8rt 8c-graden med Flykr\u00e6sj. Og n\u00e5 alts\u00e5 9a-graden med Adam Ondra, som visstnok stoppet p\u00e5 klippen p\u00e5 vei opp til Flatanger igjen. S\u00e5 vi f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 flere harde ruter.\u00a0\n\n  \nUt fra hans scorecard p\u00e5 8a.nu, s\u00e5 har han tidligere g\u00e5tt 6 f\u00f8rstebestigninger p\u00e5 grad 8c+ eller hardere. Skj\u00e6rsild-prosjektet blir is\u00e5fall det syvende\n\n## fredag 2. august 2013\n\n### Tormod Granheim p\u00e5 vei mot 82 topper over 4000 meter i Alpene\n\nTormod Granheim pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 klatre alle toppene over 4000 meter i Alpene. Det er 82 tilsammen, og han er kommet godt igang. Du kan f\u00f8lge toppturene p\u00e5 bloggen hans.  \n  \nHer beskriver han prosjektet, som han startet i april.\u00a0  \n  \nI det forel\u00f8pig siste blogginnlegget skriver han om de 18 toppene han fors\u00f8ker p\u00e5 n\u00e5 i Monte Rosa-massivet.\u00a0  \n  \nI mangel av noen s\u00e6rlige Himalaya-turer, ihvertfall som jeg kjenner til, s\u00e5 er dette et av de mer ambisi\u00f8se fjellprosjektene fra norsk klatrer p\u00e5 lang tid.  \n  \nTormod har kj\u00f8rt mye ski i alpene, ogs\u00e5 ned mange av de brattere og mer krevende linjene, i mange \u00e5r som mer eller mindre profesjonell skikj\u00f8rer. Han har ogs\u00e5 klatret og kj\u00f8rt ned mange stortopper i flere fjellkjeder, blant annet Cho Oyo. Han ble sv\u00e6rt kjent for \u00e5 ha st\u00e5tt p\u00e5 ski ned nordveggen p\u00e5 Everest, dessverre med tragisk utfall da Thomas Olsson omkom i den nedfiringen de hadde.  \n  \nI vinter var han ogs\u00e5 f\u00f8rstereisegutt og l\u00e6rling i bratt vinterklatring p\u00e5 den sv\u00e6rt krevende tekniske ruta ruta Suser gjennom Harryland, som g\u00e5r i venstre kant av Trollveggmassivet, opp veggen til halvveis p\u00e5 Trollryggen. Ruta ble klatret av engelske Andy Kirkpatrick, med hjelp av Granheim og den sv\u00e6rt erfarne polfareren og ferske klatreren Alexander Gamme.  \n  \n  \nGeir Arne Bore  kl. \n\n19:57    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n### Her forteller Siv Wikberg om ulykken da ektemannen H\u00e5kon Hansen d\u00f8de\n\nSamme dag som mange H\u00e5kon Hansen ble begravet i Haugesund med familien og mange av oss klatrevenner, s\u00e5 kommer den sterke fortellingen fra Siw Wikberg i Bergens Tidende om hvordan hun opplevde ulykken for snart to uker siden hvor H\u00e5kon Hansen omkom i sn\u00f8feltet nesten helt nede ved Bandet etter at de hadde klatret Skagast\u00f8lsryggen.  \nSaken ble publisert i avisen i g\u00e5r, og ligger p\u00e5 nett n\u00e5.\u00a0  \n  \n  \nGeir Arne Bore  kl. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff00510-fac4-4eb1-ba6f-50a1cd4aff84"}
+{"url": "http://docplayer.me/806123-Anta-star-for-alkohol-narkotika-tabletter-andre-avhengigheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:08Z", "text": "**Download \"\\* ANTA st\u00e5r for Alkohol, Narkotika, Tabletter, Andre avhengigheter.