diff --git "a/data/2017-09/0265.json" "b/data/2017-09/0265.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-09/0265.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/tidstyver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:56Z", "text": "\u00c5 fjerne tidstyver er en av de fem innsatsomr\u00e5dene i regjeringens arbeid med \u00e5 skape En enklere hverdag for folk flest.\u00a0\u00c5 fjerne tidstyver dreier seg om \u00e5 forenkle og forbedre arbeidsprosesser slik at kjerneoppgavene som er rettet mot brukere, borgere og n\u00e6ringsliv blir best mulig. Dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt fellesf\u00f8ringer i tildelingsbrevene for 2014 og 2015.\u00a0\n\n> Arbeidet med \u00e5 fjerne tidstyver m\u00e5 ikke sees som et tidsavgrenset prosjekt, men som en arbeidsform.\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har koordineringsansvaret for regjeringens tidstyvarbeid, mens Difi er faglig ressurs i arbeidet. Dette gj\u00f8r vi gjennom \u00e5\n\n - drifte og videreutvikle tidstyvdatabasen\n - legge ut eksempler p\u00e5 metoder og verkt\u00f8y for \u00e5 fjerne tidstyver\n - lage oversikter over ulike grupper tidstyver i databasen\n - holde innlegg og presentasjoner\n - delta i m\u00f8ter for \u00e5 diskutere, gi innspill og formidle erfaringer\n\n## Nyhetsbrev\n\nTidstyvprosjektet har sitt eget nyhetsbrev som sendes ut med jevne mellomrom. Vi informerer om aktuelle seminar og samlinger, gode eksempler og nyheter.\n\n4\\. april 2016 lanserte Br\u00f8nn\u00f8ysund ny elektronisk l\u00f8sning for innrapportering til Oppgaveregisteret. N\u00e5 vil det v\u00e6re enklere for etatene \u00e5 innrapportere. De slipper blant annet \u00e5 registrere uendret informasjon som allerede finnes i Oppgaveregisteret.\n\n## Tidstyvarbeidet i KLD\n\n05\\. apr 2016\n\nDifi har spurt noen virksomheter om hvordan de rent praktisk har jobbet med tidstyver i sin virksomhet. Turen har kommet til Ingun Elde Spjelkavik som er Klima- og milj\u00f8departementets koordinator for tidstyvarbeidet (organisasjonsavdelingen, \u00f8konomi- og styringsseksjonen).\n\n## Fra tidstyvprosjekt til kontinuerlig forbedring\n\n04\\. apr 2016\n\nTidstyvprosjektet i Mattilsynet viste at virksomheten kan bli bedre p\u00e5 forbedringsarbeid, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder \u00e5 implementere endring p\u00e5 bakgrunn av erfaringer. Dette f\u00f8rer til at avvik kan bli gjentatt, til tross for at tidligere evalueringer peker p\u00e5 hva mangelen er og hvordan den kan l\u00f8ses.\n\n## Tidstyvinnsatsen har gitt resultater\n\n03\\. feb 2016\n\nRamb\u00f8ll har gjennomf\u00f8rt en analyse av tidstyvinnsatsen s\u00e5 langt. De konkluderer med at prosjektet har gitt resultater av betydning. Difi sin r\u00e5d- og veiledningstjeneste f\u00e5r ogs\u00e5 overveiende gode tilbakemeldinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a79bc1d9-79e3-4de7-a7f4-7a9ce70e6854"} +{"url": "http://www.zoover.no/spania/pais-vasco-baskerland/santurtzi-santurce/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:53Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Santurtzi / Santurce. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Spania. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Pais Vasco (Baskerland). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507bf2b2-186b-4e15-9936-02c2d811dee3"} +{"url": "http://docplayer.me/2409101-Vedlegg-til-reguleringsplan-for-renatangen-hyttefelt-rendalen-kommune-hydrogeologi-og-avlopsradgivning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:29Z", "text": "1 Vedlegg til reguleringsplan for Ren\u00e5tangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Januar 2015\n\n\n\n2 1.0 INNLEDNING 1.1 Generelt Areal+ AS har p\u00e5 oppdrag fra Ren\u00e5tangen hyttefelt SA gjennom Statskog SF, utarbeidet reguleringsplan for Ren\u00e5tangen hyttefelt i Rendalen kommune. I forbindelse med disse arbeidene skal det gj\u00f8res vurderinger av muligheter for vann og avl\u00f8p. Dette dokumentet er et vedlegg til reguleringsplan. 1.2 Grunnlag for rapport Dette dokumentet er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av befaring og feltarbeid i omr\u00e5det. Disse arbeidene ble utf\u00f8rt i tidsrommet september Hensikten med befaringen og feltarbeidet var \u00e5 utf\u00f8re en grov kartlegging av naturgrunnlaget for \u00e5 kunne utarbeide et forslag til muligheter for vann og avl\u00f8p, slik at dette kunne ivaretas i de arbeidene som utf\u00f8res med utarbeidelse av reguleringsplan for dette omr\u00e5det. Arbeidene har bl.a. best\u00e5tt av unders\u00f8kelser som l\u00f8smasse vurderinger, resipientlokaliseringer og muligheter for plassering av vannforsyninger. Ettersom det ikke er str\u00f8m i omr\u00e5det og det heller ikke foreligger noen konkrete planer om fremf\u00f8ring av str\u00f8m de n\u00e6rmeste \u00e5rene, er dette en begrensende faktor i forhold til hvilke l\u00f8sninger som kan vurderes/velges. Med str\u00f8m i omr\u00e5det er det mange mulige l\u00f8sninger som kan benyttes og vi har derfor p\u00e5 bakgrunn av dette valgt \u00e5 ikke spesifisere enkelte l\u00f8sninger, men heller vist til muligheter. Rapporten viser derfor i tillegg en oversikt over videre arbeider som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass endelige spesifikke l\u00f8sninger for vann og avl\u00f8p. 1.3 R\u00e5dgivere Rapporten er utarbeidet av Areal+ AS, v/eirik Lindgaard, i samarbeid med Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning, v/lars Westlie. Eirik Lindgaard er VA ingeni\u00f8r med 20 \u00e5rs erfaring fra bl.a. prosjektering av VA ledningsnett for boligfelt/hyttefelt, samt prosjektering av utslipp fra boliger/hytter. Lars Westlie har over 23 \u00e5rs erfaring innen fagomr\u00e5dene hydrogeologi, vann og avl\u00f8p. Erfaringsgrunnlaget spenner seg fra forskning, utredninger, konsulent/r\u00e5dgivning samt kurs og foredrag med god innsikt i faglig valg av ulike rensel\u00f8sninger for avl\u00f8p. / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 1 av 12\n\n\n\n3 2.0 BEFARING 2.1 Generelt Befaringen ble gjennomf\u00f8rt for \u00e5 gi en grov kartlegging av l\u00f8smasseforekomster, resipientmuligheter og generelt naturgrunnlag som kan v\u00e6re av interesse. Det ble ogs\u00e5 sett p\u00e5 vannforsyningsmuligheter og plassering av br\u00f8nner. Vurderingene er gjennomf\u00f8rt for \u00e5 minimere en eventuell interessekonflikt mellom nye utslipp av avl\u00f8psvann og nye vannforsyninger i omr\u00e5det. Det er fokusert p\u00e5 vurdering av resipienter, overflatetopografi, l\u00f8smasser, samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og utslippspunkter for avl\u00f8psvann. 2.2 L\u00f8smasser i omr\u00e5det Omr\u00e5det best\u00e5r av en isbreavsetning, og best\u00e5r av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, d\u00e5rlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Det er f\u00e5 eller ingen fjellblotninger i omr\u00e5det. Kilde NGU. Dette stemmer i forhold til de registreringer som ble gjort i felt, i tillegg til at enkelte myrer er registrert. L\u00f8smassene varierte fra myr til tette siltige masser, grov sand og grus, samt stein og blokk. For beskrivelse av l\u00f8smasser vises til tabell 1 og kornfordelingsanalyser i vedlegg 1. Ut fra kornfordelingskurvene vil en k-verdi (permeabilitet) ligge mellom 0.1 til 10 meter pr. d\u00f8gn. Det betyr at det er stor variasjon p\u00e5 vannledningsevnene i jordmassene. Generelt i omr\u00e5det ble det ikke registrert noe direkte grunnvann, men kun i forbindelse med tette masser og i n\u00e6rheten av myr. Figur 1. L\u00f8smasser i omr\u00e5det. Kilde: NGU / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 2 av 12\n\n\n\n4 Bilde 1. L\u00f8smasser i omr\u00e5det, siltig materiale. Foto: Eirik Lindgaard Bilde 2. L\u00f8smasser i omr\u00e5det, grov sand og grus. Foto: Eirik Lindgaard / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 3 av 12\n\n\n\n7 2.3 Bergart med str\u00f8k og fall Bergarten i omr\u00e5det best\u00e5r av feltspatholdig sandstein og kvartsitt. Kilde NGU. Det var ikke noe fjell i dagen i dette omr\u00e5det. Bergarten har et fall p\u00e5 25 grader mot nordvest og et str\u00f8k mot s\u00f8rvest til nord/\u00f8st. Denne observasjonen er ikke gjort i felt, men er hentet fra kartverk fra NGU. Figur 2. Bergarter i omr\u00e5det Kilde NGU 2.4 Lokale resipienter Det er f\u00e5 eller ingen lokale bekker, elver og vann som anbefales brukt som resipient for renset avl\u00f8psvann. Moserudbekken renner langs planomr\u00e5det i \u00f8st, fra syd mot nord. Se bilde 3. Denne m\u00e5 unders\u00f8kes n\u00e6rmere dersom st\u00f8rre fellesl\u00f8sninger skal vurderes, ettersom bekken kan ha liten vannf\u00f8ring deler av \u00e5ret som kan f\u00f8re til fare for utt\u00f8rking og bunnfrysing. Hensynet til rekreasjon i og ved denne bekken m\u00e5 vektlegges sterkt, dersom denne skal vurderes som resipient. Bilde 3. Lokal bekk. Foto: Lars Westlie / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 6 av 12\n\n\n\n\n\n10 3.0 L\u00d8SNINGSFORSLAG 3.1 Vannforsyning Det anbefales at borebr\u00f8nner/vannposter plasseres som vist i reguleringsplanen. Tilfeldige boringer i omr\u00e5det ut over det som er anvist anbefales ikke. Forslag til plasseringer av nye br\u00f8nner og omr\u00e5der for boring tar utgangspunkt i bergartens str\u00f8k og fall, grunnvannstrykk i omr\u00e5det samt terrengtopografi og underliggende tette masser. Fjellsprenging i omr\u00e5det anbefales ikke da dette kan endre sprekksystemer i fjellet og grunnvannsstabiliteten i omr\u00e5det. Generelt for hytteomr\u00e5dene anbefales det \u00e5 samarbeide om vannforsyningene. Br\u00f8nnkapasiteter og praktiske muligheter m\u00e5 vurderes i forbindelse med boring av br\u00f8nn. Nye br\u00f8nner b\u00f8r pr\u00f8vepumpes for \u00e5 kunne beregne kapasitet. Dersom det er et stort \u00f8nske/behov for flere br\u00f8nner utover det som er anbefalt m\u00e5 plassering vurderes i hvert enkelt tilfelle. Br\u00f8nnene m\u00e5 sikres mot inntrengning av fremmedvann. Fremmedvann og overflatevann i dette omr\u00e5det med mye myr kan f\u00f8re til u\u00f8nsket farge og humus i vannet. Br\u00f8nnhus m\u00e5 ha sokkel av betong som ikke slipper gjennom fremmedvann til br\u00f8nntoppen. Br\u00f8nner som er utsatt kan med fordel benytte mansjetter \u00f8verst i borehullet for \u00e5 hindre overflaten\u00e6rt sigevann \u00e5 trenge ned. Antall br\u00f8nner for omr\u00e5det m\u00e5 avgj\u00f8res etter pr\u00f8veboring og testpumping. Br\u00f8nnene b\u00f8r ogs\u00e5 sikres mot beitedyr, ved at br\u00f8nnomr\u00e5dene inngjerdes. Det b\u00f8r ogs\u00e5 legges opp til \u00e5 kunne installeres UV behandling p\u00e5 vannforsyningene som en hygienisk barriere. Eventuelle beitedyr mm vil kunne p\u00e5virke drikkevannskildene. Dersom hele hyttefeltet skal ha innlagt vann i alle hytter krever dette flere br\u00f8nner i omr\u00e5det. Plassering av vannforsyningskilder i forhold til valg av avl\u00f8psl\u00f8sninger er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre godt og betryggende vann. Samarbeid om vannkilder anbefales sterkt f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 f\u00e5 br\u00f8nner som mulig. Forslag til br\u00f8nnplassering er ogs\u00e5 vist nedenfor, se kartutsnitt 2. Br\u00f8nner utover dette m\u00e5 vurderes/unders\u00f8kes i hvert enkelt tilfelle. Kartutsnitt 2. Oversikt over lokaliteter felles drikkevannsbr\u00f8nner / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 9 av 12\n\n\n\n11 3.2 Rensel\u00f8sning for avl\u00f8p Avl\u00f8psanleggene b\u00f8r v\u00e6re enkelt anlegg eller anlegg for naturlige gruppe av hytter. Det p\u00e5 bakgrunn av at det er f\u00e5 st\u00f8rre flater med mineralske masser som kan utnyttes til st\u00f8rre infiltrasjonsanlegg i omr\u00e5det, samt at det er store avstander mellom tomtene. Forslag til omr\u00e5der som kan benyttes til fellesanlegg er vist p\u00e5 kartutsnitt nr. 3. Kartutsnitt 3. Oversikt over lokaliteter for felles infiltrasjon, markert med r\u00f8d skravur. Som nevnt vil etablering av st\u00f8rre rensel\u00f8sninger f\u00f8re til st\u00f8rre infiltrasjonsanlegg som igjen krever st\u00f8rre flater. Ettersom det er f\u00e5 flater i omr\u00e5det er det begrenset hvor mange som kan knyttes til et fellesanlegg. Det er ogs\u00e5 begrensende dybdeforhold i omr\u00e5det som vist i tabell 1. Ved etablering av biologiske filtre for rensing av avl\u00f8psvann, kan man knytte til flere hytteeiendommer for utslipp til den samme tilgjengelige infiltrasjonsflaten. Ettersom det ikke er str\u00f8m, eller er planer om etablering av str\u00f8m i den n\u00e6rmeste fremtid, er dette alternativet ikke relevant pr. d.d. For enkelte tomter kan det v\u00e6re lokale begrensinger i forhold til grunnforhold og avstand til drikkevannsforsyninger, som medf\u00f8rer at man kun kan infiltrere gr\u00e5vann eller ikke har mulighet til infiltrasjon i det hele tatt. For disse eiendommene finnes bl.a. f\u00f8lgende toalettl\u00f8sninger, biologisk klosett og forbrenningsklosett. / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 10 av 12\n\n\n\n12 Biologisk klosett Ved bruk av biologisk klosett m\u00e5 denne utstyres med varmekabler slik at overskuddsv\u00e6ske fordampes og komposteringsprosessen har best mulige forhold. Kompostert materiale m\u00e5 v\u00e6re fri for tarmbakterier (minimum 6 mnd gammelt materiale) f\u00f8r dette deponeres p\u00e5 egen tomt. Overskuddsv\u00e6ske og ukompostert materiale m\u00e5 ikke deponeres p\u00e5 egen tomt eller innenfor hytteomr\u00e5det. Dette kan f\u00f8re til at tarmbakterier transporteres i l\u00f8smasser og i bergartens sprekksystem og kan forurense n\u00e6rliggende br\u00f8nner. Forbreningstoalett Forbrenningstoalett forbrenner alt toalettavfall dersom toalettet brukes riktig etter anvisningen. En slik l\u00f8sning krever en del str\u00f8m men vil s\u00f8rge for et null utslipp av tarmbakterier. Restavfallet deponeres som oftest som vanlig husholdningsavfall og vil innenfor feltet ikke f\u00f8re til noen fare for forurensing. Generelt for tomter som kun kan benytte gr\u00e5vannsl\u00f8sninger. Urin og overskuddsv\u00e6ske fra biologiske klosett skal ikke tilf\u00f8res et renseanlegg for gr\u00e5vann, da dette er en del av toalettavl\u00f8pet. Overskuddsv\u00e6ske fra biologiske klosetter m\u00e5 derfor heller ikke infiltreres i grunnen. Ved bruk av biologiske klosett b\u00f8r denne utstyres med varmekabel som fordamper overskytende v\u00e6ske, samt elektrisk avtrekksvifte med avlufting over tak. Dersom det akkumuleres overskuddv\u00e6ske skal denne samles opp i egnede beholdere som er tilpasset klosettenheten og tas med ut av omr\u00e5det. Overskuddsv\u00e6ske som ledes til terreng eller til grunnen i hytteomr\u00e5de vil utgj\u00f8re en stor fare for forurensing av drikkevannsforsyningene og omr\u00e5det generelt. Vann fra boblebad og store badekar har store vannvolumer. Slike vannvolumer skal normalt ikke f\u00f8res til renseanlegget dersom det ikke er spesielt dimensjonert for dette. Normalt har slike enheter egne innebygde rensesystemer. F\u00f8r elektrisitet f\u00f8res til omr\u00e5det, m\u00e5 l\u00f8sninger som er beregnet for hytter uten innlagt vann, eventuelt benyttes. 3.3 Vann og avl\u00f8psplaner Denne rapporten har lagt til grunn en grov kartlegging av naturgrunnlaget for \u00e5 kunne utarbeide et forslag som viser muligheter for vann- og avl\u00f8psl\u00f8sninger, slik at dette kunne ivaretas i de arbeidene som utf\u00f8res med utarbeidelse av reguleringsplan for dette omr\u00e5det. N\u00e5r reguleringsplanen er godkjent, anbefales det \u00e5 utarbeide en VA-plan for omr\u00e5de. En slik plan vil v\u00e6re overordnet og gi svar p\u00e5 hvilke rensel\u00f8sninger som kan benyttes for de enkelte tomtene. Omr\u00e5der for felles vannforsyning/drikkevannsbr\u00f8nner er allerede regulert inn i reguleringsplanen. Registrering av private enkeltbr\u00f8nner m\u00e5 utf\u00f8res. Valg og plassering av avl\u00f8psl\u00f8sninger skal vurderes ut fra stedets naturgrunnlag og gi en klar beskrivelse p\u00e5 grensesnitt mellom utslipp og brukerinteresser gjennom klare anbefalinger. Planen vil etter en kommunal godkjenning bli et verkt\u00f8y b\u00e5de for tiltakshaver(e) og ikke minst kommunen. Dersom planen inneholder et enkelt tiltak eller flere enkelttiltak vil den v\u00e6re styrende i den kommunale saksbehandlingen ved s\u00f8knad om utslipp av renset avl\u00f8psvann. Dette vil for tiltakshaver og kommunen lette saksbehandlingsarbeidet. Kommunen vil i tillegg f\u00e5 en n\u00f8dvendig totaloversikt over omr\u00e5det med hensyn til, eksisterende avl\u00f8p, vannforsyninger, naturgrunnlag, lokale resipienter En VA-plan gjelder for alle interesser knyttet til utslipp av renset avl\u00f8psvann innenfor planomr\u00e5det, det v\u00e6re seg eksisterende hytter og tomter. Detaljunders\u00f8kelser for hvert enkelt tiltak skal normalt utf\u00f8res ved s\u00f8knad om utslippstillatelse. VA-planen legges da til grunn ut fra anbefaling av rensemetode. / Hydrogeologi og Avl\u00f8psR\u00e5dgivning Side 11 av 12\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a53d2c1d-ebb3-4827-bbe4-e1a6d4bd36e9"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/norges-skiforbund/nyheter/2014/5/adecco/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:33Z", "text": "\n\n# Adecco sponser Ungdoms-OL\n\nUngdoms-OL p\u00e5 Lillehammer i 2016 har landet den f\u00f8rste nasjonale sponsorkontrakten. Bemanningsselskapet Adecco g\u00e5r inn som offisiell sponsor og leverand\u00f8r til lekene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ac97513-5d4b-4eaa-9c91-e14f767ff3ba"} +{"url": "https://no.worldwidescripts.net/realistic-rolling-3d-dice-42477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:15Z", "text": "\n\nDette er en enkel, men sleip terninger rullende program som simulerer et terningkast realistisk og i sanntid.\n\nDet er et alternativ til tradisjonelle terninger. Flere farger og m\u00f8nstrede terningene kan bli bedt p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nDen kan brukes med alle spill som krever terninger som skal kastes og er ogs\u00e5 stor for i hjemmet festspill.\n\nhttps://play.google.com/store/apps/details?id=com.nandroid.dicey\n\nDet vil fortelle deg de resulterende tall som er ansiktet up..Simple men kraftfull design, enkel \u00e5 bruke.\n\nFunksjoner i koden:\n\n\u2022 Livlig 3D-bilder \u2022 Realistiske Visuals og Audio \u2022 St\u00f8tte tre Terninger p\u00e5 Most \u2022 St\u00f8tte tre forskjellige farger p\u00e5 de fleste \u2022 Automatisk Telle ansikt verdier av Terninger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5382038-1296-426f-ab14-4f153b9c1e1e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ippolito_d'Este_den_eldre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:44Z", "text": "Ercole I av Este\nBeatrice d'Este, Isabella d'Este, Alfonso I av Este, Ferrante d'Este, Giulio d'Este, Sigismondo d'Este\n**Ippolito d'Este** (den eldre) (f\u00f8dt 1479 i Ferrara i Italia, d\u00f8d 3. september 1520 i Ferrara) var en av den katolske kirkes kardinaler.\n\nHan var hertug Ercole I og Eleanora av Aragons tredje s\u00f8nn, og bestemt for den geistlige karriere. Som syv\u00e5ring ble han \u00abadministrator\u00bb av Eszterg\u00f3m i Ungarn, og han ble kreert til kardinal i en alder av 14 \u00e5r den 20. september 1493 av pave Alexander VI. I en alder av 17 ble han erkebiskop av Milano, og senere akkumulerte han ogs\u00e5 andre bispeseter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72cbb29e-dd43-4b19-8067-c0689d89d714"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3056224/tufte-t-skjorte-herre-lysbla-str-l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:57Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDesignet for allsidighet. Denne slim fit t-skjorten er perfekt til arbeid, aktivitet og til hverdagsbruk. Stoffet er sv\u00e6rt elastisk og holder passformen.\n\nInnhold: 70% bambus-viskose, 25% \u00f8kologisk bomull og 5% spandex.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a360191-d6aa-4acc-af71-20c039f9cc4b"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1689-b%C3%A6rplukkende-thaier-ble-landfaste-i-nord-sverige", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:50Z", "text": "\n\n 1. oktober 2009 \n\n## B\u00e6rplukkende thaier ble landfaste i Nord-Sverige\n\nFlere tusen thaier blir lokket til politistasjon Nord-Sverige med l\u00f8fter om gode inntekter fra b\u00e6rplukking hver sommer. \u00c5rets b\u00e6rsesong ble ikke like god for alle, og dr\u00f8yt hundre av thaiene strandet i Lule\u00e5 uten penger til verken opphold, mat eller hjemreise. N\u00e5 melder Nrk's sameradio at kommunalr\u00e5d Karl Petersen i Lule\u00e5 ba Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt om \u00e5 hjelpe b\u00e6rplukkerne i pengen\u00f8d. \nPetersen minnet ham om hvor god hjelp de fikk av thailandske myndigheter og befolkning da tsunamien rammet mange svensker p\u00e5 ferie i Thailand for snart fem \u00e5r siden. \nUavhengig av dette har imidlertid b\u00e6rplukkerne n\u00e5 f\u00e5tt signaler om at den thailandske staten vil betale for hjemreisen. \n \nBetalte ikke skatt \nThaiene fors\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 inntektsskatt da de var i Sverige. Dette innr\u00f8mmer n\u00e5 firmaet som ansatte b\u00e6rplukkerne overfor Bangkok Post. Kontraktene firmaet ga b\u00e6rplukkerne ga dem ingen sosiale rettigheter, men var formulert slik at man skulle unng\u00e5 32% skatt p\u00e5 inntekten. \nDaglig leder i firmaet hevder at arbeiderne var informert om at man kunne risikere en d\u00e5rlig b\u00e6rsesong, noe som gikk i oppfyllelse i \u00e5r. Mange av arbeiderne hadde l\u00e5nt penger til flybilletten, og sitter n\u00e5 uten inntekt men med gjeld isteden. \n \n\\- Visste hva de bega seg ut p\u00e5 \nI en uttalelse fra arbeidsdepartementet i Thailand heter det at arbeiderne antageligvis ikke har noe \u00e5 hente ved \u00e5 saks\u00f8ke arbeidsgiveren, siden de visst hva de bega seg ut p\u00e5 da de reiste til Sverige. \nArbeiderne skal ha betalt inn 75.000 baht for flyreise, transport i Sverige og forsikringer, og m\u00e5tte betale 150 svenske kroner dagen for kost og losji. (dae)\n\n*(Pattaya Tidende utgave 13/2009 - 1. oktober 2009)*\n\n\u00a0\n\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4afd41e9-a641-4111-881b-a16ec436f323"} +{"url": "http://www.folkebladet.no/sport/2017/02/02/TUIL-og-Fl%C3%B8ya-interesserte-i-FIL-duo-14153628.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:45Z", "text": "![](http://www.folkebladet.no/sport/article14153625.ece/21imx/ALTERNATES/w980-default/20170202-074555-0.jpg \"Kontrakt L\u00f8vland har kontrakt med FIL ut sesongen, og TUIL m\u00e5 i s\u00e5 fall kj\u00f8pe lyngsv\u00e6ringen om det skal bli en overgang.\n(Foto: Eirik Dahl)\")\n\n - Av\u00a0 Mathias Brobakk Nordg\u00e5rd\n\nPublisert: 02.02 2017 07:45 Sist oppdatert: 02.02 2017 07:59\n\n## Les Folkebladet-nyheter digitalt i to m\u00e5neder for kun kroner 99,-\n\nTUIL er interessert i midtbanespiller Andreas L\u00f8vland, mens Fl\u00f8ya \u00f8nsker seg stopper- og spiss, Dan-Roger Roland, som er ferdig i FIL.\n\n**TROMS\u00d8:** L\u00f8vland er imidlertid under kontrakt med FIL i ett \u00e5r til, og TUIL m\u00e5 i s\u00e5 fall kj\u00f8pe han ut.\n\n\u2013 Nei, vi m\u00e5 jo forholde oss til det p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Og det vi vet er at han har kontrakt med oss, s\u00e5 da m\u00e5 de se om de er villige til \u00e5 bruke penger p\u00e5 \"L\u00f8va\". Vi kan jo ikke bare sende han videre, sier FIL-trener, Bj\u00f8rn \"Bummen\" Johansen.\n\nHan er klar p\u00e5 at L\u00f8vland ikke er en spiller som bare er \u00e5 erstatte over natta.\n\n\u2013 Neida, det er klart. Vi m\u00e5 forholde oss til at de har sendt en foresp\u00f8rsel, s\u00e5 er det jo noe klubben m\u00e5 vurdere, jeg har jo mest med sporten \u00e5 gj\u00f8re. Men fra mitt st\u00e5sted, s\u00e5 er det jo selvf\u00f8lgelig synd om vi mister L\u00f8va, sier han.\n\n## Ingenting konkret\n\nL\u00f8vland selv, synes det er artig at en klubb p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 viser interesse.\n\n\u2013 Ja, det er jo artig, det er det jo selvf\u00f8lgelig, sier han.\n\nHan har ikke pratet med TUIL selv, kun litt med FIL og Bj\u00f8rn Johansen. Lite er forel\u00f8pig konkret.\n\n\u2013 Jeg har egentlig ikke s\u00e5 mye \u00e5 si om det n\u00e5, nei. Det er ingenting som er konkret, s\u00e5.\n\n## F\u00e5tt tillatelse\n\nEn annen spiller som kan forsvinne fra FIL, er Dan-Roger Roland, og Fl\u00f8ya skal v\u00e6re interesserte.\n\nOgs\u00e5 han er under kontrakt, men har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 prate med andre klubber, og FIL er villige til \u00e5 slippe han.\n\n\u2013 Det er en helhetsvurdering som gj\u00f8r at det kan v\u00e6re andre muligheter. Vi pratet med Dan-Roger etter sesongen i fjor, med hvordan sesongen var, og det ble ikke s\u00e5 mye spilletid p\u00e5 Dan-Roger i fjor. S\u00e5 da ligger det jo litt implisitt at andre l\u00f8sninger kan v\u00e6re aktuelle, sier \"Bummen\".\n\n## Flere klubber\n\nRoland selv, forteller at flere klubber enn Fl\u00f8ya har forh\u00f8rt seg om situasjonen hans.\n\n\u2013 Nei, det er flere klubber sm har meldt sin interesse og forh\u00f8rt seg om hvordan situasjonen min er, med tanke p\u00e5 lite spilletid i 2016, sier Roland.\n\nFK Senja er en av klubbene, men den ballen er allerede lagt d\u00f8d.\n\n\u2013 Jeg har pratet litt med (Thomas) Hagerupsen (FK Senjas hovedtrener). Men blir det spill i 3.divisjon, s\u00e5 vil jeg gjerne ha en byklubb, hvor jeg f\u00e5r spilt hjemmekampene her i byen og slipper en del reising. S\u00e5 vi ble vel egentlig enig om \u00e5 legge den ballen d\u00f8d i denne omgang, forteller Roland.\n\n## Forlater FIL\n\nRoland forteller at FIL ikke er en mulighet i 2017. Etter samtalen med Bj\u00f8rn Johansen i desember, konkluderte man med det.\n\n\u2013 Jeg hadde en fin dialog med Bj\u00f8rn etter sesongen, der vi konkluderte med at det ikke blir FIL i 2017, forteller han.\n\nHan uttrykte ikke et \u00f8nske om \u00e5 foralte selv, men \"Bummen\" hintet om at det kunne komme til \u00e5 bli et nytt \u00e5r med lite spilletid i 2017 ogs\u00e5.\n\n\u2013 Det er jo det Bj\u00f8rn uttrykker i alle fall, s\u00e5 respekterer jeg hans valg. Om jeg er enig er en annen ting.\n\nHan gikk fra \u00e5 v\u00e6re kaptein og en viktig spiller i 2015, til \u00e5 spille sv\u00e6rt lite i 2016. Han sier at det ikke er noen sure miner og at han har l\u00e6rt av \u00e5 komme i en slik situasjon.\n\n\u2013 Jeg b\u00e6rer ikke noe nag over valgene Bj\u00f8rn har gjort og det er ingen sure miner. Jeg tror jeg har vokst p\u00e5 det her og ser n\u00e5 at, fotball er et lagspill. Det er mer enn de 11 eller 14 som spiller og man m\u00e5 ta vare p\u00e5 alle. Det har jeg nok l\u00e6rt noe av, sier \"Daldo\".\n\nHan tror p\u00e5 en l\u00f8sning om ikke alt for lenge, og har i disse dager dialog en dialog med FIL.\n\n\u2013 Det er en arbeidskontrakt, s\u00e5 det er jo en forhandlingsdel hvor alle parter skal bli forn\u00f8yd. Jeg vil jo ikke v\u00e6re en un\u00f8dvendig utgiftstpost p\u00e5 Finnsnes, s\u00e5 vi m\u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se det p\u00e5 og jeg tror vi er enig ganske snart.\n\n \n![](http://www.folkebladet.no/sport/article14153626.ece/ruaon0/BINARY/w380/20170202-074558-0.jpg \"Ferdig Dan-Roger Roland er ferdig i FIL. Fl\u00f8ya er blant annet interessert i \"Daldo\".\n\n\n### Gullguttene rakk ikke \u00e5 feire seieren \n\n (t.v) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) bes\u00f8ker skredrammede i Longyearbyen mandag morgen.\nFoto: H\u00e5kon Smith-Isaksen / Olje- og energidepartementet / NTB scanpix\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed7a52c1-6f5d-4c53-a225-f713c4012573"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article681614.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:45Z", "text": "## OFV inn i nye lokaler\n\n### Opplysningsr\u00e5det for Veitrafikken har nylig flyttet inn i nye lokaler p\u00e5 jernbanetorget i Oslo sentrum. Det politisk uavhengige r\u00e5det er rukket \u00e5 bli 61 \u00e5r og de fortsetter arbeidet med \u00e5 argumentere for blant annet bedre veier, som de mener vil gi bedre levevilk\u00e5r for alle.\n\n\n\nFra venstre ser vi Vilrid Femoen, \u00d8yvin S. Thorsen, Anne Merethe Wie, Thorvald Gj\u00f8nn\u00e6ss og Jan Petter R\u00f8ssevold. P\u00e5l Bruhn og Kjell Magne Aalbergsj\u00f8 var ikke tilstede da bildet ble tatt.\n\n\n\nFredrik Saugstad\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 9.11.09\n\nFra 1948 og frem til i dag har det offentlige veinettet \u00f8kt fra 44\u00a0500 km til 92\u00a0900 km. Bilbestanden har \u00f8kt fra ca 110 000 til 2,7 millioner, og transportarbeidet p\u00e5 vei har vokst fra 2,5 til 60,6 millioner passasjerkilometer\\! Veitrafikkens betydning for utviklingen av landet v\u00e5rt er dermed st\u00f8rre og viktigere enn noensinne.\n\n## Svake tall for lastebil og buss i oktober\n\nDet ble registrert 60 nye busser i oktober. Det er 12 f\u00e6rre enn i fjor (- 16,7 %). Det ble registrert 298 nye lastebiler i oktober 2009, en nedgang p\u00e5 229 biler (- 43,5 %) sammenlignet med samme m\u00e5ned i 2008.\n\nN\u00e5r det gjelder bilsalget ellers, ser man en liten \u00f8kning p\u00e5 21,4% i l\u00f8pet av sommeren, selv om det er et stykke igjen til tallene fra 2007. Oktobertallene ligger 14,7% over gjennomsnittet for denne m\u00e5neden i l\u00f8pet av de 10 siste \u00e5rene, noe som kan tolkes sv\u00e6rt positivt. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra norske biler er n\u00e5 p\u00e5 145 gram per kilometer og synker stadig. Med disse tallene er det ogs\u00e5 greit \u00e5 vite at hver fjerde bil i Norge er en SUV. Varebilsalget s\u00e5 langt i 2009 (januar-oktober)ligger 37,2% lavere enn i 2008.\n\nN\u00e5r det gjelder budsjettet for 2010 og avgiftene der, regner \u00d8yvind Solberg Thorsen med at dette vil stimulere til kj\u00f8p av mer milj\u00f8vennlige biler og lavere utslipp totalt sett. Samtidig ser direkt\u00f8ren fortsatt at moderne motorer som gir lavere utslipp blir straffet med h\u00f8yere avgift grunnet at effekten ogs\u00e5 har \u00f8kt noe. Han er ikke imponert.\n\n\\- Et helhetlig perspektiv mangler fra det offentlige og man tar ikke alle virkemidler i bruk.\n\n## Bedre veier = bedre for alle\n\nOFV har i dag 7 ansatte og er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som fortstetter arbeidet med \u00e5 f\u00e5 politikere og myndigheter til \u00e5 bygge tryggere og mer effektive veier i Norge. OFV mener at bedre veier vil bety mer effektiv trafikkavvikling med mindre tidstap for hver enkelt trafikant, bedre veier vil redusere b\u00e5de risikoen og omfanget av trafikkulykker. Bedre veier vil ogs\u00e5 redusere milj\u00f8belastningene fordi utslippene fra b\u00e5de person og godstransporten reduseres. OFV mener at det \u00e5 bygge bedre veier er en investering i bedre levevilk\u00e5r for alle.\n\n^(Fra venstre ser vi Vilrid Femoen, \u00d8yvin S. Thorsen, Anne Merethe Wie, Thorvald Gj\u00f8nn\u00e6ss og Jan Petter R\u00f8ssevold. P\u00e5l Bruhn og Kjell Magne Aalbergsj\u00f8 var ikke tilstede da bildet ble tatt.)\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Yrkessj\u00e5f\u00f8r avsl\u00f8rte storsmuglere\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_5_4.gif \"Hit, men ikke lenger. Girtekastuntet langs E6 i Troms torsdag kveld, endte p\u00e5 kontrollstasjonen i Nordkjosbotn. Her s\u00f8rger inspekt\u00f8r Roger Furumo i utekontrollen i Statens vegvesen region nord, for at sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nner alvoret.\nEgentlig et interessant bilde dette, for hvis man ser p\u00e5 dekket, kan man kanskje fornemme litt av Girtekas nye tenkning. Resten av fronten, derimot...\")\n#### Girtekabr\u00f8ler i Troms\n\nFrode Tellevik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bffc1fb3-9ea9-4166-ad1c-0f32b7e47ac3"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/fritidsaktiviteter/svommebassenger-og-tilbehor/bassengoppvarming/bassengvarmepumpe-416102/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:15Z", "text": "## Produktinfo\n\nSlapp av i et varmt basseng uten \u00e5 bekymre deg for str\u00f8mregningen med denne effektive bassengvarmepumpen utviklet spesielt for nordiske forhold\\! Varmepumpen passer til bassenger p\u00e5 opptil 25\u00a0m\u00b3 og har elektronisk avrimingsfunksjon, digitalt kontrollpanel og en varmeveksler av titan som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke pumpen b\u00e5de i saltvann og ferskvann med h\u00f8yt klorinnhold. Pumpen kobles enkelt til det eksisterende sirkulasjonssystemet, er forh\u00e5ndsfylt med milj\u00f8vennlig kj\u00f8lemiddel og krever jordfeilbryter. Virkningsgraden (COP) kan under optimale forhold overstige 5. Viftehastighet: 850\u00a0/min. Vanngjennomstr\u00f8mming: 1,73\u00a0m\u00b3/h. Trykkfall: 10 kPa.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ------------------------ |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder |\n| Vekt: | 46\u00a0kg |\n| Tilkobling: | 2\" |\n| Kj\u00f8lemiddel: | R410A (700\u00a0g) |\n| Spenning: | 230\u00a0V |\n| Varmeeffekt: | 6\u00a0kW (5,8\u00a0kW) |\n| Temperaturomr\u00e5de: | \\-5 - +30\u00a0\u00b0C |\n| Lydniv\u00e5: | 50\u00a0dB |\n| Energiklasse: | A |\n| M\u00e5l: | L82xH55xD38\u00a0cm |\n| Effekt: | 1,47\u00a0kW (1,35 + 0,12\u00a0kW) |\n\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n## Produktinfo\n\nSlapp av i et varmt basseng uten \u00e5 bekymre deg for str\u00f8mregningen med denne effektive bassengvarmepumpen utviklet spesielt for nordiske forhold\\! Varmepumpen passer til bassenger p\u00e5 opptil 25\u00a0m\u00b3 og har elektronisk avrimingsfunksjon, digitalt kontrollpanel og en varmeveksler av titan som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke pumpen b\u00e5de i saltvann og ferskvann med h\u00f8yt klorinnhold. Pumpen kobles enkelt til det eksisterende sirkulasjonssystemet, er forh\u00e5ndsfylt med milj\u00f8vennlig kj\u00f8lemiddel og krever jordfeilbryter. Virkningsgraden (COP) kan under optimale forhold overstige 5. Viftehastighet: 850\u00a0/min. Vanngjennomstr\u00f8mming: 1,73\u00a0m\u00b3/h. Trykkfall: 10 kPa.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ------------------------ |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder |\n| Vekt: | 46\u00a0kg |\n| Tilkobling: | 2\" |\n| Kj\u00f8lemiddel: | R410A (700\u00a0g) |\n| Spenning: | 230\u00a0V |\n| Varmeeffekt: | 6\u00a0kW (5,8\u00a0kW) |\n| Temperaturomr\u00e5de: | \\-5 - +30\u00a0\u00b0C |\n| Lydniv\u00e5: | 50\u00a0dB |\n| Energiklasse: | A |\n| M\u00e5l: | L82xH55xD38\u00a0cm |\n| Effekt: | 1,47\u00a0kW (1,35 + 0,12\u00a0kW) |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf3a57cc-64d5-4392-8566-a86f40f2fa69"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/tull-a-gi-kristendommen-aren-for-velferdsstaten/19.7744", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:35Z", "text": "FriTanke.no\n\nPublisert: \n02.10.2006 kl 19:38\n\nOppdatert: \n02.10.2006 kl 23:10\n\n### Religionsviter Helene N\u00e6ss synes det er uheldig n\u00e5r det skapes et inntrykk av at kristendommen er en forutsetning for dagens moderne, liberale velferdssamfunn. - Dette er direkte feil, sier hun.\n\nTekst: Even Gran \nPublisert 3.10.2006 \n \n\\- Velferdsstaten ble kjempet fram av arbeiderbevegelsen og andre krefter som jobbet for sosial rettferdighet. Dette ble gjort i konflikt med for eksempel kirken, sl\u00e5r hun fast. Derfor blir det helt feil \u00e5 late som om kristendommen har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av de moderne, humanistiske velferdssamfunnene. \n \n\\- Humanismen oppstod jo i kontrast til kristendommen, s\u00e5 det blir historiel\u00f8st \u00e5 hevde noe slikt. Kirken har tradisjonelt argumentert for at velferd skal ytes gjennom almisser og ikke gjennom \u00e5 gi folk reelle rettigheter. Kirken forsvarte slavehandelen og motarbeidet aktivt mange av de reformene som danner grunnlaget for dagens velferdsstat, poengterer hun. \n \nN\u00e6ss har inntrykk av at religion i dag i \u00f8kende grad brukes for \u00e5 legitimere politikk. Det store omslaget mener hun kom etter siste presidentvalg i USA. Dette ble presentert som et \"verdivalg\" der man m\u00e5tte velge side; enten st\u00f8tter du \"de snille\" (USA ved president Bush og kristendommen) eller s\u00e5 er du p\u00e5 lag med \"de onde\" (de islamistiske terroristene). \n \n\\- Det f\u00f8rste utslaget av den nye retorikken i Norge kom da Carl I. Hagen holdt sin ber\u00f8mte tale for menigheten Levende ord i Bergen, forteller N\u00e6ss. \n \nP\u00e5 dette m\u00f8tet tok Hagen utgangspunkt i (den snille) oppfordringen fra Jesus om \u00e5 \"la de sm\u00e5 barn komme til meg\". Hvis Muhammed skulle sagt det samme, ville det if\u00f8lge Hagen ha blitt: \"La de sm\u00e5 barn komme til meg slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for \u00e5 islamisere verden\". \n \n\\- Her ser vi hvordan Hagen nedvurderer islam og tillegger kristendommen fundamentalt bedre verdier. Dette er grovt urimelig, poengterer N\u00e6ss. \n \nEt annet eksempel hun nevner er redakt\u00f8ren av den kristen avisen \"Kristeligt dagblad\" i Danmark som har skrevet en bok der han g\u00e5r langt i \u00e5 gi kristendommen \u00e6ren for dagens liberale velferdssamfunn. \n \n\u00d8kende radikalisering p\u00e5 begge sider \n\\- Denne typen historiel\u00f8s retorikk f\u00f8rer til radikaliserte fronter og en tilspissing av konflikten, sier hun. Og det samme skjer p\u00e5 begge sider. \n \n\\- For mange muslimer representerer islam alt som er \"godt\" med religion, mens kristendommen representerer \"det onde\". For mange kristne er det selvsagt omvendt. \n \nSannheten er imidlertid at begge religionene har potensial for \u00e5 legitimere det meste. Begge religioner har gode og kritikkverdige sider. \u00c5 demonisere hverandre p\u00e5 denne m\u00e5ten er en d\u00e5rlig oppskrift p\u00e5 fred mellom folkegrupper, poengterer hun. \n \nN\u00e6ss legger til at det p\u00e5 mange m\u00e5ter har blitt mer \"lov\" til \u00e5 argumentere langs disse linjene n\u00e5, etter 11. september. Terrorannslagene mot New York f\u00f8rte til radikaliserte holdninger blant mange kristne. I tillegg kommer stadig flere ut av skapet, erkl\u00e6rer seg som kristne og forfekter ytterligg\u00e5ende, kompromissl\u00f8se holdninger. Det samme skjer selvsagt ogs\u00e5 p\u00e5 islamsk side, sier hun. \n \n\\- Det hadde v\u00e6rt mye bedre hvis kristne og muslimer hadde kunne se at de alle tilber den samme guden. Historisk sett springer jo b\u00e5de j\u00f8dedommen, kristendommen og islam ut fra samme religion. Det burde ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 finne fellespunkter her, hvis man bare ville, poengterer N\u00e6ss. \n \n*- Det kan virke som om enkelte tilhengere av statskirkeordningen bruker argumenter om at kristendommen, og dermed statskirken, er n\u00f8dvendig for \u00e5 beholde velferdsstaten. Er du enig i en slik virkelighetsbeskrivelse?* \n \n\\- Jeg opplever ikke at statskirketilhengerne bruker slike argumenter. Men hvis de gj\u00f8r de, er det selvsagt like feil \u00e5 hevde dette i denne sammenhengen som i andre sammenhenger. Jeg synes ellers at det er mye godt i kristendommen som kan bidra til \u00e5 skape et godt samfunn. Derfor er jeg personlig tilhenger av statskirkeordningen, sier N\u00e6ss.\n\n### \u00c9n gud + \u00e9n sannhet = krig\n\nHelene N\u00e6ss er opptatt av at de tre monoteistiske religionene; j\u00f8dedommen, kristendommen og islam er bedre egnet til \u00e5 mobilisere til krig enn \u00f8stlige religioner som hinduismen og buddhismen. \n \n\\- N\u00e5r man f\u00e5r h\u00f8re at det er \"bare en sann og god gud\", mens alle de andre er \"vantro\" og onde, sier det seg selv at det er enkelt \u00e5 mobilisere til kamp. \n \nDa er det ganske annerledes med de \u00f8stlige religionene. \n \n\\- Her tror man p\u00e5 reinkarnasjon - at man har mange liv. Hinduismen og buddhismen har mange guder for mange forskjellige ting, og verden blir forst\u00e5tt som et sammensurium av krefter som sl\u00e5ss mot hverandre, der det ikke er noe klart skille mellom godt og vondt, forteller hun. \n \nN\u00e6ss poengterer at frelsen i de \u00f8stlige religionene f\u00f8rst og fremst oppn\u00e5es ved *ikke* \u00e5 engasjere seg i denne kampen. Det handler om \u00e5 finne roen i seg selv og leve et godt og fredelig liv. Hinduismen og buddhismen sier at \"de som tror p\u00e5 en annen gud, har bare en annen form\". De tar ikke denne \"oss mot dem\"-holdningen, fordi ulike guder for dem bare er ulike former av de samme. \n \nLikevel er det jo flust av kriger i disse omr\u00e5dene ogs\u00e5, som for eksempel krigen mellom hinduister og buddhister p\u00e5 Sri Lanka. Poenget er bare at i slike kriger blir ikke religion brukt som motivasjonsfaktor p\u00e5 samme m\u00e5te som i de j\u00f8diske, kristne eller muslimske kulturkretsene, forteller N\u00e6ss. \n \n\\- Kriger mellom, eller blant hinduister og buddhister begrunnes heller ut fra for eksempel lojalitet til en konge eller en nasjon, sier hun. \n \n\\- Dette er konkrete eksempler p\u00e5 hvordan mytologi og metafysikk gir forskjellige praktiske utslag i hvordan mennesker forholder seg til verden, legger hun til. \n \n*Helene N\u00e6ss er religionsviter. Hver tirsdag skriver hun om religionsrelaterte tema i Klassekampen.*\n\n\\- De religionene som bare har \u00e9n gud, \u00e9n sannhet, og som har en klar selvoppfattelse av at de alene st\u00e5r for \"det gode\", har alltid v\u00e6rt bedre egnet for \u00e5 mobilisere til krig enn andre religioner , sier Helene N\u00e6ss.\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\u00a0\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f08aa0c2-8e49-4926-b0ac-29e95b1721a3"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2012/08/endelig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:25Z", "text": "\n## torsdag 16. august 2012\n\n### Endelig....\n\n\n\n\n\n....fikk hengek\u00f8ya luftet seg litt. Da jeg kj\u00f8pte den i fjor visste jeg lite om hvilke regnfulle somre som var i vente, men heldigvis har det v\u00e6rt noen fine dager n\u00e5- s\u00e5nn p\u00e5 tampen av sommeren. Og kanskje kan det v\u00e6re fint \u00e5 ligge litt i hengek\u00f8ya n\u00e5r h\u00f8sten kommer ogs\u00e5? Det er i alle fall deilig \u00e5 kunne ligge her og fordype seg i de evige klassikerene- som Ibsen og Shakespear og reflektere over livets dypere dimensjoner...Fra sp\u00f8k til alvor- det er selvf\u00f8lgelig den nye ikeakatalogen som blir gransket fra alle bauger og kanter. Ha en fortsatt fin torsdag;)\n\n\n\n\n\n\n\ntorsdag, august 16, 2012 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n duBed\u00e5re16. august 2012 kl. 14:45\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis16. august 2012 kl. 15:20\n \n Du f\u00e5r kose deg med ibsen- visste du forresten at han hatet jula? Godt han levde lenge f\u00f8r interi\u00f8rbloggerenes tidsregning...regner med det ikke er lenge f\u00f8r f\u00f8rste juleinnlegget dukker opp;) Og jeg fikk min katalog i posten- hadde ikke bestilt den heller;)\n \n2. \n \n Spirea16. august 2012 kl. 14:59\n \n \u00c5h, herlig\\! Det der er sommefeeling p\u00e5 h\u00f8yt plan alts\u00e5 :) men du, er det ikke typisk at sommeren liksom kommer helt p\u00e5 tampen? Som i dag for eksempel s\u00e5 var jeg og barna og bestemor p\u00e5 stranden i nydelig sol, og vi badet og koste oss - men tror du det var noen andre der? neihei, da- for de var jo p\u00e5 jobb og s\u00e5nn. Jaja, godt vi kan glede oss over fine dager i august :)) Nyt hengek\u00f8yen din, den ga meg barndomsminner - ogs\u00e5 var den veeeldig fin :)) og du? som alltid - du vet \u00e5 glede meg med dine gode ord p\u00e5 bloggen min. TAKK skj\u00f8nne. klem til deg\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis16. august 2012 kl. 15:22\n \n Enig der, ikke alltid vi f\u00e5r sommer n\u00e5r det passer best, kanskje august er den store sommerm\u00e5neden heretter?\n \n3. \n \n Hulda16. august 2012 kl. 16:51\n \n S\u00e5 herlige bilder\\! Helt skj\u00f8nn hengek\u00f8ye, med den lekre gule puta og teppet. Dette var skj\u00f8nne bilder\\!\n \n4. \n \n chili og kj\u00e6rleik16. august 2012 kl. 18:30\n \n \u00c5h, eg har s\u00e5 lyst p\u00e5 hengek\u00f8ye\\! Men ingen tre \u00e5 henge den opp i, og har ikkje lyst p\u00e5 s\u00e5nn stativ - s\u00e5 d\u00e5 f\u00e5r det vente til vi bygger utebod med litt overbygd tak over utegolvet.\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis16. august 2012 kl. 18:37\n \n Her var det montert opp kroker fra f\u00f8r- s\u00e5 det var bare \u00e5 kj\u00f8pe hengek\u00f8ye..H\u00f8res flott ut med utebod- sikkert lurt med overbygd tah- hvis det skal fortsette med slike somre;)\n \n5. \n \n Sivs hus16. august 2012 kl. 19:49\n \n Hei, WOW s\u00e5 herlig med hengek\u00f8ye\\! Fin torsdagskveld\\! klem Siv\n \n6. \n \n MissMette16. august 2012 kl. 20:17\n \n Hehe... Ikea katalogen er fint lesestoff det :)) \n HERLIG hengek\u00f8ye du har her, og s\u00e5 fin plass \u10e6 \n Ja, har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha hatt noen fine dager \n i det siste, og det er meldt litt av det fremover \n ogs\u00e5... Likte veldig godt r\u00f8d fluesopp bordet ditt \n her \u10e6 s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 stilig\\!\\!\\!\\! H\u00e5per du f\u00e5r mange fine \n dager og kan nyte hengek\u00f8ya fremover \u10e6 \n \\- klem fra Mette\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis16. august 2012 kl. 21:42\n \n Vi f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 mange fiine dager ja;)G\u00f8y at du likte den krakken- den kj\u00f8pte jeg p\u00e5 \u00e5hlens;)\n \n7. \n \n elviras drops16. august 2012 kl. 22:32\n \n Mmm, her kunne eg tenkt meg \u00e5 sl\u00e5 meg ned, og fin utsikt fr\u00e5 hengek\u00f8ya ogs\u00e5. Eg fekk ei liknande hengek\u00f8ye for eit par \u00e5r sida til bursdagen min, men har diverre ikkje f\u00e5tt tatt den i bruk enno. Har ikkje noko naturleg plass \u00e5 henge den, s\u00e5 m\u00e5 finne p\u00e5 noko lurt. Har alltid dr\u00f8ymt om \u00e5 ligge \u00e5 late meg i ei hengek\u00f8ye:-) H\u00e5per du f\u00e5r fleire sommardagar s\u00e5 du kan nyte livet i den fine hengek\u00f8ya di:-) \n Klem fr\u00e5 Mari\n \n8. \n \n Bratte Bakka17. august 2012 kl. 00:09\n \n \u00c5 lucky du\\! ;D IKEA katalogen har eg ikkje kome til end\u00e5, kanskje p\u00e5 tide :D \n Er det ein bit av ein sommarfuglblomst eg ser der eller er eg heilt p\u00e5 jordet? \n \n Klem\\!\n \n9. \n \n Anne Lise17. august 2012 kl. 19:56\n \n Nydelige stemningsbilder\\!\\!\\! Finfin helg til deg :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "07b75008-2cd2-4638-862e-460c3e670eb0"} +{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2009/04/13/vm-kvalik-puben/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:02Z", "text": "1. Joakim says:\n \n 13\\. April, 2009 at 03:59\n \n Et bilde kan jo si mer enn 1000 ord vettu vennen.\n \n2. Nina Dorthea says:\n \n 13\\. April, 2009 at 04:13\n \n Yeah, s\u00e5 sant s\u00e5 sant\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d36ea7a6-7fc7-485c-aa0b-623160df68f4"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2011/06/13/mandagstema-stein/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:12Z", "text": "juni 13, 2011juni 13, 2011 Qe's Fotoutfordringer 3 kommentarer D\u00f8mmesmoenFj\u00e6reheiastein\n\n# Mandagstema Stein\n\n\n\nI Grimstad, har det v\u00e6rt flere steinbrudd. Det mest kjente er vel i Fj\u00e6reheia, hvor Adolf Hitler \u00a0og Albert Speer, utvant fj\u00e6regranitten som et element i sine byggeplaner for et seiersmonument over Det tredje rikes vekst og erobringer.\n\n\n\nEtter at Norge var okkupert i 1940, ble det klart at det ogs\u00e5 her var granitt som egnet seg som byggemateriale, og det ble bestilt og satt igang uthogging av store steinblokker p\u00e5 opptil 10 tonn fra flere steinbrudd. Noe av steinen ble levert i begynnelsen av krigen, men mesteparten ble liggende ved steinbruddene og etter krigen solgt for andre form\u00e5l. Disse steinene har f\u00e5tt betegnelsen \u00abHitler-stein\u00bb. Vesterveien i Arendal, ned mot Arendal sentrum, ble bygget p\u00e5 disse stenene fra Fj\u00e6reheia. I 1993 ble fj\u00e6regranitten valgt til Aust-Agders offisielle fylkesstein.\u00a0 I dag er det flere konserter i det gamle bruddet.\n\n\n\nP\u00e5 D\u00f8mmesmoen har de samlet noen av steinartene som er utvunnet i Grimstadomr\u00e5det. Dette er bildene hentet fra.\n\n1. \n \n2. \n \n Flotte sten billeder \n Kh Inge\n \n Inge , juni 14, 2011 at 19:16\n\n3. \n \n Interessante opplysninger. Og flotte bilder. \ud83d\ude42\n \n Anne-Lise , juni 13, 2011 at 22:36\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9601e325-c69f-4b83-8a08-ebb83242e68c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montere-nytt-kj%C3%B8kken/56623", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:12Z", "text": "# Anbud Montere nytt kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Torsdag 25. Juni 2009\n\n\u00d8nsker pristilbud p\u00e5 totalmontering av nytt kj\u00f8kken. \n \nVi har enda ikke bestilt kj\u00f8kken men vil bli levert flatpakket. \nI tillegg sette inn hvitevarer, ny kom, blandebatteri etc. \n\u00d8nsker \u00e5 engasjere et firma / person som kan ta totalasvaret for \u00e5 sette opp et nytt kj\u00f8kken. \n \nDenne innebefatter \n\\- snekkerarbeid for \u00e5 tilpasse skap etc \n\\- elektrikkerarbeid for \u00e5 sette opp lys og flere kontaktpunkter. Eventulet legge opp nytt elektrisk anlegg p\u00e5 kj\u00f8kken. \n\\- R\u00f8rlegger for \u00e5 kunne flytte r\u00f8r hvis dette er n\u00f8dvendig. \n \n\u00d8nsker en totalenteprise fra en person eller et firma. \n \nEr tilgjengelig for besiktelse.\n\n**Elektriker, Entrepren\u00f8r, Prosjektleder, R\u00f8rlegger, Snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bce5121-d95e-4935-9b0d-544df9dd3f13"} +{"url": "https://jkdn.wordpress.com/2010/11/29/logg-1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:50Z", "text": "*november 29, 2010 at 1:30 pm* *Legg igjen en kommentar*\nI dag har gruppa funnet ut av hva filmen v\u00e5r skal best\u00e5 av: \u00a0bilde, lyd og tekst. Fokuset er rettet mot Hetlands slagord \u00abTenk smart \u2013 velg Hetland\u00bb.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "787042b7-78e5-4109-afd7-82ab6c0a7e3c"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/p%C3%A5-st.-j%C3%B8rgen-amalie-skram-9788253026336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:56Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2004 |\n| Antall sider: | 130 |\n| Forlag: | Pax Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788253026336 |\n##### Omtale P\u00e5 St. J\u00f8rgen\n\n Denne boken er den direkte fortsettelsen av den selvbiografiske romanen Professor Hieronimus. Hovedpersonen, malerinnen Else Kant, er definert som psykiatrisk pasient. N\u00e5 blir hun motvillig overf\u00f8rt til sinnsykehuset St. J\u00f8rgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvf\u00f8lelse - og overlevelse - i opposisjon til det autorit\u00e6re systemet som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasientene gir Else styrke og varme, men boka etterlater f\u00f8rst og fremst intense bilder av hvordan det er \u00e5 f\u00f8le seg innesperret og maktesl\u00f8s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51cfad86-b14c-48fa-996a-ea0d3311e558"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/hvor-landet-ligger-richard-ford-9788249516230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:36Z", "text": "| Forfatter: | Richard Ford |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 591 |\n| Forlag: | Forlaget Oktober |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The lay of the land |\n| Oversatt av: | Rugstad, Christian |\n| ISBN/EAN: | 9788249516230 |\n##### Omtale Hvor landet ligger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "099a2338-f7bb-4e8d-9fba-fa7fe5d865cb"} +{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2011/05/m-e-s-s-e-f-o-t-o-g-r-f.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:16Z", "text": "## mandag 23. mai 2011\n\n### M E S S E F O T O G R A F\n\n\n\nEg har f\u00e5tt det \u00e6refulle oppdraget \u00e5 vera \n\n**Interi\u00f8r & Boligmessen 2011** \n\nsin offisielle fotograf\\! \n\n**Spennande\\!**\n\n \n...Kanskje det er deg eg fotograferar denne helga i september? \n:-)\n\n \nMessa skal ogs\u00e5 ha eit bloggetreff der me kan m\u00f8tast, \n\nb\u00e5de oss med og dei utan blogg\\! \n\nHadde vore veldig artig \u00e5 truffe nokon av dykk som eg f\u00f8ler at \n\neg \"kjenner\" og som kanskje \"kjenner\" meg?\n\n \n\nBes\u00f8k messa sin blogg, s\u00e5 f\u00e5 du veta meir\\! \n\nB\u00e5de om meg og andre... :-)\n\n \nhttp://interiorogboligmessen.blogspot.com/\n\n \n14:14 \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFruFly\u2605Heidi sa...\n\nFor et glimrende valg\\!\\!\\! At messen blir foreviget og tolket av deg, gj\u00f8r det helt perfekt - og spesielt fint\\! Jeg skal definitivt delta og gleder meg s\u00e5nn til \u00e5 m\u00f8te flere av dere medbloggere\\!:) Klem fra Heidi\n\n 23. mai 2011 kl. 14:20 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 kjekt FruFly\\! Gler meg til \u00e5 m\u00f8ta deg\\! :-)\n\nS\u00e5 kjekt\\!\\!Dette blir g\u00f8y.gleder meg allerede\\!\n\n 23. mai 2011 kl. 14:32 \n\n\n\nVi sees nok garantert - dette gleder jeg meg til\\! \nDe gjorde et godt valg da de leiet deg inn som messefotograf :o) God klem.\n\n 23. mai 2011 kl. 14:51 \n\n\n\n\n\nAC Home sa...\n\nHei Bodil \nDa ses vi der, perfekt at de skal bruke deg, det kunne ikke blitt bedre:)) \n \nKlem fra AC\n\n 23. mai 2011 kl. 15:01 \n\n\")\n\n\n\nS\u00e5 hyggelig og g\u00f8y da:) \nklemklem\n\n 23. mai 2011 kl. 15:06 \n\n\n\n\n\nGratulere, kan godt forst\u00e5 at du har f\u00e5tt jobben:-) En ting er ihvertfall sikkert og det er at jeg skal p\u00e5 denne messen. Da blir det strake veien med fergen fra Austevoll til Bergen, for \u00e5 f\u00e5 mest mulig med meg denne helgen. Gleder meg allerede. \u00d8nsker deg lykke til og ha en riktig flott ettermiddag. Hilsen Lilli\n\n 23. mai 2011 kl. 17:47 \n\n\n\n\n\nJenta fra Vornese sa...\n\nS\u00e5 utrulig spennande :) Slett ikkje dumt valg \u00e5 setta deg til denne jobben :) \nH\u00e5par me sj\u00e5ast snart. Blir alltid s\u00e5 gla n\u00e5r du er til stedes :) \n \nKos deg masse p\u00e5 messa :) \n \nKlem Gina\n\n 23. mai 2011 kl. 23:17 \n\n\n\n\n\nIJ sa...\n\nS\u00e5 kjekt\\! Gler meg skikkeleg til denne messa, alts\u00e5\\! Trur det blir artig\\! Og s\u00e5 blir det jo sneisent med eit bloggetreff:-) \n \nKlem\n\n 24. mai 2011 kl. 03:39 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4497354c-6a5f-4c7b-a857-174804602925"} +{"url": "http://docplayer.me/559988-Kompetanseorganisasjonen-for-autoriserte-regnskapsforere-fyll-posen-med-kvalitetsprodukter-bestill-varene-pa-narf-no-butikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:27Z", "text": "5 Publikasjoner Utvidet kontoplan norsk NARFs utvidede kontokodeplan bygger p\u00e5 Norsk Standard (NS) 4102 \"Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling\", men utvidet med spesifikasjoner p\u00e5 4-siffers niv\u00e5. Ordin\u00e6r pris: kr 298 pr stk (eks. mva) Medlemspris: kr 198 pr stk (eks. mva) Varenr: 1012 Utvidet kontoplan Engelsk NARFs utvidede kontokodeplan bygger p\u00e5 Norsk Standard (NS) 4102 \"Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling\", men utvidet med spesifikasjoner p\u00e5 4-siffers niv\u00e5. Denne versjonen inneholder ogs\u00e5 en parallelloppstilling med engelsk oversettelse. Ordin\u00e6r pris: kr 400 (eks. mva) Medlemspris: kr 250 (eks. mva) Varenr: 1010 MVA Guiden MVA-Guiden er basert p\u00e5 og henter sitt innhold fra NARF Ekstras \"Utvidede kontoplan\" og Info Tjenesters oppslagsverk \"Merverdiavgiften\". Boken vil bli oppdatert i forhold til regelutviklingen p\u00e5 merverdiavgiftsomr\u00e5det, og planlegges utgitt med tre utgaver \u00e5rlig (hyppigere ved behov). Senere utgaver vil bli supplert med ytterligere stikkord og andre utvidelser som f\u00f8lge av regelutviklingen. Pris uten abonnement: kr 330 pr stk Pris abonnement: 810,- Porto kommer i tillegg. Det gis 10 % rabatt p\u00e5 kj\u00f8p av min 10 eks, og 25 % rabatt p\u00e5 kj\u00f8p av min 25 eks. Varenr: 2410 (m/ab.) 2421 (u/ab.)\n Medlemspris: kr 250 (eks.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "693b0765-6ade-4ad9-84d9-723a042fd9ae"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article306042.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:42Z", "text": "# Anker-guide\n\n## Godt grep\n\n### Med riktig ankring kan du sove trygt. Vi gir deg tips og r\u00e5d.\n\n\n\n\n\nArne Otto Iversen, tekst og foto\n\nOppdatert 8.8.08\n\nPublisert 8.8.08\n\nNorske sm\u00e5b\u00e5teiere har i alle \u00e5r sverget til den velkjente paraplydreggen. N\u00e5 finnes det derimot andre, og vel s\u00e5 gode, alternativer p\u00e5 markedet. Et moderne anker fester bedre, og man kan dermed g\u00e5 ned et par kilo i vekt i forhold til den tradisjonelle paraplydreggen.\n\n\\- Vekten er et godt argument for \u00e5 tenke nytt om fort\u00f8yning, Du kan g\u00e5 ned en st\u00f8rrelse p\u00e5 ankeret i forhold til den gamle dreggen. Jeg kommer aldri til \u00e5 bruke noe annet enn Bruce-anker i min skj\u00e6rg\u00e5rdsjeep, sier Tommy Walle, butikksjef hos Maritim i Arendal.\n\nBj\u00f8rnar Wiig, markedssjef hos Engbo, mener at bunnforholdene der en fort\u00f8yer m\u00e5 avgj\u00f8re valget av anker.\n\n\\- Legger du til p\u00e5 steder med bl\u00f8t sandbunn og sm\u00e5stein, vil sk\u00e5lankeret gj\u00f8re jobben, men straks det blir st\u00f8rre stein og mer ulendt terreng, kan sk\u00e5la ha problemer med \u00e5 feste seg, forklarer han.\n\nV\u00e5r gjennomgang av de fire vanligste modellene p\u00e5 markedet viser at den tradisjonelle paraplydreggen har f\u00e5tt reell konkurranse av nye ankre, og ved neste utskiftning kan det kanskje v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 titte n\u00e6rmere p\u00e5 de nye modellene?\n\nDe fleste ankre leveres enten i galvanisert eller syrefast st\u00e5l. Det er ikke noen nevneverdig forskjell i styrken til de to st\u00e5lkvalitetene, s\u00e5 her er det smaken og lommeboka som m\u00e5 avgj\u00f8re om en vil g\u00e5 for standardutgaven eller den skinnende blanke, syrefaste varianten.\n\n\n\n \n#### Paraplydreggen\n\nParaplydreggen er et tradisjonsrikt ankringsinstrument med fire gripekl\u00f8r som er leddet i bunnen av dreggstokken, og som ogs\u00e5 kan forklare paraplydreggens popularitet; kl\u00f8rne kan nemlig enkelt brettes inn, og dermed tar dreggen minimalt med plass n\u00e5r den ikke er i bruk.\n\nDenne modellen f\u00e5r ogs\u00e5 pluss i margen for en kjekk ordning som gj\u00f8r at den kan reddes selv om den kiler seg fast i steinura. N\u00e5r ankerkjettingen f\u00e5r g\u00e5 helt ned til bunnen av stanga, kan kjettingen festes til toppen av dreggstokken med et tynt tau slik at et kraftig rykk kan f\u00e5 hyssingen til \u00e5 ryke. Dermed kan paraplydreggen enkelt hales inn fra det gjenv\u00e6rende festet nederst p\u00e5 dreggen. Ekspertisen er litt skeptiske til dreggens gripeegenskaper.\n\n\\- Gripekl\u00f8rne er s\u00e5 sm\u00e5 at jeg ville ikke sovet s\u00e6rlig trygt hvis paraplydreggen var b\u00e5tens eneste akterfort\u00f8yning. I tillegg vil vinkelen p\u00e5 dreggen bli slik at den kan slippe n\u00e5r belastningen blir for stor, selv med langt ankertau, sier Bj\u00f8rnar Wiig, som mener paraplydreggen kun er velegnet som reserveanker eller som \"k affedregg\" p\u00e5 dagsturer og n\u00e5r b\u00e5ten hele tiden er under oppsikt.\n\n\n\n \n#### Bruce-ankeret\n\nDette ankringsredskapet ble introdusert tidlig p\u00e5 70-tallet og ble opprinnelig brukt p\u00e5 oljeinstallasjoner i Nordsj\u00f8en. En M-formet klo borer seg ned i bunnen, og p\u00e5 grunn av vinkelen p\u00e5 armen, vil ankeret presses ytterligere nedover etter hvert som presset \u00f8ker. F\u00f8rst n\u00e5r tauet skal kveiles opp og kommer i loddrett posisjon, vil ankeret slippe.\n\nProdusenten av det originale Bruce-ankeret leverer ikke lenger til fritidsb\u00e5tmarkedet, og modellene som n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt kalles derfor ogs\u00e5 for Bruce-kopi, Maksanker eller M-anker. Ved bruk av ankervinsj kan det v\u00e6re problematisk \u00e5 f\u00e5 ankeret riktig inn i vogga, men likevel er modellen en favoritt hos v\u00e5re eksperter.\n\n\\- Et godt valg for de fleste b\u00e5tfolk. Ankeret har god gripeevne b\u00e5de p\u00e5 stein og sandbunn, sier Tommy Walle.\n\n\n\n \n#### Sk\u00e5lankeret\n\nSk\u00e5lankeret har en tallerkenformet bunnplate med midtstilt ankerstokk som gj\u00f8r at det borer seg ned i sand og mudder og gir godt feste der forholdene er optimale. Ettersom det ikke bare er tyngden, men ogs\u00e5 ankerets utforming som er avgj\u00f8rende for gripeevnen, vil 10-15 kg v\u00e6re tilstrekkelig til b\u00e5ter p\u00e5 25-30 fot. Den beskjedne st\u00f8rrelsen og de pent avrundede kantene gj\u00f8r ankeret til en favoritt p\u00e5 badeplattformen. Modellen kalles ogs\u00e5 tallerkendregg.\n\n\\- Jeg har selv brukt sk\u00e5lanker i flere sesonger, og er godt forn\u00f8yd. Sammen med kjetting eller et tykt blytau vil det gi god stabilitet ogs\u00e5 n\u00e5r vinden kommer inn fra siden, sier Jan Eric Haaversen, daglig leder i nettbaat.no. Han har opplevd \u00e5 f\u00e5 mudder p\u00e5 ankerlina n\u00e5r ankeret trekkes opp, noe som tyder p\u00e5 at sk\u00e5la har v\u00e6rt \u00e9n meter nede i bunnslammet.\n\nBj\u00f8rnar Wiig er mer forbeholden; han har opplevd at det kan v\u00e6re problematisk \u00e5 finne feste til sk\u00e5la.\n\n\\- Der det er mye sj\u00f8gress og tang kan bunnen av ankeret skli over uten \u00e5 sette seg fast. I steinura er heller ikke en rund tallerken s\u00e6rlig velegnet, sier han.\n\n\n\n \n#### Patentankeret\n\nPatentankeret er en norsk konstruksjon med to kraftige gripekl\u00f8r som er montert p\u00e5 en leddet stang p\u00e5 tvers av ankerstokken. P\u00e5 grunn av vekten vil kl\u00f8rne alltid treffe bunnen f\u00f8rst, og de to spisse og brede bladene gir godt feste p\u00e5 ulike typer underlag. Ankeret har mer eller mindre de samme bruksegenskapene som Bruce-ankeret, men i oppheist stilling vil det ta mindre plass ettersom kl\u00f8rne kan brettes inn.\n\n\\- Det kan v\u00e6re smart \u00e5 ta en titt p\u00e5 badeplattformen n\u00e5r b\u00e5ten er i fart. Henger labbene utenfor, gir ankeret mye sprut og en un\u00f8dvendig motstand, forklarer Bj\u00f8rnar Wiig, som i slike tilfeller anbefaler montering av en leddet plattformrulle som heiser ankeret h\u00f8yere opp.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab501c1e-516b-4f17-a273-d380ced80297"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2009/02/dis-osloakershus-og-nybegynnerne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:36Z", "text": "\n\n## mandag 16. februar 2009\n\n### DIS-Oslo/Akershus og nybegynnerne\n\nI dag er vi igang med kurskveld 2 av nybegynnerkurs-runde nr.3. Fullt hus, 15 medlemmer p\u00e5 plass, og 3 ivrige bortl\u00e6rere. \n \nKvelden skal handle om b\u00e5de:\nog diverse andre viktige saker vi m\u00e5 vite. Pause med kaffe og sjokoladekjeks er viktig, ogs\u00e5 for \u00e5 for \u00e5 kunne snakke litt med deltakerne, og bli bedre kjent med medlemmene\\! \n \nDessuten s\u00e5 har jeg tenkt p\u00e5 \u00e5 selge noen pins... de var kjempefine\\!\n\n Lagt inn av \nLaila N. Christiansen kl. \n\n18:06 \n\n Etiketter: DIS-Oslo/Akershus \n\n## Om meg:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83304250-e91a-4f14-aa36-4960b65974d5"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Streiken-trappes-opp-206951b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:56Z", "text": "# Streiken trappes opp\n\nYS Spekter varsler ny opptrapping av sykehusstreiken fra tirsdag. Ytterligere 191 medlemmer tas ut.\n\n 8. juli 2010 13:47, oppdatert 14:24 \n\nOpptrappingen skjer i Oslo, Trondheim, F\u00f8rde, Bergen, Bod\u00f8, Troms\u00f8 og Harstad. Fra tirsdag vil dermed om lag 540 sykehusansatte v\u00e6re ute i streik.\n\nM\u00e5let er \u00e5 sikre lik l\u00f8nn for likt arbeid i offentlig sektor, if\u00f8lge arbeidstakerorganisasjonen.\n\n\u2014 Streikeuttaket denne gang omfatter helsesekret\u00e6rer, kokker, port\u00f8rer, ambulansearbeidere og radiografer. Dette er viktige yrkesgrupper i sykehusene som har kompetanse og ansvar de m\u00e5 f\u00e5 uttelling for, sier forhandlingsleder for YS Spekter, Ingerid Bjercke, i en pressemelding.\n\nHun sier de er opptatt av \u00e5 ramme arbeidsgiver og beklager ulempene tredjepart blir p\u00e5f\u00f8rt som f\u00f8lge av streiken.\n\n\u2013 Vi understreker at streiken ikke skal medf\u00f8re fare for liv og helse, sier Bjercke.\n\nStreiken var et faktum tirsdag 29. juni etter meklingsbrudd mellom Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og arbeidsgiverforeningen Spekter.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "335da46c-c51e-4cf6-874d-cf8ec1d8dae1"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/459468-Dr%C3%B8mmer+for+v%C3%A5ren+og+sommeren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:52Z", "text": "# Dr\u00f8mmer for v\u00e5ren og sommeren?\n\nSkjult ID med pseudonym katte ti. 5 april 2011 12:48 \n\nHva dr\u00f8mmer du om \u00e5 gj\u00f8re til v\u00e5ren og sommeren?\n\nSkjult ID med pseudonym katte ti. 5 april 2011 12:49 \n\nMeg? \nKj\u00e6reste, eller ihvertfall endel ons. \n \nBle noen overrasket? \nEnsporet? \nNeeeida :)\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo) ti. 5 april 2011 13:42 Privat melding \n\nHaha, Barcelona ELLER \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 eksamen. ;D \n \nMoi? \nRealistisk: \n\\-ny jobb \n\\-ny k\u00e5k \n\\-bil? \n \nBonus: \n\\-Italia \n\\-guttetur til Ukraina (Krim) \n\\-kvinnfolk i hytt og gev\u00e6r (jada, jeg vet den er feil (hmm, flytte denne til realistisk? ;D)) \n \nSt\u00f8rst: \n\\-statsfinansiert stoor guttetur til fjelland i sentralasia.\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) ti. 5 april 2011 14:05 Privat melding \n\nJeg vil bare ha meg en fyr jeg synes er deilig, stimulerende og som er utrolig flink til \u00e5 skjemme meg bort:-D Blir et super + hvis jeg forelsker meg i fyren ogs\u00e5:-D\n\nSkjult ID med pseudonym corinna ti. 5 april 2011 14:08 \n\n\u00c5 bli forelsket:-)\n\nSkjult ID med pseudonym trimmtrab ti. 5 april 2011 14:43 \n\nHmm...Ceca vil alts\u00e5 ha en boytoy f\u00f8rst, kj\u00e6reste nr to. \n \nIiiiintereeesting.. :p\nSkjult ID med pseudonym corinna ti. 5 april 2011 14:45 \n\n\\*Setter seg godt til rette og ser p\u00e5 trimmtrab som l\u00f8per til for \u00e5 stille seg f\u00f8rst i k\u00f8en hos Ceca;)\n\nSkjult ID med pseudonym useri\u00f8s ti. 5 april 2011 15:06 \n\nsp\u00f8rs om han finner riktig inngangsd\u00f8r da.. ;-)\n\ndr\u00f8mmer for v\u00e5ren sommeren er sol og bl\u00e5 himmel. \nmen realistiske dr\u00f8mmer om sommeren er vel at jeg blir forn\u00f8yd s\u00e5 lenge det er opplett =)\n\n (kvinne 29 \u00e5r fra Akershus) ti. 5 april 2011 15:36 Privat melding \nSkikkeli go varm fin, sosial sommer :) og s\u00e5 h\u00e5per jeg at jeg f\u00e5r meg en fulltidsjobb s\u00e5nn snart s\u00e5 jeg har r\u00e5d til sommerferie.......da er dr\u00f8mmen \u00e5 komme seg p\u00e5 hytta i nord og m\u00f8te familie og fjor\u00e5rets sommerfl\u00f8rt igjen :P vi har s\u00e5nn sommerdeal :P :) Men hvis ikke blir d full jobbings men skal kose meg lell jeg sommern i oslo er herlig den, masse mensker, sol, utepils...DIGG :D Kansje en kar kan klare \u00e5 sjarmere meg trill rundt og ikke bare omvendt ;) men anyhow tror jeg sommern blir digg :D\n\nSkjult ID med pseudonym agatonsaxa ti. 5 april 2011 17:05 \n\nSkulle \u00f6nska jag kunde hitta en v\u00e4g runt ERROR:n i min hj\u00e4rna och f\u00e5 n\u00e5got gjort , allts\u00e5 riktiga saker .\n\nSnakket om tur til Nice og Monacco sammen med to venninner... Planen er \u00e5 dra til Nice f\u00f8rst, for s\u00e5 \u00e5 leige en cab og dra til Monacco... \nMen s\u00e5 har eg og en venninne som fyller 30 i sommer og har snakka om \u00e5 feire i Sin City... S\u00e5 da sp\u00f8rs det hvilken av de det blir.. :)\n\n@trimmtrab \n \nHaha:-D Er det ikke s\u00e5nn alle forhold begynner da:-D \n \nEllers s\u00e5 gleder jeg meg sinnsykt til \u00e5 utforske \u00f8stmarka og g\u00e5 p\u00e5 \u00f8yhopping i fjorden:-D Noen som vil bli med p\u00e5 det kanskje?\n\n\"Haha:-D Er det ikke s\u00e5nn alle forhold begynner da:-D \" \n \nNei, noen er brevvenner f\u00f8rst. Eller s\u00e5 er det kj\u00e6rlighet og ekteskapskontrakt ved f\u00f8rste blikk. Eller s\u00e5 er det from Russia with love. Eller s\u00e5 er det sm\u00e5kj\u00e6rester fra barneskolen som aldri sl\u00e5r opp. Eller s\u00e5 skjer det p\u00e5 et dateprogram. :P\n\nBegynner i ny jobb i sommer, s\u00e5 ferien er avlyst faktisk\\! :) \n \nH\u00e5per bare v\u00e6ret blir fint s\u00e5 det ikke blir altfor leeeeeenge til neste sommer :D \n \nMehn, noen til \u00e5 nyte ettermiddagsfri og solfylte helger p\u00e5 uterestaurant eller en plen i parken sammen med hadde ikke v\u00e6rt s\u00e5 altfor ille...... \n \nOg s\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 gruse andre i boule og stubb mens jeg nyter en iskald Hansa eller tre. DET er sommer det ;)\n\nSkjult ID med pseudonym corinna ti. 5 april 2011 20:36 \n\nGratulerer med ny jobb Sooky:-))\n\n@Ceca83 \nNei, ikke s\u00e5 travelt som noen av dine meds\u00f8stre har det. Men det hadde v\u00e6rt fett om det faktisk var slik. \n \n\u00d8stmarka kan du ogs\u00e5 f\u00e5 ha for deg selv. Jeg har g\u00e5tt den p\u00e5 tvers i regn og m\u00f8rke nattestid, og g\u00f8y er det f... ikke. ;p\n\nJeg dr\u00f8mmer om en ferie. Det hadde v\u00e6rt knall \u00e5 hatt en kj\u00e6reste \u00e5 dra med da\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Jeno ti. 5 april 2011 20:51 \n\n\u00c5 v\u00e6re forelsket, og kunne dele deilig lyse sommerkvelder og dager sammen:) \nVin, god mat, piknikk i parken, og bare nyte livet og hverandre:)\n\nTakk Corinna ;)\n\nSkjult ID med pseudonym ceca83 on. 6 april 2011 03:37 \n\n@agatonsaxa \nHva er det egentlig din error i din hjerne best\u00e5r i? Er du for hektet p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 sukker.no kanskje? haha:-D I s\u00e5fall er du ikke alene:-D \nHva er riktige saker? \n \n@mangelvare \nJeg synes helt klart det er veldig mye mer spennende at det begynner p\u00e5 en datingside enn \u00e5 g\u00e5 igjennom vennelistene til vennene mine p\u00e5 fjesboka eller at de setter meg opp med en blinddate som jeg ikke vet stort mer om enn det vennene mine sier. Fyren kan jo r\u00f8yke for alt jeg vet da.. uff.. skummelt.. bedre med en datingside der jeg kan v\u00e6re veldig selektiv:-D \nHva foretrekker du? Du er jo her p\u00e5 sukker s\u00e5 du m\u00e5 jo synes det er interessant \u00e5 leke her. \n \n@Sooky \nGratulerer med ny jobb:-D \nDu f\u00e5r nok en super sommer:-D Tenk s\u00e5 spennende med ny jobb:-D Ny giv:-D Nye kollegaer:-D M\u00e5 v\u00e6re den beste tiden \u00e5 bytte jobb p\u00e5 ogs\u00e5 trur jeg.. mye lettere \u00e5 bli kjent med folk n\u00e5r det er sol og varme:-D \n \nEllers s\u00e5 synes jeg det \u00e5 reise til steder som Barcelona, Monaco og Nice frister fryktelig mye.. h\u00f8res s\u00e5 spennende og morsomt ut \u00e5 oppleve de stedene:-D \n \nDet blir nok bare en ferietur p\u00e5 meg p\u00e5 sensommeren.. og den blir til bestemor sitt barndomshjem utenfor Troms\u00f8.. super idyllisk:-D Gleder meg masse:-D Blir torskefiske og turer opp p\u00e5 fjellet, midnattssol, yatzy til 4 om natta med den beste onkel og bestemor i verden:-D Blir s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 kos:-D\n\nSkjult ID med pseudonym Mina on. 6 april 2011 10:34 \n\n\u00d8nsker meg en elsker som kan gi meg det jeg lyster gjennom hele v\u00e5ren, sommeren, vinteren og h\u00f8sten...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "096a3d33-5243-48fb-b019-803f531fe380"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/bestikk/bestikksett/opinel-grillkniver-table-chic-eske-med-4-deler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:32Z", "text": "# Opinel Grillkniver Table Chic, eske med 4 deler\n\n - \n\n# Opinel Grillkniver Table Chic, eske med 4 deler\n\n\n** \u00d8nskeliste\n\n## Opinel Grillkniver Table Chic, eske med 4 deler\n\nSelges som et sett med fire kniver i en flott eske. En elegant kniv som egner seg perfekt til en saftig kj\u00f8ttbit. Skaftet er laget av asp, og bladet er\u00a0av\u00a0mattpolert Sandviksst\u00e5l.\n\n\u00a0\n\u00c5r 1890, i hjertet av de franske Alpene ble den f\u00f8rste Opinelkniven skapt av Joseph Opinel. Kniven blev raskt popul\u00e6r blant lokale b\u00f8nder og vinprodusenter, og har siden v\u00e6rt en trofast f\u00f8lgesvenn for naturelskere, kokker, hagearbeidere, fjellklatrere og sj\u00f8menn.\u00a0\n\n \nDet milj\u00f8bevisste selskapet, n\u00e5 lokalisert i Chamb\u00e9ry Frankrike, er bevart innen familien og drives i dag av Joseph Opinels etterkommere. Selskapet har milj\u00f8fokus og satser p\u00e5 \u00e5 lage kniver med hensyn til naturlige ressurser.\u00a0\n\n \nI dag produserer Opinel ogs\u00e5 kj\u00f8kkenkniver og stekekniver i Opinels s\u00e6regne fargeskala. De har dessuten produsert kniver til spesielle anledninger som 1998 FIFA World Cup i Frankrike og til Tour de France.\n\nOpinel vil at deres kniver skal f\u00f8les som en naturlig forlengelse av den menneskelige h\u00e5nden.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7919439b-eace-4ec0-834a-b6607190bffb"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/trol%C3%B8s-kate-helen-simonsen-9788251639514", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:45Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Villblomster |\n| Serienummer: | 7 |\n| ISBN/EAN: | 9788251639514 |\n##### Omtale Trol\u00f8s\n\n Sigrid blir stadig mer kritisk til alt Elina gj\u00f8r. Til slutt sier hun rett ut at hun ikke synes ei husmannsjente er den rette til \u00e5 oppdra barnebarnet hennes. Forholdet til Jonas, derimot, er blitt litt bedre. Men s\u00e5 reiser han til Bergen og lar Eline v\u00e6re igjen alene hjemme. Hadde det ikke v\u00e6rt for datteren Ariane, ville Martine aldri sagt ja til \u00e5 bli Kristians elskerinne. Men for datterens skyld er hun villig til \u00e5 ofre alt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7191738c-341e-43b8-b808-33a3e594ab76"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sjekk-de-store-skypumpene-langs-Sorlandskysten-85923b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:34:33Z", "text": "# Sjekk de store skypumpene langs S\u00f8rlandskysten\n\nMagnus N\u00f8dland Skogedal\n\nBaard Larsen\n\nHanne Br\u00f8nmo\n\nOppdatert: 24.jun.2014 20:32\n\nPublisert: 24.jun.2014 10:34\n\n \n - \n\nMinst fem skypumper har bygd seg opp i sj\u00f8en utenfor Moysand familiecamping.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere sm\u00e5 og store skypumper har bygd seg opp i forbindelse med et kraftig tordenv\u00e6r over Grimstaddistriktet i morgentimene tirsdag.\n\nFra S\u00f8m, Moysand og Fj\u00e6re kom det inn meldinger om lyn, torden og skypumper i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor kystkommunen.\n\nDet er ikke uvanlig at skypumper forekommer i Norge, men torsdagens skypumper var likevel ekstraordin\u00e6re.\n\n\u2014 Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett s\u00e5 mange skypumper av en s\u00e5pass kraftig art. Vanligvis forekommer det en eller to, men her forekom et sted mellom fem og ti stykker, forteller statsmeterolog Bjart Eriksen ved Meterologisk institutt.\n\nI en twittermelding la Meterologisk institutt ut et radarbilde med m\u00e5ling av vindstyrken p\u00e5 fire av skypumpene.\n\n## Flere fellestrekk\n\nMed vindkast p\u00e5 over 60 knop kvalifiserer skypumpene til F0 p\u00e5 den s\u00e5kalte Fujita-skalaen, tilsvarende en svak tornado. Skalaen brukes prim\u00e6rt av meteorologer i USA, og g\u00e5r fra F0 til F6.\n\nN\u00e5r vinden passerer 60 knop n\u00e6rmer den seg orkans styrke.\n\nSelv om skypumpene har mye til felles med tornadoen, er det ogs\u00e5 sentrale forskjeller p\u00e5 de to v\u00e6rfenomenene.\n\n\u2014 Nederste del av en skypumpe er sj\u00f8vann, mens nederste del av en tornado er st\u00f8v. En tornado har som regel ogs\u00e5 sterkere vindhastighet og ber\u00f8rer et st\u00f8rre omr\u00e5de, forklarer Eriksen.\n\nTrolig skyldes skypumpene at v\u00e6rholdene i omr\u00e5det var sv\u00e6rt godt tilrettelagt for en orkan.\n\n## Tre p\u00e5 en gang\n\n\u2014 Vi sitter i S\u00f8mskilen og ser n\u00e5 p\u00e5 at det stadig dukker opp flere skympumper, sier Dag Ringen til F\u00e6drelandsvennen.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt totalt fem skypumper \u00e5 se, og akkurat n\u00e5 kikker vi p\u00e5 to stykker som er samtidig i sj\u00f8en utenfor Hasseltangen, legger han til.\n\n\u2014 P\u00e5 bildet ser det nesten ut som om den store skypumpen er i ferd med \u00e5 suge opp det gamle lokalet til Scand boats, men skypumpen er nok et stykke bak bygget, forteller Ringen.\n\n\u2014 Det var tre stykker ved Torungen fyr, men n\u00e5 er det en stor igjen. De bygger seg opp p\u00e5 samme sted, men forsvinner s\u00e5 fort de har beveget seg litt vestover, sier Christoffer Fiuren Hamre Olsen, som st\u00e5r p\u00e5 Hasseltangen.\n\n## Kommer n\u00e6rmere\n\nKenneth \u00d8degaard er p\u00e5 hytta ved Moysand familiecamping og sier at de f\u00f8rste skypumpene l\u00e5 et stykke ute i sj\u00f8en.\n\n\u2014 Det kan se ut som om skypumpene kommer noe n\u00e6rmere land etter hvert som tiden g\u00e5r, sier \u00d8degaard til F\u00e6drelandsvennen.\n\n\u2014 Et fenomen som dette er fascinerende. Og litt skremmende. Selv om de g\u00e5r i \"oppl\u00f8sning\" f\u00f8r de kommer alt for n\u00e6rme stranda, legger han til.\n\nFrolendingen har ikke noen planer om \u00e5 utp\u00e5 sj\u00f8en for \u00e5 kikke n\u00e6rmere p\u00e5 fenomenet, men sier han holde seg p\u00e5 land inntil videre.\n\n## Kan v\u00e6re farlig\n\nSolbj\u00f8rg Apeland, vakthavende meteorolog ved StormGeo, sier dette om hvilke konsekvenser en skypumpe kan skape:\n\n\u2013 Er de oppe i skyene vil de ikke p\u00e5virke folk, men hvis de er p\u00e5 bakkeniv\u00e5 er det ikke anbefalt \u00e5 st\u00e5 i n\u00e6rheten der de passerer. Det er et s\u00e5 lokalt fenomen at det er vanskelig \u00e5 varsle om det, og om det g\u00e5r ned til bakken eller ei, sier Apeland.\n\nSkypumper oppst\u00e5r n\u00e5r det er ustabile luftmasser. Gjerne med innslag av torden, som det n\u00e5 er i Grimstad-distriktet. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re vindskj\u00e6r for at fenomenet oppst\u00e5r.\n\n\u2014 Det er n\u00e5r vinden g\u00e5r langs bakken i en retning og i h\u00f8yere lag en annen retning det skapes rotasjonen som f\u00f8rer til denne traktformen. Dette skjer oftest ved skj\u00e6ringspunktet mellom kyst og land. Dette fenomenetet forekommer som oftest om sommeren og tidlig p\u00e5 h\u00f8sten n\u00e5r det er store temperaturforskjeller mellom land og hav, sier meteorologen.\n\n\u2014 Det er et kortlevd fenomen, normalt varer de bare rundt ett kvarter. Av og til g\u00e5r det helt ned til bakken, men det er mer sjeldent. Hvis de f\u00f8rst treffer bakken, s\u00e5 er det ganske sterk vind i disse, mellom 25-30 sekundmeter, legger hun til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62ccbb50-4652-42df-8752-da80dce70e6f"} +{"url": "http://www.smartinterior.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:52Z", "text": "# Beh\u00f8ver du fliser, maling, tapet eller gulv til oppussingen? Smart Flis og Interi\u00f8r AS har et stort utvalg og fornuftige priser.\n\nSmart Flis og Interi\u00f8rsenter leverer parkett, laminat, gulvbelegg, maling, v\u00e5tromspanel, tapet og flis. N\u00e5 har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt masse fine interi\u00f8rvarer. I tillegg har vi ogs\u00e5 sesongvarer. I sommersesongen har vi et stort utvalg i hagem\u00f8bler og masse fint du kan pynte med ute, som fontener, lykter og annet fint til ditt uteomr\u00e5de\\! P\u00e5 vintersesongen har vi flotte juletr\u00e6r og masse fine juleartikler. Vi importerer direkte fra fabrikk, for \u00e5 levere til best mulig pris for deg som kunde\\! Vi har ogs\u00e5 egen h\u00e5ndverksavdeling som tar p\u00e5 seg alt innen oppussing og flislegging. Vi leverer hovedsaklig til Malmefjorden, Eide, Fr\u00e6na, Molde, Aver\u00f8y, Gjemnes og Aukra. Men ogs\u00e5 til mange andre kommuner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d61a15c4-91c9-42c9-8175-a16f612aac88"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/489468", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:27Z", "text": "# Disse trykkene er slag av en big deal\n\n\n\n Det tar ikke lang tid for nye foreldre til \u00e5 innse hvem som er ansvarlig n\u00e5r en liten, skrikende babyen gj\u00f8r en opptreden i huset deres.Og jeg elsker ideen om \u00e5 gj\u00f8re det offisielt med Penny Folkets nyeste print. \n \nBright, til dristige farger og muligheten til \u00e5 sette noen navn-eller combo av navn-som passer over toppen gj\u00f8r dette Big Deal skrive ut en fantastisk ny baby gave.S\u00e5 perfekt for barnehagen.Eller inngangsd\u00f8ren, for den saks skyld.\n\n \nSom alle Penny People utskrifter, disse vil passe inn i standard \nrammest\u00f8rrelser, noe som gj\u00f8r det s\u00e5 lett \u00e5 gi de nye foreldrene en umiddelbart \nhang-stand stykke kunst.\n\nMen hvorfor begrense det til barnas navn?Jeg er halvt fristet til \u00e5 f\u00e5 \nen trykt med \"Mama\" og henge den p\u00e5 rundt seks \u00e5r gammel \u00f8yeh\u00f8yde.- *Stephanie \n \nFinn Big Deal print og andre kule kunstverk for barn p\u00e5 linje p\u00e5 Penny People.* \n\n*Leter du etter mer stor baby gave ideer?Sjekk ut v\u00e5re 2011 Ultimate Baby Shower Gift Guide.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18143875-cc86-4ce1-8cb9-baa6b803c53f"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734570.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:48Z", "text": "## Bruse i hodet\n\n\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 26.6.12\n\nPublisert 24.1.11\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei\\! Er i uke 33+3 og det kjennes ut som om alt blodet bruse opp i hodet, kjennes litt ut som om jeg blir litt \"nummen\", svimmel og varm i ansiktet n\u00e5r dette skjer. Magen blir og veldig hard samtidig, har hatt d s\u00e5nn i noen uker no. Har spurt jordmora hva de kan v\u00e6re, men har ikke f\u00e5tt noen ordentli svar. Lurer p\u00e5 om du vet hva de kan v\u00e6re?**\n\n#### Svar:\n\n \nLitt vanskelig for meg \u00e5 vite hva dette er s\u00e5 lenge jeg ikke kan ta noen flere tester p\u00e5 deg, og se deg p\u00e5 kontoret. Du f\u00e5r snakke med jordmoren din igjen, kanskje hun ikke har helt forst\u00e5tt hva du mener. Det er antagelig ikke farlig siden hun ikke har henvist deg videre, eller bedt deg om \u00e5 g\u00e5 til fastlegen din. God bedring\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71674f91-88da-4c28-8a63-7143d83b488e"} +{"url": "https://www.tk.no/nyheter/brann-i-kristiansund/s/1-113-2661813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:53Z", "text": "# Brann i Kristiansund\n\n Publisert: 20. mars 2007, kl. 02:35 Sist oppdatert: 20. mars 2007, kl. 06:43 \n\nDet er fortsatt full fyr i byg\u00e5rden i Marstrands gate 9 i Kristiansund sentru Brannvesenet konsentrerer seg n\u00e5 om \u00e5 hindre at brannen sprer seg videre i husrekka til Marstrands gate 11.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\nVinden har \u00f8ket i sentrum av Kristiansund i natt, og dette har vanskeliggjort slukningsarbeidet.\n\nFor en time siden s\u00e5 det ut til at brannen var i ferd med \u00e5 bli slukket, men s\u00e5 blusset den opp igjen i den \u00f8verste etasjen og i loftsetasjen.\n\nMarstrands gate 9 st\u00e5r ikke til \u00e5 redde, og alt tyder p\u00e5 at den vil brenne ned.\n\n\u2013 Vi har evakuert beboere i hele rekka, sier Torry \u00c5kenes i politiet.\n\nDet var like etter midnatt brannvesenet fikk melding om brannen i Kristiansund sentrum. I tillegg til vaktstyrken, ble ogs\u00e5 reservestyrken kalt inn.\n\nDet ble sendt inn r\u00f8ykdykkere i huset b\u00e5de for \u00e5 slukke og for \u00e5 kontrollere at alle de tre som var i huset da det begynte \u00e5 brenne, var kommet seg trygt ut.\n\n\u2013 Vi har evakuert ut dem vi mener bor i omr\u00e5det, men fremdeles p\u00e5g\u00e5r det hektisk arbeid for politi og brannvesen p\u00e5 stedet, sa operasjonsleder Kjell Arne Hestad i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB like etter klokka 1 natt til tirsdag.\n\nBrannen slukket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fdcaec6-9101-444d-9657-6a573885099e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Prinsens-rasist-video-sjokkerer-268347b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:59Z", "text": "# Prinsens rasist-video sjokkerer\n\n\\aftenpostens Korrespondent\\<\n\nForf\\>eirin Hurumlondon\n\nOppdatert: 11.jan.2009 16:44\n\nPublisert: 11.jan.2009 13:34\n \nsmp-stories-top-widget\n\nDet er avisen News of the World som har f\u00e5tt tak i den eksklusive videoen, som ble tatt opp i 2006 under et treningsopphold for den britiske h\u00e6ren p\u00e5 Kypros.\n\nSe videoen med Prins Harry p\u00e5 AftenpostenTV\n\nI videoen ser vi prins Harry g\u00e5 rundt og filme medsoldater, samtidig han gir alt fra humoristiske til mindre flatterende kommentarer om enkeltsoldater.\n\n\u2014 \u00c5 du da, min lille pakkis venn, Ahmed, h\u00f8rer vi prins Harry si i videoen, mens han filmer en medsoldat som ligger sovende p\u00e5 gulvet. En annen soldat, som ligger med et slags myggnetting over hodet, f\u00e5r denne kommentarer:\n\n\u2014 F... me, you look like a raghead.\n\nRaghead er et fillehode, men i denne sammenhengen blir det brukt som betegnelse p\u00e5 arabisk soldat, eller en taliban.\n\n## Nummer tre\n\nPrins Harry er nummer tre til den engelske tronen, og at et h\u00f8ytst\u00e5ende medlem av kongefamilien, som n\u00e5 ogs\u00e5 tjenestegj\u00f8r som l\u00f8ytnant i den britiske h\u00e6ren, kommer med slike sleivete og rasistiske uttrykk, har skapt sterke reaksjoner i Storbritannia.\n\n**Ikke minst pinlig er det at prinsen ogs\u00e5 forn\u00e6rmer sin egen bestemor i videoen, Dronning Elizabeth, som ogs\u00e5 er \u00f8verstkommanderende for den britiske h\u00e6ren.**\n\nVideoen viser en faket telefonsamtale med Dronningen, hvor prins Harry \u00e5penbart kjeder seg og fors\u00f8ker \u00e5 avslutte samtalen med henne.\n\n\u2014 Jeg m\u00e5 g\u00e5 n\u00e5, ja, jeg m\u00e5 g\u00e5. Hils s\u00e5 mye til bestefar og the corgis (dronningens hunder). God save you... (Gud bevare deg). Hvorp\u00e5 han legger p\u00e5.\n\n\n\n## Slottet beklager\n\nSlottet beklaget i g\u00e5r p\u00e5 det sterkeste prins Harry's oppf\u00f8rsel, og kom i g\u00e5r med f\u00f8lgende uttalelse:\n\n\u00abPrins Harry forst\u00e5r fullt ut hvor st\u00f8tende slike uttalelser kan v\u00e6re. Men dette skjedde for tre \u00e5r siden, og prinsen brukte begrepene uten ondskap og som kallenavn p\u00e5 et meget popul\u00e6rt medlem av troppen sin. Han mente ikke \u00e5 forn\u00e6rme noen.\u00bb\n\nDet g\u00e5r tydelig frem av videoen at den er tatt opp i en vennskapelig og fleipende setting. Like fullt skaper den sterke reaksjoner fra politikere, milit\u00e6re \u2013 og ikke minst det muslimske milj\u00f8et i Storbritannia.\n\n## Forsvaret reagerer\n\nI Forsvarsdepartementet var reaksjonen skarp og presis: \u00abDenne type spr\u00e5kbruk er ikke akseptabel i en moderne h\u00e6r\u00bb. Flere parlamentsmedlemmer og lederen for Menneskerettighetskommisjonen krevde i g\u00e5r at Forsvardsdepartementet foretar en formell granskning av hendelsen. Muslimske grupper i Storbritannia advarer n\u00e5 mot at dette kan \u00f8ke spenningen mellom briter og muslimer i England.\n\nDet er ikke f\u00f8rste gang det stormer rundt prins Harry. Vel et \u00e5r f\u00f8r rasistvideoen ble tatt opp, i 2005, dukket prinsen opp p\u00e5 et kostymeparty if\u00f8rt en naziuniform. Det skapte naturlig nok voldsomme overskrifter, og prinsen beklaget dypt hendelsen. Men knapt et \u00e5r etter, opptrer han igjen upassende. Prinsen er ogs\u00e5 kjent for sitt grensel\u00f8se partyliv, og er et yndet objekt for paparazzier etter fuktige kvelder p\u00e5 byen.\n\nDe siste \u00e5rene har det imidlertid prinsens image endret seg, og britene trodde n\u00e5 at \u00abrebellprinsen\u00bb var blitt voksen. Etter at prinsen i fjor v\u00e5r deltok i felten i Afghanistan, har han n\u00e6rmest f\u00e5tt heltestatus. N\u00e5 kan en tre \u00e5r gammel video v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge det imaget igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3811041b-a443-4a98-b8f2-b219b242c002"} +{"url": "https://www.vitusapotek.no/novaluzid-tyggetab/p/103812", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:08Z", "text": "Novaluzid er et reseptfritt legemiddel som brukes ved syreoverskudd,\u00a0halsbrann,\u00a0mages\u00e5r\u00a0og magekatarr hos voksne.\n\n\u00a0\nNovaluzid er et syren\u00f8ytraliserende legemiddel. Novaluzid binder saltsyre i magen og minsker dermed surhetsgraden i magen. Den syrebindende effekt inntrer etter noen minutter.\u00a0\n\nNovaluzid kan p\u00e5virke effekten av enkelte legemidler (f.eks. jernpreparater), og skal ikke tas samtidig med slike legemidler. \u00a0Syren\u00f8ytraliserende legemidler og andre medikamenter b\u00f8r tas med minst 2 timers mellomrom.\u00a0\n\nDet er viktig \u00e5 lese\u00a0pakningsvedlegget\u00a0n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\u00a0\n\n\u00a0\nNovaluzid er et reseptfritt legemiddel som brukes ved syreoverskudd,\u00a0halsbrann,\u00a0mages\u00e5r\u00a0og magekatarr hos voksne.\n\nNovaluzid er et syren\u00f8ytraliserende legemiddel. Novaluzid binder saltsyre i magen og minsker dermed surhetsgraden i magen. Den syrebindende effekt inntrer etter noen minutter.\u00a0\n\nNovaluzid kan p\u00e5virke effekten av enkelte legemidler (f.eks. jernpreparater), og skal ikke tas samtidig med slike legemidler. \u00a0Syren\u00f8ytraliserende legemidler og andre medikamenter b\u00f8r tas med minst 2 timers mellomrom.\u00a0\n\nDet er viktig \u00e5 lese\u00a0pakningsvedlegget\u00a0n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\u00a0\n\n\u00a0\n**Er du yngre enn 18 \u00e5r m\u00e5 produktet hentes i apotek.**\n\nBruk ikke Novaluzid hvis du er allergisk mot noen av innholdsstoffene.\n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\n1 tyggetablett inneholder \u00a0magnesiumhydroksid og magnesiumkarbonat tilsvarende 4,84 mmol magnesiun, aluminiumhydroksid tilsvarende 5,20 mmol aluminium, sorbitol (E 420), hydroksypropylcellulose (E1440), peppermynteessens, sitronaroma, talkum (E 553a) og magnesiumstearat (E 572).\n\nTablettene har peppermyntesmak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afe4f18b-42d2-43b3-ae9c-cf45fcef423d"} +{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2009/11/hva-kan-man-si.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00577-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:30Z", "text": "\n\n## torsdag, november 05, 2009\n\n### hva kan man si\u2026???\n\n\n\ner det virkelig en Menypose i bakgrunnen der???\n\nog det stygge, gule rett bak min vakre greengate mugge\u2026det skulle ikke v\u00e6re en boks makrell i tomat, vel???\n\nog jammen har jeg ikke f\u00e5tt med b\u00e5de en tekopp OG et melkeglass i forgrunnen\u2026\n\nhar en ting eller to \u00e5 l\u00e6re om den derre \"bloggifisering\"-greia..(eller hva det n\u00e5 heter)\u2026.\n\n20:13 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n \n\n...bloggi...hvafornoe? \nVAKKERT bilde :) Med menypose, tekopp, melkeglass og makrell i tomat.\n\n 05 november, 2009 20:47 \n\n\n\n\n\nMine Blomster sa...\n\nUtrolig bra. Bare det at du kommenterer... \nKanon bra\\! \nUten tvil en favoritt\\! \nHilsen fra Birgitte\n\n 05 november, 2009 21:53 \n\n\n\n\n\nHehehe..artig\\!\\! du f\u00e5r meg til \u00e5 le, s\u00e5 lite slvh\u00f8ytidelig, du er god du ;)\n\n 05 november, 2009 22:53 \n\n\n\n\n\nKathrine sa...\n\nhaha :) \nherlig... \n \ndeilig med ubloggifiserte bilder\n\n 05 november, 2009 23:25 \n\n\n\n\n\nTorilpia sa...\n\nSkal jo vises at man lever .. :o) Hadde det v\u00e6rt s\u00e5 n\u00f8ye kunne man selvf\u00f8lgelig beskj\u00e6rt bildet - men da ville mye av \"personligheten\" til bildet blitt borte .. synes jeg da ... \n \nDessuten - jeg tror jeg har tilgode \u00e5 se et d\u00e5rlig bilde tatt av deg .. eller som du har tatt mener jeg :o) \n \nSnart helg - blir godt - tror jeg\\!\n\n 05 november, 2009 23:44 \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael... \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme... \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel... \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet... \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme... \n \n \n - Hellig Lykke\n Appelsin \n \n \n En anelse \"glam\"... \n\n \n \n I en portugisisk \u00e5ker \n\n - \\-Moments of Joy-\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "921ebdac-fbf1-4d87-8e4a-6a0c812a5464"} +{"url": "http://huldals.blogspot.com/2009/12/kulde-og-lys-d-et-er-nest-siste-dag-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:38Z", "text": "\n\n## onsdag, desember 30\n\n \nKulde og lys \n \n \nDet er nest siste dag i \u00e5ret. En dag med bl\u00e5tt lys og hvit sn\u00f8. En dag med tente lys i hagen. En dag for stillhet og takk. \n \n \n \n \n\n \n\nLys er tent p\u00e5 en hvit duk. Farger og lys smelter i hverandre. \n \n \n \n\n \nDet nynner i havet nedenfor hagen. Jeg tenker p\u00e5 den vakre melodien til Erik Byes \"Bl\u00e5 Salme\" Den passer her denne dagen. \n \n \n*\"Jeg synger meg en bl\u00e5, bl\u00e5 salme,\u00a0* \n*n\u00e5r dagen svinger hatten til farvel,\u00a0* \n*og ror med sakte \u00e5restak mot strender,\u00a0* \n*dit alle dager ror n\u00e5r det blir kveld.\" \n* \n \n \n \n\n \n*Dukens vakre folder ligger som en dyne rundt de hvite lysene i sn\u00f8en. \n \n \n \n\n \nSn\u00f8en glitrer i mot meg, lyset faller s\u00e5 fint. \n \n \n \n\n \nBak porten i hagen venter det nye \u00e5ret. Jeg gleder meg til min f\u00f8rste v\u00e5r i hagen og huset. \n \n \n\u00a0 \n \n\n \nFor oss har dette v\u00e6rt et innholdsrikt \u00e5r, med mange gleder. Den st\u00f8rste gleden var da Ingeborgstua ble v\u00e5r. :) Mange nye planer er p\u00e5 trappene, med v\u00e5ren vil de tre i kraft. :) \n \nTakk for gode tilbakemeldinger fra dere i \u00e5ret som snart er omme. Jeg setter S\u00c5 stor pris p\u00e5 det\\! \n \n \nGodt nytt \u00e5r til\u00a0alle mine lesere\\!\u00a0\n\n \n14:51 \n\n \n#### 70 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLinda aka Myrini sa...\n\nKj\u00e6re Hulda. Det er s\u00e5 koselig \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k her p\u00e5 bloggen din. \nTusen takk for alt du har skrevet. \n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt\u00e5r\\! \nKl\u00e6m\n\n 30 desember, 2009 15:04 \n\n \n\nVelkommen til min kreative verden sa...\n\nVakre bilder med minne om god julstemning. Du har mye fint p\u00e5 bloggen din. Kakene dine ser veldig gode ut: )\n\n 30 desember, 2009 15:04 \n\n\n\n\n\nLandcharm sa...\n\nNydelige bilder med fin stemning. Godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5\\!\n\n 30 desember, 2009 15:08 \n\n\n\n\n\nLiv Hege sa...\n\nHerlig m\u00e5te \u00e5 takke og ta farvel med det gamle \u00e5ret p\u00e5, samt \u00f8nske det nye varmt velkommen... Jeg \u00f8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r, og det blir spennende \u00e5 se hvordan vi fargelegger det kommende \u00e5ret... Selv kommer jeg med to b\u00f8ker og musikalen blir en realitet... s\u00e5 det er spennende tider i m\u00f8te. Takk for at jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 titte inn hos deg, - det har v\u00e6rt gode opplevelser\\! Klem\\!\n\n 30 desember, 2009 15:11 \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nN\u00e5r jeg s\u00e5 disse vakre bildene og stemningen du har f\u00e5tt fram p\u00e5 disse bildene m\u00e5tte, jeg ta meg tid til \u00e5 skrive likevel. S\u00e5 utrolig fint at jeg ble r\u00f8rt.. \nNydelig, Hulda\\! -mamma-\n\n 30 desember, 2009 15:12 \n\n\")\n\n\n\nDraumeElin :) sa...\n\nGodt Nytt \u00c5r\\! Og takk for alt i det gamle\\! Eg gleder meg verkeleg til \u00e5 f\u00f8lgje deg vidare inn i 2010\\! \n \nNydelege bilder du viser i dag ogs\u00e5\\! \n \nGod klem fr\u00e5 Elin \u2665 \u2665 \u2665\n\n 30 desember, 2009 15:13 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nEt riktig godt og kreativt \u00e5r til deg ogs\u00e5 Hulda\\! Du er en stor inspirasjonskilde, og jeg vil gjerne bes\u00f8ke \"Ingeborgstua\" i det nye \u00e5ret ogs\u00e5.\n\n 30 desember, 2009 15:21 \n\n\n\n\n\nBarbros lille atelier sa...\n\nS\u00e5 nydelige og stemningsfulle bilder\\! \n \n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r, og gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge den flotte bloggen din videre:-) \n \nKlem\n\n 30 desember, 2009 15:24 \n\n\n\n\n\nHome By Virginia sa...\nHerlige bilder... :) \n \nGleder med til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i 2010... Takk for alle de vakre bildene og gode ord du skriver... Er alltid s\u00e5 koselig \u00e5 komme p\u00e5 \"bes\u00f8k\" til deg... :) \n \n\\*God Nytt \u00e5r\\* \n \nKlemmer fra MV\n\n 30 desember, 2009 15:29 \n\n\n\n\nS\u00e5 nydelig og stemningsfullt, Hulda. Alltid s\u00e5 koselig \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k i bloggen din, her er det kjekt \u00e5 vera. \u00d8nsker deg eit riktig godt nytt \u00e5r \\! Klem.\n\n 30 desember, 2009 15:43 \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava sa...\n\nS\u00e5 vakre og stemnigsfulle bilder... :O) \n \nJeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med deg, h\u00e5per vi fortsetter \u00e5 bes\u00f8ke hverandre i 2010 ogs\u00e5. \u00d8nsker deg et ET GODT NYTT \u00c5R i Ingeborgstua. \n \nKlem fra Synn\u00f8ve\n\n 30 desember, 2009 16:12 \n\n \n\nTone sa...\n\nVakkert og stemningsfullt, Hulda. \n\u00d8nsker deg og dine alt godt for det nye \u00e5ret, klem fra Tone.\n\n 30 desember, 2009 16:15 \n\n\n\n\n\nHei kj\u00e6re Hulda\\! \n \nFor noen vakre og stemningsfulle bilder du har tatt. Helt nydelig\\! \n \nTakk for all inspirasjon, glede og alle de fine kommentarene du har gitt i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Har hatt stor glede av bloggen din\\! \n\u00d8nsker deg og dine ett riktig godt nytt \u00e5r og ser frem til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i 2010. \nNytt\u00e5rsklemmer fra Anita:O)\n\n 30 desember, 2009 16:22 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nhejsan\\!\\!v\u00e4ldigt vackra bilder du visar\\!\\!St\u00e4mningsfullt\\! Gott nytt \u00e5r\\! h\u00e4lsningar \u00c5sa\n\n 30 desember, 2009 16:59 \n\n \n\nTones landliv sa...\n\nDu er alltid s\u00e5 flink, og en stor inspirasjonskilde\\! Takk :)\n\n 30 desember, 2009 17:21 \n\n\n\n\n\nSolveig sa...\n\nDu er bare s\u00e5 dyktig p\u00e5 nydelig stemning\\!\\! \u00d8nsker deg et like nydelig \u00e5r,min venn\\! ( ja jeg har sagt det f\u00f8r, men n\u00e5r du lager s\u00e5 koselige innlegg m\u00e5 jeg jo innom en tur igjen, da:o))) \nKlem fra Solveig\n\n 30 desember, 2009 17:30 \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 \u00f8ya sa...\n\nHei Hulda, \nTakk for all inpirasjon du har gitt dette \u00e5ret. Vi har bl.a laget kremmerhus og lyslykter etter din \"oppskrift\"\\! \n \nTakk for at du deler s\u00e5 mye flott med oss her p\u00e5 bloggen din\\! \n \nTakk for det gamle \n\\- og et riktig GODT NYTT \u00c5R \\!\\! \nklem Vibeke :)\n\n 30 desember, 2009 17:32 \n\n \n\nsigrid sa...\n\nS\u00e5 nydeleg Hulda... \nGlad for at eg \"fann\" deg her inne i bloggverda... \nGodt nytt \u00c5r til deg og dine\\! \nGler meg til \u00e5 \"sj\u00e5\" innom deg i det nye \u00e5ret ogs\u00e5...\n\n 30 desember, 2009 17:45 \n\n\n\n\n\nCathrin sa...\n\nNydelige bilder, Hulda\\! Er bestandig s\u00e5 koselig \u00e5 ta turen innom bloggen din, gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg og ditt i Ingeborgstua i \u00e5ret som kommer\\! Godt nytt \u00e5r til deg\\! \n\\-nytt\u00e5rskl\u00e6m-\n\n 30 desember, 2009 17:48 \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nAlltid lika vackra bilder h\u00e4r hos dig Hulda\\! \n \n\u00d6nskar dig ett Gott Nytt \u00c5r\\! \n \nKram Marie\n\n 30 desember, 2009 17:50 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nTakker deg Hulda for alle dine fine innlegg i \u00e5ret 2009 \\!\\! \nHa eit godt nytt \u00e5r du og Hulda\\! \nNytt\u00e5rsklem til deg fr\u00e5 meg,Randi\n\n 30 desember, 2009 18:01 \n\n \n\nArdi sa...\n\nWhat a delight to read of your Christmas preparations and celebrations. I enjoy your photographs and soft thoughts put in words.\n\n 30 desember, 2009 18:11 \n\n\n\n\n\nTulip sa...\n\nKoselig \u00e5 f\u00f8lge bloggen din i \u00e5r, med vakre bilder og ord\\! \nGodt nytt \u00e5r\\! \nKlem\n\n 30 desember, 2009 19:01 \n\n\n\nTakk for fine innlegg p\u00e5 bloggen din i \u00e5ret som n\u00e5 snart er omme, og GODT NYTT \u00c5R til dere i Ingeborgstua.\n\n 30 desember, 2009 19:16 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nNydelige stemningsbilder du har knipset\\! \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge bloggen din ogs\u00e5 ut i 2010\\! \n \n\u00d8nsker deg og dine et riktig godt nytt \u00e5r\\! \nKlem fra Linda\n\n 30 desember, 2009 19:21 \n\n\n\n\n\njosimo sa...\n\nS\u00e5 romatiskt og vakkert. \nS\u00e5 morsomt, p\u00e5 bildet har samme m\u00f8nster p\u00e5 duken ,som min oldemor har heklet i sengeteppe til min mor \n \n\u00d8nsker deg et riktig Godt Nytt \u00e5r\n\n 30 desember, 2009 19:30 \n\n\n\n\n\nmerethe sa...\nGodt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5 Hulda. \nTusen takk for en vakker blogg med mye inspirasjon. :)\n\n 30 desember, 2009 19:35 \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5 vidundelig vakkert,herlig med lys i dette landskapet, \ndu er veldig kreativ, \n\u00e5\u00e5\u00e5 jeg gleder meg sammen med dere til v\u00e5ren, \nblir spennende \u00e5 f\u00f8lge deg i \u00e5ret som kommer. \n\u00f8nsker deg et riktig godt og fredelig nytt\u00e5r. \nstor klem fra sylvia\n\n 30 desember, 2009 19:36 \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\nnydelige ingeborgstua\\! \ngodt nytt\u00e5r.\n\n 30 desember, 2009 19:43 \n\n\n\n\n\nmoni sa...\n\nFor noen NYDELIGE bilder i den bl\u00e5-timen Hulda:) Vakkert som alltid:) Vil takke det for et kjekt blogg\u00e5r, dete r kejkt \u00e5 f\u00f8lge bloggen din og jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 alle dine koselige kommentarer, de varmer alltid:) \u00d8nsker deg og dine et riktig godt Nytt\u00e5r:) Jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med videre p\u00e5 prosjektene i Ingeborgstua\\!\\! klem fra Monica\n\n 30 desember, 2009 20:11 \n\n\n\n\n\nNooria sa...\n\nGodt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5 Hulda\\! M\u00e5tte det neste \u00e5ret gi deg mange gleder :-).\n\n 30 desember, 2009 20:17 \n\n\n\n\n\nSusanne sa...\n\n\u00d8nsker husfrua i Ingeborgstua et riktig godt nytt \u00e5r\\! \n \nStor klem Susanne\n\n 30 desember, 2009 20:36 \n\n\n\n\n\nNording\u00e5rden sa...\nNej men oj vilket fantastiskt vinterarrangemang- utomhus\\! Med underbar utsikt dessutom\\! \n \nGOTT NYTT \u00c5R \u00f6nskas fr\u00e5n Nording\u00e5rden.\n\n 30 desember, 2009 20:50 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nNydelige bilder Hulda... \n \nVil f\u00e5 \u00f8nske deg og dine et riktig Godt Nytt \u00c5r \\!\\! \nJeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre :) \nTakk for et flott blogg\u00e5r og tusen takk for alle de gode hilsenene du legger igjen hos meg . Jeg setter s\u00e5 utrolig stor pris p\u00e5 dem :) \nNytt \u00e5r og nye muligheter... \nNytt\u00e5rsklem fra Kari\n\n 30 desember, 2009 21:34 \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nOg jeg setter pris p\u00e5 deg og all din inspirasjon, Hulda\\! \ntakk for mange og koselige hilsener gjennom dette \u00e5ret\\! takk for mye fint du har laget til meg\\! \n \n\u00d8nsker deg et riktig Godt Nytt \u00c5r\\! \nH\u00e5per det blir et flott \u00e5r for oss alle sammen\\! \n \nKlem J.\n\n 30 desember, 2009 22:00 \n\n\n\n\n\nHej goa Hulda\\! \n \nFantastiskt vackert Hulda\\! \nNi bor p\u00e5 ett s\u00e5 otorligt vackert st\u00e4lle och det ser s\u00e5 fint ut med den kalla vintern och de t\u00e4nda ljusen... \n \nKram och gott nytt \u00e5r v\u00e4nnen\\! \nMia\n\n 30 desember, 2009 22:41 \n\n\n\n%2Bav%2Bjul10.JPG)\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\nGod jul\\! Stikker innom for \u00e5 takke for en kjmpeinspirerende blogge\u00e5r med mange gode tips fra din fine blogg\\! \u00d8nsker deg og din kj\u00e6re en fin jul videre og et godt 2010\u00e5r\\! En gave at du og Ingeborgstua fant hverandre, perfekt match sp\u00f8r du meg:-) Klem, Marianne\n\n 30 desember, 2009 23:16 \n\n\n\n\n\nHVIT PERLE sa...\nS\u00e5\u00e5 VAKKRE bilder,Hulda\\!NYDELIG\\! \n \n\u00d8nsker deg ogs\u00e5 eit Godt Nytt\u00e5r\\! \n \nNytt\u00e5rsklem fr\u00e5 Nina\n\n 30 desember, 2009 23:21 \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nHerlege bilde Hulda :) \n \nTakk for god kontakt i \u00e5ret som har godt og godt nytt \u00e5r :) \n \nMe held kontakten min venn :) \n \nKlem\n\n 30 desember, 2009 23:24 \n\n \n\nEmmas Verden sa...\n\ns\u00e5 nydelige bilder Hulda..vakker stemning her hos deg :) \ner s\u00e5 glad jeg kan stikke innom deg og f\u00e5 litt inspirasjon ;) \ngleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg inn i det nye \u00e5ret ogs\u00e5..og \u00e5 se hagen din til v\u00e5ren ;) \n\u00f8nsker deg alt godt for 2010..ha en fin nytt\u00e5rskveld\\!\\!\\! \nvarm klem fra Anne\\*\\*\\*\n\n 30 desember, 2009 23:30 \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nHei kj\u00e6re Hulda\\! \nBlir ikke s\u00e5 mye blogging her hjemme, s\u00e5 det er to nydelige innlegg du har postet siden sist jeg var innom deg... \n \nTenk, s\u00e5 er det nytt\u00e5rsaften i morgen, og et nytt og ubrukt \u00e5r st\u00e5r fremfor oss - spennende -gleder meg masse til \u00e5 stige inn i det :o) \n \n\u00d8nsker deg en feiende flott nytt\u00e5rsfeiring, og s\u00e5 \"sees\" vi til mange hyggelige stunder i det nye \u00e5ret... :o) \n \nStor klem fra Hildegunn\n\n 31 desember, 2009 00:47 \n\n\n\n\n\nHilde S. sa...\n\n\u00d8nskjer deg og dine eit godt nytt \u00e5r. \nVakre og stemningsfulle bilete Hulda. \nKlem H\n\n 31 desember, 2009 09:26 \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\nHei kj\u00e6re Hulda.. \n \nS\u00e5 vakre bilder du viser p\u00e5 \u00e5rets siste dag... \n \nTakk for det gamle, \u00f8nsker deg og dine et riktig GODT NYTT\u00c5R\\!\\! Stor klem fra meg\n\n 31 desember, 2009 10:05 \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\ns\u00e5 nyyydelig innlegg\\!\\! \nog takk fro koz hilsen\\! \nhusker fra vi bodde i troms\u00f8, det bl\u00e5 lyset... \ngo klem og riktig godt nytt \u00e5r\\! \n \nmagny\n\n 31 desember, 2009 10:52 \n\n\n\n\n\nLise sa...\n\nEt riktig godt nytt \u00e5r \u00f8nskes deg og dine, Hulda\\!\n\n 31 desember, 2009 11:40 \n\nNydelige innlegg\\!\\!takk foe allede koselige hilsener dine inne hos meg \nTitter innom for \u00e5 \u00f8nske dere riktig godt nytt\u00e5r, jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg i \u00e5ret som kommer\\! \n\\*STOOOR nytt\u00e5rsklem fra Linda\\*\n\n 31 desember, 2009 13:53 \n\n\n\n\nGodt nytt \u00e5r\\!\\! ha et fint blogge\u00e5r 2010\\! \n \nKlem Lillan:)\n\n 31 desember, 2009 14:36 \n\n\n\n\n\nGryNoKa sa...\n\nVakre bilder\\! \nTakk for et koselig blogg\u00e5r\\! \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg det neste \u00e5ret Hulda. \n\u00d8nsker deg et \u2665lig godt nytt \u00e5r\\! \nNytt\u00e5rsklem fra Gry : )\n\n 31 desember, 2009 15:01 \n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nHulda-takk for all insprasjon du har gitt i \u00e5ret som har g\u00e5tt\\!\\! Elsker den salmen... \nGodt nytt \u00e5r,takk for alle hilsner fra deg i \u00e5ret som gikk,setter pris p\u00e5 det\\!\\! \nKlem fra Anette\n\n 31 desember, 2009 16:07 \n\n \n\nliven sa...\n\nNydelige og stemningsfulle bilder Hulda\\!\\! tusen takk for masse fin inspirasjon i \u00e5ret som har g\u00e5tt\\! \n\u00d8nsker deg et godt nytt\u00e5r :o)\n\n 31 desember, 2009 16:25 \n\n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nHei Hulda\\! \nSer det er flere som liker den bl\u00e5 timen, det er fantastisk vakker med dette lyset:) \nTakk for herlig innspirasjon i 2009, og Riktig Godt Nytt\u00e5r til dere i Ingeborgstua\\!\n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nTakk for det gamle og p\u00e5 gjensyn i 2010. \nGodt nytt \u00e5r\\! \nPludrehanneklem\n\n 31 desember, 2009 18:58 \n\n\n\n\nNydelig godt nytt \u00e5r til deg \u00e5\\! \nHerlige bilder som vanlig\\! \nNytt\u00e5rsklem\\!\\!\n\n 31 desember, 2009 19:30 \n\n\n\n\n\nGodt nytt \u00e5r kj\u00e6re\\! Gleder meg til mange gode stunder her inne i det nye \u00e5ret\\! Nyt dagene\\!\n\n 01 januar, 2010 12:38 \n\n \n\nAalerud Stall sa...\n\nHei :-) \n \n\u00d8nsker deg og dine et riktig Godt Nytt \u00c5r\\! Koselig med Ingeborgstua, min eldste datter heter jo Ingeborg etter min mormor og jeg synes det er et veldig fint navn:-) \n \nKlem fra Britt :-)\n\n 01 januar, 2010 13:52 \n\n\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 kjempe koselige bilder:) \n\u00d8nsker deg eit godt nytt \u00e5r:) \nGleder meg kjempe masse til \u00e5 f\u00f8lge deg vidare:) \nKlem fr\u00e5 Astrid:)\n\n 01 januar, 2010 15:40 \n\n\n\n\n\nGodt nytt\u00e5r til deg \nKristin\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\nNydelige bilder\\!\\! \n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r,klem Hanne\n\n 01 januar, 2010 20:04 \n\n\n\n\n\nEn mors verden sa...\n\nHeisann\\! \nDet er alltid koselig \u00e5 kikke p\u00e5 bloggen din, og jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg i 2010\\! \nH\u00e5per du f\u00e5r et godt nytt \u00e5r, med mange koselige stunder\\! \nHilsen Ellen:)\n\n 01 januar, 2010 20:25 \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken Rosa sa...\n\nHei :) \nFor en utrolig vakker beliggenhet Ingeborgstua di har\\!\\!\\!\\! Et nydelig hjem med en helt fantastisk utsikt, ikke alle som er s\u00e5 heldige ;) \nGodt Nytt\u00e5r, Hulda\\!\n\n 01 januar, 2010 21:29 \n\n\n\n\n\n\\~carpe diem\\~ sa...\n\nFlotte stemningsbilder Hulda. \n\\- G-O-D-T-N-Y-T-T-\u00c5-R-\n\n 01 januar, 2010 21:35 \n\n\n\n\n\nOlstad sa...\n\nGodt nytt \u00e5r. H\u00e5per du f\u00e5r ett kjempe fint \u00e5r. \n \nNydelige bilder du viser fra hele julen og ja hale desember. \n \nHa en fin helg.\n\n 01 januar, 2010 21:51 \n\n\n\nDe beste \u00f8nsker for det nye \u00e5ret Hulda:) \nSer fram til \u00e5 f\u00f8lge bloggen din i 2010\\! \nBeathe\n\nS\u00e5 stemningsfulle bilder\\! Ha et Godt Nytt\u00e5r\\!\n\n 02 januar, 2010 01:07 \n\n\n\n\n\nCrinoline sa...\nGodt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5,Hulda.Takk for alle hyggelige kommentarer og inspirasjon i 2009.\n\n 02 januar, 2010 11:41 \n\n\n\n\n\nPysselpalatset sa...\n\nHej d\u00e4r, vilka underbara bilder... \u00f6nskar dig en god forts\u00e4ttning p\u00e5 det nya \u00e5ret. kram Jeanette\n\n 02 januar, 2010 15:53 \n\n\n\n\nTusen takk for hyggelig bloggvennskap i \u00e5ret som er g\u00e5tt. \n \n\u00d8nsker deg et riktig Godt Nytt\u00e5r\\! \n \nKlem Tino :)\n\n 02 januar, 2010 15:53 \n\n\n\n\n\nLobelia-damen sa...\n\nHei hei, riktig godt nytt \u00e5r til dere :-) \n \nJeg er litt treig av meg - men det var nyyyydelige stemningsbilder du har tatt. Du er og blir et orakel. Tror ikke det er den ting du ikke kan :-) \n \nN\u00e5 er jula pakket ned i Lobelia-heimen, og sn\u00f8klokkenne har dukket opp i kj\u00f8kkenvitrinen. Merkelig hvor raskt jeg lengter etter v\u00e5ren..... \nHa en str\u00e5lende helg :-) \n \nW\n\n 02 januar, 2010 18:27 \n\n\n\n\n\ngry sa...\n\nT\u00f8ft, vakkert og litt sp\u00f8kelsesaktig.:-)\n\n 02 januar, 2010 19:28 \n\n\n\n\n\nGodt nytt\u00e5r til deg og dine\\!N\u00e5 som jeg er tilbake p\u00e5 nettet er det s\u00e5 koselig \u00e5 stikke innom bloggen din;-)Der venter det nydelige bilder,proppfulle av stemning og fine visdomsord\\!\\!Som alltid:-O Jeg kommer tilbake\\!Ha en fin uke\\!Hilsen Mona p\u00e5 Arneberg:-)\n\n 05 januar, 2010 18:53 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58bf4277-b11b-4fe5-aca0-fb7bf72b9546"} +{"url": "http://docplayer.me/28847-Tilbud-fra-blom-asa-blom-om-a-kjope-sma-aksjeposter-til-nok-16-00-pr-aksje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:46Z", "text": "1 Til aksjon\u00e6rene som eier f\u00e6rre enn 33 aksjer i Blom ASA Tilbud fra Blom ASA (\"Blom\") om \u00e5 kj\u00f8pe sm\u00e5 aksjeposter til NOK 16,00 pr. aksje. Generell informasjon om Tilbudet Blom tilbyr herved \u00e5 kj\u00f8pe de aksjene i Blom som eies av aksjon\u00e6rer som eier f\u00e6rre enn 33 aksjer. Aksjon\u00e6rene som aksepterer Tilbudet vil kunne selge sine aksjer uten omkostninger. Tilbudet er begrunnet i Styrets \u00f8nske om \u00e5 gi aksjon\u00e6rer med sm\u00e5 aksjeposter en mulighet til \u00e5 realisere sine aksjer p\u00e5 en kostnadseffektiv m\u00e5te, samt \u00e5 redusere Bloms kostnader forbundet med administrasjonen av Selskapets aksjon\u00e6rbase. Vedlagte akseptformular viser antall aksjer du eide i Blom pr. 24. november Hvis du \u00f8nsker \u00e5 akseptere Tilbudet, m\u00e5 alle dine aksjer i Blom omfattes. Tilbudet \u00e5pner ikke for en delvis aksept. Tilbudspris og tilbudsperiode Tilbudsprisen er NOK 16,00 pr. aksje, tilsvarende den volumveide gjennomsnittskursen siste 30 dager pr. 24. november Akseptperioden l\u00f8per fra og med 27. november 2014 og frem til kl den 12. desember For \u00e5 akseptere Tilbudet m\u00e5 vedlagte akseptformular fylles ut, signeres og returneres til DNB Bank ASA per e-post eller post som angitt i akseptformularet. Akseptformularet m\u00e5 v\u00e6re DNB Bank ASA i hende f\u00f8r kl. 16:30 norsk tid den 12. desember Oppgj\u00f8r Dersom du aksepterer Tilbudet vil DNB Bank ASA s\u00f8rge for at dine aksjer overf\u00f8res til Blom og at den totale kj\u00f8pesummen overf\u00f8res til den norske bankkonto som er registrert som din utbyttekonto i VPS eller annen norsk bankkonto som angitt p\u00e5 akseptformularet ca Hvis ingen utbyttekonto er registrert i VPS og ingen bankkonto er angitt i akseptformularet, vil betalingen til aksjon\u00e6rer bosatt i Norge sendes med bankgiro og ved hjelp av sjekk til aksjon\u00e6rer utenfor Norge. Det vil ikke utbetales rentekompensasjon for perioden fra Tilbudet aksepteres til oppgj\u00f8r skjer. Forh\u00e5ndsvarsel mulig tvangsinnl\u00f8sning I henhold til allmennaksjeloven 4-24 kan et allmennaksjeselskap s\u00f8ke N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet om tillatelse til \u00e5 gjennomf\u00f8re tvangsinnl\u00f8sning av aksjer eiet av aksjon\u00e6rer hvis aksjer har en samlet verdi som ikke overstiger NOK 500. Styret i BLOM kan velge \u00e5 s\u00f8ke N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet om tillatelse til \u00e5 gjennomf\u00f8re slik tvangsinnl\u00f8sning umiddelbart etter at Tilbudet er gjennomf\u00f8rt. Aksjon\u00e6rer som eier aksjer med en samlet verdi lik NOK 500 eller mindre og som ikke aksepterer dette Tilbudet vil derfor kunne risikere \u00e5 f\u00e5 sine aksjer tvangsinnl\u00f8st. Aksjon\u00e6rer som f\u00f8r tidspunktet for en eventuell tvangsinnl\u00f8sning har \u00f8kt sitt aksjeinnehav til mer enn NOK 500 i samlet verdi, vil ikke kunne tvangsinnl\u00f8ses. Da departementets vedtak vil v\u00e6re et forvaltningsvedtak regulert av forvaltningsloven, er dette Tilbudet \u00e5 anse som et forh\u00e5ndsvarsel etter forvaltningslovens 16 til aksjon\u00e6rene som vil omfattes av en mulig tvangsinnl\u00f8sning. Skatt Aksjon\u00e6rene m\u00e5 selv vurdere de skattemessige konsekvensene av \u00e5 akseptere Tilbudet. For aksjon\u00e6rer som er fysiske personer (dvs. ikke eier aksjer gjennom selskaper eller andre juridiske personer) og som er skattemessig hjemmeh\u00f8rende i Norge, vil et salg av aksjene medf\u00f8re en skattemessig realisasjon. Ytterligere informasjon BLOM hadde pr. 24. november registrerte aksjon\u00e6rer hvorav 1759 eide f\u00e6rre enn 33 aksjer. Tilbudet er ikke et frivillig tilbud iht. verdipapirhandelloven kapittel 6 og omfatter kun disse aksjene, som samlet tilsvarer 0.06 % av Selskapets aksjer. Aksjon\u00e6rer som er representert i styret er ikke omfattet av Tilbudet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3310168c-f801-49de-81d4-d122996b9bca"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Selvutvikling/Averoy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:43:16Z", "text": "# Kurs i selvutvikling i Aver\u00f8y\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs Basis pluss - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs basis pluss - bedrift og skole\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n800 kr\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs Basis pluss - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs full pakke - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Abthir Personlig Selvutvikling Kurs - Det reneste \u00f8nsket\n\n#### Selvtillit kan bygges\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eecb8ab4-916a-4ba6-a5f3-88f97aa9e775"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Service-og-kundebehandling/Jondal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:49Z", "text": "# Service og kundebehandlingskurs i Jondal\n\nI kategorien service og kundebehandling finner du kurs og oppl\u00e6ring i \u00e5 gi din kunder den oppmerksomheten og servicen de fortjener. Alle vet at god service er viktig, men ikke alle er i like stor grad villige eller har den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 gj\u00f8re dette skikkelig. Hvordan f\u00e5r kunden positiv innstilling til oss? Hva er profesjonell kundebehandling? Hvordan forhindre gjennomtrekk av kunder? Hvordan \u00f8ke omsetningen som resultat av den gode kundeservicen du gir? Ta kontakt med oss hvis du ikke finner kurs som passer for deg.\n\n#### 4mat 5. Kundeservice for bedre resultater - bedriftsinternt\n\nDette endags seminaret er laget for \u00e5 gi deltakerne erfaringer i det \u00e5 dele og unders\u00f8ke b\u00e5de positiv og negativ kundeservice i forhold til hva forskning forteller om str\u00e5lende kundeservice.\n#### Salg og kundebehandling - Bedriftsinternt\nMange selgere frykter telefonen som verkt\u00f8y for \u00e5 skaffe nye kunder. Vi viser deg en effektiv og praktisk m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere telefonskrekken, samtidig som du booker m\u00f8ter med dine egne kunder.\n\n#### Drift og oppf\u00f8lging\n\nDrift og oppf\u00f8lging er et av programfagene ved studiet Service og samferdsel Vg1, men kan ogs\u00e5 bestilles separat. Kurset passer deg som \u00f8nsker \u00e5 ta videreg\u00e5ende utdanning innen et av f\u00f8lgende fagomr\u00e5der: butikk, kontor, resepsjon, reiseliv, vekteryrket, transport og logistikk, eller IKT-drift.\n#### Kommunikasjon og service for service og samferdsel Vg1\n#### Servicelederskolen\nDette er en solid og praktisk utdanning som kvalifiserer deg til \u00e5 bli leder i en serviceorientert virksomhet i privat eller offentlig sektor. Utdanningen gir deg kunnskaper og holdninger som gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 opptre tryggere, smidigere og mer effektivt som leder i en servicebedrift.\n\nM\u00e5let for kurset er \u00e5 gi deltakerne grunnleggende salgsforst\u00e5else slik at de kan fungere godt i sin rolle som selger/markedsf\u00f8rer. Selger skal etter kurset ha god forst\u00e5else for salgs- og kj\u00f8psprosessen og de verkt\u00f8y og muligheter de har for \u00e5 vinne.\n#### Hvordan gi god service? - Bedriftsinternt\n\nVed hjelp av enkle verkt\u00f8y vil du l\u00e6re b\u00e5de og h\u00e5ndtere deg selv og kunden i vanskelige situasjoner. Du vil l\u00e6re \u00e5 bringe ro til samtalen og sikre at kunden er forn\u00f8yd. Du l\u00e6rer at du m\u00e5 forst\u00e5 kunden for at du selv skal bli forst\u00e5tt og kunne gi god service. God service defineres av kunden\n\n#### Hvordan vinne kampen om oppdragene? - Bedriftsinternt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd5b0a0-93b4-4c34-ae4e-bf74d2809501"} +{"url": "https://no.worldwidescripts.net/data-validation-for-net-38093", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:22Z", "text": "\nOppdatering: 22-03-2010\n\n### Forholdsregel er bedre enn Cure\n\nValidering av data fungerer som det f\u00f8rste steget i forsvaret mot insektene. For \u00e5 opprettholde en l\u00f8sning er det viktig \u00e5 ha validerings \u00e5 hindre de ugyldige data som kryper inn i databasen.\n\nDenne klassen best\u00e5r av de oftest brukte valideringer som du vil finne nyttig i prosjektet. Hver kodelinje er kommentert i detalj for rask forst\u00e5else av fremgangsm\u00e5ten.\n\nImplementering er ganske enkel. Du vil bare n\u00f8dt til \u00e5 passere dine inngangsdata og sjekk for boolean.\n\n### Bruksanvisning:\n\nBruk av metodene i klassen er ganske rett frem\n\n1\\) ErHeltall (strengverdi);\n\n if (DataValidator.IsInteger(\"123\") { //Valid Data } else { //Invalid Data } \n```\n\n2\\) IsAlpha (strengverdi);\n\n if (DataValidator.IsAlpha(\"data2\")) { //Valid Data } else { //Invalid Data } \n```\n\n3\\) IsDecimal (strengverdi);\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2998063-0d0b-4575-bc43-c904799efb72"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Heiberg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:14Z", "text": "**Eivind Heiberg** (f\u00f8dt 29. november 1870 i Kristiania, d\u00f8d 2. november 1939 i Oslo) var formann i Norsk Arbeidsgiverforening 1912\u20131917 og generaldirekt\u00f8r for Norges Statsbaner 1924\u201338.^(\\[1\\])\n\nHeiberg var utdannet ingeni\u00f8r og arbeidet som tegner og konstrukt\u00f8r i Norges statsbaner fra 1890 til 1899. Etter \u00e5rene i NSB ble han administrerende direkt\u00f8r i Skabo jernbanevognfabrik. Han gikk tilbake til NSB i 1924 som generaldirekt\u00f8r og holdt den stillingen frem til sin avgang i 1938.^(\\[2\\]) Formann i Norges Standardiseringsforbund 1924-34.\n\nHeiberg var gift med Gudrun M\u00f8ller, datter av ordf\u00f8rer og stortingsrepresentant Johan Moses M\u00f8ller. Han er farbror til Edvard Heiberg og Bernt Heiberg, farfar til Karin Stoltenberg og oldefar til Jens Stoltenberg.\n\nHeiberg ble i 1934 gjort til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden \u00abfor embetsfortjeneste og fortjenester av Norges Standariseringsforbund\u00bb.^(\\[3\\])\n\nHeiberg var ogs\u00e5 innehaver av Dannebrogordenen, Finlands hvite roses orden og Nordstjerneordenen.^(\\[3\\])\n\n1. **^** Eivind Heiberg i Norsk biografisk leksikon\n2. **^** Heiberg, G.F. (1942). *Slekten Heiberg*. Cammermeyer. s.\u00a0120.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac5dddb7-b87f-420e-b403-c852a25f7069"} +{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2012/12/med-nske-om-ei-god-jul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:18Z", "text": "\n\n## tirsdag 18. desember 2012\n\n### Med \u00f8nske om ei God Jul\n\n \n| |\n| |\n| \u00c5rets julekort, brett brett brett med 32 bilder fra \u00e5ret som har g\u00e5tt |\n\n \n\u00d8nsker alle der ute ei fredfull jul og et godt nytt \u00e5r. Mitt frav\u00e6r skyldes en nakke som krangler. Jeg har funnet det best og minimalisere tiden forran mac'en, etter som jeg jobber med den slags hver dag. Nytt \u00e5r snart og nye muligheter.\n\n12:40 \n\n Etiketter: grafisk, jul \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\u00d8nsker deg ei god jul og h\u00e5per du blir bedre og at nakken blir bra igjen,har jo savna deg her inne men skj\u00f8nner korfor. \n \nFine f\u00f8rjulsdager til deg\\! \nKlem fra Lillian\n\n 18. desember 2012 kl. 13:37 \n\n\n\n\n\nMaratonjenta sa...\nGenialt julekort-konsept\\!\\! Unikt\\! \nGod bedring:-) \nF\u00f8rjulshilsen fra Maratonjenta.\n\n 18. desember 2012 kl. 15:31 \n\n\n\n\n\nElin | Draumesidene sa...\n\nNydeleg og spesielt kort\\! \nEg har kutta ut julekort i \u00e5r for \u00e5 spare h\u00f8grehand og nakke ;) Ta det med ro, det er absolutt det luraste for \u00e5 bli bedre\\! \n \nGod Jul\\! \n \nSt\u00f8rste klemmen fr\u00e5 Elin :)\n\n 18. desember 2012 kl. 20:42 \n\n\n\n - Tina \n S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway\n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n Hytteinspirasjon\n \n Vakkert sa du\\! Bare nyt... Foto: www.fri.dk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17e1762a-b39b-4bf8-bdb0-946eb8719448"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1994159/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:10Z", "text": " 4 Detaljplan \n\n 5 Vi skal opparbeide felles torg og gatetun, som vi gi omr\u00e5det et nytt ansikt utad. Kanskje kan denne statuen komme til \u00e5 pryde omr\u00e5det \n\n 6 Dette \u00f8nsker vi \u00e5 rive \n\n 7 Oppstart 2010 \u2022 Det n\u00e6rmer seg slutten for reguleringsarbeidet og vi kl\u00f8r i fingrene med \u00e5 komme i gang med prosjektet \u2022 Vi h\u00e5per at vi ser 2010 n\u00e5r vi starter arbeidet med riving av eksisterende bygninger p\u00e5 omr\u00e5det \u2022 I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2011 vil arbeidet med \u00e5 bygge parkering i 2 etasjer starte opp. \u2022 Leilighetene vil v\u00e6re godt lydisolert og med balansert ventilasjon og fjernvarme vil dette bli gode og attraktive leiligheter i et fremtidig pulserende omr\u00e5de med mange arbeidsplasser. \u2022 V\u00e5ren 2013 regner vi med at f\u00f8rste byggetrinn er ferdigstilt og de f\u00f8rste beboerne kan flytte inn i den nye bydelen. \n\n 8 Det \u00f8nsker vi \u00e5 rive \n\n 9 Fasade mot Bj\u00f8rnsonsgate \n\n 10 Fasade mot s\u00f8r-\u00f8st \n\n 11 \u2022 Arkitekten jobber fortsatt med \u00e5 f\u00e5 ferdig fasadene, og det er m\u00f8ysommelig arbeid for \u00e5 gi byggene det beste uttrykket. \u2022 Bygget vil fremst\u00e5 med en overflate som pusset fasade med bruk av forskjellige fargekombinasjoner for \u00e5 f\u00e5 frem de ulike elementer og gi en spennende opplevelse for \u00f8yet. \n\n 12 \u2022 Takk for oss \n\nLaste ned ppt \"Krohnstadparken felt N1 Prosjekter omfatter totalt 95 leiligheter med hovedvekt p\u00e5 2 og 3 roms leiligheter.\"\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f08dc69-9050-4c6c-947e-e4c933ef4215"} +{"url": "http://docplayer.me/2852166-Horingsuttalelse-til-forslag-til-endring-i-folketrygden-stonad-til-undersokelse-og-behandling-for-sykdom-hos-tannpleier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:15Z", "text": "\n\n2 2 Innledning: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt p\u00e5 h\u00f8ring forslag til endringer i Folketrygdloven. Departementet foresl\u00e5r \u00e5 endre trygdens regelverk slik at det \u00e5pnes for at det kan ytes st\u00f8nad til utgifter til unders\u00f8kelse og behandling hos tannpleier som arbeider selvstendig. Til n\u00e5 har regelverket kun omfattet st\u00f8nad til behandling hos tannlege, eller til behandling utf\u00f8rt av tannpleier som samarbeider med tannlege. Saksutredning: I h\u00f8ringsnotatet dr\u00f8ftes behovet for nytt regelverk etter Folketrygdloven. Form\u00e5let med forslaget er \u00e5 gj\u00f8re det lettere for pasienter \u00e5 f\u00e5 den refusjon fra trygden som de har rett til. Forslag til endring av folketrygdloven \u00e5pner for at innbyggere p\u00e5 enklest mulig m\u00e5te kan f\u00e5 aktuell st\u00f8nad fra folketrygden for tjenester som ytes av tannpleiere. Dette vil kunne gjelde unders\u00f8kelse, diagnostikk og behandling av tilstander som tannpleier er kvalifisert til \u00e5 utf\u00f8re, og hvor det i dag eksisterer st\u00f8nadsordninger n\u00e5r tjenestene utf\u00f8res av tannlege. Den delen av befolkningen som er eldre enn 20 \u00e5r, har rett til st\u00f8nad fra trygden til unders\u00f8kelse og behandling hos tannlege for definerte sykdommer og lidelser. Det er et vilk\u00e5r for st\u00f8nad at unders\u00f8kelse og behandling er utf\u00f8rt av tannlege. I utfyllende regelverk til loven er det imidlertid \u00e5pnet for at st\u00f8nad til dekning av utgifter til periodontittbehandling (behandling av sykdom i tannkj\u00f8tt og tennenes st\u00f8ttevev) ogs\u00e5 kan gis i de tilfeller behandlingen er utf\u00f8rt av tannpleier, forutsatt at tannpleier utf\u00f8rer behandlingene i samarbeid med tannlege. I slike tilfeller ytes trygdens st\u00f8nad til dekning av utgifter etter samme refusjonstakst som for behandling utf\u00f8rt hos tannlege. N\u00e5v\u00e6rende ordning forutsetter at refusjonskravet er dokumentert og innsendt i tannleges navn. Denne begrensningen inneb\u00e6rer et hinder for at innbyggere med sykdommen periodontitt kan f\u00e5 dekning for utgifter til unders\u00f8kelse og behandling utf\u00f8rt av tannpleier. Slik regelverket i dag er innrettet, er det ogs\u00e5 til hinder for at tannpleierne kan ha direkteoppgj\u00f8r med Helse\u00f8konomiforvaltningen (HELFO, dvs trygdekontoret). Den foresl\u00e5tte endringen vil inneb\u00e6re administrative forenklinger i forvaltningen av st\u00f8nadsordningen til tannbehandling. De foresl\u00e5tte endringene vil inneb\u00e6re at folketrygdens medlemmer (over 20 \u00e5r) gis rett til st\u00f8nad til dekning av utgifter og behandling hos tannpleier for sykdommer tannpleier er kvalifisert til \u00e5 behandle, i denne omgang avgrenses det til behandling av sykdommen periodontitt. Forslaget inneb\u00e6rer ikke at det \u00e5pnes for st\u00f8tte ut over det som i dag dekkes hvis unders\u00f8kelsen og behandlingen utf\u00f8res av tannlege. Aktuelle takster for unders\u00f8kelse, taking av r\u00f8ntgenbilder, pr\u00f8vetaking, behandling mv, og som st\u00f8naden skal ytes etter, dr\u00f8ftes i h\u00f8ringsnotatet. Fastsetting av aktuelle takster og niv\u00e5et p\u00e5 disse vil bli foretatt i forbindelse med fastsetting av forskrift. De foresl\u00e5tte endringene i regelverket i kombinasjon med \u00f8kt tilgang p\u00e5 tannpleiere, vil kunne f\u00f8re til en mer form\u00e5lstjenlig og hensiktsmessig oppgavedeling mellom tannpleiere og tannleger, s\u00e6rlig i den private delen av tannhelsetjenesten.. Tidligere utredinger I \u00abNOU 2005:11Det offentlige engasjement p\u00e5 tannhelsefeltet\u00bb pekes det p\u00e5 en rekke tiltak som kan gjennomf\u00f8res for \u00e5 kunne n\u00e5 m\u00e5lsettingene for tannhelsepolitikken. En av hovedutfordringene er \u00e5 produsere tannhelsetjenester p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te, blant annet gjennom bedre arbeidsdeling mellom yrkesgruppene. For \u00e5 stimulere til \u00f8nsket utvikling foreslo utvalget at tannpleiere f\u00e5r selvstendig rett til \u00e5 utl\u00f8se refusjons fra folketrygden for de tannhelsetjenester de er kvalifisert til \u00e5 utf\u00f8re, samt rett til en direkte oppgj\u00f8rsordning med HELFO. Utvalget begrunnet ogs\u00e5 sitt forslag med at det virker lite hensiktsmessig at tannleger m\u00e5 underskrive p\u00e5 behandling som annet personell har utf\u00f8rt og har et selvstendig faglig ansvar for.\n\n\n\n3 3 Ved direkteoppgj\u00f8r betaler pasienten offentlig egenandel og mellomlegg (tannlegen har fri prissetting), mens behandleren f\u00e5r refusjon utbetalt direkte fra HELFO basert p\u00e5 innsendte regninger. I St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester, ble bl a sp\u00f8rsm\u00e5let om effektiv tjenesteproduksjon og oppgavedeling mellom tannleger og tannpleiere dr\u00f8ftet. I meldingen gav regjeringen uttrykk for at den vil tilrettelegge for endringer i oppgavedelingen gjennom \u00f8kning i utdanningskapasiteten av tannpleiere og gjennom refusjonsrett for tannpleiere for de behandlinger tannpleier er kvalifisert til \u00e5 utf\u00f8re og hvor trygden yter st\u00f8nad. Om dagens trygdeordning for tannbehandling St\u00f8nad etter folketrygdlovens 5-6 ytes etter 14 bestemte innslagspunkter, som beskriver ulike diagnoser for sykdommer i tenner, munn eller kjeve. St\u00f8nad ytes uavhengig av om behandlingen er utf\u00f8rt av tannlege ansatt i fylkeskommune, av privatpraktiserende tannlege eller i utdanningsinstitusjon. For privatpraktiserende tannleger er det ingen vilk\u00e5r om driftsavtale med fylkeskommune for at pasient skal kunne f\u00e5 st\u00f8nad fra trygden til dekning av utgifter til behandling av sykdom. Planlegging og gjennomf\u00f8ring av behandling forutsetter at pasienten er unders\u00f8kt og at det er stilt en diagnose. Forutsetningen for \u00e5 kunne stille diagnose er at pasienten er unders\u00f8kt klinisk, og at relevante og n\u00f8dvendige diagnostiske verkt\u00f8y er anvendt. N\u00e5r det gjelder sykdommen periodontitt vil r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse og tolkning av r\u00f8ntgenbilder v\u00e6re viktige i diagnostisk sammenheng. I vurdering av diagnose og sykdomsutvikling vil ogs\u00e5 tolkning av tidligere r\u00f8ntgenbilder, for eksempel bilder som er fremstilt for 1, 2 eller 3 \u00e5r siden, kunne v\u00e6re avgj\u00f8rende for valg av behandling. Siden tannpleiere etter dagens ordning ikke kan praktisere selvstendig for trygdens regning, er det heller ikke hjemmel i folketrygdloven for at de kan inng\u00e5 egen avtale om direkteoppgj\u00f8r med HELFO. Tannleger med avtale om direkteoppgj\u00f8r kan sende regninger for refusjon for behandlinger utf\u00f8rt av samarbeidende tannpleier som del av eget krav. P\u00e5 samleregningen signerer tannlegen for alle enkeltregningene. I de tilfeller tannlege ikke har direkteoppgj\u00f8r, m\u00e5 pasienten f\u00f8rst betale for alle kostnader, og deretter selv henvende seg til HELFO med dokument underskrevet av samarbeidende tannlege for \u00e5 f\u00e5 utbetalt aktuell st\u00f8nad. Om tannpleieres kompetanse Dagens grunnutdanning for tannpleiere gir trening i klinisk arbeid med pasienter, og kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re individ- og gruppebaserte helsefremmende og forebyggende tiltak, og til deltakelse i folkehelsearbeid. Utdanningen gir tannpleiere kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re regelmessige tannhelsekontroller/klinisk unders\u00f8kelser av pasienter, inkludert blant annet taking av r\u00f8ntgenbilder og tolkning disse. I unders\u00f8kelsen inng\u00e5r vurdering av bittfunksjonelle forhold, diagnostisering av karies og periodontitt, og eventuell planlegging og gjennomf\u00f8ring av enklere behandling av disse sykdommer med n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging. Med enklere behandling menes behandling som ikke inneb\u00e6rer s\u00e5kalte irreversible inngrep. Eksempler p\u00e5 irreversible inngrep er fjerning av tannvev ved hjelp av bormaskin, rotfyllinger og operasjoner i tannkj\u00f8tt og kjever. Utdanningen gir kvalifikasjoner til \u00e5 sette lokalbed\u00f8velse i forbindelse med for eksempel behandling av periodontitt. En viktig del av utdanningen i de kliniske fag er \u00e5 observere og registrere unormale eller patologiske tilstander som m\u00e5 henvises til tannlege, eventuelt tannlegespesialist, for n\u00e6rmere unders\u00f8kelse, diagnostisering og eventuell behandling. I studiet vektlegges s\u00e6rskilt at pasienter skal settes i stand til selv \u00e5 ivareta egen tannhelse ved \u00e5 forebygge utvikling av sykdom (spesielt karies og periodontitt). Tannpleiere m\u00e5 som annet helsepersonell innrette sin tjenesteyting etter regler fastsatt i lov om helsepersonell. De skal blant annet utf\u00f8re sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp.\n\n\n\n4 4 De tjenester tannpleier er kvalifisert til \u00e5 utf\u00f8re i sin kliniske virksomhet, er ogs\u00e5 tannlegen kvalifisert til \u00e5 utf\u00f8re, mens tannpleiernes kvalifikasjoner innenfor folkehelsearbeid og helsefremmende og forebyggende arbeid er mer omfattende enn tannlegenes. Tannpleierens kliniske kvalifikasjoner omfatter bare deler av tannlegenes, som omfatter hele bredden av diagnostikk og behandling av alle tilstander og sykdomsforhold i tenner, tennenes st\u00f8ttevev, kjever og munnslimhinner. I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten omfatter tannpleiernes arbeidsoppgaver regelmessige tannhelsekontroller og kliniske unders\u00f8kelser og relevante behandlinger, inkludert forebyggende tiltak. Videre omfatter oppgavene folkehelsearbeid og grupperettet forebyggende arbeid, ofte i n\u00e6rt samarbeid med den kommunehelsetjenesten, rettet mot m\u00e5lgrupper som barn og unge i barnehager og grunnskolen og til beboere p\u00e5 sykehjem og andre institusjoner. Tannpleierne har ogs\u00e5 undervisning av elever ved studieretninger for helse- og sosialfag p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler og studenter ved h\u00f8gskoler for helse- og sosialfaglige utdanninger. I privatpraksis best\u00e5r oppgavene for det meste av individuelt pasientrettet klinisk arbeid. Pasientene er i hovedsak personer over 20 \u00e5r, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Under ti prosent av pasientene er barn/unge eller tilh\u00f8rer grupper av befolkningen som oppgis \u00e5 ha spesielle behov. Mulige effekter av de foresl\u00e5tte endringene i regelverket For tannpleier, og for tannpleiers arbeidsgiver, vil de foresl\u00e5tte endringer kunne f\u00f8re til at ettersp\u00f8rselen etter tannpleiertjenester fra den voksne befolkning vil \u00f8ke. Erfaringsmessig vil \u00f8kt tilgjengelighet til helsetjenester f\u00f8re til \u00f8kt ettersp\u00f8rsel og \u00f8kt forbruk av tjenester. \u00d8kt ettersp\u00f8rsel etter og forbruk av tannpleiertjenester inneb\u00e6rer mulighet for \u00f8kt og bedre individuelt forebyggende tjenester, flere tilfeller av sykdommen periodontitt kan bli diagnostisert og behandlet. Ved \u00e5 innrette folketrygdens dekning av utgifter til tannbehandling til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde behandling utf\u00f8rt av tannpleier, vil dette kunne bidra til at oppgavefordelingen mellom tannleger og tannpleiere over tid kan forskyves i retning av bedre utnyttelse av tannpleieres kompetanse. Dersom det lykkes med en mer utstrakt bruk av denne kompetansen vil pasientene i \u00f8kende grad kunne f\u00e5 utf\u00f8rt de regelmessige tannhelsekontroller hos tannpleier. Det forhold at flere innbyggere opps\u00f8ker tannpleiere for regelmessige tannhelsekontroller gj\u00f8r at tannpleiere ogs\u00e5 kan bidra til \u00e5 styrke den enkeltes egeninnsats for \u00e5 unng\u00e5 eller begrense sykdomsutvikling. En kan anta at tannpleiere har et forebyggende perspektiv i sin tiln\u00e6rming i st\u00f8rre grad enn tannlegene. Det vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til at f\u00e6rre mister tenner p\u00e5 grunn av periodontitt. Tannlegene kan ut i fra sin kompetanse v\u00e6re mer orientert mot et behandlingsperspektiv. Det er et uttalt politisk m\u00e5l at det skal satses mer p\u00e5 forebyggende og helsefremmende arbeid, jfr ogs\u00e5 samhandlingsreformens form\u00e5l. Om st\u00f8nadsordningen i v\u00e5re naboland Sverige. Ved innf\u00f8ring av \u00abLag om statlig tandv\u00e5rdsst\u00f6d (SFS 2008: 145)\u00bb i 2008 ble det i den svenske lovproposisjonen formulert to overordnede m\u00e5l for den nye st\u00f8nadsordningen: - \u00c5 beholde en god tannhelse for de med lite behandlingsbehov gjennom st\u00f8nad til forebyggende tiltak - \u00c5 gj\u00f8re det mulig for personer med stort behandlingsbehov \u00e5 f\u00e5 kostnadseffektiv behandling til en rimelig kostnad ( h\u00f6gkostnadsskydd ).\n\n\n\n5 5 St\u00f8nad gis uavhengig av om pasienten behandles i privat praksis eller i den offentlige tannhelsetjenesten (Folktandv\u00e5rden). Loven fastsetter to ulike \u00f8konomiske virkemidler for \u00e5 bevare en god tannhelse. Det ene gjelder st\u00f8nad til regelmessig tannhelsekontroll i kombinasjon med individuelt tilpassede, forebyggende tjenester. Det andre er en st\u00f8nadsordning som inneb\u00e6rer at st\u00f8naden blir prosentvis h\u00f8yere for \u00f8kende kostnader til n\u00f8dvendig tannbehandling. For de med stort behandlingsbehov gis det st\u00f8nad til forebyggende tiltak i forbindelse med behandlingen. Loven p\u00e5 dette omr\u00e5det i Sverige er n\u00f8ytral med hensyn til yrkestilh\u00f8righet for den som utf\u00f8rer behandlingen og som kan utl\u00f8se refusjon. V\u00e5rdgivaren omtales i forskrift som tannpleier eller tannlege. Tannpleier og tannlege har gjennom sin autorisasjon rett til tilknytning til det elektroniske systemet for statlig tandv\u00e5rdsst\u00f8d. Socialstyrelsen har i 2011 fastsatt omfattende nasjonale retningslinjer for tannhelsetjenester til voksne (Nationella riktlinjer f\u00f4r vuxentandv\u00e5rden). Dette er retningslinjer knyttet til pasientoppl\u00e6ring/forebyggende tjenester, behandling av sykdommene karies og periodontitt og av andre tilstander og sykdommer i tenner, kjeve og munnhule. Anbefalingene vil i fremtiden bli lagt til grunn for hvilke behandlinger som skal gis st\u00f8nad i henhold til den nye, statlige st\u00f8nadsordningen Danmark Voksne borgere som er bosatt i Danmark har fra de er fylt 18 \u00e5r rett til tilskudd til forebyggende og behandlende tannhelsetjeneste hos privatpraktiserende tannlege i henhold til reglene i Sundhedsloven. N\u00e6rmere bestemmelser om tilskuddet er regulert i forskrift. Spesifikasjon av tjenestene med takster mv fremg\u00e5r av avtale mellom Regionernes L\u00f8nnings- og Takstnevnd og Dansk Tandl\u00e6geforening. Fra 2007 har borgere over 18 \u00e5r ogs\u00e5 rett til tilskudd for behandling hos privatpraktiserende tannpleiere. Retten til tilskudd omfatter regelmessig unders\u00f8kelse og diagnostikk og r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse i den forbindelse, individuelt forebyggende behandling, behandling av periodontitt og etterkontroller. Tilskuddet for behandling hos tannpleier er basert p\u00e5 takster fastsatt i omtalte overenskomst mellom Regionernes L\u00f8nnings- og Takstnevnd og Dansk Tandl\u00e6geforening. Fylkesr\u00e5dmannens bemerkninger: Tannhelsetjenestens oppgaver b\u00e5de i offentlig og privat sektor er \u00e5 st\u00f8tte individer til \u00e5 beholde en god tannhelse, bli frisk fra sykdommer og \u00e5 gjenopprette en god bittfunksjon. Forslag til endringer i Folketrygdloven vil kunne bidra til dette, samtidig som det stimulerer til bedre utnyttelse av ressursene i tannhelsetjenesten. Imidlertid g\u00e5r ikke endringen lenger enn til \u00e5 gi rett for tannpleiere til \u00e5 utl\u00f8se st\u00f8tte til behandling som allerede n\u00e5 omfattes av refusjonsordningen. Den foresl\u00e5tte regelendringen for tannpleiernes behandling ville trolig ha st\u00f8rre effekt dersom den ikke bare var knyttet til behandlingen av sykdommen periodontitt, men ogs\u00e5 ble gjort gjeldende for andre sykdomsforebyggende tiltak og behandlinger som tannpleierne utf\u00f8rer. For behandling hos tannlege gjelder en rekke st\u00f8nadsordninger knyttet ulike sykdomstilstander og \u00e5rsaker til sykdom. P\u00e5 samme m\u00e5te burde refusjonsordningen for behandling hos tannpleier innrettes mot ulike sykdomstilstander eller til forebyggende tiltak for \u00e5 unng\u00e5 sykdom i tenner og munnhule. En generell ordning som gir st\u00f8tte til unders\u00f8kelse og forebyggende behandling uavhengig av om det diagnostiske utfallet av unders\u00f8kelsen spesifikt er knyttet til sykdommen periodontitt, vil i st\u00f8rre grad kunne utl\u00f8se en \u00f8nsket \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter tannpleiertjenester. Det b\u00f8r derfor arbeides videre for \u00e5 utvide den st\u00f8nadsordningen som foresl\u00e5s i h\u00f8ringsnotatet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ec3c95f-1adf-4750-87b1-6d4968a52a89"} +{"url": "http://docplayer.me/3771335-Trondheim-25-29-juni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:11Z", "text": "3 -V\u00c6R HILSET\\! Kj\u00e6re deltakere p\u00e5 UNG 2014\\! Grunnlovsjubileet 2014 er en investering for fremtiden. Sammen skal vi innlede de neste 200 \u00e5rene i v\u00e5rt demokrati. V\u00e5rt folkestyre er avhengig av arenaer som utvikler tanker og kulturuttrykk - av m\u00f8teplasser som skaper grobunn for en videre utvikling av verdiene v\u00e5rt samfunn bygger p\u00e5. UNG 2014 er derfor et s\u00e6rlig verdifullt bidrag til feiringen av Grunnlovens 200-\u00e5rsjubileum. Som deltaker er du med p\u00e5 \u00e5 skape et engasjerende og inkluderende jubileums\u00e5r. Dere er b\u00e6rerne av fremtidens norske demokrati dere m\u00e5 selv fylle det med mening og innhold. Bare slik f\u00e5r vi et levende folkestyre ogs\u00e5 de neste 200 \u00e5r. Lykke til med festivalen\\! OLEMIC THOMMESSEN stortingspresident og leder av Hovedkomiteen for Grunnlovens 200-\u00e5rsjubileum Hjertelig velkommen til Trondheim og til ungdomskulturens feiring av Grunnlovens 200-\u00e5rsjubileum. UNG 2014 er et flott arrangement med mye viktig og spennende program. N\u00e5r vi i \u00e5r markerer Den Norske Grunnlovs 200-\u00e5rsjubileum, s\u00e5 er det en hyllest til demokratiet, til friheten, til likheten, til freden og til dere unge som skal utvikle arven fra Det er dere unge som er v\u00e5r fremtid. Er det noe som gj\u00f8r meg stolt som ordf\u00f8rer, s\u00e5 er det \u00e5 se alle de flotte engasjerte ungdommene vi har i Trondheim. Jeg gleder meg til \u00e5 m\u00f8te dere og \u00f8nsker dere lykke til\\! RITA OTTERVIK ordf\u00f8rer, Trondheim Kj\u00e6re deltakere og publikum p\u00e5 Ung 2014\\! Velkommen til Tr\u00f8ndelag, det er fantastisk at dere er deltakere samlet til UNG Som fylkesordf\u00f8rer er jeg opptatt av kultur for barn og unge. Derfor \u00f8nsker vi at dere skal sette preg p\u00e5 byen i disse dagene, akkurat slik alle v\u00e5re studenter og alle v\u00e5re unge skoleelever gj\u00f8r det gjennom hele \u00e5ret. Derfor er det fabelaktig at vi sammen har f\u00e5tt til denne massem\u00f8nstringen. Jeg gleder meg\\! Et tett program ligger foran dere. Jeg vil oppfordre dere til \u00e5 nyte dagene og ta vare p\u00e5 opplevelsene, lykke til og velkommen tilbake til Trondheim som kulturut\u00f8vere og/eller studenter. TORE O. SANDVIK fylkesordf\u00f8rer, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Det er 200 \u00e5r siden Norge fikk sin grunnlov - det skal vi feire\\! Under UNG 2014 skal vi vise hvor viktig korps er for norsk kultur og tradisjon - og vi skal sammen markere grunnlovsjubileet p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te gjennom drilling og spilling. Det er fantastisk at 8700 deltakere i 273 korps inntar Trondheim. Byen skal merke at det er korps i gatene under UNG Det blir norgesmesterskap for skolekorps, i korpsdrill, marsjering, brass og janitsjar. Vi skal ha fest p\u00e5 Sverresborg Tr\u00f8ndelag folkemuseum. Det blir parade gjennom bygatene og tattoo p\u00e5 Lerkendal. Gratulerer - jeg gleder meg til \u00e5 oppleve alt dette sammen med dere\\! RITA HIRSUM LYSTAD president, Norges Musikkorps Forbund UNG 2014 vil bli et str\u00e5lende arrangement\\! Det har sjelden v\u00e6rt samlet s\u00e5 mye ungdommelig kreativitet og talent, og en mer meningsfull markering av Grunnlovsjubileet kan jeg vanskelig tenke meg. Med vekt p\u00e5 ungdom, kultur, fellesskap og medvirkning illustreres b\u00e5de Norges utvikling som kulturnasjon samt det overflodighetshornet av uttrykksglede, mangfold og talent som norsk ungdom i alle farger og val\u00f8rer i dag representerer. UKM har i l\u00f8pet av sin snart 30-\u00e5rige historie blitt en sentral arena for ungdomskulturen, og UKM Norge er en stolt deltaker i det store fellesskapet som utgj\u00f8r UNG Jeg \u00f8nsker oss alle til lykke med UNG 2014\\! B\u00c5RD EIDET styreleder, UKM Norge Det er med stor glede og iver Norsk Kulturskuler\u00e5d tek del i UNG Dette er ei storsatsing p\u00e5 ungdomskultur heilt i v\u00e5r \u00e5nd. Artig er det at v\u00e5r eiga nyskaping, Norsk kulturskulefestival, er ein integrert del av UNG Dette er ei unik anledning til \u00e5 synleggjere breidda i norsk ungdomskultur, inkludert alt det fantastiske som skjer og vert skapt ved norske kulturskular. At UNG 2014 er ein del av programmet til Grunnlova sitt 200-\u00e5rsjubileum, gjev det heile ein ekstra og flott dimensjon. Vi h\u00e5par UNG 2014 vert ei oppleving som set gode, varige, kulturelle spor i alle deltakarane og alle som deltek som publikum. NILS R. SANDAL styreleiar, Norsk kulturskuler\u00e5d Nasjonalt senter for kunst og kultur i oppl\u00e6ringen er sv\u00e6rt stolt av \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 arrangere UNG 2014, som er ungdomskulturens feiring av Grunnlovens 200-\u00e5rsjubileum. V\u00e5rt senter arbeider for \u00e5 styrke kunst- og kulturfagene i hele oppl\u00e6ringen. Kunst og kultur er en viktig kraft for \u00e5 ivareta og styrke ytringsfriheten i et demokratisk samfunn. UNG 2014 har en profil og et innhold som vi h\u00e5per vil bidra til at de rundt ungdommene som samles blir inspirert og f\u00e5r \u00f8kt sitt engasjement og kunnskaper innenfor ulike kunst- og kulturaktiviteter. Lykke til\\! KIRSTI SAXI senterleder, Nasjonalt senter for kunst og kultur i oppl\u00e6ringen Da jeg var ung gikk jeg i korps. Det gj\u00f8r jeg fortsatt. Kunst og kultur er evigvarende. Ikke noe en slutter med om korsb\u00e5ndet g\u00e5r f\u00f8yka. Jeg er s\u00e5 glad for at jeg fikk kunst- og kulturopplevelser fra jeg var ganske lita. Derfor er jeg opptatt av \u00e5 tilrettelegge for at dagens barn og unge skal f\u00e5 tilsvarende opplevelsen som jeg fikk, med Den kulturelle skolesekken som virkemiddel. Noe som varer lenger enn ungdomstida, noe holdbart og kjent, men ogs\u00e5 utfordrende og grensesprengende. Jeg gleder meg til UNG Arrangementet representerer det beste vi kan by p\u00e5 av kunst og kulturopplevelser for barn og unge. Lagd av barn og unge. Lagd for barn og unge. \u00d8YVOR SEKKELSTEN seniorr\u00e5dgiver, Den kulturelle skolesekken\n4 200 \u00c5R MED MUSIKKORPS I TRONDHEIM FEIRER VI AT DET ER 200 \u00c5R SIDEN VI FIKK V\u00c5R GRUNNLOV. HVILKEN ROLLE HAR MUSIKKORPSENE SPILT I DENNE PERIODEN? VI HAR SPURT ANNE L\u00d8KKERBEKKEN, SOM HAR HOVEDFAG I MUSIKKVITENSKAP FRA UNIVERSITETET I OSLO, OG SOM HAR SKREVET HOVEDOPPGAVE OM DET NORSKE JANITSJARKORPSET SIDEN Hvordan var lyden av Norge da de edsvorne menn skrev grunnloven? - I 1814 fantes det s\u00e5 og si ikke korps i Norge, og korps var f\u00f8lgelig ikke noe folk hadde noe forhold til. I perioden , i forlengelsen av det som skjedde i 1814, opprettet Forsvaret sine egne brigademusikkorps; Halden, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. - Var det korps slik vi kjenner dem i dag? - Disse korpsene besto av ca. 20 musikere, og var en kopi av korps man hadde andre steder i Europa p\u00e5 denne tiden. Besetningen var ikke ulik den vi kjenner i dag, men uten saksofon (patentert i 1846) og tuba. I stedet for tuba brukte man serpent (slangeformet bl\u00e5seinstrument) og etter hvert ophicleide. Mangelen p\u00e5 et ordentlig bassinstrument var relativt prek\u00e6r. Musikken de spilte var overturer og marsjer som man hentet fra Europa. Det ble brukt b\u00e5de trykte noter og h\u00e5ndskrevne arrangement utf\u00f8rt av dirigentene. De aller f\u00f8rste dirigentene kom fra Europa, Tyskland og Italia eksempelvis. Musikken gikk fra \u00e5 v\u00e6re strategisk og funksjonell til ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re underholdende, og var et sv\u00e6rt viktig kulturinnslag i byene for folk fra alle samfunnslag. - Hvilken funksjon hadde disse korpsene? - Brigadekorpsene spilte p\u00e5 offisielle tilstelninger. Korpset i Oslo var den gang som n\u00e5 noe st\u00f8rre, da det ogs\u00e5 hadde oppgaver tilknyttet Stortinget og Slottet. De milit\u00e6re korpsene spilte i musikkpaviljonger som etter hvert ble bygget. Paviljongene var et sv\u00e6rt viktig spradested for folk som ikke hadde mulighet til \u00e5 benytte seg av andre kulturtilbud. Ettersom spradestedene ble spredt utover, ikke bare Karl Johan eksempelvis, ble det bygget musikkpaviljonger ogs\u00e5 andre steder i Oslo. - Det eldste korpset i NMF er Nes Musikkforening, stiftet i Hva var forl\u00f8pet til de sivile korpsene? - Fra midten av 1800-tallet fikk man sivile korps i form av messingoktetter eller noe utvidede oktetter. Men s\u00e5 fort antallet musikere \u00f8kte, kopierte de besetningen til brigadekorpsene. Korps var sv\u00e6rt viktig for folk i denne tiden. Det var gjerne det eneste kulturtilbud for de fra lavere samfunnslag, de bidro som musikere p\u00e5 kinoene (stumfilmens dager) og de spilte p\u00e5 kafeer og teatre. - Og s\u00e5 rullet ballen videre? Ja, men milit\u00e6rkorpsene var lenge sentrale. I mangel p\u00e5 musikkutdanningsinstitusjoner ga musikkskolene til milit\u00e6rkorpsene mulighet for musikkutdannelse for dyktige musikere som ikke kunne reise utenlands for \u00e5 f\u00e5 seg utdannelse. Og ikke minst var dirigentutdannelsen ved milit\u00e6rkorpsene sv\u00e6rt viktig for utviklingen av b\u00e5de de milit\u00e6re og sivile korpsene. Repertoaret ble dramatisk endret fra europeisk kunstmusikk-arrangementer og ren milit\u00e6rmusikk, til \u00e5 omfatte norsk musikk. Det var spesielt Ole Olsen som var en p\u00e5driver for dette. Hans regimentmarsjer ble laget til hvert enkelt milit\u00e6rkorps med utgangspunkt i lokal folkemusikk. Skrevet for liten besetning og klinger utrolig fint. Disse er det viktig at korps spiller i dag\\! I 1901 s\u00e5 landets f\u00f8rste skolekorps dagens lys. M\u00f8llergate skolekorps ble stiftet av William Farre. Og i 1918 ble Norges Musikkorps Forbund stiftet. - Etter Andre verdenskrig har tettere kontakt med verden, nye musikkuttrykk (jazz/blues osv.) utviklet korpsrepertoaret, men ikke minst har tilgangen p\u00e5 ren kunstmusikk, originalskrevet musikk som kun skal lyttes til, gitt en revolusjonerende utvikling av norske korps. Gjennom originalskrevet musikk, spesielt fra USA, fikk vi en oppblomstring av norske korps p\u00e5 tallet som mangler sidestykke i norsk korpshistorie, sier L\u00f8kkerbekken. Jenter kom med i korpsene p\u00e5 1960-tallet, oftest som drillpiker i f\u00f8rste omgang, deretter som en selvf\u00f8lgelig del av korpsene. Men allerede i 1934 ble Oslo damekorps stiftet, men ble nektet medlemsskap i NMF. Korpsbevegelsens storhetstid var p\u00e5 tallet. Hver skole med respekt for seg selv skulle ha sitt eget korps\\! Selv skoler som l\u00e5 et steinkast fra hverandre i de store byene skulle ha eget korps. En periode ble det stiftet et nytt korps hver uke. Antall korps er i dag Mange steder har man g\u00e5tt over til at flere skoler har et felles korps. - Fornuftig med tanke p\u00e5 det \u00e5 skulle drifte korpsene skikkelig, ha et apparat til \u00e5 ivareta alle musikantene, f\u00e5 gode l\u00e6rere, skaffe midler til drift osv., mener L\u00f8kkerbekken. Og avslutter: - Men i dag som gjennom hele v\u00e5r korpshistorie: korpsene er fremdeles inngangsporten til et langt og rikt musikkliv - som amat\u00f8rmusiker eller som springbrett til en karriere som profesjonell musiker. 4\n5 KULTURELT HURRA I ALLE FARGER IKKE BARE I R\u00d8DT, HVITT OG BL\u00c5TT, NEI. I ALLE SLAGS FARGER SPRAKET OG GNISTRA DET DA MER ENN HUNDRE BARN OG UNGE FRA HELE VERDEN INNTOK OPERAEN I OSLO P\u00c5 SELVESTE GRUNNLOVSDAGEN I SELVESTE GRUNNLOVSJUBILEUMS\u00c5RET. FARGESPRAKENDE: Forestillinga Ja, vi elsker - Vi samler Norge til ett rike, \u00e9n gang til ble en fargerik grunnlovsmarkering. Foto: Paul S. Amundsen Forestillinga Ja, vi elsker - Vi samler Norge til ett rike, \u00e9n gang til var den st\u00f8rste satsinga fra Norsk kulturskoler\u00e5d i anledning grunnlovsjubileet. Sammen med Fargespill og Den Norske Opera & Ballett feiret kulturskoler\u00e5det Grunnloven med en nasjonal utgave av den flerkulturelle m\u00f8nstringa Fargespill (mer om dette p\u00e5 fargespill.no). B\u00e5de kulturskoleelever, kulturskoleansatte og Norsk kulturskole r\u00e5ds egne ansatte var med som sentrale akt\u00f8rer, b\u00e5de p\u00e5 scenen og i kulissene samt i alt forarbeidet som ble gjort. Prosjektet er en del av den offisielle markeringen av 200-\u00e5rsjubileet for Grunnloven. Fargespillprosjektet har g\u00e5tt sin seiersgang over store deler av landet, og forener en rekke forskjellige kulturelle og kunstneriske uttrykk fra dagens Norge. FALLTURILLTURALLTURA M\u00d8TER HABIBI HABIBI Fallturillturalltura m\u00f8tte habibi habibi, hardingfele m\u00f8tte burundisk rap, og klappeleker fra hele verden ble forent i ett stort polyfonisk felleskapsmantra. Ja, vi elsker ble en storslagen feiring av v\u00e5r mangfoldige fortid og v\u00e5r felles fremtid. Ideen om en oppsetning i Operaen p\u00e5 17. mai 2014 ble unnfanget p\u00e5 et m\u00f8te mellom Fargespill og Norsk kulturskoler\u00e5d. Norsk kulturskoler\u00e5det var med i hele prosessen rundt id\u00e9arbeid og planlegging - og var ogs\u00e5 sentral i gjennomf\u00f8ringen av forestillingen, sier Torkel \u00d8ien, som sammen med Ragnhild Skille har v\u00e6rt de sentrale i prosjektledelsen fra Norsk kulturskoler\u00e5ds side. Norsk kulturskoler\u00e5d og Fargespill har hatt et samarbeid g\u00e5ende i \u00f8stlandsomr\u00e5det i flere \u00e5r, gjennom kulturskoleutviklingsprogrammet KOM\\! \u00d8st. Tre av deltakerkommunene i dette programmet, Sarpsborg, Rakkestad og \u00c5s, var ogs\u00e5 sentrale i forestillinga i Operaen. BARN OG UNGES PLASS I GRUNN- LOVSJUBILEET Barn og unge er b\u00e6rere av fremtidens norske demokrati. Derfor er de den viktigste m\u00e5lgruppen under grunnlovsjubileet i Grunnloven og verdiene den bygger p\u00e5 m\u00e5 formidles p\u00e5 nytt til hver generasjon, slik at de kan fylle den med mening p\u00e5 egne premisser. Stortinget h\u00e5per at jubileet vil inspirere til engasjement og refleksjon blant barn og unge. Grunnlovens 200-\u00e5rsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra til deltakelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet. Grunnloven er levende, dagsaktuell og avgj\u00f8rende for Norges identitet og utvikling som liberalt demokrati. Skal Grunnloven fortatt ha denne rollen, m\u00e5 den formidles p\u00e5 nytt til hver ny generasjon. Kultur kan bidra til \u00e5 formidle den kulturarven som er knyttet til jubileet. Kulturen og kunsten spilte en viktig rolle i utviklingen av samfunnet i Norge og vil medvirke til \u00e5 skape forst\u00e5else, integrasjon og opplevelse. De som vokser opp i Norge i dag m\u00e5 ta den til seg og gi den mening p\u00e5 egne premisser. Like mye som en feiring av fortiden b\u00f8r jubileet v\u00e6re en investering for framtiden. 5\n\n6 - AV, MED OG FOR UNGDOM I slutten av juni samlast 600 ungdommar i Trondheim for \u00e5 delta p\u00e5 \u00e5rets UKM festival. Mykje skal ordnast f\u00f8r ein kan ta i mot deltakarar og publikum. Difor samla UKM denne veka Ungdommens ressursgruppe (URG) og Unge Arrang\u00f8rar(UA). Dei 50 ungdommane deltek aktivt i planlegginga av \u00e5rets festival. Under ei omvising p\u00e5 Samfundet i Trondheim, tok vi tak i to jente fr\u00e5 UA som nett fikk utdelt sine arbeidsoppg\u00e5ver. - Unge Arrang\u00f8rar er jo av, med, og for ungdom, s\u00e5 dette er en del av UKM der vi f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 arrangere, seier Anna B\u00f8dtker. - UA er eit eige prosjekt av UKM, som i hovudsak er med for \u00e5 involvere ungdom meir i produksjonen. Eg ble eigentlig spurt om eg ville v\u00e6re med \u00e5 arrangere kunst for rundt fem \u00e5r sida, og etter det har eg berre hengt meg p\u00e5 vidare, fortel Frida Fredriksen. - UA har blitt inndelt i fire forskjellege grupper. Du har dei som jobbar med det tekniske, HMS-ansvarlige, produksjon og artisthandtering. Frida er p\u00e5 artisthandtering, medan Anna er p\u00e5 produksjon. - Det vi gjer no denne helgen er \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 dei forskjellege scenene vi skal bruke og planlegge kvar vi skal gjennomf\u00f8re dei forskjelleg konsertane. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sette opp en plan for kvar artistane skal opptre, forklarar Frida. - Vi som jobbar i produksjon gjer mykje av arbeidet no i forkant, og s\u00f8rgjer for at ting g\u00e5r greitt og etter det program som vi sett opp, seier Anna. Dei som er Unge Arrang\u00f8rar er dei som er med p\u00e5 \u00e5 sette opp heile festivalen, og utan deira innsats er det vanskeleg \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 g\u00e5 rundt fordi det trengs ein god del folk for \u00e5 klare \u00e5 sette saman alt. Dei forklarar at sidan dei er ungdomar, er det ogs\u00e5 enklare for dei \u00e5 f\u00e5 kontakt med andre ungdomar. Det ligg mykje arbeid i det \u00e5 vere med i UA og ein blir fort sliten, men dei synes det er s\u00e5 kjekt \u00e5 vere med at det er absolutt verdt det. - Dette er ein helt unik m\u00e5te \u00e5 vere sosial p\u00e5. Eg er med f\u00f8rst og fremst fordi det er s\u00e5 utruleg kjekt. Ein f\u00e5r m\u00f8te s\u00e5 mange andre mennesker og f\u00e5r erfaringar som ein kan ta med seg vidare i livet, seier Anna. Rolf-Jonas Ringen Kristiansen (bildet t.h.) er ein av dei som er med som veteranarrang\u00f8r og mentor for UA i \u00e5r. - Dei som er veteranarrang\u00f8rar i \u00e5r er valt ut fordi dei gjorde ein sv\u00e6rt bra innsats i fjor. V\u00e5r oppg\u00e5ve her er \u00e5 hjelpe dei som er Unge Arrang\u00f8rar i \u00e5r, forklarar Rolf-Jonas. Han har jobba med UKM i snart fire \u00e5r innan dei aller fleste kategoriane, og han seier at det beste med \u00e5 vere veteranarrang\u00f8r i UKM er at han starta med litt kunnskap innan eit emne, men fort fekk oppl\u00e6ring i noko anna ogfekk fleire kunnskapar om b\u00e5de det han kunne fr\u00e5 f\u00f8r, men ogs\u00e5 noko heilt nytt. - Denne helga skal eg vere med \u00e5 planlegge heile festivalen saman med UA, og ogs\u00e5 vere med \u00e5 sette saman alle innslaga p\u00e5 biscenene slik at vi f\u00e5r eit brukande program som skal g\u00e5 greitt \u00e5 forholda seg til. - Det er ikkje berre n\u00e5r vi er her at vi arbeider. Vi arbeider ogs\u00e5 veldig hard heime p\u00e5 eit lokalt niv\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 ungdom engasjert i UKM og f\u00e5 fleire til \u00e5 melde seg p\u00e5. Frida Fredriksen og Anna B\u00f8dtker. Foto // Tanja Emilie \u00c5mo PROFESJONELL KUNST, DER DU ER\\! Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge f\u00e5r m\u00f8te profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er en ordning som eies av b\u00e5de Kultur- og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen f\u00e5 mulighet til \u00e5 oppleve, gj\u00f8re seg kjent med og utvikle forst\u00e5else for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk. Den kulturelle skolesekken har v\u00e6rt en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden Ordningen omfattes n\u00e5 av alle elever i grunn- og videreg\u00e5ende skole. Forrige skole\u00e5r var det over elevm\u00f8ter i den norske skolen med Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er et samarbeid mellom kultur- og oppl\u00e6ringssektoren p\u00e5 nasjonalt, regionalt og lokalt niv\u00e5 Den omfatter alle grunn- og videreg\u00e5ende skoler i Norge. Fylkeskommunen er ansvarlig for koordineringen regionalt, men kommunene har ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 utvikle sitt eget program. Det er stor variasjon i hvordan skolesekken organiseres p\u00e5 regionalt og lokalt niv\u00e5. Ordningen finansieres av spillemidler som fordeles av Kulturdepartementet. I 2014 blir det avsatt ca. 200 mill. kr til ordninga. M\u00e5la for Den kulturelle skulesekken: DKS skal medverke til at elevar i skulen f\u00e5r eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod DKS skal leggje til rette for at elevar i skulen lettare skal f\u00e5 tilgang til, gjere seg kjende med og utvikle forst\u00e5ing for kunstog kulturuttrykk av alle slag DKS skal medverke til \u00e5 utvikle ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine l\u00e6ringsm\u00e5l 6\n\n15 LERKENDAL STADION: TRONDHEIM TATTOO S\u00d8NDAG KL ANNERLEDES AFTEN P\u00c5 LERKENDAL S\u00d8NDAG 29. JUNI BLIR DET STORSPILL P\u00c5 LERKENDAL. LERKENDAL TATTOO KL 21 P\u00c5 KVELDEN BLIR ETT AV FESTIVALENS DESIDERTE H\u00d8YDEPUNKT. S\u00f8ndag kveld inviterer Norges Musikkorps Forbund (NMF) alle tr\u00f8ndere og skaptr\u00f8ndere til Trondheim Tattoo\\! Mellom kl blir det et fyrverkeri og en miks du skal lete lenge etter. Garden gj\u00f8r ting du ikke trodde var mulig. Nederlandske Drum- en Showband Adest Musica kommer. For ikke \u00e5 snakke om byens egne sjarm\u00f8rer Sm\u00e5bispan\\! Fra tr\u00f8nderske Sm\u00e5bispan til Field Band fra S\u00f8r-Afrika er det langt. NMF har i mange \u00e5r samarbeidet med S\u00f8r-Afrikas korpsorganisasjon, og det er en stor glede \u00e5 kunne vise Trondheim den enorme spillegleden disse afrikanerne viser. Som om ikke det var nok, s\u00e5 har vi med oss det ypperste vi kan by p\u00e5 av musikere p\u00e5 scenen. Et av Europas beste brassband i Manger Musikklag og trompetikonet Ole Edvard Antonsen p\u00e5 scenen. Denne kvelden m\u00e5 du bare f\u00e5 med deg\\! Billetter kr 300/200 u. 12 \u00e5r + avgifter selges p\u00e5 og ved inngangen. 15\n\n20 SYDENDE, URBANT, VITALT\\! Tidenes f\u00f8rste utgave av Norsk kulturskolefestival skal bli en vital og spennende arena der barn og unge kan utfolde seg kreativt med tagtool, spraylakk og sjablonger, bygge skrotskulpturer og skape kunst i urbant utemilj\u00f8. GATEM\u00d8TER: Bli med p\u00e5 spennende, spontane kulturelle m\u00f8ter p\u00e5 gata. Foto: Jeanette Ekren Alt er gratis \u00e5 delta p\u00e5, og p\u00e5melding er fortsatt mulig for barn og unge under 20 \u00e5r: p\u00e5 nettstedet ung2014.no klikker du Norsk kulturskolefestival-knappen og melder deg p\u00e5. Norsk kulturskolefestival arrangeres av Norsk kulturskoler\u00e5d med Trondheim kommunale kulturskole som samarbeidspart. En selvstendig festival, i samspill med de andre delene av UNG I \u00e5r har kulturskolefestivalen et ekstra skarpt fokus p\u00e5 visuell kunst. Kulturskolefestivalen arrangeres 26. og 27. juni, og de fire ulike verkstedkurstilbudene er \u00e5pne for alle barn og unge som har lyst til \u00e5 l\u00e6re mer om samt skape egen og/eller felles kunst. Festivalen foreg\u00e5r p\u00e5 Solsiden i Trondheim. Det meste skjer ute i Dokkhusparken, men ett kurs arrangeres i lokalene til Kunstakademiet i Trondheim i Innherredsveien, rett over gata fra Dokkhusparken. I tillegg krydres det hele med masse musikk og dans fra en egen utescene i samme park. I l\u00f8pet av de to dagene tilbys de fire kurstilbudene parallelt i tre omganger. Du kan dermed f\u00e5 med deg tre ulike kurs, i tillegg til \u00e5 delta p\u00e5 visningen (der festivalkunsten vises fram) om ettermiddagen fredag 27. juni kl Og alle kurs har samme temafane vaiende over seg: sosial b\u00e6rekraft. KURSTILBUDENE P\u00c5 SOLSIDEN Gatekunst v/ Rune Folger\u00f8. Deltakerne f\u00e5r tegne og utvikle egne motiv som med sjablonger og spraylakk overf\u00f8res p\u00e5 annet underlag som igjen plasseres samlet p\u00e5 ei st\u00f8rre veggflate. V\u00e5r gate v/ Alf B. Gjerstad. Deltakerne f\u00e5r - i samspill med publikum - forske p\u00e5 relasjonen til andre mennesker ved \u00e5 se hverandre for \u00e5 f\u00e5 et dypere innblikk i oss selv. Skrotskulptur v/ Margrethe Loe Elde og Ingegjerd Mandt. Deltakerne f\u00e5r bygge en lyd- og skrotskulptur med gjenbruksmaterialer. SKROT BLIR KUNST: Bli med p\u00e5 verkstedkurs i skrotskulpturbygging. Foto: privat Tagtool v/ Andreas Br\u00e4nnlund. Deltakerne f\u00e5r bruke denne animasjonsteknikken til \u00e5 tegne, animere og projektere bilder, for eksempel p\u00e5 mennesker og kulisser p\u00e5 en scene. SCENEOPPTREDENER OG UKM-UTSTILLING I tillegg til verkstedkursene blir det kultur \u00e5 oppleve ogs\u00e5 fra en scene i Dokkhusparken. Her vil mange kulturskoleelever utfoldes seg med dans og musikk de to festivaldagene. Ungdommens kulturm\u00f8nstring er ogs\u00e5 en del av UNG 2014, og UKM-deltakerne f\u00e5r ogs\u00e5 sjansen til \u00e5 delta p\u00e5 verkstedkursene i Norsk kulturskolefestival. For \u00f8vrig finner UKMs egen kunstutstilling sted i Galleri KIT, som ogs\u00e5 er lokalisert n\u00e6rt festivalomr\u00e5det. I gallerilokalene vil det ogs\u00e5 v\u00e6re en utstilling med elevarbeid fra Trondheim kommunale kulturskole. For oversikt over innslagene p\u00e5 utescenen: se ung2014.no, velg Norsk kulturskolefestival. TAGTOOL: L\u00e6r \u00e5 bruke animasjonsteknikken tagtool. Foto: Andreas Br\u00e4nnlund FOREDRAG MED MARK EDWARDS Internasjonalt anerkjent fotograf og globetrotter, holder torsdag 26. juni kl foredrag i Dokkhuset, om prosjektet Hard Rain. Foredraget inng\u00e5r i Nasjonalt fagseminar, et annet UNG2014-arrangement, men er veldig relatert til temaet som setter sitt preg p\u00e5 Norsk kulturskolefestival: sosial b\u00e6rekraft. FESTIVAL- PROGRAM 20\n\n21 VERDENSKJENT: Fotografier av Banksys gatekunst p\u00e5 ulike steder i England. Foto: privat BANKSY - LITT \u00c5 BLI INSPIRERT AV Banksy er kanskje verdens kanskje mest kjente gatekunstner, og en kunstner ogs\u00e5 Rune Folger\u00f8, kursholder p\u00e5 Norsk kulkturskolefestival,skatter h\u00f8yt. Banksy, som har holdt sin identitet skjult siden han begynte som graffitikunstner p\u00e5 slutten av 1990-tallet, antas \u00e5 v\u00e6re fra Yate n\u00e6r Bristol i England. Hans pieces (malerier) er ofte satiriske kunstverk som omhandler emner fra politikk, kultur, og etikk. Vanligvis er budskapet antimilit\u00e6rt, antikapitalistisk og/eller kritisk til den etablerte samfunnsstrukturen. Hans gatekunst, som kombinerer graffiti med distinkt stensilteknikk, har dukket opp i London og andre byer verden rundt. Banksys verk har humoristiske trekk og er noen ganger kombinert med tekst. Ofte er budskapet rettet mot krig, mot kapitalisme, mot det etablerte samfunn eller for frihet. Bruk av billedelementer inkluderer dyr som aper og rotter, politi, soldater, barn og eldre. Han har ogs\u00e5 lagd klistremerker og skulpturer. Han har gjort mengder av stunt og blant annet laget omarbeidede politiske versjoner av kjente malerier. Hans kunst har blitt s\u00e5 popul\u00e6re at flere av hans verk er solgt for over \u00e9n million kroner. VIL FYLLE VEGGEN MED GATEKUNST Rune har funnet rette veggen: baksida av Dokkhuset i Trondheim er perfekt for gatekunst som skapes av ungdom som deltar p\u00e5 Norsk kulturskolefestival og UNG Bare s\u00e5nn at ingen beh\u00f8ver \u00e5 sperre \u00f8ynene indignert opp un\u00f8dig: Kursholder Rune Folger\u00f8 forsikrer at det ikke skal spraylakkeres motiv direkte p\u00e5 husfasaden, kunsten skapes p\u00e5 digre ark som s\u00e5 henges opp p\u00e5 veggen og sammen blir til et enda st\u00f8rre fellesbilde. Er du ungdom, kan du fortsatt bli med og skape urban kunst i Dokkhusparken, og alle andre kan komme og oppleve\\! Det er 26. og 27. juni Rune Folger\u00f8 skal holde verkstedkurs i gatekunst i Dokkhusparken p\u00e5 Solsiden. Kunstl\u00e6reren ved Trondheim kommunale kulturskole st\u00e5r for ett av fire kurstilbud under tidenes f\u00f8rste Norsk kulturskolefestival. BUDSKAP VIKTIG I GATEKUNST Folger\u00f8 er b\u00e5de kunstner og kunstl\u00e6rer, og har mye innsikt i gatekunst (street art p\u00e5 engelsk) og mange meninger om hva god gatekunst er. Det fins jo tagging og graffiti, men for meg er street art noe annet, noe som har et viktig budskap i seg. Gjerne av politisk karakter, noe som kommenterer sosiale forhold, og gjerne sagt med humor, sier Rune Folger\u00f8, som presiserer at gatekunst ikke beh\u00f8ver v\u00e6re en ulovlig aktivitet som fors\u00f8pler det offentlige rom. Han mener det er fullt mulig \u00e5 bruke gata som galleri uten at det fors\u00f8pler bybildet. Street art kan skapes med spraylakk p\u00e5 frih\u00e5nd, men p\u00e5 kurset i Dokkhusparken vil Rune l\u00e6re deltakerne \u00e5 utvikle egne motiv som skj\u00e6res ut i papp og papir og s\u00e5 overf\u00f8res til et annet underlag, med spraylakk. De individuelle arbeidene presenteres s\u00e5 samlet p\u00e5 dokkhusveggen fredag fra kl Kurset skal passe b\u00e5de for nybegynnere og viderekomne, det viktigste er interesse for form og farge, sier Folger\u00f8, som synes det \u00e5 undervise er herlig, toveis kommunikasjon. Jeg f\u00e5r mye tilbake URBAN KUNST: Rune Folger\u00f8 h\u00e5per \u00e5 fylle denne veggen med gatekunst 26. og 27. juni. Foto: Egil Hofsli gjennom \u00e5 undervise unge mennesker. De sensurerer ikke seg sj\u00f8l slik vi voksne ofte gj\u00f8r. Rune Folger\u00f8 holder sitt verkstedkurs to ganger torsdag 26. juni (kl og kl ) og \u00e9n gang 27. juni ( ). Det er fullt mulig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 ungdommens aktiviteter i Dokkhusparken begge dager, og s\u00e5 oppleve sluttproduktene fredag kl ). Da er det visning av kunsten skapt p\u00e5 samtlige fire kurstilbud. 21\n\n ROM FOR DANSS JUBILEUMS\u00c5RET 2015S \u00c5PNING AV JUBILEUMS\u00c5RET Rom for Dans feirer 10 \u00e5r\\! Det blir fest, kunstneriske innslag, taler og lansering av jubileumsbok. For: \u00e5pent for alle (begrenset antall plasser\\!)\n\n SOMMERFESTIVAL 2014 VELKOMMEN TIL KULTURSKOLENS SOMMERFESTIVAL\\! I l\u00f8pet av 12 dager kan du oppleve en rekke produksjoner under mottoet GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP Totalt byr vi p\u00e5 rundt femti ulike arrangementer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d072f484-2f26-4c77-a198-e991dd8dd4f6"} +{"url": "https://www.comics.org/issue/303772/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:00Z", "text": " antropomorfisme-funny animals (anthropomorphic-funny animals)\n - Characters: \n Donald Duck; Onkel Skrue \\[Uncle Scrooge\\] Ole \\[Huey\\]; Dole \\[Dewey\\]; Doffen \\[Louie\\]\n - Synopsis: \n Donald er ansatt som vakt for pengebingen til Skrue, men sovner hele tiden p\u00e5 jobb. Til slutt ser han ingen annen r\u00e5d enn \u00e5 melde seg p\u00e5 et \u00e5rv\u00e5kenhetsinstitutt, men tar feil d\u00f8r og havner i en s\u00f8vnklinikk. En sverm med pengeetende m\u00f8ll inntar pengebingen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0062023-ee7e-4386-9061-170b59390c4f"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604368", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:48Z", "text": "# Polio hos barn - \u00e5rsaker, symptomer\n\n \n\nEr barnet ditt klaget smerter eller stivhet i armer og ben?Er barnet ditt ned med feber og tretthet?Hvis du nikket sammen spent, kanskje din kj\u00e6re lille v\u00e6re lider av polio.Du m\u00e5 s\u00f8ke medisinsk hjelp s\u00e5 snart som mulig for \u00e5 hjelpe barnet ditt leve et selvstendig og lykkelig liv.Les v\u00e5re innlegg for \u00e5 l\u00e6re \u00e5rsaker, typer, symptomer og behandlinger for polio hos barn.\n\n## Hva er Polio?\n\nPolio, medisinsk popul\u00e6r som poliomyelitt, er en smittsom sykdom som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av et virus som angriper nervesystemet.Barn under fem \u00e5r er mer utsatt for viruset.If\u00f8lge Verdens helseorganisasjon (WHO), ett barn blant 200 polio smittet barn lider permanent lammelse.Imidlertid har polio effektivt utrydde farlige sykdom (1).\n\n\\[Les: **Common Vaksiner For barn** \\]\n\n## typer Polio hos barn:\n\nDet er totalt tre typer polio at et barn kan lide.Finner dem nedenfor.\n\n - **Subklinisk:** Nesten 98% av polio pasienter lider av subklinisk type polio.Subklinisk typen p\u00e5virker ikke det sentrale nervesys\n \n temet dvs. hjernen og ryggraden av barnet.\n\n - **Non-lamme:** Non-lammende skjemaet ogs\u00e5 p\u00e5virker ikke det sentrale nervesystemet, og symptomene er ganske mild.Barnet lider av ikke-paralytisk typen blir ikke lammet.\n\n - **Paralytisk:** Paralytisk polio er den mest alvorlige og sjeldne typen som resulterer i helt eller delvis lammelse.I paralytisk polio, er det tre typer, nemlig rygg polio, bulbospinal polio, og slagflaten polio.\n\n## \u00c5rsaker til Polio hos barn:\n\npoliovirus overf\u00f8rer fra en person til annen gjennom avf\u00f8ring.Barn og enkeltpersoner bosatt i omr\u00e5der med uhygieniske, sanit\u00e6re forhold er mer s\u00e5rbare for polio.Viruset kan spres gjennom forurenset vann og mat eller kommer i direkte kontakt med et infisert individ.Sm\u00e5 barn, graviditet kvinner og personer med nedsatt immunforsvar er mer utsatt for sykdom (2).\n\n\\[Les: **\u00e5rsaker til hjernehinnebetennelse hos barn** \\]\n\n## Symptomer p\u00e5 Polio hos barn:\n\nPolio symptomer hos barn varierer etter hvilke typer.Nedenfor finner du symptomer p\u00e5 hver type polio.\n\n### Symptomer p\u00e5 Sub-Clinical Polio:\n\nSubklinisk polio symptomene varer i ca 72 timer.Symptomer inkluderer:\n\n - Mild feber\n\n### Symptomer p\u00e5Ikke-paralytisk polio:\n\nNon-paralytisk polio symptomer siste for et par dager eller uker.Symptomer inkluderer:\n\n - Fever\n## Symptomer p\u00e5 paralytisk polio:\n\nSymptomer p\u00e5 paralytisk polio inkluderer:\n\n\\[Les: **muskeldystrofi hos barn** \\]\n\n## Behandling Polio hos barn:\n\nSelv om det er ingen kur forpolio, leger behandle symptomer p\u00e5 sykdom.Noen av behandlingene inkluderer:\n\n### 1\\. La barnet f\u00e5 Rest:\n\nha tilstrekkelig hvile bidrar til \u00e5 lindre svakhet, feber og generelt ubehag at barnet lider.S\u00f8rg for at barnet utf\u00f8rer ikke h\u00f8yenergisk involverer aktiviteter.\n\n### 2\\. antibiotika og smertestillende midler:\n\nLegen kan foreskrive passende smertestillende for \u00e5 hjelpe den infiserte barnet f\u00e5 fritak fra muskelsmerter, muskelkramper og hodepine.Hvis barnet ditt lider av noen urinveisinfeksjon, kan legen forskrive effektive antibiotika for \u00e5 kurere den.\n\n### 3\\. Fysioterapi:\n\nFysioterapi kan redusere muskelsmerter betydelig.Du kan bruke varme h\u00e5ndkl\u00e6r og varmeputer for \u00e5 lindre muskelkramper og smerter.Ogs\u00e5, fysioterapi behandler pust og lungeproblemer effektivt.Behandlingen fremmer lungerehabilitering og forbedrer barnets lunge utholdenhet.Fysioterapi hjelper ogs\u00e5 barnet g\u00e5 normalt.\n\n### 4\\. Mobility Device og Ventilator:\n\nI ekstreme tilfeller av polio, lider barnets leg stor svakhet som gj\u00f8r det vanskelig for barnet \u00e5 g\u00e5.I slike tilfeller kan legen anbefale en mobilitet enhet, for eksempel en rullestol.Dersom barnet finner det vanskelig \u00e5 puste normalt, kan legen anbefale b\u00e6rbare ventilatorer som, og n\u00e5r behovet v\u00e6re (4).\n\n## Forebygging Polio hos barn:\n\nMed utbruddet av den effektive polio vaksine, kan du forebygge risikoen for polio i din kj\u00e6re lille.S\u00f8rg for at barnet ditt f\u00e5r den poliovaksine til rett tid etter hans f\u00f8dsel for \u00e5 beskytte ham fra virusinfeksjon (5).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6033b25e-12f6-4cbe-974d-a28f0559bbb6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/taxibeat-kan-vaere-ulovlig/61313207", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:47Z", "text": "\n\n# Taxibeat kan v\u00e6re ulovlig\n\nFormidling av drosjeturer utenfor taxisentralen er nemlig ikke lov.\n\n8\\. november 2012 kl. 15.29\n\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nI Norge kreves det drosjel\u00f8yve for \u00e5 kj\u00f8re taxi. Og kj\u00f8rer du for en taxisentral, kreves det at all organisert formidling av turer g\u00e5r gjennom denne sentralen.\n\nLikevel har den internasjonale tjenesten Taxibeat kommet hit til lands. Dette er en app hvor kunden bestiller taxi direkte av taxisj\u00e5f\u00f8rene som registrerer seg hos tjenesten. Appen har ingen samarbeid med drosjesentralene, og formidlingen foreg\u00e5r derfor direkte mellom kunde og sj\u00e5f\u00f8r, gjennom tjenesten.\n\n**\u2013 V\u00e5r vurdering er at slike tjenester er ulovlige. Er du p\u00e5lagt \u00e5 kj\u00f8re under en sentral, skal all formidling skje via denne sentralen, forteller avdelingsdirekt\u00f8r Arnfinn \u00d8en i Samferdselsdepartementet til DinSide.**\n\n**N\u00e5 skal det v\u00e6re ett nummer for alle taxier i Norge**\n\n\n\n \n### Nekter for formidling\n\nTjenesten startet i Hellas, men har ekspandert til en rekke andre land, som Norge. Her til lands er det selskapet Linima som st\u00e5r bak appen, og daglig leder Gregory Gjini er helt uenig i Samferdselsdepartementets vurdering.\n\n**\u2013 Vi driver ikke med formidling av turer. Vi gir bare en \u00e5pen markedsplass, hvor sj\u00e5f\u00f8rer og kunder har muligheten til \u00e5 m\u00f8tes \u2013 det er det, forteller Gjini til DinSide.**\n\nHan er enig i at formidling av turer utenfor sentralen er ulovlig, men sammenlikner appen sin med sj\u00e5f\u00f8rer som gir kundene sine et visittkort.\n\n\u2013 Da sier sj\u00e5f\u00f8ren at kunden kan ringe direkte neste gang. Blir det da Telenor og Netcom som formidler turen? Selvf\u00f8lgelig ikke, sier Gjini.\n\n### Taxiforbundet mot Taxibeat\n\nNorges Taxiforbund er sv\u00e6rt skeptisk til Taxibeat. De mener appen helt klart bryter bestemmelser og lovverk som yrkestransportloven. Kommunikasjonssjef Atle Hagtun kj\u00f8per absolutt ikke Gjini sitt argument om at appen fungerer som om sj\u00e5f\u00f8ren hadde gitt visittkortet sitt til kunden.\n\n\u2013 Det er ikke s\u00e5nn at du ikke selv kan ringe sj\u00e5f\u00f8rer du kjenner. Men *organisert formidling* av turer skal g\u00e5 gjennom sentralen. En bestillingsordning som g\u00e5r direkte til sj\u00e5f\u00f8rens mobil er ulovlig, og det er det Taxibeat g\u00e5r ut p\u00e5, sier Hagtun til DinSide.\n\n\n\n \n\u2013 En annen grunn til at jeg er skeptisk, er at de markedsf\u00f8rer en tjeneste de ikke har. Taxibeat g\u00e5r til forbrukerne samtidig som de verver sj\u00e5f\u00f8rer. Vi testet appen nylig, og fikk ikke tak i taxi i Oslo. De har rett og slett ikke sj\u00e5f\u00f8rer enn\u00e5, fortsetter Hagtun i Norges Taxiforbund.\n\nTaxibeat vil ikke g\u00e5 ut med tall overfor DinSide, men hevder de har \"ganske mange\" sj\u00e5f\u00f8rer i tjenesten sin.\n\n### Forbyr bruk\n\nHovedtanken bak Taxibeat er ikke ny. Blant annet finnes den norske appen Taxistation, som ogs\u00e5 gir deg drosje via app. Men selve formidlingen g\u00e5r via sentraler appen har tegnet avtaler med.\n\nBakgrunnen for dette er blant annet et brev utviklerne mottok fra Samferdselsdepartementet, etter at utviklerne selv tok kontakt. Her skrives det klart og tydelig: \"Det er bare drosjesentralene som kan drive organisert formidling av drosjetransport\". Unntaket er sj\u00e5f\u00f8rer som kj\u00f8rer uten sentral, s\u00e5kalte \"bostedsl\u00f8yvehavere\", typisk p\u00e5 mindre steder.\n\n**Clikc A Taxi er et annet alternativ \u2013 slik fungerer denne taxi-appen**\n\nNorges Taxiforbund vil ikke g\u00e5 til sak overfor Taxibeat, og Samferdselsdepartementet sier de ikke har bestemt seg for hva de eventuelt vil gj\u00f8re.\n\n**Men if\u00f8lge Fredriksstad Blad og Hamar Arbeiderblad har allerede enkelte taxisentraler forbudt sine sj\u00e5f\u00f8rer \u00e5 bruke appen.**\n\n\u2013 Taxibeat er d\u00f8mt til \u00e5 mislykkes. Ingen vil tillate sj\u00e5f\u00f8rene sine \u00e5 jobbe for konkurrerende virksomheter, mener Hagtun.\n\n\n\n \n### Sammenlikner forbund og nazister\n\nF\u00f8r jurister tar ordentlig tak i problemstillingen, kan vi ikke konkludere hvorvidt appen er lovlig eller ikke. Men debatten g\u00e5r for fullt i Norges taximilj\u00f8.\n\nDa Norges Taxiforbund gikk ut p\u00e5 Facebook og fastslo at Taxibeat er ulovlig, svarte Gjini med blant annet: \n\"For en del \u00e5r tilbake var Dr. Goebbels propagandakongen. Etter litt research p\u00e5 enkelte navn p\u00e5 Google kan man lese at Goebbels metoder brukes fortsatt av enkelte anno 2012\".\n\nOg i en e-post til taxisj\u00e5f\u00f8rer og -eiere skriver Taxibeat: \n\"Dessverre bringer v\u00e5r suksess mye sjalusi og ondskap. (...) Disse menneskene har p\u00e5 en usedvanlig ondskapsfull m\u00e5te fors\u00f8kt desperat \u00e5 skade Taxibeats omd\u00f8mme, ved \u00e5 blant annet spre falske anklager og usannheter.\"\n\n*\u2013 Hvorfor sammenliknet du Norges Taxiforbund med nazisten Goebbels?*\n\n\u2013 Nei, det var kanskje en liten feil i det \u00f8yeblikket. Men de driver propaganda. De kunne bare ha ringt oss og spurt hva vi gj\u00f8r, mener Gjini.\n\nSamferdselsdepartementet mener f\u00f8rst og fremst det er selskapet bak Taxibeat som eventuelt bryter loven. De vil ikke si at kunder som bruker appen eventuelt er lovbrytere, men at taxier som registrerer seg hos tjenesten er medvirkende til det eventuelle lovbruddet.\n\n**Datatilsynet mener norske apper, blant annet taxi-apper, bryter personvernet**\n\n### Streng regulering av Norges taximarked skal blant annet sikre tjenester ogs\u00e5 p\u00e5 ul\u00f8nnsomme steder og tider. Men burde det l\u00f8ses opp? Burde tjenester som Taxibeat v\u00e6re lov? Si din mening under\\!\n\n - transport\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f9cc1f-e033-4a7f-90b2-2febfbbe1ef1"} +{"url": "http://www.elg-johansen.com/Krigsminner1940-45.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:24Z", "text": "**Kort bakgrunnshistorie**\n\n\n\nSom orienteringsl\u0159per, friluftsmenneske, sivil\u0159konom, kaptein i Luftforsvaret og hobbyhistoriker\u00a0fra Fossum \u0159nsker jeg p\u013a denne siden\u00a0\u013a gi dere noen historier fra\u00a0kjente og mindre\u00a0kjente begivenheter fra\u00a0Skien under krigen. \n\n\\-\u00a0\u00a0 Gjennom 17 \u013ar har jeg samlet p\u013a avisutklipp og lest utallige b\u0159ker om 2. verdenskrig. Interessen ble vekt allerede gjennom en oppgave i 4. klasse p\u013a Venst\u0159p barneskole. Fra da av var jeg \"solgt\"\\! Det tok imidlertid tid f\u0159r jeg inns\u013a at det ikke bare var ute i den store verden rundt oss det hadde skjedd store hendelser. Ogs\u013a her i naturen rundt Grenland som jeg har blitt s\u013a glad i skjedde viktige og spennende begivenheter under krigen.\n\n\u00a0\n\nS\u013a har jeg i \u013arenes l\u0159p opps\u0159kt kildene som finnes p\u013a Hjemmefrontmuseet, i b\u0159ker og gamle aviser p\u013a microfilm p\u013a biblioteket i Skien. Deretter har jeg opps\u0159kt nesten alle steder hvor det skjedde en krigshendelse i Skien. Noen vil kalle meg \"hekta\", jeg ser heller viktigheten av aldri \u013a glemme, noe som de eldre har l\u0107rt oss.\n\nSiden jeg selv er i offisersyrket, ser jeg alle de sm\u013a, heltemodige bragdene utf\u0159rt av ganske \"normale\", unggutter i Grenland under krigen med stor fascinasjon. \nLa oss h\u013ape for fremtiden at ogs\u013a vi, dagens unge t\u0159r gi v\u013ar innsats om det kreves\u2026\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d1a3a7-c3be-456b-8df4-86011c31f437"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/malvik-videreg%C3%A5ende-skole-prekvalifisering-for-begrenset-anbudskonkurranse-med-l%C3%B8ningsforslag/184035", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:29Z", "text": "# Anbud Malvik videreg\u00e5ende skole - Prekvalifisering for begrenset anbudskonkurranse med l\u00f8ningsforslag \n\nRegistrert Dato: Mandag 27. Februar 2012\n\nBegrenset anbudskonkurranse med l\u00f8sningsforslag -totalentreprisekonkurranse - (konseptforslag og pris p\u00e5 komplett prosjektering og bygging) for komplette entrepren\u00f8rgrupper med arkitekt og r\u00e5dgivere, med forutg\u00e5ende prekvalifisering av 5 grupper. \nKonkurransen gjelder planlegging og gjennomf\u00f8ring av prosjektet Malvik videreg\u00e5ende skole - tilbygg og ny flerbrukshall. Eksisterende bygningsmasse har et bruttoareal p\u00e5 ca. 7 317 m2 (ekskl. kropps\u00f8ving). Skolen skal bygges om og utvides med totalt ca. 3 700 m2 nybygg inkludert en flerbrukshall. Tiltaket vil ogs\u00e5 kreve begrenset riving, ombygging ca. 600 m2 og utomhus oppgradering. \nNB\\! S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune vil ikke registrere noem p\u00e5melding knyttet til denne kunngj\u00f8ringen.\n\nRegistrer lignende oppdrag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4187c77f-8488-4048-b122-076423c05bc4"} +{"url": "http://www.hag.no/produkter/hag-quickstep/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:53Z", "text": "## H\u00c5G Quickstep\n\nI tr\u015ad med H\u0147Gs filosofi om \u015a inspirere til bevegelse og variasjon, f\u015ar du v\u015ar dynamiske fotvipp H\u0147G Quickstep. Den gir deg ekstra gulvh\u00ddyde, og er langt \u015a foretrekke fremfor statiske l\u00ddsninger. H\u0147G Quickstep aktiviserer blodoml\u00ddpet ytterligere, og stimulerer koordinasjonsevnen. Leggmusklene blir utt\u00ddyd og fots\u015alene behagelig massert.\n\n#### Funksjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b55b72d-74d7-484c-bc80-ad637dbd4229"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/koble-opp-med-hdmi/62038100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:18Z", "text": "## Koble opp med HDMI\n\n13\\. juli 2008 kl. 6.00\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n##### De siste besvarte sp\u00f8rsm\u00e5lene:\n\n1. Feilmelding, kommer ikke p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st\n4. Redigere lyden i videofiler\n5. F\u00e5r ikke mer enn 137GB diskplass\n6. Endre partisjon\n7. Oppgradere gamer-PC til Win7?\n8. Tungdrevet sikkerhetsprogram\n9. F\u00e5r ikke lovet hastighet\n10. Kj\u00f8pte PC med \"glemt\" passord\n\nHei, \nJeg holder p\u00e5 \u00e5 se meg ut et oppsett for hjemmekino og da blir det fort mange enheter med HDMI, Men er litt usikker p\u00e5 noe av funksjonaliteten.\n\nHvis jeg kobler parabol decoder(HDMI) til tv og Hjemmekino annlegg(HDMI) til tv, vil da lyden kunne g\u00e5 fra parabol decoder til hjemmekino anlegg? Eller m\u00e5 Decoderen da g\u00e5 via HDMI In p\u00e5 reciveren (virker som det er en del f\u00e6rre recivere som har HDMI In)?\n\nTVen skal jo self\u00f8lgelig ogs\u00e5 henge p\u00e5 veggen, og da er jo f\u00e6rre ledninger en stor fordel. Finnes det noen spesielle enheter som samler HDMI signaler og andre signaler via scart og optisk, og sender den valgte kilden til tven via HDMI? \n \nMvh \nStian\n\n### Datadoktoren svarer\n\nHei,\n\nHDMI f\u00f8rer digital lyd og bilde mellom enheter. I et topp moderne hjemmekinoanlegg vil du ha bare digitale signalkilder, hvor alle har HDMI.\n\nEn receiver er sentralen i hjemmekinoanlegget, og tar seg av vekslingen mellom enhetene. Du vil derfor koble HDMI-kabler fra alle signalkildene, som digital TV-dekoder, Blu-ray spiller, stuePC, PS3 osv. til HDMI-inngangene p\u00e5 receiveren.\n\nTil TV-skjermen g\u00e5r det da bare en eneste HDMI-kabel, som f\u00f8rer signalet du har valgt p\u00e5 receiveren.\n\nLyden g\u00e5r rett fra receiveren til h\u00f8yttalerne, h\u00f8yttalerne i TVen brukes som regel ikke.\n\nHar du analoge signalkilder kobler du ogs\u00e5 disse til receiveren, en del receivere digitaliserer videosignalet og sender dette via HDMI. Hvis ikke m\u00e5 du ogs\u00e5 koble en analog videoforbindelse mellom receiver og TV.\n\nHilsen Datadoktoren\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0fb9c57-ff2c-47fd-9dfc-6ec4289f7568"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Olden-Briksdalsbre-Fjellstove.672660.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:39Z", "text": "### Om\n\nDenne fjellstua ligger en 30-minutters tur fra Briksdalsbreen, og tilbyr rom og hytter med tradisjonell innredning og kostnadsfri Wi-Fi. Du finner Stryn sentrum 38 km unna. Alle boenhetene p\u00e5 Briksdalsbre Fjellstove kan skilte med utsikt over Briksdalselva og eget bad med dusj. Rommene er utstyrt med vannkoker og skrivebord. Hyttene har en kj\u00f8kkenkrok samt en stue med sittehj\u00f8rne og flatskjerm-TV. Du kan nyte tradisjonelle norske retter p\u00e5 Fjellstova Restaurant, som tilbyr panoramautsikt over naturomgivelsene. Matpakker er tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Personalet kan hjelpe til med \u00e5 arrangere guidede turer og utflukter. En suvenirbutikk er tilgjengelig ved siden av fjellstua. Du finner det lille tettstedet Olden 21,5 km fra Briksdalsbre Fjellstove. Sandane lufthavn ligger 1,5 times kj\u00f8ring unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46899b69-c362-4d36-b491-99d67e794ee3"} +{"url": "http://docplayer.me/2552130-Arsmelding-1-styreleders-innledning-3-2-india-og-nepal-5-3-norges-menneskerettslige-ansvar-10-4-fian-norge-i-2014-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:24Z", "text": "\n\n2 2 Takk til medlemmer og frivillige\\! Medlemmene er FIAN Norges viktigste st\u00f8ttespillere. Vi klarte \u00e5 \u00f8ke medlemstallet fra 170 i 2013 til 191 medlemmer i 2014\\! Takket v\u00e6re medlemsinntekter og gaver, klarte vi ogs\u00e5 \u00e5 samle inn midler nok til egenandelen til v\u00e5rt hovedprosjekt, Retten til mat i India og Nepal. V\u00e5r viktigste inntektskilde ved siden av Noradmidler er Ansatte og styret medlemskontigenten og de faste m\u00e5nedlige bidragene. Vi trenger flere faste givere for \u00e5 styrke organisasjonen. Derfor oppfordrer vi medlemmer som har mulighet, til \u00e5 gi et fast m\u00e5nedlig bidrag p\u00e5 100, 200 eller 300 kr til FIAN Norges arbeid\\! Vi \u00f8nsker spesielt \u00e5 takke v\u00e5rt faste team av frivillige; Cecilia, Siri, Veronika, Kristine, Elisabeth, Shabira, Tin og Solveig, og v\u00e5r praktikant, Anniken. Dere har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktige for FIAN Norges informasjonsarbeid ved blant annet \u00e5 bidra p\u00e5 stands, i sosiale medier og nettsider, med nyhetsbrev, avisinnlegg og kampanjer. Vi ser frem til \u00e5 fortsette \u00e5 jobbe med dere\\! 2014 var et \u00e5r med store forandringer i FIAN Norge. Kristin Kj\u00e6ret fant nye utfordringer, og Lovise Ribe kom inn som daglig leder. Tom Hennings engasjement som informasjonsansvarlig tok slutt i august, og Lovise var eneste ansatte siste del av Styret i 2014 bestod av Arvid Solheim (leder), Elisabeth Ng Langdahl (nestleder), Ida-Eline Engh, Mia Vanessa Henriksen, Berit Lid Scharff, Anantha Krishnan, Mari Gakkestad, Ida Tidemann-Andersen, \u00c5shild Solgaard og Ola Westengen (vara). FIAN i sosiale medier 31/ / / \\* \\* \\*\\* \\*Antall f\u00f8lgere \\*\\* Gjennomsnittlig treff pr mnd\n\n\n\n3 3 1. Styreleders innledning - Et hektisk \u00e5r 2014\\! 2014 var et begivenhetsrikt \u00e5r for oss som er aktive i FIAN Norge. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt et \u00e5r hvor det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide spesielt med v\u00e5r egen organisasjon og v\u00e5re partnere. Det har v\u00e6rt gjort mye arbeid med \u00e5 konsolidere og styrke organisasjonen, styrke v\u00e5r \u00f8konomi, samt f\u00e5 p\u00e5 plass en god samarbeidsavtale med Norad, samtidig som vi har f\u00e5tt prosjektsamarbeidet med partnerne i India og Nepal i en god gjenge skulle v\u00e6re det f\u00f8rste \u00e5ret i den tre\u00e5rige samarbeidsavtalen med Norad for prosjektet Retten til mat i India og Nepal. Prosjektet skal b\u00e5de styrke flere av FIAN Indias delstatsorganisasjoner og bidra til en sentral/nasjonal organisering i India. Samtidig inkluderer prosjektet arbeid med spesifikke menneskerettighetsbrudd i India og Nepal. Det var n\u00f8dvendig med en del dialog med Norad for \u00e5 f\u00e5 avtalen p\u00e5 plass. Vi greide \u00e5 formidle b\u00e5de viktigheten av prosjektet, samt illustrere og dokumentere at den n\u00f8dvendige kompetanse og kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re finnes i alle ledd. FIAN m\u00e5tte ogs\u00e5 berolige Norad som var urolig for organisasjonens svake \u00f8konomi; vi m\u00e5tte overbevise v\u00e5r hoveddonor om at vi har planer, kapasitet og initiativ nok til \u00e5 skaffe 10 % egenandel til et prosjekt p\u00e5 omtrent to millioner kroner, tatt i betraktning det relativt beskjedne medlemstallet vi forel\u00f8pig har. Kontrakten ble undertegnet i april, og l\u00f8per ut var siste \u00e5ret for rammeavtalen v\u00e5r p\u00e5 informasjon, som har bidratt til \u00e5 dekke en deltidsstilling som informasjonsmedarbeider. Den nye regjeringen er interessert i \u00e5 gjennomf\u00f8re betydelige reformer i informasjonsst\u00f8tten, noe som har skapt stor usikkerhet hos en rekke mindre og mellomstore organisasjoner som har denne ordningen som en viktig del av sitt inntektsgrunnlag. Forel\u00f8pig har de fleste f\u00e5tt 2014-avtalene forlenget med ett \u00e5r, gjennom 2015, med st\u00f8rre eller mindre nedskj\u00e6ringer. Hva som vil skje med informasjonsst\u00f8tten etter 2015 omfattes med stor usikkerhet. I det hele har FIAN Norge i 2014 tatt fatt i fundraisingsarbeidet med st\u00f8rre energi og innsats enn tidligere \u00e5r. Ikke minst m\u00e5tte vi i starten av \u00e5ret ta til oss det faktum at organisasjonen gikk p\u00e5 et betydelig uforutsett underskudd i Dette gjorde det sv\u00e6rt tydelig for styret at vi m\u00e5tte sette ekstra krefter inn p\u00e5 \u00e5 skape et mer solid \u00f8konomisk fundament for FIAN. Skiftet av daglig leder i l\u00f8pet av \u00e5ret er ogs\u00e5 en begivenhet med stor betydning. Kristin Kj\u00e6ret var den f\u00f8rste ansatte i FIAN Norge fra 2003 og har hatt hovedansvaret for \u00e5 bygge opp organisasjonen som vi kjenner den gjennom en ti\u00e5rsperiode. FIAN er henne en\n\n\n\n4 4 stor takk skyldig. Vi var heldige og fikk straks p\u00e5 plass en ny leder, og Lovise har massevis av p\u00e5gangsmot, en veldig relevant utdanning, og bringer med seg en annen erfaringsbakgrunn og nye ideer. Etter oppstart av nytt prosjekt i 2014, viste samarbeidet med en FIAN-seksjon i India seg raskt vanskelig, og arbeidet med \u00e5 rydde opp har tatt mye tid og krefter. En av \u00e5rsakene til dette har nok v\u00e6rt at det blant v\u00e5re indiske partnere har eksistert ganske forskjellige oppfatninger av hvor viktig og nyttig det er med oppbyggingen av en sentral, nasjonal organisasjon i FIAN India. Det er mitt klare inntrykk i skrivende stund, at problemene n\u00e5 er i ferd med \u00e5 overvinnes, FIAN India konsolideres, og vi kan igjen se framover. Jeg har stor tro p\u00e5 at etter dette \u00e5ret med mye interne prosesser, vil FIAN Norge i 2015 igjen kunne arbeide mer med viktige og prioriterte politiske saker. Den norske strategien for matsikkerhet i et klimaperspektiv utl\u00f8per i 2015 og m\u00e5 fornyes eller revideres. I denne saken er FIAN den viktigste forkjemperen for \u00e5 beholde det klare perspektivet p\u00e5 retten til mat. Vaktbikkjerollen for \u00e5 passe p\u00e5 at Den norske strategien for matsikkerhet i et klimaperspektiv utl\u00f8per i 2015 og m\u00e5 fornyes eller revideres. I denne saken er FIAN den viktigste forkjemperen for \u00e5 beholde det klare perspektivet p\u00e5 retten til mat. norske statsst\u00f8ttede investeringsakt\u00f8rer som Norfund og Statens Pensjonsfond Utland, ikke bryter med Norges \u00abekstraterritorielle forpliktelser\u00bb, vil ogs\u00e5 v\u00e6re en viktig oppgave. Vi vil ogs\u00e5 lete etter gode anledninger til \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let om Tilleggsprotokollen til konvensjonen om \u00d8konomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter, som Norge vegrer seg for \u00e5 ratifisere. I det hele er FIAN Norge inne i en veldig spennende fase, og vi f\u00f8ler at vi st\u00e5r godt plassert til \u00e5 fortsette det viktige arbeidet med \u00e5 forsvare retten til mat, og gi et viktig bidrag i kampen for en b\u00e6rekraftig utvikling for verdens mange sm\u00e5b\u00f8nder og landl\u00f8se. Med solidarisk hilsen. Arvid Solheim, styreleder\n\n\n\n5 5 2. India og Nepal Oppf\u00f8lging av Indias matsikkerhetslov fra 2013 Den 5. desember 2014, var FIAN Delhi medarrang\u00f8r til konferansen Retten til mat: b\u00e6rekraft og utfordringer. B\u00e5de FIAN Norge og FIAN International var til stede p\u00e5 konferansen, som var en m\u00f8teplass for ulike interessenter, som politikere, NGOer og mennesker fra lokalsamfunnene i og rundt New Delhi. Under konferansen ble ulike utfordringer knyttet til implementering av den indiske matsikkerhetsloven dr\u00f8ftet. M\u00e5let for FIAN Dehli var \u00e5 samle innspill fra relevante akt\u00f8rer; b\u00e5de mennesker som jobber med \u00e5 sette loven ut i livet, og mennesker som blir ber\u00f8rt av den, slik at de kan ta erfaringene videre i sitt lobbyarbeid mot indiske myndigheter. FIAN India og FNs kvinnekomit\u00e9 Indiske myndigheter m\u00e5tte i 2014 svare for FNs kvinnekomit\u00e9 om status og fremskritt i arbeidet mot diskriminering av kvinner. FIAN India hadde utarbeidet en skyggerapport til kvinnekomit\u00e9en hvor de tok opp en rekke saker som de \u00f8nsket at komit\u00e9en skulle dr\u00f8fte med indiske myndigheter. Blant annet uttrykte FIAN India bekymring for kvinnene i grenseomr\u00e5dene India-Nepal, som hvert \u00e5r opplever flom og \u00f8deleggelser, grunnet utbygging av Lakshmanpur-dammen p\u00e5 indisk side av grensen. Dette er en sak som b\u00e5de FIAN Uttar Pradesh (UP) og FIAN Nepal har jobbet med i en \u00e5rrekke. Kvinnekomit\u00e9en kom med konkrete anbefalinger p\u00e5 bakgrunn av FIAN Indias rapport. Blant annet r\u00e5der komit\u00e9en indiske myndigheter \u00e5 iverksette alle n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre at demningen ikke fortsetter \u00e5 p\u00e5f\u00f8re lokalsamfunnene skade, samt at alle ofre blir kompensert. Videre blir indiske myndigheter anbefalt \u00e5 gjennomf\u00f8re en utredning for \u00e5 avdekke negativ p\u00e5virkning av damutbyggingen p\u00e5 kvinner i de utsatte omr\u00e5dene, spesielt med tanke p\u00e5 de mest marginaliserte. FIAN vil fortsette \u00e5 f\u00f8lge opp indiske og nepalske myndigheter, for \u00e5 bidra til \u00e5 bedre situasjonen for flomofrene ved Raptielven.\n\n\n\n6 6 Feltarbeid i Araku Valley, Andhra Pradesh En Research Visit (RV) inneb\u00e6rer at en gruppe reiser ut i felten for \u00e5 innhente f\u00f8rsteh\u00e5nds informasjon om en spesifikk sak som FIAN jobber med. Slikt feltarbeid skal gi grundig innsikt i lokale forhold, og legger grunnlag for en videre strategi for \u00e5 bedre situasjonen. Det gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 bygge kapasitet og nettverk p\u00e5 tvers av nasjonale, regionale og lokale grenser. bes\u00f8kte de 4 landsbyene Boribovalasa, Budaguda, Sunnametta og Thokavalasaa. Adivasiene i Araku Valley har begrenset tilgang p\u00e5 blant annet matjord, rent drikkevann og arbeid. Her er noen av utfordringene som ble dokumentert under bes\u00f8ket: I desember 2014 var FIAN Norge og FIAN International med p\u00e5 feltarbeid i India, i regi av FIAN Andhra Pradesh (AP). M\u00e5let med reisen var \u00e5 dokumentere situasjonen til urbefolkningen, adivasiene, i Araku Valley. Araku Valley ligger moh i Visakapathnam-distriktet vest i India. Regionen som FIAN AP jobber i har tilsammen 49 landsbyer, og gruppen Tilgang p\u00e5 vann De fleste landsbyene i Araku Valley har ikke tilgang p\u00e5 rent drikkevann. I Boribovalasa ble vannet testet av det nasjonale vannverket og funnet uegnet som drikkevann. Landsbyboerne har ingen annen tilgang p\u00e5 vann, og m\u00e5 derfor benytte seg av det forurensede vannet, noe som f\u00f8rer til \u00f8kt hyppighet av vannb\u00e5rne sykdommer. Vannmangelen f\u00f8rer ogs\u00e5 til konflikter mellom landsbyene. Drikkevannet i Boribovalasa er blitt testet og funnet uegnet som drikkevann. Kvinnene henter likevel vann her hver dag, da dette er eneste vannkilde. Foto: FIAN Norge FIAN Norge \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n7 7 Irrigasjonssystemet i Sunnametta er ikke lenger funksjonelt grunnet manglende vedlikehold. Foto: FIAN AP Mange av b\u00f8ndene i Araku Valley er avhengig av effektive irrigasjonssystemer grunnet uforutsigbare v\u00e6rforhold. I Sunnammetta var et slikt system avgj\u00f8rende for om b\u00f8ndene kunne f\u00e5 en eller to avlinger i l\u00f8pet av et \u00e5r. Gruppen fikk se et irrigasjonssystem som kunne forsyne 4 landsbyer med vann, men grunnet manglende vedlikehold etter et steinras, var dette ikke lengre funksjonelt. Implementering av offentlige velferdsordninger En stor del av landsbybeboerne i Araku Valley lever under fattigdomsgrensen. Etter indisk lov har de rett til velferdsordninger som rasjoneringskort og 100 dager med arbeid per \u00e5r. Flere av de fattigste familiene opplever \u00e5 ikke f\u00e5 tilgang til disse ordningene, og de som har tilgang, sliter likevel med \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familien selv. FIAN jobber systematisk med analyser av lover og politikk som kan peke p\u00e5 lokale og nasjonale myndigheters ansvar for \u00e5 tilrettelegge for tilgang til matjord, vann og andre ressurser i Araku Valley. Viktige resultater av FIANs arbeid, er at lokalbefolkningen selv er blitt bevisst sine rettigheter, og at de selv kan utarbeide dokumentasjon p\u00e5 rettighetsbrudd og opps\u00f8ke myndigheter med sine krav. Landsbybeboerne i Araku Valley har n\u00e5 regelmessig kontakt med lokalpolitikerne i regionen. Dette har blant annet f\u00f8rt til at det n\u00e5 er satt av penger til reparasjon og vedlikehold av irrigasjonssystemet i Sunnametta, en prosess som FIAN AP vil f\u00f8lge opp videre i Manglede irrigasjon gir tapte avlinger for b\u00f8ndene i Sunnametta. Foto: FIAN AP FIAN Norge \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n8 8 FIAN India resultater og utfordringer i 2014 FIAN Andhra Pradesh (AP) Sak: Retten til mat og vann for adivasiene i Araku Valley. Resultater: Over 500 personer fra Araku Valley har deltatt p\u00e5 workshops for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bevissthet rundt sine rettigheter. Vi ser at flere og flere landsbyer selvstendig stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og jobber mot lokale myndigheter. Vi ser ogs\u00e5 tydelig at kvinner deltar i \u00f8kende grad i debatten. Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at det n\u00e5 er satt av penger til reparasjon og vedlikehold av irrigasjonssystemet i Sunnametta, som kan gi 4 landsbyer en ekstra avling i \u00e5ret. Utfordringer: Vi jobber i en stor region som omfatter 49 landsbyer. Regionen mangler mye infrastruktur, og f\u00e5 har tilgang til internett. En utfordring for oss har v\u00e6rt \u00e5 organisere de lokale gruppene v\u00e5re og f\u00e5 ut informasjon til alle landsbyene. FIAN Uttar Pradesh (UP) Saker:1) Retten til livsgrunnlag for synshemmede, 2) Implementering av Integrated Child Development Scheme (ICDS) og 3) Retten til livsgrunnlag for flomrammede familier i grenseomr\u00e5det India-Nepal, og Indias ekstraterritorielle menneskerettslige forpliktelser. Resultater: Det viktigste vi fikk til i 2014, var at myndighetene i Uttar Pradesh lyste ut 200 stillinger for blinde og svaksynte, og at Jalalpur helsesenter for m\u00f8dre og barn fikk en ekstra ansatt. Utfordringer: Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 myndighetens oppmerksomhet n\u00e5r vi jobber med de mest marginaliserte gruppene i samfunnet. V\u00e5r oppfatning er at den sittende regjeringen ikke setter levek\u00e5rene til de aller fattigste p\u00e5 agendaen. Ms. Sangita er nyansatt ved Jalalpur helsesenter. Bemanningen gikk opp fra 2 til 3 ansatte i Foto: FIAN Uttar Pradesh\n\n\n\n9 9 FIAN Delhi Sak: Retten til mat og vann for migrantarbeidere i Sanjay-kolonien, New Delhi. Resultater: Vi ser at migrantarbeiderne i Sanjay-kolonien n\u00e5 selvstendig kan opps\u00f8ke lokale myndigheter. P\u00e5 eget initiativ organiserer de m\u00f8ter i lokalsamfunnet for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt rettigheter, og l\u00e6rer hverandre hvordan de kan g\u00e5 frem for \u00e5 f\u00e5 tilgang til offentlige velferdstjenester. Utfordringer: Migrantarbeidere er ikke en prioritert gruppe for regjeringen, og de blir som regel oversett av b\u00e5de politikere og vanlige folk. Sanjay-kolonien, New Delhi. Foto: FIAN Norge FIAN Rajasthan Saker: 1) Landrettigheter for Dalitfamilier i Bhat Basti, Rajasthan, 2) Anstendige arbeidsforhold for gruvearbeidere i Bheel Basti, Rajasthan. Resultater: V\u00e5r lobbyvirksomhet har f\u00f8rt til at 26 husholdninger i Bheel Basti har f\u00e5tt jobbkort, og dermed sikret 100 dagers arbeid gjennom sosiale velferdsordninger. Utfordringer: Vi har jobbet for et vedtak om et helsesenter for m\u00f8dre og barn i Bhat Basti. Vedtaket gikk ikke igjennom, og den politiske prosessen har n\u00e5 stoppet opp. FIAN Indias nasjonale kontor Saker: 1) Rettighetsbrudd som f\u00f8lge av kulldrift i Kusum Tola, Jarkhand og 2) Retten til livsgrunnlag for flomrammede familier i grenseomr\u00e5det India-Nepal, og Indias ekstraterritorielle MR-forpliktelser. Resultater: Vi skrev en skyggerapport til FNs kvinnekomit\u00e9 som f\u00f8rte til konkrete anbefalinger til indiske myndigheter. Vi har ogs\u00e5 klart \u00e5 skape nettverk med myndigheter i flere stater i India, ved \u00e5 tilby ulike institusjoner v\u00e5r ekspertise ved utforming av retningslinjer og handlingsplaner under den nasjonale matsikkerhetsloven. Utfordringer: Vi skal fungere som overordnet kontor og en st\u00f8tte for hele FIAN India. Samtidig skal vi jobbe med v\u00e5re egne saker og gj\u00f8re FIAN India til en sterkere nasjonal og internasjonal akt\u00f8r. Vi har hatt kapasitetsutfordringer i 2014, og har jobbet med \u00e5 finne en bedre balanse for hva vi kan klare i FIAN Norge \u00c5rsmelding 2014\n\n Landrettigheter for Dalitfamilier i Bhat Basti, Rajasthan, 2) Anstendige arbeidsforhold for gruvearbeidere i Bheel Basti, Rajasthan.\")\n\n10 10 3. Norges menneskerettslige ansvar Forvalting av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) Rapporten fra FIAN Norge til komit\u00e9en for \u00d8konomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (\u00d8SK) i forbindelse med \u00d8SKkomit\u00e9ens eksaminering av norske myndigheter i november 2013, f\u00f8rte til \u00e9n konkret anbefaling til norske myndigheter. Anbefalingen ble gjengitt i Stortingsmelding 19 om forvaltningen av Statens Pensjonsfond, som ble lansert i juni 2014: Komit\u00e9en uttrykker at den er betenkt over at de ulike tiltak Norge har iverksatt for \u00e5 styrke arbeidet med samfunnsansvar knyttet til forvaltningen av SPU, ikke omfatter et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer. Komit\u00e9en anbefaler \u00e5 sikre at Norges Banks investeringer i utenlandske selskaper som har virksomhet i tredjeland, blir gjenstand for omfattende analyser av investeringenes virkning for menneskerettighetene, b\u00e5de f\u00f8r investeringen og s\u00e5 lenge den varer. Til tross for \u00d8SK-komit\u00e9ens anbefaling til regjeringen, st\u00e5r det videre i Stortingsmeldingen at: Imidlertid er det departementets vurdering at det ikke foreligger holdepunkter for \u00e5 kunne konstatere at \u00d8SK-konvensjonen p\u00e5legger statene et ekstraterritorielt ansvar for \u00e5 overholde rettighetsbestemmelsene. Til dette sa tidligere daglig leder i FIAN Norge, Kristin Kj\u00e6ret, under h\u00f8ring om Stortingsmeldingen i Finanskomit\u00e9en: Det er kontroversielt \u00e5 hevde at \u00d8SKkonvensjonen ikke p\u00e5legger statene et utenomterritorielt ansvar. Jeg ber dere bruke muligheten senere i dag til \u00e5 stille Finansminister Siv Jensen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan regjeringen kan hevde at Norge ikke har et utenomterritorielt MR-ansvar. Hun tok ogs\u00e5 opp n\u00f8dvendigheten av at etiske og menneskerettslige vurderinger av norske investeringer m\u00e5 gj\u00f8res av en instans uavhengig av Norges Bank, og at Etikkr\u00e5dets mandat og ressurser derfor b\u00f8r styrkes. Hun avsluttet med at: FIAN Norge \u00f8nsker politikk som ogs\u00e5 fungerer for de mest s\u00e5rbare og marginaliserte. Oljefondet er en global gigant\\! Verden kom i 1948 til enighet om at alle mennesker har universelle menneskerettigheter. Norge ratifiserte \u00d8SK-konvensjonen flere \u00e5r f\u00f8r den faktisk tr\u00e5dte i kraft. At vi i dag har masse penger betyr ikke at vi har lov til \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 folks rettigheter uansett hvor de bor\\! Dere har faktisk makt til \u00e5 vise verden dette.\n\n\n\n11 11 Menneskerettigheter i norsk utviklingspolitikk 12. desember ble Stortingsmelding 10 ( ) Muligheter for alle menneskerettighetene som m\u00e5l og middel i utenriks- og utviklingspolitikken lansert av utenriksminister B\u00f8rge Brende. FIAN Norge var tidlig inne i prosessen med innspill til meldingen. \u00c5 fremme \u00d8SKrettighetene, fokusere p\u00e5 marginaliserte grupper, samt f\u00f8lge opp \u00d8SK-komit\u00e9ens anbefalinger til norske myndigheter om ansvarlige investeringer, var blant sentrale temaer FIAN Norge spilte inn til Utenriksdepartementet: For realiseringen av retten til mat, helse, vann og sanit\u00e6r er det spesielt viktig \u00e5 identifisere hvordan jordl\u00f8se, sm\u00e5b\u00f8nder, kystfiskere, pastoralister, daliter, urfolk og slumbeboere diskrimineres og marginaliseres. Det krever ogs\u00e5 et eget fokus p\u00e5 rettighetene til kvinner/jenter og personer med nedsatt funksjonsevne. (FIAN Norges innspill til Stortingsmeldingen, mars 2014) Norsk n\u00e6ringsliv er en viktig del av norsk utviklingspolitikk. N\u00e6ringsutvikling er sentralt for \u00e5 oppn\u00e5 utvikling. Dessverre ser vi at b\u00e5de nasjonale og utenlandske n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer ogs\u00e5 kan bidra til en forverring av menneskerettighetene. Det er derfor viktig at norske myndigheter sikrer en forvaltning som overv\u00e5ker norsk n\u00e6ringslivs engasjement, ogs\u00e5 utenfor Norge. Dette er i samsvar med anbefalingene fra FNs komit\u00e9 for \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til norske myndigheter. (FIAN Norges innspill til Stortingsmeldingen, mars 2014) Vi er opptatt av at stortingsmeldingen m\u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 at de sivile og politiske rettighetene og de \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er udelelige, og at dette vektlegges gjennom hele meldingen. (FIAN Norges brev til statssekret\u00e6r B\u00e5rd Glad Pedersen, juni 2014) FIAN er forn\u00f8yd med mye i Stortingsmeldingen; blant annet trekker den frem sult og feilern\u00e6ring, og s\u00e6rlig den kroniske underern\u00e6ringen, som den st\u00f8rste helserisikoen p\u00e5 verdensbasis. Videre sl\u00e5r den fast at \u00abStrategien for Matsikkerhet i et klimaperspektiv\u00bb, som er veldig tydelig p\u00e5 at retten til mat er et b\u00e6rende element i norsk utviklingspolitikk, skal videref\u00f8res n\u00e5r den utl\u00f8per i Den understreker ogs\u00e5 sivilsamfunnets viktige rolle for \u00e5 fremme en rettighetsbasert tiln\u00e6rming til matsikkerhet, og den tar opp kasteproblematikk. Imidlertid savnet FIAN debatten om Norges utenomterritorielle forpliktelser og ratifiseringen av tilleggsprotokollene til \u00d8SK- og Barnekonvensjonen. Dette vil vi s\u00f8rge for \u00e5 formidle og f\u00f8lge opp i sluttbehandlingen av Stortingsmeldingen i 2015.\n\n\n\n12 12 4. FIAN Norge i 2014 Dokumentarfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs - Landran p\u00e5 agendaen P\u00e5 \u00e5rets dokumentarfilmfestival, viste FIAN Norge filmen No Land No Food No Life, som tar oss med til Mali, Uganda og Kambodsja. Her f\u00e5r vi m\u00f8te sm\u00e5b\u00f8nder som alle har mistet sitt land og dermed ogs\u00e5 sitt levebr\u00f8d, i et brutalt m\u00f8te med store landbruksselskaper. Regiss\u00f8r Amy Miller gjestet Oslo under \u00e5rets Human Rights, Human Wrongs-festival, og satte landran p\u00e5 agendaen. No Land No Food No Life ble ogs\u00e5 vist av FIAN Norge i forbindelse med markeringen av FNs internasjonale \u00e5r for familielandbruket den 21. oktober. Intervju med Amy Miller kan leses p\u00e5 FIAN Norges nettsider. Amy Miller, regiss\u00f8r for filmen No Land No Food. Foto: FIAN Norge The Right to Food and Nutrition Watch The Right to Food and Nutrition Watch er FIAN Internationals \u00e5rlige publikasjon som oppsummerer status p\u00e5 retten til mat globalt. I 2014 var \u00abthe Watch\u00bb dedikert til 10-\u00e5rs jubileet for de frivillige retningslinjene for retten til mat. FIAN Norge bidro til publikasjonen, i samarbeid med FIAN Sverige, med en artikkel som satt fokus p\u00e5 Norge og Sveriges menneskerettighetsforpliktelser utenfor Norge, spesielt med tanke p\u00e5 pensjonsfondenes investeringer.\n\n\n\n13 13 Verdens Matdag P\u00e5 Verdens Matdag 16. oktober arrangerte FIAN, Spire og Utviklingsfondet MatBeat for andre \u00e5ret p\u00e5 rad. Festen for retten til mat ble en vellykket markering, feiret med appeller, konserter og kunst\\! \u00abBandene satt p\u00e5 bakrommet og ventet. Appellantene var klare, og kunsten var p\u00e5 plass. Idet klokka begynte \u00e5 n\u00e6rme seg 19.00, begynte Kulturhuset sakte, men sikkert \u00e5 fylles av engasjerte mennesker, sultne p\u00e5 kulturelt p\u00e5fyll. Ordstyrer Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet tok ordet og presenterte dagens tema: Retten til mat. Kveldens appellanter var generalsekret\u00e6r i Amnesty International Norge, Jon Peder Egen\u00e6s, leder for Framtiden i V\u00e5re Hender, Arild Hermstad og leder i Bondens marked, Aina Bartmann. Alle belyste matpolitikk og matsikkerhet fra ulike perspektiver. Mellom appellene spilte \u00abAt Your Leisure\u00bb, \u00abMio\u00bb og \u00abGatas Parlament\u00bb. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) opprettet Verdens Matdag som en internasjonal merkedag i Retten til mat er en fundamental menneskerett; allikevel sulter over 800 millioner mennesker i verden i dag. Dette til tross for at det blir produsert nok mat til alle. FIAN-medlem, Elisabeth Medb\u00f8e, sto for to kunstinstallasjoner med navnet \u00abDialogbord\u00bb. Bordenes s\u00e6rdeles interessante utforming, \u00e5pnet for samtaler om matproduksjon og b\u00e6rekraftig landbruk. Utviklingsfondet presenterte fotoutstillingen og kampanjen \u00abFrihet til \u00e5 dr\u00f8mme\u00bb, som viser hvordan landbruksinvesteringer kan bidra positivt i kampen mot global fattigdom. MatBeat 2014 fylte Kulturhuset\\! Vi regner med at 150 personer var innom arrangementet. FIAN feirer Verdens Matdag igjen i Forh\u00e5pentligvis ses vi der\\!\u00bb - Av FIAN-frivillig Tin \u00d8stenstad\n\n\n\n14 14 Publikasjoner I forbindelse med Verdens Matdag, publiserte FIAN Norge, Utviklingsfondet og Spire en kronikk i V\u00e5rt Land, \u00abMat er Sikkerhetspolitikk\u00bb. Kronikken tok for seg oppfyllelse av menneskerettighetene som n\u00f8dvendig sikkerhetspolitikk. Blant annet skrev vi at: Arbeidet med matsikkerhet handler ikke bare om fattigdomsbekjempelse. Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling og fredelig sameksistens. Arbeidet for retten til mat er derfor ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad sikkerhetspolitikk. FIAN-medlem Solveig Heim s\u00f8rget i tillegg for to leserinnlegg p\u00e5 trykk b\u00e5de i Lillehammer Byavis og Gudbrandsd\u00f8len Dagningen i forbindelse med Verdens Matdag. FIAN-frivillig Elisabeth Medb\u00f8e presenterer sitt kunstprosjekt Dialogbord p\u00e5 MatBeat. Foto: Spire Fotoutstilling p\u00e5 MatBeat. Foto: Utviklingsfondet FIAN Norge \u00c5rsmelding 2014\n\n\n\n15 15 Menneskerettigheter i det globale matsystemet I september ble det avholdt en konferanse i Oslo ved Norsk Senter for Menneskerettigheter om hvordan multinasjonale selskaper i det globale matvaresystemet kan komme i konflikt med menneskerettighetene, og spesielt retten til livsgrunnlag, mat og helse. Konferansen diskuterte blant annet hvorvidt FNs retningslinjer for n\u00e6ringsliv og menneskerettigheter (Ruggieprinsippene) er sterke nok til \u00e5 regulere privat sektor, eller om vi trenger et nytt internasjonalt juridisk bindende verkt\u00f8y for \u00e5 beskytte utsatte grupper mot menneskerettighetsbrudd beg\u00e5tt av selskaper. Lederen av menneskerettighetsr\u00e5dets arbeidsgruppe for n\u00e6ringsliv og menneskerettigheter, Michael Addo, var med i debatten. Det samme var FIAN Internationals representant i Gen\u00e8ve, Ana-Maria Suarez Franco. FIAN Norge har v\u00e6rt sentral i utformingen av konferanserapporten, som er et viktig bidrag til den p\u00e5g\u00e5ende diskusjonen om n\u00e6ringslivets menneskerettslige ansvar. FIAN har lenge v\u00e6rt en viktig p\u00e5driver for et forpliktende internasjonalt lovverk for n\u00e6ringslivet. Det var derfor en seier for FIAN da FNs Menneskerettighetsr\u00e5d i juni 2014 vedtok en resolusjon for \u00ab\u00e5 etablere en \u00e5pen mellomstatlig arbeidsgruppe med mandat til \u00e5 utarbeide et internasjonalt juridisk bindende instrument for transnasjonale og andre selskaper med hensyn til menneskerettigheter\u00bb. FIAN Norge ser frem til \u00e5 f\u00f8lge arbeidet til MR-r\u00e5dets mellomstatlige arbeidsgruppe, og vil fortsette \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00f8kt ansvarliggj\u00f8ring av stater og n\u00e6ringsliv. Utviklingsaktuelt- kampanje for bistandsbudsjettet FIAN er blant mange MR- og utviklingsorganisasjoner som f\u00e5r prosjektst\u00f8tte over bistandsbudsjettet. I h\u00f8st ble det varslet store endringer i budsjettet, spesielt i Informasjonsst\u00f8tteordningen, en bevilgning som benyttes til \u00e5 drive opplysningsarbeid i Norge om sentrale problemstillinger i s\u00f8r. For FIAN Norge utgj\u00f8r informasjonsst\u00f8tteordningen i overkant av 20 % av det totale budsjettet, og benyttes i stor grad til lobby- og p\u00e5virkningsarbeid, og for \u00e5 kunne delta i samfunnsdebatten for \u00e5 belyse v\u00e5re internasjonale saker i Norge. RORG-samarbeidet gikk i spissen for \u00e5 utvikle en kampanje rettet mot politikerne, for \u00e5 sette fokus p\u00e5 det viktige arbeidet til organisasjonene som vil bli ber\u00f8rt av kuttene. Resultatet ble avisen \u00abUtviklingsaktuelt\u00bb, som ble sendt politikerne rett f\u00f8r forslaget til Statsbudsjett 2015 ble lagt frem.\n\n\n\n16 16 I avisen skriver daglig leder i RORGsamarbeidet blant annet at: I f\u00f8lge den f\u00f8rste samlede resultatrapporten for informasjonsst\u00f8tten som ble lansert i oktober, har den statlige st\u00f8tten p\u00e5 den ene siden bidratt til \u00e5 fremme organisasjonenes roller som vaktbikkjer og p\u00e5drivere i forhold til sentrale og aktuelle utviklingssp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 den andre siden har organisasjonene bidratt til \u00e5 spre kunnskap og informasjon ut til det brede lag av befolkningen. RORGs medlemsorganisasjoner bidro med artikler til avisen. FIAN skrev om en av v\u00e5re viktigste kampsaker, nemlig ansvarliggj\u00f8ring av norske myndigheter n\u00e5r de investerer i utlandet, samt multinasjonale selskapers menneskerettslige ansvar. I v\u00e5r artikkel, Norske investeringer har forpliktelser ogs\u00e5 i utlandet, hevder vi blant annet at: Norske myndigheters manglende anerkjennelse av sine ekstraterritorielle forpliktelser gj\u00f8r det \u00ablettere\u00bb for Pensjonsfondet \u00e5 investere i flere selskaper som er anklaget for brudd p\u00e5 menneskerettighetene, f.eks. Goldcorp, Monsanto og Nestl\u00e9. Vi skriver ogs\u00e5 at: Det er behov for et lovverk som sikrer at stater og selskaper kan stilles til ansvar for brudd p\u00e5 menneskerettighetene n\u00e5r de opererer utenfor egne landegrenser. ( ) For \u00e5 sikre en ansvarliggj\u00f8ring av de som velger \u00e5 bryte menneskerettighetene, er det helt essensielt at vi f\u00e5r et slikt bindende rammeverk og at dette utvikles i samarbeid mellom stater, ikke i samarbeid med selskaper. For FIAN, som for mange andre organisasjoner, var det en stor seier at bistandsbudsjettet for 2015 etter budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene opprettholdes p\u00e5 samme niv\u00e5 som Informasjonsst\u00f8tteordningen ble forlenget med ett \u00e5r for de fleste av organisasjonene som nyter godt av den. I l\u00f8pet av 2015 skal hele ordningen revideres. Vi er sterkt bekymret for at informasjonsst\u00f8tten vil bli svekket fra 2016, og til lite nytte for organisasjoner som har som m\u00e5l \u00e5 bidra til innsikt og skape debatt om bl.a. konsekvenser av norske myndigheter og selskapers aktiviteter i utviklingsland. Generalforsamling i FIAN International Generalforsamlingen i FIAN International ble avholdt i Brussel i oktober Der brukte de mer enn 30 delegatene fra 20 nasjonale FIAN-seksjoner blant annet mye tid p\u00e5 \u00e5 revidere statuttene for FIAN International. Den kanskje mest synlige endringen er at navnet p\u00e5 v\u00e5r internasjonale moderorganisasjon n\u00e5 ikke lenger er en forkortelse for Food First International Action Network, men kun et navn, FIAN International. Ellers ble det gjort en rekke modifikasjoner i statuttene, for \u00e5 modernisere og effektivisere organisasjonen. Anita Klum fra Sverige ble gjenvalgt som president for det internasjonale styret, for en periode p\u00e5 tre \u00e5r. Det er for tiden ikke noe norsk medlem i det internasjonale styret.\n\n\n\n\n\n Protokoll Nordens Kvinneforbunds styrem\u00f8te i Rovaniemi, Finland 26.juni 2014. Plass: Hotell Pohjanhovi, Rovaniemi, Finland Tid: Torsdag 26.juni kl.16.00 20.00. Tilstedev\u00e6rende: President NKF Elisabeth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cb5618f-9a4d-4b41-aade-6bf617848574"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho226919/hotel-rossija-frankfurt-tyskland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:29Z", "text": "## Hotel Rossija i Frankfurts vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Resortgebyr\n\n \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n - Frokost\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Ubetjent parkering** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 EUR per dag\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nBra 3,2 /5 from 104 reviews\n\nHotel Rossija i Frankfurt\n\nBra**3,0** / 5\n\nEt helt ok og rimelig hotell\n\n> Et ok hotell, litt vanskelig \u00e5 finne. M\u00e5tte gjennom en port som ble l\u00e5st opp av resepsjonisten. Hotellrommet var ok, renholdet greitt nok for oss menn. Tvilsomt om jeg ville tatt med fruen p\u00e5 dette hotellet, b\u00e5de tanke p\u00e5 renhold og nabolag. Men tatt pris i betraktning s\u00e5 synes jeg hotellet leverte mer en bra nok kvalitet. Trekker ned litt for manglende wifi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41959058-1452-49a3-bad3-e843166f7cfe"} +{"url": "http://www.matprat.no/matfolket/hilde-hoff2/oppskrift/hvitlok-og-koriander-ris/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:24Z", "text": " Jeg synes vanlig kokt basmati eller langkornet ris er ganske s\u00e5 kjedelig og smakl\u00f8st. Derfor pr\u00f8ver jeg alltid \u00e5 tilsette noe som gj\u00f8r det hele litt mer spennende. Et tips er \u00e5 alltid koke risen i buljong istedenfor vann. Det gjorde jeg ogs\u00e5 her i tillegg til \u00e5 ha i hvitl\u00f8k, chili, koriander og mandel. Riktig s\u00e5 godt ble det. \n\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2539a067-31a2-4ae6-afec-4f6e17c47dc7"} +{"url": "http://www.kulturverk.com/2015/04/26/essay-vannet-vi-svommer-i/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:15Z", "text": "### Essay: Vannet vi sv\u00f8mmer i\n\n\n\n**Hun sitter bakerst i h\u00f8yhastighetstoget, som raser videre p\u00e5 l\u00e5nte penger og kj\u00f8pt tid. Hun har v\u00e6rt med p\u00e5 reisen inn i regnskogen, ned p\u00e5 den dypeste havbunn og opp p\u00e5 de h\u00f8yeste fjell. Hun har sett isbreer smelte, elver bli demmet opp, v\u00e5tmarker t\u00f8rrlagt og dyrebestanden halvert i l\u00f8pet av de siste 40 \u00e5r. For \u00e5 rydde tras\u00e9en for dette fartsvidunderet f\u00e5r intet metall ligge ur\u00f8rt, ingen biotop sk\u00e5nes. \n**\n\n*Av Sven R\u00f8geberg, lektor i filosofi, historie og tysk. Lengre versjon av dette essayet vil bli publisert i v\u00e5rt tidskrift som kommer til h\u00f8sten \n*\n\n\u00a0\n**Hun ser seg omkring. De fleste hun observerer s\u00f8ker adspredelse og selvbekreftelse** b\u00f8yd over sine nettbrett og smarttelefoner. Med de yngste har hun problemer \u00e5 f\u00e5 \u00f8yekontakt med, selv n\u00e5r de reiser seg opp og g\u00e5r rett forbi henne. Med krum nakke b\u00f8yd over sm\u00e5 lysende skjermer l\u00f8fter de knapt blikket for \u00e5 se utover landskapet.\n\nKvinnen bakerst i toget har lukket \u00f8ynene og st\u00e5r i en enorm markedsbasar som vrimler av tilbud og produkter. Hun svinser rundt i kriker og kroker hun ikke visste fantes sammen med forestilte felleskap av f\u00f8lgere til tonene av soundtracket fra sine egne dr\u00f8mmer. Valgene og beslutningene hun tar oppleves som totalt frivillige og fullstendig uforpliktende. De sosiale b\u00e5ndene og identitetene oppleves som kortvarig moro, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 surfe fra en identitet til en annen, uten \u00e5 m\u00e5tte rettferdiggj\u00f8re seg.\n\nVed en lett ber\u00f8ring med h\u00f8yre pekefinger aktiverer hun skjermen innfelt i ryggraden p\u00e5 setet foran og skriver en statusoppdatering p\u00e5 sin Facebook-side: sosiale medier, mobilapper og smarte ting med sensorer, som overv\u00e5ker v\u00e5re daglige gj\u00f8rem\u00e5l, gir firmaene en ny verkt\u00f8ykasse for \u00e5 individualisere sin markedsf\u00f8ring. Gjennom den profilen vi viser og gjennom de elektroniske spor vi etterlater f\u00e5r vi v\u00e5rt eget mest intime og private selv tilbake i en vareform av annonser og tilbud.\n\n**Utopien om hvert individ, sin produktpris, rykker n\u00e6rmere**: Big Data og tingenes internett muliggj\u00f8r en prisdiskriminering av f\u00f8rste grad og gir enhver kunde en individuell pris utregnet av algoritmer p\u00e5 grunnlag av elektroniske data fra surfeatferd, shoppinghistorikk og atferdsm\u00f8nstre.\n\n\n\nOg hva st\u00e5r i veien for en kobling av informasjon fra alle bedrifter vi har v\u00e6rt kunder hos, fra alle nettverk vi tilh\u00f8rer og fra alle registre med v\u00e5re personlige data? Hele v\u00e5r personlige biografi av handlinger og ytringer, av epikriser og genetiske disposisjoner, ville speile seg i prisene vi betaler for det vi ettersp\u00f8r. Prisen vi betaler er sannheten om oss selv. Den vil ikke lenger reflektere en skjult samfunnskontrakt mellom oss som forbrukere, en kontrakt som f\u00f8rst og fremst tjener det gjennomsnittsmennesket vi for all del ikke vil assosieres med. Ned til minste detalj blir vi sm\u00e5 og engstelige entrepren\u00f8rer som konstant kretser omkring v\u00e5rt eget omd\u00f8mme, lik m\u00f8ll rundt lyset.\n\n**Hun sjekker tekstene og bildene hennes egne voksne d\u00f8tre legger ut.** S\u00e5 rart, selv om de b\u00e5de har familie og karriere \u00e5 ta seg av, ser de s\u00e5 mye yngre ut enn hun gjorde p\u00e5 deres alder. Som om de ubevisst vet at det mannlige blikket bare ofrer attraktive, ungdommelig utseende kvinner seksuelle tanker. S\u00e5 godt de skjuler den nagende f\u00f8lelsen av utilstrekkelighet hun h\u00f8rer i stemmene deres.\n\n**Hun logger av og lar blikket istedet hvile p\u00e5 landskapet** som glir forbi utenfor togvinduet. Hun ser hvordan de komplekse kretsl\u00f8pene i naturen reduseres til line\u00e6re vekstfunksjoner av innsatsfaktorer og utbytte. Nye produkter m\u00e5 ut p\u00e5 markedet kjapt. Derfor lages ikke produkter med lang levetid. Det velges materialer og komponenter som fabrikken vet at kommer til \u00e5 g\u00e5 i stykker etter kort tid, og som det ogs\u00e5 blir for dyrt \u00e5 reparere. \u00c5 betone produktenes holdbarhet og slitestyrke motsier ikke bare produsentens l\u00f8nnsomhetskalkyler, men ogs\u00e5 forbrukerbegj\u00e6ret etter stadig nye ting for \u00e5 markere status og individualitet.\n\n**Profittjaget speiler forbrukerjaget.** De to forsterker hverandre gjensidig, formidlet av en hastig str\u00f8m av nye varer og tjenester. Krav om kildesortering og gjenvinning kan f\u00e5 politisk gjennomslag, fordi det er forenlig med fortsatt forbruksvekst. Krav om reduksjon av overdrevent forbruk og shopping oppfattes derimot som et utidsmessig angrep p\u00e5 ens personlighet. Bare et f\u00e5tall idealister vil frivillig p\u00e5legge seg begrensninger. Vi lever da fortsatt i en postmalthusiansk verden?\n\n\n\n**H\u00f8yhastighetstogets lukkede klimaanlegg skjermer forel\u00f8pig passasjerene** for heteb\u00f8lgene utenfor kup\u00e9vinduene. Men meldinger om at togruten stadig oftere m\u00e5 legges om for \u00e5 unng\u00e5 oversv\u00f8mmelser og stormer utl\u00f8ser uro. St\u00f8yen fra dresskledde milj\u00f8vernere, som traver opp og ned korridorgangene, bare tiltar i styrke. De staker ut en ny kurs hvor de bruker mer naturlige og mindre fossile ressurser. Etter kull og olje skal n\u00e5 sol, vind og b\u00f8lger fyre opp vekstmotoren. Om hun ikke finner inntjeningsmulighetene i de gr\u00f8nne prospektene forlokkende? M\u00e5 hun velge mellom vekst eller krise?\n\nKvinnen bakerst i toget reiser seg og g\u00e5r mot vinduet. Hun betrakter insekter og andre organismer som forsvinner. Hun lider med dyr som pines og drepes.\n\n**Hun har sett hvordan toget fra tid til annen har senket farten, ja noen ganger stoppet helt opp**, for \u00e5 kaste folk av. I l\u00f8pet av natten har det ogs\u00e5 hendt at personer rundt henne tilsynelatende bare har forsvunnet. I det siste har hun ogs\u00e5 blitt oppmerksom p\u00e5 at stadig flere rundt henne av de som tilsynelatende har det bra plages av sterk kvalme og ubehag.\n\nHun har lenge s\u00f8kt etter et spr\u00e5k for \u00e5 kunne snakke med dem om hvordan tingene henger sammen: et spr\u00e5k som formidler f\u00f8lelsen av skj\u00f8rhet og smerte som forbinder dem med den store livsveven.\n\n\u00a0\n\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\n \nSlik havet l\u00f8fter en sten \nSlik holdes vi begge av noe og l\u00f8ftes \ndit g\u00e5te holder g\u00e5te i sin h\u00e5nd\u00bb \n\nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\n\u00c5 ha et senter \u2013 Frithjof Schuon\n\n\u00abIngen kan vere vitne n\u00e5r is-slottet stuper. Det skjer om natta etter at alla barn er i seng. Ingen er s\u00e5 djupt inniblanda at dei kan vere med. Ei bylgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovkammers, men ingen blir vekt og kan sp\u00f8rje: kva er det? \n\nIngen veit det. \n\nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \n\nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f65bc24e-3c76-4b85-82fe-88f6d233ae2c"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1204111-St.hanshaugen%2C+mange+som+kommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:48Z", "text": "# St.hanshaugen, mange som kommer?\n\nHei. \n \nVurderer \u00e5 melde meg p\u00e5 til fredag, mange av dere som skal? \n \nNoen p\u00e5 min alder ogs\u00e5? \n \n;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 1 juni 2016 20:50 \n\nHvor mange som kommer vil jo bero p\u00e5 hvor mange som finner tonen p\u00e5 den m\u00e5ten, og hvordan de matcher p\u00e5 soverommet. Et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvor gammel er du, da? Det vises ikke p\u00e5 mobilen.\n\nJeg er 25 :) \n \n\\*haha\\* til din kommentar\\!\\! \n \nHar v\u00e6rt innom flere lignende tr\u00e5der, men ser at de fleste som har meldt seg p\u00e5 er mer voksne enn meg kan man si.. Vil f\u00f8le meg som en jentevalp tror jeg i s\u00e5fall\\!\n\nS\u00e5 langt p\u00e5 p\u00e5meldingslisten ser det ut til at det kommer folk i alle aldre :) blir helt sikkert kjempehyggelig.\n\nH\u00e5per p\u00e5 det :) Melder meg p\u00e5. \n \nH\u00e5per det ikke blir for kleint \u00e5 komme alene.\n\nTror de aller fleste kommer alene, s\u00e5 du er ikke... alene?\n\nHar meldt meg p\u00e5 jeg ogs\u00e5 :-) \nMen det ville v\u00e6re fint om Sukker viste oss hvor vi skal sitte n\u00e5r vi kommer. Skj\u00f8nte det slik at vi blir plassert etter match.\n\nJeg har tenkt \u00e5 komme i betydningen TS la i sp\u00f8rsm\u00e5let ihvertfall :) Hovmesters tolkning av sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg ikke tatt stilling til enda, men det kan vi eventuelt komme tilbake til ;)\n\nVeni, vidi, vici... (h\u00e5per jeg) ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 2 juni 2016 19:59 \n\nSer du noe s\u00e6rlig etter det f\u00f8rste, Paulaner? Om du vinner er ikke godt \u00e5 si, men sk\u00e5ring er sk\u00e5ring. \n \n25 er en fin alder, ValeriaMor.\n\nh\u00e5pet at jeg vant p\u00e5 quizen ;) Men hvis du blir med, Hovmester, tror jeg sjansen er liten ;)\n\nser ikke ut til at jeg rekker \u00e5 v\u00e6re der til riktig tid :(\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 3 juni 2016 00:58 \n\nN\u00e5 tror jeg du knuser mange h\u00e5pefulle guttehjerter, ValeriaMor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e61eea6d-eacb-4f2a-b23e-c79b330b5b7e"} +{"url": "http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Handboker/lignings-abc/kapitler/m/?mainchapter=212392&chapter=212400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:02Z", "text": "### 1 Innledning\n\n#### 1.1 Generelt\nFSFIN \u00a7\u00a06-13 B regulerer retten til fradrag for merkostnader til kost, losji og bes\u00f8ksreiser til hjemmet ved pendleres arbeidsopphold utenfor hjemmet for skattyter som er\n\n - skattepliktig som bosatt i Norge etter sktl. \u00a7\u00a02-1\n\n - begrenset skattepliktig hit etter sktl. \u00a7\u00a02-3 f\u00f8rste ledd bokstav d eller annet ledd, eller\n\n - skattepliktig hit etter lov 13.\u00a0juni 1975 nr.\u00a035 om skattlegging av undersj\u00f8iske petroleumsforekomster, og\n\nsom av hensyn til sitt arbeid i Norge m\u00e5 bo utenfor det hjemmet skattyter har i utlandet. Forskriften gjelder bare for personer som har pendleropphold utenfor dette hjemmet. Om grensen mellom pendleropphold og yrkesopphold, se emnet \u00abReise \u2013 avgrensning mellom arbeidsreiser, bes\u00f8ksreiser og yrkesreiser\u00bb. Forskriften regulerer ikke hvor skattyter har sitt skattemessige bosted, verken med hensyn til sp\u00f8rsm\u00e5l om skatteplikt til Norge eller hvor i Norge skattyteren er skattepliktig som bosatt.\n\nSkattyter har fortsatt rett til fradrag for pendlerkostnader n\u00e5r han mottar dagpenger fra NAV og disse er skattepliktige i Norge. Det er en forutsetning at skattyter oppholder seg i Norge som arbeidss\u00f8ker.\n\n#### 1.2 Hva behandles i dette emnet\n\nI dette emnet behandles bare f\u00f8lgende to vilk\u00e5r for rett til fradrag for merkostnader for skattyter som har arbeidsopphold i Norge. Skattyter\n\n - m\u00e5 ha sitt virkelige hjem i en annen stat etter kriteriene i sktl. \u00a7\u00a03-1 femte til niende ledd, jf. FSFIN \u00a7\u00a06-13-11, og\n\n - m\u00e5 dokumentere at dette vilk\u00e5ret er oppfylt jf. FSFIN \u00a7\u00a06-13-12. N\u00e6rmere om kravet til dokumentasjon, se pkt.\u00a02.2.2 og pkt.\u00a02.3.2.\n\nOm de \u00f8vrige vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 fradrag for merkostnader i forbindelse med arbeidsopphold med overnatting utenfor hjemmet, herunder fradrag for bes\u00f8ksreiser, hvilke kostnader det kan kreves fradrag for og dokumentasjon av disse, se emnene \u00abMerkostnader \u2013 kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet\u00bb og \u00abMerkostnader \u2013 bes\u00f8ksreiser til hjemmet\u00bb.\n\nOm de tilfellene hvor arbeidsgiver yter godtgj\u00f8relse til dekning av merkostnader ved arbeidsopphold utenfor utenlandsk hjem, se emnet \u00abUtland \u2013 l\u00f8nnsinntekter og pensjonsinntekter mv.\u00bb, pkt.\u00a014.4.2.\n\nOm fradrag for merkostnader for skattyter som arbeider i Norge og m\u00e5 overnatte utenfor et hjem i Norge, se emnene \u00abMerkostnader \u2013 kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet\u00bb, \u00abMerkostnader \u2013 bes\u00f8ksreiser til hjemmet\u00bb og \u00abBosted \u2013 skattemessig bosted\u00bb.\n\n### 2 Vilk\u00e5r for fradrag for merkostnader\n\n#### 2.1 Generelt\n\nEt vilk\u00e5r for fradrag for merkostnader er etter FSFIN \u00a7\u00a06-13-11, at skattyter har sitt virkelige hjem i en annen stat. Kriteriene for hva som er skattyters hjem etter sktl. \u00a7\u00a03-1 femte til niende ledd, m\u00e5 v\u00e6re oppfylt, se nedenfor. Om de \u00f8vrige vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 fradrag for merkostnadene, se de andre emnene om merkostnader.\n\nReglene vil ogs\u00e5 omfatte skattytere som har hatt sitt hjem i Norge, men etablerer et virkelig hjem i en annen stat etter disse reglene.\n\nKostnadene inng\u00e5r i eventuelt standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, jf. sktl \u00a7\u00a06-70 tredje ledd. Skattyter kan ved ligningen velge mellom \u00e5 kreve standardfradrag eller fradrag for faktiske merkostnader dersom de \u00f8vrige vilk\u00e5rene for dette er oppfylt. Se emnet \u00abUtland \u2013 l\u00f8nnsinntekter og pensjonsinntekter mv.\u00bb, pkt.\u00a012.2.\n\n#### 2.2 Ektefeller/familiefors\u00f8rgere som pendler til bolig i annen stat\n\n##### 2.2.1 Vilk\u00e5r for at det virkelige hjem er i en annen stat\n\nVed avgj\u00f8relsen av om en ektefelle eller familiefors\u00f8rger har sitt virkelige hjem i en annen stat, skal en legge til grunn de reglene som gjelder for hvor ektefelle eller familiefors\u00f8rger har sitt hjem n\u00e5r vedkommende pendler mellom boliger i Norge, se FSFIN \u00a7\u00a06-13-11 og emnet \u00abBosted \u2013 skattemessig bosted\u00bb.\n\n##### 2.2.2 Dokumentasjon\n\nPerson som krever fradrag for merkostnader ved bes\u00f8ksreiser til ektefelle og/eller barn i annen stat skal dokumentere\n\n - familietilknytningen ved vigsels- eller f\u00f8dselsattest samt\n\n - felles bostedsadresse i utlandet,\n\njf. FSFIN \u00a7\u00a06-13-12 f\u00f8rste ledd.\n\n#### 2.3 Enslige som pendler til bolig i annen stat\n\n##### 2.3.1 Vilk\u00e5r for at det virkelige hjem er i en annen stat\n\nVed avgj\u00f8relsen av om enslige har sitt virkelige hjem i en annen stat, skal en legge til grunn de reglene som gjelder for hvor enslige har sitt hjem n\u00e5r vedkommende pendler mellom boliger i Norge, se FSFIN \u00a7\u00a06-13-11 og emnet \u00abBosted \u2013 skattemessig bosted\u00bb.\n\nFor enslige som er 22 \u00e5r eller eldre er kravet til reisehyppighet vanligvis satt til regelmessige hjembes\u00f8k minst hver tredje uke. Lang reiseavstand kan i seg selv ikke begrunne noe unntak fra tre-ukerskravet. I visse tilfelle kan imidlertid skattyter bli ansett som pendler ogs\u00e5 ved sjeldnere hjembes\u00f8k enn hver tredje uke. Dette gjelder n\u00e5r det foreligger helt spesielle forhold, f.eks. spesielle arbeidsforhold, svak \u00f8konomi eller sykdom som gj\u00f8r det rimelig \u00e5 lempe p\u00e5 minstekravet. Det samme gjelder hvis \u00e5rlig reiseavstand/\u00e5rlige reisekostnader overstiger fradragsbegrensningene i sktl. \u00a7\u00a06-44 f\u00f8rste og annet ledd (75\u00a0000 kilometer for reiser til hjem innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det, kr\u00a092\u00a0500 for reiser til hjem utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det).\n\n##### 2.3.2 Dokumentasjon\n\nEnslige m\u00e5 kunne dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggj\u00f8re boligens standard, jf. FSFIN \u00a7\u00a06-13-12 f\u00f8rste ledd siste punktum.\n\nEnslige som er 21 \u00e5r eller yngre og pendler til foreldrehjemmet, m\u00e5 kunne dokumentere familietilknytningen med f\u00f8dselsattest og felles bostedsadresse. Kravet til dokumentasjon gjelder ogs\u00e5 enslige som er 22 \u00e5r eller eldre og som pendler mellom foreldrehjem i annen stat og uselvstendig bolig i Norge.\n\n### 3 Formelle krav til dokumentasjonen\n\nLigningsmyndighetene kan kreve at skattyter som pendler til annen stat fremlegger dokumentasjon/sannsynliggj\u00f8ring etter FSFIN \u00a7\u00a06-13-12 i notarialbekreftet kopi sammen med oversettelse til norsk av autorisert translat\u00f8r. Av konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige 17.\u00a0juni 1981 f\u00f8lger at de nordiske landene skal godta at skattyter som er statsborger i et annet nordisk land, fremlegger dokumentasjon p\u00e5 sitt eget nordiske spr\u00e5k.\n\n### 4 Skattyter som b\u00e5de pendler til hjem i annen stat og mellom boliger i Norge\n\nKrever skattyter fradrag for kostnader ved \u00e5 pendle til sitt virkelige hjem i en annen stat, bortfaller retten til fradrag for eventuelle merkostnader ved \u00e5 pendle mellom boliger i Norge, jf. FSFIN \u00a7\u00a06-13-10 tredje ledd.\n\nSkattyter m\u00e5 velge om merkostnadene skal beregnes i forhold til hjem i annen stat eller i forhold til skattemessig bosted i Norge for hvert inntekts\u00e5r under ett. Endrer forholdene seg i l\u00f8pet av inntekts\u00e5ret, f.eks. ved at skattyter ikke lenger har et virkelig hjem i en annen stat og f\u00e5r et skattemessig bosted i Norge utenfor arbeidsstedet, kan fradrag likevel kreves etter de endrede forhold n\u00e5r vilk\u00e5rene for \u00f8vrig er oppfylt.\n\nPendler skattyter ogs\u00e5 mellom boliger i Norge, men velger \u00e5 kreve fradrag for merkostnader i forhold til det virkelige hjemmet i annen stat, blir det sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor bes\u00f8ksreisen skal regnes fra. Har skattyter bare ett arbeidssted i Norge, skal bes\u00f8ksreisene regnes med utgangspunkt i det stedet vedkommende overnatter i forbindelse med sitt arbeid. Har skattyter flere arbeidssteder i Norge, skal bes\u00f8ksreisene regnes med utgangspunkt i det arbeidsstedet skattyter har hatt siste overnatting f\u00f8r hjemreisen til annen stat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b00aea3e-5574-4991-a8f1-aed7a91961a7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Universit%C3%A0_Cattolica_del_Sacro_Cuore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:26Z", "text": "# Universit\u00e0 Cattolica del Sacro Cuore\n\n**Universit\u00e0 Cattolica del Sacro Cuore, UCSC** (det vil si *Det hellige hjertes katolske universitet*, under henspilling p\u00e5 Jesu hjerte) er et av de st\u00f8rste ikkestatlige universiteter i Europa og et av de betydeligeste katolske universiteter i verden. Det har sitt hovedsete i Milano nord i Italia, og har ogs\u00e5 avdelinger i Brescia, Piacenza-Cremona, Roma og Campobasso; tilsammen 14 fakulteter, fem h\u00f8yskoler og ca. 40.000 immatrikulerte studenter.\n\n\n\nHaveanlegg\n\nEn gruppe italienske kulturelt og religi\u00f8st orienterte akademikere under ledelse av fransiskanerpresten Agostino Gemelli utviklet i 1919 den tanke \u00e5 grunnlegge et katolsk universitet til berikelse av italienske kultur og den religi\u00f8se dannelse. Dette avf\u00f8dte i 1920 f\u00f8rst grunnleggelsen av *Istituto Giuseppe Toniolo di Studi Superiori*, som kan betraktes som universitetets forl\u00f8per. Det ble anerkjent av det italienske undervisningsdepartement den 24. juni 1921, og kort etter gav pave Benedikt XV det kirkelig status som universitet.\n\nFader Agostino Gemelli ble utnevnt til rektor, og forelesningene begynte i desember 1921 med hundre studenter i de to fakultetene for henholdsvis sosialvitenskaper og filosofi. Den statlige anerkjennelse som universitet fulgte den 2. oktober 1925, og fra da av har universitetet b\u00e5ret navnet *Universit\u00e0 Cattolica del Sacro Cuore*.\n\nUniversitetet er senere blitt utbygd med flere fakulteter og *campus*er.\n\nDen 4. august 1958 fikk universitetet statlig tillatelse til \u00e5 etablere et medisinsk fakultet i Roma, og av dette oppstod Gemelliklinikken.\n\nUniversitetet har ogs\u00e5 en rekke samarbeidsavtaler med andre universiteter og er present p\u00e5 13 steder i Italia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ab5028-14ee-4e7e-aea0-6988981cf907"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/el-verktoy-og-maskiner/aggregat/bensindrevne-aggregater/aggregat-740059/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:46Z", "text": "Robust enfaseaggregat utstyrt med to 230 V-uttak og AVR-regulator for jevnere og mer stabil str\u00f8mtilf\u00f8rsel. Aggregatet drives med en firetakts OHV-motor med snorstart, luftkj\u00f8ling og \u00e9n sylinder.\n\n## Produktdata\n\n| Effekt: | 2\u00a0kW |\n| Volum oljetank: | 0,6\u00a0l |\n| Hastighet: | 3600\u00a0/min |\n| Lydniv\u00e5: | 95\u00a0dB |\n| Driftstid: | 8\u00a0h |\n| Maks belastning: | 2,2\u00a0kW |\n| Vekt: | 42\u00a0kg |\n| Sylindervolum: | 196\u00a0cm\u00b3 |\n| Volum drivstofftank: | 15\u00a0l |\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at produktet leveres uten olje, og at du m\u00e5 fylle p\u00e5 olje f\u00f8r du bruker det. Hvis det ikke fylles p\u00e5 olje f\u00f8r bruk, kommer produktet til \u00e5 bli skadet og sannsynligvis bli ubrukelig n\u00e5r du begynner \u00e5 bruke det. Produktgarantien dekker ikke skader som oppst\u00e5r n\u00e5r produktet brukes uten olje.\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**1499,-** Spar 1000,-\n\n2499,-\n| Sylindervolum: | 196\u00a0cm\u00b3 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe5b8a2-7d88-4192-a412-b30596161387"} +{"url": "http://www.danmusikk.no/product/dimavery-luksus-abs-kasse-for-western-gitar-jumbo-779/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:42Z", "text": "\n\\- Luksus-kasse for en stor jumbo-western-gitar.\u00a7\u00a7- Kassen beskytter gitaren godt ved transport.\u00a7\u00a7- Laget av ABS-materiale, slik at den kan holde til veldigt mye.\n\n\\- Kasse for jumbo-western-gitar \n\\- Skikkelig bra kvalitet \n\\- Veldig lett modell \n\\- Meget holdbar \n\\- Mykt f\u00f4r innvendig \n \n**Materialer:** \n\\- ABS-plast \n\\- Aluminiums-kant \n\\- Beslag av krom \n \n**Innvendige m\u00e5l:** \n\\- Lengde: 110,5 cm \n\\- Bredde: 46 cm \n\\- Dybde: 19 cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc27b448-c13d-4307-89b3-66ec0a702bca"} +{"url": "http://bimmers.no/profile/45874-magnus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:39Z", "text": " Du har lov og ha h\u00f8ydejustering bak for \u00e5 kompensere for passasjerer/ bagasje. Gj\u00f8r det litt lettere og ha en kontroll gjemt bort i hanskerommet.\n \n - February 17\n5. Magnus. likte et innlegg i et emne: Gabz' \\#449 E39 February 17\n\n6. ** \n \n Magnus. svarte p\u00e5 Magnus. sin topic i Bilder og filmer / Show-off\n \n Kun bykj\u00f8ring ja, langkj\u00f8ring g\u00e5r den p\u00e5 1+ liter som du sier. Jeg eier heller ikke en bil for og kj\u00f8re med et egg under foten, misforst\u00e5 meg rett. Men det blir kjedelig i lengden. Forsikring spiller og inn, og den er generelt dyr p\u00e5 X5 i mine \u00f8yne, bedre blir det nok ikke av at bonusen synker til 60% ved hovedforfall. Kunne nok f\u00e5tt mer for den hvis jeg hadde tatt rusten og lagt i ripene. Men jeg har ingen plass og st\u00e5, l\u00f8sningen er da og vente til det er v\u00e5r. Vi f\u00e5r se, kanskje jeg avskilter den og fikser den opp. Uansett tror jeg vinningen forsvinner i spinningen, demonterer heller dyre deler og selger de for seg \u00e5 lar bilen g\u00e5 billig. Den st\u00e5r enda her, har bud p\u00e5 45. Men lar den ikke g\u00e5 f\u00f8r den nye bilen er EU godkjent og har skilt p\u00e5. Den nye bilen er forresten en Audi A6 C6/4F. La inn et bud p\u00e5 auksjon og vant, litt uventet men det er greit. Kommer for salg om noen et par mnd med luftfj\u00e6ring osv... Etter det blir det bmw igjen\n \n - February 17\n \n7. ** \n \n Verdivurdering av 3tgl felger\n \n11. ** \n \n Magnus. svarte p\u00e5 Kjexx sin topic i Annet BMW og motorprat\n \n s\u00e5 ut som en bra bil det. men fy fader for et sinnsykt utiltrekkende interi\u00f8r \ud83d\ude05 ser ut som han har misforst\u00e5tt og krysset av for det han egentlig ikke \u00f8nsket under bestillingen av nybil.\n \n - February 14\n \n14. ** \n \n Magnus. svarte p\u00e5 Magnus. sin topic i Bilder og filmer / Show-off\n \n Er ute etter en bil som forh\u00e5pentligvis g\u00e5r litt billigere enn 1.9+ p\u00e5 mila, i forbindelse med at vi kj\u00f8pte leilighet lengre unna enn planlagt ble det endel mer kj\u00f8ring til skolen. Satser p\u00e5 \u00e5 bruke sykkel endel i sommer, men er ganske behagelig \u00e5 sette seg i bilen p\u00e5 vinter/regn dager. I tillegg bruker samboeren bilen E61\u00b4n din er jo spareb\u00f8rse i forhold Forsikring er ikke s\u00e5 ille,jeg er 27 \u00e5r og har etter skaden p\u00e5 X5 60% bonus. E36 er greit, usikker p\u00e5 hvordan denne diesel motoren er ? mener \u00e5 huske de er svake. De er som oftest skikkelig d\u00e5rlig utstyrt, jeg er kanskje kresen. men burde v\u00e6re facelift \u00e5 m-sport om jeg skal ha nyere 3-serie ( om den ikke er veldig billig, da kan slikt ettermonteres )\n \n16. Magnus. endret sitt profilbilde February 14\n\n17. ** \n \n Magnus. svarte p\u00e5 Magnus. sin topic i Bilder og filmer / Show-off\n \n Det l\u00f8ste seg greit fra forsikringen for min del, jeg beholdt bilen og mottok litt penger for \u00e5 eventuelt fikse den. Jeg har lagt p\u00e5 den p\u00e5 finn.no for de som er intressert, jeg har alt for mye arbeid i forbindelse med skolegang til \u00e5 ta p\u00e5 meg \u00e5 fikse den, ikke synes jeg det er verdt og sette den inn heller. Iallefall et bra tilbud p\u00e5 finn. Jeg legger heller pengene jeg fikk fra forsikring i en ny bil som forh\u00e5pentligvis bruker litt mindre drivstoff, trenger mindre pleie og er billigere \u00e5 forsikre, er jo tross alt student Tror det er den mest fornuftige l\u00f8sningen for min del,akkurat n\u00e5. Her er iallefall link. https://m.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=89252717 Noen tips til en bil rundt 100k ?\n \n - February 14\n - e46\n - motorolje\n - \u00f8delagt?\n24. ** \n \n Magnus. svarte p\u00e5 Magnus. sin topic i Bilder og filmer / Show-off\n \n Ble oppringt av takstmann ig\u00e5r, har alltid h\u00f8rt mye skummelt om takstmenn. Men personen jeg kom i kontakt med virket meget oppeg\u00e5ende. Han hadde tilgang p\u00e5 finn-annonsen fra jeg kj\u00f8pte bilen, nevnte at forholdt vi oss til den summen s\u00e5 var det en ren kondemneringssak. Men at vi heller burde se p\u00e5 markedsverdi for bilen, om jeg hadde tatt tak i de punktene som var feil med bilen n\u00e5r jeg kj\u00f8pte den, noe jeg har. Han nevnte videre at Stamsaas fortstatt ikke ville gi noe garanti p\u00e5 rust, og at dette ville komme tilbake siden de ikke gjorde noe \"ekstra\" behandling av rust. Han sa vi kunne kj\u00f8re en ren kondemnering om den ikke var h\u00f8yere enn reparasjonskostnadene, det er egentlig lite aktuelt for meg. Da jeg f\u00f8ler bilen er verdt mer en 60 000. Siste alternativ var en kontant utbetaling slik at jeg kunne velge og reparere skadene selv, han skulle regne litt p\u00e5 dette og kontakte meg il\u00f8pet av morgendagen. S\u00e5 det blir spennende og se hva som skjer videre. Jeg tenker p\u00e5 muligheten for \u00e5 kj\u00f8pe 4- brukte d\u00f8rer og bakluke uten rust. For s\u00e5 \u00e5 finne et billigere lakkverksted til \u00e5 l\u00f8se de resterende ripene. Vi f\u00e5r se\n \n - February 7\n25. ** \n \n Magnus. svarte p\u00e5 Magnus. sin topic i Bilder og filmer / Show-off\n \n Ja det er ganske trist at folk finner glede i \u00e5 drive h\u00e6rverk... Det var den f\u00f8rste tanken min og, men etter en prat med Stamsaas \u00f8nsker de ikke og reparer noe av rusten. de pusse ned, legger grunning \u00e5 lakker over. Den freshe f\u00f8lelsen varer sikkert ikke lengre enn til sommeren desverre. Har forholdsvis lav egenandel ( 4000,- ) Fin post ja, jeg har for vane og fikse litt p\u00e5 biler for s\u00e5 \u00e5 selge de igjenn. Bilen er grei ellers tenknisk, er klargjort for etterkontroll n\u00e5 s\u00e5 den har iallefall to \u00e5r til p\u00e5 veien. Anng\u00e5ende forsikring s\u00e5 er fallet fra 75 -\\> 60 ikke det v\u00e6rste, f\u00e5r heller bytte forsikringsselskap et par ganger i \u00e5ret. s\u00e5 er jeg vel tilbake om 2-3 \u00e5r. Det g\u00e5r nok mot og fikse dette selv, har ganske grei erfaring med lakkering. s\u00e5 en runde med sandbl\u00e5ser, syre grunning, filler og lakk. s\u00e5 er den nok ganske grei utvendig. for s\u00e5 \u00e5 foliere. Jo det er det, men if\u00f8lge takst skulle alt foruten st\u00f8fanger bak og foran lakkeres. S\u00e5 det er nok ikke et stort problem. 4000 i egenandel, og faller fra 75-\\>60. s\u00e5 det blir nok som du sier \u00e5 switche i et par \u00e5r s\u00e5 er jeg tilbake p\u00e5 topp Ja, det var uansett i planen og sandbl\u00e5se rust, behandle det og foliere bilen. Hadde utvilsomt valgt hellakkering hvis de hadde behandlet rusten, men de opplyser at de tror den vil v\u00e6re tilbake til sommeren.\n \n - February 7\n26. ** \n \n Dro p\u00e5 Stamsaas for takst tidligere idag, de har konstantert at alle paneler p\u00e5 bilen m\u00e5 lakkeres ( foruten st\u00f8tfanger foran og bak) Taksten kom p\u00e5 vel 60 000,- Gjensidige opplyste at lakkverkstedet deres ga 8-\u00e5rs garanti p\u00e5 lakkeringsjobben, stamsaas selv sier at de ikke gir noe garanti siden bilen har rust fra f\u00f8r. Jeg kan p\u00e5 sett og vis skj\u00f8nne deres syn, men tar jeg dette via forsikring \u00f8nsker jeg noe form for garanti, det koster meg tross alt noen tusen over tid ( bonus g\u00e5r 15% ned+egenandel ) Noen meninger p\u00e5 hva jeg burde gj\u00f8re her ?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aacbf5fc-541d-46f9-972b-b1268ec97ce7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pinsk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:15Z", "text": "**Pinsk** (hviterussisk: \u041f\u0456\u043d\u0441\u043a; russisk: \u041f\u0438\u043d\u0441\u043a; polsk: Pi\u0144sk) er en by i Brest voblast i det sydlige Hviterussland. Byen har 130\u00a0800 innbyggere (2005), og ligger like ved der Dnepr-Bug-kanalen munner ut i elven Pripjat. Pinsk er kjent for sin barokke gamleby.\n\nFyrsted\u00f8mmet Pinsk nevnes for f\u00f8rste gang i 1097. I 1318 eller 1320 ble byen litauisk, og fra 1521 en del av samveldet Polen-Litauen. I 1569 tilfalt Pinsk den polske kronen. I 1793 ble byen overtatt av Det russiske imperiet, men etter f\u00f8rste verdenskrig gikk den tilbake til Polen. Under annen verdenskrig ble byen f\u00f8rst erobret av tyskerne den 4. juli 1941, f\u00f8r den kom p\u00e5 sovjetiske hender den 14. juli 1944. Etter krigen ble Pinsk en del av Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bed48066-2690-4d75-8637-8ae1cdf890cd"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g315917-d3832535-Reviews-Bakus-Nerja_Costa_del_Sol_Province_of_Malaga_Andalucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00577-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:33Z", "text": "Inger S\n\nVi bes\u00f8kte denne restauranten f\u00f8rste kvelden i Nerja\\! God start med nydelig andeconfit\\! Etter ei uke i Nerja og ei uke i Marbella med mange gode m\u00e5ltider, s\u00e5 er det den middagen p\u00e5 Bakus som fremst\u00e5r som den beste\ud83d\ude42. Vi kommer tilbake i oktober\ud83d\ude0e\ud83c\udf34\ud83d\udc4d\n\n Takk, Inger S\n\n\"Herlig sted\"\n\nEn helt str\u00e5lende restaurant med kulinariske retter og meget h\u00f8y kvalitet p\u00e5 presentasjon av maten og tilh\u00f8rende viner. Anbefales\n\n Takk, Harald H\n\n\"Det enkle er ofte det beste.\"\n\nEn ok restaurant, men hvorfor krydrer de maten p\u00e5 en slik m\u00e5te at fisk- og kj\u00f8ttsmaken forsvinner. God service, men noe p\u00e5tatt. I tillegg kunne ikke alle engelsk.\n\n Takk, Arild R\n\n\"De gode ligger ofte n\u00e6r hverandre. \"\n\n Anmeldt 26 juli 2015 via mobile enheter\n\nVi hadde bare en kveld i Nerja, og hadde lest oss fram til en fusionrestaurant h\u00f8yt oppe p\u00e5 tripadvisor. Det var dessverre fullbooket, s\u00e5 vi gikk tilbake mot sentrum, og st\u00f8tte p\u00e5 Bakus. Innbydende restaurant med gourmetkvalitet.\n\n Takk, 91196915\n\"Fin matopplevelse \"\n\n Anmeldt 26 juli 2015 via mobile enheter\n\nVi ankom restauranten klokka 22 og ble godt tatt i mot av hyggelige servit\u00f8rer. Valgte en Gazpacho med friske jordb\u00e6r til forrett og en stekt laksefilet p\u00e5 en potetpurre med gr\u00f8nnsaker til hovedrett. Mat og drikke smakte godt og til en forholdsvis grei pris. Absolutt verdt et bes\u00f8kt.\n\n Takk, Gudrun A\n\n\"Vellykket kveld p\u00e5 Bakus\"\n\n Anmeldt 28 september 2014 \n\nVi hadde en s\u00e6rdeles fin kveld p\u00e5 Bakus. Maten var av ypperste klasse, noe av det beste vi har spist p\u00e5 en restaurant i Spania. Menyen var liten, men godt sammensatt og variert. Betjeningen var sv\u00e6rt service minded og hyggelig. Prisene var moderate.\n\n Takk, Arne W\n\n\"Fantastisk\\!\"\n\n Anmeldt 3 september 2014 via mobile enheter\n\nDenne restauranten m\u00e5 bare oppleves vis men befinner seg i Nerja- omr\u00e5det\\! Maten er av ypperste klasse hvor fu kan velge mellom mange ulike retter. Det som ogs\u00e5 er fint er at prisene ikke er s\u00e5 alt for h\u00f8ye til \u00e5 v\u00e6re denne standarden\\! Ambefales p\u00e5 det ypperste\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28ac9abe-c28a-4c83-955b-0f611da8a1e8"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/det-du-ikke-ser-katherine-webb-9788242153661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00577-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:51Z", "text": "| --------------- | ---------------------- |\n| Forfatter: | Katherine Webb |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Innleser: | Vidnes-Kopperud, Bodil |\n| Spilletid: | 15:33 |\n| Forlag: | Lydbokforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The unseen |\n| Oversatt av: | N\u00e6ss, Jan Chr. |\n| ISBN/EAN: | 9788242153661 |\n| Kategori: | Lydb\u00f8ker voksne |\n - Omtale\n\n##### Omtale Det du ikke ser\n\n En ny stor roman fra forfatteren bak Arven. England 1911. Presten Albert Canning og hans naive hustru Hester deler en pasjon for spiritisme og lever et lykkelig liv i en s\u00f8vnig landsby i Berkshire. Men idyllen blir brutt av to nykommere til landsbyen: F\u00f8rst kommer Cat, den nye tjenestejenta, en fri sjel som blir reddet ut av fengsel av det vennlige ekteparet og som finner seg vel til rette i landsbyens hemmelige underverden. S\u00e5 ankommer Robin Durrant, en ekspert p\u00e5 det okkulte, nysgjerrig p\u00e5 rykter om at overnaturlige vesener holder til i myrene rundt landsbyen. Robins sjarm og karisma gj\u00f8r at han snart blir en ettertraktet mann. Gjennom en lang, varm sommer blir atmosf\u00e6ren stadig sterkere ladet av ambisjoner, kj\u00e6rlighet og sjalusi - en blanding s\u00e5 kraftfull at den til slutt ender i mord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63008e3a-307f-4e2e-bbc6-c638423b10a0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1916323/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:49Z", "text": " 6 USA \u2013 en ny og lokkende verden \u2022 Millioner av mennesker dro \"fra den gamle til den nye verden\". \u2022 I begynnelsen var det engelskmenn og skotter som kom. \u2022 Etter hungersn\u00f8den i Irland i 1845 drog millioner av irer over havet. \u2022 Ogs\u00e5 sv\u00e6rt mange tyskere og skandinaver \u2013 ikke minst nordmenn \u2013 reiste. \u2022 P\u00e5 slutten av 1800-tallet kom det flere fra S\u00f8r- og \u00d8st-Europa, blant annet mange j\u00f8der som flyktet fra forf\u00f8lgelser i Russland. \u2022 Det kom ogs\u00e5 en str\u00f8m av kinesere og japanere. \n\n 7 USA \u2013 en ny og lokkende verden\u2026. \u2022 Folk med r\u00f8tter fra Vest-Europa dominerte n\u00e6ringsliv og politikk. De s\u00e5 ofte med stor skepsis p\u00e5 nye innvandrergrupper. \u2022 Likevel ble USA regnet som mulighetens land (the land of opportunies) \u2022 Dr\u00f8mmen om \u00e5 kunne arbeide seg fram til rikdom og velstand er fortsatt sv\u00e6rt viktig for amerikanerne. \u2022 Landet vokste ikke bare i folketall. Gjennom en blanding av oppkj\u00f8p og krig ble stadig nye landomr\u00e5der lagt inn under USA, og stadig nye stater ble tatt opp i unionen. \u2022 Dr\u00f8mmen om \u00e5 kunne arbeide seg fram til rikdom og velstand er fortsatt sv\u00e6rt viktig for amerikanerne. \u2022 Landet vokste ikke bare i folketall. Gjennom en blanding av oppkj\u00f8p og krig ble stadig nye landomr\u00e5der lagt inn under USA, og stadig nye stater ble tatt opp i unionen..\") \n\n 8 Et splittet land USA var p\u00e5 en m\u00e5te tre forskjellige land \u2022 I nord\u00f8st vokste industrien med rekordfart. Mange av innvandrerne ble n\u00e6rmest sugd inn i de nye fabrikkene som billig arbeidskraft. \u2022 Lenger vest, p\u00e5 det store pr\u00e6rielandet, var jordbruket den viktigste n\u00e6ringsveien. De som dro vestover fikk jord av den amerikanske staten. Mange nordmenn endte opp som b\u00f8nder p\u00e5 den enorme pr\u00e6rien. \u2022 I s\u00f8r var det lite industri, men store plantasjer, der det ble dyrket bomull, tobakk, ris eller sukker. Til arbeidet p\u00e5 plantasjene brukte man svarte slaver. \n\n 9 Et splittet land\u2026. s\u00f8rstatene \u2022 De mest framst\u00e5ende innbyggerne var de store plantasjeeierne. De var godt utdannet, interessert i litteratur og vitenskap, og engasjert i politikk. \u2022 Flere store presidenter kom fra denne gruppen, blant annet George Washington og Thomas Jefferson. \u2022 Men uansett hvor kultiverte og \"fine\" plantasjeeierne var: De bygde sin rikdom p\u00e5 slaveri. \n\n 21 Thomas Jefferson (1743 \u2013 1826) \u2022 Han var godseier \u2022 Han har mesteparten av \u00e6ren for den ber\u00f8mte uavhengighets- erkl\u00e6ringen, der det ble sl\u00e5tt fast at alle mennesker er f\u00f8dt like, og har de samme rettigheter. \u2022 Han ble USAs tredje president. \u2022 Jefferson var en stor slaveeier. \n\n 22 Thomas Jefferson's World Trailer \n\n 23 Slavemarked i USA, 1852. P\u00e5 slike dager hendte det til og med at familier ble splittet: kone og mann, foreldre og barn, ble solgt til forskjellige steder. Det er den unge jenta til h\u00f8yre i bildet som her bys fram til salg. \n\n 24 Hvordan hadde slavene det? \u2022 Noen slaver hadde det godt, andre ble behandlet verre enn dyr. \u2022 S\u00f8rstatsfolk sa ofte at fabrikkarbeiderne i nord hadde det verre enn slavene i s\u00f8r. \u2022 Men det var en vesentlig forskjell: Slavene var andre menneskers eiendom, uansett hvor velkledde og velf\u00f8dde de var. \n\n 25 Uncle Tom's Cabin \n\n\n 27 UNCLE TOM & LITTLE EVA RARE RACIST 1930's CARTOON \n\n 28 Mye \u00e5 v\u00e6re uenige om \u2022 I 1852 skrev l\u00e6reren Harriet Beecher Stowe romanen Onkel Toms hytte, om den edle og trofaste slaven Tom, som ble pisket til d\u00f8de av en grusom slaveeier. \u2022 Romanen \u00e5pnet \u00f8ynene p\u00e5 sv\u00e6rt mange mennesker i nord. Flere og flere krevde en slutt \u00e5 p\u00e5 slaveriet. \u2022 De hvite i s\u00f8rstatene reagerte annerledes: De ble provosert av presset fra nord og tviholdt p\u00e5 slaveriet. \n\n 29 Mye \u00e5 v\u00e6re uenige om\u2026 \u2022 Skulle de nye statene som kom med i USA, v\u00e6re slavestater eller ikke? \u2022 S\u00f8rstatene \u00f8nsket flere slavestater, men det ville ikke de andre statene i USA. \u2022 Nordstatene ville ha toll for \u00e5 verne industrien sin mot konkurranse, s\u00e6rlig fra britene. S\u00f8rstatene ville ikke ha toll, for de ville selge bomull tollfritt til Storbritannia og \u00f8nsket \u00e5 kunne kj\u00f8pe industrivarer billigst mulig. \u2022 Nordstatene ville at presidenten og kongressen skulle ha stor makt. Folk i s\u00f8rstatene, som var f\u00e6rrest og svakest, \u00f8nsket \u00e5 overlate mye makt til hver enkelt stat i unionen. \n\n 30 I 1860 ble Abraham Lincoln valgt til president. P\u00e5 denne tegningen fra 1865 jubler tegneren Thomas Nast over slavenes frigj\u00f8ring. Abraham Lincoln nederst p\u00e5 bildet ble drept i 1865. \n\n 39 En blodig og bitter borgerkrig \u2022 Borgerkrigen varte i 4 \u00e5r, fra 1861 til 1865. \u2022 Nordstatenes veldige industri ble satte in i produksjonen av v\u00e5pen og ammunisjon. \u2022 Jernbanen fraktet hundretusenvis av soldater til slagmarkene. \n\n 40 En blodig og bitter borgerkrig\u2026 \u2022 S\u00f8rstatene hadde mange dyktige offiserer, og i begynnelsen hadde de overtaket. Men i lengden kunne de ikke klare seg mot nordstatene. \u2022 Folk i s\u00f8r led voldsomt. Bomullen fikk de ikke solgt til Storbritannia, fordi nordstatenes marine blokkerte kysten. Salgmarkene l\u00e5 s\u00f8r og mange av plantasjene brant, mens \u00e5ker og avling ble \u00f8delagt av nordstatsh\u00e6ren. \n\n 41 Slaget ved Gettysburg juli 1863 \n\n 54 USA etter borgerkrigen \u2022 De hvite i s\u00f8rstatene var bitre og lot bitterheten g\u00e5 utover de svarte. \u2022 Lincoln erkl\u00e6rte at slaveriet skulle oppheves over hele USA. \u2022 Slavene var n\u00e5 blitt frie kvinner og menn, men hvor frie var de? \n\n 55 USA etter borgerkrigen \u2013 hvor frie var de svarte? \u2022 De hadde ikke jord. \u2022 De hadde ikke penger. \u2022 De ble ofte n\u00f8dt til \u00e5 arbeide for sine gamle arbeidsgivere. \u2022 De ble utsatt for omfattende diskriminering. \u2022 De fikk ikke g\u00e5 p\u00e5 de samme skoler som de hvite. \u2022 De fikk de d\u00e5rligste jobbene. \u2022 De m\u00e5tte finne seg i nedsettende og s\u00e5rende bemerkninger. \u2022 De som protesterte mot m\u00e5ten de ble behandlet p\u00e5, eller stakk seg fram, risikerte \u00e5 bli lynsjet av hvite terrororganisasjoner som Ku Klux Klan. \u2022 De svartes eneste sjanse var ofte \u00e5 dra nordover. \n\n 56 K U K L U X K L A N \n\n 57 Ku Klux Klan \n\n \n\nVIETNAMKRIGEN Krigen mellom S\u00d8R- VIETNAM og NORD- VIETNAM fra 1963 til USA og Australia st\u00f8ttet S\u00f8r- Vietnam - og Kina og Sovjet st\u00f8ttet kommunistiske.\n\n \n\nDEN AMERIKANSKE REVOLUSJONEN. PURITANERNE INNVANDRET FRA STORBRITTANIA \uf075 Folk i Storbritannia var fattige og hadde lite makt \uf075 Gudstro \uf075 Ville endre den.\n\n \n\nGode tider i USA, verre i Europa. M\u00e5l: \u00c5 vite hvordan USA opplevde gode tider i \u00e5rene etter den f\u00f8rste verdenskrigen, mens Europa slaet med ettervirkningene.\n\n \nFascismen i Italia. For Italia hadde f\u00f8rste verdenskrig gitt d\u00e5rlige resultater. Om lag 1,5 millioner italienere var falt eller s\u00e5ret. Landet hadde v\u00e6rt.\n\n \n\nVI HAR N\u00c5 JOBBET MED VERDENSROMMET I HELE NOVEMBER, OG DET HAR V\u00c6RT KJEMPE VELLYKKET. DET HELE BEGYNTE MED AT TO GUTTER HADDE FUNNET B\u00d8KER OM STJERNER,\n\n \n\nUSA i mellomkrigstiden. I 1929 var amerikanere uten jobb. Tre \u00e5r senere var tallet steget til 14,5 millioner mennesker. I s\u00e6rlig grad ble byer.\n\n \n\n\\* Til Aten h\u00f8rte ogs\u00e5 halv\u00f8ya Attika \u2013 et jordbruksomr\u00e5de \\* Mange Atenere var b\u00f8nder og bodde ikke i byen \\* Mesteparten av jorda ble likevel eid av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93978e25-dfe8-4864-a3a0-6ffa1b7e50b4"} +{"url": "http://www.vikorsta.no/marina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:31Z", "text": "# Marina\n\n### Kan en marina vare i 40 \u00e5r?\n\nJa, s\u00e5fremt den er designet, konstruert, produsert, prosjektert og bygget for det. Og det mener vi en marina b\u00f8r v\u00e6re. For en marina skal v\u00e6re et trygt og godt sted for b\u00e5ter og b\u00e5teiere, og en god investering for utbygger. \n \nFlytebryggene fra Vik \u00d8rsta er kjent for h\u00f8y kvalitet, funksjonalitet og lang levetid. \u00d8rsta Futura**\u2122** utrigger har innebygd fendring i alle modeller. \u00d8rsta Futura**\u2122** betongbrygge har innebygde kanaler for str\u00f8m, vann og avl\u00f8psvann. Hos oss er du trygg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den hjelpen som er n\u00f8dvendig fra f\u00f8rste kontakt og til anlegget tas i bruk.\n\nFlytebrygger og b\u00f8lgedempere i betong \n\nFlytebrygger i st\u00e5l \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4daf3ff9-3506-4c36-b6e4-d27793d83eaf"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2009/12/blog-post_03.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:11Z", "text": "## torsdag 3. desember 2009\n\n### Let it snow\n\n \n \nStamp with fun har jul som tema denne uken, \nEverybody art challenge har s\u00f8m som tema, \nog Creative card crew har jul som sitt tema denne uken. \nJeg har tatt to bilder med to forskj. kamera. \nHar problemer med \u00e5 f\u00e5 klare bilder n\u00e5r det er s\u00e5 \nm\u00f8rkt her nord. Blir glad hvis dere kan si hvilket av \nbildene dere synes er best. \nEllers har jeg brukt papirer fra 3ndy, \nstempel fra Papillio,rubons og sn\u00f8krystall fra MF. \nStjerner kj\u00f8pt p\u00e5 Nille\n\nMeretekj kl. \n\n01:33 \n\n \n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nIris sa...\n\nYour card is brilliant, and what a cute image, I think I love it, great\\!\\!\\! \n \nHugs \nIris\n\n 3. desember 2009 kl. 03:16 \n\n\n\n\n\nMona Evy sa...\n\nNydelig julkort, Merete\\! \n \nHa en fin dag\\! \nKlem fra Mona\n\n 3. desember 2009 kl. 03:29 \n\n\n\n\n\nOh this is so cute, fabulous card. \nluv \nDebby\n\n 3. desember 2009 kl. 03:48 \n\n\n\n\n\nAlex sa...\n\nFabulous card - I love the image\\! \nThanks for joining us at EAC. \nHugs, Alex\n\n 3. desember 2009 kl. 05:49 \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\nNydelig julekort du har laget her Merete:-)) Og s\u00e5 fantastisk flott du har fargelagt motivet\\!\\! Nydelig bryllupseske og fyrstikkesker du har dekorert under her ogs\u00e5. \n \nAng.fargene p\u00e5 dette kortet; jeg synes det \u00f8verste virker unaturlig lyssterkt i fargene og at det derved ogs\u00e5 gir et \"kaldt\" inntrykk fargemessig. Mens derimot det nederste virker mer ekte og naturtro i fargene og gir et mye varmere inntrykk. Jeg ville definitivt ha brukt det nederste, men det er n\u00e5 bare min mening da;-) \n \nHar slitt en del med dette selv ettersom jeg som oftest tar bilder sent p\u00e5 kvelden, samt at det ofte er gr\u00e5tt ute p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret om vi ikke har sn\u00f8 da, og derved ikke enkelt \u00e5 f\u00e5 gode bilder selv p\u00e5 dagtid. Fikk et r\u00e5d som jeg fulgte og som jeg f\u00f8ler har l\u00f8st problemet jeg hadde med dette. L\u00f8sningen ble en arbeidslampe med dagslys. Den er utrolig kjekk og er i bruk hver gang jeg er p\u00e5 hobbyrommet:-)) Jeg bruker den n\u00e5r jeg tar bilder av kortene mine, men ogs\u00e5 n\u00e5r jeg fargelegger motiv og ellers n\u00e5r jeg lager kort. Det som ogs\u00e5 er s\u00e5 bra med den, i tillegg til at den gir ett naturtro dagslys, er at den er oppladdbar og sammenleggbar. Og dermed ogs\u00e5 kjekk \u00e5 ta med p\u00e5 treff. \n \nJeg kj\u00f8pte min i lampebutikken her i byen og bet.ca. 800-900 kr for min. Finnes i flere modeller og priser. Her er en gml. link jeg fant som viser hvordan den jeg har ser ut http://scrapshopbloggen.blogspot.com/2008/12/juletilbud.html \nDen delen hvor lyslampa sitter er bevegelig og kan stilles slik at du f\u00e5r lyset der du vil ha det. \n \nBle et laaangt innlegg dette men ville n\u00e5 gjerne dele det med deg siden jeg kjenner til problemet. H\u00e5per du finner en l\u00f8sning som passer deg\\! \n\u00d8nsker deg en fin adventstid:-) \n \nKlem, \nAstrid\n\n 3. desember 2009 kl. 13:31 \n\n\n\n\n\nmettepip sa...\n\nKjempeflott julekort\\! Nydelig malt motiv\\! \nJeg tror ogs\u00e5 at jeg vil holde en knapp p\u00e5 det nederste bildet, da det f\u00f8rste virker litt mer \"skarpt\".\n\n 3. desember 2009 kl. 14:45 \n\n\n\n\n\nmette wad sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8dt et julekort og det er helt sikkert det nederste billede der er det bedste, det virker varmest i farverne :-)\n\n 4. desember 2009 kl. 00:20 \n\n\n\n\n\nJannhild sa...\nHei p\u00e5 deg\\! \nSkikkelig flott julekort, Merete\\! \n \nJeg ogs\u00e5 synes det nederste bildet er det fineste, og virker som det gjengir fargene best\\! Det \u00f8verste blir for bl\u00e5tt-kaldt, og ikke rett i fargene. \n \nJeg sliter sikkelig med \u00e5 f\u00e5 tatt gode bilder selv\\!\\! Pust og pes hver gang\\!\\!\\! \n \n\u00d8nsker deg en superduper helg\\! \nGo'klem fra Jannhild\n\n 4. desember 2009 kl. 08:45 \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nnt kort med herlig motiv\\!\\!\\!\n\n 4. desember 2009 kl. 11:31 \n\n \n\nJenny sa...\n\nGreat card. I love the cute image and all the sparkle. \nthanks for joining EAC. \nJenny\n\n 6. desember 2009 kl. 11:00 \n\n\n\n\n\nBritt-Inger sa...\n\nH\u00e4r fanns det mycke snyggt\\!\\!\\!\\!\\! \nHa det gott.\n\n 8. desember 2009 kl. 01:59 \n\n \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e6523ec-fb1e-4e3b-81fc-56e79b832bd9"} +{"url": "https://www.tk.no/video/kbk/fotball/grodas-skyter-i-tverrligger-edoy-gar-nesten-i-lufta/v/5-51-236344", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:33Z", "text": "\n\nKBK var veldig n\u00e6r \u00e5 f\u00e5 ballen i m\u00e5l. Da ble det temperatur i kommentatorbua.\n\n# Grod\u00e5s skyter i tverrligger - Ed\u00f8y g\u00e5r nesten i lufta\n\n Publisert: 16. oktober 2016, kl. 21:08 Sist oppdatert: 16. oktober 2016, kl. 21:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e376d5e-d089-4abf-96ec-d98c5c437ab1"} +{"url": "http://min.abcblogg.no/1359119296_hundene_ferdig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:29Z", "text": "## Hundene ferdig...\n\n - 25.01.2013 kl.14:08 i Baby/barnet\u0159y\np\u013a kjolen, Og ble forn\u0159yd, men syns det gikk sakte. Det er pga lange sprang, og \"tvinning\" med bomullsgarn ikke var enkelt. Ull er elastisk og \"fl\u0159ffy\", dette garnet derimot strekker seg ikke en mm engang. Men det er et nydelig garn \u013a strikke av, og holder seg godt i vask etter vask. Mandarin Petit fra Sandenes garn.\u00a0 Strikket p\u013a pinne 2,5 og ca 27/28 masker pr 10 cm.\n\nDesign og m\u0159nsteret p\u013a kjolen er mitt eget, og jeg har strikket en jakke etter samme m\u0159nsterdiagram tidligere.\u00a0 Den jakka har hjerter midt bak der hundene st\u013ar rompe mot rompe...Denne har hjerter i mellom snutene i front.\u00a0\n\n \n \n \n - 25.01.2013 kl.14:08 i Baby/barnet\u0159y\n\n\n#### Fru Stussli\n\n25.01.2013 kl.14:12\n\nDenne ble kjempefin\\! Har heklet en sommerkjole med dette garnet. Det ble veldig bra til slutt :-)\n\n\n\n#### Trulte H\n\n25.01.2013 kl.14:39\n\nBente og Lars O: Tusen takk. Ja det garnet er godt og dyrt....Men til barnebarnet velger jeg det beste...Syns det meste av annet bomullsgarn er s\u013a hardt til baby/barnet\u0159y.\n\n\n\n#### lilletrollesin\n\n08.02.2013 kl.14:19\n\nVar kjempe fint ;)\n\n\n\n### Trulte H\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8300c733-16ac-4e4e-a974-d88b5213e54f"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vent-og-varme-snekkerverksted-og-rektorbolig/238387", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:00Z", "text": "# Anbud Vent. og varme. Snekkerverksted og rektorbolig \n\nRegistrert Dato: Fredag 01. Mars 2013\n\nDet skal anlegges ventilasjonsanlegg for flg. bygg i tilknytning til Melsom videreg\u00e5ende skole: \nSnekkerverkstedet: \nTo-etasjers bygg med loftetasje. \nDet skal anlegges nytt ventilasjonsanlegg p\u00e5 loftet som skal betjene 2 etg og klargj\u00f8res for ev. framtidig tilkobling av 1. etg. \nRektorboligen: \nUndervisningsbygg med kjeller, to etasjer og loft. \nNye ventilasjonsanlegg som plasseres i kjeller for 1. etg og loftet for 2. etg. \nBygget er underlagt vernebestemmelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c8feb0-d266-4237-ae62-9b61198350e5"} +{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/undertoey/x-warm-hoodsweater-darknavy-xl-50291117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:23Z", "text": "Aclima X- Warm er ditt varmeste undert\u00f8y og din beste venn i den kaldeste \u00e5rstiden. Denne ullfrott\u00e9 - kvaliteten har 100% merinoull i l\u00f8kkene mot kroppen. Produktet er strikket med l\u00f8kker som inneholder mye luft, og dette gj\u00f8r at du holder deg varm samtidig som fuktighet transporteres effektivt bort fra kroppen. P\u00e5 utsiden har vi valgt den flammehemmende fiberen Kanekaron. \n \nDenne kombinasjonen er testet ut av profesjonelle brukere som Forsvaret over lengre tid, og plagget er sertifisert etter EN ISO 14116. Du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du holder deg varm, trygg og t\u00f8rr i Aclima X- Warm.\u00a0 \n \nMateriale:\u00a0Materialer: Ullfrott\u00e9: 70% merinoull / 3+% Modakryl (Kanekaron).\u00a0 \nFarge: bl\u00e5\n\nSpesifikasjoner\n\nAclima X- Warm er ditt varmeste undert\u00f8y og din beste venn i den kaldeste \u00e5rstiden. Denne ullfrott\u00e9 - kvaliteten har 100% merinoull i l\u00f8kkene mot kroppen. Produktet er strikket med l\u00f8kker som inneholder mye luft, og dette gj\u00f8r at du holder deg varm samtidig som fuktighet transporteres effektivt bort fra kroppen. P\u00e5 utsiden har vi valgt den flammehemmende fiberen Kanekaron. \n \nDenne kombinasjonen er testet ut av profesjonelle brukere som Forsvaret over lengre tid, og plagget er sertifisert etter EN ISO 14116. Du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du holder deg varm, trygg og t\u00f8rr i Aclima X- Warm.\u00a0 \n \nMateriale:\u00a0Materialer: Ullfrott\u00e9: 70% merinoull / 3+% Modakryl (Kanekaron).\u00a0 \nFarge: bl\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbee7c12-262c-40f2-8a95-9cc32e4080f4"} +{"url": "http://www.fz.se/medlem/?id=74810", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:56Z", "text": "\n\n Nykomling \n\n# vaezilon\n\n**Medlem i 2816 dagar** (sedan 2009-06-13 13:26)\n\n**Namn**\n\nMattias \u00c5hr\n\n\n*Inget betyg* **Assassin's Creed: Brotherhood**\n\n*Inget betyg* **AudioSurf**\n\n*Inget betyg* **Azurik: Rise of Perathia**\n\n*Inget betyg* **Batman: Arkham Asylum**\n\n*Inget betyg* **Batman: Arkham City**\n\n*Inget betyg* **Battlefield 3**\n\n*Inget betyg* **Battlefield: Bad Company 2**\n\n*Inget betyg* **Beat Hazard**\n\n*Inget betyg* **Bioshock**\n\n*Inget betyg* **Bioshock 2**\n\n*Inget betyg* **Bit. Trip Beat**\n\n*Inget betyg* **Brink**\n\n*Inget betyg* **Bulletstorm**\n\n*Inget betyg* **Burnout 3: Takedown**\n\n*Inget betyg* **Call of Duty 4: Modern Warfare**\n\n*Inget betyg* **Call of Duty: Modern Warfare 2**\n\n*Inget betyg* **Cave Story**\n\n*Inget betyg* **Colin McRae Rally 2005**\n\n*Inget betyg* **Conflict: Global Storm**\n\n*Inget betyg* **Counter-Strike: Source**\n\n*Inget betyg* **Crayon Physics Deluxe**\n\n*Inget betyg* **Crimecraft**\n\n*Inget betyg* **Crysis**\n\n*Inget betyg* **Crysis 2**\n\n*Inget betyg* **Dance Central**\n\n*Inget betyg* **Deus Ex: Human Revolution**\n\n*Inget betyg* **Devil May Cry 3: Dante's Awakening**\n\n*Inget betyg* **Devil May Cry 3: Special Edition**\n\n*Inget betyg* **Devil May Cry 4**\n\n*Inget betyg* **Dirt 3**\n\n*Inget betyg* **Dragon Ball Z: Sagas**\n\n*Inget betyg* **Duke Nukem Forever**\n\n*Inget betyg* **Fallout**\n\n*Inget betyg* **Fallout 2**\n\n*Inget betyg* **Fallout 3**\n\n*Inget betyg* **Fallout: New Vegas**\n\n*Inget betyg* **Forza Motorsport**\n\n*Inget betyg* **Forza Motorsport 2**\n\n*Inget betyg* **Forza Motorsport 3**\n\n*Inget betyg* **Freelancer**\n\n*Inget betyg* **Frets on Fire**\n\n*Inget betyg* **From Dust**\n\n*Inget betyg* **Garry's Mod**\n\n*Inget betyg* **Gish**\n\n*Inget betyg* **GoldenEye: Rogue Agent**\n\n*Inget betyg* **Grand Theft Auto IV**\n\n*Inget betyg* **Grand Theft Auto IV**\n\n*Inget betyg* **Grand Theft Auto: Episodes from Liberty City**\n\n*Inget betyg* **Grand Theft Auto: San Andreas**\n\n*Inget betyg* **Grand Theft Auto: San Andreas**\n\n*Inget betyg* **Gratuitous Space Battles**\n\n*Inget betyg* **Grim Fandango**\n\n*Inget betyg* **Half-Life**\n\n*Inget betyg* **Half-Life 2**\n\n*Inget betyg* **Half-Life 2: Episode One**\n\n*Inget betyg* **Half-Life 2: Episode Two**\n\n*Inget betyg* **Hammerfight**\n\n*Inget betyg* **Heroes of the Pacific**\n\n*Inget betyg* **Hexic HD**\n\n*Inget betyg* **Hunted: The Demon's Forge**\n\n*Inget betyg* **Hydrophobia Prophecy**\n\n*Inget betyg* **Infernal**\n\n*Inget betyg* **Iron Grip: Warlord**\n\n*Inget betyg* **Jamestown**\n\n*Inget betyg* **Juiced**\n\n*Inget betyg* **Killing Floor**\n\n*Inget betyg* **Kinect Adventures**\n\n*Inget betyg* **L.A. Noire**\n\n*Inget betyg* **League of Legends**\n\n*Inget betyg* **Magicka**\n\n*Inget betyg* **Medal of Honor: European Assault**\n\n*Inget betyg* **Metro 2033**\n\n*Inget betyg* **Minecraft**\n\n*Inget betyg* **Mirror's Edge**\n\n*Inget betyg* **Mirror's Edge**\n\n*Inget betyg* **Need for Speed: Carbon**\n\n*Inget betyg* **Need for Speed: Hot Pursuit 2**\n\n*Inget betyg* **Need for Speed: Shift**\n\n*Inget betyg* **Need for Speed: Shift**\n\n*Inget betyg* **Need for Speed: Underground**\n\n*Inget betyg* **Overlord**\n\n*Inget betyg* **Overlord II**\n\n*Inget betyg* **Portal**\n\n*Inget betyg* **Portal 2**\n\n*Inget betyg* **Prince of Persia: The Forgotten Sands**\n\n*Inget betyg* **Quake 4**\n\n*Inget betyg* **Quake III Arena**\n\n*Inget betyg* **Quake Live**\n\n*Inget betyg* **Rag Doll Kung Fu**\n\n*Inget betyg* **Rage**\n\n*Inget betyg* **Rallisport Challenge**\n\n*Inget betyg* **S.T.A.L.K.E.R.: Call of Pripyat**\n\n*Inget betyg* **S.T.A.L.K.E.R.: Clear Sky**\n\n*Inget betyg* **S.T.A.L.K.E.R.: Shadow of Chernobyl**\n\n*Inget betyg* **Saints Row: The Third**\n\n*Inget betyg* **Section 8**\n\n*Inget betyg* **Serious Sam 2**\n\n*Inget betyg* **Shank**\n\n*Inget betyg* **Shift 2: Unleashed**\n\n*Inget betyg* **Sniper: Ghost Warrior**\n\n*Inget betyg* **Spiral Knights**\n\n*Inget betyg* **Star Trek Online**\n\n*Inget betyg* **Star Wars: Battlefront (2004)**\n\n*Inget betyg* **Super Meat Boy**\n\n*Inget betyg* **Team Fortress 2**\n\n*Inget betyg* **Terraria**\n\n*Inget betyg* **The Chronicles of Riddick: Assault on Dark...**\n\n*Inget betyg* **The Chronicles of Riddick: Escape from...**\n\n*Inget betyg* **The Elder Scrolls IV: Oblivion**\n\n*Inget betyg* **The Elder Scrolls V: Skyrim**\n\n*Inget betyg* **The Godfather**\n\n*Inget betyg* **The Witcher**\n\n*Inget betyg* **Tom Clancy's Ghost Recon**\n\n*Inget betyg* **Tom Clancy's Ghost Recon 2**\n\n*Inget betyg* **Tony Hawk's American Wasteland**\n\n*Inget betyg* **Tony Hawk's Pro Skater 4**\n\n*Inget betyg* **VVVVVV**\n\n*Inget betyg* **World of Warcraft**\n\n*Inget betyg* **World of Warcraft: The Burning Crusade**\n\n*Inget betyg* **World of Warcraft: Wrath of The Lich King**\n\n\n*Medlemmen har inte skapat n\u00e5gon blogg eller skrivit n\u00e5gra foruminl\u00e4gg \u00e4nnu.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2514783-ae5b-4064-950d-d010c2820e7a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Peker-ut-Toska-417787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:35:41Z", "text": "# Peker ut Toska\n\nArild M. Arild M. Jonassen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 04:03\n\nPublisert: 17.feb.2006 20:08\n\n \nDavid Toska har kontroll over \u00abSkrik\u00bb og \u00abMadonna\u00bb, p\u00e5st\u00e5r ranstiltalte Bj\u00f8rn Hoen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBj\u00f8rn Hoen (37) er utpekt som organisator av Munch-ranet. Da han forklarte seg i retten fredag, mininaliserte han sin egen rolle og rettet oppmerksomheten mot Toska. For f\u00f8rste gang sa Hoen at en n\u00e6r venn av Toska, som n\u00e5 er d\u00f8d, ba ham skaffe fluktbilen. Han mener Toska er den som st\u00e5r bak og som har kontroll over maleriene.Forklaringen passer som h\u00e5nd i hanske til politiets teorier. Likevel er ikke aktor, statsadvokat Terje Nyb\u00f8e, forn\u00f8yd. Han utfordret Bj\u00f8rn Hoen til \u00e5 oppgi navnet p\u00e5 flere personer som han vet kan ha noe med ranet \u00e5 gj\u00f8re.\u2014 Det er ganske beleilig \u00e5 peke p\u00e5 en d\u00f8d mann, sier statsadvokat Nyb\u00f8e. Samtidig konstaterer han at det blir stadig mer aktuelt \u00e5 innkalle David Toska som vitne i saken.\n\n## Toskas venn\n\nBj\u00f8rn Hoen forteller at oppdraget med \u00e5 skaffe fluktbil fikk han fra Toskas venn, da han kom til en leilighet p\u00e5 Stovner for \u00e5 kj\u00f8pe kokain. En rekke tungt kriminelle var der samlet til fest, flere av dem pakistanere, men han nekter \u00e5 oppgi noen navn.En stund etter ranet ble han, if\u00f8lge sin forklaring, opps\u00f8kt av en av de andre tiltalte, Petter Rosenvinge, som ville ha hans bistand til \u00e5 skaffe tilbake maleriene. Rosenvinge sa at pengesterke personer sto klare til \u00e5 betale for bildene.Hoen sier han forgjeves pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 kontakt med Toska gjennom to av hans n\u00e6re venner, en av dem pakistaner. Planen var f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 polaroidbilder av maleriene, for \u00e5 sjekke at det var de riktige bildene.- Det resulterte i at jeg fikk trusler fra personer i det pakistanske milj\u00f8et i Oslo. En av dem som deltok i festen der jeg fikk fluktbil-oppdraget, sa jeg skulle holde meg unna og holde kjeft, sa Hoen.\n\n## Toska-sporet\n\nHittil har tre av de seks ranstiltalte forklart seg. Alle er spurt om sitt forhold til Toska, hans avd\u00f8de venn og andre i hans n\u00e6re krets. Aktoratet legger \u00e5penbart stor vekt p\u00e5 Toska-sporet, og tiltalte Hoens p\u00e5stander i retten passer ogs\u00e5 godt til hva aktor selv har sagt i retten:Maleriene ble flyttet til et ukjent gjemmested en m\u00e5ned etter ranet, i en svart Mercedes som den avd\u00f8de Toska-vennen disponerte. Sent samme kveld s\u00e5 spanere en person i samme svarte Mercedes i samtale med samboeren til David Toska ved hennes hjem i Oslo.P\u00e5 f\u00f8rste dag av rettssaken sa aktor at Mercedesen tilh\u00f8rer Toska-vennens samboer, men det skal v\u00e6re feil. Bilen var registrert p\u00e5 en n\u00e6r slektning av mannen som d\u00f8de knapt to m\u00e5neder etter Munch-ranet - av kreft.\n\n## Forsvarsl\u00f8s\n\nDen avd\u00f8de mannens samboer er siktet for heleri av NOKAS-penger. Hennes forsvareren, advokat Vegard Aal\u00f8kken, sier klienten s\u00e5 langt ikke er avh\u00f8rt om Mercedesen, men \u00f8nsker ikke \u00e5 uttale seg om eierforholdet. Fordi han ogs\u00e5 ivaretar mannens etterm\u00e6le, fremhever han at det er ganske vanlig \u00e5 skylde p\u00e5 folk som ikke kan forsvare seg selv.- Det fokus som n\u00e5 rettes mot avd\u00f8de, er en stor belastning for familien, sier Aal\u00f8kken.\n\n\n\nDavid Toska blir utpekt som bakmann av en av de Munch-tiltalte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "770c33dc-6674-47aa-a9fd-49b8d66b1582"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Godstog-av-sporet-pa-Finse-157746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:40Z", "text": "# Godstog av sporet p\u00e5 Finse\n\nJon Tufto\n\nOppdatert: 27.apr.2012 06:45\n\nPublisert: 27.apr.2012 05:55\n\n - \n \n Uhellet skjedde da godstoget skulle pense over til et sidespor. FOTO: BTs webkamera Finse \n\nDet var for d\u00e5rlig br\u00f8ytet. Bergensbanen stengt i natt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet ble varslet om uhellet p\u00e5 Hardangervidda klokken 01.28.\n\nMannskaper p\u00e5 Finse stasjon var i ferd med \u00e5 flytte et godstog over p\u00e5 et lite brukt reservespor da det gikk galt.\n\n\u2014 Det var ikke godt nok br\u00f8ytet, og hjulene gled av skinnene, sier operasjonsleder Jan Steimler ved Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\nAvsporingen skjedde i sv\u00e6rt lav hastighet, og ingen personer kom til skade.\n\nDa bt.no snakket med politiet ved 02.45-tiden, var mannskaper p\u00e5 vei fra \u00c5l for \u00e5 f\u00e5 toget tilbake p\u00e5 skinnene.\n\nI mellomtiden sto nattoget fra Bergen til Oslo og ventet ved Myrdal stasjon, 33 km vest for Finse.\n\nEtter det bt.no forst\u00e5r, vil problemet bli l\u00f8st i l\u00f8pet av natten eller de tidlige morgentimene.\n\nNatt-toget fra Bergen til Oslo, som skulle ha v\u00e6rt inne ved 06.30-tiden, var da ca to og en halv time forsinket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aa3d3d4-f1b4-4342-9ccd-4a3ccace8205"} +{"url": "https://no.worldwidescripts.net/awsmprogressbar-for-jquery-40749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:16Z", "text": "\n\nDen AwsmProgressBar er en alt-i-ett-fil plug-in for jQuery som lar deg lage en fantastisk progressbar. Mer enn tretten alternativer og fem metoder tillate \u00e5 tilpasse progressbar dine behov. Det fungerer med CSS3-animasjoner og alle de store nettleserne. Den AwsmProgressBar er nyttig n\u00e5r en stat, dets fremgang eller overganger mellom stater b\u00f8r kommuniseres til brukeren.\n\n## Oppdateringer\n\n - **Oppdatering v1.3:** \u00d8kt nettleser kompatibilitet (spesielt IE10 +)\n - **Oppdatere v1.2:** CSS3-overgangene er n\u00e5 full st\u00f8tte i Opera 12+.\n - **Oppdatering v1.1a:** Fikset en bug med teksturen frie bakgrunn og lagt muligheten til \u00e5 levere en egen sideforhold (snarere enn standard en av 100: 15). Demoen har blitt oppdatert.\n\n## Spesifikasjoner\n\n - CSS3-animasjoner med fallback til gifs for eldre nettlesere\n - dynamisk progress- og farge-animasjoner, fire forskjellige tilstander\n - 10 justerbare alternativer og fire tilpass farger\n - tilpasser seg skjermst\u00f8rrelsen, selv n\u00e5r vinduet er endret\nOmfanget av plug-in spannes Javascript-kildekoden, ett stilark og fire grafikk. To Grafikken er i JPEG- og de to andre filer i gif-format (animert). De brukes for det indre bakgrunn av progressbar og kommer i en normal st\u00f8rrelse og en liten versjon.\n\nDe animerte gifs komme som en reservel\u00f8sning i tilfelle Usera \u20ac \u2122 s nettleser st\u00f8tter ikke CSS3-animasjoner. Utvikleren kan ogs\u00e5 bestemme seg for \u00e5 bruke gifs som standard bakgrunn for \u00e5 bevare noen datakraft, som disse animasjoner kan konsumere mye av det.\n\nDen AwsmProgressBar \u00e5pner for 12 forskjellige alternativer det kan bli initialisert med. Disse egenskapene kan endres n\u00e5r som helst senere. Fire forskjellige tilpasses farger tillate utvikleren \u00e5 tilpasse utseendet til den omkringliggende side (farger kan settes for de fire statene ubestemte, arbeider, inaktive og ferdig).\n\nGetters og settere, samt en metode for \u00e5 \u00f8delegge den plug-in er tilgjengelig.\n\nPakken kommer i to versjoner. Den f\u00f8rste er en alt-i-ett-fil pakke. Det er en frittst\u00e5ende Javascript-fil som inneholder all minified kildekode, alle CSS-stiler og alle bildene som base64-data-Urla \u20ac \u2122 s. Denne versjonen bare avhenger av jQuery og m\u00e5 lastes etter det. Den komplette filen har en total st\u00f8rrelse p\u00e5 \\~ 55 kilobyte. Den andre versjonen har alle disse filene externalized, slik at utbygger kan laste og kombinere dem manuelt.\n\n-----\n\n#### Egenskaper\n\n**Laget:** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c58b53-3dd2-45e6-8e43-08207037ff5c"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2866-peter-malmqvist", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:46Z", "text": "Peter Malmqvist har, de 10+ \u00e5rene jeg har hatt han som lege, alltid tatt seg god tid, virket sv\u00e6rt ansvarsfull og alltid m\u00f8tt meg med et smil. Han er grundig og passer p\u00e5 at jeg alltid f\u00e5r sagt alt jeg har p\u00e5 hjertet. En veldig trygg lege \u00e5 ha.\n\n\n Skrevet 12. september 2015 \n\nSkriver denne vurderingen spesielt for de med lavt stoffskifte som leter etter en fastlege som har kunnskap om dette. Denne legen har ingen kunnskap om lavt stoffskifte og er heller ikke interessert i temaet. Det er godt mulig han er dyktig p\u00e5 andre omr\u00e5der, men siden min hovedsykdom er lavt stoffskifte, m\u00e5tte jeg etter en periode bytte fastlege.\n\n### Snakker uforst\u00e5elig dansk\n\n Skrevet 4. mai 2015 \n\nHadde han som fastlege i en del \u00e5r, m\u00e5tte til slutt bytte da de spr\u00e5klige utfordringene ble for store. Han snakker veldig utydelig dansk som for meg var vanskelig \u00e5 forst\u00e5.\n\nEllers kunne det virke som han var interessert i \u00e5 h\u00f8re hva jeg sa, men det hjalp ikke s\u00e5 mye n\u00e5r jeg ikke skj\u00f8nte svaret..\n\n### En dyktig lege\n\n Skrevet 10. februar 2015 \n\nJeg har hatt han siden han begynte \u00e5 praktisere i Knarvik og er str\u00e5lende forn\u00f8yd med han, kan til tider v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 da han er Dansk \\!\\!\\! \nMen han er flink \u00e5 forklare ting og jeg sp\u00f8r han vist det er noe jeg ikke forst\u00e5r. \nKunne ikke ha tenkt meg noen andre leger alltid like hyggelig og flink. Jeg g\u00e5r fast til han annenhver mnd.\n\n### Kjempe forn\u00f8yd - kunne ikkje tenke meg noen andre\\!\n\n Skrevet 23. juli 2014 \n\nPeter M. er en lege som er grundig,tar seg tid til deg og lytter, f\u00f8lger opp og bryr seg om deg som pasient og menneske. Familien min kom i kontakt med han via legevakten.Selv om vi ikkje hadde han som fastlege, bad han mannen min om \u00e5 f\u00e5 tid hos han, for han ville f\u00f8lge opp og f\u00e5 l\u00f8st problemet. Vi skiftet etterp\u00e5 til han og har aldri angret p\u00e5 det. Skj\u00f8nner godt, at noen vil ha problemer med \u00e5 forst\u00e5 han, da han taler en blanding av norsk og dansk, men da er det bare \u00e5 sp\u00f8rre igjen, og han vil fors\u00f8ke \u00e5 forklare en gang til. Men kan du se bort i fra dette, er han en fantastisk lege som vi varmt kan anbefale.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f8c8fb7-d4cb-4c54-931f-17a0cecd6621"} +{"url": "http://kariannemarstein.blogspot.com/2013/04/kunstkort-til-salgs-i-meandyou.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:09Z", "text": " \n\n## Wednesday, April 24, 2013\n\n### Kunstkort til salgs i MEandYou nettbutikken\n\nHar du f\u00e5tt med deg innsamlingen til MEandYou Foundation? \nP\u00e5 90 dager skal 7 millioner kr samles inn slik at 140 ME-pasienter kan sendes til Haukeland sykehus for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et forskningsprosjekt. Les mer inne hos MEandYou. \n \n \nJeg st\u00f8tter dem med \u00e5 selge noe av kunsten min til inntekt for innsamlingen. I nettbutikken til MEandYou har jeg lagt inn noen av mine kunstkort og til p\u00e5ske solgte jeg 20 av min p\u00e5skeegg hvor det gikk 50 kr for hver egg til innsamlingen. \n \nHar du lyst \u00e5 bidra? Du kan enten bidra med penger p\u00e5 giverkonto 2480 0845 633 \neller du kan donere ting du laget selv til nettbutikken, les mer om hvordan her. \nEn annen viktig m\u00e5te \u00e5 bidra p\u00e5 er \u00e5 fortelle dine venner om denne innsamlingen og LIKE MEandYou p\u00e5 Facebook. \n \n.JPG)\n\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f07e1c8b-0b34-498b-831c-d30852a4b933"} +{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/4861", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:19Z", "text": "##### Abstract\n\nThis master thesis is based on analyses of political documents where the aim has been to identify the constituting discourses behind the Norwegian national program for school leadership education, called \"Rektorskolen\", or \"The Principal School\". Rektorskolen. was founded through a tender competition announced by the Norwegian Directorate of Education and Training on order from the Ministry of Education and Research and enrolled its first students autumn 2009. In this master thesis I have done a discourse analysis of the documents underlying this school leadership education program, that is; the documents supporting the tender competition, Report to the Storting, nr. 31 (2007- 2008) and an OECD report about school leadership education named Improving School Leadership. Through the analysis of the documents I found eleven separate discourses. Each one of them is identified in the analyzed documents, but with different degree of strength and clarity. Several of the identified discourses support a bigger hegemonic discourse, a discourse of knowledge economy. Within this discourse the economic goals of education is given priority, as it emphasizes education as a mean to strengthen the economic competitiveness of the nation. In addition, several of the identified discourses match the emphasis of governing inspired by New Public Management (NPM). Private sector management practices are used in public sector and this has led to an emphasis of the school leader's responsibility to run his/her school according to defined goals and systems of accountability. This has increased the school leader's administrative tasks. But there is also possible to identify an underlying discourse of learning in the analyzed documents. This discourse emphasizes the school leaders' task to foster organizational learning and to be leaders of learning. This master thesis thus points out how a discourse of knowledge economy is prominent in the documents that made the basis for Rektorskolen. In addition the thesis shows how a focus on learning exists together with a focus on NPM in the governing of the educational system. The thesis also displays how OECD as an international political organization influences the Norwegian educational policies.\n\n\u00a0\n\nDenne oppgaven tar for seg hvilke diskurser som kan sies \u00e5 ha virket konstituerende for opprettelsen av \"Rektorskolen\". Rektorskolen er den nasjonale skolelederutdanningen i Norge, som startet opp h\u00f8sten 2009. Rektorskolen ble opprettet gjennom en anbudskonkurranse utlyst av Utdanningsdirektoratet og p\u00e5 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I denne oppgaven har jeg gjort en diskursanalyse av de dokumentene som ligger til grunn for rektorskolen, dvs. grunnlagsdokumentene fra anbudskonkurransen, St.meld, nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen og en rapport om skolelederutdanning fra OECD, Improving School Leadership. Gjennom analyse av dokumentene har jeg identifisert elleve diskurser. Alle er \u00e5 finne i alle de analyserte dokumentene, men de fremst\u00e5r med ulik grad av styrke og klarhet. Flere av de identifiserte diskursene st\u00f8tter opp under en st\u00f8rre hegemonisk diskurs, en kunnskaps\u00f8konomidiskurs. I denne diskursen vektlegges utdanningens rolle i \u00e5 bidra til landets \u00f8konomiske konkurransedyktighet. I tillegg samsvarer flere av diskursene jeg har identifisert med styring inspirert av New Public Management-tenkning (NPM). Styringsverkt\u00f8y fra markedssektoren brukes til \u00e5 styre offentlig sektor, her skolen. Det er skoleledernes ansvar \u00e5 drive skolen i henhold til fastsatte m\u00e5lsetninger og rapporteringssystemer som vektlegges. Skolelederen har her en stor administrativ oppgave. Samtidig er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 se en underliggende l\u00e6ringsdiskurs i de analyserte dokumentene. Denne l\u00e6ringsdiskursen vektlegger skoleledernes oppgave med \u00e5 fremme skolen som en l\u00e6rende organisasjon, og skolelederen som pedagogisk leder. Denne oppgaven belyser hvordan en kunnskaps\u00f8konomidiskurs er dominerende i de dokumentene som ligger til grunn for rektorskolen. I tillegg viser den hvordan det uttalte fokuset p\u00e5 l\u00e6ring eksisterer side om side med NPM-tenkning n\u00e5r det gjelder styringen av utdanningssektoren. Oppgaven viser ogs\u00e5 hvordan OECD som en internasjonal akt\u00f8r har innvirkning p\u00e5 norsk utdanningspolitikk.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b15b799-95af-47ed-8825-87b9017bb23b"} +{"url": "https://skaara.no/prosjekter/gamleveien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:35Z", "text": "# Gamleveien\n\nN\u00e6ring \u2013 ombygging \nJevnaker \n2008\n\nErstatningsbygg med samme fotavtrykk som gammel kondemnabel l\u00e5ve.\u00a0De tre pulttakene henvender seg mot hhv nordmarka i \u00f8st, og fjellheimen i vest. Disse\u00a0 gjenspeiler ogs\u00e5 tredelingen av byggets planl\u00f8sning, som igjen er forbundet med svalgang mot g\u00e5rdstunet. Showrommet \u00e5pner seg med glassfasade + stor terrasse mot \u00e5kerlandskapet og utsikten mot Norefjell og Randsfjorden. Fasaden er bygget opp med natursten og trekledning behandlet med milj\u00f8vennlig Falur\u00f6d maling.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d755a47-a65f-497f-92b7-3b161dfde996"} +{"url": "http://www.scientologi.no/faq/the-organization-of-scientology/how-is-the-church-of-scientology-structured.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:31Z", "text": "\u00abDET SOM ER SANT FOR DEG, ER DET DU SELV HAR OBSERVERT, OG N\u00c5R DU MISTER DET, HAR DU MISTET ALT.\u00bb \nScientologikirken er organisert i en kirkelig struktur som forener og retter inn en mangfoldighet av forskjellige religi\u00f8se aktiviteter, herunder ikke bare det \u00e5 levere Scientologis religi\u00f8se tjenester og praksis, men ogs\u00e5 verving av nye tilhengere, geistlig ledelse, viderebringing av kommunikasjon, produksjon av dissemineringsmaterialer og mange andre funksjoner. Slik forenes Scientologis religi\u00f8se samfunn av b\u00e5de felles tro og praksis og en organisatorisk form som er unikt tilpasset dets religi\u00f8se\u00a0misjon.\n\nP\u00e5 de lavere niv\u00e5er i dette hierarki er individuelle feltaudit\u00f8rer, Scientologi-grupper og kirkemisjoner involvert i \u00e5 levere innledende auditering og trening. P\u00e5 de \u00f8vre niv\u00e5ene er det st\u00f8rre kirkeorganisasjoner som leverer de avanserte niv\u00e5ene av religi\u00f8se servicer med auditering og trening.\u00a0\n\nP\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 er det et system av kirkeledelse som innbefatter alle Scientologikirkene. Fra Church of Scientology International, gjennom en rekke Kontinentale forbindelseskontorer ansvarlige for geografiske soner, arbeider denne ledelsesstrukturen med \u00e5 st\u00f8tte, koordinere og \u00e5 sikre at den \u00e5ndelige filosofien og teknologiene Dianetikk og Scientologi er tilgjengelige for alle som \u00f8nsker \u00e5 motta dem, og at Scientologi-servicer anvendes n\u00f8yaktig som fastlagt av L.\u00a0Ron\u00a0Hubbard.\n\nFordi Scientologi-skrifter krever at den religi\u00f8se praksisen leveres p\u00e5 en ortodoks m\u00e5te, er den hierarkiske strukturen med p\u00e5 \u00e5 sikre at individuelle Kirker f\u00e5r den kirkelige st\u00f8tten og veiledningen som trengs for \u00e5 gj\u00f8re dette. Alle scientologer er dermed sikret en ortodoks religi\u00f8s overholdelse i hver kirke i hele\u00a0verden.\n\nHver enkelt Scientologikirke er opprettet som en separat enhet og ledes av sitt eget styre. Lederne og styremedlemmene utgj\u00f8r ogs\u00e5 Kirkens kirkelige ledelse og er fullt ut ansvarlige for \u00e5 stille servicer til r\u00e5dighet for menighetsmedlemmene sine. \u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "360a56d5-a285-4ecd-9e24-8a4e2f2b2499"} +{"url": "http://docplayer.me/1292940-Aktivitetsrapport-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:10Z", "text": ", PMTO. Foreldretrening for familier med barn som har atferdsvansker (200 217). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ogden, T. (2014).\")\n\n. Presentasjon av PALS-modellen. Presentasjon for skolefaglig ansvarlige og PPT i kommuner som vurderer PALS-modellen for f\u00f8rste gang eller en spredning til flere skoler.\")\n\n### Str\u00f8m, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cff94fb-73ee-4404-b2e7-23b5d0b8f894"} +{"url": "http://www.fvn.no/mening/Nar-Sp-krybben-er-tom-529779b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:48Z", "text": "Denne uka har personstridighetene i Sp n\u00e5dd et forel\u00f8pig h\u00f8ydepunkt. Men problemene for partiet stikker langt dypere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f97151-826a-4d69-a0bd-72ce5cab8544"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/fotball/moss/hevder-denne-moss-kampen-ble-fikset/a/23308162/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:08Z", "text": "# Hevder denne Moss-kampen ble fikset\n\n## Sjekk link - og d\u00f8m selv i Aalesunds fem-m\u00e5lsseier\n\n![FIKSET KAMP? Her scorer Joakim Austnes det femte og siste m\u00e5let til Aalesund mot Moss i 2006. Den tidligere fotballagenten Knut H\u00f8ibraaten hevder han ble tilbudt 800 000 kroner for \u00e5 s\u00f8rge for at gjestene vant med minst tre m\u00e5l. Moss-keeper Erik Holtan ble for\u00f8vrig k\u00e5ret til hjemmelagets beste spiller. \n\u00b6 Foto: Kurt Pedersen / Digitalsport, Kurt Pedersen / DIGITALSPORT](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/10/02/23308199/1/990/2303469.jpg)\n\n - Morten Stokstad\nTidligere fotballagent Knut H\u00f8ibraaten er \u00ab100 prosent sikker\u00bb p\u00e5 at 1. divisjonskampen mellom Moss og Aalesund i 2006 ble fikset.\n\n - Moss\n - Aalesund\n\nI boken \u00abFotballagenten\u00bb forteller han om en tvilsom opplevelse p\u00e5 en strand i Albania. Der m\u00f8tte H\u00f8ibraaten en mann som utga seg for \u00e5 representere en st\u00f8rre organisasjon i Malaysia som fikset utvalgte fotballkamper.\n\nVedkommende kunne fortelle at den norske kontakten som tidligere hadde hjulpet med \u00e5 fikse fotballkamper ikke lenger var aktiv, og at han trengte en ny mann til \u00e5 s\u00f8rge for at Aalesund slo Moss med minst tre m\u00e5l p\u00e5 bortebane 30. april 2006.\n\n### Tilbudt 800 000 kroner \n\nH\u00f8ibraaten ble tilbudt en koffert med 800 000 kroner for \u00e5 kj\u00f8pe tre-fire spillere p\u00e5 Moss. Overskuddet skulle agenten selv f\u00e5 beholde. Den unge norske agenten takket pent nei, men uken etter kunne han registrere at noen andre tilsynelatende fikk gjort jobben. Resultatet p\u00e5 Mell\u00f8s: Moss \u2013 Aalesund 0-5.\n\n\\- Jeg er 100 prosent sikker p\u00e5 at den kampen ble fikset. Han snakket som om at dette var noe de hadde gjort i flere \u00e5r. Selv om det var snakk om mye penger, var jeg aldri fristet til \u00e5 si ja, sier H\u00f8ibraaten til VG.\n\nSjekk m\u00e5lene fra den omstridte kampen (ekstern lenke) her. \n\nN\u00e5v\u00e6rende Molde assistent Geir Bakke trente Moss den gangen. Han forteller at H\u00f8ibraaten informerte han om sine opplysninger da de m\u00f8ttes over to \u00e5r senere, i 2008.\n\n![NY BOK: I dag utgir Kagge Forlag boken \u00abFotballagenten\u00bb. Her forteller Knut H\u00f8ibraaten om sitt liv i agentbransjen. Blant annet om da han fikk tilbud om \u00e5 fikse kampen mellom Moss og Aalesund i 2006. \n\u00b6 Foto: Faksimile, FAKSIMILE](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/10/02/23308206/1/hoyrestilt/2303475.jpg)\n\n\\- Dette m\u00e5 st\u00e5 for Knuts regning. Jeg ser ikke p\u00e5 ham som en som farer med v\u00e5s, men jeg klarte nesten ikke \u00e5 ta det innover meg da han fortalte meg det. Det f\u00f8ltes helt uvirkelig at noen i den sammensveisede gjengen gikk bak ryggen p\u00e5 de andre. Jeg f\u00f8ler ubehag av \u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e5 tett p\u00e5 noe som blir mistenkeliggjort for kampfiksing, sier Geir Bakke.\n\nMoss Avis k\u00e5ret keeper Erik Holtan til hjemmelagets beste spiller. Han reddet ogs\u00e5 en straffe som if\u00f8lge lokalavisen var tvilsomt id\u00f8mt av dommer Svein-Erik Edvartsen.\n\n### Forbannet Holtan \n\nHoltan reagerer voldsomt p\u00e5 opplysningene som kommer frem i Knut H\u00f8ibraatens bok.\n\n\\- Jeg blir bare eitrende forbannet hvis dette stemmer. Du har ryggrad som en ihjelkokt spagetti hvis du lar deg kj\u00f8pe. Jeg husker at det var en veldig rar fotballkamp. Jeg reddet til og med en straffe, men s\u00e5 scoret Aalesund p\u00e5 alt som var.\n\n*- Mistenker du noen av lagkameratene dine for \u00e5 ha v\u00e6rt kj\u00f8pt?*\n\n\\- Nei, i utgangspunktet gjorde jeg ikke det. Men jeg syntes det er forferdelig trist hvis noen lot seg kj\u00f8pe, svarer den tidligere landslagskeeperen.\n\n\\- Jeg husker ikke m\u00e5lene. Husker bare at det rant p\u00e5. Hva i all verdens land og rike holder vi p\u00e5 med, tenkte jeg. Men det var ikke noe ved den kampen som tilsa at noe var galt, sier Geir Bakke.\n\nHeller ikke midtstopper Tom Reidar Haraldsen eller kantspiller Amin Askar sier at de p\u00e5 noe som helst tidspunkt har v\u00e6rt kjent med at kampen skal ha v\u00e6rt fikset.\n\n\\- Det er veldig usannsynlig. Vi tapte for et bedre lag, sier Askar, som n\u00e5 spiller i Brann.\n\n### Dommeren mistenker ingen \n\nDommer Svein-Erik Edvartsen kan ikke engang huske \u00e5 ha d\u00f8mt kampen n\u00e5r VG kontakter ham.\n\n\\- Jeg har aldri sett noe rart eller blitt kontaktet om kampfiksing i forbindelse med kamper jeg har d\u00f8mt. Og jeg har vel d\u00f8mt rundt 150 Tippeliga-kamper og 50 i 1. divisjon, sier Edvartsen.\n\n\\- Som toppdommere har vi meget strenge regler og etiske retningslinjer b\u00e5de fra FIFA, UEFA og NFF som vi til enhver tid f\u00f8lger til punkt og prikke. Dersom vi har den minste mistanke sender vi rapport med en gang. Vi er instruert i heller \u00e5 sende en rapport for mye enn en for lite slik at rett myndighet kan ta n\u00f8dvendige grep og etterforskningsskritt, tillegger dommeren. \n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49850e97-465a-48d9-bb4a-3034a4c16a64"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elin_Kristiansen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:22Z", "text": "# Elin Kristiansen\n\n**Elin Synn\u00f8ve Kristiansen** (f\u00f8dt 9. juli 1968 i Elverum) er en tidligere norsk skiskytter. Hun representerte Vestre Trysil Idrettsforening. Hun var med p\u00e5 Norges lag som ble verdensmester i lagkonkurransen under VM i skiskyting 1995 i Antholz.\n\nKristiansen deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville og i 1994 p\u00e5 Lillehammer med 9.-plass p\u00e5 15 km i 1992 som beste individuelle resultat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48ab2d15-e6e1-4b20-bcaa-49dcae9bd3ac"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gledestarer-for-frigitt-gissel-589144b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:13:15Z", "text": "# Gledest\u00e5rer for frigitt gissel\n\n\\tor Arne Andreassen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:36\n\nPublisert: 13.jun.2005 00:16\n\nL\u00f8slatelsen av den franske journalisten Florence Aubenas og hennes irakske tolk Hussein Hanun al-Saadi ble m\u00f8tt med enorm glede i g\u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter fem m\u00e5neder i fangenskap ble den franske journalisten Florence Aubenas i g\u00e5r fl\u00f8yet til Paris og m\u00f8tt av den franske presidenten Jacques Chirac. Den 44 \u00e5r gamle journalisten, som var p\u00e5 oppdrag for avisen Liberation da hun ble kidnappet, s\u00e5 tynn ut, men str\u00e5lte.Hun fortalte at hun var blitt holdt i en iraksk celle under \"vanskelige forhold\", bundet, med bind for \u00f8ynene, og at hun fikk lite vann.I det siste hadde imidlertid gisseltagerne l\u00f8snet repene om hendene hennes, og hun fikk lov til \u00e5 se fransk fjernsyn.Hun s\u00e5 i g\u00e5r kveld avslappet ut da hun svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra pressen.\u2014 Hvordan f\u00f8ler du deg? ble hun spurt.- Mye bedre, svarte hun, og lo. Flere kolleger av Aubenas i avisen Liberation br\u00f8t sammen i gr\u00e5t da de fikk h\u00f8re om l\u00f8slatelsen. Aubenas har arbeidet for avisen i 18 \u00e5r, og har dekket en rekke av verdens store konflikter, i Rwanda, Afghanistan og Kosovo. Da hun ble kidnappet i Irak arbeidet hun med en reportasje om skjebnen til sivile irakere som ble drevet ut av hjemmene sine i Fallujah etter amerikanernes offensiv mot byen. Aubenas' mor sa president Chirac hadde informert henne om l\u00f8slatelsen l\u00f8rdag kveld.- Jeg trodde jeg visste hva ordet lykke betydde, men det er s\u00e5 mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, sa Jacqueline Aubenas til Reuters i g\u00e5r. - Det er virkelig en eksplosjon.Gledesscenene var ogs\u00e5 overveldende i sentrum av Bagdad, dit tolken og guiden Hussein Hanun al-Saadi ble kj\u00f8rt av franske tjenestemenn og ble m\u00f8tt av slektninger og naboer i gaten utenfor huset hans. Saadi s\u00e5 dradd og tynn ut, og forble taus mens hans kone gr\u00e5t og datteren hans klynget seg til faren hun ikke hadde sett p\u00e5 m\u00e5nedsvis.- Jeg har v\u00e6rt gjennom de verste dagene i mitt liv, sa Saadis kone Suha etter \u00e5 ha omfavnet mannen, if\u00f8lge AFP. Paret har tre jenter og en to \u00e5r gammel gutt.\n\n## Avviser l\u00f8sepenger.\n\nFlorence Aubenas og Hussein Hanun al-Saadi ble tatt til fange utenfor hotellet der Aubenas bodde i Bagdad den 5. januar. Lite har v\u00e6rt kjent om hvem som kidnappet dem, og ingen krav har v\u00e6rt fremstilt av kidnapperne. I Frankrike har de to kidnappingsofrenes st\u00f8ttespillere holdt i gang en omfattende kampanje for \u00e5 opprettholde oppmerksomheten rundt kidnappingen. Franske myndigheter opplyste i g\u00e5r at deres sikkerhetstjenester har st\u00e5tt for en vanskelig og ofte risikofylt operasjon med \u00e5 f\u00e5 de to l\u00f8slatt. De avviste i g\u00e5r at det var blitt betalt l\u00f8sepenger for \u00e5 f\u00e5 kidnappingsofrene frigitt.Siste gang man fikk livstegn fra Aubenas var da kidnapperne sendte ut en videoinnspilling der hun ber om hjelp fra franske myndigheter.\n\n## Flere journalistfanger.\n\nEn rumensk reporter som ble holdt som gissel i Irak i 55 dager f\u00f8r hun ble l\u00f8slatt i forrige m\u00e5ned, sa for f\u00f8rste gang i g\u00e5r at Aubenas var blitt holdt i samme celle som henne.- Madrassene v\u00e5re l\u00e5 ved siden av hverandre, sa den rumenske journalisten Marie Jeanne Ion til TV-stasjonen Antena 1. - Hun sa hele tiden \"selvf\u00f8lgelig kommer vi ikke til \u00e5 d\u00f8, selvf\u00f8lgelig kommer vi til \u00e5 komme ut, de kommer ikke til \u00e5 drepe oss\". Hadde ikke hun v\u00e6rt der ville vi ha blitt gale, sa Ion med skjelvende stemme i g\u00e5r.Ion og to andre rumenske journalister ble kidnappet den 28. mars og l\u00f8slatt igjen den 22. mai. De har ikke snakket om hva som skjedde med dem tidligere, i frykt for hva som kunne skje med andre gisler.Cirka 150 utlendinger og et langt h\u00f8yere antall irakere er blitt kidnappet i Irak i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene. Mange av gislene er blitt drept, og mange sitter fremdeles i fangenskap.\n\n\n\nDen franske journalisten Florence Aubenas ble mottatt av sine foreldre Jacqueline og Benoit (t.v.) og Frankrikes president, Jacques Chirac (t.h.) da hun i g\u00e5r kom til Paris etter mer enn fem m\u00e5neders fangenskap.\n\n# Fakta: Florence Aubenas\n\n44 \u00e5r gammelreporter i den franske avisen Liberation. Har arbeidet i en rekke konfliktomr\u00e5der.Kidnappet sammen med sin tolk i Bagdad den 5. januar. Flere aviser over hele verden, deriblant Aftenposten, har trykket den siste artikkel hun laget fra Irak f\u00f8r hun ble kidnappet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4218380b-cf68-4d6f-882d-6b3f665e8352"} +{"url": "https://www.difi.no/opplaeringstilbud/difis-opplaeringstilbud/medarbeidere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:37Z", "text": "## Guide til statens standardavtaler, SSA\n\nStatens standardavtaler er kontrakter som du kan bruke n\u00e5r du kj\u00f8per IT- og konsulenttjenester. Kurset gir en rask innf\u00f8ring i de ulike avtalene og hvilke avtaler som skal brukes p\u00e5 ulike anskaffelser.\n\n## Den gylne pennen \u2013 et e-l\u00e6ringskurs i klarspr\u00e5k\n\nHvem skriver vi egentlig for i stat og kommune? Og hvordan kan vi skrive s\u00e5 mottakerne forst\u00e5r? Med e-l\u00e6ringskurset \"Den gylne pennen\" f\u00e5r du en innf\u00f8ring i de viktigste klarspr\u00e5ksteknikkene. Gjennom oppgaver og eksempler trener du p\u00e5 hvordan du kan skrive s\u00e5 mottakerne forst\u00e5r.\n\n## Jakten p\u00e5 den gode anskaffelsen. Et e-l\u00e6ringskurs i anskaffelsesprosessen\n\n\"Jakten p\u00e5 den gode anskaffelsen\" f\u00f8lger innkj\u00f8peren Nils fra de f\u00f8rste anskaffelsene til han som mer erfaren innkj\u00f8per f\u00e5r st\u00f8rre ansvar. Kurset viser med eksempler hvordan du kan styrke planlegging, gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av kontrakten.\n\n## GOD START\\! Introduksjonsprogram for nyansatte i staten\n\nTa godt vare p\u00e5 den nyansatte. En god introduksjonsfase har mye \u00e5 si for den ansattes trivsel og mulighet for \u00e5 komme raskt i gang i sin nye jobb. GOD START\\! skal \u00f8ke kunnskapen om forvaltningen og inspirere den nyansatte til \u00e5 gjennomf\u00f8re det anbefalte l\u00e6ringsl\u00f8pet.\n\n## Hvordan unng\u00e5 sosial dumping i offentlige anskaffelser\u2013 et e-l\u00e6ringskurs\n\nI kurset m\u00f8ter du innkj\u00f8peren Nadir som blir stilt ovenfor problemstillinger rundt sosial dumping i offentlige anskaffelser, og du f\u00e5r informasjon om hva du som offentlig innkj\u00f8per kan gj\u00f8re i arbeidet med \u00e5 motvirke dette.\n\n - For medarbeidere\n - Anskaffelser\n\n## Nettkurs i samarbeid og medbestemmelse for ledere og tillitsvalgte\n\nNettkurset gir kompetanse i samarbeid og medbestemmelse i statlige virksomheter. Med hovedvekt p\u00e5 hovedavtalen (HA) og hovedtariffavtalen (HTA) gir kurset \u00f8kt forst\u00e5else i lov- og avtaleverket. Oppl\u00e6ringen skal styrke partssamarbeid og retter seg mot ledere, tillitsvalgte og HR/personal.\n\n - For ledere\n - For medarbeidere\n - Ledelse\n\n## La st\u00e5\\! Digital veileder for utvikling av kompetansetiltak\n\nVerkt\u00f8yet \u00abLa St\u00e5\u00bb er en digital veileder for alle som jobber med formidlings- og oppl\u00e6ringsvirksomhet i forvaltningen. Veilederen er sv\u00e6rt anvendelig og kan brukes om du planlegger et kurs, skal skrive en veileder eller lage et stort oppl\u00e6ringsprogram.\n\n## Finn Veien \u2013 et e-l\u00e6ringskurs basert p\u00e5 prosjektveiviseren.no\n\nFinn Veien viser hvordan digitaliseringsprosjekter kan styres. Kurset tar opp mange begrep og temaer som behandles grundig i prosjektveiviseren.no. Finn Veien gir inspirasjon til \u00e5 ta i bruk en felles metodikk.\n\n## Innsyn - et e-l\u00e6ringsmagasin om offentleglova\n\nMagasinet gir deg innsikt i offentleglova, hvordan praktisere meroffentlighet og h\u00e5ndtere innsynskrav. Du f\u00e5r oversikt over de viktigste unntakene fra \u00e5penhet og begrunnelsen for disse.\n\n## F\u00e5r Walter lov? E-l\u00e6ringskurs i forvaltningsloven\n\n\u00abF\u00e5r Walter lov?\u00bb er et e-l\u00e6ringskurs i forvaltningsloven. Deltakeren l\u00e6rer hovedprinsippene i forvaltningsloven for \u00e5 sikre forsvarlig saksbehandling og borgernes rettsikkerhet.\n\n## \u00c5 starte i staten \u2013 et introduksjonsprogram for nyansatte\n\n\"\u00c5 starte i staten\" er et e-l\u00e6ringsprogram som gir en rask innf\u00f8ring i grunnleggende forvaltningskompetanse. Programmet skal bidra til en bevisstgj\u00f8ring om hva det inneb\u00e6rer \u00e5 jobbe i staten og gi en felles forst\u00e5else av det statlige rammeverket og statsforvaltningens styring, organisering og hovedoppgaver.\n\n - For medarbeidere\n - Forvaltningskompetanse\n\n## Snakk om utvikling - medarbeidersamtalen i staten\n\nHensikten med e-l\u00e6ringsprogrammet er \u00e5 f\u00e5 bedre kvalitet p\u00e5 medarbeidersamtalene for \u00e5 oppn\u00e5 bedre kompetansestyring, bedre personalledelse og styrket medarbeiderutvikling i staten.\n\n## Den store statsquizen\n\nDen store statsquizen er et spill hvor du kan teste din kunnskap om forvaltningen. Du kan ta quizen mange ganger og vil f\u00e5 15 nye sp\u00f8rsm\u00e5l hver gang.\n\n## Europakompetanse\n\nEuropakompetanse er informasjon og kunnskap om EU som har relevans for forvaltningen.\n\n## Hospitering i Norden\n\nNordisk tjenestemannsutveksling er et tilbud for deg som vil hospitere i et annet land i Norden. Form\u00e5let er \u00e5 styrke samarbeidet mellom forvaltningen i de nordiske landene og gi mulighet for impulser til nytenkning n\u00e5r det gjelder eget arbeidsfelt.\n\n## E-l\u00e6ringsprogram om urfolk og nasjonale minoriteter\n\nOppl\u00e6ringsprogrammet er utviklet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om og forst\u00e5elsen for urfolk og nasjonale minoriteter blant ansatte p\u00e5 alle niv\u00e5er i statsforvaltningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2294146-e7c1-4568-ad8b-30d0c4b87465"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article742747.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:39Z", "text": "## Ukesmeny uke 24\n\n### Hva sier du til hjemmelaget surs\u00f8t saus, urtefylt baconsurret svinefilet og en deilig kremet ost og urtesuppe? Her f\u00e5r du middagstips til hele uken\\!\n\nHilde Aasn\u00e6s,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 16.4.07\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n**Mandag** \n*Pitapizza* \n \n6 pitabr\u00f8d \n1 glass pizzasaus eller hjemmelaget saus \nPizzafyll \n \nVerdens enkleste pizza lager du ved \u00e5 tine pitabr\u00f8dene, dele de i to p\u00e5 langs, sm\u00f8r p\u00e5 pizzasaus og legg p\u00e5 pizzafyll. Bruk det du har for h\u00e5nden, pepperoni, skinke eller kanskje en grillp\u00f8lse i skiver? \n \nStr\u00f8 over ost, og stek p\u00e5 200 grader til osten er smeltet og gylden. \n \n**Tirsdag** \n*Fiskeform* \n \n800 gram fersk filet av torsk, hyse, lyr eller uer \nca 2 dl fl\u00f8te \n1/2 sitron \n1stor bunt hakket persille \n4 finhakkede v\u00e5rl\u00f8k \n2 sm\u00e5 fedd hvitl\u00f8k \n8-10 friske gode tomater i terninger \nrevet ost \nsalt, pepper \n \nSett ovnen p\u00e5 225 grader. Legg fiskestykkene i en smurt ildfast form. Hell over fl\u00f8te og presset sitron, salte og pepre. Dryss over persille, v\u00e5rl\u00f8k, hvitl\u00f8k og tilslutt de hakkede tomatene. Dekk med revet ost og bak i ovn i 20 min. \n \nSmaker godt med ris eller kokte poteter til. \n \n**Onsdag** \n*Kremet ost- og urtesuppe* \n \n2 ss sm\u00f8r \n2 hakkede l\u00f8k \n11 dl gr\u00f8nnsaksbuljong \n30 g grovhakkede forskjellige urter, persille, gressl\u00f8k, timian, basilikum og oregano \n200 g kremost naturell \ngressl\u00f8k til pynt \n \nFres l\u00f8ken i sm\u00f8r 2 minutter, legg p\u00e5 lokk og la steke p\u00e5 svak varme i 5 minutter. Tilsett buljong og urter, kok opp og la sm\u00e5koke under lokk 20 minutter. Ta av kjelen og kj\u00f8r suppen glatt med stavmikser eller i foodprocessor. Visp inn kremosten. Hell i maisenna for \u00e5 tykne. Varm opp under omr\u00f8ring til suppen tykner. Server varm med litt ekstra kremost opp\u00e5 og hakket gressl\u00f8k. Server med godt br\u00f8d til. \n \n**Torsdag** \n*Fiskegrateng* \n \n750 g fiskefilet \n1 pk dypfryste erter \n8 ss hvetemel \n5 ss sm\u00f8r \n6 dl melk \n1 ts salt \n\u00bc ts revet muskat \n6 egg \nstr\u00f8kavring/br\u00f8dsmuler \n4-5 porsjoner makaroni \n \nHell de halvtinte ertene i en ildfast form. Skj\u00e6r fisken i sm\u00e5 terninger. Legg dem opp\u00e5 ertene og dryss over litt salt. Smelt sm\u00f8ret, r\u00f8r inn hvetemel og spe med melk. La sm\u00e5koke 2-3 minutter. Smak til med salt, pepper og muskat. Avkj\u00f8l sausen litt. Visp eggene sammen i en bolle og bland det i sausen. Hell sausen over fisken. Bland alt + makroni i formen og dryss str\u00f8kavring over. Stek ved 200 grader i 35-40 minutter. Server med kokte poteter og eventuelt kokte gr\u00f8nnsaker. \n \n**Fredag** \n*Svinefilet med surs\u00f8t saus*. \n \n800 gram svinefilet \n1 r\u00f8d paprika i strimler \n1 gr\u00f8nn paprika i strimler \n3 ringer ananas i biter \n1 gulrot i tynne strimler \n \n*Surs\u00f8t saus:* \n6 dl buljong \n1 ts revet ingef\u00e6r \n4 ss tomatpur\u00e9 \n2 ss vineddik \n4 ss soyasaus \n3-4 ss sukker \n4 ts maisenna \n1 dl ananaskraft \n \nHa alle ingrediensene til bortsett fra maisenna og ananaslake i en kjele og kok opp. R\u00f8r i maisenna r\u00f8rt ut i ananassaft og hell over. Kok opp p\u00e5 nytt og smak til med sukker. \n \nSkj\u00e6r svinekj\u00f8ttet i strimler, og stek i panne. Ha kj\u00f8ttet i sausen sammen med gr\u00f8nnsakene, og la putre i noen minutter til gulrotstrimlene har blitt s\u00e5vidt m\u00f8re. Server med ris. \n \n**L\u00f8rdag** \n*Urtefylt svinefilet med bacon* \n \n800 gram svinefilet delt i fire skiver \n4 baconskiver \n1 liten boks sm\u00f8reost med urter \n4 sjalottl\u00f8k \n1 r\u00f8d paprika \nen h\u00e5ndfull friske urter \n \nSkj\u00e6r hver svinefiletskive p\u00e5 langs, men ikke helt gjennom. I mellomrommet legger du en klatt urteost, og en blanding av finhakket sjalottl\u00f8k og paprika. Legg noen friske urter p\u00e5 toppen. Surr en baconskive rundt \u00abpakken\u00bb, fest eventuelt med tannpirker. Krydre begge sider med salt og pepper. Brun skivene i panne, legg de i ildfast form og stek videre i stekeovn p\u00e5 170 grader i ca 20 minutter. \n \nServer med fl\u00f8tegratinerte poteter eller ris, og wokede gr\u00f8nnsaker etter \u00f8nske. \n \n**S\u00f8ndag** \n*Piafs kyllingfilet i sennepssaus* \n \n4 kyllingfileter \n4 finhakkede sjalottl\u00f8k \n2 fedd finhakket hvitl\u00f8k \n1 dl t\u00f8rr hvitvin \n4 dl kyllingkraft (evt vann+buljong) \n5-6 ss dijonsennep \n4 ss creme fraiche \n \nKrydre filetene med salt og pepper, og brun i panne. Kok ut pannen med hvitvinen, kraften, sennepen og creme fraiche. Ha filetene tilbake i sausen og kok ferdig p\u00e5 svak varme under lokk, i 15-20 minutter. Snu dem etter halve tiden. Ha litt maizenajevning i hvis sausen er for tynn. \n \nServer med ovnsbakte potetb\u00e5ter og kokt gr\u00f8nn asparges. \n \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86a20c28-ecd8-4192-afb9-8122502b85bf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Peel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:30Z", "text": "# Robert Peel\n\nFor andre personer som heter Robert Peel, se Robert Peel (andre betydninger).\n\nRobert Peel\n\n-----\n\nRobert Peel p\u00e5 Commons\n\n**Robert Peel**, 2. baronett (f\u00f8dt 5. februar 1788, d\u00f8d 2. juli 1850) var en britisk torypolitiker. Han var Storbritannias statsminister fra 1834 til 1835 og fra 1841 til 1846.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nHan ble f\u00f8dt i Bury i Lancashire, og var s\u00f8nn av parlamentsmedlem sir Robert Peel, 1. baronet, som i den tidlige fasen av den industrielle revolusjon var en av landets rikeste tekstilprodusenter. Han ble utdannet ved Hipperholme Grammar School, Harrow School og Christ Church ved University of Oxford.\n\nHan regnes som far til den moderne britiske politiarbeid og som en av grunnleggerne av det moderne konservative parti.\n\nPeel er s\u00e6rlig kjent for \u00e5 ha hjulpet til med \u00e5 innf\u00f8re politistyrker i sin moderne form. Politiet i England har to kallenavn som kommer fra hans navn, *Bobbies* i England og *Peelers* i Nord-Irland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6adf5a80-8f94-4a70-a371-296ec5c3958a"} +{"url": "https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/stjal-sju-vapen-for-torpedo/s/2-2.952-1.7201686", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:12Z", "text": "# Stjal sju v\u00e5pen for torpedo\n\n Publisert: 27. april 2012, kl. 02:00 Sist oppdatert: 27. april 2012, kl. 02:00 \n\n33-\u00e5ringen br\u00f8t seg inn og stjal sju pistoler fra Fredrikstad Pistolklubb for \u00e5 slette narkogjeld.\n\n\n\nF\u00e5 FB+ for 99 kr i m\u00e5neden\n\nFredrikstad tingrett har anf\u00f8rt i skjerpende retning at v\u00e5pentyveriet er bestilt av en annen kriminell og har d\u00f8mt 33-\u00e5ringen til 14 m\u00e5neders fengsel. Fem m\u00e5neder er gjort betinget, med en pr\u00f8vetid p\u00e5 to \u00e5r.\n\n## Skulle dekke narkogjeld\n\nPistoltyven har betydelig narkotikagjeld. Han var under sterkt press, etter \u00e5 ha blitt truet av en torpedo.\n\n**Denne torpedoen skal ha bedt ham om \u00e5 skaffe 4-5 h\u00e5ndv\u00e5pen. Dersom han gjorde dette ville narkogjelden hans v\u00e6re slettet.** \nMannen sitter for tiden fengslet i Halden kretsfengsel der han soner straff etter tidligere dommer. Han er domfelt en rekke ganger for vold, innbrudd, tyverier, narkotikaforbrytelser, kj\u00f8ring uten gyldig f\u00f8rerkort og kj\u00f8ring i p\u00e5virket tilstand.\n\n## Br\u00f8t seg vei\n\nNatt til l\u00f8rdag 5. mars i 2011 br\u00f8t mannen seg inn i pistolklubbens lokaler i Storveien.\n\nHan skaffet seg adgang til klubbens lokaler ved \u00e5 klippe av en l\u00e5s til ytterd\u00f8ren og bryte opp en d\u00f8r inn til klubbens del av lokalet, der han skal ha brutt opp et v\u00e5penskap.\n\nDerfra tok han med seg sju pistoler, ammunisjon og et pengeskrin som inneholdt 500 kroner i kontanter.\n\n## Flere innbrudd\n\n33-\u00e5ringen er ogs\u00e5 d\u00f8mt for innbrudd hos b\u00e5de Enhuskilen Camping og Kr\u00e5ker\u00f8y Idrettslag. Fra en redskapsbod stjal han tre motorgressklippere og \u00f8ks.\n\nHan var ogs\u00e5 p\u00e5 ferde i Lenja Atletklubbs lokaler ved \u00e5 bryte opp en hengel\u00e5s p\u00e5 ytterd\u00f8ren. Herfra forsvant tre kasser mineralvann og en kasse energidrikke.\n\n## Dokumentfalsk\n\nHan d\u00f8mmes ogs\u00e5 for dokumentfalsk, ved at han skal ha laget en falsk salgsmelding p\u00e5 en bil overf\u00f8rt fra en bank til en annen person, til tross for at politiet mener mannen visste at bilen var stj\u00e5let.\n\nHan har ogs\u00e5 laget falske resepter i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt reseptpliktige medisiner p\u00e5 apoteket.\n\n## Lang liste\n\nDommen omfatter ogs\u00e5 ulovlig oppbevaring av de stj\u00e5lne v\u00e5pnene, kj\u00f8p av hasj og ulovlige tabletter, dyrking av cannabisplanter, besittelse av amfetamin, opppbevaring av en stj\u00e5let mobiltelefon, bilkj\u00f8ring i p\u00e5virket tilstand, tyveri av annen manns identitetsbevis, rasistisk motivert vold ved knyttneveslag mot en person, bilkj\u00f8ring uten f\u00f8rerkort og kj\u00f8ring av uregistrert motorsykkel, som han heller ikke har f\u00f8rerkort for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d10e409-d38e-4047-8c60-798e06ad5cdf"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article769902.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:29Z", "text": "## Kle deg i rosa\\!\n\n### Sommerfargen over alle sommerfarger er og blir rosa\\! F\u00e5 gode tips og sjekk bildeserien v\u00e5r\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 18.7.08\n\nSommer betyr glade og friske farger, og den friskeste av de alle er rosa. Fargen gjenspeiler b\u00e5de 60-tallet og 80-tallet, dessuten er den nydelig mot brun hud. \n \n**Rosa til alt** \n \nRosa er vakkert p\u00e5 alle, men s\u00e6rlig p\u00e5 brunetter, fargen bringer ogs\u00e5 frem den sommerlige brunfargen. \n \nAccessories i tre passer godt med sterke farger, men b\u00e5de s\u00f8lv og gull g\u00e5r ogs\u00e5 godt til rosa. \n \nRosa og hvitt passer ogs\u00e5 godt sammen, i tillegg til gr\u00e5tt og brunt. Klikk i bildeserien for inspirasjon\\! \n \n \n## Rosa sommer her\\!\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f300a1b2-584c-4495-b388-386fc2c05250"} +{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/St-Christopher-s-Oasis-Female-Only/London/504/veibeskrivelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:12Z", "text": "## Veibeskrivelser For Eiendom\n\nOversatt av \nFra Heathrow flyplass: \nTa Piccadilly-linjen til Green Park; endre p\u00e5 den \u00f8stg\u00e5ende Jubilee Line til London Bridge. Ta Borough High St exit rulletrapper til gateniv\u00e5 og ta til venstre. Herfra er det mindre enn fem minutters gange. Vennligst skrive ut kart over for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 finne veien. \n \nFra Gatwick Airport: \nTa toget til London Bridge Station exit via avkj\u00f8ringen for drosje eller buss. Ta til venstre til f\u00f8rste lyskryss rett rundt hj\u00f8rnet. Dette er Borough High St. Ta til venstre og g\u00e5 omtrent fem minutter. \n \nFra Stansted Airport: \nTa toget til Liverpool Street. Buss 35 stopper rett foran v\u00e5r d\u00f8r p\u00e5 Borough High street. \nAlternativt kan du ta Central t-banen til Bank og deretter endre til Northern-linjen. G\u00e5 ett stopp til London Bridge. Ta Borough High St exit rulletrapper til gateniv\u00e5 og ta til venstre. Herfra er det mindre enn fem minutters gange. Vennligst skrive ut kart over for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 finne veien. \n \nFra Luton flyplass: \nTa Thameslink- Tog fra Luton Station direkte til London Bridge. Exit via avkj\u00f8ringen til drosjene eller busser. Ta til venstre til det f\u00f8rste lyskrysset rett rundt hj\u00f8rnet. Dette er Borough High St. Ta til venstre og g\u00e5 omtrent fem minutter. Vennligst skrive ut kart over for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 finne veien. \n \nFra Victoria Coach og togstasjon: \nTa Circle eller District-linjen til Westminster og bytt til den \u00f8stg\u00e5ende Jubilee Line. G\u00e5 av p\u00e5 London Bridge. Ta Borough High St exit rulletrapper til gateniv\u00e5 og ta til venstre. Herfra er det mindre enn fem minutters gange. Vennligst skrive ut kart over for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 finne veien. \n \nFra Waterloo Station: \nTa Jubilee line for to stopp og g\u00e5 av p\u00e5 London Bridge. Ta Borough High St exit rulletrapper til gateniv\u00e5 og ta til venstre. Herfra er det mindre enn fem minutters gange. Vennligst skrive ut kart over for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 finne veien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b72172-b938-42d5-a55d-cd4f5cd3883d"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2010/06/17/abc-runde-3-j-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:48Z", "text": "juni 17, 2010januar 27, 2011 Qe's Fotoutfordringer 17 kommentarer ABC i ord og bilderJJonsokMidtsommerSantHans\n\n# ABC runde\u00a03-J\n\n\n\nHver torsdag kveld blir det lagt ut en ny bokstav p\u00e5 bloggen her. \u00d8nsker du \u00e5 delta, st\u00e5r du fritt til \u00e5 vise frem bilder og skrive noen ord om ting du forbinder med ukens bokstav. Bilder og tekst m\u00e5 ha noen med den aktuelle ukens bokstav \u00e5 gj\u00f8re. Hvor mange bilder eller hvor mye tekst du publiserer p\u00e5 egen blogg er opp til deg selv. Bildene skal v\u00e6re dine egne eller du har f\u00e5tt venner/familie sin tillatelse til \u00e5 l\u00e5ne dem.Jeg ser at jeg ikke klarer \u00e5 kommentere s\u00e5 mye i denne omgangen, men skal pr\u00f8ve \u00e5 komme meg rundt p\u00e5 alle bloggene\\! Har begynt p\u00e5 lederkurs, og jobber mye n\u00e5, s\u00e5 jeg rekker desverre ikke over alt.\n\n## Bokstaven er J\n\nOg selvf\u00f8lgelig m\u00e5 min jobb st\u00e5 for Jonsok. Det blir jo allerede til onsdagen vi feirer Jonsok, Sankthans eller midtsommeraften.(Kj\u00e6rt barn har mange navn.)\n\nMange mener at dag og natt er like lange.\n\nSankthans, Sankt Hans eller Jonsok er en kirkelig h\u00f8ytid til minne om d\u00f8peren Johannes' f\u00f8dsel. Dagen er den 24. juni og er oppkalt etter d\u00f8peren Johannes' danske helgennavn St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. Dagen kan i Norge ogs\u00e5 kalles j\u00f3nsvaka, som er norr\u00f8nt og betyr \u00abv\u00e5kenatt for Jon\u00bb. I Norge feires s\u00e6rlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni, mange steder med store sankthansb\u00e5l hvis v\u00e6ret tillater det.\n\n\n\nJonsokkvelden har tredisjonelt i lange tider v\u00e6rt kvelden for bryllup. \nDe unge kunne jonsoknatt f\u00e5 vite hvem de skulle bli gift med, f.eks. ved \u00e5 sove p\u00e5 dulebekk (sove et sted det rant en bekk under jorden) eller ha jonsokblomster under hodeputen.\u00a0Hvis en ung jente plukket syv eller ni forksjellige urter denne natten, som hun s\u00e5 la under hodeputen ville hun dr\u00f8mme om sin tilkommende.\n\nMange fletter fortsatt blomsterkranser som de har i h\u00e5ret p\u00e5 Sankthansaften. Denne skikken har kanskje sine r\u00f8tter i en skikk som kaltes \u00e5 vekke \u00e5keren. Kona p\u00e5 g\u00e5rden gikk denne kvelden rundt i \u00e5keren og plukket kornstr\u00e5 og markblomster som hun flettet til en krans. Men kona gikk sakte rundt og flettet blomster sang hun en sang som skulle vekke \u00e5keren.\n\n\n\nMedisinske urter skulle ha en spesiell virkning om de ble samlet inn ved midnatt jonsokkvelden.\u00a0Vannet hadde ogs\u00e5 spesiell kraft p\u00e5 Sankthansaften. Dugg du samlet denne natten kunne virke mot \u00f8yelidelser og annet og hellige kilder hadde ekstra sterk kraft.\n\nB\u00e5let ble tent for \u00e5 v\u00e6re til hjelp for at sola skulle styrkes i \u00e5 gi livgivende krefter. Det var vanlig \u00e5 brenne filledokker utkledd som trollkjerringer p\u00e5 b\u00e5let. \nDet var mange regler for hvordan b\u00e5let skulle bygges opp; helst skulle det v\u00e6re tj\u00e6re t\u00f8nner med, og ved av ni forskjellige l\u00f8vtr\u00e6r. B\u00e5let skulle helst tennes p\u00e5 gammelt vis med \u00e5 gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en trepinne i et hull, eller om det enda var sol kunne man bruke et brennglass. Ilden som oppstod var ansett for \u00e5 ha magiske egenskaper, og trolldomskraften skulle ha enda bedre virkning dersom alle par danset i ring rundt b\u00e5let. Det finnes mange trylleformularer hvor denne ilden er en del av trolldomsprosessen. B\u00e5let var ogs\u00e5 til \u00e5 beskytte seg mot onde makter, og noen steder ble det laget en \"heks\" av kvister og gamle kl\u00e6r som ble lagt p\u00e5 toppen av b\u00e5let, for denne natten var/er en av heksenes viktigste h\u00f8ytider.\n\n\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt vanlig \u00e5 brenne en gammel b\u00e5t p\u00e5 b\u00e5let, den ble ofte f\u00f8rt til b\u00e5lplassen med stor h\u00f8ytidelighet. Man tror at denne skikken muligens har en hedensk bakgrunn, som en parallell til Balders b\u00e5lferd p\u00e5 skipet Ringhorne. \nMange steder har det v\u00e6rt vanlig og hoppe gjennom b\u00e5let, dette skulle beskytte mot ulykker og sykdom. Andre steder brukte man og trille et brennende hjul nedover en bakke, som et symbol p\u00e5 solen.\n\nDenne natten reiste trollkjerringene til Blokksberg for \u00e5 m\u00f8te djevelen. Fj\u00f8s, stall og dyra selv ble merket med korsets tegn for \u00e5 vernes.\n\n### *Relatert*\n\n## 17 thoughts on \"ABC runde\u00a03-J\"\n\n1. \n \n N\u00e5r jeg leser innlegget ditt husker jeg at jeg glemte \u00e5 fortelle jentene mine om det der med \u00e5 legge blomster under hodeputen. \n Det var, i tillegg til b\u00e5let, h\u00f8ydepunktet p\u00e5 st.hans for oss n\u00e5r vi var liten.\n \n Fint innlegg \ud83d\ude42\n \n nefertitis samlinger , juni 24, 2010 at 11:32\n\n2. \n \n Heisann\\!\n \n Her er innlegget mitt om St.Hansaften. Lenka til ditt bidrag er i b\u00e5nn . Ha en flott feirng. Her bl\u00e5ser det en kald vind, s\u00e5 det blir nok ingen b\u00e5ttur p\u00e5 oss i kveld.\n \n Bj\u00f8rg Nina , juni 23, 2010 at 16:44\n\n3. \n \n guri dette var vakre bilder ..virklig..ha en fin uke.\n \n f , juni 20, 2010 at 22:34\n\n4. \n \n Heisann, \n fascinerende og til de grader tidsriktig. \n La meg begynne med det siste: Det \u00e5 hoppe gjennom b\u00e5let eller flammene: \n I Frankrike feires fortsatt i sm\u00e5 landsbyer \u00abLe feux de St. Jaques\u00bb. St Jaques er tilsvarend St Hans. \n Denne kveld m\u00e5 de unge menn i landsbyene hoppe gjennom ilden. \n Og s\u00e5, n\u00e5 kommer vi til Sverige og Maistangen p\u00e5 Midtsommernatten: \n I Frankrike heter det: Le arbres de mai. Mai-treet. \n Det st\u00f8rste og kraftigste treet ble hugget tidlig om v\u00e5ren og satt opp mot inngangen til kirken. For at gode \u00e5nder skulle velsigne \u00e5rets gr\u00f8de. \n Der sto det til avlingen var i havn. Og s\u00e5 ble det tatt ned, bit for bit, velsignet og takket i gode avlings\u00e5r. \n Dette l\u00e6rte jeg for mange \u00e5r siden i en liten landsby i Provence (Frankrike) som heter Cucuron. Anbefaler en visitt om du er p\u00e5 de kanter\u2026\n \n TorAa , juni 19, 2010 at 16:00\n\n5. \n \n Hov \u2013 jonsok med bare 1 \u00abk\u00bb ser jeg nu. Det er 21 marts at solen st\u00e5r op og g\u00e5r ned kl.6/18, Sct.Hans er den l\u00e6ngste dag og i Nordnorge g\u00e5r solen slet ikke ned \ud83d\ude09\n \n Donald , juni 19, 2010 at 01:25\n\n6. \n \n Det kan jeg godt lide ved \u00abABC-tema\u00bb, vi l\u00e6rer nye ord, Jonsokk er nyt for mig \u2013 god kveld \ud83d\ude42\n \n Donald , juni 19, 2010 at 01:21\n\n7. \n \n Flotte bilder:-)))\n \n HildeS , juni 18, 2010 at 19:20\n\n8. \n \n Superflotte billeder og sp\u00e6ndende indl\u00e6g. god weekend\n \n Anette , juni 18, 2010 at 16:35\n\n9. \n \n Var innom her i g\u00e5r og fors\u00f8kte \u00e5 legge igjen en kommetar, men klarte det ikke. Pr\u00f8ver p\u00e5 nytt n\u00e5.. \n Her i nabolaget samles vi alle til felles hygge den 23. juni. Leker for ungene og fortballkamp voksne mot barn og s\u00e5 b\u00e5lbrenning til slutt og grilling for dem som \u00f8sker det. Synes det er sosialt og koselig. \n Fint og grundig innlegg fra deg:)\n \n Petunia , juni 18, 2010 at 13:20\n\n10. \n \n Mycket intressant l\u00e4sning och ljuvliga bilder :)) \n Mvh Halina\n \n Halina , juni 18, 2010 at 09:05\n\n11. \n \n Spennende \u00e5 lese\\! Fine bilder til teksten\\! -Margit-\n \n Malys Krok , juni 18, 2010 at 07:58\n\n12. \n \n Intressant\u2026H\u00e4r var det en del som man inte visste Bilderna \u00e4r ljuvliga. \n Mysig helg \n Kramizzzz // Lotta\n \n Lotta , juni 17, 2010 at 22:28\n\n13. \n \n Flotte bilder \ud83d\ude42 og godt innlegg \ud83d\ude42\n \n Renates SKRIK , juni 17, 2010 at 22:21\n\n14. \n \n Bj\u00f8rg Nina: Bare link i vei \ud83d\ude42 God helg\n \n qehenne , juni 17, 2010 at 21:47\n\n15. \n \n Mycket intressant inl\u00e4gg om denne St Hans, som jag aldrig h\u00f6rt talas om. \n Superfina bilder ocks\u00e5\\! \n Trevlig helg\\!\n \n Maria G , juni 17, 2010 at 21:44\n\n16. \n \n Heisann\\! \n Veldig interessant\\! \n H\u00e5per det er i orden at jeg lenker dette innlegget til mitt den 23. Her er det stoff jeg ikke kan la v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 med. Sender deg linken til hva jeg skrev om tradisjonen rundt blomstene mm \u2013 p\u00e5 den tida i fjor\\!\n \n http://viltogvakkert.blogspot.com/2009/06/dante-gabirel-rossettis-venus.html \n Go\u00b4h\u00e6lj\\!\n \n Bj\u00f8rg Nina , juni 17, 2010 at 21:30\n\n17. \n \n S\u00e5 meget interessant information om Skt. Hans. Smukke billeder ogs\u00e5\\!\n \n Henny , juni 17, 2010 at 21:22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c9d28ca-b802-43ac-bdc5-87f09fc1b05c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/For-fa-fengselsplasser---mann-slapp-varetekt-328947b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:07Z", "text": "# For f\u00e5 fengselsplasser - mann slapp varetekt\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:38\n\nPublisert: 30.okt.2007 17:18\n\n \n - \n \n Den narkotikasiktede mannen ble l\u00f8slatt fordi han ikke kunne loves overf\u00f8ring fra glattcelle til vanlig varetekts-celle f\u00f8r dager etter fengslingsm\u00f8tet. Her er en glattcelle ved Oslo Politikammer. FOTO: JOHNNY SYVERSEN \n\nDen kreftsyke 37-\u00e5ringen ble tatt med 1,2 kilo amfetamin.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn 37 \u00e5r gammel mann, som er siktet i en alvorlig narkotikasak, slapp \u00e5 bli varetektsfengslet fordi det ikke var kapasitet til \u00e5 overf\u00f8re ham til en ordin\u00e6r varetekts-celle. Det kommer frem i kjennelse fra Oslo tingrett fra fredag.\n\n## \u2014 Fikk ikke teppe\n\nPolitiet skal ha funnet 1,2 kilo amfetamin p\u00e5 mannens bopel, f\u00e5r Aftenposten.no opplyst. Mannen erkjenner straffskyld, opplyser den siktedes forsvarer, advokat Aase Sigmond. 37-\u00e5ringen er tidligere straffed\u00f8mt flere ganger, og p\u00e5 grunn av fare for bevisforspillelse ville politiet ha mannen i varetekt i fire uker med brev- og bes\u00f8ksforbud. Men retten fant ikke grunnlag for \u00e5 varetektsfengsle ham - blant annet fordi 37-\u00e5ringen ikke kunne loves en overf\u00f8ring fra glattcelle til vanlig celle f\u00f8r om tre dager. En annen \u00e5rsak til l\u00f8slatelsen var at 37-\u00e5ringen allerede hadde sittet to dager p\u00e5 glattcelle, uten \u00e5 ha hatt tilgang til teppe. Mannen har f\u00e5tt diagnosen lymfekreft, og oppgir at han er i d\u00e5rlig form.\n\n## \\- Problematisk\n\nPolitiadvokat Alvar Randa mener l\u00f8slatelsen er uheldig. - Det er problematisk at en mann med en alvorlig narkotikasiktelse l\u00f8slates fordi det er for f\u00e5 tilgjengelige fengslingsplasser, sier Randa til Aftenposten.no. - N\u00e5r retten selv mener det er fare for bevisforspillelse, kan dette g\u00e5 p\u00e5 bekostning av \u00e5 f\u00e5 en oppklaring i saken. Vi er i startfasen av etterforskningen. Selv om en person har erkjent befatning med stoff, s\u00e5 vil ikke det automatisk si at saken er oppklart, sier Randa. Han opplyser at saken er p\u00e5kj\u00e6rt til lagmannsretten.\n\n## Nummer fire i k\u00f8en\n\nDommeren skriver at vilk\u00e5rene for fengsling er oppfylt, og at det er \u00abn\u00e6rliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken ved \u00e5 kontakte andre involverte...\u00bb Tingrettsdommer Egil Folke Moe kom likevel til at 37-\u00e5ringen m\u00e5tte l\u00f8slates: \u00abSiktede har sittet p\u00e5 glattcelle i to dager uten teppe. Han har f\u00e5tt beskjed om at det ikke er flere tepper \u00e5 oppdrive pr. i dag. Videre har han f\u00e5tt beskjed om at han st\u00e5r som nr. 4 i k\u00f8 for overf\u00f8ring til vanlig fengsel, og slik retten har oppfattet det, er sannsynligheten for at han m\u00e5 forbli i arresten frem til mandag stor.\u00bb\n\n## \\- S\u00e6rlig problem i Oslo\n\nSiden mannen da trolig hadde m\u00e5ttet tilbringe ytterligere tre dager p\u00e5 glattcelle, fant retten varetektsfengsling som et uforholdsmessig inngrep overfor siktede. Retten har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at diagnosen lymfekreft \u00abinneb\u00e6rer at forholdene i arresten f\u00f8les enda verre.\u00bb - Poenget er at det er uforholdsmessig \u00e5 sitte for lenge i arrest. Etter forskriftene skal man ikke sitte lenger i arresten enn 48 timer f\u00f8r man skal overf\u00f8res til vanlig fengsel, sier 37-\u00e5ringens forsvarer, advokat Aase Karine Sigmond. - I nesten alle fengslinger jeg har v\u00e6rt p\u00e5 i den senere i tid, har siktede sittet for lenge p\u00e5 glattcelle. Politiet klarer ikke \u00e5 skaffe nok fengselsplasser, og det er s\u00e6rlig et problem i Oslo politidistrikt, sier Sigmond til Aftenposten.no. - Dessuten har min klient erkjent straffskyld, noe som ogs\u00e5 minsker faren for bevisforspillelse, noe ogs\u00e5 retten har lagt vekt p\u00e5, sier hun.\n\n\n\n37-\u00e5ringens forsvarer, advokat Aase Sigmond, mener mangel p\u00e5 fengselsplasser et s\u00e6rlig problem i Oslo. Her er hun avbildet p\u00e5 fengslingsm\u00f8te i Oslo tingrett etter ranet av Nordeas filial p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i 2003.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08df92bd-7c5a-4ce2-b4a8-f3642fe66e19"} +{"url": "http://bedrekom.no/foredrag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:43Z", "text": " - \n\n\n\n# Foredrag om ledelse, omd\u00f8mme og kommunikasjon\n\n**Gode foredragsholdere inspirerer og motiverer. Nils Apeland er en erfaren og engasjert foredragsholder innen lederkommunikasjon, omd\u00f8mmebygging og internkommunikasjon. Han bygger sine foredrag p\u00e5 teori, erfaring og beste praksis \u2013 og legger vekt p\u00e5 \u00e5 engasjere.**\n\n**Prisbel\u00f8nt formidler** \nEt foredrag med Nils Apeland er alltid tilpasset anledningen, og leveres med stor energi. Som h\u00f8yskolel\u00e6rer ved H\u00f8yskolen Kristiania har Nils alltid faglig ferskvare med seg. I 2015 fikk Nils prisen \"\u00c5rets formidler\" blant 130 faglig ansatte ved H\u00f8yskolen Kristiania.\n\n**Bredt kontaktnett** \nBedre Kommunikasjon har kontakt med mange gode foredragsholdere og kan skreddersy programmet til ditt seminar eller lederm\u00f8te. I tillegg tilbys kurs i retorikk og presentasjonsteknikk med praktisk trening og personlige tilbakemeldinger til alle.\n\n#### \nOmd\u00f8mmebygging\n\nMange virksomheter vil styrke sitt omd\u00f8mme, men trenger drahjelp og inspirasjon. Dette er et foredrag om hva omd\u00f8mme er, hvorfor omd\u00f8mmet er viktig og hvordan \u00e5 jobbe systematisk. Egner seg p\u00e5 konferanser, ledersamlinger og seminarer. \n\nLederkommunikasjon\n\nLedelse kan ikke finne sted uten god kommunikasjon. Dette foredraget handler om hvorfor ledere m\u00e5 bli mer bevisste sin egen kommunikasjon, hva som er lederens viktigste kommunikasjonsoppgaver og hvilke verkt\u00f8y og metoder sjefer kan bruke.\n\nStedsutvikling\n\nEt godt omd\u00f8mme kan bety tilflytting og n\u00e6ringsvekst. Dette foredraget handler om hva de byene og regionene som lykkes gj\u00f8r og hvordan de jobber. Foredraget passer for kommuner, fylkeskommuner og n\u00e6ringsforeninger med stedsutvikling p\u00e5 agendaen.\n\nInternkommunikasjon\n\nGod internkommunikasjon er en forutsetning for \u00e5 bygge kultur, tillit og st\u00f8tte. Dette foredraget handler om hvordan \u00e5 jobbe systematisk med internkommunikasjon, hvilke kanaler som virker og hvorfor. Foredraget passer for b\u00e5de ledere og ansatte.\n\n#### \n\nMedieh\u00e5ndtering\n\nDet er lettere enn noen gang \u00e5 f\u00e5 sagt noe, men vanskeligere \u00e5 bli h\u00f8rt. Dette foredraget handler hvordan media tenker og jobber, hvordan gj\u00f8re en sak interessant for journalister og hvordan gj\u00f8re mediestrategien sosial.\n\n## Ser du etter et godt foredrag?\n\nTa kontakt med Nils Apeland for forslag til opplegg og et pristilbud\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7551d7c2-99d7-4a9e-a94e-57feb34b3850"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Godkjenner-at-Behring-Breivik-far-minisykehus-pa-Ila-151728b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:50Z", "text": "# Godkjenner at Behring Breivik f\u00e5r minisykehus p\u00e5 Ila\n\nTine Dommerud\n\nOppdatert: 27.jun.2012 13:00\n\nPublisert: 27.jun.2012 12:38\n\n - \n \n Her, bak murene ved Ila fengsel, holdes Anders Behring Breivik i dag. FOTO: Stein J Bj\u00f8rge \n\nHvis Anders Behring Breivik blir erkl\u00e6rt utilregnelig f\u00e5r han oppholdsrom, soverom, bad og toalett og treningsrom p\u00e5 Ila.\n\nAnders Behring Breivik vil bli p\u00e5 Ila uansett om han blir erkl\u00e6rt utilregnelig eller ikke. Helsedirektoratet godkjente onsdag formiddag at det bygges en sykehusavdeling p\u00e5 fengselet.\n\nDet planlegges en egen sykehusavdeling til ham, og fire ansatte p\u00e5 vakt p\u00e5 dagtid, tre om natten. Helsedirektoratet har godkjent at det bygges en avdeling med s\u00e6rlig h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5, og presiserer at den kun er aktuell for \u00e9n person.\n\nAftenposten har tidligere f\u00e5tt opplyst fra Dikemark sykehus og Ila at Behring Breivik i motsetning til andre pasienter vil v\u00e6re isolert, og ikke oppholde seg sammen med andre pasienter p\u00e5 Ila.\n\nSlik kan Behring Breiviks liv p\u00e5 Ila bli\n\nN\u00e5r det n\u00e5 bygges en sykehusavdeling innenfor Ilas murer presiserer Helsedirektoratet at det m\u00e5 v\u00e6re et klart skille mellom helseinstitusjonen og fengselet.\n\n## To-roms\n\n\u00c5rsaken til at fylkesmannen \u00f8nsker \u00e5 ha ham p\u00e5 Ila i tilfelle utilregnelighetsdom er fordi sikkerheten regnes som for lav i vanlige sykehus.\n\nAvdelingen skal ligne s\u00e5 mye som mulig p\u00e5 et vanlig sykehus.\n\n**Det skal inneholde oppholdsrom, soverom, bad, toalett og treningsrom i tillegg til lager, kontor for ansatte og personalrom. Behring Breivik f\u00e5r ogs\u00e5 tilgang til utearealer.**\n\nPersoner som blir d\u00f8mt til tvungen behandling, kan i utgangspunktet ha omfattende kontakt med omverden. Det gj\u00f8res imidlertid individuelle sikkerhetsvurderinger for hver enkelt pasient som kan innskrenke dette, noe som vil v\u00e6re aktuelt for Behring Breivik.\n\n## Tre p\u00e5 vakt om natten\n\nSykehusavdelingen skal ha sykepleier p\u00e5 vakt hele d\u00f8gnet, og en vaktbemanning med fire p\u00e5 dagtid, tre p\u00e5 kveld og natt. Dessuten skal det v\u00e6re tilgang til psykiater og psykologspesialist fra Dikemark, og bakvakt om natten.\n\nTingretten og psykiatriske eksperter vil vurdere hvert tredje \u00e5r om han er blitt frisk av behandlingen og kan slippes fri. I tillegg kan personer som blir d\u00f8mt til tvungen behandling, hvert \u00e5r kreve at det gj\u00f8res en ny vurdering. Dette skjer imidlertid sjelden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "374def7c-05e9-4e35-ab09-b552fc40df74"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-til-topps-i-Tonsberg-531273b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:37Z", "text": "# Fr.p. til topps i T\u00f8nsberg\n\nForf\\>stein Bj\u00f8rge (foto)\n\n\\gunnar Magnus \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:57\n\nPublisert: 17.sep.2003 00:08\n\n \n\nDa skoleeleven Per Arne Olsen meldte seg inn i Fr.p., hadde partiet en oppslutning p\u00e5 0,8 prosent. N\u00e5 kan han bli ordf\u00f8rer i T\u00f8nsberg, med 31 prosent av velgerne i ryggen.\n\nIkke opplagt.\u2014 Fremskrittspartiet var ikke det opplagte karrierevalget, bemerker Olsen med et lite smil.Hva var det som fikk en ung gymnasiast i H\u00f8yre-bastionen T\u00f8nsberg til \u00e5 velge Fr.p.? Selv avviser han at det skyldtes trang til \u00e5 markere opposisjon til tvillingbroren og H\u00f8yre-politikeren P\u00e5l.- P\u00e5l meldte seg inn i H\u00f8yre ti \u00e5r senere. Dessuten har vi aldri v\u00e6rt noen store opposisjonelle.Jevnt og sikkert har Per Arne Olsen arbeidet seg frem dit han st\u00e5r i dag, p\u00e5 terskelen til ordf\u00f8rerkontoret. I bystyret har han sittet i 20 \u00e5r.- Var det vanskelig \u00e5 v\u00e6re Fr.p.-medlem den f\u00f8rste tiden?- Det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 med regulering ogs\u00e5, svarer Olsen lakonisk.\n\n## L\u00e6r og eksos\n\nHan opptrer rolig, saklig og vennlig - og er redd han skal fremst\u00e5 som en litt kjedelig person. Men han frisker litt p\u00e5 imaget ved \u00e5 ikle seg l\u00e6rdress og kj\u00f8re motorsykkel.Vestfold Fr.p. er et unntak i partiet: et fylkeslag som har unng\u00e5tt opprivende interne stridigheter. Mandag overtok det H\u00f8yres gamle rolle som st\u00f8rste parti i \"sydstatsfylket\". Utenom T\u00f8nsberg kan partiet kapre ordf\u00f8rerverv i b\u00e5de Tj\u00f8me og N\u00f8tter\u00f8y.\n\n## Bompenger\n\nI disse tre kommunene har valget v\u00e6rt preget av bompengestriden. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ny veiutbygging i all hovedsak skal betales gjennom bompenger. Lokale motstandslister fikk h\u00f8y oppslutning. Ogs\u00e5 Fr.p. er imot bompenger, men Olsen nyanserer bildet.Han fremholder at hovedsaken er \u00e5 overbevise Stortinget til \u00e5 \u00f8ke den statlige finansiering, fra fem prosent og helst til hundre. Hva han g\u00e5r inn for hvis det kommer en mindre \u00f8kning, vil han ikke si n\u00e5.Men Fr.p. g\u00e5r uansett inn for at saken m\u00e5 legges ut til lokal folkeavstemning.\n\n## Tre biler\n\nKanskje er det ikke unaturlig at Olsen motsetter seg bompenger - med tre biler og to motorsykler p\u00e5 stallen. To av bilene er for veteraner \u00e5 regne: en Mercedes og en Austin Healey.Valgl\u00f8ftene g\u00e5r ellers ut p\u00e5 sunn \u00f8konomistyring, null eiendomsskatt, lave avgifter, lite byr\u00e5krati og stor tjenesteproduksjon. Han vil gjerne innf\u00f8re frie brukervalg i eldreomsorg og skole, men innser at dette kan ta tid.I en TV-reportasje skr\u00f8t Olsen av T\u00f8nsbergs nye reklamefinansierte toaletter. Vil han plastre ned hele byen med reklame for \u00e5 skaffe inntekter?- Jeg har tatt til orde for at den kommunale sv\u00f8mmehallen f\u00e5r ha reklame p\u00e5 veggene, svarer Olsen. Han synes det er mindre naturlig \u00e5 begynne med reklame i skolen.\n\n## Backroom boy\n\nEtter mange \u00e5r som ansatt i Fr.p., og som en av Carl I. Hagens n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere, rykker han n\u00e5 opp som politisk frontfigur. Er det skremmende?- Ja og nei, svarer Olsen. - Jeg har alltid trivdes godt i r\u00e5dgiverrollen.- Hva har du l\u00e6rt av Hagen som du kan dra nytte av som ordf\u00f8rer?- Jeg h\u00e5per jeg har l\u00e6rt litt om det \u00e5 v\u00e6re allround-politiker, og om \u00e5 motivere medarbeidere. En god leder er ogs\u00e5 en omtenksom leder.\n\n# Fakta: ST\u00d8RST I 36 KOMMUNER\n\nFremskrittspartiet ble st\u00f8rste parti i hele 36 kommuner, og vil i flere av dem fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 ordf\u00f8reren. De 36 kommunene er:\u00d8stfold: R\u00e5de Buskerud: Hol Vestfold: T\u00f8nsberg, Sandefjord, Larvik, Andebu, N\u00f8tter\u00f8y, Tj\u00f8me Aust-Agder:Grimstad Vest-Agder:Mandal og Farsund Rogaland:Sandnes, Sola, Karm\u00f8y, Time, Klepp og Sokndal Hordaland:Austevoll, Fjell, Lind\u00e5s, Os og Sveio M\u00f8re og Romsdal:\u00c5lesund, Vanylven, \u00d8rsta, \u00d8rskog, Stranda, Sykkylven, Skodje, Sula, Vestnes, Fr\u00e6na og Frei Tr\u00f8nderlag:Hitra Nordland: Nesna og L\u00f8dingen Troms:Lenvik og NordreisaI tillegg er Fremskrittspartiet det st\u00f8rste partiet p\u00e5 fylkesniv\u00e5 i Vestfold, M\u00f8re og Romsdal og Rogaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87365338-1ae1-490d-a8c3-813f2942fb34"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article263513.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:57Z", "text": "# RABALDER I WRC:\n\n## CITRO\u00cbN OG PEUGEOT FORLATER WRC\n\n### Citro\u00ebn og Peugeot har kunngjort at de trekker seg fra rally-VM etter 2005-sesongen.\n\n\n\n418b24f1e1965.jpg\n\n\n\nKnut Arne Glesne\n\n - Vi Menn\n\nOppdatert 20.6.08\n\nPublisert 5.11.04\n\nPSA-gruppen sendte torsdag ut en pressemelding der de kunngjorde at de vil trekke seg fra WRC etter 2005-sesongen. Dette inneb\u00e6rer at b\u00e5de Citro\u00ebn og Peugeot forsvinner fra rally-VM. \n \nPSA uttaler at de heller vil bruke markedsf\u00f8ringspengene p\u00e5 annen motorsport, og at dette vil medf\u00f8re store innsparinger for gruppen. Hvilken motorsportsgren de vil satse p\u00e5 sier de ingen ting om, kun at de vil annonsere dette p\u00e5 et passende tidspunkt.\n\nTynt i rekkene\n\nDermed vil WRC-startfeltet miste to store akt\u00f8rer. Og selv om Ford, Subaru, Mitsubishi, Hyundai og Skoda har sagt at de vil kj\u00f8re 2006-sesongen, blir det jo tynt i rekkene. \n \nCitro\u00ebn og Peugeot har til sammen vunnet fem konstrukt\u00f8rmesterskap og tre f\u00f8rermesterskap de siste fem \u00e5rene. Og Citro\u00ebn-f\u00f8reren Sebastien Loeb vant som kjent \u00e5rets VM.\n\nFleip eller fakta?\n\nEtter at pressemeldingen gikk ut, har ryktene og spekulasjonene f\u00e5tt fritt spillerom. Er PSA-gruppens utsagn kun spill for galleriet? De har tidligere sagt at de bygger biler for asfalt, og at rallyrunder p\u00e5 grus eller sn\u00f8 ikke har noe s\u00e6rlig med virkeligheten \u00e5 gj\u00f8re. \n \n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Citro\u00ebns WRC-f\u00f8rere og kartlesere samlet p\u00e5 \u00e5rets Paris Motor Show. |\n\nPeugeot og Citro\u00ebn har tidligere sagt at de mener det internasjonale bilsportforbundet, FIA, fokuserer for mye p\u00e5 F1. Kanskje meldingen om at de trekker seg er ment som en trussel, der \u00f8kt organisatorisk fokus p\u00e5 WRC er et av m\u00e5lene? \n \nDe har ogs\u00e5 uttrykt sin misn\u00f8ye med de nye reglene i WRC-sirkuset, og de har ogs\u00e5 tidligere sagt at rally-VM er blitt for kostbart. For \u00f8vrig bruker PSA-gruppen om lag halvannen milliarder kroner i \u00e5ret p\u00e5 rallysatsningen til de to teamene. \n \n\n**firstname.lastname@example.org**\n\n\u00a0\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef1a4837-089c-4a75-8897-ce8439cbb634"} +{"url": "https://husbanken.no/om-husbanken/jobb-i-husbanken/jobb-i-hb-en-attraktiv-arbeidsplass/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:15Z", "text": "# Ein attraktiv arbeidsplass\n\nHos oss m\u00f8ter du faglege utfordringar, krevande kundar og samarbeidspartnarar, \u00a0god oppl\u00e6ring og moglegheit for kompetanseutvikling.\n\n**Faglige utfordringar \n**I Husbanken kan du bidra til at vanskelegstilte p\u00e5 bustadmarknaden kan etablere seg og bli buande i ein egna bustad. Du kan vere med \u00e5 p\u00e5verke kvaliteten p\u00e5\u00a0framtidige bustader\u00a0n\u00e5r det gjeld krav til universell utforming, milj\u00f8 og energibruk. I tillegg til dei \u00f8konomiske verkemidla er samarbeid, rettleiing\u00a0og kompetansehevande tiltak\u00a0\u00f2g viktige verkemiddel. Vi legg til rette for, og samarbeider med kommunar, andre offentlege instansar, interesseorganisasjonar, forskarmilj\u00f8 og akt\u00f8rar innanfor byggjebransjen.\n\n**Krevande kundar og samarbeidspartnarar \n**Kundane v\u00e5re\u00a0er hovudsakleg profesjonelle akt\u00f8rar som kommunar, utbyggjarar og bustadbyggjelag. Vi m\u00f8ter krevande kundar og samarbeidspartnarar med h\u00f8g kompetanse. Dette stiller store krav til oss og gjer at vi har behov for dyktige leiarar og medarbeidarar. \n\u00a0 \n**God oppl\u00e6ring og\u00a0mogleheit for kompetanseutvikling \n**Vi gir v\u00e5re nye tilsette grunnoppl\u00e6ring om Husbanken, fagleg rettleiing og moglegheit for hospitering ved eit regionkontor eller ved dei sentrale kontora. Vi satsar p\u00e5 \u00e5 utvikle medarbeidarane v\u00e5re\u00a0gjennom krevande arbeidsoppg\u00e5ver og systematisk kompetanseutvikling.\n\n**H\u00f8gt kompetanseniv\u00e5 \n**I Husbanken har vi behov for tilsette med ulik utdanningsbakgrunn. Vi har i dag\u00a0 sosionomar, samfunnsvitarar, \u00f8konomar, ingeni\u00f8rar, arkitektar og juristar med meir. I tillegg har vi\u00a0ei rekkje medarbeidarar med bakgrunn innanfor IT, kommunikasjon, arkivfag og HR.\n\n**Samarbeid p\u00e5 tvers \n**Ein stor del av Husbankens kundekontakt skjer gjennom regionkontora, som med sin solide lokalkunnskap er ein viktig samarbeidspartnar for kommunar og byggjebransje i sine fylke. Den regionaliserte organisasjonsstrukturen gir ein n\u00e6rleik til kundar og samarbeidspartnarar som er avgjerande for at Husbanken skal kunne bidra til gode resultat. For \u00e5 oppn\u00e5 erfaringsutveksling og l\u00e6ring p\u00e5 tvers i organisasjonen\u00a0legg vi til rette for godt\u00a0samarbeid mellom de ulike kontora. \n\u00a0\n\nSist oppdatert: 21.11.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d4242f3-1dde-4a36-919b-c96a86a0328c"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/HotelsNear-g1021453-d2274301-Chateau_Mercian_Winery_Museum-Koshu_Yamanashi_Prefecture_Chubu.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:07Z", "text": "Ryokan YubataRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nKochisoRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\n1959 Kamiozo, Enzan, Koshu 404-0042, Yamanashi Prefecture\n\n\n\nItsutsuya RyokanRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\n1957 Enzankamiozo, Koshu 404-0042, Yamanashi Prefecture\n\n\n\nDaitoenRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nKai Resort HotelRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nHanasuishoRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nSekiteiRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nIsawa View HotelRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nFujizakura OnsenryokanRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nChikurintei MizuhoRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nZaboRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\nKasugai View HotelRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\nWafu Ryokan MineRyokan\u00a0En ryokan er et tradisjonelt japansk overnattingssted som vanligvis har en futon (madrass som kan brettes) liggende p\u00e5 tatami (str\u00e5matte) p\u00e5 gulvet. Flere ryokaner er kjente for sine offentlige bad (s\u00e5kalte \"onsen\", eller varme kilder) og det tradisjonelle kj\u00f8kkenet. D\u00f8gn\u00e5pen resepsjonstjeneste garanteres ikke ved slike overnattingssteder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20108667-dc7c-42a0-abd0-ae841d21a549"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/33800/northern-greens-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:06Z", "text": "| Oms\u00e6tning | | | | | |\n| Bruttofortjeneste | 4.994 | 8.387 | 9.231 | 12.259 | 13.117 |\n| \u00c5rets resultat | 1.317 | 3.102 | 3.051 | 4.605 | 3.585 |\n| Egenkapital | 2.435 | 5.536 | 6.588 | 5.693 | 6.278 |\n| Balance | 11.225 | 14.257 | 20.200 | 24.433 | 31.452 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33aaccdb-2458-43aa-a243-414b3cd3da46"} +{"url": "http://appshopper.com/lifestyle/sweetdeal-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:12Z", "text": "\n\n# Sweetdeal\n\n## iOS iPhone Lifestyle\n\nFree was ~~~~\n\nMed Sweetdeal applikasjonen f\u00e5r du enda lettere adgang til flere gode tilbud i nettopp din by\\! \n \nDu kan raskt og enkelt kj\u00f8pe dagens deal, f\u00e5 bedre overblikk over dine dealer, brukte s\u00e5vel som ubrukte, og du kan ved hjelp av GPS-funksjonen finne frem til adressen hvor din Sweetdeal kan innl\u00f8ses. \n \n \nApp'en gir deg f\u00f8lgende fordeler: \n \n\\-Kj\u00f8p dagens deal med din personlige logg-inn for \u00abMin Konto\u00bb. \n\\-F\u00e5 overblikk over dine Sweetdealer - brukte s\u00e5vel som ubrukte. \n\\-Smart GPS-funksjon, som viser deg adressen til hvor din Sweetdeal skal innl\u00f8ses. \n\\-Automatisk lagring av din brukerinformasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad0cc1ae-fbe2-4e22-bbc6-0a7de1cb767f"} +{"url": "http://docplayer.me/302326-Notat-til-jorund-rytman-frp-fra-radmannen-ernaering-i-eldreomsorgen-drammen-kommune-svar-pa-sporsmal-fra-jorund-rytman-frp-sporsmal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:58Z", "text": "1 Notat Til : J\u00f8rund Rytman - Frp Fra : R\u00e5dmannen V\u00e5r referanse Arkivkode Sted Dato 11/ DRAMMEN ERN\u00c6RING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR P\u00c5 SP\u00d8RSM\u00c5L FRA J\u00d8RUND RYTMAN - FRP SP\u00d8RSM\u00c5L : Dokumentert behov for ern\u00e6ringskompetanse i kommunehelsetjenesten Behovet for ern\u00e6ringskompetanse er uttrykt i en rekke sentrale, offentlige dokumenter allerede fra 1970-tallet. Behovet er blant annet uttrykt i handlingsplaner, nasjonale strategier og faglige retningslinjer. I de senere \u00e5r kan nevnes: Resept for sunnere Norge, Nasjonal helseplan, Handlingsplan for bedre kosthold, St. melding nr 25 Mestring, muligheter, mening (Kompetansel\u00f8ftet samt Omsorgsplan 2015), nasjonale strategier (diabetes, astma, allergi, kreft, KOLS) og nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten (underern\u00e6ring, diabetes, overvekt). Videre kan nevnes tilr\u00e5dningsrapport for oppf\u00f8lging av Gr\u00f8nn resept ordningen og St. melding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Alle pasientgrupper som er definert som m\u00e5lgrupper i samhandlingsreformen har behov for og dokumentert nytte av kostholdsveiledning og/ eller ern\u00e6ringsbehandling. Dette i prim\u00e6rforebyggende, sekund\u00e6rforebyggende eller behandlende \u00f8yemed. Forekomst av underern\u00e6ring er h\u00f8y i norske sykehjem, sykehus og blant hjemmeboende syke eldre. En verdig alderdom m\u00e5 omfatte et tilstrekkelig og tilpasset n\u00e6ringsinntak for den enkelte. Pasientgrupper som har s\u00e6rlig risiko for underern\u00e6ring er eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere og pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesykdom. Sommeren 2007 ble det gjennomf\u00f8rt en nasjonal unders\u00f8kelse om mat og m\u00e5ltider i sykehjem (Aagaard 2008). Unders\u00f8kelsen omfattet 570 sykehjem fra hele landet. Mangel p\u00e5 rutiner/ prosedyrer for vurdering av ern\u00e6ringsstatus ble avdekket. Kun 16 % angav \u00e5 ha skriftlige prosedyrer for vurdering av ern\u00e6ringsstatus. Mindre enn halvparten angav veiing som standard prosedyre ved innskriving, og enda f\u00e6rre angav rutine for regelmessig veiing. Flere enn 4 av 5 oppgav at personalet beh\u00f8ver mer kunnskap om ern\u00e6ringsarbeid i sykehjem. Det ble pekt p\u00e5 behov for \u00f8kt kunnskap om generelle anbefalinger om kosthold, om beregning av n\u00e6ringsbehov til eldre og syke og om aktuelle tiltak som b\u00f8r iverksettes. \u00d8konomi, tidspress, lav grunnbemanning, holdninger og kunnskapsmangel ble nevnt som \u00e5rsaker til mangelfullt ern\u00e6ringsarbeid. Blant kj\u00f8kkensjefer eller kj\u00f8kkenansvarlig oppgav 60 % \u00e5 lage middag i henhold til retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner, 33 % gjorde det delvis. N\u00e6ringsberegning av middag eller menyplan var ikke rutine. Av svarene fremkommer det at flere kj\u00f8kken ikke har tilstrekkelig kunnskap til \u00e5 estimere gjennomsnittelig\n\n\n\n2 energiinnhold per porsjon middag. Sv\u00e6rt mange kj\u00f8kken \u00f8nsker seg et felles undervisningsopplegg om ern\u00e6ring/ kosthold for pleie- og kj\u00f8kkenpersonale. H\u00f8sten 2007 ble det gjennomf\u00f8rt en ern\u00e6ringsunders\u00f8kelse i Drammen kommunes sykehjem og blant brukere med daglig behov for hjemmesykepleie (Landmark 2007). Unders\u00f8kelsen omfattet 546 brukere (\\>67 \u00e5r). Helsedirektoratets ern\u00e6ringsjournal ble benyttet og i henhold til denne ble det funnet at forekomsten av underern\u00e6ring var over 50 %. Man fant at % av brukerne var undervektige. Nedsatt matlyst, gripe- og bevegelsesproblemer, tannproblemer, tygge- og svelgevansker og behov for hjelp til \u00e5 spise ble pekt p\u00e5 som \u00e5rsaker til redusert ern\u00e6ringsstatus. Man konkluderer i rapporten at det er behov for \u00e5 iverksette kompetansehevende tiltak relatert til ern\u00e6ring f eks virksomhetsovergripende kurs. Kostveiledning og ern\u00e6ringsbehandling er vist \u00e5 v\u00e6re medisinsk og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Tilgang p\u00e5 klinisk ern\u00e6ringsfaglig kompetanse er i Norge langt lavere enn land det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Kliniske ern\u00e6ringsfysiologer er som eneste ern\u00e6ringsfaglige yrkesgruppe som er autorisert. Som den eneste blant akademisk utdannede helsepersonellgrupper er kliniske ern\u00e6ringsfysiologer ikke representert i kommunehelsetjenesten. Kapasiteten blant kliniske ern\u00e6ringsfysiologer i spesialisthelsetjenesten er sv\u00e6rt begrenset. Etablering av stillinger for klinisk ern\u00e6ringsfysiolog i kommunehelsetjenesten er en forutsetning for \u00e5 innfri m\u00e5lene i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Kliniske ern\u00e6ringsfysiologer er en n\u00f8dvendig samarbeidspart i det videre arbeidet med samhandlingsreformen. Eldre, pasienter med kronisk sykdom eller sammensatte lidelser, kreftsyke, mennesker med diabetes, nyresykdom og lungesykdom (KOLS) omtales som m\u00e5lgrupper i samhandlingsreformen. Dette er alle grupper med behov for, og dokumentert effekt av, profesjonell ern\u00e6ringsbehandling og kostholdsveiledning. I tilr\u00e5dningsrapporten til utvikling av lavterskeltilbud (oppf\u00f8lging av Gr\u00f8nn resept-ordningen) tilr\u00e5des det at autorisert helsepersonell knyttes til slike tilbud og det anbefales at kursledere b\u00f8r inng\u00e5 i et kompetansenettverk ledet av personer med formell ern\u00e6ringskompetanse. Kliniske ern\u00e6ringsfysiologer utf\u00f8rer p\u00e5 landsbasis i dag ca 100 \u00e5rsverk (170 stillinger). I rapporten Ern\u00e6ring i helsetjenesten ansl\u00e5s et behov for minst 400 nye kliniske ern\u00e6ringsfysiologer bare i helsevesenet. Det er et \u00e5penbart behov for \u00e5 etablere stillinger for kliniske ern\u00e6ringsfysiologer i kommunehelsetjenesten. Undertegnede har f\u00f8lgende forslag til tiltak for \u00e5 forbedre ern\u00e6ringsstatus til eldre i Drammen, og \u00f8nsker at dette settes opp som egen sak for bystyrekomit\u00e8 for helse, sosial og omsorg i l\u00f8pet av 1. kvartal 2011, med hensikt at det s\u00e5 skal behandles og vedtas i bystyret: Ansette en klinisk ern\u00e6ringsfysiolog i kommunehelsetjenesten som kan gi m\u00e5lrettet ern\u00e6ringsbehandling og \u00f8kt ern\u00e6ringsmessig oppf\u00f8lging, b\u00e5de for hjemmeboende og sykehjemsbeboere (individuelt tilpasset kost, n\u00e6ringstett mat, n\u00e6ringsdrikker, sondeern\u00e6ring, intraven\u00f8s ern\u00e6ring). Ved \u00e5 ansette en (eller flere) kliniske ern\u00e6ringsfysiologer i kommunehelsetjenesten, kan disse v\u00e6re ressurspersoner for ansatte p\u00e5 sykehjem, hjemmesykepleiere og fastleger. I den forbindelse kan det ogs\u00e5 vurderes om disse ogs\u00e5 kan bist\u00e5 med ern\u00e6ringsr\u00e5d for barne og ungdomsskolene i Drammen.\n\n\n\n\n\n4 sammensetning av de \u00f8vrige m\u00e5ltidene; frokost, kveldsmat og eventuelt ekstra kvelds- /nattm\u00e5ltid. Svar sp\u00f8rsm\u00e5l 3 Drammen Kj\u00f8kken KF har fire ansatte med videreutdanning i ern\u00e6ring, som ogs\u00e5 gir veiledning til helsepersonell i enkeltsaker. I oppl\u00e6ringsprogrammet i ern\u00e6ring, for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, benyttes forelesere med kompetanse innen klinisk ern\u00e6ring, ergoterapi, sykepleie og tannhelse. Svar sp\u00f8rsm\u00e5l 4 Ern\u00e6ring har v\u00e6rt og er fortsatt et av fokusomr\u00e5dene for FoU-enheten i pleie- og omsorgstjenesten siden ern\u00e6ringsstudien hos pasienter i sykehjem og brukere av hjemmesykepleien ble gjennomf\u00f8rt i 2007, der m\u00e5let var \u00e5: 1. Kartlegge hyppighet av risiko for underern\u00e6ring hos eldre over 67 \u00e5r som er innlagt i sykehjem 2. Kartlegge hyppighet av risiko for underern\u00e6ring hos eldre over 67 \u00e5r som mottar hjemmesykepleie daglig 3. Vurdere sammenhengen mellom risiko for underern\u00e6ring og andre ern\u00e6ringsrelaterte data 4. Pr\u00f8ve ut ern\u00e6ringsjournalen som metode for \u00e5 kartlegge risiko for underern\u00e6ring i Drammen kommune 546 pasienter/brukere ble kartlagt i analysen. Funnene i rapporten og videre oppf\u00f8lging ble grundig dr\u00f8ftet i sentralt kvalitetsutvalg for helse og omsorg. Som resultat av dette ble det igangsatt et prosjekt for \u00e5 f\u00f8lge opp funnene i ern\u00e6ringsstudien. Det ble lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 mulige kartlagte \u00e5rsaker til lav BMI i m\u00e5lgruppen eldre over 67 \u00e5r: Nedsatt matlyst Gripe/bevegelseproblemer Tannproblemer Tygge/svelgeproblemer Trenger hjelp til \u00e5 spise F\u00f8lgende tiltak ble iverksatt: 1. Etablering av ern\u00e6ringskontakter i alle avdelinger i sykehjem og hjemmesykepleien, med f\u00f8lgende arbeidsomr\u00e5de: Medansvar for \u00e5 sette ern\u00e6ring p\u00e5 dagsorden i avdelingen. Skal ha kjennskap til nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underern\u00e6ring.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f9b8725-fb36-48cf-8bdd-533ed21def94"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Moskva-Four-Seasons-Hotel-Moscow.805479.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:32Z", "text": "9.2 Fantastisk\nBasert p\u00e5 636 vurderinger\n\n 9.7 \"Veldig god komfort.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 9.4 \"**94%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte det store badet.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n 9.2 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 10.0 \"**100%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 8.0 \"**80%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 7.8 \"**78%** likte lobbyinngangen.\"\n \n 8.8 \"**88%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n \n 10.0 \"**100%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n 9.1 \"Glimrende beliggenhet.\"\n\n 8.8 \"Fasilitetene er bra.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente bygningen var nydelig.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51d10541-665b-4a07-8dc5-fdef954cf16f"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_cappelens-abc-bildebok-3-anne-lise-aasgaard-solli-9788202254674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:15Z", "text": "\n B\u00f8kene skal inspirere til gode samtaler. Bildene illustrerer situasjoner barna opplever i dagliglivet og gir gode muligheter til fordypning i temaer som for eksempel \u00abP\u00e5 tur i skog og mark\u00bb, \u00abI trafikken\u00bb og \u00abP\u00e5 biblioteket\u00bb. Gjennom samtalene kan barna uttrykke egne f\u00f8lelser og meninger, leke, eksperimentere, trene spr\u00e5klig bevissthet, lytte og gi respons til andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f60d3850-3eb9-4ab6-ae79-9c26ec3f8261"} +{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Ansvarsomraade-og-oppgaver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:07Z", "text": "# Ansvarsomr\u00e5de og oppgaver\n\nInnenfor sitt embetsdistrikt skal Statsarkivet i Kongsberg ta imot og gj\u00f8re tilgjengelig arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg tar vi imot enkelte privatarkiver og har ansvar for koordineringen av arbeidet med privatarkiver i Telemark. Statsarkivet har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen i sitt distrikt og bist\u00e5r i den sammenheng offentlige myndigheter med r\u00e5d og veiledning, i tillegg til at vi f\u00f8rer tilsyn med arkivforholdene i kommunal sektor.\n\nInstitusjonen arbeider ogs\u00e5 for \u00e5 bevare verneverdige private arkiver. Statsarkivet i Kongsberg har i tillegg ansvaret for \u00e5 koordinere arbeidet med privatarkiver i Telemark.\n\nStatsarkivet i Kongsberg er en del av Arkivverket, og her kan du lese mer om Arkivverket.\n\nHer kan du lese \"Serviceerkl\u00e6ring for Arkivverkets publikumstjeneste\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a488639e-8642-48c9-b6f1-588d5a6a38e2"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1963-take-groft-lys-pa-mondeo-2011-mod", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:23Z", "text": "Tema: T\u00e5ke/Gr\u00f8ft Lys p\u00e5 Mondeo 2011 mod.\u00a0 \u00a016/6/2012, 13:19\n\n-----\n\nHei. \nJeg lurer p\u00e5 hvilke p\u00e6rer jeg kan sette i t\u00e5kelysa p\u00e5 min bil\\! \nSer noen som har dem,ser ut som det er 4-5 dioder som lyser,men er ikke sikker\\! \n \nHva anbefaler noen av dere som har pr\u00f8vd det? \n \n1 : Xenon ombyggingskit (mye jobb?) \n \n2 : Xenonlook halogen (bra?) \n \n3 : LED-p\u00e6rer (bra?) \n \nJeg s\u00e5 det inne p\u00e5 http://www.autolights.no/categories/ledlys-takelys \n \nH\u00e5per p\u00e5 svar ifra noen som har pr\u00f8vd noe av dette:) \n \n\n\nTema: Re: T\u00e5ke/Gr\u00f8ft Lys p\u00e5 Mondeo 2011 mod.\u00a0 \u00a016/6/2012, 18:02\n\n-----\n\nJa er mest for utseende jeg tenkte p\u00e5 ogs\u00e5 \nEr jo bra lys ellers p\u00e5 bilen. \n \nPr\u00f8vde n\u00e5 \u00e5 se hvordan man f\u00e5r opp,slik at jeg f\u00e5r bytta p\u00e6ra,ikke gjort p\u00e5 123.... \n \nHusker du forresten hvilken p\u00e6re som st\u00e5r i disse lampene?? \n \nT\u00f8ff bil du har forresten \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "873a4d03-c061-45c6-8fd9-577b9f8bb9c7"} +{"url": "https://skaara.no/prosjekter/lyngasveien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:15Z", "text": "# Lyng\u00e5sveien\n\nEnebolig \nGrefsen, Oslo \n2012\n\nSmal h\u00f8yreist bolig med utsparinger i fasaden over ett- og to plan. Utsparingene i hovedformen gir god kontroll p\u00e5 plassering av store vinduer i inntrukne nisjer uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med innsynsproblematikk, samtidig som det ivaretar fine gl\u00f8tt og utsyn mot felles hage med hovedb\u00f8let.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "095c56bd-f13a-457e-92f1-3509eaf7fa1a"} +{"url": "http://info.ibooking.no/no/hjelpetekster-pa-timeplanen.10645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:03Z", "text": "## Signeringsstatus ATG\n\n## Hjelpetekster p\u00e5 timeplanen\n\n14\\. januar 2013\n\n\u00d8verst til h\u00f8yre p\u00e5 timeplanen finner du n\u00e5 en knapp det st\u00e5r \"HJELP\" p\u00e5. Ved \u00e5 klikke p\u00e5 denne f\u00e5r man opp et integrert hjelpesystem som forklarer medlemmer hvordan man bruker online booking. Tekstene gjenspeiler det faktiske oppsettet og vil derfor alltid v\u00e6re riktige. N\u00e5r man er innlogget som administrator vil man i tillegg f\u00e5 opp svar p\u00e5 ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l som er relevant for administratorer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df96bef1-55eb-4867-9154-c66620f66365"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Inkscape", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:41Z", "text": "**Inkscape** er et bilderedigeringsprogram med fri og \u00e5pen kilde for redigering av vektorgrafikk.\n\nDet er et uttalt m\u00e5l \u00e5 bli et kraftig grafisk verkt\u00f8y og samtidig v\u00e6re fullt kompatibelt med XML-, SVG- og CSS-standarder.\n\nInkscape er i prim\u00e6rt utviklet for Linux, men er multiplattform-orientert og kj\u00f8rer p\u00e5 Microsoft Windows, Mac OS X (under X11), og andre Unix-lignende operativsystemer. Inkscapes implementering av SVG- og CSS-standardene er ufullstendig, mest notabel er mangelen p\u00e5 st\u00f8tte for SVG-filtereffekter (med noen unntak, se under), animasjon og SVG-fonter. Komplett st\u00f8tte for alle tre er imidlertid planlagt.^(\\[2\\])\n\nInkscape har st\u00f8tte for flerpr\u00e5klighet, spesielt for complex scripts, som pr. i dag mangler i de fleste kommersielle vektorgrafikkprogrammene.\n\n\nInkscape startet i 2003 som en avgrening fra Sodipodi prosjektet. Sodipodi, utviklet siden 1999, er selv basert p\u00e5 Gill, et arbeide av Raph Levien.\n\nAvgreningen ble ledet av et team p\u00e5 fire tidligere Sodipodi-utviklere (Ted Gould, Bryce Harrington, Nathan Hurst, og *MenTaLguY*) som oppgav at det var uenighet i prosjektets m\u00e5lsetning, \u00e5penhet overfor tredjepartsutviklere og tekniske uenigheter som hoved\u00e5rsak for avgreningen. De hevder at Inkscape vil fors\u00f8ke \u00e5 fokusere utvikling p\u00e5 \u00e5 implementere komplett SVG-standard, mens Sodipodi-utviklingen fokuserte p\u00e5 \u00e5 lage et generelt redigeringsprogram for vektorgrafikk, muligens slik at det g\u00e5r ut over SVG.^(\\[3\\])\n\nSiden avgreningen har Inkscape blant annet g\u00e5tt over fra \u00e5 bruke programmeringsspr\u00e5ket C til C++, til GTK+s C++ bindinger (gtkmm), endret brukergrensesnittet og lagt til en rekke egenskaper. Programmets implementasjon av SVG-standarden er stadig blitt forbedret, men er fremdeles ufullstendig.\n\nI stedet for toppstyrt ledelse hevder utviklerne at de har en kultur der hver enkelte utviklers autoritet kommer fra utviklerens evner og hvor aktiv en er i prosjektet. Derfor legger prosjektet spesiell vekt p\u00e5 \u00e5 gi full tilgang til kildekoden til alle aktive utviklere, og \u00e5 delta i den st\u00f8rre open source community (ofte i form av interprosjekt-initiativer og \u00abspinoff\u00bb-prosjekter slik som Open Clip Art Library). Mens grunnleggerne av prosjektet fremdeles er godt representert i prosessen med \u00e5 ta beslutninger, spiller etter hvert nykommere viktige roller. Blant dem er \u00abbulia byak\u00bb, som er arkitekten bak de radikale endringene av brukergrensesnittet som har gitt Inkscape dagens utseende.\n\nEtter at Xara annonserte planene om \u00e5 gj\u00f8re sin egen applikasjon Xara Xtreme om til \u00e5pen kildekode, har de uttrykt \u00f8nske om \u00e5 arbeide tett med Inkscape for \u00e5 finne m\u00e5ter de to prosjektene kan dele kode p\u00e5, koordinere innsats og \u00e5 gj\u00f8re open source-grafikk overlegen alt tilgjengelig i den propriet\u00e6re verden.\n\nInkscape er i dag et Google Summer of Code-prosjekt.^(\\[4\\])\n\n### Lage objekter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Tegning:\n - Blyant (frih\u00e5nd tegning med baner)\n - Penn (lage baner med Bezierkurver og rette linjer)\n - Kalligrafi (frih\u00e5ndstegning med kalligrafiske stier, st\u00f8tte for trykk og vinkel p\u00e5 tegnebrett)\n - Former:\n## Grensesnitt og brukervennlighet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn av prioritetene til Inkscapeprosjektet er \u00e5 f\u00e5 et konsistent grensesnitt og brukervennlighet. Dette inkluderer arbeid med \u00e5 oppfylle GNOME Human interface guidelines, universell tastaturtilgjengelighet og hensiktsmessig redigering direkte p\u00e5 lerretet. Inkscape har klart \u00e5 forbedre brukervennligheten betydelig siden prosjektet startet.\n\nAntall flytende dialogbokser er blitt redusert ved at funksjonene deres er gjort tilgjengelig via tastatursnarveier eller 'docked' verkt\u00f8ylinjer i redigeringsvinduet. Kontrollvert\u00f8ylinjen p\u00e5 toppen av vinduet viser alltid kontroller som er relevante for vert\u00f8yet som er i bruk.\n\nAlle transformasjoner (ikke bare flytting, men ogs\u00e5 skalering og rotering) har tastatursnarveier med konsistente modifikatorer (f.eks. alle transformasjoner er med 1 piksel ved gjeldende zoom, shift multipliserer transformasjonen med 10, etc). Disse tastene virker p\u00e5 noder i nodeverkt\u00f8yet og p\u00e5 objekter i utvalgsverkt\u00f8yet. De mest brukte operasjonene (som transformasjoner, zooming, z-order) har hendige enknapps snarveier.\n\nInkscape har flytende vert\u00f8ytips og statuslinjehint for alle knapper, kontroller, kommandoer, taster og h\u00e5ndtak p\u00e5 lerretet. Den kommer med en komplett referanse for tastatur og mus (i HTML og SVG) og flere interaktive l\u00e6retekster i SVG.\n\nBrukergrensesnittet i Sodipodi (Inkscapes forgjenger) var delvis basert p\u00e5 CorelDRAW og GIMP. Dagens brukergrensesnitt i Inkscape har delvis blitt influert av Xara Xtreme.\n\n - Versjon 0.43 (19. november 2005) la til sammenkoblingsverkt\u00f8y, samarbeidende redigering, tegnebrett trykk/vinkel sensitivitet og forbedret nodeverkt\u00f8y.\n - Versjon 0.42 (26. juli 2005) la til flowed text support, styling text spans, forbedrede effekter og det nye gradientverkt\u00f8yet.\n - Versjon 0.41 (10. februar 2005) la til clone tiler tool og farge tracing og mange feilrettinger.\n - Versjon 0.40 la til support for lag, bitmap tracing og tekst til bane.\n - Versjon 0.39 var den f\u00f8rste versjonen som st\u00f8ttet Pango biblioteket som gir bedre st\u00f8tte for flere spr\u00e5k s\u00e5 vel som st\u00f8tte for mark\u00f8rer, kloner og m\u00f8nsterfyll.\n - Versjon 0.38 var en feilrettingsversjon, men den st\u00f8ttet ogs\u00e5 tekst kerning og bokstavstand, flerstegs gradienter og mange forbedringer p\u00e5 brukervennlighet.\n - Versjon 0.37 kom med boolske stioperasjoner og bane inset/outset.\n - Versjon 0.36 var den f\u00f8rste versjon med reorganisert brukergrensesnitt som brukte menylinjer og dokkede kontekst-sensitive verkt\u00f8ylinjer i dokument vinduet.\n - Versjon 0.35 ble utgitt den 2. november 2003 og var det f\u00f8rste versjonen av Inkscape. Den var veldig lik Sodipodi versjon 0.32.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b293623-e309-46e1-b6a7-bf1dfdd86d8e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Office_of_Public_Sector_Information", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:47Z", "text": "# Office of Public Sector Information\n\n**Office of Public Sector Information** (**OPSI**) er en britisk myndighet med ansvar for publikasjon av offentlig informasjon. Den omfatter **Her Majesty's Stationery Office** (HSMO), som publiserer dokumenter fra regjeringen, inkludert lover og forskrifter, samt mindre informasjonstjenester knyttet til den offentlige forvaltning. OPSI er siden oktober 2006 en del av The National Archives, og er ansvarlig for \u00e5 h\u00e5ndheve Kronens opphavsrett, *Crown Copyright*, det vil si opphavsrettigheter for en rekke av Samvelderikes enkeltstater, deres regjeringens departementer og statlige enheter.^(\\[1\\])\n\nOPSI ledes av en direkt\u00f8r, som alltid er identisk med *Controller of HMSO*, og som ogs\u00e5 er leder for Queen's Printer of Acts of Parliament, Queen's Printer for Scotland *og* Government Printer for Northern Ireland. Dette medf\u00f8rer at OPSI, gjennom HMSO, publiserer blant annet *London Gazette*, *Edinburgh Gazette*, *Belfast Gazette* og all lovgivning fra Det britiske parlamentet, Det skotske parlamentet og andre lovgivende organer. *Controller of HMSO* utnevnes gjennom *Letters Patent* til embetet som Queen's Printer of Acts of Parliament, som egentlig ligger utenom OPSIs mandat. Historisk har det v\u00e6rt en rekke andre oppgaver som har ligget til embetet, som trykking av *King James Bible* og *Book of Common Prayer* i England, Wales og Nord-Irland (men ikke i Skottland). Embetet innehas pr. 2007 av Cambridge University Press, og er s\u00e5ledes ikke lagt til \u00e9n enkelt person.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHMSO ble opprettet som et departement under HM Treasury den 5. april 1786, med John Mayor som f\u00f8rste *Superintendent*. Fra 1822 m\u00e5tte alle regjeringsorganer kj\u00f8pe inn kontormateriell gjennom \u00e5pne anbud som ble forvaltet av HMSO. De tok s\u00e5 over for Hansard som offisiell utgiver i 1882, og i 1889 ble det gitt *Letters Patent* som Queen's Printer of Acts of Parliament, og *Controller of HMSO* fikk ansvar for *Crown Copyright*. Samme \u00e5r tok HMSO ogs\u00e5 over utgivelsen av *London Gazette*.\n\nI 1996 ble de fleste av utgiverfunksjonene privatisert, og flyttet til The Stationery Office (TSO). HMSO fortsatte allikevel som en egen avdeling under Cabinet Office, med overordnet ansvar for utgivelsene.\n\nI 2005 ble OPSI opprettet som f\u00f8lge av at et direktiv fra EU om offentlig informasjon f\u00f8rte til et behov for en r\u00e5dgivende og regulerende myndighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30d85259-0a56-4377-9718-bb9901f0827e"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491698", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:12Z", "text": "June \n29 \n# Julemusikk for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 undertrykke din Grinch;\n\n\n\n Mens Alvin og gjengen br\u00e5ket p\u00e5 radio denne uken var en altfor rystende overgang for meg til Holiday Music play Season, dukker i den nye onkel Rock CD, *Express Din Elf* , var mye mer hva legen bestilt.Eller i det minste de to barna i baksetet. \n \nDette albumet moro julen dekker inkluderer Robert Burke Warren opprinnelige tar p\u00e5 *mest fantastiske tiden av \u00e5ret* og Y *ou're en Mean One Mr. Grinch* - seri\u00f8st, har Boris Karloff konkurranse med at baryton.Det er ogs\u00e5 en *La Bamba-Feliz Navidad* mashup som er s\u00e5 s\u00f8ml\u00f8s, jeg lurer p\u00e5 hva slags hvorfor ingen noensinne gjorde det f\u00f8r. \n \nDu definitivt h\u00f8re Buddy Holly i mange av disse sporene (Warren spilt faktisk forklaringen p\u00e5 Broadway \u00e5r siden) som gj\u00f8r *Express Din Elf* som helhet langt mer mer hip enn din gjennomsnittlige \"popstjernen legger ut en juleplate\"album.Selv sentimental *My Favorite Things* f\u00e5r et nytt, mer sjelfull liv her. \n \nMens produksjonen er litt r\u00f8ffere i kantene enn noen av hans siste CD-er, er det nok moro ting i her i flere spor for \u00e5 gj\u00f8re\n\n \nden om til din familievennlig ferie mix.(Last ned individuelle MP3 p\u00e5 CD Baby).Og faktisk n\u00e5r datteren min spurte \u00e5 spille *Julenissens Kommer i en whirlybird* for tredje gang, jeg faktisk ikke tankene litt.- *Liz* \nBestill Express Din Elf gjennom onkel Rock nettside, fra CD Baby, eller fra v\u00e5r affiliate Amazon \n \n**Gratulerer til Jamie Y., heldige vinneren av Uncle Rock uttrykke din Elf\\!***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42596241-111c-48ef-8997-82fa1407bbe7"} +{"url": "https://www.fremover.no/kjendiser/kulturliv/musikk/na-kan-du-vare-med-i-sondre-justads-neste-musikkvideo/s/5-17-150205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:53Z", "text": "# N\u00e5 kan du v\u00e6re med i Sondre Justads neste musikkvideo\n\nAv Lone Martinsen\n\n Publisert: 03. juni 2016, kl. 16:02 Sist oppdatert: 03. juni 2016, kl. 16:02 \n\n\n\nKUN 99 kr for alt p\u00e5 nett\n\nPopartisten Sondre Justad skal visualisere hitl\u00e5ten \u00abTida vi bare va\u00bb og ber om hjelp. Han \u00f8nsker at fans og publikum deler videoopptak av seg selv fra fest, ferie, forhold, og s\u00e5 videre. Rett og slett opptak som kan relateres til teksten. Det skriver P3.\n\n\u2013 Jeg dr\u00f8mmer om ekte, r\u00e5, upolerte videosnutter fra tida dere bare va. Gammelt og nytt. Bading, skrubbs\u00e5r, kyssing, skating, knuste flasker, krangling og dansing. Det kan v\u00e6re hva som helst, s\u00e5 lenge det er ekte, forteller Justad til radiokanalen.\n\n**Les ogs\u00e5: Justad hadde n\u00e6rkontakt med publikum i Lokstall 1**\n\n\u2013 L\u00e5ten handler om ungdomstid, om ikke \u00e5 forholde seg til ansvar, men bare flyte med og f\u00f8le seg fri. Den handler ogs\u00e5 om \u00e5 oppdage nye sider ved seg selv, g\u00e5 lenger enn man har gjort tidligere og skape nye vennskap. Det tror jeg er noe man kan gj\u00f8re hele livet, s\u00e5 \u00abtida vi bare va\u00bb kan like godt v\u00e6re akkurat n\u00e5. Det \u00f8nsker jeg \u00e5 gjenskape i videoen.\n\n**Bildeserie** |\u00a0\n\nSondre Justad i Lokstall 1\n\n\n\nVideoklipp sendes hit (med eller uten lyd) innen 27. juni. E-posten m\u00e5 merkes med Sondre Justad-video. Navn og telefonnummer m\u00e5 legges ved.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5369c9d-e376-4248-b100-1a3cf3ad4d0d"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/slik-lager-du-verdens-nest-beste-kaffe/61953796", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:23Z", "text": " beste kaffe. Foto: PER ERVLAND\")\n\n## Slik lager du verdens (nest) beste kaffe\n\nLiten dings til 460 kroner tar rotta p\u00e5 maskiner til hundre tusen.\n\n22\\. august 2009 kl. 10.01\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nGlem hvilken type kaffe du drikker. Det er ikke lenger hvilken kaffetype du drikker som gjelder - men hvilken maskin du bruker for \u00e5 lage den.\n\nEtter fjor\u00e5rets store snakkis, Clover-maskinen, er det n\u00e5 AeroPress kaffe-feinschmeckerne vil ha. Det er nok ogs\u00e5 lommeboken glad for. For mens AeroPress er din for under 500 kroner, m\u00e5 du ut med n\u00e6rmere hundre tusen for en Clover.\n\n### DinSide tester AeroPress\n\nDa vi bestemte oss for \u00e5 la kontorets kaffeentusiast, IT-sjef Kent Vilhelmsen, teste AeroPress for oss, viste det seg selvf\u00f8lgelig at han allerede hadde g\u00e5tt til innkj\u00f8p av en.\n\n\\- Denne lager verdens beste kaffe. Eller, kanskje verdens nest beste kaffe. Clover-maskinen er vel strengt tatt bedre, sier Vilhelmsen.\n\nSiden Clover-maskinen har en pris vi ikke t\u00f8r \u00e5 tenke p\u00e5, f\u00e5r vi n\u00f8ye oss med \u00e5 kj\u00f8pe denne fra kaffebarer. AeroPress er imidlertid litt mer lommebokvennlig, og i videoen under kan du se hvordan du bruker den.\n\n \n**Har du pr\u00f8vd AeroPress? Er det like bra som Clover? Eller hva med maskinene som bruker pods, som Nespresso? Diskuter under artikkelen**.\n\n**Pris:** 460 kroner. \n**Forhandler:** Aeropress f\u00e5s kj\u00f8pt hos utvalgte kaffeforhandlere, og kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes p\u00e5 nett, blant annet fra baristamester Tim Wendelboe og nettbutikken Kaffekvern.no. \n**Ekstrautstyr:** Leveres med trakt for smale koffer, samt mer enn 300 kaffefilter. Ekstra kaffefilter f\u00e5s kj\u00f8pt for 45 kroner for 350 stk.\n\nVi setter ikke penger p\u00e5 det, men vi blir ikke overrasket om det kommer til \u00e5 ligge en slik kaffemaskin under mange juletr\u00e6r i \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dfa31dd-50da-4b41-af47-5c0ee2cf2387"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/atomer-smarttelefon-sant/19.13962", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:18:49Z", "text": "## Atomer + smarttelefon = sant\n\n\n\nSLIK: Dette er et skjermbilde av appen.\n\nStipendiat ved UiO, Svenn-Arne Dragly fra Veitvet, har utviklet en pedagogisk app om hvordan atomer samarbeider i molekyler.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n17.02.2015 kl 11:15\nAppen heter Atomify. Sammen med Anders Hafreager har Svenn-Arne Dragly laget appen. M\u00e5let er \u00e5 bidra til \u00f8kt interesse for realfag blant unge - via ny teknologi. \n \n\u2013\u00a0Atomify er laget for \u00e5 gi deg en visuell forst\u00e5else av oppf\u00f8rselen til atomer i v\u00e6sker, gasser og faste stoffer. Det er en app laget med tanke p\u00e5 elever p\u00e5 ungdomsskoler og videreg\u00e5ende. Den tar for seg viktige fenomener i fysikk og kjemi. Tanken er at det skal v\u00e6re lettere \u00e5 forst\u00e5 tema som diffusjon, trykk og temperatur ved \u00e5 bruke appen, forteller Dragly. \n \nLegg de kjedelige skoleb\u00f8kene litt til side. Ta fram smarttelefonen og forsvinn inn i en h\u00f8yteknologisk verden av atomer. Du trenger ikke engang kunne en eneste formel.\n\n### N\u00e6rbilde av atomer\n\n26-\u00e5ringen fra Veitvet har i lang tid v\u00e6rt fascinert av fysikken og kjemiens verden og hvordan man bedre kan forst\u00e5 den ved hjelp av visualisering. \n \n**\u2013 Det er mange l\u00e6reb\u00f8ker som er gode p\u00e5 \u00e5 beskrive fenomener, men det er likevel krevende \u00e5 skj\u00f8nne alt utelukkende fra tekst og enkle figurer. Ved \u00e5 f\u00e5 et n\u00e6rbilde av atomene i bevegelse og ha mulighet til \u00e5 gj\u00f8re endringer underveis tror jeg man kan l\u00e6re mer p\u00e5 kortere tid, smiler han.** \n \nM\u00e5let er klart. F\u00e5 ungdom til \u00e5 bli mer interessert og forst\u00e5 mer av realfag. \n \n\u2013 I tillegg synes vi det ser sv\u00e6rt givende \u00e5 jobbe med slike apper. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 ta p\u00e5 oss oppdrag der vi tilbyr tjenester til andre som vil lage liknende apper og programvare.\n\n### Utnytter teknologien\n\nDragly understreker at det er viktig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 den teknologiske utviklingen. Det som er \u00abhot\u00bb i dag er ikke n\u00f8dvendigvis like \u00abhot\u00bb i morgen. Alt kan forandre seg ved hjelp av noen tastetrykk, og Internett har forandret m\u00e5ten man kan kommunisere p\u00e5. De globale skillelinjene er visket vekk. \n \n\u2013\u00a0Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 henge med i utviklingen. Spesielt fordi det er s\u00e5 mye mer som m\u00e5 l\u00e6res i dag enn tidligere, og spesielt hvis man skal helt opp i forskningsfronten. Det har derfor blitt helt n\u00f8dvendig \u00e5 utnytte de platformene og mediene vi har i dag for \u00e5 maksimere l\u00e6ringsutbyttet. \n \n*Les mer om appen i Akers Avis Groruddalen i morgen.*\n\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n - \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\nYoungslunden ble fort fylt opp da foreldrene ved 4. trinn p\u00e5 Bryn barneskole arrangerte sk\u00f8ytedisco.\n\n\n\n## Burger med gode r\u00e5varer\\!\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n\n\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n## Stas med filmpremiere\n\nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n\u00a0\n## Ny E6 p\u00e5 Smalvollen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d029d02c-61d5-4cba-9dff-4602c9b8a5ff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Curtisiaceae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:11Z", "text": "**Curtisiaceae** er en plantefamilie i ordenen Cornales. Den omfatter bare \u00e9n art \u2013 ***Curtisia dentata***. Tidligere var arten inkludert i kornellfamilien *(Cornaceae)*, men regnes i dag som en selvstendig familie.\n\nArten vokser i S\u00f8r-Afrika og Swaziland. Den er et eviggr\u00f8nt tre, inntil 15 meter h\u00f8yt, og med motsatte, tannete blader som er 5-11 cm lange. Lokalt kalles den \u00abCape Lancewood\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd9e0c0-35bc-435b-a72e-d76c08eeff4f"} +{"url": "http://www.bibsent.no/Tjenester/BIBBI/BIBBI%20katalogdata.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:19Z", "text": "#### Bestill abonnement p\u00e5 BIBBI-data\n\nMed katalogdata fra Biblioteksentralen er biblioteket sikret ensartede metadata av h\u00f8y faglig kvalitet til alle medier, b\u00e5de norske og utenlandske, til litteratur, film og musikk. Et abonnement inkluderer ogs\u00e5 en brukervennlig og tidsbesparende integrasjon mellom innkj\u00f8p av medier og import av metadata til bibliotekkatalogen.\n\n\u00a0\n#### S\u00f8k i BIBBI autoriteter\n\nBIBBI autoriteter er Biblioteksentralens emne- og personautoritetsregister. Autoritetene er et nyttig verkt\u00f8y for\u00a0alle som katalogiserer selv, eller skal omklassifisere samlingen fra DDK 5 til Norsk WebDewey. Du kan ogs\u00e5 bruke tjenesten til \u00e5 finne b\u00f8ker og andre medier om et bestemt emne.\u00a0\n\n\u00a0\n\n#### S\u00f8k i BIBBI-basen\n\nDet ligger katalogdata til omlag 267 000 titler i databasen v\u00e5r. \u00c5rlig \u00f8ker basen med 13 000 titler. Postene blir vist med kortfattede opplysninger. For \u00e5 se alle opplysninger, m\u00e5 du ha et BIBBI-abonnement. \n\u00a0\n\n#### Meld deg p\u00e5 Bibbisnakk\n\nE-postlista Bibbisnakk er et diskusjonsforum for katalogsp\u00f8rsm\u00e5l, der du ogs\u00e5 blir oppdatert om endringer i katalogiseringspraksisen v\u00e5r. Vi mottar gjerne innspill og kommentarer. Ser dere feil i konkrete katalogposter, kontakt oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n\n#### Import til egen katalog\n\nKatalogdataene v\u00e5re kan importeres i alle biblioteksystem som selges i Norge. De fleste har funksjonalitet som gj\u00f8r at metadataene kommer inn i bibliotekets katalog med et enkelt tastetrykk. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 katalogposter n\u00e5r du bestiller b\u00f8ker/medier i nettbutikken.\n\n\u00a0\n#### Les om katalogiseringspraksisen v\u00e5r\n\nKatalogpostene fra Bibbi har h\u00f8y faglig standard og er tilpasset folke- og skolebibliotekene.\u00a0I tillegg til standard katalogopplysninger inneholder katalogpostene en rekke opplysninger som gj\u00f8r det enklere \u00e5 gjenfinne og formidle materialet, slik som emneord, sjanger, alderskoding, medietype med mer. \n\u00a0\n\n\u00a0\n#### Last ned BSMARC\n\nBSMARC er det bibliografiske utvekslingsformatet som Biblioteksentralen bruker ved utsending av BIBBI katalogdata. Formatet er en delmengde av NORMARC-formatet og kan enkelt importeres i de fleste biblioteksystem. Den nyeste utgaven av BSMARC er fra januar 2016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfc295d0-f7ea-49ae-aea0-d7bd90182e73"} +{"url": "http://www.filmweb.no/film/article910422.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:18Z", "text": "# The American\n\nTrailer\nGeorge Clooney topper rollelisten i denne dramatiske thrilleren om en leiemorder p\u00e5 et antatt siste \u2026\n\n## Om filmen\n\nThe American\n\nGeorge Clooney topper rollelisten i denne dramatiske thrilleren om en leiemorder p\u00e5 et antatt siste oppdrag.\n\nOscar-vinner Clooney er stjernen i denne nervepirrende amerikanske thrilleren, med handling og innspilling satt til Italia og Sverige. Sammenlignet med sine kolleger av attentatmenn og snikmordere er Jack en mester i faget. N\u00e5r en jobb i Sverige f\u00e5r et t\u00f8ffere utl\u00f8p enn antatt for denne amerikaneren p\u00e5 fremmed jord, gj\u00f8r han det klart for sin kontakt at dette oppdraget vil bli hans siste. \n \nJack setter kursen mot den italienske landsbyga, der han skal holde lav profil og for en gangs skyld nyte en roligere tilv\u00e6relse. Men hans oppdragsgiver, en belgisk kvinne ved navn Mathilde, dukker snart opp i den lille byen med en ny bestilling - \u00e5 produsere ett v\u00e5pen. Samtidig utvikler Jack et vennskap med den lokale presten Fader Benedetto, mens han ogs\u00e5 har en romanse i gang med Clara, en av landsbyens virkelige skj\u00f8nnheter. \n \n## Fakta om Filmen\n\n - Norgespremiere: 17.09.2010\n - Originaltittel: The American\n - Genre: Thriller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6587049a-e5bf-4fc5-9b3b-215056fe3397"} +{"url": "http://docplayer.me/2118200-Veiledning-og-vurdering-av-bacheloroppgave-for-informasjonsbehandling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:54Z", "text": "1 Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i Informasjonsbehandling. Dokumentet gjelder ogs\u00e5 for emnet Stort IT- prosjekt i informasjonsbehandling (IFUD1030). Dette dokumentet er ment som supplement til de generelle retningslinjene for bacheloroppgavene som finnes her: Veileder kan i samarbeid med studenten(e) gj\u00f8re de tilpasningene som er naturlig og fornuftig ut fra hver enkelt oppgave. M\u00e5l l\u00e6ringsutbytter Det er flere m\u00e5l med en bacheloroppgave. L\u00e6ringsutbyttene i emnebeskrivelsen er som f\u00f8lger: Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt emnet skal studenten ha f\u00f8lgende samlede l\u00e6ringsutbytte: KUNNSKAPER viser dybdekunnskap om det emnet som oppgaven dekker og breddekunnskap fra tilgrensende emner viser kunnskap om krav til skriftlig fremstilling av dokumentasjon og rapporter FERDIGHETER kan gjennomf\u00f8re et prosjekt innen gitte tidsrammer og i henhold til gjeldende krav til oppf\u00f8lging og rapportering kan velge og anvende en arbeidsmetode som passer for en gitt problemstilling kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling gi en kritisk vurdering av oppn\u00e5dde resultater GENERELL KOMPETANSE kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig kan reflektere over egen faglig ut\u00f8velse og sette sitt arbeid inn i en tverrfaglig sammenheng kan planlegge og gjennomf\u00f8re informasjonsh\u00e5ndterings- prosjekter p\u00e5 oppdrag fra andre kan gjennomf\u00f8re et prosjekt for en oppdragsgiver med vekt p\u00e5 \u00e5 oppfylle oppdragsgivers m\u00e5l og krav kan integrere tidligere kunnskap fra ulike emner og tilegne seg ny kunnskap for \u00e5 svare p\u00e5 en konkret problemstilling Studenter som arbeider i gruppe f\u00e5r dessuten nyttig erfaring med gruppearbeid.\n\n\n\n2 Roller Studentgruppe: Gjennomf\u00f8rer bacheloroppgaven enten alene eller i gruppe sammen med andre. P\u00e5 Informasjonsbehandling- studiet er det vanligst \u00e5 gj\u00f8re oppgaven alene. Vi bruker likevel ordet studentgruppe i dette dokumentet. Veileder: Ansatt fagl\u00e6rer ved AITeL som gir veiledning underveis til studentgruppen. Veilederen har 30 timer p\u00e5 sin arbeidsplan for hver studentgruppe. Disse timene inkluderer ogs\u00e5 sensur av oppgaven. M\u00e5let er at veileder skal bruke disse timene til beste for studenten. Samtidig m\u00e5 vi huske at det er studentene selv som har ansvar for \u00e5 drive prosessen og at bacheloroppgaven skal v\u00e6re en oppgave med klare krav til selvstendighet. Oppdragsgiver: Den som har formulert oppgaven som skal l\u00f8ses, typisk et firma eller liknende fra n\u00e6ringsliv/samfunnet. I noen tilfeller kan det v\u00e6re aktuelt at studenten er sin egen oppdragsgiver. AITeL kan ogs\u00e5 stille med oppgaver og da kan det noen ganger v\u00e6re hensiktsmessig at veileder og oppdragsgiver er en og samme person. B\u00e5de studentgrupper og veiledere er forskjellige og fungerer godt med ulike rammebetingelser. Det er derfor ikke noe poeng \u00e5 lage alt for rigide rammer og retningslinjer for dette. M\u00e5let er \u00e5 ha et minimum av felles retningslinjer som sikrer studentene likeverdig st\u00f8tte til oppgaven. Oppstartsm\u00f8tet Det er obligatorisk \u00e5 gjennomf\u00f8re et oppstartsm\u00f8te med veileder og oppdragsgiver. Siden Informasjonsbehandling- studiet er nettbasert, egner det seg som regel \u00e5 ta et slikt m\u00f8te nettbasert via Skype, Lync eller andre verkt\u00f8y. F\u00f8r oppstartsm\u00f8tet skal studentgruppen ha utarbeidet en skisse til hvordan de har tenkt \u00e5 angripe oppgaven som skal godkjennes av veileder f\u00f8r de g\u00e5r videre. Se for \u00f8vrig gjeldende retningslinjer for oppstartsm\u00f8tet i: P\u00e5 oppstartsm\u00f8tet er det i tillegg viktig at studentene gj\u00f8res kjent med den karakterskalaen som benyttes og kravene som m\u00e5 oppfylles for \u00e5 oppn\u00e5 de ulike karakterene. Veiledningsm\u00f8ter P\u00e5 oppstartsm\u00f8tet blir studenter og veileder enige om hvordan den videre kontakten skal v\u00e6re. Som et minimum b\u00f8r veileder og studenter ha m\u00f8ter med 2-3 ukers mellomrom. Studenten b\u00f8r ogs\u00e5 ha jevnlige m\u00f8ter med oppdragsgiver. Disse deltar ikke veileder p\u00e5. Veileder m\u00f8ter oppdragsgiver bare p\u00e5 oppstartsm\u00f8tet og p\u00e5 et avsluttende m\u00f8te i slutten av prosjektperioden. Tilbakemelding underveis Veileder fungerer som r\u00e5dgiver og diskusjonspartner underveis i prosessen og svarer selvf\u00f8lgelig p\u00e5 faglige sp\u00f8rsm\u00e5l og andre sp\u00f8rsm\u00e5l studentene m\u00e5tte ha. I tillegg b\u00f8r veileder tilby seg \u00e5 lese og gi tilbakemelding p\u00e5 alt skriftlig materiale underveis i arbeidsprosessen \u00e9n gang. Det ferdige og samlede produktet kommenteres vanligvis ikke f\u00f8r innlevering. Gitt at studentene har f\u00e5tt\n\n\n\n3 tilbakemeldinger underveis, er det studentenes eget ansvar \u00e5 vurdere om de har et sluttprodukt som holder m\u00e5l. Krav til prosessen Bacheloroppgaven er et stort arbeid, og derfor er orden i prosessen og jevnt arbeid viktig. Veileder b\u00f8r derfor i tillegg legge vekt p\u00e5 m\u00e5ten gruppen har gjennomf\u00f8rt prosjektet p\u00e5. Det vil si forhold som: Samarbeid i gruppen (hvis flere deltakere) Evne til \u00e5 holde avtaler Timef\u00f8ring m\u00f8tereferater, statusrapportering Dette materialet skal samles i en Prosjekth\u00e5ndbok som er vedlegg til hovedrapporten. Se egen mal for prosjekth\u00e5ndboken. Maler Ved all rapportskriving er det viktig at veileder/oppdragsgiver og studentgruppen n\u00f8ye g\u00e5r gjennom disposisjonen f\u00f8r skrivingen begynner. Deretter er det vanlig at veileder leser gjennom og kommenterer hvert dokument/delresultat \u00e9n gang underveis i prosjektet. Det er lagt ut mange maler p\u00e5 standarder/ men ikke alle egner seg for alle oppgavetyper. Veileder og studentgruppe (og oppdragsgiver) b\u00f8r bli enige om hvilke maler som skal brukes allerede p\u00e5 oppstartsm\u00f8tet. Det kan v\u00e6re at oppdragsgiver har egne maler som \u00f8nskes brukt. Veileder m\u00e5 i s\u00e5 fall godkjenne dette. Det er viktig at alle bacheloroppgaver har en sluttrapport. Den m\u00e5 inneholde: Presentasjon av problemstilling, metode, relevant teori, presentasjon av resultater (produkt o.l.), analyse og diskusjon om det som er utviklet, konklusjon samt en kritisk vurdering av oppn\u00e5dde resultater. Les mer i vurderingskriteriene nedenfor. Guide for utvikling av tekniske rapporter (http://www.aitel.hist.no/fag/hpr/divdok/guidetiltekniskerapporter.pdf) kan v\u00e6re relevant for noen oppgaver. Rapportmalen er opprinnelig skrevet for et fag i ingeni\u00f8rutdanningen, derfor er betegnelsene ingeni\u00f8r og ingeni\u00f8rstudent benyttet i teksten. Det er ikke sikkert at det passer \u00e5 bruke strukturen som er beskrevet i kapittel 8 for alle oppgaver. Spesielt viktig er det som st\u00e5r i kapittel 5 om kildebruk og referering. Dette gjelder ogs\u00e5 artikler og annet stoff hentet fra Internett. Om kildebruk og referanser I arbeidet med en bacheloroppgave kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bruke systematisk litteraturs\u00f8k, ikke bare \u00abgoogling\u00bb. Biblioteket har tilgang til en stor mengde e- b\u00f8ker, kontakt dem om du \u00f8nsker tilgang. Videre minner vi om f\u00f8lgende: H\u00f8gskolens retningslinjer for plagiatkontroll. Selv om du oversetter en tekst fra engelsk til norsk, er det like fullt kopiering og skal ha (sitat- ) referanse.\n\n\n\n4 Husk at ogs\u00e5 kopiert kildekode, tabeller og figurer skal ha referanser\\! Vurdering av oppgavene En typisk Informasjonsbehandling- oppgave dreier seg om utvikling av et informasjonssystem eller behandling av informasjon i en virksomhet. Det vil ofte v\u00e6re noe utvikling (gjerne web- basert) med del- rapporter og en sluttrapport, men ogs\u00e5 andre oppgaver kan gis. Bacheloroppgaven vurderes med bokstavkarakter A- F: Merk at b\u00e5de A og B stiller krav til selvstendighet. Det poengteres at det ikke er noen selvf\u00f8lge at alle medlemmene i en gruppe f\u00e5r samme karakter. For \u00e5 f\u00e5 best\u00e5tt m\u00e5 kandidaten levere et resultat av prosjektarbeidet som viser at han eller hun er i stand til \u00e5 fungere tilfredsstillende i et yrke som utdanningen kvalifiserer for. Det som vurderes er overordnet sett: kvaliteten p\u00e5 det utf\u00f8rte arbeid (produkt) kvaliteten p\u00e5 prosessen \u00e5 arbeide med prosjekt innleverte rapporter og dokumentasjon. B\u00e5de innhold og spr\u00e5k er viktig. D\u00e5rlig spr\u00e5k er ofte til hinder for at leseren forst\u00e5r innholdet. testkj\u00f8ring / presentasjon av ferdig produkt tidsfrister overholdt Ved vurdering av en Informasjonsbehandling- oppgave b\u00f8r det legges vekt p\u00e5: At det er utformet dokumentasjon som er hensiktsmessig for problemstillingen og at valget av maler diskuteres opp mot det som faktisk skal utvikles/gj\u00f8res. At relevant teori for teknologier og metoder som brukes i oppgaven er gjort rede for, med en dr\u00f8fting av alternativer og begrunnelse for hvorfor aktuelle teknologier/metoder er valgt. At det er utarbeidet en problemstilling som i tillegg til \u00e5 dekke det aktuelle utviklingsomr\u00e5det, ogs\u00e5 dekker de l\u00e6ringsutbyttene som er formulert for bacheloroppgaven. At b\u00e5de faglige og administrative resultater beskrives. Dette kan v\u00e6re en oversikt over om m\u00e5lene er n\u00e5dd, status p\u00e5 hva som er gjort, resultater fra ulike tester hvis det er foretatt uttesting, reell fremdrift opp mot opprinnelig fremdriftsplan, timeregnskap, og liknende. At svakheter og styrker i oppgaven p\u00e5pekes, evt. feilkilder i materialet for eksempel. At det gis klare r\u00e5d om evt. vei videre. Arbeidsprosessen underveis, evne til \u00e5 holde avtaler, timef\u00f8ring m\u00f8tereferater, statusrapportering osv. Studentene b\u00f8r gj\u00f8res kjent med vurderingskriteriene i forkant og de b\u00f8r ogs\u00e5 advares mot en del typiske svakheter som vil trekke karakteren ned: Rapportens kapitler g\u00e5r over i hverandre i en lang tekst som inneholder alt: problem, teori, bakgrunn, metode, diskusjon Vanskelig \u00e5 se hva teorien har med saken \u00e5 gj\u00f8re eller for d\u00e5rlig teoretisk fundament Feil valg av maler for dokumentasjon\n\n\n\n5 Studentene forteller hva de har gjort men begrunner ikke hvorfor de har valgt akkurat denne fremgangsm\u00e5ten Eventuelle funn presenteres men analysen og diskusjonen av dem mangler, eller funn aksepteres uten kritisk vurdering av om det er svakheter i grunnlaget Ren gjengivelse av funnene blandes med egne synspunkter. Dette m\u00e5 skilles i to kapitler: Resultat og Diskusjon av resultat Ingen kritisk gjennomgang av styrker og svakheter D\u00e5rlig h\u00e5ndtering av referanser/kilder De ulike kriteriene er ikke vektet. Det kan variere fra oppgave til oppgave hvordan man vil vekte, men generelt skal det v\u00e6re helhetsinntrykket som til syvende og sist bestemmer karakteren. Til inspirasjon En tidligere student ved AITeL, Marius Andersen, har skrevet tre (veldig gode) blogginnlegg p\u00e5 itfag- bloggen om sin bacheloroppgave v\u00e5ren Der forteller han mye om prosessen som skal til for \u00e5 gj\u00f8re en god besvarelse og et godt arbeid. Du b\u00f8r sjekke ut hans tre blogginnlegg: om- elektronisk- handel- del- 1/ om- elektronisk- handel- del- 2/ om- elektronisk- handel- del- 3/ Til slutt Husk at dette dokumentet er spesielle merknader som gjelder bare for Informasjonsbehandling- studiet. De som tar en Informasjonsbehandling- oppgave m\u00e5 i tillegg lese og forholde seg til de generelle retningslinjene p\u00e5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb8d5c61-1cd2-49a6-94b7-d0eecc1e2aee"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1914071/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:57Z", "text": " 1 LK06 \u2013 fra ord til handling Prosjekt \u00c5fjord vgs/Rissa vgs 2008-2010 \n 2 Prosjekttittel i STFK: Bedre gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring \u2022Pedagogisk hovedm\u00e5l: \u2013Relevante og interessante l\u00e6ringsformer og en gjennomf\u00f8ringsprosent p\u00e5 n\u00e6r 100 % \u2013Flere oppn\u00e5r en formell sluttkompetanse \u2013Bedre motivasjon og l\u00e6ringsutbytte hos elevene og bedre arbeidsmilj\u00f8 for elever og ansatte \n\n 3 Delm\u00e5l \u00c5fjord/Rissa: \u2022Bedre motivasjon og gjennomf\u00f8ring i fellesfag p\u00e5 yrkesfag gjennom tydeliggj\u00f8ring av sammenhengen mellom kompetansem\u00e5lene i yrkesfagene og i fellesfagene og i forhold til framtidig yrkesut\u00f8velse \n\n 4 M\u00e5let n\u00e5s gjennom: \u2022Mer yrkesrelatert og aktuell tolkning av l\u00e6replanen \u2022Fors\u00f8k med alternativ vurderingspraksis og eksamensform \u2022Samarbeidet mellom l\u00e6rere i yrkesfag og fellesfag blir bedre integrert i hverdagen \n\n 8 Hva m\u00e5 vi jobbe mer med? \u2022Mer samarbeid og mer refleksjon, s\u00e6rlig mellom yrkesfagl\u00e6rere og eng.l\u00e6rere \u2022F\u00e5 rydda oss tid til enda mer samarbeid \u2022Involvere elevene mer i planlegging og vurdering \u2022Mer bruk av fellesrom i for eksempel Fronter \u2022Felles fagforum p\u00e5 Fosen? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65cf4e8e-7d8e-4592-817f-b31a00f029e5"} +{"url": "http://www.soundshop.no/hodetelefoner/akg-ek500s-jack-mini-xlr-hodetelefonkabel-viklet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:14Z", "text": "AKG Jack - Mini XLR Hodetelefonkabel Reservekabel til ditt AKG Headset i h\u00f8y kvalitet. \nSpiral kabel. \n \n5 Meters lengde. \n \nLeveres uten Minijack adapter, kan kj\u00f8pes i tillegg. \npasser ogs\u00e5 til Pioneer PRO DJ HDJ-2000\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a407e1b0-43e7-466a-b06c-60ec66608c12"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/3193686/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:28Z", "text": " 12 12 Regjeringens visjon \"Norge skal v\u00e6re et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med p\u00e5gangsmot og skaperevne har gode muligheter til \u00e5 utvikle l\u00f8nnsom virksomhet. P\u00e5 viktige omr\u00e5der skal Norge ligge i tet internasjonalt n\u00e5r det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.\" \n 15 15 KRD vil videref\u00f8re Nyskapings- og Teknologiprogrammet i Nord-Norge i en ny periode, 2005-2007, fordi: oppn\u00e5r gode resultater utfyller andre virkemidler fortsatt behov for ekstrainnsats for mer FoU-bruk i nordnorsk n\u00e6ringsliv bidrar til regjeringens visjon \u2013 Fra id\u00e9 til verdi \n\n 17 17 Utfordringspunkter i den videre debatten om regionalisering Hvilke samfunnsutfordringer skal l\u00f8ses? N\u00e6ringslivets forventninger til det offentlige som tilrettelegger for n\u00e6ringsutvikling Hvilke regioner eller landsdelsregioner ser kommuner og n\u00e6ringsliv seg tjent med? Erfaringer fra p\u00e5g\u00e5ende fors\u00f8k og utredninger p\u00e5 det regionale niv\u00e5. Norge er stort geografisk, men har folketall som en region i et av de store europeiske landene. Regjeringen \u00f8nsker desentralisering og styrket lokaldemokrati \u2013 ikke sentralisering eller for ensidig sektorfokusering. \n\nLaste ned ppt \"Regjeringens regionaliseringspolitikk Regionalisering av n\u00e6ringspolitikken utviklingsakt\u00f8rer og virkemidler Kommunal- og regionalminister Erna Solbergs.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38492fa4-1b7c-4985-a3ec-cbc5f2b9c7f3"} +{"url": "http://no.thefreedictionary.com/utsikt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:16Z", "text": "# utsikt\n\n## utsikt\n\noutlook, prospect, sight, view ('\u0289\u02d0tsikt) \n*substantiv* *maskulin*\n\n**1.** mulighet til \u00e5 se utover vue *feminin* utsikt over fjorden vue sur le fjord \n\n**2.** det en kan se fra et visst (h\u00f8ytliggende) sted panorama *maskulin* nyte utsikten appr\u00e9cier le panorama \n\n**3.** plass med god utsikt (1) belv\u00e9d\u00e8re *maskulin* st\u00e5 p\u00e5 utsikten og se utover se tenir sur le belv\u00e9d\u00e8re et regarder \u00e0 la ronde \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "086aba93-a5e5-47d7-8122-62353e9abc0d"} +{"url": "http://docplayer.me/3053700-Medieanalyse-innvandring-og-integrering-i-norske-medier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:28Z", "text": "2 Innhold Innledning Side 3 Begrepsavklaring Side 4 Sentrale funn i analysen Side 5 Kvantitativ innholdsanalyse Side 6 Dybdeanalyse Side 16 Temaer i medieomtalen perioden 2010/2011 Side 18 Mediebildet etter 22. juli Side 20 Temaer i medieomtalen etter 22. juli Side 23 Hvem f\u00e5r komme til orde? Side 25 Flere stemmer etter 22. juli? Side 28 Roller i medieomtalen Side 30 Albansk brille-liga avsl\u00f8rt Side 32 Fryktet muslimske ekstremister sto bak Side 34 Problem eller ressurs? Side 35 Journalistisk sjanger Side 37 Journalistisk sjanger og fokus Side 38 Kildegrunnlag og metode Side 39 2\n\n\n\n3 Innledning Denne medieanalysen tar for seg omtalen av innvandrere, asyls\u00f8kere, flyktninger og personer med minoritetsbakgrunn i et utvalg norske medier. Analysen inkluderer ogs\u00e5 omtale av innvandrings- og integreringsrelatert tematikk, og beskriver i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn kommer til orde i mediebildet. Analysen best\u00e5r av \u00e9n kvantitativ og \u00e9n kvalitativ del. Den kvantitative delen tegner et grovskisset bilde av mediebildet over en ti\u00e5rs-periode, mens den kvalitative delen konsentrerer seg om mediebildet i 2010/2011. Det gj\u00f8res sammenligninger med funn fra en tidligere analyse av samme type som ble gjort i 2009, og medieomtalen etter terrorangrepene belyses ogs\u00e5 spesielt. Det vises alts\u00e5 til tre ulike analyserte perioder, for \u00e5 finne eventuelle endringer i mediebildet over tid. Analysen er utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet. Retriever er Nordens ledende leverand\u00f8r av nyhetsoverv\u00e5kning, verkt\u00f8y for redaksjonell research og medieanalyse. Selskapet er heleid av NTB og svenske TT. 3\n\n\n\n4 Begrepsavklaring Gjennom hele denne medieanalysen benyttes ordet innvandrer, og en tidlig begrepsavklaring er p\u00e5krevd ettersom dette er et ord det har v\u00e6rt og er mye diskusjon rundt. Statistisk sentralbyr\u00e5 benytter f\u00f8lgende standarddefinisjon: Personer f\u00f8dt i utlandet av to utenlandsf\u00f8dte foreldre, og de barna foreldrepar med slik bakgrunn f\u00f8der etter ankomst til Norge. Langt p\u00e5 vei har Retriever valgt \u00e5 f\u00f8lge denne definisjonen. I den kvantitative delen av analysen har Retriever s\u00f8kt etter forekomsten av en rekke ord, og vi har dermed ikke lagt v\u00e5r egen forst\u00e5else inn i s\u00f8kene. N\u00e5r vi for eksempel oppgir hvor mange artikler som omhandler innvandring og integrering, dreier dette seg om antallet artikler som nevner disse begrepene, og det er ikke tatt hensyn til om bruken av ordene f\u00f8lger definisjonen eller ikke. I den kvalitative delen av analysen er imidlertid Retrievers forst\u00e5else av ordet av betydning. I denne delen har vi blant annet g\u00e5tt gjennom et stort antall artikler i norsk presse og plukket ut de artiklene som omhandler innvandring og/eller integrering, samt artikler der personene som intervjues eller omtales er innvandrere. Unntaket fra definisjonen er at vi ikke har inkludert personer fra andre land i Norden, fordi hensikten med denne analysen har v\u00e6rt \u00e5 belyse hvordan innvandrere fra land utenfor Norden blir framstilt i norske medier. Dette avviker alts\u00e5 noe fra SSBs standarddefinisjon, men er gjort slik for \u00e5 fokusere p\u00e5 de problemstillingene oppdragsgiver har \u00f8nsket at vi skulle ber\u00f8re. Vi velger \u00e5 skrive \u00abinnvandrere\u00bb videre i denne analysen, selv om det alts\u00e5 kun er innvandrere fra andre steder enn Norden det er snakk om. Videre m\u00e5 det presiseres at det i enkelte tilfeller har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 avklare om en person har bakgrunn fra et ikke-nordisk land. I slike tilfeller er artikkelen vurdert ut fra om det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at en gjennomsnittlig leser oppfatter vedkommende som utenlandsk eller av utenlandsk opprinnelse. Dette er selvsagt ikke en uproblematisk framgangsm\u00e5te. Det er for eksempel ikke mulig for oss \u00e5 vite om en person egentlig er innvandrer men har byttet til et norsk navn, eller om en person med et utenlandsk navn for eksempel kun er gift med en innvandrer. I tillegg er det slik at mediene selv bruker ord som innvandrer, flyktning og lignende begreper litt om hverandre, enten fordi ulike redaksjoner benytter ulike definisjoner eller fordi de kanskje ikke er denne ordbruken bevisst. Denne medieanalysen s\u00f8ker \u00e5 gi et bilde av hvordan innvandrere fra andre steder enn Norden framstilles i norske medier, og da anser vi at den framgangsm\u00e5ten og definisjonen som er beskrevet her er den mest hensiktsmessige tiln\u00e6rmingen. At visse personer kanskje framstilles som innvandrere i mediene uten \u00e5 v\u00e6re det, er alts\u00e5 en del av bildet. 4\n\n\n\n5 Sentrale funn i analysen Den kvantitative innholdsanalysen viser at 2009 var et \u00e5r hvor debattelementet i omtalen av innvandring og integrering var ekstra tydelig. H\u00f8yreekstremisme som begrep ble nevnt rundt tre ganger s\u00e5 ofte de tre m\u00e5nedene etter som hele \u00e5ret f\u00f8r. Det var ogs\u00e5 en \u00f8kning i antall artikler som omtalte eller nevnte muslimer og islam etter Personer med innvandrerbakgrunn ble brukt som kilder eller intervjuobjekter i to prosent av artiklene i utvalget. Sammenlignet med funn fra Retrievers analyse fra 2009 betyr dette at innvandrere slipper mindre til i mediene. Sammenlignet med 2009 har mengden omtale av innvandrere som er involvert i kriminell aktivitet \u00f8kt med over ti prosent i perioden 2010/2011. Mengden omtale av religion er redusert med over ti prosent i samme periode. I tre fjerdedeler av artiklene der personer med innvandrerbakgrunn ble intervjuet eller omtalt i perioden 2010/2011, fremstilles de som vanlige borgere i samfunnet. Det betyr at innvandrere oftere har denne rollen, sammenlignet med Rett etter terrorhandlingene er andelen personer med innvandrerbakgrunn som fikk komme til orde i mediene uendret. Personer med innvandrerbakgrunn uttalte seg ogs\u00e5 like mye og like ofte om innvandringsrelaterte temaer f\u00f8r og etter terrorangrepene. Omtale av religion \u00f8kte markant i perioden rett etter 22.07, mens mengden omtale av innvandrere som er involvert i kriminalitet gikk betydelig tilbake. 5\n\n\n\n6 Kvantitativ innholdsanalyse Tema Antall artikler Islam/muslim Innvandring/innvandrere Diskriminering/rasisme Flyktninger Pakistansk innvandring/pakistanere Asyls\u00f8kere Minoriteter Irakisk innvandring/irakere Mangfold Polsk innvandring/polakker Somalisk innvandring/somaliere Integrering Hijab H\u00f8yreekstremisme Utenlandsk opprinnelse Tvangsekteskap Arbeidsinnvandring Kj\u00f8nnslemlestelse/omskj\u00e6ring Familiegjenforening Norskkunnskap Tallene i tabellen viser hvor mye medieomtale det har v\u00e6rt av 20 store temaer innen integrering og innvandring de siste ti \u00e5rene. Det er s\u00f8kt i et utvalg medier best\u00e5ende av ni papiraviser og 24 nettaviser. Den f\u00f8rste tallkolonnen viser antall artikler som nevnte eller omtalte hvert tema totalt i perioden 1. januar oktober 2011, den neste tallkolonnen viser antall artikler i samme kilder et helt \u00e5r rett f\u00f8r terrorangrepene i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya, mens den siste kolonnen viser antall artikler i samme kilder i litt over tre m\u00e5neder etter terrorangrepene. P\u00e5 de neste sidene kommenteres hovedtrekkene i medieomtalen av disse temaene. 6\n\n\n\n7 Kvantitativ innholdsanalyse Man kan bli overveldet av de massive tallst\u00f8rrelsene p\u00e5 forrige side. At innvandring og innvandrere ble omtalt i over artikler i 33 medier p\u00e5 rundt ett \u00e5r i 2010/2011, sier noe om hvor ofte temaet opptrer i norske medier. Til sammenligning ble statsminister Jens Stoltenberg, som var var den mest omtalte personen i norske medier i denne perioden, omtalt i n\u00e6rmere artikler i de samme kildene. Den mest profilerte bedriften i Norge, Statoil, ble omtalt i omtrent artikler i samme kilder i samme periode, noe som langt p\u00e5 vei sammenfaller med antall artikler om innvandring og innvandrere. Landets nest mest profilerte bedrift, DnB NOR, ble omtalt i rundt artikler i samme kilder i samme periode, noe som er omtrent det samme antallet artikler som omtaler temaet diskriminering/ rasisme. Disse sammenligningene understreker at temaer innen innvandring og integrering er et betydelig innslag i det norske mediebildet. P\u00e5 de f\u00f8lgende sidene vil trekk i medieomtalen av hvert enkelt tema belyses. Det er de store linjene og \u00f8kningen i omtalen som beskrives, og her er det en generell tendens at mange temaer har blitt omtalt hyppigere i l\u00f8pet av ti\u00e5rsperioden. Ettersom vi har s\u00f8kt i et utvalg p\u00e5 ni papiraviser og 24 nettaviser, kan en sp\u00f8rre seg om nettavisenes utvikling kan ha for\u00e5rsaket en del av denne \u00f8kningen. En del av nettavisene var tidlig p\u00e5 2000-tallet i en prematur fase, og har i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene profesjonalisert nettjournalistikken, blant annet ved \u00e5 etablere egne nettredaksjoner som publiserer flere nettartikler per d\u00f8gn enn f\u00f8r. Et s\u00f8k i kun de ni papiravisene viser at den samme \u00f8kningen i medieomtale ikke finnes der, noe som indikerer at \u00f8kningen i omtalen av de aktuelle temaene m\u00e5 tilskrives nettavisene. En gjennomgang av publiseringshyppigheten i de aktuelle nettkildene generelt, viser at de samlet sett publiserte f\u00e6rre artikler f\u00f8r Etter dette \u00e5ret har antallet ligget mer eller mindre stabilt. Til sammenligning publiserte de 24 utvalgte nettavisene samlet sett rundt 60 prosent flere artikler i 2010 enn i \u00e5r Dette betyr at de kvantitative svingningene i medieomtalen etter 2004 kan leses som \u00f8kt fokus p\u00e5 de aktuelle temaene, men at ulikheten i perioden f\u00f8r og etter 2004 antageligvis handler mer om praksis og redaksjonelle prioriteringer peker seg ut som et \u00e5r der mange av temaene sto h\u00f8yt p\u00e5 agendaen. B\u00e5de innvandring generelt, asyls\u00f8kere og hijab fikk mye omtale dette \u00e5ret. Hva som f\u00f8rte til oppmerksomhet innenfor disse temaene belyses mer inng\u00e5ende p\u00e5 de neste sidene, men generelt kan det p\u00e5pekes at dette var et \u00e5r der debattelementet i omtalen av temaer innen innvandring og integrering var ekstra tydelig. I de tre m\u00e5nedene etter terrorhandlingene 22. juli fikk medieomtalen av en del av disse temaene en dreining. H\u00f8yreekstremisme som begrep ble for eksempel nevnt rundt tre ganger s\u00e5 ofte de tre m\u00e5nedene etter angrepene som hele \u00e5ret f\u00f8r. I trem\u00e5nedersperioden etter 22. juli ble terrorhandlingene nevnt eller omtalt i rundt artikler i det aktuelle kildegrunnlaget. At h\u00f8yreekstremisme ble nevnt i rundt 1500 artikler i samme kilder i samme periode, viser at dette var et vesentlig element i debatten etter 22. juli. 7\n\n\n\n13 Kvantitativ innholdsanalyse Somalisk innvandring ( artikler) Omtalen n\u00e5dde en topp i 2009, og mye av omtalen dreide seg om somaliske pirater. Det handler alts\u00e5 om medieomtale av forhold i Somalia, men tematikken ber\u00f8rte ogs\u00e5 den somaliske innvandringen til Norge ettersom piratvirksomheten ble trukket fram som ett av landets strukturelle problemer. Ellers handlet mange artikler om enkelthendelser hvor personer av somalisk bakgrunn var mistenkt eller offer i kriminalsaker. Integrering ( artikler) Ogs\u00e5 integrering ble mye omtalt i Blant annet var det en del diskusjon rundt hvorvidt rene muslimske skoler og kontantst\u00f8tte vil hemme integrering. Uenigheter om bruken av hijab f\u00f8rte ogs\u00e5 til mye omtale av integrering i Ordet integrering brukes ofte i politisk sammenheng. Spesielt Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet utmerker seg ved \u00e5 benytte dette begrepet. Ordet integrering forekommer for \u00f8vrig ikke oftere i mediene etter Hijab ( artikler) Nesten av det totale antallet artikler ble publisert i Debatten skj\u00f8t i v\u00e6ret fra 2008 og falt drastisk mot Det var debatten rundt bruk av hijab i politiet som f\u00f8rte til den store medieoppmerksomheten, og da avisene ved \u00e5rets slutt s\u00e5 tilbake p\u00e5 2009, var hijab-debatten blant de store sakene som ble trukket frem. Hijab og bruken av religi\u00f8se sl\u00f8r fikk lite omtale de tre m\u00e5nedene etter 22. juli, sammenlignet med tidligere perioder. H\u00f8yreekstremisme ( artikler) Omtalen var forholdsvis jevn frem til sommeren 2011 da terrorangrepene i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya f\u00f8rte til en kraftig \u00f8kning i antall artikler med h\u00f8yreekstremisme som problemstilling. Som vist i tabellen er det nesten tre ganger s\u00e5 mye medieomtale av h\u00f8yreekstremisme i de tre m\u00e5nedene etter 22. juli sammenlignet med hele \u00e5ret f\u00f8r. Blant annet ble det fokusert p\u00e5 at det de siste ti \u00e5rene verken er produsert forskning eller skrevet b\u00f8ker p\u00e5 norsk om de h\u00f8yreekstreme milj\u00f8ene i Norge. Det var ogs\u00e5 en liten \u00f8kning i omtalen i 2006, noe som blant annet dreide seg om bruken av norske symboler i markedsf\u00f8ringen av et tysk klesmerke som forbindes med nynazister. Helt i begynnelsen av den analyserte perioden var det ogs\u00e5 en del omtale av dette temaet. Dette dreide seg imidlertid i stor grad om h\u00f8yreekstreme i andre land enn Norge, f\u00f8rst og fremst i Tyskland. Utenlandsk opprinnelse (7.338 artikler) Begrepet utenlandsk opprinnelse ble hyppigst brukt i Dette \u00e5ret var det en del enkeltsaker med stor spredning gjennom NTB, der politiet oppga at de lette etter gjerningsmenn med utenlandsk opprinnelse. Begrepet benyttes oftest i forbindelse med kriminalitet. 13\n\n Ogs\u00e5 integrering ble mye omtalt i 2009. Blant annet var det en del diskusjon rundt hvorvidt rene muslimske skoler og kontantst\u00f8tte vil hemme integrering.\")\n\n15 Kvantitativ innholdsanalyse Tvangsekteskap (7.180 artikler) Helt i starten av perioden l\u00e5 antall artikler om tvangsekteskap p\u00e5 et lavt niv\u00e5, men antall artikler om temaet \u00f8kte betraktelig i Blant annet fikk demonstrasjoner mot tvangsekteskap og undertrykking oppmerksomhet i mediene. Det var ogs\u00e5 mye omtale i Sent i 2007 meldte Kompetanse-teamet mot tvangsekteskap at de hadde mottatt 175 henvendelser i l\u00f8pet av \u00e5ret om tvangsekteskap, trusler, kj\u00f8nns-lemlestelse, psykisk press eller fysisk vold fra egen familie. Kompetanse-teamet var involvert i flere debatter som f\u00f8rte til mye omtale i 2007, blant annet en sak om homofile innvandrere som fryktet for livene sine. Nyheten om at regjeringen ville bruke 88 millioner kroner mer p\u00e5 kampen mot kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap f\u00f8rte ogs\u00e5 til mye omtale samme \u00e5r. Arbeidsinnvandring (6.766 artikler) Medieomtalen av arbeidsinnvandring steg fra 2002 og n\u00e5dde en topp i 2007 og Omtalen falt deretter betraktelig, men steg kraftig igjen fra 2010 og har holdt seg stigende. I 2007 og 2008 belyste mange artikler behovet for flere arbeidsinnvandrere i Norge, og det var ogs\u00e5 mye omtale av de gruppene innvandrere som har kommet til landet for \u00e5 jobbe. En unders\u00f8kelse Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) gjorde i 2008 viste fortsatt \u00f8kt velvilje til innvandrere og at 75 prosent syntes innvandrere gj\u00f8r en god arbeidsinnsats. Kj\u00f8nnslemlestelse (6.124 artikler) 2007 skiller seg ut som et \u00e5r med mye omtale. Blant annet var det mye medieoppmerksomhet rundt Arbeiderpartiets krav om omskj\u00e6ringssjekk av sm\u00e5jenter. Flere strakstiltak mot kj\u00f8nnslemlestelse ble iverksatt heriblant en d\u00f8gnbemannet informasjonstelefon. Familiegjenforening (5.947 artikler) Omtalen n\u00e5dde en topp i 2007 og 2008, for s\u00e5 \u00e5 falle igjen. Blant annet ble det skrevet om de s\u00e5kalte MUF-erne, kurdere fra Nord-Irak som kom til Norge rundt \u00e5rstusenskiftet og som f\u00f8rst fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening. Det var ogs\u00e5 medieomtale av at EU-kommisjonen ville sikre en mer rettferdig fordeling og behandling av asyls\u00f8kere. Blant annet foreslo kommisjonen \u00e5 endre reglene for familiegjenforening. Norskkunnskap (4.598 artikler) Det er en ganske jevn \u00f8kning i antall artikler, med unntak av 2005 og 2010 da omtalen falt litt. Mest omtale av norskoppl\u00e6ring var det i 2006 og I 2006 viste en unders\u00f8kelse at minoritetsspr\u00e5klige elever risikerer \u00e5 bli st\u00e5ende p\u00e5 siden av det norske samfunnet etter fullf\u00f8rt grunnskole fordi de mangler norskkunnskaper. Det ble konkludert med at norskoppl\u00e6ringen for spr\u00e5klige minoriteter i grunnskolen er feilsl\u00e5tt. I 2009 var det mye omtale av at seks av ti farmasistudenter har flerkulturell bakgrunn, og at spr\u00e5kproblemer gj\u00f8r at Universitetet i Oslo derfor \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re norskkrav. 15\n\n\n\n16 Dybdeanalyse Videre i denne medieanalysen presenteres den kvalitative delen av rapporten, der det er gjort et dypdykk i en del av det norske mediebildet for \u00e5 se etter nyanser og endringer i norske mediers framstilling av innvandrere og integrering. Her best\u00e5r kildegrunnlaget av \u00e5tte papiraviser (VG, Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nordlys, Dagens N\u00e6ringsliv og Klassekampen) samt to nettaviser (VG Nett og Bt.no). Ti utgaver av hver avis i l\u00f8pet av 2010 og 2011 er analysert i perioden Denne perioden utgj\u00f8r brorparten av det analyserte materialet, og for enkelhets skyld vil perioden bli kalt perioden 2010/2011 videre i analysen. I tillegg er tre utgaver i perioden etter ogs\u00e5 analysert, for \u00e5 se etter endringer etter terrorangrepene i Norge. Det er alts\u00e5 tre utgaver i samme kilder som er analysert, i perioden For enkelhets skyld kalles denne perioden perioden rett etter Retriever har brukt modellen nyhetsuke for \u00e5 velge ut et representativt utvalg artikler. Denne modellen ble presentert av Sigurd Allern i boka Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser (2001, IJ-forlaget). Analysen av perioden 2010/2011 har tatt utgangspunkt i et datamateriale p\u00e5 artikler, hvorav 684 ble vurdert som relevante (7 prosent). Analysen av perioden rett etter hadde utgangspunkt i et datamateriale p\u00e5 artikler, hvorav 220 artikler var relevante (8 prosent). Analysen er strukturert slik at medieomtalen i perioden etter blir presentert i et eget kapittel, samtidig som det gj\u00f8res sammenligninger mellom funn i de ulike analyserte periodene underveis. Det som er regnet som relevante artikler er alle artikler innenfor temaer om innvandring og integrering, samt artikler som omtaler folk som kommer fra andre land enn Norden. Artikler der ord som innvandrer, asyls\u00f8ker, flyktning, utlending osv. er nevnt, er regnet som relevante. I tillegg er artikler relevante n\u00e5r personene som intervjues eller omtales har et ikke-nordisk navn. Det kan i enkelte tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 avklare om en person/kilde har bakgrunn fra et ikke-nordisk land. I slike tilfeller er artikkelen vurdert ut fra om det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at en gjennomsnittlig leser oppfatter vedkommende som utenlandsk eller av utenlandsk opprinnelse. Omtale av folk fra andre land som ikke er eller har v\u00e6rt bosatt i Norge, f.eks. utenlandske politikere eller kjendiser, er heller ikke relevant. 16\n\n\n\n17 Dybdeanalyse Retriever utarbeidet i 2009 en lignende medieanalyse p\u00e5 oppdrag fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Det ble gjort en analyse av ti utgaver av de samme papiravisene som i denne analysen, men den gangen ble ingen nettaviser analysert. Ellers er analysedesignet det samme, og det er derfor mulig \u00e5 gj\u00f8re sammenligninger tilbake i tid. For enkelhets skyld kalles dette perioden Det gj\u00f8res alts\u00e5 sammenligninger over tid ved \u00e5 se p\u00e5 funn fra tre ulike perioder; perioden 2009, perioden 2010/2011 og perioden rett etter Der det gj\u00f8res sammenligninger av funnene fra perioden 2009 med de to senere periodene, tas artiklene fra nettavisene vekk slik at kildegrunnlaget blir likt for sammenligningens skyld. For en mer detaljert metodebeskrivelse, se side 37 og 38. Innledningsvis er det p\u00e5krevd \u00e5 gjengi noen av de viktigste funnene fra medieanalysen som Retriever utarbeidet for IMDi i F\u00f8lgende funn ble vektlagt i analysen: Personer med innvandrerbakgrunn blir brukt som kilder eller intervjuobjekter i to prosent av artiklene i \u00e5tte av Norges st\u00f8rste papiraviser, og er alts\u00e5 vesentlig d\u00e5rligere representert i mediebildet enn de faktisk er i befolkningen (10,6 prosent i 2009). I over halvparten av artiklene der personer med innvandrerbakgrunn intervjues eller omtales, framstilles personene som vanlige borgere i samfunnet. Artikler som handler om innvandring og integrering, har langt oftere problemfokus enn ressursfokus. Leserinnlegg om innvandring og integrering er sv\u00e6rt ofte spissformulerte, og handler i hovedsak om religion og diskriminering. Dette stoffet er oftere problemfokusert enn redaksjonelle artikler. 17\n\n\n\n\n\n\n\n19 Temaer i medieomtalen perioden 2010/2011 Kriminalitet var temaet som omtaltes mest i perioden 2010/2011. Dette var tema i 26 prosent av omtalen (81 artikler), etterfulgt av temaene asyls\u00f8kere/flyktninger og religion som utgjorde henholdsvis 20 og 17 prosent. Dersom nettartiklene fra dette grunnlaget utelates, er kildegrunnlaget likt som i analysen Retriever utarbeidet for IMDi i 2009, og funnene fra de to analyserte periodene kan dermed sammenlignes. Flere av temaene fikk like mye omtale i begge perioder. Temaene som fikk minst omtale i 2009, har fortsatt en veldig beskjeden andel av artiklene. Temaene som har f\u00e5tt mye omtale har imidlertid endret seg betraktelig. Omtalen av asyls\u00f8kere/flyktninger og kriminalitet har \u00f8kt, samtidig som andelen omtale av diskriminering og religion har g\u00e5tt ned. I omtalen av kriminalitet er det flere enkeltsaker med mye omtale som f\u00f8rer til h\u00f8ye tall. Et eksempel er den s\u00e5kalte Faiza-saken som fikk mye oppmerksomhet. Drapet p\u00e5 Faiza Ashraf f\u00f8rte til mye omtale av henne som offer og av medtiltalte Shamrez Khan som mistenkt. Dette er et sakskompleks med mye omtale som bidrar til \u00e5 dra opp andelen artikler under temaet kriminalitet. TEMA Kriminalitet 12 % 23 % Asyls\u00f8kere/flykninger 14 % 21 % Religion 29 % 17 % Arbeidsmarked 9 % 9 % Annet 7 % 9 % Integreringstiltak 8 % 8 % Diskriminering 12 % 5 % Spr\u00e5k/spr\u00e5koppl\u00e6ring 3 % 2 % Boligmarked 1 % 2 % Vold mot kvinner 2 % 1 % Omskj\u00e6ring 1 % 1 % Voldtekt 0 % 1 % Skole/utdanning 0 % 1 % Tvangsekteskap 1 % 0 % Innenfor temaet asyls\u00f8kere/flyktninger var det blant annet omtale av et forslag fra regjeringen om \u00e5 innf\u00f8re bo- og meldeplikt for asyls\u00f8kere. Forslaget til innstrammingen var for \u00e5 hindre at asyls\u00f8kere forsvinner (Aftenposten ). Papirl\u00f8se flyktninger, sultestreikende etiopiere og debatt rundt tvangsretur er ogs\u00e5 stikkord for omtalen av asyls\u00f8kere og flyktninger. En h\u00f8y andel (62,5 prosent) av artiklene som omhandler asyls\u00f8kere/flyktninger har problemfokus. Innenfor temaet diskriminering finnes blant annet saken om at AUF anmeldte FrPs Christian Tybring-Gjedde. Anmeldelsen kom etter uttalelsene til Tybring-Gjedde p\u00e5 FrPs landsm\u00f8te, der han blant annet sa at mobbing er det overalt, men det er noe annet n\u00e5r innvandrergutter g\u00e5r sammen i gjenger, mot norske gutter. Det er ingen tvil om at innvandrergutter blir hissigere enn norske - det ligger i kulturen (Stavanger Aftenblad ). Et annet eksempel er at regjeringen ville fjerne begrepet rase fra utlendingsloven og erstatte det med etnisitet, avstamning og hudfarge. Innvandrere er nesten frav\u00e6rende som kilder i denne omtalen. Bare i ett enkelt leserinnlegg er en person med minoritetsbakgrunn representert innenfor dette temaet. I funnene fra 2009 var religion temaet som ble mest debattert. Utspill om snikislamisering og hijab-debatten fikk mye oppmerksomhet. Andelen omtale av religion har g\u00e5tt ned i perioden 2010/2011, men som vi vil komme tilbake til, fikk omtalen av religion en kraftig \u00f8kning etter\n\n\n\n\n\n24 Temaer i medieomtalen etter 22. juli I perioden etter terrorangrepet ble s\u00f8kelyset rettet mot Anders Behring Breiviks motiver, mot islamkritiske bloggere og mot politiske partiers retorikk i religionssp\u00f8rsm\u00e5l. Blant annet f\u00f8rte Carl I. Hagens uttalelser om at nesten alle terrorister er muslimer til reaksjoner (Stavanger Aftenblad ). Ogs\u00e5 Hagens uttalelser om at politiet burde begrense etterforskningen av Ut\u00f8ya-terroren f\u00f8rte til mye omtale. Det aller meste av omtalen hadde en klar referanse til terroraksjonen selv om ikke alt handlet om selve hendelsene. Terroristens holdning til islam satte fremmedhat og islamofobi p\u00e5 dagsorden i perioden etter Referanser til terrorangrepene var ogs\u00e5 godt synlig i mediedekningen av kommunevalget. Kriminalitet gikk fra \u00e5 v\u00e6re temaet med mest omtale i perioden 2010/2011 til \u00e5 utgj\u00f8re bare to prosent av den relevante omtalen i perioden etter Omtalen av kriminalitet knyttes ogs\u00e5 til terroraksjonen da kriminelle gikk fri siden politiet bortprioriterte tyverier og innbrudd etter terrorangrepene. I tabellen under er andelen omtale de ulike temaene fikk i perioden 2010/2011 sammenlignet med perioden etter Nettkildene VG Nett og Bt.no er inkludert i denne oversikten. Andelen omtale som omhandler asyls\u00f8kere og flyktninger ble mer enn halvert etter 22.07, sammenlignet med perioden 2010/2011. Flere av oppslagene var relatert til hendelsene 22.07, men det finnes ogs\u00e5 enkeltoppslag som ikke ber\u00f8rte dette temaet. For eksempel skrev Bt.no 18. august at folketallet i Norge n\u00e6rmer seg fem millioner, og knyttet dette opp mot innvandring. TEMA Religion 17 % 56 % Integreringstiltak 8 % 10 % Annet 9 % 10 % Asyls\u00f8kere/flykninger 20 % 8 % Diskriminering 5 % 8 % Arbeidsmarked 8 % 3 % Kriminalitet 26 % 2 % Skole/utdanning 1 % 2 % Spr\u00e5k/spr\u00e5koppl\u00e6ring 2 % 1 % Vold mot kvinner 1 % 0 % Tvangsekteskap 0 % 0 % Omskj\u00e6ring 0 % 0 % Boligmarked 2 % 0 % Voldtekt 1 % 0 % Yacoub Ciss\u00e9, leder for prosjektet Afrikanere i Norge, skrev i et debattinnlegg i VG 18. august at vi ikke kan vente oss en varig endring av innvandringsdebatten i Norge etter Han mener vi m\u00e5 erkjenne at innvandringsdebatten har v\u00e6rt sv\u00e6rt negativ i nesten alle \u00e5r og at den har v\u00e6rt totalt mislykket. Dette er et eksempel p\u00e5 en s\u00e5kalt metadebatt i mediene som oppsto i kj\u00f8lvannet av Hvordan man omtaler minoriteter og hvilken retorikk man kan tillate seg i politikken n\u00e5r det gjelder forhold knyttet til religion, var blant perspektivene som ble aktualisert. I likhet med sammenligningen gjort mellom periodene 2009 og 2010/2011 er det ikke store endringer i temaene som fikk minst omtale. Andelen artikler som plasseres under temaet annet er ogs\u00e5 tiln\u00e6rmet lik. Dette dreier seg om saker som ikke kan plasseres under noen av de andre temaene, men som fortsatt er relevante. Et eksempel fra perioden etter er nyheten om at andelen lokalpolitikere med ikke-vestlig bakgrunn \u00f8kte kraftig etter kommuneog fylkestingvalget. V\u00e5rt Land gjorde en gjennomgang av 15 kommuner og fant at andelen kommunestyrerepresentanter med ikke-vestlig bakgrunn hadde \u00f8kt fra 50 til 67, en \u00f8kning p\u00e5 34 prosent. Saken fikk oppmerksomhet i en rekke aviser i forbindelse med dekningen av valget. 24\n\n27 Hvem f\u00e5r komme til orde? I Retrievers tidligere analyse for IMDi i 2009 ble det sl\u00e5tt fast at innvandrere ble vesentlig d\u00e5rligere representert i mediene enn de faktisk er i befolkningen. Personer med innvandrerbakgrunn snakket bare i to prosent av artiklene i \u00e5tte av Norges st\u00f8rste papiraviser. Et sentralt utgangspunkt for denne analysen er \u00e5 finne ut hvorvidt dette bildet har endret seg siden Funnene vitner om at innvandrere stadig er en sjelden stemme i den norske offentligheten. Ogs\u00e5 i perioden 2010/2011 fikk personer med innvandrerbakgrunn kun komme til orde i to prosent av artiklene i noen av landets st\u00f8rste papiraviser og nettaviser. Samtidig som innvandrere er lite synlige som kilder i norske medier, viser n\u00f8kkeltall fra SSB at personer som enten har innvandret til Norge eller er f\u00f8dt i Norge med innvandrerforeldre, n\u00e5 utgj\u00f8r 12,2 prosent av den norske befolkningen. Til tross for at gruppen utgj\u00f8r en stadig st\u00f8rre andel av den norske befolkningen, slipper de proporsjonalt mindre til i mediene, sammenlignet med Mens innvandrere snakket i to prosent av landets st\u00f8rste aviser i 2009, er prosentandelen i perioden 2010/2011 kun \u00e9n prosent, dersom nettavisene utelates for \u00e5 sammenligne samme kilder. Hvis man legger til grunn at personer i Norge med innvandrerbakgrunn har \u00f8kt fra 10,6 prosent til 12,2 prosent (SSB-tall), belyser dette nedgangen ytterligere. Tendensen er med andre ord at personer med innvandrerbakgrunn slipper mindre til i papiravisene, mens nettavisene trekker prosentandelen opp. Sport, og s\u00e6rlig fotball, er tema i en stor andel nettartikler der personer med innvandrerbakgrunn slipper til som talspersoner. Mens innvandrere som gruppe er underrepresentert som intervjuobjekter p\u00e5 omr\u00e5der som politikere, bedriftseiere og toppledere, er de langt synligere i sport- og underholdningsjournalistikk. Denne tendensen holdt seg stabil. B\u00e5de funn fra periodene 2009 og 2010/2011 vitner om at innvandrere er underrepresentert som kilder i den generelle samfunnsdebatten. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvorvidt de slipper til som talspersoner i sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r innvandring og integrering. I perioden 2010/2011 ble personer med innvandrerbakgrunn brukt som kilder eller intervjuobjekter i \u00e9n av fem artikler som hadde innvandringsrelaterte temaer. Videre medvirker personer med utenlandsk bakgrunn oftest i artikler som har religion som tema. Ett eksempel p\u00e5 slik omtale er n\u00e5r VG Nett ( ) skriver om muslimske kvinners \u00f8nske om \u00e5 bruke niqab i det offentlige rom og intervjuer den norsk-pakistanske kvinnen Aisha om hennes personlige forhold til plagget. Mens personer med innvandrerbakgrunn ble omtalt i tre prosent av avisartiklene uten \u00e5 v\u00e6re intervjuet i 2009, er prosentandelen i denne perioden fem prosent hvis nettavisene medregnes, og seks prosent hvis man bruker samme kildegrunnlag som i Tendensen er derfor at den samlede andelen omtale av innvandring har \u00f8kt noe, mens innvandrere selv i noe mindre grad slipper til som intervjuobjekter og meningsytrere. 27\n\n28 Flere stemmer etter 22. juli? Perioden rett etter 22.07: Etter er andelen personer med innvandrerbakgrunn som f\u00e5r komme til orde i mediene uendret. Innvandrere blir like mye brukt som kilder i innvandringsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r og etter N =\n\n29 Flere stemmer etter 22. juli? Mengden omtale av personer med innvandrerbakgrunn har ikke endret seg nevneverdig etter 22.07, sammenlignet med perioden 2010/2011. Prosentandelen artikler der personer med innvandrerbakgrunn blir brukt som intervjuobjekter er lik som i perioden f\u00f8r terrorhandlingene, mens antall artikler der innvandrere blir omtalt uten \u00e5 bli intervjuet, har \u00f8kt med \u00e9n prosent. Tilstedev\u00e6relsen av personer med minoritetsbakgrunn i norske medier er med andre ord s\u00e5 godt som uendret i perioden rett etter I datamaterialet for perioden 2010/2011 blir personer med innvandrerbakgrunn brukt som intervjuobjekter i 20 prosent av omtalen som har innvandring og integrering som tema. Heller ikke innenfor dette omr\u00e5det har mediebildet endret seg markant. Etter blir innvandrere brukt som kilder i 18 prosent av omtalen som dreier seg om innvandring og integrering. Religion var det innvandringsrelaterte temaet som ble mest omtalt etter Antall artikler om dette temaet som har innvandrere som kilder/intervjuobjekter er imidlertid halvert i perioden etter Det er n\u00e6rliggende \u00e5 anta at denne nedgangen kan forklares ut fra det generelle nyhetsbildet i Norge rett etter hendelsene. Det finnes ingen paralleller til dekningen av terrorangrepet i norsk mediehistorie. I tillegg til at et samlet norsk pressekorps ryddet spalteplass og sendeflate til omtale av det som hadde skjedd, dreide mye av omtalen seg om Anders Behring Breiviks beveggrunner, som hovedsakelig var motivert ut fra motstand mot multikulturalisme og islamisering av Norge. Refleksjoner rundt gjerningsmannens motiver fikk s\u00e6rlig mye omtale p\u00e5 lederplass og i kommentarartikler. I disse sjangrene er det ikke naturlig med intervjuobjekter, hvilket er med p\u00e5 \u00e5 forklare hvorfor innvandrere ble mindre brukt som talspersoner, til tross for at mengden omtale av religion \u00f8kte. 29\n\n\n\n32 Albansk brille-liga AVSL\u00d8RT I rundt 30 prosent av artiklene i perioden 2010/2011 der personer med innvandrerbakgrunn intervjues, gis det opplysninger om bakgrunnen til personen. Dette skjer enten ved at den formelle statusen til personen forklares (at vedkommende er asyls\u00f8ker, arbeidsinnvandrer eller har en annen type status), eller ved at det opplyses om hvilket land/verdensdel vedkommende kommer fra eller hva slags etnisk tilh\u00f8righet vedkommende har. N\u00e5r personer med innvandrerbakgrunn uttaler seg som vanlige borgere i samfunnet eller har en ekspertrolle, oppgis det sjelden informasjon om bakgrunnen deres. Dette gjelder spesielt tilfeller der fotballspillere eller folk i underholdningsbransjen med utenlandsk opprinnelse intervjues. Det opplyses oftest om opprinnelsesland eller etnisitet i artikler som har kriminalitet eller asyls\u00f8kere/asylpolitikk som tema. Perioden 2010/2011: Ingen opplysninger om bakgrunn 70 % N = 181 Faktaopplysninger om bakgrunn 30 % 32\n\n34 Fryktet muslimske ekstremister sto bak Bakgrunn / /2011 (kun papir) Etter 22.juli Opplysninger om bakgrunn 29 % 30 % 33 % 29 % Ingen opplysninger om bakgrunn 71 % 70 % 67 % 71 % Som tidligere nevnt f\u00f8lger bruken av innvandrere som kilde/intervjuobjekt samme m\u00f8nster f\u00f8r og etter Heller ikke n\u00e5r det gjelder opplysninger om bakgrunnen til personen som intervjues, har det skjedd noen endringer i hvor hyppig mediene i utvalget gir opplysninger om intervjuobjektets bakgrunn. Faktaopplysninger om bakgrunn ble oppgitt i 29 prosent av artiklene etter I perioden etter terrorhandlingene g\u00e5r antall artikler der personer med innvandrerbakgrunn har rollen som vanlig borger i samfunnet opp fra 78 prosent til 92 prosent, men andelen artikler der det opplyses om meningsytrerens bakgrunn holder seg imidlertid relativt stabil. Det er med andre ord ikke mer fokus p\u00e5 hvilket land personen opprinnelig kommer fra eller hvilken status personen har i artikler som ikke dreier seg om innvandringsrelaterte temaer. Personer med minoritetsbakgrunn blir heller ikke brukt hyppigere som intervjuobjekter i artikler med innvandringsrelaterte temaer etter B\u00e5de f\u00f8r og etter terrorangrepene uttaler innvandrere seg om innvandringsrelaterte temaer i ett av tre tilfeller der de blir brukt som kilder eller intervjuobjekter. Sammenlignet med perioden 2010/2011 gikk antall artikler som dreier seg om religion opp fra 17 prosent til 56 prosent. Det er imidlertid ikke mer fokus p\u00e5 bakgrunn i artikler der innvandrere uttaler seg om religion. I disse artiklene er en persons identitet som muslim av st\u00f8rre betydning enn hvilket land vedkommende kommer fra eller hvilken status de har. En artikkel i Nordlys 26. juli illustrerer tendensen. Avisen sl\u00e5r opp at muslimer i Troms\u00f8 ber for ofrene fra Ut\u00f8ya og Oslo. I artikkelen uttaler flere muslimer seg om hvordan de har opplevd dagene etter 22. juli, men det nevnes ikke hvor de opprinnelig kommer fra. Ettersom omtalen av innvandrere og kriminalitet g\u00e5r ned med nesten 25 prosent sammenlignet med perioden 2010/2011, er det minimalt med eksempler p\u00e5 at en persons bakgrunn blir oppgitt i sammenheng med kriminell aktivitet i utvalget etter En forklaring kan v\u00e6re at det faktisk var mindre kriminalitet i dagene etter terrorangrepet. If\u00f8lge NRK \u00d8stlandssendingen ( ) opplevde politiet i hovedstaden en markant nedgang i meldinger om kriminelle forhold etter En annen tenkelig forklaring er at mediene var mer p\u00e5passelige med \u00e5 ikke fremstille innvandrere som kriminelle, etter at det viste seg at det var en etnisk nordmann med antimuslimske holdninger som sto bak terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og p\u00e5 Ut\u00f8ya. Utfra metodedesignet i denne analysen g\u00e5r det ikke an \u00e5 besvare med sikkerhet hvorfor det har v\u00e6rt en dreining i omtalen av innvandrere og kriminalitet, eller hvorvidt endringen er varig. Funnene skisserer imidlertid at det har v\u00e6rt en endring i omtalen av innvandrere og kriminalitet i perioden rett etter 22. juli. 34\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84a0e941-2df7-48e0-bb23-d4baa2bdc93f"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article933370.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:25Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Sigrid fra \"Kampen for tilv\u00e6relsen\"\n\n## Jeg fikk mobberne til \u00e5 f\u00f8le seg dumme\n\n### \u2013 Mamma er like stolt og glad, uansett hva jeg gj\u00f8r, sier Sigrid Husjord (36). At hun bare er 117 cm h\u00f8y, har aldri stoppet henne. \u2013 Jeg tror tryggheten mest ligger i personligheten min. Men det hjalp at mamma aldri omtalte h\u00f8yden min som et problem.\n\n\n\nTRYGG: - Tryggheten hjemmefra ga meg mot til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen. Jeg vet at jeg har det som skal til, sier Sigrid. \u00a9 Foto: Kristin Svorte, Adresseavisen\n\n**Julia Benito**,\n\nOppdatert 5.11.14\n\nPublisert 27.10.14\n\nSigrid gj\u00f8r n\u00e5 suksess i NRK-serien \u00abKampen for tilv\u00e6relsen\u00bb. Hun spiller en ambisi\u00f8s eiendomsmegler med arbeidsfelt i Ullev\u00e5l Hageby i Oslo.\n\n\\- Hun er litt arrogant, som om hun formidler: \u00abIkke se ned p\u00e5 meg bare fordi jeg er liten.\u00bb Jeg liker at rollen hennes ikke handler om at hun er annerledes, det er mer en presentasjon av et menneske som tilfeldigvis er liten.\n\nSigrid har f\u00e5tt nok tilbud om s\u00e6re roller: \u00abDu skal ikke si noe, bare dukke opp i en dr\u00f8m.\u00bb Eller: \u00abTroll i skogen\u00bb.\n\n\\- Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re annerledes n\u00e5r mennesker med handikap blir presentert som noe s\u00e6rt. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra til at vi blir vant til \u00e5 se folk med handikap.\n\nHun er utdannet innen fysisk teater i K\u00f8benhavn og bor i Danmark. Sigrids foreldre ble tidlig skilt, hun vokste opp i Harstad og Trondheim med en broket sammensetning av s\u00f8sken rundt - mine, dine og v\u00e5re.\n\n**God nok**\n\nTryggheten. Den f\u00e5r henne opp p\u00e5 scenen. Den er med n\u00e5r hun rister av seg en sjelden d\u00e5rlig anmeldelse. Den former setninger som \u00abjeg vet hva jeg er god for\u00bb. Den gjorde at till\u00f8p til mobbing raskt tok slutt.\n\n\\- Etter at jeg begynte p\u00e5 skolen, spurte tanten min meg om jeg ble mobbet. \u00abNei\u00bb, sa jeg. \u00abJeg er som jeg er\u00bb. Jeg var nok ikke voksen nok til \u00e5 bruke ord som \u00e5 \u00abakseptere meg selv\u00bb, men jeg formidlet det. Jeg tror mobbing handler om svak selvtillit. Noen har pr\u00f8vd \u00e5 mobbe, men jeg fikk dem til \u00e5 f\u00f8le seg dumme ved ikke \u00e5 g\u00e5 inn i det dramaet.\n\n\\- Oppveksten har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re meg trygg.\n\nSigrid tenker litt og drar i lyse lokker med hvitlakkerte negler.\n\n\\- Mamma droppet hele den greia med \u00e5 problematisere, be om r\u00e5d og hjelpemidler og eksperter og spesielle l\u00f8sninger. Jeg hoppet bare opp p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. \u00abDu har st\u00f8rre utfordringer enn andre,\u00bb sa mamma enkelt, og viste meg aldri medlidenhet. Om foreldrene til et barn med handikap synes det er tungt, tror jeg det blir vanskelig \u00e5 vokse opp. Mamma s\u00e5 det bare som en annen m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5.\n\n\\- Hun er vel stolt av deg?\n\n\n\n \nSigrid Husjord i rollen som eiendomsmegler Mina Stordalen i NRK-serien \"Kampen for tilv\u00e6relsen\". \u00a9 Thomas Ekstr\u00f6m\n\n\\- Ja, men ikke overdrevet, vi er ikke s\u00e5nn som dikkeduller. Av og til sp\u00f8r jeg om hun ikke er stolt. Jo, men jeg vet jo at du klarer det, sier hun.\n\nAv de lenker som binder Sigrid, er hun ikke i tvil om hvilken hun helst vil bryte l\u00f8s fra.\n\n\\- Behovet for anerkjennelse. Det presset kjenner jeg i meg selv, og jeg ser det rundt meg. Hvorfor m\u00e5 vi prestere hele tiden? Hvorfor er det ikke nok \u00e5 bare v\u00e6re menneske?\n\nEtter en slurk av kaffen ler hun litt, og tilf\u00f8yer:\n\n\\- OK, la meg st\u00e5 forrest \u00e9n gang i \u00e5ret, da, det holder\\!\n\n**Barndom uten kostymer**\n\nSigrid var ikke den som kledde seg ut som liten. Ikke sto hun foran speilet og spilte prinsesse heller. Hun likte \u00e5 skravle og sykle.\n\nF\u00f8rst da hun sto p\u00e5 scenen med klassen p\u00e5 ungdomsskolen, kjente Sigrid f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re hjemme.\n\n\\- Dette har du talent for, sa l\u00e6rere og andre.\n\n\\- Det var kjempeartig. Men jeg la aldri noen yrkesplan, hadde bare lyst p\u00e5 mer teater.\n\n\\- Om jeg husker en replikk fra ungdomsskoleteateret? Ja da: \u00abMannfolk\\! \u00c6 si bare fy fan\\!\u00bb\n\nS\u00e5 ler hun r\u00e5tt.\n\nOg innr\u00f8mmer at det finnes et mannfolk. Og at hun er forelsket.\n\n\\- Han bor i Trondheim, det har v\u00e6rt fint \u00e5 pendle til Norge for innspillingen av \u00abKampen for tilv\u00e6relsen\u00bb.\n\nN\u00e5 gleder Sigrid seg til tre m\u00e5neder i \u00c5lborg og nytt engasjement. Bak seg har hun innspilling av NRK-serien som h\u00f8stet den ene supre anmeldelsen etter den andre. Hun var ikke i tvil om \u00e5 takke ja til casting. I Danmark er hun ganske kjendis.\n\n\\- Jeg tenkte det kunne v\u00e6rt kult \u00e5 jobbe litt i Norge.\n\nEtter castingen brukte instrukt\u00f8ren store ord: \u00abDette er en av de beste castingene vi har hatt til n\u00e5.\u00bb\n\n**Dr\u00f8mmer**\n\nMye tyder p\u00e5 at Sigrid klarer det. I barne-tv-serien \u00abBarda\u00bb spiller Sigrid krigerprinsesse. Moren til en kortvokst gutt fortalte Sigrid at hun gruet seg til s\u00f8nnen skulle begynne p\u00e5 skolen. Men da barna der forsto hva det var med gutten hennes, utbr\u00f8t de: \u00ab\u00c5, han er s\u00e5nn som hun kule krigerprinsessen\\!\u00bb\n\n\\- Om jeg kan bane vei for slikt, er det bra.\n\n\\- Jeg merker at jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 sp\u00f8rre deg mye om at du er liten, hva synes du om det?\n\n\\- Jeg er vant til det, sier Sigrid, og tenker litt.\n\n\\- Kanskje har det gitt meg selvtillit at folk er nysgjerrige p\u00e5 meg. Jeg har ikke noe imot det; jeg vet at jeg er mer enn liten. Men det kan bli mye n\u00e5r jeg f\u00f8ler at folk ikke ser meg for den jeg er, men bare en som er liten.\n\n\\- Har du fordeler som liten?\n\n\\- Absolutt. Man er jo s\u00f8t... Folk vil ta hensyn, hjelpe. Jeg f\u00e5r mye goodwill. I ten\u00e5rene n\u00e5r jeg ville klare ting selv, kunne det bli litt mye. Men kanskje har omgivelsenes goodwill mer \u00e5 gj\u00f8re med min personlighet enn at jeg er liten.\n\n\\- Hvem er du?\n\n\\- Selvstendig, morsom, kreativ, dramatisk, dyp.\n\n\\- N\u00e5r er du dyp?\n\n\\- N\u00e5r jeg mediterer og analysere dr\u00f8mmer. I perioder kan jeg g\u00e5 helt opp i dr\u00f8mmetydning, jeg leser b\u00f8ker om det, skriver opp dr\u00f8mmene mine n\u00e5r jeg v\u00e5kner og pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 meg selv bedre slik. Det er litt psykologi i det, sp\u00f8rsm\u00e5l som hvor jeg er og hva jeg har behov for. Innimellom f\u00e5r jeg en aha-opplevelse.\n\n*(Saken fortsetter under bildet.)*\n\n\n\n \nTRYGG: - Tryggheten hjemmefra ga meg mot til \u00e5 gj\u00f8re det jeg \u00f8nsket mest: St\u00e5 p\u00e5 scenen. Jeg vet at jeg har det som skal til, forteller Sigrid. Her m\u00f8ter hun det danske kronprinsparet etter \u00e5 ha vunnet \u00c5rets Reumert for beste birolle i 2012. \u00a9 Keld Navntoft\n\n**Prisen ga meg selvtillit**\n\nDa Sigrid var nominert til \u00c5rets Reumert, en av de viktigste prisene i dansk scenekunst, spurte hun moren i Trondheim: \u00abOm jeg vinner, er det greit at jeg ikke takker deg?\u00bb\n\n\u00abSelvf\u00f8lgelig\\! V\u00e6r snill \u00e5 ikke nevn meg\u00bb, l\u00f8d morens svar.\n\nOperahuset i K\u00f8benhavn, 2012: Liten, sort kjole. Stort gullsmykke. Hele det h\u00f8ye Danmark og kronprinsparet i salen. Sigrids tanker raser nerv\u00f8st: Blir jeg skuffet om jeg ikke vinner? Vil jeg klare \u00e5 late som om det er nok \u00e5 v\u00e6re nominert? Om jeg vinner, vil de andre bli lei seg?\n\nHun vinner i kategorien beste kvinnelige birolle. Hun takker hverken mamma eller pappa, men ensemblet og Danmark.\n\n\\- For meg var det ingen selvf\u00f8lge at jeg som nordmann skulle f\u00e5 en slik anerkjennelse i Danmark. Det var veldig stort, og ja, jeg var stolt av meg selv. Den prisen markerte et skille for meg, jeg fikk en dypere selvtillit som skuespiller, n\u00e5 sa jeg med en annen trygghet: Jeg er skuespiller\\!\n\nF\u00f8r pleide hun \u00e5 si det p\u00e5 et vis med retrettmuligheter. \u00abJeg lever som skuespiller for tiden.\u00bb P\u00e5 en m\u00e5te tok hun aldri avgj\u00f8relsen \u00e5 bli skuespiller, derfor s\u00f8kte ikke Sigrid p\u00e5 teaterh\u00f8yskolen i Norge.\n\n\\- Underbevisst var det kanskje for \u00e5 ha en retrettmulighet. Og om jeg en dag mister forst\u00e5elsen for yrket, m\u00e5 jeg gj\u00f8re noe annet. Studere naturmedisin, for eksempel. Far er akupunkt\u00f8r.\n\n\\- Fryktet du at h\u00f8yden din skulle hindre deg som skuespiller?\n\n\\- Ikke noe s\u00e6rlig, selv om du stiller deg frem i dette yrket. Jeg har tenkt at h\u00f8yden min er noe jeg m\u00e5 forholde meg til. Det ble viktig \u00e5 vise at jeg kunne noe, ikke bare at jeg er annerledes. Vise at dette er et h\u00e5ndverk jeg mestrer, og f\u00e5 anerkjennelse for det. En gang sa en regiss\u00f8r at han ikke kunne bruke meg i forestillingen, selv om jeg var dyktig nok. Jeg har hatt flere s\u00e5nne opplevelser, men ikke gitt opp av det. S\u00e5 lenge de sier at jeg er flink, vil jeg fortsette. Jeg vet hva jeg gj\u00f8r. Tryggheten kommer fra meg selv og fra publikum.\n\n\n\nAt hun bare er 117 cm h\u00f8y har aldri stoppet Sigrid Husjord fra \u00e5 f\u00f8lge sine dr\u00f8mmer. Hun har gjort stormkarriere i Danmark og Norge. \u00a9 Foto: Kristin Svorte\n\n**De rette valg**\n\nKanskje har dr\u00f8mmetydingen bidratt til \u00e5 l\u00e6re Sigrid hva hun har og ikke har behov for. Det er ikke n\u00e5r Sigrid st\u00e5r p\u00e5 scenen og mottar en pris at hun er som stoltest. Mest stolt er hun n\u00e5r hun evner \u00e5 lytte innover.\n\n\\- N\u00e5r jeg tar riktige valg ut fra hva som er bra for meg fra et sjelelig plan. Som den gang jeg fikk tilbud om en prestisjejobb i en musikal i K\u00f8benhavn, og min f\u00f8rste innskytelse var at jeg ikke kunne si nei. Men s\u00e5 gjorde jeg det likevel, fordi jeg kom til at jeg ikke hadde overskudd. Jeg visste at avgj\u00f8relsen var riktig, da ble jeg stolt.\n\n\\- N\u00e5r er du minst stolt?\n\n\\- N\u00e5r jeg er u\u00e6rlig mot meg selv eller andre. N\u00e5r jeg gir opp noe jeg ikke burde gi opp.\n\nFor Sigrid er ikke skuespill uttrykk nok. Hun m\u00e5 bruke kroppen ogs\u00e5. Derfor har hun danset fra hun var liten og kombinerer gjerne skuespill, dans og sang.\n\n\\- Jeg tror jeg bare m\u00e5 danse, jeg har s\u00e5 mye \u00e5 uttrykke.\n\n\\- Jeg h\u00e5per at folk kan m\u00f8tes med f\u00e6rre fordommer, da vil det v\u00e6re lettere \u00e5 v\u00e6re annerledes. Vi g\u00e5r rundt og er s\u00e5 opptatt av hvordan vi ser ut, av status. La oss se hverandre mer n\u00f8ytralt: Se folk i \u00f8ynene og tenke at dette er en person som kan v\u00e6re hvem som helst.\n\n\\- Dine fremtidsdr\u00f8mmer?\n\n\\- Jeg vil alt, ler Sigrid. - Spille i alle land, teater, film. Jeg vil ha en internasjonal karriere.\n\n\\- Barn?\n\n\\- Kanskje. Jeg kjenner jeg m\u00e5 ta valget n\u00e5. Lenge var det uaktuelt p\u00e5 grunn av karrieren, men vil jeg ha barn, m\u00e5 jeg vel f\u00e5 dem f\u00f8r det er for sent.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\nAnita Bakker\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\nAnita Bakker\n\n#### Verdens beste rullekake med sjokolade og pean\u00f8tter\n\nDenne supergode kaken blir ferdig f\u00f8r gjestene f\u00e5r satt seg\\!\n\n\n\n\n\nCamillla Agerup\n\n#### Knasende gode karamellruter\n\nKombinasjonen karamell, sjokolade og mandelbunn smaker himmelsk\\!\n\n\n\n#### Nutellapai med marengslokk\n\nKremet nutellafyll, et tykt lag grillet marengs og en salt tertebunn. Gj\u00f8r deg klar for ekte amerikansk nytelse\\!\n\nCamilla Agerup\n\n#### Mandelkake med appelsinkrem\n\nImponer gjestene dine med denne nydelige kaken. Med ferdig kransekakemasse g\u00e5r det som en lek.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da00f13d-82d6-4be5-bec9-ce2b4dd64b38"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/phuket/rattana-beach-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:21Z", "text": "# Rattana Beach Hotel\n\n\n514/1-8 Patak Road Karon Beach\n\n83100, Karon\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nRattana Beach Hotel ligger i Karon, i n\u00e6rheten av Karon strand, Den store Buddha-statuen og Chalong tempel. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Kata Noi strand og Dino Park minigolf.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRattana Beach Hotel har en restaurant og en bar/lounge. Roomservice er tilgjengelig. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er dagligvarebutikk/storkiosk, renseri-/vaskeritjenester og heis.\n\n**Gjesterom.** \nDe 45 gjesterommene p\u00e5 Rattana Beach Hotel har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker. Badet har badek\u00e5per og kostnadsfrie toalettartikler. Wi-fi er tilgjengelig mot en avgift. TV-en har kabel-TV. Gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65c37909-ee37-4503-8188-05b3296506ae"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_%C3%A6rerike_revolusjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:18Z", "text": "# Den \u00e6rerike revolusjon\n\n\n\nPrinsen av Orange g\u00e5r i land ved Torbay, gravering av William Miller etter J M W Turner\n\n**Den \u00e6rerike revolusjon** (engelsk ***The Glorious Revolution***) refererer til avsettelsen av den katolske kong Jakob II av England og innsettelsen av protestantene Vilhelm III og Maria II i 1688. Den har ogs\u00e5 blitt kalt *Den ublodige revolusjonen*, hvilket ikke er helt n\u00f8yaktig. Mange moderne historikere unng\u00e5r ogs\u00e5 adjektivet *\u00e6rerik* og foretrekker *1688-revolusjonen*. Begrepet 'revolusjon' blir for f\u00f8rste gang benyttet for en politisk event, og blir gjennom dette til det begrepet det har blitt i moderne tid. Forut for John Hampden d.y. sin mynting av begrepet slik, var 'revolusjon' fortrinnsvis et astronomisk begrep.\n\nVilhelm av Oranien-Nassau, nederlandsk stattholder, invaderte med suksess England med en nederlandsk fl\u00e5te og h\u00e6r som f\u00f8rte til at den regjerende monarken, Jakob II av England og Irland og Jakob VII av Skottland, ble avsatt og m\u00e5tte flykte fra landet. Vilhelm tok tronen sammen med sin hustru Maria II av England (datter av den avsatte Jakob II). Han regjerte sammen med Maria fram til hennes d\u00f8d i 1694. Fra da av var han enehersker.\n\nKong Jakobs politikk med religi\u00f8s toleranse etter 1685 ble m\u00f8tt med \u00f8kende opposisjon fra medlemmene av de ledende politiske sirklene som var urolig over kongens katolske overbevisning og hans n\u00e6re forbindelser til Frankrike. Krisen med kongen ble overhengende i 1688 med f\u00f8dselen av kongens s\u00f8nn, James Francis Edward Stuart den 10. juni (juliansk kalender)^(\\[1\\]) Det endret den eksisterende arvef\u00f8lgen ved \u00e5 erstatte den antatte arving, hans datter Maria, protestant, og hustru av Vilhelm av Oranien, med unge James som kronprins. Etableringen av et katolsk dynasti i konged\u00f8mmene (England, Irland og Skottland) synes n\u00e5 overhengende. En del av de mest innflytelsesrike lederne av toryene forente seg med medlemmene av opposisjonen hos whigene. De aktet \u00e5 l\u00f8se den politiske krisen ved \u00e5 invitere Vilhelm av Oranien til England,^(\\[2\\]) noe stattholderen, som fryktet en anglo-fransk allianse, hadde gitt uttrykk som en betingelse for en milit\u00e6r intervensjon.\n\nEtter \u00e5 ha samlet politisk og finansiell st\u00f8tte krysset Vilhelm Nordsj\u00f8en og Den engelske kanal med en stor invasjonsfl\u00e5te i november 1688 og gikk i land ved Torbay, s\u00f8r i England. Etter kun to mindre sammenst\u00f8t mellom de to motst\u00e5ende h\u00e6rene i England, og flere antikatolske oppr\u00f8r i flere byer, kollapset kong Jakobs styre, hovedsakelig p\u00e5 grunn av kongens manglende evne til \u00e5 fatte beslutninger. Imidlertid ble dette etterfulgt av den langvarige vilhelmskrigen i Irland og Dundeeoppr\u00f8ret i Skottland.^(\\[3\\]) I Englands geografisk sett fjerne kolonier i Nord-Amerika f\u00f8rte revolusjonen til et sammenbrudd i den administrative unionen New England og for regjeringen av provinsen Maryland. Som f\u00f8lge av et nederlag for sine styrker i slaget ved Reading den 9. desember 1688, flyktet Jakob II og hans hustru fra nasjonen; han kom imidlertid tilbake til London som etter to uker endte med hans siste reise til Frankrike den 23. desember. Ved \u00e5 true med \u00e5 trekke tilbake sine tropper, overbeviste Vilhelm i februar 1689 et nyvalgt irregul\u00e6rt parlament til \u00e5 gj\u00f8re ham og hans hustru til felles monarker. I utgangspunktet var det kun hans hustru som hadde arverett til tronen.\n\nRevolusjonen avsluttet endelig enhver mulighet for katolisismen til \u00e5 bli gjenetablert i England. For britiske katolikker ble dens virkninger katastrofale b\u00e5de sosialt og politisk; de ble nektet stemmerett og sete i parlamentet i Westminster i mer enn et \u00e5rhundre; de ble ogs\u00e5 nektet h\u00f8yere posisjoner i h\u00e6ren. Det ble forbudt for monarken \u00e5 v\u00e6re katolsk eller gifte seg med en katolikk (*Act of Settlement*). Det siste forbudet var virksomhet helt til den britiske Loven om etterf\u00f8lgelse til kronen i 2013. Revolusjonen f\u00f8rte til begrenset toleranse for ikkekonformistiske protestanter (ikke medlem av den engelske kirke), skj\u00f8nt det tok tid f\u00f8r de fikk likeverdige politiske rettigheter. En effekt av revolusjonen var at det moderne engelske parlamentariske demokrati begynne s\u00e5 vidt ved at den britiske monarken ikke lenger hadde absolutt og eneveldig makt.\n\nInternasjonalt var revolusjonen knyttet til ni\u00e5rskrigen (eller \u00abstoralliansekrigen\u00bb) p\u00e5 det europeiske fastlandet. Revolusjonen ble sett p\u00e5 som den siste vellykte invasjon av England.^(\\[4\\]) Den avsluttet alle fors\u00f8k fra England i de anglo-nederlandske kriger p\u00e5 1600-tallet til \u00e5 underkaste den nederlandske republikk ved milit\u00e6r makt. Imidlertid f\u00f8rte den \u00f8konomiske integreringen og milit\u00e6re samarbeidet mellom engelsk og nederlandsk marine til endret dominans i verdenshandelen fra Nederlandene til England og senere til Storbritannia.\n\nUttrykket \u00abDen \u00e6refulle revolusjonen\u00bb ble f\u00f8rste gang benyttet av John Hampden p\u00e5 slutten av 1689,^(\\[5\\]) og det er fortsatt et uttrykk som benyttes av det britiske parlamentet.^(\\[6\\]) Den \u00e6refulle revolusjon er ogs\u00e5 tidvis blitt referert til som \u00abden blodl\u00f8se revolusjonen\u00bb, noe som ikke er helt n\u00f8yaktig. Den engelske borgerkrigen, ogs\u00e5 kalt for \u00abdet store oppr\u00f8ret\u00bb, var fortsatt levende i minnet til de fleste deltagere i hendelsene i 1688, og for dem, sammenlignet med krigen (eller selv Monmouthoppr\u00f8ret i 1685) var antallet d\u00f8de i konflikten 1688 \u00abblodl\u00f8st\u00bb i sammenligning.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** I denne artikkelen betyr \u00abNy stil\u00bb begynnelsen av \u00e5ret er justert til 1. januar. Hendelser p\u00e5 det europeiske fastlandet er vanligvis oppgitt ved henvisning til den gregorianske kalender med \u00e5ret justert til 1. januar. Datoer uten uttrykkelig juliansk eller gregoriansk etterskrift vil benytte den samme kalender som den siste dato.\n2. **^** Coward (1980), s. 298\u2013302.\n3. **^** England, Skottland og Irland delte konge p\u00e5 denne tiden, men var fortsatt i teorien adskilte riker med egne parlamenter. I praksis var parlamentet i Irland helt og holdent underlagt kontrollen til Westminster siden Poynings' lov av 1494, mens Skottland fortsatt hadde en grad av selvstendighet.\n4. **^** Se eksempelvis Israel (1991), s. 105; se ogs\u00e5 Israel & Parker (1991), s. 335\u2013364\n5. **^** I vitneforklaring foran en komit\u00e9 fra Overhuset h\u00f8sten 1689, jf. Schwoerer 2004, s. 3\n6. **^** \u00abThe Glorious Revolution\u00bb. *www.parliament.uk*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c06b018-db4e-43f6-bbfa-2f1d05d8d9f8"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-10-15-1214", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:36Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet (n\u00e5 Kulturdepartementet) 15. oktober 2008 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet \u00a7 21. \n**Endringer:** Endret ved forskrifter 9 juli 2009 nr. 996, 21 juni 2010 nr. 1089, 20 april 2016 nr. 401.\n\n## Kapittel 1. Organisering og form\u00e5l\n\n\u00a7 1.*Organisering, lokalisering mv.*\n\nFrivillighetsregisteret legges til Registerenheten i Br\u00f8nn\u00f8ysund (Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene) og f\u00f8res av en registerf\u00f8rer utnevnt av Kongen.\n\nForm\u00e5let med registeret er \u00e5 forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter og \u00e5 legge til rette for det offentliges politikk overfor frivillig virksomhet, men uten at dette g\u00e5r ut over den frivillige virksomhetens selvstendige stilling. Form\u00e5let med registeret er videre \u00e5 styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet.\n\n## Kapittel 2. Meldingene til Frivillighetsregisteret\n\n\u00a7 2.*Spr\u00e5k*\n\nDokumenter inneholdende opplysninger som danner grunnlag for registrering i Frivillighetsregisteret skal v\u00e6re skrevet p\u00e5 norsk, med mindre registerf\u00f8rer finner det ubetenkelig \u00e5 godta opplysningene p\u00e5 et annet spr\u00e5k.\n\n\u00a7 3.*Bankkontonummer*\n\nEnheten kan velge \u00e5 registrere opplysning om sitt bankkontonummer. Enheter som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re omfattet av grasrotandelsordningen, skal registrere opplysning om sitt bankkontonummer, jf. \u00a7 2 andre ledd i forskrift 27. februar 2009 nr. 238 om grasrotandel. Enheter som velger \u00e5 registrere opplysning om sitt bankkontonummer er ansvarlig for at opplysningen til enhver tid er oppdatert i Frivillighetsregisteret.\n\n| 0 | Endret ved forskrift 9 juli 2009 nr. 996. |\n\n\u00a7 4.*Kategori (Aktivitetsomr\u00e5de)*\n\nEnheten skal ved melding om registrering oppgi kategori for aktivitets- og virksomhetsomr\u00e5de for enheten. Rapporteringen skjer i henhold til klassifikasjonsskjema utarbeidet av departementet. Registerf\u00f8rer har anledning til \u00e5 plassere enheten i en annen kategori dersom dette f\u00f8lger av innsendt dokumentasjon og praksis ved kategorisering for \u00f8vrig tilsier det, jf. frivillighetsregisterloven \u00a7 13.\n\nEnheten kan melde inntil tre kategorier. Dersom det meldes mer enn \u00e9n kategori, m\u00e5 kategoriene rangeres i forhold til omfang.\n\nEnheten kan ogs\u00e5 melde at den \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re omfattet av grasrotandelsordningen, jf. \u00a7 2 i forskrift 27. februar 2009 nr. 238 om grasrotandel. I s\u00e5 fall skal det i meldingen erkl\u00e6res at enheten etter den meldepliktiges oppfatning oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 kunne delta i grasrotandelsordningen. Registerf\u00f8rer skal likevel kontrollere om enheten oppfyller vilk\u00e5rene.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 9 juli 2009 nr. 996. |\n\n\u00a7 4b.*Tilknytning til en gruppe enheter (Relasjonelle forhold)*\n\nMed *tilknytning* til en gruppe enheter menes tilknytningsforhold mellom sentralledd og annen registreringsenhet. Annen registreringsenhet kan v\u00e6re regionalledd og lokalledd.\n\nMed *sentralledd* menes en selvstendig juridisk person som organisatorisk og/eller gjennom vedtekter samordner regional- og/eller lokalledd med felles form\u00e5l.\n\nMed *regionalledd* menes en selvstendig juridisk person som organisatorisk og/eller gjennom vedtekter er tilknyttet et sentralledd, og som har ett eller flere lokalledd tilknyttet seg.\n\nMed *lokalledd* menes en selvstendig juridisk person p\u00e5 lokalt plan som organisatorisk og/eller gjennom vedtekter har tilknytning til et sentralledd og eventuelt regionalledd.\n\nHvis det foreligger tilknytningsforhold til \u00e9n eller flere andre registreringsenheter skal opplysning om tilknytningen meldes av sentralleddet til Frivillighetsregisteret i tr\u00e5d med veileder fra registerf\u00f8rer. Slik oppdatering skal meldes \u00e5rlig.\n\nRegisterf\u00f8rer skal underrette regional- og lokalledd som det registreres tilknytningsforhold til. Regional- og lokalledd kan melde sletting av opplysninger om tilknytningsforhold.\n\n| - | -------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved forskrift 21 juni 2010 nr. 1089. |\n\n## Kapittel 3. Tilgang til registrerte opplysninger\n\n\u00a7 5.*Avgivelse av registrerte opplysninger*\n\nOrdin\u00e6re s\u00f8k i Frivillighetsregisteret skal v\u00e6re gratis. Det samme gjelder enkeltavgivelser av standardiserte produkter.\n\nRegistrerte opplysninger kan etter foresp\u00f8rsel ogs\u00e5 avgis i form av s\u00e6rskilte sammenstillinger eller masseavgivelse. Registerf\u00f8rer kan fastsette n\u00e6rmere vilk\u00e5r for denne type spesialavgivelse. Gebyr for slike tjenester fra Frivillighetsregisteret fastsettes i forskrift 16. desember 2003 nr. 1551 om gebyr for tjenester fra Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene.\n\n## Kapittel 4. Klage\n\n\u00a7 6.*Klageadgang*\n\nRegisterf\u00f8rers vedtak kan p\u00e5klages til en s\u00e6rskilt klagenemnd oppnevnt av departementet. Med unntak av de s\u00e6rbestemmelser som f\u00f8lger av frivilllighetsregisterloven og forskriften her, skal klagebehandlingen f\u00f8lge forvaltningslovens regler.\n\n\u00a7 7.*Klageorgan*\n\nKultur- og kirkedepartementet oppretter en uavhengig klagenemnd som er klageinstans for avgj\u00f8relser som er truffet av Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven \u00a7 19.\n\nKlagenemnda skal best\u00e5 av fem medlemmer, hvorav to fra frivillig sektor, hver med personlig oppnevnte varamedlemmer. Klagenemndas medlemmer oppnevnes av departementet. Nemndas leder skal ha best\u00e5tt juridisk embetseksamen. Nemndas medlemmer oppnevnes for fire \u00e5r. Gjenoppnevning kan foretas en gang. Vervet er frivillig. Suppleringer i perioden kan foretas av departementet. Departementet kan l\u00f8se et medlem av nemnda fra vervet dersom medlemmet ikke har skj\u00f8ttet sitt verv eller dersom vedkommende selv ber om det.\n\nKlagenemnda kan bare treffe vedtak n\u00e5r den er fulltallig, med mindre annet er bestemt. Saker avgj\u00f8res ved flertallsvedtak.\n\n## Kapittel 5. Registreringsgebyr og \u00e5rsavgift\n\n\u00a7 8.(Opphevet)\n\n| - | --------------------------------------------- |\n\u00a7 9.*Registreringsgebyr*\n\nEnheter som registreres i Frivillighetsregisteret, skal ikke betale registreringsgebyr.\n\n| - | ------------------------------------------- |\n\u00a7 10.*\u00c5rsavgift*\n\nEnheter som per 1. januar 2016 og senere er registrert i Frivillighetsregisteret, skal ikke betale \u00e5rsavgift.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 20 april 2016 nr. 401. |\n## Kapittel 6. Frivillig rapportering av regnskapsopplysninger\n\n\u00a7 11.*Regler for valgfri rapportering av regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret*\n\nBestemmelsene i dette kapitlet gjelder for registreringsenheter som ikke har innsendingsplikt til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven \u00a7 8-2, men som velger \u00e5 benytte seg av den frivillige adgangen til \u00e5 p\u00e5ta seg rapporteringsplikt av regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret etter frivillighetsregisterloven \u00a7 7.\n\nMed \u00e5rsregnskap etter denne forskriften menes et regnskap best\u00e5ende av aktivitetsregnskap, balanse og noter utarbeidet etter \u00a7 12 - \u00a7 17 nedenfor.\n\n\u00c5rsregnskapet skal omfatte hele virksomheten til enheten. Aktivitetsregnskapet og balansen skal settes opp med sammenligningstall for fjor\u00e5ret.\n\nKravet om at aktivitetsregnskapet og balansen skal settes opp med sammenligningstall for fjor\u00e5ret gjelder ikke f\u00f8rste gang \u00e5rsregnskapet blir rapportert til Regnskapsregisteret.\n\n\u00a7 12.*Regnskapsperioden*\n\nRegnskapsperioden skal normalt v\u00e6re 12 m\u00e5neder og normalt f\u00f8lge kalender\u00e5ret. N\u00e5r virksomheten begynner eller opph\u00f8rer kan regnskaps\u00e5ret v\u00e6re kortere eller lengre, men h\u00f8yst 18 m\u00e5neder.\n\n\u00a7 13.*Aktivitetsregnskap*\n\nAktivitetsregnskapet skal ha f\u00f8lgende oppstillingsplan:\n\n| | |\n| --- | ------------------ |\n| 1\\. | Anskaffede midler: |\n\n| | |\n| -- | ---------------- |\n| a) | Medlemsinntekter |\n\n| | |\n| -- | -------- |\n| b) | Tilskudd |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------- |\n| c) | Innsamlede midler, gaver mv. |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------- |\n| d) | Inntekter fra operasjonelle aktiviteter |\n\n| | |\n| -- | --------------- |\n| e) | Finansinntekter |\n\n| | |\n| -- | --------------- |\n| f) | Andre inntekter |\n\n| | |\n| --- | ---------------- |\n| 2\\. | Forbrukte midler |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------- |\n| a) | Kostnader knyttet til anskaffelse av midler |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------- |\n| b) | Kostnader knyttet til organisasjonens form\u00e5l |\n\n| | |\n| -- | ------------------------ |\n| c) | Administrasjonskostnader |\n\n| 2\\. | Opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 bed\u00f8mme enhetens stilling og resultat og som ikke fremg\u00e5r av regnskapet for \u00f8vrig. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 3\\. | L\u00f8nnsforhold til ledende ansatte - eventuelle ytelser til ledende ansatte og styret skal oppgis. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------ |\n| 4\\. | Medlemmer - antall medlemmer ved regnskaps\u00e5rets slutt skal oppgis. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 5\\. | Antall \u00e5rsverk - det skal opplyses om antall \u00e5rsverk som enheten har sysselsatt i regnskaps\u00e5ret. |\n\n\u00a7 16.*\u00c5rsberetning*\n\nDet skal utarbeides en \u00e5rsberetning som minst skal inneholde:\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | En oversikt over enhetens virksomhet, aktiviteter i regnskaps\u00e5ret og en redegj\u00f8relse for \u00e5rsregnskapet. |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framg\u00e5r av \u00e5rsregnskapet. |\n\n\u00a7 17.*Krav til spr\u00e5k og valuta*\n\n\u00c5rsregnskapet skal f\u00f8res i norske kroner og p\u00e5 norsk spr\u00e5k. \u00c5rsberetningen skal v\u00e6re p\u00e5 norsk.\n\n\u00a7 18.*Melding til Frivillighetsregisteret om rapportering av regnskap*\n\nRegistreringsenheter som benytter seg av adgangen til \u00e5 rapportere regnskapsopplysninger i henhold til frivillighetsregisterlovens \u00a7 7 skal sende melding til Frivillighetsregisteret om at de har p\u00e5tatt seg dette.\n\nI meldingen m\u00e5 det opplyses hvilken regnskapsperiode enheten f\u00f8lger og dato for avholdelse av ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te generalforsamling eller tilsvarende.\n\n\u00a7 19.*Innsending til Regnskapsregisteret*\n\nEnheter som har registrert opplysning om frivillig innsendingsplikt, skal sende \u00e5rsregnskapet og \u00e5rsberetningen til Regnskapsregisteret innen en m\u00e5ned etter at det er godkjent av \u00e5rsm\u00f8tet, generalforsamlingen eller tilsvarende organ.\n\n\u00c5rsregnskap og \u00e5rsberetning m\u00e5 senest v\u00e6re sendt til Regnskapsregisteret f\u00f8r 1. oktober i \u00e5ret etter regnskaps\u00e5ret. Dette gjelder for enheter med avslutningsdato i perioden 01.07.-31.12. For enheter med avslutningsdato i perioden 01.01.-30.06. er tilsvarende frist f\u00f8r 1. april.\n\nHar ikke Regnskapsregisteret mottatt \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning innen fristen, starter Frivillighetsregisteret oppf\u00f8lging etter frivillighetsregisterloven \u00a7 7 jf. \u00a7 12.\n\n\u00a7 20.*Offentlighet*\n\n\u00c5rsregnskapet og \u00e5rsberetningen som er innsendt til og godkjent av Regnskapsregisteret er offentlige. Enhver har rett til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med innholdet av dokumentene hos Regnskapsregisteret.\n\n\u00a7 22.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft 1. desember 2008.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n### Fant du ikke det du lette etter?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e9f70d0-9708-476b-84f4-171ebff52edc"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2011/10/new-york-new-york.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:23Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## mandag 3. oktober 2011\n\n### New York, New York\n\n\n\n \n \nSv\u00e6rt ofte har vi morsomme gjester. Denne helgen skjedde det igjen; jeg lo s\u00e5 jeg vred meg i sofaen\\! \n\n \n\nVi kjenner to br\u00f8dre. Disse br\u00f8drene har hver sin hyggelige kone, og alle fire er ofte p\u00e5 tur sammen. Noen ganger f\u00e5r vi ogs\u00e5 v\u00e6re med. Men det er mest til Brevik og s\u00e5nn.\u00a0N\u00e5 har de v\u00e6rt i New York. Da var vi IKKE med, men har f\u00e5tt bra referat. \n \nEn bror kj\u00f8pte seg ny hatt. \n \n\n\n\n \nDen andre broren oppf\u00f8rte seg for det meste bra, men moret sine medturister ved \u00e5 bestille EARLY GREY te.\u00a0\n\nEARL GREY var vel for norsk etter hans mening, s\u00e5 han ville oversette.\u00a0\n\nVed en anledning beskrev han for en amerikaner at han fikk GOOSE NIPPLES p\u00e5 armene istedet for de vanlige GOOSEBUMPS som amerikanerene f\u00e5r.\u00a0\n\n \n\n\n\n \nMen det jeg egentlig skulle fortelle er alts\u00e5 om en jakke. Eller flere. \nDe to svigerinnene var p\u00e5 shopping, og i en jakkebutikk skjedde dette, forteller Svigerinne1: \n \nSvigerinne2 har 2 d\u00f8tre, og ville kj\u00f8pe med noen fine jakker til dem. Svigerinne2 er en nett, liten dame, men det ER jo ofte forskjell p\u00e5 en mors kropp og d\u00f8trenes. S\u00e5 Svigerinne1 forteller at hun observerte Svigerinne2 som pr\u00f8vde den ene jakken etter den andre, hvor ALLE var etpar nummer for sm\u00e5\\! \n \nJakke etter jakke ble pr\u00f8vd, og alle strammet godt over rygg og skuldre, og var umulig \u00e5 kneppe. \nMen Svigerinne2 var storforn\u00f8yd og de var \"AKKURAT PASSE\\!\" \n \nEn amerikansk dame pr\u00f8vde ogs\u00e5 jakker, og kikket VELDIG p\u00e5 den begeistrede Svigerinne2. Riktignok kunne hun nok ikke norsk, men Svigerinne2's kroppsspr\u00e5k viste tydelig at hun var forn\u00f8yd med jakkevalgene. Og ved en anledning sto de to damene ved siden av hverandre og pr\u00f8vde samme type jakke; amerikanerinnen en som passet og Svigerinne2 en som var 2 nummer for liten. Gjett om amerikanerinnen lurte\\! Hun glemmer nok ikke den handleturen hun heller. \n \n \n\n\nVel, s\u00e5nne langturer kan jo ta p\u00e5, men turf\u00f8lget s\u00e5 friske og fine ut da de kom p\u00e5 bursdagsbes\u00f8k til meg etpar dager etter hjemkomsten. LITT jet lag hadde nok riktignok sl\u00e5tt til, for mannen til Svigerinne2 fortalte at da de skulle kle seg for \u00e5 dra til oss, s\u00e5 sa Svigerinne2 at \"JEG KAN JO TA P\u00c5 MEG DEN FINE BLUSEN JEG KJ\u00d8PTE I PARIS......\" (???????) \n \nEller kanskje det bare er alderen. Fin var hun iallefall, nesten s\u00e5nn: \n \n\n| Alle bildene har jeg l\u00e5nt fra nettet. |\n\n kl. 22:42 \n\n Etiketter: Humor \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFruen sa...\n\n'Beskjedne' meg syns jo 4 speils d\u00f8rer er det vakreste som fins;) Hehe.. \nI gamlehuset v\u00e5rt l\u00e5 det er par slike gamle d\u00f8rer (huset er bygget i 1928) i kjelleren. Den ene pusset vi opp og brukte mellom gang og stue\\! Den var TUNG\\!\\! Hihi\\! \nHa en fin dag videre:) \nKlemklem\\!\n\n 4. oktober 2011 kl. 08:46 \n\n\n\n\n\nBondekona sa...\n\nHerlig\\! \n:)\n\n 4. oktober 2011 kl. 13:18 \n\n\n\n\n\nShy B sa...\n\nHehe\\! Stakkars amerikadame ;)\n\n 5. oktober 2011 kl. 12:47 \n\n\n\n\n\nKoselig koselig sa...\n\nhahahaha festlig\\!\\!\\! \nDu skriver s\u00e5 morsomt :) \n \nHo var nok litt tr\u00f8tt ho svigerinna ja, hahahaha herlig:))))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58fb1d79-49d1-47d4-a088-e71278c36051"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article774782.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:16Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Gratisintervjuet hos Skavlan l\u00f8nte seg for Justin Bieber\n\n## N\u00e5 blir det lommepenger \u2013 i millionklassen\\!\n\n### Da Justin Bieber var i Norge, fikk han ikke \u00e9n krone for \u00e5 la seg intervjue av Fredrik Skavlan. N\u00e5 viser det seg at gratisintervjuet var et smart PR-triks av ten\u00e5ringen.\n\n\n\nL\u00d8NTE SEG: Justin Bieber fikk ikke honorar av Fredrik Skavlan & Co, men gratisintervjuet l\u00f8nte seg allikevel. \u00a9 Foto: NRK\n\n\nPublisert 8.7.12\n\n\n \nBEILIBERS: Det var ville tilstander i Oslo da Justin holdt en minikonsert p\u00e5 Operataket i mai. Den kanadiske superstjernen har mange norske fans. \u00a9 Foto: Tom Hansen\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nTalkshow-verten Fredrik Skavlan (48) gjorde et kupp da han fikk et eksklusivt intervju med Justin Bieber (18) under norgesbes\u00f8ket i mai.\n\n**Fredagskongen fikk popstjernen til \u00e5 stille gratis, selv om NRK ogs\u00e5 viste opptak fra konserten hans ved Operaen i Oslo.**\n\n\\- Dette er et samarbeid med plateselskapet Universal, s\u00e5 det er ikke noe honorar, uttalte NRKs eksternsjef Petter Wallace til Her og N\u00e5.\n\n#### Oppvarming\n\nMen Justin og hans team visste at det ville l\u00f8nne seg allikevel. Gratiskonserten og TV-programmet har nemlig vist seg \u00e5 v\u00e6re et smart PR-triks.\n\nGrunnlaget er lagt, og n\u00e5r Justin stopper i Norge for to konserter neste \u00e5r, blir det store penger p\u00e5 \u00abBaby\u00bb-stjernen.\n\n**Justin skal opptre i Telenor Arena utenfor Oslo i april, og if\u00f8lge Dagbladet vil billettsalget gi en inntekt p\u00e5 nesten 30 millioner\\!**\n\n#### Den som ler sist...\n\nDet sp\u00e5s at begge konsertene vil bli utsolgt. P\u00e5gangen har v\u00e6rt enorm siden nyheten om Justin-retur ble kjent.\n\n\\- Dette er fullstendig galskap, sier arrang\u00f8r Peer Osmundsvaag til Dagbladet.\n\n**S\u00e5 selv om Skavlan lo under gratisintervjuet, er det kanskje en annen kar som morer seg mest? For den som ler sist, ler som kjent best\\!**\n\nMarianne Kristiansen\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b0386d8-7670-4385-b05a-44d690627c0f"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/tags/Towers/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:38Z", "text": "### Plane Wars\n\n2013/12/12\n\n\n**Plane Wars** - er et strategispill t\u00e5rn, men det er ikke et spill av Tower Defense. Plane Wars - som en hvilken som helst smarteste spiller. Det er en strategi, action og hardcore. Slaget suksess luftfart avhenger ikke bare p\u00e5 egenskapene til flyet, men ogs\u00e5 p\u00e5 deg, p\u00e5 din smidighet, fleksibilitet av tankene dine.\n\n10\n### Galaxy Wars Defense\n\n2013/08/14\n\n\n\n**Galaxy Wars Defense** - fantastisk og forhekset spill i sjangeren Tower Defence for Android med imponerende HD-grafikk. Hold forsvaret med raketter, maskingev\u00e6r og t\u00e5rn\\! Gi et passende avslag til fienden\\! Du venter p\u00e5 en utrolig kamp, \u200b\u200bet stort antall fiender, mange niv\u00e5er, og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e84e1d01-fee1-4aa7-a5db-ddd0d4350c21"} +{"url": "http://docplayer.me/1436106-Soknad-om-stotte-til-arrangement-mangesysleri-med-salgspotensial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:58Z", "text": "1 SAK S\u00d8KNAD OM ST\u00d8TTE TIL ARRANGEMENT, \u00abMANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL\u00bb Saksopplysning I s\u00f8knad datert s\u00f8kjer Nes kommune om kr til arrangement \u00abMangesysleri med salgspotensial\u00bb. Arrangementet skal vera p\u00e5 Nesbyen Utgangspunktet for arrangementet er ei forst\u00e5ing av at kultur og opplevingar er med \u00e5 skapa attraktive lokalsamfunn. Nes kommune i samarbeid med Hallingdal N\u00e6ringshage vil gjennom arrangementet setja fokus p\u00e5, og forst\u00e5ing av kultur/hobby som n\u00e6ringsveg p\u00e5 lik linje med andre n\u00e6ringar. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 dette og jobbe vidare med konkrete tiltak, er m\u00e5let \u00e5 stimulere til \u00e5 etablere arbeidsplasser knytt til kulturn\u00e6ringqar. P\u00e5 seminaret vil den enkelte f\u00e5: \u00abSt\u00f8rre bevissthet og tydeligere m\u00e5l med egen hobby/ mulig n\u00e6ring. Forst\u00e5else for hva det inneb\u00e6rer \u00e5 g\u00e5 over til n\u00e6ring. Forst\u00e5else for markedsverdien og hvordan man m\u00e5 jobbe for \u00e5 n\u00e5 et marked. Innsikt i hvordan man kan jobbe effektivt med nettverk.\u00bb Arrangementet er foresl\u00e5tt finansiert slik: Hallingdal n\u00e6ringshage kr Regionr\u00e5d for Hallingdal kr Nes kommune kr Deltakaravgift (20 deltakarar) kr Sum kr Arrangementet er for heile Hallingdal. Vurdering Dette ser ut som eit viktig og positivt tiltak for \u00e5 stimulere til n\u00e6ringsutvikling innanfor ein sektor som har potensiale og som er viktige for \u00e5 skapa attraktive lokalsamfunn. Noko av f\u00f8rem\u00e5let med v\u00e5r lokale kulturkoordinator ligg og innanfor dette temaet m.a. med \u00abEkta Vare\u00bb kultur- og reiselivstreff. Tiltaket kunne kanskje vore vurdert ogs\u00e5 som eit samarbeid med v\u00e5rt eige etablerarsenter, b\u00e5de fordi dette er ein del av arbeidsoppg\u00e5vene og for \u00e5 skapa ei sterkare regional forankring. Etter dagleg leiar sitt syn er det ei prinsipiell side som b\u00f8r dr\u00f8ftast. Er dette eit lokalt tiltak som den einskilde kommune i fyrste rekke b\u00f8r st\u00e5 ansvarleg for, eller er dette eit tiltak som fleire av kommunane i Hallingdal ser nytten av? Regionr\u00e5det har ikkje hatt som praksis \u00e5 st\u00f8tte tiltak av lokal karakter, s\u00e5 sant det ikkje har ei regional betydning. Her er det viktig \u00e5 understreka at lokale initiativ som Hallingdal kan ha nytte av, er viktig og b\u00f8r vurderast som positivt.\n\n\n\n2 Forslag til vedtak Saka blir lagt fram utan forslag til vedtak. \u00c5l Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Vedlegg: S\u00f8knad dat med program.\n\n\n\n3 SAK 38/14 VEDLEGG 1 Nes kommune Regionr\u00e5det for Hallingdal Torpomoen 3579 TORPO S\u00f8knad p\u00e5 st\u00f8tte til arrangementet: Nes Mangesysleri med salgspotensial? Nes kommune s\u00f8ker med dette om st\u00f8tte, kr til arrangementet Mangesysleri med salgspotensial, 25. september, 2014 Sted: Bj\u00f8rsenhuset, Nesbyen, Lakkegata 7. Bakgrunn: Det finnes mange gode eksempler fra hele landet p\u00e5 hvordan kultur og opplevelser brukes aktivt i arbeidet med \u00e5 utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan v\u00e6re n\u00e6ringsutvikling og bedriftsetableringer, men ogs\u00e5 tiltak som i f\u00f8rste omgang er med p\u00e5 \u00e5 styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Ved \u00e5 satse p\u00e5 en n\u00e6ringsutvikling som ogs\u00e5 er basert p\u00e5 kultur, opplevelse og fritid s\u00e5 vil dette v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi identitet og attraktivitet til et sted. Slik kulturbasert n\u00e6ring gj\u00f8r at stedet blir interessant som bosted og vil kunne skape et sted der en har lyst \u00e5 bo, jobbe eller bes\u00f8ke. Nes kommune vil i samarbeid med Hallingdal N\u00e6ringshage gi de som faktisk leker med tanken, eller vurderer starte bedrift, et tilbud om et arrangement hvor den enkelte kan f\u00e5: St\u00f8rre bevissthet og tydeligere m\u00e5l med egen hobby/ mulig n\u00e6ring. Forst\u00e5else for hva det inneb\u00e6rer \u00e5 g\u00e5 over til n\u00e6ring. Forst\u00e5else for markedsverdien og hvordan man m\u00e5 jobbe for \u00e5 n\u00e5 et marked. Innsikt i hvordan man kan jobbe effektivt med nettverk.\n\n\n\n4 SAK 38/14 VEDLEGG 1 Foredragsholder Rebekka de Leyon er arbeidspsykolog, med spesialiseringen \"kunstnerisk kompetanse i n\u00e6ringslivsprosesser\". Fasilitering og prosessledelse p\u00e5 tvers av fagfelt er en av hennes kjernekompetanser. Hun er ogs\u00e5 utdannet AD (art director) fra Westerdals. Hun har jobbet innenfor kultur og n\u00e6ringsfeltet siden 2003, og var daglig leder i ergo;ego, f\u00f8r hun kom Kreat\u00f8r i Rebekka var tidligere faglig leder i Arts & Business, og har blant annet utviklet Kreat\u00f8rprogrammet som hun n\u00e5 leder. I tillegg til foredrag fra Rebekka \u00f8nsker vi \u00e5 gi deltakerne inspirasjon fra to gr\u00fbndere: Sissel Stand har v\u00e6rt rekvisit\u00f8r ved Nationaltheatret i Oslo, freelance bokillustrat\u00f8r, tekstskaping rent privat, formgivning og sying av vesker, formgivning og strikking av strikkeprodukter b\u00e5de h\u00e5nd- og maskinstrikk; og det er her, i maskinstrikkingen, hun befinner meg pr i dag: Etter lenge \u00e5 ha tenkt at det kunne ha v\u00e6rt moro \u00e5 strikke litt fortere (enn for h\u00e5nd og absolutt kun til eget bruk) kom hun over en annonse for deltidsstudiet i Kreativ Maskinstrikking p\u00e5 H\u00f8gskolen i Telemark, avd. Rauland. Dette var vinteren H\u00f8sten derp\u00e5 dro hun til Rauland med sin nyinnkj\u00f8pte og fullstendig ubrukte strikkemaskin for f\u00f8rste ukesamling. Frem til v\u00e5ren 2012 to studie\u00e5r skulle det bli 14 slike turer opp til Rauland, med fullf\u00f8rt studium som resultat. Fra og med august i fjor, ble Rebekka en del av Designerkollektivet i Oslo, og jeg har fra og med i sommer, ting i kommisjonssalg hos Galleri Villvin i Ris\u00f8r. Else Horge Asplin bor p\u00e5 Nes, hun har mastergrad fra NLH (Norges Landbruksh\u00f8yskole), som n\u00e5 heter NMBU (Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet). Yrkeserfaring innen videreg\u00e5ende skole, samvirkeorganisasjonene (Tine og Nortura), kommunal sektor og som selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Drevet jord- og skogbrukseiendom med husdyr siden Hun har v\u00e6rt r\u00e5dmann p\u00e5 Nes og har siste \u00e5ret v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 etablere R\u00e5 Smak Asker AS (butikk i Asker) og R\u00e5 Smak AS (engrosledd).\n\n\n\n5 SAK 38/14 VEDLEGG 1 M\u00e5lgruppe: De som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 fra \u00abhobby\u00bb til egen bedrift, eller bare f\u00e5 p\u00e5fyll for videre utvikling av egne ideer, da er dette noe for deg. Tilbudet vil g\u00e5 ut til alle i hele Hallingdal, alle kommunene i regionen, og vil blant annet markedsf\u00f8res p\u00e5 Kjerringtorget i slutten av august. I tillegg vil tilbudet annonseres i Hallingd\u00f8len, internett og e-post. Kostnad: Annonsering Foredragsholdere Lokalleie Servering Eventuelt Samlet kr Finansiering: Hallingdal n\u00e6ringshage Regionr\u00e5d for Hallingdal Nes kommune Deltakeravgift (20 deltakere) Gjennom arrangementet \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 et fokus p\u00e5, og forst\u00e5else for, kultur/hobby som n\u00e6ringsvei p\u00e5 lik linje med andre n\u00e6ringer. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 dette og jobbe videre med konkrete tiltak, \u00f8nsker vi \u00e5 stimulere til \u00e5 etablere arbeidsplasser knyttet til kulturn\u00e6ringer. H\u00e5per regionr\u00e5det ser positivt p\u00e5 s\u00f8knaden. Med vennlig hilsen Torbj\u00f8rn Hansen R\u00e5dmann Ann O J\u00f8rgensen Samfunn- og n\u00e6ringsutvikler\n\n. 10.000.- Gjennom arrangementet \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 et fokus p\u00e5, og forst\u00e5else for, kultur/hobby som n\u00e6ringsvei p\u00e5 lik linje med andre n\u00e6ringer.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdb2f4d4-da27-4b14-8a19-463fac871592"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/filippinene/manila/mnl-boutique-hostel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:13Z", "text": "# MNL Boutique Hostel\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nMNL Boutique Hostel ligger i n\u00e6rheten av Sanctuario De San Antonio, Ayala-senteret og St Lukes medisinske senter i Global City. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Bonifacio High Street og Filippinene sportskompleks.\n\n \n**Viktige opplysninger:** \n\n - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c67e0aac-0c52-4431-98c5-e3d4780b91bf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Never_Shout_Never", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:40Z", "text": "**Never Shout Never** er en amerikansk Indie Rockgruppe, dannet i Joplin, Missouri i 2007. Gruppa har gitt ut fem album og ni EP-er. Navnet \u00abNever Shout Never\u00bb, refererte egentlig bare til Christofer Drew Ingle, inntil turn\u00e9gruppa, tidligere kjent som \u00abThe Shout\u00bb, sammen med Ingle, dannet \u00abNever Shout Never\u00bb, som en musikkgruppe med Ingle som frontfigur.\n\nChristofer Drew Ingle startet \u00e5 lage musikk under aliaset *nevershoutnever\\!* i 2007 (som 16-\u00e5ring). Han ble deretter kjent p\u00e5 internett, hvor han hadde suksess p\u00e5 Myspace, f\u00f8r han ga ut EP-en *The Yippee EP* 29. juli 2008.^(\\[1\\]) 30. juli 2008, deltok han p\u00e5 TRL, der han framf\u00f8rte singlen \u00abBigcitydreams\u00bb.^(\\[2\\]) H\u00f8sten 2008 turn\u00e9rte han sammen med Hellogoodbye og Ace Enders.^(\\[3\\])\n\nFra 17. november 2008, ble *NeverShoutNever\\!*, Ingles offisielle alias. NeverShoutNever\\! dro p\u00e5 turn\u00e9 sammen med The Scene Aesthetic, The Honorary Title og The Bigger Lights i februar 2009^(\\[4\\]) og deretter med Forever the Sickest Kids, The Cab, We the Kings og Mercy Mercedes, resten av v\u00e5ren 2009, som en del av The Bamboozle Roadshow 2009.^(\\[5\\]) Han spilte b\u00e5de p\u00e5 The Bamboozle Left 2009^(\\[6\\]) og The Bamboozle 2009.^(\\[7\\])\n\n29\\. mai 2009, ble det kjent at Ingle hadde signert med Warner Bros. Records etter en lengre budkrig.^(\\[8\\]\\[9\\]) Som en del av avtalen, laget Ingle utgivelsr p\u00e5 sitt fiktive plateselskap, Loveway Records.^(\\[10\\]) Ingles alias ble offisielt skrevet som *Never Shout Never*. *The Summer* var Ingles f\u00f8rste utgivelse under Warner Bros. og ble gitt ut 23. juni 2009. Den f\u00f8rste singlen fra EP-en, kalt \u00abHappy\u00bb ble gitt ut p\u00e5 iTunes 3. mars 2009.^(\\[11\\])\n\nEP-en Never Shout Never ble gitt ut i desember 2009 og inneholdt to l\u00e5ter fra det kommende debutalbum (What Is Love and Jane Doe), en nyinspilt versjon av en l\u00e5t *The Yippee EP* (She's Got Style), og en liveversjon av en l\u00e5t fra *The Yippee EP* (Big City Dreams). Debutalbumet fra Never Shout Never, *What Is Love?*, ble produsert av Butch Walker og gitt ut i januar 2010.^(\\[12\\]\\[13\\])\n\n### 2010-11: *Harmony* og *Time Travel*\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNever Shout Never var headlined p\u00e5 sin f\u00f8rste Warped Tour, sommeren 2010. Never Shout Nevers andre album, *Harmony*, ble gitt ut i august 2010. I oktober og november 2010,^(\\[14\\]) Never Shout Neverdeltok p\u00e5 Harmony Tour, hovr fansen samlet inn hermentikk for \u00e5 hjelpe trengende. Som en gave til fansen, ga Never Shout Never og The Maine ut en live EP. EP-en ble lagt ut for gratis nedlasting p\u00e5 Never Shout Nevers hjemmeside.\n\nGruppas hjemby, Joplin, Missouri, fikk kraftige skader av en tornado 22. mai 2011. Ingle derfor et hjelpefond, sammen med United Way, med m\u00e5l om \u00e5 samle inn en million dollartil hjembyen.^(\\[15\\]) For \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten rundt \u00f8deleggelsene i Joplin, la Ingle ut en video fra \u00f8deleggelsene p\u00e5 YouTube 1. juni 2011. Videoen, med l\u00e5ta \u00abTime Travel\u00bb, oppfordret seerene til \u00e5 donere penger til gruppas hjelpefond.^(\\[16\\])\n\nNever Shout Nevers tredje album, *Time Travel* ble gitt ut 20. september 2011.^(\\[17\\])\n\n\n3\\. juni 2012, ble Never Shout Never intervjuet av BryanStars, for The New York Times. Midt i intervjuet, br\u00f8t Ingle av og kalte Bryans shoe for en \u00abk\u00f8dd\u00bb og hans sp\u00f8rm\u00e5l for \u00abbullshit\u00bb. Som et resultat, gikk gruppa fra intervjuet og BryanStars begynte \u00e5 gr\u00e5te. Deretter starten en b\u00f8lge av st\u00f8tte for BryanStars og mange musikere gikk ut og st\u00f8ttet han, blant annet Kellin Quinn fra Sleeping with Sirens.^(\\[18\\]) Ingle inndr\u00f8mmet senere \u00e5 ha tatt LSD tidligere p\u00e5 dagen. ^(\\[19\\]) Ingle ble samme dag arrestert for marijuana.^(\\[20\\]\\[21\\])\n\nIngle avsl\u00f8rte tittelen p\u00e5 deres fjerde album i et intervju med Alter The Press\\! 8. mai 2012, og 20. september via sin Twitter-konto. Tittel p\u00e5 det nye albumet var *Indigo*og ble gitt ut 13. november 2012. Albumet debuterte p\u00e5 en skuffende 198.-plass p\u00e5 Billboard 200, en kraftig forv\u00e6rring fra deres tidligere toppplassing p\u00e5 14.-plass. De dro deretter ut p\u00e5 sin Indigo tour i USA, h\u00f8sten 2012.^(\\[22\\])\n\nTidlig i 2013, Never Shout Never var tilbake med oppsetningen fra Warped Tour, etter tre \u00e5rs opphold. Never Shout Never ga ut sitt femte album, med navnet 'Sunflower', 2. juli 2013.^(\\[23\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cde5855a-4252-42ad-a719-6f215594fec7"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1782-flere-turister-fra-midt-%C3%B8sten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:53Z", "text": "\n\n 1. juni 2009 \n\n## Flere turister fra Midt-\u00d8sten\n\n1\\. juni \u00e5pner Emirats Airline en ny daglig flyrute mellom Dubai og Bangkok. P\u00e5 den seks timer lange turen benyttes det nye superflyet Airbus A380, som kan ta 489 passasjerer og tilbyr luksus som spa, massasje og senger p\u00e5 business class. \n \nTuristmyndighetene \u2013 Tourism Authority of Thailand \u2013 ansl\u00e5r at antall tilreisende fra Midt-\u00d8sten i \u00e5r vil \u00f8ke til 500.000, mot 470.000 i fjor. Til sammenligning var det i fjor ca. 750.000 ankomster til Thailand fra de nordiske land. \n \nTuristene fra Midt-\u00d8sten blir tatt imot med \u00e5pne armer i Thailand. De reiser ofte i store grupper, men bruker mer penger enn kinesere og koreanere som reiser p\u00e5 samme vis.\n\n*(Pattaya Tidende utgave 9/2009 - 1. juni 2009)*\n\n\u00a0\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efce9707-2767-4c8c-85c0-d4a54abb40bc"} +{"url": "https://samstat.wordpress.com/2012/04/17/st-4412-interaktive-diagrammer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:29Z", "text": "## ST 44/12: Interaktive\u00a0diagrammer\n\nDet betyr blant annet at diagrammene i Google Sites reagerer p\u00e5 pekeren. N\u00e5r du f\u00f8rer pekeren over grafikken, som p\u00e5 siden om databruk, f\u00e5r du opp en liten boks med informasjonen som ligger bak (mouseover;\u00a0Wp).\n\nTTT viser at laptop-bruk (som andel av all databruk ) er mer vanlig i st\u00f8rre enn i mindre folkebibliotek. Mouseover viser de aktuelle tallene:\n\n - 5% LT i gruppe og 10% LT alene i sm\u00e5 bibliotek (under ti tusen) \u2013 alts\u00e5 15% i alt\n - 8% og 8% i mellomsm\u00e5 bibliotek (mellom ti og tjue tusen) \u2013 16% i alt\n - 14% og 24% i mellomstore bibliotek (mellom tjue og femti tusen) \u2013 38% i alt\n\n**Oppdatering**\n\nIntegrasjonen inneb\u00e6rer videre at oppdateringer og andre endringer i tallene i Google Docs f\u00f8rer til oppdateringer i diagrammene. Dette gjelder ikke bare de opprinnelige diagrammene i Google Docs, men ogs\u00e5 de avledede diagrammene i Google Sites.\n\nDiagrammene i Samstat og andre WordPress-blogger blir oppdatert p\u00e5 samme m\u00e5te. Hvis trafikkdataene for mellomstore bibliotek blir oppdatert i Google Docs \u2013 for eksempel ved at nye bibliotek blir f\u00f8yd til i regnearket, vil diagrammet ovenfor vise den oppdaterte informasjon.\n\n - Det som konkret skjer, er at denne bloggposten henter inn det aktuelle kakediagrammet fra Google Docs hver gang noen laster ned siden\u00a0*ST 44/12: Interaktive diagrammer.*\n - Dersom jeg hadde brukt Blogger i stedet for WordPress, ville ogs\u00e5 mouseover virket \u2013 siden Blogger inng\u00e5r i Googles programportef\u00f8lje og dermed har blitt integrert med Google Docs.\n\n**Data og visningsformat**\n\nDet kan v\u00e6re nyttig \u00e5 vite at diagrammene i Google Sites behandler data og visningsformatet p\u00e5 ulike m\u00e5ter. \u00a0Vanligvis pleier jeg \u00e5 lage mine diagrammer i Google Docs, og \u00e5 laste dem inn derfra. Da vil diagrammet i Google Sites \u00a0ha samme format (fonter, farger, diagramtype, osv.) som kilden i Google Docs. Men formateringen kan deretter endres\u00a0\u00a0i Google Sites *uten at det p\u00e5virker formateringen i Google Docs.*\n\nDet gj\u00f8r det enklere \u00e5 redigere sidene i Google Sites.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0672c20-dd9c-4d62-b943-5061fb26c551"} +{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2007/04/det-er-vr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:14Z", "text": "## mandag 16. april 2007\n\nLivet er bra\\! \n\n \nSol, sommarkjole og brus...\n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n \n\nGratulerer med ny blogg :-) \n \nOg for en fantastisk s\u00f8t kjole dattera di har p\u00e5 seg her - en slik skulle jeg gjerne hatt\\! (Til meg selv alts\u00e5.. fnis)\n\n 17. april 2007 kl. 21:36 \n\n \n\nFlotte bilder du tar, og nydelige barnerom\\! Hvor har du funnet det fine bildet p\u00e5 jenterommet, har sett det i Tilda boken?\n\n \n\nTusen takk\\! Bildet p\u00e5 jenterommet fekk eg av Den Gode Feen. Er kj\u00f8pt i Bergen p\u00e5 ein butikk som eg trur heiter Pinoccio(?). Ramma er fra Bohus.\n\n 19. april 2007 kl. 16:54 \n\n## Alle Foto \u00a9 Bodil Haga\n\u00c5ndsverksloven \u00a7 1 lyder: \u00abDen som skaper et \u00e5ndsverk, har opphavsrett til verket.\u00bb \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c496e65-56b0-4ebb-94f7-02fa34145ce6"} +{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/languedoc-roussillon/fontjoncouse/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:38Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Feriehus i Fontjoncouse. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Fontjoncouse. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Languedoc - Roussillon. \n\n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d9432b-9bf5-4fe7-b26b-34cb0ab52df1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/En_engelsk_mil_(l%C3%B8p)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:51Z", "text": "# En engelsk mil (l\u00f8p)\n\n**En engelsk mil** er en mellomdistanse\u00f8velse innen friidrett. \u00d8velsen g\u00e5r over 1609.344 meter (1760 yards). Den har lange tradisjoner selv om det ikke er en en mesterskaps\u00f8velse, og har v\u00e6rt arrangert i en rekke stevner. Store dueller p\u00e5 distansen, og den lenge antatt uoppn\u00e5elige tiden 4 minutter har gitt l\u00f8pet tilnavnet \u00abdr\u00f8mmemilen\u00bb flere steder. Mest kjent er nok navnet dr\u00f8mmemilen i forbindelse med Bislett Games, der den har lange tradisjoner som sentralt trekkplaster blant \u00f8velsene.\n\nDet Internasjonale friidrettsforbundet bestemte i 1976 at kun metriske distanser skulle v\u00e6re offisielle l\u00f8p i friidrett, men den engelske milen ble beholdt med notering av offisielle verdensrekorder. \u00d8velsen er mest l\u00f8pt i land som ikke nytter det metriske systemet, og engelskspr\u00e5kelige nasjoner har hatt de fleste verdensrekorder gjennom tidene.\n\nVerdensrekordene p\u00e5 l\u00f8pet innehas per 1. januar 2008 av:\n\n - Menn: Hicham El Guerrouj (Marokko) 3.43,13 Roma 7. juli 1999\n - Kvinner: Svetlana Masterkova (Russland) 4:12.56 Z\u00fcrich 14. august 1996\n\nDe norske rekordene har for herrer Henrik Ingebrigtsen, Sandnes Idrettslag p\u00e5 3.50,72 fra 11.juni 2014, ^(\\[1\\]) og for kvinner Grete Waitz, SK Vidar p\u00e5 4.26,90 fra 1978.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31210489-9fd7-4a82-bd42-1c9a14cdd8a9"} +{"url": "http://www.filmweb.no/film/article910227.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:38Z", "text": "# Folk ved fjorden\n\nTrailer\nFOLK VED FJORDEN er en prisvinnende dokumentarfilm fra Vestlandet. Filmen er laget av \u00d8yvind Sandberg,\u2026\n\n## Om filmen\n\nFolk ved fjorden\n\nFOLK VED FJORDEN er en prisvinnende dokumentarfilm fra Vestlandet. Filmen er laget av \u00d8yvind Sandberg, kjent for KABAL I HJERTER og \u00c5 SEILE SIN EGEN SJ\u00d8.\n\nGjennom et \u00e5r f\u00f8lger vi Magnhild Dyrdal og moren Maria p\u00e5 over 90 \u00e5r. Magnhild er kjent for sin gode geitep\u00f8lse og ellers alt hun lager av tradisjonsmat. Hun f\u00f8lger geitene og sauene fra f\u00f8dsel til p\u00f8lse. Ole Hjelm\u00e5s er den tredje hovedkarakteren i filmen. Han driver g\u00e5rden slik det har v\u00e6rt gjort i lange, lange tider p\u00e5 Hjelm\u00e5s.\n\n \nFolk ved fjorden er et varmt portrett - en film om n\u00e6re tradisjoner som er p\u00e5 vei ut av den norske virkeligheten. \"Vakkert, n\u00e6rt og ekte\".\n\n## Fakta om Filmen\n\n - Norgespremiere: 28.10.2011\n - Originaltittel: Folk ved fjorden\n - Genre: Dokumentar\n\n - Manus: \u00d8yvind Sandberg\n\n - Nasjonalitet: Norge\n - Spr\u00e5k: Norsk\n - Produksjonsselskap: \u00d8y-Film\n - Distribusjon: Uavhengig distribusjon\n - Video distribusjon: \u00d8y-Film\n - Produksjons\u00e5r: 2011\n - Lengde: 1 t. 1 min.\n\n - Aldersgrense: Tillatt for alle\n - Egnethet: Ungdom/voksen\n - Begrunnelse: Filmen inneholder ingen scener som antas \u00e5 ha skadelig virkning p\u00e5 de yngste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10ef22f4-ea42-4e5c-b45d-6e5598f27eae"} +{"url": "http://www.onoffice.no/product-1308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:26Z", "text": "**Varenr: 818006**\n\n\\- Papirkurv fremstilt av nedbrytbar plast - Kant for feste av pose - Kapasitet p\u00e5 30 liter - \u00d8xH 350\n\n230.90 kr/stk\n\n\n\n# Papirkurv LEITZ Allura 18L white\n\n\\- Papirkurv med buet kant som gir enkel tilgang til kurven og integrert h\u00e5ndtak - Flat bakside slik at den kan plasseres mot en vegg - Stiv kant for festing av avfallspose - Kapasitet p\u00e5 18 liter - M\u00e5l H349xB32xD265mm \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5678f474-f7d5-432c-ba0b-40a4210af942"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/benalmadena-costa/apartamentos-vistamar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:15Z", "text": "# Apartamentos Vistamar\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet** \nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Vistamar i Benalm\u00e1dena (Benalm\u00e1dena Costa), er du rett i n\u00e6rheten av Bil-Bil-slottet og Selwo Marina. Dette leilighetshotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Templo Hindu og Parque de la Paloma.\n\n**Rom** \nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 138 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat balkonger. Med wi-fi (mot et tillegg) p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med digital-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar, kostnadsfrie toalettartikler og bid\u00e9.\n\n**Fasiliteter** \nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en terrasse.\n\n**Servering** \nGjester p\u00e5 Hotel Vistamar kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Bes\u00f8k en bar/lounge eller en bassengbar og slapp av med din favorittdrink.\n\n**Forretningsfasiliteter og annet** \nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n \nHotel Interior\n\n## Veibeskrivelse\n\nForetrukket flyplass for Apartamentos Vistamar er Malaga (AGP) - 9.2 km / 5.7 mi.\n\nAvstander regnes i en rett linje fra hotellets beliggenhet til severdigheten eller flyplassen, og gjenspeiler ikke n\u00f8dvendigvis virkelig reiseavstand. \n \nAvstander vises i n\u00e6rmeste 0.1 mile og kilometer.\n\n## Omr\u00e5de informasjon\n\nAvstander regnes i en rett linje fra hotellets beliggenhet til severdigheten og viser ikke n\u00f8dvendigvis den faktiske reiseavstanden. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "410d521d-3800-4c0f-9f2b-a7b63442bcc7"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article551003.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:05Z", "text": "# Test av hansker\n\n## Mammut Extreme Siam GTX Glove\n\n### Lange og meget gode alpinhansker til kalde dager.\n\n\n\nALLROUNDER: Mammut Extrene Siam GTX Glove er lange og meget gode alpin- allrounderhansker til kalde dager. \u00a9 Foto: John Arne Tungen\n\nJohn Arne Tungen,\n\nTerningkast 5\n\n**Mammut**\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 25.2.10\n\n\n\n \n\nVANNTETTHET: Hanskene oppleves meget gode med tanke p\u00e5 vanntetthet. \u00a9 Foto: John Arne Tungen\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Smart 2 i 1 system\n\n**+** God isolasjon\n\n**+** God passform og god fingerf\u00f8lelse/grep\n\n**+** Solid og generelt gode l\u00f8sninger\n\n \n**-** Isolasjonskammeret henger litt fast p\u00e5 hendene om en pr\u00f8ver \u00e5 trekke p\u00e5 seg hanskene med v\u00e5te/fuktige hender\n\n**-** H\u00f8y prisklasse\n\n**-** Ellers lite \u00e5 utsette p\u00e5 dette produktet\n\nLengde: Lange.\n\nPris: 1750 kroner.\n\nMateriale: GoreTex, Stretch, Pittards skinn, fiberfyll.\n\n### Konklusjon\n\nSolide og meget gode hansker som b\u00e5de varmer godt og sitter meget godt p\u00e5 h\u00e5nden. Hansken er noe formsydd.\n\nUtstrakt bruk av skinn i h\u00e5ndflate og p\u00e5 slitasjepunkt, ekstra skinnforsterkninger p\u00e5 utsatte steder for bedre holdbarhet og bedre friksjon. Dette sammen med et mykt og behagelig skinn gir et godt grep.\n\nNoe spesiell konstruksjon hvor hanskene er delt inn i to kammer slik at en kan velge \u00e5 stikk h\u00e5nda inn i kammeret som ligger n\u00e6rmest h\u00e5ndflaten om en \u00f8nsker maksimalt grep/fingerf\u00f8lelse, eller det ytre kammeret som er bedre isolert. Nesten som \u00e5 ha en l\u00f8s isolasjonshanske inni ytterhansker, bare at her sitter innerhansken fast mot baksiden/oversiden av hansken. Kanskje litt knotete forklart, men dette fungerer bra.\n\nGode materialer og pent design. Lange mansjetter med elastisk snorstramming \u00f8verst og solid borrel\u00e5s rundt h\u00e5ndleddene.\n\nOppleves som meget gode med tanke p\u00e5 vanntetthet. Hanskene er kledd med mikrofiber p\u00e5 innsiden, noe som oppleves behagelig.\n\n***Meget gode allround/alpin hanske. Anbefales.***\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2d8ef44-65ee-4c7b-aef1-90f5a6ffae31"} +{"url": "http://www.volvotrucks.no/no-no/trucks/used-trucks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:29Z", "text": "En brukt Volvo-lastebil er alltid en god investering. Du f\u00e5r tilgang til samme hjelp og service for den brukte Volvo-lastebilen, som du ville f\u00e5tt for en ny lastebil.\n\n# Finn den rette lastebilen for din virksomhet.\n\nEn brukt Volvo-lastebil er alltid en god investering. Du f\u00e5r tilgang til samme st\u00f8tte og service for den brukte Volvo-lastebilen, som du ville f\u00e5tt for en ny lastebil.\n\n\nFinner du ikke riktig kj\u00f8ret\u00f8y akkurat n\u00e5? Bruk s\u00f8kefeltet, der kan du finne akkuratt det du leter etter. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 beskjed n\u00e5r den \u00f8nskede brukte lastebilen er tilgjengelig.\u00a0\n\n## Kvalitet garantert\n\nDu gj\u00f8r alltid en god handel n\u00e5r du kj\u00f8per en brukt lastebil fra en Volvo-forhandler. Alle kj\u00f8ret\u00f8yene er grundig gjennomg\u00e5tt f\u00f8r de n\u00e5r deg. I tillegg f\u00e5r du tilgang til samme st\u00f8tte og service for den brukte Volvo-lastebilen, som du ville f\u00e5tt hvis du kj\u00f8pte en ny fra oss. Enkelt forklart: H\u00f8y kvalitet er garantert.\n\n## Volvo Selected Used Trucks\n\nVolvo Selected-lastebiler er av h\u00f8y kvalitet. De har blitt grundig testet og er trygge og godt utpr\u00f8vde. Servicehistorikken er garantert bra. Selected-lastebiler er et problemfritt alternativ.\n\nVolvo Selected-lastebiler har seks m\u00e5neders eller ett \u00e5rs internasjonal drivlinjegaranti, valgfri Volvo Bergningsassistanse samt flere valgfrie tjenester for \u00e5 \u00f8ke driftstiden.\n\nDu f\u00e5r en lastebil i topp stand \u2013 og en transportl\u00f8sning med h\u00f8y p\u00e5litelighet og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f36f2e90-d6a4-4e32-ab63-3b530f7a2bc2"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sperret-vei-forte-til-mange-boter-369314b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:45Z", "text": " - \n \n Gravemaskinen sperret Hospitalsgata og fikk flere av bilistene til \u00e5 kj\u00f8re gjennom Kongsgata. FOTO: Stine Strander \n\n# Sperret vei f\u00f8rte til mange b\u00f8ter\n\nEn gravemaskin sperret veien i Hospitalsgata i Stavanger mandag morgen. Flere av bilistene s\u00e5 ingen annen utvei enn \u00e5 kj\u00f8re gjennom Kongsgata. Der stod politiet klare og ga b\u00f8ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6c0c434-0581-41fc-bce6-d992c2af1489"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nytt-israelsk-flyangrep-mot-Gazastripen-339771b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:27Z", "text": "# Nytt israelsk flyangrep mot Gazastripen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:51\n\nPublisert: 22.aug.2007 06:28\n\n \n\u00c9n palestiner ble drept og tre andre ble s\u00e5ret da israelske kampfly natt til onsdag angrep m\u00e5l p\u00e5 Gazastripen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOfrene tilh\u00f8rte if\u00f8lge palestinske kilder den v\u00e6pnede grenen av Hamas. Den israelske h\u00e6ren begrunner angrepet med at mennene hadde n\u00e6rmet seg grensen til Israel.\n\nTirsdag skj\u00f8t israelske styrker ned og drepte to palestinske barn p\u00e5 ti og tolv \u00e5r nord p\u00e5 Gazastripen. Et tredje barn som var ti \u00e5r gammelt ble alvorlig s\u00e5ret i angrepet, mens seks andre sivile ble lettere s\u00e5ret, opplyser palestinske sykehuskilder.\n\nIsraelske talsmenn begrunnet angrepet med at barna befant seg n\u00e6r et sted som det tidligere var avfyrt raketter mot Israel fra.\n\nIsraelske styrker skj\u00f8t tirsdag ogs\u00e5 ned og drepte tre v\u00e6pnede medlemmer av den palestinske gruppen Islamsk hellig krig (Jihad) s\u00f8r p\u00e5 Gazastripen. Ogs\u00e5 dette angrepet ble begrunnet med at mennene hadde n\u00e6rmet seg grensegjerdet mot Israel.\n\nMandag ble seks Hamas-medlemmer drept i et israelsk flyangrep mot en bil p\u00e5 Gazastripen. Israelske talsmenn hevdet at mennene planla \u00e5 skyte raketter mot Israel, noe Hamas-talsmenn benektet.\n\nHamas nekter for \u00e5 ha avfyrt raketter mot Israel siden de jaget de Fatah-kontrollerte sikkerhetsstyrkene ut av Gazastripen i juni, men andre militante grupper har ikke innstilt rakettangrepene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aad17236-a7a2-468b-90e2-4868c9039cd9"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/spotify-kan-koste-mer-enn-du-tror/61948524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:38Z", "text": "\n\n## Spotify kan koste mer enn du tror\n\nHar du sjekket abonnementstypen din? Det b\u00f8r du gj\u00f8re hvis du skal bruke Spotify p\u00e5 mobilen.\n\n11\\. september 2009 kl. 17.00\n\n \u00d8ivind Ids\u00f8 \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nEtter litt om og mye men inntok den sv\u00e6rt popul\u00e6re musikkstreaming-tjenesten Spotify endelig mobilmarkedet denne uka, med applikasjoner b\u00e5de for Apples iPhone og for det Google-initierte operativsystemet Android (som blant annet finnes p\u00e5 HTC Hero, som vi har testet her).\n\nProgrammet er i utgangspunktet gratis, men du m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5kalt Premium-abonnent hos Spotify for \u00e5 benytte deg av tjenesten. Det koster deg 99 kroner i m\u00e5neden, eller 1188 kroner i \u00e5ret.\n\n**For noen kan det bare v\u00e6re begynnelsen.**\n\n### Ubehagelige overraskelser\n\nSvenske idg.se har f\u00e5tt bekreftet fra Spotify at lydstr\u00f8mmene som sendes til mobiltjenestene er kodet med en kvalitet p\u00e5 160 kilobit per sekund, som, igjen if\u00f8lge idg.se, blir til rundt 170kbps n\u00e5r tilleggstrafikken ved dataoverf\u00f8ring er inkludert.\n\n**I praksis vil det si at det g\u00e5r med en dr\u00f8y megabyte data per minutt n\u00e5r du h\u00f8rer musikk. Det er ikke noe problem hvis du spiller musikken via et tr\u00e5dl\u00f8st nett, eller hvis du bruker den s\u00e5kalte \"offline\"-modusen, som laster ned musikken til mobilen f\u00f8r du begynner \u00e5 spille.**\n\nH\u00f8rer du derimot musikk over mobilnettet (Edge, 3G, HSDPA), kan det koste mer enn det smaker hvis du ikke har riktig abonnementstype, eller hvis du eventuelt ikke har en s\u00e5kalt dataplan som gir deg et fast antall megabyte per m\u00e5ned mot en fast pris.\n\nI noen tilfeller kan det faktisk v\u00e6re slik at du h\u00f8rer til feil operat\u00f8r. Slik er st\u00e5a hos Norges fem st\u00f8rste operat\u00f8rer:\n\n### Telenor\n\n\n\nTelenor-kunder har i hovedsak minst \u00e5 bekymre seg for de hvis de bruker Spotify p\u00e5 mobilen og streamer via mobilnettet. \n \n \n**Uansett hvilket abonnement du har vil du aldri betale mer enn maksimalt 10 kroner dagen for datatrafikken, eller rundt 300 kroner per m\u00e5ned.**\n\nTilh\u00f8rer du dem som surfer eller streamer en del, men ikke *veldig* mye, b\u00f8r du kanskje vurdere tilleggstjenesten Mobilsurf. Da f\u00e5r du 500MB data per m\u00e5ned for 99 kroner.\n\n### Netcom\n\nHer gjelder det \u00e5 holde tunga rett i munnen. Netcom *har* nemlig et pristak per dag for datatrafikk - 20 kroner, dobbelt s\u00e5 mye som Telenor -, men det gjelder ikke alle abonnementene.\n\nHar du for eksempel et YoungTalk-abonnement finnes det ikke noe tak, annet enn eventuelle bel\u00f8psvarsel som kunden har avtalt med Netcom. Med en datapris p\u00e5 skremmende 20 kroner per megabyte b\u00f8r du med andre ord *ikke* gj\u00f8re noe med Spotify hvis du ikke er knyttet til Wlan, eller alts\u00e5 bruker offline-modus.\n\nDet samme gjelder de med kontantkort, som har samme betingelsene og samme pris som YoungTalk.\n\n### OneCall\n\n\n\nOneCall har ingenting p\u00e5 sine sider om pristak p\u00e5 datatrafikk, og en rask telefon til kundeservice forteller oss at et slikt tak ikke eksisterer p\u00e5 noen av deres abonnement. \n \n \n**Den eneste begrensningen du finner er en kredittsjekk med p\u00e5f\u00f8lgende kundevarsling n\u00e5r m\u00e5nedsbel\u00f8pet overstiger 2000 kroner, s\u00e5 hvis du \u00f8nsker \u00e5 sikre deg mot u\u00f8nskede bel\u00f8p p\u00e5 fakturaen m\u00e5 du abonnere p\u00e5 en av OneCalls datapakker.**\n\nFor 399 kroner per m\u00e5ned kan du surfe s\u00e5 mye du vil per m\u00e5ned (eller kan du egentlig det? Sjekk nederst i denne artikkelen).\n\n### Chess\n\nSelv om Chess ikke har det laveste pristaket, har de i det minste en flat struktur som er enkel \u00e5 forholde seg til som abonnent - og som Spotify-avhengig.\n\nHer betaler du maks 20 kroner per dag, uansett abonement.\n\n**Er du derimot kontantkortkunde kan du risikere \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en smell, ettersom det ikke finnes noen dagsbegrensninger for datatrafikk her. Prisene for surfing ligger p\u00e5 henholdsvis fem og 14 kroner per megabyte for Chess KingKontant og ChessKontant Global.**\n\n### Tele2\n\nMens de fire allerede nevnte operat\u00f8rene i denne artikkelen har st\u00f8rre eller mindre grad av styring n\u00e5r det kommer til datatrafikk, skal du passe deg hvis du er kunde hos Tele2 og ihuga Spotify-bruker.\n\nHer finnes ikke noe umiddelbart pristak, og det finnes heller ikke noe fastprisabonnement for datatrafikk.\n\n**Det betyr med andre ord hvis du lar humla suse, for eksempel ved \u00e5 spille \"Flight Of The Bumblebee\" (Spotify-lenke) p\u00e5 repeat en hel m\u00e5ned, risikerer du sv\u00e6rt ubehagelig regninger i posten i l\u00f8pet av de neste f\u00e5 ukene. Vi la inn et forbruk p\u00e5 200MB i Tele2s datatrafikk-kalkulator, og fikk til svar at det for alle abonnementer unntatt Tele2 Uno ville kostet oss 1680 kroner.**\n\n\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet\\!)* \n \n\nMed en kredittsjekkgrense p\u00e5 5000 kroner tar heller ikke Tele2 uten videre kontakt med kunder med h\u00f8yt dataforbruk, s\u00e5 her du m\u00e5 du holde tunga rett i munnen hvis det viser seg at du blir litt for glad i Spotify ute i felten.\n\n### Fri bruk?\n\nVi antydet s\u00e5 vidt under Chess-avsnittene over at *fri bruk* ikke uten videre betyr fri bruk. Ekstratjenester der det p\u00e5st\u00e5s at du kan \"surfe s\u00e5 mye du vil\" per m\u00e5ned, har ofte liten skrift nederst p\u00e5 sida som forteller deg at hastigheten p\u00e5 dataforbindelsen skrus ned etter en bestemt datamengde, eller at du m\u00e5 betale for overstigende trafikk.\n\n**N\u00e5 skal det sies at du skal surfe *veldig* mye via mobilnettet for \u00e5 t\u00f8mme kvoten din hos for eksempel Netcom. Der betyr \"fri bruk\" maksimalt 5 gigabyte per m\u00e5ned, eller 5000MB. Det er mye.**\n\nOPPDATERT: Telenor har gjemt bort datataket sitt en smule, men bruker du mer enn 5GB i to m\u00e5neder p\u00e5 rad skrus hastigheten ned ganske markant, mens blant annet Chess har satt et tak p\u00e5 2GB f\u00f8r begrensninger trer i kraft.\n\nEr du en ekstremsurfer, eller bruker mobilen som internettforbindelse for PCen, kan dette v\u00e6re verdt \u00e5 sjekke n\u00e6rmere hvis du vurderer \u00e5 bytte abonnement.\n\n### Kutt ut streamingen\n\nVi har allerede nevnt at Spotify gj\u00f8r det enkelt for deg \u00e5 kutte ut streaming av musikk overhodet n\u00e5r du er utenfor husets eller arbeidsplassens fire vegger, og det kanskje beste argumentet mot streaming over mobilnettet er kvaliteten p\u00e5 musikken.\n\nDekningsgraden til de ulike operat\u00f8rene varierer kraftig, og selv om hakking og hopping i musikken p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig signal kan ha en viss verdi hvis du for eksempel liker samtidsmusikk, er det ikke n\u00f8dvendigvis noen enkel sak \u00e5 flytte seg rundt i byen eller p\u00e5 landet uten at kvaliteten p\u00e5 streamingen blir for d\u00e5rlig.\n\nMed andre ord: synkroniser spillelistene dine f\u00f8r du g\u00e5r ut slik at musikken ligger p\u00e5 mobilen, eller s\u00f8rg for at du har en skikkelig dataplan (og en mobiloperat\u00f8r med god dekning) hvis du har f\u00e5tt Spotify-feber.\n\n**Vi har for\u00f8vrig ikke en gang nevnt Spotify i utlandet. Der b\u00f8r du rett og slett glemme \u00e5 bruke programmet p\u00e5 mobilnettverket, all den tid datatrafikk kan ligge p\u00e5 30-40 kroner per megabyte.** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b43371e4-ea9f-47ff-8b89-47206e19ce35"} +{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/20490-utsmykning-av-garasjen-flaggbannerposters/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:39Z", "text": "Ikke sikkert det er \"right up Your ally\", men her er en del retro nostalgiske skilter:\n\nhttp://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=47813737\nGjerne legg ut linker p\u00e5 ting du og finner, \u00f8ystein:)\nFin tr\u00e5d, dette. Jeg har selv en garasje jeg har planer om \u00e5 smykke opp litt n\u00e5r alt blir ferdig innvendig. Str\u00e5lende \u00e5 ha en samletr\u00e5d for s\u00e5nt\\! \n \n **Endret 15 Mai, 2014 av Geir** \n\nSkrevet 14 Februar, 2015\n\n> Jeg har akkurat f\u00e5tt Modestabanner i 200x50 cm i svart. \n\nLov \u00e5 sp\u00f8rre hva du betalte for dette?\n\nJeg er litt interessert i modesta banner selv, og ogs\u00e5 Gtechniq, Max protect kan ogs\u00e5 v\u00e6re noe:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b039d39-d066-4dff-81b9-c0355b6c805d"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-gratinerer-du-salaten-vil-flere-smake/346271", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:01Z", "text": "\n\n# Slik har du kanskje ikke laget denne salaten f\u00f8r?\n\nCaprese-salat smaker fortreffelig i stekt utgave. Du trenger bare litt godt br\u00f8d til.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 25\\. april 2016 - 00:08\n\nHar du gode r\u00e5varer, blir det godt. Og capresesalaten som bare best\u00e5r av fire elementer som er mikset sammen, mozzarella, tomater, basilikum og olivenolje, er et godt eksempel p\u00e5 noe som kan smake helt forferdelig og helt fantastisk. Og alt bestemmes\u00a0av r\u00e5varenes kvalitet.\n\nN\u00e5 midt mellom sesonger, hvor tomatene ikke har f\u00e5tt den solmodne smaken, er denne vrien p\u00e5 capresesalaten kanskje den beste. Og n\u00e5r du gratinerer den klassiske capresesalaten, blir den omtrent som en pizza margherita - men uten bunnen. Den f\u00e5r du ved \u00e5 servere godt br\u00f8d ved siden, og glem for all del ikke den ekstra gode olivenoljen.\u00a0\u00a0\n\nEn kald capresesalat er best med den fetere b\u00f8ffelmozzarellaen, men n\u00e5r du gratinerer\u00a0retten, er kumelksmozzarella, som er mindre vannholdig, bedre.\n\n**Se v\u00e5re andre oppskrifter med mozzarella**\n\nHer bestiller du\u00a0**dagens rett som e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\u00a0\n\n## Gratinert capresesalat\n\n#### Antall porsjoner\n\n2\n\n#### Tilberedningstid\n\n20 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n1 pk mozzarella, gjerne \u00f8kologisk \n4-5 modne plommetomater, gjerne \u00f8kologisk \n8\u00a0basilikumblader \n2 ss god jomfruolivenolje \n1 ts frisk sitronsaft, gjerne \u00f8kologisk \n1 ts revet sitronskall, gjerne \u00f8kologisk \nsalt og pepper\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nVask og skj\u00e6r tomatene i skiver. T\u00f8rk av mozzarellaen p\u00e5 t\u00f8rketpapir og skj\u00e6r i skiver. Legg tomater og mozzarella lagvis i en ildfast form. Grovhakk 4 basilikumblader og dryss over. Gjenta med sitronskall og sitronsaft samt salt og pepper.\u00a0Stek i ovnen ved 225 grader i 10 minutter til osten er blitt gyllen.\u00a0 \nDrypp\u00a0over oljen, legg p\u00e5 resten av basilikumen og server sammen med godt br\u00f8d og gjerne god spekeskinke eller spekep\u00f8lse.\u00a0\n\n**Tips:** \nFor ekstra smak kan du hakke opp to ansjosfileter og drysse over f\u00f8r du setter inn formen.\n\n## Det er ikke mye som skal til for \u00e5 by p\u00e5 dette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a343b8c-2335-41df-b6f0-2696e8258fc1"} +{"url": "https://sotengelen.wordpress.com/2011/10/30/kjaere-kavaleren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:44Z", "text": "# sotengelen\n\n## \\~ Litt svidde vinger har vi alle sammen. Ikke sant?\n\n\n\n# Kj\u00e6re Kavaleren\n\n**30** *s\u00f8ndag* Oct 2011\n\n**\u2248 10 kommentarer**\n\nJeg er lei av \u00e5 vente.\n\nJeg er lei av \u00e5 sitte p\u00e5 jobb eller hjemme i sofaen og kikke p\u00e5 telefonen. Den siste meldingen din sier alltid; \u00abSnart ferdig\\! Kommer om ikke lenge.\u00bb. Jeg er sulten og tr\u00f8tt. Jeg vil at du skal gj\u00f8re det du har sagt at du skulle gj\u00f8re.\n\nDu gav meg forventninger sist uke, med snakk om alvorsprat og greier. N\u00e5 har du prestert \u00e5 ikke dukke opp som avtalt to ganger. Det er alltid noe som er viktigere. Det er nok n\u00e5.\n\nJeg skulle egentlig skrevet et utropstegn etter den siste setningen der ogs\u00e5, men jeg kjenner jeg er for tr\u00f8tt, for lei og for oppgitt til \u00e5 v\u00e6re sint. Jeg er bare trist.\n\nDet hele hadde kanskje v\u00e6rt annerledes hvis jeg visste at du var glad i meg. Det har du aldri sagt noe om. Den eneste gangen du har nevnt noe om noe som kunne ligne p\u00e5 f\u00f8lelser var den f\u00f8rste gangen du fulgte meg hjem.\n\nDa jeg var p\u00e5 vei inn d\u00f8ren tok du h\u00e5nden min, hold meg tilbake og sa; \u00abDu vet jeg virkelig liker deg sant?\u00bb. S\u00e5 fikk jeg et kyss som gjorde meg helt mo i kn\u00e6rne. Det f\u00f8rste.\n\nMen jeg visste ikke det. Jeg visste ikke om du egentlig likte meg i det hele tatt. Noen mennesker klarer ikke \u00e5 si slikt h\u00f8yt. Jeg er vel en av de selv, men jeg etterstreber \u00e5 vise det p\u00e5 andre m\u00e5ter. Vise at jeg tenker p\u00e5 deg, at jeg har h\u00f8rt hva du sa den gangen i en bisetning. At jeg bryr meg om deg.\n\nDu gj\u00f8r ikke det. S\u00e5 ikke bruker du ord ikke bruker du handling. Den eneste konklusjonen min lille hjerne klarte \u00e5 trekke var at du ikke brydde deg.\n\nJeg visste ikke, men jeg h\u00e5pte. Jeg har gjort det siden den f\u00f8rste gangen. Til n\u00e5. N\u00e5 har jeg mistet h\u00e5pet.\n\nJeg kommer innom en dag for \u00e5 hente tingene mine. Det er ikke mye. Du har v\u00e6rt flink til \u00e5 passe p\u00e5 at jeg ikke \u00abglemte\u00bb noe\u2026\n\nMange hilsner fra en trist sotengel.\n\n### *Relatert*\n# Innleggsnavigasjon\n\n### 10 thoughts on \"Kj\u00e6re Kavaleren\"\n\n1. sukkerspinnet *said:*\n \n 30\\. oktober 2011, kl. 13:19\n \n Jeg kjenner meg p\u00e5 en m\u00e5te litt igjen, selv om det er litt annerledes. Det er s\u00e5rt, men det er mest forbanna og irriterende\\! \n Jeg heier p\u00e5 deg, og h\u00e5per du finner en som er bedre enn Kavaleren. Du fortjener da det\\!\n \n - sotengelen *said:*\n \n 30\\. oktober 2011, kl. 13:33\n \n Takk for heiing. Det kan trenges n\u00e5r en skal ut og finne kvalitet i Bergens, etterhvert, noe utplukkede utvalg.\n \n Og ja, jeg f\u00f8ler jo egentlig at jeg fortjener mer. Bare en som vil ha meg like mye som jeg vil ha ham. Eller den andre veien virker ogs\u00e5.\n \n Ikke for kravstort er det vel?\n \n2. sukkerspinnet *said:*\n \n 30\\. oktober 2011, kl. 13:39\n \n Er du ogs\u00e5 i Bergen? Herregud, kanskje vi er irritert p\u00e5 samme mann\\! :O\n \n - sotengelen *said:*\n \n 30\\. oktober 2011, kl. 13:53\n \n Jeg er det, i Bergen alts\u00e5.\n \n Huff, det h\u00e5per jeg ikke. Jeg er ikke fan av \u00e5 dele mine menn.\n \n - sukkerspinnet *said:*\n \n 30\\. oktober 2011, kl. 14:00\n \n Nei, jeg tror egentlig ikke det, alts\u00e5. Det hadde igrunn bare v\u00e6rt litt s\u00e6rt. \n \n3. sotengelen *said:*\n \n 30\\. oktober 2011, kl. 14:11\n \n Jeg antok vel at du ikke mente det seri\u00f8st, men det er jo en kjent sak at Bergen er en liten by\u2026 \ud83d\ude09\n \n4. Veronica *said:*\n \n 31\\. oktober 2011, kl. 11:53\n \n Dagbok blogg..her m\u00e5 jeg lese mer:D\n \n - sotengelen *said:*\n \n 31\\. oktober 2011, kl. 23:01\n \n Velkommen innom\\!\\! \ud83d\ude00\n \n5. Koristen. *said:*\n \n 1\\. november 2011, kl. 14:45\n \n Snublet over bloggen din for en uke eller to siden og har lest det du har skrevet om denne \u00abkavaleren\u00bb. Vet du hva? Du m\u00e5 kutte han ut s\u00e5 fort som mulig. Det st\u00e5r skrevet over alt mellom linjene at han ikke er noe \u00e5 samle p\u00e5.\n \n Beklager at jeg er s\u00e5 streng, men jeg har litt for mye erfaring med slike menn selv. Menn som vil ha en, men likevel ikke, som aldri har tid og ikke holder avtaler, som er vage og avvisende men som kommer med halen mellom bena n\u00e5r man er streng og sier at nok er nok. Selv brukte jeg to \u00e5r av mitt liv p\u00e5 en slik mann. Da jeg endelig fikk gjort det slutt var jeg sint p\u00e5 meg selv i nesten et \u00e5r for at jeg hadde funnet meg i s\u00e5 mye tull og dritt.\n \n N\u00e5 er jeg singel og har det bra. H\u00e5per \u00e5 treffe en mann en gang som virkelig ser meg og er snill og fin. Mulig det er naivt, men jeg tror fremdeles han finnes og jeg har ikke tenkt \u00e5 gi meg f\u00f8r jeg finner ham.\n \n Jeg bor forresten ogs\u00e5 i Bergen. Er det noe med luften her som gj\u00f8r menn til mus, tro?\\!\n \n - sotengelen *said:*\n \n 1\\. november 2011, kl. 18:46\n \n Takker for fin og lang kommentar. Gode r\u00e5d er alltid fine. Hyggelig at du stakk innom ogs\u00e5 forresten.\n \n Jeg har gjort nettopp det du foresl\u00e5r her. Jeg har bare ikke helt f\u00e5tt skrevet om det enda. Jeg vet ikke om jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re det heller. Vi f\u00e5r se om \u00e5nden tar meg. \ud83d\ude00\n \n Ja, det er noe med \u00e5 sette grenser for hva en vil. For min del kan jeg t\u00e5le mye hvis jeg vet at mannen faktisk er glad i meg. Det er jo s\u00e5nn at innimellom m\u00e5 en godta at andre ting g\u00e5r i veien. Det som er viktig er vel \u00e5 vite n\u00e5r grensen er n\u00e5dd. Og \u00e5 IKKE ombestemme seg n\u00e5r det endelig er gjort. Tror gjerne det kan v\u00e6re det vanskeligste. Nest etter \u00e5 si fra i utgangspunktet.\n \n Av de andre blogger jeg har lest og historier jeg har h\u00f8rt s\u00e5 er det nok ikke bare her i Bergen at menn er mus, som du sier. Vi f\u00e5r bare kose oss s\u00e5 godt vi kan alene. Det dukker nok opp en kjernekar for oss begge to n\u00e5r tiden er der. Jeg er ikke kjent for \u00e5 v\u00e6re optimist egentlig, men en kan jo ikke gi opp heller. \ud83d\ude00\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63c57ab1-9803-4d3f-848b-df2d33fbf911"} +{"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/badekar-og-massasjekar/badekar/svedbergs-z155--2000535305/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:15Z", "text": "\n\n \n# Svedbergs Z155\n\n**Produktnummer:** Z155H\n\n155x85 cm, badedybde 42 cm\n\nEt lite og praktisk badekar i akryl med god dusjplass. Badevolum 230 liter. Perfekt for sm\u00e5 bad. Kan f\u00e5s i b\u00e5de h\u00f8yre- og venstreutf\u00f8relse. Kan kompletteres med skjermvegg. OBS\\! pris uten blandebatteri.\n\nValgt variasjon:\n\n 13\u00a0795 Kr \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38994d29-ae15-402e-8ab8-393ae0911c2b"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/omvisning-for-skolestart/19.5383", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:47Z", "text": "## Omvisning f\u00f8r skolestart\n\n\n\n\u00a0\nBydel Bjerke har for f\u00f8rste gang tatt med seg skoleansatte p\u00e5 en egen sightseeing-runde i bydelen. Spesielt stas var det for Veitvet skoles syv nye l\u00e6rere.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n22.08.2012 kl 15:30\n\n\\- Opplegget er veldig bra og nyttig for oss som kommer inn som nye p\u00e5 skolen. Jeg bor selv p\u00e5 R\u00f8a og vet lite om Veitvet og bydelen ellers, forteller Lene Moer. \n \nHun er kontaktl\u00e6rer i f\u00f8rsteklasse p\u00e5 Veitvet skole fra mandag denne uka, sammen med kollega Henning Braaten - som ogs\u00e5 er nyansatt. \n \n\\- Vi har f\u00e5tt med oss noen nyttige foredrag i dag, s\u00e5 det vil komme godt med, mener Braaten. \n \n\\- N\u00e5 f\u00f8ler jeg at jeg har f\u00e5tt litt mer kj\u00f8tt p\u00e5 beina, smiler Moer. \n \nDe syv nye skoleansatte fikk ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 bli bedre kjent med hverandre p\u00e5 turen.\n\n**Rundtur \n \n**Heldagsopplegget var opprinnelig initiert av Bydel Bjerke. Dagen startet f\u00f8rst p\u00e5 Veitvet senter der skolepersonalet ble informert om bydelen, organisering og utfordringer. Turen gikk s\u00e5 til steder i n\u00e6rmilj\u00f8et som markaportalen, Krigsskolen, Isdammen p\u00e5 \u00c5rvoll, Bjerke n\u00e6rmilj\u00f8senter og \u00c5rvoll g\u00e5rd.\n\n \n\\- Jeg kjenner Veitvet best fra 80-tallet, og det er skjedd store forandringer siden den tid og fram til i dag. Vi har blant annet store skiller i Oslo i dag som kan bli en utfordring. Men p\u00e5 foredraget i dag fikk vi vite mye om metodikk og demografi knyttet til dette, og det var spennende, mener Henning Braaten.\n\n**Verdifullt \n \n**Lene Moer synes det er flott at hun n\u00e5 har f\u00e5tt et ansikt p\u00e5 hvem som gj\u00f8r hva i Bydel Bjerke, og fattet spesiell interesse for kultursektoren.\n\n \n\\- Det er fint \u00e5 vite hvem som st\u00e5r bak kulturprosjekter og hvem man da kan kontakte. \n \nUndervisningsinspekt\u00f8r Katrin Mel\u00f8y p\u00e5 Veitvet skole synes det er flott at skolepersonalet n\u00e5 har f\u00e5tt et litt annerledes m\u00f8te med bydelen. \n \n\\- Tidligere har vi hatt m\u00f8ter med bydelen i aulaen, men denne dagen opplever vi som en stor satsing fra bydelens side. De ansatte p\u00e5 Veitvet skole har f\u00e5tt greie p\u00e5 mye om bydelen og ulike seksjoner, sier Katrin Mel\u00f8y.\n\n**Samarbeid \n \n**Seksjonsleder i forebyggende tjenester i Bydel Bjerke, Tina Arnesen, synes opplegget har v\u00e6rt et flott initiativ for et videre samarbeid mellom skole og bydel.\n\n \n\\- N\u00e5 blir det nok enklere \u00e5 samarbeide siden vi har sett hverandre og da kanskje har lettere for \u00e5 ta kontakt, mener hun. \n \n\\- Bydelen har informert p\u00e5 ulike m\u00e5ter tidligere, men dette er f\u00f8rste gang vi m\u00f8tes p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg tror det er verdifullt at bydel og skole m\u00f8tes i et opplegg som dette en hel dag, fortsetter seksjonslederen.\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6742fbfb-b416-4b77-8f16-e2e9414b6f44"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Dachs-hundevalp-reddet-fra-doden-211880b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:20Z", "text": "En liten hundevalp p\u00e5 vei fra Brasil til Norge sammen med sine to eiere, et ungt par fra Sandnes, unngikk s\u00e5 vidt \u00e5 bli avlivet like etter ankomst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aff11c9-68bd-4ac4-aaa2-de651194dea4"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1587-tomas-kiepiela", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:55Z", "text": "Hatt hatt Tomas som lege i snart 20 \u00e5r. Super forn\u00f8yd. Han har alltid et oppmuntrende smil og glimt i \u00f8yet. H\u00f8rer p\u00e5 hva jeg har \u00e5 si, og handler n\u00e5r det er n\u00f8dvendig.\n\n### En lege som ser deg.\n\n Skrevet 15. juni 2015 \n\nDu f\u00f8ler deg i trygge hender hos Dr.Kiepiela.Han er im\u00f8tekommende,sympatisk,grundig og lyttende.Han gir bestandig inntrykk av \u00e5 ha god tid til nettopp deg\\!\n\n### Topp lege\n\n Skrevet 12. juni 2015 \n\nJeg er meget forn\u00f8yd med oppf\u00f8lgingen av denne legen. \nHan tar seg tid, og lytter til problemene. Stiller de riktige kritiske sp\u00f8rsm\u00e5lene, og gir en god trygghet.\n\n### Empatisk, dyktig og punktlig\\!\n\n Skrevet 26. februar 2015 \n\nJeg hadde Tomas som fastlege i mange \u00e5r, men m\u00e5tte dessverre bytte n\u00e5r jeg flyttet til et annet fylke. Skulle virkelig \u00f8nske legen min hadde blitt med p\u00e5 lasset. :-)\n\nKort fortalt er han en meget empatisk mann, som alltid tar deg alvorlig. Han sitter alltid med ansiktet mot deg n\u00e5r du forklarer, og lytter med \u00f8yne og \u00f8rer. \nDu vil alltid bli helhetlig vurdert og behandlet.\n\nHan er ekstremt faglig dyktig, og n\u00f8ler ikke med \u00e5 utrede om du f\u00f8ler deg usikker.\n\nSom andre har sagt tidligere, s\u00e5 er denne mannen usedvanlig punktlig. :-) Dette klarer han samtidig som du f\u00f8ler at han har all verdens tid til deg. Min n\u00e5v\u00e6rende fastlege kunne ha l\u00e6rt ett og annet av han.\n\nJeg kan med god samvittighet anbefale Tomas som fastlege. Han tar vare p\u00e5 store som sm\u00e5, og alltid med en hyggelig velkomst.\n\n### Den beste fastlegen som finnes\\!\n\n Skrevet 1. februar 2015 \n\nDr Kiepiela er en fastlege av de sjeldne. Han er faglig dyktig, flink til \u00e5 forklare, og lytter og ser meg som pasient. Han har empati og viser en sjelden medmenneskelighet. Det er aldri forsinkelser hos han, noe som betyr mye for meg i en travel hverdag. samtidig f\u00f8lernjeg at han alltid har god tid n\u00e5r man sitter der. \nJeg kan varmt anbefale dr Kiepiela. Ser han har full liste, s\u00e5 det er nok vanskelig \u00e5 f\u00e5 plass her og det forst\u00e5r jeg godt, s\u00e5 flink som han er.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9015632-f984-493a-87be-f749546f8525"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/blomsterbergs-kjokkensaks-1696415.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:31Z", "text": "Test av sakser: Blomsterbergs \u00a9 Foto:\u00d8ivind Lie\n\n\n\n\u00d8ivind Lie\n\n**Blomsterbergs**\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Blader som kan skilles\n\n \n**-** Klipper ikke effektivt nok\n\nEn brukbar kj\u00f8kkensaks, grei p\u00e5 l\u00e6rvariantene, men h\u00e5pl\u00f8s p\u00e5 de andre materialene. Brukbar \u00e5 holde i og grei styring. Bra byggekvalitet, hardt st\u00e5l og middels butt vinkel. Buet utsparing innerst p\u00e5 det ene bladet og lett tannet egg. Saksen har en bolt som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skille bladene.\n\nSaksen er levert av: Ski Bygg\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| -------------- | ----------------- |\n| Produsent | **Blomsterbergs** |\n| Pris | **121,50** |\n| St\u00f8rrelse i cm | **19** |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d6a70cf-141c-42a4-94a1-3900bf0b9d3d"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1995-12-08-1028", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:49Z", "text": "Fastsatt ved kgl.res. 8. desember 1995 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern \u00a7 5, \u00a7 14, annet ledd, jfr. \u00a7 6 og \u00a7 7 og \u00a7 21, \u00a7 22 og \u00a7 23. Fremmet av Milj\u00f8verndepartementet. Endret 18 april 1996 nr. 456.\n\n## I\n\nI medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 \u00a7 5, \u00a7 14, 2. ledd, jfr. \u00a7\u00a7 6 og 7 og \u00a7\u00a7 21, 22 og 23, er Store Ris\u00f8ya og Steggholmen i Troms\u00f8 kommune i Troms fylke vernet som landskapsvernomr\u00e5de med tilh\u00f8rende dyrelivsfredning ved kgl.res. av 8. desember 1995 under betegnelsen \u00abStore Ris\u00f8ya landskapsvernomr\u00e5de\u00bb.\n\n## II\n\nVerneomr\u00e5det ber\u00f8rer gnr./bnr. 99/1.\n\nLandskapsvernomr\u00e5det med tilh\u00f8rende dyrelivsfredning dekker et areal p\u00e5 ca. 1.211 daa, hvorav ca. 1.154 daa landareal og ca. 57 daa sj\u00f8areal.\n\nGrensene for landskapsvernomr\u00e5det fremg\u00e5r av kart i m\u00e5lestokk 1:10.000 datert Milj\u00f8verndepartementet desember 1995. Kartet og vernebestemmelsene oppbevares i Troms\u00f8 kommune, hos fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Milj\u00f8verndepartementet.\n\nDe n\u00f8yaktige grensene for landskapsvernomr\u00e5det skal avmerkes i marka der de g\u00e5r over land. Knekkpunktene b\u00f8r koordinatfestes.\n\n## III\n\nForm\u00e5let med vernet er \u00e5 bevare et kysthandelssted med tilh\u00f8rende bebyggelse, kulturlandskap og dyre- og planteliv.\n\n## IV\n\nFor landskapsvernomr\u00e5det med tilh\u00f8rende dyrelivsfredning gjelder f\u00f8lgende bestemmelser (jfr. likevel punktene V og VI):\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Pattedyr og fugler, herunder deres hi, reie og egg, er fredet mot enhver form for skade, \u00f8deleggelse og un\u00f8dig forstyrrelse. Bruk av skytev\u00e5pen er forbudt. |\n\nSlipp av hund er forbudt i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august. Utsetting av vilt er ikke tillatt.\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 2\\. | Alle inngrep som vesentlig kan endre eller innvirke p\u00e5 de naturgitte forhold er forbudt, herunder oppf\u00f8ring av bygninger, brygger, anlegg og faste innretninger, etablering av oppdrettsanlegg til lands og til vanns, opplag av brakker, campingvogner o.l., fremf\u00f8ring av nye luftledninger, bygging av veger, drenering og annen form for t\u00f8rrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utf\u00f8ring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, henleggelse av avfall. Opplistinga er ikke utt\u00f8mmende. |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Motorisert ferdsel til lands og lavtflyging under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter ogs\u00e5 bruk av modellb\u00e5ter og modellfly. |\n\n| | |\n| --- | ------------------- |\n| 4\\. | Telting er forbudt. |\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 18 april 1996 nr. 456. |\n\n## V\n\nBestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for:\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Gjennomf\u00f8ring av milit\u00e6r operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skj\u00f8tsels- og forvaltnings\u00f8yemed, inkludert bruk av motorisert framkomstmiddel. |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Vanlig jordbruksdrift p\u00e5 tradisjonelt utnyttede jordbruksarealer, herunder sl\u00e5tt, beiting og n\u00f8dvendig motorisert ferdsel. |\n\n| --- | -------------------------- |\n| 3\\. | Sanking av b\u00e6r og matsopp. |\n\n| --- | ------------------------------------------------ |\n| 4\\. | Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------- |\n| 5\\. | Vedlikehold av eksisterende telekabel. |\n\n| 6\\. | Uttak av trevirke til brensel, staur o.l. til bruk p\u00e5 stedet. |\n\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------- |\n| 7\\. | Jakt og fangst av skadegj\u00f8rende arter i samsvar med viltlovens bestemmelser. |\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| 8\\. | Jakt p\u00e5 sel med unntak av perioden fra og med 1. april til og med 31. august. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------- |\n| 9\\. | Grunneiers eller brukers rett til \u00e5 ta bort egg og dun. |\n\n## VI\n\nForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gi tillatelse til:\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | Nydyrking i omr\u00e5der der dette ikke vil forringe verneverdiene vesentlig. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 2\\. | Oppf\u00f8ring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av prim\u00e6rn\u00e6ring i omr\u00e5det. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 3\\. | Oppf\u00f8ring av hytter i samsvar med plan i omr\u00e5der der dette ikke vil forringe verneverdiene vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger. |\n\n## VII\n\nForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomf\u00f8re skj\u00f8tselstiltak i samsvar med verneform\u00e5let. Det b\u00f8r utarbeides forvaltningsplan som skal inneholde n\u00e6rmere retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tselstiltakene.\n\n## VIII\n\nForvaltningsmyndigheten kan gj\u00f8re unntak fra vernebestemmelsene n\u00e5r form\u00e5let med vernet krever det, samt for vitenskapelige unders\u00f8kelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre s\u00e6rlige tilfeller, n\u00e5r disse ikke strider mot form\u00e5let med vernet.\n\n## IX\n\nForvaltningen av vernebestemmelsene tillegges fylkesmannen i Troms.\n\n## X\n\nDenne forskriften trer i kraft straks.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2316a56b-6b46-47fe-a912-e44632153180"} +{"url": "http://film.hioa.no/elektrifisering-av-ferger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:48Z", "text": "Klimavennlig transport \u2013Biler? Det er s\u00e5 2015, alts\u00e5.\n\nEn tredel av utslippene v\u00e5re kommer fra veitrafikken. Det er bred politisk enighet om at utslippene fra samferdselssektoren m\u00e5 ned, men hva m\u00e5 vi gj\u00f8re? Sykkelpopulariteten er p\u00e5 god vei opp, fra Alta til Oslo, ferjene i fjordene kan bli elektriske og h\u00f8yfartstog er ikke lenger en utopisk dr\u00f8m.\n\nEdvard Sandvik (Statens Vegvesen): Elektrifisering av ferger med eksempelet Ampere/Zerocat, verdens f\u00f8rste nulluslippsferge som g\u00e5r mellom Lavik-Oppedal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16cdaff1-f3ba-42a5-9c13-87bfe69a5413"} +{"url": "https://www.blv.no/andoy/vesteralen/nyheter/lns-selger-seg-ut-av-lns-saga-pa-island/s/5-9-173546", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:55Z", "text": "# LNS selger seg ut av LNS Saga p\u00e5 Island\n\nAv Fredrik S\u00f8rensen\n\n Publisert: 21. desember 2016, kl. 21:23 Sist oppdatert: 21. desember 2016, kl. 21:23 \n\nAND\u00d8Y: LNS AS har onsdag solgt alle sine aksjer i LNS Saga EHF p\u00e5 Island til\u00a0danske Munck Gruppen A/S.\n\n\n\nSalget er et ledd i endringsprosessen LNS-konsernet er inne i, for \u00e5 fokusere sine ressurser om kjernevirksomheten og sikre gode resultater i \u00e5rene som kommer, melder konsernet i ei pressemelding.\n\n\u2013 Dette salget er et viktig steg i \u00e5 legge grunnlaget for LNS-konsernets videre positive utvikling, sier LNS-konsernets konsernsjef Frode M. Nilsen.\n\n\u2013 Vi er meget stolt av \u00e5 ha bygget opp LNS Saga til \u00e5 bli Islands st\u00f8rste entrepren\u00f8r med cirka 400 ansatte og en omsetning p\u00e5 rundt 960 millioner kroner i 2016. Salget til Munck legger forholdene godt til rette for en videre positiv utvikling av selskapet. LNS Saga har en dyktig ledelse og organisasjon. Vi tror at Munck er en riktig eier av selskapet fremover, fortsetter han.\n\nSamtidig bidrar dette til at LNS-konsernet kan fokusere p\u00e5 sin kjernevirksomhet, slik at ledelse og finansielle ressurser kan kanaliseres til \u00f8vrig entrepren\u00f8rvirksomhet, gruvedrift i Norge og ikke minst det spennende prosjektet med \u00e5 utvinne rubiner p\u00e5 Gr\u00f8nland.\n\n\u2013 P\u00e5g\u00e5ende prosjekter vi jobber sammen med Saga om vil g\u00e5 videre i henhold til de eksisterende samarbeidsavtaler. LNS Saga kommer til \u00e5 bytte navn over nytt\u00e5r, men det gode samarbeid bygget opp over de siste \u00e5rene vil fortsette p\u00e5 prosjektbasis fremover, b\u00e5de p\u00e5 Island og i Norge. Det vil s\u00e5ledes v\u00e6re mulighet for \u00e5 dra nytte av v\u00e5r samlede kompetanse for \u00e5 vinne nye oppdrag, skriver LNS i pressemeldinga.\n\n\u2013 LNS-konsernet forventer en betydelig resultatforbedring i 2016 i forhold til 2015, og ser optimistisk p\u00e5 framtiden med m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re en konkurransedyktig og gode leverand\u00f8r i et krevende marked, g\u00e5r det fram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32bb03b4-fc10-4cc2-aaf5-d0d2d97744a3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bombe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:44Z", "text": "# Bombe\n\n\n\nFlybombe\n\nEn **bombe** er en eksplosiv anordning, vanligvis i form av en beholder som er fylt med sprengstoff. Hensikten med en bombe er \u00e5 skape \u00f8deleggelse der den sprenges. Bombeeksplosjonen m\u00e5 utl\u00f8ses av noe, vanligvis en lunte, en klokke, en fjernkontroll eller mot en kontaktflate. Selve ordet bombe kommer fra gresk *bombos*, et onomatopoetisk (lydlignende) ord med samme betydning som *bom\\!* eller *bang\\!* p\u00e5 norsk.\n\nI dag benyttes begrepet bombe ofte som en fellesbetegnelse for alle typer sprenglegemer, bortsett fra de brukt i sivile gj\u00f8rem\u00e5l, for eksempel til \u00e5 sprenge fjell.\n\nEn bombe kan utgj\u00f8re en del av en bombefelle.\n\nDe kraftigste bombene som finnes er hydrogenbomber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1cdc521-c2ea-497f-af6e-2d054cb85a58"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/en-folelse-av-elendighet/19.12977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:33Z", "text": "## En f\u00f8lelse av elendighet\n\n\n\nM\u00d8RK HISTORIE: Gowsika (15), Hasnan (14) og Abilash (14) fikk en guidet tur i biblioteket av bibliotekar Eva Ruud. Rommet ble nemlig forandret til en stor utstilling av 2. verdenskrig.\n\nGowsika (15), Hasnan (14) og Abilash (14) fikk historier fra 2. verdenskrig tett innp\u00e5 seg da l\u00e6rerne lagde en utstilling for elevene p\u00e5 biblioteket.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n23.04.2014 kl 15:00\n\nDen andre verdenskrigen har en m\u00f8rk og spennende historie som man aldri blir lei av. Elevene Gowsika (15), Hasnan (14) og Abilash (14) synes det var spennende \u00e5 g\u00e5 gjennom biblioteket, som hadde blitt forandret til et utstillingsrom. \n \n\u2013\u00a0Det er en trist historie, og l\u00e6rerne har vist god innsats, ettersom de har stelt alt dette i stand for oss, sier Gowsika. \n \nLangs veggene var det blitt hengt opp plakater og bilder av Hitler, j\u00f8deforf\u00f8lgelsen og flere andre involverte personer. Det er bibliotekar Eva Ruud som har ordnet utstillingen sammen med Trine Mehus. Hun har bevisst hengt opp store sorte plastsekker slik at det dannes en vegg rett etter at man kommer inn d\u00f8ra. \n \n\u2013\u00a0Vi ville gjenskape en f\u00f8lelse av hvordan fangene til konsentrasjonsleirene hadde det. De sto trangt, og det var m\u00f8rkt, forteller hun.\n\n### Lang historie\n\nHasnan er over gjennomsnittet interessert i tysk historie. \n \n\u2013\u00a0Med denne utstillingen kan jeg f\u00e5 vite litt mer om Tysklands bakgrunn, og jeg vil vite mye mer om det n\u00e5 som jeg har sett utstillingen. Det mest spennende og det mest skremmende er \u00e5 se hvordan konsentrasjonsleirene fungerte. I Sachsenhausen holdt falskmynterne til, og det er skummelt \u00e5 se hvordan soldatene behandlet mennesker, sier han. \n \nGowsika er interessert i \u00e5 vite hvordan Adolf Hitler tenkte. \n \n\u2013\u00a0Det er vanskelig \u00e5 tenke seg hvordan han var, men det er interessant \u00e5 l\u00e6re mer om krigen, sier hun.\n\n### Ikke tabu\n\nElevene mener det er viktig \u00e5 snakke om 2. verdenskrig, og at det ikke skal v\u00e6re et tabu-tema. \n \n\u2013\u00a0Det er viktig \u00e5 snakke om det, slik at historien ikke gjentar seg, forteller Abilash. \n \n*\u2013\u00a0Kan du se noen likheter mellom 2. verdenskrig og andre situasjoner i verden i dag?* \n \n\u2013\u00a0Jeg tenker at man kan trekke linjer til Syriakrigen, forteller han. \n \nElevene f\u00e5r all historien servert inne i et rom, de har til og med skaffet en levende brevdue. \n \n\u2013\u00a0Brevduene var viktige under krigen, og de kan fly langt uten stopp, forteller Ruud.\n\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n - \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\u00a0\n## H\u00f8yt tempo p\u00e5 sk\u00f8yteisen\n\nYoungslunden ble fort fylt opp da foreldrene ved 4. trinn p\u00e5 Bryn barneskole arrangerte sk\u00f8ytedisco.\n\n\n\n\n\n## Burger med gode r\u00e5varer\\!\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n\n\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n## Stas med filmpremiere\n\nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n\u00a0\n## Ny E6 p\u00e5 Smalvollen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd2f430-5573-4e5a-8012-e0db6739dc7e"} +{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Stans-graffitiutsmykningen-60076b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:46Z", "text": "# Stans graffitiutsmykningen\\!\n\nAntikvarisk Utvalg i Fortidsminneforeningen i Bergen har dr\u00f8ftet Bergens Kunstforenings planer om en graffitiutsmykning p\u00e5 Bergen Kunsthall (BT 13.6), og vil protestere p\u00e5 det sterkeste mot dette inngrepet i den verneverdige bygningens arkitektur.\n\n 24. juni 2003 06:00 \n\nAv Knut Rommetveit, leder av Antikvarisk Utvalg i Fortidsminneforeningen i Bergen\n\np/\\> Kunstforeningen (1935) og Rasmus Meyers Samlinger (1924) gir en enest\u00e5ende dokumentasjon av bredden i bergensarkitekten Ole Landmarks livsverk. Kunstforeningens arkitektur ble ogs\u00e5 retningsgivende for utformingen av en tredje viktig bygning i str\u00f8ket, nemlig arkitektene Arnesen og Darre Kaarb\u00f8es Bergens Lysverker fra 1938, som nylig er fint istandsatt som hovedkvarter for Bergens Kunstmuseum. Det var Landmarks mening, som ogs\u00e5 bygningsmyndighetene sluttet seg til, at de mer n\u00f8kterne nabobyggene skulle danne et monumentalt fondmotiv for Rasmus Meyers Samlinger.\n\nDen planlagte graffitien vil bidra til \u00e5 forkludre den arkitektoniske og byplanhistoriske sammenhengen som de tre kulturbygningene st\u00e5r i. Det utenkelige i \u00e5 p\u00e5f\u00f8re Rasmus Meyers Samlingers fasader en \u00aboffisiell\u00bb graffitiutsmykning er \u00e5penbart, og det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at kunstforeningens ti \u00e5r yngre bygning ikke skulle ha samme krav p\u00e5 respekt. Her kan det stilles flere sp\u00f8rsm\u00e5l av prinsipiell og praktisk art.\n\nJuridisk ser graffitiplanene ut til \u00e5 bevege seg i et grenseland. \u00c5ndsverksloven fastsl\u00e5r en beskyttelse av verket i 70 \u00e5r etter opphavsmannens d\u00f8d, og burde veie tungt i en forening med Bergens Kunstforenings ideelle m\u00e5lsetning. Det kan uansett sl\u00e5s fast at tiltaket flytter grenser i negativ retning, og at det kan skape en uheldig presedens for private huseieres pynteutfoldelse i det offentlige byrommet.\n\nHar man vurdert den tekniske siden av saken? Erfaringen fra murbygninger er at graffitimaling skaper diffusjonssperrer som kan medf\u00f8re alvorlige skader p\u00e5 pussoverflaten, noe som i sin tur krever en kostbar gjenoppussing. Dette vil i kunstforeningens tilfelle antakelig kunne tjene som et argument for at grafittiutsmykningen blir gjort varig.\n\nHar man vurdert smitteeffekten av tiltaket? Konkurransemomentet er en essensiell del av graffitikulturen. Til tross for den eiendommelighet at graffitien i dette tilfellet skal p\u00e5f\u00f8res av huseieren, vil vel det ekte graffitimilj\u00f8et i Bergen her finne rikelig inspirasjon til utsmykning av kunstforeningens nabobygninger?\n\nGraffitiplanene virker ogs\u00e5 i disse viktige praktiske omstendighetene lite gjennomtenkt. V\u00e5rt forslag er at man heller gir graffitikunsten plass i en tempor\u00e6r utstilling langs Lille Lungeg\u00e5rdsvannet. Dette burde tilgodese alle rimelige hensyn. V\u00e5re motforestillinger gjelder ogs\u00e5 om man velger \u00e5 gi graffitien en annen teknisk form, med plating av veggen e.l.. Det prisverdige i kunstforeningens arbeid og den goodwill foreningen nyter, b\u00f8r under ingen omstendigheter f\u00e5 brukes som en brekkstang for \u00e5 innlemme det utvendige av bygningen i en l\u00f8pende utstillingsvirksomhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79c26bd9-f757-4bc7-ab04-b60d1bab8846"} +{"url": "http://www.bedretrent.no/mellomlange-fettsyrer-mct-og-ketonlegemer-oker-energi-og-treningsutbyttet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:49Z", "text": "# Mellomlange fettsyrer (MCT) og ketonlegemer \u00f8ker energi og treningsutbyttet\n\n - ** 13-05-2014 av Lars Ranes\n\n - \n\n\nKokosn\u00f8ttolje er rik p\u00e5 MCTs som lett omdannes til ketonlegemer i kroppen. Det gir lett tilgjengelig energi for hjertet, hjernen og muskulaturen.****\n\n### **Hva er ketonlegemer?**\n\nKetonlegemer er vannl\u00f8selige forbindelser som dannes som et biprodukt n\u00e5r fettsyrer brytes ned og omdannes til energi i leveren. De dannes i stor skala n\u00e5r man faster eller reduserer karbohydratinnholdet i kroppen til et minimum; mindre enn 20 gram daglig. Da \u00abtvinger\u00bb man kroppen til \u00e5 forbrenne fettsyrer for \u00e5 produsere energi: det kalles for ketose. Ketonlegemer er kjent som en utmerket energikilde for hjertet, hjernen og musklene siden de er vannl\u00f8selige, omdannes lett til energi og krever mindre oksygen for \u00e5 forbrennes enn karbohydrater.\n\n### **MCT \u2013 en kilde til ketonlegemer?**\n\nHeldigvis m\u00e5 man ikke faste eller unng\u00e5 karbohydrater for \u00e5 bringe kroppen i ketose. Det er ogs\u00e5 andre muligheter til \u00e5 utnytte energipotensialet i ketonlegemer. Enkelte fettsyrer omdannes faktisk til ketonlegemer selv om kroppen har god tilgang p\u00e5 karbohydrater i maten eller kroppens karbohydratreserver (glykogenlager). Disse fettsyrene er kjent som MCT, som er den engelske forkortelsen for mellomlange fettsyrer. De utgj\u00f8r hovedparten av fettet i kokosn\u00f8ttolje, og betegnelsen mellomlang betyr bokstavelig talt at disse fettsyrene er kortere enn de \u00ablange\u00bb fettsyrene som vi normalt sett f\u00e5r i oss i kostholdet, v\u00e6re seg om fettet er fra animalske eller vegetabilske kilder.\n\n### **En ekstra energikilde**\n\nN\u00e5r kroppen f\u00e5r tilf\u00f8rt mellomlange fettsyrer (MCT) er det mer energi\u00f8konomisk for kroppen \u00e5 bryte de ned til enda kortere deler som lett kan forbrennes eller omdannes til ketonlegemer (sm\u00e5 energisubstrater), enn \u00e5 lagre de som kroppsfett. Studier viser at mellomlange fettsyrer i sv\u00e6rt liten grad ender som lagringsfett p\u00e5 midje og l\u00e5r. P\u00e5 samme m\u00e5te er det \u00ablogisk\u00bb for kroppen \u00e5 bruke de lange fettsyrene som dominerer i maten til lagringsfett, fremfor \u00e5 bruke mye arbeid p\u00e5 \u00e5 bryte de ned og omdanne de til energi og ketonlegemer. Mellomlange fettsyrer omdannes alts\u00e5 enten direkte til energi i cellene v\u00e5re eller til de vannl\u00f8selige energireservene som ketonlegemer er.\u00a0\n\n### **En godt dokumentert energikilde**\n\nEn rekke kliniske studier som er utf\u00f8rt p\u00e5 mellomlange fettsyrer viser at de omdannes til energi eller ketonlegemer til tross for at insulin og glukose er tilgjengelig. I en studie sammenlignet man effekten av et m\u00e5ltid med 100 gram mellomlange fettsyrer med et m\u00e5ltid med 100 gram lange fettsyrer fra olivenolje. For de som inntok de mellomlange fettsyrene m\u00e5lte man tre ganger h\u00f8yere oksygenopptak etter m\u00e5ltidet (12 % vs 4 %) og en 25-dobling av innholdet av ketonlegemer i blodet. Det tyder p\u00e5 en dramatisk forskjell i hvor effektivt ulike typer fettsyrer omsettes til energi i kroppen. De som spiste de lange fettsyrene oppn\u00e5dde en 68 % \u00f8kning i blodets fettverdier (triglyseridverdier). Dette fettet finner lett veien direkte til fettcellene, spesielt hvis kroppen har tilgang til glukose.^(1,2,3,4,5)\n\n### **Stort potensial for idrettsut\u00f8vere**\n\nSelv topptrente idrettsut\u00f8vere kan ha problemer med effektiv \u00e5 mobilisere kroppens fettreserver som energikilde. Derav det kjente utrykket \"\u00e5 m\u00f8te veggen\" ved utholdenhets\u00f8velser som maraton eller langdistanseritt p\u00e5 sykkel: n\u00e5r kroppens begrensede glykogenlagre er oppbrukt etter noen f\u00e5 timers intensiv aktivitet, er det bare fett som gjelder. \u00c5 omstille seg til effektivt \u00e5 forbrenne fett n\u00e5r karbohydratreservene er oppbrukt er likevel ikke gjort p\u00e5 et blunk \u2013 det kan ta timer eller dager. Mellomlange fettsyrer \u00f8ker aktiviteten av mekanismer som p\u00e5virker mobiliseringen av fett fra fettcellene, og forbedrer toleransen for glukose. Mellomlange fettsyrer er ogs\u00e5 muskelbesparende fordi de reduserer behovet for \u00e5 bryte ned glykogen til glukose, og til \u00e5 omdanne muskelproteiner til glukose. Mellomlange fettsyrer er en god alternativ energikilde som lett forbrennes eller omdannes til ketonlegemer, selv om kroppen har tilgang p\u00e5 glukose, eller hvis glukosereservene er oppbrukt. Med andre ord: Mellomlange fettsyrer er en s\u00e6rdeles gunstig energikilde for de som driver utholdenhetsidrett, og bidrar til at de kan spare mer glukose til innspurten.\u2075\n\n### **Bruk**\n\nTa et par spiseskjeer med kokosn\u00f8ttolje p\u00e5 morgenen, for eksempel i en smoothies, for \u00e5 kickstarte stoffskiftet, og for \u00e5 oppn\u00e5 energi og metthetsf\u00f8lelse som varer i flere timer. Ta gjerne to spiseskjeer til, fordelt p\u00e5 et eller to m\u00e5ltider for \u00e5 opprettholde en god energiproduksjon og en jevn og god forsyning av ketonlegemer i blodet. Det er ogs\u00e5 gunstig for hjernens energiproduksjon og restitusjon om natten. Erstatt flerumettede stekeoljer og margariner med kokosn\u00f8ttolje og \u00f8k inntaket ytterligere hvis du lever p\u00e5 h\u00f8yfettkosthold. \u00d8k doseringen gradvis for \u00e5 unng\u00e5 kvalme og l\u00f8s mage som kan oppst\u00e5 hvis kroppen ikke er vant til \u00e5 ford\u00f8ye st\u00f8rre mengder fett.\n\n### **Kilder:**\n\n1. *Beermann C et al, 2003, Short term effects of dietary medium-chain fatty acids and n-3 long-chain polyunsaturated fatty acids on the fat metabolism of healthy volunteers, Lipids Health Dis, Nov 17;2:10*\n2. *Binnert, C., et al., 1998. Influence of human obesity on the metabolic fate of dietary long- and medium-chain triacylglycerols. Am.J. Clin.Nutr. 67(4):595-601.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "093b946c-0e62-4ec3-b73d-26520af2beed"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/sommerpaviljongen-santa-montefiore-9788283130454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:46Z", "text": "| Forfatter: | Santa Montefiore |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 463 |\n| Forlag: | Bastion Forlag DA |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The summer house |\n| Oversatt av: | Lim\u00e5s, Helene |\n| ISBN/EAN: | 9788283130454 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n##### Omtale Sommerpaviljongen\n\n Vakkert plassert p\u00e5 \u00e5ssiden ligger den storsl\u00e5tte eiendommen til familien Frampton. Her har de gjennom generasjoner bygget sin tilv\u00e6relse, men eiendommen skjuler ogs\u00e5 en godt bevart hemmelighet. \n \nLord Framptons plutselige d\u00f8d sjokkerer alle, men for noen oppleves testamentet hans som nesten like rystende: Lorden har etterlatt alt til en ung og ukjent kvinne. En kvinne som dessuten hevder \u00e5 v\u00e6re hans uekte datter. Etter sjokket overbevises familien etter hvert om at hun snakker sant. Bortsett fra et familiemedlem som ikke lar seg sjarmere, men som fortsetter \u00e5 sp\u00f8rre: Hvem er egentlig denne unge kvinnen? \n \nSanta Montefiore har bakgrunn fra den engelske sosieteten og er n\u00e6r venninne av den britiske kongefamilien. Med et salg p\u00e5 over to millioner b\u00f8ker er hun en av Englands bestselgende forfattere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b5771ba-4385-4def-8c52-4f93f1b9cd73"} +{"url": "http://www.toll.no/no/om-tolletaten/jobb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:22Z", "text": "# Jobb i Tolletaten\n\n\u00d8nsker du \u00e5 gj\u00f8re en god jobb for samfunnet og \u00e5 bidra til fellesskapet? Da er det kanskje nettopp deg vi ser etter.\n\n\n\nStilling ledig Er du opptatt av samfunnssikkerhet og \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 beskytte fellesskapet? Tolletaten tilbyr spennende og krevende arbeidsoppgaver i en organisasjon i endring.\n\n\n\nSlik blir du toller Hvis du \u00f8nsker \u00e5 jobbe som toller, kan du s\u00f8ke en tollaspirantstilling. Tollaspirantene m\u00e5 gjennomf\u00f8re Tolletatens grunnutdanning med l\u00f8nn under oppl\u00e6ring. Som toller vil du f\u00e5 en variert og spennende arbeidshverdag.\n\nTollerutdanningen For \u00e5 bli toller m\u00e5 du s\u00f8ke en tollaspirantstilling. Tollaspirantene m\u00e5 gjennomf\u00f8re en grunnutdanning hos Tolletaten. Utdanningen vil gi deg grunnleggende kunnskaper du trenger for \u00e5 jobbe som toller.\n\nHvorfor jobbe i Tolletaten? Tolletaten tilbyr en jobb med mening. Her bruker du fagkunnskapene dine til spennende samfunnsoppgaver.\n\n\n\nHvem vi s\u00f8ker Tolletaten trenger medarbeidere med ulik kompetanse, utdanning og erfaring. Det som er felles for v\u00e5re medarbeidere er at de er motivert for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb for samfunnet. \u00d8nsker du \u00e5 bidra til fellesskapet? Da er det kanskje deg vi ser etter.\n\nJobb i Tolletaten\n\n**Oppdatert:** 29.11.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4cd86ca-9443-4097-90e9-eb89ec3ed9dc"} +{"url": "http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Aktuelt/Nyheter-bibliotekutvikling/Les-hoeyt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:09Z", "text": "Les h\u00f8yt\\!\n\n04\\. april 2013\n\nAv: Arne Gundersen\n\n\u00a0\nEr det lov \u00e5 lese p\u00e5 dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke f\u00f8les rett \u00e5 lese h\u00f8yt? Er det galt \u00e5 lese tegneserier? Skal man presse unger som kjeder seg til \u00e5 h\u00f8re ferdig boken? Dette er noen av mange sp\u00f8rsm\u00e5l som kom fra foreldre i prosjektet Les h\u00f8yt\\!, som er nylig er avsluttet ved Troms\u00f8 bibliotek og byarkiv.\n\n\n\nTroms\u00f8 bibliotek og byarkiv gjennomf\u00f8rte i 2012 prosjektet *Lesh\u00f8yt\\!*, der m\u00e5let var \u00e5 gi foreldre inspirasjon til og kunnskap om verdien av \u00e5 lese h\u00f8yt og lyst til \u00e5 fortsette h\u00f8ytlesingen ogs\u00e5 etter at barna har knekket lesekoden. Prosjektet ble st\u00f8ttet av Nasjonalbiblioteket med kr.190\u00a0000 i utviklingsmidler som ledd i satsingen *Lesel\u00f8ftet 2010-2014*.\n\nGjennom prosjektet har biblioteket bes\u00f8kt 14 foreldrem\u00f8ter p\u00e5 skoler i Troms\u00f8. Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt s\u00e6rskilt kompetanseheving for en gruppe litteraturformidlere i biblioteket.\n\nBiblioteket opplever umiddelbar effekt av prosjektet ved at familier som ikke har brukt biblioteket tidligere, m\u00f8ter opp med boklister fra foreldrem\u00f8ter.\n\nOrdningen med bibliotekbes\u00f8k p\u00e5 foreldrem\u00f8ter tas n\u00e5 inn som en fast ordning i samarbeidet mellom bibliotek og skole i Troms\u00f8, og biblioteket \u00f8nsker \u00e5 starte med tilsvarende fors\u00f8k i barnehagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf2b72de-e7e6-4e1f-9eff-d2bd17064dee"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1955165/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:00Z", "text": "# Telefonr\u00f8ret plugges via kabel til telefonens venstre side. Str\u00f8mkabelen monteres / dyttes forsiktig p\u00e5 plass - den andre enden skal videre til str\u00f8mkontakt.\n\n## Presentasjon om: \"Telefonr\u00f8ret plugges via kabel til telefonens venstre side. Str\u00f8mkabelen monteres / dyttes forsiktig p\u00e5 plass - den andre enden skal videre til str\u00f8mkontakt.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1 Telefonr\u00f8ret plugges via kabel til telefonens venstre side. Str\u00f8mkabelen monteres / dyttes forsiktig p\u00e5 plass - den andre enden skal videre til str\u00f8mkontakt. Telefonens av og p\u00e5 knapp for str\u00f8mtilf\u00f8rsel. Den medf\u00f8lgende datakabelen med r\u00f8d \"fot\" skal inn p\u00e5 r\u00f8d plugginngang i telefonen. Apparatets serienummer. Oppkobling av VT82 videotelefon / bredb\u00e5ndstelefon Dersom LCD-skjermen er beskyttet av en plastfilm - fjernes denne. Kamera. Skjermen kan vippes og snus sidelengs. Side 1 av 5 Mikrofon H\u00f8ytalere \n\n 2 Ta i bruk VT82 videotelefon / bredb\u00e5ndstelefon Dersom apparatet f\u00e5r fri tilgang til en \"ren\" internettlinje vil skjermsymbolet g\u00e5 fra sort til bl\u00e5 farge. Med fri tilgang og \"ren\" linje menes at VT82 st\u00e5r n\u00e6rmest internettmodemet og f\u00f8r eventuell brannvegg / annet utstyr. Str\u00f8mmen settes p\u00e5 ved \u00e5 trykke inn P\u00c5/AV knappen p\u00e5 baksiden. Apparatet b\u00f8r st\u00e5 p\u00e5 som andre telefoner. Gr\u00f8nn lampe indikerer at str\u00f8m er satt p\u00e5. Ligger lokket p\u00e5 n\u00e5r noen ringer, varsles det ved lyd og at ringen rundt Leadtek-logoen blinker r\u00f8dt. Nummer og bokstavtastatur. Her sl\u00e5r du nummeret til den du skal ringe. 1.Trykk gr\u00f8nn knapp for \u00e5 f\u00e5 summetonen. 2.Sl\u00e5 nummeret. 3.Trykk p\u00e5 OK n\u00e5r du har riktig nummer. 4.Det ringer h\u00f8yt. 5.Trykker man gr\u00f8nn knapp igjen kobles lyden til telefonr\u00f8ret. 6.Avslutt samtalen ved \u00e5 trykke p\u00e5 r\u00f8d knapp. Side 2 av 5 \n\n 3 Funksjoner f\u00f8r og under samtale (bruk av VT82) Funksjonene i menyen under Menu-knappen b\u00f8r kun benyttes av autoriserte. Bruk den store og mer utfyllende bruksanvisningen. \u00d8vrige knapper er \"ufarlige\" \u00e5 benytte. Skulle noe stoppe helt opp - sl\u00e5 av apparatet (AV/P\u00c5 knapp p\u00e5 baksiden). Vent i 10 sekunder og sl\u00e5 p\u00e5 apparatet. Sterkere lyd Svakere lyd Pil h\u00f8yre \u00f8ker b\u00e5ndbredden / bedre billedkvalitet. Pil mot venstre senker b\u00e5ndbreddebruken, reduserer billedkvaliteten. Telefonbok Veksle mellom andre videokilder, flere p\u00e5koblete kameraer, DVD, osv. Stenge for utg\u00e5ende lyd. Angre, stryke ut knapp, redigere Meny for programmering og innstillinger. Lite bilde av det som den andre parten ser. \"Fryse\" et videobilde / stillfoto \"Privacy\" - intet bilde g\u00e5r ut. Overf\u00f8re en samtale til et annet nummer. Side 3 av 5 . Vent i 10 sekunder og sl\u00e5 p\u00e5 apparatet. Sterkere lyd Svakere lyd Pil h\u00f8yre \u00f8ker b\u00e5ndbredden / bedre billedkvalitet. Pil mot venstre senker b\u00e5ndbreddebruken, reduserer billedkvaliteten. Telefonbok Veksle mellom andre videokilder, flere p\u00e5koblete kameraer, DVD, osv. Stenge for utg\u00e5ende lyd. Angre, stryke ut knapp, redigere Meny for programmering og innstillinger. Lite bilde av det som den andre parten ser. Fryse et videobilde / stillfoto Privacy - intet bilde g\u00e5r ut. Overf\u00f8re en samtale til et annet nummer. Side 3 av 5.\") \n\n 4 LCD-skjermens indikasjoner (VT82) N\u00e5r noen ringer inn - trykk da Gr\u00f8nn knapp for \u00e5 bekrefte mottak av samtalen. Apparatet kan settes opp til automatisk mottak. Symbolet viser 2 skjermer. Disse m\u00e5 vise bl\u00e5farge, som indikerer at man har koblet seg ut via internett og kan bruke videotelefonen / bredb\u00e5ndstelefonen. Orange farget nettverkskart. Viser at nettverket fungerer. Viser at apparatet er klart for telefoni. Felt for \u00e5 vise hvilket utstyr som er koblet til apparatet. Viser ogs\u00e5 hvilken lydkilde som benyttes (h\u00f8yttalende eller lyd via r\u00f8ret). Viser at kamerafunksjonen er OK. Ytterligere informasjoner f\u00f8r og under samtale. Side 4 av 5 . Viser at kamerafunksjonen er OK. Ytterligere informasjoner f\u00f8r og under samtale. Side 4 av 5.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d59ce9d-ac0c-4401-b634-a689002810dc"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Visegaukenes-forste-plate-149671b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:53Z", "text": "Visegaukene ble beh\u00f8rig feiret p\u00e5 Varatun G\u00e5rd onsdag kveld. De hadde spillefri p\u00e5 sitt eget releaseparty og kunne konsentrere seg om kakene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "434b78b0-5b8e-4487-9a39-45bd87e7c8e0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ma-identifisere-med-DNA-317156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:59Z", "text": "# M\u00e5 identifisere med DNA\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:04\n\nPublisert: 18.jan.2008 14:39\n\n - \n \nPolitiet vurderer nye unders\u00f8kelser inne i de drapssiktedes hus.\n\n-----\n\nDet er uvisst n\u00e5r politiet sikkert f\u00e5r vite hvem den d\u00f8de som ble funnet nedgavd i et hagebed i Stavanger onsdag er. Liket ble\n\nFant lik i hagebed\n\nslektningene av Zahid Mahmood Butt (54). Butt har v\u00e6rt savnet siden 9. juli i fjor, og\n\nZahid (54) fryktes drept\n\n. Selv om politiet ser det som sannsynlig at det er Butt som er funnet, er de ikke sikre. \u2014 Personen kan ikke bli identifisert ved hjelp av andre metoder, s\u00e5 vi m\u00e5 bruke DNA for \u00e5 identifisere den d\u00f8de. Trolig vil vi ikke f\u00e5 resultatene f\u00f8r i neste uke, sier politiinspekt\u00f8r Ernst Kristian Rosseb\u00f8 i Rogaland politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n## D\u00f8ds\u00e5rsaken ukjent\n\nEtter det Aftenposten.no kjenner til, l\u00e5 den avd\u00f8de ikke dypt i jorden, og teknikere skal ha funnet liket raskt etter at de begynte \u00e5 grave. Bente Mev\u00e5g ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) sier til NTB at tar det minst 24 timer i effektiv tid \u00e5 isolere DNA for testing og f\u00e5 fram en profil. Den forel\u00f8pige obduksjonsrapporten er klar, og politiet har f\u00e5tt muntlige opplysninger fra rettsmedisinere om funn. Rosseb\u00f8 \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere hvilke opplysninger politiet har f\u00e5tt. - Det jeg kan si, er at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 konstatere en entydig d\u00f8ds\u00e5rsak, sier Rosseb\u00f8, som er etterforskningsleder i saken.\n\n## Unders\u00f8kelser i huset\n\nDe tekniske unders\u00f8kelsene p\u00e5 eiendommen til den drapssiktede svogeren og hans datter fortsetter fredag og over helgen. Blant annet skal jordsmonnet siles for \u00e5 se etter mulige spor. Politiet vurderer i tillegg \u00e5 unders\u00f8ke huset grundig innvendig. - Vi har gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser i huset tidligere, uten \u00e5 finne noe avgj\u00f8rende, sier Rosseb\u00f8.\n\n## Intensivert jakt p\u00e5 nev\u00f8\n\nDe taktiske unders\u00f8kelsene fortsetter neste uke. S\u00e5 langt er te personer siktet for drap eller medvirkning til drap. Butts svoger (57) og niese (33) er begge varetektsfengslet, og politiet har begj\u00e6rt\n\nButts nev\u00f8 etterlyst\n\n. Begge nekter straffeskyld og stiller seg\n\n\\- Drapssiktede uforst\u00e5ende til likfunn i hagen\n\n. Butts drapssiktede nev\u00f8 er etterlyst. Han var p\u00e5 bes\u00f8k hos de drapssiktede i Stavanger i tiden f\u00f8r Butt forsvant, men benekter at han m\u00f8tte Butt f\u00f8r han reiste tilbake til Spania, skriver Aftenbladet.no.\n\n## Vurderer \u00e5 reise til Spania\n\nPolitiet satt i gang en intensiv jakt p\u00e5 mannen, som er i 40-\u00e5rene. Han har tidligere oppholdt seg i Spania, men politiet vet ikke hvor han befinner seg. \u2014 Vi har kontakt med spanske myndigheter via Kripos, og mannen er etterlyst via Interpol, sier Rosseb\u00f8. If\u00f8lge Aftenbladet.no har de to drapssiktede fra Stavanger mange slektninger som bor i Spania og Portugal, og politiet \u00f8nsker \u00e5 avh\u00f8re flere av dem. Politiet vurderer n\u00e5 om de skal reise til Spania. - Om vi drar dit blir det blant annet for \u00e5 f\u00e5 etablert et velfungerende samarbeid med de lokale myndighetene der, sier politadvokat Arvid Malde til NTB.\n\n\n\nZahid Mahmood Butt (54) ble sist sett 9. juli. Politiet tror han er drept.\n\nPOLITIET / PRIVAT\n\n\n\nEiendommen hvor liket ble funnet er overgrodd og ufremkommelig enkelte steder.\n\nJARLE AASLAND / STAVANGER AFTENBLAD\n\n# Fakta: BUTT-SAKEN\n\nNorskpakistanske Zahid Mahmood Butt (54) ble sist observert i Stavanger 9. juli i fjor. Savnedes svoger skal v\u00e6re den som sist s\u00e5 Butt i live. Svogeren skyldte Butt 100.000 kroner, penger han hevder \u00e5 ha betalt tilbake p\u00e5 forsvinningsdagen. Svogeren og hans datter har siden tirsdag 18. september i fjor sittet varetektsfengslet i saken. De var f\u00f8rst siktet for falsk forklaring i saken, men den 10. oktober ble siktelsen endret og lyder p\u00e5 forsettlig drap eller medvirkning til drap. Ogs\u00e5 Butts nev\u00f8, som er bosatt i Spania, er siktet i saken, men er ikke p\u00e5grepet. Onsdag 16. januar fant politiet en d\u00f8d person ved huset til den siktede svogeren etter de begynte \u00e5 grave rundt huset. Tidligere er tomten og omr\u00e5det rundt gjennoms\u00f8kt av etterforskere og likhund uten at det f\u00f8rte til resultater.Kilde: NTB\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f161b0-d648-4d09-9bdb-f8dca432dfce"} +{"url": "http://fjepp.blogspot.com/2011/12/fugletitting.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:33Z", "text": " \n\n## Thursday, December 8, 2011\n\n### Fugletitting\n\nFugler som sitter p\u00e5 veilys og glaner ser s\u00e5 fredelige ut. Og n\u00e5r jeg tenker etter, ser begge disse mot \u00f8st, kan det v\u00e6re riktig at julenissen kommer fra Finland, og\u00a0at det er han de ser etter? \n \n \nN\u00e5r det gjelder julestria har jeg bestemt meg for at det som blir gjort, det blir gjort. Det som ikke blir gjort, det blir ikke gjort. S\u00e5 enkelt er det. I morra skal jeg hoppe bukk over all julestri og heller dra p\u00e5 minibl\u00e5ggtreff p\u00e5 byens triveligste kafe og det gleder jeg meg til. I kveld har jeg surfa p\u00e5 masse fine bl\u00e5gger og opptaga at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 finne masse soppjulepynt, og jeg kjenner at det kl\u00f8r i soppsj\u00e5ppefingrene mine etter \u00e5 suse rundt i byen, WOOOHOOO. \n \nHa en nydelig helg alle sammen n\u00e5r den tid kommer :) \n \n\n\nB\u00f8llemamma kl. \n\n23:18 \n#### 7 comments:\n\n1. \n \n EgeDecember 9, 2011 at 12:22 AM\n \n Ja, godt sp\u00f8rsm\u00e5l... \n Flotte bilder :)\n \n2. \n \n Med kj\u00e6leik til livetDecember 9, 2011 at 10:10 AM\n \n fine bilder \n \n monikaklemma\n \n3. \n \n MarianneDecember 9, 2011 at 11:01 AM\n \n Vaktposter\\! Flotte bilder\\!\n \n4. \n \n WencheDecember 9, 2011 at 1:33 PM\n \n S\u00e5 fine bilder, ja kanskje det er julenissen de ser etter :0)\n \n5. \n \n BekkaDecember 9, 2011 at 2:12 PM\n \n Fine bilder\\! \n God helg :)\n \n6. \n \n TorAaDecember 9, 2011 at 10:57 PM\n \n Veldig bra. \n .. s\u00e5 tenker jeg at om du hadde presnetert det f\u00f8rste bilde, som begge disse p\u00e5 avstand, og s\u00e5 et n\u00e6rbilde av det siste ... \n (Utsnitt eller heter det \"crop\") \n \n Ha en fin helg\n \n7. \n \n propelleDecember 10, 2011 at 12:42 AM\n \n Det som blir gjort, blir gjort\\! Finfin julestrategi\\! \n Vonar du kosa deg p\u00e5 bloggtreff\\!