\"**\n1 Prosjektbeskrivelse Mange som faller ut av arbeidslivet kan ofte ha et uavklart forhold til alkohol/rusmidler og/eller skadelig bruk av legeordinerte medisiner. Dette gj\u00f8r det vanskelig for denne gruppen \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige endringer for \u00e5 kunne bli selvstendige deltagere i samfunnet. Retretten har et l\u00e6rings og mestringskurs, ANTA\\* som kan ogs\u00e5 benyttes for brukere av LAR, NAV, under og etter institusjons og poliklinisk behandling, samt straffegjennomf\u00f8ring. Prim\u00e6rt er dette et kurs for de som har hatt et rusmiddelproblem. Men det er meget egnet for mennesker som ikke har et definert rusproblem, men som kan til tider bruke litt for mye av for eksempel slik som alkohol, narkotiske stoffer eller tabletter. Kursets m\u00e5lsetting er at personen skal kunne bli mest mulig selvstendig og makte \u00e5 st\u00e5 i en arbeid -og/eller utdanningssituasjon. \\* ANTA st\u00e5r for Alkohol, Narkotika, Tabletter, Andre avhengigheter. Bakgrunn Igjennom flere \u00e5r har vi i Retretten sett hvorfor de rusavhengige f\u00e5r tilbakefall og har derfor n\u00e5 tilrettelagt et l\u00e6rings -og mestringskurs, som er forankret i WHO ICD-10 og NADA-protokollen, for de som skal ut i jobb eller utdanning. Forskning viser at personer som har g\u00e5tt igjennom denne type kurs makter \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut i det nevnte, enn personer som ikke har v\u00e6rt igjennom et (Sia, T.l., et. al., 2000,Recovery, Ph.D.Alain Topor). Forskning viser at det som er felles for de ulike metoder og modeller og som best forklarer endring, er egenforst\u00e5else, mer enn den spesifikke teknikk eller metode (Wampold, 2001, Duncan & Miller, 2000, Psykodynamisk behandling av ruslidelser, P.F\u00f8yn og S.Shaygani). Det er videre tydeliggjort at aspekter ved pasientens/straffed\u00f8mte liv og hva de bringer med seg inn i rehabiliterende tiltak er av avgj\u00f8rende betydning forutfallet. Nyere tid har l\u00f8ftet opp motivasjonsbegrepet og gjennom en nyansering av dette bidratt til at det har v\u00e6rt mulig \u00e5 utf\u00f8re studier der grad av internalisert motivasjon viser seg \u00e5 v\u00e6re av betydning for utfallet av de nevnte tiltak (Zuroff et. al.,\n\n\n\n2 2007,Alain Topor) Denne kunnskapen har v\u00e6rt sentral i utformingen av dette ANTA-kursets innhold. Det som vil v\u00e6re sentralt gjennom dette kurset er \u00e5 skape arenaer der deltakerne f\u00e5r anledning til \u00e5 utvikle egen forst\u00e5else av sin egen endringsprosess og tydeliggj\u00f8re egne utfordringer i dette arbeidet, med andre ord \u00f8ke bevisstheten rundt egen motivasjon og ulike aspekter ved denne. Kurset er rettet mot personer som enten har tilbud om behandling i institusjon, poliklinisk behandling, attf\u00f8ringstiltak, samt straffed\u00f8mte som soner samfunnstraff, ved Narkotikaprogrammet med domstolskontroll (ND) eller for de som kun \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re med om seg selv og sitt rusmisbruk for \u00e5 kunne klare \u00e5 st\u00e5 i hverdagslige utfordringer. Kurset vil best\u00e5 av undervisning og oppgavearbeid. I tillegg til det v\u00e6re en lenger pause i l\u00f8pet av kursdagen der deltakerne spiser sammen. (opplegget vil v\u00e6re noe endret inne i fengsler) De ulike temaene p\u00e5 kurset Kurset er lagt opp slik at sentrale temaer vedr. avhengighet blir ber\u00f8rt p\u00e5 en slik m\u00e5te at deltakerne vil v\u00e6re bedre forberedt p\u00e5 hva som venter dem og hvordan de kan nyttiggj\u00f8re seg ny kunnskap i arbeid/utdanningssammenheng, samt ulike behandlingstiltak p\u00e5 en god m\u00e5te. De vil ogs\u00e5 l\u00e6re hvordan man kan gjenkjenne tilbakefallssignalene, slik at de selv kan bidra til \u00e5 forebygge et tilbakefall. Vi vil ogs\u00e5 komme inn p\u00e5 nytten av rutiner og hvordan kursdeltageren kan jobbe mer aktiv i forhold til en individuell plan (IP) og liknende som kan lede til selvstendighet. Sentrale temaer Hovedfokuset p\u00e5 kurset vil v\u00e6re hva som kan v\u00e6re nyttig med tanke p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bedre rustet for det man skal starte opp med. Begreper som avhengighet,bevissthet, motivasjon, mestring, nettverk og framtid vil hele tiden v\u00e6re sentrale for \u00e5 sikre seg en best mulig start og utfall. Gjennom \u00e5 jobbe med en forst\u00e5else av hva avhengighet er vil en lettere kunne gjenkjenne ulike fenomener og ta tak i det p\u00e5 en god m\u00e5te. Gjennom \u00e5 f\u00e5\n\n\n\n3 bevissthet rundt hva som eksisterer av nettverk, b\u00e5de personlig og gjennom det offentlige vil en v\u00e6re bedre forberedt i forhold til \u00e5 vite hvordan man kan dra nytte av disse nettverkene i ulike sammenhenger. Dette gjelder spesielt forhold i tilv\u00e6relsen etter at man har v\u00e6rt igjennom et behandlingsopplegg/soning av straff. Ansvar Et annet fokus gjennom hele kurset er \u00e5 synliggj\u00f8re for deltakerne at de selv m\u00e5 ta initiativet for egen gjenreising og tilfriskning, og at det meste avhenger av hvilken innsats de selv gj\u00f8r. Etter behandling i rehabilitering - i arbeid/utdanning Et annet fokus vil v\u00e6re at det arbeidet som gj\u00f8res p\u00e5 kurset vil v\u00e6re nyttig for deltakeren ikke bare i en arbeidsog utdanningssituasjon, men ogs\u00e5 i et behandlingsopplegg. Om ikke fokuset direkte er p\u00e5 utskrivelse /l\u00f8slatelse/utdanningsslutt vil fokuset slik det er lagt opp gj\u00f8re det mulig \u00e5 avslutte et behandlingsopplegg/l\u00f8slatelse/utdanningslutt mer forberedt enn uten et slikt kurs i forkant. Vi vil ogs\u00e5 ha fokus p\u00e5 det \u00e5 delta i et arbeidsmilj\u00f8 og v\u00e6re likeverdige arbeidskollegaer. Overordnet (Praktisk) om innholdet i kurset. Kurset g\u00e5r over 5 uker, 4 dager i uken med kjernetid p\u00e5 3 timer (lunsj og oppgavearbeid kan sl\u00f8yfes hos oss). Dette for at det skal v\u00e6re overkommelig \u00e5 gjennomf\u00f8re hele kurset uansett hvilken livssituasjon man har. Det kan v\u00e6re f\u00f8r innleggelse/l\u00f8slatelse og at kursdeltageren kan bruke det i supplement til polikliniskbehandling og/eller lege psykologtimer, samt at man kan kombinere arbeid hvor en f\u00e5r en 50% sykemelding. ANTA-kursets 4 moduler Basis-gruppen Kurset har fokus p\u00e5 hva det vil si \u00e5 ha et avhengighetsproblem og utviklingen atferd og reaksjonsforstyrrelse i forhold til dette og hvordan man kan bryte\n\n\n\n4 destruktive handlingsm\u00f8nster. Det vil v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 starte en prosess der disse temaene blir gjort til egne. ANTA-programmet er et kursprogram utviklet i samarbeid med Mdr. Michael O. Smith ved Lincoln Medical Mental Health Center, NY, USA, NADA International og Anker Rehab ved Rita Nilsen. Antall timer hver dag 