\n \n \n\n \n\n \n\u00d8verst til h\u00f8yre ligger en liste over mange flotte fjaseblogger\n\n## Jeg fikk en award\\! Kult\\!\n\n \nBare lille elin ga meg en award :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfec44e8-dfe8-4853-8a33-39feb4a4c818"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2010_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:14Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## s\u00f8ndag 18. april 2010\n\n### Therese Johansens utrolige buldrevinter\n\nSiden denne bloggposten ble publisert f\u00f8rste gang s\u00e5 har Therese lagt inn et par 8A+ buldre og plassert seg enda sterkere som en av de sterkeste buldrerne. P\u00e5 8As ranking, i den grad den er et relevant sammenligningsgrunnlag, har hun den h\u00f8yeste poengsummen av kvinnene p\u00e5 buldre. \n\\-------- \n \nTherese Kandola Johansen st\u00e5r etter vinteren og v\u00e5ren fram som en av verdens beste kvinnelige buldrere. Hun har g\u00e5tt seks buldre gradert 8A i vinter. Selv om det er noen f\u00e5 andre som har buldret en grad hardere, og det er noen f\u00e5 andre som har g\u00e5tt like mange harde problemer, s\u00e5 har ikke jeg registrert noen andre med en tilsvarende bestigningsliste hittil i \u00e5r. Og det har skjedd i en vinter med utrolig mye r\u00e5ttent v\u00e6r, selv om blogginnleggene fra b\u00e5de Therese og andre hun har v\u00e6rt p\u00e5 tur med i Fontainebleau og Sveits tyder p\u00e5 at har v\u00e6rt noen av de siste buldrerne i Europa som har latt seg stoppe av kulde og sn\u00f8. \n \nKlatrebloggen The Low Down sa fra allerede da hun hadde g\u00e5tt de tre f\u00f8rste 8A at dette var verdensklasse, men den siste m\u00e5neden har det \u00f8kt jevnt og trutt. \n \nHer er oversikten hennes p\u00e5 www.8a.nu over \u00e5rets bestigninger p\u00e5 denne graden, i tillegg kommer en h\u00e5ndfull ruter p\u00e5 graden under. \nThe right hand of darkness, Magic wood \nWillenberg dach, Chironico \nMiss Schweiz , Chironico \nTeamwork , Chironico \nLe Pilier , Chironico \nAlphane Moon, Chironico \n \nFjor\u00e5rets prestasjoner i verdenscupen viste ogs\u00e5 at hun har gjort det bra i konkurranser, men det er p\u00e5 den ordentlige buldringen hvor det virkelig gj\u00f8res prestasjoner i verdensklasse. P\u00e5 8A sin oversikt er det bare den beste amerikanske bulderen som har en mer solid bestigningsliste, mens hvis man ser p\u00e5 de beste i verdenscupen s\u00e5 har ogs\u00e5 Natalie Gros flere ruter p\u00e5 samme niv\u00e5. Men ellers er det ikke s\u00e5 mange andre som jeg har registrert, selv om det sikkert finnes hos folk som er bedre med lister enn min korte s\u00f8k etter buldrebestigningslister. \nUansett imponerende. \n \nLike morsomt er det at Hannah Midtb\u00f8, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt p\u00e5 klatretur med stor k i den kalde vinteren har perset med 8A-bulder. Midtb\u00f8 har bronsje fra EM i buldring og vant en konkurranse i den europeiske ungdomscupen i fjor. \n \nFor oss som mener klatring prim\u00e6rt er en uteidrett er det ogs\u00e5 fint \u00e5 se at det er uteklatringen som prioriteres av de to norske kvinneklatrerne som ligger p\u00e5 et internasjonalt toppniv\u00e5.\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n23:23 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n## l\u00f8rdag 17. april 2010\n\n### Guide til norske klatrere som blogger\n\n*Denne bloggen har blitt oppdatert flere ganger siden den f\u00f8rst kom i april etterhvert som jeg har f\u00e5tt inn flere bloggere.* \n \nNorske klatreblogger er det nok litt langt mellom, men det er blitt mange nok til at det er p\u00e5 tide \u00e5 samle opp de beste - eller rettere sagt alle jeg vet om - i en egen liste til glede og kanskje litt inspirasjon. \n \nBloggene er et fint tilskudd til ellers gode nettsider som www.norsk-klatring.no, steepstone.com, 8a.nu sin norske side, www.brattesider.no og gode klubbsider som Bergen klatreklubb, DKK og andre. \n \nUansett s\u00e5 finnes det noen mennesker som gjerne deler sine opplevelser med andre, og \u00e6re v\u00e6re dem for det. Her er en oversikt over de jeg kjenner til, og jeg tar gjerne imot innspill p\u00e5 andre \u2013 s\u00e5 vil denne bloggen bli oppdatert: \n \nMagnus Midtb\u00f8 er ikke bare historiens beste norske klatrer, han er ogs\u00e5 den eneste av de beste sportsklatrerne som har sin egen blogg. Klatrebloggere ser ut til \u00e5 v\u00e6re mer synonymt med buldrere. Bloggen ligger p\u00e5 hans egen nettside wwww.magnusmidboe.com sammen med nyheter, bilder og litt forskjellig. Den blir oppdatert litt ujevnt, men i perioder er den en bra kilde til hva v\u00e5r klatrestjerne gj\u00f8r. Den mangler en rss-feed som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 oppdateringer direkte. (Det gj\u00f8r for\u00f8vrig ogs\u00e5 klatreforbundets side, og det er mer overraskende at en s\u00e5pass solid organisasjon har en s\u00e5 hjelpel\u00f8s nettl\u00f8sning.) \n \ner en sjarmerende blogg for \n \nTherese Johansen har n\u00e5 sin egen blogg. Hun har tidligere blogget med andre sterke siddiser p\u00e5 Gira. P\u00e5 bloggene har hun i vinter og v\u00e5r vist at hun er en av verdens fremste buldrere, og bekrefter at bloggens navn er treffende for aktivitetsniv\u00e5et. Hun skriver morsomt p\u00e5 sandnesdialekta og viser hva som legges inn av innsats for \u00e5 bli en av verdens bedre buldrere \u2013 uansett v\u00e6r og f\u00f8re s\u00e5 virker det som hun f\u00e5r klatret. \n \nParallellbloggen til Gira er Gira, som er supersterke Jarle Risa sin blogg. Det er nesten litt forvirrende med de to bloggene fra sterke rogalandsklatrere som klatrer mye p\u00e5 de samme steinene, men den er ogs\u00e5 en fin blogg. \n(I f\u00f8rste utgave av denne bloggen hadde jeg blandet de to bloggene, beklager det) \n \nEn avdanka buldrers betroelser er det nye navnet p\u00e5 bloggen til Andreas Hetland Olsen, mens den f\u00f8r het Klatretur 2009. Det speiler at den har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en klatreturblogg til \u00e5 bli enda en stavangerblogg siden han har flyttet til min gamle hjemby. Andreas er ikke bare en av de aller sterkeste buldrerne i Norden, og navnet er ganske misvisende, han har ogs\u00e5 en fin blogg. \n \nClimbmore er \u00d8yvind Ville S\u00e6thers gode blogg som er hakket mer avansert enn de fleste med at han legger ogs\u00e5 video fra diverse klatreturer der. S\u00e6ther er en av de sterkeste, og er i tillegg flink til \u00e5 fortelle \u2013 som fra vinterens lange tur i statene. \n \n \nKald stein under fingra er bloggen til Marianne Blom Brodersen. Den handler litt om klatring og litt om Cuba, hvor hun har tatt feltarbeid i sosialantropologi. Den gir rom for litt refleksjon, og er en fin blogg som g\u00e5r litt utenfor den beinharde klatrerealismen. \n \nWangs verden er Henning Wangs blogg. Han har v\u00e6rt p\u00e5 klatretur i vinter, og har en kjekk liten blogg som oppsummerer b\u00e5de klatringen og alle problemene med \u00e5 f\u00e5 husbilen til \u00e5 fungere p\u00e5 diverse bilverksteder gjennom Europa. N\u00e5r dette skrives er den litt bakp\u00e5, siden han har blitt stygt skadet uten at dette er rukket \u00e5 f\u00e5 med i bloggen s\u00e5 vidt jeg har fanget det opp. \n \nTerje Aamodt er en klatrer fra Molde som har en fotoblogg med mye forskjellig fra klatrebilder til turbilder til tilfeldige bryllupsoppdrag. Men innimellom er det noen fine klatrebilder fra en av de f\u00e5 fotografene som tar klatrebilder p\u00e5 alvor. \n \nBj\u00f8rn Eivind \u00c5rtun er har en slags blogg p\u00e5 Norr\u00f8na sine hjemmesider, hvor han som en av de ytterst f\u00e5 alpinistene skriver om hva han holder p\u00e5 med. Det er spennende \u00e5 f\u00f8lge fra en av de mest aktive alpinistene i norsk klatring. Ikke den mest oppdaterte, men absolutt verd \u00e5 f\u00f8lge. \n \nSolstads g\u00e5rds gira buldreverden var en blogg som startet som Gammel mann og 7C, og er en litt personlig blogg om Vegard Evensen med familie som har flyttet p\u00e5 landsbygda i Vestfold og bygd seg klatrevegg p\u00e5 l\u00e5ven. Den handler n\u00e5 mest om livet p\u00e5 landet, i klatreveggen og arbeidet med \u00e5 f\u00e5 ryggen til \u00e5 fungere. Det det litt tallfikserte 7C-m\u00e5let har havnet i bakgrunnen, men s\u00e5 er da ogs\u00e5 bloggens navn endret. \n \nEt slags galleri er bloggen til en hyggelig klatrer, Rolf (sorry, jeg har glemt etternavnet og det st\u00e5r ikke oppf\u00f8rt p\u00e5 bloggen). Den gir med ujevne mellom fine glimpt fra buldring og andre turer. \n \nOppdatert siden sist: \nysj klatring / beats er det litt kryptiske navnet p\u00e5 bloggen til osloklatreren Jacob Okkenhaug. Det er en klatre/musikk/familieblogg, ser det ut som - med litt video og bilder av litt klatring her og der. \n \nTeam Bratt er et nytt tilskudd p\u00e5 denne blogglisten etter en kommentar fra Lars Ole Gudvang. Han er en av de virkelig sterke gutta, og p\u00e5 bloggen kan man blant annet f\u00f8lge et spennende prosjekt som sikkert blir en av landets hardeste ruter n\u00e5r den er ferdigklatret. Sammen med noen andre drevne klatrere i Sogndal er denne bloggen ogs\u00e5 koblet til den lokale klatrebutikken bratt.no. Bloggen viser blant annet de spennende nye rutene som dukker opp p\u00e5 sogndalsklaternes hjemmeklippe Kvam - som for de fleste andre klatrere f\u00f8rst og fremst er sette fra buss- og bilvinduet p\u00e5 vei til Hurrungane. \n \nKarin Franck-Nielsen har startet en blogg med det s\u00f8te navnet karinklatremus. Forel\u00f8pig er det to innlegg, men det f\u00f8rste er fra en imponerende tur over Svalbard. Hun lover \u00e5 blogge om klatring og livet p\u00e5 plattform, og det h\u00f8res spennende ut. \n \nHer enda en blogg jeg er tipset om som virker morsomt. \nhttp://climbing5yplan.wordpress.com/ \nEnda en klatrer som uttrykker ambisjoner som kanskje ikke er s\u00e5 store som tittelen p\u00e5 bloggen kan virke som. \n \n\\----- \nOg er en fra v\u00e5ren 2011: \n\u00a0Tina Johnsen Hafsaas har en blogg som nok b\u00e6rer preg av at hun trener og klatrer mer enn hun blogger, men det som st\u00e5r der gj\u00f8r det relevant \u00e5 f\u00f8lge tidenes norske klatre- og treningstalent p\u00e5 kvinnesiden som har tatt to nordiske mesterskap++ lenge f\u00f8r hun n\u00e5r myndighetsalder. \n \nOg her er en fra oktober 2011: \nJohn Henry Nilssen er en av de beste sports- og konkurranseklatrerne i Norge for tiden, holder til i Bergen, og blogger om endel av det han gj\u00f8r\n\nGeir Arne Bore kl. \n21:55 10 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 6. april 2010\n\n### Crackoholic - nordens beste klatrefilm (inhabil p\u00e5stand)\n\nEtter endel venting i spenning kom endelig Crackoholic - filmen som presenterer klatringen i Bohuslen. Ihvertfall den vanskeligste og farligste av den. Filmingen har p\u00e5g\u00e5tt i flere \u00e5r, og det er imponerende \u00e5 se hvor bra resultatet har blitt. \n \nJeg er selvsagt grovt inhabil i vurderingen av filmen. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re med i noen klipp av den (P\u00e5 ruta Rett Lett blant annet), og l\u00e5nte bort gjestehytta v\u00e5r til Jonas Paulsson da han var der den regnv\u00e5te sommeren for snart tre \u00e5r siden. I tillegg klatrer jeg mye i Bohuslen, har hytte der og st\u00f8tter helhjertet opp om den klatrefilosofien som filmen tildels gir sin subjektive dyrkning av: Klatring p\u00e5 naturlige sikringer, ogs\u00e5 p\u00e5 ruter hvor det ikkee n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 mange sikringer eller s\u00e5 lett \u00e5 legge dem. Men n\u00e5r jeg har sagt fra om min manglende objektivitet, s\u00e5 vil jeg anbefale den hjertelig. \n \nEn liten trailer p\u00e5 filmen finner du her, hvor det ogs\u00e5 g\u00e5r an \u00e5 kj\u00f8pe den. \n \nFilmen er selvsagt mest interessant for alle opptatt av Bohuslen og klatring p\u00e5 naturlige sikringer. Bohuslen er et av de viktigste klatreomr\u00e5dene i Norden, og det eneste stedet hvor relativt konsekvent dyrker klatring uten borebolter i fjellet. Filmen har mange vakre sekvenser, b\u00e5de av Bohuslen, av de fine linjene p\u00e5 granitten, og har gjennom flere \u00e5rs innsats skaffet seg et unikt materiale av f\u00f8rstebestigninger og repetisjoner av de vanskeligste rutene i omr\u00e5det opp gjennom historien. Flere av rutene er fors\u00e5vidt ogs\u00e5 blant de vakreste, vanskeligere og mer eksponerte ogs\u00e5 i resten av klatreverdenen. Mange av filmklippene er av en kvalitet og av s\u00e5 eksponert klatring at det er f\u00e5 andre filmer som kan vise til noe lignende. Da m\u00e5 vi i s\u00e5 fall sammenligne med noen av de mest kjente klatrefilmene internasjonalt. \n \nSkulle jeg ha et savn knyttet til filmen, s\u00e5 er det at det sterke fokuset p\u00e5 de vanskelige rutene kan gi et inntrykk av Bohuslenklatringen som ekstrem. Det er det ikke. Det er et like flott omr\u00e5dene for ruter som ikke topper st\u00f8teskalene i forhold til vanskelighet og risiko. Det er noen fine klipp av klassikere p\u00e5 seksertallet, men selv da er det med en dyrkning av soloering som jeg kanskje fremdeles mener h\u00f8rer hjemme i HK-klubben (Hold kjeft). Men det er mikrodetaljer i en virkelig perle av en film. \n \nJeg har for\u00f8vrig blogget litt om Bohuslen tidligere i bloggen.\n\n### P\u00e5 tide \u00e5 st\u00f8te litt igjen - med b\u00e5de blogging og klatring\n\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 gjenopplive Drammensgranitt som klatreblogg, eller som blogg i det hele tatt. Det har ikke blitt prioritert gjennom en lang vinter med mye jobbing, mye barn, litt skig\u00e5ing i de fine forholdene, og faktisk litt klatretrening igjen. \n \nKlatringen er riktignok ikke s\u00e5 mye \u00e5 skryte av, men et femtitalls \u00f8kter har det blitt i vinter \u2013 selv om kvaliteten har v\u00e6rt sv\u00e6rt varierende. Det har v\u00e6rt p\u00e5 bjelken (mens jeg ser p\u00e5 tv), i den bittlille 45 graders overhengende veggen i kjelleren og litt p\u00e5 Klatreverket med barna eller en sjelden gang alene etter et m\u00f8te i Oslo. Samt noen buldrecuper til Oslo klatreklubb. I sum ser det ut til \u00e5 ha blitt om lag 6 h\u00f8ydekilometre. Skulle gjerne hatt noen tusen meter til, og ikke minst langt h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 treningen enn det jeg f\u00e5r til hjemme. Men det er bedre med en del \"godt nok\" enn lite av perfekt trening. \n \nDet er uansett nok ikke nok til \u00e5 finne tilbake til den formen jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i, men som nysl\u00e5tt 43 \u00e5ring f\u00e5r jeg v\u00e6re realist i forhold til b\u00e5de tid, overskudd og ikke minst skader. Vi f\u00e5r se hva det blir til n\u00e5 som klippene i Bohuslen t\u00f8rker opp, og det kanskje blir litt forhold p\u00e5 Lier ogs\u00e5. \nNok om det. Tilbake til bloggen. Noen p\u00e5skedager med d\u00e5rlig v\u00e6r har lagt grunnlaget for \u00e5 \u00e5 starte opp igjen med litt klatreblogging. S\u00e5 f\u00e5r jeg se om det er mulig \u00e5 f\u00f8lge det opp utover v\u00e5ren.\n\nGeir Arne Bore kl. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dc3544c-5e2d-4d77-b903-84de5f4e6d5d"} +{"url": "http://www.barcelonacheckin.com/nb/n/leiligheter_barcelona/raval/20184_lancaster.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:08Z", "text": "### Generelt\n\n - Etasje: 2. etasje\n - kvadratmeter: 65 m\u00b2\n - Opp til: 6 Personer\n - Senger: 1 4 1\n - 1 stue + spisestue\n - 2tomannsrom\n - 1 bad med dusj\n - Balkong: 1 m\u00b2\n - Avstand til sentrum: 1.1 Km\n\nPlease do not include personal details in your message (for example, address, telephone, email, etc). Messages that contain details such as these will not be sent.\n\n### Description and details\n\nLeilighet ble renovert i 2010, med en balkong som lar masse naturlig lys til \u00e5 angi. Romslig stue-spisestue med en stor TV og en dobbel sovesofa.. Store moderne bad med dusj. Det store fullt utstyrte kj\u00f8kkenet muliggj\u00f8r komfortabel matlaging.\n\nGod beliggenhet p\u00e5 en liten gate i Raval. I n\u00e6rheten av det gotiske distriktet i Barcelona, Las Ramblas og Plaza Real. Du vil ogs\u00e5 v\u00e6re en kort spasertur fra havet og attraksjoner som Columbus-monumentet. Det er mange barer og restauranter i n\u00e6rheten.\n\nAutomatisk oversettelse - Se i originalspr\u00e5k\n\nDenne leiligheten har ikke Internett tilgjengelig, og det er ikke mulig \u00e5 installere. At v\u00e5rt kontor kan du avtale en h\u00f8y hastighet og enkel \u00e5 sette opp 4G internettforbindelse . Den kostnaden er ikke inkludert i den m\u00e5nedlige husleien (60 \u20ac / m\u00e5ned). \n \n Betaling beskyttelse\n\n### Hva er Betaling beskyttelse?\n\nBetaling beskyttelse midler som betaler sv\u00e6rt lite og **bok** og, aller viktigst, ikke **kj\u00f8re noen risiko** for at kortet ditt kan brukes til \u00e5 lage ekstra gebyr utover den f\u00f8rste betalingen.\n\nI det usannsynlige tilfellet siste \u00f8yeblikk avlysning av turen eller finne overnatting i tilfeldig tilstand, **ikke \u00e5 ta noen urettferdig betaling**. Alle leilighetene har blitt verifisert av v\u00e5rt team og ta aff\u00e6re med dem som ikke er i samsvar med v\u00e5re gode forvaltningspraksis.\n\n1. Bok **uten \u00e5 gi oss kortet ditt**. Vi har ikke tilgang til tall i alle fall.\n2. **Betales p\u00e5 stedet** innkvartering og en liten del \u00e5 observere trygt.\n\n \n### Hvor den f\u00f8rste betalingen er gjort?\n\nDen f\u00f8rste betalingen er**outsourcet til tryggere steder i verden** spesialisert seg p\u00e5 elektroniske betalinger.\n\nInformasjonen av kredittkortet ikke er lagret i v\u00e5r database.\n\n \n\n \n### Er det en annen m\u00e5te \u00e5 beskytte betalinger?\n\nForel\u00f8pig alle booking agenter bruker en av f\u00f8lgende **tre moduser for betaling** f\u00f8lgende:\n\n - Ikke betale noe for \u00e5 bestille, men gi kortdetaljene og **eiere har makt til \u00e5 gj\u00f8re avgifter** (*Booking.com*).\n - Betale hele boken og **levere p\u00e5 kortet ditt** (*Airbnb*).\n - Du betaler en liten del ved \u00e5 bestille **uten \u00e5 gi detaljer fra kortet ditt** og trygt (OK Apartment).\n\n \n### Sikre forskuddsbetaling, men hva mine personlige data?\n\nVi beskytter v\u00e5re nettskjemaer med **SSL sikkerhetssystem,** unng\u00e5 at tredjeparter kan vise eller fange opp personlig informasjon inn av brukerne.\n\nHvis du ser p\u00e5 nettadressen til v\u00e5r virkelig danner den endres fra \"http\" til \"**https**\" :\n\nFor noen av v\u00e5re leiligheter er det n\u00f8dvendig \u00e5 sende en foresp\u00f8rsel for \u00e5 bekrefte tilgjengeligheten. Du vil f\u00e5 svar p\u00e5 e-post. S\u00e5 snart du mottar et positivt svar b\u00f8r du bestille umiddelbart for \u00e5 unng\u00e5 at noen andre bestiller f\u00f8r deg. Vi anbefaler at du sender flere foresp\u00f8rsler til de innkvarteringene du liker best.\n\n**Takk skal du ha, vi har mottatt foresp\u00f8rselen din.**\n\nDu har sendt en bestillingsforesp\u00f8rsel. For \u00e5 \u00f8ke sjansen for et positivt svar, anbefaler vi deg \u00e5 sende flere foresp\u00f8rsler.\n\nS\u00e5 snart som mulig sender vi deg en e-post med informasjon om leilighetens tilgjengelighet. Du kan se en oversikt over dine foresp\u00f8rsler p\u00e5 din Min OK Apartment-konto.\n\nEn e-post har blitt sendt til deg. Sjekk e-posten for \u00e5 fortsette med utgivelsen av leiligheten din.\n\n\n\nCollect entries and win great prizes\\!\n\nEveryone can collect entries for the prize draw of our contests by participating in our guide & community. Below you see how you can collect entries.\n\nThere is **no limit to the number of entries** you may collect. The more you collect, the bigger the chance to win\\!\n\nTo make it fair for everyone we reset the number of entries back to zero after every draw.\n\nWhat can you win?\n\n\n\nWin a weekend in Barcelona\n\n-----\n##### Trenger du hjelp?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91069834-41cf-439e-8b97-e3495d2a9013"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-for-konsulentbistand-til-utvikling-av-ledelse-i-fredrikstad-kommune/137244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:34Z", "text": "# Anbud Rammeavtale for konsulentbistand til utvikling av ledelse i fredrikstad kommune. \n\nRegistrert Dato: Torsdag 10. Mars 2011\n\nOppdragsgiver \u00f8nsker \u00e5 knytte til seg ekstern kompetanse som kan bist\u00e5 med generell lederst\u00f8tte til ledergrupper p\u00e5 alle niv\u00e5 i organisasjonen. \nOppdragsgiver skal kunne bruke den eksterne kompetansen gjennom sine ledersamlinger etter behov som vil oppst\u00e5 i avtaleperioden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a64d17-dce4-4350-8fdd-bf4835160787"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-stue-og-kj%C3%B8kken/89809", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:59Z", "text": "# Anbud Oppussing stue og kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. April 2010\n\nStue: \nSette inn et 150X50 cm. vindu, legge ferdig malt takpanel i tak (ca 34 m2). D\u00f8r fra stue til kj\u00f8kken skal flyttes ca 2-3 m p\u00e5 samme vegg (ny d\u00f8r blir skyved\u00f8r) \n \nKj\u00f8kken: \nSette inn 2 stk. 150X80 cm vinduer. Legge ferdig malt takpanel i tak (ca 20 m2). Legge ny parkett p\u00e5 gulv (ca 20m2).Sette opp lettvegg mellom kj\u00f8kken og vaskerom + sette inn skyved\u00f8r i denne. \nI tillegg skal det inn to nye ytterd\u00f8rer. Den ene har samme st\u00f8rrelse som eksisterende, den andre blir 10 cm smalere enn eksisterende. \n \nD\u00f8rer og vinduer er bestillt og vil komme om ca. 6-8 uker. Vi er i prossess med \u00e5 bestille kj\u00f8kken og leveringstid p\u00e5 dette er vel ogs\u00e5 ca 6-8 uker. Parkett og takpanel kan vi handle inn selv. \n \nR\u00f8rlegger har vi, men trenger elektrikter. Det skal spottere inn i tak b\u00e5de i stue og p\u00e5 kj\u00f8kken. El-punkter p\u00e5 kj\u00f8kken m\u00e5 ogs\u00e5 flyttes (ca. 5 stk.) \n \nVi har ogs\u00e5 en peis som skal rives og hvor brannmurene m\u00e5 mures opp igjen. \n \nParkett i stue og i entre m\u00e5 slipes ned og lakkes p\u00e5 nytt (totalt ca 40 m2)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b4a7687-83b2-491d-bbef-d89fd21e9196"} +{"url": "http://docplayer.me/1899424-Oppsummering-av-hms-arbeidet-ved-umb-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:12Z", "text": "# Oppsummering av HMS arbeidet ved UMB 2008\n\n\n\n3 Oppsummering av HMS arbeidet ved UMB 2008 UMB best\u00e5r av 8 institutter og 3 sentre. Det er for tiden rundt 3150 studenter ved universitetet. Det er ca. 940 ansatte ved universitetet, 495 av dem i vitenskapelige stillinger. En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er \u00e5 p\u00e5se at UMB fyller gjeldende krav til internkontroll og p\u00e5se at arbeidsmilj\u00f8et ved UMB er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og f\u00f8rer tilsyn med virksomheten. Administrerende direkt\u00f8r leder de sentrale administrative funksjonene, og har det overordnede ut\u00f8vende ansvaret for at UMB har et gjennomg\u00e5ende system for helse, milj\u00f8 og sikkerhet, og n\u00f8dvendige beredskapsplaner. Rapporten er basert p\u00e5 rapportering fra sentrale akt\u00f8rer innen helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet ved enhetene (institutter og avdelinger). I 2008 ble det innf\u00f8rt en ny \u00e5rsrapporteringsrutine hvor enhetene svarer p\u00e5 HMS relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l via en nettbasert unders\u00f8kelse. Alle enheter har avgitt rapport og viser til et vidt spekter av aktiviteter og utfordringer. Oppsummering av tilbakemeldinger er lagt til som egne oversikter under de enkelte deltema. Tiltak for 2009 er prioritert p\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldinger som har kommet frem i denne unders\u00f8kelsen. Tiltakene er oppsummert i egne tabeller. Universitetet har lavt tall sammenlignet med landsgjennomsnittet n\u00e5r det gjelder tradisjonelle m\u00e5ltall som sykefrav\u00e6r og skadefrekvens. Legemeldt sykefrav\u00e6r ved UMB var i 2008 p\u00e5 3,6 % for begge kj\u00f8nn, 4,9 for kvinner og 2,3 for menn. P\u00e5 landsbasis ligger frav\u00e6ret p\u00e5 6,0 %. Resultater av kartleggingen viser at det i 2008 har v\u00e6rt f\u00f8lgende utvikling innen HMS internkontroll ved UMB: - tydeligere rolle- og ansvarsfordeling innenfor HMS omr\u00e5det - videref\u00f8ring av friskvernsatsning med treningstilbud p\u00e5 enhetene og trening for ansatte i GG-hallen - satsing p\u00e5 kompetanseoppbygging gjennom lederoppl\u00e6ring, stressmestringsseminar, risikoseminar, brannvernoppl\u00e6ring og fokus p\u00e5 trening og kosthold - milj\u00f8arbeidet har fokusert p\u00e5 arbeidet med \u00e5 redusere forbruk av energi, papir og vann samt holdningsskapende arbeid lokalt - ny sikkerhetsleder og brannvernleder har startet arbeidet med revisjon av sikkerhet-, beredskap- og brannvernarbeidet ved UMB UMB har fortsatt utfordringer innen HMS omr\u00e5det. I rapporten foresl\u00e5s tiltak innenfor psykososialt arbeidsmilj\u00f8, milj\u00f8, sikkerhet og brannvern. Systematisk arbeid med disse arbeidsomr\u00e5dene vil styrke HMS arbeidet ytterligere i kommende \u00e5r. UMB, Nils Dugstad Administrerende direkt\u00f8r\n\n\n\n\n\n8 Ny \u00e5rsrapporteringsrutine fra enhetene Jan 2009 POA Regelmessige HMS kampanjer Kont. POA \u00c5rshjul HMS og rutine for revisjon av HMS system Sept POA Sykefrav\u00e6r og IA-avtalen Legemeldt sykefrav\u00e6r ved UMB var i 2008 p\u00e5 3,6 % for begge kj\u00f8nn, 4,9 for kvinner og 2,3 for menn. Sammenlignet med 2004, \u00e5ret f\u00f8r UMB ble IA-bedrift, har sykefrav\u00e6ret v\u00e6rt synkende for begge grupper, henholdsvis for kvinner med 2,5 % og for menn 0,3%. UMB har i de senere \u00e5rene hatt et lavt sykefrav\u00e6r. P\u00e5 landsbasis ligger frav\u00e6ret p\u00e5 6,0 %. Sykefrav\u00e6r Stillingskategori Egenmeldt Legemeldt Sykefrav\u00e6rsdagsv. Sykefrav\u00e6rspros. Sykefrav\u00e6rsdagsv. Sykefrav\u00e6rspros. Menn Kvinner Menn kvinner Menn Kvinner Menn kvinner Alle stillingskategorier 357,6 459,6 0,41 0, ,5 3556,7 2,3 4,9 Tabellen gjenspeiler frav\u00e6ret de 3 f\u00f8rste kvartalene i Sykefrav\u00e6ret ved UMB er allerede s\u00e5pass lavt at det kan v\u00e6re urealistisk \u00e5 ha ambisjoner om \u00e5 senke dette. Utfordringen er snarere \u00e5 s\u00f8rge for god arbeidskvalitet for arbeidsstokken slik at de opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 videref\u00f8re det forebyggende arbeidet. Gjennom IA-avtalen har UMB benyttet seg av tilretteleggingstilskudd fra NAV til vikartjenester og til innkj\u00f8p av tilrettelagte kontorarbeidsplasser for sykemeldte og for tilsatte i faresonen for sykmelding. Det har v\u00e6rt foretatt oppl\u00e6ring i IA-arbeid for institutter, ledere og personalarbeidere i tidsrommet UMB har i over et \u00e5r hatt et tilbud om Redcord-trening for ansatte. Mange ansatte har allerede f\u00e5tt tatt del i gruppe eller individuell trening gjennom Follo Bedriftshelsetjeneste. Dette har v\u00e6rt trening beregnet p\u00e5 ansatte i gruppe 1 eller 2 beskrevet under. 1. Forebygger overbelastning og skader hos friske arbeidstakere (gruppetrening) 2. Forhindrer at de med plager forsvinner ut i sykemelding (individuell trening) 3. Hjelper sykemeldte arbeidstakere tilbake i jobb (Neurac) I 2008 fikk UMB innvilget tilretteleggingstilskudd fra NAV for \u00e5 kunne pr\u00f8ve ut en ny treningsmetode kalt Neurac for de som tilh\u00f8rer gruppe 3. Neurac er en ny treningsmetode for muskel- og skjelettplager utviklet av Redcord som aktiverer de deaktiverte musklene og gjenoppretter normal funksjon. Dette kan gi umiddelbar smertelindring fra akutt eller kronisk smerte, ofte etter kun \u00e9n behandling. 20 personer, som enten hadde v\u00e6rt sykemeldt p\u00e5 grunn av muskel- og skjelettplager de siste 6 m\u00e5nedene eller var sykemeldt da behandlingen startet, ble plukket ut til dette unike pr\u00f8veprosjektet. Prosjektet vil bli avsluttet og evaluert v\u00e5ren 2009.\n\n\n\n9 Oppsummering av \u00e5rsrapportering fra enhetene: Halvparten av enhetene svarer at alle ansatte har f\u00e5tt tilbud om IA-oppl\u00e6ring og informasjon om sine rettigheter og plikter. Flere av enhetene ettersp\u00f8r mer informasjon og oppl\u00e6ring til enhetens ansatte. Tiltak for 2009 Tydeliggj\u00f8re arbeidsgivers oppf\u00f8lgingsansvar i gjennom 2009 POA lederoppl\u00e6ring og personalforum Kurs for ledere: 1. H\u00e5ndtering av personkonflikter og trakassering 2009 POA 2. N\u00e5r nok er nok kurs NAV 2009 POA Gjennomgang av IA-arbeid i \u00e5rsplan/hms \u00e5rsrapportering 2009 POA Revisjon av rutiner innen arbeidsplassvurderinger og s\u00f8knad om POA tilskudd fra NAV Fortsette oppl\u00e6ring p\u00e5 Redcord POA/BHT Fast m\u00f8tedag (en gang i m\u00e5neden) for 12 ukers dialogm\u00f8te POA \u00d8ke tilbudet om samtaler med psykolog/bedriftssykepleier til 2009 POA/BHT enkeltpersoner ved problemer ved arbeidsrelaterte forhold Informasjon om UMBs medarbeidersamtalevert\u00f8y som en del av 2009 POA lederoppl\u00e6ring samt som egen sak i personalforum Stressmestringsseminar tilbud til alle ansatte POA Personskader og nestenulykker I l\u00f8pet av 2007 ble det rapportert 11 mindre hendelser ved UMB. De alvorligste var to kutt i hendene under laboratoriearbeid. Ansatte ved enheter med mye praktisk arbeid er mest utsatt. Tiltak for 2009 Mer fokus p\u00e5 avviksrapportering og oppf\u00f8lging av hendelser ved enhetene POA Arbeidsmilj\u00f8utvalget (AMU) I 2008 ble det avholdt 4 m\u00f8ter i AMU. Et av m\u00f8tene var et fellesm\u00f8te sammen med l\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget (LMU) med fokus p\u00e5 UMB som det gr\u00f8nne universitetet. Saker som har v\u00e6rt diskutert i AMU i 2008 har v\u00e6rt: - fusjon med NVH og arbeidsmilj\u00f8 - nye bygninger hvordan sikre en god prosess? - nye kontrakter med Si\u00c5s hvordan sikre de ansatte et godt tilbud? - ny feltarbeidsrutine - videre arbeid med brannvern, sikkerhet og beredskap - sluttrapport p\u00e5 HMS-prosjektet - bilfritt Campus - kollektivtilbudet til og fra UMB - bysykkel - markedsverdi med ISO sertifisering - nytt anbud p\u00e5 avfallsh\u00e5ndtering\n\n - r\u00e5dgivning relatert til arbeidsmilj\u00f8: fysisk,\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1050b7d0-aa00-4d6c-8f94-914f7d140370"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=sammenbrudd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:11Z", "text": "\n\nOwn it\\!\n\nFikk et lite sammenbrudd i dag tidlig p\u00e5 grunn av stress. Det som fikk begeret til \u00e5 renne\n\n\n\nSannheten om mitt svangerskap.\n\nEidesliv - 17.07.2015 22:44\nFor noen uker til bake s\u00e5 fikk jeg virkelig kjenne p\u00e5 den mindre hyggelige biten av \u00e5\n\n\nT\u00e5rer og oppkast\n\nJada, her har hormonene gjort sitt inntog den siste uken.. De er fortsatt ikke grusomme, jeg mener;\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e8f3b7f-7d3e-467b-b571-ab3ef520b6bd"} +{"url": "https://bademiljo.no/pusse-opp-badet/nyttige-artikler/bygge-nytt-bad/bademiljo-er-de-eneste-som-gir-10-ars-garanti-pa-tett-bad-og-legger-all-dokumentasjon-pa-boligmappa.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:14Z", "text": "# Boligmappa.no\n\nBademilj\u00f8 var den f\u00f8rste r\u00f8rleggerkjeden som inngikk avtale med Boligmappa.no. Det betyr at vi kan g\u00e5 inn \u00e5 registrere alt vi har gjort i forbindelse med bygging av badet ditt og arkivere all dokumentasjonen p\u00e5 boligmappa.no. S\u00e5 slipper du \u00e5 tenke p\u00e5 det.\n\nBoligmappa.no kan enkelt beskrives som \"boligens servicehefte p\u00e5 nett\". En digital lagringsplass som samler viktig dokumentasjon fra offentlige register, h\u00e5ndverkere og boligeiere.\n\nBoligmappa.no er knyttet til eiendomsregisteret og henter automatisk inn informasjon om boligen din, slik som bygge\u00e5r, areal, omsetningshistorikk etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eab75794-13f2-4969-93a7-6011981671e0"} +{"url": "http://www.toll.no/no/om-tolletaten/om-oss/tildelingsbrev/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:04Z", "text": "# Tildelingsbrevet for Tolletaten 2017\n\nTildelingsbrevet fr\u00e5 Finansdepartementet til Tolletaten for 2017.\n\n2017\\_tod.pdfFinansdepartementets tildelingsbrev til Tolletaten for 2017 \u00a0(pdf -\u00a07,08 MB)\n\nTolletaten sine\u00a0tildelingsbrev for tidligare \u00e5r - regjeringen.no (litt langt ned p\u00e5 sida)\n\nTolletaten er ei verksemd under Finansdepartementet.\u00a0Etter at Stortinget har behandla statsbudsjettet stiller departementet l\u00f8yvingane til\u00a0r\u00e5dvelde for underliggande verksemder. Dette gjer departementet\u00a0ved eit tildelingsbrev.\u00a0\n\nI tildelingsbreva fastsett departementet\u00a0mellom anna resultatm\u00e5l for verksemda, utgifts- og inntektsrammer, budsjettfullmakter og rapporteringskrav. Tildelingsbreva er ein viktig del av\u00a0departementet si styring av underliggande verksemder.\u00a0\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "04616267-6433-4ec6-9a4b-05227526769f"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2015/01/tilbakeblikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:00Z", "text": "## tirsdag 27. januar 2015\n\n### Tilbakeblikk..\n\nNordsalten\u00a0har en ny utfordring der de vil at vi skal plukke ut v\u00e5r favoritt. \nDette var ikke enkelt, men jeg valgte ut denne melkehjerteeska. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg koste meg da jeg lagde denne. Nydelige papirer fra Papirdesign, dieser, blonder,hampetau, b\u00e5nd,\u00a0blomster, knapper, chipboard, symaskins\u00f8m, glitter\u00a0og Gesso. \nJeg elsker \u00e5 dekorere med mange detaljer, og her har jeg f\u00e5tt med det meste, \n\n Lagt inn av \n03:02 \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRita sa...\n\nSkj\u00f8nner at det ikke kunne v\u00e6rt noen lett jobb \u00e5 plukke ut denne, for du lager jo s\u00e5 utrolig mye fint , dette er intet unntak :) S\u00e5 mye lekker pynt og nydelig satt sammen :) Klem Rita\n\n 27. januar 2015 kl. 04:36 \n\n\n\n\n\nKarin Dahl sa...\n\nEt dekorativt og nydelig eske du har valgt balndt, alle dine flotte kreasjoner. Forst\u00e5r at dette ikke var noen lett jobb. \n\u00d8nsker deg en fin dag:) \nClemzy Karin D\n\n 27. januar 2015 kl. 05:14 \n\n\n\n\n\nUnni A sa...\n\nEnig med Rita og Karin, det kan ikke ha v\u00e6rt en enkel jobb \u00e5 plukke ut en favoritt med tanke p\u00e5 hvor mye lekkert du lager\\! Denne esken er helt nyydelig, s\u00e5 lekkert pyntet\\! \nklem Unni\n\n 31. januar 2015 kl. 13:12 \n\n\n\n\n\nLena\\_J sa...\n\nDen eska der var bare helt fantastisk. B\u00e5de oppsett og farger, og motivet var bare helt midt i blinken. Skj\u00f8nner godt at du valgte ut denne :-) \nTusen takk for at du deler ditt tilbakeblikk med oss i Nordsalten hobbyklubb\\!\n\n 7. februar 2015 kl. 17:03 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aa9c13c-96f7-40d6-96ec-c00df8bee51b"} +{"url": "https://khrono.no/2017/01/isaksen-til-hoyres-forskningsseminar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:18Z", "text": "PublisertMandag, 9. januar 2017 - 13:55-OppdatertMandag, 9. januar 2017 - 14:04\n\n## isaksen\\_pa\\_hioa\\_nk-10.jpg\n\nTorbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen er godt i gang med sin plan for verdensledende norsk forskning og utdanning, men han er langt i fra ferdig. Foto: Nicklas Knudsen\n\n\n\n\u00d8ystein Fimland\n\nVitenskapelig tenkem\u00e5te er under angrep p\u00e5 flere kanter, bevisst eller ubevisst. Vi ser det i klimadebatten, vi ser det i\u00a0debatten om vaksiner, og vi ser det i aller h\u00f8yeste grad i noen\u00a0av de politiske begivenhetene som har v\u00e6rt i\u00a0utlandet.\n\nTorbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen\n\nKunnskapsminister\n\nKvalitet.\u00a0Isaksen vil opprette et vitenskapelig r\u00e5d for regjeringen for \u00e5 sikre at det offentlige er gode nok til \u00e5 basere politiske beslutninger p\u00e5 den siste og beste\u00a0forskningen.\n\n\u2014 Vi lever i en tid hvor \u00abpost-truth\u00bb\u00a0ble k\u00e5ret til ett av fjor\u00e5rets nyord. En kan selvsagt stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor viktig dette er, men det som ikke finnes tvil om er at selve premisset for at vitenskap kan fungere\u00a0er at det eksisterer forst\u00e5else for vitenskapelig tenkem\u00e5te, innledet kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen til H\u00f8yres forskningsseminar f\u00f8r\u00a0helgen.\n\nIsaksen var hovedinnleder p\u00e5 seminaret som med tittelen \u00abHvordan skal vi f\u00e5 til mer verdensledende forskning i Norge\u00bb p\u00e5 H\u00f8yres\u00a0Hus.\u00a0\n\n## Nytt vitenskapelig\u00a0r\u00e5d\n\nI tillegg til \u00e5 snakke om tidligere stortingsmeldinger og p\u00e5g\u00e5ende prosesser nevnte kunnskapsministeren et tiltak som ble lagt fram i H\u00f8yres programkomit\u00e9, som ogs\u00e5 Isaksen leder, og han mener det vil ha stor verdi for m\u00e5ten myndighetene benytter forskningen p\u00e5: Et eget vitenskapelig r\u00e5d for\u00a0regjeringen.\n\n\u2014 Vi har Norges Forskningsr\u00e5d som er det viktigste, og som ikke skal dupliseres. Men\u00a0av ymse \u00e5rsaker er det l\u00f8ftet om det offentlige er gode nok i anvendelsen av forskning, sa Isaksen og utdypet\u00a0problemstillingen:\n\n\u2014 Er stortingsmeldingene v\u00e5re basert p\u00e5 best mulig forskning og de beste litteraturstudiene? Kan man se om det man gj\u00f8r lykkes, spurte Isaksen og la\u00a0til:\n\n\u2013 M\u00e5let med det vitenskaplige r\u00e5det er at regjeringa skal v\u00e6re oppdatert p\u00e5 de siste forskningsfunnene, f\u00f8r det blir tatt politiske beslutninger,\u00a0mente\u00a0kunnskapsministeren.\n\nPlanen er at medlemmene fra det vitenskaplige r\u00e5det skal komme b\u00e5de fra\u00a0offentlig\u00a0og privat\u00a0sektor.\u00a0\n\nRektor Ole Petter Ottersen, ved Universitetet i Oslo, er en av dem som har v\u00e6rt veldig positive til regjeringens forslag\u00a0om et \u00abvitenskapelig r\u00e5dgivende organ for regjeringen\u00bb og han var tidlig ute med \u00e5 gi det ros da det ble lagt fram av H\u00f8yres programkomit\u00e9, ledet av kunnskapsminister Torbj\u00f8rn\u00a0R\u00f8e\u00a0Isaksen.\n\n\u00abSlik jeg oppfatter\u00a0forslaget, handler det f\u00f8rst om fremst om \u00e5 gj\u00f8re departementene og regjeringen til bedre bestillere og brukere av forskning. Vi deltar gjerne i den videre politiske samtalen om utformingen av et\u00a0vitenskapsr\u00e5d\u00bb, skrev Ottersen p\u00e5\u00a0sin blogg i september i\u00a0fjor.\n\n## Bevare vitenskapelig\u00a0tenkem\u00e5te\n\n\u2014 Vitenskapelig tenkem\u00e5te er under angrep p\u00e5 flere kanter, bevisst eller ubevisst. Vi ser det i klimadebatten, vi ser det i\u00a0debatten om vaksiner, og vi ser det i aller h\u00f8yeste grad i noen\u00a0av de politiske begivenhetene som har v\u00e6rt i\u00a0utlandet.\n\nKunnskapsministeren forklarte videre at det ikke alltid er vitenskapens oppgave \u00e5 gi fasiten med to streker under svaret, men at det handler om metoden for \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00e5 komme ett steg n\u00e6rmere\u00a0svaret.\n\n\u2014 Dersom man avviser den vitenskaplige tenkem\u00e5ten er man p\u00e5 full fart p\u00e5 vei inn i et post-faktuelt samfunn. Hvor det ikke lenger bare er en liten tendens, men noe st\u00f8rre, sa Isaksen og\u00a0fortsatte:\n\n\u2014 Jeg sier dette selv om de store\u00a0globale utfordringene, klima, fattigdom, energi\u00a0er avgj\u00f8rende, er den vitenskapelige\u00a0tenkem\u00e5ten, og hvordan vi f\u00e5r og anvender ny kunnskap, kanskje\u00a0det aller aller viktigste \u00e5 ta vare p\u00e5 p\u00e5 sikt dersom vi skal ta vare p\u00e5 de tingene vi er opptatt\u00a0av.\n\n## Uforpliktende\u00a0fl\u00f8rting\n\nIf\u00f8lge Isaksen har det de siste ti \u00e5rene befestet seg enighet\u00a0blant norske partier om at man har hatt for mange, for fragmenterte, og for splittede\u00a0fagmilj\u00f8er.\n\n\u2014 S\u00e5 har man i mange \u00e5r finansiert en slags datingbyr\u00e5virksomhet hvor vi brukte millioner av kroner gjennom Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-midler) p\u00e5 at man skulle puse litt p\u00e5 hverandre, tenne stearinlys, spise en romantisk middag, men uten noen forventninger om en forpliktende forlovelse og deretter\u00a0ekteskap.\n\nHan beskrev det nye med strukturreformen som ikke at man skulle ha f\u00e6rre og sterkere fagmilj\u00f8er, men rett og slett at man stilte strengere krav og la\u00a0press p\u00e5 institusjonene. Slik fikk man igjen\u00a0l\u00f8ftet analysene som viste at noe m\u00e5tte gj\u00f8res med\u00a0fagmilj\u00f8ene.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt et nytt institusjonskart hvor 33 statlige utdanningsinstitusjoner har blitt til\u00a021.\n\n## Ikke et magisk\u00a0triks\n\nReformen er med de siste institusjonene, H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet og H\u00f8gskolen i Innlandet, dermed p\u00e5 papiret i\u00a0m\u00e5l:\n\n\u2014 Det er ikke slik at vi dermed er ferdige, sa han og understreket at hele poenget med reformen ikke var at det skulle v\u00e6re et triks som p\u00e5 magisk vis skapte bedre og sterkere fagmilj\u00f8er, eller bedre\u00a0utdanningskvalitet.\n\n\u2014 Sterkere og st\u00f8rre institusjoner gir et bedre grunnlag til \u00e5 gj\u00f8re de t\u00f8ffe prioriteringene som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere kvalitet. Alle som jobber p\u00e5 universiteter og h\u00f8gskoler vet at vedtaket bare er starten p\u00e5 den lange\u00a0prosessen.\n\nVidere lovet Isaksen at prosessen ikke er ferdig fra departementets side\u00a0heller:\n\n\u2014 Vi vil fortsette \u00e5 ha h\u00f8ye forventninger til institusjonene, men ogs\u00e5 fortsette \u00e5 finansiere institusjonene som har blitt sammensl\u00e5tt slik at de skal kunne oppfylle forventningen om h\u00f8yere\u00a0kvalitet.\n\n## Langtidsplan for\u00a0forskning\u00a0\n\nRegjeringens langtidsplan for forskning og h\u00f8yere utdanning\u00a0n\u00e6rmer seg ogs\u00e5 revidering, og Isaksen var krystallklar p\u00e5 at den kun skulle revideres, ikke\u00a0erstattes:\n\n\u2014 Det gir ikke mening \u00e5 bytte ut en langtidsplan. Vi skal revidere den og\u00a0hovedinnfallsvinklene skal ligge fast. Men har noe nytt kommet til, eventuelle andre fagomr\u00e5der, spurte\u00a0han.\n\nArbeidet skal starte i l\u00f8pet av v\u00e5ren og b\u00e5de Isaksen og statssekret\u00e6r Bj\u00f8rn Haugstad skal reise rundt og snakke med representanter fra\u00a0sektoren.\n\n\u00a0\n## Karriere\n\n## Samfunn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27f38484-2058-4f08-a298-3c3a7a6323b8"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/mer-helse-for-pengene1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:39Z", "text": "Publisert 14. november 2014\n\nVelferdsteknologi kan gi mer helse og omsorg for pengene. Men nasjonal koordinering er n\u00f8dvendig.\n\n \n\nVelferdsteknologi inkluderer blant annet trygghetsl\u00f8sninger og digitale hjelpemidler for kronisk syke og personer med demens. I statsbudsjettet foresl\u00e5s det at fylkesmennene skal forvalte utpr\u00f8ving og innf\u00f8ring av slike l\u00f8sininger i kommunene. Illustrasjonsfoto: SINTEF / Thor Nielsen\n\nAv**\u00a0 \nRandi Eidsmo Reinertsen,** forskningssjef og professor, SINTEF Teknologi og samfunn. \n**Dag Ausen,** senior r\u00e5dgiver, SINTEF IKT.\n\n***Innlegget sto f\u00f8rste gang i Dagens N\u00e6ringsliv fredag 14. november 2014\u00a0***\n\nDet er allmenn enighet om at det blir utfordrende \u00e5 opprettholde dagens niv\u00e5 p\u00e5 helse- og omsorgstjenestene, med f\u00e6rre yrkesaktive og flere eldre. Det er ogs\u00e5 stor enighet om at det er fornuftig \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene med velferdsteknologi, som blant annet inkluderer trygghetsl\u00f8sninger og digitale hjelpemidler for kronisk syke og personer med demens.\n\nRegjeringen viser i sitt forslag til statsbudsjett at den ser velferdsteknologi som viktig for effektivisering og kvalitetsheving. I statsbudsjettet foresl\u00e5s det imidlertid at *fylkesmennene* skal forvalte utpr\u00f8ving og innf\u00f8ring av velferdsteknologi i kommunene. Dette er ikke veien \u00e5 g\u00e5.\n\n**Nytt fagfelt** \n \nRiksrevisjonens Dokument 1 viser at store, nasjonale prosjekter for innf\u00f8ring av IKT i offentlige tjenester ofte feiler fordi planlegging og styring av prosessene er for d\u00e5rlig. Innf\u00f8ring av velferdsteknologi er omfattende og komplisert, og bruk av IKT er helt sentralt.\n\nFor \u00e5 lykkes, m\u00e5 vi utvikle nye produkter og tjenester, og l\u00f8sningene m\u00e5 fungere for alle landets kommuner. Dette krever nasjonal koordinering, kunnskapsbasert utvikling og involvering av alle relevante akt\u00f8rer.\u00a0\u00a0\n\nLandets 428 kommuner har ansvar for prim\u00e6rhelsetjenesten. De fleste av dem har lite kunnskap om velferdsteknologi. Ikke s\u00e5 rart, for fagfeltet er nytt.\n\nBare noen f\u00e5 produkter er tilpasset\u00a0eller utviklet for slike anvendelser. Kun et f\u00e5tall fagfolk har kompetanse p\u00e5 oppl\u00e6ring og bruk av de nye l\u00f8sningene. Det finnes heller ingen gode verkt\u00f8y for \u00e5 evaluere effekten av velferdsteknologi som blir tatt i bruk.\u00a0\u00a0\n\n**L\u00e6rdom fra pionerer** \n \nFlere kommuner og SINTEF har sammen gjennomf\u00f8rt forsknings- og innovasjonsprosjekter p\u00e5 omr\u00e5det velferdsteknologi. Det eksisterende nasjonale programmet har gitt disse kommunene en mulighet til \u00e5 g\u00e5 foran \u2013 og pr\u00f8ve og feile.\n\nArbeidet har ogs\u00e5 dokumentert stor ulikhet mellom kommunene n\u00e5r det gjelder behov og forutsetninger for \u00e5 innf\u00f8re velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Derfor blir det viktig \u00e5 utvikle kunnskap om hvordan relevante og velfungerende l\u00f8sninger kan tilpasses norske kommuners behov.\n\n**Dokumentasjon og deling** \n \nFor \u00e5 sikre en effektiv utvikling, m\u00e5 erfaringene med utpr\u00f8ving og innf\u00f8ring av velferdsteknologi i kommunene dokumenteres, oppsummeres og deles nasjonalt.\n\nSkal kommunene f\u00e5 relevante og brukbare velferdsteknologiske l\u00f8sninger, m\u00e5 alle behov og problemstillinger unders\u00f8kes. Resultatene m\u00e5 bli analysert og systematisert slik at vi steg for steg utvikler kunnskap som har generell gyldighet.\n\nNasjonal samordning er derfor en forutsetning for at myndighetene skal f\u00e5 et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om hvilke produkter og tjenester kommunene skal satse p\u00e5 fremover. Jobbes det systematisk etter denne oppskriften, vil det bli lett for enkeltkommuner \u00e5 l\u00e6re av suksessoppskriften til foregangskommuner som lykkes \u2013 og av feilene til de som mislykkes.\n\nSamtidig vil storsamfunnet f\u00e5 en sjanse til \u00e5 minske den overhengende faren for at hjulet skal oppfinnes mange ganger rundt om i kommune-Norge.\n\n**Effektiv ressursutnyttelse** \n \nMange norske bedrifter kan lage gode produkter og l\u00f8sninger innen velferdsteknologi. Med fylkesvis forvaltning av utpr\u00f8vingsprosjektene, risikerer Norge \u00e5 bli sittende igjen med fragmentert kunnskap.\n\nDette vil i sin tur gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 etablere et velfungerende marked for velferdsteknologiske produkter. Ender vi opp med kommuner som fortsetter \u00e5 stille ulike krav, slik de gj\u00f8r i dag, blir jobben vanskelig for leverand\u00f8rene som sikter seg inn mot dette potensielt store markedet.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nInnf\u00f8ring av velferdsteknologi vil inneb\u00e6re betydelige investeringer knyttet til utvikling av produkter og tjenester, kompetanseheving og organisering. Bare gjennom nasjonal koordinering sikrer vi at ressursene utnyttes effektiv og gir \u00f8nsket effekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a594fed-22e5-4a87-a252-bcab678813ca"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradere-str%C3%B8mmen-i-garage/60578", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:54Z", "text": "# Anbud Oppgradere str\u00f8mmen i garage ++ \n\nRegistrert Dato: Onsdag 05. August 2009\n\nHar idag str\u00f8m til Garagen 10Amp. Trenger 16Amp da jeg har f\u00e5tt EL-bil... \n \nDet er et luftspenn p\u00e5 ca 10 meter fra husem\u00f8net til garagen. Aner ikke om kabelen kan ta 16Amp. \n \nVil tro at ekisterede kurs for varmepumpen kan benyttes ogs\u00e5 for garagen. Slik at det ikke skal gj\u00f8res noe i sikrings-skapet. \n \nI tillegg \u00f8nsker jeg lagt opp 2 dobbelt-kontakter i garagen, en p\u00e5 hver side av d\u00f8ren. \n \nI tillegg har varmekabel i bad sluttet \u00e5 virke. H\u00e5per at det kun er reglulator som er g\u00e5en. Den klikker konstant n\u00e5r kabel sl\u00e5s p\u00e5... Den er bare 1,5 \u00e5r gammel. \n \nDessuten er det noe sm\u00e5tt-arbeid/opprydding etter en annen elektriker som dro f\u00f8r alt var fikset. Noen kabler som henger l\u00f8st og bokser som ikke er lukket. Vil ha arbeidet fullf\u00f8rt... \n \nJeg reiser bort i perioden 7/8 - 13/8. Utend\u00f8rs kan besiktiges selv om vi ikke er hjemme.\n\nRegistrer lignende oppdrag\n\n**Avsluttet: Fredag 21. August 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60f6e57d-8227-40b8-a6bc-899fb385043e"} +{"url": "http://www.dravenstales.ch/no/ice-shark-trailer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:17Z", "text": "# Ice Shark \u2013 Trailer\n> En ny type aggressiv, glupske haier Sprekker den frosne havbunnen av en arktisk forskningsstasjon, slukte alt som faller gjennom. Som stasjonen synker i iskalde farvann, de levende m\u00e5 mote provisoriske v\u00e5pen eller lide samme skjebne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "604c3c36-3f95-43db-ba9f-2c09241162d1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Gjenvalg-for-mange-Frp--politikere-489794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:45Z", "text": "# Gjenvalg for mange Fr.p.- politikere\n\n\\gunnar Magnus \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:21\n\nPublisert: 15.sep.2004 00:01\n\n \nNominasjonsprosessen hittil tilsier at bare \u00e9n av dagens Fr.p.-representanter, Christopher Stensaker fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, ikke f\u00e5r oppfylt sitt \u00f8nske om renominasjon. To andre, Per Roar Bredvold i Hedmark og Andr\u00e9 Kvakkestad i Akershus, st\u00e5r utsatt til.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUtsatt. Fire representanter har trukket seg, mer eller mindre frivillig: \u00d8ystein Hedstr\u00f8m og Henrik R\u00f8d fra \u00d8stfold, Per Ove Width fra Vestfold og Ursula Evje fra Akershus. Dessuten er Rogalands Jan Simonsen blitt ekskludert.De \u00f8vrige ligger an til \u00e5 bli renominert p\u00e5 de fremste plassene. Det gjelder \u00d8yvind Korsberg i Troms, Torbj\u00f8rn Andersen i Aust-Agder og Thore Nistad i Oppland, Oslo-representantene Carl I. Hagen og Siv Jensen, Hordalands-representantene Arne Sortevik, Gjermund Hages\u00e6ther og Karin Woldseth, samt Nordlands-representantene Kenneth Svendsen og Jan Arild Ellingsen. I M\u00f8re og Romsdal f\u00e5r Lodve Solholm og Harald Tom Nesvik trolig fornyet tillit. Det samme gj\u00f8r \u00d8yvind Vaksdal i Rogaland, der Solveig Kolnes kan kapre den ledige annenplassen. I Vestfold er sjansene styrket for gjenvalg av Per Erik Monsen. Nominasjonskomiteen har forel\u00f8pig satt Anders Anundsen p\u00e5 topp, foran Monsen.Ulf Erik Knudsen blir igjen listetopp i Buskerud. Per Sandberg har skiftet fra Nord\u2014 til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og skyver Stensaker til side. Akershus-representanten Morten H\u00f8glund blir trolig renominert i et turbulent fylke.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f8339b2-be67-4179-951b-ed7ffced69d4"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/simulation/1256-nfl-quarterback-13-v102.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "\n\n \n**NFL Quarterback 13** - nummer \u00e9n idrett spillet tilbake til android. Ta rollen som quarterback og lede laget sitt til seier. \n**\n\n*EGENSKAPER:* \n\\- Nye uniformer og utstyr, \n\\- V\u00e6r effekter \n\\- Modernisering av stadion, \n\\- H\u00f8y kvalitet grafikk, \n\\- 32 offisielle NFL team.\n\n**ARMv7 versjon 1.0.2:**\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36253cba-aeed-452d-97c9-7866c885301c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Sinnerud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:07Z", "text": "# Peter Sinnerud\n\n\n\n4\\. januar 1876\n\n22\\. mars 1972 \nHamar\nPeter Sinnerud p\u00e5 Commons\n\n**Peter Sinnerud** (f\u00f8dt 4. januar 1876 i Stange, d\u00f8d 22. mars 1972) var en norsk sk\u00f8ytel\u00f8per og sk\u00f8ytetrener.\n\nSinnerud tilh\u00f8rer sk\u00f8ytesportens pionerer, og var en av verdens beste l\u00f8pere i sesongene 1893\u20131895. Under VM p\u00e5 Hamar i 1895 var han den f\u00f8rste som gikk under 19 minutter p\u00e5 10\u00a0000 m, men rekorden ble sl\u00e5tt av Jaap Eden i et seinere par.\n\nI \u00e5ra 1895 til 1910 bodde Sinnerud i USA, der han utmerket seg i ulike sk\u00f8ytekonkurranser og oppvisninger. I 1904 deltok han i verdensmesterskapet p\u00e5 Frogner stadion i Kristiania og vant alle distanser. I USA hadde Sinnerud utvikla en ny metode for sliping av sk\u00f8yter, der begge sk\u00f8yter var montert i et stativ og ble slipt i \u00e9n operasjon, og det er trolig at suksessen i VM 1904 skyldtes overlegent utstyr. Seinere ble Sinnerud diskvalifisert fordi han skulle ha mottatt penger for l\u00f8p i USA, og tittelen ble tilkjent Sigurd Mathisen. I 1915 ble diskvalifikasjonen visstnok oppheva av ISUs forl\u00f8per IEV \u2013 men resultatlistene fra 1904 er aldri blitt offisielt rettet.\n\nSinnerud deltok i sk\u00f8ytel\u00f8p langt opp i moden alder. Fra 1920-tallet bygde han opp et treningssenter for sk\u00f8ytel\u00f8pere p\u00e5 Fjetre gard i Stange. Mange kjente norske og utenlandske l\u00f8pere bodde og trente p\u00e5 Fjetre fram til virksomheten ble avvikla i 1956, blant andre Hans Engnestangen, Reidar Liaklev og Kees Broekman. Peter Sinneruds s\u00f8nn Arve var en habil sk\u00f8ytedistansel\u00f8per p\u00e5 1930- og 40-tallet.\n\n## Personlige rekorder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| Distanse | Tid | Dato | Sted | Bane |\n| -------- | ----------- | ----------------- | :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :-------------- |\n| 500 m | **46,2** | 6\\. februar 1904 | Kristiania | Frogner stadion |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9fd969-55d4-42fa-a32e-962e0796159e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilrettelegging-for-boligutbygging/250886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:57Z", "text": "# Anbud Tilrettelegging for boligutbygging \n\nRegistrert Dato: Torsdag 16. Mai 2013\n\nDepartementet ber om en kartlegging og analyse av kommunal virkemiddelbruk for \u00e5 tilrettelegge for utbygging av blant annet boliger, som kommunale tomtekj\u00f8p, utbyggingsavtaler, rekkef\u00f8lgekrav, eiendomsskatt og kommunale avgifter. Analysen har en \u00f8vre kostnadsramme p\u00e5 kr 920 000 ekskl mva, fordelt p\u00e5 to delprosjekter. F\u00f8rste delprosjekt skal ferdigstilles med delrapport innen 01.12.13, og har en \u00f8vre kostnadsramme p\u00e5 kr 320 000 ekskl mva. Sluttrapport skal ferdigstilles innen 15.06.14, og har en \u00f8vre kostnadsramme p\u00e5 kr 600 000 ekskl mva.\n\n## Milj\u00f8gifter i norske kystomr\u00e5der 2017/2020\n\nProsjektleder Milj\u00f8direktoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i milj\u00f8et, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmilj\u00f8 skal vi bygge opp og formidle milj\u00f8kunnskap. Hensikten med dette milj\u00f8overv\u00e5kningsprogrammet er \u00e5 bidra til vurderingen om generasjonsm\u00e5let.. Mandag 20. Februar 2017\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb93b36-c2ef-4ff9-bbb4-a61061a92d66"} +{"url": "http://www.filmweb.no/film/article909943.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:00Z", "text": "# Kon-Tiki\n\nI 1947 ble en krigstrett verden fascinert av den unge, norske mannen Thor Heyerdahl. Han hadde utviklet\u2026\n## Om filmen\n\nKon-Tiki\n\nI 1947 ble en krigstrett verden fascinert av den unge, norske mannen Thor Heyerdahl. Han hadde utviklet en revolusjonerende teori om at Polynesia var blitt befolket fra S\u00f8r-Amerika, stikk i strid med det etablerte vitenskapsmilj\u00f8ets teori om migrasjon fra Asia. For \u00e5 bevise teorien sin gjorde han noe hittil uh\u00f8rt: Han bestemte seg for selv \u00e5 teste den i praksis - og la ut p\u00e5 en eventyrlig og farefull ekspedisjon over Stillehavet. Den primitive balsafl\u00e5ten han skulle tilbakelegge nesten 8000 kilometer med, d\u00f8pte han Kon-Tiki - etter solguden. Thor Heyerdahl fikk med seg fem unge menn: Ingen av dem kjente hverandre fra f\u00f8r, og bare en av dem kunne seile. Selv hadde han vannskrekk og kunne ikke sv\u00f8mme. Thor var villig til \u00e5 ofre alt og alle for \u00e5 f\u00e5 rett.\n\nFilmen Kon-Tiki er en dramatisering av de virkelige hendelsene. Det blir en personlig historie, med halve kloden som scene: Norge, Polynesia, USA, Peru - og Stillehavet. Kon-Tiki er en historie om \u00e5 velge eventyret, om \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 st\u00e5 for det du tror p\u00e5 og bare gj\u00f8re det, n\u00e5r alle sier det er umulig. Det er en episk reise som endret menneskene som var med p\u00e5 den for alltid.\n\n## Fakta om Filmen\n\n - Norgespremiere: 24.08.2012\n - Originaltittel: Kon-Tiki\n - Genre: Drama\n - Manus: Petter Skavlan\n - Nasjonalitet: Norge\n - Musikk: Trond Bjerkn\u00e6s, Trond Bjerkn\u00e6s\n - Produksjonsselskap: Nordisk Film Production AS, Recorded Picture Company (RPC)\n - Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS\n - Video distribusjon: Nordisk Film Distribusjon (video), Nordisk Film Distribusjon (video), Nordisk Film Distribusjon (video)\n - Produksjons\u00e5r: 2012\n - Lengde: 1 t. 58 min.\n\n - Aldersgrense: 9 \u00e5r\n - Egnethet: Ungdom / Voksen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69025fcc-faad-481e-b7f8-4b1eb0cebea2"} +{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2008/10/kyrkjetid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:07Z", "text": "## s\u00f8ndag 26. oktober 2008\n\n### Kyrkjetid\n\n \n\n \n \n \n\nI dag var det kyrkjetid for v\u00e5r vesle familie. Mollemor (som fortsatt er 3,5 \u00e5r) fekk i dag utdelt 4-\u00e5rsboka. Etter at me fekk brev og CD i posten om dette, s\u00e5 har huset v\u00e5rt vore \"prega\". CD-spelaren p\u00e5 full guffe med \"m\u00e5ne og sol, vindar og hav\" kan g\u00e5, men orgelmusikk p\u00e5 repeat kan gjera ein litt \u00f8r...\n\nEtter kyrkjevandring i g\u00e5r (fire\u00e5ringane skulle bli kjent med kyrkja), var me p\u00e5 plass igjen i dag, til den STORE dagen\\! Masse skj\u00f8nne sm\u00e5 4 \u00e5ringar prega kyrkja, nokre meir \"v\u00e5gne\" enn andre. Skj\u00f8nnast var vel barnekoret, der nokre levde seg inn i songane med liv og lyst\\! :-)\n\nFr\u00f8ken dings hadde pynta seg i 17. mai kleda sine, kj\u00f8pt hj\u00e5 Min Engel i Bergen (bloggen til butikken er denne). Hua er fr\u00e5 snille Linda, Den gode feen**.**\n\nEtter kyrkjetid gjekk me heim, og \u00e5t middag, kl.13.00\\!\\!\\! Komlemiddagen som han far sj\u00f8lv laga i g\u00e5r, vart for fristande... S\u00e5 n\u00e5 er klokka 14.10, og ettersom me er tilbake p\u00e5 1940-talet, s\u00e5 er det vel snart tid for nons. God s\u00f8ndag fr\u00e5 gamlemor\\!\\!\\! :-)\n\n#### 21 kommentarer:\n\n\n\n\nStor dag for liten pike:) \nDen jenta er bare utrolig bed\u00e5rende\\!\\!\\!\\!\\! \nVakre kl\u00e6r og bilder....sukk\\!\n\n 26. oktober 2008 kl. 14:42 \n\n \n\nMeyBiMe sa...\n\n\u00c5 herlighet\\!\\!\\!\\! \nN\u00e5 ble jeg satt skikklig tilbake i tid her :-) \nAldeles herlig innlegg\\!\\!\\! \nOg nons eksisterer enn\u00e5 hos mine foreldre :-) \nS\u00e5\u00e5\u00e5 herlig denne skj\u00f8nne Mollemora di er\\!\\!\\! \nHer hos oss i dag, eksisterer visst 2008 regelen...med sein middag...og rumlende mager\\!\\!\\! \nHa en fin s\u00f8ndag :-)\n\n 26. oktober 2008 kl. 14:49 \n\n\n\n\n\nDet bl\u00e5 hjertet sa...\n\nS\u00e5 stas\\!\\!\\! Sikkert v\u00e6rt en spennende dag...spesielt for lillejenta\\! Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag. \n \nVeldig fine innlegg du deler:) Koser meg med bloggen (og dialekten) din. \n \nKlem.C.\n\n 26. oktober 2008 kl. 15:05 \n\n\n\n\n\nCamilla J\u00f8rgine sa...\n\nS\u00e5 fine bilder, s\u00e5 flott ei jente i nydelege klede, eg blir heilt betatt\\! \nVeldig flotte bilder du tar\\! \nFortsatt god s\u00f8ndag\\! \n \n:) Camilla som er innom her b\u00e5de titt og ofte\n\n 26. oktober 2008 kl. 15:08 \n\n\n\n\n\nHem och Lycka sa...\n\nHon \u00e4r verkligen otroligt s\u00f6t\\! kram\n\n 26. oktober 2008 kl. 15:29 \n\nS\u00e5 s\u00f8tt barn du har\\!\\!\\! Utrolig god\\! Pene kl\u00e6r ogs\u00e5:0) \n \nFortsatt god s\u00f8ndag\\!\n\n \n\nHaust sa...\n\nS\u00e5 nydelege bilete av den skj\u00f8nne tulla di\\!\\!\\! Antrekket er fantastisk, det \u00f2g\\! \n \nFortsatt god s\u00f8ndag\\!\n\n 26. oktober 2008 kl. 16:10 \n\n \n\nFire Hjerter sa...\n\nNydelige bilder av ei s\u00f8t jente. \nHa en fortsatt trivelig s\u00f8ndag.\n\n 26. oktober 2008 kl. 16:31 \n\n \n\nJeanette sa...\n\nSukk\\! nydelige bilder som alltid:)) \nh\u00e5per dere har hatt en fin dag og at jenten din fikk en minnerik dag:))\n\n 26. oktober 2008 kl. 17:29 \n\n \n\nlena sa...\n\nS\u00e5 fin, kvit og go:) Tenker det var stas i kyrkja for frk. mollemor\\! F\u00e5r vel skryta litt over skikkelig middag her i huset og..kl. 14.00 med lammel\u00e5r og middagsbes\u00f8k;) \nKlem\n\n 26. oktober 2008 kl. 18:06 \n\n \n\nHjerterom sa...\nFor ei nydelig jente,med pene kl\u00e6r :)Fine bilder og en koselig blogg\\! \nHa en fin s\u00f8ndagskveld \nSiw\n\n 26. oktober 2008 kl. 18:53 \n\n\n\n\n\nMerete sa...\n\nNydelege bilder av snuppo\\!\\! og s\u00e5 fantastisk fine kler ho har p\u00e5 seg :o) \nStilige bilder av F i innlegget under og\\!\\! e jo blitt stor jenta, jo\\!\\!\n\n 26. oktober 2008 kl. 18:58 \n\n\n\n\n\nsandra sa...\n\nflotte kl\u00e6r p\u00e5 flott pike:) s\u00e5\u00e5 nydelig\\!\n\n 26. oktober 2008 kl. 21:08 \n\n\n\n\n\nTante Mimmi sa...\n\nHar f\u00e5tt lang dag i dag d\u00e5ke d\u00e5\\! Deiligt det\\!:) \nEg kj\u00f8pte digitalkamera etter v\u00e5r kyrkjevandring. Fordi: Tenkte eg sku nytta speglrefleksen etter lang tid. Tok mange gode bileter, oppi t\u00e5ret, med d\u00f8pefonten..\\! Hadde det med sundagen ogs\u00e5, flott bileter d\u00e5 ogs\u00e5\\!...s\u00e5 under preika kikar eg ned. FILM\\! Det er noko som heiter FILM.... s\u00e5...d\u00e5 bestemte eg meg\\!\n\n 26. oktober 2008 kl. 21:11 \n\n \n\nhenrieta sa...\n\nUtuleg flotte og stemningsfulle bilete. Er jo den f\u00f8dte fotomodell mollemora di:) \n \nHadde faktisk middag kl 13.30 i dag i heimen her og. Svigers var invitert, og sidan ingen av miniane sine indre klokker var tilbakestilt var lammel\u00e5ret i ovnen kl 08.00\\!\\!\\!\\!\\! (Jada husbonden m\u00e5tte li seg gjennom nok eit lammel\u00e5r. Hi,hi) \n \nKaffibaren ja....Ligg diskret mellom Rema og Smak og behag p\u00e5 Heiane. Litt for diskret faktisk, s\u00e5 eg jobbar med \u00e5 verta meir synleg. Kanskje eg m\u00e5 leiga inn ein konsulent........Eg er p\u00e5 jobb der mandag til torsdag fr\u00e5 09.30 - 15/16.00. Luksusliv rett og slett;) \nKjem du innom spanderar eg kaffi:) \n \nHa ein fortsatt god sundag:)\n\n 26. oktober 2008 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nKan hun bli svigerdatteren min...? Da vil vi f\u00e5 nydelige barnebarn for jeg har og en liten pen en p\u00e5 4...\\! Vi var i kirken for et par uker sider, en stor dag for en stolt liten kar. Og for \u00e5 si det s\u00e5nn, \"Petter i kirken\" cd'n kan vi utenat her og\\!\\! :-)\n\n 26. oktober 2008 kl. 22:09 \n\n \n\nmali-mo sa...\n\nNeimenn, kor sj\u00f8nn\\!\\!\\! Fine jenten i kirkebilder. Blir s\u00e5 glad eg, hver gang du har bilder av lille mollo'en din. Sj\u00f8nne jenten. \n \nH\u00f8rtes kjekt og fint ut med kirketur og 4-\u00e5rs bok. Kanskje eg skal gj\u00f8re en god gjerning og oppfylle besteforeldrenes stille \u00f8nsker om \u00e5 melde inn mitt lille hjerte og... \n \nOg ja, kj\u00f8leskapet tror eg blir like bra som eg (vi) tror det blir. Men godt \u00e5 h\u00f8re at du enno e enig etter \u00e5 ha hatt ditt en stund ;) Hadde tenkt p\u00e5 rosa, men den fargen er finere p\u00e5 bilder enn i virkeligheten synst eg. S\u00e5 da ble det creme...og det tror eg blir bra. \n \n\u00d8nsker deg en knallfin uke Bodil\\!\n\n 26. oktober 2008 kl. 23:28 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fin en jente i s\u00f8ndagskl\u00e6rne\\! :) Kan tenke meg det var stas \u00e5 f\u00e5 4 \u00e5rs boken.\n\n 27. oktober 2008 kl. 00:37 \n\n \n\nCam sa...\nFor noen utrolig fine bilder av ei nydelig jente\\!\n\n 27. oktober 2008 kl. 19:56 \n\n \n\n\nS\u00e5 flotte bilder\\!...og s\u00f8t jente \u00dc \n\\*Jeanette\\*\n\n 30. oktober 2008 kl. 12:49 \n\n\n\n\n\nElsker bildene i dette innlegget\\!\\! Spesielt det f\u00f8rste\\! \nDu er s\u00e5 flink\\! \n \n(ja, jeg blar litt i bloggen din, suger til meg masse masse inspirasjon\\!\\!\\!) :)\n\n 11. juni 2009 kl. 01:48 \n\n## Alle Foto \u00a9 Bodil Haga\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba7749f-24b9-47f4-9466-9a72bfb6078b"} +{"url": "http://tv.kilroy.no/campervan-pa-new-zealand-jucys", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:59Z", "text": "# Campervan p\u00e5 New Zealand - Jucys campervan: 'Cabana'\n\n## Oceania Se alle\n\nCampervan p\u00e5 New Zealand - Jucys campervan: 'Cabana'\n\nJucys ikoniske, spesialbygde campervan; 'Cabana', er fullt utstyrt med alt to personer beh\u00f8ver for \u00e5 utforske New Zealand. Bak f\u00f8rersetet skjuler det seg en dobbeltseng, gasskomfyr, CD-spiller, radio, DVD-spiller, kj\u00f8leskap og en kj\u00f8kkenvask. \nBook campervanen 'Cabana' hos KILROY n\u00e5\\! \n \nCampervan p\u00e5 New Zealand - Jucys campervan: 'Cabana'\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1674215-3f5a-4fd7-9445-1c1d26965984"} +{"url": "https://www.footway.no/blink-bl-316-20257-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:54Z", "text": "Yttermateriale:\n\nSkriv ditt navn/kallenavn s\u00e5 vi vet hvem du er =)\n\nOg der havnet en favoritt til i samlingen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ed3d788-9b88-4635-9a18-06632ec23c08"} +{"url": "http://docplayer.me/656878-Behandlingskriterier-for-naeringsfond-i-berg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:00Z", "text": "3 \u00d8vre og nedre bel\u00f8psgrense N\u00e6ringsfondsstyret i Berg kan behandle s\u00f8knader hvor s\u00f8knadsbel\u00f8pet som hovedregel ikke overstiger kroner S\u00f8knader hvor s\u00f8knadsbel\u00f8pet er mindre enn behandles administrativt. Rapporteres fortl\u00f8pende til n\u00e6ringsfondsstyret. St\u00f8ttesatser St\u00f8tte til: St\u00f8ttesats inntil: Investeringer (tilskudd og l\u00e5n) 50 % Investeringer der flere bedrifter samarbeider / nettverk 50 % Investeringer som gagner flere enn s\u00f8ker 100 % (samfunns\u00f8konomisk / allmennyttig) Konsulentbistand og kunnskapsformidling 50 % Oppl\u00e6ring generell 75 % Oppl\u00e6ring spesifikk 40 % FOU industriell forskning og tekniske forstudier 65 % FOU utviklingsaktiviteter f\u00f8r konkurransestadiet 40 % Egenkapital ved f\u00f8rstegangs investering 50 % (Tilskudd/l\u00e5n til egenkapital er ikke til bedrift, men til eier.) Kommunale utviklingsprosjekt 40 % Bagatellmessig st\u00f8tte 100 % Bagatellmessig st\u00f8tte kan gis med inntil 100 %. Det er imidlertid kun s\u00f8knader om st\u00f8tte til forprosjekt og enkle utredninger som kan oppn\u00e5 100 % st\u00f8tte. Ved etablering av ny virksomhet kan det gis st\u00f8tte til livsopphold med inntil kr pr m\u00e5ned i en oppstartfase p\u00e5 inntil 6 m\u00e5neder. Slik st\u00f8tte skal ikke gis dersom NAV har innvilget arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet. Dersom det viser seg at en p\u00e5begynt etablering \u00e5penbart ikke lar seg realisere, skal st\u00f8tten stanses umiddelbart. For alle andre s\u00f8knader gjelder st\u00f8ttesatsene i tabellen ovenfor. Bruk av fond til annet enn bedriftsst\u00f8tte \u00c5rlig avsetning til: ordf\u00f8rerens disposisjon: kr Jfr. egne retningslinjer. stipend til ungdom i videreg\u00e5ende skole: kr Jfr. egne retningslinjer. l\u00e6rlingtilskudd: inntil kr Jfr. egne retningslinjer. administrasjon (annonsering m.v.): 5 % av tildelt st\u00f8tte fra Troms fylkeskommune. Kulturkraft kulturprosjekt i Berg: inntil kr fra kraftfondet. Jfr. egne retningslinjer. Ordningen evalueres \u00e5rlig. Side 3 av 6\n\n Konsulentbistand og kunnskapsformidling 50 % Oppl\u00e6ring generell 75 % Oppl\u00e6ring spesifikk 40 % FOU industriell forskning og tekniske forstudier 65 % FOU\")\n\n4 Bruk av fond til utviklingsprosjekt i kommunal regi: Ved behov kan n\u00e6ringsfondsmidler benyttes til utviklingsprosjekt i kommunal regi, i form av infrastrukturtiltak og andre tilretteleggende tiltak for n\u00e6ringsutvikling i Berg. Vedtak fattes av n\u00e6ringsfondsstyret, gjerne etter anbefaling fra kommunestyret. Midler avsatt til spesielle form\u00e5l, som ikke er benyttet ved \u00e5rsskifte tilbakef\u00f8res fondet. Fondets prioriterte form\u00e5l Form\u00e5let med fondet er \u00e5 bidra til kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunen. F\u00f8lgende type prosjekter prioriteres; Utviklingsprosjekter Samarbeidsprosjekter Tiltak der m\u00e5lgruppen er kvinner og ungdom. Prioritering av s\u00f8knader i kommunale utviklingsfond skal v\u00e6re i tr\u00e5d med kommunes strategiske n\u00e6ringsplan (SNP) og vedtatte n\u00e6ringsfyrt\u00e5rn. St\u00f8tte fra kommunale utviklingsfond i Berg SKAL IKKE gis til f\u00f8lgende: Investeringer i og ordin\u00e6r drift av fylkeskommunal eller kommunal tjenesteproduksjon og bedrifter. Fysiske investeringer som for eksempel veibygging (riks-, fylkes- og kommunale veier), generell energiutbygging og offentlige bygg. S\u00f8knader fra s\u00f8ker med pensjon eller annen trygdeytelse med n\u00e6ringsinntekt via bijobb. Utskifting av slitte komponenter, maskiner og utstyr. Redskaper til fiske og landbruk. Etableringer som vil konkurrere med etablert virksomhet i kommunen p\u00e5 en uheldig m\u00e5te. Kj\u00f8p av fiskefart\u00f8y eldre enn 15 \u00e5r. Generell driftsst\u00f8tte. Gjeldsanering. Prosjekter som er avsluttet eller tiln\u00e6rmet avsluttet p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet. Side 4 av 6\n\n\n\n5 Vedlegg: Retningslinjer \u00e5rlig avsetning fra n\u00e6ringsfond i Berg Retningslinjer for midler til ordf\u00f8rerens disposisjon: \u00c5rlig avsettes kr til ordf\u00f8rerens disposisjon fra kraftfondet. Ordningen er et omd\u00f8mmebygningstiltak. Midlene skal brukes til omd\u00f8mmebygging utad og innad i kommunen. Ordf\u00f8reren avgj\u00f8r om bruk av midlene i samr\u00e5d med r\u00e5dmannen. Det skal fattes delegert vedtak i hvert enkelt tilfelle. Retningslinjer for midler til stipend til ungdom i videreg\u00e5ende skole: \u00c5rlig avsettes kr til stipend til ungdom i videreg\u00e5ende skole. Ordningen er et omd\u00f8mmebygningstiltak. Vilk\u00e5r for \u00e5 s\u00f8ke er f\u00f8lgende: 1. Elever inntil 20 \u00e5r fra Berg kommune i videreg\u00e5ende skole i alle studieretninger kan s\u00f8ke personlig stipend fra kommunens n\u00e6rings- og utviklingsfond. Det ytes maks utbetaling for to skole\u00e5r pr elev. 2. Total ramme for hvert semester er kr Stipendet deles ut to ganger pr \u00e5r, etterskuddsvis pr semester, og med halvparten hver gang. 4. S\u00f8knad sendes Berg kommune ved r\u00e5dmannen. S\u00f8knad behandles administrativt. 5. S\u00f8knad skal vedlegges dokumentasjon fra skolen som bekrefter elevstatus og linje. 6. Forutsetning for \u00e5 f\u00e5 utbetalt stipend er: a. at det s\u00f8kes stipend ved oppstart av skole\u00e5ret b. at s\u00f8ker f\u00f8lger alle fag som fulltidselev c. at s\u00f8ker legger fram dokumentasjon fra skolen som bekrefter godkjent semester Midlene utlyses \u00e5rlig med s\u00f8knadsfrist 15. oktober. Retningslinjer for midler til l\u00e6rlingtilskudd: \u00c5rlig avsettes inntil kr til l\u00e6rlingtilskudd. Ordningen er et rekrutteringstiltak. 1. Berg kommune gir tilskudd kr for l\u00e6rling som gjennomf\u00f8rer l\u00e6rlingtid i bedrift lokalisert i Berg. 2. Forenklet s\u00f8knad sendes fra bedriften til n\u00e6ringsfondet, vedlagt godkjent l\u00e6rlingkontrakt og opplysning om kontonummer tilskuddet skal utbetales til. 3. S\u00f8knader behandles administrativt. Tilskudd utbetales ved tilsagn. Side 5 av 6\n\n\n\n### F\u00f8lgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelakt\u00f8rer: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e614389f-e91f-4bd8-8095-81230f5aac1f"} +{"url": "http://docplayer.me/4498051-Trygghetsarbeid-i-parkeringsbransjen-veileder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:03Z", "text": "1 Trygghetsarbeid i parkeringsbransjen Veileder\n\n\n\n2 Forord V\u00e5r 2013 ble det ytret et \u00f8nske fra KS Bedrift sine parkeringsmedlemmer om st\u00f8rre fokus p\u00e5 temaet trusler og vold p\u00e5 arbeidsplassen. KS Bedrift besluttet deretter \u00e5 utarbeide en veileder som tar for seg trygghetsarbeid rettet mot arbeidstakere i parkeringsbransjen. Veilederen retter seg b\u00e5de mot arbeidstakerne og arbeidsgiverne i parkeringsbransjen. Denne veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom KS Bedrift og Norpark. Arbeidet med forebygging, h\u00e5ndtering og etterarbeid knyttet til vold og trusler b\u00f8r v\u00e6re en del av bedriftens HMS-rutiner. Veilederen skal v\u00e6re et bidrag i arbeidet med \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere vold og trusler p\u00e5 arbeidsplassen. Kunnskap er n\u00f8kkelen. Ved \u00e5 arbeide aktivt og bevisst med temaet kan man redusere omfanget av arbeidstakere som blir utsatt for vold og trusler. Samtidig kan det minske skadevirkningene for dem som rammes. En viktig bidragsyter i dette arbeidet har v\u00e6rt Ole Greger Lillevik, f\u00f8rstelektor ved H\u00f8gskolen i Narvik. Oslo, april 2015 side 2\n\n\n\n\n\n4 1. Om vold og trusler 1.1. Begrepet vold og trusler Begrepene vold og trusler rommer mye. Hva som tolkes som trusler, sjikane eller trakassering er individuelt betinget og avhengig av hvilken kontekst disse situasjonene oppst\u00e5r i. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 definere vold p\u00e5 er \u00e5 avgrense den til fysiske voldshandlinger. Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re \u00e5 si at vold er bruk av fysisk makt for \u00e5 skade et annet menneske. De fleste vil nok mene at vold innbefatter mer enn bruk av fysisk makt, og da blir en slik definisjon for snever. Vold handler ogs\u00e5 om \u00e5 kontrollere noen eller \u00e5 \u00abha noen i sin makt\u00bb. Man kan ogs\u00e5 velge \u00e5 forst\u00e5 vold ut fra et juridisk perspektiv. I strafferettslig forstand betegnes vold som kroppsforn\u00e6rmelse, kroppskrenkelse eller kroppsbeskadigelse. I tillegg er det straffbart \u00e5 komme med trusler om \u00e5 gjennomf\u00f8re handlinger som i henhold til straffeloven ville medf\u00f8rt mer enn seks m\u00e5neder fengsel. N\u00e5r en i parkeringstjenesten skal definere vold vil det v\u00e6re hensiktsmessig ogs\u00e5 \u00e5 vektlegge andre handlinger enn kun de som forst\u00e5s som straffbar vold. Vold og trusler mot ansatte i tjenesten er hendelser hvor tredjeperson (publikum) skader, smerter skremmer eller krenker den ansatte i situasjoner som har forbindelse med tjenesteut\u00f8velsen. Hendelsen inneb\u00e6rer en faktisk eller antydet trussel mot den ansattes sikkerhet, helse eller velv\u00e6re. Definisjoner F\u00f8lgende definisjoner er lagt til grunn i veilederen: Vold: Fysisk vold som slag, spark, dytting, lugging, knuffing, eller andre fysiske angrep p\u00e5 personer eller gjenstander (f.eks. den ansattes bil) Trusler om vold: Ytringer eller handlinger som \u00e5penlyst eller indirekte inneb\u00e6rer \u00e5 p\u00e5f\u00f8re den enkelte, enheten eller andre skade Trakassering og sjikane: Omtales her som samlebegrep for kjefting, nedsettende kommentarer, og negativ omtale side 4\n\n\n\n5 1.2. \u00c5rsak til vold og trusler Voldelig atferd utl\u00f8ses vanligvis p\u00e5 grunn av f\u00f8lelser som frykt, forvirring og frustrasjon. Dette kan blant annet komme av tredjeparts f\u00f8lelse av avmakt eller manglende dekning av grunnleggende behov. Det kan ogs\u00e5 skje som f\u00f8lge av d\u00e5rlig og ikke-empatisk kommunikasjon eller kommunikasjonssvikt. Andre \u00e5rsaker kan v\u00e6re hevn, rus/abstinenser og manglende grensesetting og interessekonflikter Vold og trusler versus trakassering Et hovedskille mellom vold og trusler og trakassering som fenomen, er at vold og trusler kan skje som en enkelthendelse, mens trakassering er negative handlinger som vanligvis foreg\u00e5r over tid. I tillegg skjer trakassering prim\u00e6rt blant personer som kjenner hverandre, mens vold og trusler kan forekomme b\u00e5de mellom kjente og mellom ukjente. side 5\n\n\n\n6 2. Roller og ansvar Mange bedrifter har sin virksomhet i konkurranseutsatte markeder. Da kan det v\u00e6re fristende \u00e5 ikke gjennomf\u00f8re \u00abfrivillige\u00bb, ikke lovp\u00e5lagte tiltak, for \u00e5 spare penger. Sett fra en annen side kan det bli dyrt \u00e5 ikke drive slikt arbeid. H\u00f8yt sykefrav\u00e6r som f\u00f8lge av utrygghet kan fort bli en st\u00f8rre utgiftspost enn utgiftene til tiltak for \u00e5 bedre tryggheten. Trygghetsskapende arbeid m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re ressurskrevende. Det er mest hensiktsmessig for gjennomf\u00f8ringen av tiltakene at arbeidet integreres i allerede eksisterende rutiner og annet arbeid bedriften allerede er i gang med. Arbeidsgiver og arbeidstaker har et felles ansvar for det trygghetsskapende arbeidet i bedriften 2.1. Arbeidsgiverens rolle/forventninger Arbeidsmilj\u00f8loven regulerer arbeidsgivers plikt til \u00e5 tilrettelegge for et godt arbeidsmilj\u00f8, herunder ogs\u00e5 sikkerhet. Arbeidsmilj\u00f8lovens form\u00e5l er blant annet \u00e5 sikre et arbeidsmilj\u00f8 som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. 1-1 a. I 2-2 (1) a) sl\u00e5r arbeidsmilj\u00f8loven fast at arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeidsmilj\u00f8et blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. I arbeidsmilj\u00f8lovens 3-1 (1) heter det at for \u00e5 sikre hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt p\u00e5 alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren s\u00f8rge for at det utf\u00f8res systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid p\u00e5 alle plan i virksomheten. Dette skal gj\u00f8res i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Arbeidsmilj\u00f8lovens 3-1 (2) sier at systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid inneb\u00e6rer at arbeidsgiver bl.a. skal: c) kartlegge farer og problemer og p\u00e5 denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for \u00e5 redusere risikoen g) S\u00f8rge for en l\u00f8pende kartlegging av det eksisterende arbeidsmilj\u00f8 i virksomheten med hensyn til risikoforhold, helsefarer og velferdsforhold, og iverksette de n\u00f8dvendige tiltak. c. S\u00f8rge for en l\u00f8pende kontroll med arbeidsmilj\u00f8et og arbeidstakernes helse, n\u00e5r det kan v\u00e6re fare for at p\u00e5virkninger i arbeidsmilj\u00f8et kan utvikle helseskader p\u00e5 lang sikt. Ogs\u00e5 arbeidsmilj\u00f8lovens 4 er sentral n\u00e5r det gjelder ansattes krav p\u00e5 trygghet mot trakassering, vold osv. Her presiseres det at b\u00e5de tekniske forhold og organiseringen av arbeidet skal v\u00e6re slik at ansatte ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger. Bestemmelsen sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at arbeidet m\u00e5 tilrettelegges slik at det ikke g\u00e5r utover de ansattes mulighet til \u00e5 ivareta sikkerhetshensyn under arbeidet. Arbeidsgiveren har ansvaret for at arbeidstakeren er trygg n\u00e5r han eller hun er p\u00e5 jobb. Det er sl\u00e5tt fast i 4-1 (1) i arbeidsmilj\u00f8loven: side 6\n\n\n\n7 \u00abArbeidsmilj\u00f8et i virksomheten skal v\u00e6re fullt forsvarlig ut fra b\u00e5de en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmilj\u00f8et som kan ha innvirkning p\u00e5 arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarder for sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8 skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.\u00bb Arbeidsmilj\u00f8loven 4-3 stiller ogs\u00e5 krav til det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et. Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidstakerne, s\u00e5 langt det er mulig beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som f\u00f8lge av kontakt med andre. Loven regulerer ogs\u00e5 s\u00e6rskilt aktsomhet knyttet til alenearbeid. I f\u00f8lge 4-1 (3) skal det vurderes om det er s\u00e6rlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid, skal iverksettes Arbeidstakers plikter Det er et felles ansvar \u00e5 skape gode arbeidsbetingelser. Ansatte skal medvirke i utformingen og gjennomf\u00f8ringen av sikkerhetstiltak. Ansatte skal rapportere hendelser om vold og trusler til ledelsen ved kontoret Verneombud Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet med et fullt forsvarlig arbeidsmilj\u00f8 i virksomheten. Verneombudet skal tas med p\u00e5 r\u00e5d under planlegging og gjennomf\u00f8ring av tiltak mot vold og trusler, samt bidra til at ansatte f\u00e5r n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten er fri og uavhengig i faglige sp\u00f8rsm\u00e5l og skal bist\u00e5 arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og arbeidsmilj\u00f8utvalg i det forebyggende og systematiske arbeidsmilj\u00f8arbeidet Arbeidsmilj\u00f8utvalg Arbeidsmilj\u00f8utvalget (AMU) skal delta i det forebyggende arbeidet som omhandler arbeidstakernes helse, milj\u00f8 og velferd. Utvalget kan ogs\u00e5 vedta at arbeidsgiver skal gjennomf\u00f8re konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmilj\u00f8et. side 7\n\n\n\n8 3. Forebygging av vold og trusler Arbeidsgiver har et hovedansvar for HMS- arbeidet i virksomheten. Gjennom et kontinuerlig og systematisk HMS-arbeid har arbeidsgiver hovedansvar for \u00e5 forebygge, h\u00e5ndtere og f\u00f8lge opp vold og trusler om vold, jf I henhold til arbeidsmilj\u00f8loven skal arbeidsgiver, ansatte og tillitsvalgte i samarbeid bidra til et aktivt og trygt og sikkert arbeidsmilj\u00f8. Tillitsvalgte ivaretar medlemmenes interesser i henhold til lov og avtaleverk. Tillitsvalgte er viktige samarbeidspartnere for arbeidsgiverne i det systematiske arbeidet med \u00e5 forebygge vold og trusler. Krav til HMS-arbeidet er ytterligere beskrevet i \u00abForskrift om systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene\u00bb (internkontrollforskriften) Fremgangsm\u00e5te Kartlegge farene o Risiko for vold og trusler vil kunne ramme b\u00e5de operativt personell, kontoransatte som forest\u00e5r klagebehandling og behandler s\u00f8knader om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. I tillegg vil ansvarlige ledere for parkeringsvirksomheten i en kommune kunne v\u00e6re eksponert. Vurdere risiko o Den generelle risikoen for parkeringsansatte kan beskrives som middels.(basert p\u00e5 en skala som omhandler liten, middels eller h\u00f8y risiko) Imidlertid kan risikoen v\u00e6re b\u00e5de lavere og h\u00f8yere enn middels. For operativt personell kan risikoen \u00f8ke i geografiske omr\u00e5der der det er vanskelig forhold for en eller flere av trafikantgruppene. Eksempelvis mellom syklister og vareleverand\u00f8rer. Utarbeide planer og prioritere tiltak o Planer i forhold til forebygging kan tenkes gjennomf\u00f8rt p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er imidlertid viktig \u00e5 tenke bredt i forhold til de faktorer som avgj\u00f8r hvordan ansatte skal bli satt i stand til \u00e5 h\u00e5ndterer krevende situasjoner. side 8\n\n\n\n9 o Det anbefales at det lages planer for f\u00f8lgende omr\u00e5der. Generelle planer for oppl\u00e6ring innenfor fagomr\u00e5det. Det m\u00e5 alts\u00e5 utarbeides teoretisk og praktisk fagplan for hva nyansatte skal i gjennom f\u00f8r de kan anses som selvstendige medarbeidere. Arbeidsgiver m\u00e5 ha en omforent forst\u00e5else av forventninger til alle ansatte som jobber i parkeringsvirksomheten. Administrativ og politisk ledelse kan ikke undergrave og/eller skape usikkerhet om hvordan h\u00e5ndheving og klagebehandling skal gjennomf\u00f8res. Det m\u00e5 foreligge planer for hvordan akuttsituasjoner skal h\u00e5ndteres. Det m\u00e5 foreligge planer for anmeldelser og ettervern. Iverksette tiltak o Et av de viktigste tiltakene for \u00e5 forebygge vold og trusler handler om h\u00f8y kompetanse innen eget fagomr\u00e5de. Derav vil en grundig oppl\u00e6ring v\u00e6re et av de viktigste elementer. Videre m\u00e5 arbeidsgiver v\u00e6re tydelig p\u00e5 forventninger til trafikkbetjentene i forhold til hvordan parkeringsh\u00e5ndhevingen skal gjennomf\u00f8res. o Parkeringsreglene er statlige regler som forvaltes lokalt og kommunen har relativt lite handlingsrom i forhold til skj\u00f8nnsut\u00f8velse. Videre har bilf\u00f8rere rett til en rettferdig forvaltningspraksis som ikke skal variere fra trafikkbetjent til trafikkbetjent. o Klare rutiner og instrukser som f\u00f8lges av alle ledd er en klar forutsetning for \u00e5 bygge trygge rammer rundt de som h\u00e5ndhever og klagebehandler. o Forutsigbarhet er trygghetsskapende i seg selv, og trygge betjenter og saksbehandlere vil lettere kunne opptre konfliktdempende i kontakt med publikum. o Videre vil h\u00f8y kompetanse innenfor konflikth\u00e5ndtering v\u00e6re et viktig tiltak. Den beste kompetansen man kan skaffe seg er \u00e5 l\u00e6re gjennom det praktiske arbeidet. Evne til egenevaluering eller l\u00e6ring av egne feil er den desidert beste m\u00e5ten \u00e5 opparbeide denne kompetansen. Dette forutsetter imidlertid at arbeidsgiver innarbeider en l\u00e6ringskultur som f\u00f8lges opp av de ansatte. side 9\n\n\n\n10 4. Vold mot trafikkbetjenter og det strafferettslige vernet - og hvem som skal anmelde Hovedregelen er at alle straffbare forhold rettet mot offentlig ansatte skal anmeldes. Dette b\u00f8r v\u00e6re avklart i praksis, og i liten grad overlates til den enkelte. Anmeldelser kan inngis direkte p\u00e5 en politivakt/lensmannskontor, eller skrives p\u00e5 kontoret og sendes per post til rett politimyndighet. Hvert enkelt tilfelle b\u00f8r vurderes i forhold til hva som er mest praktisk. Blir en ansatt sendt til politivakten for \u00e5 anmelde b\u00f8r det vurderes om vedkommende skal ha noen med seg. Vold og trusler mot en annen person er i seg selv straffbart. Det finnes mange bestemmelser b\u00e5de i straffeloven og i spesiallovgivingen som sanksjonerer voldshandlinger og trusselsituasjoner. I straffelovens 127 og 128 er offentlige tjenestehandlinger i tillegg til den vanlige beskyttelsen gitt et ekstra vern. Lovgiver har ment at bruk av vold og trusler mot en ansatt som ut\u00f8ver en offentlig tjenestehandling er mer straffverdige enn andre handlinger, og derfor ogs\u00e5 m\u00e5 straffes hardere. Sagt litt forenklet: det skal mindre til \u00e5 d\u00f8mme noen for krenkelser mot en offentlig tjenestemann enn for krenkelser mot en privatperson. Man skal alts\u00e5 etter dagens lovverk t\u00e5le mindre mens man utf\u00f8rer en tjenestehandling som trafikkbetjent enn n\u00e5r man eksempelvis g\u00e5r hjem fra butikken. I dagens lovverk er kommunalt ansatte trafikkbetjenter inkludert i det offentlig tjenestemanns-begrepet og nyter derfor dette ekstra strafferettslige vernet. I den nye straffeloven av 2005 som fremdeles ikke er tr\u00e5dt i kraft, vil den vernede personkretsen bli innskrenket i ny 155. Bakgrunnen for endringen er at form\u00e5let med straffebestemmelsen er \u00e5 ivareta offentlige interesser, ikke enkeltindivider Form\u00e5let bak endring av personkrets I lovforarbeidene til ny 155 fremheves det at det vil v\u00e6re uheldig dersom personer som innehar samme kompetanse og ut\u00f8ver de samme funksjonene, skal ha et ulikt strafferettslig vern avhengig i om de er ansatt i en offentlig eller privat virksomhet. Det understrekes videre at sp\u00f8rsm\u00e5let om vern av offentlig tjenestemenn m\u00e5 sees i lys av samfunnsutviklingen for \u00f8vrig. I dagens samfunn er funksjoner som tidligere ble ut\u00f8vet av offentlig tjenestemenn, tillagt private. Det er videre antydet at behovet for vern neppe er generelt st\u00f8rre for offentlig ansatte enn for privat ansatte med mindre det ut\u00f8ves offentlig myndighet. Det b\u00f8r tilslutt nevnes at den nye straffeloven har en egen bestemmelse i 265 (gammel 128) om et ekstra strafferettslig vern for spesielt utsatte yrkesgrupper. Parkeringsbetjenter er ikke eksplisitt nevnt i denne bestemmelsen. Til tross for at mange handlinger i jobben som parkeringsbetjent fremdeles er gitt et ekstra vern i dagens lovverk, er det fortsatt slik at mange handlinger ogs\u00e5 faller utenfor. Det aller viktigste er at forholdet som oppleves straffbart umiddelbart anmeldes til politiet. En god side 10\n\n\n\n11 anmeldelse/ egenrapport er avgj\u00f8rende for en eventuell fellende dom i saken. I utgangspunktet er det opp til politi og p\u00e5talemyndighet \u00e5 vurdere hvilken straffebestemmelse som skal anvendes p\u00e5 det forholdet som anmeldes. Det viktigste som betjent er derfor \u00e5 gjengi situasjonen s\u00e5 korrekt og detaljrikt som mulig Hvem skal anmelde I utgangspunktet er det alltid betjenten selv som skal inngi anmeldelse, ikke arbeidsgiver. Det er en logisk \u00e5rsak til dette. Det er betjenten som muntlig m\u00e5 vitne og forklare hendelsesforl\u00f8pet i retten, og da hjelper det lite med en skriftlig rapport fra overordnet. Ofte kan det ogs\u00e5 v\u00e6re uavklarte forhold i etterforskningsfasen som m\u00e5 oppklares, og da er det viktig at anmeldelsen er skrevet av den som er rammet. Likevel kan en anmeldelse naturligvis inngis i samr\u00e5d med arbeidsgiver. Det kan v\u00e6re klokt med et st\u00f8tteskriv fra arbeidsgiveren. Arbeidsmilj\u00f8loven p\u00e5legger jo ogs\u00e5 arbeidsgivere \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidstakerne fysiske og psykisk sett har et trygt arbeidsmilj\u00f8. Loven p\u00e5legger ogs\u00e5 arbeidstakerne til \u00e5 medvirke til dette. Formelt er det likevel viktig \u00e5 presisere at det er den krenkede- betjenten- som b\u00f8r begj\u00e6re p\u00e5tale. Dagens 127 og 128 i straffeloven har riktignok offentlig p\u00e5tale, noe som gj\u00f8r at p\u00e5talemyndigheten ikke er avhengig av forn\u00e6rmedes begj\u00e6ring for \u00e5 straffeforf\u00f8lge gjerningsmannen. P\u00e5talemyndigheten kan uansett ta ut tiltale ut ifra offentlige interesser. Til tross for dette anbefales det at alle anmeldelser har med en p\u00e5talebegj\u00e6ring fra forn\u00e6rmede. Det er flere grunner til dette. Et straffbart forhold kan raskt havne under et annet straffebud en det man p\u00e5 forh\u00e5nd tror. Det er ikke opp til den forn\u00e6rmede betjenten eller dens overordnede, men politijurister \u00e5 vurdere hvilken bestemmelse som rammer det forholdet som anmeldes. Ofte kan det bli aktuelt \u00e5 anvende straffelovens 228 og 229 i konkurrens (legemsforn\u00e6rmelse/ legemsbeskadigelse). Uten p\u00e5talebegj\u00e6ring fra betjenten kan disse forholdene bli droppet i en tiltale. I tillegg skal det nevnes at en eventuell senere s\u00f8knad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning, kan bli avsl\u00e5tt dersom forn\u00e6rmede selv ikke har anmeldt eller begj\u00e6rt tiltalte straffeforfulgt. I de tilfeller hvor det har skjedd skadeverk p\u00e5 arbeidsgivers eiendom, for eksempel p\u00e5 bil eller annet utstyr, b\u00f8r p\u00e5tale derimot ogs\u00e5 begj\u00e6res av arbeidsgiver. For \u00f8vrig b\u00f8r p\u00e5tale alltid begj\u00e6res av tjenestemannen selv. Politiadvokaten i Oslo politidistrikt understreket at en egenrapport med p\u00e5talebegj\u00e6ring og underskrift fra den som er rammet er viktig fordi det er den forn\u00e6rmede som m\u00e5 vitne i retten. Skal arbeidsgiver anmelde b\u00f8r det derfor alltid vedlegges fullmakt og egenrapport fra den krenkede betjenten til det politidistriktet der hendelsen har skjedd. side 11\n\n\n\n13 Spr\u00e5k som \u00f8ker konflikten, er \u00e5 anvende du-setninger rope avbryte gi kommandoer og sette krav bebreide snakke abstrakt fokusere p\u00e5 fortiden g\u00e5 p\u00e5 person, ikke sak 5.4. Ti gode r\u00e5d dersom noen opptrer truende Opptre rolig Lytt og v\u00e6r observant V\u00e6r aktiv ta initiativ. Forklar tydelig hva som er mulig, og hva som ikke kan la seg gj\u00f8re. Bruk et enkelt spr\u00e5k og v\u00e6r konkret V\u00e6r hjelpsom. V\u00e6r ikke dominerende eller underkastende. Hold en passende avstand. Tenk p\u00e5 vedkommendes selvbilde og opplevelse av kontroll over situasjonen. Ta deg god tid og ikke gj\u00f8r noe overilt Oppf\u00f8lging Det er arbeidsgivers ansvar \u00e5 sikre at den voldsrammede ikke er alene umiddelbart etter voldshendelsen. Leder og/eller kollegaer gir psykisk f\u00f8rstehjelp til den voldsrammede. Psykisk f\u00f8rstehjelp er \u00e5 skape ro om den voldsrammede akseptere alle f\u00f8lelser vise omsorg og n\u00e6rv\u00e6r f\u00f8lge den voldsrammedes behov lytte sp\u00f8rre om situasjonen side 13\n\n\n\n\n\n16 Kollegast\u00f8tte: er en samtale som skal hjelpe den voldsrammede til klargj\u00f8ring og yte hjelp til \u00e5 forst\u00e5 og akseptere de reaksjoner som kan oppst\u00e5 gis ut fra tillit, frivillighet og konfidensialitet skal bidra med \u00e5 skaffe helsefaglig assistanse hvis den voldsrammede viser sterke psykiske reaksjoner som ikke avtar side 16\n\n\n\n17 6. Praktiske eksempler Prioritering av trafikantgrupper Prioritering av noen trafikantgrupper legger p\u00e5 en m\u00e5te til rette for konflikter. Det som er bra for noen, kan v\u00e6re ille for andre. Det p\u00e5g\u00e5r blant annet en sterk satsning p\u00e5 \u00e5 forbedre syklistenes trafikksikkerhet og fremkommelighet. Ved \u00e5 prioritere syklister gj\u00f8r man det vanskeligere for andre. Det \u00e5 kombinere gode gjennomg\u00e5ende sykkelfelt med gode alternativer for varetransport synes mange steder som tiln\u00e6rmet umulig. Konsekvensen er at varetransport\u00f8rer for forverret sine forhold og konfliktniv\u00e5et mellom syklister og sj\u00e5f\u00f8rer \u00f8ker. Midt i dette st\u00e5r trafikkbetjentene som skal forvalte og etterse at s\u00e6rlig trafikksikkerhetshensyn blir ivaretatt. Derfor vil de i mange situasjoner m\u00e5tte bortvise eller sanksjonere p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8rer som sperrer sykkelfelt. Risiko for vold og trusler i slike situasjoner er \u00e5penbar og stiller store krav til personlige egenskaper. Mange mener at gratis parkering er det beste. Ute i samfunnet er det fortsatt mange som tror at gratis parkering er det beste alternativet. Problemet er bare at gratis parkering ikke finnes. P\u00e5 steder der man ikke beh\u00f8ver \u00e5 betale direkte for parkeringen, betaler man i stedet indirekte for parkeringen gjennom for eksempel varene man kj\u00f8per i kj\u00f8pesenteret. Avgiftsparkering er det viktigste virkemiddel for \u00e5 sikre sirkulasjon og derav tilgjengelighet p\u00e5 parkeringsplasser. Trafikkbetjenter og parkeringsvakter skal sikre at betaling foretas- og at plassen frigj\u00f8res til andre n\u00e5r en eventuell maksimal parkeringstid er utl\u00f8pt. Konflikter oppst\u00e5r lett n\u00e5r publikum i utgangspunktet forventer gratis tjenester og blir m\u00f8tt med til dels h\u00f8ye parkeringsavgifter p\u00e5 sentrale parkeringsplasser. Noen m\u00e5 f\u00e5 skylden. N\u00e6rmest til \u00e5 f\u00e5 denne skylden er trafikkbetjenter og parkeringsvakter. Betjentene m\u00e5 da beholde roen og forklare hensikten og fordelene ved avgiftsparkering. Nemlig at avgiftsparkering med riktige satser bidrar til ledige parkeringsplasser og reduserer alle ulemper og forurensing med \u00abletekj\u00f8ring\u00bb. side 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad12c0b-7229-4424-ae60-ff7bbdbf57db"} +{"url": "https://www.scribd.com/doc/3809691/Fast-s-Stock-Market-Bluff", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:57Z", "text": "# \"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008 Front page: Fast's Stock Market Bluff\n\nFictions in accounts: 250 million Fictional contracts: 100 million Executives siphoned off: 30 million Chief executive Lervik got rich when he sold Fast before the bluff was revealed.\n\n**Inside story: Fast & Loose** \nThe executives of Fast Search & Transfer manipulated the accounts and fooled the stock market. Some of them enriched themselves with the help of fake invoices. Just before the big scam was revealed, Microsoft acquired the company. It was the happening of the year. Clients, investors and analysts were assembled in San Diego on February 7, 2007 to listen to Fast's founder and CEO John Markus Lervik's keynote about the future of search technology. Not only would he talk about technology. He also presented quarterly results for Q4 2006 \u2013 and once again a quarter with enormous growth and new records. What nobody explained was that a third of the running income was based upon a deal that didn't exist. Tired. \"It is a shame, basically, that people in Boston walk around talking about Fast as the new Enron,\" sighs Ali Riaz on the phone. The former CFO in the Norwegian search company is tired of Fast. Tired of Norwegian journalists' calls every time new trash emerges from Fast's accounts, which were earlier so well funded. Tired of being made the scapegoat for years of bad results, accounting problems and blown-up revenues. \"I had nothing to gain from manipulation of the accounts. I had no shares in the company. I wanted shares and quit because I didn't get any. If you want to find out what's wrong with the accounts, you need to look at those who could gain from it. And it wasn't me. Talk to Robert Keith, Thomas Fussell or John Markus Lervik,\" Riaz says. He has only a final greeting before he hangs up. \"I have no wish to talk to you. When I left the company, it had more than 250 million dollars in the bank. Do not call me again.\" Growth or unbelieving. It was just before May 17, 2007, only a few months until Fast's accounts were to emerge as pumped-up with contracts that didn't exist. Fast Search & Transfer once again reported record turnover in first quarter, with an unbelievable 50% growth from the year before. Again. Fast emerged more and more as a fairytale, a wash-proof Norwegian fairytale \u2013 based upon research from NTNU and brought out into the world by the company's founder and CEO John Markus Lervik. The company had gained new life after it almost hit rock bottom in 2001. That time, Fast was stamped as an airy stock bubble. When the bubble broke and the deficit of over two billion NOK was digested by the stock market, Fast's share price fell 98%. The technology fairytale had been valued to almost as much as Hydro a year before. Now, it was reduced to a gnat. In the turbulence that followed, Lervik, a young technologist from \u00d8ksendal in M\u00f8re og Romsdal, ascended to of CEO. Together with CFO Ali Riaz, he started the work to rebuild Fast from the ruins of the dotcom crash. Longing to seem successful. Lervik and Riaz in reality ran the company together. They regularly reported huge growth and incredible sales figures.\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nFor a growth company such as Fast, there was only one thing that meant anything: the top line in the accounts, how much the company had sold. To increase sales was more important than creating growth on the bottom line. Growth was more important than profits. It was about growing fast, or rotting on the vine. Fast grew. Fast. And aggressively. Riaz and Lervik pumped out one quarterly report better than the other. Success and unrest. On October 2, 2006, a press release was issued from Fast. Ali Riaz had quit. Yesterday. \"It was surprising. I didn't understand why,\" says investor \u00d8ystein Tvenge, who was a board member at that time. However this did not seem to be halting progress. Lervik continued to report new records, incredible growth in sales and new, unbelievable successes with Fast's search technology. But internally in the company, the unrest had started to take hold. Employees started to ask questions about Lervik's and the management's aggressive accounting of contracts. DN has spoken to several former employees who felt uncomfortable. \"I hadn't worked for a Norwegian company before; I assumed this was the Norwegian way of doing business. After a while, I realized that what we were doing was wrong. Horribly wrong,\" says one individual who worked several years at Fast's USA offices outside Boston. Riaz' departure did not improve the situation. \"It was after his departure that everything started to fall apart,\" says a former employee at Fast, who quit in 2007. The heroin method. Fast had developed a way to sell software which most easily can be compared to narcotics sales. Fast's sales team would work for months to get a client to say yes to a trial period of Fast's search technology. If the client came on track, the Fast sales representative would enter into a 'tentative deal', which in Fast-language was known as a 'Memorandum of Understanding' (MoU). The tentative deal implied that the client could try out Fast's technology free of charge for a period. If the client enjoyed what he saw, Fast and the client would negotiate further for a legally binding contract. Only if such a contract was agreed would the client pay Fast for the software license. This sales method was so successful that Fast claims only a tiny percentage of clients did not sign contracts when they first had gotten the taste of Fast's technology. But to get paid for that which Fast sold became harder and harder through 2006. Something wasn't right. The figures didn't add up. Make up on the pig. Analyst Thomas Nielsen followed Fast for the stock brokers Kaupthing and believed for a long time that Lervik and Fast cheated with the accounts. \"We see several signs of weaknesses in Fast's accounts,\" Nielsen wrote, cautiously, in an analysis in November 2006. ABG Sundal Collier-analyst Georg Aasen had already the previous year claimed that the accounts didn't stand up to scrutiny. \"Fast presented the figures so that the margins looked as if they had increased from third to fourth quarter. ABG Sundal Collier's calculations, however, shows the opposite,\" Aasen wrote in a report to his clients in 2005.\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nIn November 2006, Thomas Nielsen pointed directly towards what he saw as the problem: \"the trade accounts receivables are abnormally high compared to income (\u2026) and Fast accounts for revenue which is made public several days into the next accounting period. This indicates aggressive accounting,\" Nielsen believed. His conclusion was crystal clear: \"Sell.\" But the analyst had only seen the beginning. Whilst the analysis was being written, the Fast management was just about to follow through its most daring accounting stunt ever. Down under. In fourth quarter of 2006 it must have been a hubbub at Fast's sales offices. After Riaz so abruptly disappeared, sales revenues fell dramatically, particularly in Europe and Asia. Sales in Europe alone dropped around 50 million NOK from the previous quarter. At the same time, Fast invited the board and investors, analysts and clients to a huge Fast Forward-conference in USA in January. There, Lervik was to make public the annual accounts for 2006 and a sales drop of 75 million NOK for fourth quarter would look really bad indeed. But there was also hope: In Australia, Fast salesman Nathan van den Bosch was finally about to get a reward for a long period of hard work. Australia's largest telecom company was already on Fast's client list through a smaller subsidiary. But van den Bosch had larger plans. He tried to get the whole of Telstra to go over to Fast's search technology. Such a deal would be quite a catch for Fast \u2013 and create a solid profit for van den Bosch's quota. The former state monopoly would be among Fast's largest clients. It was Christmas Eve several days early that year. On December 22, van den Bosch did the incredible: he got Telstra to sign an MoU \u2013 a tentative deal. On the condition that the parties would agree, the deal would be worth 18.6 million Australian dollars \u2013 90 million NOK. But difficult negotiations remained before such a deal would be brought to harbor. \"Telstra is a big company. To approve a deal of 18 million dollars, it has to go through several layers in the organization and about ten persons would have to approve,\" says a person with in-depth knowledge of Fast's sales organization in Australia. The Fast management did not have time to await for such a long process. A week after the tentative deal was entered into, Fast counted all the deal as revenue. 90 million in tentative money. Straight into the pay desk. The quarter was saved. Fast was on track to show solid profit margins for 2006. But perhaps more importantly: continue to show solid growth on the top line. All over. After New Years Eve it became clear that the Telstra deal was hanging on a thin line. In January, Fast executive Torbj\u00f8rn Kanestr\u00f8m travelled himself to Australia to save the deal. Kanestr\u00f8m runs Fast's development work outside of Europe and holds the title senior vice president. Inside sources claim it was a desperate act. Whatever it was, it was not successful. Fast's problem was that the revenues of 90 million were already recognized. Drama in San Diego. In February, representatives from Telstra travelled anyway to San Diego, where Fast held one of its many Fast Forward-conferences. Telstra uses search technology from Fast in a couple of other, but far smaller projects, which had been running for years. \"All sales people from all over the world were there to nurse their clients. The only one who did not take part was Nathan van den Bosch\" says a former Fast employee who was there. Among Fast's USA employees , his absence was understood as signifying something really wrong with the large Telstra deal. \"The Telstra people were to be treated as nobles. On paper, they were among our largest clients. But everybody understood the deal was in trouble when Nathan did not show up.\"\n\n3 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nDuring this conference, Fast announced its annual accounts for 2006. It was record turnover and growth. Again. The Telstra deal was part of the results. It was the jewel in the crown and accounted for one third of turnover for the fourth quarter. Fast had as its policy to publicize all contracts over 500,000 dollars. The Telstra deal was enormous. However it was kept secret. \"I remember huge growth was reported from Asia Pacific. I was startled. Fast declined to comment about what it was,\" says Thomas Nielsen, who was in San Diego. In San Diego was also another Norwegian analyst, who confidentially was given insight into who the big client was from a Fast manager. Later that day, the analyst met representatives from Telstra and used this opportunity to ask them about the deal. \"They told me that they hadn't entered into any deal,\" he says to DN. Soon afterwards, the man behind the deal, Nathan van den Bosch, quit Fast. \"I can confirm that I entered into a tentative deal with Telstra on behalf of Fast in December 2006,\" van den Bosch says to DN. This deal would have been good for him, as it would deliver commissions of close to a million dollars. \"I did not get any commission as the deal was never finalized.\" Telstra also confirms that the deal was never finalized. \"Telstra signed an MoU with Fast in December 2006. It was simply a commitment to negotiate further and didn't result in a deal to purchase software from Fast,\" says press spokesperson Rachel Falk at Telstra to DN. But the Telstra deal still lives on \u2013 in Fast's incredible annual accounts. \"Our best year ever,\" said CEO Lervik. After that, he travelled straight to Microsoft's headquarters a few hours up the coast, to try and sell the company to Bill Gates. Stock mess. Telstra was not the only strange occurrence that happened in late 2006. In November, Fast announced a large deal with controversial search company Accoona in the USA. Controversial because the founder, Armand Rousso was convicted for stock fraud in both France and the US. In France, he had to go to prison. In the US, he was arrested after he had tried to launder money at a casino in Atlantic City. He was released on three years probation, confiscation of four million dollars and a 200,000 dollar fine, and a ban on working in the finance industry. This is evidenced in records the company has sent the American securities authority, the SEC. Fast came into Accoona as supplier of search technology in November 2006. Accoona entered into a perpetual license with Fast for software valued at close to 14 million NOK. The problem was that Accoona did not have any money to pay Fast. Therefore Accoona paid with shares and, in addition, share options valued at 800,000 dollars. When this was made public, it created a bit of a stir. Accoona shares were not exactly hard currency. The company lost 300 million in 2006 and the planned IPO was cancelled. Fast claims the company has not received shares as payment. \"We received cash from Accoona and accounted for that,\" says Fast spokesman Geir Harald Aase. Accoona's then CEO, Stuart Kauder, is crystal clear when DN confronted him with the claim. \"What's in our report to the SEC is 100% correct,\" he says.\n\n4 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nThe mystery about how Accoona's shares and share options turned into cash in Fast's accounts remains unsolved. The Gates boy. Meanwhile, Fast got in touch with Microsoft, which wanted to acquire a license for Fast's search technology. Fast's sales director in the US, Michael Tupanjani signed an MoU in December 2006 but the deal did not materialize before January 30, 2007. At that time Microsoft representative Kirk Beardsley signed a binding contract. It was clearly a feather in the hat for Fast to be a supplier of search technology to Microsoft. Strategically, one would believe that to be quite a catch. However the deal was never announced to the stock market. Internally at Fast it was clearly a requirement to fill in the accounts for 2006, so one of the executives in the global market division in Boston, Kevin Sperry, immediately sent the order to the financial department with the following remark: \"Should be entered into fourth quarter 2006.\" This despite the fact that the deal was entered into exactly a month after the quarter ended. What was it with the fourth quarter, really? Agent in 07. Around New Year from 06 to 07 it became more and more evident that Fast had stretched the rubber band very far. Several sources who worked for Fast during this time describe a constant pressure to get clients to sign new tentative deals. Particularly towards the end of accounting periods. Fast has a comprehensive network of agents, or so called 'resellers'. \"If we weren't on track to reach targets in each quarter, we had deals with our agents ready. And these we put into the accounts during the last days of the quarters,\" says a source. Fast does not wish to comment on these claims. Airy figures. \"Worse than ever.\" Nobody could be in any doubt what analyst Thomas Nielsen at Kaupthing believed about Fast's accounts. \"We are severely concerned about Fast's lackluster cash flow and almost 100 million dollars in outstanding debts from clients,\" he wrote in February 2007 \"Fast never seems to get cash in exchange for the products they sell and this raises serious questions about the accounting figures. We believe that such a huge lag on client payments is a way to pump up revenues and show higher growth than there is cover for.\" Aggressive accounting can in many ways be compared to pyramid schemes. If a company reports large revenues, it has to achieve even larger revenues the next quarter to continue growth. And the more 'airy' the revenues are in the accounts, the risk of losses is larger. In the US, where Fast's largest offices are, accounting scandals have been a huge problem since the dotcom bubble broke in 2001. Several technology companies that, because they lacked profits and needed to show speedy growth rates, have taken to using creative methods to make up their accounts. Among the most common tricks are aggressive accounting of revenues, return transactions and that which Americans call 'channel stuffing'. Channel stuffing is creating increased revenues by transferring goods to agents and recognizing the revenues before the agents have sold the goods to a final buyer. Return Fast. In the beginning of 2007, Fast boss Lervik was involved in a bidding war for Retrievalware, the search business of the American company Convera.\n\n5 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nBoth Fast and its arch rival Autonomy were interested in acquiring the business and Convera played the two parties against each other in a bidding war. Autonomy finally offered 17 million dollars. In the midst of the process Autonomy COO Andrew Kanter received information from a source in Norway which got him really angry. He sent a very angry e-mail to Convera's CEO Pat Condo: \"Apparently, Fast will as part of the acquisition sell a huge amount of software to Convera which Convera does not have a need for, which will imply that Fast through deception will have better figures and significantly over value the price\", Kanter wrote. \"If this is the case then Convera will knowingly participate in deceiving the Norwegian stock market and contribute to increasing Fast's running accounting problems.\" The email is part of public court documents in the US. In the documents it appears that Autonomy wanted to pay 17 million dollars for Retrievalware. When Fast entered the pitch the price increased dramatically, to 23 million dollars. Apparently without any explanation. When the acquisition was completed, it appeared that Kanter's accusations were not spun from the air. Fast really were to sell software to Convera; according to what DN knows, the contract amounted to several million dollars. It was a decent contribution to revenue growth for Fast. The employees of Convera did not know what to believe. Under oath in an American court of law, they express disbelief in Fast's double transaction. \"I believe this was a swap transaction, which meant Fast could, on without a legitimate basis, recognize revenue on sales of software to Convera\" a former technology executive of Convera, Sameer Kalbag, witnessed in court. When words such as swap transactions appear in an American court of law, it is not common. Roundtrip transactions is a term used when companies pay inflated prices for a good and a share of the purchase price goes back to the company itself, this time as sales revenues. In practical terms, this means companies are accounting for their own money as revenues. Also Autonomy Inc.'s CEO Stouffer Egan used the term roundtrip transaction to describe Fast's methods, also under oath. \"The negotiations ended because Convera wanted to sell Retrievalware to Fast for a larger price than what Autonomy was ready to pay. In addition, it seemed as if Convera was to purchase a significant amount of software from Fast in a roundtrip transaction, which would enable Fast to account for the sales figure as revenue in first quarter 2007,\" Egan said. Former shareholder Robert Keith at Fast denies that this was what happened. \"This was no roundtrip transaction; it was two separate transactions,\" board member Keith says. The alarm goes off. After months with tough quarters, significant unrest started to spread out internally at Fast. Employees became increasingly critical of the aggressive accounting of revenues. Both in Boston and in Oslo, this had become a subject among the employees. The concerns spread to the board and in spring 2007 the board got a brief about Fast's accounting practices. Fast had developed a practice in which tentative agreements were entered directly into the accounts as revenues, even though final contracts for sales of software were not signed. By a mistake, the internal board presentation was put up at Fast's website. It was sensational reading and so hot that it was immediately removed from the internet. But not fast enough. The report was downloaded by at least one person who chose to send it to the Norwegian Financial Supervisory Authority, Kredittilsynet \\[KT\\]. And here, the alarm bells went off.\n\n6 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nA team was put on the case. It was to be the start of a long and difficult process. Fast had already showed that it fought with all available means to avoid showing its cards to Norwegian authorities. \"Fast was very hesitant when it came to answering questions relating to the audit of the 2005 accounts, and when the answers came, they were often different from previous answers. It was very frustrating\" says department manager Siw-Mette Thomassen at KT. Together with special adviser Nina Servold Oppi, she had to work hard to get into Fast's accounting practices. Fast usually-approachable CEO, Lervik, was hard to get hold of, always travelling somewhere. He himself handled all contact with KT. Whilst KT wanted answers regarding accounting, Lervik showed up at KT's offices with a company presentation. The presentation was to explain why Fast accounted for revenues the way it did. \"We have not been involved in questions relating to the accounting of tentative agreements before. This was the first time,\" says Thomassen. The questions implied something more fundamental than only accounting practices: Was Fast really the growth company it presented itself to be? Trouble in the tower. After the annual general meeting in May 2007 it was decided to appoint a audit committee under the board, run by newly-appointed board member Johan Fredrik Oddfjell. It appeared pretty soon that things went on with Fast's executive management that required thorough investigations. Oddfjell took the initiative to hire professional investigators, before he left the board in protest. The investigation, however, continued and pretty soon started to concentrate on a limited number of transactions of several million dollars paid to anonymous companies in Florida and Massachusetts. What in the world could this be? The post box company. In Bonita Springs, a suburb of Fort Myers in Florida, is a low and weary office building where the company Archtech LLC is located. \"Archtech. They only had a post box here. There were nobody who physically worked here,\" says the receptionist. Archtech LLC is a private company. Shuk Lai is registered as general manager. The company is owned by Shuk Lai's husband. He is Fast's former 'Senior Vice President Strategy and Operations', Peter Bauert. Bauert was among Lervik's most trusted workers until he quit late last year. At the social networking site LinkedIn he brags about his role at Fast, where he \"defined the strategic map which led to increased revenues from 30 million dollars in 2002 to 200 million dollars in 2007.\" Bauert established Archtech in 2006. According to information DN has acquired, Archtech has received several million dollars in fees for services regarding the acquisition of Convera. An acquisition Bauert himself was involved in as a Fast boss. The mail box in Bonita Springs is just minutes away from the Bauert's home in the luxurious and strictly guarded residential area West Bay. Why in the world had Peter Bauert a company just minutes away from his own home? \"It is close to a year since I quit Fast. I do not believe that I can be of much assistance to you,\" Bauert says on the phone.\n\n7 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\n\"We have some questions regarding \u2026\" \"I have nothing to tell you \u2026 (click)\" When invoices from Archtech started to arrive at Fast's financial department in the USA, somebody asked for documentation of services provided for payments. They received a power point presentation. \"It was hysterically funny. Internally, it went under the name 'The wife of Peter Bauert's million dollar Power Point',\" a source says to DN. Store in the store. Archtech is owned by two other companies. One of them, Sunwest Group LLC, established by Bauert's wife Shuk Lai and with an address at the home of the Bauerts at West Bay. Sunwest has also been involved in business with Fast. \"Sunwest is an agent who resells Fast's software. That is all I know about the company. It belonged to another department than the one I worked for,\" says Bj\u00f8rn Laukli, who was previously a part of Fast's management team. He is also Lervik's brother-in-law. \"Did you know that the company was owned by one of your colleagues?\" Laukli turns silent \"I did not know that. It's surprising,\" says Laukli. The co-owner. The other owner of Archtech is the company Bluebird Collabo LLC. It is owned by Lervik's former second in command. Former CFO Ali Riaz. It has as its address Riaz's turgid villa in the suburb Dedham, where the closest neighbor is the local polo and golf club. \"No, no, no, I do not have anything to do with Archetch at all. Nothing. Bluebird Collabo is a company I started to resell software from Fast. Nothing more.\" \"Did you sell software for Fast through a private company?\" \"After I left the company. It was the way I wanted to keep in touch with Fast. Please do not call me again. It is uncomfortable.\" Then he hangs up. Riaz has started a new company, Attivio Inc., which is based in Newton just a few minutes away from Fast's headquarters in the US. Riaz takes the back door out of the office building. Inside the bushes between the office and the parking lot he stops and takes a look around. Then he walks with fast steps towards the tough sports car, an Audi R8, which is parked at a spot with his name on it. \"Riaz, we have some documents we believe it is important that you have a look at.\" \"I'm calling the police now,\" Riaz says and picks up his cell phone. \"But you're saying you've had nothing to do with Archtech. This document from the company register in Florida shows you are one of the executives of the company?\" Riaz takes a look at the document, thinks for a couple of seconds. Then he put a away his cell phone. \"It is two years ago I had anything to do with the company. Now, I believe you should leave me alone. Ask Lervik if there is anything you're curious about,\" says Riaz.\n\n8 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nEight hot-headed cylinders start with a roar. Riaz reverses out of the parking spot. The window is rolled down slowly. \"I love Norway. But nowhere in the world are people so good at taking each other down as in Norway. You should be much better at praising the people who have success, instead of pushing them down. Think about that.\" Unknown to the board. Two of the top managers at Fast have also had private businesses that have been involved in business with Fast. This information was new to Fast's board. \"This is the Oslo Stock Exchange Crimes Chronicles. I did not know about this,\" says former board member \u00d8ystein Tvenge, who left the board in October last year. Other board members who are still on the board do not wish to comment on the Archtech complex directly, other than the fact that they have knowledge about it. \"I have heard about it but have no other comments,\" says board member Robert Keith. \"As a board we have worked and introduced routines where there is an arm's length distance. We have undertaken a set of measures in this setting during the last couple of years,\" says board member Kjersti Wiklund to DN on the question about Archtech and Sunwest. CEO Lervik does not wish to comment on his knowledge about the companies. 'Outside reality'. Dagens N\u00e6ringsliv has for weeks tried to get answers from Lervik and Fast on questions about the Archtech, Sunwest and Bluebird companies and the Fast managers' private transactions with Fast. After dozens of requests, DN has still not received a response from Lervik. Late Thursday afternoon, an e-mail from Microsoft executive Jacob Jaffe in Seattle arrived. \"Please regard the attached files as source for answers to your questions,\" Jaffe writes. Attached was Fast's fresh and adjusted annual reports for 2006 and 2007. It is remarkable reading: Over 30 million NOK is \"irregularly\" paid to \"companies owned or controlled by persons who at the time of the transactions were closely related parties.\" The payments were apparently for various services. \"In retrospect, these services seem to have lacked reality,\" it is said in the report. In addition, the same companies have \"purchased\" software licenses valued at 18 million NOK, which Fast has not received payment for. \"These costs were wrongly approved and in defiance of internal procedures and represented irregular payments from the company,\" it is said. Lervik has not wished to comment on the report. Figures magic was pure fantasy. Today the board clearly states: \"Investigations have discovered (\u2026) recording of revenues which with hindsight seem to be without reality.\" The Telstra deal of 90 million NOK from December 2006 constitute a significant part of this. John Marcus Lervik has not wished to answer how Fast could have been able to avoid discovering that contracts worth 100 million NOK were not real.\n\n9 \f\n\n\"Fast's Stock Market Bluff\", Dagens N\u00e6ringsliv, June 28, 2008\n\nConvenient sale. On Wednesday May 9, 2007: Lervik is on stage at Felix Conference Hall in Oslo. He brags. Fast's quarterly results show record turnover again. \"Our strong turnover continues unabated in first quarter.\" The share price rises. During the day, Lervik sells Fast shares to an ignorant buyer. The profit is 1.5 million NOK. Later that day, the board will receive a presentation about the practice about accounting so-called tentative deals. In the audience and among shareholders, there is no one who knows that a large part of Fast's revenues the last year were \"outside reality.\" End of Story Insets: \u2022 In April this year, Fast was acquired by Microsoft. Lervik sold his private shares and subscription rights to Microsoft for 85 million NOK. In addition, he negotiated a private subscription right for 700,000 share options which in reality were without value when the company was bought. Large shareholders and board members Robert Keith and Thomas Fussell would cash in over 800 million NOK from the sale. \u2022 Lervik is today \"Corporate Vice President\" at Microsoft, and among the data giant's Europe managers. \u2022 Microsoft's only comment to this article is this: \"Microsoft takes any matter of this nature very seriously, and we are fully committed to taking all appropriate actions to ensure consistency with the company's core values. Through publicly available information, we were aware of the review of FAST's historical accounting practices and their efforts to implement improved financial controls. Since completing our tender offer in April 2008, we have taken several steps to align these efforts to Microsoft's high standards for financial reporting and controls. We remain confident in our decision to acquire FAST for its talent, technology and valued customer relationships.\" \u2022 CEO Lervik, board leader Thomas Fussell, the executives Torbrj\u00f8rn Kanestr\u00f8m, Michael Tupanjani and Kevin Sperry have not wished to reply to DN's questions. Former Fast executive Peter Bauert and Shuk Lai do not want to give comments to the article. Convera's chief executive Pat Condo says that he: \"Does not contribute to journalists' articles.\"\n\nFast \\&fiks \nSjefene i Fast Search & Transfer manipulerte regnskapene og lurte aksjemarkedet. Noen av dem beriket seg selv ved hjelp av falske fakturaer. Like f\u00f8r bl\u00f8ffen ble avsl\u00f8rt, kj\u00f8pte Microsoft selskapet. \nG\u00f8ran Skaalmo og Trond Sundnes, Boston, Fort Myers, Oslo \nET VAR \u00c5RETS FAST-HAPPENING. Kunder, investorer og analytikere var p\u00e5 plass i San Diego 7. februar 2007 for \u00e5 h\u00f8re Fasts grunnlegger og konsernsjef John Markus Lervik snakke om fremtidens s\u00f8keteknologi. Ikke bare kunne han fortelle om teknologi. Han presenterte ogs\u00e5 Fasts kvartalstall for siste kvartal 2006 \u2013 nok en gang et kvartal med enorm vekst og nye rekorder. Det ingen fortalte, var at en tredjedel av driftsinntektene baserte seg p\u00e5 en avtale som ikke fantes. Er lei. \u2013 Det er en skam i grunnen, at folk i Boston g\u00e5r rundt og sier at Fast Search & Transfer er det nye Enron, sukker Ali Riaz i telefonen. Den tidligere finansdirekt\u00f8ren i det norske s\u00f8keselskapet er lei av Fast. Lei av at norske journalister ringer hver gang det dukker opp s\u00f8ppel i Fasts tidligere s\u00e5 velfriserte regnskaper. Lei av \u00e5 bli gjort til syndebukk for \u00e5r med d\u00e5rlige resultater, regnskapstr\u00f8bbel og oppbl\u00e5ste inntekter. \u2013 Jeg hadde ingenting \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 manipulere regnskapene. Jeg hadde ingen eierandel i selskapet. Jeg \u00f8nsket en eierandel, og sluttet fordi jeg ikke fikk det. Hvis du vil finne ut hva som er problemet med regnskapene, m\u00e5 du se p\u00e5 hvem som tjente p\u00e5 det. Og det var ikke meg. Snakk med Robert Keith, Thomas Fussell eller John Markus Lervik, sier Riaz. Han har bare en siste hilsen f\u00f8r han legger p\u00e5.\n\nD\n\n\u2013 Jeg har ikke noe \u00f8nske om \u00e5 snakke med dere. Da jeg forlot selskapet, hadde det 250 millioner dollar i banken. Ikke ring meg mer. Vekst eller vantro. Det var like f\u00f8r 17. mai 2007, bare noen m\u00e5neder igjen til Fasts regnskaper skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re pumpet opp med kontrakter som ikke eksisterte. Fast Search & Transfer meldte enda en gang om rekordomsetning i f\u00f8rste kvartal, med en vekst p\u00e5 utrolige 50 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. Igjen. Fast fremsto mer og mer som et eventyr, et vaskeekte norsk eventyr \u2013 tuftet p\u00e5 forskning fra NTNU, og bragt ut i verden av selskapets grunnlegger og konsernsjef John M. Lervik. Selskapet hadde f\u00e5tt nytt liv, etter at det n\u00e6r traff bakken i 2001. Den gangen ble Fast stemplet som en luftig aksjeboble. Da boblen sprakk og underskuddet p\u00e5 over to milliarder kroner ble ford\u00f8yd av aksjemarkedet, falt Fastkursen med 98 prosent. Teknologieventyret hadde v\u00e6rt nesten like mye verdt som Hydro et \u00e5r tidligere. N\u00e5 var det redusert til en mygg. I turbulensen som fulgte tok Lervik, en ung teknolog fra \u00d8ksendal i M\u00f8re og Romsdal, posten som konsernsjef. Sammen med finansdirekt\u00f8r Ali Riaz startet han jobben med \u00e5 gjenreise Fast fra ruinene at dotcom-krasjet. Det s\u00e5 lenge ut til at de var i ferd med \u00e5 lykkes. Lervik og Riaz drev i realiteten selskapet sammen. De rapporterte jevnlig om rekordstor vekst og eventyrlige salgstall.\n\nGYLNE TIDER. John Markus Lervik og Ali Riaz ledet Fast Search & Transfer sammen i 2006. I ettertid har det vist seg at regnakspene ble pumpet opp med 250 millioner for mye i inntekter, bl lant annet basert p\u00e5 fiktive salg av Fasts s\u00f8keteknologi. \nFOTO: \u00d8RJAN F. ELLINGV\u00c5G\n\n\\[Fast & fiks\\] \nFasts problem var at inntektene p\u00e5 90 millioner kroner allerede var bokf\u00f8rt. Drama i San Diego. I februar reiste likevel representanter fra Telstra til San Diego, hvor Fast holdt en av sine mange FastForward-konferanser. Telstra benytter s\u00f8keteknologi fra Fast i et par andre, mye mindre prosjekter som strekker seg flere \u00e5r tilbake i tid. \u2013 Alle salgsfolkene fra hele verden var tilstede for \u00e5 pleie kunder. Den eneste som ikke m\u00f8tte var Nathan van den Bosch, sier en tidligere Fast-ansatt som var der. Blant Fasts USA-folk ble hans frav\u00e6r tolket som at noe var alvorlig galt med den store Telstra-avtalen. \u2013 Telstra-folkene skulle behandles som om de var adelige. P\u00e5 papiret var de v\u00e5re st\u00f8rste kunder. Men alle skj\u00f8nte at avtalen var i tr\u00f8bbel da Nathan ikke dukket opp. Under denne konferansen annonserte Fast sitt \u00e5rsregnskap for 2006. Det var rekordtall i omsetning og vekst. Igjen. Telstra-avtalen var med i resultatet. Den var selve juvelen i Fasts jubel\u00e5r, og sto alene for n\u00e6r en tredjedel av omsetningen i fjerde kvartal. Fast hadde som policy \u00e5 offentliggj\u00f8re alle kontrakter over 500.000 dollar. Telstra-avtalen var enorm. Likevel ble den holdt hemmelig. \u2013 Jeg husker at det var bokf\u00f8rt en enorm vekst i inntekter fra Asia-Pacific-regionen. Jeg stusset veldig. Fast nektet \u00e5 kommentere hva det var, sier analytiker Thomas Nielsen, som var i San Diego. I San Diego var ogs\u00e5 en annen norsk analytiker, som underh\u00e5nden fikk innblikk i hvem som var den store kunden fra en person i Fast-ledelsen. Senere p\u00e5 dagen m\u00f8tte analytikeren representantene fra Telstra, og benyttet sjansen til \u00e5 sp\u00f8rre dem om avtalen. \u2013 De fortalte meg at de ikke hadde inng\u00e5tt noen avtale, sier han til DN. Kort tid etter sluttet mannen bak avtalen, Nathan van den Bosch, br\u00e5tt i Fast. \u2013 Jeg kan bekrefte at jeg inngikk en intensjonsavtale med Telstra p\u00e5 vegne av Fast i desember 2006, sier Nathan van den Bosch til DN. Det siste ville v\u00e6rt hyggelig for ham, ettersom det ville gitt ham en provisjonsinntekt p\u00e5 n\u00e6rmere en million dollar \u2013 Jeg fikk ingen provisjon, ettersom avtalen aldri ble sluttf\u00f8rt. Ogs\u00e5 Telstra bekrefter at forhandlingene ikke f\u00f8rte frem \u00abTelstra signerte en MoU med Fast i desember 2006. Dette var simpelthen en forpliktelse til \u00e5 forhandle videre, og resulterte til slutt ikke i noen avtale om \u00e5 kj\u00f8pe software fra Fast,\u00bb sier pressekontakt Rachel Falk i Telstra til DN. Men Telstra-avtalen levde fortsatt videre \u2013 i Fasts eventyrlige \u00e5rsregnskap. \u2013 V\u00e5rt beste \u00e5r noensinne, skr\u00f8t konsernsjef Lervik. Deretter reiste han rett til Microsofts hovedkvarter noen timer opp langs kysten, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 selge selskapet til Bill Gates. Aksjekluss. Telstra var ikke den eneste merkelige hendelsen som inntraff mot slutten av 2006. I november annonserte Fast en st\u00f8rre avtale med det litt kontroversielle s\u00f8keselskapet Accoona i USA. Kontroversielt fordi grunnleggeren Armand Rousso var d\u00f8mt for aksjebedragerier i b\u00e5de Frankrike og USA. I Frankrike m\u00e5tte han sitte i fengsel. I USA ble han arrestert etter at han fors\u00f8kte \u00e5 hvitvaske penger p\u00e5 et casino i Atlantic City. Han slapp unna med tre \u00e5rs pr\u00f8vetid, inndragning av fire millioner dollar og 200.000 dollar i bot, og forbud mot \u00e5 jobbe i finansindustrien. Dette g\u00e5r frem av papirer selskapet har sendt det amerikanske Kredittilsynet SEC. Fast kom inn i Accoona som leverand\u00f8r av s\u00f8keteknologi i november 2006. Da kj\u00f8pte Accoona en evigvarende kontrakt p\u00e5 programvare fra Fast, verdt n\u00e6rmere 14 millioner kroner. Problemet var at Accoona ikke hadde penger \u00e5 betale med. Derfor betalte Accoona programvaren med aksjer i stedet, samt opsjoner\n\nKANSKJEAVTALE: Fast inngikk en kanskjeavtale med Microsoft to dager f\u00f8r nytt\u00e5rsaften i 2006. Avtalen ble ikke endelig inng\u00e5tt f\u00f8r i 2007. Likevel bokf\u00f8rte Fast inntektene allerede i 2006. Kredittilsynet har gitt Fast kritikk for \u00e5 inntektsf\u00f8re avtaler for tidlig.\n\nOppbl\u00e5st kvartal \n\u25a0 I fjerde kvartal i 2006 presenterte Fast Search & Transfer egne aksjon\u00e6rer og markedet for opplysninger om at n\u00e6r 20 millioner dollar av driftsinntektene p\u00e5 48 millioner dollar kom fra Australia og Asia. \u25a0 Av dette utgjorde en intensjonsavtale med australske Telstra hele 14,5 millioner dollar, n\u00e6r 1/3 av de totale driftsinntektene i kvartalet. En endelig avtale ble imidlertid aldri signert av Telstra.\n\nLETTER P\u00c5 SL\u00d8RET. Konsernsjef John Markus Lervik og hans trofaste st\u00f8ttespillere Robert Keith (til venstre) og Thomas Fussel (til h\u00f8yre) forbereder seg p\u00e5 \u00e5 fortelle aksjemarkedet at Fast Search & Transfers inntektsbokf\u00f8ring ikke hadde v\u00e6rt helt korrekt, 30. oktober ifjor. Etter presentasjonen gikk styremedlem Johan Fr. Odjell av i protest, fordi han mente aksjon\u00e6rene fikk for lite informasjon. \nFOTO: ST\u00c5LE ANDERSEN\n\nFor et vekstselskap som Fast var det nemlig \u00e9n ting som betydde noe: Topplinjen i regnskapet \u2013 hvor mye selskapet hadde klart \u00e5 selge. \u00c5 \u00f8ke salget var mye viktigere enn \u00e5 skape gevinst p\u00e5 bunnlinjen. Vekst var viktigere enn profitt. Det handlet om \u00e5 vokse, eller visne bort. Fast vokste. Fort. Og aggressivt. Riaz og Lervik pumpet ut den ene kvartalsrapporten bedre enn den andre. Suksess og uro. 2. oktober 2006 kom det pressemelding fra Fast. Ali Riaz hadde sluttet. Ig\u00e5r. \u2013 Det var overraskende. Jeg skj\u00f8nte ikke hvorfor, sier investor \u00d8ystein Tvenge, som var styremedlem i Fast p\u00e5 den tiden. Det s\u00e5 imidlertid ikke ut til \u00e5 sette en stopper for fremgangen. Lervik fortsatte \u00e5 melde om rekorder, eventyrlig vekst i salget og nye utrolige suksesser med Fasts s\u00f8keteknologi. Men internt i selskapet hadde uroen begynt \u00e5 bre seg. Ansatte begynte \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved Lerviks og ledelsens aggressive regnskapsf\u00f8ring av kontrakter. DN har snakket med flere tidligere ansatte som f\u00f8lte seg ubekvemme. \u2013 Jeg hadde ikke jobbet for et norsk selskap f\u00f8r, jeg trodde det var den norske m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re forretninger p\u00e5. Etterhvert begynte det \u00e5 g\u00e5 opp for meg at det vi holdt p\u00e5 med var galt. Fryktelig galt, sier en som jobbet flere \u00e5r ved Fasts USA-kontor utenfor Boston. Riaz' avskjed var ikke med p\u00e5 \u00e5 bedre situasjonen. \u2013 Det var etter at han sluttet at alt begynte \u00e5 falle sammen, sier en tidligere ansatt i Fast, som sluttet i 2007. Heroinmetoden. Fast hadde utviklet en m\u00e5te \u00e5 selge software p\u00e5 som lettest kan sammenlignes med narkotikasalg. Fasts salgsteam kunne jobbe m\u00e5neder av gangen med \u00e5 f\u00e5 en kunde til \u00e5 takke ja til \u00e5 pr\u00f8ve Fasts s\u00f8keteknologi. Hvis kunden kom p\u00e5 gli, kunne Fast-selgeren inng\u00e5 en \u00abkanskje-avtale\u00bb, som p\u00e5 Fastspr\u00e5ket ble kalt et \u00abMemorandum of Understanding\u00bb (MoU). Kanskjeavtalen gikk ut p\u00e5 at kunden fikk pr\u00f8ve Fast-teknologi helt gratis i en periode. Hvis kunden likte det han s\u00e5, ville\n\nDRAHJELP. Det amerikanske s\u00f8keselskapet Accoona og styreformann Eckhard Pfeiffer fikk drahjelp av Bill Clinton da selskapet ble lansert. FOTO: DIANE BONDAREFF, BLOOMBERG NEWS\n\nFast og kunden forhandle videre om en bindende kontrakt. F\u00f8rst hvis man kom til enighet om en bindende kontrakt, ville kunden betale Fast for softwarelisensen. Denne salgsmetoden var s\u00e5 effektiv at Fast hevder det bare var en bitte liten prosent av kundene som ikke signerte kontrakt n\u00e5r de f\u00f8rst hadde f\u00e5tt smaken p\u00e5 Fasts teknologi. Men \u00e5 skaffe betaling for det Fast solgte ble vanskeligere og vanskeligere utover i 2006. Det var noe som ikke helt stemte. Tallene hang ikke p\u00e5 greip. Leppestift p\u00e5 grisen. Analytiker Thomas Nielsen fulgte Fast for meglerselskapet Kaupthing, og mente lenge at Lervik og Fastledelsen fusket med regnskapene. \u00abVi finner flere tegn p\u00e5 svakheter i inntektsbokf\u00f8ringen\u00bb, skrev Nielsen forsiktig i en analyse i november 2006. ABG Sundal Collier-analytikeren Georg Aa-\n\nsen hadde allerede \u00e5ret i forveien hevdet at regnskapet ikke var troverdig. \u00abFast presenterte tallene sine slik at marginene s\u00e5 ut til \u00e5 ha steget fra tredje til fjerde kvartal. ABG Sundal Colliers kalkulasjoner viser imidlertid det motsatte,\u00bb skrev Aasen i en rapport til sine kunder i 2005. I november 2006 pekte Thomas Nielsen konkret p\u00e5 det han mente var problemet: \u00abKundefordringene er abnormt h\u00f8ye i forhold til inntektene (\u2026) og Fast bokf\u00f8rer inntekter som blir offentliggjort flere dager inn i neste regnskapsperiode. Dette tyder p\u00e5 aggressiv bokf\u00f8ring\u00bb, mente Nielsen. Konklusjonen hans var soleklar: \u00abSelg\u00bb. Men analytikeren hadde bare sett begynnelsen. Mens analysen ble skrevet, var Fast-ledelsen iferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re sitt dristigste regnskapsstunt noensinne. Down under. Fjerde kvartal 2006 m\u00e5 det ha\n\nv\u00e6rt et lurveleven i Fasts salgskontorer. Etter at Riaz br\u00e5tt forsvant, falt salgsinntektene dramatisk. S\u00e6rlig i Europa og Asia. Salget i Europa alene falt med rundt 50 millioner kroner fra kvartalet f\u00f8r. Samtidig hadde Fast invitert styre og investorer, analytikere og kunder til en stor FastForward-konferanse i USA i januar. Der skulle Lervik offentliggj\u00f8re \u00e5rsregnskapet for 2006, og en salgssvikt p\u00e5 n\u00e6rmere 75 millioner kroner i fjerde kvartal ville se sv\u00e6rt d\u00e5rlig ut. Men det fantes ogs\u00e5 h\u00e5p: I Australia var Fast-selger Nathan van den Bosch endelig iferd med \u00e5 f\u00e5 uttelling for lang tids hardt arbeid. Australias st\u00f8rste teleselskap var allerede p\u00e5 Fasts kundeliste gjennom et mindre datterselskap. Men van den Bosch hadde st\u00f8rre planer. Han fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 hele Telstra til \u00e5 g\u00e5 over til Fasts s\u00f8keteknologi. En slik avtale ville v\u00e6re et varp for Fast \u2013 og skape et solid overskudd p\u00e5 van den Bosch' provisjonskonto. Den tidligere statlige teleoperat\u00f8ren ville bli blant Fasts aller st\u00f8rste kunder. Det ble julaften for flere det \u00e5ret. 22. desember klarte van den Bosch det utrolige: \u00c5 fange Telstras underskrift p\u00e5 en MoU \u2013 en kanskjeavtale. P\u00e5 betingelse av at partene ble enige, ville avtalen v\u00e6re verdt 18,6 millioner australske dollar \u2013 90 millioner norske kroner. Men det gjensto vanskelige forhandlinger f\u00f8r en avtale ville v\u00e6re endelig i havn. \u2013 Telstra er et stort selskap. For \u00e5 godkjenne en avtale p\u00e5 18 millioner dollar, m\u00e5 den gjennom mange ledd i organisasjonen, og et titall mennesker m\u00e5 godkjenne avtalen, sier en person med god kjennskap til Fasts salgsorganisasjon i Australia. En s\u00e5 lang prosess hadde ledelsen i Fast ikke tid til \u00e5 vente p\u00e5. En uke etter at \u00abkanskje-avtalen\u00bb var inng\u00e5tt, bokf\u00f8rte Fast alle inntektene som fast fisk. 90 millioner kanskje-penger. Rett i kassa. Kvartalet var reddet. Fast l\u00e5 an til \u00e5 vise et lite overskudd i 2006. Men viktigere enn det: Solid vekst p\u00e5 topplinjen. All over. Etter nytt\u00e5r ble det klart for Fast at Telstra-avtalen hang i en tynn tr\u00e5d. I januar reiste Fast-direkt\u00f8r Torbj\u00f8rn Kanestr\u00f8m selv til Australia for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 redde avtalen. Kanestr\u00f8m leder Fasts arbeid med \u00e5 ekspandere utenfor Europa, og b\u00e6rer tittelen senior vice president. Involverte kilder hevder det var en desperat handling. Uansett hva det var, var den ikke vellykket.\n\n**Geografiske salg. Millioner dollar** \nAnalytiker Thomas Nielsen i Kaupthing, februar 2007 \n\u279c\n\nverdt 800.000 dollar i tillegg, if\u00f8lge Accoonas rapportering til SEC. Da dette kom for dagen vakte det en viss oppsikt. Accoona-aksjer var ikke akkurat knallhard valuta. Selskapet tapte 300 millioner kroner i 2006, og b\u00f8rsnoteringen som var planlagt gikk i vasken. Fast hevder at selskapet ikke har tatt imot aksjer som betaling. \u2013 Vi har f\u00e5tt kontanter fra Accoona og bokf\u00f8rt det, sier Fast-talsmann Geir Harald Aase. Accoonas dav\u00e6rende konsernsjef, Stuart Kauder, er klokkeklar n\u00e5r DN konfronterer ham med p\u00e5standen \u2013 Det som st\u00e5r i v\u00e5r rapport til SEC er 100 prosent riktig, sier han. Mysteriet om hvordan Accoonas aksjer og opsjoner ble til kontanter i Fasts regnskaper, er fortsatt ikke oppklart. Gatesgutten. Omtrent samtidig fikk Fast kontakt med Microsoft, som \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe en lisens p\u00e5 Fasts s\u00f8keteknologi. Fasts salgsdirekt\u00f8r i USA, Michael Tupanjani, signerte en MoU i desember 2006, men avtalen materialiserte seg ikke f\u00f8r 30 januar i 2007. Da signerte Microsoft-representanten Kirk Beardsley p\u00e5 en bindende kontrakt. Det var \u00e5penbart en fj\u00e6r i hatten for Fast \u00e5 v\u00e6re en leverand\u00f8r av s\u00f8keteknologi til selveste Microsoft. En skulle tro det var et strategisk varp. Likevel ble avtalen aldri meldt til aksjemarkedet. Internt i Fast var det \u00e5penbart et behov for \u00e5 fylle opp regnskapet i 2006, s\u00e5 en annen av sjefene i den globale salgsavdelingen i Boston, Kevin Sperry, sendte straks ordren videre til \u00f8konomiavdelingen med p\u00e5tegning: Bokf\u00f8res mot fjerde kvartal 2006. Til tross for at avtalen var inng\u00e5tt n\u00f8yaktig en m\u00e5ned etter at kvartalet var over. Hva var det med fjerde kvartal, egentlig? Agent i 07. Rundt \u00e5rsskiftet fra 2006 til 2007 ble det mer og mer tydelig at Fast hadde t\u00f8yd strikken veldig langt. Flere kilder som jobbet i Fast p\u00e5 denne tiden beskriver et stadig press til \u00e5 f\u00e5 kunder til \u00e5 skrive under p\u00e5 nye \u00abnesten-avtaler\u00bb. S\u00e6rlig mot slutten av regnskapsperioder. Fast har et omfattende nett med agenter, eller s\u00e5kalte \u00abresellers\u00bb. \u2013 Hvis vi ikke l\u00e5 an til \u00e5 klare m\u00e5lene i kvartalet, hadde man avtaler med enkelte av v\u00e5re agenter klare. Og s\u00e5 la man dem inn de siste dagene i kvartalet, sier en kilde. Fast \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere p\u00e5standene. Luftige tall. \u00abVerre enn noensinne\u00bb. Ingen kunne v\u00e6re i tvil om hva analytiker Thomas Nielsen i Kaupthing mente om Fasts regnskaper. \u2013 Vi er meget bekymret for Fasts elendige kontantstr\u00f8m og nesten 100 millioner dollar i utest\u00e5ende krav mot kundene, skrev han i februar 2007. \u2013 Fast ser ut til aldri \u00e5 f\u00e5 penger i bytte for produktene de selger, og dette reiser alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l ved regnskapstallene. Vi tror at et s\u00e5 langt etterslep p\u00e5 kundebetalinger er en m\u00e5te \u00e5 pumpe opp inntektene og vise h\u00f8yere vekst enn det er dekning for. Aggressiv inntektsf\u00f8ring kan p\u00e5 mange m\u00e5ter sammenlignes med et pyramidespill. Hvis et selskap bokf\u00f8rer for h\u00f8ye inntekter, m\u00e5 det skaffe enda h\u00f8yere inntekter neste kvartal for fortsatt \u00e5 vise vekst. Og jo mer \u00abluftige\u00bb inntekter det tar inn i regnskapet, desto st\u00f8rre blir sjansen for \u00e5 m\u00e5tte ta tap. I USA, hvor Fasts st\u00f8rste kontor ligger, har regnskapsskandaler v\u00e6rt et betydelig problem siden dotcomboblen sprakk i 2001. Flere teknologiselskaper som i mangel av l\u00f8nnsomhet er k\u00e5te p\u00e5 \u00e5 vise frem hurtig veksttakt, har tatt i bruk kreative metoder for \u00e5 sminke regnskapene. Blant de vanligste triksene er aggressiv bokf\u00f8ring av inntekter, tur-retur-transaksjoner og det amerikanerne kaller \u00abchannel stuffing\u00bb. Channel stuffing g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skape \u00f8kte inntekter ved \u00e5 overf\u00f8re varer til agenter, og bokf\u00f8re inntektene f\u00f8r agenten har f\u00e5tt solgt varen videre til en endelig kj\u00f8per. Tur-retur Fast. I begynnelsen av 2007, var Fast-sjef John Markus Lervik involvert i en budkrig om Retrievalware, s\u00f8kevirksomheten til det amerikanske selskapet Convera. B\u00e5de Fast og erkerivalen Autonomy var interessert i \u00e5 kj\u00f8pe virksomheten, og Convera spilte de to partene opp mot hverandre i en budkrig. Autonomy strakte seg til slutt til \u00e5 by 17 millioner dollar. Midt i prosessen fikk Autonomy-direkt\u00f8r Andrew Kanter informasjon fra en kilde i Norge som fikk ham til \u00e5 tenne p\u00e5 alle pluggene. Han sendte avg\u00e5rde en meget hissig epost til Converas toppsjef Pat Condo: \u00abAngivelig skal Fast som del av oppkj\u00f8pet selge en stor mengde programvare til Convera, som Convera ikke har bruk for, hvilket vil inneb\u00e6re at Fast p\u00e5 bedragersk vis skaper seg\n\n**Vi har l\u00f8pt fort og sikkert gjort en del ting som ikke er optimale** \nFast-sjef John Markus Lervik ved resultatfremleggelsen for tredje kvartal i 2007\n\n**FAST I USA. Fasts hovedkvarter utenfor Boston. Her skjedde mange av de tvilsomme transaksjonene.** \nFOTO: \u00d8RJAN F. ELLINGV\u00c5G\n\nMICROSOFT I NORGE. Microsoft har tatt over Fast for skyh\u00f8y pris i forhold til hva det egentlige regnskapet viser. \nFOTO: THOMAS T. KLEIVEN\n\nbedre regnskapstall og grovt overvurderer prisen\u00bb, skriver Kanter. \u00abHvis dette er tilfelle vil Convera med vitende og vilje gj\u00f8re seg medskyldig i \u00e5 bedra det norske aksjemarkedet, og bidra til \u00e5 forsterke Fasts p\u00e5g\u00e5ende regnskapsproblemer\u00bb. Eposten er en del av offentlige rettsdokumenter i USA. I dokumentene g\u00e5r det frem at Autonomy ville betale 17 millioner dollar for Retrievalware. Da Fast kom p\u00e5 banen \u00f8kte prisen dramatisk, til 23 millioner dollar. Tilsynelatende uten noen god forklaring. Da kj\u00f8pet var et faktum, skulle det vise seg at Kanters beskyldninger ikke var helt tatt ut av luften. Fast skulle virkelig selge programvare til Convera, etter det DN kjenner til var kontrakten p\u00e5 flere millioner dollar. Det var et pent bidrag til videre inntektsvekst i Fast. De ansatte i Convera visste ikke hva de skulle tro. Under ed overfor amerikanske domstoler uttrykker de vantro over Fasts dobbelttransaksjon. \u2013 Jeg mener det var en tur-retur-transaksjon, som f\u00f8rte til at Fast p\u00e5 irregul\u00e6rt grunnlag kunne bokf\u00f8re salgsinntekter fra salg av software til Convera, vitnet tidligere teknologidirekt\u00f8r Sameer Kalbag i Convera overfor retten. N\u00e5r ord som \u00abtur-retur-transaksjoner\u00bb dukker opp i en amerikansk rettssal er det ikke helt hverdagslig. \u00abRoundtrip transactions\u00bb er et begrep som brukes n\u00e5r et selskap betaler en oppbl\u00e5st pris for en vare, og en andel av kj\u00f8pe-\n\nI ALVORETS TIME. Fast-sjef John Markus Lervik m\u00e5tte si opp ansatte da han la frem tall for tredje kvartal i 2007. \nFOTO: JOHNNY SYVERSEN\n\nsummen g\u00e5r tilbake til selskapet selv, denne gangen som salgsinntekt. I praksis betyr dette at et selskap bokf\u00f8rer sine egne penger som salgsinntekter. Ogs\u00e5 Autonomys konsernsjef Stouffer Eagan brukte ordet \u00abroundtrip transaction\u00bb for \u00e5 beskrive Fasts metoder, ogs\u00e5 han under ed. \u00abForhandlingene endte fordi Convera ville selge Retrievalware til Fast, for en mye h\u00f8yere pris enn Autonomy var beredt \u00e5 betale. I tillegg fremstod det som om Convera skulle kj\u00f8-\n\npe en betydelig mengde programvare av Fast i en tur-retur-transaksjon, som ville sette Fast istand til \u00e5 bokf\u00f8re salgssummen som inntekter i f\u00f8rste kvartal 2007\u00bb, sa Eagan. Tidligere storaksjon\u00e6r Robert Keith i Fast benekter at det var dette som skjedde. \u2013 Dette var ingen tur-retur-transaksjon, dette var to separate transaksjoner, sier styremedlem Keith. Alarmen g\u00e5r. Etter m\u00e5neder med hardkj\u00f8r\n\nbegynte det \u00e5 bre seg en betydelig uro internt i Fast. Ansatte var etterhvert meget kritiske til den aggressive bokf\u00f8ringen av inntekter. B\u00e5de i Boston og Oslo var dette blitt et tema blant de ansatte. Uroen spredte seg til styret, og v\u00e5ren 2007 fikk styret en orientering om Fasts regnskapsf\u00f8ring. Fast hadde utviklet en praksis med \u00e5 f\u00f8re intensjonsavtaler rett inn i regnskapene som inntekter, selv om det ikke var inng\u00e5tt endelige kontrakter p\u00e5 salg av software.\n\n\\[Fast & fiks\\] \nOppi m\u00e5tte hun jobbe hardt for \u00e5 trenge inn i Fasts regnskapspraksis. Ofte var Fasts allestedsreisende toppsjef John Markus Lervik ute av rekkevidde, alltid p\u00e5 reise et sted. Han h\u00e5ndterte selv kontakten med Kredittilsynet. Mens Kredittilsynet ville ha svar p\u00e5 regnskapsmessige sp\u00f8rsm\u00e5l, dukket Lervik opp i tilsynets kontorer med en selskapspresentasjon. Presentasjonen skulle forklare hvorfor Fast bokf\u00f8rte inntekter slik de gjorde. \u2013 Vi har ikke v\u00e6rt borte i problemstillinger rundt bokf\u00f8ring av intensjonsavtaler i andre selskaper. Denne saken var f\u00f8rste gang, sier Thomassen. Sp\u00f8rsm\u00e5lene hadde i seg noe langt mer grunnleggende enn regnskapsteknikk: Var Fast egentlig det vekstselskapet det ga seg ut for \u00e5 v\u00e6re? Tr\u00f8bbel i t\u00e5rnet. Etter generalforsamlingen i mai 2007 ble det besluttet \u00e5 oppnevne en egen revisjonskomit\u00e9 under styret, ledet av nyinnvalgt styremedlem Johan Fredrik Odfjell. Det viste seg snart at det foregikk saker og ting i Fasts toppledelse som krevde grundigere unders\u00f8kelser. Odfjell tok initiativet til \u00e5 hyre inn profesjonelle granskere, f\u00f8r han gikk fra styret i protest. Granskingen fortsatte imidlertid, og begynte raskt \u00e5 konsentrere seg om en h\u00e5ndfull transaksjoner p\u00e5 flere millioner dollar som ble utbetalt til anonyme selskaper i Florida og Massachusetts. Hva i all verden kunne det v\u00e6re for noe? Postkasseselskapet. I Bonita Springs, en forstad til Fort Myers i Florida, ligger et lavt, slitent kontorbygg, hvor selskapet Archtech llc holder til. \u2013 Archtech? De hadde bare postkasse her. Det var ingen som fysisk jobbet her, sier resepsjonsdamen. Archtech llc er et privat selskap. Som forretningsf\u00f8rer er registrert Shuk Lai. Selskapet eies av Shuk Lais ektemann. Han er Fasts tidligere \u00abSenior Vice President for Strategy and Operations\u00bb, Peter Bauert. Bauert var en av John Markus Lerviks mest betrodde medarbeidere, inntil han sluttet sent ifjor. P\u00e5 nettsamfunnet LinkedIn, skryter han av sin rolle i Fast, hvor han: \u00abdefinerte det strategiske kartet som \u00f8kte inntektene fra 30 millioner dollar i 2002 til 200 millioner dollar i 2007\u00bb. Bauert opprettet Archtech i 2006. Etter opplysninger DN har f\u00e5tt innsyn i, skal Archtech ha f\u00e5tt utbetalt flere millioner dollar i honorarer for tjenester i forbindelse med oppkj\u00f8pet av Convera. Et oppkj\u00f8p Bauert selv var involvert i som Fast-sjef. Postkassen i Bonita Springs ligger bare noen minutters kj\u00f8ring fra ekteparet Bauerts hjem i det luksuri\u00f8se, bevoktede boligomr\u00e5det West Bay. Hvorfor i all verden hadde Peter Bauert et slikt selskap bare minutter fra sitt eget hjem? \u2013 Det er snart ett \u00e5r siden jeg sluttet i Fast. Jeg tror ikke jeg kan hjelpe deg noe s\u00e6rlig, sier Bauert p\u00e5 telefon. \u2013 Vi har noen sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende ... \u2013 Jeg har ikke noe \u00e5 fortelle deg ... (klikk) Da fakturaer fra Archtech begynte \u00e5 dukke opp i Fasts \u00f8konomiavdeling i USA, etterspurte noen dokumentasjon for utbetalingen. De fikk en power point-presentasjon. \u2013 Den var hysterisk morsom. Internt gikk den under navnet \u00abKona til Peter Bauerts million-dollar-PowerPoint\u00bb, sier en kilde til DN. Butikk i butikken. Archtech er eid av to andre selskaper. Det ene, Sunwest Group llc, er etablert av Bauerts kone Shuk Lai, og har adresse hjemme hos ekteparet Bauert i West Bay. Sunwest har ogs\u00e5 v\u00e6rt involvert i forretninger med Fast. \u2013 Sunwest var en agent som videresolgte Fasts programvare. Det er alt jeg vet om det selskapet, det h\u00f8rte under en annen avdeling enn jeg jobbet for, sier Bj\u00f8rn Laukli, som tidligere var en del av Fasts konsernledelse. Han er ogs\u00e5 svogeren til konsernsjef John Markus Lervik.\n\nFORT I SVINGENE. Tidligere finansdirekt\u00f8r Ali Riaz har kj\u00f8pt seg nytt fartsuhyre og startet nytt firma. Han har i det skjulte handlet med Fast gjennom sitt private selskap. \nFOTO: \u00d8RJAN F. ELLINGV\u00c5G\n\nFASJONABELT. Ali Riaz' 500 kvadratmeters \u00abcolonial home\u00bb er n\u00e6rmeste nabo til Dedham Country & Polo Club. FOTO: \nG\u00d8RAN SKAALMO\n\nRYKKER OPP. Fastdirekt\u00f8r Peter Bauert hadde hemmelige selskaper som fakturerte Fast for store bel\u00f8p. N\u00e5 kj\u00f8per han nytt og st\u00f8rre hus i et eksklusivt bevoktet boligomr\u00e5de i Estero, Florida.\n\nVed en glipp ble den interne styrepresentasjonen lagt ut p\u00e5 Fasts internettsider. Den var oppsiktsvekkende lesning, og s\u00e5 brennbar i innhold at den umiddelbart ble fjernet fra nettet. Men ikke tidsnok. Rapporten var lastet ned av minst en person, som valgte \u00e5 sende den til Kredittilsynet. Og hos Kredittilsynet gikk alarmen. Et team ble satt p\u00e5 saken. Det skulle bli starten p\u00e5 en lang og slitsom prosess. Fast hadde allerede vist at det kjempet med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 vise kortene til norske myndigheter. \u2013 Fast var veldig motvillige n\u00e5r det gjaldt \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med kontrollen av 2005-regnskapet, og n\u00e5r svarene kom, var de ofte forskjellig fra svarene de hadde gitt i tidligere brev. Det var meget frustrerende, sier seksjonsleder Siw-Mette Thomassen i Kredittilsynet. Sammen med spesialr\u00e5dgiver Nina Servold\n\n\\[Fast & fiks\\] \nhar DN fortsatt ikke f\u00e5tt respons fra Lervik. Sent torsdag kveld kom det en epost fra Microsoft-direkt\u00f8r Jacob Jaffe i Seattle. \u2013 Vennligst anse de vedlagte filene som kilde for svar p\u00e5 deres sp\u00f8rsm\u00e5l, skriver Jaffe. Vedlagt l\u00e5 Fasts rykende ferske, korrigerte \u00e5rsrapporter for 2006 og 2007. Det er oppsiktsvekkende lesning: Over 30 millioner kroner er \u00abirregul\u00e6rt\u00bb utbetalt til \u00abselskaper eid og/eller kontrollert av personer som p\u00e5 tidspunktet for transaksjonene var n\u00e6rst\u00e5ende parter\u00bb. Utbetalingene var angivelig betaling for diverse tjenester. \u00abI ettertid synes disse tjenestene \u00e5 ha v\u00e6rt uten realitet\u00bb, heter det i rapporten. I tillegg har de samme selskapene \u00abkj\u00f8pt\u00bb programvarelisenser verd 18 millioner kroner, som Fast ikke har f\u00e5tt betaling for. \u00abDe aktuelle kostnadene var feilaktig godkjent i strid med interne prosedyrer og representerte irregul\u00e6re utbetalinger fra selskapet\u00bb heter det. Lervik har ikke \u00f8nsket \u00e5 kommentere \u00e5rsrapporten. Tallmagi var fri fantasi. I dag fastsl\u00e5r styret f\u00f8lgende: \u00abUnders\u00f8kelser har avdekket (...) inntektsf\u00f8ring som i ettertid synes \u00e5 v\u00e6re uten realitet\u00bb. Telstra-avtalen p\u00e5 90 millioner kroner fra desember 2007 utgj\u00f8r en stor del av dette. John Markus Lervik har ikke \u00f8nsket \u00e5 svare p\u00e5 hvordan Fast kunne unng\u00e5 \u00e5 oppdage at kontrakter verd over 100 millioner kroner ikke var reelle.\n\n\\[Kort og r\u00e5tt\\]\n\nNANOTR\u00c5DER. Tr\u00e6r kan bli mer enn du aner. FOTO: PER OLAV JOHNSEN, PFI\n\nHva er nanopapir? \nNanotr\u00e5der kan bli et oljeabsorberende og vannavst\u00f8tende materiale, eller s\u00e5 tett at oksygenmolekyler ikke slipper gjennom, mener seniorforsker Kristin Syverud. \nKing Ho Wong \n\u2013 Bare siden \u00e5rtusenskiftet har rundt 200.000 tonn oljes\u00f8l havnet i sj\u00f8en ved forskjellige uhell. En ny membran laget av et tett nett av nanotr\u00e5der har potensial til \u00e5 suge opp 20 ganger sin egen vekt i oljes\u00f8l, uten \u00e5 absorbere noe vann. Hva er nanopapir? \u2013 Dette nanopapiret du sikter til er laget av manganoksid. Vi p\u00e5 Papir- og fiberinsttiuttet forsker ogs\u00e5 p\u00e5 nanopapir, men lager det hele fra noen annet, nemlig cellulose. Vi tar utgangspunkt i tr\u00e6r som har syntetisert byggesteinene til nanopapir, det vil si produsert det fra bunnen av, mens jeg tipper de amerikanske forskerne har brukt en spesiell teknikk for \u00e5 syntetisere sitt nanopapir med et spesifikt form\u00e5l \u2013 \u00e5 suge opp olje. \u2013 Hva er forskjellen mellom disse nanopapirene? \u2013 Blant annet m\u00e5ten de er produsert p\u00e5. I v\u00e5rt tilfelle har naturen gjort jobben for oss, fordi tr\u00e6rne produserer nanofibriller, eller nanotr\u00e5der, naturlig. Det vi derimot m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 hente ut nanotr\u00e5dene fra tr\u00e6rne, som jo er en teknologisk utfordring. Det er heller viktigere \u00e5 understreke likheten, nemlig at begge nanopapirene uansett hvilken m\u00e5te man lager det p\u00e5, best\u00e5r av et nettverk av nanotr\u00e5der som henger sammen enten tett eller por\u00f8st, avhengig av hva slags egenskaper materialet skal ha. I dette tilfelle: Por\u00f8st, fordi hulrommene suger opp oljen, og disse hulrommene er s\u00e5 sm\u00e5 at oljen ikke vaskes s\u00e5 lett ut igjen. Por\u00f8st nanopapir kan brukes som absorbent, mens tett nanopapir kan brukes til \u00e5 lage materialer som kan erstatte plastikk, for eksempel emballasje, hvor det viktige er at oksygengass ikke slipper gjennom. Med et materiale produsert av et tett nettverk av nanotr\u00e5der vil selv sm\u00e5 oksygenmolekyler ikke slippe gjennom. \u2013 Men hvorfor suger ikke papiret opp vannet ogs\u00e5? \u2013 For at nanopapiret ikke skal absorbere vann m\u00e5 vi behandle det med noe vannavst\u00f8tende. For eksempel teflon eller silikon. \u2013 Hvordan lager tr\u00e6r nanotr\u00e5der? \u2013 Ved \u00e5 vokse. De bruker sollyset, vann og n\u00e6ringsstoffer, slik at de f\u00e5r bygget opp trestammen sin, som best\u00e5r av fibre som er omtrent 30 mikrometer i diameter, og som\n\nVISSTE IKKE. Tidligere styremedlem \u00d8ystein Tvenge hadde ingen anelse om at to av Fasts toppsjefer hadde egne selskaper som tjente penger p\u00e5 \u00e5 handle med Fast. Her sammen med finansdirekt\u00f8r Joseph Lacson, som har styrt Fasts finanser siden 2006. \nFOTO: IDA VON HANNO BAST\n\n\u2013 Men du sier at du ikke har hatt noe med Archtech \u00e5r gj\u00f8re. Dette dokumentet fra selskapsregisteret i Florida viser jo at du er en av direkt\u00f8rene i selskapet? Riaz titter p\u00e5 dokumentet, og tenker seg om i et par sekunder. Legger bort mobiltelefonen. \u2013 Det er to \u00e5r siden jeg hadde noe med det selskapet \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 synes jeg dere skal la meg v\u00e6re i fred. Sp\u00f8r John Lervik om det dere lurer p\u00e5, sier Riaz. \u00c5tte hissige sylindre starter med et br\u00f8l. Riaz rygger ut av parkeringsplassen. Vinduet glir sakte ned. \u2013 Jeg elsker Norge, men det er ingen steder folk er s\u00e5 flinke til \u00e5 trekke hverandre ned som i Norge. Dere burde v\u00e6re flinkere til \u00e5 hylle de som har suksess, i stedet for \u00e5 trekke dem ned. Tenk p\u00e5 det. Ukjent for styret. To av toppsjefene i Fast har alts\u00e5 hatt private selskaper som har v\u00e6rt involvert i forretninger med Fast. Opplysningene var nye for styret i Fast. \u2013 Det er jo rene Oslo B\u00f8rs' Kriminalkr\u00f8nike. Jeg var ikke klar over dette, sier tidligere styremedlem \u00d8ystein Tvenge som forlot styret i oktober ifjor. Andre styremedlemmer som fortsatt sitter i styret \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere Archtechkomplekset direkte, utover at det er kjent for dem. \u2013 Jeg har h\u00f8rt om det, men jeg har ingen andre kommentarer, sier styremedlem Robert Keith. \u2013 Som styre har vi jobbet for og innf\u00f8rt rutiner der det er armlengdes avstand. Vi har gjort en del grep i den settingen over de siste to \u00e5rene, sier styremedlem Kjersti Wiklund til DN p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Archtech og Sunwest. Konsernsjef John Markus Lervik \u00f8nsker ikke \u00e5 svare p\u00e5 om selskapene var kjent for ham. \u00abUten realitet\u00bb. Dagens N\u00e6ringsliv har i flere uker fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 svar fra Lervik og Fast p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Archtech, Sunwest og Bluebirdselskapene, og Fast-sjefenes private transaksjoner med Fast. Etter et titall henvendelser\n\n\u2013 Visste du at selskapene var eid av din kollega Peter Bauert? Laukli blir stille. \u2013 Det visste jeg ikke. Det var overraskende, sier Laukli. Medeieren. Den andre eieren av Archtech, er selskapet Bluebird Collabo llc. Det eies av Lerviks tidligere nestkommanderende, tidligere finansdirekt\u00f8r Ali Riaz. Det har adresse i Riaz' svulstige villa i forstaden Dedham, hvor n\u00e6rmeste nabo er den lokale polo- og golfklubben \u2013 Nei, nei, nei. Jeg ikke noe med Archtech \u00e5 gj\u00f8re i det hele tatt. Ingenting. Bluebird Collabo er et selskap jeg startet for \u00e5 videreselge programvare fra Fast. Ikke mer. \u2013 Solgte du programvare for Fast gjennom et privat selskap?\n\n\u2013 Etter at jeg forlot selskapet. Det var den m\u00e5ten jeg \u00f8nsket \u00e5 opprettholde kontakten med Fast p\u00e5. V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 ikke ringe meg igjen. Det er ubehagelig. S\u00e5 legger han p\u00e5 r\u00f8ret. Riaz har startet et nytt selskap, Attivio Inc, som holder til i Newton bare noen minutter fra Fasts hovedkvarter i USA. Riaz tar bakveien ut av kontorbygget. Inne i buskene mellom huset og parkeringsplassen stopper han og ser seg rundt. S\u00e5 g\u00e5r han med faste skritt mot den r\u00e5 sportsbilen, en Audi R8, som st\u00e5r parkert p\u00e5 plassen med hans navn p\u00e5. \u2013 Riaz, vi har noen dokumenter vi synes det er viktig at du ser p\u00e5. \u2013 Jeg ringer politiet, sier Riaz og plukker opp mobilen.\n\nigjen er bygget opp av nanotr\u00e5der. For 150\u2013200 \u00e5r siden var utfordringen \u00e5 hente fibrene ut av tr\u00e6rne slik at man kunne f\u00e5 nok fibre til \u00e5 dekke det \u00f8kende behovet for papir. Det resulterte i cellulosefabrikkene. N\u00e5 er vi ett skritt videre og skal hente ut nanotr\u00e5der som cellulosefibrene best\u00e5r av. For 150 \u00e5r siden knekte noen koden \u00e5 dekomponere tre til fiber, n\u00e5 har vi knekt koden fra fiber til nanotr\u00e5der. \u2013 Har dette nanopapiret noen negative effekter p\u00e5 milj\u00f8et? \u2013 Det nanopapiret de amerikanske forskerne har produsert, har nok det p\u00e5 grunn av manganoksiden, men hvis du lager det ut fra cellulose vil det absolutt ikke v\u00e6re farlig, gitt at stoffet vi bruker for at det skal bli vannavst\u00f8tende ikke er milj\u00f8farlig... \u2013 Hvor bra er nanopapiret hvis vi sammenligner det med annet oppsamlingsutstyr som finnes i dag? \u2013 Dette er fortsatt fors\u00f8k gjort i et laboratorium. Det er ganske forskjellig det man gj\u00f8r i labskala og det som fungerer i det virkelig liv. Det er fortsatt en lang vei \u00e5 g\u00e5, og ofte er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om penger. Blir det billig nok, er det mulig at papiret kan anvendes. Men det er enn\u00e5 altfor tidlig \u00e5 si. \u2013 Hva er det mest spennende som skjer innen nanoforskning n\u00e5? \u2013 Mye spennende, noen eksempler er at nanotr\u00e5der kan gis en bakteriedrepende evne, kan endre konsistensen i matvarer \u2013 mulighetene er uendelige. \u2013 Hva er ditt dr\u00f8mmeprosjekt? \u2013 Jeg kunne godt tenkt \u00e5 jobbe med nanotr\u00e5der innen sykehus, eller medisin, p\u00e5 grunn av mulighetene med bakteriedrepende nanotr\u00e5der. En annen ting er nanotr\u00e5der i komposittmaterialer som plast. De kan gi et veldig sterkt og lett materiale som kan egne seg til for eksempel fly og biler. P\u00e5 mange m\u00e5ter er nanotr\u00e5der et perfekt materiale \u00e5 jobbe med fordi det er s\u00e5 milj\u00f8vennlig. \u2013 Hva vil skje om ti \u00e5r innen nanoteknologien? \u2013 Jeg er sikker p\u00e5 at vi vil ha f\u00e5tt produker med nanotr\u00e5der i, men som forbruker vil du ikke vite det en gang, fordi du bare vil merke en forbedring av produkter du allerede er kjent med. For du ser jo ikke nanotr\u00e5dene, diameteren er p\u00e5 samme st\u00f8rrelse som et virus. m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baec4351-49c8-4e4c-b06f-18d6b560138d"} +{"url": "http://docplayer.me/1720565-Knapstad-vestre-leveransebeskrivelse-delfelt-5-byggetrinn-1-salgstrinn-1-og-2-dato-02-februar-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:38Z", "text": "1 LEVERANSEBESKRIVELSE FOR PROSJEKT KNAPSTAD VESTRE BYGGETRINN 1 SALGSTRINN 1 og 2 Utbygger/ Selger: Knapstad Vestre AS org.no Utf\u00f8rende entrepren\u00f8r: Ove Sk\u00e5r AS Arkitekt: Meinich Arkitekter AS, Oslo Eiendomsmegler: Privatmegleren Indre \u00d8stfold Denne leveransebeskrivelse omfatter byggene A og B i prosjektet Knapstad Vestre, delfelt 5. Beskrivelsen er utarbeidet som orientering om byggenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Dersom det for prosjektet forekommer avvik mellom prospekt, plantegninger og leveransebeskrivelse er det denne leveransebeskrivelse som er gjeldende. M\u00e5l p\u00e5 tegningene er veiledende, mindre avvik kan forekomme som f\u00f8lge av detaljprosjektering og m\u00e5lavvik. Det tas forbehold om trykkfeil. Prospekt, nettpresentasjoner og i annet materiell som tegningsmateriell m.v. kan vise elementer som ikke inng\u00e5r i utbyggers leveranse. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re m\u00f8blering, fargevalg/ fargesetting, d\u00f8r- og vindusform, bygningsmessige detaljer i fasader og fellesareal, materialvalg, beplantning m.m. er ikke utt\u00f8mmende. Det kan forekomme mindre endringer i plassering av vinduer, d\u00f8rer m.m. i den enkelte leilighet som f\u00f8lge av den arkitektoniske utformingen av bygget og for \u00e5 sikre uforutsette detaljer av teknisk art som er n\u00f8dvendig for leilighetens og byggets funksjoner. Leilighetene vil bli organisert som et borettslag tilknyttet Indre \u00d8stfold Boligbyggelag. Indre \u00d8stfold Boligbyggelag blir ogs\u00e5 borettslagets forretningsf\u00f8rer. Samtlige etasjeplan, inklusive kjeller har trinnfri adkomst via heis, noe som gir god tilgjengelighet. De fleste rom er tilrettlagt for rullestolbrukere. Se snusirkelene p\u00e5 tegningene. KONSTRUKSJON Bygningene oppf\u00f8res med b\u00e6rekonstruksjoner av st\u00e5l og betong. Etasjeskillene utf\u00f8res i betong eller betongelementer. Fasadene bygges opp som isolerte bindingsverksvegger, hovedsakelig kledd med plater med fasadepuss og kledning av tre. Balkonggulv og svalganger utf\u00f8res i betong, plasst\u00f8pt eller prefabrikert, og defineres som utvendige konstruksjoner. Mindre ansamlinger av vann vil derfor kunne forekomme p\u00e5 gulvflaten etter regnv\u00e6r. Undersiden p\u00e5 balkonger og svalganger overflatebehandles ikke. Utvendige rekkverk blir utf\u00f8rt i metall p\u00e5 svalgangsiden og metall med perforerte metallplater med innslag av glass p\u00e5 balkongene. Takterrassen for leilighet H401 f\u00e5r gulv med betongheller. Innvendige vegger bygges med st\u00e5lstendere, isoleres og kles med gipsplater. Vegger mellom leiligheter oppf\u00f8res hovedsakelig i betong. Trapperom og heisjakter oppf\u00f8res hovedsakelig i mur eller betong.\n\n\n\n2 GULV Gulv leveres med 3-stavs, 14 mm eik, lamellparkett i oppholdsrom og i boder. P\u00e5, bad og wc legges gr\u00e5fargede, matte kvadratiske fliser, 10 x 10 cm VEGGER Vegger sparkles og males i lyse farger/ hvit, p\u00e5 finmasket strie, i alle rom bortsett fra bad/wc som leveres med hvite kvadratiske fliser, 20 x 20 cm. Mellom benkeplate og overskap leveres ogs\u00e5 fliser i farge som tas ut av arkitekt. HIMLINGER Himlinger leveres i betong, med V-fuger. Generell takh\u00f8yde er 240 cm. Alle himlinger grenges og males hvite. NEDFORET HIMLING/INNKASSING R\u00f8rf\u00f8ringer vil i all hovedsak bli skjult bak innkassinger og som helt eller delvis nedforede platehimlinger, fortrinnsvis i entr\u00e9, bad og over kj\u00f8kkenskap. Innkassinger vil ha samme overflatebehandling som overflaten der innkassingen blir montert. I omr\u00e5der med nedforet himling og innkassinger vil takh\u00f8yden bli lavere enn den generelle, ca 220 cm. KJ\u00d8KKEN M/ HVITEVARER Det leveres kj\u00f8kken i hvit glatt utf\u00f8relse, med moduler slik det fremkommer av tegningene. Det leveres oppvaskbenk med nedfelt st\u00e5lbeslag. Videre leveres integrerte hvitevarer som oppvaskmaskin, kombinert kj\u00f8le-/ fryseskap og komfyr med keramisk topp. Oppvaskmaskin og kj\u00f8le-/fryseskapet har ikke m\u00f8belfront. Mellom benkeplate og overskap leveres fliser. Det er ikke anledning til \u00e5 flytte p\u00e5 elektriske installasjoner eller avl\u00f8p og vanntilf\u00f8rsel. For hver leilighet vil det bli utarbeidet egen kj\u00f8kkentegning. Om \u00f8nskelig avholdes tilvalgsm\u00f8te. Her vil man kunne gj\u00f8re forandringer iht. avtale med tilvalgskonsulent fra utbygger/ kj\u00f8kkenleverand\u00f8r. \u00d8vrige tilvalg foretas ved besvarelse av tilvalgsdokumenter som oversendes den enkelte boligkj\u00f8per. GARDEROBE Det leveres 1 meter kombinert garderobeskap med hengslede d\u00f8rer pr beregnet sengeplass, pr soverom. Skapene leveres i hvit utf\u00f8relse med hvite, glatte fronter. Garderobeskapene leveres med h\u00e5ndtak utf\u00f8rt som b\u00f8yler i blank eller b\u00f8rstet utf\u00f8relse. Det leveres ikke skap eller innredning i gang/entre. INNVENDIGE D\u00d8RER Innvendige d\u00f8rer med d\u00f8rblad og karmer leveres i hvit glatt utf\u00f8relse. D\u00f8rvridere leveres i blank eller b\u00f8rstet utf\u00f8relse. BAD Som baderomsinnredning leveres det et servantskap med 120 cm bredde, med ettgreps servantbatteri, speil og lyslist med stikkontakt. I tillegg monteres dusjbatteri med dusjgarnityr og dusjvegger av glass. Det leveres veggmontert klosett i hvit porselen. Videre leveres opplegg for vaskemaskin. Det kan forekomme terskel/ niv\u00e5forskjell mellom bad og tilliggende rom. Vaskemaskin og t\u00f8rketrommel f\u00f8lger ikke leveransen.\n\n\n\n3 VINDUER/VINDUSD\u00d8RER Det leveres trevinduer i malt utf\u00f8relse, med 2-lags energiglass. Vinduene leveres som rene trevinduer p\u00e5 balkonger og svalgang, mens de for \u00f8vrig leveres med utvendig aluminiumskledning med farge som vinduene for\u00f8vrig. HOVEDINNGANGSD\u00d8R LEILIGHET Hovedinngangsd\u00f8r i malt utf\u00f8relse fra fabrikk med d\u00f8rkikkert. Sikkerhetsl\u00e5s leveres. LISTVERK Overganger mellom vegg og tak leveres uten belistning. I rom med parkett legges gulvlister av eik i lakkert utf\u00f8relse. Belistning mot betongvegg monteres med skruer. Foringer og belisting av innvendige d\u00f8rer og vinduer leveres i hvitmalt MDF med synlig innfestning. DIVERSE UTSTYR Det leveres brannslunkningsutstyr i hht. forskriftene: 1 stk. brannslukningsapparat eller brannslange i hver leilighet. Det leveres ogs\u00e5 1-2 r\u00f8ykvarslere pr. leilighet avhengig av planl\u00f8sning og leilighetsst\u00f8rrelse. VENTILASJON Hver leilighet utstyres med balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Aggregatet plasseres i overskap p\u00e5 kj\u00f8kkenet, eller i boden etter entrepren\u00f8rens valg. Avtrekk og frisklufttilf\u00f8rsel skjer gjennom kanaler over nedforet himling eller i innkassinger. Detaljene omkring nedforinger og innkassinger er ikke avklart f\u00f8r detaljprosjektering er gjort og er derfor heller ikke vist p\u00e5 tegningene. Anleggets luftinntak skjer fra ventil i ytterveggen, mens avkastluften f\u00f8res gjennom kanaler over tak. ELEKTRISK Leilighetene leveres hovedsakelig med skjult elektrisk anlegg, med unntak av betongvegger som stedvis f\u00e5r \u00e5pent elektrisk anlegg. Brytere og kontakter leveres i standard hvit utf\u00f8relse. Automatsikringer plasseres i eget sikringsskap i hver leilighet, mens str\u00f8mm\u00e5ler plasseres i felles m\u00e5lerrom i parkeringskjelleren. Det leveres downlights integrert i baderomshimlingen. I tillegg leveres, som nevnt under innredninger, lyslist med stikkontakt over speil i baderommet. For lyspunkter i himlinger monteres stikkontakt i overgang tak/vegg. Det vil bli montert 1 stk. dobbel stikkontakt forberedt for vaskemaskin og t\u00f8rketrommel. Under overskap p\u00e5 kj\u00f8kken leveres en benkearmatur med dobbel stikkontakt. I boden leveres en standard lysarmatur. For\u00f8vrig leveres stikkontakter og lampepunkt i hvert rom i iht. alminnelige behov. P\u00e5 terrasse/ balkong leveres utelys med innvendig bryter og dobbel stikkontakt. Det leveres tomr\u00f8r for montering av motordreven utvendig solavskjerming. Solavskjerming er ikke inkludert i leilighetsprisen, men kan velges som en tilleggsytelse fra en opsjonsliste som vil bli utarbeidet. Type solavskjeming vil bli fastlagt av arkitekt under detaljprosjekteringen, det gjelder b\u00e5de utf\u00f8relse og farge. Hensikten med dette er at bygget skal fremst\u00e5 med et enhetlig utseende.\n\n\n\n4 SANIT\u00c6R Leilighetene leveres med hvitt sanit\u00e6rutstyr. Alle blandebatterier er ettgreps. For dusjen er blandebatteriet temostatstyrt. Toalettene er vegghengte. Det monteres opplegg for vaskemaskin p\u00e5 bad, plassert som vist p\u00e5 tegning. OPPVARMING OG VARMT TAPPEVANN Leilighetene utstyres med vannb\u00e5ren gulvvarme levert fra felles varmepumpe(er) for prosjektet. Varme kan reguleres individuelt for hvert beboelsesrom. Denne ordningen s\u00f8rger ogs\u00e5 for levering av oppvarmet husholdningsvann. Forbruk av varmt vann til oppvarming og tappevann registreres med egen m\u00e5ler for hver leilighet. TV OG TELEFON Det leveres et fellesantenneanlegg med signaler fra kabel-tv leverand\u00f8r. Ved overleveringen leveres anlegget med TV- signaler fra leverand\u00f8rens standard pakke. Utvidelse av programtilbud/ funksjonalitet m\u00e5 bestilles av kj\u00f8per etter innflytting. Dersom det \u00f8nskes fasttelefon m\u00e5 det bestilles som tilvalg fra kabel- TV leverand\u00f8ren Dersom det \u00f8nskes flere antennepunkt m\u00e5 dette bestilles som tilvalg. TEGNINGER AV TEKNISKE ANLEGG Tekniske anlegg og fremf\u00f8ringer til disse vil ikke v\u00e6re inntegnet i kontraktstegningene. Utbygger s\u00f8rger for endelig plassering som er hensiktsmessig ut fra byggets helhetlige utforming. Endelig plassering av sjakter for elektriske f\u00f8ringer og ventilasjonsanlegg kan bli endret i forholdt til kontrakttegningens plassering, uten varsel fra utbygger. FELLES INNGANG OG TRAPPEROM Gulv i felles trapperom og trapper flislegges. Postkasser med navneskilt plasseres hensiktsmessig ved inngangspartiet. Svalgangene har overflate av oljet betong, undersiden behandles ikke. HEIS Samtlige etasjeplan, inklusive kjeller har trinnfri adkomst via heis. TRAPPER/TRAPPEROM Trapper utf\u00f8res i plasst\u00f8pt eller prefabrikkert betong. Vegger, samt undersiden av trappel\u00f8p og reposer leveres i malt overflate. BODER Hver leilighet f\u00e5r 1 stk. sportsbod p\u00e5 ca. 5 m2, med plassering i et eget bodanlegg p\u00e5 kjellerniv\u00e5. Boden leveres med en kombinasjon av nettingvegger og tette st\u00e5lplatevegger samt d\u00f8r med opplegg for l\u00e5sing med hengel\u00e5s. Bodene leveres med 1 stk. stikkontakt.\n\n\n\n5 GARASJEANLEGG Alle leiligheter f\u00e5r en egen garasjeplass i parkeringskjelleren. Garasjen utstyres med garasjeport med motordrift og n\u00f8kkelbryter. 1 stk. fjernbetjent port\u00e5pner blir levert med hver garasjeplass. Garasjen bygges i betong. Det legges asfalt p\u00e5 gulvet. Garasjeplassene blir nummerert og fordelt av utbygger. For hvert bygg vil det v\u00e6re noen ekstra parkeringsplasser. Disse disponeres av utbygger og kan selges fritt til medlemmer i borettslaget. UTOMHUSAREALET Utomhusplanen er veiledende og er ikke ferdig utarbeidet fra utbygger. Mindre endringer vil kunne forekomme som f\u00f8lge av detaljprosjekteringen. Private uteplasser p\u00e5 bakkeplan vil bli levert delvis avskjermet med beplantning. Selger forbeholder seg retten til \u00e5 bestemme endelig utforming og type. Fellesomr\u00e5der vil bli beplantet og tils\u00e5dd. Adkomst til hovedinnganger vil ha fast dekke. Gjesteparkering vil bli etablert ved adkomsten til prosjektet eller ved friomr\u00e5det mot \u00f8st. Hus for avfallsh\u00e5ndtering vil bli plassert ved innkj\u00f8ringen til eiendommen. Det leveres enkelte utem\u00f8bler p\u00e5 felles utomhusomr\u00e5der, sandkasse og lekeutstyr. PORTTELEFON Ved hvert byggs hovedinngang monteres ringeklokketabl\u00e5 og callinganlegg med monitorover\u00e5kning til hver leilighet. Hovedd\u00f8rens d\u00f8rl\u00e5s kan fjernbetjenes fra hver leilighet. Ved hver leilighets inngangsd\u00f8r leveres ringeklokke. Inngangsd\u00f8ren leveres med kikkehull. TILVALGSMULIGHETER Det vil bli gitt mulighet for individuell tilpassing og tilvalg. Tilvalgene gjelder overflater, fargevalg m.m. Selger vil i god tid f\u00f8r innredningsarbeidene starter komplettere tilvalgsmenyen med priser og frister for beslutninger. Det tas forbehold om at tilvalgsmuligheter vil bli begrenset etter som arbeidene skrider frem p\u00e5 byggeplassen. Utbygger vil i samarbeid med styret i borettslaget og arkitekten avklare hvilken type solavskjerming som kan brukes i boligene. Solavskjerming tilbys derfor ikke som tilvalg, men er noe den enkelte leilighetskj\u00f8per kan bestille innenfor de rammer som fastlegges av arkitekt og borettslagets styre. For tilvalg gjelder f\u00f8lgende: - Forskjellige fronter p\u00e5 kj\u00f8kkeninnredning og garderobeskap fra produktspekteret til utbyggerens valgte leverand\u00f8r. - Mer innredning p\u00e5 kj\u00f8kken der hvor plassen tillater det. - Flere garderobeskap der plassen tillater det. - 2 forskjellige parkettyper i tillegg til standard - Annen type flis over kj\u00f8kkenbenk - Annen type flis p\u00e5 bad. - Flis p\u00e5 balkongene - Flere elektriske punkter og tlf-/ radio-/ tv-uttak. - Downlights i rom med nedforede himlinger - Skyved\u00f8rsgarderober\n\n\n\n6 INNFLYTTING Det beregnes 16 m\u00e5neder byggetid, beregnet fra byggestart. Antatt byggestart vil v\u00e6re v\u00e5r/sommer Kj\u00f8peren vil motta orientering fra utbygger ca 3 m\u00e5neder f\u00f8r antatt overtagelsesdag. Endelig fastsatt overtagelsesdag varsles kj\u00f8per 4 fire uker for overlevering. Hver kj\u00f8per vil ved overtagelse f\u00e5 tildelt FDV-dokumentasjon som viser hvilke materialer, produkter og fargevalg som er benyttet i leiligheten, og i tillegg adresselister med oversikt over kontaktpersoner-/firma som har forest\u00e5tt de forskjellige arbeider og leveranser. FORBEHOLD Alle opplysninger i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige og n\u00f8dvendige, eller som f\u00f8lger av offentlige p\u00e5legg, uten at den generelle standarden forringes. ANDRE OPPLYSNINGER FELLESUTGIFTER St\u00f8rrelsen p\u00e5 fellesutgiftene er ikke fastsatt, men stipulerte fellesutgifter skal dekke sameiets ordin\u00e6re driftsutgifter, hvor store kostnadene blir vil avhenge av hvor mange ytelser sameiet rekvirerer. Se prislisten Normalt blir f\u00f8lgende kostnader inkluderes i felleskostnadene: - kommunale avgifter - \u00e5rlig TV- avgift - vedlikehold av gr\u00f8ntanlegg, veier og plasser - sn\u00f8br\u00f8yting - utvendig vedlikehold av bygningene - forsikring av bygning - felles str\u00f8m - vaktmestertjenester - sameieutgifter - forretningsf\u00f8rsel - renter og omkostninger av felles gjeld. Endelig fastsettelse av f\u00f8rste \u00e5rs driftsbudsjett og fellesutgifter vedtas p\u00e5 sameiets konstituerende generalforsamling. OMKOSTNINGER Kj\u00f8per m\u00e5 betale f\u00f8lgende i tillegg til kj\u00f8pesummen: - Tinglysningsgebyr for hjemmelsoverf\u00f8ring, kr 430,- - Gebyr for tinglysning av pantedokument, kr 430,- pr dokument - Attestgebyr for panteattest, kr 202,- - Eventuelt medlemskap i boligbyggelaget - Andelskapital, kr ,- BETALINGSPLAN Det forutsettes at forskudd p\u00e5 10% av den totale kj\u00f8pesummen innbetales ved kontraktsinng\u00e5else til meglers klientkonto. Rentene p\u00e5 innbetalt forskudd tilfaller utbygger, forutsatt at forbehold om forh\u00e5ndssalg ikke blir gjort gjeldende. Den resterende del av kj\u00f8pesummen innbetales f\u00f8r overtagelse.\n\n\n\n7 GARANTIER Leilighetene selges i henhold til Bustadoppf\u00f8ringslova. Utbygger stiller entrepren\u00f8rgaranti iht. Bustadoppf\u00f8ringslovas bestemmelser. Videre stilles det sikkerhet for forskuddet p\u00e5 10 %. Forskuddsgarantien gjelder frem til bygget overleveres kj\u00f8per. AREALANGIVELSER Arealene oppgitt i prospektet er angitt i bruksareal (BRA) som er leilighetens m\u00e5l innvendig, innbefattet innvendige boder og vegger, men ikke medregnet yttervegg. I tillegg opplyses P- rom i prislisten. Dette er leilighetens BRA areal fratrukket innvendige boder og veggene til disse. LIGNINGSVERDI Ligningsverdien er forel\u00f8pig ikke fastsatt da ligningsverdien fastsettes av Hob\u00f8l ligningskontor, og vil normalt v\u00e6re p\u00e5 ca % av f\u00f8rstegangs kj\u00f8pesum. BORETTSLAGET Prosjektet blir organisert som et borettslag tilknyttet Indre \u00d8stfold Boligbyggelag. Borettslaget er et selskap som eies av de som bor der. Andelseierne eier bygninger og tomt i fellesskap. Det er borettslaget som st\u00e5r ansvarlig for vedlikehold av fasader og fellesarealer, mens den enkelte andelseier selv bes\u00f8rger innvendig vedlikehold. Selskapet velger et styre som st\u00e5r for den daglige driften av borettslaget sammen med forretningsf\u00f8reren Indre \u00d8stfold Boligbyggelag. Gjennom boligbyggelaget vil du som andelseier dra nytte av forsikringsordninger, telefon, str\u00f8m osv. FORRETNINGSF\u00d8RER Indre \u00d8stfold Boligbyggelag er valgt som forretningsf\u00f8rer. FORSIKRING Bygg og eiendom vil v\u00e6re forsikret av utbygger frem til overtagelse, deretter tegnes fullverdiforsikring i det forsikringsselskapet som Indre \u00d8stfold Boligbyggelag har rammeavtale med. Kj\u00f8per m\u00e5 selv tegne innbo- og l\u00f8s\u00f8reforsikring. MATRIKKEL Gnr. Bnr. i Hob\u00f8l kommune. Bruksnummer for eiendommen vil kunne endres i forbindelse med fradeling/sammensl\u00e5ing og grensejusteringer. Seksjonsnummer for hver leilighet fastsettes i forbindelse med seksjoneringen. HEFTELSER F\u00f8lgende heftelse vil p\u00e5hvile seksjonene: Private r\u00e5dighetsinnskrenkninger og andre heftelser:\n\n\n\n8 Det vil bli etablert et borettslag med pliktig medlemskap og eget styre for andelene tilknyttet eiendommen, med vedtekter og husordensregler som eierne m\u00e5 rette seg etter. Utover dette de n\u00f8dvendige, tinglyste erkl\u00e6ringer som sikrer innbyrdes adkomst, anlegg av ledningsnett m.m. slik disse fremkommer av grunnboksutskriften. REGULERING Tomten er del av reguleringsplan Knapstad Vestre. Reguleringsform\u00e5let er bolig og n\u00e6ring. N\u00e6ring blir plassert i 1 etasje under boligblokkene. N\u00e6ring og bolig har adkomst p\u00e5 hver sin side av bebyggelsen. S\u00f8knad om rammetillatelse ble godkjent i august S\u00f8knad om igangsettingstillatelse er planlagt innsendt s\u00e5 snart tilfresstillende salg er oppn\u00e5dd. ADRESSE Adressen for f\u00f8rste salgstrinn er Bj\u00f8rneveien 30, mens andre salgstrinn er Bj\u00f8rneveien 32. PRISER Leilighetsprisene fremg\u00e5r av vedlagte prisliste. Det st\u00e5r selger fritt \u00e5 endre prislisten for usolgte leiligheter, uten ytterligere varsel. MEGLERPROVISJON Megler har en fast provisjon per leilighet solgt i prosjektet. Provisjonen utgj\u00f8r kr ,- + mva. Provisjonen betales av utbygger. FORBEHOLD Byggestart forutsetter tilstrekkelig forh\u00e5ndssalg av leiligheter. Knapstad Vestre AS tar forbehold om at minst 50 % av leilighetene er solgt f\u00f8r byggestart Kj\u00f8pere vil f\u00f8r planlagt byggestart bli holdt underrettet om byggestart inntreffer iht. kontrakt, eller om forbeholdet blir gjort gjeldende. For det tilfelle at det m\u00e5tte forekomme avvik mellom denne byggebeskrivelse og plantegninger, prospekt, nettannonse og/ eller annen fremstilling av prosjektet, er det byggebeskrivelsens innhold som er gjeldende. Dog vil de evt. endringer som tas inn i kj\u00f8pekontrakt og/ eller avtaler for tilleggsleveranser v\u00e6re overordnet denne byggebeskrivelsen. Alle opplysninger i denne salgsoppgave er gitt med forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige og n\u00f8dvendige, forutsatt at det ikke reduserer den generelle standard vesentlig. Kj\u00f8per aksepterer uten prisjustering at utbygger har rett til \u00e5 foreta slike endringer. Eksempler p\u00e5 slike endringer kan v\u00e6re innkassing av teknisk anlegg, mindre endringer av boligens areal eller liknende.\n\n\n\n9 Selger forbeholder seg retten til \u00e5 organisere parkering og boder p\u00e5 den m\u00e5ten som anses mest hensiktsmessig, for eksempel som en del av borettslaget fellesareal med dertil tilh\u00f8rende bruksretter. Utomhusplanen i prospektet er av en slik karakter at det ikke kan anses med presisjon som et kart, men en illustrasjonsskisse fra landskapsarkitekt. Utomhusplanen er utarbeidet for \u00e5 illustrere tomtens planlagte opparbeidelse. Endringer kan inntreffe.. Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 endre leilighetsnummer i prosjekteringsprosessen og det tas forbehold om eventuell endring av antall eierseksjoner i bygningene. Ved fremtidige behov for reseksjonering forplikter hver kj\u00f8per seg til \u00e5 medvirke til reseksjoneringens gjennomf\u00f8ring ved at han/hun undertegner p\u00e5 begj\u00e6ring om reseksjonering. VIDERESALG F\u00d8R LEVERING Salg av kontraktsposisjonen er kun tillatt etter godkjenning fra selger. Selger kan uten n\u00e6rmere begrunnelse nekte slik godkjenning. Ervervet vil etter slik godkjenning kunne tinglyses direkte til tredjemann, men selger vil i forhold til oppgj\u00f8r og kontraktsvilk\u00e5r for \u00f8vrig kun forholde seg til kj\u00f8per. Eventuelle bud forutsettes inngitt p\u00e5 selgers standard budskjema som er utarbeidet for prosjektet. Ved inngivelse av kj\u00f8petilbud gjelder best i tid (prisen er fastsatt). Det forutsettes at budgiver har satt seg inn i prosjektets standard kontraktsformular f\u00f8r inngivelse av bud. Selger tar forbehold om \u00e5 foreta justeringer i kontrakten som f\u00f8lge av offentlige krav m.m.. Videre har selger anledning til \u00e5 avvise bud fra interessenter som m\u00e5tte motsette seg \u00e5 anvende, eller kreve endringer i, standard kj\u00f8pekontrakt. Det forutsettes at skj\u00f8tet tinglyses i kj\u00f8pers navn, hvis interessent mot formodning ikke \u00f8nsker tinglysning av skj\u00f8te, m\u00e5 det tas forbehold om dette i kj\u00f8pekontrakten. Eventuell endring krever utbyggers samtykke. Selger forbeholder seg retten til \u00e5 foreta kredittvurdering av kj\u00f8pere. Eiendomsmegler er underlag Lov om hvitvasking. Dette inneb\u00e6rer at eiendomsmegleren har plikt til \u00e5 melde fra til \u00d8kokrim om evt. transaksjoner som kan vekke mistanke om brudd p\u00e5 Lov om hvitvasking. Det tas forbehold om trykkfeil i leveransebeskrivelse og prospekt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb0d8de1-02eb-478e-b772-a915a8ebb363"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/2676043/posting/vinterens-andre-sn%C3%B8fall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:59Z", "text": "# Vinterens andre sn\u00f8fall\n\nHerlige v\u00e5r med sine mange overraskelser. Skj\u00f8nt det er vel \u00e5 ta litt i. Mye sn\u00f8 er kommet i april :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "230a1362-ba41-4ca9-9179-43d2e1815522"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2016_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:02Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## mandag 31. oktober 2016\n\n### Thilo Schr\u00f6ter buldrer 8B+ i Fontainebleau\n\n> GECKO ASSIS 8B+\u2705\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800 \u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800 \u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800 \u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800\u2800 After getting real close on my first session and falling on every move possible today, I rested and manned up to have one last try as every try had been progressively worse at the end of the session. Even though every move felt harder than ever before I just kept fighting, and everything that went wrong on the countless tries before just went right that one try\\! \u2694\ufe0f\ud83d\udee1\u2694\ufe0f\n> Et bilde publisert av THILO SCHR\u00d6TER (@thiloschroeter) mandag 31. Okt.. 2016 PDT\n\n \nThilo Schr\u00f6ter g\u00e5r sin fjerde 8B+ med Gecko Assis i Fontainbleau utenfor Paris, melder han p\u00e5 Instagram. Det er den fjerde 8B+ det siste \u00e5ret for 20-\u00e5ringen, og flere enn noen andre norske klatrere. Det er ogs\u00e5 den hardeste g\u00e5tt av norske klatrere i Fontainbleau, buldringens vugge. \nHan har tidligere g\u00e5tt Wolverine p\u00e5 Vingsand, som andrebestigning etter Martin Mobr\u00e5ten. Han har g\u00e5tt to av samme grad i Rocklands. Han har ogs\u00e5 flashet grad 8B. \n \n\nGeir Arne Bore kl. \n\n21:23 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag 22. oktober 2016\n\n### Topp(tur) st\u00f8tte fra Tormod Granheim til TV-aksjonen\n\nTormod Granheim gir en topptur til den som byr mest i auksjonen til TV-aksjonen. Dermed har denne omfattende auksonen ogs\u00e5 et attraktivt tilbud til alpinister. Tormod er som de fleste bloggf\u00f8lgerne her sikker kjenner den kanskje mest profilerte storfjellskj\u00f8reren og alpinisten i Norge de siste \u00e5rene, med blant annet f\u00f8rste nordiske bestigning av all alpenes 4000 metere - et maratonprosjekt de siste \u00e5rene. Legg til vinterbestigning av Suser til Harryland i Trollveggen, Everest og diverse andre utrolige turer, s\u00e5 er det f\u00e5 som kan matche hans alpinengasjement. \n\n \nHer kan du by p\u00e5 turen.\u00a0\u00a0Og andre kule ting, som l\u00f8peskoene til Usain Bolt, gulldressen til Therese Johaug og mye annet bra.\u00a0\n\n \n\u00c5rets TV-aksjon vil gi livsviktig hjelp til to millioner mennesker fanget i krig og konflikter, spesielt Syria, Afghanistan, S\u00f8r Sudan, Somalia og Libanon. \n \nP.S: Siden jobben min er \u00e5 v\u00e6re kommunikasjonssjef i R\u00f8de Kors, s\u00e5 er jeg selvsagt ikke objektiv i denne rapporteringen.\u00a0\n\n## onsdag 19. oktober 2016\n\n### Jarle Kalland g\u00e5r ny 8b+ i Sogndal\n\nJarle Kalland har g\u00e5tt enda en hard rute p\u00e5 Kvam, vestlandets kanskje hvasseste sportsklatrefelt. Han har g\u00e5tt forlengelsen av Fjorden Baby og kalt den No blir det baby med grad 8b+. \n \nJarle har tidligere g\u00e5tt de hardeste linjene p\u00e5 feltet, som Leoline extension (grad 8c+), Fraulein (grad 8c), et par niere og hans egen kilerute p\u00e5 grad 9-/9 og en h\u00e5ndfull bolteruter p\u00e5 samme grad.\u00a0\n\n### Paula Voldner flasher 8a i Spania\n\n> @pvoldner casually flashing a beast of a route, 60 meter med grooves and mooves. Sa jeg det var 8a\\!\\!\\! \ud83d\udcaa\ud83c\udffc\ud83d\udcaa\ud83c\udffc\ud83d\udcaa\ud83c\udffc\ud83d\udcaa\ud83c\udffc\\#BichoBulo1+2 \\#squad \\#omg\n> Et bilde publisert av Line Tveter \ud83c\udf83 (@tvlinert) tirsdag 18. Okt.. 2016 PDT\n\n \n \nPaula Voldner tar steget inn i den ganske s\u00e5 eksklusive klubben av norske kvinner som har klatret grad 8a (9-) i f\u00f8rste fors\u00f8k. Hun flashet den 60 meter lange BichoBula i Chulilla i \u00d8st-Spania i et st\u00f8t. \nDet har sikkert ikke v\u00e6rt noen ulempe \u00e5 g\u00e5 flere av de 30 meter lange pumprutene p\u00e5 Bergfl\u00f8dt som Trekkoppfuglen (grad 9) de siste ukene. \n \n \n## onsdag 12. oktober 2016\n\n### Magnus Midtb\u00f8 g\u00e5r sin hardeste rute i Norge\n\n> Yessa\\!\\! Pretty worked from yesterday but still managed to pull it together and FINALLY clip the chain of Thors Hammer\\! It was just as much of a battle today, just that this time I won. Such a relief\\! Thank you all for the encouraging comments yesterday\ud83d\ude4f And thank you @rolfmartin for what must have been an hour long belay today. Photo: @mooreprints\n> \n> Et bilde publisert av Magnus Midtb\u00f8 (@magmidt) onsdag 12. Okt.. 2016 PDT\n\n \nMagnus Midtb\u00f8 har g\u00e5tt Thors hammer (grad 9a eller 9a+) i Hanshelleren i Flatanger, skriver han p\u00e5 Instagram. Han f\u00e5r dermed besteget ruta han selv boret for omlag fem \u00e5r siden. Ruta blant ble g\u00e5tt av Adam Ondra, og er repetert av noen av klatringens st\u00f8rste helter dette ti\u00e5ret som Alexander Megos, Jakob Schubert og Daniel Woods. (Jeg skrev f\u00f8rst at dette var de eneste repetisjonene, men som kommentaren under viser s\u00e5 er det flere andre ogs\u00e5. Takk for den oppdateringen) \n \nI Spania har Magnus g\u00e5tt flere ruter p\u00e5 denne graden og et par bestigninger over det ogs\u00e5, senest i v\u00e5res i Santa Linya. Men jeg tror dette er den hardeste bestigningen i Norge av ham - og selvsagt den hardeste gjort i Norge av noen nordmann. \n \nDet er vel ogs\u00e5 bare Adam Ondra som har klatret hardere i Norge. Han har g\u00e5tt fire ruter til p\u00e5 samme grad i Hanshelleren, og tre til p\u00e5 9b og 9b+.\u00a0\n\n22:02 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## l\u00f8rdag 8. oktober 2016\n\n### Luftig suser p\u00e5 Bergfl\u00f8dt f\u00e5r amerikansk omtale\n\n \n \nDet store amerikanske klatremagasinet og nettstedet Rock\\&Ice presenterer denne sterke suseren fra ruta Kvinner og Barn p\u00e5 Bergfl\u00f8dt i Lier. Knut Bj\u00f8rnebye st\u00e5r for videoen hvor han faller p\u00e5 det krevende cruxet p\u00e5 8+ ruta. Kvinner og barn ble g\u00e5tt av Torkel R\u00f8isli, og er en testpiece for alle solide kileklatrere. Bra sikring de f\u00f8rste 25 meterne, men s\u00e5 blir det slutt p\u00e5 sikringer og gode grep, og det er en h\u00e5ndfull metre hvor de f\u00e6rreste som har pr\u00f8vd seg p\u00e5 led har unng\u00e5tt \u00e5 ta en suser eller mer. Knut forteller til Rock\\&Ice at han falt seks ganger f\u00f8r han gikk ruta n\u00e5 sist fredag. \n \n Lagt inn av \n\nGeir Arne Bore kl. \n\n12:59 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 6. oktober 2016\n\n### Rannveig Aamodt g\u00e5r grad 9 p\u00e5 Kalymnos\n\nRannveig Aamodt melder p\u00e5 Instagram at hun har g\u00e5tt en ny rute p\u00e5 grad 9, med ruta Racomelo p\u00e5 Iannis (for de som er kjent). Rannveig har ogs\u00e5 f\u00f8r g\u00e5tt grad 9 p\u00e5 denne trekkfugl\u00f8ya for norske klatrere. Hun gikk Gaia i april, sin f\u00f8rste rute p\u00e5 graden. \n \nS\u00e5 f\u00e5r vi se om dette gir styrke og pump til \u00e5 klatre harde ruter p\u00e5 den beryktede nordveggen p\u00e5 Eiger, som hun har jobbet p\u00e5 i sensommer. Her er et instagrambilde fra det fors\u00f8ket: \n\n> Et bilde publisert av Rannveig Aamodt (@rannveigaamodt) l\u00f8rdag 03. Sep.. 2016 PDT\n\n06:11 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Paula Voldner g\u00e5r grad 9 i Lier\n\nPaula Voldner har utnyttet krispe h\u00f8stdager til \u00e5 klatre Trekkoppfuglen (grad 9) p\u00e5 Bergfl\u00f8dt i Lier, viser svorecardet hennes p\u00e5 8a.nu. Dette er en av \u00d8stlandets superruter, og med relativt f\u00e5 bestigninger p\u00e5 de snart 15 \u00e5rene siden den ble g\u00e5tt av Leif Henning Broch Johnsen. Den har b\u00e5de markante flytt og krever solid utholdenhet med n\u00e6rmere 45 flytt fra start til f\u00f8rste gode hvil, fulgte av et ganske hardt toppflytt ogs\u00e5. S\u00e5 det er en rute som krever mye. \n \nPaula gikk tidligere i h\u00f8st Signe Krimpen og Mari flyfly, som begge st\u00e5r i grad 9-/9. Men b\u00e5de Paula og flere andre signaliserer sterkt at Torkel R\u00f8islis Signe Krumpen like gjerne kunne v\u00e6rt gradert 9. \n \nHun har ogs\u00e5 g\u00e5tt Kalashnikov i S\u00f8rkedalen, grad 9, og tilh\u00f8rer en liten gruppe sterke kvinner som har g\u00e5tt ruter p\u00e5 dette niv\u00e5et. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e671810-c9f6-4f79-8ab9-8a3b22668213"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fant-500-flatt-pa-bikkjene-288629b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:25Z", "text": "# Fant 500 fl\u00e5tt p\u00e5 bikkjene\n\nAnders Hedeman\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:48\n\nPublisert: 18.jul.2008 08:53\n\n - \n \nsmp-stories-top-widget\n\n - Jeg trodde bikkja var svart av maur, men det var fl\u00e5tt, sier hundeeier.\n\nPer Egil Adolfsen fra Bamble i Telemark fikk seg et sjokk da han kom hjem fra en skogstur mandag kveld. P\u00e5 de to elghundene han hadde hatt med seg, var det helt tykt av fl\u00e5tt. Til sammen plukket han 500 fl\u00e5tt av dyrene, melder Telemarksavisa.\n\n## \u2014 Helt ekstremt\n\n\u2014 Jeg kikket ned p\u00e5 bikkja, og trodde det var svart av maur. Like etterp\u00e5 skj\u00f8nte jeg at det var fl\u00e5tt. Det var helt ekstremt. Jeg har aldri opplevd maken, sier hundeeieren til avisen. Adolfsen hadde v\u00e6rt p\u00e5 tur i et omr\u00e5de med ung l\u00f8vskog og mye gress, og tror selv det er grunnen til det voldsomme fl\u00e5ttangrepet. **Det meste han har funnet p\u00e5 en av hundene tidligere, er rundt 30. Denne gangen fant han 47 bare p\u00e5 den ene labben til en av hundene.** P\u00e5 sine egne kl\u00e6r fant Adolfsen mellom 80 og 100 eksemplarer av den blodsugende midden. Leteaksjonen i pelsen p\u00e5 bikkjene tok to timer.\n\n## \\- Aldri h\u00f8rt liknende\n\nAdolfsen har tidligere blitt innlagt p\u00e5 sykehus p\u00e5 grunn av fl\u00e5ttbitt, og fikk konstatert at han hadde borreliabakterien i seg. Han ble utskrevet en uke etter. - Jeg har aldri h\u00f8rt om at noen har funnet s\u00e5 mye fl\u00e5tt p\u00e5 bikkjer f\u00f8r, sier fl\u00e5ttekspert Bj\u00f8rn Erik Kristiansen ved Telelab til TA. Han tror fl\u00e5ttmengden kan skyldes at det er mye hjortedyr i omr\u00e5det, og det er fl\u00e5ttens favorittbytte. Fl\u00e5tteksperten ber han folk kle seg godt n\u00e5r de g\u00e5r ut p\u00e5 tur, og sjekke seg i ettertid. Hvis man fjerner fl\u00e5tten innen 24 timer, er sannsynligheten liten for at du blir smittet med borreliasykedommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24dc64b3-5644-4ca8-b2d4-151407d8a491"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Skipsvrak-med-giftig-avfall-senkes-av-mafiaen-246131b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:28:43Z", "text": "# \\- Skipsvrak med giftig avfall senkes av mafiaen\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:14\n\nPublisert: 16.sep.2009 14:38\n\n \n - \n \n Bildet viser en av t\u00f8nnene som skal inneholde giftstoffer, i n\u00e6rheten av ett av skipsvrakene mafiaen har senket underfor den italienske kysten. FOTO: BBC \n\nItalienske myndigheter gransker senket skipsvrak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMafiaen anklages for \u00e5 senke skipsvrak med radioaktivt avfall, skriver BBC. N\u00e5 gransker italienske myndigheter p\u00e5standene.\n\nEn informant fra \u00abCalabria-mafiaen\u00bb sier mafiaen har sprengt flere skipsvrak og omg\u00e5r lover som regulerer h\u00e5ndtering av giftig avfall. If\u00f8lge informanten er den italienske mafiaen dypt involvert i den skitne virksomheten, som skal v\u00e6re en sv\u00e6rt lukrativ virksomhet.\n\nInformanten sier han var ansvarlig for \u00e5 senke ytterligere to skipsvrak som inneholdt giftig avfall.\n\n**Dersom pr\u00f8vene fra skipsvraket viser radioaktivitet vil opptil 30 andre skipsvrak mafiaen har senket bli gransket umiddelbart, if\u00f8lge myndighetene.**\n\n\u00abCalabria-mafiaen\u00bb har sin base i den sydligste regionen p\u00e5 fastlands-Italia, og skipsvraket skal befinne seg tre mil fra kysten s\u00f8rvest i Italia. BBC publiserer i dag et videoklipp som viser vraket omgitt av en rekke gule t\u00f8nner. Disse kan vise seg \u00e5 inneholde giftstoffer.\n\nDet har i \u00e5revis versert rykter om at den italienske mafiaen senker skip med radioaktivt avfall og andre giftstoffer, og flere milj\u00f8vernorganisasjoner sitter med oversikt over en rekke skip som har \u00abforsvunnet\u00bb fra Italia og Hellas.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de660cbd-583e-4dcf-a0c5-ff7f6a434118"} +{"url": "https://sotengelen.wordpress.com/2013/09/12/11-september/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:03Z", "text": "# sotengelen\n\n## \\~ Litt svidde vinger har vi alle sammen. Ikke sant?\n\n\n\n# 11\\. september (fullstendig useri\u00f8st\u00a0innlegg)\n\n**12** *torsdag* Sep 2013\n\n**Stikkord**\nAlder, Det finnes viktigere ting i verden, Forfengelig, Gammel, Rynker, S\u00e5nn helt ute av sammenhengen\n\nDet var den 11.\u00a0september jeg s\u00e5 det f\u00f8rste gang \u2013 p\u00e5 samme dato som\u00a0USA invaderte Honduras,\u00a0Einar Gerhardsen ble arrestert og det ble gjennomf\u00f8rt statskupp i Chile. Ja, og s\u00e5 skjedde det noe greier i 2001 ogs\u00e5\u2026 P\u00e5 navnedagen til norske Dag og Dagny og danske\u00a0Hillebert,\u00a0faktisk.\n\nSkal vi kalle det kr\u00e5kef\u00f8tter? Eller \u00abfine linjer\u00bb? Jeg vil helst si smilerynker, men uansett hva en kaller det, det betyr bare en ting \u2013 jeg er blitt gammel\u2026 \u00a0\n\n1. sigrid *said:*\n \n 12\\. september 2013, kl. 12:37\n \n Pfft, jeg har smilerynker og er 19\\! G\u00e5r s\u00e5nn n\u00e5r man nyter livet, vet du (:\n \n - sotengelen *said:*\n \n 12\\. september 2013, kl. 12:46\n \n Ikke umulig at de har v\u00e6rt der lenge, uten at jeg har sett de\u2026 \ud83d\ude09\n \n2. Morten Bessh\u00f8 *said:*\n \n 12\\. september 2013, kl. 14:02\n \n Det er bare tegn p\u00e5 at man lever. \n Det er bra.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 13\\. september 2013, kl. 16:23\n \n Ja, det \u00e5 leve er faktisk bra. Setter stadig pris p\u00e5 det.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f5b4866-f7a0-48fc-97e5-4281a6cc53ea"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sin_City:_A_Dame_to_Kill_For", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:32Z", "text": "***Frank Miller's Sin City: A Dame to Kill For***^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\]) er en amerikansk neo-noir actionthriller fra 2014. Regiss\u00f8rer er Frank Miller og Robert Rodriguez, som ogs\u00e5 har skrevet manus, sammen med William Monahan. Filmen er basert p\u00e5 Millers tegneserier og har Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis, Josh Brolin, Jessica Alba, Eva Green, Mickey Rourke og Rosario Dawson i noen av hovedrollene. Rodriguez har avsl\u00f8rt at filmen blir tatt opp med 3D-kameraer, og at originalfilmen vil bli relansert i 3D.^(\\[4\\])\n\nDwight McCarthy (Josh Brolin) blir kontaktet av sin tidligere elsker, \\[Ava Lord\\]\\] (Eva Green), som s\u00f8ker hans hjelp for \u00e5 kunne flykte fra sin voldelige ektefelle, milliard\u00e6ren Damien Lord (Marton Csokas). Dwight oppdager imidlertid at Avas planer ikke var s\u00e5 uskyldige som de opprinnelig s\u00e5 ut.\n\nN\u00f8yaktig den sammen natten hvor politimannen John Hartigan (Bruce Willis) m\u00f8ter stripperen Nancy (Jessica Alba) i *That Yellow Bastard*, v\u00e5kner libertineren Marv (Mickey Rourke) opp fra koma p\u00e5 en motorvei, omringet av d\u00f8de, unge menn. Han husker ikke hvordan han havnet her.\n\nDen arrogante gambleren Johnny (Joseph Gordon-Levitt) planlegger i det skjulte \u00e5 knuse den st\u00f8rste skurken i Sin City, i vedkommendes eget spill. Han vinner imidlertid over feil person, hvilket ikke gj\u00f8r ting lettere.^(\\[4\\]\\[5\\]) Langs veien m\u00f8ter han en ung stripper kalt Marcy (Julia Garner).^(\\[6\\]\\[7\\])\n\n### Fortsettelse av *That Yellow Bastard*\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nMot slutten av *That Yellow Bastard* tar Hartigan (Bruce Willis) selvmord for \u00e5 sette en stopper for Roark-dynastiets vendetta mot ham og Nancy (Jessica Alba). Det nye kapittelet, fullf\u00f8rt etter den f\u00f8rste filmen, tar for seg Nancys fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 klare seg etter d\u00f8den p\u00e5 sitt livs store kj\u00e6rlighet.^(\\[8\\])\n\n - Joseph Gordon-Levitt som Johnny\n - Bruce Willis som John Hartigan\n - Josh Brolin som Dwight McCarthy\n - Jessica Alba som Nancy Callahan\n - Eva Green som Ava Lord\n - Mickey Rourke som Marv\n - Rosario Dawson som Gail\n - Jamie Chung som Miho\n - Ray Liotta som Joey\n - Juno Temple som Sally\n - Jeremy Piven som Bob\n - Stacy Keach som Wallenquist\n - Dennis Haysbert som Manute\n - Jaime King som Goldie / Wendy\n - Marton Csokas som Damien Lord\n - Christopher Meloni som Mort\n - Powers Boothe som Senator Roark\n - Julia Garner som Marcy\n - Calista Hernandez som Thelma\n - Billy Blair som Louie\n\n - Salma Hayek, Rose McGowan, Angelina Jolie, Rachel Weisz, Michelle Williams, Helena Bonham Carter, Scarlett Johansson, Anne Hathaway og Jennifer Lawrence ble alle sammen tilbudt rollen som Ava Lord f\u00f8r Eva Green ble valgt.\n - Det var opprinnelig planlagt at Johnny Depp skulle spille Johnny, men han m\u00e5tte trekke seg grunnet innspilling av andre filmer, s\u00e5 derfor erstattet Joseph Gordon-Levitt ham, til tross for at produsentene bak storfilmer som *Guardians of the Galaxy* og *Godzilla* ogs\u00e5 var interesserte i \u00e5 sikre seg ham.\n - Josh Brolin overtar rollen som Dwight McCarthy etter Clive Owen, siden Dwight gjennomgikk en omfattende plastisk kirurgioperasjon etter \u00e5 ha bli skutt i ansiktet. Hendelsene i *A Dame to Kill For* tar plass f\u00f8r *The Big Fat Kill* i originalfilmen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a42dbab7-7597-46ae-8132-c31294095ec2"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/0901-setesdal-2012-2018-kontrakt-27-vinterdrift/180260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:28Z", "text": "# Anbud 0901 Setesdal 2012-2018. - Kontrakt 27 Vinterdrift \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 24. Januar 2012\n\nKontrakten omfatter vegstrekningen: \nHoslemo ? Hovden: fortau, g/s veg, busslomme langs Rv 9, lengde 4,045 km.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85b0fd16-a7b7-439c-be7b-f6153a52a95e"} +{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2011/01/absolutt-ikke-alt-blir-vellykket-her-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:57Z", "text": "## onsdag 26. januar 2011\n\n### absolutt ikke alt blir vellykket her i huset\\!og en kandidat til...\n\n \ndet ble ikke noe hekla juletreteppe hos oss likevel denne jula.............prosjektet mitt viste seg \u00e5 ikke bli s\u00e5 vellykket som jeg dr\u00f8mte om: \nfor det f\u00f8rste var det utrolig vanskelig \u00e5 f\u00e5 det flatt og fint etterhvert som sirklene ble st\u00f8rre og st\u00f8rre,og det ble mye fram og tilbake i ringene for enten \u00e5 \u00f8ke opp eller ned p\u00e5 maskeantallet i de ulike sirklene-derfor ogs\u00e5 :tidkrevende........... \nog til slutt men ikke minst ble det helt tomt for garnet........og ikke flere \u00e5 oppdrive f\u00f8r n\u00e5....... \ns\u00e5 da ble det ikke lett \u00e5 f\u00e5 ferdig enten det var det ene eller det andre.Men flatt fikk jeg det tilslutt: dampet det lett og la det i strekk p\u00e5 teppet med n\u00e5ler\\! \nMen juleteppet ble det likevel: gr\u00e5 ullfilt\\!\\!\\!tok n\u00f8yaktig 5minutter \u00e5 lage-vips ferdig\\!og ganske fint det ogs\u00e5 ja\\!(filt er s\u00e5 flott,trenger ikke sy i kantene for \u00e5 unng\u00e5 revning engang-me like\\!\\!\\!og kjempe fin struktur\\!\\!\\! \nHar noe filt igjen og planlegger noen puter med store bl\u00e5/gr\u00e5 knapper......time will show\\! \n \nS\u00e5 over til enda en liten nyyydelig kandidat: \n \nVida Athene i lillelilla julekjole\\!\\! \n \n \n \nOPPFORDRING:::: \n \nhar jo f\u00e5tt inn s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mange koselige bilder av BARN i lillelillakl\u00e6r,men ingen VOKSNE\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! \nhadde v\u00e6rt moro \u00e5 se noen av dere ogs\u00e5\\!\\!\\! \nJeg gir dere 2 lodd i lillelillakavalkaden om dere sender inn bidrag her\\!\\!\\!\\! \n \nha en herlig dag\\! \nher er det fridag for meg og jentene,og vi skal bake rundstykker;)\n\n Lagt inn av \n\n08:54 \n\n \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente. \nMen jeg legger ogs\u00e5 ut litt lillelilla-\"til salgs\"-produkter og tar gjrne opp bestillinger\\!\\!Skulle du v\u00e6re intressert i noe av det,eller \u00f8nsker \u00e5 bestille noe spesielt,eller om du bare vil legge igjen en hilsen,(og du ikke f\u00e5r det til p\u00e5 bloggen,)blir jeg super glad om du mailer meg,s\u00e5 skal vi se hva vi kan ordne: \nlillelilla \nrabattording: \n \nGod handel:)) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e081264c-6368-4d66-b1a6-433684dafa30"} +{"url": "https://www.f-b.no/sport/bjornar-johannessen-tilbake-til-sarpsborg/s/2-2.952-1.1799835", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:39Z", "text": "# Bj\u00f8rnar Johannessen tilbake til Sarpsborg\n\n Publisert: 30. juli 2009, kl. 02:00 Sist oppdatert: 25. januar 2010, kl. 17:49 \n\nHvaler-gutten Bj\u00f8rnar Johannessen g\u00e5r fra Moss til Sarpsborg.\n\n\n\n\n\\- Ting skjer fort i fotballen, sa Bj\u00f8rnar Johanessen til Moss Avis, i g\u00e5r kveld. N\u00e5 skal han bare v\u00e6re en liten signatur unna spill i bl\u00e5hvit drakt. \n \nIf\u00f8lge hjemmesidene til Sarpsborg 08 skal hvalergutten i f\u00f8rste omgang spille i Sarpsborg 08 ut 2009-sesongen. \n \nSist Bj\u00f8rnar var i Sarpsborg 08, alts\u00e5 i 2007, nettet han intet mindre enn 14 ganger for de bl\u00e5hvite. Midtbanespilleren endte dermed p\u00e5 en 5. plass over toppscorerne i 1. divisjon. \n \nForeg\u00e5ende sesong scoret Johannessen \u00e5tte ganger fra sin midtbaneposisjon i Moss. Han bidro ogs\u00e5 med en m\u00e5lgivende pasning. I \u00e5r, alts\u00e5 i 2009, har det g\u00e5tt tr\u00e5ere rent scoringsmessig, men skaden Johannessen slet med i innledningen av \u00e5rets sesong m\u00e5 nok ta store deler av skylden for nettopp det. Etter skadeoppholdet har Johannessen ved flere anledninger blitt fremhevet som en av Moss' desidert viktigste og beste spillere, og er et stort tap for MFK-stallen sportslig sett. \n \nMossetrener Per Morten Haugen sier til Moss Avis at de ikke har h\u00f8rt noe fra Sarpsborg 08, og at Johannessen derfor ikke er klar for de bl\u00e5/hvite. \n \nDu kan f\u00f8lge utviklingen i saken p\u00e5 Moss Avis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bba8a384-644a-47f4-8f13-3d70c0d2347c"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/02/tegne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:21Z", "text": "\n\n## torsdag 18. februar 2010\n\n### \\*\u00c5 tegne\n\n \n \nJeg gleder meg til v\u00e5ren. Da skal jeg sitte p\u00e5 en benk i sola med en skissebok og en kaffe, og tegne alle de flotte menneskene som rusler forbi. Uten at de ser det, selvsagt.\n\n \n*This summer (can\u00b4t wait) I\u00b4ll never leave my apartment without my sketchbook. Drawing quick sketches of people walking past, usually leaves an imperfect result, which I love. It leaves my sketched people with quite some character.*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 13:37 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Sm\u00e5byliv19. februar 2010 kl. 00:13\n \n Det h\u00f8rtes koselig ut. Skulle jammen \u00f8nske at jeg kunne tegne ogs\u00e5 :o)) \n \n Ha en riktig fin helg mens du venter p\u00e5 v\u00e5ren :))\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4625c3c6-1aee-4896-ac05-cc6b19f18f29"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010821084/smartwatch-3-swr50", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:56Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Drevet av Android Wear** \nAndroid Wear er smart og bevisst p\u00e5 omgivelsene sine \u2013 dette tilbeh\u00f8ret gir deg nyttig informasjon ved et \u00f8yekast og reagerer p\u00e5 stemmen din. Den gir deg relevant og spesifikk informasjon n\u00e5r du er p\u00e5 farten. Mens du er p\u00e5 farten kan du f\u00e5 nyttig informasjon ved et \u00f8yekast, for eksempel flyavganger, tips basert p\u00e5 interessene dine eller ulike typer meldinger. Det er sjelden n\u00f8dvendig \u00e5 legge inn informasjon, men hvis du har behov for \u00e5 kommunisere med Android Wear, er talestyring den beste og enkleste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. \n \n**S\u00f8k** \nBruk stemmen til \u00e5 s\u00f8ke og finne det du leter etter. \n \n**V\u00e6r** \nF\u00e5 oppdaterte v\u00e6rmeldinger. \n \n**Reise** \nReiseinformasjon ved et \u00f8yekast. \n \n**Varsler** \nUansett hva som skjer p\u00e5 smarttelefonen din \u2013 SmartWatch 3 SWR50 varsler deg ved \u00e5 vibrere. \n \n**P\u00e5minnelser** \nG\u00e5 aldri glipp av noe. Kalenderp\u00e5minnelser med mer. \n \n**Transport** \nRelevant og personlig transportinformasjon. \n \n**Apper for alt mulig** \nEn SmartWatch drevet av Android Wear kan utvides i det uendelige. Etter hvert som utviklere finner p\u00e5 nye m\u00e5ter \u00e5 bruke Android Wear og gj\u00f8re opplevelsen personlig p\u00e5, blir SmartWatch 3 SWR50 mer og mer tilpasset deg og din livsstil. \n \n**Innhold i pakken:** \n1 rem \nCore-enhet (avtakbar) \nUSB-kabel \nHurtigstartveiledning\n\n## Spesifikasjoner\n\nRAM\n\nMinnest\u00f8rrelse\n\n0.512 GB\n\nBatteri\n\nBatteriteknologi\nLitiumpolymer\n\nBatterikapasitet\n\n420 mAh\n\n## Sony SmartWatch 3\n\n 3.0 av 5 \n\nSonys nyeste smartklokke hjelper deg \u00e5 logge livet ditt. Vi har testet den.\n\n### Fordeler\n\nInnebygget GPS, Vann- og st\u00f8vtett, Transreflektiv skjerm\n\n### Ulemper\n\nIngen pulsm\u00e5ler, D\u00e5rlig batterikapasitet, Propriet\u00e6r rem\n\n### Konklusjon\n\nEn hendig varslingssentral for h\u00e5ndleddet.\n\n## Sony SmartWatch 3\n\n 3.0 av 5 \n\nSonys nyeste smartklokke hjelper deg \u00e5 logge livet ditt. Vi har testet den.\n\n### Fordeler\n\nInnebygget GPS ; Vann- og st\u00f8vtett ; Transreflektiv skjerm\n\n### Ulemper\n\nIngen pulsm\u00e5ler ; D\u00e5rlig batterikapasitet ; Propriet\u00e6r rem\n\n### Konklusjon\n\nEn hendig varslingssentral for h\u00e5ndleddet.\n\n*Fr\u00e5n: akam.no - 2014-12-08*\n\n## Sony SmartWatch 3\n\n 3.0 av 5 \n\nSonys nyeste smartklokke hjelper deg \u00e5 logge livet ditt. Vi har testet den.\n\n### Fordeler\n\nInnebygget GPS ; Vann- og st\u00f8vtett ; Transreflektiv skjerm\n\n### Ulemper\n\nIngen pulsm\u00e5ler ; D\u00e5rlig batterikapasitet ; Propriet\u00e6r rem\n\n### Konklusjon\n\nEn hendig varslingssentral for h\u00e5ndleddet.\n\n*Fr\u00e5n: mobilen.no - 2014-12-08*\n\n## Sony SmartWatch 3\n\n 3.4 av 5 \n\nSony SmartWatch 3 holder til litt av hvert og vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 treningen.\n\n### Fordeler\n\nEr vann- og st\u00f8vtett og ganske robust. Kommer med innebygget GPS og batteriet holder to dager. Den transflektive skjermen er god i sollys\n\n### Ulemper\n\nLitt av et blikkfang, som ikke kan benyttes med alminnelige klokkeremmer. T\u00e5pelig at den mangler pulsm\u00e5ler n\u00e5r den n\u00e5 mest henvender seg til sportsfolk\n\n*Fr\u00e5n: lydogbilde.no - 2015-03-06*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3543507-cc34-4df7-9560-9c7bdaf431fb"} +{"url": "http://www.fvn.no/mening/Bedre-sent-enn-aldri-480800b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:50Z", "text": "# Bedre sent enn aldri\u2026\n\nHelt siden det f\u00f8rste spadetaket p\u00e5 V\u00e5gsbygdveien har jeg v\u00e6rt mektig imponert over prosjektet, og skylder alle arbeiderne en stor takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80a100ed-5737-4caf-8699-2f8babba1d68"} +{"url": "http://bimmers.no/forums/topic/724459-takzas-e34-535i/?page=38", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:30Z", "text": "Gode vinterhjul samt vektfordelingen til Bmw gj\u00f8r at ihvertfall jeg kommer frem der jeg vil stortsett..\n\nPostet January 29, 2015\nS\u00e5 gode dekk er tingen p\u00e5 E34'ene?\n\nE34520ien min er heilt d\u00e5rlig p\u00e5 sn\u00f8/is generelt, men ekstremt ubrukelig p\u00e5 polert sn\u00f8. Men eg kj\u00f8rer med 15\u00e5r gamle piggfrie dekk, s\u00e5 kanskje det er feilen hos meg? \n\nM\u00e5 skaffe nye dekk eg d\u00e5 \n\nPostet January 29, 2015\n\n> S\u00e5 gode dekk er tingen p\u00e5 E34'ene?\n> E34520ien min er heilt d\u00e5rlig p\u00e5 sn\u00f8/is generelt, men ekstremt ubrukelig p\u00e5 polert sn\u00f8. Men eg kj\u00f8rer med 15\u00e5r gamle piggfrie dekk, s\u00e5 kanskje det er feilen hos meg? \n> \n> M\u00e5 skaffe nye dekk eg d\u00e5 \n\nKanskje? Jeg kan garantere deg at det er \u00e5rsaken til at du kommer d\u00e5rlig frem, slike dekk er jo livsfarlige \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5... Kan jo likegodt kj\u00f8re p\u00e5 sommerdekk \n\nSatte selv p\u00e5 spell nye Hakka R2 p\u00e5 min E34 og den er helt suveren, bare \u00e5 v\u00e6re litt forsiktig med gassen s\u00e5 klarer man \u00e5 karre seg opp de fleste bakker. 50:50 vektfordeling gj\u00f8r at disse tar seg langt bedre frem enn tilsvarende bakhjulstrekkere ifra samme periode \n\n### **takZa** \u00a0\u00a0 65 \n\n - Jonas Sandbakken\n - \nPostet January 30, 2015\nGode dekk gj\u00f8r veldig mye p\u00e5 E34, oppgraderte fra Hakkapelitta 1 til Hakka 7.. Gjorde underverker. Kan virkelig anbefale alle \u00e5 investere i gode dekk \n\n### **takZa** \u00a0\u00a0 65 \n\n - Jonas Sandbakken\n - Kj\u00f8ret\u00f8y:535i\n\nPostet March 2, 2015\n\nDet viser seg jeg var i overkant positiv til tilstanden.\n\n\u00a0\nVar ute \u00e5 kj\u00f8rte forrige s\u00f8ndag, og merket ett par feiltenninger i l\u00f8pet av turen. Det skjedde kanskje hvert 5min, bare s\u00e5vidt den fuska.\n\n\u00a0\nRett f\u00f8r jeg kom tilbake stoppet den midt i en rundkj\u00f8ring, mens jeg kj\u00f8rte og den sto i gir. Fikk start p\u00e5 den igjen og kj\u00f8rte bort til en kompis, hvor det samme skjedde, og den d\u00f8de. Ikke sjans til \u00e5 f\u00e5 start p\u00e5 den igjen.\n\n\u00a0\nHadde litt begrenset med verkt\u00f8y tilgjengelig, men etter en basic sjekk fant jeg ut at fordeleren ikke f\u00e5r str\u00f8m. Har lest meg litt opp p\u00e5 det her, da det elektriske systemet ikke er noe jeg kan godt nok, og dratt konklusjonen at en av f\u00f8lgene ting m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaken:\n\n\u00a0\n\u00a0- Coil'n g\u00e5en\n\n\u00a0- Hjernen sender ikke signal til coil, fordi den er g\u00e5en\n\n\u00a0- Hjernen sender ikke signal til coil, grunnet kabelbrudd\n\n\u00a0- Hjernen f\u00e5r ikke signal om \u00e5 tenne, pga g\u00e5en veivakselsensor\n\n\u00a0- Hjernen f\u00e5r ikke signal om \u00e5 tenne, pga kabelbrudd til veivakselsensor.\n\n\u00a0\nS\u00e5 tenkte dette er hvor jeg skulle begynne feils\u00f8kingen. Kommer bildeupdate etterhvert.\n\n### **Djwik** \u00a0\u00a0 126 \n - Generalmajor\n - \nKjedelig..\n\nMen ser her at du har funnet ut ihvertfall at coilen ikke f\u00e5r str\u00f8m.\n\nJeg hadde det samme symptomene og der var det luftmengde m\u00e5ler som sa ha det.\n\nUansett ,s\u00e5 er s\u00e5nne problemer stortsett bagatellartet men gud \u00e5 kjedelig.\n\n - Jonas Sandbakken\nGlemte helt \u00e5 oppdatere her\\!\n\n\u00a0\nF\u00f8rste jeg sjekket var CPS'n, da jeg hadde en brukt liggende. Gikk l\u00f8s p\u00e5 den med multimeter og fant ut at det var brudd i kabelen.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSatt p\u00e5 den andre, og den startet med en gang. Kjekt n\u00e5r det skal v\u00e6re s\u00e5 lettvint \n\nPostet March 30, 2015\n\nutrulig pen bil\\! med rette upgrades\\! \n\n### **takZa** \u00a0\u00a0 65 \n\n - Jonas Sandbakken\n - \nPostet April 20, 2015\n\nIkke skjedd s\u00e5 mye spennende her. La om til sommerhjul og ga b\u00e5de bilen og alle 8 felgene en skikkelig rengj\u00f8ring.\n\nBlir en liten photoshoot etter neste vask \n\n\n\nFlere her som har tenkt over E34 markedet i det siste forresten? Begynner \u00e5 komme flere og flere fine biler, langt over prisklassen til resten. Sp\u00f8rsm\u00e5let er jo om det er interesse for de, og om de blir solgt..\n\nSer jo at prisene p\u00e5 fine e34 begynner \u00e5 ta seg oppover,noe som er bra.\n\nDu har vel ikke lumske planer vel?\n\nPostet June 5, 2015\n\nGodt du holder liv i den gamle brakka kj\u00f8pte hakka r8, og de er fantastiske p\u00e5 vinterf\u00f8re, satt meg ikke fast en eneste gang, kontra 520 med d\u00e5rlige dekk og \u00e5pen diff, 3 ganger p\u00e5 en uke hehe.\n\nMen ja prisene stiger p\u00e5 e34, gikk p\u00e5 mobile.de og alt har blitt dyrt der, fins nesten ikke 540r der heller :/ men det er jo med p\u00e5 \u00e5 drive prisen opp \n\nPostet June 5, 2015 (redigert)\n\ne34 535 har for bra vektfordeling, det er en konge vinterbil, som bakhjulstrekk, men den blir faktisk fort litt latt hvis du skal leke skikkelig p\u00e5 vinterf\u00f8re \u00e5 har gode dekk min m\u00e5tte ha skikkelig glatt vinterf\u00f8re f\u00f8r den tok 4 gir lett. men til gjengjeld, s\u00e5 er det eneste bakhjulstrekkeren jeg har hatt som har hatt s\u00e5 god fremkomelighet, helt fenomenalt til \u00e5 v\u00e6re 2wd faktisk \n\n\u00a0\n\nkul bil forresten, ser ut som en bil som er verdt \u00e5 ta vare p\u00e5 \n\n **Redigert June 5, 2015 av stig.** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8856d79a-e903-47d1-8e53-6b971db886eb"} +{"url": "http://www.nitorefleks.no/arbeidsliv/ortopedi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:54Z", "text": "# \u00abJeg opplevde hva det ville si \u00e5 kun ha ett ben. N\u00e5 har jeg to som fungerer\u00bb\n\n\n\n## \u00abJeg opplevde hva det ville si \u00e5 kun ha ett ben. N\u00e5 har jeg to som fungerer\u00bb\n\nEndret 12.12.2016\n\n#### *Tekst og foto: Christina Gulbrandsen*\n\nFor mange er amputasjon et sjokk, men ortopediingeni\u00f8rene s\u00f8rger for proteser tilpasset brukernes behov. N\u00e5 f\u00e5r de ogs\u00e5 hjelp fra en robot.\n\nI 2003 havnet Svein Erik Storli p\u00e5 T\u00f8nsberg sykehus. En bakterie i ankelen f\u00f8rte til blodforgiftning, og innleggelsen kom til \u00e5 vare i seks m\u00e5neder.\n\n\u2013 De f\u00f8rste 14 dagene var jeg ikke bevist. Da jeg slo opp \u00f8yene, f\u00f8ltes det som \u00e5 titte gjennom en brevsprekk. Jeg innbilte meg at jeg s\u00e5 en engel og tenkte \u00abj\u00f8ss, er jeg kommet hit\u00bb. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en sykepleier som stod ved sengen min.\n\n## **Hverken sorg eller fortvilelse\u00a0**\n\nStorli ble skrevet ut til jul, men frem til sommeren ble han hinkende p\u00e5 krykker. Ankelen ble ikke bedre, og nesten ukentlig m\u00e5tte han innom ortoped.\n\n\u2013 Ortopeden var med p\u00e5 \u00e5 bestemme at foten ikke var noe \u00e5 ta vare p\u00e5, s\u00e5 da ble jeg amputert.\n\n*\u2013 Hva tenkte du da?*\n\n\u2013 For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig var jeg glad den dagen jeg l\u00e5 p\u00e5 operasjonsbordet. Jeg visste jeg ikke kunne g\u00e5 p\u00e5 foten igjen, s\u00e5 det var en lettelse \u00e5 bli kvitt den.\n\n*\u2013 Kjente du den samme lettelsen da foten var borte?*\n\n\u2013 Ja, jeg f\u00f8lte hverken sorg eller fortvilelse. Selv om det var rart, s\u00e5 var jeg bare lettet over \u00e5 bli kvitt en fot jeg ikke greide \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.\n\n\n\n## **\u00a0\u2013 Tap \u00e5 miste en kroppsdel**\n\nOrtopediingeni\u00f8r Jan Olav Lohne ved Ortopediteknikk, avdeling T\u00f8nsberg, forteller at i motsetning til Storli er det mange som m\u00e5 amputere, som opplever en stor sorg.\n\n\u2013 Ikke alle f\u00f8lger malen. Det er veldig forskjellig hvordan pasientene reagerer, men veldig mange f\u00e5r en form for sorgreaksjon. Det er et tap \u00e5 miste en kroppsdel, sier Lohne og fortsetter:\n\n\u2013 Vi vil ikke fremprovosere en reaksjon, men synes det er bedre om den kommer mens de er under faglig veiledning enn tre \u00e5r senere.\n\nStorli er ogs\u00e5 takknemlig for at han slapp unna fantomsmerter, hvilket er definert som smerter som utl\u00f8ses fra nerveendene i amputasjonsstumpen. Pasienten opplever da at smertene kommer fra den amputerte kroppsdelen. Det er ufarlig, men sv\u00e6rt ubehagelig.\n\n\u2013 Det er vanlig \u00e5 f\u00f8le smerte i benet selv om det er borte. Vi f\u00e5r ikke gjort noe med det, men vi vet at dersom protesen passer godt, blir det mindre smerter, sier Lohne.\n\n\n\n## **En sta mann**\n\nDa Storli fikk protese i 2004, betydde det at han kunne g\u00e5 p\u00e5 arbeid igjen.\n\n\u2013 Med en gang protesen var p\u00e5 plass, var det viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re det jeg alltid hadde gjort. Jeg kunne ogs\u00e5 arbeide som snekker igjen etter amputasjonen.\u00a0\n\nOg selv om Storli sluttet \u00e5 klatre i stiger, var det viktig for ham \u00e5 fortsatt kunne g\u00e5 i skogen.\n\n\u2013 Jeg har aldri v\u00e6rt av dem som gir seg. Jeg har alltid v\u00e6rt sta, sier han, og forteller at det kun tok fjorten dager fra den f\u00f8rste protesen var p\u00e5 plass i 2004 til han begynte \u00e5 g\u00e5 i trapper igjen.\n\n\u2013 Jeg tror jeg tok det ganske fort. Etter hvert er jeg blitt veldig flink til \u00e5 g\u00e5 med protese. Nylig var kona og jeg i skogen. Vi plukket 15\u201320 liter med tytteb\u00e6r, s\u00e5 sopp- og b\u00e6rplukking er ikke noe problem.\n\n\n\n## **Tilpasset brukeren\u00a0**\n\nStorli understreker hvor fantastisk kroppen er, hvor tilpassingsdyktig den er.\u00a0\n\n\u2013 Oppfatningen om \u00e5 begynne med proteser er veldig individuell, men jeg syntes det var veldig greit. Jeg var s\u00e5 hjelpel\u00f8s med bare ett ben, med protesen har jeg to som fungerer.\n\n\u2013 Den viktigste jobben vi gj\u00f8r i arbeidet med protesene, er \u00e5 lage en protese som passer brukeren. For noen er det viktig \u00e5 g\u00e5 i skog og mark, for andre er det mye viktigere \u00e5 kunne kj\u00f8re bil, selv om det betyr at de halter litt mer n\u00e5r de g\u00e5r, legger Lohne til.\n\nHan forteller at flertallet som m\u00e5 amputere, er syke, og gjerne eldre mennesker.\n\n\u2013 Det er diabetes, r\u00f8yking og kreft som tar benene v\u00e5re. Tidligere var det ofte arbeidsulykker.\n\n\n\n## **En helt ny hjelper**\n\nI lokalene i T\u00f8nsberg finner vi ortopediingeni\u00f8renes stolthet, en ny robotfres.\u00a0\n\n\u2013 Dette \u00f8ker mulighetene v\u00e5re for \u00e5 bruke dataassistert konstruksjon og datamaskinassistert produksjon i protesearbeidet, sier Lohne, f\u00f8r han henrykt legger til:\n\n\u2013 S\u00e5 langt vi vet, er vi de f\u00f8rste i Norge med en slik robotfres til dette form\u00e5let. Kanskje de f\u00f8rste i Skandinavia \u2026\n\nLohne forklarer at den tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 lage proteser p\u00e5 involverer \u00e5 ta m\u00e5l, lage en gipsavst\u00f8pning, modellere og s\u00e5 ferdigstille hjelpemiddelet.\n\n\u2013 N\u00e5 kan vi skanne en 3D-modell p\u00e5 datamaskinen, og s\u00e5 freser roboten ut protesen.\n\nDet er ikke noe nytt at datamaskinene hjelper til i prosessen med \u00e5 frese ut hylser. Lohne forteller at de tidligere hadde en 3-akset fres som begrenset seg til \u00e5 lage koniske former.\n\n\u2013 Roboten vi har hatt, har egentlig v\u00e6rt en dreiebenk som kun har fungert \u00e9n vei. Fresen vi kj\u00f8pte n\u00e5, har syv akser og kan frese ut avanserte former mer n\u00f8yaktig, og vi kan reprodusere en form vi vet fungerer, og s\u00e5 blir den helt lik, sier Lohne, som mener robotfresen utvider mulighetene til \u00e5 bruke digitale l\u00f8sninger.\u00a0\n\n\n\n## **Satser p\u00e5 h\u00f8yere kvalitet**\n\n\u2013 Tidligere kunne vi lage enkle kopier av legger og l\u00e5r, n\u00e5 kan vi lage korsett, f\u00f8tter, armer, kn\u00e6r \u2013 mulighetene er mange, og det blir helt n\u00f8yaktig, sier ortopediingeni\u00f8ren og legger til:\n\n\u2013 Vi videreutvikler kompetansen vi har, men tar i bruk digitale l\u00f8sninger for f\u00e5 enda bedre kvalitet p\u00e5 produktene v\u00e5re.\n\nHan tror det vil ta noen \u00e5r f\u00f8r kostnadene p\u00e5 roboten vil g\u00e5 i null.\n\n\u2013 Vi gj\u00f8r ikke dette for \u00e5 effektivisere, men for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere kvalitet. N\u00e5 kan vi frese ut identiske proteser, det kunne vi ikke f\u00f8r.\n\n\n\n## **\u2013 Ingenting stoppet ham**\n\nStorli vet \u00e5 sette pris p\u00e5 utviklingen av proteseteknologien, for han husker godt elektrikeren p\u00e5 hjemplassen hans da han var gutt.\n\n\u2013 Han hadde en eller annen gang mistet benet, og hadde isteden et ben som var helt stivt. Det fantes ingen andre alternativer for 60 \u00e5r siden, sier Storli og fortsetter:\n\n\u2013 Jeg husker s\u00e5 godt at han om vinteren klatret opp stigen til taket og m\u00e5kte sn\u00f8. Han hadde en egen teknikk der han hev med seg benet n\u00e5r han skulle g\u00e5. Ingenting stoppet ham. S\u00e5 helt siden jeg ble amputert, har jeg tenkt at greide han \u00e5 leve p\u00e5 den m\u00e5ten med det stive benet, s\u00e5 m\u00e5 jeg klare \u00e5 leve med dette.\n\n\n\n## **Millimeterm\u00e5l**\n\nHan er amputert midt p\u00e5 leggen. Hvor lang stumpen skulle v\u00e6re, var ikke tilfeldig.\n\n\u2013 Du trenger en viss lengde for \u00e5 kunne bevege deg fint, men dersom stumpen er for lang, f\u00e5r du problemer med \u00e5 ha plass til en fot under, og det vanskeliggj\u00f8r sirkulasjonen, sier Lohne.\n\nAmputasjonen skjedde da Storli var 63 \u00e5r. I dag er han 75, og har nettopp f\u00e5tt en ny protese.\u00a0\n\n\u2013 Proteser m\u00e5 skiftes ut, sier Lohne, som forteller at prosessen er den samme enten du skal ha en din f\u00f8rste protese eller skifte ut din gamle.\u00a0\n\n\u2013 Dersom protesen er slitt, begynner det \u00e5 gj\u00f8re vondt. Brukerne kommer hit for \u00e5 ta m\u00e5l og tilpasse hjelpemidler. Vi lager en modell av stumpen for \u00e5 tilpasse protesehylsen som skal p\u00e5 stumpen. N\u00e5 har vi muligheten til 3D-skanne for \u00e5 sikre passformen bedre, sier han og fortsetter:\n\n\u2013 \u00c5 lage en protese handler b\u00e5de om millimeterm\u00e5l og dynamisk tilpassing. Vi lager ofte en pr\u00f8vehylse i plast og gj\u00f8r tilpassinger med varmepistol. S\u00e5 fyller vi med gips eller skanner n\u00e5r vi vet vi har en modell som fungerer.\u00a0\n\n\n\n## **Vurderer vekt og aktivitet**\n\nLohne forklarer at det er ortopediingeni\u00f8rene som lager den fysiske modellen og bestemmer hvor tykk eller kraftig den skal v\u00e6re i forhold til brukerens vekt og aktivitetsniv\u00e5.\u00a0\n\n\u2013 Skal du l\u00f8pe, er det viktig at protesen er sterk, skal du g\u00e5 med krykker, b\u00f8r den v\u00e6re lettere. Vi utarbeider protesen i samarbeid med brukeren, b\u00e5de n\u00e5r det kommer til farger og funksjonalitet.\n\n*\u2013 Er det vanlig \u00e5 ha flere proteser?*\n\n\u2013 Aktive mennesker har gjerne en hovedprotese, noen har ogs\u00e5 en reserveprotese, men NAV har en terskel for hva de godtar. Mange har gjerne en hygieneprotese som de kan dusje med, slik at de kan st\u00e5 i dusjen. Den kan gjerne lages som en badeprotese til bruk p\u00e5 stranden.\n\n## **Stumpen skrumper inn**\n\nHan forklarer at det krever mer energi \u00e5 g\u00e5 med et kunstig kneledd enn det naturlige kneet.\n\n\u2013 Amputerer du under kneet, er det stor sjanse for at du blir 100 prosent aktiv igjen, men over kneet krever det mer energi for \u00e5 g\u00e5. M\u00e5let med protesen er at det skal v\u00e6re funksjonelt.\n\n*\u2013 Hvor lenge varer en protese?*\n\n\u2013 Alt fra et halvt \u00e5r til mange \u00e5r. Noen bruker dem ikke opp, andre sliter dem ut raskt, sier Lohne og fortsetter:\u00a0\n\n\u2013 S\u00e6rlig f\u00f8rste \u00e5ret etter amputasjonen forandrer stumpen seg mye. Det er mye vann og muskler som forsvinner, og det gj\u00f8r at stumpen skrumper inn og blir fastere.\n\n\n\n## **Sp\u00f8rsm\u00e5l om penger**\n\nIf\u00f8lge ham er det ikke unormalt at den f\u00f8rste protesen har kort levetid.\u00a0\n\n\u2013 F\u00f8rste protesehylse varer kanskje i fjorten dager, s\u00e5 fyller vi p\u00e5 med sokker en periode f\u00f8r vi m\u00e5 lage en ny hylse. Du kan som regel ha den neste i en lengre periode, men det er veldig forskjellig hvordan kroppene reagerer, sier ingeni\u00f8ren og legger til:\n\n\u2013 Det er alltid en vurdering om vi skal spare samfunnets penger og fylle p\u00e5 med sokker f\u00f8r vi lager en ny hylse, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re funksjonelt for brukeren.\n\nForel\u00f8pig er det ikke lagt kosmetikk p\u00e5 den nye protesen til Storli. Den er i h\u00f8yeste grad funksjonell, men ser mer ut som en metallisk innretning enn en fot. Det som overrasker mest, er at Storli har s\u00e5 god kontroll, og protesen fungerer s\u00e5 optimalt, at n\u00e5r han beveger seg, glemmer de som ser p\u00e5, at det er en protese og ikke en A4-fot.\n\nKosmetikken kommer p\u00e5 etter en uke med pr\u00f8ving, i tilfelle noe m\u00e5 tilpasses.\n\n\u2013 Jeg har aldri lagt skjul p\u00e5 at jeg har protese p\u00e5 h\u00f8yre foten, men jeg vil likevel ha p\u00e5 kosmetikk. Mest fordi det er mer behagelig, da er det ingen metallting som stikker ut, sier Storli.\n\nOrtopediingeni\u00f8ren forklarer at det vanlige er \u00e5 legge p\u00e5 skumgummi som s\u00e5 slipes ned.\u00a0\n\n\u2013 Vi velger \u00e5 f\u00f8lge formen til den andre leggen, men du kan f\u00e5 det som du vil, sier han og bekrefter leende at det er mulig \u00e5 f\u00e5 en protese som gj\u00f8r at leggen din ser ut som den h\u00f8rer til Arnold Schwarzenegger.\n\n\n\n## **Moro for de yngste**\n\nStorli tar av seg protesen n\u00e5r han sitter i godstolen foran fjernsynet. Da ligger protesen ubevoktet p\u00e5 gulvet ved siden av, og lekne barnebarn vet \u00e5 benytte seg av muligheten.\n\n\u2013 De har det veldig moro med \u00e5 ta benet, stikke av og gjemme det, sier Storli, som ogs\u00e5 tar av seg protesen om natten.\n\nDet er kun et klikk, og s\u00e5 er den av, og han f\u00e5r den like fort p\u00e5 igjen.\n\n\u2013 G\u00e5r jeg med protesen p\u00e5 i lang tid, s\u00e5 kribler det litt i stumpen. Derfor er det godt for blodsirkulasjonen \u00e5 ta den av en gang i blant.\u00a0\n\n## **Gir kirurgene r\u00e5d**\n\nHan stiller ogs\u00e5 opp p\u00e5 sykehuset, slik at de som utdanner seg, og legene som gjennomf\u00f8rer amputasjoner, vet hva brukerne trenger av funksjonalitet etter en amputasjon. Lohne mener det er uvurderlig.\u00a0\n\n\u2013 Det er viktig at legene som utf\u00f8rer amputasjoner, f\u00e5r en god innf\u00f8ring i hva som skjer etter at de har amputert. Dersom kirurgen kun tenker p\u00e5 at de skal kappe av benet, sy igjen og redde et liv, kan det bli vanskelig \u00e5 tilpasse en protese. Dessverre skjer dette fra tid til annen. Vi er opptatt av hva de redder pasientene til, sier Lohne og fortsetter:\n\n\u2013 For brukeren har det mye \u00e5 si at kirurgen pusser kanten p\u00e5 knokkelen s\u00e5 den blir mindre skarp, og syr musklene s\u00e5 de ikke blir hengende og slafse. Legene m\u00e5 gj\u00f8re et godt h\u00e5ndarbeid og legge til rette for det som kommer etterp\u00e5.\n\nIngeni\u00f8ren sier det er lite tilfredsstillende \u00e5 lage en protese til en bruker der amputasjonen gj\u00f8r det n\u00e6rmest umulig \u00e5 lykkes.\n\n\u2013 Er stumpen st\u00f8rre i bunn enn p\u00e5 toppen, f\u00e5r vi den ikke ned i en hylse.\n\n\n\n## **\u2013 Lite kontorarbeid**\n\nSkal vi tro Lohne, var han en realist allerede p\u00e5 barneskolen.\n\n\u2013 Jeg visste at jeg ville bli ingeni\u00f8r, og det er mye moro jeg kunne gjort, alt fra dataingeni\u00f8r til elektro.\n\nValget falt p\u00e5 ortopediingeni\u00f8r fordi han trives med \u00e5 v\u00e6re ute blant mennesker.\n\n\u2013 I tillegg er det lite kontorarbeid. Det er ikke alle ingeni\u00f8rer som f\u00e5r se og ta p\u00e5 det de har konstruert.\n\nJobben krever biomekanikk, menneske- og anatomikunnskap, og materiall\u00e6re.\n\nTidligere ble det bruk mye skinn og l\u00e6r for \u00e5 lage proteser, n\u00e5 g\u00e5r det i karbonfiber, glassfiber og plast. Lohne og kollegaene lager fots\u00e5ler, proteser til ben, ortoser (skinner) til ben og armer, korsett, og av og til hjelmer og ansiktsbeskyttere.\n\n## **Flere hensyn \u00e5 ta**\n\nDet er ikke alltid meningen at protesene skal se mest mulig naturtro ut, noen ganger bruker de skarpe farger. Delene de bruker, kan v\u00e6re prefabrikat, halvfabrikat eller lages fra bunn av, og elektronikken varierer.\n\n\u2013 Protesene kan bli tilpasset stilen din, de kan lages med high-tec design, sier Lohne.\n\n*\u2013 Finnes det ingen begrensinger?*\n\n\u2013 NAV betaler et fast timeantall per protese, s\u00e5 er det opp til oss \u00e5 velge hvor mye tid vi bruker, sier Lohne og legger til:\n\n\u2013 Vi lager hylsen og tilpasser den til stumpen. Alt annet av komponenter er hyllevare som vi bestiller. Delen til et elektronisk avansert kne kan koste 300.000 kroner. V\u00e5r jobb er \u00e5 tilfredsstille kunden p\u00e5 best mulig m\u00e5te og samfunns\u00f8konomien.\n\n*\u2013 Skaper det av og til konflikt?*\n\n\u2013 I h\u00f8yeste grad. Noen vil gjerne ha det dyreste utstyret, selv om de ikke har nytte av det. V\u00e5r jobb er \u00e5 finne ut hva som fungerer best for brukeren. Hvis noen med bedre funksjon kan jobbe mer, s\u00e5 er det billigere enn prisen det koster \u00e5 lage et avansert hjelpemiddel.\u00a0\n\n## **Eksklusiv yrkesgruppe**\n\nLohne forteller om et underskudd av ortopediingeni\u00f8rer.\n\n\u2013 Nesten alle verkstedene i Norge mangler folk, s\u00e5 det er stort sett bare rullering av ansatte mellom arbeidsplassene. Derfor importerer Norge en god del ingeni\u00f8rer fra Sverige. Der har de ikke turnustjeneste, s\u00e5 de m\u00e5 gjennomf\u00f8re to \u00e5r med turnus her.\n\nI Norge m\u00e5 ortopediingeni\u00f8rene gjennom en tre\u00e5rig bachelorgrad og to \u00e5r med turnus for \u00e5 bli godkjent. Det er kun H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus som utdanner ortopediingeni\u00f8rer. De tar opp 14 studenter annethvert \u00e5r.\u00a0\n\n\u2013 F\u00f8r var det kun studentopptak hvert tredje \u00e5r, men det var ikke nok.\n\n*\u2013 N\u00e5 n\u00e5r det er flere ingeni\u00f8rer som g\u00e5r arbeidsledige, vil det v\u00e6re enkelt \u00e5 omskolere dem til ortopediingeni\u00f8rer?*\n\n\u2013 Til en viss grad er det nok mulig, men det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 offisiell autorisasjon uten at de formelle fagene er p\u00e5 plass.\n\nAv 36 ansatte hos Ortopediteknikk i T\u00f8nsberg er det ti ortopediingeni\u00f8rer og ti teknikere. De ansatte betjener ogs\u00e5 mindre kontorer i Horten, Sandefjord, Stavern og Porsgrunn. Hit reiser ingeni\u00f8rene ut hver dag.\n\n\u2013 Vi tar m\u00e5l til nye proteser og andre hjelpemidler og tilpasser dem, sier Lohne.\n\n\n\n## **Tilpasning**\n\nStorli beveger seg i rommet med sensorer, kameraer og speil. Her er det plater p\u00e5 gulvet som m\u00e5ler trykk. Alt av utstyret er toppmoderne.\n\n\u2013 Det er ikke noe gnag? sp\u00f8r Lohne.\n\n\u2013 Nei, det fungerer veldig fint. Min kone mente jeg gikk opp den bratte bakken lettere enn jeg har gjort f\u00f8r. Det eneste som overrasket meg, var at da jeg gikk opp trappen inne i g\u00e5r kveld, uten sko, var det akkurat som foten vred seg.\n\n\u2013 Kanskje h\u00e6len er lav. Vi l\u00f8ftet foten litt i g\u00e5r, kanskje skal vi l\u00f8fte litt til, foresl\u00e5r Lohne.\n\n\u2013 Er det noe som oppleves som problematisk etter at du fikk protese?\n\n\u2013 Det er enkelte ting som ikke er s\u00e5 enkelt, for eksempel \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 kn\u00e6rne og jobbe, men det er nok like mye alderen som protesen, sier Storli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e5a8e3-b5b1-4deb-b773-d00c8bafb2df"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skj%C3%B8tselsarbeider-gr%C3%B8ntanlegg-villa-grande-entreprise-k771-statsbygg-region-%C3%B8st/66298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:44Z", "text": "# Anbud Skj\u00f8tselsarbeider gr\u00f8ntanlegg villa grande,entreprise k771, statsbygg, region \u00f8st \n\nRegistrert Dato: Fredag 25. September 2009\n\nProsjektet omfatter skj\u00f8tsel av vegetasjon for hele Holocaustsenteret, Villa Grande. Arbeidene omfatter sesongrelaterte skj\u00f8tselsarbeider for vegetasjon og beskj\u00e6ring, formklipping, ugras- og skadedyr bekjemping, renhold, planting og skj\u00f8tsel av sommerblomster, blomsterl\u00f8k og h\u00f8stlyng, samt kontroll og tilf\u00f8rsel av n\u00e6ring. \nGr\u00f8ntanlegget ved Holocaustsenteret vil i sesongen ha mange bes\u00f8kende, noe som krever vedlikehold etter en h\u00f8y standard.\n\n## \u00c5rvoll flerbrukshall- Nybygg og rehab\n\nAnleggsgartner,Entrepren\u00f8r Det skal bygges en ny flerbrukshall p\u00e5 ca 2.500 BTA og rehabiliteres et eksisterende gymbygg p\u00e5 ca 1.000 BTA. I tillegg skal det bygges en ny driftsgarasje p\u00e5 ca 100 BTA. Rundt byggene skal det utf\u00f8res en til dels stor utomhusjobb.Referansenummer: \u00a014/831.. Mandag 27. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd1fe774-33e7-4527-bb52-f80931710d23"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Venter-med-Monika-avgjorelse-301179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:12Z", "text": " - \n \n \n HENLAGT OG GJENOPPTATT: Monika Sviglinskaja ble funnet d\u00f8d hjemme i Sund i november 2011. Spesialenheten etterforsker for tiden politiets h\u00e5ndtering av saken.\n\n# Venter med Monika-avgj\u00f8relse\n\nSpesialenheten vil ikke komme med noen p\u00e5taleavgj\u00f8relse i Monika-saken f\u00f8r Riksadvokaten er ferdig med sin gransking.\n\nRune Christophersen\n\n 3. feb. 2015 14:48, oppdatert 16:18 \n\nDet opplyser leder for Spesialenheten, Jan Egil Presthus.\n\n## \u2014 Avventer\n\nTidligere har han antydet at en avgj\u00f8relse kunne komme i slutten av denne uken.\n\n\u2014 Det viser seg at vi ikke klarer det. Vi vil avvente rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, sier Presthus.\n\nSyv ting du trenger \u00e5 vite om Monika-saken\n\nFlere ulike granskinger av politiets h\u00e5ndtering av Monika-saken, n\u00e6rmer seg n\u00e5 slutten.\n\nRiksadvokaten har varslet at deres rapport vil bli offentliggjort 9. februar. Spesialenheten vil alts\u00e5 ikke konkludere f\u00f8r de har gjennomg\u00e5tt denne.\n\n## \u2014 Vil bruke noe tid\n\n\u2014 Vi har avsluttet informasjonsinnhentingen, og har begynt \u00e5 jobbe med vurderingene. Vi kan ikke utelukke at Riksadvokatens arbeidsgruppe bringer opp momenter som vi kan ha oversett. Vi kommer til \u00e5 bruke noe tid p\u00e5 \u00e5 gjennomg\u00e5 den, sier Presthus.\n\nFor \u00f8yeblikket har fire politifolk status som mistenkte i saken. Presthus vil ikke ansl\u00e5 n\u00e5r p\u00e5taleavgj\u00f8relsen vil v\u00e6re klar.\n\n\u2014 N\u00e5r man skal vurdere ansvarsforhold, s\u00e5 er det viktig at alle sp\u00f8rsm\u00e5l er opplyst s\u00e5 godt som mulig. Riksadvokaten har satt ned en bredt sammensatt gruppe med kompetente personer, og deres vurdering er selvsagt viktig, sier Presthus.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "96ac4d0b-aa97-40cf-92fb-432f7a09dc8d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Metohija", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:53Z", "text": "\n\nKart som viser Metohijas plassering i Kosovo. De st\u00f8rste byene i Metohija er avmerket.\n\n**Metohija** (serbisk: *\u041c\u0435\u0442\u043e\u0445\u0438\u0458\u0430/Metohija*, albansk: *Rrafshi i Dukagjinit*) ogs\u00e5 kjent som **Metohia**, er det serbiske navnet p\u00e5 regionen som dekker s\u00f8rvestlige delen av Kosovo.\n\nDet offisielle navnet i Serbia p\u00e5 provinsen kjent som Kosovo er Kosovo og Metohija. Navnet blir imidlertid brukt hovedsakelig av serberne, mens kosovoalbanerne og representanter for FNs styrker alltid bruker Kosovo. Navnet Metohija stammer fra ordet *metoh* som betyr \u00abeiendom til Den ortodokse kirke\u00bb. I 1974 ble navnet avskaffet av det kommunistiske regimet p\u00e5 grunn av den religi\u00f8se betydningen, men ble igjen innf\u00f8rt av Slobodan Milo\u0161evi\u0107s regjering i 1989. Kosovoalbanerne tar det derfor ille opp om betgenlesen \u00abKosovo og Metohija\u00bb benyttes da dette blir sett p\u00e5 som tegn p\u00e5 serbisk nasjonalisme. De st\u00f8rste og pro-vestlige aviser og medier i Serbia, inkludert B92, benytter kun Kosovo. Under de p\u00e5g\u00e5ende samtalene for provinsens fremtidige status har president Boris Tadi\u0107 konsekvent benyttet kun Kosovo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9a9558f-0ed8-4b90-82cf-a1667499ec29"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2010/06/cute.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:59Z", "text": " \n\n## onsdag 16. juni 2010\n\n### Cute...\n\n\n\nDenne s\u00f8te-s\u00f8te kurven ble med hjem sist jeg var p\u00e5 Fretex. Akeleier er nydelige blomster. De vokser helt av seg selv i hagen- og det er jeg glad for. Her er det litt mye som skjer for tiden- jeg hjelper til med litt maling og diverse i en leilighet som skal selges. Kanskje kommer det noen bilder hvis jeg blir forn\u00f8yd med resultatet. H\u00e5per dere nyter sommeren- her skal det males bord og krakker med benglakk- men f\u00f8rst m\u00e5 de vaskes og pusses;)\u00a0 Tusen takk for hyggelige ord om stolleken- de st\u00e5r slik fortsatt;) \n\n\n\n\nralfefarfars paradis kl. \n\nonsdag, juni 16, 2010 \n\n Etiketter: Blomster, bruktfunn \n#### 24 kommentarer:\n\n1. \n \n Mine Blomster16. juni 2010 kl. 18:45\n \n Ikke bare Cute... men utrolig vakkert n\u00e5r du har fotografert og presentert.... Jeg er s\u00e5 imponert over deg og din foto kunst.. \\*smiler\\* Kan jeg f\u00e5 l\u00e5ne ditt bilde og henge det p\u00e5 veggen????????? ;O)))) \n Klem B\n \n2. \n \n sylvia16. juni 2010 kl. 18:52\n \n \u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 nydelig en kurv full av blomster,vakkert. \n ja du er bare s\u00e5 flink , \n spennende da med oppussing av leilighet til salgs,grei du er som hjelper. \n spennende \u00e5 se etter maling med bengalakk hos deg. \n vi f\u00e5r vel se? \n \u00f8nsker deg og dine en nydelig kveld, \n klem fra sylvia\n \n3. \n \n Hulda16. juni 2010 kl. 19:18\n \n Utrolig lekkert\\! S\u00e5 flott med akeleiene i den. Herlige foto du tar\\! Likte ogs\u00e5 veldig godt bildene i innlegget under av de fargeglade stolene. S\u00e5 flott\\!\\!\n \n4. \n \n En st\u00f8vel og en sko16. juni 2010 kl. 19:26\n \n Hei\\! S\u00e5 fin blogg du har. \n Denne kurven var kjempefin. Har den v\u00e6rt brukt av en liten brudepike, skal tro? \n Ha en fin kveld. \n Klem, S\u00f8lvi\n \n5. \n \n Jannicke16. juni 2010 kl. 19:33\n \n S\u00e5 fint\\! En lampeskjerm-kurv :o) \n Tror ikke jeg har sett slike f\u00f8r jeg :o) \n \n Jaaa, det kan nok ta tid med disse syrinene v\u00e5re... Spennende :o) \n \n Klem J.\n \n6. \n \n Hege16. juni 2010 kl. 19:51\n \n Sjarmerende kurv - og atter en gang: Utrolig vakre bilder:-) \n H\u00e5per du viser frem den leiligheten, for jeg er sikker p\u00e5 det blir fint n\u00e5r det er du som gj\u00f8r det\\! \n Ha en fin kveld, \n klem Hege.\n \n7. \n \n Nostalgia16. juni 2010 kl. 19:54\n \n Kjempes\u00f8t \\! Og du tar de lekreste bilder :-) \n \n \u00d8nsker deg en fiiin kveld \\! \n klem, Nostalgia\n \n8. \n \n Hilde Iren16. juni 2010 kl. 20:08\n \n s\u00e5 deilige bilder\\! \n \\- fint at du likte smykket :) det sendes med posten i morra\\! \n Klem Hilde Iren\n \n9. \n \n Mona16. juni 2010 kl. 20:15\n \n F\u00f8rste gang jeg er inne her, s\u00e5 nydelige bilder. Innlegget med stolene...likte jeg kjempegodt..kommer tilbake hit ja. Ha en fiin fin kveld\n \n10. \n \n Fr\u00f8ken Fjols16. juni 2010 kl. 20:45\n \n Hei du, unge dame. Helt enig med alle som kommentrere bildene du tar \\! Veldig , veldig bra :-) \n \n Jada, sommeren nytes i fulle drag. Det er jo dette vi venter p\u00e5 gjennom hele vinteren, ikke sant ? \n Har omm\u00f8blert stua, men ellers s\u00e5 ligger interi\u00f8rsysselene p\u00e5 et lavt niv\u00e5 for tida. Sommeren g\u00e5r s\u00e5 fort at tida blir prioritert til helt andre ting. \n \u00d8nsker deg ei fin uke :-)\n \n11. \n \n Fin i Formen - Margrethe16. juni 2010 kl. 21:34\n \n S\u00e5 utrolig nydelig\\!\\! Bildene var bare helt fantastiske, med vakre fargekombinasjoner. Skulle gjerne forst\u00f8rret noen av disse bildene p\u00e5 lerret og hengt opp p\u00e5 veggen:)\n \n12. \n \n Ruths datter16. juni 2010 kl. 22:00\n \n S\u00e5 stilig dette var da. Artig kurv og nydelig akeleie. \n Klem\n \n13. \n \n igi16. juni 2010 kl. 22:12\n \n Nydelige akeleier og kurv\\! \n Klem IGi\n \n14. \n \n Kort og S\u00f8m16. juni 2010 kl. 22:58\n \n Det var fine bilder, du er flink til \u00e5 ta bilder\\! :O) \n Klem Fredrikke\n \n15. \n \n M17. juni 2010 kl. 17:42\n \n Har jeg sagt det?\\! \n Hihihihihihihi\\! Nei, det stemmer heldigvis ikke.....kj\u00e6resten min traff jeg 25.juli for 23 \u00e5r siden.....og ble min bestevenn.....s\u00e5 n\u00e5 har vi omsider trappet opp hehe....det er veldig spesielt..\u00e5 v\u00e6re med en mann som kjenner meg s\u00e5 godt.... \n Ellers m\u00e5 jeg si at bildene dine bare er NYDELIGE\\!\\! \n Stor klem, M\n \n16. \n \n Blandet loft17. juni 2010 kl. 17:50\n \n wow dette var bare nydelig og bed\u00e5rende\\!\\!\n \n17. \n \n Josefine17. juni 2010 kl. 19:35\n \n Nydelige bilder\\! \n \n S\u00e5 fint det var med blomstene i den skj\u00f8nne skjermen, s\u00e5 kreativ du er:)) klem fra meg\n \n18. \n \n Margrethes hus og hage17. juni 2010 kl. 21:21\n \n Akeleier er vakre, og de har skikkelig gammeldags sjarm :) Herlige bilder\\! \n \n \u00d8nsker deg en fin kveld. Hilsen Margrethe\n \n19. \n \n erteblomsten17. juni 2010 kl. 22:36\n \n vet du, jeg blir helt satt ut av disse bildene dine for de er bare NYDELIGE...rett og slett D\u00c5NEvakkert. dette var fryd for \u00f8yet- jeg nyter :) elsket b\u00e5de akeleiene og kurven\\! \n \n sendt deg mail forresten, \n \n klem\n \n20. \n \n erteblomsten17. juni 2010 kl. 22:37\n \n OG SELVF\u00d8LGELIG TOLIX\\`N, den er r\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\\!:)\n \n21. \n \n Hege Evensen17. juni 2010 kl. 22:55\n \n stum av beundring, matt... og mo i kn\u00e6rne\\! \n HELT NYDELIG\\!\\!\\! For noen bilder av din vakre kurv og nydelige blomster:) \n \n awesome\\!\n \n22. \n \n atinybitofheaven18. juni 2010 kl. 07:54\n \n S\u00e5 utrolig vakkert\\!\\!\\! \n \n Elsker bildene dine\\!\\! Flinkesen\\!\\! \n \n Ha en vakker helg\\! Gode klemmer\n \n23. \n \n Ingerid18. juni 2010 kl. 11:19\n \n Hurra\\!\\! S\u00e5 stas at jeg har vunnet :) jeg som aldri vinner noen ting. Dette ble en ekstra god start p\u00e5 ferien\\! Og takk for hyggelige kommentarer inne hos meg :o) Har v\u00e6rt litt ute av blogglivet i det siste. Leirskole og avslutning har tatt all tid i juni gitt, men n\u00e5 har jeg tatt farvel med elevene mine og det er sommerferie. Jippi\\! \n Du har lagt ut nydelige bilder. Nyter \u00e5 bla meg igjennom bloggen din\\! \n Klemmer fra Ingerid\n \n24. \n \n sigrid19. juni 2010 kl. 21:23\n \n Vakkert.. \n La meg til som f\u00f8lger :-9 \n God helg\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f5e1bf-e054-41a4-a1bd-f30a832a0740"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/fikk-du-ikke-denne-til-jul/61897898", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:33Z", "text": "\n\n# Fikk du ikke denne til jul?\n\nNytt for gourmetnerdene.\n\n26\\. desember 2009 kl. 14.57\n\n Karoline Brub\u00e6k \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nRosa saltstein fra Himalaya. Hva skal man n\u00e5 med det? Jo, man skal lage mat p\u00e5 den.\n\nProduktet ble anbefalt som en av \u00e5rets heteste julegaver i USA av New York Times, men som vanlig er nok vi nordmenn hakket tregere n\u00e5r det gjelder \u00e5 adoptere nye trender.\n\n### Slik kan den brukes\n\nSaltsteinen varmes opp i ovnen eller p\u00e5 grillen, og brukes rett og slett som stekeplate. Litt olje eller sm\u00f8r p\u00e5, og du kan steke egg, reker, fisk og tynne kj\u00f8ttstykker. Salting kan du selvsagt droppe. Steinen magasinerer varmen godt, og kan brukes lenge etter at varmekilden er fjernet.\n\nEventuelt kan du ogs\u00e5 bruke den til kaldservering av sushi og sj\u00f8mat. Legg den i fryseren, og den holder maten kald i en times tid eller s\u00e5. De kan ogs\u00e5 brukes som underlag ved baking, om du har en av de st\u00f8rre utgavene.\n\n\n\n \nEtter bruk skal platen skrubbes ren og skylles raskt. S\u00e5 m\u00e5 den t\u00f8rke godt over natten, f\u00f8r den kan brukes p\u00e5 varmen igjen.\n\n**Norges verste skapfyll: Her er kj\u00f8kkendingsen vi ikke vil ha**\n\n### Gir saltsmak\n\nN\u00e5 er jo ikke matlaging p\u00e5 stein et nytt fenomen. Mange lager pizza p\u00e5 stein eller keramikkplater. Mange har ogs\u00e5 en raclette i skapet, som kanskje ogs\u00e5 har stekestein som ekstrautstyr. Men her er det alts\u00e5 en stein som ogs\u00e5 gir smak til maten.\n\nNettstedet Saltnews.com har testet bruken av slike saltsteiner, og skriver at de gir en mild og rund saltsmak, moderat salting av maten alts\u00e5, og da kanskje ikke den helsefaren man kan innbille seg. Her gir nettstedet koketips for den som vil pr\u00f8ve.\n\n**Les ogs\u00e5: Den farlige smaken som f\u00e5r deg til \u00e5 smile**\n\n### Omdiskutert materiale\n\nSaltetsteinene kommer fra gruver i Pakistan. Fargen er gjerne r\u00f8dlig/rosa, og det finnes ogs\u00e5 lamper/utskj\u00e6rte lykter produsert av denne typen saltstein.\n\nSaltprodukter fra Himalaya har v\u00e6rt gjengangere innenfor helsekost og alternative helseretninger, der selgere og brukere lover til dels voldsomme helse- og milj\u00f8gevinster. Dette er effekter vi ikke har sett dokumentert, men det er heller ikke temaet for disse produktene.\n\nAt en saltstein derimot vil gi maten en jevnt fordelt smak av salt h\u00f8res ikke ut som en overdrivelse. Og mer har ikke vi sett selgerne love om akkurat disse kokesteinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df3fa859-6016-4d6d-8723-bbeafd5b289d"} +{"url": "https://snl.no/Gunilla_von_Bahr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:40Z", "text": "# Gunilla von Bahr\n\nGunilla von Bahr, svensk fl\u00f8ytist og musikkadministrator, studerte ved musikkh\u00f8yskolene i Malm\u00f6 og Stockholm frem til 1967. Hun spilte i symfoniorkestre 1967\u201372, og ble deretter solist. Hun har gjort en rekke grammofoninnspillinger. Fra 2000 er hun rektor ved Kungliga Musikh\u00f6gskolan i Stockholm.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gunilla Von Bahr. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gunilla\\_von\\_Bahr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c01a4827-4403-40c4-bd38-fb63c48c067b"} +{"url": "https://snl.no/hulepinnsvin_-_Hulepiggsvinfamilien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:49Z", "text": "# hulepinnsvin \u2013 Hulepiggsvinfamilien\n\n5. Gnagere og haredyr\n\nHulepinnsvinfamilien, *Hystricidae*, pattedyrfamilie i ordenen gnagere. Kroppslengde 40\u201380 cm, vekt 1,5\u201327 kg. De fleste har kroppen mer eller mindre dekket av stive, pigglignende h\u00e5r. Nattdyr som lever av urter, r\u00f8tter, blad, bark og annen plantef\u00f8de. De er utbredt i Afrika og Asia, dessuten s\u00e5 vidt i S\u00f8r-Europa. Omfatter 2 underfamilier, korthalepinnsvin og b\u00f8rstehalepinnsvin. Korthalepinnsvinene omfatter 3 slekter med i alt 9 arter. B\u00f8rstehalepinnsvinene, som skiller seg fra korthalepinnsvinene p\u00e5 lang hale, f\u00e5 pigger og mindre st\u00f8rrelse, omfatter 2 arter i \u00e9n slekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d34bdd-edc7-473e-8647-a91d975779cd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lupiner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:01Z", "text": " \nHagelupin (Russel hybrid)\nterrestrisk\n\nArter:\n\n - hagelupin\n - j\u00e6rlupin\n - sandlupin\n\n**Lupiner** (*Lupinus*) er en slekt i erteblomstfamilien som er viltvoksende i Eurasia, Amerika og Nord-Afrika. De fleste artene er ett- eller to\u00e5rige urter, men det fins ogs\u00e5 fler\u00e5rige stauder og til og med noen busker. Som de fleste artene i erteblomstfamilien binder lupiner nitrogen fra lufta til jorda og kan derfor anvendes som jordforbedrer.\n\nAntallet arter er sv\u00e6rt usikkert. Et vanlig estimat er noe over 200 arter. I tillegg kommer en rekke varianter og hybrider. Flere kultiveres som prydplanter, noen (fr\u00f8ene) brukes ogs\u00e5 som dyref\u00f4r.\n\nI Norge forekommer hagelupin (*Lupinus polyphyllus*), j\u00e6rlupin (*Lupinus perennis*) og sandlupin (*Lupinus nootkatensis*). De tre norske artene er ikke spiselige. Alle tre har spredt seg ukontrollert etter opprinnelig \u00e5 ha blitt utplantet i Europa, herunder ogs\u00e5 i Norge. B\u00e5de j\u00e6rlupinen og sandlupinen ble opprinnelig innf\u00f8rt som sandbindere langs ny jernbanestrekninger, blant annet i forbindelse med byggingen av J\u00e6rbanen s\u00f8rover fra Stavanger, men de har siden spredt seg til store deler av Norge. Alle tre er fler\u00e5rige planter med en generasjonstid p\u00e5 fem \u00e5r.\n\nBlomstene sitter tett p\u00e5 toppen av stengelen. Det forekommer en mengde forskjellige blomsterfarger, blant annet bl\u00e5, lilla, rosa, hvit og r\u00f8d. Frukten er en lodden belg som inneholder mange fr\u00f8.\n\nI S\u00f8r-Europa brukes fr\u00f8ene fra noen lupinarter til produksjon av mel som blandes i annet mel. Slike melblandinger kan forekomme importerte bakevarer, som igjen kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pean\u00f8ttallergikere. Det er deklarasjonsplikt for lupinmel som brukes i bakervarer som lages i Norge.\n\nArtene som vokser vilt i Norge st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 norsk svarteliste, b\u00e5de for 2007 og 2012.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0054e9d5-e6c0-4aa3-a979-d00176a44d89"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/bjerkreim/bondene-ble-enige-med-sony/19.14278", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:12Z", "text": "## B\u00f8ndene ble enige med Sony\n\n\n\nAlf Sletteb\u00f8 er blant de medvirkende i \"Ke seie bonden?\"\n\nFor to uker siden ble bondeparodien av Ylvis-hiten \"What does the fox say?\" fjernet fra Youtube. N\u00e5 er den tilbake.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c5c79bd-5dbd-46ef-bde3-5af941699e39"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Ladies/I9788282650489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:14Z", "text": "Herlige portrett av engelske overklassedamer. Oppf\u00f8lgeren til fjor\u00e5rets sv\u00e6rt kritikerroste D\u00f8de hvite menn, en bok om eksentriske britiske menn fra 1900-tallet. Denne gangen handler det om kvinnene. Om en av de mer ukjente Mitfords\u00f8strene, Deborah, som ble hertuginne av Devonshire. Om Jennifer \u2026 LES MER Paterson og Clarissa Dickson Wright, de to kokkene som for rundt i en motorsykkel med sidevogn i matprogrammet Two fat ladies. Om Margaret Argyll, som falt ned en heissjakt og ble nymfoman. Om Sylvia Brett, som vokste opp ved Windsor Castle, men ble dronning over hodejegerne p\u00e5 Borneo. For \u00e5 nevne noen. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Herlige portrett av engelske overklassedamer. Oppf\u00f8lgeren til fjor\u00e5rets sv\u00e6rt kritikerroste D\u00f8de hvite menn, en bok om eksentriske britiske menn fra 1900-tallet. Denne gangen handler det om kvinnene. Om en av de mer ukjente Mitfords\u00f8strene, Deborah, som ble hertuginne av Devonshire. Om Jennifer Paterson og Clarissa Dickson Wright, de to kokkene som for rundt i en motorsykkel med sidevogn i matprogrammet Two fat ladies. Om Margaret Argyll, som falt ned en heissjakt og ble nymfoman. Om Sylvia Brett, som vokste opp ved Windsor Castle, men ble dronning over hodejegerne p\u00e5 Borneo. For \u00e5 nevne noen. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "825daf8a-62fd-4853-872a-433b5ea1858c"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/minnene-ser-oss-inge-eidsv%C3%A5g-9788202333508", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:14Z", "text": "### Minnene ser oss\n\n*Minnene ser oss* er ei bok om minner og erindring. Om hva minner er \u2013 og deres betydning for hvem vi blir og hva vi tenker. Om minner som endres med \u00e5rene og er up\u00e5litelige, men likevel viktige. Om erindringens rikdom n\u00e5r hverdagen synes tung. \nForfatteren Inge Eidsv\u00e5g har hentet stoff fra psykologi, filosofi, skj\u00f8nnlitteratur og historie. Han har dessuten brukt egne erindringer fra oppveksten i et fisker- og sm\u00e5brukermilj\u00f8 p\u00e5 1950-tallet, et milj\u00f8 som i dag fortoner seg som en verden av i g\u00e5r. Ikke minst har han tegnet ekte og betagende portretter av sine foreldre. Slik blir denne boka en mosaikk av tekster, der de enkelte bitene faller p\u00e5 plass i et fargerikt og fascinerende helhetsbilde. \n\nEidsv\u00e5g skriver om menneskenes husketeknikker f\u00f8r skriftspr\u00e5ket ble oppfunnet; om hukommelse og glemsel i gresk mytologi; om musikk og minner; om lukter og minner; om hukommelseskunstneren Solomon Shereshevsky, som ikke kunne glemme; om hva som skjer med oss n\u00e5r hukommelsen forsvinner; om minnenes uhyggelige makt i sagnet om \u00d8dipus og i Ibsens dramaer; om historikerens bruk av minner og den makt det gir; om krigens \u00f8deleggelser av minner; om hva tid er og hvordan vi har fors\u00f8kt \u00e5 m\u00e5le og kontrollere den; om gravskrifter og minnesmerker \u2013 og en lang rekke andre ting. Inn i dette har han vevd personlige barndomsminner, som levendegj\u00f8r, fargelegger og utdyper det andre han skriver om. \n\u00a0\u00c5 lese denne boka gir b\u00e5de en st\u00f8rre forst\u00e5else av erindringens betydning \u2013 og kanskje lyst og mot til \u00e5 skrive ned egne minner.\n\n \n\n##### Om forfatter\u00a0Inge Eidsv\u00e5g\n\nInge Eidsv\u00e5g er f\u00f8dt i 1947 p\u00e5 Hitra i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Han er cand.philol med historie hovedfag og har v\u00e6rt l\u00e6rer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen p\u00e5 Lillehammer. Der var han ogs\u00e5 rektor i perioden 1986\u201398. Fra 1999 har han v\u00e6rt lektor ved samme institusjon. \n\n*Igjen er jeg alene heime. Det hendte noen ganger jeg var det, n\u00e5r mamma og pappa kj\u00f8rte med hest og vogn til Fillan for \u00e5 selge egg eller sende pakker med ferdige strikkekofter. Jeg kjenner igjen f\u00f8lelsen fra den gang, stillheten og friheten. Da kunne jeg tenke syndige tanker og gj\u00f8re unevnelige ting uten at noen s\u00e5 meg. Husene ble annerledes, rommene st\u00f8rre, fulle av muligheter. Jeg var Robinson Crusoe f\u00f8r Fredag kom. Det var litt skummelt ogs\u00e5, tatere kunne komme, eller Vika-hingsten i vill galopp. Men friheten gjorde meg ogs\u00e5 allmektig. Jeg kunne jage h\u00f8nene inn under fj\u00f8set, eller kaste sm\u00e5stein etter hanen \u2013 den tyrannen\\!, kunne sette katta p\u00e5 det \u00f8verste trinnet i stigen for \u00e5 se om den kom seg ned igjen. Mine hyppigste utskeielser var av kulinarisk art. Fra h\u00f8nsehuset stjal jeg to egg, som jeg pisket eggedosis av. Jeg husker enn\u00e5 hvordan hjulvispen sang, frivolt og frydefullt: \"Piskadausen, piskadausen, piskadausen\\!\" Eller jeg laget karameller av smeltet sm\u00f8r og sukker med havregryn og kakao i. Jeg la de brune lekkeriene p\u00e5 et sm\u00f8rpapir for \u00e5 avkj\u00f8les. S\u00e5 kunne den ensomme festen begynne. Jeg sugde, smattet og slafset til magen sto som et trommeskinn. S\u00e5 var det \u00e5 slette alle spor, vaske opp og rydde etter seg. N\u00e5r mamma og pappa kom heim, satt jeg som oftest med ei bok, slik jeg ofte gjorde ellers. Men den dagen orket jeg ikke kveldsmat.*\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3743f402-b27b-4e50-b68c-49141fcff3de"} +{"url": "http://www.lightinthebox.com/no/max60w-anheng-lys-rustikk-andre-trekk-for-designere-tre-bambusstue-soverom-spisestue-kjoekken-leserom-kontor-barnerom_p5389559.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:37Z", "text": "**Spesifikasjon**\n\nNettovekt(kg)\n\n2.0*,*\n\n**Spesifikasjon1**\n\nLampe type\n\nLED*,* Hvitgl\u00f8dende*,*\n\n**Dimensjoner**\n\n14CM*,*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b22b8f5-a1f1-481e-a475-084a5efe4ec1"} +{"url": "http://huldals.blogspot.com/2007/01/bruktfunn-og-sommertanker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:30Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag, januar 27\n\n### Bruktfunn og sommertanker\n\n \n\nJeg var innom en brukthandel i dag, der fant jeg denne s\u00f8te r\u00f8de boksen med hvite prikker. Jeg har satt den p\u00e5 hylla over arbeidsbordet. Den er ikke stor, men jeg skal fylle den med perler. Perler er det ogs\u00e5 i den bl\u00e5 boksen ved sida av. Jeg betalte forresten kun 2 kr for boksen. S\u00e5 det var et aldri s\u00e5 lite kupp p\u00e5 en ganske alminnelig l\u00f8rdag. ;o) \n \n*I visited a second hand today, and look what I find\\! A cute red, little boxs with white dots on it. I have placed it at the shelf over my workspace. It is not big, but I will put some of my pearls in it. I have pearls in the blue box beside it too. I just paid NKR 2 for it, so it was really a bargain on a ordinary Saturday. ;o) \n* \n \n\n\n \nVi har s\u00e5 enormt mye sn\u00f8 n\u00e5 om dagen, det er flere \u00e5r siden det har v\u00e6rt s\u00e5 mye her. Vi f\u00e5r bare h\u00e5pe p\u00e5 at denne sn\u00f8rike vinteren vil bringe med seg en varm, lang og solrik sommer. Jeg vet at det har stemt tidligere; en sn\u00f8rik vinter har gitt en uendelig lang sommer. Vi krysser fingrene for det\\! I fjor var det jo heller d\u00e5rlig sommerv\u00e6r her nord.\n\n \nDet d\u00e5rlige v\u00e6ret ga meg lyst til \u00e5 se p\u00e5 sommerbildene fra i fjor. Jeg vil dele noen med dere. Her er bordet som jeg fant p\u00e5 fyllinga i fjor sommer. Jeg pussa det ned, og malte det hvitt. Satte masse blomster og krukker p\u00e5 det. Det ble s\u00e5 fint\\! \n \n*We have a lot of snow these days, it is many years since last time it has been so much of it. We hope that the snow winter will bring us a warm and long Summer. It has been like that before, when we have had a lot of snow. So, I hope so\\! \n \nI have been looking at my Summer photos from last summer to day, because of all the snow outside, you know. :) I will shere some of them with you. Here you can see the table I find at the rubbish dump last summer. I painted it, and used it for a lot of plants. It turned out so lovley\\!*\n\n \n \n \nJeg elsker \u00e5 plante i gamle sinkbaljer og slikt. Denne baljen er fylt med nelikk. De er nettopp plantet her. De ble lyser\u00f8de, og blomstra hele sommeren, og langt ut p\u00e5 h\u00f8sten. Nelikker er s\u00e5 fine, syns jeg. De skal jeg ha i \u00e5r ogs\u00e5. \n \n*I love planting in old zinc tubs. This tub is filled with Pinks. They are just planted when I took the photo. They was pink, and was in blossom the whole Summer, and into the Autumn as well. I really love Pinks. I should have them this year too.*\n\n \nPelargonium, krukker, en engel fra et loppemarked og en hvit margeritt sto ogs\u00e5 p\u00e5 bordet. Drivveden kommer fra ei strand i Tromvika, ei bygd utenfor Troms\u00f8, der mannen min er fra.\n\n* \nPelargoniums, pots, an angel from a flea market and a white Margeritt was at the table too. The driftwood is from a shore in Tromvika, a village outside Troms\u00f8, where my husband is from. \n \n \n* \n*\n\n**Sommerdr\u00f8mmene mine er p\u00e5 topp, og i dag fant jeg denne nydelige krukken i emalje i det nyeste nummeret av Dr\u00f6mhem. En slik en skulle jeg gjerne ha hatt\\! Er den ikke flott dere? :o)\n\nMy Summerdreams are great, and look at this lovley pot\\! I find this photo in a magazine today. One of my whishes\\! Isn't it great? :o)*\n\n \n* \n \n23:36 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n \n\nelin1976 sa...\nMed disse flotte bildene begynner jeg virkelig \u00e5 lengte etter sommeren. \nFor et kupp med boksen til kun 2 kroner. Heldig. \nHa en fin kveld, Hulda. N\u00e5 skal jeg g\u00e5 \u00e5 se filmen p\u00e5 TV 2. \nKlem fra Elin:o)\n\n 28 januar, 2007 00:32 \n\n \n\n\u00c5h , herlige sommerbilder, lengte- lengte\\!\\! Boksen var s\u00f8t, den var jo nesten gratis;) \nDen emaljerte krukken var s\u00e5 flott\\!\\! \n \nNatta\n\n 28 januar, 2007 00:36 \n\n \n\nIngrid sa...\nS\u00f8t boks og fine sommerbilder\\! God natt\\!\n\n 28 januar, 2007 00:46 \n\n \n\nEllie sa...\nHerlige sommerbilder\\! Deilig at det begynner \u00e5 bli tid for \u00e5 planlegge hva man skal ha i hagen igjen\\! Det er jo halve moroa, egentlig :-) Ha en god s\u00f8ndag\\!\n\n 28 januar, 2007 01:52 \n\n \n\nS\u00e5 masse inspirerende bilder...\u00e5\u00e5\u00e5h som vi gleder oss til sommeren;)Og zinkbaljer kommer vet du...hehe\\! De er allerede i bestilling:)\n\n 28 januar, 2007 02:27 \n\n\n\n\n\nLisa sa...\n\nI'm so happy to look at those pictures and remember when I would anxiously await your blogging of what you had done in the garden that day. It was a fun summer of working on our homes and blogging, wasn't it?\n\n 28 januar, 2007 06:08 \n\n \n\nKarna sa...\n\nS\u00e5 fine bilder fra i sommer, f\u00e5r virkelig h\u00e5pe dere f\u00e5r litt bedre sommer i \u00e5r....jeg t\u00f8r ikke h\u00e5pe engang at vi f\u00e5r en slik sommer som i -06, det var en fantastisk sommer.... \n \nS\u00e5 nydelig det ble med speilet fra Creme, og nydelig lysestake\\!\n\n 28 januar, 2007 08:26 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nelin: ja, sommeren er virkelig noe \u00e5 glede seg til. :) \n \nanniche: ja, lengter til sommeren n\u00e5. :) boksen er virkelig s\u00f8t, ja. \n \ningrid: takk skal du ha. :) \n \nellie: ja, helt enig\\! Er artig \u00e5 planlegge og tenke p\u00e5 hva man skal s\u00e5 i \u00e5r. \n \nmolly: jeg har noen gamle sinkbaljer, syns de er s\u00e5 fine. :) \n \nlisa: yes, I agree with you, it was fun looking in eachother blogs and see what we had done in the gardens. \n \nkarna: ja, dere s\u00f8rp\u00e5 hadde jo en flott sommer, det er jo ofte s\u00e5nn at n\u00e5r dere har godv\u00e6r har vi d\u00e5rlig v\u00e6r, og omvendt. :) Ja, ble flott med speilet i stua. :)\n\n 28 januar, 2007 12:00 \n\n \n\nElise sa...\n\nMerci beaucoup Hulda pour votre visite sur mon blog et votre gentil commentaire \\! \nJe peux ainsi conna\u00eetre \u00e0 mon tour le v\u00f4tre que je viens de parcourir. Tout y est tr\u00e8s joli et comme j'aime et j'ai admir\u00e9 tous vos beaux tissus \\! Quelle belle cr\u00e9ativit\u00e9 vous avez \\!\n\n 28 januar, 2007 14:24 \n\n\n\n\n\nLisa sa...\n\nBegynner \u00e5 lengte etter sommeren jeg ogs\u00e5,flotte bilder\n\n 28 januar, 2007 16:12 \n\n \n\nPia sa...\n\nFina bilder du visar oss. Och sommardr\u00f6mmar har jag med\\!\\!\\!\n\n 28 januar, 2007 16:14 \n\n \n\nMia sa...\n\nS\u00e5 nydelige sommerbilder da, Hulda. Du f\u00e5r meg virkelig til \u00e5 lengte n\u00e5... Og sn\u00f8, det har vi ogs\u00e5 litt og mer kommer det ogs\u00e5 n\u00e5 i skrivende stund, men alikevel ikke i n\u00e6rheten av hva vi hadde ifjor.\n\n 28 januar, 2007 16:14 \n\n\n\n\n\nJulie sa...\n\nS\u00e5 utrolig koselige bilder Hulda. Som jeg f\u00f8r har sagt f\u00e5r jeg en masse inspirasjon og ideer fra deg. N\u00e5 fikk jeg masse ideer for sommeren. Ellers m\u00e5 jeg p\u00e5 ny si at bloggen din er veldig koselig n\u00e5. Liker s\u00e5 godt fargen p\u00e5 den og alle de s\u00f8te bildene. Skal foresten bestille en slik pose du lager, men har ikke bestemt meg helt for farge enda. M\u00e5 tenke noen dager til. Ha en flott kveld : )\n\n 28 januar, 2007 17:17 \n\n \n\nKattfot sa...\n\nS\u00e5 udnerbart med alla sommarbilder. Din prickiga burk \u00e4r bara f\u00f6r s\u00f6t. Passar ju perfekt till alla p\u00e4rlor :-)\n\n 28 januar, 2007 17:49 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nelise: thank you for your comment\\! I have translated it and can understand you. :) \n \nlisa: takk for det\\! Ja, sommer er toppen\\! \n \npia: koselig at du likte bildene mine. :) \n \nmia: ja, er masse sn\u00f8 her, mye mer enn vi hadde i fjor vinter. Koselig at du likte bildene. \n \njulie: ja, sommeren er ei flott tid. V\u00e5r og sommer er de beste \u00e5rstider for meg. :) Koselig at du blir inspirert. :) Ja, er bare \u00e5 si fra ang posen. Jeg syr den ogs\u00e5 i andre stoffer, f.eks i lin. Er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med bloggen. :) \n \nfr\u00f6ken kattfot: ja, boksen er veldig s\u00f8t. :) Gleder meg til v\u00e5ren kommer\\!\n\n 28 januar, 2007 18:50 \n\n## Vinterbukett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "866df4b7-95c8-45eb-93c3-e0ab7d1ad23d"} +{"url": "https://husbanken.no/arrangement/?past=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:02Z", "text": "# Arrangementer i Husbanken\n\nHusbanken har en rekke arrangementer i l\u00f8pet av \u00e5ret. Her vil du finne en oversikt over alle kommende arrangementer, du vil ogs\u00e5 finne en oversikt over allerede gjennomf\u00f8rte arrangementer.\n\nP\u00e5 en del arrangement vil det i etterkant bli lagt ut presentasjoner, innlegg og videopptak fra arrangementet.\u00a0Hvis du leter etter et avholdt arrangement du har v\u00e6rt med p\u00e5, ligger de under fanen vis \"gjennomf\u00f8rte arrangement\".\n\n ### Drammen: Etterinstallering av heis + Husbankens heistilskudd = Sant\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d9ad143-f296-4216-9325-fbb651319fb0"} +{"url": "https://www.wordfast.net/index.php?whichpage=history&lang=no01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:46Z", "text": "albanian arabic armenian basque bulgarian catalan chinese (simpl) chinese (trad) croatian czech danish dutch english estonian german finnish french greek hebrew hindi hungarian indonesian italian japanese korean latvian macedonian norwegian polish portuguese romanian russian serbian slovak slovenian spanish swedish thai tagalog turkish ukrainian vietnamese my language?\n\n**Framdrevet** ***av*** **og *for* oversetterfellesskapet**\n\nId\u00e9en til Wordfast oppsto i begynnelsen av 1999. P\u00e5 den tiden var det sv\u00e6rt f\u00e5 TM programvarepakker tilgjengelige, og de ble tilbudt til ublu priser. \nDen f\u00f8rste id\u00e9en var dermed \u00e5 utvikle en **makten-til-folket TM** pakke til en overkommelig pris. Den andre id\u00e9en var \u00e5 skape et verkt\u00f8y som var **enkelt i bruk**, slik at oversetterne kunne fokusere p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re arbeidet sitt, og ikke m\u00e5tte bli kl\u00f8ppere i teknologi.\n\nEt stort oversetterbyr\u00e5 begynte \u00e5 bruke Wordfast 2.0 som sitt hovedverkt\u00f8y, b\u00e5de for internt arbeid og for sine frilansere. Fokus l\u00e5 likevel p\u00e5 \u00e5 beholde **kompatibilitet med det normsettende TM system**et (Trados), gjennom \u00e5 f\u00f8ye til funksjoner for kvalitetskontroll, terminologikontroll samt muligheten til \u00e5 utnytte det i nettverk. Et st\u00f8rre prosjekt som involverte 20 oversettere som jobbet i nettverk i mer enn 9 m\u00e5neder med ett enkelt TM (oversettelsesminne) tvang fram en total gjennomarbeiding av Wordfast. Dette f\u00f8rte til en **solid, utpr\u00f8vd** versjon: nummer 3, som ble sluppet p\u00e5 markedet.\n\nWordfast er fullstendig integrert med Ms-Word, og fungerer med Windows, MacIntosh og Linux. Det er et **\u00e5pent system**: Minnene dine kan \u00e5pnes og redigeres med s\u00e5 og si alle programmer. Wordfast er **utbyggelig**: Du kan legge til dine egne rutiner - vi har lagt inn punkter der du kan legge dem inn, slik at selv de mest underlige oversettelsesprosjekter kan utf\u00f8res. Og, har du en bra id\u00e9? Fortell oss om den, vi pr\u00f8ver gjerne \u00e5 legge den inn i Wordfast.\n\n**Versjon**\n\n**Utgitt n\u00e5r**\n\n**Hva er nytt**\n\n4.20\n\n26 mars 2003\n\n\\- Vesentlig \u00f8kt hastighet; \n\\- \u00d8kt st\u00f8tte av Mac; \n\\- St\u00f8rre overhaling av TM motoren; \n\\- Anf\u00f8rselstegn, g\u00e5se\u00f8yne, apostrofer og bindestreker/tankestreker kan settes til \u00e5 passe m\u00e5lspr\u00e5ket.\n\n4.12a\n\n25 februar 2003\n\n\\- Ordlister redigeres i et eget vindu, som kan oppkalles direkte fra en oversettelsessesjon; \n\\- \"Eksterne\" *attributter* (i tillegg til *stiler* som tw4winExternal) kan benyttes for \u00e5 utelukke tekst som ikke skal oversettes; \n\\- Bedre st\u00f8tte av nettverkssesjoner; \n\\- St\u00f8tte for flere \"Interne\" stiler; \n\\- Mulighet til \u00e5 legge inn brukerdefinerte tegn eller tekst mellom segmentene.\n\n05 februar 2003\n\n\\- Alle ordlistene er av ubegrenset st\u00f8rrelse, og kan brukes for gjenkjenning av gloser og kvalitetskontroll.\n\n10 januar 2003\n\n\\- Finjustering av segmentberegningen; \n\\- \u00d8kning av ordlistenes innehold (erstatning av kjent terminologi i m\u00e5lsegmentet om n\u00f8dvendig, via forskjellige endringer og valgmuligheter); \n\\- Ved positivt s\u00f8k i ordlisten, bruk Alt-P for \u00e5 klistre inn m\u00e5ltermen; \n\\- Hvis s\u00f8kesultatet stemmer 100% overens, bortsett fra stor/liten forbokstav, vurderes det som 99% treff.\n\n\\- Xtrans\\! funksjonen integrert i Wordfast: Oversett flere dokumenter samtidig med hjelp av flere minner, og lag et nytt TM av dette. Med andre ord, bruk ALLE minnene som finnes som en stor database for \u00e5 forbehandle dokumenter, og bruk deretter det 100% effektive minnet som oppst\u00e5r for \u00e5 oversette som normalt; \nSnarvei Shift-Alt-Down f\u00f8yd til p\u00e5 tastaturet: Dette vil tvinge et segment til \u00e5 \u00e5pnes over den delen av teksten du har valgt.\n\n\\- Beskyttede segmentavgrensere; \n\\- Integrering av mange forslag og forbedringer foresl\u00e5tt av mange brukere, for en smidigere versjon; \n\\- Forbedret algoritme for ueksakt sammenligning.\n\n\\- Lansering av Xtrans\\!. Dette verkt\u00f8yet forh\u00e5ndsoversetter (hvor mange dokumenter osm helst) med hvor mange minner som helst. Du kan velge dusinvis av minner, som vil gi deg en veldig grundig, altomspennende forh\u00e5ndsoversettelse. La datamaskinen skumme gjennom megabyter av minner for \u00e5 presse ut s\u00e5 mange treff som mulig. \n\\- Analyseverkt\u00f8yet kan analysere dokumenter som allerede er segmentert (som resultatet av en forh\u00e5ndsoversettelse gjort med det vanlige oversettelsesverkt\u00f8yet, eller det utvidede X-translate verkt\u00f8yet).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f5591a3-cdd1-41fd-8c72-b106270048d7"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/83511-befs-kompromissl-se-hjemmekino-nytt-hus-og-nye-muligheter-post-7269-a-238.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:07Z", "text": " > Gratulerer med konge reportasje i siste nr av Lyd\\&Bilde\\! 44KW m\u00e5 jo rett og slett v\u00e6re noe av det r\u00e5este jeg har h\u00f8rt om til inne bruk\\! H\u00e5per du gir en lyd n\u00e5r det evt blir demo, for dette tror jeg rett og slett er en opplevelse for livet\\! :-D Ser lytteinntrykk og ros fra forumere som fikk gleden av demo hos deg, men tror ikke en er forbredt p\u00e5 noe som dette uansett Helr\u00e5 Kino BEF\\!\\! :-D\n \n -----\n\n2. 03-07-2012,\u00a009:26 \\#4742 \n \n > Opprinnelig postet av **Counterpointer**\n > \n > Det er jo varmekabler i gulvet, det utgj\u00f8r en viss forskjell. Men jeg har selv teppe rett p\u00e5 betong uten varmekabler og det g\u00e5r helt fint, selv med 20 minus ute.\n > Jeg har ogs\u00e5 teppefliser rett p\u00e5 betong uten varmekabler. I fjor vinter n\u00e5r det var veldig kaldt ute over lang tid, merket ingenting til kulde fra gulvet.\n \n -----\n\n4. 03-07-2012,\u00a010:53 \\#4744 \n \n Andreas21\n \n \n \n > @Bj\u00f8rn Erik \n > Mvh Andreas \n5. 03-07-2012,\u00a011:22 \\#4745 \n \n > Opprinnelig postet av **Andreas21**\n > N\u00e5 vet ikke jeg hvor h\u00f8yt BEF sitt er, men jeg fant ut at 30cm passer meget bra i min kino.\n > Akkurat... Det er 10cm mer enn hos meg. Typisk \u00e5 finne ut en slik ting ETTER at podiet er ferdig \n \n -----\n\n6. 03-07-2012,\u00a011:40 \\#4746 \n \n > Opprinnelig postet av **Soundfre@k**\n > Du f\u00e5r bygge et podie p\u00e5 podiet\\!\n > Det blir nok til at jeg klosser opp stolrekken 5cm eller s\u00e5. Nyt podie er helt uaktuelt, ogs\u00e5 siden det st\u00e5r b\u00e5de stikkontakter og h\u00f8yttaleruttak noen f\u00e5 cm over podiet p\u00e5 bakveggen. \n > *PS. ikke meningen \u00e5 hijacke tr\u00e5den din, Bj\u00f8rn Erik.*\n \n8. 03-07-2012,\u00a013:29 \\#4748 \n \n > Opprinnelig postet av **Ak**\n > \n > Det blir nok til at jeg klosser opp stolrekken 5cm eller s\u00e5. Nyt podie er helt uaktuelt, ogs\u00e5 siden det st\u00e5r b\u00e5de stikkontakter og h\u00f8yttaleruttak noen f\u00e5 cm over podiet p\u00e5 bakveggen. \n > \n > *PS. ikke meningen \u00e5 hijacke tr\u00e5den din, Bj\u00f8rn Erik.*\n > \n > Legg p\u00e5 2-3 lag med 22mm gulvspon. \n > Det kan jo bare lages en utsparing foran kontaktene....\n \n -----\n\n9. 03-07-2012,\u00a017:05 \\#4749 \n \n > Opprinnelig postet av **b3nd1k**\n > Bef, med kinoen din kan du sette p\u00e5 bompibj\u00f8rnene \u00e5 det vil fortsatt v\u00e6re noe av det r\u00e5este man har opplevd innen lyd og bilde\\! \n > Store ord det Mye moro kan enn iallefall ha\\! \n > Opprinnelig postet av **Jerome**\n > \n > Som de andre \u00f8nsker jeg \u00e5 takke dere alle 3 for en meget hyggelig ettermiddag. Det var veldig hyggelig \u00e5 treffe dere igjen og oppleve hjemmekinoen din p\u00e5 nytt. Det ble mye 'action' b\u00e5de oppe i stua og nede i kino Det tar litt tid \u00e5 'lande' etter en slik dag. \n > \n > Etter \u00e5 ha v\u00e6rt hos deg s\u00e5 sitter jeg igjen med flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn svar egentlig. Jeg kommer til \u00e5 sende deg en PM, det blir enklere. Men det hadde v\u00e6rt fint om du kunne legge ut noen m\u00e5linger som dere tok i sitte posisjon (impulsrespons, waterfall, med/uten sub, ...). Det kan v\u00e6re veldig l\u00e6rerik for alle som f\u00f8lger tr\u00e5den din. Jeg er overasket at du ikke ha brukt noe som helst akustikk tiltak mellom h\u00f8yttalerne og de f\u00f8rste stolene. \n > \n > N\u00e5r det gjelder lyden s\u00e5 var det selvf\u00f8lgelig meget imponerende. Takket deg s\u00e5 forst\u00e5r jeg godt n\u00e5 hva som er fordelene med en vegg av bass og hvor mye dynamikk kan oppn\u00e5s med HD formater (har aldri h\u00f8rt noe s\u00e5 bra som dette f\u00f8r). Jeg har n\u00e5 en referanse \u00e5 strekke meg til i min egen kino. Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 lage en mindre versjon med samme dynamikk og moro faktor\\! \n > Jeg fikk en f\u00f8lelse at de 15\" som sitter i fronten blir brukt p\u00e5 en veldig 'snill' m\u00e5te, selv p\u00e5 musikk uten sub. Jeg f\u00f8lte at det mangler noe n\u00e5r du spilte uten sub, jeg hadde forventet mere bass og punch av 4stk 15\". Tar jeg feil? Mulig at det er fordi vi opplevde s\u00e5 mye bass rett f\u00f8r.... \n > \n > Du er meget flink, det er ikke noe tvil om det. Du kan v\u00e6re stolt\\! \n > \n > Veldig hyggelig \u00e5 ha deg p\u00e5 bes\u00f8k igjen\\!\\! Mye store ord her, takker og bukker. N\u00e5r det gjelder lyden og \"lite\" bass av frontene alene s\u00e5 er det \u00e5rsaker til det. Anlegget er kalibrert og satt opp slik at det skal spille med sub. Dermed har jeg ikke lagt noe vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mest mulig bass alene fra frontene, mere at de skal spille best mulig p\u00e5 lag med sub systemet. Er bare noen taste trykk i DSP'en s\u00e5 er det straks mere bassrespons fra front. \n > \n > Opprinnelig postet av **Counterpointer**\n > H\u00e5per du har denne selv n\u00e5. Har Baraka og en annen film liggende klar til deg , n\u00e5r jeg kommer s\u00e5 vi kan sammenligne.:-D gleder meg...\n > Ikke f\u00e5tt kj\u00f8pt den enn\u00e5, skal bestille den via Amazon, for den er en M\u00c5 ha film \n > Opprinnelig postet av **sirant**\n > Ja, du nevnte det s\u00e5vidt tror jeg n\u00e5r jeg enda var der. Glemte jo helt at du hadde 3D prosjekt\u00f8r, s\u00e5 gjorde ei generaltabbe der, hehe. Er antageligvis den eneste p\u00e5 forumet her som ikke har testet 3D enda.... \n > \n > Jeg ville tro at teppefliser rett p\u00e5 betong hadde blitt mye kaldere \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, overraskende \n > \n > Du f\u00e5r komme innom ved en senere anledning \u00e5 se litt 3D. Teppeflisene mine ligger rett p\u00e5 betongen, er riktig at jeg har lagt ned varmekabler i gulvet, men de er ikke i drift. De isolerer veldig godt bort kulde. \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **Ak**\n > \n > @Bj\u00f8rn Erik \n > \n > Hvor h\u00f8yt er podiet ditt? Jeg har laget mitt 20cm, og merker at det er noe lavt, siden stolene mine har h\u00f8y rygg.\n > \n > Podiet mitt er n\u00f8yaktig 29cm h\u00f8yt, de som sitter p\u00e5 bakre rad vil da ikke se de nederste 10cm p\u00e5 16:9 format pga. stolene p\u00e5 1.rad \n > Opprinnelig postet av **B\\&W'Eier**\n > \n > Gratulerer med konge reportasje i siste nr av Lyd\\&Bilde\\! 44KW m\u00e5 jo rett og slett v\u00e6re noe av det r\u00e5este jeg har h\u00f8rt om til inne bruk\\! H\u00e5per du gir en lyd n\u00e5r det evt blir demo, for dette tror jeg rett og slett er en opplevelse for livet\\! :-D Ser lytteinntrykk og ros fra forumere som fikk gleden av demo hos deg, men tror ikke en er forbredt p\u00e5 noe som dette uansett Helr\u00e5 Kino BEF\\!\\! :-D\n > \n > Tusen takk for det\\!\\! Jeg blir nok \u00e5 sette opp ny demo n\u00e6rmere v\u00e5ren og Det vil bli annonsert i tr\u00e5den her. Da er du hjertelig velkommen\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n10. 03-07-2012,\u00a017:40 \\#4750 \n \n > Opprinnelig postet av **BEF**\n > \n > Podiet mitt er n\u00f8yaktig 29cm h\u00f8yt, de som sitter p\u00e5 bakre rad vil da ikke se de nederste 10cm p\u00e5 16:9 format pga. stolene p\u00e5 1.rad\n > \n > Takker for info. Jeg tenker jeg bygger et \"podie p\u00e5 podiet\" (som jeg avfeide tidligere), og benytter 2\"4 p\u00e5 flatsiden, pluss et lag med 22mm spon. Totalt blir det 7cm, noe som f\u00e5r holde. \n > \n > N\u00e5 skal jeg ikke mase mer i tr\u00e5den din \n -----\n\n11. 03-07-2012,\u00a021:56 \\#4751 \n \n ## M\u00e5linger av oppsettet\n > Ikke noe \u00e5 skamme seg over der nei\\! \n > Men er enig med ganilsen i at vi godt kunne ha t\u00e5lt en litt finere gradering enn 20dB mellom hver rute. ;-) \n > \n > Ellers vil jeg umiddelbart tro at b\u00e5de vannfall- og impulsrespons vil gi ganske hyggelige grafer, kanskje under 50Hz ogs\u00e5? \n > Rommet som s\u00e5dant er jo spesielt godt tatt h\u00e5nd om, b\u00e5de mtp demping og refleksjoner....\n \n -----\n\n14. 03-07-2012,\u00a022:21 \\#4754 \n \n \n ## \n \n > Bj\u00f8rn... har en anbefaling til deg om du ikke har sett den enda... \n > Filmen : Immortas \n > Se den P\u00e5 Referanseniv\u00e5 ( eller litt over ) hos deg :-D\n \n > http://www.youtube.com/watch?v=GXBn3x2PZYQ\n \n -----\n\n15. 03-07-2012,\u00a022:32 \\#4755 \n \n > Dette er m\u00e5linger som Tangen gjorde, vi glemte av \u00e5 lagre impulsresponsen. Den s\u00e5 helt ok ut, vi gjorde ikke noe vannfalls m\u00e5ling. Oppl\u00f8sningen p\u00e5 grafen er 1/12 pr.oktav. Dippen som er p\u00e5 front ved ca.70Hz er rom noder og dette blir kompansert med sub.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n16. 03-07-2012,\u00a022:33 \\#4756 \n \n > Opprinnelig postet av **MMartinS**\n > Hei igjen BEF \n > \n > Lurte litt p\u00e5 hvordan du liker I-Tech'ene dine? Hvordan er disse og bruke til sub? \u00c5 er det innebygget delefilter p\u00e5 dem?\n > \n > Jeg er meget forn\u00f8yd med forsterkerne og de har full DSP med filter. I-Tech er de forsterkerne med mest kraft og den mest avanserte DSP\u00e9n av alle Crown forsterkerne.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n20. 03-07-2012,\u00a023:07 \\#4760 \n \n > Opprinnelig postet av **harman/kardon**\n > Og med den housecurven du har p\u00e5 subene dine b\u00f8r det bli ganske interesant og h\u00f8re hva du syns etterp\u00e5... :-D\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2bffe7f-dc95-4b81-8f92-f85e85086eb4"} +{"url": "http://www.pearltrees.com/porjas/personal-finance/id1303462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:17Z", "text": "\n\nKonsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) viser ogs\u00e5 at bolig er den st\u00f8rste utgiftsposten. 22,9 prosent av nordmenns forbruk g\u00e5r til utgifter som husleie, vedlikehold og oppussing. Transport er den nest st\u00f8rste utgiften, med 15,8 prosent. Dette omfatter kj\u00f8p av egne transportmidler, drift og vedlikehold og transporttjenester. Deretter kommer mat og drikke. 13 prosent av nordmenns forbruk g\u00e5r matvarer og alkoholfri drikke, der kj\u00f8tt er den st\u00f8rste kategorien foran meieriprodukter og sukkervarer. 4,1 prosent g\u00e5r til alkohol og tobakk. DNBs forbrukerbarometer, som er utarbeidet av Ipsos, viser at nordmenn planlegger \u00e5 bruke mest penger p\u00e5 ferie, generelt forbruk og bolig i 2016. \u2013 Ferie topper listen hvert eneste \u00e5r.\n\nIf\u00f8lge Sandm\u00e6l er det forskjeller i alder og livssituasjon, uten at det p\u00e5virker ferielysten totalt. Welcome to Direct Pay\\! DocuSign. Government 1-Stop. Stock market today: News, data and summary - MSN Money. Kommentar: Slik blir 2016 - Spaltister. Aksjer Det som er fantastisk med aksjemarkedet er at det ikke bare er en funksjon av inntjeningen til selskapene, men ogs\u00e5 risikosentimentet og avkastningskravet til investorene.\n\n\n\nHvilke andre steder kan du f\u00e5 avkastning i disse lavrentetider? Jeg tror aksjemarkedet fortsetter videre opp med uforminsket styrke, drevet av yieldinvestorer, bedre sparerate og \u00f8konomi hos folk flest. Pensjonsparere i USA bryr seg ikke om S\\&P500 handler p\u00e5 PE 15 eller 16 mot historisk snitt. De har overskudd p\u00e5 konto, og kj\u00f8per aksjer som gir bedre avkastning enn banken\\! Renter Amerikanske renter kommer til \u00e5 stige gjennom \u00e5ret, og dollaren vil n\u00e5 nye h\u00f8yder. Norske renter fortsetter ned det f\u00f8rste halv\u00e5ret, men flater ut etter sommeren. Olje Her kan vi se $20-tallet for brentoljen. Vi kan oppleve noen kortvarige rallyer som f\u00f8lge av ulike OPEC-medlemmer g\u00e5r offentlig ut og forlanger kutt\\! Oljeaksjene g\u00e5r inn i sitt verste \u00e5r, der restruktureringer og refinansieringer st\u00e5r i sentrum.\n\nThe United States Social Security Administration. Log in - Free Credit Scores & Credit Report Monitoring. My Accounting Course. Debt ratio is a solvency ratio that measures a firm's total liabilities as a percentage of its total assets.\n\n\n\nIn a sense, the debt ratio shows a company's ability to pay off its liabilities with its assets. In other words, this shows how many assets the company must sell in order to pay off all of its liabilities. This ratio measures the financial leverage of a company. Companies with higher levels of liabilities compared with assets are considered highly leveraged and more risky for lenders.\n\nThis helps investors and creditors analysis the overall debt burden on the company as well as the firm's ability to pay off the debt in future, uncertain economic times. Formula The debt ratio is calculated by dividing total liabilities by total assets. Make sure you use the total liabilities and the total assets in your calculation.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8ea6646-d1dd-44c0-8cc8-9c3fdfc451fa"} +{"url": "http://katarinahjemmet.katolsk.no/index.php/givertjeneste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:34Z", "text": "# Givertjeneste\n\nHjemGivertjeneste\n\n# Hjelp oss \u00e5 drive kloster\\!\n\n##### For \u00e5 kunne opprettholde det gode og varierte tilbudet til alle brukere av Sta. Katarinahjemmet er vi avhengige av gaver utenfra. Her finner du informasjon om hvordan du kan st\u00f8tte s\u00f8strenes virksomhet.\n\n\n\n##### Sta. Katarina konvent (Org. Nr. 997 320 085)\n\nSta. Katarina konvent er klosteret. Klosteret har egen \u00f8konomi, uavhengig av Det Dominikanske Hjem eller Sta. Katarinahjemmet. S\u00f8strene lever av den enkelte s\u00f8stres honorarer, inntekt eller pensjon, men ogs\u00e5 av gaver utenfra. Gaver til konventet bidrar til s\u00f8strenes liv og virke, p\u00e5 og utenfor Sta. Katarinahjemmet.\n\n##### Skattefradrag ved gave\n\nGaver som utgj\u00f8r minst kr 500 og maks kr 16.800 kan gi rett til skattefradrag. Fradragsretten gjelder b\u00e5de enkeltpersoner og selvstendige bedrifter/virksomheter.\n\nFor oss administreres ordningen av Oslo katolske bisped\u00f8mme (OKB). \u00d8nskes skattefradrag av gaven, m\u00e5 den overf\u00f8res via bisped\u00f8mmets konto\u00a0i Sparebanken S\u00f8r, konto nr. 3000.15.11110. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 benytte Avtalegiro.\n\nHusk \u00e5 merke overf\u00f8ringen **STA. KATARINAHJEMMET (Det dominikanske hjem)**. F\u00f8dselsnummer m\u00e5 oppgis. OKB overf\u00f8rer bel\u00f8pet til oss kvartalsvis (mot et administrasjonsgebyr p\u00e5 0.025 %).\n\n##### Med vennlig hilsen og takk fra s\u00f8strene p\u00e5 Sta. Katarinahjemmet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "104ed014-2048-437d-a10a-0cdb8d5e9093"} +{"url": "http://www.bosch-home.no/produkter/ovn-platetopp-komfyr-og-ventilator/ventilatorer/uttrekkbare-ventilatorer/DFM064W51.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:50Z", "text": " - \n\n-----\n\n## Uttrekkbar ventilator. Nesten usynlig n\u00e5r den felles inn i overskapet \u2013 kj\u00f8kkenet gir et stilrent inntrykk.\n\n - ****Med en kapasitet p\u00e5 opp til 400 m3/h renses luften p\u00e5 kj\u00f8kkenet raskt.\n - ****Halogenbelysning belyser platetoppen p\u00e5 en energieffektiv m\u00e5te\n - ****Stilleg\u00e5ende og effektiv med et lydniv\u00e5 p\u00e5 bare 54 dB.\n\n Veil. pris kr kr 2,499.00krkr\n\n - \n **100 dager - 100% forn\u00f8yd.**I l\u00f8pet av 100 dager rekker du \u00e5 bli godt kjent med ditt Bosch-produkt. Vi vil v\u00e6re sikre p\u00e5 at du blir forn\u00f8yd, hvis ikke kan du levere produktet tilbake. Registrer det nye Bosch-produktet ditt innen 2 uker etter innkj\u00f8psdato, og du f\u00e5r 100 dager p\u00e5 deg til \u00e5 finne ut om du er 100 % forn\u00f8yd.