4 dager i uken synes \u00e5 kunne v\u00e6re overkommelig. \u00c5 redusere p\u00e5 antall dager i uken eller antall timer pr.dag vil g\u00e5 utover hva man f\u00e5r anledning til \u00e5 jobbe med. (noen forandringer i fengsel, derfor har vi eget opplegg tilrettelagt for fengsler, VeiValget:) Familie- og n\u00e6rst\u00e5endehelg P\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rst\u00e5ende er vanligvis en glemt gruppe i avhengighetsbehandling, derfor tilrettelegger vi for en informasjonshelg der p\u00e5r\u00f8rende/n\u00e6rst\u00e5ende til deltakerne p\u00e5 kurset inviteres. De vil der m\u00f8te andre p\u00e5r\u00f8rende/n\u00e6rst\u00e5ende, f\u00e5 informasjon om hva kurset inneholder og hvordan de kan samarbeide p\u00e5 en m\u00e5te god m\u00e5te. i framtiden (denne helgen kan ogs\u00e5 innsatte med permisjonrutiner delta i) Support Oppf\u00f8lging i 40 uker, i kveld i uken \u00e0 2 timer. Dette er et tilbud for dem som har deltatt i Basis-gruppen og/ eller familie/n\u00e6rst\u00e5endehelgen og som \u00f8nsker \u00e5 leve rusfri eller med en rusfri venn/familiemedlem og som vil styrke sin tilfriskning. Det er dog viktig \u00e5 nevne at dette ikke er noen erstatning, men et supplement til medisinsk eller annen strukturert terapeutisk hjelp personen f\u00e5r. I denne gruppen vil vi f\u00f8rst og fremst holde fokus p\u00e5 tilbakefallsfaren og varselstegene i forhold til dette, samt den sosiale og famili\u00e6re delen. Man kan s\u00f8ke om lengre tid utover de 40 uker som ligger til denne delen.(innsatte kan delta her n\u00e5r de l\u00f8slates Relasjonsuke Denne delen g\u00e5r over 5 d\u00f8gn og er et kurs for den som lever i eller har v\u00e6rt i destruktive relasjoner der det er/ har v\u00e6rt ulike typer av grenseovertredelser, samt kriminell livsstil (her b\u00f8r kursdeltageren ha deltatt i Supporten\n\n Familie- og n\u00e6rst\u00e5endehelg P\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rst\u00e5ende er vanligvis en glemt gruppe i\")\n\n5 minimum 8 uker f\u00f8rst). Rammer for kurset Deltagerne De som kommer p\u00e5 kurset vil v\u00e6re i ulike livssituasjoner, ulike med tanke p\u00e5 indre motivasjon, grad av aktivt misbruk og psykisk og fysisk helse. Det er viktig at alle blir m\u00f8tt der de er, samtidig som det m\u00e5 v\u00e6re en felles forst\u00e5else for at hver enkelt har et ansvar for \u00e5 bidra til at kurset ogs\u00e5 blir bra for de andre deltakerne. Dette har blant annet betydning for hva slags kontrakt, regler eller retningslinjer for samarbeidet som blir laget. Dette blir sentrale tema den f\u00f8rste tiden. Det handler i f\u00f8rste omgang om tilstedev\u00e6relse og hvordan man er tilstede. Hvordan man forholder seg hvis man er forhindret fra \u00e5 delta en dag osv. Det forventes ogs\u00e5 at deltakerne legger andre avtaler de m\u00e5tte ha p\u00e5 dagtid s\u00e5 langt det er mulig til fredager (eneste kursfrie dag) s\u00e5 lenge kurset p\u00e5g\u00e5r. Metode I forhold til innholdet er det lagt opp slik at det skal v\u00e6re overkommelig. Det er i hovedsak faktakunnskap som blir presentert p\u00e5 et forelesningsniv\u00e5 samtidig som temaene jobbes med i samtaleform og med skriftlig oppgaver. For \u00e5 optimalisere muligheten for at deltakerne skal kunne