\n\n-----\n\n#### Tekniske spesifikasjoner\n\nEvne og effekt\n\n - Energiklasse: C\n - Maks. kapasitet ved utlufting i hht. DIN/EN 61591 med 150 mm \u00d8: 400 m\u00b3/t\n - Lydeffekt i henhold til EN 60704-3 og EN 60704-2-13 p\u00e5 maks. normaltrinn (utluft): 68 dB(A) re 1 pW (54 dB(A) re 20 \u00b5Pa lydtrykk)\n - 3 effekttrinn\n| EAN-kode | 4\u00a0242\u00a0002\u00a0872\u00a0698 |\n| Materiale i karrosseriet | forsinket |\n| Motorplassering | Integrert motor i hette-enheten |\n| Kap.utluft, EN tr. 2, \u00d8 150 (m3/h) | 340 m\u00b3/h |\n| Kap. utluft, EN tr. 1, \u00d8 150 (m3/h) | 280 m\u00b3/h |\n| Kap. utluft, EN tr. 3, \u00d8 150 (m3/h) | 400 m\u00b3/h |\n| ADDITIONAL\\_PROPERTY\\_15 | NBL |\n\n###### Vekt\n\n| | |\n| -------------- | -------- |\n| Nettovekt (kg) | 9,000 kg |\n\n###### M\u00e5l\n\n| | |\n| ----------------------- | ------------ |\n| Diameter kanalsett (mm) | 120 / 150 mm |\n\n###### Tilkopling og effekt\n\n| | |\n| ----------------------- | ------------------------------ |\n| Koplingseffekt(W) | 145 W |\n| Sikring (A) | 10 A |\n| Spenning (V) | 220-240 V |\n| Frekvens (Hz) | 50 Hz |\n| Godkjennelse | CE, VDE |\n| Ledningslengde (cm) | 175,0 cm |\n| Type elektrisk kontakt | Schuko-/Gardy st\u00f8psel med jord |\n| Totaleffekt motorer (W) | 105 W |\n\n###### Produktegenskaper\n\n| | |\n| ---------------------------------------- | ------------------ |\n| Farge / materiale, kabinett | s\u00f8lvmetallic |\n| Type | Uttrekk |\n| Type installasjon | Bygg-inn |\n| Driftniv\u00e5 | Konvertibel |\n| Kontrolltype | Mekanisk |\n| Antall motorer | 1 |\n| Antall mulige innstillinger av hastighet | 3 |\n| Maks. luftgjennomstr\u00f8mming (m3/t) | 400 m\u00b3/h |\n| Maks. luftgjennomstr\u00f8mming omluft (m3/t) | 190 m\u00b3/h |\n| Antall lys | 2 |\n| Type lamper | Halogen |\n| Total lysstyrke (lux) | 403 lux |\n| Lydeffekt dB(A) | 68 db(A) re 1pW |\n| Materiale, fettfilter | Vaskebar aluminium |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa06eea8-6db4-4350-872f-c87b23ec10f8"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/JB/forskrift/2015-07-03-839", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00112-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:02Z", "text": "\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\nForskriften gjelder for tilskudd til milj\u00f8tiltak i Telemark fylke.\n\n\u00a7 3.*Grunnvilk\u00e5r*\n\nTilskudd til milj\u00f8tiltak etter denne forskriften kan bare gis til\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| \\- | foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994, nr. 15. |\n\nFor alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilk\u00e5r at foretaket oppfyller kravene til gj\u00f8dslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gj\u00f8dslingsplanlegging \u00a7 3.\n\nVed bruk av plantevernmidler er det et vilk\u00e5r at foretaket oppfyller kravene til f\u00f8ring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, \u00a7 20 og \u00a7 26, og f\u00f8ring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.\n\n## Kap. 2. Tilskudd\n\n\u00a7 4.*Tilskudd til tiltak som fremmer kulturlandskapsverdier og biologisk mangfold*\n\nDet kan gis tilskudd til\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Drift av prioriterte arealer som blir skj\u00f8ttet og holdt i drift gjennom sl\u00e5tt/beiting |\n\n| -- | -------------------------- |\n| \\- | Dyr p\u00e5 beite i skj\u00e6rg\u00e5rden |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Tradisjonell seterdrift med mj\u00f8lkeproduksjon, der hoveddelen av mj\u00f8lkeproduksjonen skjer p\u00e5 setra i den perioden det setres |\n\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| \\- | Kyr av telemarkfe (bevaringsverdig husdyrrase) |\n\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------- |\n| \\- | Ugrasharving p\u00e5 konvensjonelt drevne arealer |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------- |\n| \\- | Grasdekte vannveier og vegetasjonssoner mot vassdrag |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------- |\n| \\- | Milj\u00f8vennlig spredning av husdyrgj\u00f8dsel. |\n\n\u00a7 6.*Krav om milj\u00f8dokumentasjon for enkelte tiltak*\n\nTiltak som krever spesiell milj\u00f8dokumentasjon, er fastsatt i retningslinjene fra Fylkesmannen.\n\n## Kap. 3 Generelle bestemmelser\n\n\u00a7 7.*Retningslinjer og satser*\n\nTilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Telemark.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 8.*S\u00f8knad og utbetaling*\n\nS\u00f8knad fremsettes p\u00e5 s\u00f8knadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Telemark. S\u00f8knadsfristen er 20. september. For tilskudd til beitelag er s\u00f8knadsfristen 15. november.\n\nVed for sent fremsatt s\u00f8knad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med 1\u00a0000 kroner per virkedag etter fristens utl\u00f8p og opp til 20 virkedager. S\u00f8knader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte s\u00f8knaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.\n\n\u00a7 9.*Administrasjon, dispensasjon og klage*\n\nVedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter s\u00f8knad i s\u00e6rlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.\n\nVedtak fattet av kommunen kan p\u00e5klages\u00b9 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i f\u00f8rste instans kan p\u00e5klages til Landbruksdirektoratet.\n\n| | |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1 | Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsm\u00e5ten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. |\n\n\u00a7 10.*Opplysningsplikt og kontroll*\n\nS\u00f8ker av tilskudd plikter \u00e5 gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne forvalte ordningen.\n\nKommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. S\u00f8ker plikter \u00e5 utlevere all bokf\u00f8ring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med s\u00f8knad om tilskudd kan ogs\u00e5 kontrolleres ved telling og m\u00e5ling p\u00e5 de eiendommer som foretaket benytter i driften.\n\n\u00a7 11.*Avkortning ved regelverksbrudd*\n\nDersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.\n\nTilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i \u00a7 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. \u00a7 13.\n\n\u00a7 12.*Avkortning ved feilopplysninger*\n\nDersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i s\u00f8knaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan ogs\u00e5 avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for \u00e5 kunne utf\u00f8re sine kontrolloppgaver i medhold av \u00a7 10.\n\n\u00a7 13.*Tilbakebetaling og renter mv.*\n\nDersom foretaket som f\u00f8lge av manglende oppfyllelse av vilk\u00e5r i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte bel\u00f8pet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt bel\u00f8p og redusert tilskudd som f\u00f8lge av vedtak om avkorting etter \u00a7 11 og \u00a7 12.\n\nFor tilbakebetalingskrav kan det kreves renter n\u00e5r kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 renten f\u00f8lger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.\n\nKrav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.\n\n\u00a7 14.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 11. juni 2013 nr. 608 om regionale milj\u00f8tilskudd, Telemark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ba3633-fc07-4875-af37-8cac712c0b45"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Blindeskrift-ga-Norge-tur-451420b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:01Z", "text": "# Blindeskrift ga Norge-tur\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:32\n\nPublisert: 06.jun.2005 13:51\n\n \nAmerikanske Charlie Kinder (72) har l\u00e6rt seg norsk med blindeskrift og reiser 7350 kilometer for \u00e5 f\u00f8le midnattssolen p\u00e5 kroppen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDa Charlie Kinder gradvis mistet synet i ungdommen, var lyset fra soloppganger og solnedganger noe av det han satte st\u00f8rst pris p\u00e5, skriver The Seattle Times.\n\nI fjerde klasse ble han fascinert av et sted fra geografitimen: Midnattssolens land \u2014 der solen aldri sank under horisonten.\n\nEtter \u00e5 ha flyttet til Seattle i staten Washington, et omr\u00e5de med mange norsk-amerikanere, fikk barndommens interesse for Norge ny kraft.\n\n## Lusekofte\n\nKinder kom i kontakt med organisasjonen \"S\u00f8nner av Norge\", og selv om han ikke har noen tilknytning til Norge, deltok han p\u00e5 treff i \"kaffistua\", gikk med lusekofte og meldte seg p\u00e5 norskkurs.\n\nMen som blind fikk Kinder problemer i spr\u00e5ktimene.\n\n\u2014 Det var veldig frustrerende. Jeg kom ingen vei, sier han.\n\nN\u00e5r klassen leste h\u00f8yt fra norskboken, kunne aldri 72-\u00e5ringen delta. Og det plaget klassen at de m\u00e5tte hoppe over Kinder.\n\n## \u00c6, \u00f8 og \u00e5\n\nDen store utfordringen var \u00e5 oversette materialet fra norsktimene til blindeskrift.\n\nMed hjelp fra klassekameratene ble teksten fra l\u00e6reboken scannet og gjort til et elektronisk tekstdokument. Teksten ble deretter matet inn i et stemmeprogram som gjorde om innholdet til lyd, og til slutt hadde en medstudent ordnet en komplett blindeskriftversjon med de norske tegnene \u00e6, \u00f8 og \u00e5.\n\nKinder fant dokumentet p\u00e5 pulten sin f\u00f8r en time, og var overlykkelig. Endelig kunne han lese spr\u00e5ket fra midnattssolens land.\n\nIf\u00f8lge medstudentene fylte Kinder klasserommet med flytende norsk - som han skulle ha lest spr\u00e5ket i hele sitt liv.\n\n## F\u00e5r tur til Norge\n\n\u2014 Alle klappet lenge og entusiastisk etter at han hadde lest den siste setningen, forteller norskl\u00e6rer Ed Egerdahl.\n\n\u2014 Begeistringen og gleden i ansiktet til Charlie er noe jeg aldri vil glemme. Det er den st\u00f8rste opplevelsen jeg har hatt i et klasserom p\u00e5 mine 27 \u00e5r som l\u00e6rer, sier han.\n\nCharlie Kinder er trygdet, og har ikke r\u00e5d til \u00e5 betale en kostbar reise til Norge, men det var f\u00f8r lokalavisen SeattleTimes omtalte saken.\n\nMange ble r\u00f8rt av historien om 72-\u00e5ringen, og med bidrag fra leserne f\u00e5r Kinder en dr\u00f8mmetur til Norge i juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46ecc071-dc9a-47bc-b104-c99dfc6a9c70"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Forerkort-moped/More-og-Romsdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:46:47Z", "text": "# F\u00f8rerkort moped - Klasse M i M\u00f8re og Romsdal\n\nHos kursagenten har vi oversikt over trafikkskoler og kursoversikt for moped klasse M i hele landet. For \u00e5 ta mopedlappen trenger du f\u00f8rst trafikalt grunnkurs. Deretter kan du begynne p\u00e5 oppl\u00e6ringen, og du trenger totalt 14 timers kj\u00f8ring p\u00e5 mopeden. Selve F\u00f8rerpr\u00f8ven best\u00e5r kun av en teoretisk del. I tillegg kommer m\u00f8rkekj\u00f8ringsdemonstrasjon som kan tas i etterkant. \n \n \nI tillegg til tohjulsmoped kan du med f\u00f8rerkort M kj\u00f8re tre- eller firehjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg(minus batterienes vekt ved eldrift). \n \n \nSi fra til oss hvis du ikke finner passende tilbud der du bor.\n\n\n\n#### Moped - klasse AM\n\nVi tilbyr f\u00f8rerkort for moped - klasse AM. Trinn 1 er det samme grunnkurset som du tar for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8velsekj\u00f8re med andre lette klasser inkl bil, og m\u00e5 ikke tas p\u00e5 nytt om en har det fra f\u00f8r. Oppl\u00e6ringen best\u00e5r av Teori, kj\u00f8ring p\u00e5 bane og kj\u00f8ring p\u00e5 veg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e107711-4126-4501-9235-0716452246e4"} +{"url": "http://www.ecobridge.org/refinansiering-bank-norwegian/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:23Z", "text": "# Refinansiering Bank Norwegian\n\n\n\nFor mange er det \u00e5 bruke kredittkort en positiv ting. En f\u00e5r kj\u00f8pt og betalt for varer, reiser eller andre ting og trenger ikke \u00e5 tenke p\u00e5 om det er nok penger p\u00e5 kontoen. Men, det kan ogs\u00e5 fort bli litt skummelt. Har du kanskje b\u00e5de et Visakort og et Mastercard og begge blir brukt flittig er det ikke alltid like morsomt den dagen regningene kommer. Det er gjerne her problemene begynner. Betaler du nemlig bare inn minstebel\u00f8pet kommer det p\u00e5 renter og disse er ofte veldig h\u00f8ye. En rente p\u00e5 25-30% er ikke uvanlig. Om du har en kredittkortgjeld p\u00e5 rundt kr 50\u00a0000 koster det derfor fort mye penger i renteutgifter hvert \u00e5r, Det kan da v\u00e6re en l\u00f8sning \u00e5 f\u00e5 et forbruksl\u00e5n og dermed refinansiere kredittkortgjelden. P\u00e5 den m\u00e5ten vil du spare en del penger i renter. F\u00e5r du et forbruksl\u00e5n med en rente som er mellom 5 og 10% lavere, f\u00e5r du betalt ut kredittkortgjelden og samtidig sparer du penger hver m\u00e5ned. Du kan s\u00f8ke om forbruksl\u00e5n til refinansiering hos blant annet Bank Norwegian.\n\n## Betingelser\n\nBank Norwegian er eid av Norwegian Finans Holding og har eksistert i rundt sju \u00e5r. Hos dem kan du l\u00e5ne fra kr 5\u00a0000 og inntil kr 500\u00a0000. Du bestemmer selv hvor lang tid du vil bruke p\u00e5 nedbetalingen, men maksimalt 15 \u00e5r. Med en lang nedbetaling sikrer du deg lave m\u00e5nedlige ytelser. Renten hos Bank Norwegian er flytende. Den laveste effektive renten er p\u00e5 ca. 9,65%. Hvor mye du m\u00e5 betale i rente kommer helt an p\u00e5 kredittvurderingen. Den h\u00f8yeste renten er p\u00e5 21% og de fleste kundene hos Bank Norwegian betaler i snitt ca. 14-15%. Utover renten m\u00e5 du ogs\u00e5 betale et m\u00e5nedlig termingebyr p\u00e5 kr 30 og et etableringsgebyr som er p\u00e5 kr 950. Dette er et gebyr som legges til l\u00e5nebel\u00f8pet.\n\n## Slik s\u00f8ker du om l\u00e5n\n\nDu kan s\u00f8ke via nettsiden til Bank Norwegian. F\u00f8r du s\u00f8ker b\u00f8r du dog sjekke at du oppfyller **s\u00f8kekravene.**\n\nKan du svare ja til dette er det enkelt \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 nettsiden til Bank Norwegian og fylle ut s\u00f8knadsskjemaet. Send inn s\u00f8knaden og blir denne godkjent, s\u00e5 vil du i l\u00f8pet av kort tid motta et l\u00e5netilbud. Her kan du se hvilke betingelser som er knyttet til l\u00e5net, blant annet hvor mye du m\u00e5 betale i rente. Du kan godkjenne l\u00e5net ved \u00e5 signere l\u00e5nepapirene med din BankID. Da kan pengene utbetales til kontoen din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec2eb32e-3d14-457b-8142-e941d4cba939"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/920001-Mennesket%2C+er+den+eneste+dyrearten+som+g%C3%A5r+i+samme+fellen+2+ganger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:19Z", "text": "# Mennesket, er den eneste dyrearten som g\u00e5r i samme fellen 2 ganger\n\nNoen som kjenner seg igjen?\n\nKanskje ved at vi er den eneste \"dyrearten\" som faktisk kan tenke bevisst - og er klar over v\u00e5re tanker - og derfor ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 velge s\u00e5kalt \"samme alternativ\" to ganger - og ogs\u00e5 fra en litt annen vinkel. Og noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke. Slik l\u00e6rer vi mere enn dyrene. Dyrene er mere fastfrosset. N\u00e5r oppfinnelser utvikles skjer det nesten alltid via utallige ulike og nesten like feil f\u00f8r det er blitt perfekt. \nFor\u00f8vrig vil jeg hevde at uttalelsen (overskriften) er meget dr\u00f8y.\n\nSkjult ID med pseudonym fyr fr. 24 mai 2013 01:59 \n\nOm dyr g\u00e5r i den s\u00e5kalte \"fella\" to ganger s\u00e5 st\u00e5r det kanskje mest trolig om liv? \nVi mennesker har lovverket til \u00e5 beskytte oss, s\u00e5 vi kan gjerne g\u00e5 i en felle gang p\u00e5 gang uten frykt for \u00e5 miste livet.. \nUansett - hva menes med at et dyr g\u00e5r i fella? Da tenker jeg en fangstfelle? Eller er det snakk om reven som kom hjem til hiet og klasket poten i panna og inns\u00e5 at den ihjeltygde, r\u00e5tne h\u00f8na ikke ryddet seg selv etter sist m\u00e5ltid?\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp fr. 24 mai 2013 02:35 \n\nForskjellen p\u00e5 dyr og mennesker er at mennesker overlever n\u00e5r de g\u00e5r i fella. Om dyrene skulle overleve fella, blir de avlivet av menneske. Dermed har mennesket sikret seg eneretten p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i samme felle gjentatte ganger.\n\nSkjult ID med pseudonym \\_smilet\\_ fr. 24 mai 2013 09:59 \n\nBortsett fra katten, som har 9 liv :)\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) fr. 24 mai 2013 11:19 Privat melding \nKj\u00e6rlighetssorg kan v\u00e6re t\u00f8ft, men vi d\u00f8r ikke av \u00e5 g\u00e5 i fella p\u00e5 samme m\u00e5te som musa gj\u00f8r - dermed f\u00e5r vi i det minste sjansen til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 nytt\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ fr. 24 mai 2013 12:32 \n\nTresnitt: \nHvorfor skriver du at vi er en \"dyreart\", i g\u00e5se\u00f8yne?\n\nSkjult ID fr. 24 mai 2013 12:44 \n\nDet er en grunnleggende forskjell p\u00e5 dyrene og oss.. Vi har kongnitive evner som gir oss evne til bl. a \u00e5 fatte beslutninger. \nAt vi g\u00e5r i samme \"fella\" 2 ganger.. Vel \u00e5 i det hele tatt \u00e5 assossiere til feller og fangst, i forbindelse med kj\u00e6rlighetslivet, det f\u00e5r meg til \u00e5 undre p\u00e5, f\u00f8rst og fremst hvilke holdninger og verdier du har. Dernest lurer jeg p\u00e5 det synet du har p\u00e5 dine medmennesker.\n\nSkjult ID med pseudonym sirene fr. 24 mai 2013 13:13 \n\nDet sies at erfaring er \u00e5 gjenkjenne en feil n\u00e5r du gj\u00f8r den p\u00e5 nytt ;-)\n\n (mann 44 \u00e5r fra Oslo) fr. 24 mai 2013 15:17 Privat melding \n\n@\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nHvorfor jeg skriver at vi er en \"dyreart\" i g\u00e5se\u00f8yne? Det var et rart sp\u00f8rsm\u00e5l... Det er nemlig ikke naturlig for meg \u00e5 tenke p\u00e5 oss som dyr. Det blir som \u00e5 kalle dyr for bakterier. \n \nEt sp\u00f8rsm\u00e5l tilbake: Er det ateistisk tankegang \u00e5 se p\u00e5 mennesker som dyr? Jeg har (som ikke-ateist) ingen vansker med troen p\u00e5 at mennesker stammer fra dyr: \n \n...sett fra v\u00e5r tids fysisk dominerende form for virkelighet. \n\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8 \u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\n\nSkjult ID med pseudonym Ridder fr. 24 mai 2013 15:24 \n\nHvor mange tr\u00e5der over din egen selvmedlidenhet, skal du starte i dag? \n \nSelvmedlidenhet er ikke akkurat noe som tiltrekker damer. \nDet kan du spare til moren din. \n \n\\- Selvmedlidenhet er en vane man kan ta frem og tr\u00f8stespise av, ja til man sprekker. -\n\nSkjult ID med pseudonym bos fr. 24 mai 2013 16:15 \n\nDet .... sp\u00f8rs helt hva du tenker p\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna fr. 24 mai 2013 18:53 \n\nHusker et k\u00e5seri fra radioen. Noen biologer hadde fanget samme m\u00e5r i fella s\u00e5 mange ganger at de gav ham et kallenavn... etter \u00e5ta\\! (Og \u00e5ta var en o.b. dynket med honning :-D\n\nSkjult ID med pseudonym \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ s\u00f8. 26 mai 2013 18:32 \n\nTresnitt: \n \nMennesket tilh\u00f8rer i biologien det taxonomiske riket 'animalia' (sammen med aper, hunder, torsk, hummer, osv.), som er i det taxonomiske domenet eukaryota, som ogs\u00e5 inneholder riket 'plantae' (solsikker, furu, orkideer, osv.). \nBakterier, derimot, tilh\u00f8rer domenet 'bacteria'. \n \n\u00c5 si at mennesker er en dyreart er ikke spesifikt en ateistisk tankem\u00e5te, men en vitenskapelig tankem\u00e5te. \u00c5 kalle dyr for bakterier blir litt i dr\u00f8yeste laget, siden det ikke engang er snakk om samme taxonomiske domene. \n \nV\u00e5re n\u00e6rmeste slektninger (med taxonomisk slekt i parentes); sjimpanser og bonoboer (Pan), gorillaer (Gorilla) og orangutanger (Pongo), deler alle over 95% DNA med oss mennesker. Kuer (Bos) er genetisk sett \\~80% lik oss. Bananfluen (Drosophila) deler om lag 60%(\\!) DNA med mennesker.\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna s\u00f8. 26 mai 2013 18:51 \n\nForresten ikke bare m\u00e5ren o.b som g\u00e5r i fella gang p\u00e5 gang. Gjenfangst har lenge v\u00e6rt en metode for bestandsestimering. F.eks stusset vi mus i Oppdalsfjella f\u00f8r vi lot dem g\u00e5, for siden \u00e5 se hvor mange \"barberte\" mus vi fikk i forhold til de med fullpels :-D\n\nSkjult ID med pseudonym bokfink-1 s\u00f8. 26 mai 2013 18:56 \n\nEhhhh @b\u00f8nna.....Det har seg slik at hodet er ganske overopphetet i dag, og humoren sikkert deretter.......men jeg ler av jobben din i Oppdalsfjella :-) Har du som vane \u00e5 holde oversikt over barberte- og fullpelsmus du kommer over ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna s\u00f8. 26 mai 2013 19:00 \n\nJeg hadde et morsomt bilde av kollegaen... der han hadde ei (nybarbert) v\u00e5t mus i ermet... hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym bokfink-1 s\u00f8. 26 mai 2013 19:07 \n\njiiizz...tenker meg det lett kunne bli litt fliring :-) hadde det v\u00e6rt med ei dame....\"har du sett den nybarberte v\u00e5te musa mi?\" \"jeg hadde den i sted\". Kollegaen din : \"jeg har den v\u00e5te, nybarberte musa di i ermet \"......hehe\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna s\u00f8. 26 mai 2013 19:15 \n\nBlir fort litt d\u00e5rlig humor med s\u00e5nne oppgaver :-D\n\n (mann 44 \u00e5r fra Oslo) ma. 27 mai 2013 00:17 Privat melding \n@\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nDu traff spikeren rett p\u00e5 hodet: Svaret du gir kl 18:32 bekrefter siste setningen min: Om at de fleste av oss (i v\u00e5rt samfunn idag) lever i en illusjon om at all form for virkelighet = fysikk. (Les p\u00e5 nytt ditt eget svar til meg.) \nMen jeg hevder at alt er relativt. (Denne setningen er ikke noen frase.) V\u00e5r tids moderne tenkem\u00e5te, vitenskapen, er ogs\u00e5 relativ. \nJeg kan ikke gi noe bedre svar. Vi tenker antagelig for forskjellig til at det er mulig. Du prater om \"fysisk DNA\", og jeg har \"sjel / sinn / \u00e5nd\" i bakhodet hele tiden; selv om jeg snakker om fysikk.\n\nSkjult ID med pseudonym \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ ma. 27 mai 2013 01:07 \n\nTresnitt: \nJa, hvis du tror vitenskap ikke er mer enn en tankem\u00e5te. Det er et studie av virkeligheten, i alle fall som vi kan observere den, med en rekke metoder for observasjon, ikke bare spekulasjon. \n \nDu tenker kanskje p\u00e5 metafysikk? Det er ikke det samme som konvensjonell fysikk. \n \nIngenting (annet enn spekulasjon) antyder at det vi observerer er noe annet enn virkelighet. Ingenting (annet enn spekulasjon) antyder at det finnes h\u00f8yere makter, eller noe fenomen som sjel/\u00e5nd. Jeg vet selvf\u00f8lgelig at frav\u00e6r av bevis ikke er det samme som bevis for frav\u00e6r, men det g\u00e5r jo begge veier: Mangel p\u00e5 bevis for det guddommelige betyr hverken at det guddommelige finnes, eller at det ikke finnes. \n \nVitenskapen kan naturligvis ikke forklare alt, men den kan forklare mer og mer for hver dag som g\u00e5r. \nPersonlig synes jeg at \"fordi Gud bestemte det\" er et altfor lettvint og lite givende svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \"hvorfor er x s\u00e5nn?\". Det jeg anser som virkeligheten er langt mer spennende enn ideen om noe guddommelig, som jeg ikke ser noen grunn til \u00e5 tro p\u00e5. Jeg har s\u00e5 langt i livet ikke opplevd noe, eller h\u00f8rt/sett overbevisende argumenter/bevis som antyder at det guddommelige finnes. \n \nAt det ikke finnes noen guddommelig mening med at vi mennesker eksisterer, er for mange en ekstremt vond tanke, og sannsynligvis den aller viktigste grunnen til at det finnes \"ikke-ateister\" som du velger \u00e5 kalle dem (med mangel p\u00e5 kunnskap p\u00e5 solid andreplass), men bare fordi en tanke er vanskelig \u00e5 forsone seg med, er ingen grunn til \u00e5 avvise det som en reell mulighet, og det er ikke en god unnskyldning for \u00e5 dikte opp en virkelighet man er mer komfortabel med.\n\n (mann 44 \u00e5r fra Oslo) on. 29 mai 2013 03:14 Privat melding \n\n@\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nTakk for svar. \nJeg kjenner ikke s\u00e5 godt til betegnelsene metafysikk kontra konvensjonell fysikk, men jeg kan nok med rimelig sikkerhet si at metafysisk tenkning ligger meg adskillig n\u00e6rmere enn konvensjonell fysikk. Og etter \u00e5 ha sl\u00e5tt opp i leksikon er feks dette et interessant sitat: \"Mange har hevdet at metafysikk stiller sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke kan besvares, og at metafysikk derfor er umulig.\" Da virker det f\u00f8rst motstridende at jeg forst\u00e5r meg mer p\u00e5 metafysikk, men saken er den at jeg ser p\u00e5 skillet mellom fysikk og psyke som kunstig. Jeg er enig med Platon i at et tre som faller...det faller ikke hvis ikke en mentalitet observerer fallet. Og den mentaliteten kan vi kalle Gud. Hva den enn kalles s\u00e5 m\u00e5 den finnes, ellers s\u00e5 skjer det ikke, fordi det fysiske finnes ikke alene i seg selv. Her er et annet sitat fra leksikonet som jeg likte: \"...metafysikk er en sentral og n\u00f8dvendig filosofisk disiplin. Siden alt vi gj\u00f8r, tror og vet m\u00e5 ha premisser som ikke selv kan bevises, er disse grunnleggende prinsippene de f\u00f8rste prinsipper i en betydning som minner om den aristoteliske.\" \n \nDu skriver: \"Det jeg anser som virkeligheten er langt mer spennende enn ideen om noe guddommelig, som jeg ikke ser noen grunn til \u00e5 tro p\u00e5. Jeg har s\u00e5 langt i livet ikke opplevd noe, eller h\u00f8rt/sett overbevisende argumenter/bevis som antyder at det guddommelige finnes.\" \n \nJeg ser ikke noe rart i at du sier det. Jeg kan si det samme selv - fra mitt sted: \n \n\"Det jeg anser som virkeligheten er langt mer spennende enn ideen om en verden uten en bakenfor- fremfor- utenfor- innenforliggende hensikt. De sterkeste erfaringene i livet er de f\u00e5 virkelig guddommelige syn jeg har hatt. Det er lenge siden n\u00e5, men bevisstheten om dem kan aldri forsvinne selvom jeg ikke husker dem. (Det g\u00e5r ikke an for oss normale mennesker \u00e5 huske slike tilstander n\u00e5r vi ikke er i dem.)\" \n \nJeg er ikke redd for \u00e5 d\u00f8. Og virkelige ateister kan heller ikke v\u00e6re redd for d\u00f8den. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 v\u00e6re redd for \"ingenting\". (S\u00e5lenge man er overbevist, mener jeg.) Jeg bruker et jungiansk begrep p\u00e5 Ingenting: \"Det kosmiske urm\u00f8rket\": Det er uten tid, uten sted, uten \"jeg\", uten smerte, uten behag, det er bare \u00e9n ting: Endel\u00f8s svart svarthet som er uendelig svartere enn det svarteste vi kan se med v\u00e5re \u00f8yne. Som sagt: Det er ikke vondt \"der\". Etter min tolkning er det dette Bibelen kaller D\u00f8dsriket.\n\nSkjult ID med pseudonym tresnitt on. 29 mai 2013 03:15 \n\nJeg har aldri diktet opp slike erfaringer. Jeg har derimot lest om alle sammen etterp\u00e5. Det er gjengangere i religi\u00f8se skrifter. Jeg hadde aldri h\u00f8rt om F\u00f8niksfuglen og stedet der den brenner seg selv til aske hvert femhundrede \u00e5r - f\u00f8r jeg selv flyr p\u00e5 den - over v\u00e5r oversv\u00f8mmede jord... \n \nJeg stanser der. Det er nok litt vanvittig \u00e5 fortelle slikt p\u00e5 sukkerforum. Det er umulig \u00e5 forklare storheten i det. Men jeg har egentlig bare svart deg s\u00e5 godt jeg har kunnet. Fra mitt sted. Og (tror jeg) i bunn og grunn fra alles sted. (Men slikt g\u00e5r ikke an \u00e5 diskutere siden fleste av oss befinner oss p\u00e5 s\u00e5 forskjellige omr\u00e5der i livets / universets ball. Jeg vet det.)\n\nSkjult ID on. 29 mai 2013 17:45 \n\nvar det ektefellen du mente?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d96069bd-93b6-4877-9fed-8928a819d5b0"} +{"url": "https://www.careofcarl.no/no/varumarken/alice-made-this.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:26Z", "text": " - \n \n # Alice Made This\n \n Med inspirasjon fra arkitektur og geometri, og med en respekt for britisk industri, produserer Alice Made This stilrene og spennende mansjettknapper og tilbeh\u00f8r. I sin produksjon benytter de seg bare av britiske fabrikker og britiske material og kombinerer det industrielle med innovativ design og skaper vakre tilbeh\u00f8r.\n \n \u00a0\n N\u00e5r Alice og Ed, grunnleggerne av varemerket, skulle gifte seg var de ute og lette etter mansjettknapper, men kunne ikke finne noen som de syntes passet. De inns\u00e5 da at det fantes et behov for noe nytt og mer spennende og ut fra jakten p\u00e5 de perfekte mansjettknappene oppsto varemerket Alice Made This.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c60b2b-f066-436c-8aa1-e5d95d7fa164"} +{"url": "http://www.ok-minilager.no/sandnes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:38Z", "text": "# Sandnes \n\n### H\u00f8sten 2017 \u00e5pner vi en ny avdeling i Sandnes. Du finner oss i Fabrikkveien 8 p\u00e5 Kv\u00e5l Industriomr\u00e5de, rett s\u00f8r for Sandnes sentrum \n\n## Moderne minilager i Sandnes \n\nI l\u00f8pet av h\u00f8sten 2017 \u00e5pner OK Minilager et nytt lagerhotell p\u00e5 Kv\u00e5l i Sandnes. Dette blir v\u00e5r andre avdeling i Sandnes, og v\u00e5r f\u00f8rste avdeling i byen med tempererte lagerrom. I likhet med v\u00e5re \u00f8vrige lagerhotell vil ogs\u00e5 lagerbodene ved denne nye avdelingen passe for b\u00e5de privatpersoner og bedrifter. Vi vil tilby lagerrom i flere ulike st\u00f8rrelser, fra 1 kvadratmeter opp til 15 kvadratmeter. Med kun 5 minutters kj\u00f8retid fra sentrum er v\u00e5r nye avdeling p\u00e5 Kv\u00e5l er et tilgjengelig minilager for hele Sandnes. N\u00f8yaktig \u00e5pningsdato blir annonsert i l\u00f8pet av sommeren. Vis gjerne interesse allerede i dag, s\u00e5 kontakter vi deg senere med et godt \u00e5pningstilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9b02bf6-e30f-4e64-8c67-6a801a8f578b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Frankrike-vil-fortsatt-selge-krigsskip-til-Putin-84062b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:16:26Z", "text": "# Frankrike vil fortsatt selge krigsskip til Putin\n\nHalvor Hegtun\n\nOppdatert: 19.jul.2014 14:10\n\nPublisert: 19.jul.2014 14:10\n\n \n - \n \n Et Mistral-skip fotografert i Libanon i 2012. Leveranser av slike til Russland er ingen politisk vinnersak for Frankrike for tiden. FOTO: Simon Ghesquiere \n\nSaken begynner \u00e5 bli pinlig, men Frankrike jobber videre med sitt salg av krigsskip til Russland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTo helikopterhangarskap av \u00abMistral\u00bb-klassen har lenge v\u00e6rt under bygging p\u00e5 et skipsverft i Normandie i Frankrike. Det f\u00f8rste av dem skal leveres i oktober. Kontrakten har en verdi p\u00e5 1,2 milliarder euro, dr\u00f8ye ti milliarder kroner.\n\n**Men rent politisk kan salget bli en belastning etter nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet i Ukraina.**\n\n\u00abFrankrike risikerer \u00e5 gj\u00f8re seg til latter. Saken er en stor irritasjonskilde internt i EU\u00bb, if\u00f8lge en seniordiplomat som har uttalt seg anonymt til nettavisen EU observer.\n\n## Skepsis i Tyskland\n\nTysklands Angela Merkel ville ikke direkte frar\u00e5de franskmennene \u00e5 selge skipet da hun ble spurt om saken p\u00e5 sin pressekonferanse i Berlin fredag.\n\n**Men Merkel viste til at tyskerne selv i mars, \u00abp\u00e5 grunn av situasjonen\u00bb, satte p\u00e5 vent en avtale om \u00e5 bidra til utviklingen av et milit\u00e6rt treningsanlegg i Russland.**\n\nB\u00e5de NATO og EU iverksatte sanksjoner etter russernes anneksjon av Krimhalv\u00f8ya. Ytterligere sanksjoner kan v\u00e6re underveis. Vestlige ledere har lenge tilllagt Russland og president Vladimir Putin et betydelig ansvar for urolighetene \u00f8st i Ukraina.\n\n## Frankrike: To ulike saker\n\nFrankrikes president Francois Hollande nevnte ikke Mistral-salget med et ord da kommenterte nedskytingen av flyet. Det gjorde heller ikke USAs president Barack Obama.\n\n**Men salget av skipet f\u00f8res videre, if\u00f8lge en fransk regjeringskilde som EU Observer har v\u00e6rt i kontakt med.**\n\n\u2014 Det viktige n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 avklart hva som egentlig f\u00f8rte til denne katastrofen. Vi m\u00e5 ikke n\u00e5 vende oss bort fra hovedsaken og diskutere hypotetiske konsekvenser, eller saker som ikke har noe direkte med katastrofen \u00e5 gj\u00f8re, sa den franske kilden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20c682e1-a44e-42af-933c-1bc8365de8ba"} +{"url": "http://docplayer.me/1019808-Proffice-nobina-nordea-tromso-kommune-clarion-hotel-the-edge-pvs-pedagogisk-vikarsentral-naeringsforeningen-manpower-asko-nav.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:05Z", "text": "\n\n\n\n\n3 Nobina Norge AS Nobina Norge AS er et datterselskap i Nobina, Nordens st\u00f8rste operat\u00f8r av persontransport med buss. I Norge utf\u00f8rer vi kollektivtransport p\u00e5 by- og regionruter samt skolekj\u00f8ring med buss for oppdragsgivere i Akershus, Hedmark, Hordaland, Troms og Vestfold. Nobina Norge AS har ca medarbeidere og omlag 500 busser. Selskapets hovedkontor er i Oslo. Nobina Norge AS er et selskap i Nobina Gruppen. Nobina er Nordens st\u00f8rste busselskap med ca medarbeidere og busser i Danmark, Finland, Norge og Sverige. I Troms har Nobina all rutekj\u00f8ring i Troms\u00f8, Balsfjord og Karls\u00f8y kommune. Vi har 130 busser og til sammen 230 ansatte i Troms. Administrasjonen for Troms ligger i Troms\u00f8. Nobina trenger flere bussj\u00e5f\u00f8rer Som bussj\u00e5f\u00f8r m\u00f8ter du barn, ungdommer, voksne og eldre som alle har ulike behov og \u00f8nsker for sin reise. For oss er det viktig \u00e5 gi kunden en behagelig og trygg reise.vi setter derfor pris p\u00e5 personlige egenskaper som inneb\u00e6rer at du m\u00f8ter krevende situasjoner med trygghet, ro og godt hum\u00f8r. Du m\u00e5 ha f\u00f8rerkort kl. D, YKB, kj\u00f8reseddel og beherske norsk. Vi vil s\u00f8rge for \u00e5 gi deg en grundig oppl\u00e6ring med l\u00f8nn og muligheter for kompetanseutvikling. Hvordan bli bussj\u00e5f\u00f8r? For \u00e5 bli sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 buss (og tung bil) er det et utvidet helsekrav i forhold til personbil. Som bussj\u00e5f\u00f8r m\u00e5 du ogs\u00e5 kvalifisere til \u00e5 f\u00e5 utstedt bevis for persontransport mot vederlag (dette kalles oftest kj\u00f8reseddel). For alle yrkessj\u00e5f\u00f8rer har det kommet et nytt krav om yrkesf\u00f8rerbevis og fornying av dette hvert 5. \u00e5r (i henhold til EUdirektiv fra ). \u00c9n buss erstatter \u00e9n kilometer bilk\u00f8. Bussen bidrar til et mer milj\u00f8vennlig samfunn med mindre forurensing og bedre fremkommelighet. Derfor vil det bli satset enda sterkere p\u00e5 bussen i \u00e5rene som kommer. Som bussj\u00e5f\u00f8r er du bokstavelig talt med p\u00e5 \u00e5 holde samfunnshjulene i gang. M\u00f8t Nordea - Nordens st\u00f8rste finanskonsern Ja, vi er faktisk det\\! det kan du lese mer om p\u00e5 nettet. Vi er her for \u00e5 fortelle deg om hvilke muligheter vi har for motiverte studenter. Vi er p\u00e5 jakt etter studenter gjerne med en grunnleggende bakgrunn fra \u00f8konomi og finans, men vi ansetter mennesker med ulike kompetanser. For oss i Nordea er det menneskene som st\u00e5r i fokus, og er du motivert og ambisi\u00f8s, vil vi gjerne snakke med deg\\! Kom og m\u00f8t oss p\u00e5 standen - s\u00e5 kan vi informere mer\\! nordea.com/career Making it possible 4 5\n\n\n\n\n\n5 Troms\u00f8 kommune Vil du v\u00e6re med \u00e5 skape et varmt og livskraftig Troms\u00f8? Vi trenger medarbeidere som brenner for byen og menneskene som bor der. Som Nord-Norges st\u00f8rste kommune har vi h\u00f8ye forventninger til oss selv. Derfor \u00f8nsker vi deg som har ambisjoner b\u00e5de p\u00e5 egne og samfunnets vegne. Vi er opptatt av utvikling og \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l. Det gj\u00f8r vi gjennom faglige utfordringer, godt lederskap og attraktive karrieremuligheter. N\u00e5r vi lykkes trives b\u00e5de vi og de som bor her. Det gir oss en arbeidsplass vi er glad i og stolt av. 8 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23001079-159f-44cb-bd31-b479c45a8b54"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ombygging-av-s%C3%A6b%C3%B8-kyrkje/67124", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:28Z", "text": "# Anbud Ombygging av s\u00e6b\u00f8 kyrkje \n\nRegistrert Dato: Fredag 02. Oktober 2009\n\nProsjektet omfatter oppf\u00f8ring av to tilbygg som plasseres symmetrisk p\u00e5 hver side av eksisterende t\u00e5rn. Til sammen ca 18m2. \nTilbygget mot vest inneholder nytt kj\u00f8kken/d\u00e5psrom og mot \u00f8st handikapptoalett og lager. Under tilbygg mot \u00f8st lages til rom for minirenseanlegg for avl\u00f8psvann. \nTiltaket omfatter ogs\u00e5 ny utvendig trapp og rullestolrampe. \nTak over inngangsd\u00f8ren er l\u00f8ftet. Ny inngangsd\u00f8r skal kunne \u00e5pne i 180 grader. \nEksisterende b\u00e5rerom innredes for lager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93a9d9ed-69b6-4d79-880c-25d4c3089bde"} +{"url": "http://www.kulturverk.com/2014/02/11/the-day-we-fight-back-verdensomspennende-kampanje-mot-masseovervaking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:53Z", "text": "### The day we fight back \u2013 verdensomspennende kampanje mot masseoverv\u00e5king\n\n\n\nIdag 11.02 2014 er dagen hvor kampen mot masseoverv\u00e5kingen markeres internasjonalt. Masseoverv\u00e5kingen har blitt allment kjent etter at Edward Snowden avsl\u00f8rte NSAs massive vilk\u00e5rlige overv\u00e5king av privat kommunikasjon globalt. Kampanjen har som m\u00e5l \u00e5 sette krtisk s\u00f8kelys p\u00e5 dette og v\u00e6re en global motreaksjon p\u00e5 en politikk som tross kritiske r\u00f8ster fortsetter uforandret. Datoen er ikke tilfeldig, da dette markere d\u00f8dsdagen til Aaron Swartz, en annen varsler som viet seg til kampen for \u00e5pen informasjonsutveksling; han tok sitt liv da han grunnet sin aktivisme risikerte 35 \u00e5rs fengsel i USA (no.wikipedia.org/wiki/Aaron\\_Swartz). Bak denne kampanjen finner man en rekke internasjonale organisasjoner som arbeider for ytringsfrihet, personvern, nettsikkerhet og nettintegritet \u2013 og store nettakt\u00f8rer som Tumblr, Mozilla, Imgur og Reddit.\n\nDet vil blir arrangert demonstrasjoner i flere land og en underskriftskampanje p\u00e5g\u00e5r i skrivende stund. I tillegg oppfordres man til \u00e5 kontakte nasjonale myndigheter for \u00e5 presse dem til \u00e5 ta stilling til hva de vil foreta seg i forhold til masseoverv\u00e5kningen som finner sted globalt, som rammer fri kommunikasjon og dermed ytringsfrihet.\u00a0 Viktigst av alt er \u00e5 spre ordet og dele kunnskapen og kritikken gjennom sosiale medier og nettverk slik at motstanden vokser mot global masseoverv\u00e5king.\n\n\u00a0\n*/Redaksjonen i KULTURVERK stiller seg bak denne kampanjen*\n\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\n \n\u00abJeg holder ditt hode \ni mine hender, som du holder \nmitt hjerte i din \u00f8mhet \nslik allting holder og blir \nholdt av noe annet enn seg selv \nSlik havet l\u00f8fter en sten \ntil sine strender, slik treet \nholder h\u00f8stens modne frukter, slik \nkloden l\u00f8ftes gjennom kloders rom \nSlik holdes vi begge av noe og l\u00f8ftes \ndit g\u00e5te holder g\u00e5te i sin h\u00e5nd\u00bb \n\nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\n\u00c5 ha et senter \u2013 Frithjof Schuon\n\nIngen veit det. \n\nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \n\nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e3940a2-5819-4f02-b4b6-2e54a62a8a7e"} +{"url": "https://snl.no/geostasjon%C3%A6r_bane", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:57Z", "text": "# geostasjon\u00e6r bane\n\n3. Romvirksomhet\n\nGeostasjon\u00e6r bane, tiln\u00e6rmet sirkelformet bane for satellitt som beveger seg i ekvatorplanet med jordrotasjonen og med en oml\u00f8pstid p\u00e5 ett stjerned\u00f8gn (23 h 56 min 4 s). Baneh\u00f8yden blir dermed ca. 35 800 km. Benyttes s\u00e6rlig av kommunikasjonssatellitter, enkelte typer jordobservasjonssatellitter og milit\u00e6re varslingssatellitter. En satellitt i en perfekt geostasjon\u00e6r bane er ubevegelig i forhold til jordoverflaten. Denne banen er en spesiell variant av synkron bane (ogs\u00e5 kalt geosynkron eller jordsynkron bane).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tandberg, Erik. (2009, 14. februar). Geostasjon\u00e6r Bane. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/geostasjon%C3%A6r\\_bane.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caa2542b-51bf-43ea-8559-b9e119687759"} +{"url": "https://snl.no/kalkalger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:22Z", "text": "# kalkalger\n\nKalkalger, alger med kalk i celleveggene. De mest utpregede, korallignende formene h\u00f8rer til r\u00f8dalgene og lever i havet. De forekommer i store mengder langs norskekysten p\u00e5 10\u201320 m dyp og blir av fiskerne kalt rugl. Andre, *Corallina*, med lave, opprette skudd, finnes ofte i strandpytter. Gr\u00f8nnalger med kalk i celleveggene finnes som n\u00e5levende arter bare i varmere hav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5017bdc8-9883-49c0-82a2-0edb1874de3b"} +{"url": "http://hotporntube.xxx/no/porno-videos/cowgirl/?track=cBNMe3cMYGBDeUc=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\nblonde ten\u00e5ring kj\u00f8nn amat\u00f8r anal sucking oral blowjob barbert hardcore ridning cowgirl n\u00e6rhet trimmet fitte rumpepuling\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b92b4d16-689c-47cc-a69b-e42ed45c81c7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forst-snur-bilisten---sa-kjorer-vedkommende-mot-kjoreretningen-81225b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:31Z", "text": "# F\u00f8rst snur bilisten - s\u00e5 kj\u00f8rer vedkommende mot kj\u00f8reretningen\n\nLorns Bjerkan\n\nOppdatert: 26.aug.2014 08:46\n\nPublisert: 26.aug.2014 08:46\n\n \nFire ganger har bilister snudd i Strindheimtunnelen i Trondheim siden den ble \u00e5pnet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFire ganger siden Strindheimtunnelen ble \u00e5pnet har trafikkoperat\u00f8rer ved Veitrafikksentralen blitt vitne til at en bilist snur i tunnelen, f\u00f8r vedkommende kj\u00f8rer mot kj\u00f8reretningen.\n\nDet skriver adressa.no.\n\n274 ganger har de blitt vitne til at bilister kj\u00f8rer over 150 kilometer i timen i den samme tunnelen.\n\n\u2014 At bilister kj\u00f8rer i feil kj\u00f8reretning i kombinasjon med den h\u00f8ye farten som enkelte kj\u00f8rer i tunnelen, er det fare for at en alvorlig ulykke kan skje, sier Lena Elisabeth Sj\u00f8vold, som er seksjonsleder ved Veitrafikksentralen i Midt-Norge.\n\n***Se video av en av hendelsene \u00f8verst.***\n\n## Kunne g\u00e5tt verre\n\nVeitrafikksentralen har derfor valgt \u00e5 g\u00e5 ut med to klipp fra \u00e9n av epiosodene der en bilist snur i tunnelen.\n\nDenne episoden er if\u00f8lge Sj\u00f8vold den mest dramatiske av de fire hendelsene, hvor bilister har snudd i tunnelen.\n\n\u2014 Bilisten som kj\u00f8rer i tunnelen her kommer heldigvis ikke veldig fort, og klarer \u00e5 skifte kj\u00f8refelt. Om vedkommende hadde kj\u00f8rt i 150 kilometer i timen hadde det nok ikke g\u00e5tt like bra, sier hun.\n\n## \\- Uvitenhet\n\nSj\u00f8vold mener at bilistene snur i tunnelen grunnet uvitenhet.\n\n\u2014 N\u00e5r bilistene har snudd tror de at de kj\u00f8rer i riktig retning. Derfor setter vi inn tiltak for \u00e5 unng\u00e5 det, sier hun.\n\nVegvesenet vil derfor lage piler i kj\u00f8refeltene i tunnelen, for tydelig \u00e5 markere kj\u00f8reretningen.\n\n## Har flere virkemidler\n\nFra f\u00f8r av er det mulig for trafikkoperat\u00f8rene \u00e5 ta i bruk noen virkemidler, hvis de ser at noen kj\u00f8rer i feil kj\u00f8reretning.\n\n\u2014 Rutinen n\u00e5r noen kj\u00f8rer i feil kj\u00f8reretning er at tunnelen blir stengt med en gang, sier Sj\u00f8vold.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig for trafikkoperat\u00f8rene \u00e5 sette ned hastigheten i tunnelen. I tillegg kan de sette p\u00e5 kj\u00f8refeltsignal over kj\u00f8refeltet til venstre, som viser at feltet er stengt.\n\n\u2014 P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 trafikken over til h\u00f8yre kj\u00f8refelt, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f40d2472-3023-4816-b7b4-7926e6c2f466"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bensinstasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:32Z", "text": "# Bensinstasjon\n\nGammel bensinstasjon p\u00e5 Valdres Folkemuseum.\n\nJohn Erling Blad (2010)\n\nEn **bensinstasjon** er en butikk som blant annet selger drivstoff til motorkj\u00f8ret\u00f8yer. De vanligste drivstofftypene som selges er bensin og diesel. Enkelte stasjoner selger ogs\u00e5 avgiftsfri diesel, flytende petroleumsgass, naturgass, biodiesel, etanol og parafin. Nylig har bensinstasjoner ogs\u00e5 begynt \u00e5 selge butan.\n\nBensinstasjoner tilbyr ofte andre tjenester i tillegg til salg av drivstoff, slik som service, vask av bil og matservering. Betjente stasjoner har ofte ogs\u00e5 kiosk med salg av mat, drikke, dagligvarer og bilprodukter. Mange stasjoner er selvbetjente hvor man benytter et betalingskort, selv om stasjonen er stengt.\n\nVerdens f\u00f8rste bensinstasjon ble \u00e5pnet i St. Louis i Missouri i 1905.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "017fbf29-f599-477a-84fd-922294e05b0c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/5535_Annefrank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:27Z", "text": "# 5535 Annefrank\n\n \nStardust-bilde av Annefrank. Den br\u00e5 kanten til h\u00f8yre i bildet kan skyldes databehandling.^(\\[1\\])\n\n85,694\u00b0\u00b0\n\nFysiske egenskaper\n6,6 \u00d7 5,0 \u00d7 3,4 km \n**Diameter:** 4,8 km\n\nAbsolutt st\u00f8rrelsesklasse (MV)\n\n14,2\n5535 Annefrank p\u00e5 Commons\n\n**5535 Annefrank** er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 23. mars 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-K\u00f6nigstuhl i Heidelberg.\n\nAsteroiden er oppkalt etter Anne Frank, den tysk-j\u00f8diske jenten som ble verdenskjent for dagboken hun skrev mens hun og familien l\u00e5 i dekning for nazistene under andre verdenskrig.\n\nDen 2. november 2002 passerte romsonden Stardust Annefrank og tok detaljerte bilder av asteroiden.^(\\[2\\]) De returnerte bildene viste at asteroiden var 8\u00a0km i lengde; dobbelt s\u00e5 lang som antatt fra bakkeobservasjoner.^(\\[1\\])\n\n1. **^** a b \u00abPIA02885: Stardust Image of Asteroid Annefrank\u00bb. Bes\u00f8kt 22. desember 2011.\u00a0\n2. **^** \u00abStardust Successfully Images Asteroid Annefrank During Dress Rehearsal\u00bb. 4. november 2002. Bes\u00f8kt 22. desember 2011.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "902bee01-8ffa-4af6-a678-c21cf7e61a78"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3033613/evagarden-mascara-build-up-03", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:19Z", "text": "# Evagarden Mascara Build Up 03\n\n### Beskrivelse\n\nBuild up mascara er et produkt som gir deg vakre vipper med ekstraordin\u00e6r lengde. Styrker og tilf\u00f8rer lengde.\n\n\u00a0\nLengden bygges opp ved gjentatt p\u00e5f\u00f8ring. F\u00e5 en feminin og sexy look ved \u00e5 forme og forlenge vippene herfra til evigheten.\u00a0\n\n\u00a0\nVed gjentatt p\u00e5f\u00f8ring vil vippene bue seg og bli styrket fra rot til tupp. Fyldige og vakre vipper er resultatet.\n\n\u00a0\nProduktet inneholder spesielle partikler fra nylonfiber som b\u00e5de er fleksible og sterke. Gir en glatt og jevn overflate p\u00e5 vippene og den ekstra forlengende effekten kommer p\u00e5 grunn av innholdet av voks med h\u00f8yt smeltepunkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2554ac9b-ebb0-4aea-aea9-a5104df1063c"} +{"url": "http://www.fagpressenytt.no/artikkel/kantor-kirken-b%C3%B8r-drive-begravelsesbyr%C3%A5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:55Z", "text": "\\- Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter. Vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss slutten p\u00e5 v\u00e5r gjennomgang av partienes forslag til program for neste stortingsperiode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da9f252c-4cb5-4abb-bd55-8eb80b980c53"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/5720624/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:48Z", "text": " 10 Menneskerettene som rettsregler Forholdet til andre rettsregler og rettslige begreper: \"Stat\", \"borger\", \"forfatning\", \"folkerett\", \"privatrett/\"offentlig rett\". Borgerskap. \n\n 11 Menneskerettene: hos oss, hos andre, hos alle \u2013 internasjonalt Tradisjonell juridisk metode: rettsregler i nasjonal rett, hensyn tatt til internasjonale forpliktelser der nasjonalretten \u00e5pner for det. Slik er det ikke lenger; (en kan ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det noen gang har v\u00e6rt slik). ..\") \n\n 12 Menneskerettene mindre juridiske? mer skj\u00f8nnsmessige og \u00abpolitiske\u00bb, enn andre deler av jusen? eller det motsatte: \n\n 13 Menneskerettene mer juridiske? at menneskerettene ikke er \u00e5pne og skj\u00f8nnsmessige, sammenlignet for eksempel med norsk forvaltningsrett eller forbrukerkj\u00f8psrett, med bruken av \u00aburimelighet\u00bb og andre \u00e5pne standarder. \n\n 14 Vi g\u00e5r til tortur og diskriminering: forbudene mot tortur og diskriminering har f\u00f8rt til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilh\u00f8rende rettspraksis (fordelt p\u00e5 flere rettsomr\u00e5der i den nasjonale sf\u00e6re, og dessuten p\u00e5 forskjellige internasjonale niv\u00e5er). .\") \n\n 15 EMK i EMD Prinsippene og reglene i EMK, som har v\u00e6rt kritisert for \u00e5 v\u00e6re uklare, er for eksempel forklart og utdypet i EMDs mer enn 10.000 avgj\u00f8relser. Disse er gjerne mer utfyllende og presise enn norske h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relser. Om disse menneskerettsreglene skulle ha en side til politikken, s\u00e5 er de likevel ikke mindre rettslige. \n\n 22 Vi skal avgj\u00f8re rettssp\u00f8rsm\u00e5l: kommer menneskerettene inn? G\u00e5 til lovgivning og rettspraksis, hjelp i tradisjonelle rettskildefaktorer som lovforarbeider, forvaltningspraksis og kontraktspraksis. Ofte vist til grunnloven, og til internasjonale traktater og konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) eller FNs menneskerettspakter. eller FNs menneskerettspakter..\") \n\n 24 Tilbake til at menneskerettene ikke er mindre juridiske ikke \u00e5pne og skj\u00f8nnsmessige sml norsk forvaltningsrett eller forbrukerkj\u00f8psrett. EMK i EMD: EMDs mer enn 10.000 avgj\u00f8relser som typisk er mer utfyllende og presise enn norske h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relser. Egne dommer, andres dommer: Jurister er mest fortrolige med den formen dommer har i deres egen nasjonale tradisjon: s\u00e6rlig grunn til \u00e5rv\u00e5kenhet. \n\n 26 Vanskelige \u00e5 h\u00e5ndheve, lett tilsidesatt? Forbudene mot tortur og diskriminering er vanskelige \u00e5 h\u00e5ndheve, og juridiske argumenter blir lett tilsidesatt n\u00e5r sterke interesser kommer i konflikt med menneskerettene. S\u00e6rlig vanskelig \u00e5 h\u00e5ndheve forbudene mot tortur og diskriminering, s\u00e6rlig under ekstreme forhold som i den s\u00e5kalte \u00abkrigen mot terror\u00bb etter 11. september 2001. \n\n 27 Professor Ove Bring:\u00abtortyrens \u00e5terkomst\u00bb og visse juristers rolle i \u00abatt upph\u00e4va internationell rett\u00bb. Bring viser ogs\u00e5 hvorledes det ubetingete forbudet mot tortur har st\u00e5tt seg mot presset som rettsvesenet var utsatt for. Presset for \u00e5 f\u00e5 gjort unntak fra torturforbudet i traktater, lovgivning, domstoler eller internasjonale h\u00e5ndhevelsesorganer har ikke f\u00f8rt frem. \n\n 30 Demokratiet, rettsstaten og menneskerettene Demokratiet forutsetter rettsstaten. Rettsstaten og demokratiet bygger i sin moderne form igjen p\u00e5 menneskerettene. \n\n 33 2.Hva er menneskerettene? Retten til liv, legeme, frihet og sikkerhet. Retten til den frie tanke, likhet, tro og ytring, privat- og familieliv, eiendom, arbeid, helse og velferd, politisk medbestemmelse og rettferdig rettspleie og forvaltning h\u00f8rer videre blant de anerkjent viktigste. Rettene er universelle og udelelige. \n\n 34 Universalitet, individ og stat Ogs\u00e5 mellom individer: i avtale og familieforhold Grunnleggende: andre rettsregler m\u00e5 tilfredsstille de krav som menneskerettene setter. Uansett rettssystem: enkelte land kan ikke bare bestemme seg for \u00e5 la egne \u00abtradisjoner\u00bb eller \u00abnasjonale verdier\u00bb f\u00f8re til unntak fra menneskerettenes krav \n\n 35 2.Hva er menneskerettene? a. Liv \n\n 37 Artikkel 6 SP EMK artikkel 2 sier i f\u00f8rste ledd at: \u00abEveryone's right to life shall be protected by law. No one shall be deprived of his life intentionally save in the execution of a sentence of a court following his conviction of a crime for which this penalty is provided by law.\u00bb \n\n 40 McCann - not \"strictly proportionate\" to the objectives to be achieved 1.a breach in the failure to arrest the suspects at the border so as to safeguard all human lives concerned, 2.the authorities did not consider the correctness of the intelligence (which turned out to be wrong), 3.the use of SAS soldiers - combat teams trained to shoot to kill , 3.the use of SAS soldiers - combat teams trained to shoot to kill\") \n\n 41 \u00d6neryildiz Sikringsplikten til \u00e5 vedta lovgivning og opprette en ordning (\"administrative framework\") som gir effektiv beskyttelse mot trusler mot livet. Dette gjelder enhver aktivitet, offentlig eller ikke, hvor retten til livet kan v\u00e6re utsatt (\"at stake\"). Plikten omfatter \"industrial risks\" og \"dangerous activities\", i \u00d6neryildiz en metaneksplosjon p\u00e5 avfallsplass. . Plikten omfatter industrial risks og dangerous activities , i \u00d6neryildiz en metaneksplosjon p\u00e5 avfallsplass..\") \n\n 42 Nachova mot Bulgaria Kuncho Angelov and Kiril Petkov, both aged 21 were both conscripts in a division of the army dealing with the construction of apartment blocks and other civilian projects. Neither was armed. When the police arrived at Mr Angelov's grandmother's house, the two men tried to escape. \n\n 43 Nachova mot Bulgaria After warning them that he would shoot if they did not surrender, Major G. shot them down using his automatic rifle. They were taken to Vrasta Hospital, where they were pronounced dead on arrival. An eyewitness claimed that, because his grandson \u2013 a young boy \u2013 had been in the area where the shooting occurred, he had asked Major G. for permission to approach and remove him from danger. Major G. had pointed his gun at him, saying: \"You damn Gypsies\\!\". \n\n 44 Nachova mot Bulgaria. The Court held: Unanimously a violation of Article 2 (right to life) unanimously that there had been a violation of Article 2, failing to conduct an effective investigation by eleven votes to six that there had been no violation of Article 14 (prohibition of discrimination) of the Convention taken in conjunction with Article 2 of the Convention in respect of the allegation that the events leading to the deaths of Mr Angelov and Mr Petkov constituted an act of racial violence. unanimously that there had been a violation of Article 2, failing to conduct an effective investigation by eleven votes to six that there had been no violation of Article 14 (prohibition of discrimination) of the Convention taken in conjunction with Article 2 of the Convention in respect of the allegation that the events leading to the deaths of Mr Angelov and Mr Petkov constituted an act of racial violence..\") \n\n 85 EMK artikkel 6 gjentar retten \u00abto a fair and public hearing\u00bb i f\u00f8rste ledd. I annet ledd er uskyldspresumsjonen traktatfestet, og i tredje ledd utvikles garantiene for tiltalte i straffesaker. \n\n 86 Grunnloven har flere rettssikkerhetsbestemmelser, og det er s\u00e6rlig \u00a7 97 med forbudet mot tilbakevirkende lover som tradisjonelt nevnes her. Paragraf 88 om at H\u00f8yesterett d\u00f8mmer i siste instans og \u00a7 90 om at H\u00f8yesteretts dommer ikke kan p\u00e5ankes, gir uttrykk for domstolenes uavhengighet. \n\n 87 Rettspraksis B\u00e5de EMD og FN-organene har en rikholdig praksis om rettssikkerhetsgarantiene. De legger til grunn at rettssikkerheten er s\u00e5 viktig i et demokratisk samfunn at bestemmelsene ikke kan tolkes restriktivt eller innskrenkende. \n\n 89 Menneskerettserkl\u00e6ringens artikkel 19: Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers. \n\n 100 Gillan og Quinton: use of stop and search powers in breach of Article 8 ECHR Coercive powers conferred by the anti-terrorism legislation to a detailed search of persons, clothing and personal belongings amounted to a clear interference with the right to respect for private life. Risks of the discriminatory use of the powers against persons from ethnic minority backgrounds was a very real consideration and the statistics showed that black and Asian persons were disproportionately affected. \n\n 101 2.Hva er menneskerettene? h. Eiendom \n 121 4. Menneskerettslig metode. Tre trinn F\u00f8rste trinn: finne ut om en rett kan gj\u00f8res gjeldende, og foreligger et tilsynelatende inngrep i retten. For de menneskerettene som er absolutte og unntaksl\u00f8se, slik forbudet mot tortur er, ender analysen om det foreligger et inngrep her: Det utgj\u00f8r et brudd p\u00e5 vedkommende menneskerett. \n\n 122 Annet trinn Dersom det er en menneskerett hvor visse inngrep kan rettferdiggj\u00f8res, som ytringsfriheten: tilh\u00f8rer inngrepet kategoriene av tillatte inngrep, for eksempel tiltak for \u00e5 beskytte privatlivets fred. \n\n 123 Tredje trinn Er inngrepet n\u00f8dvendig i det demokratisk samfunn, og forholdsmessig? Del 1 av forholdsmessighetspr\u00f8vingen handler om legalitet: Er inngrepet er foreskrevet ved klar og tilgjengelig lovgivning (\u00abIs the interference prescribed by a clear and accessible law?\u00bb)? ?.\") \n\n 124 Del 2 av forholdsmessighetspr\u00f8vingen handler om legitimitet og grunngiving og kan deles opp i fire. 1.Er det et legitimt form\u00e5l med inngrepet i retten (\u00abIs there a legitimate aim to the interference?\u00bb). 2.Er midlene som er brukt egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let (\u00abIs the measure suitable or appropriate to achieve the desired end?\u00bb). . 2.Er midlene som er brukt egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let (\u00abIs the measure suitable or appropriate to achieve the desired end?\u00bb)..\") \n\n 125 Del 2 av forholdsmessighetspr\u00f8vingen 3. Er inngrepet n\u00f8dvendig med hensyn til det identifiserte legitime m\u00e5let (EMDs spr\u00e5kbruk: \u00abIs the interference proportionate to the identified legitimate aim and necessary in a democratic society?\u00bb). ..\") \n 126 Del 2 av forholdsmessighetspr\u00f8vingen 4.Inngrepet m\u00e5 v\u00e6re forholdsmessig i streng forstand (\u00abproportionate stricto sensu\u00bb eller p\u00e5 tysk: \u00abim engeren Sinne\u00bb). Dette fjerde vilk\u00e5ret krever at det alle forhold tatt i betraktning er truffet en \u00abfair balance\u00bb mellom individets retter og samfunnets interesser. \n\n 127 Bare dersom svaret p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l er ja, kan en g\u00e5 videre til neste. Del 1: Er inngrepet er foreskrevet ved klar og tilgjengelig lovgivning? Del 2: Vilk\u00e5r 1: Foreligger det et legitimt form\u00e5l med inngrepet i retten? Vilk\u00e5r 2: Er midlene som er brukt, egnet til \u00e5 oppn\u00e5 det identifiserte legitime form\u00e5let? Vilk\u00e5r 3: Er inngrepet n\u00f8dvendig med hensyn til det identifiserte legitime m\u00e5let? Vilk\u00e5r 4: Er det, alle forhold tatt i betrakning, truffet en riktig balanse mellom individets retter og samfunnets interesser? \n\n 129 Nunez mot Norge EMD, HR 28 juni 2011 Nunez i EMD: 'the authorities had not struck a fair balance between the public interest in ensuring effective immigration control and Ms Nunez's need to remain in Norway in order to continue to have contact with her children, in violation of Article 8.' Nunez i HR \n\n 130 A mot Staten v Utlendingsnemnda, HR, 28 juni 2011 Forholdsmessighetsvurderingen i A sammenlignet med Nunez mot Norge i EMD. HR og EMD: tilsvarende forholdsmessighetspr\u00f8velse i de to sakene. Forskjellen fra Nunez i HR. \n\n 131 Sp\u00f8rsm\u00e5let om gyldigheten av et avslag p\u00e5 s\u00f8knad om asyl og opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag for en iransk familie med barn som hadde bodd lenge i Norge uten lovlig opphold (2012) Hvilket tidspunkt skal legges grunn for faktum i forholdsmessighetsvurderingen ved domstolspr\u00f8velse: \u2013H\u00f8yesteretts flertall: vedtakstidspunktet i forvaltningen (Utlendingsnemnda) \u2013Mindretall (dommer B\u00e5rdsens votum): m\u00e5 ta hensyn til utviklingen etter dette Hvilket tidspunkt skal legges grunn for faktum i forholdsmessighetsvurderingen ved domstolspr\u00f8velse: \u2013H\u00f8yesteretts flertall: vedtakstidspunktet i forvaltningen (Utlendingsnemnda) \u2013Mindretall (dommer B\u00e5rdsens votum): m\u00e5 ta hensyn til utviklingen etter dette\") \n\n 133 Sp\u00f8rsm\u00e5let om gyldigheten av et avslag p\u00e5 s\u00f8knad om asyl og opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag for en iransk familie med barn som hadde bodd lenge i Norge uten lovlig opphold (2012) 187) \u2026 Imidlertid kan legitime og tungtveiende interesser \u2013 gode og sterke argumenter \u2013 alts\u00e5 \u00e5pne for andre l\u00f8sninger enn den som er den beste for barnet. Kjernen i denne avveiningsnormen er slik sett et krav om saklighet og forholdsmessighet ved tilsidesettelse av barns interesser. \n\n 151 Legal Consequences of the Continued Presence of South Africa in Namibia The language of a resolution of the Security Council should be carefully analysed before a conclusion can be made as to its binding effect. In view of the nature of the powers under Article 25, the question whether they have been in fact exercised is to be determined in each case, having regard to the terms of the resolution to be interpreted, the discussions leading to it, the Charter provisions invoked and, in general, all circumstances that might assist in determining the legal consequences of the resolution of the Security Council. \n\n 152 Al-Jedda \\[76\\] a Security Council resolution should be interpreted in the light not only of the language used but also the context in which it was adopted. \n\n 153 Al-Jedda \\[82\\] It is difficult to conceive that the applicant's detention was attributable to the United Nations and not to the United Kingdom when United Nations organs, operating under the mandate of Resolution 1546, did not appear to approve of the practice of indefinite internment without trial and, in the case of \\[the United Nations Assistance Mission for Iraq\\], entered into correspondence with the United States Embassy in an attempt to persuade the Multi-National Force under American command to modify the internment procedure. \n\n 157 Var Al-Jeddas internering lovlig? Artikkel 5 EMD, derogasjonssp\u00f8rsm\u00e5let etter art 15. Sikkerhetsr\u00e5dsresolusjon 1546 EMDs tolkningspresumsjon, sml ICJ i Tyskland mot Italia, og The Administrative Tribunal of the International Labour Organization upon a complaint filed against the International Fund for Agricultural Development (begge 2012) .\") \n\n 158 EMDs tolkningspresumsjon i Al-Jedda the Security Council does not intend to impose any obligation on Member States to breach fundamental principles of human rights. (if) ambiguity in the terms of a Security Council Resolution, the Court must therefore choose the interpretation which is most in harmony with the requirements of the Convention and which avoids any conflict of obligations. In the light of the United Nations' important role in promoting and encouraging respect for human rights, it is to be expected that clear and explicit language would be used were the Security Council to intend States to take particular measures which would conflict with their obligations under international human rights law ambiguity in the terms of a Security Council Resolution, the Court must therefore choose the interpretation which is most in harmony with the requirements of the Convention and which avoids any conflict of obligations. In the light of the United Nations' important role in promoting and encouraging respect for human rights, it is to be expected that clear and explicit language would be used were the Security Council to intend States to take particular measures which would conflict with their obligations under international human rights law.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21c10068-262b-47a3-a319-405307fdfc8f"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2009/08/greier-vi-fa-til-noe-pa-nedre-romerike.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:09Z", "text": "## mandag 31. august 2009\n\n### Greier vi \u00e5 f\u00e5 til noe p\u00e5 Nedre Romerike?\n\nI dag sender vi ut invitasjoner til v\u00e5re medlemmer som er tilknytta kommunene p\u00e5 Nedre Romerike. De vil bli invitert til et m\u00f8te i Historielagets Hus p\u00e5 Skedsmo - hvor vi vil m\u00e5le interessen for en lokal gruppe for regionen Nedre Romerike. Greier vi det tro? \n \nDet \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 komme seg innover til Oslo, er ikke lett. Og det er fullt forst\u00e5elig. S\u00e5 derfor vil vi fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 til noe ute i regionene. \u00d8vre Romerike er allerede et faktum. Godt samarbeide med Ski Slektshistorielag er etablert. Da er det bare Nedre Romerike og Asker/B\u00e6rum igjen\\! \n \nVi h\u00e5per bare at det kommer noen som er villige til \u00e5 ta ansvar i gruppa og, som kan lage m\u00f8ter, som er kreative og initiativrike\\! Vi m\u00e5 ha det kreative ansvaret ut av styret. \n \nSpennende\\!\n\nLaila N. Christiansen kl. \n\n10:54 \n\n## Om meg:\n\n\n\n V\u00e5lerenga, Oslo og Englewood, FL\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8fbd66c-b6d4-4a52-8678-d5489faefc85"} +{"url": "http://www.filmweb.no/film/article907971.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:57Z", "text": "# De ti bud\n\nAmerikansk historisk drama fra 1956 som forteller den bibelske historien om Moses som vendte ryggen\u2026\n## Om filmen\n\nDe ti bud\n\nAmerikansk historisk drama fra 1956 som forteller den bibelske historien om Moses som vendte ryggen til det priviligerte livet hos Faraoen av Egypt for \u00e5 lede sitt folk til friheten.\n\nDette er historien om Moses, en av Israels stamfedre. Han vokste opp i luksus som den adopterte broren til Faraoen Seti, mens resten av hans folk levde som slaver i Egypt. Etter at Joshua b\u00f8nnfaller Moses om \u00e5 frigj\u00f8re sitt folk, blir Moses befalt av Gud til \u00e5 lede Israels barn ut av Egypt. Under vandringen klatrer Moses opp til toppen av Sinaifjellet der han mottar de ti bud fra Gud. Men fordi folket fortsetter \u00e5 leve i synd, blir de tvunget til \u00e5 vandre i \u00f8rkenen i 40 \u00e5r. N\u00e5r de endelig innser at de m\u00e5 adlyde budene, finner de veien til Jordanelven og Det Forgjettede Land.\n\n## Fakta om Filmen\n\n - Originaltittel: The Ten Commandments\n - Genre: DRAMA\n\n - Manus: Aeneas Mackenzie, Jesse L. Lasky jr., Jack Garris, Frederic M. Frank\n\n - Nasjonalitet: USA\n - Musikk: Elmer Bernstein\n - Produksjonsselskap: Paramount/Cecil B. DeMille\n - Video distribusjon: Paramount Home Entertainment, Paramount Home Entertainment, Paramount Home Entertainment, Paramount Home Entertainment\n - Lengde: 3t. 6m.\n\n## Bilder fra Filmen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "901ac1c6-ddce-4f68-9936-1a0ef818aefa"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/rettelse-1681427.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:10Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Rettelse\n\n## Feil i oppskriften p\u00e5 luftig sommertopp\n\n\n\n\n \nBEHAGELIG: Denne er deilig \u00e5 ha p\u00e5 seg p\u00e5 en sval sommerdag. \u00a9 Design og Foto: Drops Studio\n\n4 diagram: A.1, A.1A, A.1B, A.2 (+ tegnforklaring) \n \nSuper sommer genser med v-hals og splitt i sidene. Hullm\u00f8nsteret nedenfor v-halsen p\u00e5 forstykket dominerer p\u00e5 bakstykket. Garn: Garnstudio, Drops Paris. St\u00f8rrelse: S (M) L (XL) XXL (XXXL).\n\n \n**St\u00f8rrelse:** S (M) L (XL) XXL (XXXL)\n\n**Plaggets m\u00e5l:**\n\n**Overvidde:** 78 (90) 96 (108) 118 (132) cm\n\n**Hofte:** 88 (100) 108 (118) 130 (144) cm\n\n**Lengde:** 60 (62) 64 (66) 68 (70) cm\n\n**Indre ermelengde:** 48 (47) 46 (43) 42 (41) cm\n\n**Garn:** Garnstudio, Drops Paris (100% bomull, 50 g, 75 m) i hvit 16: 550 (650) 700 (750) 850 (900) g\n\nF\u00e5 videohjelp og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til denne oppskriften og info om garn og forhandlere p\u00e5 www.garnstudio.com. Kontakt evt. DROPS Design p\u00e5 tlf. 23 30 32 20 (kl. 10-15).\n\n**Pinner:** Str\u00f8mpep og pinner nr 5. Str\u00f8mpep og pinner nr 4 til rillekant\n\n**Strikkefasthet:** 17 m x 22 p glattstr p\u00e5 10 x 10 cm.\n\n**Rille** (str frem og tilbake): 1 rille = 2 p r.\n\n**Rille** (str rundt): 1 rille = 1 omg r og 1 omg vr.\n\n**M\u00f8nster:** Se diagr A.1 og A.2. Diagr viser alle p i m\u00f8nsteret sett fra retten.\n\nFelletips (gjelder i sidene p\u00e5 bolen, ved ermehull og hals): Det felles innenfor 2 kant-m i rille p\u00e5 for- og bakstk og innenfor 3 kant-m i rille langs ermhull og hals. Alle fellinger skjer fra retten.\n\nFell slik etter 2 eller 3 kant-m: Ta 1 m l\u00f8s av p som om den skulle str r, 1 r, trekk den l\u00f8se m over.\n\nFell slik f\u00f8r 2 eller 3 kant-m: Start 2 m f\u00f8r kant-m og str 2 r sm.\n\n\u00d8ketips (gjelder midt under ermet): Start 1 m f\u00f8r merket, lag 1 kast, str 2 r (merket er mellom disse 2 m) og lag 1 kast. P\u00e5 neste omg str kastene vridd r slik at det ikke blir hull.\n\nInfo: Bolen str nedenfra og opp i to deler. Ermene str rundt.\n\n\n\n#### S\u00f8te leggvarmere\n\nDesign: Sandnes Garn/Olaug Beate Bjelland\n\n**BAKSTK:** Legg opp 75 (85) 91 (101) 111 (123) m p\u00e5 p 4. Str 2 riller. Sett 1 merketr\u00e5d etter de f\u00f8rste 37 (42) 45 (50) 55 (61) m p\u00e5 p (sett fra retten) = 38 (43) 46 (51) 56 (62) m p\u00e5 p etter merketr\u00e5den, la merketr\u00e5den f\u00f8lge med videre oppover. Bytt til p 5 og str glattstr med 2 kant-m i rille i hver side. N\u00e5r arb m\u00e5ler 12 cm felles det 1 m i hver side (se felletips). Gjenta fellingen p\u00e5 hver 8. (8.) 7. (7.) 7. (7.) cm totalt 4 (4) 5 (5) 5 (5) ggr i hver side = 67 (77) 81 (91) 101 (113) m. Samtidig n\u00e5r arb m\u00e5ler 15 (16) 17 (14) 15 (16) cm str det m\u00f8nster etter diagr A.1 over de midterste m, m\u00f8nsteret starter fra retten etter merketr\u00e5den midt i arb (se pil i diagr), de \u00f8vrige m str som f\u00f8r. N\u00e5r diagr A.1 er str \u00e9n gang i h\u00f8yden fortsettes m\u00f8nsteret ut mot kant-m i hver side p\u00e5 samme m\u00e5te, avpass slik at det kommer et helt eller et halvt hjerte, se diagr A.1A og A.1B, (A.1A str i h\u00f8yre side av arb og A.1B str i venstre side av arb), innenfor kant-m i hver side. De m som ikke g\u00e5r opp i et helt eller halv hjerte ut mot sidene str i glattstr. N\u00e5r arb m\u00e5ler 40 (41) 42 (43) 44 (45) cm str det 2 riller over de ytterste 5 (7) 8 (9) 10 (11) m i hver side (de \u00f8vrige m str som f\u00f8r). Deretter felles de f\u00f8rste 2 (4) 5 (6) 7 (8) m p\u00e5 beg av de 2 neste p av til ermehull. Fortsett m\u00f8nsteret med 3 kant-m i rille i hver side (der det ikke er plass til et helt eller halvt hjerte ut mot ermehullet str disse m i glattstr). Samtidig felles det til ermehull p\u00e5 innsiden av kant-m p\u00e5 hver 2.p (dvs p\u00e5 hver p fra retten) slik: Fell 1 m totalt 1 (4) 4 (7) 10 (14) ggr (se felletips) = 61 (61) 63 (65) 67 (69) m tilbake p\u00e5 p. N\u00e5r arb m\u00e5ler 52 (54) 56 (58) 60 (62) cm str det 2 riller over de midterste 29 (29) 31 (31) 33 (33) m p\u00e5 p (de \u00f8vrige m str som f\u00f8r). P\u00e5 neste p fra retten felles de midterste 23 (23) 25 (25) 27 (27) m av til hals og hver skulder str ferdig for seg. Fortsett som f\u00f8r med 3 kant-m i rille i hver side. Samtidig felles det til hals p\u00e5 hver 2.p slik: Fell 1 m totalt 3 ggr = 16 (16) 16 (17) 17 (18) m tilbake p\u00e5 skulderen. Str videre til arb m\u00e5ler 60 (62) 64 (66) 68 (70) cm og fell av. Gjenta p\u00e5 den andre skulderen.\n\n**FORSTK:** Les hele neste avsnitt f\u00f8r det str videre. Legg opp som p\u00e5 bakstk og str som bakstk til arb m\u00e5ler 35 (37) 38 (39) 40 (42) cm. NB: Diagr A.1 str ikke p\u00e5 forstk. N\u00e5 str det m\u00f8nster etter diagr A.2 over de midterste m, m\u00f8nsteret starter fra retten etter merketr\u00e5den midt i arb (se pil i diagr) mens de \u00f8vrige m strikkes som f\u00f8r.\n\n**Ermehull:** Samtidig n\u00e5r arb m\u00e5ler 40 (41) 42 (43) 44 (45) cm str det 2 riller over de ytterste 5 (7) 8 (9) 10 (11) m i hver side som p\u00e5 bakstk (de \u00f8vrige m str som f\u00f8r). Deretter felles det til ermehull i hver side som p\u00e5 bakstk.\n\n**V-hals:** Samtidig n\u00e5r diagr A.2 er str 1 gang i h\u00f8yden str det 2 riller over de midterste 9 m midt foran (de \u00f8vrige m strikkes som f\u00f8r). P\u00e5 neste p fra retten etter rillene felles de midterste 3 m midt foran av til hals og hver del str ferdig for seg. Fortsett med glattstr og felling til ermehull som f\u00f8r og fell samtidig til v-hals p\u00e5 hver 2.p (dvs p\u00e5 hver p fra retten) slik: Fell 1 m totalt 13 (13) 14 (14) 15 (15) ggr. Etter alle fellinger til ermehull og v-hals er det 16 (16) 16 (17) 17 (18) m tilbake p\u00e5 skulderen. Str videre til arb m\u00e5ler 60 (62) 64 (66) 68 (70) cm og fell av. Gjenta p\u00e5 den andre skulderen. NB: F\u00f8rste p str fra midt foran (= vrangen). Start med \u00e5 str opp 1 m i f\u00f8rste m fra den andre siden og str denne sm med f\u00f8rste m p\u00e5 p. Dette gj\u00f8res for at det ikke skal bli et \"hakk\" nederst i splitten. \n \n**ERME:** Legg opp 32 (34) 36 (38) 40 (40) m p\u00e5 str\u00f8mpep 4. Str 2 riller rundt. Bytt til str\u00f8mpep nr 5 og str glattstr, sett 1 merke p\u00e5 beg av omg (= midt under ermet). N\u00e5r arb m\u00e5ler 7 (6) 10 (6) 6 (12) cm \u00f8kes det 2 m midt under ermet (se \u00f8ketips). Gjenta \u00f8kningen p\u00e5 hver 3,5. (3.) 2,5. (2,5.) 2. (1,5.) cm totalt 12 (14) 14 (15) 17 (19) ggr = 56 (62) 64 (68) 74 (78) m. N\u00e5r ermet m\u00e5ler 48 (47) 46 (43) 42 (41) cm (NB: Kortere m\u00e5l i de st\u00f8rre st\u00f8rrelsene pga lengre ermetopp og bredere skuldervidde) felles de midterste 4 (8) 10 (12) 14 (16) m midt under ermet av. Ermetoppen str ferdig frem og tilbake p\u00e5 rundp i glattstr samtidig som det felles av p\u00e5 beg av hver p i hver side slik: Fell av 2 m 2 (2) 3 (3) 3 (3) ggr og 1 m 1 (1) 2 (4) 7 (8) ggr, videre felles det av 2 m i hver side til arb m\u00e5ler 53 (54) 54 (54) 54 (54) cm, fell av 3 m p\u00e5 beg av de 2 neste p og fell deretter av de resterende m, arb m\u00e5ler ca 54 (55) 55 (55) 55 (55) cm. Str et erme til. \n** \nMONTERING:** Sy skulders\u00f8mmene innenfor avfellingskanten. Sy sides\u00f8mmene kant i kant i ytterste ledd av ytterste m, start \u00f8verst ved ermehullet og sy til det gjenst\u00e5r ca 10 cm i hver side (= splitt). Sy i ermene, legg ermet inn under rillekanten langs ermehullet og sy pent fast slik at rillekanten synes.\n\n\n\n \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n#### Verdens beste rullekake med sjokolade og pean\u00f8tter\n\nDenne supergode kaken blir ferdig f\u00f8r gjestene f\u00e5r satt seg\\!\n\n\n\n#### Knasende gode karamellruter\n\nKombinasjonen karamell, sjokolade og mandelbunn smaker himmelsk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5bbb120-3632-4b77-be65-af22385e7a95"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article620061.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:25Z", "text": "Denne baren har en ok mengde protein, men mengde energi fra fett kunne v\u00e6rt noe redusert og erstattet med et litt h\u00f8yere karbohydratinnhold.\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56609a70-6c12-41e5-a6f3-1243d1e67a6d"} +{"url": "http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Belysning/Ekstralys/Fjernlys-9-halogen-2000033426/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:09Z", "text": " \n\n.jpg \"Fjernlys 9\\\", halogen\") \n\n\n\n# Fjernlys 9\", halogen\n\nSlagfast lampehus av nylon 66 fiber, free-form-reflektor og linse av herdet glass. Leveres med H7 halogenp\u00e6re, 12 V/55 W, og T10 parkeringslys. St\u00e5lfeste og skruer medf\u00f8lger. M\u00e5l: 224 x 243 x 125 mm. E-merkes. Fjernlyset er ogs\u00e5 godkjent for 24 V/70 W. Kan kompletteres med steinsprutbeskytter 42-325 eller 42-326 eller ring 42-323 og 42-324. \n \nOBS\\! Husk p\u00e5 \u00e5 kontrollere hvilke regler som gjelder for parkeringslys i aktuelt land.\n\nFor at vi skal kunne utvikle v\u00e5r service og bli enda bedre, er det verdifullt for oss \u00e5 f\u00e5 synspunkter og forslag fra deg som kunde.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fe16f34-3c2c-48d8-9d86-18423c60993f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sterkere-Solbakken-pa-vei-opp-av-bolgedalen-335033b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:30Z", "text": "# Sterkere Solbakken p\u00e5 vei opp av b\u00f8lgedalen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:56\n\nPublisert: 22.sep.2007 00:10\n\n \nOslo (NTB): En sterkere og optimistisk Bjarne Solbakken er p\u00e5 vei opp av b\u00f8lgedalen etter \u00e5 ha v\u00e6rt superfrustrert og langt nede etter fjor\u00e5rssesongen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Jo, jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg var veldig frustrert p\u00e5 slutten av sesongen i fjor, for da klarte jeg ikke engang \u00e5 kj\u00f8re bra p\u00e5 ski.\n\n\u2013 Etter skadeproblemene i begynnelsen av sesongen, fikk jeg et bevis p\u00e5 at det ikke er lett \u00e5 komme inn i en sesong midt i. Halve sesongen var jo over f\u00f8r jeg fikk begynt, og da jeg var i gang, kom jeg p\u00e5 etterskudd med en gang. Derfor var det bare \u00e5 glemme fjor\u00e5rssesongen, men det var fryktelig \u00e5 oppdage at jeg ikke klarte \u00e5 kj\u00f8re skikkelig p\u00e5 ski heller, sier Solbakken.\n\nN\u00e5 er han tilbake igjen. Etter at grunntreningen startet opp for fullt i mai, har han holdt seg sykdoms\u2014 og skadefri. De siste dagene har han riktignok slitt litt med smerter i ryggen, men det er ikke dramatisk. Problemene skyldes en slitt skive i nedre del av ryggen som sl\u00e5r seg vrang en gang iblant.\n\n## Tilbake\n\n\u2013 Jeg f\u00f8ler at jeg er tilbake p\u00e5 et fysisk niv\u00e5 som er minst like bra som f\u00f8r jeg ble skadet i fjor, sier Bjarne Solbakken til NTB.\n\n\u2013 Til n\u00e5 har jeg jobbet hardt med \u00e5 f\u00e5 tilbake den gode skif\u00f8lelsen, og under samlingen p\u00e5 New Zealand i august l\u00f8snet det for meg. Omslaget kom fra den ene dagen til den andre. Derfor m\u00e5 jeg bare innr\u00f8mme at det ser veldig bra ut rent skimessig n\u00e5, sier Solbakken.\n\nMen det betyr ikke at alle problemer er l\u00f8st for hans del, for fortsatt er det store utfordringer han m\u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 kommende sesong.\n\n\u2013 Den st\u00f8rste utfordringen min er at jeg er d\u00e5rlig ranket etter skadesesongen i fjor. Jeg er avhengig av \u00e5 kj\u00f8re bra for \u00e5 klatre p\u00e5 rankingen. Det har jeg klart etter skadeperioder f\u00f8r, s\u00e5 det b\u00f8r g\u00e5 bra denne gangen ogs\u00e5.\n\n\u2013 Dessuten er det lettere for meg \u00e5 komme bakfra i farts\u00f8velsene enn det en del av lagkameratene mine hadde det i slal\u00e5m i fjor, sier Solbakken som kommer til \u00e5 ha hovedfokus p\u00e5 utfor og super G kommende vinter.\n\n## S\u00f6lden\n\n\u2013 Selvsagt kommer jeg til \u00e5 fors\u00f8ke og komme tilbake i storslal\u00e5m ogs\u00e5, og dersom det er mulig kommer jeg til \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8re i S\u00f6lden, sier Solbakken. Norge har fire plasser i sesong\u00e5pningen, s\u00e5 dersom formen er bra, er det store sjanser for at Bjarne kan f\u00e5 det \u00f8nsket oppfylt.\n\n\u2013 P\u00e5 v\u00e5ren i fjor var jeg langt nede. Det skal jeg ikke nekte for, men n\u00e5 har det l\u00f8snet bra for meg. Jeg ser helt klart lyset i enden av tunnelen. Omslaget rent skimessig kom under samlingen p\u00e5 New Zealand, sier Bjarne Solbakken til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "974870d4-8970-496b-9fbe-ed8d9bf65465"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/nl/noord-holland/heiloo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:25Z", "text": "**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nSlappe av p\u00e5 NH Marquette som har en vakker beliggenhet i Heemskerk. Nyt beroligende natur, og late dager p\u00e5 stranden.\n\n - Komfortable rom\n - Tett p\u00e5 naturen\n - Middag i slottet\n\n## Hotel De Boei \n**Beskrivelse av hotellet**\n\nEgmond aan Zee er et sjarmerende feriested som tiltrekker seg mange turister hvert \u00e5r. Nyt et koselig hotel 50 meter fra stranden\\!\n\nStayokay Egmond er en milj\u00f8merket moderne vandrerhjem p\u00e5 kysten. Nyt late stranddager eller oppdage byene Alkmaar og Bergen\\!\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nHotel Stad en Land ligger ti minutters gange fra sentrum av Alkmaar. Dra p\u00e5 en herlig b\u00e5ttur og bes\u00f8k den ber\u00f8mte ostemarkedet\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4009f1da-fa34-448e-ae82-7cd1b2633a44"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491688", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:12Z", "text": "June \n29 \n23:01\n# Vancouver reise med familier - O Canada\\!\n\n\n\n N\u00e5r du tenker p\u00e5 utenlandsreiser, Canada sannsynligvis ikke v\u00e5ren til sinnet.Tross alt har vi hockey, l\u00f8nnesirup, og frankofil eller to her i USA, ikke sant? \n \nVel, ja.Men som jeg oppdaget p\u00e5 en siste tur til Vancouver og Whistler Blackcomb skianlegg, takket v\u00e6re et fantastisk trykk tur satt p\u00e5 av Four Seasons Hotel Vancouver og Four Seasons Resort Whistler, er Vancouver-omr\u00e5det vel verdt \u00e5 utforske p\u00e5 en familie ferie. \n \n \nMin f\u00f8rste stopp var Vancouver.The Four Seasons Vancouver ligger p\u00e5 toppen av Pacific Centre kj\u00f8pesenter \nkompleks, med gangavstand fra Vancouver Art Gallery, og en \nbare ti minutters kj\u00f8retur fra Granville Island, et flott sted \u00e5 dra n\u00e5r du har f\u00e5tt et par timer p\u00e5 hendene. \n \n jeg hadde den beste tiden \u00e5 utforske Granville Island offentlige marked \n\\- tonnevis av lokale r\u00e5varer, kj\u00f8tt og sj\u00f8mat, pluss bakevarer \nog h\u00e5ndtverker sjokolade.Min favoritt butikk var spiselige BC hvor jeg fant \ndisse kule behandling salter som ville gj\u00f8re en perfekt foodie souvenir \ngave.Utenfor markedet, er det en fantastisk utsikt over havnen og \nresten av byen, med en majestetisk fjellene i bakgrunnen.Barna kan \njage duer og m\u00e5ker mens du nyter utsikten. \n \nSnakker av kiddos, er Kids Market \nen m\u00e5-se om du har sm\u00e5 i stry, eller du har rett og slett \nf\u00e5tt i oppdrag \u00e5 bringe hjem suvenirer.Leker, b\u00f8ker, kl\u00e6r, \ndrager og dukker, en magisk butikk, og en innend\u00f8rs lekeplass - det er som \nkid Nirvana.Jeg var begeistret for \u00e5 finne godbiter fra massevis av CMP-godkjente \nboutique merker, og \nden separate, kid-sized inngangen sprakk meg. \n \nSiden Vancouver \ner rett p\u00e5 havet, det er tonnevis av kule familieorienterte vann \naktiviteter.Sjekk ut Vancouver Aquarium (den st\u00f8rste i Canada) \nog f\u00e5 en sniktitt p\u00e5 nettet h\u00f8flighet av Beluga Cam streaming video.Plus, akvariet ligger i Stanley Park - en nydelig oase med lekeplasser, botaniske hager, en miniatyr tog, og en gratis (gratis\\!) Barn badeland. \n \n***Whistler*** \n \njeg hadde \nh\u00f8rt fantastiske ting om Whistler fra venner som hadde skied der, \ns\u00e5 s\u00e5 mye som jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 forlate Vancouver, var jeg veldig spent for \nreisen.Det er ca to timer nord for Vancouver, og turen er \nfylt med storsl\u00e5tt natur.Seri\u00f8st, jeg forventer at barna vil tilbringe \nstasjonen med nesen presset til vinduet og munnen \u00e5pen.De vil \ntrolig ogs\u00e5 glemme \u00e5 be om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do.(Eller vaskerom, som de \nsier i Canada) \n \n Med Whistler Blackcomb skianlegg der, \ndet er en no-brainer at de fleste bes\u00f8kende til omr\u00e5det kommer til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski eller \nsnowboard, enten de er p\u00e5 vei til den sorte diamantl\u00f8per eller deres aller f\u00f8rste leksjon.Jeg tok faktisk en leksjon meg selv (min f\u00f8rste i 25 \u00e5r) og var ganske darned imponert.Den innledende skr\u00e5ningen der leksjoner begynne er tilgjengelig via gondolen og en \"magisk teppe\" (som en sloperulleb\u00e5nd), s\u00e5 det er ingen grunn til \u00e5 bekymre seg om f\u00e5r sm\u00e5-eller deg selv - p\u00e5 og av en stolheis, som kan v\u00e6re heltskremmende.Det er virkelig den snilleste, mest sk\u00e5nsomme oppsettet jeg noensinne har sett for \u00e5 f\u00e5 kiddos startet i bakken. \n \nOg siden Whistler Blackcomb har den st\u00f8rste vidde med ski terreng i Nord-Amerika (sjekk ut denne kule interaktive kart for sammenligninger), ikke bare er det nok av enkle gr\u00f8nne l\u00f8yper, trenger du ikke \u00e5 bekymre deg mye om unnvike andre skil\u00f8pere somdu gj\u00f8r din vei ned.Heller ikke har du \u00e5 bekymre deg for om de kan smette unna barna.Jeg ofte funnet meg selv helt alene p\u00e5 b\u00e5de bl\u00e5 og gr\u00f8nne l\u00f8yper. \n \n Selv om du ikke g\u00e5 p\u00e5 ski eller brett, kan du fortsatt nyte den fantastiske utsikten p\u00e5 PEAK 2 PEAK Gondola, \nden lengste og h\u00f8yeste lift av noe slag i verden.Du kan selv \nspise opp der, og deretter ned eller ta PEAK 2 PEAK tilbake igjen.Eller \npokker, holde seg der til heisene stenger kl 03:30. \n \nNatten f\u00f8r v\u00e5r ski dag, tok vi en sn\u00f8scooter tur \nopp til Crystal Hut, 6000 fot opp p\u00e5 Blackcomb, for en fondue middag. \nDefinitivt en voksen aktivitet og mer utmattende enn jeg hadde forestilt meg, \nmen Canadian Snowmobile tilbyr en dagtid sn\u00f8scooter tur som ser ut som en kjempeflott familie alternativ hvis du leter etter et taktskifte fra ski eller ombordstigning.Sjekk ogs\u00e5 ut r\u00f8ret park for en kul m\u00e5te \u00e5 careen nedover bakkene som en familie, ingen leksjoner n\u00f8dvendig. \n \n***Four Seasons Hotels and Resorts*** \n \njeg bodde hos Four Seasons Vancouver og Four Seasons Resort Whistler, \nsom sponset pressen tur, og det er ikke benektes at et opphold p\u00e5 \ndisse flotte egenskapene er stort.Selvf\u00f8lgelig, bare om noen \nferie i disse dager er et stort, og det kan v\u00e6re verdt \u00e5 sjekke ut \nhele spekteret av tilgjengelige overnattingssteder n\u00e5r du er sammen med barna. \nMen hvis du leter etter luxe, jeg kan ikke anbefale de fire \u00e5rstidene mer \nh\u00f8yt ikke bare for voksne, men for familier ogs\u00e5. \n \n Fra barnemenyer med alle kiddie blinkskudd til et barn concierge i Vancouver og spesielle barna programmer i Whistler, Four Seasons virkelig gj\u00f8r sine yngre gjester hjemme.De har til og med i barnest\u00f8rrelse kapper, pluss gratis barnepr\u00f8vetrykk og pleie produkter (ta med egne bleier og v\u00e5tservietter skj\u00f8nt), og de kan ordne for rommet barnevakt med 24 timers varsel. \n \n \nDet som virkelig gj\u00f8r Four Seasons forskjellig fra andre top-of-the-line \nhoteller og feriesteder er de ansatte.De er viet til omsorg for \nbehov, enten du ferie i stil hele tiden eller du har lagret dine \npennies og flyselskapet miles for to ti\u00e5r \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 denne turen.Du vil \nbli behandlet artet, men i en uanstrengt vennlig, down-to-earth \nm\u00e5te.Og selvf\u00f8lgelig, rommene er nydelig og de fasiliteter som du \nkanskje forventer fra et f\u00f8rsteklasses hotell. \n \n \nDet var en sann fryd \u00e5 v\u00e6re deres gjest for et par netter. \n \n***Soooo ...*** \n \n Min \nturen var, men et kort utvalg av hva Vancouver og Whistler har \u00e5 \ntilbudet.Hvis du er p\u00e5 vei opp med familien, du kommer til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 \nbruke minst en hel dag i Vancouver (helst to) og to dager \ni Whistler.Ellers er det mindre av en ferie og mer som The Amazing \nRace. \n \nSelvf\u00f8lgelig, jo mer tid du bruker, jo mer penger du \nbruke.Det er sant for noen ferie skj\u00f8nt, og en familie tur til \nVancouver og Whistler er mye mer tilgjengelig enn si, de sveitsiske alper. \nPlus, barna vil helt grave ser at toll stemple i sine \npass. *-Julie* \n \n*Bestill en fabelaktig Four Seasons Hotels and Resorts spytte via deres hjemmeside og l\u00e6re mer om Vancouver \nfra deres offisielle hjemmeside.Stor takk til Four Seasons for inkludert \nCool mamma Picks i denne presse hendelsen og dekker utgifter.* \n*\\[Whistler Blackcomb Skiskole bilder kreditt Toshi Kawano\\]* \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e32d028-79cd-4e53-92ae-4138e1900cec"} +{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2014/09/marius-jakke-in-making.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:19Z", "text": "\n\n## mandag 22. september 2014\n\n### Marius-jakke in the making\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\\#rundfelling\n\n\\#mini-alpakka\n\n\\#bringeb\u00e6r rosa\n\n\\#lys gr\u00e5\n\n\\#hvit\n\n \nH\u00f8stsyssel og hyttesyssel, herlig tid for strikking n\u00e5.\n\nJeg pr\u00f8ver en gr\u00e5 Mariusjakke med rosa m\u00f8nster.\n\n \nSommeren er p\u00e5 hell, h\u00f8sten har kommet, et \u00e5r til\u00a0\n\nneste sommer... Mest glad i sommeren jeg, men\n\nen fin h\u00f8st med vakre h\u00f8stfarger er ei fin tid det ogs\u00e5.\n\nIngen ting kan m\u00e5le seg mot en solfylt sommer.\n\n \n09:08 \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nPetrine \\~ Nederst i havna sa...\n\nOi, den blir nok fin. \nNydelige farger \u2665 \nBlir aldri lei Marius :)\n\n 22. september 2014 kl. 12:35 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 fine farger\\! \nHeldig du som kan strikke:) \n \nBli gjerne med p\u00e5 mitt Million-gavedryss p\u00e5 bloggen\\! \nVeldig enkelt, kun en liten kommentar, og du er med i trekningen:)\n\n 22. september 2014 kl. 17:21 \n\n\n\n\nanette / anetteshus.com\n\n 8. mars 2016 kl. 10:38 \n\n\n\n - Tina \n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n - \n \n Hytteinspirasjon\n \n Vakkert sa du\\! Bare nyt... Foto: www.fri.dk\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69535144-3fef-4369-93ad-7c9dbbeaf369"} +{"url": "https://www.nho.no/Lonn-og-tariff/Lonnsoppgjoret/glad-for-felles-virkelighetsforstaelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:48Z", "text": "# Glad for en felles virkelighetsforst\u00e5else\n\n\n\nNHO-sjef Kristin Skogen Lund.\n\n## L\u00f8nnsoppgj\u00f8ret\n\n\\-\u00a0Vi er glade for at LO og alle de store arbeidstagerorganisasjonene har en felles og realistisk virkelighetsforst\u00e5else av norsk \u00f8konomi. \u00a0Det er gode nyheter for alle oss som \u00f8nsker \u00e5 man\u00f8vrere oss gjennom et krevende landskap p\u00e5 en klok m\u00e5te.\u00a0Endringene i norsk \u00f8konomi den senere tid viser at det ikke lenger er et grunnlag for s\u00e6rnorske l\u00f8nnstillegg, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund under m\u00f8tet i Regjeringens Kontaktutvalg onsdag.\n\nSamtidig med at oljeprisen har sunket vesentlig har ogs\u00e5 den norske kronen svekket seg.\u00a0 Men valutakursene skifter raskt og bedriftene kan ikke basere et permanent l\u00f8nnsniv\u00e5 p\u00e5 en midlertidig svak krone. \u00a0\u00a0\n\nBedre priser fra eksportmarkedene m\u00e5 brukes til \u00e5 bedre bedriftenes konkurransekraft og omstillingsevne. \u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32b5a2df-a263-4a40-88a6-5ac2463cd925"} +{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2008/08/07/tnt-10-000-lovers/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:49Z", "text": "### TNT \u2013 10 000 lovers\u00a0(1987)\n\n#### by Dorthea\n\n \n.. \nEn av mine st\u00f8rre mine st\u00f8rre gleder i livet er at jeg ble f\u00f8dt inn i 1980-tallets **glade** dager. Jeg kom riktignok sent p\u00e5 80-tallet, men det er ingen unnskyldning for \u00e5 si jeg ikke kan hylle mitt ti\u00e5r med rettferd. For \u00e5 starte denne stafetten av heder og \u00e6re falt valget p\u00e5 **\"TNT\"** \u2013 de eksplosive gutta fra Trondheim.\n\nI 1982 s\u00e5 TNT dagens lys for f\u00f8rste gang da Dag Ingebrigtsen, Ronni le Tekr\u00f8, Steinar Eikum og Morten \"Diesel\" Dahl fant hverandre. Allerede samme \u00e5r som de dannet \"TNT\", i 1982, slapp de sitt f\u00f8rste album \u2013 deres eneste albumet med norske tekster.\n\n**Men nye tider var i sikte, og forandring fryder.** I August 1983 takker Steinar Eikum for seg, og Morty Black overtok bass-tronen. Ogs\u00e5 i 1984 ble det utskiftninger, denne gangen ble det ny frontmann i form av amerikanske Tony Harnell.\n\nI 1987 vant de spellemannsprisen for beste rockealbum (\"*Tell no Tales*\") og i **1988** beste Morten \"Diesel\" Dahl seg for \u00e5 forlate bandet etter at det hadde v\u00e6rt nogenlunde turbulent tid i bandet. I dag best\u00e5r bandet av Tony Mills (vokal), Ronni Le Tekr\u00f8 (gitar), Morten \"Diesel\" Dahl (trommer) og Victor Borge (bass). \n.. \n*Jeg vil komme flere lignende innlegg som dette i tiden fremover.. F\u00f8lg med\\!*\nPublished: 07. August, 2008\n\n1. Joakim says:\n \n 07\\. August, 2008 at 08:50\n \n 80-tallet hadde mange go sanger. Har bilen full, og spiller p\u00e5 full guffe:)\n \n2. Kine says:\n \n 07\\. August, 2008 at 11:11\n \n 80 tallet har grymt mye god musikk :)\n \n3. Petter says:\n \n 07\\. August, 2008 at 19:30\n \n Rockefoten ble vanskelig \u00e5 holde rolig n\u00e5 :-D Lenge siden jeg har h\u00f8rt noe fra TNT. Jeg visst ikke engang at de hadde gitt ut noe etter Intuition -ogs\u00e5 holder de jammen p\u00e5 enda.\n \n4. Nina Dorthea says:\n \n 08\\. August, 2008 at 10:19\n \n TNT har ett par godsanger, ja\\! Har ikke f\u00e5tt h\u00f8rt noe fra \"The New Territory\", albumet de ga ut i 2007 enda, men regner med at TNT spiriten ikke har blir mindre med \u00e5rene ;)\n \n5. idunn says:\n \n 12\\. August, 2008 at 03:12\n \n Beste sangen :D\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff716a2e-8dc8-4238-a2f7-4dbdff6771b3"} +{"url": "http://docplayer.me/2559417-Kompakt-varmepumpe-swc-tekniske-data.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:50Z", "text": "5 W\u00e4rme pumpen Natur bewahren Varmesentralen WZ S WZ S 80 Markedets roligste varmepumpe\\! Med varmesentralen WZS for jord, sj\u00f8 og bergvarme, presenter vi det ypperste av varmepumpesentaler for eneboliger. Varme, alternativt klimatisering (Frikj\u00f8ling), integrert 200 liters varmtvannsbereder, 65 \u00baC turvannstemperatur, alt bygget i sammen i ett kompakt kabinett som kan stilles opp p\u00e5 en sv\u00e6rt liten flate (0,42 m\u00b2 ) Plug & Heat Konseptet bak v\u00e5r varmesentral WZ S er overbevisende, et faktum som er bekreftet av mange tilfredse Alpha-InnoTec-kunder samt installat\u00f8rer og partnere.det er en god grunn til dette. Den kompakte varmesentralen tillater en sv\u00e6rt h\u00f8y grad av fleksibilitet i valg av installasjonssted og er rask og enkel \u00e5 sette opp og installere, noe som sparer tid og arbeid. Varmtvannsforsyning er helt integrert og siden varmesentralen leveres komplett utstyrt med det utstyret som er p\u00e5krevd for varmeanlegg til lavenergi- eller rehabiliterte bygninger, gir den alle sine fordeler til kjenne fra det \u00f8yeblikket dens profesjonelle installasjon er fullf\u00f8rt. Varmtvannsbereder for husholdningen Den integrerte berederen for varmtvann til husholdningen, med en kapasitet p\u00e5 200 liter, garanterer konstant tilf\u00f8rsel av varmtvann p\u00e5 temperaturer opp til 55 \u00baC. Og den integrerte elektroniske anoden for beskytter p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te varmtvannsberederen mot korrosjon, som sikrer lang og vedlikeholdsfri levetiden for varmtvannsberederen. Varmepumpen Varmesentralen er utstyrt med en v\u00e6skevann varmepumpe og leveres med kapasiteter imellom 6 kw-, 8 kw- eller 10 kw-modeller for forskjellige boligst\u00f8rrelser. Og idet enhetene er fabrikkmonterte og utstyrt med alle n\u00f8dvendige hydrauliske komponenter, er det sjelden behov for utvendig tilleggsutstyr til varmeanlegget. N\u00e5r samtidig komponentene er n\u00f8yaktig tilpasset varmesentralen, sikrer de optimal p\u00e5litelighet for planleggingen av insallasjonen og hindrer ubehaglige overraskelser under selve installeringen. Oppvarming Oversikt: Kj\u00f8ling innebygd varmtvannsbereder 6,8 eller 10 kw v\u00e6sk-vann varmepumpe frikj\u00f8ling som opsjon Integrert varmtvannsbereder med 200 liters kapasitet turvannstemperatur opp til 65 \u00baC kanskje den stilleste varmepumpen tilgjengelig p\u00e5 markedet i dag uttakbar modulboks og kuldekretsl\u00f8p for enkel transport og service S\u00e5 om du leter etter et \u00f8konomisk og milj\u00f8vennlig oppvarmingssystem som gir h\u00f8y komfort til boligoppvarmingen og sv\u00e6rt lave str\u00f8mkostnader, er WZS varmesentral det riktige valget for deg. Mye gratis solenergi og helt ny, men samtidig utpr\u00f8vd, teknologi fra Alpha-InnoTec sikrer dette. Den uttakbare modulboksen er innovativ og enkel \u00e5 h\u00e5ndtere. Den innkapsler et komplett kuldekretsl\u00f8p, inkludert kompressor, fordamper og sirkulasjonspumpe for varmekilden. Dette gir varmesentralen ett betraktelig bedre lydniv\u00e5 enn de andre, allerede sv\u00e6rt stille, varmepumpene fra Alpha-InnoTec. WZS er sannsynligvis den stilleste varmepumpene som er tilgjengelig p\u00e5 markedet i dag. Varmepumpen plasseres p\u00e5 vaskerommet uten ytterligere st\u00f8ydempende tiltak. Full kontroll Varmesentralene er utstyrt med Luxtronik Turn & Tip-kontroll. Kontrollens lett forst\u00e5elige menysystem gir mange praktiske funksjoner, slik som et klimakompensert varmeprogram, en intelligent systemoverv\u00e5kning, hurtig og enkel betjening, varmtvann til husholdningen, etc. Installasjon Modulboksen, som er bygd inn i den nedre delen av kabinettet, kan fjernes for \u00e5 lette transporten og installasjonen slik at kabinettet kan transporteres horisontalt inn til avsatt montasjested om n\u00f8dvendig. Varmekilde tilkoblingene kan velges til venstre eller h\u00f8yre uten ombygning og all servicetilgang er kun fra fronten av kabinettet. Dette tillater installasjon i et hj\u00f8rne eks. i ett vaskerom. \\*Viktig: Etterinstallasjon er ikke mulig\\!\\! Med forbehold om tekniske endringer\n\n Plug & Heat Konseptet bak v\u00e5r varmesentral WZ S er overbevisende, et faktum som er bekreftet av mange tilfredse Alpha-InnoTec-kunder samt installat\u00f8rer og partnere.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "397cc7cf-fe97-4350-8484-ba487497615d"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/ekstrem-makeover-i-chianti-classico/171205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:58Z", "text": "# Ekstrem makeover i Chianti Classico\n\nInnf\u00f8rer nye regler for produksjon, ny logo og en ny \"super-classico\".\n\n - 12\\. juni 2012 - 18:05\n\nChianti Classicos \u00f8verste organ, Consorzio del Vino Chianti Classico, har vedtatt en rekke reformer. Etter to \u00e5rs planlegging skal arbeidet med \u00e5 revitalisere produksjonen, produktene og regionens omd\u00f8mme settes ut i livet, skriver Harpers.\n\n\u2022 Navnet er ikke klart, men det er klart av det skal etableres en egen klassifisering \u2013 over Riserva - for regionens aller beste viner. Disse elitevinene skal kun inneholde saften fra druer som er h\u00f8stet innenfor Chianti Classicos grenser. De skal lagres skal i tre m\u00e5neder og kan f\u00f8rst selges 30 m\u00e5neder etter innh\u00f8sting.\n\n\u2022 I tillegg skal reglene for produksjon av Riserva, som st\u00e5r for 30 prosent av produksjonen og 40 prosent av inntektene, endres. N\u00e5 m\u00e5 produsentene p\u00e5 et tidligere stadium avgj\u00f8re hvilke druer som skal benyttes til ulike viner n\u00e5r de s\u00f8ker om godkjenning.\n\n\u2022 I tillegg skal Chianti Classicos svarte hane gjennom en runde hos stylist. Og i tillegg til redesignet skal merket flyttes fra toppen av korken til flaskehalsen.\n\n\n\n\n\n## Lag en vri p\u00e5 torskemiddagen alle vil like\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fadedf9e-828e-46c1-a44a-401c3cadfecd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Toppene-samler-seg-i-kampen-mot-skattejuks-og-sosial-dumping-73826b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:30:30Z", "text": "# Toppene samler seg i kampen mot skattejuks og sosial dumping\n\nSiri Gedde-dahl\n\nOppdatert: 21.nov.2014 14:20\n\nPublisert: 20.nov.2014 21:47\n\n \n - \n \n afp000802442-1mqyDslusI.jpg FOTO: Stein J Bj\u00f8rge \n\nRiksadvokat Tor-Aksel Busch gir klart signal om at kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet skal prioriteres.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOrganisert svindel med skatt, moms og trygd, kombinert med sosial dumping, har f\u00e5tt si egen trusselvurdering. Politi\u2014 og kontrolltopper har samlet seg om en felles beskrivelse av hvor ille det st\u00e5r til.\n\nOpprullingen av Lime-saken \u2013 et gigantisk samarbeidsprosjekt mellom politi og kontrolletater, med store doser menneskehandel og \u00f8konomisk kriminalitet \u2013 er blitt \"flaggsaken\" for \u00e5 markere at norske myndigheter er p\u00e5 ballen i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet.\n\nSamtidig er bildet: **Oppdagelsesrisikoen for denne typen kriminalitet er liten, straffene er milde og offentlige etater er ukoordinerte. Opplagte saker henlegges, pengene forsvinner og bakmennene g\u00e5r fri.**\n\nRedegj\u00f8relsen for Lime-saken p\u00e5 torsdagens m\u00f8te i \"Samordningsorganet mot alvorlig og organisert kriminalitet p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5\" gjorde dypt inntrykk p\u00e5 riksadvokaten.\n\n\u2014 N\u00e5r mennesker utnyttes p\u00e5 denne m\u00e5ten, som det her ser ut, har vi plikt til \u00e5 engasjere oss. Det moralske forsvar for \u00e5 prioritere arbeidsmarkedskriminalitet er p\u00e5 plass. H\u00e5ndterer vi ikke dette, er vi rett og slett ingen kulturnasjon, sa Busch.\n\n## Honningkrukke i Europa\n\nEn arbeidsgruppe ledet av Ragnar-Sten Gulliksen fra Kripos har laget en situasjonsrapport om arbeidsmarkedskriminalitet i Norge. Den skisserer trusselbildet og definerer arbeidsmarkedskriminalitet ved \u00e5 beskrive de ulike kriminalitetsformer som inng\u00e5r.\n\nRapporten er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 samle alle aktuelle etater om akkurat hva dette er og hvor alvorlig det er. M\u00e5let er \u00e5 samordne innsatsen mot fenomenet.\n\nDet er stor enighet om at arbeidsmarkedskriminalitet har \u00f8kt dramatisk, og at viktige drivkrefter er arbeidsinnvandring og manglende grensekontroll. Norge baserer sitt velferdssystem p\u00e5 en tillit som til dels utnyttes r\u00e5tt, og vi er \"honningkrukke\" i et langt fattigere Europa. Kriminaliteten er grenseoverskridende og baserer seg blant annet p\u00e5 en flom av falske identiteter.\n\n## Nasjonal kommandosentral\n\nPolitidirektoratet foresl\u00e5r en ny, felles analyse\u2014 og etterretningsenhet lokalisert til Kripos, og en gjennomgang av lovgivningen for \u00e5 se om den er hensiktsmessig. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 etablere en nasjonal \"kommandosentral\", der politi- og kontrollsjefene tar avgj\u00f8relser sammen. \u00c5 utvide kontrolletatenes adgang til \u00e5 straffe med \"administrative sanksjoner\" er et annet forslag.\n\n\u00d8kokrim trapper opp kampen mot arbeidskrim\n\nF\u00f8rst og fremst venter politi\u2014 og kontrollsjefene n\u00e5 p\u00e5 politisk avklaring fra Regjeringen: Hvor mange politidistrikter f\u00e5r vi? Og hvilke andre tiltak f\u00e5r politisk st\u00f8tte?\n\n## Sm\u00f8rbr\u00f8dliste f\u00f8r jul\n\nEtter det Aftenposten forst\u00e5r p\u00e5g\u00e5r det n\u00e5 sonderinger med stortingspartiene om politireformen (antall politidistrikter). B\u00e5de politireformen og en egen tiltaksliste mot arbeidskrim er ventet \u00e5 komme som forslag fra Regjeringen f\u00f8r jul.\n\nDet er likevel ikke bare arbeidsmarkedskriminalitet som skal prioriteres, minnet riksadvokaten om. Han listet opp alle de ulike krimseminarene han hadde v\u00e6rt p\u00e5 bare denne uken.\n\n\u2014 Ingen skal v\u00e6re i tvil om at arbeidsmarkedskriminalitet skal prioriteres. Jeg kan ikke si at det skal ligge p\u00e5 topp i 10 \u00e5r, men det skal ha prioritet\\!\n\n\n\nafp000802437-lcQG0vQn6t.jpg\n\nStein J Bj\u00f8rge\n\n# Fakta: Arbeidsmarkedskriminalitet\n\nArbeidsgruppens definisjon:\"Arbeidsmarkedskriminalitet er brudd p\u00e5 norske lover om l\u00f8nns- og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge og dermed undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende.\"Riksadvokaten kritiserte definisjonen for ikke \u00e5 ta opp i seg hvitvasking.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50bd6740-62b2-4b5f-828b-41bd938b2ddc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mange-hundre-drept-i-gass--og-granatangrep-i-Syria_-hevder-aktivister-111567b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:36Z", "text": "# Mange hundre drept i gass- og granatangrep i Syria, hevder aktivister\n\nChristian S\u00f8rgjerd\n\nPer Christian Selmer-Anderssen\n\nArild F\u00e6raas\n\nOppdatert: 21.aug.2013 16:13\n\nPublisert: 21.aug.2013 08:51\n\n \nD\u00f8dstallene varierer fra 100 til 1300. Men mange personer skal v\u00e6re drept i et angrep i Syrias hovedstad Damaskus, hvor flere kilder sier at nervegass ble tatt i bruk.\n\n - **SISTE:** Den syriske opposisjonen hevder at 1300 mennesker er drept i kjemiske angrep utf\u00f8rt av regimet.Reuters skrev onsdag formiddag at den syriske opposisjonen mot Al Assad-regimet melder om minst 213 drepte i et nervegassangrep onsdag i Ghouta-regionen \u00f8st for Damaskus. Angrepet skal ha skjedd tidlig onsdag morgen.\n\n**Flere ganger utover dagen er det p\u00e5st\u00e5tte tallet over d\u00f8de blitt oppjustert.**\n\nMeldingene om at det er brukt kjemiske v\u00e5pen er ikke bekreftet, og heller ikke antall d\u00f8de kan verifiseres fra sikre kilder.\n\nI f\u00f8lge en sykepleier ved Douma Emergency Collection skal det v\u00e6re hundrevis av drepte, melder Reuters. Al-Arabiya melder om over 600 drepte. En syrisk eksilgruppe mener at tallet er s\u00e5 h\u00f8yt som 650, melder NTB.\n\nEn annen grupper sier if\u00f8lge AP at det bekreftede d\u00f8dstallet er minst 100.\n\nAktivistene mener rakettene har truffet forstedene Ain Tarma, Zamalka og Jobar utenfor den syriske hovedstaden. Dette er omr\u00e5der som oppr\u00f8rerne har kontrollert i over ett \u00e5r.\n\n## Assad-regimet avviser anklager\n\n**Regjeringen i Damaskus avviser anklagene p\u00e5 det sterkeste.**\n\n\u2014 Det er overhodet ikke sant at det er brukt kjemiske v\u00e5pen n\u00e6r Damaskus, heter det i en kunngj\u00f8ring p\u00e5 landets statskanal.\n\nAngrepet sammenfaller med et bes\u00f8k av v\u00e5peninspekt\u00f8rer fra FN som skulle unders\u00f8ke tre steder hvor angrep med kjemiske v\u00e5pen kan ha skjedd tidligere.\n\n\u2014 Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre FN-utsendingen i \u00e5 gj\u00f8re jobben sin, hevdet myndighetene videre.\n\n## Bilder av drepte p\u00e5 sosiale medier\n\nP\u00e5 sosiale medier som Twitter og Youtube er det lagt ut bilder av d\u00f8de barn og mennesker som blir behandlet p\u00e5 sykehus. Likene har ikke ytre skader, men ingen har verifisert bildene.\n\nReuters har publisert bilder av syriske aktivister som teller d\u00f8de kropper etter onsdagens angrep. Bildene viser et tyvetalls drepte.\n\n\n\nSyriske aktivister teller d\u00f8de kropper etter onsdagens angrep p\u00e5 forsteder i Damaskus.\n\nREUTERS/Bassam Khabieh\n\nAnklagene blir framsatt samtidig som et ekspertteam fra FN er i landet for \u00e5 unders\u00f8ke om partene har brukt kjemiske v\u00e5pen i l\u00f8pet av krigen. De skal etterforske tre omr\u00e5der nord for Khan al-Assal der 26 personer ble drept i mars, skriver BBC.Begge sider i den syriske borgerkrigen har tidligere beskyldt hverandre for bruk av kjemiske v\u00e5pen.\n\n## Lege: De hadde skum ut av nesen\n\nDr. Abu Said p\u00e5 et feltsykehus i Sakba, \u00f8st for Damaskus, sa onsdag formiddag til CNN at de skadete ble bragt inn rett etter morgenb\u00f8nnen.\n\n**Av 200 er 40 bekreftet d\u00f8de, sier legen.**\n\n\u2014 Symptomene de har er bevisstl\u00f8shet, skum ut av nesen og munnen, innsnevrede pupiller, hjerteklapp og pustevansker, sier Said til CNN.\n\nMer enn 100.000 personer er hittil drept i borgerkrigen i Syria.\n\nSyria skal ha store arsenaler av nervegass og kjemiske v\u00e5pen, og har ikke ratifisert konvensjonen mot kjemiske v\u00e5pen.\n\nProfessor Knut S. Vik\u00f8r sier til VG at dette kan fremskynde en vestlig reaksjon. Men han mener det vil v\u00e6re sv\u00e6rt overraskende dersom regimet bruker slike v\u00e5pen mens FNs v\u00e5peninspekt\u00f8rer er i landet.\n\n## Hollande: - FN m\u00e5 f\u00e5 se \u00e5stedet\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP har Frankrikes president Francois Hollande krevd at FN skal f\u00e5 se p\u00e5 \u00e5stedet hvor angrepet skal ha skjedd onsdag. Storbritannias utenriksminister William Hague har uttalt at dersom angrepet blir bekreftet er det \u00aben sjokkerende opptrapping i bruken av kjemiske v\u00e5pen i Syria.\u00bb\n\nI juni sa USA at de hadde bevis for at Assads styrker hadde brukt kjemiske v\u00e5pen. Barack Obamas \u00abr\u00f8de linje\u00bb ble da krysset, og det ble presset p\u00e5 for at USA skulle bev\u00e6pne oppr\u00f8rerne, men det har enn\u00e5 ikke skjedd - iallfall ikke \u00e5pent.\n\nSaudi-Arabia har ogs\u00e5 if\u00f8lge Reuters krevd krisem\u00f8te i Sikkerhetsr\u00e5det.\n\n\u2013 Det p\u00e5 tide at Sikkerhetsr\u00e5det tar ansvar, rydder av veien uenighetene mellom sine medlemmer og gjenoppretter verdenssamfunnets troverdighet gjennom umiddelbart \u00e5 komme med en klar og avskrekkende resolusjon som vil gj\u00f8re slutt p\u00e5 denne humanit\u00e6re krisen, sier prins Saud al-Faisal i en uttalelse.\n\nOgs\u00e5 EU har bedt om grundig etterforskning i Syria, melder NTB.\n\n\u00c5ke Sellstr\u00f6m som leder gruppen med v\u00e5peninspekt\u00f8rer fra FN har sagt til SVT at de definitivt vil unders\u00f8ke de siste angrepene.\n\nFlere enn 100.000 mennesker skal til n\u00e5 ha blitt drept i borgerkrigen i Syria.\n\nFN-observat\u00f8rene f\u00e5r tilgang til tre steder i Syria\n\n5000 drepes hver m\u00e5ned i Syria\n\nHizbollahs hjelp til Assad skjerper religionsfrontene i Midt\u00f8sten\n\n\n\nDette bildet skal v\u00e6re av en mann som if\u00f8lge oppr\u00f8rere er utsatt for nervegass.\n\n# Fakta: Borgerkrigen i Syria\n\nFolkelige protester mot president Bashar al-Assad startet i mars 2011. H\u00e6ren ble satt inn for \u00e5 stanse demonstrantene, og oppr\u00f8ret utviklet seg s\u00e5 til en v\u00e6pnet konflikt.I oktober 2011 dannet en rekke opposisjonsgrupper Det syriske nasjonalr\u00e5det, og i november 2011 ble det dannet et milit\u00e6rt r\u00e5d for Den frie syriske h\u00e6r.I mars 2012 godtok partene en plan for \u00e5 stanse kampene, utarbeidet av FN og Den arabiske liga. V\u00e5penhvilen, som skulle tre i kraft i april, ble ikke respektert av partene.I november 2012 ble Syrias nasjonalkoalisjon (SNC) dannet, en bredere samling av opposisjonelle og oppr\u00f8rsgrupper. Den er anerkjent av flere arabiske og vestlige land, blant annet Norge, som den rettmessige representant for det syriske folk.Russland og Kina har i FNs sikkerhetsr\u00e5d blokkert tiltak mot Assad-regimet.Over 100.000 mennesker skal v\u00e6re drept i konflikten, if\u00f8lge FN.Nesten to millioner syrere har flyktet til nabolandene, ansl\u00e5r FN, mens 4 millioner mennesker er internt fordrevet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7674842e-8f92-4611-a972-eb9f97ca4f55"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ny-biskop-har-aldri-viet-fraskilte-134393b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:16Z", "text": "# Ny biskop har aldri viet fraskilte\n\nSolveig Ruud\n\nOppdatert: 21.des.2012 09:39\n\nPublisert: 21.des.2012 09:39\n\n \n - \n \n Stein Reinertsen (52) er landets ferskeste biskop, utnevnt tidligere denne m\u00e5neden. Men vie fraskilte, det vil han ikke. FOTO: LISE \u00c5SERUD \n\nLandets ferskeste biskop, Stein Reinertsen, vier ikke fraskilte. -\u2006Milde himmel, sier Aps parlamentariske leder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nProsten i Mandal, 52 \u00e5r gamle Stein Reinertsen, ble historisk da han tidligere i desember ble den f\u00f8rste biskopen som siden reformasjonen er utnevnt av Kirken selv.\n\nDette skjedde p\u00e5 et m\u00f8te i Kirker\u00e5det og er en direkte konsekvens av at Stortinget i v\u00e5r endret den delen av Grunnloven som slo fast at biskopene oppnevnes av Kongen i statsr\u00e5d.\n\nDen nyoppnevnte biskopen i Agder og Telemark vigsles i slutten av januar, og omtales som en konservativ teolog. Likevel er det nytt for de fleste at han aldri har villet vie folk med tidligere ekteskap bak seg.\n\n## Ikke ford\u00f8mmelse\n\n\\-\u2006Det er riktig at jeg ikke har viet fraskilte. Samtidig er det viktig for meg ikke \u00e5 m\u00f8te mennesker med ford\u00f8mmelse. Det har alltid v\u00e6rt en \u00e5pning for gjengifte i luthersk etikk, sier Stein Reinertsen.\n\nHan \u00f8nsket i utgangspunktet ikke \u00e5 begrunne sitt eget standpunkt, men gj\u00f8r det likevel.\n\n**-\u2006Grunnen til at alle kirkesamfunn til alle tider har dr\u00f8ftet dette temaet, er noen ord av Jesus og Paulus om gjengifte i Paulus' f\u00f8rste brev til korinterne. Her virker det som om de er restriktive, sier han og legger til at dette ikke er enkle tekster \u00e5 tolke og forst\u00e5 i 2012.**\n\n\\-\u2006 I noen sammenhenger kan nei til gjengifte v\u00e6re forst\u00e5elig. Mens i andre situasjoner kan det v\u00e6re vanskelig, fordi livet kan v\u00e6re t\u00f8ft og urettferdig. Kart og terreng stemmer ikke alltid. Mange mennesker har g\u00e5tt langt og kjempet hardt for \u00e5 holde ekteskapet sammen, uten at det likevel gikk. Noen ganger er det ogs\u00e5 viktig og rett at ekteskapet oppl\u00f8ses.\n\nKirken valgte Reinertsen til biskop\n\n## Utroskap\n\nP\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e5r han mener det kan \u00abv\u00e6re forst\u00e5elig\u00bb \u00e5 si nei til gjengifte, svarer han f\u00f8rst at det er n\u00e5r noen \u00abhelt uten grunn er utro og bryter ut av ekteskapet for \u00e5 finne seg et annet menneske\u00bb.\n\nSenere korrigerte han svaret: Et eksempel kan v\u00e6re n\u00e5r et menneske som selv sier at det lever i et godt ekteskap, likevel bryter ut for \u00e5 innlede et nytt forhold. Forpliktende kj\u00e6rlighet er noe annet enn forelskelse.\n\n**-\u2006Men du har ikke viet noen uansett \u00e5rsak til skilsmissen? Hvorfor?**\n\n\\-\u2006Jeg synes det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re dommer og si hvem som er skyldig eller uskyldig part. Derfor har jeg latt v\u00e6re.\n\nReinertsen sier han da har lagt til rette for at andre prester har viet fraskilte, noe han vil fortsette med som biskop.\n\n**-\u2006Milde himmel\\! Jeg er veldig overrasket, er Helga Pedersens umiddelbare reaksjon.**\n\nAps parlamentariske leder sier det er \u00abviktig at Kirken ut\u00f8ver klokskap n\u00e5r den utnevner nye ledere, og at de nye biskopene som utnevnes, representerer det mangfold som finnes blant kirkens medlemmer.\u00bb\n\nHennes kollega i Sp, Lars Peder Brekk, karakteriserer det som trist at det fortsatt er slike holdninger i bispekollegiet. Han advarer Kirken mot \u00e5 bli s\u00e5 smal at dens posisjon som folkekirke trues.\n\nHistorier om himmel og helvete\n\nSV-statsr\u00e5d Kristin Halvorsen mener biskopen legger \u00absten til byrden for mennesker som m\u00f8ter kj\u00e6rligheten p\u00e5 nytt og \u00f8nsker \u00e5 dele resten av livet sammen\u00bb og r\u00e5der ham til \u00e5 lese Paulus med litt mer romslighet.\n\nKrFs parlamentarisk leder, Hans Olav Syversen, sier han er klar over at man har to syn p\u00e5 dette i Kirken, men legger til at han tror den nye biskopens syn er i et meget klart mindretall.\n\n**-\u2006Personlig ville jeg ikke hatt noen betenkninger med \u00e5 vie fraskilte, sier KrF-politikeren.**\n\n\n\nA-magasinet kan i dag fortelle kj\u00e6rlighetshistorien til tidligere biskop Odd Bondevik og fraskilte Wenche Yamamoto Bondevik. De giftet seg i sommer, etter \u00e5 ha v\u00e6rt hemmelige kj\u00e6rester i nesten 25 \u00e5r.\n\nVille ikke bli biskop i OsloStriden om hvem som skulle bli biskop i Oslo i 1998, skapte vondt blod i Bondevik-regjeringen. N\u00e5 r\u00f8per Odd Bondevik at han var glad han ikke vant.\n\nI 1998 var det strid rundt utnevnelsen av ny biskop i Oslo etter Andreas Aarflot. Det sto mellom Odd Bondevik og Gunnar St\u00e5lsett. Bondevik fikk flest stemmer i den kirkelige avstemningen og var derfor innstilt av KrFs kirkeminister, Jon Lilletun. St\u00e5lsett, tidligere leder i Sp, var favoritt i Sp og Venstre.\n\nSiden Odd Bondevik er fetteren til Kjell Magne Bondevik, som da var statsminister, valgte sistnevnte \u00e5 erkl\u00e6re seg som inhabil for \u00e5 unng\u00e5 kritikk. Det bidro til at Sp og Venstre vippet utfallet av saken i sin retning. St\u00e5lsett ble utnevnt etter intense og vanskelige diskusjoner internt i Regjeringen.\n\nN\u00e5 r\u00f8per en av hovedpersonene i striden at han overhodet ikke hadde lyst til \u00e5 bli Oslo-biskop, noe ingen hadde kjennskap til den gang.\n\n**-\u2006Jeg sa jo ikke noe om det, sier han.**\n\nHan forteller at det var Andreas Aarflot selv som ba ham stille, selv om de var uenige i en del teologiske sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n**-\u2006Jeg er glad Gud lot deg slippe Oslo. Det ville blitt mye br\u00e5k, sier Odd Bondeviks nybakte ektefelle, Wenche Yamamoto Bondevik. Hun forteller at avgj\u00f8relsen ble feiret med bl\u00f8tkake p\u00e5 bisped\u00f8mmekontoret i M\u00f8re da Regjeringen utnevnte St\u00e5lsett.**\n\n# Fakta: Bibelen og gjengifte\n\nBibelen omtaler skilsmisse og gjengifte flere steder.I Paulus' brev til korinterne (1. Kor 7:10-11) sies f\u00f8lgende: \u00abTil dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette \u00e5 leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.\u00bbIf\u00f8lge Paulus er en hustru \u00abbundet s\u00e5 lenge hennes mann lever\u00bb.I Matteusevangeliet (Matteus 5,32) sl\u00e5s det fast at den \u00absom skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det beg\u00e5s ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet\u00bb.Flertallet av landets prester vier i dag fraskilte, og skilsmisser blant Kirkens egne ansatte forekommer oftere enn f\u00f8r. Biskop Per Oskar Kj\u00f8laas i Nord-H\u00e5logaland var den f\u00f8rste biskopen som skilte seg. Det skjedde i 2009. Han har giftet seg p\u00e5 nytt med en fraskilt - og fortsetter som biskop.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f31426ab-5c9b-44d8-83f0-2a0c751c5aad"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gale_(krater)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:55Z", "text": "# Gale (krater)\n\n\n\nGale-krateret med Aeolis Mons i midten, og landingsellipser for Curiosity tegnet inn.\n\nNASA-roveren Curiosity landet i Gale 6. august 2012.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e10ee340-0cfd-4f42-af34-c9ae75c6efb8"} +{"url": "https://snl.no/isthmiske_leker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:59Z", "text": "# isthmiske leker\n\n \u02c8isthmiske leker\n\nIsthmiske leker, i antikkens Hellas idrettsleker til \u00e6re for Poseidon, feiret i Poseidon-helligdommen p\u00e5 Isthmos ved Korint. Lekene ble allgreske fra 581 f.Kr. De ble holdt annethvert \u00e5r, f\u00f8rste og tredje \u00e5r av olympiaden, fire\u00e5rsperioden mellom to olympiske leker. Seierskransen var opprinnelig en krans av vill selleri, senere av pinje.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Isthmiske Leker. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/isthmiske\\_leker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eefa9d3-0381-4c9f-a1b4-9e1107623973"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Intelligent-felle-tar-rakjorere-pa-Oresundsbroen-88814b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:09Z", "text": "# Intelligent felle tar r\u00e5kj\u00f8rere p\u00e5 \u00d8resundsbroen\n\nMona W. Claussen Journalist\n\nOppdatert: 20.mai.2014 14:18\n\nPublisert: 20.mai.2014 10:55\n\n \nEn ubehagelig overraskelse venter den som ikke senker farten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00d8resundsbroen forbinder Sk\u00e5ne med K\u00f8benhavn-regionen, og p\u00e5 svensk side er det mange bilister som raser gjennom betalingsanlegget. Verstingbilistene har bombrikke i frontruten, de trenger ikke stoppe for \u00e5 betale \u2014 og holder altfor h\u00f8y fart.\n\n## Automatisk lem\n\nSituasjonen er blitt uholdbar for dem som jobber og beveger seg i omr\u00e5det, mener selskapet som driver broen.\n\n\n\nDenne kanten vil du merke.\n\nPeter Brinch, \u00d8resundsbroen\n\nTirsdag tar de i bruk en ny type dynamiske fartsdempere. Det er lemmer som dekker kj\u00f8refeltets bredde og kan senkes ned i underlaget.Om du kj\u00f8rer for fort, vil du bli varslet av lysblink. Hvis du ikke demper farten, senkes lemmen automatisk, og du f\u00e5r en solid, fysisk p\u00e5minnelse om at veimyndighetene mener alvor.\n\n## Bare p\u00e5 svensk side\n\n\u2014 Om det g\u00e5r noen fj\u00e6rer her, f\u00e5r man si at det er selvforskyldt, sier Mogens Kj\u00e6rgaard M\u00f8ller i R\u00e5det for Sikker Trafik til Danmarks radio. Han er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med den automatiserte l\u00f8sningen, som i fagkretser kalles \u00abintelligent\u00bb.\n\nLemmene er montert p\u00e5 svensk side, i de fire kontantfrie kj\u00f8refeltene som g\u00e5r mot Danmark.\n\nI feltene som g\u00e5r fra Danmark mot Sverige, er det ikke montert lemmer. Bilistene kj\u00f8rer saktere her p\u00e5 grunn av tollens foranstaltninger.\n\n**Og slik s\u00f8rger politiet i Norge for \u00e5 passe p\u00e5 at bilistene f\u00f8lger reglene:**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "971627f0-2f69-468b-93e5-c2215715256f"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/fotball/start/start-leder-kalte-edvartsen-tandoori-dommer/a/10017038/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:44Z", "text": "(VG Nett) Leder for privatmarkedet i Start, Christer Paulsen, skrev p\u00e5 nettsamfunnet Facebook at eliteseriedommer Svein-Erik Edvartsen burde \u00abgni krydderet ut av \u00f8ynene\u00bb.\n\nEtter l\u00f8rdagens 1-1 kamp mellom Start og Troms\u00f8 i Kristiansand - en kamp der Starts Ole Martin \u00c5rst skulle hatt straffespark i stedet for \u00e5 bli avbl\u00e5st for hands i duell med Troms\u00f8s Saliou Ciss - la Paulsen ut en melding med f\u00f8lgende innhold p\u00e5 Facebook.\n\n**\u00abDenne Tandori dommeren m\u00e5 virkelig finne seg et annet yrke..... FINN P\u00c5 NOE ANNET OG GNI KRYDDERET UT AV \u00d8YNENE\u00bb.**\n\nLeder for Antirasistisk Senter ford\u00f8mmer utsagnet.\n\n\\- Utsagnet er rasistisk. Paulsen kommenterer dommerens etnisitet p\u00e5 en nedsettende m\u00e5te. En ansvarlig person b\u00f8r holde seg for god til \u00e5 komme med slike ytringer, sier Kari Helene Partapuoli til VG Nett.\n\n***Vet du noe om saken?***Tips VG Nett her\\!\n\n**- Uklokt**\n\nJan Erik Skretteberg i SOS Rasisme er enig.\n\n\\- Utsagnet er basert p\u00e5 Edvartsens utseende, og det er et negativt kallenavn basert p\u00e5 hans bakgrunn. Det var uklokt av Start-lederen \u00e5 skrive dette, sier Skretteberg til VG Nett.\n\nEdvartsen sier til F\u00e6drelandsvennen at han ikke synes noe s\u00e6rlig om karakteristikkene fra Start-leiren.\n\n\\- Jeg synes den uttalelsen taler for seg selv b\u00e5de med tanke p\u00e5 menneskesyn og sports\u00e5nd og ser ingen grunn til \u00e5 senke meg til et slikt niv\u00e5 for \u00e5 kommentere den, sier Edvartsen til fvn.no.\n\n(Saken fortsetter under bildet) \n\n\n\nOverfor VG Nett tar Starts administrerende direkt\u00f8r Sveinung Hovstad avstand fra Paulsens ordbruk.\n\n\\- Han skrev meldingen i affekt, p\u00e5 sin private Facebook-side. S\u00e5 dette er ikke Starts syn, sier Hovstad.\n\n*- Hva tenker dere om \u00e5 ha ansatte som if\u00f8lge Antirasistisk Senter og SOS Rasisme kommer med rasistiske ytringer?*\n\n\\- Det har jeg ingen kommentar til. Det diskuterer jeg heller med dem.\n\n**- Beklager**\n\nPaulsen benekter at formuleringen \u00abTandoori-dommer\u00bb var rasistisk ment og sier at innlegget var en konsekvens av fortvilelse over to tapte poeng.\n\n\\- Jeg opplever det som min private side. Jeg beklager og det er langt fra rasistisk ment. Jeg var nok litt korttenkt etter \u00e5 ha v\u00e6rt frustrert etter kampen, sier Paulsen til fvn.no.\n\nPaulsen har ikke besvart VG Netts henvendelser tirsdag ettermiddag.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8205bfe-145a-45e2-912b-56103c777295"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/50000-kan-ha-blitt-hjemlose-pa-Madagaskar-515708b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:47Z", "text": "# 50.000 kan ha blitt hjeml\u00f8se p\u00e5 Madagaskar\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:55\n\nPublisert: 07.mar.2004 23:15\n\n \n50.000 mennesker kan ha blitt hjeml\u00f8se da en tropisk syklon rammet Madagaskar s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 P\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt har vi ikke s\u00e5 mye informasjon om \u00f8deleggelsene, sier landets innenriksminister, general Soja.\n\n\u2014 Men vi er sikre p\u00e5 at situasjonen er alvorlig siden syklonen har rammet regioner og byer som ogs\u00e5 ble rammet av syklonen Elita for mindre enn en m\u00e5ned siden, sier han.\n\nS\u00f8rvestlige vinder med en styrke p\u00e5 120 kilometer i timen har feid over byen Antalaha, og de verste vindkastene er m\u00e5lt til 180 kilometer i timen.\n\nMadagaskar ligger i Indiahavet \u00f8st for Mosambik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2207322d-65d1-48b9-9023-480060838260"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-i-feil-retning-i-tunnel-pa-E6-187325b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:37Z", "text": "# Kj\u00f8rte i feil retning i tunnel p\u00e5 E6\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:23\n\nPublisert: 11.apr.2011 18:42\n\n \nKolliderte med m\u00f8tende bil.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Ulykken skjedde p\u00e5 E6, inne i Eidet-tunnelen i Sarpsborg, sier operasjonsleder Trond Puck i \u00d8stfold politidistrikt.\n\n**- En bil har kj\u00f8rt nordover i sydg\u00e5ende l\u00f8p og har kollidert med en bil p\u00e5 vei sydover.**\n\nKlokken var 18.25 da det kom melding til politiet om en bil som snudde p\u00e5 E6 ved Kalnes og kj\u00f8rte nordover i sydg\u00e5ende l\u00f8p. Like etter ble det meldt om trafikkulykke i Eidettunnelen sydg\u00e5ende l\u00f8p. Det var den samme bilen som n\u00e5 hadde kollidert med en bil som kj\u00f8rte den riktige veien.\n\n## Mistanke om rus\n\n\u2014 F\u00f8rer av bilen som kj\u00f8rte i feil retning, er en mann i 40-\u00e5rene bosatt i Fredrikstad. Han ble lettere skadet og kj\u00f8rt til Fredrikstad sykehus for behandling, if\u00f8lge operasjonsleder Puck.\n\nBilf\u00f8reren mistenkes ogs\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re rusp\u00e5virket, og f\u00f8rerkort ble beslaglagt.\n\nI den m\u00f8tende bilen var det tre personer som ogs\u00e5 ble lettere skadet og kj\u00f8rt til sykehus for behandling. En tredje bil fikk knust frontruten som f\u00f8lge av ulykken.\n\nTunnelens sydg\u00e5ende l\u00f8p ble stengt av Vegtrafikksentralen og \u00e5pnet igjen kl. 19.15.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "379ac447-5845-4875-bdfa-1efe570f91ba"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2807-satser-pa-lokal-turisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:45Z", "text": "\n\n 1. november 2015 \n\n## Satser p\u00e5 lokal turisme\n\nTuristmyndighetene i Thailand satser n\u00e5 sterkt p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den innenlandske turismen. Thaienes egne ferieturer utgj\u00f8r 30 prosent av inntektene til turistbransjen. M\u00e5let til TAT (Tourism Authority of Thailand) er at dette skal \u00f8kes til 40 prosent. \u00c5rsaken er at turistbransjen i dag er veldig sesongavhengig og at lokal turisme vil v\u00e6re med \u00e5 jevne ut inntektene, if\u00f8lge Bangkok Post, som opplyser at turistbransjen i fjor tok inn 1819 milliarder baht fra 24,7 millioner turistankomster fra utlandet.\n\nDet skal innen utgangen av 2015 v\u00e6re produsert videoer fra alle 77 provinsene i Thailand. Disse blir av ca. 45 sekunders varighet og skal b\u00e5de vises p\u00e5 tv og publiseres p\u00e5 nett. Vi har allerede sett slike videoer p\u00e5 Facebook, hvor turistmyndighetene virker \u00e5 ha kj\u00f8pt visninger hos nettgiganten.\n\nDet skal ogs\u00e5 bygges rasteplasser for turister rundt omkring i landet. Det er bevilget 148 millioner baht til 148 slike plasser. TAT jobber for tiden med designet til rasteplassene. *(dae)*\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. Utgave 11/2015 \u2013 1. november 2015)*\n\n\u00a0\n#### Ditt ansvar \u00e5 melde adresse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed3e7c63-9aef-4d8e-8f3e-32201ef8e8e0"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/albert-%C3%A5berg-og-vennene-hans-gunilla-bergstr%C3%B6m-9788202525569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:43Z", "text": "\n## Serie: Albert \u00c5berg\u00a0\n\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Alfons \u00c5berg - Kompisboken |\n| Serie: | Albert \u00c5berg |\n| ISBN/EAN: | 9788202525569 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 3 - 6 |\n\n \n##### Omtale Albert \u00c5berg og vennene hans\n\n \n### Albert \u00c5bergs samlebok\n\nHer kommer fire popul\u00e6re fortellinger samlet i en bok. Det handler om vennskap, om synlige og usynlige venner, \u00e5 v\u00e6re uenig med noen man liker veldig godt og om hvordan en hemmelig venn kan gi trygghet i m\u00f8rket n\u00e5r man skal sove. Moderne barnebokklassiker som gang p\u00e5 gang viser at virkeligheten er magi nok\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "189e9104-075f-4ebd-a204-a4635bcd155c"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/VHF-radiokommunikasjon/Oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:45Z", "text": "# Kurs i VHF og radiokommunikasjon i Oslo\n\nHer finner du VHF / ROC og radiokommunikasjonskurs for ferdsel p\u00e5 sj\u00f8en. Det finnes mange forskjellige slags m\u00e5ter \u00e5 kommunisere med hverandre p\u00e5 p\u00e5 sj\u00f8en. Og mange av disse kan du ta kurs og sertifikater p\u00e5. Eksempler p\u00e5 disse er; \n \n \n#### ROC/GMDSS\n\nROC - Restricted Operator's Certificate er obligatorisk for f\u00f8rere av fart\u00f8y med GMDSS-utstyr i dekningsomr\u00e5de A1. Vi har mobil radiostasjon og kan holde bedriftsinterne kurs i deres lokaler. Nye krav til blant annet oppdrettsn\u00e6ringen fra 1.1.2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89e36994-006b-4f57-8df8-e3f358eb4af4"} +{"url": "http://docplayer.me/1033030-Redaktorens-ord-trondheim-astronomiske-redaksjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:17Z", "text": "\n\n\n\n4 Trondheim Astronomiske Forening 5 \u00e5r Av Terje Bjerkg\u00e5rd 10. desember 1998 ble TAF formelt stiftet og det kan v\u00e6re p\u00e5 sin plass med noen tilbakeblikk, b\u00e5de p\u00e5 hvordan foreningen ble dannet og hva vi bedriver. Historien TAF har n\u00e5 kommet opp i et anseelig antall p\u00e5 rundt 115 medlemmer. Mange har kommet til etter stiftelsen og dere har kanskje ikke f\u00e5tt med dere historien til foreningen. TAF har egentlig sitt utspring i astronomiforeningen til bedriften Autronica p\u00e5 Lade. De ansatte der stiftet allerede i 1996 sin egen astronomiklubb som ble d\u00f8pt Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening. Da det ikke fantes andre astronomiklubber i Midt-Norge besluttet Gal-Aksen \u00e5 \u00e5pne klubben ogs\u00e5 for astronomi-interesserte som ikke var ansatt ved Autronica. Etterhvert ble det sv\u00e6rt mange eksterne medlemmer og p\u00e5 et medlemsm\u00f8te i september 1998 ble det dr\u00f8ftet om de eksterne medlemmene skulle skilles ut i egen klubb. Gal-Aksen f\u00e5r nemlig velferdsmidler fra bedriften og det ville ikke v\u00e6re riktig og ogs\u00e5 st\u00f8tte et betydelig antall som ikke er ansatte. I september 1998 var antallet eksterne medlemmer kommet opp i 50, av i alt 110 medlemmer totalt. P\u00e5 medlemsm\u00f8tet 5. oktober samme \u00e5r ble de eksterne medlemmene skilt ut i egen klubb som fikk navnet Trondheim Astronomiske Forening. 5 Personer (Birger Andresen, Thomas Jacobsson, Bernhard R\u00f8sch, Tove Selliseth og Tone-Lill Seppola) sa seg villig til \u00e5 sitte i et forel\u00f8pig styre som skulle fungere til f\u00f8rste generalforsamling 10. desember P\u00e5 desemberm\u00f8tet ble disse personene, med Birger Andresen som leder, s\u00e5 formelt valgt inn i styret og Trondheim Astronomiske Forening ble stiftet. TAF har fremdeles et tett samarbeid med Gal-Aksen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder felles medlemsm\u00f8ter og ikke minst observatoriet i Bratsberg, samt felles utl\u00e5n av utstyr til medlemmer i foreningene. Observatoriet Planer om et observatorium p\u00e5 et sted uten sjenerende bylys kom allerede opp i 1997 og alts\u00e5 lenge f\u00f8r TAF ble skilt ut fra Gal-Aksen. Det ble sett p\u00e5 en rekke steder utenfor byen. Etter dr\u00f8yt to \u00e5r med leting ble g\u00e5rden Rossmo ved Bratsberg funnet, og grunneieren var sv\u00e6rt vennlig innstilt overfor foreningene og planene om bygging av observatorium. Kontrakt ble undertegnet i juni 1999 og byggingen kunne starte. Dette ble gjort p\u00e5 dugnad hvor mange har deltatt. I denne sammenheng skal Per S\u00e6terhaug spesielt nevnes som primus motor p\u00e5 byggeplassen. Observatoriet som huser Birger Andresens 11-tommers Celestron og en varmebrakke, ble offisielt \u00e5pnet 28. februar Det har v\u00e6rt flittig brukt av b\u00e5de medlemmer og andre som har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k. Ikke minst har vi kunnet vise fram stjernehimmelen til flere skoleklasser med foreldre og l\u00e6rere. Form\u00e5l og aktiviteter Hovedform\u00e5let med TAF er \u00e5 forene personer i Trondheimsomr\u00e5det med interesse for astronomi for \u00e5: Videreutvikle medlemmenes interesse for og kunnskaper om astronomi \u00d8ke medlemmenes observasjonsaktivitet og inspirere til vitenskapelig nyttige observasjoner \u00d8ke interessen for astronomi generelt i Trondheimsomr\u00e5det Informere lokalt om viktige astronomiske begivenheter V\u00e5r viktigste oppgave er \u00e5 hjelpe nybegynnere med interesse for stjernehimmelen med \u00e5 komme inn i et entusiastisk og kunnskapsrikt milj\u00f8 med tilgang p\u00e5 bra stjernekikkerter og en god del egnet astronomisk litteratur i form av b\u00f8ker og tidsskrifter. 4 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n5 Antall medlemmer Kvartal Utviklingen n\u00e5r det gjelder medlemmer i TAF for hvert kvartal siden starten i Vi ser at det var en sterk \u00f8kning i antall medlemmer i 1999 og begynnelsen av 2000, mens \u00f8kningen har flatet ut siden det. Dette skyldes nok delvis at vi ikke har markedsf\u00f8rt oss s\u00e5 mye de siste \u00e5rene Mange av medlemmene er mest opptatt av \u00e5 lese astrolitteratur om mange av universets mysterier, v\u00e5rt solsystem, fjerne galakser eller Universets skapelse. Andre st\u00e5r mer enn gjerne ute i kulda og hakker tenner for \u00e5 se p\u00e5 M\u00e5nen eller Saturns ringer med 350 gangers forst\u00f8rrelse, eller en vakker gasst\u00e5ke eller noen galakser s\u00e5 langt unna at lyset fra dem har brukt titalls eller hundretalls millioner av \u00e5r p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 fram til oss. Foreningen holder m\u00f8ter med foredrag en gang i m\u00e5neden (bortsett fra om sommeren) om alt mulig innen astronomi fra kikkertens virkem\u00e5te og gresk mytologi til mulighetene for liv i universet og universets mest dramatiske eksplosjoner. Foredragene holdes dels av medlemmene selv, men vi har ogs\u00e5 en god del eksterne foredragsholdere. Det sosiale samv\u00e6ret rundt en kopp kaffe og litt \u00e5 tygge p\u00e5 er nok like viktig som foredraget. Foreningen utgir medlemsbladet Corona med fire nummer pr. \u00e5r. Her fors\u00f8ker vi \u00e5 f\u00e5 til en blanding av praktiske og teoretiske ting, og p\u00e5 et niv\u00e5 som er tiltenkt b\u00e5de nybegynnere og de mer viderekomne. Dessuten informerer vi medlemmer og andre interesserte om astronomiske begivenheter gjennom en epost-tjeneste og gjennom en og annen artikkel i lokalpressen. Ved spesielle begivenheter hender det at vi stiller opp med kikkerter p\u00e5 Torget i Trondheim. Vi fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 arrangere turer for medlemmene til steder hvor det er gode observasjonsforhold. En annen viktig og veldig givende aktivitet er \u00e5 holde foredrag og observasjonskvelder for barneskoler og foreninger. Vi tar ogs\u00e5 gjerne med enkeltpersoner opp til observatoriet p\u00e5 sparket. Vi informerer da via v\u00e5r epost-tjeneste, som er \u00e5pen ogs\u00e5 for ikke-medlemmer, enten samme dag eller helst noen dager tidligere. Folk kan da bli med dersom de har tid og lyst. TAF i vitenskapens tjeneste En h\u00e5ndfull av medlemmene bruker en del tid ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 samle inn data av vitenskapelig nytte. Dette arbeidet best\u00e5r hovedsakelig i \u00e5 observere solflekker, telle stjerneskudd og \u00e5 bestemme lysstyrken til stjerner som varierer i lysstyrke. Spesielt er de to siste feltene sv\u00e6rt viktig fordi fagastronomene ikke har tid til \u00e5 bruke sin tid p\u00e5 \u00e5 samle inn data for meteorsvermer eller for tusenvis av stjerner som varierer mer eller mindre uregelmessig i lysstyrke. Resultatene sendes inn til verdensomfattende databaser. Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/2003 5\n\n\n\n6 M\u00e5neform\u00f8rkelsen 9. november 2003 Forholdene var gode under M\u00e5neform\u00f8rkelsen 9. november. En kombinasjon av at form\u00f8rkelsen skjedde i timene etter midnatt og at fenomenet er flottest i prismekikkerter og sm\u00e5 teleskop gjorde at kun Erlend T\u00f8ssebro og Birger Andresen dro opp til observatoriet i Bratsberg. Birger utnyttet bortfallet av m\u00e5nelys til \u00e5 observerer en del svake variable stjerner som forsvant i m\u00e5nelyset tidligere p\u00e5 kvelden/natten. Et utvalg av de mest vellykkede bildene er vist nedenfor. En rekke andre lastes etter hvert opp p\u00e5 Fotogalleriet p\u00e5 TAF sine WEB-sider. Der ytes ogs\u00e5 bildene mer rettferdighet i farger. Bj\u00f8rn Willmann (over til venstre) : Vanlig 200 ASA papirbildefilm i prim\u00e6rfokus p\u00e5 140 mm Schmidt-Cassegrain teleskop. Tom Reidar Henriksen (over til h\u00f8yre) : ToUcam webkamera + 150mm refraktor. Ca. 25 bilder er stacket. Se ogs\u00e5 forsiden. Stein O. Wasb\u00f8 (til venstre) : ToUcam webkamera + 80mm f/5 refraktor. Bildet er satt sammen av to bilder som hvert er laget ved \u00e5 stacke ca. 100 enkeltbilder. Erlend Langsrud (under) : Komposisjon av ulike faser tatt med digitalt kamera gjennom 130mm reflektor. Ingen etterbehandling. 6 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n7 Tur til Harestua september 2003 Av Tom Reidar Henriksen ( foto : Erlend T\u00f8ssebro) TAF dro p\u00e5 sin f\u00f8rste langtur helgen 5-7 september M\u00e5let var det tidligere solobservatoriet p\u00e5 Harestua n\u00e6r Jevnaker og Norges st\u00f8rste hobbyteleskop, 61 cm teleskopet til Odd Trondal i Groruddalen i Oslo. De 13 deltakerene virket forn\u00f8yde p\u00e5 tross av uflaks med v\u00e6ret. Som nyvalgt tur- og m\u00f8tekoordinator ville jeg arrangere en fellestur i TAF. Jeg liker turer, og jeg elsker \u00e5 dra med meg folk p\u00e5 felles opplevelser. Dette var f\u00f8rste fors\u00f8ket mitt, og jeg visste jo godt at forrige turfors\u00f8k med Tone-Lill gikk i vasken pga. manglende interesse. Noen hevdet at TAF erne nok er vanskelige \u00e5 f\u00e5 med p\u00e5 tur, s\u00e5 jeg var ganske spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til nok interesse for denne turen. I tillegg var det snart sommerferie slik at det ikke kunne reklameres for turen p\u00e5 noe TAF-m\u00f8te. Dessuten kunne verken leder eller nestleder delta noe som fort kan tolkes som et negativt signal hvis man ikke kjenner til de gode grunnene deres og hvor mye de i virkeligheten ergret seg over \u00e5 ikke kunne v\u00e6re med. Turprogrammet jeg planla var imidlertid meget interessant, ihvertfall slik jeg s\u00e5 det. Det var naturlig \u00e5 ha Mars som tema siden den var s\u00e5 n\u00e6r jorda. S\u00f8rafor ville den st\u00e5 3,5 grader h\u00f8yere, noe som ville telle endel siden den stod s\u00e5 lavt - kanskje vi kunne f\u00e5 observert den bedre enn fra Bratsberg? Harestua er et forlokkende turm\u00e5l, full av historikk og teknologihistorie fra noen ti\u00e5r siden da det var i bruk som solobservatorium. Men den virkelig store gulrota skulle v\u00e6re et bes\u00f8k hos Odd Trondal eier av Norges st\u00f8rste amat\u00f8rteleskop p\u00e5 61 cm. Hvem har vel ikke lyst \u00e5 se det? Og ikke minst i det Ved \u00e5 bruke privatbiler i stedet for \u00e5 leie buss, gjorde jeg opplegget lite f\u00f8lsomt for sviktende interesse man kan gjennomf\u00f8re turen p\u00e5 en billig m\u00e5te selv med bare noen f\u00e5 stykker. Dessuten er det slik at hvis mange er interessert i \u00e5 dra, vil det bli lettere \u00e5 samle enda flere. Derfor ble ikke p\u00e5meldinga s\u00e5 h\u00f8ytidelig og bindende, men mer en foresp\u00f8rsel om interesse. Umiddelbart begynte fra flere interesserte TAF ere \u00e5 tikke inn, og jeg s\u00e5 at dette kom til \u00e5 g\u00e5 bra. Jeg hadde til slutt en liste p\u00e5 15 relativt sikre deltakere. Avreisen Langtidsvarselet var ganske bra onsdag kveld. I siste liten var det to stykker som meldte forfall med sv\u00e6rt gode grunner, s\u00e5 vi endte opp med 13 deltakere. Av disse var to stykker s\u00f8rfra. En av disse var Andreas \u00d8verland fra NAS (nyvalgt gruppekontakt for lokalforeningene) som ble tipset via broren sin, Christian. I tillegg deltok fetteren min, Jan Tore Svendsen fra Stavern. Brynjar Berg og broren Kai Rune kj\u00f8rte nedover uavhengig av oss andre siden de skulle innom flere steder underveis, s\u00e5 vi var ni stykker som startet fra Esso p\u00e5 Moholt fredag ettermiddag. Det var Geir Jacobsson, Geir Magnus Jenssen, Marianne Kaspersen m/samboer Hallvard H\u00e5rklau, Albin Kristiansen, Herman Ranes, Bj\u00f8rn Schjetne, Erlend T\u00f8ssebro og undertegnede. Geir Magnus kj\u00f8rte sin BMW og jeg kj\u00f8rte min 6-seters VW Caravelle fullpakket av teleskop og monteringer i lasterommet dvs. Albins 10 Meade LX90, klubbens Orion Starmax 127 mm og min egen 150 mm SkyWatcher refraktor. Birger og kona Hilde kom til Esso-stasjonen for \u00e5 \u00f8nske oss lykke til og samtidig vise fram lille Emilie det nyf\u00f8dte lille nurket som gjorde det uaktuelt for Birger \u00e5 delta p\u00e5 turen. Turen ned (nedturen?) Pga. endel somling og forsentkomming ble avgangstidspunktet forskj\u00f8vet nesten 45 minutter, men vi kom oss vel avg\u00e5rde til slutt. Kj\u00f8ringen gikk helt greit med hovedstopp p\u00e5 Domb\u00e5s etter planen. Himmelen var knallbl\u00e5 og skyfri hele veien nedover, og vi gledet oss stort til \u00e5 komme frem og observere. BMW-gjengen klarte ikke \u00e5 holde ut \u00e5 bruke opp all tiden p\u00e5 kj\u00f8ring med disse kanonforholdene ute, s\u00e5 de gjorde en kort liten stopp for \u00e5 observere litt. Men somling ogs\u00e5 p\u00e5 Domb\u00e5s gjorde at vi dessverre l\u00e5 altfor langt bak skjemaet som i utgangspunktet planla ankomst ved midnatt. Og akk og ve\\! Da vi n\u00e6rmet oss Harestua ble plutselig hele stjernehimmelen borte bak skyene. Var det lokal t\u00e5ke i dalen mon tro? Vi h\u00e5pet det. S\u00e5 sent som klokka kvart over ett kom vi fram, men det var litt sm\u00e5- Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/2003 7\n\n\n\n8 sm\u00e5grumset stjernehimmel. Bare en halvtime etter skyet det totalt over - f\u00f8r vi hadde rukket mer enn \u00e5 fordele rommene. S\u00e5 fikk vi selvf\u00f8lgelig h\u00f8re om hvor fantastiske forholdene var tidligere p\u00e5 kvelden. Andreas \u00d8verland hadde tatt helt utrolige bilder av Andromedagalaksen med sitt nye digitale speilreflekskamera som han senere viste fram p\u00e5 PC n sin. Flotte bilder, virkelig\\! Tr\u00f8sten Siden observasjonsforholdene ble heller begredelige, tok bestyrer Ole Peder Sveen og viste fram plattformen med alle teleskopene. Harestua benyttes n\u00e5 som oppl\u00e6ringssenter for skoleklasser og l\u00e6rere, og disse teleskopene benyttes til undervisningen. Det var en salig blanding av b\u00e5de refraktorer og reflektorer i alle st\u00f8rrelser og fra alle tidsepoker - fra f.eks. refraktoren til kikkert-larsen til helt nymotens Meade SCT modeller. Men en fellesnevner hadde de alle: de begynte \u00e5 bli noe nedslitte etter r\u00f8ff behandling fra skoleelever. Og okularene hadde ikke blitt rengjort p\u00e5 \u00e5r og dag. Synd, egentlig, for det er mange flotte teleskop der. Ja, det er til og med et helt nytt 12 Meade SCT der med \u00f8delagt motor. Ja, jeg m\u00e5 si det skj\u00e6rer meg litt i hjertet \u00e5 vite at s\u00e5 mange flotte og dyre teleskop st\u00e5r der og n\u00e6rmest blir kontinuerlig voldtatt av ukyndige hender. S\u00e5 var det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 dumt \u00e5 ikke kunne f\u00e5 pr\u00f8ve teleskopene der og da pga. t\u00e5ka, men Sveen holdt en interessant omvisning og fortalte historien bak noen av de eldre modellene (som noen egentlig burde skrevet ned og lagd artikler om\\!). Han demonstrerte ogs\u00e5 det avtagbare taket som ble rullet opp og ned langs skinner. Mange interessante mekaniske prinsipper var i sving, og etterp\u00e5 var det en del som gav uttrykk for at de hadde f\u00e5tt mye verdifullt ut av natta, selv om det ikke ble noe stjernekikking. Bj\u00f8rn Schjetne st\u00e5r ved en eldre reflektor, og Jan Tore Svendsen ved en eldre refraktor Samling i H-alfa lys Dagen etter var v\u00e6ret bedre og det s\u00e5 ut til \u00e5 kunne letne litt. Herman postet en liten statusrapport p\u00e5 TAF-lista, og jeg informerte Birger pr. telefon. Vi koste oss med frokost og leste litt i medbrakte astronomiblader. Etter frokosten tittet plutselig sola fram, og jeg styrtet ut i full fart og satte opp klubbens 5 Orion Starmax med solfilter. Sola avtegnet seg skarpt i teleskopet og flotte solflekker kom til syne. Geir Jacobsson og Brynjar Berg var ute sammen med meg og kikket, men s\u00e5 dukket sola bak skyer igjen. Jeg lot for\u00f8vrig teleskopet bli st\u00e5ende, og det skulle etterhvert vise seg \u00e5 bli det mest benyttede teleskopet p\u00e5 turen til solobservasjon 8 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n9 L\u00f8rdagen var egentlig ikke planlagt til noe spesielt, annet enn at man skulle kunne slappe av, se p\u00e5 sola, se seg rundt p\u00e5 solobservatoriet og rett og slett bli uthvilt til kommende maratonnatt hjemme hos Odd Trondal. Noen hadde med seg turutstyr og valgte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fottur i det flotte terrenget rundt solobservatoriet. En annen hadde \u00e6render i Oslo og ble skysset i hui og hast til lokaltoget. Bestyrer Sveen tilb\u00f8d oss for\u00f8vrig \u00e5 gi oss en omvisning p\u00e5 anlegget, noe vi gjenv\u00e6rende takket ja til. Sola hadde etterhvert tittet fram igjen, og v\u00e6ret ble riktig s\u00e5 bra. Omvisningen begynte vel egentlig ganske spontant ved at Sveen l\u00e5ste opp et lite observatorium med roterende kuppel som noen av oss hadde kikket p\u00e5 natta f\u00f8r. Inni st\u00e5r en 125 mm refraktor med H-alfa filter. Denne refraktoren kostet ganske mye penger i sin tid, synes \u00e5 huske at Sveen sa den hadde kostet kroner ved innkj\u00f8p p\u00e5 slutten av 60- tallet. Og det oste gammel teknologi med hvitmalte, matte flater og runde former som var vanlig f\u00f8r 1980 (i kontrast til dagens svart og metallic glinsende tekno-stil med skarpe, rette linjer og kanter). Det var spennende \u00e5 se sola i H-alfa, men dessverre ingen store protuberanser Andreas ser i 125 mm refraktoren med H-alfa filter p\u00e5 gang 1. Spesielt Albin Kristiansen og Brynjar Berg ble hekta p\u00e5 dette og stod senere igjen lenge etter oss andre. Etterhvert stimlet det flere TAF ere seg rundt refraktoren, og det var da tilbudet fra Sveen kom om omvisning p\u00e5 resten av anlegget i samlet tropp. Solt\u00e5rnet En av bygningene p\u00e5 solobservatoriet inneholder selve solt\u00e5rnet med spektrograf. I bygget fins ogs\u00e5 et kontrollrom og et undervisningsrom med bakrom. F\u00f8rste stopp var kontrollrommet der vi ble fortalt at noen svenske forskere n\u00e5 holder til. Panelene der er typisk 60-talls med en rekke brytere, knapper og kontrollamper p\u00e5 rekke og rad hvor hver knapp er merket med slik farget, stiv tape med innpresset hvit tekst som var vanlig p\u00e5 den tiden. Imidlertid stod det ogs\u00e5 nyere utstyr der tilh\u00f8rende de svenske forskerne som n\u00e5 benytter anlegget til ozonforskning. Fra kontrollrommet gikk turen inn i selve foten av sjakten som utgj\u00f8r Inne i spektrografen 1 Et H-alfa filter er et filter som slipper igjennom en enkelt b\u00f8lgelenge med lys, nemlig hydrogen-alfa linjen (den f\u00f8rste emisjonslinjen i spekteret til hydrogen). I slikt lys vil mange flere detaljer p\u00e5 Sola komme tilsyne, spesielt protuberanser langs randa (kjempeeksplosjoner p\u00e5 sola) og grovkornet struktur p\u00e5 overflaten. Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/2003 9\n\n\n\n10 solteleskopet. Eller dvs. ikke foten, for sjakten forsetter 8 meter videre ned i berggrunnen der det er prim\u00e6rspeil, men det er i hverfall p\u00e5 dette niv\u00e5et at de reflekterte solstr\u00e5lene b\u00f8yes av vha. sekund\u00e6rspeil og sendes gjennom veggen og inn i spektrografen p\u00e5 andre siden. Vi gikk trappene opp fire niv\u00e5er til toppen av solt\u00e5rnet som til vanlig er dekket av en metallkuppel. Selve kuppelen og alle mekaniske deler der var, i likhet med 125 mm refraktoren, selvf\u00f8lgelig hvitmalte og hadde litt avrundede 60- talls former. Sveen kj\u00f8rte motoren som \u00e5pner kuppelen, og en fantastisk utsikt \u00e5pnet seg rundt oss. Vi kunne ogs\u00e5 se bortover til et radioteleskop som var delvis gjemt inne i skogkrattet lenger borte. Sveen fortalte at det hadde st\u00e5tt to radioteleskop der, men at det ene var blitt solgt, og at skogen stort sett hadde f\u00e5tt vokse fritt siden man sluttet \u00e5 bruke Harestua som solobservatorium. Solteleskopet fungerer ved at det er to speil helt \u00f8verst i t\u00e5rnet. Selve t\u00e5rnet er teleskopr\u00f8ret som jo ikke er flyttbart, men speilene p\u00e5 toppen kan roteres og forflyttes og s\u00e5ledes fange inn sola i alle mulige retninger og kaste lyset ned i sjakta. Fra bunnen reflekteres lyset opp mot toppen igjen hvor det enda en gang reflekteres ned. Til slutt kastes det ut av et skr\u00e5stilt sekund\u00e6rspeil. Det ene speilet p\u00e5 toppen fungerer forresten ikke s\u00e5 godt lenger n\u00e5 etter at en behjelpelig dame en gang har fors\u00f8kt \u00e5 rengj\u00f8re det Geir Magnus Jenssen beundrer utsikten mot s\u00f8r fra toppen av solt\u00e5rnet Neste stopp var spektrografen bak veggen der solstr\u00e5lene ble sendt gjennom. Vi gikk i k\u00f8 gjennom en smal d\u00f8r og kom inn i et avlangt rom der veggene var helt beksvarte. Mens vi var der inne var det en sp\u00f8kefugl som slo av lyset, og m\u00f8rket var s\u00e5 tjukt at man nesten kunne ta og f\u00f8le p\u00e5 det. Ikke noe sted for m\u00f8rkredde, akkurat - ikke den svarteste natt jeg har opplevd kan sl\u00e5 dette. Noen fors\u00f8kte \u00e5 ta bilder av utstyret der inne, bl.a. prismer og speil og andre dingser, men blitzlyset ble bare sugd vekk av den svarte veggen. Erlend T\u00f8ssebro, som tok bildet over, m\u00e5tte etterp\u00e5 skru opp lysstyrken vha. programvare for \u00e5 se noe s\u00e6rlig. Erlend har for\u00f8vrig bidratt med alle bildene i denne artikkelen. Fors\u00f8ksrommet og undervisningsbygget Etter at vi hadde forlatt bygningen med solt\u00e5rnet gikk vi bort til rommene i bygget med plattformen og det nedsveivbare taket. Dette var et slags fors\u00f8ksrom med en del undervisningseffekter, bl.a. en tavle av lysdioder som var et slags planetarium lagd av en NTH-student for mange \u00e5r siden, et m\u00f8rkerom, en modell av m\u00e5ne-jord-sol i oml\u00f8p, endel plansjer samt andre sm\u00e5 detaljer og ting som jeg ikke husker helt. Sveen fortalte en utrolig god og morsom historie fra m\u00f8rkerommet der han i 1986 fremkalte et flott bilde av Halleys komet som han selv hadde tatt. Det g\u00e5r litt utenfor rammene p\u00e5 artikkelen \u00e5 10 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n11 gjengi den her, men de som er interessert kan jo f\u00e5 servert et lite muntlig referat fra undertegnede p\u00e5 neste TAF-m\u00f8te. Undervisningsbygget l\u00e5 litt bortenfor de andre bygningene p\u00e5 omr\u00e5det, og dette er et nyere bygg (i likhet med overnattingsbrakka hvor vi overnattet) bygd mhp. solobservatoriets nye rolle som undervisningssenter. Undervisningsbygget har ogs\u00e5 kontorer, overnattingsplasser (Andreas overnattet her), og spiserom, men ogs\u00e5 et moderne klasserom med multimedia-fasiliteter, et bibliotek med interessante b\u00f8ker og en liten Meade refraktor p\u00e5 utstilling. Her viste Sveen noen lysbilder fra solobservatoriet da det ble ferdigstilt i 1954 og noen \u00e5r fremover. Bl.a. fikk vi se Sveen i aksjon i sine litt yngre dager (han begynner jo \u00e5 bli ganske voksen n\u00e5). Han demonstrerte noe planetarium programvare (Starry Night) og lot oss f\u00e5 kikke rundt og f\u00e5 innblikk i undervisningsopplegget. 61 cm teleskopet i Groruddalen S\u00e5 kom endelig det mange kanskje hadde gledet seg mest til: vi skulle til Groruddalen og bes\u00f8ke eieren av Norges st\u00f8rste amat\u00f8rteleskop med 61 cm speil. V\u00e6ret var bra, og det s\u00e5 ut til \u00e5 kunne bli en suksessrik kveld. Veien til Odd Trondal var imidlertid vanskelig \u00e5 finne. Det var lett p\u00e5 kartet, men n\u00e5r gatene viste seg \u00e5 v\u00e6re enveiskj\u00f8rte, ble det forvirrende. Albin var flink kartleser, og tilslutt kom vi fram til H\u00f8gtunvn. 2B et r\u00f8dbrunt hus som kanskje kunne v\u00e6re bygd sent p\u00e5 70-tallet eller p\u00e5 80- tallet. Porten var lukket, og to illsinte sm\u00e5 bikkjer kom oss bjeffende i m\u00f8te. Litt etter kom husverten selv og hilste med stavangerdialekt og tok h\u00e5nd om bikkjene. I garasjen stod en 14 Meade stuet vekk, og p\u00e5 verandaen s\u00e5 vi at det stakk opp endel saker og ting med presenning over. F\u00f8rsteinntrykket mitt av Odd Trondal tegnet et bilde av en relativt beskjeden og kanskje litt usikker mann. Ikke s\u00e5 rart, egentlig, n\u00e5r vi kom veltende inn p\u00e5 eiendommen hans med et dusin ukjente personer (Andreas valgte \u00e5 bli igjen p\u00e5 Harestua). Vi ble alle \u00f8nsket velkommen inn og ble budt p\u00e5 brus i en sofagruppe i sokkeletasjen ved inngangsd\u00f8ra. Venstre: Odd Trondal og 61 cm teleskopet sitt. H\u00f8yre: 10 p\u00e5 hjemmesnekret montering. P\u00e5 forh\u00e5nd hadde jeg avtalt med Odd at vi skulle dele oss i to puljer slik at det ikke ble overbefolket p\u00e5 verandaen. Den andre pulja skulle f\u00e5 tilbud om \u00e5 kikke i min 6 refraktor som jeg monterte opp i hagen ved epletr\u00e6rne. I begynnelsen gikk det bra, den ene pulja var oppe og kikket, mens den andre satt i sofaen ved inngangsd\u00f8ra og ventet (mens jeg skrudde opp 6 -refraktoren). Men etterhvert tok nysgjer- Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/\n\n, og spiserom, men ogs\u00e5 et moderne klasserom med multimedia-fasiliteter, et bibliotek med interessante b\u00f8ker og en\")\n\n12 righeten overh\u00e5nd og alle stimlet sammen p\u00e5 verandaen, og ingen ofret min lille 6-tommer en tanke der den stod ensom og forlatt nede i hagen. Ja, ja det var jo slett ikke den som var attraksjonen heller da. 61-centimeteren var jammen litt av et monsterteleskop\\! Trondal m\u00e5tte brukte gardintrapp for \u00e5 rekke opp til det seks tommer store sekund\u00e6rspeilet. Hele konstruksjonen veide visst ca. 250 kg. I tillegg stod en Meade 10-tommer oppmontert, og han hadde bygd seg en varmestue med sofa og noe astronomilitteratur. Ledninger og kabler var strukket overalt\\! Litt unna veien, selvsagt, slik at man ikke snublet og falt (noe han var litt bekymret for da vi var der), men jeg tviler p\u00e5 om en elektriker ville latt dette g\u00e5tt gjennom huskontrollen For i andre enden, kjelleren, har han et kontrollrom med et par datamaskiner som styrer teleskopene og CCD-kameraet. Her nede kan han sitte varmt og godt om vinteren og se med CCD-kameraet selv med 20 minus ute. Men fremdeles var det litt lyst etter at vi kom, og han ville vente med \u00e5 koble CCD-kameraet av 61 cm teleskopet siden det var vanskelig \u00e5 sette p\u00e5 plass igjen (trengtes en del justering av fokus). Satelittbilder p\u00e5 web viste et skysystem p\u00e5 vei inn utover natta, s\u00e5 det var ingen vits for ham \u00e5 lage seg merarbeid hvis det skulle bli fiaskov\u00e6r. I stedet koste vi oss visuelt i 10-tommeren der han hadde montert et spektrometer, og vi kikket p\u00e5 spektrallinjene til Vega og Altair mens vi ventet p\u00e5 m\u00f8rket. Erlend T\u00f8ssebro foran varmestua Litt etterp\u00e5 fikk vi en leksjon om CCD-fotografering nede p\u00e5 kontrollrommet, og her demonstrerte han 61 cm teleskopet ved \u00e5 fotografe ringt\u00e5ken i Lyren (M57) selv om det enn\u00e5 ikke hadde blitt helt m\u00f8rkt enn\u00e5 og forholdene ikke var spesielt gode. Fokus var ganske grovt innstilt, men Albin m\u00e5tte innr\u00f8mme at dette litt r\u00f8ffe demonstrasjonsbildet overgikk alle hans fotografiske fors\u00f8k p\u00e5 det samme objektet. Dessverre begynte det raskt \u00e5 skye over n\u00e5, og det s\u00e5 slett ikke s\u00e5 bra ut. Det d\u00e5rlige v\u00e6ret kom tidligere enn vi trodde, og deltakerne i f\u00f8lget begynte \u00e5 miste motet. Etterhvert dro b\u00e5de Geir Magnus og Brynjar med bilene og turgjengen tilbake igjen til Harestua for om mulig \u00e5 finne bedre forhold der. Bare Geir Jacobsson, Albin og jeg ble tilbake. Odd Trondal er jo en av de store veteranene innen norsk amat\u00f8rastronomi, og vi satt en god stund inne p\u00e5 kontrollrommet og snakket med ham. Han viste oss litt om hvordan tingene hans fungerer, demonstrerte endel bildebehandling og de programmer han bruker sammen med CCD-kameraet, viste en smakebit av den enorme bildedatabasen sin over alskens galakser og gav endel generelle r\u00e5d og input til oss som amat\u00f8rastronomer. Det er utrolig hva han klarer \u00e5 f\u00e5 til der nede i lysforurensede Oslo. Han har bl.a. funnet flere supernovaer i andre galakser, ja faktisk kommer han ned til 20. magnitude med CCD-kameraet i 61-centimeteren, og da regner han 12 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n13 med at han mister en magnitude pga. lysforurensingen. Dette var en skikkelig \u00f8ye\u00e5pner for meg, for hvis Odd med lysforurenset himmel og 61 cm n\u00e5r ned til mag 20 med CCD, s\u00e5 skal jeg med mine 15 sm\u00e5 centimetere teoretisk sett kunne n\u00e5 ned til ca. mag 17 med samme kamera og himmel (2 \\* log (61/15) / log 2,512 = 3,05 magnituder forskjell). Og p\u00e5 Skatval er det ikke s\u00e5 lysforurenset som i Groruddalen s\u00e5 vi kan godt si mag. 17,5. Jeg f\u00e5r tydeligvis mye mer igjen for \u00e5 kj\u00f8pe CCD-utstyr enn \u00e5 kj\u00f8pe st\u00f8rre teleskop. En 10-tommer gir meg bare en enkel magnitude i gevinst over 6-tommeren, mens et CCD-kamera gir meg over fire ekstra magnituder\\! Da er jo valget enkelt. Odd viste ogs\u00e5 hvordan han kan m\u00e5le magnituden p\u00e5 en stjerne ned til 0,01 mag n\u00f8yaktighet vha. CCD og litt bildebehandling. Noe \u00e5 tenke p\u00e5 for meg som ogs\u00e5 er interessert i variable stjerner. En ting som kom fram under samtalene og som overrasket meg stort var at vi fra TAF faktisk er det f\u00f8rste organiserte bes\u00f8ket hans fra en forening av noe slag. Fra f\u00f8r har stort sett bare naboer og journalister v\u00e6rt der og sett p\u00e5 utstyret, men ingen amat\u00f8rastronomer. At ikke engang OAF (Oslo Amat\u00f8rastronomers Forening) eller noen av deres medlemmer har v\u00e6rt der enn\u00e5, synes jeg er merkelig. Men det er vel slik at det som ligger rett i nabolaget legger vi ikke merke til, for det er jo alltid der. (Hvor mange Trondhjemmere har f.eks. v\u00e6rt p\u00e5 Sverresborg Folkemuseum?) Vi tre ettern\u00f8lere tuslet oss etterhvert tilbake igjen til Harestua bare for \u00e5 oppdage at v\u00e6ret var like d\u00e5rlig der. Turen var n\u00e5 i praksis over, ihvertfall observasjonsmessig, og s\u00f8ndagen skulle bare brukes til \u00e5 kj\u00f8re hjem igjen, noe som gikk helt etter planen. Og sosialt var det ogs\u00e5 med felles middag igjen p\u00e5 Domb\u00e5s. Oppsummering V\u00e6ret stod absolutt ikke i stil med det gode langtidsvarselet fra onsdagen f\u00f8r, og det ble dessverre skuffende lite observasjonstid. Mars, som jo var tema p\u00e5 turen, kunne vi rett og slett bare glemme vi s\u00e5 den p\u00e5 tur nedover og deretter aldri mer. Kj\u00f8returen fra Trondheim til Harestua kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt bedre gjennomf\u00f8rt mhp. \u00e5 overholde planlagt ankomsttid jeg tar selvkritikk her. Likevel var det mange som hygget seg p\u00e5 turen og fikk med seg interessante omvisninger, endel teknologihistorie samt ny input til hjemmesnekring av teleskop, monteringer og observatorier. Ikke minst hadde vi det hyggelig sosialt sammen\\! Konklusjonen om turen m\u00e5 vel v\u00e6re at vi faktisk fikk det meste vi kunne ut av det p\u00e5 tross av v\u00e6ret, og de fleste angret slett ikke p\u00e5 at de hadde tatt turen. Tenk s\u00e5 p\u00e5 hvor mye bedre det ville blitt dersom v\u00e6ret i tillegg hadde v\u00e6rt p\u00e5 v\u00e5r side? Det m\u00e5 vi ha i bakhodet n\u00e5r nye TAF-turer skal arrangeres. SIMON ENGEN FOTO MIDT I NORDRE Astronomiske teleskoper, okularer, prismekikkerter, fotoutstyr 7000 Trondheim tlf Internett: Vi gir RABATT til medlemmer i Trondheim Astronomiske Forening Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/\n\n\n\n14 Nyheter NY METODE FOR \u00c5 FINNE PLANETER Kilde: Astronomy.com N\u00e5r forskere leter etter solsystemer utenfor v\u00e5rt eget, starter de som regel med \u00e5 g\u00e5 gjennom stjernekataloger for \u00e5 finne stjerner som likner p\u00e5 v\u00e5r Sol fordi de antar at det er st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 finne planeter rundt slike stjerner. Supergiganter er for eksempel for varme og kortlivede til at astronomene tror de rekker \u00e5 utvikle solsystemer. I det siste har imidlertid astronomer ved University of Texas i Austin begynt \u00e5 interessere seg for en ny type stjerner, nemlig hvite dverger. Hvite dverger er restene etter stjerner med omtrent samme masse som v\u00e5r sol som har brukt opp hydrogenreserven i sin kjerne. N\u00e5r hydrogenet er brukt opp, forbrenner stjernen helium i \u00e5r. Helium brenner med mye h\u00f8yere temperatur enn hydrogen, og stjernen ekspanderer og blir en r\u00f8d kjempe. Kjernen kj\u00f8les imidlertid raskt ned, og de ytre lagene blir bl\u00e5st ut i rommet og lager en planetarisk t\u00e5ke. Om fem milliarder \u00e5r vil dette skje med v\u00e5r sol. De ytre lagene av Solen vil n\u00e5 helt til Jorden, og den vil bli slukt. De ytre planetene vil overleve, siden de er s\u00e5 langt unna. I starten av 1980-\u00e5rene oppdaget forskere ved University of Texas at energiutstr\u00e5lingen fra noen hvite dverger varierer, m.a.o. de pulserer. En tredjedel av disse pulserende hvite dvergene har perioder som er s\u00e5 n\u00f8yaktige som vi klarer \u00e5 m\u00e5le med atomklokker. Denne ytterst presise pulseringen kan utnyttes til \u00e5 finne hittil ukjente solsystemer. Hvis en planet med Jupiters masse har overlevd sin stjernes stadium som r\u00f8d kjempe og g\u00e5r i bane rundt den resulterende, pulserende hvite dverg, vil stjernen bli flyttet litt fram og tilbake pga planetens tyngdekraft. Hvis dette skjer, vil tiden lyspulsene bruker for \u00e5 n\u00e5 Jorden variere \u00f8rlite. Ved \u00e5 studere hvor mye de varierer, kan forskerne regne ut planetens masse, rotasjonsretning og hastighet. For \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00f8kene, bruker forskerne et 84 tommers teleskop med et CCD-fotometer for \u00e5 m\u00e5le lysmengden som kommer fra en pulserende hvit dverg. Unders\u00f8kelsene vil konsentrere seg om 22 hvite dverger med masse mellom en og fire ganger Solens. Metoden skal kunne detektere planeter som ligger mellom 2 og 20 AU (1 Astronomisk Enhet er ca 150 mill km.) fra sin stjerne. Siden planeter i solsystemers ytre baner g\u00e5r sakte rundt sine stjerner, vil det ta \u00e5r \u00e5 bekrefte disse observasjonene. Hvis man finner planeter, vil man bruke et 9.2-meters teleskop for \u00e5 f\u00e5 mer presise m\u00e5linger av pulsene. Ved \u00e5 bruke st\u00f8rre teleskoper, vil de ogs\u00e5 kunne detektere mindre planeter. AKSELLERASJON L\u00d8SER KONSTANTG\u00c5TE Kilde: Astronomy.com Eivind Wahl I f\u00f8lge standardteorier innen atom- og kjernefysikk, samt tall\u00f8se eksperimenter p\u00e5 Jorden, skal Sommerfelds finstrukturkonstant, alfa, som m\u00e5ler den elektrostatiske bindingen mellom elektroner og protoner, v\u00e6re nettopp- konstant. Observasjoner av fjerne kvasarer samt de siste ideer (som fors\u00f8ker \u00e5 bli den etterlengtede teorien om alt ) antyder derimot at denne konstanten var ganger svakere for omtrent 10 milliarder \u00e5r siden. Det virker som om at da tyngdekraften mistet sitt grep over universet til fordel for den m\u00f8rke energien og universet utvidet seg, ble bindingen mellom elektroner og protoner sterkere. Luis Ancordoqui og Haim Goldberg ved Northeastern University i USA h\u00e5per at deres analyse av alfaparadokset endelig vil l\u00f8se denne g\u00e5ten. Den allestedsn\u00e6rv\u00e6rende, frast\u00f8tende kraften til m\u00f8rk en- 14 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n15 energi er angivelig ansvarlig for universets akselererende utvidelse, noe astronomer har kjent til siden Sett gjennom den mest popul\u00e6re modellen (Albrecht-Skordis) for m\u00f8rk energi, begynner de tilsynelatende uforenlige verdiene for elektron-proton-binding mellom n\u00e5tidig og tidlig univers \u00e5 virke fornuftige. Albrecht-Skordis modell sier at den m\u00f8rke energien ikke alltid har v\u00e6rt universets konge. Universets frast\u00f8tende kraft har v\u00e6rt sterkere enn tyngdekraften i bare litt mindre enn \u00e5tte milliarder \u00e5r. Ved \u00e5 bruke Albrecht-Skordis modell som ledetr\u00e5d, har Ancordoqui og Goldberg funnet ut at f\u00f8r m\u00f8rk energi tok over, m\u00e5tte alfa ha v\u00e6rt relativt svak. Kun etter at den m\u00f8rke energien begynte \u00e5 utvide universet i en stadig \u00f8kende hastighet, begynte alfa \u00e5 \u00f8ke. P\u00e5 denne bakgrunn er observasjoner av svake atom\u00e6re bindinger i kvasarer ti milliarder lys\u00e5r unna helt konsistente med modellen for m\u00f8rk energi. Duoen har ogs\u00e5 avsl\u00f8rt at en rask nedbremsing av universets akselererte ekspansjon har hindret alfa fra \u00e5 variere noe overhode i l\u00f8pet av de siste to milliarder \u00e5r, noe som har f\u00e5tt den til \u00e5 virke konstant i nyere tid. Observasjoner bekrefter at akselerasjonen bremses ned. Presise m\u00e5linger med atomklokker, gamle meteoritter og en to milliarder gammel forekomst av anriket uran i Gabon viser at alfa ikke har endret seg fra sin n\u00e5v\u00e6rende verdi p\u00e5 1/137 i l\u00f8pet av flere milliarder \u00e5r. Ancordoqui og Goldberg er ivrige etter ytterligere \u00e5 teste den mistenkte linken mellom alfas styrke og m\u00f8rk energis dominans. De p\u00e5st\u00e5r at flere observasjoner av kvasarer mer enn ti milliarder lys\u00e5r unna vil fortsette \u00e5 vise en nedgang i bindingsenergien mellom elektroner og protoner. Videre vil duoens funn kunne ha betydning for \u00e5 finne brudd p\u00e5 ekvivalensprinsippet, en hj\u00f8rnestein i Einsteins generelle relativitetsteori. N\u00c5 ER KOSMOLOGIEN BLITT EKSAKT VITENSKAP Nye m\u00e5linger av den kosmiske bakgrunnsstr\u00e5lingen, som er ettergl\u00f8den fra Big Bang, styrker standardmodellen for Universets opprinnelse og utvikling. Eivind Wahl Inntil for noen f\u00e5 \u00e5r siden var kosmologien en tumleplass for teoretikerne, som kunne p\u00e5st\u00e5 n\u00e6rmest hva som helst, uten at det var mulig \u00e5 etterpr\u00f8ve hypotesene ved hjelp av observasjoner. I de siste \u00e5rene har imidlertid astronomiske observasjoner satt snevrere grenser for de kosmologiske modellene om Universets opprinnelse, utvikling, sammensetning og skjebne. Og n\u00e5 er kosmologien for alvor blitt eksakt vitenskap, takket v\u00e6re den amerikanske WMAP satellitten, som har observert den kosmiske bakgrunnsstr\u00e5lingen i mye st\u00f8rre detalj enn det som har v\u00e6rt gjort tidligere. Og det som kanskje er en liten overraskelse: Observasjonene bekrefter den kosmologiske standardmodellen, n\u00e6rmest til minste detalj\\! Bakgrunnsstr\u00e5lingen er det eldste fenomen som vi direkte kan se i Universet og ble dannet \u00e5r etter Big Bang. Str\u00e5lingen oppstod da Universet ble stort nok og kaldt nok til at de f\u00f8rste atomkjernene Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/\n\n\n\n16 av hydrogen og helium kunne innfange elektroner og s\u00e5ledes danne atomer. Str\u00e5lingen ble da frigitt som en infrar\u00f8d varmestr\u00e5ling med en temperatur p\u00e5 3000 K, men er i takt med Universets utvidelse og avkj\u00f8ling blitt til iskalde mikrob\u00f8lger som har en temperatur p\u00e5 bare 2.7 grader over det absolutte nullpunkt (-273 o C). Str\u00e5lingen fyller hele Universet. I 1992 m\u00e5lte COBE satellitten temperaturvariasjoner i bakgrunnstr\u00e5lingen, noe som representerer variasjoner i massetetthet i det unge Universet. Omr\u00e5der med mer masse ble seinere til galaksene som vi n\u00e5 ser. COBE kunne m\u00e5le temperaturforskjeller p\u00e5 en 1/10000-dels grad, mens WMAP har m\u00e5lt variasjoner ned til noen f\u00e5 milliontedels grader. Samtidig har WMAP satellitten ogs\u00e5 m\u00e5lt bakgrunnsstr\u00e5lingens polarisering, noe som har gitt verdifulle tilleggsopplysninger. Bakgrunnsstr\u00e5lingen forteller om Universets aller f\u00f8rste tid og astronomene kan n\u00e5 spore begivenhetene helt tilbake til sekund etter Big Bang. P\u00e5 det tidspunkt gjennomgikk Universet i teorien en eksponensiell utvidelse (inflasjon), hvor det p\u00e5 under ett nanosekund (= 10-9 s = s) vokste fra \u00e5 v\u00e6re mindre enn ett atom til en utstrekning p\u00e5 flere kilometer. M\u00e5lingene til WMAP av massefordeling og polarisering av bakgrunnstr\u00e5lingen er i perfekt overenstemmelse med teoriene for inflasjonen. En direkte konsekvens av den voldsomme utvidelsen, er at Universet er flatt. En mulig sammenligning er overflaten av en ballong, som blir flatere jo mer den blir bl\u00e5st opp. WMAP satellittens observasjoner bekrefter direkte det flate Universet, som vil fortsette \u00e5 utvide seg i det uendelige. Noe av det kanskje mest spennende er at de nye observasjonene har bestemt forholdet mellom de forskjellige typene masse i Universet: De vanlige atomene som danner alle stjernene, utgj\u00f8r bare 4%, 23% er ukjent m\u00f8rk materie, mens de resterende 73% av massen er m\u00f8rk energi, som utspringer fra det tomme rommet, fordi virtuelle partikler hele tiden oppst\u00e5r og forsvinner, selv i vakuum. Den m\u00f8rke energien er en frast\u00f8tende kraft, som motvirker tyngdekraften, og den var drivkraften bak inflasjonen. I dag er den m\u00f8rke energi \u00e5rsak til at Universets utvidelse fortsatt akselererer. WMAPs observasjoner har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at Universets alder n\u00e5 er bestemt til 13.7 milliarder \u00e5r, med en usikkerhet p\u00e5 bare en prosent. De nye dataene gir en samlet bekreftelse p\u00e5 mange av de individuelle observasjoner som i de seinere \u00e5r er gjort med andre satellitter, Hubble-teleskopet og andre teleskoper p\u00e5 Jorda og ballonginstrumenter. Fasit etterlater oss unektelig med ett ytterst forunderlig univers, og flere ubesvarte g\u00e5ter, kanskje f\u00f8rst og fremst hva den m\u00f8rke materien best\u00e5r av og den m\u00f8rke energiens natur. Kandidater til m\u00f8rk materie er eksotiske partikler som er forutsagt av fysiske teorier og som kan bli funnet i den nye akseleratoren som skal settes i drift i CERN i N\u00e5r det gjelder den m\u00f8rke energien s\u00e5 skal det sendes opp en ny satellitt i 2008 som skal unders\u00f8ke om styrken av den frast\u00f8tende kraften har endret seg gjennom Universets lange historie. Mer data om bakgrunnstr\u00e5lingen kan komme fram n\u00e5r ESA i 2007 sender opp sin Planck satellitt. Terje Bjerkg\u00e5rd 16 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n\n\n18 Observasjon av solflekker har v\u00e6rt aktuelt i det siste. Jeg tok min kikkert (med filter) med til skolen og ga folk der mulighet til \u00e5 observere Merkur-passasjen i mai og solflekkaktivitet. Det var mange elever og l\u00e6rere som viste stor interesse. De hadde aldri sett noe lignende f\u00f8r. Det flotte bildet som viser flerfarget nordlys over Trondheim lyktes jeg \u00e5 ta i desember 2001 fra huset mitt p\u00e5 Vikhammer\u00e5sen. \\[Red. anm.: Bildet er trykket i farger p\u00e5 forsiden.\\] S\u00e5 over til de temaene jeg nevnte i starten. Planetarier I Tyskland er det mange tettbebygde str\u00f8k som dessverre for\u00e5rsaker en del forurensninger i lufta. Samtidig finnes nesten ingen virkelig m\u00f8rke str\u00f8k. Hvordan bare et eneste lys kan forstyrre observasjoner, vet mange av oss. Da forst\u00e5r dere at optiske observasjoner til dels kunne v\u00e6re litt vanskelig og frustrenede. Til gjengjeld finnes det mange og fine planetarier i Tyskland hvor man kan nyte fantastiske filmer og framf\u00f8ringer, ofte med god musikk. Slike ting kan ikke beskrives, de m\u00e5 oppleves. Jeg kan bare anbefale p\u00e5 det sterkeste at man bes\u00f8ker et planetarium hvis man har anledning til det. Det f\u00f8rste \u00e5pnet 1923 i Jena og var konstruert av Carl Zeiss. I dag er det nesten 90 planetarier bl.a. i Hamburg, Berlin, M\u00fcnchen, Stuttgart og N\u00fcrnberg bare for \u00e5 nevne noen som har kuppeldiameter over 15 meter. Er du interessert \u00e5 vite mer, s\u00e5 se p\u00e5 Der finnes ogs\u00e5 en liten historie om en person som bes\u00f8ke 54 planetarier p\u00e5 20 dager. Sj\u00f8fart og amat\u00f8rastronomi Mange vil sikkert sp\u00f8rre seg hva sj\u00f8fart/seiling har med stjerner \u00e5 gj\u00f8re? Det har vel bare med vann og vind \u00e5 gj\u00f8re ja nettopp Hvor kommer flo og fj\u00e6re fra? Alle vet vel det Hvor kommer vinden fra? Hvordan dannes h\u00f8y- og lavtrykk som bestemmer vinden? Det er vel Solen og M\u00e5nen som har skylda. Og da er det klart at det har med astronomi \u00e5 gj\u00f8re ikke deep sky, men n\u00e6rt hold. Astronavigasjon er vel den mest klassiske kombinasjonen av sj\u00f8fart og astronomi. Siste seilingsferie hadde jeg sekstanten min med for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bestemme skipets posisjon. Enkelt er det i alle fall ikke, man trenger passende sikt og v\u00e6r, samt n\u00f8yaktig tid og masse tabeller og formler. Jeg tror jeg m\u00e5 pr\u00f8ve flere ganger inntil dette fungerer tilfredstillende.men spennende er det allikevel. Radio og astronomi Hva har n\u00e5 radio med astronomi \u00e5 gj\u00f8re?? Dere tenker muligens radioastronomi? Dette finnes det masse h\u00f8ykvalifisert informasjon om p\u00e5 internett eller lignende kilder. Kanskje det kunne v\u00e6re stoff til et medlemsm\u00f8te? Men jeg tenker p\u00e5 noe annet... Solen varmer opp \u00f8vre del av Jordens atmosf\u00e6re. Det f\u00f8rer til at visse lag p\u00e5 gitte tider av d\u00f8gnet blir s\u00e5 varme at gassene der blir ionisert. Det har som f\u00f8lge at elektromagnetiske b\u00f8lger, bl.a. i radioomr\u00e5det, blir reflektert nesten som med et speil. P\u00e5 den annen side blir de samme b\u00f8lgene dempet dvs. svekket mens de g\u00e5r gjennom atmosf\u00e6ren. Dette forandrer seg fra natt til dag, gjennom dagen og gjennom \u00e5rstidene. Disse radio-atmosf\u00e6riske forholdene kalles radiov\u00e6ret. Dette v\u00e6ret bestemmer 18 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n19 rekkevidden til radiob\u00f8lger samt st\u00f8rste og minste frekvens som kan brukes for \u00e5 overf\u00f8re nyheter fra Norge til Australia for eksempel. Det gjelder spesielt for frekvenser under 30Mhz. For en fastboende person er det vel ingen problemer \u00e5 f\u00e5 nyheter fra hvor som helst til hvor som helst skulle man tro. Man har da internett, satellitt tv og lignende... Men det er ikke mulig til alle p\u00e5 kloden til enhver tid og overalt. Det trenges mange mellomledd for eksempel forsterkere, relestasjoner, personer og organisasjoner for \u00e5 f\u00e5 det til. Det er mer utfordrende \u00e5 gj\u00f8re dette selv og direkte. Spesiell p\u00e5virkning har solflekksaktiviteten. En stort andel r\u00f8ntgenstr\u00e5ling utl\u00f8ser den s\u00e5kalt M\u00f8gel- Dellinger effekten. Str\u00e5lingen ioniserer D-laget i nedre ionosf\u00e6re som demper radiob\u00f8lger meget sterkt. Det medf\u00f8rer et komplett sammenbrudd av all kortb\u00f8lgeradiokommunikasjon i hele verden. Det er bare noen uker siden sist dette skjedde. dere husker vel sikkert den store solflekksaktivitet i november. De som lytter bare til lokale FM-stasjoner eller ser p\u00e5 TV merker ikke noe til dette. Det finnes selvf\u00f8lgelig mer informasjon om dette p\u00e5 internett. Muligheten for \u00e5 h\u00f8re stjerneskudd er en annen spesiell radioteknikk som kalles for Meteorscatter. Pga sterk ionisering av lufta i halen etter stjerneskudd blir de veldig h\u00f8ye frekvenser reflektert. Radioamat\u00f8rer bruker for eksempel 144 MHz. Det skulle ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 h\u00f8re vanlige FM radiostasjoner p\u00e5 lang avstand f.eks. fra England n\u00e5r et stjerneskudd ioniserer atmosf\u00e6ren. Disse radiokontaktene er veldig kortvarige. Derfor bruker man spesiell programvare for \u00e5 komprimere data og sende dem via en transceiver (radiosender og mottaker) og en retningsbestemt antenne. Slike kontakter varer fra noen sekunder til flere minutter ved sterke meteorittstormer. Leonidene i midten av november er et kjent tidspunkt hvor slik aktivitet kan forekomme. Enda en annen teknikk kalles EME (Earth-Moon-Earth) eller moonbounce. Som navnet antyder dreier det seg om \u00e5 bruke M\u00e5nen som reflektor for \u00e5 sende signaler over lang avstand. Da setter du antenna mot M\u00e5nen som reflekterer signalene tilbake slik at andre som ser M\u00e5nen samtidig med deg kan ta dem inn. Det er veldig s\u00e6rt fordi det g\u00e5r s\u00e5 sent (tur-retur M\u00e5nen tar ca sekunder med lysets hastighet, som er den hastigheten b\u00e5de lys, radiob\u00f8lger og annen elektromagnetisk str\u00e5ling beveger seg med i vakuum) at du h\u00f8rer din egen stemme i mottakeren etter at du har snakket. Da bruker man h\u00f8ye frekvenser i GHz omr\u00e5de som vanligvis krever styrte parabolantenner og gode signalforsterkere. Dette er noen av mulighetene med amat\u00f8rradio. For \u00e5 ha lov til det nevnte (og mye mer), trenges det en inngangsbillett. Lisenspr\u00f8ven kan tas gjennom den lokale amat\u00f8rradioklubben. En uvanlige kombinasjon opplevde jeg da jeg jobbet i Finland hvor den lokale amat\u00f8rradioklubben i Turku eide et eget observatorium sammen med studenter. Jeg h\u00e5per at dere likte den lille utflukten til andre innfallsvinkler til astronomien. God Jul og Godt Nytt \u00c5r Bernhard Trondheim Astronomiske Forening Corona, 4/\n\n\n\n20 Ti favoritter for prismekikkert Av Erlend Langsrud, TAF Det er altfor mange hobbyastronomer som ikke tenker over hvilken velsignelse prismekikkerten er. Det henger sikkert sammen med den lave forst\u00f8rrelsen. Men ofte er nettopp lav forst\u00f8rrelse og stort synsfelt det beste. En \"vandring\" langs Melkeveien med en 7x50 prismekikkert en tindrende klar natt langt unna alt som kan minne om lys, er en fantastisk opplevelse. En prismekikkert er en del av amat\u00f8rastronomens grunnutrustning. Den har mange fordeler i forhold til et st\u00f8rre teleskop p\u00e5 stativ. Bildet er rettvendt, synsfeltet er stort og man kan bruke begge \u00f8ynene. Den f\u00e5r plass hvor som helst og er alltid klar til bruk. Til astronomibruk anbefales en linsediameter p\u00e5 minst 50mm, men det finnes puritanere som klarer seg med 35mm. Etter min mening b\u00f8r man ha en kikkert med s\u00e5 lav forst\u00f8rrelse at den enkelt kan brukes uten stativ. St\u00f8rre forst\u00f8rrelser enn 7-12x krever en st\u00f8dig h\u00e5nd hvis man \u00f8nsker \u00e5 ha \u00f8yekontakt med det man ser p\u00e5. Et godt r\u00e5d for \u00e5 redusere skjelvingen er \u00e5 holde kikkerten helt ytterst ved linseinnfatningene. Om mulig b\u00f8r man legge an kikkerten mot et fast underlag. Det hjelper ogs\u00e5 \u00e5 ligge p\u00e5 bakken eller campingseng/liggestol. Store prismekikkerter med 20-40x forst\u00f8rrelse er fantastiske instrument, men de krever stativ og erstatter ikke den lille kikkerten som henger i en stropp rundt halsen. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 rangere mine favorittobjekt for prismekikkert. Alle objektene p\u00e5 listen er enkle \u00e5 finne og finnes p\u00e5 selv de enkleste stjernekart. Alle slike rangeringer vil n\u00f8dvendigvis v\u00e6re subjektive, for ikke \u00e5 si totalt irrelevante. Denne er i tillegg gjort p\u00e5 tynt og sviktende grunnlag. Like fullt h\u00e5per jeg den kan inspirere noen til \u00e5 finne frem den gamle kikkerten. Nr 1: Andromedagalaksen M31 (Galakse) M31 er en enorm spiralgalakse, og en av Melkeveiens n\u00e6rmeste naboer. (Enkelte dverggalakser er n\u00e6rmere). Vi ser den fra siden, og utstrekningen p\u00e5 himmelen tilsvarer omtrent 6 fullm\u00e5ner. Den er veldig lyssvak i forhold til m\u00e5nen, og ikke s\u00e5 lett \u00e5 se med det blotte \u00f8ye med mindre det er veldig gode forhold og minimalt med str\u00f8lys. Med en prismekikkert er den et flott syn. Man kan tydelig se den langstrakte formen, med en lysende kjerne i midten. M31 har to satellittgalakser tett ved, M32 og M110, som ogs\u00e5 kan sees med en prismekikkert. Nr 2: M\u00e5nen M\u00e5nen kan vise mange detaljer selv med bare 7x forst\u00f8rrelse. Dette forutsetter at man bruker stativ eller legger kikkerten an mot et st\u00f8dig underlag. Det desidert d\u00e5rligste tidspunktet for m\u00e5neobservasjon er ved fullm\u00e5ne. Da vil nemlig kratrene og fjellene knapt v\u00e6re synlige, fordi de ikke kaster noen skygge. Halvm\u00e5ne er perfekt\\! Observasjonsgleden mangedobles hvis man har et enkelt m\u00e5nekart, og kan identifisere kratrene. Fors\u00f8k ogs\u00e5 tynn m\u00e5nesigd like f\u00f8r eller like etter nym\u00e5ne. Den m\u00f8rke delen av m\u00e5neskiven er da svakt opplyst av sollys som reflekteres fra Jorda (jordskinn). Dette ser du ogs\u00e5 20 Corona, 4/ Trondheim Astronomiske Forening\n\n\n\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n### KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.\n\n### Vinterturen til Bjurb\u00e4cken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.\n\n Vinterturen til Bjurb\u00e4cken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan n\u00f8ye seg med \u00e5 lese dette sammendraget:\n Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og s\u00e5 ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, gr\u00e5 stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c96059d-5901-498e-92d4-1896b8d8be7c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1963360/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:11Z", "text": " 12 Du kan ogs\u00e5 forklare de mange fordelene ved v\u00e5r nye ageLOC\u00ae Body Spa ADR-pakke : ADR-pakken er tilgjengelig for salg f.o.m. 2. mai 2012. Dette 115 PSV-settet har en ca distribut\u00f8rverdi p\u00e5 \u20ac86,20 ekskl. moms. Finn ut mer her f.o.m. mai.her Denne ADR-pakken best\u00e5r av: 2 ageLOC\u00ae Body Shaping Gel, 1 ageLOC\u00ae Dermatic Effects, 1 Liquid Body Lufra. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18c773c4-a727-48c8-81fb-18e6be237bc3"} +{"url": "https://foss.vgs.no/nyhetsarkiv/innholdsrik-temauke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:47Z", "text": "# Innholdsrik temauke 2017\n\n\n\n Publisert: 13.02.2017 \n\n-----\n\nElevene i VG2 fikk informative og tankevekkende innlegg om rus fra Pernille Huseby fra Actis og Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk. Lena Lindgren, som er politisk redakt\u00f8r i Morgenbladet snakket om menneskenes streben etter evig liv og \u00e5 bli raskere, sterkere og bedre og trakk paralleller mellom dagens sosiale medieverden og myten om Narsissus og Ecco.\n\nElevene p\u00e5 VG3 dypdykket i Midt\u00f8sten og Syria-konflikten med foredrag av Hilde Henriksen Waage og Robert Mood. Ayesha Wolasmal innledet om sine perspektiver p\u00e5 regionen gjennom blant annet familiens tilknytning til Afghanistan og eget arbeid i de norske styrkene i landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd1eb37-da7e-4110-9520-403159ff9d18"} +{"url": "http://docplayer.me/1740468-Trude-nygard-evensen-og-knut-0-sorensen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:41Z", "text": "# Trude Nyg\u00e5rd Evensen og Knut 0. S\u00f8rensen\n\n\n4 Sammendrag Trude Nyg\u00e5rd Evensen og Knut. S\u00f8rensen Turismens \u00f8konomiske betydning for Norge Rapporter 97/22 Statistisk sentralbyr\u00e5 1997 Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan, er det enkelte \u00f8konomiske forhold som ikke s\u00e5 lett lar seg belyse. Turisme er et slikt forhold. Satellittregnskap for turisme er et regnskap bygget p\u00e5 nasjonalregnskap, som er spesielt tilpasset for \u00e5 belyse \u00f8konomiske forhold knyttet til turisme. Satellittregnskapet for turisme for Norge er basert p\u00e5 internasjonale definisjoner av turisme og et internasjonalt rammeverk for utarbeiding slike regnskap. Tallene i satellittregnskapet for turisme er konsistente med tallene i nasjonalregnskapet. Denne rapporten gir en oversikt over definisjoner, forutsetninger og datagrunnlag som ligger til grunn for beregningene, samt en presentasjon av resultatene. Satellittregnskapet for turisme dekker \u00e5rene , og inneholder tall b\u00e5de for turismens tilbudsside og ettersp\u00f8rselsside. Tilbudssiden viser produksjon, bruttoprodukt, driftsresultat og sysselsetting i reiselivsn\u00e6ringer, samt tilgang av ulike reiselivsprodukter. P\u00e5 tilbudssiden er ogs\u00e5 endelige tall for 1994, samt i noen grad forel\u00f8pige tall for 1995 og 1996, inkludert i rapporten. Ettersp\u00f8rselssiden viser samlet turistkonsum i Norge, d.v.s. turistenes samlede forbruksutgifter i Norge, fordelt p\u00e5 utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum, samt norske n\u00e6ringers utgifter til forretningsreiser. Turisme er relatert til turistenes forbruk og aktiviteter, og er alts\u00e5 et ettersp\u00f8rselsbasert begrep. For \u00e5 tallfeste turismens st\u00f8rrelse og turismens bidrag til norsk \u00f8konomi, er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 ta utgangspunkt i turismens ettersp\u00f8rselsside. P\u00e5 bakgrunn av satellittregnskapet for turisme for \u00e5ret 1993 har vi ogs\u00e5 stilt opp en kryssl\u00f8psmatrise. Kryssl\u00f8psmatrisen viser blant annet turistkonsumet fordelt p\u00e5 ulike leverand\u00f8rer og leveransestrukturen mellom n\u00e6ringer. Kryssl\u00f8psmatrisen har gitt grunnlaget for beregning av turismens bidrag til BNP og samlet sysselsetting, og vi har utf\u00f8rt tre enkle eksempler p\u00e5 en kryssl\u00f8psanalyse. Beregningene viser at samlet turistkonsum i Norge bidro med anslagsvis 3 prosent til BNP og med anslagsvis 3 prosent til samlet sysselsetting i Reiselivsn\u00e6ringene bidro med 4,3 prosent til BNP og med 6,8 prosent til samlet sysselsetting i 1993, men bare 42 prosent av samlet produksjon i disse n\u00e6ringene var rettet mot turister. P\u00e5 den annen side har turistene utgifter til varer og tjenester som ikke produseres innen reiselivsn\u00e6ringene. Samlet turistkonsum i 1993 er ansl\u00e5tt til ca. 5 mrd. kroner, hvorav utlendingenes turistkonsum utgjorde ca. 32 prosent, norske husholdningers turistkonsum utgjorde ca. 49 prosent og norske n\u00e6ringers utgifter til forretningsreiser utgjorde ca. 19 prosent. Emneord: Nasjonalregnskap, reiseliv, satellittregnskap, turistkonsum, turisme. Prosjektst\u00f8tte: Prosjektet er i sin helhet finansiert av N\u00e6rings- og handelsdepartementet.\n\n\n\n10 Rapporter 97/22 Turismens \u00f8konomiske betydning for Norge 1. Innledning SNA93 1 gir retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap. Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan, er det enkelte \u00f8konomiske forhold som ikke s\u00e5 lett lar seg belyse. Turisme er et slikt forhold. Nasjonalregnskapet fanger opp alle \u00f8knomiske transaksjoner, og da ogs\u00e5 \u00f8konomiske transaksjoner knyttet til turisme. Men disse transaksjonene kan ikke s\u00e5 lett separeres fra andre transaksjoner, da turisme g\u00e5r p\u00e5 tvers av nasjonalregnskapets n\u00e6rings-, produkt- og konsuminndelinger. Satellittregnskap er betegnelsen p\u00e5 regnskap som bygger p\u00e5 nasjonalregnskapstall og overordnede nasjonalregnskapskonsepter, men der man foretar en spesiell tilpasning for \u00e5 belyse et bestemt \u00f8konomisk fenomen mer inng\u00e5ende eller fra en annen synsvinkel, enn i det ordin\u00e6re nasjonalregnskapet. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 legge til grunn et litt annet konsept, for eksempel ved \u00e5 bruke en annen klassifisering av n\u00e6ringer, og eventuelt ved \u00e5 komplettere med eller benytte alternativt tallgrunnlag i deler av regnskapet. Satellittregnskap for turisme er regnskap bygget p\u00e5 nasjonalregnskap som er spesielt tilpasset for \u00e5 belyse \u00f8konomiske forhold knyttet til turisme. Andre typer satellittregnskap kan v\u00e6re regnskap som integrerer \u00f8konomi med milj\u00f8 og ressursregnskap, satellittregnskap for sosiale forhold etc. Det fylkesfordelte nasjonalregnskapet kan ogs\u00e5 sees p\u00e5 som et satellittregnskap. I et vedlegg i SNA93 gis generelle retningslinjer for utarbeiding av satellittregnskap, der satellittregnskap for turisme nevnes som et eksempel. Satellittregnskapet for turisme er bygget p\u00e5 realdelen av nasjonalregnskapet, det vel si den delen av nasjonalregnskapet som viser produksjon, produktinnsats, bruttoprodukt, inntektskomponenter og sysselsetting fordelt p\u00e5 n\u00e6ringer, og dessuten konsum, investeringer, eksport og import. Det inneholder tall b\u00e5de for turismens tilbudsside og ettersp\u00f8rselsside. System of National Accounts SNA gir retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, utviklet i samarbeid mellom EU's statistiske byr\u00e5 - Eurostat, IMF, OECD, FN og Verdensbanken. En revidert utgave av SNA; SNA93, erstatter utgaven SNA68. Tilbudssiden viser produksjon, bruttoprodukt, bruttodriftsresultat og sysselsetting i reiselivsn\u00e6ringer og tilgangen av ulike reiselivsprodukter. Ettersp\u00f8rselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt p\u00e5 ulike varer og tjenester. Det er videre skilt mellom norske husholdningers turistkonsum, utlendingers turistkonsum og norske n\u00e6ringers utgifter til forretningsreiser. En stor del av produksjonen innen reiselivsn\u00e6ringene selges til andre enn turister. P\u00e5 den annen side kj\u00f8per turistene varer og tjenester som produseres innen andre n\u00e6ringer enn de n\u00e6ringene vi har definert som reiselivsn\u00e6ringer. For \u00e5 tallfeste turismens st\u00f8rrelse og turismens bidrag til norsk \u00f8konomi, er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 ta utgangspunkt i turismens ettersp\u00f8rselsside. Tallene i satellittregnskapet for turisme er konsistente med nasjonalregnskapets tall. All relevant informasjon i nasjonalregnskapets realregnskap er inkludert. I tillegg inneholder satellittregnskapet for turisme relevant tilleggsinformasjon f\u00f8rst og fremst p\u00e5 anvendelsessiden. P\u00e5 samme m\u00e5te som nasjonalregnskapet, gir satellittregnskapet et fullstendig integrert system hvor total tilgang og anvendelse for de enkelte produkter blir balansert. OECD-manualen; \u00abManual on Tourism Economic Accounts\u00bb (OECD (1991)); gir retningslinjer og standarder for utarbeiding av et satellittregnskap for turisme. Manualen er bygget p\u00e5 internasjonale definisjoner og begreper knyttet til turisme utarbeidet av WTO 2, samt p\u00e5 tidligere internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap (SNA68 3 ). Manualen gir ogs\u00e5 retningslinjer for utfylling av noen tabeller for rapportering til OECD. World Tourism Organization, FN. Sentrale definisjoner og retningslinjer for turismestatistikk er blant annet gjengitt i \u00abRecommendations on Tourism Statistics\u00bb (United Nations and World Tourism Organization (1994)). 3 Se note 1.\n\n\n\n11 Turismens \u00f8konomiske betydning for Norge Rapporter 97/22 Den eksisterende OECD-manualen gir imidlertid ingen anbefalinger eller retningslinjer for beregning av turismens andel av BNP eller turismens andel av andre sentrale makro\u00f8konomiske st\u00f8rrelser. OECD-tabellene gir heller ingen mulighet for direkte \u00e5 koble tallene for samlet turistkonsum mot aktiviteten i reiselivsn\u00e6ringene, slik det norske satellittregnskapet for turisme gir mulighet for. OECD arbeider derfor n\u00e5 med en revisjon og utvidelse av OECD's rammeverk for utarbeiding av satellittregnskap for turisme. I OECDsammenheng blir OECD's eksisterende rammeverk for satellittregnskap for turisme referert til som \u00abtourism economic account (TEA)\u00bb (som best kan oversettes med en \u00f8konomisk oversikt over turismen), mens den reviderte og utvidede versjonen refereres til som \u00abtourism satellite account (TSA)\u00bb (satellittregnskap for turisme). OECD TSA skal f\u00f8lge konseptene i SNA93. Kapittel 7 gir en oversikt over det internasjonale arbeidet p\u00e5 dette omr\u00e5det, med hovedvekt p\u00e5 arbeidet i internasjonale organer og v\u00e5re naboland. En oppsummering av hovedresultatene i denne rapporten er gitt i kapittel 8.Tallene som ligger til grunn for presentasjonen av resultatene i kapittel 5, er samlet i et tabellvedlegg; vedlegg A. En omtale av revisjoner i forhold til tidligere satellittregnskap for turisme er gitt i vedlegg B. Statistisk sentralbyr\u00e5, Seksjon for nasjonalregnskap har ogs\u00e5 tidligere utarbeidet satellittregnskap for turisme. Nasjonalregnskapet har nylig v\u00e6rt gjennom en omfattende hovedrevisjon. Dette har gjort det n\u00f8dvendig \u00e5 revidere satellittregnskapet for turisme for \u00e5 tilpasse det til de nye definisjonene og standardene i det reviderte nasjonalregnskapet og samtidig forbedre metodene. Vi har fulgt anbefalingene i OECD-manualen s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. Det reviderte satellittregnskapet for turisme er dessuten tilpasset SNA93, siden det reviderte nasjonalregnskapet bygger p\u00e5 SNA93. Dette inneb\u00e6rer ingen konflikt med OECD-manualen, men det betyr at vi har kommet et skritt lenger enn OECD p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det har blitt utarbeidet revidert satellittregnskap for turisme for \u00e5rene En del av beregningene i det reviderte satellittregnskapet for turisme er publisert tidligere, se Nyg\u00e5rd og S\u00f8rensen (1996), Nyg\u00e5rd (1996:\\ fra Kartverket |\n| Serienummer: | 175 |\n| ISBN/EAN: | 9788279454328 |\n##### Omtale Biedjov\u00e1ggi\n\n N\u00e5 er den her; Nye Norge 1:50 000. Den tradisjonsrike serien fremst\u00e5r i ny drakt. 4 av de \"gamle\" kartene kommer n\u00e5 p\u00e5 ett og samme kart ved at det trykkes p\u00e5 begge sider av kartet. Her f\u00e5r du alts\u00e5 4 ganger s\u00e5 mye kart som f\u00f8r. Dette gj\u00f8r at serien vil best\u00e5 av 212 kart totalt. \n \nKartet Biedjov\u00e1ggi erstatter kartene 1833-1 C\u00e1raj\u00e1vri, 1833-2 Guovdageaidnu, 1833-3 R\u00e1isj\u00e1vri og 1833-4 Mollejus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "618a2184-59a9-4198-84d1-778411844b43"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article785742.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00044-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:54Z", "text": "# Ford Fiesta\n\n## Ford Fiesta med foreldrekontroll\n\n### Du bestemmer hvor h\u00f8yt guttungen f\u00e5r spille Eminem.\n\n\n\nFORELDRESTYRING: L\u00e5ner du ut bilen til avkommet kan du med MyKey forh\u00e5ndsinnstille topphastigheten og volumet p\u00e5 anlegget. Foto: Ford\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 8.9.12\nMyKey er navnet p\u00e5 det nye sikkerhetssystemet til Ford som Europa-debuterer i nye Ford Fiesta.\n\nMyKey gj\u00f8r det mulig for foreldre \u00e5 sette begrensninger for barnas bruk av bilen. Det sp\u00f8rs om du blir noe s\u00e6rlig mer popul\u00e6r hos avkommet, men systemet lar deg blant annet konfigurere toppfarten slik at poden ikke skal sette ny rekord fra fotballtreninga til kebabsjappa. Du kan ogs\u00e5 bestemme volumet p\u00e5 stereoanlegget, slik at Jay-Z, Fun eller Rihanna ikke kan spilles h\u00f8yere enn p\u00e5 volum to, Shakira aldri h\u00f8yere enn helt av.\n\nMed MyKey kan bilen ogs\u00e5 programmeres slik at stereoanlegget ikke kan brukes dersom setebeltene ikke er fastspent og at bilens sikkerhetssystemer ikke kan deaktiveres.\n\nNye Fiesta kommer ogs\u00e5 med kommunikasjonssystemet Ford SYNC og n\u00f8dbremssystemet Active City Stop som fungerer i lave hastigheter.\n\nMed Ford SYNC kan sj\u00e5f\u00f8ren stemmestyre mobiltelefonen og musikkanlegget. SYNC inkluderer ogs\u00e5 et n\u00f8dhjelpsystem, som kobler bilen automatisk til den lokale redningstjenesten p\u00e5 riktig spr\u00e5k i det landet der bilen befinner seg i dersom den har v\u00e6rt involvert i en alvorlig trafikkulykke.\n\n#### Tar ikke siesta\n\nFiesta har v\u00e6rt en av verdens mest popul\u00e6re sm\u00e5biler siden den ble lansert for f\u00f8rste gang i 1976. Dagens modell som ble lansert i 2008 har s\u00e5 langt i \u00e5r solgt i 876 eksemplarer i Norge.\n\nNye Fiesta representerer f\u00f8rst og fremst en fornyelse. Utseendet er preget av Fords nyeste globale formspr\u00e5k og konseptbiler. Fronten er redesignet og domineres av en trapesformet grill og frontlys med kj\u00f8relys som bruker LED-teknologi. Forh\u00f8yningene p\u00e5 panseret gir et noe mer sportslig utseende. Den nye modellen kommer ogs\u00e5 med et interi\u00f8r som skal v\u00e6re mer innbydende og ergonmisk riktig, if\u00f8lge Ford\n\nFiesta kan leveres med den prisbel\u00f8nte 1,0-liters EcoBoost bensinmotoren som vui allerede har testet i Ford Focus.\n\n\n\n \nNY FIESTA: Fronten er redesignet og domineres av en trapesformet grill. Foto: Ford\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06079e7-1a77-4785-8323-fdece98f3e08"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Brite-vant-gigantgevinst-i-lotto-147629b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:59:38Z", "text": "# Brite vant gigantgevinst i lotto\n\nOppdatert: 11.aug.2012 07:18\n\nPublisert: 11.aug.2012 07:18\n\n \nEn person i Storbritannia har vunnet en lottopremie tilsvarende 1,4 milliarder kroner.\nF\u00f8rstepremien i lotteriet EuroMillions var p\u00e5 190 millioner euro. Forel\u00f8pig er det ikke kommet flere opplysninger om vinneren enn at vedkommende bor i Storbritannia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f8ea70c-c50e-4e16-8a85-99f485d6db7d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Utenriksminister-Store-motte-Condoleezza-Rice-432210b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:53Z", "text": "# Utenriksminister St\u00f8re m\u00f8tte Condoleezza Rice\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:35\n\nPublisert: 01.nov.2005 21:45\n\n \nsmp-stories-top-widget\n\n - Et m\u00f8te mellom n\u00e6re allierte, fastsl\u00e5r utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re etter samtalen med USAs utenriksminister Condoleezza Rice i Washington.\n\nVerken Norges tilbaketrekking av offiserer fra Irak eller stopp i st\u00f8tten til USAs krig mot Taliban kom opp i samtalen mellom de to.\n\n\u2014 Det var en lang samtale med mange temaer, sier utenriksminister St\u00f8re til NTB. - Det var en samtale mellom n\u00e6re allierte, en samtale for \u00e5 l\u00e6re hverandre \u00e5 kjenne, understreker han.\n\nDe to utenriksministerne hadde en tre kvarter lang samtale i USAs utenriksdepartement i Washington tirsdag.\n\n## \\- Til \u00e5 kjenne igjen\n\n\u2014 Hovedsaken fra min side var \u00e5 presentere den nye regjeringens politikk. Mitt hovedbudskap var at vi vil v\u00e6re til \u00e5 kjenne igjen, selv om det vil v\u00e6re noen endringer, sier utenriksministeren p\u00e5 telefon fra Washington.\n\nHan la vekt p\u00e5 Norges internasjonale bidrag, men snakket ogs\u00e5 om nordomr\u00e5dene, uten direkte \u00e5 komme inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om territorier og norsk suverenitet.\n\n\u2014 Jeg sa at Norge er forpliktet til \u00e5 st\u00f8tte Iraks oppbygging av demokrati, men at dette ikke vil v\u00e6re med milit\u00e6re bidrag. Hun kommenterte det ikke, og hun visste det selvsagt fra f\u00f8r, sier St\u00f8re.\n\nUtenriksminister Rice kommenterte heller ikke at Norge stopper st\u00f8tten til USAs \u00abOperation Enduring Freedom\u00bb i Afghanistan. Her var fokus p\u00e5 Afghanistans behov for \u00f8konomisk oppbygging.\n\n## Fredsbygging\n\nEt viktig tema i samtalen var fredsbygging internasjonalt i land og omr\u00e5der hvor det har v\u00e6rt krig.\n\n\u2014 Dette tror jeg er et tema vi skal f\u00f8lge opp sammen senere, sier utenriksminister St\u00f8re.\n\nHan trekker ellers fram at de to hadde en fruktbar samtale om nedrustning og ikke-spredning av atomv\u00e5pen. - Og vi hadde en god diskusjon om klimasp\u00f8rsm\u00e5l, tilf\u00f8yer han.\n\n## Nordomr\u00e5dene\n\nDr\u00f8ftingen av situasjonen i Nordomr\u00e5dene ble f\u00f8rst og fremst en dr\u00f8fting av energi- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l og situasjonen etter den kalde krigen, opplyser den norske utenriksministeren.\n\n\u2014 Vi snakket ogs\u00e5 om betydningen av v\u00e5r felles interesse i en positiv utvikling av det russiske samfunn, sier St\u00f8re.\n\nHan tok ikke opp sp\u00f8rsm\u00e5l om Norges krav p\u00e5 suverenitet og territorier i Nordomr\u00e5dene, men nevnte betydningen av den norske suverenitetshevdelsen i omr\u00e5det under den kalde krigen.\n\n## Invitert til Norge\n\nI l\u00f8pet av samtalen inviterte St\u00f8re den amerikanske utenriksministeren til \u00e5 bes\u00f8ke Norge, en invitasjon hun takket ja til.\n\nN\u00f8yaktig n\u00e5r og hvor bes\u00f8ket finner sted er uklart, men St\u00f8re inviterte Rice til \u00e5 bes\u00f8ke Norge et sted utenfor Oslo.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per \u00e5 kunne v\u00e6re kolleger lenge, sier St\u00f8re.\n\n## SV ikke tema\n\nDe meget USA-fiendtlige uttalelsene i SVs arbeidsprogram for 2005-2009 var heller ikke noe tema p\u00e5 m\u00f8tet, verken fra amerikansk eller norsk side. I programmet til SV, som n\u00e5 er et av regjeringspartiene, omtales USA minst to ganger som \u00abden st\u00f8rste trusselen mot verdensfreden\u00bb.\n\n\u2014 M\u00f8tet var basert p\u00e5 at dette var en samtale mellom n\u00e6re allierte, ikke et m\u00f8te med partier, sier utenriksminister St\u00f8re til NTB.\n\nF\u00f8r han m\u00f8tte Condoleezza Rice hadde han blant annet et m\u00f8te med senator Richard Lugar, og senere m\u00f8tte han ogs\u00e5 USAs handelsrepresentant Robert Portman for \u00e5 dr\u00f8fte WTO-forhandlingene og laksesaken.\n\n\n\n\\M\u00d8TTE CONDO:\\ Jonas Gahr St\u00f8re sammen med Condoleezza Rice i begynnelsen av m\u00f8tet i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26e0c05b-130d-4203-9a50-cf3c8b6c6a63"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187323-d1383563-Reviews-or260-Leonardo_Hotel_Berlin-Berlin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:25Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Leonardo Hotel Berlin\n\nAdresse: Wilmersdorfer Strasse 32, 10585 Berlin, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\> Berlin \\> Charlottenburg\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0486 - kr\u00a01\u00a0191 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Leonardo Hotel Berlin 3.5\\*\n\nAntall rom: 274\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia, Hotel.de og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Leonardo Hotel Berlin. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.15** beste \u00f8konomihotell i Berlin\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "795e5852-11f3-4e8d-8de9-91f31b027875"} +{"url": "http://avforum.no/avnews-products-details.php?prId=459", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:54Z", "text": "**Beskrivelse:**\n\nFilmentusiaster vil kose seg med denne kraftige projektorens imponerende visning. En kombinasjon av avanserte teknologier kommer sammen for \u00e5 gi eksepsjonell bildekvalitet med et h\u00f8yt dynamisk kontrastforhold p\u00e5 1 000 000:1, 4K-enhancement teknologi, 3LCD-teknologi, Full HD, UHD BD og HDR-st\u00f8tte. Og med motorisert optikk, er det enkelt \u00e5 oppn\u00e5 perfekt justerte bilder uten problemer.\n\n**Det beste innen bildekvalitet**\n\nGj\u00f8r deg klar for en skikkelig kinoopplevelse hjemme med denne 4K-enhanced projektoren, som har Full HD, UHD BD og HDR-st\u00f8tte. Det eksepsjonelt h\u00f8ye kontrastforholdet p\u00e5 1\u00a0000 000:1 gir utrolig oppl\u00f8sning og de dypeste svarttonene, slik at du kan se de minste detaljene i hvert bilde. Fargene er ogs\u00e5 dype og levende takket v\u00e6re Epsons 3LCD-teknologi som sender ut en like h\u00f8y lysstyrke for hvitt og farget lys p\u00e5 2500 lumen. Bilder med raske bevegelser er ogs\u00e5 ivaretatt med bildeinterpolering og detaljforbedring som gir skarpe, jevne og flytende bilder.\n\n**Enkelt, men holdbart oppsett**\n\nSe favorittfilmene dine igjen og igjen. Den sv\u00e6rt lange levetiden for lampen i projektoren betyr at du kan se en film hver dag p\u00e5 storskjerm i de neste sju \u00e5rene\u00b9. Det er ikke bare minimalt vedlikehold som gj\u00f8r denne projektoren en glede \u00e5 bruke, installasjonen er ogs\u00e5 enkelt og n\u00f8yaktig. Den har motorisert optikk inkludert en motordrevet 2,1 x optisk zoom, motordrevet fokus og en motordrevet linseforskyvning p\u00e5 \u00b1 96,3\u00a0% vertikalt og \u00b1 47,1\u00a0% horisontalt.\n\n**Se favorittfilmene dine slik regiss\u00f8ren mente du skulle se dem**\n\nDet er enkelt \u00e5 se filmer i riktig sideforhold; bare lagre dine ti favoritt-formater slik at du kan velge dem n\u00e5r som helst ved \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp. De profesjonelle verkt\u00f8yene for ISF-kalibrering kan brukes for ytterligere kontroll over de individuelle innstillingene.\n\n\u00a0\n## Key Features\n\n - Hjemmekino med h\u00f8y ytelse: 4K-enhanced, Full HD med UHD BD og HDR-st\u00f8tte\n - Jevne, raske bevegelser: Bildeinterpolering og detaljforbedring\n - Se en film om dagen i 7 \u00e5r\u00b9: 5000 timer lampelevetid i \u00f8konomimodus\n - Fullstendig motorisert optikk: Motorisert zoom, fokus og linseforskyvning\n - Bred linseforskyvning\u00b2: Vertikalt \u00b196,3 % og horisontalt\u00b147,1 %\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3467691-2614-4401-884b-9dbf3935361e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Korpo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:05Z", "text": "\nKorpo var en tospr\u00e5klig kommune med svensk som majoritetsspr\u00e5k (74,8\u00a0%) og finsk som minoritetsspr\u00e5k. 1. januar 2009 ble kommunene Korpo, Houtsk\u00e4r, Ini\u00f6 og Nagu sl\u00e5tt sammen med byen Pargas.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8df4e56-6a1f-4dd6-b857-1918d2d5ee8d"} +{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/rundskriv/utgatte-2004/r5039_3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:59Z", "text": "Hjem Regelverk Rundskriv Tollsatser ved import av bearbeidede landbruksvarer (R\u00c5K-varer) \n\n# \\[Utg\u00e5tt\\]Tollsatser ved import av bearbeidede landbruksvarer (R\u00c5K-varer)\n\nDette rundskriv erstatter rundskriv av 28. oktober 2004 (saksnr.: 2003/2287-4). Statens landbruksforvaltning (SLF) har med hjemmel i Tolltariffens innledende bestemmelser (tib) \u00a7 5 fastsatt tollsatser ved import til Norge av bearbeidede landbruksprodukter. Tollsatsene gjelder **fra og med 1. desember 2004 og inntil videre**. \nFor n\u00e6rmere informasjon se rundskriv 50/2004 fra Statens landbruksforvaltning p\u00e5 www.slf.dep.no. \nEndringer i forhold til tidligere rundskriv: \n\n - Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Chile settes i verk med virkning fra 1. desember 2004. Landbruksavtalen mellom Norge og Chile settes i verk fra samme dato. Tollsatsene p\u00e5 R\u00c5K-varer innf\u00f8rt fra Chile vil fremkomme i kolonnen for E\u00d8S/EFTA TOLL i vedlegg 1 og 2 til dette rundskriv. For ytterligere informasjon om handelsavtalen med Chile se rundskriv 2002/2900.\n\n \nAktuell tollsats utgj\u00f8r fastelement for toll (TL1) og/eller r\u00e5varetoll (RT 100) og fremg\u00e5r av tabellen. Tabellen kommer til anvendelse der det i tolltariffen er inntatt henvisning til fotnote for aktuell tollsats. I de tilfeller der r\u00e5varetoll skal beregnes, er dette angitt i vedlagte tabell (vedlegg 1) med forkortelsen RT. R\u00e5varetollen blir utregnet av SLF dersom sats ikke fremkommer av denne tabellen. For de varene som skal ha fastsatt r\u00e5vareavhengig tollsats fra SLF, m\u00e5 import\u00f8r fylle ut skjemaet \"R\u00e5varedeklarasjon for industrielt bearbeidede jordbruksvarer\" (kan innhentes fra : www. slf.dep.no) og sende dette til Statens landbruksforvaltning, senest 14 dager f\u00f8r import finner sted. Statens landbruksforvaltning utsteder tollmeldinger p\u00e5 bakgrunn av r\u00e5varedeklarasjonen. \n\nTollmeldingen vil angi r\u00e5varetollsatsen til ett definert produkt innf\u00f8rt fra ett definert landomr\u00e5de. Tollmeldingen kan kun benyttes ved innf\u00f8rsel av dette produktet til et definert firma (import\u00f8r) ved at det er en knytning til kunde-id. Tollmelding skal\n\n**Saksnummer:** 2003/2287-5\n\n**Oppdatert:** 19.10.2005 **Gyldig:** 29.11.2004 - 01.01.2005\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f61a06-ed6c-4d9c-859c-4abb79828c9b"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/article297342.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:03Z", "text": "### Potenspillen \u00f8ker sexlysten til deprimerte kvinner.\n\n\n\nUNDERS\u00d8KELSE: 72 prosent av kvinnene med depresjonslidelser ble k\u00e5tere av Viagra. \u00a9 FOTO: iStockphoto\n\nKari Mathilde Hestad,\n\nOppdatert 4.8.08\n\nPublisert 25.7.08\n\n\n\n#### Potensmeloner\n\nKari Mathilde Hestad\n\n\n\n#### Hamstrer potenspiller\n\nKari Mathilde Hestad\n\nDen lille pillen, som har v\u00e6rt redningen for millioner av alderstegne, sexlystne menn, kommer n\u00e5 ogs\u00e5 kvinnene til unnsetning.\n\nViagra viser seg nemlig \u00e5 ha en positiv effekt p\u00e5 kvinner som lider av depresjon, en tilstand som ofte f\u00f8rer til manglende sexlyst.\n\n#### Smerter av antidepressiva\n\nIf\u00f8lge en ny unders\u00f8kelse kan potenspillen v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bringe kvinnenes sexlyst tilbake, skriver NewScientist.\n\nManglende sexlyst og smerte ved samleie er en vanlig bivirkning hos kvinner som tar antidepressive midler, og kan v\u00e6re en av \u00e5rsakene til at pasienter slutter \u00e5 ta medisinen.\n\n#### Ikke godkjent for kvinner\n\nKvinner bruker n\u00e6r dobbelt s\u00e5 mye medikamenter mot angst, depresjon og s\u00f8vnl\u00f8shet som menn, if\u00f8lge tall fra Apotekforeningen. S\u00e6rlig i aldersgruppen 40 til 80 \u00e5r er forbruket h\u00f8yt.\n\n**Blant de kvinnene som deltok i unders\u00f8kelsen, opplevde 72 prosent en stor forbedring i sexlysten etter at de tok Viagra.**\n\nViagra er kjent som det mest effektive middelet mot impotens hos menn, men det er forel\u00f8pig ikke godkjent for kvinner.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Hamstrer potenspiller\n\n\u2013 Folk vil sikre seg god feriesex, sier Kristin Spitznogle.\n#### Antallet tilfeller av lungekreft har aldri v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8yt som i dag\n\n#### Antallet tilfeller av lungekreft har aldri v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8yt som i dag\nHoste uten forkj\u00f8lelse er et av symptomene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98393825-73a9-4aa4-90a2-c31346e0c127"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/t%C3%B8mmermann-til-bygging-av-hytte-p%C3%A5-j%C3%B8rpeland-byggesett-hytte/62839", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:50Z", "text": "# Anbud T\u00f8mmermann til bygging av hytte p\u00e5 j\u00f8rpeland. byggesett hytte. \n\nRegistrert Dato: Onsdag 26. August 2009\n\nJeg er p\u00e5 utkikk etter en t\u00f8mmermann som bor i J\u00f8rpeland (moslivannet) omr\u00e5det til bygging av hytte. Hytten er en byggesett hytte p\u00e5 ca 70-90kvm. Tror de regner 3 uker til og gj\u00f8re hytten komplett tett utvendig. Kunne tenkt meg hjelp til utvendig og gj\u00f8re innvendig selv. (kan v\u00e6re aktuelt og ha hjelp til dette og kommer an p\u00e5 pris). \n \nPlanlagt start er v\u00e5r neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055c9f8b-25e0-43a7-9a5a-a10e9556b216"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Amsterdam-NH-Collection-Amsterdam-Barbizon-Palace.32992.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:55Z", "text": " 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 9.5 \"**95%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.5 \"**95%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n - Service\n \n 7.7 \"God service.\"\n \n 8.9 \"**89%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.3 \"**73%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.2 \"**92%** sa at concierge-tjenesten var fantastisk.\"\n\n - Frokost\n 7.5 \"God frokost.\"\n\n 6.0 \"Rommene er ok.\"\n \n 9.4 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.9 \"**99%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 9.3 \"**93%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n - Service\n \n 7.3 \"God service.\"\n \n 8.9 \"**89%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.1 \"**71%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.3 \"**93%** sa at concierge-tjenesten var fantastisk.\"\n\n - Frokost\n \n 7.1 \"God frokost.\"\n\n - Rom\n \n 6.2 \"Rommene er ok.\"\n \n 5.2 \"Bare **52%** sa at at rommene var rene nok.\"\n \n 6.9 \"Kun **69%** synes at dusjen var ok.\"\n \n 6.6 \"Bare **66%** syntes TV-en var ok.\"\n\n 4.5 \"**55%** mente bygningen var utrivelig.\"\n \n Beliggenhet, 24 hr room service. Hyggelig personale. Hotellet beskrives som 5-stjerners, men standarden p\u00e5 rom var ikke i n\u00e6rheten av det. Meget slitt og stygt bad.\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n vurdering fra \n Beliggenhet, 24 hr room service. Hyggelig personale. Hotellet beskrives som 5-stjerners, men standarden p\u00e5 rom var ikke i n\u00e6rheten av det. Meget slitt og stygt bad.\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n Vurdert mai 2008 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2580d5f2-edf0-4c99-abbb-2720cd964d79"} +{"url": "http://docplayer.me/1863473-P-r-o-t-o-k-o-l-l-fra-ordinaer-generalforsamling-2010-i-bertramjordet-borettslag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:07Z", "text": "1 P R O T O K O L L fra ordin\u00e6r generalforsamling 2010 i Bertramjordet Borettslag Avholdt: Tirsdag 20. april 2010, kl 1900 Sted: Grendehus \u00d8st, Bertramjordet 25 Sak 1: Konstituering 1.1 Valg av m\u00f8teleder --- oo0oo --- Som m\u00f8teleder ble valgt: Knut Sannem 1.2 Valg av sekret\u00e6r Som sekret\u00e6r ble valgt: Geir Magne Hollingen 1.3 Valg av 2 andelseiere til \u00e5 undertegne protokollen sammen med m\u00f8telederen Valgt ble: Heidi Biseth og Eva Johnsen 1.4 Opplysning om antall m\u00f8tende med stemmerett og antall fullmakter Antall fremm\u00f8tte med stemmerett: 38 Antall fremlagte fullmakter: 8 Totalt: Godkjenning av innkalling Vedtak: Godkjent 1.6 Godkjenning av saksliste Vedtak: Godkjent Sak 2: Godkjenning av \u00e5rsoppgj\u00f8ret 2.1 Godkjenning av \u00e5rsmelding fra styret Styrets \u00e5rsmelding ble referert. Vedtak: Godkjent 2.2 Godkjenning av \u00e5rsregnskapet \u00c5rsregnskap for 2009 ble gjennomg\u00e5tt. Vedtak: Borettslagets resultatregnskap som viser et overskudd p\u00e5 kr ble godkjent.\n\n2 Sak 3: Budsjett 2009 Styrets budsjett for 2010 ble gjennomg\u00e5tt Vedtak: Tatt til orientering. Sak 4: Godtgj\u00f8relse til styret Vedtak: Kr godkjent Sak 5: Andre saker 5.1 Individuell nedbetaling av fellesgjeld Forslag fra 7 beboere: Vi kommer med et forslag for generalforsamlingens m\u00f8te 20. april 2010 om individuell nedbetaling av fellesgjeld. Bertramjordet borettslags l\u00e5n med flytende rente gj\u00f8r det mulig for hver enkelt andelseier i borettslaget \u00e5 nedbetale sin andel av fellesgjelden som borettslaget har. En andelseier som nedbetaler sin andel av fellesgjelden vil etter nedbetalingen f\u00e5 redusert de m\u00e5nedlige felleskostnadene tilsvarende reduksjon i renter og avdrag som f\u00f8lge av nedbetalingen av borettslagets fellesgjeld. Ordningen f\u00e5r ingen praktiske konsekvenser for de andelseiere som ikke \u00f8nsker \u00e5 innfri sin andel av fellesgjelden. Informasjon om IN-ordningen (fra Usbl): Individualisering av fellesgjeld (IN) inneb\u00e6rer at hver andelseier f\u00e5r anledning til \u00e5 innfri hele eller deler av borettslagets l\u00e5n. Individualisering av fellesgjelden forutsetter at banken, i v\u00e5rt tilfelle Den Norske Stats Husbank og DnB NOR Bank ASA, godkjenner slik individualisering. I tillegg krever en slik l\u00f8sning at det eller de l\u00e5nene som er knyttet opp til ordningen har flytende rente. Full individualisering, IN, forutsetter avtale mellom borettslaget og Usbl, mellom borettslaget og l\u00e5ngiver og mellom borettslaget og andelseieren. Nedenfor f\u00f8lger litt informasjon om noen av disse forholdene: L\u00e5ngiver m\u00e5 akseptere og inng\u00e5 avtale om sidestilt sikkerhet i forhold til andelseiere som gj\u00f8r ekstraordin\u00e6re innbetalinger Felleskostnadene (husleien) m\u00e5 splittes i en kapitaldel og en driftsdel. Borettslaget har ikke anledning til \u00e5 gi fritak for felleskostnader til andelseierne for den del av husleien som benyttes til betaling av renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n omfattet av IN avtale. Borettslaget kan ikke benytte disponible midler til ekstraordin\u00e6r nedbetaling av l\u00e5n tilknyttet IN-avtalen Borettslaget m\u00e5 v\u00e6re medlem i et sikringsfond mot husleietap eller ha tegnet tilsvarende forsikring\n\n\n\n3 Terminforfall for l\u00e5net m\u00e5 i utgangspunktet v\u00e6re 01.01, 01.04, 01.07, og for \u00e5 omfattes av IN-avtale. Andelseierne gis anledning til \u00e5 innbetale gjennom IN-ordningen 2 ganger pr. \u00e5r, og Minimum innbetaling er iht avtalen kr ,-, og innbetaling m\u00e5 skje til s\u00e6rskilt konto ca. 14 dager f\u00f8r terminforfall. M\u00e5nedlige felleskostnader f\u00e5r forfall den 20. hver m\u00e5ned, og endringer i kapitalkostnader som f\u00f8lge av renteendringer blir ikke varslet s\u00e6rskilt. Usbls arbeid knyttet til ln-ordningen faktureres etter gjeldende prisliste for tilleggstjenester. P.t er prisene som f\u00f8lger: Borettslaget: Etableringskostnad for boligselskapet kr ,- \u00c5rlig oppf\u00f8lgingshonorar kr ,- Andelseieren: Pr. innbetaling kr. 300,-. Det er viktig \u00e5 merke seg at det knyttes usikkerhet til l\u00f8nnsomheten ved en ekstrainnbetaling p\u00e5 fellesgjelden fra andelseiers side. Det er s\u00e5 langt ikke dokumentert at andelseieren ved salg av andelen oppn\u00e5r en tilsvarende h\u00f8yere pris ved salget. Total salgssum utgj\u00f8r kj\u00f8pesum + andel av fellesgjeld. Kj\u00f8per m\u00e5 i disse tilfellene finansiere mer selv og som regel til h\u00f8yere pris enn den borettslaget har oppn\u00e5dd ved fellesfinansiering. Det \u00e5pnes for individualisering av fellesgjelden for andelseierne. Styret f\u00e5r fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 avtaler og avgi n\u00f8dvendige fullmakter p\u00e5 vegne av borettslaget for individualisering av fellesgjelden. \u00c5pning for IN-ordning medf\u00f8rer at nedbetalingstiden for de l\u00e5n som omfattes ikke kan endres, og det kan ikke foretas oppl\u00e5ning p\u00e5 l\u00e5n omfattet av IN-avtale. Vedtak: Vedtatt mot 1 stemme. 5.2 Endring av vedtektene - valgkomit\u00e9 Forslag fra beboer: Endring av vedtektene: Bestemmelsene om valgkomit\u00e9 foresl\u00e5s endret fra Borettslaget skal ha en valgkomit\u00e9 best\u00e5ende av tre medlemmer til Borettslaget skal ha en valgkomit\u00e9 best\u00e5ende av minst tre medlemmer. Styret anbefaler at vedtektsendringen vedtas. Vedtak: Enstemmig vedtatt\n\n\n\n4 5.3 Endring av vedtektene - Styret Forslag fra beboer: Forslag til vedtektsendring 8-1: (2) Styreleder og styremedlemmer er valgt for to \u00e5r med adgang til gjenvalg. For \u00e5 sikre kontinuitet velger \u00e5rsm\u00f8tet to styremedlemmer og tre varamedlem et \u00e5r og tre styremedlemmer og tre varamedlem det neste. Ved suppleringsvalg velges medlemmet for denresterende del av valgperioden. Styremedlemmer og varamedlemmer kan sitte i styret sammenhengende i seks \u00e5r, -3 perioder av 2 \u00e5r. F\u00f8r eventuelt \u00e5 bli valgt p\u00e5 nytt kreves det, at vedkommende har v\u00e6rt ute av styret i to \u00e5r. Valg perioden opph\u00f8rer ved avslutningen av det ordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8tet i det \u00e5ret valg perioden utl\u00f8per. Honorar for styrearbeide kan gis innenfor rammer vedtatt av \u00e5rsm\u00f8tet, i etterkant av styreperioden. Styrets innstilling (mot 1 stemme): Forslaget til vedtektsendring 8 1 anbefales ikke vedtatt. Vedtak: Styrets innstilling vedtatt mot 3 stemmer. 5.4 Skifte av forretningsf\u00f8rer Forslag fra Styret i Bertramjordet borettslag: Styret ber om generalforsamlingens fullmakt til \u00e5 utrede og forberede et skifte av forretningsf\u00f8rer. En eventuell avgj\u00f8relse om oppsigelse av dagens avtale med Usbl m\u00e5 i tilfelle fattes av neste \u00e5rs generalforsamling. Bakgrunn: Usbl har etter styrets mening ikke oppfylt forvaltningsavtalen p\u00e5 en god m\u00e5te. Sp\u00f8rsm\u00e5let er tatt opp med Usbl i m\u00f8te hvor representanter for alle borettslagene p\u00e5 \u00c5sbr\u00e5ten har deltatt. Kvaliteten p\u00e5 forvaltningstjenestene er av stor betydning for en effektiv og god drift av borettslaget, noe som igjen er av stor betydning for alle beboerne i laget. Styret m\u00e5 derfor f\u00f8lge opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let meget n\u00f8ye i tiden framover. Oppsigelsesfristen for forvaltningsavtalen er 6 m\u00e5neder. En oppsigelse krever to tredjedels flertall fra generalforsamlingen. Usbl har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kommentere et forslag om oppsigelse av avtalen skriftlig overfor hver enkelt beboer i borettslaget f\u00f8r saken blir tatt opp p\u00e5 generalforsamlingen, jf borettslagslovens Forslaget anbefales vedtatt. Vedtak: Styrets innstilling enstemmig vedtatt.\n\n\n\n5 5.5 Fasadeprosjekt 2010 Forslag fra Styret i Bertramjordet borettslag: Styret ber om fullmakt fra Generalforsamlingen til \u00e5 gjennomf\u00f8re et fasadeprosjekt i 2010 for alle rekkehus og sm\u00e5hus i borettslaget. Prosjektet vil i hovedsak omfatte f\u00f8lgende: Vask og maling av alle fasader og vinduer Utskifting av r\u00e5tten eller sprukket ytterkledning (panel) Rengj\u00f8ring av yttertak og utskifting av \u00f8delagte takstein Reparasjon og n\u00f8dvendig utskifting av nedl\u00f8p og takrenner Prosjektet er i Bevarplanen estimert til en total kostnad p\u00e5 NOK inkl MVA. Styret ber ogs\u00e5 om Generalforsamlingens fullmakt til \u00e5 l\u00e5nefinansiere prosjektet, helt eller delvis. Tilleggsopplysninger: Prosjektet vil bli gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Teknisk avdeling i Usbl. Usbl vil bl.a. bist\u00e5 med innhenting av tilbudsgrunnlag, utarbeidelse av tilbudsdokumenter, innhenting av tilbud, tilbudsevaluering, kontraktsinng\u00e5elser og prosjektledelse. Prosjektet forutsettes igangsatt i begynnelsen av mai, og ventes \u00e5 g\u00e5 fram til utgangen av september. Nominell rente p\u00e5 l\u00e5n til prosjektet ligger i dagens marked p\u00e5 ca 3,5 % p.a., men renten forventes \u00e5 stige i de n\u00e6rmeste \u00e5ra. Dette er det tatt h\u00f8yde for i styrets oppsatte langtidsbudsjett, og en l\u00e5nefinansiering forventes ikke \u00e5 medf\u00f8re \u00f8kte felleskostnader. Forslaget om gjennomf\u00f8ring av et fasadeprosjekt som beskrevet foran anbefales vedtatt. Forslaget om at styret gis fullmakt til \u00e5 l\u00e5nefinansiere prosjektet, helt eller delvis, anbefales vedtatt. Vedtak: Styrets innstilling enstemmig vedtatt. Sak 6: Valg F\u00f8lgende styremedlemmer stod p\u00e5 valg: Oddvar Hansen (leder) Torsten J\u00fctte Oddvar Pettersen\n\n\n\n Opptak av navnefortegnelse Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 anse de innleverte navnesedler som bevis for at vedkommende eier var tilstede.\") Protokoll fra ordin\u00e6r generalforsamling i Pynten Borettslag Dato 25.04.2013 Kl. 18.00. M\u00f8tested: Oslo Misjonskirke Betlehem. Tilstede var 78 andelseiere og 6 med fullmakt til sammen 84 stemmeberettigede.\n\n Protokoll fra ordin\u00e6r generalforsamling i Frydenberg 1 Borettslag den 26. april 2012 kl. 18:30. M\u00f8tested: Sens kantine, Seljeveien 6. Tilstede var 37 andelseiere og 8 med fullmakt til sammen 45 stemmeberettigede.\n\n Protokoll fra ordin\u00e6r generalforsamling i Myrahagen Borettslag 23.05.2012 kl. 19:00. M\u00f8tested: Deichmanske bibliotek Sandaker Senter. Tilstede var 43 andelseiere og 2 med fullmakt. Til sammen 45 stemmeberettigede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51570c92-10bf-4058-80e0-08106ea0e3b8"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sage-ut-en-v-formet-%C3%A5pning-i-mur-ca-1-m/233675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:21Z", "text": "# Anbud Sage ut en v - formet \u00e5pning i mur ca 1 m \n\nRegistrert Dato: Mandag 28. Januar 2013\n\nMuren fungerer i dag som en demning for privat br\u00f8nn. \nBr\u00f8nnen ligger ca. 200 m fra vei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a647264-fde5-4452-8478-2b642149b2f9"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/arets-siste-bad/19.7547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:52Z", "text": "## \u00c5rets siste bad\n\n\n\nOver 20 personer samlet seg for \u00e5ret siste bad p\u00e5 Solastranden i dag. FOTO: Privat\n\n\u2013 Vi hadde vel \u00f8nsket oss litt bedre v\u00e6r, sier B\u00f8rre Meinseth. Men det meldes opphold til kvelden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5b996fc-7ebb-4517-8170-06392fc76f9c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tonsberg-drapet-Avdode-identifisert-32621b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:17Z", "text": "# T\u00f8nsberg-drapet: Avd\u00f8de identifisert\n\nDet var den 36 \u00e5r gamle Are Johan Nordvoll som ble funnet drept i \u00d8vre Langgate i T\u00f8nsberg 24. desember, skriver T\u00f8nsbergs Blad.\n\n 29. des. 2002 23:54 \n\nEn 31 \u00e5r gammel mann ble i T\u00f8nsberg forh\u00f8rsrett fredag varetektsfengslet i fire uker. Han er siktet for forsettlig drap, men har ikke erkjent straffskyld.\n\n\u2014 Han har erkjent at han hadde kniv, men hevder at han handlet i n\u00f8dverge, opplyser politiadvokat Jan Helge Palm i Vestfold politidistrikt til NTB. 31-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet like etter at 36-\u00e5ringen ble funnet drept i den siktedes leilighet i T\u00f8nsberg sentrum.\n\nAre Johan Nordvoll, som var hjemmeh\u00f8rende i Sandefjord, d\u00f8de sannsynligvis som f\u00f8lge av flere knivstikk, men obduksjonsrapporten er enn\u00e5 ikke klar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "169b2738-e81f-40aa-9b92-7b25ff73e83d"} +{"url": "http://jao.typepad.com/jao_s_blogg/nettvett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:08Z", "text": "### Filmen \u00abBully\u00bb\n\nTirsdag 12. februar i \u00e5r ble filmen \u00abBully\u00bb vist for alle 8.klassene og medieelevene mine i Kongsberg kino. Det var starten p\u00e5 prosjektet \u00ab*Det er du som bestemmer*\u00bb. Det er interessant \u00e5 lese noen av kommentarene til mine medieelever etter visningen:\n\n\u00ab*Jeg synes filmen var givende. Mye tanker man sitter igjen med, sinne, hat, forvirring, hevn, glede... Tror 8.klasse jenter fikk mest inntrykk, jenter har litt mer f\u00f8lelser og forst\u00e5else enn det gutter har\\!*\u00bb\n\n\u00ab*Det var en veldig bra film som jeg h\u00e5per og tror vekket tankene til 8.klassingene. Man fikk virkelig medf\u00f8lelse for de ungene som snakket om det \u00e5 bli mobbet, \u00e5 til de foreldrene som hadde mistet barna sine. sitter nesten med t\u00e5rer i \u00f8ya enda jeg\\!*\u00bb\n\n\u00ab*Jeg syns den var veldig fin\\! En s\u00e5nn film alle burde se\\!\\! I tillegg var den litt r\u00f8rende, var p\u00e5 nippet til \u00e5 gr\u00e5te noen ganger\\!*\u00bb\n\n\u00ab*Jeg tror ingen sitter igjen med spesielt mye ny kunnskap, men det er en film som f\u00e5r frem f\u00f8lelsene v\u00e5re, og det er tydelig at den er bygget opp slik at vi skal f\u00e5 medf\u00f8lelse for ofre og p\u00e5r\u00f8rende. Vi vet at mobbing skjer, vi vet at det er utbredt, vi vet at det er et problem, vi vet at noen beg\u00e5r selvmord p\u00e5 grunn av det osv. Filmen forsterker det vi allerede vet, og har nok til hensikt \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 tenke over det*. \n*Vi litt eldre tar imot budskapet slik produsentene \u00f8nsker, men som noen nevner over her, er det ikke sikkert at alle 8.-klassingene gj\u00f8r det samme. Noen gutter er jo s\u00e5 utroooolig t\u00f8ffe, men forh\u00e5pentligvis gir filmen inntrykk, selv om de ikke viser det til resten av verden. Mange f\u00e5r en klump i halsen, noen kjenner seg kanskje igjen i det som skjer p\u00e5 skjermen, og noen m\u00e5 til og med la t\u00e5rene trille. Filmen er sterk, men hvor lenge varer disse f\u00f8lelsene vi gikk rundt med rett etter filmen?* * \nDe varer kanskje ut dagen, men st\u00e5r vi opp i morgen og tenker p\u00e5 det? Tenker vi p\u00e5 mobbeofrene og historiene deres ved frokostbordet? Hvis produsentene vil at vi skal gj\u00f8re noe med dette, mobbing, kan vi ikke bare se en film. Noe annet m\u00e5 gj\u00f8res aktivt\\! Hva er det egentlig de pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 ut av det \u00e5 lage en slik film, begynner jeg \u00e5 tenke..*\u00bb\n\n*\"Sterk film som gjorde inntrykk p\u00e5 alle, men folk reagerer p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Virkelig en film det burde snakkes om i ettertid (kanskje spesielt hos 8. klassingene) da det var mange sterke ting som kom frem. Syns ogs\u00e5 filmen var bra p\u00e5 den m\u00e5ten at man skj\u00f8nte at det var en dokumentar, og ikke fiksjon.* \n \n*Ogs\u00e5 en film som er viktig \u00e5 se for skoleledelser. Som Aslak sier, skolesystemet er p\u00e5 tur. Fikk vondt i magen n\u00e5r jeg s\u00e5 hvordan foreldrene til barna ble behandlet p\u00e5 skolen, n\u00e5r de pr\u00f8vde \u00e5 ta opp problemene. Ikke akseptabelt\\!\"*\n\n \n*\"Jeg mener filmen er god fordi den kan fungere p\u00e5 flere m\u00e5lgrupper. Den kan sees av en ungdom som kan f\u00e5r en skikkelig vekker og kanskje l\u00e6re hvor \u00f8deleggende det er for et menneske \u00e5 bli mobbet, men de belyser ogs\u00e5 hva som er et av de st\u00f8rste problemene ved mobbing: Nemlig mangelen p\u00e5 en voksenperson som tar ansvar og kutter mobbingen f\u00f8r den f\u00e5r eskalere.* \n \n*Jeg er ikke enig med Karoline i at jeg ikke fikk l\u00e6ringsutbytte av filmen. Det viktigste budskapet, slik som jeg tolket det, var \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot samfunnet rundt barna som blir mobbet. Hvordan foreldre, l\u00e6rere, skoleledelser, politi osv. velger \u00e5 se en annen vei n\u00e5r barn blir mobbet. N\u00e5r selv ikke et selvmord er nok til at man f\u00e5r en forandring... Det stiller bekymrede foreldre i en h\u00e5pl\u00f8s og desperat situasjon.\"*\n\n### Unge og digitale medier\n\nI forbindelse med at alle medieelevene i vg. 3 skal gjennomf\u00f8re et undervisningsopplegg i alle 8. klassene i Kongsberg, er det gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse om deres forhold til digitale medier. Den samme unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i 2011. Her kan dere lese rapporten.\n\n### Steve Jobs logo og plagiat\n\nHva kan kalles et \u00e5ndsverk? N\u00e5r er det et selvstendig \u00e5ndsverk og hvor g\u00e5r grensen for hva som er plagiat?\n\nDet er sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg stiller meg i forbindelse med Jonathan Maks r\u00f8rende hyllest til Steve Jobs. Denne logoen har spredt seg p\u00e5 Internett og har f\u00e5tt bred omtale i ulike nyhetsmedier de siste dagene. Men kan han v\u00e6re den f\u00f8rste som har laget en slik logo? Og hva har inspirert ham i den kreative utviklingen? \nDenne logoen er \u00e5 finne p\u00e5 Washington Post. I et blogginnlegg innr\u00f8mmer Jonathan Mak at han i idefasen til sin egen ide kom over denne logoen. Men han sier f\u00f8lgende:\n\n*\"Whether you take my word for it or not, the visual similarities of these images are irrelevant to the design concept, in my opinion, and do not merit the comparison.\"*\n\nN\u00e5 viser det seg at denne logoen ble laget av Chris Thornley \u00a0- aka RAID71 \u2013 i mai 2011.\n\nDet er positivt at Jonathan Mak har svart p\u00e5 dette blogginnlegget, hvor han blir beskyldt for plagiat.\n\nEr Jonathans logo et plagiat?\n\n## 05.09.11\n\n### Barn og unge p\u00e5 nett\n\n\u00c5tte av ti foreldre er ganske trygge p\u00e5 at de har god nok kompetanse til \u00e5 l\u00e6re barna sikker bruk av Internett. De tror ogs\u00e5 at barna vil betro seg til dem hvis de blir utsatt for noe ubehagelig p\u00e5 nettet. Men l\u00e6rere og besteforeldre f\u00e5r ikke vite det hvis noe ekkelt skjer. Dette viser en unders\u00f8kelse fra Post- og teletilsynet (PT).\n\nhttp://www.npt.no/ikbViewer/Content/131037/Foreldres%20meninger%20om%20barnas%20bruk%20av%20Internett.pdf\n\nDu kan ogs\u00e5 laste ned boka \"*Barn og unge p\u00e5 nett*\" som pdf-fil. En utmerket bok for foresatte, l\u00e6rere og unge om nettvett.\n\nMed andre ord et godt utgangspunkt for den \u00e5rlige kampanjen mot digital mobbing som starter i dag.\n\n### 14 podcast om opphavsrett\n\nProfessor Olav Torvund har laget 14 podcast om Opphavsrett og de er n\u00e5 nettopp publisert p\u00e5 UiO-webben og i Podcastboka. \n \nPodcastene er laget som en del av podcastprosjektet \"L\u00e6ring rett i lomma\". De gir en god innf\u00f8ring i mange av de problemstillinger som gjelder bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i undervisning (lyd, tekst, video, bilder m.m.). Anbefales\\! \n \n\n## 24.08.11\n\n### Monitor 2010 \u2013 Samtaler om IKT i skolen\n\nUnders\u00f8kelsen Monitor 2010 viser at det er store forskjeller mellom elever n\u00e5r det gjelder digitale ferdigheter. Rapporten \"Monitor 2010 \u2013 Samtaler om IKT i skolen\" utdyper tidligere kvantitative unders\u00f8kelser og presenterer et bredere bilde av IKT-skolehverdagen for elever og l\u00e6rere.\n\nRapporten foreligger n\u00e5 som pdf og lanseres 25. august 2011.\n\nhttp://iktsenteret.no/sites/default/files/Monitor\\_2010\\_Samtaler%20om%20IKT%20i%20skolen.pdf\n\nBlant annet sies f\u00f8lgende i rapporten: \n \n***\"Hva sier elever og l\u00e6rere om kildekritikk og informasjonss\u00f8k p\u00e5 nett?**** \nKunnskapsl\u00f8ftet fremholder blant annet at skolen skal bidra til at elever utvikler evne til selvstendig l\u00e6ring, samt evne til kritisk tenking. Funn fra unders\u00f8kelsen viser at mange elever har en usystematisk tiln\u00e6rming til og vurdering av nettkilder. Vi ser behov for at b\u00e5de l\u00e6rere og elever b\u00f8r jobbe med \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bevissthet i forhold til informasjon fra Internett. Elever trenger trening og oppf\u00f8lging i hvordan de skal gjennomf\u00f8re informasjonss\u00f8k, kildevurdering og digital produksjon. Det er ogs\u00e5 viktig at elever l\u00e6rer seg nettvett og personvern gjennom hele grunnskolen.\"*\n\n## 17.01.11\n\n### Mye risiko, lite skade\n\nDet europeiske forskningsprosjektet Eukids online har i 2010 intervjuet over 25 000 barn mellom ni og 16 \u00e5r fra 25 land, samt en av deres foreldre, om barnas bruk av Internett generelt, og deres risikoadferd spesielt. I dag er resultatene klare, og Norge ligger p\u00e5 topp i Europa \u2013 p\u00e5 godt og vondt.\n\nElisabeth Staksrud har denne kronikken i Aftenposten 13. januar 2011.\n\n## 04.06.10\n\n### Sosiale medier bryter personvernet\n\nWall Street Journal hevder at flere sosiale tjenester deler din private informasjon til annons\u00f8rer. I f\u00f8lge artikkelen har Facebook og MySpace sendt videre personlig informasjon som brukerID og brukernavn. Samtidig klager forbrukerr\u00e5det inn Facebook og spillprodusenten Zynga til Datatilsynet for brudd p\u00e5 personopplysningsloven. Her er det viktig at vi bringer videre til v\u00e5re elever hva forbrukerr\u00e5det mener her:\n\n - Det er helt grunnleggende at du skal eie informasjonen du deler p\u00e5 Facebook\n - Du skal vite hva slags informasjon som er lagret om deg og hvordan denne informasjonen blir brukt\n - Standardinnstillingene m\u00e5 begrense hvem som skal se og bruke informasjonen om deg\n\nFor \u00e5 vise hva Facebook og spill-og quiztilbyderne kan hente ut av informasjon om deg, har Forbrukerr\u00e5det utviklet en egen quiz p\u00e5 Facebook.\n\n| 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2cda2f0-2055-491b-93c8-fa3934242688"} +{"url": "https://snl.no/A/S_Bergens_Mekaniske_Verksteder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:48Z", "text": "# A/S Bergens Mekaniske Verksteder\n\n BMV\n\nBergen, skipsverft og verkstedbedrift med historie tilbake til 1855, da A/S Bergen Mekaniske Verksted ble grunnlagt i Solheimsviken p\u00e5 initiativ av Michael Krohn. Drev skipsbygging, maskin- og skipsreparasjon. Senere kj\u00f8pte bedriften Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri, Laxevaags Dok Compagni og Evje & Andersen og fikk konsernnavnet Bergens Mekaniske Verksteder. BMV ble 1965 overtatt av Akers mek. Verksted og var del av Akergruppen til 1983. Gjennomgikk s\u00e5 oppsplitting og reorganisering.\n\nSkipsverftet i Solheimsviken ble 1985 solgt til de ansatte, som til 1991 drev det under navnet Solheimsviken A/S. Resten av BMV (BMV Laksev\u00e5g og Bergen Diesel) ble overtatt av Ulsteingruppen; BMV Laksev\u00e5g ble 1991 solgt videre til verftet Mjellem & Karlsen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: A/S Bergens Mekaniske Verksteder. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/A/S\\_Bergens\\_Mekaniske\\_Verksteder.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4420f2db-75b8-4295-bd0f-58b040635dd9"} +{"url": "http://festspillnn.no/nb/program/2017/sacrifice", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:16Z", "text": "# Festspillene i Nord-Norge\n\n## Harstad 24.juni - 1. juli 2017\n\n## sacrifice\\_c\\_hrafnhildur\\_holmgeirsdottir.jpg\n\n\n\nSacrifice presenteres i forbindelse med Arctic Arts Summit 2017 \u00a9 Hrafnhildur H\u00f3lmgeirsd\u00f3ttir\n\n## Sacrifice (IS)\n\nIceland Dance Company\n\nN\u00e5r det nyskapende prosjektet Sacrifice kommer til Festspillene i Nord-Norge er det med et internasjonalt stjernelag bak rattet. Dette er en unik mulighet til \u00e5 se internasjonal kunst i toppklasse, presentert med den Islandske nasjonalballetten.\n\nForestillingen\u00a0er et bredt samarbeid p\u00e5 tvers av det sirkumpolare nord. Sacrifice\u00a0er nyskapende formmessig med Islands nasjonalballett i spissen, og har ingredienser fra performance, film og dans. N\u00e5r det toppes med kjente islandske kunstnere og verdensstjerner som den amerikanske kunstneren Mattew Barney og en rekke anerkjente islandske kunstnere som koreografer, er vi trygge p\u00e5 at dette blir nyskapende kunst av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. Det handler om det \u00e5 v\u00e6re menneske, om det vi tror p\u00e5 og hva som er viktig for oss. Forestillingen er bygd opp rundt viktige milep\u00e6ler og stadier i livet, og er en performance i 4 deler:\n\n1\\) \u00a0No Tomorrow av Ragnar Kjartansson, Margr\u00e9t Bjarnad\u00f3ttir & Bryce Dessner \n2\\) \u00a0Temple of Glace av Matthew Barney, Erna \u00d3marsd\u00f3ttir & Valdimar J\u00f3hannsson \u00a0 \n3\\) \u00a0Shrine av Gabr\u00edela Fri\u00f0riksd\u00f3ttir, Erna \u00d3marsd\u00f3ttir & Valdimar J\u00f3hannsson \n4\\) \u00a0The Market av Erna \u00d3marsd\u00f3ttir & Valdimar J\u00f3hannsson\n\nSacrifice er en nyproduksjon som har premiere p\u00e5 Reykjav\u00edk City Theatre 17. mars 2017.\n\n\u00a0\nReligion is essentially the art and the theory of the remaking of man. Man is not a finished creation.\n\nEdmund Burke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60cabaff-4b2d-4507-bf52-23b9cb9acecf"} +{"url": "https://www.rygehus.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:34Z", "text": "# Om Rygehus\n\nVi er en boligprodusent som har som m\u00e5l \u00e5 bli en ledende akt\u00f8r innen boligbygging i Rogaland. Innen eiendomsutvikling prosjekterer, selger og bygger vi egne boliger. Vi bestreber p\u00e5 \u00e5 ligge i forkant av utvikling og bruk av energibesparende tiltak til boliger. Les mer om oss her\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "424a9b16-a23f-45fb-8f5e-a8390df6200a"} +{"url": "http://docplayer.me/2939652-Molde-kommune-retningslinjer-for-salg-og-skjenking-av-alkoholholdig-drikk-i-molde-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:50Z", "text": "\n4 1. INNLEDNING. FORM\u00c5L Det er n\u00e6r sammenheng mellom omfanget i bruken av alkohol og omfanget av de skadevirkninger bruken har. Begrensning av alkoholforbruket er derfor den viktigste m\u00e5ten \u00e5 begrense skadene p\u00e5. Alkoholholdig drikk er en legitim vare som er lovlig \u00e5 omsette og bruke. Omsetning og bruk reguleres av Alkoholloven. If\u00f8lge lovens 1-1 har loven som m\u00e5l \u00e5 begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan inneb\u00e6re. Lovens virkemiddel er \u00e5 begrense forbruket av alkoholholdig drikke. Overordnet m\u00e5l for kommunen er \u00e5 f\u00f8re en alkoholpolitikk som, ut fra en samlet vurdering, i st\u00f8rst mulig grad sikrer at omsetningen av alkoholholdige drikkevarer skjer i betryggende former og, s\u00e5 langt som mulig, begrenser de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan inneb\u00e6re. Kommunen vil, gjennom \u00e5 vedta retningslinjer, etablere et bevillingsm\u00f8nsteret som ivaretar disse hensyn. TIDLIGERE PLANARBEID. Retningslinjen for perioden ble vedtatt av kommunestyret i m\u00f8te den , K.sak 45/08. Dette vedtaket ligger til grunn for retningslinjene i dette dokumentet. Bevillingspolitikken blir dermed i det alt vesentlige videref\u00f8rt. DAGENS BEVILLINGSSITUASJON. I Molde kommune er det i perioden gitt f\u00f8lgende antall bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer: Salgsbevillinger: - Salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer gruppe 2 og Salgsbevillinger for alkoholholdige drikkevare gruppe Salgsbevillinger til sammen 24 Skjenkebevillinger: De gitte bevillinger kan inndeles i f\u00f8lgende typer bevilling: - Alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og Alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og Skjenkebevillinger til sammen 32 herunder: - Bevilling for lukkede arrangementer, gruppe 1, 2 og Bevilling for lukkede arrangementer, gruppe 1 og Alminnelig bevilling for uteservering, gruppe 1, 2 og Alminnelig bevilling for uteservering, gruppe 1 og Jazzfestivalen, alminnelig bevilling, gruppe 1 og 2 (7 serveringsenheter) 1 2. LOVGRUNNLAGET. REGULERING AV OMSETNING.\n\n\n\n5 Omsetning av alkoholholdige drikkevarer reguleres av Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) av med senere endringer. Videre er det gitt omfattende forskrifter til alkoholloven som ogs\u00e5 regulerer omsetningen, jfr. forskrift av nr. 1292, med senere endringer. ALKOHOLHOLDIG DRIKK. I henhold til alkoholloven 1-3 brukes \"alkoholholdig drikk\" som fellesbetegnelse p\u00e5 drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, men likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i 1-5 ogs\u00e5 f\u00e5r anvendelse p\u00e5 drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol og kan ikke selges til personer under 18 \u00e5r. Alkoholholdig drikk inndeles i f\u00f8lgende grupper: Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og h\u00f8yst 4,7 volumprosent alkohol. Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. BEVILLINGSPLIKT. Salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje p\u00e5 grunnlag av bevilling i medhold av alkoholloven, jfr. lovens 1-4 a. BEVILLINGSTYPER. Bevillinger for omsetning av alkoholholdig drikk, jfr. alkohollovens 1-4, kan deles i f\u00f8lgende grupper: Bevilling for salg, jfr. lovens kapittel 3. Med salg forst\u00e5s overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, fra 4,7 til 60 volumprosent alkohol. Bevilling kan bare gis til Vinmonopolet. Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevilling for skjenking, jfr. lovens kapittel 4. Med skjenking forst\u00e5s salg for drikking p\u00e5 stedet. Som skjenking regnes det ogs\u00e5 n\u00e5r bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har r\u00e5dighet over, eller p\u00e5 andre steder i hans besittelse, eller p\u00e5 husets n\u00e6rmeste tilliggelser. Skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives. Bevilling gis for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan enten v\u00e6re alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap, jfr. lovens 4-2, andre og fjerde ledd. En alminnelig bevilling gir adgang til \u00e5 skjenke til alle kategorier gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser m.v. Med sluttet selskap menes at det allerede, og f\u00f8r skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets personer som samles for et bestemt form\u00e5l, i et bestemt lokale p\u00e5 skjenkestedet, f eks til bryllup, konfirmasjon, jubileum o.s.v.\n\n\n\n6 Medlemmene av selskapet m\u00e5 danne en sluttet krets av personer der utenforst\u00e5ende ikke kan komme inn uten at visse former f\u00f8lges. Deltakerne m\u00e5 ha en eller annen tilknytning til den eller dem som inviterer til selskapet og til hverandre. Det er ikke tilstrekkelig at en f\u00f8r skjenkingen begynner skriver seg p\u00e5 en liste eller kj\u00f8per billetter. Vanligvis m\u00e5 initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er begrenset, eller at innbydelsen i et avertissement er betegnet som sluttet selskap. Vanlige medlemsm\u00f8ter i er forening vil ikke oppfylle lovens krav til sluttet selskap. Klubber og lignende med begrenset medlemskap kan ikke i seg selv regnes som sluttet selskap. Alkoholloven er ikke til hinder for servering til flere sluttede selskaper i de samme lokalene p\u00e5 samme tid. Hvert av selskapene m\u00e5 oppfylle lovens vilk\u00e5r til sluttet selskap. Virksomheten m\u00e5 imidlertid drives slik at det er mulig \u00e5 kontrollere at gjestene virkelig tilh\u00f8rer et sluttet selskap. I tvilstilfeller m\u00e5 kommunen, etter konkret skj\u00f8nn, avgj\u00f8re om et selskap kan betegnes som et sluttet lag i alkohollovens forstand. ALDERSGRENSER. Det vises til alkohollovens 1-5. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer m\u00e5 ikke skje til noen som er under 20 \u00e5r. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent m\u00e5 ikke skje til noen som er under 18 \u00e5r. Den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, m\u00e5 ha fylt 20 \u00e5r, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk, m\u00e5 ha fylt 18 \u00e5r. Dette gjelder likevel ikke servit\u00f8r med kokk- eller servit\u00f8rfagbrev, eller ved salg av drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol n\u00e5r en person over 18 \u00e5r har daglig tilsyn med salget. BEVILLINGSPERIODER. Det vises til alkohollovens 1-6. Salgsbevillinger. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk med h\u00f8yere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent kan gis for 4 \u00e5r av gangen, og med opph\u00f8r senest 30. juni \u00e5ret etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol kan gis for perioder inntil 4 \u00e5r, og med opph\u00f8r senest 30. juni \u00e5ret etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til salg av alkoholholdig drikk fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol kan ogs\u00e5 gis for en bestemt del av \u00e5ret, og for en enkelt bestemt anledning. Skjenkebevillinger.\n\n\n\n7 Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 \u00e5r, og med opph\u00f8r senest 30. juni \u00e5ret etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan ogs\u00e5 gis for en bestemt del av \u00e5ret, og for en enkelt bestemt anledning. KRAV TIL BEVILLINGSHAVER / STYRER / STEDFORTREDER. BEVILLINGSHAVER. Bevillingshaver vil v\u00e6re den for hvis regning virksomheten drives, jf 1-4 b i alkoholloven. I henhold til 1-7b i alkoholloven er kravene til bevillingshaver og andre personer oppsummert slik: Bevillingshaver, og personer som har vesentlig innflytelse p\u00e5 virksomheten, m\u00e5 ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens form\u00e5l, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppeb\u00e6rer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse p\u00e5 den, vil alltid anses \u00e5 ha vesentlig innflytelse p\u00e5 virksomheten. STYRER / STEDFORTREDER. I henhold til 1-7c i alkoholloven er funksjonen og kravene til styrer og stedfortreder oppsummert slik: For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som m\u00e5 godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gj\u00f8res unntak fra kravet om stedfortreder n\u00e5r det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets st\u00f8rrelse. Styrer og stedfortreder m\u00e5 v\u00e6re ansatt p\u00e5 salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med ut\u00f8velsen av bevillingen. I styrers frav\u00e6r p\u00e5hviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver m\u00e5 straks s\u00f8ke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder m\u00e5 v\u00e6re over 20 \u00e5r og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter 4-5. Styrer og stedfortreder m\u00e5 ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens form\u00e5l. KUNNSKAPSPR\u00d8VE Kravet om dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den er regulert gjennom kapittel 5 i forskrift til alkoholloven. I henhold til nevnte forskrift er kommunen ansvarlig for \u00e5 avholde kunnskapspr\u00f8ve for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller s\u00f8ker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling.\n\n\n\n8 Kommunen som bevillingsmyndighet skal avholde pr\u00f8ve innen 2 m\u00e5neder etter at den har mottatt melding om at pr\u00f8ve \u00f8nskes avlagt. Pr\u00f8ven skjer i form av flervalgspr\u00f8ve som er forskjellig for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Pr\u00f8vemateriell som skal benyttes er utarbeidet av Rusmiddeldirektoratet. For \u00e5 best\u00e5 pr\u00f8ven m\u00e5 kandidaten svare riktig p\u00e5 16 av 21 sp\u00f8rsm\u00e5l. For Molde kommune er Informasjons- og serviceavdelingen ansvarlig for organisering av avleggelse av kunnskapspr\u00f8ve. 3. BEHANDLING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGSSAKER. FORMELLE FORUTSETNINGER. Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter alkoholloven. Dette inneb\u00e6rer bl.a. at partene skal gis rett til \u00e5 uttale seg f\u00f8r vedtak treffes (fvl. 16). Saken skal v\u00e6re s\u00e5 godt opplyst som mulig f\u00f8r vedtak treffes (fvl. 17). Parten har innsynsrett jfr. reglene i fvl. 19 og 20, og det skal treffes begrunnet vedtak med opplysninger om klageadgang og klagefrist jfr. fvl.kap V. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler suppleres av alkohollovens regler om saksbehandling. Etter innarbeidet politisk tradisjon er ut\u00f8velse av bevillingspolitikken innenfor alkohollovens rammer av de omr\u00e5der som omfattes av det kommunale selvstyret. Bevillingsvedtak etter alkoholloven er en skj\u00f8nnsmessig forvaltningsavgj\u00f8relse. Kommunen m\u00e5 ut fra lovens form\u00e5l ut\u00f8ve et alkoholpolitisk skj\u00f8nn ved behandling av slike saker. Dette betyr at kommunen s\u00e5 lenge den holder seg innenfor lovens rammer, st\u00e5r ganske fritt i valget av retningslinjer. SKJ\u00d8NNSUT\u00d8VELSE. I 1-7a i alkoholloven er det gitt en oppsummering p\u00e5 hensyn kommunen kan legge vekt p\u00e5 i skj\u00f8nnsut\u00f8velsen. De hensyn som er nevnt er ikke utt\u00f8mmende. I nevnte bestemmelse er det gitt f\u00f8lgende oppsummering av aktuelle hensyn: Ved vurdering av om bevilling b\u00f8r gis, kan kommunen blant annet legge vekt p\u00e5 antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, m\u00e5lgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, n\u00e6ringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmilj\u00f8et for \u00f8vrig. Det kan ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 om bevillingss\u00f8ker og personer nevnt i 1-7b f\u00f8rste ledd, er egnet til \u00e5 ha bevilling. For \u00f8vrig vil det, som alltid n\u00e5r forvaltningen ut\u00f8ver sitt forvaltningsskj\u00f8nn, v\u00e6re generelle forvaltningsmessige krav som m\u00e5 stilles til avgj\u00f8relsen i slike saker. Her kan nevnes: AVGJ\u00d8RELSE P\u00c5 SAKLIG GRUNNLAG. Behandling og avgj\u00f8relse i slike saker m\u00e5 skje p\u00e5 et saklig grunnlag som har sammenheng med loven. Det vil si at vurderinger og avslag p\u00e5 s\u00f8knader om bevilling m\u00e5 v\u00e6re begrunnet i lovens form\u00e5l og forutsetningen om \u00e5 begrense forbruket og skadevirkninger som alkoholbruk kan inneb\u00e6re. USAKLIG FORSKJELLSBEHANDLING. Etter vanlige forvaltningsrettslige krav kan en avgj\u00f8relse ikke v\u00e6re vilk\u00e5rlig eller inneb\u00e6re forskjellsbehandling som ikke saklig kan forsvares ut fra alkoholpolitiske hensyn.\n\n\n\n9 Dette betyr ikke at like tilfeller n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 bli behandlet likt dersom forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet. Usaklig forskjellsbehandling statueres oftest n\u00e5r like tilfeller f\u00e5r en isolert sett forsvarlig behandling, men der avgj\u00f8relsen avviker s\u00e5 mye fra hverandre at forskjellen saklig sett ikke kan forsvares. UTENFORLIGGENDE HENSYN. Ved behandlingen av slike saker er det ikke anledning til \u00e5 ta med i vurderingen utenforliggende hensyn som ikke har sammenheng med loven. Som eksempel p\u00e5 dette kan vises til Raadhushospits-dommen, (ref. Rt. 1933), der det kom frem at noen av formannskapets medlemmer stemte imot bevilling fordi hospitset var i arbeidskonflikt med sine ansatte. Retten fant avslaget ulovlig, og tok tilf\u00f8lge hospitsets erstatningskrav. BEVILLINGSM\u00d8NSTER. Med utgangspunkt i forutsetningene i kommunens alkoholpolitiske plan vedtatt i 2008, er det rimelig \u00e5 anta at en pr. dato har et bevillingsm\u00f8nster som ut fra den r\u00e5dende politiske flertallsoppfatning i perioden, samsvarer med planens forutsetninger. Etter gjennomgang/revisjon av tidligere vedtatte retningslinjer og vurdering av de innspill som er framkommet gjennom arbeidet, blir det lagt opp til f\u00f8lgende retningslinjer for bevillingsm\u00f8nster for kommende bevillingsperiode: Salgsbevillinger Ordningen med en salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, fra 4,7 til 60 volumprosent alkohol, videref\u00f8res gjennom Vinmonopolet. Som kjent har kommunen gjennom tidligere vedtak etablert en bevillingsordning for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol, gjennom dagligvarebutikkene. Fra dagligvarebransjens side er det argumentert for salg av alkoholholdig drikk i dagligvarebutikkene bla. som grunnlag for styrking av driften, spesielt for butikkene i distriktet. Hovedargumentasjonen i sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8lsalg gjennom dagligvarebutikkene i forhold til tidligere ordning, g\u00e5r p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8kt tilgjengelighet/\u00f8ket forbruk i forhold til m\u00e5lsetting om \u00e5 redusere alkoholforbruket. Det er registrert ulike synspunkter til dette sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om salgsbevilling for \u00f8l i dagligvarebutikkene i distriktet i forhold til den mer sentrale del av kommunen, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 trekke en grense mellom hvem som eventuelt skal f\u00e5 bevilling og hvem som eventuelt ikke skal f\u00e5 bevilling, uten at dette vil f\u00f8les som forskjellsbehandling og medf\u00f8re konkurransemessige vridninger. Ut fra en likhetsbetraktning vil det derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 gi bevillinger for \u00f8lsalg i butikkene uten at dette gjelder som en generell ordning for hele kommunen. Med henvisning til ovenst\u00e5ende legges til grunn at tidligere vedtatt ordning med salgsbevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1 gjennom dagligvarebutikkene videref\u00f8res. Skjenkebevillinger. Gjennom tidligere vedtak har kommunen gitt uttrykk for at s\u00f8knader om skjenkebevillinger generelt skal vurderes ut fra en restriktiv alkoholpolitikk. I denne sammenheng er det\n\n\n\n10 signalisert at en \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re spesielt restriktiv i forhold til eventuelle s\u00f8knader for rene skjenkesteder og steder som markedsf\u00f8rer seg spesielt mot ungdom og i forbindelse med idrettsarrangementer. I henhold til alkohollovens bestemmelser kan kommunen vedta et \u00f8vre tak for antall bevillinger. For Molde kommune er den aktuelle situasjon slik at en med det antall bevillinger en n\u00e5 har, vil den del av befolkningen som \u00f8nsker det, kunne skaffe seg alkoholholdige drikkevarer innenfor de tilgjengelige tilbud. Effekten av et \u00f8vre tak ville s\u00e5ledes bli sv\u00e6rt liten som virkemiddel i en alkoholpolitisk sammenheng. Ut fra en slik erkjennelse er det n\u00e6rliggende \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 etablere et slikt \u00f8vre tak, eller sette \"taket\" s\u00e5 lavt at det ville f\u00e5 vesentlig betydning for regulering av tilgjengeligheten. Et s\u00e5 lavt tak p\u00e5 antall bevillinger ville klart inneb\u00e6re store n\u00e6ringsmessige og \u00f8konomiske konsekvenser for bransjen. Det b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes at selv om det er fastsatt et \"\u00f8vre tak\", m\u00e5 kommunen likevel behandle eventuelle s\u00f8knader som kommer inn etter at taket er fastsatt og antallet bevillinger er tildelt. Dette som en f\u00f8lge av at forvaltningslovens regler m\u00e5 f\u00f8lges. Ut fra en samlet vurdering, bl.a. ovennevnte kryssende hensyn, vil kommunen ikke etablere en ordning med et \u00f8vre tak for antall skjenkebevillinger. Konklusjon (Bevillingsm\u00f8nster) Ut fra dagens situasjon, legges til grunn at bevillingsm\u00f8nster og omfang ikke blir endret vesentlig i tiden framover. Vurdert bl.a. ut fra det som framg\u00e5r av foranst\u00e5ende, kan retningslinjer for bevillingsm\u00f8nster for Molde kommune, i medhold av alkoholloven, oppsummeres slik: 1. Ordningen med en salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, fra 4,7 til 60 volumprosent alkohol, videref\u00f8res gjennom Vinmonopolet. 2. Det settes ikke tak p\u00e5 antall salgsbevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol. Ut fra alkohollovens form\u00e5l vil en fra kommunens side, ved individuell behandling av den enkelte s\u00f8knad, legge vekt p\u00e5 de momenter som framg\u00e5r av alkohollovens 1-7a, f\u00f8rste ledd. Ved en eventuell bevilling skal salg og utlevering av alkoholholdig drikk foreg\u00e5 p\u00e5 en slik m\u00e5te at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas (jfr. forskriftens kap. 2 og 3). 3. Det settes ikke tak p\u00e5 antall skjenkebevillinger. S\u00f8knader om skjenkebevillinger skal generelt vurderes ut fra en restriktiv alkoholpolitikk. 4. Det skal normalt ikke gis bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk p\u00e5 interne kommunale arrangement, med unntak for drikke til maten ved spesielle anledninger, og der Molde kommune er vertskap. 5. Det skal ikke gis bevilling til skjenking eller salg ved idrettsarrangementer eller arrangementer rettet mot barn og unge, eller familier. 6. Det b\u00f8r ikke gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 (brennevin) til steder som markedsf\u00f8rer seg mot ungdom.\n\n\n\n11 7. S\u00f8knader om skjenkebevilling for enkeltanledninger, som avgj\u00f8res etter delegert myndighet, skal vurderes ut fra en restriktiv linje i forhold til milj\u00f8er der barn og unge ferdes og idrett ut\u00f8ves. BEVILLINGSKOMBINASJONER. Skjenkebevillinger kan gis i ulike kombinasjoner, som: 1. Alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol. 2. Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, fra 2,5 til 22 volumprosent alkohol. 3. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, fra 2,5 til 60 volumprosent alkohol. Fra kommunen som bevillingsmyndighet legges til grunn at s\u00f8knader om skjenkebevilling vil bli vurdert ut fra den bevillingskombinasjon og det driftskonsept det blir s\u00f8kt om bevilling for i det enkelte tilfellet. Som hovedregel legges til grunn at skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 kan gis til spisesteder og i tilknytning til hotelldrift. Med spisesteder menes steder som for det vesentlige markedsf\u00f8res og drives etter et konsept for servering av mat. Bevilling for uteservering kan gis i kombinasjon alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for spisesteder og hotelldrift. VILK\u00c5R KNYTTET TIL BEVILLING. Det kan settes vilk\u00e5r for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler, jfr. lovens 4-3. Vilk\u00e5r kan bl.a. gjelde aldersgrense, bevilling avgrenset til spisegjester, forbud mot annen virksomhet, eksempelvis for \u00e5 hindre kombinasjonen alkohol og spill og alkohol og idrett. Det kan ogs\u00e5 settes som vilk\u00e5r at stedet er godkjent av brannvernmyndighetene, av n\u00e6ringsmiddeltilsynet etc. Ut fra gjeldende bevillingspolitikk fastsettes slike s\u00e6rlige vilk\u00e5r for \u00e5 gi bevilling : 1. Kommunen \u00f8nsker \u00e5 motvirke kombinasjonen alkohol og pengespill. Bevillingshaverne forutsettes derfor ikke \u00e5 tillate noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 2. Det knyttes som vilk\u00e5r til den enkelte bevilling at omsetningsoppgave for omsatt mengde alkoholholdig drikk blir innsendt innen fastsatt frist og at bevillingsgebyret blir betalt innen fastsatt frist. 3. Det er en forutsetning for bevilling at serveringsstedet er godkjent av bygnings- og brannvernmyndighetene og registrert hos Mattilsynet. Videre forutsettes at arbeidsmilj\u00f8lovens alminnelige bestemmelser er oppfylt. 4. Alkoholholdige varer (alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol) skal lokaliseres/utstilles samlet i utsalgsstedet.\n\n\n\n12 5. Kommunen \u00f8nsker s\u00e6rlig \u00e5 motvirke salg til ungdom. Bevillingshavere m\u00e5 derfor etablere en dokumentert og tilgjengelig internkontroll som s\u00e6rlig omhandler rutiner for \u00e5 motvirke salg av alkoholholdig drikk til ungdom under 18 \u00e5r. 6. Bevillingshavere har plikt til \u00e5 delta i dialogm\u00f8te med kommunen. KONSEKVENSER AV BEVILLINGSVEDTAK. N\u00e5r det fra kommunens side er gitt en salgs- eller skjenkebevilling, er dette vedtaket bindende for den perioden bevillingen er gitt for. Det ses da bort fra tilfeller der det kan bli sp\u00f8rsm\u00e5l om inndragning av bevilling i medhold av alkohollovens 1-8. Systemet med tidsbegrensede bevillingsperioder inneb\u00e6rer at bevillingene faller bort ved bevillingsperiodens utl\u00f8p. Av dette f\u00f8lger at bevillingsmyndigheten st\u00e5r fritt med hensyn til om bevilling fortsatt skal tildeles det aktuelle salgs- eller skjenkested for ny bevillingsperiode. Dette inneb\u00e6rer at kommunen ved utl\u00f8pet av bevillingsperioden har anledning til \u00e5 gjennomf\u00f8re generelle endringer i alkoholpolitikken, noe som er av sentral alkoholpolitisk betydning. Det er bevillingshaverens ansvar \u00e5 s\u00f8ke om fornyelse av bevillingen. Dersom kommunen ikke har endret sin bevillingspraksis eller det foreligger andre spesielle forhold som tilsier en endret vurdering av bevillingssaken enn ved tidligere behandling, m\u00e5 det ved behandling av s\u00f8knader om fornyelse av bevillinger, som hovedregel forutsettes at bevillingen videref\u00f8res etter samme kriterier som er lagt til grunn for tidligere bevillingsperiode. Kommunen har som praksis \u00e5 rullere Retningslinjene for alkoholomsetningen f\u00f8r hver bevillingsperiode (kommunestyreperioden). \u00d8nsker kommunen p\u00e5 generelt/individuelt grunnlag \u00e5 endre sin bevillingspraksis som f\u00f8lge av alkoholpolitiske kursendringer og med den konsekvens at tidligere bevillinger ikke blir videref\u00f8rt, b\u00f8r dette ikke gjennomf\u00f8res uten at de ber\u00f8rte bevillingshavere har hatt anledning til \u00e5 avgi uttalelse og sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt undergitt en grundig vurdering. BORTFALL AV BEVILLING Det vises til bestemmelsene i alkohollovens 3-1, andre ledd, 4-2 fjerde ledd og P\u00e5 grunnlag av nevnte lovbestemmelser vil det gjelde f\u00f8lgende forutsetninger: Flytting av bevillingssted. Dersom salgs- eller skjenkestedet flytter, faller bevillingen bort. Det m\u00e5 eventuelt s\u00f8kes om ny bevilling for det nye bevillingsstedet. Endring av driftskonsept. Dersom salgs- eller skjenkestedet endrer driftskonsept slik at det ikke lenger er samsvar med det som ble lagt til grunn n\u00e5r bevilling ble gitt, faller bevillingen bort. Det m\u00e5 eventuelt s\u00f8kes om godkjenning av det nye driftskonseptet. Overdragelse av virksomheten.\n\n\n\n14 \u00c5pnings- og skjenketider for serveringssteder reguleres b\u00e5de av serveringsloven og alkohollovens bestemmelser. I henhold til nytt f\u00f8rste ledd i serveringslovens 15 kan kommunen i forskrift fastsette \u00e5pningstider for de serveringssteder som ligger i kommunen. I henhold til alkohollovens 4-4 kan skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer etter kommunal bevilling skje fra kl til kl Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til kl Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide skjenketiden i forhold til ovennevnte tidspunkter. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl og og skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tid for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk m\u00e5 opph\u00f8re senest 30 minutter etter skjenketidens utl\u00f8p. P\u00e5 overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til ovennevnte begrensninger. Med henvisning til ovennevnte lovbestemmelser og p\u00e5 bakgrunn av de synspunkter som har kommet fram, bl.a. fra hotell- og serveringsn\u00e6ringen og fra politiet, legges til grunn at \u00e5pnings- og skjenketider for serveringssteder i Molde kommune kan v\u00e6re f\u00f8lgende: \u00c5pningstider: Serveringssteder kan holde \u00e5pent fra kl til kl Skjenketider: Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan skje fra kl til kl Skjenking av alkoholholdig drikk med h\u00f8yere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan skje fra kl til kl Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk m\u00e5 opph\u00f8re senest 30 minutter etter skjenketidens utl\u00f8p. Det vises for \u00f8vrig til forskrift om salgs-, \u00e5pnings- og skjenketider for Molde kommune. 5. KONTROLL MED SALG OG SKJENKING. KONTROLLORDNING. I henhold til alkohollovens 1-9 og kap. 9 i forskrift til alkoholloven er ansvaret for kontroll med ut\u00f8velsen av kommunale bevillinger for salg- og skjenking, herunder kontroll av internkontrollsystem, tillagt kommunen. Vinmonopolets utsalg omfattes ikke av kontrollordningen. Etter tidligere vedtak er funksjonen som kontrollutvalg i Molde kommune tillagt drifts- og forvaltningsutvalget.\n\n\n\n15 For gjennomf\u00f8ring av kontroll ved de enkelte bevillingssteder har Molde kommune etablert avtale med Securitas AS. Gjennom avtalen har Securitas AS p\u00e5tatt seg ansvaret for utf\u00f8relse av kontrollfunksjonen med utgangspunkt i bestemmelsene i alkoholloven med tilh\u00f8rende forskrifter og vedtatt kontrollopplegg for Molde kommune. Ved gjennomf\u00f8ring av kontroll skal det g\u00e5 to kontroll\u00f8rer sammen. Etter kontrollopplegget skal det foretas kontroll ved de forskjellige bevillingssteder 3 ganger pr. \u00e5r, og ellers ved p\u00e5kommende behov. Det vises ellers til retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av kontroller vedr\u00f8rende salgssteder og for skjenkesteder. Se vedlegg. SAMARBEID MED BEVILLINGSHAVERNE. Hensikten med etablering av kontrollordningen for alkoholomsetningen har bl.a. v\u00e6rt \u00e5 etablere et bindeledd mellom bevillingsmyndighet og bevillingshaver, for p\u00e5 denne m\u00e5ten i samarbeid fors\u00f8ke \u00e5 sikre at alkoholomsetningen skjer i samsvar med bestemmelsene i lov og forskrifter. I henhold til 9-2 i forskrifter til alkoholloven er det forutsatt at kommunen bl.a. skal gi n\u00f8dvendige r\u00e5d og veiledning til bevillingshaverne slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og p\u00e5 en slik m\u00e5te at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Fra kommunens side har det hele tiden v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 et \u00e5pent og positivt samarbeid med bevillingshaverne. I tr\u00e5d med forutsetningene i tidligere vedtak i kommunestyret er det i samarbeid med bl.a. representanter for serveringsbransjen og politiet utarbeidet kursopplegg for Ansvarlig vertskap og samtlige bevillingshavere m/ansatte er blitt invitert til kurs. Samtlige bevillingshavere har ogs\u00e5 f\u00e5tt overlevert s\u00e6rtrykk av alkoholloven m/forskrifter. Et opplegg som tar sikte p\u00e5 \u00e5 sikre best mulig alkoholvett og en helhetlig alkoholforebygging forutsettes videref\u00f8rt ogs\u00e5 for kommende bevillingsperiode. Drifts- og forvaltningsutvalget vil som kontrollorgan ha oppgaven med \u00e5 vurdere hvilke tiltak som blir iverksatt i en slik sammenheng. Behovet for \u00e5 fortsette en samarbeidslinje i denne sammenheng skal p\u00e5 dette grunnlag v\u00e6re godt ivaretatt. INNDRAGNING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER. I henhold til 1-8 i alkoholloven kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilk\u00e5rene i 1-7b (krav til vandel) ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning n\u00e5r bestemmelsene har sammenheng med denne lovs form\u00e5l. Ved vurdering av om bevillingen b\u00f8r inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt p\u00e5 type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for \u00e5 rette opp forholdet. Det kan ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan ogs\u00e5 inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning p\u00e5 skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffelovens 349a.\n\n\n\n16 En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. Ellers er det i alkohollovens kap. 10 inntatt straffebestemmelser som kan legges til grunn ved overtredelse av loven eller forskrifter. N\u00e5r det fra bevillingsmyndighetens side skal fattes beslutning om eventuelle reaksjoner p\u00e5 grunnlag av overtredelser av gjeldende bestemmelser vedr\u00f8rende salg og skjenking, er det viktig \u00e5 understreke at den enkelte sak m\u00e5 undergis en individuell og grundig behandling slik at en p\u00e5 denne m\u00e5ten sikrer en formelt og reelt korrekt behandling av de forskjellige saker. Det er i denne forbindelse s\u00e6rlig viktig at avgj\u00f8relsen bygger p\u00e5 klart dokumenterte opplysninger og at den bevillingshaver en eventuell avgj\u00f8relse retter seg mot, blir informert og gitt anledning til \u00e5 uttale seg f\u00f8r saken fremmes for avgj\u00f8relse. I tilknytning til ut\u00f8velse av bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer er det ellers grunn til \u00e5 understreke at det p\u00e5ligger bevillingshaveren \u00e5 s\u00f8rge for at bevillingen blir ut\u00f8vet i tr\u00e5d med alkohollovgivningens forutsetninger. Det vises ellers i denne sammenheng til veiledende retningslinjer for reaksjoner i forhold til bevillingshavere ved overtredelser av alkohollovens regler vedtatt av Molde kommunestyre. Se vedlegg. KOMMUNALE AVGIFTER I medhold av alkoholloven 7-1 er det gitt forskrifter om bevillingsgebyr (forskrift nr. 538, kapittel 6), hvor adgang til \u00e5 innkreve gebyr er n\u00e6rmere regulert. Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgaver over omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr (forskriften 6-3). Ovennevnte ivaretas ved at bevillingsmyndigheten i Molde kommune ved \u00e5rets begynnelse sender ut relevant skjema til bevillingshaver, med frist for retur til kommunen innen utgangen av februar hvert \u00e5r. Dersom det foreligger avvik mellom forventet/stipulert og faktisk mengde omsatt alkohol, reguleres dette ved fastsetting av p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rs gebyr (forskriften 6-3). Satser: Bevillingsgebyret skal betales etter f\u00f8lgende satser (forskriften 6-2): Salg: - 0,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,36 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,99 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,24 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgj\u00f8r pr. \u00e5r minimum kr 1350 for salg og kr 4000 for skjenking. Gebyr for ordin\u00e6r bevilling, bevilling for en bestemt del av \u00e5ret og bevilling for en enkelt bestemt anledning beregnes etter ovennevnte satser. For ambulerende bevilling et gebyr p\u00e5 inntil kr 280 pr. gang. Prisene justeres ved oppdatering av forskrift, sist endret , med ikrafttredelse\n\n\n\n17 Bevillingsgebyr som kommunen f\u00e5r inn skal i sin helhet brukes til rusforebyggende tiltak blant unge. 6. DELEGERING AV MYNDIGHET. AKTUELLE LOVBESTEMMELSER. I henhold til alkohollovens 1-7 er bevillingsmyndigheten for kommunale salgs- og skjenkebevillinger i utgangspunktet tillagt kommunestyret. Etter at alkoholloven 1-12 ble opphevet, med virkning fra , kommer kommunelovens ordin\u00e6re delegasjonsbestemmelser til anvendelse ogs\u00e5 innenfor alkohollovens omr\u00e5de. Det er da kommunestyret som avgj\u00f8r i hvilken grad delegasjon er \u00f8nskelig og til hvem de \u00f8nsker \u00e5 delegere, i v\u00e5r sammenheng til formannskap og/eller fast utvalg. Etter ny bestemmelse i alkohollovens 1-7, femte ledd, kan kommunen delegere bevillingsmyndighet ogs\u00e5 til en interkommunal sammenslutning. DELEGASJONSORDNING Drifts og forvaltningsutvalget gis oppgaven som kommunens kontrollorgan etter alkoholloven og skal i den forbindelse st\u00e5 for kommunens kontroll med salgs og skjenkebevillinger og dermed ogs\u00e5 bidra til bedre alkoholvett og en helhetlig alkoholforebygging. Kommunestyrets myndighet etter alkoholloven delegeres slik: Drift- og forvaltningsutvalget gis avgj\u00f8relsesmyndighet i f\u00f8lgende saker: 1. Ved bortfall av bevilling ved overdragelse av virksomhet, bevillingshavers d\u00f8d og bevillingshavers konkurs, jfr. lovens 1-10, fatte vedtak i enkeltsaker vedr\u00f8rende godkjenning av ny bevillingshaver i bevillingsperioden (salgs- og skjenkebevillinger). 2. I medhold av lovens 3-1 andre ledd og 4-2 fjerde ledd (flytting av bevillingssted, utvidelse av bevillingsareal, endring av driftskonsept for hhv. salgsbevillinger og skjenkebevillinger), fatte vedtak i enkeltsaker i bevillingsperioden. 3. I medhold av lovens 1-8, fatte vedtak i enkeltsaker i form av advarsler til bevillingshavere ved overtredelser av bestemmelser i alkoholloven m/forskrifter ved ut\u00f8velse av salgs- og skjenkebevillinger, jfr. veiledende retningslinjer for reaksjoner i forhold til bevillingshavere ved overtredelser av alkohollovens regler, vedtatt av kommunestyret i K.sak 96/ I medhold av lovens 1-8, fatte vedtak i enkeltsaker vedr\u00f8rende inndragning av bevilling for salg eller skjenking av alkoholholdige drikkevarer, for tidsrom inntil 1 m\u00e5ned. 5. Gi innstilling til kommunestyret i saker om inndraging av bevilling for tidsrom ut over en m\u00e5ned R\u00e5dmannen gis avgj\u00f8relsesmyndighet i f\u00f8lgende saker: a) Fatte vedtak i enkeltsaker vedr\u00f8rende tildeling av skjenkebevilling for enkeltanledning, jfr. lovens 1-7, jfr. 1-6.\n\n\n\n18 b) Fatte vedtak i enkeltsaker vedr\u00f8rende godkjenning av styrer og stedfortreder for salgs- og skjenkebevillinger i bevillingsperioden, jfr. lovens 1-7c. c) Fatte vedtak i enkeltsaker vedr\u00f8rende utvidelse av skjenkelokalet for enkeltanledninger, jfr. lovens 4-2 fjerde ledd. d) Fastsettelse av \u00e5rlig bevillingsgebyr for salgs- og skjenkebevillinger, jfr. kap. 6 i forskrift til alkoholloven. e) Gi dispensasjon fra 3, 4 og 5 i forskrift om \u00e5pnings og skjenketider. f) Gi dispensasjon for skjenking av alkoholholdig drikk ved interne kommunale arrangementer. R\u00e5dmannens myndighet kan delegeres videre i samsvar med kommunelovens prinsipper.\n\n Gi dispensasjon fra 3, 4 og 5 i forskrift om \u00e5pnings og skjenketider.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf3fa617-dc7e-467e-8ad8-b6f914359176"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Bankekj%C3%B8tt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:05Z", "text": "## Fremgangsm\u013ate:\n\nStek kj\u0159ttskivene raskt i sm\u0159r og brun l\u0159ken. \n \nLag sausen. Legg kj\u0159tt, l\u0159k og laurb\u0107rblad i og la kj\u0159ttet trekke p\u013a kokepunktet i ca. 20 minutter. \n \nServer med poteter og gr\u0159nnsaker. \n \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6 \n \n \n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Kilde:** Matoppskrift.no \n**Innlagt/oppdatert:** 2003-05-01 \n(Intern: 10400) \nOppskriften er **middels vanskelig** \u013a tilberede \n**Kategori:** Stekepanne \n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 88,57 Kcal** Forklaring? \n**Protein 10,94** g \n**Fett 1,75** g \n**Karbo 6,79** g \n**Pris 9,22**.- kr \n\n-----\n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nStek kj\u0159ttskivene raskt i sm\u0159r og brun l\u0159ken. \n \nLag sausen. Legg kj\u0159tt, l\u0159k og laurb\u0107rblad i og la kj\u0159ttet trekke p\u013a kokepunktet i ca. 20 minutter. \n \nServer med poteter og gr\u0159nnsaker. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2ff46a1-fa51-4217-9b4d-57797005a30a"} +{"url": "https://foss.vgs.no/om-skolen/om-oss/skolens-historie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:14Z", "text": "# Skolens historie\n\n\n\n Publisert: 24.04.2015 \n\n-----\n\nFoss skole ble bygget p\u00e5 grunn av \u00f8kningen i elevtallet i folkeskolen i midten av 1890-\u00e5rene, og 24. september 1900 ble datidens st\u00f8rste og dyreste skolebygning tatt i bruk.\n\nSkolen kunne ta imot opptil 2000 elever. I perioden 1900 -1936 var Foss en folkeskole med elever fra 1. til 7. klasse. Fra 1933 tok skolen ogs\u00e5 imot middelskoleklasser (fra 6. til 10.klasse), og fra 1937 var skolen middelskole og gymnas.\n\nUnder krigen var Foss skole okkupert av tyskerne bare noen f\u00e5 dager fordi beliggenheten gjorde den sv\u00e6rt utsatt for bombing. Skolen ble da en slags samleskole for alle h\u00f8yere skoler i det gamle byomr\u00e5det, og 5-6 skoler hadde undervisning der samtidig. Fordi skolen var et samlingssted for mange mennesker, foregikk det mye illegalt arbeid der. Flere av \"gutta p\u00e5 skauen\" sto oppf\u00f8rt som elever ved skolen.\n\nEtter krigen ble det gjennomf\u00f8rt flere pedagogiske fors\u00f8ksordninger ved skolen som skulle \u00f8ke elevenes ansvarlighet og medbestemmelse over egen skolehverdag. Foss var ogs\u00e5 en av de f\u00f8rste skolene i landet som fikk naturfaglinje.\n\nFra 1958 var det ogs\u00e5 voksenoppl\u00e6ringved skolen under navnet Oslo Realskole og Gymnas for voksne. Denne skolen fikk senere egne lokaler og flyttet fra Foss.\n\nFra 1971 fikk skolen en ny linje: Engelsklinje med musikk, og i 1973 flyttetMusikkonservatoriet til Foss. Det store innslaget av musikk gav skolen en helt ny og spennende profil.\n\nDa Reformgymnaset ble innf\u00f8rt i 1977, fikk skolen to studieretninger: Allmennfagligstudieretning med naturfaglinje, spr\u00e5klinje, samfunnsfaglinje og musikkteoretisk linje og Studieretning for husflids- og estetiske fag med musikk (den tidligere musikkfagskolen). I 1979 fikk skolen en ett\u00e5rig innf\u00f8ringsklasse for fremmedspr\u00e5klige elever. Elevene kunne ved best\u00e5tt eksamen s\u00f8ke om opptak i den ordin\u00e6re videreg\u00e5ende skolen. I 1991 fikk skolen et eget 3-\u00e5rig l\u00f8p for fremmedspr\u00e5klige elever som f\u00f8rte fram til generell studiekompetanse.\n\nEndringer p\u00e5 80-tallet f\u00f8rte til at elevene kunne velge fag p\u00e5 tvers av studieretningene, og denne muligheten ble ytterligere utvidet i den siste skolereformen, Reform 94. N\u00e5 fikk skolen to studieretninger: Studieretning for musikk, dans, drama, med fordypning i musikk, og Studieretning for allmenne fag. Det er ikke lenger egne kurs for fremmedspr\u00e5klige elever, men det er en egen gruppe p\u00e5 hvert trinn som f\u00f8lger planen i norsk som andrespr\u00e5k.\u00a0\n\nSkolen har n\u00e5 to musikk- og fire allmennfag- klasser p\u00e5 hvert trinn ogca.450 elever. \nElever fra hele byen s\u00f8ker seg til skolen, og de ulike elvetypenesetter sitt preg p\u00e5 milj\u00f8et. Skolen er kjent for \u00e5 ha et mangfoldig, \u00e5pent og tolerant elevmilj\u00f8-Foss er en skole med tradisjoner. Foss-stafetten, som fyller 25 \u00e5r i \u00e5r, Foss-revyen,og konserter i Paulus kirke og i Aulaen er faste innslag i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\nSkolen ligger vakkert til ved Akerselva p\u00e5 Grunerl\u00f8kka. De to mursteinsbygningene er bevart slik de ble oppf\u00f8rt i 1900. Da tomten ble overtatt fra Christiania Seilduksfabrikk, fulgte to hus med. Den en var hovedbygningen, \u00d8vre Foss, som ble brukt til overl\u00e6rerbolig. Det ble revet i 1912. Det andre er det lille gule huset som ligger ved siden av gymsalbygningen. Der bodde pedellen som var en slags vaktmester. Alle bygningene er n\u00e5 fredet av riksarkivaren.\u00a0\u00a0\n\nSkoleg\u00e5rden er forandret fra \u00e5 v\u00e6re en stor asfaltplass til\u00e5 bli en milj\u00f8skoleg\u00e5rd, med plen, tr\u00e6r, busker, bord og benker. Dette klarte milj\u00f8gruppa ved skolen med sin iherdige innsats \u00e5 skaffe midler til. Hageanlegget stod ferdig v\u00e5ren 1998 og blir flittig brukt i l\u00f8pet av v\u00e5ren, sommeren og h\u00f8sten. \nSkolen har n\u00e5 v\u00e6rt igjennom en total rehabilitering, der det blant annet ble installeret klimaanlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3001bf7b-15c6-437d-b635-8d505b1ddccf"} +{"url": "https://www.aksjoner.no/tag/savnet-mann43", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:55Z", "text": "\n\n05.04.2012 \nav Arve Holm \n## Mann(43) p\u00e5 S\u00e6tre i Hurum er kommet til rette\n\nMannen(43) som har v\u00e6rt savnet siden i ettermiddag er n\u00e5 kommet til rette. Norske Redningshunder sendte 7 redningshunder for \u00e5 bist\u00e5 i s\u00f8ket etter mannen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66fe1364-5c23-4cee-b674-8ff361cc377a"} +{"url": "http://tv.kilroy.no/studere-i-utlandet-del-513-hva-gjor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:49Z", "text": "# Studere i utlandet (Del 5/13) - Hva gj\u00f8r egentlig KILROY?\n\n## New Zealand Se alle\n\nSilas har s\u00f8kt om \u00e5 opptak p\u00e5 Auckland University of Technology\u00a0og venter n\u00e5 p\u00e5 svar. I mellomtiden tar han en ny snakk med Dennis for \u00e5 h\u00f8re litt mer\u00a0om\u00a0hva KILROY\u00a0egentlig bidrar med n\u00e5r det kommer\u00a0til s\u00f8knaden hans.\u00a0 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e399460a-7c1a-409e-87f7-8c5af3b81ad3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Uavhengige", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:31Z", "text": "# Uavhengige\n\n**Uavhengige**, engelsk *independents*, referer i engelsk kirkehistorie og engelsk historie til en gruppe religi\u00f8se protestanter som forfektet lokal kongregasjonalistisk (menighetens) kontroll over religi\u00f8se og kirkelige saker, uten noen form for bredere geografisk hierarki, enten var fra kirkens eller statens side. De uavhengige utgikk fra de samme religi\u00f8se str\u00f8mningene som puritanerne, det vil si en radikal protestantisk bevegelse som bekjempet alt som smakte av katolisisme. Tidvis er det ikke mulig \u00e5 skille de uavhengige fra puritanerne da begge utgikk fra kongregationalisme, og graden av radikalisme og konservatisme var glidende.\n\nDe uavhengige hadde sitt h\u00f8ydepunkt i tiden mellom 1642 og 1660, i perioden under den engelske borgerkrigen og tiden under Oliver Cromwells protektorat, da den parlamentariske h\u00e6ren ble en forkjemper for frihet for uavhengige religi\u00f8se oppfatninger mot anglikanisme eller katolisisme til rojalistene, og samtidig den presbyterianisme som parlamentet favoriserte. Borgerkrigen kan s\u00e5ledes ogs\u00e5 oppfattes som en religionskrig. De uavhengige kjempet for religionsfrihet for alle ikke-katolikker, inkludert j\u00f8der som ble invertert tilbake til England etter \u00e5 ha v\u00e6rt forvist i 350 \u00e5r. De sl\u00e5ss ogs\u00e5 for fullstendig skille mellom kirke og stat.\n\nI l\u00f8pet av den f\u00f8rste borgerkrigen var parlamentets sak st\u00f8tet av en allianse av anglikanere som st\u00f8ttet parlamentariske tradisjoner, presbyterianere og uavhengige. I l\u00f8pet av tiden ledet fram til krig og i l\u00f8pet av de f\u00f8rste \u00e5rene av den f\u00f8rste borgerkrigen var presbyterianeres parti ledet av John Pym som hadde st\u00f8rst innflytelse. Imidlertid da det ble vist at resultatet av forhandlingene for en allianse med presbyterianske skotter over Solemnavtalen i 1643 var de uavhengiges parti sterkt nok til \u00e5 forhindre at presbyterianisme ble p\u00e5tvunget dem.\n\nEtter at h\u00e6ren ble omformet og reorganisert til New Model Army vokste styrken til de uavhengige sammen med framgangen til h\u00e6ren ved at de uavhengige holde mange av de h\u00f8yere posisjonene innenfor h\u00e6ren. En av de mest kjente av disse var Oliver Cromwell. I 1648, ved slutten av den andre borgerkrig var de uavhengige i h\u00e6ren sterke nok til fjerne alle de medlemmer i parlamentet som sto i opposisjon til dem, en utrenskning i parlamentet som har blitt kjent som Prides utrenskning (etter oberst Thomas Pride sto med tvang fjernet parlamentsmedlemmer fra deres posisjoner). Etter dette utgjorde de rundt femti gjenv\u00e6rende medlemmene restene av parlamentet, og den myndighet de utgjorde ble kalt for rumpparlamentet. De godkjente \u00e5 stille kong Karl I av England for domstol, hvor kongen ble funnet skyldig og d\u00f8mt til d\u00f8den i januar 1649. Med kongen ute av vegen ble en ny forfatning etablert, det republikanske engelske samveldet.\n\nI l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret dominerte de uavhengige engelsk politikk fram til kort tid f\u00f8r monarkiet ble gjeninnf\u00f8rt i England i 1660. Etter restaurasjonen av det gamle monarkiet kom anglikanere fra b\u00e5de de som hadde den parlamentariske saken og de som st\u00f8ttet rojalistenes sak til \u00e5 dominere det engelske parlamentet. De p\u00e5tvang straffeloven *Clarendon Code* som kombinert med en annen lov, *Test Act*, ekskluderte alle ikkekonformister til \u00e5 inneha et sivilt eller milit\u00e6r posisjon, og forhindret dem fra \u00e5 f\u00e5 eksamen fra universitetene i Cambridge og Oxford. Loven har sitt navn etter Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon.\n\n - Independents (Congregationalists, Separatists)\n - The English Revolution, 1647-1649\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32c87896-b5a6-4c8f-b20c-2c7abb1538f9"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g262066-d670722-Reviews-or20-Motel_Ningana-Mudgee_New_South_Wales.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:59:05Z", "text": "Hotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Motel Ningana 3.5\\*\n\nAntall rom: 18\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Priceline, Agoda, Booking.com og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Motel Ningana. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2ba86af-e8b2-483c-8bc1-b6a812dcf26e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pigging-av-badegulv-denne-uka/224076", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:26Z", "text": "## Renovering av utvendig fasade\n\nMurer Hei, Vi hadde trengt \u00e5 f\u00e5tt noen til \u00e5 se p\u00e5 et bygg p\u00e5 4 etasjer og en under etasje. Det vi trenger er da \u00e5 f\u00e5: - Malt - Litt mur puss - boret noen lufte hull til leilighetene, med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 minde radon. Om dere kunne tenkt dere en slik jobb, s\u00e5 kan vi gjerne ta en befaring. S\u00e5 kan dere komme .. Drammen Mandag 27. Februar 2017\n\n\n\n## Rammeavtale h\u00e5ndverkertjenester Oslo-regionen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04f37215-bd31-4d91-8469-0027d995d915"} +{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Kommunevaapen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:51Z", "text": "# Kommunev\u00e5pen\n\nHeraldikk er l\u00e6ren om v\u00e5penskjold og motivene p\u00e5 dem. Samtidig er heraldikken en kunstnerisk uttrykksform som er bundet av spesielle regler. Disse reglene gir v\u00e5pnene et i\u00f8ynefallende, men samtidig verdig preg.\n\n*Kommunal- og moderniseringsdepartementet har den 14.12.2016 sendt forslag til forenklinger i regelverket for kommunev\u00e5pen og kommuneflagg ut p\u00e5 h\u00f8ring. Vi beholder innholdet p\u00e5 denne siden inntil h\u00f8ringsfristen er ute, og det er kommet nye bestemmelser. I perioden frem til h\u00f8ringsfristens utl\u00f8p vil vi ikke behandle saker om kommunev\u00e5pen p\u00e5 den m\u00e5ten vi har gjort tidligere.\u00a0*\n\n*14.12 lanserte vi komplett og s\u00f8kbar oversikt over alle n\u00e5v\u00e6rende kommunev\u00e5pen, med beskrivelse og kort begrunnelse for alle v\u00e5pen, til selvhjelp for kommunene fremover. Se ogs\u00e5 nyhetssak 14.12.2016.*\n\n \n \n\n*Gammel tekst:*\n\nN\u00e5r nye offentlige v\u00e5pen skal godkjennes, spiller riksarkivene en sentral rolle i flere land. Slik er det i Norge ogs\u00e5. Det kommer av at reglene om heraldikk er historisk forankret, og at heraldiske tegninger og andre dokumenter av betydning er \u00e5 finne i arkivene. Det norske riksarkivet er sakkyndig organ for kommunene og for Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med v\u00e5pen for kommuner og fylkeskommuner.\n\nP\u00e5 disse temasidene f\u00e5r du en fullstendig oversikt over de norske kommunev\u00e5pnene, og vi forklarer reglene som gjelder for v\u00e5pnene. Vi gir ogs\u00e5 noen opplysninger om andre typer v\u00e5pen. Les mer om:\n\n - Alle norske kommunev\u00e5pen\n - Hva har bestemt valget av v\u00e5penmotiv?\n\n\nFlere norske konger p\u00e5 1200-tallet brukte l\u00f8ven som sitt v\u00e5penmerke. P\u00e5 dette seglet til Magnus Lagab\u00f8te fra 1265 er l\u00f8ven p\u00e5 skjoldet s\u00e5 vidt synlig. (Riksarkivet, diplomsamlingen AM 1,4; tegning av Hakon Thorsen i Riksarkivets samling av segltegninger.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0014c96e-7927-4f41-a45a-3ce39575d380"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Nav-reformen---Var-talmodighet-slutt-265272b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:41Z", "text": "# Nav-reformen: - V\u00e5r t\u00e5lmodighet slutt\n\nSolveig Ruud\n\nFlemming Trondsen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:29\n\nPublisert: 11.feb.2009 11:29\n\n \n - \n \n Dag Terje Andersen m\u00e5 redegj\u00f8re for situasjonen i Nav, krever opposisjonen. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX \n\nEn samlet opposisjon krever n\u00e5 at arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen redegj\u00f8r for situasjonen i Nav i Stortinget.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Statsr\u00e5den bes snarest gi en redegj\u00f8relse for et samlet Storting om status for gjennomf\u00f8ringen av reformen, krever de parlamentariske lederne i Frp, H\u00f8yre, KrF og Venstre.De ber Dag Terje Andersen redegj\u00f8re for Navs ressurser, organisering, kompetanse, teknologi og kultur.- Samtidig anmodes om statsr\u00e5dens vurderinger av hvordan og hvor raskt han kan sikre en standard for Navs tjenester som er i samsvar med de m\u00e5l og retningslinjer Stortinget har stilt opp, skriver de i et brev.\n\n## Syv av ti uten dagpenger\n\n**Aftenposten har i flere artikler skrevet om konsekvensene av Nav-reformen.** I hovedstaden st\u00e5r syv av ti uten dagpenger fordi Nav ikke makter \u00e5 gi dem arbeidsledighetstrygd innenfor fristen de selv har satt. De arbeidsledige henvises i stedet til sosialkontoret. S\u00e5 ille er det at personer som ble ledige i desember har f\u00e5tt vite at de ikke kan regne med \u00e5 f\u00e5 noen dagpenger f\u00f8r i mars.\n\n## \\- Helt uakseptabelt\n\n\u2013 At mennesker som har krav p\u00e5 trygd henvises til sosialhjelp er helt uakseptabelt. Hele poenget med reformen var jo at man ikke skulle sendes fra kontor til kontor, sier KrF-leder Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\nSamtidig innr\u00f8mmer Nav at ansatte b\u00e5de i Oslo og Bergen n\u00e5 er s\u00e5 slitne at det ikke skal mye til f\u00f8r det hele rakner.- Vi har gjort en grundig vurdering av t\u00e5leevnen v\u00e5r, og den er strukket veldig langt n\u00e5, sier Yngvar \u00c5sholt, direkt\u00f8r for det overordnede fylkesledd i Nav.\n\n\n\n\\- Uakseptabelt, mener Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten om situasjonen i Nav.\n\n# Fakta: Nav-reform i hardt v\u00e6r\n\nNav st\u00e5r for Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Den ble etablert 1. juli 2006 da de to statlige etatene Rikstrygdeverket og Aetat ble sl\u00e5tt sammen. I tillegg skal den kommunale sosialtjenesten inn i samme lokaler. Gjennom hele 2008 har Nav f\u00e5tt hard kritikk fra flere hold for lang ventetid og d\u00e5rlig kundebehandling. I h\u00f8st gikk Arbeidstilsynet inn i etaten for \u00e5 se p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et under reformen. 290 milliarder kroner blir utbetalt gjennom Nav-kontorene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32138b40-246c-4b47-b47b-169f77079785"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fotgjenger-alvorlig-skadet-266583b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:09:43Z", "text": "# Fotgjenger alvorlig skadet\n\nOppdatert: 28.jan.2009 15:13\n\nPublisert: 28.jan.2009 09:26\n\n \nEn kvinne i 60-\u00e5rene ble alvorlig, men ikke livstruende skadet under en p\u00e5kj\u00f8rsel i Stange kommune i morges.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKvinnen har f\u00e5tt et brudd i ryggen, og den ene lungen er punktert. I tillegg har hun p\u00e5dratt seg et benbrudd. Hun er sendt til Ullev\u00e5l for videre behandling, skriver Hamar Arbeiderblad.\n\nP\u00e5kj\u00f8rselen skjedde rette etter klokken \u00e5tte i morges, da kvinnen og en venninne gikk tur med hver sin hund.\n\nVenninnen ble lettere skadet, mens sj\u00e5f\u00f8ren og passasjeren i bilen ble p\u00e5f\u00f8rt beskjedne kuttskader, opplyser operasjonsleder Geir Rygh i Hedmark politidistrikt til aftenposten.no.\n\n\u2014 Den ene hunden d\u00f8de momentant, mens den andre ble skadet. Personer p\u00e5 stedet tok h\u00e5nd om den, sier Rygh.\n\nOmstendighetene rundt ulykken er uklare. \u2013 Men bilen fikk trolig en skrens, forklarer Rygh.\n\nBilf\u00f8reren, en kvinne i slutten av ten\u00e5rene, har f\u00e5tt f\u00f8rerkortet beslaglagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28cb6add-b9fb-4524-a273-f0e32ba8d5f0"} +{"url": "http://golfsiden.com/smaating200809.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:07Z", "text": "PGA Tour'en hadde sist helg et hull p\u013a 470 meter par 4. Det er ingen ting mot Oslo GK. Det 9. hullet er hele 488 meter langt par 4. Ikke bare det. Hullet g\u013ar oppover mot slutten med out of bounce til h\u0159yre og klubbhuset til venstre som ligger i faresonen for skjeve innspill. En tr\u0159st for dem som ferdes rundt klubbhuset er at dette teestedet (nesten) aldri brukes. Sp\u0159rsm\u013alet er vel hvor lang tid det tar f\u0159r hullet igjen blir par 5 med back tee 50 meter bak der hvor herretee er i dag. Da blir det rundt 560 meter. Det blir et meget godt og langt par 5 hull for de langsl\u013aende.