f\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re tilstede i l\u00f8pet av dagen, synes det viktig \u00e5 starte med \u00f8reakupunktur. \u00d8reaktupunktur har igjennom ulike studier vist at det lindrer b\u00e5de psykiske og fysiske symptomer (Frydenlund & Wiinblad, 1998). Noe som igjen har vist seg \u00e5 f\u00e5 betydning for i hvilken grad det er mulig \u00e5 ha oppmerksomhet rettet mot bevissthet rundt eget f\u00f8lelsesliv og motivasjon for \u00e5 klare \u00e5 gjennomf\u00f8re en endringsprosess og v\u00e6re fokusert p\u00e5 det som skjer her og n\u00e5 (Ackerman, 1995, Jensen, 2001, Ter Riet et. al., 1990). Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 ha en god pause der b\u00e5de deltakerne og lederne av kurset kan ha et sosialt fellesskap. I tillegg er ern\u00e6ring viktig. Vi vet ogs\u00e5 at det \u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i seg n\u00f8dvendig n\u00e6ring i l\u00f8pet av en dag ikke alltid blir prioritert av deltakerne. Det vil da bli servert en enkel lunsj i tillegg til ekstra vitaminer og mineraler.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07ad8e56-c4dd-4eb5-ac7f-df98538e3408"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010816659/legria-hf-r68", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00564-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:46Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nNyt alle \u00f8yeblikk i Full HD. Fang og f\u00f8lg alle detaljer fra lang avstand med utrolig 57x Advanced zoom og del tr\u00e5dl\u00f8st med smartphones og nettbrett ved hjelp av FlashAir-kort.  \n  \n\n  - St\u00f8dige, klare filmer med optisk intelligent bildestabilisering  \n  - Ta opp livets magiske \u00f8yeblikk i vakre detaljer  \n  - Ha det moro med opptak i sakte og rask film  \n  - Spill inn og f\u00f8lg det som skjer p\u00e5 avstand  \n  - Koble til og del enkelt med FlashAir-kort\n\n  \n  \n**Skarpe resultater hver gang**  \nCanons optiske intelligente bildestabilisering betyr at du ikke lenger trenger \u00e5 tenke p\u00e5 kameraristing. Det tilpasses til motivet du fanger inn, og velger bildestabiliseringsmodusen som passer best. Dynamisk bildestabilisering med fem akser sikrer st\u00f8dige opptak selv n\u00e5r du beveger deg.  \n  \n**Alle minner i str\u00e5lende detaljer**  \nTa opp imponerende filmer mens du har det morsomt, med Canons HD-videoobjektiv. Du f\u00e5r en allsidig 57x avansert zoom, slik at du fanger inn alle detaljene, selv i motiver som er langt unna. Bildekvaliteten er utmerket, selv i lite lys, med 3,28 MP Full HD CMOS-sensor og DIGIC DV4-prosessor. Med den nyttige fill\u00e5sfunksjonen kan du s\u00f8rge for at minnene ikke slettes utilsiktet.  \n  \n**Moro for hele familien**  \nEksperimenter med opptak av rask og sakte film. Sakte film reduserer hastigheten til 1/2x \u2013 noe som er utmerket for \u00e5 finpusse golfsvingen \u2013 mens rask film \u00f8ker hastigheten til opptil 1200x. Funksjonene tar opp ved forh\u00e5ndsinnstilte intervaller, slik at du kan bruke dem til \u00e5 skape fascinerende intervallopptakssekvenser. Pr\u00f8v \u00e5 legge til morsomme effekter i filmer ved hjelp av Touch Decoration, eller skap stemning med filtre for kinoutseende.  \n  \n**Del med FlashAir**  \nHF R606 er kompatibel med FlashAir-kort: SD-kort med innebygd tr\u00e5dl\u00f8s LAN-teknologi. Med en FlashAir-app p\u00e5 en smartphone eller et nettbrett kan du dele, lagre og spille av opptakene dine \u2013 selv uten internettilkobling.  \n  \n**Ikke mist fokus**  \nHva skjer hvis du mister fokus p\u00e5 motivet du filmer fra avstand? Bare trykk p\u00e5 og hold nede s\u00f8keknappen, s\u00e5 panorerer Rammehjelp tilbake for \u00e5 finne motivet. N\u00e5r du slipper s\u00f8keknappen, zoomer videokameraet inn p\u00e5 nytt og fortsetter \u00e5 filme.  \n  \n**Fang inn mange f\u00f8rste \u00f8yeblikk**  \nFilm de f\u00f8rste skrittene og ordene til opptil tre barn, med avansert babymodus. Registrer hvert barns f\u00f8dselsdato p\u00e5 kameraet, og legg til fargerike stempler for \u00e5 registrere h\u00f8yde og vekt. Alle opptak lagres automatisk i babyens album.  \n  \n**Filmer med utmerket lyd**  \nS\u00f8rg for at filmene h\u00f8res like gode ut som de ser ut, med Audio Scene Select. Du trenger bare \u00e5 velge blant fem ulike innstillinger for \u00e5 finne det som passer best til motivet.  \n  \n**Ett stilig valg**  \nMed dette kameraet f\u00e5r du valgmuligheter n\u00e5r det kommer til farge. Elegant svart eller flott hvitt \u2013 valget er ditt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65231aa3-9c71-4c81-876b-3155f325225f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innleie-rams-r%C3%A5dgiver-til-prosjekt-nytt-dobbeltspor-oslo-ski-follobanen/175535", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:43Z", "text": "#   Anbud  Innleie RAMS-r\u00e5dgiver til prosjekt Nytt dobbeltspor Oslo-Ski/Follobanen   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. November 2011\n\nHovedoppgaver som skal utf\u00f8res:  \nImplementering av prosess-standarden EN 50126 (RAMS) for internprosjektering jernbaneteknikk, herunder:  \n? etablere og holde vedlike internprosjekteringens RAMS-plan  \n? etablere og holde vedlike internprosjekteringens RAMS krav-spesifikasjon  \n? gjennomf\u00f8re RAM- og sikkerhetsvurderinger  \n? etablere og ajourholde farelogg  \n? registrere og f\u00f8lge opp at avdekkede avvik h\u00e5ndteres rett  \n? etablere og overlevere n\u00f8dvendig RAM- og Sikkerhetsdokumentasjon  \n? etablere og overlevere n\u00f8dvendig RAM- og Sikkerhetsinnspill til framtidig FDV-dokumentasjon  \nI tillegg til ovenst\u00e5ende arbeidsoppgaver kan leder p\u00e5legge gjennomf\u00f8rt andre arbeidsoppgaver som h\u00f8rer inn under fagomr\u00e5det.\n\n**Arkitekt, Prosjektleder\n\n**Arbeidsoppgaver\n\n**Oslo, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c2a549a-56f9-435e-9e5f-dcf7344a79de"}
+{"url": "http://bimmers.no/profile/45863-reef89/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:58Z", "text": "7.  ** \n    \n    CCC og MASK er to forskjellige ting bare s\u00e5 det er nevnt Men det er rundt 97,54% sjangse for at du har defekt enhet, ikke uvanlig. Alts\u00e5 selve CD spilleren. Skjermen har ingen annen funksjon enn \u00e5 vise bildet, s\u00e5 denne er relativt sjeldent/ aldri defekt.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5256e073-a5ca-49af-924e-6b0e2f04891b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/mountain-hardwear-monkey-woman-grid-ii-hooded-jacket-1660060.