\nBob Hope Classic i uke 4. Han brukte den nye driveren til TaylorMade. TaylorMades nye R9\u2122 driverens debut p\u013a the PGA Tour startet sterkt og endte spektakul\u0107rt. Hele 13 spillere brukte driveren. Det var det st\u0159rste antall spillere p\u013a en driver i denne turneringen. Ikke nok med det; vinneren Pat Perez hadde den i bagen. Han kan fortelle dette om driveren: \"I'm telling you it's the best driver I've ever hit, and I've tried a lot,\" sa Perez etter den f\u0159rste runden. \"I nailed every single fairway during my practice round with the R9 driver and I didn't even think twice about putting it in the bag. It's unbelievable.\"
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b61b1fa9-093f-41d1-9b74-46f6fb59e610"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/10-beste-rodviner-under-200-kroner-1674277.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:49Z", "text": "### Klassiker som fortsatt holder formen.\n\n\nGODT KJ\u00d8P: Selvapiana Chianti Rufina 2014. \u00a9 Foto: Arnie Stalheim\n\nArnie Stalheim,\n**Selvapiana**\n\nR\u00e5varer: 97% sangiovese, 3% cabernet sauvignon\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | -------------- |\n| Produsent | **Selvapiana** |\n| Pris | **169,00** |\n\n### Konklusjon\n\nFra Italia/Toscana. Klar og varm r\u00f8d. Kirseb\u00e6r i duften med hint av urter og krydder. God fylde med ren frukt, frisk syre og en lang ettersmak med fine tanniner. Drikk 2016-2020. Passer til svin, kalv og lam, samt pasta med tomat/kj\u00f8ttragu.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e3ed074-c2ab-484e-945d-64bfc52378ee"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Depoe%20Bay+hoteller-hotels/inn-at-arch-rock", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:38Z", "text": " Hotellets beliggenhet erLes mer nord\u00f8st i Depoe Bay, 70 NW SUNSET ST, bare 7 minutter med bil fra byens sentrum.Et etablissement av typen Familie, Inn At Arch Rock har alle former for komfort som: n.a.. Dette hotellet er del av Genares Resrv Svc-kjeden. \n## Inn At Arch Rock fasiliteter og service\n\n - Muligheter for m\u00e5ltider inkludert\n## Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\nVi bodde p\u00e5 rom 7 som har en flott utsikt over bukten.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,5/5\n\n\n\nJeg mener, $ 150 $ 150, og hvorfor bruke et \u00e5rs spesiell ferie p\u00e5 et crummy sted?\\!? Bathroom sink ikke drain, var coffeemaker fremdeles skitten, bare forferdelig. I stedet for den innbydende, koselig, tr\u00f8stende vertshuset vi forventet, fant vi en aldrende, stinkende, d\u00e5rlig vedlikeholdte inn, og dette p\u00e5 $ 149/night. Bathroom sink ikke drain, var coffeemaker fremdeles skitten, bare forferdelig.\n\n**Kundens vurdering :**\n\nBreakfast was cold scones og kaffe kake og varm kaffe, juice bokser. Ingen vaskerom som gjest kan bruke. For $ 200, det var en fin utsikt og beliggenhet En liten ismaskin som gj\u00f8r at 12 sm\u00e5 kuber hver 10. min. Ingen vaskerom som gjest kan bruke. En liten ismaskin som gj\u00f8r at 12 sm\u00e5 kuber hver 10. min. Det sovesofa ble ikke gjort, ikke nok tepper og puter. Rommene er datert, men sv\u00e6rt ren. Breakfast was cold scones og kaffe kake og varm kaffe, juice bokser.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,7/5\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,5/5\n\n\n\nUnder v\u00e5rt opphold, s\u00e5 vi Gray Whales hver day.My kone og jeg hadde en fantastisk fire natt opphold p\u00e5 Inn.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f67a83-32bd-44d7-8e05-5516894f2456"} +{"url": "http://www.kicks.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "Denne merkingen viser at KICKS er en autorisert forhandler av alle merkevarer p\u00e5 kicks.no. \n \nDet betyr at KICKS e-handel alltid kan tilby fullt sortiment, ekte produkter med h\u00f8y kvalitet, samt alle nyheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3228efc-42e2-46e9-a381-ce0a8cc4af38"} +{"url": "http://hotporntube.xxx/no/porno-videos/bikini/?track=cBNMe34Ma2BLfQ==", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:21Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nutend\u00f8rs eksotisk bikini store pupper solo meksikansk\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nkuk asiatisk monster kuk sjenert sjarmerende bikini arbeid\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507f27d1-f1a5-409f-a7c0-43d1ce232b14"} +{"url": "http://www.nordan.no/nordan/artikler/212-sikre-vinduer-for-trygge-hjem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:04Z", "text": "# Sikre vinduer for trygge hjem\n\nEt trygt hjem er et godt hjem, og det er f\u00e5 steder vi f\u00f8ler oss s\u00e5 trygge og kan slappe av s\u00e5 godt som n\u00e5r vi er hjemme. Men hva er det egentlig som gj\u00f8r at vi f\u00f8ler oss trygge i boligen v\u00e5r? For noen er nok det bygningsmessige det viktigste. Gode, solide materialer. Robuste reisverk satt sammen av fagfolk med lang erfaring og engasjement for prosjektet. For andre er trygghet \u00e5 ha menneskene og tingene man er glad i rundt seg. De gamle fotoalbumene med bilder fra da barna var sm\u00e5, eller kanskje s\u00f8lvsmykkene som har g\u00e5tt fra mor til datter gjennom generasjoner.\u00a0\n\n### Konstruert for sikkerhet\n\nFor oss i NorDan er begge deler like viktige. Derfor lager vi solide d\u00f8rer og vinduer av ekte og robuste materialer. Sikkerhetsvinduet v\u00e5rt er blant de beste produktene du kan velge for \u00e5 st\u00e5 trygt i mot innbruddsfors\u00f8k, og n\u00e5r du l\u00e5ser en av ytterd\u00f8rene v\u00e5re bak deg kan du v\u00e6re trygg p\u00e5 at den er laget for at du skal f\u00f8le deg trygg. Vi er stolte av d\u00f8rene og vinduene v\u00e5re, og vi legger stoltheten v\u00e5r i s\u00f8rge for at hvert enkelt vindu og hver enkelt d\u00f8r som g\u00e5r ut fra fabrikkene v\u00e5re lever opp til de strenge kravene kundene v\u00e5re stiller, og som vi stiller til oss selv.\n\n### Trygghet innend\u00f8rs\n\nFor de aller fleste er barndomshjemmet knyttet til sterke og gode minner. Det er ikke s\u00e5 rart, for gjennom en lang periode er huset hvor man vokser opp det eneste kjente i en verden hvor alt utenfor er nytt. Men n\u00e5r trangen til \u00e5 utforske blir for stor, kan selv et trygt hjem by p\u00e5 mange farer for sm\u00e5 og ivrige oppdagelsesreisende. En stol som skyves inntil vinduskarmen og et lite l\u00f8ft p\u00e5 h\u00e5ndtaket er kanskje det eneste som skal til f\u00f8r en ulykke kan ramme. I NorDan vil vi at huset skal inspirere til oppdagelse, men vi skal s\u00f8rge for at vinduene er trygge. Derfor har vi muligheter for barnesikring p\u00e5 alle produktene v\u00e5re, slik at vinduer ikke kan \u00e5pnes uten at en voksen gj\u00f8r det.\n\n### En siste utvei\n\nN\u00e5r katastrofen f\u00f8rst rammer er m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re skadevirkningene s\u00e5 sm\u00e5 som mulige. Heldigvis opplever de f\u00e6rresten av oss marerittet av \u00e5 v\u00e5kne til at huset v\u00e5rt brenner, men for de som gj\u00f8r det handler plutselig alt om \u00e5 komme seg ut. Vinduene v\u00e5re er sertifiserte som r\u00f8mningsveier, og tilfredsstiller kravene myndighetene setter for at du og familien skal kunne ta dere ut selv under uvirkelige omstendigheter. For de aller fleste er dette noe man aldri beh\u00f8ver \u00e5 tenke p\u00e5. Nyt utsikten. Nyt hjemmet. Og legg deg til \u00e5 sove i visshet om at skulle dere m\u00e5tte forlate huset i l\u00f8pet av natten, s\u00e5 har NorDan ivaretatt sikkerheten ogs\u00e5 for det.\n\n \u00a0 \u00a0 \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d859b3fb-be67-4a6c-81f6-ac065d3e41fd"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-tak-og-vegger/71537", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:24Z", "text": "# Anbud Maling tak og vegger \n\nRegistrert Dato: Fredag 06. November 2009\n\nVi skal male tak og eventuelt vegger i et rom \nTaket og tre vegger er av tre, siste vegg har tapet \nDet er fire rette vegger med 2 vindu og en d\u00f8r \nRommet er 4.90m \\* 3,75m\n\n## Spraymaling av ikea kj\u00f8kken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f53a4305-d8b2-44c8-b9da-8b98eb8084cc"} +{"url": "http://pepperkakehusetmitt.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:02Z", "text": "\n\noveralt.\n\nOm at livet skal bli\u00a0\nen dans p\u00e5 roser\n\n \n\\-kort sagt\n\njeg dr\u00f8mmer om at\ndet skal bli\u00a0\n\n**SOMMER\\!**\n\n(v\u00e5kna opp idag morges til tynt sn\u00f8lag, igjen , grrrr\\!\\!\\!)\n\n \n## l\u00f8rdag 28. februar 2015\n\n### Med kart og kompass ???\n\n\u00a0ja, s\u00e5 har det skjedd igjen,\n\njeg har latt meg lure,\n\n \njepp, trodde plutselig at jeg trengte et kart,\n\nja, ikke et hvilket som helst kart alts\u00e5-\n\n \n\n\n \net s\u00e5nt fint kart,\n\ntil \u00e5 ha p\u00e5 veggen.\n\n \n\n\n \nda det vel og vakkert kom i posten,\u00a0\n\nog det vel og vakkert var hengt opp\n\n \n\nm\u00e5tte jeg le litt av meg selv;\n\ndet f\u00f8rste man ser n\u00e5r man tr\u00f8r innenf\u00f8r d\u00f8ra hos oss er alts\u00e5\u00a0\n\net kart over stedet der vi bor-\n\nganske dekorativ,\u00a0\n\nmen selvf\u00f8lgelig helt ubrukelig-\n\n\u00a0som kart alts\u00e5\\!\n\n \n\n\n \n***Ingvild***\n## onsdag 25. februar 2015\n\n### Oms\u00f8m p\u00e5 en Onsdag\n\nIdag tror jeg v\u00e5ren kom til Sandnes,\n\nihvertfall gjorde den det i hagen v\u00e5r,\n\n \n\n\n \nog selv om jeg har f\u00e5tt satt opp flunkende nytt gjerde rundt endel av hagen,\n\nsyntes jeg likevel at det var for mye innsyn...\n\n\\- da ble l\u00f8sningen \u00e5 ta symaskinen fatt\\!\n\n \nJeg klippet opp ferdigsydde solseil fra det gamle huset v\u00e5rt i Haugesund\n\nog sydde , og laget maljer slik at det dekker gjerdet rundt terrassen.\n\nDet tok mesteparten av ettermiddagen,\n\ns\u00e5 det var igrunnen bare hunden som fikk ligge \u00e5 nyte sola ;)\n\n \n***Ingvild***\n\n22:40:00 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## tirsdag 24. februar 2015\n\n### Tullete tirsdag\n\n \nLurer noen ganger p\u00e5 om jeg ikke er ofte nok p\u00e5 shopping...\n\njeg oppdaget nemlig idag\n\nat s\u00e5nne kluter som jeg strikket s\u00e5 iherdig p\u00e5 ig\u00e5r\n\n \n\n\n \nkan kj\u00f8pes ferdige\n\nfor en slikk og ingenting\n\n(eller mer n\u00f8yaktig kr. 14.90)\n\nnoe som nesten n\u00f8yaktig tilsvarer prisen p\u00e5 garnet.\n\n \n\n\n\n \nJeg strikker jo selvf\u00f8lgelig kluter av restegarn\u00a0\n\nog for at det er koselig,\u00a0\n\nikke for at jeg tror at jeg skal spare penger\n\n(til det er garnlageret altfor stort og produksjonen altfor liten)\n\n \n\n\n\n \nJeg kj\u00f8pte med stor glede noen ferdigstrikkede,\n\nog spurte i tillegg i kassen om de fikk inn flere-\n\nn\u00e5 er det dessverre ingen flere unskyldninger igjen for ikke \u00e5 g\u00e5 igang\u00a0\n\nmed v\u00e5rrengj\u00f8ring...\n\n \n\n\n \nmen, det kan nok ikke bli idag-\n\nfor hunden m\u00e5 jo f\u00e5 seg en god tur f\u00f8rst\u00a0\n\nog s\u00e5 kommer det kanskje noen \"symaskinskamerater\" innom for \u00e5 sy litt...\n\nuff, s\u00e5 synd- da blir det nok ikke tid til s\u00e5 \u00a0mye vasking idag heller ;)\u00a0\n\n \n***Ingvild***\n## mandag 23. februar 2015\n\n### \"Makers Monday\"\n\n\u00a0-det er alltid best \u00e5 ikke gjenta seg selv til det kjedsommelige...\n\n**men** n\u00e5 er det (igjen) superlenge siden sist blogginnlegg.\n\n \n\n\n \n\\-vet ikke om det er mangel p\u00e5 tid (lite sannsynlig),\n\nmangel p\u00e5 inspirasjon (kanskje enn\u00e5 mindre sannsynlig)\n\neller at alle andre typer inspirasjonskilder p\u00e5 nett synes \u00e5 v\u00e6re mer effektive enn bloggformatet ???\n\n\u00a0(eller at uproffe fotografer ikke greier \u00e5 ta brukbare bilder i vinterlys)\n\n \n\n\n \nUansett grunn, idag skinner solen mellom sludd/regnskurene og det er merkbart lysere dager,\n\ns\u00e5 n\u00e5 er forsythiagreiner tatt inn, v\u00e5rrengj\u00f8ring under planlegging\n\n(derav hjemmestrikkede \"rundtomkringkluter\" som min svigernor kaller det)\n\n \n\n\n \nog n\u00e5r en vil strikke klutene f\u00f8rst , kan/m\u00e5 men jo utsette selv vaskingen enda lit til , he he\\!\n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \n \n\nI vinterferien var vi en liten tur i Berlin-\n\nder elsker de alt skandinavisk,\n\neller det de *tror* er skandinavisk mer sannsynlig\\!\n\n \n\n\n \n\nS\u00e5 dermed kommer jeg hjem og er veldig inspirert av den \"Berlinske\" tolkningen av \"scandi- living\"\n\nsom for meg mest ser ut som noe tatt rett fra \"Kinfolk\"\n\n \n\n\\- hvilket igjen har f\u00f8rt til at jeg for \\`nte gang har skiftet mening om hvordan kj\u00f8kkenet\n\nEGENTLIG b\u00f8r se ut ...\n\n***Ingvild***\n\n## tirsdag 14. oktober 2014\n\n### Sm\u00e5bruksdr\u00f8mmen\n\n\n\n \nHer hopper vi glatt fra mars til oktober...\n\nmen m\u00e5tte bare lage et aldri s\u00e5 lite blogginnlegg om sm\u00e5bruksdr\u00f8mmen.\n\n \n\n\n \nJeg meldte meg p\u00e5 to konkurranser i Lev Landlig og vant p\u00e5 begge to\\!\\!\\!\\!\n\nF\u00f8rst et \u00e5rs abonement p\u00e5 Lev Landlig \u00a0og s\u00e5 senere Landkredits banks \u00a0premie ;\n\nen ukes opphold p\u00e5 Hjelpesteinssten et nydelig sm\u00e5bruk p\u00e5 Toten.\n\nGjett om vi koste oss :)\n\n \n\n\n \nSelv om det varseint p\u00e5 \u00e5ret var vi ganske heldige med v\u00e6ret og utfluktene\n\n(bildet er fra Skafferiet p\u00e5 Nes\u00f8ya)\n\n \n\n\n \nVi koste oss bl a med \u00e5 bake p\u00e5 vedfyrt ovn\n\n \n\n\n \nDette er mest et illustrasjonsbilde, he he.\u00a0\n\n \n\n\n \nKjevlene er kj\u00f8pt p\u00e5 bruktmarked og eplene de siste fra hagen.\u00a0\n\n \n\n\n \nOveralt var det flotte ting som ba om \u00e5 bli fotografert.\n\n \nJeg skulle \u00f8nske jeg kunne fortsette \u00e5 leve ut sm\u00e5bruksdr\u00f8mmen\\!\n\n \n***Ingvild***\n\n21:54:00 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## onsdag 30. april 2014\n\n### V\u00e5rkaker ???\n\n \nJeg synes at sm\u00e5kaker er s\u00f8te \u00e5ret rundt,\n\n \n\n\n \ns\u00e5 derfor lager jeg like gjerne v\u00e5rkaker\u00a0\n\n \n\n\n \nsom julekaker.\n\n \n\n\n \n(Her er den livredde sneglen som tror at pinnsvinet vil spise den...)\n\n \n## tirsdag 29. april 2014\n\n### Helllo spring \\!\n\nDe sa p\u00e5 v\u00e6rmeldingen at sommeren var over for denne gang,\n\n \n\n\n \nog at vi m\u00e5tte forberede oss p\u00e5 v\u00e5r igjen \\!\n\n \n\n\n \n\u00a0N\u00e5 vet ikke jeg hva de mente med det, for her p\u00e5 vestlandet er 16 grader\u00a0\n\nlite vind og nesten skyfritt\n\n \n\n\n \nofte det vi forbinder med SOMMER.\u00a0\n\n \n\n\n \nSitrontreet har f\u00e5tt seg litt frisk luft idag,\n\n \n\n\n \nog jeg har kost meg med hagearbeid og litt tid i solsenga.\n\n \n\n\n\n\n \nmen DIY en som f\u00f8lger med er ganske fin ;)\n\n \n\n\n \nJeg hadde en stor samling av utend\u00f8rs krukker og potter\u00a0\n\ni et utall farger som etterhvert var blitt ganske utdatert...\n\n \n\n\n \n\u00a0Litt vask med \"s\u00e5nne -kluter -til-\u00e5 vaske-maling-med\" og rester fra d\u00f8rmalingen(e)\n\ns\u00e5 er det nesten som nye igjen.\n\nDe st\u00f8rste (som er for store til \u00e5 flyttes) ble malt \"p\u00e5 stedet\".\n\nSom bildene viser- de t\u00e5ler regn ogs\u00e5 :)\n\n(muligens ikke \u00e5r etter \u00e5r, men akkurat n\u00e5 virker det finfint)\n\n \n\n***Ingvild***\n\n \n18:46:00 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n## mandag 7. april 2014\n\n### Foto i interi\u00f8ret????\n\nJeg har nettopp sett igjennom ALLE\u00a0\n\n(eller ihvertfall nesten alle)\n\ninteri\u00f8rbildene jeg har tatt de siste \u00e5rene\u00a0\n\nog jeg kan med sikkerhet si at det ikke finnes et eneste et\u00a0\n\nsom er tatt hos oss\u00a0\n\nsom viser (private) foto i interi\u00f8ret-\n\ns\u00e5 her har vi myyye \u00e5 hente....\n\n\n\n \n\nog det st\u00e5r ikke p\u00e5 id\u00e8ene,\n\neller manglen p\u00e5 foto\n\neller motiv\n\neller modeller-\n\n \ndet mangler rett og slett at det blir gjort \\!\n\n \njeg \u00f8nsker meg:\n\n## s\u00f8ndag 6. april 2014\n\n### En fin overaskelse\n\n\n\n \nEtter en superhelg i Berlin med de 4 s-ene shopping , spising , spasering og snakking\u00a0\n\n \n\n\n \nmed stort sett fint v\u00e6r og absolutt v\u00e5rlig stemning,\n\nvar det kjekt \u00e5 bli m\u00f8tt i stua av litt forsommer i vase.\n\n(det mildner litt av nedturen n\u00e5r du kommer hjem til sur vind og regn)\n\n \n\n\n \nDet er ikke alle kvister/greiner i vase-prosjektene mine som er like vellykkede som denne,\n\n(noen visner f\u00f8r de rekker \u00e5 blomstre)\n\nmen det bringer uansett litt struktur og gr\u00f8nt inn i huset.\n\n \n\n\n \nJa, og s\u00e5 er det jo litt bilder av stueveggene som er malt 1 str\u00f8k\u00a0\n\nfor \u00e5 se om vi liker fargen-\n\n \n\n\n \nog DET GJ\u00d8R VI - heldigvis :)\n\n \nIngvild kl. \n\n## tirsdag 1. april 2014\n\n### Trender i 2014\n\n\n\n \nN\u00e5 er jo ikke jeg den mest trendy jeg kjenner,\n\nmen selv jeg har f\u00e5tt med meg et par sm\u00e5ting om dagens trender\n\n(tror jeg ihvertfall)\n\n \n\n\n \nog n\u00e5r det er utfordring hos NIB\u00a0\n\ner det jo bare \u00e5 hive seg p\u00e5.\n\nGangen er det eneste rommet som er nesten ferdig i huset\u00a0\n\ns\u00e5 det m\u00e5tte bli bilder herfra.\n\n \n\n\n \nJeg gjetter at marmor, \"gull\", kobber, farget glass, geometrisk, gr\u00f8nnbl\u00e5, og betong holder stand.\n\nAt matt \"nesten svart\", striper og velour og ferskenrosa/aprikos/r\u00f8drosa ogs\u00e5 forblir slagere.\n\n \n\"Dip-dye\" og neon er kanskje bare kult en liten stund?\\!?\n\nGleder meg til \u00e5 se om den nye tapettrenden med store motiv sl\u00e5r til\\!\n\nHva tror du?\n\n \n***Ingvild***\nIngvild kl. \n17:09:00 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 30. mars 2014\n\n### Med greinsaks i bilen\n\n\n\n \nAkkurat p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret\n\ner det ekstra fullt av \"skatter\" langs veikanten\n\ni form av fine greiner\u00a0\n\nog stauder som har spredt seg p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n \nJeg kj\u00f8re rundt med en greinsaks under setet i bilen,\n\nmen lurer p\u00e5 \u00e5 utvide med plastposer, hansker og planteskje eller liten spade \\!\n\n \n\n**Alltid beredt\\! \u00a0**\n\n***Ingvild***\n\n15:20:00 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag 29. mars 2014\n\n### Fineste dagen\n\n \n \nDenne flotte l\u00f8rdagen er blitt fordelt p\u00e5 et superkjekt bes\u00f8k p\u00e5\u00a0\n\n**Vitenfabrikken **i Sandnes\n\nog avslapping i hagen.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\u00a0\nDet var det et kult kunstprosjekt og \"Drodlerobotverksted\" p\u00e5 Vitenfabrikken,\n\n \n\n\n \nog i hagen var det sol og vindstille,\n\n \n\n\n \nog alle tegn p\u00e5 at sommeren er rett rundt hj\u00f8rnet.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0Til og med parasollen fikk luftet seg \\!\n\n***Ingvild***\n\n \n\n \n\n***Velkommen inn i Pepperkakehuset mitt\\!*** \n \n***Alle bildene i denne bloggen er tatt av meg eller andre i familien min, og er derfor av heller amat\u00f8rmessig kvalitet, hvis du likevel skulle ha lyst til \u00e5 bruke dem ville jeg sette pris p\u00e5 \u00e5 bli spurt f\u00f8rst.*** \n \n***Jeg er veldig glad for at du stakk innom og h\u00e5per du har lyst til \u00e5 legge igjen en kommentar:)*** \n \n***Ingvild*** \n \n \n \n\n## s\u00e5 mange har kikket innom\n\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1acbf840-7016-4e79-bd60-80eaa87dcd60"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/bug-i-iphone-app.3568/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:32Z", "text": " > \n > Nesten litt flaut \u00e5 vise dette bildet (s\u00e5 lite poeng), men det kommer mye mer utover h\u00f8sten. Iallefall, jeg tror IPhone appen til SAS har en aldri s\u00e5 liten b\u00f8gg. Den skalaen stemmer jo ikke helt i forhold til tallene (vises riktig p\u00e5 www.sas.no)\n RoadKing, 24. juli 2015 \n \n \\#1\n\n2. \n \n ### RescueMe *Kortreist bonusjeger*\n \n 43\n \n > Den skalaen er egentlig ganske s\u00e5 ubrukelig, og har sett bugs p\u00e5 den f\u00f8r. For meg som bare har noen f\u00e5 flights med SAS siste periode viser den heller ikke grensen for \u00e5 oppn\u00e5 s\u00f8lv, selv om det er det eneste jeg er innen rekkevidde av. Mener at dette viste f\u00f8r.\n RescueMe, 24. juli 2015 \n \n \\#2\n\n3. \n \n ### Jan Fredrik *Senior Medlem*\n \n > Den viser alltid grensen for \u00e5 oppn\u00e5 niv\u00e5et som er hakket over det du er. S\u00e5 selv om du har 0 flights og 0 poeng, men er s\u00f8lvmedlem (i f.eks. 3 mnd. til), s\u00e5 viser den hva som skal til for \u00e5 bli gull, ikke for \u00e5 rekvalifisere til s\u00f8lv.\n Jan Fredrik, 24. juli 2015 \n \n \\#3\n\n4. \n \n ### RoadKing *Senior Medlem*\n \n > Dere misforst\u00e5r (tror jeg). Det jeg reagerer p\u00e5 er den bl\u00e5 streken, den burde g\u00e5 helt fram til tallene, hhv 26730 og 10. Hvis du ser p\u00e5 points f.eks s\u00e5 har jeg godt over halvveis til gull, men bl\u00e5streken stopper p\u00e5 en tredel eller noe s\u00e5nt.\n RoadKing, 24. juli 2015 \n \n \\#4\n\n5. \n \n ### Jan Fredrik *Senior Medlem*\n \n > Jeg misforstod ikke, jeg begynte bare \u00e5 snakke om noe annet. \n > Problemet ditt er nok bare en teknisk bug i koden til grafen og vil tvilsomt ha noe p\u00e5virkning p\u00e5 opptjening osv.\n > \n Jan Fredrik, 24. juli 2015 \n \n \\#5\n \n6. \n > Det er en teknisk bug, absolutt \")\n \n \\#6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2fa6b27-72c1-48e9-b0ab-5e6308f8bc99"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totaloppussing-av-bad/135208", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:21:30Z", "text": "# Anbud Totaloppussing av bad \n\nRegistrert Dato: Onsdag 23. Februar 2011\n\nBaderom i rekkehus fra 1957 trenger hel oppussing/renovering. Ble sist gjort noe grunnleggende der en gang i 70-\u00e5rene. \n \nVegger, gulv, nytt veggfast toalett, badekar, skap m.m. \nTilbud \u00f8nskes snarest.\n\n\n## \u00c5rvoll flerbrukshall- Nybygg og rehab\n\nR\u00f8rlegger Det skal bygges en ny flerbrukshall p\u00e5 ca 2.500 BTA og rehabiliteres et eksisterende gymbygg p\u00e5 ca 1.000 BTA. I tillegg skal det bygges en ny driftsgarasje p\u00e5 ca 100 BTA. Rundt byggene skal det utf\u00f8res en til dels stor utomhusjobb.Referansenummer: \u00a014/831.. Mandag 27. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6cd30b-623c-4c7c-a3ca-e7434a3d4ce4"} +{"url": "http://olsenbygg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:13Z", "text": "# \n\n# Vi utf\u00f8rer alt av bygg/rehabillitering, tillbygg,bad,veranda,kj\u00f8kken,tak osv.\n\nOlsen Bygg er et snekkerfirma som holder til i Heimdal - Trondheim.\n\nVi har siden starten i 2001 gjort manges dr\u00f8mme hjem til en realitet. Jeg Remi Olsen og min partner Thomas Varsi har over 30 \u00e5rs erfaring som vi gledelig l\u00e5ner ut til deg.\n\nTa kontakt med oss i dag for en gratis befaring/tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66a0ef3a-e294-4742-932b-92885c664d75"} +{"url": "http://www.obosforretningsbygg.no/for-deg-som-leier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:46Z", "text": " Som leietager hos oss har du stor frihet, men ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 eiendommen. Her ser du hvordan.\n - \n ### Husordensregler\n Praktiske retningslinjer for alt fra s\u00f8ppelh\u00e5ndtering og l\u00e5serutiner til plassering av varer og sykler.\n ### Ombygging og profilering\n Vi er opptatt av at du f\u00e5r tilpasse lokalet. Men f\u00f8r du g\u00e5r i gang m\u00e5 dokumentasjon og tillatelser v\u00e6re p\u00e5 plass.\n - \n ### Internkontroll\n Som leietager har du ansvar for at virksomheten f\u00f8lger arbeidsmilj\u00f8loven krav til HMS.\n - \n ### Driftstjenester\n V\u00e5re vaktmestere har 24 timers beredskap, og vi hjelper deg med alt av vedlikehold.\n - \n ### Brannvern\n Du er ansvarlig for ditt leieobjekt. Vi kontrollerer og vedlikeholder fellesareraler og det tekniske.\n - \n ### Branninstruks\n S\u00f8rg for at alle som jobber i lokalene dine er kjent med branninstruksen. Her er hva de m\u00e5 vite.\n - \n ### Brannvernsansvarlig\n Som leietaker skal du peke ut en brannvernansvarlig. Han eller hun har mange viktige oppgaver, og skal representere leietaker over oss som byggeier.\n - \n ### Ordensregler brann\n Det er din plikt \u00e5 utf\u00f8re tiltak som minimerer faren for brann. Slik g\u00e5r du fram.\n - \n ### Varme arbeider\n Gjelder installasjoner, montering, takdekking og vedlikeholdsarbeider hvor det benyttes \u00e5pen ild, oppvarming, sveise-, lodde- og slipeutstyr.\n - \n ### Ansvar ved ulykker\n Hvilke skader er du ansvarlig for \u00e5 dekke, og hva b\u00f8r forsikres? Her finner du en praktisk oversikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "463d457e-5656-4e47-bf7f-a937aac00c20"} +{"url": "http://www.wherigo.com/cartridge/details.aspx?CGUID=ac3b3fae-4772-437a-9040-b8d0f33fec3c", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:41Z", "text": "Dette er en rundtur pa Eidanger hvor du kommer innom en del kjente og kjaere steder. \nThis is a tour of Eidanger where you will visit a number of beloved places.\u00a0\n\n Groundspeak Premium Member\u00a0HildeBlitz played it on 6/1/2016\n\n**Rating:** \n\nDette var en kul rundtur p\u00e5 Eidanger i nydelig kveldssol. Mye fin informasjon om stedet. \nTusen takk for cachen, som f\u00e5r favorittpoeng av meg.\n\n Groundspeak Premium Member\u00a0Ilke played it on 8/23/2013\n\n**Rating:** \n\nGreit tatt med bil nesten hele veien. Fikk se mye kjent, og noe ukjent p\u00e5 Eidanger. Har absolutt sansen for denne m\u00e5ten \u00e5 cache p\u00e5\\! Siden vi bare hadde telefonene med, blei det litt rundt omkring n\u00e5r cachen skulle finnes, men tilslutt gikk det ogs\u00e5.... \n \nJeg hadde litt tr\u00f8bbel med appen (p\u00e5 Samsung Galaxy SII), den var grusomt treig \u00e5 oppdatere posisjonen, og det er sjelden kjekt. \n \nTakk for en fin cache\\! \n\n Groundspeak Premium Member\u00a0thomfre played it on 6/29/2013\n\n**Rating:** \n\nFungerer ypperlig p\u00e5 Whereyougo-appen, men savner koordinater og info i \"ryggsekken\" p\u00e5 slutten :) \n \nTakk for en fin rundtur\\!\n\n Groundspeak Premium Member\u00a0mrpb27 played it on 3/28/2013\n\n**Rating:** \n\nA nice enough little tour done in the car. Once the locations were reached, finding the 0 point was not difficult at all. \n \nThanks for the tour.\n\n Groundspeak Premium Member\u00a0oppholdsnes played it on 3/24/2013\n\n**Rating:** \n\nFunnet p\u00e5 en s\u00f8ndagstur med samboeren. Vi gikk en fin runde i godv\u00e6ret. Har v\u00e6rt p\u00e5 disse plassene f\u00f8r, men l\u00e6rte mye nytt om n\u00e6romr\u00e5det. \n \nBrukte androidappen whereyougo til \u00e5 l\u00f8se denne. Det fungerte bra. \n \nTakk for en fin whereigocache:) Favorittpoeng fra meg\\! Dette var g\u00f8y\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16e32f8b-7d4d-4224-925e-34eed2d1321e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jersey_Kjempe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:13Z", "text": "# Jerseykjempe\n\n(Omdirigert fra Jersey Kjempe)\nHabitat:\n\nLever p\u00e5 bakken, men kan delvis fly\n\nUtbredelse:\n\n**Jerseykjempe** er en tung h\u00f8nserase som stammer fra New Jersey. Jerseykjempe ble avlet fram av br\u00f8drene Black p\u00e5 slutten av 1800-tallet i New Jersey. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 frem verdens st\u00f8rste h\u00f8nserase. Jerseykjempe vokser veldig sent, og hanene begynner ikke f\u00e5 den rette st\u00f8rrelsen og tyngden f\u00f8r andre \u00e5ret. Dette inneb\u00e6rer at man m\u00e5 v\u00e6re forsiktig f\u00f8r man velger avlsdyr, da man bare skal avle p\u00e5 de st\u00f8rste dyrene for at rasen ikke skal \u00abkrympe\u00bb.\n\nRasen er veldig rolig, men ogs\u00e5 aktiv og nysgjerrig. Den blir lett veldig tam, og sinte haner er heller sjeldne. H\u00f8nene kan finne p\u00e5 \u00e5 ruge, men er ikke s\u00e5 veldig egnet til det p\u00e5 grunn av sin tyngde.\n\nRasen kan minne om australorp, og forvekslinger kan skje. Noen viktige forskjeller finnes: Jerseykjempe skal ha gule fots\u00e5ler, mens australorps har rosa/hvite fots\u00e5ler. Videre er rygglinja p\u00e5 en jerseykjempe helt rett, mens australorp har b\u00f8yd rygglinje. Rasen finnes ikke som dverg.\n\nVekt: Hane 5\u20135,9\u00a0kg. H\u00f8ne 3,6\u20134,9\u00a0kg. Eggene er brune, og minstevekt for rugeegg er 60 g, idealvekt 66 g.\n\n - Svart\n - Hvit\n - Bl\u00e5 randtegnet\n\n - *Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata*\n\nV\u00a0\u2022\u00a0D\u00a0\u2022\u00a0R\n\nTunge h\u00f8nseraser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf43508f-76d9-4823-9006-8a7c9d63614d"} +{"url": "http://www.unit4.com/no/forretningssystemer/hr-lonn/business-world-hr-lonn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:54Z", "text": " ### Raskt overblikk over systemet\n V\u00e5r HR- og l\u00f8nnsl\u00f8sning er en av de fullintegrerte kjernemodulene i ERP-suiten Unit4 Business World (tidligere Agresso). L\u00f8sningen gir en omfattende st\u00f8tte for alle aspekter fra oppstart til avslutning av arbeidsforhold og l\u00f8nnssprosesser i en organsisasjon, med en rekke fullt integrerte funksjoner, som for eksempel:\n - Kurs og kompetanse\n - L\u00f8nn\n - Godtgj\u00f8relser\n - L\u00f8nnsforhandling\n - Reise og utlegg\n - A-melding\n - Frav\u00e6r og refusjonsbehandling\n - HR rapportering\n Unit4 Business World gir spesielt god st\u00f8tte til virksomheter som lever av \u00e5 levere tjenester, og er designet for \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig og intuitivt b\u00e5de for daglige og mer sporadiske brukere. Som leder kan du eller systemansvarlig gj\u00f8re alle oppdateringer og endringer selv, slik at systemet til enhver tid st\u00f8tter organisasjonens spesifikke krav og prosesser.\n \n ##### *Unit4 Business World HR og l\u00f8nn er en fullintegrert del av\u00a0ERP-systemet for hele virksomheten.*\n - En bedre l\u00f8sning\n ### En bedre l\u00f8sning\n Unit4 Business World (tidligere Agresso) gj\u00f8r det mulig for deg \u00e5 h\u00e5ndtere daglige oppgaver mer effektivt, samt f\u00e5 st\u00f8rre innsikt og kontroll over personal- og l\u00f8nnsprosesser.\n ##### Enkel, effektiv sikkerhets- og systemadministrasjon\n Gjennom hele l\u00f8sningen tilbyr vi sikkerhetsrutiner som sikrer forsvarlig administrasjon. L\u00f8sningen beskytter informasjon om den enkelte arbeidstaker og skiller mellom l\u00f8nnsdata, personaldata og prosjektledelsesdata. Med v\u00e5r programvare kan virksomhetens IT-avdeling etabelere egne revisjonsspor og implementere de interne retningslinjene som kreves.\n ##### All HR-informasjon samlet p\u00e5 ett sted\n I v\u00e5r l\u00f8sning kan man etablere et ansattregister med et ubegrenset utvalg informasjonsfelter som kan defineres av virksomheten selv. Dokumentarkiv spiller ogs\u00e5 en viktig rolle med tanke p\u00e5 personalopplysninger. Alle elektroniske dokumenter og all annen kritisk ansattinformasjon er samlet p\u00e5 et sentralt sted og derfor er lett tilgjengeligfor de som er autorisert for denne type opplysninger. I tillegg forbedrer brukerdefinert arbeidsflyt overv\u00e5king og kontroll av HR-prosesser, noe som sikrer effektiv kommunikasjon og presis h\u00e5ndtering av oppgaver.\n ##### Komplett l\u00f8nnsl\u00f8sning\n V\u00e5r l\u00f8sning gir p\u00e5 en enkel m\u00e5te oversikt over eksakt l\u00f8nn, naturalytelser og trekkordninger som er knyttet til hver enkelt medarbeider, og er dessuten et effektivt verkt\u00f8y for administrasjon av roller og stillinger, med rike muligheter for rapportering og modellering. L\u00f8sningen h\u00e5ndterer kravene til selv de mest komplekse organisasjoner - \u00a0inkludert mange ulike stillingskategorier og l\u00f8nnsrammer, og dessuten forhold som for eksempel ansiennitetsbehandling innen offentlig sektor.\n ##### Selvbetjening for ansatte\n Sikker og kontrollert tilgang til selvbetjeningsfunksjonalitet gj\u00f8r det mulig \u00e5 la ansatte utf\u00f8re vanlige administrative oppgaver selv. For \u00e5 sikre korrekt, n\u00f8yaktig og konsekvent dataregistrering, kan ledelsen kontrollere prosessen ved \u00e5 utnytte systemets innebygde arbeidsflyt for godkjennelser og verifikasjon. Endringer trer ikke i kraft f\u00f8r de er godkjent.\n ##### En bredere, integrert l\u00f8sning\n Styrkene i Unit4 Business World HR og l\u00f8nn blir ekstra tydelige n\u00e5r systemet brukes som en fullt integrert del av en komplett ERP-l\u00f8sning. Her er noen eksempler:\n - **\u00d8konomistyring** \u2013 detaljerte kostnader som er registrert i L\u00f8nn blir automatisk oppsummert p\u00e5 riktig niv\u00e5 i hovedbok og bidrar til \u00e5 gi god \u00f8konomisk oversikt og kontroll uten tidkrevende avstemminger. Informasjon fra l\u00f8nnsmodulen kan ogs\u00e5 benyttes til simulering i tilknytning til budsjettprosessen i Planlegger.\n - **Fleksibelt**: Dere velger om og n\u00e5r dere vil migrere\n > #### *\"Med behovet for rapportering som endrer seg hele tiden, er det sv\u00e6rt viktig at l\u00f8sningen er s\u00e5 funksjonell og intuitiv \u00e5 bruke at vi kan gj\u00f8re de fleste justeringene selv.\"*\n## F\u00e5 hjelp til daglige utfordringer\n\n##### Unit4 Business World HR og l\u00f8nn gj\u00f8r det mulig for organisasjoner \u00e5 forsikre at deres ansatte er forberedt p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te virksomhetens behov s\u00e5 effektivt som mulig, samtidig som de tar vare p\u00e5 og utvikler sine ansatte i takt med at organisajonen utvikles.\n\n### V\u00e6r forberedt p\u00e5\u00a0endringer\n\nH\u00e5ndtering av endringer handler om mer enn bare \u00e5 analysere trender eller \u00e5 holde budsjettet. Det p\u00e5virker mennesker og hvordan de innfrir organisasjonens strategier og m\u00e5l. Om endringene du st\u00e5r overfor er store eller sm\u00e5, interne eller eksterne - om det handler om \u00e5 utnytte vekstmuligheter eller overleve t\u00f8ffe tider, vil et godt system for personaladministrasjon v\u00e6re avgj\u00f8rende. Det som skiller Business World HR og l\u00f8nn fra andre l\u00f8sninger er smidigheten og fleksibiliteten som lar deg justere l\u00f8sningen til nye behov n\u00e5r organisasjonen endrer seg \u2013 selv lenge etter f\u00f8rste implementering.\n\n### Et system som\u00a0dekker\u00a0individuelle\u00a0behov\n\nI motsetning til mer rigide systemer, er det ikke bare konfigurering av de mer vanlige prosesser og krav brukeren kan foreta, men like enkelt h\u00e5ndtere de spesielle eller uvanlige prosesser og krav som er unike for deres organisasjon. Og enda bedre, vi har lagt mye arbeid i \u00e5 forst\u00e5 hvordan tjenesteorienterte virksomheter fungerer og hvordan mennesker jobber og tenker. Derfor kan l\u00f8sningen ogs\u00e5 enkelt tilpasses ulike rollers krav og arbeidsoppgaver.\n\n### Dypere og klarere innsikt\n\nHR- og l\u00f8nnsmodulen i Unit4 Business World har toveis datautveksling og integrerer tett med resten av ERP-suiten. Det resulterer i lavere administrasjonskostnader, redusert behov for tverrfaglige avstemminger, \u00f8kt datakvalitet, bedre informasjon p\u00e5 tvers av organisasjonen og det bygger tillit til tallene fra forretningssystemet. I bunnen ligger en felles arkitektur som er laget for s\u00f8ml\u00f8s h\u00e5ndtering av l\u00f8pende endringer.\n\n### Mer effektivt samarbeid og \u00f8kt mobilitet\n\nBusiness I Unit4 Business World holder vital informasjon lett tilgjengelig. Innebygde samarbeidsverkt\u00f8y gir deg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 jobbe mye tettere med kollegaer. Kombinert med v\u00e5r serie av enkle, praktiske applikasjoner og du har alle svarene du trenger for \u00e5 holde deg oppdatert. Du kan dessuten legge til funksjonalitet tilpasset ulike roller og tilby virksomhetens ansatte app'er som hjelper dem \u00e5 gj\u00f8re jobben mens de er p\u00e5 farten.\n\n## N\u00f8kkelfunksjonalitet i Unit4 Business World HR og l\u00f8nn\n\nSupplert med en rekke oppgavefokuserte Experience Packs og mobile applikasjoner, dekker v\u00e5r l\u00f8sning alle sentrale HR- og l\u00f8nnsfunksjoner i prosjekt- og tjenesteorienterte virksomheter, b\u00e5de for administrasjonen og den enkelte asatte:\n\n - **Administrasjon**: Full st\u00f8tte for all dokumentasjon vedr\u00f8rende en ansatts livssyklus, inkludert s\u00f8knader, ansettelseskontrakter, dokumenter og resultatm\u00e5ling.\n - **Kompensasjon og fordeler**: L\u00f8nn, naturalytelser, l\u00f8nnsforhandling, prognose, kostnadsanalyse og pensjon forvaltes i HR- og l\u00f8nnsl\u00f8sningen.\n - **Organisasjonsutvikling**: Enkelt oppsett og modellering av ulike organisatoriske strukturer for rapportering og analyse, samt scenarie-planlegging og verkt\u00f8y for styring av alle stillinger i virksomheten.\n - **Kompetanseledelse\u00a0**: Oppdage, administrere og utvikle kompetanse hos de ansatte.\n - **Tid og oppm\u00f8te:** Oppm\u00f8te og frav\u00e6rsh\u00e5ndtering, arbeidsplaner og timelister. Applikasjonen \"Frav\u00e6r\" gj\u00f8r frav\u00e6rsforesp\u00f8rsler og frav\u00e6rsoversikt veldig enkelt for den ansatte og lederen.\n - **Rekruttering og bemanning**:\u00a0Hold oversikten over bemanningssituasjonen s\u00e5 dere alltid har mange nok ansatte med riktig kompetanse og kan identifisere de mest aktuelle interne eller eksterne kandidatene.\n\n\n\n*Unit4 Business World\u00a0HR og l\u00f8nn dekker f\u00f8lgende prosesser: Rapportering, Planlegging og analyse, Kontroll, Personaladministrasjon og\u00a0L\u00f8nnsprosess.*\n\nUnit4 AS utvikler og leverer fleksible forretningssystemer tilpasset kunnskaps- og\u00a0tjenesteorienterte virksomheter. I tillegg til ERP-systemet Unit4 Business World On\\! (tidligere Agresso), leverer vi ogs\u00e5 produkter som dekker behovene for reiseregning, timef\u00f8ring og ressursplanlegging, business intelligence, konsolidering og likviditetsstyring. Med v\u00e5re 270 ansatte i Oslo og Kristiansand leverer vi ogs\u00e5 tilh\u00f8rende konsulenttjenester og kundeservice til det norske markedet. Sammen med v\u00e5re partnere betjener vi over 1200 kunder i Norge. Unit4 AS er et datterselskap av programvarekonsernet\u00a0Unit4 NV som har over 4200 ansatte i 26 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b22db0b9-5cc9-4b01-bb75-476a5dd58f76"} +{"url": "https://alwayshalal.wordpress.com/2008/07/27/miniform/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:06Z", "text": "## Miniform\n\nJuly 27, 2008 by SA\n\n> From: **Medinfo, Norge** \\ \n> Date: 2008/7/7 \n> Subject: RE: Ang gelatin brukt i Minifom\n> \n> Takk for din henvendelse. Jeg beklager at det pga ferieavvikling har tatt tid f\u00f8r du f\u00e5r svar.\n> \n> **Gelatinet i de myke kapslene er fremstilt fra ku/okse (ikke svin). Minifom dr\u00e5per inneholder ikke gelatin**, ref pkt 6.1 i SPC her: http://www.astrazeneca.no/preparater/minifom\\_draaper\\_spc.html\n> \n> En kapsel inneholder ca 53 mg gelatin. Totalvekt p\u00e5 kapselen er ca 278mg, og gelatinen utgj\u00f8r da ca 19%.\n> \n> Med vennlig hilsen \n> Borghild S\u00e6b\u00f8 Istad cand. pharm. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcf0f9ed-402b-4301-bc6b-d4267f7f7817"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Trolle-og-den-magiske-fela/I9788202490218", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:12:44Z", "text": "### Forlagets omtale:\nTrolle er ikke som alle andre. Han mangler nemlig hale, og det er noe de andre trollene aldri lar ham glemme. De erter og plager ham dagen lang. En dag finner Trolle en magisk fele som kan kaste om p\u00e5 alt. Men fela f\u00f8rer ikke bare godt med seg, og snart befinner Trolle seg i store vansker. Det er \u2026 LES MER da menneskebarnet Alva dukker opp og viser Trolle kraften i ekte vennskap. Trolle og den magiske fela er et eventyr om \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re annerledes, og om \u00e5 akseptere det som er annerledes ved andre. Det er en fortelling om et vennskap som overvinner alt - ogs\u00e5 skogens m\u00f8rkeste magi\\! Trolle og den magiske fela forener Alexander Rybaks musikalitet med hans forkj\u00e6rlighet for den norske eventyrtradisjonen. Med boken f\u00f8lger en lydbok (tre CDer) med hele historien fortalt av Dennis Storh\u00f8i, samt spesiallaget musikk og sang av Alexander Rybak, fremf\u00f8rt av Anders Baasmo Christiansen (i rollen som ordf\u00f8reren), Stig Werner Moe (som Hulderkongen), Pernille Hogstad Stene (som Alva) og Alexander Rybak (som Trolle). LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Trolle er ikke som alle andre. Han mangler nemlig hale, og det er noe de andre trollene aldri lar ham glemme. De erter og plager ham dagen lang. En dag finner Trolle en magisk fele som kan kaste om p\u00e5 alt. Men fela f\u00f8rer ikke bare godt med seg, og snart befinner Trolle seg i store vansker. Det er da menneskebarnet Alva dukker opp og viser Trolle kraften i ekte vennskap. Trolle og den magiske fela er et eventyr om \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re annerledes, og om \u00e5 akseptere det som er annerledes ved andre. Det er en fortelling om et vennskap som overvinner alt - ogs\u00e5 skogens m\u00f8rkeste magi\\! Trolle og den magiske fela forener Alexander Rybaks musikalitet med hans forkj\u00e6rlighet for den norske eventyrtradisjonen. Med boken f\u00f8lger en lydbok (tre CDer) med hele historien fortalt av Dennis Storh\u00f8i, samt spesiallaget musikk og sang av Alexander Rybak, fremf\u00f8rt av Anders Baasmo Christiansen (i rollen som ordf\u00f8reren), Stig Werner Moe (som Hulderkongen), Pernille Hogstad Stene (som Alva) og Alexander Rybak (som Trolle). \n\nEmner: Troll Vennskap\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "845a77b9-438f-42de-a086-0e6e7f17ae0d"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2011/11/07/sjokoladesmelting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:31Z", "text": "7\\. november 2011\n\n## Fra arktivet: sjokoladesmelting\n\n\n\nFor halvannet \u00e5r siden skrev jeg et innlegg om sjokoladesmelting. Den har blitt forholdsvis mye lest, men n\u00e5 som jula begynner \u00e5 skimtes i det fjerne tenkte jeg at jeg skulle gi den ut p\u00e5 nytt. Neste gang jeg skriver om sjokolade blir det om temperering.\n\nI det som holder p\u00e5 \u00e5 bli en egen nisje skal jeg nok en gang ta for meg noe som i utgangspunktet er ganske enkelt, men som mange allikvel kvier seg for \u00e5 gj\u00f8re: smelte sjokolade. Det er jo egentlig ikke s\u00e5 vanskelig, men det er uansett lett \u00e5 gj\u00f8re feil hvis man ikke passer p\u00e5 det grunnleggende.\n\nDet er tre grunnleggende ting som er viktig \u00e5 ta hensyn til n\u00e5r man skal smelte sjokolade:\n\n1. Du m\u00e5 bruke rent utstyr.\n2. Du m\u00e5 ikke bruke sterk varme. Ved for sterk varme blir det vanskeligere \u00e5 kontrollere smeltingen og sjokoladen har lett for \u00e5 sl\u00e5 seg og bli kornete.\n3. Sjokoladen m\u00e5 ikke komme i kontakt med vann. Hvis den kommer i kontakt med vann, til og med bare noen dr\u00e5per, vil den sl\u00e5 seg og bli kornete. Den blir da ubrukelig til \u00e5 f. eks. trekke konfekt med.\n\nDet finnes mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 smelte sjokolade p\u00e5 og jeg skal her ta for meg den vanligste, den enkleste og ikke minst: den meste nerdete.\n\n**Den vanligste** \nDen vanligste metoden for smelting av sjokolade er nok \u00e5 bruke vannbad. Man tar da \u00f8nsket mengde sjokolade i en bolle og setter den over en gryte som bare er fylt noen centimeter med vann. Man lar da vannet koke opp og la det sm\u00e5koke med bollen med sjokolade opp\u00e5. Det beste er da \u00e5 bruke en konisk bolle som er s\u00e5 stor i omkrets at den ikke faller ned i gryten slik at bunnen av bollen kommer i direkte kontakt med det kokende vannet \u2013 da kommer det lett vann i sjokoladen. For at sjokoladen ikke skal sl\u00e5 seg og bli klumpete, er det viktig \u00e5 bruke indirekte varme fra dampen og sm\u00f8re seg med litt t\u00e5lmodighet.\n\nVed all sjokoladesmelting er det viktig at du kutter sjokoladebitene i ca. like store biter slik at de smelter jevnt. I motsetning til smelting av sukker til karamell, er det ved sjokoladesmelting helt i orden at du r\u00f8rer hele tiden mens det smelter. Sjokoladen er ferdig smeltet n\u00e5r den er jevn og klumpfri.\n\nHusk at sjokoladen ikke m\u00e5 komme i kontakt med vann for \u00e5 unng\u00e5 at den sl\u00e5r seg og blir kornete. Hvis uhellet er ute er det faktisk ikke helt umulig \u00e5 redde sjokoladen, men du m\u00e5 nok belage det p\u00e5 litt merarbeid og du kan ikke bruke sjokoladen helt som du opprinnelig hadde tenkt.\n\nEn av grunnleggerne av den s\u00e5kalte molekyl\u00e6re gastronomien, Herv\u00e9 This, beskriver i sin bok \u00abKtichen Mysteries: Revealing the Science of Food\u00bb en m\u00e5te \u00e5 lage sjokolademousse med bare vann og sjokolade. Jeg har gjort det mange ganger, men har aldri skrevet om det her p\u00e5 bloggen. Det har derimot min meget dyktige matblogg-kollega Liz Mortensen, som har bloggen halvtomtglass.blogspot.com. Jeg anbefaler deg \u00e5 lese hennes m\u00e5te \u00e5 lage sjokolademousse etter Herv\u00e9 This-metoden her.\n\n**Den enkleste** \nDen enkleste metoden for \u00e5 smelte sjokolade er nok \u00e5 bruke mikrob\u00f8lgeovn. Som den slow food-entusiasten jeg er, s\u00e5 betrakter jeg selvsagt mikrob\u00f8lgeovn som djevelens verk og som et symbol p\u00e5 alt som er galt her i verden. F\u00f8lgelig har vi ikke mikrob\u00f8lgeovn her hjemme, men jeg har faktisk pr\u00f8vd \u00e5 smelte sjokolade i mikrob\u00f8lgeovn hjemme hos noen venner av oss.\n\nTa den \u00f8nskede mengde sjokolade i en liten ildfast bolle som t\u00e5ler mikrob\u00f8lgeovn og ta den i mikrob\u00f8lgeovnen p\u00e5 full effekt i ca. 1 min. Det er vanskelig \u00e5 beregne den riktige tiden helt n\u00f8yaktig fordi den avhenger av mange variabler. Man m\u00e5 ta hensyn til mengden sjokolade, kakaomasseinnhold og om man har delt sjokolade i like store biter.\n\nDerfor er det best \u00e5 ta ut sjokoladen etter at det har g\u00e5tt ca. 1 minutt for \u00e5 vurdere hvor langt smeltingen har kommet. R\u00f8r litt rundt i sjokoladen og sett den inn i mikroen igjen p\u00e5 full effekt i ca. et halvt minutt av gangen til du ser at sjokoladen virkelig begynner \u00e5 smelte. Du m\u00e5 imidlertid stoppe f\u00f8r all sjokoladen har smeltet, for da har den nemlig blitt for varm og vil sl\u00e5 seg og bli kornete. Du m\u00e5 derfor stoppe n\u00e5r du ser at det er litt sjokolade som ikke er smeltet og r\u00f8re rundt i sjokoladen til alt er smeltet sammen.\n\n**Den nerdete \n**Jeg leser mye om sous vide for tiden og ikke minst om temperatur-regulering. Den utvilsomt mest nerdete m\u00e5ten \u00e5 smelte sjokolade p\u00e5 er \u00e5 vakuum-pakke den og ha den i et temperaturregulert vannbad. Siden smeltepunktet for sjokolade er rett over 30 grader kan man f. eks. legge den i et et vannbad som holder ca. 40 grader til all sjokoladen har smeltet \u2013 det tar ca. 25-30 minutt.\n\nN\u00e5 er det selvsagt de f\u00e6rreste som har temperaturregulerte vannbad hjemme, men jeg tenkte jeg skulle nevne det n\u00e5r jeg f\u00f8rst var i gang. Jeg vet det er mange matnerder som leser denne bloggen, s\u00e5 da kan jeg liksom ikke skuffe dem. Neida, jeg tenker ikke p\u00e5 noen spesielle personer her, Einar, Thomas eller Mats\u00a0;-)\n\nLykke til med sjokoladesmeltingen\\!\n\n### 14 Responses to Fra arktivet: sjokoladesmelting\n\n1. \n \n **annetten** 9. august 2010 at 00:02 \n \n Ha, jeg har aldri tenkt p\u00e5 \u00e5 bruke sous vide-teknikk p\u00e5 sjokolade\\! Kan du si litt om temperering av sjokolade mens du er i gang?\n \n - \n \n **admin** 11. august 2010 at 11:59 \n \n Jeg skal ta \u00e5 skrive et eget innlegg om temperering :-)\n \n2. \n \n **Johan** 11. august 2010 at 11:11 \n \n Ja, jeg lurer ogs\u00e5 litt p\u00e5 hvordan man gj\u00f8r det med temperering. Kjedelig og trekke konfekt og bare bli klissete p\u00e5 fingrene n\u00e5r man spiser.\n \n3. \n \n **Tor Erik** 19. august 2010 at 10:40 \n \n Er man interessert nok i sjokosmelting til i det hele tatt \u00e5 vurdere sous vide, s\u00e5 er jo bruksomr\u00e5det for et vannbad sv\u00e6rt mye videre (ha pun intended). \n Med budsjettsettet vi satt opp kommer man unna med under 1500 kroner, og det finnes jo folk som betaler det for en kniv\u2026\n \n - \n \n **admin** 19. august 2010 at 21:18 \n \n \u00abFinnes jo folk som betaler det for en kniv\u2026\u00bb Tenker du p\u00e5 noen spesielle, da eller? \\*kremt\\* hehe\n \n4. \n \n **Johanne** 9. november 2011 at 12:10 \n \n Hvis du er uheldig og f\u00e5r vann i sjokoladen og det blir kornete: ha i mer vann\\!\n \n5. \n \n **christine** 12. desember 2011 at 22:55 \n \n Smeltet sjokolade i varm kremfl\u00f8te, da jeg skulle ha sm\u00f8r i ble alt kornete og jeg fikk ikke r\u00f8rt inn sm\u00f8ret \u2013 hva gjord jeg feil ? Jeg skal lage kakaokuler med whisky.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c15bcf-fba8-4ce0-b92d-519aa9614ba8"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2012/04/29/risotto-i-trykkoker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:05Z", "text": "29\\. april 2012\n\n## Risotto i trykkoker\n\n\n\nMin oppdagelsesreise for \u00e5 finne ut ting man kan bruke trykkoker til fortsetter, og denne gangen har turen kommet til risotto. Risotto tar vanligvis 15-20 minutter og lage og er i utgangspunktet ikke kjempevanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Selv om detdet kanskje ikke er s\u00e5 vanskelig krever det likevel at man f\u00f8lger med n\u00e5r man holder p\u00e5 \u00e5 lage det og det er i \u00e6rlighetens navn ikke alle som f\u00e5r det til allikevel.\n\nEn av de tingene som er s\u00e5 fantastisk med trykkoker er at det er lett \u00e5 gjenskape resultater bare ved hjelp av en klokke. Ved \u00e5 finne riktig antall minutter for \u00e5 f\u00e5 perfekt resultat kan man gjenta suksessen gang etter gang i ettertid bare ved \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 klokka.\n\nSous vide og trykkoking har det til felles at det er vanskelig \u00e5 smake seg frem underveis n\u00e5r man holder p\u00e5 med det. Man m\u00e5 ta maten i enten en vakuum-pose eller trykkoker, skru p\u00e5 stoppeklokka og la det st\u00e5 til. Dette involverer ofte en det pr\u00f8ving og feiling i begynnelsen og da er det viktig \u00e5 ta notater underveis. Det finnes dessverre ikke mange (gode) kokeb\u00f8ker om trykkoking, s\u00e5 da blir det viktig \u00e5 bruke internett. For meg er hippressurecooking.com\u00a0den siden jeg alltid vender tilbake til og det er den som er utgangspunktet, spesielt i forhold til koketid, n\u00e5r jeg skal pr\u00f8ve noe nytt med trykkokeren.\n\nDenne gangen har jeg lagd en variant av den meget kjente risotto-retten *Risotto alla milanese*, men fremgangsm\u00e5ten fungerer veldig bra p\u00e5 de fleste varianter av risotto. Det er litt vanskelig \u00e5 bli klok p\u00e5 hva slags kraft man skal bruke n\u00e5r man lager denne risottoen, for nesten uansett hva slags oppskrift jeg finner frem til brukes det forskjellige typer kraft. Det tre gjennomg\u00e5ende er imidlertid gr\u00f8nnsakskraft, kyllingkraft og kj\u00f8ttkraft av oksekj\u00f8tt. Kyllingkraft brukes bl. a. av Jamie Oliver, gr\u00f8nnsakskraft brukes i Moderinst Cuisine, mens kj\u00f8ttkraft av okse brukes i den italiensk matbibelen S\u00f8lvskjeen. Selv liker jeg den best med kj\u00f8ttkraft.\n\nHer er min oppskrift p\u00e5 *Risotto alla milanese til 2 personer: \n*5 dl kj\u00f8ttkraft \n1 dl hvitvin \n200 g riostto-ris, jeg har brukt arborio denne gangen \n50 g sm\u00f8r \n1/2 l\u00f8k, finhakket \n75 g parmesan, finrevet \n0,5 g safran (ca. 20 safrantr\u00e5der)\n\nFramgangsm\u00e5te:\n\n - Smelt 50 g sm\u00f8r p\u00e5 middels sterk varm i trykkokeren. Tilsett ris og l\u00f8k og stek til begge deler blir gjennomsiktig, ca. 5-8 minutter.\n - Tilsett kj\u00f8ttkraft, hvitvin og safran og kok opp med lokket p\u00e5 til du ha f\u00e5tt fullt trykk.\n - Skru ned varmen og kok videre p\u00e5 fullt trykk i 7 minutter.\n - F\u00e5 ned trykket ved \u00e5 ha trykkokeren over i vasken og hell rennende kaldt vann over den til trykket er ute.\n - \u00c5pne lokket p\u00e5 trykkokeren, tilsett parmesan og r\u00f8r rundt. Smak til med salt hvis n\u00f8dvendig.\n\nServer\n\n### *Relatert*\n\n - 9\n - In: Middag\n - Tagged with: Fremhevet, Risotto\n - 29\\. april 2012\n\n### 9 Responses to Risotto i trykkoker\n\n1. \n \n **Chefsteen** 29. april 2012 at 22:10 \n \n Hmm, interesant, men konsistens og tekstur, forn\u00f8yd med den?\n \n - \n \n **Hobbykokken** 30. april 2012 at 04:15 \n \n Ja, veldig forn\u00f8yd. Pr\u00f8vde meg frem noen ganger med koketid uten at det gikk s\u00e5 veldig bra, men til slutt satt det veldig bra p\u00e5 7 minutter. Risottoen ble st\u00e5ende litt lenge p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken f\u00f8r jeg fikk tatt bildet, s\u00e5 den ser litt t\u00f8rrere ut p\u00e5 bildet enn det den egentlig var\u2026\n \n2. \n \n **Trond** 5. mai 2012 at 08:13 \n \n Gratulerer med fin helsides oppslag i Dagbladet ig\u00e5r, sykt bra\\!\n - \n \n **Hobbykokken** 5. mai 2012 at 09:44 \n \n Tusen takk for det, Trond\\! ;-)\n \n3. \n \n **Tor Einar** 7. juli 2012 at 11:40 \n \n Linken til hippressurecooking.com peker til http://hobbykokken.datasenter.no/2012/04/29/risotto-i-trykkoker/hippressurecooking.com, s\u00e5 du har vel glemt av en http:// f\u00f8rst.\n \n Blir i alle fall f\u00f8rste rett jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 i trykkokeren min (bortsett fra det \u00e5 koke vann da)\n \n - \n \n **Hobbykokken** 8. juli 2012 at 14:15 \n \n Takk \u2013 n\u00e5r er det rettet ;-)\n \n4. \n \n **lars** 18. januar 2013 at 12:21 \n \n Hei , jeg opplever ofte at det blir litt brent i bunnen med ting i trykk kokeren \u2013 kanskje ikke gass-blusset g\u00e5r lavt nok ned. Har du pr\u00f8vd samme metode som med gr\u00f8t ? ( ildfast form i trykk kokkeren for risotto ?\n \n6. \n \n **Christian** 29. mai 2014 at 17:55 \n \n Testet denne oppskriften n\u00e5, og opplevde det samme som siste innlegg her beskriver, dvs. at det ble brent i bunnen, Etter syv minutter var det fortsatt veldig mye v\u00e6ske, s\u00e5 jeg pr\u00f8vde tre minutter til. Da ble konsistensen OK, men en solid \u00abskorpe\u00bb med svidd materie i bunnen som bivirkning + at det \u00f8dela noe av smaken, som det m\u00e5tte en solid dose st\u00e5lull til for \u00e5 f\u00e5 bort. Jeg doblet alle ingredienser i oppskriften, s\u00e5 det er mulig det er der feilen oppstod med at konsistensen ble for flytende etter syv minutters koking. Hva tror du riktig v\u00e6skemengde til 400g ris skal v\u00e6re? Brukte 10 dl kj\u00f8ttkraft og 2 dl vin.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ba59e50-5d24-488c-a693-662068a6920e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trimror", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:28Z", "text": "# Trimror\n\n\nMidtkonsollen under midten av dashbordet p\u00e5 Cessna 172. Det sorte hjulet til venstre regulerer trimroret p\u00e5 h\u00f8yderoret.\n\n**Trimror** er et lite ror montert p\u00e5 bakkanten av et st\u00f8rre ror for \u00e5 lette man\u00f8vreringen av det store roret. **Servoror** er et tilsvarende ror som styres direkte som kontroll over det store roret.\n\nDet lille roret p\u00e5 bakkanten av et stort ror trekker bakkanten av det store roret til den ene siden. Det store roret vil da rotere i motsatt retning av det lille trimroret/servororet. Trimror/servoror brukes p\u00e5 fly, seilb\u00e5ter og skip.\n\nDet ble oppfunnet i 1927 av en tysk ingeni\u00f8r Anton Flettner.\n\n## Fly\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 sideroret er det p\u00e5 mindre sm\u00e5fly en liten metallplate som stikker bakover fra bakkanten av sideroret. Dette justeres p\u00e5 bakken ved \u00e5 b\u00f8ye platen lett til siden for \u00e5 hindre at flyet trekker mot ene siden n\u00e5r det skal fly rett fram. P\u00e5 litt st\u00f8rre fly er det et lite ror som kan justeres med hjul eller brytere p\u00e5 dashbordet. P\u00e5 store to motors fly brukes roret spesielt ved motorstopp p\u00e5 en motor for \u00e5 kompensere vridningen av flyet som for\u00e5rsakes av trekk-kraft av en motor p\u00e5 den ene siden. Disse rorene benevnes trimror. Dersom det lille roret er koblet direkte til siderorspedalene og er den vanlige styringen av roret, benevnes det servoror.\n\nP\u00e5 alle sm\u00e5fly er det trimror p\u00e5 h\u00f8yderoret som justeres med et hjul p\u00e5 dashbordet. Hver gang flyet endrer stilling i forhold til \u00e5 klatre/ stige eller \u00e5 synke/glide eller forandrer flapsstilling eller hastighet er det vanlig \u00e5 justere h\u00f8yderorstrimmen. Dersom denne justeringen ikke gj\u00f8res m\u00e5 flygeren skyve eller trekke i h\u00f8yderoret med en jevn kraft. Justeringen av h\u00f8ydetrimroret fjerner denne kraften og gj\u00f8r flygingen enklere. P\u00e5 rutefly styres dette trimroret av en liten elektrisk bryter p\u00e5 stikka, men brukes p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\nP\u00e5 litt st\u00f8rre fly er det et trimror p\u00e5 balanseroret.\n\n## Seilb\u00e5ter/vindror\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRoret bak p\u00e5 seilb\u00e5ter styres vanligvis av en rorkult eller et ratt. P\u00e5 litt st\u00f8rre seilb\u00e5ter og ved langturseiling er det vanlig \u00e5 montere et vindror. Det best\u00e5r av en plate opp i lufta som roterer med vinden og er montert helt akterut p\u00e5 seilb\u00e5ten. Det er en innstillbar mekanisk overf\u00f8ring til et lite servoror bakerst p\u00e5 hovedroret eller til rorkulten. B\u00e5ten vil da styres slik at vinden kommer inn mot b\u00e5ten fra samme retning. Dette gir mulighet for \u00e5 f\u00e5 utrettet diverse andre gj\u00f8rem\u00e5l enn \u00e5 styre b\u00e5ten.\n\n## Skip\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRor p\u00e5 skip blir sv\u00e6rt store, og det skal store krefter til for \u00e5 styre dem. Mindre servoror bak p\u00e5 de store rorene kan v\u00e6re velenget til \u00e5 styre med.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c432ee11-32c1-4b64-841d-dee977e1ba2f"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/na-faller-boligprisene/61621514", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:23Z", "text": "\n\n# N\u00e5 faller boligprisene\n\nBoligprisene falt med 0,5 prosent i juni. Det pleier de \u00e5 gj\u00f8re.\n\n1\\. juli 2011 kl. 11.20\n\n Elisabeth Dalseg \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nBoligprisene falt med 0,5 prosent i juni, viser meglerbransjens ferske boligprisstatistikk. Men det er ingen grunn til panikk dersom du planlegger \u00e5 selge - eller vill jubel om du skal kj\u00f8pe. Dette er helt normalt.\n\nDet er faktisk hakket bedre enn normalt: Justert for sesongvariasjoner steg boligprisene med 0,1 prosent, melder Dn.no. Juni i 2010 var imidlertid en enda bedre m\u00e5ned: Da falt prisene med 0,1 prosent, men steg 0,4 prosent justert for sesongvariasjoner.\n\nMeglerbransjens m\u00e5nedlige boligprisstatistikk er utviklet av Econ P\u00f6yry med grunnlag i data fra Finn.no p\u00e5 vegne av Eiendomsforetakenes Forening (Eff) og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).\n\n**Hvor mye er boligen din verdt? \nFinn ut med v\u00e5r boligpriskalkulator**\n\n### Eneboliger trekker ned\n\nI motsetning til mai m\u00e5ned, da eneboligene hadde den sterkeste prisutviklingen, var det eneboligene som trakk snittet ned: De falt med 1,3 prosent i pris fra mai til juni, if\u00f8lge E24.no. Delte boliger falt med 0,7 prosent mens leiligheter falt med 0,3 prosent.\n\nBoligprisene er n\u00e5 9,1 prosent h\u00f8yere enn i juni i fjor, og har steget med 8,8 prosent siden \u00e5rsskiftet.\n\n### Obos-boliger flater ut\n\nPrisene p\u00e5 leiligheter tilknyttet Obos-borettslag steg med 0,2 prosent i juni. Hittil i \u00e5r har prisene steget med 9,7 prosent.\n\n\u2013 Prisniv\u00e5et er fortsatt h\u00f8yt, men ser n\u00e5 ut til flate noe ut. En slik utflating mener vi er en riktig og fornuftig utvikling, sier konsernsjef Martin M\u00e6land i Obos i en pressemelding.\n\nI juni 2011 var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for alle brukte Obos-tilknyttede boliger 36.272 kroner. Dette er 0,2 prosent h\u00f8yere enn i mai og 11,6 prosent h\u00f8yere enn i juni 2010.\n\n### Noterer prisfall\n\nBorettslagsboliger omsatt av Garanti Eiendomsmegling falt imidlertid med 0,3 prosent i juni. I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har prisene steget med 12,3 prosent. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris er n\u00e5 24.391 kroner, mot 21.720 kroner i juni 2010.\n\n\\- Siden februar har prisene p\u00e5 borettslagsleiligheter steget hver m\u00e5ned, og en korreksjon av prisniv\u00e5et i juni var dermed ikke helt uventet, sier administrerende direkt\u00f8r Stein Drogseth i Garanti Eiendomsmegling i en pressemdling.\n\nIkke alle piler peker ned. Antall budgivere steg marginalt i juni, opp 0,1 prosent fra mai - men antall bud per bolig falt med 0,1 prosent. \n\n - boligprisstatistikk\n - boligmarked\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a455546b-b8c5-45f0-a88a-1d80522fe348"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2010/03/staffelikort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:59Z", "text": "## mandag 1. mars 2010\n\n### Staffelikort\n\n \n\n \n \n\nSketchy colors har en utfordring der man skal bruke r\u00f8dt, rosa og turkis.\n\nEn spennende blanding som jeg ikke har pr\u00f8vd f\u00f8r.\n\n00:09 \n\n \n#### 11 kommentarer:\n\n \n\nNorske Scrappere sa...\n\nS\u00e5 nydelige farger du har brukt. \n \nLekkert kort. \n \nKlem Jeanette\n\n 1. mars 2010 kl. 01:06 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\ns\u00e5 super sk\u00f8nt kort i dejlig friske farver\n\n\n\n\nmette wad sa...\n\nWauw, hvor er det bare de l\u00e6kreste farver... super flot kort.\n\n 2. mars 2010 kl. 00:56 \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nen herlig fargekombinasjon p\u00e5 et riktig s\u00f8tt kort :-)\n\n 2. mars 2010 kl. 03:02 \n\n\n\n\n\nbojose sa...\n\nMange flotte kort du lager. Dette var friskt og flott :)\n\n 2. mars 2010 kl. 03:10 \n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\nH\u00e6rlig\\!\\!\\! \nFlotte disse staffilikorta :) \nGo'klem\n\n 2. mars 2010 kl. 07:25 \n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\nFlott kort i spreke farger\\! \nTakk for at du deltar hos SC denne uken - lykke til\\! \nGo'klem\n\n 2. mars 2010 kl. 09:01 \n\n\n\n\n\nMette sa...\n\nTusen takk for at du vil v\u00e6re med \u00e5 feire, da ligger loddene dine i potten:-) \nFlott kort med spreke farger\\!\\! \nKlem Mette\n\n 2. mars 2010 kl. 23:13 \n\n\n\n\n\nFor et herlig kort\\! \nHanne\n\n 3. mars 2010 kl. 07:27 \n\n\n\n\n\nGuro sa...\n\nFor et herlig staffeli kort, virkelig flotte farger :-)\n\n 3. mars 2010 kl. 10:12 \n\n\n\n\n\nGry-Heidi sa...\n\nHelt herlig, Merete \\! \n \nKlem :)\n\n 4. mars 2010 kl. 13:49 \n\n - \u041f\u0430\u043f\u0435\u0440\u043e\u0432\u0435 \u0414\u0438\u0432\u043e (\u041c\u0456\u0439 \u0425\u0435\u043d\u0434\u043c\u0435\u0439\u0434:)\n \n \n \n Some More Yummy :) \n## Om meg\n\n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9139df93-a861-4147-86f9-c2020b3fd85a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Florence_Ballard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:51Z", "text": "# Florence Ballard\n\n**Florence Ballard Chapman** (f\u00f8dt **Florence Glenda Ballard** 30. juni 1943 i Detroit, d\u00f8d 22. februar 1976 samme sted) var en soul-sanger fra USA, en av grunnleggerne av vokalgruppen The Supremes. Ballard ble f\u00f8dt i Detroit av foreldrene Jessie Ballard og Lurlee Wilson. Sammen med Mary Wilson, Diana Ross og Betty McGlown startet de gruppen *The Primettes*. Gruppen byttet navn til *The Supremes*, et navn Ballard kom p\u00e5, da de signerte platekontrakt med Motown Records i 1961.\n\nI starten fikk alle de tre jentene (McGlown forlot gruppen tidlig) synge solo p\u00e5 innspillingene. Ballards innspilling av \u00abButtered Popcorn\u00bb ble blant annet deres andre singel. Wilson skrev i sin biografi at Ballards stemme var s\u00e5 kraftig at hun m\u00e5tte st\u00e5 fem meter unna mikrofonen, mens de to andre sto helt inntil. Berry Gordy, sjefen i Motown, bestemte sent i 1963 at Diana Ross og hennes stemme passet best som vokalist, noe som oppr\u00f8rte Ballard som var vant til \u00e5 f\u00e5 synge solo p\u00e5 skolen og i kirken. Verken Ballard eller Wilson sang hovedvokal p\u00e5 noen av de ti nummer 1-hitene Supremes fikk mellom 1964 og 1967. Jentene skulle i 1966 spille p\u00e5 den ber\u00f8mte nattklubben \u00abCopacabana\u00bb. Ballard hadde \u00e9n solosang, \u00abPeople\u00bb. Opp mot premieren slet hun med en forkj\u00f8lelse og avsto fra \u00e5 \u00f8ve inn sangen, som s\u00e5 ble gitt Ross. Dette fikk Ballard vite bare dagen f\u00f8r. Hun svarte etter dette med \u00e5 ikke m\u00f8te opp p\u00e5 innspillinger og framf\u00f8ringer. Hun slet, if\u00f8lge Wilsons biografi, med minnene fra en voldtekt og drakk jevnlig.\n\nBallard hadde p\u00e5 noen konserter blitt erstattet av Cindy Birdsong, som senere skulle overta Ballards plass i gruppen. Drikkingen og Ballards vekt var blitt et problem, og kranglene mellom Ballard og Ross/Gordy ble verre. Ballard f\u00f8lte seg presset ut, og verken Ross eller Gordy ville late som om de ville ha henne der. Ballard ble fortalt at hun var million\u00e6r og kunne gi seg n\u00e5r som helst, noe som fikk henne til \u00e5 f\u00f8le seg sterkt u\u00f8nsket. Ballards siste opptreden med gruppen var p\u00e5 Flamingo Hotel i Las Vegas. Hun ble sendt rett hjem etter en episode hvor hum skal ha m\u00f8tt opp full p\u00e5 scenen og ved et tilfelle, if\u00f8lge Wilson, ha beveget seg slik at kostymet hennes gikk opp og huden syntes. Publikum skal ha blitt forferdet, og Gordy l\u00f8p backstage og krevde Ballard av scenen.\n\nBallard giftet seg i 1968 med Tommy Chapman, en tidligere sj\u00e5f\u00f8r for Motown. 22. februar skrev Ballard under p\u00e5 et dokument som l\u00f8ste henne fra Motown. Hun mottok en sum p\u00e5 139\u00a0804,94 amerikanske dollar som l\u00f8nn og royalties for de seks \u00e5rene med The Supremes. Hun skrev ogs\u00e5 under p\u00e5 at hun aldri kunne bruke eller snakke om sin fortid i The Supremes, noe som senere hindret solokarrierem i \u00e5 ta av.\n\nBallard skrev i mars 1968 en platekontrakt med ABC Records, men de to singlene \u00abIt Doesn't Matter How I Say It\u00bb og \u00abLove Ain't Love\u00bb greide ikke \u00e5 plassere seg p\u00e5 salgslistene, og hennes planlagte album *You Don't Have To* ble skrinlagt (senere utgitt i 2002). Pengene hennes fra Motown forsvant med advokaten, og til tross for en str\u00e5lende framf\u00f8ring for president Richard M. Nixon i 1969, ble de neste \u00e5rene t\u00f8ffe for Ballard.\n\nBallard f\u00f8dte i 1968 tvillingene Michelle og Nicole, og i 1971 fikk hun datteren Lisa. Samme \u00e5r saks\u00f8kte hun Motown og The Supremes for 8,7 millioner dollar hun mente var hennes. S\u00f8ksm\u00e5let ble avvist, og Ballard mistet huset og ekteskapet.\n\nBallard hadde i 1974 sin siste spilling med The Supremes, da hun dukket opp p\u00e5 scenen under en konsert p\u00e5 Six Flags Magic Mountain, spillende p\u00e5 en tamburin til jubelbr\u00f8l. I disse \u00e5rene gikk Ballard p\u00e5 trygd, en nyhet som sjokkerte USA. Uinterresert i \u00e5 vende tilbake til sangen ble hennes \u00f8konomiske stilling forverret. I 1975 mottok hun en ukjent sum med penger etter et s\u00f8ksm\u00e5let mot sin tidligere advokat. Nyheten om Ballards liv p\u00e5 trygd, hadde virket sjokkerende p\u00e5 mange, og Ballard mottok flere tilbud. Hun fortalte i et \u00e5tte timer langt intervju med Peter Benjaminson at hun var interessert i \u00e5 starte p\u00e5 nytt og gjenoppta syngingen.\n\nBallard hadde de siste \u00e5rene g\u00e5tt p\u00e5 medisiner for h\u00f8yt blodtrykk, og i januar 1976 klaget hun til moren over at hun f\u00f8lte seg varm og d\u00e5rlig. Formen ble d\u00e5rligere, og datteren Nicole skal ha funnet Ballard liggende p\u00e5 stua 21. februar. Hun skal ha klaget over sterke smerter i beina, og hun ble senere den kvelden innlagt p\u00e5 Mt. Carmel Mercy Hospital. Neste dag, den 22. februar ble hun erkl\u00e6rt d\u00f8d som f\u00f8lge av blodpropp, p\u00e5 samme dato som hun \u00e5tte \u00e5r tidligere hadde sluttet i The Supremes. Hennes d\u00f8d blir beskrevet som en av rockens st\u00f8rste tragedier. Florence Ballard Chapman ligger begravet p\u00e5 Detroit Memorial Park Cemetery.\n\n## Senere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBarna Michelle, Nicole og Lisa g\u00e5r i dag alle tre p\u00e5 trygd som deres mor. Da Ballard d\u00f8de i 1976, opprett Diana Ross en konto til hver av jentene med 10\u00a0000 dollar, som var borte da jentene fylte 18. Peter Benjaminson lanserte i april 2008 en biografi basert p\u00e5 intervjuet med Ballard, *The Lost Supreme: The Life of Dreamgirl Florence Ballard*. S\u00f8steren Maxine Ballard har ogs\u00e5 utgitt bok om Florences liv.\n\nI 1988 ble The Supremes, og dermed Ballard, innvotert i Rockens \u00e6resgalleri.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e59c7e7e-539b-427f-b46e-6161d1d00d24"} +{"url": "http://sivshus.blogspot.com/2016_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:30Z", "text": " \n\n \nTakk til Cille\n\n \n\n## s\u00f8ndag 28. august 2016\n\n### Vakre blikkfang\n\n\n\n \nFarger er viktige i livet, b\u00e5de innen interi\u00f8r og kl\u00e6r, ja egentlig overalt. Fargen rosa er nydelig og duse rosa toner er lekre blikkfang. Rosa gir en feminin energi i rommet og myker opp et stramt rom. Jeg elsker roser og henter roser fra hagen og nyter de i en vase s\u00e5 lenge jeg kan. N\u00e5 kan du finne alt fra skap, stoler, skammel og tekstiler som puter og tepper i fine rosatoner. Bildet over kommer fra min favoritt butikk Impressionen. Jeg likte det kule skapet samt den fine lave krakken. Jeg er glad i gjenbruk og pr\u00f8ver \u00e5 bytte p\u00e5 det jeg har og flytte litt rundt p\u00e5 ting eller gi det en ny farge. Vil du bli inspirert om bruk av farger, klikk deg inn til Fargeneforteller. Takknemlig for smarte tips til gjenbruk.\n\n## torsdag 4. august 2016\n\n### L\u00e6r deg \u00e5 sylte\\!\n\n\n\n \nL\u00e6r deg \u00e5 sylte\\! Skog og hage kan n\u00e5 friste med bl\u00e5b\u00e6r, bringeb\u00e6r, rips, epler og jordb\u00e6r. Frukt og b\u00e6r er fylt med gode antioksidanter som beskytter immunforsvaret og styrker hjerte og hjerne. Gode oppskrifter til sylting finner du her.\n\nJeg starter opp kurs i livsstilsendring om hvordan f\u00e5 et lettere liv med riktig mat. Stedet er Br\u00f8nnerud skole i \u00c5s kommune med oppstart mandag 29. august. Kurset g\u00e5r over 8 kvelder. Kanskje noe for deg og en venninne eller venn? Mer info finner du her\u00a0og p\u00e5melding kan du gj\u00f8re enkelt p\u00e5 nett her:\u00a0\n\nTakknemlig for tips til sylting av b\u00e5de frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker.\n\n \n\nklem\n\n \n \n\n\n Lagt inn av Sivs hus kl. 04:45 3 kommentarer \n\n \n\n## Historiske fakta\n\nHuset har ligget under den lokale presteg\u00e5rden. Huset har v\u00e6rt skyss-stasjon, skolestue, landhandel, skomaker, snekkerverksted samt g\u00e5rdsdrift med frukthage. \n\n \n\n## Byggefakta\n\nHuset er bygget i laftet plank med grunnmur av gr\u00e5stein. Utvendig kledning er sveitserpanel malt i linoljemaling. Vinduer er i empirstil med gjennomg\u00e5ende sprosser. Taket er teglstein i rustikk stil. Inngangsd\u00f8r er dobbeltd\u00f8r med speil h\u00e5ndlaget. Stabburet er fra tidlig p\u00e5 1900-tallet. \n\n \n\n## Sivs hus\n\nSveitershus fra 1886 p\u00e5 rundt 280m2 pluss kjeller. \nEiendommen har en gammel og stor frukthage. Vedlikehold og opp-pussing av et gammelt hus er b\u00e5de spennende og morsomt samt krevende. Det blir en livsstil \u00e5 ta vare p\u00e5 en gammel eiendom der vi \u00f8nsker \u00e5 ta vare p\u00e5 stilen og sjelen til huset samt plass til \u00e5 leke b\u00e5de ute og inne. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e7beafc-7a67-4edb-a063-403d45a21669"} +{"url": "https://forum.wordreference.com/threads/norwegian-var-blitt-trukket-frem.2593652/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:40Z", "text": "# Norwegian: var blitt trukket frem\n\nDiscussion in 'Nordic Languages' started by panzorzka.uli, Mar 8, 2013.\n\n > Hei. Jeg trenger litt hjelp med denne setningen: P\u00e5 dette kontoret var mange skjebner blitt trukket frem. \n > \n > Jeg har funnet at \"\u00e5 trekke fram\" betyr \"\u00e5 nevne, \u00e5 komme med\", men jeg synes at det ikke passer her. Kan det bety noe som \"\u00e5 bekrefte\"? \n > Takk.\n > Nei, dette var ikke s\u00e5 lett \u00e5 skj\u00f8nne. Kan du legge ved litt mer av teksten?\n > N\u00e5 har NorwegianNYC gitt en god oversettelse. Men det kan kanskje ogs\u00e5 v\u00e6re til hjelp \u00e5 nevne at panzorzka.ulis problem muligens l\u00e5 i ordet \"skjebner\", ikke i \"blitt trukket fram\". \"Skjebne\" eller \"menneskeskjebne\" kan ogs\u00e5 ha en mer konkret betydning, og brukes om et menneske eller en livshistorie. Da gjelder det gjerne mennesker som har hatt et vanskelig liv. I eksemplet til panzorzka kunne kanskje \"skjebner\" erstattes med \"livshistorier\", men det er nok en nyanseforskjell: ordet \"skjebner\" antyder at dette var triste eller tragiske livshistorier som ble fortalt eller presentert p\u00e5 dette kontoret.\n \\#5\n\n7. ### panzorzka.uli *Member*\n \n > Takk for hjelpen. Vi bruker \"skjebne\" p\u00e5 samme m\u00e5te p\u00e5 tsjekkisk, men takk, raumar, for at du nevnte det.\n panzorzka.uli, Mar 11, 2013 \n \\#6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26217ad0-d1bc-4a09-8191-f05e97c57c8a"} +{"url": "http://docplayer.me/3041600-Innhold-innhold-innledning-5-komme-i-gang-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:56Z", "text": "2 00, ACN Inc. Med enerett. ACN, ACN IRIS 5000 videotelefon og ACN digital telefonservice er varemerker og/eller servicemerker tilh\u00f8rende ACN Inc., og kan registreres. Alle andre varemerker tilh\u00f8rer sine respektive eiere. ACN forbedrer/oppdaterer kontinuerlig programvaren til ACN videotelefon, hvilket kan f\u00f8re til at skjermbildene i denne h\u00e5ndboken ikke stemmer n\u00f8yaktig overens med det som vises p\u00e5 produktet. Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten forvarsel. ACN kan forbedre eller endre produktet/produktene beskrevet i denne h\u00e5ndboken n\u00e5r som helst. ACN INC. OG PARTNERE LEVERER DENNE H\u00c5NDBOKEN IRIS V Videophone UTEN NOEN FORM FOR GARANTI, VERKEN UTTRYKT, UNDERFORST\u00c5TT ELLER LOVFESTET, HERUNDER, MEN IKKE BEGRENSET TIL, GARANTIER FOR IKKE-OVERTREDELSE, SALGBARHET ELLER EGNETHET TIL ET BESTEMT FORM\u00c5L. Ingen del av denne publikasjonen kan gjengis i noen form eller p\u00e5 noen m\u00e5te eller brukes til \u00e5 skape avledende arbeid (for eksempel oversettelse, transformasjon eller tilpasning) uten skriftlig tillatelse fra ACN. Dette produktet er underlagt amerikansk patent 7,9,8 og kan dekkes av andre patentanmeldelser. Bruk av produktet er underlagt en lisensavtale.\n\n\n\n5 Innledning kapittel Innledning Velkommen\\! Takk for at du valgte ACN IRIS 5000 videotelefon fra ACN. ACN IRIS 5000 videotelefon utgj\u00f8r den neste generasjonen innen personlig multimediakommunikasjon. Med ACN IRIS 5000 kan du ha p\u00e5litelige, naturtro videotelefonsamtaler over Internett. Med ACN IRIS 5000 videotelefon kan du ogs\u00e5: lage en katalog med personene du ringer oftest vise en historikk over samtalene dine f\u00e5 tilgang til din tale- og videopost tilpasse telefonen din ta et bilde av skjermen under en videosamtale sl\u00e5 av videoen for en mer privat samtale ha en konferansesamtale ringe et nummer opp igjen sette en samtale p\u00e5 vent besvare en ventende samtale Du kan ogs\u00e5 fortsette \u00e5 bruke din eksisterende normale telefon. Plugg rett og slett den normale telefonen inn i baksiden p\u00e5 ACN IRIS 5000 videotelefon. ACN IRIS 5000 videotelefon kan fungere som en digital fotoramme for \u00e5 vise frem favorittbildene dine. Du kan vise bildene p\u00e5 telefonen eller overf\u00f8re dem til en st\u00f8rre skjerm, for eksempel en TV. Med sin enkle plug-and-play-installasjon og intuitive brukervennlige grensesnitt, er ACN IRIS 5000 videotelefon enkel \u00e5 bruke. Hvis du har et sp\u00f8rsm\u00e5l mens du bruker en funksjon p\u00e5 den nye telefonen, kan du velge hjelpealternativet p\u00e5 skjermen. Takk igjen for at du valgte ACN IRIS 5000 videotelefon. 5\n\n7 Komme i gang Viktige sikkerhetsinstruksjoner Ved bruk av telefonutstyret skal du alltid f\u00f8lge grunnleggende sikkerhetsforanstaltninger for \u00e5 redusere faren for brann, elektrisk st\u00f8t og personskade, inkludert f\u00f8lgende: Bruk ikke utstyret i n\u00e6rheten av vann, for eksempel ved et badekar, servant, oppvaskkum eller vaskebalje, i en v\u00e5t kjeller eller i n\u00e6rheten av et sv\u00f8mmebasseng. Unng\u00e5 \u00e5 bruke telefonen (bortsett fra tr\u00e5dl\u00f8se modeller) under tordenv\u00e6r. Det finnes en liten fare for elektrisk st\u00f8t fra lynnedslag. Bruk ikke telefonen for \u00e5 rapportere gasslekkasje i n\u00e6rheten av lekkasjen. Bruk kun str\u00f8mforsyningen som leveres med utstyret. Hvis instruksjonene ikke f\u00f8lges, kan det f\u00f8re til skader eller \u00f8konomisk tap. Installer ikke enheten p\u00e5 et sted som er utsatt for st\u00f8v eller gass. Videotelefonen eller str\u00f8madapteren m\u00e5 ikke demonteres eller modifiseres. Garantien dekker ikke feil som f\u00f8lge av slik feilh\u00e5ndtering. Installer ikke p\u00e5 et fuktig sted for \u00e5 forhindre skade, overoppheting eller st\u00f8t. Installer ikke enheten i direkte sollys eller i n\u00e6rheten av varmekilder, for eksempel radiatorer. Ber\u00f8r ikke str\u00f8madapteren under tordenv\u00e6r, siden dette kan f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t. Beskytt enheten mot plutselige st\u00f8t for \u00e5 forhindre skade. Bruk ikke makt p\u00e5 utstyret, spesielt LCD-skjermen og kameraet. Plutselige temperaturendringer kan f\u00f8re til skade p\u00e5 enheten. Koble fra str\u00f8mkabelen n\u00e5r enheten ikke er i bruk i lengre perioder. Installer ikke videotelefonen p\u00e5 et utrygt sted eller p\u00e5 en ustabil overflate. Bruk et mykt materiale n\u00e5r du rengj\u00f8r LCD-skjermen eller kameraet. Bruk ikke sterke kjemiske l\u00f8sninger eller slipende materialer til rengj\u00f8ring av videotelefonen, siden disse kan skade utstyret, spesielt LCD-skjermen eller kameraet. Fjern det beskyttende dekslet langsomt fra skjermen. Hvis dekslet fjernes for raskt, kan det skade skjermen. Lagre disse instruksjonene FORSIKTIG: Endringer eller modifikasjoner som ikke er uttrykkelig godkjent av tilvirkeren kan f\u00f8re til at du ikke lenger er autorisert til \u00e5 bruke dette utstyret. 7\n\n\n\n8 Komme i gang kapittel telefonr\u00f8r Typisk ruter Phone DC Power USB LAN WAN Video Audio Out Out L Audio Out R 4 Telefonkabel Ethernet-kabel Til Internett Str\u00f8mkabel Til datamaskin Oppsett av telefonen via en ruter Koble telefonen til nettverket Telefonen din leveres forh\u00e5ndskonfigurert og klar til bruk rett fra esken. Du m\u00e5 f\u00f8lge noen enkle steg for \u00e5 koble din ACN IRIS 5000 videotelefon til ACN-nettverket. Plugg telefonr\u00f8ret inn i telefonr\u00f8rkontakten p\u00e5 venstre side av hoveddelen. Ta den medf\u00f8lgende Ethernet-kabelen og plugg den ene enden av kabelen inn i en \u00e5pen LAN/Ethernet-port p\u00e5 ruterens bakside. Plugg den andre enden inn i den bl\u00e5 porten merket WAN bak p\u00e5 ACN IRIS 5000 videotelefon. Ta den medf\u00f8lgende str\u00f8madapteren for ACN IRIS 5000 videotelefon og plugg den inn i en veggkontakt eller et grenuttak. Sett str\u00f8mpluggen inn i porten kalt DC Power (likestr\u00f8m) bak p\u00e5 telefonen. N\u00e5r den er tilkoblet, gjennomg\u00e5r ACN IRIS 5000 videotelefon en oppstartsprosess. Telefonen oppretter en forbindelse med ACN-nettverket og kan laste ned oppdatert programvare. N\u00e5r ACN IRIS 5000 videotelefon finner nettverket, skifter det bl\u00e5 lyset \u00f8verst til venstre p\u00e5 tastaturet fra \u00e5 blinke til \u00e5 lyse jevnt. Telefonen er klar til bruk. Under oppstartsprosessen vises et skjermbilde der du kan velge et spr\u00e5k for teksten p\u00e5 telefonskjermen. Alternativene dine st\u00e5r oppf\u00f8rt med det standardinnstilte spr\u00e5ket uthevet. Hvis du \u00f8nsker det standardinnstilte spr\u00e5ket, trenger du ikke \u00e5 gj\u00f8re noe. Etter 5 sekunder brukes det standardinnstilte valget. Hvis du \u00f8nsker et annet spr\u00e5k enn standardinnstillingen, bruker du opp-/ nedpilen for \u00e5 velge og trykker deretter p\u00e5 tasten OK eller Select (Velg). Neste gang telefonen startes opp igjen er valget ditt lagret og uthevet som standard. Koble en normal telefon til din ACN IRIS 5000 videotelefon 4 Koble telefonledningen fra den normale telefonen inn i porten merket Phone (Telefon) bak p\u00e5 telefonen. Den normale telefonen fungerer som en forlengelse, og ringer hver gang ACN IRIS 5000 videotelefon ringer. 8\n\n\n\n10 Komme i gang kapittel Motta programoppdateringer Hvis meldingen til venstre vises p\u00e5 skjermen n\u00e5r du starter eller aktiverer videotelefonen, er telefonen klar til \u00e5 installere en programoppdatering. Velg Yes (Ja) for \u00e5 starte installasjonen med en gang, eller Ask Me Later (Sp\u00f8r meg senere) for \u00e5 utsette installasjonen. N\u00e5r oppdateringen har startet, vises en installasjonsmelding p\u00e5 telefonskjermen til oppdateringen er fullf\u00f8rt. Koble ikke fra telefonen under en programoppdatering. N\u00e5r oppdateringen er fullf\u00f8rt, starter telefonen p\u00e5 nytt. Telefonen er klar til bruk n\u00e5r det bl\u00e5 statuslyset \u00f8verst til venstre p\u00e5 tastaturet slutter \u00e5 blinke og lyser jevnt. Oppn\u00e5 best mulig videobilde Unng\u00e5 sterkt baklys Sterkt baklys inntreffer n\u00e5r du har et vindu eller en hvit vegg bak deg. Kameraet pr\u00f8ver \u00e5 kompensere for lyset som kommer inn bakfra, og gj\u00f8r bildet m\u00f8rkere slik at ansiktet ditt blir utydelig. Unng\u00e5 lys rett foran subjektet Lys foran subjektet gir et resultat som er flatt i stedet for flatterende, og skaper ofte en stor u\u00f8nsket bakgrunnsskygge. I tillegg skaper frontbelysning gjenskinn hvis du bruker briller. Unng\u00e5 belysning ovenfra Belysning ovenfra skaper skygger som skjuler brukerens \u00f8yne. I tillegg reflekteres disse lysene ofte inn i kameraet fra pannen din, og gir et lignende resultat som sterkt baklys. 0\n\n\n\n11 Bli kjent med din nye telefon kapittel 4 Mikrofoner Videoskjerm Kamera 6 Telefonr\u00f8r OK 7 4 GHI ABC JKL \\* \\# 9 6 MNO PQRS TUV WXYZ DEF 5 H\u00f8yttalere Bli kjent med telefonen din Sett forfrat Videoskjerm Tastatur Under en samtale viser videoskjermen et bilde av personen du ringer med ditt eget bilde innfelt. N\u00e5r en samtale ikke p\u00e5g\u00e5r, viser den skjermbildene som gir deg tilgang til telefonens funksjoner. Den kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 vise personlige bilder eller som en digital fotoramme. Tastatur Tastene p\u00e5 tastaturet brukes til \u00e5 sl\u00e5 nummer og bruke funksjonene p\u00e5 telefonen. Lysene p\u00e5 tastaturet angir statusen til noen av telefonens funksjoner. Kamera Kameraet overf\u00f8rer bildet ditt til personen du ringte til. For \u00e5 f\u00e5 best mulig bilde, se Oppsett av telefonen: Oppn\u00e5 best mulig videobilde. 4 Mikrofoner Mikrofonene overf\u00f8rer stemmen din i speakerphone-modus. Du kan bruke tasten Mute (Demp) for \u00e5 sl\u00e5 av mikrofonene dine. 5 H\u00f8yttalere H\u00f8yttalerne spiller av lyd for ringetonene og innkommende lyd i speakerphone-modus. 6 Telefonr\u00f8r Telefonr\u00f8ret til videotelefonen gj\u00f8r lyden i samtalene dine mer privat. N\u00e5r du tar opp telefonr\u00f8ret, h\u00f8rer du en summetone. Du kan deretter bruke tastaturet for \u00e5 ringe et nummer. N\u00e5r du legger p\u00e5 telefonr\u00f8ret, avsluttes samtalen.\n\n\n\n setter en samtale p\u00e5 vent/henter en ventende samtale.\")\n\n15 Bli kjent med din nye telefon kapittel Navigasjon Navigasjon i menyer er veldig enkelt p\u00e5 ACN IRIS 5000 videotelefon. \u00d8verst p\u00e5 tastaturet er tre programtaster som tilsvarer elementene p\u00e5 skjermen. Disse kalles programtaster siden funksjonen deres endres avhengig av hvilket skjermbilde du befinner deg p\u00e5. P\u00e5 startskjermbildet kan du for eksempel trykke p\u00e5 knappen \u00f8verst til venstre p\u00e5 tastaturet for \u00e5 velge Options (Alternativer) og vise en liste over tilgjengelige alternativer p\u00e5 dette skjermbildet. Du kan trykke p\u00e5 den midtre tasten for \u00e5 velge Menu (Meny) og navigere til menyskjermbildet. Du kan trykke p\u00e5 tasten til h\u00f8yre for \u00e5 velge Mail (Post) og f\u00e5 tilgang til tale- og videoposten din. I mange situasjoner kan du bruke den midtre programtasten \u00f8verst p\u00e5 tastaturet eller OK-tasten for \u00e5 ta samme valg, med mindre du f\u00e5r beskjed om \u00e5 bruke OK-tasten for \u00e5 utf\u00f8re en annen funksjon. Merk: Hvis du trykker p\u00e5 tasten Call End (Avslutt samtale), vender du rett tilbake til startskjermbildet, og eventuelle endringer utf\u00f8rt p\u00e5 det gjeldende skjermbildet avbrytes. Trykk p\u00e5 Back (Tilbake) for \u00e5 navigere til et tidligere skjermbilde eller meny. Hvis du trykker p\u00e5 tasten Back (Tilbake) nok ganger, ender du opp p\u00e5 startskjermbildet. For \u00e5 bevege deg mellom valg, bruk piltastene som omgir OK-tasten. P\u00e5 enkelte skjermbilder brukes h\u00f8yre- og venstrepiltastene for \u00e5 navigere gjennom en rekke faner. Hjelp i telefonen De fleste skjermbilder i ACN IRIS 5000 videotelefon inneholder koblingen Help (Hjelp) i menyen Options (Alternativer) for \u00e5 gi ekstra informasjon og veiledning i bruk av skjermbildets funksjoner. Hvis du velger Help (Hjelp) p\u00e5 en av telefonens skjermbilder, vises informasjon om funksjonen og skjermbildet du viser for \u00f8yeblikket. N\u00e5r du er ferdig med \u00e5 lese hjelpeinformasjonen, velger du Close (Lukk) for \u00e5 vende tilbake til det forrige skjermbildet. I tillegg til hjelpen som er tilgjengelig p\u00e5 hvert skjermbilde, er generell hjelp tilgjengelig fra fanen Help (Hjelp) p\u00e5 skjermbildet Information (Informasjon). Se Information and Help (Informasjon og hjelp). 5\n\n og navigere til menyskjermbildet. Du kan trykke p\u00e5 tasten til h\u00f8yre for \u00e5 velge Mail (Post) og f\u00e5 tilgang til tale- og videoposten din.\")\n Trykke p\u00e5 tasten OK Trykke p\u00e5 tasten Speakerphone Ta opp telefonr\u00f8ret Send to Mail (Send til post) plasserer oppringeren i din\")\n\n22 Ringe og motta anrop kapittel 4 Besvare en samtale p\u00e5 vent N\u00e5r du er i en samtale og f\u00e5r et nytt anrop, varsler telefonen deg ved \u00e5 vise en melding om innkommende anrop. Skjermbildet viser ogs\u00e5 f\u00f8lgende programtaster: End & Answer (Avslutt og svar) avslutter den gjeldende samtalen og besvarer det innkommende anropet. End & Answer (Sett p\u00e5 vent og svar) setter den gjeldende samtalen p\u00e5 vent og besvarer det innkommende anropet. Du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re dette ved \u00e5 trykke p\u00e5 OK. Hvis du velger Hold & Answer (Sett p\u00e5 vent og svar), settes din gjeldende samtale p\u00e5 vent mens du besvarer det andre anropet. Du kan veksle mellom de to samtalene ved \u00e5 velge Flash. 4 Du kan sl\u00e5 de to samtalene sammen i en treveis konferansesamtale ved \u00e5 trykke p\u00e5 tasten Conference (Konferanse). Ringe et nummer opp igjen Hvis du vil ringe et nummer opp igjen, trykker du \u00e9n gang p\u00e5 Call (Ring) for \u00e5 vise anropsloggen. Det uthevede elementet er det siste innkommende eller utg\u00e5ende nummeret. Trykk p\u00e5 Call (Ring) en gang til for \u00e5 ringe uthevede nummeret. 4\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d11598-372a-4035-8894-cece46e347b7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tror-et-nybygg-vil-ta-flere-ar-171847b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:03Z", "text": "# Tror et nybygg vil ta flere \u00e5r\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\nBerit Kvalheim\n\n 9. juli 2008 06:00, oppdatert 09:18 \n\n - En lapskaus. Det er det politikerne har laget til, sier torghandler Sigurd Gripsgaard. Hva mener du?\n\nTorghandlerne er oppgitt, men ikke overrasket over at det planlagte servicebygget som skulle gj\u00f8re hverdagen lettere for dem, enda en gang er skutt ut i det bl\u00e5.\n\nTommelen ned for Torget-forslag\\*\\*\n\nSigurd Gripsgaard har solgt frukt siden 1962, og har sett litt av hvert de siste par ti\u00e5rene n\u00e5r det gjelder planer for Torget som ikke er blitt realisert.\n\n\u2014 Jeg tror nok at dette bygget kommer, for det er ikke tvil om at vi trenger det. Vi kan ikke holde det g\u00e5ende med provisoriske l\u00f8sninger p\u00e5 ubestemt tid. Finansieringen skal jo ogs\u00e5 v\u00e6re i orden. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5r planene blir realisert. Der er jeg mer usikker, og t\u00f8r ikke tippe en gang. Men jeg er stygt redd for at det kan ta noen \u00e5r, sier Gripsgaard.\n\nSier nei til privat mathall\\*\\*\n\n**Nye runder tar tid**\n\n\u2014 All erfaring tilsier at nye runder med nye tegninger, planer og kommunale vedtak tar mye lengre tid enn det som blir forespeilet. I mellomtiden f\u00e5r vi vel klare oss som best vi kan, sier han.\n\nSelv m\u00e5 han transportere frukten sin til og fra kj\u00f8lelager i \u00c5sane hver dag.\n\n\u2014 Det g\u00e5r jo greit, men tenk hvor mye enklere det ville v\u00e6rt om vi bare kunne trille vognene inn p\u00e5 et kj\u00f8lerom rett borti her, sier han.\n\nUtformingen av nybygget er ikke det han er mest opptatt av.\n\n\u2014 Du kan jo si det er stygt, men bygget trenger vi. De klarer \u00e5 ordne slike ting i byer ute i Europa. Men i Bergen er det jo komplett umulig, sier Gripsgaard.\n\nI finv\u00e6ret g\u00e5r det greit, og turistene klager ikke. De str\u00f8mmer til og ser ut til \u00e5 trives under de r\u00f8de baldakinene.\n\n**- Tragisk**\n\nBlomsterhandler Arne Lyngb\u00f8 mener det hele er tragisk.\n\n\u2014 En ting er at nybygget ikke ser ut, hvis man skal d\u00f8mme etter tegningene. En annen ting er at det er altfor lite. Det dekker jo ikke fjerdedelen av torghandlernes behov, sier Lyngb\u00f8.\n\nHan mener bygget burde hatt en mye st\u00f8rre grunnflate. Dermed hadde man unng\u00e5tt problemene med den dominerende h\u00f8yden p\u00e5 tre etasjer.\n\n\u2014 Men det viktigste er at vi f\u00e5r et bygg som er tjenlig og praktisk. Politikerne kan ikke dette. De burde h\u00f8re mer p\u00e5 oss som jobber p\u00e5 Torget. Vi vet bedre enn dem hvordan dette b\u00f8r gj\u00f8res, sier Lyngb\u00f8.\n\nfakta servicebygg p\u00e5 Torget\\* I minst femten \u00e5r har det foreligget planer om et servicebygg for torghandlerne.\\* Bygget var lovet ferdig senest i h\u00f8st.\\* Skal inneholde kj\u00f8lelager og fryserom for torghandlerne, kontorer og utstillingslokale for turister.\\* Etter at byr\u00e5det har sagt nei til forslaget til servicebygg, m\u00e5 det lages nye tegninger.\\* Nybygget er kostnadsberegnet til 30 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba576ad3-27fa-4b4f-9326-f77dbf8d203e"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3057946/matis-reponse-corrective-smoothing-lip-contour-care-10ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:24Z", "text": "### Beskrivelse\n\nLei av rynker rundt leppene? Denne utjevnende kremen er designet spesielt for det delikate leppe omr\u00e5det, og hjelper til \u00e5 umiddelbart redusere rynker og fine linjer rundt leppene.\n\nDen kombinerer 3 nyskapende handlinger i ett: ujevner rynker og fine linjer, en \"filler effekt\" for \u00e5 fylle opp hulrommet og en rekonstruerende effekt for \u00e5 gjenoppbygge en flott hud rundt det delikate omr\u00e5det. Alt du trenger til \u00e5 gjenopprette en vakker, redefinert munn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c961f097-e5f9-472d-af4b-2c50f0aedf49"} +{"url": "http://www.helsport.no/test-av-helarstelt-og-ekspedisjonstelt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:34Z", "text": "# Test av hel\u00e5rstelt og ekspedisjonstelt\n\nHelsport Svalbard High 3 Camp ble beste telt til lange vinterturer\\!\n\n### **Dette trekker testpanelet frem som spesielt positivt**\n\n - En blanding mellom et kuppel- og tunelltelt som gir et solid og meget stabilt telt.\n - Stabilt og solid\n - Stormmatter og god ventilasjon\n - Fortelt med god st\u00f8rrelse\n - Et gjennomf\u00f8rt, og etter v\u00e5r mening, et av de absolutt beste teltene til lange skiturer i v\u00e6rutsatte omr\u00e5der.\n - Om vi var ute etter et rent vintertelt ville nok dette v\u00e6rt en favoritt \u2013 uansett telttype.\u00a0\n\n#### \n\n#### Gjennomf\u00f8ring av testen\n\n - De fleste av teltene har v\u00e6rt med teamet p\u00e5 kortere og lengre turer gjennom et helt \u00e5r.\n - Alle teltene har minimum 25 d\u00f8gns bruk i testen og har v\u00e6rt brukt b\u00e5de p\u00e5 sn\u00f8 og barmark.\n - Testerne (alle erfarne teltbrukere) har gjort sine egne notater p\u00e5 hver sin kant f\u00f8r vi hadde en siste samling hvor alle teltene ble sl\u00e5tt opp p\u00e5 en campingplass. Der satt vi opp alle teltene samtidig for enklere \u00e5 kunne sammenligne detaljer, oppsett og tekniske l\u00f8sninger.\n - M\u00e5l og vekt er gjort av oss og kan nok avvike noe fra det leverand\u00f8r operere med. Under totalvekt er alt som leveres med teltet tatt med \u2013 for enkelte telt som har innholdsrike reparasjonssett kan dette bety noen hundre gram i forhold til de som ikke har med slikt materiell.\n\n\u00a0\n#### Testpanelets begrunnelse for at vanntetthet ikke er oppgitt\n\nVi har ikke tatt med det som blir oppgitt som vanns\u00f8yle i forhold til vanntetthet. Dette fordi vi har observert p\u00e5 mange tester at det ikke alltid er samsvar mellom oppgitt vanns\u00f8yle og hva teltdukene \"yter\" i praksis. Et telt som har oppgitt 1500 millimeter (mm) vanns\u00f8yle kan etter noe bruk v\u00e6re like vanntett som et telt som har oppgitt 4000 mm. Ofte er det minimumsverdier som er oppgitt og etter EU-standard er 1500mm vanntett. Om et telt har 1500 mm vanns\u00f8yle som nytt og stoffets kvaliteter er slik at det klarer \u00e5 opprettholde dette gjennom bruk, er dette viktigere enn om det har en veldig h\u00f8y oppgitt vanns\u00f8yle som nytt.\n\nEt annet moment er at en teltduk som er behandlet for \u00e5 f\u00e5 veldig h\u00f8y vanntetthet/vanns\u00f8yle gjerne mister noe av sin rivestyrke \u2013 noe som er uheldig p\u00e5 telt som skal kunne brukes p\u00e5 under t\u00f8ffe forhold. En skal derfor ikke se seg blind p\u00e5 antall mm som er oppgitt. De fleste teltene som er med i denne testen er gode nok med tanke p\u00e5 vanntetthet, men der noe skiller seg ut \u2013 positivt eller negativt \u2013 har vi nevnt det under kommentarer p\u00e5 hvert enkelt telt.\n\n# Test av hel\u00e5rstelt og ekspedisjonstelt\n\nHelsport Svalbard High 3 Camp ble beste telt til lange vinterturer\\!\n\n Test av hel\u00e5rstelt og ekspedisjonstelt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "035e7479-ebf5-4ed7-848f-3bc9a888879f"} +{"url": "https://snl.no/kognater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:24Z", "text": "# kognater\n\n av lat. 'slektning, frende'\n\nKognater, personer beslektet gjennom et eller flere kvinneledd, i motsetning til agnater, som er beslektet kun gjennom mannlige ledd. Kognater brukes, f.eks. i antropologien, ogs\u00e5 overordnet og betyr da alle slektninger, b\u00e5de gjennom mors- og farslinjen; tilsvarer da begrepet bilaterale slektninger. Se slektskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "112f1298-2bec-4743-ba82-cc617744047c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Varslet-allerede-i-januar-om-at-32-aring-kunne-vare-drapsmann-266632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:55Z", "text": " - \n \n \n DRAPSSIKTET: Politiet har p\u00e5grepet en 32 \u00e5r gammel mann for drapet p\u00e5 Monika Sviglinskaja (8) i Sund. Mannen er morens tidligere samboer.\n\n# Varslet allerede i januar om at 32-\u00e5ring kunne v\u00e6re drapsmann\n\nEn etterforsker i bergenspolitiet ble avvist da han pekte ut den n\u00e5 drapssiktede 32-\u00e5ringen som interessant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c86d13a6-3851-4df3-a0a2-b37a067e27b4"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Exibel-Bluetooth-tastatur-med-innebygd-stativ/Pr382885000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:03Z", "text": "# Exibel Bluetooth-tastatur med innebygd stativ\n\n - Lite, praktisk tastatur\u00a0som passer til datamaskiner, nettbrett,\n\n - Raskt tilgang til\u00a0e-post, surfing eller annen underholdning.\n\n - Hurtigtaster og trackball (1000/1200/1600 dpi). \n\n - Justerbart stativ for best mulig skjermvisning. \n\n - Rekkevidde 10 m.\u00a0\n \n \u00a0\n \nLite og\u00a0hendig tr\u00e5dl\u00f8st tastatur for\u00a0f.eks. smart-TV, Media Center,\u00a0nettbrett og smartphones med Bluetooth.\u00a0Med sitt komprimerte design passer det utmerket \u00e5 ta\u00a0 med p\u00e5 ferie, jobbreise etc. \nNaviger via hurtigtaster og trackball\u00a0 (1000/1200/1600 dpi) og du f\u00e5r raskt tilgang til e-posten din eller du kan surfe eller spille p\u00e5 nettet uansett hvor du befinner deg. I det integrerte, justerbare stativet kan du enkelt plassere f.eks. nettbrettet ditt n\u00e5r du vil lese eller se p\u00e5 film.\u00a0Rekkevidde opptil 10 m. \nPasser\u00a0for datamaskiner, nettbrett, telefoner,\u00a0TV-spill og andre enheter med Bluetooth.\u00a0Leveres med selvopprullende USB-kabel. St\u00f8rr. 272x122x24 mm. Vekt 322 g.\n\n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n \n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61f23b85-93b8-458d-af64-a5f4a8972f3f"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2012/07/07/internasjonalt-marked-lordag-306/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:35Z", "text": "juli 7, 2012 Qe's Gourmet, Qe@Arendal Legg igjen en kommentar ArendalInternasjonalt Marked\n\n# Internasjonalt Marked L\u00f8rdag\u00a030/6\n\nTo helger p\u00e5 rad har det v\u00e6rt spennende \u00e5 g\u00e5 i Arendal. Sist helg var det Internasjonalt Marked hvor mye spennende mat ble laget. Det b\u00e5de luktet og smakte godt, i hvertfall det jeg smakte p\u00e5. Fantastisk mange mennesker i byen denne l\u00f8rdagen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b6fb3db-e1f1-42ce-9629-6acff11eb288"} +{"url": "https://www.fremover.no/lokal-sport/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:52Z", "text": "# Lokal sport\n\n## Resultater H\u00e5fjellrenn\n\n\n\n## Gunnar (79) har g\u00e5tt det samme skirennet hvert \u00e5r de siste 50 \u00e5rene: - Jeg er ikke ferdig i skil\u00f8ypa enn\u00e5\n\n\n\n### \u00d8rnene landet poengl\u00f8se etter sesongens siste kamphelg:\n\n## Eronen ser allerede mot neste \u00e5r: - Dette tror jeg er starten p\u00e5 noe\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "883680f0-31df-447a-9fe3-3c7904cce5a3"} +{"url": "https://parelie.wordpress.com/2011/10/08/haakon-vii-lange-og-vii-breie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:38Z", "text": "# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n## Haakon VII lange og VII\u00a0breie\n\nl\u00f8rdag 8. oktober 2011\n\nSiden tidlig i fjor (eller var det i forfjor) og fram til i sommer har kommunen jobbet med \u00e5 forbedre Haakon VIIs gate p\u00e5 Lade i Trondheim. Og pent har det blitt, med fire-felts vei, som f\u00f8r, men med ny asfalt, ny sykkelvei p\u00e5 begge sider, tr\u00e6r og lyskryss. Et riktig pent syn.\n\nDenne opprustingen var det virkelig behov for. Det var h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 komme seg inn p\u00e5 veien fra sideveiene, og fotgjengere var fritt vilt. Det var bare to-tre d\u00e5rlig opplyste forgjengeroverganger p\u00e5 hele den lange strekningen, og sv\u00e6rt mange kj\u00f8rte en del over fartsgrensa, for \u00e5 si det slik. S\u00e5 det var bra \u00e5 f\u00e5 pusset opp.\n\n**Men.**\n\nDet er et stort men. For makan til ineffektiv trafikkavvikling har jeg aldri sett.\n\nDe har alts\u00e5 satt opp seks lyskryss p\u00e5 strekningen, og venste felt i begge retninger er i hovedsak forbeholdt trafikk som skal svinge til venstre. Med det resultat at all trafikk stamper i h\u00f8yre felt, siden de aller fleste skal rett fram. Det er nesten ikke trafikk i det hele tatt i venstre felt. Unntatt noen f\u00e5 som faktisk skal til venstre, samt de som holder til venstre og kj\u00f8rer rett fram enten p\u00e5 trass, eller fordi de gir blaffen i veimerkingen. Ja, til og med Poitiet finner p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re feil her, observerte jeg en dag:\n\n> Selv \\#Politiet kj\u00f8rer ulovlig i Haakon VII gate. Kj\u00f8rte rett frem i et \u00abkun til venstre\u00bb-felt. Observert med egne \u00f8yne i dag.\n> \n> \u2014 jpa (@abjupa) September 29, 2011\n\n#### Lyskryss\u2026\n\n\u2026er ingen dum id\u00e9 i utgangspunktet, men her i denne gata er det s\u00e6rlig fire ting som er p\u00e5 ville veier:\n\n**Det er alt for mange av dem**, og de kommer for tett. Seks lyskryss p\u00e5 den strekningen er minst ett for mye.\n\n**Det tar aaaaalt for laaaaang tid.** Er du s\u00e5 uheldig \u00e5 f\u00e5 r\u00f8dt lys, m\u00e5 du virkelig sm\u00f8re deg med t\u00e5lmodighet. N\u00e5r kryssende trafikk endelig har f\u00e5tt r\u00f8dt lys, s\u00e5 skal venstretrafikken f\u00e5 gr\u00f8nt lys. Den gr\u00f8nne venstrepila varer ikke s\u00e5 lenge. Men n\u00e5r den pilen endelig har blitt r\u00f8d, g\u00e5r det 1\u2026 2\u2026 3\u2026 4\u2026 5\u2026 6\u2026 sekunder f\u00f8r det endelig begynner \u00e5 g\u00e5 din vei. Ja, jeg har tatt tiden.\n\n**\u00c5 tvinge all trafikk inn i \u00e9n fil** er lite effektivt. En god del, jeg ser dem hver dag, legger seg i venstre fil uansett. De som er ansvarlig for veien har kommentert i avisa at de som ligger i venstre fil for \u00e5 kj\u00f8re rett fram, \u00f8delegger for alle fordi de trigger f\u00f8lerne i bakken slik at det bli gr\u00f8nt lys til venstre, og dermed blir det lenger tid \u00e5 vente for alle. La meg f\u00e5 opplyse \u00f8vrigheta om at det blir gr\u00f8nn pil uansett\\! Samme hvor tomt det venstre feltet er, blir det gr\u00f8nn pil til venstre. Alltid. Og vi som skal rett fram m\u00e5 vente un\u00f8dig lenge hver eneste gang.\n\n**Ja, hver eneste gang.** For hver eneste morgen, eller ettermiddag, eller kveld, som jeg kommer \u00f8stfra mot Haakon VIIs gate, s\u00e5 m\u00e5 jeg stoppe p\u00e5 r\u00f8dt lys ved Lade Arena. Og nesten like ofte ogs\u00e5 i det neste krysset, og i kryss nr. 3, berger stort sett i kryss nummer 4, men s\u00e5 er det stopp igjen i kryss nummer fem. Og sannelig er det ikke r\u00f8dt lys ogs\u00e5 i det siste krysset ved City Lade. Og samme regla gjentar seg n\u00e5r jeg kommer andre veien.\n\nKun \u00e9n gang \u2013 *\u00e9n gang* \u2013 i l\u00f8pet av 3\u20134 m\u00e5neder (eller noe s\u00e5nt) med daglig kj\u00f8ring, har jeg kj\u00f8rt gjennom hele Haakon VIIs gate p\u00e5 gjennomg\u00e5ende gr\u00f8nt lys. Da m\u00e5tte det tvitres:\n\n> Kj\u00f8rte utrolig nok gjennom hele HaakonVII i dag p\u00e5 gr\u00f8nt lys. Levere \\#lotto mens jeg er i flytsonen? \\#trondheim\n> \u2014 jpa (@abjupa) August 15, 2011\n\n#### Forbedringspotensiale\n\nNoen m\u00e5 justere intervallene p\u00e5 de lyskryssene, slik at de er mer synkronisert med tanke p\u00e5 gjennomgangstrafikken. Slik at det kan v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8re gjennom hele gata uten \u00e5 m\u00e5tte stoppe p\u00e5 r\u00f8dt hele veien.\n\nNoen m\u00e5 ogs\u00e5 justere ventetiden det tar mellom det ene lyset blir r\u00f8dt og det andre begynner \u00e5 skifte.\n\nNoen m\u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lerne i bakken i venstrefeltene mindre f\u00f8lsomme s\u00e5nn at de ikke trigger gr\u00f8nt lys til venstre bare p\u00e5 grunn av asfalten som ligger opp\u00e5 dem. Eventuelt m\u00e5 noen rette opp en feilprogrammering i lysene.\n\nUt fra et rent milj\u00f8perspektiv er dagens l\u00f8sning helt krise. Bilene st\u00e5r i stampe i ett felt og oser eksos mens de venter p\u00e5 gr\u00f8nt lys. Igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen\u2026\n\nJeg *forst\u00e5r* idiotene som velger \u00e5 drite i oss andre, og trafikkreglene, og kj\u00f8rer venstrefeltet fra ende til annen. Men de letter ikke akkurat p\u00e5 hum\u00f8ret der jeg sitter og fruster i r\u00f8d t\u00e5ke.\n\n**Kan denne \u00abNoen\u00bb vennligst gj\u00f8re noe med dette? Fort?**\n\nP\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n\n### 2 kommentarer\n\n1. \n \n Lol, det de har gjort er \u00e5 bygge en trefeltsgate med fire felt. Med tre felt hadde det ikke hvert mulig \u00e5 kj\u00f8re rett fram i venstre fil, \u00e5 trafikkflyten hadde blitt mye bedre. Dessuten kan det umulig v\u00e6re n\u00f8dvendig med tolv fotgjengerfelt p\u00e5 strekningen. \n Mvh en som har sluttet \u00e5 kj\u00f8re nevnte gate.\n \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 av Stian s\u00f8ndag 13. desember 2015 at 17:25 \n \n - \n \n Det har du trolig rett i. N\u00e5 har heldigvis jobben flyttet til et mer sentralt sted, s\u00e5 jeg er ikke n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8re den veien hver dag lenger. Men n\u00e5r jeg m\u00e5 den veien n\u00e5, s\u00e5 unng\u00e5r jeg fortsatt Haakon VII. I alle fall i rushtidene.\n \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 av judith s\u00f8ndag 13. desember 2015 at 17:29 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2df7fc0e-94a3-4e07-a1c9-d0a34a8e9330"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forstar-ikke-Frps-asylutspill-152403b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:19Z", "text": "# Forst\u00e5r ikke Frps asylutspill\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 20.jun.2012 16:01\n\nPublisert: 20.jun.2012 12:04\n\n - \n \n H\u00f8yres Trond Helleland forst\u00e5r ikke helt hvor Frp vil med utspillet. FOTO: Aas, Erlend/NTB scanpix \n\nH\u00f8yre, Venstre og Kristelig folkeparti sier at det blir vanskeligere \u00e5 bli enige om et nytt regjeringsgrunnlag, om Fremskrittspartiet blir st\u00e5ende p\u00e5 sin innvandringspolitikk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5de i H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti lurer man p\u00e5 hva Fremskrittspartiet egentlig mener om asyls\u00f8kere. Det som er klart, er at innvandringspolitikk blir en av de vanskeligste sakene dersom de ikke-sosialistiske partiene skal forhandle frem et regjeringsgrunnlag neste \u00e5r.\n\nFrps innvandringspolitiske talsmann Morten \u00d8rsal Johansen vil stramme inn vilk\u00e5rene for at asyls\u00f8kere skal f\u00e5 permanent opphold. Til Dagbladet sier han at de som ikke vil tilpasse seg det norske samfunnet og ikke l\u00e6re seg norsk,ikke skal f\u00e5 bli. Det samme gjelder asyls\u00f8kere som skylder det offentlige penger, eller ikke har betalt barnebidrag.\n\n\u2014 Jeg forst\u00e5r ikke helt hva han mener, sier H\u00f8yres innvandringspolitiker Trond Helleland.\n\nFrp sier nei til folk som ikke lever som nordmenn\n\n\u2014 Asyl er noe man f\u00e5r etter internasjonale konvensjoner, og har man f\u00e5tt innvilget asyl er man beskyttet av klare regler.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 utspillet, om man ser p\u00e5 debatten og stemmegivningen i Stortinget. Inntrykket mitt er at Frp har moderert seg. Det samme gjelder SV som er bundet opp av samarbeidet i regjering. Dermed er det ganske stor enighet om at vi skal stille krav. S\u00e5 dette virker mest som et symbolutspill, sier han.\n\n\u2014 Vi er totalt uenig i disse kravene, og Venstre representerer i s\u00e5 m\u00e5te et tydelig alternativ til b\u00e5de regjeringen og til FrP. \u00c5 l\u00f8se integreringsutfordringene krever gode og m\u00e5lrettede tiltak mot de reelle problemstillingene, ikke mer usikkerhet og flere hindre for god integrering, sier Venstres nestleder Terje Breivik\n\n## Fast valgutspill\n\nHeller ikke KrFs Dagrun Eriksen forst\u00e5r hva Frp vil.\n\n\u2014 Men det er to ting man kan stille klokka etter. F\u00f8r jul kommer Human-Etisk Forbund med sitt utspill om skolegudstjenester og i god tid f\u00f8r valget kommer Frp med en strammere innvandringspolitikk, sukker hun.\n\n\\- Les forslageten gang til\n\n\u2014 Utspillet er jo helt hinsides, fra et parti som er opptatt av at alle skal behandles likt. Det er trist at de tar debatten p\u00e5 den m\u00e5ten, for vi har en stor jobb \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier hun.\n\nEriksen frykter at denne typen utspill gj\u00f8r livet enda vanskeligere for de som allerede sliter med \u00e5 integreres.\n\nH\u00f8yres Helleland sier at han er helt enig med Frp, dersom partiet vil stille krav til de som s\u00f8ker norsk statsborgerskap. Da er det p\u00e5 sin plass \u00e5 stille krav om b\u00e5de spr\u00e5k og samfunnsforst\u00e5else.\n\nMen han synes det er vanskelig \u00e5 akseptere et forslag som stiller andre krav til flyktninger og innvandrere enn andre som bor i landet. Som eksempel nevner han forslaget om at kvinner som ikke vil ta en jobb der det ikke er lov \u00e5 bruke burka, skal sendes ut av landet.\n\n\u2014 Det er en sak for NAV, de m\u00e5 vurdere om hun eventuelt skal miste st\u00f8tte. Det samme gjelder asyls\u00f8kere som skylder penger, de m\u00e5 behandles som alle andre i Norge, sier han.\n\nB\u00e5de Helleland og Eriksen sier at innvandrings- og asylpolitikk blir vanskelige saker om partiene p\u00e5 borgerlig side skal forhandle om regjeringsdannelse.\n\n\u2014 Det er jo ikke tvil om at dette, sammen med milj\u00f8 og bistand er omr\u00e5der der Frp og KrF befinner seg p\u00e5 hver sin ende av aksen, sier Eriksen.\n\n## Tung bagasje\n\nAnn-Magrit Austen\u00e5 i Norsk organisasjon for asyls\u00f8kere (NOAS) synes Fremskrittspartiet legger veldig spesielle premisser for debatten. I likhet med Helleland og Eriksen tar hun utgangspunkt i at man f\u00e5r asyl p\u00e5 grunn av situasjonen i hjemlandet. Det er ikke snakk om spr\u00e5kkunnskap eller \u00abnorskhet\u00bb, men om \u00e5 v\u00e6re forfulgt. I dag tilfredsstiller omtrent halvparten av de som s\u00f8ker om asyl kravene.\n\nDe har beskyttelse etter flere internasjonale konvensjoner.\n\n\u2014 Og husk at mange av dem har med seg en tung bagasje fra hjemlandet. Har man posttraumatiske lidelser etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 flukt kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 jobbe heltid. Skal ikke en syk person f\u00e5 hente ektefellen sin, sp\u00f8r hun.\n\nAkutt krise i S\u00f8r-Sudan\nTi fluktkriser verden glemmer\n\n# Fakta: Fremskrittspartiets utspill\n\nMorten \u00d8rsal Johansen, Gjermund Hages\u00e6ter og \u00c5ge Starheim vil stramme inn reglene for hvem som f\u00e5r permanent opphold i Norge. Asyl er i utgangspunktet tidsbegrenset, men etter tre \u00e5r kan man s\u00f8ke om permanent opphold. I et s\u00e5kalt dokument ( forslag i Stortinget g\u00e5r de inn for:Kravet om botid i Norge \u00f8kes fra tre til seks \u00e5r for de som s\u00f8ker varig opphold.Kravene om at man ikke har beg\u00e5tt straffbare forhold skjerpes ved s\u00f8knad om permanent opphold.Man kan ikke skylde det offentlige penger, som foreldrebetaling i barnehager, skatter og avgifter, tillbakebetaling av yteleser som bost\u00f8tte og startl\u00e5n.De tre siste \u00e5rene skal man ikke ha mottatt st\u00f8tte etter lov om sosiale tjenester.Man skal ha hatt fulltidsjobb i minst 2,5 av de tre siste \u00e5rene.Det m\u00e5 stilles klarere krav til spr\u00e5k og samfunnskunnskap.De som s\u00f8ker permanent opphold m\u00e5 forplikte seg til \"integrasjon og aktivt medborgerskap.\" Det inneb\u00e6rer e erkjennelse av at menn og kvinner har samme rettigheter og plikter, at integrasjon medf\u00f8rer aktiv deltakelse i samfunnet, inkludert frivillig sektor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5106bfbe-d008-4f37-b525-50dae4df24a4"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bad-Gastein-Bellevue-Alm.2336785.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:28Z", "text": "Bellevue Alm ligger 1300 meter over havet og gir direkte tilgang til Stubnerkogel ski- og turomr\u00e5de, og har panoramautsikt over Bad Gastein og fjellene. Restauranten har en solterrasse og serverer tradisjonell \u00f8sterriksk mat. Alle rommene har balkong med fjellutsikt, flatskjerm-TV med satellittkanaler, sittehj\u00f8rne og eget bad. P\u00e5 Bellevue Alm kan du bruke badstuen p\u00e5 nabohotellet Schiefe Alm kostnadsfritt. Om sommeren kan du benytte et naturlig basseng og om vinteren finner du en opplyst akebakke som leder ned dalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b33d6fae-38d3-49b6-82c9-8b061d5f3c5d"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/f%C3%B8lgesvenner-jane-mysen-9788202424039", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:15Z", "text": "# F\u00f8lgesvenner\u00a0(Heftet)\n\n\n### Forfatter:\n\n| ------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Jane Mysen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 256 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Flammedans |\n| Serienummer: | 56 |\n| ISBN/EAN: | 9788202424039 |\n| Kategori: | Romanserier |\n\nAsgeir vil ta s\u00f8nnen fra Helena hvis hun nekter \u00e5 f\u00f8ye ham, og saken f\u00e5r store f\u00f8lger. \nLinneas f\u00f8dsel n\u00e6rmer seg, og Anna reiser til Kristiania. P\u00e5 toget f\u00e5r hun selskap av Maria og Veslegutt, og n\u00e5r hun kommer frem, blir hun n\u00f8dt til \u00e5 ta imot sitt eget barnebarn.\n\n*\u2013 Hun har m\u00f8rkebl\u00e5, nesten svarte \u00f8yne, sa Linnea. \n\u2013 Nyf\u00f8dte barn har det. N\u00e5r hun blir litt st\u00f8rre, f\u00e5r hun sin egen \u00f8yenfarge. \n\u2013 Bare hun ikke f\u00e5r brune \u00f8yne, s\u00e5 er det fint. \n\u2013 Hva er galt med brune \u00f8yne? spurte Anna. \n\u2013 Hun kan bli tatt for \u00e5 v\u00e6re tater. \nAnna ble sittende taus f\u00f8r hun fortsatte. \u2013 Du m\u00e5 hjelpe henne, Linnea. \nDatteren s\u00e5 sp\u00f8rrende p\u00e5 Anna. \u2013 Hjelpe henne med hva? \n\u2013 Med \u00e5 bli stolt av opphavet sitt.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b1ddb46-b61b-4292-ab2f-d399a1d26911"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lei-av-dyre-skolebilder-144228b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:57Z", "text": "# Lei av dyre skolebilder?\n\nTone Pedersen\n\nOppdatert: 15.sep.2012 14:11\n\nPublisert: 15.sep.2012 14:07\n\n - \n \n \u2013 Jeg har f\u00e5tt flere reaksjoner fra foreldre som sier at dette har plaget dem lenge. \u00c5 f\u00e5 masse ekstraarbeid hvert \u00e5r, sier Edith N\u00f8kling, regiondirekt\u00f8r i Forbrukerr\u00e5det, til Aftenbladet. \n\nDu kan faktisk gj\u00f8re noe selv.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNytt barnehage\u2014 og skole\u00e5r betyr nye bilder av ungene. Og mange irriterte foreldre.\n\n**\u2013 Jeg har f\u00e5tt flere reaksjoner fra foreldre som sier at dette har plaget dem lenge. \u00c5 f\u00e5 masse ekstraarbeid hvert \u00e5r,** sier Edith N\u00f8kling, regiondirekt\u00f8r i Forbrukerr\u00e5det, til Aftenbladet.\n\n\u2013 Bilder av barna kjekt, vi vil ikke dette til livs, men det er bestillingsrutinene og omfanget vi reagerer p\u00e5, understreker hun.\n\n## \u2013 Betenkelig praksis\n\nEt kjent problem er nemlig at barna bestiller bildene selv, og foreldrene vet ingenting - f\u00f8r fotografiene ligger i postkassen.\n\n\u2013 \"Ranselpost\" og brev adressert til elevene, i form av \\[barnets navns\\] foresatte, gj\u00f8r at ungene oppfatter dette som sin post. Brev med brukernavn og passord til firmaets nettside kan dermed bli \u00e5pnet av barna, som logger seg inn og bestiller.\n\n**\u2013 Firmaene m\u00e5 lage nye rutiner som minimerer faren for at barna selv g\u00e5r inn og bestiller.** Barn kan ikke inng\u00e5 forpliktende \u00f8konomiske avtaler. N\u00e5r du logger deg inn, blir bildene automatisk bestilt til hjemsending. Dette er for d\u00e5rlig forklart i brevet med innloggingsinformasjon, mener N\u00f8kling.\n\nMen selv om informasjonen er d\u00e5rlig, er ikke dette helt lovstridig.\n\n\u2013 Forbrukeren har selv gjort noe aktivt for \u00e5 f\u00e5 bildene tilsendt. Disse firmaene gj\u00f8r kanskje ikke noe som er direkte ulovlig, men dagens praksis er allikevel betenkelig, mener hun.\n\n## \u2013 For store og dyre pakker\n\nEn annen ting Forbrukerr\u00e5det er kritisk til er bildepakkene. I dag er store pakker \u2013 som koster mellom 800 og 1000 kroner - ofte standarden.\n\n\u2013 Jeg har selv erfaring med dette som mor til to unger. De er n\u00e5 i videreg\u00e5ende, og bilder er noe som har v\u00e6rt tatt helt siden barnehagen. Og jeg ser at det har v\u00e6rt en utvikling siden den gang, sier N\u00f8kling.\n\n**\u2013 For mange foreldre med flere unger er det en h\u00f8y pris \u00e5 betale hvert \u00e5r.** Standarden burde helle v\u00e6re et klassebilde og et portrettbilde \u2013 s\u00e5 kan de som vil ha flere bilder heller bestille ekstra, foresl\u00e5r hun.\n\n## Foreldre har makt\n\nR egiondirekt\u00f8ren i Forbrukerr\u00e5det benytter anledningen til \u00e5 minne om at vi som forbrukere har makt. Foreldrene selv kan v\u00e6re med \u00e5 bestemme hvor omfattende bildepakkene er - og dermed hvor dyre de blir.\n\n\u2013 Det er viktig at dette diskuteres. Fotofirmaene er kommersielle akt\u00f8rer som vil selge mest mulig. Skolene og FAU, som inng\u00e5r avtale med firmaene, m\u00e5 huske p\u00e5 at de selv kan p\u00e5virke dette. FAU b\u00f8r stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om dagens praksis er i tr\u00e5d med hva foreldre flest p\u00e5 skolen \u00f8nsker. Leder ved Kommunalt Foreldreutvalg (KFU), Tanja Ross\u00e5 \u00d8deg\u00e5rd, er enig.\n\n\u2013 Dette er noe de lokale FAU m\u00e5 ta tak i og som er kjempeviktig \u00e5 diskutere p\u00e5 foreldrem\u00f8ter. Det er opp til det enkelte FAU \u00e5 lage avtaler som passer foreldrene, og utvalgene m\u00e5 ta hensyn til alles \u00f8konomi, poengterer hun.\n\n**\u2013 FAU-ene m\u00e5 huske p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 gi konkrete bestillinger i forhold til hva foreldrene \u00f8nsker.** Foreldrene har her stor mulighet til \u00e5 fortelle akkurat hva de vil ha og har all mulighet til \u00e5 ta tak i problemet selv.\n\n## \u2013 \u00d8nsker godt forhold til foreldrene\n\nFovea er at av landets st\u00f8rste selskap innen barnehage- og skolefoto, og omsetter for rundt 140 millioner kroner i \u00e5ret. Camilla Moberg, markeds- og kommunikasjonsansvarlig, skj\u00f8nner ikke kritikken fra Forbrukerr\u00e5det.\n\n\u2013 Vi mener vi har gjort det vi kan. Brevet er tross alt adressert til foresatte og det st\u00e5r tydelig p\u00e5 v\u00e5re nettsider at du m\u00e5 v\u00e6re over 18 \u00e5r for \u00e5 registrere deg og bestille bilder. Det er vanskelig for oss \u00e5 ha kontroll p\u00e5 om barn \u00e5pner de foresattes post hjemme, sier hun til Aftenbladet.\n\n**Hun synes firmaet har lagt godt til rette for foreldre som ikke \u00f8nsker bildene** .\n\n\u2013 Hvis du ikke vil ha noen av bildene, da kan du bare la v\u00e6re \u00e5 registrere deg. Har du f\u00e5tt bilder du ikke vil ha, kan du gratis returnere dem \u2013 porto er betalt av oss. Hvis returfristen er g\u00e5tt ut, kan du bare ta en telefon til kundeservice, s\u00e5 ordner vi det. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha et godt forhold til alle v\u00e5re kunder \u2013 ogs\u00e5 foreldrene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b601976-fb15-491e-9b36-038353f288c2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/25-banker-strok-pa-EUs-stresstest-76031b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:35:00Z", "text": "# 25 banker str\u00f8k p\u00e5 EUs stresstest\n\nNtb\n\nOppdatert: 26.okt.2014 15:00\n\nPublisert: 26.okt.2014 12:56\n\n - \n \n Den europeiske sentralbanken (bildet) har sammen med EUs finanstilsynsmyndigheter unders\u00f8kt hvor godt europeiske banker t\u00e5ler nedgangstider. FOTO: LISI NIESNER \n\n25 europeiske banker som er blitt stresstestet av Den europeiske bankmyndigheten (EBA), fikk stryk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUnders\u00f8kelsene ble utf\u00f8rt i fjor av Den europeiske bankmyndigheten (EBA) og Den europeiske sentralbanken (ESB) i samarbeid med nasjonale finanstilsyn.\n\nStresstesten unders\u00f8ker hvor sterkt bankene st\u00e5r i nedgangstider og om de har nok kapital til \u00e5 t\u00e5le blant annet tap p\u00e5 utl\u00e5n. Hensikten er \u00e5 unng\u00e5 en ny finanskrise.\n\nI alt 130 banker ble unders\u00f8kt. ESB og EBA fant at det manglet til sammen 25 milliarder euro (209 milliarder kroner).\n\n## Fyller p\u00e5\n\nMen mange av bankene som ikke oppfylte kravene da de ble testet fjor, har siden klart \u00e5 fylle p\u00e5 pengebingen. Derfor mangler det n\u00e5 bare 10 milliarder euro (84 milliarder kroner).\n\nBankene som enn\u00e5 mangler kapital, har n\u00e5 to uker p\u00e5 seg til \u00e5 lage en plan for \u00e5 fylle hullet. Innen ni m\u00e5neder m\u00e5 de ha tettet kapitalhullet.\n\nAlle bankene som befinner seg utenfor eurosonen besto testen. DNB er den eneste norske banken som ble unders\u00f8kt, og besto kravene med god margin.\n\nOgs\u00e5 de andre nordiske bankene som ble unders\u00f8kt, fikk godkjentstempel.\n\n## Italiensk tr\u00f8bbel\n\nDe st\u00f8rste problemene finnes i finanssektorene i Kypros, Hellas og Italia. Sistnevnte er aller verst stilt. Ni av landets banker besto ikke testen. Monte dei Paschi, som verdens eldste bank som fortsatt er i drift, mangler 2,1 milliarder euro selv om den har fors\u00f8kt \u00e5 for \u00e5 fylle p\u00e5 kapitalen siden i fjor.\n\nAnalytikere er forsiktig optimister etter at resultatene ble kjent.\n\n\u2014 Dette b\u00f8r gjenopprette noe av tilliten og stabiliteten i markedet, men vi er langt fra \u00e5 ha l\u00f8st krisen i banksektoren, sier Colin Brereton i r\u00e5dgivningsfirmaet PwC.\n\nDen siste gjennomgangen av finanssektoren er den mest omfattende hittil. Slike tester har nemlig ikke alltid klart \u00e5 avsl\u00f8re svakheter f\u00f8r problemene oppst\u00e5r. I Irland kollapset en bank like etter \u00e5 ha f\u00e5tt godkjentstempel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2150027-a83f-4b40-890a-1166d01680bd"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lisboa-DownTown-Guest-house.639512.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:37Z", "text": " 0.4 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **96%**.\"\n \n 3.5 \"**65%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.5 \"**85%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 1.7 \"**83%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 2.5 \"**75%** var misforn\u00f8yd med tekj\u00f8kkenet.\"\n \n 4.2 \"**58%** likte ikke balkongen.\"\n \n 1.7 \"**83%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 3.3 \"For **67%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n\n - Komfort\n \n 2.9 \"Relativt god komfort.\"\n \n 2.6 \"**74%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 0.4 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **96%**.\"\n \n 3.5 \"**65%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc73a3b5-8823-4cbe-b765-53767e4fff08"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flinke-larere_-flittige-elever-70575b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:17Z", "text": " - \n \n afp000680854-YfHMbi1wFk.jpg FOTO: CHRISTIAN T J\u00d8RGENSEN / EUP-BERLIN.COM \n\n# Flinke l\u00e6rere, flittige elever\n\nBASEL (Aftenposten): P\u00e5 ungdomstrinnet har de alt valgt fag de vil fordype seg i. - Dette er den d\u00e5rligste pr\u00f8ven dere har gjort, sier l\u00e6rer Michael Schr\u00f6ter oppgitt. Den gode stemningen i klasserommet snur raskt n\u00e5r pr\u00f8vene deles ut.\n\nOppdatert: 22.mar.2014 09:58\n\nPublisert: 22.mar.2014 09:58\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 Kirschgarten gymnas i Basel i Sveits er realfag viktig. De fleste som g\u00e5r her har aktivt valgt \u00e5 fordype seg i matematikk og naturfag. 14 \u00e5r galme Lisa Schiess (bildet over) \u00f8nsker \u00e5 komme inn p\u00e5 medisinstudiet, venninnen Rebecca Rietschi vil jobbe i den amerikanske romfartsorganiasjonen NASA, Sonja Nadalon vil studere jus.\n\nLisa, som vanligvis gj\u00f8r det godt p\u00e5 pr\u00f8ver, klarer ikke \u00e5 skjule skuffelsen eller holde tilbake t\u00e5rene n\u00e5r resultatet kommer. Denne gangen har de som vanligvis er best i klassen gjort det d\u00e5rligst, de d\u00e5rligste har gjort det best.\n\n\u2014 Hva kan vi l\u00e6re? At man ikke bare skal lene seg tilbake og tro at man kan det. Dette m\u00e5 aldri skje igjen, formaner l\u00e6reren f\u00f8r han g\u00e5r gjennom Pytagoras\\` l\u00e6resetning en gang til.\n\n## Deles p\u00e5 ungdomstrinnet\n\nI Sveits finnes det ikke ett skolesystem eller ett felles pensum. Som med mye annet, er det opp til kantonene \u00e5 bestemme. Basels system er ikke identisk med de andre kantonenes. Lisa og klassekameratene gikk p\u00e5 samme skole de f\u00f8rste syv \u00e5rene. Etter det gikk de ulike veier. Den tredjedelen som hadde best karakterer, begynte p\u00e5 gymnaset, som er mer teoretisk og rettet mot dem som \u00f8nsker \u00e5 studere. De andre g\u00e5r p\u00e5 skolen rett over skoleplassen, en to\u00e5rig Weiterbildungsschule, som kan f\u00f8re dem til fagskole eller l\u00e6rlingplass.\n\n\n\ntimeplaner-Sveits-KMiKYsyMo2.jpg\n\nSnart vil Basel f\u00e5 samme system som i de andre tysktalende kantonene, der alle g\u00e5r i samme skolebygg p\u00e5 det vi kaller ungdomstrinnet. Men de vil fortsatt bli delt etter karakterniv\u00e5et n\u00e5r de blir ten\u00e5ringer.\u2014 Jeg tror det er bra \u00e5 dele. Jeg husker at noen var veldig d\u00e5rlig i den gamle klassen min, og det p\u00e5virker hele klassen, sier hun.\n\n## Har mastergrad\n\nLisa og venninnene tror mye av grunnen til at Sveits gj\u00f8r det godt i matematikk i Pisa-testene, er de gode l\u00e6rerne. Alle som underviser p\u00e5 skolen deres har mastergrad fra universitetet.\n\n\u2014 At Sveits gj\u00f8r det bra i matematikk, tror jeg ogs\u00e5 har med den \u00f8konomiske situasjonen \u00e5 gj\u00f8re. Man m\u00e5 kunne regne, matematikk er viktig for oss, sier Lisa.\n\nI kjemitimen st\u00e5r l\u00e6rer Martin Ritzmann i hvit frakk og g\u00e5r gjennom det periodiske system. Alt foreg\u00e5r p\u00e5 engelsk. L\u00e6reren bare smiler dersom noen er i tvil om hva \"oxygen\" eller \"carbon\" heter p\u00e5 tysk. Det er rom for \u00e5 bomme. Iphonene sine tar elevene bare opp i friminuttene. Ingen bruker pc, men skriver sirlig ned det som foreg\u00e5r. N\u00e5r de g\u00e5r ut, tar alle l\u00e6reren i h\u00e5nden.\n\nRektor J\u00fcrg Bauer tror motiverte, h\u00f8yt utdannede og \"ikke d\u00e5rlig betalte\" l\u00e6rere er en viktig faktor. Han vet at klassene er mindre enn i nabolandet Frankrike, og ofte deler de klassen i to.\n\n\u2014 Dessuten har det betydning at folk virker motiverte til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. Foreldrenes forventninger betyr selvsagt mye. Omgivelsene betyr mer enn IQ, sier Bauer.\n\nI foajeen p\u00e5 skolen st\u00e5r det en stor dinosaur i plast. Den skal ut n\u00e5r skolebygget skal pusses opp, forteller rektor Bauer. Men den svarte tavlen vil han beholde. L\u00e6rerne foretrekker den fremfor lysende digitale tavler.\n\n\u2014 Nesten ingen av l\u00e6rerne bruker whiteboard. Vi vil ha de svarte tavlene. Det blir en kontrast til alt som foreg\u00e5r p\u00e5 skjerm. Hver time er egentlig et lite teaterstykke. Det som foreg\u00e5r ved tavlen er en viktig del av l\u00e6ringen. Jeg kan fremdeles husker tegninger p\u00e5 tavlen da jeg gikk p\u00e5 skolen, sier Bauer.\n\nHistoriel\u00e6rer Sarah Staehelin og mattel\u00e6rer Elke Adams peker p\u00e5 at matematikk har en h\u00f8y status i Sveits, og at folk mener det er viktig \u00e5 kunne det.\n\n\u2014 Vi oppfordrer elevene til \u00e5 jobbe selvstendig, til \u00e5 lage egne planer og definere m\u00e5l. Men jeg er alltid til stede. I matte er det dessuten mange nasjonale konkurranser. Det utvikler motivasjonen og kunnskaper, sier Staehelin.\n\n## Skole viktigst\n\nLisa har f\u00e5 faste aktiviteter p\u00e5 timeplanen utenom skole og ekstra leksehjelp. Men hun synes ikke hun f\u00e5r for d\u00e5rlig tid til \u00e5 ha fri.\n\n\u2014 Jeg har jo god tid i helgene. Da trenger jeg og er sammen med vennene mine.\n\nVenninnen Rebecca spiller basket og fl\u00f8yte, mens Kim seiler, fekter og spiller piano.\n\nMen av det de bruker tiden p\u00e5, er det ingen tvil om hva som har h\u00f8yest prioritet. En d\u00e5rlig mattepr\u00f8ve gir en d\u00e5rlig dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fee53ffc-f078-4047-b4e4-a765bbaef5bf"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slo-slange-alarm-193937b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:33Z", "text": " - \n \n **FOTO: Bj\u00f8rn Ivar Stordal**\n\n# Slo slange-alarm\n\nBj\u00f8rn Ivar Stordal og Merete Mortensen ringte politiet da de s\u00e5 skumle slanger p\u00e5 naboens tak.\n\nJon Tufto\n\n 2. mai 2009 11:51, oppdatert 22. des. 2009 14:08 \n\nBeboerne i Solheimsgaten fikk seg en st\u00f8kk da han s\u00e5 ut vinduet. P\u00e5 nabobygningen l\u00e5 flere sv\u00e6rt livaktige slanger p\u00e5 rekke og rad.\n\n**Smuglerslanger?**\n\nStordal ringte politiet for \u00e5 varsle om det spektakul\u00e6re funnet. Han sendte ogs\u00e5 en e-post til BT fredag kveld:\n\n\u00abVille bare tipse dere om at det ligger en del smuglerslanger p\u00e5 et tak midt p\u00e5 Danmarksplass...\u00bb\n\nSom bevis la han ogs\u00e5 ved bildene som du ser p\u00e5 denne siden.\n\n\u2014 Hvis det er ekte slanger, kan man jo begynne \u00e5 lure p\u00e5 hvordan de har kommet seg opp dit, fire etasjer opp, sa han til bt.no fredag kveld.\n\n**L\u00e5 helt i ro**\n\nSlangene beveget seg ikke, s\u00e5 han kunne ikke fastsl\u00e5 om de levde.\n\n\u2014 Det kan v\u00e6re d\u00f8de slanger. Samboeren min er veldig redd og bekymret for \u00e5 f\u00e5 slanger inn i huset, sa Stordal.\n\nbt.no kastet seg selvsagt over saken. Ut fra bildene \u00e5 d\u00f8mme, kunne det absolutt dreie seg om farlige krypdyr, mente vi.\n\nHeldigvis tok b\u00e5de vi og tipseren feil. Et par telefoner avdekket at slangene neppe var ekte. En av leietakerne i huset lo godt da vi ringte, og sa at slangene var av gummi.\n\n\u2014 Vi har v\u00e6rt plaget med mye duer p\u00e5 taket. Huseieren har lagt ut lekeslangene for \u00e5 skremme dem bort. De skremmer bort naboer ogs\u00e5, sier den anonyme mannen og humrer.\n\nS\u00e6rlig effektive er ikke slangene. Duene s\u00e5 ikke ut til \u00e5 bry seg stort om dem da v\u00e5r videojournalist bes\u00f8kte stedet l\u00f8rdag. (Se video \u00f8verst p\u00e5 denne siden.)\n\n**Saken oppklart**\n\nPolitiet rakk aldri \u00e5 rykke ut til \u00abslangene\u00bb f\u00f8r bt.no hadde oppklart saken. I politiets logg er saken f\u00f8rt opp klokken 19 fredag kveld:\n\n\u00abMelder opplyser at det er slanger/ormer p\u00e5 taket i nabohuset. Det er gummislanger, if\u00f8lge BT, som egenhendig har unders\u00f8kt saken,\u00bb heter det i loggen til Hordaland politidistrikt.\n\nKlager p\u00e5 falske slanger er ikke dagligkost for politiet.\n\n\u2014 Det er f\u00f8rste gang jeg ser noe slikt, sier Frode Kolltveit, operat\u00f8r ved Hordaland politidistrikt.\n\n***Kjenner du til andre bygg med \u00abslanger\u00bb p\u00e5 taket? Skriv gjerne en kort melding i feltet under\\!***\n\n\n\nTAKET FULLT: De livaktige slangene ligger spredd utover hele taket.\n\nBj\u00f8rn Ivar Stordal\n\n\n\nBj\u00f8rn Ivar Stordal\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ea0f778-ee0d-467b-bcc4-99b94323f69c"} +{"url": "http://www.visitnarvik.com/no/natur/?News=52", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:02Z", "text": "# Turistforeninger og Turlag i Narvikregionen\n\n Skamdalen/Beisfjord Foto: Ann-Hege Lund (c)\n\n02.04.2014 - I Narvikregionen finner du et bredt spekter av turistforeninger og turlag. Turomr\u00e5dene i regionen byr p\u00e5 et mangfold av muligheter. Hva med en tur p\u00e5 imponerende fjelltopper, eller en vandring langs v\u00e5re unike, kulturhistoriske minnel\u00f8yper?\n\n### Narvikfjell - Narvik og Omegn Turistforening (NOT)\n\nNOT ble stiftet i 1902 og strekker seg fra Hellemofjorden i Tysfjord i s\u00f8r til Troms fylkesgrense i nord. Deres oppgaver er vedlikehold, bygging og drift av foreningens hytter, brobygging og l\u00f8ypemerking. NOT arrangerer fellesturer, du finner garantert en tur tilpasset dine \u00f8nsker. Datoer for de ulike turene finner du i NOT's Turprogram.\u00a0\n\n### Barnas turlag i Narvik\n\nLek, spenning og sosialt fellesskap i naturen preger Barnas turlag. Fisketurer, lavvoturer, teltturer, skileik, b\u00e6rturer, p\u00e5 spor etter vilt, p\u00e5 tur under stjernehimmelen, m\u00e5neskinnsturer, badeturer, naturstier, sn\u00f8huleturer, aking, tur i fj\u00e6ra, b\u00e5lturer er noe av det Barnas turlag legger til rette for. Hva er vel bedre enn ekte naturopplevelser?\n\n### UT i Narvikfjellene\n\nDet st\u00e5r et sus av malmtransport og rallare over\u00a0Narvik. En av de fineste m\u00e5tene \u00e5 bli kjent med fjellene rundt malmbyen p\u00e5 er \u00e5 f\u00f8lge i rallarnes spor langs den gamle anleggsveien mellom\u00a0Bj\u00f8rnfjell\u00a0og\u00a0Rombaksbotn. Med sine sirlige oppmurte kanter minner den lite om n\u00e5tidens anleggsveier.\u00a0Rallarene\u00a0bygde denne veien for \u00e5 anlegge den imponerende\u00a0Ofotbanen\u00a0fra\u00a0Narvik\u00a0til Sverige.\n\n\nBergverkskommunen ligger 43 kilometer s\u00f8r for Narvik, og med kort avtstand til hav og fjell ligger det meste til rette for fantastiske turer.\n\nHer venter naturopplevelser sommer som vinter, og den vakre naturen byr p\u00e5 friluftsaktiviteter som fiske i sj\u00f8, fjellvann og lakseelver, samt fjellvandring i variert terreng,\n\n### Evenes Turlag\n\nEvenes Turlag ble stiftet i 1999, og er et aktivt lag med stor oppslutning om de mange aktivitetene som tilbys. I omr\u00e5det finner du et mangfold av varierte turl\u00f8yper i fantastisk landskap, med muligheter for hytteleie og b\u00e5tutleie.\n\n### Ofoten Friluftsr\u00e5d\n\nOfoten Friluftsr\u00e5d best\u00e5r av fem medlemskommuner; Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Tjeldsund. \n \nForm\u00e5let med Ofoten Friluftsr\u00e5d er \u00e5 f\u00e5 mennesker til \u00e5 benytte naturen rundt oss mer og bedre. Arbeidet med \u00e5 f\u00e5 folk ut i naturen er dels rettet mot folk flest og dels mot spesielle grupper som funksjonshemmede, eldre og minoritetsgrupper. En viktig del av friluftsr\u00e5det aktivitet er \u00e5 tilrettelegge friluftsomr\u00e5dene med stier, turveier, toaletter, benker, grillplasser, parkeringsmuligheter.\n\nTurmarsjer, kulturmarsjer og kulturhistoriske vandringer er litt av hva Tjeldsund byr p\u00e5. Tjeldodden Friluftslivanlegg er et popul\u00e6rt anlegg med flott utsikt over Tjeldsundet og Ofotfjorden, og byr p\u00e5 rasteplasser, sanit\u00e6ranlegg og parkering.\n\n### Grovfjord - Nova Turlag\n\nNova Turlag ble stiftet i 1998, og navnet kommer av det velkjente symbolet og landemerket Novafjell, et velkjent og popul\u00e6rt for ulike friluftsaktiviteter.\n\nOmr\u00e5det Skoddebergvann - Revvatn er et naturskj\u00f8nt og attraktivt omr\u00e5de, og brukes til ulike form\u00e5l som turg\u00e5ing, skiturer, jakt, fiske, b\u00e6rplukking, fjellklatring og fjellturer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0acf076e-09ed-4db6-9751-f7ae79bde930"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/frykter-at-aker-sykehus-blir-nedlagt/19.12388", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:28Z", "text": "## Frykter at Aker sykehus blir nedlagt\n\n\n\n\u00a0\nHelse S\u00f8r-\u00d8st planlegger store endringer for sykehusdriften i Oslo og omegn. Aker Sykehus Venner frykter at en ny struktur vil f\u00f8re til nedleggelse av sykehuset, og inviterer til debatt om Akers fremtid.\n\nSkrevet av: \nHanne Mari Skappel\n\nPublisert: \n18.04.2008 kl 14:27\n\nForeningens \u00e5rsm\u00f8te starter med debatt der stortingspolitiker Inge L\u00f8nning (H) stiller sammen med bystyrerepresentant Nina Backe (Ap) og sykehusdirekt\u00f8r Hulda Gunnlaugsdottir. \n \n\\- Jeg vil bli overrasket hvis det ikke blir stappfullt p\u00e5 dette m\u00f8tet, sier Svein Sandberg i Aker Sykehus Venner (AFV). \n \nSykehuset er lokalsykehus for rundt 180.000 innbyggere som bor i bydelene Bjerke og Alna, samt seks Follo-kommuner. \n \n**Hovedstadsprosessen** \n \nHelse S\u00f8r-\u00d8st \u00f8nsker \u00e5 omorganisere sykehusdriften i omr\u00e5det rundt Oslo. De m\u00e5 kutte 1,3 milliarder for \u00e5 f\u00e5 budsjettet til \u00e5 g\u00e5 opp. \n \n\\- Motivet for omorganiseringen skal jo v\u00e6re \u00e5 gi et best mulig tilbud til befolkningen, men vi er oppatt av \u00e5 ivareta dette sykehuset. Omorganiseringen m\u00e5 ikke f\u00f8re til at Aker blir overfl\u00f8dig, sier leder for venneforeningen, Torstein Winger. \n \nI motsetning til mange andre norske sykehus har Aker Universitetssykehus g\u00e5tt i \u00f8konomisk balanse i fem \u00e5r p\u00e5 rad. \n \nHovedstadsprosessen best\u00e5r i \u00e5 endre opptaksomr\u00e5dene og samordne sykehusene i forhold til hvem som skal gj\u00f8re hva. Dette settes igang for \u00e5 spare penger. Prosessen har to hovedscenarier. \n \n\\- Det f\u00f8rste er det vi frykter mest, \u00abAker-Ahus-alternativet\u00bb. Da vil alle pasientene som i dag tilh\u00f8rer Aker flyttes til Ahus eller til Sykehuset \u00d8stfold. \n \nVenneforeningen frykter at dette vil gj\u00f8re Aker sykehus overfl\u00f8dig, siden det da vil miste tittelen som universitetssykehus. \n \n\\- Det vil si at det blir vanskelig \u00e5 fortsette med spisskompetansen som finnes her i dag, sier han. \n \n**Oslo-samarbeid** \n \nAllerede har debatten rast blant grorudd\u00f8ler i bydelene Stovner og Grorud, som f\u00f8ler st\u00f8rre tilknytning til Aker sykehus enn til Ahus, som de n\u00e5 sokner til. Ogs\u00e5 Alna skal forsvinne opp til Ahus etter hvert. Groruddalens befolkning har levd med Aker som sitt sykehus i over 100 \u00e5r, og f\u00f8ler seg overkj\u00f8rt n\u00e5r stadig flere blir tilh\u00f8rende Akershus Universitetssykehus. \n \n\\- Derfor er det et annet forslag vi i venneforeningen og sykehuset g\u00e5r for, \u00abStorbymodellen\u00bb. Den inneb\u00e6rer at Aker g\u00e5r inn i et sentrumssamarbeid med de andre bysykehusene, der Aker beholder funksjonen det har i dag, sier Winger. \n \nAker sykehus sitter p\u00e5 unik spisskompetanse p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, blant annet innen urologi og smerteklinikk. I tillegg er Gaustad sykehus med sitt brede spekter av psykiatriske behandlingstilbud knyttet til Aker. \n \n\\- I fremtiden blir det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan denne kompetansen skal brukes. Det er naturlig at den utvikles der kraftsentrene ligger, mener styremedlem Hans Christian Bestum. \n \n**Osteh\u00f8velprinsipp** \n \nVenneforeningen mener at omorganiseringen er en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 gjennomf\u00f8re pengekuttet p\u00e5. \n \n\\- Det blir litt osteh\u00f8velprinsipp. Det er viktigere \u00e5 videref\u00f8re det man har kompetanse p\u00e5 enn \u00e5 samle alt p\u00e5 ett sted, sier Bestum. \n \nAFV vil fokusere p\u00e5 sykehusets fremtid i mandagens debatt. \n \n\\- Man m\u00e5 kvalitetssikre de tjenestene man pr\u00f8ver \u00e5 yte slik at man klarer \u00e5 ta vare p\u00e5 helsa til folk. Kvaliteten blir d\u00e5rligere hvis alt skal forflyttes. Man kan ikke begynne \u00e5 plukke vekk fagmilj\u00f8er. Prosessen m\u00e5 gj\u00f8res riktig fra bunnen av, ellers kan det g\u00e5 galt. \n \nDebatten legger opp til at lokalbefolkningen kan komme og si sin mening. \n \n\\- Engasjementet \u00f8ker rundt sykehuset, for dette er viktig for hele Groruddalen og Follo-regionen. Vi vil ikke miste lokalsykehuset v\u00e5rt, sier Winger. \n \n\u00a0\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa68a0e4-8cfe-424b-868b-47e7d49123f4"} +{"url": "http://www.tine.no/merkevarer/sunniva/kampanje/skjema", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:36Z", "text": "# Smaksgaranti for Sunniva Supri\u00ae\n\nDersom du ikke er forn\u00f8yd med Sunniva Supri\u00ae 1 liter kan du f\u00e5 pengene tilbake.\n\nNedenfor finner du et elektronisk skjema som du m\u00e5 fylle ut for \u00e5 f\u00e5 pengene tilbake. Du m\u00e5 sende inn skjema innen \u00e9n uke etter at du kj\u00f8pte produktet. Dine kontaktopplysninger vil ikke deles med tredjeparter. Smaksgarantikampanjen gjelder i perioden 1.4.2016 til 31.12.2017. Du kan kun registrere produktet \u00e9n gang per kj\u00f8pte Sunniva Supri\u00ae-kartong. TINE kan p\u00e5 et hvilket som helst tidspunkt avbryte smaksgarantikampanjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe43827b-f7aa-4928-a271-a5a11cbc8545"} +{"url": "http://www.lutvatnskolene.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:06Z", "text": "Gikk p\u00e5 samme kull 2/66. Var ogs\u00e5 sammen med Jostein i Bod\u00f8 frem til 1970. Mange gode minner. Ingen kontakt siden.\n\nDette var en fin side. Gikk ut for 50 \u00e5r siden, 2/63 kullet. Gamle minner kommer fram.\n\n#### Hans Erik Nielsen 08.11.2013 20.45\nSer n\u00e5 at det var 1/63\n#### Odd Idar Kulseth | Svar 14.09.2013 13.18\n\nJeg gikk i 2/67, vi treffes hvert 5. \u00e5r og skal ha 45-\u00e5rs teff til v\u00e5ren.\n\n#### Arne Holte | Svar 16.05.2013 11.24\n\nBetaler, selvf\u00f8lgelig\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804b2b25-0fd5-4583-ba01-da5014220cab"} +{"url": "http://docplayer.me/9315-M-133-faglig-grunnlag-for-videreutvikling-av-den-nasjonale-og-internasjonale-klimapolitikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:02Z", "text": "\n\n3 Sammendrag Milj\u00f8direktoratet viser til oppdrag fra Klima og milj\u00f8departementet av 15. januar 2014 om \u00e5 utrede faglig grunnlag for \u00e5 underst\u00f8tte arbeidet med videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken. I dette dokumentet besvarer vi fase 1 av oppdraget. Utslippsforventninger og nasjonale m\u00e5l Referansebanen som ble laget i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2007 la til grunn et utslipp p\u00e5 om lag 59 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i I Meld St. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk fremkommer f\u00f8lgende: \"Basert p\u00e5 Statens forurensningstilsyns (n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet) tiltaksanalyse, de sektorvise klimahandlingsplanene, samt eksisterende virkemidler, mener regjeringen at det er realistisk \u00e5 ha et m\u00e5l om \u00e5 redusere utslippene i Norge med millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020 i forhold til referansebanen, slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for 2007, n\u00e5r skog er inkludert.\" I den p\u00e5f\u00f8lgende avtalen om klimameldingen ble det uttrykt f\u00f8lgende: \"Basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering mener partene at de nye tiltakene gj\u00f8r det realistisk \u00e5 anta ytterligere utslippsreduksjoner i Norge. Partene mener derfor at intervallet fra Regjeringens klimamelding kan utvides til mill. tonn CO 2 ekvivalenter ift referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, n\u00e5r skog er inkludert. Dette inneb\u00e6rer i tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt.\" De to tredjedelene refererer til m\u00e5let om at Norge fram til 2020 skal ta p\u00e5 seg en forpliktelse om \u00e5 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i I Klimakur 2020 ble det derfor lagt til grunn at utslippene i 2020 m\u00e5 ned til millioner tonn CO 2 ekvivalenter, n\u00e5r skogtiltak er inkludert, for \u00e5 n\u00e5 klimaforlikets m\u00e5l 1. Det ble videre antatt at Norge vil f\u00e5 godskrevet 3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter som f\u00f8lge av opptak av karbon i skog og at norske utslipp m\u00e5 reduseres til mellom millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, n\u00e5r skogtiltak ikke er inkludert. Regel og metodeendringer gj\u00f8r at vi per dags dato ikke vet sikkert hva Norge vil f\u00e5 godskrevet under Kyotoregelverket i Vi legger derfor til grunn at ambisjonsniv\u00e5et utenom skog holdes uendret og at norske utslipp m\u00e5 reduseres til mellom millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Gap mellom dagens utslippsforventninger og utslippsm\u00e5let for 2020 I Perspektivmeldingen fra 2013 (PM 2013) ansl\u00e5s utslippene i 2020 til 54,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Det vil si et gap p\u00e5 7,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter mellom framskrivningene og utslippsm\u00e5let, dersom man legger til grunn at utslippene skal ned til 47 millioner tonn CO 2 ekvivalenter 2. Generelt inkluderer slike framskrivninger bare effekten av vedtatt politikk ikke av politiske m\u00e5l eller politikk som er varslet. Milj\u00f8direktoratet har gjennomg\u00e5tt utslippsutviklingen i sektorene. Beslutningen om \u00e5 avlyse fullskala karbonfangst og lagring p\u00e5 Mongstad, samt metodetekniske endringer innenfor landbruk, tilsier isolert sett at utslippene i 2020 vil v\u00e6re 0,7 0,9 millioner tonn CO 2 ekvivalenter h\u00f8yere enn tidligere forutsatt millioner tonn (15 17) millioner tonn = millioner tonn 2 54,5 millioner tonn 47 millioner tonn = 7,5 millioner tonn ii\n\n\n\n4 P\u00e5 en annen side kan utslippene de siste \u00e5rene v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 at utslippsframskrivningene muligens er noe for h\u00f8ye. Referansebanen i PM2013 ble laget p\u00e5 et tidspunkt da man kjente til detaljene bak utslippstallene for Utslippet i 2010 var cirka 1 millioner tonn CO 2 ekvivalenter h\u00f8yere enn i 2011 og cirka 1,5 millioner h\u00f8yere enn i Det er for tidlig \u00e5 si om utslippene representerer en trend. Vi vil f\u00e5 mer kunnskap om trendutviklingen n\u00e5r forel\u00f8pige utslippstall for 2013 publiseres v\u00e5ren 2014 og nye framskrivninger publiseres h\u00f8sten Basert p\u00e5 en totalvurdering ansl\u00e5r vi at gapet mellom den justerte framskrivningen og m\u00e5let blir p\u00e5 8 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020 n\u00e5r vil legger til grunn at utslippene skal ned til 47 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen Gapet p\u00e5 8 millioner tonn CO2 ekvivalenter er illustrert i figuren under. Figuren viser ogs\u00e5 at framskrivningene for 2020 er lavere enn antatt i referansebanen fra Tiltak og virkemidler innf\u00f8rt etter 2007 forklarer delvis denne endringen. Vurdering av effekt av tiltak og virkemidler siden 2007 Ovenfor s\u00e5 vi p\u00e5 gapet mellom dagens utslippsforventninger i 2020 og utslippsm\u00e5let i En annen tiln\u00e6rming er \u00e5 se p\u00e5 hvilken effekt tiltak og virkemidler som er innf\u00f8rt etter 2007, vil ha p\u00e5 utslippene i 2020, uavhengig av det absolutte niv\u00e5et p\u00e5 utslippene. Klimameldingen fra 2012 ansl\u00e5r at tiltak og virkemidler som er iverksatt etter at m\u00e5lene ble etablert i 2007 vil bidra til utslippsreduksjoner p\u00e5 rundt 4,8 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Milj\u00f8direktoratet har gjort en oppdatert vurdering av effekten av disse tiltakene og virkemidlene, 3 55 millioner tonn 47 millioner tonn = 8 millioner tonn iii\n\n\n\n5 samt andre relevante tiltak og virkemidler. Vi har dratt nytte av forel\u00f8pige anslag gjort i forbindelse med utarbeiding av Norges sjette National Communication (NatCom6) og Norges f\u00f8rste Biennial Report. Effektene er kvantifisert enten gjennom en vurdering av reduserte utslipp (f.eks redusert bruk av fyringsolje) eller en vurdering av unng\u00e5tte utslipp (f.eks at biler i 2020 ville hatt et h\u00f8yere utslipp per kj\u00f8rte kilometer). V\u00e5r vurdering er at tiltak og virkemidler iverksatt etter 2007 og frem til i dag vil bidra til utslippsreduksjoner p\u00e5 mellom 5,3 og 6,1 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Tiltak/virkemiddel Nye anslag av effekt estimert for 2020 (mill. tonn CO 2 ekv.) Tidligere estimat (fra klimameldingen, 2012) (mill. tonn CO 2 ekv.) Omlegging av bilavgiften og nye vedtatte EUstandarder 0,9 1,1 0,8 p\u00e5 personbiler, samt \u00f8kt andel elbiler Avgifts\u00f8kninger transport og innfasing av elbil Inkludert i tallene over 0,2 Krav om 3,5 % omsetning av biodrivstoff 0,5 0,4 Tiltak i avfallssektoren (deponiforbud og krav om 0,4 0,5 oppsamling av metan fra deponi) Reduksjon av oljeforbruk, industri/bygg/varme 0,9 1,5 0,9 Teknologitiltak i gj\u00f8dselproduksjon 1,1 1,3 PFK fra aluminium 0,5 Redusert bruk av HFK \\> 0 Bruk av HFK med lavere GWP i nye biler \\> 0 Kraft fra land til installasjoner offshore og p\u00e5 land 1,0 0,7 Total 5,3 6,1 4,8 Tiltak og virkemidler med st\u00f8rst antatt effekt er omlegging av bilavgiften, nye EU standarder p\u00e5 personbiler, reduksjon av oljeforbruk i bygninger og i industrien, samt teknologitiltak i gj\u00f8dselproduksjonen. Dette er alts\u00e5 reduksjoner som har bidratt til at utslippene i referansebanen er redusert fra 59 millioner tonn i 2007 og ned til om lag 55 millioner tonn per i dag. N\u00e5r vi ser at beregnet effekt av tiltak og virkemidler i 2020 er st\u00f8rre enn nedjusteringen av referansebanen, skyldes dette at framskrivningene ogs\u00e5 endres ut fra i antagelser om \u00f8konomisk utvikling, befolkningsendring og produktivitet. Gjennomgang av tiltak for \u00e5 fylle gapet Milj\u00f8direktoratet har vurdert tiltak i alle sektorer for \u00e5 fylle gapet p\u00e5 8 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i I tabellen nedenfor har vi lagt sammen effekten av mulige enkelttiltak og ansl\u00e5tt et samlet potensial for utslippsreduksjoner frem mot 2020 for hver sektor. Kriteriet for utvelgelse av tiltak har v\u00e6rt at de skal kunne utl\u00f8ses innen Vi har ikke hatt mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re noen helhetlig gjennomgang av \u00f8konomiske eller \u00f8vrige konsekvenser av tiltakene. Beregningene er s\u00e5 langt det er mulig basert p\u00e5 tidligere utredninger, som de omforente beregningene fra Klimakur 2020, men oppdatert ut fra dagens situasjon. Vi har gjort skj\u00f8nnsmessige vurderinger omkring skalering av tiltak det vil si hvor stort utslippspotensial som kan utl\u00f8ses til P\u00e5 grunn av kort tidsfrist har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 ha en grundig prosess opp mot andre etater eller ekspertmilj\u00f8er i arbeidet med denne rapporten. Vi ser det som naturlig at denne rapporten blir gjenstand for diskusjon mellom oss og andre etater og ekspertmilj\u00f8er i det videre arbeidet med tiltaksanalyser. iv\n\n.\")\n\n6 Som vist i tabellen nedenfor, har vi beregnet et potensial p\u00e5 4,9 8,4 millioner tonn som vi mener kan gjennomf\u00f8res innen 2020 gitt tilstrekkelige virkemidler. Intervallet i dette potensialet illustrerer usikkerhet som ligger i vurderingen av effekten av de ulike av tiltakene. Vi har bare inkludert tiltak som ikke er inkludert i referansebanen fra Perspektivmeldingen Samlet 2020 potensial Sektor (millioner tonn CO 2 ekv.) Olje og gassutvinning 0,9 2,1 Vegtransport 1,4 1,7 Luftfart, sj\u00f8fart, fiske, motorredskaper 0,4 0,7 Industri 0,9 1,1 CCS i industrien 0,2 0,8 Bygg 0,8 1,2 Energiproduksjon og avfall 0,1 0,2 Jordbruk og avfall 0,1 0,3 F gasser i produkter 0,1 0,3 Totalt 4,9 8,4 I transportsektoren er tiltak som bidrar til \u00e5 tette gapet \u00e5 oppfylle m\u00e5let i klimaforliket om at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige 85 g CO 2 per kilometer (gjennom mer effektive biler og st\u00f8rre overgang til el og hybridteknologi), samt m\u00e5let om at veksten i persontransporten i storbyomr\u00e5dene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ogs\u00e5 h\u00f8yere omsetningskrav av biodrivstoff i drivstoff enn dagens krav om 3,5 prosent vil kunne bidra betydelig. Elektrifisering av nye felt med kraft fra land, energieffektivisering og redusert fakling kan bidra til utslippsreduksjoner i petroleumssektoren. I Klimakur 2020 s\u00e5 vi p\u00e5 muligheten for omr\u00e5deelektrifisering av eksisterende petroleumsfelt. Den gang antok vi oppstart i I denne analysen har vi lagt til grunn at omr\u00e5deelektrifisering av eksisterende felt ikke gir utslippsreduksjoner i 2020 fordi omr\u00e5deelektrifisering tar lang tid \u00e5 gjennomf\u00f8re. Industrien kan oppn\u00e5 ytterligere utslippsreduksjoner mot 2020 ved fortsatt fokus p\u00e5 \u00e5 redusere utslipp fra energibruk og i prosesser. Vi legger til grunn at minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 fangst og lagring realiseres innen Innen byggsektoren kan klimaforlikets m\u00e5l om \u00e5 fase ut bruken av oljekjeler i husholdningene og til grunnlast bidra vesentlig til \u00e5 tette gapet. Dette kan oppn\u00e5s gjennom innf\u00f8ring av varmepumpeteknologi, samt mer bruk av solvarme, bioenergi fra ved/pelletskaminer eller fjernvarme fra avfall/bioenergi. Innf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av ny F gassforordning for \u00e5 hindre \u00f8kt bruk av fluorerte gasser i produkter kan ogs\u00e5 bidra vesentlig innen Vi har ogs\u00e5 vurdert hvor stor andel av det totale reduksjonspotensialet p\u00e5 4,9 8,4 millioner tonn som allerede er inkludert i m\u00e5l og f\u00f8ringer nedfelt i ulike stortingsmeldinger, klimaforlik med mer. Eksempel p\u00e5 slike m\u00e5l er at veksten i persontransporten i storbyomr\u00e5der skal skje med kollektiv, sykkel og gange og \"regjeringen vil bidra til utvikling av biogass i Norge\". Dette kan utgj\u00f8re 3,7 6,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter av det totale potensialet. v\n\n Olje og gassutvinning 0,9 2,1 Vegtransport 1,4 1,7 Luftfart, sj\u00f8fart, fiske, motorredskaper 0,4 0,7 Industri 0,9 1,1 CCS i industrien 0,2 0,8 Bygg 0,8 1,2 Energiproduksjon og avfall 0,1 0,2\")\n\n7 Selv om aktiv oppf\u00f8lging av klimameldingen og klimaforliket vil v\u00e6re av stor betydning, vil det antageligvis ikke v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 redusere utslippene ned til 47 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Vi m\u00e5 oppn\u00e5 utslippsreduksjoner som tilsvarer \u00f8vre del av potensialet p\u00e5 4,9 8,4 millioner tonn for \u00e5 sikre at det er overveiende sannsynlig at m\u00e5let n\u00e5s. Dette vil kreve innf\u00f8ring av flere og sterkere virkemidler enn det vi har sett fram til i dag. Det forutsetter ogs\u00e5 ingen omfattende ny aktivitet som \u00f8ker utslippene. Klimapolitikken mot 2020 b\u00f8r sees i sammenheng med m\u00e5let om \u00e5 bli et lavutslippssamfunn i En rekke tiltak har relativt sm\u00e5 effekter mot 2020, men b\u00f8r likevel prioriteres da de vil v\u00e6re viktige p\u00e5 lengre sikt. Eksempel p\u00e5 slike er infrastrukturtiltak p\u00e5 jernbane som gir st\u00f8rre kapasitet og fleksibilitet for b\u00e5de persontransport og godstransport, og bedre tilrettelegging for gange og sykkel. Andre tiltak er viktige fordi de kan bidra til omstrukturering som er n\u00f8dvendig p\u00e5 lengre sikt, for eksempel i landbruket og i industrien. Tiltak som bidrar til teknologiutvikling kan legge til rette for framtidige utslippsreduksjoner i Norge og i utlandet. Noen tiltak er viktige med hensyn p\u00e5 \u00f8kt opptak av karbon og bioressurser, som for eksempel planting og gj\u00f8dsling av skog. Samtidig m\u00e5 man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 tiltak eller valg som kan \u00f8ke utslippene i utlandet gjennom \u00f8kt import av varer og energi. 2030/2050 analysen som er skissert nedenfor vil gi et bedre grunnlag for \u00e5 fastsette ny politikk som vil kunne redusere utslipp mot 2020 og samtidig starte den langsiktige omstillingen mot et lavutslippssamfunn. Tiltak med effekt i 2025 og 2030 Sv\u00e6rt mange av tiltakene som er listet opp i gapanalysen for 2020, vil ogs\u00e5 ha effekt i 2025 og i Vi kan forvente enda st\u00f8rre utnyttelse av avfallsprodukter fra landbruk, husholdning og industri til energiform\u00e5l som biogass og bioolje som blant annet kan utnyttes av tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Vi kan ogs\u00e5 forvente \u00e5 f\u00e5 implementert teknologi for bedre lagring av kraft og varme for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten til elektriske kj\u00f8ret\u00f8yer og varmeproduksjon i bygg. Mot 2030 kan vi forvente \u00e5 se st\u00f8rre effekter av dagens og morgendagens investeringer i jernbane og offentlig kommunikasjon, noe som er en forutsetning for transportomlegging. Videre kan vi forvente teknologisk utvikling innenfor fangst og lagring av CO 2, b\u00e5de som resultat av pilotprosjekter i Norge og andre deler av verden. I tillegg kan omr\u00e5deelektrifisering av eksisterende felt i petroleumsindustrien kunne gi utslippsreduksjoner etter Utviklingen i kvoteprisen vil kunne ha stor betydning for l\u00f8nnsomheten av klimatiltak og den teknologiske utviklingen. Dersom EU kommisjonens forslag av 22. januar blir vedtatt forventer Point Carbon at prisene vil v\u00e6re lave frem mot 2025 (grunnet det store overskuddet i markedet), men s\u00e5 \u00f8ke betydelig. 4 Mot 2030 m\u00e5 vi ha kommet et stykke p\u00e5 vei i omlegging av samfunnet mot et lavutslippssamfunn i Forslag til arbeidsplan Milj\u00f8direktoratet har utarbeidet et forslag til arbeidsplan for fase 2 av arbeidet med tiltaksanalyse for og en skisse til utredning av Norge som lavutslippssamfunn i I skissen legger vi til grunn at arbeidet m\u00e5 sluttf\u00f8res innen m\u00e5nedsskiftet september/oktober Dette er for at 4 Point Carbon 23. januar 2014 vi\n\n\n\n8 arbeidet skal kunne v\u00e6re relevant beslutningsgrunnlag fram mot klimatoppm\u00f8tet i Paris i I henhold til vedtaket p\u00e5 klimatoppm\u00f8tet i Warszawa (2013), skal land melde inn sine bidrag innen 1. kvartal Utgangspunktet for analysen vil v\u00e6re en sektorvis analyse basert p\u00e5 dagens utslippsframskrivning, n\u00e6ringsstruktur og klimateknologier. Som utgangspunkt for 2050 analysen foresl\u00e5r vi utvikling av ett eller flere teknologiscenarioer under forutsetning av at Norge er blitt et lavutslippssamfunn, anslagsvis med utgangspunkt i et utslippsniv\u00e5 p\u00e5 to tonn per innbygger. En viktig del av arbeidet vil v\u00e6re \u00e5 se 2030 og 2050 analysen i sammenheng, det vil si, hvordan forutsetningene for 2030 analysen m\u00e5 endre seg for \u00e5 v\u00e6re konsistent med 2050 m\u00e5let. Dessuten er det viktig \u00e5 se p\u00e5 hvilke grep det er vi m\u00e5 ta allerede n\u00e5 for \u00e5 sikre at m\u00e5les n\u00e5s i tide. Forslag til arbeidsform Ideelt sett mener vi at samarbeid etter modell av Klimakur 2020 er \u00e5 foretrekke, det vil si et tett og forpliktende samarbeid mellom etater. Dette gir anledning til \u00e5 trekke p\u00e5 verdifull sektorkompetanse, i tillegg vil en samlet fagrapport skrevet av omforente direktorater f\u00e5 styrket utsagnskraft. Vi viser i den forbindelse til klimaforliket og til Meld. St.21 Norsk klimapolitikk der det st\u00e5r at Klima og forurensningsdirektoratet (n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet) fortsatt vil ha en koordinerende rolle overfor fagmilj\u00f8er og sektormyndigheter, samt v\u00e6re en kunnskapsbase i det l\u00f8pende arbeidet med klimatiltak framover. Vi vil invitere til samarbeid og dialog med andre etater i det videre arbeidet. Vil vi s\u00f8ke \u00e5 sjekke ut de mer objektive fakta som tiltaksbeskrivelser, teknologibeskrivelser, tiltakenes effekter, kostnader og \u00f8vrige konsekvenser med de ber\u00f8rte sektormyndighetene s\u00e5 langt det er praktisk mulig. Vi vil ogs\u00e5 legge opp til en bred prosess med relevante forskere, konsulentmilj\u00f8er, andre myndigheter og interessegrupper for \u00e5 sikre at kunnskap blir ivaretatt og at viktige innspill blir fanget opp og vurdert. Eksempelvis planlegges felles aktiviteter i dette arbeidet og med transportetatenes analyse arbeid i forbindelse med neste NTP. vii\n\n\n\n9 1 Bakgrunn 1.1 Om oppdraget Milj\u00f8direktoratet mottok 15. januar 2014 et oppdrag fra Klima og milj\u00f8departementet om \u00e5 utrede faglig grunnlag for \u00e5 underst\u00f8tte arbeidet med videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken. Det vises i oppdragsbrevet til vedtaket under COP 19 i Warszawa om at alle land innen f\u00f8rste kvartal 2015 skal melde inn sine bidrag til den nye klimaavtalen som skal gjelde fra Oppdraget er delt inn i to faser. I f\u00f8rste fase har oppdraget tre deler med ulikt tidsperspektiv. Dette dokumentet besvarer oppdrages f\u00f8rste fase. Oppdraget er gjengitt under: 1. Analyse av utslippsm\u00e5l i a. Skaffe oversikt over avvik fra m\u00e5l om innenlandske utslippsreduksjoner med dagens utslippsforventninger for b. I tillegg ber vi om at det gj\u00f8res en kvantitativ vurdering av effekten av tiltak og virkemidler siden 2007 (\u00e5ret den klimameldingen som var grunnlaget for det f\u00f8rste klimaforliket og klimam\u00e5let ble fremmet). c. Analyse av avviket; hvordan kan det fylles med tiltak som virker raskt, sektor for sektor. 2. Arbeidsplan for analyse av tiltak mot 2025 og 2030: hva har vi og hva trenger vi av ny informasjon. Vi ber om at Milj\u00f8direktoratet utarbeider en arbeidsplan for fase 2 av arbeidet med tiltaksanalyse for Herunder ber vi om at det utarbeides en oversikt over 1) hva vi har av informasjon og 2) hva vi trenger av ny informasjon. Det b\u00f8r s\u00e5 langt det er mulig beskrives tiltak som vil ha effekt i 2030, og i tillegg tiltak som vil ha effekt allerede i Leveransen skal baseres p\u00e5 allerede tilgjengelig informasjon. 3. Norge som lavutslippssamfunn i Milj\u00f8direktoratet skal utarbeide en skisse til hvordan denne problemstillingen b\u00f8r angripes; hvor skal vi og hvordan kommer vi dit? Hvilke vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res? Gjennomgang av eventuelle vurderinger/analyser/prosjekter gjort av andre. Identifisering av n\u00f8dvendig faglig underlag. Andre fase vil inneb\u00e6re en omfattende analyse av mulig utslippsutvikling for og en analyse av lavutslippssamfunnet Ulike mulige tiltak i ulike sektorer skal analyseres. Analysen av Norge som lavutslippssamfunn i 2050 b\u00f8r innarbeide mulige n\u00e6ringsmessige omstillinger, endringer i n\u00e6ringsstruktur og utslippskonsekvensene, med antagelse om at det legges til grunn en ambisi\u00f8s global klimaavtale. Oppdrag til Milj\u00f8direktoratet p\u00e5 virkemidler og m\u00e5lutforming vurderes underveis. Klima og milj\u00f8departementet vil komme tilbake til og vurdere i samr\u00e5d med Milj\u00f8direktoratet hvordan dette arbeidet b\u00f8r legges opp. 1\n\n\n\n10 1.2 Milj\u00f8direktoratets forslag til overordnet tiln\u00e6rming til arbeidet I f\u00f8rste fase skal det i oppgave 1 gj\u00f8res en vurdering av gapet mellom utslippsm\u00e5l og dagens utslippsforventninger for 2020 samt hvordan dette gapet kan fylles. I oppgave 2 skal det s\u00e5 langt som det er mulig beskrives tiltak som har effekt i 2030, og i tillegg tiltak som vil ha effekt allerede i Disse vurderingene er besvart direkte i dette dokumentet. Vi har valgt \u00e5 gi konkrete anslag for utslippsreduksjoner for 2020 mens vi for 2025/2030 peker p\u00e5 type tiltak som kan f\u00e5 effekt eller f\u00e5 st\u00f8rre effekt enn i I oppgave 2 og 3 er Milj\u00f8direktoratet i f\u00f8rste fase bedt om \u00e5 utarbeide en skisse for det videre arbeidet. I denne skissen har vi lagt til grunn at arbeidet m\u00e5 sluttf\u00f8res innen m\u00e5nedsskifte september/oktober for at det skal kunne v\u00e6re relevant beslutningsgrunnlag for arbeidet fram mot COP 21 i Paris i Det er s\u00e6rlig innen to omr\u00e5der vi trenger \u00e5 se oppgave 2 og 3 i sammenheng; nemlig metodisk tiln\u00e6rming samt samarbeid med andre etater og eksperter. I en 2030 analyse er det naturlig \u00e5 ta utgangspunkt i dagens kunnskap om teknologier og n\u00e6ringer, mens 2050 analysen m\u00e5 ta utgangspunkt i hvordan et lavutslipp kan/m\u00e5 se ut. Vi ser at en utfordring i arbeidet vil v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re 2030 og 2050 analysen konsistente i tid. Vi foresl\u00e5r derfor at oppgave 2 og 3 leveres som en samlet analyse. Ideelt sett mener vi at samarbeid etter modell av Klimakur 2020 er \u00e5 foretrekke, dvs. et tett og forpliktende samarbeid mellom etater. Dette gir anledning til \u00e5 trekke p\u00e5 verdifull sektorkompetanse, dessuten vil en samlet fagrapport skrevet av omforente direktorater ha styrket utsagnskraft. Vi viser i denne forbindelse til Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk der det st\u00e5r at Klima og forurensningsdirektoratet (n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet) fortsatt vil ha en koordinerende rolle overfor fagmilj\u00f8er og sektormyndigheter, samt v\u00e6re en kunnskapsbase i det l\u00f8pende arbeidet med klimatiltak framover. V\u00e5r erfaring fra Klimakur 2020 tilsier at det ikke vil v\u00e6re nok tid til \u00e5 etablere en ny arbeidsgruppe etter modell av Klimakur 2020 med den tidsfristen som er lagt til grunn ovenfor. Vi vil imidlertid s\u00f8ke samarbeid med andre etater der dette er hensiktsmessig. Eksempelvis planlegges felles aktiviteter i dette arbeidet og med transportetatenes analyse arbeid i forbindelse med neste NTP. Uansett vil vi s\u00f8ke \u00e5 sjekke ut de mer objektive fakta som tiltaksbeskrivelser, teknologibeskrivelser, tiltakenes effekter, kostnader og \u00f8vrige konsekvenser med de ber\u00f8rte sektormyndighetene s\u00e5 langt det er praktisk mulig. Vi vil ogs\u00e5 legge opp til en bred prosess med relevante forskere, konsulentmilj\u00f8er, andre myndigheter og interessegrupper for \u00e5 sikre at kunnskap blir ivaretatt og at viktige innspill blir fanget opp og vurdert. Milj\u00f8direktoratet vil imidlertid st\u00e5 som ansvarlig for sluttresultatet. 2\n\n\n\n\n\n11 2 Oppgave 1 a og 1 b Analyse av utslippsm\u00e5l i Tolkning av mandat og valgt tiln\u00e6rming Referansebanen som ble laget i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2007 la til grunn et utslipp p\u00e5 om lag 59 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i I Meld St. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk fremkommer f\u00f8lgende: \" Basert p\u00e5 Statens forurensningstilsyns (n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet) tiltaksanalyse, de sektorvise klimahandlingsplanene, samt eksisterende virkemidler, mener regjeringen at det er realistisk \u00e5 ha et m\u00e5l om \u00e5 redusere utslippene i Norge med millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020 i forhold til referansebanen, slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for 2007, n\u00e5r skog er inkludert.\" I den p\u00e5f\u00f8lgende avtalen om klimameldingen ble det uttrykt f\u00f8lgende: \"Basert p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering mener partene at de nye tiltakene gj\u00f8r det realistisk \u00e5 anta ytterligere utslippsreduksjoner i Norge. Partene mener derfor at intervallet fra Regjeringens klimamelding kan utvides til mill. tonn CO 2 ekvivalenter ift referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, n\u00e5r skog er inkludert. Dette inneb\u00e6rer i tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt.\" De to tredjedelene refererer til m\u00e5let om at Norge fram til 2020 skal ta p\u00e5 seg en forpliktelse om \u00e5 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Klimaforlikets 2020 m\u00e5l ble illustrert i rapporten Klimakur 2020 og er gjengitt her i figuren nedenfor For enkelhets skyld viser den en line\u00e6r reduksjonsbane fram mot Som figuren viser m\u00e5 norske utslipp reduseres til mellom millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, n\u00e5r skogtiltak er inkludert, for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om innenlandske utslippsreduksjoner p\u00e5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter sammenliknet med referansebanen fra\n\n Norsk klimapolitikk fremkommer f\u00f8lgende: \\\" Basert p\u00e5 Statens forurensningstilsyns (n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet) tiltaksanalyse, de sektorvise klimahandlingsplanene, samt eksisterende\")\n\n12 I Klimakur 2020 ble det forventet at Norge totalt ville f\u00e5 kreditert 3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020 som f\u00f8lge av opptak av karbon i skog. Av disse stammer den ene halvparten fra nettoopptak som f\u00f8lge av skogreising og avskoging (Kyotoprotokollens artikkel 3.3) og den andre halvparten fra nettoopptak fra skogskj\u00f8tsel (Kyotoprotokollens artikkel 3.4). Regelendringer og metodeendinger gj\u00f8r at det ikke er sannsynlig at Norge under Kyoto regelverket kan godskrive 3 millioner tonn CO 2 fra skog i Vi vil kunne f\u00e5 godskrevet ca 1,75 millioner tonn CO 2 fra skogskj\u00f8tsel under artikkel 3.4, mens vi under artikkel 3.3 trolig vil f\u00e5 et netto utslipp. Det vil ikke lenger v\u00e6re mulig \u00e5 bruke annet opptak under artikkel 3.4 for \u00e5 kompensere for et eventuelt netto utslipp under artikkel 3.3. Ettersom vi per dags dato ikke vet hva Norge vil kunne f\u00e5 godskrevet under Kyotoregelverket i 2020, velger vi \u00e5 holde skog utenfor vurderingen. Vi legger derfor til grunn at ambisjonsniv\u00e5et utenom skog holdes uendret og at norske utslipp m\u00e5 reduseres til mellom millioner tonn CO 2 ekvivalenter i For \u00e5 vurdere avvik fra m\u00e5l om innenlandske utslippsreduksjoner m\u00e5 man ha et grunnlag for \u00e5 vite hva utslippene i 2020 forventes \u00e5 bli uten ytterligere tiltak og virkemidler. Siden m\u00e5let ble satt har det kommet flere referansebaner. Den siste offisielle referansebanen er fra Perspektivmeldingen 2013 (PM2013) og i deloppdrag 1a har vi derfor vurdert gapet gitt referansebanen fra PM2013. Enkelte forhold med betydning for utslipp har imidlertid endret seg etter at denne referansebanen ble publisert. Vi redegj\u00f8r for disse forholdene. I deloppdrag 1b brukes en annen tiln\u00e6rming for \u00e5 analysere utslippsm\u00e5let ved \u00e5 kvantisere utslippseffekten av tiltak og virkemidler siden 2007, dvs. \u00e5ret klimam\u00e5let ble fremmet. Tiln\u00e6rmingen inneb\u00e6rer en vurdering av hvor mye h\u00f8yere utslippene i 2020 kunne ha blitt dersom det ikke ble vedtatt virkemidler og gjennomf\u00f8rt tiltak. En slik vurdering ble ogs\u00e5 gjort i den siste klimameldingen (St. meld. 21 ( )). I meldingen presiseres det at det var mulig \u00e5 ansl\u00e5 utslippseffekten av noen gjennomf\u00f8rte tiltak, mens det var vanskeligere \u00e5 si hvor mye andre tiltak vil sl\u00e5 ut. Med utgangspunkt i vurderingene fra klimameldingene, har vi gjennomg\u00e5tt utslippseffektene p\u00e5 nytt. Vi har dratt nytte av forel\u00f8pige anslag gjort i forbindelse med utarbeiding av Norges sjette National Communication (NatCom6) og Norges f\u00f8rste Biennial Report. Effektene er kvantifisert enten gjennom en vurdering av reduserte utslipp (f.eks redusert bruk av fyringsolje) eller en vurdering av unng\u00e5tte utslipp (f.eks at biler i 2020 ville hatt et h\u00f8yere utslipp per kj\u00f8rte km). Merk at den kvantifiserte effekten i 1b ikke kan sammenlignes med avviket fra m\u00e5let om at norske utslipp m\u00e5 reduseres til mellom millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Tiln\u00e6rmingen i deloppdrag 1a er \u00e5 ansl\u00e5 gapet mellom m\u00e5let om at utslippene skal ned til millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020 og forventede utslipp i 2020 med vedtatte virkemidler. I oppgave 1b ser vi p\u00e5 hvilken reduksjon i utslippene vi forventer \u00e5 oppn\u00e5 i 2020 som f\u00f8lge av virkemidler som er vedtatt etter 2007, uavhengig av det absolutte niv\u00e5et p\u00e5 utslippene. Vurderingen omfatter ikke effekt av virkemidler som ikke er vedtatt og tiltak som ikke er gjennomf\u00f8rt (eksempelvis noen av regjeringen vil punktene i klimameldingen), dette blir vurdert i deloppdrag 1c om hvordan gapet kan fylles. 4\n\n\n\n13 2.2. Oppgave 1a Oversikt over avvik fra m\u00e5l om innenlandske utslippsreduksjoner med dagens utslippsforventninger for 2020 Framskrivningen av utslipp til luft av klimagasser utarbeides av Finansdepartementet. Milj\u00f8direktoratet deltar i arbeidet i kraft av sin kunnskap om det nasjonale utslippsregnskapet. Framskrivningen inkluderer effekten av vedtatt politikk. Det vil si effekten av tiltak og virkemidler som er vedtatt fram til framskrivningen presenteres. I praksis betyr det at de fleste tiltak og virkemidler som er inkludert i framskrivningen er vedtatt og inkludert i historiske utslipp som framskrivningen bygger p\u00e5. Videref\u00f8ring av effekten av disse tiltakene og virkemidlene, forventninger om endringer i aktivitet og effektivisering er viktige parametere som bestemmer framtidige utslipp. Den siste offisielle referansebanen for utslipp av klimagasser er Perspektivmelding 2013 (PM2013) som ble offentligjort i februar De tekniske framskrivingene i PM2013s referansebane ansl\u00e5r at utslippene i Norge vil \u00f8ke svakt fram mot 2020 (54,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter) for deretter \u00e5 avta fram mot 2030 (52,2 millioner tonn CO 2 ekvivalenter). Til sammenligning var utslippene i 2020 i Nasjonalbudsjettet 2007 ansl\u00e5tt til 59,2 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Dersom referansebanen fra PM2013 brukes som utgangspunkt for dagens utslippsforventinger for 2020, blir avviket fra m\u00e5l om innenlandske utslippsreduksjoner avstanden fra 54,5 til (45 47) som er 7,5 9,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Siden referansebanen fra PM2013 ble offentligjort for ca. ett \u00e5r siden er det n\u00f8dvendig for dette oppdraget \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 identifisere om det har skjedd endringer i forhold som referansebanen bygger p\u00e5. Vurderingene som er gjort under er partielle. Dette betyr at vi ikke har vurdert om redusert aktivitet i en sektor vil gi \u00f8kt aktivitet i en annen sektor. Finansdepartementet planlegger \u00e5 presentere en ny utslippsframskriving i h\u00f8stens nasjonalbudsjett. Deler av effektene identifisert i deloppdrag 1b kan da inkluderes og det er f\u00f8rst da vi har en oppdatert referansebane. Milj\u00f8direktoratet bidrar i denne prosessen. CCS p\u00e5 Mongstad I PM2013 det forutsatt karbonfangst og lagring (CCS) p\u00e5 kraftvarmeverket p\u00e5 Mongstad. Kraftvarmeverket og raffineriet p\u00e5 Mongstad er integrert og kanselering av fullskala rensing p\u00e5 kraftvarmeverket endrer forventede utslipp fra begge disse utslippskildene. Effekt: med samme forutsetninger om energiproduksjon antas det en \u00f8kning p\u00e5 0,5 0,7 millioner tonn CO 2 i forhold til framskrivningene i PM2013. Metan fra jordbruk Metoden for \u00e5 beregne CH 4 fra utslipp av tarmgasser fra husdyr ble endret rett f\u00f8r PM2013 ble publisert. Utslipp i 2010 ble med den nye metoden ca. 9 % h\u00f8yere enn med gammel metode. Framskrivingen i PM2013 er basert p\u00e5 historiske tall med gammel metode. Niv\u00e5justert framskriving 5\n\n\n\n\n\n16 2.3. Oppgave 1b Kvantitativ vurdering av effekten av tiltak og virkemidler siden 2007 Den siste klimameldingen ansl\u00e5r at endringer i tiltak og virkemidler iverksatt etter Nasjonalbudsjettet 2007 har bidratt til utslippsreduksjoner p\u00e5 rundt 4,8 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, se tabellen under. Klimameldingens anslag p\u00e5 effekten i 2020 av vedtatte virkemidler og gjennomf\u00f8rte tiltak siden (Millioner tonn CO 2 ekvivalenter \u00e5rlig.) Kilde: St. meld. 21 ( ) Tiltak/virkemiddel Effekt Omlegging av bilavgiften 0,4 Krav om 3,5 % omsetning av biodrivstoff 0,4 Nye vedtatte EU standarder p\u00e5 personbiler 0,4 Avgifts\u00f8kninger transport og innfasing av elbil 0,2 Tiltak i avfallssektoren 0,5 Teknologitiltak i gj\u00f8dselproduksjon 1,3 Reduksjon av oljeforbruk, industri/bygg/varme 0,9 Kraft fra land til installasjoner offshore 0,7 Total 4,8 Beregningene fra klimameldingen brukes som utgangspunkt for v\u00e5r vurdering av effekten av tiltak og virkemidler. Det vil si at vi har oppdatert estimatene der vi har ny informasjon og der nye tiltak og virkemidler har hatt utslippsreduserende effekt. Hvert enkelt tiltak/virkemiddel beskrives kort. Milj\u00f8direktoratet har gjort de fleste beregningene. I tillegg er mange av oppdateringene er hentet fra arbeidet med NatCom6 hvor flere departementer/etater har v\u00e6rt involvert. Omlegging av bilavgiften og nye vedtatte EU standarder p\u00e5 personbiler Endringene i engangsavgiften for personbiler som kom har redusert CO 2 utslippene per km kj\u00f8rt. Gjennomsnittlig utslipp for nye personbiler har falt fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i Det er bare deler av denne reduksjonen som her tillegges engangsavgiften. I VISTA (2012) er effekten av engangsavgiften isolert sett beregnet \u00e5 utgj\u00f8re en reduksjon p\u00e5 22 gram CO 2 per km mellom 2006 og Videre er det lagt til grunn at denne reduksjonen gjelder helt fram til Basert p\u00e5 dette er beregnet effekt i 2020 ansl\u00e5tt til 0,5 millioner tonn CO 2 ekv. I tillegg til effekten av engangsavgiften beregnes en effekt av effektivisering av bilparken som f\u00f8lger av EU direktiv og innfasingen av personbiler med elektrisk motor. Beregnet effekt av implementering av EU standarden og en innfasing av elbiler som i PM2013 er forutsatt \u00e5 f\u00f8re til et gjennomsnittlig utslipp fra nye biler p\u00e5 110 gram CO 2 per km i Dette ansl\u00e5s til \u00e5 kunne gi en utslippsreduksjon p\u00e5 ca. 0,4 0,6 millioner tonn CO 2. Til sammen vil den endrete engangsavgiften, innfasing av el biler og EU krav gi en utslippsreduksjon p\u00e5 0,5 + (0,4 0,6) = 0,9 1,1 millioner tonn CO 2 ekv sammenlignet med en situasjon der ingen av disse virkemidlene hadde blitt innf\u00f8rt. 8\n\n Tiltak/virkemiddel Effekt Omlegging av bilavgiften 0,4 Krav om 3,5 % omsetning av biodrivstoff 0,4 Nye vedtatte EU standarder p\u00e5 personbiler 0,4 Avgifts\u00f8kninger transport og innfasing\")\n\n17 Krav om 3,5 % omsetning av biodrivstoff Fra 2009 ble det obligatorisk \u00e5 blande inn biodrivstoff (2,5 %) i bensin og autodiesel og i april 2010 \u00f8kte kravet til 3,5 % av samlet salg av diesel og bensin. I PM2013 er effekten av virkemiddelet i 2020 ansl\u00e5tt til ca. 0,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Effekten i 2020 er basert p\u00e5 innholdet av biodrivstoff i 2010 som da var 0,6 % for bensin og 5,6 % for avgiftspliktig diesel. I 2011 var innblandingsprosenten for henholdsvis bensin og diesel 1,2 og 5,6 og i ,3 og 5,9. V\u00e5re beregninger viser at samlet for bensin og diesel (ilagt veibruksavgift) var innblandingen i 2010 i overkant av 4 %. I framskrivningen for veitrafikk er det lagt inn en kraftig overgang fra bensin til dieseldrevne personbiler. Metoden som er benyttet i framskrivningen gir en kraftig vekst i forbruket av biodiesel. Dette kan bety at effekten av biodrivstoff i framskrivningen er overestimert og at CO 2 fra fossilt drivstoff er underestimert. Ved \u00e5 bruke et gjennomsnitt for all omsatt bensin og diesel p\u00e5 3,5 % i beregningen, er effekten 0,4 millioner tonn (om lag det samme som i klimameldingen). Benyttes et gjennomsnitt p\u00e5 all bensin og diesel til veitransport p\u00e5 i overkant av 4 % slik det var i 2010 i beregningen, er effekten i overkant av 0,4 millioner tonn CO 2. I NatCom5 ser det ut som om effekten er beregnet ut fra et gjennomsnitt p\u00e5 2,5 % og i klimameldingen 3,5 % biodrivstoff i omsatt bensin og avgiftspliktig diesel. Fra 2014 er det i omsetningskravet gitt mulighet for at biodrivstoff som er produsert av avfall og rester teller dobbelt. Dersom det i 2020 benyttes st\u00f8rre mengder av slik biodrivstoff, vil utslippsreduksjonen v\u00e6re lavere. Tiltak i avfallssektoren Effekten av nye virkemidler i avfallssektoren siden 2007 ansl\u00e5s til 0,4 millioner tonn CO 2 ekv i Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, som tr\u00e5dde i kraft i , st\u00e5r for st\u00f8rsteparten av reduksjonen. I Klimameldingen ble reduksjonen i metanutslippene fra deponi i 2020 i forhold 2007 beregnet til 0,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Endringen i redusert effekt her i forhold til Klimameldingen skyldes endrede beregningstekniske forutsetninger. Blant annet at framskrivningene som effektene er beregnet ut fra, har forskjellige basis\u00e5r. Kravene til oppsamling av metan fra deponiene har v\u00e6rt introdusert gradvis siden tidlig p\u00e5 90 tallet. Uttaket av metan \u00f8kte kraftig fram til 1999 og har siden holdt seg ganske stabilt p\u00e5 samme niv\u00e5 fram til De to siste \u00e5rene etter 2010 har uttaket falt kraftig. Dette kan blant annet ha sammenheng med at produsert metan i deponiene faller siden det deponeres mindre biologisk nedbrytbart avfall og siden tidligere deponert biologisk avfall er brutt ned. Effekten av kravene om oppsamling av metan er estimert til 0,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, men siden dette i hovedsak er oppn\u00e5dd f\u00f8r 2007 er ikke denne effekten inkludert i tabell 2. Reduksjon av oljeforbruk, industri/bygg/varme I forbindelse med NatCom6 har det blitt ansl\u00e5tt hvilken effekt Enovas st\u00f8tteordninger kan ha for \u00e5 redusere oljeforbruk med tilh\u00f8rende klimagassutslipp i industri, energiproduksjon og n\u00e6ringsbygg. Effekten i 2020 er ansl\u00e5tt til 1,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter med utgangspunkt i 2001, hvorav 0,6 millioner tonn er gjennomf\u00f8rt og 0,9 millioner tonn CO 2 ventes \u00e5 bli utl\u00f8st etter Referansebanen PM2013 er nedjustert basert p\u00e5 dette anslaget. Andre virkemidler som avgifter og regulering p\u00e5virker ogs\u00e5 oljeforbruket. Denne effekten er imidlertid vanskelig \u00e5 isolere, men er fanget opp i Enovas effekt. Vi kjenner ikke til hvor mye av effekten p\u00e5 0,6 millioner tonn som er 9\n\n\n\n18 gjennomf\u00f8rt i perioden som kom etter 2007, derfor ansl\u00e5s det et spenn for effekten siden 2007 p\u00e5 0,9 1,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Kvotesystemet Siden 2008 har petroleumssektoren og store deler av industrisektoren v\u00e6rt en del av EUs kvotemarked. Utslipp fra luftfart ble omfattet fra og med 2012, og inkluderer flytrafikk ut og inn av Norge. EU har siden 2012 imidlertid bestemt at kvoteplikten forel\u00f8pig kun gjelder flytrafikk innenfor E\u00d8S omr\u00e5det (\"stop the clock decision\"). Gitt at dette er et marked p\u00e5 EU niv\u00e5 avhenger effekten nasjonalt av ulike faktorer. Blant annet vil de marginale reduksjonskostnadene i Norge i forhold til andre land inkludert i systemet v\u00e6re avgj\u00f8rende for om utslippsreduksjonene finner sted i Norge eller i et annet land. Det er derfor vanskelig \u00e5 estimere effektene av kvotesystemet p\u00e5 norske utslipp og totaleffekten av kvotemarkedet p\u00e5 norske industri og petroleumsutslipp er ikke tallfestet. Til tross for en relativ lav kvotepris er det derimot rimelig \u00e5 anta at bevisstgj\u00f8ringen og kostnads\u00f8kningen kvotesystemet medf\u00f8rer har f\u00f8rt til en viss reduksjon av klimagassutslipp fra petroleums og fastlandsindustrien. Forventninger om h\u00f8yere kvotepris p\u00e5 lengere sikt f\u00f8rer sannsynligvis ogs\u00e5 til at kvotepliktige virksomheters nyinvesteringer skjer i lavutslippsteknologi. Nedenfor dr\u00f8ftes noen enkeltbransjer hvor kvotesystemet i ulik grad kan ha bidratt til utslippsreduksjoner. Teknologitiltak i gj\u00f8dselproduksjon Utslippene per produsert enhet har g\u00e5tt ned med 86 prosent siden Dette skyldes en ombygging i 1991, et skifte i produksjonen mellom produksjonslinjene p\u00e5 1990 tallet og \u00f8kende bruk av en nyutviklet katalysatorteknologi med effekt etter Det kan virke som at det \u00e5 redusere utslippene for alvor startet da bransjen \u00f8nsket \u00e5 bli en del av kvotesystemet, mens arbeidet med \u00e5 utvikle den nye teknologien startet tidlig p\u00e5 90 tallet. Fra 2007 til 2012 har utslippene per produserte tonn g\u00e5tt ned fra 2,74 til 0,53 kg NO2 per tonn. Innlemmingen i kvotesystemet kan dermed se ut til \u00e5 ha utl\u00f8st de st\u00f8rste reduksjonene. Utslippene i 2020 kan antas redusert med cirka 1,1 millioner tonn CO 2 ekv. (Antar at produksjonen i 2020 ville hatt samme utslipp per produserte enhet som i 2007.) PFK fra aluminium Utslippene av PFK per tonn produsert aluminium har g\u00e5tt ned med 97 prosent siden \u00c5rsaken til nedgangen skyldes forbedret prosesskontroll i industrien, og gradvis utfasing av gammel S\u00f8derbergteknologi der PFK utslippene er vanskeligere \u00e5 redusere. Fokuset p\u00e5 prosesskontroll ga resultater allerede fra 1992, mens Milj\u00f8direktoratets (tidligere SFT) krav fra 90 tallet om reduksjoner av PAH utslipp (polyaromatiske hydrokarboner) bidro til en gradvis utfasing av den gamle S\u00f8derbergteknologien. Utslippsreduksjonene m\u00e5 ogs\u00e5 sees i sammenheng med intensjonsavtalen fra 1997 mellom Milj\u00f8verndepartementet og aluminiumindustrien om klimagassreduksjoner. Avtalen omfattet utslipp av b\u00e5de CO 2 og PFK fra produksjonen av prim\u00e6raluminium og anoder. Aluminiumsindustrien var i \u00e5rene ogs\u00e5 inkludert i intensjonsavtaler om klimagassreduksjoner, denne gangen mellom Milj\u00f8verndepartementet og Norsk industri. Ogs\u00e5 i 10\n\n.\")\n\n19 denne perioden gikk ogs\u00e5 utslippene fra bransjen ned. Fra 2013 ble aluminiumsindustrien en del av kvotesystemet. Utslippene har fortsatt \u00e5 g\u00e5 ned ogs\u00e5 etter 2007 og utslipp per produserte tonn har g\u00e5tt fra 0,6 til 0,15 tonn PFK i CO 2 ekvivalenter. Mye av nedgangen skyldes nedleggelse av S\u00f8derbergteknologi p\u00e5 Karm\u00f8y og \u00c5rdal, men utslipp per produserte enhet har ogs\u00e5 blitt redusert med forbedret prosesskontroll. Utslippene i 2020 kan beregnes \u00e5 ha blitt redusert med ca. 0,5 millioner tonn CO 2 ekv. (Antar at produksjonen i 2020 ville hatt samme utslipp per produserte enhet som i 2007.) HFK, avgifts\u00f8kninger I l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene har bruken av HFK steget kraftig og den viktigste \u00e5rsaken er forbudet mot de ozonreduserende gassene som kom gjennom Montrealprotokollen i Etter hvert som KFK og HKFK fases ut, \u00f8ker forbruket av HFK, som er den forel\u00f8pig viktigste erstatningen for disse gassene. Myndighetenes reguleringer trekker i motsatt retning. Gjennom en importavgift og refusjonsordning fors\u00f8ker myndighetene \u00e5 dempe veksten i bruk av fluorholdige gasser i produkter. Form\u00e5let er b\u00e5de \u00e5 dempe veksten i totalt volum og \u00e5 f\u00e5 en vridning mot gasser med lavere GWP verdi, dvs. gasser som p\u00e5virker klimaet i mindre grad. I National Communication har man beregnet utslippsreduksjoner siden avgiften ble innf\u00f8rt (0,3 millioner CO 2 ekv. i 2005, 0,6 millioner i 2010 og 0,7 millioner i 2020). Avgiften har \u00f8kt siden 2007 (fra 194 til 330 kroner). De \u00f8kte avgiftene fram t.o.m kan ses p\u00e5 som indeksregulering, men avgiften \u00f8kte med ca. 100 kroner (44 %) fra 1. januar Endringene i avgiften siden 2007 kan ha gitt en effekt, men den er trolig liten. HFK, MAC direktivet Det s\u00e5kalte MAC direktivet fra EU, som er implementert i norsk lov, regulerer bruk av HFK i klimaanlegg i nye kj\u00f8ret\u00f8y. Kun HFKer med en GWP p\u00e5 mindre enn 150 kan bli brukt i nye biltyper fra 2011 og fra 2017 vil dette gjelde alle nye biler. Dette vil trolig kunne gi en effekt, men vi har ikke estimert denne. EU vedtok i 2006 en forordning med 10 underforordninger som har som form\u00e5l \u00e5 redusere utslippene av F gassene prim\u00e6rt gjennom krav til lekkasjekontroller og sertifisering av personell og firmaer som arbeider med gassene. I Norge tr\u00e5dte forordningene i kraft i EU er n\u00e5 i ferd med \u00e5 vedta en revidert forordning som vil regulere bruk av HFK, og som vil redusere denne bruken gradvis med n\u00e6rmere 70 % fram mot Det er ventet at Norge ogs\u00e5 vil implementere denne forordningen. Effekten for Norge vil avhenge av hvordan Norge innlemmes i \"kvotesystemet\". Siden dette enn\u00e5 ikke er implementert, m\u00e5 effekten vurderes i deloppdrag 1c. Kraft fra land til installasjoner offshore og p\u00e5 land I klimameldingen fra 2012 ble det ansl\u00e5tt at kraft fra land til feltene Gj\u00f8a, Valhall og Goliat vil redusere utslippene med om lag 0,7 millioner tonn CO 2 ekvivalenter \u00e5rlig i V\u00e5r vurdering er at dette er et riktig anslag for disse feltene. Vi vurderer videre at gevinsten ved elektrifisering av Ormen Lange p\u00e5 cirka 0,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter \u00e5rlig i 2020 er relevant i denne sammenhengen 11\n\n\n\n\n\n21 Historiske utslipp , utslipp i 2020 i en noe justert referansebane i PM2013 og utslipp uten tiltak og virkemidler etter (Kilde: Milj\u00f8status, Finansdepartementet og Milj\u00f8direktoratet) 13\n\n\n\n23 med sektoroppdelingen gitt i det norske utslippsregnskapet. Dette gj\u00f8r det enklere \u00e5 se p\u00e5 sammenheng mellom utslippsregnskap frem til 2012 og tilh\u00f8rende framskrivninger. Denne konverteringen fra \u00f8konomiske til tekniske sektorer er gjort av Milj\u00f8direktoratet. Figuren under gir en grafisk fremstilling av historiske utslipp og framskrivninger mot 2020 p\u00e5 tekniske hovedsektorer som gitt i utslippsregnskapet. Utslippsregnskap fra 1990 til 2012 og framskrivninger til 2020 (Kilde: Milj\u00f8direktoratet, PM2013) Listen under beskriver hva som er inkludert i de ulike sektorene. Inkludert i olje og gassutvinning finnes alle utslipp fra offshore utvinningsanlegg og landbaserte produksjonsanlegg for olje og gass. Inkludert i industri og bergverk finnes alle utslipp fra energiproduksjon i industrien og prosessutslipp i industrien. Oljeraffinerene er inkludert i denne sektoren. Inkludert i energiforsyning finnes alle utslipp fra kraftproduksjon p\u00e5 Mongstad og K\u00e5rst\u00f8 og damp og varmtvannsforsyning fra fjernvarmeanlegg og varmesentraler. Inkludert i oppvarming i andre n\u00e6ringer og husholdninger finnes utslipp fra bygg i alle n\u00e6ringer og i husholdningene. Inkludert i vegtrafikk finnes utslipp fra alle veig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8yer. Inkludert i luftfart, sj\u00f8fart, fiske, motorredskaper med mer finnes alle utslipp fra all annen transport enn veitransport, samt utslipp fra motorredskaper. Luftfart inkluderer innenlandske flygninger. Sj\u00f8fart inkluderer ferdsel mellom norske havner. Inkludert i jordbruk finnes alle utslipp fra husdyrhold og dyrking av mark. Inkludert i andre kilder finnes utslipp fra avfallsdeponier og bruk av fluorholdige produkter. I tillegg er det sm\u00e5 utslipp fra bensindistribusjon og avl\u00f8p/avl\u00f8psrensing. Framskrivningene inkluderer s\u00e5 langt det er mulig effekten av vedtatte virkemidler og tiltak. For n\u00e6ringer er det lagt inn en generell effektivisering, gjerne 1 prosent per \u00e5r. I gjennomgangen av ytterligere tiltak mot 2020 har vi bare sett p\u00e5 tiltak som ikke allerede er inkludert i referansebanen. 15\n\n24 3.3 Hvordan tette gapet mot 2020 Sektorvis gjennomgang Nye og eventuell innstramming av eksisterende virkemidler vil bestemme hvilke og hvor store utslippsreduksjoner som kan oppn\u00e5s mot 2020 og senere. I denne gjennomgangen av \"hvordan tette gapet mot 2020\" har vi sett p\u00e5 b\u00e5de: 1) tiltak som kan v\u00e6re teknisk gjennomf\u00f8rbare innen 2020 innenfor rammen av virkemidler som allerede er helt eller delvis utredet, men ikke iverksatt, og 2) tiltak som kan v\u00e6re teknisk gjennomf\u00f8rbare innen 2020, men hvor det foreligger st\u00f8rre grad av barrierer. Det er klart at en slik enkel og rask gjennomgang har svakheter ved at ikke barrierer, kostnader og nytteverdier blir beskrevet. En rekke tiltak vil kunne utl\u00f8ses av seg selv p\u00e5 lengre sikt gitt at prisene p\u00e5 kvoter i det europeiske kvotemarkedet (EU ETS) blir h\u00f8yere. Noen tiltak vil imidlertid kunne v\u00e6re nyttige \u00e5 gjennomf\u00f8re raskt uansett fordi de vil bidra til en raskere omstilling og bidra til teknologiutvikling. I oppsummeringen av alle tiltakene vil vi fors\u00f8ke \u00e5 gruppere tiltakene som gjennomg\u00e5s nedenfor. Pga. tiden tilgjengelig for dette oppdraget har det ikke v\u00e6rt anledning til en bred involvering av andre etater eller eksperter. Dette kan vurderes \u00e5 gj\u00f8res i en videre prosess. Olje og gass Utslippsutvikling og referansebane Petroleumssektoren omfatter alle faste og flyttbare innretninger p\u00e5 norsk sokkel og mottaks og behandlingsanlegg p\u00e5 land; Gassco Kollsnes og K\u00e5rst\u00f8, Ormen Lange landanlegg p\u00e5 Nyhamna, Hammerfest LNG p\u00e5 Melk\u00f8ya, anlegget p\u00e5 Sture og oljeterminalen p\u00e5 Mongstad. Hovedkilden til utslipp av CO 2 fra petroleumssektoren er forbrenning av gass i turbiner. Dernest kommer fakling av gass og forbrenning av diesel i motorer, samt forbrenning av gass og v\u00e6ske over brennerbom i forbindelse med br\u00f8nntesting og br\u00f8nnvedlikehold. Figur nedenfor viser utslippene fra petroleumssektoren fordelt p\u00e5 kilder i 2012 av totale utslipp p\u00e5 13,1 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. 16\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n25 Forbrenning av brenngass utgjorde ca. 80 % av utslippene fra sektoren i Elektrifisering av innretninger vil redusere disse utslippene betydelig. Per i dag er Troll A, Kollsnes anlegget, Ormenn Lange, Gj\u00f8a og Valhall elektrifisert med kraft fra land. Elektrifisering av Goliat, Martin Linge L og utvidelsen av Ormen Lange landanlegg er ogs\u00e5 besluttet. Effekten av forventede energieffektiviseringstiltak fram mot 2020 er for offshoree (inklusive Hammerfest LNG), ansl\u00e5tt til 1 million tonn CO 2, jf. Klimakur Tiltakene antas gjennomf\u00f8rt med dagens avgiftsniv\u00e5 innen petroleumssektoren. Disse blir derfor ikke synliggjort s med nye tiltak. Energieffektiviseringspotensialett ble i KonKraft 5 rapporten (2008) opprinnelig estimert til tonn fram mot 2013, og var basert p\u00e5 mer enn 40 spesifikke tiltak og tiltakspakker p\u00e5 eksisterende plattformer. If\u00f8lge bransjen er en samlet utslippsreduksjon p\u00e5 mer enn 1 million tonn i 2020 innen rekkevidde. I tillegg kommer energieffektiviseringstiltak knyttet til landanleggene, som vi ikkee har konkrete tall p\u00e5, men som vi antar vil kunne utgj\u00f8re tonn i Reduksjonen er basert p\u00e5 ca. en prosent forbedring per \u00e5r og ligger inne i referansebanen. Sektoren har anledning til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til tiltak gjennom Enovas st\u00f8tteordninger, men det er f\u00e5 prosjekter somm har s\u00f8kt omm midler s\u00e5 langt. Ytterlige tiltak mot 2020 Martin Linge feltet i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en er besluttet hel elektrifisert. Feltet har planlagt oppstartt i slutten av Utvidelsen av Ormen Lange landanlegg (fra 2016) og framtidig prekompresjon er ogs\u00e5 besluttett elektrifisert. Utsirah\u00f8yden omfatterr feltene Johan Sverdrup med oppstartt i slutten av 2019, Edvard Grieg (slutten av 2015), Ivar Aasenn (slutten av 2016) og Gina Krogh (2017). Alle feltene kan elektrifiseres med kraft fra land. Et eget prosjekt (Utsira High Power Hub UHPH) har utredet en l\u00f8sning med etableringg av en distribusjonsplattform for forsyning av Johan Sverdrup og de andre installasjonene p\u00e5 Utsirah\u00f8yden. 17\n\n\n33 nullvekst av de totale personbil km i hele lander vil gi en utslippsreduksjon p\u00e5 cirka 1 million tonn CO 2 ekv. Andelen av personbil km som kj\u00f8res i byen Utslippsreduksjoner fra personbiler avhengig av andelen personbil km i byomr\u00e5dene Vekst i byen Vekst utenfor Vekst totalt byene Utslippsreduksjonen i tonn CO 2 ekv 30 % 0 % 2 % per \u00e5r 1,4 % per \u00e5r % 0 % 2 % per \u00e5r 1,2 % per \u00e5r % 0 % 2 % per \u00e5r 1,0 % per \u00e5r % 0 % 2 % per \u00e5r 0,8 % per \u00e5r N.A. 0 % 0 % 0 % Tekniske tiltak som reduserer utslipp per km/brukstime inkluderer blant annet: (\u00d8kt) Innblanding av biodrivstoff, inklusive biogass Redusert utslipp per kj\u00f8ret\u00f8y km (flere elbiler og mer effektive fossilbiler) Overgang til el og gassdrift \u00d8kt innblanding av biodrivstoff Siden 2009 har det v\u00e6rt et omsetningskrav for biodrivstoff i Norge. I dag ligger dette kravet p\u00e5 3,5 volumprosent av diesel og bensin solgt til veitransport. Kravet inkluderer alts\u00e5 ikke avgiftsfri diesel som selges til ikke veig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y. Per i dag oppfylles kravet hovedsakelig ved hjelp av innblanding av biodiesel i fossil diesel. I tillegg omsettes det mindre mengder bioetanol innblandet i fossil bensin. Per i dag (februar 2014) er det mulig \u00e5 blande inn opptil 7 % biodiesel i diesel (B7) og opptil 10 % bioetanol i bensin (E10) uten at dette medf\u00f8rer problemer i de vanlige bilene. Ved innblandinger over dette kreves tilpasninger i bilen/motoren. I tillegg er det noen spesielle typer biodiesel (BTL, framstilt ved hjelp av Fischer Tropsch prosessen) som kan blandes i fossil diesel i alle kombinasjoner (dvs. innblanding fra 1 99 %). Omsettingskravet kan dermed oppfylles ved hjelp av en kombinasjon av f\u00f8lgende tiltak: Salg av B7 Salg av E10 Salg av ren biodiesel (B100) til spesialtilpassete kj\u00f8ret\u00f8y Salg av BTL diesel innblandet i fossil diesel til vanlige kj\u00f8ret\u00f8y Salg av h\u00f8yinnblandet bioetanol (E85) til spesialtilpassete kj\u00f8ret\u00f8y Salg av biogass (rent eller blandet med fossil naturgass) Hvilken sammensetning av tiltakene som gj\u00f8res er opp til selskapene som selger drivstoff til veitransport, men vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6re avhengig av markedet, for eksempel fordelingen mellom bensin og dieselbiler, andelen biler som er tilpasset h\u00f8yinnblandet biodrivstoff, samt antall kj\u00f8ret\u00f8y som benytter (bio )gass. Utslippsreduksjonene som presenteres i dette notatet er derfor anslag p\u00e5 st\u00f8rrelsesorden, mens den n\u00f8yaktige utslippsreduksjonen vil avhenge av mange faktorer. Tabellen under viser utslippseffekten av \u00e5 \u00f8ke innblandingen av biodrivstoff til 5 %, 7,5 % eller 10 % b\u00e5de i forhold til den opprinnelige referansebanen og i forhold til en korrigert referansebane. I disse beregningene er det da antatt at alt biodrivstoff importeres eller at produksjonen av biodrivstoffet ikke medf\u00f8rer utslippsendringer i Norge. 25\n\n34 Utslippseffekten ved ulike innblandingsprosenter for biodrivstoff i drivstoff til veitransport Beskrivelse Innblandingsprosent biodrivstoff Utslipp i millioner tonn CO 2 ekv Utslippsreduksjon ift. opprinnelig referansebane i tonn CO 2 ekv Utslippsendrings ift. korrigert referansebane i tonn CO 2 ekv Opprinnelig 0,6 % i bensin 9,97 N.A. N.A. referansebane 5,6 % i diesel Korrigert 3,5 % i bensin og 10, N.A. referansebane diesel Tiltak 5 % 5 % i bensin og 9, omsetningskrav diesel Tiltak 7,5 % omsetningskrav 7,5 % i bensin og diesel 9, Tiltak 10 % omsetningskrav 10 % i bensin og diesel 9, Som nevnt tidligere er det per i dag et omsetningskrav for biodrivstoff for omsettere av drivstoff som selges til veitransport. Det er viktig \u00e5 merke seg at innblandingseffekten som er illustrert i tabellen over kan v\u00e6re lavere enn omsettingskravet i prosent. I produktforskriftens krav om omsetning av biodrivstoff er det \u00e5pning for at biodrivstoff som er produsert av avfall og rester (s\u00e5kalt andregenerasjons biodrivstoff) teller dobbelt i oppfyllelsen. I det norske utslippsregnskapet vil slik biodrivstoff dog ha samme utslippseffekt som anvendelsen av f\u00f8rstegenerasjons biodrivstoff. Dersom omsetterne av drivstoff velger \u00e5 anvende store mengder andregenerasjons biodrivstoff i 2020, vil utslippsreduksjonen bli lavere enn det som er ansl\u00e5tt i tabellen over. En \u00f8kning av omsetningskravet til for eksempel 7,5 % vil med stor sannsynlighet gi en lavere innblanding enn 7,5 % og dermed en lavere CO 2 besparelse vist i tabellen over. Det er i tillegg noen praktiske utfordringer knyttet til \u00e5 \u00f8ke innblandingen betydelig fra dagens niv\u00e5, deriblant hvor mye innblanding av biodrivstoff motoren t\u00e5ler uten at det kreves tilpasning. Det er ogs\u00e5 noen utfordringer knyttet til kuldeegenskapene til biodiesel, noe som medf\u00f8rer at det ikke er mulig \u00e5 blande inn biodiesel hele \u00e5ret i alle regionene i Norge. En innblanding av bioetanol vil kreve endringer i infrastruktur i forhold til distribusjon og lagring av bensin (tankanlegg/depoter). En \u00f8kt innblanding av biodrivstoff vil kunne oppfylles p\u00e5 ulike m\u00e5ter, under beskrives noen alternativer for \u00e5 oppn\u00e5 dette. I alle alternativene er det forutsatt at drivstoffsalget i 2020 fordeler seg cirka 70/30 mellom diesel og bensin. Det er videre forutsatt at alt drivstoff er f\u00f8rstegenerasjons biodrivstoff. Dersom andregenerasjons biodrivstoff benyttes, vil den p\u00e5krevde mengden v\u00e6re halvert, og utslippseffekten i klimagassregnskapet halveres. \u00d8kt innblanding til 5 %: Dette kan oppn\u00e5s ved en innblanding p\u00e5 6 % i diesel og 3 % i bensin. \u00d8kt innblanding til 7,5 %: Dette kan oppn\u00e5s ved en biodieselinnblanding i diesel p\u00e5 6 %, en bioetanolinnblanding i bensin p\u00e5 9 % og et forbruk av biogass p\u00e5 rundt 220 GWh. Denne gassmengden tilsvarer rundt 1500 tunge kj\u00f8ret\u00f8y med en \u00e5rlig kj\u00f8relengde p\u00e5 km som benytter biogass. Den \u00f8kte innblanding av bioetanol i bensin vil kreve tilpasninger i dagens distribusjonssystem for bensin, samt at dette krever en annen bensinkvalitet. Dette vil kunne medf\u00f8re betydelige utgifter for omsetterne. \u00d8kt innblanding til 10 %: Dette kan oppn\u00e5s ved en biodieselinnblanding i diesel p\u00e5 6 %, en bioetanolinnblanding i bensin p\u00e5 9 % og et forbruk av biogass p\u00e5 rundt 1120 GWh. Denne gassmengden tilsvarer at s\u00e5 \u00e5 si hele potensialet for biogass fra v\u00e5torganisk avfall som ansl\u00e5s som realistisk innen 2020 utl\u00f8ses, og at hele gassmengden benyttes til veitransport. 26\n\n35 Fornybardirektivets krav til fornybarandel i transportsektoren Fornybardirektivet (2009/28/EF) krever en fornybarandel p\u00e5 10 % i transportsektoren i Dette m\u00e5let kan oppn\u00e5s ved bruk av fornybar elektrisitet i elbiler, tog, bane og trikk, ved hjelp av innblanding av biodrivstoff (inkludert biogass) i fossile drivstoff og ved hjelp av omsetting av rent biodrivstoff. Per i dag fordeler energibruken som regnes med i fornybarbr\u00f8ken seg mellom sektorene cirka slik at veitransport st\u00e5r for rundt 50 % av energiforbruket, mens ikke veig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y, jernbane og innenlands skipsfart st\u00e5r for resten av energiforbruket. Gitt at elektrisitetsforbruket for jernbanen \u00f8ker noe mot 2020 (+1 % per \u00e5r) og at vi n\u00e5r elbiler med en gjennomsnittlig kj\u00f8relengde p\u00e5 km/\u00e5r, tilsvarer det rundt 2 % fornybar energi til transportsektoren. Da gjenst\u00e5r alts\u00e5 et gap p\u00e5 rundt 8 %. Dersom biodrivstoff bare skal blandes inn i drivstoff som selges til veitrafikk, m\u00e5 biodrivstoffandelen av drivstoffsalget til vei \u00f8kes til rundt 15 %. Siden andregenerasjons biodrivstoff teller dobbelt, kan innblandingen reduseres noe dersom mengden andregenerasjons biodrivstoff \u00f8kes. Dersom biodrivstoff ogs\u00e5 blandes inn i drivstoff til ikkeveig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y (anleggsdiesel) og til skip, m\u00e5 den gjennomsnittlige innblandingen opp til rundt 8 % f\u00f8rstegenerasjons biodrivstoff. Redusert forbruk av fossile drivstoff vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 oppn\u00e5 fornybarandelen i transportsektoren. Klimaeffekten av biodrivstoff Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt mye diskusjon rundt den faktiske klima og milj\u00f8gevinsten ved \u00e5 anvende biodrivstoff. Grunnen til dette er b\u00e5de at det oppst\u00e5r en del utslipp knyttet til produksjonen av biodrivstoffet (dyrking, raffinering, transport), og at dyrkingen av r\u00e5stoffene kan fortrenge matproduksjon eller \u00f8delegge omr\u00e5der med h\u00f8y biodiversitet eller et h\u00f8yt karbonlager. N\u00e5r vi ser p\u00e5 \u00f8kt biodrivstoffbruk som et tiltak, vil kun utslippseffektene i Norge v\u00e6re inkludert i beregningene. Utslipps\u00f8kninger i produksjonslandet blir ikke tatt hensyn til. Fra januar 2014 har Norge innf\u00f8rt b\u00e6rekraftskriterier for biodrivstoff slik de er beskrevet i Fornybardirektivet (2009/28/EF), noe som betyr at omsetterne m\u00e5 dokumentere at r\u00e5stoffet ikke er dyrket i et s\u00e5rbart omr\u00e5de og at livsl\u00f8psutslippet av klimagasser fra biodrivstoffet er betydelig lavere enn utslippet fra fossile drivstoff. Gjeldende b\u00e6rekraftskriterier klarer dessverre ikke \u00e5 forhindre det som betegnes som indirekte arealbruksendringer (indirect land use changes, ILUC), der r\u00e5stoffet til biodrivstoff fortrenger dyrkingen av mat i et omr\u00e5de, som da f\u00f8rer til at matproduksjonen flyttes til et omr\u00e5de med h\u00f8y biodiversitet eller et h\u00f8yt karbonlager. Det har v\u00e6rt diskutert, men s\u00e5 langt ikke blitt enighet i EU, endring i b\u00e6rekraftskriteriene for \u00e5 ivareta indirekte arealbruksendringer. Et forslag har v\u00e6rt \u00e5 sette en maksimal kvote for hvor stor andel biodrivstoff som kan komme fra r\u00e5stoff som gir h\u00f8y risiko for indirekte arealbruksendringer. Risikoen for indirekte arealbruksendringer er lavere ved anvendelsen av biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester og det er dette som er en viktig del av grunnen til at slik andregenerasjons biodrivstoff teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet ogs\u00e5 i dag. Ved en \u00f8kning av omsettingskravet hadde det v\u00e6rt naturlig \u00e5 se p\u00e5 en differensiering av kravet, slik at for eksempel en viss andel m\u00e5 v\u00e6re andregenerasjons biodrivstoff. Redusert utslipp fra nye biler \"85g m\u00e5let\" Et av \"Regjeringen vil\" punktene i Klimameldingen omhandler utslippet fra nybiler i Her sikter man p\u00e5 at utslippet fra nye biler skal ligge p\u00e5 85 gram CO 2 /km i EU har et lignende m\u00e5l for nybilsalget, men her sikter man p\u00e5 95 g/km. Reduksjonen av utslippet i g/km kan oppn\u00e5s ved salg av mer effektive fossilbiler (lavere forbruk per mil), ved salg av hybridbiler og ved salg av elbiler. I T\u00d8Irapporten 1264/2012 vises ulike scenarioer for oppfyllelse av 85 g m\u00e5let og det vises her at det er en betydelig andel elektriske biler og/eller ladbare hybridbiler som kreves for \u00e5 oppfylle m\u00e5let. Utslippet fra en nybil kj\u00f8pt i 2020 ligger p\u00e5 110 g/km i referansebanen (PM2013). Tabellen nedenfor viser hvordan utslippene reduseres dersom m\u00e5lene om hhv. 95 og 85 g/km n\u00e5s. Det er her antatt at det selges rundt nye biler i 2020 (Kilde: T\u00d8I rapport 1264/2013). Videre antas det at en ny bil har en gjennomsnittlig kj\u00f8relengde p\u00e5 km/\u00e5r de f\u00f8rste 5 \u00e5rene. Etter de f\u00f8rste 5 bruks\u00e5rene 27\n\n38 Ikke veig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y Omsetningskrav p\u00e5 3,5 % ogs\u00e5 for ikke veig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y \u00d8kt innblanding ogs\u00e5 for ikke veig\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y fra 3,5 til 5 % Jernbane Elektrifisering av jernbanen Mer\u00e5kerbanen og Tr\u00f8nderbanen Innenriks luftfart 5 10 % innblanding av biodrivstoff i Jetfuel tonn Klimakur tonn Klimakur g/km til 146 g/km i (ikke oppdaterte tall siden Klimakur). Uklart hvor mye av potensialet som er utl\u00f8st tonn Besluttet i Stortinget. Tiltakets st\u00f8rste effekt er at det gir mer fleksibilitet for \u00f8kt godstransport. Effekt av \u00f8kt effektivitet er ikke beregnet, men viktig forutsetning for \u00e5 redusere veksten i godstransport p\u00e5 vei tonn Utslippsreduksjonen forutsetter at biodrivstoffet er importert. Dersom biodrivstoffet produseres i Norge vil dette kunne gi \u00f8kte utslipp i andre sektorer. Fiske og kystfart Ferger p\u00e5 naturgass tonn I Klimakur ble det ansl\u00e5tt at 17 av 30 riksferger kan g\u00e5 over til LNG. Per i dag (feb 2014) er 13 ferger allerede g\u00e5tt over til LNG. Fartsreduksjon for skip tonn Generell energieffektivisering tonn Antatt at effektivisering reduserer drivstoffforbruket med 5 %. \u00d8kt pris p\u00e5 marin drivstoff de siste \u00e5rene kan sammen med krav om Ship Energy Efficiency Management Plan (SEEMP) tenkes \u00e5 ha utl\u00f8st noen av tiltakene innenfor energieffektivisering og redusert fart. I Klimameldingen er det som et av \"Regjerningen vil\" punktene skrevet at man \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re IMOs krav om energieffektivitet ogs\u00e5 for skip som utelukkende g\u00e5r i innenriksfart. Landstr\u00f8m tonn Uklart hvor mye av potensialet som er utl\u00f8st. Sum tonn Det totale reduksjonspotensialet er alts\u00e5 ansl\u00e5tt til 1,8 2,4 millioner tonn CO 2 ekv i 2020, noe som tilsvarer en reduksjon av referansebanen med %. Brorparten av dette (rundt 1,4 1,8 millioner tonn CO 2 ekv) er \u00e5 finne som politiske m\u00e5l og ambisjoner i Klimameldingen med mer. Mulighet for ytterligere reduksjoner Det er mulig \u00e5 tenke seg enda mer ambisi\u00f8se tiltak enn de som st\u00e5r i tabellen over, for eksempel ved \u00e5 \u00f8ke biodrivstoffinnblandingen eller redusere veksten i transportarbeidet ytterligere. Det er videre ikke utredet tiltak for godstransport utover den generelle effektiviseringen. Her vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 se tiltak innenfor veitransport i tett sammenheng med tiltak innenfor jernbane og skipstransport. Det har blitt flere skip som har g\u00e5tt over til LNG de siste \u00e5rene, samt at flere skip med LNG drift planlegges i \u00e5rene framover. Dette kan gi betydelige utslippsreduksjoner som ikke er tatt med i denne utredningen. 30\n\n40 Tilplanting av skog p\u00e5 tidligere dyrket myr Oppsamling av husdyrgj\u00f8dsel til produksjon av biogass Sum det er tilplanting av \u00e5pne arealer (p\u00e5skoging). En del av potensialet kan tas gjennom \u00e5 forby nydyrking av myr. Vi ansl\u00e5r at det vil utl\u00f8se ca. halvparten av potensialet, det vil si tonn CO 2 ekv., innen 2020 uten store omkostninger tonn Fra biogasstiltak forutsetter produksjon av biogass fra husdyrgj\u00f8dsel. Legger inn effekt av oppsamling av opp til 30 % husdyrgj\u00f8dsel i Ref: St.Meld 39 ( ) Klimautfordringen Landbruket en del av l\u00f8sningen tonn Lite eller ingenting av tiltaket \"Redusert norm for gj\u00f8dsling og tiltak for drenering og redusert jordpakking\" fra Klimakur er utf\u00f8rt siden Fordi et er bedre \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 optimalisere gj\u00f8dselbruk og bruk av gj\u00f8dselplan (tiltaket er beskrevet over) er dette tiltaket ikke tatt med i tabellen. Produksjon av biokull og lagring i jordbruksjord er et annet tiltak som vil bli vurdert i et lengre perspektiv. Avfallsbehandling Utslipp fra avfallsdeponier er den dominerende kilden til klimagassutslipp i avfallssektoren. Utslippene kommer hovedsakelig som utslipp av metan fra avfallsdeponier, og utgjorde 87 % av utslippene i avfallssektoren i De resterende utslippene i sektoren er fra behandling av avl\u00f8psvann og avfallsforbrenning uten energiutnyttelse. Utslipp fra forbrenning med energiutnyttelse inng\u00e5r i sektoren energiproduksjon. Vi vurderer at det meste av potensialet for avfallsdeponier som ble identifisert i Klimakur n\u00e5 er utl\u00f8st. Dette er i hovedsak tiltak for \u00f8kt uttak av deponigass. Dette skjedde i forbindelse med at avfallsdeponiene fikk nye driftstillatelser i perioden og i p\u00e5legg til deponiene med krav til avslutning og etter drift, gitt i perioden De fleste fylkesmenn etterspurte her en evaluering og vurdering av behov for oppgradering av eksisterende gassuttaksanlegg. Utslipp fra avfallssektoren viser en jevn nedgang fra 1991 til 2012, da var utslippet p\u00e5 tonn metan, eller 1,03 mill. tonn CO 2 ekvivalenter. Utslipp fra avfallsdeponier utgj\u00f8r n\u00e5 under to prosent av klimagassutslippene i Norge, og rundt en fjerdedel av metangassutslippene. Avfallssektoren har ogs\u00e5 virkemidler som kan l\u00f8se ut tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp i andre sektorer, som for eksempel gjennom \u00f8kt utsortering av avfall til materialgjenvinning og biologisk behandling. De reduserte utslippene av klimagasser tilskrives sektorene der tiltakene hovedsakelig bidrar til reduserte utslipp. Dette er blant annet tilfelle ved 32\n\n43 Energiproduksjon Utslippsutvikling og referansebane Denne sektoren inkluderer utslipp fra kraftproduksjon p\u00e5 Mongstad og K\u00e5rst\u00f8 og damp og varmtvannsforsyning fra fjernvarmeanlegg og varmesentraler. Energiutnyttelsen av avfall og \u00f8kt andel fjernvarme er drevet fram av reguleringer, og etter hvert forbud, mot deponering av nedbrytbart materiale, samt langsiktig satsing p\u00e5 utbygging av fjernvarmeanlegg og fjernvarmenett gjennom blant annet tilskuddsordninger. Denne sektoren bidrar til lavere direkte utslipp i byggsektor og industri, gjennom leveranse av kraft og varme. I 1990 var utslippet fra sektoren p\u00e5 bare 0,3 millioner tonn, og utslippet var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste i 2010 med 2,3 millioner tonn pga. drift ved K\u00e5rst\u00f8. Utslippet i 2012 var p\u00e5 1,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. I kapittel 2 har vi ogs\u00e5 redegjort for at utslippet i 2020 forventes \u00e5 bli 0,5 0,7 millioner tonn h\u00f8yere fra denne sektoren siden CCS prosjektet ved Mongstad ikke blir gjennomf\u00f8rt som tidligere forutsatt. Vi har i denne gjennomgangen ikke sett p\u00e5 ytterligere tiltak ved Mongstad frem mot I framskrivningene fra RNB2013 forutsettes effekt av eksisterende virkemidler, inkludert Enovas tilskuddsmidler til energiomlegging i varmeproduksjon. Framskrivningene viser imidlertid at det fortsatt ventes \u00e5 v\u00e6re et utslipp fra fossil olje og fossilandel i avfall frem mot 2020, slik at det fortsatt er et potensial for reduksjon utover det som allerede er inkludert. Vi har imidlertid ikke noe godt grunnlag for \u00e5 estimere hvor stort dette vil kunne v\u00e6re frem mot 2020, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at effekten av virkemidlene \u00e5 gi h\u00f8yere effekt enn det som kommer frem i framskrivningene. Dersom ytterligere potensial for utslippsreduksjoner fra fjernvarme \u00f8nskes utl\u00f8st, eksisterer allerede flere aktuelle virkemidler som med justering trolig kan gi \u00f8kt effekt p\u00e5 utl\u00f8sing av tiltak. Mulige virkemidler er bruk av konsesjonsvilk\u00e5r, krav i medhold av forurensningsloven og forskriften og insentiver gjennom bl.a. s\u00e6ravgifter, samt at Enovas tilskuddsordninger rettes enda mer mot tiltak som reduserer klimagassutslipp. Videre kan det i forbindelse med innf\u00f8ring av forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i andre bygg v\u00e6re aktuelt \u00e5 se p\u00e5 avgrensningene mot fjernvarme. En stor del av fjernvarme produseres fra avfall, og den fossile delen av avfallet blir inkludert i klimagassregnskapet sammen med direkte fossile energib\u00e6rere som olje og gass. Figuren nedenfor viser sammensetningen. Som vi ser s\u00e5 har den fossile delen av avfallet \u00f8kt. Tiltak for \u00e5 redusere fossilandelen i avfall vil derfor bidra til \u00e5 redusere utslippene. 35\n\n\n\n46 erstatte HFK med naturlige kj\u00f8lemedier, bruke HFK med lavere vektfaktor og redusert fyllingsbehov, samt lekkasjekontroll og oppsamling. i har, basert p\u00e5 ekspertvurdering, estimert effekten av skjerpede og nye virkemidler i Det presiseres at effekten vil avhenge av tilpasning av F gassforordningen i Norge og samlet fremtidig avgiftsniv\u00e5. Virkemidlene ventes \u00e5 ha mye st\u00f8rre effekt mot Ytterligere tiltak mot 2020 HFK tiltak Effekt av tiltak i 2020 (CO 2 ekvivalenter) Reduksjon i HFK utslipp som f\u00f8lge av nye virkemidler Forutsetninger/kilder tonn Effekt av avgift + F gassforordning Beregnet \u00e5 redusere utslipp 3.4 Oppsummering alle sektorer I tabellen nedenfor er det gitt en oppsummering av reduksjonspotensial for tiltak som er identifisert som forventes \u00e5 kunne gi utslippsreduksjoner til I kolonnen til h\u00f8yre har vi fors\u00f8kt \u00e5 skille ut reduksjonspotensial som allerede er inkludert i m\u00e5l og f\u00f8ringer nedfelt i stortingsmeldinger, klimaforlik med mer. Denne vurderingen er i stor grad basert p\u00e5 skj\u00f8nn. Totalt potensial (mill. tonn CO 2 -ekv) Av dette: inkludert i politiske m\u00e5l og f\u00f8ringer (mill. tonn CO 2 -ekv) Olje og gassutvinning 0,9 1,9 0,6 1,3 Vegtransport 1,4 1,7 1,3 1,6 Luftfart, sj\u00f8fart, fiske, motorredskaper 0,4-0,7 0,1 0,2 Industri 0,9 1,1 0,3 0,4 CCS i industrien 0,2 0,8 0,2 0,8 Bygg 0,8 1,2 0,8 1,2 Energiproduksjon 0,1 0,2 0,1 0,2 Jordbruk og avfall 0,1 0,3 0,1 0,3 F-gasser i produkter 0,1 0,3 0,1 0,3 Totalt 4,9 8,4 3,7 6,3 Tabellen viser at selv om aktiv oppf\u00f8lging av klimameldingen og klimaforliket vil v\u00e6re av stor betydning, vil det antageligvis ikke v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 redusere utslippene ned til 47 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Vi m\u00e5 oppn\u00e5 utslippsreduksjoner som tilsvarer \u00f8vre del av potensialet p\u00e5 4,9 8,4 millioner tonn for \u00e5 sikre at det er overveiende sannsynlig at m\u00e5let n\u00e5s. Dette vil kreve innf\u00f8ring av flere og sterkere virkemidler enn det vi har sett fram til i dag. Det forutsetter ogs\u00e5 ingen omfattende ny aktivitet som \u00f8ker utslippene. Beregningene er s\u00e5 langt det er mulig basert p\u00e5 tidligere utredninger, men er oppdatert ut fra dagens situasjon og ny kunnskap s\u00e5 langt det har v\u00e6rt mulig. Tidsrammen for denne vurderingen har ikke gjort det mulig for oss \u00e5 forankre alle vurderingene med andre etater eller ekspertmilj\u00f8er. Kriteriet for utvelgelse av tiltak har v\u00e6rt at de skal kunne utl\u00f8ses innen Vi har gjort skj\u00f8nnsmessige vurderinger omkring skalering av tiltak, men ikke gjort noen helhetlig gjennomgang av konsekvensene av tiltakene, herunder \u00f8konomiske, enkeltvis eller samlet sett. 38\n\n47 Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 p\u00e5peke at en rekke tiltak har relativt sm\u00e5 effekter mot 2020, men b\u00f8r likevel prioriteres i et kortsiktig perspektiv da de vil v\u00e6re viktige p\u00e5 lengre sikt. Eksempel p\u00e5 slike er infrastrukturtiltak p\u00e5 jernbane som gir st\u00f8rre kapasitet og fleksibilitet for b\u00e5de persontransport og godstransport og tilrettelegging for gange og sykkel. Andre tiltak kan v\u00e6re for \u00f8kt opptak av karbon i biomasse, som planting, gj\u00f8dsling og vern av skog. Det vil v\u00e6re viktig med tiltak som kan bidra til omstrukturering n\u00f8dvendig p\u00e5 lengre sikt, f.eks i landbruket og i industrien. 4 Tiltak mot 2025 og 2030 Vi er bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for tiltak som har effekt mot 2025/2030 samt hva vi har av informasjon som grunnlag for tiltaksberegninger. Sv\u00e6rt mange av tiltakene som er listet opp i gapanalysen i kapittel 3, vil ogs\u00e5 ha effekt i 2025 og I fase 2 av prosjektet vil vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvordan utslippsreduksjonene fordeler seg over tid. Vi har gjort en forel\u00f8pig gjennomgang av tiltak som ventes \u00e5 ha effekt mot 2030 eller som er n\u00f8dvendige for \u00e5 utl\u00f8se utslippsreduksjoner p\u00e5 lengre sikt. Siden denne gjennomgangen m\u00e5 anses som forel\u00f8pig og har sv\u00e6rt ulikt format, har vi valg \u00e5 legge dette i vedlegg (Vedlegg 2). Dette er informasjon som er viktig i det videre arbeid. Reduksjonspotensialet i 2025 og 2030 vil avhenge av blant annet teknisk utvikling (herunder kostnader), og hvilke virkemidler som anvendes og hvordan disse doseres fra i dag og fremover. Noen overordnede vurderinger kan trekkes ut av den gjennomgangen som er gjennomf\u00f8rt; Sv\u00e6rt mange av tiltakene som er listet opp i gapanalysen, vil ogs\u00e5 ha effekt i 2025 og Mot 2030 kan vi forvente enda st\u00f8rre utnyttelse av avfallsprodukter fra landbruk, husholdning og industri til energiform\u00e5l som biogass og bioolje som blant annet kan utnyttes av tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Vi kan ogs\u00e5 forvente \u00e5 f\u00e5 implementert teknologi for bedre lagring av (fornybar) kraft og varme som vil \u00f8ke kapasiteten til elektriske kj\u00f8ret\u00f8yer og varmeproduksjon i bygg. Mot 2030 kan vi vente \u00e5 se st\u00f8rre effekter av dagens og morgendagens investeringer i jernbane og offentlig kommunikasjon, noe som er en forutsetning for transportomlegging. Mot 2030 m\u00e5 vi ha kommet et stykke p\u00e5 veg som kan bidra til st\u00f8rre omstillinger og strukturelle endringer gjennom nye prosesser, nye produkter og nye systemer. Mot 2025 og 2030 kan vi forvente at fangst og lagring av CO 2 v\u00e6re kommet lengre p\u00e5 l\u00e6rekurven, b\u00e5de som resultat av pilotprosjekter i andre deler av verden og i Norge. Milj\u00f8direktoratet har i samarbeid med Statistisk Sentralbyr\u00e5 og Norsk Institutt for skog og landskap, ansvar for \u00e5rlig rapportering av det norske klimagassutslippet til Klimakonvensjonen, og har p\u00e5 den m\u00e5ten god kunnskap og tilgang p\u00e5 utslippsdata for alle sektorer. Milj\u00f8direktoratet leder arbeidet med \u00e5 utvikle utslippsregnskapet, herunder aktivitetsdata og spesifikke utslippsfaktorer. Dette er et av de viktigste verkt\u00f8yene for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 de samlede effektene av drivere og virkemidler som p\u00e5virker utslippsutviklingen innen alle sektorer. 39\n\n48 5 Arbeidsplan for videre arbeid med tiltaksanalyse for 2030 og Overordnet tiln\u00e6rming Milj\u00f8direktoratet har utarbeidet et forslag til arbeidsplan for fase 2 av arbeidet med tiltakssanalyse for og en skisse til utredning av Norge som lavutslippssamfunn i I skissen legger vi til grunn at arbeidet m\u00e5 sluttf\u00f8res innen m\u00e5nedsskiftet september/oktober Dette er for at arbeidet skal kunne v\u00e6re relevant beslutningsgrunnlag fram mot klimatoppm\u00f8tet i Paris i I henhold til vedtaket p\u00e5 klimatoppm\u00f8tet i Warszawa (2013), skal land melde inn sine bidrag innen 1.kvartal Utgangspunktet for analysen vil v\u00e6re en sektorvis analyse basert p\u00e5 dagens utslippsframskrivning, n\u00e6ringsstruktur og klimateknologier. Som utgangspunkt for 2050 analysen foresl\u00e5r vi utvikling av ett eller flere teknologiscenarioer under forutsetning av at Norge er blitt et lavutslippssamfunn. En viktig del av arbeidet vil v\u00e6re \u00e5 se 2030 og 2050 analysen i sammenheng, det vil si, hvordan forutsetningene for 2030 analysen m\u00e5 endre seg for \u00e5 v\u00e6re konsistent med 2050 m\u00e5let. Dessuten er det viktig \u00e5 se p\u00e5 hvilke grep det er vi m\u00e5 ta allerede i dag for \u00e5 sikre at m\u00e5let n\u00e5s i tide. 5.2 Hvor skal vi? Klimautfordringen er p\u00e5 mange m\u00e5ter i en s\u00e6rstilling. Det er bred enighet b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt om behovet for \u00e5 unng\u00e5 de mest alvorlige konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. De viktigste gjenst\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5lene er derfor hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 ser ut og hva vi m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 komme dit. Hvilke teknologier blir \"vinnere\"? Hvilke samfunnsmessige grep m\u00e5 vi ta i dag? Hva m\u00e5 vi unng\u00e5 for \u00e5 forhindre at vi binder oss til l\u00f8sninger som gj\u00f8r det mer krevende og kostbart \u00e5 bli et lavutslippssamfunn mot 2050? Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk sl\u00e5r fast at det er et m\u00e5l \u00e5 omstille Norge til et lavutslippssamfunn fram mot Norge skal v\u00e6re karbonn\u00f8ytralt i 2050, og som en del av en global og ambisi\u00f8s klimaavtale, der ogs\u00e5 andre industriland tar p\u00e5 seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende m\u00e5l om karbonn\u00f8ytralitet senest i Det inneb\u00e6rer at Norge skal s\u00f8rge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Det er ogs\u00e5 et overordnet m\u00e5l \u00e5 bidra til at de FN ledete klimaforhandlingene f\u00f8rer fram til en bred klimaavtale som sikrer en utvikling i tr\u00e5d med togradersm\u00e5let. Grovt sett har det v\u00e6rt ansl\u00e5tt at en utvikling i tr\u00e5d med togradersm\u00e5let vil kreve at utslippene globalt sett m\u00e5 ned til et niv\u00e5 p\u00e5 om lag to tonn pr. innbygger i gjennomsnitt. Dette er et naturlig utgangspunkt for v\u00e5r analyse, som eventuelt m\u00e5 korrigeres n\u00e5r man g\u00e5r gjennom hva som er mulig sektor for sektor. I middelalternativet i SSBs befolkningsprognoser er det beregnet at befolkningen vil passere 6 millioner mennesker i 2030 og v\u00e6re i underkant av 7 millioner mennesker i Det inneb\u00e6rer eventuelt at Norges utslipp i 2050 m\u00e5 ned fra dagens niv\u00e5 p\u00e5 52,7 mill. tonn CO 2 ekvivalenter (2012) til om lag 14 millioner tonn CO 2 ekvivalenter i Det kan tenkes alternative utslippsbaner ned til endepunktet i 2050 med ulike konsekvenser. Det er relevant \u00e5 sammenlikne konsekvensene av ulike utslippsbaner: Hva er fordeler ved \u00e5 starte tidlig? Hvor kan man forvente positive eksterne effekter av \u00e5 ta i bruk og/eller utvikle teknologi? Hvor er det eventuelt fornuftig \u00e5 avvente internasjonal teknologiutvikling? 40\n\n50 verkt\u00f8y enn det var i Klimakur arbeidet. Milj\u00f8direktoratet og Vegdirektoratet \u00f8nsker \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan kj\u00f8ring av transportmodeller i forbindelse med NTP arbeidet kan bruke forutsetninger om en utslippsbaner for \u00e5 n\u00e5 lavutslippssamfunnet i 2050, og dermed bli konsistent med de scenarioene som skal utvikles for 2050 i dette prosjektet. 5.4 Teknologiscenarioer mot 2050 Partielle tverrsektorielle tiltaksanalyser som i stor grad baserer seg p\u00e5 kjente teknologier og p\u00e5 dagens n\u00e6ringsstruktur og utslippsframskrivninger kan v\u00e6re hensiktsmessige n\u00e5r tidsperspektivet er \u00e5r fram i tid. Usikkerheten \u00f8ker betydelig n\u00e5r man fors\u00f8ker \u00e5 analysere forhold lenger fram i tid. Om man ser \u00e5r tilbake i tid, ser man at utviklingen har g\u00e5tt i uventet retning p\u00e5 mange omr\u00e5der. Vi kan derfor med stor grad av sikkerhet fastsl\u00e5 at det det vil skje uventede ting ogs\u00e5 i framtiden, uten at vi kan si hva, hvor eller hvordan. St\u00f8rre usikkerhet tilsier mindre detaljerte analyser. Scenarioanalyser har ofte v\u00e6rt benyttet som et supplement til analyser basert p\u00e5 enkeltframskrivninger. Nettopp for \u00e5 bli i stand til \u00e5 ta h\u00f8yde for at vi med stor grad av sikkerhet vet at utviklingen vi bli en annen enn den vi med beste gjetning kan komme fram til i dag. Ulike framtidsscenarioer utvikles p\u00e5 bakgrunn av usikkerhet som er av stor betydning for problemstillingen som skal analyseres. Deretter etableres det ulike strategier og det vurderes hvor robuste strategiene er i de ulike scenarioene. Teknologisk utvikling er en form for usikkerhet som synes relevant for utvikling av alternative scenarioer i v\u00e5r analyse. Generelt vil h\u00f8y teknologisk utvikling bety at vi i stor grad kan leve som f\u00f8r eller bedre. Dersom den teknologiske utviklingen g\u00e5r langsommere, blir adferdsendringer, eksempelvis i form av areal og transportplanlegging, en viktigere del av l\u00f8sningen for at Norge skal kunne bli et lavutslippssamfunn mot Det er ogs\u00e5 av stor betydning for analysen hvor de teknologiske gjennombruddene kommer: Blir fossil kraftproduksjon med CO 2 fangst og lagring konkurransedyktig? Eller er det solenergi, med mulighet for lagring av energien, som blir en sentral del av l\u00f8sningen. En klar premiss for dette oppdraget er at det skal legges til grunn en ambisi\u00f8s internasjonal klimaavtale. Scenarioer av typen \"sterk\" og \"svak\" klimaavtale eller \"sterk\" eller \"svak\" holdning til klimautfordringen i befolkningen blir dermed mindre relevante for oppgaven. P\u00e5 bakgrunn av gjennomgang av litteratur og kontakt med fagmilj\u00f8er, vil vi utarbeide ett eller flere overordnede teknologiscenarioer. Scenarioene vil alle legge til grunn en ambisi\u00f8s klimaavtale, med andre ord, at landene vi eksporterer varer til og importerer varer fra ogs\u00e5 er eller har en klar m\u00e5lsetting om \u00e5 bli lavutslipps\u00f8konomier. Hensikten er \u00e5 belyse noen mulige teknologiscenarioer som illustrerer usikkerhet som av stor betydning for analysen, for at vi deretter skal kunne etablere strategier som er rimelige robuste i de mulige ulike utfallene. Deretter vil vi analysere hva som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 til overgangen til et lavutslippssamfunn, sektor for sektor, for \u00e5 komme fram til hvilke tiltak og strukturelle endringer som m\u00e5 gjennomf\u00f8res. Vi vil utvikle sektorspesifikke scenarioer med utgangspunkt i de overordnede teknologiscenarioene som er beskrevet ovenfor. I tillegg til \u00e5 se p\u00e5 hvilke tiltak og strukturelle endringer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, er det relevant \u00e5 se p\u00e5 handlinger vi b\u00f8r unng\u00e5 for ikke \u00e5 havne i lock in situasjoner der fremtidige utslippskutt blir un\u00f8dvendig dyre p\u00e5 grunn av fossil infrastruktur vi bygger i \u00e5rene 42\n\n51 fremover, samt handlinger som kan forventes \u00e5 bli ul\u00f8nnsomme i et lavutslippssamfunn. Det er allerede sv\u00e6rt mye som er gjort og skrevet om lavutslippssamfunnet, slik at det blir viktig at analysen bygger p\u00e5 alt som allerede er gjort av relevante studier. Nedenfor nevner vi eksempler p\u00e5 relevante arbeid. I Transport\u00f8konomisk Institutt sin analyse Norwegian Transport Towards the Two Degree Target (1286/2013) uttrykkes det at man under sv\u00e6rt optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering vil kunne redusere CO 2 utslippene fra norsk innenlands samferdsel med 60 prosent innen Potensialet for utslippsreduksjon er klart st\u00f8rst p\u00e5 persontransportsiden, der det er mulig \u00e5 se for seg en 83 prosents forbedring. Videre har Sverige et m\u00e5l om utslippsfri transportsektor i Vi vil se n\u00e6rmere p\u00e5 vurderingene som ligger bak denne m\u00e5lsettingen og sammenlikne det med norske forhold. Rystad rapporten Petroleum Production under the two degree scenario (2013) tok utgangspunkt i utsagnet fra World Energy Outlook om at 2/3 av kjente fossile reserver m\u00e5 bli liggende dersom togradersm\u00e5let skal kunne n\u00e5s og s\u00e5 p\u00e5 hvilke 2/3 deler dette kan v\u00e6re ut fra et l\u00f8nnsomhetsperspektiv. Rapporten konkluderer med at eksisterende norske produksjonsfelt i stor grad vil v\u00e6re l\u00f8nnsomme i et slikt scenario, men at nye felt med h\u00f8ye kostnader (mindre felt, dypt vann, arktiske forhold og felt langt fra land) risikerer \u00e5 bli ul\u00f8nnsomme. Dersom verden tar klimam\u00e5lene p\u00e5 alvor, vil reduksjon i ettersp\u00f8rsel etter olje og gass f\u00f8re til lavere priser og redusere inntektene fra hele sektoren. Effekten av dette blir vil kunne sl\u00e5 inn allerede rundt Energiproduksjon b\u00f8r vurderes b\u00e5de som utslippskilde, og som en mulig form for erstatning av fossil energiproduksjon. Norges rolle som energiprodusent i Europa b\u00f8r vurderes, samt hensynet til norske natur og milj\u00f8verdier. Det finnes en lang rekke studier som vil v\u00e6re relevante for v\u00e5re vurderinger. Eksempelvis kan det nevnes at IEAs rapport Nordic Energy Technology Perspectives skisserer et karbonn\u00f8ytralt Norden i For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 den nordiske kraftproduksjonen v\u00e6re karbonfri innen En langt h\u00f8yere andel fornybar energi \u00f8ker behovet for fleksibel kraftproduksjon, st\u00f8rre og bedre kraftnett og lagringskapasitet. Det finnes ogs\u00e5 flere norske relevante studier, som for eksempel rapporten fra Energibedriftenes landsforening (n\u00e5 Energi Norge): Infrastruktur i Norge Hvordan m\u00e5 elnettet utvikles for \u00e5 m\u00f8te kravet til elbruk i lavutslippssamfunnet 2050 (2009). I tillegg har norske forskningsinstitusjoner (som SINTEF Energi og Institutt for Energiteknikk (IFE)) v\u00e6rt sentrale i st\u00f8rre internasjonale studier og scenarioutviklingsprosjekter (LinkS, Susplan 2050). Mulighet for binding av karbon i skog m\u00e5 inkluderes i analysen, ogs\u00e5 ettersom mange globale analyser i tr\u00e5d med togradersm\u00e5let tillater en viss \"overshooting\" fram mot 2050, slik at globale utslipp m\u00e5 v\u00e6re negative etter Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 oppdatere tiltaksanalysene fra Klimakur, med utgangspunkt i nye framskrivninger. Vi vil v\u00e6re avhengig av samarbeid med blant annet Institutt for skog og landskap. Hvordan klimatiltakene kan p\u00e5virke naturmangfold og andre milj\u00f8verdier m\u00e5 inkluderes i vurderingene. Vi vil beskrive eventuelle effekter og mulige avb\u00f8tende tiltak, inkludert hvordan tiltaket b\u00f8r gjennomf\u00f8res for \u00e5 gi akseptable effekter for naturmangfold. I tillegg b\u00f8r en vurdere \u00e5 inkludere tiltak innenfor andre arealbrukskategorier (beitemark, v\u00e5tmark, jordbruksarealer). 43\n\n52 Med forbud mot oljefyr fra 2018/2020, samt krav tilsvarende passivhus b\u00f8r klimagassutslippene fra byggsektoren v\u00e6re tiln\u00e6rmet lik null i 2050, men m\u00e5 vurderes opp mot \u00f8kt befolkning, energibehov og befolkningsvekst. Energibehovet i bygg b\u00f8r likevel v\u00e6re en del av analysen. 5.5 Se tiltaksanalysen for 2030 og teknologiscenarioene for 2050 i sammenheng Litt forenklet sagt er utgangspunktet for 2030 tiltaksanalysen hva som er mulig i dag, mens utgangpunktet for teknologiscenarioanalysen for 2050 er hva som er n\u00f8dvendig p\u00e5 lang sikt. Med utgangspunkt i teknologiscenarioene for 2050 vil vi vurdere hvilke skift og endringer som vil m\u00e5tte v\u00e6re igangsatt allerede i 2030 for at Norge skal kunne bli et lavutslippssamfunn i Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 se p\u00e5 muligheten for teknologiske gjennombrudd, l\u00e6ringskurver som presser ned prisen p\u00e5 klimateknologi og p\u00e5 endringer i infrastruktur og energiforsyning. \u00c5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvilke premisser og forutsetninger som er lagt til grunn blir ekstra viktig n\u00e5r vi utarbeider analyser basert p\u00e5 forutsetninger om bruk av teknologier som per i dag ikke kan karakteriseres som modne eller kommersielt tilgjengelige. Tiltakene som utredes i 2030 analysen b\u00f8r v\u00e6re konsistente med teknologiscenarioene for 2050 lavutslippssamfunnet. Tiltak som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 bli et lavutslippssamfunn mot 2050, m\u00e5 finnes igjen i 2030 analysen. Dette kan for eksempel dreie seg om viktige infrastrukturtiltak innen transport eller energiforsyning. Slike tiltak vil isolert sett ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re kostnadseffektive sammenlignet med andre tiltak i et relativt kortsiktig perspektiv, men kan v\u00e6re en vesentlig forutsetning for \u00e5 n\u00e5 2050 m\u00e5lene. \u00c5 etablere et felles sett av strategiske forutsetninger for 2025/30 og 2050 analysene sektor for sektor kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 identifisert slike viktige infrastrukturtiltak. 5.6 Framskrivning av utslipp og energibruk Potensialet for utslippsreduksjoner i tiltaksanalysen for 2030 vil regnes med utgangspunkt i en detaljert referansebane for utslipp. Utgangspunktet vil v\u00e6re framskrivningene som ble gjennomf\u00f8rt i forbindelse med Perspektivmeldingen fra For 2050 analysen vil det ikke v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 finfordele utslippsframskrivningene p\u00e5 utslippskilder, men vi foresl\u00e5r at vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan utslippene vil fordele seg mellom sektorene mot En sv\u00e6rt viktig forutsetning for analysene er energiproduksjonen og energipriser. N\u00e6r sagt alle tiltak vil v\u00e6re avhengig av energi og fremtidig anslag p\u00e5 b\u00e5de type fornybare energivarer og energipriser v\u00e6re sv\u00e6rt avgj\u00f8rende for beregning av kostnadseffektivitet av tiltak. Det er utviklet en rekke scenarioer p\u00e5 energisiden, b\u00e5de globalt og mer regionalt (Europa, Norden). V\u00e5rt arbeid m\u00e5 baseres p\u00e5 resultater og vurderinger fra slike scenarioer, b\u00e5de innen 2050 samfunnet, men ogs\u00e5 for \u00e5 si noe om ulike type teknologier p\u00e5 energisiden som er viktige i et 2030 perspektiv. Eksempelvis vil en stor andel fornybar uregulerbar kraft forutsette at deler av energien kan lagres i kortere eller lengre tid. Utvikling av teknologi for energilagring vil v\u00e6re sentralt for \u00e5 kunne fase inn st\u00f8rre mengder fornybar energi og utnytte lokalt produsert varme. Dette er s\u00e6rlige teknologier vi 44\n\n53 m\u00e5 fokusere p\u00e5 for \u00e5 kunne si noe om mulige l\u00f8sninger p\u00e5 kortere og lengre sikt, og vil ogs\u00e5 fokuseres p\u00e5 i arbeidet med scenarioer for Det gjennomf\u00f8res et prosjekt i regi av IFE/Censes, for \u00e5 etablere konsistente scenarioer/fremskrivninger p\u00e5 energiettersp\u00f8rsel for bygg, industri og transport frem mot Her deltar sentrale akt\u00f8rer som NVE, Sintef, Statnett, Statkraft og Milj\u00f8direktoratet. Resultatene fra dette arbeidet skal v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2014 og vil benyttes inn i v\u00e5rt arbeid. Som i Klimakur 2020 vil vi se p\u00e5 hvordan tiltakene som utredes vil endre forbruket av ulike energib\u00e6rere. Det er til slutt i analysen viktig \u00e5 vurdere om alle tiltak eller tiltakspakker samlet, for \u00e5 vurdere om tilgang p\u00e5 fornybar kraft og varme i 2025 og 2030 er tilstrekkelig gitt de forutsetninger som er lagt til grunn. De fleste energivarer omsettes i et marked, og knapphet vil gi h\u00f8yere kostnader, noe som begrenser gjennomf\u00f8ringsevnen. 5.7 Analyse av n\u00e6ringsmessige omstillinger Vi er i oppdraget bedt om \u00e5 innarbeide mulige n\u00e6ringsmessige omstillinger, endringer i n\u00e6ringsstruktur og utslippskonsekvensene av disse i 2050 analysen. En mulig m\u00e5te \u00e5 si noe kvalifisert om n\u00e6ringsmessige endringer av en gitt politikk, er gjennom \u00e5 benytte seg av makrokj\u00f8ringer av en eller flere bestemte tiltakspakker, slik det ble gjort i Klimakur SSB arbeider imidlertid til \u00e5 videreutvikle et modellapparat kalt Statistics Norway World model, SNOW, som vil kunne v\u00e6re godt egnet til \u00e5 gj\u00f8re denne typen analyser. Modellapparatet vil blant annet kunne se p\u00e5 konsekvenser av nasjonale utslippsm\u00e5l og det vil bli mulig til \u00e5 koble modellapparatet opp mot en global modell. Dersom det skal gj\u00f8res makro\u00f8konomiske beregninger, b\u00f8r disse gjennomf\u00f8res etter at tiltaksanalysen for 2030 og teknologiscenarioanalysen for 2050 er ferdigstilt, slik at makrokj\u00f8ringen kan fange opp tiltaksdata fra disse analysene. Vi har i framdriftsplanen derfor lagt til grunn at eventuelle makro\u00f8konomiske analyser skal gjennomf\u00f8res etter 1. oktober. 5.8 Videre arbeid Ideelt sett mener vi at samarbeid etter modell av Klimakur 2020 er \u00e5 foretrekke, det vil si et tett og forpliktende samarbeid mellom etater. Dette gir anledning til \u00e5 trekke p\u00e5 verdifull sektorkompetanse, i tillegg vil en samlet fagrapport skrevet av omforente direktorater f\u00e5 styrket utsagnskraft. Vi viser i den forbindelse til klimaforliket og til Meld. St.21 Norsk klimapolitikk der det st\u00e5r at Klima og forurensningsdirektoratet (n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet) fortsatt vil ha en koordinerende rolle overfor fagmilj\u00f8er og sektormyndigheter, samt v\u00e6re en kunnskapsbase i det l\u00f8pende arbeidet med klimatiltak framover. Vi vil invitere til samarbeid og dialog med andre etater i det videre arbeidet. Vil vi s\u00f8ke \u00e5 sjekke ut de mer objektive fakta som tiltaksbeskrivelser, teknologibeskrivelser, tiltakenes effekter, kostnader og \u00f8vrige konsekvenser med de ber\u00f8rte sektormyndighetene s\u00e5 langt det er praktisk mulig. Vi vil ogs\u00e5 legge opp til en bred prosess med relevante forskere, konsulentmilj\u00f8er, andre myndigheter og interessegrupper for \u00e5 sikre at kunnskap blir ivaretatt og at viktige innspill blir fanget opp og vurdert. Eksempelvis planlegges felles aktiviteter i dette arbeidet og med transportetatenes analyse arbeid i forbindelse med neste NTP. 45\n\n54 Det vil v\u00e6re behov for videre samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap p\u00e5 skog. Dialog med milj\u00f8organisasjoner og interesseorganisasjoner kan ogs\u00e5 gi viktig innspill i arbeidet, og m\u00e5 prioriteres. Det vil antagelig v\u00e6re nyttig \u00e5 ha ett eller flere seminarer for \u00e5 f\u00e5 innspill i l\u00f8pet av prosessen. Det er mange akt\u00f8rer som allerede har utarbeidet scenarioer og studier for \u00e5 beskrive egenskaper eller forutsetninger for et \"lavutslippssamfunn\" i Noen av disses studiene er referert til tidligere i dette dokumentet og i vedlegget finnes en oversikt over sentral litteratur p\u00e5 omr\u00e5det. I et videre arbeid vil det v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig \u00e5 bygge p\u00e5 det arbeidet som allerede er gjort og samarbeide med relevante forskningsmilj\u00f8er som innehar viktig erfaring og ekspertise. Noen sentrale milj\u00f8er vil antakelig v\u00e6re forskningsinstitusjoner og forskere knyttet til ulike forskningssentre for milj\u00f8vennlig energi (FMEene), slik som CICERO, CenSES, CEDREN og CREE, hvor Milj\u00f8direktoratet er med som brukerpartner. I regi av disse foreligger det allerede en rekke publikasjoner p\u00e5 energiscenarioer som forutsetter oppn\u00e5else av 2 gradersm\u00e5let, b\u00e5de globalt og p\u00e5 mer regional skala. Det er ogs\u00e5 et p\u00e5g\u00e5ende arbeid av Institutt for Energiteknikk med utarbeidelse av energiframskrivninger for Norge mot 2050, hvor ogs\u00e5 Milj\u00f8direktoratet er involvert. Videre vil involvering av n\u00e6ringsliv og deres innspill til l\u00f8sninger bli en viktig del av arbeidet.sp\u00f8rsm\u00e5lene som analyseres i den tyske studien Germany 2050 a greenhouse gas neutral Country (2013) synes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt like sp\u00f8rsm\u00e5lene som vi skal besvare i v\u00e5rt mandat. Vi har derfor opprettet kontakt det tyske\" milj\u00f8direktoratet\"(umweltbundesamt). Som nevnt vil egne makro\u00f8konomiske kj\u00f8ringer kunne gi sv\u00e6rt nyttig kunnskap om de n\u00e6rings og samfunns\u00f8konomiske konsekvensene, men at et eventuelt slikt oppdrag til SSB ideelt b\u00f8r settes ut etter at vi har ferdigstilt v\u00e5r arbeid med oppgave 2. Nedenfor f\u00f8lger en forel\u00f8pig milep\u00e6lsplan for det videre arbeidet. Vi vil arbeide videre med denne planen i samarbeid med Klima og milj\u00f8departementet. 46\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a51d8d8-5808-408a-a95e-3595bf69e8cd"} +{"url": "https://finanssans.no/enkle-betalingsmidler-f%C3%A5r-deg-til-%C3%A5-bruke-mer-penger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:57Z", "text": "# Enkle betalingsmidler f\u00e5r deg til \u00e5 bruke mer penger\n\nVi g\u00e5r mot et kontantl\u00f8st samfunn. Les om hvordan enkle betalingsl\u00f8sninger kan p\u00e5virke ditt forbruk.\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 14 mai 2016\n\n \nVi beveger oss stadig n\u00e6rmere mot\u00a0et kontantl\u00f8st samfunn. Det finnes knapt steder som ikke lenger aksepterer andre betalingsl\u00f8sninger enn kontanter. Et flust av alternative betalingsl\u00f8sninger (SMS, mobilapper, visa- og kredittkort) har gjort det enklere enn noensinne \u00e5 betale for varer og tjenester. Dette g\u00e5r derimot utover ditt forbruk i f\u00f8lge en rekke\u00a0studier.\n\n## Kredittkort\n\nDe som benytter\u00a0et kredittkort har helt\u00a0sikkert merket at det er fort gjort \u00e5 bruke mer penger enn planlagt.\u00a0Allerede p\u00e5 70-tallet ble det bevist at bruk av\u00a0kredittkort f\u00e5r oss til \u00e5 bruke mer penger enn hva vi ville gjort dersom vi benyttet\u00a0oss av kontanter som betalingsmiddel\u00a0(Hirscman 1979). Betaling med et plastikk-kort, kombinert med utsatt betaling, gj\u00f8r at vi ikke f\u00f8ler at kj\u00f8pet \"svir\" like mye.\u00a0\n\nNyere studier gjennomf\u00f8rt av Journal of Consumer Research, kom med f\u00f8lgende resultater p\u00e5 bruk av kredittkort i motsetning til\u00a0kontanter: Bruk av kredittkort gj\u00f8r at vi danner et\u00a0feilaktig bilde av kost-nytte.\u00a0Det viste seg\u00a0at kredittkortbrukerne fokuserte\u00a0mer p\u00e5 fordelene med produktet, enn hva prisen var. Prisen kom med andre ord i andre rekke.\u00a0I motsatt tilfelle var de som benyttet seg av kontanter mer opptatt av pris, enn produktets egenskaper.\n\n**Bruk av kredittkort f\u00e5r oss alts\u00e5\u00a0ikke bare til \u00e5 bruke *mer* penger, men ogs\u00e5 til \u00e5 kj\u00f8pe\u00a0produkter i en h\u00f8yere prisklasse**. Da er det ikke s\u00e5 rart at kredittkort ofte tilbyr rabatter i butikker og restauranter.\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at en h\u00f8y kredittgrense p\u00e5 kredittkortet, kan f\u00f8re til at du sammenligner produktets pris mot kredittgrensen.\u00a0For eksempel s\u00e5 vil en genser til 500 kroner f\u00f8les billigere dersom du betaler med et kredittkort med en\u00a0kredittgrense p\u00e5 100.000, enn om du hadde betalt med en tusenlapp.\n\n**LES\u00a0OGS\u00c5:**\u00a0Indeksfond -\u00a0Sm\u00e5sparernes favorittfond\n\n## Ingen andre\u00a0betalingsmidler sl\u00e5r kontanter\n\nDet har aldri f\u00f8r v\u00e6rt enklere \u00e5 betale for produkter.\u00a0Betalingen g\u00e5r stadig\u00a0enklere og raskere. Hold mobiltelefonen inntil en terminal, og vipps s\u00e5 har du betalt.\u00a0Dessverre f\u00f8rer det som nevnt til\u00a0at vi ogs\u00e5\u00a0bruker mer penger. Vi mister ogs\u00e5 raskt oversikten p\u00e5 hva vi har brukt pengene p\u00e5, siden alt g\u00e5r s\u00e5 raskt. Flere studier viser at man husker flere kj\u00f8p foretatt med kontanter, enn om det ble betalt med et annet betalingsmiddel. Vi har alts\u00e5 lettere for \u00e5 glemme kredittkj\u00f8p, spesielt n\u00e5r summene er lave.\n\nS\u00e5 selv om kontanter kan v\u00e6re et tungvint betalingsmiddel, s\u00e5 er det **ingen andre betalingsmidler som i like h\u00f8y grad gir samme pengef\u00f8lelse og kontroll p\u00e5 summene som fysiske kontanter**.\u00a0I tabellen nedenfor har vi listet opp hvordan\u00a0ulike betalingsmidler skiller seg fra kontanter.\n\n| Betalingsmiddel | Pengef\u00f8lelse | Kontroll p\u00e5 bel\u00f8p | \u00c5penhet i forhold til kontanter |\n| ------------------- | ------------ | ----------------- | ------------------------------- |\n| Kontanter | Veldig h\u00f8y | H\u00f8y | H\u00f8y |\n| Sjekk | Medium | H\u00f8y | Medium |\n| Kredittkort | Medium | Medium | Lav |\n| Debet-kort | Medium | Medium | Lav |\n| Mobilbetaling | Medium | Medium | Lav |\n| Debetkort | Medium | Medium | Lav |\n| Forh\u00e5ndsbetalt kort | Lav | Lav | Veldig lav |\n| Avtalegiro | Veldig lav | Veldig lav | Veldig lav |\n\n## \"Out of sight, out of mind\"\n\nLegg merke til at avtalegiro som betalingsmiddel\u00a0kommer d\u00e5rligst ut i tabellen ovenfor. For selv om avtalegiro gj\u00f8r faste betalinger enkelt, f\u00f8rer det samtidig til at slike betalinger\u00a0n\u00e6rmest blir usynlig. Pengef\u00f8lelsen blir\u00a0borte og\u00a0vi mister fort oversikt over hvor mye vi har betalt. Det gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r trekkene varierer etter forbruk, som for eksempel mobilbruk og str\u00f8m.\u00a0I f\u00f8lge The Review of Economics and Statistics, brukte str\u00f8mkunder med automatisk trekk\u00a08 prosent mer i str\u00f8mforbruk, enn kunder som betalte etter ordin\u00e6re\u00a0regninger. Det viser tydelig at man bruker mer penger n\u00e5r man mister oversikt over pengebruken.\n\n \n## V\u00e6r bevisst\n\nS\u00e5 lenge man er bevisst p\u00e5 bruken -\u00a0og har kontroll p\u00e5 pengene, s\u00e5 beh\u00f8ver ikke bruk av kredittkort,\u00a0mobilbetaling eller autotrekk\u00a0v\u00e6re kilden til et sikkert pengesluk. S\u00f8rg for at du sjekker saldoen hyppig, og se gjerne over\u00a0kontoutskriftene. Da f\u00e5r man raskt en oversikt p\u00e5 hva man har brukt pengene p\u00e5, og hva man kanskje ikke lenger b\u00f8r bruke penger p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "645c52c4-84db-4046-9ea1-e82d9085082d"} +{"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/baderomsmobler/servantskap/foss-bad-fb-3.0-80-cm-lys-eik-2000741957/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:00Z", "text": "# Foss Bad FB 3.0 80 cm Lys Eik\n\n**Produktnummer:** ST10606\n\n80 cm m/speil\n\nBaderomsm\u00f8bel i hvit h\u00f8yglans med skuff og Square Evermite servant. Inkludert speil med belysning. Pris uten servantbatteri og benk.\n\n**merke**\n\nFB 3.0\n\n**egenskaper**\n\nMed skuffer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afd4dcf0-10ee-4912-b4e9-9c991e0b39d8"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/se-alessis-nye-lyspaerer/61653675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:08Z", "text": "\n\n# Se Alessis nye lysp\u00e6rer\n\nN\u00e5r kongen av humordesign lager lysp\u00e6rer blir det fest. Lysfest.\n\n29\\. april 2011 kl. 17.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n(Milano/Oslo): Den tradisjonelle gl\u00f8delampen fases ut, og hittil har ikke produsentene klart \u00e5 lage et fullverdig alternativ. Men hvorfor lage en d\u00e5rlig kopi n\u00e5r man kan lage noe helt nytt?\n\n\u00c5 kalle Alessis lysp\u00e6rer revolusjonerende, er vel kanskje en overdrivelse. De er laget etter det tradisjonelle *p\u00e6re-p\u00e5-en-E27-sokkel-prinsippet*. Men det er likevel ikke likt noe annet vi har sett.\n\n### Lys og milj\u00f8\n\nDen italienske designeren har utvidet sortimentet fra i hovedsak \u00e5 konsentrere seg om kj\u00f8kkenutstyr, og st\u00f8rre installasjoner som kj\u00f8kkeninnredning og baderomsporselen, og lanserer i \u00e5r en helt ny belysningsserie, Foreverlamp. Serien best\u00e5r av AlessiLux lysp\u00e6rer og - lampesokler, samt mer tradisjonelt utseende LED-p\u00e6rer til mindre sokler.\n\nOg i beste Alessi-\u00e5nd, er det noe for alle her: Fra elegante linjer og rene silhouetter, som Flame og Tam Tam, til den mer humoristiske U2Mi2-p\u00e6ren som ser ut som en robot. Vi likte spesielt godt lysp\u00e6rene Abatjour, som har form som en lampe. Dette er lysp\u00e6rene som ikke trenger noen fjollete lampeskjerm\\!\n\nDe alternative lysp\u00e6rene ble f\u00f8rste gang vist frem under m\u00f8belmessen i Milano tidligere i april. Foto: Elisabeth Dalseg\n\nSnedige Abatjour (7W) ser ut som en lampe med skjerm. F\u00e5s med \"lampefot\" i hvitt eller gull. Foto: Alessi\n\nTil barnerommet? Til nerden? Eller til den som er lei av at alt skal v\u00e6re s\u00e5 seri\u00f8st og fargel\u00f8st? U2Mi2 er designet av Frederic Gooris, og f\u00e5s i fire ulike farger: Hvit, bl\u00e5, gr\u00f8nn og rosa. Foto: Alessi\n\nFlame (7W) er inspirert av oljelamper og flammen fra stearinlys. F\u00e5s i hvitt, eller s\u00f8lv som her. Foto: Alessi\n\nTam Tam er ogs\u00e5 en lampe i seg selv. Foto: Alessi\n\nParafinna bruker kun 5W, og er som navnet sier, inspirert av de gamle parafinlampene. F\u00e5s kun i hvitt. Foto: Alessi\n\nVienna heter denne p\u00e6ren, som sikkert skal vise til speilsaler, Wiener-ball og kafeer. Den f\u00e5s i hvitt, samt ulike fargekombinasjoner, som her i lilla og rosa, og v\u00e5re tanker g\u00e5r enda lenger s\u00f8r, til Marokko. Foto: Alessi\n\nPolaris, skal v\u00e6re inspirert av nordsjernen, Stella Polaris, men vi tipper at den ogs\u00e5 har hentet \u00f8rlite inspirasjon fra Verner Pantons klassiske bordlamper. Foto: Alessi\n\nVienna i ensfarget variant. Minimalistisk *og* maksimalistisk p\u00e5 en gang. Vi liker\\! Foto: Alessi\n\nGlad rosa robotp\u00e6re. Foto: Alessi\n\nHumor, eleganse, minimalisme, maksimalisme. I b\u00e5de ensfargete og fargesterke varianter. Alessis nye lysp\u00e6rer har noe for alle. Foto: Alessi\n\n \n\n \n**Se ogs\u00e5 lampene som passer perfekt til de nye lysp\u00e6rene, for b\u00e5de store og sm\u00e5 lommeb\u00f8ker.**\n\n### Lanseres i EU\n\nDe fleste av lampene er merket med 7 watt (men skal vi v\u00e6re helt n\u00f8yaktige, trekker de 7,5); mens en av dem kun trenger 5 (eller 5,5 watt). Det er forel\u00f8pig ikke klart akkurat n\u00e5r disse lysp\u00e6rene vil komme til Norge, men de ble lansert for det italienske og EU-markedet under m\u00f8belmessen i Milano tidligere denne m\u00e5neden. De kan kj\u00f8pes gjennom nettsiden Foreverlamp.eu, og alle p\u00e6rene koster 42,5 euro (cirka 330 kroner). Nettsiden sender imidlertid ikke til Norge enn\u00e5, men har du mulighet til \u00e5 plukke opp i Sverige, kan du benytte deg av poste restante-trikset, som vi har beskrevet i denne artikkelen. \n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24094eec-a2aa-4dcc-a0da-a8aa54293e88"} +{"url": "http://skiforbundet.no/freestyle/for-klubber-og-arrangorer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:09Z", "text": "# For klubber og arrang\u00f8rer\n\n**Freestyle er som de andre grenene skiforbundet tuftet p\u00e5 den norske\u00a0idrettsmodellen.**\u00a0\n\nTotalt best\u00e5r Freestyle i Skiforbundet idag av ca 55 klubber og grupper i idrettslag fordelt p\u00e5 alle\u00a0skikretser over hele landet.\u00a0De store kraftsentra i sporten er bygd opp i og rundt de store byene og ved flere videreg\u00e5ende\u00a0skoler og folkeh\u00f8gskoler.\u00a0Freestyle er ogs\u00e5 representert i de fleste skikretser med eget Freestyle / Freeski r\u00e5d. Innen\u00a02014 skal vi v\u00e6re representert i alle skikretser med eget r\u00e5d.\n\n**Anlegg og tilrettelegging** er grunnpilaren for \u00e5 utf\u00f8re god og trygg aktivitet p\u00e5 alle plan.\u00a0NSF anleggskonsulenter bist\u00e5r med planer, utvikling av skicross l\u00f8yper, kulebakker, parker,\u00a0hopplinjer, vannhopp og sommer sett-ups . I 2013 har vi startet planer og bygging av ca 15\u00a0forskjellige Freestyle anlegg fordelt over hele landet.\n\n**Kompetanse** er viktig og utfordrende for alle i milj\u00f8et. Vi vil utvikle og tilby kurs p\u00e5 flere\u00a0arenaer innenfor v\u00e5r innovative Freestyle / Freeski familie.\n\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Hvorfor v\u00e6re organisert i en freestyle gruppe, klubb:** |\n| \u25aa I klubb kan samhold og aktivitets utvikling dyrkes i lag med barn, ungdom og voksne med samme interesser. |\n| \u25aa Klubben kan tilrettelegge for trygg aktivitet og konkurranser. |\n| \u25aa Klubben har de beste forsikringene for alle, og dette er et krav om du\u00a0vil konkurrere. |\n| \u25aa Klubben kan gi deg kompetanse og utvikling gjennom gode kurs p\u00e5 alle\u00a0plan |\n\n| |\n| ------------------------- |\n| **Linker** |\n| Hvordan starte idrettslag |\n| Link til utdanning |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e10067e0-22a0-49b9-84ad-df0b9bb7c257"} +{"url": "https://www.tanum.no/_helse-og-samspel-lars-gunnar-ling%C3%A5s-9788203338274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:28Z", "text": "| Forfatter: | Lars Gunnar Ling\u00e5s , Heidi Trulsen , Kari Agerup Skailand og Liv Guldal |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 249 |\n| Illustrat\u00f8r: | Nyheim, Lene |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788203338274 |\n\n##### Omtale Helse og samspel\n\n Helse og samspill er en av tre l\u00e6reb\u00f8ker i Aschehougs Helse-serie og dekker programfaget kommunikasjon og samhandling. L\u00e6restoffet er strukturert under f\u00f8lgende emneomr\u00e5der: Samspill, samhandling og m\u00f8te med mangfoldet. Samspillet mellom teori og praksis er i fokus, og det legges vekt p\u00e5 at elevene skal delta aktivt i egen l\u00e6ring. For \u00e5 motivere elevene har hver del en innledning med en presentasjon av de n\u00f8kkelbegrepene delen best\u00e5r av. \n \nHelse og samspill har gode oppgaver som trener ferdigheter og ivaretar ulike l\u00e6ringsstiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5194e1ff-30e2-45ef-a003-52a15f51a048"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peters", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:58Z", "text": "# Peters\n\n**Peters** er et slektsnavn av tysk opprinnelse. Peters er et patronym for Peter. Peters kan vise til f\u00f8lgende personer:\n\n - Christian August Friedrich Peters (1806\u20131880), tysk astronom\n - Christian Heinrich Friedrich Peters, danskf\u00f8dt amerikansk astronom\n - Dan Peters, musiker, trommeslager\n - Joan Peters, amerikansk journalist\n - Wilhelm Peters (1815\u20131883), tysk zoolog\n - Wilhelm Peters (1851\u20131935), norsk maler\n - Yukio Peters (f\u00f8dt 1984), naurisk vektl\u00f8fter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b44246e2-b233-4753-9204-81e81f300276"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/AS_Monaco", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:27Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Association Sportive de Monaco Football Club** er en fotballklubb fra Monaco som spiller i den franske toppdivisjonen Ligue 1. Klubben ble stiftet i 1919, og ble profesjonell i 1948. Til tross for \u00e5 komme fra Monaco, som er et land utenfor Frankrike, er den en av Frankrikes mest suksessfulle klubber, med syv ligatitler og fem cuptitler.\n\nKlubben kom noe overraskende til finalen i UEFA Champions League i 2004, men m\u00e5tte der se seg sl\u00e5tt 3-0 av FC Porto.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37cd2e0-d38d-4d4f-b1ec-50fd28664051"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/frankrike/paris/hotel-auriane-porte-de-versailles", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:07Z", "text": "## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Auriane Porte de Versailles ligger i Gare Montparnasse \u2013 Porte de Versailles-omr\u00e5det i Paris, i n\u00e6rheten av Georges Brassens Park, Paris Expo Porte de Versailles og Eiffelt\u00e5rnet. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Louvre og Triumfbuen.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Hotel Auriane Porte de Versailles har flerspr\u00e5klig personale, heis og safe i resepsjonen. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Resepsjonen er \u00e5pen hele d\u00f8gnet.\n\n**Gjesterom.** \nDe 32 gjesterommene p\u00e5 Hotel Auriane Porte de Versailles har air conditioning, minibar og safe. Alle gjesterom har balkonger. Badet har h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til gratis ukeaviser har gjesterommene telefon med direkte oppringning. TV-en har parabol.\n\n \nDette hotellet har f\u00e5tt sin offisielle stjerneklassifisering av Frankrikes Turistutviklingsbyr\u00e5, ATOUT France.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 10 EUR per person (ca. )\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: EUR 8 per 24 timer (prisene kan variere)\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: EUR 8 per 24 timer (prisene kan variere)\n - Parkeringsgebyr: EUR 23 per dag\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nBathroom\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29b87a55-64be-413b-afd9-f063d9bc97d9"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/---Jeg-er-ingen-iskald-og-programmert-robot-359766b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:18Z", "text": " - \n \n Forholdet mellom Erna Solberg og Siv Jensen, er det kj\u00f8ig eller godt? Det har v\u00e6rt tema de siste dagene. FOTO: Scanpix \n\nInnenriks\n\n# \\- Jeg er ingen iskald og programmert robot\n\nEngasjement og f\u00f8lelser var \u00e5rsaken til Siv Jensens utbrudd mot Erna Solberg for \u00e5pne mikrofoner, if\u00f8lge Frp-lederen. \u2014 Politikere er ikke roboter, sa hun torsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fded8cb-6d62-4a20-aba6-012f22fd8b25"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Interreligi%C3%B8sitet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:29Z", "text": "# Religionsdialog\n\n**Religionsdialog** eller **interreligi\u00f8sitet** (engelsk \u00abinterreligious dialogue\u00bb eller \u00abinterfaith dialogue\u00bb) er samtaler eller samarbeid mellom representanter forskjellige religioner.\n\nKonferansen Verdensreligionenes parlament som ble holdt f\u00f8rste gang i 1893 regnes som et viktig gjennombrudd for moderne interreligi\u00f8sitet. Fra 1971 hadde Kirkenes Verdensr\u00e5d et eget program for \"Dialogue with people of living faiths\"^(\\[1\\]). Den tyske teologen Hans K\u00fcng bidro med sin bok *Projekt Weltethos* (p\u00e5 norsk: *En etikk for verdens fremtid*, 1991) til \u00e5 knytte tanken om religionsdialog til arbeidet for verdensfred: \u00ab... ingen verdensfred uten religionsfred. Og ingen religionsfred uten religionsdialog\u00bb.^(\\[2\\]) En kjent begivenhet fant sted i Assisi i Italia sommeren 1986, da pave Johannes Paul II inviterte mange betydningsfulle skikkelser fra forskjellige religioner til \u00e5 be om fred.\n\nEn tidlig boktittel i norsk sammenheng var *Religionsdialog p\u00e5 norsk* (1996).^(\\[3\\]\\[4\\])\n\nOrdet \u00abreligionsdialog\u00bb kan enten vise til en samtale *om* religion, eller en dialog mellom representanter for ulike religioner der samtalen like gjerne kan handle om etiske eller politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. En kan ogs\u00e5 skjelne mellom uformelle og mer institusjonaliserte former for religionsdialog, noe som delvis svarer til forskjellen p\u00e5 aktivistpregede og mer representative religionsdialoger.^(\\[5\\]) Eksempler p\u00e5 representative og institusjonaliserte fora for religionsdialog i Norge er Kontaktgruppa for Mellomkirkelig R\u00e5d for Den norske kirke og Islamsk R\u00e5d Norge (fra 1993)^(\\[6\\]) og tilsvarende kontaktgrupper mellom Den norske kirke og Det mosaiske trossamfund (fra 1997), Den norske kirke og Buddhistforbundet (formalisert fra 2011) og Den norske kirke og Human-Etisk Forbund (fra 2014).\n\nDet mest omfattende organet er Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn (fra 1996),^(\\[7\\]) der de fleste store trossamfunn og ogs\u00e5 Human-Etisk Forbund deltar. Relatert til Samarbeidsr\u00e5det finner en ogs\u00e5 flere lokale dialogfora samt organisasjonen Ung dialog.^(\\[8\\]) Internasjonalt samarbeider norske tros- og livssynssamfunn med likesinnede partnere i andre deler av verden gjennom Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet (fra 1998).^(\\[9\\])\n\nEt eksempel p\u00e5 dialogfora forankret i et bestemt trossamfunn er Kirkelig dialogsenter (tidligere Emmaus, tilknyttet Den norske kirke)^(\\[10\\]). En del religionsdialoger er prosjektbasert og dermed tidsbegrenset , jf. de store religionsdialogene ved Nansenskolen p\u00e5 1990-tallet som resulterte i rapportene *Fellesskapsetikk i et flerkulturelt samfunn* (Universitetsforlaget 1993) og *Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge* (Universitetsforlaget 1997) samt Verdikommisjonens *Nasjonal dialog om tro og livssyn* (Verdikommisjonen og Samarbeidsr\u00e5det 2000).\n\nFra 1999 til 2001 gjennomf\u00f8rte Verdikommisjonen og Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn den f\u00f8rste nasjonale tros- og livssynsdialog koordinert av Dag Hareide. Ca. 100 deltakere fra 24 tros- og livssynssamfunn deltok. Dermed var alle samfunn med mer enn 1000 medlemmer representert. De arbeidet i grupper som tok opp sp\u00f8rsm\u00e5l om bl.a. statskirkeordningen, skolens form\u00e5l, seksualitet, vold og krig og forbrukersamfunnet.\n\nI skolesammenheng er *dialog tilpasset de ulike alderstrinn* og *bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynssp\u00f8rsm\u00e5l* definert som en del av form\u00e5let for RLE-faget (Religion, livssyn og etikk).^(\\[11\\]).\n\nFlere fors\u00f8k har v\u00e6rt gjort p\u00e5 \u00e5 karakterisere dialog som en bestemt form for samtale og samhandling. Slike mer allmenne dialogdefinisjoner kan ogs\u00e5 svare til ulike former for religionsdialog. Filosofen Helge Svare legger vekt p\u00e5 samarbeidselementet: \u00abEn dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, \u00e5penhet og samarbeid\u00bb (*Den gode samtalen*, 2006, s. 7).\n\nInge Eidsv\u00e5g ved Nansenskolen definerer dialog i kontrast til debatt ^(\\[12\\]) Dag Hareide (som ogs\u00e5 skriver p\u00e5 bakgrunn av Nansenskolens dialogarbeid) skjelner mellom debatt, diskusjon, forhandling og dialog: \u00abDialog skiller seg fra forhandlingen ved at man ikke trenger \u00e5 bli enig. Den skiller seg fra diskusjonen ved ikke bare \u00e5 snakke saklig, men ogs\u00e5 personlig. Den skiller seg fra debatten ved at m\u00e5let ikke er \u00e5 vinne, men \u00e5 ha mot og tid til \u00e5 forst\u00e5 den andre.\u00bb^(\\[13\\])\n\nTeologen Anne Hege Grung legger vekt p\u00e5 muligheten for gjensidig forandring i en ekte dialog: \u00abDialog er et m\u00f8te ansikt til ansikt, mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Det er et m\u00f8te jeg g\u00e5r inn i, ikke for \u00e5 forandre, men for \u00e5 ta del i den gjensidige forandringen som kan skje gjennom et m\u00f8te\u00bb.^(\\[14\\]). Ogs\u00e5 teologen Notto R. Thelle vektlegger forandringsaspektet ved dialogen: \u00abEn virkelig dialog f\u00f8rer gjerne til at tingene ser annerledes ut enn f\u00f8r. Slike forandringsprosesser kan skje p\u00e5 det folkelige plan og blant intellektuelle. Dybden i dialogen m\u00e5les ikke bare i kvaliteten p\u00e5 meningsutveksling, men kommer til uttrykk i de forandringene som skjer mellom samtalepartnerne\u00bb.^(\\[15\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd9c5ea-00b4-43b9-baa5-5227ce4cbc1a"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/vinkurs-11-desember-i-oslo-champagnekurs-med-toralf-bolgen/169621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:42Z", "text": "# Vinkurs 11. desember i Oslo - Champagnekurs med Toralf B\u00f8lgen\n\nL\u00e6r om verdens beste musserende viner, smak 10 elegante champagner med en av landets fremste vinkjennere, Toralf B\u00f8lgen, og vinn eksklusive premier.\n\n**Dette f\u00e5r du smake:** Et godt utvalg av elegante champagner\n\n**Matservering:** Nei. Kun hvitt br\u00f8d mellom serveringene.\n\n**Dette kurset passer for:** Alle. Ingen spesielle forkunnskaper.\n\n**Foredragsholder:** Toralf B\u00f8lgen, vinkelner og restaurant\u00f8r\n\n**Kursets spr\u00e5k:** Norsk\n\n**Dato og tid: Onsdag 11. desember 2013, kl. 18.00 - 20.30**\n\n**Pris: kroner 545,- pr. person**\n\n**Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo**\n\nAvbestillingsfrist: 01.12.13 kl. 23.59.\n\nP\u00e5meldingen er bindende. Dersom du melder deg p\u00e5 kurset, men unnlater \u00e5 m\u00f8te opp eller melder deg av etter fristen, refunderes ikke kursavgiften.\n\nAvbestilling skjer ved \u00e5 sende en e-post til email@example.com\n\n#### L\u00e6r \u00e5 smake vin med B\u00f8lgen 6. janaur 2014\n\n#### Verdens mest ber\u00f8mte viner\n\n\n\nBare ordet champagne f\u00e5r det til \u00e5 bruse hett i manges \u00e5rer - denne fantastiske drikken har vi mange assosiasjoner til.\n\nOpplev champagnens mange uttrykk i det du f\u00e5r smake et godt utvalg av elegante viner fra noen av de aller beste champagnehusene.\n\n#### Hva kan du l\u00e6re?\n\nDet er med glede vi igjen kan \u00f8nske velkommen til vinens verden sammen med en av en av Norges beste vinkjennere - **Toralf B\u00f8lgen** .\n\nDenne kvelden vil han l\u00e6re deg mer om ett av verdens aller mest ettertraktede vinomr\u00e5der, Champagne, og leder deg gjennom en smaking av et godt utvalg forskjellige champagner.\n\nDu vil selv oppleve hvor forskjellig champagne kan v\u00e6re i det vi smaker knuskt\u00f8rre champagner, champagne laget utelukkende p\u00e5 chardonnay, rene pinot noir-champagner, \u00e5rgangschampagne og ros\u00e9.\n\nToralf B\u00f8lgen lanserte i 2003 en bok om Champagne - stedet og drikken med samme navn som har trollbundet s\u00e5 mange av oss, og som for mange st\u00e5r for det ultimate av hva vinranker kan produsere av deilig drikke.\n\nForedraget holdes p\u00e5 norsk.\n\n**F\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5nds tips om nye kurs**\n\n\n\nVinn et champagneverk\n\nEn av verdens fremste eksperter innen champagne er svenske Richard Juhlin, som er kjent for sin utrolige luktesans.\n\nEtter \u00e5 ha smakt 8000 champagner har han samlet alle sine erfaringer i et unikt referanseverk innen champagne som i disse dager foreligger p\u00e5 norsk; En duft av champagne - 8000 champagner .\n\nDu som deltar p\u00e5 denne champagnesmakingen er med i trekningen av tre eksemplarer av denne boken.\n\n**Pass p\u00e5 \u00e5 **ikke g\u00e5 glipp** av denne utrolige smakingen - ta med deg din kj\u00e6re, venner og kolleger p\u00e5 en **uforglemmelig opplevelse** \\!**\n\n****Se hele kursplanen og hva du kan melde deg p\u00e5****\n\n\n\n\n\n#### ** P\u00e5meldingen for dette kurset er dessverre stengt.\n\n\n\n**Avbestillingsfrist:** 01.12.2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93dc3601-85e3-487a-8525-9ef3fa797b70"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491225", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:36Z", "text": "June \n26 \n23:01\n\n# Smart Girl tee shirts - smart mama godkjent\n\n\n\nDenne morgenen, mine sosiale mediestr\u00f8mmer var i oppr\u00f8r om en tee for tween jenter som det vises til \"Jeg er for pen til \u00e5 gj\u00f8re lekser ... s\u00e5 min bror har til \u00e5 gj\u00f8re det for meg.\" Jeg kan ikke begynne \u00e5 fortelledu antall ting som er galt med den meldingen;men da du allerede kjenner dem alle.\n\nGjennom \u00e5rene, Kristen og jeg har v\u00e6rt spent p\u00e5 \u00e5 har kl\u00e6r som fremmer positive meldinger om v\u00e5re d\u00f8tre.Her, bare noen av v\u00e5re favoritter. *Liz*\n\nSATees (over) vise frem din lille gutt kunnskaps eller fremtidig kunnskaps av store ord.Grab din datter at tee som sier \"l\u00e6rde\" eller \"kloke\", som begge er s\u00e5 mye kulere enn \"prinsesse.\u00bb Eller eh, \"fremtiden trof\u00e9 kone.\"\n\n\n\njeg er forelsket i denne Nei,Jeg vil ikke fikse datamaskinen tee-so awesome p\u00e5 en liten jente-eller gutt, for den saks skyld.\n\n\n\ntre \u00e5r siden v\u00e5r tilbake til skolen guide holdt en hel kategori av smart-kid tees, inkludert denne Future Bibliotekar tee fra Sarah Utter.Vi elsker det like mye i 2011.\n\n\n\nregner Tees er en langvarig favoritt-silkscree\n\n \nned portretter fra verdener av historie, filosofi, litteratur, vitenskap og popul\u00e6rkultur.Babyen Wit har et stort utvalg, inkludert Noam Chomsky, Stephen Hawking, og Frida Kahlo.Dette bildet: Min egen datter sports Kurt Vonnegut.\n\n\n\njeg grave Love Smart tee p\u00e5 Spread ikke bare for dens budskap, men fordi det kommer flere farger enn rosa.\n\n\n\nTiny Revolutionary gj\u00f8r utrolig myke, vakkert designet, kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale skjorter for babyer og barn med meldinger som *st\u00e5 opp for det du tror p\u00e5* , og \u200b\u200bmin favoritt, *jeg skal forandre verden Someday* .\n\n\n\nIkke alle jente dr\u00f8mmer om \u00e5 v\u00e6re en prinsesse.Med mindre du mener en Amazon Princess.Det er derfor vi elsker denne Wonder Woman onesie. \n* \nHold et \u00f8ye med disse sidene for mer myndig tees for jenter, som alltid.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a32119b8-5177-4726-a8f6-55ed37e2175f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Orlogsvimpel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:47Z", "text": "\n\nSm\u00e5 dansk-norske orlogsvimpler er plassert \u00f8verst oppe i hjelmtegnet i v\u00e5penskjoldet til Peter Wessel Tordenskiold, etter at han ble adlet i 1716.\n\n**Orlogsvimpel** er en lang og smal vimpel som benyttes p\u00e5 milit\u00e6re fart\u00f8yer for \u00e5 vise at skipet er under kommando.\n\nOrlogsvimpel f\u00f8res i Norge av offiser som sjef for orlogsfart\u00f8y, fort og festning, avdeling eller skole hvis ikke h\u00f8yere kommandotegn f\u00f8res. Orlogsvimpel heises p\u00e5 stortoppen av orlogsfart\u00f8y og i toppen av flaggmast p\u00e5 festning eller andre avdelinger p\u00e5 land.\n\nNorges orlogsvimpel er utformet som en langsmal variant av Norges flagg og har splitt, men ikke tunge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c793f4a8-c844-4a7a-8ecb-8b8ddee156e4"} +{"url": "http://dgo.no/reiseinformasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:59Z", "text": "# Reiseinformasjon\n\n### **Hvordan reise til Inder\u00f8y**\n\nInder\u00f8y er lett \u00e5 n\u00e5, enten du kommer med fly, tog eller bil. Med Trondheim Lufthavn V\u00e6rnes kun en og en halv time unna, er veien aldri lang n\u00e5r du skal reise til Inder\u00f8y.\n\n### **Reise til Inder\u00f8y med bil**\n\nS\u00f8rover er det 10,5 mil til Trondheim, og cirka 23 mil til b\u00e5de Oppdal og R\u00f8ros, mens det nordover er 2 mil til Steinkjer, 12,5 mil til Grong og 60 mil til Bod\u00f8.\n\nKommer du s\u00f8rfra langs E6 har du to alternativer. Du kan ta av ved bensinstasjonen og Elgkroa p\u00e5 R\u00f8ra, og ankomme Inder\u00f8y via Flagveien. Veien er svingete og kupert, men g\u00e5r gjennom et vakkert kulturlandskap, og underveis passerer du blant annet Sund Folkeh\u00f8gskole. Avkj\u00f8ringen er skiltet med \"Den Gyldne Omvei\" fra E6.\n\nAlternativet er \u00e5 kj\u00f8re ytterligere cirka 1 km og ta av inn p\u00e5 Fv. 755 til Straumen sentrum p\u00e5 Inder\u00f8y.\u00a0 Turen inn mot Straumen sentrum g\u00e5r delvis langs Borgenfjorden. \n\nKommer du nordfra langs E6 kan du ta av p\u00e5 Vist, 6 kilometer s\u00f8r for Steinkjer sentrum. Du kommer da inn p\u00e5 Fv. 761, som f\u00f8rst tar deg til tettstedet Sandvollan, og deretter Straumen,\u00a0som er kommunesenteret p\u00e5 Inder\u00f8y. Ogs\u00e5 avkj\u00f8ringen p\u00e5 Vist er skiltet \"Den Gyldne Omvei\".\n\nKommer du via Fosenhalv\u00f8ya i vest, kan du f\u00f8lge Fv. 755 som g\u00e5r fra Vanvikan i Leksvik kommune.\n\n### **Reise til Inder\u00f8y med tog**\n\nSkal du reise til Inder\u00f8y uten bil, er det \u00e5\u00a0ankomme Inder\u00f8y med tog fra NSB\u00a0og bestillingstransport et godt alternativ.\u00a0Da reiser du med Tr\u00f8nderbanen og stasjonen heter R\u00f8ra. Den\u00a0ligger cirka 7 kilometer s\u00f8r\u00f8st for Straumen p\u00e5 Inder\u00f8y. Merk at tilbringertransport fra R\u00f8ra m\u00e5 bestilles minimum 3 timer i forveien, og gjelder for et begrenset antall avganger. Se full oversikt over hvordan\u00a0bestille tilbringertransport fra R\u00f8ra\u00a0p\u00e5 Inder\u00f8y.\n\nLokaltoget Tr\u00f8nderbanen fra Trondheim stopper i tillegg til\u00a0R\u00f8ra stasjon,\u00a0p\u00e5\u00a0Sparbu\u00a0og p\u00e5 Steinkjer stasjon, cirka 22 kilometer nord for Straumen.\n\n### **Reise til Inder\u00f8y med buss**\n\nFra b\u00e5de Steinkjer, Levanger og Vanvikan p\u00e5 Fosen kan du\u00a0reise til Mosvik sentrum og Straumen sentrum p\u00e5 Inder\u00f8y med buss.\n\nKommer du fra andre steder i Norge kan du ta Nor-Way Bussekspress til Steinkjer eller R\u00f8ra og s\u00e5 ta deg videre med alternativ transport.\n\n### **Reise til Inder\u00f8y med fly**\n\nDen n\u00e6rmeste flyplassen er, Trondheim Lufthavn V\u00e6rnes, kun 7,5 mil unna, s\u00f8rover i retning Trondheim.\n\nFra V\u00e6rnes kan du ta\u00a0toget til R\u00f8ra stasjon, og benytte deg av tilbringertjeneste videre. Se i s\u00e5 fall informasjon om \"reise med tog\" p\u00e5 denne siden.\n\nTil Trondheim Lufthavn V\u00e6rnes kan du fly med\u00a0Norwegian Air Shuttle,\u00a0SAS\u00a0eller\u00a0Wider\u00f8e.\n\n### **Tips til reisen langs Den Gyldne Omvei**\n\nKorte avstander mellom opplevelsene og det vakre kulturlandskapet er forlokkende n\u00e5r du skal p\u00e5 sykkelferie. Noen kommer syklende til Inder\u00f8y, mens andre velger \u00e5 komme med toget og leie sykkel n\u00e5r de kommer fram.\u00a0 Les mer om \u00e5 oppleve Inder\u00f8y p\u00e5 sykkel.\n\nTips: Les ogs\u00e5\u00a0om hvordan reise gr\u00f8nt p\u00e5 Inder\u00f8y\u00a0og langs Den Gyldne Omvei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd9fbacb-e5d4-440e-883f-48e9130e2b07"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article1584095.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:07Z", "text": "# Nyhet: Toyota Hilux 2016\n\n## Her er nye Toyota Hilux\n\n### Litt lengre og litt bredere, men samtidig litt lavere, og med ny front med ledlys-teknologi. Hils p\u00e5 nye Toyota Hilux\\!\n\n\n\nMER MODERNE: VI kan trygt si at kommende Hilux har en langt mer moderne framtoning enn dagens modell, selv om den helt klart beholder den rustikke stilen. \u00a9 FOTO: Toyota\n\nPetter Handeland,\n\n - Vi Menn Top Gear\n\nOppdatert 23.5.15\n\nPublisert 23.5.15\n\nEtter en hel haug bilder av kamuflerte biler har Toyota endelig sluppet bilder av nye Hilux, for mange Pickupen med stor P, ud\u00f8deliggjort i Top Gear i episoden der Clarkson og co. pr\u00f8vde \u00e5 ta livet av en til\u00e5rskommen Hilux b\u00e5de ved sprengning og drukning.\n\nDen norske import\u00f8ren vil forel\u00f8pig ikke r\u00f8pe noe om nyheten, men if\u00f8lge utenlandske bilnettsteder er det snakk om en helt ny Hilux - den \u00e5ttende i rekken siden Hilux s\u00e5 dagens lys i 1968.\n\nEksteri\u00f8ret er definitivt helt nytt. Fronten til nye Hilux er langt mer moderne og den delen av bilen som skiller seg mest fra forgjengeren. Bredere smalere lykter med LED-teknologi og en bredere, smalere grill og en frontfanger med mer sporty (om vi kan kalle noe p\u00e5 en pickup det?) utforming, s\u00f8rger for det.\n\nNye Hilux har ogs\u00e5 mer markerte skjermer og ny bakluke med integrert ryggekamera. P\u00e5 hjulmenyen st\u00e5r 16-, 17- eller 18-toms aluminiumsfelger.\n\n\n\n \n\nNYTT KONTOR: Veldig mange har Hilux som arbeidsplass. Nytt utstyr og bedre komfort faller helt sikkert i god jord blant disse. \u00a9 FOTO: Toyota\n\n### Personbilf\u00f8lelse\n\nDa vi testet Hilux i fjor, var vi ikke over oss av begeistring for komfortniv\u00e5et. Vi skrev f\u00f8lgende: \"Sittestillingen er helt fin og setene holder bra standard. \" Dermed er vi egentlig ferdig med skrytet i komfortkapittelet.\n\nNei, vi forventer ikke at en pickup skal konkurrere med en normal familiebil p\u00e5 komfort. Men selv etter pickupstandard er Toyota Hilux mer enn normalt slitsom.\n\nDet gjelder spesielt st\u00f8yniv\u00e5et, der verken hjul eller p\u00e5bygg hjelper Hilux. I 100 km/t m\u00e5ler vi 76 desibel. Det er 5- 6 dBA mer enn typiske pickup-konkurrenter, noe som ikke er en arbeidsplass verdig.\n\nToyota har visstnok tatt grep for \u00e5 f\u00e5 bot p\u00e5 dette i nye Hilux. Interi\u00f8ret skal v\u00e6re mer personbilaktig og kj\u00f8rekomforten p\u00e5 SUV-niv\u00e5.\n\n\n\n \nTREKKER TUNGT: Rykter skal ha det til at kommende Hilux kan trekke 3,5 tonn. Det er gode nyheter for folk som trekker tunge tilhengere. \u00a9 FOTO: Toyota\n\n\n\nTerje Bj\u00f8rnsen\n\n#### Skal du ha en bil som kan brukes til r\u00f8ffe, praktiske oppgaver?\n\nDa kommer du ikke utenom en av v\u00e5re tre pickuper.\n\n### Moderne interi\u00f8r\n\nDagens Hilux har design og l\u00f8sninger som minner om fem-seks \u00e5r gamle personbiler, ser vi p\u00e5 bildene at nye Hilux er langt mer moderne og forseggjort.\n\n**Mest spennende er uten tvil det nye infotainmentsystemet og den store touchskjermen \u00f8verst i midtkonsollen.**\n\nAkkurat hvilke motorer som blir tilgjengelige p\u00e5 det norske markedet vet forel\u00f8pig ingenting om, men vi vil tippe det er dieselmotorer som gjelder. Da st\u00e5r valget mellom en 2,4- og en 2,8-liters motor med henholdsvis 160 hestekrefter/400 Newtonmeter og 177 hestekrefter/450 Newtonmeter.\n\nEn 2,7-liters bensinmotor (firesylindret) med 164 hestekrefter, samt en sekssylindret fireliter, ogs\u00e5 det en bensinmotor, p\u00e5 278 hestekrefter tilbys ogs\u00e5, men de er neppe aktuelle for det norske markedet.\n\nAvhengig av motorvalg vil Toyota tilby b\u00e5de manuell girkasse og automatgir. Begge med seks trinn. Og visstnok skal nye Hilux endelig f\u00e5 hengervekt p\u00e5 3,5 tonn, akkurat som erkerival Isuzu D-Max. Til sammenligning har Volkswagen Amarok 3,2 tonn, mens kommende Mitsubishi L200 kun har 3,1 tonn.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29c5ca4e-2c6b-424b-8fb8-345ed3805f86"} +{"url": "https://husbanken.no/brosjyrer/soknadsskjema/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:39Z", "text": "# S\u00f8knadsskjemaer\n\nSkjemaene er i pdf-format og utfyllbare. Lagre f\u00f8rst skjemaet p\u00e5 egen pc, deretter \u00e5pner du det fra pc'n, fyller ut og lagrer p\u00e5 nytt. Husk at de m\u00e5 skrives ut og sendes inn p\u00e5 papir.\n\nSist oppdatert: 09.02.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ea3da7-9d8b-47ec-9341-42cba4c755c3"} +{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/120869-delthrals-kino-sm-og-store-oppgraderinger-48.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:48Z", "text": " Intermediate \n \n > Ser ut som det kan bli endel aktivitet p\u00e5 denne tr\u00e5den fremover likevel. Min arbeidsgiver mente visstnok at jeg hadde gjort meg fortjent til en (uventet) bonus. Dette letter \u00f8konomien endel og gj\u00f8r at gipslag \\#2 er p\u00e5 full fart (s\u00e5 snart det slutter \u00e5 regne her p\u00e5 nordvestlandet). \n > \n > Greit med litt pluss n\u00e5r to biler detter fra hverandre raskere enn jeg rekker \u00e5 nedbetale/reparere de :=)\n \n Expert \n \n > Hyggelig med slike overraskelser \n > \n > Skal pr\u00f8ve \u00e5 rote meg innover s\u00e5 du f\u00e5r pr\u00f8vd med sub p\u00e5 stua etterhvert ogs\u00e5, men akkurat n\u00e5 er det litt travelt rundt meg, men om et par uker letter det litt tror jeg. \n > \n > Spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fremdriften her iallefall.\n \n > Cambridge 752 BD, Yamaha CX-A5000, Hegel H300, DIY 3xL25D, JBL LS80, JBL LS center, Klipsch RS42 MK2, \n > Det er ikke travelt med subtest i det hele tatt s\u00e5 bare slapp helt av \n > Har gjort noe sm\u00e5pirkarbeid de siste dagene som \u00e5 merke av stendere, spikerslag, hvor spottene sitter og slikt. \n > Hadde mye av dette p\u00e5 min gamle mobil som gikk fl\u00f8yten for et par mnd siden. \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **jakv** \n > Hyggelig med slike overraskelser \n > \n > Skal pr\u00f8ve \u00e5 rote meg innover s\u00e5 du f\u00e5r pr\u00f8vd med sub p\u00e5 stua etterhvert ogs\u00e5, men akkurat n\u00e5 er det litt travelt rundt meg, men om et par uker letter det litt tror jeg. \n > \n > Spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fremdriften her iallefall.\n \n6. 02-26-2015,\u00a022:26 \\#944 \n > Jeg hadde krotet alt p\u00e5 vegger og tak som backup heldigvis. \n > Opprinnelig postet av **jakv** \n > F\u00e5r ta det n\u00e5r det roer seg ned. \n > Dumt med mobilen da, h\u00e5per du finner ut av hvor ting er s\u00e5 du slipper noen uhell.\n \n ## Gipsing av bakveggen\n \n > Endelig tid til \u00e5 gips igjen. Ikke at det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 gipse, men det er et nytt steg videre i prosjektet. \n > \n > T\u00f8mte den lokale gipspusheren for gips (16 plater), som er omtrent det som er lovlig \u00e5 kj\u00f8re med for en med kun B i sertifikatet: \n > \n > \n > Noen tunge l\u00f8ft senere er gipsen p\u00e5 plass i kinoen: \n > \n > \n > F\u00f8rste plate vateres inn med laseren: \n > \n > \n > Bakveggen ferdig gipset og fuget p\u00e5 h\u00f8yre og venstre side med akryl. \n > \n > \n > H\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 startet p\u00e5 frontveggen i kveld.\n \n ## Str\u00f8m i kinoen.\n \n > (Nesten) litt uventet dukket Trikker'n opp i g\u00e5r kveld for \u00e5 inspisere kjellerstua. Dette var helt i orden s\u00e5 n\u00e5 kan jeg kle igjen n\u00e5r jeg m\u00e5tte \u00f8nske. \n > \n > N\u00e5r han f\u00f8rst var der s\u00e5 ble vi enige om \u00e5 legg ferdig en stikkontakt inne i kinoen slik at jobben blir litt lettere fremover med lys og verkt\u00f8y.. \n > Jeg har en 3-fas 6mm2 kabel fra sikingsskapet som er tilkoblet en 25 ampere sikring og trekt inn i teknisk bod. Dette kunne jo ikke tilkobles ukritisk s\u00e5 den ble koblet p\u00e5 en lite brukt 16 ampere sikring p\u00e5 noen soverom og en provisorisk stikkontakt ble laget i boden. Fra denne kontakten koblet han til n\u00e6rmeste stikk i kinoen og vips hadde jeg 2 ny doble stikkontakter i arbeidsomr\u00e5det mitt. Dette er en midlertidig l\u00f8sning frem til jeg f\u00e5r koblet opp det nye sikringsskapet i boden. \n > \n > N\u00e5r vegger og tak er ferdig blir det spennende med ny dB-test med Miles + subber n\u00e5 n\u00e5r jeg kan lukke d\u00f8rene og slipper skj\u00f8teledning gjennom d\u00f8r\u00e5pningen. Da kan jeg sammenligne og se hva det siste laget gips har gjort i forhold til demping av lyden. \n > \n > \n ## Bittelitt fremgang\n \n > Ble sl\u00e5tt ut av influensa i 1,5 uke s\u00e5 ting g\u00e5r enda treigere enn n\u00f8dvendig. \n > \n > N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er det i hvert fall bittelitt fremgang. Er n\u00e5 straks ferdig med 3. veggen og fuger i vei mens det bygges. \n > \n > Motiverende \u00e5 jobbe n\u00e5r man kan se enden p\u00e5 gipseventyret i det fjerne.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n > Feberfantasier og kinobygging funker d\u00e5rlig. \n > \n > Har enda ikke kommet opp med en l\u00f8sning i tekniskboden min som jeg er forn\u00f8yd med. \n > Vurderte \u00e5 tegne det i Sketchup eller noe men da bruker jeg mer tid p\u00e5 \u00e5 re-l\u00e6re programmet enn jeg gj\u00f8r ved \u00e5 tegne manuelt. Forl\u00f8pig er det kun sm\u00e5 ideer i hodet. Fremover er det ganske plankekj\u00f8ring en god stund til. Gipsing, fuging, maling og sparkling. \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **jakv** \n > Trasig \u00e5 h\u00f8re at du har v\u00e6rt syk, men regner med at du har hatt tid til \u00e5 fundere ut flere lure l\u00f8sninger p\u00e5 ymse problemstillinger da \n > Jeg husker selv fra da jeg hadde ferdig gipset kino og tilst\u00f8tende rom, det var en utrolig god f\u00f8lelse. For egen del var jeg bare snaut halvveis, med over 70 rammer som skulle trekkes, og to plattinger som skulle opp. Men \u00e5 komme inn i et gipset rom gir f\u00f8lelsen av at dette snart er ferdig, og det er jo en god f\u00f8lelse... \n > God bedring forresten\\!\n \n > **Marantz** AV 8801/**Crown** DCI 8/600N/**Crown** I-Tech 6000/**T\\&M** SA 400e/**OPPO** BDP-103/**Beyma** BigMiles/**Beyma** 18G50 x 4 /**Sony** HW 50ES/**Seymour** 129\" Screen \n > Takk Arve. \n > \n > Er nok masse jobb med rammer og slikt til meg ogs\u00e5, men i Versjon 1,0 m\u00e5 jeg nok dessverre bruke rommet et \u00e5rs tid relativt nakent. \n > Venter et nytt familiemedlem p\u00e5 sensommeren s\u00e5 det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 ferdig nok til \u00e5 hive inn en sofa og lyd/bilde f\u00f8r det braker l\u00f8s med andre runde bleieskiftarbeider :=) \n > \n > Er superfan av kinoen din og f\u00f8lger spent med hver dag om det er nye poster fra Kvinesdal. \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **Hunsbedt** \n > Jeg husker selv fra da jeg hadde ferdig gipset kino og tilst\u00f8tende rom, det var en utrolig god f\u00f8lelse. For egen del var jeg bare snaut halvveis, med over 70 rammer som skulle trekkes, og to plattinger som skulle opp. Men \u00e5 komme inn i et gipset rom gir f\u00f8lelsen av at dette snart er ferdig, og det er jo en god f\u00f8lelse... \n > God bedring forresten\\!\n \n ## En liten bildebonanza\n \n > En god stund siden det har v\u00e6rt masse nye bilder her inne s\u00e5 i dag ble det en liten bildebonanza. Har jobbet masse korte \u00f8kter i det siste og det er veldig g\u00f8y \u00e5 jobbe for tiden. \n > \n > Her er kabelsalaten i det tekniske rommet. Her ser jeg for meg en slik betjeningsplate a la det TomRon og RuneW laget med SpeakOn kontakter. \n > \n > \n > Rett til venstre for kabelsalaten kommer det et str\u00f8mfordelingsskap som deler min 6mm2 3-fas kabel til det antall kurser jeg trenger i 16a. Disse tre fasene er sikret med en 25A sikring hver i hovedskapet. \n > \n > \n > \n > G\u00e5rsdagens \u00f8kt i all sin prakt. Platet fra bakveggen og til midt over d\u00f8ren. \n > \n > \n > Boks for h\u00f8yttalerkabel ferdig p\u00e5 siste lag. En kabel til surround bak og en til sub bak. Ser med skrekk at denne kabelen n\u00e5 har steget i pris til 1050 USD per trommel som jeg kj\u00f8pte. Med dagens kurs, frakt og moms blir det langt over 10 000,- per trommel. Bra jeg kj\u00f8pte f\u00f8r dollaren f\u00f8yk i v\u00e6ret. \n > \n > \n > \n > Sub, front left og et str\u00f8muttak som jeg kanskje aldri kommer til \u00e5 bruke, men kjekt \u00e5 ha. Litt akryl her s\u00e5 blir dette gull. \n > \n > \n > \n > Frontvegg 95% ferdig fuget. Mangler bare en liten stripe til h\u00f8yre samt gulvet. Gulvet tar jeg i en smekk n\u00e5r siste platene er p\u00e5skrudd. \n > \n > \n > \n > Sparer det vanskeligste til slutt... 4 bokser p\u00e5 samme plate g\u00e5r sikkert greit. Dagens \u00f8kt ble \u00e5 skru platen til h\u00f8yre for disse 4 slik at jeg fikk koblet sammen over d\u00f8ra. Stenderverket viste seg \u00e5 ha flyttet seg en smule etter jeg justerte veggen en gang for lenge siden. Det ble 4 cm feil p\u00e5 den ene stenderen og da var det greit \u00e5 koble dette sammen over d\u00f8ra. \n > \n > \n > \n > Vet ikke helt hvordan dette blir seende ut med listverket n\u00e5r jeg legger gipsen s\u00e5 n\u00e6r d\u00f8ren, men blir det feil er det bare \u00e5 kappe unna litt. Skruene st\u00e5r et stykke unna uansett. \n > \n > \n > \n > Nederste boksen her er tom og til eventuelle behov som m\u00e5tte komme. Kanskje mellomtone eller noe slikt. Vi f\u00e5r se. \n > \n > \n > \n > Jeg har brukt uhorvelig mye akryl og silikon i dette rommet. Jeg talte 79 tuber silikon siste jeg telte og jeg har ogs\u00e5 brukt ca. 10-12 600-grams akrylp\u00f8lser fra Sika, samt 10-12 tuber Tec-7. Her er en av de st\u00f8rre fugene ved gulvet p\u00e5 f\u00f8rste gipslag \n > \n > \n > Bruker dette p\u00e5 hulltakingen: Hullmal for 1, 1,5 og 2 hulls bokser samt sag fra Biltema. For \u00e5 finne hullene p\u00e5 gipsplaten bruker jeg \"Tid for hjem\"-trikset med \u00e5 legge platen inntil boksen og gi den et par harde slag. Da blir det et avtrykk p\u00e5 platen jeg kan bore etter. Der jeg ikke har denne muligheten bruker jeg enten krysslaser eller m\u00e5ler meg inn. \n > \n > \n > Skal man fuge 50 liter akryl m\u00e5 man ha skikkelig verkt\u00f8y: \n > \n > \n > \n > Dagens jobb ferdig. Bommet bittelitt p\u00e5 skj\u00f8ten, men da blir det frem med akrylpistolen. \n > \n > \n > \n > Platen p\u00e5skrudd. N\u00e5 mangler jeg kun 1300mm s\u00e5 er veggene ferdig. \n > \n > \n > Avsluttet med \u00e5 fuge bakveggen. \n > \n > \n > Blir det mer drittv\u00e6r i p\u00e5sken s\u00e5 h\u00e5pet jeg \u00e5 rekke over: \n ## Dagens st\u00f8vete \u00f8kt.\n \n > Dagens m\u00e5l var \u00e5 skj\u00e6re ut utsparingene i veggene. Hadde som m\u00e5l \u00e5 rekke over alle 8 men som vanlig rekker man mindre enn man \u00f8nsker. Det ble i hvert fall hele langveggen med 5 utsparinger, s\u00e5 jeg er i hvert fall halvveis. \n > \n > Var litt spennende \u00e5 bore det f\u00f8rste hullet i veggen etter alt styret med gipsskruing og fuging: \n > \n > \n > \n > \n > Uten den helt store spenningen kunne jeg fastsl\u00e5 at det ikke var Glava i hullet og dermed fulltreffer. \n > \n > \n > \n > \n > Her et oversiktsbilde over veggen. Jeg fikk ogs\u00e5 dokumentert alt st\u00f8vet som ble produsert av stikksagen. Brukte st\u00f8vmaske og h\u00f8rselvern men m\u00e5tte likevel ut \u00e5 lufte meg for hver utsparing. Det tok maaange timer f\u00f8r jeg kunne knipse disse bildene. \n > De to til h\u00f8yre er for dempeplater i f\u00f8rsterefleksjon (h\u00e5per jeg treffer s\u00e5nn nogenlunde). De to neste tenkte jeg \u00e5 pr\u00f8ve skyline diffusorer eller andre alternativer i diffusorsjangeren. Siste utsparing er for h\u00f8yttaler surround venstre. \n > \n > \n > F\u00f8rsterefleksjon mot lerretsveggen. \n > \n > Diffusorutsparinger: \n > \n > H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 plass til en h\u00f8yttaler her. ca. 2100mm h\u00f8yt 550mm bredt og 210mm dypt. Her kan jeg faktisk legge p\u00e5 enda 50mm i dybden da jeg skal ha ramme utenp\u00e5. Dr\u00f8mmen er \u00e5 f\u00e5 plass til en Miles surround variant her. \n > \n > \n \n \n ## Dagens \u00f8kt.\n \n > Siden v\u00e6ret her p\u00e5 nordvestlandet har v\u00e6rt bare dritt s\u00e5 ble det lite med uteprosjekt i p\u00e5sken. Det har derimot blitt 1-2 \u00f8kter hver dag i kinoen og fremgangen i min lille hule har f\u00f8rt til veldig motiverende arbeidslyst. \n > \n > F\u00f8rste\u00f8kten bestod i \u00e5 slice ut de siste utsparingene p\u00e5 veggen mot kjellestua: \n > \n > \n > \n > \n > Mitt i \u00f8kten ble jeg avbrutt av min kj\u00e6re fru D. som hadde lagt delig smoothies. Nam. \n > \n > \n > \u00d8kt 2 ble det sparkling av skruehull, samt sparkling av hj\u00f8rner. \n > \n -----\n\n30. 04-07-2015,\u00a013:46 \\#960 \n > Det ser kanskje ferdig ut med gipsede vegger, men sannheten er nok litt anderledes. Det gjenst\u00e5r sykt mye arbeid enda f\u00f8r kinoen blir i n\u00e6rheten av det jeg \u00f8nsker. Det vil imidlertid ikke g\u00e5 s\u00e5 veldig lenge f\u00f8r jeg f\u00e5r lurt til noe lyd og bilde her nede n\u00e5r det blir st\u00f8vfritt. \n > \n > Ble nesten ferdig med fugingen i g\u00e5r og fikk handlet noe papirremser til gipsen i dag s\u00e5 n\u00e5 blir det et par uker med pussing og sparkling. \n > Jeg m\u00e5 vel heller ikke glemme siste laget i taket, hehe. \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **OleM** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3302620-1cf6-4306-ada7-ceca2d1d685f"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/singstar-guitar-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:11Z", "text": "\n\n - Morsomt, konkurransepreget og enormt underholdende - trollbind publikum n\u00e5r du spiller med p\u00e5 de st\u00f8rste pop- og rockehitene.\n - Opptil fire spillere kan skape liv i salen med to mikrofoner og to gitarer som tilleggsutstyr\n - G\u00e5 til The SingStar Rooms i PlayStation Home\\*, dans p\u00e5 det interaktive dansegulvet, eller ta del i VIP-begivenheter. \n \\*Legg merke til at PlayStation Home bare er tilgjengelig p\u00e5 f\u00f8lgende spr\u00e5k: engelsk, fransk, spansk, tysk og italiensk.\n\n\u00a0\n\n\n## \n### Stjernekvalitet\n\nSingStar Guitar er fargerikt, spennende og sensasjonelt som alltid, og det lever opp til resten av SingStar-serien. Det gir deg, venner og familie en underholdende og sosial sangopplevelse som dere alle kan ta del i.\n\nHvis du har et PlayStation Eye-kamera, kan du sette det opp og ta opp den stjernespekkede opptredenen. Etter at du er ferdig med spillejobben, kan du sjekke ut Gylne \u00f8yeblikk og Bilder, eller se hele sangen for \u00e5 se hvordan du ser ut p\u00e5 scenen. Gylne \u00f8yeblikk utl\u00f8ses n\u00e5r en entusiastisk gitarist vipper instrumentet sitt opp i luften. Last opp videoene, bildene og lydavspillingene p\u00e5 My SingStar Online eller singstargame.com slik at andre brukere kan se p\u00e5, kommentere, og dele de p\u00e5 Facebook.\u00a0\n\nSingStar Guitar inneholder alt fra klassiske l\u00e5ter som Under Pressure av Queen og David Bowie, til moderne hits fra Muse, Blur og Kaiser Chiefs. Det kommer ogs\u00e5 mange flere sanger til SingStore som du kan laste ned og rocke til.\n\n\n\n### Den ultimate SingStar-opplevelsen\n\nSingStar Guitar gir deg et variert utvalg med sanger du kan synge til, samtidig som du ogs\u00e5 har valget om \u00e5 rocke med en gitar. Spillet tilbyr spillere som ikke vil synge i en mikrofon et annet alternativ, slik at de kan bli med og oppleve SingStars musikalske magi.\n\nHar du aldri spilt gitarspill? Ikke noe problem. Du trenger bare \u00e5 komme deg gjennom den interaktive veiledningen, som har blitt skrevet av, fremf\u00f8rt av og tatt opp med musikere fra SingStar-teamet. F\u00f8lg kommandoene p\u00e5 skjermen, og l\u00e6r hvordan du spiller alt fra enkle noter til herlige riff. Kom deg gjennom treningen med noen av favorittsangene dine, og du blir profesjonell p\u00e5 kort tid. Hvis du ikke spiller gitar, tar du tak i en tr\u00e5dl\u00f8s SingStar-mikrofon og blir med i opptredenen.\n\nDere f\u00e5r poeng hver for dere basert p\u00e5 den musikalske innsatsen, men spillets hovedfokus er de kombinerte ferdighetene til hver spiller. Hvis en gitarist bommer p\u00e5 noen toner, kan det virkelig forvirre sangerne og f\u00e5 dem til \u00e5 miste verdifulle poeng. Slik blir alle artistene oppfordret til \u00e5 gi alt for \u00e5 sikre at bandet f\u00e5r tildelt status som hovedakt\u00f8r.\n\n\n\n### Skap bandet ditt\n\nOpptil fire spillere kan innta scenen sammen i SingStar Guitar i en rekke forskjellige modi, med opptil to spillere som synger og to som spiller gitar samtidig. Dere kan parvis spille mot hverandre i Duell-modusen, der dere samler poeng til laget, men det er den sammenlagte poengsummen som f\u00e5r deg til \u00e5 vinne kampen.\n\nDu kan utfordre spillere p\u00e5 vennelisten din i online-kampmodusen, rocke med dem, og se opptredenen deres som blir tatt opp med PlayStation Eye-kameraet. Du kan bruke alle sangene p\u00e5 SingStar Guitar-spillisten i et vanlig SingStar-spill, slik at du ogs\u00e5 kan konkurrere mot opptil sju andre sangere i Send mik'en videre-modusen.\n\nHvis du vil lage litt lyd uten \u00e5 konkurrere, eller bare oppleve hvordan det er \u00e5 v\u00e6re i et band, passer Samarbeids-modusen for deg. Sl\u00e5 deg sammen med tre andre spillere, ta tak i to mikrofoner og to gitarer, og bli den ultimate gruppen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db24bf17-66e2-439f-818d-9edf4d0eca36"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tiberius_Gemellus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:20Z", "text": "# Tiberius Gemellus\n\n\n\nMynt med Tiberius Gemellus, preget 35-37 i Lydia\n\n**Tiberius Julius Caesar Nero Gemellus** (f\u00f8dt 10. oktober 19, d\u00f8d 37 eller 38) var s\u00f8nn av Drusus C\u00e6sar og Livilla, barnebarn av keiser Tiberius og nev\u00f8 av keiser Caligula. *Gemellus* er et \u00f8kenavn som betyr \u00abtvilling\u00bb. Hans tvillingbror Tiberius Claudius Caesar Germanicus II Gemellus d\u00f8de som barn i \u00e5r 23.\n\nCaligula gjorde ham til sin adoptivs\u00f8nn ikke lenge etter sin tiltredelse den 16. mars 37. Caligula beordret imidlertid Gemellus drept sent i 37 eller tidlig i 38 p\u00e5 grunn av angivelige kupp-planer mens Caligula var syk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aea99405-a652-473e-acb7-5d39de46b3ea"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/La_F%C3%A9mis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:06Z", "text": "# La F\u00e9mis\n\n\n\nLa F\u00e9mis\n\n**La F\u00e9mis** (*\u00c9cole Nationale Sup\u00e9rieure des M\u00e9tiers de l'Image et du Son*, tidligere kjent som *Institut des Hautes Etudes Cin\u00e9matographiques*) er den statlige franske filmskolen. *FEMIS* er et akronym for *Fondation Europ\u00e9enne pour les M\u00e9tiers de l'Image et du Son*. Skolen ligger i Path\u00e9s tidligere filmstudioer i Paris, og gir en fire\u00e5rig oppl\u00e6ring innen kunstnerisk research, profesjonell utvikling og teknisk trening.\n\nSkolens alumni har ti ganger vunnet de tre mest prestisjefylte filmprisene, Gullpalmen ved Cannes filmfestival, Gull\u00f8ven ved Filmfestivalen i Venezia og Gullbj\u00f8rnen ved Filmfestivalen i Berlin, og er med det den mest prisbel\u00f8nte filmskolen i verden, foran Beijing filmakademi og Tisch School of the Arts i New York. La F\u00e9mis har utdannet over 700 studenter innen alle filmyrker: regiss\u00f8rer, manusforfattere, produsenter, klippere, kameramenn, lydteknikere, dekorat\u00f8rer m.m. Blant de mest kjente er:\n\n - S\u00f3lveig Anspach\n - Emmanuelle Bercot\n - Jean-Paul Civeyrac\n - Marina de Van\n - Delphine Gleize\n - No\u00e9mie Lvovsky\n - Laetitia Masson\n - Louis Malle\n - Fran\u00e7ois Ozon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b9cae30-ab00-4c84-8f20-270b5eb6af2e"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/italia/verona/hotel-corte-ongaro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:15Z", "text": "# Hotel Corte Ongaro\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Corte Ongaro ligger i Fiera Verona-omr\u00e5det i Verona, i n\u00e6rheten av Fiera di Verona, Arena di Verona og Stadio Marcantonio Bentegodi. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Castelvecchio og Ponte Scaligero.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nFritidsfasiliteter inkluderer et boblebad. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Verona-hotellet har m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom og sm\u00e5 m\u00f8terom. Dette hotellet serverer en gratis frokostbuff\u00e9. Hotellet tilbyr buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der (tilleggsavgift). Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en takterrasse, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.** \nDe 36 gjesterommene p\u00e5 Hotel Corte Ongaro har air conditioning, minibar og safe. Alle gjesterom har balkonger. Badet har dusj, bid\u00e9, t\u00f8fler og kostnadsfrie toalettartikler. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med parabol. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og h\u00e5rf\u00f8ner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n - Barn som er 6 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 2 per person, per natt, opptil 5 netter. Skatten gjelder ikke for barn under 14 \u00e5r.\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nTilleggsgebyrer og depositum kan bli p\u00e5lagt av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n \nFood and Drink\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "973d9dad-0428-45f1-ae93-2981bac388d5"} +{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/hvor-er-min-mamma%3F-9788278882443", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:11Z", "text": "##### Omtale Hvor er min mamma?\n\n Dette er en skj\u00f8nn bok for de aller minste der de skal finne ut hvor mammaen til ulike dyr er ved \u00e5 snurre p\u00e5 hjulet i boken. Stive sider og nydelige bilder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2e951e8-8d80-45d4-b487-65abfe5f0813"} +{"url": "http://docplayer.me/2116264-Simmental-magasinet-www-norsksimmental-no-nr-1-2015-6-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:19Z", "text": "3 Hei, alle Simmental venner Det er n\u00e5 ca fem m\u00e5neder siden \u00e5rsm\u00f8te i Norsk Simmentalforening der det ble valgt to nye styremedlemmer, Anders Morken og Ole H\u00f8ystad mens undertegnede ble valgt som leder. P\u00e5 f\u00f8rste styrem\u00f8te til det nye styret ble det vedtatt en arbeidsplan for styret, jeg f\u00f8ler vi er godt i gang i forhold til denne. Arbeidsplan kan ses under budsjett p\u00e5 norsksimmental.no. Det er viktig for styret i Norsk Simmentalforening \u00e5 ha en sunn \u00f8konomi i foreningen, regnskapene de siste \u00e5rene har vist driftsunderskudd, styret arbeider med \u00e5 snu denne utviklingen til et driftsoverskudd i 2015, jeg har god tro p\u00e5 at vi skal f\u00e5 dette til. En viktig sak for styret i Norsk Simmentalforening er \u00e5 \u00f8ke medlemstallet, pr var medlemstallet 97 medlemmer i Mars 2015 teller vi 104 medlemmer, en liten \u00f8kning s\u00e5 langt. Norsk Simmentalforening hadde h\u00f8sten 2014 seminimport fra fire kj\u00f8ttsimmentalokser, Britiske Popes Barclay 10, Excalibur Pp Toto PP og Vallund Hancock P med bestillingsfrist med levering f.o.m Desember 2014 og utover Disse oksene ble godt mottatt noe som vises ved ca 450 bestilte s\u00e6ddoser. Kj\u00f8ttsimmental fikk i Oktober 2014 to nye Eliteokser, Eastwood av Solnes og Elvis P av Hovde, to okser som kan sies \u00e5 utfylle hver andre, Eastwood ved \u00e5 ha meget gode tall for lette f\u00f8dsler og med lite brukt genetikk i Norge. Elvis en allround okse med jevnt over gode avlsverdier, spesielt gode for moregenskaper og med en kjent sikker god genetikk. Melkesimmental er betegnelsen som i Norge har blitt benyttet p\u00e5 melkelinjen av rasen mens i andre land er betegnelsen Fleckvieh. F.o.m Mars 2015 vil Fleckvieh ogs\u00e5 bli den norske betegnelsen men i en overgangsperiode p\u00e5 to \u00e5r vil det st\u00e5 Fleckvieh (Melkesimmental), alts\u00e5 Melkesimmental i parentes i Husdyrregisteret, Kukontrollen, Animalia og Oksekatalogen m.fl, samme rasekode(13) beholdes. Det er jo greit og f\u00e5 det likt som andre land. Fleckvieh (Melkesimental) hadde p\u00e5 sensommeren import av semin fra fire nye okser, tyske Viano og Vanadin samt \u00f8steriske Gs Pandora og Voltarie, fra disse fire har salget godt bra og nesten solgt ut lageret i h\u00f8st, Geno har av den grunn hatt reimport av semin fra disse oksene i Desember. S\u00e6dsalget fra Fleckvieh (Melkesimmental) er omtrent uforandret fra 2013 til 2014 med en liten \u00f8kning, henholdsvis 2881 doser og 2946 doser men hvis vi ser tilbake p\u00e5 2011 og 2012 var salget henholdsvis 3666 og 3208 doser. Kj\u00f8ttsimmental har en liknende utvikling i s\u00e6dsalg, en \u00f8kning p\u00e5 117 doser (8%) fra 2013 til 2014, henholdsvis 1453 doser og 1570 doser mens det for 2011 og 2012 var 1639 og 1590 doser. Jeg mener det er et potensiale i \u00f8kt s\u00e6dsalg for Fleckvieh (Melkesimmental) og Kj\u00f8ttsimmental men da m\u00e5 vi v\u00e6re synlige ved annonsering i fagpresse og kunne tilby seminokser markede vil ha. Tyr har fra overtatt driften av testestasjonen p\u00e5 Staur fra Geno, n\u00e5 skal driften av testestasjonen finansieres med overskuddet fra seminsalget p\u00e5 kj\u00f8ttfe hos Geno/Tyr,for \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5 s\u00e6dsalget p\u00e5 kj\u00f8ttfe \u00f8kes. Norsk Simmentalforening \u00f8nsker og bidra til dette ved \u00e5 \u00f8ke s\u00e6dsalget og samtidig v\u00e6re med \u00e5 ta ansvar for det felleskapet vi er en del av. April er tiden for uttak av seminokser etter endt testomgang. Det ser n\u00e5 ut som vi har en jevn og god \u00e5rgang av kj\u00f8ttsimmentalokser p\u00e5 test, kanskje med et par unntak og jeg er sikker p\u00e5 at vi vil f\u00e5 to meget fine okser i semin fra denne \u00e5rgangen samt kunne tilby noen fine okser p\u00e5 okseauksjonen. N\u00e5r det p\u00e5 v\u00e5rparten er p\u00e5melding til testomgangen 2015/2016 h\u00e5per jeg medlemmene melder p\u00e5 aktuelle oksekalver f\u00f8dt i tidsrommet etter f\u00f8rste og andreprioritets seminokser men ogs\u00e5 kalver etter tredjeprioritets okser kan komme i betraktning. I skrivende stund er ikke resultatet fra stambokf\u00f8rings kampanjen til Tyr kjent, det blir spennende \u00e5 se hvor mange stambokf\u00f8rte mordyr Kj\u00f8ttsimmental da vil ha. Jeg h\u00e5per medlemmer og andre som leser \u00e5rets utgave av Simmentalmagasinet vil synes er det interessant lesning. Lederens ord Bengt Vestg\u00f8te. Leder Norsk Simmentalforening. Simmentalmagasinet nr\n\n\n\n4 20 \u00e5r med Mj\u00f8lkesimmental (Fleckvieh) Flyfoto av garden. n Tekst og foto: Hans Reidar Kj\u00e6rland Det heile starta for snart 20 \u00e5r sidan d\u00e5 vi kj\u00f8pte dei f\u00f8rste s\u00e6ddosane med Mj\u00f8lkesimmental. P\u00e5 denne tida blei ein del livdyr importert fr\u00e5 Tyskland og Austerrike. Dette s\u00e5g ut til \u00e5 vera gilde dyr og ein rase som vi syntest det kunne vera interessant \u00e5 pr\u00f8va som krysningsdyr p\u00e5 v\u00e5re eigne NRF-kyr. Noko beskjeden starta vi med 3 doser av den austerrikske oksen Max. Garden ligg p\u00e5 Kjerland i Uskedalen i Kvinnherad kommune (Hordaland). Milde vintrar og eit frodig fjordlandskap ved Hardangerfjorden legg grunnlaget for b\u00e5de 3 og 4 sl\u00e5ttar, s\u00e5 sant vi ikkje regnar bort. Vi har 18 \u00e5rskyr med ein kvote p\u00e5 i underkant av ltr. Avdr\u00e5tten i 2014 var 8500 kg med 4,50 % fett og 3,50% protein. Rasen synte seg fort \u00e5 vera gilde dyr med eit serdeles godt lynne. Det trengs og fordi her snakkar ein ikkje om sm\u00e5 lette kyr, men kyr som ofte kjem over 400 kg i slaktevekt. Ein av grunnane til \u00e5 pr\u00f8va rasen var ynskje om meir kj\u00f8tt. Det fekk vi i b\u00f8tter og spann, men dei fleste trudde ikkje at dette var noko \u00e5 satsa p\u00e5 n\u00e5r det gjaldt mj\u00f8lk. Jammen fekk vi i b\u00f8tter og spann der og. Dette var i sterk kontrast til kva Geno sine fagfolk meinte om rasen sine mj\u00f8lkeeigenskapar. Dette var ikkje noko \u00e5 satsa p\u00e5 for eit mj\u00f8lkebruk. Vi veit ikkje kor mange gonger vi har blitt m\u00f8tt med det argumentet, ikkje berre fr\u00e5 fagfolk. Til slutt fekk dei forsyne meg b\u00f8nder til \u00e5 meina og tru det og, sj\u00f8lv om dei aldri hadde verken sett eller pr\u00f8vd rasen sj\u00f8lve. Det skal jammen meg godt gjerast at tyske og austerriske b\u00f8nder i tusental hadde mj\u00f8lka p\u00e5 denne rasen \u00e5r etter \u00e5r dersom dei ikkje hadde mj\u00f8lka. I dei landa vert forresten rasen berre kalla Fleckvieh, men det er same dyra som vi her heime kallar Mj\u00f8lkesimmental. Rasen har sitt opphav i Simmendalen i Sveits. Avdr\u00e5tten i Tyskland og Austerrike ligg p\u00e5 same niv\u00e5 som NRF gjer her i Noreg og d\u00e5 snakkar ein om over 1 million kyr til samanlikning. Tilbake til v\u00e5re kyr, s\u00e5 fekk vi i 1998 kj\u00f8pt inn nokre livdyr fr\u00e5 ein besetning som hadde f\u00e5tt tak i fleire av dei importerte dyra som kom til landet i 1995 fr\u00e5 Austerrike. Dette gav oss eit godt l\u00f8ft og fleire reinrasa dyr som vi kunne avla p\u00e5. Spesielt hugsar vi godt Steffi, ei Morwel-dotter som mj\u00f8lka langt over 9000 kg den gongen og som gav sv\u00e6rt kj\u00f8ttfulle avkom. Etter tusen\u00e5rsskiftet er det nok Horb, Randy, Horwart, Rumba, Waterberg og Vanstein som har lagt grunnlaget for besetningen vi har i dag. Alle er toppoksar fr\u00e5 Tyskland og Austerrike. Opp gjennom desse \u00e5ra har vi hatt mange gardsbes\u00f8k. Langveisfarande gjester har vi hatt b\u00e5de fr\u00e5 Austerrike, 4 Simmentalmagasinet nr\n\n.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n11 Hvordan er det med lynnet? Fleckvieh er rolige dyr. De kan bli omtalt som treige og stort sett tar de livet med stor ro. Flere som har hatt okser forteller at de er overasket over hvor rolige og godmodige de er. Her kan man selvsagt ikke p\u00e5st\u00e5 at 100% av dyrene er prakteksemplarer n\u00e6rmest med glorie over hodet. Tenk etter hvordan gemyttet p\u00e5 mordyret er, har du et troll kan det jo hende det g\u00e5r i arv til neste generasjon og Hva med oksekalvene, blir det noe mer av dem? Svaret er et rungende JAA\\! God tilvekst og god helse kombinert med godt kalvestell vil gi resultater. Her er noen slakteresultater fra egen besetning, krysningsgrad 25-75%. Sl.vekt: Klasse: Fettklasse Tilvekst Alder 277 O mnd 280 O mnd 293 R mnd 306 O mnd 322 R mnd 275 O mnd Kalvene fores med rikelig usyrnet melk 4 ganger for dagen. Grovfor av t\u00f8rr og fin kvalitet er fritt tilgjengelig fra f\u00f8rste stund. De vennes gradvis p\u00e5 kraftfor, opp til max 5 kg daglig fordelt p\u00e5 4 foringer. Dyrene g\u00e5r fritt i store binger med liggeplatting fra f\u00f8dselen av. Etter avvenning deles de etter st\u00f8rrelse og flyttes over i binger, disse har stor liggeplatting og det brukes mye str\u00f8. Resultatet blir rene trivelige dyr med god tilvekst. Ved deling av kalvene har krysningene alltid havnet i bingen for de st\u00f8rste gutta, uavhengig av alder. Ivrig etter klapp og godsnakk. Sm\u00e5kviger, etter Egon og Wille. Simmentalmagasinet nr\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 Stor henger: Transport av simmentaldyrene gj\u00f8res standsmessig p\u00e5 denne hengeren. Kunne solgt mer I 2014 leverte St\u00f8rseth 17 tonn med kj\u00f8tt til slakteriet. Kj\u00f8ttet er s\u00e5 popul\u00e6rt at det blir utsolgt p\u00e5 kort tid. Finere restauranter samt lokalmatutsalg st\u00e5r p\u00e5 kundelisten. Ingen store butikkjeder selger kj\u00f8ttet. Det er heller ikke n\u00f8dvendig. En kjedeavtale hadde sannsynligvis f\u00f8rt til d\u00e5rligere priser for St\u00f8rseth. Han legger uansett ikke skjul p\u00e5 at han gjerne vil selge mer. Det er en underdekning p\u00e5 dette kj\u00f8ttet i dag. Jeg kunne fint solgt mye mer. Mange vil betale litt ekstra for kj\u00f8tt som kommer fra dyr p\u00e5 utmarksbeite, sier han. Vil triple driften Derfor har han ogs\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 utvide driften. I dag har han 50 ammekyr. I l\u00f8pet av neste fem \u00e5rene er m\u00e5let \u00e5 ha 150 ammekyr. St\u00f8rseth er derfor glad for at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har \u00e5pnet for at de som vil utvide driften skal f\u00e5 lov til det. Jeg synes det er bra at taket g\u00e5r opp p\u00e5 antall dyr en kan ha. De b\u00f8ndene som vil produsere mer mat burde premieres, sier han. H\u00f8yt til fjells Kj\u00f8tteprodusenten har et m\u00e5l om \u00e5 skaffe seg flere okser. Det er ikke s\u00e5 lett. F\u00e5 g\u00e5rdbrukere selger, og i dag kommer alle kalvene fra egen besetning. Det blir alltid nok hundyr. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 nok okser, sier han. S\u00e5 snart vinteren slipper taket i Mer\u00e5ker, slippes dyrene ut p\u00e5 utmarksbeite. Dyrene spres p\u00e5 et rundt 7000 m\u00e5l stort utmarksomr\u00e5de, og kyrene trives ogs\u00e5 i h\u00f8yden. Noen ganger helt opp i 1300 meters h\u00f8yde. Rom for mer: Frode St\u00f8rseth (40) vil gjerne utvide driften p\u00e5 g\u00e5rden sin. M\u00e5let er \u00e5 tredoble antall kalver fra dagens 50 til 150 i l\u00f8pet av de neste fem \u00e5rene. Simmentalmagasinet nr\n\n\n\n16 Sunn drift: Frode St\u00f8rseth sier han driver godt. De siste \u00e5rene har han investert i nytt utstyr p\u00e5 g\u00e5rden. Den nye traktoren har ikke noe problem me \u00e5 trekke den store dyrehengeren med plass til 12 dyr. Blir \u00ablurt\u00bb av b\u00e6rplukkere P\u00e5 utmarksbeitet er det ubegrenset med vann og gress. En saltstein og en mineralblokk er alt han har satt ut til dyrene. Simmental-kyrene klarer seg selv, og ingen har s\u00e5 langt blitt tatt av rovdyr eller skadet seg p\u00e5 andre m\u00e5ter. Det er heller ikke noe problem \u00e5 f\u00e5 de med seg tilbake til g\u00e5rden p\u00e5 h\u00f8sten Alt St\u00f8rseth har med seg n\u00e5r han skal lokke p\u00e5 dyrene er ei b\u00f8tte med mel. S\u00e5 kauker jeg. Da kommer dyrene p\u00e5 f\u00e5 minutter, sier han. Bare lyden av ei b\u00f8tte f\u00e5r dyrene til \u00e5 reagere. St\u00f8rseth sier at flere b\u00e6rplukkere har f\u00e5tt seg en overraskelse ved at de plutselig har f\u00e5tt n\u00e6rkontakt med de kyrene. Dette kan v\u00e6re et problem p\u00e5 b\u00e6rh\u00f8sten, men de fleste synes det bare er spennende \u00e5 treffe p\u00e5 disse dyrene ute i naturen, sier han. For \u00e5 gj\u00f8re innsankingen enklere har \u00e5tte av dyrene p\u00e5montert radiosender. Slik er det enkelt \u00e5 spore dem. Senderne settes p\u00e5 \u00e5tte antatte ledekyr. N\u00e5r disse dyrene er lokalisert p\u00e5 PC-en, er det bare \u00e5 sette seg i bilen og kj\u00f8re s\u00e5 tett opp til flokken som veiene tillater. Skal bygge nytt fj\u00f8s St\u00f8rseh tok over g\u00e5rden av foreldrene sin i Den gang var det bare 25 simmentaldyr i fj\u00f8set. N\u00e5 er det 116. Flere av bygningene p\u00e5 g\u00e5rden er renovert og endret for \u00e5 optimalisere driften. Neste prosjekt er \u00e5 bygge en ny og st\u00f8rre fj\u00f8sbygning. I dag jobber ogs\u00e5 simmental-bonden halv stilling som kj\u00f8ttskj\u00e6rer p\u00e5 Mer\u00e5ker slakteri. En gang i fremtiden h\u00e5per han imidlertid \u00e5 v\u00e6re g\u00e5rdbruker p\u00e5 heltid. Men han tar det steg for steg. Jeg vil ikke bygge meg opp s\u00e5 mye gjeld, sier han. \u00d8kte priser St\u00f8rseth sier prisene p\u00e5 kj\u00f8ttet han leverer har steget den siste tiden. Siden han bor i sone 2 for tilskudd, f\u00e5r han 4,55 kroner mer per kilo kj\u00f8tt sammenlignet med sone 0. Det gj\u00f8r det naturligvis mer l\u00f8nnsomt \u00e5 drive med kj\u00f8ttfe. Siden det ikke er s\u00e5 stort milj\u00f8 for simmental i Nord-Tr\u00f8ndelag, foreg\u00e5r mye av kontakten med andre simmental-b\u00f8nder i Midt-Norge p\u00e5 telefon. Det er uansett ingen tvil om at St\u00f8rseth trives med det han holder p\u00e5 med. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re mitt beste hver eneste dag. Bel\u00f8nningen f\u00e5r jeg n\u00e5r jeg leverer dyrene til slakt. Da f\u00e5r jeg eksamensresultatet p\u00e5 det arbeidet jeg har gjort, sier han. Kalver: Disse kom til fra september til november i De vokser raskt, hele 1,6 kilo per dag. 16 Simmentalmagasinet nr\n\n\n\n\n\n\n\n19 God kontakt med dyra Kyrne g\u00e5r ikke langt unna fj\u00f8set, men er mest interessert i forkorgene n\u00e5r vi skal sj\u00e5 p\u00e5 dem. \u00c5 f\u00e5 tak i dyra fikser Ole lett. Med litt klapping i hendene og lette lokkerop s\u00e5 er snart hele b\u00f8lingen nede ved fj\u00f8set. De er vant til \u00e5 bli lokka p\u00e5 sier Ole. \u00c5 hente eller jage dyrene fungerer ikke uansett s\u00e5 god kontakt med flokken er viktig til alle \u00e5rstider. Jeg g\u00e5r med dyra b\u00e5de til beite litt lenger inn og opp til setra b\u00e5de opp og ned igjen om h\u00f8sten sier han, det fungerer fint. Nede ved garden er det str\u00f8mgjerder, men gjerder generelt er n\u00e5 en utfordring uansett med s\u00e5 store dyr.legger de seg p\u00e5 og vill fram er det lite \u00e5 gj\u00f8re med det, men str\u00f8mmen virker bra. N\u00e5r flokken kommer er ogs\u00e5 sjefen sj\u00f8l med, oksen Dennis av Nes. Det er en imponerende koloss, men en rolig og fin kar og ha med \u00e5 gj\u00f8re kam Ole fortelle. De har brukt den til bedekking i to sesonger n\u00e5 og de er godt forn\u00f8yde med avkom etter den. Dennis har v\u00e6rt seminokse i sin tid. Noe \u00e5 leve opp til. Oksene selges Oksekalvene selges til en kj\u00f8ttprodusent etter avvenning om h\u00f8sten. Det er ikke planer om full framforing forel\u00f8pig. Kalvene er lett omsettelig, eneste at kj\u00f8perne klager over at de er dyre smiler H\u00f8ystad. Sist h\u00f8st var gjennomsnittsvektene p\u00e5 oksekalvene 380 kg levendevekt da med noen tidlig f\u00f8dte som drog opp snittvekta. Kalvene her er ganske store ved f\u00f8dselen, men det har v\u00e6rt lite kalvingsproblemer. Jeg synes tung rase b\u00f8r ha store kalver. Vekta ligger p\u00e5 +/- 50 kilo ved f\u00f8dsel. Fram mot kalving har kyrne fri tilgang p\u00e5 silofor og det fungerer bra her. Vi f\u00f8lger opp med 200 dagers vekt og f\u00e5r tilvekst gjennom storfekj\u00f8ttkontrollen. Sist \u00e5r var snittet ca gram pr dag i beitesesongen. N\u00e5r oksekalvene skal leveres kj\u00f8res alle kalvene gjennom vekta p\u00e5 livdyrbilen og det er interessant \u00e5 sj\u00e5 tilveksten etter en beitesommer sett opp mot kalvingstidspunkt og mordyras videre plass i besetningen. Ved oppstart og innkj\u00f8p av dyr er det nok en del forskjeller ute og g\u00e5r p\u00e5 mordyra og det er viktig \u00e5 f\u00f8lge med for utvelgelse og videre avl, sier H\u00f8ystad. Vi er jo fortsatt ferske i dette faget og har mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 ting bedre framover. Men det er dyrt \u00e5 kj\u00f8pe livdyr s\u00e5 m\u00e5let er \u00e5 bygge opp en egen reinrasa besetning med god rekruttering. N\u00e5 har han investert i egen vekt og behandlingsboks og det gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00f8lge opp dyrene. Organisasjonsarbeid Ole ble innvalgt i styret p\u00e5 siste \u00e5rsm\u00f8te og er n\u00e5 kasserer i Simmentalforeningen. Han synes det er fint \u00e5 v\u00e6re med i organisasjonsarbeidet som b\u00e5de gir kontakt med andre som driver med samme rase og bedre innblikk i avl og strategier framover. Det er mye snakk om kollete dyr og lette kalvinger. Som nevnt tidligere er ikke Ole s\u00e5 opptatt av at lette kalvinger skal bety lette kalver. Driftsopplegget her har fungert greit sj\u00f8l om kalvene er forholdsvis tunge ved f\u00f8dselen. Det gir robuste dyr og en god start. Men det er interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 avlsm\u00e5l og uttak av okser til semin. Auksjonsdagen p\u00e5 Staur er ogs\u00e5 en festdag for kj\u00f8ttfeprodusentene. Anders Morken er den andre gudbrandsd\u00f8len i styret for Simmentalforeningen n\u00e5. Han holder til p\u00e5 Hundorp litt lenger nord i dalen. Ole har ogs\u00e5 noe \u00e5 slektes p\u00e5 n\u00e5r det gjelder organisasjonsarbeid p\u00e5 kj\u00f8ttfe. P\u00e5 veggen p\u00e5 kj\u00f8kkenet henger en artig diplom innrammet. Det er utnevnelse av \u00c6resmedlem nr. 1 i Norsk Kj\u00f8ttfeavlslag. Den er tildelt Serinius Trodahl. Det er Ole sin bestefar p\u00e5 morsida og han holdt til i Rogaland. Serinius var ikke gardbruker, men bisto med husdyrkunnskap innen storfeavlen. Blant annet var han med \u00e5 importerte de f\u00f8rste livdyrene av rasen Angus til Norge. Det skal nok noe til at jeg driver det s\u00e5 langt smiler Ole, men det er n\u00e5 en artig utmerkelse \u00e5 ha p\u00e5 veggen. Fjellet en ressurs Kyrne slippes som regel p\u00e5 fjellbeite f\u00f8rste uka i juli. Det er et ganske naturlig begrenset omr\u00e5de i en dal oppover fra setra. Det er 3 sauebesetninger og fire storfebrukere som slipper beitedyra her. Fra i sommer er det planen \u00e5 organisere seg i et beitelag ogs\u00e5 for storfe slik at en kan f\u00e5 mere systematisk fellestiltak i hamninga. Det har fungert fint p\u00e5 fjellbeitet og dyrene g\u00e5r rolig og samlet, sier H\u00f8ystad. Vi ser om dem ofte i l\u00f8pet av sommeren med b\u00e5de mj\u00f8l- og saltforsyninger. Sankinga starter i midten av september og kalvene tas i fra rundt f\u00f8rste oktober. Sjefen sj\u00f8l Dennis av Nes. Simmentalmagasinet nr\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be909c2a-8c42-4540-8df6-58c4c60a132c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stappfull-skolebuss-kjorte-rett-i-grofta-326670b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:26Z", "text": "# Stappfull skolebuss kj\u00f8rte rett i gr\u00f8fta\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:55\n\nPublisert: 14.nov.2007 09:48\n\n \n - \n \n Bussen med opptil 70 passasjerer havnet i gr\u00f8fta i en venstresving. FOTO: LASSE LJUNG / NYHETSFOTO \n\nVeibanen var t\u00f8rr, og svingen var slak. - Dette er ganske s\u00e5 utrolig, sier politiet.\n\n*Har du tips om eller bilder til denne saken? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no p\u00e5 22864040* .\n\nSkolebussen med 60-70 skoleelever om bord havnet i gr\u00f8fta p\u00e5 Sandefjordsveien utenfor Sandefjord onsdag morgen. Politiet i Vestfold fikk melding klokken 08.35, rykket ut og fant skolebussen st\u00e5ende p\u00e5 skr\u00e5 i gr\u00f8fta, med det ene hjulet i l\u00f8se lufta. \u2014 Sj\u00e5f\u00f8ren har kj\u00f8rt rett ut i en venstresving. Vi har ingen forklaring p\u00e5 det n\u00e5, men unders\u00f8ker saken. Det er ogs\u00e5 nedsatt en ulykkeskommisjon fra veivesenet, sier operasjonsleder Erik Wendelborg til Aftenposten.no.\n\n## Skj\u00f8nner ingenting\n\n\u00c9n elev ble p\u00e5f\u00f8rt skader i et bein og fikk behandling av ambulansepersonell p\u00e5 stedet. Skadene skal ikke v\u00e6re alvorlige. Sj\u00e5f\u00f8ren ble promilletestet etter utforkj\u00f8ringen. Resultatet var negativt. N\u00e5 kl\u00f8r politiet seg i hodet og lurer p\u00e5 hva som egentlig skjedde. - Dette er ganske s\u00e5 utrolig. Det var ikke noen skarp sving i det hele tatt. Veibanen var t\u00f8rr og grei, og det er ikke meldt om noe galt p\u00e5 veien, sier Wendelborg. Fartsgrensen p\u00e5 stedet skal v\u00e6re 70 km/t. Politiet har ikke mistanke om at den mannlige bussj\u00e5f\u00f8ren holdt for h\u00f8y fart. Ingen andre kj\u00f8ret\u00f8yer var involvert.\n\n## \u00abUtrolig full\u00bb\n\nErik Wendelborg beskriver bussen som \u00abutrolig full\u00bb, og politiet unders\u00f8ker om bussen kan ha hatt flere passasjerer enn hva som er tillatt. - Rundt halvparten av passasjerene sto i bussen, sier han. Passasjerene er elever ved Sandefjord videreg\u00e5ende skole og var blitt hentet fra distriktet rundt Sandefjord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7155569-daad-41b9-aff7-796b07072e30"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Legevakten-slar-alarm-om-unge-alkoholikere-170380b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:18:37Z", "text": "# Legevakten sl\u00e5r alarm om unge alkoholikere\n\nJune Westerveld\n\nArild M. Jonassen\n\nOppdatert: 28.des.2011 10:10\n\nPublisert: 28.des.2011 09:47\n\n \n - \n \n Endre Sandvik, sjef for legevakten i Oslo, forteller at en unders\u00f8kelse de har gjort i 2011 har avdekket et \u00f8kende alkoholforbruk blant unge mennesker. FOTO: Jon Hauge \n\nDe er unge, de lever tilsynelatende normale liv, men de har et sv\u00e6rt uvanlig drikkem\u00f8nster. Legevakten i Oslo ser et \u00f8kende antall unge som er avhengige av alkohol.\n\n**Det siste \u00e5ret har Legevakten i Oslo kartlagt ungdom under 23 \u00e5r som kommer dit med et rusproblem. Flere hundre har et avhengighetsproblem, som oftest til alkohol.**\n\nMange har ogs\u00e5 kombinert alkoholen med andre stoffer, som hasj og heroin. For noen er beruselsen s\u00e5 farlig at de blir innlagt p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus.\n\nDen mest typiske ungdommen i prosjektet er mellom 18\u201320 \u00e5r og bringes inn fra gaten av en ambulanse p\u00e5 grunn av rusmiddelforgiftning.\n\nNorske studenter drikker mer\n\n## Overraskende mange\n\nDa legevakten satt i gang prosjektet forventet de p\u00e5 bakgrunn av tidligere erfaringer at det ville komme omtrent 200\u2013300 ungdommer i l\u00f8pet av ett \u00e5r. Men bare i l\u00f8pet av fire m\u00e5neder hadde tallet passert det de forventet. Ved utgangen av august hadde de hatt omtrent 530 ungdommer inne.\n\n\u2014 Vi regner med at det vil komme 200\u2013300 flere i l\u00f8pet av siste halv\u00e5r, s\u00e5 du kan trygt si at antallet er overraskende h\u00f8yt, sier direkt\u00f8r ved Oslo legevakt, Endre Sandvik. Den endelige analysen av tallene fra august og ut 2011 blir ikke ferdig f\u00f8r i januar.\n\nHan har v\u00e6rt leder for legevakten i seks \u00e5r, og ser med bekymring p\u00e5 det store antallet ungdom som kommer dit p\u00e5 grunn av misbruk av rusmidler.\n\n\u2014 119 av ungdommene oppgir \u00e5 bruke rusmidler hver dag. En tredjedel av ungdommene har etter v\u00e5r vurdering et permanent rusproblem, flertallet med alkohol. Dette er skremmende h\u00f8ye tall, og de viser en utvikling vi ikke er glad for \u00e5 ha, sier Sandvik. Han forteller at det har v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning over de siste ti \u00e5rene.\n\n## Lever \"normale\" liv\n\nOdd Martin Vallernes er stipendiat som har jobbet med prosjektet for Legevakten. Han p\u00e5peker at mange av ungdommene dette gjelder lever tilsynelatende normale liv.\n\n\u2014 En stor del av disse er ungdom som ser helt vanlig ut, men de har et uvanlig drikkem\u00f8nster. Mange drikker daglig, og mange drikker i risikosonen. Det er derfor de havner her. Det er i oppf\u00f8lgingssamtaler med oss p\u00e5 Legevakten at de selv har sagt at de har et avhengighetsproblem, forteller Vallernes.\n\nHan viser til at tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at ungdom totalt sett drikker mindre n\u00e5 enn f\u00f8r.\n\n\u2014 Det vi dessverre ser er at de som drikker, drikker mer enn det som var vanlig f\u00f8r, og mange havner i en avhengighet i en veldig ung alder.\n\nTre ungdommer til sykehus etter GHB-overdose\n\n## Oppf\u00f8lging\n\nLegevaktdirekt\u00f8r Sandvik forteller at det i ulike perioder har v\u00e6rt foretatt kartlegginger av det pasientgrunnlaget som er knyttet til rusproblematikk. Det var p\u00e5 bakgrunn av bekymring for et jevnt og h\u00f8yt antall unge pasienter under 23 \u00e5r at Legevakten i 2011 gjennomf\u00f8rte denne kartleggingen.\n\n\u2014 Vi har der det har v\u00e6rt mulig hatt samtale med ungdommene n\u00e5r de kommer til hektene, enten dagen etterp\u00e5, eller de kalles inn noe senere, sier Sandvik.\n\nHan forteller at mange trenger en realitetsorientering for \u00e5 unng\u00e5 at det skjer igjen, mens de som har et avhengighetsproblem hjelpes inn i ulike helse- og sosialtilbud.\n\nOver nytt\u00e5r skal legevakten lage anbefaling om hvordan denne gruppen skal m\u00f8tes med en permanent ordning.\n\n\u2014 Det vi vet er viktig er at vi f\u00e5r til et godt samspill mellom oss, politiet og de andre ulike akt\u00f8rene i helsevesenet og sosialtjenesten.\n\nHan viser til et prosjekt i Stockholm hvor senteret Maria Ungdom s\u00f8rger for et tett samarbeid mellom disse akt\u00f8rene, og derved fanger opp og hjelper et langt st\u00f8rre antall unge.\n\n\u2014 Vi er mer splittet enn i Sverige. I Stockholm kommer politiet med ungdommer uten at de er helt sansel\u00f8se, fordi politifolkene mener de trenger hjelp. Her har vi noe \u00e5 l\u00e6re.\n\n## Jenter drikker mer\n\n\u2014 Vi har patruljer ute p\u00e5 nettene i helgene, og vi ser jo mye av det legevakten er bekymret for, sier Kathrine Paulsen, avdelingsleder i Uteseksjonen i Oslo, som er underlagt Rusmiddeletaten.\n\nHun tror noe av grunnen til at stadig flere kommer inn til legevakten er at jenter drikker mer enn f\u00f8r.\n\n\u2014 Tallmaterialet til legevakten viser ogs\u00e5 at det er flere jenter enn gutter som kommer inn. Jenter t\u00e5ler alkohol d\u00e5rligere enn guttene, og trenger derfor raskere legebistand.\n\nPaulsen tror h\u00f8yt alkoholinntak ofte kommer i skyggen av misbruk av andre rusmidler, som hasj og andre illegale rusmidler.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 ikke glemme at alkohol er det st\u00f8rste samfunnsproblemet. Ute p\u00e5 nettene ser vi overstadig berusede folk, ogs\u00e5 de helt unge. I enkelte tilfeller m\u00e5 vi kj\u00f8re hjem ungdom mellom 18 og 25 fordi de er for fulle til \u00e5 klare det selv, sier Paulsen.\n\n# Fakta: Tall fra rapporten\n\nProsjektet har kartlagt ungdommer som kommer til legevakten p\u00e5 grunn av rusproblemer.De har kartlagt 539 ungdommer i perioden 1. januar til 31. august 2011.Den yngste gruppen under 18 \u00e5r utgj\u00f8r 39 ungdommer.Den mest typiske ungdommen er mellom 18\u201320 \u00e5r (48 %) og bringes inn fra gaten av en ambulanse p\u00e5 grunn av rusmiddelforgiftning.119 ungdommer (22 %) oppgir \u00e5 bruke rusmidler dagligProsjektet vurderer at 33 % av de kartlagte sliter med avhengighetsproblematikk.45 % av ungdommene kom til Legevakten natt til l\u00f8rdag og natt til s\u00f8ndag.Samtidig er det registrert at flere ungdommer enn f\u00f8r kommer p\u00e5 ukedagene. Dette er bekymringsfullt og gir en indikasjon p\u00e5 at flere i dette materialet sliter mer enn normalt med h\u00f8yt rusinntak.\n\n# Fakta: Er du i faresonen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c86e900-7566-4c25-9869-9c8ca65f8a97"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/british-airways-cw-tilbud-til-diverse-destinasjoner-i-usa.6014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:40Z", "text": "# British Airways CW tilbud til diverse destinasjoner i USA\n\nTr\u00e5d i 'Reisedeals' startet av OttoL, 11. aug 2016.\n\n1. \n \n > Igjen kan de friste med priser i CW ned mot 13.000 til f\u00f8lgende destinasjoner: SFO, DEN, ORD, YYZ og IAD. Som forrige gang m\u00e5 man v\u00e6re vekke 7 netter. Eksempel: \n > \n > \n > I tillegg er det \"salg\" i F, noe som inneb\u00e6rer at man f\u00e5r SFO i F til rundt 30.000,-. Kan ogs\u00e5 kombineres med CW slik at man f\u00e5r en vei i CW og en vei i F for den nette som av 22.000. Ikke s\u00e5 halvgale det. \n > \n > Reiseperiode ut juni ser det ut som. \n > \n > Har kun sett p\u00e5 priser fra OSL.\n > \n > \u00a0\n Last edited: 11. aug 2016\n \n OttoL, 11. aug 2016 \n \n \\#1\n \n Petter B-C, CrotchRocket, Robert H and 4 others like this. \n\n2. \n \n ### Fredrik81 *EBG BA S\u00f8lv og HHGull*\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eeab377-f192-4dbe-83e9-ebed5bbabc3c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Killeen_Castle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:39Z", "text": "# Killeen Castle\n\n**Killeen Castle** er et golfanlegg i grevskapet Meath i Irland. Anlegget, som er designet av Jack Nicklaus og \u00e5pnet i 2008, har v\u00e6rt vert for Ladies Irish Open siden 2010 , og Solheim Cup i 2011. Anlegget har f\u00e5tt navn etter et n\u00e6rliggende slott, oppf\u00f8rt rundt 1181.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72a4c0af-8bbe-46a8-8876-bf6c7af9b5fc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cimber_Sterling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:00Z", "text": "\n\nATR 72 fra Cimber Sterling\n\n**Cimber Sterling** (tidligere **Cimber Air**) var et dansk flyselskap basert i S\u00f8nderborg, Danmark som fl\u00f8y innenlands i Danmark, samt til noen destinasjoner i Europa. Selskapet hadde baser i K\u00f8benhavns lufthavn (Kastrup), S\u00f8nderborg lufthavn og Billund lufthavn.\n\nCimber Sterling operererte ogs\u00e5 flygninger i Norge, med ruter fra Bergen og Oslo til Billund og \u00c5lborg.\n\n## Innhold\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelskapet ble etablert 1. august 1950 av kaptein Ingolf Nielsen. Scandinavian Airlines (SAS) kj\u00f8pte 26% of Cimber Air i mai 1998 men i mars 2003 ble andelen solgt tilbake til Cimber Air Holding som i dag eier hele Cimber Air.\n\nCimber Air Germany er et underselskap basert i Kiel.\n\n7\\. januar 2009 endret Cimber navnet sitt til Cimber Sterling. Samtidig kunngjorde det nye selskapet sine nye 20 ruter utfra K\u00f8benhavn, Aalborg og Billund.\n\nCimber Sterling var blant flyselskapene som fylte hullet etter at Transavia avviklet sin virksomhet i Danmark i 2010. Cimber Sterling erkl\u00e6rte seg selv konkurs 3. mai 2012.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "358e381b-2119-4780-9e07-6ed3d2a03595"} +{"url": "https://husbanken.no/om-husbanken/historikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:26Z", "text": "3. Historie\n\n# Historie\n\nHusbanken ble opprettet i 1946 for \u00e5 bygge opp igjen landet etter krigen, men ble raskt ogs\u00e5 statens redskap for \u00e5 finansiere den allmenne boligforsyningen. Den statsfinansierte husbyggingen ble et av etterkrigstidens store velferdsprosjekter.\u00a0\n\nFram mot \u00e5rtusenskiftet var totalt om lag halvparten av all boligbygging i Norge l\u00e5nefinansiert av Husbanken. De siste 20 \u00e5rene har vi i gjennomsnitt gitt l\u00e5n til 15-20 prosent av alle nybygde boliger. V\u00e5rt l\u00e5netilbud er n\u00e5 innrettet som et supplement til private banker.\n\nVi har siden 1960-tallet ogs\u00e5 l\u00e5n- og tilskuddsfinansiert en kontinuerlig utbygging og oppgradering av alders- og omsorgsboliger, studentboliger og sykehjem. Hovedoppgaven v\u00e5r i dag er \u00e5 bist\u00e5 kommunene i arbeidet for at vanskeligstilte og eldre skal kunne skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. Personrettede \u00f8konomiske virkemidler som bost\u00f8tte, startl\u00e5n og boligtilskudd er viktige i dette arbeidet. Mange \u00e5rs forskning og erfaring tilsier at vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet har behov for tverrfaglig bistand. Vi setter derfor n\u00e5 regjeringens boligsosiale politikk ut i livet i tett samarbeid med andre statlige velferdsetater og kommunene. Her f\u00e5r du mer av Husbankens historie:\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Gjenreisningshus i Billefjord, Finnmark |\n\n## 1946-1954: Gjenreisning og nyreisning\n\nBoligsituasjonen rett etter krigen var preget av en overveldende mangel p\u00e5 boliger i omr\u00e5der med store \u00f8deleggelser. Husbanken bidro til gjenreising for \u00e5 \u00f8ke boligstandarden hos vanlige inntektstakere. Den f\u00f8rste etterkrigstiden var i likhet med dagens situasjon en lavrenteperiode.\n\n## 1954-1965: Innstramming og omstilling\n\nSlutten av 1950-\u00e5rene var en nedgangstid for boligbyggingen. Husbanken kunne ikke lenger gi l\u00e5n til alle som s\u00f8kte. Husbanken fikk bindende rammer for sin virksomhet i nasjonalbudsjettet, hvor det ogs\u00e5 ble angitt antall boliger l\u00e5nerammen skulle strekke til for.\n\n## 1965-1970: Den rasjonaliserte boligbyggingen\n\nBoligbyggingen \u00f8kte fram mot 1970, fordi det ble tatt i bruk industrielle produksjonsmetoder, og fordi det ble investert mer til boligform\u00e5l. Husbanken bidro sterkt til fremveksten av de mange drabantbyene.\n\n\n\n## 1971-1980: De ekspansive \u00e5rene\n\n1970-\u00e5rene var ekspansive, men motsetningsfylte. H\u00f8y inflasjon f\u00f8rte til betydelig \u00f8kning i bygge- og tomtekostnadene. Norsk boligbygging n\u00e5dde en topp i 1973 med nesten 45.000 fullf\u00f8rte boliger. Om lag 70 prosent ble finansiert gjennom Husbanken. Egne l\u00e5n til utbedring og til milj\u00f8tiltak ble innf\u00f8rt rundt 1970.\n\n## 1981-1988: Deregulering av boligmarkedet\n\nBoligmarkedet ble liberalisert, blant annet gjennom forbud mot forkj\u00f8ps- og prisregulerende bestemmelser. Selektive virkemidler \u2013 som egenkapitall\u00e5n (etableringsl\u00e5n) til unge i etableringsfasen \u2013 fikk en st\u00f8rre plass i boligfinansieringen, og den generelle subsidieringen ble redusert. Husbanken var ogs\u00e5 sterkt engasjert i den planmessige byfornyelsen.\n\n## 1988-1996: Gjeldskrise og omlegging\n\n1990-\u00e5rene ble innledet med \u00f8konomiske nedgangstider, gjeldskrise og sammenbrudd i det private bankvesenet. Husbanken finansierte noen \u00e5r nesten all boligbygging i landet. Husbanken gav fra midt p\u00e5 1990-tallet behovspr\u00f8vde tilskudd framfor generelle rentesubsidier p\u00e5 l\u00e5n. Samtidig ble boliger med god tilgjengelighet og livsl\u00f8psstandard premiert med \u00f8kt l\u00e5neutm\u00e5ling.\n\n## 1997-2012 Fra boligbank til velferdsetat\n\nVed \u00e5rtusenskiftet hadde folk flest god boligstandard og de private kredittinstitusjonene fungerte normalt igjen. Kommunene fikk et tydeligere ansvar for \u00e5 bist\u00e5 vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, og\n\n\n\nHusbanken utviklet r\u00e5dgivningsprogrammer og st\u00f8ttet kompetansetiltak for \u00e5 bist\u00e5 dem i arbeidet. Nedbyggingen av store institusjoner var kommet langt, og Husbanken fikk rollen med \u00e5 finansiere bygging av boliger til utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser, eldre og andre med s\u00e6rlige bolig- og omsorgsbehov. Husbanken ga ogs\u00e5 betydelige tilskudd til oppgradering av ordin\u00e6re kommunale boliger til vanskeligstilte i kommunene. Startl\u00e5net ble et sentralt virkemiddel for \u00e5 hjelpe unge og vanskeligstilte til kj\u00f8p av egen bolig. Arbeid med kompetansebygging innen universell utforming, milj\u00f8 og energi og byggeskikk ble en del av arbeidsfelter.\n\n## 2013- Digitalisering og samordnet stat\n\n\n\nHusbankens oppdrag spisses ytterligere mot \u00e5 bist\u00e5 vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Regjeringen gir Husbanken i oppdrag \u00e5 koordinere den sektorovergripende boligsosiale satsingen Bolig for velferd. 10 \u00e5rs engasjement med omr\u00e5del\u00f8ft som del av Groruddalssatsingen trappes ned. Oppgavene innen milj\u00f8, energi og byggeskikk overf\u00f8res til andre. Digitalisering av tjenestene tar fart. Den f\u00f8rste mobilappen for \u00e5 s\u00f8ke bost\u00f8tte lanseres i 2014. Nye brukervennlige l\u00f8sninger for \u00e5 s\u00f8ke l\u00e5n og tilskudd f\u00f8lger raskt etter, og kommunene tilbys enklere og mer effektive saksbehandlingsl\u00f8sninger. \u00abVeiviseren\u00bb lanseres p\u00e5 nett i 2016 som en digital verkt\u00f8ykasse for boligsosialt arbeid innen velferdsomr\u00e5det.\n\n\u00a0\nSist oppdatert: 22.12.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59e725c-fde3-4a41-9091-9d3bc1ddd1a4"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_tritonus-4-per-egil-knudsen-9788203309656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:51Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2003 |\n| Antall sider: | 81 |\n| Illustrat\u00f8r: | Hagen, Olav |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788203309656 |\n\n##### Omtale Tritonus 4\n\n I l\u00e6rerveiledningene til Tritonus finnes det veiledning til temaene i boka, ekstrasanger, forslag til dramaleker og mange andre tips til morsomme aktiviteter. I tillegg er det forslag til hvordan klassen kan sette sammen det man har jobbet med i et tema til en avslutningsforestilling som for eksempel kan vises for foreldre eller andre elever p\u00e5 skolen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f64a8221-ac26-4b6d-8a44-3caccf553d6a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Stjalet-Auschwitz-skilt-til-rette-236892b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:18:21Z", "text": "# Stj\u00e5let Auschwitz-skilt til rette\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:26\n\nPublisert: 21.des.2009 07:15\n\n \nDet ber\u00f8mte skiltet \u00abArbeit macht frei\u00bb som ble stj\u00e5let fra Auschwitz i Polen, er funnet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSkiltet hang over porten til konsentrasjonsleiren. Det ble stj\u00e5let fredag morgen, og tyveriet f\u00f8rte til kraftige reaksjoner fra j\u00f8der over hele verden.\n\nSkiltet ble funnet i tre deler, og fem menn i alderen 25 til 39 \u00e5r er arrestert, opplyser polsk politi. Motivet for tyveriet er ikke kjent.\n\nAuschwitz, der rundt halvannen million j\u00f8der ble drept under andre verdenskrig, er i dag museum.\n\n\n\nDet kjente skiltet som ble stj\u00e5let fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, er n\u00e5 kommet til rette. Skiltet st\u00e5r utenfor Auschwitz 1-leiren, den minste av de to anleggene som er \u00e5pne for publikum. FOTO: AP\n\n\u00abArbeit Macht Frei\u00bb betyr \u00abArbeid gir frihet\u00bb. Det fem meter lange skiltet ble laget av j\u00f8diske fanger p\u00e5 ordre fra de tyske nazistene, som bygde opp et stort kompleks av konsentrasjonsleirer med Auschwitz som sentrum etter overfallet p\u00e5 Polen i 1939.\n\nLederen for Yad Vashem, Israels offisielle minnesmerke over ofrene for nazistenes j\u00f8deutryddelser, stemplet tyveriet av Auschwitz-skiltet som \u00aben krigserkl\u00e6ring\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7556da0a-9754-4360-a22e-492212883b7e"} +{"url": "http://venaasen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:52Z", "text": "Ven\u00e5sen R\u00f8rservice AS ble etablert i 1985. Siden da er det bygget opp en bedrift som i dag teller 31 ansatte fordelt p\u00e5 fem avdelinger som er Brandbu, Gran, Jevnaker, Vikersund og H\u00f8nefoss. Felles for alle avdelinger er butikk med serviceinnstilt betjening og et stort utvalg lagerf\u00f8rte varer og materiell. Bedriftens spredte arbeidsfelt og ekspertise er styrken og grunnen til den omfattende kundemassen vi har i dag.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d76f1e-046d-4320-9f10-cc72af273e5f"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1997-silje-smelvaer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:59Z", "text": "Den mest fantastiske legen jeg har m\u00f8tt. St\u00e5r alltid p\u00e5 for meg og mine. Ser alltid meg som person og ikke bare en pasient p\u00e5 lista. Tar seg alltid god tid, tar ekstra kontroller om hun vil sjekke grundig, ringer for \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r eller sender en SMS etter legetimen om noe skal sjekkes opp i etterkant.\n\n### Ofte sliten, sm\u00e5 irritabel, korter ned p\u00e5 tiden, lite rom for innspill fra pas., hyggelig s\u00e5 lenge pasient ikke er uenig\n\n Skrevet 18. juli 2015 \n\nDenne legen er p\u00e5 lag s\u00e5 lenge pasienten ikke sier henne i mot, og hun tar dessverre dette som sterk kritikk og viser da ingen interesse, og viser lite evne til \u00e5 lytte og beklager seg aldri.\n\n### Hennes vikarierende lege ved permisjon\n\n Skrevet 13. februar 2015 \n\nJeg har aldri f\u00f8r blitt m\u00f8tt med s\u00e5 negativ holdning fra lege som fra hennes vikarierende lege. Jeg mistet tillit allerede ved f\u00f8rste time, og etterlyse bedre kompetanse om hvordan m\u00f8te i relasjon med pasienter med psykiske utfordringer.\n\n### Min lege :)\n\n Skrevet 24. januar 2014 \n\nEtter mange h\u00e5pl\u00f8se leger var det fantastisk \u00e5 komme til Silje og bli m\u00f8tt av forst\u00e5else og hjelpsomhet. Jeg ble gravid i sommer og fikk allerede i uke 3 store problemer men hun hjalp meg gjennom det. Endelig en lege som tenker p\u00e5 deg som en person og ikke et objekt som skal fortest mulig ut. Det hender jo at det er forsinkelser men s\u00e5 er det jo mennesker man jobber med og da er det slik det er\\! Jeg kommer iallfall ikke til \u00e5 bytte fastlege for jeg har funnet min \"faste\" lege :)\n\n### Har desverre d\u00e5rlig erfaring..\n\n Skrevet 3. mai 2013 \n\nByttet lege til Silje, men ble m\u00f8tt med skepsis og lite forst\u00e5else.. Mitt inntrykk er at hun er d\u00e5rlig med pasienter med psykiske lidelser.\n\n\u00a0\u00a0\n2\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Silje Smelv\u00e6r har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d21a17d-27e5-4c94-8337-c96c9957790b"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/veden-som-gir-mest-varme/64062329", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:14Z", "text": "# Hvilken ved er best?\n\n## Veden som gir mest varme\n\nDe fleste av oss som fyrer med ved, fyrer med bj\u00f8rkeved. Men det er ikke bj\u00f8rka som gir mest varme.\n\n4\\. november 2016 kl. 13.21\n\n Kristin S\u00f8rdal \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\nFeller du selv tr\u00e6r, bruker du selvsagt den veden du har tilgjengelig n\u00e5r du har stablet og t\u00f8rket veden best mulig.\n\nMen skal du kj\u00f8pe ved, kan det v\u00e6re greit \u00e5 vite hvordan du sjekker om veden er t\u00f8rr nok og hvilken ved som gir deg mest varme.\n\n## Nordmenn elsker bj\u00f8rkeved\n\nN\u00e5r nordmenn skal fyre med ved, g\u00e5r det mest i bj\u00f8rkeved.\n\n\n\n\\- Om du kj\u00f8per i sekk eller p\u00e5 pall, her er det ingen tvil: 70-80 prosent av vedsalget er bj\u00f8rkeved, sier \u00d8yvind Stranna Larsen, fagsjef i bransjeorganisasjonen Norsk Ved, til Dinside.\n\nHan forklarer dette med at bj\u00f8rka er et av de treslagene som er mest utbredt i Norge, og at det derfor er en vedtype som vi har god tilgang p\u00e5.\n\n\\- Det andre er at det er et bra treslag med hensyn til energiinnhold. Det avgj\u00f8rende for energiinnholdet er egenvekten, og bj\u00f8rk har en forholdsvis h\u00f8y egenvekt, sier Larsen videre.\n\n\\- Ask, eik og b\u00f8k, som er tresorter med h\u00f8yere brennverdi enn bj\u00f8rk, er varmekj\u00e6re treslag som vi ikke har s\u00e5 mye av, sier Larsen, og dette forklarer ogs\u00e5 hvorfor disse tresortene ikke er s\u00e5 mye brukt som brensel i norske vedovner.\n\n## Disse tresortene gir mest varme\n\nI en rentbrennende ovn f\u00e5r du ut rundt 75 prosent av energien, i en gammel vedovn cirka 50 prosent.\n\nEn rentbrennende vedovn slipper ogs\u00e5 ut ganske mye mindre svevest\u00f8v enn en gammel vedovn, det er ogs\u00e5 et godt argument for \u00e5 bytte ut den gamle vedovnen.\n\n(FM3 = Fastkubikkmeter = 1 kubikkmeter fast masse)\n\n| Vedtype | kWh/fm\u00b3 |\n| ------- | ------- |\n| B\u00f8k | 3000 |\n| Eik | 2900 |\n| Ask | 2900 |\n| L\u00f8nn | 2800 |\n| Rogn | 2700 |\n| Bj\u00f8rk | 2650 |\n| Furu | 2350 |\n| Svartor | 2350 |\n| Selje | 2290 |\n| Osp | 2150 |\n| Gran | 2150 |\n| Gr\u00e5or | 1900 |\n\n*Kilde: Enova*\n\n## Slik sjekker du om veden er t\u00f8rr nok\n\nJo fuktigere veden er, jo mindre energi f\u00e5r du ut av den, fordi energien som veden produserer da heller brukes p\u00e5 \u00e5 fordampe vannet.\n\nVed b\u00f8r helst ikke ha over 20 prosent fuktighet. Hvis du vil ha ordentlig t\u00f8rr ved, enten du kj\u00f8per hos en st\u00f8rre forhandler eller hos en lokal leverand\u00f8r, kan du m\u00e5le med en fuktm\u00e5ler.\n\n**Eller du kan sjekke t\u00f8rrheten ved hjelp av oppvaskmiddel:**\n\n**- Hvis alle bytter til vedfyring, er det katastrofe\\!**\n**Vedovner avgir mer svevest\u00f8v enn biltrafikken\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07e60a27-1942-490a-9f62-97fdca1ce959"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/her-er-office-2007/63626808", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:33Z", "text": "\n\n## Her er Office 2007\\!\n\nMicrosofts st\u00f8rste oppgradering av programmene Word, PowerPoint, Excel og Outlook noensinne er ferdig, og vi har testet. Her finner du bilder, videoer og v\u00e5re meninger\\!\n\n22\\. november 2006 kl. 3.30\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nAllerede i mai presenterte vi en gjennomgang av den andre betaversjonen av Microsoft Office System 2007, og selv om den p\u00e5 langt n\u00e6r var ferdigstilt, gav den bud om store endringer i grensesnittet og arbeidsflyten i forhold til 2003-utgaven. N\u00e5 er produktet ferdig, og er ventet i butikkhyllene i januar. DinSide Data har imidlertid f\u00e5tt et eksemplar av den engelske utgaven allerede, og presenterer her en gjennomgang av de viktigste endringene og forbedringene.\n\n### Skal knuse konkurrentene\n\n## Her er Office 2007\\!\n\n1. Oppsummering og konklusjon\n2. 4\\. Smarte nye funksjoner\n3. 3\\. Nye filformater\n4. 2\\. Nytt grensesnitt og enklere tilgang til funksjonene\n5. 1\\. Installasjon\n\n \nMicrosoft har satt inn store ressurser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Office 2007 smartere og annerledes enn forgjengerne, blant annet med langt sterkere prosess-tankegang. En av de viktigste grunnene heter OpenOffice.org, et gratis alternativ til Office - som b\u00e5de er Office-kompatibel og langt p\u00e5 vei har sammenfallende grensesnitt og funksjonalitet. I det siste har vi sett mange eksempler p\u00e5 at bedrifter og privatpersoner har meldt overgang til OpenOffice.org, rett og slett fordi det har gitt dem det de trengte.\n\n### Billig-versjon for hjemmebruk\n\nDerfor lanseres ogs\u00e5 Office 2007 i hele \u00e5tte forskjellige versjoner, myntet p\u00e5 forskjellig bruk og behov. Minst fire av disse vil v\u00e6re tilgjengelig for forbrukermarkedet, og heldigvis videref\u00f8rer Microsoft suksessen med en hjem/student-versjon til rundt tusenlappen. Denne inneholder basisprogrammene Word, PowerPoint, Excel og OneNote (OPPDATERT: vi kom dessverre f\u00f8rst i skade for \u00e5 nevne Outlook i denne sammenhengen), og kan installeres p\u00e5 inntil tre PCer.\n\nDen mest omfattende versjonen heter Ultimate, og inneholder disse programmene pluss Access, Sharepoint Designer, InfoPath, OneNote, Publiser, Groove, Visio og Project - og med en prislapp p\u00e5 679 dollar i USA, m\u00e5 du regne med \u00e5 punge ut minst 5.000 kroner pr lisens n\u00e5r produktet blir tilgjengelig i Norge.\n\nMicrosoft Office 2007 vil v\u00e6re tilgjengelig for bedriftsmarkedet fra 30. november i \u00e5r.\n\n### Verdt \u00e5 oppgradere?\n\nP\u00e5 de neste sidene vil vi presentere en gjennomgang av de viktigste nyhetene og forandringene i standardprogrammene Word, Excel, PowerPoint og Outlook i Office 2007. Flere av Office-versjonene best\u00e5r av langt flere programmer. En av de litt mer spesielle nyhetene er Office Groove, som du kan lese mer om hos v\u00e5rt s\u00f8sternettsted Digi.no.\n\n### \\>\\>F\u00f8rst: Installasjon\n\nDu kan ogs\u00e5 hoppe rett til v\u00e5r Oppsummering og konklusjon.\n\n - programvare\n - data\n - kontor\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# McAfee lover bot og bedring etter Dinside-kritikk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e08acb9d-fea8-48ea-ad80-d84ee37e9408"} +{"url": "https://sotengelen.wordpress.com/2012/01/20/drommemannen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:38Z", "text": "# sotengelen\n\n## \\~ Litt svidde vinger har vi alle sammen. Ikke sant?\n\n\n\n# Dr\u00f8mmemannen\n\n**20** *fredag* Jan 2012\n\n**Stikkord**\n\nKriteriene vil vise seg n\u00e5r han er funnet.\n\nI dag er han ansiktsl\u00f8s.\n\nJeg vet han har gode hender.\n\nS\u00e5nne som st\u00f8tter fast n\u00e5r grunnen er ujevn under fotbladene.\n\nI rolige \u00f8yeblikk kan de stryke lett over spente nakkemuskler.\n\nHan vet n\u00e5r han m\u00e5 si noe og n\u00e5r han bare kan v\u00e6re stille.\n\nHan vet jeg vil ha ham, alltid.\n\nResten er \u00e5pent.\n\nVi f\u00e5r se.\n\n### 32 thoughts on \"Dr\u00f8mmemannen\"\n\n1. Jenny *said:*\n \n 21\\. januar 2012, kl. 07:06\n \n Du og jeg har samme dr\u00f8mmemann..\n \n - sotengelen *said:*\n \n 21\\. januar 2012, kl. 12:47\n \n La oss h\u00e5pe at det fins minst to s\u00e5nne der ute da\u2026\n \n2. tantebe *said:*\n \n 21\\. januar 2012, kl. 20:19\n \n De finnes..en til hver. Let godt \ud83d\ude42\n \n - sotengelen *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 10:02\n \n Bare en? Nja, la oas h\u00e5pe de har doblet opp noen steder. Kriteriene er ikke altfor spesifikke. \ud83d\ude09\n \n3. Jenny *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 06:21\n \n Jeg tror det finnes flere slike, men jeg gidder ikke lete. Han f\u00e5r finne meg. Jeg er litt lat..\n \n - sotengelen *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 10:03\n \n N\u00e5 innr\u00f8mme at jeg nok leter litt. S\u00e5nn forsiktig.\n \n4. Alexia *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 12:31\n \n La oss h\u00e5pe det fins minst 3 da\\! Jeg og vil ha s\u00e5nn. Og s\u00e5 skal han v\u00e6re 1.90 h\u00f8y. Omtrent.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 12:35\n \n Vi vil alle ha en dr\u00f8mmemann. \ud83d\ude09\n \n5. \u00d8ystein *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 12:50\n \n Hei jenter\\!\n \n Det var jeg som bes\u00f8kte dere i dr\u00f8mmene deres. Jeg er dessverre ikke 1.90 h\u00f8y. Jeg bare latet som \ud83d\ude09\n \n - sotengelen *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 12:54\n \n Det er greit det. I dr\u00f8mmene. I virkelighetetn fungerer det d\u00e5rligere \u00e5 late som.\n \n Vi setter pris p\u00e5 \u00e6rlighet. \ud83d\ude09\n \n - Alexia *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 13:45\n \n hvor h\u00f8y er du da???? er litt slingingsmonn\u2026.\n \n - Alexia *said:*\n \n 22\\. januar 2012, kl. 13:45\n slingringsmonn heter det.\n \n - \u00d8ystein *said:*\n \n 23\\. januar 2012, kl. 08:59\n \n Hehe\\! Er 1.80 h\u00f8y. \n Sotengel: Det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5. \n L\u00f8gn og fanteri f\u00f8rer vel stort sett bare til at sannheten til slutt biter en i rompa.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 23\\. januar 2012, kl. 09:15\n \n 180 ca holder vel. Eller hva sier du Alexia? \ud83d\ude09\n \n6. \u00d8ystein *said:*\n \n 23\\. januar 2012, kl. 09:22\n \n Det holder for meg, ihvertfall \ud83d\ude09\n \n7. msjackson *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 00:30\n \n Gode hender er viktig\\! \n Noen ganger er dr\u00f8mmemannen en forkledd dust\\!\n \n - sotengelen *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 11:59\n \n Hmmm, den der tror jeg nesten du m\u00e5 forklare n\u00e6rmere\u2026 \ud83d\ude42\n \n - \u00d8ystein *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 12:03\n \n Vet mange damer tiltrekkes av badboys. \n Derfor pleier jeg \u00e5 kle meg som en dust og oppf\u00f8re meg deretter slik at de blir b\u00e5de tiltrukket og positivt overrasket ;-).\n \n - sotengelen *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 12:07\n \n H\u00f8res ut som en ufeilbarlig plan\\! \ud83d\ude09\n \n8. msjackson *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 00:31\n \n ..sorry jeg mente.. forkledd som en dust\\! \ud83d\ude09\n \n - sotengelen *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 11:59\n \n Fremdles ikke helt sikker p\u00e5 hva du mener. \ud83d\ude09\n \n - msjackson *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 14:39\n \n Den var litt difus ser jeg.. Og kanskje litt inside (mitt hode). Men akkurat som jeg kan bli CruellaDeville noen dager i m\u00e5neden, og forvandles fra dr\u00f8mmedame til mareritt eller no, s\u00e5 tar samboer dustekostyme p\u00e5 enkelte ganger., hehe. well.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 16:05\n \n Ah, skj\u00f8nner. S\u00e5 du mener det er viktig at vi treffer dr\u00f8mmemannen p\u00e5 riktig tidspunkt?\n \n - msjackson *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 20:01\n \n ok. skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare min fl\u00e5sete kommentar :S Men j f\u00f8ler meg litt teit n\u00e5, som \u00f8delegger den fine romantiske stemingen. sukk. well. N\u00e5r du har bodd sammen med dr\u00f8mmemannen en stund, s\u00e5nn ca 7 \u00e5r, s\u00e5 oppdager man at han b\u00e5de promper og kan oppf\u00f8re seg som en dust. Heldigvis er det kortvarig. Men alts\u00e5, poenget var vel at heller ikke dr\u00f8mmemannen er helt perfekt, s\u00e5lenge det er et menneske det er snakk om \ud83d\ude09 \n Huff, n\u00e5 \u00f8dela jeg hele poesien..\n \n - sotengelen *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 20:50\n \n Veldig s\u00f8tt av deg som pr\u00f8ver s\u00e5 hardt \u00e5 forklare til dumme meg. \ud83d\ude00 Jeg skj\u00f8nner hva du vil frem til.\n \n Uttrykket dr\u00f8mmemann var mer ment som at han finnes et sted i dr\u00f8mmene. Ingen er perfekte. Derfor ingen flere kriterier.\n \n Poesi kan ikke \u00f8delegges, men jeg er usikker p\u00e5 om mine skriblerier og funderinger kvalifiserer til slikt et pent ord. \ud83d\ude09\n \n9. \u00d8ystein *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 16:17\n \n Trodde vi ble enige om at dr\u00f8mmemannen var en dere jenter kun m\u00f8ter i s\u00f8vne, jeg? \n \ud83d\ude09\n \n Hils han fra meg neste gang. hehe.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 17:05\n \n Du mener han ikke finnes i v\u00e5kenverden?\n \n Kan jo v\u00e6re det er deg. \ud83d\ude09\n \n10. \u00d8ystein *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 22:57\n \n Sotengel: Slikt g\u00e5r det an \u00e5 finne ut av. Du f\u00e5r slenge over en mail om du f\u00f8ler for det. Oeyssund at gmail.com\n \n MsJackson: \n Heldig du som brukte hele 7 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 finne ut at han du var sammen med faktisk prompet.\n \n Jeg fant ut enda tidligere at jenter ogs\u00e5 promper, s\u00e5 det s\u00e5\\! \ud83d\ude09\n \n - msjackson *said:*\n \n 24\\. januar 2012, kl. 23:28\n \n \u00d8ystein: Jeg har \u00e5penbart ordlagt meg utrolig kl\u00f8nete her, og det er lett \u00e5 misforst\u00e5. Poenget mitt var at vi kanskje leter etter noe som ikke eksisterer. Ikke at jeg mener Sotengelen gj\u00f8r det. Hun har ikke urealistiske eller mange krav. Men ofte er det slik at man lager seg et dr\u00f8mmebilde av en partner, en forherliget skikkelse, som neppe kan finnes. \n OG- jeg m\u00e5 presisere at jeg IKKE brukte 7 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 finne ut av at han prompet. Poenget med \u00e5 skrive det var at jeg fortsatt anser han som dr\u00f8mmemannen, etter 7 \u00e5r med promping;)\n \n - \u00d8ystein *said:*\n \n 25\\. januar 2012, kl. 08:39\n \n Dr\u00f8mmebildet kan nok v\u00e6re farlig ja. \n Godt vi ikke snakker om langvarig promping her. Slikt kan b\u00e5de \u00f8delegge underbukser og f\u00e5 glansbilder til \u00e5 sprekke ;-).\n \n - sotengelen *said:*\n \n 25\\. januar 2012, kl. 10:21\n \n T\u00f8ffing du \u00d8ystein\\! Legge ut eposten sin p\u00e5 jenteblogg\\! \ud83d\ude09\n \n Dere er fine begge to\\! \ud83d\ude00\n \n - \u00d8ystein *said:*\n \n 25\\. januar 2012, kl. 10:51\n \n Ja.. Jeg lurer litt p\u00e5 hva jeg er i ferd med \u00e5 utsette meg for her. Jeg som b\u00e5de har hoppet i fallskjerm, ridd kamel og hest (de to sistnevnte var mest spennende.. Og sikkert mest farlig og), lar meg ikke skremme s\u00e5 lett.. Med mindre det er snakk om \u00abde\u00bb dagene i m\u00e5neden som MsJackson er inne p\u00e5 her. \u00abDe\u00bb dagene tar \u00abdr\u00f8mmemannen\u00bb ingen sjanser ;-).\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73882294-053f-473d-a677-54ba4c1c1571"} +{"url": "https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/recon/para-ranger-synkron-pack-120l/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:05Z", "text": "#### 5 \u00e5rs garanti\n\n \nP\u00e5 produksjons- og materialfeil.\n\nBygget p\u00e5 det integrerte Synkron\u2122 b\u00e6resystemet, er dette en anatomisk utgave av pakkrammesekken. Synkron\u2122 b\u00e6resystemets unike og anatomisk utformede rammekonstruksjon og skulderstropper, samt et roterende hoftebelte, gj\u00f8r at sekken f\u00f8lger kroppens bevegelser, noe som bidrar til forbedret balanse, bedre vektfordeling og derigjennom \u00f8kt b\u00e6rekomfort. B\u00e6resystemet har ogs\u00e5 h\u00f8ydejustering for individuell tilpasning. De to sidelommene p\u00e5 sekken (8L) kan enkelt kobles sammen og gj\u00f8res om til en ekstra 16 liters fluktsekk med eget b\u00e6resystem. Utviklet sammen med spesialstyrkene\\!\n\n - Slitestyrke6\n - Lettvekt2\n\n### Bruksomr\u00e5der\n\nTurg\u00e5ing, Fjelltur, H\u00f8yfjellsjakt, Fjelltur\n\nVekt 3860 gr. | Modelnr. 0045-00\n\n - - synkron\u21224 *\u00c5pne*\n Det anatomiske systemet er bygget opp rundt den velpr\u00f8vde flate og stive synkron-skinnen p\u00e5 midten av sekkens bakside. Ved \u00e5 fungere som en ekstern ramme stabiliserer den sekkens innhold og s\u00f8rger for god b\u00e6rekapasitet. Den grunnleggende ideen med seledesignen er \u00e5 spre vekten ergonomisk utover en st\u00f8rre flate for \u00e5 \u00f8ke komforten. Ergonomisk utformede og laminerte multikompakte skulderstropper sprer vekten utover hele b\u00e6restroppens kontaktflate og gir stabilitet og komfort. Synkron-hoftebeltet gir h\u00f8y lastekapasitet og b\u00e6rekomfort gjennom fire viktige designdetaljer: Ergonomisk form, Delrin Rod\u2122, en vevet motkraftsl\u00f8sning, og det velkjente Synkron\u2122-systemet for hofterotasjon. 1) Aluminiumsskinne p\u00e5 midten av sekkens bakside. H\u00f8ydejustering p\u00e5 skulderstroppene. 2) Hoftebelte-rotasjon med feste nederst p\u00e5 midtskinnen. 3) Formede multikompakte skulderstropper med st\u00f8ttende skumpolstring. 4) Toppstrammere p\u00e5 skulderstroppene. 5) Skulderstropper med skulderpute for beskyttelse. 6) Justerbar bryststropp p\u00e5 fronten av skulderstroppen. 7) Kroppsh\u00f8yde mann 170\u2013190 cm/dame 160\u2013180 cm. 8) B\u00e6revekt: 15 kg til 25 kg.\n\n - Tekniske detaljer *\u00c5pne*\n \n - En topplomme med glidel\u00e5s *\u00c5pne*\n - To sidelommer *\u00c5pne*\n - Hovedrom som kan deles i to *\u00c5pne*\n - Formst\u00f8pte og laminerte skulderremmer *\u00c5pne*\n - To kompresjonsremmer i hver side *\u00c5pne*\n\n## Disse passer perfekt til\n\n\nAsked by: Jenski\n\nThe water resistance of the Norr\\\u00f8na recon Para Ranger backpack is medium, meaning it will resist some water because of it's heavy duty fabric, but it is not waterproof. We recommend using waterproof inner bags, like this one to protect the clothing. https://www.norrona.com/en-GB/products/general-outdoor/waterproof-innerbag-syncronflex/ Best regards, Jens Norr\\\u00f8na Fan Support\n\nAnswered by: Jenski\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4a4df13-07dc-4cf5-956a-2a8c229daf5a"} +{"url": "https://curlylife.com/2009/06/15/bokkontrakt-og-sommerfugler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:15Z", "text": "# A Curly Life\n\n# Bokkontrakt og sommerfugler\n\nPosted on juni 15, 2009 by Kristin Oudmayer\n\n**P\u00e5 grunn av sykdom har det v\u00e6rt stille fra meg om Mobbebloggen** **** **og bokprosjektet** ****** **de siste ukene. Det betyr p\u00e5 ingen m\u00e5te at prosjektet har ligget brakk. Tvert i mot har det skjedd spennende ting siden sist, og b\u00e5de dugnads\u00e5nd og engasjement\u00a0lever i beste velg\u00e5ende, selv om jeg ikke har f\u00e5tt nedlagt like stor innsats som jeg \u00f8nsker.**\n\nOnsdag i forrig uke hadde jeg mitt f\u00f8rste m\u00f8te (i febert\u00e5ke) med forlagssjefen i Humanist forlag, **Bente Pihlstr\u00f8m**. Vi diskuterte de generelle rammene rundt prosjektet og definerte b\u00e5de tidspespektiv, antall sider og illustrasjoner. Da jeg gikk fra kontoret hennes hadde jeg min f\u00f8rste bokkontrakt i vesken\\! Selv om det gjenst\u00e5r en hel del arbeid med boken og antageligvis en del diskusjoner rundt innhold og utforming, s\u00e5 er det ikke \u00e5 overdrive og si at det var en av mine st\u00f8rste \u2013 og kan hende viktigste dager \u2013 noensinne. Jeg er p\u00e5 vei mot forfatterdr\u00f8mmen \u2013 p\u00e5 ordentlig\\!\n\nEtter et hyggelig og konstruktivt m\u00f8te med sv\u00e6rt mange gode tilbakemeldinger p\u00e5 arbeidet mitt s\u00e5 langt, ble jeg fulgt opp i 3.etasje i \u00e6rverdige Humanismens hus.\u00a0Der holder\u00a0Arnfinn Pettersen til som redakt\u00f8r for tidsskriftet Humanist. Arnfinn \u2013 @dentvilsomme p\u00e5 Twitter \u2013 er mannen som umiddelbart kontaktet meg da jeg for omlag en m\u00e5ned siden sk\u00f8yt fra hofta og stilte et noks\u00e5 \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l til Twittersf\u00e6ren.\u00a0Jeg spurte om noen hadde r\u00e5d til en som mente \u00e5 besitte en glimrende bokid\u00e9. Arnfinn varte meg umiddelbart og ba meg sende ham en presentasjon og utdyping av tankene mine. Etter \u00e5 ha mottatt skribleriene mine, tilb\u00f8d han seg \u00e5 presentere tankene mine for forlaget \u2013 allerede dagen etter. Samme dag som han gener\u00f8st\u00a0presenterte ide\u00e9n, fikk jeg epost fra Bente Pihlstr\u00f8m som synes prosjektet virket sv\u00e6rt spennende og \u00f8nsket\u00a0kontakt.\u00a0\u00a0Resten av historien kjenner de fleste av dere. Vel, Arnfinn tok meg med ut p\u00e5 en kopp kaffe som varte i over en time (og jeg kom nesten for sent til skoleavslutningen til barna). Un\u00f8dvendig \u00e5 poengtere at det var en hyggelig time og et godt m\u00f8te.\n\nPihlstr\u00f8m og Arnfinn har stilt seg fullt og helt til disposisjon som r\u00e5dgivere og ballspillere \u2013 og begge hevdes \u00e5 v\u00e6re strenge men rettferdige. Det er egenskaper jeg setter stor pris p\u00e5 og som bidrar til at jeg f\u00f8ler meg godt ivaretatt. Dette er min f\u00f8rste bok og jeg\u00a0\u00f8nsker selvsagt at **Mobbeboka** blir den beste boken skrevet om temaet noensinne\\!\n\nTorsdag i forrige uke \u2013 alts\u00e5 dagen etter kontraktsm\u00f8tet \u2013 var jeg etter foresp\u00f8rsel fra Victoria i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 holde foredrag (fortsatt i febert\u00e5ke) om sosiale medier og psykisk helse **** sammen med en av bloggsf\u00e6ren mest markante personligheter, Virrvarr**.** Arrang\u00f8rene \u00f8nsket at jeg skulle\u00a0snakke om\u00a0b\u00e5de Erfaringsbloggen og Mobbebloggen/Mobbeboka og jeg f\u00f8ler jeg fikk god anledning til \u00e5 presentere bokprosjektet. I etterkant av foredraget \u2013 hvor Virrvarr holdt et forrykende og engasjerende innlegg med h\u00f8ytlesning fra sin egen blogg \u2013 har jeg f\u00e5tt tre henvendelser fra folk som muligens \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re meg snakke mer om prosjektene mine. Kanskje f\u00e5r jeg gleden av \u00e5 snakke for studenter p\u00e5 HIO til h\u00f8sten. Nok en bemerkelsesverdig dag ble avsluttet med en sv\u00e6rt hyggelig tyrkisk middag og en lang, berikende samtale med Virrvar, som jeg gleder meg til \u00e5 treffe igjen.\n\n**De neste dagene vil jeg legge ut informasjon om tidsfrister for innsendelse av bidrag, samt lansere en photochallenge\u00a0i samarbeid med sv\u00e6rt behjelpelige** Morten Prom**. F\u00f8lg med, spennende ting er i gj\u00e6re n\u00e5 som feber og vondter er i ferd med \u00e5 erstattes av sommerfugler i magen og (langsomt \u00f8kende) overskudd.**\n\n**PS\\!** *Nevnte jeg forresten at jeg ogs\u00e5 har blitt invitert p\u00e5 bloggcamp i Kristiansand neste helg? Nok en arena hvor jeg kan promotere boksprosjektet og allerede n\u00e5 er det flere som har meldt interesse for \u00e5 diskutere mulige bidrag med meg. Les mer om Bloggcamp her*\n### *Relatert*\n\n\n\n\n# Kristin Oudmayer\n\n\n\n12.februar 2014 lanserte jeg min andre bok om mobbing: \"Du er viktigere enn du tror. En h\u00e5ndbok om forebygging og h\u00e5ndtering av mobbing\" (Humanist forlag). I 2010 gav jeg ut boken \"Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, h\u00e5p og ansvar\". Har skrevet flere artikler og kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de s\u00e5rbare barna. De siste \u00e5rene har jeg holdt over 200 foredrag for barn og voksne om mobbing, betydningen av \u00e5 se andre og vise at man bryr seg. \n \nLeken og kreativ dagdr\u00f8mmer som samler p\u00e5 gode formuleringer og fine mennesker. Er lidenskapelig opptatt av barns rettigheter, psykiatri, musikk og b\u00f8ker. \n \nJobber som fagansvarlig for prosjektet \"Du kan v\u00e6re Den ene\" i UNICEF Norge, hvor jeg ogs\u00e5 jobber med PR og sosiale medier.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07e95ae3-40de-42ef-9cbc-3306ea520aca"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2013/03/de-fleste-loppeentusiater-kjenner-nok_15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:59Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## fredag 15. mars 2013\n\n\n\n \nDe fleste \"loppeentusiater\" kjenner nok til Staffordshire kopper.., men m\u00e5 innr\u00f8mme jeg ikke har sett hunder derfra f\u00f8r.,, Fant denne p\u00e5 sist helgs bruktmarked, og falt pladask:)\n\n \n\n\n\n \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSusi sa...\n\nSweet :)\n\n 15. mars 2013 kl. 11:58 \n\n\n\n\nlavendulae sa...\n\nS\u00f8t hund, men hvor kommer den gule fiiiiine lysestaken din fra?\n\n 15. mars 2013 kl. 13:52 \n\n\n\n\n\nHei\\! S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se en slik hund her i blogglandia - det er sannelig ikke ofte. Jeg har en lignende (blogget den torsdag 6. sept. 2012). Jeg var heldig \u00e5 komme over en skikkelig gammel hund som n\u00e5 er min favoritt. Slike hunder har en artig historie. Visst du g\u00e5r inn p\u00e5 innlegget mitt kan du se. Mvh Stilleben\n\n 19. mars 2013 kl. 06:01 \n\n\n\n\n\n\u00c5pent hus sa...\n\nah \nhusker morfar hadde to slike hunder som stod p\u00e5 kaminen :) \nbringer frem minner. \n \nnyt funnet ditt \n \nog riktig god p\u00e5ske \nhilsen \n\u00c5pent^hus\n\n 22. mars 2013 kl. 09:54 \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "827d5d43-cb40-49cf-9678-5eeaf010c53a"} +{"url": "https://snl.no/kongepingvin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:39Z", "text": "# kongepingvin\n\n\n\nKongepingvin, fugleart i pingvinfamilien. Ligner keiserpingvin, men er mindre (94 cm h\u00f8y) og har kraftigere farger. Hekker p\u00e5 subantarktiske \u00f8yer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b91143b1-fb0c-4705-b9e7-7ca47068d061"} +{"url": "http://ballerinastina.blogspot.com/2011/04/detaljer-fra-hobbyrommet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:45Z", "text": "\n\n## tirsdag 12. april 2011\n\n### Detaljer fra hobbyrommet\n\nI andre etasje har vi et rom som brukes som gjesterom og mitt hobbyrom. Alt er malt hvitt; vegger, tak, vinduer, d\u00f8r, gulv, skapd\u00f8rer, lister...ja alt\\! Jeg liker \u00e5 ha hvitt som basisfarge, s\u00e5 kan jeg heller g\u00e5 bananas med andre farger p\u00e5 m\u00f8bler og tilbeh\u00f8r.\n\n\n\n\u00a0Fargerikt papir fra Rie Elise Larsen og en bunke med BoligLiv - to danske favoritter\\!\n\n\n\u00c5shild - prydeligbloggen sa...\n\nBle skikkelig glad av dette innlegget\\! og takk for b\u00e5tmalingstipset. Det kan komme godt med i disse oppussingstider :)\n\n 12. april 2011 kl. 17:21 \n\n\n\n\n\nH\u00f8ytrykk sa...\n\nLekkert\\! Bilder man blir glad av \u00e5 se p\u00e5\\!\n\n 12. april 2011 kl. 18:31 \n\n\n\n\n\nLi/Sm\u00e5tingene sa...\n\nHerlige fargeglade bilder\\! \nNydelig innpakningspapir - noe \u00e5 sette p\u00e5 \u00f8nskelista... ;-) Og helt nyyydelig farge p\u00e5 det bordet\\! Ja, maling er jammen ikke billig, alts\u00e5\\! S\u00e5 det var et godt tips :-) \n \nHa en fin kvled\\! \n:-)\n\n 12. april 2011 kl. 20:42 \n\n\n\n\n\nLi/Sm\u00e5tingene sa...\n\nEn fin kveld, da, mente jeg ;-) \nMen det skj\u00f8nte du kanskje?\\! \n \n:-)\n\n 12. april 2011 kl. 20:42 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, her var det MYE fint \u00e5 hvile \u00f8ynene p\u00e5, og massevis av sukkert\u00f8y for \u00f8yet, hehe. Nydelige farger\\!\\!\n\n 12. april 2011 kl. 20:54 \n\n\n\n\nHerlig innlegg, gjesterom, hobbyrom og farger ;) \nEtt skikkelig inspirasjonssted\\!\n\n 12. april 2011 kl. 21:11 \n\n\n\nDet ser ut som et fint hobbyrom/gjesterom\\! Fine farger preger rommet :-)\n\n 12. april 2011 kl. 21:30 \n\n\n\n\n\n\u00c5shild - prydeligbloggen sa...\n\nMen du - jeg pr\u00f8ver \u00e5 finne en mailadresse til deg - kan du maile meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org? har et sp\u00f8rsm\u00e5l... :)\n\n 12. april 2011 kl. 21:58 \n\n\n\n\n\nHei hei, jeg er helt enig med deg at hvit base er fint, og heller mixe med farger p\u00e5 stasjet. :-))Takk for tips om maling, det er herved notert.\n\n 13. april 2011 kl. 09:01 \n\n\n\n\n\nRosa sa...\n\nFor et DEILIG innlegg\\!\\! \n\\*GLAD N\u00c5\\!\\* \n \nHa en str\u00e5lende onsdag... i regnet;-) \n \nKlem, Rosa\n\n 13. april 2011 kl. 09:01 \n\n\n\n\n\nJill i Fyra Rum och K\u00f6k sa...\n\nVilket h\u00e4rligt rum\\! S\u00e5 fint med en vit bas och alla vackra f\u00e4rger i detaljerna. Det lilla bordet \u00e4r s\u00e5 l\u00e4ckert\\! \n \nHoppas du har haft en fin onsdag\\!\n\n 13. april 2011 kl. 19:48 \n\n\n\n\n\nVeronica sa...\n\nInspirerende\\! Holder p\u00e5 \u00e5 lagehobbyrom/kontor s\u00e5 dette var veldig g\u00f8y. Likte spesielt godt det lilla bordet. Har et bord jeg skal male og lilla maling i boden. Mulig jeg hermer litt etter deg. \nJeg legger meg som f\u00f8lger, jeg\\! \nKlem\n\n 15. juni 2011 kl. 23:17 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bc796ad-ff99-4338-a6e9-1e7434c98505"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/den-alternative-forklaringen-pa-ernas-lofoten-demens-de-visste-akkurat-hva-de-gjorde/351391", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:23Z", "text": "\n\n# \u00abDen alternative forklaringen p\u00e5 Ernas Lofoten-demens: De visste akkurat hva de gjorde\u00bb\n\n - Lars Taraldsen\n - Olje og gass\n - 9\\. sep. 2016 - 12:49\n\nOlje- og energiminister Tord Lien var i godt hum\u00f8r da han under \u00e5rets oljefest i Stavanger annonserte nominasjonsprosessen til 24. konsesjonsrunde sammen med statsminister Erna Solberg.\n\nHan gnisset tenner og svarte t\u00e5lmodig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00a0Erna smilte ogs\u00e5.\n\n**Hun snakket varmt om hvor viktig det er med nye leteomr\u00e5der. Norsk gass skal nemlig erstatte kull i Europa og er derfor en sv\u00e6rt viktig del av klimal\u00f8sningen.**\n\nDet snakkes ikke like ofte om hvilken plass den norske oljen \u2013 som man gjerne finner i jakten p\u00e5 gassen \u2013 har i dette bildet, men det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re.\n\nKort tid etter gikk Statoil-sjef Eldar S\u00e6tre ut i VG og fortalte at petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten ville v\u00e6re bra for klimaet.\n\n#### Forvirrende\n\nOg akkurat i det norsk oljepolitikk var i ferd med \u00e5 n\u00e5 toppen av kjedelige og forutsigbare utspill, kommer Tord Lien og leverer en forfriskende og forvirrende pakke:\n\nHan inviterer alts\u00e5 oljeselskapene til \u00e5 bruke tid, penger og ressurser p\u00e5 \u00e5 nominere omr\u00e5der utenfor Lofoten\u00a0som er fredet frem til etter valget i 2017.\n\n\n\n**Samtidig gj\u00f8r han det klinkende klart at dette var meningen. P\u00e5 toppen av dette legger han til at oljeselskapene kan nominere disse omr\u00e5dene s\u00e5 mye de vil: De vil uansett ikke bli utlyst, av respekt for samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig folkeparti.**\n\nDeretter hevder statsministeren\u2013 hvis statssekret\u00e6r tidligere var Lofoten-talsmann i Oljeindustriens Landsforening (Norsk olje og gass i dag) \u2013 overfor VG at hun har f\u00e5tt et anfall av demens\u00a0og at regjeringen glemte samarbeidsavtalen.\n\nUff da, ja, fort gjort \u00e5 glemme den.\n\nEtter dette sendte Tord Lien ut en helomvending, akkompagnert av et nytt kart. Her var de rosa omr\u00e5dene i Nordland 6 og M\u00f8re-blokkene blitt hvite igjen. Ikke lenger \u00e5pne for nominasjon.\n\n**Det hadde v\u00e6rt forfriskende om regjeringen kunne ha forklart fadesen p\u00e5 en annen m\u00e5te. For eksempel denne: Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 under radaren for \u00e5 f\u00e5 fortgang i \u00e5pningen av Nordland VI og M\u00f8re-blokkene fungerte ikke, og vi valgte derfor \u00e5 droppe det n\u00e5r planen ble avsl\u00f8rt.**\n\n#### Vil \u00e5pne Nordland 6 i 2018\n\nDet er flere aspekter som h\u00f8rer med i bakgrunnen til\u00a0denne historien:\n\n - *Det tok relativt mange dager fra de kontroversielle kartene ble offentliggjort av Oljedirektoratet, til Venstre, KrF og alle andre ble klar over hva dette innebar. Det var f\u00f8rst da v\u00e5kne journalister i Upstream skrev om saken over en uke etterp\u00e5 at samarbeidspartiene ble klar over \"snik\u00e5pningen\"*\n - *Under et intervju med Upstream\u00a0p\u00e5 ONS fortalte Tord Lien eksplisitt at han trodde det var mulig \u00e5 levere en plan for \u00e5pning av Nordland 6 allerede f\u00f8r sommeren 2018. Dette betyr at det mest sannsynlig er et arbeid p\u00e5 gang i departementet for \u00e5 forberede denne \u00e5pningen.*\n - *Tord Lien visste n\u00f8yaktig hva han gjorde da de tilgjengelige blokkene i nominasjonsprosessen ogs\u00e5 inkluderte Nordland 6 og M\u00f8re-blokkene. Dette gjorde han klart da departementet sendte ut bakgrunnsnotater til journalister om hvorfor disse blokkene n\u00e5 kunne nomineres: \"Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for \u00e5 sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt \u00e5 ikke begrense kunnskapsinnhenting un\u00f8dvendig\", het det i forklaringen fra Olje- og energidepartementet.*\n\nVenstres Ola Elvestuen sa tidlig at dette var \"kl\u00f8nete\" fra regjeringen. Han har l\u00e6rt seg kunsten \u00e5 underdrive.\n\nPoenget er at et profesjonelt departement ikke \u00e5pner opp kontroversielle omr\u00e5der for nominasjon \u2013 med skriftlige begrunnelser for hvorfor de gj\u00f8r det \u2013 fordi noen har v\u00e6rt kl\u00f8nete.\n\n**Det gj\u00f8r de fordi de \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne opp omr\u00e5dene for nominasjon.**\n\n## \u00c5 ikke vite hva GDPR er kan koste bedriften dyrt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b4af7cf-2ac0-42b9-88f8-3217a9ecdb88"} +{"url": "https://issuu.com/ostfoldkunstsenter/docs/skop_program?e=26280435/30000297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:15Z", "text": "17\\. sept. \u2013 16. okt. / 2016\n-----\n\nBegge FOTO: Kjell S. Stenmarch\n\nSofie N\u00f8rstreng: \"\u00d8velser i poesi\"\n\nVELKOMMEN TIL \u2013SKOP / \u00d8STFOLD KUNSTFESTIVAL og KUNSTH\u00c5NDVERK 2016\n\n10 000 kubikkmeter med kunsth\u00e5ndverk\\!\n\n\u2013 SKOP er en ny, stor kunstbegivenhet i \u00d8stfold og Fredrikstad som varer en hel m\u00e5ned. Festivalen som er initiert av \u00d8stfold Kunstsenter (\u00d8KS), inviterer til et mangfoldig kunstprogram med: Utstillinger, kunstnersamtaler, guidet kunstsafari i Sarpsborg, Fredrikstad og Askim. Seminar om kunstens plass i offentlige rom, kritikersalong, stjernemerket kunststi mellom \u00d8KS og Hydrogenfabrikken med overraskelser og kunstspill underveis. Workshops med kunstnere p\u00e5 Hydrogenfabrikken innen grafikk, keramikk og lyd.\n\nJuryen uttaler: \"Hallen i Hydrogenfabrikken er et unikt visningsrom p\u00e5 over 500 kvm, med hele 15 meters takh\u00f8yde, noe som gir mulighet til \u00e5 vise st\u00f8rre arbeider enn det som har v\u00e6rt vanlig. I \u00e5r oppfordret juryen derfor kunstnerne til \u00e5 benytte seg av potensialet i hallen b\u00e5de med st\u00f8rre verk og med stedsspesifikke prosjekt, og vi har f\u00e5tt svar p\u00e5 tiltale. Blant \u00e5rets s\u00f8kere er det flere arbeider som benytter seg av hallens romlighet og takh\u00f8yde. Det er ogs\u00e5 mange som engasjerer seg politisk, som i tema omkring den aktuelle flyktningeproblematikken. Andre g\u00e5r i dybden av egne arbeidsprosesser, og vi ser at materialfordypning og tekniske ferdigheter fortsatt st\u00e5r i fokus innen samtidskunsth\u00e5ndverket. \"\n\nHovedarenaer for \u2013SKOP er \u00d8KS og Hydrogenfabrikken. Det er en stor glede at festivalen i \u00e5r er vertskap for Kunsth\u00e5ndverk 2016. Dette er Norske Kunsth\u00e5ndverkeres \u00e5rlige juryerte utstilling. Vanligvis blir den vist i Nasjonalmuseet i Oslo, men n\u00e5 alts\u00e5 i Fredrikstad. I den anledningen har v\u00e5r samarbeidspartner Fredrikstad Innovasjonspark (FRIP) tilrettelagt b\u00e5de Hydrogenfabrikken og Platehallen, et r\u00f8fft industrilokale p\u00e5 300 kvm, til denne begivenheten. Noen av landets ypperste kunsth\u00e5ndverkere vil presentere samtidskunst i dimensjoner som kan matche hallens st\u00f8rrelse. Endelig f\u00e5r vi vist hallens unike utstillingsmuligheter slik det var tenkt under prosjekteringen. Juryen for Kunsth\u00e5ndverk 2016 har best\u00e5tt av; Hilde Hauan Johnsen, Tekstilkunstner, Jim Darbu, Keramiker, Reinhold Ziegler, Smykkekunstner og Putte H. Dal, Smykkekunstner og faglig representant fra \u00d8stfold kunstsenter.\n\nMed \u00e5pne verksteder over hele \u00d8stfold, inviterer kunstnere publikum inn for \u00e5 samtale om den kunstneriske prosessen. Opplev kunstverk f\u00f8r de n\u00e5r galleriene\\! \u2013SKOP skal fors\u00f8ke \u00e5 gi et overblikk over det mangfold av utstillinger som vises i fylket. Sjelden har s\u00e5 mange kunstnere gjort et s\u00e5 stort l\u00f8ft sammen for \u00e5 gi et bredt publikum unike opplevelser\\! Velkommen til kunstfestival\\! Norske kunsth\u00e5ndverkere Fredrikstad innvovasjonspark \u00d8stfold kunstsenter (\u00d8KS)\n\n\u2013SKOP / \u00d8STFOLD KUNSTFESTIVAL 17. sept. \u2013 16. okt. 2016\n\n-----\n\nFOTO: Kjell S. Stenmarch\n\nKUNSTH\u00c5NDVERK 2016 UNDER MONTERING I HYDROGENFABRIKKEN\n\nPerformance:\nM\u00f8t noen av kunstnerne i Kunsth\u00e5ndverk 2016\n\nSoft Protection textiles in war\n\nMed Katrine Meisfjord i samarbeid med Hiwet Tesfaldet, Evin og Savas Boyraz.\n\nAlle har laget stedsspesifikke verk i utstillingen. FOTO: Kjell S. Stenmarch\n\nTo kvinner deler sine historier om hvordan de opplevde \u00e5 kjempe for sine folks rettigheter og frihet som geriljakrigere. De forteller sine historier gjennom \u00e5 vise bruken av tekstiler, materialet som f\u00f8lger mennesket fra vugge til grav. Under de sv\u00e6rt harde livsvilk\u00e5rene man lever under i krig, er tekstiler en dyrebar og knapp ressurs. Kvinnene viser oss hvordan dette materialet ble brukt som et livreddende verkt\u00f8y, som beskyttelse og som tr\u00f8st.\n\nHanne \u00d8verland & Johanne Lund Ness, Hilde A. Danielsen og Martin Woll Godal.\n\nI etterkant av performansen blir det en erfaringsutveksling med publikum, der kunstnerne ber dem om \u00e5 dele erfaringer rundt temaene bruk av tekstiler, frigj\u00f8ringskamp og feminisme.\u00a0\n\nHanne \u00d8verland / Johanne Lund Ness\n\nKUNSTSAFARI\n\nKari h\u00c5KoNSeN\ntors da g 6 . o kto be r Kl. 1 8 . 0 0 / Hy dr o gen f a b r i k k en\n\nfoto: Kjell S. SteNmarch\n\nPRO G RAM u K E 3 og 4 / 2 6 . s ept . \u2013 9 . oktober\n\n16\n\nMARTIN wOLL gODAL\n\nARtISt IN RESIdENcE P\u00c5 PROSJEKtROM HELIuM, HydROGENfAbRIKKEN 17. SEPtEMbER \u2013 16. OKtObER Noe av det mest menneskelige som finnes er \u00e5 bygge. Vi bygger barrierer og beskyttelser, vi bygger d\u00f8rer som kan \u00e5pnes, broer, hus, skur, bad, veier. Vi bygger landskaper, hager og urbane strukturer. Arkitektur. Samtidig bygger vi sosiale relasjoner og vi bygger utdannelse. Alt vi bygger er ikke n\u00f8dvendigvis rasjonelt ved f\u00f8rste \u00f8yekast. Det bygges kontinuerlig erfaringsgrunnlag og f\u00f8lelser, abstrakte konstruksjoner eller utydelige representasjoner. Sanseerfaringer og opplevelser. Skulpturer. Bit for bit settes brikker sammen til ulike strukturer, rom og volumer. Under oppholdet i Fredrikstad og ved Hydrogenfabrikken vil jeg fokusere p\u00e5 arkitektoniske elementer tilknyttet stedet og utforske muligheten for nye konstruksjoner gjennom arbeid med plassbaserte avst\u00f8pninger og bearbeiding av disse.\n\nKuNStSEKSJONEN I KRItIKERLAGEt OG NORSKE KuNStH\u00c5NdvERKERE INvItERER tIL KuNStNERSAMtALE OG dISKuSJON. JOHN K. RAuStEIN (f. 1972) og ELIN HEdbERG (f. 1988) har ulike og sv\u00e6rt bevisste tiln\u00e6rminger til materialet og tradisjonen i sitt arbeid. Dermed arter kanskje forholdet prosess/konsept seg forskjellig hos dem. Gjennom samtalen h\u00e5per vi p\u00e5 et dypdykk i kunstneres praksis, tankegods og metode.\n\nKuRSLEdER: bILLEdKuNStNER HEGE LISEtH P\u00e5meldingsfrist: Mandag 3. Oktober email@example.com\n\nUTSTILLING \u2013 Et PLUS i norsk designhistorie. Organisasjonen PLUS ble stiftet I 1958 for \u00e5 fremme samarbeid mellom brukskunstnere, h\u00e5ndverks- og industribedrifter. Verkstedene der PLUS knyttet til seg noen av v\u00e5r fremste kunsth\u00e5ndverkere I en periode p\u00e5 20 \u00e5r, skulle fungere som et slags laboratorium for utvikling av gode modeller og design. PLUS ble derfor av stor betydning for den norske delen av Scandinavian Design, som ble et varemerke for kvalitet p\u00e5 60-tallet. Utstillingen viser noen utvalgte gjenstander som PLUS ble s\u00e5 kjent for. Kirkegaten 28 B, Gamlebyen \u00c5penT alle helgene kl. 12 \u2013 17.00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee1aa94-b5b1-45fd-b845-ce45a68be131"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/arkiv/detnye/article279862.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:03Z", "text": "## Ikke bare sko\n\n### Sangeren syntes ikke det holder med sko og kremer. Hun vil ha badet\u00f8y.\n\n - Det Nye\n\nOppdatert 7.7.08\n\nPublisert 27.6.07\n\n\n\n \nDet skal i alle fall ikke st\u00e5 p\u00e5 at kjendisene ikke vil lage egne kleskolleksjoner.\n\nSommerens badet\u00f8y \n \nFor \u00e5 nevne noen har Madonna, Kylie Minogue, Sienna Miller og Pen\u00e9lope Cruz satt navnene sine p\u00e5 kolleksjoner som har solgt verden over. \n \nN\u00e5 vil sanger Jessica Simpson utvide sitt imperium. \n \nIf\u00f8lge Aftonbladet.se skal Jessica lansere sin badet\u00f8y-kolleksjon i juli.\n\n \nEr med p\u00e5 alt \n \nKolleksjonen skal inneholde b\u00e5de sm\u00e5 bikinier og mer p\u00e5kledde badedrakter. Og om du har lyst til \u00e5 beskylde Jessica for \u00e5 sette navnet sitt p\u00e5 noe andre har laget, tar du feil. \n \nIf\u00f8lge Aftonbladet har Jessica v\u00e6rt involvert i alt fra design til hvilke modeller som skal g\u00e5 under den f\u00f8rste visningen i Miami senere i sommer. \n \nBadet\u00f8y-kolleksjonen er den siste satsingen fra Jessica, som allerede har hudpleie, sko og kleskolleksjoner i sitt store imperium. \n\n - jessica simpson\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35d25e30-713f-4bf2-adfb-aa0f5817cfe1"} +{"url": "http://docplayer.me/861596-For-fremtiden-i-norsk-bilbransje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:23Z", "text": "1 Norges Bilbransjeforbund For fremtiden i norsk bilbransje \u00c5rsmelding 2011\n\n2 God fart i var f\u00f8rste hele drifts\u00e5r i N\u00e6ringslivets Hus. Flyttingen fra Bilbransjens hus markerer ikke bare bytte av lokaler, men ogs\u00e5 starten p\u00e5 en omfattende moderniseringsprosess. Fjor\u00e5ret ble et godt \u00e5r, og organisasjonsutviklingen har hatt god fart p\u00e5 hjulene, som man sier i bilbransjen. Forbundsstyret stilte klare krav i 2011 om at NBF m\u00e5tte moderniseres i arbeidsform, sentral kompetanse, kommunikasjon og profil til beste for medlemmene. Arbeidet er godt i gang. Ledende for prosessen er bilbransjens interesser og \u00f8nsker. Administrasjonen jobber kontinuerlig for \u00e5 sette medlemmene i fokus. NBF ble i l\u00f8pet av \u00e5ret delt inn i tre seksjoner: administrasjon, juridisk avdeling og fagseksjonen, som ledes av henholdsvis Thorbj\u00f8rn Gr\u00f8nli, Per Ragnar Johannsen og Henrik O. Melsom. Seksjonslederne utgj\u00f8r ogs\u00e5 ny ledergruppe, som i tillegg best\u00e5r av administrerende direkt\u00f8r, Stig Morten Nilsen, og kommunikasjonssjef, Egil Steinsland. Endringene vil effektivisere NBF, sikre at m\u00e5lsetninger n\u00e5s, samt gj\u00f8re forbundet synligere eksternt og internt. Ny grafisk profil ble lansert h\u00f8sten I l\u00f8pet av siste halv\u00e5r er det ogs\u00e5 lagt en kommunikasjonsstrategi og merkevareplattform. Elementene legger grunnlaget for \u00e5 tydeliggj\u00f8re NBF for ansatte, medlemmer og omverden. Endringene som ble gjennomf\u00f8rte i 2011 gj\u00f8r at NBF er godt rustet for Mye gjenst\u00e5r f\u00f8r moderniseringen er ferdig, men forbundet g\u00e5r inn det nye \u00e5ret med god fart. Etter fire \u00e5r som President fikk Tormod Harila avl\u00f8sning p\u00e5 generalforsamlingen. En av Norges mest erfarne ledere i bilbransjen, Birger Johan Skjellvik, tok over presidentvervet. Forbundet har 24 lokalforeninger. Aktivitetsniv\u00e5 og struktur er sv\u00e6rt forskjellig fra forening til forening. Arbeidet med \u00e5 styrke bransjens lokale og regionale samarbeid ble p\u00e5startet h\u00f8sten 2011, og vil fortsette med \u00f8kt styrke i var et rekord\u00e5r for norsk bilbransje. Salget var det h\u00f8yeste gjennom tidene n\u00e5r man tar med nybilsalg, eierskifter p\u00e5 brukte biler og import av brukte biler. Nesten biler ble omsatt, en \u00f8kning p\u00e5 over 5 prosent. Likevel er konkurransen sv\u00e6rt hard, og l\u00f8nnsomheten varierende b\u00e5de innenfor bilsalg og servicemarked. Fokus og effektivisering av driften b\u00e5de hos bilforhandlere og verksteder er avgj\u00f8rende for fremtidig l\u00f8nnsomhet. \u00c5ret foran oss ser bra ut for Norge og norsk bilbransje. Samtidig vet vi at konkurranseutsatt industri er under press, og \u00f8konomisk uro med tilh\u00f8rende voksende arbeidsledighet i Europa vil kunne bl\u00e5se m\u00f8rke skyer inn over oss. Derfor m\u00e5 bilbransjen v\u00e6re forberedt, og arbeide for \u00e5 tilpasse seg marked og rammevilk\u00e5r. NBF vil her kunne spille en sentral rolle, til beste for v\u00e5re medlemmer.\n\n3 Innhold Forbundet i Markedet Medlemsaktiviteter i Fagseksjonen... 9 Juridisk avdeling Kommunikasjon og informasjon Kommunikasjonskanaler Bilavgiftene Ramme- og samarbeidsavtaler... 22\n\n4 Forbundet i 2011 Medlemmene Ved utgangen av 2011 hadde NBF medlemsbedrifter. Det er ett mindre enn ved forrige \u00e5rsskifte. Ved \u00e5rsskiftet 2010/2011 utgjorde sysselsettingen i bedriftene i overkant av \u00e5rsverk pluss l\u00e6rlinger. Medlemmer etter kategori: Bilforhandlere (lette biler): 562 Lastebil og buss: 114 Frittst\u00e5ende verksteder: 495 Av de 114 lastebil- og bussmedlemmene forhandler 66 tunge kj\u00f8ret\u00f8yer hvorav 38 i kombinasjon med lette biler. 48 er frittst\u00e5ende tungbilverksteder hvorav 33 ogs\u00e5 reparerer lette biler (frittst\u00e5ende verksteder). Forbundsstyret President Birger Skjellvik, Nes\u00f8ya Visepresidenter Grant Larsen, Sandefjord; Cato Leine, Drammen Medlemmer Ingolv Bengtsen, Verdal, Morten Br\u00f8nstad, Moss Torgeir Halvorsen, Bergen; Morten Chr. Jakhelln, Bod\u00f8; Laila Killi, Otta; Nils J\u00f8rgen Kristiansen, Lillehammer; Eirik Lohne, Bergen; Kai Robert Solheim, Oslo; Stig Morten Nilsen, Oslo Varamedlemmer Sten Magne Andreassen, Troms\u00f8; Jurunn Einevoll, F\u00f8rde; Per Helge Gumpen, Kristiansand Per Ragnar Johansen gikk ut av styret p\u00e5 sommeren og ble erstattet av varamedlemmet Morten Chr. Jakelln. Kontrollkomiteen Medlemmer: Geir Holum, Trondheim; K\u00e5re Lunde, Sarpsborg; Cathinka Skotvedt Sundling, B\u00e6rum Varamedlem Iver Lo, Otta Valgkomiteen: Medlemmer Birger Torjussen, Moss (leder); Bernt Erik Andersen, \u00c5lesund; Kjell Madsen, Verdal Varamedlemmer Petter J. Spiten, Kongsberg; Jan Gustavsson, Oslo; Tormod Harila, Troms\u00f8 Generalforsamlingen Generalforsamlingene i forbundet og servicekontoret ble avholdt 30. mars i N\u00e6ringslivets Hus p\u00e5 Majorstuen i Oslo. Birger Skjellvik ble valgt til president etter Tormod Harila som ikke \u00f8nsket gjenvalg. Visepresidentene Grant Larsen og Cato Leine var ikke p\u00e5 gjenvalgt. Det ble valgt to nye styremedlemmer, Torgeir Halvorsen og Laila Killi. Styremedlemmene Eirik Lohne og Kai Robert Solheim ble gjenvalgt. Som nytt varamedlem til styret ble Jorunn Einevoll valgt. Per Helge Gumpen ble gjenvalgt. Cathinka Skotvedt Sundling ble valgt til medlem av kontrollkomiteen, mens K\u00e5re Lunde ble gjenvalgt. Birger Torjussen ble gjenvalgt til leder av valgkomiteen. Tormod Harila ble valgt til varamedlem av komiteen og Bernt Erik Andersen ble gjenvalgt til varamedlem. Hedersbevisninger NBFs hederstegn i gull ble tildelt Tormod Harila. 17 personer har f\u00e5tt NBFs lojalitetsmedalje for lang tjeneste i Administrasjonen Etter at NBFs l\u00e6rling, Marina Marcussen, fikk fagbrev ble hun fast ansatt i forbundet. Hun er den f\u00f8rste l\u00e6rlingen NBF har brakt fram til fagbrev. Etter at Per Ragnar Johansen gikk ut av Forbundsstyret ble han ansatt i et engasjement i NBF. 1. november ble han fast ansatt som direkt\u00f8r for fagseksjonen. Gunnar Bj\u00f8rntvedt ble ansatt som fagsjef for rekruttering og oppl\u00e6ring 1. september. Samme dag begynte Egil Steinsland som kommunikasjonssjef. Advokat Marica Gilhuus-Moe har f\u00f8dselspermisjon. I hennes frav\u00e6r vikarierer pensjonist Fredrik Lohne i en deltidsstilling. Ved \u00e5rsskiftet 2011/12 hadde NBF 14 ansatte. I tillegg har Asbj\u00f8rg Harstad Antonsen v\u00e6rt leid inn til \u00e5 selge annonser for Bilbransjen.\n\n5 Organisasjonsmodell Etter omorganiseringen h\u00f8sten 2011 er NBF delt inn i tre avdelinger: juridisk avdeling, fagseksjonen og administrasjon. En ny ledergruppe er etablert, den best\u00e5r av lederne for avdelingene sammen med administrerende direkt\u00f8r og kommunikasjonssjef. Juridisk avdeling Henrik O. Melsom Advokat Leder juridisk avdeling Hans Tore Hagland Advokat Arbeidsrett og tariff Line Marie Dolles Advokat Forbrukerrett og kj\u00f8pslov Marica Gilhuus-Moe Advokat Forbrukerrett og kj\u00f8pslov Egil Steinsland Kommunikasjonssjef Informasjon og media Stig Morten Nilsen Adm. direkt\u00f8r Fagseksjonen Per Ragnar Johansen Direkt\u00f8r fagseksjonen Nyttekj\u00f8ret\u00f8y Tor S. Simonsen Fagsjef Ettermarked Ingrid Iren Enges\u00e6t Fagsjef HMS Gunnar Bj\u00f8rntvedt Fagsjef Oppl\u00e6ring og rekruttering Administrasjon Thorbj\u00f8rn Gr\u00f8nli Senior r\u00e5dgiver \u00d8konomi / adm. Ragnhild Meyer \u00d8konomi- og medlemskonsulent Morten Eriksen Thonander Ansvarlig salgskontoret Marina Marcussen Sekret\u00e6r Kurs og konferanser Lokalforeningene 24 selvstendige lokalforeninger er knyttet til Norges Bilbransjeforbund. Aktivitetsniv\u00e5 og struktur er sv\u00e6rt varierende for foreningene. H\u00f8sten 2011 startet NBF sentralt arbeidet med \u00e5 vitalisere og modernisere arbeidet. Medlemsunders\u00f8kelser bekreftet antagelsen om store forskjeller mellom lokalforeningene. Noen var sv\u00e6rt aktive og fikk gode tilbakemeldinger fra medlemmene, andre steder visste ikke engang medlemmene om egen lokalforening. Medio oktober 2011 ble det avholdt lokalforeningsm\u00f8te p\u00e5 Gardermoen. Oppm\u00f8te var godt og representerer en start p\u00e5 innsatsen for \u00e5 gj\u00f8re lokalforeningene mer slagkraftige regionale representanter for medlemmene. M\u00e5l, fastsatt p\u00e5 lokalforeningsm\u00f8tet, for arbeidet er at NBF skal sette agendaen nasjonalt og lokalforeningen skal sette agendaen lokalt. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke engasjementet i lokalforeningene. Arbeidet med \u00e5 styrke lokalforeningene har foreg\u00e5tt langs f\u00f8lgende akser: \u00d8ke engasjementet hos medlemmer lokalt \u00d8ke kunnskapen om hvilke bidrag NBFs stab kan gi medlemmer Involvere lokalforeningene i sentrale utfordringer Politisk kontakt (for eksempel mot Stortingsbenkene fra omr\u00e5det) Presse (utspill i lokalpresse) Rekruttering og oppl\u00e6ring (for eksempel samarbeid med Oppl\u00e6ringskontor) Omd\u00f8mme (for eksempel bilens dag lokalt etc, feiring av fagbrev) Samarbeid med NHO 2011 var f\u00f8rste hele \u00e5r der NBF var samlokalisert med resten av NHO-familien p\u00e5 Majorstua. N\u00e6rheten til resten av fellesskapet har gjort NHO mer tilgjengelig for NBF, og administrerende direkt\u00f8r er godt involvert i NHOs sentrale arbeid, blant annet gjennom deltagelse i strategiske r\u00e5d og ledersamlinger. Samtidig har NHO sentralt (NHO-S) sv\u00e6rt mange aktiviteter og engasjementer som det er vanskelig \u00e5 ha full oversikt over. Det er behov for \u00e5 bygge flere gode relasjoner inn i NHO-S, for \u00e5 \u00f8ke kunne utnytte NHO felleskapet fullstendig. NBF har involvert NHO og administrerende direkt\u00f8r John G. Bernander i ververarbeid. Han har selv deltatt p\u00e5 to vervem\u00f8ter med store bedrifter, MAN og Scania, h\u00f8sten MAN ble i januar/februar 2012 medlem av NBF. AFP og medlemsregistrering En av sakene der en tett dialog med NHO-S var mest p\u00e5krevd var i forbindelse med tariffopprettelser og ny inndeling av virksomhetene. NBFs juridiske avdeling behandler en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med tariffavtaleopprettelser hvert \u00e5r. I fjor var det mange utfordringer i forbindelse med registrering av disse avtalene og tilh\u00f8rende AFPrettigheter. Det hadde blant annet sin \u00e5rsak i at Fellesordningen for AFP f\u00f8lger Statistisk sentralbyr\u00e5s inndeling av virksomhetene. Det har f\u00f8rt til at en del bedrifter har f\u00e5tt splittet opp sine virksomheter med nye virksomhetsnumre, og p\u00e5 denne m\u00e5ten har flere arbeidstakere - uten varsel - falt ut av AFP-ordningen. NBF vil fortl\u00f8pende arbeide med denne saken. Kompetanseforum NBF deltar i NHOs Kompetanseforum. Forumet er en m\u00f8teplass og fagutvekslingsarena for alle som har utdanning og kompetanse som sitt arbeidsfelt. NBF mener dette er ogs\u00e5 en viktig arena for \u00e5 utveksle erfaringer og l\u00f8fte opp problemstillinger som landsforeningene p\u00e5 tvers av bransje kan arbeide med i fellesskap.\n\n6 HMS-forum NBF deltar i NHOs HMS-forum. Forumet er en m\u00f8teplass og fagutvekslingsarena for alle som arbeider med HMS og IA-arbeid i NHO-fellesskapet. Gjennom aktiv deltakelse har NBF blant annet bidratt med innspill til flere h\u00f8ringer. Forumet er en viktig arena for \u00e5 tilegne seg informasjon om fagomr\u00e5det.\n\n9 NBF vil sette inn st\u00f8rre fokus p\u00e5 m\u00e5lrettet arbeid mot ungdomskoler og r\u00e5dgivere i skolen i 2012, s\u00e5 f\u00e5r vi f\u00f8lge utviklingen inn i Nye kontrakter (rapport fra Udir) rmidlet Tallene i tabellen viser inng\u00e5tte l\u00e6rekontrakter fra Det bemerkes at tallene for 2011 m\u00e5 tas med noe forbehold, da etter at tallene ble hentet ut, faktisk kan ha bli tegnet ytterlige kontrakter. Medlemsaktiviteter i 2011 Fagseksjonen Fagseksjonen ble etablert h\u00f8sten 2011, seksjonen har 4 medarbeidere. Ingrid Enges\u00e6t er ansvarlig for HMS, Tor Sigurd Simonsen er ansvarlig for ettermarkeder inkludert skade lakk, fra august ble Gunnar Bj\u00f8rntvedt ansatt i stillingen som ansvarlig for oppl\u00e6ring og rekruttering. Per Ragnar Johansen ble fra 1. november ansatt som leder for seksjonen og med spesielt ansvar for nyttekj\u00f8ret\u00f8y og bilsalg. Bransjerelevante prosjekter: Satsning p\u00e5 nyttekj\u00f8ret\u00f8y I 2011 realiserte forbundet en lenge etterspurt satsning p\u00e5 nyttekj\u00f8ret\u00f8y. Ansvaret for dette ligger i fagseksjonen og avdelingen er bemannet opp med personale med lang erfaring fra arbeid med tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Mye av arbeidet konsentreres rundt kj\u00f8ret\u00f8y med totalvekt over 3,5 tonn. Det er her en rekke sammenfallende problemstillinger i forhold til enkeltgodkjenning, p\u00e5bygg og kundekrav. Det er nedlagt et betydelig arbeid i \u00e5 komme i dialog med Vegdirektoratet med fokus p\u00e5 tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Det er ogs\u00e5 etablert en god dialog med Norges Lastebileier Forbund. NBF vil s\u00f8rge for \u00e5 v\u00e6re en aktiv akt\u00f8r i forhold til problemstillinger rundt varebiler med gr\u00f8nne skilter. Spesielt avgiftsituasjonen vil bli fulgt n\u00f8ye. Videre er det startet opp et betydelig arbeid med \u00e5 etablere nye salgs- og leveringsvilk\u00e5r for omsetning av tunge kj\u00f8ret\u00f8y og oppdaterte forretningsvilk\u00e5r ved reparasjon av tunge kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n10 Jenter i bil- og elektrofag Prosjektet er krevende, spesielt for bilbransjen sin side. Dette er for\u00e5rsaket av manglende Oppl\u00e6ringsleder i NBF som har et ansvar for rekruttering i bransjen for \u00e5 f\u00e5 samarbeid til \u00e5 flyte i prosjektet. Prosjektet er n\u00e5 forlenget og vil da g\u00e5 ut NBFs nye oppl\u00e6ringsleder er n\u00e5 involvert i prosjektet og jobber mot bransjen for \u00e5 f\u00e5 i gang dialogen og prosessen igjen. Bedriftsutviklingsprosjekt som jenter i bil- og elektrofag krever en langsiktig horisont, prosjektet utl\u00f8per fra NBF sin side i 2012, da ser man vel at en naturlig overlevering av prosjektet, stiles mot Fylkeskommunen. Medlemsbedriftene som er deltager i prosjektet merker at det er utfordrende \u00e5 rekruttere nye deltagere. Prosjektet har egen hjemmeside; og en egen hjemmeside for jentenettverket i prosjektet; Kuben Yrkesarena Norges Bilbransjeforbund har underskrevet en samarbeidsavtale med UDIR og Oslo og Omegn Bilbransjeforening, Oppl\u00e6ringskontorer og -ringer for bilfag i Oslo og Akershus i prosjektet. Det er valgt en utviklingsgruppe som skal jobbe aktivt med \u00e5 dr\u00f8fte utviklingsbehov, fremme forslag til tiltak for bedre oppl\u00e6ring og stimulere til samarbeid mellom skoler, bransjer og bedrifter. Partene skal s\u00e6rlig samarbeide innen f\u00f8lgende hovedomr\u00e5der: Rekruttering av elever og framskaffing av l\u00e6replasser Utvikling av nye samarbeidsmodeller for oppl\u00e6ring. Kompetanseutvikling for l\u00e6rere og instrukt\u00f8rer Internasjonalisering av fag- og yrkesoppl\u00e6ringen og kompetansesenter som skal ferdigstilles i PKK-forum PKK-forum ble opprettet av Vegdirektoratet i 2008 for \u00e5 bidra til et tetter samarbeid mellom direktoratet og bilbransjen. NBF har hele tiden deltatt aktivt i forumet og tilegnet seg viktig informasjon, s\u00e6rlig om gjeldende forskrifter og forst\u00e5elsen av disse. I tillegg har vi p\u00e5virket de retningslinjer som ligger til grunn for hvordan tilsynet skal ut\u00f8ves, og bidratt til en felles og enhetlig tolking av PKK- og Verkstedforskriften. I februar 2011 valgte Vegdirektoratet \u00e5 legge forumet p\u00e5 is. Forumet ble relansert i desember NBF vil derfor prioritere sin deltakelse i forumet kommende \u00e5r. Forlengelse av overgangsordningene for tekniske ledere Revidert PKK-forskrift og Verkstedforskrift fra 1. juli 2009, innebar blant annet at alle tekniske ledere og stedfortredere m\u00e5tte tilegne seg fagbrev. I utgangspunktet ble det gitt en overgangsperiode frem til 1. juli 2011 for \u00e5 oppfylle kravet til fagbrev, men denne fristen bidro NBF til at ble forlenget frem til 1. januar 2014.\n\n11 I l\u00f8pet av andre kvartal 2011 skapte en rekke medier en utbredt misforst\u00e5else om at kravet til fagbrev allikevel m\u00e5tte v\u00e6re innfridd f\u00f8r 1. juli. NBF m\u00e5tte derfor i denne perioden bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 rette opp i misforst\u00e5elsen, og p\u00e5 \u00e5 informere om at fristen ikke er f\u00f8r 1. januar Kjennemerkeproduksjon Av flere \u00e5rsaker har NBF \u00f8vd trykk p\u00e5 Vegdirektoratet for \u00e5 konkurranseutsette produksjonen av kjennemerker p\u00e5 ny, noe de gjorde i Resultatet er en ny kontrakt, og at dagens kjennemerker av plast erstattes med aluminiumskjennemerker fra Sikre bilskadereparasjoner Ogs\u00e5 i 2011 har NBF lagt ned mye arbeid i prosjektet sikre bilskadereparasjoner. Det var opprinnelig NBF og Bilimport\u00f8renes Landsforening (BIL) som startet prosjektet og de to organisasjonene har fortl\u00f8pende vurdert fremdriften og resultatene av arbeidet. I tillegg gjennomf\u00f8rte de to organisasjonene et evalueringsm\u00f8te i mai Evalueringen viste at fremdriften har v\u00e6rt god og at l\u00f8sningsforslagene som arbeidsgruppen har utarbeidet, har v\u00e6rt gode. Sommeren 2011 ble prosjektet og l\u00f8sningsforslagene presentert for Vegdirektoratet. Resultatet av presentasjonen ble at Vegdirektoratet selv valgte \u00e5 avsette ressurser for \u00e5 kunne delta aktivt i arbeidet. Prosjektet har siden september 2011 dermed v\u00e6rt representert av Vegdirektoratet, NBF, BIL og FNO. Med Vegdirektoratet p\u00e5 laget har arbeidsgruppen blitt vesentlig tyngre og har dermed store muligheter for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for iverksettelsen av n\u00f8dvendige tiltak. NBF mener i tillegg at Vegdirektoratets engasjement er viktig i forhold til etableringen av et sentralt skaderegister. Deltakelse i prosjektet NY DBS NBF ble i midten av september 2011 invitert av FNO til \u00e5 delta i utviklingen av NY DBS. Arbeidet er i full gang og det har siden september allerede blitt gjennomf\u00f8rt en rekke arbeidsm\u00f8ter. NBF har bidratt sterkt til kravspesifikasjonen som ble utarbeidet i forbindelse med forprosjektet, og h\u00e5pet \u00e5 bli involvert i selve leveranseavtalen for \u00e5 kunne sikre at mest mulig av innholdet i kravspesifikasjonen ble ivaretatt. Det har ikke skjedd. Mye av NBFs arbeidet blir s\u00e5ledes \u00e5 kvalitetssikre at leverand\u00f8rene leverer i henhold til avtalen. Hvor revolusjonerende NY DBS blir kan derfor sies \u00e5 avhenge av hvilken avtale FNO har inng\u00e5tt med leverand\u00f8rene. Gjennom aktiv deltakelse i prosjektet skal NBF ta rede p\u00e5 det, og samtidig jobbe for at systemet blir best mulig NBF har allerede rukket \u00e5 stille en rekke tilleggskrav som m\u00e5 vurderes. Ett av disse kravene er differensierte avgifter avhengig av om systemet benyttes til forsikringstakster eller privattakster. Med en helt ny administrasjonsmodul og kalkulasjonsmudul mener allikevel NBF at NY DBS vil fremst\u00e5 som et vesentlig bedre system enn dagens DBS. Ny DBS skal etter planen v\u00e6re i drift fra h\u00f8sten Bilglassprosjektet NBF, FNO og bilglassbransjen i Norge har i l\u00f8pet av 2011 samarbeidet om \u00e5 utarbeide klarere retningslinjer for reparasjon og skift av bilglass. Bakgrunnen for samarbeidet er det\n\n12 kartleggingsarbeidet forsikringsn\u00e6ringen har gjennomf\u00f8rt, som avdekket forhold som normalt sett ikke skulle v\u00e6rt dekket via bilglassforsikringen. Partene har som en viktig del av arbeidet formulert en veiledning, som ble sluttf\u00f8rt i desember Veiledningen vil bli distribuert ut i de tre bransjene tidlig i Veiledningen vil ogs\u00e5 bli tilgjengelig som en del av NBFs servicemateriell og kan bestilles via NBF. Partene i bilglassprosjektet er ogs\u00e5 enige om behovet for at arbeid med bilglass blir definert som godkjenningspliktig arbeid. Partene har derfor jobbet mot Vegdirektoratet og f\u00e5tt signaler om at Vegdirektoratet vil vurdere \u00e5 ta inn dette som en av flere endringer i en kommende revisjon av Verkstedforskriften. Faggruppen skade og faggruppen lakk Faggruppen skade og faggruppen lakk har som oppgave \u00e5 v\u00e6re r\u00e5dgivende i det arbeidet NBF gj\u00f8r innenfor skade/lakk-omr\u00e5det. Gruppenes formelle mandat, arbeidsomr\u00e5de og arbeidsform ble revidert tidlig i 2011, og NBF har i l\u00f8pet av \u00e5ret gjennomf\u00f8rt fire planlagte arbeidsm\u00f8ter, samt m\u00f8ter i forbindelse med planleggingen av takstseansen under Bilverksteddagene Faggruppene bidrar aktivt til NBFs arbeid og har i l\u00f8pet av \u00e5ret jobbet med flere sentrale saker. Noen av disse er sentralt skaderegister, bilglassprosjektet, NY DBS, saker direkte relatert til FNO og forsikring, osv. Skatt \u00f8st: NBFs samarbeid med Skatt \u00f8st har i 2011 best\u00e5tt av m\u00f8tevirksomhet og dialog, samt at Skatt \u00f8st deltok som utstiller under \u00e5rets Bilverksteddager p\u00e5 Storefjell. Temaene i 2011 har blant annet v\u00e6rt bilbransjens bokf\u00f8ring og retningslinjer rundt ansattes kj\u00f8p av kondemnerte biler. En viktig del av samarbeidet med Skatt \u00f8st er \u00e5 tilf\u00f8re bransjen kunnskap og informasjon om saker som er omfattet av samarbeidet. NBF og Skatt \u00f8st p\u00e5begynte derfor arbeidet med to veiledninger knyttet til de nevnte temaene, som trolig vil bli utgitt i f\u00f8rste halvdel av Kjemikalieh\u00e5ndtering Fagsjef HMS har i l\u00f8pet av \u00e5ret gjennomf\u00f8rt prosjektet Kjemikalieh\u00e5ndtering i bilbransjen: bruk av stoffkartotek i bilverksteder. I prosjektet er bedrifters bruk av stoffkartotek kartlagt, og konklusjonen er blant annet at bruk av elektroniske stoffkartoteksystemer har en positiv effekt p\u00e5 hvordan bedriften bruker sitt stoffkartotek. De som har bistand fra sin Bedriftshelsetjeneste har betydelig bedre bruk av sitt stoffkartotek. Det er ogs\u00e5 en tendens til at st\u00f8rre bedrifter er bedre enn mindre bedrifter ATEX prosjektet Billakkeringsverksteder er blant de bedrifter hvor det kan oppst\u00e5 eksplosiv atmosf\u00e6re. Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosf\u00e6rer stiller spesielle krav til slike bedrifter. Gjennom ATEX prosjektet har NBF utarbeidet et sett med hjelpemidler. Med disse hjelpemidlene kan billakkeringsverksteder enkelt tilfredsstille forskriftens krav. Hjelpemidlene er lagt ut p\u00e5 NBFs hjemmesider. Prosjektet er finansiert av NHOs arbeidsmilj\u00f8fond L\u00e6remidler i HMS for skade- og lakklinjene i VGS\n\n13 L\u00e6remidler p\u00e5 spesialomr\u00e5der er mangelvare i landets videreg\u00e5ende skoler. I ovenst\u00e5ende prosjekt utvikles et sett l\u00e6remidler med spesiell fokus p\u00e5 helsefare i skade- og lakkverksteder. L\u00e6remidlene vil ogs\u00e5 bli stilt til disposisjon for NBFs medlemsbedrifter med tanke p\u00e5 intern oppl\u00e6ring. Prosjektet er finansiert av NHOs arbeidsmilj\u00f8fond. Fagseksjonens r\u00e5dgivning og bistand til medlemsbedriftene I tillegg til prosjektarbeid og andre typer saker har fagseksjonen i 2011 ogs\u00e5 brukt mye ressurser p\u00e5 r\u00e5dgivning, bistand og informasjon til v\u00e5re medlemsbedrifter. Bistanden dekker fagfeltene HMS, oppl\u00e6ring/kompetanse og verksteddrift, samt tilh\u00f8rende regelverk og tilsyn. Mange av NBFs medlemmer benytter seg av r\u00e5dgivningstjenesten, og Fagseksjonen registrerer at behovet for bistand stadig \u00f8ker. I 2011 antas det at fagseksjonen mottok og behandlet over henvendelser fra medlemsbedriftene. Opplysnings- og utviklingsfondet Opplysnings- og utviklingsfondet bidro i vesentlig grad \u00f8konomisk til gjennomf\u00f8ring av ulike tiltak innefor bedrifts- og kompetanseutvikling i bilbransjen i Prosjekter finansiert av opp- og ut: Bilbransjens fagskoletilbud Fagskoletilbudene preges av lave s\u00f8kertall, p\u00e5 tross av at b\u00e5de den tradisjonelle 2-\u00e5rige fagskoleutdanningen med fordypning bilteknikk og det nettst\u00f8ttede fagskoletilbudet innen Verkstedledelse kvalifiserer til Mesterbrev. Det er satt p\u00e5 agendaen et nytt m\u00f8te med Fagskolen Rud tidlig januar 2012, hvor ogs\u00e5 daglig leder i Mesterbrev er invitert for \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 l\u00f8fte dette tilbudet ytterligere og om timeplanen skal justeres noe. Videre blir det fra NBF tatt et initiativ til \u00e5 samle alle Fagskolene for \u00e5 dr\u00f8fte veien videre i l\u00f8pet av januar/februar WorldSkills London 2011 Tidenes beste resultat for Bilfagene i London, det er med et stolt hjerte NBF kan presentere 1 bronsemedalje og 2 stk medalion of exelence. Fantastiske prestasjoner som det lyser respekt av. Oppl\u00e6ringsleder i NBF var selv tilstede og fikk se og oppleve hvordan konkurransen blir gjennomf\u00f8rt. Deltakere skal prestere p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, med et stort antall publikumere som er skulelystne og tar bilder ved alle anledninger. Dette krever et stort fokus fra deltakerne. Totalt var det ca bes\u00f8kende innom i l\u00f8pet av konkurransen. Bronsemedaljen gikk til billakkerer Fredrik R\u00f8d Meek, Medalion of Exelence gikk til bilmekaniker Thomas H\u00e5\u00e5land og biloppretter Petter Kristiansen\n\n14 Etterutdanning i verksted\u00f8konomi -Se omtale under kurs- og konferansevirksomhet. Reparasjon av ADR vogner Reparasjon av kj\u00f8ret\u00f8yer beregnet for bensin og olje representerer spesiell utfordringer for bransjen. Veiledningen vil gi retningslinjer vedr\u00f8rende de sikkerhetstiltak som m\u00e5 gjennomf\u00f8res ved slike reparasjoner. E-l\u00e6ring I 2011 har NBF i samarbeid med Tryg forsikring utviklet et nettbasert HMS-kurs. Kurset tilfredsstiller krav til HMS-oppl\u00e6ring for ledere og gir en innf\u00f8ring i HMS. Etter gjennomf\u00f8ring kan kurset benyttes som et elektronisk oppslagsverk. Deler av kurset kan ogs\u00e5 benyttes til bedriftsintern oppl\u00e6ring eller som bakgrunn for \u00e5 komme i gang med HMS-arbeidet i bedriften. Oppl\u00e6ringsprogrammet tar deg med inn i en fiktiv bedrift som man blir kjent med gjennom flere filmsnutter. Filmen har et hendelsesforl\u00f8p og et persongalleri bransjen vil kjenne seg igjen i. Kurset ble lansert under Bilverksteddagene i september, og arbeidsgruppen har brukt mye tid p\u00e5 markedsf\u00f8ring av kurset i etterkant av lanseringen. Milj\u00f8fokus i bilbransjen I samarbeid med Tryg har NBF i l\u00f8pet av \u00e5ret arbeidet med etablering av milj\u00f8godkjenning for bilverksteder. Prosjektet har endret seg mye underveis, og mot slutten av \u00e5ret ble det klart at man g\u00e5r for en prosess-modell som forenkler veien mot Milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisering for NBFs medlemmer. Fagsjef HMS har i 2011 gjennomf\u00f8rt kompetanseheving til godkjent Milj\u00f8fyrt\u00e5rnkonsulent. Milj\u00f8fokus blir et hovedprosjekt p\u00e5 HMS-omr\u00e5det i IA NBF har inng\u00e5tt avtale med Fellesforbundet om felles satsing for IA i bransjen. Pga sykdom i FF ble fullf\u00f8ring av avtalen kraftig utsatt, og endelig avtale var f\u00f8rst klar i desember. NBF har imidlertid arbeidet jevnt med \u00e5 spre informasjon og gode eksempler fra IA-arbeidet i bransjen. Sykefrav\u00e6r og IA har v\u00e6rt omtalt i de fleste utgaver av bladet Bilbransjen, og informasjon, skjemaer og hjelpeverkt\u00f8y har v\u00e6rt publisert og oppdatert p\u00e5 nettsiden HMS-r\u00e5dgiver har ogs\u00e5 deltatt i lokalforeningsm\u00f8ter med informasjon om IA og ny sykemeldingspraksis. Kurs- og konferansevirksomheten i Fagseksjonen Bilverksteddagene 2011 Bilverksteddagene 2011 ble arrangert p\u00e5 Storefjell Resort Hotel i september. Arrangementet startet med egen kursdag den 22, etterfulgt av konferanse 23 og 24. Bilverksteddagene 2011 inneholdt interessante temaer for hele ettermarkedet. S\u00e6rlig stor interesse fikk den delen av programmet som omhandlet skadetaksering. Her fikk deltakerne anledning til \u00e5 taksere tre skader p\u00e5 tre ulike bilmodeller. Resultatene ble siden presentert og avdekket store variasjoner. Resultatene viste blant annet at sv\u00e6rt f\u00e5 legger bilprodusentenes reparasjonsmanualer til grunn for takseringen, og at takstene i gjennomsnitt bare omfattet 85-90% av skadeomfanget. Medieomtalen av arrangementet i etterkant har v\u00e6rt positiv og NBFs evaluering konkluderer med at arrangementet var vellykket. Etterutdanning i verksted\u00f8konomi NBF opplever behov for kompetanse\u00f8kning innen omr\u00e5det verksted\u00f8konomi, og har derfor utviklet og gjennomf\u00f8rte derfor et omfattende oppl\u00e6ringsprogram i Programmene som ble\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dab65ec-42c2-496b-b740-42f148acd3e4"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Wien-Hotel-Das-Tigra.28679.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:59Z", "text": "Make yourself at home in one of the 78 air-conditioned rooms featuring minibars and flat-screen televisions. Complimentary wireless Internet access keeps you connected, and satellite programming is available for your entertainment. Private bathrooms have complimentary toiletries and hair dryers. Conveniences include safes and desks, and housekeeping is provided daily.\n\nMake use of convenient amenities such as complimentary wireless Internet access, concierge services, and tour/ticket assistance.\n\nTake advantage of the hotel's room service (during limited hours). Quench your thirst with your favorite drink at a bar/lounge.\n 9.0 \"**90%** likte avstanden til butikkene.\"\n 9.3 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.9 \"**79%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 7.0 \"**70%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n\n 7.9 \"Rommene er fine.\"\n \n 7.9 \"**79%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.8 \"**78%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 9.4 \"**94%** sa at rommene var rene.\"\n \n 8.4 \"**84%** likte de moderne rommene.\"\n \n 8.8 \"**88%** likte dusjen.\"\n \n 8.5 \"**85%** likte m\u00f8blene.\"\n \n 7.5 \"**75%** sa at badet var rent.\"\n\n - Internett\n \n 3.6 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n \n 2.7 \"**73%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n### Vurdering\n\n8.9 Fantastisk\n\nBasert p\u00e5 2\u00a0495 vurderinger\n\n - Frokost\n \n 9.5 \"Utmerket frokost.\"\n\n - Service\n \n 9.4 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 9.2 \"Utmerket renhold.\"\n \n 9.3 \"**93%** sa at rommene var rene.\"\n \n 9.4 \"**94%** mente det var rent.\"\n\n 9.9 \"**99%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 9.5 \"**95%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.4 \"**74%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.6 \"**96%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n 8.2 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n \n 8.1 \"**81%** syntes rommene var romslige.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb918085-d5ab-42d1-aa33-a0d93503ff94"} +{"url": "http://www.acem.com/content/view/full/8315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:58Z", "text": "# Dyade 2010/03: \u00c5 se med bevisstheten\n\nIntrospektivt arbeid gjennom meditasjon og reflekterende \n\u00a0kommunikasjon gj\u00f8r en mer reseptiv. Evnen til \u00e5 se mer av sitt eget kan \u00f8ke evnen til \u00e5 ta imot mer av andre \u2013 og fra kunst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fe19f49-0fda-4698-948f-8a7d2d081dd4"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t363-hvilken-forhandler-har-du-valgt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:34Z", "text": " \n \nAge : 44 \nLocation : T\u00f8nsberg \nRegistration date : 31.08.2007 \n \nTema: Re: hvilken forhandler har du valgt?.\u00a0 \u00a04/1/2008, 08:48\n\n-----\n\nHar bestilt bilen hos Kverneland Bil Drammen. God service og hyggelige personer\\! \n \nSom rob nevnte over, Ford Motor Norge derimot er det d\u00e5rligere med. Den personen som var mest imottagende som jeg har snakket med var tidligere Mondeoansvarlig (kan jo v\u00e6re fordi han sluttet ). De andre har ikke v\u00e6rt s\u00e5 ivrige til \u00e5 ha noe oppklarende dialog, eller hive seg inn i NMC-forumet, for \u00e5 informere oss. H\u00e5per n\u00e5verende kontaktperson i FMN bruker mer tid her enn tidligere, for det b\u00f8r svares p\u00e5 mer sp\u00f8rsm\u00e5l enn det er blitt gjort s\u00e5langt.\n\n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nIngen Mondeo lenger....\n\nFollo Autoco, Ski. Leverte TitX M6 TDCi 130hk stv. p\u00e5 dr\u00f8yt tre mnd. Trege til \u00e5 svare p\u00e5 mail etter at kontrakt var signert, men ellers OK.\nTema: Re: hvilken forhandler har du valgt?.\u00a0 \u00a04/1/2008, 10:46\n\n-----\n\nR\\&S Lillestr\u00f8m. Forn\u00f8yd fortsatt, men s\u00e5 har jeg ikke ventet mere enn 2,5 mnd. Kan nok bli mere ut\u00e5lmodig etterhvert dersom bilen lar vente p\u00e5 seg.\n\nM\u00e5 dessverre selge bilen n\u00e5 ser det ut til, grunnet huskj\u00f8p..Kjipt, men hus m\u00e5 g\u00e5 foran bil dessverre..\n\n \n**Army** \n \n \nRegistration date : 16.09.2007 \n \n\n\nTema: Re: hvilken forhandler har du valgt?.\u00a0 \u00a019/2/2008, 11:08\n\n-----\n\nSnart f\u00e5r jeg min Mondeo (bestilt 17.aug, kommer til Drammen 23.feb). Bilen blir levert av Bilia p\u00e5 Fornebu/Snar\u00f8ya. Kjempeforn\u00f8yd med kundebehandlingen fra de jeg har v\u00e6rt i kontakt med der.\n\n**frovon** \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ce385f8-7081-450e-9c23-f5e2716bdce8"} +{"url": "https://snl.no/cordeliers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:12Z", "text": "# cordeliers\n\n fr.\nCordeliers, egentlig navn p\u00e5 fransiskanermunkene (av *corde, cordelle*, et rep, idet disse munker brukte et rep til belte). Under den franske revolusjon holdt en politisk klubb, selskapet for \u00abvenner av menneskets og borgernes rettigheter\u00bb m\u00f8te i et nedlagt cordelierskloster i kunstner- og studentkvarteret p\u00e5 venstre Seine-bredd. Klubben ble popul\u00e6rt kalt Cordeliersklubben, og blant dens medlemmer var f\u00f8rst Danton, C. Desmoulins og Marat, senere h\u00e9bertistene (se H\u00e9bert, J. R.). Klubben var et samlingssted for de mest radikale revolusjonsmenn, men mistet sin innflytelse etter at H\u00e9bert ble henrettet mars 1794.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef3a33ea-5a1c-457b-8d66-c50832394ffd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Eiffeltarnet-og-Paris-flyplass-stengt-grunnet-sno-202475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:36Z", "text": "# Eiffelt\u00e5rnet og Paris-flyplass stengt grunnet sn\u00f8\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:50\n\nPublisert: 08.des.2010 16:31\n\n \n - \n \n Sn\u00f8v\u00e6ret i Europa p\u00e5virket onsdag flytrafikken i b\u00e5de Frankrike og Spania, deriblant Eiffelt\u00e5rnet. FOTO: BERTRAND LANGLOIS / AFP \n\nFlyplassen Charles de Gaulle i Paris ble onsdag stengt p\u00e5 grunn av et kraftig sn\u00f8v\u00e6r. Ogs\u00e5 Eiffelt\u00e5rnet ble rammet.\n\nOgs\u00e5 i Spania f\u00f8rte v\u00e6rforholdene til problemer i flytrafikken, blant annet p\u00e5 Kanari\u00f8yene, Bilbao og La Coruna.\n\nCharles de Gaulle var ventet \u00e5 gjen\u00e5pne onsdag ettermiddag eller kveld, men f\u00f8rst m\u00e5tte rullebanene ryddes for store mengder nysn\u00f8.\n\nEn av fem flyvinger hadde f\u00f8r stengningen blitt innstilt p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige v\u00e6rutsikter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e78a69d9-b1c8-408a-8348-41d730ff73e1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Under-streken-65318b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:07Z", "text": "# Under streken\n\n - \n \n Oslo, juli 1977: Sex Pistols og en lettkledd Sid Vicious. Da var han if\u00f8lge Dagsavisen allerede d\u00f8d. \n\nOslo, juli 1977: Sex Pistols og en lettkledd Sid Vicious. Da var han if\u00f8lge Dagsavisen allerede d\u00f8d.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n## Liv og d\u00f8d\n\nDagsavisen brakte mandag 2/2 et bilde av Sid Vicious og Johnny Rotten med f\u00f8lgende tekst:\n\n\u00abSid Vicious d\u00f8de 2. februar 1977. Her er Vicious sammen med Johnny Rotten i januar 1978\u00bb.\n\nMen Vicious synes i uforskammet god form p\u00e5 bildet.\n\nDagsavisen er, som navnet tilsier, god p\u00e5 dager, men ikke like god p\u00e5 \u00e5rstall. Sex Pistols-bassisten Vicious d\u00f8de i 1979.\n\n## Tidlig ute\n\n\u00abTungtvannet mest sette TV-serie i v\u00e5rt \u00e5rtusen\u00bb, fastsl\u00e5r Aftenposten etter NRK-suksessen.\n\nDet er jo usannsynlig at noen i l\u00f8pet av de neste 985 \u00e5rene lager noe som blir enda mer popul\u00e6rt.\n\n## Sent ute\n\nI siste episode av Tungtvann-serien st\u00e5r en fyr og leser Dagbladet p\u00e5 fergen over Tinnsj\u00f8en.\n\nDen avisen var knapt brennfersk. Dagbladet sluttet nemlig \u00e5 utkomme omkring ti m\u00e5neder f\u00f8r b\u00e5ten ble senket.\n\n## Kalendersp\u00f8rsm\u00e5l\n\nHar en bl\u00e5 regjering rett til \u00e5 tukle med r\u00f8de dager?\n\n## Faller av\n\nMange begynte \u00e5 trene etter nytt\u00e5r, men \u00abkort tid etter faller imidlertid mange av tredem\u00f8llen\u00bb, if\u00f8lge Drammens Tidende.\n\nH\u00e5per de ikke skader seg.\n\n## Lite kos under Kim\n\nEn FN-rapport p\u00e5 372 sider synes \u00e5 avsl\u00f8re omfattende bruk av tortur, henrettelser og politiske fengselsleirer i Nord-Korea. FN-talsmenn tar til orde for at den styrende Kim-familien fjernes.\n\nDiktaturet kommenterte funnene slik: \u00abde som kokte i hop \u00abrapporten\u00bb er alle bestukkede politiske svindlere og avskyelig menneskelig avskum\u00bb.\n\nP\u00e5 seg selv kjenner man andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1fc7952-5d3e-45a0-9dd7-fbe7391db253"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trappetroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:04Z", "text": "Trappetroll av metall\n\nEt **trappetroll** er et fj\u00e6rformet leket\u00f8y, oppfunnet av ingeni\u00f8ren Richard T. James og hans kone Betty James tidlig p\u00e5 1940-tallet. Trappetroll kommer i forskjellige st\u00f8rrelser, men er vanligvis ikke st\u00f8rre enn en voksen persons knyttneve n\u00e5r den er i kompakt form. Trappetroll har en enkel spiral- eller fj\u00e6rdesign, opprinnelig av metall, men er mest vanlig i plast. Leken kalles trappetroll fordi den kan \u00abg\u00e5\u00bb ned trapper, ved at fj\u00e6ra strekker og omformer seg ved hjelp av gravitasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f507222-b413-4e15-81b5-f41db3b5bdd3"} +{"url": "http://leffeslab.com/ny-sommer-med-delillos/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:52Z", "text": "# Leffes Lab\n\n# Ny sommer med deLillos\n\nLeffe / 15/01/2015\n\n(intervju opprinnelig publisert 1995)\n\n\n\nUnder intervjuet var tittelen p\u00e5 albumet ukjent, men det ble \u00abSent og tidlig\u00bb. Og her har bandet f\u00e5tt smak av honning. (Foto: www.delillos.no)\n\nStockholm: N\u00e5 er \u00abneste sommer\u00bb kommet for DeLillos, og denne uka legger bandet siste finpussen p\u00e5 sitt nye album som ventes i oktober.\n\n\u2013 Tittelen har vi ikke bestemt enn\u00e5, men det blir i hvert fall en lang CD med totalt 15 l\u00e5ter, forteller Lars Lillo-Stenberg og Lars Beckstr\u00f8m til NTB.\n\nDa vi bes\u00f8kte dem i platestudioet i Stockholm, l\u00e5 fire av l\u00e5tene helt ferdig mikset p\u00e5 b\u00e5ndet. Og etter \u00e5 ha h\u00f8rt disse, kan vi uten \u00e5 r\u00f8pe for mye si s\u00e5 pass at de (\u00abAdelaine\u00bb, Herlig bedrag\u00bb, \u00abGeometri\u00bb og \u00abUten deg\u00bb) l\u00e5t virkelig bra \u2013 med et fyldig lydbilde og fete gitarer koblet opp mot sterke melodier. S\u00e5 om resten holder samme standard, kan alle deLillos-fans glede seg til 23. oktober, som utgivelsesdatoen er satt til.\n\n### **Med kone og barn**\n\n\u2013 Plata g\u00e5r i mange retninger, og det er grunnen til at vi enn\u00e5 ikke har noen tittel. Vi vingler mellom tre alternativ, og leter etter en tittel som kan gjenspeile \u00e5penheten og variasjonen p\u00e5 plata, forklarer de to Lars'ene som har installert seg med koner og barn i et leid hus ute i Stockholms skj\u00e6rg\u00e5rd. De pendler mellom solstenkt sommeridyll og svette studio\u00f8kter p\u00e5 S\u00f6der i Stockholm.\n\n\u2013 Vi har badet hver dag, men mesteparten av tida bruker vi i studio. Det er jo tross alt for \u00e5 mikse plata vi er her, poengterer Lars Lillo-Stenberg med sin lille datter Hennikka (\u00e5tte m\u00e5neder) p\u00e5 armen.\n\nBeckstr\u00f8m stiller med begge sine barn, og minstegutten Markus (tre \u00e5r) er p\u00e5 oppdagelsesferd i studio. Han syns det er mer spennende \u00e5 trykke p\u00e5 alle de merkelige knappene i kontrollrommet enn \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikken til fatter'n\\!\n\n### **En annen sommer**\n\nI Studio Decibel henger ellers Lars og Lars over konsollen sammen med medprodusent J\u00f8rn Christensen og tekniker Dagge Lundquist. Det er ikke f\u00f8rste gangen firkl\u00f8veret samarbeider p\u00e5 en ny deLillos-plate, selv om J\u00f8rn sto mer p\u00e5 sidelinja p\u00e5 \u00abNeste sommer\u00bb-suksessen som ble produsert av Kyrre Fritzner.\n\n\u2013 Plata er innspilt i J\u00f8rns Rodel\u00f8kka Studio, og for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 lage en \u00abNeste sommer, del 2\u00bb valgte vi J\u00f8rn som produsent, sier Lars Lillo som forklaring til at det har vendt tilbake til \u00abgamleprodusenten\u00bb. Litt n\u00f8lende innr\u00f8mmer Lars ogs\u00e5 at han f\u00f8lte et visst forventingspress f\u00f8r arbeidet med den nye plata startet.\n\n\u2013 Vi var etablerte f\u00f8r \u00abNeste sommer\u00bb, men den etablerte oss likevel p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Det var en veldig opptur, men kanskje ogs\u00e5 littegrann skremmende. Derfor var jeg litt nerv\u00f8s f\u00f8r jeg rundt juletider for alvor gikk i gang med l\u00e5tskrivinga til den nye plata. Men straks vi var i studio slappet jeg helt av. Da f\u00f8lte jeg at l\u00e5tene satt, og at jeg kan v\u00e6re forn\u00f8yd med og stolt av v\u00e5r nye plate, uansett hva salgstallene m\u00e5tte bli.\n\n### **Lars og Lars**\n\nDe to Lars'ene st\u00e5r som vanlig ansvarlig for samtlige l\u00e5ter p\u00e5 den nye deLillos-CDen. Lillo-Stenberg har levert de fleste, Beckstr\u00f8m de resterende.\n\n\u2013 4 1/2, for \u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8yaktig, sier Lars Beckstr\u00f8m og forklarer den halve med at l\u00e5ten, \u00abToddys Tupe\u00bb, er skrevet sammen med Lars Lillo-Stenberg.\n\n\u2013 Etter alle disse \u00e5rene er dette merkelig nok f\u00f8rste gang vi har skrevet en l\u00e5t sammen\\! Jeg vet ikke hvorfor det tok s\u00e5 lang tid, men trolig skyldes det at vi vanligvis skriver l\u00e5tene n\u00e5r vi sitter hjemme, hver for oss.\n\nParet beskriver \u00abToddys Tupe\u00bb som en litt merkelig l\u00e5t, og det kan sikkert ogs\u00e5 passe inn p\u00e5 mange av Lars Lillos egne sanger. If\u00f8lge hovedpersonen selv, er tekstene p\u00e5 den nye CDen en blanding av rare observasjoner og pussige refleksjoner. Ikke minst over ting han selv har opplevd, som da han var vitne til et sl\u00e5ssm\u00e5l mellom to br\u00f8dre p\u00e5 Cruise Cafe i Oslo. Eller som da Lars ble kjeftet opp av en eldre dame etter \u00e5 ha kastet et mandarinskall p\u00e5 gata.\n\n### **Hjelp fra fatter'n**\n\n\u2013 Det er s\u00e5 mye pussig som skjer, at om man bare holder \u00f8ynene \u00e5pne g\u00e5r man aldri tom for stoff \u00e5 skrive om, hevder Lars som ogs\u00e5 har f\u00e5tt tre tekster av sin far Per til den nye plata.\n\n\u2013 Jeg ber ham aldri om tekster, men en gang innimellom haler han liksom i forbifarten opp noe av jakkelomma og sier nesten unnskyldende at \u00abher har du en tekst\u00bb. Og noen av dem passer alts\u00e5 s\u00e5 godt at de havner p\u00e5 v\u00e5re plater, flirer Lars Lillo-Stenberg som \u00abtilfeldigvis\u00bb booket studio slik at han var i Stockholm samtidig som Neil Young spilte der sist l\u00f8rdag.\n\n\u2013 Det var kanskje ikke s\u00e5 helt tilfeldig likevel, medgir Lars med et lurt smil.\n\n### **P\u00e5 Young-konsert**\n\nSom kjent er han lidenskapelig Young-fan med hobbycoverbandet The Young Neils p\u00e5 si, og l\u00f8rdagskvelden var han derfor blant de 17.000 tilskuerne som hadde tatt turen ut til Djurg\u00e5rden for \u00e5 se Neil Young.\n\n\u2013 Jeg syns alltid det er spennende \u00e5 se ham, og litt ekstra spennende blir det jo n\u00e5r han backes av et nytt band. Det ble kanskje litt stusselig oppe p\u00e5 scenen i startfasen, men etter hvert fikk han virkelig opp siget, kommenterte Lars Neil Young-konserten med.\n\nOm tre m\u00e5neder er det hans egen tur \u00e5 legge ut p\u00e5 turne igjen \u2013 ikke med The Young Neils, men med deLillos.\n\n**Av Leif Gjerstad**\n\n(intervju opprinnelig publisert i NTB august 1995)\n\n\u00a0\nDa \u00abStrangers Almanac\u00bb kom i fjor ble den av mange kritikere utropt til \u00ab\u00e5rets countryrockalbum\u00bb. Selv omtaler medlemmene i Whiskeytown plata som \u00ab\u00e5rets mareritt\u00bb. (intervju fra 1998)\n\n \n\n\u2014 Rock handler om fanatiske fans. Uten dem, ingen rock'n'roll, fastsl\u00e5r The Cramps-vokalist Lux Interior og understreker poenget ved \u00e5 vifte med en finger i lufta. (arkivintervju fra 1986)\n\nSteve Earle har v\u00e6rt en av artist-USAs mest markante motstandere mot Bush-regimet og Irak-krigen. Samme kveld som han sto p\u00e5 scenen i Oslo, startet USA krigen. (intervju fra 2003)\nPsykedelia er inn igjen. Og den fremste representanten for nypsykedelia akkurat n\u00e5 er Flaming Lips, et amerikansk band med 15 \u00e5r p\u00e5 baken. (intervju fra 1999)\n\nH\u00f8yrekreftene har stj\u00e5let v\u00e5r nasjonale identitet og skjendet nasjonale symboler. Det bekymrer meg, og jeg vil kjempe for min engelske identitet, fastsl\u00e5r Billy Bragg. (arkivintervju fra 2002)\n\n \nGylden time med Tom Waits \n\nLes mer\n\n \nH\u00f8vding Paus jubilerer i Operaen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "848f0583-671b-4312-b36f-6ec4bde4b6d0"} +{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/hertz-norge/news/selvbetjening-hos-hertz-12187", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:44Z", "text": "# Selvbetjening hos Hertz\n\n#### Nyhet \u00a0 \u2022 \u00a0okt 27, 2010\u00a011:14\u00a0CEST\n\n**N\u00e5 kan kunder hos Hertz nyte godt av egne selvbetjeningskiosker n\u00e5r de skal hente ut** leiebil **i en rekke europeiske land.**\n\nTilbudet er tilgjengelig for kunder som har forh\u00e5ndsbetalt leiebil. Prinsippet er akkurat det samme som selvbetjeningsautomatene til flyselskapene.\n\nBestillingen hentes fram f\u00f8r de siste praktiske detaljene legges inn. Dersom det er behov for barneseter, Hertz Neverlost \u00ae GPS, eller kj\u00f8p av ekstraforsikring, kan det ogs\u00e5 ordnes i automaten. Det samme gjelder oppgradering av bilst\u00f8rrelse dersom stasjonen har st\u00f8rre leiebiler tilgjengelig.\n\nSelvbetjenongsl\u00f8sningen er utviklet av NCR Travel and Gaming, et selskap som har lang erfaring i \u00e5 utvikle automatiserte selvbetjeningsl\u00f8sninger.\n\n\\- Vi har dokumenterte unders\u00f8kelser som viser at 69% av kundene \u00f8nsker selvbetjeningsl\u00f8sninger innenfor bilutleie, enten det dreier seg om uthenting av leiebil i jobb- eller fritidssammenheng, sier General Manager Theresa Heinz i NCR Travel and Gaming.\n\n### ** N\u00f8kkelord:\n\nbilleiebilutleieflexileasehertz neverlostleiebilerleiebil\n\n### Kommentar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f7be80-fe35-451b-888b-ff680549cad7"} +{"url": "http://neptunenetwork.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:48Z", "text": "# Moss Havn tapte mot Neptune i Tingretten\n\n**14. februar 2017\u00a0 **Andre saker\u00a0 **\n\nNeptune tok Moss Havn til Tingretten for \u00e5 f\u00e5 stanset ulovlig bruk av splittlekter ved dumping av masser i Verlebukta.\n\n\n\n# Steng Sellafield-tokt 2016\n\n**1. juni 2016\u00a0 **Steng Sellafield\u00a0 **\n\nNeptune Networks Steng Sellafield-tokt 2016 startet 1. juni fra Bergen, med retning Troms\u00f8. Vi seiler innom sm\u00e5 og store havner underveis. M\u00e5let med toktet er \u00e5 sette fokus p\u00e5 den trusselen Sellafield-anlegget utgj\u00f8r for Norge.\n\n\n\n# Klage p\u00e5 Fylkesmannen i \u00d8stfold v/milj\u00f8verndirekt\u00f8r K. Butensch\u00f8n\n\n**22. mars 2016\u00a0 **Andre saker\u00a0 **\n\n**Neptune Network sendte 21.3. klage til Milj\u00f8direktoratet p\u00e5 Fylkesmannen i \u00d8stfold, ved milj\u00f8verndirekt\u00f8r Karsten Butensch\u00f8n. Bakgrunnen er Fylkesmannens manglende reaksjon p\u00e5 Moss Havn KFs brudd p\u00e5 tillatelse til dumping av masser.**\n\nTillatelsen (30.10.2014) viser til s\u00f8knad (23.4.2014) der det presiseres at dumping av masser skal skje med gravemaskin, for \u00e5 sikre en h\u00f8yest mulig milj\u00f8kvalitet. Dumpingen startet ca 11.3. med splittlekter, og Fylkesmannen i \u00d8stfold har tross gjentatte henvendelser ikke stanset den p\u00e5g\u00e5ende bruk av splittlekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf788b29-b63c-4046-832e-10b8b7c04b38"} +{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/data/article399844.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:44Z", "text": "# Stor Eee (Best-i-test)\n\n## Asus Eee PC 1000H\n\n### I forhold til 1. generasjons Eee, har 1000H lagt p\u00e5 seg. Men det er ikke antydning til \u00f8lmage eller sideflesk. Her er det bare kraft og utholdenhet.\n\n\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Slik utnytter du WiFi-signalene best\n\nHar du h\u00f8rt om dual-band? Dette trikset kan gi bedre ytelse fra ruteren din.\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Flott skjerm\n\n**+** Batterilevetid\n\n**+** Pris\n\n**+** Tegnspr\u00e5k p\u00e5 pekeplaten\n\n \n**-** Ikke Expresscard\n\n**-** Noe stor\n\n**-** Mangler 3G-mulighet\n\nEee har utviklet seg mye. Designet p\u00e5 er Eee PC 1000H er av en helt annen karakter enn ur-Eee'en, 701. Som p\u00e5 nyere Eee-er har Asus dumpet den r\u00f8ffe, brune plasten til fordel for mer tidsriktig, dypglanset m\u00f8rk plast.\n\nDen blanke overflaten er hard, og Asus sender med en taske som beskytter mot riper og slag n\u00e5r den ligger i skolesekken eller bilsetet. Vi kan ikke si at det oser eksklusivitet av 1000H, men den ser unektelig bra ut.\n\n#### Solid\n\nEee PC 1000H f\u00f8les solid. Det er ikke tegn til svikt eller vridning i chassiset, og den er skikkelig kompakt \u00e5 holde. Lokket er stabilt, men ikke like solid som resten av maskinen. Man f\u00e5r gjennomslag p\u00e5 skjermbildet etter ikke altfor mye trykk p\u00e5 baksiden av lokket. Det betyr at du b\u00f8r v\u00e6re litt varsom med \u00e5 legge Eee-en nederst i skolesekken.\n\nTastaturet har vokst og er n\u00e5 relativt stort. St\u00f8rrelsen gj\u00f8r at det er ganske behagelig \u00e5 skrive p\u00e5, men det er fortsatt ikke slik at det kjennes komfortabelt og uanstrengt. Tastene har fin respons og passe motstand.\n\n#### God pekeplate\n\nPekeplaten er testens desidert st\u00f8rste, og har heller ikke rullefelt som tar ekstra plass. Derimot har den st\u00f8tte for \"tegnspr\u00e5k\". Det vil si at du bruker pekefinger og langfinger samtidig n\u00e5r du vil rulle.\n\nDet er praktisk, for da slipper du \u00e5 komme borti rullefeltene i vanvare. Tar du et enkeltklikk med begge fingrene aktiveres samme funksjon som n\u00e5r du klikker ned rulleknappen p\u00e5 en mus: rulling\\!\n\n#### Skjerm uten refleksjoner\n\nSkjermen m\u00e5ler 10,2\", er lyssterk og har matt overflate. Den matte overflaten kan gi litt mindre futt i fargene, men vi synes ikke den henger etter sine glansede s\u00f8sken. Derimot er den mye mindre utsatt for refleksjoner, og det er nyttig for en maskin som brukes under varierende lysforhold. Innsynsvinkelen er dessuten helt topp.\n\nSom de fleste andre i testen drives Eee 1000H av en Intel Atom. Asus har lagt inn programvare som over-, eller underklokker prosessoren. I vanlig bruk gir ikke det seg de helt store utslagene, men det er jo kjekt \u00e5 ha muligheten om man \u00f8nsker litt ekstra tr\u00f8kk.\n\nBatterilevetiden under normal bruk er best av alle i testen, med 4t og 42 min. Vi teller tre USB-porter, men savner mulighet for 3G uten bruk av USB-pinne.\n\n\n\n \nMed 1000H har Asus Eee f\u00e5tt litt muskler \u00e5 vise til. \u00a9 Andreas Jahren\n\nAndreas Jahren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "210289da-a417-443f-8fb0-ab71c863ee6d"} +{"url": "http://kariannemarstein.blogspot.com/2013/02/vernissage-tomorrow-art-show-in-brogata.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:40Z", "text": " \n\n## Friday, February 1, 2013\n\n### Vernissage tomorrow - art show in Brogata 2 Lillestr\u00f8m\n\nPlease join me tomorrow for the opening of the Medlemsutstillingen 2013\\! Vernissage starts at 12.00 in Brogata 2 in Lillestr\u00f8m - hope to see you there\\! Together with 40 other artists I am showing some of my latest art, one canvas piece and two Easter eggs. \n \n\n| Utsnitt maleri p\u00e5 lerret 40x40 cm \"Rosa skyer\" |\nVelkommen til utstillings\u00e5pning l\u00f8rdag 2. februar kl 12 i Brogata 2 i Lillestr\u00f8m, h\u00e5per jeg ser deg der\\! Jeg og 40 andre kunstnere viser fram v\u00e5r kunst, jeg med et akrylmaleri og to p\u00e5skeegg.\n\n \n\n#### 3 comments:\n\n1. \n \n Stines Hjem - Livet p\u00e5 landetFebruary 1, 2013 at 7:30 PM\n \n \u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 spennende\\! Jeg har bryllupsfotografering i morgen, s\u00e5 f\u00e5r det ikke til dessverre :( \n Men massevis av lykke til\\! Du er flink :)\n \n 1. \n \n Kari Anne MarsteinFebruary 1, 2013 at 7:35 PM\n \n Takk Stine\\! Lykke til fotografering\\! Kanskje vi sees til uka om alle holder seg friske da ; )\n \n2. \n \n GeissleinFebruary 5, 2013 at 1:37 PM\n \n great news\\! I wish you a lot of fun and a good time\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aaac266-4b9a-4a3a-b8a5-242e3b24ec0b"} +{"url": "https://www.aksjoner.no/tag/savnet-mann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:23Z", "text": "av Silje Madsg\u00e5rd \nKommentarer er skrudd av for Norske Redningshunder er med \u00e5 s\u00f8ker etter savnet mann\n\n## Norske Redningshunder er med \u00e5 s\u00f8ker etter savnet mann\n\nRedningsmannskaper s\u00f8ker fredag formiddag etter en person i terrenget i Munkebotn i Bergen. Norske redningshunder har fire redningshunder i s\u00f8k n\u00e5. Les mer p\u00e5 nrk sin nettside http://www.nrk.no/hordaland/soker-med-helikoptre-etter-savnet-person-1.12912894 \u00a0\u00a0 Redningshunden Pepsi er ute \u00e5 s\u00f8ker n\u00e5 i formiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d2a7139-2cbf-472b-b009-0823c9f123d5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dioncophyllaceae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:53Z", "text": "**Dioncophyllaceae**\n\nCaryophyllales, \nblomsterplanter\n\nAntall arter:\n\n3\n\nHabitat:\n\nterrestrisk\n\nvest-Afrika\n\n**Dioncophyllaceae** er en plantefamilie i ordenen Caryophyllales, som er en gruppe av basale, egentlige tofr\u00f8bladete planter. Tidligere var familien plassert i *Violales*. Den omfatter 3 arter av lianer fordelt p\u00e5 3 planteslekter. Plantene vokser i tropene i Vest-Afrika, og enkelte er kj\u00f8ttetende planter.\n\n## Slekter og arter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Dioncophyllum* \u2013 vestlige Afrika\n\n - *Dioncophyllum thollonii*\n\n*Triphyophyllum* - vestlige Afrika\n\n - *Triphyophyllum peltatum*\n\n*Habropetalum* \u2013 vestlige Afrika\n\n - *Habropetalum dawei*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "780ef9ed-538d-4322-895e-9a660031b41c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rekord-igjen-212118b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:16:39Z", "text": "# Rekord igjen\n\nArne Hole\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:20\n\nPublisert: 01.sep.2010 21:57\n\n - \n \n Ingvill M\u00e5kestad Bovim satte enda en ny rekord. Her etter seieren p\u00e5 800m under \u00e5rets NM. FOTO: SCANPIX \n\nIngvill M\u00e5kestad Bovim l\u00f8p p\u00e5 1.59,82 og satte med det enda en norsk rekord.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI Zagreb l\u00f8p hun 800 meter p\u00e5 1.59,82, og ble med det f\u00f8rste norske l\u00f8per under 2,00.\n\n\u2014 \u00c5 sette norsk rekord tidligere i m\u00e5neden var stort. Men \u00e5 l\u00f8pe under 2 minutter for f\u00f8rste gang, var magisk. Dette var bare starten p\u00e5 mye bra l\u00f8ping de kommende to \u00e5rene, sa Ingvill M\u00e5kestad Bovim til NTB etter rekordl\u00f8pet.\n\nMens flere andre friidrettsut\u00f8vere har avsluttet sesongen, l\u00f8per M\u00e5kestad Bovim fortere og fortere. S\u00f8ndag satte hun ny pers p\u00e5 1500 meter med 4.02,20 og er dermed under to sekunder bak Grete Waitz' legendariske norgesrekord.\n\n\u2014 4,02 l\u00f8pet var enda sterkere, men 1,59 er ogs\u00e5 veldig bra, og hun ble nummer tre i l\u00f8pet, sier trener Knut J\u00e6ger Hansen til Aftenposten.no.\n\nHan rapporterer at Ingvill ikke var hundre prosent forn\u00f8yd med hvordan hun hadde havnet i feltet.\n\nHun ble imidlertid beste europeiske l\u00f8per og f\u00f8rste norske l\u00f8per under 2,00. Hun hadde jo selv den forrige norgesrekorden p\u00e5 2.00,82, satt 10. august. Det var da hun slettet rekorden til Randi Lang\u00f8igjelten Bj\u00f8rn som hadde st\u00e5tt siden 1981.\n\n## L\u00f8per inne\n\n\u2014 Ingvill bommet litt taktisk i EM, men ellers har dette v\u00e6rt en fantastisk sesong for henne, og vi har fortsatt mye \u00e5 ta ut treningsmessig, sier J\u00e6ger Hansen, som forteller at Ingvill n\u00e5 avslutter sesongen.\n\nGular-jenta kommer ikke til \u00e5 satse for fullt p\u00e5 innend\u00f8rssesongen, men skal v\u00e6re med i EM i Paris i begynnelsen av mars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "942ee979-aa27-4b65-a162-1e7c3bf797bf"} +{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2008/12/luke-11-sink.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:48Z", "text": "## torsdag 11. desember 2008\n\n### Luke 11: Sink\n\n**Luke 11:** **Sink**\n\nDesse to sinkpottene mine har eg leita lenge etter. Dei stod p\u00e5 handlelista mi n\u00e5r me reiste til K\u00f8benhavn i sommar, men fann dei i Haugesund\\! Kj\u00f8pte dei p\u00e5 butikken In-design. \nDei skj\u00f8nne lyktene kj\u00f8pte eg p\u00e5 Strandlykke. Vart veldig forn\u00f8yd, med b\u00e5de sm\u00e5 og store lykter\\! \nEi sann handlelykke\\! :-). \n\\*I lyktene ute fyrer eg med gravlykter. Dei brenn lenge og er rimelige.\n\n12:58 \n\nKlem,kari\nKjempe fine bilder av herlige potter og lykter\\! \nZink er veldig fint, og passer godt inn til vinter og jul. :) \nKlem\n\n 11. desember 2008 kl. 14:47 \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\nSink er vakkert, spesielt med gran og lys som f\u00f8lgesvenner. \nSom alltid tar du fantastiske bilder\\! \nEn FRYD \u00e5 titte inn i din herlige julekalender.\n\n 11. desember 2008 kl. 14:57 \n\n\n\n\n\nhappy in pink sa...\n\nde sink-pottene var kjempe-kule\\!\\!\\! \nnydelige bilder...:) \n \nklem tara\n\n 11. desember 2008 kl. 16:10 \n\n \n\nBo med barn sa...\n\nHei Bodil. \n \nS\u00e5 hyggelig at du ble forn\u00f8yd med lyktene. Og s\u00e5 utrolig fine bilder du har tatt av dem. Hm...skulle v\u00e6rt meg som kunne tatt s\u00e5 gode bilder gitt..\\! \n \nJeg har lyktene selv ogs\u00e5 og en st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet v\u00e5rt og lyser s\u00e5 fint hver gang vi spiser:)\n\n 11. desember 2008 kl. 18:05 \n\n \n\nBo med barn sa...\n\nEh...man er seg selv n\u00e6rmest... Glemte helt \u00e5 si at jeg likte de store pottene dine veldig godt :)\n\n 11. desember 2008 kl. 18:06 \n\n\n\n\n\nVeldig fine bilder, og kule potter\\! Vet du hvilket merke det er? (de store)\n\n 11. desember 2008 kl. 18:15 \n\n \n\nHaust sa...\n\nUtruleg fin zinkpynt, og bileta er vakre og stemningsfulle\\! Eg kosar meg med adventskalenderen din...\n\n 11. desember 2008 kl. 19:13 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nTakk for at du deler de skj\u00f8nne bildene dine med oss\\!\\!\n\n 11. desember 2008 kl. 20:19 \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nKjempekoselig\\! :) Genialt med de CD-hyllene til barnesko ogs\u00e5... Kos deg med f\u00f8rjulstida\\!\n\n 11. desember 2008 kl. 20:32 \n\n\n\n\n\nSink er fiiiint, og jeg syns gran passer perfekt til :) Har ogs\u00e5 en sinkb\u00f8tte med en liten gran p\u00e5 trappa :)\n\n 11. desember 2008 kl. 21:01 \n\n\n\n\n\nrod i hob sa...\n\nGenialt tips med gravlykt d\u00e5 :-) (Eg m\u00e5 bare f\u00e5 meg lykte til \u00e5 ha ute f\u00f8rst...... Noge mannen syns e heeeeeeeeeeeeeilt un\u00f8dvendig\\!)\n\n 11. desember 2008 kl. 23:16 \n\n\n\n\n\nIn my house sa...\n\nOoohhh, jag \u00e4lskar zink,,, det blir en s\u00e5n h\u00e4rligt ruff k\u00e4nsla... Kram josse\n\n 11. desember 2008 kl. 23:43 \n\n \n\nTre Kusiner sa...\n\nFantastisk flinke du\\! Korleis f\u00e5r du bildene p\u00e5 bloggen s\u00e5 store? \nF\n\n 11. desember 2008 kl. 23:45 \n\n \n\nTussaluso sa...\n\nD\u00e5 har eg endelig f\u00e5tt svar p\u00e5 mysteriet. Lurte p\u00e5 ka so brann i hagen. Og n\u00e5r da fortsatt brenn no, tenkte eg at eg kansje fann svaret her. Kjempe fine lykter og potter. Da va lurt med gravlykter oppi.\n\n 12. desember 2008 kl. 08:52 \n\n \n\nAnna sa...\n\nDe har noen fine, store, zinkpotter p\u00e5 Kremmerhuset. To str har de. Jeg har kj\u00f8pt den lille, og den er perfekt som paraplystativ :) De ligner veldig p\u00e5 de du kj\u00f8pte, men de er helt sylinderformet. Ikke var de s\u00e5 dyre heller :) \nAnna\n\nS\u00e5\u00e5 snyggt\\! Jag som \u00e4lskar zink.. kram\n\n 12. desember 2008 kl. 16:03 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8e34b90-2ae2-4858-ad58-acd54b427532"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Barcelona-spansk-mester-454441b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:15Z", "text": "# Barcelona spansk mester\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:11\n\nPublisert: 14.mai.2005 22:57\n\n \nBarcelona er spansk seriemester i fotball for 17. gang. 1-1 borte mot Levante sent l\u00f8rdag kveld var nok.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter at Real Madrid bare klarte 2-2 borte mot Sevilla tidligere p\u00e5 kvelden, var Barcelona ett fattig poeng fra det spanske mesterskapet.\n\n1-1 mot Levante gj\u00f8r at Barca er seks poeng foran Real med to kamper igjen \u00e5 spille. Selv om Barca skulle tape disse og Real vinne, vil Barcelona likevel g\u00e5 foran p\u00e5 innbyrdes oppgj\u00f8r.\n\nLevante tok overraskende ledelsen ved Alberto Rivera etter 35 minutters spill. Samuel Eto\";o utlignet etter en times spill og ga Barca det poenget laget trengte.\n\nReal Madrid p\u00e5 sin side hadde som s\u00e5 ofte f\u00f8r i sesongen store vanskeligheter med \u00e5 dominere. Zinedine Zidane hadde ganske s\u00e5 ufortjent brakt madrilenerne en anelse ufortjent foran med 2-1 kvarteret f\u00f8r slutt, men vertene utlignet to minutter f\u00f8r slutt p\u00e5 et hodest\u00f8t fra Julio Baptista.\n\nP\u00e5 overtid ble en skuffet Real Madrid-forsvarer Ivan Helguera overivrig i en takling, og fikk fortjent se det r\u00f8de kortet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6555cd99-95b1-46d0-81d0-4b854bd15250"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tralee", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:05Z", "text": "# Tralee\n\nAshe Minnehall.\n\n**Tralee** *(Irsk g\u00e6lisk: Tr\u00e1 L\u00ed)* er en by og administrasjonssentrum i Kerry i Irland. Den ligger i det s\u00f8rvestlige hj\u00f8rnet av Irland og har ca. 25000 innbyggere (2002). Byen ble grunnlagt i det 13. \u00e5rhundre og var hovedsete for jarlene av Desmond. Navnet Tralee kommer fra irsk g\u00e6lisk *Tr\u00e1 L\u00ed*, eller *Tr\u00e1 Laoi*, som betyr \u00abbredden av elva Lee\u00bb. Byen ligger ved eidet til Dinglehalv\u00f8ya og har mange fasiliteter.\n\nSir Edward Denny var en uvanlig jordeier i sin tid. Under Hungersn\u00f8den i Irland 1845-1849 var det ikke uvanlig at godseierene \u00f8kte jordleien som leilendingene betalte. Han ble kjent for \u00e5 redusere jordleien til det leilendingene kunne betale, noe som huskes fremdeles.\n\nGrevskapet Kerry er popul\u00e6rt som turistm\u00e5l. Den vakre kysten med flere bukter og halv\u00f8yer og frodig vegetasjon trekker til seg mange av turistene som bes\u00f8ker Irland. Tralee er et godt utgangspunkt for turer til Dinglehalv\u00f8ya og til den popul\u00e6re turistveien \u00abRing of Kerry\u00bb.\n\nByen er kjent for den \u00e5rlige festivalen \"The Rose of Tralee\", en skj\u00f8nnhetskonkurranse for irske kvinner og utenlandske kvinner av irsk avstamning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4769fbe5-71a4-469d-a4c7-8ed3122c0c12"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Barne-og-ungdomsarbeider/Oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:53:06Z", "text": "# Barne - og ungdomsarbeider i Oslo\n#### Barne- og ungdomsarbeider\n\nBarne- og ungdomsarbeider er utdanningen for deg som \u00f8nsker \u00e5 jobbe med barn og unge i barnehage, barnepark, skolefritidsordning eller fritidsklubb. Studiet passer for deg som har lang praksis innen arbeid med barn og ungdom, og som \u00f8nsker \u00e5 ta fagpr\u00f8ven.\nBarne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 er andre \u00e5ret i utdanningsl\u00f8pet. Dette kvalifiserer deg til \u00e5 s\u00f8ke om l\u00e6replass for \u00e5 oppn\u00e5 fagbrev. Du som har fellesfagene fra f\u00f8r, kan velge \u00e5 ta kun programfagene.\n\n#### Barnehageassistent\n\nDenne utdanningen gir deg kunnskap om barns lek, kultur og sosiale kompetanse. L\u00e6r om din pedagogiske rolle i sosialiseringsprosessen og hvordan du legger til rette for barns utvikling gjennom lek og l\u00e6ring. Etter endt utdanning kan du s\u00f8ke arbeid i barnehage og i skolefritidsordningen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05cf125d-54a3-4b59-a1a9-20a3f6da3e6f"} +{"url": "http://www.kulturverk.com/2011/03/02/himmelstrevende-s%C3%B8ppel-autechre-garbage/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:47Z", "text": "### Himmelstrevende s\u00f8ppel \u2013 Autechre \u2013 Garbage\n\nPosted by Redaksjon on onsdag, mars 2, 2011 \u00b7 7 Comments\u00a0\n\n\n\n> \u00ab\u2026until people are not ready to be brought to tears on a dance floor, we'll never move forward beyond the now defunct rave scene. It's time to evolve\u2026\u00bb\n> ##### Sagt om Autechre \u2013 VLetrmx21\n\n*Av A. Viken*\n\nDet finnes mye musikk som faller i kategorien s\u00f8ppel; det finnes i det hele tatt mye musikk, som til tross for noen kvaliteter, og til tross for at man lytter til den, som man lytter til en grei bekjent, ikke etterlater noe spor. S\u00e5 finnes det stykker av musikk som fjerner skillet mellom deg og musikkstykket, det blir noe mer enn bare nok en lytteopplevelse. Autechres *Garbage* er en EP fra 1995, som best\u00e5r av fire spor som ikke fikk plass p\u00e5 albumet *Amber*:\n\n1\\. Garbagemx36 \u2013 14:11 \n2\\. PIOBmx19 \u2013 7:37 \n3\\. Bronchusevenmx24 9:44 \n4\\. VLetrmx21 8:27\n\nNumrene bak hver kryptiske tittel angir hvor mange prosent av EPen de tar opp, summen blir 100.\n\nAutechres biografiske detaljer er ikke vesentlige for denne teksten, men de kom fra Manchesters hiphop-/elektro-scene, hvor de eksperimenterte seg frem gjennom kreativ programmering og modding av sequencere, samplere og synther til et helt eget spr\u00e5k som resulterte i en eksperimentell, til dels beat- og bassorientert ambient, som i sine intrikate komposisjoner og loops la lag p\u00e5 lag med tonetepper og atmosf\u00e6rer. Som en av hovedakt\u00f8rene p\u00e5 labelen WARP, som nok har presentert den beste og mest innovative elektroniske musikk etter 80-tallet, har de inspirert mange \u2013 ikke minst Boards of Canada p\u00e5 samme label, som neppe hadde v\u00e6rt slik de er uten inspirasjonen fra den samtidige Manchester-duoen. Duoen har for \u00f8vrig siden de startet i 1987, tross tidvis stor suksess med sin noe utilgjengelige musikk, holdt seg helt unna rampelyset og levd en anonym tilv\u00e6relse hvor kun musikken har st\u00e5tt i fokus til forskjell fra andre artister hvor uinteressante biografiske detaljer har det med \u00e5 skygge for verket.\u00a0 Det ligger p\u00e5 mange m\u00e5ter i deres musikk, denne tilbaketrukkenheten, for den er tross sin ekspressivitet introvert, n\u00e6rmest esoterisk.\n\nMen deres produksjon er ellers ikke poenget, for dette stykket som jeg kom over i 2000 er for meg mer verdt enn hele deres produksjon ellers, uten at det er til forkleinelse av dennes kvalitet. Jeg holdt p\u00e5 med foto-video-tekst-installasjoner og skulle ha en separatutstilling. Jeg og en venn som studerte p\u00e5 Kunstakademiet i Oslo brukte deres utstyr til \u00e5 redigere det hele sammen. I utgangspunktet skulle det ikke v\u00e6re noen musikk eller lyd, men s\u00e5 disket han opp med *Garbage*. Jeg bodde da i en veldig stor leilighet som l\u00e5 inntil Vigelandsparken med dryppende tr\u00e6r, ettersom vinteren var v\u00e5t. Det var en slik periode hvor det innvendige var ganske kj\u00f8rt etter nok et uvanlig innholdsmettet \u00e5r, men jeg kjente at jeg hadde kontroll og det var en stille, indre fryd \u00e5 vite at man hadde f\u00e5tt p\u00e5 plass materialet som skulle presenteres i siste liten. Det hele hadde utviklet seg til noe mye st\u00f8rre enn det man forventet.\n\nJeg satte platen i spilleren, la meg ned p\u00e5 ryggen det store tomme gulvet i stuen og s\u00e5 p\u00e5 tr\u00e6rne som dryppet av regn utenfor inntil panoramavinduene. Det f\u00f8rste sporet var mer lekende, rytmisk og sm\u00e5komplekst, uten det store alvoret; tilsynelatende. Men s\u00e5 gled det over til \u00abPIOBmx19\u00bb, og da merket jeg noe foruroligende suggererende, med en m\u00f8rkere undertone. Jeg lukket \u00f8ynene og forsvant; n\u00e5r sporet ebbet ut tenkte jeg at det var vel det n\u00e5 kommer noe annet.\u00a0 Det som kom var en fortsettelse, som gikk enn\u00e5 dypere inn i temaet. Jeg kjente ubehag og behag, ettersom jeg merket at det var noe sterkt som var i ferd med \u00e5 l\u00f8sne, som jeg kanskje ikke var rede for der og da. Eterisk, dog insisterende, men uten noen form for billedfortelling, uten auto- eller biografiske fluktruter. Det var bare meg og dette. Jeg var ikke forberedt p\u00e5 enden, siste sporet, \u00abVLetrmx21\u00bb*,* men fra f\u00f8rste tone s\u00e5 kjente jeg hvor det bar. Alle ytre uvesentligheter forsvant og det nakne jeg var der, ja, det var s\u00e5 nakent at egoet var som oppl\u00f8st. En skjebnetung, intens storhet, uten store fakter, dystert, men ikke dystopisk, uten nihilistisk tristess, men med en uendelig skj\u00f8nnhet som gjorde at jeg kunne identifisere det med noe langt st\u00f8rre enn meg selv. Noe lignende hadde jeg ikke opplevd siden komponisten Morten Kruse hadde spilt Barbers \u00abAdagio for Strings in E\u00bb en morgen noen \u00e5r tidligere, ogs\u00e5 uforberedt. Men dette var sterkere, mer rent, uten romantisk innhyllning, uten n\u00e5de, men likevel rikt. T\u00e5rene kom, selvsagt, men utover det emosjonelle, og subjektivt opprivende, s\u00e5 kom en f\u00f8lelse av det uendelige, evigheten. Om Gud \u00e5penbarer seg i musikk, s\u00e5 var dette en \u00e5penbaring. Etterp\u00e5 en ro, en indre tomhet som kjentes ren og fullstendig.\n\n*Garbage* ble brukt til installasjonene og var s\u00e5 virksomt som jeg hadde forventet og vel s\u00e5 det. Folk satte seg vilk\u00e5rlig ned ensomt og betraktet bilder, video og tekst, jeg husker med ubeskjeden glede en kar som kom bort til meg og utbr\u00f8t i affekt med utstrakte armer i gallerirommet: \u00abDette, dette er vakkert\\!\u00bb Stemningen som musikken bidrog til, har nok sin del av \u00e6ren av at regien satt. Sporene er lagt til her under, de b\u00f8r anskaffes originalt. Det anbefales \u00e5 lytte til dem i sin helhet, legge seg ned om man har mulighet, stenge av lys eller andre ytre forstyrrelser; uten anstrengende konsentrasjon, men med tilstedev\u00e6relse, for s\u00e5 \u00e5 gi seg hen. For den ut\u00e5lmodige som vil ha en forsmak av hva som kan \u00e5penbare seg i menneskelig skaperverk som dette himmelstrevende s\u00f8ppelet, kan g\u00e5 rett p\u00e5 spor to, fordi det setter stemningen, hvor det f\u00f8rste sporet fremtrer som en skinnman\u00f8ver for at du skal senke guarden f\u00f8r du m\u00f8ter det som egentlig betyr noe.\n\n - Kjell Haugen\n \n Dette var et nytt innslag for min del, men jeg vet \u00e5 sette pris p\u00e5 det. Den beretningen din om den vellykkede installasjonen og din egen opplevelse av sporene, illustrerer jo ganske godt hva lydstr\u00f8mmer og stemninger som dette kan ha \u00e5 si. At det, med en kanskje litt uheldig teknisk sjargong, skrus p\u00e5 brytere innvendig. Autechre skal jeg huske og jeg kjenner igjen tendenser hos andre lignende prosjekt som sikkert har hentet noe fra denne kilden.\n\n - A.Viken\n \n Fint at man kunne bidra til oppdagelsen av disse elektroniske magikere. Ja, sammenheng, kontekst, atmosf\u00e6re er vesentlig for hvordan musikk oppfattes, ja hvordan rom og omgivelser oppfattes overhodet.\n \n Tidligere som ganske s\u00e5 ung kunne jeg benytte musikk kontinuerlig som bakgrunnsst\u00f8y, men i den senere del av mitt liv m\u00e5 jeg faktisk velge \u00e5 lytte til den, uten at det n\u00f8dvendigvis blir slike \u00e5penbaringer, for det finnes ulike former for musik, og ikke minst stemninger, som kan v\u00e6re h\u00f8yst trivielle, men likevel givende.\n \n Musikken kan ligge i bakgrunnen, men ikke som en vegg som stenger en inne.\n \n Men, man b\u00f8r ta seg tid til \u00e5 skape en stemning fra tid til annen, legge hjerte i det, lage en stund som oppfattes som noe mer enn det hverdagslige, men i hverdagen. Det skal ikke s\u00e5 mye til, bare omtanke.\n \n Musikk er veldig potent for \u00e5 l\u00f8fte sinnet og \u00e5pne det for impulser og str\u00f8mninger man ellers stenger av uten \u00e5 tenke over det.\n \n - Henrik Huste\n \n Jeg setter pris p\u00e5 Garbagemx36. Autechre er en spenstig og dynamisk gruppe. De varierer og overrasker til stadig. Den karakteristiske \"pad\" lyden, dvs. \u00e8n akkords, rytmisk gjengivelse, kan vel anses som karakteristisk for de to siste dekader. En kan finne dette soundet igjen, i Moritz Von Oswalds Basic Channel label. Mannen med \"bl\u00e5tt blod\" fra Berlin, som kombinerte techno fra Berlin- Detroit, og hyret inn vokalisten fra Jamaica: Tikiman. Dette er riktignok mer preget av elektronisk dub musikk, men selve uttrykket, det halvkj\u00f8lige \"computer\" aktige preget ,b\u00e6rer likhetstrekk. Jeg finner ogs\u00e5 assosiasjoner med Garbagemx36 og det tyske bandet Monolake. Gruppa som splittet seg, hvor Robert Henke fortsatt er aktiv, og Gerhard Behles, som arbeider for Ableton, den ber\u00f8mte utvikleren av Ableton live. En annen mer ber\u00f8mt gruppe, hadde ogs\u00e5 dette \"soundet\": Leftfield, med albumet Rhythm and Stealth. \n I dag er det sv\u00e6rt popul\u00e6rt med dette \"en akkords computer rytmiske soundet\", som ogs\u00e5 kan finnes hos Trente M\u00f8ller. Dyktig tekniker, men jeg synes det blir litt for mye bl\u00e5kopi, og statisk monoton rytme. Autechre derimot, glimter til, med \u00e5 bryte opp, og \u00e5 variere. Moderne elektronisk musikk gir helt nye muligheter, og den bryter ut, fra en tidligere begrenset sequencer verden.\n \n Jeg har ogs\u00e5 stor sans for VLetrmx21. Temmelig moll og melankolsk, og det bringer frem en del f\u00f8lelser. Kanskje like mye som Aphex Twin, selected ambient works. De harmoniske tonene vi her h\u00f8rer, minner meg om \"spesielle instrumenter\". Det h\u00f8res eksklusivt ut. Jeg f\u00e5r assosiasjoner til Buchla, eller en Serge. Det er noe med klangen. Det er like stort behov for gode lydkilder innen elektronisk musikk, som det er for instrumenter av f\u00f8rste klasse, innen akustisk musikk, for disse bandene. Kanskje det bare er en softsynth, men lydvalget, og lydbildet er fint \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Vakkert \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 et teppe, en sv\u00e6risk lyd, uten flinkis akkorder, men med et utrykk. Brian Eno har satt sine spor, ser det ut til.\n \n Autechre hopper og spretter fra det ene til det andre i ulike album, slik jeg positivt opplever det. De er dyktige programmerere, og gir meg inspirasjon og entusiasme til mine potmeter kvelder, i min lidenskap for lyduniverset. Det er noe gripende med elektronisk musikk. Det er en fri arena, tilgjengelig for alle. Alt er lov. Selvf\u00f8lgelig har man en del snobberi og strenge regler for ulike stilarter her ogs\u00e5, men den er minimal, i forhold til en del andre genrer. Hm, uttrykket \"minimal\", en genre som mange gjenkjenner. Autechre er kanskje kjent for \u00e5 tilh\u00f8re IDM genren. Intelligent Dance Music. Andre ord som beskriver dette, er intelligent techno, listening techno, art techno, experimental techno, eller braindance. \n Noen av bandene innenfor IDM genren: \n Aphex Twin \n Autechre \n Boards of Canada \n Fennesz \n Mouse On Mars \n Plaid \n Tom Jenkinson\n \n Jeg er likevel ikke s\u00e5 opptatt av \"genrer\" innenfor elektronisk musikk, hvor paradoksalt det m\u00e5tte h\u00f8res ut. Jeg synes det er interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 ulike epoker, og finne ut av hvordan disse musikkskaperne influerer hverandre, men det er vel som Pushwagner sier i sin film: Det handler om \u00e5 bryte ut.\n \n Det synes jeg Autechre er flinke til\\!\n\n - A. Viken\n \n Henrik Huste, takk for din fine og kunnskapsrike utleggning. For meg er elektronisk og digital musikk, noe jeg har et ambivalent forhold tid, all den tid det verste s\u00f8ppel jeg vet om som dessverre kan kategoriseres som musikk, er elektronisk.\n \n Samtidig er denne musikken, som analoge synther opprinnelig skapte (man kan jo selvsagt ta med thereminen), senere digitale synther og software, eller alt i skj\u00f8nn forening, den mest menneskelige musikken, da den springer kun ut av det rent menneskeskapte. I de bedre verker av Autechre n\u00e5r dette en s\u00e6regen h\u00f8yde. Kraftwerk og New Order er andre eksempler i tillegg til flere av de du nevner, ikke minst Plaid og Boards of Canada som er personlige favoritter, for ikke \u00e5 forglemme guruen Brian Eno, som klarte \u00e5 forene det besn\u00e6rende enkle med et komplekst atmosf\u00e6risk lydbilde i sine bedre komposisjoner.\n \n P\u00e5 sitt h\u00f8yeste s\u00e5 uttrykker den elektroniske musikken den rene menneskenaturen som ingen andre lydkilder kan.\n \n PS. Skrev noen ord om New Order her\n\n - Henrik Huste\n \n Selv takk, A. Viken, og morsomt er det, at du beskriver den vederstyggelige delen av \"elektronisk musikk\" (den representative) som det verste s\u00f8ppel du vet om. Men, jeg m\u00e5 nesten v\u00e6re litt pirkete, og si, at dette ikke er musikk. Det er \"musikk\". Ingen sjel, ingen substans, ingen kunst, intet uttrykk. P\u00e5 en annen side: Jeg har en liten definisjon p\u00e5 musikk. Hva er egentlig det? Jo: Musikk er et bevisst intervall, mellom lyd, og stillhet. Det er bare s\u00e5 synd, at s\u00e5 mange klossmajorer misbruker denne definisjonen. De som gj\u00f8r det, tror selv at alt er inkludert i pakken. De om det. At de sitter fast i en svulstig hengemyr med vulgaritet, skal da ikke g\u00e5 ut over oss, skal det? P\u00e5 en annen side: Det lages noe god estetisk elektronisk pop, etter mitt syn. Denne pop\\`en er jeg litt mer \u00e5pen for \u00e5 lytte p\u00e5, n\u00e5 og da. Hva jeg liker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, er likevel irrelevant. Jeg skal da ikke v\u00e6re noen elektronisk diktator? Da kan jeg likegodt bl\u00e5se i en blokkfl\u00f8yte med g\u00f8gg.\n \n Jeg f\u00e5r vel bare innr\u00f8mme at Boards of Canada er en av mine favoritter. \"Happiness is a sad song\", har ikke blitt til, helt uten dem. De har forst\u00e5tt det. Uttrykket\\! H\u00f8rt om det franske uttrykket Bric-a-brac? Blanding av gammelt, og nytt. Analogt med digitalt. Lydbilder fra det fascinerende 70- tall, med nye landskap.\n \n Rundt 70- tallet skjedde magien. Det skal riktignok sies, at utgangspunktet for elektronisk musikk, startet mye tidligere. Allerede i 1876, med en \"synthesizer\" laget av Elisha Gray. Det l\u00e5t verken som Plaid, eller Theremin. Sistnevne kom senere, fra den sovjetiske fysikeren Lev Termen (1896). Moog overtok i senere tid produksjon, og en Theremin kan man f\u00e5 kj\u00f8pt ny, den dag i dag. Bob Moog har dessverre g\u00e5tt bort. Den gamle fine mannen, med det kloke hodet sitt, og sin ekte varme og omtanke for sin familie, og for sine visjoner. Det var noe annet enn Steve Jobs. Tanken om \u00e5 lage lyder, som ingen andre instrumenter kunne lage. Elektroniske maskiner, som kunne lage lyd og toner. For lyttere var dette en uoppn\u00e5elig trolldom. Prislappen for en synthesizer, var forbeholdt de med ressurser. Gjerne av \u00f8konomisk art. Ikke n\u00f8dvendigvis snakk om usmakelige rikfolk. Det ble skapt \"mirakler\". Wendy Carlos, med sin elektroniske Switched on Bach, filmmusikken til Kubrics Clockwork Orange, eller The Shining, eller Walt Disneys Tron. Alle ville ha en \"Moog 55\". Mange kj\u00f8pte en slik, for \u00e5 kopiere hennes suksess . Samtlige endte med flopp. Hennes ukrenkelige integritet, var hennes sinn. Hennes brilliante musikalske egenskaper. Hennes forst\u00e5else for det tekniske. Jeg burde kanskje si \"han\", for han endret kj\u00f8nn til \"hun\". Det skulle v\u00e6rt flere av henne, slik at dette ble allment akseptert i samfunnet, men det er en annen historie, for de som ikke har et dyp\u00f8kologisk perspektiv. Analog epoken endret seg, p\u00e5 80-tallet. Da kom rimelig teknologi, og det var fritt frem, for den lille mann/kvinne. Roland D-50. Yamaha DX 7. Digital syntese, som f\u00e5 s\u00e5 potensialet i. Linn Drum, med det karakteristiske harde trommemaskin bildet, som er \u00e5 finne p\u00e5 nesten alt av 80- talls pop utgivelser. Brian Eno var en av de f\u00e5 unntak, som forsto digital syntese, og med sin DX-7, skapte han ambiente \"droner.\" Digitalt gir uante muligheter, og er n\u00e5 en velsignelse for n\u00e5tidens musikkskapere. Den grisedyre gamle sampleren, Fairligth CMI, eller monstrumet Synclavier, som man bare kunne bruke, hvis man het Peter Gabriel, frank Zappa, Herbie Hancock, eller Jean Michel Jarre. Moderne computere knuser disse gamle maskinenes teknologiske ytelse, og N\u00c5 er det fritt frem for den kreative, frie arena. De gamle gutta var riktignok ikke mindre kreative av den grunn.\n \n Tilbake i tid: Hjulet ble funnet opp p\u00e5 nytt. 80-tallet var en epoke, hvor jeg holdt for \u00f8rene, for det meste. Brian Eno var godkjent, blant noen andre musikkskapere. Jeg gjorde bare et lite hopp, over 80 tallet. S\u00e5 kom 90-tallet. Roland hadde allerede klasket til, med sin legendariske trommemaskin, TR 909 i 1984. Dunk-dunk-dunk var ikke akkurat strevsomt \u00e5 f\u00e5 til, og dette kan man kanskje litt ironisk og fl\u00e5sete, kalle starten p\u00e5 genren \"minimal\" ?\n \n Minimalt med sjel, og maksimalt med Roland trommemaskin. Jeg vil ikke yppe p\u00e5 meg for mange mennesker, for denne maskinen har v\u00e6rt en hj\u00f8rnesten for mye tidligere techno musikk. Det som er interessant med dette eksempelet er: Produsent lager maskin. Mennesket bruker den, og samspillet mellom produktutvikling- maskin- mennesket gj\u00f8r seg gjeldende. Veldig satt p\u00e5 spissen, men hva hadde Kraftwerks \"The robots\" v\u00e6rt, uten den legendariske minimoog? Gode gamle Bob Moog laget riktignok sine instrumenter med kj\u00e6rlighet og omtanke. Hva hadde Vangelis v\u00e6rt, uten Yamaha CS-80, som b.l.a kan h\u00f8res overalt p\u00e5 Bladerunner, filmen regissert av Ridley Scott. Yamaha glimtet til, med dette beistet. Ingenting som har klart \u00e5 generere den knivskarpe, og vakre \"brazz\" lyden, som svever i luften, som en hav\u00f8rn, slik CS-80 beistet klarte. Denne er \u00e5 finne p\u00e5 teknisk museum i Oslo. Jeg ser p\u00e5 den, som en elektronisk Stradivarius.\n \n Poenget mitt, at teknologi har en klar sammenheng med hvordan mennesker uttrykker seg, innenfor elektronisk musikk. Man kan s\u00e5ledes ogs\u00e5 kalle en spinett for teknologi? Barokkmusikk var jo basert p\u00e5 fortidens teknologi, det? Vakkert er det. Det var en person som sa: Garbage in, garbage out. En hver klovn kan kj\u00f8pe seg dyrt utstyr, og lage s\u00f8ppel. Ikke vanskelig. Et begavet menneske som vet \u00e5 bruke denne teknologi, vekker noe, eller mye hos lytteren.\n \n Det er, som alle vet, musikalitet, og s\u00e5 mye, mye mer hos musikkskaperen, som avgj\u00f8r om lytteren setter pris p\u00e5 musikken. Jeg har selvsagt ingen rett til \u00e5 fortelle en 14 \u00e5ring, at det han/hun h\u00f8rer p\u00e5 av Jennifer Lopez \"On the floor\" er d\u00e5rlig. Ingen rett til \u00e5 drepe gleden. Det jeg derimot kan gj\u00f8re, er \u00e5 rette blikket mot produsentene. De rike, de mektige, som styrer industrien, og som p\u00e5 billig og vulg\u00e6rt vis, plagierer originalitet, og gj\u00f8r det om til sitt eget. Ikke at jeg tviholder p\u00e5 eiendomsrett eller \u00e5ndsverk, men fordi disse menneskene skaper st\u00f8y, og \u00f8delegger for det fine, det originale, som drukner i populistisk visvas. S\u00e5 kan 14- \u00e5ringen kalle meg en gammel krakk, men 14- \u00e5ringene h\u00f8rte da p\u00e5 Jazz, i 40- \u00e5rene? Platebransjen spiser sin egen hale etter hvert, fordi den er sv\u00e6rt lite kreativ, eller nytenkende. Det ekte, det kreative, finner nye veier, og disse veiene er skrekkelig vanskelig for bl\u00f8tkakehodene \u00e5 forst\u00e5. For meg, er begrepet \"elektronisk musikk\", ikke basert p\u00e5 listepop. Det er noe helt annet. Noen liker \u00e5 bruke \"electronica\", men dette er kun en genre, innenfor elektronisk musikk. Jeg tror \"electronica\" blir visket ut etter hvert. Det \"elektroniske\" vil best\u00e5, s\u00e5 lenge vi har energi, og jeg h\u00e5per at denne etter hvert ogs\u00e5 vil fornye seg.\n \n Da blir det ikke lenger snakk om plug and pray.\n\n - Frode Veungen\n \n A.Viken liker din fortelling veldig godt. \n Veldig bra dette her. Her leser og h\u00f8rer jeg f\u00f8lelser.\n \n Geir L\u00f8vold: Stream Nest\n\n - A.Viken\n \n Takk for din kunnskapsrike oppf\u00f8lging, Henrik.\n \n Vel, det er ikke diktatorisk \u00e5 tilkjennegi sine meninger, endog sterke meninger p\u00e5 musikken omer\u00e5de, s\u00e5 lenge man er ydmyk for musikkens st\u00f8rrelse ikke bare i eget, sinn, men og i andres. Boards of Canada er en egen favoritt blant flere, og ikke s\u00e6rlig overraskende at de er blant dine.\n \n Landskap er et godt begrep i sammenhengen. Elektronisk musikk fanger p\u00e5 sitt beste det indre landskap med enkle midler satt i en kompleks sammenheng. eletronisk/digital musikk, makter og \u00e5 formidle menneskets ensomhet, ikke bare som individ, men som art i forhold til alt annet levende .\n \n Du beskriver de teknologiske utvikling, det er ingen tvil om at produksjonen har blitt langt enklere til forskjell fra tidligere tiders synthbeist, ja for de av oss som har interessen og husker, ser man for seg veggene som de modul\u00e6re synthene fylte f\u00f8r de kom i mer kompakte (men fortsatt i lang tid monstru\u00f8se) utgaver. Men jeg vil ikke si at utrykkene kvalitativt har blitt bedre selv om de kvantitativt har mangedoblet seg, n\u00e5r man tenker p\u00e5 den overflod som er produsert og som produeres i hjemmestudioer. Selvf\u00f8lgelig er det h\u00f8y kvalitetesom skapes og produseres, men relativt til hvor mange som kunne produsere syntetisk musikk tidligere, s\u00e5 vil jeg diktatorisk fremme den p\u00e5stand at kvaliteten har g\u00e5tt ned betraktelig. Ganske enkelt fordi motstanden i forhold til skapelsesprosessen er blitt s\u00e5 lav, at mange kan spy ut fullstendig uinteressante produksjoner. Er dette noe \u00e5 bry seg om? B\u00e5de ja og nei, om man er klistret til ulike offentlige media som formidlere som TV, radio og hva som popper opp tilfeldig her og der drevet frem av sterke markedsmotorer online, s\u00e5 vil man bli p\u00e5virket av det middelm\u00e5dige.\n \n Samtidig finnes det en frihet til \u00e5 skape sin egne njisjer, sin egne sm\u00e5 rom og nettverk for b\u00e5de produksjon og opplevelse. S\u00e5 for den bevisste, er mulighetene st\u00f8rre og bedre enn noensinne. Men den lette tilgangen til det hele, gj\u00f8r likevel sitt til at nytelsen som kom f\u00f8r med et dyrkj\u00f8pte vinylalbum, ikke er den samme lenger umiddelbart. Men man kan hensette seg i en situasjon, det vil si tilrettelegge opplevelsen p\u00e5 en slik m\u00e5te at det blir noe eget og ikke bare bakgrunnst\u00f8y og tidtr\u00f8yte, lyder som skal fylle tomrom.\n \n Setter man musikken i en st\u00f8rre sammenheng, s\u00e5 kan opplevelsen bli fullstendig og total, hvor andre faktorer som idag tillegges stor interesse som ut\u00f8vernes bio, blir helt underordnet og ubetydelig. Der var Kraftwerk tidlig ute, mens b\u00e5de BoC og Autechre har fulgt opp denne diskrete og ydmyke holdningen.\n \n Jeg vet ikke om fornying er det rette ord, de ulike elektroniske lydbildene, vil uansett komplekse arrangementer p\u00e5 sett og vi inneb\u00e6re det velkjente, men det er \u00e5 h\u00e5pe at de kan videref\u00f8re og utvikle den unge tradisjonen som kvalitativ digital og elektronisk musikk representerer, men da holder det ikke bare med den tekniske kunnskap. Som med all annen musikk av varig verdi handler det om den musikalske innlevelsen og evnen til formidling hvor verkt\u00f8yet, er et verkt\u00f8y og ikke selve verket.\n \n PS. Takk for ordene Frode, Stream Nest hadde tross sitt innovative kunstutrykk noe opprinnelige ufiltrert over seg, ur-musikk. Sterkt.\n\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\nSlik holdes vi begge av noe og l\u00f8ftes \ndit g\u00e5te holder g\u00e5te i sin h\u00e5nd\u00bb \n\nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\n\u00abIngen kan vere vitne n\u00e5r is-slottet stuper. Det skjer om natta etter at alla barn er i seng. Ingen er s\u00e5 djupt inniblanda at dei kan vere med. Ei bylgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovkammers, men ingen blir vekt og kan sp\u00f8rje: kva er det? \n\nIngen veit det. \n\nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de93f77d-cb56-4cb9-a012-79f28274b28f"} +{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/levende-lys-nina-dreyer-hensley-9788205362246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:41Z", "text": "##### Omtale Levende lys\n\n En vakker og moderne julebok\\! Levende lys handler om vinterens og julens gleder. Gled deg over de vakre bildene som fanger inn julen og vinterens interi\u00f8rer, pynt, gaver og blomster. Dette er ogs\u00e5 en oppskriftsbok full av lekre oppskrifter p\u00e5 alt fra julemiddagen til hva som kan serveres p\u00e5 kanefart eller sk\u00f8ytetur. Trioen Nina Dreyer Hensly, Jim Hensley og Paul L\u00f8we har laget boka.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b928932a-54a4-492b-b365-97723e2923d4"} +{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/tollabc/14/14-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00129-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:13Z", "text": "# \u00a7 14-4 Tjenestepersonell som ut\u00f8ver annen stats tollmyndighet\n\nTolloven \u00a7 14-4\n\nBestemmelsen omhandler rettigheter og plikter for tjenestepersonell som ut\u00f8ver annen stats tollmyndighet. Personell som anvender annen stats tollmyndighet p\u00e5 norsk omr\u00e5de vernes gjennom henvisningene til straffeloven \u00a7\u00a7 155, 156, 160 og 162, som omhandler straff for \u00e5 motarbeide offentlig myndighet. Personell som utf\u00f8rer norsk tolltjeneste p\u00e5 annen stats omr\u00e5de er vernet gjennom henvisningene til straffeloven. Vernet gjelder b\u00e5de norsk og annen stats personell.\n\nNorsk tjenestepersonell som utf\u00f8rer tolltjeneste for annen stat er underlagt straffansvar gjennom henvisninger til straffeloven \u00a7\u00a7 171 og 174. Bestemmelsene gjelder overtredelser i offentlig tjeneste. Ansvaret gjelder b\u00e5de p\u00e5 norsk og annen stats omr\u00e5de.\n\nAnnen stats tjenestepersonell som utf\u00f8rer norsk tolltjeneste er ikke underlagt norsk straffe- eller displin\u00e6rmyndighet. Personellet kan derfor ikke straffes for tjenestefors\u00f8mmelser etter norsk rett. Dette gjelder enten tjenesten utf\u00f8res p\u00e5 norsk eller annen stats omr\u00e5de. Fullmakten til \u00e5 utf\u00f8re norsk tolltjeneste kan imidlertid trekkes tilbake.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c98c157-f5df-4f1e-8a46-1e0c115dc3f5"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/nye-trafikanten-er-snart-her/61809561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:45Z", "text": "\n\n# Nye Trafikanten er snart her\n\nDet skal godt gj\u00f8res \u00e5 ikke kjenne Trafikantens nettsider hvis du reiser kollektivt i Oslo. N\u00e5 pusses den mye brukte nettjenesten opp, og forel\u00f8pig ser det sv\u00e6rt lovende ut.\n\n24\\. juni 2010 kl. 18.15\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nHvis du er innflytter til Oslo, eller bare en ut\u00e5lmodig oslosjel som er litt lei av kollektiv uforutsigbarhet i kollektivtrafikken, har du kanskje et like intimt forhold til Trafikantens nettsider som andre har til kj\u00e6resten.\n\nSidene har i lang tid servert omfattende reiseinformasjon til hovestadens innbyggere, der du blant annet finner alt fra ruteinformasjon om hvordan du kommer deg fra \u00e9n adresse til en annen, sanntidsinformasjon om buss, t-bane, trikk og tog, i tillegg til blant annet en fin karttjeneste for de av oss som beveger oss til fots. Designet har derimot ikke v\u00e6rt noen innertier, noe Trafikanten n\u00e5 heldigvis er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re noe med.\n\n### Kraftig oppgradering\n\nDenne uka ble en s\u00e5kalt beta-utgave av kollektivtjenesten gjort tilgjengelig for alle (du finner sidene her), og selv om de ikke fungerer hundre prosent forel\u00f8pig, b\u00e6rer de vitne om at dette kan bli riktig s\u00e5 bra.\n\n**For det f\u00f8rste framst\u00e5r sidene som langt mer moderne, i den forstand at de har kvittet seg med det - bokstavelig talt - gr\u00e5 uttrykket som preger dagens sider. For det andre er rammene borte, noe som gj\u00f8r at nye Trafikanten virker lettere, luftigere og ledigere.**\n\n\n\n \nDe grafiske virkemidlene er b\u00e5de pene og funksjonelle. Sjekk for eksempel trafikkflytboksen til venstre p\u00e5 forsida, hvor du sv\u00e6rt raskt og enkelt f\u00e5r opp eventuelle avvikk i kollektivtrafikken for henholdsvis buss, t-bane, tog, trikk og b\u00e5t. Lyser det r\u00f8dt finner du med ett klikk ut hvilke(n) rute(r) som har problemer. \u00d8nsker du en mer detaljert liste over trafikkflyten kan du klikke deg videre til trafikkflytseksjonen, hvor du ogs\u00e5 kan sortere avvikene etter transportmiddel.\n\n### Rutes\u00f8ket er i rute\n\nOgs\u00e5 rutes\u00f8ket ser n\u00e5 mye bedre ut, og ogs\u00e5 her finner en igjen den nye grafiske profilen. Se for eksempel p\u00e5 dette s\u00f8ket, og trykk deg gjennom boksen med reisealternativ til h\u00f8yre for rutebeskrivelsen.\n\n**Forskjellen mellom nye og gamle Trafikanten blir i tilfeller som det over sl\u00e5ende, og vi liker sv\u00e6rt godt mange av grepene som er gjort for \u00e5 friske opp en heller stiv og st\u00f8l nettjeneste.**\n\nSanntidsoversikten vil nok ha gjenkjennende effekt p\u00e5 de som bruker Trafikantens iPhone-applikasjon, og det er en god ting. Den er lettlest og oversiktelig, og inneholder dessuten informasjon om lengre og kortere avvik i trafikkbildet i form av klikkbare lenker.\n\n### Pr\u00f8v selv\n\nDu kan alts\u00e5 **selv teste de nye sidene her**, men som Trafikanten informerer om er dette ikke en ferdig versjon, og det vil med andre ord forekomme feil.\n\nVi har testet tjenesten i et par dager, og er imponert. Den eneste irriterende feilen vi har funnet er at adresses\u00f8k ikke fungerer skikkelig (her har vi lagt inn \"Akersgata 42\", men f\u00e5r likevel beskjed om \u00e5 velge enten adresse eller holdeplass), og at trafikkflyten indikerer at det ikke finnes trafikkavvik med et gr\u00f8nt lys, selv om det faktisk er registrert meldinger om trafikkavvik.\n\nTil \u00e5 v\u00e6re en f\u00f8rsteutgave er dette uansett sv\u00e6rt lovende. Finner du derimot noe som ikke stemmer kan du sende tilbakemelding til Trafikanten p\u00e5 denne sida.\n\n**ELEGANT:** En gjennomtenkt og ny, grafisk profil gjennomsyrer nye Trafikanten. Slik ser trafikkflyten ut i kortform.\n\n \n\n - NSB\n - reise\n - ruter\n - oslo\n - trafikanten\n - kollektivtransport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad79da56-0ae1-41f9-b654-a04d4448a300"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491526", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:01Z", "text": "# Princess Katie representerer for sprelsk royalty overalt\n\n\n\n For min niese sin f\u00f8rste jul, fikk jeg henne en stor samling av DVDer fra store kindie rock artister, h\u00e5per det vil bidra til \u00e5 holde henne borte fra alt som forferdelige barnemusikk som hun ble eldre.Men jeg har aldri egentlig tenker \u00e5 sjekke v\u00e5re favoritt musikernes nettsteder for ferie gaveideer.Og s\u00e5 gjorde jeg.Og n\u00e5 er jeg glad.Fordi prinsessen Katie og Racer Steve butikken er ganske kult. \n \nDet er ferie gave pakker for fans av bandets bouncy barna musikk, men det jeg virkelig liker er de Feisty Princess t-skjorter som jeg kjenner ganske mange jenter ville f\u00e5 et kick av.Pare en Feisty Princess skjorte med kjempefint 2008 Fast & amp;Feisty CD og du har en gjennomtenkt gave til din favoritt liten jente som ikke er i samsvar med reglene i den offisielle prinsesse h\u00e5ndbok.- *Liz* \n \n*Finn musikalske gaver til barna p\u00e5 Princess Katie og Racer Steve butikk* \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72ddd504-42ba-4cd5-8fb2-46cabaa44f08"} +{"url": "http://www.folkebladet.no/nyheter/2017/01/11/Kritikk-mot-oljeforslag-14047967.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:53Z", "text": "Publisert: 11.01 2017 21:37 Sist oppdatert: 11.01 2017 21:37\n\nArbeiderpartiet f\u00e5r kritikk fra flere hold etter kompromissforslaget om konsekvensutredning av Lofoten, Vester\u00e5len og Senja.\n\n**FINNSNES:** Programkomiteen i Arbeiderpartiet g\u00e5r inn for \u00e5 konsekvensutrede havomr\u00e5det Nordland 6, s\u00f8r for Lofoten. Omr\u00e5dene Nordland 7 og Troms 2 skal det tas stilling til etter neste stortingsperiode. Forslaget mottar kritikk fra b\u00e5de fiskere og politiske motstandere, av forskjellige grunner.\n\n### Ap-ordf\u00f8rere krever konsekvensutredning \n\n15 nordnorske Ap-ordf\u00f8rerne legger press p\u00e5 sentralstyret i partiet, for \u00e5 f\u00e5 konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja.\n\n\u2013 Vi synes veldig lite om det forslaget som har kommet. Det er en grunn til at Fiskarlaget har sagt nei til petroleumsaktivitet i Nordland 6 og 7. N\u00e5r det likevel \u00e5pnes for konsekvensutredning av en del av omr\u00e5det, endrer ikke det v\u00e5r oppfatning, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag.\n\n![](http://www.folkebladet.no/nyheter/article14047965.ece/t97xdg/ALTERNATES/w280-square/20170112-165845-0.jpg \"TILGANG Leder for Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, mener en konsekvensutredning av Nordland 6 vil v\u00e6re den lille tilgangen som oljeselskapene h\u00e5per p\u00e5 for \u00e5 trekke inn resten av Nordland 7 og Troms 2.\n(Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag)\")\n\nOljeaktivitet i Nordland 6 vil if\u00f8lge Ingebrigtsen ogs\u00e5 kunne g\u00e5 ut over fiske i andre omr\u00e5der.\n\n\u2013 Det er et omr\u00e5de som all fisken som skal til og ifra Lofoten m\u00e5 gjennom. Om det faktisk skjer en ulykke s\u00e5 vil den faktiske forurensningen bli spredd langs hele Lofotveggen. En del av omr\u00e5dene er ogs\u00e5 veldig attraktive fiskeomr\u00e5der som vi driver fiske p\u00e5 til daglig. Vi synes forslaget fra AP er en omg\u00e5else av den kunnskapen vi kjenner til om omr\u00e5det, og hvor stor betydning disse omr\u00e5dene har for reproduksjon av de ulike fiskebestandene, sier han.\n\n## Forundret\n\nI en uttalelse fra H\u00f8yre i de tre nordligste fylkene rettes det ogs\u00e5 kritikk mot forslaget fra AP. H\u00f8yre mener AP har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re samfunnsutviklere og industribyggere til \u00e5 fokusere p\u00e5 vern og symbolpolitikk.\n\n\n\n### \u2013\u00a0Et olje-kompromiss til \u00e5 leve med \n\nStortingsrepresentanter i Troms Arbeiderparti mener fiskeri og milj\u00f8 m\u00e5 veie tyngst.\n\n\u2013 Vi er f\u00f8rst og fremst overrasket over at AP gj\u00f8r det de n\u00e5 gj\u00f8r og har forlatt sitt opprinnelige standpunkt. Vi synes det er forunderlig at de ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en konsekvensutredning for \u00e5 innhente kunnskap om disse omr\u00e5dene, sier Geir-Inge Sivertsen, H\u00f8yre-ordf\u00f8rer i Lenvik kommune og styreleder i Senja Petro.\n\n## Positive\n\nH\u00f8yre er likevel isolert sett positive til at det \u00e5pnes for en konsekvensutredning av Nordland 6.\n\n\n\n### Forundra over de som sier nei \n\n\u2013 De som sier nei til konsekvensutredning har ikke fakta og kunnskap som motiv.\n\n\u2013 Det vil gagne den industrien som er basert der nede, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 Helgeland. Det er positivt, men samtidig sier man at man ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noen vurderinger av omr\u00e5der som kunne gitt tilsvarende effekter spesielt i Vester\u00e5len og p\u00e5 Senja, sier Sivertsen.\n\nTirsdag sa stortingsrepresentantene for AP, Martin Henriksen og Tove Karoline Knutsen, til Folkebladet at de var forn\u00f8yd med forslaget og at det skaper en balanse i partiet.\n\n \n##### Mer \u00e5 lese p\u00e5 Folkebladet:\n##### Forslaget til programkomiteen i AP\n\n - St\u00f8tte til \u00e5 etablere Lofotodden nasjonalpark. Et belte p\u00e5 50 km ut fra land gj\u00f8res til petroleumsfri sone. Ogs\u00e5 hele Vestfjorden defineres som petroleumsfritt omr\u00e5de.\n - Det \u00e5pnes for konsekvensutredning av havomr\u00e5dene s\u00f8r for Lofoten, Nordland 6.\n - Det \u00e5pnes ikke for konsekvensutredning av Nordland 7 og Troms 2 i neste stortingsperiode. Partiet vil vente til etter neste stortingsperiode med \u00e5 vurdere konsekvensutredning av disse omr\u00e5dene.\n - I april skal forslaget opp til behandling p\u00e5 Arbeiderpartiets landsm\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b42bfc1c-3766-4597-881d-d98184d80a94"} +{"url": "https://alwayshalal.wordpress.com/e-stoffer/e631-dinatriuminosinat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:02Z", "text": "## Norsk blogg med oversikt over halal/haram matvarer\n\n## E631:\u00a0Dinatriuminosinat\n\nBrukes som smaksforsterker. Dinatriuminosinat er en salt av ionosinsyre, en naturlig syre som hovedsakelig finnes i dyr. Kommersielt fremstilles denne fra kj\u00f8tt, men kan ogs\u00e5 lages av sardiner. Generelt fremstilles E631 ofte fra kj\u00f8tt, og man m\u00e5 derfor h\u00f8re med produsenten om opprinnelsen er fra sardiner eller ikke.\n\nKilde: Food-info.net.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e3e5050-07dd-466a-86ba-0e4409226d2e"} +{"url": "http://docplayer.me/2407961-Vann-og-avlop-enorm-effektivitets-forbedring-pa-gronvika-renseanlegg-etter-axflow-installasjon-effektiv-torrslam-handtering-les-mer-pa-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:34Z", "text": "4 MONO EZstrip produktfamilie EZstrip har revolusjonert service og vedlikehold av eksenterskruepumper. Den st\u00f8rste fordelen er muligheten til Maintenance-InPlace (MIP), som reduserer en flere timers jobb til ned mot 30 minutter. Maintenance-In-Place Raskt og enkelt vedlikehold og bytte av reservedeler, uten \u00e5 demontere pumpen/muncheren fra r\u00f8rsystemet. Materialer og konstruksjon Pumpen/Muncheren leveres i st\u00f8pejern og syrefast st\u00e5l, med ett stort utvalg av rotor- og statormaterialer som passer forskjellige applikasjoner. Lavt turtall Mindre slitasje inneb\u00e6rer lengre levetid for pumpen/ muncheren, som gir lengre perioder mellom vedlikehold og driftstans. Energieffektive motorer Foruten at Muncheren i seg selv har et lavt energiforbruk, leverer vi h\u00f8yeffektive motorer som ytterligere senker driftskostnadene. T\u00f8rrkj\u00f8ringsvakt Mono har sin egen innretning for \u00e5 unng\u00e5 t\u00f8rrkj\u00f8ring. T\u00f8rrkj\u00f8ringsvakten type ETI sikrer at pumpen stopper f\u00f8r statoren \u00f8delegges. Mono Muncher: en politifunksjon p\u00e5 Lindum AS Siden begynnelsen av februar 2014 kan Lindum AS kontrollere hvilke fremmedlegemer som kommer in i biogass-prosessen. Dette gj\u00f8res med hjelp av en Mono Muncher, levert av AxFlow. Bj\u00f8rn Myrvold, driftsleder p\u00e5 Lindum AS, kontrollerer i styresystemet. Mono Munchere for bruk ved septikmottak og aktiv slambehandling - Kutter opp fiber, t\u00f8yfiller etc. - Beskytter pumpen mot driftsstans. - Meget stillest\u00e5ende med to knivrekker som roterer med henholdsvis 40 og 70 o/min. - Lavt str\u00f8mforbruk, h\u00f8y virkningsgrad og lang levetid kjennetegner Mono Munchere som blir installert p\u00e5 fler og fler renseanlegg rundt omkring i Norge. Sammenlignet med andre alternative kontrollfunksjoner som Lindum AS vurderte, var Mono Munchere det enkleste og klart mest gunstige alternativ. Mono Munchere kutter og skj\u00e6rer fibre og fremmedlegemer til en letth\u00e5ndterlig masse og unng\u00e5r tilstopping i pumper, ventiler og varmevekslere. Monos eget kontrollsystem er n\u00e5 en integrert del av Lindums eget styresystem. Mono styrskap er n\u00e5 en integrert del av styresystemet hos Lindum AS Unng\u00e5 fremmedlegemer Lindum AS er et biogass-anlegg som mottar kloakkslam samt fett fra fettutskillere og omvandler dette til biogass. Prosessen trengte en l\u00f8sning for \u00e5 forhindre fiber og andre fragmenter i mediet \u00e5 tilstoppe prosessutstyret og for \u00e5 forhindre at metall og andre fremmedlegemer \u00f8delegger pumper og annet utstyr i prosessen. En politifunksjon Mono Muncheres eget kontrollsystem s\u00f8rger for at fremmedlegemer som ikke lar seg kverne eller knuse blir plassert i bunnen p\u00e5 kverna og enkelt kan fjernes. Driftsleder Bj\u00f8rn Myrvold forklarte Mono Muncheres funksjon p\u00e5 en enkel m\u00e5te: - Den fungerer som en politifunksjon p\u00e5 v\u00e5rt anlegg og hjelper oss \u00e5 kontrollere hva som kommer inn her. Gunnar Jonsrud, produktansvarlig for Monos produktfamilie hos AxFlow, kommenterer: - Det har v\u00e6rt et veldig positivt og hyggelig samarbeid med de ansatte p\u00e5 Lindum AS. Bj\u00f8rn Myrvold har kontrollen over prosessen. Kontakt: Gunnar Jonsrud Produktansvarlig Mono Tlf: Mob:\n\n\n\n\n\n7 Flowm\u00e5ler uten krav til rettstrekk Den elektromagnetiske mengdem\u00e5leren SITRANS MAG5100W er testet av Justervesenet og godkjent for montering uten krav til rettstrekk f\u00f8r og etter m\u00e5leren. Godkjennelsen er basert p\u00e5 tester med MAG5000 transmitter i Justervesenets testrigg. Totalt ble det testet sju varianter av r\u00f8roppsett og en av disse ble satt som referanse. Testene er identiske med de vanligste r\u00f8rmonteringene som er kjent for \u00e5 gi utfordringer med m\u00e5leun\u00f8yaktigheter, som sluseventil montert rett p\u00e5 mengdem\u00e5ler, 90\u00ba r\u00f8rbend b\u00e5de f\u00f8r og etter m\u00e5ler, T-r\u00f8r i rettstrekk og T-r\u00f8r i 90\u00ba r\u00f8rbend f\u00f8r og etter m\u00e5ler. Testene viste at MAG5100W trygt kan benyttes uten rettstrekk. M\u00e5leren kan monteres kompakt eller separat med en egen transmitter. Med SENSORPROM-teknologi kan transmitteren byttes ut uavhengig av m\u00e5ler\u00f8ret. Brukerinnstillinger og kalibreringsdata lastes opp automatisk etter bytte av transmitter. M\u00e5leren brukes i dag i alle industrier og f\u00e5s i st\u00f8rrelser opp til DN2000. Kontakt: Stein Amundsen Produktansvarlig Siemens Tlf: Mob: Nytt hos AxFlow Overl\u00f8psm\u00e5ling av avl\u00f8psvann Batteridrevet og utstyrt med en h\u00f8yytelse GSM-antenne, vanntett (IP68), m\u00f8ter SOFREL LT-US overl\u00f8psm\u00e5lere alle krav til instrumentering i norske VA-anlegg. Micronics Portaflow PF 440 IP Axflow tilbyr n\u00e5 en ny og forbedret ultralyd mengdem\u00e5ler for VA-markedet. M\u00e5leren er av type clamp-on, for portabel eller fast montering utvendig p\u00e5 r\u00f8r. Vannm\u00e5leren leveres med sensorer kapslet IP 68 (for neddykking) med tilh\u00f8rende instrument i en koffert (IP67). Det f\u00f8lger ogs\u00e5 med en praktisk ryggsekk for transport. Ultralyd sensor for niv\u00e5m\u00e5ling, med innebygget datalogger muliggj\u00f8r kontinuerlig overv\u00e5king av overl\u00f8p fra pumpestasjoner og renseanlegg. Utstyret er enkelt \u00e5 sette opp, og tilbyr en optimalisert l\u00f8sning for kontroll og optimalisering av avl\u00f8ps- og overvannsnettverk. Kommuniserer pr GSM eller GPRS Kan integreres i eksisterende SD-anlegg WEB-basert avlesing Inntil 8 \u00e5rs batterilevetid Alle tilkoblinger av sensorer og signalutganger tilkobles utvendig p\u00e5 kofferten. Det integrerte batteriet har en levetid p\u00e5 150 timer med kontinuerlig drift. M\u00e5leren kan ogs\u00e5 settes opp for m\u00e5ling og logging av timesverdier for inntil 4 mnd. drift p\u00e5 samme batteri. Utstyret kan benyttes p\u00e5 alle typer r\u00f8r med dimensjoner fra 50 til 2000mm. Portaflow 440 IP er et meget godt verkt\u00f8y for kontroll av mengdem\u00e5lere, pumpekapasiteter og overv\u00e5king med tanke p\u00e5 lekkasjer. Data-logger 150 timer og RS232/USButgang. 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5d81930-1d91-408d-9f39-2c0fcceda3be"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:09Z", "text": "June \n02 \n23:00\n\n# Som tilpasset baby gaver, men hater mest personlig baby gaver?\n\n\n\n Ingenting sier \"velkommen baby\" som en personlig gave.Men bortsett fra alle de \u00f8konomisk unfeasible keepsakes der ute, jeg har bare funnet noen alternativer som 1) jeg har r\u00e5d og 2) vil ikke ende opp dyttet i ryggen av et skap et sted. \n \nS\u00e5 ta mitt r\u00e5d og bokmerke pilk, en s\u00f8t butikk som b\u00e6rer de mest bed\u00e5rende personlige onesies jeg har sett p\u00e5 sv\u00e6rt lang tid.Artist Alyssa Coberly sl\u00e5r enest\u00e5ende grafikk (elsker sj\u00f8hest eller flaggene, bildet) i jern-ons, trans en bomulls onesie inn den perfekte baby gave som kommer vakkert innpakket i en trekasse og forseglet med en sl\u00f8yfe og matchende klistremerke. \n \nP\u00e5 disse prisene, vanskeligheter med et sett av to eller tre for alle de splitter nye sommer babyer i halsen av skogen.De beste keepsakes er de baby ** faktisk kan b\u00e6re. *-Kristen \n \n**Gratulerer til eske sette vinneren Sandy M\\!***\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c17d0165-456d-4c75-9fbe-0df457e05a4f"} +{"url": "https://bilisme.wordpress.com/2012/12/01/etterlysninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:07Z", "text": "# Bil, bilisme og veien videre av Andreas Grims\u00e6th\n\n# Etterlysninger\\!\n\nPosted on 01/12/2012 by Andreas Grims\u00e6th\n\n**Familiesamling i bilen?**\n\nBest\u00e5r hverdagen av hening, bringing og kj\u00f8ring i k\u00f8? Har bilen blitt et av stedene du er mest sammen med familien din?\u00a0Da vil jeg gjerne snakke med deg\\!\n\n*Status: Jakter fortsatt p\u00e5 familien\\!*\n\n**Hugge opp bilen?**\n\nEr din bils dager p\u00e5 jorda snart over? M\u00e5 du eller noen du kjenner ta avskjed med en firhjulet venn? Da vil jeg gjerne snakke med deg\\!\n\n*Status: Bil og bileier funnet.*\n\n**Hissig bak rattet?**\n\nEr andre bilister, syklister og fotgjengere en pest og en plage n\u00e5r du kj\u00f8rer bil? Er du eller kjenner du en aggresiv bilist?\u00a0Da vil jeg gjerne snakke med deg\\!\n\n*Status: Sj\u00e5f\u00f8r funnet, men jeg tar gjerne imot flere tips\\!*\n\n# ***Kjenner du til andre sterke historier om menneskers forhold til bil og bilisme?***\n\n# ***Kontakt Andreas Grims\u00e6th, 41652232, firstname.lastname@example.org***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b73bfb9-54e5-4600-9988-b5cb990aa489"} +{"url": "https://insideflyer.no/emirates-gebyr-pa-flere-tjenester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:44Z", "text": "\n 23. oktober, 2016 by Peter Fox\n\n\n\n**Emirates Airlines som innf\u00f8rte et gebyr\u00a0p\u00e5 forh\u00e5ndsreservasjon av seter tidligere denne m\u00e5neden, vurderer \u00e5\u00a0innf\u00f8re gebyr\u00a0ogs\u00e5 p\u00e5 andre tjenester. **\n\nVerdens st\u00f8rste flyselskap m\u00e5lt etter\u00a0internasjonal trafikk, innf\u00f8rte tidligere denne m\u00e5neden betaling ved forh\u00e5ndsreservasjon av seter i \u00f8konomiklasse. Dette gjelder for reisende med \u00absaver\u00bb billett.\n\n> \u00abVi ser p\u00e5 dette som verdifullt forslag snarere enn en straff,\u00bb \u00abVi vurderer en rekke tiltak som kan v\u00e6re innbringende, og enda viktigere tilf\u00f8re verdi til hva forbrukeren er villig til \u00e5 betale. Hvis det er harmoni, nirvana, s\u00e5 bingo. \u00ab\n> \n> Tim Clark, President & CEO, Emirates\n\n#### Premium Economy\n\nEmirates vurderer ogs\u00e5 innf\u00f8ring av en Premium-Economy kabin, som et supplement til selskapets Business-klasse. P\u00e5 grunn av den vedvarende lave oljeprisen, har flere av selskapets kunder f\u00e5tt redusert sine \u00a0reisebudsjetter.\n\nEn styrking av USD har gjort det til et \u00abt\u00f8ft\u00bb f\u00f8rste halv\u00e5r i selskapets regnskaps\u00e5r, sier Clark. Kabinfaktoren som m\u00e5ler hvor stor prosentandel av sitteplassene som er solgt, er forventet \u00e5 bli i \u00abmidten av 70-tallet til lav 80\u00bb .\n\nKilde: Bloomberg News\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ab0b09c-1041-40e4-a535-174826f09205"} +{"url": "http://www.ledernytt.no/den-best-kvalifiserte-er-som-regel-en-mann.5713263-349903.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:26Z", "text": "**De som vurderer kandidater til lederjobber, favoriserer menn. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med.**\n\n\n\n**KOMMENTAR: Ole I. Iversen om rekruttering av toppledere**\n\nDet er et underskudd p\u00e5 kvinnelige toppledere i Norge. Kvoteringen av kvinner inn i ASA-styrene har dessverre ikke gitt oss flere kvinnelige toppledere.\n\nFrav\u00e6ret av kvinnelige toppledere blir gjerne forklart ved egenskaper hos kvinnene selv. Det hevdes blant annet at det ikke er nok kvalifiserte kvinner \u00e5 velge blant, eller at kvinnene ikke er motivert for eller \u00f8nsker \u00e5 ta p\u00e5 seg topplederstillinger. Kvinner prioriterer annerledes, blir det ogs\u00e5 sagt.\n\n**Kvinner n\u00e5r ikke opp**\n\nNorsk og internasjonal forskning gj\u00f8r det imidlertid klart at mangelen p\u00e5 kvinnelige toppledere ikke kan forklares av at det det ikke er nok kvalifiserte kvinner \u00e5 velge blant. Det skyldes heller ikke at kvinnene ikke er motivert for \u00e5 p\u00e5ta seg slike stillinger. Den skyldes rett og slett at kvinnene ikke n\u00e5r opp i konkurransen med menn.\n\nBetyr det at menn rett og slett er bedre ledere enn kvinner?\n\n**Kvinnelig lederstil en fordel**\n\nDet er langt fra sikkert. Snarere tyder forskning p\u00e5 at den typiske kvinnelige lederstilen ligger n\u00e6rmere det som kjennetegner gode ledere enn den typiske mannlige lederstilen.\n\nBlant annet ser kvinnene ut til \u00e5 ha en fordel n\u00e5r det gjelder mellommenneskeligkompetanse og det \u00e5 vise interesse for at medarbeiderne har det bra. I stedet for \u00e5 ansette kvinner s\u00e5 ansetter man fremdeles menn og sender disse p\u00e5 kurs for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 kommunisere med omgivelsene.\n\nKonklusjonen s\u00e5 langt er at vi m\u00e5 jakte p\u00e5 andre forklaringer p\u00e5 hvorfor s\u00e5 f\u00e5 kvinner n\u00e5r helt til topps i n\u00e6ringslivet.\n\nI denne sammenheng er det n\u00e6rliggende \u00e5 se p\u00e5 hvilke krav som i utgangspunktet stilles til toppledere. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 hvilke vurderingsmetoder som benyttes i en prosessen med \u00e5 velge ut toppledere.\n\n**Slik velges kvinnene bort**\n\nDet f\u00f8rste hinderet kommer allerede ved utforming av kravene til stillingen. Dersom en gjeng halvgamle gubber blir bedt om \u00e5 liste opp hvilke krav som b\u00f8r stilles til en ny toppleder baseres ikke dette n\u00f8dvendigvis p\u00e5 oppdatert viten innen fagomr\u00e5det. Dersom dette er en stilling som oppfattes som maskulin, vil kravene bli deretter.\n\nDet er dokumentert at selv i situasjoner der kvinner og menn objektiv sett er like godt kvalifisert til en topplederstilling, s\u00e5 er det som regel mannen som f\u00e5r stillingen. Det foreg\u00e5r alts\u00e5 en ubevisst form for diskriminering. Dersom intervjuerne i tillegg er menn forsterkes denne effekten.\n\n**Lederkandidater slipper lettere unna**\n\nMens de som ansettes p\u00e5 bunnen i en organisasjon gjerne m\u00e5 gjennom flere grundige intervjuer, psykologiske tester og gjerne jobbsimulerings\u00f8velser s\u00e5 slipper topplederne vanligvis lettere unna.\n\nUtvelgelsen baseres ofte p\u00e5 intervjuer og referanser. Intervjuer p\u00e5 dette niv\u00e5et foretas ofte av menn som alts\u00e5, ofte ubevisst, foretrekker personer som er lik seg selv. Dette fenomenet er godt kjent i rekrutteringssammenheng og kalles for likhetseffekten.\n\nSjansene for \u00e5 rammes av denne feilkilden \u00f8ker med manglende struktur og frav\u00e6r av mer objektive vurderingsmetoder (som for eksempel psykologiske tester).\n\nN\u00e5r det i tillegg er dokumentert at menn, i st\u00f8rre grad enn kvinner, har en tendens til skryte p\u00e5 seg ansvar og arbeidsoppgaver de ikke har hatt, s\u00e5 blir det et faktum at hele vurderingsprosessen favoriserer menn.\n\nDet er vanskelig for kvinner \u00e5 hevde seg i slike prosesser. S\u00e6rlig fordi de som arbeider med ansettelser av toppledere, ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re klar over problemstillingen. De fortsetter som f\u00f8r, og tror faktisk selv at de ansetter den best kvalifiserte. Ubevisst diskriminering er en farlig form for diskriminering.\n\n**Kj\u00f8nnsn\u00f8ytral vurdering vil gi flere kvinner**\n\nSkal vi f\u00e5 flere kvinnelige toppledere, m\u00e5 vi slutte \u00e5 skylde p\u00e5 kvinnene, og innse at mye av ansvaret ligger hos dem som vurderer og ansetter toppledere.\n\nDersom vi virkelig mener at\u00a0*den best kvalifiserte, uansett kj\u00f8nn, skal f\u00e5 jobben*, s\u00e5 m\u00e5 vi s\u00f8rge for at vi faktisk likebehandler menn og kvinner. Da m\u00e5 vi benytte en mer kj\u00f8nnsn\u00f8ytral utvelgelsesmetodikk der kvinner og menn vurderes p\u00e5 bakgrunn av faktisk kompetanse.\n\nDet vil \u00f8ke sannsynligheten for at vi f\u00e5r flere kvinnelige toppledere i Norge.\n\n***TEKST:***\u00a0*Ole I. Iversen,*\u00a0BI Business Review\u00a0som er Handelsh\u00f8yskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71f26fa8-3371-4f7d-8478-74b5836aa988"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/viften-av-perlemor-9788276942323", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:55Z", "text": "| ------------- | ------------------------- |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 465 |\n| Forlag: | Dreyers Forlag Oslo AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Oversatt av: | D\u00f8rumsgaard, Arne |\n| Serie: | \u00d8stens gamle poesi |\n| ISBN/EAN: | 9788276942323 |\n| Kategori: | Noveller, lyrikk og drama |\n\n \n##### Omtale Viften av perlemor\n\n Arne D\u00f8rumsgaards (1921-2006) gjendiktning av \u00d8stens poesi omfatter 21 bind, hvor han presenterer Kina, Japan og Koreas viktigste diktere og deres bakgrunn. Han etterlot seg dessuten to samlinger med gjendiktninger fra Ming-dynastiet (1368-1644), og forarbeider til diktning i det siste kinesiske dynasti, Qing (1644-1911). Store deler av presentasjonen av disse periodenes filosofi, kulturelle og politiske periode var ogs\u00e5 utarbeidet. Denne boken inneholder forfatterens gjendiktninger av kinesisk lyrikk fra Ming-dynastiets senere \u00e5r og Ch'ing-dynastiet (1644-1911). Med oversikt over periodens politiske, kulturelle og \u00e5ndelige utvikling, register over diktenes rekkef\u00f8lge og over Kinas dynastier og keisere.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5fee7b-14c4-4b92-82a8-cf02c14a064e"} +{"url": "http://www.folkebladet.no/innenriks/2017/02/17/Avslutter-s%C3%B8k-etter-gullsmedranere-p%C3%A5-Fornebu-14247063.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:04Z", "text": "\n\n\n\n\n\nPublisert: 17.02 2017 23:26 Sist oppdatert: 17.02 2017 23:45\n\n## Les Folkebladet-nyheter digitalt i to m\u00e5neder for kun kroner 99,-\n\nRanerne av en gullsmed\u00a0p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo fikk trolig problemer med fluktbilen etter ranet og satte den fra seg midt i veien p\u00e5 Fornebu.\n\nPolitiet har avsluttet s\u00f8ket p\u00e5 Fornebu etter det brutale ranet av en gullsmed p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo.\n\n\u2013 N\u00e5 avslutter vi s\u00f8ket etter gjerningspersonene og g\u00e5r over i en fase med etterforsknings- og etterretningsarbeid, sierpolitiets innsatsleder p\u00e5 stedet, Nicolai Bakke-Henden, til TV 2 ved 23-tiden.\n\nKlokken 18.20 fredag fikk politiet melding om at gullsmeden Heyerdahl i Karenslyst All\u00e9 p\u00e5 Sk\u00f8yen var blitt ranet av v\u00e6pnede gjerningspersoner. To personer var p\u00e5 jobb i butikken, men ingen av dem ble skadd under ranet, melder TV 2.\n\n## Skytev\u00e5pen\n\nPolitiet opplyser til NRK at mye tyder p\u00e5 at det ble brukt et enh\u00e5nds skytev\u00e5pen.\n\nGjerningspersonene har f\u00e5tt med seg verdigjenstander fra forretningen, men det er uvisst hvor store verdier det er snakk om.\n\nEtter det NTB f\u00e5r opplyst, g\u00e5r politiet ut ifra at det var tre eller fire gjerningsmenn som forsvant fra stedet i en bil som 40 minutter senere ble funnet hensatt p\u00e5 Fornebu.\n\n## Punktert\n\nDen r\u00f8de Audien, som ble meldt stj\u00e5let tidligere p\u00e5 dagen, ble hensatt midt i veibanen n\u00e6r Telenor Arena p\u00e5 Fornebu. Bilen sto med motoren og lysene p\u00e5, og venstre dekk foran var punktert da den ble funnet.\n\nOperasjonsleder Steinar Hausvik i Oslo politidistrikt sier til NTB at det trolig ikke varplanlagt \u00e5 sette fra seg bilen der den ble funnet.\n\n\u2013 Det har nok g\u00e5tt litt fort for seg. Vi vet ikke hvorfor den m\u00e5tte parkeres der, sier Hausvik, som ogs\u00e5 forteller at vitner har sett gjerningspersoner l\u00f8pe fra bilen.\n\nPolitiet opplyser til TV 2 at gjerningsmennene trolig l\u00f8p videre utover Snar\u00f8ya. Ved bilen ble det ogs\u00e5 funnet en klokke som politiet antar stammer fra ranet.\n\n## Helikopter\n\nKlokken 20 opplyste politiet at de fortsatt s\u00f8kte i omr\u00e5det rundt Telenor Arena og Oksen\u00f8ya. Ved 22-tiden var fortsatt ingen p\u00e5grepet, og det p\u00e5gikk en storstilt jakt p\u00e5 gjerningsmennene.\n\n\u2013Vi s\u00f8ker med hund og helikopter etter personer som har l\u00f8pt fra bilen, skriver Oslo politidistrikt p\u00e5 Twitter.\n\nP\u00e5 stedet sjekket politiet alle bilene som kj\u00f8rte forbi.\n\n\u2013 Vi har en begrenset beskrivelse av gjerningsmennene, s\u00e5 vi stopper bilene for \u00e5 se hva som er i bilene og om det er noe vi reagerer p\u00e5, sier Bakke-Henden til TV 2.\n\nPolitiet sjekker ogs\u00e5 om det er overv\u00e5kingskameraer i omr\u00e5det rundt gullsmeden som kan ha fanget opp hendelsen, melder NRK.\n\n \n\n\n\n\n### Gullguttene rakk ikke \u00e5 feire seieren \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcda3574-d8f2-4575-8603-bdf2d853be36"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Commedia_dell'arte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:59Z", "text": "**Commedia dell'arte** er en tradisjonell, italiensk teaterform med faste rolleskikkelser og komisk handling. Skuespillformen begynte i renessansen p\u00e5 1500-tallet som en friere variant av samtidas skrevne, italienske lystspill, *commedia*. Ordet betyr \u00abh\u00e5ndverkerkomedie\u00bb, det vil si en komedie skapt av h\u00e5ndverkere, alts\u00e5 profesjonelle skuespillere, til forskjell fra amat\u00f8rer.\n\n\n\nTjenerne *Harlekin* og *Columbine*, to sentrale figurer i tradisjonelle, italienske commedia dell'arte-komedier, framstilt i klassisk drakt og positur under en forestilling i Pantomimeteatret i Tivoli i K\u00f8benhavn i 2005.\n\nTeaterformen commedia dell'arte var improvisert i den forstand at skuespillerne ikke forholdt seg til et ferdig manuskript. Isteden bygde teatergruppene forestillinga rundt kortfattede handlingsreferat, s\u00e5kalte *scenarier*, og innl\u00e6rte standardroller eller typer. Karakterene hadde overtydelige personlighetstrekk og fungerte som arketyper og karikaturer p\u00e5 ulike samfunnsskikkelser og -roller, og skuespillerne brukte halvmasker og kostymer som var tilpasset de enkelte figurene. Forestillingene foregikk som oftest utend\u00f8rs og kunne v\u00e6re preget av sosial og politisk satire, til stor forn\u00f8yelse for publikum.\n\nKomedieskuespillerne var profesjonelle, omreisende ut\u00f8vere, der hver enkelt spesialiserte seg p\u00e5 sin rolleskikkelse. Det var ikke uvanlig at truppen bestod av hele familier, og mange av skuespillerne var multitalenter som ogs\u00e5 kunne sjonglere, spille et musikkinstrument, synge og s\u00e5 videre.\n\n - \n \n Maleri av en italiensk commedia dell'arte-forestilling ca. 1580. Den r\u00f8de skikkelsen er gjerrigknarken *Pantalone*.\n\n - \n \n Commedia dell-arte-forestilling malt av Karel Dujardin i 1657. P\u00e5 trappa sitter *Pulcinella* i tradisjonelt, rutete kostyme og p\u00e5 scenen st\u00e5r *Scaramuccia* i svart drakt.\n\n - \n \n \u00abDe italienske komediantene\u00bb er malt av Antoine Watteau omkring 1710\u20131720 og viser en tropp som framstiller kjente figurer fra commedia dell'arte-tradisjonen, blant annet *Pierrot* i midten.\n\nSentrale typer i commedia dell'Arte er tjenerrollene, zanniene, f\u00f8rst og fremst tjenerklovnen Harlekin (*Arlecchino*) og tjenestejenta Columbine (*Colombina*) . Andre typer er de unge elskende Flavio og Isabella, som i motsetning til de andre figurene ikke b\u00e6rer masker. Pantalone er en gammel venetiansk kj\u00f8pmann og gjerrigknark med interesse for unge damer, *Il Dottore Balanzone* en professortype, og *Il Capitano* en gammel offiser. Andre rolleskikkelser er blant andre Rosetta, *Scaramuccia* (*Scaramouche*) og den ondskapsfulle klovnen Pulcinella, som er i slekt med den hvitkledte, triste, poetiske og naive Pierrot-skikkelsen og den mannlige figuren i det engelske dokketeaterparet Punch and Judy.\n\n - \nCommedia dell'arte spredte seg sist p\u00e5 1500-tallet videre til Frankrike, der stilen inspirerte komedieforfatteren Moli\u00e8re og andre. Ogs\u00e5 norsk-danske Ludvig Holberg var p\u00e5virket av denne tradisjonen. Siden kom folkelige farser, revyer og variet\u00e9-innslag med tydelige trekk fra italiensk komedie. I nyere tid kan en nevne stumfilmkomedier, tegnefilmfigurene Tom & Jerry og den komiske TV-skikkelsen Mr. Bean, som med sin enkle humor, pantomime, slapstick og visuelle p\u00e5funn alle bygger p\u00e5 samme tradisjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "168c067a-6d85-42d4-9708-74e1f37971eb"} +{"url": "http://www.moelven.com/no/Produkter-og-tjenester/Modulbygg/Referanser/Janslokka-Skole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:50Z", "text": "# Jansl\u00f8kka Skole\n\nMoelven ByggModuls skolebygg preges av h\u00f8y kvalitet i h\u00e5ndverk og materialer samt gode arkitektoniske l\u00f8sninger. Spennende l\u00f8sninger stimulerer og inspirerer skolebarn. Ved \u00e5 velge en fleksibel skole fra Moelven ByggModul AS med h\u00f8y kvalitet, gir du barna den skolen de fortjener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9096655-7627-4b74-9aa0-7e2db5c3b807"} +{"url": "https://labergenser.wordpress.com/2011/04/04/bordeaux/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:40Z", "text": "# La bergenser\n\n## en bergenser i verden\n\n\n\n# Bordeaux\n\nPosted on 4. april 2011 by La bergenser\n\nJeg har hatt en utrolig kjekk helg p\u00e5 landsm\u00f8te i Bordeaux\\! Vi var rundt 45 studenter som var med p\u00e5 landsm\u00f8te til ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) Frankrike hvor av 60 prosent av dem kom fra Toulouse. Jeg kjente ingen fra f\u00f8r av, men alle var \u00e5pne og hyggelige \u00e5 snakke med. I l\u00f8pet av helgen fikk jeg et mye bedre inntrykk om hvordan organisasjonen jobber og jeg fant ut at jeg har g\u00e5tt glipp av ganske mange arrangementer. Jeg var eneste lyc\u00e9e elev og jeg har alltid f\u00f8lt meg litt utenfor organisasjonen, men n\u00e5 ble jeg tatt imot med \u00e5pne armer og med full st\u00f8tte for \u00e5 integrere de norske lyc\u00e9e elevene i Frankrike i organisasjonen. Det ble jeg s\u00e5 klart glad for \u00e5 h\u00f8re.\n\nDet var veldig kjekt \u00e5 snakke med andre folk som studerer i Frankrike, alts\u00e5 folk som er i samme situasjon som meg. For selv om man studerer \u00f8konomi, realfag,kunst, l\u00e6rerutdannelse eller g\u00e5r p\u00e5 vgs s\u00e5nn som meg, har man mange felles erfaringer. Det er utrolig kjekt \u00e5 kunne dele disse erfaringene med noen som virkelig forst\u00e5r. Jeg er nok glad for at jeg ikke har s\u00e5 mange nordmenn rundt meg til en hver tid ettersom jeg har kommet til Frankrike for \u00e5 l\u00e6re fransk og franskmenn \u00e5 kjenne. Men det er kjempe interessant \u00e5 dra p\u00e5 arrangementer av og til.\n\nJeg fikk dessverre ikke sett s\u00e5 mye av byen Bordeaux ettersom hele l\u00f8rdagen gikk med til m\u00f8ter. Men jeg hadde en allikevel en veldig fin helg. Jeg har blitt kjent med hyggelige mennesker som blant annet har gitt meg motivasjon til \u00e5 forsette her i Frankrike. N\u00e5 er jeg ganske sikker p\u00e5 at jeg blir til neste \u00e5r. Det er dem som er i samme situasjon som meg som kan best uttale seg ang\u00e5ende det valget jeg gj\u00f8r og blant folkene jeg m\u00f8tte var det ikke mye usikkerhet. Det at jeg blir her til neste \u00e5r gj\u00f8r kanskje livet mitt litt vanskeligere og krever ganske mye mer jobbing, men n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 alt jeg f\u00e5r igjen for det. Da tenker jeg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 spr\u00e5ket og det faglige niv\u00e5et. Det er jo en unik sjanse at jeg har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 komme hit og n\u00e5r man f\u00f8rst er \"bitt av basillen\" er det ikke noe vei tilbake. Jeg trives godt i utlandet og jeg elsker Frankrike. Jeg er norsk og det vil alltid v\u00e6re en norsk del av meg. Jeg kommer nok til \u00e5 flytte tilbake til Norge etter studiene mine, men n\u00e5 vil jeg rett og slett oppleve verden.\n\n## 4 thoughts on \"Bordeaux\"\n\n1. (nick) Fanny on 5. april 2011, kl. 20:46 said:\n \n Bra tankegang, muligheten du har er helt unik. Bare det at du f\u00e5r lov av de hjemme er utrulig, men etter 5-10 \u00e5r kommer du til \u00e5 se med lengsel p\u00e5 tiden du har bodd i Frankrike \ud83d\ude00 Jeg vil ogs\u00e5 reise ditt, men kommer nok til bli der i bare ett \u00e5r\u2026 Lykke til videre\\!\\!\n \n - monicasverden on 6. april 2011, kl. 17:20 said:\n \n Tusen takk \ud83d\ude42 S\u00e5 bra at du har lyst til \u00e5 dra til Frankrike\\! Jeg h\u00e5per virkelig du tar turen ned her et \u00e5r for din del. Da jeg dro kunne jeg heller aldri tenke meg \u00e5 bli lenge, jeg skulle bare bli i et \u00e5r og enda syntes jeg det var lenge (foreldrene mine hadde ikke godtatt et lengre opphold heller). Men jeg forelsket meg i Frankrike og har det s\u00e5 g\u00f8y her nede. Jeg har ikke bare l\u00e6rt utrolig mye, men ogs\u00e5 hatt det utrolig kjekt\\!\n \n Reply \u2193\n \n - (nick) Fanny on 6. april 2011, kl. 17:31 said:\n \n Hvordan er fransken din? g\u00e5r den helt av seg selv, eller m\u00e5 du tenke litt f\u00f8r du kan forme en setning? Tusen takk for forrige svaret\\! \ud83d\ude00\n \n - monicasverden on 11. april 2011, kl. 12:40 said:\n \n Fransken g\u00e5r veldig bra\\! Jeg snakker enda ikke perfekt og jeg kan ikke alle ord p\u00e5 fransk. Men jeg tenker p\u00e5 fransk og har aldri noe problemer med \u00e5 snakke eller forst\u00e5 meg p\u00e5 spr\u00e5ket:) S\u00e5 jeg vil egentlig si at jeg snakker det flytende, noe som er ganske utrolig ettersom spr\u00e5k aldri har v\u00e6rt s\u00e6rlig side\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15350f51-bd2d-4016-907a-58ec6a354a91"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hauk-klassen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:28Z", "text": "**Hauk-klassen** er en norsk klasse missiltorpedob\u00e5ter. B\u00e5tene ble bygd i 1979 og 1980, og var i bruk til 2008. Fart\u00f8yene ble oppgradert/modernisert i 2001 for \u00e5 kunne brukes operativt frem til 2015, men alle fart\u00f8yene ble tatt ut av tjeneste i 2008. Fart\u00f8yene som ble oppgradert ble omtalt som Super-Hauk grunnet den kraftige oppgraderingen av KKI-systemet \u2013 det samme v\u00e5pensystemet som blir brukt i Skjold-klassen, den nye klassen MTB-er. Super-Hauk-klassen skulle etter planen fases ut etterhvert som fart\u00f8yene i Skjold-klassen ble overtatt, men noen av fart\u00f8yene ble i stedet hugget opp, i det den f\u00f8rste MTBen i Skjold-klassen ble operativ.\n\nMot slutten av sin operative karriere opererte ikke fart\u00f8yene lenger i skvadroner p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere. Blant annet ble hele 21. MTB-skvadron lagt ned.^(\\[1\\])\n\nOpprinnelig var planen \u00e5 fase ut Hauk-klassen i takt med overtagelse av fart\u00f8yer i Skjold-klassen, men dette ble endret: \u00ab*Dagens missiltorpedob\u00e5ter i Hauk-klassen blir faset ut i takt med innfasingen av Skjold-klassen. For hver nye MTB som kommer inn i strukturen, g\u00e5r to gamle ut. De besetningsmedlemmene som til n\u00e5 er tatt ut til de nye MTB-ene kan bemanne de fart\u00f8yer i Hauk-klassen som er i opplag ved behov, samtidig som produksjonen i Mandal fortsetter.*\u00bb^(\\[2\\])\n\nDe fleste fart\u00f8yene i Hauk-klassen ble i stedet hugget opp, men brukbart materiell ble tatt ut og brukt videre andre steder.\n\nFAP (Forsvarets avhendingsprosjekt) fors\u00f8kte fra 2009 \u00e5 selge 6 av de utfasede b\u00e5tene.^(\\[3\\]) 11. november 2012 rapporterte Aftenposten^(\\[4\\]) at fem fart\u00f8y av SuperHauk-klassen var solgt sammen med KNM \u00abHorten\u00bb, til en ikke oppgitt kj\u00f8per i England. Det ble ikke opplyst fra UDs side hva fart\u00f8yene skulle brukes til.\n\n## Internasjonale operasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFart\u00f8yene ble benyttet som eskorte for allierte fart\u00f8yer gjennom Gibraltarstredet som en del av *Operation Active Endeavour*. Det norske bidraget besto av 21. MTB Skvadron og dens 4 fart\u00f8yer. Skvadronen var stasjonert i C\u00e1diz sammen med to danske fart\u00f8yer av Flyvefisken-klassen. Oppdraget varte fra april til oktober 2003, og fart\u00f8yene fikk mye skryt for innsatsen.\n\nI november 2006 ble fart\u00f8yene nok en gang kalt inn til internasjonal tjeneste da 22. MTB-skvadron ble en del av UNIFIL II \u2013 et maritimt FN-bidrag i kystomr\u00e5det utenfor Libanon som skulle forhindre v\u00e5pensmugling i omr\u00e5det. Fart\u00f8yene ble stasjonert i Limassol p\u00e5 Kypros.\n\n## Fart\u00f8yer i klassen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Hauk* (P986)\n - *\u00d8rn* (P987)\n - *Terne* (P988)\n - *Tjeld* (P989)\n - *Skarv* (P990)\n - *Teist* (P991)\n - *Jo* (P992)\n - *Lom* (P993)\n - *Stegg* (P994)\n - *Falk* (P995)\n - *Ravn* (P996)\n - *Gribb* (P997)\n - *Geir* (P998)\n - *Erle* (P999)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4746990-e353-4fdb-87e1-36bb626d3add"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/483532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:27Z", "text": "# Reiser i stil: snertne pass tilfellet, ooh\\!\n\n\n\nEt pass saken er en av de sm\u00e5 avlat jeg alltid har \u00f8nsket, men det virket aldri n\u00f8dvendig.Men med noen f\u00e5 internasjonale turer under mitt beltet nylig, og se hvordan ratty min er \u00e5 bli sammenlignet med mine barn mindre brukte pass, er jeg klar til take satse.\n\n\n\n \nDette slange-print skinn pass tilfelle p\u00e5 Hayden og Harnett roper navnet mitt.Slangen m\u00f8nsteret er s\u00e5 kult akkurat n\u00e5-men ikke bekymre deg.Det er ikke en ekte slange.Pokker, hvis du kommer til \u00e5 ha en ekte slange pass du bedre har drept den, fl\u00e5dd det og garvet det selv.\n\n(For mye?)\n\n\n\nMen hei, det er andre stiler som en s\u00f8lv irridescent og en kul antrasitt hvis faux reptil er ikke opp smug.\n\nLommene p\u00e5 innsiden for billetter og kvitteringer er akkurat det jeg trenger for \u00e5 holde meg selv 10% mindre uryddig p\u00e5 flyplassen.I tillegg vil jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 veldig jet-Setty trekke det ut av vesken min p\u00e5 hvert sjekkpunkt.Som jeg tror er n\u00e5 nummerering et sted opp rundt ti.- *Liz*\n\n*Finn slange-print skinn pass tilfelle p\u00e5 Hayden-Harnett, og*\n\n \nfor andre gode tilbeh\u00f8r fra denne butikken som vi begj\u00e6re, s\u00f8k Hayden-Harnett i v\u00e5re arkiver.\u00d8nsker fortsatt at bl\u00e5 bag\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aa5f56d-3e80-4a4c-bd08-d9f1a78f43dd"} +{"url": "https://curlylife.com/2010/01/01/der-tankene-er-tollfrie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:22Z", "text": "# A Curly Life\n\n# Der tankene er tollfrie\n\nPosted on januar 1, 2010 by Kristin Oudmayer\n\nDisse ordene ble til med\u00a0*Chillout in Paris* p\u00e5 \u00f8ret mens vakkert vinterlandskap i begynnende skumring passerte mitt sl\u00f8rete blikk. I baksetet satt tr\u00f8tte barn og s\u00e5 film, slitne etter en hyggelig og h\u00f8ytidelig nytt\u00e5rsfeiring i G\u00f8teborg. Mens jeg satt slik og ford\u00f8yde inntrykkene fra det intense \u00e5ret som har g\u00e5tt, slo det meg atter en gang hvor forskjellige vi mennesker er. Noen lever for konstant action, small talk og oppmerksomhet. Jeg lever for stedet der tankene er tollfrie: Den livsn\u00f8dvendig stillheten som gir energi, overskudd \u00a0\u2013 og som gj\u00f8r meg hel.\n\nStillheten finner jeg gjerne i en god bok av den typen som bringer meg til et sted hvor tiden opph\u00f8rer og sansene og fantasien forenes. Der hvor stemningen i ordene som fyller boken gir meg g\u00e5sehud og f\u00e5r luktene som beskrives til \u00e5 rive i nesen. Den forf\u00f8rende stillheten i en altoppslukende bok som lar meg kjenne en inderlig tilfredshet over perfekt sammensatte setninger \u2013 uten avbrytelser med st\u00f8yende snakk om ingenting.\n\n\u00c5 lytte, skrive og elske til stillheten som finnes i god musikk gir overskudd og ro i sjela. Det skjer n\u00e5r rytmer og toner blander seg sammen med lange tankerekker, som i blant trenger hvile f\u00f8r de modnes og blir til ord. Tanker, som i sin lengsel og inderlighet f\u00e5r anledning til \u00e5 bevege seg fritt, lekent og n\u00e6rt. Som n\u00e5r hofter beveger seg uplanlagt og perfekt i takt til en sexy melodi. Da blir ord og toner til bilder som ikke enser begrensningene det invaderende snakket om ingenting vanligvis skaper.\n\nPussig, kanskje \u2013 at jeg som p\u00e5beroper meg et lidenskapelig forhold til stillhet, velger \u00e5 gj\u00f8re meg synlig gjennom h\u00f8ylydte og sterke meninger. Sannheten er at jeg mesteparten av tiden er det jeg alltid har v\u00e6rt \u2013 en dagdr\u00f8mmer av rang. En som mest av alt s\u00f8ker, dyrker og nyter den livsn\u00f8dvendige stillheten. Stedet der tankene er tollfrie og det er nok bare \u00e5 elske og v\u00e6re til.\n\n## 5 thoughts on \"Der tankene er tollfrie\"\n\n1. Goodwill\n \n januar 1, 2010, kl. 6:19 pm Svar\n \n Det er s\u00e5 utrolig godt \u00e5 kunne skru av, stenge st\u00f8yen helt ute og bare kjenne p\u00e5 og nyte eksistensen, kjenne egen pust og puls\u2026\n\n2. Gsmil\n \n januar 2, 2010, kl. 12:04 am Svar\n Alle trenger tollfrie tanker i blant.. Ro og fred og et sted man bare er seg selv.. og sine egne tanker.. Forventningsl\u00f8st.\n\n3. gunnhild\n \n Kj\u00e6re deg. \n Jeg har hatt en hel dag bare til meg selv. Jeg burde sikkert ha gjort en masse b\u00e5de her og der. Jeg har surret og rotet rundt i en, for meg, ganske ny verden. Det har ikke v\u00e6rt bortkastet tid. Jeg aner ikke hvordan jeg dumpet innom bloggen din, og er livredd for at jeg skal miste den igjen. Jeg er s\u00e5 ber\u00f8rt av det meste av det du skriver. Fortellingen din fra Trefoldighetskirken er betagende, viktig og vakker. \n Endelig en blogg som tar for seg det livet dreier seg om: Mennesker, i alle former og tilstander. Og relasjoner til mennesker, i alle former og tilstander. \n Takk\\! \n I'll be back. Og godt nytt \u00e5r, fra Gunnhild\n \n - Curly\n \n januar 4, 2010, kl. 10:26 am Svar\n \n Kj\u00e6re Gunnhild,\n \n og velkommen til bloggen min. Takk for varm og sv\u00e6rt hyggelig kommentar. Jeg blir alltid glad n\u00e5r jeg oppdager at folk kan relatere seg til, og forst\u00e5r det jeg skriver om. Dessuten ble jeg glad for at du ved \u00e5 legge igjen denne kommentaren lot meg f\u00e5 oppdage bloggen din. Jeg er en av mange som har lest boken din Idas dans. En inspirerende og vakker bok \u2013 om kj\u00e6rlighet og mot til \u00e5 leve.\n \n Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge bloggen din, og h\u00e5per vi m\u00f8tes igjen b\u00e5de i din og min.\n\n4. Tonje H\n \n januar 6, 2010, kl. 3:07 pm Svar\n \n Stillheten finnes i gode b\u00f8ker. Ingenting er s\u00e5 avslappende som en god sofakrok, en god bok og en stor kopp te under ullpleddet. Godt nytt \u00e5r\\!\n\n# Kristin Oudmayer\n\n\n\n12.februar 2014 lanserte jeg min andre bok om mobbing: \"Du er viktigere enn du tror. En h\u00e5ndbok om forebygging og h\u00e5ndtering av mobbing\" (Humanist forlag). I 2010 gav jeg ut boken \"Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, h\u00e5p og ansvar\". Har skrevet flere artikler og kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de s\u00e5rbare barna. De siste \u00e5rene har jeg holdt over 200 foredrag for barn og voksne om mobbing, betydningen av \u00e5 se andre og vise at man bryr seg. \n \nLeken og kreativ dagdr\u00f8mmer som samler p\u00e5 gode formuleringer og fine mennesker. Er lidenskapelig opptatt av barns rettigheter, psykiatri, musikk og b\u00f8ker. \n \nJobber som fagansvarlig for prosjektet \"Du kan v\u00e6re Den ene\" i UNICEF Norge, hvor jeg ogs\u00e5 jobber med PR og sosiale medier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "504440ff-7eb7-4c95-acb2-e15cd9f302f2"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/graving-og-forskaling-av-mur/242847", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:35Z", "text": "# Anbud Graving og forskaling av mur \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 02. April 2013\n\nVi skal bygge oss garasje og trenger da grave og forskalere til \u00e5 grave p\u00e5 skr\u00e5tomta v\u00e5r p\u00e5 baksiden av huset. Tomten skr\u00e5r nedover fra huset, m\u00e5 ogs\u00e5 skiftes ut masse. \u00c5 mure opp b\u00e5de st\u00f8ttemurer og mur til garasjen. Kom gjerne p\u00e5 befaring, er ikke interessert i pris over tlf eller mail, det m\u00e5 ses.\n\n**Avsluttet: Torsdag 02. Mai 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56a036fe-c8d3-4112-adb2-97b711e40596"} +{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2009/03/32-arklemmer-og-papirdukkeklipping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:50Z", "text": "## fredag 13. mars 2009\n\n### 32 \u00e5r,klemmer og papirdukkeklipping\n\n \nFant noen fine papirdukker her;http://www.hendesverden.dk/paaklaedningsdukker/henny/da jeg blogget rundt i g\u00e5r kveld\\! Kjempe lenge siden jeg har klippet i slike,men husker det var veldig g\u00f8y \u00e5 klippe og tegne disse.........og gjett om det falt i smak hos Aurora ogs\u00e5\\!\\!\\!Fine \u00e5 skrive ut-kjempe g\u00f8y og god klippetrening-i morgen skal vi lage flere kl\u00e6r\\!\\!\\!\\! \n \nMamma-Elin har f\u00e5tt mange gode bursdagsklemmer,4-stemt bursdagssangkor i morges,kjell elvis-pizza til middag,blomster fra Endre-mann,blomster og ski fra mamma og pappa og stoffer fra ss fra ungan-kan det bli bedre?????? \n \n \n Lagt inn av \nelin kl. \n\n18:47 \n\n \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente. \nMen jeg legger ogs\u00e5 ut litt lillelilla-\"til salgs\"-produkter og tar gjrne opp bestillinger\\!\\!Skulle du v\u00e6re intressert i noe av det,eller \u00f8nsker \u00e5 bestille noe spesielt,eller om du bare vil legge igjen en hilsen,(og du ikke f\u00e5r det til p\u00e5 bloggen,)blir jeg super glad om du mailer meg,s\u00e5 skal vi se hva vi kan ordne: \n \nlillelilla \nrabattording: \n \n\\-handler du for over 1000kr,f\u00e5r du 10% p\u00e5 hele bestillinga \\! \n\\-handler du for over 2000kr,f\u00e5r du 15% p\u00e5 hele bestillinga\\! \n \nGod handel:)) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31509145-71cb-4965-829f-08be73a315ea"} +{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/11385-farzaneh-ruhi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:01Z", "text": "Har v\u00e6rt hos Farzaneh tre ganger n\u00e5, og synes hun er en behagelig tannlege. Hun virker dyktig i jobben sin og prakker ikke p\u00e5 un\u00f8dig behandling. Hun er n\u00f8yaktig og i forhold til andre tannleger jeg har g\u00e5tt hos er hun ikke dyr. Jeg anbefaler henne gjerne.\n\n### Veldig dyktig tannlege\n\n Klinikk: St. Olavs Pl. Tannlegekontor Skrevet 15. november 2016 \n\nTannlege Ruhi er veldig dyktig\\! Hun gj\u00f8r alt hun kan for at ting skal ble best mulig, og ogs\u00e5 rimeligst mulig. Er veldig dyktig med sitt h\u00e5nverk. Min beste anbefaling:))\n\n### Dyr tannlege\n\n Klinikk: St. Olavs Pl. Tannlegekontor Skrevet 11. august 2016 \n\nVeldig dyr tannlege og p\u00e5koster un\u00f8dig behandling. Unders\u00f8kelsesprisen gikk fra kr 590,- til kr 1150,-. En har ikke kontroll av hva hun bruker av utstyr og medikamenter som medf\u00f8rer ekstra kostnader.... Fjernet en visdomstann og betalte over kr 3000,-. \nV\u00e6rt hos henne to ganger og det blir med det.... \u00d8nsket plutselig \u00e5 henvise til skjeveortoped uten medisinsk vurdering/begrunnelse.\n\n### Ikke flink,ikke n\u00f8ye men hyggelig\n\n Klinikk: St. Olavs Pl. Tannlegekontor Skrevet 8. april 2016 \n\nJeg er ikke forn\u00f8yde med den tannbehandling jeg har f\u00e5tt hos henne.Hun vurderte ikke riktig ved f\u00f8rste bes\u00f8k.Jeg mistet og skadet en bit av tannen, munns\u00e5r uten at vite og oppdaget da kom hjemme, hadde d\u00e5rlig opplevelse og f\u00f8lt meg ikke trygt.det var sist gang jeg bes\u00f8ke henne.\n\n### Veldig dyktig\\!\n\n Klinikk: St. Olavs Pl. Tannlegekontor Skrevet 11. august 2015 \n\nDyktig, snill, og erfaren tannlege. Har g\u00e5tt til Ruhi i snart 10 \u00e5r og har aldrig opplevd at hun fors\u00f8ker \u00e5 selge p\u00e5 meg un\u00f8dvendige og dyre behandlinger. Tenkte jeg skulle skrive dette innlegget fordi hun virkelig fortjener ros\\!\n\n\u00a0\u00a0\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Farzaneh Ruhi har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nLes mer om de ulike reaksjonsformene her.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n - Unders\u00f8kelse 590,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 900,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1100,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1500,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1000,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 2000,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Kroner og implantater \n - Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel 5500,- \n Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 500,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8a8c1c4-cecf-4139-9f15-3667298ab816"} +{"url": "https://sotengelen.wordpress.com/2012/06/12/en-annen-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:28Z", "text": "# sotengelen\n\n## \\~ Litt svidde vinger har vi alle sammen. Ikke sant?\n\n\n\n# En annen verden\n\n**12** *tirsdag* Jun 2012\n\n**\u2248 15 kommentarer**\n\n**Stikkord**\n\nNarkomane, Oss og dem, Prioriteringer, To verdener\n\nHver gang jeg syns jeg har det litt kjipt s\u00e5 ser jeg ut vinduet.\n\nJeg ser de narkomane som sleper seg til parken p\u00e5 ust\u00f8e bein. En dame som er villig til \u00e5 selge b\u00e5de seg selv og sin datter for den spr\u00f8yta. En annen som griner og ber for at de andre skal gi henne en sofa \u00e5 sitte p\u00e5 noen timer, eller et gulv \u00e5 sove p\u00e5 en natt.\n\nDet er kanskje bare en glassrute mellom, men vi lever i forskjellige verdener.\n\nJeg har det ikke kjipt.\n\n\u00a0\n### 15 thoughts on \"En annen verden\"\n\n1. msjackson *said:*\n \n 12\\. juni 2012, kl. 21:46\n \n Det er s\u00e5 viktig det du skriver her\\! Jeg har tenkt de samme tankene. \n En reise til Vietnam \u00e5pnet \u00f8ynene mine virkelig. Bare det at vi HAR et helsevesen som er pliktig til \u00e5 ta seg av alle, er en ganske heldig situasjon. Det gikk s\u00e5\u00e5 mange rundt med st\u00f8rre og mindre skader. Mindre skader som lett kunne blitt fikset p\u00e5 (som skader i foten som gjorde at de m\u00e5tte g\u00e5 med stokk), men som for dem var utilgjengelig. Og som de derfor m\u00e5tte leve med resten av livet.\n \n P\u00e5 en annen side tror jeg det er vanskeligere (mentalt) \u00e5 v\u00e6re fattig i et rikt land, enn i et fattig land. I et rikt land s\u00e5 faller man utenfor, mens i et fattig land blir man en av mengden.\n \n Kjente jeg ble engasjert n\u00e5\\! Takk for bra innlegg\\!;)\n \n Svar\n - sotengelen *said:*\n \n 15\\. juni 2012, kl. 22:32\n \n Det var en s\u00e5 engasjert kommentar at jeg ikke helt klarte \u00e5 svare med det samme. \ud83d\ude42 Godt jeg kan engasjere litt\\!\n \n Det ER viktig \u00e5 tenke at vi har det godt. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe de som ikke har det s\u00e5 bra. Jeg har tenkt mange ganger at jeg burde bruke mer av tiden min p\u00e5 det.\n \n Det er to forskjellige ting \u00e5 v\u00e6re fattig i rikt og fattig land. Her er det nok en del skam i det, men de f\u00e6rreste risikerer \u00e5 sulte i hel. Det er en reell fare i andre land. P\u00e5 toppen av dette med sykdom og helsevesen, som du p\u00e5peker.\n \n - msjackson *said:*\n \n 15\\. juni 2012, kl. 23:38\n \n Hehe. Jeg skj\u00f8nner\\! Tenkte p\u00e5 det da jeg hadde trykket send kommentar \u00aboj det var litt mye.\u00bb (enda jeg pr\u00f8vde \u00e5 begrense meg) hehe. Men takk for svar tilslutt\\!\n \n - sotengelen *said:*\n \n 15\\. juni 2012, kl. 23:44\n \n Jeg liker s\u00e5nne kommentarer jeg\\! Det er fint n\u00e5r en faktisk treffer med et innlegg og ikke bare skriver svada.\n \n2. rettetast *said:*\n \n 12\\. juni 2012, kl. 22:16\n \n Viktig \u00e5 huske p\u00e5, men det er fullt mulig \u00e5 ha det kjipt selvom andre har det kjipere.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 12\\. juni 2012, kl. 22:22\n \n Ingen tvil om det, men for meg hjelper det med perspektivet og graderingen.\n \n3. Lill-Karin *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:19\n \n Hei. Fant bloggen din, liker meg her. \ud83d\ude42 \n Av og til trenger vi \u00e5 se ting i perspektiv. For \u00e5 klare \u00e5 glede oss over det vi faktisk har, det som er bra i livene v\u00e5re, kan det v\u00e6re en vekker \u00e5 se andre som IKKE har det bra. \n I g\u00e5r gikk jeg en skogtur, noe som alltid hjelper p\u00e5 hum\u00f8ret. Da ble jeg intenst glad for at jeg faktisk KAN g\u00e5. At jeg har f\u00f8tter som b\u00e6rer meg, og at jeg kan se, lukte og f\u00f8le verden rundt meg. For en rikdom\\!\\!\n \n Ha en fin dag. Hilsen LK\n \n - sotengelen *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:23\n \n Velkommen inn og som kommentator\\! \ud83d\ude00\n \n Ja, det er viktig med perspektiv p\u00e5 tingene. Vi lever i et overfoldssamfunn her i Norge og det er ikke alltid like lett \u00e5 ha fokus p\u00e5 alt det gode vi har.\n \n Jeg mener selvsagt ogs\u00e5 at det er mulig \u00e5 ha det kjipt selv om en har alle mulige materielle goder, men for min egen dele s\u00e5 M\u00c5 jeg bare innse at jeg har det kjempefint\\!\n \n4. PrinsFredrik *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:29\n \n Herlig skrevet, setter ting i perspektiv. Jeg har det og veldig fint for\u00f8vrig \ud83d\ude42\n \n - sotengelen *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:31\n \n Du burde jo fremdeles v\u00e6re h\u00f8y etter ferie i solen du\\! \ud83d\ude00 Godt \u00e5 h\u00f8re at du har et bra\\!\n \n - PrinsFredrik *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:39\n \n Er nok det, men du sprer jo ogs\u00e5 glede i hverdagen min kj\u00e6re \ud83d\ude42 \n Liker og at du har det kjempefint \ud83d\ude42\n \n - sotengelen *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:41\n \n Usedvanlig velskrevet\u2026 \ud83d\ude09\n \n Du kan ikke erstatte punktum med smilefjes, vennen\u2026\n \n - Prins Fredrik (@prinsfredrik) *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 09:55\n \n Kan jeg ikke? Hva med b\u00e5de \u2026. og \ud83d\ude42 ?\n \n - sotengelen *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 10:31\n \n Nei, det g\u00e5r ikke det heller. \ud83d\ude09\n \n - Prins Fredrik (@prinsfredrik) *said:*\n \n 13\\. juni 2012, kl. 10:45\n \n Too bad, kj\u00e6re \ud83d\ude09\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "881788ec-acdb-45d4-bdcd-fdf284fe0a34"} +{"url": "http://nab.no/meninger/arbeider-i-riktig-retning/19.5429", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:14Z", "text": "27.08.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n27.08.2009 kl 10:06\n**LEDER 27. AUGUST 2009** \n \n**Nordre Aker** h\u00f8ster n\u00e5 frukter av arbeidet som er gjort for \u00e5 bedre kvaliteten i tjenestilbudet mellom bydel og innbyggere. Mange ansatte har v\u00e6rt involvert i arbeidet med Kvalitetskommuneprogrammet. At de ansatte, folkevalgte og bydelsledelsen har tatt dette alvorlig, ser vi n\u00e5r bydelen nomineres til den beste p\u00e5 flere felt i \u00abkonkurranse\u00bb med 140 andre kommuner (Oslos bydeler regnes her som en egen kommune). \n \n**I kategorien** pleie og omsorg er Nordre Aker sammen med Modum og Vennesla funnet \u00e5 v\u00e6re de beste. Kommunalmisteren delte ut prisen i g\u00e5r, etter at denne avisen gikk i trykken. P\u00e5 v\u00e5re nettsider www.nordreakerbudstikke.no kan du n\u00e5 se hvordan det gikk. Men, seier eller ikke seier, det er en stor prestasjon av Nordre Aker, som en bydel i Oslo kommune, \u00e5 hevde seg helt i toppen blant norske kommuner, p\u00e5 dette feltet. Og vi gratulerer b\u00e5de bydelen, de innbyggerne som f\u00f8lge av dette har opplevd bedring i kvaliteten p\u00e5 det tilbudet de mottar i Nordre Aker, og alle de ansatte som har gjort en felles innsats. \n \n**Samtidig skal** vi huske p\u00e5 at ikke alt er i m\u00e5l, selv om Nordre Aker er en av landets beste 'kommuner' p\u00e5 pleie og omsorg. Vi har flere ganger lest om tjenestemottakere som ikke f\u00f8ler at de har f\u00e5tt nok hjelp. Bydelen har hatt en stram \u00f8konomi \u00e5 streve med over mange \u00e5r. Det har blitt foretatt kutt p\u00e5 flere av omr\u00e5dene det n\u00e5 roses for. Det er lettere \u00e5 rive ned enn \u00e5 bygge opp, er det noe som heter. I Kvalitetskommuneprogrammet har bydelen bygget opp gode vaner og dyktig kompetanse. Det er viktig at denne bragden opprettholdes, ogs\u00e5 n\u00e5r Kvalitetskommuneprogrammet avsluttes i \u00e5r. Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re gode p\u00e5 disse omr\u00e5dene, og s\u00f8rge for at de styrkes ytterligere i \u00e5rene som kommer. Hvileputer er det ingen som tjener p\u00e5. Men med et fortsatt nitidig arbeid med dette, kan vi forh\u00e5pentligvis se enda mer progresjon i \u00e5rene som kommer. For det er meget viktig at bydelen som tjenestetilbyder fortsetter \u00e5 styrke den \u00abbrukeropplevde kvaliteten i m\u00f8tet mellom bruker og tjenesteyter\u00bb ogs\u00e5 i fremtiden.I Kvalitetskommuneprogrammet har bydelen bygget opp gode vaner og dyktig kompetanse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff3a9a7-2baf-4f03-928b-e3295cef243b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Quinnipiac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:31Z", "text": "# Quinnipiac\n\n\n\nBeslektede algonkinstammer s\u00f8r i New England.\n\n**Quinnipiac** eller **Quiripi** er navnet p\u00e5 en algonkintalende indianerstamme som tidlig p\u00e5 1600-tallet bodde i det som i dag er det vestlige Connecticut i egnen rundt New Haven Bay ved utl\u00f8pet av en rekke elver der. De var en av en gruppe mindre stammer som sammen utgjorde mattabesicene. De var p\u00e5 tidlig tidspunkt fordrevet fra sitt omr\u00e5de av engelske kolonister.\n\nDeres algonkinspr\u00e5k ble kalt *Quiripi-Unquachog*, og var ett av fem algonkinspr\u00e5k i det s\u00f8rlige New England.\n\nNavnet *Quinnipiac* betyr antagelig \u00abfolket fra den lange havarmen\u00bb. Navnet ble blant engelskmennene gjengitt ogs\u00e5 som *Quillipeage*, *Quillypieck*, *Quinopiocke* og *Quinnypiock*. Hollenderne skrev *Quiripi* eller *Quiripey*.\n\nDet fantes fire undergrupper, alle anf\u00f8rt av en sachem (h\u00f8vding):\n\n - *Momauguin*, bosted ved dagens New Haven.\n - *Montovese*, ved dagens North Haven.\n - *Menunkatuck*, ved dagens Guilford.\n\n*Totoket*, ved dagens Branford.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62c9b1b9-19d5-49d6-9cd6-7e9b6587b5b9"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:57Z", "text": "Julegaver til sm\u00e5tasser- Check\\! \nM\u00f8nster og inspirasjon i den fine boken \"sikksakk\" \n \n*For my baby, these uniqe, easy-to-make bibs.\u00a0* \n*Christmas presents for little boys and girls-check\\!*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 12:48 0 kommentarer \n\n \n## tirsdag 3. juli 2012\n\n### \\* Shoe your furniture\n\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\nMed disse t\u00f8ffe \"skoene\" skulle vel ethvert Ikeam\u00f8bel kunne dresses opp til hverdag og fest\\! \nFra Prettypegs kommer disse beina, spesialdesignet for nettopp...Ikeam\u00f8bler\\! \n \n*Prettypegs- Cool shoes designed for your Ikea furniture.\u00a0*\n\n## s\u00f8ndag 1. juli 2012\n\n### \\* Tivoli\n\n\n\n \nFra mine flotte kolleger fikk jeg barneversjonen av Verner Pantons Tivolistol i gave da jeg gikk ut i f\u00f8dselspermisjon i februar. Stas\\!\u00a0\n\n \nMorsom stol for en liten tass\\!\n\n \n\n*Got this cool Tivoli chair by Verner Panton for my maternity leave in February.*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 14:21 0 kommentarer \n\n## onsdag 27. juni 2012\n\n### \\* A new nature\n\n.....heter utstillingen som g\u00e5r p\u00e5 DOGA i Oslo i sommer. Fin \u00e5 f\u00e5 med seg om man kan\\!\n\n \n....The name of an exhibition shown at the Centre of design an architecture, DOGA, in Oslo.\n\n \n| \u00a9 superstudio |\n\nFint for \u00f8yet, godt for kroppen. \u00a0Arkitektur og badeliv-usl\u00e5elig kombinasjon\\! \n \nDette servicebygget med kiosk, toaletter og garderober befinner seg p\u00e5\u00a0badestranden p\u00e5 stor\u00f8ya, fornebu. Materialbruken og kjernens form er inspirert av landskapet rundt og er selvsagt b\u00e5de milj\u00f8vennlig og energieffiktivt, med estetikken godt ivaretatt\\! \n \ni \u00e5r tar jeg lille E med hit- man skal tidlig kr\u00f8kes. \n \n*Architecture combined with high temperatures and beach life- gotta have it\\!\u00a0* \n*Take a swim at Stor\u00f8ya beach at Fornebu this summer* \n \n \n## fredag 27. april 2012\n\n### \\* Lille E\n\n\"Forleden dag flyttet Galdh\u00f8piggen p\u00e5 seg, nesten to centimeter. Det var et tiltak den hadde gruet seg for en million \u00e5r minst \" Inger Hagerup \n \nLille E kom til oss for 5 uker siden. Det kjennes som at Galdh\u00f8piggen har flyttet p\u00e5 seg, nesten to centimeter. Overveldende, flott, skummelt og fantastisk p\u00e5 en gang. Og fokus er endret for alltid. Minst.\n\n Lagt inn av superstudio kl. 13:21 3 kommentarer \n\n## tirsdag 20. mars 2012\n\nDen er s\u00e5 fin og den er min\\! \n\nTil jul fikk jeg den smekre krakken \"warning\" av jobben, og endelig er den i hus. \"Warning\"er tegnet av Linn Anna Bj\u00f8rk for One collection \u00a0og f\u00e5es b\u00e5de i ask natur og sortbeiset. Les og se flere bilder av krakken her\\!\n\n \n*Warning- \u00a0A beautiful, sculptural stool designed by Linn Anna Bj\u00f8rk for One collection.\u00a0*\n\n*This years very generous christmas present from work. more pictures of the stool* here\\!* \n* \n\n Lagt inn av superstudio kl. 07:51 3 kommentarer \n\n## torsdag 15. mars 2012\n\n### \\* Today is the day\n\n\n\nDisse flotte illustrasjonene kan jeg godt \u00f8nske meg. Virginia Kraljevic har tegnet disse og mange fler. Her er hjemmesiden.\n\n*I\u00b4m in love with these drawings made by\u00a0Virginia Kraljevic\\! These and many more on her* website*.*\n\nEndelig kom min fine restaurerte E i posten\\! \nLike fin med og uten lys , men den gj\u00f8r nok litt ekstra av seg med et lysende \u00e5syn. \nFinske Character har dr\u00f8ssevis med flotte gamle skiltbokstaver, bare se her: http://character.fi/ \n \n \n Lagt inn av superstudio kl. 07:28 5 kommentarer \n## onsdag 8. februar 2012\n\n### \\*Accessorize now\\!\n| \u00a9 superstudio |\n\nDet er s\u00e5 deilig n\u00e5r de hyggelige tingene sakte men sikkert begynner \u00e5 finne sin egen plass i leiligheten. \nKatten har ogs\u00e5 funnet sin plass. \n \n\"*Don\u00b4t sweat the small stuff\"- Or don\u00b4t mind if I do- These are amongst the things that makes a home personal.*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 09:58 5 kommentarer \n\n \n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### \\*Nesten nytt rom\n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| \u00a9 superstudio |\n\nOppussingsbonanzaen fortsetter og vi har et barnerom skal st\u00e5 ferdig til mars. Rommet har vi tatt gradvis og vi begynte med \u00e5 pusse ned de gamle tregulvene for deretter \u00e5 hvitolje dem. Nylig har vi funnet frem til en varm farge med mye r\u00f8dt og bl\u00e5tt i til en av veggene - resten er malt helt hvite. Barrnesengen er malt i en gr\u00e5tone som som plukker opp de varme tonene fint. \n \n \nN\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 l\u00f8se den integrerte hylle/skapl\u00f8sningen som den forrige eieren snekret. Den skal f\u00e5 oppgraderte skapd\u00f8rer i furu- som gulvet.\u00a0 \nS\u00e5 skal rommet f\u00e5 en god dose med deilige, barnslige og glade farger i form av bilder og puter- en liten gutt verdig\\! \n \n \n\\* *Baby\u00b4s first...* \n* \n* \n*In the process of redecorating a baby room. We are getting closer and closer, and so is the baby\\`s date of birth.*\n\n## l\u00f8rdag 31. desember 2011\n\n### \\*Happy new year\n\nDenne julen har jeg gledet meg ekstra til juleforberedelsene i v\u00e5rt nye hjem. Riktignok har \njeg ikke g\u00e5tt til anskaffelse av ekstra julepynt etter at vi flyttet fra medium til large leilighet, men det er luktene, kosen, kriblingen, bakingen og innpakking av gaver som f\u00e5r meg i stemning. \u00c5rets juleforberedelser b\u00e6rer nok ogs\u00e5 litt preg av redebygging og tilrettelegging av nye tradisjoner, for i mars kommer det en liten en. \n \n*My favorite time of christmas are the days before the big day. I love the christmas preparations*.\n\n Lagt inn av superstudio kl. 09:00 0 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 17. desember 2011\n\n### \\* All I want for christmas...\n\nMidt i julestria sper vi p\u00e5 med litt ekstra julekos, nemlig oppussing av v\u00e5r lange gang.\n\nVi har lenge snakket om at det r\u00f8de gummigulvet m\u00e5tte tape, og omsider fikk jeg bestilt et\u00a0\n\nnytt, lyst og kult knottegummigulv som legges i disse dager. Litt kjedelig med en hvit lang gang, s\u00e5 denne deilige aubergine fargen skal f\u00e5 holde gummigulvet med selskap.\u00a0\n\n \n*For Christmas my husband is giving me the best present an interior architect with a growing tummy can get. A re-decoration of the hallway.\u00a0*\n\n \n| Photo: superstudio |\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### \\* Westerdals\n\nNye Westerdals school of communication \u00e5pnet p\u00e5 Vulkan i Oslo i begynnelsen av september. Vel verdt en bes\u00f8k, s\u00e5 jeg benyttet sjansen da skolen hadde \u00e5pent hus i forbindelse med \u00e5pningen. Noen stikkord: ungt, t\u00f8ft, nytt\\!\n\n \n\n*Westerdals School of Communication moved in to a brand spanking new building located in the very, very trendy and exciting new area Vulkan in Oslo in the beginning of September.*\n\n*The interior and exterior is worth a visit if you have a chance*.\n\n \n\n\nToalettene var gr\u00f8nne\\! helt gr\u00f8nne. \n \n*Snap shot of the very green mens room.* \n \n\n\n\nDet var ikke det eneste som var gr\u00f8nt, selv om interi\u00f8ret hadde flere spennende farger mot t\u00f8ffe overflater som bl. a betong og kryssfin\u00e9r. \n \n*I like the colors, the graphic expression, and the general use of materials.* \n \n Lagt inn av superstudio kl. 13:18 0 kommentarer \n\n Etiketter: architecture, interiors \n\n## s\u00f8ndag 25. september 2011\n\n### \\* Are we there yet?\n\nVi n\u00e6rmer oss tilsynelatende en form for normaltilstand i det nye hjemmet v\u00e5rt. \u00a0De viktigste rommene som stue, kj\u00f8kken og soverom er nogenlunde p\u00e5 plass, selv om vi mangler prim\u00e6rfunksjoner som tilfredsstillende lys i de store rommene. Katten ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 akseptere sine nye omgivelser.\u00a0\n\n \nMed andre ord, s\u00e5 n\u00e6rmer vi oss sakte men sikkert- det er tross alt mye annet i gj\u00e6re om dagen.\u00a0\n\n\n \nMen fortsatt, fortsatt har vi mye igjen\\! \n \n \n## tirsdag 23. august 2011\n\n### \\*Moving up\n\nVi har kj\u00f8pt og vi har solgt, og n\u00e5 st\u00e5r vi med begge beina i en fantastisk leilighet som skal forskj\u00f8nnes og settes sitt preg p\u00e5. Alt tas i det sm\u00e5 og litt etter litt. F\u00f8rste del: Male vegger og pusse gulv.\n\n \n*We just bought a new appartment, and even though it doesn\u00b4t need much re-decorating, we still have a few projects lined up. first up, wallpaint and \"new\" wooden floors**.*\n\n \nEn fantastisk utsikt fra stuen\n\n \n\n*The livingroom has a fantastic view* \n \nFargepaletten jeg vurderer\n\n \n*I\u00b4m considering this colour palette for the walls* \n \nFurugulv f\u00f8r og etter. I morgen skal de oljes i gr\u00e5tt eller hvitt.\n\n \n*Pine floors before and after. Tomorrow they will be oiled with a coloroil, white or grey.* \n \nJeg gleder meg til \u00e5 flytte inn\\!\n\n \n*Can\u00b4t wait to move in\\!*\n\n \n## s\u00f8ndag 24. juli 2011\n\n### \\*Sorrow\n\n### \\*Sommer\n\n## onsdag 6. juli 2011\n\nphoto:superstudio \u00a9\n\nTil h\u00f8sten flytter jeg til mitt nye hjem som ligger midt p\u00e5 Grunerl\u00f8kka i Oslo. Mitt nye hjem ligger i en vakker byg\u00e5rd bygd p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Dermed vil deler av sommerferien brukes til n\u00f8ye planlegging av fremtiden.\n\n \n***A new home***\n\n*A new home in August. Planning the use of my new space during summer. It will be great.*\n\n## s\u00f8ndag 19. juni 2011\n\n \n\n \nI s\u00f8ken etter et nytt strikkeprosjekt kom jeg over disse inspirerende bildene. Et nytt prosjekt skal strikkes med store pinner, tykt garn og delikate farger.Som s\u00e5 ofte f\u00f8r....\n\n \n*After a winter without any projects but work, I am so ready to take on knitting. Just need to find the right project.*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 13:16 0 kommentarer \n## fredag 17. juni 2011\n\n \n \n \n\n \nHvis v\u00e6ret ikke helt svarer til forventningene, tilsett litt farge\\!\n\nDen flotte illustrasjonen og maleriet fra henholdsvis Fransisca Pageno og Melanie Mickecz kan godt f\u00e5 henge i stuen min.\n\n \n\n*If the weather forecast predicts a grey and wet weekend- add some colour and check out these fine illustrations by* Fransisca Pageno *and* Melanie Mickecz*\\!*\n\nTil mitt neste hjem... kan jeg f\u00e5 denne?\n\n \n*Can I have this one, please..?* \n\n \nvia harmonie interieur\n## mandag 13. juni 2011\n\n### \\*Work it\n\nEtter en lang og deilig pinsehelg er jeg klar for en ny uke ved tegnebrettet\\! ( les: Mac)\n\n \n*Yet another long weekend is over and I\u00b4m ready for a new week at the drawing table* \n\n*(well, its more like we use a Mac these days, but a least I used a drawing table at Uni.)*\n\n \n \n \nAll photos: here and there on the internet\n\n Lagt inn av superstudio kl. 13:16 0 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 12. juni 2011\n\n### \\* Lopper/ Flea findings\\!\n\nEn deilig helg p\u00e5 landet med fine venner og et skattekammer langs veien. P\u00e5 landet fant jeg \n\nfine lopper jeg gleder meg til \u00e5 ta i bruk i byen. Her er noen:\n\n \n*This weekend was spent with friends on the countryside. On Saturday we drove to their favorite flea market and here are some of my fine findings coming home to Oslo with me:*\n\n \n1.\n\nKrystall lysestaker, \"Nautilus\" designet av Willy Johansson for Hadeland Glassverk, ca 1970 \n\n*Crystal candlelight holders, \"Nautilus\" designed by Willy Johansson for Hadeland Glassverk, ca 1970* \n \n2.\n\nTrebokser fra fellesmeieriet, ca 1930-40. Disse skal jeg bruke til krydderurtene mine.\n\n*Wooden boxes from a dairy factory, ca 1930-40.* \n \n3.\n\nWonder lommelykt, Frankrike, fra 1960-70 tallet. Herlig\\!\n\n*Wonder flashlight from France, made in the 1960-70ies.*\n\n \n Lagt inn av superstudio kl. 13:53 0 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 4. juni 2011\n\n### Korsgata 5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60b04973-407e-406e-a471-4bd8b7c93bb0"} +{"url": "http://www.dnbeiendom.no/Finn-Megler/Kontor/Hedmark/Elverum/?id=1767", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:58Z", "text": "## Hva er din bolig verdt?\n\nF\u00e5 en verdivurdering fra v\u00e5re meglere\n\n## Takk\\!\n\nEn av v\u00e5re lokale meglere vil \nkontakte deg innen kort tid.\n\n### Vi kjenner Elverum\n\nVi har lang erfaring med salg av boliger og hytter, her i Elverum og i kommunene Trysil, \u00c5mot, L\u00f8ten, V\u00e5ler og \u00c5snes. En gang for lenge siden kom soldater hit for \u00e5 bosette seg her, og med dem, kremmere og handelsmenn. Fortsatt spiller Forsvaret en viktig rolle, og Terningmoen milit\u00e6rleir ligger fremdeles her. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 Norsk Skogmuseum og Glomdalsmuseet, for Elverum har mye skog og skogindustri, og det er ingen tilfeldighet at Nordiske jakt- og fiskedager arrangeres her hvert \u00e5r.\n\nGod lokalkunnskap og bransjens beste markedsf\u00f8ring har gjort oss til et av distriktets st\u00f8rste meglerkontorer. Dette kombinert med Norges st\u00f8rste boligkj\u00f8perregister gj\u00f8r oss til et trygt valg n\u00e5r du skal selge bolig.\n\n### Prisliste\n\nEt pristilbud fra megler vil alltid variere ut i fra bl.a. antatt prisniv\u00e5 og meglers forventede arbeid med oppdraget. Prislisten m\u00e5 anses som veiledende og et bindende pristilbud vil bli utformet i hvert enkelt tilfelle. Ved valg av provisjon som vederlag vil dette bli beregnet ut ifra salgssum og evt andel fellesgjeld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77a78ff8-c857-4411-9ae0-2d9d80f3dfa9"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/30436", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:15Z", "text": "##### Abstract\n\nI denne artikkelen presenteres resultatet av en kvalitativ unders\u00f8kelse om hvordan det p\u00e5virket det personlige livet til kuratorer i barneverntjenesten, \u00e5 miste en klient i selvmord. Gjennom en fenomenologisk hermeneutisk analyse av intervjuer med tre kuratorer i norsk kommunal barneverntjeneste, kom det fram at det \u00e5 miste klient i selvmord har konsekvenser p\u00e5 flere omr\u00e5der i kurators personlig liv.\n\nHovedfunnet var at \u00e5 miste en klient i selvmord kan helhetlig forst\u00e5s som en erfaring om kaos, f\u00f8lelsesmessig belastning og en mulighet for ny trygghet. Opplevelsen p\u00e5virket kurators liv gjennom vanskelige tanker, f\u00f8lelsesmessig belastning, s\u00f8vnvansker, og tanker om at jobben gikk ut over familien. Erfaringen f\u00f8rte ogs\u00e5 med seg en opplevelse av \u00e5 ha blitt tryggere p\u00e5 seg selv, og av \u00e5 v\u00e6re mer forberedt p\u00e5 at et selvmord hos klient kan skje igjen.\n\nKonklusjonen er at \u00e5 miste en klient i selvmord ser ut til \u00e5 kunne utgj\u00f8re en krise, og v\u00e6re en traumatisk hendelse, for kurator i barneverntjenesten. Kunnskap om reaksjoner ved kriser og kunnskap om reaksjoner hos etterlatte ved selvmord, synes relevant. Studien bringer fram erfaring om tap av trygghet og siden en framvekst av en ny trygghet og personlig vekst.\n\nN\u00f8kkelord:\n\nSuicide, survivors, bereavement, social work, lived experiences, phenomenological hermeneutic\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec117176-4e1e-469a-bbb0-e49f9eb00b65"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article913181.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:17Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Kevin Costner er tilbake\n\n## SVAR OG VINN FILM\n\n### Vil du vinne Kevin Costners nyeste film? Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let under\\!\n\n\n\nKevin Costner spiller Harper i den nye Jack Ryan-filmen, men han er kanskje best kjent for sin rolle i filmen \u00abThe Bodyguard\u00bb. \u00a9 Photo Credit: Larry Horricks\n\n\n\nPublisert 12.6.14\n\n\n\n \n\n\n \nChris Pine plays Jack Ryan in JACK RYAN, from Paramount Pictures and Skydance Productions. \u00a9 Photo Credit: Anatoliy Vorobev\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\n - \nTom Clancys store krimroman-helt, Jack Ryan, er tilbake i denne spennende actionthrilleren, som tar for seg hans f\u00f8rste agentoppdrag.\n\nFilmen har Chris Pine, Keira Knightley, Kenneth Branagh og Kevin Costner i de st\u00f8rste rollene.\n\n#### \u00d8konomien raser sammen\n\nCIA-analyseeksperten Jack Ryan (Pine) er i Moskva sammen med kj\u00e6resten (Keira Knightley).\n\nHan blir kastet rett ut i skuddlinjen, og m\u00e5 ta p\u00e5 seg en ufrivillig agentrolle. Han oppdager snart at russiske terrorister planlegger et stort angrep, som vil f\u00e5 USAs \u00f8konomi til \u00e5 rase sammen.\n\nSlik lyder filmomtalen til den nye filmen; \u00abJack Ryan: Shadow Recruit\u00bb.\n\n#### Vinn filmen\n\nN\u00e5 kan filmen bli din. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let;\n\n***Hva heter den avd\u00f8de skuespilleren og artisten kjent fra \u00abThe Bodyguard\u00bb?***\n\nSVAR I SKJEMAET NEDERST P\u00c5 SIDEN\\!\n\n**Svarfrist: 26. juni**\n\n*Du kan ogs\u00e5 sende oss en SMS til 2025 kodeord HER \\, kr 7 pr melding.*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fb7dfe5-27ed-433d-bf6d-bdf19e42bbde"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/mulig-a-gjore-norsk-vannkraft-til-batteri-for-europa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:27Z", "text": "Publisert 5. desember 2011\n\nTeknisk er det fullt mulig \u00e5 bruke norske vannkraftmagasin til godt betalt krafteksport n\u00e5r Europas vindm\u00f8ller st\u00e5r,\u00a0og\u00a0pumpe vann tilbake i reservoaret p\u00e5 gr\u00f8nt og billig vis.\n\n \n\nBruk av vannkraft til \u00e5 balansere Europas \u00f8kende vindkraftproduksjon, kan b\u00e5de gi betydelig verdiskaping i Norge og klimagevinster, if\u00f8lge norske forskere. Foto: Atle Harby, SINTEF\n\nDet viser en ny rapport fra CEDREN, et nasjonalt forskningssenter som SINTEF, NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning) driver i fellesskap.\n\n**Verdiskaping og CO\u2082-kutt \n \n**\u2013 Temaet er h\u00f8yinteressant, fordi det handler om muligheter som kan gi betydelig verdiskaping i Norge, sier forsker Atle Harby i CEDREN. \n \nHan ser temaet som interessant ogs\u00e5 i klimaperspektiv: \n \n\u2013 Utnyttes muligheten, vil det gi Europa mer fornybar energi. Europeiske land vil f\u00e5 vannkraft fra Norge n\u00e5r det ikke bl\u00e5ser i vindparkene. I tillegg \u00e5pnes muligheten for \u00e5 utnytte vindenergi som ellers ville g\u00e5tt tapt. Vannet skal nemlig pumpes tilbake i reservoarene n\u00e5r det det bl\u00e5ser s\u00e5 mye at full gass i vindparkene ville gitt abonnentene mer str\u00f8m enn de trenger. Dermed kan denne strategien bli et viktig norsk bidrag til reduserte CO\u2082-utslipp og redusert klimap\u00e5virkning, sier Harby.\n\n**Case-studier \n** \nCEDREN-rapporten bygger p\u00e5 en forstudie av 12 eksisterende vannkraftmagasiner i S\u00f8r-Norge. I datamodellene sine har forskerne forutsatt at Norge bygger nye kraftverk og tunneler parallelt med de eksisterende kraftanleggene ved disse reservoarene. \n \nVidere har forskerne forutsatt at de nye kraftverkene \u00f8remerkes for eksport til Kontinentet, og at disse leverer kraft kun n\u00e5r det bl\u00e5ser for lite til at Europas voksende vindparker g\u00e5r for fullt. \n \n**\"Balansekraft\"** \nOpp\u00e5 dette har forsker-teamet lagt to viktige tilleggsforutsetninger: De nye kraftverkene skal ikke forstyrre den eksisterende kraftproduksjonen, og sju av dem skal ha turbiner som kan reverseres. Disse skal pumpe vann tilbake i reservoaret ved hjelp av billig overskuddskraft som blir tilgjengelig n\u00e5r det bl\u00e5ser friskt over Europa. \n \nBruk av \"balansekraft\" kalles det hele p\u00e5 fagspr\u00e5ket. \n \n**I takt med behovene** \n\u2013 Studien v\u00e5r viser at Norge kan levere balansekraft i en til to uker av gangen uten \u00e5 komme i konflikt med gjeldende reguleringsbestemmelser for vannstanden i de ber\u00f8rte vassdragene. I Europa svinger kraftbehovet i samme takt, for i Nordsj\u00f8en der de fleste vindparkene kommer,\u00a0kan vinden stilne i opptil 14 dager av gangen, sier forsker Atle Harby. \n \n**Konsekvenser for milj\u00f8et** \nVannstanden i de ber\u00f8rte magasinene vil endre seg oftere og raskere ved produksjon av balansekraft enn ved vanlig kraftverksdrift. F\u00f8r Norge eventuelt \u00e5pner for storstilt kraftproduksjon av denne typen, b\u00f8r det if\u00f8lge Harby forskes mer p\u00e5 hvilke konsekvenser dette vil f\u00e5 for magasinet, og p\u00e5 hvorvidt eventuelle negative milj\u00f8virkninger kan motvirkes. \n \nCEDREN har allerede gjort mye forskning p\u00e5 feltet. Men Harby legger ikke skjul p\u00e5 at det fortsatt b\u00f8r gj\u00f8res langt mer detaljerte studier enn forstudien som n\u00e5 er utf\u00f8rt. \n \n*\u2013 Hvor mye vil vannstanden kunne synke i d\u00f8gnet i et reservaor n\u00e5r et balansekraftverk produserer kraft? \n \n*\u2013 I Bl\u00e5sj\u00f8-magasinet i Aust-Agder og Rogaland, viser v\u00e5re anslag for eksempel at vannstanden kan synke med omtrent to meter i d\u00f8gnet ved en tredobling av dagens produksjonskapasitet, sier Harby. \n \n**Verdiskapning og CO\u2082-kutt** \n \n*\u2013 Hvorfor vil leveranser av balansekraft v\u00e6re s\u00e5 god business for Norge?*\n\n\u2013 Rett og slett fordi kraften vi eksporterer vil gi oss s\u00e5 mye mer i klingende mynt enn det vi m\u00e5 betale for \u00e5 pumpe vannet opp i reservoarene igjen. Dette er penger som det kan bygges veier og sykehus for. \n \n**Bidrag som monner** \nCEDREN-teamet har tatt utgangspunkt i at de 12 nye vannkraftverkene i forstudien vil ha en yteevne (effekt) p\u00e5 11 500 megawatt (MW). Bygges disse, vil dette \u00f8ke den samlede yteevnen til norske vannkraftverk med rundt 40 prosent. Studien ansl\u00e5r ogs\u00e5 at det er teknisk mulig til \u00e5 bygge balansekraftverk i Norge med en total ytelse p\u00e5 20 000 MW. \n \n\u2013 Tyskland \u00f8nsker seg en kapasitet opp mot 60 000 MW til \u00e5 balansere de naturgitte svingningene i sin framtidige vindkraftproduksjon. Vi kan ikke dekke alt dette fra norsk vannkraft, men vi kan dekke en del av tyskernes behov. Tyskland er imidlertid ikke den eneste mulige samarbeidspartneren her. Det g\u00e5r an \u00e5 se for seg en tilsvarende kraftutveksling med Storbritannia og andre europeiske land ogs\u00e5, sier Harby. \n \n**Kostnadadsbildet** \nDe st\u00f8rste balansekraftverkene CEDREN-forskerne har lagt inn i datamodellene sine, vil kreve to undersj\u00f8iske eksportkabler hver med dagens kabel-teknologi, if\u00f8lge Harby. \n \n*\u2013 Vil ikke de samlede investeringene bli s\u00e5 store at kraften rett og slett blir for dyr?* \n \n\u2013 Nei, vi tror dette vil v\u00e6re den billigste m\u00e5ten \u00e5 balansere vindkraft p\u00e5, men det krever internasjonalt samarbeid om kostnads- og inntektsfordeling. Tvert imot kan dette skape store inntekter for lokalmilj\u00f8, kommuner, fylker og staten. Men det vil kreve oppdaterte lovverk og nye regler. \n \n**Nye Hardanger-oppr\u00f8r? \n** \nIf\u00f8lge Harby er alle kraftverkene i forstudien \"fjordn\u00e6re\". I seg selv vil de dermed ikke skape behov for nye, lange luftlinjer. Men han legger ikke skjul p\u00e5 at en utbygging av balansekraftverk vil kreve en styrking av det sentrale overf\u00f8ringsnettet utover det som alt er planlagt \u2013 og at nye luftledninger dermed vil trengs. \n \n\u2013 Her ligger en vanskelig knute i norsk milj\u00f8debatt. \u00d8kt bruk av fornybar energi skaper behov for kraftlinjer. Uten ledninger g\u00e5r det ikke an \u00e5 frakte hverken fossil eller gr\u00f8nn elektrisitet\\! Men med mer kunnskap m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 skape gode milj\u00f8l\u00f8sninger \u2013 b\u00e5de globalt og lokalt\\!\n\nAv Svein T\u00f8nseth\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66c1f136-23e5-4fc4-af99-ef5c1947f744"} +{"url": "https://www.apotek1.no/temaer/uren-hud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:56Z", "text": "\n\n# Eksperthjelp ved uren hud og kviser\n\nPuberteten er ofte begynnelsen p\u00e5 utfordringer med kviser og uren hud som kan gi selvtilliten en knekk. Men huden kan bli bedre ved hjelp av gode pleierutiner i hverdagen og riktige produkter beregnet for denne hudtypen. Her gir vi deg v\u00e5re r\u00e5d for best \u00e5 forebygge og minske kviser og uren hud hos menn og kvinner i alle aldre.\n\n - \n \n ## Kviser og uren hud\n \n Sliter du med kviser, sorte prikker og uren hud? Dette er et vanlig problem for ungdom i puberteten og ogs\u00e5 for mange voksne, kvinner og menn. Her finner du noen gode r\u00e5d for egenbehandling og produkttips som kan hjelpe deg.\n\n - \n \n ## Slik blir du kvitt uren hud\n \n Visste du at fire av fem ungdommer har en eller annen grad av kviser eller uren hud? Ung hud er ofte fet og har godt av en god rens og fuktighetskrem til ansikt og hals. Her er noen gode r\u00e5d fra en av v\u00e5re farmas\u00f8yter.\n\n - \n \n ## La Roche-Posay Effaclar\n \n La Roche-Posay Effaclar er en produktserie for rens og pleie av uren eller fet ansiktshud med kviser.\n\n - \n \n ## Av\u00e8ne Cleanance ansiktspleie\n \n Av\u00e8ne Cleanance er ansiktspleie for deg med fet, blank og uren hud, som inneholder det unike kildevannet Eau Thermale Av\u00e8ne.\n\n - \n \n ## Vichy Normaderm hudpleie\n \n Vichy Normaderm er en komplett hudpleieserie for fet, uren og sensitiv ansiktshud.\n\n - \n \n ## ACO Spotless\n \n ACO Spotless er en komplett hudpleieserie\u00a0for\u00a0effektiv behandling av fet, uren ansiktshud og kviser.\n\n - \n \n ## Kviser (akne)\n \n Kviser (akne/acne vulgaris) er en betennelsesreaksjon som oppst\u00e5r n\u00e5r \u00e5pningen i en talgkjertel tetter seg. Kviser er s\u00e5 vanlig at de f\u00e6rreste tenker p\u00e5 det som en hudsykdom, men for mange av de som er rammet kan kvisene v\u00e6re en alvorlig belastning.\n\n - \n \n ## Fleip eller fakta om kviser\n \n De aller fleste ungdommer f\u00e5r kviser i st\u00f8rre eller mindre grad. Det verserer mange myter og misoppfatninger om kviser og uren hud, her tar vi knekken p\u00e5 noen av de\\!\n\n - \n \n ## Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om kviser/ uren hud\n \n Kviser og uren hud kan gi selvtilliten en knekk. Men som regel varer ikke kviser hele livet, og de fleste opplever at problemet avtar etter puberteten. P\u00e5 denne siden finner du svar p\u00e5 noen av de vanligste sp\u00f8rsm\u00e5lene som vi f\u00e5r p\u00e5 apoteket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e03a5e1e-20da-4132-8de7-849049f12ac3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reparasjon-av-bremser-skiver-dempere-og-flyndrer-foran/213781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:28Z", "text": "# Anbud Reparasjon av bremser (skiver) , dempere og \u00b4flyndrer\u00b4 foran \n\nRegistrert Dato: Fredag 31. August 2012\n\nBremsene begynner \u00e5 bli d\u00e5rlige, dempere er g\u00e5en og hjul foran hakker grunnet g\u00e5en flyndre (eller hva det heter) Det er flere ting med bilen, men \u00f8nsker \u00e5 skifte ut dette f\u00f8rst. \u00d8nsker tilbud p\u00e5 pris med deler og arbeidstimer totalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a57fc354-829c-4a08-abde-c7c25d919f19"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bilen-som-kan-fly-227441b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:44Z", "text": "# Bilen som kan fly\n\nChristian Thorkildsen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:46\n\nPublisert: 11.mar.2010 13:39\n\n\u00d8nsker \u00e5 starte masseproduksjon i USA.\n\nDet har lenge v\u00e6rt en dr\u00f8m, men en flygende bil n\u00e6rmer seg n\u00e5 masseproduksjon. De siste testene til det amerikanske selskapet Terrafugia var vellykket.\n\n**Flybilen har kapasitet til \u00e5 fly en avstand p\u00e5 n\u00e6rmere 400 kilometer uten \u00e5 stoppe. Det tilsvarer avstanden mellom Boston og New York.**\n\nPrisen ligger n\u00e6r 1.2 millioner kroner. Administrerende direkt\u00f8r i selskapet mener hvis en f\u00f8rst bruker s\u00e5 mye penger p\u00e5 bil, er det like greit at den kan fly.\n\n## \u2014 Flybil eller Lamborghini\n\n**- Det er en bil til 200.000 dollar, s\u00e5 enten kj\u00f8per du denne eller s\u00e5 kj\u00f8per du en Lamborghini. N\u00e5r du har det valget, s\u00e5 hvorfor ikke kj\u00f8pe et produkt som ser kult ut og i tillegg flyr, sier administrerende direkt\u00f8r Carl Dietrich til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.**\n\nDet finnes over 5000 flyplasser i USA. Tanken er at flybilen skal kunne kj\u00f8re til, fra og mellom disse. Selskapet h\u00e5per \u00e5 starte produksjon av flybilen i USA hvor firmaet oppgir \u00e5 ha en rekke potensielle kj\u00f8pere allerede.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02de437a-fc0b-49e4-8886-540a35255f6d"} +{"url": "https://childofklang.wordpress.com/%E2%80%9Dsoundscape-rost-lydmiljo-rost%E2%80%9D/soundscape-r%C3%B8st-tekster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:33Z", "text": "# Soundscape R\u00f8st \u2013\u00a0Tekst\n\n**Tekst \\#1 : Ved\u00f8y**\n\n#### Ved\u00f8y kommer n\u00e6rmere og n\u00e6rmere, og fastlandet blir fjernere. Du ser etter sj\u00f8fugl. Krykkjer. Svartbak. Gr\u00e5m\u00e5se. Flere teist. Ingen Lunde. De er nok ikke kommet enda, tenker du. De kommer p\u00e5 denne tida. N\u00e5r som helst. \nVed\u00f8y er ikke en stor \u00f8y men rager 217 meter rakt opp fra havet og strekker seg i bratte flog, skrenter og ur tilbake ned mot havet. Dere h\u00f8rer etter hvert krykkjene. En sverm av hvite s\u00f8lvglinsende fugler beveger seg inn og ut ut fra fuglefjellet p\u00e5 Ved\u00f8y.\n\nEn hvit sky av Krykkje. Du er spent. Det kiler i deg. Du er der. N\u00e5 er du der. Du har fint utstyr. Lyden blir s\u00e5 fin. Du er litt redd for \u00e5 klatre opp p\u00e5 fjellet. Skal du virkelig klatre opp p\u00e5 fjellet? Tenk om du ikke kommer ned. Du m\u00e5 opp. Du har bestemt det selv. Kommer du opp? Kommer du ned?\n\nDu klatrer oppover ura. Du svinger mot venstre. Du skal oppover en liten skrent der. Og ura g\u00e5r over i en bratt skr\u00e5ning som skjuler fjord\u00e5rets t\u00f8rre illtuer under sn\u00f8en. Du ser et gammelt tau og noen garnrester som henger i fjellskrenta og du lurer p\u00e5 om det var gamle fangstgarn. Du skj\u00e6rer av en liten bit til minne og glemmer en kort \u00f8yeblikk at du er redd. For du er redd. Du har ikke kontroll. Det er bratt. Du ser ikke hvor du skal. Hvordan skal du komme deg opp n\u00e5r du ikke ser hvor du skal ?\n\nDu klamrer deg til gresstustene og sn\u00f8en, og du klatrer raskt i sikk sakk oppover og finner en vei der det ikke er en vei. Det er ikke langt igjen n\u00e5, og du ser du en stor fj\u00e6r. Den st\u00f8rste du har sett. Den er brun. Det er en stor \u00f8rnefj\u00e6r og det er din bel\u00f8nning for at du er s\u00e5 tapper. Du smiler og holder deg fast med den ene h\u00e5nda og bruker den andre til \u00e5 putte fj\u00e6ra i sidelomma p\u00e5 fjellbuksa di. Buksa du bytta til deg fra en du kommer til \u00e5 elske og til \u00e5 slutte og elske.\n\nOg endelig er du oppe p\u00e5 toppen og rasker deg innover fjellplat\u00e5et. Du kjenner deg kvalm av uro. Det suger i magen. Du legger deg ned og ser opp p\u00e5 himmelen. Rett over skrentkanten kommer en \u00f8rn svevende i opptur med vinden. Du ser det vakre spraglete m\u00f8nstret i fj\u00e6rdrakt s\u00e5 n\u00e6r er den. Du vil pjuske den litt p\u00e5 magen. V\u00e6re venn med \u00f8rna og du tenker at n\u00e5 er du en indianer. S\u00e5 n\u00e6rt er du \u00f8rnene. Du v\u00e5ger s\u00e5p vidt \u00e5 se nedover skrenten og skimter flere \u00f8rner under deg. Du vil ha \u00f8rnefj\u00e6r i h\u00e5ret. N\u00e5 har du en \u00f8rnefj\u00e6r og ha i h\u00e5ret. Tidl\u00f8st tenker du. Et tidl\u00f8st sted hvor ravnen synger en egen sang og danser i lufta med kr\u00e5kene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc8e10a4-4b8b-4887-beee-1677033bde1c"} +{"url": "https://khrono.no/friminutt/2015/06/wellesley-women", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:05Z", "text": "PublisertTorsdag, 23. juli 2015 - 11:36-OppdatertOnsdag, 29. juli 2015 - 14:36\n\n## Ashley Muller\n\n\n\n \u2014 At jeg fikk g\u00e5 med bare kvinner bet\u00f8d at jeg var i et milj\u00f8 nesten uten sexisme. Og det gjorde det lettere for meg \u00e5 kjenne igjen sexisme i samfunnet utenfor, og deretter \u00e5 bli mer oppmerksom p\u00e5 andre un\u00f8dvendige sosiale skiller, sier Ashley Muller som 11. juni mottok Oslo kommunes forskningspris. Foto: Cicilie S. Andersen\n\n\n\nKaren Setten\n\n\n\nCicilie S. Andersen\n\nFoto:\n\nAt jeg fikk g\u00e5 med bare kvinner betydde\u00a0at jeg var i et milj\u00f8 nesten uten\u00a0sexisme.\n\nAshley Muller\n\nForsker\n\nFriminutt.\u00a0Forskningsprisvinner fra H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, Ashley Muller, sier at kvinneuniversitet i Boston har gjort henne sterk, selvstendig og\u00a0selvsikker.\n\n\u2014 Jeg kaller meg radikal feminist, sier Ashley Elizabeth Muller og\u00a0smiler.\n\nHun har g\u00e5tt p\u00e5 en\u00a0av USAs prestisjeskoler og en skole for bare kvinner: Wellesley College utenfor Boston i delstaten\u00a0Massachusetts.\n\nMange kjente kvinneprofiler har studert der, som for eksempel demokratenes representant Hillary Clinton. Wellesley er en skole der de dyrker sterke kvinner ved \u00e5 blant annet l\u00e6re dem lederskap og en skole der de oppfordrer kvinner til \u00e5 tenke originalt for \u00e5 \u00abgj\u00f8re en forskjell\u00bb, if\u00f8lge skolens nettsider.\n\n\n\n## Rusa\u00a0forskning\n\nAshley Muller mener det er en sammenheng med at hun tok bachelorgraden sin ved kvinneuniversitetet og at masteroppgaven hennes var s\u00e5 god at hun fikk tildelt Oslo kommunes\u00a0forskningspris.\n\n\u2014 For meg var det viktig \u00e5 gj\u00f8re en studie om noe som ikke har blitt forsket p\u00e5 tidligere, og det er noe jeg har blitt inspirert av ved Wellesley College, sier\u00a0prisvinneren.\n\nHun fikk utdelt pris for Beste Masteroppgave med Oslo-relevant tema fra \u00abKunnskap Oslo\u00bb for 2014. Hun ble tildelt prisen 11. juni i \u00e5r og fikk samtidig et stipend p\u00e5 40.000\u00a0kroner.\n\nMasteren tok hun som student p\u00e5 Institutt for sosialfag p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus. I dag er hun stipendiat p\u00e5 Universitetet i\u00a0Oslo.\n\n## Til Norge for tre \u00e5r\u00a0siden\n\nHun er opprinnelig fra Boston i USA, men flyttet til Norge sammen med sin norske kj\u00e6reste for tre\u00a0\u00e5r siden. Hun startet direkte p\u00e5 masterprogrammet \u00abMasters in international social welfare and health policy (MIS)\u00bb og leverte i mai i fjor en oppgave som viser at personer med rusproblemer kan f\u00e5 forbedret livskvalitet etter\u00a0gruppe-trening.\n\n\u2014 B\u00e5de det norske og det amerikanske samfunnet har bruk\u00a0for denne forskningen og det var ogs\u00e5 viktig for meg da jeg vurderte hva jeg skulle\u00a0skrive om, sier\u00a0forskeren.\n\n## Livskvalitet og\u00a0trening\n\nFor \u00e5 gjennomf\u00f8re forskningen rekrutterte hun 35 voksne som p\u00e5 den tiden fikk rusbehandling fire forskjellige steder i Oslo og trente dem tre ganger i uka i ti uker. Hun m\u00e5lte livskvalitet f\u00f8r og etter og fant ut at ogs\u00e5 personer med rusproblemer f\u00e5r bedre livskvalitet ved fysisk\u00a0trening.\n\nStudien m\u00e5lte ikke fysiske forbedringer, men p\u00e5 hvilken m\u00e5te de selv vurderte kvaliteten av egen helse og sosiale\u00a0forhold.\n\n*\u2014 Hvorfor valgte du \u00e5 forske p\u00e5 akkurat\u00a0dette?*\n\n\u2014 Marginaliserte folk, som dem med rusproblemer, f\u00e5r ikke ofte privilegium av \u00e5 ha sine subjektive meninger inkludert i forskning. Det finnes rett og slett ikke nok forskning om treningsp\u00e5virkning p\u00e5 livskvalitet blant denne gruppen. Ettersom jeg har l\u00f8pt siden jeg var 13 \u00e5r, var det naturlig for meg \u00e5\u00a0\u00a0 kombinere mine ferdigheter og interesser med et n\u00f8dvendig forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, sier\u00a0hun.\n\n\n\n## Prisvinner\n\n*\u2014 Hva betyr det for deg at du f\u00e5r\u00a0forskningsprisen?*\n\n\u2014 At jeg f\u00e5r forskningsprisen gj\u00f8r meg egentlig litt stum\u2026, smiler hun og venter i noen\u00a0sekunder.\n\n\u2013 Jeg er veldig lykkelig over at jeg fikk denne prisen. Det er veldig stort for meg og noe jeg ikke hadde trodd, en \u00e6re rett og slett, sier\u00a0Muller.\n\nDet er ogs\u00e5 noe som inspirerer henne til \u00e5 fortsette forskningen. I dag er hun knyttet til en stipendiatprogram ved Universitetet i Oslo og forsker videre p\u00e5 rus og livskvalitet og\u00a0fysisk aktivitet. Hun h\u00e5per at prisen kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00e5pne d\u00f8rer i\u00a0framtiden.\n\n\u2014 Dr\u00f8mmen min er \u00e5 jobbe i FN, der jeg kan drive med forskning og politikk (policy). Dr\u00f8mmen er \u00e5 forske og se at resultatene p\u00e5virker samfunnet, s\u00e5nn at jeg p\u00e5 den m\u00e5ten kan gj\u00f8re en forskjell i verden, sier den ambisi\u00f8se forskeren og forteller at l\u00e6ring om lederskap har gitt henne selvtillit\u00a0til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 forske p\u00e5 underdekkede\u00a0omr\u00e5der.\n\n\n\n## Kj\u00f8nn og\u00a0likestilling\n\nTre \u00e5r p\u00e5 Wellesley College har gjort inntrykk p\u00e5 henne. Og gjort at hun har f\u00e5tt tydelige meninger om kj\u00f8nn og\u00a0likestilling.\n\n\u2014 Jeg mener at kj\u00f8nnsdeling er riktig i enkelte tilfeller, sier\u00a0hun.\n\n\u2014 At jeg fikk g\u00e5 med bare kvinner betydde\u00a0at jeg var i et milj\u00f8 nesten uten sexisme. Og det gjorde det lettere for meg \u00e5 kjenne igjen sexisme i samfunnet utenfor, og deretter \u00e5 bli mer oppmerksom p\u00e5 andre un\u00f8dvendige sosiale skiller. Det er viktig at vi river ned alle slags skiller som gj\u00f8r at en gruppe blir over- eller underordnet. Folk med rusproblemer er bare \u00e9n av flere s\u00e5nne grupper. At universitetet bygger sterke kvinner har mye \u00e5 si for likestillingen i samfunnet, sier\u00a0hun.\n\nMuller viser s\u00e6rlig til USA , der l\u00f8nnsforskjellene mellom kj\u00f8nnene er store, og at ogs\u00e5 Norge har en vei \u00e5 g\u00e5 i likestillingen.\n\n*\u2014 Har du blitt en slags superwoman etter \u00e5 ha studert p\u00e5\u00a0kvinneuniversitetet?*\n\n\u2014 Nei, det er litt feil \u00e5\u00a0si.\n\nHun ser ned p\u00e5 tatoveringen sin, der det st\u00e5r\u00a0\u00abflyt\u00bb.\n\n\u2014 Det handler om \u00e5 bare ha god flyt, og det er et uttrykk jeg liker veldig godt, sier \u00abwellesley\u00a0woman\u00bb.\n\n\n\n**Navn:** Ashley\u00a0Muller\n\n**Alder:**\u00a026\n\n**Oppvokst:** Boston, USA\n\n**Studerer:** Som bachelorstudent studerte hun tysk spr\u00e5k og litteratur, og statsvitenskap p\u00e5 Wellesley College. Hun har master i internasjonale komparative velferds- og helsesystemer fra H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus og er n\u00e5 stipendiat ved Universitet i\u00a0Oslo.\n\n**Del en kulturopplevelse som har gjort inntrykk p\u00e5 deg:**\u00a0Rakfisk.\n\n**Fortell noe de rundt deg ikke vet om deg:** Jeg haiker n\u00e5r kollektivt transporten er treg og jeg har d\u00e5rlig\u00a0tid.\n\n**Hva er det siste du har gjort for f\u00f8rste gang i ditt liv:** Jeg spiste sushi for f\u00f8rste gang p\u00e5 en date som ten\u00e5ring. Viste ikke hva wasabi var, og sa, \u00abyum\\! avocado\\!\u00bb\u00a0og satt hele biten i munnen min. Daten bare lot meg gj\u00f8re det, uten \u00e5 si noe. Vi lo masse etterp\u00e5. Siste date med ham, og siste gang jeg spiste en spiseskje-mengde\u00a0wasabi.\n\n## Valgt rektor publiserer mest\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39200b87-7762-48d3-bdd6-27e5f09515df"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trommelminne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:02Z", "text": "# Trommelminne\n\n\n\nEt trommellager.\n\n**Trommelminnet** eller **trommellageret** var et lagringsmedium som var mye i bruk p\u00e5 1950- og 60-tallet, f\u00f8r man hadde RAM. Man kan sammenligne den med et slags platelager, med den forskjell at det lagringsb\u00e6rende laget l\u00e5 utenp\u00e5 en trommel og ikke p\u00e5 en flat plate. Det er derfor heller ikke n\u00f8dvendig med bevegelige lese- og skrivehoder, da trommelens rotasjon regelmessig henter fram hver enkelt del av minnet. Lagringsevnen avgj\u00f8res av antall hoder, antall spor og sektorer og hvor mye data (antall byte) som ligger i hver sektor. Overf\u00f8ringshastighet bestemmes av rotasjonshastigheten, og alle data vil v\u00e6re tilgjengelige i l\u00f8pet av en full rotasjon av trommelen. Andre samtidige lagringsmedier var williamsminnet, kvikks\u00f8lvminnet, magnetb\u00e5nd og magnetkjerneminnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e83c77e-ad39-4fda-84da-53aebe7539ec"} +{"url": "http://docplayer.me/3128840-Kommuneadvokaten-forvaltningsrett-utvalgte-emner-for-kommunestyret-i-fjell-kommune-17-11-2011-dag-heine-bjorndal-advokat-mna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:45Z", "text": "\n\n11 Forh\u00e5ndsvarsel, fvl. 16. Parten skal varsles f\u00f8r vedtak treffes. Unntak: Parten vet at vedtak skal treffes. Innvilgelse av s\u00f8knad. Parten blir forn\u00f8yd. \u00c5penbart un\u00f8dvendig. Formen for varsling.\n\n\n\n12 Vedtak, fvl Skriftlig. Henvisning til hjemmel. Orientering om klagerett. Henvisning til fakta.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "444e4c1d-b19d-4d89-8112-07f96ee294f6"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2010/12/vrfast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:40Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## tirsdag 14. desember 2010\n\n### V\u00e6rfast\n\nDet er vel endel av dere som bor p\u00e5 \u00d8stlandet og fikk oppleve ekstremv\u00e6ret sist fredag? \nVoldsomt regn i kuldegrader. Det blir det is av, kan en si. \n \n\n\n\n \nVi var ute den kvelden, og opplevde noe utenom det vanlige:\n\n \nVi var hos noen venner som bor 45 minutter hjemmefra.\n\nMen da vi skulle reise hjem kl 11 om kvelden, s\u00e5 hadde verden forvandlet seg til en s\u00e5peglatt glasskule.\n\nTrappen ble klatret/sklidd ned mens vi holdt oss fast i rekkverk, panel, utstrakte armer og sopelimer.\n\nVi m\u00e5tte la bilen st\u00e5 og tine i evigheter for \u00e5 f\u00e5 av det tykke islaget.\n\n \nDet er noen hundre meter fra v\u00e5re venners hus til hovedvegen. Uten pigg i dekkene var dette en helt utrolig tur. Vi regnet med \u00e5 seile rundt p\u00e5 vegen, men klarte med n\u00f8d og neppe \u00e5 finne noe sn\u00f8 i kanten som etpar dekk fikk hengt seg fast i.\u00a0P\u00e5 hovedvegen regnet vi med at det var saltet.\n\n \nDet var det ikke.\n\nEtter \u00e5 ha kommet s\u00e5vidt ut i krysset inns\u00e5 vi at Bambi hadde det enkelt p\u00e5 isen i forhold til glatta vi opplevde der. Telefonen ringte intens.\n\nV\u00e5re venner hadde skj\u00f8nt p\u00e5 den forsiktige kj\u00f8ringen v\u00e5r at dette var et umulig prosjekt, og hadde allerede begynt \u00e5 planlegge overnatting for oss.\n\nS\u00e5 vi ble alts\u00e5 v\u00e6rfaste 45 minutter hjemmefra. Verten s\u00e5 flere biler snu og kj\u00f8re hjem igjen, s\u00e5 han vurderte \u00e5 sette ut \"ROM TIL LEIE\"-skilt utenfor.\n\n \nMen det ordnet seg heldigvis for oss, og etter en god natts s\u00f8vn m\u00e5tte vi tidlig opp, for det skulle komme lefsebaker p\u00e5 bes\u00f8k neste morgen\\!\n\nS\u00e5 fikk vi jo\u00a0v\u00e6rt med litt p\u00e5 det ogs\u00e5, og det var koselig.\n\n \n\n\n \nHer blir deigen delt opp i passende emner som ble holdt lunkne i ovnen mens en og en lefse ble kjevlet ut.\n\n \n\n\n \nUtkjevlingen gikk s\u00e5 greit.\n\nS\u00e5 superenkelt ut (\\!?).\n\n \n\n\n \n\nS\u00e5 ble lefsene lagt en og en mellom t\u00f8rre h\u00e5ndkl\u00e6r til de skulle stekes p\u00e5 takke.\n\nEtterp\u00e5 skulle de ligge mellom fuktige h\u00e5ndkl\u00e6r for \u00e5 bli bl\u00f8te og gode for \u00e5 bli smurt med sm\u00f8r og sukker.\n\nMen da hadde vi g\u00e5tt.\n\n \nFor vi m\u00e5tte jo komme oss hjem igjen. Det var fremdeles glatt p\u00e5 vegen, men fremkommelig. Helt til vi kom hjem til v\u00e5r egen trapp. Den var bare fullstendig glasert.\n\nOg vi har ikke rekkverk, for det er jo bare 4 trinn, og de klarer vi vanligvis greit. Men 4 glaserte trinn var bare helt umulig \u00e5 forsere.\n\nGrusen vi kunne str\u00f8 med l\u00e5 enten under sn\u00f8en i oppkj\u00f8rselen, eller i kjelleren.\n\nS\u00e5 inn m\u00e5tte vi alts\u00e5.\n\nMen gode r\u00e5d er ikke alltid dyre. De\u00a0kan ogs\u00e5 v\u00e6re usannsynlig\u00a0enkle.\n\nJeg tok av meg st\u00f8vlettene, og p\u00e5 ullsokker gikk jeg greit opp trappen og fikk reddet min kj\u00e6re som sto v\u00e6rfast i bunnen av trappen.\n\n \n\n\n\n \nHusk brodder hvis du skal ut. Det er fremdeles glatt\\!\n\n \n(Jeg sender en varm tanke og en stor hilsen til Camilla/Villa Greve som har laget etpar \"jule-headers\" til meg n\u00e5 i desember. Hun er s\u00e5 snill, s\u00e5 hun st\u00e5r iallefall p\u00e5 Nissens liste\\!)\n\n \n kl. 00:13 \n\n Etiketter: Jul \n\n\n\n\nLisemoren sa...\n\nJa glatten er ikke \u00e5 sp\u00f8ke med ,det kan jeg bare si. Jeg ramlet i kirketrappen (som hadde f\u00e5tt sn\u00f8 opp\u00e5 speilblank is, s\u00e5 man ikke kunne se at det var glatt p\u00e5 vei ut etter gudstjenesten en julaften for noen \u00e5r siden og tilbrakte resten av julen p\u00e5 sykehus med et komplisert brudd i h\u00e5nden. S\u00e5 v\u00e6r forsiktig folkens, det var ikke moro. \n \nS\u00e5 flott at vennene deres kunne ta dere inn i herberget hadde jeg n\u00e6r sagt. Spennende med lefsebakingen ogs\u00e5. Jeg har l\u00e6rt den kunsten av min svigermor men sliter veldig med kjevlingen og \u00e5 f\u00e5 de tynne nok uten at de g\u00e5r i stykker n\u00e5r de skal over p\u00e5 steketakken. De er jo s\u00e5 deilige n\u00e5r de er smurt. \n \nJeg smiler, ler og koser meg n\u00e5r jeg er innom her hos deg, ha en fortsatt fin advent kj\u00e6re deg. \n \nKlem fra Lisemoren\n\n 14. desember 2010 kl. 08:25 \n\n\n\n\n\nCathrines Kreative Hj\u00f8rne sa...\n\nOj, det h\u00f8rtes ut som en skikkelig heisatur n\u00e5 f\u00f8r jul, og godt dere valgte overnatting\\! Lefsebakingen s\u00e5 veldig hyggelig ut, og aldri s\u00e5 galt.... \n \nTakk for alle hyggelige kommentarer hos meg - det setter jeg veldig stor pris p\u00e5\\! H\u00e5per du f\u00e5r tak i r\u00f8d- og hvitrutete voksduk - jeg kj\u00f8pte min p\u00e5 \u00c5hlens i fjor\\! \n \nMed \u00f8nske om en fin og ikke s\u00e5 glatt dag fra \nCathrine :-)\n\n 14. desember 2010 kl. 08:40 \n\n \n\nnr14 sa...\n\nLitt vel mye spenning p\u00e5 glattisen men kjekt at dere fikk overnatte. Smart l\u00f8sning p\u00e5 trappa hjemme:)))\n\n 14. desember 2010 kl. 13:15 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nVi var heldigvis ikke ute og fartet den kvelden. Men s\u00e5 kaoset som foregikk neste morgen. Bilene utenfor her hadde et islag uten \u00e5 tulle p\u00e5 en 4cm over hele bilen. Stakkars folk\\! \n \nBare hyggelig \u00e5 kunne hjelpe med en header. Jul p\u00e5 bloggen m\u00e5 man ha ;) \n \nJuleklem fra meg.\n\n 14. desember 2010 kl. 13:57 \n\n\n\n\n\nCamilla\\`s Castle sa...\n\nUff, det er ganske s\u00e5 isete her p\u00e5 s\u00f8rlandet ogs\u00e5.. de varmegradene kunne vi v\u00e6rt foruten. N\u00e5 er det jo frosset til is overalt\\! Ganske skummelt. \nKjempe fin jule-header du har f\u00e5tt da\\!:)\n\n 14. desember 2010 kl. 21:32 \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei. \n \nV\u00e6ret er veldig uforutsigbart om dagen. Og jeg kan ikke huske sist det var sprengkulde i nov/des. Global oppvarming har jeg ikke merket noe til her hos oss. \n \nBrodder er tingen, selvom det er noe jeg forbinder med pensjonister. Men; helse f\u00f8rst. \n \nHa en fin dag i morgen. \n \nKLEM Mona C \n \nPS Fin header du har.\n\n 14. desember 2010 kl. 23:28 \n\nStein Mehren \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "59bd551c-5d39-4b0b-ad04-d9a16f437cfb"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2011/04/de-vakreste-blomstene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:02Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 16. april 2011\n\n### De vakreste blomstene....\n\n\n\n \n...kommer fra gavmilde barnehender .\n\nP.S med bildet av bl\u00e5veisen er jeg med i en konkurranse inne hos moseplassen. \n\nl\u00f8rdag, april 16, 2011 \n\n#### 20 kommentarer:\n\n1. \n \n sigrid16. april 2011 kl. 22:14\n \n Nydeleg\\! \n God helg :-)\n \n2. \n \n GryNoKa16. april 2011 kl. 22:26\n \n Vakre bilder\\! \n \u00d8nsker deg ei god P\u00e5ske\\! : )\n \n3. \n \n HUSET P\u00c5 H\u00d8YDEN16. april 2011 kl. 22:49\n \n Nydelige bilder. Markblomster er alltid et herlig syn. Ha en god helg, og p\u00e5ske\\! Klem Vilde\n \n4. \n \n Mette16. april 2011 kl. 22:53\n \n Det har du jammen sa rett i\\! \n \n ha en fin fin paske\\! \n klem Mette\n \n5. \n \n KROnPRINSESSENE16. april 2011 kl. 23:07\n \n Ja, det er helt sikkert ;) \n Og nydeligste bildene kommer fra DEG\\! \n Klem\n \n6. \n \n sylvia17. april 2011 kl. 08:37\n \n hei. \n s\u00e5 sant dette her, \n \u00e5 noen skj\u00f8nne bilder. \n ha en riktig god helg. \n klem fra sylvia\n \n7. \n \n Tove17. april 2011 kl. 10:20\n \n s\u00e5 fine bilder, nydelig\\!\\!\\! \n \u00f8nsker deg en riktig god Palmes\u00f8ndag. \n masse hilsener fra Tove i dronninghuset.b.c \n kom gjerne p\u00e5 bes\u00f8k i d.b.c ;-))\n \n8. \n \n Li/Sm\u00e5tingene17. april 2011 kl. 12:54\n \n Nyyydelig\\! \n Gratulerer med vel overst\u00e5tt dag, forresten\\! \n :-) \n Ha en fin s\u00f8ndag\\! \n \n Klem :)\n \n9. \n \n VillaV\u00e5rfrubakken17. april 2011 kl. 18:37\n \n S\u00e5 herlig nydelige bilder, skal utover p\u00e5 hytta om noen dager, og da skal jeg p\u00e5 jakt etter disse vakre....Nyt s\u00f8ndagen....klem fra meg\n \n10. \n \n NIB17. april 2011 kl. 20:58\n \n Nydelig, nydelig:) \n \n God p\u00e5ske til deg:) \n \n Klem, \n Ann Helen\n \n11. \n \n Nord i bygdo17. april 2011 kl. 21:48\n \n Desse f\u00f8rste v\u00e5rblomane er berre s\u00e5 skj\u00f8nne, og plukka av barnehender blir dei endo finare...N\u00e5r me kan finne kvitveisar ute, ja d\u00e5 er verkeleg v\u00e5ren her\\! \u00d8nsker deg ei god p\u00e5skeveke :) \n \n Klem fra Kristina\n \n12. \n \n Solveig18. april 2011 kl. 20:37\n \n Helt enig med deg\\!\\! Ikke noe er s\u00e5 kjekt som en fremstrakt barneh\u00e5nd med v\u00e5rens f\u00f8rste bukett;o) \n \u00d8nsker deg en flott p\u00e5ske, min venn. \n Klem fra Solveig\n \n13. \n \n Anette20. april 2011 kl. 22:54\n \n Hei\\! \n S\u00e5 nydelig blogg du har ;) Her likte jeg meg ;) \n \n Anette\n \n14. \n \n rental elf23. april 2011 kl. 19:35\n \n Very nice, thanks.\n \n15. \n \n Anette Willemine4. mai 2011 kl. 12:16\n \n Helt enig\\! Skj\u00f8nne bilder\\! \n \n \u00d8nsker deg en glad onsdag\\! \n \n Klem, \n AW\n \n16. \n \n marit\u00b4s,,,3. februar 2012 kl. 15:54\n \n S\u00e5 s\u00f8te v\u00e5rblomster og fine bilder. \n God helg fra Marit.\n \n17. \n \n krepsemor3. februar 2012 kl. 17:46\n \n Vakkert\\! S\u00e5 heldige dere er som har bl\u00e5veistuer\\! Her vokser bare hvitveis, og selv om den ogs\u00e5 er fin, skulle jeg gjerne hatt den bl\u00e5 ogs\u00e5\\! Men en kan jo s\u00e5 den\\! \n Ha ei flott helg, og lykke til\\!\n \n18. .jpg)\n \n Laila -Karin3. februar 2012 kl. 21:06\n \n Nydelig. \n \u00d8nsker deg en riktig fin helg. \n Klem\n \n19. \n \n Huldra4. februar 2012 kl. 01:21\n \n Vakkert bidrag\\! :) \n \n Lykke til i konkurransen, og god helg fra Huldra. :)\n \n20. \n \n Anne (Moseplassen)4. februar 2012 kl. 17:54\n \n Herlig :) \n Det er noe eget med de blomstene som kommer inn d\u00f8ren i barns hender, jeg blir supersjarmert over at barna har sett at det er fint, og vil dele :)\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen noen ord- setter stor pris p\u00e5 det. Skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l i kommentarskjemaet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0436eafc-1c82-410f-acaa-332dedc3a112"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Renzo_Minoli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:15Z", "text": "# Renzo Minoli\n\n**Renzo Minoli** (f\u00f8dt 6. mai 1904 i Milano, d\u00f8d 18. april 1965 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.\n\nMinoli ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med p\u00e5 det italienske laget som vant lagkonkurransen i k\u00e5rde.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfc0d784-528b-4e2a-b9af-112ff64b7d24"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/microsoft-lar-kundene-kjope-spill-med-bitcoin/166259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:03Z", "text": "\n\n# Microsoft lar kundene kj\u00f8pe spill med Bitcoin\n\nI f\u00f8rste omgang er det Nord-Amerika som f\u00e5r muligheten.\n\n - Audun Rodem\n - 11\\. des. 2014 - 16:57\n\nMicrosoft har \u00e5pnet for at kundene kan fylle p\u00e5 sin Microsoft-konto med bitcoins i Nord-Amerika. Den nye betalingsmuligheten skal ha \u00e5pnet i l\u00f8pet av denne uka, uten noen stor omtale. Det var brukere p\u00e5 nettforumet reddit som f\u00f8rst ble oppmerksom p\u00e5 at funksjonen var lagt til.\n\n\n\nMed midlene p\u00e5 Microsoft-kontoen kan man kj\u00f8pe innhold p\u00e5 tvers av Microsofts mange enheter, slik som musikk, programvare og spill, for eksempel p\u00e5 Xbox 360 eller Xbox One.\u00a0\n\nDet er ikke kjent om Microsoft planlegger \u00e5 implementere betalingsm\u00e5ten i Europa.\n\nBitcoin er en virtuell valuta som ikke er koblet til andre valutaer eller \u00f8konomiske systemer. Det hele er basert p\u00e5 transaksjoner over internett som sendes direkte fra avsender til mottaker, uten at en tredjepart er involvert. Slik sett ligner Bitcoin mer p\u00e5 kontanter, ettersom de kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 spore.\n\n### Har f\u00e5tt mye kritikk\n\nHelt siden begynnelsen har Bitcoin-valutaen f\u00e5tt mye kritikk, blant annet fordi den er s\u00e5 vanskelig \u00e5 spore. Enkelte har pekt p\u00e5 Bitcoin som en ypperlig valuta for kriminelle milj\u00f8, der det er vanskelig for myndigheter \u00e5 ha innsyn i transaksjoner.\u00a0\n\nDen har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re tidvis ustabil, med store hopp i verdi fra uke til uke. Ettersom en virtuelle valutaen ikke er forankret i en reel verdi, samt medieomtale, f\u00e5r skylden for denne ustabiliteten. Du kan lese mer om Bitcoins hos v\u00e5r s\u00f8sterside, Tek.no.\n\n**I fjor ble ESEA tatt for \u00e5 ha brukt spilleres maskiner til \u00e5 skaffe seg Bitcoins.** \nESEA-klienten som skulle forhindre juks tynte maskinen til uskyldige spillere \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b71d47a3-f730-4f9f-9115-deebdbb85c93"} +{"url": "http://docplayer.me/3547864-Verdensomfattende-avtale-om-grunnleggende-rettigheter-sosial-dialog-og-baerekraftig-utvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:44Z", "text": " - ** Kaja Ludvigsen\n - ** 1 \u00e5r siden\n1 VERDENSOMFATTENDE AVTALE OM GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER, SOSIAL DIALOG OG B\u00c6REKRAFTIG UTVIKLING INNLEDNING: GDF SUEZ arbeider ut ifra prinsipper som gjenspeiler konsernets verdier slik de er nedfelt i konsernets etiske charter. Signatarene samtykker i \u00e5 f\u00f8re denne linjen ett skritt videre ved \u00e5 enes om en rekke felles prinsipper. GDF SUEZ arbeider p\u00e5 en desentralisert m\u00e5te og respekterer lokal lovgivning, kultur og praksis; konsernet forventer imidlertid at virksomhetene respekterer prinsippene slik de fremg\u00e5r av denne avtalen. GDF SUEZ er et globalt omfangende konsern med virksomhetene Energy France, Energy Europe and International, Global Gas & LNG, Infrastructures, Energy Services og Environment. Denne avtalen gjelder alle aktuelle og fremtidige selskaper 1, ansatte, underleverand\u00f8rer og leverand\u00f8rer tilknyttet GDF SUEZ. For de sp\u00f8rsm\u00e5lene som ikke ber\u00f8res gjennom denne avtalen, vil etiske prinsipper og m\u00e5lsetninger som allerede er aksepterte fortsatt ha gyldighet. Slike prinsipper, som ogs\u00e5 er st\u00f8ttet av signatarene fra globale fagforeningsf\u00f8derasjoner, inkluderer f\u00f8lgende: Fullt samsvar med nasjonale lover og regler, samt med internasjonale standarder Ivaretakelsen av en kultur for integritet, tillit og \u00e6rlighet (inkludert nulltoleranse for bedrageri og korrupsjon), b\u00e5de internt i selskapet og relatert til andre Overholdelse av forpliktelser, kommunikasjon i god tro, utgivelse av komplett og n\u00f8yaktig informasjon; samt Respekt overfor rettigheter og menneskers verdighet under alle omstendigheter. Avtalens parter akter \u00e5 komme frem til ytterligere, mer spesifikke avtaler som dekker videre samarbeidsomr\u00e5der samt prosesser for \u00e5 s\u00f8rge for at avtaler fullt ut overholdes og fremmes av de forhandlende partnerne. Etterf\u00f8lgende avtaler vil spesifisere deres respektive anvendelsesomr\u00e5der. GDF SUEZ forplikter seg, gjennom konsernets styringsmetode og profesjonell praksis, til \u00e5 handle i samsvar med denne avtalen og s\u00f8rge for at de andre partene som fremg\u00e5r av avsnitt 2 handler i samsvar med den. For \u00e5 gj\u00f8re dette bidrar signatarene med informasjon, skaper bevissthet og utarbeider n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring. GDF SUEZ forplikter seg til \u00e5 sende ut informasjon om avtalen i relevante spr\u00e5k, ved bruk av de mest egnede metodene, til konsernets anlegg og forretningspartnere for \u00e5 s\u00f8rge for at avtalen blir forst\u00e5tt, samt tilrettelegge for at avtalen overholdes. Signatarene fra globale fagforeningsf\u00f8derasjoner skal sende ut avtalen til deres respektive tilsluttede forbund og skal yte enhver rimelig innsats for at avtalene anvendes effektivt for konfliktl\u00f8sning og for \u00e5 fremme samarbeid og forst\u00e5else. GDF SUEZ st\u00f8tter fullt ut internasjonale standarder, inkludert den universelle menneskerettighetserkl\u00e6ringen, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) trepartserkl\u00e6ring vedr\u00f8rende multinasjonale selskaper og sosialpolitikk og FNs Global Compact. Disse instrumentene inkorporerer blant annet rettighetene som fremg\u00e5r av den internasjonale arbeidsorganisasjonens erkl\u00e6ring om grunnleggende rettigheter p\u00e5 arbeidsplassen (fagforeningsfrihet og kollektivforhandling, konvensjon 87 og 98); diskriminering, konvensjon 100 og 111; Selskaper som er helhetlig integrert i det konsoliderte omfanget for GDF SUEZ, samt selskaper hvor konsernet ut\u00f8ver en dominerende innflytelse.\n\n\n\n2 tvangsarbeid, konvensjon 29 og 105; barnearbeid, konvensjon 138 og 182) og konvensjon 94 vedr\u00f8rende arbeidsklausuler i offentlige kontrakter. Partene enes om at prinsippene som inng\u00e5r i alle dokumentene nevnt ovenfor anses \u00e5 v\u00e6re en del av denne avtalen. KAPITTEL 1 - ET SOSIALT PROSJEKT FOR \u00c5 ST\u00d8TTE OPP OM B\u00c6REKRAFTIG SYSSELSETTING 1.1 S\u00f8rge for like muligheter og lik behandling GDF SUEZ st\u00f8tter fullt ut like muligheter og lik behandling for alle ansatte, menn og kvinner, uavhengig av alder, bakgrunn, nasjonalitet, religion, kultur eller politisk eller seksuell orientering. Det er enighet om at denne politikken vil v\u00e6re i samsvar med prinsippene for ILOs konvensjon 100 og Respekt for fagforeningsrettigheter Partene er enige om full respekt for fagforeningsrettigheter basert p\u00e5 prinsippene i ILOs konvensjon 87, 98 og 135. Rettighetene for arbeidere som \u00f8nsker \u00e5 danne eller melde seg inn i fagforeninger skal respekteres, og ingen diskriminering skal forekomme mot slike arbeidere eller mot fagforening eller andre representanter for de ansatte. For \u00e5 ivareta en gjennomsiktighet, vil GDF SUEZ legge til rette for kontakt med de ansatte gjennom fagforening eller andre ansatterepresentanter i henhold til avtalte vilk\u00e5r. GDF SUEZ og signatarene fra globale fagforeningsf\u00f8derasjoner vil samarbeide for \u00e5 stimulere til positive og konstruktive bransjerelasjoner innen alle GDF SUEZ selskaper og hos deres forretningspartnere. GDF SUEZ vil gi informasjon om driften til fagforeningene for \u00e5 tilrettelegge for en praksis med kollektive forhandlinger. 1.3 Oppl\u00e6ring En etterf\u00f8lgende avtale vedr\u00f8rende oppl\u00e6ring vil bli dr\u00f8ftet og inng\u00e5tt. Den vil baseres p\u00e5 en felles forpliktelse til \u00e5 s\u00f8rge for at muligheter gis arbeidere til \u00e5 oppgradere seg og l\u00e6re nye ferdigheter gjennom karrierel\u00f8pet. For \u00e5 gjennomf\u00f8re dette vil det stimuleres til overf\u00f8ring av kunnskaper fra erfarne ansatte til nytt personell, og s\u00e6rlig innsats vil settes inn for \u00e5 s\u00f8rge for at kvinner gis full tilgang til oppl\u00e6ring, kan utvikle kompetanse og avansere i selskapet. Oppl\u00e6ring er mest effektivt n\u00e5r tiltak kombineres med rettferdig l\u00f8nn og gode arbeidsforhold. Arbeidsbasert l\u00e6ring vil vektlegges, med alternerende oppl\u00e6ring mellom utdanningssystem og selskapet. 1.4 Helse og sikkerhet Forebyggende tiltak innen helse og sikkerhet behandles som en prioritet. Strenge sikkerhetsstandarder f\u00f8lges, og oppl\u00e6ring vil bli benyttet for \u00e5 bedre helse- og sikkerhetsniv\u00e5et i arbeidsmilj\u00f8et. Best praksis innen helse og sikkerhet skal fremmes for \u00e5 forebygge personskader og d\u00e5rlig helse, og slik praksis skal v\u00e6re i samsvar med ILOs prinsipper i konvensjon 155 om arbeidshelse og sikkerhet, ILOs konvensjon 167 om helse og sikkerhet ved bygg- og anleggsarbeid samt ILOs retningslinjer for ledelsessystemer for arbeidshelse.\n\n\n\n3 1.5 Stabil, b\u00e6rekraftig sysselsetting GDF SUEZ anerkjenner betydningen av sikker sysselsetting for b\u00e5de enkeltindivid og samfunn gjennom en preferanse for permanent, kontinuerlig og direkte sysselsetting. GDF SUEZ og alle underleverand\u00f8rer skal ta fullt ansvar for at alt arbeid utf\u00f8res etter adekvat juridisk rammeverk, og skal skal i s\u00e6rdeleshet ikke s\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 forpliktelser for arbeidsgiver overfor tilknyttede arbeidere, ved \u00e5 skjule noe som ellers ville ha v\u00e6rt et arbeidsforhold eller gjennom overdreven bruk av midlertidig arbeidskraft eller vikarhjelp. GDF SUEZ og alle underleverand\u00f8rer skal respektere juridiske og kontraktuelle forpliktelser overfor alle arbeidere i henhold til arbeids- og trygdelovgivning, regelverk og kollektivforhandlede avtaler som er utarbeidet gjennom det regul\u00e6re arbeidsforholdet (konvensjon C102 vedr\u00f8rende minimumsstandarder for trygdeordninger). GDF SUEZ og alle underleverand\u00f8rer skal betale trygdeavgift og pensjonsinnskudd for deres arbeidere der slike bestemmelser finnes. Selskapene vil verifisere at arbeiderne ikke er selvstendig n\u00e6ringsdrivende n\u00e5r de arbeider under vilk\u00e5r som direkte ansatt (feilaktig status som selvstendig n\u00e6ringsdrivende). GDF SUEZ forventer at konsernets partnere skal anvende sammenliknbare prinsipper og i s\u00e5 m\u00e5te utgj\u00f8re en viktig plattform for et varig forretningsforhold. Alle ansatte skal motta en skriftlig arbeidskontrakt eller tilsvarende. KAPITTEL 2 - MILJ\u00d8ANSVAR FOR \u00c5 ST\u00d8TTE OPP OM ET B\u00c6REKRAFTIGRESULTAT 2.1 I kamp mot klimaendringene For bedre \u00e5 kunne h\u00e5ndtere konsernets utslipp av drivhusgasser, benytter GDF SUEZ de mest effektive teknikker for konsernets egne og kundenes produksjonsenheter, utvikler en lavkarbons energiblanding og stimulerer til forskning og utvikling samt bruk av \u00f8konomiske og andre verkt\u00f8y som finnes p\u00e5 europeisk og internasjonalt niv\u00e5. Signatarene fra globale fagforeningsf\u00f8derasjoner st\u00f8tter reduksjon av karbonutslipp og vil samarbeide med GDF SUEZ for \u00e5 s\u00f8rge for at n\u00f8dvendig tilpasning finner sted p\u00e5 en m\u00e5te som beskytter arbeidernes rettigheter og interesser, og at effekten av slike endringer utarbeides og implementeres p\u00e5 en avtalt, rettferdig m\u00e5te; GDF SUEZ st\u00f8tter aktivt prinsippene for rettferdig omstilling. 2.2 H\u00e5ndtering av virksomhetenes skadelige innvirkning Som bruker eller produsent av produkter som kan v\u00e6re skadelige for milj\u00f8et og mennesket, vil GDF SUEZ fortsette \u00e5 benytte verkt\u00f8y for \u00e5 forebygge eller redusere kjente og kartlagte risikofaktorer. I tillegg f\u00f8rer konsernet en politikk for \u00f8kologisk h\u00e5ndtering av avfall generert av fabrikkene. Konsernet kjemper ogs\u00e5 for \u00e5 bevare naturressursene og beskytte biomangfoldet. KAPITTEL 3 - SAMSVAR MED INNG\u00c5TTE FORPLIKTELSER 3.1 Denne avtalen hverken opphever eller stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved eksisterende kollektivavtaler p\u00e5 lokalt, nasjonalt, europeisk eller annet niv\u00e5. Hensikten med avtalen er \u00e5 s\u00f8rge for at minimumsstandarder observeres og overholdes over hele verden, uten p\u00e5 noen m\u00e5te \u00e5 innvirke p\u00e5 h\u00f8yere eller mer detaljerte standarder som allerede kan eksistere. 3.2 Hvert selskap som dekkes av denne avtalen vil foresl\u00e5 sine egne anvendelsesmetoder innenfor rammeverket av felles tiltaksplaner. Fagforeningspartnere f\u00f8rer grundig tilsyn med anvendelsen, basert p\u00e5 tilgjengelige og objektive indikatorer. Der fagforeningspartnere ikke kan involveres, vil andre metoder unders\u00f8kes og avtales i fellesskap.\n\n\n\n4 3.3 En global, sosial dialog vil fortsette, basert p\u00e5 denne avtalen. Slik dialog b\u00f8r f\u00f8re til ytterligere avtaler innenfor spesifikke omr\u00e5der, for eksempel hva ang\u00e5r oppl\u00e6ring, arbeidshelse og -sikkerhet, omorganisering og b\u00e6rekraftig utvikling / klimaforandring. 3.4 Dersom sp\u00f8rsm\u00e5l eller problemer oppst\u00e5r i forbindelse med denne avtalen, og som g\u00e5r ut over de sektorene eller selskapene som er representert av fagforeningenes signatur, vil avtalens betingelser, en etablert sosial dialog og implementeringsprosedyrer bli gjort tilgjengelige for arbeiderne som representeres av globale fagforeningsf\u00f8derasjoner i disse sektorene og/eller selskapene. KAPITTEL 4 - IMPLEMENTERING 4.1 For \u00e5 bidra til at avtalen anvendes, er det avtalt implementeringsmekanismer. Dette utelukker ikke ytterligere avtaler om prosessrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. Hensikten med dette kapitlet er \u00e5 s\u00f8rge for at det er god kommunikasjon mellom de globale fagforeningsf\u00f8derasjonene og GDF SUEZ, og at konflikter l\u00f8ses p\u00e5 en hurtig og tilfredsstillende m\u00e5te. 4.2 Signatarene anerkjenner behovet for effektive, lokale tiltak for at denne avtalen skal overholdes. Dette m\u00e5 involvere den lokale ledelsen, arbeiderne og deres fagforeninger samt representanter for helse og sikkerhet ved behov. Oppl\u00e6ring kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for b\u00e5de lokal ledelse og fagforeningsrepresentanter. Dette vil ogs\u00e5 kreve relevant informasjon og n\u00f8dvendig tilgang. 4.3 En referansegruppe skal etableres, best\u00e5ende av representanter fra GDF SUEZ, BWI, ICEM og PSI. Andre fagforeningsrepresentanter vil ogs\u00e5 involveres i referansegruppen slik partene blir enige om, med korrekt geografisk representasjon. 4.4 Referansegruppen skal m\u00f8tes minst \u00e9n gang \u00e5rlig for \u00e5 revidere avtalen og diskutere ytterligere samarbeid. Alle kostnader knyttet til gruppens m\u00f8ter vil betales av GDF SUEZ. 4.5 Den \u00e5rlige revideringen av denne avtalen skal tas med i GDF SUEZ rapportering, med signatarenes samtykke. KAPITTEL 5 - KONFLIKTL\u00d8SNING 5.1 Ved en klage eller p\u00e5stand om avtalebrudd, vil f\u00f8lgende prosedyre komme til anvendelse: a) Klagen vil f\u00f8rst tas opp med den lokale ledelsen. Arbeidere kan be om representasjon fra fagforening. b) Dersom klagen ikke l\u00f8ses med den lokale ledelsen, b\u00f8r den videresendes til relevant nasjonalt fagforbund, som vil ta opp saken med selskapet. c) Alle avtalebrudd som ikke vil kunne l\u00f8ses gjennom dr\u00f8ftinger p\u00e5 arbeidsplassen eller p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, vil oversendes avtalens signatarer i tett samarbeid med de globale fagforeningsf\u00f8derasjoners medlemmer i det ber\u00f8rte landet og rapporteres til ansvarlig leder, som vil s\u00f8rge for at korrigerende tiltak implementeres innen rimelig tid. Denne prosessen vil finne sted ved behov og kan inkludere et m\u00f8te i referansegruppen, men dette er ikke et krav. Referansegruppen kan vurdere saken og foresl\u00e5 egnede tiltak. d) Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re gunstig \u00e5 gjennomf\u00f8re uformelle diskusjoner samtidig som innsats settes inn for \u00e5 l\u00f8se konflikter p\u00e5 lokalt eller nasjonal niv\u00e5. e) Dersom enighet ikke kan oppn\u00e5s, kan signatarene be om mekling, hvor partene m\u00e5\n\n\n\n5 komme til enighet om valget av hvem som skal forest\u00e5 meklingen. 5.2 Signatarene avtaler at enhver uoverensstemmelse som m\u00e5tte oppst\u00e5 gjennom fortolkning eller implementering av denne avtalen, vil bli unders\u00f8kt i fellesskap for en klargj\u00f8ring. Den engelske avtaleteksten skal v\u00e6re gjeldende. 6.1 Avtalens varighet KAPITTEL 6 - SLUTTBESTEMMELSER Denne avtalen er gyldig for en periode p\u00e5 tre \u00e5r. Hver av partene har rett til \u00e5 si opp avtalen gjennom en meddelelse seks m\u00e5neder f\u00f8r avtalen utl\u00f8per. Hvis ikke, vil avtalen bli gyldig for en ny periode p\u00e5 tre \u00e5r. Ved oppsigelse av avtalen, avtaler signatarene \u00e5 m\u00f8tes i oppsigelsesperioden for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne frem til en endret avtaleversjon som kan erstatte denne avtalen. 6.2 Dato for avtalens iverksettelse Avtalen trer i kraft fra den dagen avtalen undertegnes. 6.3 Deponering av avtalen Denne avtalen vil deponeres ved den regionale administrasjonen i Paris (DIRECCTE for Paris-regionen), i henhold til bestemmelsene i artikkel L og D og etterf\u00f8lgende artikler i Arbeidsloven. Et eksemplar vil for \u00f8vrig deponeres hos rettsskriveren ved Arbeidsretten som har jurisdiksjon i omr\u00e5det hvor GDF SUEZ SAs hovedkontor er plassert. Paris, For GDF SUEZ S.A. og konsernets datterselskaper, G\u00e9rard Mestrallet For BWI, Ambet Yuson For ICEM, Manfred Warda For PSI, Peter Waldorff\n\n\n\n6 Avtaletillegg: GDF SUEZ og samfunnet GDF SUEZ har ansvar overfor samfunnet ut over konsernets forpliktelser overfor aksjon\u00e6rer, ansatte og deres respektive representanter. Dette avtaletillegget omhandler noen av disse ansvarsomr\u00e5dene. Slik det spesifiseres i avtalen, vil GDF SUEZ respektere nasjonal lovgivning og nasjonalt regelverk. I sv\u00e6rt mange land er dessverre nasjonale lover og regler ikke tilstrekkelige eller godt nok implementert. GDF SUEZ og signatarene fra globale fagforeningsf\u00f8derasjoner s\u00f8ker god styring og lovmessighet. Internasjonale standarder, inkludert de som omhandler menneske- og fagforeningsrettigheter, er mest effektive dersom de vedtas av myndigheter og anvendes p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Sosial ekskludering og diskriminering bidrar til urettferdighet og frar\u00f8ver ofte mennesker deres grunnleggende, menneskelige verdighet, og det fratar samfunnet det bidraget mange kan yte. Dette m\u00e5 overvinnes, ogs\u00e5 gjennom utdanning og oppl\u00e6ring. Mangfold er positivt og skal fremmes b\u00e5de internt og utenfor selskapet. Distribusjon av energi og vann er blant GDF SUEZ virksomheter, noe som er essensielt for helsen og for at samfunnet skal fungere godt. Tilgang til slike grunnleggende tjenester er en hovedprioritet. GDF SUEZ s\u00f8ker \u00e5 samarbeide med lokale initiativer og setter inn ytterligere innsats for \u00e5 s\u00f8rge for tilgang til energi, vann og tjenester fra renovasjon og renseanlegg for de fattigste befolkningsgruppene. GDF SUEZ vil ikke diskriminere mot mennesker med funksjonshemming. I tillegg engasjerer konsernet seg for \u00e5 integrere funksjonshemmede, blant annet ved \u00e5 s\u00f8rge for tilgang og s\u00e6rskilte tiltak for tilpasning av ansattes behov, slik det reflekteres gjennom tiltaksplaner. Denne forpliktelsen g\u00e5r ut over forretningsvirksomheten. GDF Suez er ogs\u00e5 bevisst p\u00e5 og opptatt av problemene som ber\u00f8rer funksjonshemmede i storsamfunnet. GDF Suez st\u00f8tter tiltak fra myndigheter og frivillige for sosial og \u00f8konomisk fremgang. Konsernet vil samarbeide med andre akt\u00f8rer for videre utvikling. Prioritet gis til omr\u00e5der som ang\u00e5r helse, sysselsetting og utdanning. GDF Suez ansatte oppfordres som medlemmer av samfunnet til \u00e5 delta i frivillig solidaritetsarbeid og humanit\u00e6re aktiviteter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f947bd21-815a-4cfd-aee9-94eab0d05bcd"} +{"url": "http://docplayer.me/3103957-Mamut-academy-viderekommende-regnskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:59Z", "text": "\n\n6 // Innledning Kursets m\u00e5l Etter endt kurs skal du kunne benytte Mamut Business Software til de vanligste funksjoner og kjenne til innstillinger for modulene gjennomg\u00e5tt i dette kurset. Komme i gang For \u00e5 f\u00e5 maksimalt utbytte av kurset, anbefaler vi at du raskest mulig tar i bruk det du har l\u00e6rt. Vi anbefaler \u00e5 benytte en testdatabase til dette arbeidet, hvor du kan gj\u00f8re de tilpasningene du vil f\u00e5 bruk for i ditt firma, og deretter teste ut hvordan dette fungerer i praksis. Du kan installere testdatabase fra Fil/Databaseverkt\u00f8y/Installere Eksempeldatabase. I eksempeldatabasen kan du teste ulike versjoner og tilleggsprodukter. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 igjennom oppgavene som f\u00f8lger med kursdokumentasjonen p\u00e5 nytt, og bruke kursdokumentasjonen som oppslagsverk i begynnelsen. En annen l\u00f8sning vil v\u00e6re for de av dere som har benyttet Mamut Business Software i en periode og lage en kopi av deres egen database slik at dere kan \u00f8ve med egne kunder og produkter. Det kan gj\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten: Fil/Ny firmadatabase. Du kan n\u00e5 velge om du \u00f8nsker \u00e5 basere den nye firmadatabasen p\u00e5 en allerede eksisterende database. Kopiere informasjon fra en eksisterende firmadatabase. Da kan du i neste vindu huke av den informasjonen du \u00f8nsker \u00e5 kopiere over til din nye database. N\u00e5r du har kommet i gang kan du ogs\u00e5 bruke hjelp-funksjonen i programmet (F1), i tillegg til v\u00e5r artikkeldatabase p\u00e5 internett: Artikkeldatabasen kan du ogs\u00e5 n\u00e5 ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Fokusmenyen og valget Mamut Supportsenter til slutt velger du Finn svaret p\u00e5 ditt sp\u00f8rsm\u00e5l. Mamut Academy 6\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n11 Ved f\u00f8ring av bilag i utenlandsk valuta er det \u00f8nskelig med ekstra kolonner i bilagsregistreringsbildet, slik at kolonnene for valutakode, valutakurs osv. er synlige. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 velge Valuta \u00f8verst i verkt\u00f8ylinjen som vist nedenfor. Bel\u00f8pet som registreres i debet/kredit er bel\u00f8pet i den utenlandske valutaen, og programmet vil automatisk regne om dette til norske kroner etter kursen oppgitt i kolonnen V.Kurs. Her har vi registrert inn en inng\u00e5ende faktura i Euro p\u00e5lydende EUR. EUR kommer automatisk frem n\u00e5r leverand\u00f8ren velges. Kursen som blir foresl\u00e5tt er den som ligger i valutaregisteret, og denne kan selvf\u00f8lgelig overstyres i kolonnen V.kurs. Etter inntasting av bel\u00f8p f\u00e5r vi automatisk en omregning av inntastet bel\u00f8p til norske kroner, og valutabel\u00f8p flyttes til kolonnen V.Sum. Mamut Academy 11\n\n\n\n\n\n12 N\u00e5r man har bokf\u00f8rt transaksjoner i fremmed valuta som ligger i reskontroen, vil man automatisk f\u00e5 bokf\u00f8rt gevinst- og tapsberegningen ved registrering av betaling hvis kursen har endret seg fra transaksjonstidspunktet. Vi kan da se bel\u00f8pet b\u00e5de i norske kroner og i euro. N\u00e5r man skal registrere innbetalingen av denne fordringen vil det komme opp et hjelpevindu som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bestemme hvilke bel\u00f8p, kurs, og valuta som er blitt innbetalt: Her kan opprinnelig fakturabel\u00f8p endres, dessuten registrer vi inn eventuelt gebyr og bel\u00f8pet banken belastet oss. Dersom du f\u00e5r en egen regning fra banken p\u00e5 gebyr, som et vedlegg til kontoutskriften, anbefales det \u00e5 sette null p\u00e5 gebyr n\u00e5, for s\u00e5 \u00e5 registrere dette for seg selv sammen med alt annet gebyr fra banken senere. Mamut Academy 12\n\n\n\n\n\n13 Her ser vi at konto 8080 Agio gevinst er blitt kreditert med kroner. Dette tilsvarer forskjellen mellom kursen p\u00e5 bokf\u00f8ringstidspunket for den inng\u00e5ende fakturaen og den kursen banken benyttet ved belastning. Oppgave 1 P\u00e5 side 58 finner du en faktura som du har mottatt fra din tyske leverand\u00f8r Hund B\u00fcrom\u00f6bel GmbH, Werk Biberach. Valutaen p\u00e5 fakturaen er EUR, og p\u00e5 fakturadato er 1 EUR verdt 8,5 NOK. Bokf\u00f8r denne fakturaen fra bilagsregistreringen, og overf\u00f8r den s\u00e5 til hovedboken. Du skal senere betale regningen, og sitter med avregningen fra banken. Der ser du at det har g\u00e5tt ut kr av din konto. Dette er uten gebyr, da gebyrene bokf\u00f8res p\u00e5 slutten av m\u00e5neden separat. Bokf\u00f8r betalingen, og se at programmet automatisk beregner agioen. Bilagsmaler I bedrifter av en viss st\u00f8rrelse vil det som regel f\u00f8res flere like bilag med sm\u00e5 variasjoner. En bilagsmal lar deg taste inn den variable informasjonen og oppretter ett eller flere bilag etter den angitte malen. Et typisk eksempel p\u00e5 bruk av bilagsmal, er periodisering for eksempel av husleie. Funksjonen aktiveres gjennom Brukerinnstillinger, og viser en egen nedtrekksliste med tilgjengelige bilagsmaler i modulen for Bilagsregistrering. Opprett et nytt bilag p\u00e5 vanlig m\u00e5te, hvor du angir bilagsart, dato og periode for bilaget. Mamut Academy 13\n\n\n\n\n\n\n\n15 TIPS: Den enkleste m\u00e5te \u00e5 lage nye bilagsmaler p\u00e5 er \u00e5 duplisere en eksisterende mal, og s\u00e5 foreta alle n\u00f8dvendige endringer gjennom veiviseren. Programmet er oppsatt med flere bilagsmaler og kan benyttes som utgangspunkt for dine egne. Et Sorteringsnummer tildeles alle nye bilagsmaler. Dette styrer rekkef\u00f8lgen de vil f\u00e5 i nedtrekkslisten ved bilagsregistrering. Ved \u00e5 endre numrene kan du flytte de mest brukte bilagsmalene opp i listen slik at de blir lettere tilgjengelig. Bilaget som genereres fra bilagsmalen kan settes til en Standard bilagsart, eller f\u00f8lge bilagsarten som er satt i modulen. Bilagsmalene kan ogs\u00e5 sorteres p\u00e5 Gruppe. Denne sorteringen gjelder kun i listen over bilagsmaler, og gj\u00f8r det enklere \u00e5 finne frem til \u00f8nsket mal. Dersom malen skal brukes til periodisering setter du en hake i denne boksen. Dersom bilagsmalen ikke skal vises i bilagsregistrering kan du fjerne haken foran dette valget. Dette er et alternativ til \u00e5 slette hele bilagsmalen, dersom du likevel skulle \u00f8nske \u00e5 ta den i bruk igjen senere. Klikk Neste for \u00e5 g\u00e5 videre i veiviseren. Neste steg avhenger om du har valgt at malen skal brukes til periodisering eller ikke. Hvis ikke g\u00e5r du videre til definisjon av inntastingsverdier. Dersom malen skal benyttes til periodisering, velger du her antallet gjentakelser, alts\u00e5 hvor mange m\u00e5neder bilaget skal periodiseres over. Dersom du \u00f8nsker at f\u00f8rste periodiseringsbilag skal opprettes i samme m\u00e5ned som du mottar fakturaen (alst\u00e5 at f\u00f8rste kostnad skal skje i samme m\u00e5ned som mottatt faktura), velger du Aktiv periode. Dersom du \u00f8nsker at f\u00f8rste periodiseringsbilag skal opprettes m\u00e5neden etter du mottar fakturaen, velger du Aktiv periode +1. Mamut Academy 15\n\n\n\n16 I siste steg i veiviseren oppretter du bilagslinjene som skal tilh\u00f8re malen. For hver bilagslinje kan du plassere inntastingsverdiene du definerte i forrige vindu i bilaget. Du kan ogs\u00e5 sette inn faste verdier for hver bilagslinje om du ikke \u00f8nsker \u00e5 benytte inntastingsvinduet. V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at du finner bilagslinjene for periodiseringsbilagene ved \u00e5 endre til Peridisering i nedtrekkslisten \u00f8verst til h\u00f8yre. Dersom du klikker p\u00e5 endre kan du bygge opp mer detaljeringsgrad vedr\u00f8rende malen. Mamut Academy 16\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n20 // Reskontro Reskontroen gir deg en fullstendig oversikt over alle \u00e5pne reskontroposter p\u00e5 Kundene/Leverand\u00f8rene dine og forenkler dermed betalingsoppf\u00f8lgingen. Reskontroen er delt inn i to moduler: Kundereskontro og Leverand\u00f8rreskontro. Posteringer p\u00e5 en konto som er satt opp med reskontrofunksjonalitet i Kontoplanen blir automatisk postert b\u00e5de i Hovedbok og Reskontro. I Hovedbok finner du postene p\u00e5 kontoen med reskontrofunksjonalitet, mens du i Reskontro finner igjen de samme postene p\u00e5 Reskontronummeret. N\u00e5r man i Kontaktkortet definerer en kontakt som Kunde/Leverand\u00f8r tildeles et Kundenummer/Leverand\u00f8rnummer, som er det samme som Reskontronummer. Reskontroen knytter sammen informasjon fra flere moduler. I flere tilfeller er det \u00f8nskelig \u00e5 se informasjon fra disse modulene, og du kan derfor \u00e5pne dem direkte fra reskontroen ved \u00e5 klikke p\u00e5 knappen for G\u00e5 til kontaktkortet, G\u00e5 til faktura og G\u00e5 til bilag. Gjennom knappene i margen kan du velge mellom forskjellige visninger og funksjoner i modulen. Kundereskontro Kundereskontroen gir deg en fullstendig oversikt over alle \u00e5pne reskontroposter som er gjort p\u00e5 kundene dine, og forenkler dermed betalingsoppf\u00f8lgingen. Du finner frem til Kundereskontroen ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Vis/Regnskap/Kundereskontro. Kundeliste Mamut Academy 20\n\n\n\n36 Fordelingsn\u00f8kler opprettes ved \u00e5 klikke p\u00e5 knappen som du finner ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de enkelte underbudsjettene, for eksempel salgsbudsjettet. Oppretter ny fordelingsn\u00f8kkel. Redigerer en eksisterende fordelingsn\u00f8kkel. Sletter en eksisterende fordelingsn\u00f8kkel. Merk\\! Sletter eller endrer du en fordelingsn\u00f8kkel vil dette ikke f\u00e5 innvirkning p\u00e5 allerede opprettede budsjettall. Det betyr at dersom du endrer en fordelingsn\u00f8kkel m\u00e5 du oppdatere dette i budsjettallene ogs\u00e5. Dette gj\u00f8r du enkleste ved \u00e5 legge inn fordelingsn\u00f8kkelen p\u00e5 nytt. Det anbefales derfor \u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 endre budsjettn\u00f8kler. Du kan i stedet opprette nye. Redigere budsjettdata Budsjettet er som nevnt oppdelt i underbudsjetter, der salgsbudsjettet er tilpasset kontoplanen for salgskontoer. Innkj\u00f8psbudsjettet, l\u00f8nnsbudsjettet, driftskostnadsbudsjettet, investeringsbudsjettet og likviditetsbudsettet er p\u00e5 samme m\u00e5te tilpasset kontoene i standard kontoplan. Du kan justere hvilke kontoer som skal inkluderes i de ulike underbudsjettene som forklart over. Mamut Academy 36\n\n\n\n40 Oppgave 4 Interi\u00f8r AS har utvidet sitt sortement, og skal starte med salg av hagem\u00f8bler fra Du skal n\u00e5 opprette et nytt budsjett der du skal budsjettere for salg av hagem\u00f8bler med en fordelingsn\u00f8kkel som fordeler budsjettet kun over sommerm\u00e5nedene. F\u00f8rst m\u00e5 du opprette en egen konto i kontoplanen som skal benyttes til salg av hagem\u00f8bler. G\u00e5 derfor inn i menyen Vis/Regnskap/Kontoplan og opprett konto 3011 Salgsinntekter Hagem\u00f8bler. Opprett s\u00e5 et nytt tomt budsjett p\u00e5 \u00e5r Dersom ikke \u00e5ret eksisterer fra f\u00f8r, m\u00e5 det opprettes under Vis/Innstillinger/Regnskap f\u00f8rst. Opprett s\u00e5 budsjettet med navnet Budsjett Samtlige underbudsjetter skal budsjetteres p\u00e5 hovedbokskonti. G\u00e5 s\u00e5 inn i salgsbudsjettet og opprett en ny fordelingsn\u00f8kkel. Fordelingsn\u00f8kkelen skal hete Sommersesong og skal ha f\u00f8lgende fordeling: Periodene 1 3 = 0 Periode 4 = 1 Periode 5 = 5 Periode 6 = 7 Periode 7 = 4 Periode 8 = 4 Periodene 9 12 = 0 Legg s\u00e5 inn konto 3011 der du budsjetterer med kr fordelt over \u00e5ret ved hjelp av den nye fordelingsn\u00f8kkelen. Mamut Academy 40\n\n\n\n53 Velg menyen Vis/Regnskap/\u00c5rsavslutning. Du vil da f\u00e5 f\u00f8lgende veiviser frem. Dette er en hjelpemeny som guider deg gjennom \u00e5rsavslutningen. F\u00f8r du gjennomf\u00f8rer denne rutinen m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 ha avsluttet all aktivitet og gjennomf\u00f8rt alle p\u00e5krevde rutiner for det foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5ret. Du m\u00e5 da s\u00f8rge for \u00e5 ha: Avsluttet alle regnskapsperioder Overf\u00f8rt alle posteringer fra Bilagsregistrering til Hovedbok. Skrevet ut Fakturajournal Skrevet ut Posteringsjournal (automatiske overf\u00f8ringer) Disponert resultatmessig over- eller underskudd Dersom dette ikke er gjennomf\u00f8rt f\u00e5r du melding om dette gjennom veiviseren for \u00c5rsavslutning. Mamut Academy 53\n\n\n\n58 // Mamut Online Backup Mamut tilbyr kostnadsfri tjeneste ved navn Mamut Online Backup til alle Mamut One kunder. En av mulighetene her er Online Backup. Online Tjenesten er en Internett-basert, sanntid backup og lagringstjeneste. Mamut Online Backup er enkel \u00e5 bruke og den krypterte sikkerhetskopieringen foretas kontinuerlig mens brukeren er tilknyttet Internett. Mamut Online Backup jobber automatisk i bakgrunnen og sikkerhetskopierer dine filer i det \u00f8yeblikket de opprettes eller endres. Dataene krypteres p\u00e5 din PC og overf\u00f8res sikkert til server hvor dataene oppbevares kryptert. Dataene krypteres med dine private krypteringsn\u00f8kkel som kun du har tilgang til. Du laster ned Mamut Online Backup og velger hvilke mapper du \u00f8nsker \u00e5 sikre. Det er det hele. Tilgangen til dine data sikres gjennom din e-postadresse og det passordet du selv bestemmer, samt din personlige krypteringsn\u00f8kkel. Dermed har du en sikker l\u00f8sning for dine viktigste data. Mamut Online Backup krever at din maskin kj\u00f8rer p\u00e5 Microsoft Windows operativsystem. Det anbefales at du kj\u00f8rer p\u00e5 Windows 2000 eller Windows XP. Dersom du har en PC som er eldre enn 18 m\u00e5neder m\u00e5 du laste ned Microsoft.NET Framework. Mamut Online Backup krever ogs\u00e5 Internet Explorer. Det kreves minimum ADSL, fastlinje eller kabelmodem for effektiv utnyttelse av Mamut Online Backup. For ytterligere informasjon se Mamut Academy 58\n\n\n\n61 Fasit Oppgave 1 G\u00e5 f\u00f8rst inn i menyen Vis/Regnskap/Valuta og legg inn 8,50 som kurs p\u00e5 EUR. Lukk s\u00e5 valutaregisteret. G\u00e5 s\u00e5 inn i bilagsregistrering og velg brukeroppsettet Valuta for \u00e5 f\u00e5 frem visning av de n\u00f8dvendige kolonnene. Bokf\u00f8r s\u00e5 bilaget p\u00e5 vanlig m\u00e5te, ved \u00e5 f\u00f8rst taste 2410 og hente leverand\u00f8ren, for s\u00e5 \u00e5 taste 4110 i motkonto. Legg s\u00e5 inn ,- (bel\u00f8pet i valuta) i kredit, og trykk Enter. Bilaget vil da se slik ut: Overf\u00f8r s\u00e5 bilaget til hovedboken. Opprett s\u00e5 et nytt bilag med bilagsarten bank til betalingsbilaget. Skriv inn konto 2410 og hent opp leverand\u00f8ren. Du f\u00e5r da opp vinduet Valuta hvor du kan legge inn hvor mye du faktisk har betalt for regningen. Fyll ut slik som vist p\u00e5 neste side, og klikk Ok. Mamut Academy 61\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f5418c0-70e1-44f4-954b-0a6f449630d8"} +{"url": "https://parelie.wordpress.com/2011/01/22/det-som-gar-inn-ma-ogsa-komme-ut/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:41Z", "text": "# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n## Det som g\u00e5r inn, m\u00e5 ogs\u00e5 komme\u00a0ut\u2026\n\nl\u00f8rdag 22. januar 2011\n\nFor noen dager siden laget jeg en leke til kattene av tjukt papir i en slags propell som jeg festet i lang hyssing. Det var skikkelig stas\\!\n\nJeg lekte med dem en stund, men gikk s\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re noe annet. Nera og Tigris fortsatte \u00e5 leke med dingsen.\n\nEtter noen minutter kom Tigris g\u00e5ende med papirpropellen dinglende fra munnen i ca. 10 cm hyssing. Resten av hyssingen var forsvunnet \u2013 ned spiser\u00f8ret. Hun hadde ikke f\u00e5tt svelget alt, s\u00e5 jeg fikk berget noen centimeter til. Mens jeg s\u00e5 meg om etter en saks, kom hun meg i forkj\u00f8pet og klarte \u00e5 bite av hyssingen og svelge unna. Jeg satt igjen med en papirpropell og en liten stump med hyssing.\n\nNesten 1,5 meter hyssing, anslagsvis, var n\u00e5 p\u00e5 vei ned i magen p\u00e5 den 8 m\u00e5neder gamle katten. Hun har spist ganske mye rart f\u00f8r ogs\u00e5, og det har g\u00e5tt bra, men dette var kanskje litt i overkant.\n\nDet var nok best \u00e5 f\u00f8lge med litt. S\u00e5 hun ble foret med litt olje og ekstra malt, og s\u00e5 sjekket jeg avf\u00f8ringen kvelden etter.\n\nDer l\u00e5 det, som forventet, to b\u00e6sjeklaser. \u00c9n fra hver katt. N\u00e5 har jeg aldri dissekert katteb\u00e6sj f\u00f8r, men den ene klasen hadde litt mer fiber i klumpene. I motsetning til den andre klasen, som nok var Neras etterlatenskaper, hadde disse klumpene noe som s\u00e5 ut som sm\u00e5 tr\u00e5der som bandt klasen sammen. Men ingen hel hyssing. Men jeg h\u00e5pet at n\u00e5 var det i alle fall p\u00e5 vei.\n\nTigris var fortsatt den samme gamle vimsekoppen, s\u00e5 det virket i alle fall ikke som hun hadde tatt noe skade av hyssingen i magen.\n\nKvelden etter var det ny kontroll av avf\u00f8ringen. I den f\u00f8rste klumpen fant jeg de samme fibrene som kvelden f\u00f8r, men i den neste var det mer \u00e5 finne. Der rullet jeg ut, bokstavelig talt, centimeter p\u00e5 centimeter med hyssing. Selve b\u00e6sjen var kanskje 5-6 cm lang, men ut fra den klumpen kunne jeg trekke kanskje 40 cm hyssing. Og i den tredje klumpen jeg sjekket var det ogs\u00e5 noen centimeter.\n\nDet var helt utrolig\\! Bildet under er tatt med mobilkamera, men det g\u00e5r an \u00e5 skimte hyssingen som jeg holder opp. Med Tigris som nysgjerrig vitne.\n\n\n\nTigris f\u00f8lger med n\u00e5r hyssingen hun slukte blir tryllet fram fra det som kom ut av rompa hennes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4587f58d-3fce-42e1-a4ba-de153d2c97ba"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/arkiv/detnye/article287748.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:38Z", "text": "## D\u00e5dyrblikk med b\u00f8y p\u00e5 vippene\n\n### Syns du \u00f8yevippene dine er rette og pjuskete? Selv om reklamen gir inntrykk av det, er det dessverre f\u00e5 maskaraer som gj\u00f8r vippene lenger, buet og tykkere. Men godt er det at det finnes andre muligheter\\!\n\n\n\n - Det Nye\n\nOppdatert 23.7.08\n\nPublisert 28.10.07\n\nSkal man tro p\u00e5 reklamen, skal det ikke mer til enn et str\u00f8k av den rette maskaraen f\u00f8r du rammer \u00f8ynene inn i de perfekte \u00f8yevippene.\n\nBruk vippetang \n \nHjemme p\u00e5 badet blir imidlertid resultatet sjelden det samme, og det skal b\u00e5de to og tre str\u00f8k til f\u00f8r man f\u00e5r fyldige vipper. Og selv om de blir fyldige, kr\u00f8ller de seg ikke perfekt oppover, og lengden forblir den er den samme som den alltid har v\u00e6rt. Men vet du hva - det finnes l\u00f8sninger p\u00e5 det meste\\! \n \nOg det finnes faktisk en god del alternativer til l\u00f8svippene som du er redd vil havne i suppa under middagen. \n \nDen gode gamle vippetangen har vel de fleste av oss gjort et fors\u00f8k med, og det skal ikke store innsatsen til med en slik tang f\u00f8r du f\u00e5r en ganske s\u00e5 fjong b\u00f8y p\u00e5 vippene. \n \nDet finnes faktisk ogs\u00e5 vippetang som varmes opp p\u00e5 samme m\u00e5te som en kr\u00f8llb\u00f8rste, noe som f\u00f8rer til at kr\u00f8lleffekten blir enda bedre. \nG\u00e5 til salongen \n \nI tillegg til disse metodene som du alts\u00e5 selv kan utf\u00f8re hjemme er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt en permanent vippeb\u00f8y i en salong. Behandlingen kan sammenlignes med permanent til h\u00e5ret, og du f\u00e5r flott b\u00f8y p\u00e5 vippene i l\u00f8pet av en knapp time i stolen. \n \nB\u00f8yen varer i omtrent to m\u00e5neder, men i den tiden kan du i alle fall glemme alt som heter vippetang og heller konsentrere deg om \u00e5 finne en maskara som gj\u00f8r resten av jobben. \nExtensions til \u00f8yevippene \n \nMen syns du fortsatt vippene ser stusselige ut, er det faktisk mulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8yevippextensions ogs\u00e5, og da er du garantert b\u00e5de lengre og tykkere vipper. \n \nDet settes da p\u00e5 en og en kunstig vipp som forlengelse av dine egne \u00f8yevipper med et spesiallim. Disse vippene varer naturligvis heller ikke evig, men i rundt \u00e5tte uker vil du g\u00e5 rundt med misunnelsesverdige \u00f8yevipper. \n \nEtter en m\u00e5neds tid kan det v\u00e6re greit med p\u00e5fylling av vipper slik at resultatet holder seg s\u00e5 lenge som mulig. Denne formen som \u00f8yevippforlengelse m\u00e5 settes p\u00e5 i salong, og er arbeidet skikkelig gjort kan du b\u00e5de dusje, trene og sv\u00f8mme uten \u00e5 tenke p\u00e5 at vippene kan dette av. \nStore prisforskjeller \n \nDet er med andre ord ingen grunn til \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 irritere seg over at \u00f8yevippene er tynne og uten kr\u00f8ll. \n \nL\u00f8sningen p\u00e5 problemet er ganske n\u00e6r, og det er bare \u00e5 finne ut hva som passer best for deg og din lommebok. Et sett med l\u00f8svipper koster ikke s\u00e5 altfor mye, og heller ikke en vippetang gj\u00f8r s\u00e5 fryktelig stort innhogg i \u00f8konomien. \n \nSatser du p\u00e5 de mer proffe metodene m\u00e5 du ut med i overkant av 500 kroner for en permanent b\u00f8y og rundt 2000 kroner for extensions. Litt dyrere det alts\u00e5, men til den rette anledningen er det kanskje verd \u00e5 betale seg til d\u00e5dyrblikk.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73e14588-955f-4c76-814e-98c63023c13c"} +{"url": "http://www.tine.no/merkevarer/hvitost/produkter/tine-taffel-tomatost", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:57Z", "text": "# TINE Taffel Tomatost\n\nTINE Taffel Tomatost er en smelteost. Osten har en skivbar konsistens og tydelig smak av tomat og paprika.\n\nTINE Taffel Tomatost passer ypperlig p\u00e5 br\u00f8dskiven eller som p\u00e5legg i sandwich.\n\n## Ingredienser\n\n**hvitost**, vann, 3 % tomat, 3 % hermetisk paprika, smeltesalt (natriumpolyfosfat, mononatriumfosfat, natriumsitrat), **melk**efett, **melk**eprotein, eddik, sukker og salt\n\n## Oppbevaring\n\nKj\u00f8levare 0 \u00b0C - 4 \u00b0C.\n\n## N\u00e6ringsinnhold per 100g\n\n| | |\n| -------------------------- | --------------------- |\n| energi | 1301 kJ (313 kcal) |\n| fett | 24 g |\n| \\-hvorav mettede fettsyrer | 15 g |\n| karbohydrat | 0,3 g |\n| \\-hvorav sukkerarter | 0,3 g |\n| protein | 24 g |\n| salt | 2,8 g |\n| kalsium | 660 mg (82,5 %') |\n| | ' av referanseverdien |\n\nInneholder melk eller produkter framstilt av melk\n\n## Emballasje\n\n400 g\n\n## Litt om ost og oppbevaring\n\n - ### Slik oppbevarer du ost\n \n Se v\u00e5r lille guide om hvordan du oppbevarer og behandler\u00a0ost riktig. Da smaker den best.\n\n - ### Pr\u00f8v norske ostespesialiteter\n \n 3. september 2013\n \n N\u00e5 har vi samlet noen av v\u00e5re beste osteskatter under samme paraply, vi kaller dem Norske Ostespesialiteter.\n\n - ### Ostefat til fest og hygge\n \n Du har invitert venner p\u00e5 bes\u00f8k og vil servere noe du kan fikse i en fart. Da er et bugnende ostefat tingen. Her er alt du trenger \u00e5 vite om ost og tilbeh\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 til en vellykket aften med ost og vin.\n\n## Velkommen til Osteriet\n\n - ### Gr\u00e4ddost - skandinavisk fl\u00f8teost\n \n TINE norsk Gr\u00e4ddost er en norskprodusert variant av tilsvarende ostetyper i Sverige og Danmark. Navnet gir uttrykk for at dette er en fl\u00f8teost, og osten har en mild, fyldig smak som b\u00e5de eldre og yngre setter pris p\u00e5.\n\n - ### Sveitserosten - i Norge siden 1815\n \n Sveitserne l\u00e6rte oss \u00e5 lage ost. En av deres mest kjent oster heter Emmentaler og skriver seg fra den fruktbare dalen Emme i Sveits. I Norge har vi produsert v\u00e5r Sveitserost siden 1815.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5741bc3b-148f-4fc6-a696-3aee3acffca8"} +{"url": "http://docplayer.me/746883-Denne-temaavisen-er-en-annonse-fra-mediaplanet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:33Z", "text": "\n\n5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER Glamor\u00f8st og delikate innslag av gull, kobber og messing er stikkord for Oppussing og trender TIPS Siri Haust Interi\u00f8rdesigner og boligstylist. FOTO: PRIVAT N\u00e5r man skal pusse opp, er det viktig \u00e5 ta hensyn til alle elementer i oppussingen slik at det blir en helhet p\u00e5 alt. Gulv, tak, lister, farger og materialer skal velges etter husets stil, alder og ikke minst din egen personlige stil. Det m\u00e5 ogs\u00e5 tas hensyn til farger og former p\u00e5 m\u00f8bler man har fra f\u00f8r eller har planer om \u00e5 kj\u00f8pe for \u00e5 skape helhet. Jeg opplever at folk n\u00e5 t\u00f8r \u00e5 eksperimentere mer med farger til b\u00e5de vegger, m\u00f8bler og interi\u00f8r enn de siste \u00e5rene. Har man en favorittfarge, anbefaler jeg \u00e5 male eller tapetsere hele rommet, eventuelt kun \u00e9n vegg, i denne fargen, og deretter ta opp igjen fargen i for eksempel tekstiler, bilder eller annet interi\u00f8r for \u00e5 skape et balansert og harmonisk uttrykk av rommet. Farger og m\u00f8nster p\u00e5virker oss, og det er derfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 planlegge oppussingen slik at rommet f\u00f8les rolig og behagelig for de som skal bo der. En godt planlagt oppussing og innredning gir en gjennomg\u00e5ende helhet og \u00f8nsket stemning i hele boligen. Innslag av gull, kobber og messing i interi\u00f8ret er noe som er p\u00e5 vei opp i interi\u00f8rverdenen for fullt, og dette vil vi se mye til i Om man har en fargerik stil eller liker lyse og duse farger, er hygge og lunhet en stemning som nordmenn \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 ved oppussing og innredning. Glamor\u00f8st og delikat er stikkordet for OPPUSSING OG STYLING. Farger og m\u00f8nster p\u00e5virker oss, og det er derfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 planlegge oppussingen slik at rommet f\u00f8les rolig og behagelig for de som skal bo der. FOTO: SHUTTERSTOCK Tapet Utvalget av tapet er st\u00f8rre enn noensinne. Tapeter med metalliske effekter, livlige m\u00f8nstrede tapeter, grovstrukturert steintapet i kr\u00e5kes\u00f8lv, ensfargede tapeter med glitterbakgrunn eller gullnyanser som gir et glamor\u00f8st uttrykk er i tiden n\u00e5. Stikkordet er delikat skimmereffekt. Maling Om du kun \u00f8nsker \u00e5 male veggene, er trendfargene for 2014 gr\u00e5tt, lavendel, mint, lilla, bl\u00e5tt og sj\u00f8gr\u00f8nn. Hvis du ikke \u00f8nsker \u00e5 tapetsere for \u00e5 f\u00e5 litt glitter og skimmer p\u00e5 veggen, kan du kj\u00f8pe effektmaling som er en overstr\u00f8ksmaling som gir en stilig skimmereffekt. Om du har mye panel i boligen, er det utrolig stilig \u00e5 beise panelet med lys interi\u00f8rbeis. Er panelet behandlet fra f\u00f8r, m\u00e5 du bruke interi\u00f8rvoks som gir samme effekt som beis for \u00e5 beholde den flotte trestrukturen i panelet. Gulv Gulvtrenden har forandret seg mye de siste \u00e5rene. Fra 3-stavs eikeparkett er det n\u00e5 1-stavs matt hvitoljet eller hvitb\u00f8rstet parkettgulv i ask eller eik som er det nye. Korkgulvet er ogs\u00e5 p\u00e5 vei tilbake. Med vinyloverflate f\u00e5r du et b\u00e5de mykt og slitesterkt gulv med en trendy overflate som finnes i flere farger og ulike design. Velg gulv ut fra \u00f8nskede farger i rommet, men ogs\u00e5 ut fra hva som er bruken av rommet. Veggtil-veggteppe eller teppeflis er b\u00e5de praktisk og pent til soverom, mens parkett er fint og lett \u00e5 rengj\u00f8re til b\u00e5de kj\u00f8kken og stue. Kj\u00f8kken Cirka 70 % av alle som pusser opp kj\u00f8kkenet velger hvite fronter, og slik har det v\u00e6rt i flere \u00e5r. De fleste velger denne trygge fargen for \u00e5 eksperimentere mer med farger p\u00e5 b\u00e5de vegger og interi\u00f8r. Men n\u00e5 mener kj\u00f8kkenleverand\u00f8rene at det forandrer seg i \u00e5ret som kommer og satser mer p\u00e5 b\u00e5de beisede fronter som fremhever materialet og strukturen og matte, gr\u00e5malte og beigemalte fronter. Det blir ogs\u00e5 stadig mer popul\u00e6rt med plater p\u00e5 vegg mellom kj\u00f8kkenskap og ikke fliser som tidligere. N\u00e5r det gjelder stil p\u00e5 kj\u00f8kkenet, vil b\u00e5de tidl\u00f8se og nostalgiske kj\u00f8kken samt moderne og elegante kj\u00f8kken v\u00e6re like etterspurt i Bad Badet skal gi oss f\u00f8lelsen av velv\u00e6re. Store fliser, gjerne kombinert med mosaikk, er popul\u00e6rt hos nordmenn og f\u00f8lger oss ogs\u00e5 inn i Vi vil ha s\u00e5 store fliser som mulig. Vi t\u00f8r ikke eksperimentere like mye med farger til baderom som resten av Europa, men velger ofte fliser med varme farger eller ensfargede fliser i sort, gr\u00e5tt og hvitt, og dette blir ogs\u00e5 trendene for nyhet Georg skammel fra Skagerak Denmark (BxDxH: 45x32x45 cm) kr TREGULV INTERI\u00d8R HAGEM\u00d8BLER GAVER TEKSTILER Lilleakerveien 25, 0283 Oslo\n\n\n\n6 6 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON TA KONTROLL. De fleste av oss havner ikke i like store problemer som de gj\u00f8r i Luksusfellen, men hva skal vi gj\u00f8re hvis vi bare har litt for mange regninger vi ikke klarer \u00e5 betjene midlertidig? FOTO: TV3 Planlegg \u00f8konomien tidlig, helst i januar FOTO: SHUTTERSTOCK Desember er en m\u00e5ned der det ofte g\u00e5r mer penger ut enn det kommer inn, til tross for at l\u00f8nnsutbetalingene med halv skatt gj\u00f8r at l\u00f8nnen er h\u00f8yere enn vanlig. Hvordan kan vi unng\u00e5 \u00e5 havne i luksusfellen? \u00d8KONOMI Hallgeir Kvadsheim \u00d8konomiekspert og programleder i Luksusfellen p\u00e5 TV3. FOTO: TV3 Den viktigste \u00e5rsaken til at folk f\u00e5r \u00f8konomiske problemer, er at de overvurderer inntektene og undervurderer forbruket. Det beh\u00f8ver ikke bety at de kj\u00f8per s\u00e5 mange dyre ting, men at det jevne forbruket er for h\u00f8yt p\u00e5 flere omr\u00e5der samtidig og at de ikke klarer \u00e5 si nei hverken til seg selv, partneren eller barna, sier Hallgeir Kvadsheim, \u00f8konomiekspert og programleder i Luksusfellen p\u00e5 TV3. Krevende start p\u00e5 \u00e5ret Hvis inntektene ikke er tilstrekkelig til b\u00e5de gaver, julebord og alt annet forbruk som kommer i desember, er det lett \u00e5 ty til kredittkortet. De fleste tenker nok at de skal betale kredittkortgjelden i januar, i god tid f\u00f8r det begynner \u00e5 p\u00e5l\u00f8pe renter. \u00c5rets tre f\u00f8rste m\u00e5neder er ofte krevende. Da forfaller NRK-lisensen og veiavgiften, og i tillegg er det mange som har hovedforfall p\u00e5 forsikringene sine. N\u00e5r regningen fra kredittkortselskapet kommer i tillegg, opplever noen at de ikke har penger til \u00e5 betale den. De lar den ligge til senere, og dermed begynner rentene \u00e5 l\u00f8pe, forklarer Kvadsheim. Konvoluttskrekk I de verste tilfellene skaffer enkelte seg nye kredittkort for \u00e5 betjene den gamle kredittkortgjelden, og da er spiralen i gang. Overfylte postkasser med skumle vinduskonvolutter gj\u00f8r heller ikke hverdagen enklere for de som har kommet ut i den \u00f8konomiske hengemyra. De er redde for det som er inni konvolutten fordi de forbinder dem med d\u00e5rlige nyheter og noe de ikke klarer \u00e5 h\u00e5ndtere. Da blir ofte posten lagt i bunker og ikke \u00e5pnet. Men vi s\u00e5 jo ogs\u00e5 at i de tilfellene der vi fikk en l\u00f8sning p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e5 forsvant ogs\u00e5 denne konvoluttskrekken fra den ene dagen til den andre, for da hadde de en plan. Bare litt for mye gjeld De fleste av oss havner ikke i like store problemer som de gj\u00f8r i Luksusfellen, men hva skal vi gj\u00f8re hvis vi bare har litt for mange regninger vi ikke klarer \u00e5 betjene midlertidig? 2SKAFF DEG EN BUFFER Ring til de du skylder penger og be om \u00e5 f\u00e5 delt opp betalingen over flere m\u00e5neder. De fleste kreditorer er veldig samarbeidsvillige til \u00e5 im\u00f8tekomme slike l\u00f8sninger, og som regel koster det deg ikke ekstra renter heller p\u00e5 vanlige regninger, sier Kvadsheim. Forskudd p\u00e5 l\u00f8nn eller forskudd p\u00e5 feriepenger er ogs\u00e5 en l\u00f8sning. Man kan ogs\u00e5 s\u00f8ke om forbruksl\u00e5n fra banken for \u00e5 dekke annen gjeld. Rentene er lavere enn p\u00e5 kredittkort, og i stedet for \u00e5 ha mange kreditorer, f\u00e5r man da bare \u00e9n. Slik unng\u00e5r du luksusfellen Det handler f\u00f8rst og fremst om planlegging. I dag har de fleste nettbanker en budsjettfunksjon som kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel. Hvis budsjettet ikke g\u00e5r opp, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 se p\u00e5 eget forbruk i forhold til andre husholdninger for \u00e5 se hvor avvikene er. Da kan for eksempel sidene til sifo.no v\u00e6re et godt verkt\u00f8y. N\u00e5r man lager budsjett, b\u00f8r det ogs\u00e5 settes av en liten buffer til sparing, for ofte skal det ikke mer til enn at man f\u00e5r en regning fra bilverkstedet samtidig som en tannlegeregning f\u00f8r betalingsproblemene begynner, fortsetter Kvadsheim. Det kan v\u00e6re mange penger \u00e5 spare p\u00e5 innhente tilbud fra bank, forsikrings- og str\u00f8mselskap, men ogs\u00e5 ved \u00e5 planlegge innkj\u00f8pene bedre ved for eksempel \u00e5 skrive handlelapp og holde seg til den. Januar er en kjempegod m\u00e5ned \u00e5 planlegge \u00f8konomien, for det er vel kanskje enklere \u00e5 etablere nye vaner p\u00e5 starten \u00e5ret. Det er sikkert derfor vi har nytt\u00e5rsforsetter, avslutter Kvadsheim. TOM BACKE\n\n\n\n\n\n\n\n11 Pantastisk\\! I 2013 kom enda flere drikkevarer p\u00e5 milj\u00f8vennlige gjenvinningsflasker og bokser, og vi pantet mer enn noen gang. 800 millioner flasker og bokser kom tilbake, og alle ble gjenvunnet. Det betyr mye for milj\u00f8et. Takk, og godt nytt pante\u00e5r\\!\n\n\n\n\n\n Fargerikes favoritter dine favoritter er v\u00e5re favoritter Fargerikes favoritter best\u00e5r av v\u00e5re mest solgte farger. Mange av dem er unike og spesielt utviklet av Fargerike. De ulike tonene i dette kartet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f6d8c0c-de8c-40c8-a422-01cb92e6ec77"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Fontenen-er-halve-byen-82070b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:07Z", "text": "# \\- Fontenen er halve byen\n\nF\u00f8rst tok de fra oss fyrverkeriet. S\u00e5 forsvant blomstene, og n\u00e5 fontenen i Sm\u00e5lungeren. Hva blir det neste?\n\nEn rusletur rundt Sm\u00e5lungeren levner ingen tvil om at folk vil ha fontene \u2014 n\u00e5\\! Heming Lutro (76) er en av mange som synes det er tussete at den forsvinner.\n\n\u2014 Men vi m\u00e5 tydeligvis venne oss til \u00e5 *savne* her i denne byen, sukker han.\n\n\u2014 Jeg synes det er s\u00f8rgelig at den ikke prioriteres. Men fontenen f\u00f8yer seg vel smukt inn blant alle disse kronerullingene. Det forbauser meg ikke om det blir kronerulling for \u00e5 redde b\u00e5de den og Bryggen, fortsetter Lutro lakonisk.\n\nHans synes at det \u00e5 se p\u00e5 rennende vann er ren mentalhygiene. Lutros kamerat, som ikke vil ha navnet i avisen, er ogs\u00e5 oppr\u00f8rt over at kommunen har lagt innkj\u00f8pet av ny fontene p\u00e5 is.\n\n\u2014 Det er katastrofe\\! Og aldeles utrolig at n\u00e5r H\u00f8yre overtar, blir vi fratatt alle disse tingene, utbryter han.\n\n\u2014 Ja, ja, vi fikk no i hvert fall restaurert musikkpaviljongen, sier Lutro f\u00f8r de to rusler til Senioruniversitetet.\n\n**\u00abDet blir en annen by\u00bb**\n\nMed filmkamera i h\u00e5nden er elever fra Fusa ungdomsskole p\u00e5 vandring i byen for \u00e5 filme det de forbinder med Bergen. At fontenen uteblir i \u00e5r, har ikke g\u00e5tt dem hus forbi.\n\n\u2014 Jeg vil si det s\u00e5 sterkt at det blir en annen by. Preget forandrer seg n\u00e5r b\u00e5de blomster og fontene blir tatt fra oss, og det p\u00e5virker folk som g\u00e5r her, sier l\u00e6rer Ingrid Gryt\u00f8yr.\n\nElevene hennes er enige.\n\n\u2014 Det blir veldig rart og tomt her. Ingenting \u00e5 se p\u00e5. Kommer den aldri tilbake? lurer Silje Helland (14) p\u00e5 mens hun zoomer inn to duer som f\u00e5r mat.\n\nMed seg hjem i kameraet vil de ha folkelivet, hverdagen, underganger, busser ... og definitivt ikke Akvariet og Fl\u00f8yen.\n\n\u2014 Hadde fontenen v\u00e6rt her, ville vi filmet den. Den er jo halve byen, sier Silje.\n\n**Finere f\u00f8r**\n\nDen gamle fontenen ble plassert i Sm\u00e5lungeren s\u00e5 tidlig som 17. mai 1965 (og ikke for 30 \u00e5r siden, som vi skrev i g\u00e5r). I h\u00f8st ble den kondemnert etter lang og tro tjeneste, og Bergen kommune bestilte en ny, med prislapp p\u00e5 en million. I mai skulle den st\u00e5 klar. Budsjettkuttet setter imidlertid en stopper for planene, p\u00e5 ubestemt tid.\n\nJoakim Jentoft Ellingsen (6) og Magnus Oksholm Matre (6) fra Sm\u00f8r\u00e5s skole p\u00e5 miniklassetur f\u00e5r med seg mye selv om de ikke er gamle karene.\n\n\u2014 Husker dere vannet som sprutet her f\u00f8r?\n\n\u2014 Ja\\! Koffor e'kje det her? Det var dumt.\n\nGuttenes konklusjon er enkel:\n\n\u2014 Det var finere f\u00f8r.\n\n\n\nTOMT: Elever fra Fusa ungdomsskole brukte g\u00e5rsdagen til \u00e5 filme det de forbinder med Bergen. - Hadde fontenen v\u00e6rt her, ville vi filmet den ogs\u00e5. Det er noe som mangler, mener Sandra Sandvik, Solveig S\u00e6ther, Christine Markhus og Silje Helland med l\u00e6rer Ingrid Gryt\u00f8yr.\\