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00329-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:55Z", "text": "### Som \u00e5 ha p\u00e5 seg en klem.\n\n\n\nTEST AV MELLOMLAGSJAKKER: Vi har testet 13 mellomlagsjakker i fleece. \u00a9 Foto: Produsenten.\n\nMaren Haugeto,\n\nTerningkast 5\n\n**Mountain Hardwear**\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Som \u00e5 ha p\u00e5 seg en klem.\n\n**+** Myke og lune avslutninger.\n\n**+** Mye varme i forhold til vekt.\n\n  \n\n**-** Selve stoffet er ikke lunt, men varmer godt med vindtett plagg over.\n\n### Mountain Hardwear Monkey Woman grid II Hooded Jacket\n\nSupermyk, varm og god bamsegenser som i tillegg er lett.\n\nHetten er behagelig. \u00c5pen i pannen, men lun i halsen \u2013 ogs\u00e5 med hetten av. Innstramming nederst og tommelhull med klaff.\n\nDet bl\u00e5ser tvers gjennom, men den er ogs\u00e5 mer luftig enn andre.\n\nTre gode lommer med glidel\u00e5s, enkel \u00e5 kombinere med annet t\u00f8y under og over.\n\nGr\u00e5bl\u00e5, sort, rosa.\n\n\u00a0\n### Konklusjon\n\nSom \u00e5 ha p\u00e5 seg en klem. Luftig.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e62916e9-5c39-4ea0-802d-ceef495e9b6f"}
+{"url": "https://www.tk.no/nyheter/varetektsfengslet-etter-rus-og-trusler/s/1-113-6247634", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:04Z", "text": "  - Aura Avis\n# Varetektsfengslet etter rus og trusler\n\n Publisert: 21. september 2012, kl. 13:11   Sist oppdatert: 21. september 2012, kl. 13:11 \n\nSunndal: En nordm\u00f8rsmann tidlig i 20-\u00e5rene er i Romsdal tingrett varetektsfengslet i fire uker, derav to med brev- og bes\u00f8ksforbud.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\nMannen skal i lengre tid ha ruset seg, og det toppet seg den 10. september da han ble han p\u00e5grepet etter \u00e5 ha ut\u00f8vd vold mot samboeren og truet sin far p\u00e5 livet.\n\nI august i \u00e5r tok 20-\u00e5ringen en overdose, og ble innlagt p\u00e5 sykehus. Siden har han jevnlig ruset seg p\u00e5 amfetamin, opiater og benzodiazepin.\n\nDa han kom hjem til samboeren den aktuelle dagen, var han ruset og sint. Det endte med at han skubbet henne, tok kvelertak og knuste mobiltelefonen hennes.\n\nSenere, da hans far kom, sparket han ham i foten. Han hadde f\u00e5tt det for seg at faren skulle ta samboeren fra ham. Senere fant han fram et balltre, og opps\u00f8kte faren. Med dette knuste han postkassa, og kastet det etter bilen der hans samboer og far s\u00f8kte tilflukt.\n\nN\u00e5r retten fant det form\u00e5lstjenlig \u00e5 varetektsfengsle mannen, er det begrunnet med at det er n\u00e6rliggende fare for at siktede ville forspille bevis ved \u00e5 kontakte sin far og samboer for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 endre forklaring.\n\nS\u00e5 sent som i mars i \u00e5r ble nordm\u00f8ringen d\u00f8mt til samfunnsstraff. Ogs\u00e5 den gang var det vold og trusler mot sin egen far som l\u00e5 bak.\n\nI mellomtiden har mannen gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re et sinnemestringskurs, men dette kom det ikke noe s\u00e6rlig ut av da han slet med motivasjonen.\n\nSiktede har erkjent straffskyld for forholdene, men nekter straffskyld for en tredje post der han skal ha truet en bekjent.\n\nN\u00e5r saken mot mannen er klar for beramming er usikkert, men det antydes fra rettens side at mye kan v\u00e6re gjort p\u00e5 de fire ukene som han n\u00e5 skal sitte i varetekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "441d0006-297e-4652-9214-2b854c390a00"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/High_Water_(For_Charley_Patton)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00179-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:14Z", "text": "# High Water (For Charley Patton)\n\nHigh Water (For Charley Patton)\n\nBob Dylan\n\n**\"High Water (For Charley Patton)\"** er en sang av Bob Dylan, utgitt p\u00e5 hans 31. studioalbum *\"Love and Theft\"* i 2001. Sangen tar tittlen sin fra Charley Patton-sangen \"High Water Everywhere\", som er en av de mange sangene basert p\u00e5 Louisiana floden i 1927. Andre sanger om denne hendelsen er Memphis Minnie's \"When the Levee Breaks\" (senere spilt inn av Led Zeppelin), og Randy Newman's Louisiana 1927.\n\nSangen siterer to klassiske amerikanske sanger direkte i de to siste versene, f\u00f8rst den tradisjonelle balladen \"The Cuckoo\" med linjen:\n\n\"The cuckoo is a pretty bird  \nShe warbles as she flies.\"\n\nS\u00e5vel som Robert Johnson's \"Dust My Broom\" med linjen:\n\n\"I'm getting up in the morning  \nI believe I'll dust my broom.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a4c6658-48ab-4197-bff0-d9668f0f9b91"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Kommunikasjon/Vadso", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00565-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:06Z", "text": "# Kommunikasjonskurs i Vads\u00f8\n\nI kategorien kommunikasjon finner du kurs og oppl\u00e6ring innen kommunikasjon og samhandling i hele landet. Gode kommunikasjonsferdigheter er i mange situasjoner avgj\u00f8rende om man skal lykkes i arbeidslivet, eller i privatlivet for den saks skyld. Et kurs i kommunikasjon kan hjelpe med \u00e5 f\u00e5 frem det beste i deg slik at du lykkes bedre, uansett arena.  \n  \n  \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at du finner egne kategorier for Konflikth\u00e5ndteringskurs, Kurs i presentasjonsteknikk og Coachingkurs i kommunikasjon. Finner du ikke kurset du leter etter tar du bare kontakt med oss, s\u00e5 finner vi det for deg.\n\n#### ABC i kommunikasjon - Bedriftsinternt\n\n#### Emosjonell kommunikasjon - bedriftsinternt\n\n#### Fremtidens ledere - kommunikasjon, etikk og medarbeiderutvikling\n\nFremtidens ledere - med fokus p\u00e5 kommunikasjon, etikk og medarbeiderutvikling. Fremtidens ledere har f\u00f8rst og fremst fokus p\u00e5, og bruker mesteparten av sin tid til, \u00e5 lede. Deres ansvar skal v\u00e6re \u00e5 inspirere, utvikle og \u00e5 f\u00f8lge opp medarbeidere p\u00e5 veien til \u00e5 oppn\u00e5 bedriftens m\u00e5l.\n#### Kommunikasjon og mental trening for salgspersonell\n\nKurset tar for seg en rekke viktige tema knyttet til prestasjonsforbedring i salgsituasjonen. God og \u00e6rlig kommunikasjon med kj\u00f8peren er viktig. Med v\u00e5r kommunikasjonsmodell basert p\u00e5 f\u00f8lelser og holdninger f\u00e5r deltagerne er salgsverkt\u00f8y som er unikt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35b147a8-f784-4502-a38c-04b216395d81"}
\ No newline at end of file