FOTO: HELGE SUNDE\n\n\n\nIKKE FORBAUSET: - Kommunen trenger jo pengehjelp til alt n\u00e5. Jeg blir ikke forbauset om de setter i gang kronerulling for \u00e5 redde Bryggen ogs\u00e5, sier Heming Lutro. Han liker d\u00e5rlig at fontenen er borte.\\

FOTO: HELGE SUNDE\n\n\n\nFINERE F\u00d8R: Selv om de bare er seks \u00e5r, husker Joakim Jentoft Ellingsen og Magnus Oksholm Matre godt hvordan det var da vannet sprutet p\u00e5 Sm\u00e5lungeren. Konklusjonen er grei: Det var finere f\u00f8r.\\

FOTO: HELGE SUNDE\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0382fc05-aa85-46f3-86f8-db94b4228c67"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fire-til-legevakten-etter-brutalt-hjemmeran-i-Oslo-192667b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:15Z", "text": "# Fire til legevakten etter brutalt hjemmeran i Oslo\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nJon Dagsland Jon Dagsland Holgersen\n\nOppdatert: 22.sep.2011 12:33\n\nPublisert: 14.feb.2011 06:39\n\n - \n \n Fire personer ble sendt til legevakten. Tre hadde fysiske skader, mens den siste skal ha hatt sjokkskader. FOTO: SVEIN GUSTAV WILHELMSEN \n\nFire personer ble sendt til legevakten etter at en familie p\u00e5 Hellerud i Oslo natt til mandag ble overfalt og ranet i sitt eget hjem av ukjente menn.\n\n\u2014 Gjerningspersonene br\u00f8t seg inn og brukte balltr\u00e6r eller jernstenger for \u00e5 p\u00e5f\u00f8re de forn\u00e6rmede skader, sier politiinspekt\u00f8r Gro Smedsrud ved Manglerud politistasjon til Aftenposten.no.\n\nDet var klokken 04.25 natt til mandag at politiet fikk melding om at fire personer var i ferd med \u00e5 sl\u00e5 seg inn i et bolighus i Hellerudveien.\n\n**Etter \u00e5 ha tatt seg inn i huset skal gjerningspersonene ha overfalt flere medlemmer av en familie som bor der, og utsatt dem for vold og trusler.**\n\nFire personer er sendt til legevakten etter overfallet. De skal v\u00e6re forsl\u00e5tt, og en av de forn\u00e6rmede skal ha en brukket nese.\n\n \n## \u2014 Sv\u00e6rt brutale\n\nDa politiet kom til stedet kort tid senere var gjerningspersonene dratt.\n\nPolitiet ble imidlertid m\u00f8tt av flere skadede personer. Det var ogs\u00e5 barn til stede p\u00e5 adressen.\n\n**- Gjerningsmennene skal ha v\u00e6rt sv\u00e6rt brutale, og fremsatt alvorlige trusler samt ut\u00f8vd vold mot flere. Eventuelt utbytte er forel\u00f8pig ukjent for politiet, sier operasjonsleder Tore Solberg ved Oslo politidistrikt.**\n\n\n\nGjerningspersonene skal ha utsatt familien for b\u00e5de vold og trusler. FOTO: HANS O. TORGERSEN\n\nHans O. Torgersen\n\nGjerningspersonene skal ha dratt fra stedet i en m\u00f8rk bil. Ingen er s\u00e5 langt p\u00e5grepet for ugjerningen, og bakgrunnen for hendelsen er forel\u00f8pig uklar.\n\n**\u2014 Fire voksne personer ble sendt til legevakten, men jeg kan ikke si noe mer om hvilke fysiske skader de er p\u00e5f\u00f8rt, opplyser vaktleder Bernt Toverud ved Krimvakten i Oslo til Aftenposten.no mandag morgen.**\n\nI en pressemelding opplyser politiet at det skal dreie seg om slagskader.\n\n## \u00d8nsker tips\n\nPolitiet \u00f8nsker tips fra publikum. Vitner har beskrevet at det var fire gjerningsmenn til stede, mulig \u00f8steuropeiske, og de var kledd i m\u00f8rke kl\u00e6r med hetter.\n\nPolitiet sikrer n\u00e5 spor p\u00e5 \u00e5stedet, s\u00f8ker etter gjerningsmennene, samt avh\u00f8rer forn\u00e6rmede i skrivende stund.\n\n**- Vi jobber for fullt med \u00e5 p\u00e5gripe gjerningsmennene, sier Toverud.**\n\n\n\nGjerningsmennene slo seg gjennom en rute for \u00e5 ta seg inn i huset. FOTO: HANS O. TOGERSEN\n\nHans O. Torgersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49f6b982-f7b2-4c9c-89fb-69f80a0155f1"} +{"url": "http://docplayer.me/3989482-Samlet-saksframstilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:56Z", "text": "1 Side 1 av 6 Arkivsak: 08/2457 SAMLET SAKSFRAMSTILLING AVTALE OM GRUNNERVERV FOR KUNSTGRESSBANE P\u00c5 M\u00c5NA, GNR. 22, BNR. 1 Saksbeh.: Hans Petter Rognes Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato 34/09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede Innstilling: p\u00e5 M\u00e5na godkjennes. Utvalg: Formannskapet M\u00f8tedato: Sak: PS 34/09 Innstilling vedtatt F\u00f8lgende dokumenter er ettersendt medlemmene/tilknyttet saken: Innspill fra Frognmarkas venner v/tor Kaurin, datert R\u00e5dmannens notat med kommentarer til innspillet, datert Erik Lundeby fremmet p\u00e5 vegne av Venstre f\u00f8lgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til det er lagt frem en kalkyle for prosjektet som er kvalitetssikret av uavhengig ekspertise. Venstres utsettelsesforslag falt med 7 mot 4 stemmer (4=1V,1KrF, 1SV, 1Sp) Erik Lundeby fremmet p\u00e5 vegne av Venstre f\u00f8lgende forslag: 1. R\u00e5dmannen utarbeider en sammenligning som viser hvordan et prosjekt p\u00e5 riggtomta med\n\n2 Side 2 av 6 hhv 1 eller 2 baner kommer ut i forhold til banen ved Oppeg\u00e5rdstjernet kostnadsmessig og n\u00e5r det gjelder andre relevante konsekvenser. 2. Det b\u00f8r lages reguleringsplan for omr\u00e5det, for \u00e5 f\u00e5 belyst bl a milj\u00f8konsekvenser. Byggesaken kan evt behandles sammen med reguleringsplanen. Venstre trakk deretter sitt forslag nummer 1 Venstres forslag nr. 2 falt med 9 mot 2 stemmer (2=1V, 1SV) Innstillingen ble vedtatt med 10 mot 1 stemme (1=V) Erik Lundeby anket saken inn for kommunestyret. p\u00e5 M\u00e5na godkjennes. Utvalg: Kommunestyret M\u00f8tedato: Sak: PS 39/09 Annet forslag vedtatt Trine Tomter (H) meldte seg inhabil etter fvl 6, 2 og kommunestyret vedtok enstemmig at Tomter kunne fratre under sakens behandling. Eva Anderssen (H) tiltr\u00e5dte under sakens behandling. Line Stokholm fremmet p\u00e5 vegne av Venstre f\u00f8lgende forslag: 1. Det inng\u00e5s ikke avtale med grunneierne av gnr. 22, bnr. 1 om avst\u00e5else av grunn til kunstgressbane p\u00e5 M\u00e5na (alternativ 2 i saksfremlegget). 2. Det utarbeides en reguleringsplan for omr\u00e5det, for \u00e5 f\u00e5 belyst tomtens egnethet i forhold til gjeldende lover og forskrifter, samt tiltakets milj\u00f8konsekvenser. Svein-Eirik Moen fremmet p\u00e5 vegne av Arbeiderpartiet f\u00f8lgende forslag: Kommunestyret forutsetter at anlegget tilfredsstiller kravet til universell utforming. Bente Bjerknes-Haugen fremmet p\u00e5 vegne av KrF f\u00f8lgende utsettelsesforslag: Saken utsettes. R\u00e5dmannen kvalitetssikrer prosjektet. Saken behandles i formannskapsm\u00f8te\n\n3 Side 3 av 6 Kommunestyret tok deretter pause for \u00e5 avholde gruppem\u00f8ter. Votering over KrF s utsettelsesforslag: Forslaget ble vedtatt med 16 mot 15 stemmer (15=10H, 1Ap, 4Frp) Saken utsettes. R\u00e5dmannen kvalitetssikrer prosjektet. Saken behandles i formannskapsm\u00f8te Utvalg: Kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede M\u00f8tedato: Sak: PS 8/09 R\u00e5det var p\u00e5 befaring til Tomt for kunstgressbane. Utgangspunktet for befaringen var p\u00e5stander om umulig forhold ifh til universell utforming mht tilgjengelighet. R\u00e5det for personer med nedsatt funksjonsevne hadde befaring i omr\u00e5det 25. mai. R\u00e5det har ikke vurdert andre forhold enn det rent universelle. Forslag til uttalelse: R\u00e5det samlet seg om f\u00f8lgende f\u00f8lgende uttalelse: Veitras\u00e8 ned til selve kunstgressbanen vil ikke i seg selv v\u00e6re en begrensende faktor ifh til loven i det r\u00e5det forutsetter at man m\u00e5 bruke bil helt ned. Garderobeanlegg kan brukes av alle, men det sier seg selv at anlegget ikke egner seg for st\u00f8rre stevner for funksjonshemmede m/rullestol. Her er det parkeringsmulighetene som er begrensende. For vanlig bruk anbefaler r\u00e5det \u00e5 utvide antall parkeringsplasser for funksjonshemmede fra 3 til 4. I gitte situasjoner kan alle plassene for enkelt arrangementer forbeholdes personer med handikapkj\u00f8ret\u00f8y. En forutsetning for at kunstgressbanen kan sies \u00e5 tilfredsstille alle vilk\u00e5r i loven fult ut, er at det etableres toaletter, som er tilgjengelig for alle, inklusive rullestolbrukere. R\u00e5det mener dette kan l\u00f8ses med tilsvarende anlegg som kommunen tidligere har godkjent for hytteomr\u00e5der, uten tilknytning til offentlig kloakknett. Begrunnelsen er at det vil ta for lang tid for bevegelseshemmede \u00e5 bruke toalettanlegget p\u00e5 skolen. Det m\u00e5 etableres en gangvei, tilrettelagt for rullestolbrukere rundt banen.\n\n\n\n4 Side 4 av 6 Konklusjon Lov om universell utforing i seg selv er ikke en begrensende faktor for at kunstgressbanen skal gi tilfredsstillende tilgjengelighet for alle gitt ovenst\u00e5ende. Forslag til avtale om grunnerverv tas enstemmig til orientering. Uttalelse vedr. universell utforming enstemmig vedtatt. p\u00e5 M\u00e5na tas til orientering. Uttalelse vedr. universiell utforming mht tilgjengelighet: Veitras\u00e8 ned til selve kunstgressbanen vil ikke i seg selv v\u00e6re en begrensende faktor ifh til loven i det r\u00e5det forutsetter at man m\u00e5 bruke bil helt ned. Garderobeanlegg kan brukes av alle, men det sier seg selv at anlegget ikke egner seg for st\u00f8rre stevner for funksjonshemmede m/rullestol. Her er det parkeringsmulighetene som er begrensende. For vanlig bruk anbefaler r\u00e5det \u00e5 utvide antall parkeringsplasser for funksjonshemmede fra 3 til 4. I gitte situasjoner kan alle plassene for enkelt arrangementer forbeholdes personer med handikapkj\u00f8ret\u00f8y. En forutsetning for at kunstgressbanen kan sies \u00e5 tilfredsstille alle vilk\u00e5r i loven fult ut, er at det etableres toaletter, som er tilgjengelig for alle, inklusive rullestolbrukere. R\u00e5det mener dette kan l\u00f8ses med tilsvarende anlegg som kommunen tidligere har godkjent for hytteomr\u00e5der, uten tilknytning til offentlig kloakknett. Begrunnelsen er at det vil ta for lang tid for bevegelseshemmede \u00e5 bruke toalettanlegget p\u00e5 skolen. Det m\u00e5 etableres en gangvei, tilrettelagt for rullestolbrukere rundt banen. Utvalg: Formannskapet M\u00f8tedato: Sak: PS 39/09 Innstilling vedtatt\n\n\n\n5 Side 5 av 6 Erik Lundeby fremmet p\u00e5 vegne av venstre f\u00f8lgende forslag: Prim\u00e6rt: Formannskapet vedtar saksfremleggets alternativ 2: Det inng\u00e5s ikke avtale med grunneierne av gnr. 22, bnr. 1 om avst\u00e5else av grunn til kunstgressbane p\u00e5 M\u00e5na. Subsidi\u00e6rt: 1) Det utarbeides en reguleringsplan for omr\u00e5det, for \u00e5 f\u00e5 belyst tomtens egnethet i forhold til gjeldende lover og forskrifter, samt tiltakets milj\u00f8konsekvenser. 2) N\u00e5r anbud er innhentet, og f\u00f8r avtaler inng\u00e5s, legges en fullstendig og oppdatert oversikt over \u00f8konomien i prosjektet, investeringer og drift, frem for formannskapet. Kjell Monsen fremmet p\u00e5 vegne av Sosialistisk venstreparti f\u00f8lgende forslag: Adkomst til/fra Frogn videreg\u00e5ende skole skal utformes universelt Venstres prim\u00e6re forslag falt med 9 mot 2 stemmer (2=1SV, 1V) Innstillingen ble vedtatt med 10 mot 1 stemme (1=1 V) Venstres subsidi\u00e6re forslag nr. 1 falt med 10 mot 1 stemme (1= 1V) Venstres subsidi\u00e6re forslag nr. 2 falt med 8 mot 3 stemmer (3= 1SV, 1V, 1Krf) Sosialistisk venstrepartis forslag falt med 7 mot 4 stemmer (4=1Sp, 1Krf, 1SV, 1V) p\u00e5 M\u00e5na godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune skal bygge ny kunstgressbane \u00f8st for Frogn videreg\u00e5ende skole p\u00e5 M\u00e5na under forutsetning av at det oppn\u00e5s enighet med grunneierne om kj\u00f8p av grunn. Omforent avtaleforslag foreligger, og r\u00e5dmannen anbefaler at forslaget blir godkjent. Bakgrunn for saken: En omfattende vurdering av alternative plasser for kunstgressbane har konkludert med en plassering \u00f8st for Frogn videreg\u00e5ende skole. Kommunestyret har bevilget midler til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet. Det har v\u00e6rt f\u00f8rt forhandlinger med grunneierne, og det foreligger n\u00e5 et forslag til avtale om grunnavst\u00e5else. Forslaget inneb\u00e6rer at kommunen erverver ca. 32,5 da. Dette gir mulighet til bygging av to hele kunstgressbaner. Arealet ligger mellom den videreg\u00e5ende skolen og Oppeg\u00e5rdstjernet og framg\u00e5r av skravert omr\u00e5de p\u00e5 vedlagte kartkopi. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen Alternativ 2:\n\n N\u00e5r anbud er innhentet, og f\u00f8r avtaler inng\u00e5s, legges en fullstendig og oppdatert oversikt over \u00f8konomien i prosjektet, investeringer og drift, frem for formannskapet.\")\n\n6 Side 6 av 6 Det inng\u00e5s ikke avtale med grunneierne av gnr. 22, bnr. 1 om avst\u00e5else av grunn til kunstgressbane p\u00e5 M\u00e5na. Milj\u00f8messige konsekvenser: Grunnervervet medf\u00f8rer ingen direkte milj\u00f8messige konsekvenser. Arealet ligger innenfor omr\u00e5de som er avsatt til offentlig bruk i arealdelen til kommuneplanen. \u00d8konomiske konsekvenser: Avtaleforslaget inneb\u00e6rer at kommunen skal betale kr I tillegg kommer avgifter/gebyrer til oppm\u00e5ling, tinglysing etc. slik at samlet utgift blir ca. 4 mill. kr. Skogen p\u00e5 eiendommen tilfaller kommunen og vil gi en inntekt ved salg av trevirke som skal avvirkes. Inntekt for dette er forel\u00f8pig ukjent. Utgiftene til ervervet forutsettes dekket av bevilgningen til kunstgressbanen. Vurdering: R\u00e5dmannen har ingen kommentarer til saken utover det som framg\u00e5r av saksframlegget for \u00f8vrig og anbefaler at avtalen blir godkjent. Konklusjon: Avtaleforslaget om grunnerverv godkjennes R\u00e5dmannen i Frogn, 27. mars 2009 Vedlegg: 1. Avtaleforslag undertegnet av grunneierne. 2. Kartkopi som viser arealet F\u00f8lgende dokumenter ligger p\u00e5 saken: Dr\u00f8bak, den 29. mai Guro Merlid Personal, organisasjon og politiske tjenester\n\n\n\n RIS\u00d8R KOMMUNE M\u00f8teprotokoll skal godkjennes i bystyrets m\u00f8te 21. februar Utvalg: Bystyret M\u00f8tested: R\u00e5dhuset Dato: 24.01.2002 Tidspunkt: 18:00-22:50 F\u00f8lgende medlemmer meldte forfall: Harald Paulsen, Lars\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4bd85f3-5aeb-43be-a905-c55cee2d9c5d"} +{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2011/02/hangle-dager.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:57Z", "text": "\n\n## mandag, februar 21, 2011\n\n### hangle-dager\u2026\n\nvi hangler fremdeles jeg og mikael\u2026\n\nmikael har v\u00e6rt til og fra skolen den siste uken,\n\nslapp og tr\u00f8tt\u2026og med en feber som kommer og g\u00e5r\u2026\n\nher er 3 bilder fra i g\u00e5r:)\n\n\n\n\n\nlitt opp og ned med hum\u00f8ret som dere ser:)\n\nvi kommer sterkere tilbake etterhvert\\!\\!\\!\n\n09:55 \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nSnuskebassa sa...\n\nGod bedring\\! Snart er dere p\u00e5 topp begge to :-))\n\n 21 februar, 2011 10:14 \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nFortsatt god bedring\\! \n\u00c5 g\u00e5 \u00e5 hangle er ikke noe g\u00f8y, jeg vet ;) \nN\u00e5 skal jeg sparke igang mitt maskineri og f\u00e5 unna litt av dagens gj\u00f8rem\u00e5l. S\u00e5 f\u00e5r jeg heller finne sofa'n igjen etterp\u00e5 :P \n \nGo' dag\\! \n \nKlem\n\n 21 februar, 2011 11:40 \n\n \n..fine bilder - fortsatt god bedring\\! \n \nHa en morsom mandag\\! \n \nSmilKKann\n\n 21 februar, 2011 15:51 \n\n\n\n\n\nJorid \u2665 Noe p\u00e5 Hjertet sa...\n\nGod bedring til dere :) S\u00e5 fine bilder Tara, som alltid. \n \nGODKLEM\n\n 21 februar, 2011 19:51 \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael... \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme... \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel... \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet... \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme... \n \n \n Fine \u00f8yeblikk fra ferien i Lilleputthammer \n\n - Marsipan og smilefjes\n \n \n \n Sol p\u00e5 bordet \n\n - Hellig Lykke\n \n \n \n \n \n \"Beste dagen min\\!\" \n\n - Eva\\`s lille hj\u00f8rne\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b10b7ef1-ce89-4cd7-bbe3-8498754d48c0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/SKUP-prisen-til-VG-journalister-513024b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:29:51Z", "text": "# SKUP-prisen til VG-journalister\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:03\n\nPublisert: 20.mar.2004 23:42\n\n \nVG-journalistene Rolf J. Wider\u00f8e og Tor Strand vant den store SKUP-prisen for 2003. SKUP (Stiftelsen for en kritisk og unders\u00f8kende presse) er norsk presses svar p\u00e5 Oscar-utdelingen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet ble kvinnedominans under \u00e5rets SKUP-utdeling l\u00f8rdag kveld. \u00c5tte av tolv prisvinnere var kvinner. Aftenposten fikk diplom, mens VG vant den store SKUP-prisen. De fem diplomene og selve SKUP-prisen som deles ut for uts\u00f8kt journalistikk, henger sv\u00e6rt h\u00f8yt. Blant prisvinnerne var Aftenposten-journalistene Anne Hafstad og Siri Gedde-Dahl, som fikk diplom for den s\u00e5kalte \u00abHelse S\u00f8r-saken\u00bb. Den store SKUP-prisen gikk imidlertid til VG, for avsl\u00f8ringene rundt Lucia-stiftelsene. Bak disse avsl\u00f8ringene sto journalistene Rolf j. Wider\u00f8e og Tor Strand. VG har i en rekke artikler skrevet om at medarbeidere i Lucia-stiftelsen har v\u00e6rt involvert i volds\u2014 og narkotikaforbrytelser, samtidig som flere i ledelsen i stiftelsen var siktet eller d\u00f8mt for konkurskriminalitet.Shapour Ezazi, broren til den bedragerisiktede Lucia-sjefen Sharok Ezazi, ble tidligere denne m\u00e5neden d\u00f8mt for \u00e5 ha kommet med drapstrusler mot en av VG-journalistene som jobbet med Lucia-saken.I alt var det sendt inn 58 bidrag, hvorav 38 var laget av redaksjoner i Oslo. 35 av 58 bidrag kom fra fra aviser, 15 fra TV, 4 fra radio, to b\u00f8ker og ett fra ukepressen og ett fra fagpressen.Vinnerne av SKUP-prisen f\u00e5r 50.000 kroner og SKUP-kuben, som er laget av Synn\u00f8ve Korssj\u00f8en fra R\u00f8ros.\n\n## Tidligere vinnere:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42d88e32-0012-4232-8b72-2f241aa9d635"} +{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/jakt-og-fiske/jaktlykke-helga-mari-tessem-9788241908552", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:35Z", "text": "| Illustrat\u00f8r: | Tessem, Helga-Mari |\n| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n##### Omtale Jaktlykke\n\n Endelig en jaktbok skrevet av en kvinne\\! Kvinner jakter ikke annerledes enn menn - men de forteller annerledes. Mens en mann vil skryte av hvordan han bar slaktet hjem p\u00e5 sine brede skuldre, vil Helga-Mari Tessem si deg hvor vanskelig det egentlig er \u00e5 buksere en hjort inn i bagasjerommet p\u00e5 en SUV n\u00e5r man er alene. Med forfriskende \u00e6rlighet forteller hun om sitt liv p\u00e5 jakt etter den sky hjorten i Vestlandets bratte fjellsider - fra de f\u00f8rste jaktturene med l\u00e5nt rifle i det mannsdominerte jegermilj\u00f8et p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet til jaktlykken i dagens Norge. Dette er en bok som vil inspirere og hjelpe alle nye og vordende jegere - og f\u00e5 det til rykke i avtrekksfingeren hos de gamle og erfarne. Krydret med sm\u00e5 pussigheter og observasjoner fra en kvinnelig jegers \"hverdag\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b47ac1a-b792-4ee7-a115-16192d1114f0"} +{"url": "http://saltenposten.no/sport/nyheter/fikk-ansvar-for-arctic-race/19.8925", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:12Z", "text": "## Fikk ansvar for Arctic Race\n\n\n\nFIKK ANSVARET. Ordf\u00f8rer J\u00f8rn Stene til h\u00f8yre gav ansvaret for prosjektledelsen knyttet til Arctic Race til Kristian Amundsen. Her med trofeet som allerede er p\u00e5 plass p\u00e5 Fauske. Foto: Arild Bj\u00f8rnbakk\n\nFormannskapet har gitt Kristian Amundsen ansvaret for at det blir folkefest n\u00e5r Arctic Race of Norway starter fra Fauske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "717a3d82-61c0-4b19-999d-6318d7f4b15d"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2787291/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:21Z", "text": " 10 Ellen Karoline Henriksen, Fysisk institutt Elevene skal kunne \uf0b7 analysere ulike matematiske modeller for en fysisk situasjon, med og uten digitale verkt\u00f8y, og vurdere hvilken modell som beskriver situasjonen best \uf0b7 Ansl\u00e5 usikkerhet i innsamlede m\u00e5ledata, og regne ut usikkerheten i det endelige resultatet \uf0b7 Vurdere begrensninger i valgt metode og utstyr, og foresl\u00e5 forbedringer og videreutvikling av fors\u00f8ket Ny l\u00e6replan i fysikk (VGS): :\") \n\n 11 Ellen Karoline Henriksen, Fysisk institutt Noen \"slagord\" som er / har v\u00e6rt i bruk om laboratoriearbeid: -\u00c5 l\u00e6ra ved \u00e5 gjera -Vitenskapelig tenke- og arbeidsm\u00e5te \n\n 12 Ellen Karoline Henriksen, Fysisk institutt Hva sier unders\u00f8kelser om praktisk arbeid i skolens naturfag? -FUN-unders\u00f8kelsen (se denne) viste at fysikkelever i norsk VGS ikke s\u00e5 p\u00e5 eksperimenter som spesielt viktig eller karakteristisk for fysikk. -Naturfagl\u00e6rere legger mindre vekt p\u00e5 undervisning i naturvitenskapelig metode enn det l\u00e6replanen skulle tilsi. -Relativt f\u00e5 l\u00e6rere framhever l\u00e6ring av naturvitenskapelig metode som en viktig m\u00e5lsetning for praktisk arbeid. -L\u00e6rere bruker sjelden \"\u00e5pne\" \u00f8velser der elevene m\u00e5 finne framgangsm\u00e5ten selv. viste at fysikkelever i norsk VGS ikke s\u00e5 p\u00e5 eksperimenter som spesielt viktig eller karakteristisk for fysikk. -Naturfagl\u00e6rere legger mindre vekt p\u00e5 undervisning i naturvitenskapelig metode enn det l\u00e6replanen skulle tilsi. -Relativt f\u00e5 l\u00e6rere framhever l\u00e6ring av naturvitenskapelig metode som en viktig m\u00e5lsetning for praktisk arbeid. -L\u00e6rere bruker sjelden \u00e5pne \u00f8velser der elevene m\u00e5 finne framgangsm\u00e5ten selv..\") \n\n 21 Ellen Karoline Henriksen, Fysisk institutt Kind anbefaler at elevene f\u00e5r st\u00f8rre kontroll over eksperimentene. Flere \u00e5pne fors\u00f8k\\! Punkter som burde v\u00e6rt utdypet i l\u00e6replanen: -Hva som menes med \"holdbare data\" -Hva som kjennetegner vitenkapelige forklarings- modeller, og rollen til eksperimenter i forhold til disse -Hvordan forklaringsmodeller testes og utvikles -Hvordan naturvitenskapelige forklaringsmodeller ikke er \"sanne\" eller \"usanne\", men m\u00e5 vurderes ut fra ulike former for \"evidens\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e59fbd0-0573-44ee-bbac-4d7e3c73cb7d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Sider_med_kildemaler_som_bruker_ugyldige_parametre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:45Z", "text": "Parameteret `????=` st\u00f8ttes ikke av malen\n\nCS1-kildemaler gir denne feilmeldingen n\u00e5r kildemalen inneholder parametere (`|parameternavn=`) som ikke gjenkjennes av modulen. Typisk, for\u00e5rsakes dette av skrivefeil.\n\nMed de gamle kildemalene var det mulig \u00e5 inkludere informasjon innenfor malen som rett og slett ble ignorert som ukjente parametere. De Lua-baserte CS1-kildemalene ignorerer ikke ukjente parametere, men rapporterer dem. Form\u00e5let med kildemalen er \u00e5 gi en identifikasjon av kilden, ikke fungere som et oppbevaringssted for noter og tilh\u00f8rende informasjon.\n\nFor \u00e5 l\u00f8se denne feilen, forsikre deg om at parameternavnet er riktig stavet, og at der ikke finnes tegn utenom mellomrom mellom parameterets navn og den f\u00f8rende vertikalstreken (`|`) eller etterf\u00f8lgende erliktegn (`=`).\u00a0En liste over gyldige parametere finnes p\u00e5 de respektive malene som er brukt, slik som `{{kilde www}}`, `{{kilde bok}}`, etc. Vurder om informasjonen i et ugyldig parameter kan flyttes til et mer passende parameter, eller til et avsnitt p\u00e5 artikkelens diskusjonsside for bevaring.\n\nFor parametere som ofte staves feil, vurder \u00e5 legge dette inn p\u00e5 listen over vanlige feilstavede parameternavn.\n\nSider med denne feilen plasseres automatisk i Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre.^(\\[a\\])\n\n-----\n\nDe fleste av CS1-feilmeldingene er synlige for alle lesere, mens noen er skjult. Brukere som \u00f8nsker \u00e5 se alle feilmeldinger kan oppdatere sine common eller skin med f\u00f8lgende linje:\n\n`.citation-comment {display: inline !important;} /* show all Citation Style 1 error messages */`\n\nSelv med denne css-en installert, kan det v\u00e6re at eldre sider i Wikipedias cache ikke har blitt oppdatert til \u00e5 vise disse endringene, selv om siden er listet i en av sporingskategoriene. En nullredigering vil l\u00f8se dette problemet.\n\n \n1. **^** Sider i Bruker-, Diskusjon-, Brukerdiskusjon-, Wikipedia-diskusjon-, Fildiskusjon-, Maldiskusjon-, Hjelpdiskusjon-, Kategoridiskusjon-, Portaldiskusjon-, Moduldiskusjon- eller MediaWiki-diskusjon-navnerommet inkluderes ikke i sporingskategoriene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4f42675-7c40-44e4-b8dd-f4ce3e5610a6"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleboeker/Smaaskolen/Matematikk-62/I9788279970934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:27:48Z", "text": "L\u00e6reverket best\u00e5r av 9 emnehefter. Oppgavene er laget for \u00e5 finne ut av noe, temaer knytter regning til andre fag og til den praktiske virkeligheten. Verket kan brukes som et komplett verk, eller heftene kan brukes separat som supplement til andre verk. Haugenboks omtale L\u00e6reverket best\u00e5r av 9 emnehefter. Oppgavene er laget for \u00e5 finne ut av noe, temaer knytter regning til andre fag og til den praktiske virkeligheten. Verket kan brukes som et komplett verk, eller heftene kan brukes separat som supplement til andre verk. \n\n### Forlagets omtale:\n\nP\u00e5 skolen er vi blitt vant til \u00e5 regne, - for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 regne. I MATEMAMATIKK er oppgavene laget for \u00e5 finne ut av noe: Temaer knytter regning til andre fag, og den praktiske virkeligheten. Det virker motiverende. L\u00e6restoffet er delt inn i emnehefter - fordi Kunnskapsl\u00f8ftet (L 06) har forlatt \u2026 LES MER \"spiralprinsippet\" der emner er fordelt p\u00e5 trinn, og blir gjentatt - for \u00e5 kunne fordype seg i ett emne av gangen - uten \u00e5 m\u00e5tte haste videre til enda noe nytt - for at alle i en klasse skal jobbe med samme emne - og finne stoff tilpasset ulikt behov og niv\u00e5 Utenlandske skoler har lenge brukt denne pedagogiske tiln\u00e6rmingen ut fra prinsippet om at det er lett \u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskap som l\u00e6res fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Med utgangspunkt i L06 best\u00e5r verket MATEMATIKK av f\u00f8lgende emnehefter: 1. Tall og algebra, 2. Br\u00f8k og prosent 3. Geometri 4. Ligninger og ulikheter, 5. Matematikk i dagliglivet, 6. Statistikk, sannsynlighet og funksjoner 7. Excel-knekkeren 8. Repetisjon, eksamenstrening og oppgaver (10. trinn) 9. L\u00e6rerens bok: emnepr\u00f8ver og heldagspr\u00f8ver Vi anbefaler at heftene benyttes i denne rekkef\u00f8lgen, men hver skole st\u00e5r naturligvis fritt til \u00e5 velge. I tillegg best\u00e5r verket av ressurssiden www.matematikk.lmf.no. Ressurssiden inneholder et rikt utvalg enkeltoppgaver, oppgavesett til hjemmeregning, emnepr\u00f8ver, heldagspr\u00f8ver for alle \u00e5rstrinn, lenkesamling samt annen aktuell informasjon. MATEMATIKK brukes som et komplett verk, men dere kan ogs\u00e5 benytte ett eller flere hefter som et supplement til et annet verk. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets P\u00e5 skolen er vi blitt vant til \u00e5 regne, - for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 regne. I MATEMAMATIKK er oppgavene laget for \u00e5 finne ut av noe: Temaer knytter regning til andre fag, og den praktiske virkeligheten. Det virker motiverende. L\u00e6restoffet er delt inn i emnehefter - fordi Kunnskapsl\u00f8ftet (L 06) har forlatt \"spiralprinsippet\" der emner er fordelt p\u00e5 trinn, og blir gjentatt - for \u00e5 kunne fordype seg i ett emne av gangen - uten \u00e5 m\u00e5tte haste videre til enda noe nytt - for at alle i en klasse skal jobbe med samme emne - og finne stoff tilpasset ulikt behov og niv\u00e5 Utenlandske skoler har lenge brukt denne pedagogiske tiln\u00e6rmingen ut fra prinsippet om at det er lett \u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskap som l\u00e6res fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Med utgangspunkt i L06 best\u00e5r verket MATEMATIKK av f\u00f8lgende emnehefter: 1. Tall og algebra, 2. Br\u00f8k og prosent 3. Geometri 4. Ligninger og ulikheter, 5. Matematikk i dagliglivet, 6. Statistikk, sannsynlighet og funksjoner 7. Excel-knekkeren 8. Repetisjon, eksamenstrening og oppgaver (10. trinn) 9. L\u00e6rerens bok: emnepr\u00f8ver og heldagspr\u00f8ver Vi anbefaler at heftene benyttes i denne rekkef\u00f8lgen, men hver skole st\u00e5r naturligvis fritt til \u00e5 velge. I tillegg best\u00e5r verket av ressurssiden www.matematikk.lmf.no. Ressurssiden inneholder et rikt utvalg enkeltoppgaver, oppgavesett til hjemmeregning, emnepr\u00f8ver, heldagspr\u00f8ver for alle \u00e5rstrinn, lenkesamling samt annen aktuell informasjon. MATEMATIKK brukes som et komplett verk, men dere kan ogs\u00e5 benytte ett eller flere hefter som et supplement til et annet verk. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "246df42a-ad9b-4ad7-b0e1-620918594210"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Hagerup_Krag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:36Z", "text": "Kragst\u00f8tten av Gustav L\u00e6rum ble laget i 1909 og ser ut over Oslo og Oslofjorden.\n\n**Hans Hagerup Krag** (f\u00f8dt 9. august 1829 i Grong, d\u00f8d 8. mai 1907 i Kristiania) var mest kjent som vegdirekt\u00f8r i perioden 1874 til 1903.^(\\[1\\])\n\nEtter Krigsskolen og ingeni\u00f8rdiplom fra Den milit\u00e6re h\u00f8yskole i 1852, var Lt. Krag vegingeni\u00f8r og den som i 1857 stakk ut ruten for Geirangervegen. Kapt. Krag var deretter vegdirekt\u00f8r for nasjonens vegvesen 1874 til 1903 og opptatt av \u00e5 legge tilrette for \u00abBilismens fremvekst\u00bb. Han var sentral ved etableringen av Haukelivegen mellom Telemark og Odda, ved Strynefjellsveien i 1894, og lanserte i 1896 planene for Sognefjellsvegen (stukket 1902). Han var sentral ogs\u00e5 ved bygging av veiene til Holmenkollen (1887) og Voksenkollen.\n\nFra 1899 begynte Krag utbedring av veistrekninger med tanke p\u00e5 biltrafikk etter at de f\u00f8rste bilene ble innf\u00f8rt til landet p\u00e5 1890-tallet. Krag vil selv pr\u00f8ve det nye transportmiddelet og vise hva det dugde til: I 1901 gjennomf\u00f8rte han en ber\u00f8mt kj\u00f8retur mellom Otta og \u00c5ndalsnes - fylkesmannen ga tillatelse til kj\u00f8ringen med en maksimal hastighet p\u00e5 15 km/t. Turen fra Otta til \u00c5ndalsnes tok ni timer. Bilen br\u00f8t sammen p\u00e5 tilbaketuren, og ble tauet fra Domb\u00e5s til Otta der den ble fraktet med tog til Oslo.^(\\[2\\]\\[3\\])\n\nI 1868 etablerte han Den Norske Turistforening (\u00e6resmedlem 1897) og var ellers opptatt av \u00e5 fremme friluftsliv. Han var opptatt av teknologiske nyvinninger (benyttet blant annet et p\u00e5 den tiden innovativt \u00abinterkom-anlegg\u00bb). Han oppfant \u00abt\u00f8nnekjerren\u00bb (t\u00f8nne erstattet kjerrens to hjul), som ikke ble spesielt utbredt.\n\nHan var s\u00f8nn av presten Hans Peter Schnitler Krag (1794\u20131855) og Hermana Thomine Rognebye (1798\u20131878), og hadde flere kjente br\u00f8dre (se Krag (slekt)). I 1861 giftet han seg i Stavanger med Anna Marie Petersen (1843\u20131919). Idrettspresident Hjalmar Krag (1867\u20131954) var deres s\u00f8nn.\n\n1. **^** Hans Hagerup Krag i Store norske leksikon.\n2. **^** Bj\u00f8rnland, Dag (1989): *Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-\u00e5rsjubileum 1864-1989.* Utgitt av Vegdirektoratet.\n3. **^** H\u00e5kon Gundersen: *Samferdsel i Norge.* Oslo: Samlaget, 1983.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e54670-6474-445b-be8e-c6ed446b6452"} +{"url": "https://snl.no/Gabriele_D%27Annunzio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:15Z", "text": "# Gabriele D'Annunzio\n\nGabriele D'Annunzio, italiensk forfatter; tilh\u00f8rte den retning i italiensk litteratur som kalles dekadentismen, debuterte som lyriker 16 \u00e5r gammel. Hans sterke nasjonalf\u00f8lelse kommer til uttrykk i hans forfatterskap under den f\u00f8rste verdenskrig, og han deltok b\u00e5de i marinen og i flyv\u00e5penet. I september 1919 ledet han et korps av frivillige for \u00e5 fremtvinge at byen Fiume skulle bli italiensk. Da dette skjedde i 1924, fikk han tittelen fyrste av Montenevoso. Mussolini var for ham den som satte hans egne politiske ideer ut i livet.\n\nD'Annunzios historiske og kulturelle betydning best\u00e5r i hans evne til \u00e5 oppfange samtidens nye kunstneriske retninger i Europa. Han l\u00e6rte av Schopenhauer, Wagner og Nietzsche, var som lyriker p\u00e5virket av de gamle latinske og av renessansens diktere s\u00e5 vel som av Baudelaire og Carducci, og som romanforfatter av Maupassant, Bourget og de store russerne. Men de stadig nye impulsene og temaene ble til et utvendig artistisk ornament og avsl\u00f8rte hans manglende evne til \u00e5 g\u00e5 i dybden i sin diktning. Skuespillene *La Citt\u00e0 morta* (1898) og *Francesca da Rimini* (1902) er mer lyriske verker enn egentlig teaterstykker. Som romanforfatter stod han sentralt i italiensk litteratur med bl.a. *Il Trionfo della morte* (1894, norsk overs. D\u00f8dens triumf, 1901). *Il Fuoco* (1899) skildrer hans kj\u00e6rlighetsforhold til Eleonora Duse. Hans fortjeneste best\u00e5r s\u00e6rlig i et fremragende spr\u00e5klig og stilistisk uttrykk med sjelden sans for det musikalske, maleriske og stemningsskapende. B\u00e5de i sitt liv og i sitt forfatterskap fremtrer D'Annunzio som den artistiske skj\u00f8nnhetsdyrker, kynisk og raffinert, den yppige sanselighets representant.\n\nDiktet *Poema paradisiaco* (1893), dramaet *La figlia di Jorio* (1904) og diktsamlingen *Alcyone* (tredje bind av *Laudi*, 1904) representerer noe av det beste i hans produksjon sammen med noen av hans senere b\u00f8ker, som for en stor del har form av dagb\u00f8ker: *Contemplazione della morte* (1912), *Notturno* (1921). De fleste av hans romaner og en rekke dramaer er oversatt til norsk, dansk eller svensk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aardal, Jorunn & Fehr, Drude von der. (2009, 14. februar). Gabriele D'annunzio. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gabriele\\_D%27Annunzio.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "422c9ee2-dba9-40bf-8f5d-5021d74237cc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/br%C3%B8nnboring-varmepumpe-slevik-fredrikstad/135376", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:56Z", "text": "# Anbud Br\u00f8nnboring varmepumpe slevik fredrikstad \n\nRegistrert Dato: Torsdag 24. Februar 2011\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 boring av aktiv br\u00f8nn ca 170m. Ligger klart 2 stk 110mm r\u00f8r inn i huset, ligger ca 1,5m under sprengmasse, ca 1m fra der jeg \u00f8nsker br\u00f8nnen. Maks 2-3 m til grunnfjell der br\u00f8nnen \u00f8nskes. Det er kun benyttet 30 graders bend for enklere gjennomf\u00f8ring av \"r\u00f8r\" til varmepumpe. Ca 35meter fra br\u00f8nn til varmepumpe plassering inne i huset. Huset er for\u00f8vring tiln\u00e6rmet ferdig bygd. Prisen skal inkludere alt som m\u00e5tte gj\u00f8res for at r\u00f8rlegger skal kunne koble dette til varmepumpe merke Vailant. Tror det m\u00e5 graves noe for \u00e5 f\u00e5 r\u00f8rene som g\u00e5r ned i br\u00f8nnen inn i de 110mm som ligger klare. Disse 110mm ligger siden av kloakk,str\u00f8m telefon ledning i bakken.\n\n**Br\u00f8nnboring\n\n**Boring, Br\u00f8nn, Pris, R\u00f8rlegger, Varmepumpe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c20a3f73-c234-4083-b0a4-4648cd4ee95b"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho274264/donatello-hotel-dubai-de-forente-arabiske-emirater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:54Z", "text": "### Flere glimrende valg\n\n## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekking begynner klokken kl. 14.00\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 12.00\n\nFlyplasstransport er tilgjengelig etter avtale. Kontakt hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd for mer informasjon. Byens myndigheter har vedtatt en turistavgift som innkreves p\u00e5 overnattingsstedet. Gebyret er 15 AED for f\u00f8rste soverom per natt, og \u00f8ker med 15 AED per natt per ekstra soverom. Hvis du vil ha ytterligere detaljer, kan du kontakte overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i e-postbekreftelsen.\n\n#### P\u00e5budt ved innsjekking\n\n - Kredittkort- eller kontantbetaling av depositum kreves\n - Myndighetsutstedt ID-kort med foto kreves\n - Laveste alder for innsjekking er 18\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nBarn under 18 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget uten tilsyn av en voksen.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Turistavgift: AED15 per overnattingsenhet, per natt\n\nDepositum: 100 AED per natt\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 5,000.00 AED per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 150.00 AED per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 65 AED for voksne og 35 AED for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 200 AED per kj\u00e6ledyr per natt\n\n## Donatello Hotel i Dubais vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nBarn under 18 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget uten tilsyn av en voksen.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Turistavgift: AED15 per overnattingsenhet, per natt\n\nDepositum: 100 AED per natt\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 5,000.00 AED per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 150.00 AED per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 65 AED for voksne og 35 AED for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 200 AED per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nDonatello Hotel i Dubai\n\nBra**3,0** / 5\n\n> I arrived at 3:30 in the morning, and I was given an \"upgraded\" room at the 1st floor which was next to the A/C. It was so noisy, that I could not sleep until morning. When I complaint in the morning, I was promised that I would get a new room by the time I return back in the afternoon. Surprisingly, when came back, nobody knew anything about the change, and I was told that they could offer me a new room after 2 days. Of course could not afford not to sleep for 2 for nights, and when I requested my money back to go to another hotel, they managed to find a room to stay.\n\nDonatello- Bueno\n\n> The rooms show a little wear, but the bathroom was huge with a separate tub and shower. There was also a sitting room separate from the bedroom. Smoking rooms are available upon request.\n\nDonatello Hotel i Dubai\n\nUtmerket**4,0** / 5\n\nGood room size with a nice sitting area.\n\n> The bathroom do not have seperate shower room and bathtub, in my room the shower tube have a hole there and leaking water, other than this everything is good, Stuffs are very friendly and helpful. Since this is my first trip to Dubai, so the information they provide for my daily necessary is helping a lot. Breakfast is nice too, have a list of varieties, believe everyone will able find food they like. It will be nicer if fridge can a bit bigger.\n\nUtmerket**4,0** / 5\n\nClean and convenient: ROOF TOP POOL\\!\n\n> Loved the roof top pool\\! Close to SkiDubai\n\nUtmerket**4,0** / 5\n\nsmall hotel but large rooms\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee154446-8207-4848-8aa1-89abf45407ee"} +{"url": "https://www.vitusapotek.no/cosmica-deo-original-up-50ml/p/911105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:10Z", "text": "# Cosmica Deo Original UP 50ml\n\nEn effektiv, mild og transparent antiperspirant.\n\nCosmica Deo Original er en effektiv og transparent antiperspirant som er mild mot huden. 48 timer effekt. Uparfymert.\n\nEn effektiv, mild og transparent antiperspirant.\n\nCosmica Deo Original er en effektiv og transparent antiperspirant som er mild mot huden. 48 timer effekt. Uparfymert.\n\nEgenskaper \n\n| | |\n| ---------------------------- | ---------------------------- |\n| **Hvordan bruke produktet:** | For daglig bruk. |\n| **Navn:** | Cosmica Deo Original UP 50ml |\n| **Varenummer:** | 911105 |\n| **Leverand\u00f8r:** | ACO HUD NORGE AS |\n| **Merkenavn:** | Se alle\u00a0Cosmica |\n\nIngredienser \n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\naqua, aluminum chlorohydrate, propanediol, polyglyceryl-4 caprate, hydroxyethylcellulose, citric acid, triethyl citrate, sodium benzoate\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cd59938-e44b-4650-966a-a4c594b0fef1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hyllet-av-Breivik-Tiltalt-for-tre-drap-og-12-drapsforsok-i-Malm-156778b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:13Z", "text": "# Hyllet av Breivik: Tiltalt for tre drap og 12 drapsfors\u00f8k i Malm\u00f6\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 07.mai.2012 16:16\n\nPublisert: 07.mai.2012 16:16\n\n - \n \n Peter Mangs (38, i midten) ble mandag tiltalt for tre drap og 12 drapsfors\u00f8k i Malm\u00f6. FOTO: SCANPIX \n\nHan ble hyllet av massemorderen Anders Behring Breivik da han forklarte seg i retten. Om en uke m\u00e5 Peter Mangs (40) m\u00f8te for retten i Malm\u00f6.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMangs er tiltalt for tre drap og 12 drapsfors\u00f8k, skriver Sydsvenskan.se. Tiltalen ble tatt ut mandag og samtidig ble etterforskningsdokumentene offentlige.\n\nI tillegg til drap og drapsfors\u00f8k, er 40-\u00e5ringen tiltalt for \u00e5 ha skutt mot en rekke hus i Malm\u00f6 og grove trusler.\n\nHan har i flere politiavh\u00f8r nektet \u00e5 uttale seg, men overfor psykologer og ansatte i fengselet har han erkjent og n\u00e6rmest skrytt av det han har gjort, skriver Aftonbladet.se\n\n**\u2014 Jeg er ikke rasist og jeg skj\u00f8t ikke for \u00e5 drepe, skal han ha fortalt.**\n\nIf\u00f8lge tiltalen har Mangs betrodd seg til en mann. Da denne mannen senere oppfordret Mangs til \u00e5 melde seg selv for politiet, skal han ha truet mannen med \u00e5 skyte ham, hans samboer og hans datter.\n\nMangs skal ha fortalt denne mannen at det var han som skj\u00f8t en 22 \u00e5r gammel mann og en 20 \u00e5r gammel kvinne i Malm\u00f6 10. oktober 2009. Kvinnen d\u00f8de, mannen ble alvorlig skadet.\n\n## Hyllet av Breivik\n\nMangs var en av flere mistenkte eller d\u00f8mte drapsmenn som Anders Behring Breivik hyllet i sin forklaring for Oslo tingrett i april. Dette sa han blant annet om Mangs:\n\n**\u00abI mellomtiden er det viktig at flere patrioter i Norden og Europa tar ansvar som jeg har gjort, som Peter Mangs fra Malm\u00f6 har gjort (...). Det er viktig at nordiske og europeiske militante nasjonalister og nasjonalhelter som disse, blir feiret og f\u00e5r den respekten de fortjener.\u00bb**\n\nIf\u00f8lge svensk p\u00e5talemyndighet hadde Mangs flere motiver for det han skal ha gjort:\n\n\u2014 Det finnes en viss grad av fremmedfientlighet, men ogs\u00e5 annet, for eksempel aggresivitet mot personer som tidligere har v\u00e6rt d\u00f8mt for forbrytelser, sier f\u00f8rstestatsadvokat Solveig Wollstad ved det internasjonale statsadvokatkontoret i Malm\u00f6.\n\nMangs ble p\u00e5grepet for ett og et halvt \u00e5r siden, etter en langvarig og omfattende politijakt p\u00e5 den eller de som hadde skutt mot et stort antall personer. Tre av ofrene ble drept.\n\n## Nektet \u00e5 snakke i et \u00e5r\n\n\u2014 Under begynnelsen av etterforskningen medvirket den mistenkte i avh\u00f8r, men det siste \u00e5ret har han ikke \u00f8nsket \u00e5 snakke eller svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Wollstad i en pressemelding.\n\nDet eneste som Mangs har erkjent overfor politiet, er to tilfeller av skadeverk.\n\n**Svensk politi og p\u00e5talemyndighet har samarbeidet med kolleger i flere land, blant annet USA, under etterforskningen. Et 30-talls vitner er avh\u00f8rt.**\n\nIf\u00f8lge p\u00e5talemyndigheten har man et solid bevismateriale mot Mangs. Dette omfatter blant annet tekniske bevis og materiale fra data- og telefonkommunikasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50139d0d-6d12-46d2-b4f7-db56cebe227c"} +{"url": "http://argumentnett.no/2016/05/06/galakser-supermassive-sorte-hull-kjaerlighetshistorie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:58Z", "text": "# Galakser og supermassive sorte hull \u2013 en kj\u00e6rlighetshistorie\n\nDe fleste galaksene p\u00e5 nattehimmelen har et supermassivt sort hull i sitt senter. Disse parforholdene har vart i milliarder av \u00e5r, og er sterkere enn vi kan forst\u00e5.\n\nPublisert 06/05/201608/05/2016Av Argument\n\n\n\n^(M83 er ett av flere eksempler p\u00e5 galakser hvor det er observert et supermassivt sort hull. Det lysegule omr\u00e5det i sentrum av galaksen kalles galaksens \u00abbul\u00bb og er et omr\u00e5de som er ekstra tettpakket med stjerner. I sentrum av bulen skjuler det seg et bittelite, supermassivt sort hull. Bilde: Ken Crawford. \n) \nTekst: Maria Hammerstr\u00f8m \n\n\nRomansen begynte da universet fortsatt var veldig ungt. Selv de aller f\u00f8rste galaksene var i forhold med supermassive sorte hull, sorte hull som er millioner ganger mer massive enn Solen. Det kan virke som det mest naturlige forholdet i universet, som om de alltid opptrer sammen. Det er ikke mange \u00e5r siden det store sp\u00f8rsm\u00e5let var hvorvidt supermassive sorte hull i det hele tatt eksisterte eller kun var en matematisk kuriositet. I dag mener vi at disse m\u00f8rke, massive monstrene finnes i de fleste galaksene i universet. Det er i alle fall det som gjerne blir fortalt. Men det er ikke hele sannheten.\n\n**Et n\u00e6rt forhold \n**Vi mennesker har i v\u00e5re forhold en tendens til \u00e5 vokse fra hverandre og g\u00e5 v\u00e5re separate veier. Slik er det ikke med supermassive sorte hull og galakser. De vokser i takt med hverandre. Og n\u00e5r de f\u00f8rst har funnet hverandre, holder de sammen. Kanskje det er en fordel \u00e5 ha et forhold som drives av gravitasjon i stedet for lidenskap? N\u00e5r vi observerer galakser som er sammen med supermassive sorte hull, ser vi at det er et helt bestemt st\u00f8rrelsesforhold mellom massen til galaksen og massen til det supermassive sorte hullet. Uansett hvilken av disse galaksene vi ser p\u00e5, er masseforholdet omtrent det samme: Det som kalles \"bulen\" til galaksen \u2013 det mest tettpakkede omr\u00e5det av stjerner i sentrum av galaksen som omfavner det sorte hullet \u2013 er rundt tusen ganger mer massivt enn det sorte hullet i sentrum.\n\nVi kan dessverre ikke sjekke dette masseforholdet i alle de milliardene av galakser som finnes der ute. Det har vi ikke kapasitet til. Men dette masseforholdet er s\u00e5 sterkt tilstede hos de galaksene vi har studert frem til n\u00e5, at vi tror det m\u00e5 gjelde alle sammen. For hvorfor skulle det bare gjelde noen utvalgte? Denne tanken er det mange som velger \u00e5 trekke s\u00e5 langt som \u00e5 si at det derfor m\u00e5 finnes supermassive sorte hull i alle galakser. Selv der vi ikke kan se noen. S\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st romantiske er vi: Universet f\u00e5r ikke en lykkelig slutt f\u00f8r alle galakser har funnet seg et supermassivt sort hull \u00e5 kose seg med. For det er bare slik masseforholdet vil v\u00e6re oppfylt overalt. Da vil vi kunne si at det \u00e5 v\u00e6re i et forhold med et supermassivt sort hull er en essensiell del ved det \u00e5 v\u00e6re galakse.\n\n**\u00c5 veie et supermassivt sort hull \n**Trenger vi egentlig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 opptatt av hva slags forhold galakser og supermassive sorte hull har? Er ikke dette bare en form for kosmisk sladder? Det har faktisk en funksjon. Det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le massen til supermassive sorte hull. Spesielt de som er langt unna. Her kommer det unike masseforholdet til v\u00e5r redning\\! For dersom masseforholdet viser seg \u00e5 gjelde universelt, kan vi bruke dette til \u00e5 finne de etterlengtede massene. Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 m\u00e5le en annen fysisk st\u00f8rrelse som er lettere \u00e5 m\u00e5le, nemlig hastighetene til stjernene som g\u00e5r i baner i bulen til galaksen. Disse hastighetene avsl\u00f8rer hva massen til bulen er, og dermed kan vi bruke det oppdagede masseforholdet til \u00e5 finne massen til det supermassive sorte hullet\\! Men hvorfor trenger vi \u00e5 vite hvor massive supermassive sorte hull er? For \u00e5 finne ut hvordan galakser og supermassive sorte hull kan ha funnet hverandre og utviklet seg, lager astrofysikere simuleringer basert p\u00e5 teoretiske modeller. Var det kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk? Og hvordan har galaksene og de supermassive sorte hullene p\u00e5virket hverandre i tiden etterp\u00e5?\n\n> S\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st romantiske er vi: Universet f\u00e5r ikke en lykkelig slutt f\u00f8r alle galakser har funnet seg et supermassivt sort hull \u00e5 kose seg med.\n\nAstrofysikerne putter forskjellige tall inn i datamaskinene sine og ser hva som skjer. Hva slags galakser og sorte hull simuleringen ender opp med \u00e5 gi dem, er avhengig av hvilke tall de puttet inn i den teoretiske modellen. \u00c5 bestemme st\u00f8rrelsene til en stor mengde supermassive sorte hull gjennom observasjoner er avgj\u00f8rende for \u00e5 vite hva slags galakser og supermassive sorte hull simuleringene burde reprodusere. Dette kan vi bruke til \u00e5 sjekke hvilken av de teoretiske modellene som er riktig. Resultatet? En viktig bit faller p\u00e5 plass for v\u00e5r forst\u00e5elsen av hvordan universet har utviklet seg til \u00e5 bli slik det er i dag. Og kanskje vil vi klare \u00e5 finne svaret p\u00e5 g\u00e5ten om hvorfor masseforholdet mellom galakser og supermassive sorte hull alltid er det samme? Men for \u00e5 gj\u00f8re dette, m\u00e5 vi f\u00f8rst vite om masseforholdet vi vil bruke faktisk gjelder universelt.\n\n**Single galakser til besv\u00e6r \n**Det mystiske masseforholdet peker i retning av at alle galakser burde v\u00e6re i forhold med hvert sitt supermassive sorte hull. Men akkurat som hos mennesker, er det ikke alle galakser som ser ut til \u00e5 v\u00e6re i et forhold. Enten er disse galaksene faktisk single, alts\u00e5 uten et supermassivt sort hull, eller s\u00e5 er det som vi h\u00e5per mest p\u00e5, nemlig at tilsynelatende single galakser faktisk er involvert i s\u00e5 hemmelighetsfulle forhold at de skjuler sine supermassive sorte hull fra oss. Da vil det fortsatt v\u00e6rt h\u00e5p om at det etterlengtede masseforhold gjelder universelt, selv om det ikke ser s\u00e5nn ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast. Problemet er at vi hovedsakelig finner supermassive sorte hull hos de mest massive galaksene, for her er de lettere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Jo st\u00f8rre galakse, desto st\u00f8rre supermassivt sort hull. Hvor lite kan et supermassivt sort hull v\u00e6re f\u00f8r vi ikke lenger kan f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 det? Og vil masseforholdet gjelde for supermassive sorte hull av absolutt alle st\u00f8rrelser?\n\nI fjor oppdaget astronomer det minste supermassive sorte hullet vi har sett s\u00e5 langt. Dette sorte hullet f\u00f8lger det magiske masseforholdet rimelig bra. Men vi har funnet for f\u00e5 galakser med sm\u00e5 supermassive sorte hull til \u00e5 kunne trekke noen konklusjoner. Og ettersom jakten p\u00e5 dem er s\u00e5 vanskelig, vil det ta lang tid \u00e5 finne ut om st\u00f8rrelsesforholdet er universelt eller ikke. Uavhengig av hva svaret viser seg \u00e5 bli, ser vi at universet er fylt med kj\u00e6rlighetshistorier om galakser og supermassive sorte hull som har funnet hverandre. Ved \u00e5 studere mange flere av dem, kan vi kanskje finne ut hemmeligheten som ligger bak deres solide forhold.\n\n \n*Maria Hammerstr\u00f8m er masterstudent i astrofysikk ved UiO, grafisk designer p\u00e5 Realfagbiblioteket, blogger p\u00e5 www.astromaria.no og nyansatt hos Ny Vitenskap.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d0de8b2-10ff-4f4a-b237-96aff1cd489d"} +{"url": "http://www.askim.kommune.no/postlisteinnsyn.349620.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:27Z", "text": "| Askim | | 4 |\n\n\n\n# Direkte innsyn\n\nLytt \n\nHer kan du som borger\u00a0se dokumenter som kommer inn til kommunen\u00a0i fulltekst, ogs\u00e5 kalt direkte innsyn.\n\nDu kan ogs\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 dokumenter og saker, og se innholdet i fulltekst. Det som er unntatt offentlighet er i utgangspunktet\u00a0ikke tilgjengelig, jf. Offentlighetsloven.\n\nP\u00e5 samme side vil de politiske saksdokumentene ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelige\u00a0i fulltekst.\n\nPostlistene vil fjernes/slettes automatisk etter 90 dager.\n\n22.04.15 | Oppdatert 16.09.15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3656c9a7-07fb-4b06-8683-1a659af023e2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Torbjorn-Roe-Isaksen-er-inhabil-i-muslimskolesaken-91819b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:59:30Z", "text": "# Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen er inhabil i muslimskolesaken\n\nKaren Tjernshaugen\n\nOppdatert: 11.apr.2014 18:14\n\nPublisert: 11.apr.2014 15:37\n\n \n - \n \n \"Sikker p\u00e5 det? Da gj\u00f8r du dette til en politisk sak, og du vet vi ikke kan ta klagen til f\u00f8lge. Det vil kun forlenge en d\u00e5rlig sak for oss\", skrev Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen i tekstmeldingen som n\u00e5 har gjort ham innhabil. FOTO: Ingar Storfjell \n\nUtdanningsministeren m\u00e5 erstattes av settestatsr\u00e5d etter SMS-tabbe.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTorbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) har sagt fra til statsminister Erna Solberg at han ikke kan ta en beslutning i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt M\u00f8dre for muslimsk grunnskole skal f\u00e5 lov til \u00e5 opprette en friskole i Oslo.\n\n\u00c5rsaken er en tekstmelding han sendte skolebyr\u00e5d Anniken Hauglie i Oslo torsdag etter at hun hadde sagt til Aftenposten at hun ville klage inn godkjenningen til Utdanningsdirektoratet.\n\n**\"Sikker p\u00e5 det? Da gj\u00f8r du dette til en politisk sak, og du vet vi ikke kan ta klagen til f\u00f8lge. Det vil kun forlenge en d\u00e5rlig sak for oss\", skrev Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen i tekstmeldingen til Hauglie.**\n\n\u2014 Det var en d\u00e5rlig vurdering av meg \u00e5 svare p\u00e5 den m\u00e5ten, uten \u00e5 tenke p\u00e5 at jeg kunne bli inhabil. Derfor har jeg varslet Statsministerens kontor om at jeg \u00f8nsker \u00e5 fratre i denne saken, og at det blir oppnevnt en settestatsr\u00e5d for \u00e5 behandle eventuelle klager, sier R\u00f8e Isaksen til VG.\n\n## Krevde ny vurdering\n\nKunnskapsministeren sier til Aftenposten at han mener han selv er inhabil eller p\u00e5 grensen til inhabil, og at det ikke er n\u00f8dvendig med noen n\u00e6rmere juridisk vurdering av dette.\n\n\u2014 Det jeg mente \u00e5 uttrykke var at jeg har g\u00e5tt veldig grundig inn i saken og at det er en vanskelig sak. Men jeg gikk inn og ga en vurdering som kan s\u00e5 tvil om min habilitet, sier R\u00f8e Isaksen.\n\n**Utdanningsdirektoratet har i utgangspunktet gitt den omstridte skolen tillatelse til oppstart, men flere politikere i hovedstaden har protestert.**\n\n\n\nLeder i utdanningskomiteen Trond Giske (Ap) mener det er rart at R\u00f8e Isaksen tror at muslimskolesaken ikke skal v\u00e6re en politisk sak.\n\nOlav Olsen\n\n\u2014 Kl\u00f8neteLederen i Utdanningskomiteen p\u00e5 Stortinget, Trond Giske (Ap), sier til Aftenposten at mener m\u00e5ten R\u00f8e Isaksen har opptredt i denne saken er oppsiktsvekkende.\n\n**- Det som er oppsiktsvekkende med SMS'en er ikke at han rotet det til for seg selv, for det er jo egentlig bare kl\u00f8nete. Men det at han pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 at saken skal komme til behandling p\u00e5 hans bord er det mest oppsiktsvekkende. Han vil ikke at saken skal bli politisk, men det er jo ikke noe som er mer politisk enn dette med muslimsk skole, sier Giske til Aftenposten.**\n\nTrond Giske mener R\u00f8e Isaksens tekstmelding er et tegn p\u00e5 at Regjeringen mener de har en d\u00e5rlig sak.\n\n\u2014 Grunnen til at de har en d\u00e5rlig sak er at dette er d\u00e5rlig integreringspolitikk, og det er spesielt paradoksalt at meldingen kommer samme dag som de legger frem et lovfroslag som gj\u00f8r det enda lettere \u00e5 starte privatskoler. If\u00f8lge forslaget blir det enda st\u00f8rre skj\u00f8nnsmulighet til \u00e5 godkjenne saker, og da m\u00e5 kunnskapsministeren g\u00e5 inn i det og forsvare H\u00f8yres syn p\u00e5 at en utvikling med flere og flere privatskoler er riktig.\n\nH\u00f8yres medlem i Utdanningskomiteen, Henrik Asheim, mener Giskes kritikk er merkelig, i og med at det er det samme regelverket som blir praktisert n\u00e5.\n\n\u2014 I 2009 godkjente den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen en muslimsk privatskole, selv om den aldri ble startet opp. Dette er ikke ny praksis, sier Asheim til NRK i kveld.\n\n## M\u00e5 ha settestatsr\u00e5d\n\nBlant dem som klagde var skolebyr\u00e5den. Hun sa til Aftenposten onsdag at hun krevde en vurdering fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.\n\n\u2014 Jeg kommer til \u00e5 sende inn en klage til Utdanningsdirektoratet p\u00e5 godkjenningen av s\u00f8knaden fra \u00abM\u00f8dre for muslimsk grunnskole\u00bb. Her vil jeg vektlegge at det er det samme organisatoriske milj\u00f8 som har s\u00f8kt om \u00e5 starte skolen som i 2001-2004 drev Urtehagen-skolen som kollapset, sa skolebyr\u00e5d i Oslo Anniken Hauglie (H) til Aftenposten.\n\n**Om Utdanningsdirektoratet opprettholder sin godkjenning av en muslimsk barne- og ungdomsskole i Oslo, havner klagen i utgangspunktet automatisk p\u00e5 bordet til kunnskapsministeren.**\n\nMen n\u00e5 som han har erkl\u00e6rt seg inhabil, blir det alts\u00e5 et annet regjeringsmedlem - en settestatsr\u00e5d utnevnt av Statsministerens Kontor - som behandler den betente saken. Hvem dette blir er forel\u00f8pig ikke avgjort.\n\n## Intervjuet av Aftenposten\n\nAftenpostens intervju med Anniken Hauglie ble publisert klokken 16.13 onsdag. Like etter sendte hun en tekstmelding til kunnskapsministeren for \u00e5 varsle om saken.\n\n**- Jeg sendte ham et medievarsel klokken 16.30 etter at jeg hadde snakket med Aftenposten og TV2 om at jeg var blitt intervjuet om en anke av godkjenningen av en muslimsk skole i Oslo, slik at han skulle v\u00e6re forberedt p\u00e5 eventuelle mediehenvendelser, sier Hauglie til Aftenposten.**\n\n\u2014 R\u00f8e Isaksen skrev tilbake at han ikke kunne ta klagen til f\u00f8lge. Men ettersom det er han selv som har erkl\u00e6rt seg inhabil synes jeg det er riktigst at han uttaler seg om dette, sier Hauglie.\n\nHun har i dag sendt inn brevet med klagen p\u00e5 godkjenningen av s\u00f8knaden fra \"M\u00f8dre for en muslimsk grunnskole\" til Utdanningsdirektoratet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9c08701-7b3e-42fa-8b0d-b5c7eae3cea6"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2014-08-15-1085", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:38Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt ved kgl.res. 15. august 2014 med hjemmel i lov 15. august 2014 nr. 59 om om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven). Fremmet av Landbruks- og matdepartementet.\u00a0\n\nDelegering av myndighet etter lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven) til Landbruks- og matdepartementet.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "436eee97-91c4-4f07-80cd-da6ac883836e"} +{"url": "http://docplayer.me/2331415-Kvartalsrapport-forste-kvartal-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:30Z", "text": "4 INNLEDNING Bakgrunn Bankia Bank ASA ble stiftet 29. juni. Banken er basert p\u00e5 en nisjestrategi og har hovedfokus p\u00e5 kredittkortvirksomhet. Gebyrfri Visa Gebyrfri Visa er et 1 % gebyrfritt kredittkort. Bankias samlede utl\u00e5n p\u00e5 kredittkort er p\u00e5 539 mill. kroner. Ved utgangen av f\u00f8rste kvartal 24 hadde Bankia ca. 84 kunder med Gebyrfri Visa. Bankiakonto Bankiakonto er en gebyrfri sparekonto uten uttaksbegrensinger og med h\u00f8y avkastning. Form\u00e5let med Bankiakonto er \u00e5 tilby bankens kunder et gunstig sparealternativ, og \u00e5 balansere Bankias produktportef\u00f8lje. Produktet er rettet mot privatpersoner. Bankia er tilfreds med stabil utvikling de siste m\u00e5nedene p\u00e5 Bankiakonto. Ved utgangen av f\u00f8rste kvartal 24 utgjorde samlede innskudd p\u00e5 Bankiakonto 599 mill. kroner. Distribusjon I tillegg til Internett, som s\u00e5 langt har v\u00e6rt Bankias hoveddistribusjonskanal, introduserte Bankia i tredje kvartal en ny distribusjonskanal i form av direkte salg p\u00e5 kj\u00f8pesentre. REGNSKAP PR. F\u00d8RSTE KVARTAL 24 Resultatregnskapet Bankias resultat fortsatte \u00e5 styrke seg ogs\u00e5 i f\u00f8rste kvartal 24. Resultatet f\u00f8r tap og skatt for \u00e5rets f\u00f8rste kvartal ble 1,3 mill. kroner. Tilsvarende for samme kvartal i var 2,5 mill. kroner, mens for fjerde kvartal ble resultat f\u00f8r tap og skatt 7,9 mill. kroner. Resultatforbedringen knytter seg til \u00f8kte netto renteinntekter, s\u00e6rlig som f\u00f8lge av vekst i utl\u00e5n, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av fortsatt \u00f8kning i rentemargin i forhold til tidligere perioder. Resultat f\u00f8r skatt viser et overskudd p\u00e5 7, mill. kroner for kvartalet mot et underskudd p\u00e5 2,1 mill. kroner for samme kvartal i og et overskudd p\u00e5 6,1 mill. kroner for fjerde kvartal. Netto tap for f\u00f8rste kvartal 24 utgj\u00f8r 3,2 mill. kroner. Annualisert utgj\u00f8r tapskostnad hittil i \u00e5ret med dette 2,5 % av gjennomsnittlige brutto utl\u00e5n. Tilsvarende tapskostnad ved utgangen av f\u00f8rste kvartal var 4,6 mill. kroner (5,3 %). For \u00e5ret sett under ett utgjorde tapskosnaden 3,5 % av gjennomsnittlig brutto utl\u00e5n. Banken har i f\u00f8rste kvartal bokf\u00f8rt konstaterte tap som bel\u00f8per seg til 4,9 mill. kroner. Tilsvarende ble det bokf\u00f8rt konstaterte tap i fjerde kvartal med 3,9 mill. kroner, mens det i f\u00f8rste kvartal ble bokf\u00f8rt konstaterte tap p\u00e5 3, mill kroner. Balansen Bankens utl\u00e5n er dekket ved innskudd fra kunder, egenkapital og et ansvarlig konvertibelt obligasjonsl\u00e5n. Utl\u00e5n til kunder utgjorde 539 mill. kroner ved utgangen av f\u00f8rste kvartal 24 mot 356 mill. kroner ved utgangen av samme kvartal. Ved utgangen av f\u00f8rste kvartal 24 utgjorde kunders innskudd i Bankia 599 mill. kroner, mot 369 mill. kroner ved utgangen av samme kvartal i fjor. Samlede tapsavsetninger utgj\u00f8r 31,6 mill. kroner ved utgangen av f\u00f8rste kvartal mot 33, mill. kroner ved utgangen av fjerde kvartal og 32,3 mill. kroner ved utgangen av f\u00f8rste kvartal. Avsetningene pr utgj\u00f8r samlet 5,9 % av utest\u00e5ende l\u00e5n. Bankias spesifiserte tapsavsetninger er 1,8 mill. kroner lavere enn ved utgangen av fjerde kvartal. Reduksjonen skyldes i det vesentligste konstaterte tap som er f\u00f8rt ut av balansen. Balansef\u00f8rte spesifiserte tapsavsetninger utgj\u00f8r med dette 21,8 mill. kroner. Uspesifiserte tapsavsetninger er \u00f8kt i forhold til utgangen av fjerde kvartal med,4 mill. kroner og utgj\u00f8r 9,8 mill. kroner. Samlede misligholdte og tapsutsatte l\u00e5n ved utgangen av perioden utgj\u00f8r 66,9 mill. kroner (12,4 % av brutto utl\u00e5n) mot 55, mill. kroner (15,5 % av brutto utl\u00e5n) ved utgangen av f\u00f8rste kvartal. \u00d8kningen i forhold til fjerde kvartal er,8 mill. kroner da misligholdte og tapsutsatte l\u00e5n utgjorde 66,1 mill. kroner (13,9 % av brutto utl\u00e5n). Kapitaldekning Bankens tellende ansvarlige kapital var ved utgangen av f\u00f8rste kvartal 74,5 mill. kroner. Dette gir en kapitaldekningsgrad p\u00e5 13,8 % og en kjernekapitaldekning ved utgangen av kvartalet p\u00e5 1,1 % Tilsvarende tall var ved utgangen av f\u00f8rste kvartal henholdsvis 16,6 % og 11, % og ved utgangen av fjerde kvartal henholdsvis 14,9 % og 1,8 %. Fremtidsutsikter Styret er tilfreds med utviklingen Bankia har hatt ogs\u00e5 i f\u00f8rste kvartal 24. Banken f\u00f8lger de fastsatte planer og styret forventer fortsatt god vekst i antall utstedte kort med tilh\u00f8rende \u00f8kte utl\u00e5n for resten av \u00e5ret. De iverksatte markedsaktiviteter, videreutvikling av kundeprogram og andre produktutviklingstiltak har gitt positiv effekt. Styret,\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1ea5b2b-b91a-49b6-a085-122a998f0962"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Marius-blir-brudesvenn-9567b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:04Z", "text": "# Marius blir brudesvenn\n\nMette-Marit Tjessem H\u00f8ibys fire \u00e5r gamle s\u00f8nn Marius blir brudesvenn under kronprinsbryllupet. Kusinene skal v\u00e6re terner.\n\nNTB\n\n 13. aug. 2001 12:51 \n\nMarius kommer opp kirkegulvet i Oslo domkirke sammen med kronprins Haakon og Mette-Marit n\u00e5r de gifter seg den 25. august. Sammen med den lille gutten kommer fire av Marius\u00fd kusiner, skriver Se og H\u00f8r.\u2014 Da vi forklarte Marius at vi skulle gifte oss, s\u00e5 var hans opplevelse at det var alle oss tre som skal gifte seg, ikke bare Haakon og jeg. Marius skal ogs\u00e5 gifte seg. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 g\u00e5 gjennom det med ham: \"Mamma og Haakon skal gifte seg, og s\u00e5 skal du v\u00e6re med,\" sa Mette-Marit i et intervju med Dagsavisen tidligere i sommer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f09ba4a9-9f83-4df1-9fd4-503bd8ae3d64"} +{"url": "https://snl.no/baccalaureus_-_akademisk_grad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:33Z", "text": "# baccalaureus \u2013 akademisk grad\n\n mlat., omdannet av *baccalarius*\n\nFra 1200-tallet ble ordet brukt i Paris om innehaver av den laveste akademiske grad som m\u00e5tte tas f\u00f8r magister- eller doktorgraden. Fra Paris ble tittelen overf\u00f8rt til andre universiteter, og tittelen har holdt seg i engelskspr\u00e5klige land *(bachelor)* og i Frankrike *(bachelier)*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b668973-8371-4460-9e4e-19c574b5b3ad"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kristendom/Kjaerlighetens-hus/I9788254311745", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:01:55Z", "text": "Betraktninger over Andrej Rubljovs ikon \"Den hellige treenighet\". Ikonet har fascinert mennesker siden det ble malt p\u00e5 1400-tallet. I denne boka \u00e5pner forfatteren ikonet for oss og gir oss et glimt av Den treenige Gud og veien inn i fellesskapet med Faderen, S\u00f8nnen og Den hellige \u00e5nd. Betraktninger over Andrej Rubljovs ikon \"Den hellige treenighet\". Ikonet har fascinert mennesker siden det ble malt p\u00e5 1400-tallet. I denne boka \u00e5pner forfatteren ikonet for oss og gir oss et glimt av Den treenige Gud og veien inn i fellesskapet med Faderen, S\u00f8nnen og Den hellige \u00e5nd. Forlagets omtale Forlagets Betraktninger over Andrej Rubljovs ikon \"Den hellige treenighet\". Ikonet har fascinert mennesker siden det ble malt p\u00e5 1400-tallet. I denne boka \u00e5pner forfatteren ikonet for oss og gir oss et glimt av Den treenige Gud og veien inn i fellesskapet med Faderen, S\u00f8nnen og Den hellige \u00e5nd. \n\nEmner: Motiver Kunst Treenigheten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0740b139-8385-4977-adfd-3fe8842a699c"} +{"url": "https://megaflis.no/baderom/innbyggingstoalett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:01Z", "text": "3. \n\nEt innbyggingstoalett vil v\u00e6re et moderne og praktisk valg, b\u00e5de til et nytt eller et eksisterende bad. Ettersom sisternen bygges inn, enten direkte i mellom stenderverket eller som en utenp\u00e5liggende kasse, vil kun den vegghengte toalettsk\u00e5len og spyleknappen bli synlig. Rengj\u00f8ring blir betraktelig enklere med en veggsk\u00e5l i stilrent design. Innbyggingstoalettene vil komme med enkel eller dobbel spyling, med tilsvarende trykknapper, og i b\u00e5de hvit og krom utf\u00f8relse. Veggsk\u00e5lene vil komme i ulike design, slik at du kan velge den du liker best.\n\n\u00d8nsker man et vegghengt toalett, uten \u00e5 m\u00e5tte bygge inn sisternen, vil en gulvst\u00e5ende sisternemodul med innebygget vanntank v\u00e6re et alternativ. Modulen monteres over eksisterende avl\u00f8psr\u00f8r, enten i vegg eller soilr\u00f8r i gulv, og veggsk\u00e5len vil komme i tilsvarende modeller.\n\nVi kan tilby vegghengte toaletter fra blant annet Grohe, Gustavsberg og Geberit.\n\n\n\n## **Alltid** \nforn\u00f8yde kunder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66aad3ec-ae34-4471-a656-1dfb088894fd"} +{"url": "http://www.patogen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:54Z", "text": "# Pathos Forum - med engasjement for fiskehelse\n\nTo dager med innsikt, fruktbare diskusjoner og utveksling av kunnskap om fiskehelse. Bli med p\u00e5 \u00e5rets konferanse i \u00c5lesund 10. - 11. mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c958bba-d844-4c57-be00-01e807b0b611"} +{"url": "https://curlylife.com/2009/09/12/ord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00607-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:48Z", "text": "# A Curly Life\n\n# Ord\n\nPosted on september 12, 2009 by Kristin Oudmayer\n\n\u00c5 ikke kunne skrive ord som finnes der inne i meg \u2013 og som jeg i min vrede og fortvilelse har lyst til \u00e5 rope ut, \u00a0kveler meg.\u00a0Jeg, som vanligvis har lett for \u00e5 finne ordene og lett for \u00e5 skrive dem ned. Jeg, som har lett for kjenne f\u00f8lelser og gj\u00f8re dem til ord, \u00a0m\u00e5 tie.\n\nN\u00e5 vakler jeg p\u00e5 skj\u00f8re ben med usagte ord i brystet og kveles. Jeg mister pusten. Og motet.\n\n## 14 thoughts on \"Ord\"\n\n1. Gsmil\n \n september 12, 2009, kl. 6:48 pm Svar\n Skj\u00f8nne skj\u00f8nne deg, det er ikke lett \u00e5 si noe mot det usagte. I steden sender jeg deg bare en digerklem\n \n - Curly\n \n september 12, 2009, kl. 7:35 pm Svar\n Sender en stor klem tilbake \u2013 og har sendt deg en epost\u2026\n\n2. suziluz\n \n september 12, 2009, kl. 6:52 pm Svar\n \n Ta din tid. Det kommer n\u00e4r det kommer, och vi v\u00e4ntar.\n \n - Curly\n \n september 12, 2009, kl. 7:35 pm Svar\n \n Det er der, men jeg kan ikke annet enn \u00e5 tie. Jeg har ikke noe valg.\n \n Men, en gang \u2013 en gang om lenge \u2013 skal jeg fortelle historien bak ordene i dette innlegget.\n\n3. Trips & Tics\n \n september 12, 2009, kl. 8:00 pm Svar\n \n munnkurv er ikke fint. :o( Men jeg h\u00e5per at du likevel skriver det et eller annet sted, det er viktige tanker\\!\n \n - Curly\n \n september 12, 2009, kl. 8:13 pm Svar\n Jeg skriver dem for meg selv, selv om hele verden burde lese dem \ud83d\ude42\n\n4. Tone\n \n Skriv de ned, slik du gj\u00f8r. Og en dag kommer de ut. Og jeg tror de vil ha enda st\u00f8rre kraft DA. Nettopp fordi du m\u00e5 tie n\u00e5. \n Stor bamseklem:)\n\n5. \\~SerendipityCat\\~\n \n september 13, 2009, kl. 8:04 am Svar\n \n Det er s\u00e5 mye man brenner inne med som man ikke kan rope ut, av ulike grunner. Tror det er lurt av deg \u00e5 skrive ned det du opplever n\u00e5, slik at du tar vare p\u00e5 akkurat disse tankene i disse dagene. En gang senere, n\u00e5r trykket letter, kan du ta tak i det og se hvordan du kan gj\u00f8re noe ut av det.\n\n6. Carla Cay\n \n7. Carla Cay\n \n Leste innlegget ditt om \u00abmeg 2.0\u00bb n\u00e5 \u2014 etter dette. \n Skj\u00f8nner n\u00e5 at det IKKE hadnler om skrivesperre\u2026 \n Dessverre \ud83d\ude09\n \n MEN skj\u00f8nner hva du mener \u2014 f\u00f8lelsen/tanken er slett ikke ukjent.\n \n - Curly\n \n Det handler om en slags skrivesperre \u2013 i en litt avansert form, om man kan si noe slikt.\n \n :=)\n\n8. Martin Bekkelund\n \n Er det mine ord (\u2026) du skriver?\n \n - Curly\n \n september 17, 2009, kl. 3:58 pm Svar\n \n Hmm, ikke bevisst, Martin. Men jeg utelukker ikke at vi er flere p\u00e5 dette tankekj\u00f8ret\u2026\n\n9. S@rcas\n \n september 18, 2009, kl. 3:52 pm Svar\n \n Det ville jo ogs\u00e5 bare v\u00e6rt ord\n \n Noen ganger er det bedre \u00e5 bruke diafragma og de sekund\u00e6re pustemusklene til \u00e5 puste og ikke til \u00e5 lage ord.\n \n Noen ganger er det best at noe er usagt. Da vil de kommende ordene komme med ekstra tyngde.\n\n\n\n\n\n# Kristin Oudmayer\n\n\n\n12.februar 2014 lanserte jeg min andre bok om mobbing: \"Du er viktigere enn du tror. En h\u00e5ndbok om forebygging og h\u00e5ndtering av mobbing\" (Humanist forlag). I 2010 gav jeg ut boken \"Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, h\u00e5p og ansvar\". Har skrevet flere artikler og kronikker om mobbing, voksne som rollemodeller og de s\u00e5rbare barna. De siste \u00e5rene har jeg holdt over 200 foredrag for barn og voksne om mobbing, betydningen av \u00e5 se andre og vise at man bryr seg. \n \nLeken og kreativ dagdr\u00f8mmer som samler p\u00e5 gode formuleringer og fine mennesker. Er lidenskapelig opptatt av barns rettigheter, psykiatri, musikk og b\u00f8ker. \n \nJobber som fagansvarlig for prosjektet \"Du kan v\u00e6re Den ene\" i UNICEF Norge, hvor jeg ogs\u00e5 jobber med PR og sosiale medier.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02679ac6-bcee-46c7-99a5-2cf114a16d76"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rehabilitering-av-leilighet-oslo/10094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:46Z", "text": "# Anbud Rehabilitering av leilighet - oslo \n\nRegistrert Dato: Mandag 01. Oktober 2007\n\nhei \n \njeg skal kj\u00f8pe en leilighet som m\u00e5 total rehabiliteres... \ndet er en 3 roms p\u00e5 75 kvm (brutto) 68 kvm netto. \n\\------ \ndette gjelder hele leiligheten bortsett fra badetromsgulvet da dette er nytt... alle vegger m\u00e5 sparkles, nye gulv m\u00e5 legges ny vedovn m\u00e5 inn,nye d\u00f8rer inne (4 stk) d\u00f8rkarmer, lister alt m\u00e5 skiftes ut... \n \nkan dere gi en ca. pris for en slik jobb? \n \nog evt n\u00e5r dere har tid? \n \nmvh \nj\u00f8rgen\n\n**Entrepren\u00f8r, Maler, Snekker\n\n**D\u00f8rer, D\u00f8rkarmer, Gulv, Leilighet, Lister, Pris, Vegger\n\n**Oslo, Oslo\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2f22779-4466-45fa-a133-ec6f6838c8e6"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Savannah-Homewood-Suites-by-Hilton-Savannah.36432.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:23Z", "text": " Fire place\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Very clean, spacious room, friendly staff. Will definitely stay here again.\n vurdering fra \n Fire place\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74df70f6-9bdc-4b9b-b905-60375451de82"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:33Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Fiskeridepartementet 19. juli 1996 med hjemmel i forskrift av 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann \u00a7 1 og forskrift av 19. juli 1996 nr. 735 om regulering av rekefisket i Svalbards territorialfarvann og indre farvann \u00a7 2. \n**Endringer:** Endret ved forskrifter 9 mai 1997 nr. 462 (bl.a. forskriftens tittel), 31 aug 2005 nr. 954.\n\n\u00a7 1.Inntil 12 fart\u00f8yer som f\u00f8rer flagg fra medlemsstater i Det europeiske fellesskaps flagg, gis adgang til \u00e5 fiske reker i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i totalt 1080 d\u00f8gn pr. kalender\u00e5r.\n\nMed antall d\u00f8gn i rekefisket menes antall d\u00f8gn i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann inklusive dato for aktiv- og passivmelding.\n\n| 0 | Endret ved forskrifter 9 mai 1997 nr. 462, 31 aug 2005 nr. 954 (i kraft 1 jan 2006). |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf200ba-9fa9-49d2-a6a1-7ca1aebf54e2"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/grimstad/aktiviteter-og-attraksjoner/skjargard/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:32Z", "text": "Grimstad. \n# Opplev skj\u00e6rg\u00e5rden\n\n## Opplev Grimstads vennlige skj\u00e6rg\u00e5rd\n\nPhoto: Hanne Feyling\n\nPhoto: Hanne Feyling\n\n\n\u00d8stre Flatholmen in Grimstad, Norway. \nPhoto: Jan Skaregr\u00f8m\n\n\u00d8stre Flatholmen in Grimstad, Norway. \nPhoto: Jan Skaregr\u00f8m\n\nI Grimstadskj\u00e6rg\u00e5rden ligger alt til rette for \u00e5 skape **gode sommerminner** med venner og familie. Fra sentrum kan du finne mange perler b\u00e5de p\u00e5 land- og sj\u00f8siden. Det beste av alt er at det aller meste er tilgjengelig for alle, og mange steder er ogs\u00e5 godt tilrettelagt med toaletter og brygger for enklere adkomst.\u00a0\n\n##### \u00d8yer, holmer og skj\u00e6r\u00a0\n\nStore og Lille Hampholmen er to popul\u00e6re holmer med mange fine, **lune viker** med sm\u00e5 sandstrender. Sundene mellom og rundt de to holmene er nesten alltid i le for vinden og holmene er tilrettelagt med brygge og toaletter.\u00a0\n\nTeistholmen er en perle for barnefamilier. Her finner du en fin sandstrand for de minste og blankskurte svaberg til de litt eldre. Midt inne p\u00e5 \u00f8ya finnes det ogs\u00e5 **jettegryter** som kan v\u00e6re spennende \u00e5 utforske. \u00d8ya er tilrettelagt for bes\u00f8kende med brygge og toaletter. \u00a0\n\nYtre og Indre Mal\u00f8ya er to store holmer med mange muligheter for \u00e5 finne en fin plass og legge i land. Ytre Mal\u00f8ya har en **stor gresslette** som egner seg for overnatting, og ogs\u00e5 her finnes det toalett og brygge.\u00a0\n\nVal\u00f8yene best\u00e5r av mange holmer og skj\u00e6r med nydelige sm\u00e5 bukter og sandstrender. \u00d8yene er av vakker r\u00f8d Fj\u00e6regranitt.\n\nAues\u00f8ya er landskapsvernomr\u00e5de som er kjent for sin flotte **blomsterprakt p\u00e5 v\u00e5ren**, med et vell av pinse- og p\u00e5skeliljer. P\u00e5 v\u00e5ren arrangeres det egne blomstringsturer til \u00f8ya med guide. \u00d8ya er tilrettelagt med toaletter.\n\nDet finnes ogs\u00e5 perler ytterst i havgapet som kan bes\u00f8kes med bil eller sykkel. Marivold er en halv\u00f8y med egen campingplass. Her finnes det fine strender og bukter for **bading og fiske**. Utsikten er flott, og n\u00e5r du sitter p\u00e5 de ytterste svabergene f\u00f8les det som du er langt ute i havgapet.\u00a0\n\nKalvehageneset i Homborsund gir deg samme f\u00f8lelsen. Her ser du rett ut til Homborsund Fyr og v\u00e6ret kjennes godt p\u00e5 kroppen. Kalvehageneset er et flott omr\u00e5de \u00e5 g\u00e5 tur i, med fine muligheter for bading og fisking.\u00a0\n\n##### Spennende kanaler\u00a0\n\nReddalskanalen g\u00e5r fra Strandfjorden til Landvikvannet og er **3 kilometer lang**. Fra Landvikvannet kan du komme deg videre til Reddalsvannet gjennom en kanal p\u00e5 500 meter. P\u00e5 3,5 kilometer reiser du fra skj\u00e6rg\u00e5rd og fyr til innlandsvann omgitt av vakre landbruksomr\u00e5der og g\u00e5rder. I tillegg til mindre b\u00e5ter er kanalen ogs\u00e5 fin\u00a0for padling med kano eller kajakk.\u00a0\n\nP\u00e5 Hesnes finner du den lille **Hesneskanalen**, som er fin \u00e5 ta turen gjennom p\u00e5 vei fra Grimstad til Hesnes\u00f8yene og Val\u00f8yene. Hesneskanalen ble i sin tid bygget for at tollvesenet skulle komme seg fra uthavnen p\u00e5 Hesnes\u00f8y til uthavnen i Groosefjorden uten \u00e5 m\u00e5tte passere det v\u00e6rutsatte Sm\u00f8rsundet.\n\n##### Bli med p\u00e5 b\u00e5ttur\u00a0\n\nSkonnerten Solrik og Badeb\u00e5den \u00d8ster\u00f8y tar deg gjerne med ut p\u00e5 sj\u00f8en i Grimstad. Skonnerten Solrik inviterer til seilturer og tar deg med p\u00e5 en vakker **rundtur** blant holmer og skj\u00e6r. Badeb\u00e5den \u00d8ster\u00f8y g\u00e5r i rute to ganger om dagen slik at du kan hoppe av p\u00e5 en av holmene og bli hentet noen timer seinere.\u00a0\n\nSkulle du \u00f8nske \u00e5 oppleve **skj\u00e6rg\u00e5rden p\u00e5 egenh\u00e5nd** har Grimstad turistkontor utleie av enkle\u00a015 fots joller med 8 hestekrefter i sommersesongen.\u00a0\n\n##### Fyrferie\u00a0\n\nF\u00e5 en opplevelse for livet p\u00e5 Homborsund Fyr. Her kan du komme og overnatte gjennom hele sommeren. Resten av \u00e5ret er det mulig \u00e5 leie hele fyret og ta med familien eller vennegjengen p\u00e5 en **ramsalt opplevelse**. B\u00e5ttransport er n\u00f8dvendig.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b3699df-baa8-4712-ac37-d0e30018d310"} +{"url": "http://www.ok-minilager.no/lager/mellomlagring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:52Z", "text": "# Mellomlagring \n\n### Lager til leie for de som skal flytte eller de som trenger et midlertidig lager i forbindelse med oppussing eller visning. \n\nSkal du flytte inn i ny leilighet? Skal du pusse opp i hjemmet? Trenger du et sted \u00e5 mellomlagre? Da kan vi hjelpe deg\\! OK Minilager tilbyr en rimelig og enkel l\u00f8sning for mellomlagring for b\u00e5de privatpersoner og bedrifter. Med v\u00e5re d\u00f8gn\u00e5pne avdelinger hvor leietakere har tilgang 365 dager i \u00e5ret er v\u00e5rt lagerkonsept den perfekte l\u00f8sningen for mellomlagring. Hos OK Minilager skal dine gjenstander st\u00e5 trygt og t\u00f8rt\\! Lagrene er helt t\u00f8rre og tette og skal s\u00e5ledes v\u00e6re kurante for det meste av lagring. Hengel\u00e5s med n\u00f8kkel ligger klar inne i lageret slik at du enkelt kan sette inn og hente ut varer og m\u00f8bler til alle d\u00f8gnets tider. Ved leie av lagercontainer kj\u00f8per du en forsikringsgodkjent hengel\u00e5s av oss til kr 350,- Ved leie av temperert lager er en mindre hengel\u00e5s inkludert i prisen\n\nMed v\u00e5rt drive-in konsept kan du kj\u00f8re/rygge helt frem til lagerd\u00f8ra og laste inn direkte fra bilen eller tilhenger. V\u00e5re fleste omr\u00e5der har videooverv\u00e5kning og en port som bare v\u00e5re leietakere har tilgang til. OK Minilager kan tilby tre ulike lagerst\u00f8rrelser for mellomlagring slik at du kan velge den som passer best til ditt behov; 3,4 m2, 6,8 m2 og 13,8 m2. Er du usikker p\u00e5 hvilken lagerst\u00f8rrelse du trenger eller \u00f8nsker \u00e5 dra innom en av v\u00e5re avdelinger for en visning, er det bare \u00e5 ta kontakt med oss p\u00e5 tlf. 22 65 40 00 eller sende en e-mail til firstname.lastname@example.org. Vi tilbyr lagercontainere som er plassert p\u00e5 v\u00e5re uteomr\u00e5der og ogs\u00e5 tempererte inne-lagerrom. V\u00e5re lagercontainere er nye, t\u00f8rre og tette og passer ypperlig til lagring av innbo, arkiv, varelager og annen oppbevaring. V\u00e5r lagerl\u00f8sning passer godt til b\u00e5de privatpersoner og bedrifter.\n\n\n\n##### Lagerplass for flyttelass \n\nVi har lagerrom i en rekke ulike st\u00f8rrelser, tilpasset flyttelass av ulikt omfang. Enten du har en liten hybel som skal mellomlagres, eller en stor enebolig, har vi lagerl\u00f8sningen for dine behov. Vi er eksperter p\u00e5 mellomlagring, og vi er klare for g\u00e5 deg r\u00e5d; Hvor mye plass trenger du, er det temperert lager eller drive-in lager du b\u00f8r velge?\n\n\n\n##### Lagring ved boligstyling \n\n\u00c5 rydde opp i hjemmet og leie inn et firma som kan style boligen f\u00f8r visning kan v\u00e6re en investering som gir deg meget god avkastning. En viktig del av en boligstyling er \u00e5 gj\u00f8re boligen mer romslig. Det betyr at mange ting m\u00e5 ut. I enkelte tilfeller kan det ogs\u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 sette inn helt nye m\u00f8bler. Lei en lagerbod hos OK minilager ifm boligstylingen.\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "695ff7d1-6f87-4691-b432-47d32788c123"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605920", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:42Z", "text": "# 170 Tendens Kallenavn For Your Baby Boy\n\n \n\nBilde: Getty\n\nGratulerer med en gutt\\!\n\nMens du er opptatt justere til \u00e5 v\u00e6re foreldre til en gutt, er det visse ting som trenger umiddelbar oppmerksomhet i foreldrerollen sonen.\n\nEn slik ting som du m\u00e5 umiddelbart ta ut tid til, hvis du ikke allerede har gjort, er \u00e5 sluttf\u00f8re et navn til babyen din.Mye skjer i l\u00f8pet av de stadier av planlegger et navn.Selv om du kan eller ikke kan v\u00e6re helt klar med et navn etter f\u00f8dselen, er det mer sannsynlig at du vil velge et kallenavn for gutter i mellomtiden.\n\n## Hva er kallenavn?** \n**\n\nKallenavn har eksistert i aldre over hele verden.Kallenavnene er for det meste de kortere versjoner av selve navnet, eller helt forskjellige navn helt.Disse er ofte gitt til de unge ut av kj\u00e6rlighet, som brukes til \u00e5 ringe dem med inne i hjemmet og blant familiemedlemmene.\n\nHvis du har besluttet \u00e5 gi en s\u00f8t kallenavn til din baby gutt, vil du bli glad for \u00e5 vite at det finnes mange alternativer som du kan velge fra.\n\n\\[Red: **korte navn for gutter** \\]\n\n### faktorer for \u00e5 velge en Kallenavn: ** \n**\n\nDet er noen viktige faktorer som b\u00f8r vurderes mens du planlegger et kallenavn:\n\n - **Region og demografi**: Navn relevant til hvor du bor og stammer fra.\n\n - **Tradisjon:** Names drevet med tradisjoner som er spesifikke for en familie.\n - **Puste:** Jo kortere kallenavn, jo bedre.\n\n\\[Les: **Baby Boy Names** \\]\n\n170\\. Zu\n\nVi h\u00e5per du liker den ovennevnte utvalg av globale kallenavn for gutter.Gi oss beskjed hvis du velger noen av disse for din dyrebare baby.\n\n\\[Les: **Stilig navn for gutter** \\]\n\nHusk, b\u00f8r et kallenavn tjene form\u00e5let med alle aspekter nyttig for deg, og din lille gutt, s\u00e5 velger \u00e5 holde de ulike faktorene i tankene.\n\nHar mer s\u00f8te kallenavn for baby gutter \u00e5 dele?Fortell oss om dem\\!Glad Naming\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2051c906-3b57-4da3-b49c-e0d0df305fbd"} +{"url": "https://labergenser.wordpress.com/2010/11/10/langheeelg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:45Z", "text": "# La bergenser\n\n## en bergenser i verden\n\n\n\n# Langheeelg\n\nPosted on 10. november 2010 by La bergenser\n\nN\u00e5 har jeg helg igjen. Tre skoletimer i dag og har jeg fire dager uten skole. Men dette vil selvf\u00f8lgelig l\u00e6rerne v\u00e5re kompensere for ved \u00e5 gi oss ekstra mye lekser. Jeg er allikevel glad for fire dager uten skole, selv om det er rett etter ferien.\n\nJeg har noe jeg m\u00e5 innr\u00f8mme og det er at jeg er helt hektet p\u00e5 \u00abGossip girl\u00bb, jeg holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 fordi det ikke kommer ut ny episode f\u00f8r p\u00e5 mandag og siden jeg da er p\u00e5 internatet f\u00e5r jeg ikke sett det f\u00f8r helgen etter. Jeg har en tendens til \u00e5 bli helt avhening av serier, som ofte ser jeg dem lenge etter de har kommet ut slik at jeg kan se alle p\u00e5 en gang. Jeg har flere ganger \u00abd\u00f8gnet an\u00bb i helger fordi jeg har v\u00e6rt s\u00e5 inni serier. N\u00e5 har det v\u00e6rt lenge siden jeg har gjort dette, men med den nye sesongen av Gossip Girl har jeg blitt hektet igjen\\! \u00a0Serien som vise det rike og kuleste folkene p\u00e5 Manhattan. De som g\u00e5r med de riktige kl\u00e6rne (til \u00e5 v\u00e6re i dag) og det er alltid de \u00abhotte\u00bb sangene som blir spilt i bakgrunnen. Kapitalistisk forbilde, men s\u00e5 er jo det en amerikansk serie.\n\nNok om det. I dag var jeg p\u00e5 fitness igjen, det er ganske lenge siden sist og det var meget n\u00f8dvendig, men det var ogs\u00e5 veldig kjekt. Blir alltid latter med jentene. Jeg skal faktisk pr\u00f8ve \u00e5 trene litt i denne langhelgen. Det er ganske rart \u00e5 tenke p\u00e5 at f\u00f8r trente jeg flere ganger hver dag og n\u00e5 trener jeg ikke en gang hver m\u00e5ned. Men s\u00e5 tar vgs i Frankrike mye mer tid enn ungdomskolen i Norge. I tillegg til at vi har mye lengre skoledag, gj\u00f8r jeg ogs\u00e5 mye mer lekser, f\u00e5r h\u00e5pe jeg holder p\u00e5 disse vanene seinere i livet, det var jo faktisk noe av grunnen til at jeg ville studere i et annet land, for studietekniker og arbeidsvaner. Jeg kan egentlig ikke si at jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mye bedre \u00a0arbeidsvaner, bortsett fra at jeg mye mer orden i b\u00f8kene mine, men det st\u00e5r bedre til med arbeidsvanene mine ( jeg er skikkelig stolt av meg selv).\n\nDet er veldig deilig \u00e5 v\u00e6re hos vertsen min, jeg slapper mye bedre av hos henne. Det eneste s\u00e5 er s\u00e5 drit er at jeg m\u00e5 frakte p\u00e5 tingene mine fram og tilbake hver helg og i feriene. Jo, ogs\u00e5 er det kjipt at vertsen min er mye vekke, men det advarte hun og f\u00f8r hun tok meg, s\u00e5 det er ikke hennes feil, men det er bare fordi jeg trives s\u00e5 godt hos henne jeg synes det er kjipt allikevel.\n\nI dag har jeg i tillegg til \u00e5 lage middag til meg selv, laget Toro browneis. Jeg har ikke smakt p\u00e5 de enda, eller ikke annet en deigen, men jeg g\u00e5r nesten ut ifra at det smaker godt.\n\nI kveld skal jeg mest sannsynlig ut, siden det ikke er skole imorgen og jeg kan sove lenge. Det er veldig praktisk med \u00e5 bo i byen, at man ikke trenger \u00e5 planlegge alt tusen \u00e5r p\u00e5 forh\u00e5nd; jeg kan bare stikke bort p\u00e5 en av barene, de ligger under fem minutter unna.\n\nBTW. Jeg har funnet ut at Foals skal spille i to av de st\u00f8rre byene rundt her, men alt er utsolgt, snufs\\! Jaja, vi f\u00e5r n\u00f8ye oss med youtubefilmer av dem:\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15882e16-0821-4cf7-b21e-42f166561048"} +{"url": "http://www.movellas.com/da/story/201401081333049482-kpop-lyrics-dansk-bap-coma/201401101550312812", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:08Z", "text": "Eric Nam \uc5d0\ub9ad\ub0a8 - Heaven's Door \ucc9c\uad6d\uc758 \ubb38BIGBANG \ube45\ubc45 - BlueTVXQ \ub3d9\ubc29\uc2e0\uae30 - Why Did I Fall In Love With You \u3069\u3046\u3057\u3066\u541b\u3092\u597d\u304d\u306b\u306a\u3063\u3066\u3057\u307e\u3063\u305f\u3093\u3060\u308d\u3046? (Japanese)NU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Hello \uc5ec\ubcf4\uc138\uc694VIXX \ube45\uc2a4 - G.R.8.U \ub300.\ub2e4.\ub098.\ub2e4.\ub108Topp Dogg \ud0d1\ub3c5 - Cute Girl \uadc0\uc5ec\uc6b4 \uac78Topp Dogg \ud0d1\ub3c5 - CigaretteTopp Dogg \ud0d1\ub3c5 - Say It \ub9d0\ub85c\ud574B1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - O.KB1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - Only OneB1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - Beautiful Target \ubdf0\ud2f0\ud480 \ud0c0\uac9fB1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - What's Going On? \uc774\uac8c \ubb34\uc2a8 \uc77c\uc774\uc57cNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Don't Wear Revealing Clothes \uc57c\ud558\uac8c \uc785\uc9c0\ub9c8NU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Not Over YouNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - SandyNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Sleep Talking \uc7a0\uaf2c\ub300NU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - FaceINFINITE \uc778\ud53c\ub2c8\ud2b8 - Nothing's OverINFINITE \uc778\ud53c\ub2c8\ud2b8 - As Good As It Gets \uc774\ubcf4\ub2e4 \uc88b\uc744 \uc21c \uc5c6\ub2e4INFINITE \uc778\ud53c\ub2c8\ud2b8 - 60 Seconds 60\ucd08INFINITE \uc778\ud53c\ub2c8\ud2b8 - Man In Love \ub0a8\uc790\uac00 \uc0ac\ub791\ud560 \ub54cSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - HelloSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Best Place \ub0b4 \uacc1\uc5d0\ub9cc \uc788\uc5b4SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - A-YoSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Y.O.USHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - RingDingDong \ub9c1\ub529\ub3d9SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Green RainSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Replay \ub204\ub09c \ub108\ubb34 \uc608\ubed0SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Why So Serious? \uc640\uc774 \uc3d8 \uc2dc\ub9ac\uc6b0\uc2a4VIXX \ube45\uc2a4 - Only U \ub300\ub2f5\uc740 \ub108\ub2c8\uae4cVIXX \ube45\uc2a4 - VOODOO DOLL \uc800\uc8fc\uc778\ud615MBLAQ \uc5e0\ube14\ub799 - No LoveMBLAQ \uc5e0\ube14\ub799 - Mona Lisa \ubaa8\ub098\ub9ac\uc790Super Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - Happiness \ud589\ubcf5Super Junior M \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4M - Me \u8ff7 (Korean)Henry \ud5e8\ub9ac - TrapMBLAQ \uc5e0\ube14\ub799 - Oh YeahSuper Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - No Other \ub108 \uac19\uc740 \uc0ac\ub78c \ub610 \uc5c6\uc5b4Super Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - From U \ub108\ub85c\ubd80\ud130Super Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - All My Heart \uc9c4\uc2ecSuper Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - It's You \ub108\ub77c\uace0Super Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - Mr. SimpleSuper Junior M \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - Dancing OutHenry \ud5e8\ub9ac - 1-4-3 (I Love You)LC9 - MaMa Beat (feat. Gain \uac00\uc778)Troublemaker - Now \ub0b4\uc77c\uc740 \uc5c6\uc5b4K.will \ucf00\uc774\uc70c - You Don't Know Love \ucd0c\uc2a4\ub7fd\uac8c \uc65c \uc774\ub798K.will \ucf00\uc774\uc70c - Love Blossom \ub7ec\ube0c\ube14\ub7ec\uc378MBLAQ \uc5e0\ube14\ub799 - I Think You Know \uc54c\uba74\uc11c \uadf8\ub798TEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Lovefool \ubabb\ub0ac\ub2e4TEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - DateTEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Miss RightB.A.P \ube44\uc5d0\uc774\ud53c - BadmanB.A.P \ube44\uc5d0\uc774\ud53c - COMAMBLAQ \uc5e0\ube14\ub799 - This Is War \uc804\uc7c1\uc774\uc57cDonghae & Eunhyuk \ub3d9\ud574\uc640 \uc740\ud601 - Still You \uc544\uc9c1\ub3c4 \ub09cBIGBANG \ube45\ubc45 - Bad BoyEXO-K \uc5d1\uc18c\ucf00\uc774 - LuckyBTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - N.OBTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - CoffeeU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - 0330U-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - BelieveU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - It Must Be Fate \uc778\uc5f0\uc778\uac00 \ubd10U-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Mysterious LadySHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Dream GirlMBLAQ \uc5e0\ube14\ub799 - Smoky GirlEXO-K \uc5d1\uc18c\ucf00\uc774 - Miracles in December 12\uc6d4\uc758 \uae30\uc801SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - 1000\u5e74\u3001\u305a\u3063\u3068\u305d\u3070\u306b\u3044\u3066\u3002\u3002\u3002 1000 Years, Always By Your SideSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - FireSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - ColorfulSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Symptoms \uc0c1\uc0ac\ubcd1SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Sherlock \uc15c\ub85d (Clue + Note)SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - One For Me \uadf8\ub140\uac00 \ud5e4\uc5b4\uc84c\ub2e4SHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - Y Si Fuera Ella \ud61c\uc57cSuper Junior \uc288\ud37c\uc8fc\ub2c8\uc5b4 - SupermanSHINee \uc0e4\uc774\ub2c8 - LUCIFERB1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - LonelyBTOB \ube44\ud22c\ube44 - 2nd Confession \ub450 \ubc88\uc9f8 \uace0\ubc31GOT7 - Girls Girls GirlsGI \uc9c0\uc544\uc774 \u2013 GI-YEUK \u3131VIXX \ube45\uc2a4 - Light Me Up \uc5b4\ub460 \uc18d\uc744 \ubc1d\ud600\uc918VIXX \ube45\uc2a4 - Super Hero \ubba4\uc9c1\ube44\ub514\uc624TEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - CLAP \ubc15\uc218TEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Rocking \uc7a5\ub09c\uc544\ub0d0TEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Don't ITEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Rock Star Feat. MaboosTEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Be Ma GirlTopp Dogg \ud0d1\ub3c5 - Open The Door \ub4e4\uc5b4\uc640TEEN TOP \ud2f4\ud0d1 - Whereas (Fall In Love) \ubc18\ud574GOT7 - Follow Me \ub530\ub77c\uc640GOT7 - I Like You \ub09c \ub2c8\uac00 \uc88b\uc544B.A.P \ube44\uc5d0\uc774\ud53c - 1004 (Angel)EXO \uc5d1\uc18c - Wolf \ub291\ub300\uc640 \ubbf8\ub140EXO \uc5d1\uc18c - Growl \uc73c\ub974\ub801EXO-K \uc5d1\uc18c\ucf00\uc774 - MAMAEXO-K \uc5d1\uc18c\ucf00\uc774 - HistoryBTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - Boy In Luv \uc0c1\ub0a8\uc790NU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - NU, Establish, Style, TempoNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Fine GirlNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Beautiful GhostNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Love You More \uc870\uae08 \ub354 \uc0ac\ub791\ud560\uac8cNU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - Pretty \uc608\ubed0NU'EST \ub274\uc774\uc2a4\ud2b8 - I'm SorryBTOB \ube44\ud22c\ube44 - Beep Beep \ub6f0\ub6f0\ube75\ube75FTISLAND - Severly \uc9c0\ub3c5\ud558\uac8cBOYFRIEND \ubcf4\uc774\ud504\ub80c\ub4dc - ON&ON \uc628\uc564\uc628U-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - She's Mine \ub0b4 \uc5ec\uc790\uc57cU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Hey ManU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Just A Moment \uc7a0\uae50\ub9ccU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Lights Out \ubd88\uaebcBOYFRIEND \ubcf4\uc774\ud504\ub80c\ub4dc - BoyfriendFT ISLAND - Hello HelloFT ISLAND - MemoryFT ISLAND - Falling StarSeungri \uc2b9\ub9ac - Gotta Talk To U \ud560\ub9d0 \uc788\uc5b4\uc694G.O \uc9c0\uc624 - Play That SongMiss A \ubbf8\uc4f0\uc5d0\uc774 - Hush \ud5c8\uc26cBOYFRIEND \ubcf4\uc774\ud504\ub80c\ub4dc - You & ITVXQ \ub3d9\ubc29\uc2e0\uae30 - SomethingBOYFRIEND \ubcf4\uc774\ud504\ub80c\ub4dc - Love StyleBEAST/B2ST \ube44\uc2a4\ud2b8 - Shadow \uadf8\ub9bc\uc790AA \ub354\ube14\uc5d0\uc774 - OK ABOUT IT \uc624\ucf00\ubc14\ub9acB.A.P \ube44\uc5d0\uc774\ud53c - WarriorGOT7 - Like OhGOT7 - Hello \uc5ec\ubcf4\uc138\uc694GOT7 - PlaygroundG-DRAGON - Crooked \uc090\ub531\ud558\uac8cBTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - If I Ruled The World2NE1 - CRUSH2NE1 - COME BACK HOME2NE1 - Gotta Be You \ub108 \uc544\ub2d8 \uc548\ub3fc2NE1 - If I Were You \uc0b4\uc544 \ubd24\uc73c\uba74 \ud5742NE1 - Good To You \ucc29\ud55c \uc5ec\uc7902NE1 - MTBD (Mental breakdown) \uba58\ubd95 [CL Solo]2NE1 - HAPPY2NE1 - SCREAM2NE1 - Baby I Miss YouU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - DORADORA \ub3cc\uc544\ub3cc\uc544U-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Neverland \ub124\ubc84\ub79c\ub4dcU-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Stop Girl (Eng ver.)LUNAFLY \ub8e8\ub098\ud50c\ub77c\uc774 - Fly To Love (Eng ver.)LUNAFLY \ub8e8\ub098\ud50c\ub77c\uc774 - Fly To LoveB1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - Baby Goodnight \uc798\uc790\uc694 \uad7f\ub098\uc787SNSD (Girls' Generation) \uc18c\ub140\uc2dc\ub300 - GeeRain \ube44 - I Love You \uc0ac\ub791\ud574G-DRAGON - Who You? \ub2c8\uac00 \ubb54\ub370FT ISLAND - Madly \ubbf8\uce58\ub3c4\ub85dBTOB \ube44\ud22c\ube44 - ThrillerAlphaBAT \uc54c\ud30c\ubcb3 - AlwaysSNSD (Girls' Generation) \uc18c\ub140\uc2dc\ub300 - Mr. Mr.LUNAFLY \ub8e8\ub098\ud50c\ub77c\uc774 - Day By Day (Eng ver.)BESTie \ubca0\uc2a4\ud2f0 - Thank U Very Much \ub561\ud050 \ubca0\ub9ac \uba38\uce58B1A4 \ube44\uc6d0\uc5d0\uc774\ud3ec - AmazingFT ISLAND - Can't Have You \uac00\uc9c8 \uc218 \uc5c6\ub294 \ub108BTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - Tears of School \ud559\uad50\uc758\ub208\ubb3cPSY - GentlemanToheart (Woohyun & Key \uc6b0\ud604 & \ud0a4) - DeliciousLee Michelle \uc774\ubbf8\uc258 - WIthout You \uc704\ub4dc\uc544\uc6c3 \uc720JJCC (Double JC) \ub354\ube14\uc81c\uc774\uc528 - At First \ucca8\uc5d4 \ub2e4 \uadf8\ub798BTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - Where Did You Come From \uc5b4\ub514\uc5d0\uc11c \uc654\ub294\uc9c0BTS \ubc29\ud0c4\uc18c\ub144\ub2e8 - Just One Day \ud558\ub8e8\ub9ccSoReal \uc18c\ub9ac\uc5bc - My Heart Says \uc2ec\uc7a5\uc774 \ub9d0\ud588\ub2e4U-KISS \uc720\ud0a4\uc2a4 - Not Young \uc5b4\ub9ac\uc9c0\uc54a\uc544M.I.B - Men In Black/Dash \ub4e4\uc774\ub300M.I.B - \uce58\uc0acBOUNCE100% \ubc31\ud37c\uc13c\ud2b8 - Bad Boy \ub098\uc05c\ub188100% \ubc31\ud37c\uc13c\ud2b8 - Beat \uc2ec\uc7a5\uc774 \ub6f4\ub2e4SPEED \uc2a4\ud53c\ub4dc - Pain The Love Of Heart \ud1b5\uc99dA-PRINCE \uc5d0\uc774\ud504\ub9b0\uc2a4 - Kiss Scene \ud0a4\uc2a4\ud560\ub798\uc694F.Cuz \ud3ec\ucee4\uc988 - Wanna Be Your Love \uce5c\uad6c\uc878\uc5c5AKMU \uc545\ub3d9\ubba4\uc9c0\uc158 - Melted \uc5bc\uc74c\ub4e4AKMU \uc545\ub3d9\ubba4\uc9c0\uc158 - 200%Lyn \ub9b0 - My DestinyEXO-K \uc5d1\uc18c\ucf00\uc774 - OverdoseMiss A \ubbf8\uc4f0\uc5d0\uc774 - I Don't Need A Man \ub0a8\uc790 \uc5c6\uc774 \uc798 \uc0b4\uc544Bromance - Love is...Changmin \ucc3d\ubbfc (2PM) - MomentLena Park \ubc15\uc815\ud604 - Only With My Heart \ub9c8\uc74c\uc73c\ub85c\ub9cc\n## 54\\. B.A.P \ube44\uc5d0\uc774\ud53c - COMA\n\nEfter du gik, mistede jeg kontrollen\n\nJeg er fuld hver nat og snubler rundt - spytter bandeord ud,\n\np\u00e5 grund af dig, som fr\u00f8s\n\nJeg f\u00f8ler mig beskidt, jeg str\u00f8mmer i vrede og skriger\n\nDit ansigt der kommer frem i det \u00f8delagte spejl\n\nDet ser ud til at vores k\u00e6rlighed er br\u00e6kket i mange stykker\n\nJeg st\u00e5r ved enden af \u200b\u200bdenne anstrengende klippe og\n\nfl\u00e5r minderne v\u00e6k, jeg havde med dig\n\nJeg har dem ikke l\u00e6ngere\n\n\u00a0\nJeg farer vild i en labyrint og opholder mig i dette sted\nDet bliver sl\u00f8ret, jeg kan ikke se dit ansigt\n\nJeg er fanget i minder om dig, nej\nBare hold om min h\u00e5nd, s\u00e5 jeg kan v\u00e5gne op\n\nHvorfor smed du mig v\u00e6k som affald?\n\nNetop hvorfor kan jeg ikke g\u00f8re noget?\n\nNetop hvorfor - hvorfor - hvorfor smider jeg alle minderne, jeg havde med dig hver dag, v\u00e6k?\n\n\u00a0\nJeg er ked af det, jeg kan ikke g\u00f8re for det\n\nJeg kan kun se p\u00e5 dig s\u00e5dan\n\n\u00a0\nDu som ikke er her, ikke er ved min side\n\nMit hjerte stopper, det er det samme som at v\u00e6re d\u00f8d\n\nJeg kan ikke tr\u00e6kke vejret, hvis jeg lever uden dig\n\nJeg har ikke engang lyst til at t\u00e6nke p\u00e5 det\n\nTro mig, jeg kan ikke, hvis det ikke er dig\n\nDet g\u00f8r s\u00e5 ondt, jeg tror jeg bliver sindssyg\n\nDin duft er dybt gennembl\u00f8dt\n\nJeg tror mit hjerte vil eksplodere\n\nEndda n\u00e5r jeg gr\u00e6der og gr\u00e6der og smider et raserianfald, og siger at det ikke er det\n\nDu siger ganske grusomt intet\n\n\u00a0\nHvad kan jeg g\u00f8re x2\n\nSelv hvis jeg k\u00e6mper for at v\u00e5gne op, er jeg i d\u00e9t sted\n\nHvad kan jeg sige x2\n\nVi elskede hinanden, du var mit alt\n\n\u00a0\nJeg kan ikke bev\u00e6ge mig i m\u00f8rket\n\nJeg kan ikke f\u00f8le noget, t\u00e5rer str\u00f8mmer ned\n\nJeg er fanget i minder om dig, nej\n\nBare hold om min h\u00e5nd, s\u00e5 jeg kan v\u00e5gne op\n\nHvorfor smed du mig v\u00e6k som affald?\n\nNetop hvorfor kan jeg ikke g\u00f8re noget?\n\nNetop hvorfor - hvorfor - hvorfor smider jeg alle minderne, jeg havde med dig hver dag, v\u00e6k?\n\n\u00a0\nJeg er ked af det, jeg kan ikke g\u00f8re for det\n\nJeg kan kun se p\u00e5 dig s\u00e5dan\n\n\u00a0\nDu tr\u00e6kker vejret inde i mig, jeg leder efter dig\n\nJeg vil holde dig\nSiden mit hjerte er br\u00e6ndt op,\n\nkan jeg ikke holde mig tilbage l\u00e6ngere, for jeg d\u00f8r m\u00e5ske\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbafcb5-d27a-478a-a25a-70cfe5f925ae"} +{"url": "http://www.scientologi.no/courses/tone-scale/overview.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:19Z", "text": "#### P\u00e5 dette kurset vil du l\u00e6re:\n\n - Enkle verkt\u00f8y du kan bruke til \u00e5 heve din egen og andres emosjonelle tilstand.\n\nHvor ofte har du h\u00f8rt noen si: \u00abJeg forst\u00e5r ham\u00a0ikke\u00bb?\n\nNoen ganger ser det ut til at irrasjonelle og uforutsette handlinger er normen blant v\u00e5re\u00a0medmennesker.\n\nFaktum er at det aldri har eksistert en brukbar metode til i ethvert tilfelle \u00e5 kunne forutsi menneskelig atferd \u2013 f\u00f8r\u00a0n\u00e5.\n\nL.\u00a0Ron\u00a0Hubbard utviklet nettopp en slik metode, og den er anvendelig p\u00e5 alle mennesker uten\u00a0unntak.\n\nMed disse dataene er det mulig presist \u00e5 forutsi atferden til en potensiell ektefelle, en forretningspartner, ansatt eller venn \u2013 f\u00f8r du g\u00e5r inn i et forhold. Risikoene i forbindelse med menneskelig omgang kan unng\u00e5s helt eller minimaliseres n\u00e5r du kan forutsi feilfritt hvordan folk vil oppf\u00f8re\u00a0seg.\n\nVed \u00e5 forst\u00e5 og anvende informasjonen i dette kapittelet vil alle sidene ved menneskelige forhold bli mer produktive og givende. Du vil vite hvem du kan v\u00e6re sammen med og hvem som b\u00f8r unng\u00e5s, og du vil v\u00e6re i stand til \u00e5 hjelpe dem som er nedsunket i ubehagelige situasjoner i forhold til andre. Forestill deg at du visste p\u00e5 veldig kort tid hvordan folk ville reagere i alle mulige situasjoner. Du kan\u00a0det.\n\nSTART N\u00c5 \u00bb G\u00e5 i gang med ditt gratis online-kurs.\n\n\u00a0\n## Detaljer for kurset\n\n#### **Letthet i studiet**\n\nDette kurset er lagt opp trinn-for-trinn, med en rekkef\u00f8lge av leseoppgaver, essayer og praktiske \u00f8velser.\n\nF\u00f8r du begynner oppretter du din egen personlige konto p\u00e5 Scientologi-hjemmesiden. N\u00e5r du er logget inn vil online-programmet ta deg gjennom hvert trinn av kurset til full fullf\u00f8ring, med alle kursmaterialer gitt fra de Frivillige prestenes hjemmeside.\n\n#### **Kurslengde**\n\n6 til 8 timer. Du kan likevel ta kurset i ditt eget tempo. Med andre ord gj\u00f8res det ikke p\u00e5 tid. Kurset er v\u00e5r service til deg, gratis.\n\n#### **Materialer**\n\nHefte: *Den emosjonelle toneskalaen* \neller *H\u00e5ndbok i Scientologi*\n\nDine kursmaterialer er ogs\u00e5 en del av online kurset. Med andre ord, n\u00e5r du er logget p\u00e5 kan du lese materialene fra online kursprogrammet mens du utf\u00f8rer hvert trinn. Vi vil dog anbefale at du laster ned heftet gratis eller kj\u00f8per det s\u00e5 du kan lese gjennom det, og vise til det n\u00e5r du ikke er logget inn p\u00e5 kursprogrammet.\n\n#### Overv\u00e5king\n\nGjennom kursforl\u00f8pet ditt vil du motta veiledning fra din personlige online kurssupervisor, som vil hjelpe med \u00e5 sikre at du forst\u00e5r og oppn\u00e5r det maksimale utbyttet av kursmaterialene. Sluttresultatet er at du er fullt ut i stand til \u00e5 anvende opplysningene heri. Hvis du har ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 kontakt oss her.\n\n#### Bed\u00f8mmelse\n\nHver oppgave du sender inn vil bli bed\u00f8mt av din kurssupervisor. I tilfellet av at noen av dine oppgaver skal rettes, vil din kurssupervisor sende dem tilbake til deg med veiledning om hva som skal gjennomg\u00e5s og rettes.\n\n#### Kursfullf\u00f8ring\n\nEtter avslutningen av *Kurs i den emosjonelle toneskalaen* vil du motta et hardcopy sertifikat i posten.\n\n#### Hjelp\n\nTjenesteytelser fra v\u00e5re online-kurs er alltid til r\u00e5dighet for deg. Hvis du p\u00e5 noe tidspunkt har bruk for hjelp med dine kursoppgaver s\u00e5 n\u00f8l ikke med \u00e5 kontakte din online kurssupervisor, som du kan f\u00e5 fatt i ved \u00e5 bruke knappen '**Trenger hjelp?** ' knappen i ditt online kursprogram.\n\n*Hvordan man forutsier andre menneskers oppf\u00f8rsel og l\u00e6rer seg hvem man kan stole p\u00e5*\n\n*Den emosjonelle toneskalaen*er et gratis online-kurs som du kan begynne p\u00e5 med det samme. Det er v\u00e5r gratis service til deg. \n \n\n## GRATIS KURSER ONLINE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4459f054-8963-42c7-abf8-82ceb61d9447"} +{"url": "https://sml.snl.no/talgkjertel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:57Z", "text": "# talgkjertel\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n fettkjertel, glandula sebacea\n\nTalgkjertel, underhudskjertel som produserer talg; finnes overalt p\u00e5 huden med unntak av h\u00e5ndflater, fots\u00e5ler og fotrygger. Talgkjertlene munner ut i \u00f8vre del av h\u00e5rsekkene. Den tetteste forekomsten av talgkjertler finner man i ansikt og hodebunn der tettheten kan komme opp mot 900 per cm\u00b2. Det er f\u00e6rrest talgkjertler p\u00e5 armer og ben.\n\nAntallet talgkjertler holder seg uendret gjennom livet, men talgproduksjonen varierer betydelig i l\u00f8pet av livet. Produksjonen er lavest i barnealderen og h\u00f8yest i slutten av ten\u00e5rene og tidlig i 20-\u00e5rsalderen. Deretter avtar talgproduksjonen gradvis med alderen.\u00a0Talgkjertlene stimuleres av androgene hormoner.\n\nAkne er en sykdom i talgkjertelapparatet som har n\u00e6r sammenheng med talgproduksjonen, jo h\u00f8yere talgproduksjon, jo mer akneproblemer.\n\nTalget best\u00e5r hovedsakelig av triglyserider, delvis nedbrutt til frie fettsyrer og glyserol, dessuten mindre mengder voks, squalen og kolesterol. Talgsekretet sm\u00f8rer h\u00e5ret og har visse antimikrobielle funksjoner.\u00a0\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Langeland, Tor. (2017, 14. februar). Talgkjertel. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/talgkjertel.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Tor Langeland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c9452d4-1996-44ce-a062-f8f9d9dc0f62"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/53796-andreas21-nye-hjemmekino-epson-tw9300-plass-48.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:46Z", "text": "2. 04-29-2012,\u00a018:55 \\#942 \n > Gleder meg til og lese du f\u00e5r si i fra da det blir en ny demo:-D :-D\n \n\n5. 04-29-2012,\u00a019:25 \\#945 \n \n\n Per Christian\n \n > Det h\u00f8res veldig bra ut har ogs\u00e5 tenkt i den banen med filmvisning, blir litt mer avslappet en og hoppe fra klipp til klipp hele tiden\n \n7. 04-29-2012,\u00a021:38 \\#947 \n \n > Opprinnelig postet av **gpt33**\n > Mvh Andreas \n > ...concur on that; VW1000 er helt ekstrem p\u00e5 oppskaleringen, jeg trodde ikke det skulle v\u00e6re mulig \u00e5 hente frem s\u00e5 mye detaljer fra Blu-ray. Faktisk er det ved direkte sammenligning mot ekte 4K langt fra like stor forskjell som en skulle tro. Samtidig; jeg har f\u00e5tt sett litt 4K materiale skutt p\u00e5 RED ukomprimert \"video\" (dvs. ett stillbilder pr. sekund eller noe i den retning, vi snakker 3GB/s...), s\u00e5 det bor jo enda mer detaljer i VW1000 enn Blu-ray kan gjengi, der er det uansett ingen tvil om... Kunne se RYNKENE p\u00e5 nesa til ei 20-\u00e5r gammal jente p\u00e5 4K-native fila, s\u00e5 mulig 4K er TOO MUCH??? \n \n -----\n\n11. 05-08-2012,\u00a020:22 \\#951 \n \n > Flott reportasje, artig lesning\\! Og et fantastisk byggverk har det blitt, grattis\\! \n > \n > Bestilte sporenstreks The Art Of Flight etter \u00e5 ha lest om den i reportasjen, dukker vel opp snart. Blir spennende \u00e5 se p\u00e5 den. \n > \n > Om mulig, s\u00e5 vil jeg gjerne melde meg p\u00e5 demo engang ogs\u00e5, hadde v\u00e6rt moro \u00e5 sett vidunderet live ogs\u00e5\\!\n \n -----\n\n12. 05-08-2012,\u00a021:54 \\#952 \n \n Andreas21\n \n > Opprinnelig postet av **Millmaker**\n > \n > Flott reportasje, artig lesning\\! Og et fantastisk byggverk har det blitt, grattis\\! \n > \n > Bestilte sporenstreks The Art Of Flight etter \u00e5 ha lest om den i reportasjen, dukker vel opp snart. Blir spennende \u00e5 se p\u00e5 den. \n > \n > Om mulig, s\u00e5 vil jeg gjerne melde meg p\u00e5 demo engang ogs\u00e5, hadde v\u00e6rt moro \u00e5 sett vidunderet live ogs\u00e5\\!\n > \n > Takker\\! \n > \n > Det er bare \u00e5 si fra hvis du er i n\u00e6rheten en gang s\u00e5 skal vi alltids f\u00e5 til en liten demo. \n > \n > Art Of Flight er et must i alle BD samlinger\\!:-D\n \n > Mvh Andreas \n13. 05-10-2012,\u00a013:11 \\#953 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d03b68f6-008a-4945-be13-9b84b18338ed"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/jus/de-castbergske-barnelover-1915-2015-geir-kjell-andersland-9788202486372", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:42Z", "text": "| Antall sider: | 282 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202486372 |\n| Kategori: | Jus |\n| Fag: | Familie- og arverett, Historie, Velferdsrett |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale De Castbergske barnelover 1915-2015\n\n De Castbergske barnelover var b\u00e5de en viktig sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid, som sikret likestilling mellom barn f\u00f8dt i og utenfor ekteskap. Den familierettslige delen var sv\u00e6rt kontroversiell og splittet b\u00e5de Stortinget og samfunnet utenfor. \n \nDet ble f\u00f8rt en uforsonlig debatt om moral, om ekteskapet som samfunnets b\u00e6rende fundament og om likestilling mellom mann og kvinne. Med Johan Castbergs ub\u00f8yelige politiske gjennomslagskraft og med Katti Anker M\u00f8ller som uvurderlig st\u00f8ttespiller i samfunnsdebatten, ble den mange\u00e5rige kampen for barnelovene kronet med seier 10. april 1915. Norge ble et foregangsland p\u00e5 det barnerettslige feltet. \n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce511a68-d795-4b03-ac9c-50a44a0e4c1c"} +{"url": "https://snl.no/Tord_Grip", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:17Z", "text": "# Tord Grip\n\n 13\\. januar 1938\n\nTord Grip, svensk fotballspiller og -trener. 3 landskamper. Spilt for Degerfors, AIK og Karlskoga, trener i Malm\u00f6 FF 1981\u201386. Trener for det norske A-landslaget 1987\u201388, da landslaget ikke klarte \u00e5 vinne en eneste kamp. Senere bl.a. assistent for det svenske landslaget som vant bronse i VM 1994. Har v\u00e6rt en del av Sven-G\u00f6ran Erikssoons trenerkonstellasjoner p\u00e5 det engelske, meksikanske og ivorianske landslaget, samt klubblagene Lazio, Manchester City og Notts County.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "992927f7-0a54-4e18-936f-0ab8dc20033f"} +{"url": "https://snl.no/Eirik_Ivarsson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:17Z", "text": "# Eirik Ivarsson\n\nEirik Ivarsson, biskop i Stavanger fra ca. 1170, ble tross kong Sverres motstand valgt til erkebiskop etter \u00d8ystein Erlendsson (1188). Snart kom han opp i heftig strid med kongen som hevdet sin rett til \u00e5 \u00f8ve innflytelse p\u00e5 de geistlige valg, s\u00f8kte \u00e5 innskrenke erkestolens inntekter, ville forby erkebispen \u00e5 holde v\u00e6pnet f\u00f8lge m.m. Han flyktet til Danmark, hvor han fant st\u00f8tte hos erkebiskop Absalon og oppn\u00e5dde at paven lyste Sverre i bann og tvang de norske bisper til \u00e5 forlate Norge. Etter Sverres d\u00f8d forlikte Eirik seg med hans s\u00f8nn H\u00e5kon og vendte tilbake til Norge (1202). Han var da blind, men ble st\u00e5ende som erkebiskop inntil 1205, da han nedla sin verdighet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eirik Ivarsson. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Eirik\\_Ivarsson.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4acb8b03-b533-49f6-9957-3e59fa9bba67"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fedre-oker-bulimi-risiko/62145909", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:17Z", "text": "## Fedre \u00f8ker bulimi-risiko\n\nVar det bare en uskyldig kommentar om vekta? Uforsiktige fedre kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at jenter f\u00e5r spiseforstyrrelser i voksen alder.\n\n12\\. februar 2007 kl. 7.00\n\n Elin Fugelsnes \n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nForskerne har lenge ment at m\u00f8dre som slanker seg og maser om at d\u00f8trene m\u00e5 se til \u00e5 bli kvitt valpefettet, kan utl\u00f8se spiseforstyrrelser hos de unge jentene.\n\nFedrene har hittil v\u00e6rt forsk\u00e5net for forskernes blikk, men n\u00e5 retter amerikanske forskere en formanende pekefinger ogs\u00e5 mot dem.\n\n\\- Fedre b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 kritisere datterens vekt eller fasong. De b\u00f8r heller bygge opp datterens selvtillit ved \u00e5 understreke de positive egenskapene, sier Dr. W. Stewart Agras til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nHva er spiseforstyrrelser? Les mer p\u00e5 lommelegen:\n\n**Tykke fedre verst** \nSammen med forskerkolleger fra Stanford University i California, har Agras fulgt 134 barn fra de var f\u00f8dt og til de var 11 \u00e5r. Unders\u00f8kelsen omfatter ogs\u00e5 barnas foreldre.\n\nI et \u00e5rlig sp\u00f8rreskjema har foreldrene svart p\u00e5 sine bekymringer for barnas vekt og spisevaner, sammen med opplysninger om sin egen vekt.\n\n\\- Resultatene viser tydelig at fedre er viktige n\u00e5r det gjelder \u00e5 p\u00e5virke barna i retning av bulimi, spesielt fedre som var overvektige og \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re tynnere, forklarer Agras.\n\nUngjenter som leser mye om slanketips og dietter, har ogs\u00e5 st\u00f8rre risiko for \u00e5 utvikle spiseforstyrrelser:\n\n**Farlige kommentarer** \nDet er helt p\u00e5 sin plass at forskerne ogs\u00e5 setter fokus p\u00e5 fedrenes rolle, mener Vigdis Wie Torsteinsson ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus.\n\n\\- Fedre m\u00e5 ikke undervurdere sin egen betydning. Det de gj\u00f8r og st\u00e5r for, er viktig for barna, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder spiseforstyrrelser.\n\nIf\u00f8lge barne- og ungdomspsykologen sier flesteparten av oss ting som gir uttrykk for noe annet enn det vi faktisk mente. Hvis ei jente f\u00f8ler seg litt utenfor og ulykkelig uten helt \u00e5 vite hvorfor, kan en kommentar om kropp og utseende f\u00e5 veldig stor gjennomslagskraft.\n\n\\- En kommentar om at man ville se finere ut hvis man tok av noen kilo, kan plutselig se ut til b\u00e5de \u00e5 forklare og gi en l\u00f8sning p\u00e5 problemet, mener hun.\n\nEn annen studie viser at voksne med spiseforstyrrelser ofte har blitt mobbet som barn:\n\n**- Vis kj\u00e6rlighet** \nTorsteinsson p\u00e5peker at det er ingenting barn heller vil enn \u00e5 v\u00e6re bra nok.\n\n\\- \u00c5 formidle at ungene duger til noe og at de er verdt \u00e5 elske, er de viktigste faktorene i forhold til \u00e5 forebygge spiseforstyrrelser. B\u00e5de fedre og m\u00f8dre m\u00e5 understreke at barna er bra som de er, mener barnepsykologen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2087b476-03c5-4975-9e9a-429420aecf0e"} +{"url": "http://www.spill.no/spill/nettspill/Rollespill", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:52Z", "text": "## Rollespill\n\n\n\n## Monsters Den\n\nUnikt rollespill/eventyrspill\\! her skal du sette sammen fire forskjellige eventyrere som skal p\u00e5 et oppdrag for \u00e5 redde verden\\! Du styrer hele spillet med musa.\n\n\n## Mafia-Family\n\nKom deg inn i en verden med mafia. Drep, stjel og forbedre din rank ved \u00e5 robbe noen banker, selg stoff og mye mer\\! Bli med i en eksisterende familie eller start din egen. Skaff deg en gjeng og sl\u00e5ss.\n\n## Nimian Hunter\n\nPr\u00f8v dette utrolig vakre og spennende 3d eventyrspillet fra den talentfulle skaperen Robert Kabwe. Spillet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fore de d\u00f8des sjel til et sp\u00f8kelse for \u00e5 kunne komme tilbake til de levenes land\\!\n\nI dette spillet er du en postmann som m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 posten frem uansett v\u00e6r\\! Enkelt, du bruker kun musa\\!\n\n## Loa And The Island Quest\n\nEt bra rollespill hvor du styrer Loa rundt omkring p\u00e5 en \u00f8y og snakker med karakterer samt sl\u00e5ss. Styr med piltastene, hold Z n\u00e5r du st\u00e5r i ro for skjold, og hold Z mens du g\u00e5r for \u00e5 springe, hopp og snakk med folk med X.\n\n## Swords and Sandals 2\n\nEt rollespill hvor du har muligheter til \u00e5 konkurrere i oldtidens Roma som Gladiator\\! Er normal styring, s\u00e5 du kan bruke musen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7cd9709-d79e-4baa-b9a8-2d442a8cda7f"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2009/06/det-er-vidunderleg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:25Z", "text": "## s\u00f8ndag, juni 07, 2009\n\n \n \n \n \n \n \n...at rosesesongen er igong, slik at vakre, gamaldagse roser kan plukkast inn\\! I dag har vi Hurdalsrosa og fiolar som pynt p\u00e5 spisebordet v\u00e5rt.\n\n Lagt inn av Haust kl. 10:49 p.m. \n\n \n1. \n \n jordb\u00e6rpiken11:23 p.m.\n \n Vakkert\\!\n \n2. \n \n Hulda12:00 a.m.\n \n Slike blomster er s\u00e5 skj\u00f8nne. Helt enig med deg. Jeg plukka selv inn blomster i dag, til hyttebordet. :) \n \n Beundra skapet ditt under her, s\u00e5 flott det var\\! Du var heldig som fikk det p\u00e5 kj\u00f8pet da dere kj\u00f8pte huset. Fint det lille bordet ved sida av ogs\u00e5.\n \n3. \n \n BROCANTE12:59 a.m.\n \n Nydelig - roser er s\u00e5 fine. Jeg har g\u00e5tt \u00e5 sett p\u00e5 noen gamle hvite roser som nesten harn vokst vilt p\u00e5 g\u00e5rden i Valdres. Jeg har n\u00e5 spadd opp et par r\u00f8tter og flyttet til potter med god jord - h\u00e5per jeg f\u00e5r til \u00e5 lage nye planter som trives bedre enn de stakkars sm\u00e5 jeg fant. Roser er vel noe av det vakreste som finnes.\n \n4. \n \n mi-rachel8:49 a.m.\n \n bildene din er virkelig en fryd for \u00f8yet. vakre blomster og\\!\n \n5. \n \n ralfefarfars paradis8:59 a.m.\n \n S\u00e5 herlige bilder\\!\\! Elsker blomster..nydelige roser\\!\\! \n Ha en fin dag\\!\\!\n \n6. \n \n Anna Lisa11:11 a.m.\n \n Ja det er vidunderleg... \n Vakkert\\!\\! \n Ha ei fin veke \n klem\n \n7. \n \n Sol8:53 p.m.\n \n Vakkert, vakkert. det gleder et Sol-hjerte \u00e5 se slike nydelige bilder av blomster...\n \n8. \n \n Duften av erteblomster-Vibeke10:01 p.m.\n \n VAKKERT\\!:)\n \n9. \n \n Guro8:22 a.m.\n \n Nydelig\\! \n Har ikke v\u00e6rt s\u00e5 flink til \u00e5 kommentere i det siste, men jeg f\u00f8lger med, og gleder meg over hver oppdatering :) \n Ha en god dag.\n \n## Om meg\n\n## Antal unike bes\u00f8k hos Haust i dag\n\n \n\n## Bes\u00f8k hos Haust sidan 15. august 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08b652ee-f40d-4500-a548-e31ced8462f9"} +{"url": "https://www.norrona.com/nb-NO/Norrona-Magazine/Bohuslan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:35Z", "text": "# A day out - Bohusl\u00e4n\n\nTre klatrere, alle med ulik stil og ulik bakgrunn, samlet p\u00e5 det stedet mange vil si har de beste klatre \u00abcrag\u00bb'ene i hele Skandinavia; Bohusl\u00e4n.\n\nStorfjellsklatrer Robert Caspersen, som har mange f\u00f8rstebestigninger i b\u00e5de Norge og Alpene, samt fra mer eksotiske steder som Himalaya og Antarktis. Allround-klatrer Hilde Bj\u00f8rgaas som ogs\u00e5 har flere storfjellsbestigninger i lommen, og som lever livet som en ekte klatrefilosof med stor kj\u00e6rlighet til naturen. Ogs\u00e5 har vi den profesjonelle sportsklatreren; Magnus Midtb\u00f8, som konkurrerer p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 i verdenscupen.\n\n\n\n\\-\u00a0\u00a0 I sportsklatring er det ingen stor risiko tilknyttet sporten, du er sikret av fastskrudde bolter, og hvis du gj\u00f8r alt riktig finnes det ingen stor risk. Det er en fysisk krevende aktivitet der styrke og dedikasjon er hovedfaktorene som trengs for \u00e5 lykkes, forklarer Magnus.\u00a0\n\n\n\nSiden Hilde emigrerte til Sverige for flere \u00e5r siden er Bohusl\u00e4n \u00e5 regne for hennes andre hjem. Dette er stedet hun opps\u00f8ker ikke bare for \u00e5 klatre men ogs\u00e5 n\u00e5r hun trenger \u00e5 slappe av, f\u00e5 litt perspektiv p\u00e5 ting og ikke minst kose seg. Bohusl\u00e4n er Norges tapte klatreperle, og som Magnus sa; han venter bare p\u00e5 den rette muligheten til \u00e5 erobre stedet tilbake fra Sverige.\n\n\n\nDette er f\u00f8rste gang Magnus klatrer med Robert og Hilde, og det er en fin time-out midt i den travle konkurransesesongen. Det er ogs\u00e5 f\u00f8rste gang han trad-klatrer (tradisjonell klatring hvor man setter inn sine egne bolter) p\u00e5 3 \u00e5r, noe som \u00f8ker sjansen for litt ekstra adrenalin i kroppen.\n\n\n\n\\-\u00a0\u00a0 \u00a0N\u00e5r du klatrer tradisjonelt er alt naturlig, og du er n\u00f8dt til \u00e5 stole p\u00e5 dine egne ferdigheter, og ta dine egne beslutninger. Det krever mye energi bare det \u00e5 v\u00e6re klar over risikoen det inneb\u00e6rer, og man klatrer med mer spenning i kroppen. Det er derfor storfjellsklatring selv med lav vanskelighets-gradering kan v\u00e6re ekstremt slitsomt om man sammenligner med h\u00f8yere grader av sportsklatring. Alt handler om den kalkulerte risikoen, sier Robert.\n\n\n\nMagnus ender opp med \u00e5 \"on-sighte\" (klatre en rute for f\u00f8rste gang uten \u00e5 ha sjekket den ut p\u00e5 forh\u00e5nd) en rute som viser seg \u00e5 bli en 15 meter lang soloeringsetappe, f\u00f8r han finner et sted \u00e5 sette den f\u00f8rste sikkerhetsbolten. Med litt ekstra adrenalin som p\u00e5driver kommer han seg til toppen, men er ganske pumpet i etterkant.\n\n\n\n\\-\u00a0\u00a0 \u00a0N\u00e5r man ser en slik utfordrende rute, s\u00e5 vil man liksom bare opp i veggen, sier Magnus ivrig, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen hvis jeg hadde visst hvor vanskelig den skulle v\u00e6re. Det begynte ganske greit, men s\u00e5 traff jeg et skikkelig vanskelig parti, og da var det ingen vei tilbake, da m\u00e5 man bare kjempe seg frem til man n\u00e5r toppen.\n\nRobert er enig, - som tilskuer er det ikke mye man kan gj\u00f8re. Man kan pr\u00f8ve og supportere om han skulle falle, men det er begrenset hvor mye hjelp man kan gi.\n\n\n\n\\-\u00a0\u00a0 \u00a0N\u00e5r man klatrer trad s\u00e5 f\u00e5r man det adrenalin-kicket man f\u00f8rst fikk da man startet \u00e5 klatre, som etter hvert forsvinner n\u00e5r man har klatret en del. Jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 klatret mer p\u00e5 denne m\u00e5ten n\u00e5r jeg blir eldre, sier Magnus. M\u00e5ler er \u00e5 ende opp som en egoistisk, gammel mann som tilbringer all sin tid i fjellet, egentlig litt s\u00e5nn som Robert, bare minus kone og barn, ler Magnus.\n\n Foto: Chris Holter Tekst: Iselin N\u00e6ss Dato: 08.11.2013 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dc03110-6cd0-4bbd-8775-40cdc5af4a50"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11282632/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:19Z", "text": " 1 Dialogkonferanse Helsevikarer \n\n 2 Dialogkonferanse Konkurransen som kommer Rammer for dagen og dialogen Presentere v\u00e5re behov, diskutere utfordringer og muligheter. Referat Innspill i etterkant (1 uke etter referat) 1 til 1 samtaler 1 til 1 samtaler.\") \n 10 Seri\u00f8se leverand\u00f8rer? Eksempler p\u00e5 funn. Ikke innmeldt og innbetalt OTP pensjon til vikarer etter regelverk for OTP I midten av februar fremdeles ikke kj\u00f8rt l\u00f8nns- og trekkoppgaver og sendt til ansatte. Ikke utbetalt helligdagsgodtgj\u00f8relse for jule- og nytt\u00e5rshelgen Ikke signerte arbeidsavtaler. Forsinket l\u00f8nnsutbetaling pga. manglende likviditet. Manglende innlevering av regnskap til Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret If\u00f8lge Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret fratr\u00e5dte styreleder uten valg av ny styreleder Restanser p\u00e5 skatt og mva Ikke f\u00f8rt avviksrapporter ved utf\u00f8relse av doble vakter. Ikke sendt avviksrapporter til oppdragsgiver Feil fakturabel\u00f8p/satser i ca 20 % av fakturaene Fakturert betydelig antall timer hvor det ikke har v\u00e6rt utf\u00f8rt vikartjenester Manglende dokumentasjon p\u00e5 vikarene (dvs ikke attester osv) Utfordring: For stort tidsforbruk i Stavanger kommune i forhold til oppf\u00f8lging av helsevikaromr\u00e5det. Dagens leverand\u00f8rer som faktisk leverer har ikke hatt avvik. Ogs\u00e5 hos disse er gjennomf\u00f8rt flere stedlige kontroller. Det vil bli vektlagt egne erfaringer i ny konkurranse. Utfordring: For stort tidsforbruk i Stavanger kommune i forhold til oppf\u00f8lging av helsevikaromr\u00e5det. Dagens leverand\u00f8rer som faktisk leverer har ikke hatt avvik. Ogs\u00e5 hos disse er gjennomf\u00f8rt flere stedlige kontroller. Det vil bli vektlagt egne erfaringer i ny konkurranse..\") \n\n 11 I 2013 og 2014 kj\u00f8pte SK vikartjenester for ca. kr. 36 mill. For 2015 ser dette ut til \u00e5 bli redusert med ca. 10 mill. kr. dvs. til ca. kr. 26 mill. Ca. 77 % sykepleiere og 23 % hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Hva skal inng\u00e5 i avtalen? Sykepleiere, helsefagarbeidere/hjelpepleiere Fordeling p\u00e5 ulike kategorier vikarer \u2013 deles opp? Behov: Omsetning p\u00e5 avtalen \n\n \n\nKort om ansiennitets beregning Torbj\u00f8rn Westergaard Stornes \u2013 Personalavdelingen Stavanger kommune.\n\n, o.l.\") \n\nAnskaffelsen var delt inn i to omr\u00e5der: 1.Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, spesialsykepleier (geriatri el. psykiatrisk), o.l.\n\n \n\nSFS 2201 \u2013 kjennelsen Slutningen \u2013 partsforholdene I.SFS 2201 prolongeres med f\u00f8lgende endringer: Pkt. 1 gis slik ordlyd: Denne s\u00e6ravtale er.\n\n \n\nFremskrittspartiet vil at: L\u00f8nnsforhandlinger b\u00f8r skje i den enkelte bedrift, ikke gjennom sentrale avtaler mellom \u00abmonopollignende organisasjoner\u00bb. Lover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42ae0b92-9262-43ee-be01-76d48ce4cef6"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/napoleon-herman-lindqvist-9788251655910", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:39Z", "text": "| Oversatt av: | Eriksen, Henrik |\n##### Omtale Napoleon\n\n Hans dr\u00f8m kostet millioner av mennesker livet. Hans kriger, hans reformer og hans beslutninger har p\u00e5virket verdens folk helt frem til v\u00e5r tid, men hva slags menneske var egentlig Napoleon?. \n \nDenne biografien toppet den svenske bestselgerlisten for generell litteratur gjennom hele h\u00f8sten 2004.. \n \nHerman Lindqvist er f\u00f8dt i 1943. Han begynte sin karriere som journalist og i over tjue \u00e5r dekket han krig og katastrofer over hele verden.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb7a9be-a4b6-4e58-a970-c38eb3f3545f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sa-feil-kan-man-ta-om-fergehvile-87560b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:16Z", "text": "# S\u00e5 feil kan man ta om fergehvile\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 12.nov.2014 10:37\n\nPublisert: 04.jun.2014 13:43\n\n - \n \n Fergene Helhorn og Bergensfjord ligger ved siden av hverandre i Sandvikv\u00e5g. FOTO: Sveinung Bentzr\u00f8d \n\nHvorfor vil tungtransportsj\u00e5f\u00f8rene ha vekk fergene, n\u00e5r de kan hvile om bord, sp\u00f8r folk. Rune Holmen har et klart svar.\n\n\u2014 Med dagens strenge kj\u00f8re- og hviletidsbestemmelser er det langt fra alltid at hviletiden passer med fergeoverfartene, sier Holmen, leder for Holmen Transport i Hammerfest.\n\n\u2014 Det rare er at hvis du kj\u00f8rer nordover p\u00e5 E39, s\u00e5 f\u00e5r du hvilen riktig. S\u00f8rover kommer den feil, sier Holmen.\n\n\u2014 P\u00e5lagt tre kvarters hvile skal deles opp i ett kvarter og en halvtime. Du kan ikke gj\u00f8re omvendt. Dermed hender det at du m\u00e5 kj\u00f8re i land og st\u00e5 en halv time f\u00f8r du kan kj\u00f8re videre, sier han.\n\n - **Les mer: Aftenposten tar deg med p\u00e5 kj\u00f8retur langs E39**\n\n## 130.000 km i \u00e5ret\n\n\u2014 En ting er at det koster skjorta \u00e5 ta fergene, en annen at du mister mange effektive kj\u00f8retimer, sier Holmen.\n\nFirmaet hans disponerer fem biler. Hver av dem g\u00e5r ca 130.000 km i \u00e5ret, og 70 prosent av tiden lands dagens E39 p\u00e5 Vestlandet.\n\n\n\nUansett om bomtaksene p\u00e5 ny E39 overstiger dagens, pluss fergebillettene, vil vi g\u00e5 bedre \u00f8konomiske tider i m\u00f8te, sier langtransportsj\u00e5f\u00f8r Rune Holmen.\n\nRune Holmen feller f\u00f8lgende dom over dagens vei:\n\n\u2014 Mange plasser er det blitt mye bedre. Men kommer du over Sognefjorden og skal nordover, og til du har passert F\u00f8rde, er det mange problemstrekninger. Du m\u00e5 stoppe og sl\u00e5 inn speilene og alt det der.\n\n\u2014 Ogs\u00e5 mellom Halsa i M\u00f8re og Romsdal og Orkanger i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er det veldig d\u00e5rlig.\n\n## Kj\u00f8rer gjerne om Oslo\n\n\u2014 Veien er s\u00e5 d\u00e5rlig at vi gjerne kj\u00f8rer via \u00d8stlandet, om vi skal fra Kristiansund til Stavanger. Spesielt om sommeren, da det er mye styr p\u00e5 E39 med ferger, og turister. Du blir st\u00e5ende i k\u00f8.\n\n*- Hva om fergefri E39 hadde st\u00e5tt ferdig, og bompenger ville tilsvart dagens totalsum for bomstasjoner og ferger?*\n\n\u2014 Vi ville f\u00e5tt det mye lettere, og vi ville spart penger. P\u00e5 hasteoppdrag i dag langs E39 m\u00e5 vi sette inn to sj\u00e5f\u00f8rer. Med vei uten ferger ville vi ha spart mange, mange timer hver uke.\n\n*- Men bompenger kan komme til \u00e5 overstige dagens fergetakster. Hva med \u00f8konomien da?*\n\n\u2014 Vi ville fortsatt spart penger, fordi vi da kunne utyttet de lovp\u00e5lagte kj\u00f8retidene p\u00e5 en helt annen m\u00e5te, sier Holmen.\n\nVeien som vil endre reisem\u00f8nsteret til folk over hele S\u00f8r-Norge\n\n\\-P\u00e5 tide de f\u00e5r fikset dette\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 E39 - minutt for minutt\n\n\\- Haster ikke med fergefri E39\n\n\\- F\u00f8r gikk hestetransporten her med melkespann\n\n\n\nMye er blitt bedre, men flere steder p\u00e5 E39 m\u00e5 vi fortsatt sl\u00e5 inn speilene, sier Rune Holmen i sin kjempe av et vogntog.\n\n# Fakta: Fakta om ny E39\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb07b4b4-0f35-413d-81e9-5def18d2b706"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vampire_in_Brooklyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:17Z", "text": "IMDb\n\n***Vampire in Brooklyn*** (ogs\u00e5 kjent som *Wes Craven's Vampire in Brooklyn*) er en skrekk-komedie fra 1995 regissert av Wes Craven, og med et stjernegalleri best\u00e5ende av Eddie Murphy, Angela Bassett, Allen Payne, Kadeem Hardison, John Witherspoon, Zakes Mokae og Joanna Cassidy. Eddie Murphy skrev filmens manus, sammen med Vernon Lynch og sin eldre bror Charles Q. Murphy. I tillegg til \u00e5 spille hovedpersonen, spiller Murphy ogs\u00e5 en alkoholiker predikant og en stygg i kjeften italiensk gangster.\n\n1. **^** http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=vampireinbrooklyn.htm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9a85499-d3b1-4a37-ad65-04468db5b2da"} +{"url": "http://docplayer.me/4432479-Saksframlegg-melding-om-skatteinngang-for-april-2015-stavanger-kommune-planlagt-behandling-i-folgende-utvalg-sak-nr-motedato-votering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:58Z", "text": "# Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i f\u00f8lgende utvalg: Sak nr.: M\u00f8tedato: Votering:\n1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/ / Planlagt behandling i f\u00f8lgende utvalg: Sak nr.: M\u00f8tedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 Forslag til vedtak: Melding om en for april 2015 tas til orientering. Sammendrag Skatteinngangen er den viktigste inntektskilden til Stavanger kommune og rapporteres m\u00e5nedlig til formannskapet. Skatteinntekten blir utjevnet mellom kommunene og b\u00e5de utviklingen i Stavanger og p\u00e5 landsplan er av betydning for netto skatteinntekt i regnskapet til Stavanger kommune. Inngangen i f\u00f8rste tertial er p\u00e5 kr 1 467,1 mill., hvilket er en \u00f8kning p\u00e5 0,3 % sammenlignet med samme periode i Avviket i forhold til periodisert budsjett er kr 80,9 mill. Forel\u00f8pige tall for skatteveksten for landets kommuner er 3,3 % per april mot en ansl\u00e5tt \u00e5rsvekst p\u00e5 5,6 %. Forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 blir lagt fram 12. mai og er i denne sak ikke hensyntatt. R\u00e5dmannen vil innarbeide oppdaterte prognoser for landet og for Stavanger kommune i rapporteringen for f\u00f8rste tertial, basert p\u00e5 signaler fra RNB. 1\n\n\n\n\n\n4 Arbeidsledighet I april var 2403 registrert som arbeidsl\u00f8se i i Stavanger. Dette utgj\u00f8r 3,3 % av arbeidsstyrken (opp fra 2,9 % i mars). P\u00e5 fylkesniv\u00e5 er arbeidsl\u00f8sheten 3,2 % (+0,2 prosentpoeng) ved utgangen av april. Arbeidsl\u00f8sheten \u00f8ker mest blant menn i alle aldersgrupper og utgj\u00f8r h\u00f8yest andel blant unge menn mellom 20 og 29 \u00e5r. Arbeidsl\u00f8sheten \u00f8ker i alle yrkesgrupper. Imidlertid er det flest arbeidsl\u00f8se innen bygg- og anlegg, industriarbeid og innen ingeni\u00f8r- og ikt-fag. For landet utgj\u00f8r arbeidsl\u00f8sheten 3,0 %. Skatteutvikling - illustrasjon Det er budsjettert med en skattevekst p\u00e5 4,5 % i 2015 i forhold til endelig regnskap 2014, jf. sak 25/15 i formannskapet om Statsbudsjettet for 2015 og konsekvenser for Stavanger kommune. Akkumulert vekst ved utgangen av april er 0,3 %. Stortingets vedtatte niv\u00e5 for 2015 gir en skattevekst p\u00e5 5,6 % for kommunene regnet fra regnskapstall Samlet for kommunene i Norge \u00f8kte med 3,3 % sammenlignet med f\u00f8rste tertial i Figur A Skattevekst per april 2015 for Stavanger og landet satt opp mot budsjettert \u00e5rsvekst. i Kilde: 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1966973b-6dbf-4fd0-93b8-27e1e437989e"} +{"url": "http://www.bedretrent.no/rask-og-deilig-middagssalat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:49Z", "text": "# Rask og deilig middagssalat\n\n\n\nEn salat er sunt, smaker godt og er kjapt \u00e5 lage. I tillegg kan salatm\u00e5ltidet varieres i det uendelige. Her f\u00e5r du tips til en skikkelig proteinrik og mettende middagssalat. Du kan selvf\u00f8lgelig bytte ut noen av ingrediensene ved \u00e5 heller bruke for eksempel kylling eller reker i stedet for skinke, mozzarellaost i stedet for revet gulost, linser i stedet for b\u00f8nner og gr\u00f8nnsakene velger du ogs\u00e5 selv.\n\n**Ingredienser for 2 porsoner:\u00a0**\n\n 1 boks mais \n 1/2 r\u00f8d paprika \n 1/3 agurk \n 1/3 isbergsalat \n 100 gram skinkestrimler \n 100 gram revet gulost \n 2 kokte egg \n 1 boks b\u00f8nner\n\n** N\u00e6ringsinnhold for hele salaten:**\n\n 1096 kcal (548 kcal per porsjon) \n 84,2 gram protein (42,1 gram per porsjon) \n 78,6 gram karbohydrat (39,3 gram per porsjon) \n 45,5 gram fett (22,75 gram per porsjon)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "514b73ba-d120-4497-bb7a-654ca26ca01b"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2015/10/09/reinertsen-pa-norges-tak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:02Z", "text": "# REINERTSEN p\u00e5 Norges\u00a0tak\\!\n\n\n\nREINERTSENs bedriftsidrettslag (REBIL) i Trondheim \u00f8nsket \u00e5 bidra til at alle medarbeidere startet h\u00f8sten 2015 med ny og positiv giv\\! REBIL inviterte derfor til et h\u00f8starrangement p\u00e5 Dovrefjell, \u00abNorges tak\u00bb helga 25.-27. september.\n\nP\u00e5 programmet stod b\u00e5de fisketur, tur til Sn\u00f8hetta og moskussafari. Turen startet med overnatting p\u00e5 Hjerkinnhus fra fredag til l\u00f8rdag. L\u00f8rdag morgen delte vi oss, noen dro p\u00e5 fisketur og andre videre inn til Sn\u00f8heim og Sn\u00f8hetta.\n\n\u00abDet var en fantastisk tur med jobb\\! Hele 27 stykker ble med oss og det er vi kjempeforn\u00f8yd med\u00bb, sier Tommy Lien som er leder for REBIL. \u00abDe fleste gikk opp til Stortoppen som er hovedtoppen p\u00e5 Sn\u00f8hetta, mens tre t\u00f8ffinger gikk til Vesttoppen og vurderte muligheten for traversen. Men v\u00e6rgudene var ikke helt med oss som ville til topps: Vi fikk godt med minusgrader og opp til stiv kuling som ga et vel t\u00f8ft sn\u00f8drev. Traversen var ogs\u00e5 tykt isbelagt, s\u00e5 topptur var t\u00f8ft nok denne dagen\\!\n\nDet var helt innafor \u00e5 snu denne dagen, men de som kom til toppen var selvsagt veldig forn\u00f8yde med det. Uansett om folk kom opp eller ikke, s\u00e5 var et bare tr\u00f8tte og salige ansikter \u00e5 se ved middagsbordet p\u00e5 Sn\u00f8heim l\u00f8rdag kveld.\n\n\u00abVi i REBIL-styet \u00f8nsker \u00e5 takke alle deltakerne som gjorde dette til en knallbra tur og naturopplevelse. Allerede f\u00f8r vi hadde kommet ned fra fjellet fikk vi sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor neste tur g\u00e5r. S\u00e5 hvis det er noen som har forslag til det, er vi veldig glade for \u00e5 h\u00f8re det\\!\u00bb\n\n\u00d8nsker dere med dette en knakende god helg\\! Har du noen fine turforslag eller turplaner?\n\nFiled under Bedriftsidrett, Reinertsen AS, Trondheim Tagged with bedriftsidrett, Dovre, fjelltur, rebil, reinertsen, reinertsen as, Sn\u00f8hetta, topptur\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n#Dovre @nasjonalparkriket #topptur #Stortoppen #moskussafari #fjelltur #Norge #liveterbestute @livetute.no @pi.joha #utno @turistforeningen\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f17aa9cd-49ca-417c-a84e-8ed500f2e341"} +{"url": "http://www.fagpressenytt.no/artikkel/kyrre-lien-om-kapitals-manipulerte-forside-dette-er-noe-de-har-sauset-sammen-p%C3%A5-en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:46Z", "text": "Glenn Slydal Johansen Martin Huseby Jensen\n\n\n\nKapitals ansvarlige redakt\u00f8r Trygve Hegnar anser ikke fotobruk som en manipulasjon. I siste utgave av Kapital spekulerer n\u00e6ringslivsbladet p\u00e5 hvem som kan f\u00e5 statsr\u00e5dsposter dersom det blir et regjeringsskifte etter h\u00f8stens valg.\n\nP\u00e5 forsiden er partileder Jonas Gahr St\u00f8re og partiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen avbildet g\u00e5ende mot fotografen p\u00e5 Slottsplassen sammen med Senterpartiets Marit Arnstad.\n\nMen dette er ikke et ekte bilde. Det er falskt. Det er satt sammen av tre ulike fotografier.\n\n\\- Evneveikt\n\nBildet av de to Arbeiderparti-politikerne er tatt av fotograf Kyrre Lien p\u00e5 oppdrag for VG. Han reagerer kraftig p\u00e5 Kapitals bruk.\n\n\\- De har tatt seg friheten til \u00e5 manipulere et fotojournalistisk bilde som fremst\u00e5r som troverdig. Det er noe jeg ikke kan stille meg bak. Det fremst\u00e5r som et klart brudd p\u00e5 V\u00e6r Varsom-plakaten, sier Lien til Journalisten.\n\nKyrre Lien. Foto: Martin Huseby Jensen\n\nI V\u00e6r Varsom-plakaten (VVP) heter det blant annet at redaksjonene skal v\u00e6re varsomme med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og at det skal vernes om det journalistiske fotografiets troverdighet. Der heter det ogs\u00e5 eksplisitt at manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon n\u00e5r det tydelig fremg\u00e5r at det dreier seg om en montasje.\n\nLien stod selv bak en klage som f\u00f8rte til at Pressens Faglige Utvalg (PFU) felte Aftenpostens A-magasin med manipulerte hester p\u00e5 forsiden. Fotografen vil ikke klage den nye saken inn for PFU fordi han mener det helt opplagt er et brudd.\n\nDet Lien reagerer mest p\u00e5 er at Kapital har tatt seg store friheter med bildebruken.\n\n\\- Det er fascinerende og evneveikt at de gj\u00f8r noe s\u00e5nt, sier Lien, og understreker at han er tilhenger av at man skal kunne ta seg kunstneriske friheter p\u00e5 forsiden.\n\n\\- Hadde det v\u00e6rt bedre om det var opplyst p\u00e5 forsiden at bildet var en fotomontasje?\n\n\\- I PFU ville de ikke blitt felt om det stod det. Men jeg mener at man ikke skal lete i en byline etter hva det er for noe, for det tror jeg de f\u00e6rreste gj\u00f8r. Dette ser ut som et pressebilde som kunne ha v\u00e6rt tatt. Men det har jo ikke skjedd her. Dette er noe de har sauset sammen p\u00e5 en datamaskin oppe p\u00e5 Kapital. En som kan faget ser at det er d\u00e5rlig h\u00e5ndverk ogs\u00e5.\n\nInne i Kapital er det en annen fotomontasje over to sider (se under) der en rekke mulige politikeransikter fra Ap, Sp og SV er satt sammen i det som kan bli en regjering etter valget. Lien har ikke selv sett dette oppslaget, men slik han f\u00e5r det referert mener han det er mer innenfor enn forsiden ettersom det s\u00e5 \u00e5penbart er en montasje.\n\n\\- Men om det er et godt kunstnerisk uttrykk kan vel diskuteres.\n\nSlik ser oppslaget inne i bladet ut.\n\n\\- Dette er fake news\n\nVGs fotosjef Gisle Oddstad sier Kapitals bildebruk strider med retningslinjene for videresalg av deres bilder gjennom Scanpix. Han sier seg ogs\u00e5 enig med Lien i kritikken av bildet, men vil ikke foreta seg noe overfor Kapital. I hvert fall ikke enn\u00e5.\n\n\\- Det kan v\u00e6re greit \u00e5 f\u00e5 en forklaring f\u00f8rst. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva vi gj\u00f8r videre n\u00e5r vi har f\u00e5tt vite litt mer, sier Oddsstad.\n\n\\- Hva reagerer du p\u00e5 med bildebruken?\n\n\\- Som Trump ville sagt det er dette fake news av v\u00e5r journalistikk. Forsiden fremst\u00e5r som ett bilde med dokumentasjon p\u00e5 noe som har skjedd, men det er jo bare tull.\n\nBildebyr\u00e5sjef Eirill Wilde Wiik i NTB scanpix har nettopp blitt gjort klar over montasjen n\u00e5r vi tar kontakt. Hun sier at det ikke er lov \u00e5 gj\u00f8re slikt med bilder de forvalter rettighetene til uten tillatelse fra byr\u00e5et.\n\n\\- Og dette ville vi aldri tillatt, sier Wiik til Journalisten.\n\nEn ting er if\u00f8lge Wiik vanlig redigering av bilder, og mindre formatendringer som ikke endrer fotografiets innhold eller karakter. Men er kj\u00f8peren i tvil om hva som kan gj\u00f8res, skal kunden forh\u00f8re seg med NTB.\n\nWiik forteller at de stadig f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l fra kunder som lurer p\u00e5 om de kan gj\u00f8re slikt med NTBs bilder og i kommersiell sammenheng kan det v\u00e6re mulig, men redaksjonelle bilder er de s\u00e6rs streng p\u00e5. Og skulle b\u00e5de fotograf og byr\u00e5 tillatt det, m\u00e5 det merkes tydelig at det er montasje.\n\n\\- Men dette ville vi aldri tillatt. Den er kjempestygg og vi lurer p\u00e5 hvordan vi skal ta dette videre.\n\nTrygve Hegnar. Foto: Martin Huseby Jensen\n\n\\- Ikke manipulasjon\n\nAnsvarlig redakt\u00f8r Trygve Hegnar kommenterer Kapitals bildebruk slik overfor Journalisten:\n\n\\- At vi har plassert tre bilder ved siden av hverandre anser vi ikke som manipulasjon, og vi har en god dialog med Scanpix hvor vi har kj\u00f8pt bildene, skriver Hegnar i en tekstmelding.\n\nHan \u00f8nsker ikke \u00e5 utdype svaret ytterligere. Han \u00f8nsker heller ikke \u00e5 kommentere ytterligere p\u00e5 fotograf Kyrre Liens eller noen av fotosjefenes karakteristikker.\n\nDette bildet p\u00e5 forsiden av Kapital er satt sammen av tre ulike bilder. - Ikke manipulasjon, mener Trygve Hegnar.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5133979d-b2fa-4726-a0c1-3b778ec1a239"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1897-mopeder-i-80-prosent-av-alle-ulykker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:16Z", "text": "\n\n 10. januar 2009 \n\n## Mopeder i 80 prosent av alle ulykker\n\nulykkesstatistikk fra nytt\u00e5rshelgen ligger 10 prosent under niv\u00e5et fra i fjor. 335 personer ble drept i trafikken i l\u00f8pet av seks dager, 3810 personer fikk skader. Hele 81 prosent av 3,500 rapporterte ulykker involverte mopeder, hvorav brorparten av sj\u00e5f\u00f8rene var under 25 \u00e5r. 26% av ulykkene skyldtes alkoholp\u00e5virkning, if\u00f8lge tallene fra Innenriksdepartementet. Politiet hadde satt opp 2950 knutepunkter for kontroll i nytt\u00e5rshelgen. (dae)\n\n*(Pattaya Tidende utgave 1/2009 - 10. januar 2009)*\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b3ea4aa-0579-4fd6-b24d-cf97f65b2606"} +{"url": "https://snl.no/Gibbs_fri_energi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:59Z", "text": "# Gibbs fri energi\n\n4. Varme- og stoffl\u00e6re\n\nGibbs fri energi, termodynamisk tilstandsfunksjon, definert ved ligningen\u00a0*G* = *U* \u2212 *TS*, hvor\u00a0*G* er systemets Gibbs fri energi (ogs\u00e5 kalt gibbsenergi), *U* systemets indre energi, *T* systemets temperatur m\u00e5lt i kelvin\u00a0og *S* systemets entropi. Ved isoterme, reversible prosesser er det st\u00f8rste arbeid man kan f\u00e5 ut av prosessen, lik endringen i gibbsenergien \u0394*G*. For en utdypning se gibbsenergi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d653e10f-aae4-4185-9361-1640ac0f1c65"} +{"url": "http://urlm.no/www.norfloor.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:02Z", "text": "| \\--- ping statistics --- | |\n| 3 packets transmitted, 3 received, 0% packet loss, time 2002ms | |\n| rtt min/avg/max/mdev = 121.891/122.080/122.230/0.141 ms | |\n| rtt min/avg/max/mdev = 121.891/122.080/122.230/0.141 ms | |\n\n122 ms er tiden gitt ved en pingtest, og dets gjennomsnittlige lastetid for en hel side er 1969 milliseconds. Dette er lengre enn 43% av m\u00e5lte nettsteder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ab2e31d-8588-4c38-bb7c-e6d801bbfab6"} +{"url": "http://docplayer.me/3053615-Prosjektrapport-kommentarjournalistikk-og-meningsbaerende-aviser-i-det-21-arhundre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:56Z", "text": "1 Olav Anders \u00d8vreb\u00f8 mars Prosjektrapport \"Kommentarjournalistikk og \"meningsb\u00e6rende\" aviser i det 21. \u00e5rhundre\" Innhold 1. Analyse og konklusjoner - seks p\u00e5stander 1.1 Avisene er blitt mer opptatt av \u00e5 legitimere sin rolle 1.2 Kommentarjournalistikken er blitt viktigere for avisenes legitimitet 1.3 Avisene s\u00f8ker etter et nytt st\u00e5sted i kommentarjournalistikken 1.4 Internett utfordrer etablerte medier ogs\u00e5 innen kommentarjournalistikken 1.5 Avisene er p\u00e5 farlige veier n\u00e5r de tillater nettfora uten redaksjonell kontroll 1.6 Avisene ignorerer et nytt nettformat og lar en stor sjanse g\u00e5 fra seg 2. Kilder 2.1 Litteraturliste 2.2 Intervju med sjefredakt\u00f8r og administrerende direkt\u00f8r Olav Terje Bergo, Bergensavisen 2.3 Intervju med redakt\u00f8r Olav Kobbeltveit, Bergens Tidende 2.4 Intervju med sjefredakt\u00f8r og administrerende direkt\u00f8r Anne Knudsen, Weekendavisen\n\n\n\n2 1. Analyse og konklusjoner - seks p\u00e5stander Arbeidet med dette prosjektet foregikk i perioden juli 2002 til mars Prosjektet ble st\u00f8ttet \u00f8konomisk av Institutt for Journalistikk/Norske Skog. I denne hoveddelen av rapporten dr\u00f8fter jeg med bakgrunn i prosjektarbeidet seks p\u00e5stander om kommentarjournalistikken og avisenes utfordringer. 1.1 Avisene er blitt mer opptatt av \u00e5 legitimere sin rolle Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til medienes samfunnsrolle synes \u00e5 bli diskutert hyppigere og mer intenst enn for f\u00e5 \u00e5r siden. I disse debattene - T\u00f8nne-saken er et ferskt eksempel - har det i hvert fall v\u00e6rt mulig \u00e5 observere \u00e9n genuint ny tendens. Deltakere fra redakt\u00f8rers og journalisters rekker trekker seg ikke lenger ved hver anledning som p\u00e5 kommando i samlet tropp tilbake til en uinntakelig festning, bestykket med uangripelige fraser om pressen som \"demokratiets vokter\", \"vaktbikkje\" eller \"garantist for ytringsfriheten\". \"Kvaliteten p\u00e5 debatten \u00f8ker\", bemerket medieforsker Martin Eide nylig (Dagens Medier nr , s. 12), og s\u00e5 tendenser til en ny \u00e5penhet. Mye taler for at den styrkede mediekritikken henger sammen med en opplevelse av at mediene har f\u00e5tt mer makt, og at makten ofte forvaltes uklokt. Problemet er naturligvis strukturelt. \"Massemediene utgj\u00f8r b\u00e5de en sentral offentlighetsstruktur, og er samtidig dens sentrale akt\u00f8rer\", heter det i en av Makt- og demokratiutredningens publikasjoner (Gulbrandsen et al 2002, s. 191). Hvis mediene er vokterne, hvem skal vokte mediene? Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke nytt, men stilles n\u00e5 med fornyet kraft. Medienes svar vil alltid v\u00e6re at mediene m\u00e5 vokte seg selv, institusjonalisert medievakthold (for eksempel ved innf\u00f8ring av et statlig medieombud) inneb\u00e6rer en fare for ytringsfriheten. Men mediene har ikke tatt sitt eget ansvar for vaktholdet alvorlig. Isteden er det blitt \"outsourcet\" til selvjustisorganet Pressens faglige utvalg. Der kunne medievokterne leve sitt eget liv. \u00c5 bli \"felt\" i PFU er sjelden hyggelig, men det er en uendelighet av mediesaker som trenger debatt og arbeidsm\u00e5ter som trenger belysning uten at de n\u00f8dvendigvis faller innenfor PFUs mandat. Det er fristende \u00e5 lese den nye mediekritiske \u00e5penheten inn i to viktige, langsiktige utviklingstrekk. For det f\u00f8rste, n\u00e5r medienes makt \u00f8ker samtidig som politikernes av ulike \u00e5rsaker minker (for analyse av sistnevnte tendens, se f.eks. Gulbrandsen et al 2002, Hertz 2001, Klein 2001), oppst\u00e5r et sterkere behov i mediene for \u00e5 begrunne egen rolle, styrke egen legitimitet. For det andre, l\u00f8sningen av b\u00e5ndene til politiske partier er for de fleste avisers del for lengst en realitet, uten at de har gitt den nye publisistiske friheten retning og innhold. Den politisk styrte avisen er blitt avl\u00f8st av en avis i politisk vakuum, og det er ikke en holdbar tilstand. Ordet \"publisistisk\" snek seg inn i forrige avsnitt. Det skal vi venne oss til \u00e5 se oftere i mediedebatten fremover. Et lite kontrolls\u00f8k i arkivene til Aftenposten, Bergens Tidende, Dagens N\u00e6ringsliv og NTB i perioden 1. januar 1992 til 31. desember 2002 viser at \"publisistisk\" gj\u00f8r karriere: Hele perioden gir 79 treff i artikler, og tendensen er sterkt \u00f8kende. 41 av treffene skriver seg fra de tre \u00e5rene Som substantiv (publisistikk) er ordet sv\u00e6rt sjelden i bruk p\u00e5 norsk, men p\u00e5 tysk (\"Publizistik\") og svensk (\"publicistik\") er det mer vanlig. G\u00f6ran Rosenberg har skrevet en innsiktsfull analyse av begrepet \"Publik\", som han begynner slik: \"Att journalistik h\u00f6r \"\\!\\#$%& ('')\\*%+$,-,. %/\\!01 2 (%&2 $3$045,6 87:99; \\< 1\n\n\n\n3 samman med publik \u00e4r sj\u00e4lvklart. S\u00e5 sj\u00e4lvklart att journalistik ocks\u00e5 g\u00e5r under namnet publicistik, det vill s\u00e4ga nogot som g\u00f6rs publikt, tillst\u00e4lls publikum\" (Rosenberg 2000, s. 178). \"Publik\" har en dobbelbetydning, fortsetter han: \"\u00c5 ena sidan publik i betydelsen offentlighet, som i res publica, det offentligas angel\u00e4genheter, eller i betydelsen allm\u00e4n, tillg\u00e4nglig f\u00f6r alla, som i publik egendom eller publikt dokument. \u00c5 andra sidan publik i betydelsen \u00e5sk\u00e5dare, \u00e5h\u00f6rare, l\u00e4sare eller kunder. \u00c5 ena sidan publik som princip, \u00e5 andra sidan publik som m\u00e4ngd eller marknad\" (s. 179). Publisistikk viser alts\u00e5 til hvordan journalistikk er en virksomhet som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 \"gj\u00f8re offentlig\". Institusjonalisert i aviser og andre medieorganisasjoner er slik sett journalistikken den fremste forvalter av den offentlige sf\u00e6re. Denne klassiske forst\u00e5elsen av publisistikk er fortsatt levende, i senere \u00e5r mest ettertrykkelig fastsl\u00e5tt i Ytringsfrihetskommisjonens rapport (NOU 1999:27). Men n\u00e5r henvisninger til publisistisk rolle og grunnsyn n\u00e5 etter alt \u00e5 d\u00f8mme blir en sentral del av medienes arbeid for egenlegitimering, er det sv\u00e6rt viktig at begrepets forbindelse til den andre betydningen av \"publik\" ikke undertrykkes. Det burde ikke v\u00e6re s\u00e6rlig omstridt at henvendelsen til publikum som mengde eller marked er blitt gitt mer oppmerksomhet og har hatt en sterkere dynamikk innad i redaksjoner og mediebransje de siste par ti\u00e5rene, enn publisistikken i dens f\u00f8rste, idealistiske betydning. I Norge er det her nok \u00e5 vise til konserndannelser, b\u00f8rsnotering og eierkonsentrasjonen i pressen, og de sterke \u00f8konomiske begrunnelsene for lanseringen av TV 2 i den norske offentligheten (noe som p\u00e5 den annen side ikke skal misforst\u00e5s dithen at TV 2 bare har beriket sine eiere. Ogs\u00e5 offentligheten har nytt godt av at andre perspektiver enn de marienlystske har f\u00e5tt r\u00e5de i fjernsynsmediet). A-pressens p\u00e5 mange m\u00e5ter utmerkede utredning om redakt\u00f8rrollen og publisistiske grunnholdninger (2000) kan ses som et tidlig eksempel p\u00e5 medienes nye legitimeringsbestrebelser. Her heter det for eksempel at \"\\[u\\]tvalget vil ta til orde for at vi \u00f8ker fokuset p\u00e5 det publisistiske. Dette fordrer at hele A-pressens organisasjon, fra konsernledelsen og ned til den enkelte avis, jevnlig gj\u00f8r opp status ogs\u00e5 for sin redaksjonelle virksomhet.\" Uten at \"publisistisk\" gis noen definisjon i utredningen, er det et lovende tegn at den g\u00e5r inn for at hver A-presse-redakt\u00f8r skal legge frem et redaksjonelt samfunnsregnskap, hvor det overfor leserne skal redegj\u00f8res for hvordan en har fors\u00f8kt \u00e5 leve opp til publisistiske m\u00e5lsettinger. Det er umiddelbart lett \u00e5 se at en slik forpliktelse kan forfalle til en slapp plikt\u00f8velse eller en strategisk man\u00f8ver, som Martin Eide ogs\u00e5 har bemerket. Hans anbefaling vil jeg slutte meg til: \"Skal ordningen med et samfunnsregnskap fungere, b\u00f8r det ogs\u00e5 v\u00e6re en anledning til \u00e5 invitere alternative r\u00f8ster inn i debatten. Gener\u00f8sitet i \u00e5 slippe kritikere til orde b\u00f8r kombineres med oppmerksomhet omkring variasjon i gjennomf\u00f8ringen av redaksjonelle samfunnsregnskap. Det \u00e5rlige rituale m\u00e5 ikke ha samme innhold hver gang\" (Eide 2003). Mange avisers politiske vakuumtilstand etter partibindingenes epoke tar jeg for meg n\u00e6rmere under punkt 1.3. Her skal det bare registreres at vakuumets problem er erkjent ogs\u00e5 p\u00e5 kommersielt hold. I 1996 bemerket Orklas konserndirekt\u00f8r Halvor Stenstadvold p\u00e5 et seminar: \"Jeg er derfor kommet til at det sp\u00f8rsm\u00e5let som er viktigere enn alle de andre, er dette: vil fremtidens aviser mene noe? Blir svaret \"nei, stadig mindre\", er jeg overbevist om at pressens rolle sakte, men sikkert blir redusert\" (Stenstadvold 1997, s. 91). Direkt\u00f8ren uttrykte ganske sterk bekymring for at svaret faktisk kan komme til \u00e5 bli \"nei\". Han savner redakt\u00f8rer som \"st\u00e5r der som markerte enkeltpersoner med stridbarhet og personlig profil som kjennemerke\" (s. 93). Temaet dukker stadig opp, senest i et intervju med den svenske journalisten Arne Ruth. Det er ikke perifere redakt\u00f8rer som der kritiseres - det er de to st\u00f8rste = A LF\"M\\#DNO\\&E?(PP)LE\\*O+NLQ-Q.DBO/?E M0LRE B?\\> S F(O\\&S N3N0T5Q6?EF8U:VVW X 2\n\n. Publisistikk viser alts\u00e5 til hvordan journalistikk er en virksomhet som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 \\\"gj\u00f8re offentlig\\\".\")\n\n4 norske avisenes redaksjonelle toppsjefer: \"Det er sl\u00e5ende at to av Norges mektigste mediepersoner aldri, eller s\u00e5 godt som aldri, skriver signerte artikler i sin egen avis eller noe annet sted\" (Ruth og \u00c5m\u00e5s 2003, s. 141). Konserndirekt\u00f8r Stenstadvolds viktigste krav til redakt\u00f8rrollen klarer alts\u00e5 ikke disse to mest sentrale av norske avisredakt\u00f8rer (riktignok tilh\u00f8rende et annet konsern) \u00e5 oppfylle. 1.2 Kommentarjournalistikken er blitt viktigere for avisenes legitimitet I forbindelse med Dagbladets relansering 30. oktober 2002 ble kommentarjournalistikkens betydning fremhevet. N\u00e5 skulle det satses mer p\u00e5 analyse, debatt og kommentar i Dagbladet. Dette kan ses som en markedstilpasning og posisjonering i forhold til konkurrenten VG, men det er ikke hele forklaringen. Tendensen til \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 kommentarjournalistikk er notert ogs\u00e5 av politisk kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland. I et nylig publisert intervju (Dagens Medier nr ) sl\u00e5r han p\u00e5 bakgrunn av egne unders\u00f8kelser fast at genren har ekspandert de siste \u00e5rene, s\u00e6rlig den dagsaktuelle nyhetskommentaren. \u00c5rsaken til denne utviklingen m\u00e5 s\u00f8kes i forlengelsen av resonnementene rundt medienes grunnlags- og legitimitetsproblemer ovenfor (pkt. 1.1). Oppl\u00f8sningen av avisenes partibindinger faller ikke tilfeldig sammen i tid med innsnevringen av politikkens felt for maktut\u00f8velse. Mange redakt\u00f8rer og journalister trodde journalismen skulle avl\u00f8se bindingen til politiske prosjekter som publisistisk grunnlag. Ved \u00e5 representere den vanlige mann og kvinne mot makthaverne (politikerne), hadde mediene tilsynelatende funnet en uut\u00f8mmelig kilde til legitimitet for sin virksomhet. Det vil alltid v\u00e6re nye saker \u00e5 finne der samfunnets mektige har misbrukt sine posisjoner p\u00e5 bekostning av \"folk flest\". Journalismen skiller heller ikke mellom sosialister og borgerlige i sin jakt p\u00e5 maktmisbrukende politikere. Slik gir denne ideologien journalister et perfekt verkt\u00f8y til \u00e5 kutte politiske lojalitetsb\u00e5nd en gang for alle. Innenfor journalismens verdensbilde var nyhetsjournalistikken den overlegent viktigste genren, fordi det var der makthaverne ble avsl\u00f8rt. I Norge, hvor nyhetstenkningen historisk har v\u00e6rt mer dominerende enn i land med andre pressetradisjoner, som Tyskland, hadde derfor journalismen ekstra stor gjennomslagskraft. Jeg skriver om journalismen i fortid fordi det er \u00e5penbart at den er i dyp krise. TV 2s \"avsl\u00f8ring\" av dopingmistanker mot norske idrettsfolk og p\u00e5f\u00f8lgende katastrofale tilbaketog i november 2002 er bare ett opplagt eksempel. Krisen er strukturell, fordi journalismen som all stivnet ideologi forbyr selvrefleksjon. Journalismen p\u00e5st\u00e5r i sin ekstreme form at mediene ikke har makt - de bare opphever \"makthavernes\". I hvert fall ignorerer som tendens journalismen det b\u00e5de politikere og \"folk flest\" for lengst har oppdaget og begynt \u00e5 problematisere og protestere mot: Medienes makt er \u00f8kende. Jens Stoltenberg benyttet klimaet etter T\u00f8nne-saken til et oppgj\u00f8r med medienes manglende granskning av journalistisk maktut\u00f8velse: \"Men hva med mediene selv? Hvilken makt representerer ikke de? Hvor \u00e5pne er de for innsyn og gjennomlysning? Hvilken motmakt m\u00f8tes de med?\" (Aftenposten 15. januar 2003). Stoltenberg noterte at \"VG gransker sjelden Dagbladets dekning av en sak. Vi ser lite til omtale av intern strid og uenighet om journalistikk og kildebruk i de mektige redaksjonene. Dagbladet bruker sjelden anonyme kilder for \u00e5 avdekke mulige forhold rundt pensjonen og reiseregningene til sjefene i andre aviser.\" Mange redakt\u00f8rer og journalister reagerte med mistenksomhet p\u00e5 Stoltenbergs innlegg, og kanskje med rette. Det kom litt for tett p\u00e5 T\u00f8nne-saken, og f\u00f8lelsen av en politiker p\u00e5 populistisk velgerjakt var vanskelig \u00e5 bli kvitt. Men tross innleggets strategiske element kan hovedpoenget ikke s\u00e5 lett avvises. Nettopp en kritisk journalistikk rettet mot konkurrenter ville styrke medienes troverdighet som offentlighetsinstitusjon betraktelig. Denne journalistikken kan f\u00e5 konkret form p\u00e5 ulike m\u00e5ter, Y Z \\[ \\\\ \\] ^\\_\\`abc\\\\a\\`defga hb\"i\\#\\`jk\\&a\\[(ll)ha\\*k+jhm-m.\\`^k/\\[a i0hna ^\\[Z o b(k\\&o j3j0p5m6\\[ab8q:rrs t 3\n\n\n\n5 ikke bare gjennom gravemetoder rettet mot kolleger i enkeltsaker. Minst like viktig ville det v\u00e6re om norske redaksjoner utviklet en profesjonell mediejournalistikk med egne sider og programflater viet temaet (slik bare Dagens N\u00e6ringsliv av st\u00f8rre medier gj\u00f8r i dag). Journalismens krise er et sunnhetstegn i den forstand at den vil sende redaksjonene ut p\u00e5 ny og forh\u00e5pentligvis mer ydmyk leting etter legitimitet og holdbare begrunnelser for egen virksomhet. Det er i denne sammenheng en m\u00e5 se blant annet Dagbladets fornyede satsing p\u00e5 kommentar- og meningsstoff. Den s\u00e6rdele s varierende tekstlige kvaliteten p\u00e5 dette stoffet i Dagbladet siden omleggingen viser bare at de ulike genrene og tradisjonene for kommentar og analyse har blitt neglisjert lenge i norsk presse. Kommentarjournalistikk p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 skapes ikke over natten bare ved \u00e5 utvide spalteplassen. Men dette g\u00e5r dypere. Medier med kommentarjournalistiske ambisjoner m\u00e5 forholde seg til grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om legitimitet. Hvordan etablerer og fornyer en avis, en tv-kanal eller et nettsted tillitsforholdet til sitt publikum i dag? Det er \u00e5penbart at hverken binding til et politisk partis eller journalismens ideologi er troverdighetsskapende. Hvordan kan kommentarjournalistikken v\u00e6re det? Hvordan skaper mening og analyse tillit? Et av de mest gjennomtenkte svarene p\u00e5 dette i Norden i dag er formulert i teori og praksis av danske Weekendavisen. Da jeg intervjuet henne h\u00f8sten 2002 resonnerte avisens sjefredakt\u00f8r/adm. direkt\u00f8r Anne Knudsen slik rundt sp\u00f8rsm\u00e5let om troverdighet: \"N\u00e5r v\u00e5rt opplag fortsetter \u00e5 g\u00e5 fremover og fremover (...) s\u00e5 har det etter min erkl\u00e6rte oppfatning noe \u00e5 gj\u00f8re med at moderne mennesker ikke mangler informasjon, de mangler troverdig analyse. De savner prioritering, de savner at det velges bort. Og vi velger bort. Hvordan gj\u00f8r vi s\u00e5 det? Hvordan b\u00e6rer man seg ad med \u00e5 velge bort p\u00e5 en troverdig m\u00e5te? Jeg er ingen \\[tilhenger\\] av \u00e5 ha en politisk-strategisk grunn til at man foretrekker en fortolkning av begivenhetene fremfor en annen, s\u00e5 skal mennesker som leser avisen v\u00e6re enig i det synspunktet. V\u00e5r metode er en annen: Vi tror p\u00e5 personlig troverdighet. Jeg tror selv p\u00e5 personlig troverdighet. Det eneste som virkelig kan v\u00e6re troverdig er enkeltpersoner. Som vet hva de snakker om, og som er i stand til \u00e5 argumentere for det.\" 1.3 Avisene s\u00f8ker etter et nytt st\u00e5sted i kommentarjournalistikken N\u00e5r kommentarer og analyse igjen blir viktigere i journalistikken, blir sp\u00f8rsm\u00e5l om politisk eller publisistisk st\u00e5sted alts\u00e5 prek\u00e6rt. Ingen medier kan unng\u00e5 \u00e5 gi et svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, for enhver kommentarvirksomhet forutsetter at kommentatoren inntar en posisjon og taler fra den. Dersom st\u00e5sted ikke formuleres eksplisitt, vil publikum likevel rekonstruere det ut fra de foreliggende tekstene. Denne delen vil jeg basere p\u00e5 intervjuer med redakt\u00f8rer i Bergens Tidende (BT), Bergensavisen (BA) og Weekendavisen utf\u00f8rt h\u00f8sten 2002 (se utskrift av intervjuer under pkt ). Alle fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om avisens forhold til partipolitikk og hvordan dagens publisistiske linje formuleres. Bergensavisens sjefredakt\u00f8r Olav Terje Bergo betonte kontinuiteten med sin avis' tradisjoner. Man tenker p\u00e5 Bergensavisen som en arbeiderpartiavis, og Bergo definerte Bergensavisens grunnlag som sosialdemokratisk, med en henvisning til avisens tidlige tradisjoner fra f\u00f8r 2. verdenskrig. \"BA var fra 1927 da den ble etablert en sosialdemokratisk avis, den var ikke en partiavis\", bemerket Bergo. Slik blir ikke BAs sosialdemokratiske tradisjon ensidig knyttet til u v w x y z{ }\\~x} \u0192} \\~\" \\# &}w(\u02c6\u02c6) }\\* + -. z /w} 0 \u0160} zwv \\~( & 3 0\u01525 6w}\\~8 :\u017d\u017d 4\n\n\n\n6 Arbeiderpartiet. Det er bakgrunnen for f\u00f8lgende presisering fra Bergo: \"\\[D\\]et at vi var en partiavis i etterkrigstiden fra 1945 til 1983, det h\u00e5per jeg blir en parentes i avisens historie\". Slik karakteriserte Bergo forskjellen mellom kommentarjournalistikkens grunnlag i en partiavis og i en uavhengig avis: \"N\u00e5r du har en forankring i en partiorganisasjon, da har du et maktperspektiv p\u00e5 det du skriver. Da har du et propagandistisk perspektiv. Men hvis du har en verdiforankring (...) er du l\u00f8srevet fra maktstrukturen i politikken. Ja, l\u00f8srevet er du ikke, men du har en helt annen frihetsgrad.\" BAs lesere skal ikke tvile p\u00e5 videref\u00f8ringen av en sosialdemokratisk tradisjon, som kombineres med det Bergo kaller en \" klassisk lokalavisforankring\". Dette er grunnlaget for synspunktene p\u00e5 lederplass. Samtidig skal avisen v\u00e6re b\u00e6rer av andre synspunkter. Dette oppn\u00e5s p\u00e5 ulike m\u00e5ter: P\u00e5 en debattside skal eksterne skribenter skrive spissformulert og debattskapende, og her forlanges intet sosialdemokratisk st\u00e5sted. Den klassiske leserbrevspalten er ogs\u00e5 \u00e5pen for et bredt spekter av synspunkter. Bergo betonte det lokale perspektivet: \"\\[D\\]et er veldig viktig, etter min mening, \u00e5 skape debattarenaer om b\u00e5de lokale og regionale og rikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l, utenfor hovedstadsmediene. Fordi det er en veldig tyngdekraft i riksmediene, og de forsterker hverandre\". Bergens Tidende har som landets st\u00f8rste avis utenfor Oslo en spesiell mulighet til \u00e5 definere sin rolle med tyngde. BT var knyttet til partiet Venstre. Redakt\u00f8r og politisk kommentator Olav Kobbeltveit beskrev i intervjuet l\u00f8srivelsen fra partiet midt p\u00e5 1980-tallet som s\u00e6rdeles udramatisk: \"\\[D\\]et skjedde liksom bare ved at vi sluttet \u00e5 betale kontingent i Venstrepresselaget.\" Ogs\u00e5 Kobbeltveit betonte kontinuitet i sin beskrivelse av BTs plattform. \"Jeg definerer det som en liberal plattform, gjerne sosialliberal. Uten formelle b\u00e5nd til Venstre, men det er Venstre som har st\u00e5tt for en liberal tradisjon i Norge.\" Slik ser han forskjellen fra dagens situasjon til partiavistiden: \"\\[V\\]i st\u00e5r mye friere i dag enn for eksempel p\u00e5 80-tallet. Da var det et mye strengere regime, en m\u00e5tte holde seg strengt innenfor linjen, mens man i dag kan overraske med standpunkt i enkeltsaker. (...) Det er nok gjennomg\u00e5ende en friskere form i kommentaren enn det var tidligere. B\u00e5de i metaforbruk og i uttrykksm\u00e5te er det nok mulig \u00e5 ta i bruk andre virkemidler enn for 20 \u00e5r siden. Mindre offisielt\". Mens BA er lokal, er BT regional; avisen har i perioder ogs\u00e5 hatt st\u00f8rre ambisjoner om en rolle p\u00e5 riksplan. I intervjuet kom Kobbeltveit inn p\u00e5 en m\u00e5te BT kan definere sin egen rolle p\u00e5: Som p\u00e5driver for en selvbevisst vestlandsregion. Dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5 som har b\u00e5de perspektiv og vyer over seg. \"Jeg tror at det skjer veldig interessante ting i og med at fylkeskommunen er under sterkt press og sannsynligvis kommer til \u00e5 falle bort, og sp\u00f8rsm\u00e5let er hva som kommer isteden. Hvis staten f\u00e5r lov kommer det ingenting isteden. Men hvis regionene selv kan pr\u00f8ve \u00e5 ta litt styring her tror jeg det kan skje interessante ting, og da er det vestlandsregionen som er den som har mest \u00f8konomiske muskler\", bemerket Kobbeltveit. Han konkretiserer en slik holdning fra avisens side som \"motmakt mot Oslo\", men ikke av den klassiske vestlandske motkulturtypen: \"Nei, ikke det. Mer regionalt basert og basert p\u00e5 sterke regioner som ikke alltid vil g\u00e5 om Oslo n\u00e5r de skal ut i verden. G\u00e5 direkte istedenfor \u00e5 g\u00e5 tjenestevei.\" Slik kan BT knytte seg til et internasjonalt observert politisk utviklingstrekk i Europa, regionalisering, og dermed revitalisere sin politiske rolle. Disse synspunktene fra Bergo og Kobbeltveit har alts\u00e5 en del til felles: En reformulering av avisens st\u00e5sted, preget av kontinuitet og lokal forankring. Imidlertid holdt samtalen med begge seg godt innenfor det etablerte skillet mellom reportasje og kommentar; rammen for diskusjonen beveget seg sjelden ut over dette. Kommentar- og analysejournalistikken er, implisitt, i hovedsak det som utspiller seg p\u00e5 definert leder- og kommentarplass. Intervjuet \u0161 \u0153 \u017e\u00ff \u0161\" \\# & ( ) \\* + -. / 0 \u0161( & \u01618 :\u00aa\u00aa\u00ab5\n\n\n\n7 med Anne Knudsen i Weekendavisen viste at ogs\u00e5 dette kan problematiseres. I Weekendavisen er kommentarelementer flyttet ut i reportasje- og nyhetsstoffet. Analyse og kommentar gjennomsyrer alts\u00e5 hele produktet. I denne avisen skriver medarbeiderne kun om det de selv er interessert i og kompetent til, poengterte Knudsen. Det sentrale i det redaksjonelle konseptet synes \u00e5 v\u00e6re at personlig ansvar og troverdighet hos den enkelte medarbeider erstatter politisk tilh\u00f8righet/ideologi som legitimeringsgrunnlag. M\u00e5let er \u00e5 fremst\u00e5 som en \"borgerlig offentlighet i miniatyr\", slik Knudsen formulerte det. Det er viktig \u00e5 bemerke at denne modellen har suksess. Weekendavisen, som alts\u00e5 utkommer en gang i uken, har i opplag og god \u00f8konomi. Til tross for at avisen tradisjonelt oppfattes som borgerlig er dens lesere spredd utover det politiske spektrum, og Weekendavisen har en mye st\u00f8rre appell til unge lesere (under 30 \u00e5r) enn for eksempel norske regions- og abonnementsaviser. Weekendavisens konsept trenger en n\u00e6rmere presisering. Det er vel ikke slik at leserne trettes med hver eneste journalists meninger? Slik forklarte Knudsen Weekendavisens l\u00f8sning p\u00e5 dilemmaet: \"\\[V\\]i har tatt konsekvensen av dette med at man aldri kan v\u00e6re synsvinkel -fri, den eneste kritiske kontroll man har av det er at man vet hva synsvinkelen er, hvem det er som har sett dette. Men vi er jo veldig argumenterte, og veldig kildetunge, det ligger mye research bak. (...) \\[D\\]et er aldri, aldri noen som f\u00e5r beskjed om \u00e5 lage noe av en redakt\u00f8r. Det betyr at den enkelte er 100 prosent ansvarlig fra begynnelsen til slutten. Vedkommende kan heller ikke gjemme seg bak at det var redakt\u00f8ren som syntes at vi skulle dette her.\" Innenfor et slikt konsept m\u00e5 en, for \u00e5 kunne n\u00e6rme seg m\u00e5let om en borgerlig offentlighet i miniatyr, ha journalister med ulike meninger og bakgrunn. Avisen \"redigeres ved ansettelsespolitikken\", som Knudsen sa. I unders\u00f8kelser om danske mediers troverdighet havner Weekendavisen p\u00e5 topp. \"Troverdighet oppbygges etter min oppfatning nettopp ved nyansering. Med forskjellighet. Jeg ser det som en av mine store oppgaver \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forhindre medarbeiderne i \u00e5 g\u00e5 og oppdra hverandre slik at alle er enige. De skal v\u00e6re forskjellige\", sa Knudsen. En beslektet konklusjon trekker politisk kommentator Stein Sneve etter sitt arbeid om kommentarjournalistikk: \"Den redaksjonelle frihet er \u00f8kt. Kommentatoren representerer bare seg selv. Ingen andre\", sier han i intervju med Dagens Medier (nr ). Eksemplene BA og BT viser at etablerte aviser beholder noe av sin gamle politiske tilh\u00f8righet, om enn i utvannet form. Det er vanskelig \u00e5 se at partibinding er avl\u00f8st av en klar, ny publisistisk begrunnelse. Weekendavisens borgerlige offentlighet i miniatyr virker mer solid fundert i en gjennomtenkt argumentasjon. Men kan det politiske vakuumets problem l\u00f8ses ved et st\u00f8rre gjennomslag for en Weekendavis-lignende modell? Jeg ser noen farer her. Hvis en slik modell ikke gjennomf\u00f8res konsekvent, vil den fort f\u00f8re til et tilbakefall til klisjeer om pressens rolle som \"demokratiets forsvarer\". Henvisningen til den borgerlige offentlighet inviterer til det. Modellen stiller ogs\u00e5 store krav til redakt\u00f8rens evne til \u00e5 skape en balansert avis eller kanal. Innenfor en slik modell vil det v\u00e6re s\u00e6rdeles problematisk dersom publisistikkbegrepets andre del, publikum som marked, blir dominerende. Da er det lett \u00e5 tenke seg en reideologisering av avisens st\u00e5sted inspirert av politiske stemningsb\u00f8lger. En kommentar- og analysebasert avis eller kanal som baserer seg p\u00e5 en slik opportunisme ville virkelig svikte sin rolle. Weekendavis-modellen stiller alts\u00e5 uhyre strenge krav til redaksjonsledelsens integritet. Slik m\u00f8ter vi igjen Anne Knudsens poeng om den personlige troverdighet. \u00b1 \u00b2\u00b3 \u00b5 \u00b5 \u00b9\u00ba\u00bb\u00b5 \u00bc \"\u00bd\\# \u00be &\u00b5 (\u00c0\u00c0)\u00bc\u00b5\\* +\u00be\u00bc\u00c1-\u00c1. \u00b2 / \u00b5 \u00bd0\u00bc\u00c2\u00b5 \u00b2 \u00e0 ( &\u00e0 \u00be3\u00be0\u00c45\u00c16 \u00b5 8\u00c5:\u00c6\u00c6\u00c7 \u00c8 6\n\n\n\n8 1.4 Internett utfordrer etablerte medier ogs\u00e5 innen kommentarjournalistikken Nettavisen ble lansert 1. november 1996 (jeg var med som journalist) som en direkte utfordring til de etablerte mediene, spesielt dagsavisene. Satsingen p\u00e5 en avis som kun ble publisert p\u00e5 internett ble ledsaget av sp\u00e5dommer om at papiravisene ikke vil overleve den digitale tidsalder. Nettavisen ble posisjonert som en nyhetsavis som utnyttet nettets fordeler: Nettstedet skulle oppdateres s\u00e5 hyppig som mulig med de siste nyhetene, og man oppdaget raskt at kvantitet ogs\u00e5 var viktig - lesertallene steg n\u00e5r antall publiserte artikler ble \u00f8kt. Det ble lagt liten vekt p\u00e5 kommentarjournalistikken. Riktignok skrev ansvarlig redakt\u00f8r Odd Harald Hauge en god, daglig lederartikkel, men det ble ellers ikke brukt ressurser p\u00e5 \u00e5 utvikle en egen kommentarjournalistikk. Nettavisen ble skoledannende i norsk internettjournalistikk. Det tok tid for de etablerte mediene \u00e5 innse at internettpublisering ikke bare var en trussel, men noe det m\u00e5tte satses redaksjonelle ressurser p\u00e5. Men etter hvert har de aller fleste norske etablerte medier oppdaget at modellen med hurtig nyhetspublisering og et stort antall saker trekker lesere. Heller ikke de etablerte mediene har prioritert \u00e5 utvikle en egen kommentarjournalistikk for nettet. De kommentarer og analyser som i det hele tatt er \u00e5 finne p\u00e5 de ulike nettstedene, er s\u00e5 godt som utelukkende hentet fra papirutgaven. Norsk nettjournalistikk har alts\u00e5 et veldig enhetlig preg, og dette mener jeg henger logisk sammen med den norske (og til dels nordiske) forkj\u00e6rligheten for nyhetsgenren. I Norge er det den eksklusive nyheten, scoopet, som st\u00e5r desidert \u00f8verst i de journalistiske genrenes hierarki. Slik er det ikke over alt. I Tyskland snakker journalister med lengsel om den litter\u00e6rt inspirerte \"side 3-reportasjen\" (en klassisk, lang reportasje som de fleste store aviser plasserer p\u00e5 denne siden) eller den geniale kulturanalytiske artikkel (en genre som ikke en gang eksisterer her). Det \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst med den siste nyheten i en kriminalsak er den sikreste veien til en stor journalistkarriere i Norge. Dette har ogs\u00e5 preget hvordan vi har tatt i bruk internett. At nettopp Nettavisen etter hvert lanserte en egen seksjon kalt Krimavisen og satset tungt p\u00e5 dette feltet er knapt noen tilfeldighet. De journalistiske satsingene p\u00e5 nettet i Norge har i internasjonal sammenheng sv\u00e6rt h\u00f8ye lesertall, og er sett p\u00e5 den m\u00e5ten en suksess. Nettpublisering har uten tvil p\u00e5virket hvordan redaksjoner arbeider med og tenker om nyhetsjournalistikk. Slik sett kan de store ordene om nettet som en utfordrer til tradisjonelle aviser absolutt forsvares. Samtidig betyr Nettavisen-modellens dominans i Norge at andre genrer enn nyheten er blitt neglisjert. Dette har skjedd til tross for at det internasjonalt de siste \u00e5rene har v\u00e6rt mulig \u00e5 observere en sv\u00e6rt dynamisk utvikling innenfor nettopp kommentarinspirert journalistikk og publisering p\u00e5 nettet. Spesielt viktig har weblogg-genren v\u00e6rt, og den har med krigen i Irak f\u00e5tt sitt endelige internasjonale gjennombrudd. Jeg vil dr\u00f8fte webloggen inng\u00e5ende i punkt 1.6. Webloggen er et ekte nettformat, genren ble f\u00f8rst etter at den hadde eksistert i lengre tid oppdaget og tatt i bruk av etablerte medier. Webloggen er et eksempel p\u00e5 det journalister og analytikere som Dan Gillmor kaller \"We Media\": \"Journalism is evolving away from its lecture mode here s the news, and you buy it or you don t to include a conversation\", skriver han i en artikkel i Columbia Journalism Review. Gillmor, en kjent teknologispaltist for San Jose Mercury News, erkjenner at leserne hans samlet sett vet mer enn han selv gj\u00f8r om temaene han skriver om. Det nye er at de har de teknologiske forutsetningene for \u00e5 meddele \u00c9 \u00ca \u00cb \u00cc \u00cd \u00ce\u00cf\u00d0\u00d1\u00d2\u00d3\u00cc\u00d1\u00d0\u00d4\u00d5\u00d6 \u00d1 \u00d8\u00d2\"\u00d9\\#\u00d0\u00da\u00db&\u00d1\u00cb(\u00dc\u00dc)\u00d8\u00d1\\*\u00db+\u00da\u00d8\u00dd-\u00dd.\u00d0\u00ce\u00db/\u00cb\u00d1 \u00d90\u00d8\u00de\u00d1 \u00ce\u00cb\u00ca \u00df \u00d2(\u00db&\u00df \u00da3\u00da0\u00e05\u00dd6\u00cb\u00d1\u00d28\u00e1:\u00e2\u00e2\u00e3 \u00e4 7\n\n\n\n9 dette, enten direkte til Gillmor i epost, i sine egne weblogger, i ulike fora. Gillmor ser det som en mulighet mer enn en trussel (han f\u00e5r ofte hjelp av leserne til \u00e5 forbedre en artikkel), og sier enhver journalist vil bli n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til \"We Media\". Det er ikke slik at de etablerte norske mediene har ignorert alle deltakermuligheter de ulike nettgenrene gir. Det er imidlertid min oppfatning at de har grepet temaet an p\u00e5 en m\u00e5te som ikke tjener medienes rolle og legitimitet. Det er dette punkt 1.5 handler om. 1.5 Avisene er p\u00e5 farlige veier n\u00e5r de tillater nettfora uten redaksjonell kontroll Lenge f\u00f8r Tim Berners-Lee begynte \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 programmere nettleseren som skulle skape world wide web og dermed legge grunnlaget for internetts kommersielle gjennombrudd, ble heftige debatter om allverdens sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8rt p\u00e5 nettet. Usenets nyhetsgrupper var diskusjonsfora som ble styrt ved hjelp av selvjustis. De uskrevne reglene for takt og tone og formkravene til innleggene var strenge. Ferskinger som ytret seg for f\u00f8rste gang p\u00e5 en nyhetsgruppe ble satt p\u00e5 plass i utvetydige vendinger dersom reglene ikke ble overholdt. Usenet er n\u00e5 bare et av flere typer fora der nettets borgere kan ytre seg. De kan velge chatgrupper eller gruppeweblogger, og temaspesifikke portaler har ogs\u00e5 sine fora. Her skal det imidlertid handle om de etablerte norske medienes omfavnelse av diskusjonsfora. De fleste st\u00f8rre nettstedene, som VG, Dagbladet og Aftenposten, tilbyr sine lesere \u00e5 delta i debatter om en rekke ulike temaer. Ogs\u00e5 Bergens Tidende og Bergensavisen har slike fora. Felles for alle disse foraene er at innleggene ikke g\u00e5r igjennom en redaksjonell vurdering eller kontroll f\u00f8r de publiseres, til forskjell fra de trykte avisenes tradisjonelle leserbrevsider. Isteden opererer avisene med etterkontroll, som i en viss grad synes \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 at deltakerne selv reagerer p\u00e5 upassende innlegg. Felles er ogs\u00e5 at de aller fleste deltakerne benytter psevdonym (s\u00e5 langt jeg har kunnet se. Generelt b\u00f8r det presiseres at del 1.5 kun baserer seg p\u00e5 en overfladisk kjennskap til diskusjonsforaene. En grundigere unders\u00f8kelse ville ta mer tid enn jeg har hatt til disposisjon her). Av de fem avisenes nettsteder som er nevnt, opererer alle unntatt Bergensavisen med eksplisitte regler og krav til deltakerne. Blant reglene som er felles for Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet og VG er: Forbudt \u00e5 publisere noe som medf\u00f8rer straffeansvar, er \u00e6rekrenkende, rasistisk, truende, obsk\u00f8nt, pornografisk eller p\u00e5 annen m\u00e5te i strid med norsk lov (med noe ulike formuleringer p\u00e5 de ulike nettstedene) Reklame er ikke lov Det advares mot \u00e5 bryte opphavsretten ved \u00e5 sitere lange passasjer fra andre artikler Kun skandinaviske spr\u00e5k og engelsk tillates Innlegg kan bli fjernet hvis de bryter med reglene Imidlertid er det en interessant forskjell mellom VG og Dagbladet p\u00e5 den ene siden og Aftenposten og BT p\u00e5 den andre. VG og Dagbladet gj\u00f8r det klart at debattdeltakeren er personlig ansvarlig for innholdet i sine egne debattinnlegg, og at avisen ikke st\u00e5r ansvarlig ved klager fra tredjepersoner. Aftenposten og BT har ingen slik fraskrivelse av redakt\u00f8ransvaret i sine regler. Om VG og Dagbladets ansvarsfraskrivelse for innhold p\u00e5 sine egne nettsider ville holde i en rettssak, har jeg ikke kunnet vurdere her. Imidlertid virker det merkelig sett fra et publisistisk synspunkt. Avisene er alts\u00e5 ansvarlige for de tradisjonelle leserbrevsidene, men ikke for nettdebattene? \u00e5 \u00e6 \u00e7 \u00e8 \u00e9 \u00ea\u00eb\u00ec\u00ed\u00ee\u00ef\u00e8\u00ed\u00ec\u00f0\u00f1\u00f2\u00f3\u00ed \u00f4\u00ee\"\u00f5\\#\u00ec\u00f6 &\u00ed\u00e7(\u00f8\u00f8)\u00f4\u00ed\\* +\u00f6\u00f4\u00f9-\u00f9.\u00ec\u00ea /\u00e7\u00ed \u00f50\u00f4\u00fa\u00ed \u00ea\u00e7\u00e6 \u00fb \u00ee( &\u00fb \u00f63\u00f60\u00fc5\u00f96\u00e7\u00ed\u00ee8\u00fd:\u00fe\u00fe\u00ff 8\n\n\n\n10 Man skal ikke ha lest mange innlegg p\u00e5 avisers diskusjonsfora f\u00f8r det st\u00e5r klart for at etterkontrollen enten ikke fungerer, eller at avisene er villig til \u00e5 tillate at s\u00e5 godt som hva som helst av ytringer publiseres p\u00e5 sine sider. Nedenfor er et par eksempler. De er alts\u00e5 ikke resultat av noen grundigere analyse, men det er et faktum at de lot seg finne i l\u00f8pet av sekunder eller minutter (det betyr ikke at de er representative for niv\u00e5 og innhold p\u00e5 alle debattene, men det er ikke poenget her): I VG skrev signaturen \"Kessler\" 26. mars 2003 kl : Overskrift: \"Grisebank dem\\!\" \"For min del m\u00e5 de gjerne ta livet av halve landet. Coulden\\`t care less\\! Denne moralske ford\u00f8mmelsen fra kommunist og massemorder-elskerne her p\u00e5 berget vitner bare om for mange sofaputer stappet godt opp i r\u00e6va. Trolig liker de \u00e5 kj\u00f8re 2\\`ern hele gjengen.\" (URL til innlegget: I Aftenposten skrev signaturen \"ingebrigt\" 26. mars kl : Overskrift: \"BUSH OG AMERIKANERNE\" \"Jeg vil v\u00e6re glad den dagen alle sadamer og tilsvarende despoter er borte. Jeg har dog en ikke bare snikende f\u00f8lelse av \u00e5 ha sett Bush og amerikanerne f\u00f8r. Da het det \"Lebensraum, Ubermensh,Freiheit uzw. Var det ikke noe med en liten bart ogs\u00e5? Var det ikke noe med at alle soldatene hadde \"Got mit uns\" inngravert p\u00e5 baksiden av beltespennen sin.???? Jeg er sikkert p\u00e5 ville veier-- eller???\" (URL til innlegget: Hvordan begrunner s\u00e5 de intervjuede norske redakt\u00f8rene sin \u00e5pne linje i diskusjonsforaene? B\u00e5de Olav Terje Bergo og Olav Kobbeltveit ga uttrykk for at avisene b\u00f8r tilby leserne muligheten til \u00e5 delta i debatter p\u00e5 avisens nettsted, selv om ingen av dem s\u00e5 det som praktisk mulig med en l\u00f8pende redigering av debattene. Kobbeltveit uttrykte mest skepsis til foraene: \"Faren ligger i at hvis en skal g\u00e5 inn og redigere dette her s\u00e5 faller det bort. Vi m\u00e5tte jo sette flere folk p\u00e5 dette her, og det mener vi at vi ikke har kapasitet til. Men om det er en bekvem m\u00e5te \u00e5 komme ut av dette p\u00e5 eller om det er reelt, det vil jo vise seg n\u00e5r vi eventuelt f\u00e5r kniven p\u00e5 strupen. Da m\u00e5 vi gj\u00f8re et valg om vi vil satse p\u00e5 dette eller avvikle det.\" Kobbeltveit erkjenner at avisen har redakt\u00f8ransvar for innleggene deltakerne kan publisere p\u00e5 sidene. Slik beskriver han hvordan kontrollen i etterkant fungerer i praksis: \"\\[V\\]i klarer ikke helt \u00e5 f\u00f8lge med selv, s\u00e5 f\u00e5r vi tips om at noe er der, s\u00e5 g\u00e5r vi inn og stryker det\". Men da har alts\u00e5 innlegget allerede v\u00e6rt publisert. BT-redakt\u00f8ren viser til diskusjoner om temaet i Norsk Redakt\u00f8rforening: \"\\[D\\]et er veldig ulike oppfatninger av hva som b\u00f8r bli praksis. Det er noen som mener at vi p\u00e5 et eller annet tidspunkt vil bli d\u00f8mt til \u00e5 kontrollere alt. Men da er det mange som sier, da faller det bort, vi har ikke kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re det.\" BAs Olav Terje Bergo sammenligner de \u00e5pne debattforaene med direktesendinger p\u00e5 fjernsyn og radio: \"Bakgrunnen min er fra radio og fjernsyn, og jeg ble drillet i NRKs programregler, at hvis noen sa en injurie p\u00e5 direktesending s\u00e5 m\u00e5tte jeg som programleder umiddelbart si at dette tar\\!\\#\"$%&' )((\\*+&,%-.-/ &0 \"12\\! 3 )&'3 %4% ;::\\< = 9\n\n: I VG skrev signaturen \\\"Kessler\\\" 26. mars 2003 kl. 14.49: Overskrift: \\\"Grisebank dem!\\\" \\\"For min del m\u00e5 de gjerne ta livet av halve landet. Coulden\\`t care less!\")\n\n11 vi sterkt avstand fra, dette er en injurierende uttalelse og jeg ber om at du trekker den tilbake. Og da har du gjort det du kan som programansvarlig. Og jeg tror det er en noks\u00e5 omforent mening innenfor norsk presse at det er s\u00e5nn vi m\u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 internett ogs\u00e5. At vi ikke er mer restriktive p\u00e5 internett enn vi er i radio og fjernsyn p\u00e5 direktesending, mens forberedte sendinger, redigerte og forh\u00e5ndsproduserte sendinger, der vil du jo fjerne injurier.\" Bergo er likevel enig i at nettets etter-kontroll ikke er helt det samme som kringkastingens inngripen i direktesendinger: \"\\[D\\]er har du jo en programleder til stede, det er ikke alltid du har det p\u00e5 nettet. Men hvis du tenker deg en debatt, i BA Snakk for eksempel, hvis det kommer en nynazist og ytrer seg om noe der, og ingen leser det, s\u00e5 er det fors\u00e5vidt ikke noen skade skjedd. Men i det \u00f8yeblikket det er noen som leser det, s\u00e5 skal det ikke v\u00e6re veldig mange som har lest det f\u00f8r vi f\u00e5r en melding om det og kan fjerne det. S\u00e5 en m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 se litt praktisk p\u00e5 s\u00e5nne sp\u00f8rsm\u00e5l.\" Hvordan harmonerer den r\u00e5dende innstillingen i norske medier til \u00e5pne diskusjonsfora med redakt\u00f8rrollen, og med det st\u00f8rre sp\u00f8rsm\u00e5let om legitimeringen av medienes rolle? Stig Finslo skriver i en artikkel fra 1997 blant annet dette i en dr\u00f8fting av redakt\u00f8rinstituttet: \"Redakt\u00f8rinstituttet st\u00e5r som en representant for at informasjonens innhold er kontrollert og pr\u00f8vd i forhold til relevans og til et begrep som sannhet. Fordi redakt\u00f8ren p\u00e5tar seg det personlige ansvaret for innholdet i den publikasjonen han/hun styrer, m\u00e5 redakt\u00f8ren ogs\u00e5 kontrollere og g\u00e5 god for innholdet, v\u00e5ge \u00e5 st\u00e5 for det han/hun velger \u00e5 offentliggj\u00f8re.\" M\u00e5lt opp mot denne utlegningen vil vel de fleste redakt\u00f8rer f\u00e5 problemer med \u00e5 forsvare \u00e5pne fora. I det minste kan kriteriet om at \"informasjonens innhold er kontrollert og pr\u00f8vd i forhold til relevans og til et begrep som sannhet\" umulig bli oppfylt. I denne sammenheng er det lite forst\u00e5elig at redakt\u00f8rene velger \u00e5 tilby fora p\u00e5 denne m\u00e5ten. I Sverige er redakt\u00f8ransvaret allerede blitt satt p\u00e5 spissen i en konkret sak. 7. mars 2002 ble utgiveren av Aftonbladets nettsted, Kalle Jungqvist, d\u00f8mt for \"hets mot folkegruppe\". Foranledningen var ytringer publisert p\u00e5 Aftonbladets diskusjonsforum \"Tyck till\". Samtlige fire ytringer som utgjorde grunnlaget for tiltalen var grovt antisemittiske og ga eksplisitt st\u00f8tte til Hitlers holocaust-politikk. Tross at Aftonbladet faktisk hadde en ambisjon om \u00e5 kontrollere innleggene, slapp ytringene gjennom og ble publisert. Aftonbladet-saken er relativt godt kjent i Norge. B\u00e5de Bergo og Kobbeltveit var orientert om den. Selv om lovreguleringen av ytringsfriheten er ulik i Sverige og Norge, finner jeg det underlig at saken ikke har f\u00e5tt konsekvenser i Norge. Jeg vil gjerne slutte meg til Nils Funckes konklusjon i en rapport om saken: \"Utan ett kritiskt f\u00f6rh\u00e5llningss\u00e4tt och f\u00f6rhandskontroll av debatter riskerar tidningarna och medierna en av sina st\u00f6rsta tillg\u00e5ngar: trov\u00e4rdigheten\" (Funcke 2002, s. 21). For \u00e5 f\u00e5 en kontrast til den norske redakt\u00f8rstandens holdning i sp\u00f8rsm\u00e5let, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hva Weekendavisens sjefredakt\u00f8r mener om diskusjonsfora. P\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om Weekendavisen burde supplere sin journalistikk med internettfora, var Anne Knudsens svar negativt: \"Det kunne jeg ikke dr\u00f8mme om \u00e5 blande meg inn i. Jeg motsetter meg at vi f\u00e5r en slik internettdiskusjon, og det er fordi det krever like mye redigering som debattsidene i \u00c4 T G)P'T Y 10\n\n\n\n12 avisen gj\u00f8r. Minst like mye.\" Videre: \"Men utover de praktiske omstendigheter, det er dyrt, det skal redigeres osv, s\u00e5 er det faktisk ute av samklang med ideen \\[bak avisen\\], fordi disse debattfora bidrar jo bare til enda mer usortert viten av tvilsom vederheftighet. (...) Vi oppfatter oss som noen som lager orden, vi lager ikke forvirring, vi lager orden.\" Knudsens klare valg er forst\u00e5elig, samtidig som det naturligvis kan ses som en defensiv holdning. Debattfora er jo er en av m\u00e5tene nettets demokratiserende potensial kan l\u00f8ses inn p\u00e5. Derfor er ingen av disse m\u00e5tene \u00e5 h\u00e5ndtere debattfora p\u00e5 tilfredsstillende. Etter mitt skj\u00f8nn vil ikke avisene i lengden kunne komme utenom en forh\u00e5ndsredigering av innleggene som publiseres i diskusjonsforaene. Det er mulig at det m\u00e5 rettssaker til, men det kan ogs\u00e5 tenkes at en \u00f8kning i volumet av innlegg kan ha betydning. Med lavt volum kvier en seg for \u00e5 redigere det lille som er, med h\u00f8yt volum kan debattene etter hvert n\u00e5 en slik betydning at det blir viktigere for avisens profil, kanskje ogs\u00e5 et konkurransefortrinn, \u00e5 skilte med et debattforum med h\u00f8yere niv\u00e5 p\u00e5 innhold og saklighet. 1.6 Avisene ignorerer et nytt nettformat og lar en stor sjanse g\u00e5 fra seg De siste par \u00e5rene har webloggen etablert seg som et av nettets mest dynamiske fenomener. Webloggen er en hyppig oppdatert, personlig publiseringsplattform, dels dagbok, dels kommentarspalte. Man kan kalle den en dynamisering av de enkle hjemmesidene som var popul\u00e6re da verdens nettbrukere gjorde sine f\u00f8rste erfaringer med world wide web. Webloggskribenten eller \"bloggeren\" kan i prinsippet v\u00e6re like raskt ute med nyheter og kommentarer som den raskeste nettavis. Dette har i USA, hvor trenden har v\u00e6rt mye sterkere enn i Europa, f\u00f8rt til en intens debatt om forholdet mellom bloggere og journalister. Hvem kan kalle seg journalist? Denne diskusjonen er noe dempet ved at mange journalister selv har begynt \u00e5 blogge. Men webloggutviklingen inneholder flere interessante trekk enn dette. Webloggen kan sees b\u00e5de som en utvidelse av offentligheten - flere individuelle stemmer f\u00e5r uttrykke seg - og som en fragmentering av den. I forlengelsen av dette ligger ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan avisene b\u00f8r forholde seg til webloggfenomenet. Webloggens potensial er blitt ytterligere demonstrert de siste m\u00e5nedene. Irak-krigen representerer dens internasjonale gjennombrudd. Indikasjonene er mange: En weblogg som publiseres av en person i Bagdad (\"Where is Raed?\") har f\u00e5tt oppmerksomhet fra en serie store redaksjoner som BBC og Reuters. Amerikanske soldater f\u00f8rer weblogger. BBC har omfavnet genren med sin \"Reporters' Log\". Ingen av de intervjuede redakt\u00f8rene hadde noe forhold til webloggen som nettgenre. Det var litt overraskende, gitt genrens raske vekst og store potensial. Jeg har generelt v\u00e6rt overrasket over tregheten i de skandinaviske avisene p\u00e5 dette omr\u00e5det. Ingen av avisene har i skrivende stund etablert noe som ligner weblogger, selv om dette er blitt ganske vanlig i USA. Kanskje er nettavisene for sikre p\u00e5 sin egen modells (Nettavisen-modellens) fortreffelighet. Problemet for nettavisene er at i dag virker den personlige, i journalistisk forstand amat\u00f8rmessige weblogg ofte friskere og mer spennende enn de profesjonelle redaksjonenes produkter. Det som gj\u00f8r webloggen s\u00e5 attraktiv og dynamisk er nemlig den eksplisitte tilknytningen til et fellesskap av nettsteder. Enhver weblogg inneholder lenker til interessante artikler og synspunkter funnet andre steder p\u00e5 nettet. Selv om hver weblogg som oftest er skrevet av enkeltpersoner med de feil og s\u00e6rheter dette medf\u00f8rer, skaper det flytende webloggfellesskapets dynamikk p\u00e5 sitt beste sin egen redaksjonelle prosess hvor noe fremst\u00e5r som viktigere enn annet. Derfor har det ogs\u00e5 temmelig raskt utkrystallisert seg stjerneskribenter ogs\u00e5 blant \"bloggerne\" - det vil si skribenter hvis sider blir lenket til Z \\[ \\\\ \\] ^\\_\\`abcd\\]baefghb\\!ic\\#j$akl'b\\\\)mm\\*ib+l,kin.n/a\\_l0\\\\b j1iob\\!\\_\\\\\\[ p c)l'p k4k1q6n7\\\\bc9r;sst u 11\n\n\n\n Salon.coms webloggtilbud (http://blogs.salon.com) \u00b1 \u00b2\u00b3 \u00b5 \u00b1 \u00b5\u00b9\u00ba\u00bb\u00bc!\u00bd #\u00be$\u00b5 \u00c0' )\u00c1\u00c1*\u00bd +\u00c0, \u00bd\u00c2.\u00c2/\u00b5\u00b3\u00c00 \u00be1\u00bd\u00c3!\")\n\n16 2.2 Intervju med sjefredakt\u00f8r og administrerende direkt\u00f8r Olav Terje Bergo, Bergensavisen Intervjuet ble foretatt i Bergen 17. oktober Det ble tatt opp p\u00e5 b\u00e5nd. Versjonen under er noe forkortet, og typisk muntlig spr\u00e5k noe strammet inn. Hva forbinder du med et uttrykk som gjerne brukes - \"meningsb\u00e6rende avis\"? Alle aviser har jo en avistradisjon hvor de er b\u00e6rere av noen verdier, av verdisyn. Vi har jo en kategori som heter meningsb\u00e6rende aviser i Norge - meningsb\u00e6rende riksspredte aviser. I den kategorien er jo ikke min avis, men vi er jo en meningsb\u00e6rende avis alts\u00e5. Det er jo iallfall alle de st\u00f8rre avisene. Men hva ligger i begrepet meningsb\u00e6rende? Det er jo at vi formidler meninger utifra en avistradisjon og et sett av grunnverdier. Hvor viktig synes du kommentar- og analysestoffet er for \u00e5 legitimere dagsavisene i dag? Veldig viktig. Vi har jo skj\u00f8vet det helt fram i avisen og vi har jo ogs\u00e5 puttet det i en seksjon leserbrev (...). P\u00e5 side 3 har vi lederspalten og vi bruker noen betalte skribenter, som har som oppdrag \u00e5 skrive debattskapende meningsytringer. S\u00e5 har vi leserbrevsidene bakerst, og s\u00e5 har vi en side som heter Summetonen som er stort sett der alle de debattene folk flest er opptatt av og som alle snakker om i lunsjpausen havner p\u00e5 trykk. En av de eldste spaltene tror jeg, i norsk presse. Og s\u00e5 er jo ellers avisen ogs\u00e5 veldig meningsorientert, vi har jo ofte meningsytringer p\u00e5 f\u00f8rstesiden for eksempel. Men da er det jo andres meninger vi formidler i en eller annen form. Vi er jo en veldig debatt- og meningsorientert avis. Du var nesten allerede inne p\u00e5 det tror jeg - at avisene ikke lenger er direkte knyttet til politiske partier. BA var jo det? BA var jo en arbeiderpartiavis inntil jeg begynte her. Men man m\u00e5 vel nesten si at det \u00e5 skrive en kommentar som gjerne dreier seg om politikk og samfunnsforhold, det inneb\u00e6rer \u00e5 snakke fra et st\u00e5sted. Og hvordan definerer man da det i dag, n\u00e5r man ikke definerer det ut fra parti? Jeg definerer det ut fra sosialdemokratiske grunnverdier. Det er p\u00e5 en m\u00e5te det som er avisens fundament; det at vi var en partiavis i etterkrigstiden fra 1945 til 1983, det h\u00e5per jeg blir en parentes i avisens historie. BA var fra 1927 da den ble etablert en sosialdemokratisk avis, den var ikke en partiavis. Og det som var forgjengeren for BA, var jo blant annet en avis som het Arbeidet. Den var ogs\u00e5 startet som en sosialdemokratisk avis, men s\u00e5 ble den gjennom den veldige radikaliseringen i arbeiderbevegelsen fra 1918 til 1927 overtatt av kommunistene. Men s\u00e5 \u00e5 si hele n\u00f8kkelstaben deres, da BA startet s\u00e5 sluttet de og begynte i BA, slik at BA bygger egentlig p\u00e5 en lang sosialdemokratisk avistradisjon, den eldste i Norge. Og det st\u00e5stedet tror jeg alle bergensere er relativt klar over at BA har. Mange mener nok, og de eldre definerer oss som en arbeiderpartiavis, og for mange mennesker er nok sosialdemokrati og arbeiderparti mer eller mindre det samme, men i realiteten er det jo ikke det. \u00ca \u00cb \u00cc \u00cd \u00ce\u00cf\u00d0\u00d1\u00d2\u00d3\u00d4\u00cd\u00d2\u00d1\u00d5\u00d6 \u00d8\u00d2\\!\u00d9\u00d3\\#\u00da$\u00d1\u00db\u00dc'\u00d2\u00cc)\u00dd\u00dd\\*\u00d9\u00d2+\u00dc,\u00db\u00d9\u00de.\u00de/\u00d1\u00cf\u00dc0\u00cc\u00d2 \u00da1\u00d9\u00df\u00d2\\!\u00cf\u00cc\u00cb \u00e0 \u00d3)\u00dc'\u00e0 \u00db4\u00db1\u00e16\u00de7\u00cc\u00d2\u00d39\u00e2;\u00e3\u00e3\u00e4 \u00e5 15\n\n\n\n17 Hvilke endringer har da foreg\u00e5tt siden man l\u00f8srev seg fra partiet? N\u00e5r du har en forankring i en partiorganisasjon, da har du et maktperspektiv p\u00e5 det du skriver. Da har du et propagandistisk perspektiv. Men hvis du har en verdiforankring, s\u00e5 er det det du har. Da er du l\u00f8srevet fra maktstrukturen i politikken. Ja, l\u00f8srevet er du ikke, men du har en helt annen frihetsgrad. Jeg har pr\u00f8vd begge deler, s\u00e5 jeg vet hvordan det er. Men det viktige er da tydeligvis at den friheten har et fundament? Ja, du m\u00e5 jo ha en verdiforankring. For oss er det jo i tillegg til det sosialdemokratiske den klassiske lokalavisforankringen i bergensregionen. Som fors\u00e5vidt ogs\u00e5 var der allerede i Arbeidet forholdsvis tidlig, de startet jo i grunnen som en veldig ideologisk avis rundt 1890, men ble ganske fort en lokalavis. Med ganske moderat/bred plattform ideologisk. Men s\u00e5 ble den veldig snevret inn i revolusjonsromantikken etter revolusjonen i Russland. S\u00e5 skjedde det en veldig radikalisering i norsk arbeiderbevegelse, og den startet her i Bergen og i Trondheim, rundt avismilj\u00f8ene. (...) Redakt\u00f8ren her i Bergen ble (...) sendt til Arbeiderbladet i Oslo. S\u00e5 det var et rent erobringstokt, med delvis ideologisk og delvis geografisk fundament i Bergen og Trondheim. Veldig mange av avisene i A-pressen ble jo kommunistiske, men s\u00e5 mistet p\u00e5 en m\u00e5te revolusjonsromantikken litt fotfestet etter hvert, det var jo disse Moskva-tesene - han som var drivkraften her i Bergen d\u00f8de av tuberkulose, Martin Tranm\u00e6l fant ut at Moskva - tesene ikke var noe for Norge, og s\u00e5 kom jo Moskva-prosessene utp\u00e5 30-tallet, (...) folk gjennomskuet jo etter hvert Moskva-varianten av kommunismen, slik at sosialdemokratiet hadde en veldig fremgang etter Og BA ble startet opp igjen da i Det man gjorde p\u00e5 den tiden var jo \u00e5 starte avis n\u00e5r man hadde et politisk prosjekt. Det var to sider av samme sak. Men b\u00f8r eller \u00f8nsker en avis som BA i dag \u00e5 kommunisere konsekvent linje p\u00e5 samme m\u00e5te? Politisk? Ja, det synes jeg. Det er stort sett jeg som skriver lederspalten. Og jeg tror jeg skriver en lederspalte som veldig mange bergensere synes de kan v\u00e6re enig i. Noen gang er Fr p veldig sure, andre ganger er de kjempeforn\u00f8yd. Og jeg har klart \u00e5 forn\u00e6rme Bondevik og kompani et par ganger. Men stort sett pr\u00f8ver vi \u00e5 skrive fra en plattform som bed\u00f8mmer politikken utenfra, utenfor partisystemet. S\u00e5 vi skriver kritisk om alle partier hvis jeg synes det er grunnlag for det, og jeg skriver ogs\u00e5 rosende og st\u00f8ttende n\u00e5r jeg synes det er grunnlag for det. Uavhengig av hvilket parti som st\u00e5r for initiativet. Men de ulike kommentatorene, skribentene som du har knyttet til deg, st\u00e5r de for noe man kunne kalle en felles linje, som man kan identifisere? Nei, tvert imot, jeg har pr\u00f8vd \u00e5 finne debattskapende, de som skriver p\u00e5 denne plassen her p\u00e5 side 2 har som oppgave \u00e5 skrive debattskapende og spissformulert. I tillegg tar vi inn leserbrev her, s\u00e5 resten av side 3 er jo overhodet ikke uttrykk for avisens linje. Men jeg har valgt ut personligheter som har en god evne til \u00e5 skape debatt i Bergen. Erling Gjelsvik har v\u00e6rt en fast skribent her i mange \u00e5r, Arild Haaland. Det er en kulturpolitiker i Frp som (...) sitter i kulturkomiteen i Stortinget, hun er skribent her. En tidligere arbeiderpartipolitiker som har v\u00e6rt i styret for Bergen kino skriver her. En tidligere utenriksredakt\u00f8r i TV 2 skriver her. S\u00e5 det er litt s\u00e5nn blandet. Det er satt sammen for at det ikke skal v\u00e6re forutsigbart det som st\u00e5r der. \u00e6 \u00e7 \u00e8 \u00e9 \u00ea\u00eb\u00ec\u00ed\u00ee\u00ef\u00f0\u00e9\u00ee\u00ed\u00f1\u00f2\u00f3\u00f4\u00ee\\!\u00f5\u00ef\\#\u00f6$\u00ed \u00f8'\u00ee\u00e8)\u00f9\u00f9\\*\u00f5\u00ee+\u00f8, \u00f5\u00fa.\u00fa/\u00ed\u00eb\u00f80\u00e8\u00ee \u00f61\u00f5\u00fb\u00ee\\!\u00eb\u00e8\u00e7 \u00fc \u00ef)\u00f8'\u00fc 4 1\u00fd6\u00fa7\u00e8\u00ee\u00ef9\u00fe;\u00ff\u00ff 16\n\n\n\n18 Men dette hadde man ikke gjort f\u00f8r...? Nei dette var nok helt utenkelig selv da jeg begynte. Det jeg er p\u00e5 jakt etter er da synspunkter p\u00e5 dette: tidligere var det jo helt klart hva som var det publisistiske grunnlaget. Men i dag er jo ikke det s\u00e5 klart for en avis; selv om du sier sosialdemokratisk st\u00e5sted sier du i neste omgang at du henter inn skribenter som skal skrive spissformulert? Til debattene, ja det gj\u00f8r jeg absolutt. Men dette har vi jo pr\u00f8vd \u00e5 definere som en byarene for en ganske fri debatt. Og hvis det kommer et innlegg som im\u00f8teg\u00e5r en lederartikkel s\u00e5 havner det ogs\u00e5 her. Slik at det er jo veldig viktig etter min mening \u00e5 skape debattarenaer om b\u00e5de lokale og regionale og rikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l, utenfor disse hovedstadsmediene. Fordi det er s\u00e5nn veldig tyngdekraft i riksmediene, og de forsterker hverandre. De som beskylder norske journalister for \u00e5 v\u00e6re en saueflokk snakker jo om hovedstadsmediene, de snakker jo ikke om hele Medie-Norge, for Medie-Norge er veldig variert. Og i Bergen, i den grad noen skal kunne skape et alternativt debattperspektiv p\u00e5 samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l i Norge s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re i Bergen. Og derfor har jeg ment at det er veldig viktig \u00e5 skape s\u00e5nne debatter, og avisen blir en ramme for det, men det er veldig viktig \u00e5 ha en stor takh\u00f8yde fra avisen, n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta imot kritikk, og evnen til ogs\u00e5 \u00e5 ta inn og skape debatter om sp\u00f8rsm\u00e5l som er fjernt fra avisens eget st\u00e5sted. Det mener jeg er viktig b\u00e5de p\u00e5 det som er satt av og definert som debattplass, og p\u00e5 de nyhetssidene hvor vi bringer harde nyheter og meninger litt s\u00e5nn hulter til bulter. Etter denne omleggingen, eller at man l\u00f8srev seg fra partiet, kan du peke p\u00e5 noen aspekter ved din kommentarskriving som har endret seg? Jeg begynte i BA og br\u00f8t med partijournalistikken, jeg. Det hadde v\u00e6rt helt utenkelig for meg \u00e5 jobbe her som redakt\u00f8r uten at vi gjorde det bruddet. Jeg tenkte i den perioden som har g\u00e5tt, har det v\u00e6rt noen utvikling, endring? Nja, nei, fra min side har det ikke v\u00e6rt det. Men etter det f\u00f8rste bruddet - det ble oppfattet som veldig kontroversielt i mange kretser, det jeg gjorde da. Selv om det var kanskje 30 \u00e5r for seint. Det burde kanskje v\u00e6rt gjort i 1950, egentlig. Eller det burde aldri v\u00e6rt startet avis p\u00e5 en s\u00e5nn partipolitisk plattform igjen, som det gjorde i Alts\u00e5 ingen klare utviklingstrekk i de ca 20 \u00e5rene? \\[etter 1984\\] Det er blitt en st\u00f8rre bredde p\u00e5 debatten. Det er blitt en mye mer lest avis, s\u00e5 det er mye mer spennende \u00e5 skrive i BA enn det var for 20 \u00e5r siden. Men i plattform mener jeg ikke det er skjedd noe. Men de f\u00f8rste \u00e5rene var vi veldig farget av at det var kontroversielt det som ble gjort, og mange var s\u00e5ret og mange Ap-folk mente at n\u00e5r vi ikke var en partiavis lenger for dem s\u00e5 m\u00e5tte vi jo v\u00e6re det for Fremskrittspartiet eller H\u00f8yre eller... De overfortolket bruddet, s\u00e5 vi m\u00f8tte nok veldig mye rare holdninger, delvis fra de som syntes dette var kjempeflott og trodde vi var blitt en h\u00f8yreavis og syntes det var veldig bra, og delvis fra de som syntes det var helt forferdelig det vi hadde gjort og trodde vi var blitt en h\u00f8yreavis og syntes det var forferdelig. Og vi mistet mye kilder b\u00e5de i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen som var b\u00e5de provosert og sinte over det som hadde skjedd. Og det gikk noen \u00e5r f\u00f8r det normaliserte seg. Slik at n\u00e5 er vi ikke hemmet av det lenger, n\u00e5 blir det som skrives p\u00e5 lederplass tatt til face \"\\! $\\#%& '( \\*))+\\!,'-&\\!./.0'1 \\#2\\!3 \" 4 \\*'(4 &5&267.8 :9\\<;; = \\> 17\n\n\n\n19 value, uten at det blir fors\u00f8kt \u00e5 fortolke maktpolitiske motiver inn i det. N\u00e5 blir det lest og debattert for det som st\u00e5r der, og ikke fordi folk antar at det st\u00e5r noe kryptisk innbakt i dette budskapet som ikke de oppfatter i f\u00f8rste omgang. Det er mye lettere \u00e5 skrive kommentarstoff n\u00e5 enn det var i N\u00e5 blir det ikke overfortolket, og jeg opplever stor interesse for BAs meningsstoff i Bergen. (...) Det tok mange \u00e5r f\u00f8r vi klarte \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 skrive ordentlige leserbrev, sikkert \u00e5r. BA hadde v\u00e6rt betraktet som et propagandaorgan, og vi levde med de forestillingene der ganske lenge. S\u00e5 n\u00e5 - det er fortsatt mange som mener at akkurat deres leserbrev skal prioriteres foran alle andre, og hvis det ikke blir gjort er vi mer venn med andre... S\u00e5 de ville alts\u00e5 ikke skrive...? Det var uinteressant tror jeg, jeg bare konstaterte at vi ikke fikk noen seri\u00f8se ytringer. N\u00e5 vil jeg tro at de fleste leserbrev til Bergen g\u00e5r til begge avisene, og da gjelder det \u00e5 v\u00e6re den avisen som har det f\u00f8rst fors\u00e5vidt. Siden vi er inne p\u00e5 det kan vi hoppe til tilbakemeldinger. Det virker som interessen har \u00f8kt, generelt, for debatt- og kommentarstoff? Ja det har det, men det har med \u00e5 gj\u00f8re at Bergen er en veldig tett by og vi har kort avstand til leserne v\u00e5re. Jeg husker vi hadde Jon Michelet her som festspillskribent et \u00e5r, og han har v\u00e6rt forfatter og journalist og redakt\u00f8r hele sitt liv. Og s\u00e5 hadde han f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 mer eller mindre g\u00e5 rundt i byen og g\u00e5 p\u00e5 det han ville av festspillene og s\u00e5 skrive om det hver dag. Og han opplevde da at i det \u00f8yeblikket han gikk ut av d\u00f8ren begynte folk \u00e5 snakke til ham om det de hadde lest. Og det hadde han aldri opplevd f\u00f8r. I Bergen, hvis du skriver noe i BA, har nesten alle du m\u00f8ter p\u00e5 gaten gjerne lest det. S\u00e5 hvordan f\u00e5r du da tilbakemeldinger? Epost, jeg tror jeg f\u00e5r et par hundre eposter i d\u00f8gnet. Om alt mulig. Mye telefoner, og mobilnummeret mitt er jo offentlig, s\u00e5 jeg f\u00e5r mye telefoner, og brev. Ganske mye publikumshenvendelser. Tendens \u00f8kende eller synkende? \u00d8kende, og s\u00e5 er jo redaksjonen i st\u00f8rre grad i stand til \u00e5 takle publikumshenvendelser, vi er en veldig \u00e5pen redaksjon. I nettavisen har vi en spalte som heter Sp\u00f8r redakt\u00f8ren, hvor folk kan g\u00e5 inn med sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi har en enorm kontaktflate i l\u00f8pet av et d\u00f8gn med leserne v\u00e5re. Hva slags saker gir mest tilbakemelding? Det er jo hvis vi har en f\u00f8rsteside som er kontroversiell. Jeg har sittet en gang og svart i telefon i tre dager i strekk. Det er noen \u00e5r siden n\u00e5. Var det den gangen folk brant avisen i gaten her? Neida, dette var en sak der vi skrev om en motorsykkelulykke i Fyllingsdalen. Og hadde bilde av en motorsyklist som hadde svingt inn mot en rundkj\u00f8ring, det var en veldig farlig rundkj\u00f8ring. Han hadde kommet ut av tunnelen og kj\u00f8rt forbi bomstasjonen og svingt ut i A BCDEFGHIBGFJ KLM G\"N H$O%FP Q(GA\\*RR+N G,Q-P N S/S0FDQ1A G O2NT U H\\*Q(U P5P2V7S8A GH:W\\ \u2013 Jeg har liten sans for journalister som pr\u00f8ver \u00e5 innbille folk at de ikke st\u00e5r for noe.\n\n### Mener andakten er innenfor\n\nSelv mener Kokkvold at Tomm Kristiansens andakt er innenfor hva man m\u00e5 akseptere. \n \n*\u2013 Hvorfor synes du ikke dette blir et troverdighetsproblem?* \n \n\u2013 Jeg er blant de som mener vi m\u00e5 akseptere at journalister er hele mennesker som engasjerer seg, har holdninger, verdier og meninger. Journalister m\u00e5 kunne st\u00e5 for noe. Jeg har liten sans for journalister som pr\u00f8ver \u00e5 innbille folk at de ikke st\u00e5r for noe. Jeg er mye mer bekymret for de skjulte bindingene enn for de \u00e5pne bindingene vi ser i dette tilfellet, sier Kokkvold. \n \nHvorvidt det er greit for en journalist \u00e5 gi tydelig uttrykk for meninger, verdier og holdninger, er helt avhengig av hvilket stoffomr\u00e5de journalisten jobber med, mener Kokkvold. \n \n\u2013 Hadde Kristiansen jobbet med religion og livssyn i NRK, ville det ikke ha v\u00e6rt greit. P\u00e5 samme m\u00e5te b\u00f8r politiske journalister ikke engasjere seg aktivt i politiske partier. Men hvis man jobber med et annet stoffomr\u00e5de, er det noe annet. Generelt sett er dette et omr\u00e5de med mange gr\u00e5soner, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 bruke skj\u00f8nn, sier han. \n \nKokkvold understreker at forkynnelse i NRK ikke b\u00f8r v\u00e6re en eksklusiv rett bare for kristne. \n \n\u2013 Jeg ville hatt samme mening om en kjent NRK-profil for eksempel holdt en muslimsk b\u00f8nn, eller argumenterte for Human-Etisk Forbunds livssyn, sier han.\n\n### Ikke greit med hijab\n\nKokkvold synes for eksempel det var for strengt da NRK nektet en nyhetsoppleser \u00e5 bruke smykke med kors i 2013. Det samme gjelder hvis nyhetsopplesere for eksempel skulle \u00f8nske \u00e5 bruke sm\u00e5 symboler for islam eller Human-Etisk Forbund. \n \n*\u2013 Hva med hijab?* \n \n\u2013 Det mener jeg ville v\u00e6rt over streken. Det ville ha v\u00e6rt et for synlig religi\u00f8st symbol for en nyhetsoppleser. \n \nKokkvold nevner et tilfelle med en sportsjournalist i NRK, \u00d8yvind Johnsen, som i sin tid ble nektet \u00e5 kommentere en fotballkamp fordi han stod langt nede p\u00e5 lista til et politisk parti. \n \n\u2013 Det var \u00e5 g\u00e5 alt for langt. Man b\u00f8r kunne kommentere fotball selv om folk vet hvilket parti du stemmer p\u00e5, sier Kokkvold. \n* \n\u2013 Hva synes du generelt om at NRK har forkynnende andakter?* \n \n\u2013 Jeg reagerer ikke p\u00e5 det. Det er en del av NRKs oppdrag \u00e5 speile religion. Selv er jeg et ikke-troende menneske, men jeg er medlem av det som tidligere het statskirken. Jeg g\u00e5r i kirken. Jeg liker \u00e5 sitte i kirker og f\u00f8le ett eller annet. Men jeg er ikke religi\u00f8s, sier Kokkvold.\n\n> \u2013 Hvorfor reagerer ikke de samme journalistene n\u00e5r en NRK-tilsatt driver regelrett kristen evangelisering for sin egen arbeidsgiver?\n\n### Brun-Pedersen: \u2013 Bare tull at NRK-plakaten forplikter til forkynnelse\n\nPressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, synes det er positivt at Kringkastingsr\u00e5det skal behandle saken p\u00e5 neste m\u00f8te, men beklager at r\u00e5det ser ut til \u00e5 ha bestemt seg p\u00e5 forh\u00e5nd. \n \n\u2013 Det var veldig skuffende at ingen av r\u00e5dsmedlemmene s\u00e5 ut til \u00e5 forst\u00e5 prinsippene da saken ble behandlet i g\u00e5r. Det ble bare snakk om at Kristiansen er en dyktig journalist med h\u00f8y integritet. Det er jo helt uvesentlig for det jeg \u00f8nsket \u00e5 ta opp, sier Brun-Pedersen. \n \nHan reagerer p\u00e5 at journalister som normalt er veldig n\u00f8ye med sin journalistiske uavhengighet, av en eller annen grunn ikke later til \u00e5 se problemene i denne saken. \n \n\u2013 Jeg har blitt kontaktet av journalister som f\u00f8ler de er n\u00f8dt til \u00e5 melde seg ut av Human-Etisk Forbund, fordi de ikke skal ha noen bindinger. Det er selvsagt helt greit. Men hvorfor reagerer ikke de samme journalistene n\u00e5r en NRK-tilsatt journalist driver regelrett kristen evangelisering for sin egen arbeidsgiver? Det er, etter min mening, et soleklart brudd p\u00e5 V\u00e6r Varsom-plakatens \u00a72.2. Hvorfor mener de denne paragrafen ikke skal gjelde her? sp\u00f8r han. \n \nBrun-Pedersen er spesielt kritisk til fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 framstille det som om NRK-plakaten n\u00e6rmest forplikter NRK til \u00e5 forkynne kristendom. \n \n\u2013 I NRK-plakaten (\u00a714i) st\u00e5r det at NRK skal \u00abgjenspeile Norges religi\u00f8se arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet\u00bb. I dette ligger det p\u00e5 ingen m\u00e5te noen forpliktelse til \u00e5 drive forkynnende evangelisering for kristendom, slik kringkastingssjefen framstilte det p\u00e5 m\u00f8tet. Dette er noe NRK selv velger \u00e5 gj\u00f8re, og som de st\u00e5r fritt til \u00e5 slutte med, sier Brun-Pedersen. \n \nHan er enig med Kokkvold i at journalister b\u00f8r kunne engasjere seg og v\u00e6re medlemmer i organisasjoner, men poengterer at det er stor forskjell p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 fritida og i arbeidstida. \n \n\u2013 Andaktene til Tomm Kristiansen er gjort for NRK av en NRK-journalist. Han har dermed satt seg i en posisjon som kan utl\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l om hans uavhengighet n\u00e5r han er utenriksreporter, programleder i Dagsnytt 18 eller i S\u00f8ndagsavisa. Det burde hans ledere hindret han i \u00e5 gj\u00f8re, sier Brun-Pedersen.\n\nKokkvold overrasket over enighet om andakt i Kringkastingsr\u00e5detTomm Kristiansens andakter kan komme opp i Kringkastningsr\u00e5det\n\n**\u00abHerren velsigne deg og bevare deg\\! Herren la sitt ansikt lyse over deg og v\u00e6re deg n\u00e5dig\\! Herren l\u00f8fte sitt \u00e5syn p\u00e5 deg og gi deg fred\\!\u00bb** \n \nDette var NRK-journalist Tomm Kristiansens budskap til sine tilh\u00f8rere i midten av august. Kringkastingsr\u00e5det mener det er uproblematisk.\n\nPressesjef Jens Brun-Pedersen mener det er tull at NRK er forpliktet til \u00e5 forkynne kristendom. \n \n\u2013 Dette er noe NRK selv velger \u00e5 gj\u00f8re, og som de st\u00e5r fritt til \u00e5 slutte med, sier han. FOTO: Human-Etisk Forbund\n\n\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\u00a0\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a44fae3-168a-4294-9537-dfe56b3ee1bb"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3028638/dermalogica-body-hydrating-cream-237ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:43Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDette er en fuktighetskrem som behandler og glatter ut huden. Asorberer raskt og gir en myk og smidig hud. Hydroksisyre fra sukkerr\u00f8r og eple kombinert med melkesyre, mykgj\u00f8r og lindrer t\u00f8rrhet. De anti-inflammatoriske egenskapene til gr\u00f8nn te, lavendel, tea tree og kamille roer ned og mykgj\u00f8r huden, men essensielle oljer fra sandeltre, appelsin, salvie, patsjuli og rosmarin tilf\u00f8rer og binder fuktighet til huden. Inneholder ingen kunstige fargestoffer. Passer til alle hudtyper.\n\nBruk:\n\nSm\u00f8r kremen p\u00e5 kroppen med store, strykende bevegelser. For ekstra effekt, bland en dose Stress Relief Treatment Oil i Body Hydrating Cream f\u00f8r du sm\u00f8rer inn kroppen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30767262-f254-4b2b-baee-dc8db46e5a72"} +{"url": "http://eso.org/public/norway/about-eso/esoglance/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:31Z", "text": "# ESO, European Southern Observatory\n\n\n\nAstronomi regnes som den eldste vitenskapen og det er liten tvil om at et blikk mot det stjernebestr\u00f8dde Melkeveib\u00e5ndet \u2013 der det strekker seg tvers over himmelen en klar natt \u2013 m\u00e5 ha vekket \u00e6refrykt blant folk i alle kulturer og tidsaldre. I dag skiller astronomi seg ut som en av de mest moderne og dynamiske vitenskaper. Faget tar i bruk noe av den mest avanserte teknologi og de mest sofistikerte metoder vi mennesker r\u00e5der over. Og det er spennende tider for astronomien: Dagens teknologi gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 studere objekter n\u00e6r kanten av universet og finne planeter rundt fjerne stjerner. Vi kan kanskje snart besvare et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l som fascinerer oss alle: Er vi alene i universet?\n\nEuropean Southern Observatory (ESO) er den fremste mellomstatlige vitenskaps- og teknologiorganisasjon innen astronomi. Utfordringene er mange, og hovedfokus er p\u00e5 design, bygging og drifting av effektive, bakkebaserte\u00a0astronomiske observasjonsanlegg, der m\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re store vitenskapelige oppdagelser. ESO har ogs\u00e5 en ledende rolle i \u00e5 fremme og organisere samarbeid innen astronomisk forskning.\n\nESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Atacama\u00f8rkenen i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. ESOs f\u00f8rste observatorium ligger p\u00e5 La Silla, et 2400 meter h\u00f8yt fjell 600 km nord for hovedstaden Santiago. Det er utstyrt med flere optiske teleskoper med speildiametre opp til 3,6 meter. New Technology Telescope (NTT) med sitt 3,5 meter store speil var ved innvielsen i 1989 banebrytende n\u00e5r det gjaldt teleskopdesign. Det var det f\u00f8rste teleskop som hadde datastyrt hovedspeil, en teknologi som ble utviklet ved ESO og som i dag brukes p\u00e5 stort sett alle store teleskoper rundt om i verden. ESOs 3,6-metersteleskop er utstyrt med verdens beste eksoplanetjeger, HARPS (High Accuracy Radial velocity Planet Searcher) \u2013 en spektrograf med uovertruffen n\u00f8yaktighet.\n\nSelv om La Silla p\u00e5 verdensbasis fortsatt er det nest mest produktive observatorium innen bakkebasert astronomi, s\u00e5 er Paranal-observatoriet med sitt Very Large Telescope (VLT) selve flaggskipet blant europeisk astronomis mange anlegg. Paranal ligger i et av de t\u00f8rreste omr\u00e5der i verden \u2013 2600 moh., omkring 130 km s\u00f8r for Antofagasta i Chile og 12 km fra Stillehavskysten. De vitenskapelige observasjonene startet i 1999 og har resultert i mange s\u00e6rdeles vellykkede forskningsprogrammer.\n\nVLT er et meget uvanlig teleskop basert p\u00e5 det siste innen teknologi. Det best\u00e5r av ikke ett, men fire enkeltteleskoper, hvert med et hovedspeil p\u00e5 8,2 meter i diameter. Med et av disse teleskopene har himmellegemer ned til st\u00f8rrelsesklasse 30 blitt fotografert med en eksponeringstid p\u00e5 kun \u00e9n time. Det tilsvarer \u00e5 se objekter som er fire milliarder ganger svakere enn det som det blotte \u00f8ye kan oppfatte. VLT-systemet inkluderer ogs\u00e5 fire 1,8 meter store flyttbare hjelpeteleskoper.\n\nEn av de mest spennende muligheter med VLT er \u00e5 bruke det som et gigantisk, optisk interferometer (VLT Interferometer eller VLTI). Det gj\u00f8res ved \u00e5 kombinere lyset fra flere av de store teleskopene og/eller de mindre hjelpeteleskopene, deriblant et eller flere av de fire 1,8 meter store flyttbare hjelpeteleskopene. N\u00e5r teleskopene brukes sammen som et interferometer, er oppl\u00f8sningen like god som den ville v\u00e6rt med et teleskop som er like stort som den st\u00f8rste avstanden mellom enkeltteleskopene. I VLTIs tilfelle er dette 200 meter ved bruk av hjelpeteleskopene.\n\n\u00c5rlig kommer det inn rundt 2000 s\u00f8knader om bruk av ESOs teleskoper. Det tilsvarer mellom fire og seks ganger flere observasjonsnetter enn det som er tilgjengelig. ESO er verdens mest produktive astronomiske observatorium, hvilket resulterer i et stort antall fagfelleevaluerte publikasjoner hvert \u00e5r: I 2013 alene ble over 840 fagfelleevaluerte forskningsartikler basert p\u00e5 ESO-data publisert. Artikler som gj\u00f8r bruk av VLT-data, siteres dessuten omtrent dobbelt s\u00e5 ofte som gjennomsnittet. Den meget h\u00f8ye effektiviteten til ESOs \"vitenskapsmaskiner\" produserer enorme datamengder. Dataene lagres i et permanent arkiv ved ESO-hovedkvarteret. Arkivet inneholder for tiden mer enn 10 millioner bilder eller spektra, som totalt utgj\u00f8r omtrent 200 terabyte (200 000 gigabyte). Det tilsvarer innholdet av ca. 90 millioner b\u00f8ker p\u00e5 tusen sider hver. M\u00e5lt i bokhylleplass snakker vi om over 3000 kilometer\\!\n\nAtacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), n\u00e5tidens st\u00f8rste prosjekt innen bakkebasert astronomi, er et revolusjonerende anlegg for utforskning av universet. ALMA best\u00e5r av 66 store antenner (med diametre p\u00e5 12 og 7 meter), som observerer str\u00e5ling p\u00e5 millimeter- og submillimeterb\u00f8lgelengder. De f\u00f8rste vitenskapelige observasjoner begynte i 2011, og anlegget ble formelt innviet i 2013. ALMA ligger 5000 meter over havet p\u00e5 Chajnantor-sletten og er et av de h\u00f8yestliggende astronomiske observatorier i verden. ALMA er et samarbeid mellom ESO (som representerer organisasjonens medlemsland), NSF (USA), NINS (Japan), NRC (Canada), NSC og ASIAA (Taiwan), KASI (S\u00f8r-Korea) og vertsnasjonen Chile. Joint ALMA Observatory drives av ESO, AUI/NRAO og NAOJ. Chajnantor-sletten er ogs\u00e5 tilholdssted for det 12 meter store millimeter- og submillimeterteleskopet APEX. APEX drives av ESO p\u00e5 vegne av Onsala Space Observatory, Max-Planck-Institut f\u00fcr Radioastronomie og ESO selv.\n\nSteget videre fra VLT blir \u00e5 bygge European Extremely Large optical/infrared Telescope (E-ELT), som med et hovedspeil p\u00e5 hele 39 meter i diameter vil bli verdens klart st\u00f8rste optiske/n\u00e6r-infrar\u00f8de teleskop. E-ELT skal bryne seg p\u00e5 de st\u00f8rste vitenskapelige utfordringene i v\u00e5r tid. Det kan meget vel komme til \u00e5 revolusjonere v\u00e5r oppfatning av universet p\u00e5 samme m\u00e5te som Galileo Galileis teleskop gjorde for dr\u00f8yt 400 \u00e5r siden. I slutten av 2014 gav ESO-r\u00e5det gr\u00f8nt lys til bygging av E-ELT. Teleskopet ventes \u00e5 gj\u00f8re sine f\u00f8rste observasjoner i 2024.\n\nESOs hovedkvarter, som utgj\u00f8r organisasjonens vitenskapelige, tekniske og administrative sentrum, holder til i Garching utenfor M\u00fcnchen i Tyskland. Her gjennomf\u00f8res en rekke tekniske utviklingsprogrammer for \u00e5 forsyne observatoriene i Chile med toppmoderne, avanserte instrumenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2648551f-b6b7-421c-8beb-77cbf84fdaa1"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/radon-er-ogsa-farlig/62243060", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:08Z", "text": "## Radon er ogs\u00e5 farlig\n\nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at radongassen ofte er et st\u00f8rre problem i kjelleren enn andre steder i huset.\n\n20\\. juni 2006 kl. 3.30\n\n Katrine Hvitved-Jacobsen \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\\[Ugjyldig objekt (NAV)\\]\n\n### Radioaktivt\n\nUtover muggsopp og fukt, er det ogs\u00e5 andre problematiske forhold med \u00e5 bo i \"undergrunnen\".\n\n\\- I Norge sier man vanligvis at det er 200-300 \u00e5rlige d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av radongass. Og vanligvis er det slik at denne gassen har en h\u00f8yere konsentrasjon i en kjeller fremfor lenger opp i et bygg - selv om ogs\u00e5 det motsatte er sett, forklarer r\u00e5dgiver i Radonlab, \u00d8yvind Stensrud.\n\nIf\u00f8lge Stensrud skal det v\u00e6re mulig med tiltak som reduserer radongassene.\n\n\\- Spesielt f\u00f8r man bygger et hus, men ogs\u00e5 etter, er det mulig \u00e5 gj\u00f8re ting. Men ofte er det en kompleks oppgave som krever grundige unders\u00f8kelser - og det som fungerer et sted, fungerer ikke n\u00f8dvendigvis et annet sted. Uansett er det viktig \u00e5 presisere at man skal v\u00e6re forsiktig med generelle statistikker som viser hvor h\u00f8ye m\u00e5lingene er i ulike deler av landet. Vi har noen ganger funnet h\u00f8yere radonkonsentrasjoner i hus som i utgangspunktet ligger steder der den burde ha v\u00e6rt mye lavere, avslutter r\u00e5dgiveren fra Radonlab.\n\n### Bekrefter\n\nOgs\u00e5 v\u00e5r danske fagmann bekrefter problemene rundt radongass i kjellerh\u00f8yden.\n\n\\- Forskere mener at radonstr\u00e5ling er skyld i hele 350 d\u00f8dsfall i Danmark hvert \u00e5r - det er like mange som omkommer i trafikken. Man mener ogs\u00e5 at radonstr\u00e5lingen er sterkere n\u00e5r man befinner seg i en kjeller fremfor lenger opp i bygget, avslutter Felland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "122e0092-ee1e-4725-afe3-5767df51e9e6"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/fotball/sverige/derfor-frykter-svenskenes-stjernespiss-norge-foer-ol-dramaet/a/23629135/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:19Z", "text": "# Derfor frykter svenskenes stjernespiss Norge f\u00f8r OL-dramaet\n\n\n\nSveriges stjernespiss Lotta Schelin (32) sammenligner det norske laget med et damplokomotiv.\n\n\u2013 De norske kommer alltid med mye energi, veldig mye fart og offensiv innstilling. Lar vi dem ta over s\u00e5 er de som et damplokomotiv. De trykker p\u00e5 og lager bare mer og mer lyd. Vi m\u00e5 m\u00f8te dem med samme midler. Det er iallfall f\u00f8lelsen jeg har, sier Lyon-stjernen f\u00f8r lagene m\u00f8tes i OL-kvalifisering onsdag kveld.\n\n### \u2013 Den vanskeligste motstanderen \n\n\u2013 G\u00e5r vi inn for fullt og gj\u00f8r dem litt redde eller overrasket, presser dem tilbake med v\u00e5r fart, v\u00e5r energi, v\u00e5r lyd og v\u00e5rt trykk, s\u00e5 tror jeg at de sakte, men sikkert vil falle tilbake. Det er en m\u00e5te \u00e5 stoppe dem.\n\n32-\u00e5ringen med 82 m\u00e5l p\u00e5 158 landskamper er forberedt p\u00e5 tre vanskelige kamper i kvalifiseringen.\n\n\u2013 Men rankingmessig og med tanke p\u00e5 at det er et derby s\u00e5 er Norge den vanskeligste motstanderen.\n\n### Glem det\\!\n\n![KALD: Rutinerte Pia Sundhage skal pr\u00f8ve \u00e5 ta Sverige til nok et mesterskap. Da m\u00e5 de trolig sl\u00e5 Norge onsdag. \n\u00b6 Foto: Berit Roald, NTB scanpix](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2016/03/01/23629140/1/hoyrestilt/2498196.jpg)\n\nSveriges kvinnelandslag har m\u00e5ttet t\u00e5le mange skuffelser i viktige kamper mot Norge. I sluttspill er det for eksempel blitt sju norske seirer p\u00e5 like mange kamper, og Schelin husker en av dem veldig godt.\n\n**Les ogs\u00e5: Mener hun er aldersdiskriminert av Finjord** \n\n\u2013 I EM i 2009 m\u00f8tte vi Norge i kvartfinalen. Vi hadde sett kjempebra ut hele \u00e5ret, mens Norge hadde vendt p\u00e5 steken i siste sekund og funnet formen i mesterskapet. Jeg husker s\u00e5 veldig godt hvordan vi tapte den kampen p\u00e5 to minutter, sier hun.\n\n\u2013 Vi ble rett og slett sjokkert av all lyden som kom fra de norske spillerne og den norske benken. De manet p\u00e5, og det var bare \u00abglem det\\!\u00bb Vi hadde ingen sjanse. Denne gang h\u00e5per jeg at det er Norge som f\u00e5r oppleve noe slikt.\n\n### Ny sjanse\n\nTross den d\u00e5rlige statistikken i viktige kamper mot Norge mener Schelin at pilene peker svensk vei denne gang. Da Sverige tapte for Tyskland i EM-kvartfinalen i fjor, var h\u00e5pet om OL-deltakelse egentlig ute.\n\n\u2013 Vi f\u00f8lte det absolutt som det var kj\u00f8rt. Da Sveits, Norge og Nederland ogs\u00e5 tapte, var det som \u00e5 bli f\u00f8dt igjen. Vi f\u00f8lte at n\u00e5 f\u00e5r vi en ny sjanse, og vi skal pr\u00f8ve \u00e5 ta vare p\u00e5 den, sier hun til NTB.\n\n**Les ogs\u00e5: Kaos rundt Hjelmseth-vraking** \n\nDe norske hadde p\u00e5 sin side OL-billetten dypt nede i lomma, men mistet den med et un\u00f8dvendig tap mot England.\n\n\u2013 Det er lenge siden n\u00e5, og de norske tenker sikkert at de ogs\u00e5 har en ny sjanse som de vil ta vare p\u00e5. Men de mistet OL-billetten, vi fikk en ny mulighet, og det er utgangspunktet n\u00e5, sier Schelin.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n\n#### Mykj\u00e5land og Herlovsen rekker OL-kvalifiseringen\n\n Kvinnelandslagssjef Roger Finjord (43) er tilfreds med spillernes form f\u00f8r OL-kvalifiseringen i Nederland. Ogs\u00e5 Lene Mykj\u00e5land (29) og Isabell Herlovsen (27) er klare til dyst. 29.02.2016, 18:38\n\n\n\n#### Stab\u00e6k-leder etter Hjelmseth-vraking: \u2013 Aldri h\u00f8rt om noe lignende\n\n Stab\u00e6k trodde Ingrid Hjelmseth (35) selv skulle f\u00e5 avgj\u00f8re om hun var klar for de viktige OL-kvalifiseringskampene neste uke. Helt feil, svarer landslagets st\u00f8tteapparat. 26.02.2016, 11:13\n\n\n\n#### Vraket landslagskeeper f\u00f8ler seg utsatt for aldersdiskriminering\n\n R\u00f8as Silje Vesterbekkmo (32) mener Norge reiser til OL-kvalifiseringen neste uke uten sine to beste keepere. \u2013 Det er ingen tvil om at jeg hadde v\u00e6rt med hvis jeg var 23 \u00e5r, sier keeperen. 25.02.2016, 14:36\n\n\n\n#### NFF mente Hjelmseth meldte forfall: \u2013 Jeg er spilleklar og har ikke meldt forfall\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "affc762a-3a72-4419-9e92-f061e5379814"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1898274/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:06Z", "text": "Statsr\u00e5den 1 Sem - erkl\u00e6ringen Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgj\u00f8relser skal fattes s\u00e5 n\u00e6r dem det ang\u00e5r som mulig. Det lokale selvstyret skal.\n\n \n\n\n \n\nHva skal til \u2013 sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialr\u00e5dgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE \u00d8ST.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b10aac2-245f-41e8-9910-aaaac416ec2f"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484937", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:25Z", "text": "17 \n# Hev fargestifter for Cool Mom Picks\n\n\n\n You talentfulle kunstnere, du\\!Du har gjort det s\u00e5 vanskelig for oss \u00e5 velge blant alle de fantastiske oppf\u00f8ringene til v\u00e5re Cool Mom Picks + Etsy farge ditt eget papir ornament design konkurranse til bost\u00f8tte Works, og vi har, etter mye overveielse, endelig plukket v\u00e5re 8 vinnende design. \n \nDu kan kj\u00f8pe dem som to nedlastbare, utskrivbare PDF-filer for salg p\u00e5 Etsy butikken for kun kr 3-med **alle inntektene blir donert til Housing Works,** en utrolig organisasjon.Bare $ 3 for en endel\u00f8s rekke av ornamenter som barna kan fargelegge, montere, henger fra et tre, eller bruke til \u00e5 lage sine egne kort og dele ut til venner. \n \nHver av de fantastiske design ble valgt for originalitet, \nsesongvariasjoner, og colorability (eller noe s\u00e5nt) for alle v\u00e5re \nivrige crayon-wielding barn.Enorme Gratulerer til v\u00e5re vinnere: \n \n\nElea Lutz av Nostalgia \nOana Befort \n Linda Kuo av LK Studio \nSteph Guo av Zom-B \nChantal Vincent \nRebekah Potter av Bloks av R. Potter Studio \nJoy ChardeCreative Mama \nZoe av en rask Study \n\n \nMange takk til alle som deltok, p\u00e5 vegne av mange barn overalt som vil ta stor glede i skj\u00e6ring, farging, og konstruere disse flotte ornamenter. \n \nN\u00e5 g\u00e5r ta noen fine kartong og s\u00f8rge for at skriveren blekk er full\\!- *Liz, Kristen, og alle p\u00e5 CMP* \n* \nLast fargen-din-egen ornament PDF-filer for kun $ 3 p\u00e5 Etsy butikken for \u00e5 hjelpe bost\u00f8tte Works.* \n \n*Og hvis du tilfeldigvis er i NYC-omr\u00e5det, s\u00f8rg for \u00e5 bes\u00f8ke den f\u00f8rste noensinne Etsy Lab Kids arrangement l\u00f8rdag 11. desember hvor barna kan delta i alle slags crafty godhet (inkludert dekorere disse awesome ornamenter)alt til fordel Housing Works ogs\u00e5.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e20baa65-b82f-4331-8417-5b307c4d1b4c"} +{"url": "http://dakotanorway.no/2013/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:54Z", "text": "Medlemsflygning Onsdag 29 Mai ble ogs\u00e5 kansellert grunnet v\u00e6rforhold. Piloter og bakkemannskap hadde m\u00f8tt opp, hangard\u00f8rene \u00e5pnet, men v\u00e6rgudene var desverre ikke p\u00e5 lag med oss denne gangen heller. Vi pr\u00f8ver igjen p\u00e5 onsdag 5 Juni. Velkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9f5610c-fb28-4290-a52a-d905bf9ba31e"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2013/02/19/nimbus-en-mork-sjarmor-blant-erteblomstene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:03Z", "text": "## Nimbus \u2013 en m\u00f8rk sjarm\u00f8r blant\u00a0erteblomstene\n\nPosted on February 19, 2013 by perogkari \n\nDet er ingen hemmelighet at jeg er svak for erteblomster. Den milde, s\u00f8te lukten har sittet i nesen siden barndommen, og i fjor v\u00e5r kom jeg over en storsjarm\u00f8r hos Rara V\u00e4xter. Nimbus har gr\u00e5hvite blomster med klare, blekksvarte kanter, og jeg falt pladask.\n\n\n\nP\u00e5 jobben er jeg blitt kjent for min \u00e5rlige dorullkjerneinnsamlingsaksjon. Denne er selve grunnlaget for en vellykket blomsterertavling. Nimbusen ble plantet i en stor potte, der det ogs\u00e5 sto noen erterblomster i lysere bl\u00e5nyanser. Men det er ingen tvil om hvem som stjal showet.\n\nDette blir det siste bidraget til konkurransen p\u00e5 Moseplassen.\n\nVeien fram til blomstene kan du lese mer om her: Erteblomster og b\u00f8nner p\u00e5 plass i dorullkjernene.\n\nFoto: Kari K.\n\n### 6 Responses to *Nimbus \u2013 en m\u00f8rk sjarm\u00f8r blant\u00a0erteblomstene*\n\n1. Villrose says:\n \n February 19, 2013 at 8:56 pm\n \n Wow\\! Skikkelig erteblomstlekkerbisken\\!\n \n2. albertejohanne says:\n \n February 19, 2013 at 9:25 pm\n \n Sikke en smuk \u00e6rteblomst. Jeg ville \u00f8nske, at jeg havde lidt mere succes med dem i haven. \n Lykke til\u2026\n \n3. I hagen ved skauen says:\n \n February 19, 2013 at 9:33 pm\n \n Nydelig eksemplar av en erteblomst\\!\n \n4. Mariann says:\n \n February 19, 2013 at 9:45 pm\n \n Lekker erteblomst\\! Jeg f\u00e5r desverre ikke til \u00e5 s\u00e5 erteblomster, fr\u00f8ene bare r\u00e5tner for meg. Noe gj\u00f8r jeg feil. Men de er jo s\u00e5 vakre og dufter s\u00e5 godt, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver nok i \u00e5r igjen. \n Lykke til i konkurransen\\!\n \n5. Fagertun says:\n \n February 19, 2013 at 10:13 pm\n \n For en nydelig erteblomst. S\u00e5 morsomt med litt annerledes farge. Kjempefin\\! \n Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 ha erteblomster hver sommer \u2013 de dufter bare helt vidunderlig. \n Lykke til:)\n \n Reply\n\n6. Drude says:\n \n February 20, 2013 at 6:13 pm\n \n Jeg elsker erteblomster. Denne var ny og nydelig. N\u00e5 skal jeg lese om dorullkjernebruken. Ble kjempenyskjerrig. D\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "714f4cbb-e8b1-41e6-bc3f-02447ab1179f"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/02/iscenesatt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:52Z", "text": " \n \n \n\u00c5 fortelle en historie med vakker og enkel scenografi facinerer meg stort. Og jeg lar meg til stadighet glede av hva man f\u00e5r til p\u00e5 norske scener. Jeg innr\u00f8mmer gjerne at jeg lar meg tiltrekke ekstra av de m\u00f8rke, poetiske og interaktive scenene. Bare disse i seg selv gj\u00f8r det verdt \u00e5 ta turen p\u00e5 teateret. Hurra for norsk scenekunst\\!\n\n \n*\\*Scenography to die for*\n\n*I am falling in love... madly in love with the dark,subtle and poetic theatre scenes. Alone good scenography never leaves me disappointed, rather full of admiration of the creative makers of the norwegian theatre scenes..*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 10:19 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7125c1d-9610-441b-b074-8ea494de4f43"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/15274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:36Z", "text": "##### Abstract\n\nAvhandlingen tar opp styringsproblemer knyttet til utvikling av lokale og regionale handelssentre, hvor tradisjonelle bysentre taper i konkurranse med kj\u00f8pesentre som vokser frem utenfor bysentrene. Dette reflekterer en samfunnsmessig utvikling preget av \u00f8kende kompleksitet som ikke lenger kan takles tilfredsstillende av markedet eller offentlig planlegging og regulering. Avhandlingen viser hvorledes nye og effektive styringsformer for lokal n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 nettverk og kollektiv selvstyring kan og b\u00f8r utvikles, og kan stimuleres ved samfunnsfaglige intervensjoner. Forskningen er basert p\u00e5 teoretiske og empiriske analyser. Teoretisk er analysen av kollektiv handlingskapasitet hos lokale akt\u00f8rer f\u00f8rst og fremst basert p\u00e5 nyere systemteori slik den er utviklet av den tyske sosiologen Niklas Luhmann. Sentralt st\u00e5r et begrep om sosiale systemer som danner seg selv ved \u00e5 skille mellom system og omverden. Andre viktige begreper dreier seg om kompleksitet og reduksjon av kompleksi\u00actet, symbolsk generalisering eller medier for handlingstilslutning, strukturell kobling og interpenetrasjon. \nEmpirisk er avhandlingen basert p\u00e5 en serie casestudier, dels historiske, dels basert p\u00e5 eget feltarbeid. De teoretiske og empiriske elementene bindes sammen i en forskningsdesign med sammenlikning av casestudier. Systemteorien utgj\u00f8r en ramme for analytisk generalisering av betingelsene for en lokal systemutvikling som gir akt\u00f8rene \u00f8kt handlingskapasitet i forhold til omgivelsene. \nAvhandlingen bidrar med ny kunnskap om samfunnsforhold og gir bidrag til en praksisteori for lokalt samarbeid omkring stedsutvikling, og mer generelt til en teori om styring (governance) i funksjonelt differensierte samfunn.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96eaae40-5d0f-49ec-974b-d1696b683831"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Grensebygda-Neiden/I9788273801760", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:36Z", "text": "Neiden er ei grensebygd i S\u00f8r-Varanger kommune i Finnmark. Dit strakte det russiske riket seg da tsarens menn fikk fotfeste p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya p\u00e5 1500tallet, og dit kom dansk-norske og svensk-finske skattemenn og misjon\u00e6rer. Ved grensedelingen i 1823 ble Neiden norsk, og de \u00f8stsamiske innbyggerne (skolt \u2026 LES MER ene) valgte \u00e5 bli nordmenn. Fremdeles drives det tradisjonelle kastenotfiske p\u00e5 gammelt samisk vis i Neidenelva. Kampen om laksefisket f\u00f8rte til av Neidenelvens fiskefellesskap ble etabler i 1891. Her presenteres bygda og samfunnslivet i Neiden fra 1800-tallet. Har registre. Illustrert. LES MINDRE Haugenboks omtale Neiden er ei grensebygd i S\u00f8r-Varanger kommune i Finnmark. Dit strakte det russiske riket seg da tsarens menn fikk fotfeste p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya p\u00e5 1500tallet, og dit kom dansk-norske og svensk-finske skattemenn og misjon\u00e6rer. Ved grensedelingen i 1823 ble Neiden norsk, og de \u00f8stsamiske innbyggerne (skoltene) valgte \u00e5 bli nordmenn. Fremdeles drives det tradisjonelle kastenotfiske p\u00e5 gammelt samisk vis i Neidenelva. Kampen om laksefisket f\u00f8rte til av Neidenelvens fiskefellesskap ble etabler i 1891. Her presenteres bygda og samfunnslivet i Neiden fra 1800-tallet. Har registre. Illustrert. \n\nEmner: Samer Lokalhistorie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3b99bf7-ab58-467a-ab67-e9b9cbb4ca33"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Julius_Jolly", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:26Z", "text": "# Julius Jolly\n\n**Julius Jolly** (f\u00f8dt 28. desember 1849 i Heidelberg, d\u00f8d 24. april 1932 i W\u00fcrzburg) var en tysk sanskritist.\n\nJolly studerte sanskrit og iranistikk i M\u00fcnchen, Berlin og Leipzig, og ble i 1877 professor i sanskrit og sammenlignende spr\u00e5kvitenskap i W\u00fcrzburg. Hovedfaget hans var indisk rettshistorie. 1882\u20131883 var han Tagore Professor of Law i Calcutta. Han skrev et av bindene i *Grundri\u00df der Indo-Arischen Philologie und Altertumskunde*.\n\n - Friedrich Wilhelm:\u00a0\u00abJolly, Julius.\u00bb I *Neue Deutsche Biographie* (NDB). Bind\u00a07, Duncker & Humblot, Berlin 1966, s.\u00a0591\u2013607 (digitalisering).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f9928c-4173-4f75-9a7d-afba18e8b119"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Lukta-fjernet-fra-Tangen-490455b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:05Z", "text": " - \n \n Byggegropa er lukket igjen, og den illeluktende avgassingen er stanset p\u00e5 den fem m\u00e5l store tomta til Tangen Ytterst. Det blir innflytting i de 31 leilighetene i f\u00f8rste byggetrinn til sommerferien neste \u00e5r. FOTO: Reidar Kollstad \n\n# Lukta fjernet fra Tangen\n\nByggegropa er lukket igjen, og utbygger kan n\u00e6rmest garantere at en rusletur rundt Tangen ikke lenger river i nesa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a92575c3-2068-4119-8e40-3ad00b1bdf0b"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagb-ker/Psykiatri/Sosiale-medier-og-krisehaandtering/I9788205484573", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:29:44Z", "text": "Sosiale medier og kriseh\u00e5ndtering er en h\u00e5ndbok i hvordan man bruker sosiale medier n\u00e5r man skal f\u00f8lge opp ulykker, kriser og katastrofer. Vi lever i en digital revolusjon, og det vil p\u00e5virke sterkt hvordan man h\u00e5ndterer kriser i \u00e5rene fremover. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan sosiale medier skal \u2026 LES MER brukes i kriseoppf\u00f8lgingen, b\u00e5de i et kommunikasjonsperspektiv og i et psykososialt perspektiv. Boken inneholder mange eksempler p\u00e5 hvordan sosiale medier er brukt i kriseoppf\u00f8lging, og viser hvordan den enkelte virksomheten kan delta i sosiale medier p\u00e5 en mest mulig hensiktsmessig m\u00e5te n\u00e5r det oppst\u00e5r kriser... Boken er skrevet for offentlige og private virksomheter og er beregnet p\u00e5 alle - ikke minst ledere - som vil h\u00e5ndtere sosiale medier i en krise. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Sosiale medier og kriseh\u00e5ndtering er en h\u00e5ndbok i hvordan man bruker sosiale medier n\u00e5r man skal f\u00f8lge opp ulykker, kriser og katastrofer. Vi lever i en digital revolusjon, og det vil p\u00e5virke sterkt hvordan man h\u00e5ndterer kriser i \u00e5rene fremover. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan sosiale medier skal brukes i kriseoppf\u00f8lgingen, b\u00e5de i et kommunikasjonsperspektiv og i et psykososialt perspektiv. Boken inneholder mange eksempler p\u00e5 hvordan sosiale medier er brukt i kriseoppf\u00f8lging, og viser hvordan den enkelte virksomheten kan delta i sosiale medier p\u00e5 en mest mulig hensiktsmessig m\u00e5te n\u00e5r det oppst\u00e5r kriser... Boken er skrevet for offentlige og private virksomheter og er beregnet p\u00e5 alle - ikke minst ledere - som vil h\u00e5ndtere sosiale medier i en krise. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39439214-4f51-47af-b566-af337b2fd31f"} +{"url": "http://www.bedretrent.no/dette-er-de-beste-proteinkildene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:26Z", "text": "# Dette er de beste proteinkildene\n\n - ** 18-08-2014 av Redaksjonen\n\n\n\n\u00a0\n**Protein av h\u00f8y kvalitet**\n\nProteiner har mange oppgaver i kroppen og vi klarer oss rett og slett ikke uten dette n\u00e6ringsstoffet. Protein best\u00e5r av 20 ulike aminosyrer og blir ofte omtalt som \u00abkroppens byggeklosser\u00bb. \u00c5tte av disse aminosyrene er \u00abessensielle\u00bb, det vil si at kroppen ikke klarer \u00e5 produsere disse selv, men m\u00e5 tilf\u00f8res gjennom kosten. N\u00e5r man snakker om \u00abfullverdig protein\u00bb er dette mat som inneholder alle de essensielle aminosyrene og blir derfor ofte omtalt som \u00abde beste proteinkildene\u00bb. Fullverdige proteinkilder er for eksempel kj\u00f8tt, fugl, fisk, egg, melk og soya. N\u00e5r det gjelder kj\u00f8tt, fugl, og fisk b\u00f8r du her g\u00e5 for rene produkter. Bearbeidet mat inneholder nemlig mindre av de gode n\u00e6ringsstoffene som blant annet protein, men ogs\u00e5 f\u00e6rre vitaminer og mineraler.\n\n**Proteinkilder**\n\nUlike melk- og meieriprodukter som for eksempel cottage cheese, kesam og ost bidrar med henholdsvis 13 gram, 6,7 gram og 27 gram protein per 100 gram. Ett glass melk p\u00e5 2 dl bidrar med 6,8 gram protein. 100 gram kyllingfilet bidrar med rundt 20 gram protein, mens 100 gram indrefilet av storfe inneholder cirka 21 gram protein. Torskefilet gir cirka 16,5 gram protein per 100 gram, mens 100 gram laksefilet bidrar med cirka 20 gram protein. 1 medium stort egg inneholder 6-7 gram protein, mens soyab\u00f8nner ligger p\u00e5 rundt 34-35 gram protein per 100 gram. Selv om det meste av denne muskelmaten er animalske matvarer kan man fint f\u00e5 fullverdig protein fra vegetariske kilder ved \u00e5 kombinere forskjellig typer mat som for eksempel korn, n\u00f8tter og belgfrukter.\n\n**Mange fordeler**\n\nI tillegg til at kroppen er helt avhengig av protein for \u00e5 fungere, s\u00e5 er det ogs\u00e5 mange fordeler ved \u00e5 spise proteinrik mat. Blant annet s\u00e5 har protein den st\u00f8rste termiske effekten sammenlignet med fett og karbohydrater. Termisk effekt er et m\u00e5l p\u00e5 hvor mye energi som kreves for \u00e5 ford\u00f8ye og metabolisere det man spiser. Dette betyr at kroppen bruker mer kalorier n\u00e5r du spiser og ford\u00f8yer protein i forhold til karbohydrater og fett. Protein bidrar ogs\u00e5 til en god og langvarig metthetsf\u00f8lelse samt et mer stabilt blodsukker. Og selvf\u00f8lgelig s\u00e5 bidrar protein med \u00e5 bygge opp og vedlikeholde muskler og skjelett.\n\nProteinfabrikken er ledende akt\u00f8r innen kosttilskudd i Norge, og har et stort utvalg av proteiner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30fd800f-df1c-43c0-b14a-402e14f79698"} +{"url": "https://no.climate-data.org/location/2299/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:13Z", "text": "# Klima: Ganzhou\n\n \n\n\nPicture-Copyright: Hong Duan\n\nGanzhou klima er klassifisert som varm og temperert. Nedb\u00f8ren i Ganzhou er betydelig, med nedb\u00f8r selv under den t\u00f8rreste m\u00e5neden. Denne plasseringen er klassifisert som Cfa av K\u00f6ppen og Geiger. Temperaturen her gjennomsnitt 19.8 \u00b0 C. Nedb\u00f8r her gjennomsnitt 1467 mm.\n\n## Klima graf Ganzhou\n\n\n\nDen minste mengden nedb\u00f8r oppst\u00e5r i Desember. Gjennomsnittet i denne m\u00e5neden er 39 mm. I Juni, n\u00e5r nedb\u00f8ren sitt h\u00f8ydepunkt, med et gjennomsnitt p\u00e5 232 mm.\n\n## Temperatur graf Ganzhou\n\n\n\nTemperaturene er h\u00f8yest i gjennomsnitt i Juli, p\u00e5 rundt 29.8 \u00b0 C. Ved 8.4 \u00b0C i gjennomsnitt, Januar er den kaldeste m\u00e5neden i \u00e5ret.\n\n## klima tabell // historiske v\u00e6rdata Ganzhou\n\n\n\nVariasjonen i nedb\u00f8r mellom de t\u00f8rreste og v\u00e5teste m\u00e5nedene er 193 mm. Variasjonen i \u00e5rlig temperatur er rundt 21.4 \u00b0C. Nyttige tips om \u00e5 lese klimaet bordet: For hver m\u00e5ned, vil du finne data om nedb\u00f8r (mm), gjennomsnitt, maksimum og minimum temperatur (grader Celcius og Fahrenheit). Betydning av f\u00f8rste linje: (1) januar (2) februar (3) mars (4) april (5) mai (6) juni (7) juli (8) august (9) september (10) oktober (11) november (12) desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac1d2891-f3ed-43c3-88dd-74c2aabaef61"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2054312/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:47Z", "text": " 4 TJENESTER \u2022 Kunnskapsbasert analyse av folkehelseprofiler \u2022 Deltakelse i kommunal planlegging \u2022 Milj\u00f8rettet helsevern \u2022 Samfunnsmedisin \u2022 Kompetansebygging \u2022 Utviklingsprosjekter \u2022 Ressursgrupper \u2022 Etablering av Friskliv Fosen \u2022 L\u00e6ring og mestring \u2022 OpplysningsarbeidTJENESTER \u2022 Kunnskapsbasert analyse av folkehelseprofiler \u2022 Deltakelse i kommunal planlegging \u2022 Milj\u00f8rettet helsevern \u2022 Samfunnsmedisin \u2022 Kompetansebygging \u2022 Utviklingsprosjekter \u2022 Ressursgrupper \u2022 Etablering av Friskliv Fosen \u2022 L\u00e6ring og mestring \u2022 Opplysningsarbeid TJENESTEMOTTAKERE \u2022 Kommunene \u2022 R\u00e5dmenn \u2022 Virksomhetsledere \u2022 Lokale folkehelse- koordinatorer/grupper \u2022 Helseforetak \u2022 Lag og organisasjoner \u2022 Befolkning \u2022 N\u00e6ringsliv \u2022 Fylkeskommuner \u2022 FylkesmennTJENESTEMOTTAKERE \u2022 Kommunene \u2022 R\u00e5dmenn \u2022 Virksomhetsledere \u2022 Lokale folkehelse- koordinatorer/grupper \u2022 Helseforetak \u2022 Lag og organisasjoner \u2022 Befolkning \u2022 N\u00e6ringsliv \u2022 Fylkeskommuner \u2022 Fylkesmenn HVORDAN BLI GODE NOK? \u2022 H\u00f8y kompetanse \u2022 H\u00f8y faglig kvalitet \u2022 Vilje til samhandling \u2022 God dialog med lag og organisasjoner \u2022 Gode samarbeidsrelasjoner med kommunene \u2022 Tilgjengelighet \u2022 Innovasjon \u2022 Forskning og utvikling \u2022 Effektiv teknologibruk \u2022 Samarbeid i nettverk HVORDAN BLI GODE NOK? \u2022 H\u00f8y kompetanse \u2022 H\u00f8y faglig kvalitet \u2022 Vilje til samhandling \u2022 God dialog med lag og organisasjoner \u2022 Gode samarbeidsrelasjoner med kommunene \u2022 Tilgjengelighet \u2022 Innovasjon \u2022 Forskning og utvikling \u2022 Effektiv teknologibruk \u2022 Samarbeid i nettverk PRINSIPPER FOR VIRKSOMHETEN Folkehelse Fosen er en kunnskapsbasert p\u00e5driver og st\u00f8ttespiller for kommunene p\u00e5 Fosen. Er regionens viktigste virkemiddel som alternativ til sykehusinnleggelser. Er premissleverand\u00f8r i kommunale planprosesser. PRINSIPPER FOR VIRKSOMHETEN Folkehelse Fosen er en kunnskapsbasert p\u00e5driver og st\u00f8ttespiller for kommunene p\u00e5 Fosen. Er regionens viktigste virkemiddel som alternativ til sykehusinnleggelser. Er premissleverand\u00f8r i kommunale planprosesser. VISJON Folkehelse Fosen bidrar til en sunnere befolking p\u00e5 Fosen. VISJON Folkehelse Fosen bidrar til en sunnere befolking p\u00e5 Fosen. \n\n 5 Hva er folkehelse? \u2022 For helsepersonell? \u2022 For oppvekst? \u2022 For teknisk etat? \u2022 For fysak? \u2022 For politikeren? \u2022 For deg? \n\n 6 \u2022 \u00a7 1. Form\u00e5l \u2022 Form\u00e5let med denne loven er \u00e5 bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og milj\u00f8messige forhold og bidra til \u00e5 forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. \u2022 Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. \n\n 7 Oversikt over helsetilstand og p\u00e5virkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha n\u00f8dvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn p\u00e5 denne. Oversikten skal blant annet baseres p\u00e5: a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gj\u00f8r tilgjengelig etter \u00a7\u00a7 20 og 25, b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-3 og c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i milj\u00f8 og lokalsamfunn som kan ha innvirkning p\u00e5 befolkningens helse. Oversikten skal v\u00e6re skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og \u00e5rsaksforhold. Kommunen skal s\u00e6rlig v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gj\u00f8r tilgjengelig etter \u00a7\u00a7 20 og 25, b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-3 og c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i milj\u00f8 og lokalsamfunn som kan ha innvirkning p\u00e5 befolkningens helse. Oversikten skal v\u00e6re skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og \u00e5rsaksforhold. Kommunen skal s\u00e6rlig v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om krav til kommunens oversikt..\") \n\n 13 Utfordringer for Folkehelse Fosen \u2022 Kompetanse om folkehelse og helse er forskjellige \u2022 Behov for kommunale folkehelsegrupper \u2022 Vanskelig \u00e5 starte/drifte \"gode\" tiltak uten \u00f8konomisk st\u00f8tte i form av \"p\u00e6ng\u00bb. \u2022 Gode ord er dessverre ikke nok\u2026 \n\n 14 \n\n 15 Det trenes mer \n\n 33 Meld. St. 34 (2012\u20132013) Folkehelsemeldingen \u2022 Aktiv og trygg aldring handler om: \u2013 eldre mennesker som en ressurs i samfunnet \u2013 \u00e5 legge til rette for deltakelse og medvirkning. \u2022 En politikk for aktiv og trygg aldring \u2013 tiltak for \u00e5 stimulere til aktivitet, mestring og inkludering i lokalsamfunnet \u2013 tiltak for \u00e5 forebygge helseproblemer og f\u00f8lge opp hjelpebehov Folkehelsemeldingen \u2022 Aktiv og trygg aldring handler om: \u2013 eldre mennesker som en ressurs i samfunnet \u2013 \u00e5 legge til rette for deltakelse og medvirkning. \u2022 En politikk for aktiv og trygg aldring \u2013 tiltak for \u00e5 stimulere til aktivitet, mestring og inkludering i lokalsamfunnet \u2013 tiltak for \u00e5 forebygge helseproblemer og f\u00f8lge opp hjelpebehov.\") \n\n 34 Takk for oppmerksomheten Vi kan ikke l\u00f8se problemene med de samme ting/tankene som skapte dem\\! Nils Arne Eggen, fotballtrener og filosof\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba32868f-4cde-4f95-8682-5cb6c2619282"} +{"url": "http://www.elkjop.no/product/tv-lyd-og-bilde/veggfeste-mobler-og-montering/ATVBFS14/arkitect-veggfeste-atvbfs14", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:27Z", "text": " \n Fast veggfeste fra Arcitect er tilpasset TV-er med VESA-standarden 75x75 - 200x200mm. Takket v\u00e6re lukkemekanisme med skruefeste festes TV-en sikkert. Dette er et fast/stasjon\u00e6rt veggfeste som ikke kan roteres eller vippes. \n \n **Andre funksjoner:** \n \\- Avstand til vegg: 22 mm\n - Spesifikasjoner\n - Modellbeskrivelse\n | ----------- | ----------------- |\n | Produkttype | TV-feste |\n | Modellnavn | Arkitect ATVBFS14 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1733cad1-0ea7-41a9-868d-cf465ce4d85b"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2014_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:13Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## onsdag 30. april 2014\n\n### Lars Ole Gudevang klatrer 8c+\n\nKlatreforbundets sportssjef Lars Ole Gudevang fortsetter \u00e5 klatre hardere ruter enn de fleste p\u00e5 landslaget. I g\u00e5r kunne han feire (det ser ihvertfall slik ut p\u00e5 Facebokk) ny pers med Leoline Ecxtension p\u00e5 Kvam utenfor Sognald. Den ble f\u00f8rstebesteget av Adam Ondra for et par \u00e5r siden, og er den eneste p\u00e5 graden utenfor Flatangerhula og Hell. \nJarle Kalland har ogs\u00e5 g\u00e5tt den for litt siden. Lars Ole har tidligere f\u00f8rstebesteget Fr\u00e4uhlein \u00a0(grad 8c) p\u00e5 samme klippe. \n \nSer at 8a.nu for Sverige ogs\u00e5 la ut en sak om dette noen timer f\u00f8r meg, rett skal v\u00e6re rett. S\u00e5nn er det n\u00e5r man er litt sein (dvs har en vanlig jobb). \n \n \nGeir Arne Bore kl. \n\n## l\u00f8rdag 26. april 2014\n\n### Sjekk video n\u00e5r Thilo f\u00f8rstebestiger Oslos villeste catch og kanskje hardeste bulder\n\n \n \nHer g\u00e5r (tilslutt) Thilo Jeldrik Schr\u00f6ter den lenge etterlengdede f\u00f8rstebestigningen av Hestehullet, en frisk catch langt inne i \u00d8stmarka. Med grad 8A+ er den kanskje Oslos hardeste bulder (innenfor kommunegrensen), men det er litt gjetting fra min side her, men den st\u00f8ttes av noen av de sterkeste folka som har kjent p\u00e5 alternativene. \n \nHestehullet ligger godt gjemt, men relativt lett synlig, p\u00e5 grusveien mellom \u00d8stmarksetra og Mariholtet. Det store overhenget ble oppdaget tidlig p\u00e5 2000-tallet da buldringen startet i \u00d8stmarka, men det er ikke g\u00e5tt noen buldre gjennom hele henget f\u00f8r denne. (Tror jeg da, det er noen \u00e5r siden jeg bodde ved marka selv). \n \nDet st\u00e5r litt om bestigningen nederst i denne freestyle-bloggposten til Kenneth Elvev\u00e5g, som mest handler om mange fine bestigninger n\u00e5r en gira Oslo-gjeng m\u00f8ter alle de flotte bulderne innenfor Sandnes. \n \nThilo har jo g\u00e5tt andre harde buldre den siste tiden, blant annet med sitt-starten p\u00e5 Bl\u00e5 blomster p\u00e5 Kambo, som han ga graden 8B.\n\n Lagt inn av \n\nGeir Arne Bore kl. \n17:53 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 24. april 2014\n\n### Erik Grandelius flasher 8A+ bulder og repeterer Tro p\u00e5 mirakler (video)\n\nSuper-svensken Erik Grandelius har en av de beste bestigningslistene fra Norge gjennom flere turer. I p\u00e5ska bes\u00f8kte han Trondheims-omr\u00e5det, og imponerte \u00a0med en 8A+-flash av Talib p\u00e5 Vingsand. \n \nHer er en lenke til en video p\u00e5 facebook.\u00a0 \n \n~~Mulig jeg tar feil, men det m\u00e5 da vel v\u00e6re hardeste buldreflash i Norge~~. Dette er en av de hardeste buldrefalshene i Norge. Takket v\u00e6re en av bloggens gode lesere vet jeg n\u00e5 at Nalle Hukkataival - verdens sterkeste finske bj\u00f8rn, ogs\u00e5 flashet Talib og i tillegg flashet Fokus, som jo Erik ramlet av helt i toppen slik videoen nedenfor viser. Erik repeterte ogs\u00e5 Tro p\u00e5 mirakler p\u00e5 Hell, som sammen med Pump fiction var den f\u00f8rste ruta gradert 8b+ i Norge. Og mens Pump har f\u00e5tt bestigninger i hytt og pine, og i praksis kanskje er nedgradert s\u00e5 er det liten tvil om at Tro holder graden og sjelden blir repetert. \n \nErik har tidligere gjort stord\u00e5der som \u00e5 g\u00e5 9-/9 p\u00e5 egne sikringer p\u00e5 Bl\u00e5mannen, repetere Norges f\u00f8rste 8c, Fryteklig i tvil p\u00e5 Planet \u00d8 i Vest-Agder og g\u00e5 harde fosser p\u00e5 Vestlandet. Og ifjor gikk han en hard ny rute p\u00e5 Loven gradert 8b+, samt 8c og 8c+ p\u00e5 Flatanger. \n \nHer er en video fra en bestigning som Erik nesten-flashet \n \n\n Lagt inn av \nGeir Arne Bore kl. \n## fredag 18. april 2014\n\n### Ikke verst av en 43-\u00e5ring: Erik Assum g\u00e5r 8b\n\nErik Assum har logget inn Panorama p\u00e5 Utsikten p\u00e5 Hvalsberget utenfor Oslo (eller n\u00e6rmere bestemt utenfor Lillestr\u00f8m). Bra i seg selv, men f\u00f8rst og fremst bloggmat siden han er trebarnsfar i 40-\u00e5rene. Selv om det er endel sterke seniorer, s\u00e5 tror jeg han er en av de eldre til \u00e5 g\u00e5 den graden. N\u00e5 avd\u00f8de H\u00e5kon Hansen gikk ogs\u00e5 et par urepeterte ruter p\u00e5 den graden etter at han hadde rundet 40 \u00e5r. \n \nErik har g\u00e5tt en haug med 8b ruter og noen litt hardere tidligere. \n(Det er ikke alle som liker nyheter basert p\u00e5 alder og antall barm, men det er en naturlig konsekvens av at det er litt t\u00f8rke p\u00e5 andre harde nyheter, og dessuten er jeg trebarnsfar i 40-\u00e5rene s\u00e5 jeg mener det er en helt gyldig kategoir) \n \n\n Lagt inn av \nGeir Arne Bore kl. \n\n12:53 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### 13-\u00e5r gamle Jens Kristian klatrer 9-\n\n13 \u00e5r gvamle Jens Kristian Hagaseth Aasmundsen gikk sin f\u00f8rste 9- i p\u00e5sken med ruta Fingerfood Linkeseinstieg i Nord-Frankenjura. \n \nJeg tror han er den yngste norske klatreren som har g\u00e5tt den harde 9- graden, uten at jeg er helt sikker. Det skal ogs\u00e5 legges til at Frankenjura ikke er kjent for \u00e5 ta lett p\u00e5 graderingen. Ymer Alber fra Sverige gikk 8a-graden ifjor som 12-\u00e5ring. \n \nJens Kristian klatrer for Oslo klatreklubb, men bor p\u00e5 Raufoss litt unna de mest kjente klippeomr\u00e5dene p\u00e5 \u00f8stlandet. \n \nJens Kristian har ogs\u00e5 gjort det bra i flere norgescupe-konkurranser, og er sammen med ett \u00e5r eldre Leo Ketil B\u00f8e fra \u00a0Bergen de to klart beste klatrerne i den yngste juniorklassen. \n \n \nGeir Arne Bore kl. \n\n12:44 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 6. april 2014\n\n### Juniorduellene l\u00f8ftet Norgescup p\u00e5 Gj\u00f8vik\n\n \nHer er Lisa-Marie Kvandahl fra finalen i Gj\u00f8vik, der hun vinner yngre junior jenter. \n \nJuniorklassene med spennende klatrere s\u00f8rget nok en gang for \u00e5 skape en spennende norgescup. B\u00e5de de yngre juniorjentene og de eldre juniorguttene har solide klasser med flest deltakere hvor flere sterke klatrere kan vinne. \n \nHer er resultatlisten \n \nHer er flick-bilder fra konkurranse tatt av Thor-Henrik Kvandahl \n \nI yngre junior jenter toppet og vant Lisa-Marie Kvandahl \u00a0fra Oslo klatreklubb foran Bergljot Jullumstr\u00f8 Hansen fra Trondheim klatreklubb. Dette er en vanlig duell de siste par \u00e5rene. \nDe to klubbene fylte opp de syv f\u00f8rste plassene i finalen, med fem av dem til Oslo KK: \n \nI eldre junior gutter er det ogs\u00e5 en sterk konkurranse uten noen klar vinnerfigur. Det er ogs\u00e5 den st\u00f8rste klassen. Rolf-Martin Bj\u00f8rngaard fra Sunnm\u00f8re Klatreklubb Volda er den som vinner oftest, og det gjorde han ogs\u00e5 p\u00e5 Gj\u00f8vik foran Jon P\u00e5l Hamre fra Trondheim. Disse to var et hav foran de andre finalistene, if\u00f8lge resultatlisten. \n \nI yngre junior er det igjen en duell som Leo Ketil B\u00f8e fra Bergen klatreklubb vinner foran Jens Kristian Aasmundsen fra Oslo klatreklubb. \n \nI eldre jenter junior vinner Sunniva Haave fra Oslo klatreklubb foran Jorunn Rennan fra Gj\u00f8vik klatrklubb. \n \nI seniorklassen herrer vant Jakob Heber Norum fra Kols\u00e5s klatreklubb foran Endre Sand\u00f8 Evensen fra Bergen klatreklubb. Disse to tok ogs\u00e5 s\u00f8lv og bronsje i NM. Ut over disse to var de f\u00e5 finalister fra de siste konkurransene som deltok p\u00e5 Gj\u00f8vik. \n \nKvinner senior ble vunnet av juniorklatrer Martine Limstrand fra Bod\u00f8 klatreklubb, foran Line Tveter fra Oslo klatreklubb, som jeg tror er finaledebutant. \n \nHvis man ser p\u00e5 klubbresultatene, s\u00e5 ble gullene fordelt p\u00e5 5 klubber, og bare Oslo tok to. \nHvis man fordeler topplasseringene med tre poeng for seier, to for s\u00f8lv og ett poeng for bronsje, s\u00e5 f\u00e5r vi f\u00f8lgende fordeling p\u00e5 klubbene som tok mer en en pallplassering: \n \nOslo 9 poeng \nBergen 5 poeng \nTrondheim 4 poeng \nGj\u00f8vik 4 poeng \n \n \nGeir Arne Bore kl. \n\n## onsdag 2. april 2014\n\n### I serien mirakul\u00f8se comeback fra skade: Eivind Nagell er i gang\n\nEivind Nagell har klatret Ultrafocx p\u00e5 led, grad 8+, p\u00e5 Hvalsberget utenfor Lillestr\u00f8m. Det er under to \u00e5r etter at han ble sv\u00e6rt alvorlig skadet i et bakkefall fra Bergfl\u00f8dt i Lier i juli 2012. \nNagell m\u00e5tte hentes ut med helikopter med kritiske skader i foten etter at tauet gikk ut av sikringsbremsen og han falt utenfor en hylla og tok et langt bakkefall. Foten er nok langtfra full funksjonell, men det ser ikke ut til \u00e5 stoppe Eivind fra \u00e5 g\u00e5 flere ruter den siste tiden, og n\u00e5 alts\u00e5 ogs\u00e5 grad 8+ if\u00f8lge scorecardet hans p\u00e5 8a.nu. . Ifjor h\u00f8st gikk han grad 8, og i vinter flashet han 8- i Spania. \n \nFor de som har fulgt ham det siste \u00e5ret p\u00e5 krykker til klatreveggen p\u00e5 Klatreveggen og de f\u00f8rste topptaurutene ifjor, s\u00e5 viser dette at man aldri skal gi opp tanken p\u00e5 \u00e5 kunne komme i aktivitet igjen. \nFor Eivind, som har g\u00e5tt mange harde ruter p\u00e5 niertallet kjapt og greit f\u00f8r, s\u00e5 er nok neppe 8+ s\u00e5 vanskelig som for de fleste andre klatrere,og det kan nok godt hende at det blir hardere bestigninger enn det etterhvert. Men uansett, 8+ er et varsel om et imponerende comeback. \n \nHan er bare ett av mange eksempler p\u00e5 at det er mulig \u00e5 hente seg inn fra store skader, slik for eksempel Rannveig Aamodt har vist de siste \u00e5rene etter sin alvorlige bakkefallulykke i Tyrkia. Dessverre er det ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at skadene er s\u00e5 store og s\u00e5 varige, s\u00e5 la oss ikke tro at det gjelder alle og kommer av seg selv. \n \n. \n \n## tirsdag 1. april 2014\n\n### Vertikale aprilsp\u00f8ker\n\n1\\. april har blitt en sp\u00f8kefugl-dag ogs\u00e5 for vittige klatrere. \nHer er en liten h\u00e5ndfull: \n \n \n - Tyngdekraften er svekket, melder UKClimbing.\u00a02,7 prosent over 60, \u00e5r, slik at rutene er blitt lettere.\u00a0\n - 8 euro blir ny klatreskatt for \u00e5 bes\u00f8ke klipper i Spania og Hellas pga d\u00e5rlig \u00f8konomi i de to middelhavslandene, melder 8a..nu\n\nTo av sp\u00f8kene f\u00f8lger opp byr\u00e5krati-bonzanaen p\u00e5 klatreforbundets landsm\u00f8te i Drammen i \u00a0helga.\u00a0\n\n - Norges klatreforbund innf\u00f8rer Buldrekort, melder nettsiden deres klatring.no\n - Topptaukort p\u00e5 utend\u00f8rsfeltene i Drammen, er forslaget som er vedtatt for Drammen klatreklubb.\n\n \nDet var de sp\u00f8kene (h\u00e5per jeg da) som jeg har fanget opp til n\u00e5, innimellom min egen bursdagsfeiring (1. april er den vanligste f\u00f8dselsdagen i Norge). \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d87d075-85d3-4f77-a016-d2adb7c65285"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/sverige/stockholm/scandic-continental-stockholm/restaurant-bar/the-market", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:43Z", "text": "Gjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nOm du bestiller et tilbud eller en avtalepris kreves en spesiell bookingkode. Ikke benytt spesialtegn som (.) (,) (-) (:).\u00a0\n\nLagre din bookingkode til neste gang du bes\u00f8ker siden ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"Husk\". Klikk ikke p\u00e5 \"Husk\" dersom du bruker en offentlig datamaskin, da uvedkommede kan f\u00e5 tilgang til din bookingkode.\n\nUgyldig bookingkode\n\nBestilling av flere rom er ikke mulig n\u00e5r du bestiller med voucher\n\n Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# The Market\n\nP\u00e5 The Market legger vi mye kj\u00e6rlighet i gr\u00f8nnsakene v\u00e5re \u2013 marinerte, ferske, krydrede og fargerike. Ofte lokalt dyrket og \u00f8kologiske. Kj\u00f8tt, fj\u00e6rkre og fisk tilberedes i det \u00e5pne kj\u00f8kken-rotisseriet. Om kvelden serverer vi en \u00e0 la carte-meny fylt med sesongbaserte retter fra rotisseriet, som er perfekte \u00e5 dele ved bordet. Vi tilbyr et bredt utvalg av drikkevarer til maten.\n\n### Bordbestilling restaurant\n\n *+46 8 51734200* \n\nBestill bord\n\nKokken v\u00e5r Claes Benediktsson og kj\u00f8kkenteamet hans har fokus p\u00e5 gr\u00f8nn mat. Vi er lidenskapelig opptatt av \u00f8kologiske, lokale og godt tilberedte m\u00e5ltider. Oppdag gr\u00f8nnsakenes vidunderlige verden, i velkomponerte og balanserte m\u00e5ltider med smaker fra hele verden. Blant det store utvalget v\u00e5rt av drikkevarer finner du noe som passer perfekt til m\u00e5ltidet ditt.\n\nFinn deg et bord i den hyggelige restauranten v\u00e5r, som er innredet i en minimalistisk skandinavisk stil med varme farger og materialer som kobber, tre og glass. Innredningen best\u00e5r av en blanding av store og sm\u00e5 bord, fleksible l\u00f8sninger og skjermer, og er designet for \u00e5 tilby komfort til grupper av alle st\u00f8rrelser, fra 2 til 22 personer. Perfekt for et after work-arrangement, en bursdagsfest eller en intim middag.\n\nOm morgenen serverer vi en fantastisk frokostbuffet, som best\u00e5r av omtrent alt du kan \u00f8nske deg. Lunsjbuffeten v\u00e5r minner om et matmarked \u2013 her f\u00e5r du masser av gr\u00f8nnsaker og salater som du kan kombinere med kj\u00f8tt, fisk eller fj\u00e6rkre. Middagsmenyen v\u00e5r best\u00e5r av en symfoni av deilige smaker fra hele verden.\n\nFor bordbestilling via e-post: firstname.lastname@example.org\n\n*V\u00e5r restaurant tar ikke imot kontant betaling. Vi aksepterer de fleste kredittkort, blant annet VISA, MasterCard og American Express. Vi tar kun i mot kontanter i v\u00e5r resepsjon.*\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69c3b60f-cfcf-41f3-b781-bf2a106bfa96"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/phuket/woraburi-phuket-resort-spa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:11Z", "text": "# Woraburi Phuket Resort & Spa\n\n\n\n198 Patak Road Karon Beach\n\n83100, Karon\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nWoraburi Phuket Resort & Spa ligger p\u00e5 stranden i Karon, i n\u00e6rheten av Karon strand, Kata Noi strand og Den store Buddha-statuen. Andre interessante steder i n\u00e6rheten av dette resort-hotellet med spa er Chalong tempel og Dino Park minigolf.\n\n**Fasiliteter p\u00e5 ferieanlegget.** \nRestauranten p\u00e5 Woraburi Phuket Resort & Spa serverer frokost, lunsj og middag. En bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et barnebasseng, et boblebad og et treningssenter. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger, massasje-/behandlingsrom og ansiktsbehandlinger. Dette 4-stjerners hotellet tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er grill, vaskeritjenester og kaffe i lobbyen.\n\n**Gjesterom.** \nDe 206 gjesterommene p\u00e5 Woraburi Phuket Resort & Spa har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Alle gjesterom har balkonger. Alle rom har separat sitteomr\u00e5de. Badet har kombinert dusj/badekar, badek\u00e5per, t\u00f8fler og h\u00e5rf\u00f8ner. Gjesterommene har skrivebord og safe. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \nBeach\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b272a53-e9c5-4bda-a71a-4af1558ac4b9"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Seks-til-legevakt-203127b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:18Z", "text": "# Seks til legevakt\n\nFrontkollisjon p\u00e5 riksvei 7.\n\n 5. nov. 2010 19:32, oppdatert 22:29 \n\nSeks personer ble sendt til legevakt for sjekk etter en frontkollisjon p\u00e5 riksvei 7 ved Maurseth i Eidfjord kommune.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 17.03.\n\n\u2014 Alle de seks ble kj\u00f8rt til lokal legevakt for sjekk. Fire av dem satt i en norskregistrert bil, mens to litauere kj\u00f8rte den andre bilen, sier operasjonsleder Terje Hilland i Hordaland politidistrikt til NTB.\n\n**Over i motsatt kj\u00f8refelt**\n\n - F\u00f8rerne var begge menn i 30-\u00e5rene. Det skal ikke v\u00e6re snakk om alvorlig personskade, sier operasjonsleder Inger Myrtvedt i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\nDet var slaps i veibanen p\u00e5 ulykkesstedet. Kollisjonen skjedde da en av de to bilene kom over i motsatt kj\u00f8refelt i en h\u00f8yresving.\n\nBegge bilene m\u00e5tte taues fra stedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33c9c2c2-f8b2-4ecb-a987-6e9a620d7064"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Meling-Krekar-kan-ikke-sendes-hjem-62833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:53Z", "text": "# Meling: Krekar kan ikke sendes hjem\n\nOppdatert: 31.mar.2003 15:27\n\nPublisert: 31.mar.2003 14:56\n\nUtlendingsdirektoratet besluttet \u00e5 utvise Krekar 19. februar. Torsdag i forrige uke sendte advokat Brynjar Meling en omgj\u00f8ringsbegj\u00e6ring p\u00e5 bakgrunn av krigshandlingene i Nord-Irak. Han mener det er umulig \u00e5 sende Krekar tilbake slik situasjonen er n\u00e5.Utviklingen i omr\u00e5det i l\u00f8pet av helgen har forsterket dette inntrykket, sier Meling til NTB. Han mener Utlendingsdirektoratet er n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til situasjonen i Irak.\n\nI l\u00f8pet av de siste dagene er det meldt at Ansar al-Islams h\u00e6r er uskadeliggjort I Nord-Irak. Det er ogs\u00e5 kommet meldinger om at amerikanske soldater har funnet materiale som Krekar skal ha etterlatt i omr\u00e5det.\n\nDet er flere ubekreftede opplysninger som er kommet fram i avisene. Tirsdag vil jeg f\u00e5 mulighet til \u00e5 snakke med Krekar om dette, sier Meling, som ikke vil kommentere saken ytterligere.\n\nFor vel en uke siden ble mulla Krekar varetektsfengslet for fire uker i Oslo tingrett. Denne kjennelsen er p\u00e5kj\u00e6rt.\n\nJeg var i kontakt med Lagmannsretten mandag, men det er forel\u00f8pig ikke noe nytt, opplyser advokaten. Krekar er siktet for \u00e5 ha planlagt og forberedt en terrorhandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "187379ee-1069-4c34-9738-e45aeb5b047c"} +{"url": "http://docplayer.me/1385551-Telefon-72-49-22-00-telefaks-72-49-22-22-e-post-postmottak-agdenes-kommune-no-hjemmeside-www-agdenes-kommune-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:11Z", "text": "2 Agdenes kommune Bes\u00f8ksadresse : R\u00e5dhuset Postadresse: \u00c5pningstid: Telefon: Felles tlf. nr. for alle kommunale etater samt Helsesenter, Lensvik skole, Lensvik barnehage, Lysheim skole, M\u00f8lnbukt barnehage og Lageret p\u00e5 Berganesset. Web adresse: Teknisk beredskap Tannpleier: Orkdal Tannklinikk Statlige etater: NAV Agdenes man-, ons-, tors- og fredag Prest: Tirsdag og torsdag privat: Kirkevergen: Tirsdag og torsdag Agdenes kommune N\u00e5v\u00e6rende kommune ble opprettet i 1964, da indre del av gamle Agdenes kommune, Lensvik kommune og Ingdalen krets av Stadsbygd kommune, ble sl\u00e5tt sammen. Kommunev\u00e5penet ble godkjent i 1991, og det har navnet I hermelin et r\u00f8dt skjoldhode. Hermelin symboliserer at de kongelige i tidligere tider hadde tilhold i Agdenes, og det symboliserer dagens pelsdyrproduksjon. Det r\u00f8de feltet st\u00e5r for jordb\u00e6r, hjertevarme eller blodet fra \u00f8ksa til Eirik Blod\u00f8ks. Kommune har vekslende natur med fjell og fjord, frodige marker og nakent og v\u00e6rhardt landskap. Nord i kommunen har vi kystlandskap, mens s\u00f8ndre del har mer vegetasjon og sn\u00f8rike vintre. Agdenes har et samlet areal p\u00e5 318 km2, med en strandlinje p\u00e5 92 km. Den vesentlige delen av befolkningen bor langs sj\u00f8en, i dalf\u00f8rene og rundt de lave ferskvannene. Folketallet er ca Kommunen har ca fritidseiendommer, og et stadig stigende antall turister som bidrar p\u00e5 en positiv m\u00e5te til \u00e5 \u00f8ke folketallet store deler av \u00e5ret. De mange oldtidsfunn viser at det har v\u00e6rt bosetting her i mange tusen \u00e5r. Det finnes en rekke severdigheter, b\u00e5de kulturhistorie, naturopplevelser og aktiviteter, kort sagt noe for enhver interesse. Prim\u00e6rn\u00e6ringene er dominerende n\u00e5r det gjelder sysselsetting i Agdenes, hovedsakelig melkeproduksjon og skogsdrift. Pelsdyroppdrett, jordb\u00e6r-produksjon og villaksfiske, er fortsatt viktige n\u00e6ringer i kommunen. Agdenes har en industritetthet over landsgjennomsnittet. Elpro Industrier og Storvask Agdenes er foruten Agdenes kommune selv, de st\u00f8rste arbeidsplassene i kommunen, men en flora av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i mange bransjer skaper til sammen et allsidig n\u00e6ringsmilj\u00f8. 2\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "096d383d-66fe-4a05-96ae-966d05848fe2"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/bauma-2016-1672525.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:25Z", "text": "# Bauma 2016:\n\n## JCB Hydradig blir f\u00f8rst \u00e5 se i Lillehammer\n\n### Kjell-Arne Schj\u00f8rn AS fra Lillehammer har signert avtalen p\u00e5 den f\u00f8rste JCB Hydradig i Norge\n\nFredrik Saugstad,\n\nOppdatert 13.4.16\n\nPublisert 13.4.16\n\n\u00a0\"Jeg trengte ikke pr\u00f8ve den, jeg vet den kommer til \u00e5 v\u00e6re bra\\!\"\n\nDet er Schj\u00f8rns kommentar til sp\u00f8rsm\u00e5let om han t\u00f8r \u00e5 kj\u00f8pe maskin upr\u00f8vd.\n\nKjell-Arne Schj\u00f8rn AS er ikke ukjent med merket JCB, da firmaet allerede har 13 maskiner fra den engelske produsenten. (det blir 14 n\u00e5)\n\n\n\n \nAvtalen ble signert mandag. Norges f\u00f8rste Hydradig g\u00e5r til Kjell-Arne Schj\u00f8rn AS p\u00e5 Lillehammer. Her ser vi K\u00e5re Rosendal, Kjell-Arne Schj\u00f8rn og Jon Boye Lie, selger Rosendal Maskin i Oppland. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\nNorges f\u00f8rste Hydradig vil g\u00e5 som servicemaskin med henger i Lillehammer.\n\nI f\u00f8lge Kjell-Arne er farta et fortrinn, man rekker mer jobb og fleksibiliteten gj\u00f8r at man kan ordne seg selv.\n\n\n\n \nJCB Hydradig 110W har i skrivende stund kommet opp i 13 maskiner. Rosendal Maskin har allerede kj\u00f8pt fem maskiner som skal komme p\u00e5 norsk jord til sommeren. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b52fccff-1c0c-477f-8a9a-818e17b60004"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Pizzadeig-til-langpanne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:13Z", "text": "# Pizzadeig til langpanne\n\n \n**Fotograf:** Knut Pettersen \n \n*Dette er en enkel og grei deig til pizza. Passende til stor langpanne. Den er pr\u0159vd hos oss hjemme.* \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen. \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nR\u0159r ut gj\u0107r i vann. \nBland det andre og r\u0159r alt sammen. Settes til heving i bollen. \nHa mel p\u013a bakebordet og kjevle ut deigen slik at den passer i langpannen. \nLegg deigen i langpannen og ha p\u013a \u0159nsket fyll. Dryss med ost. \nStekes ved 225 grader i ca 25 minutter \n \n\n### Tjenester og info\n\n \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Kilde:** Wenche Ulland \n**Innlagt/oppdatert:** 2014-08-21 \n(Intern: 2118967352) \n**Tilberedningstid:** 60 min + \nOppskriften er **middels vanskelig** \u013a tilberede \n**Kategori:** Pizza \n**Land:** Ukjent-opprinnelse \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 233,33 Kcal** Forklaring? \n**Protein 6,61** g \n**Fett 4,91** g \n**Karbo 39,56** g \n**Pris 1,03**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nR\u0159r ut gj\u0107r i vann. \nBland det andre og r\u0159r alt sammen. Settes til heving i bollen. \nHa mel p\u013a bakebordet og kjevle ut deigen slik at den passer i langpannen. \nLegg deigen i langpannen og ha p\u013a \u0159nsket fyll. Dryss med ost. \nStekes ved 225 grader i ca 25 minutter \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "812dc879-7a7f-4f10-8518-003a549a89b0"} +{"url": "http://www.zoover.no/tsjekkia/zlin-region/jestrabi/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:04Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Feriehus i Jestrabi. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Jestrabi. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Tsjekkia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Zl\u00edn region. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Jestrabi? \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea5e1b6e-e881-4da4-9855-c6ce18563c62"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article426338.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:58Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## P\u00f8lseform\n\n### V\u00e5r spennende p\u00f8lseform er b\u00e5de lettvint og velsmakende.\n\n\n\nP\u00f8lser kan varieres i det uendelige. P\u00e5 hverdager kan en deilig p\u00f8lserett med alt i en form lages raskt og enkelt. \u00a9 Foto: Anders Martinsen\n\nCamilla Agerup,\n\n*(4 porsjoner)*\n\n400 g falukorv, r\u00f8kt kj\u00f8ttp\u00f8lse eller vossakorv\n\n1 purre\n\n1 gr\u00f8nn paprika\n\n1 boks mais\n\n1 boks hermetiske tomater\n\n2 dl matfl\u00f8te\n\n1 ts salt\n\n\u00bd ts pepper\n\n3 ts karri\n\n100 g gulost\n\n**Skj\u00e6r p\u00f8lsen** i skiver, vask og skj\u00e6r purre og paprika i tynne strimler og hell av v\u00e6sken fra maisen. Legg gr\u00f8nnsakene i en smurt ildfast form.\n\nHell over tomatene og matfl\u00f8ten. Krydre med salt, pepper og karri. R\u00f8r om. Legg p\u00e5 p\u00f8lseskivene og str\u00f8 til slutt over revet gul ost. Stek formen midt i ovnen ved 200\u00b0 i ca. 20 min.\n\nServer p\u00f8lseformen med kokt pasta, fullkornris eller kokte poteter. En gr\u00f8nn salat smaker ogs\u00e5 godt til.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n#### Verdens beste rullekake med sjokolade og pean\u00f8tter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92712234-8802-40cf-8ee6-344c260294e3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/HRW-krever-etterforskning-av-mosk-massakre-75416b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:08Z", "text": "# HRW krever etterforskning av mosk\u00e9-massakre\n\nNtb\n\nOppdatert: 02.nov.2014 07:22\n\nPublisert: 02.nov.2014 07:22\n\n \nRegjeringsvennlige militssoldater og sikkerhetsstyrker massakrerte 34 sivile i en mosk\u00e9 i Diyala-provinsen i Irak i august, if\u00f8lge Human Rights Watch (HRW).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMenneskerettsorganisasjonen krever at regjeringen i Bagdad umiddelbart offentliggj\u00f8r resultatene av en gransking av massakren i landsbyen Imam Weiss, rundt 50 kilometer nord\u00f8st for provinshovedstaden Baaquba.\n\nHRW har intervjuet fem \u00f8yenvitner, blant dem en som overlevde angrepet. Ofrene forteller at de kjente igjen de v\u00e6pnede mennene ved navn da de kom inn i moskeen Musab Bin Omair under fredagsb\u00f8nnen 22. august.\n\nNoen av de mellom 20 og 30 gjerningsmennene var if\u00f8rt sivile kl\u00e6r, andre i politiuniform. Bev\u00e6pnet med russiskproduserte automatv\u00e5pen skj\u00f8t og drepte de 32 menn, en kvinne og en 17 \u00e5r gammel gutt, if\u00f8lge vitnene.\n\n## Fikk ikke hjelp\n\n\u2014 Irakiske myndigheter har, p\u00e5 lik linje med Iraks allierte, ignorert dette grufulle angrepet - og s\u00e5 lurer de p\u00e5 hvorfor den v\u00e6pnede gruppen Den islamske staten (IS) har hatt slik tilslutning i sunnimuslimske milj\u00f8er, sier Joe Stork, nestleder for HRWs Midt\u00f8sten-avdeling.\n\nAlle unntatt ett offer kom fra en sunnimuslimsk stamme i Diyala. Vitnene forteller at verken politi eller soldater kom dem til unnsetning, selv om de har kontrollposter bare noen hundre meter fra moskeen.\n\nMassakren f\u00f8lger et m\u00f8nster av angrep fra sjiamuslimske militser som er alliert med regjeringen, mot sunnimuslimske sivile, som dokumentert av HRW tidligere.\n\n## Krever stans i milit\u00e6rst\u00f8tte\n\nHRW mener utenlandske regjeringer m\u00e5 slutte \u00e5 st\u00f8tte Irak milit\u00e6rt inntil regjeringen stanser det organisasjonen mener er omfattende krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.\n\n\u2014 Iraks internasjonale allierte kan ikke la kampen mot de grove ekstremistene i ISIL v\u00e6re et carte blanche til den irakiske regjeringens alliertes grusomme drap p\u00e5 sivile som viser seg \u00e5 v\u00e6re sunnimuslimer, mener Stork, som bruker en annen betegnelse p\u00e5 den sunnimuslimske oppr\u00f8rsgruppen som har erobret store omr\u00e5der i Irak og Syria.\n\nDet irakiske innenriksdepartementets talsmann Saad Maan Ibrahim sier til HRW at departementet har dannet en granskingskommisjon i kj\u00f8lvannet av angrepet i Diyala.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df792376-f697-463f-946c-3b5ad35f16a3"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/crawlspace-vann-selfangst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:29Z", "text": "# Crawlspace vann selfangst\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\nCrawlspaces er utsatt for infiltrasjon og dermed mugg og mugg vekst. Det er mange m\u00e5ter vann kan infiltrere i disse rommene, s\u00e5 det er viktig \u00e5 installere en vanntett system som vil l\u00f8se alle problemer.\n\n**Dampsperre**\n\nCrawlspaces er oftest p\u00e5virket av fuktighet som kommer fra bakken, p\u00e5 grunn av vannet naturlige syklus.\n\nFor \u00e5 l\u00f8se dette problemet kan du installere en dampsperre i dette rommet for \u00e5 hindre fukt fra \u00e5 vises. N\u00e5r du installerer dampsperren s\u00f8rge for at arkene er overlappet og at de vil g\u00e5 opp veggene noen f\u00e5 inches.\n\n**Utvendig drenering**\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re systemet enda mer effektivt, b\u00f8r du reparere eller installere en utvendig drenering system. Grave gr\u00f8ft n\u00e6r grunnlaget for ditt hjem. Dette betyr \u00e5 grave en gr\u00f8ft og bruke punktert PVC r\u00f8r for \u00e5 samle og kast av vannet. Du m\u00e5 plassere et lag med grus under og over PVC-r\u00f8r. S\u00e5 bare dekke gr\u00f8ften med jord.\n\n**Makt fan**\n\nEn annen faktor som hindrer fukt fra accumulating er luftsirkulasjon. Hvis du kan installere en str\u00f8m fain inne i crawlspace, vil du stoppe vann fra forming p\u00e5 r\u00f8r eller r\u00f8r arbeid.\n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c8657a6-984d-456f-94fc-4bc8a0cfab21"} +{"url": "https://www.maxbo.no/peisinnsats-n21-sort-lakk-p898157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:07Z", "text": "# Peisinnsats N21 Sort Lakk\n\n 16 977,- pr. stk \n\n(16 977,- pr. stk)\n\nEn lekker peisinnsats med et klart flammebilde og behagelig varme\n\n#### Produktinformasjon\n\nN-21 er en lekker peisinnsats fra Nordpeis.\u00a0Med n\u00f8ye utpr\u00f8vd forbrenningsteknikk, luftspyling av glasset og et velisolert brennkammer, gir innsatsen et klart flammebilde med behagelig varme. Peisinnsatsen er rentbrennende for maksimal utnyttelse av veden.\n\nN-21 leveres\u00a0\u00a0i forskjellige farger p\u00e5 d\u00f8r/d\u00f8rramme.\n\nFarge:\u00a0Sort Lakk\n\nI tillegg til ovnen/peisen/innsatsen vil du trenge r\u00f8ykr\u00f8r og stuss for tilkobling til pipe. Siden det finnes r\u00f8r av alle slag og forskjellige piper s\u00e5 kan vi desverre ikke liste opp utstyr du trenger til monteringen av denne ovnen. Nettsortimentet v\u00e5rt av monteringsutstyr finner du her:\n\nMaxbo-varehusene har et bredere utvalg.\n\nN-21 er en lekker peisinnsats fra Nordpeis.\u00a0Med n\u00f8ye utpr\u00f8vd forbrenningsteknikk, luftspyling av glasset og et velisolert brennkammer, gir innsatsen et klart flammebilde med behagelig varme. Peisinnsatsen er rentbrennende for maksimal utnyttelse av veden.\n\nN-21 leveres\u00a0\u00a0i forskjellige farger p\u00e5 d\u00f8r/d\u00f8rramme.\n\nFarge:\u00a0Sort Lakk\n\nI tillegg til ovnen/peisen/innsatsen vil du trenge r\u00f8ykr\u00f8r og stuss for tilkobling til pipe. Siden det finnes r\u00f8r av alle slag og forskjellige piper s\u00e5 kan vi desverre ikke liste opp utstyr du trenger til monteringen av denne ovnen. Nettsortimentet v\u00e5rt av monteringsutstyr finner du her:\n\nSe v\u00e5re ovnsdeler og tilbeh\u00f8r\n\nMaxbo-varehusene har et bredere utvalg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f186664-147d-438f-a388-14a985d72b21"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Politiet-skal-ikke-vare-krigere-Vi-ma-vare-beskyttere-71162b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:29:36Z", "text": "# \u00abPolitiet skal ikke v\u00e6re krigere. Vi m\u00e5 v\u00e6re beskyttere.\u00bb\n\nKristoffer R\u00f8nneberg Korrespondent\n\nPublisert: 21.des.2014 21:44\n\n - \n \n - Vi m\u00e5 v\u00e6re beskyttere, ikke krigere, sier politisjef J. Scott Thomson i Camden. Her hjelper politifolk skolebarn med \u00e5 komme seg trygt tilbake fra ekskursjon. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - \n \n P\u00e5 skjermene i hovedkvarteret kan politiet f\u00f8lge med p\u00e5 samtlige betjenter som er p\u00e5 patrulje i gatene. De gr\u00f8nne omr\u00e5dene viser hvor politiet er fysisk til stede. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - \n \n Rundt 120 overv\u00e5kingskameraer er plassert rundt om i Camden for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere kriminaliteten i den tungt belastede byen. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - \n \n DeVaughn Hailey (27) jobber som l\u00e6rer i Camden. -Byen er blitt tryggere. Det er fortsatt ille her, men det er bedre enn f\u00f8r, sier hun. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - \n \n To ganger i uken setter Camden-politifolk seg ned for \u00e5 lese for byens f\u00f8rskolebarn. Ideen er \u00e5 la barna venne seg til tanken om at politiet er p\u00e5 deres side. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - \n \n Camden er en av USAs fattigste og mest voldsutsatte byer. De siste to \u00e5rene har politiet tatt kraftige grep for \u00e5 gj\u00f8re byen et bedre sted \u00e5 bo. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - Rundt 3000 boliger i Camden st\u00e5r forlatt og \u00f8de. Til v\u00e5ren skal flere av dem rives. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - Cabria Davies (30) har v\u00e6rt politibetjent i bare noen m\u00e5neder. Her er hun ute p\u00e5 patrulje med partneren, Pereira. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - Politiet er blitt langt synligere i Camdens gater. Det har gjort at doplangerne i \"Heroin Alley\" har trukket inn, og at vanlige borgere igjen t\u00f8r \u00e5 bruke gatene og parkene. Det var utenkelig for noen f\u00e5 \u00e5r siden. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - Politiet i Camden har tatt i bruk ny teknologi for \u00e5 gj\u00f8re noe med den omfattende volden og narkotikahandelen som p\u00e5g\u00e5r i sm\u00e5byen. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - Innbyggerne i Camden er blant de fattigste i USA. Hele 95 prosent av innbyggerne er afroamerikanere eller latinamerikanske. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\n - Fra politihovedkvarteret i Camden sentrum kan politiet f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer i de mest belastede delene av byen. -Ingen har klaget over at de f\u00f8ler seg overv\u00e5ket. Tvert imot. Det er flere som sier at de f\u00f8ler seg bedre beskyttet n\u00e5, sier politisjef J. Scott Thomson. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\nNEW JERSEY (Aftenposten) Politiet m\u00e5 gjenvinne folks tillit, mener politisjefen i Camden, New Jersey. P\u00e5 to \u00e5r har han halvert antallet drap i en av landets mest lovl\u00f8se byer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDrapene p\u00e5 to politimenn i New York i helgen skjedde etter flere uker med demonstrasjoner mot politiet i USA.\n\n\u2014 Jeg tror det er mange som kan l\u00e6re av v\u00e5re metoder, sier Camden-politisjefen.\n\nDet kalde, regntunge desemberv\u00e6ret bidrar ikke p\u00e5 noen m\u00e5te til \u00e5 gi et godt inntrykk av Camden. Men selv en solskinnsdag i juni ville ikke fjernet inntrykket av en forkommen sm\u00e5by.\n\n\u2014 Faren min ble drept da jeg var \u00e5tte. Det var derfor jeg hadde lyst til \u00e5 bli politi, sier Cabria Davis (30).\n\nVi er med Davis p\u00e5 patrulje langs \"Heroin Alley\" i den nordre delen av Camden. Sammen med partneren, Pereira, trosser 30-\u00e5ringen uv\u00e6ret og g\u00e5r runden i nabolaget. Flere av husene st\u00e5r tomme. D\u00f8rer og vinduer er avstengt med sponplater og lapper med teksten \"utrygt for menneskelig beboelse\".\n\n## Var USAs drapshovedstad\n\nDette er de dystre statistikkers by. Gjennomsnittsinntekten p\u00e5 12.000 dollar (90.000 kroner) er den laveste i landet. 40 prosent av de 75.000 innbyggerne lever i fattigdom. 68 prosent av barna vokser opp med kun \u00e9n foresatt. Syv av ti ungdommer slutter p\u00e5 skolen f\u00f8r de er ferdige med videreg\u00e5ende.\n\nOg inntil nylig tronet Camden \u00f8verst p\u00e5 USAs drapsstatistikker. I 2012 ble 67 mennesker drept her. Volden skyldtes byens status som sentrum for narkohandelen i omr\u00e5det. Fra nabobyen Philadelphia og andre steder i n\u00e6rheten str\u00f8mmer folk til Camden for \u00e5 kj\u00f8pe dop.\n\n\n\nPolitisjef J. Scott Thomson.\n\nKRISTOFFER R\u00d8NNEBERG\n\nI 2012 var det 175 \u00e5pne narkotikamarkeder i byen, if\u00f8lge politisjef J. Scott Thomson. Samtidig var budsjettene kuttet s\u00e5 mye at han til tider bare hadde 12 politifolk ute p\u00e5 jobb.\n\n\u2014 Da var det tungt \u00e5 v\u00e6re politisjef, sier Thomson.\n\nL\u00f8sningen ble \u00e5 legge ned hele politikontoret. Og \u00e5 bygge det opp p\u00e5 nytt som en mer effektiv enhet. Topp moderne teknologi ble innkj\u00f8pt. Fra politihovedkontoret kunne Thomson holde \u00f8ye med de verste gatene via kameraer festet til lyktestolper. Mikrofoner fanget inn lyden av pistolskudd og beregnet n\u00f8yaktig hvor de kom fra.\n\nEt nytt budsjett ble laget. Kraftig opprydning i systemet ga plass til 400 politifolk \u2013 nesten dobbelt s\u00e5 mange som f\u00f8r \u2013 uten \u00e5 kutte i grunnl\u00f8nnen.\n\nUtrykningstiden etter skyteepisoder gikk \u2013 nesten over natten \u2013 fra opptil en time til et gjennomsnitt p\u00e5 tre minutter. Camden flommer fortsatt over av heroin, men n\u00e5 skjer mesteparten av handelen innend\u00f8rs.\n\nHittil i 2014 er 32 personer drept i Camden. Det er en halvering av tallet fra 2012.\n\n## \\- Vi skal v\u00e6re beskyttere\n\n\u2014 Det viktigste vi har gjort er \u00e5 gjenopprette tilliten til innbyggerne vi er ment \u00e5 beskytte, sier Thomson. Han forklarer:\n\n\u2014 Tidligere s\u00e5 mange p\u00e5 oss som fienden. Vi fikk veldig lite informasjon. Det siste \u00e5ret har vi g\u00e5tt fra d\u00f8r til d\u00f8r for \u00e5 hilse p\u00e5. Vi skal vise at vi er beskyttere, ikke krigere. Det gj\u00f8r at vi gradvis gjenvinner folks tillit. Dermed kan vi oftere gripe inn f\u00f8r det er for sent.\n\nAftenposten var s\u00e5pass godt beskyttet av politiet p\u00e5 v\u00e5r tur rundt i Camden at det var vanskelig \u00e5 h\u00f8re folks \u00e6rlige oppfatning. Men l\u00e6reren DeVaughn Hailey (27), som vi stanser tilfeldig p\u00e5 gaten, bekrefter at ting er blitt bedre.\n\n\u2014 N\u00e5 sitter folk p\u00e5 trappene utenfor husene sine igjen. Vi ser barn som sykler i gatene. S\u00e5nn var det ikke f\u00f8r. Det er fortsatt ille her, men ting er blitt bedre, sier Hailey.\n\nDe siste m\u00e5nedene har mange i USA protestert i gatene etter tilfeller der hvite politifolk har sluppet ustraffet fra \u00e5 drepe ubev\u00e6pnede svarte menn. Titusener av mennesker har demonstrert mot det de oppfatter som systematisk rasisme i politiet\n\nL\u00f8rdag toppet dette raseriet seg da to politifolk p\u00e5 patrulje i New York ble regelrett henrettet av en 28-\u00e5ring som skj\u00f8t begge i hodet mens de satt i politibilen sin.\n\nDen afroamerikanske 28-\u00e5ringen hadde tidligere uttrykt et sterkt sinne mot politiet p\u00e5 sosiale medier.\n\n## 95 prosent svarte\n\nJ. Scott Thomson er en hvit politisjef i en by der 95 prosent av innbyggerne er svarte eller latinamerikanske. Han mener at det er politiets oppgave \u00e5 bygge opp tillit hos menneskene de er ment \u00e5 beskytte for \u00e5 unng\u00e5 konfliktene som har blusset opp de siste m\u00e5nedene.\n\n\u2014 Da folk demonstrerte etter at Michael Brown ble skutt i august, svarte politiet ved \u00e5 trekke frem tungt, milit\u00e6rt utstyr. Det gjorde at konflikten ble st\u00f8rre. L\u00f8sningen ligger i \u00e5 vise folk at vi er p\u00e5 deres side, at vi er der for dem. Jeg tror mange politidistrikter kan l\u00e6re av v\u00e5re erfaringer her i Camden, sier Thomson.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86727417-6438-4821-b886-22eb05ab617b"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/sverige/stockholm/scandic-no-53", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:48Z", "text": " Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n Bookingkode, Bonus Cheque eller Bonusnatt \n\nI hjertet av Stockholm med butikker, restauranter og en markedshall rett utenfor d\u00f8ren. Bare en kort spasertur fra sentralstasjonen, trendy Stureplan og Gamla Stan. Metroen og busser ligger p\u00e5 den andre siden av veien. Slapp av i v\u00e5r komfortable lounge og sjarmerende bakg\u00e5rd.\n\nV\u00e5re hotellrom er moderne og fulle av smarte l\u00f8sninger, som for eksempel dimmer og regndusj p\u00e5 badet, og en skuff under sengen til bagasjen din. Nyt en god natts s\u00f8vn i den komfortable sengen, som er stor nok til to. Heng kl\u00e6rne dine p\u00e5 de praktiske knaggene og kleshengerne. Det er hverken skrivebord eller lenestol p\u00e5 rommet, men den komfortable, store loungen v\u00e5r er spesialtilpasset med tanke p\u00e5 komforten til gjestene v\u00e5re som reiser i forbindelse med forretning, for arbeid eller m\u00f8ter.\n\nVi serverer frokost, lunsjbuffet og \u00e0 la carte-middag, i tillegg til kaffe og noe godt \u00e5 drikke, i v\u00e5r kombinerte lounge og restaurant. Arbeid komfortabelt med en egen stikkontakt til datamaskinen, og med god plass til mindre m\u00f8ter eller et after work-arrangement. Gratis WiFi er tilgjengelig i hele hotellet. V\u00e5r sjarmerende bakg\u00e5rd er en magnet for b\u00e5de lokale innbyggere og hotellgjester i Stockholm i sommerm\u00e5nedene. Parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten, p\u00e5 Norra Latin og i parkeringshusene i Stockholm.\n\nRett utenfor hotellet finner du alt fra hyggelige lokale bistroer til kulinariske opplevelser p\u00e5 gourmetrestauranter. Stikk innom resepsjonen, vi hjelper deg gjerne med \u00e5 velge restaurant og bestille bord. Du er n\u00e6r Stureplan med mange restauranter, barer og nattklubber, i tillegg til eksklusiv shopping. V\u00e5r sentrale beliggenhet gj\u00f8r det enkelt \u00e5 n\u00e5 mange spennende destinasjoner til fots, med buss eller metro. Spaser nedover de brosteinsbelagte gatene i Gamla Stan forbi det kongelige slott. Oppdag shopping, restauranter og kaf\u00e9er p\u00e5 Kungsgatan, Drottninggatan og H\u00f6torget. Du er n\u00e6r flybussen og togene til Arlanda, med bare en 5 minutters spasertur fra Stockholm sentralstasjon.\n\n## Beliggenhet og kontaktinformasjon\n\n### Frokost \n\nSt\u00e5 opp i god tid, s\u00e5 du kan starte dagen med v\u00e5r varierte, n\u00e6ringsrike og smakfulle frokost du ogs\u00e5. Den er alltid inkludert\\! (Vel, unntatt i Tyskland og Polen da\\!)\n\n\n\n### Gratis Wi-Fi \n\nHos oss kan du gj\u00f8re alt du pleier \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 nettet, uten at det koster deg noe ekstra. Internett p\u00e5 Scandic er tr\u00e5dl\u00f8st og veldig enkelt.\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "814c0fe7-1b9b-470e-bbc0-29b95fb402cc"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article563370.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:39Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Vektgrense til skogs:\n\n## Ikke lenger et fett\n\n### Direktoratet for naturforvaltning har sett seg lei p\u00e5 stadig \u00f8kende vekt i det norske jegerkorpset. N\u00e5 kommer vektbegrensingsregler. Ingen jegere kan ha en BMI p\u00e5 over 30. Villmarking Lars Monsen har hjelpekorpset klart - og lanserer n\u00e5 sitt eget slankeopplegg.\n\n\n\nVEKTGRENSE: N\u00e5 innf\u00f8res det en vektgrense for jegere - ingen med BMI over 30 f\u00e5r jakte fra og med h\u00f8sten som kommer.. \u00a9 Atle Skjelde\n\nThor Olav Moen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 1.4.10\n\n\n \nSKEPTISK: Informasjonssjef Espen Farstad i NJFF er sv\u00e6rt skeptisk til den nye regelen, og lover kamp. \u00a9 Thor Olav Moen\n\n#### **Hva er BMI?**\n\nBMI er en forkortelse for Body Mass Index, som er engelsk for kroppsmasseindeks. Denne indeksen angir forholdet mellom vekt og h\u00f8yde i henhold til formelen.\n\nBMI = (vekt i kilo) / (h\u00f8yde i meter x h\u00f8yde i meter)\n\nFor en person med en bestemt h\u00f8yde \u00f8ker BMI med stigende vekt. Det finnes i litteraturen forskjellige grenseverdier for hva som skal regnes som overvekt.\n\n**En BMI p\u00e5 over 30 defineres av WTO som \"kraftig overvekt\"**.\n\nJegere som ved jaktstart til h\u00f8sten har en BMI (Body Mass Index) p\u00e5 over 30 f\u00e5r et midlertidig jaktforbud. S\u00e5 snart de kan dokumentere at de har slanket seg kan de igjen delta p\u00e5 jakt. Det vil derfor ble satt opp veiestasjoner i alle fylker som vil bli bemannet av personell fra Statens Naturoppsyn, SNO.\n\nEN BMI p\u00e5 30 tilsvarer for eksempel av at en person p\u00e5 185 cm veier i overkant av hundre kilo.\n\n#### Jakt skal v\u00e6re trygt og sunt\n\nDirektoratet for naturforvaltning (DN) begrunner de nye reglene med at jakt og annet friluftsliv skal v\u00e6re en sunn og trygg aktivitet, og at det tross alt er snakk om en gruppe mennesker som det hviler et stort ansvar p\u00e5 siden de f\u00e5r samfunnets aksept for \u00e5 bevege seg fritt i naturen bev\u00e6pnet med kraftige v\u00e5pen.\n\n\\- Vi m\u00e5 kunne p\u00e5legge jegere en st\u00f8rre plikt til \u00e5 holde seg i fom og fysisk skikket til \u00e5 bedrive jakt p\u00e5 en trygg og forsvarlig m\u00e5te, sier seksjonssjef Terje B\u00f8 i DN.\n\n#### Jeger- og fiskerforbundet raser\n\nInformasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund, NJFF, er selv en matglad herre , og er rystet over de nye reglene.\n\n\n\n \nMATMONSEN: Lars Monsen vil i kj\u00f8lvannet av de nye reglene tilby slankeopplegg for jegere, og egen Monsen-meny,- som skal bidra til vektnedgang. \u00a9 Dag Kjelsaas\n\n\n\n \nFERSK FISK:Vill fisk er en bestanddelene i Monsen-dietten, som kan v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re norske jegere lettere.\n\n\\- Vi mener alle b\u00f8r ha tilgang til \u00e5 delta i jakta. For oss st\u00e5r allemannsretten sterkt. At overvektige n\u00e5 skal stenges ute fra \u00e5 drive jakt synes vi blir som \u00e5 rope p\u00e5 ulv, ulv, sier Farstad i en kommentar fra p\u00e5skefjellet - hvor han er i full gang med \u00e5 tilberede lammel\u00e5r.\n\nFarstad lover at NJFF skal ta tak i denne saken og kjempe mot forbudet. Farstad mener det ikke kan v\u00e6re tvil om at overvektige ogs\u00e5 kan ut\u00f8ve jakt p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n\n\\- Kanskje m\u00e5 de ta noen forholdsregeler, men \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at overvektige jegere er mer farlige for seg selv og sine omgivelser har vi ingen gode holdepunkter for, sier Farstad.\n\n#### MatMonsen\n\nKjendis-villmann Lars Monsen har sittet i et arbeidsutvalg i regi av Folkehelseprogrammet. Utvalget har hatt som oppgave \u00e5 utrede hvordan man skal f\u00e5 sunnere tilstander i skogen under h\u00f8stjakta. Statistikken viser at en stor andel av norske jegere er overvektige, eller i \"godt stand\" som de selv velger \u00e5 kalle det. Det er knyttet store helseproblemer til dette. D\u00e5rlig fysisk form \u00f8ker i tillegg sjansen for skadeskyting betydelig. Forbudet vil derfor v\u00e6re et gode for jegerne selv og for dyra.\n\nLars Monsen har sett seg lei p\u00e5 late, stillesittende jegere - og stiller seg positiv derfor til de nye reglene. Har allerede et oppleg klart, et slankeopplegg.\n\n\\- Vi kaller det MatMonsen. I samarbeide med Fedon Lindberg og Grete Roede skal vi tilby en komplett linje med \u00f8kologisk lavkalori-mat basert p\u00e5 r\u00f8tter, b\u00e6r og viltvoksende vekster. I den grad det skal inng\u00e5 animalske proteiner, blir det kj\u00f8tt fra vilt og villfisk, sier Monsen.\n\n#### Fysisk fostring\n\nI tillegg til dietten vil Monsen tilby et treningsopplegg som virkelig skal forbrenne kalorier.\n\n\\- Det handler her om fysisk fostring og overlevelse i t\u00f8ff norsk natur. Oppleggende f\u00e5r ulik varighet, fra en til tre uker. Vi garanterer vann, br\u00f8d, svette og t\u00e5rer. Og minst tre, forh\u00e5pentligvis fem kilo, vektnedgang i uka sier MatMonsen.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Aktualitet, krigshistorier, action, eventyr, popul\u00e6rhistorie og friluftsliv. En mengde temautgaver er inkludert i abonnementet: Vi Menn Bil, Vi Menn B\u00e5t, Vi Menn Bobil og Vitenskap & Historie.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n## D\u00f8delig konfekt\n\nEn av de mest spesielle drapssakene i norsk historie hadde ingredienser man forventer i en Agatha Christie-fortelling: Sjalusidrama, giftmord, og en utspekulert plan for \u00e5 legge skylden p\u00e5 feil person.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61742652-b645-40d6-91ed-528f48fa56cc"} +{"url": "http://docplayer.me/1501008-Moteinnkalling-innstranda-bydelsutvalg-dagsorden-utvalg-motested-morkvedhallen-dato-14-06-2010-tidspunkt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:02Z", "text": "# M\u00f8teinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden. Utvalg: M\u00f8tested: M\u00f8rkvedhallen, Dato: Tidspunkt:\n\n4 Notat til oppf\u00f8lging Byplankontoret Dato: Saksbehandler:...J\u00f8rn Roar Moe Telefon direkte: Deres ref.:... L\u00f8penr.: /2010 Saksnr./v\u00e5r ref.: /2691 Arkivkode:... L12 Intern h\u00f8ring - forslag til reguleringsplan for n\u00e6ringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes (\"Rematomten\"). Planutvalget har i m\u00f8te den 23. februar 2010 vedtatt \u00e5 legge planforslaget for reguleringsplanen for n\u00e6ringstomt ved Bertneskrysset med tilliggende vegsystem ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens Planomr\u00e5det ligger ved Bertneskrysset ( Rema-tomten ), er p\u00e5 ca 9 daa, og er i dag prim\u00e6rt regulert til n\u00e6ringsform\u00e5l. Planen er utarbeidet av Bod\u00f8 kommune, med bakgrunn i bygge- og deleforbudet som ble nedlagt i Hensikten med hovedelementet i planen er at form\u00e5let forblir n\u00e6ring, men med en \u00f8kt fokus p\u00e5 at trafikksikkerheten ivaretas i omr\u00e5det, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 barn. Fortau er lagt p\u00e5 hhv vestsiden (opp mot rv 80) og s\u00f8rsiden av Fenesveien. For deler av strekningen nord for Stormyrkulveien \u00e5pner det for at noe areal kan omreguleres til bolig og tilfalle boligene som ligger langs veien, da det i dag er regulert inn gang- og sykkelvei her. Forslaget til reguleringsplan sendes med dette til h\u00f8ring. Frist for merknader er den 31. juli Sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettes til byplansjefen. Med hilsen J\u00f8rn Roar Moe Byplansjef Side 4\n\n, er p\u00e5 ca 9 daa, og er i dag prim\u00e6rt regulert til n\u00e6ringsform\u00e5l.\")\n\n\n\n\n\n\n\n13 vegen. Det vises ellers til tidligere innspill Byplankontorets kommentar I f\u00f8ringene fra planutvalget er dette ikke satt begrensinger med tanke p\u00e5 form\u00e5l. Butikk anses som et riktig form\u00e5l her, og foresl\u00e5s derfor inkludert. Betraktningene om st\u00f8y er hensyntatt BYA foresl\u00e5s til 100 %. Det er vurdert begrensinger p\u00e5 bygget, men b\u00e5de fordi dette er i en overgangssone i forhold til riksveien og de begrensinger tomt, h\u00f8yde og annet setter er det ikke lagt inn. Forholdene til estetikk og beplanting er lagt inn i forslaget. En innkj\u00f8ring og en egen utkj\u00f8ring er foresl\u00e5tt for \u00e5 f\u00e5 totalt sett best trafikksikkerhet. Endring av vertikalkurvaturen er ikke tatt inn. Fartsdempere og fortau er lagt inn. Flytting av veg er ikke tatt inn da det er i tr\u00e5d med opprinnelig plan hvor ogs\u00e5 fortau er lagt inn p\u00e5 s\u00f8rsiden (p\u00e5 tomta ). Se egen vurdering om plassering av fortau. Ragnar Myrbakk Forutsetter at alle punkt i planutvalgets vedtak f\u00f8lges opp i planarbeidet Trafikksikkerhet for skolebarn er viktig, og fortau/ gang- og sykkelvei m\u00e5 f\u00f8lges opp for n\u00e6ringstomta at all man\u00f8vrering/ rygging m\u00e5 skje p\u00e5 den. forby kj\u00f8leaggregater p\u00e5 lastebiler og containere om natten + vifter m\u00e5 v\u00e6re mot rv 80 s\u00e6rlige krav om behandling og midlertidig oppbevaring av s\u00f8ppel for \u00e5 unng\u00e5 at dette blir skjemmende for tomta. estetikk Byplankontorets kommentar Punktene knyttet til trafikksikkerhet er ivaretatt For kommentar av resten se kommentarer knyttet til merknad fra Robert Hagen m.fl Innstranda Bydelsutvalg Viser til tidligere innspill Tomten b\u00f8r ikke utnyttes 100% Trafikksikkerhet: Opph\u00f8yet gangfelt, en egen innkj\u00f8ring (p\u00e5 \u00f8stsiden) og egen utkj\u00f8ring Fortau p\u00e5 nedsiden av veien (s\u00f8rsiden) Parkering forbudt i skoleveien Estetikk: maks 6-8 meters h\u00f8yde p\u00e5 bygget. Fokus p\u00e5 beplanting og s\u00f8ppelh\u00e5ndtering. Byplankontorets kommentar Parkering forbudt anses som et fornuftig forslag. Foresl\u00e5s derimot ikke lagt inn som en bestemmelse men at l\u00f8ses gjennom utbyggingsavtale/ skiltplan. Forslaget er i tr\u00e5d med innspill med unntak av foresl\u00e5tt utnyttingsgrad. Se kommentarer knyttet til merknad fra Robert Hagen m.fl 3.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningslovens Ved utarbeidelse av planer som vedr\u00f8rer barn og unges oppvekstvilk\u00e5r skal barnas talsperson kontaktes for \u00e5 f\u00e5 innspill og r\u00e5d. Jfr. Rundskriv T-4/98 Barn og planlegging herunder rikspolitiske retningslinjer for \u00e5 styrke barn og unges interesser i planleggingen. I utarbeidelsen av de trafikale l\u00f8sninger er trafikksikkerhetsutvalget i Bod\u00f8 kommune trukket inn. Befaring er gjennomf\u00f8rt. Side 13\n\n\n\n14 4. Planforslaget. 4.1 Reguleringsform\u00e5lene i planen, kort beskrivelse av hvert form\u00e5l. Legge til rette for n\u00e6ring, videref\u00f8re og oppgradere eksisterende gang og sykkelveinett 4.2 Arealoppgave. N\u00e6ring: 3890 m 2 Veg: 1840 m 2 Bolig: 133 m 2 Gang- /sykkelvei: 1535 m 2 Annen veggrunn: 1933 m Utnyttelsesgrad, h\u00f8yder, struktur og mengder. Dagens reguleringsplan har ikke gitt grad av utnytting eller h\u00f8ydebegrensning, noe som betyr at plan- og bygningslovens generelle ramme p\u00e5 8 meter gjelder i forhold til h\u00f8yde. H\u00f8yde Det er gjort unders\u00f8kelser i snitt, en h\u00f8yde mindre enn 6 meter vil begrense bruken og potensialet til tomten til butikkform\u00e5l. Eventuell lett industri; verksted med kontor, er best tjent med minimum 6 meters gesimsh\u00f8yde. I utgangspunktet hvis en \u00f8nsker to fulle etasjer, burde gesimsh\u00f8yden blitt satt til \u00e5tte meter for et n\u00e6ringsbygg. En reduksjon til mindre enn syv meter vil uansett f\u00f8re til begrensinger. Som en kan se av illustrasjonene over, f\u00e5r en ikke to fulle etasjer ved byggeh\u00f8yde seks meter. Ved en gesimsh\u00f8yde p\u00e5 fem meter er det i realiteten et bygg p\u00e5 en etasje, med mulighet for en mezzaninetasje. H\u00f8yden vil ikke p\u00e5virke solforholdene for boligomr\u00e5det i syd, men et bygg p\u00e5 tomta vil uavhengig av 5 eller 6 meter gesimsh\u00f8yde i syd, antageligvis gi en kveldskygge i \u00f8st, mot industriomr\u00e5det. Evt begrensing av gesimsh\u00f8yde kommer av tilpasning til eksisterende bebyggelse i s\u00f8r. Illustrasjonen under viser hvordan dette h\u00f8ydemessig vil arte seg. Det er viktig at reguleringsplanen for boligene \u00e5pner for to etasjer, alts\u00e5 h\u00f8yere enn det som faktisk er bygget og ligger der i dag. Side 14\n\n\n\n16 Estetikk Bebyggelsen skal ha et helhetlig og harmonisk utrykk tilpasset form\u00e5let og situasjonen. Fasadene mot Fenesveien og Rv80 skal brytes opp i form og materialitet. Det skal etableres innvendige avfallsl\u00f8sninger for \u00e5 hindre utvendig lagring av s\u00f8ppel som virker skjemmende for omr\u00e5det rundt. Beplantning Ved anlegging av fortau s\u00f8r for Fenesveien forsvinner en del tr\u00e6r og gr\u00f8nt. Annen veigrunn, nord for Fenesveien skal beplantes med tr\u00e6r for \u00e5 opprettholde andel gr\u00f8nt i omr\u00e5det. Tr\u00e6r vil ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bryte opp en st\u00f8rre fasade samt gi fasaden et skyggespill og liv. - Annen veigrunn mot gang- /sykkelvei og Rv80 skal beplantes med tr\u00e6r - Annen veigrunn mot kanalveien skal beplantes (4.4 Demografiske forhold - antatt befolkningstilvekst og sammensetning etter en utbygning.) Ikke relevant 4.5 Vegetasjon - behandling av eksisterende og ny. Det er ingen vegetasjon av viktighet p\u00e5 tomta regulert til n\u00e6ringsform\u00e5l. Tr\u00e6r og busker b\u00f8r plantes av estetiske grunner. (4.6 Klima - planens innvirkning p\u00e5 klimatiske forhold.) Ikke relevant 4.7 St\u00f8y st\u00f8yberegning og tiltak som m\u00e5 iverksettes for \u00e5 bringe st\u00f8yniv\u00e5et i og utenfor Det legges opp til n\u00e6ringsbebyggelse, dvs bruk som ikke er spesielt st\u00f8yf\u00f8lsom. Sp\u00f8rsm\u00e5let om st\u00f8y reguleres av rundskriv T- 8/79 og T-1/86, retningslinjer T samt NS Bruken av bygget tilsvarer ikke at spesielle st\u00f8yskjerminger mot Rv80 gj\u00f8res. Bygget i seg selv kan skape en st\u00f8ybarriere for bakenforliggende omr\u00e5der. Bruken av bygget i seg selv kan skape en viss st\u00f8y. Evt. vifteanlegg for kj\u00f8leanlegg etc. vendes bort fra boligomr\u00e5der. Kj\u00f8leaggregater p\u00e5 lastebilder forbys i tidsrom 20:00-08:00 jevnf\u00f8r City Nord. 4.8 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging, rundskriv T- 5/ Parkering/disponering av uteareal - mengde i forhold til vedtekter og plassering. Det kan \u00e5pnes for inn- og utkj\u00f8ring p\u00e5 \u00f8stsiden av bygget. Kun utkj\u00f8ring p\u00e5 vestsiden av bygget, 40 meter fra kryss med Fenesveien. All parkering skal skje p\u00e5 tomta. All man\u00f8vrering av kj\u00f8ret\u00f8y skal gj\u00f8res inne p\u00e5 tomta. Rygging med tyngre kj\u00f8ret\u00f8y hvor folk ferdes inne p\u00e5 tomta eller i offentlig vei b\u00f8r unng\u00e5s. Parkeringskravet vil v\u00e6re i tr\u00e5d med kommunens til en hver tid gjeldende parkeringsnorm. 2. Fotgjengere, syklister og veiforbindelser - tilrettelegging for denne trafikken i og utenfor planomr\u00e5det.( Gang/sykkelveier til skoler, forretninger, friomr\u00e5der etc.) I planen er det lagt opp til fortau fra Stormyrkulveien til planens begrensning i \u00f8st mot St\u00f8ver skole. En sp\u00f8rsm\u00e5lsstilling som er vurdert er om fortauet skal v\u00e6re p\u00e5 s\u00f8rsiden eller nordsiden (mot n\u00e6ringsarealet) av Fenesveien. Argumentene er som f\u00f8lger Gangkryssing fra Stormyrkulveien/ Fenes s\u00f8r er tryggere \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00f8r for krysset enn i eller nord for krysset inn mot St\u00f8ver barneskole. Side 16\n\n\n\n26 Vedlegg Politisk sekretariat Dato L\u00f8penr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Kommunedelsutvalgene i Bod\u00f8 kommune - status og vurdering Sammendrag I PS 08/170 \u00f8konomiplan ble f\u00f8lgende vedtatt: Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og m\u00e5loppn\u00e5else. I det f\u00f8lgende s\u00e5 brukes betegnelsen kommunedelsutvalg som er enslydende med Kommunelovens betegnelse p\u00e5 disse utvalgene. I denne saken beskrives kommunedelsutvalg-modellen i forhold til politisk og administrativ organisering, funksjon og rolle i det demokratiske system, valg og valgordning samt ressursbruk. Det beskrives to ulike modeller med at kommunedelsutvalgene i periferien opprettholdes, dvs. Kjerring\u00f8y, Saltstraumen og Skjerstad eventuelt at hele kommunen deles inn i kommunedelsutvalg. Vedtekter m\u00e5 i den politiske saken som fremmes etter dette revideres. Denne saken omhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke n\u00e6rmilj\u00f8kontorene og deres organisering. Saksopplysninger Omfang og funksjon Pr i dag er det 5 lokalutvalg i Bod\u00f8 kommune: Kjerring\u00f8y lokalutvalg (Tiltaksr\u00e5det opprettet i 1979) Saltstraumen lokalutvalg (Tiltaksr\u00e5det opprettet i 1980/81) Skjerstad lokalutvalg (etter kommunesammensl\u00e5ing med Bod\u00f8 i 2005) Tverlandet lokalutvalg (2007/08) (Tverlandet Grendeutvalg1984 til 1988) Innstranda bydelsutvalg(1994) (Innstranda n\u00e6rmilj\u00f8prosjekt 1993) Lokalutvalgene/bydelsutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 12 hvor benevnelsen er kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalg er ikke en egen kommunedelsadministrasjon, men er et fast utvalg som skal ivareta det avgrensende geografiske omr\u00e5de. Kommunedelsutvalgene er en del av den kommunale forvaltningen, slik at nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunens \u00f8konomiplaner og godkjennes av bystyret. Alle \u00f8konomiske transaksjoner skal f\u00f8lge de samme retningslinjer som for \u00f8vrige kommunale organ eller enheter. N\u00e6rmilj\u00f8lederne/sekret\u00e6rene er kommunalt ansatte innenfor enheten Politisk sekretariat. Saksbehandlingen i kommunedelsutvalgene skal foreg\u00e5 ut fra Kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer som omhandler blant annet regler om \u00e5pne eller lukkede m\u00f8ter, sakslister, innkallinger og avstemminger. Kommunedelsutvalgene er ikke eget forvaltningsniv\u00e5. Fagkontorene saksbehandler innenfor sine saksfelt og sender s\u00e5 videre til det aktuelle kommunedelsutvalg. Av dette f\u00f8lger at kommunedelsutvalgene ikke kan behandle saker med realitetsavgj\u00f8relse uten saksutredning fra r\u00e5dmannen i forkant. Driftsmessige forhold som knytter seg til innhold og organisering av kommunens tjenesteyting er ikke naturlig \u00e5 tillegge kommunedelsutvalgene. Kommunedelsutvalgene kan gjerne v\u00e6re opptatt av brukermedvirkning p\u00e5 generelt grunnlag og kan ta opp enkeltsaker med tanke p\u00e5 forbedring av kommunens tjenester i kommunedelen b\u00e5de med hensyn til kvalitet og kvantitet. Side 26\n\n27 Kommunedelsutvalgene er ikke brukerorgan og skal ikke engasjere seg i saker som kan p\u00e5klages med hjemmel i lov. Formelle organ som skal ivareta dette er for eksempel beboerr\u00e5d, samarbeidsutvalg, r\u00e5det for funksjonshemmede osv. Enkelte kommunedelsutvalg er representert i driftsstyrer. I 2010 er kommunedelsutvalget i Saltstraumen representert i driftstyret ved Saltstraumen skole og Stiftelsen Saltstraumen museum, mens kommunedelsutvalget i Kjerring\u00f8y er representert i driftsstyret ved Kjerring\u00f8y skole/barnehage og SFO. Deltakelse i driftstyrene oppnevnes av det enkelte kommunedelsutvalg. I de omr\u00e5dene det ikke er driftsutvalg oppnevner bystyret samarbeidsutvalg ved skolene. N\u00e5r det gjelder Skjerstad s\u00e5 skal medlemmer til beboerr\u00e5d for sykehjemmet i Misv\u00e6r og til samarbeidsutvalget for skolene i Misv\u00e6r/Skjerstad, velges blant medlemmene i kommunedelsutvalget. Funksjonen som r\u00e5dgivende organ stiller krav til kommunens administrative ledelse og saksbehandlere ved \u00e5 s\u00f8rge for at det legges til rette for reelle h\u00f8ringsmuligheter. Kommunedelsutvalgene skal v\u00e6re h\u00f8ringsinstans i forhold til saker som omhandler fysisk struktur og planer innenfor dere geografiske omr\u00e5der. Kommunedelsutvalget m\u00e5 selv s\u00f8rge for \u00e5 holde seg oppdaterte p\u00e5 \u00f8vrig saksbehandling for eksempel ved \u00e5 g\u00e5 gjennom sakskart til politiske komiteer, formannskap og bystyre. En viktig funksjon for lokalutvalgene er \u00e5 v\u00e6re taler\u00f8r mellom lokalmilj\u00f8et og de \u00f8vrige politiske organer. Informasjonsflyten er viktig for \u00e5 kunne ivareta denne funksjonen. Arbeidsomr\u00e5dene for kommunedelsutvalgene er formulert slik i vedtektene: 3 Arbeidsomr\u00e5der Lokalutvalgets viktigste arbeidsomr\u00e5der er: Ivareta og fremme lokalomr\u00e5dets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. V\u00e6re kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmilj\u00f8et. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmilj\u00f8et p\u00e5 omr\u00e5der som: Bosetting, oppvekstmilj\u00f8, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, n\u00e6ringsutvikling, - og p\u00e5 \u00f8vrige omr\u00e5der av interesse for lokalbefolkningen. Avgi r\u00e5d overfor kommunen i saker som spesielt ber\u00f8rer omr\u00e5det. Plansaker og andre saker som spesielt ber\u00f8rer lokalutvalgets omr\u00e5de skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. Kommunelovens 12.3 sier at det er anledning for kommunestyret \u00e5 tildele oppgaver og avgj\u00f8relsesmyndighet til kommunedelsutvalg som ikke ved lov er tillagt andre. Kommunedelsutvalgene i Bod\u00f8 har generelt ikke beslutningsmyndighet, med unntak av Skjerstad lokalutvalg som har en s\u00e6rordning hvor behandling av s\u00f8knader om motorferdsel i utmark. Kommunedelsutvalget her har ogs\u00e5 fullmakt til \u00e5 fatte avgj\u00f8relser innenfor prosjektet Kulturarv i Skjerstad innenfor de \u00f8konomiske rammer som bystyret setter. I tillegg s\u00e5 skal kommunedelsutvalget foreta valg til en del nemnder og r\u00e5d i sitt geografiske omr\u00e5de. Kommunedelsutvalgenes betydning i lokaldemokratisk sammenheng kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 m\u00e5le. Lokaldemokrati er et begrep som favner mye. Muligheten for beboere i et geografisk omr\u00e5de til \u00e5 p\u00e5virke samfunnsutviklingen der de bor er viktig. I f\u00f8lge vedtektene skal kommunedelsutvalgene ivareta og fremme lokalomr\u00e5dets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Dette kan for eksempel skje gjennom at et kommunedelsutvalg blir h\u00f8rt tidlig i en saksbehandling som ang\u00e5r det geografiske omr\u00e5det eller at de tar opp saker p\u00e5 eget initiativ. Kommunedelsutvalgene er faste utvalg hvor medlemmene har offentlige verv p\u00e5 vegne av Bod\u00f8 kommune. De har alts\u00e5 ulike roller enn eksempelvis medlemmer av lag og foreninger. Det Side 27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "536f3104-a53e-4a56-8e8a-10a4289ca7bd"} +{"url": "http://www.moelven.com/no/Produkter-og-tjenester/Wood-Prosjekt/Referanseprosjekter/Offentlig-prosjekt/Kulturhistorisk-Museum-Arendal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:48Z", "text": "# Museum Arendal, termoask\n\nKunsthistorisk Museum, utvendige fasader i termoask\n\nDet nye museet ble bygget med b\u00e5de termoask ut- og innvendig. Materialene er helt kvistfire og monteres med syrefaste skruer. Ubehandlet blir termoask rask s\u00f8lvgr\u00e5, nesten som teak. Det er ikke noe videre vedlikehold p\u00e5 denne fasaden.\n\nNeumann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "862cdb39-7477-4d0f-a843-ad195905c520"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_Slesvig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:07Z", "text": "\n\nHertugd\u00f8mmet Slesvig, \u2248 1200-1866\n\n**Hertugd\u00f8mmet Slesvig**, f\u00f8rst **Hertugd\u00f8mmet S\u00f8nderjylland**, var f\u00f8rst et jarld\u00f8mme mellom Eider i syd og Skodborg \u00c5 (senere Konge\u00e5) i nord. Med Knud Lavard ble det endret til et hertugd\u00f8mme, en europeisk adelstittel som ogs\u00e5 hadde spredt seg til Norden. Etter 1386 ble det mer alminnelig for danskene \u00e5 benevne stedsnavnet som Slesvig (fra tysk *Schleswig*) framfor det danske S\u00f8nderjylland. Det har senere v\u00e6rt kjent under dette navnet.\n\n\nFra slutten av 1000-tallet ble S\u00f8nderjylland styrt og ikke minst forsvart av egen grensejarl. Da kong Nils av Danmark, p\u00e5 grunn av forr\u00e6deriet til omr\u00e5dets jarl Elilf, hadde g\u00e5tt p\u00e5 et stort nederlag mot fyrst Henrik av venderne, innsatte kongen i 1115 sin unge nev\u00f8 Knut Lavard som grensejarl. Det ble en suksess. Venderne ble drevet ut og S\u00f8nderjylland blomstret opp.\n\nSom den f\u00f8rste danske anla Knut Lavard den europeiske f\u00f8ydaltittelen hertug. Han hadde vokst opp hos Lothar III av Sachsen og blitt p\u00e5virket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks holsteinsk rike i len, noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd ogs\u00e5 ble Tysklands forpost mot nord.\n\n\n\nKnud Lavard, den f\u00f8rste hertug av Slesvig.\n\nEtter at Knud Lavard ble myrdet i 1131 av sin fetter, kong Nils' s\u00f8nn Magnus den sterke, som s\u00e5 ham som en farlig konkurrent til tronen, fikk Lothar et p\u00e5skudd til \u00e5 blande seg inn i danske forhold. Danmark kom i 50 \u00e5r under tysk lensh\u00f8yhet. Likevel fortsatte praksisen med \u00e5 gi Slesvig som et hertugd\u00f8mme til et yngre medlem av kongehuset. Med utnevnelse av Abel av Danmark i 1232 begynte den tysk innflytelsen i S\u00f8nderjylland for alvor. Abel giftet seg inn i den holsteinske hertugslekten Schauenburg og st\u00f8ttet sine tyske svogre i kampen mot broren Erik Plogpenning. Etter at kong Erik var blitt drept ble Abel selv Danmarks konge, mens hans tid ble den korteste av alle danske konger. Han ble drept etter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 inndrive skatt hos friserne i vestlige Slesvig. Holsteinerne fikk tvunget igjennom, mot danskekongens vilje, at Abels eldste s\u00f8nn Valdemar III av Slesvig skulle arve hertugd\u00f8mmet. Det ble deretter betraktet som arvelig for Abel-slekten.\n\nAbel-slekten ble en konstant trussel mot den danske tronen, delvis av at de selv mente seg arveberettiget til tronen ved at Abels s\u00f8nn ble forhindret til \u00e5 bli valgt, og delvis ved at slekten samarbeidet med de tyske Schauenburgerne mot kronen. Den rike holsteinske adelen skaffet seg stadig mer land og gods i S\u00f8nderjylland, og ble til Det slesvig-holsteinske ridderskap, en milit\u00e6r og \u00f8konomisk maktgruppe p\u00e5 begge sider av den danske riksgrense.\n\nUnder Valdemar Sejer ble rettsforholdene organisert og S\u00f8nderjylland kom under den Jyske Lov. Etter 1386 ble navnet Slesvig mere og mere alminnelig, oppkalt etter hovedbyen Slesvig.\n\nForbindelsen mellom kongeriket Danmark og hertugd\u00f8mmet Slesvig ble til b\u00e5de et lensforhold og en personalunion, men samtidig var Eider Danmarks historiske sydgrense.\n\n## Etter 1920\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter grensefastsettelsen 1920 brukes betegnelsen S\u00f8nderjylland (eller offisielt *de s\u00f8nderjyske landsdele*) om den danske del, men prinsipielt er S\u00f8nderjylland og Slesvig samme omr\u00e5de, med unntak av \u00f8yene \u00c6r\u00f8 og Femern, som ogs\u00e5 inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles ogs\u00e5 Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. P\u00e5 begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i s\u00f8rvest dessuten frisere.\n\nStednavnforskningen har godtgjort at omr\u00e5det nord for Trenen, Slien og i Svans opprinnelig var bebodd av dansker, mens omr\u00e5det ut mot Nordsj\u00f8en var frisisk og Stapelholm og naboomr\u00e5dene langs Ejderen var saksiske. P\u00e5virkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og is\u00e6r efter reformasjonen, da tysk ble kirkespr\u00e5k i Sydslesvig fortrengte etterh\u00e5nden dansk som hovedspr\u00e5k til fordel for plattysk. Omr\u00e5det l\u00f8d Jyske Lov (f\u00f8rst p\u00e5 dansk, senere p\u00e5 plattysk) inntil innf\u00f8ringen av Preussische Landesgesetz i 1866; noen f\u00e5 regler i Jyske Lov gjelder fremdeles. I 1864 ble hertugd\u00f8mmet Slesvig erobret av Preussen og \u00d8sterrike under Andre slesvigske krig, i 1867 ble Slesvig (Schleswig) forent med Holstein som den pr\u00f8yssiske provinsen Schleswig-Holstein. I 1920 ble den nordlige halvdel av Slesvig gjenforent med Danmark etter folkeavstemmingen om Slesvig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ce5c52a-6006-4793-a3f3-ac4ac7ce57a4"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/96169-Jenteklubben.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:47Z", "text": " (kvinne 41 \u00e5r fra Oslo) ma. 18 aug. 2008 19:25 Privat melding \n\nS\u00e5nn jenter\\!\\! N\u00e5 er vi i gang\\!\\! \nStarter denne tr\u00e5den slik at vi kan holde kontakten alle sammen. Innboksen min har iallefall f\u00e5tt sjokk de siste dagene..leeeeeer....kjempemoro\\!\\!\\!\\! Ingen skal klage p\u00e5 at jenter ikke tar initiativ her inne ihvertfall\\!\\! \n \nJeg gleder meg til \u00e5 bli kjent med alle\\!\\!\\!...\u00c5 f\u00e5 nye venner og samtidig se om jeg kanskje kjenner/vet om noen som passer til noen... \n\u00d8nsker dere \u00e5 v\u00e6re anonyme her i forumet s\u00e5 er ikke det noe pes, men greit om vi andre vet hvilket alias du bruker n\u00e5r du er undercover. \n \nS\u00e5 kj\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8r p\u00e5:o) \n \nNoen som har tenkt seg p\u00e5 sukkerfesten forresten? Kanskje vi skulle tatt premieren da?\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 19:29 \n\nHei Torpedo \n \nDenne tr\u00e5den skj\u00f8nte jeg ikke helt, jeg. Er den forbeholdt jenter - og hva er intensjonen? Nye venninner? :-)\n\nHei du .. \nJeg er med \\!\\! hehehehe \n \nJeg skal ogs\u00e5 p\u00e5 sukkerfesten ,, og det var snakk om at noen av oss skulle m\u00f8tes f\u00f8r selve festen .. \nN\u00e5r de som skal spise skal \"forsje\" kan vi som ikke skal p\u00e5 vinsmaking ogs\u00e5 gj\u00f8re det ... :o)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 19:41 \n\n@Zitelle \nI en annen tr\u00e5d ble det luftet at flere \u00f8nsker seg single venninner fordi man er litt alene i venneflokken om dette \"syndromet\" \nS\u00e5 why not...la oss bli kjent med andre i samme situasjon. Ofte har vi mange venner av det andre kj\u00f8nn som kanskje ikke passer for oss men noen andre. Kankje du har en kompis eller v\u00e6rt p\u00e5 date med en som du har blitt venn med istedetfor kj\u00e6reste som kanskje kan passe til en av oss andre istedet? M\u00e5let er jo \u00e5 f\u00e5 flere venninner i \"sjekkingens-tegn\" om jeg kan si det slik da. Leeeeeeeer...djees..h\u00f8res ut som om vi skal lage en desperat klan som tar pub til pub runden hver fredag eller l\u00f8rdag men det er ikke intensjonen. \nHvor mange har ikke hatt utrolig lyst til \u00e5 dra p\u00e5 en sukkerfest men ikke turt fordi de er litt sjenert i starten?? Her hjelper vi hverandre\\!\\! \nOg...n\u00e5r det er sagt er ALLE velkommen tl \u00e5 bidra. Jo mer sprell jo mer moro\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Rosali ma. 18 aug. 2008 19:43 \n\nJeg er ogs\u00e5 med\\!\\! I hvertfall for fremtiden :-) \nEr midt i flytting til storbyen, men hadde v\u00e6rt koselig og f\u00e5tt med seg b\u00e5de vors og fest p\u00e5 l\u00f8rdag\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 19:45 \n\nI see, Torpedo\\! Det eneste jeg ikke helt forsto var \"jeg var p\u00e5 date med en som kan passe for deg\" tankegangen. \n \nMine eventuelle tidligere eller fremtidige dater p\u00e5 sukker har min st\u00f8rste lojalitet mht utlevering i noen form p\u00e5 noen m\u00e5te :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 19:52 \n\n@Zitelle \nMan utleverer ikke noen som ikke vil bli utlevert. \nNoen ganger vet begge etter f\u00f8rste date at man ikke blir annet enn venner. Da er det jo bare hyggelig \u00e5 kunne hjelpe hverandre.\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 19:56 \n\n@Smily \nHeeeeeerrrlich\\!\\!\n\nSkjult ID ma. 18 aug. 2008 19:56 \n\nLurer p\u00e5 hva jentene her inne hadde sagt om det ble dannet en gutteklubb med samme konsept? Bare lurer...\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 19:57 \n\n@ Skjult ID \nJa j\u00f8ss...for all del gutter\\!\\!\\!\\!\\! Bring it on\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 19:58 \n\n....shitt...merker jeg ble litt overivrig her n\u00e5... \nSkal roe ned litt.....\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 20:00 \n\nTorpedo \nKanskje menn synes det er hyggelig at jentene diskuterer dem - kanskje ikke. Jeg kjenner menn som nok ville v\u00e6rt uenig med deg. \n \nUansett: Not my style.\n\nSkjult ID med pseudonym Retorisk ma. 18 aug. 2008 20:20 \n\nDenne jenteklubben........som har til hensikt at jentene kommer sammen.......og selvf\u00f8lgelig diskutere gutter/menn og dating........kommer den til \u00e5 f\u00f8re til at jentene: \na) lettere finner ut hvordan de skal finne en partner? \nb) blir enda mer sikre p\u00e5 hva de i alle fall IKKE skal ha av gutter/menn, og f\u00f8lgelig blir ytterligere kresne? \n \n...ett skritt frem, to tilbake....\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 20:30 \n\nEller for \u00e5 ta'n helt ut the women way: \n \nc) S\u00f8rge for at noen i gjengen finner seg en partner, og som da s\u00f8rger for at minst EN annen i gjengen blir sjalu.\n\nSkjult ID med pseudonym Smily ma. 18 aug. 2008 20:31 \n\nDenne \"Jenteklubben\" f\u00f8rer til at vi alle damer finner ut at vi ikke trenger menn og s\u00e5 blir vi lesbiske hele gjengen.. hehehe ;oP \nGirl power \\!\\!\\! hahahaha\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 20:38 \n\n@s \nSeri\u00f8st s\u00e5 er iallefall jeg for gammal til \u00e5 bli sjalu. Har l\u00e6rt de uskrevne lovene som er mellom venninner og de lovene er h\u00f8yt verdsatt. Hvis du n\u00e5 sp\u00f8r om disse lovene f\u00e5r du ikke svar....de er uskrevne...leeeeeeeer...(og sikkert veldig individuelle) \n \n@Retorisk \n..vi f\u00e5r se da vettu... \n \n@L\u00f8ve69 \nWeeeeeeeeeeeeeeeeeee:o)\n\nSkjult ID med pseudonym tilsl\u00f8rt ma. 18 aug. 2008 20:40 \n\nHehe Jenteklubben kommer bare til \u00e5 f\u00f8re til catfights. Noen kommer til \u00e5 klore og noen blir definitivt klort .....Grrrrrrh\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 20:40 \n\n@Torpedo \n \nIkke ta det s\u00e5 bokstavelig, det var bare et lite pek til noen (nei, ikke alle) jenter som alltid greier \u00e5 k\u00e5le til ting, uansett hvor godt utgangspunktet er i teorien :)\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 20:40 \n\nJeg synes dette er et bra initiativ. Intensjonen er vel \u00e5 komme seg ut fra nettet og bli kjent med flere singel folk IRL. Skj\u00f8nner jo at veldig mange her inne er mer enn forn\u00f8yd med \u00e5 sitte p\u00e5 forument og diskutere i det vide og brede om alt mulig og absolutt ingenting...... utrolig mange kjedelige tr\u00e5der her inne, og jeg trur at sv\u00e6rt mange synes sukker er drit kjedelig. Er jeg hel p\u00e5 b\u00e6rtur, eller hva synes dere jenter??\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 20:42 \n\nhmm......sjalusi er da vel ikke aldersbestemt?\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 20:43 \n\nJeg har i allefall intensjon om \u00e5 hilse p\u00e5, Smiley, Torpedo og Rosali IRL. :-).\n\nSkjult ID med pseudonym tilsl\u00f8rt ma. 18 aug. 2008 20:53 \n\nDet er vel egentlig bare \u00e5 lage en klubb for single. Finnes sikkert noen av dem allerede. Ikke alle vil dele sin jakt p\u00e5 kj\u00e6rligheten med alle og enhver, og da passer sukker for oss:-) Men de som \u00f8nsker det m\u00e5 gjerne kj\u00f8re kollektivt :-) \n \n@l\u00f8ve69 Det hjelper vel ikke \u00e5 disse dem som holder liv i forumet. \n \nI likhet med Zitelle tror heller ikke jeg sjalusi er aldersbestemt\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 20:53 \n\nSv\u00e6rt s\u00e5 mange sarkastiske reaksjoner i denne tr\u00e5den... \\*ler\\*.\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 21:00 \n\n@ tilsl\u00f8rt \nBeklager hvis jeg disset de som holder liv i forumet. Det var ikke meningen. Angrep er jo det beste forsvar, er det jo noe som heter.. :-). Ble litt irritert av noen av mld i denne tr\u00e5den, og da er det lett \u00e5 taste :-). Mange gode tr\u00e5der p\u00e5 forumet ogs\u00e5 :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 21:02 \n\nl\u00f8ve69 \nEr det ikke da mer konstruktivt \u00e5 si hva du ble irritert over....hvilke meldinger, samt hvem som er sarkastisk? \nJeg svarer gjerne for meg om jeg er en av dem du mener. Jeg er jo i tillegg en av de \"dissete\" :-)\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 21:03 \n\n@Zitelle \n \nHar kanskje ikke noe med det, men tok du ikke innlegget hennes litt vel seri\u00f8st n\u00e5? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 21:05 \n\ns \nMuligens. Men siden jeg har skrevet innlegg som ikke direkte st\u00f8tter alt i denne jenteklubben....som en av f\u00e5 jenter hittil, lurte jeg p\u00e5 om min velmente mening blir tolket som sarkastisk. Og DET kan jo i s\u00e5 fall v\u00e6re greit \u00e5 vite :-) \n \nHusk jeg er en seri\u00f8s person, s\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Rosali ma. 18 aug. 2008 21:16 \n\nN\u00e5 var vel bakgrunnen for en \"jenteklubb\" at vi er mange som er alene som singel i venninnegjengen og at vi har lyst til \u00e5 treffe likesinnete, utvide nettverket v\u00e5rt og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re flere sammen n\u00e5r vi skal p\u00e5 sukkerfest for eksempel. Kan ikke se noe problem med det. For meg er det midt i blinken siden alle mine venninner har samboer/kj\u00e6reste og derfor ikke er aktuelle for sukkerfest\\! Er jo ingen tvang akkurat..\n\nHei flott med jenteklubb, jeg er med\\! Tenker at vi ikke trenger skjult id n\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 21:17 \n\n@Z \n \nEn sannhet med visse modifiaksjoner :)\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 21:19 \n\ns \nHva er en sannhet med visse modifikasjoner slik du ser det?\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 21:21 \n\n@Zitelle \nFikk inntrykk av at denne tr\u00e5den ble litt latterliggjort av bl. a deg og de andre i denne tr\u00e5den. Er det noe galt i at single jenter har lyst \u00e5 bli kjent med andre single jenter? Kanskje ogs\u00e5 treffes IRL. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fyre litt liv i sukkermedlemskapet. Jeg har delvis fulgt tr\u00e5dene her inne til tider. Uten at jeg blir s\u00e6rlig engasjert... . Derfor har jeg vurdert \u00e5 logge meg ut for godt etter \u00e5 ha v\u00e6rt her i 6 mnd. N\u00e5 er jeg fortsatt her, og hvor lenge vet jeg ikke. Denne nettverden er ikke helt meg, og jeg skal innr\u00f8mme at jeg kjeder meg litt. Forst\u00e5r at ikke alle har det slik som meg og at mange trives sv\u00e6rt godt her p\u00e5 forumet. Beklager derfor mine uttalelser om alle de kjedelige tr\u00e5dene.. hehe. Selv om jeg synes det er kjedelig s\u00e5 er nok ikke jeg den rette til \u00e5 uttale meg om det... \n \nIkke alle tr\u00e5der er kjedelige, og i de tr\u00e5dene som er interessante har alltid du Zitelle en ord med i laget :-).\n\nSkjult ID med pseudonym tilsl\u00f8rt ma. 18 aug. 2008 21:31 \n\nRegner med at noen av mine kommentarer er oppfattet sarkastisk. Det var ikke meningen, men kanskje det er fordi jeg ogs\u00e5 av og til kunne tenke meg \u00e5 v\u00e6rt medlem av en \"singelgjeng\". Jeg bare vet med meg selv at jeg mest sannsynlig ikke ville passet inn i en slik gjeng. Jeg kunne lett blitt en av dem som klorer/blir klort i en fight om \"byttet\". Sier det som det er jeg. Men, i fare for \u00e5 bli oppfattet som litt splittet, er jeg litt misunnelig p\u00e5 dere da.... \n \nH\u00e5per og tror dere f\u00e5r mye moro sammen :-)\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 21:59 \n\n@tilsl\u00f8rt \n\"Jeg bare vet med meg selv at jeg mest sannsynlig ikke ville passet inn i en slik gjeng. Jeg kunne lett blitt en av dem som klorer/blir klort i en fight om \"byttet\".\" \nIkke noe jaktlag dette her :-).\n\nSkjult ID med pseudonym tilsl\u00f8rt ma. 18 aug. 2008 22:04 \n\nI mine \u00f8yne er det det. Ikke ta det ille opp. Jeg er i hvert fall p\u00e5 jakt :-)\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 22:09 \n\nTar det ikke ille opp :-). \nIkke mye jakt forel\u00f8pig i allefall. Kanskje noen som melder seg som bytte :-)??\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Akershus) ma. 18 aug. 2008 22:21 Privat melding \n\nDette synes jeg er helt supert jeg\\! :-) Sign me in Torpedo\\! :-) \n \nDet er jo allerede flere single jenter her inne som har etablert verdifulle vennskap ---- og dere vet......vi jenter har ogs\u00e5 gode kamerater UTENFOR Sukker.....og vi kan jo leke litt Kirsten Giftekniv slik sett ogs\u00e5.... \n \nHovedm\u00e5let er jo et fellesskap under en fellesnevner, som inneholder alle elementer av b\u00e5de seri\u00f8se samtaler, latter og moro --- og det er i mine \u00f8yne bare berikende :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 22:22 \n\nN\u00e5 har iallefalljeg kj\u00f8pt billett til l\u00f8rdag:) \nJeg regner med \u00e5 ha spolert sjansen hos flere menn her inne n\u00e5 for at jeg er ei driftig jente som liker v\u00e6re sosial og omgi meg med masse venninner/venner. Typisk....men jeg tar sjansen...velger \u00e5 pleie vennskap om jeg skulle tasse singel rundt her i Oslo i \u00e5r etter \u00e5r etter \u00e5r...for s\u00e5 \u00e5 bestille en mailorderbroom fra mexico eller no...\n\nSkjult ID med pseudonym Smily ma. 18 aug. 2008 22:25 \n\nHar du betalt for mat og vin ogs\u00e5 eller bare festen ,torp?\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 22:25 \n\nSitat Zitelle tidligere i tr\u00e5den: \n \n1\\. Mine eventuelle tidligere eller fremtidige dater p\u00e5 sukker har min st\u00f8rste lojalitet mht utlevering i noen form p\u00e5 noen m\u00e5te :-) \n \n2\\. Kanskje menn synes det er hyggelig at jentene diskuterer dem - kanskje ikke. Jeg kjenner menn som nok ville v\u00e6rt uenig med deg. Uansett: Not my style. \n \n3\\. hmm......sjalusi er da vel ikke aldersbestemt? \n \n4\\. En dialogutveksling med nicket \"s\" \n \nDet jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 frem var at jeg er imot at man snakker om menneskene bak nick til jenter som ikke har truffet dette mennesket. \nJeg mener at alle m\u00e5 f\u00e5 ha sin anonymitet i fred, og beholde retten til \u00e5 utlevere seg til den de selv velger \u00e5 utlevere seg for. \n \nS\u00e5 beklager om jeg virket negativ til jenteklubben. Det var ikke min intensjon. I s\u00e5 fall har jeg uttalt meg sleivete. \nAt en gjeng jenter \u00f8nsker en eller flere kvelder p\u00e5 byen sammen synes jeg bare er fint, og kan ikke se at jeg har sagt noe annet :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 22:26 \n\nVakkert Bloomie...du har skj\u00f8nt det sammen med flere andre. N\u00e5r det er sagt disser jeg ingen som synes dette er tragisk. Hver personlighet har sin egen mening. \n \n@l\u00f8ve69 \nMooooah:O)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 22:27 \n\n@ smily \nEr wannabeanorektiker s\u00e5 her blir det kun etter 22.00\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Smily ma. 18 aug. 2008 22:30 \n\nhehehehehe .. ok .. Da for vi finne et sted og m\u00f8tes f\u00f8r festen da ... blir nok minst en 4-5 stk som jeg vet n\u00e5 ... fler som vil v\u00e6re med..?? send en meld \\!\\! :o)\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 22:34 \n\nhei til alle sammen\\!\\! \njeg bli med p\u00e5 jenteklubb..som har skreve til torpedo f\u00f8r jeg er glad at hun tokk initiativet... \njeg synes det er ikke noen gal med \u00e5 bli kjent med andre singel jenta... intensjon er \u00e5 komme seg litt ut av nett, treffr hyggelige folk, og kansje fa nye venner eler bekjent i RL... \n \nsom jeg forst\u00e5 jenta som er p\u00e5 klubben in til n\u00e5 er : \nTORPEDO; \nSMILE; \nROSALI; \nL\u00d8VE69; \nZACHA32... \n \nglemte jeg noen ?? det er bare kopiere liste og setter din nick p\u00e5...\n\n (kvinne 39 \u00e5r fra Oslo) ma. 18 aug. 2008 22:35 Privat melding \n\nDa har jeg ogs\u00e5 kj\u00f8pt billett\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 22:38 \n\n@ Rosali \nHeeeeeeeeeeeeeerliiiig\\!\\! \n \n@smily \nSkal vi sende deg mail for hook\u00f8pp eller? Stiller gjerne med k\u00e5k jeg om det trengs ass...\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 22:39 \n\n@ Zitelle \nMulig jeg er litt lite dreven i nettdating. To sukkerdater siden januar er ikke akkurat mye \u00e5 bringe inn i klubben :-). Kanskje du har missforst\u00e5tt litt? Tanken var (og jeg kan selvf\u00f8lgelig bare snakke for meg selv) \u00e5 utvide omgangskretsen. Treffe nye folk IRL, ikke n\u00f8dvendigvis menn fra sukker :-). Kunne heller aldri fallet meg inn \u00e5 utlevere mennesker som jeg treffer. Litt karakter har jeg da.. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 22:42 \n\nFikk lyst \u00e5 dra p\u00e5 sukkerfest jeg n\u00e5 :-).\n\nSkjult ID med pseudonym narr ma. 18 aug. 2008 22:43 \n\nL\u00f8ve69 \n \nS\u00e5pass kjenner jeg da damene...ikke kom og fortell at etter inntak av et visst antall glass vin i et lystig kvinnelag at ikke temaet menn og sukker kommer p\u00e5 dagsordenen. Og da blir det lett konkret og nickfullt...\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 22:44 \n\nenige med deg torpedo... det er forskjelige personalighet her inne... noen er veldig aktiv p\u00e5 jakt noen ikke.. \nnoen har fatt kansje en mann som passer og noen andre jenta har noen p\u00e5 gang , der er ogs\u00e5 andre som har fant ikke det som vil ha ... som er bare i RL...\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie ma. 18 aug. 2008 22:44 \n\nTorpedo \n \nGoodi goodi :-) \n \nHvordan er tanken om \"organisering\" av dette? \nF\u00f8rer du en oversikt, eller vil du ha en melding i innboksen din? \n \n\\*smiler\\*\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 22:47 \n\n@narr \nVel, jeg kan igjen kun snakke for meg selv.. kjenner lite til nick og menn p\u00e5 sukker.. :-). S\u00e5 lite \u00e5 bidra med i s\u00e5 m\u00e5te... \n \nP\u00e5 en annen side, skj\u00f8nner ikke helt problemet.? Kommer du p\u00e5 dagsorden, s\u00e5 m\u00e5 jo det v\u00e6re positivt for deg... hehe. En gjeng med jenter som jakter p\u00e5 et bra bytte :-).\n\nSkjult ID med pseudonym narr2 ma. 18 aug. 2008 22:48 \n\nI praksis dater man plutselig ikke en spesiell jente, men en hel jentegjeng.. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 22:49 \n\nl\u00f8ve69 \nOm du leser denne tr\u00e5den og ser mine svar ut fra dette, s\u00e5 vil du kanskje se sammenhengen i det jeg svarte/kommenterte til hvem. \n \n\\*End of story\\*\n\nSkjult ID med pseudonym PEER ma. 18 aug. 2008 22:52 \n\nTil informasjon: \nDe herrer som enn\u00e5 m\u00e5tte f\u00f8lge med p\u00e5 denne tr\u00e5den bes UMIDDELBART om \u00e5 rapportere til tr\u00e5den \"HERREAVDELINGEN\".\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 22:52 \n\n@Kirof \nWhat??\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 22:55 \n\n@Bloomie \nTanken om organisering....leeeeeeeeer \nSend meg gjerne en mail....eller send Smily en mail...har stor tro p\u00e5 at hun er organiseringens Rain Man;o)\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie ma. 18 aug. 2008 22:55 \n\nI forkant av Valentinesfesten husker kanskje flere at det var en liten gjeng jenter som ble d\u00f8pt \"Andebyjentene\".......vi m\u00f8ttes i forkant av festen for 1. gang alle sammen, hadde det kjempemoro, og gikk i samlet flokk til festen............... \n \n....men det p\u00e5virket faktisk ikke sukkerfesten og engasjementet der, vi holdt litt sammen til \u00e5 begynne med, og etterhvert ble man spredd for alle vinder etterhvert somd et ble andre interessante \u00e5 prate med... \n \nOg 3 av oss 5 har fremdeles veldig ofte kontakt... :-) \n \nDette er med andre ord ikke noe \u00e5 bekymre seg over hverken for gutta eller Sukker i seg sj\u00f8l ---- dette er som om man privat skulle ha samlet en hel jentegjeng, funnet p\u00e5 ting sammen, dratt p\u00e5 fest sammen osv.... Forskjellen er at det bare blir s\u00e5 \"markant\" her inne, fordi det taes opp i et lukket forum i alles p\u00e5syn.... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 22:56 \n\n@ kirof \nfest er fest... s\u00e5 et er sikker at jenter vil snakke med gutter \\!\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 23:00 \n\nJeiii viiiiil.\n\nSkjult ID med pseudonym Don Giovan ma. 18 aug. 2008 23:08 \n\nZitelle; takk for du lar oss menn beholde troen p\u00e5 at det fremdeles finnes kvinner der ute som ikke har et iboende behov for \u00e5 starte jente-nettverk hvor enn de ferdes. P\u00e5 den annen side m\u00e5 det v\u00e6re ganske patetisk \u00e5 m\u00e5tte konstatere at man m\u00e5 g\u00e5 til en datingside for \u00e5 skaffe seg venner av samme kj\u00f8nn, s\u00e5 kanskje dette dekker et behov for de mer spesielle. Lykke til med klubben :)\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ma. 18 aug. 2008 23:09 \n\n@Zitelle \n \n\"Jeg mener at alle m\u00e5 f\u00e5 ha sin anonymitet i fred, og beholde retten til \u00e5 utlevere seg til den de selv velger \u00e5 utlevere seg for. \" \n \nDa m\u00e5 man bli hjemme da... eneste m\u00e5ten \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 det :-).\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 23:11 \n\n@Don Giovan \n \nJeg er ikke jente, og kommer heller aldri til \u00e5 skaffe meg kompiser her, da jeg er veldig forn\u00f8yd med de jeg har. \n \nMen dette skj\u00f8nte jeg ikke helt: \"P\u00e5 den annen side m\u00e5 det v\u00e6re ganske patetisk \u00e5 m\u00e5tte konstatere at man m\u00e5 g\u00e5 til en datingside for \u00e5 skaffe seg venner av samme kj\u00f8nn.\" \n \nHvorfor det? Hvis du tar forutsetning om at dette IKKE er det prim\u00e6re m\u00e5let (for tror jeg i all min naivitet at det ikke er), hvorfor er det da s\u00e5 t\u00f8vete?\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 23:14 \n\ntil \"S\" \nda kan du registrere deg p\u00e5 herreklublen i den andre tr\u00e5d...:-)))\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 23:16 \n\nTORPEDO; \nZACHA32... \nSamt 6 til som jeg ikke vet om de \u00f8nsker \u00e5 bli nevnt her p\u00e5 forumet med navn enn\u00e5....\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 18 aug. 2008 23:17 \n\nUhm?\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 23:18 \n\n\u00c5, konspirasjonsteori\\! \n \nDu, ass.\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ma. 18 aug. 2008 23:19 \n\nS har herved blitt utnevnt som \u00e6resmeldem ass\\!\\!\\! \nMen tror n\u00e5 at du ikke skal spekulere for mye i det prim\u00e6re m\u00e5let. Som sagt har hver personlighet sin egen mening...ogs\u00e5 de som er med her..om hva de \u00f8nsker ut av dette.\n\nehh petra er korda\\!\\! sorry missforst\u00e5elsen.. men jeg er helt klart med i klubben\\!\\! \nLitt mer usikker p\u00e5 om jeg skal p\u00e5 sukkerfest, men tar gjerne en l\u00f8rdagettermiddagstreff i byen med litt god drikke en annen gang alts\u00e5\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 23:22 \n\nsorry... kanskje jeg har forst\u00e5 feil.... er \"s\" en jenta eller ikke?? mmm....???\n\nSkjult ID med pseudonym s ma. 18 aug. 2008 23:23 \n\nJeg er ganske fleksibel, m\u00e5 vite.\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 23:26 \n\n\"ler godt her\"... jeg har ikke noe i mot med homse venner... har selv en god bomse venner...:-))\n\nDet prim\u00e6re m\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av singel-tilv\u00e6relsen\\!\\! \n \nOg bare slik at det er nevnt: i dette travle livet vi lever, s\u00e5 er det slett ikke s\u00e5 enkelt bli kjent med jenter ellers heller -- s\u00e5nn i all vennskapelighet \\*ler\\! \n \nMoralen m\u00e5 v\u00e6re: en nettdating-tjeneste kan brukes til s\u00e5 mangt\\!\\! Se p\u00e5 det som en DIGER fordel, gutter\\!\\! \n \n\\*ler\\! \n \n:o)\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ma. 18 aug. 2008 23:59 \n\ngod natt til deres\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Woman ti. 19 aug. 2008 22:58 \n\nDon Giovan, \nhvorfor er det patetisk \u00e5 bruke nettet for \u00e5 utvide nettverket? Det h\u00f8rtes jo ganske ford\u00f8mmende ut. \n \nZitelle, du liker \u00e5 korrigere folk eller stille spr\u00f8sm\u00e5l. Noen ganger gode, andre ganger nesten kverulerende. \nAng sjalusi; samme erfaring som Torpedo - vokst av meg for lengst. For min del har det med at jeg med alderen har f\u00e5rr mer erfaring og derav ogs\u00e5 trygghet. \n \nKvinner snakker om menn og menn snakker om kvinner (etter et par \u00e5r i kollektiv med gutter for mange \u00e5r siden, vet jeg at detaljgraden kan v\u00e6re langt st\u00f8rre og omtalen langt mer ubarmhjertig blant menn enn kvinner). \n \nJeg tror at vanlige, \u00e5lreite menn ikke har noe om helst \u00e5 frykte - tvert i mot - ved at disse jentene m\u00f8tes. Menn som derimot har oppf\u00f8rt seg d\u00e5rlig mister kanskje potensielt et par dater, hvis det i det hele tatt skulle komme frem, men det m\u00e5 jo uansett v\u00e6re en kalkulert risiko de tar - what goes around comes around. Det er ikke verre enn at jeg sier til venninner p\u00e5 byen at \"han der er en utrolig \u00e5lreit kollega, skikkelig kjernekar\" eller \"pass deg for ham, han er kynisk og bedro sin forrige kj\u00e6reste over lang tid\". \n \nOg somd et sies over her; vil man beholde anonymiteten s\u00e5 f\u00e5r man la v\u00e6re \u00e5 treffe folk.\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8ve69 ti. 19 aug. 2008 23:00 \n\n@Woman \n \nEnig med du :-)\n\nSkjult ID med pseudonym s ti. 19 aug. 2008 23:03 \n\n@Woman \n \nAng. Zitelle, s\u00e5 skal en v\u00e6re s\u00e6rdels firkantet om en lar seg hisse opp av hennes skriblerier. Engasjert, ja - men det skulle jo bare mangle, men kverulerende? .... \n \n\"Og somd et sies over her; vil man beholde anonymiteten s\u00e5 f\u00e5r man la v\u00e6re \u00e5 treffe folk.\" \n \nH\u00e6?\n\nSkjult ID med pseudonym mann29 ti. 19 aug. 2008 23:11 \n\nDenne 'klubbdannelsen' forst\u00e5r jeg ikke helt.. Jeg for min del ville ikke likt \u00e5 bli assosiert med en 'klubb' p\u00e5 en nettside som dette, men heller som et frittst\u00e5ende individ. Og p\u00e5 samme m\u00e5te ville jeg foretrekke \u00e5 treffe et annet frittst\u00e5ende individ :-) \n \nMen, vi er jo alle forskjellige.\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ti. 19 aug. 2008 23:13 \n\nWoman. \nJa, jeg liker \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Nei, jeg liker ikke \u00e5 korrigere. Det er din p\u00e5stand som du f\u00e5r ta p\u00e5 din kappe. \nAng. kverulerende, sjalusi eller andre kvaliteter jeg m\u00e5tte eller ikke ha velger jeg \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 venner og andre som kjenner meg. \n \nFor\u00f8vrig: \nI dag synes jeg at forum har v\u00e6rt en stor sutreklubb der alle har snakket om alle som alltid \u00f8delegger hvem n\u00e5 alle m\u00e5tte v\u00e6re. \nSkap heller nye tr\u00e5der som engasjerer positivt da vel? Finn interessante temaer som skaper god energi -heller enn \u00e5 hakke p\u00e5 de som orker \u00e5 engasjere seg, som pr\u00f8ver og \u00f8nsker \u00e5 bidra med noe positivt av de som skrive her inne jevnlig. \nSynes det blir litt \"sm\u00e5tt\" \u00e5 bare se utglidningene i tr\u00e5dene og ikke alle de seri\u00f8se ordene mange har sagt. Et eksempel er s, som jeg mener er en som har markert seg som en bevisst, seri\u00f8s person med mange flere viktige og ordentlige ord enn de \"utsvevende\".\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ti. 19 aug. 2008 23:21 \n\n@woman \nerfaring og trygghet er viktig i livet det er sant woman... \n \njeg tror at alle har lov \u00e5 bestemme selv hvis det er lyst \u00e5 var anonyme eller ikke ...\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo ti. 19 aug. 2008 23:24 \n\nDet hadde v\u00e6rt s\u00e5 mye enklere om jeg hadde kunne komme inn p\u00e5 profiler til jenter som jeg har match under 70 med....leeeeer \nF\u00e5r ikke sendt mail til dere:(\n\nSkjult ID med pseudonym mann40+ ti. 19 aug. 2008 23:26 \n\nEr helt enig med mann29..... Kan vel tenkes at det er endel mannebein som mister lysten p\u00e5 disse damene n\u00e5.... \nmen de er vel egentlig ikke her for \u00e5 treffe noen, s\u00e5 en sy-klubb passer vel bra da.....\n\nSkjult ID med pseudonym zacha32 ti. 19 aug. 2008 23:27 \n\n@ zitelle \nkanskje du har rett... vi kan snakke om noe som skappe god energi... \n \njeg har var p\u00e5 ullev\u00e5lseter i helga... f\u00f8rst gang for meg..hehe... det var morro..sogen er fint og fikk frisk luft... \nhar du noen sted som kan ambefales for \u00e5 ta en tur i marka neste gang??\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ti. 19 aug. 2008 23:32 \n\nDet finnes mange vakre steder i marka som er verdt \u00e5 g\u00e5 tur, zacha32. Jeg anbefaler \u00e5 kj\u00f8pe et markakart.... \nBeklager at jeg svarer deg litt kort akkurat i dag. Jeg \u00f8nsker deg en superfin kveld\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo on. 20 aug. 2008 20:59 \n\n...n\u00e6rmer seg l\u00f8rdag n\u00e5:o)\n\nSkjult ID med pseudonym Torpedo on. 20 aug. 2008 22:15 \n\n@fia \nDet er lov \u00e5 melde seg inn uten ogs\u00e5:)\n\nSkjult ID med pseudonym Woman to. 21 aug. 2008 00:29 \n\nZitelle og s, \nmulig et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l hva kverulerende er. \nMen n\u00e5r en person skriver at hun har vokst av seg sjalusi, s\u00e5 m\u00e5 man jo anta at hun selv vet hv hun snakker om, tenker jeg. Hun er jo et voksent, tenkende menneske. Sp\u00f8rsm\u00e5l om sjalusi da er aldersbestemt, blir da et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tilbakevise at det er mulig det hun selv opplevde. Det blir et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en slags regel - som alts\u00e5 er stikk motsatt av det ene utsagnet som er gitt. Det er itt symptomatisk for noen av innleggene; i steden for \u00e5 reflektere over det som stadfestes og diskutere saken, settes det sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved sannhetsgehalten i selvopplevde historier og fenomener. Det vil jeg si er kverulerende - og lite innsiktsfullt.\n\nSkjult ID med pseudonym Sukker.no to. 21 aug. 2008 00:52 \n\nDet er litt viktig for oss at vi f\u00e5r registrert og samlet alle folkene i etasjen over ( i Chateau nattklubb), f\u00f8r vi skal ned \u00e5 spise. Det er koselige lokaler der og dere har stedet for dere selv :) \nVi har nemlig ikke datamaskinene med oss, men printer ut lister s\u00e5 innsjekking kan ta litt tid. Hvis alle kommer deisende fem p\u00e5 syv f\u00e5r vi kork og tidskjema sprekker..\n\nSkjult ID med pseudonym s to. 21 aug. 2008 00:57 \n\n\"Hvis alle kommer deisende fem p\u00e5 syv f\u00e5r vi kork og tidskjema sprekker..\" \n \nDere burde kanskje tatt dere et lynkurs i prosjektledelse, for \u00e5 minimere slike risikoer..? :) \n \nUansett: Lykke til p\u00e5 festen p\u00e5 l\u00f8rdag - b\u00e5de for arrang\u00f8r og deltakere.\n\nSkjult ID med pseudonym sukk fr. 22 aug. 2008 09:44 \n\nHei jenter\\! \nF\u00e5r ikke blitt med p\u00e5 sukkerfesten jeg da:-( \nMen er det noen som skal til Rauland? Har egentlig kjempelyst, men er litt feig ogs\u00e5 da. \nLitt lettere \u00e5 reise hvis jeg visste om noen andre i \"the sisterhood\" som skulle reise ogs\u00e5. \nEr 36 \u00e5r, bor i Oslo.\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 fr. 22 aug. 2008 09:49 \n\njeg vil og v\u00e6re med,vist det g\u00e5r an for ei p\u00e5 vestlandet:-) \nmen ingen fest p\u00e5 meg denne gangen:-)\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Akershus) fr. 22 aug. 2008 17:14 Privat melding \n\nJeg blir gjerne med i klubben\\! Savner virkelig noen single venner av og til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym s fr. 22 aug. 2008 18:01 \n\nDet gj\u00f8r jeg og :p\n\nSkjult ID med pseudonym Hingsten fr. 22 aug. 2008 18:27 \n\nOg mens hingsty leter litt etter den spesielle, og tilfeldigvis ikke er jente.. \nkanskje jenteklubben \"uten en tr\u00e5d\" skulle m\u00f8ttes til sladre-prat i halmen..tvers over luxus-stallen til luxus-traveren.. \nselv en traver kunne jo beh\u00f8ve litt selskap iblant.. \nfyfy..Skamme seg hingsty..\n\nSkjult ID med pseudonym Hingsten fr. 22 aug. 2008 18:28 \n\nog som innlegg nr 101.. \nville jo blitt litt som 101 natt kanskje..\n\nSkjult ID med pseudonym 1001 fr. 22 aug. 2008 18:47 \n\n1001 natt het det vel...\n\nSkjult ID med pseudonym Hingsten fr. 22 aug. 2008 19:02 \n\nville v\u00e6re veldig hyggelig om du fors\u00f8kte \u00e5 se ironien da.. \ndessuten liker hingsty \u00e5 arrangere nye ting., kanskje pisken er selvskreven i min versjon., ajj. gj\u00f8r vondt..ikke..auu...vrrinsk..\n\nNoen som er klar for \u00e5 treffes snart?\n\nuten \u00e5 blande meg for mye inn, men anbefalt treffsted er Venner restaurant og bar f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag, det ligger an til god underholdning da;)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty ma. 1 sep. 2008 23:20 \n\nTror muligens odeon passer en luxus-traver et hakk bedre eller..ble det skamme seg hingsty..eller.... \ntorpedert av torpedo..eller pisket muligens ajj.. auu..ikke s\u00e5 hardt i allefall torpedo. ..\n\nSkjult ID s\u00f8. 7 sep. 2008 01:54 \n\nEn jente etterlyste kontakt med andre single jenter. Pr\u00f8v her :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58ec780f-e2aa-4a91-a4b9-17f7d3e6fd26"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Solheim-etterlyser-visjonar-Stoltenberg-126520b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:32Z", "text": "# Solheim etterlyser visjon\u00e6r Stoltenberg\n\nRobert Gjerde\n\nOppdatert: 04.mar.2013 12:17\n\nPublisert: 04.mar.2013 10:01\n\n - \n \n Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og milj\u00f8vernminister Erik Solheim (SV) p\u00e5 Slotstplassen i 2006 da de kommenterte fredspristildelingen til Muhammad Yunus og Grameen Bank. De to hadde mange opptredener sammen mens Solheim var statsr\u00e5d. FOTO: Morten Holm, NTB Scanpix \n\nRegjeringen ville st\u00e5tt sterkere om statsminister Jens Stoltenberg hadde v\u00e6rt \u00ablitt mindre partileder\u00bb og enda mer koalisjonsleder, mener Erik Solheim.\n\nDen tidligere utviklings\u2014 og milj\u00f8vernministeren i Stoltenberg II-regjeringen slipper i dag sin andre politiske memoarbok, *Politikk er \u00e5 ville.* Den f\u00f8rste kom i 1999 og hadde tittelen *N\u00e6rmere* .\n\n**\u00abStoltenberg burde vist st\u00f8rre vilje til \u00e5 fordele seire og latt de forskjellige partiene f\u00e5 \u00e6ren for saker som er viktige for dem\u00bb, skriver Solheim i memoarboken.**\n\n\u00abEn annen svakhet er at statsministeren ikke har oppfattet at han har \u00abgjennomskj\u00e6ringsrett\u00bb, skriver Solheim, som forteller om \u00f8rkesl\u00f8se debatter som aldri tok slutt.\n\n\n\\- Uten v\u00e5r st\u00f8tte ville Lysbakkens politiske karri\u00e8re ha grunnst\u00f8tt\n\nSamtidig gir Solheim Stoltenberg mesteparten av \u00e6ren for at det har v\u00e6rt sv\u00e6rt lite personmotsetninger internt i Regjeringen.\n\n\n\nErik Solheim\n\nNordby Carl Martin/Aftenposten\n\n\u00abI den grad det krangles skyldes det s\u00e5 godt som alltid selve saken, ikke personene. Det ga stor trygghet. Kristin Halvorsen kan ta mye av \u00e6ren for dette, men hoved\u00e6ren tilfaller utvilsomt Jens. Hans metode er \u00e5 bruke tid, vurdere hver sak rasjonelt, utsette saken hvis det \u00f8ker sjansen for kompromiss, og s\u00f8rge for at alle synspunkter blir h\u00f8rt, ogs\u00e5 om det tar urimelig med tid. Jens blir aldri sur, hever veldig sjelden stemmen, kommer ikke med negative personkarakteristikker. Dette er sterkt positive egenskaper som har bidratt til at Regjeringen har holdt s\u00e5 lenge\u00bb, skriver Solheim.\n\n## Vokste etter 22. juli\n\nHan mener Stoltenberg frem til 22. juli 2011 var p\u00e5 sitt svakeste i alle debatter som dreide deg om symboler:\n\n\u00abDet er vanskelig \u00e5 tenke seg en st\u00f8rre kulturkonflikt enn n\u00e5r Bjarne H\u00e5kon Hanssen bes\u00f8kte Sn\u00e5samannen. Er det noe Jens har liten tro p\u00e5, s\u00e5 er det overnaturlige evner. Han er et av de mest rasjonelle mennesker man kan tenke seg. Men etter 22. juli vokste han og viste evne til ogs\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere symboler\u00bb.\n\nMen det som er Stoltenbergs styrker, if\u00f8lge Solheim \u2014 grundighet og rasjonalitet - inneb\u00e6rer ogs\u00e5 svakheter.\n\nSolheim etterlyser visjoner. Hva vil Stoltenberg med prosjektet sitt? Hva er det vi virkelig vil?\n\n \n## Ikke FN-karri\u00e8re\n\nSolheim har \u2013 i motsetning til mange kommentatorer \u2013 liten tro p\u00e5 at Stoltenberg orienterer seg mot en internasjonal toppjobb i FN eller lignende i fremtiden.\n\nHan skriver f\u00f8lgende:\n\n\u00abMediene har skapt et inntrykk av at Jens egentlig er internasjonalt orientert og at han innerst inne \u00f8nsker seg til FN. Det er milevis unnas virkeligheten. Jens' hovedinteresse ligger i Norge og \u00f8konomien. Han blir flakkende i blikket n\u00e5r du kommer til det han kaller \"rare land\", langt utenfor Norges grenser. Under klimaforhandlingene i Cancun skulle Jens m\u00f8te FNs generalsekret\u00e6r. Jens var glimrende s\u00e5 lenge vi diskuterte klimakvoter. Straks vi kom inn p\u00e5 Haiti, Sri Lanka og Sudan sluknet gnisten i \u00f8ynene til Jens. Tankene forsvant nok rett til en hjemlig krise. Jens ville blitt en fantastisk finansminister, men som utenriksminister ville han f\u00e5tt en bratt l\u00e6ringskurve\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56d4cf91-5884-4445-a0a8-c09b40305dd8"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2007/12/slektsforskerdagen-drodlemte-med-alvor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:44Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 1. desember 2007\n\n### Slektsforskerdagen - drodlem\u00f8te med alvor\\!\n\nAd-Hoc utvalget for Slektsforskerdagens framtid i DIS-Norge har hatt sitt f\u00f8rste fruktbare m\u00f8te. \n \nVi var 4-5 (n\u00e6rmere 4) som var p\u00e5 m\u00f8tet - og vi hadde ide-myldring blant annet p\u00e5 tema for de neste \u00e5renes arrangementer. Torill fra Trondheim hadde satt ned en flott liste som vi kunne lage mye moro ut av, og ideene rundt denne listen ble mange og gode. Vi kommer nok til \u00e5 gi mange arrangementskomiteer gr\u00e5 h\u00e5r n\u00e5r de f\u00e5r vite hva de skal jobbe med i \u00e5ra framover\\!\\! \n \nEn viktig ting med det \u00e5 ha et tema for et slikt arrangement, er ikke bare det at vi skal ha en felles \"plattform\" for aktiviteter og markedsf\u00f8ring, men for \u00e5 f\u00e5 ideer og innspill til lokale s\u00e6r-emner, dra nytte av egne og andre sine ressurser p\u00e5 foredrag, og \u00e5 kunne ha noe \u00e5 jobbe mot i l\u00f8pet av hele \u00e5ret. Kanskje ved \u00e5 bruke dette i mindre m\u00e5lestokk som tema p\u00e5 medlemsm\u00f8ter, kurs og annet, for s\u00e5 \u00e5 ha en \"happening\" p\u00e5 Slektsforskerdagen. \n \nDet \u00e5 jobbe med Slektsforskerdagen - s\u00e6rlig \u00e5 jobbe p\u00e5 selve dagen - er helt utrolig moro, \u00e5 m\u00f8te medlemmer og andre, hjelpe folk med \u00e5 komme igang, hjelpe folk med \u00e5 finne slekt eller komme med tips om hvor de kan lete\\! Det er ogs\u00e5 moro \u00e5 m\u00f8te utstillerne, ofte de samme \u00e5r etter \u00e5r fra forskjellige institusjoner, og skravle og oppdatere seg p\u00e5 hva som er nytt i v\u00e5r verden\\! \n \nJeg h\u00e5per v\u00e5r Ad-Hoc komites arbeide vil falle i smak hos de andre arrangementskomiteene rundt om i landet, og at vi kan komme med gode ideer om hvordan vi sammen kan markere Slektsforskerdagen rundt i landet. \n \nSlektsforskerdagen - n\u00e5r den er??? Siste l\u00f8rdag i oktober vel\\!\n\nLaila N. Christiansen kl. \n\n23:38 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDette h\u00f8res spennende ut\\!\\! Er spent p\u00e5 hva det virkelig kan komme ut av dette i praksis :)\n\n 1. desember 2007 kl. 23:56 \n\n \n\nVidar \u00d8verlie sa...\nDette var et meget positivt tiltak som lover godt for Slektsforskerdagens fremtid.\n\n 2. desember 2007 kl. 09:17 \n\n \n\nLivS sa...\nGleder meg til alle gode ideer. \nDet blir nok bra dette :)\n\n 2. desember 2007 kl. 11:54 \n\n## Om meg:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8804434d-93b4-439f-bd0d-ae4519eee613"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/advarer-mot-falsk-facebook/61916929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00042-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:58Z", "text": "\n\n# Advarer mot falsk Facebook\n\nStjeler brukernavn og passord.\n\n17\\. november 2009 kl. 14.30\n\n Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s \n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSikkerhetsselskapet PandaLabs melder i dag om at de har avdekket et nytt, hissig svindelfors\u00f8k, denne gangen rettet mot brukere av Facebook.\n\nDet dreier seg om en side som er utformet som innloggingssiden til Facebook, men s\u00e5 snart du har tastet brukernavn og passord vil du f\u00e5 en feilmelding om at brukernavnet og/eller passordet ikke er godtatt. Det som i praksis har skjedd er at b\u00e5de brukernavnet og passordet ditt har havnet i gale hender. Metoden er kjent som \"phishing\", alts\u00e5 at man fisker ut informasjon fra brukeren.\n\nVerre enn \u00e5 miste lommeboka\n\n### Pass p\u00e5 lenkene\n\nLenken til siden spres blant annet via eposter, i f\u00f8lge PandaLabs. Sv\u00e6rt mange mottar eposter fra Facebook hver gang noe nytt skjer p\u00e5 profilen deres, ved venneforesp\u00f8rsler og lignende. N\u00e5 kan det v\u00e6re grunner til \u00e5 v\u00e6re ekstra p\u00e5passelige f\u00f8r man klikker p\u00e5 lenkene i disse epostene.\n\n\n\n \n*Den falske Facebook-sida ender p\u00e5 \".net\" og ikke \".com\", men er ellers til forveksling lik originalen. Her f\u00e5r brukeren en feilmelding fordi hun tilsynelatende har tastet feil passord og/eller brukernavn, noe hun ikke har gjort. Foto: PandaLabs*\n\nS\u00e5 snart svindlerne har Facebook-brukernavnet og passordet ditt, kan de for eksempel legge inn elementer p\u00e5 profilen din som inneholder spam og annet skadelig innhold, og kan ogs\u00e5 spamme kontaktene dine p\u00e5 ulike vis. Det er bare noen av konsekvensene som blir p\u00e5pekt av PandaLabs, som gir f\u00f8lgende anbefalinger:\n\n\\- Ikke svar p\u00e5 eller f\u00f8lg lenker i eposter du ikke er sikker p\u00e5 stammer fra Facebook. \n\\- Har du f\u00f8rst klikket p\u00e5 en lenke, sjekk adressefeltet i nettleseren, og at det virkelig st\u00e5r www.facebook.com der. \n\\- Hvis du har lagt inn brukernavn og passord p\u00e5 den falske siden, m\u00e5 du raskest mulig logge deg p\u00e5 www.facebook.com og endre passordet ditt. \n\\- Hvis du ikke kan logge deg p\u00e5 kontoen din m\u00e5 du ta kontakt med Facebook for \u00e5 ta tilbake identiteten din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b42616a-358c-4884-b7da-cf07f21f0e00"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2036837/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:18Z", "text": " 4 Status 2008 \u2022Investert og fornyet idrettshus ( mye dugnad investert + 100.000 siste \u00e5rene ) \u2022Driftsutgift idrettshus st\u00f8rre enn leieinntekt og tilskudd \u2022Gjennomf\u00f8rt Fase 1 fornying av idrettsbane total kostandsramme p\u00e5 vel 400.000, forskuttert 150.000. Forventer tildeling av spelemidler i 2009. Da vil fase 2 i fornying av idrettsban ebli gjennomf\u00f8rt. Kostnadsramme p\u00e5 200.000,- \u2022Fornyet flere turl\u00f8yper i \u00c5lvik fjellene i 2005-2008. Kostnadsramme p\u00e5 vel 150.000,- \u2022Etablert egen prosjektgruppe for etablering av flerbrukshall i \u00c5lvik i 2008 \n\n 5 Status 2008 \u2022Det er i dag ca 150 betalende medlemmer, dette utgj\u00f8r mer enn 30% av befolkning i \u00c5lvik \u2022\u00d8konomien i idrettslaget er fortsatt god, men 2008 blir det f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 en stund med t\u00e6ring av egen kapital \u2022Behov for spillemidler i 2009 for \u00e5 sluttf\u00f8re fornying av idrettsbane. \u2022Behov for nye sponsormidler for \u00e5 oppruste nytt treningsrom i gammel bibliotek lokale \u2022Hovedutfordring er fremdeles \u00e5 f\u00e5 til en balansert og fordelt dugnadsinnsats og forutsigbar bemanning av sentrale verv, samtidig som en har nok aktivitetsledere p\u00e5 plass med fungerende back up for de forskjellige treningstilbud for barn og unge \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d43b2bdd-61ab-40a6-98f8-5a4fd6af5e9e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nokkulturen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:07Z", "text": "# Nokkulturen\n\n\n\nSkulpture fra Nokkulturen, Louvre\n\n**Nokkulturen** utviklet seg i Nigeria en gang rundt 1000 f.Kr. og forsvant deretter av ukjente grunner en gang rundt 300 e.Kr. i regionen Vest-Afrika. Denne regionen ligger i nordlige og sentrale Nigeria. Kulturens sosiale system er antatt \u00e5 ha v\u00e6rt meget avansert for sin tid. Nokkulturen er betraktet som den tidligste produsenten av terrakottafigurer i legemest\u00f8rrelse. Det har blitt foresl\u00e5tt at Nokkulturen til sist utviklet seg til den senere Yorubakulturen og folket av samme navn i byen Ife basert p\u00e5 likheter i kunstverkene til disse to kulturene.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nDenne sivilisasjonens fortrinn er bevitnet av billedframstilling av en framst\u00e5ende person som i dag er oppbevart ved kunstmuseet Minneapolis Institute of Arts. Framstillingen viser et portrett som b\u00e6rer en gjeterstav.^(\\[3\\]) Den er ogs\u00e5 framstilt sittende med utspredt nesebor og en \u00e5pen munn. Andre figurer viser ryttere, noe som indikerer at kulturen hadde domestisert hesten.\n\nBruken av jern, b\u00e5de smelting og smiing for \u00e5 framstille redskaper, opptrer i Nokkulturen minst en gang rundt 550 f.Kr. og muligens ogs\u00e5 tidligere. Christopher Ehret har foresl\u00e5tt at jernsmelting ble oppdaget uavhengig i denne regionen f\u00f8r 1000 f.Kr.^(\\[4\\]\\[5\\]\\[6\\])\n\nAntatt utbredelse av Nokkulturen.\n\nNokkulturen hadde en framst\u00e5ende framstilling av skulpturer, men om de hadde en s\u00e6rskilt funksjon, er den fortsatt ukjent. For det meste er de gjenv\u00e6rende terrakottafigurene ofte i form av spredte fragmenter. Det er av den grunn at deres kunst i dag er stort sett kjent kun for figurenes hoder, b\u00e5de mannlige og kvinnelige, med h\u00e5rfrisyrer som var s\u00e6rskilt detaljerte og forfinede. Statuene er i fragmenter ettersom oppdagelsene vanligvis ble gjort i fra oppskylte avleiringer i terreng preget av vannerosjon. Terrakottafigurene funnet der var skjult, rullet, polerte og i biter. Sjelden er det funnet skulpturer av en viss st\u00f8rrelse som er bevart intakt, noe som har gjort dem meget kostbare p\u00e5 det internasjonale kunstmarkedet.\n\nStatuene er hule, n\u00e6r legemsstore menneskehoder og kropper som er framstilt med meget stiliserte trekk, detaljerte smykker og i varierte positurer.\n\n\n\n*Kvinnestatue* \n48 cm h\u00f8y, 900 til 1 500 \u00e5r gammel\n\nLite er kjent om den opprinnelige funksjonen til framstillingene, men blant teoriene som er framstilt er at de var portretter av forfedrene, gravmark\u00f8rer, og muligens magiske figurer som hadde til hensikt \u00e5 forhindre d\u00e5rlige avlinger, ufruktbarhet, og sykdom. Basert p\u00e5 den kuppelformede fundamentet som flere av figurene hadde, kan de ogs\u00e5 ha v\u00e6rt benyttet som avslutning p\u00e5 takene p\u00e5 bestemte bygninger. De fleste figurene ble formet ved h\u00e5nd fra grovkornet leire og skulpturert p\u00e5 et vis som antyder p\u00e5virkning fra treskj\u00e6ring. Etter at de ble t\u00f8rket en del ble de dekket med brennbart materiale og brent til de fikk en glatt, skinnende overflate. Figurene var hule med flere \u00e5pninger for bedre t\u00f8rkingen og brenningen. Brennprosessen var antagelig ganske lik den teknikken som den dag i dag benyttes i Nigeria hvor keramikken dekkes med gress, kvister og greiner og deretter brent for flere timer.\n\nDe f\u00f8rste funnene ble oppdaget ved et tilfelle i 1928 da det ble gravd i jorda til et niv\u00e5 p\u00e5 rundt 7 meter i en avleiret tinngruve i n\u00e6rheten av landsbyen Nok ved regionen til Josplat\u00e5et i Nigeria (Folorunso 32). Som et resultat av den naturlige erosjonen og avsetningen, var terrakottaskulpturene spredt ved forskjellig dybde over hele gressletten i Sahel, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 datere og klassifisere de merkelige gjenstandene.\n\n\n\n*Nokrytter og hest* \n53 cm h\u00f8y, 1 400 til 2 000 \u00e5r gammel\n\nVed to arkeologiske steder, Samun Dukiya og Taruga, er det funnet kunstgjenstander fra Nokkulturen som har forblitt ur\u00f8rt. Karbondatering og termoluminescens har begrenset skulpturenes alder ned til mellom 2000 og 2500 \u00e5r siden, noe som gj\u00f8r dem til de eldste i Vest-Afrika.\n\nP\u00e5 grunn av likhetene mellom de to nevnte stedene mener arkeologen Graham Connah at \u00abNokkunstverkene representerer en stil som ble adoptert av en rekke jernbrukende jordbrukssamfunn i ulike kulturer framfor \u00e5 v\u00e6re symptomatiske trekk til en s\u00e6rskilt menneskegruppe som det ofte har blitt hevdet.\u00bb^(\\[7\\])\n\nNokkulturen ble oppdaget i 1928 p\u00e5 Josplat\u00e5et ved graving etter tinn.^(\\[8\\])\n\nEngelske John Dent-Young ledet gruvedriftet i den nigerianske landsbyen Nok. Under dette arbeidet var det en av arbeiderne som fant en liten terrakottafigur som framstilte et hode av en ape. Andre funn var et menneskelig hode og en fot. Dent-Young fikk senere plassert disse gjenstandene p\u00e5 et museum i Jos. I 1932 ble en gruppe p\u00e5 11 statuer funnet i utmerket tilstand oppdaget i n\u00e6rheten av byen Sokoto. Siden den gang har flere statuer blitt oppdaget i byen Katsina. Selv om det er likheter med den klassiske Nokstilen, er forbindelsen mellom dem ikke klar. I 1943 ble det funnet ytterligere figurer i n\u00e6rheten av landsbyen Nok, ogs\u00e5 ved graving etter tinn. Det ble beordret at alle arbeiderne skulle rapportere funn av statuetter og skulpturer, og det ble samlet mer enn 150 stykker. Deretter ble det igangsatt systematiske utgravninger. I 1977 var antallet figurer funnet 153 enheter, det meste fra sekund\u00e6re avsetninger ved at gjenstandene hadde blitt f\u00f8rt med vannet til omr\u00e5dene rundt i nordlige og sentrale Nigeria (den s\u00f8rvestlige delen av Josplat\u00e5et).\n\nBasert p\u00e5 oppdagelser som har blitt funnet i et stadig st\u00f8rre omr\u00e5de, inkludert midtre Nigerdalen og nedre Benuedalen, har det v\u00e6rt foresl\u00e5tt at et folk som kalles ur-jorubaer var forl\u00f8peren til Nokkulturen. Forsvinningen av Nokkulturen kan s\u00e5ledes muligens knyttes til at ogs\u00e5 jorubaene forsvant fra nordlige Nigeria grunnet massakrer, forvisning og rasisme f\u00f8r og etter at islam etablerte seg.^(\\[9\\]) Arkeologen Bernard Fagg har i sin forskning p\u00e5 Nokkulturen identifisert den med sentralnigerianske grupper som den etniske gruppen Ham (Jaba) basert p\u00e5 likheter i den del kulturelle trekk i dagens folkegrupper i Nigeria og med figurene som ble avbildet i Nokkulturens kunst.\n\n1. **^** *Chambers Encyclopaedia New Revised Edition*, bind 10, s. 40, International Learning Systems Corporation Ltd London. Sitat: \u00abThe discovery of the widespread Nok culture and the recognition it was ancestral to the later highly developed Yoruba art of Ife\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27039ca2-a26b-4a28-b67a-c53dbc78c1a6"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/23-leiligheter-solgt-pa-en-time/19.8841", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:45Z", "text": "## 23 leiligheter solgt p\u00e5 en time\n\n\n\n\u00a0\n23 leiligheter i prosjektet Grefsenlyst ble i forrige uke revet bort p\u00e5 en time.\n\nTekst: \nNordre Aker Budstikke\n\nPublisert: \n31.05.2007 kl 00:00\n\nOppdatert: \n31.05.2007 kl 13:00\n\nGrefsen: F\u00f8rste salgstrinn i prosjektet Grefsenlyst best\u00e5r av 34 leiligheter. Det tok ikke lang tid f\u00f8r brorparten av leilighetene var solgt. \n \nProsjektet, som f\u00e5r beliggenhet i Grefsenkollen, er et samarbeidsprosjekt mellom Usbl og Backegruppen. P\u00e5 salgsm\u00f8tet var det fortrinnsrett for Usbl-medlemmer, og mange dro nytte av sin ansiennitet i boligbyggelaget, meldes det i en pressemelding. Lengste ansiennitet som ble benyttet var fra 1951. \n \n\\- Vi er meget godt forn\u00f8yd med salgstarten, og dette viser at markedet har mange kj\u00f8pelystne, sier prosjektmegler og statsautorisert eiendomsmegler Yngve Kvame i GARANTI Eiendomsmegling. \n \nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 leilighetene varierer fra 46 til 114 kvm. Den dyreste leiligheten som ble solgt under m\u00f8tet p\u00e5 Hotel Opera onsdag kveld, kostet 7.400.000 millioner kroner.\n\n\n\nSe bildet st\u00f8rre\n\nSlik ser utbyggerne for seg at prosjektet blir seende ut. Foto: Yngve Kvame\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be4bea40-2969-46d7-ae19-31c3822726fb"} +{"url": "http://www.berlinhoteldesk.com/hotel/200603-grand-hyatt-berlin-berlin.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:24Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\n5-stjernershotellet Grand Hyatt Berlin har et stort spa og basseng p\u00e5 taket med spektakul\u00e6r utsikt over Berlin. Overnattingsstedet ligger i den livlige bydelen Potsdamer Platz, 300 meter fra Sony Center, og tilbyr stilfulle restauranter og barer. \nDe elegante rommene og suitene p\u00e5 Grand Hyatt Berlin har vannkoker, de nyeste TV-ene fra Bang\\&Olufsen samt et marmorbad med flatskjerm-TV og gratis Wi-Fi. Du f\u00e5r en kostnadsfri flaske mineralvann. \nClub Olympus Spa & Fitness tilbyr fantastisk utsikt over Berlins silhuett, og har et basseng, boblebad, moderne treningsstudio og ulike badstuer. Massasjer og skj\u00f8nnhetsbehandlinger tilbys. Barn kan bade hver dag fra kl. 10.00 til 18.00. \nRestauranten Vox serverer sesongbasert mat samt internasjonale og asiatiske retter. Om sommeren kan du spise p\u00e5 Grand Hyatts uteservering. \nDu finner Berliner Philharmonie og parken Tiergarten kun 5 minutters gange fra hotellet, og du kommer deg til Brandenburger Tor p\u00e5 under 15 minutter til fots.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nGrand Hyatt Berlin serverer frokost fram til kl. 12.00 i helgene. \nEnkel internettilgang er gratis p\u00e5 hele Grand Hyatt Berlin, mens h\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig mot ekstra kostnad. \nEkstrasenger er kun mulig p\u00e5 dobbeltrommene i kategorien Grand Deluxe.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n \u00a0\n\nDenne lyse og elegante suiten har kaffe- og tekoker, flatskjerm-TV og et moderne bad med badeprodukter fra Pharmacopia. Suiten har i tillegg en stuedel og gratis, rask Internett-forbindelse. Prisen omfatter adgang til den eksklusive Grand Club-salongen p\u00e5 Grand Hyatt Berlin, som byr p\u00e5: - egen concierge - kontinental frokostbuff\u00e9 - ettermiddagste med kjeks og sjokolade - kveldsdrikke med kanapeer - separat konferanserom s\u00e5 lenge dette er mulig Suiten har ikke plass til ekstra senger. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, Frukt, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 48 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 306.75 ... \u20ac 479.00; select dates below to get current rates.\n \u00a0\n\nDette luksuri\u00f8se rommet ligger i Club-etasjen, og tilbyr eksklusive fasiliteter og concierge-tjenester. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, Frukt, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 186.75 ... \u20ac 509.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nTomannsrom Club (Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet ligger i 8. etasje, og tilbyr VIP-overnatting, eksklusive bekvemmeligheter og concierge. Rommet har 2 enkeltsenger, og kontinental frokostbuff\u00e9 og ettermiddagste med kjeks og sjokolade er inkludert. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til konferanselokaler n\u00e5r det er tilgjengelig. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, Frukt, Klesskap, Klimaanlegg, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 186.75 ... \u20ac 509.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom Club Deluxe med king-size-seng (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette luksuri\u00f8se rommet ligger i Club-etasjen, og tilbyr eksklusive fasiliteter og concierge-tjenester. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Byutsikt, Dusjnisje, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 44 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 235.50 ... \u20ac 454.00; select dates below to get current rates.\n\nRom Grand Deluxe med king-size-seng (Tremannsrom)\n\n \u00a0\n\nLyst og elegant rom med flatskjerm-TV, kaffe- og tekoker og moderne bad. Dette rommet har flatskjerm-TV og bad i marmor og kirseb\u00e6rtre med regndusj. Du f\u00e5r ogs\u00e5 frukt og en flaske vann. Du f\u00e5r tilgang til gratis grunnleggende Wi-Fi-tilkobling p\u00e5 rommet. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Morgenk\u00e5pe, Radio, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 44 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 198.00 ... \u20ac 432.10; select dates below to get current rates.\n\n \n\nSuite Grand med king-size-seng og utsikt (Suite)\n\n \u00a0\n\nDenne eksklusivt innredede suiten ligger i 8. etasje, og har flott utsikt over Berliner Philharmonie. Prisen omfatter adgang til den eksklusive Grand Club-salongen p\u00e5 Grand Hyatt Berlin, med: \u2022 egen concierge \u2022 kontinental frokostbuff\u00e9 \u2022 ettermiddagste med kjeks og sjokolade \u2022 kveldsdrikke med kanapeer \u2022 separat konferanserom (med forbehold om tilgjengelighet) \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Byutsikt, Dusj, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Spisebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 69 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \nPris: \u20ac 359.25 ... \u20ac 694.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom Grand med king-size-seng (Dobbeltrom)\n \u00a0\n\nDette lyse og elegante rommet har kaffe- og tekoker, flatskjerm-TV og et moderne bad. Rommet kan ogs\u00e5 skilte med flatskjerm-TV og bad i marmor og kirseb\u00e6rtre med regndusj. Du f\u00e5r ogs\u00e5 frukt og en flaske vann. Du f\u00e5r tilgang til gratis, enkel Wi-Fi p\u00e5 rommet. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 134.25 ... \u20ac 399.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nRom med king-size-seng og utsikt (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette lyse og elegante rommet er utstyrt med flatskjerm-TV og kaffe- og tekoker. Rommet har flatskjerm-TV og bad i marmor og kirseb\u00e6rtre med regndusj. Du f\u00e5r ogs\u00e5 frukt og en flaske vann. Dette rommet gir vakker utsikt, og kan ogs\u00e5 skilte med gratis, enkel Internett. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Betal-TV, Byutsikt, Flatskjerm-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Satellitt-TV, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 149.25 ... \u20ac 419.00; select dates below to get current rates.\n\n \nTomannsrom med utsikt (Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nLyst og elegant rom med flatskjerm-TV, kaffe- og tekoker og moderne bad. Dette rommet kan ogs\u00e5 skilte med flatskjerm-TV og bad i marmor og kirseb\u00e6rtre med regndusj. Du f\u00e5r ogs\u00e5 frukt og en flaske vann. Dette rommet har ogs\u00e5 gratis grunnleggende Internett-forbindelse, naturskj\u00f8nn utsikt og 2 enkeltsenger. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Byutsikt, Dusj, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 149.25 ... \u20ac 419.00; select dates below to get current rates.\n\nSuite Grand Executive (Suite)\n\n \u00a0\n\nDenne suiten har eksklusiv innredning, og ligger i 8. etasje. Prisen omfatter adgang til den eksklusive Grand Club-salongen p\u00e5 Grand Hyatt Berlin, som byr p\u00e5: - egen concierge - kontinental frokostbuff\u00e9 - ettermiddagste med kjeks og sjokolade - kveldsdrikke med kanapeer - separat konferanserom s\u00e5 lenge dette er mulig \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, Frukt, Gjestetoalett, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Spisebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 96 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: \u20ac 659.25 ... \u20ac 1094.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nTomannsrom Grand (Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette lyse og elegante rommet har kaffe- og tekoker, flatskjerm-TV og et moderne bad. Rommet kan ogs\u00e5 skilte med flatskjerm-TV og bad i marmor og kirseb\u00e6rtre med regndusj. Du f\u00e5r ogs\u00e5 frukt og en flaske vann. Du f\u00e5r tilgang til gratis, enkel Wi-Fi p\u00e5 rommet. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, Dusjnisje, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Satellitt-TV, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 134.25 ... \u20ac 399.00; select dates below to get current rates.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "271fec7b-ae7b-4d64-bf9e-8d06da800f99"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/de-d%C3%B8des-tjern-andr%C3%A9-bjerke-9788203356988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:50Z", "text": "##### Omtale De d\u00f8des tjern\n En gruppe ungdommer reiser til en hytte for \u00e5 finne \u00e5rsaken til at en god venn begikk selvmord. I l\u00f8pet av noen h\u00f8std\u00f8gn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenselandet mellom dr\u00f8m og virkelighet, i et sl\u00f8r av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skj\u00e6rer igjennom mystikken og presenterer l\u00f8sningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71e6cc92-8583-4b0e-9e89-3e64493b8cda"} +{"url": "http://saltenposten.no/sport/sterke-resultat-ogsa-sondag/19.4038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:11:19Z", "text": "VINNER. Marcus Hagenes, Valnesfjord IL, gikk til topps i skiathlon under KM i Mosj\u00f8en s\u00f8ndag. Arkivfoto: Espen Johansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8328bc98-2da4-4963-9540-9a1ae829161a"} +{"url": "http://bjorsve.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:51Z", "text": "# \n\n# Taxiforbundet st\u015ar alene\n\n\n\nI dag la regjeringens delings\u00ddkonomiutvalg frem sin rapport, der de blant annet foresl\u015ar \u015a avskaffe l\u00ddyveplikten for taxi, slik at nye akt\u00ddrer - blant annet Uber - kan drive lovlig. Det er nok for tidlig \u015a si at FpUs kamp er kronet med seier, men jeg m\u015a stolt si at vi har kommet et godt stykke p\u015a veien mot fri etableringsrett.\n\nKonkurransetilsynet vil ha det, Forbrukerr\u015adet vil ha det, og etter 150.000 Uber-nedlastinger er det ingen tvil om at publikum vil ha det. Likevel er det noen som ikke klarer \u015a glede seg over mulighetene for mer konkurranse blant drosjene. Ikke overraskende er nemlig Norges Taxiforbund p\u015a banen med sine dommedagprofetier. Forbundet representerer 5000 taxisj\u015af\u00ddrer med l\u00ddyve, som i praksis utgj\u00ddr den makthavende delen av Norges om lag 15.000 taxisj\u015af\u00ddrer. Jeg er selvsagt oppgitt, men likevel ikke overrasket over motstanden deres. Hvem vil vel juble for at man kan miste monopolsituasjon i markedet?\n\n\\- Det blir sosial dumping det. Da blir det s\u015a mange f\u00ddrere at ingen kan leve av det, sier taxiforbundets leder, \u014dystein Trevland, til VG i dag. La oss ta en titt p\u015a den p\u015astanden.\n\nSom sagt er det rundt 5000 taxisj\u015af\u00ddrer med l\u00ddyve i Norge. Det betyr at majoriteten av taxisj\u015af\u00ddrene, rundt 10.000 personer, ikke har l\u00ddyve. Disse er enten n\u00dddt til \u015a s\u00ddke ansettelse hos en l\u00ddyvehaver eller leie seg et l\u00ddyve. Nettavisen avdekket i fjor at en rekke privatpersoner sitter p\u015a opp mot 16 l\u00ddyver, og kan leve av \u015a leie disse ut for 10.000 kroner i m\u015aneden. For \u015a gj\u00ddre det klarere. Det er snakk om \u015a leie ut et stykke papir de har f\u015att gratis av myndighetene. Nei, det er slettes ikke rart at taxiforbundet, som representerer l\u00ddyveeliten \u00ddnsker \u015a opprettholde denne ordningen.\n\nHvis det er noe som er sosialt undertrykkende er det nettopp denne ordningen som skaper et klasseskille blant Norske taxisj\u015af\u00ddrer. De som jobber for en l\u00ddyvehaver har vanligvis ingen garantil\u00ddnn og jobber kun for provisjon. Det er dermed rart hvordan taxiforbundet kan kritisere Uber for en praksis som er vanlig for dem selv.\n\nHeller ikke p\u015astanden om at det blir for mange f\u00ddrere, holder vann. I Oslo har antallet l\u00ddyver v\u015brt uendret siden 1999. Samtidig har prisene over doblet seg, privatkundene har flyktet og taxiene st\u015ar n\u015a p\u015a tomgang omtrent 60-70 prosent av tiden. Plan\u00ddkonomisk antallsregulering h\u00ddrer fortiden til.\n\nRegjeringens delings\u00ddkonomiutvalg var i dag ganske samstemte da de anbefalte \u015a fjerne l\u00ddyveordningen; kun LOs representant Trude Tinnlund stemte mot dette. Ogs\u015a da Ungdommens delings\u00ddkonomiutvalg leverte sine anbefalinger til finansministeren fredag var utvalget entydig p\u015a at l\u00ddyveordningen m\u015a fjernes. Ja, dere i taxiforbundet f\u015ar gjerne skrike s\u015a h\u00ddyt dere klarer, men husk at dere st\u015ar alene.\n\n\n\n# Intet nytt fra avholdsfolket\n\n\n\nI g\u015ar kunne Nettavisen melde at Fremskrittspartiets programkomit\u0165\u00a0vil tillate \u00ddlsalg i kiosker og bensinstasjoner. Jeg var selv med i saken og p\u015apekte at det er et paradoks at dagligvarebutikker kan selge \u00ddl med en bensinpumpe utenfor, samtidig som det er forbudt \u015a selge \u00ddl p\u015a en vanlig bensinstasjon.\n\nIkke overraskende var Mina Gerhardsen fra Actis raskt ute med pekefingeren sin og p\u015astanden om at forslaget vil f\u00ddre til mer promillekj\u00ddring. Til tross gjentagelser har Actis'\u00a0forferdelse over v\u015are forslag ikke blitt en klassiker, men en klisje. Dette tilfellet er heller intet unntak.\n\nFyllekj\u00ddring er et resultat av d\u015arlig d\u00ddmmekraft, ikke tilgjengelighet av alkohol. 1 av 5 d\u00dddsulykker i trafikken har nettopp rus som medvirkende \u015arsak, fordi noen setter seg bak rattet, og blir en trussel mot b\u015ade seg selv og andre. Men Gerhardsen vet like godt som meg at det er likegyldig om alkoholen er kj\u00ddpt p\u015a Rema 1000, Vinmonopolet eller bensinstasjonen, n\u015ar det f\u00ddrst sitter en ruset sj\u015af\u00ddr bak rattet.\n\nGerhardsen sier det ikke har v\u015brt noe folkekrav om mer tilgjengelig alkohol. Og hun har kanskje rett, for det har ikke v\u015brt demonstrasjonstog i gatene om \"\u00ddl p\u015a benser'n\". P\u015a samme m\u015ate er det heller intet folkekrav om \u015a legge ned taxfreesalget eller kalorimerke \u00ddl, slik Actis \u00ddnsker.\n\nDe som derimot har \u00ddnsket dette er handelsn\u015bringen selv. Bransjeorganisasjonen Virke gikk i fjor ut og krevde at ogs\u015a kiosker og bensinstasjoner kan selge \u00ddl, rett og slett for \u015a kunne konkurrere p\u015a like vilk\u015ar. Rema 1000 og Reitan-gruppen har ingen problemer med \u015a selge bensin og dagligvarer p\u015a samme sted, siden de ogs\u015a eier Uno-X, som st\u015ar p\u015a parkeringsplassen. For alle andre m\u015a man ta valget om man vil selge bensin eller v\u015bre en fullverdig n\u015brbutikk. Likebehandling av disse vil ikke bare gi en enklere hverdag for forbrukeren, men det kan ogs\u015a motarbeide bensinstasjonnedleggelser i det ganske land. \n \nN\u015ar vi skal lage en moderne alkoholpolitikk for folk flest, nytter det ikke \u015a h\u00ddre p\u015a Avholdsfolkets landsr\u015ad, eller Actis som de kaller seg n\u015a. Det blir litt som \u015a sp\u00ddrre turister om veibeskrivelser. Arbeiderpartiet har allerede satt seg selv \u015a b\u015as med Actis ved \u015a blankt avslag v\u015art forslag, og viser nok en gang at de er et parti som verken st\u00ddtter n\u015bringslivet eller \u00ddnsker \u015a arbeidsplasser til folk flest. Jeg velger heller \u015a lytte til n\u015bringen og forbrukerne; de som faktisk er p\u015avirket av dette.\n\nParadoksalt: En av mange Rema 1000-butikker med bensinpumper utenfor.\n\n# FrPs nei er ingen selvf\u00ddlge\n\n \n\nKommentator Frank Rossavik skriver i Aftenposten 1.desember at EU er ytre h\u00ddyres naturlige fiende. Visstnok p\u015a bakgrunn av at det er helt logisk for den ytre h\u00ddyre fl\u00ddy \u015a v\u015bre en fiende av EU. N\u015a f\u00ddyes ogs\u015a Fremskrittspartiet inn i denne rekken.\n\nDet hadde ikke trengt \u015a v\u015bre slik.\n\nFremskrittspartiet er nemlig ingen naturlig skeptiker til EU. Kampen for at FrP skulle bli et nei-parti startet i 2014, da FpU i sitt program valgte \u015a si nei til norsk medlemskap i EU. For FrP har det v\u015brt en modningsprosess \u015a g\u015a fra \u015a v\u015bre et klunkende ja-parti, gjennom tja til \u015a bli et forh\u015apentligvis rungende nei-parti p\u015a landsm\u00ddtet i mai 2017. For de som tror at dette har v\u015brt en enkel prosess internt i et parti og et ungdomsparti som FrP og FpU, tar de feil. FrP bygger sitt verdigrunnlag p\u015a den liberalistiske ideologien, s\u015a for oss er de fire friheter, fri flyt av varer, tjenester, kapital og mennesker helt grunnleggende gode og verdifulle. Det var ogs\u015a derfor FpU var en av de sterkeste ja-tilhengerne i 1994, fordi vi \u00ddnsket et friere Norge med et sterkere marked og mer konkurranse for et best mulig tilbud til folk flest.\n\nDet finnes ingenting bedre enn ideer og l\u00ddsninger om mer frihet. Problemet er n\u015ar mennesker med makt skal regulere de frihetene som i utgangspunktet er s\u015a gode. EU har utviklet seg fra \u015a v\u015bre en frihetselskende union til \u015a bli en reguleringsk\u015at statslignende union med et genuint \u00ddnske om et f\u00ddderalt Europa, hvor nasjonalstaten svekkes. Vi kan le av at kanelbolledirektivet inneholder flere tusen sider om hvor mye kanel en kanelbolle skal ha i seg. Vi kan ogs\u015a le av grytelappdirektivet, at hj\u00ddrnekj\u00ddleskap er blitt forbudt og at plomba p\u015a mopeden er laget som et sikkerhetstiltak for trange bygater i Italia men like gjeldene for Norges landeveier. Problemet er at dette prinsipielt er sv\u015brt problematisk for et parti som FrP. Et parti som ble stiftet for \"lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep\" kan i mine \u00ddyne ikke stille seg n\u00ddytrale til en union som kjemper for flere offentlige inngrep. Vi sier nei til s\u015ant.\n\nFor FpU ble det uholdbart \u015a sitte og se p\u015a at EU regulerer hver minste lille krik og krok i alle europeeres liv. For frihetselskende individer er det ikke greit at hele Europa skal detaljstyres fra Brussel, n\u015ar Europa som kontinent best\u015ar av s\u015a ulike forhold som faktisk er tilfelle.\n\nEnkelte skal ha det til at det er FrPs innvandringspolitikk som er grunnlaget for v\u015ar gryende skepsis til EU. Det er feil. FrP kan ikke sammenlignes med de \u00ddvrige partiene p\u015a h\u00ddyresiden i Europa.\n\nIkke alle direktiver er tilpasset norske forhold, og da m\u015a vi ta konsekvensen av det. Jeg kan godt bli EU-tilhenger en dag, men da m\u015a EU g\u015a tilbake til hva det faktisk en gang var -\u00a0En frihetselskende union som vil fremme vekst og verdiskapning mellom landene. Ikke en proteksjonistisk union som mer enn noe annet elsker \u015a detaljstyre hverdagen til folk flest.\n\n# Arbeiderpartiets l\u00ddsninger er ingen god l\u00ddsning\n\n\n\nDet er med blandede f\u00ddlelser jeg leser utdragene fra Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Partiet \u00ddnsker regjeringsmakt, uten visjoner. Aps budsjettoppskrift virker \u015a inneholde for mye salt, og for lite sukker. Det blir bittert. Ap-leder Jonas Gahr St\u00ddre skryter av at \"arbeid til alle er jobb nr. 1\", men det virker heller som at partiets jobb nr. 1 er \u015a \u00ddke skatter og avgifter for b\u015ade bedrifter og folk flest.\n\nAp vil \u00ddke skattene. 10,5 milliarder er tallet, og det skal g\u015a utover rikinger flest. Du vet, disse h\u015apl\u00ddse feige, usle og late menneskene som faktisk skaper arbeidsplasser i dette landet. Og folk flest. Ikke glem folk flest, de skal ogs\u015a f\u015a en tynnere lommebok. Og hva skal Ap gj\u00ddre med disse ekstra skatteinntektene? De skal spares i utenlandske fond. Ap mener alts\u015a at morgendagens arbeidsplasser finnes i fond i utlandet. Det har jeg sv\u015brt liten tro p\u015a.\n\nMens Ap \u00ddker skattene og avgiftene med 10,5 mrd. bare p\u015a et \u015ar, har H-FrP-regjeringen redusert skatte- og avgiftstrykket med rundt 21 mrd. i l\u00ddpet av de siste tre \u015arene. Samtidig har velferden \u00ddkt. Dette var noe Ap og de r\u00dddgr\u00ddnne mente var en umulig kombinasjon for tre \u015ar siden.\n\nFaktum er at selv om det har blitt skattelettelser, og lommeboka til folk flest har blitt litt tykkere, har ogs\u015a helsek\u00ddene g\u015att ned med 80 000 mennesker. I tillegg har det aldri f\u00ddr v\u015brt bevilget mer til vei og jernbane, helses\u00ddstre, studentboliger, etter- og videreutdanning av l\u015brere og mange flere viktige tiltak som s\u00ddrger for en enklere hverdag for folk flest.\n\nJeg \u00ddnsker, og har tro p\u015a at denne regjeringen f\u015ar leve videre i 2017. N\u015ar jeg ser Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes b\u015ade \u00ddnsket og troen p\u015a at det blir en ny regjeringsperiode for H-FrP-regjeringen. En ting er i alle fall sikkert sikkert: Med h\u00ddye skatter bygges ikke landet, p\u015a sikt rives det ned.\n\n# Du tar feil, Mani.\n\n \n\nI Dagbladet 7. oktober skriver Mani Hussaini, leder i AUF, at regjeringens budsjett er et \"generasjonsran\". Et kreativt ord - det skal han ha. Et ord jeg selv kunne brukt etter alt for mange \u015ar med tynne budsjetter med null satsning fra de endel\u00ddse Arbeidepartiregjeringene opp gjennom \u015arene.\n\nDet finnes s\u015a absolutt en fremtid for denne regjeringen. I statsbudsjettet for 2017 vises det at regjeringen evner \u015a prioritere i en tid med store omstillinger, i motsetning til Manis parti som s\u015a alt for lenge har latt forfallet v\u015bre givende. Statsbudsjettet 2017 er et budsjett for et tryggere samfunn, med \u00ddkte bevilgninger til politi og forsvar, styrket velferd og \u00ddkt sysselsetting. Dette er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Fremskrittspartiet styrker velferden og trygger Norge for fremtiden. For at barn skal l\u015bre mer p\u015a skolen. For de som trenger helsehjelp. For rusavhengige, og barn som vokser opp i fattige familier.\n\nMani og AUF m\u015a gjerne v\u015bre skuffet og lei seg. Det er forst\u015aelig. De ser endelig et budsjett som tar problemene i landet p\u015a alvor, og de begynner kanskje \u015a innse at denne regjeringen f\u015ar fornyet tillit i 2017. Og bra er det, for dette er bare starten p\u015a prioritert satsning, noe vi som nasjon trenger.\n\nFor de unge i Norge er dette budsjettet en gavepakke. Regjeringen foresl\u015ar en rekke tiltak for \u015a bedre studenter og ungdoms hverdag. Studiest\u00ddtten \u00ddkes til 11 m\u015aneder, det vil si 2600 kroner mer i \u015aret. Det bygges 2200 nye studentboliger som sikrer v\u015are studenter en rimelig plass \u015a bo. Frikortgrensen \u00ddkes enda en gang, slik at det faktisk l\u00ddnner seg \u015a jobbe og man f\u015ar mer ut av sine egne penger.\n\nDet satses p\u015a tidlig innsats i skolen, slik at man f\u015ar forebygget frafall og at man f\u015ar fanget opp de som sliter faglig p\u015a skolen. Vi vet at omkring en femtedel av alle norske elever g\u015ar ut av skolen uten \u015a kunne lese og skrive skikkelig. I tillegg f\u015ar de med psykiske lidelser mer hjelp. Og Mani er, sikkert som vanlig, ogs\u015a her frustrert og skuffet over at regjeringen ikke \u00ddker bevilgningene. Derfor vil jeg be han rette fokus mot de kommunene hvor hans eget Arbeiderparti styrer, og hvordan hans egne kommunepolitikere prioriterer skolehelsetjenesten. Ta Norges tredje st\u00ddrste by, Trondheim, som eksempel.\n\nFremskrittspartiet foreslo der, \u015a bruke 8,3 millioner kroner mer til \u015a styrke skolehelsetjenesten i kommunen. Der valgte Arbeiderpartiet og stemme ned forslaget. Samtidig har Trondheim kommune f\u015att 22,6 millioner i frie midler fra regjeringen til \u015a styrke skolehelsetjenesten, men Arbeiderpartiet brukte knapt halvparten av disse midlene p\u015a dette form\u015alet. Dette til tross for at r\u015admannens rapport viser at man trenger betydelig flere helses\u00ddstre enn i dag. Generasjonsran foreg\u015ar s\u015a absolutt, men det er Arbeiderpartiet som er den skyldige.\n\nMani skriver at det er s\u00ddrgelig \u015a lese om regjeringens klimasatsning. Jeg blir mer s\u00ddrgelig over Manis argumentasjon. For FrP er det smertelig \u015a \u00ddke avgifter p\u015a bruk av bil, men gledelig \u015a samtidig minke prisen p\u015a de aller fleste bomstasjoner i landet. Fremskrittspartiet \u00ddnsker ikke \u015a straffe vanlige folk og familier som sliter med \u015a f\u015a hverdagen til \u015a g\u015a opp med henting p\u015a skole, barnehage og fritidsaktiviteter.\n\nAUF og Mani m\u015a skj\u00ddnne at Norge ikke bare ser ut som Oslogryta, og at den politikken de legger opp til straffer kun de svakeste og sm\u015abarnsfamilier. De fleste andre steder i landet v\u015art har man ikke andre alternativer enn bil. Dette er grupper som man til vanlig skulle tro Arbeiderpartiet jobber for, og ikke mot.\n\nJeg hadde h\u015apet at Mani faktisk kunne sett de reelle utfordringene landet v\u015art st\u015ar over, og ikke bare ropte h\u00ddyest n\u015ar hans synseforslag ikke f\u015ar gjennomslag. Statsbudsjettet 2017 viser en handlekraftig regjering som bedrer hverdagen for folk flest.\n\n# Svenskarna gillar Senterpartiet\n\n23.09.2016 | 09:39 kommentarer Kommentarer 4 kommentarer \n \n\nI g\u015ar ble det kjent at Senterpartiets programkomit\u0165 g\u015ar inn for \u015a heve aldersgrensen p\u015a snus og r\u00ddyk fra 18 til 20 \u015ar. Dette f\u00ddyer seg inn i en rekke formyndende Sp-forslag, som forbud mot pappvin og tilbud p\u015a sjokolade. 18 \u015ar er som kjent Norges myndighetsalder. Det er da du er ansvarlig for dine egne valg, har mulighet for \u015a stemme, kj\u00ddpe alkohol og ta lappen for \u015a kj\u00ddre bil. Du er ogs\u015a valgbar, slik at du kan sitte i kommunestyret eller p\u015a Stortinget og bestemme over andre mennesker. Du kan ogs\u015a delta i krig for landet. Likevel mener Senterpartiet at en 18 \u015ar gammel person ikke er voksen nok til \u015a ta en avgj\u00ddrelse om han eller hun \u00ddnsker \u015a snuse eller r\u00ddyke.\n\nSelv har jeg aldri snust eller r\u00ddyket, og anbefaler egentlig ingen andre \u015a gj\u00ddre det heller. Likevel respekterer jeg de som velger \u015a gj\u00ddre dette. Det er din kropp; derfor skal du selv kunne velge hva du putter i den. Det er selvsagt ingen som tror det er sunt \u015a snuse eller r\u00ddyke. Det er ingen 18-\u015aring som starter \u015a r\u00ddyke uten \u015a vite at det inneb\u015brer en betydelig helserisiko. Da er det heller ikke rart at ungdom slutter i hopetall og bruker mindre tobakk enn noen gang tidligere. \n\n \n\nSenterpartiet har en d\u015arlig l\u00ddsning p\u015a et problem som blir mindre og mindre. R\u00ddyking har en nedadg\u015aende trend i alle aldersgrupper, og de yngste ligger helt i bunn. Overgang til snus har v\u015brt mye av \u015arsaken til at ungdom har sluttet \u015a r\u00ddyke. For mange er snus et bedre alternativ b\u015ade av praktiske og helsemessige grunner. Likevel synker n\u015a ogs\u015a snusbruken blant ungdom etter toppniv\u015aet i 2013.\n\n\n\nMens den tobakksfrie majoriteten blir st\u00ddrre og st\u00ddrre, vil Senterpartiet gj\u00ddre 18-\u015aringers behov for tobakk til svenskenes fortjeneste. I tillegg til 8 millioner \"harryturer\" over grensen blir det omsatt ca. 950 millioner smuglersigaretter i Norge, noe som utgj\u00ddr om lag 1,6 milliarder kroner i avgiftsunndragelser. Dette er ikke en utvikling man b\u00ddr bidra til, men motvirke. Totalt blir det faktisk handlet for cirka 14 milliarder i \u015aret hos p\u015a grensen til s\u00ddta bror, i typiske varer som snus, r\u00ddyk og kj\u00ddtt.\n\nDet virker noe ironisk at proteksjonistene i Senterpartiet st\u015ar fremst i nettopp det \u015a flytte handelen ut av Norge. Hvis jeg var svensk, ville jeg nok heiet p\u015a Senterpartiet i Norge. Det hadde rett og slett l\u00ddnnet seg.\n\n# Hva mener du egentlig, Mani?\n\n\n\nAUF-leder, Mani Hussaini, annonserte p\u015a AUFs sommerleir deres fremste kampsak frem mot valget -\u00a0nemlig \u00ddkte skatter for de aller, aller rikeste. Men hvem er egentlig disse \u0119aller rikeste\u013d? Er det sm\u015a og mellomstore bedrifter, barnefamilier eller er det etterlatte? Hva mener du egentlig, Mani?\u00a0\n\nAUF g\u015ar inn i valgkampen med sikte p\u015a \u015a \u00ddke formuesskatten for de aller rikeste. Det Mani ikke forst\u015ar er at de som driver bedrifter i Norge ikke er de aller rikeste. De som driver bedrifter i Norge er folk flest, alts\u015a helt vanlige skattebetalere. Folk som jobber beinhardt for \u015a lykkes og skaper verdier til det norske samfunnet. N\u015ar skattetrykket \u00ddker betyr ikke det at de bare kan gi mindre l\u00ddnn, slik AUF hevder. Det betyr at de har mindre penger til \u015a utvikle bedriften og skape enda flere arbeidsplasser.\u00a0For noen betyr det ogs\u015a at de m\u015a flytte bedriften til utlandet for \u015a f\u015a \u00ddkonomien til \u015a g\u015a rundt. Med \u00ddkende behov for nye arbeidsplasser m\u015a skattene betraktelig ned - ikke opp slik AUF og Mani Hussaini \u00ddnsker. Bare slik kan vi sikre at bedriftene f\u015ar styrket sin \u00ddkonomi slik at de kan skape disse arbeidsplassene som landet v\u015art trenger.\n\nAUF vil ogs\u015a gjeninnf\u00ddre arveavgiften, ogs\u015a kjent som d\u00dddsskatten. Arveavgiften er en usosial avgift som gj\u00ddr hverdagen ekstra tung i en periode i livet som allerede er preget av sorg. \u014dystein var bare 19 \u015ar da han mistet sin mor. Han m\u015atte betale 450\u00a0000 i arveavgift for \u015a kunne beholde sitt barndomshjem. \u014dystein hadde ikke annet valg enn \u015a bruke sin mors livsforsikring til \u015a betale arveavgiften. Dette var penger som egentlig skulle sikre \u014dysteins fremtid.\u00a0 Mener du, Mani, at \u014dystein er blant de aller rikeste?\n\nFremskrittspartiets Ungdom har alltid kjempet for lavere skatter, avgifter og offentlig inngrep. V\u015art m\u015al -\u00a0i motsetning til AUF -\u00a0er at lommeboka til folk flest skal bli tykkere etter at hele regnestykket er gjort opp, ikke tynnere. Det totale skatte- og avgiftsniv\u015aet skal ned, ikke opp. Jeg er derfor ufattelig stolt av at FrP i regjeringen gjennomf\u00ddrer nettopp dette, ved \u015a senke skatte- og avgiftstrykket med 18,5\u00a0milliarder kroner. For \u015a si det slik: Det betyr noe for din lommebok om det er Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet som styrer landet.\n\n# Sytepolitisk Venstreparti\n\n\n\nP\u015a torsdagens Dagsnytt 18 kunne vi se Venstre-leder Trine Skei Grande og FrP-leder Siv Jensen diskutere sine erfaringer fra British Columbia i Canada. De to partilederne hadde v\u015brt p\u015a studietur for \u015a se p\u015a en modell for gr\u00ddnt skatteskifte, der avgifter for forurensing settes opp samtidig som det generelle skattetrykket g\u015ar ned. En modell som etter min mening sl\u015ar mer rettferdig ut for folk flest n\u015ar vi f\u00ddrst skal se p\u015a mulighetene for et gr\u00ddnt skatteskifte i Norge.\n\nMed i debatten var SVs partisekret\u015br Kari Elisabeth Kaski, som selvf\u00ddlgelig var p\u015a plass for \u015a lage d\u015arlig stemning. P\u015a sp\u00ddrsm\u015alet om hva SV mener om modellen svarer Kaski: *\u0119Dette b\u015brer litt preg av at man er p\u015a jakt etter \u015a finne frem til en enighet mellom Venstre og FrP p\u015a et felt der man har v\u015brt veldig uenig. Derfor ser man p\u015a en modell som jeg vanskelig ser kan overf\u00ddres til Norge.\u013d*\n\nJeg tok meg friheten til \u015a sl\u015a opp hva SV sier om dette i sitt program: *\u0119Vi vil arbeide for gr\u00ddnn skatteveksling, der milj\u00ddavgifter \u00ddkes samtidig som \u00ddvrige skatter reduseres, spesielt for lavinntektsgrupper.\u013d*\n\nKaski taler sitt eget parti midt imot og viser SV nok en gang fra sin verste side, som et rent syteparti uten m\u015al og mening i uttalelsene sine. For selv om modellen Jensen og Skei Grande sikter til er i tr\u015ad med deres eget partiprogram, klarer ikke SV \u015a svelge det n\u015ar FrP er med p\u015a notene. Det er trist for debatten.\n\nDet eneste som er sikkert med SV er at skattene blir h\u00ddyere dersom de kommer i regjering. SV er s\u015a glad i \u015a bruke pisk i skattepolitikken at man skulle tro de fant en glede i det \u015a s\u00ddrge for en tynnere lommebok hos folk flest. Kaski sitt avkall p\u015a egen programfestet politikk er nok et bevis p\u015a dette. Dersom SV skal ha noen troverdighet n\u015ar vi g\u015ar inn i valg\u015aret 2017, b\u00ddr de ta et valg om de skal begynne \u015a fremme sin egen politikk, eller kun fortsette \u015a syte over andres.\n\n# Avtalen \"alle\" er forn\u00ddyd med\n\n15.06.2016 | 12:47 kommentarer Kommentarer Ingen kommentarer \n\n\n\nEt kompromiss er vanligvis en avtale der alle parter ender opp som litt misforn\u00ddyde. Etter forhandlingene til Oslopakke 3 fremstiller likevel alle parter seg som vinnere. N\u015ar man n\u015a har f\u015att p\u015a plass ny E18 med sykkeekspressvei og busstras\u0165, ny sentrumstunnel for T-banen og flere etterlengtende tunneler for biltrafikk, har alle noe \u015a skryte av.\n\nDet er ikke vanskelig \u015a fremstille noe som en seier n\u015ar man bruker offentlige penger p\u015a \u015a kj\u00ddpe seg goder. Det er selvf\u00ddlgelig ikke en eneste Osloborger som ikke \u00ddnsker seg mindre k\u00dd p\u015a veiene, bedre sykkelveier og flere holdeplasser p\u015a T-banen. Men alt kommer til en pris, og ogs\u015a denne gangen er det bilistene som m\u015a ta regningen. Bilistene, som allerede betaler mye mer i avgifter enn det de f\u015ar tilbake, skal bidra med mesteparten av de 50 milliarder kronene til pakken, hvor 27 prosent skal brukes p\u015a vei i Akershus og kun 7 prosent skal brukes p\u015a vei i Oslo. Det er med andre ord ikke n\u00dddvendigvis en sammenheng mellom den som betaler, og den som f\u015ar nytte av tiltakene.\n\nByr\u015adet som ga deg eiendomsskatt i Oslo innf\u00ddrer n\u015a enda et \"popul\u015brt\" tiltak; rushtidsavgift. Det skal n\u015a koste 53 kroner \u015a kj\u00ddre gjennom bommen i rushtiden. Som om det ikke var dyrt nok \u015a kj\u00ddre bil allerede inn og ut av hovedstaden. Og for dieselbilene, som SV anbefalte oss \u015a kj\u00ddpe for ti \u015ar siden, vil det koste hele 58 kroner. Det skal settes opp to nye bompengesnitt p\u015a Oslo \u00ddst, og n\u015a snakker byr\u015adet i tillegg om bomsnitt innenfor den eksisterende bomringen. I tillegg innf\u00ddrer byr\u015adet - med MDG i spissen - bompenger for elbiler og dyrere kollektiv-priser. Dette blir ikke annet enn en dyrere hverdag for folk flest.\n\nDet begynner \u015a lukte asfalt dypt inne i Milj\u00ddpartiet. Partiet som gikk til valg p\u015a \u015a ikke bygge en eneste meter vei m\u015a belage seg p\u015a at det blir bygget b\u015ade R\u00ddatunnel, Manglerudtunnel, lokk over E6 p\u015a Furuset og E18 fra Lysaker til Asker. Og bra er det. Man kan velge \u015a stille sp\u00ddrsm\u015altegn ved byr\u015adets evne til \u015a f\u00ddlge opp egne l\u00ddfter, men jeg velger heller \u015a glede meg over at de ikke gj\u00ddr det. I tillegg til de 1,5 km byr\u015adet anerkjenner, skal E18 ogs\u015a bygges ut videre. \u0147 tro noe annet er kun naivt. Likevel er det s\u00ddrgelig at det ikke er enighet om \u015a bygge ut hele vestkorridoren i samme strekk, noe som ville v\u015brt betydelig kostnadsbesparende.\n\nS\u015a da sitter man her og lurer p\u015a om MDG skal gj\u00ddr ord til handling, og f\u00ddlge sine egne valgl\u00ddfter. Milj\u00ddpartiet sa klart og tydelig f\u00ddr valget at de ville felle ethvert byr\u015ad som ville bygge ut E18. Jeg holder gjerne d\u00ddra mens de g\u015ar.\n\n\n\n# Ikke glem forbrukermakten\\!\n\n\n\nNoen har kanskje opp gjennom \u015arene lurt p\u015a hvorfor Fremskrittspartiet har et r\u00dddt eple som med en F i seg som logo. F-en er jo ganske \u015apenbar, men resten av logoen er kanskje litt ukjent for noen. Svaret baserer seg p\u015a hele grunntanken i Fremskrittsbevegelsen, nemlig det \u015a se enkeltmennesket i samfunnet og hvor betydningsfulle vi enkeltmennesker er. Eplet er en typisk handelsvare og symboliserer den\u00a0makten hver og en av oss har som forbrukere. Forbrukermakten kan endre et helt samfunn, hvis man evner \u015a bryte ut av gamle vanem\u00ddnstre.\n\nDet er ingen tvil om at det er hard konkurranse p\u015a dagligvaremarkedet i Norge. Tine samvirkeselskap har den st\u00ddrste markedsandelen p\u015a meieriprodukter, Gilde har den st\u00ddrste markedsandelen p\u015a kj\u00ddttprodukter, Coca Cola er st\u00ddrst i brusmarkedet mens NorgesGruppen har den st\u00ddrste markedsandelen i, ja, stort sett alt annet med sine 41,2 prosent markedsandel. Disse store produsentene\u00a0og grossistene bestemmer stort sett hva vi vanlige forbrukere f\u015ar i oss, s\u015a sant vi ikke selv tar et aktivt valg om \u015a handle andre produkter. Rema 1000 og Reitan-gruppen er den eneste reelle dagligvare-konkurrenten mot \"de aller st\u00ddrste\". Det betyr at n\u015ar du handler p\u015a Rema 1000 er du med p\u015a \u015a holde prisene i Norge nede, fordi konkurransen opprettholdes. Tror du Kiwi ville v\u015brt like billig i dag, hvis ikke det hadde v\u015brt for at vi har Rema 1000 som en stor billigkjede-konkurrent? Neppe. Det er verdt \u015a tenke p\u015a.\n\n\n\nMen fortsatt har et f\u015a knippe mennesker stor makt over mat-markedet i Norge.\n\nFor \u015a ta et eksempel. Har du tenkt over at n\u015ar du g\u015ar inn i en Kiwi-butikk for \u015a kj\u00ddpe kaffe, s\u015a er det samme produsent bak kaffemerkene Ali og Evergood? De markedsf\u00ddres forskjellig, men har n\u00ddyaktig samme eier. Joh. Johannson er navnet. Denne familien eier ogs\u015a store deler av NorgesGruppen, som da ogs\u015a eier Kiwi. Og Meny, Joker og Spar. Alle \"Trumf-butikkene\". I alle disse butikkene finner du Ali og Evergood, men ikke Kjeldsberg kaffe slik som du finner p\u015a Rema 1000. Hvorfor er det slik? Jo, fordi NorgesGruppens butikker naturligvis velger de produktene de selv produserer til \u015a ligge i hyllene sine. S\u015a hvis du vil ha et reelt alternativ n\u015ar du handler ulike varer, er det viktig \u015a tenke litt over hvilken butikk man handler i fra gang til gang, og hvilket merke man velger. Og du tror kanskje First Price er et eget merke? Nei, det er det ikke. Det er billigmerket til NorgesGruppen. Det samme er merket Eldorado.\n\nFor \u00ddvrig eier Tine store deler av b\u015ade Fjordland, Diplom-Is og Sunniva Juice. Her er det ogs\u015a verdt \u015a tenke over hvilke alternativ man har, for eksempel Hennig Olsen Is.\n\n**Hvem er s\u015a konkurrentene?**\n\nI meieri-bransjen finner vi som regel konkurrentene side om side. Tine Meierier pr\u00ddver \u015a vinne forbrukerens gunst om melk ved siden av konkurrenten Q-meieriene. Febrilsk pr\u00ddver Synn\u00ddve Finden det samme om spesielt ost og yoghurt. N\u015ar jeg skal handle ost handler jeg alltid Synn\u00ddve Findens ost, f\u00ddrst fordi jeg ville ta et aktivt valg, men s\u015a fordi jeg fant ut at jeg rett og slett likte den bedre enn Tines Norvegia-gulost. Samboeren min foretrekker Tines Jarlsberg-ost, mens jeg like godt kan spise Synn\u00ddve Findens Kongsg\u015ard-ost n\u015ar den smaken f\u00ddrst skal p\u015a bordet. Gulost er ikke gulost, har jeg h\u00ddrt. \u00a0\n\n\n\nOskar Sylte mineralvannfabrikk er en Molde-basert brusfabrikk som produserer litt annerledes brus enn hva man ellers kanskje er vandt med. Brus med p\u015bre-, ananas- og bringeb\u015brsmak er ikke akkurat hva man kanskje er mest vandt til, men smakene er noe av det bedre innen brus vi har \u015a by p\u015a i dette landet. Nylig kom det frem at Oskar Sylte sliter \u00ddkonomisk etter at en avtale med Ringnes gikk ut. Det betyr at hvis Oskar Sylte skal overleve ogs\u015a neste \u015ar m\u015a vi som forbrukere tenke over nettopp dette. Hvis du aldri har pr\u00ddvd Syltes brus b\u00ddr du i det minste pr\u00ddve en av smakene, s\u015brlig n\u015a n\u015ar solen stikker frem.\n\nEn forbruker skal selvsagt ikke velge produsent kun for \u015a opprettholde konkurransen. Det blir kunstig og er ingen god l\u00ddsning for\u00a0markedet. Men hvis alle forbrukere tenkte litt mer over hva vi faktisk kj\u00ddper, kan det ha en stor betydning for fremtidens dagligvaremarked. Vi forbrukere m\u015a v\u015bre bevisste. Hvis Q-meierienes melk er bedre eller like god som Tines melk, hvorfor ikke da velge Q? Og hvis Synn\u00ddve Findens gulost er like god eller bedre enn Tines Norvegia, ja hvorfor ikke da velge den? Og, hvis du vil ha noe annen brus p\u015a markedet enn Coca Cola og Pepsi for framtida, ja da m\u015a du ta et aktivt valg om hvilken brus du faktisk kj\u00ddper n\u015ar brusen f\u00ddrst kj\u00ddpes. V\u015br bevisst.\n\nHvem vet, kanskje du blir overrasket over mangfoldet av produkter, selv i lille Norge.\n\n## Bj\u00ddrn-Kristian Svendsrud\n\nFormann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e2870d-a7c5-4259-9e11-6c36028da7a1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hvordan-sparer-heltidsstudenten-103887b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:16:45Z", "text": "# Hvordan sparer heltidsstudenten?\n\nNina Selbo Torset\n\nPer Byhring\n\nOppdatert: 14.nov.2013 10:16\n\nPublisert: 14.nov.2013 07:44\n\n \nDenne uken forhandler regjeringen og de andre partiene om \u00f8kt studiest\u00f8tte i statsbudsjettet. Hvilke grep tar du som finansminister for ditt eget studentbudsjett?\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00c5 innf\u00f8re elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte har v\u00e6rt et viktig krav for studentorganisasjonene i flere \u00e5r, men regjeringen droppet saken i sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Til gjengjeld vil Solberg og co. gi studentene 345 kroner mer i m\u00e5neden.\n\nRegjeringen mener det skal v\u00e6re mulig \u00e5 studere p\u00e5 heltid uten behov for andre inntekter med 94.400 kroner utbetalt fordelt p\u00e5 ti m\u00e5neder. B\u00e5de Venstre og KrF har varslet omkamp i denne ukens budsjettforhandlinger.\n\n\u00c9n av tre studenter er sv\u00e6rt bekymret for sin \u00f8konomi. I skjemaet over kan du fortelle oss hvordan du prioriterer. Strekker studiest\u00f8tten til? Hva og hvordan sparer du m\u00e5nedlige utgifter?\n\n**Stiller studentene for h\u00f8ye krav? Eller er det regjeringen som ikke innser realiteten?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84efa520-256b-445d-bd02-1997006ba35e"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/nok-en-grunn-til-ikke-a-royke/62065697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:46Z", "text": "## Nok en grunn til ikke \u00e5 r\u00f8yke\n\nNattes\u00f8vnen blir fire ganger d\u00e5rligere, viser ny forskning.\n\n10\\. februar 2008 kl. 6.01\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n> \u00abR\u00f8yk er et stimulerende middel, og vil dermed forstyrre nattes\u00f8vnen.\u00bb\n\nR\u00f8yking virker negativt inn p\u00e5 s\u00f8vnkvaliteten, konkluderer forskere ved Hopkins Medisinske Universitet i Baltimore i en ny studie. 80 personer ble testet i studien, og det viste seg at r\u00f8ykere hadde mindre dyp s\u00f8vn enn ikke-r\u00f8ykere. Hele 22,5 prosent av r\u00f8ykerne slet med d\u00e5rlig nattes\u00f8vn, mens bare fem prosent av ikke-r\u00f8ykerne slet med det samme.\n\n\\- R\u00f8yk er et stimulerende middel, og vil dermed forstyrre nattes\u00f8vnen, sier s\u00f8vnekspert og professor Bj\u00f8rn Bjorvatn ved Universitet i Bergen og senterleder ved Nasjonalt kompetansesenter for s\u00f8vnsykdommer til DinSide Helse.\n\n**- Unng\u00e5 kveldsr\u00f8yken** \n\\- Dette gjelder naturlig nok spesielt hvis man r\u00f8yker sent om kvelden. Alle stimulerende midler som koffein og lignende vil gj\u00f8re s\u00f8vnen lettere, og gj\u00f8re innsovningen vanskelig, sier han, og legger til.\n\n\\- Jeg anbefaler alle pasienter \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, og iallfall ikke r\u00f8yke sent om kvelden og natten.\n\nIf\u00f8lge forskerne bak studien er de fleste problemene knyttet til innsovningsfasen, men ogs\u00e5 natten preges av d\u00e5rlig s\u00f8vn som f\u00f8lge av nikotinabstinens.\n\n\\- Det er kjent at r\u00f8ykere har vanskelig for \u00e5 sovne p\u00e5 grunn av nikotinets stimulerende effekt, men n\u00e5 ser vi at det ogs\u00e5 kan virke s\u00f8vnforstyrrende gjennom natten, sier studieleder Dr. Naresh M. Punjabi ved Hopkins Medisinske Universitet i Baltimore.\n\n\n\n**Kvinner sliter mest** \nMargaret S. Ramberg er leder av Foreningen for S\u00f8vnsykdommer. Hun er ikke overrasket over studien, men synes det er bra at r\u00f8ykens innvirkning p\u00e5 s\u00f8vnen n\u00e5 endelig blir dokumentert.\n\n\\- Det h\u00f8res naturlig ut at nikotin som er et sentralstimulerende middel gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 falle til ro og sovne. Vi vet jo at dersom man har drukket alkohol blir s\u00f8vnkvaliteten d\u00e5rligere, s\u00e5 det synes \u00e5 v\u00e6re et fellestrekk ved slike stimuli, sier hun.\n\nIf\u00f8lge Nasjonalt kompetansesenter for s\u00f8vnsykdommer lider om lag 10 til 15 prosent av befolkningen av alvorlige og langvarige s\u00f8vnproblemer. Det er stor variasjon i hyppigheten, avhengig av alder og kj\u00f8nn. Jo eldre man blir, desto mer klager man over d\u00e5rlig s\u00f8vn. Det er ogs\u00e5 langt flere kvinner enn menn som sliter med s\u00f8vnproblemer.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8f84e42-0b37-4506-98f9-eac7ef9737d6"} +{"url": "http://www.ledernytt.no/lederkurs.388642.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:16Z", "text": " - \n\n**Kurs.\u00a0For \u00e5 lykkes som leder m\u00e5 en v\u00e6re (gjort) kompetent. Selv om det ikke er enighet om hva ledelse *er*, s\u00e5 er de fleste enige om at ledere trenger en praktisk verkt\u00f8ykasse for \u00e5 kunne fungere som leder.\u00a0**\n\n*Alle **LederNytt partnerkurs** tilbys i samarbeid med v\u00e5re eksklusive\u00a0kurspartnere. - V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 gi Ledere gode og effektfulle kurs\\! **Dette kurset har forn\u00f8ydhets garanti\\!\u00a0***\n\n***Ledelsesskolen*** er et helt nytt tiltak i \u00e5 gi **n\u00e5v\u00e6rende og kommende** ledere en mulighet til \u00e5 fylle opp sin personlige lederverkt\u00f8ykasse.\n\n**Gjennom 6 heldagssamlinger** vil vi ta for oss det som kan kalles for *en leders basiskompetanse*. Dette er 12 utvalgte temaer som b\u00e5de ettersp\u00f8rres og som selvsagt finnes i ulike fag- og ledelsesb\u00f8ker. Det finnes likevel ingen bok eller kursserie for den del som tar for seg disse 12 temaene p\u00e5 en helhetlig og sammenhengende m\u00e5te. *F\u00f8r n\u00e5.*\n\n***Ledelsesskolen*** ****** er et tilbud for ledere som er opptatt \u00e5 komme raskest mulig til kjernen i et tema, f\u00e5 vite hva forskningen tilsier, hva andre lederes erfaringer er, hva som er \u00abbest practice\u00bb og ikke minst f\u00e5 trent noe p\u00e5 temaet i praksis.\n\nH\u00e5pet er at denne kursserien vil kunne gj\u00f8re deltagerne mer bevisst, mer kompetent og dermed tryggere i m\u00f8te med de ulike utfordringene ledere st\u00e5r overfor hver eneste dag.\n\n**Hver heldagssamling vil gjennomf\u00f8res etter f\u00f8lgende mal:**\n\n - ***0830-0900*** *Fremm\u00f8te \u2013 frokost/kaffe*\n - ***0900-0930*** *Introduksjon til tema1 \u2013 forventninger \u2013 egne erfaringer*\n - ***0930-1015*** *Kjerneforedrag: hva, hvorfor og hvordan*\n - ***1015-1130*** *Trening(oppgaver/\u00f8velser/caser)*\n - ***1130-1215*** *\u00abRefleksjons-lunch\u00bb*\n - ***1215-1245*** *Introduksjon til tema2 \u2013 forventninger \u2013 egne erfaringer*\n - ***1245-1330*** *Kjerneforedrag: hva, hvorfor og hvordan*\n - ***Pause***\n - ***1345-1500*** *Trening*\n - ***1500-1530*** *Oppsummering \u2013 \u00abetterbruk\u00bb- forberedelse til neste samling(oppgaver)*\n\nLedelsesskolen strekker seg over en **periode p\u00e5 6 m\u00e5neder** med en heldagssamling hver m\u00e5ned i henhold til fastlagt tidsplan (se under). Der er ogs\u00e5 de to temaene for hver samling beskrevet.\n\n**Antall deltagere pr l\u00e6ringsgruppe: minimum 10 - maksimum 20**\n\nP\u00e5melding gjelder for hele Ledelsesskolen, og en kan ikke melde seg p\u00e5 enkeltsamlinger. Det er ogs\u00e5 en forutsetning at en er med p\u00e5 alle samlingene. Temaene bygger p\u00e5 hverandre og l\u00e6ringsprogresjonen vil gj\u00f8re det samme.\n\n**Frist for p\u00e5melding er: 10.november.\u00a0**Vi fyller opp etter prinsippet om f\u00f8rste mann/kvinne til m\u00f8lla.\n\n**Sted for gjennomf\u00f8ring er:** Felix konferansesenter\n\n**Pris: 24\u00a0000,- (eks mva)**\n\n**Forn\u00f8ydhetsgaranti:** dersom en ikke er forn\u00f8yd med det faglige innholdet, kan en trekke seg ut etter f\u00f8rste eller andre samling. En f\u00e5r da pengene tilbake fratrukket utgifter til lunsj/kaffe/h\u00e5ndb\u00f8ker.\n\n**P\u00e5melding:\u00a0**\u00a0send mail til\u00a0firstname.lastname@example.org\u00a0med **firmanavn,\u00a0navn p\u00e5 deltager, epost og mobil.\u00a0***(Bindene p\u00e5melding. Avbestillingsfrist er senest 3 uker f\u00f8r gjennomf\u00f8ring. En kan ogs\u00e5 sende en annen person fra virksomheten dersom den p\u00e5meldte er forhindret. Gjelder selvsagt for hele kurset.)*\n\n**PS:** Ledelsesskolen kan etter avtale kj\u00f8res internt for de virksomhetene som \u00f8nsker det.\n\n**I tillegg til h\u00e5ndb\u00f8kene vil deltakerne f\u00e5 tilgang til og trening p\u00e5 en rekke verkt\u00f8y/maler/prosedyrer. Samt tilgang til fordypende fagstoff i form av artikler/oppgaver/studier**.\n\n*Ledelsesskolen bygger p\u00e5 h\u00e5ndbokserien: \u00abEn leders basiskompetanse\u00bb og inneholder f\u00f8lgende temaer:*\n\n - Torsdag 8. desember: ***Hva er ledelse i praksis \u2013 fra begrep til grep*** og ***En leders selvforst\u00e5else***\n\n - Torsdag 12. januar:\u00a0***En leders kommunikasjonskompetanse*** og ***Lederen som veileder og samtalepartner***\n\n - Torsdag 16. februar:\u00a0***Lederen som konflikth\u00e5ndterer*** og ***Lederen som teamansvarlig***\n\n - Torsdag 16. mars: ***En leders organisasjonsforst\u00e5else*** og ***Lederen som arbeidsgiver***\n\n - Torsdag 20. april: ***Ny som leder- om f\u00f8rstegangsledelse og lederskifter*** og ***Lederen som rekrutteringsansvarlig***\n\n - 11.mai: ***Lederen som stressh\u00e5ndterer*** og ***Lederen som ansvarlig for leder- og ledelsesutvikling***\n\nFor n\u00e6rmere innhold i h\u00e5ndbokserien, se: www.lederbasiskompetanse.no\n\n**Kursholder**\n\nFrode Dale har 20 \u00e5rs erfaring som ledelsesr\u00e5dgiver med spesialisering innen f\u00f8rstegangsledelse og lederskifter. Han har bakgrunn fra Forsvaret (Krigsskole) og en Mastergrad i ledelse ifra BI. Han har siden 1998 v\u00e6rt daglig leder i nettverksfirmaet De Gode Hjelperne AS . Han er medforfatter av boken \u00ab*P\u00e5 randen av ledelse \u2013 en veiviser i f\u00f8rstegangsledelse*\u00bb (solgt over 17000 eksemplarer) og er forfatter av boken \u00ab*Lederskifter \u2013 om lederutvelgelse, innfasing av nye ledere og lederes f\u00f8rste 90 dager i ny jobb\u00bb*. Han har skrevet to masteroppgaver, samt en rekke artikler og rapporter om ny som leder, lederskifter og innfasing av nye ledere. Som konsulent har han s\u00e5 langt faset inn og st\u00f8ttet mer enn 50 mellom- og toppledere i deres ulike lederskifter, samt trent mange hundre ledere i \u00e5 h\u00e5ndtere s\u00e6rlig oppstartsfasen i et lederskifte. Han er aktiv i media og har skrevet mye om ledelse/ny som leder i blant annet Ledernytt. Han har kj\u00f8rt en rekke eksterne og interne lederutviklingsprogrammer og lederkurs b\u00e5de i det private og det offentlige. I tillegg har han i mange \u00e5r undervist p\u00e5 BI. Han er ideskaper bak og forfatter til hele h\u00e5ndbokserien \u00abEn leders basiskompetanse\u00bb.\n\n**Foto:** Frode Dale: / **Fotograf:\u00a0**Ingar N\u00e6ss - studiof2.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "163cb7ca-d80b-4cbe-bf39-e32e61e8af0a"} +{"url": "http://www.biltema.no/no/Fritid/Sport/Trening/Kettlebell-2000034111/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:53Z", "text": "# Kettlebell\n\nFor funksjonell trening. Helst\u00f8pt med gummioverflate, ogs\u00e5 p\u00e5 undersiden, for \u00e5 beskytte gulvet. Bredt h\u00e5ndtak med plass til begge hendene. \n \n**Slik velger du riktig st\u00f8rrelse:** \nTa en kettlebell i h\u00e5nden, og press den opp over hodet med en arm 3-5 ganger. Blir dette for tungt, skal du ha en lettere vekt.\n\n\u00a0\nFor at vi skal kunne utvikle v\u00e5r service og bli enda bedre, er det verdifullt for oss \u00e5 f\u00e5 synspunkter og forslag fra deg som kunde.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f71e08d9-cd06-4791-88e3-aa77fc850229"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A5peopera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:01Z", "text": "# S\u00e5peopera\n\nEn **s\u00e5peopera** er en TV-serie som sendes i episoder, sendt p\u00e5 TV. Det som gj\u00f8r s\u00e5peoperaer forskjellig fra andre dramaserier er at \u00abalt kan skje\u00bb. Plottene g\u00e5r over flere episoder, og kan f\u00f8re til at nye ting skjer. Kjente s\u00e5peopera er *Glamour*, *Dynastiet*, *Dallas* og *\u00d8stkantfolk*.\n\nS\u00e5peoperaen begynte som amerikanske radioshow i 1920-\u00e5rene, og ble utvidet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 TV i 1940-\u00e5rene. Navnet *s\u00e5peopera* kommer av at produksjonene opprinnelig var sponset og/eller hadde reklame for produkter som vaskemidler og s\u00e5pe fra Procter & Gamble, Colgate-Palmolive og Unilever. S\u00e5peoperaer ble vanligvis sendt p\u00e5 dagtid, og hjemmev\u00e6rende husm\u00f8dre var m\u00e5lgruppen.\n\nBritiske BBC kringkaster for tiden verdens lengstvarende radios\u00e5pe kalt *The Archers*. *The Archers* er sendt alle hverdager siden 1951, alts\u00e5 i 65 \u00e5r i 2016, og dramaet har fortsatt 25% lytterandel til sine daglige episoder.\n\nDen amerikanske TV-serien *Soap* som ble vist p\u00e5 ABC i beste sendetid fra 1977 til 1981 var en parodi p\u00e5 de opprinnelige s\u00e5peoperaene og navnet er en veletablert kortform av det engelske \u00absoap opera\u00bb.\n\n## Plott og hendelsesforl\u00f8p\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste s\u00e5peoperaer f\u00f8lger livet til en gruppe figurer som bor eller jobber et spesielt sted. Hendelsesforl\u00f8pet f\u00f8lger gjerne dagliglivet til disse figurene, som virker som den vanlige mannen i gata, bortsett fra det faktumet at s\u00e5peoperafigurer gjerne er penere, rikere og mer vellykkede enn den typiske personen som ser p\u00e5 TV-programmet. S\u00e5peoperaer tar vanlige, hverdagslige liv og ekspanderer dem til en grad der de fortsatt er fortrolige, men mer dramatiske.\n\nRomanser, hemmelige forhold, utenomekteskapelige aff\u00e6rer og ekte kj\u00e6rlighet har v\u00e6rt basismateriale for de fleste s\u00e5peoperaer. De s\u00e5peoperafigurene folk flest husker har vanligvis v\u00e6rt involvert i en stor romanse, lik den man ser i s\u00e5kalt \u00abkiosklitteratur\u00bb. Utrolige tilfeldigheter blir brukt til \u00e5 utheve dramaet i de fleste s\u00e5peoperaer. For eksempel, hvis en ung dame hadde et hemmelig seksuelt forhold med sin videreg\u00e5endekj\u00e6reste, er det garantert at dette forholdet vil f\u00f8re til komplikasjoner i hennes senere liv... Vanligvis i det tidspunktet der det gj\u00f8r mest skade (for eksempel p\u00e5 bryllupsdagen hennes). Tidligere ukjente (og ofte ondskapsfulle) tvillinger opptrer ofte, og uforutsigbare hendelser \u00f8delegger bryllup og begravelser. Hvis man ikke *ser* at en person d\u00f8r med egne \u00f8yne, vil denne personen vanligvis komme tilbake, og dette kan ogs\u00e5 hende selv om man faktisk ser at personen d\u00f8r.\n\nEt typisk trekk ved intrigen til de fleste s\u00e5peoperaer er at de veksler mellom mange forskjellige hovedpersoner. En episode eller en del av en episode kan f.eks. fortelle om noe en ung kvinne opplever. S\u00e5 endres fokus til et av hennes familiemedlemmer, naboer, arbeidskolleger osv. Seinere kan s\u00e5 serien vende tilbake til den f\u00f8rste personen. Dette gj\u00f8r det mulig for produsentene \u00e5 introdusere mange forskjellige slags milj\u00f8er, historier og personer, \u00e5 bringe inn nye hovedpersoner i serien og skifte ut gamle. (Dermed blir det ogs\u00e5 lettere \u00e5 si opp eller skifte ut skuespillere.)\n\nDenne formen for intrige er blitt kopiert i sv\u00e6rt mange ulike former for serier, ogs\u00e5 ut over de opprinnelige romantiske og utenom radio og fjernsyn. Den er f.eks. typisk for de norske serieb\u00f8kene som ble utviklet av Bladkompaniet \u2013 se f.eks. Willy Ustads Fire s\u00f8sken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a899914-0aea-41b1-876a-9bd0d192a1fc"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2010/09/borteblogging.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:32Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n \n\n## tirsdag 14. september 2010\n\n### Borteblogging\n\n***N\u00e5r jeg drar p\u00e5 bes\u00f8k til noen, s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 ta med fotoapparatet mitt, for kanskje dukker det opp noe jeg kan blogge om??\\!\\!*** \n \n***Og da vi ble invitert p\u00e5 kyllingsuppe hos gode venner sist l\u00f8rdag, s\u00e5 regnet jeg med at der ville det bli litt av hvert \u00e5 knipse bilder av.*** \n \n***Og jada, mine antagelser stemte.*** \n \n***\"\u00c5h, det kommer vel p\u00e5 bloggen din, det\", sa vertinnen da jeg dro mitt lille kamera opp av sekken.*** \n \n***\u00a0Stemmer det, Hedvig. Her kommer det:*** \n \n\n\n \n\n***Ved inngangen ble vi m\u00f8tt\u00a0av dette delikate bordet.***\n\n \n******\n\n \n***Ser dere de s\u00f8te blomsterhanskene vertinnen bruker n\u00e5r hun graver i blomsterbedet?***\n\n \n***Herren i huset\u00a0finner ofte alternative men absolutt gode l\u00f8sninger p\u00e5 livets hverdagsoppgaver.***\n\n \n******\n\n \n***Denne benken er effektiv som gatenummer-holder, og et hyggelig blikkfang ved inngangen. En spennende detalj.***\n\n \n******\n\n \n***Blomsterbedet er nydelig i formen........***\n\n \n******\n\n \n***.......og disse rosene gir meg nesten vann i munnen. For en utrolig farge\\!\\!***\n\n \n***S\u00e5 klarte vi \u00e5 rive oss l\u00f8s etterhvert, og kom oss inn for \u00e5 se p\u00e5 det nyoppussede huset. ***\n\n \n***Der inne kunne vi se nye, hvite vinduer i hele huset. Deilige brede og\u00a0glatte vinduskarmer. Nypusset/nylakkert trapp, helt nytt kj\u00f8kken og vaskerom.***\n\n \n***Det nye kj\u00f8kkenet hadde dampovn. Spennende\\!***\n\n \n***Denne hyllen p\u00e5 vaskerommet er vel den ultimate betydningen av ordet RYDDIG:***\n\n \n******\n\n \n\n***Til slutt vil jeg vise den kjekke skj\u00e6refj\u00f8len v\u00e5re venner hadde p\u00e5 benken. Den er jo lekker i seg selv, og har plast\"skiver\" i farger som kan byttes ut alt etter hva du skal skj\u00e6re opp p\u00e5 fj\u00f8len. ***\n\n \n******\n\n(Jeg tror den er kj\u00f8pt p\u00e5 Tilbords.)\n\n \n***Og kyllingsuppen vi fikk??***\n\n***\u00c5, den var\u00a0 deilig\\!\\!\\!***\n\n \n*(Jeg fikk oppskriften, s\u00e5 n\u00e5r jeg f\u00e5r pr\u00f8vd den selv blir det kanskje blogginnlegg av det ogs\u00e5?)*\n\n kl. 09:10 \n\n Etiketter: Hage \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBustenellik sa...\n\nHuff og huff. Jeg har blitt skikkelig skippertaksblogger. MANGE FLOTTE innlegg jeg hadde misset her. Du har alltid s\u00e5 inspirerende bilder :-) Og jammen var det inspirerende folk dere hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos ogs\u00e5\\! Syns det var s\u00e5 festlig med den benken med nummer p\u00e5 :D \nH\u00e5per alt st\u00e5r bra til tross for at Rosesommeren vel kanskje har blitt roseh\u00f8st? Her \u00f8ser det ned i dag, og vinden r\u00f8sker i hushj\u00f8rnet. Deilig \u00e5 v\u00e6re inne p\u00e5 en slik dag :-) \nKlem\n\n 14. september 2010 kl. 10:31 \n\n\n\n\n\nRomantikk-takk. sa...\n\nS\u00e5 nydelig det var der,masse lekkert. :)Klem.\n\n 14. september 2010 kl. 11:17 \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei. \n \nFlotte bilder. Likte den benken med husnr p\u00e5. Stilig p\u00e5funn. \n \nHar gaven kommen frem? Lurer ille p\u00e5 det jeg se... \n \nKlem Mona C\n\n 14. september 2010 kl. 12:07 \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmeskyen sa...\n\nDu er virkelig en ekte blogger du:) Nydelige bilder\\! \nOg takk for tips ang\u00e5ende rydding av rom. Pakke bort leker for utskiftning er ingen d\u00e5rlig id\u00e8:) \n \nKlem fra Hilde\n\n 14. september 2010 kl. 16:36 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\nFine bilder\\! \n \nNeida, her blir det \u00e5 bruke fornuften, det g\u00e5r mest i babyshopping fortiden, s\u00e5 pengene f\u00e5r bein \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, til annet enn plastikkbokser ;)\n\n 16. september 2010 kl. 17:31 \n\n Hei, velkommen til min verden\\! I bloggen min vil du finne innlegg om interi\u00f8r, mat, scrapbooking, hage og mange andre ting jeg synes er vakkert, interessant eller morsomt. H\u00e5per du vil trives her. Jeg har forresten en egen bok-blogg der jeg skriver om b\u00f8kene jeg har lest.\n\n***Hva s\u00f8ker jeg i vennskapet?*** \n***Nesten ingenting og likevel mer*** \n***enn jeg kan finne alene.*** \n \nStein Mehren \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5bf981-b6f6-41f4-8c93-4bc377d60ad8"} +{"url": "http://www.beijinghoteldesk.com/hotel/209216-intercontinental-beijing-beichen-beijing.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:06Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nPrisbel\u00f8nte Intercontinental Beijing Beichen ligger i direkte tilknytning til China National Convention Centre, en 10-minutters spasertur fra Olympic Park T-banestasjon. Hotellet ligger i utkanten av OL-skogsparken, og har et innend\u00f8rsbasseng. Hotellet tilbyr dessuten eksklusive og tilpassede 1-stop-tjenester, som m\u00f8telokaler, karaokerom og 75\" hjemmekino. \nHotellet ligger en 10-minutters spasertur fra det nasjonale OL-stadion og det nasjonale tennissenteret, en 25-minutters kj\u00f8retur fra Beijing Capital internasjonale lufthavn og en 15-minutters kj\u00f8retur fra Beijing sentrum. \nDe romslige og fullt utstyrte rommene p\u00e5 Beichen Intercontinental har sittehj\u00f8rne, kaffe- og tekoker, minibar, satellitt-TV og safe. De komfortable rommene har dessuten eksklusivt senget\u00f8y og putemeny. \nSom gjest kan du nyte massasjebehandlinger i V-SPA. Hotellet tilbyr ogs\u00e5 klesvask og klesrens. Du kan sp\u00f8rre om lokale attraksjoner i turistinformasjonen p\u00e5 hotellet. \nNoen av serveringstilbudene p\u00e5 hotellet er internasjonal mat i Caf\u00e9 O2 og god kinesisk mat i DI Chinese Restaurant. Italian Trattoria serverer italiensk mat.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nGjestene m\u00e5 vise fram et gyldig, offentlig utstedt ID-kort eller pass n\u00e5r de sjekker inn.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n\n\n \u00a0\n\nDette moderne rommet har flatskjerm-TV med kabelkanaler, DVD-spiller, kaffe- og tekoker og eget bad med dusj og badekar. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 45 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: CNY 780.00 ... CNY 1180.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nDobbeltrom Deluxe med utsikt over Vannkuben (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette moderne rommet gir spektakul\u00e6r utsikt over OL-parken i Beijing, og har flatskjerm-TV med kabelkanaler, DVD-spiller, kaffe- og tekoker og eget bad med dusj og badekar. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 43 m\u00b2 \n \u00a0\n\nDette moderne rommet har 2 enkeltsenger, flatskjerm-TV med kabelkanaler, DVD-spiller, kaffe- og tekoker og eget bad med dusj og badekar. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 43 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \n \u00a0\n\nDette moderne rommet gir spektakul\u00e6r utsikt over OL-parken i Beijing, og har 2 enkeltsenger, flatskjerm-TV med kabelkanaler, DVD-spiller, kaffe- og tekoker og eget bad med dusj og badekar. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 45 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \n\n \n \u00a0\n\nP\u00e5 disse rommene f\u00e5r du gratis tilgang til Club InterContinental med kostnadsfri frokost og kveldscocktailer. Rommene har flatskjerm-TV og DVD-spiller med lydanlegg fra Bose. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 45 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: CNY 990.00 ... CNY 1800.00; select dates below to get current rates.\n\n \nSuite Superior (Suite)\n\n \u00a0\n\nDenne suiten gir utsikt over OL-parken, og har romslig stue med stort skrivebord, king-size-seng med putemeny, LCD-TV med DVD-anlegg fra merkevarer og eget bad med dypt badekar og dusj. Du f\u00e5r gratis tilgang til Club InterContinental Lounge. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 65 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: CNY 1350.00 ... CNY 2200.00; select dates below to get current rates.\n\n \nDobbeltrom/Tomannsrom Deluxe med utsikt over Vannkuben (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet gir fantastisk utsikt over OL-parken, og har LCD-TV med lydanlegg, putemeny og romslig bad med badeprodukter fra kjente merkevarer. Du kan notere \u00f8nsket kombinasjon av senger i kommentarfeltet n\u00e5r du booker. \u00d8nsket kombinasjon av senger kan ikke garanteres, og tilbys med forbehold om ledig kapasitet ved ankomst. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, Hageutsikt, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 50 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Single bed(s) bed \n \nPris: CNY 857.60 ... CNY 1880.00; select dates below to get current rates.\n\n \nClub Premier (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet har king-size-seng med putemeny, LCD-TV med lydanlegg og romslig bad med badeprodukter fra kjente merkevarer. Som gjest f\u00e5r du Club InterContinental-fordeler som gratis frokost og kveldscocktailer. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 50 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: CNY 1260.00 ... CNY 2100.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDette rommet har king-size-seng med putemeny, LCD-TV med lydanlegg og romslig bad med badeprodukter fra kjente merkevarer. Som gjest f\u00e5r du Club InterContinental-fordeler som gratis frokost og kveldscocktailer. \n \n**Romfasiliteter:** Adgang til VIP-salong, Bad, Badekar, Badeprodukter, Betal-TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Laptop-safe, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Safe, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, Videospiller \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 45 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c850d950-f023-461b-8c5a-fe70e3ad3200"} +{"url": "http://www.klikk.no/pondus/article1580001.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:51Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nKine\\_B\n\nPublisert 18.11.12\n\nI en \u00e5rstid ment for \u00e5 ta livet av de svake, bruker mange nordmenn tid p\u00e5 vinteraktiviteter som ville f\u00e5tt Napoleon til \u00e5 hutre i graven. Heldigvis finnes det noen av oss som har funnet ut av hvorfor vintersport er bedre p\u00e5 TV. Her er fem eksempler p\u00e5 hvorfor: \n \n1 Langrenn \n\") (Kine B)\n\n \nLangrenn er en sport for spesielt interesserte. Det er som regel to typer mennesker som liker denne sporten: De som ble tvunget ut i 20 minus da de var sm\u00e5 og ser p\u00e5 det som nostalgi, og de du finner siklende langs fortauet med pulsklokke og svetteb\u00e5nd gjennom de tre andre \u00e5rstidene. For oss andre er det enklere \u00e5 innr\u00f8mme at langrenn faktisk er verre enn \u00e5 g\u00e5.** \n \n \n2 Sk\u00f8yter \n\") (Kine B)\n\nN\u00e5r bakken fryser og isen legger seg, er det logisk \u00e5 komme opp med l\u00f8sninger for \u00e5 holde seg p\u00e5 beina. Derfor har vi de som syns dette er en ypperlig anledning for \u00e5 feste knivskarpe metallblader p\u00e5 skoene og beine ut p\u00e5 glatta i full fart, i h\u00e5p om \u00e5 v\u00e6re den som overlever lengst. For de fleste av oss kan dette inneb\u00e6re beinbrudd, l\u00f8se tenner, hovne lepper og kanskje en ufrivillig spagat.** \n \n \n3 Snowboard.**\n\n\") (Kine B)\n\nOm man skulle velge ut den sporten som ser fetest ut p\u00e5 tv, ville snowboard kommet langt opp p\u00e5 lista. Ut\u00f8verne f\u00e5r det til \u00e5 se utrolig lett ut mens de kaster seg rundt i bakken med begge beina kneblet fast p\u00e5 samme brett. I virkeligheten kan utfordringer som \u00e5 svinge sette en demper p\u00e5 moroa.\n\n \n**4 Slal\u00e5m**\n\n\") (Kine B)\n\nSlal\u00e5m er litt som snowboard, bare at det g\u00e5r fortere og at du kan snuble i dine egne ski. I tillegg er det lett \u00e5 hoppe med slal\u00e5mski, litt for lett vil mange hevde, s\u00e6rlig n\u00e5r man tenker p\u00e5 hvor vanskelig det er \u00e5 lande. \n** \n5 Skihopping**\n\n\") (Kine B)\n\nSkihopping er heller ikke noe som faller oss alle naturlig. Selv om det sies at nordmenn er f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina, er denne leken et tydelig bevis p\u00e5 at mange av oss heller er f\u00f8dt med t\u00f8fler og kanskje en inngrodd negl. I en sport hvor verken h\u00f8ydeskrekk eller matglede er aktuelt vil de fleste av oss v\u00e6re mer komfortable p\u00e5 tribunen enn p\u00e5 arenaen. \n \n \n**Konklusjon** \nDerfor er disse aktivitetene best p\u00e5 TV. Man slipper \u00e5 slite seg ut, brekke ymse lemmer eller f\u00e5 sn\u00f8 steder du absolutt ikke vil ha dem. I tillegg kan intervjuer med vinteridrettsstjerner gj\u00f8re godt for selvtilliten.\n\n\") (Kine B)\n\n \nS\u00e5 len deg tilbake i godstolen, skift batteri til fjernkontrollen og bruk vinteren for alt den er verdt ved \u00e5 velte deg i selvmedlidenhet og kaker\\!\n\n\") (Kine B)\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Fordi vi vet at du trenger solide doser skaml\u00f8s humor, stuttvokste tyskere, damer med tresifret matchvekt, menn med tosifret IQ, tvilsomme sjekkel\u00f8p, enda mer tvilsomme hekkel\u00f8p, rock med utestemme, tung fotball-nerding, inspirert gla'vold og annen galskap fra b\u00e5de Frode \u00d8verli og de andre bidragsyternes feberhete hjerner, i din postkasse HVER BIDIGE M\u00c5NED\\!\n\n# En aggressiv bildeserie\\!\n\nTa mandagen ved kokosn\u00f8ttene\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "197dc7e1-9b6b-4203-ac90-d8084c705fba"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/C-SPAN", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:08Z", "text": "# C-SPAN\n\n**C-SPAN** (**Cable-Satellite Public Affairs Network**) er en amerikansk kringkastingsstasjon som er viet til kontinuerlig dekning av offentlige myndigheter og begivenheter.\n\nC-SPAN sender radio samt tre fjernsynskanaler:\n\n - *C-SPAN3* \u2013 direktesendinger fra offentlige begivenheter og historiske arkivsendinger\nAlle radio- og fjernsynssendingene sendes i tillegg gratis over Internett.\n\nStasjonens f\u00f8rste fjernsynssending fant sted 19. mars 1979 og dekket en tale av dav\u00e6rende representant Al Gore. Stasjonens andre fjernsynskanal, *C-SPAN2*, gikk p\u00e5 luften 2. juni 1986, og den tredje, *C-SPAN3*, 22. januar 2001. Stasjonens radiokanal, *C-SPAN Radio*, gikk p\u00e5 luften 9. oktober 1997.\n\n\nC-SPAN drives som en ideell organisasjon av selskapet National Cable Satellite Corporation, hvis styre hovedsakelig best\u00e5r av representanter fra de st\u00f8rste kabel-TV-selskapene. Kringkastingsstasjonen mottar ingen offentlig st\u00f8tte og selger ikke sponsoravtaler eller annonser, og finansieres i stedet av abonnementsavgifter som betales av kabel- og satellitt-TV-industrien.\n\n## Dekning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tillegg til direktesendinger fra sesjonene i Senatet og Representantenes hus, dekker C-SPAN en rekke offentlige h\u00f8ringer, pressekonferanser, viktige offentlige konferanser, bokdebatter, intervjuer, og iblant sesjoner i det canadiske eller britiske parlamentet, eller andre utenlandske myndigheter n\u00e5r det har interesse for amerikanske seere. Tilsvarende vil C-SPAN sende nyhetsreportasjer fra hele verden ved store internasjonale hendelser. Utenlandske sendinger dubbes til engelsk.\n\nC-SPAN har jevnlig anmodet om \u00e5 f\u00e5 sende direkte fra sesjonene i H\u00f8yesterett, men domstolen tillater ikke kameradekning. Stasjonen har imidlertid sendt lydopptak fra rettssalen ved viktige avgj\u00f8relser, og dekker iblant h\u00f8yesterettsdommeres private foredrag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83a0c1a3-a0ab-4dec-97dd-de3601458c23"} +{"url": "https://www.reiseguiden.no/charter/gran-canaria/fra-kristiansand", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:28Z", "text": "Kanari\u00f8yene Spania\n\nKanari\u00f8yene er en popul\u00e6r \u00f8ygruppe som tilh\u00f8rer Spania. \u00d8yene byr p\u00e5 et solsikkert klima, fantastiske strender og spennende aktiviteter. Mest kjent er \u00f8yene Gran Canaria og Tenerife, men alle 13 \u00f8yene har sin unike sjarm. Reis hit \u00e5ret rundt.\n\nPlaya de las Americas p\u00e5 solsikre Tenerife er sentrum for b\u00e5de strandliv og uteliv. G\u00e5 p\u00e5 shopping, spis p\u00e5 bra restauranter, slapp av p\u00e5 sandstranden eller bes\u00f8k Europas st\u00f8rste badeland, Siam Park. Hit kan du reise hele \u00e5ret. Solsikkert.\n\nPlaya del Ingles er det mest popul\u00e6re stedet p\u00e5 Gran Canaria. Hit b\u00f8r du som liker fart og spenning, mye fest og moro, samt fullpakka strender, reise. Sandstranden som er over fem kilometer lang byr p\u00e5 fine vandremuligheter. Reis hit hele \u00e5ret.\n\nLas Palmas Spania\n\nLas Palmas p\u00e5 Gran Canaria er en av Kanari\u00f8yenes st\u00f8rste steder. Byen byr bes\u00f8kere p\u00e5 bra shopping, uts\u00f8kte restauranter, og et hett uteliv i kombinasjon med sol og bad p\u00e5 den velkjente stranden Playa de Las Canteras. Reis hit hele \u00e5ret rundt.\n\nSan Agustin Spania\n\nEn klassiker p\u00e5 Gran Canaria med et stort antall stamgjester som kommer tilbake \u00e5r etter \u00e5r. Det er en stille og rolig by med en fin lavasandstrand og hotell som ligger i en skr\u00e5ning ned mot havet. Her har de ogs\u00e5 \u00f8yas flotteste strandpromenade.\n\nArguineguin \u2013 Patalavaca Spania\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df3366cd-54c6-44ad-9e2c-6e33a7e28c2b"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/ros-gry-espedal-9788205399938", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:57Z", "text": "| ------------- | ----------------------- |\n| Forfatter: | Gry Espedal |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 224 |\n| Illustrat\u00f8r: | Keeping, David |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205399938 |\n##### Omtale Ros\n \u00c5 v\u00e6re en anerkjennende leder eller coach handler om en holdning, et tenkesett og en tiln\u00e6rming som bringer det beste frem i andre, enten det er medarbeidere, kollegaer eller ledere. Det handler om \u00e5 gi tilbakemeldinger som skaper engasjement og lyst, og om \u00e5 jobbe med arbeidsmilj\u00f8et slik at det kjennes verdsettende. \n \nForfatteren viser deg hvordan du kan bli bevisst p\u00e5 det du allerede gj\u00f8r som er av anerkjennende art, og hvordan du kan handle og tenke annerledes for \u00e5 fokusere p\u00e5 anerkjennelse, b\u00e5de som leder og coach.Vi er ofte ikke gode nok til \u00e5 rose andre og gode medarbeidere kan slutte i jobben sin fordi de ikke opplever \u00e5 bli satt pris p\u00e5. Mange ledere roser medarbeidere med korte kommentarer som: \u00abDet var bra\\!\u00bb eller \u00abS\u00e5 flink du er\\!\u00bb. Men, \u00e5 v\u00e6re en anerkjennende leder eller coach handler om s\u00e5 mye mer.Hvis du som leder blir god til \u00e5 rose og anerkjenne andre f\u00e5r du medarbeidere med \u00f8kt produktivitet, interesse for sine kollegaer, lojalitet, gode tilbakemeldinger og tilfredse kunder.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e4d4e9c-9d38-4184-a047-525acbd15652"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/organisasjonskart/helse-og-omsorg/prosjekter-helse-og-omsorg/hverdagsrehabilitering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:52Z", "text": "# Hverdagsrehabilitering\n\nSist oppdatert: 24.02.2017\nTilrettelagt trening for deg som \u00f8nsker \u00e5 mestre aktiviteter i hverdagen din.\n\nVil du gj\u00f8re en ekstra innsats for \u00e5 fungere bedre i hverdagen? Asker kommune tilbyr tilrettelagt trening, kalt hverdagsrehabilitering. M\u00e5let er at du skal mestre aktiviteter som er viktige for deg, og v\u00e6re mindre avhengig av hjelp fra andre.\n\n## Slik foreg\u00e5r treningen\n\n - I samarbeid med en ergoterapeut og en fysioterapeut kartlegger vi mulighetene og utfordringene dine, og lager en plan for hvordan du kan n\u00e5 m\u00e5lene du setter deg.\n - Du f\u00f8lger denne planen sammen med en hjemmetrener (helsefagarbeider) i inntil fem uker, p\u00e5 dagtid mandag til fredag.\n - Du \u00f8ver p\u00e5 hverdagsaktiviteter i kjente omgivelser, og trener hjemme hos deg selv eller i n\u00e6rmilj\u00f8et ditt.\n - Sammen utarbeider dere ogs\u00e5 trenings\u00f8velser som du gj\u00f8r p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\n## Beskrivelse av tjenesten\n\n - Vi tilbyr tjenesten til innbyggere i kommunen, uavhengig av om du har andre tjenester eller ikke.\n - Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig tjeneste som best\u00e5r av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og hjemmetrener (helsefagarbeider).\n\nTa kontakt med **Tildelingstjenesten p\u00e5 Brukertorget**\u00a0dersom du lurer p\u00e5 om hverdagsrehabilitering kan v\u00e6re noe for deg.\n\n## \u00c5ses m\u00f8te med hverdagsrehabiliteringen\n\n\u00c5se n\u00e5dde m\u00e5lene hun satte seg, og n\u00e5 klarer hun det dagligdagse i huset alene. Dette er hva vi i Asker kommune kaller hverdagsrehabilitering.\u00a0\n\n## Mer om prosjektet\n\n - Prosjektet er en satsing i \u00abStrategi 2020 for Helse og omsorg\u00bb\u00a0hvor forebygging og tidlig innsats samt \u00e5 fremme en aktiv brukerrolle st\u00e5r sentralt.\n - Prosjektperioden er 2015-2018 med oppstart av tjenesten 1.mars 2016, overf\u00f8ring til ordin\u00e6r drift i Helse og omsorg august 2017, mens rapport innleveres i starten av 2018.\n - Gjennom hverdagsrehabilitering \u00f8nsker vi \u00e5 legge til rette for at innbyggeren skal mestre aktiviteter som er viktige for han eller henne, v\u00e6re mindre avhengig av bistand fra andre og delta i lokalsamfunnet.\n - Prosjektet skal ogs\u00e5 bidra til at alle ansatte i hjemmesykepleien, omsorgsboligene og korttidsplassene i kommunen bruker hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode, hvor mestringskulturen bidrar til at innbyggeren opplever brukermedvirkning og egenmestring (se film lenger ned p\u00e5 siden).\n\nTa kontakt med Brukertorget dersom du \u00f8nsker mer informasjon om prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bd55461-26fd-43f3-979e-c173ea30f161"} +{"url": "http://docplayer.me/2385717-Gunnhild-henriksen-leere-senior-branningenior-brann-tiltaksklasse-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:38Z", "text": "**Download \"Gunnhild Henriksen Leere Senior branningeni\u00f8r. Brann Tiltaksklasse 3\"**\n\n1 Gunnhild Henriksen Leere Senior branningeni\u00f8r Brann Tiltaksklasse 3\n\n\n\n2 Om oss: Vi er en kompetanse bedrift innen fagomr\u00e5der som brann, HMS (helse, milj\u00f8 og sikkerhet), FDV og kurs/oppl\u00e6ring. Vi har stor fokus p\u00e5 sikkerhet og risikostyring hvor brannfaget har en sentral rolle. V\u00e5r kompetanse er det faglige innen Brann/ HMS/ FDV og kurs. P\u00e5 markedet tilbys flere digitale FDV systemer: Vergo, Famac web, TianDV, Elektronisk Brannperm, BIM m.v. Vi benytter Vergo styringssystem, i samarbeid med Facilit som leverer software kompetansen Dette gir oss tid og rom til \u00e5 fokuserer p\u00e5 det vi kan best og Facilit gj\u00f8r det de kan best.\n\n5 Samspillet mellom dokumentasjonskrav i regelverk Plan og bygningsloven: ved ferdigattest eller brukstillatelse SAK10(byggesaksforskriften) 8-1: Krav til \u00e5 ha utarbeidet grunnlag for dokumentasjon driftsfasen 8-2: Krav d til \u00e5 ha overlevert eier n\u00f8dvendig FDV- som angitt i TEK 4-1 TEK10(byggteknisk forskrift) 4-1: Krav til teknisk utforming av dokumentasjon for driftsfasen, 4-2: Krav til oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Forebyggendeforskriften(FORBTOT) 2-1: Eier skal s\u00f8rge for at bygget er utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med krav(forutsetningene) ved oppf\u00f8ringstidspunkt 2-4: Kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner, m.v. for \u00e5 hindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten Dette krever kunnskap om forutsetningene.\n\n\n\n6 Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget. Hvis et byggverk skal fungere, m\u00e5 de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde byggverket ha kunnskap om byggverkets egenskaper. Det stilles ikke krav til selve forvaltningen, driften eller vedlikeholdet bare at det skal finnes n\u00f8dvendig dokumentasjon som grunnlag for \u00e5 utarbeide n\u00f8dvendige rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Dokumentasjon best\u00e5r gjerne av flere hoveddeler og utarbeides for alle organisasjonsniv\u00e5er; forvaltningsorganisasjon, drifts- og vedlikeholdspersonell, brukere (beboere, ansatte, bes\u00f8kende) mfl. Selve FDV-dokumentasjonen m\u00e5 ogs\u00e5 tilpasses og struktureres iht. bygningstype og kompleksitet.\n\n\n\n7 TEK10 kapittel 11 Sikkerhet ved brann Forutsetninger for bygget: Byggverkets bruk eller virksomhet Antall mennesker eller dyr Arealer og antall etasjer Brannenergi og evt. spesiell risiko(aktiviteter, lagring etc.) Plassering i forhold til nabobebyggelse Tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets h\u00f8yderedskap Ev. spesielle rammebetingelser Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk etter denne forskriften.\n\n\n\n8 Eiers ansvar og plikter 1. Ha hovedansvar for alle tekniske og organisatoriske brannverntiltak p\u00e5 eiendommen, ogs\u00e5 de oppgaver og det ansvar som ivaretas av andre (brukere, leietakere m.fl.) 2. S\u00f8rge for at eiendommen er bygget, utstyrt, vedlikeholdt og dokumentert i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. 3. Utpeke ansvarlig brannvernleder, eventuelt i samarbeid med bruker. 4. Etablere n\u00f8dvendige tilsyns- og samarbeidsvirksomhet. 5. Delta sammen med brannvernleder ved tilsyn fra offentlig myndighet. 6. Etablere n\u00f8dvendige drifts- og vedlikeholdsavtaler for teknisk utstyr og installasjoner. 7. Vurdere/ta stilling til rapporter som fremsendes av brannvernleder.\n\n\n\n 1. Tilbudsskjema med sammendrag 1.0 Generelt Undervisningsbygg presiserer at det skal leveres et komplett utfylt tilbud med svar p\u00e5 alle forhold som er krevd i konkurransegrunnlaget. Forhold beskrevet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29c6b7d7-2192-4fcd-9cc1-9096d94fb2d6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Markedsoperasjoner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:46Z", "text": "# Markedsoperasjoner\n\n**Markedsoperasjoner** (engelsk: *open market operations*) er en sentralbanks metoder for \u00e5 \u00f8ke eller minke basispengemengden (\u00abbankenes pengemengde\u00bb) gjennom kj\u00f8p og salg av verdipapirer (gjeldsbrev), for eksempel statsobligasjoner. Sentralbanken oppretter penger ved kj\u00f8p og dermed \u00f8ker basispengemengden, mens ved salg vil pengene som gis til sentralbanken taes ut av sirkulasjon og basispengemengden minke. \u00d8kt basispengemengde vil normalt senke bankenes renter mens redusert basispengemengde vil heve dem.\n\nMarkedsoperajoner og fastsettelse av renteniv\u00e5ene p\u00e5 sentralbankens l\u00e5netjenester (eksempelvis styringsrenten) er en sentralbanks metoder for \u00e5 regulere pengemengden (\u00abpublikums pengemengde\u00bb). Sentralbanken kan kun regulere og ikke styre da \u00f8kning eller minking i pengemengden styres av hvor mye publikum og staten l\u00e5ner i forhold til nedbetalinger. Den viktigste faktoren her er bankenes utl\u00e5nsrente, og det er den sentralbanken fokuserer p\u00e5 \u00e5 styre. \u00d8kning i pengemengden gir utslag i verdien av valutaen i forhold til andre valutaer, inflasjon (prisstigning) i konsumprodukter, og har periodevis gitt sterk \u00f8kning i prisene i investeringsmarkeder som boligmarkedet og aksjemarkedet.\n\n## Norges Bank\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNorges Bank bruker prim\u00e6rt F-l\u00e5n og F-innskudd for \u00e5 styre bankenes ansvarlige kapital (\u00abreserver\u00bb) mot \u00f8nsket niv\u00e5.\n\nNorges Bank bruker f\u00f8lgende markedsoperasjoner:\n\n - F-l\u00e5n\n - F-innskudd\n - Finstyrende operasjoner\n - Valutabytteavtaler\n - L\u00e5n i utenlandsk valuta\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2884520a-402f-4c60-bf67-55b6adf0443d"} +{"url": "http://docplayer.me/3337098-Saksregister-til-arbokene-bd-1-33.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:33Z", "text": "3 Badstudiket: 5/40, 6/14,28, 12/20, 20/57, 25/94 Badstuevigen: 9/142 Baker Lunde: 31/119\\* Baker Myhre: 26/48, 31/119\\* Bakere: 29/12-13\\*, 31/119\\* Bakg\u00e5rder: 31/122\\* Bakke, g\u00e5rd, S. \u00c5l: 32/ \\* Bakkehuset Pensjonat: 24/86, 26/9, 10\\*, 16\\*, 31/187\\*, 32/15 Bakken, lekeplass: 10/56 Bakkene og Stranden Arbeiderforening: 4/83 Bakkene skole: 1/76, 11/59,109 Baklia, Roterud: 33/ Bakseterkj\u00f8len: 1/45 Balberg gard og sanatorium: 4/34\\*, 5/26,72,79,88-95\\*, 115, 11/65, 21/47, 23/163, 26/216\\* Balbergbakken: 13/54\\*, 62, 33/87 Balberghula: 30/74 Balbergkampen: 2/77, 5/26,91, 10/139, , 147,153 Balberglia skole: 3/ \\*, 11/59,109, 33/184 Balbergliens Kaf\u00e9: 5/99 Balbergskaret: 2/78 Balbergs\u00f8ya: 1/41 Ballklubben, fotballklubb: 30/207\\*, 210 Bandyklubben: 27/102\\* Bankcafeen: 15/8-16\\*, 26/207 Banken, Kulturhuset: 2/117, 3/138, 150, 198, 4/ \\*, 8/55, 10/22,34,40,66, 11/90, 12/ \\*, 13/143\\*, 17/40-42, 22/94,99,103, 23/13\\*, 24/99-106\\*, 25/56\\*, 26/179, 180, 209\\*, 31/75, 227 Bankplassen: 3/58 Bankrestauranten: 15/8-16\\*, 26/207 Baptistkirken: 3/138 Barking: 28/ Barnas Venner: 25/63 Barndom 1930-tallet: 30/ \\*, 32/ \\* Barndom 1940-tallet: 31/34-41\\* Barndom 1950-tallet: 31/11-33\\*, 32/ \\* Barndom 1960-tallet: 30/9-33\\*, 42-65\\*, 66-85\\*, 31/42-62\\*, \\*, 33/ \\* Barndomsskildringer: 8/10-17\\*, 21-33\\*,35-59\\*,10/10-74\\*, 14/8-39\\*, 63-68\\*,15/21-30\\*,26/98-120\\*, 27/92-97, 28/ , 30/9-33\\*, 42-85\\*, \\*, \\*, \\*, 31/11-62\\*, 32/ \\*, \\* Barnearbeid: 1/30-33 Barnehager: 25/61-68\\* Barnehjelpen: 26/190, 193 Barths atelier: 31/115 Basar (p\u00e5 Jorekstad): 32/65 Beatles,The: 24/169 Bedehus: 31/ \\* Befolkningsutvikling: 12/44-53\\* Begravelsesbyr\u00e5er: 14/ \\* Begravelsesskikker: 30/32-33\n\n\n\n12 Engesvea, S.\u00c5l: 11/117 Engesveen, Balberg: 5/91, 20/88, 21/47 Enghs Danseskole: 4/123, 8/55 Engjom, Roterud: 33/222 Epidemilasarettet: 8/11, 30/204 Eriksen, A., forretning: 14/71 Eriksens Taksteinfabrikk: 15/23 Ernst R. Ahlsen, bilforretning: 30/160\\* Ersgaard Pensjonat: 5/26,72,79,115, 9/93, 13/27,76 Esbj\u00f8rnsen og Kanten Trevarefabrikk: 15/27, 44 Espedalen Hotell: 25/ \\* Evakuerte: 15/ \\*, 33/ \\* Evenhaugen: 6/87 Excalibur, musikkgruppe: 28/28 F Fagaberg Ungdomshus: 8/104, 11/124, 13/91, 15/34-35\\*, 17/77-81\\*, 26/43, 33/67 Fagforeninger: 32/ Fagforeningenes Mannskor: 8/71, 17/29,30\\*, 23/74, 33/56 Fagstad: 3/28,123, 4/91, 5/80, 13/92,94,95 Fagstad, forretning: 2/86, 5/140, 14/74 Fagstadg\u00e5rden: 25/143\\* Fagstadl\u00f8kken Bensinstasjon: 23/29\\*, 26/20\\* Fagstads Bensinstasjon: 21/104\\*, 26/18-21\\* Falk,sportsklubb: 10/13,51, 26/109,110, 28/78, 30/175, 182\\*, 183\\* Fanger: 3/ \\*, ,15/ \\* Fangetransport til Skorovas: 21/ \\* Fangstanlegg: 24/198 Fante-Anne, film: 32/257 Fantefuter: 19/39 Fantemisjonen: 17/17 Fanter: 19/40 Fargerier:2/89, 29/33\\*, 30/68\\*, 70\\* Farteinlaget: 2/128 Fastskoler: 33/184 Fattig og Rik: 15/81 Fattighamar: 1/33\\*, 6/11, 8/11 Feierhytta: 2/66, 22/55\\* Feiring, nistugun: 30/190\\* Fellesavisen: 8/71 Felleskj\u00f8pet: 25/164 Feltskj\u00e6rere: 25/14 Fengselet: 19/47, 20/48\\*, 24/59\\*, 25/95\\*, 31/109\\* Fengselsgarden: 10/36 Fergetrafikk: 28/ \\* Filateli: 31/ \\* Filmhistorie: 32/ \\* Filmopptak: 29/35-36\\* Filseth-hytta: 3/77\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c8a54bb-a590-461d-b526-439ad7480f3e"} +{"url": "http://huldals.blogspot.com/2009/07/solskinn-i-gangen-i-gar-kunne-jeg-ta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:42Z", "text": "\n\n## onsdag, juli 29\n\n \nSolskinn i gangen \n \n \nI g\u00e5r kunne jeg ta bilder av gangen nede. Jeg ble ferdig b\u00e5de med maling og pynting der forleden dag. :) \n \n \nVelkommen innom\\! \n \n \n \n\n\n \nP\u00e5 solfylte dager st\u00e5r ytterd\u00f8ra \u00e5pen slik at sola kan skinne inn i gangen. P\u00e5 innersiden av ytterd\u00f8ra har jeg hengt opp en knaggrekke. Her henger veska mi og to bilder. Sommerlig pynt. \n \n \n \n \nKikker du inn i gangen ser du skapet som jeg kj\u00f8pte i vinter. Der henger diverse jakker. \n \nInnenfor skapet skimtes et hvitt bord. \n \n \n \n \nHer ser dere bordet. :) Dette kj\u00f8pte jeg ogs\u00e5 i vinter, p\u00e5 Fretex. Vi pussa opp gangene i huset vi leide, men n\u00e5 kom bordet og skapet til sin rett i Ingeborgstua. :) \n \n \nJeg syns det ble fint med de sm\u00e5 hjertebildene ved siden av speilet. \n \n \n \nTregolvet er selvsagt lysegr\u00e5tt ogs\u00e5 i dette rommet. God, gammeldags farge. :) Der vasen henger har vi greid \u00e5 bevare deler av t\u00f8mmerveggene. Har lyst, med tida, \u00e5 rive av mer, slik at det blir mer t\u00f8mmervegger i gangen. \n \n \n \n \nEn blomst fra Dronning Ingrid ble brukket i vinden. Jeg tok den inn og satte den i den fine vasen. \n \n \n \nP\u00e5 hylla har jeg pyntet med en blomsterbukett i den hvite mugga. \n \n \n \n \n \nKurver er det alltid bruk for. Denne henger p\u00e5 veggen. \n \n \n \n \nI gangen er ogs\u00e5 d\u00f8ra inn til badet. \n\n \n \nGangen er det rommet i huset som virkelig er totalt forandret. Siden det er skr\u00e5tak ville ikke skapet g\u00e5 helt inn til veggen. Pappa og Arnt H\u00e5vard laget derfor en vegg bak skapet. For \u00e5 utnytte all plass, laget de et lite kott i denne ekstraveggen. Her er det bl.a plass til st\u00f8vsugeren. Smart\\! :) \n \n \n \n \nP\u00e5 andre sida av badd\u00f8ra henger et stort speil og et lite pynteoppheng. \n \n \n \n\u00c5pner jeg ytterd\u00f8ra blir jeg m\u00f8tt av dette herlige synet. Blikkstille hav, og bugnende blomster. :) \n \n \nI formiddag fikk jeg ogs\u00e5 malt gangen oppe. :) Jeg mangler et str\u00f8k til p\u00e5 golvet, og endel detaljer, men ellers er det ferdig der. ;) \n \n \n \n15:30 \n\n#### 50 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nDere har det s\u00e5 nydelig\\! Og en flott plass nede ved vannet. \nHar blitt s\u00e5 koselig i gangen. Og elsker den veska di :) Skikkelig sommerlig og fin\\! \nKlem Maria fra Idekroken\n\n 29 juli, 2009 16:26 \n\n\n\n\n\nFrida sa...\n\nS\u00e5 h\u00e4rligt och somrigt du har det, j\u00e4ttefint bord\\! \nKram Frida\n\n 29 juli, 2009 16:32 \n\n\n\n\n\nLindas Hus.. sa...\n\nHei Hulda\\!Flott gang,som alltid masse flotte detaljer hos deg. \nhuset har blitt helt deg ser jeg. \nSmart skap som \"gutta\"har snekra. \nHa fine sommerdager.Linda :))\n\n 29 juli, 2009 16:42 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\nDu er s\u00e5 flink\\! \nNydelig og gjennomf\u00f8rt\\! \nOg wow...for en beliggenhet. \nDu kan jo nesten stupe uti vannet fra plena\\! \n \nHa en fin dag\\! \nKlem Linda\n\n 29 juli, 2009 16:45 \n\n\n\n\n\nJohanne si vesle interi\u00f8r verd \\! sa...\n\nHei Hulda:) \nNydelig gang og kjempelurt st\u00f8vsuger-kott :)S\u00e5 mange fine detaljer at det er ei stor fryd. \n \nHagen..beliggenhet og utsikta er som en dr\u00f8m..uansett ver. Fasinerande og v\u00e6re n\u00e6r sj\u00f8en i ruskever \u00f2g :) ..d\u00e5 er det koselig \u00e5 tenne lys og skape stemning inne. \n \nJa dokke har virkelig ein dr\u00f8mmeheim :) Er s\u00e5 glad p\u00e5 dokka vegne :) Ha det godt vidare:)klem\n\n 29 juli, 2009 16:54 \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nJa, \njeg husker godt det flotte skapet fra tidligere i vinter.. \nDet var fantastisk fint i denne fine gangen ogs\u00e5.. \nFlotte bilder\\! \nKlem J.\n\n 29 juli, 2009 17:01 \n\n\n\n\n\nArmkroken sa...\n\nUtrolig smart med plass til st\u00f8vsugeren ja\\! Fin blogg du har\\! Ha en fin kveld :)\n\n 29 juli, 2009 17:22 \n\n\n\n\n\nKristinmor sa...\n\n\u00c5, s\u00e5 herlig det var i gangen din\\! M\u00e5 v\u00e6re en ren forn\u00f8yelse \u00e5 komme inn der\\! Veldig masse fine m\u00f8bler og detaljer\\! Og en utrolig fin utsikt og hage og:)\n\n 29 juli, 2009 17:25 \n\n\n\n\n\nLobelia-damen sa...\n\nF\u00f8ler jeg gjentar meg selv her - nydelig\\!\\! :-) \nDet skapet ditt er bare S\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 lekkert\\! Hadde jeg bare hatt mer plass og mindre skr\u00e5tak......dr\u00f8mme.... \nHer er det ikke mye bugnende blomster. Hvis jeg \u00e5pner d\u00f8ra idag (ville den sannsynligvis bl\u00e5st opp p\u00e5 vidt gap, men men..) ville synet som m\u00f8tte meg best\u00e5tt av regn, regn, sur vind, knuste blomsterpotter og r\u00e5tne blomster\\!\\! Den siste uken har rett og slett v\u00e6rt tragisk (med et lite unntak av litt sol ig\u00e5r).....men vi h\u00e5per - evige optimister som vi er...he he.. \nMen vi f\u00e5r iallefall pusset litt opp i heimen - n\u00e5 maler jeg soverom og det blir helt hvite vegger og lekkert.....h\u00e5per eg...he he.. \n \nKos deg i herligheten din :-) \nW\n\n 29 juli, 2009 17:25 \n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nKj\u00e6re vene, DEN utsikten\\! Det m\u00e5 nesten v\u00e6re det det beste med alt? Det ser kjempeflott ut, Hulda\\! \n \nHer males det ogs\u00e5 om dagen .-) \nHa en fin kveld. Klem\n\n 29 juli, 2009 17:27 \n\n\n\n\n\nlovecountrychabbychicstyle sa...\n\nBlir s\u00e5 fasinert av bildene dine\\! Du mixer stilen s\u00e5 bra\\! Blanding av gammel landstil, tilda (dukkehusaktig) og originalt:) supert\\!\\!\\! koser meg med alle disse bildene\\! nytelse for \u00f8yet\\! \nHa en riktig fin kveld \n \nklem Lillan\n\n 29 juli, 2009 17:44 \n\n\n\n\n\nSt\u00f8rhuset sa...\n\nS\u00e5 utrolig flott gangen deres ble, og det ekstrarommet bak skapet varjo kjempesmart\\!\n\n 29 juli, 2009 17:56 \n\n\n\n\n\nPrinsesse Elin sa...\n\nJeg synes det ser s\u00e5 flott ut. Er skapet i gangen gult? Det ser gult ut og denne fargen var virkelig nydelig. Jeg skal male litt sm\u00e5tt jeg ogs\u00e5 n\u00e5 n\u00e5r jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 holde meg hjemme \u00e5 jeg lurer p\u00e5 om du selv har malet kurven i turkis gr\u00f8nn? \u00c5 i s\u00e5fall hvilken farge er det? Den er ogs\u00e5 nydelig. Nei n\u00e5 skal jeg surfe videre i inspirasjons land. Klem fra Elin :O)\n\n 29 juli, 2009 17:56 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nS\u00e5 utrolig vakkert du har f\u00e5tt det i huset ditt\\! Men utsikten sl\u00e5r det meste\\! Ubetalelig\\!\n\n 29 juli, 2009 18:14 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nFOR en plass dere har f\u00e5tt \\!\\!\\! Og s\u00e5 nydelig du har f\u00e5tt det i ganga :)) \nDet med det ekstra skapet bak skapet var genialt og s\u00e5\u00e5 lekkert.. S\u00e5 flinke og driftige dere er :) \n \nKlem,Kari\n\n 29 juli, 2009 19:16 \n\n\n\n\n\nsologbolig sa...\n\nS\u00e5 sjarmerende og nydelig dere har det. Og s\u00e5 rett ved sj\u00f8en da. Kan godt forst\u00e5 at du koser deg her ja. Gangen din ble kjempefin. Lurt med \"st\u00f8vsugerskap\", det gjelder \u00e5 utnytte plassen. Ha ein fin kveld i det koselige huset ditt. Klem \\!\n\n 29 juli, 2009 20:22 \n\n\n\n\n\nHverdagen v\u00e5r sa...\n\nS\u00e5 flott dere har det, og for en herlig utsikt:) man m\u00e5 bli glad da- \nS\u00e5 smart med veggen bak skapet og en praktisk plass til st\u00f8vsugeren. \nSmart- \n \nKos deg resten av uken og ha en fin helg \n \nKlem fra Eli\n\n 29 juli, 2009 20:26 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nIkke vanskelig \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos dere\\!\\! Virkelig hyggelig dere/du har gjort det\\!\\!\\!\n\n 29 juli, 2009 20:53 \n\n\n\n\n\nLynetmor sa...\n\nHei, s\u00e5 fint dere har f\u00e5tt det\\! Og s\u00e5 nydelig hage :-) Og lyse fine farger :-)\n\n 29 juli, 2009 21:20 \n\n \n\nVita-hj\u00e4rtan sa...\n\nOj,oj,oj vad mycket fina bilder du visar.. \u00c5, vad jag gillar din v\u00e4ska\\!\\! =) \n \nKram Evelina\n\n 29 juli, 2009 21:29 \n\n\n\n\n\nDet ble vakkert i gangen din\\! Masse flotte detaljer, og den ekstra veggen var en lur l\u00f8sning:) \nUtsikten din fra d\u00f8ra er jo bare vakker da\\! Tenk \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 det vakre synet hver gang du skal ut\\! Super misunnelig akkurat der gitt\\! Bor n\u00e6rt sj\u00f8en jeg ogs\u00e5, men ikke fullt s\u00e5 n\u00e6rt... \n \nFinfin sommernatt til deg\\! \nKlem fra Chatrine:)\n\n 29 juli, 2009 23:07 \n\n \n\nhome 4us sa...\n\nFor et nydelig interi\u00f8r. Helt min smak. Du er kjempeflink til \u00e5 sette sammen farger og bruke sm\u00e5 detaljer i inredningen. \nHa en fin sommer videre. Det er bare \u00e5 nyte fin v\u00e6ret mens man har det:)\n\n 29 juli, 2009 23:28 \n\n \n\nDet er som en dr\u00f8mm \u00e5 se innom hos deg. For en nydelig plass dere har funnet dere. Ha en flott ukeslutt. \ntilonino\n\n 29 juli, 2009 23:35 \n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\ns\u00e5 utrolig fint og herlig dere har det. \n \nLiker stilen, og ikke minst - jeg er kjempemisunnerlig p\u00e5 plassen deres - tenk \u00e5 ha utsikt mot vann... \n \nFin blogg du har, liker den godt ;o) \n \nKlem Jeanette\n\n\n\n\n\nTonje sa...\n\nM\u00e5llaus... :o) Den nye veggen i gangen ser ut som om den alltid har st\u00e5tt der, passa perfekt inn. \n \nUtsikta har eg nemnt f\u00f8r... puh... \nN\u00e6rare eit kvardagsparadis kan det ikkje vere mogleg \u00e5 kome. \n \nKlem Tonje\n\n 30 juli, 2009 02:51 \n\n\n\n\n\nFru Luna sa...\n\nS\u00e5 fint\\! Imponert over hvordan dere st\u00e5r p\u00e5, jeg hadde v\u00e6rt lei av malingen for lenge siden ;) Ser ut som dere ogs\u00e5 har str\u00e5lende v\u00e6r i Harstad. Vi har hatt noen fantastiske dager og det ser ut som at denne dagen blir like fin :) \nKlem\n\n 30 juli, 2009 09:42 \n\n\n\n\n\nMumsiMumsan sa...\n\nS\u00e5 koselig dere har f\u00e5tt det. Jammen er du flink, skj\u00f8nner du er full av innspirasjon ja :) \nOg med den utsikten\\! M\u00e5 jo bli ro i sjela av \u00e5 sitte p\u00e5 trappa \u00e5 nyte alle de tre elementene - hav himmel og fjell :) \nKos deg videre, her regner \u00e5 bl\u00e5ser vi nesten bort - \u00e5rets f\u00f8rste h\u00f8st storm er p\u00e5 vei\\! \nHa en flott dag i Ingeborgstua :) \nMumseklem fra meg :)\n\n 30 juli, 2009 10:34 \n\n\n\n\n\nNooria sa...\n\n\u00c5hh jeg blir helt salig av \u00e5 se bildene dine\\! Nydelig\\! \n \nJeg har nettopp malt toalettrommet i hovedetasjen og grubler p\u00e5 hva jeg skal fylle det med. Bildene du viser fra gangen gir meg inspirasjon :). \n \nKunne du sagt litt om de hvite knaggene... hvor du har f\u00e5tt tak i de og evt. hvilket merke de er av?\n\n 30 juli, 2009 10:41 \n\n\n\n%255B1%255D.JPG)\n\nDet g\u00e5r ikke an\\!\\!\\! :O) S\u00e5 nydelig dere bor. DEN utsikten\\!\\!\\! Er det mulig????? \n \nOioi... Herlig\\! \n \nHilsen Liv\n\n 30 juli, 2009 13:06 \n\n \n\nsigrid sa...\n\nS\u00e5 fint det blir.. \nTakk for at vi f\u00e5r kome inn..\n\n 30 juli, 2009 13:48 \n\n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nM\u00e5 bare si det igjen Hulda, hviket flott sted dere har\\! \nBilde med den hvite mugga ved speilet..s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig:) \nOg hviket syn som m\u00f8ter dere fra ytterd\u00f8ra, havet som speiler himmelen,VAKKERT\\!\\! \nHa en fin dag:)\n\n 30 juli, 2009 14:01 \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nS\u00e5 gjennomf\u00f8rt og flott Hulda\\! Her er ingenting overlatt til tilfelidgheten, med de lekreste detaljene over alt.... Jeg blir s\u00e5\u00e5\u00e5 inspirert av \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din, og brenner egentlig etter \u00e5 komme hjem til meg selv og f\u00e5 gjort noe..\\! Er jo knapt hjemom for tiden. Lever og bor i hagen, og trives jo selvsagt utrolig med det. I morgen blir det likevel en tur hjem. F\u00e5r bes\u00f8k av eldste s\u00f8ster, og da blir nok helgen for det meste tilbragt hjemme tenker jeg. Blir forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 et lite innlegg fra meg da - har jo blitt sm\u00e5tt med det om dagen... \n \nHa et fint, og kooos deg\\! \n \nKlem fra Hildegunn\n\n 30 juli, 2009 14:28 \n\n\n\n\n\nButterfly sa...\n\nHei Hulda\\!\\! \n \nDette er jo bare s\u00e5 nydelig. Entreen deres er virkelig innbydende og jeg f\u00f8ler meg absolutt velkommen\\!\\! \n \nEr s\u00e5 imponert over din evne til \u00e5 benytte blomstrende detaljer :o) Det hele blir s\u00e5 levnde\\!\\! \n \nOg utsikten deres fra inngagnsd\u00f8ren HALLO\\!\\!\\!\\! :o) Den er jo bare helt fantastisk\\!\\!\\! \n \nJepp, du kan med rette kalle deg husfrue :o) \n \nHa en riktig fin kveld\\!\\! \n \nklem :o)\n\n 30 juli, 2009 17:28 \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nDet nye huset ditt blir eit smykke Hulda\\! Du er ein kunsnar\\!\n\n 30 juli, 2009 19:04 \n\n\n\n\n\nKarna sa...\nFor et nydelig hjem dere holder p\u00e5 \u00e5 skape Hulda....nydelig beliggenhet er det ogs\u00e5, rett i sj\u00f8en jo...herlig\\! \n \nTror dere har f\u00e5tt solen i \u00e5r jeg, har v\u00e6rt alt for f\u00e5 solskinnsdager i min ferie, s\u00e5 n\u00e5 er jeg helt klar for jobb igjen....\n\n 30 juli, 2009 20:46 \n\n\n\n\n\nMade in Persbo...Carina sa...\n\nHej Hulda\\! \n \nTack, s\u00e5 gulligt av dig att tro att jag passar fint i tunikan...och som du s\u00e4ger, nu n\u00e4r solen gett lite f\u00e4rg s\u00e5 passar den b\u00e4ttre \u00e4n till vinterblek hud. \n \nMen WOW vilken utsikt ni har\\! Helt h\u00e4nf\u00f6rande. Norge \u00e4r ju s\u00e5 vackert och er utsikt \u00e4r en av de vackraste jag sett. M\u00e5ste vara h\u00e4rligt att leva d\u00e4r\\! \n \nS\u00e5 fint du ordnat det inne ocks\u00e5\\! \n \nHa det gott, Kram Carina\n\n 30 juli, 2009 22:28 \n\n\n\n\n\nEllen - Charmerende gjenbruk sa...\n\nHei Hulda \nS\u00e5\u00e5\u00e5 deilige sommerlige bilder du viser....vesken din er helt nydelig. \nKlem...Ellen\n\n 30 juli, 2009 23:05 \n\n\n\n\n\nMarias skriblerier sa...\nDeter s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 bloggen din\\! elsker \u00e5 se p\u00e5 alle de fine bildene du legger ut av hjemmet ditt :) Nyt helgen\\!\n\n 31 juli, 2009 08:11 \n\n\n\n\n\nPrinsesse Elin sa...\n\nHei snuppa. \nHer sitter vi i regn opp til kn\u00e6rne og jeg sitter \u00e5 tenker p\u00e5 deg. Var nettopp innom VG sine sider og ser at dere har nydelig v\u00e6r. \u00c5 den f\u00f8rste jeg tenker p\u00e5 er deg. Kan du sende bittelitt sol nedover, Hula. Det trenger ikke v\u00e6re s\u00e5 mye, bare bitte litt????;)\n\n 31 juli, 2009 08:27 \n\n\n\n\n\nHeia Hulda\\! \nSukk.Sukk....har du sett,dette er berre lekkert Hulda\\!\\!\\! \nEg har i grunnn ikkje fleire ord en det...wow\\!\\! \nHa ein fin fredag og ei god hleg Hulda,kos deg\\!\\! \nSvenske klem fr\u00e5 meg,Randi\n\n 31 juli, 2009 11:32 \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nS\u00e5 fint ni f\u00e5r det \u00f6verallt, ser toppenfint ut i hallen. Gillar ditt stora sk\u00e5p och vad fiffigt att bygga ett litet sk\u00e5p bakom. \n \nVilket fint v\u00e4der ni ser ut att ha, h\u00e4r har regnet vr\u00e4kt ner i flera dagar nu. \n \nTrevlig helg\\! \nKram Marie\n\n 31 juli, 2009 21:53 \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nInnom for \u00e5 \u00f8nske deg god helg Hulda\\! \n \nKoselig og sommerlig gang du har ordnet til. Kremfarger og pasteller gir sommerstemning fra gamledager:0) \n \nstor klem Heidi-anitha\n\n 31 juli, 2009 22:01 \n\n\n\n\n\nBROCANTE sa...\n\nS\u00e5 fint du har f\u00e5tt det - og skapet ditt er virkelig fint.\n\n 01 august, 2009 01:14 \n\n \n\nliven sa...\n\nHei Hulda:o) \ns\u00e5 fint i gangen din\\!\\! \ndu er flink til \u00e5 gj\u00f8re det koselig du\\!\\! masse fine detaljer:o) \nnydelig utsikt :o) \n \nha en fortsatt fin helg:o)\n\n 01 august, 2009 09:36 \n\n\n\n\n\nBEA sa...\n\nDet ble forferdelig flott:o)))) og det lille kottet var en super ide\\!\\!\\! fordrar ikke n\u00e5r st\u00f8vsuger og kosteskaft st\u00e5r i ei kr\u00e5.. det passer ikke inn:o) \n \nHagen og utsikta... nydelig\\!\\!\\! \n \nKos dokker med sol og varme.. klem\n\n 01 august, 2009 11:21 \n\n\n\n\n\nHei sa...\n\nGratulerere Hulda. Huset er nydelig og etter alt jeg har l\u00e6rt om dere to gjennom \u00e5 f\u00f8lge bloggen din, s\u00e5 er dette det perfekte hjem for dere\\! rett og slett som en dr\u00f8m som blir virkelighet\\! \nJeg kjenner f\u00f8lelsen...dette er den 3.sommeren vi bor i v\u00e5rt paradis...fra \u00e5 bo et sted vi virkelig trivdes, dumpet vi tilfeldig borti denne eiendommen...og plutselig bare \"m\u00e5tte\"vi kj\u00f8pe...flytte og selge v\u00e5rt gamle hjem. Alt skjedde fort, men det var forelskelse ved f\u00f8rste blikk...og vi har v\u00e6rt lykkelig hvert sekund siden. V\u00e5r eiendom er ogs\u00e5 p\u00e5 landet...en stor eiendom...flere hus, gamle hus...n\u00e6rt sj\u00f8 og fjell...masse hage og plass til \u00e5 dyrke ting. \n \nlenge siden jeg har blogget eller tittet i blogger n\u00e5.... \nmen det var virkleig kosleig \u00e5 titte innom i din igjen... \ntror jeg m\u00e5 ta meg tid til \u00e5 f\u00f8lge mer med n\u00e5 ;) \n \nLykke til med alle ting\\! \nogs\u00e5 med jobb i skolen... \nen av mine venninner har ogs\u00e5 f\u00e5tt seg jobb i skole Harstad, og flytter dit n\u00e5 i h\u00f8st. \n \nTussilago\n\n 01 august, 2009 13:32 \n\n \n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 flotte bilder\\! Gangen er kjempe fin. Lurt med ekstra kott bak skapet for \u00e5 utnytte plassen\\! \nGod helg videre\\!\n\n 01 august, 2009 13:59 \n\n\n\n\n\n\u00c5sa sa...\n\nNi har ju helt otroligt vackert \\!\\! \nHa en fin kv\u00e4ll. \nKlem fr\u00e5n mig. \n\u00c5sa\n\n 01 august, 2009 18:18 \n\n \n\nCatherine sa...\n\nHow beautiful\\~the flowers\\~the view, & the capture\\~loving you're charming blog\\! \nHappy weekend\\! \nCat\n\n 02 august, 2009 04:41 \n\n\n\n\n\nloftkroken sa...\n\nHei Hulda \nDet er som en oppdagelsesferd hos deg :)) \nHar sett helt fra begynnelsen av bloggen og det er en fantastisk utvikling :)) \nHuset ditt er s\u00e5\u00e5\u00e5 sjarmerende \u2665 \n \nKlem Bente\n\n 17 september, 2011 15:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "571ec41a-6770-48ea-8a32-ff90aa597d8e"} +{"url": "http://docplayer.me/151171-Aret-der-verdens-utfordringer-star-i-ko.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:21Z", "text": "1 Kontaktblad nr \u00c5ret der verdens utfordringer st\u00e5r i k\u00f8\n\n2 Kj\u00e6re leser Riktig godt nytt \u00e5r\\! I \u00e5rets f\u00f8rste nummer av Kontaktbladet retter vi blikket ut i verden. Vi st\u00e5r overfor et begivenhetsrikt \u00e5r, med bl.a. presidentvalg i b\u00e5de USA og Russland. Mange har ogs\u00e5 etterlyst mer informasjon om Midt\u00f8sten, s\u00e5 vi retter et spesielt fokus mot denne delen av verden i dette nummeret. Det er i \u00e5r 60 \u00e5r siden staten Israel ble opprettet. Dessverre virker situasjonen Israel/Palestina i dag fortsatt ganske fastl\u00e5st. De palestinske omr\u00e5dene er splittet mellom et Fatah-kontrollert Vestbredden og et Hamas-kontrollert Gaza. Voldsspiralen \u00f8ker, med rakettangrep mot Israel fra militante grupperinger i Gaza, og kraftige, milit\u00e6re motreaksjoner fra israelsk side. I skrivende stund er Gaza blokkert, og situasjonen er kritisk for sivilbefolkningen. Det er bare \u00e5 h\u00e5pe at 2008 vil kunne bringe nytt h\u00e5p om en politisk l\u00f8sning p\u00e5 konflikten. Men Midt\u00f8sten er mer enn Israel/Palestina. Rett f\u00f8r nytt\u00e5r ble Pakistan rystet av drapet p\u00e5 Benazir Bhutto. Valget, som skulle v\u00e6rt holdt 8. januar, ble utsatt til 18.februar. Den videre utviklingen i atommakten Pakistan vil ha stor betydning for resten av regionen, og kanskje s\u00e6rlig for nabolandet Afghanistan. Mindre spennende er det ikke \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 Iran. FNs sikkerhetsr\u00e5d melder i disse dager at de er n\u00e6r ved \u00e5 komme til enighet om nye sanksjoner mot landet. Det er umulig \u00e5 oppsummere situasjonen i regionen p\u00e5 20 sider, men vi h\u00e5per vi med dette nummeret av bladet og den vedlagte temaplakaten kan gi et bidrag til den videre debatten om Midt\u00f8sten. God lesning\\! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: K\u00e5re Myrvold (LO) Generalsekret\u00e6r: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. \u00e5r. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved \u00e5 sende inn bestillings seddel p\u00e5 siste side. Opplag: Pr. februar 2008: eks. De som \u00f8nsker innsendt stoff og bilder i retur m\u00e5 angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker st\u00e5r for forfatternes eget syn og representerer ikke n\u00f8dvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra v\u00e5re web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Artikler: Skjebne\u00e5ret 2008 s. 4 og 5 Eksplosiv fremtid for Pakistan s. 6 og 7 USA foran et spennende \u00e5r s. 8 og 9 Russlands rivende utvikling s. 10 og 11 Fra forsvarstudie til langtidsproposisjon s. 12 Kystvakten \u00e5ret 2007 s. 13 \u00abTil Tyskland for freden\u00bb s. 14 Faste sider: Leder s. 2 Sm\u00e5tt & stort s. 3,16 og 17 Leserinnlegg s.17 Organisasjonsstoff s.18 og 19 Info-publikasjoner s.20 Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden 27. desember 2007 rystet drapet p\u00e5 Benazir Bhutto Pakistan. Det kommende valget i landet blir bare et av \u00e5rets spennende utfordringer verden rundt. Foto: Scanpix Oppslaget: Midt\u00f8sten; vanlig brukt betegnelse p\u00e5 et omr\u00e5de som grenser til Middelhavet i s\u00f8r og \u00f8st. Noen klar geografisk avgrensning av uttrykket finnes ikke. I Norge brukes begrepet mest om statene (samt omr\u00e5der under israelsk okkupasjon) fra Libya og Egypt i vest til Syria og Irak i \u00f8st og statene p\u00e5 den arabiske halv\u00f8ya i s\u00f8r. Ansvarlig redakt\u00f8r: Monica K. Mattsson Redaksjonssekret\u00e6r: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: Louis Mathisen Trykk: 07 Gruppen AS Sitatet Det er meget nedsl\u00e5ende \u00e5 leve i en tid da det er lettere \u00e5 sprenge et atom enn en fordom. Albert Einstein\n\n4 Skjebne\u00e5ret 2008 Skal 2008 bli \u00e5ret da man \u00e5pner for muligheten for en fredsavtale mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene? P\u00e5 grunn av utfordringene regionen har med Iran, kan det se ut som om de andre landene \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se konflikter seg imellom. Men utfordringene er mange n\u00e5r man skal fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se en av verdens eldste konflikter. Problematikken rundt Iran, og den trussel landet utgj\u00f8r for Israel, gj\u00f8r situasjonen i Midt\u00f8sten spent. En storkonflikt med Iran vil kunne f\u00e5 ringvirkninger og konsekvenser for store deler av regionen. Det var ogs\u00e5 utgangspunktet for at flere forskere f\u00f8r jul signaliserte at holdningene til konfliktl\u00f8sning var i ferd med \u00e5 endre seg kanskje spesielt i Israel/Palestina-konflikten. Fienden Israel Irans hovedfiende er Israel og Israels n\u00e6re allierte; USA. Den amerikanske presidenten har det siste \u00e5ret brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 signalisere at Iran aldri skal f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00e5 eller ha atomv\u00e5pen. I desember ble det lagt frem en etterretningsrapport som viste at Iran trolig la ned sitt atomv\u00e5penprogram i B\u00e5de amerikansk og israelsk etterretning trakk de samme konklusjoner, og dette passet amerikanerne sv\u00e6rt d\u00e5rlig siden det p\u00e5 mange m\u00e5ter kan virke som om Bush har lett etter en grunn til \u00e5 angripe. Like fullt er det fortsatt en spenning mellom Iran og USA, og nettopp denne spenningen kan bli avgj\u00f8rende for muligheten til \u00e5 l\u00f8se den \u00e5relange konflikten mellom Israel og Palestina. President George W. Bush bes\u00f8kte i januar begge parter, og i samtale med den palestinske presidenten Mahmoud Abbas sa Bush at han tror p\u00e5 en fredsavtale innen et \u00e5r hvis palestinerne f\u00e5r skikkelig st\u00f8tte, kan en palestinsk stat bli en realitet. Nytt fors\u00f8k Det er blitt gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme til fredelig l\u00f8sning mellom de to partene. Men det har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig. B\u00e5de Oslo-avtalene og \u00abVeikartet for fred\u00bb har strandet fordi partene ikke har v\u00e6rt villige til \u00e5 oppfylle alle punkter i forslagene. Et av de mest betente sp\u00f8rsm\u00e5lene er den israelske bosettingspolitikken p\u00e5 palestinsk omr\u00e5de. Den har Bush tidligere uttalt seg negativt om, men den israelske statsministeren, Ehud Olmert, har gjort det kjent at Israel ikke akter \u00e5 bry seg om de amerikanske innvendingene. Israel vil fortsette oppf\u00f8ringen av nye bosetninger i \u00d8st-Jerusalem. Men ogs\u00e5 palestinerne m\u00e5 innfri krav; blant annet m\u00e5 rakettangrep og andre former for voldelige handlinger mot israelske omr\u00e5der ta slutt f\u00f8r en endelig fredsavtale kan undertegnes. Og dette blir et stort problem for den palestinske presidenten, fordi han p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke har kontroll over Gaza. Ikke bare skal man finne l\u00f8sning p\u00e5 en konflikt mellom to stater, men palestinerne m\u00e5 ogs\u00e5 slutte fred seg imellom. Delt makt I dag har president Abbas kontroll over Vestbredden, som er det ene av to omr\u00e5der som til sammen utgj\u00f8r de palestinske selvstyreomr\u00e5dene. Abbas tilh\u00f8rer Fatah-partiet, det samme som avd\u00f8de Yassir Arafat ogs\u00e5 gjorde. Den andre delen; Gaza, kontrolleres av Hamas. Hamas er, som Fatah, et politisk parti men har en ekstremt voldelig fl\u00f8y som har utf\u00f8rt mange terrorhandlinger siden partiet ble stiftet p\u00e5 80-tallet. Det samme er tilfelle med Fatah, som ogs\u00e5 har en militant fl\u00f8y. Men Fatah erkl\u00e6rte tidlig p\u00e5 90-tallet at de ikke lenger skulle utf\u00f8re terrorangrep. Fatah ble dannet p\u00e5 slutten av 60-tallet av blant annet Yassir Arafat. Etter erkl\u00e6ringen om \u00e5 legge ned v\u00e5pen, fikk Fatah fungere som palestinernes \u00abtaler\u00f8r\u00bb til resten av verden. Hamas blir mer eller mindre sett p\u00e5 som en terrororganisasjon fortsatt, og st\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 USAs og EUs liste over slike. Dette f\u00f8rte ogs\u00e5 til boikott da Hamas p\u00e5 lovelig vis vant valget i I dag har alts\u00e5 disse to partene kontroll over hver sin del av de palestinske omr\u00e5dene, og det vil bli krevende for disse \u00e5 igjen fors\u00f8ke seg p\u00e5 et samarbeid og \u00e5 bli enige. Ikke optimister Det vil bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 komme til en fredelig l\u00f8sning. Mange kjernesp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 l\u00f8ses til det beste for begge parter, og da m\u00e5 b\u00e5de Israel og Palestina v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 inng\u00e5 kompromisser. Det er ogs\u00e5 tydelig at partene ikke vil klare dette alene, og allerede har USA, FN og EU involvert seg for nok en gang \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skape fred. Med tanke p\u00e5 de s\u00f8rgelige resultatene fra tidligere og alle utfordringene, er det likevel vanskelig \u00e5 v\u00e6re optimist. Etter president Bush bes\u00f8k i januar viste en unders\u00f8kelse at 77 prosent av israelerne ikke tror at Bush vil klare \u00e5 sette i gang et nytt fredsfors\u00f8k. H\u00f8sten 2006 uttalte Bush at han skulle l\u00f8se konflikten med Iran f\u00f8r han g\u00e5r av som president om et \u00e5r. N\u00e5 har han ogs\u00e5 ytret et \u00f8nske om \u00e5 etablere en palestinsk stat f\u00f8r hans tid som president er over. Israelerne stiller seg tvilende til om dette er mulig. Veikartet Israelske politikere mener at det n\u00e6rmeste man kan klare \u00e5 komme en avtale i l\u00f8pet av 4 Folk og Forsvar kontaktblad\n\n5 et \u00e5r, er en skisse til hva en slik b\u00f8r inneb\u00e6re. De tror nemlig dette vil ta mye lengre tid, og at det i f\u00f8rste omgang vil dreie seg om et rammeverk, en struktur og en visjon om en palestinsk stat. President Abbas p\u00e5 sin side uttalte til Bush at han hadde tro p\u00e5 muligheten til \u00e5 finne frem til en fredelig l\u00f8sning. Israelerne holder fast ved at palestinerne m\u00e5 f\u00f8lge retningslinjene som ble underskrevet i 2003, da man fors\u00f8kte \u00e5 jobbe frem \u00abVeikartet for fred\u00bb. Et av hovedpunktene er at palestinerne m\u00e5 f\u00e5 kontroll over oppr\u00f8rsgruppene som ofte angriper Israel. Palestinerne p\u00e5 sin side hevder at israelerne bryter disse retningslinjene ved \u00e5 tillate j\u00f8diske bosettere \u00e5 etablere seg p\u00e5 Vestbredden. Allerede her starter diskusjonene. Men Bush er ukuelig optimist, og har allerede signalisert at han kommer tilbake i mai for \u00e5 fortsette fredsarbeidet. Situasjonen p\u00e5 Gaza Gaza er et av verdens tettest befolkede omr\u00e5der. Forholdene er d\u00e5rlige, befolkningen har lite av alt. De holdes delvis innesperret av israelske myndigheter, og det \u00e5 ta seg ut og inn av Gaza kan ofte ta mange timer. I januar, etter at Israel hadde blokkert grensen til Gaza, klarte Hamas-tilhengere \u00e5 lage et hull i muren som markerer grensen mellom Gaza og Egypt, og dermed str\u00f8mmet palestinerne inn i Egypt for \u00e5 f\u00e5 tak i mat og andre n\u00f8dvendige varer. Egyptiske sikkerhetsstyrker fors\u00f8kte f\u00f8rst \u00e5 stoppe menneskemengden, men fikk deretter beskjed om \u00e5 legge til rette for at palestinerne skulle f\u00e5 tak i det de trengte. \u00abLa oss f\u00e5 leve, la oss f\u00e5 mat\u00bb, var omkvedet fra palestinerne som klarte \u00e5 ta seg ut igjennom hullet. Samtidig skjerpet Israel beredskapen langs sin s\u00f8rgrense av frykt for at v\u00e6pnede palestinere skulle ta seg inn i landet fra Egypt. Etter fem dager med palestinere som krysset grensen inn i Egypt, stengte egyptiske myndigheter grensen. Et spennende \u00e5r I etterkant av hendelsen har israelske, palestinske og egyptiske myndigheter startet forhandlinger om hvordan man skal f\u00e5 orden p\u00e5 forholdene langs den egyptiske grensen. Da Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, overtok Egypt ansvaret for sikkerheten langs denne grensen. Da Hamas tok kontroll over Gaza i fjor sommer, ble grensen helt stengt. Trolig var sprengningen av muren iverksatt av Hamas i samarbeid med Muslims Brorskap i Egypt. Det blir vanskelig \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 situasjonen uten \u00e5 ta Hamas med p\u00e5 r\u00e5d, siden de faktisk kontrollerer deler av omr\u00e5det. For partene oppfattes dette forskjellig; for Abbas er det et tilbakeslag etter hans forhandlinger med Israel, for Israel oppfattes det som en trussel og for Egypt er det en utfordring. Trolig m\u00e5 Israels blokade av Gaza opph\u00f8re eller begrenses, samtidig som det utarbeides en v\u00e5penhvile som reduserer rakettskytingen mot m\u00e5l i Israel. Og det vil bare v\u00e6re begynnelsen. Hele situasjonen i Israel/Palestina er sv\u00e6rt skj\u00f8r, og det skal sv\u00e6rt lite til for \u00e5 velte den lille positive gnisten som er tent. Problemene og utfordringene er mange, det vil kreve mye fra begge parter \u00e5 komme hverandre i m\u00f8te. Men hva som skjer i resten av regionen vil kunne ha innvirkning p\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 komme frem til fredelige l\u00f8sninger kan bli sv\u00e6rt spennende, da denne gamle konflikten spiller en viktig rolle ogs\u00e5 for resten av verden. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 5\n\n\n\n\n\n\n\n7 tar all makt, og at taperen m\u00e5 g\u00e5 i politisk eksil, eller noen ganger, ogs\u00e5 flykte for livet. En av m\u00e5tene \u00e5 sikre demokrati p\u00e5, er \u00e5 s\u00f8rge for at syklusene p\u00e5 periodene til president og parlament ikke er identiske. Dermed innf\u00f8res en mer reell maktbalanse. Andre stabiliserende faktorer kan v\u00e6re at parlamentsvalgene spres over tid, og at bare deler av parlamentet skiftes ut om gangen. Videre b\u00f8r sentralbanker og andre viktige \u00f8konomiske institusjoner v\u00e6re etterrettelige og uavhengige. Det er bare gjennom fordeling av makt at et land virkelig kan sikre seg langsiktig stabilitet og fremgang. Spennende fremtid FNs utviklingsprogram UNDP satser stadig mer p\u00e5 \u00e5 bygge demokratiske institusjoner og \u00e5 rette fokus mot maktfordelingens fordeler. Det er viktig ogs\u00e5 for verdenssamfunnet at stater kommer seg p\u00e5 beina og utvikler seg i positiv retning, i stedet for at kaos bryter l\u00f8s og man m\u00e5 hanskes med kriger og konflikter. Pakistan g\u00e5r et spennende \u00e5r i m\u00f8te: Valget ble utsatt p\u00e5 grunn av Bhuttos d\u00f8d f\u00f8r jul, men skal gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av februar. Resultatet vil i stor grad gi en pekepinn p\u00e5 hvordan den videre utviklingen vil bli i et land med 75 prosent sunnimuslimer og 20 prosent sjiamuslimer samt en liten andel ikke-muslimsk befolkning. P\u00e5 sikt m\u00e5 demokratiske institusjoner og en stabil \u00f8konomi sikres for at alle disse menneskene skal kunne g\u00e5 en lysere fremtid i m\u00f8te. Tar man ikke konsekvensen av det, kan fremtiden bli kaotisk i et land der befolkningsveksten vil sprenge alle grenser om noen \u00e5r. Innen den tid er det ikke bare Pakistans problem, men ogs\u00e5 resten av verdens. Kilder: Aftenposten 9.januar 2008; \u00abTar vinneren alt, taper alle\u00bb og \u00abDen pakistanske befolkningsbomben\u00bb Wikipedia Foto: Scanpix Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar kontaktblad 7\n9 Det republikanske parti: Er et konservativt parti, og ett av de to dominerende politiske partiene i USA. Partiets medlemmer kalles ofte \u00abrepublikanere\u00bb. I engelske tekster blir partiet ofte omtalt som \u00abGOP\u00bb; som er en forkortelse for \u00abGrand Old Party\u00bb. Partiet ble stiftet i 1854, og har i stor grad vokst ut av Whig Party (kallenavn p\u00e5 de liberale fra Storbritannia), hvor blant annet Abraham Lincoln var medlem f\u00f8r han ble medlem av Det republikanske parti. Kjente navn i partiet har blant annet v\u00e6rt presidentene Abraham Lincoln, Theodore Roosevelt, Dwight D. Eisenhower, Richard Nixon og Ronald Reagan. USAs n\u00e5v\u00e6rende president, George W. Bush, tilh\u00f8rer ogs\u00e5 Det republikanske parti. og verdier for milliarder av dollar er borte. Amerikanernes h\u00e5p er at den overraskende rentesenkningen p\u00e5 0,75 % den 22. januar skal gi effekt. Den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Bernanke, uttalte i midten av januar at generell skattelette vil gi den beste effekten p\u00e5 lang sikt, og president George Bush varslet kort tid etter skattelette tilsvarende ca NOK pr. skatteyter. Om denne skatteletten er nok, eller om andre virkemidler m\u00e5 settes inn, vil avgj\u00f8res av markedes tro p\u00e5 bedring. Skattelette og den \u00f8konomiske krisen er ogs\u00e5 temaer i den p\u00e5g\u00e5ende valgkampen om presidentkandidaturet b\u00e5de i Det demokratiske og i Det republikanske partiet. Presidentvalget Det amerikanske demokratiet er sv\u00e6rt forskjellig fra det norske. Amerikanerne velger sin president gjennom indirekte valg. Og veien frem til presidentvalgkampen er lang for partienes kandidater. N\u00e5r amerikanerne g\u00e5r til valgurnene er det navnet p\u00e5 kandidaten som st\u00e5r p\u00e5 stemmeseddelen, men det er valgrepresentanter de egentlig velger. Antall valgrepresentanter fra den enkelte stat er fast og varierer med folketallet. Den kandidaten som f\u00e5r flest stemmer f\u00e5r alle valgrepresentantene fra den staten. California, Texas, New York og Florida har flest valgrepresentanter. Totalt er det 538 valgrepresentanter, og man m\u00e5 vinne 270 representanter for \u00e5 bli president. Valget i USA er den 5. november og 41 dager senere m\u00f8tes valgrepresentantene i den enkelte stat for \u00e5 velge president. Partiene kommer fremt til sin presidentkandidat gjennom en rekke prim\u00e6rvalg og partilagvalg (caucus). Kandidatene driver en lang og dyr valgkamp med folkem\u00f8ter, TV-debatter og reklame, og h\u00e5per \u00e5 bli valgt p\u00e5 partiets landsm\u00f8te. Prim\u00e6rvalgene og partim\u00f8tene i de enkelte statene velger \u00abbundne delegater\u00bb til landsm\u00f8tene i august og september. Av delegater som skal p\u00e5 demokratenes kongress i Denver; Colorado 24. august, er 798 utpekt gjennom politiske verv de har n\u00e5 eller har hatt. De kalles \u00abubundne delegater\u00bb og kan stemme p\u00e5 hvilken kandidat de vil, men over 160 av disse har allerede sagt de vil st\u00f8tte Hillary Clinton. For \u00e5 bli demokratenes presidentkandidat m\u00e5 man ha delegater bak seg. Republikanerne har et noenlunde likt system, men det holder med av delegater bak en kandidat p\u00e5 partikongressen i Minneapolis-St. Paul 1. september for \u00e5 sikre nominasjonen. Etter \u00e5 ha bli nominert peker kandidaten ut sin visepresident. Det demokratiske parti: Er et liberalt parti, og partiets medlemmer kalles \u00abdemokrater\u00bb. Partiet kan spore sine aner til anti-f\u00f8derale krefter p\u00e5 1790-tallet, representert ved for eksempel Thomas Jefferson, som fra 1792 ble organisert i Det demokratisk-republikanske parti, en bevegelse som senere ble splittet i mange fraksjoner. Det n\u00e5v\u00e6rende demokratiske partiet ble organisert av Andrew Jackson etter hans valgseier i Kjente navn i partiet har blant annet v\u00e6rt presidentene Woodrow Wilson, Franklin D. Roosevelt, Harry Truman, John F. Kennedy, Jimmy Carter og Bill Clinton. Av Staale Granli Foto: Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 9\n\n10 Russlands rivende utvikling Moskva: Russland er i sterk utvikling, og Moskva blir betegnet som verdens nye store byggeplass. Penger spiller en viktig rolle og dollaren st\u00e5r fortsatt sterkt. Det samme gj\u00f8r Vladimir Putin. Men samtidig \u00f8ker mangelen p\u00e5 arbeidskraft og f\u00f8dselstallene synker. Landet st\u00e5r fortsatt ovenfor store politiske utfordringer. Det skjer mye i Russland for tiden. Det siste halve \u00e5ret har de f\u00e6rreste unng\u00e5tt \u00e5 legge merke til at norske medier stadig har omtalt russisk milit\u00e6r aktivitet og ikke minst Dumavalget som ble gjennomf\u00f8rt i begynnelsen av desember. I tillegg har det faktum at Russland har trukket seg fra CFEavtalen ogs\u00e5 f\u00e5tt oppmerksomhet. Mange har undret seg over om russerne er i ferd med \u00e5 ta et skritt tilbake i tid, og noen har ogs\u00e5 lurt p\u00e5 om Russland igjen kommer til \u00e5 bli en fiende for oss her i vest. Rask utvikling Det blir hevdet at Russland er i ferd med \u00e5 endre samfunnsbildet sitt; fra viktigheten av kollektivt fellesskap til fokus p\u00e5 individet. Penger spiller en viktig rolle, og den skjeve fordelingen mellom de mange fattige og de f\u00e5 rike er sv\u00e6rt tydelig spesielt i Moskva. All byggeaktiviteten skaper mangel p\u00e5 arbeidskraft, og fremmedarbeiderne str\u00f8mmer til Russlands hovedstad. Samtidig synker f\u00f8dselstallene; det f\u00f8des i dag 1,2 barn pr russiske kvinne, og befolkningstettheten i verdens st\u00f8rste land er bare \u00e5tte personer pr kvadratkilometer. Det er ikke bare i Moskva det skjer ting, ogs\u00e5 Murmansk-omr\u00e5det er i vekst tallet var nedgangstid i Russland, og tideligere president Boris Jeltsin fikk skylden for at det gikk d\u00e5rlig. De siste 6-7 \u00e5rene har kj\u00f8pekraften \u00f8kt med flere prosent, og Vladimir Putin har i sammen tidsrom halvert fattigdommen i landet fra 25 prosent til prosent. Dette er en av \u00e5rsakene til at Putin er s\u00e5 popul\u00e6r blant sitt eget folk. M\u00e5lsetting Styresmaktene har flere m\u00e5l for den videre utviklingen av landet: Helsevesenet skal oppgrades. I dag er gjennomsnittlig levealder for menn cirka 60 \u00e5r, for kvinner 70 \u00e5r. Den relativt lave levealderen i norsk m\u00e5lestokk skyldes hovedsakelig alkoholmisbruk, r\u00f8yking og usunt kosthold. Videre skal undervisningssystemet styrkes, man satser p\u00e5 boligbygging og p\u00e5 landbruket. Det p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 et fengselssamarbeid med Norge; i Russland sitter over 1 million mennesker i fengsel. Norge fors\u00f8ker \u00e5 bidra i samarbeidet med \u00e5 vise hvordan man kan drive med human fange behandling. Forholdene i russiske fengsler er sv\u00e6rt d\u00e5rlige; mange er HIV-smittet (enorme m\u00f8rketall, og tallet stiger stadig) og i tillegg finnes det mange tilfeller av resistent tuberkulose. Russland st\u00e5r foran en stor utfordring n\u00e5r det gjelder tilgangen p\u00e5 ferskvann. Forel\u00f8pig er det ingen fare, men hvis den milj\u00f8messige utviklingen i verden fortsetter vil de store innsj\u00f8ene som i dag forsyner landet med vann skrumpe inn, bli fulle av salter og dermed udrikkelige. Russland og Norge Det russiske samfunnet er fortsatt sv\u00e6rt korrupt, og valgkampen kritiseres for \u00e5 ha v\u00e6rt alt annet enn fri og rettferdig. Men det hevdes at Putins parti ville ha vunnet uansett. Det er ikke lett \u00e5 v\u00e6re opposisjonell i Russland. Styresmaktene i landet har kontroll p\u00e5 tvmediene. Det finnes mange bra aviser i landet, men de f\u00e6rreste leser dem. Folk generelt er i det hele tatt lite opptatt av politikk. Cirka russere bor i dag i Norge. Putin uttaler seg stadig om Norge i rosende vendinger, forholdet mellom Norge og Russland betegnes som godt og norske n\u00e6ringslivsinteresser er sterke i Russland noe som har resultert i et dypere samarbeid enn noensinne tidligere. Norge og Russland gjennomf\u00f8rer felles inspeksjoner i Gr\u00e5sonen, det er innf\u00f8rt et oljevernsamarbeid og man har et redningssamarbeid med \u00e5rlige \u00f8velser. Russerne har innsett at turisme vil bli en viktig inntektskilde i fremtiden, og \u00f8nsker \u00e5 fjerne den eksisterende visumproblematikken. Allerede har man oppn\u00e5dd enklere regler for diplomater, journalister og idrettsfolk. Det arbeides n\u00e5 med \u00e5 komme til enighet med EU om andre og enklere regler. Energi I det russiske Innenriksministeriet forteller man at handelsveksten er sterk. Norge og Russland har \u00f8kt kontakt p\u00e5 regjeringsniv\u00e5, og president 10 Folk og Forsvar kontaktblad\n\n11 Putin har m\u00f8tt b\u00e5de statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re. Samarbeidet p\u00e5 Shtokmanfeltet sees p\u00e5 som en god investering for naboforholdet. Russerne mener at energisp\u00f8rsm\u00e5l kommer til \u00e5 bli det \u00f8konomiske lokomotivet i fremtiden, og at milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l har en klar sammenheng med oljeutvinning og gjenvinnbare ressurser. I tillegg samarbeider Norge og Russland om Nordomr\u00e5dene; fiskeri, samvirke p\u00e5 Svalbard og for \u00e5 legge til rette for at det skal bli enklere for flere \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8kt hverandre i de to landene. Resten av verden Russland stiller seg derimot mer kritisk til NATO. Landet er imot operasjonen som p\u00e5g\u00e5r i Afghanistan, og er heller ikke positivt innstilt til en videre utvidelse av forsvarsalliansen. Russerne mener at en utvidelse mot \u00f8st kommer for n\u00e6rt innp\u00e5 dem. Videre er det ulike interesser n\u00e5r det gjelder konfliktomr\u00e5der som Kosovo og Georgia. Norge blir sett p\u00e5 som en samarbeidspartner for russerne, men slett ikke alle land i Vesten oppfattes p\u00e5 samme m\u00e5te. NATO er ikke popul\u00e6r i russiske medier, og det p\u00e5g\u00e5r flere steder en anti-vestlig propagandakampanje. Det st\u00e5r ogs\u00e5 ofte \u00e5 lese i russiske aviser at USA bruker milit\u00e6rmakt un\u00f8dig. 12.desember 2007 sa Russland opp den eksisterende CFE-avtalen om konvensjonelle v\u00e5pen i Europa. Loven som gjorde dette mulig, ble vedtatt bare noen uker tidligere. Dette har selvsagt skapt reaksjoner i Europa, og mange har spurt seg hvordan man skal tolke den russiske oppf\u00f8rselen. Man tror likevel at Russland vil erstatte CFE-avtalen p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, selv om de neppe vil g\u00e5 tilbake til avtalen. I Russland sammenlignes CFE-avtalen med Versailles-traktaten, og blir sett p\u00e5 som en ydmykelse for landet. I tillegg har ikke Russland oppfylt alle krav i henhold til avtalen, og stridsvogner i den europeiske delen av landet skal \u00f8delegges til neste \u00e5r. Det vil ikke bli bygget nye. NATO inspiserer hvert \u00e5r den europeiske delen av landet, og dette liker ikke russerne. President Vladimir Putin har uttalt at ingen av verdens store sp\u00f8rsm\u00e5l vil kunne l\u00f8ses uten at Russland er deltakende part. Dette sier vel noe om russernes syn p\u00e5 seg selv, og ikke minst Putins syn p\u00e5 Russland i forhold til resten av verden. Russisk milit\u00e6rmakt Det russiske forsvaret hadde i 2007 et budsjett p\u00e5 200 milliarder NOK, det vil si cirka sju ganger det norske. Dette utgj\u00f8r 2,7 prosent av BNP, som er en \u00f8kning i takt med en styrket russisk \u00f8konomi. Det russiske forsvaret har, i likhet med det norske, gjennomg\u00e5tt omlegginger men russerne har ikke helt kommet i m\u00e5l med sine endringer enda. Meningen er at man skal sl\u00e5 sammen; slik at man f\u00e5r tre store felles kommandoer, og m\u00e5let er et slankere, mer moderne og mobilt forsvar. Russerne velger n\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 atomub\u00e5ter, strategiske overflygninger og hurtige reaksjonsstyrker. De har et m\u00e5l om \u00e5 utvikle nye atomv\u00e5pen.15 prosent av budsjettet er satt av til nye investeringer, men ikke nevneverdig mye opprusting. N\u00e5r det gjelder de strategiske overflygningene, blir det sagt at uten dem, vil ikke Russland ha operative piloter om fem \u00e5r. Derfor er gjenopptakelsen av overflygninger helt n\u00f8dvendig for det russiske forsvaret. I tillegg m\u00e5 russiske fart\u00f8y v\u00e6re 180 dager p\u00e5 havet i l\u00f8pet av et \u00e5r for i det hele tatt \u00e5 bli regnet som operative. Russerne har ogs\u00e5 planer om \u00e5 bygge seks nye hangarskip samt flere atomub\u00e5ter, men dette vil ta lang tid. Mange av de eldre atomv\u00e5pnene er foreldet. De strategiske bombeflyene fra Ukraina er fra 50-tallet. De moderniseres, men er fortsatt gamle. Det vil ta tid \u00e5 utvikle nye v\u00e5pen, og det er forel\u00f8pig usikkert om politikerne \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 en ny generasjon v\u00e5pen. Rotete system De v\u00e6pnede russiske styrkene (Forsvaret) utgj\u00f8r cirka 1 million mennesker. I tillegg har man noe i Russland som g\u00e5r under samlebetegnelsen \u00abMilit\u00e6ret\u00bb. Dette er 15 forskjellige organisasjoner, for eksempel sikkerhetsvakter, som alle har rett til \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen. FSB, tideligere KGB, utgj\u00f8r i dag cirka 4 millioner mennesker. Systemet er rotete og uoversiktlig. Dette s\u00f8rger ogs\u00e5 for \u00abkrig\u00bb organisasjonene imellom, i tillegg til at det skaper et enormt byr\u00e5krati. Russland har en m\u00e5lsetting om \u00e5 f\u00e5 40 prosent kvinner inn i maktut\u00f8velsen. M\u00e5let er forel\u00f8pig ikke n\u00e5dd, men det understrekes at det er blitt mye bedre enn det var for 20 \u00e5r siden. Dagens Russland preges av mange m\u00e5lsettinger og nye visjoner som det vil ta lang tid \u00e5 sette ut i livet. Fortsatt er fattigdommen og samfunnsskillene sv\u00e6rt synlige. En gjennomsnittlig moskovitt tjener NOK i m\u00e5neden, en russisk soldat tjener cirka 45 NOK om dagen og prisniv\u00e5et er som i Oslo. Likevel flommer den russiske hovedstaden over av dyre biler og motehus. Kontrastene er lite hyggelige. Alt dette til tross, kommer man ikke utenom at Russland er et land som gj\u00f8r store utviklings messige fremskritt. Verdens st\u00f8rste land, v\u00e5r nabo. Det skal bli sv\u00e6rt spennende \u00e5 se hvilken rolle Russland kommer til \u00e5 spille i verden i tiden fremover. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Folk og Forsvar / Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 11\n\n12 Fra forsvarstudie til langtidsproposisjon Etter 5. november og fremleggelsen av Forsvarsstudien har debatten rast om Forsvarets fremtid. Organisasjoner med interesse for hele eller deler av Forsvaret har skrevet leserbrev, bes\u00f8kt stortingsrepresentanter og deltatt i debatten p\u00e5 Forsvarsdepartementets egne nettsider \u00abForsvarsdialog\u00bb. I avisene har Forsvarssjefens forslag til fremtidig struktur blitt belyst og etterg\u00e5tt med lys og lykte. H\u00f8ringer Departementet la ut Forsvarsstudien til h\u00f8ring med frist den 4. desember Og det var mange kristiske merknader til studien. Kritikken har v\u00e6rt rettet mot nesten alle sider ved forsvarssjefens r\u00e5d, og det er f\u00f8rst og fremst tallene bak r\u00e5dene som er problematiske. Men mange er ogs\u00e5 bekymret over st\u00f8rrelsen og utholdenheten til fremtidens forsvar. Mange frivillige organisasjoner som; Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), Norges Forsvarsforening (NFF), Forsvarets pensjonistforbund og Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), reagerer p\u00e5 de stadige nedkj\u00e6ringene i Forsvarets struktur. Reduksjonen i Heimevernet skaper en sentralisering av en viktig samfunnsberedskapskapasitet b\u00e5de i fred, krise og krig, mener KFB. NROF sier i sin h\u00f8ring av H\u00e6ren m\u00e5 beholde to mobiliseringsbrigader for \u00e5 kunne opprettholde tilstrekkelig seighet og kompetanse. En gjenganger i mange av h\u00f8ringsuttalelsene er kravet om at Norge m\u00e5 \u00f8ke budsjettene til NATOs krav; 2 % av BNP. En slik \u00f8kning vil i realiteten rette opp mange av de skjevheter vi har i dag og kunne gi mulighet til \u00e5 forsterke Forsvaret. Tallgrunnlaget Forsvaret har ikke gitt ut tallgrunnlaget for hvordan deres anbefalinger er de beste for Forsvarets fremtid innenfor n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske rammer. N\u00e5r organisasjoner og media har gjennomf\u00f8rt sine egne beregninger er tallene ofte sv\u00e6rt forskjellige. De ansatte ved Luftforsvarets stasjon S\u00f8rreisa, som er foresl\u00e5tt flyttet til Bod\u00f8, mener flyttekostnadene vil v\u00e6re i 100 millioners klassen og dermed ikke gi den effekt studien legger opp til. Det samme blir antydet ved en flytting av Fellesoperativt hovedkvarter fra Stavanger til Bod\u00f8. Dette er bare to av mange eksempler p\u00e5 variasjonen mellom Forsvaret og h\u00f8ringsinstansenes tall. Vernplikt og internasjonale operasjoner Mange har ogs\u00e5 reagert p\u00e5 nedleggelsen av to utdanningsbataljoner i H\u00e6ren, for \u00e5 erstatte disse med en vervet bataljon. Norges Offisersforbund (NOF) skriver i sitt h\u00f8ringsbrev at dette truer b\u00e5de verneplikten, og begrenser Norges evne til \u00e5 delta i internasjonale operasjoner med landstyrker. Ved \u00e5 legge ned Panserbataljonen og 2. bataljon vil Norge ikke klare \u00e5 opprettholde styrker p\u00e5 bataljonsniv\u00e5 over tid, slik som i dag. Operative kapasiteter Nedleggelsen av MTB-v\u00e5pnet, med det resultat \u00e5 ikke innfase MTBene i Skjold-klassen, har ogs\u00e5 skapt stor debatt. Senest 22. januar kunne VG vise til at denne nedleggelsen vil koste Forsvaret et sted mellom 8 og 11 mrd. kroner. En rekke politikere p\u00e5 Stortinget mener dette ikke kan forsvares for \u00e5 spare ca. 200 millioner \u00e5rlig i driftsutgifter. Norges sikkerhetspolitiske utfordringer gj\u00f8r at man b\u00f8r implementere Skjold-klasse MTBer. Norges sikkerhet ivaretas best gjennom \u00e5 hevde suverenitet i nasjonale farvann og ut\u00f8ve myndighet i havomr\u00e5der hvor Norge har erkl\u00e6rt suverene rettigheter. Uten evne til \u00e5 ivareta slike vitale interesser, blir det av sekund\u00e6r betydning \u00e5 bidra med norske styrker i fjerntliggende land med annen kultur og religion, skriver \u00c5smund Andersen, president i Sj\u00f8milit\u00e6re Samfund i et \u00e5pent brev til Forsvarsministeren. Forslaget om \u00e5 legge ned \u00d8rland Hovedflystasjon og \u00e5 samle alle kampflyene i Bod\u00f8 m\u00f8ter ogs\u00e5 motb\u00f8r. I Tr\u00f8ndelag kritiseres spesielt Generalinspekt\u00f8ren for Luftforsvaret, med bakgrunn i hans \u00abtilh\u00f8righet\u00bb til Bod\u00f8. Men det er andre ting som ogs\u00e5 ber\u00f8rer fremtidig plassering av v\u00e5re kampflskvadroner. Luftforsvaret bestilte i fjor h\u00f8st en utredning om st\u00f8yniv\u00e5et p\u00e5 fremtidens kampfly, og rapporten ble overlevert fra Forsvarsbygg og Sintef i desember 07. Utredningen viser med stor sannsynlighet at st\u00f8ybelastningen fra fremtidige kampfly vil f\u00e5 betydelige konsekvenser, b\u00e5de for lokalsamfunnene og for valg av fremtidig basestruktur. Dette gjelder alle basealternativene. Det er dermed sannsynlig at vedtak om ny basestruktur blir utsatt. Veien videre Forsvarsdepartementet vil legge frem langtidsproposisjonen primo marsj, og Forsvarskomiteen i Stortinget vil legge frem sin innstilling en gang i juni. I hvor stor grad regjeringspartiene p\u00e5 Stortinget kan p\u00e5virke proposisjonen er usikkert, men det kan sannsynligvis ikke ventes store endringer i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Opposisjonen p\u00e5 Stortinget har allerede kritisert Regjeringen for \u00e5 ikke \u00e5pne for en bredere politisk debatt om Forsvarets fremtid. For oss forsvarsinteresserte er det bare \u00e5 vente i spenning\\! Foto: Forsvaret Av Staale Granli 12 Folk og Forsvar kontaktblad\n\n\n\n13 Kystvakten \u00e5ret 2007 Kystvakten legger bak seg nok et \u00e5r med stor aktivitet i v\u00e5rt operasjonsomr\u00e5de langs kysten og p\u00e5 havet. Med sin stadige tilstedev\u00e6relse har kystvaktfart\u00f8yene ivaretatt v\u00e5re nasjonale interesser i omr\u00e5der under norsk jurisdiksjon. Kystvakten tilstreber \u00e5 leve opp til sitt motto om \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye som mulig for s\u00e5 mange som mulig hver dag. Utfordringene langs kysten og i v\u00e5re havomr\u00e5der er sammensatte og komplekse, og l\u00f8sningene ligger ofte innenfor flere myndigheters ansvarsomr\u00e5der. \u00c5rets aktiviteter viser bredden i oppgaver vi m\u00e5 l\u00f8se, og illustrerer godt behovet for Kystvaktens tilstedev\u00e6relse b\u00e5de p\u00e5 havet og i de kystn\u00e6re omr\u00e5dene. Fellesnevneren for de aller fleste av v\u00e5re oppdrag er at de bidrar til \u00e5 trygge milj\u00f8et i en s\u00e5rbar sone. Samarbeidet med andre statlige myndigheter gjenspeiler seg i den betydelige oppdragsmengden fra de ulike etatene. Dette viser hvordan en moderne og riktig utstyrt og bemannet kystvakt kan ivareta et bredt spekter av nasjonale oppgaver. Tilstedev\u00e6relse og kontroll Med spesiell oppmerksomhet p\u00e5 fiskerirelatert aktivitet f\u00f8lger Kystvakten daglig med p\u00e5 all aktivitet i sitt operasjonsomr\u00e5de. For \u00e5 kunne dekke et omr\u00e5de mer enn 6 ganger st\u00f8rre enn det norske fastlandet har Kystvakten i 2007 i gjennomsnitt hatt ca. 13 fart\u00f8y p\u00e5 patrulje til enhver tid. Kystvaktens fl\u00e5te hadde ved utgangen av 2007 gjennomf\u00f8rt bortimot patruljed\u00f8gn, og Kystvaktsentralen mottok over henvendelser i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ved utgangen av 2007 hadde Kystvakten gjennomf\u00f8rt i underkant av inspeksjoner. Totalt ble det gitt 234 advarsler, og i 45 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har v\u00e6rt av s\u00e5 alvorlig art at fart\u00f8yene er blitt anmeldt direkte eller oppbrakt til norsk havn for bevissikring. Mange av anmeldelsene g\u00e5r p\u00e5 at fart\u00f8y ikke har m\u00f8tt i kontrollpunkt, mens flertallet av oppbringelsene handler om feil og mangler ved fangstdagb\u00f8ker, samt fiske i stengte omr\u00e5der. Blant alle advarslene som er gitt, skiller manglende rapportering, feil og mangler ved losleider, feltskifte og feil p\u00e5 sorteringsrist seg ut som de mest hyppige. Kystvakten bidrar med sin kontrollvirksomhet til en b\u00e6rekraftig ressursforvaltning i v\u00e5re havomr\u00e5der. Omlastingsaktiviteten i 2007 har g\u00e5tt noe ned i forhold til tidligere \u00e5r. Dette kan indikere at omfanget av ulovlig og uregistrert fiske er lavere enn tidligere, men svaret p\u00e5 dette f\u00e5r vi f\u00f8rst etter grundige analyser. Det er uansett fortsatt avgj\u00f8rende med et bredt samarbeid b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, spesielt med Russland, om det ulovlige og uregistrerte fisket skal bekjempes. Stor bredde i Kystvaktens oppdrag KV Svalbard har i l\u00f8pet av \u00e5ret gjort en viktig innsats i forbindelse med Polar\u00e5ret som plattform for et forskningstokt til Fram-stredet, og 29 personer fra ulike institusjoner var i den anledning embarkert. Form\u00e5let med toktet var \u00e5 samle informasjon om Polhavet, hvordan de ulike havstr\u00f8mmene p\u00e5virker livet i havet, og hvordan vintersituasjonen er i disse omr\u00e5dene. Toktet var et fellesprosjekt mellom flere institusjoner, der de tre store marineforskningsmilj\u00f8ene; Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Havforsknings instituttet hadde hovedvekten av deltagerne. Under Server-forliset fikk Kystvakten en sentral rolle. Kystvakten deltok med samtlige fart\u00f8y i den ytre kystvakt ved Kystvaktskvadron S\u00f8r, i opprenskningsarbeidet etter at M/S Server gikk p\u00e5 grunn. Disse er KV Troms\u00f8, KV \u00c5lesund, KV Eigun og KV Lafjord. KV \u00c5lesund var skadestedsleder og l\u00e5 hele 47 d\u00f8gn i denne operasjonen. Det aller meste av den oljen man klarte \u00e5 samle opp, var det kystvaktens fart\u00f8y som tok opp. Denne ulykken, og den omfattende aksjonen den f\u00f8rte med seg, viser betydningen av at Kystvakten kan operere oljevernutstyr og at dette utstyret er om bord p\u00e5 v\u00e5re fart\u00f8y. Flommen i sommer p\u00e5 \u00d8stlandet ga ogs\u00e5 Kystvakten en betydelig jobb. Diverse vrakgods ble f\u00f8rt med de flomstore elvene ut i fjordene, og Kystvakten m\u00e5tte hjelpe til med oppryddingen. Fjerning av drivende gjenstander i sj\u00f8en er en normal del av Kystvaktens virksomhet, men omfanget som KV Nornen og KV Eigun m\u00e5tte hanskes med i Larvikfjorden i sommer er uvanlig. Kystvakten er til for kystens beste, og Server-ulykken og flommen viser at Kystvakten har en viktig rolle i den nasjonale milj\u00f8beredskapen. En moderne fl\u00e5te Kystvakten har de siste \u00e5rene jobbet med en modernisering av kystvaktfl\u00e5ten. Eldre fiskefart\u00f8y som opprinnelig ikke var bygget for kystvakttjeneste blir n\u00e5 byttet ut med nybygg som er spesielt bygget for kystvaktoperasjoner. Ved utgangen av 2007 hadde Kystvakten satt i drift fem spesialbygde fart\u00f8y (Nornen-klassen) for operering i kystsonen. Videre er det under bygging tre spesialbygde havg\u00e5ende fart\u00f8y (Barentshav-klassen) med gode kapasiteter til \u00e5 drive kystvaktoperasjoner. Alle de nye fart\u00f8yene har generelt bedre slepekapasitet, bedre kapasitet til oppsamling av oljeutslipp og moderne operasjonsrom for \u00e5 lede st\u00f8rre operasjoner, eksempelvis redningsaksjoner. De nye spesialbygde fart\u00f8yene er derfor i bedre stand til \u00e5 l\u00f8se et bredere spekter av kystvaktoppgaver enn fart\u00f8yene som har v\u00e6rt innleid tidligere. I siste halvdel av 2008 vil det f\u00f8rste av fart\u00f8yene i Barentshav-klassen v\u00e6re p\u00e5 plass, og vi er da enda et skritt n\u00e6rmere en topp moderne struktur. Moderniseringen inneb\u00e6rer at Kystvakten vil kunne operere14 fart\u00f8y i Reduksjonen i antall fart\u00f8y gir utfordringer, og Kystvakten vil m\u00e5tte n\u00f8ye prioritere aktiviteten. Av Arild-Inge Skram, Sjef Kystvakten Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 13\n\n Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verkt\u00f8y i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne h\u00f8sten skal ha et spesielt fokus p\u00e5 den kalde krigen og Murens fall i 1989.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd48439-aca4-492e-838c-b497884b739d"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/11/arbeidsplass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:45Z", "text": "\n\n## onsdag 17. november 2010\n\n### \\*Arbeidsplass\n\n \n\n \nJeg har akkurat anskaffet meg arbeidsplass nr. 2 p\u00e5 kontoret/gjesterommet. Fra f\u00f8r av har jeg en fast plass til PC arbeid. Den nye plassen m\u00e5 v\u00e6re fleksibel og flyttbar siden vi ofte har overnattingsgjester. En billig og lettvint l\u00f8sning satte jeg sammen ved \u00e5 bruke st\u00e5lr\u00f8rsbukker fra Ikea til understell og en heltre furuplate fra Maxbo som ligger l\u00f8s p\u00e5 bukkene. Det sp\u00f8ker for bordplaten min, det er mulig den f\u00e5r seg en omgang med maling, som p\u00e5 bildet til h\u00f8yre. I antrasit, bare.\n\n \n*We needed a second workplace in the office/guest room. But since we have guests staying overnight quite often it had to be cheap an flexible. This is what I put together:*\n\n*steel table stand from Ikea and a wood (pine) table top from Maxbo. The table top is not attached to the legs. I like the pine together with the steel structure, but I might get tempted to paint the top, like on the picture to the left.*\n\n \nfoto/photo: right picture superstudio / left picture via bolimagasinet.dk\n\n Lagt inn av superstudio kl. 06:47 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f2db260-c0d7-4992-bb9b-e09ea4734ac6"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/refser-svensk-teologiutdanning-for-samrore/19.7193", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:33Z", "text": "\n\nH\u00f6gskoleverket er Sveriges nasjonale tilsynsmyndighet for h\u00f8yere utdanning.\n\n## Refser svensk teologiutdanning for samr\u00f8re\n\nSveriges tilsynsmyndighet for h\u00f8yere utdanning kritiserer en rekke l\u00e6resteder for \u00e5 blande sammen ut\u00f8vende presteutdanning med akademiske studier.\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n08.06.2009 kl 14:32\n\nOppdatert: \n09.06.2009 kl 07:30\n\n\\- Det er tvilsomt om l\u00e6rerne har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 undervise i verdensreligionene utenom kristendommen, og det er alvorlig n\u00e5r man tenker p\u00e5 at de underviser blivende religionsl\u00e6rere. Perspektiver fra andre religioner samt grundigere studier av ikke-kristne milj\u00f8er og religionskritikk savnes. \n \nDette skriver H\u00f6gskoleverket om \u00d8rebro teologiske h\u00f8gskole. H\u00f8gskolen f\u00e5r ogs\u00e5 skarp kritikk for at det ikke er noe tydelig skille mellom de praktisk orienterte kursene og de rene h\u00f8gskolekursene. \n \n\u00d8rebro teologiske h\u00f8gskole f\u00e5r ett \u00e5rs frist p\u00e5 seg til \u00e5 rydde opp, hvis ikke vil de miste retten til \u00e5 tildele grader i teologi. Johannelunds teologiske h\u00f8gskole f\u00e5r samme medfart.\n\n### Todelt kritikk\n\nDet svenske H\u00f6gskoleverket (tilsynsmyndighet for h\u00f8yere utdanning) har nylig gjennomg\u00e5tt all h\u00f8yere utdanning i Sverige som er godkjent for \u00e5 gi grader innen teologi og religionsvitenskap. De fant mye \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5. \n \nL\u00e6restedene f\u00e5r kritikk delvis for \u00e5 holde for lavt faglig niv\u00e5, men ogs\u00e5 fordi det er uklare linjer mellom utdanning til forkynnende, religi\u00f8s virksomhet, som for eksempel presteutdanning, og de akademiske delene av studiet.\n\n### \\- M\u00e5 f\u00f8lge opp skille mellom stat og kirke\n\nDet er ikke bare private, religi\u00f8se l\u00e6resteder som f\u00e5r kritikk. Ogs\u00e5 det statlige universitetssystemet m\u00e5 ogs\u00e5 finne seg i \u00e5 bli irrettesatt. \n \nSelv om svenskene oppl\u00f8ste statskirkeordningen i \u00e5r 2000, er det fortsatt praksis flere steder at den statlige utdanningsinstitusjonen har ansvar for deler av den praktiske, forkynnende presteutdanningen. Dette gjelder for eksempel universitene i Lund, G\u00f8teborg, Karlstad, Ume\u00e5, Uppsala og Link\u00f8ping. \n \nDette g\u00e5r ikke up\u00e5aktet hen av H\u00f6gskoleverket. \n \n\\- Selv om teologkursene ved disse universitetene er \u00e5pne for alle, og ikke-bekjennende studenter har fritaksrett fra de rent forkynnende delene, er det upassende at en statlig utdanningsinstitusjon gir lederutdanning til ett spesielt trossamfunns innenfor det ordin\u00e6re kurstilbudet, skriver H\u00f6gskoleverket og minner p\u00e5 at den svenske statskirkeordningen er oppl\u00f8st. \n \nTilsynsmyndigheten kritiserer ogs\u00e5 de statlige universitene for \u00e5 samarbeide for tett med religi\u00f8se h\u00f8gskoler som \u00d8rebro teologiske h\u00f8gskole og Johannelunds teologiske h\u00f8gskole. Disse holder ikke faglig m\u00e5l, slik H\u00f6gskoleverket ser det.\n\n\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\u00a0\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e63eb15c-99c3-46fa-93eb-2a91731550de"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mopedist-pakjort-bakfra-86566b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00220-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:55Z", "text": "# Mopedist p\u00e5kj\u00f8rt bakfra\n\nEn 21 \u00e5r gammel mopedist ble p\u00e5kj\u00f8rt bakfra p\u00e5 Stord i morges.\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter\n\n 12. jan. 2004 11:48 \n\nDet var klokken 06.46 i morgen at politiet fikk melding om trafikkulykken p\u00e5 St\u00f8len, ikke langt fra Leirvik sentrum.\n\n\u2014 Mopeden ble truffet bakfra av en personbil. Mopedisten ble sendt til sykehuset for sjekk, men skal ikke v\u00e6re skadd. Ulykken skyldes trolig uoppmerksomhet fra bilf\u00f8reren, sier politif\u00f8rstebetjent Roald Raunholm ved Stord lensmannskontor til bt.no.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f5ced99-22f1-4b02-a712-f4bd50dfc049"} +{"url": "http://www.sg-as.no/rom-for-rom-soverom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:37Z", "text": "# Rom for Rom \u2013 Soverom\n\n### uteplass\n\n##### Soverom fungerer som et rekreasjonsrom og et p\u00e5kledningsrom, derfor er det viktig \u00e5 ha belysningen der det er behov. Et lys p\u00e5 garderobeskapd\u00f8ren gir for eksempel godt lys inne i skapet n\u00e5r d\u00f8ren er oppe. Du trenger ogs\u00e5 kanskje leselys til sengen eller belyse bilder p\u00e5 veggen? Det \u00e5 ha en dimmer p\u00e5 lyset kan gi deg en mykere start p\u00e5 morgenen. Barnerom har som regel flere funksjoner, enten det er lekselesing, lek eller hvile.\n\n#### **Innfelt downlight**\n\nBelysning med innfelt downlights er en fin m\u00e5te \u00e5 belyse rom p\u00e5. Hele innstallasjonen er skjult i himlingen og den kan brukes til \u00e5 lage en jevn belysning eller effektbelyse enkelte elementer.\n\n#### **Utenp\u00e5liggende skinner**\n\nSkinner montert i tak er en flott m\u00e5te hvis du \u00f8nsker fleksibilitet etter innstallasjonen. Det er en smart l\u00f8sning for rehabiliteringsprosjekter, og de er fine \u00e5 justere hvis de kolliderer med m\u00f8bler eller lignende.\n\n#### **Utenp\u00e5liggende\u00a0armaturer for tak**\n\nTakpunktet finner du som regel midt i rommet, str\u00f8mmen g\u00e5r til en takboks inne i taket som skjuler ledningene. Dette med tanke p\u00e5 at lyset skal treffe de fleste stedene i rommet.\n\n\n\n\n\nFoto:\u00a0Christopher H\u00f8vik\n\n\n\n### **Eksempel Belysningsplan soverom**\n\n\n\n### **Planl\u00f8sning \u00a0soverom med skinner**\n\n\n\n#### **Tips**\n\n - Hvis du plasserer belysningen p\u00e5 veggen lengst unna inngangspartiet, skaper du en helt annen dybde i rommet\n - **Plasserer du belysning foran vinduet, hindrer du utsyn n\u00e5r det er m\u00f8rkt ute\n - **Husk \u00e5 unng\u00e5 lysplassering foran TVen for \u00e5 hindre refleksjoner i skjermen\n - **Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 huske p\u00e5 at belysningen ogs\u00e5 b\u00f8r ta hensyn til rengj\u00f8ring\n\n#### **Noe \u00e5 tenke p\u00e5\u2026.**\n\n - Skal belysningen v\u00e6re fleksibel i forhold til omm\u00f8blering?\n - **Plasserer du belysning foran vinduet, hindrer du utsyn n\u00e5r det er m\u00f8rkt ute\n - **Er det elementer i rommet som skal fremheves? Kunst, ildsted eller tapeter?\n - **Er det vinduer som trenger ekstra hensyn?\n - Er det noen omr\u00e5der som krever spesielt mye lys?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c0c3fbd-2b95-4377-9f77-188812ce1e2b"} +{"url": "https://husbanken.no/boligpolitikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:04Z", "text": "\n# Boligpolitikk\n\nAlle skal bo godt og trygt er m\u00e5let for boligpolitikken. Det har v\u00e6rt stor grad av enighet mellom skiftende regjeringer om hovedm\u00e5let og virkemidlene. Boligpolitikken har utviklet seg gradvis over tid, som f\u00f8lge av endringer i boligsituasjonen og den generelle \u00f8konomiske politikken.\n\nRegjeringen fastsetter de nasjonale boligpolitiske m\u00e5lene, setter juridiske og \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r og gir st\u00f8tte til kompetansetiltak. Stortinget vedtar de \u00e5rlige budsjettene for de \u00f8konomiske virkemidlene. Kommunal- og\u00a0moderniseringsdepartementet har ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re den nasjonale boligpolitikken, med Husbanken som det viktigste redskapet. Det er imidlertid kommunene som st\u00e5r for den praktiske gjennomf\u00f8ringen, og denne kan variere ut fra lokale forhold.\n\n - \n \n ### Hvem gj\u00f8r hva i boligpolitikken?\n \n Staten, kommunene og private er alle akt\u00f8rer med ulike roller i boligpolitikken. Her kan du lese mer om de ulike akt\u00f8renes rolle.\n\n - \n \n ### Om boligpolitikken\n \n Boligpolitikk handler om \u00e5 legge til rette for at ogs\u00e5 personer og husstander med svak \u00f8konomi og s\u00e6rskilte boligbehov skal ha et godt sted \u00e5 bo. \u00d8konomiske l\u00e5n og st\u00f8tteordninger, lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74f9d54e-b957-42f3-99d1-f8c3bea79dca"} +{"url": "https://www.proisp.no/guider/sjekk-ressursbruk-webhotell/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:13Z", "text": "Lagt til: 01.03.2016 08:46:43\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Sist oppdatert: 25.01.2017 09:38:49\n\n \n**Steg 1** \nKlikk p\u00e5 ikonet \"CPU og bruk av samtidig tilkobling\" som vist p\u00e5 skjermbildet under.\n\n\n\n \n**Steg 2** \nDersom din konto ikke har blitt begrenset p\u00e5 ressursbruk i l\u00f8pet av de siste 24 timene s\u00e5 vil melding om dette se ut som skjermbildet under. \nTrykk p\u00e5 linken \"Detaljer\" for \u00e5 se en fullstendig oversikt over ressursforbruk..\n\n\n\n \n**Steg 3** \nTidsrammen for oversikt over ressursbruk kan velges i intervallet 10 minutt og opp til 30 dager tilbake i tid. \nSe mer informasjon under bildet.\n\n\n\n**Grafene** \nBl\u00e5 graf viser det maksimale forbruket p\u00e5 din konto til enhver tid. I v\u00e5rt tilfelle s\u00e5 ligger maksimalt forbruk rundt 20-30% det siste d\u00f8gnet. \nGr\u00f8nn graf viser gjenomsnittlig forbruk. \nR\u00f8d graf viser grensen for hvor mye din konto har tilgjengelig av den aktuelle ressursen. \n \n**Grenser** \nGrensene vil kunne variere ut fra hvilke tjenester du har hos oss. \n \n**CPU Usage** \nCPU Usage forteller hvor mye av prossesoren (arbeidskraft) kontoen har tilgang til. \nMer CPU vil kunne utf\u00f8re prosesser raskere. Blir grensen n\u00e5dd vil prosessene g\u00e5 saktere. \n \n**Virtual Memory Usage** \nMinne (RAM) sier hvor mye kontoen har tilgang til. \n \n**Phisycal Memory Usage** \nFysisk minne (RAM) som brukes av prosessene som kj\u00f8res p\u00e5 kontoen. \nBlir grensen brukt opp s\u00e5 vil det kunne gi en 500 og 503 feilmelding p\u00e5 nettsiden. \n \n**Input / Output Usage** \nInput / Output Usage, forkortet IO, forteller hvor mye lesing og skriving til disk kontoen har tilgang til. \nVed maksimalt forbruk vil det ikke resultere i noen feilmeldinger, kun gj\u00f8re skrivingen/lesingen tregere inntil forbruket er tilbake innenfor normalen. \nNettsider som eksempelvis bruker disk cache vil ikke p\u00e5virke IO. \n \n**Entry Processes** \nDenne grensen g\u00e5r p\u00e5 antall prosesser som kj\u00f8rer p\u00e5 konto samtidig. \nEksempel: \nEr grensen satt til 20 og du har 20 bes\u00f8kende som i samme \u00f8yeblikk trykker og laster innhold fra din nettside, vil det ikke v\u00e6re flere prosesser tilgjengelig for bes\u00f8kende nummer 21. \nI dette tilfellet vil neste prosess nummer 21 f\u00e5 508 feilmelding (Resource Limit Reached). \n \nDersom grensene ofte blir brukt opp anbefaler vi en titt p\u00e5 v\u00e5re ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l her.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e72b86f8-8e16-4bb6-bfa8-9fca183113ff"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ny-NOKAS-arrestasjon-480474b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:48Z", "text": "# Ny NOKAS-arrestasjon\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:52\n\nPublisert: 12.nov.2004 11:26\n\n \nYtterligere en person ble torsdag kveld p\u00e5grepet, siktet for medvirkning til ranet av NOKAS i Stavanger i april, opplyser politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen ble p\u00e5grepet av politiet p\u00e5 \u00d8stlandet, if\u00f8lge en pressemelding fra Rogaland politidistrikt. Han er siktet for medvirkning til grovt ran av Norsk kontantservice A/S (NOKAS).\n\n\u2014 Bakgrunnen for p\u00e5gripelsen er opplysninger som er fremkommet i den senere tid. Spesielt i forbindelse med etterforskningen opp mot det antatte oppholdsstedet i Smeaheia p\u00e5 Sandnes hvor ranerne bodde forut for 5. april, sier politiinspekt\u00f8r Ernst Kr. Rosseb\u00f8 i Rogaland politidistrikt.\n\nSiktede er avh\u00f8rt, og vil eventuelt bli fremstilt for varetektsfengsling i Stavanger mandag, sier Rosseb\u00f8, som ikke vil gi ytterligere opplysninger i forbindelse med denne siste utviklingen i saken.\n\nS\u00e5 langt er 15 personer siktet i Stavanger-saken. Foruten mannen som ble p\u00e5grepet torsdag, sitter sju varetektsfengslet. Fire er l\u00f8slatt, men fortsatt siktet, og tre personer er etterlyst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc8af646-5977-4ef1-b994-dfad6b6ae2ac"} +{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-asia/fly-oslo-bangkok.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:24Z", "text": "## Nyttig informasjon om Bangkok\n\nFor \u00e5 forberede oppholdet best mulig finner du masse informasjon om Bangkok i v\u00e5r online reiseguide: monumenter og landskap du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av, restauranter, kulturelle aktiviteter, osv.\n\n## Flyavganger fra store norske byer\n\nI Norge tilbyr v\u00e5rt flyselskap avganger fra flere flyplasser: Oslo Airport, Oslo Sandefjord, Bergen Flesland, Stavanger Sola, Trondheim Vaernes, etc.\n\n## \nAndre flyavganger: Fly Oslo Beirut - Fly Kairo - Fly Ho Chi Minh-byen - Fly til Madrid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f515ae3-6a83-4922-8ec6-3e401aff4683"} +{"url": "https://lilleborg.osloskolen.no/nyhetsarkiv/nytt-ar-nye-forsetter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:51Z", "text": "# Nytt \u00e5r - nye forsetter\n\n\n\n Publisert: 06.01.2017 \n\n-----\n\nDen f\u00f8rste skoleuken i 2017 er over, og mange voksne og barn har allerede lagd seg nytt\u00e5rsforsetter. Her kan du lese om hva fjerdeklassingene p\u00e5 skolen tenker om Det Nye \u00c5ret.\n\nDe fleste finner noe de har lyst til \u00e5 bli bedre p\u00e5 n\u00e5r vi g\u00e5r inn i ett nytt \u00e5r, og dette gjelder ogs\u00e5 elevene p\u00e5 4. trinn. Ikke alle hadde det helt klart for seg enda, men med litt inspirasjon fra medelever fikk vi etter hvert en god liste med hva som skulle forbedres i 2017.\n\nDet var og noen nytt\u00e5rsforsetter som stod i sterk kontrast til hverandre, som for eksempel \u00abspise mer gr\u00f8nnsaker\u00bb og \u00abspise mer godteri p\u00e5 l\u00f8rdager\u00bb. Mulig sistnevnte forsett ble valgt for humoristisk effekt - de fleste var i hvert fall enige om at det var bedre \u00e5 spise mer gr\u00f8nnsaker\\!\n\nAndre nevner at de skal bli bedre p\u00e5 \u00e5 klatre, turne, spille squash og sl\u00e5 hjul. Noen skal sl\u00f8se mindre og noen skal slutte \u00e5 plage s\u00f8sknene sine. L\u00e6rerne venter i spenning p\u00e5 om noen skal nevne noe skolerelaterte forsetter. Og f\u00f8r vi fikk avsluttet seansen var det endelig noen som sier at de har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til dobbelt konsonant i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ikke verst\\!\n\nVi \u00f8nsker alle lykke til med forsettene sine - og om det skulle ryke; husk at du helt sikkert er ganske bra fra f\u00f8r ogs\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d3e10c9-e44d-4a0d-a4e1-acff0aa9d384"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-funnet-skyldig-i-voldtekt-av-mann-431304b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:49Z", "text": "# Kvinne funnet skyldig i voldtekt av mann\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:41\n\nPublisert: 08.nov.2005 12:57\n\n \n\nDen 24 \u00e5r gamle kvinnen som sto tiltalt for voldtekt av en mann gjorde en kjempetabbe da hun forklarte seg falskt i det f\u00f8rste politiavh\u00f8ret. Det fastslo hennes forsvarer i sin prosedyre i Gulating lagmannsrett tirsdag.\n\n\u2014 Hadde hun innr\u00f8mmet seksuell kontakt og fortalt at det var frivillig i f\u00f8rste avh\u00f8r, ville saken h\u00f8yst sannsynlig blitt henlagt, sa forsvareren, Per Magne Kristiansen.\n\nKvinnen ble i tingretten d\u00f8mt til ni m\u00e5neders fengsel etter voldtektsparagrafen for \u00e5 ha skaffet seg seksuell omgang med en sovende mann. Ankesaken har p\u00e5g\u00e5tt i Bergen mandag og tirsdag.\n\nKvinnen ble arrestert i januar 2004 etter \u00e5 ha blitt anmeldt for voldtekt. I flere politiforklaringer holdt hun fast ved at det ikke hadde v\u00e6rt noen seksuell kontakt med mannen som anmeldte henne. F\u00f8rst like f\u00f8r tingrettforhandlingene, over et \u00e5r etter anmeldelsen, innr\u00f8mmet hun oralsex. Da var seksuell kontakt ogs\u00e5 konstatert gjennom DNA-tester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b07346f-73eb-40a3-9a75-3659645f66fc"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/styr-unna-denne-malingen/61968464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:33Z", "text": "\n\n## Styr unna denne malingen\n\nNi av 46 malinger f\u00e5r stryk - halvveis i testperioden.\n\n15\\. juni 2009 kl. 19.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet svenske forsikringsselskapet Folksam tester med jevne mellomrom en rekke ulike typer utend\u00f8rsmaling og -beis. Testene skal g\u00e5 over en periode p\u00e5 to \u00e5r. I fjor startet de testing av 46 ulike malingstyper, men selv om denne testen bare er halvveis, har selskapet valgt \u00e5 stryke hele ni produkter fra testen.\n\nAv de ni malingstypene er fire \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i Norge (antall anmerkninger etter ett \u00e5r i parantes):\n\nLiwell Utelasur Aqua (29)\n\nDen observante leser vil kanskje stusse over at Jotun-produktet ikke selges i Norge, men den norske malingprodusenten har en egen serie for det svenske markedet.\n\nJan Snaar, milj\u00f8sjef i Folksam, sier i en pressemelding at de er overrasket over at de passerte grensen for hva som skulle v\u00e6re akseptabelt etter to \u00e5r allerede etterede etter ett \u00e5r.\n\n\\- Vi usteder derfor en kj\u00f8psadvarsel for de ni underkjente fargene allerede n\u00e5, da tusenvis av villaeiere kommer til \u00e5 kj\u00f8pe maling for \u00e5 male husene sine i sommer. Vi vil gi dem en mulighet til \u00e5 unng\u00e5 farger som ikke virker, sier Snaar i en pressemelding.\n\nHovedgrunnen til at s\u00e5 mange malingstyper er forkastet allerede n\u00e5 er stor fremvekst av sopp og alger.\n\n**Husvask er en enkel og billig m\u00e5te \u00e5 sikre boligen mot soppangrep. Les mer om hvordan og hvor ofte, samt hvilken type du b\u00f8r velge.**\n\n### Slik tester de\n\n\n\n \nMalingstypene testes p\u00e5 paneler som vinkles b\u00e5de 45 grader mot s\u00f8r, samt loddrett mot nord. Det er meningen \u00e5 teste hvordan malingen t\u00e5ler svensk klima, og ett \u00e5rs test skal tilsvare tre \u00e5rs med v\u00e6r og vind.\n\n\\- Det er for tidlig \u00e5 trekke slutningen at de resten av malingen i testen er verdt \u00e5 kj\u00f8pe. De endelige resultatene av testen presenteres f\u00f8rst neste \u00e5r, melder Folksam.\n\nSnaar mener det er alvorlig for produsentene at 20 prosent av de testete malingene stryker etter halve tiden.\n\n\\- Det svenske klimaet stiller spesielle krav til utend\u00f8rsmaling: \u00c5 male om et hus er et kostbart prosjekt, men det kan bli riktig dyrt om man maler med feil type maling, avslutter han.\n\n**Her kan du se resultatene fra forrige test**\n\n### Resten av verstingene\n\nHar du hus i Sverige, eller vurderer du \u00e5 kj\u00f8pe malingen der, b\u00f8r du i tillegg holde deg unna:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c68ca122-b6b3-4132-8f8b-2efeb02fe8f4"} +{"url": "http://ninasgaleverden.blogspot.no/2012_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:31Z", "text": " \n \n\n## Friday, August 31, 2012\n\n### Nesten helt perfekt.....\n\nJeg m\u00e5 nesten blogge, s\u00e5 dere ikke tror jeg har m\u00f8tt veggen fullstending\\!\n\n;)\n\nNeida, full fart b\u00e5de i dag og i g\u00e5r, men innr\u00f8mmer at det tok omtrent to minutter f\u00f8r jeg forsvant inn i dr\u00f8mmeland, etter at jeg la meg p\u00e5 sofaen, med hendene i lommene. (Ikke vet jeg hvorfor jeg f\u00e5r sove s\u00e5 lett med varme hender p\u00e5 dagtid, og varme f\u00f8tter om natten, men s\u00e5nn er det bare....)\n\n\n\n\u00a0Hos oss er det ett stort, stort problem \u00e5 f\u00e5 Pompel & Pilt (tvillingene) til \u00e5 IKKE bruke gulvet p\u00e5 rommet som garderobe. Og det er ett evig mas hver uke for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 plukke opp alle kl\u00e6rne. Jeg har aldri tid til \u00e5 hjelpe de, men i g\u00e5r fikk stores\u00f8ster kr 100,- i timen (svart\\!) for \u00e5 hjelpe de \u00e5 rydde mens jeg var p\u00e5 jobb. \n\n\n\nI hele dag har tvillingene v\u00e6rt utrolig blide og glade, og har ikke pr\u00f8vd \u00e5 drepe hverandre en eneste gang. Derfor ble det ogs\u00e5 bel\u00f8nning. \n\nAndreas kj\u00f8pte en fin familiefilm til oss, og jeg kj\u00f8pte inn jordb\u00e6r, kiwi og annanas, som jeg delte i biter, mens jeg varmet opp sjokoladefonduen fra butikken min.\u00a0\n\nDet ble en fin kosestund for oss foran tv'n, og det hele var nesten helt perfekt. \n\n\n\nAndreas m\u00e5tte nemlig dra inn til byen til sin syke bestemor, fordi det ikke st\u00e5r s\u00e5 veldig bra til med henne. Det er dessverre livets gang, og vi m\u00e5 bare godta det, og gj\u00f8re det beste ut av situasjonen. \n \nHelgen blir rolig, og avslappende, -ikke for mye jobb i morgen tror jeg, for Emilie skal f\u00e5 styre skuta det meste av dagen. Jeg ska utnytte tiden med \u00e5 skrive reklamasjoner og bestillinger fra sofen i butikken. \n\n\n\nIngen nye bilder fra huset v\u00e5rt enda, for her ser det ikke helt bra ut.... \nSpisestuebordet er dekket av papirer (ordrebekreftelser og fakturaer) \nGangen flyter over av sko (skoskapet er disk i butikken for \u00f8yeblikket\\!) \nVaskerommet overfylt av kl\u00e6r (en hel s\u00f8ppelsekk fra tvillingenes rom som stores\u00f8ster mente var skitne...) \nStuebordet er full av sjokolade (sjokoladefondue og en gjeng griser(\\!) ) \nSoverommet v\u00e5rt er totalt kaos med bad-tilbeh\u00f8r, (til det kommende badet i 2030 en gang) og Leons sprinkelseng som n\u00e5 er demontert, men ikke kommet seg lenger. \n \nUngenes rom er flotte da\\! -Helt rart, men sant\\! :) Leon har ogs\u00e5 f\u00e5tt ny (gammel) seng, og han gir meg sikkert lov \u00e5 ta bilder av den i morgen. \nN\u00e5 frister senga stort kjenner jeg, og vinglasset jeg tenkte \u00e5 ta i kveld, ble bare med tanken. \n \nHa en flott helg\\! \n \n\n\n\nBildene er fra butikken denne uken. \n \n\nNina i Paradiset kl. \n\n## Wednesday, August 29, 2012\n\n### Depper.....\n\nEr egentlig ikke i blogge-hum\u00f8r, men ikke i noe annet hum\u00f8r heller, og tv'n viser ett eller annet villmarks-greier som i grunnen ikke er s\u00e5 innmari givende.\n\n\u00a0Selv om jeg har hatt en fin dag p\u00e5 jobben i dag, er det bare slik at ikke alle dager er like gode, og selv om jeg ser MYE positivt, tenker jeg bare: Greit, da tar jeg ett lite glass vin, og furter en times tid, s\u00e5 g\u00e5r jeg og legger meg, og tr\u00f8ster meg med en folin' kjekk mannj\\! ;) \n\n\n\n\u00a0Det er bare litt slik av og til, og i kveld inns\u00e5 jeg i min runde i hagen, at h\u00f8sten har meldt sin ankomst. \nDette er alltid kjedelig for en som hater vinteren, men det er egentlig veldig lite jeg kan gj\u00f8re med det..... \n\n\n\nFor mens jeg har st\u00e5tt med hodet i ett malingsspann i Molde, har hundrevis av liljer blomstret uten at jeg har sett de. Men slik m\u00e5 jeg nok bare innse at det ogs\u00e5 vil bli fremover..... \nMen det er mitt valg, og jeg vil s\u00e5 gjerne pr\u00f8ve. \n\n\n\nIngen jeg har snakket med sier at man noen gang blir rik p\u00e5 interi\u00f8r. Man m\u00e5 jobbe til en stuper, og ofte sutte p\u00e5 labben. For meg veier ikke pengene tyngst, men \u00e5 f\u00e5 gj\u00f8re noen en liker. \nS\u00e5 f\u00e5r vi se hvor lenge det g\u00e5r f\u00f8r jeg begynner \u00e5 brekke meg n\u00e5r jeg ser en pappeske, -for det har v\u00e6rt SERI\u00d8ST nok av de den siste tiden\\! ;) \n\n\n\n\u00a0Joda, butikkarbeid er mer enn bare \u00e5 dekorere og smile bak kassa. \nDessverre\\! ;) \n\\-Men jeg liker \u00e5 smile da\\! :)) \n\n\n\n\u00a0Legger ut noen bilder her n\u00e5, for i neste uke blir det veeeeldig store forandringer. ;) \n\n\n\n\u00a0Gleder meg til \u00e5 endre p\u00e5 ting, og v\u00e6re litt kreativ igjen. \nN\u00e5 over til r\u00f8dvinen\\! \n\n\n\n\u00a0So long\\! \n\n\n\nPS Har nesten en tom kjeller\\! ;) \n\n\n\n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n\n22:59 18 comments: \n\n Etiketter: Butikken, Litt forskjellig \n\n## Tuesday, August 28, 2012\n\n### Quick kurs i sushi\\!\n\nNina er helt r\u00e6va i \u00e5 bake, men er selvl\u00e6rt sushi-ekspert\\!\n\n(H\u00e5per dere som IKKE har peiling p\u00e5 sushi, tror p\u00e5 dette iallefall\\!)\n\nAnn Elin lurte p\u00e5 om jeg kunne kurse henne en gang, og vips s\u00e5 ble det ett blogginnlegg\\!\n\n\n\n\u00a0Det kjedeliste med \u00e5 lage sushi, er \u00e5 vaske risen. \nSkylle, skylle, skylle, skylle (Klikker snart\\!) \nDette gjorde jeg i morges da, mellom klesvask og kasseb\u00e6ring (man har jo ikke klart \u00e5 flytte alt av butikk-varer enda) \nMen kald ris, oppskj\u00e6rte gr\u00f8nnskaker og salma-laksen klar, er det bare \u00e5 sette igang\\! \nF\u00f8rst blander en ris-eddik og sukker (oppl\u00f8st i laken) sammen med risen. Her liker jeg \u00e5 pr\u00f8vesmake, da jeg ikke er glad i smakl\u00f8s ris, ei ris som smaker veeeldig mye. \n\n\n\n\u00a0En bambusmatte er kjekt \u00e5 ha. Opp\u00e5 den plasseres det svarte tang-greia som eksperten ikke vet hva heter, med den blanke siden ned. S\u00e5 sm\u00f8rer man p\u00e5 ris, -ikke for mye i enden\\! \nLaks og gr\u00f8nnsaker legges p\u00e5 i strimler. Jeg bruker gulrot, avokado, agurk og ellers det jeg kommer over. I dag ble det litt k\u00e5lrot, men anbefaler \u00e5 bruke nepe. Det er kjempegodt. \nHer er det egentlig bare fantasien som setter en stopper... \nPS Litt Philadelphia-ost er godt p\u00e5\\! \n\n\n\n\u00a0S\u00e5 er det bare \u00e5 rulle ivei\\! \nOg vips har man en haug med det som Jorhild mener ser ut som gr\u00f8nnsaker i lakris\\! ;) \n(Som dere ser, s\u00e5 liker jeg MYE fyll og lite ris...) \n\n\n\n\u00a0Rullene m\u00e5 \"sette\" seg litt, og b\u00f8r da bes\u00f8ke kj\u00f8leskapet en liten stund. \nS\u00e5 kutter en de opp i passende tykke skiver. Jeg skj\u00e6rer opp det jeg tenker \u00e5 spise, og putter p\u00f8lsene tilbake i kj\u00f8leskapet, der de holder seg fint til neste dag. (Skj\u00e6rer du opp alle i en gang, t\u00f8rker de lettere ut) \n\n\n\nN\u00e5r jeg lager sushi, s\u00e5 lager jeg de ikke for at de skal v\u00e6re vakre og fantastiske, men fordi jeg er rasende sulten og elsker det\\! \nBitene dyppes i soyasaus, med en passende mengde wasabi/pepperrot-krem. Det er ikke nok f\u00f8r t\u00e5rene triller\\! ;) Mellom bitene spises syltet ingef\u00e6r, og jeg liker ogs\u00e5 sv\u00e6rt godt s\u00e5nn gr\u00f8nt sj\u00f8gress, Wakame. \n \nPS Beklager d\u00e5rlig bilde-kvalitet i dag, men blitsen l\u00e5 ett annet sted og jeg var for sulten til \u00e5 hente den og sette den p\u00e5\\! \n \nPS PS Jeg har mer igjen\\! ;) \n\n\n\n \n22:37 10 comments: \n\n## Sunday, August 26, 2012\n\n### S\u00f8ndags-sysler....\n\nTi minutter etter at flyet landet etter Oslo-turen, var det bare \u00e5 brette opp ermene og begynne \u00e5 pakke ut varer.\u00a0\n\nJoda, av og til er det veldig g\u00f8y \u00e5 pakke ut nyheter, men det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 tilbringe en s\u00f8ndag p\u00e5 ogs\u00e5. ;) Men siden jentene var borte, hadde jeg, Andreas og Leon en familie-s\u00f8ndag med pappesker. Kunsten er \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av det, og resultatet ble jo bra\\!\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\nGodt \u00e5 ha ting litt mer p\u00e5 plass\\!\u00a0\n\n \nHa en flott s\u00f8ndag-kveld\\!\n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0Disse r\u00f8ffe tingene over og under, han jeg ikke bestilt, -men de kan skaffes\\! \n\n\n\nBare bilder i dag=tr\u00f8tt\\! ;) \nNina\n## Wednesday, August 22, 2012\n\n### Er du en selvopptatt idiot???\n\nJeg kjenner meg noget provosert av enkelte bloggere som lar verden tro at det ALLER viktigste her i livet, er \u00e5 se flott ut.\u00a0\n\n\n\nIkke det at jeg ikke bryr meg om \u00e5 se bra ut, eller at jeg ikke liker \u00e5 kle meg fint, men alt til sin tid, tenker jeg......\n\n\n\nJeg f\u00f8ler meg AKKURAT like bra i disse kl\u00e6rne ogs\u00e5 jeg da:\n\n\n\nAv og til er kneputer VELDIG praktisk, selv om de ser litt klumpete ut. \n\n\n\nJeg f\u00f8lger ingen diett, eller ett s\u00e6rt kosthold, og spiser generelt ett sundt, men sklir ofte ut med litt kos...... \n\n\n\nKunsten er \u00e5 modere mengdene i forhold til ytelsen. \nJeg trener ca tre ganger i \u00e5ret, men har troen p\u00e5 hardt arbeid og ser ikke tv. \n\n\n\nKroppen er som den er, etter fire unger og s\u00e5nn passelig mange \u00e5r p\u00e5 baken. Gode gener m\u00e5 jeg nok p\u00e5berope meg, men ogs\u00e5 litt AD/HD light. (Hvorfor g\u00e5 opp en trapp, n\u00e5r en kan springe....) \n \nJeg f\u00e5r en s\u00e5nn ekkel bismak i munnen av de som blogger om dietter og trening, n\u00e5r de selv er tynnere enn ett fugleskremsel, og er innhul mellom l\u00e5rene. \nN\u00e5 er jeg akkurat s\u00e5nn passe lesbisk til \u00e5 si at det OVERHODE ikke er noe pent\\! \n \nSelv var jeg tynn som en flis til jeg var 25 og fikk min f\u00f8rste datter, men det var helt uten trening eller diett. Ikke var jeg stolt av det heller, for jeg s\u00e5 jo omtrent ut som en gutt. \n \nNei, for meg er det litt viktigere hva som befinner seg inne i hodet, ikke utenp\u00e5. Tror jeg vet hvorfor de ikke blogger vitnem\u00e5lene sine fra skolen, -bare sminken og kl\u00e6rne sine. ;) \\*Ler\\* \n \nJeg pr\u00f8ver iallefall fortvilt \u00e5 l\u00e6re mine d\u00f8tre at kunnskap er viktig, og ett pent ytre bare en fin bonus. \nAndreas har dumpet jenter fordi de har v\u00e6rt for dumme, og endte opp med en seks \u00e5r eldre trebarnsmor. Det sier vel litt\\! ;) \n \nSo long\\! \n\n\n\nNina i Paradiset kl. \n23:01 26 comments: \n\n## Tuesday, August 21, 2012\n\n### Se opp\\!\\!\\!\n\nI dag kom endelig parkeringsskiltene mine.\n\nEgentlig hadde jeg lyst \u00e5 skrive at uvedkommende biler blir demonterte og sendt til Polen, men s\u00e5 kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 hvor lite jeg liker \u00e5 skru......(\\!)\n\nI forrige uke hengte jeg opp ett notat der det sto at vi flyttet inn, og trengte plassen selv, -og vi tok IKKE ansvar for eventuelle riper i lakken p\u00e5 ulovlig parkerte biler.\u00a0\n\nDet hjalp\\!\n\n\n\n\u00a0I kveld gikk jeg meg en liten runde i hagen. \nFor \u00e5 finne noe som ikke var \"langh\u00e5ret\", r\u00e5ttent eller avblomstret m\u00e5tte jeg se opp. \nPlena er moden for hesjing, og rosene r\u00e5tner p\u00e5 stilk. Klematisen, derimot gj\u00f8r jobben sin, og er bare vakker. \n\n\n\n\u00a02,5 meter med blomster t\u00e5rn\\! \n\n\n\n\u00a0Og i kassen min var det i grunnen flott, men v\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\\! En GUL blomst\\!\\!\\! \nDet er s\u00f8lvbladene fra i fjor som blomster\\! \nGr\u00f8ss\\! \nSnipp, snipp, sneglesaksa kan brukes til s\u00e5 mangt\\! \n\n\n\n\u00a0Har stor suksess med klematisen i syrinhortensiaen min da. N\u00e5 er det '*Hagley Hybrid'* som blomster der, mens det var *'Nelly Moser'* tidligere i sommer. Det er mange hundre blomste over hele treet\\! \n\n\n\n\u00a0Denne h\u00f8stfloksen blomstrer for f\u00f8rste gang i min hage. Den heter '*Sorbet',* og jeg verner den med mitt liv\\! \n\n\n\nFikk en bitteliten stikling av Line Cathrin for en tid tilbake, og den overvintret faktisk oppe p\u00e5 verandaen min fordi jeg glemte av den. Trodde den d\u00f8de, men har visst flere liv denne her\\! :) \n \nLover \u00e5 knipse flere hagebilder n\u00e5r det er lyst, men i kveld kom vi alts\u00e5 hjem litt sent. Dessuten ble jeg s\u00e5 opptatt med \u00e5 klippe snegler. Har koset seg stort i noen uker de\\! N\u00e5 venter jeg bare p\u00e5 at familien skal komme p\u00e5 begravelse (les: Etargilde) s\u00e5nn at jeg kan knerte de ogs\u00e5\\! \n \nS\u00c5\u00c5 hyggelig med all den fine tilbakemeldingen p\u00e5 butikken min, b\u00e5de \"live\" og p\u00e5 bildene her p\u00e5 Nettet. :) \nTusen takk, alle sammen\\! \n \n\n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n\n22:17 4 comments: \n\n\n \n\n## Paradiset\n\n \nHuset slik det s\u00e5 ut da vi falt for det v\u00e5ren 2008\n\n \n\n\n\n - Nina i Paradiset \n Nesjestanda, Molde, M\u00f8re og Romsdal, Norway\n Energisk firbarnsmor som sommeren 2008 begynte \u00e5 renovere ett hus fra 1932. Hus og hage er hovedinteressen, men jeg forguder familien min. Siste tilskudd p\u00e5 treet er Leon Alexander, f\u00f8dt i juli 09. Tvillingene Charlotte og Maria er 12 \u00e5r, og Nathalie 17. Mannen i huset heter Andreas, og er like handy som han er flott \u00e5 se p\u00e5..... Vi er ett perfekt team n\u00e5r det gjelder det meste, og er egentlig sv\u00e6rt lykkelig sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "367475a5-d1be-46ee-a62c-ccdf6f7032de"} +{"url": "http://www.livhelenewillumsen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:13Z", "text": " - Liv Helene Willumsen har nettopp publisert en DVD om forfatteren Regine Normann (1867 \u2013 1939). Regine Normann var den f\u00f8rste kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo gjennom i norsk litter\u00e6r offentlighet. Hun debuterte som forfatter i 1905 og har totalt et forfatterskap p\u00e5 18 b\u00f8ker. Hennes f\u00f8rste b\u00f8ker var romaner, men hun gav senere ut samlinger med eventyr og sagn. Regine Normann var i sin samtid en kjent forfatter, og hun bar fram den nordnorske landsdelen for et stort lesende publikum. Hun var f\u00f8dt i B\u00f8 i Vester\u00e5len og hadde sin oppvekst i Nord-Norge, men forlot landsdelen og tok l\u00e6rerutdannelse i hovedstaden. I hele sitt voksne liv bodde hun i hovedstaden og arbeidet som l\u00e6rer og forfatter. Filmen gir en presentasjon av Regine Normanns liv og hennes forfatterskap. M\u00e5lgruppen er personer som ikke kjenner noe til Regine Normann p\u00e5 forh\u00e5nd, og som \u00f8nsker en f\u00f8rste innf\u00f8ring. Filmen har en varighet p\u00e5 20 minutter og er egnet for bruk i skoler og bibliotek samt for alle som har interesse av \u00e5 bli kjent med denne nordnorske forfatteren. Liv Helene Willumsen har skrevet manus og har fortellerstemmen i filmen. Produksjonen er det Ben-Tommy Eriksen som st\u00e5r for, og musikken er laget av \u00d8ystein Lunde Ingvaldsen. Filmen kan bestilles p\u00e5: nornet.no/regine\n\n - ### *Steilneset Memorial. Art Architecture History*\n \n Ny bok om Steilneset Minnested i Vard\u00f8, utgitt av Orkana forlag. Boken inneholder artikler skrevet av forfattere fra innland og utland, alle med ekspertise p\u00e5 ulike aspekter ved Steilneset Minnested. Boken gir et bredt bilde av kunst, arkitektur og historie, de tre komponenter som utgj\u00f8r Steilneset Minnested.\n\n - ### *D\u00f8mt til ild og b\u00e5l. Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark*\n \n I desember 2013 ble denne boken publisert p\u00e5 Orkana Akademisk Forlag. Denne boken handler om kvinner og menn som p\u00e5 1600-tallet ble f\u00f8rt for retten, anklaget for trolldom. Sv\u00e6rt mange av dem endte sine dager p\u00e5 et b\u00e5l. De fleste var vanlige mennesker som bodde p\u00e5 landet, og de gikk en dyster skjebne i m\u00f8te fordi rettsmyndighetene trodde at de hadde inng\u00e5tt en pakt med djevelen. Boken gir inng\u00e5ende skildringer, og for f\u00f8rste gang blir trolldomsprosessene i Skottland gjort kjent for norske lesere. Boken er rikt illustrert. \n \n\n - ### *Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift*\n \n - ### *Steilneset Memorial. Art Architecture History*\n \n New book about Steilneset Memorial in Vard\u00f8, Finnmark: *Steilneset Memorial. Art Architecture History* (Orkana folag, Stamsund 2014).\n\n - ### *Witches of the North. Scotland and Finnmark*\n \n *Witches of the North. Scotland and Finnmark* is a comparative study of witchcraft persecution in Scotland and Finnmark, Norway. A wide range of quantitative and qualitative analyses based mainly on legal documents shed light on the witch-hunts in the two regions during the seventeenth century. Statistical analyses give information about tendencies in the source material in total. The qualitative chapters contain close-readings of trial documents, wherein the various voices heard during a trial are analysed: the voice of the scribe, the voice of the law, the voice of the accused person and the voices of the witnesses. The analyses combined provide a broad view of the historical phenomenon in question as well as in-depth studies of individual witchcraft cases. \n \n\n - ### *The Witchcraft Trials in Finnmark, Northern Norway*\n \n\n\nHM Dronning Sonja og historiker Liv Helene Willumsen ved f\u00f8rste offisielle guiding i minnehallen p\u00e5 Steilneset Minnested. \nHer Majesty Queen Sonja of Norway and historian Liv Helene Willumsen during the first officially guided tour at Steilneset Memorial.\n\n#### Steilneset Memorial, Vard\u00f8, commemorating the Victims of the Finnmark Witchcraft Trials\n\n\n\nFra \u00e5pningen av Steilneset Minnested, Vard\u00f8, 23. juni 2011. Fra venstre: Jerry Gorovoy, Louise Bourgeois Studio, HM Dronning Sonja, historiker Liv Helene Willumsen, arkitekt Peter Zumthor. \nFrom the opening of Steilneset Memorial, Vard\u00f8, 23 June 2011. From left: Jerry Gorovoy, Louise Bourgeois' Studio, Her Majesty Queen Sonja, historian Liv Helene Willumsen, architect Peter Zumthor.\n\nSankthansaften 2011 ble Steilneset Minnested i Vard\u00f8 \u00e5pnet av HM Dronning Sonja, et minnested over de som mistet livet under trolldomsprosessene i Finnmark p\u00e5 1600-tallet. Steilneset Minnsted best\u00e5r av tre komponenter: Kunst, Arkitektur, Historie. Den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois har laget en installasjon: rundt en stol med flamme i midten er det montert sju ovale speil som reflekterer stolen og flammen p\u00e5 ulike vis. Installasjonen st\u00e5r inne i et glasshus. Den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor har tegnet glasshuset samt en 125 meter lang minnehall med individuelle minneplaketter over de 91 personene som mistet livet under trolldomsprosessene i Finnmark. Tekstene i minnehallen er skrevet av historiker Liv Helene Willumsen ut fra originale rettsprotokoller fra 1600-tallet. Tekstene i minnehallen er publisert som bok og finnes p\u00e5 fire spr\u00e5k; norsk, engelsk, tysk og finsk.\n\n#### Liv Helene Willumsen har skrevet tekstene til minnehallen p\u00e5 Steilneset Minnested\n\n - Overf\u00f8ring av ideer om trolldom innen Europa.\n - Demonologiske ideer i Europa, Link\n - Trolldomsprosessene i Tyskland.\n - De historiske trolldomsprosessene i Skottland, Link\n - De historiske hekseprosessene i Finnmark.\n - De historiske hekseprosessene i Norge.\n - De historiske hekseprosessene i Norden.\n - Oppstart av l\u00e6rerutdanning i Norge.\n - Hekseskikkelsen som motiv i skj\u00f8nnlitteratur.\n - Narratologi som tekstanalytisk redskap.\n - Diskursanalyse av historiske rettsdokumenter.\n - Regine Normann (1867-1939):Biografi\n - Regine Normanns forfatterskap, narratologisk analyse.\n - Tradisjonsfortelling fra Gr\u00f8nland, Island, F\u00e6r\u00f8yene, Sapmi og Norge.\n\nOn 23 June 2011 Steilneset Memorial, Vard\u00f8, was opened by Her Majesty Queen Sonja of Norway. Steilneset Memorial commemorates those who lost their lives during the seventeenth-century Finnmark witchcraft trials. Steilneset Memorial consists of three components: Art, Architecture and History. The French-American artist Louise Bourgeois has created an installation; around a chair with a burning flame in the middle, seven mirrors are placed, reflecting the flame from different angles. The installation is placed inside a glass house, which is drawn by the Swiss architect Peter Zumthor. He has also drawn the Memorial Hall, a 125 metres long building. Inside the Memorial Hall there is an exhibition of 91 texts, one text for each individual who lost her or his life during the Finnmark witchcraft trials. These texts are written by historian Liv Helene Willumsen, on the basis of original court records from the seventeenth-century witchcraft trials. The exhibition texts are also published in a book, provided in four languages; Norwegian, English, German and Finnish.\n\n#### Liv Helene Willumsen has written the exhibition texts in the Memorial Hall at Steilneset Memorial\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d4f0b1e-454a-4d12-afe3-e0f53b553f72"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektriker-og-r%C3%B8rlegger/106673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:31Z", "text": "# Anbud Elektriker og r\u00f8rlegger \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nHei, \n \nVi har en toroms leilighet p\u00e5 Torshov i Oslo. Leiligheten ligger over kjeller. Oppdraget vi vil ha pris p\u00e5 er delt p\u00e5 elektriker og r\u00f8rlegger. \n \n1\\) Elektriker \n \nBeskrivelse av status sikringsboks: \n \nKurs 6 (10 amp): \nKj\u00f8leskap, komfyr, belysning bad, veggst\u00f8psel stue mot vindu, belysning nattbord soverom \n \nKurs 7 (10 amp): \nBelysning kj\u00f8kken, gang, wc, veggst\u00f8psel stue mot soveromsvegg, takbelysning soverom + kjeller \n \nVi har altfor lav kapasitet p\u00e5 str\u00f8m, og f\u00f8lgen er at sikringer g\u00e5r hele tiden. N\u00e5 \u00f8nsker vi oppdrag priset i to alternativer. \n \nA) \u00d8ke kapasitet p\u00e5 kursene fra 10 amp til 13 amp. \n \nB) Beholde kurs 7 som 10 amp, men n\u00e5 uten str\u00f8m for kjeller. \n\u00d8ke kurs 6 til 20 amp, og n\u00e5 for all str\u00f8m p\u00e5 kj\u00f8kken og kjeller + \u00f8vrig belysning den f\u00f8r hadde \n \n \n2\\) R\u00f8rlegger \n \nBeskrivelse status: \n \nI kjellerboden under kj\u00f8kkenet har vi en eldre varmtvannsbereder. Denne m\u00e5 skiftes ut med en ny, driftsikker og bra isolert liten bereder som skal forsyne b\u00e5de kj\u00f8kken og dusjbad. Det er r\u00f8r og str\u00f8m p\u00e5 bad, men p\u00e5 kj\u00f8kken m\u00e5 det legges r\u00f8r for varmtvann til oppvaskkum. Per idag er det bare kaldt vann p\u00e5 kj\u00f8kken siden det var en antikvarisk, lokal varmtvannstank i oppvaskbenk. \n \nDette er til daglig en enmannshusholdning, og vi trenger derfor ingen stor varmtvannsbereder. \u00d8nsker en prisgunstig l\u00f8sning p\u00e5 dette. \nBlandebatteri p\u00e5 kj\u00f8kken m\u00e5 monteres. Vi har blandebatteri til dette.\n\n**Oslo, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "338ea7e6-abc1-44d1-8884-2a991bd31b91"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_under_Vinter-OL_2010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:33Z", "text": "**Hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter under Vinter-OL 2010** ble avholdt i Richmond Olympic Oval i tidsperioden 13. til 27. februar 2010.\n\nVed \u00e5pningsseremonien for disse vinterlekene var det to sk\u00f8ytel\u00f8pere som stilte som deres offisielle flaggb\u00e6rere. Det var polske Konrad Nied\u017awiedzki som gikk inn som den 63. flaggb\u00e6reren og canadiske Clara Hughes som gikk inn som den 82. og siste flaggb\u00e6reren for vertsnasjonen Canada.\n\n\nFoto: Robert Scoble\n\\* = Medaljevinnende lagtempolag. Se resultatene for lagtempo herrer og damer.\n\n\n\n\\* L\u00f8pere som ikke deltok i finalen, men som mottak medalje. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5186fb9-af3f-47d8-aab2-bc1b24d59a95"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/explicit-outdoor-fucking-for-teen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:59Z", "text": " - **Modeller:** **Brittany Olson**, **Marco Banderas**\n - **Beskrivelse :** Slem s\u00f8t ungdoms brittany olson blir hennes Lusty fitte knullet av Marco Banderas ved bassengkanten. F\u00e5 henne kysk twat skjendet av modne marco utend\u00f8rs f\u00f8les s\u00e5 god som han er en fantastisk fitte sjarmtroll.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "115e47b5-8866-4c9d-b018-17b94726000f"} +{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/hedmark/privat/kundeservice/kontakt/elverum/apningstider/normal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:50Z", "text": "\u00c5pent mandag - torsdag 09.00 - 18.00, fredag til kl. 16.00 \n**Sommertid:**\u00a01. juni - 31. august kl. 09.00 - 15.00 \n\n**Passer det best \u00e5 snakke med oss etter 16?**\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det enklere for deg har vi utvidet \u00e5pningstiden til kl. 18 mandag - torsdag for r\u00e5dgivning. Ta gjerne kontakt for avtale.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0951703-05a9-4e94-8c47-3b32259ddaff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Knutsen_%26_Ludvigsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:14Z", "text": "# Knutsen & Ludvigsen\n\n\n\nKnutsen (h\u00f8yre) og Ludvigsen (venstre) p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i Oslo\n\nFoto: Philip Gabrielsen\n\n\n\nKnutsen & Ludvigsen i \u00d8ystein Dolmens strek\n\n*Se ogs\u00e5 filmen Knutsen & Ludvigsen fra 1974*\n\n**Knutsen & Ludvigsen** var et norsk band som laget absurd underholdning for barn og voksne. Bandet besto av \u00d8ystein Dolmen (\u00abKnutsen\u00bb) og Gustav Lorentzen (\u00abLudvigsen\u00bb). Knutsen og Ludvigsen holdt sammen fra 1970 til 1986, men hadde en rekke gjenforenings-/gjenoppl\u00f8sningskonserter i 2004, 2005 og 2006. Bandet var i hovedsak fokusert rundt karakterene Knutsen og Ludvigsen, to \u00absm\u00e5 fyrer som bor i en tunnel\u00bb, og deres anarkistiske og bisarre p\u00e5funn, som kan minne om Astrid Lindgrens fortellinger, is\u00e6r om Pippi Langstr\u00f8mpe i oppf\u00f8rsel og verdenssyn. Knutsen og Ludvigsen bor i \u00abtunnelen\u00bb utenfor en by, men det er aldri eksplisitt hvilken by det er snakk om.\n\nDet finnes mange historier om hvordan **Knutsen & Ludvigsen** ble til. Den mest troverdige historien for hvordan karakterene ble til, er at de oppstod under sene nachspiel p\u00e5 Studentersamfundet i Trondhjems *hybler* p\u00e5 slutten av 1960-tallet, hvor de i tillegg til \u00e5 skrive UKErevyen i 1969 ogs\u00e5 lagde sm\u00e5 barneprogram for UKEsenderen, forl\u00f8peren til Studentradion i Trondheim. Til disse sm\u00e5 snuttene ble de f\u00f8rste visene om **Knutsen & Ludvigsen** skrevet.^(\\[1\\]) De slo igjennom i *Barnetimen* i 1970 og kom med tre plater de neste fire \u00e5rene med stort hell og boken *23 viser og mye annet*.\n\nDet f\u00f8rste albumet var selvtitulert, og hadde, i motsetning til de p\u00e5f\u00f8lgende, en mer h\u00f8respill-aktig karakter, inkludert fortellerstemme.^(\\[2\\]) I historien dukker ogs\u00e5 problemet om at de skal kastes ut av tunnelen av myndighetene opp, noe de kom tilbake til p\u00e5 albumet *Fiskepudding\\! Lakrisb\u00e5ter\\!*. Her ble ogs\u00e5 \u00abKondukt\u00f8ren\u00bb introdusert for f\u00f8rste gang. Denne figuren dukket ogs\u00e5 opp flere ganger i l\u00f8pet av flere av prosjektene til Knutsen og Ludvigsen. Sangene \u00abKnutsen og Ludvigsens kjenningsmelodi\u00bb og \u00abMatpakkespisevise\u00bb, sistnvente is\u00e6r, er de mest kjente sangene fra dette albumet. Omslagsbildet til albumet var \u00d8ystein Dolmens tegning av de to figurene Knutsen og Ludvigsen. Samtlige album gitt ut av Knutsen & Ludvigsen ble siden preget av Dolmens strek. De to figurene sier \u00abN\u00e5 kiler det i magen, det gj\u00f8r ingenting. Det skal det jo for oss som er s\u00e5 sm\u00e5\u00bb.\n\n### *Brunost no igj\u00e6n?* (1972)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndrealbumet *Brunost no igj\u00e6n?* var dermed det f\u00f8rste albumet som var et album med bare sanger, uten fortelling. Albumet lanserte karakteren \u00abBestefar Knutsen\u00bb, alts\u00e5 bestefaren til Knutsen av de to. Bestefaren dukket opp gjentatte ganger etter Brunost no igj\u00e6n?, men dette var den eneste gangen han selv sang. I tillegg til Bestefar Knutsen, er ogs\u00e5 \u00abDet store Dyret\u00bb introdusert i denne historien. Det store Dyret har 17 hoder og er i utgangspunktet skummelt p\u00e5 dette albumet. For denne platen vant Knutsen og Ludvigsen Spellemannprisen 1972 (utdelt i mars 1973) klassen barneplate.^(\\[3\\]) Omslaget best\u00e5r av Knutsen og Ludvigsen som spiller trommer (Knutsen) og banjo (Ludvigsen). I tillegg spiller Kondukt\u00f8ren bass, noe som spiller p\u00e5 at bassisten Jan Tro var stemmen til Kondukt\u00f8ren. Bestefar Knutsen spiller tuba, mens det store dyret til venstre p\u00e5 omslaget best\u00e5r av mange hoder, alle med flere kommentarer. Knutsen og Ludvigsen sier \u00abT\u00e5lmodighet det er godt \u00e5 l\u00e6re (heh)\u00bb (Ludvigsen) og \u00abT\u00e5lmodige m\u00e5 vi alle v\u00e6re Rock a hula hepp\u00bb (Knutsen). Dette er linjer som dukker opp i en sang p\u00e5 det p\u00e5f\u00f8lgende nummeret. Kondukt\u00f8ren sier \u00abJazz, gitt\u00bb. Av sanger p\u00e5 dette albumet er \u00abNesevise\u00bb den mest kjente. P\u00e5 tross av at platen ikke har de samme klassikerne som flere andre plater, kom den inn p\u00e5 Morgenbladets topp 100 norske rockeplater, p\u00e5 en 63.-plass.^(\\[4\\])\n\n### *Knutsen og Ludvigsen nr. 3 - Tut* (1973)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTredjealbumet, som oftest bare kjent som *Tut*, er det f\u00f8rste som viste Dolmen og Lorentzen p\u00e5 forsiden. De to holder ut hendene slik at de tegnede Knutsen og Ludvigsen kan kj\u00f8re tog over dem. *Tut* inneholder en av bandets mest kjente sanger, \u00abGrevling i taket\u00bb. I tillegg hadde de fortsatt relasjonen med Bestefar Knutsen, i dette tilfellet med to sanger, \u00abSj\u00f8r\u00f8verkaptein Knutsen\u00bb og \u00abBestefar skulle ut og fri\u00bb. I den f\u00f8rstnevnte var Knutsen en fryktet sj\u00f8r\u00f8ver som blant annet fikk brev fra \u00abMyndighetene\u00bb, og, i typisk anakronistisk stil, slapp fri slavene som Tordenskiold fraktet til Amerika. En figur som ogs\u00e5 dukket opp p\u00e5 dette albumet var \u00abRallare Svendson\u00bb, som dukker opp i to sanger, begge sunget p\u00e5 svensk. I tillegg hadde albumet \u00abIkke tigge\u00bb, et klart spark til Margrethe Munthe, som inneholder teksten \u00abT\u00e5lmodighet det er godt \u00e5 l\u00e6re t\u00e5lmodige m\u00e5 vi alle v\u00e6re\u00bb, fra forsiden p\u00e5 \u00abBrunost no igj\u00e6n?\u00bb.\n\n### Bakklandets Bassangforening\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBakklandet Bassangforening var et sideprosjekt med flere venner og kolleger. Om enn sangene har en klar stil som minner om Knutsen & Ludvigsen, var dette i utgangspunktet Dolmen og Lorentzens p\u00e5funn. Den f\u00f8rste platen, *Ned med Nidaros* (1975) har ingen egentlig kjente sanger, det n\u00e6rmeste er muligens \u00abFeskhandler Thorske\u00bb og \u00abGamle, gule plata med Beach Boys\u00bb. Andrealbumet til Bakklandets Bassangforening, *Du milde Mosart* (1977), var en stor overraskelse i det at det var et konsertopptak med Arve Tellefsen. Konserten bar preg av en slags blanding mellom Tellefsens fors\u00f8ksvise seri\u00f8sitet og Dolmen og Lorentzens spilloppmakeri. Tellefsen sang selv p\u00e5 flere av sangene, inkludert \u00abRosenborgvise\u00bb. Den muligens mest kjente sangen fra denne konserten er \u00abEventyret om en melodi\u00bb, framf\u00f8rt i sin helhet av Lorentzen.\n\nI 1980 kom det neste rene Knutsen & Ludvigsen-albumet, *Fiskepudding\\! Lakrisb\u00e5ter\\!*. Albumet hadde stor suksess, og hadde ogs\u00e5 en viss form for fortelling innimellom sangene. Is\u00e6r henger de tre sangene \u00abTil byen\u00bb, \u00abIngenting s\u00e5 spennende som det\u00bb og \u00abTrikken hjem\u00bb sammen i form av at det er en historie der Knutsen, Ludvigsen og Det store Dyret drar p\u00e5 tur til byen. Plateomslaget viser nettopp det, og er det f\u00f8rste albumet helt i farger. Den mest kjente sangen fra albumet er \u00abHallo\\! Hallo\\!\u00bb, som slo godt an. I tillegg har \u00abGr\u00f8nn papeg\u00f8ye i en snor\u00bb (igjen om Kaptein Knutsen), \u00abBatteri\u00bb og \u00abHei ny dag\u00bb f\u00e5tt oppmerksomhet.\n\n### *Juba Juba* (1983)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDer *Fiskepudding\\! Lakrisb\u00e5ter\\!* ga Knutsen & Ludvigsen nytt liv og ny oppmerksomhet, fikk *Juba Juba* dem til toppen av norsk pop. Sv\u00e6rt mange av sangene ble kjente. De mest kjente ble \u00abDum og deilig\u00bb, \u00abEg ve te Bergen\u00bb og \u00abKanskje kommer kongen\u00bb, men i tillegg har ogs\u00e5 \u00abGod morgen, Norge\u00bb (som ofte brukes som vignett), \u00abGammel negermarsj\u00bb, \u00abSp\u00f8kelsestog\u00bb, \u00abKu i tunnelen\u00bb og \u00abBrilleslange\u00bb blitt kjente. Platen fikk Spellemannprisen 1983 for beste barneplate. Plateomslaget var i sterk rosa med de to hengende over et gjerde med fingre i hver sin musefelle, og Ludvigsen med en vimpel der det st\u00e5r \u00abHva er klokka?\u00bb. Sangene fra *Juba Juba* fikk mye tid p\u00e5 radio, og platen solgte til over 110 000 eksemplarer, kanskje fordi folk som hadde vokst opp med Knutsen & Ludvigsen hadde blitt voksne. Dette medf\u00f8rte at *Juba Juba* kom p\u00e5 tredjeplass p\u00e5 VG-listen.^(\\[5\\])\n\n*Juba Juba* ble det siste studioalbumet fra Knutsen & Ludvigsen, og Knutsen & Ludvigsen ble oppl\u00f8st i 1986.\n\n### Andre medier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKnutsen og Ludvigsen hadde markert seg i forskjellige medier samtidig som de ga ut pater. De begynte som et h\u00f8respill, og dette gikk etter hvert over i teateroppsetninger. I 1976 kom det ogs\u00e5 en film der Harald Heide-Steen jr. og Rolf Just Nilsen hadde hovedrollene som Knutsen & Ludvigsen, men denne hadde bare m\u00e5telig suksess. Dolmen og Lorentzens innflytelse i den filmen regnes for \u00e5 ha v\u00e6rt bagatellmessig. I 1979 kom h\u00f8respillet *Knutsen & Ludvigsen avsl\u00f8rer Fridtjof Nansens falske ber\u00f8mmelse*.\n\n### Tiden etterp\u00e5\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1995 l\u00e5 Knutsen & Ludvigsens alter egoer Dolmen & Lorentzen i strid med hverandre, da produsent Ole A. S\u00f8rli ville hindre Lorentzen \u00e5 gi ut en konsertplate med materiale fra Knutsen & Ludvigsen. Dolmen var vitne for S\u00f8rli. Dette fikk DumDum Boys til \u00e5 spille inn deres l\u00e5t \u00abKan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 sint\u00bb (fra *Juba Juba*) og gi den ut p\u00e5 singel under bandnavnet Racer. Det sies at dette fikk Dolmen og Lorentzen til \u00e5 begrave strids\u00f8ksen. \u00c5ret etter \u2013 i 1996 \u2013 kom hyllestplaten *Ellediller & krokofanter* der Norges fremste rock- og pop-band tolket Knutsen & Ludvigsens l\u00e5ter. Dolmen og Lorentzen var selv ogs\u00e5 med p\u00e5 noen av innspillingene.\n\nI 2004 hadde Knutsen & Ludvigsen en serie konserter som skulle v\u00e6re en kombinert gjenforenings- og nok-en-gang-oppl\u00f8snings-turne med Motorpsykkel som backingband. Det ble sagt at Knutsen & Ludvigsen var endelig oppl\u00f8st \u2013 igjen.\n\nKnutsen og Ludvigsen ble nok en gang gjenforent i 2005 og holdt konsert i Grieghallen i Bergen 29. desember sammen med The Train Conductors (Sondre Lerche, Julian Berntzen, B\u00e5rd Ylvis\u00e5ker, Tarjei Str\u00f8m og Kato og Yngve \u00c5dland). Det samme ensemblet spilte p\u00e5 \u00d8yafestivalen 2006 den 12. august i Oslo. L\u00e5tutvalget var p\u00e5 disse konsertene var stort sett *Juba Juba*-platen. 19. august spilte Knutsen og Ludvigsen som oppvarming for DumDum Boys p\u00e5 Torget i Trondheim. Bakgrunnsmusikerene var igjen Motorpsykkel med Ronny Wikmark p\u00e5 tangenter i sidevogna.\n\nDen 26. oktober 2006 sendte TV 2 et halvtimes portrett, *Hele Historien \u2013 Knutsen & Ludvigsen*, hvor blant annet \u00d8ystein Dolmen, Gustav Lorentzen, Sola Jonsen fra DumDum Boys og Arve Tellefsen medvirket. Samme \u00e5r fikk Knutsen & Ludvigsen Gammleng-prisen i klassen veteran.\n\nGustav Lorentzen d\u00f8de 21. april 2010, 62 \u00e5r gammel.\n\n - *Dum og deilig: Knutsen & Ludvigsens beste* (2008)\n\nSingelen *Balladen om Nancy Drew*/*Rett West*, med *Lillebj\u00f8rn Nilsen* p\u00e5 5-streng banjo, er inkludert p\u00e5 *Knutsen og Ludvigsens V\u00e6r'ste'*. Flexisingelen *Bakklandet Bassangforening* som fulgte med en del eksemplarer av *Ned med Nidaros* er dessverre ikke inkludert p\u00e5 CD-utgaven av albumet. Under navnet *Jerikos Murerlag* deltok Knutsen & Ludvigsen med sangene \u00abVesle Kassim\u00bb, \u00abDette deilige land\u00bb og \u00abLa Palestina leve\u00bb p\u00e5 LP-en *Palestina*, gitt ut av plateselskapet MAI i 1975. Disse er ikke utgitt senere.\n\ni 1988, to \u00e5r etter oppl\u00f8sningen, lagde Knutsen & Ludvigsen en reklamekassett for \u00abAdax Skot\u00f8rrer\u00bb. Kassetten inneholder sketsjer og en ny sang, \u00abAdaxvise\u00bb. Den \u00f8vrige musikken er coverversjoner av listepop.\n\nAv hyllestplater finnes *Ellediller og krokofanter* fra 1996 og singelen *Kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 sint* med Racer (DumDum Boys) fra 1995. I tillegg finnes en uoffisiell CD kalt *Petter & Arne Aal* fra 2008. Albumet *The Yawn of the New Age* med st\u00f8ykunstneren Zweizz inneholder et spor med tittelen \u00abHommage a Knutsen & Ludvigsen\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3cf6cb2-94e3-43f6-9b75-c11874561417"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Spectator_(1711)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:31Z", "text": "# *The Spectator* (1711)\n\n\n\n*The Spectator* for 7. juni 1711\n\n***The Spectator*** var et tidsskrift som kom ut i London i \u00e5ra 1711\u20131712. Tidsskriftet var viktig for framveksten av en borgerlig offentlighet i England p\u00e5 1700-tallet, og ble et m\u00f8nster for mange seinere tidsskrifter i opplysningstida.\n\n*The Spectator* ble grunnlagt av skribentene Joseph Addison og Richard Steele, som ogs\u00e5 skrev det meste av stoffet. Bladet kom ut daglig unntatt s\u00f8ndag med til sammen 555 nummer i 1711 og 1712; hvert nummer var p\u00e5 ca. 2 500 ord. Addison fors\u00f8kte en kortvarig gjenoppliving av *The Spectator* i 1714, men fors\u00f8ket ble avslutta etter et halvt \u00e5r.\n\nAddison og Steeles hensikt med publikasjonen var \u00e5 bringe den filosofiske, moralske og politiske debatten ut av bibliotekene og l\u00e6restedene, til klubbene og kaffehusene. De anbefalte *The Spectator* som fast tilbeh\u00f8r til teen, og h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 forsyne leserne med allmenn dannelse og opplyste synspunkter p\u00e5 aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Addisons essay og artikler behandler moralske og praktisk-filosofiske emner i moderne opplysningsfilosofers \u00e5nd, mens Steele er mer \u00e5pent politisk med sine artikler om bl.a. fattigdomsproblemet, der han ogs\u00e5 kommer med konkrete reformforslag. Sj\u00f8l om *The Spectator* erkl\u00e6rte seg politisk n\u00f8ytralt, var det allment kjent at det fremma whig-partiets standpunkter.\n\n*The Spectator* n\u00e5dde ut til en stor leserkrets, enda opplaget ikke var st\u00f8rre enn ca. 3 000. Addison sj\u00f8l anslo at s\u00e5 mange som 60 000 londonere (en tidel av befolkninga) leste *The Spectator* daglig. De fleste leserne var ikke sj\u00f8l abonnenter, men leste bladet p\u00e5 et av Londons mange kaffehus. Bladet henvendte seg prim\u00e6rt til den gryende borgerstanden. J\u00fcrgen Habermas ser *The Spectator* som et medium for \u00abden strukturelle omdanninga av den offentlige sf\u00e6ren\u00bb som fant sted i England p\u00e5 1700-tallet. If\u00f8lge Habermas skjedde denne omdanninga som en f\u00f8lge av framveksten av borgerskapet, og i denne klassens interesse.\n\n*The Spectator* fikk et etterliv seinere p\u00e5 1700-tallet og p\u00e5 1800-tallet i form av samleutgaver. Addison og Steeles forening av vidd og moralitet ble i lang tid sett p\u00e5 som forbilledlig innen engelsk sakprosa.\n\n## Form\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEt sentralt grep i *The Spectator* er bruken av den fiktive fortelleren, \u00abMr. Spectator\u00bb. F\u00f8rste nummer er via hans livshistorie. Spectator deltar sj\u00f8l lite i den offentlige samtalen; derimot setter hans beskjedne framferd han i stand til \u00e5 sirkulere vidt og bredt som tilskuer i det engelske samfunnet, og kommentere borgernes sosiale vaner og synspunkter.\n\nDet andre nummeret av bladet introduserer medlemmene av \u00abThe Spectator Club\u00bb, som er Mr. Spectators n\u00e6re venner. Disse utgj\u00f8r et tversnitt av engelsk overklasse og middelklasse, og tjener ytterligere til en gjennomlysning av sin tids engelske samfunnsformasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e55d188-1aff-4af4-a74a-9ea5bc50dc0f"} +{"url": "https://www.apotek1.no/trening-og-aktivitet/kostraad-for-idrettsutovere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:45Z", "text": "# Kostr\u00e5d for idrettsut\u00f8vere\n\nIdrettsut\u00f8vere og personer som trener mye har \u00f8kt behov for en rekke n\u00e6ringsstoffer. Ved \u00e5 s\u00f8rge for tilstrekkelig energi og riktig \"timing\" av inntak i forhold til trening og konkurranse kan prestasjonen forbedres.\n\n\n\n## Under trenings\u00f8kten er v\u00e6ske viktigst\n\nUnder selve trenings\u00f8kten er v\u00e6skebalanse f\u00f8rste prioritet. Dehydrering gj\u00f8r kroppen d\u00e5rligere i stand til \u00e5 fjerne overfl\u00f8dig varme og melkesyre fra muskelaturen. I tillegg er god v\u00e6skebalanse n\u00f8dvendig for transport av oksygen og n\u00e6ringsstoffer. Ved dehydrering reduseres fysisk prestasjonsevne, konsentrasjonen svekkes og risikoen for overoppheting \u00f8ker.\n\nT\u00f8rstef\u00f8lelsen inntreffer vanligvis ikke f\u00f8r ved ca. 2% v\u00e6sketap. S\u00f8rg derfor for \u00e5 drikke rikelig i forkant av trening slik at du er i v\u00e6skebalanse ved oppstart. Vanlige svettetap ligger p\u00e5 0,5 - 1 liter per time avhengig av temperatur, luftfuktighet, og treningsintensitet. Skal du trene i en time eller mindre er vann den beste treningsdrikk. Ved lengre \u00f8kter og st\u00f8rre svettetap vil det v\u00e6re en fordel \u00e5 benytte en sportsdrikk som inneholder litt sukker og salt. Begynn \u00e5 drikke tidlig, helst innen f\u00f8rste kvarter, og fors\u00f8k \u00e5 f\u00e5 i deg 7-10 dl v\u00e6ske per time.\n\n## H\u00f8ye glykogenlagre gir \u00f8kt utholdenhet\n\nUnder kondisjons\u00f8kter av middels til h\u00f8y intensitet, samt ved styrketrening, er karbohydrater musklenes viktigste energikilde. Karbohydrater lagres i musklene som glykogen. N\u00e5r musklenes glykogenlagre t\u00f8mmes under en langvarig trenings\u00f8kt, klarer ikke lenger kroppen \u00e5 opprettholde samme intensitetsniv\u00e5, og man n\u00e5r den ber\u00f8mte \"veggen\". \u00c5 utsette dette tidspunktet er derfor et hovedm\u00e5l innen idrettsern\u00e6ring. Dette kan oppn\u00e5s b\u00e5de ved \u00e5 maksimere glykogenlagre f\u00f8r aktivitet, samt \u00e5 tilf\u00f8re glukose under \u00f8kten for \u00e5 spare p\u00e5 lagrene.\n\nN\u00e5r du skal ut p\u00e5 lengre trenings\u00f8kter av \\> 60 minutter kan du derfor med fordel benytte en sukkerholdig drikk som inneholder 5-7 % sukker. Saft med dobbel mengde vann eller sportsdrikk er gode alternativer.\n\n## \"Glykogenoppladning\"\n\nVed forberedelse til konkurranser der glykogenlagrene er begrenset ressurs kan du spise slik at glykogenlagrene optimaliseres f\u00f8r \u00f8kta. Dette kalles glykogenoppladning eller \"carbohydrate loading\". Den vanligste varianten av oppladning i dag inneb\u00e6rer at du baserer kostholdet hovedsakelig p\u00e5 karbohydrater (8-10 gram KH/kg kroppsvekt/dag), med lite fett og normalt proteininntak de siste 3-4 dagene f\u00f8r konkurranse, samtidig som du trapper ned p\u00e5 treningen. Et slikt regime kan doble glykogenlagrene og \u00f8ke utholdenheten med 2-3 %.\n\nN\u00e5r trenings\u00f8kten er ferdig skal kroppen restitueres og glykogenlagrene gjenoppbygges. P\u00e5 et karbohydratrikt kosthold vil dette skje naturlig i l\u00f8pet av ca 1 d\u00f8gn. Har du flere trenings\u00f8kter per dag, kan det imidlertid v\u00e6re en fordel \u00e5 framskynde denne prosessen ved \u00e5 tilf\u00f8re raske karbohydrater (1-1,5 gram per kg kroppsvekt) umiddelbart etter avsluttet \u00f8kt\n\n## Proteiner i restitusjon\n\nUnder og rett etter trening er kroppen i katabol tilstand, det vil si at det brytes ned mer muskulatur enn det bygges opp. Dette kan du p\u00e5virke dersom du tilf\u00f8rer litt protein sammen med karbohydratene i restitusjonsm\u00e5ltidet. Sammen vil karbohydrater og protein gj\u00f8re at man f\u00e5r et hormonelt milj\u00f8 som stimulerer til muskelsyntese og gjenoppbygging av energireserver. Det ser ut til at 10 gram protein (helst fra melk, kj\u00f8tt eller fisk) er tilstrekkelig for \u00e5 oppn\u00e5 denne effekten.\n\n## Proteiner i hverdagen?\n\nB\u00e5de kondisjonstrening og styrketrening \u00f8ker proteinomsetningen. Idrettsut\u00f8vere har derfor et h\u00f8yere proteinbehov enn de som trener lite. Proteinbehovet \u00f8ker imidlertid i takt med energibehovet, slik at det vanligvis er enkelt \u00e5 dekke inntaket gjennom vanlig kost. S\u00f8rg da for at protein inng\u00e5r i alle dagens m\u00e5ltider, f.eks som p\u00e5legg og melk som drikke, samt at du alltid har ett m\u00e5ltid daglig med en middagsporsjon av kj\u00f8tt, fisk, kylling eller b\u00f8nner og linser.\n\nPersoner som trener mye og spiser lite kan imidlertid med fordel ha en litt h\u00f8yere andel protein i kosten. Vegetarianere m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5passelige med \u00e5 velge gode proteinkilder, som soya og andre belgfrukter.\n\nEffektiv muskelvekst forutsetter ogs\u00e5 en positiv energibalanse. Har man god effekt av proteintilskudd, kan dertte derfor like gjerne skyldes at man har lykkes med \u00e5 komme i positiv energibalanse. F\u00f8lgelig kunne man oppn\u00e5dd samme effekt gjennom et st\u00f8rre inntak av vanlig mat.\n\n## Behov for kosttilskudd?\n\nIdrettsut\u00f8vere kan ha \u00f8kte tap eller \u00f8kte behov for enkelte mikron\u00e6ringsstoffer, som jern, antioksidanter, sporstoffer og B-vitaminer. Samtidig har de fleste ut\u00f8vere et h\u00f8yere inntak av disse stoffene i kosten fordi energiinntaket er h\u00f8yt. Det er derfor ingenting som tilsier at idrettsut\u00f8vere generelt har et behov for kosttilskudd. Tilskudd av vitaminer eller mineraler har ingen positiv effekt med mindre mangler er p\u00e5vist.\n\nLikevel er det enkelte ut\u00f8vere som har en h\u00f8yere risiko for \u00e5 utvikle mangler. Dette gjelder personer med h\u00f8y treningsdose kombinert med lavt energiinntak (vektklasseidretter, slanking) og ungdom i vekst. For disse gruppene kan en generell multivitamineral v\u00e6re et godt alternativ. Kvinner med store menstruasjonstap eller andre ut\u00f8vere med p\u00e5vist jernmangel b\u00f8r benytte jerntilskudd. Tran eller omega-3 tilskudd med vitamin D anbefales idrettsut\u00f8vere p\u00e5 lik linje med resten av befolkningen.\n\nFor \u00e5 minimere risikoen for forurensende stoffer, er det lurt \u00e5 kj\u00f8pe eventuelle tilskudd p\u00e5 apoteket.\n\n## Barer og energidrikker\n\nMange idrettsut\u00f8vere benytter n\u00e6ringsdrikker eller barer i restitusjon eller som mellomm\u00e5ltider. Dette er produkter som bidrar med energigivende n\u00e6ringsstoffer, som karbohydrater og proteiner, samtidig som de kan v\u00e6re beriket med vitaminer og mineraler. For ut\u00f8vere som har problemer med \u00e5 f\u00e5 dekket sitt energibehov eller som \u00f8nsker et enkelt restitusjonsm\u00e5ltid etter trening kan dette v\u00e6re praktiske l\u00f8sninger.\n\n## Oppsummering: Ern\u00e6ringsr\u00e5d for idrettsut\u00f8vere:\n\n1. *De siste tre dagene* f\u00f8r konkurranse: Maksimer ditt glykogenlager ved \u00e5 spise mye komplekse karbohydrater, som br\u00f8d, pasta, ris, frukt, juice og gr\u00f8nnsaker.\n2. *Siste d\u00f8gn f\u00f8r* konkurranse og trening: Drikk rikelig med v\u00e6ske, og spis mat som er kjent og lett ford\u00f8yelig.\n3. *Siste time* f\u00f8r trening og konkurranse: Drikk kun vann.\n4. *Under* konkurransen: Begynn \u00e5 drikke helst innen f\u00f8rste kvarter, og drikk jevnlig cirka 7-10 dl i timen. Skal du holde p\u00e5 lengre enn 1 time, velg sportsdrikk eller ha med karbohydratrik, lettspist mat. Dette kan v\u00e6re bananer, fint/mellomgrovt br\u00f8d, sportsbar eller karbohydratgeler.\n5. *Etter* trening b\u00f8r du innen f\u00f8rste halvtime f\u00e5 i deg v\u00e6ske, raske karbohydrater og gjerne litt protein. Dette kan for eksempel gj\u00f8res ved \u00e5 drikke en halvliter sjokolademelk eller drikkeyoghurt. Deretter f\u00f8lger et m\u00e5ltid innen et par timer med rikelig av karbohydrater og litt mer protein, for eksempel pasta med kylling.\n\n## Les mer om kostr\u00e5d for idrettsut\u00f8vere\n - R\u00e5d om idrettsern\u00e6ring (Olympiatoppen*)*\n\n***Utarbeidet av\u00a0Vibeke Landaas, Klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, i samarbeid med Apotek 1.***\n\n**Kilder:** Olympiatoppen, Helsedirektoratatet\n\n**Oppdatert:** Januar 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e43f3cc-98ce-424f-99ae-af77b28f3be0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11196023/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:33Z", "text": " 2 Sol Seim (1913-2000) \") \n\n 8 Eksempler p\u00e5 de seks deltestene i Serie II A og Serie III 1) Utfylningstest, hvor det skal skrives et ord p\u00e5 de tomme prikkete linjer: Eksempler:Det er varmt.......... sommeren Vi........... fint og varmt v\u00e6r........... turen 2) Praktisk regnepr\u00f8ve som bygger p\u00e5 den tidligere folkeskolens pensum i regning. Oppgaven er \u00e5 svare p\u00e5 regnestykkene s\u00e5 fort som mulig Eksempel: Dersom du i to \u00e5r sparer 300 kr. hver m\u00e5ned, hvor mange penger har du da spart i l\u00f8pet av 5 \u00e5r? Svar:.................... kr 3) Pr\u00f8ve p\u00e5 relasjonstenkning der en f\u00e5r presentert fem ord hvor et ord ikke passer sammen med de andre: Eksempler:1 gult 2 bl\u00e5tt 3 r\u00f8dt 4 langt 5 gr\u00f8nt........... 1 blad 2 kvist3 rot 4 gren5 stamme........... Praktisk regnepr\u00f8ve som bygger p\u00e5 den tidligere folkeskolens pensum i regning. Oppgaven er \u00e5 svare p\u00e5 regnestykkene s\u00e5 fort som mulig Eksempel: Dersom du i to \u00e5r sparer 300 kr. hver m\u00e5ned, hvor mange penger har du da spart i l\u00f8pet av 5 \u00e5r. Svar:.................... kr 3) Pr\u00f8ve p\u00e5 relasjonstenkning der en f\u00e5r presentert fem ord hvor et ord ikke passer sammen med de andre: Eksempler:1 gult 2 bl\u00e5tt 3 r\u00f8dt 4 langt 5 gr\u00f8nt........... 1 blad 2 kvist3 rot 4 gren5 stamme............\") \n\n 9 4) Finne system i tallrekker. En skal her finne det sjuende tallet som blir det neste i hver linje: Eksempler: 51015202530........... 1011 131620 25........... 5. Pr\u00f8ve p\u00e5 analogitenkning. En skal finne det ordet som passer, sette strek under, og skrive tallet som st\u00e5r foran ordet i den strekete linjen til h\u00f8yre: Eksempler: Himmel-bl\u00e5, gras- ?? (1 h\u00f8yt, 2 stort, 3 gr\u00f8nt, 4 vokser)............... Fugl \u2192 flyr, fisk \u2192 ? (1 vann, 2 sv\u00f8mmer, 3 sj\u00f8, 4 fisker)............... Is \u2192 sk\u00f8yter, sn\u00f8 \u2192 ? (1 staver, 2 ski, 3 skuffe, 4 kjelke)................ 6) Pr\u00f8ve p\u00e5 Common Sense. En skal p\u00e5 denne pr\u00f8ven sette strek under det beste og riktigste svaret. Eksempel: Om gammel mann er svaksynt ser han ofte langt a) Synsevnen til noen eldre er ofte god b) Kroppslig svekkelse sier ikke n\u00f8dvendigvis noe om intellektuell fungering hos eldre c) Eldre personer har innsikt i mye \u2026\u2026\u2026\u2026. ............... Fugl \u2192 flyr, fisk \u2192 . (1 vann, 2 sv\u00f8mmer, 3 sj\u00f8, 4 fisker)............... Is \u2192 sk\u00f8yter, sn\u00f8 \u2192 . (1 staver, 2 ski, 3 skuffe, 4 kjelke)................ 6) Pr\u00f8ve p\u00e5 Common Sense. En skal p\u00e5 denne pr\u00f8ven sette strek under det beste og riktigste svaret. Eksempel: Om gammel mann er svaksynt ser han ofte langt a) Synsevnen til noen eldre er ofte god b) Kroppslig svekkelse sier ikke n\u00f8dvendigvis noe om intellektuell fungering hos eldre c) Eldre personer har innsikt i mye \u2026\u2026\u2026\u2026..\") \n\n 10 \n\n 11 Krystallisert intelligens er kunnskap som bygger p\u00e5 innl\u00e6rt kunnskap og henger sammen med skoleflinkhet. Det dreier seg om kunnskap som en har tilegnet seg gjennom et langt liv. Krystallisert intelligens kjennetegnes av spr\u00e5klig og numerisk evne slik som spr\u00e5kforst\u00e5else, likheter mellom ord og evne til tallbehandling Flytende eller \"fluid\" intelligens er mindre avhengig av skolekunnskaper og verbal innl\u00e6ring. Det omfatter ferdigheter som har \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 l\u00f8se nye problem. Pr\u00f8ver hvor en ber deltagere finne regler for ordning mellom tall og induktiv resonnering (finne fram til underliggende regler) er eksempler p\u00e5 flytende intelligens. er eksempler p\u00e5 flytende intelligens..\") \n 12 Krystallisert Flytende Intelligens Intelligens \uf0e8 M\u00f8nneslands pr\u00f8ver \uf0e8 Verbal utfylning-test (pr\u00f8ve 1) \uf0e8 Betydning ordspr\u00e5k (pr\u00f8ve 6) \uf0e8 Ravens pr\u00f8ver \uf0e8 Finne system i tallrekke (pr\u00f8ve 4) ?? \uf0e8 Analogitenkning, verbal (pr\u00f8ve 5) ?? ??.\") \n\n 13 Problemstillinger: \uf0e8 Er det endring p\u00e5 de intellektuelle pr\u00f8vene gjennom livsl\u00f8pet fram mot 74 \u00e5rs alder? \uf0e8 Hvor stabil er rangkorrelasjonen mellom deltagerne p\u00e5 pr\u00f8vene fra 1939 og 2001? \uf0e8 Er det sammenheng mellom endring i prestasjonene p\u00e5 pr\u00f8vene og andre faktorer som helse, livsstil og fysisk og sosial aktivitet? \n\n 18 Raven \n\n 19 Rangkorrelasjon: Rangkorrelasjon: En rangkorrelasjon kan regnes ut n\u00e5r en har to sett med data p\u00e5 en gruppe. For eksempel n\u00e5r en test er tatt p\u00e5 de samme personen p\u00e5 to forskjellige tidspunkt. En rangkorrelasjon har en skala fra 1 til 0. En rangkorrelasjon p\u00e5 1.00 betyr at det er akkurat den samme rekkef\u00f8lgen i gruppen p\u00e5 de to data-settene. N\u00e5r det er en korrelasjon p\u00e5 0,00 er det ingen sammenheng i rekkef\u00f8lgen i et hele tatt, dvs si rekkef\u00f8lgen er helt tilfeldig. \n\n 20 Rangkorrelasjon mellom deltakerne i 1939 og de fire senere testtidstidspunktene for M\u00f8nneslands gruppepr\u00f8ver (n=33). 1939 1956 1984 1994 1956 0.81 1984 0.79 0.93 1994 0.81 0.93 0,95 2001 0.80 0.85 0.91 0.93 \n\n 23 Opplevd helse av deltagerne i 2001 : Gjennomsnittssk\u00e5rer p\u00e5 M\u00f8nneslands pr\u00f8ver i 1994 og 2001 (n= 33). .\") \n\n 24 Opplevd helse av deltagerne i 2001 : Gjennomsnittssk\u00e5rer p\u00e5 Ravens pr\u00f8ver i 1994 og 2001 (n= 33). .\") \n\n 25 Sk\u00e5ringer p\u00e5 M\u00f8nneslands pr\u00f8ver for gruppen som ble testet i 2001 og de som gikk ut av unders\u00f8kelsen mellom 1994 og 2001 (syke og d\u00f8de). .\") \n\n 26 Fysisk aktiv i 1994: Differanser i sk\u00e5ringer mellom M\u00f8nneslands gruppepr\u00f8ver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33). .\") \n\n 27 Intellektuell aktivitetsniv\u00e5 i 1994: Differanser i sk\u00e5ringer mellom M\u00f8nneslands gruppepr\u00f8ver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33). .\") \n\n 30 Traumer/belastninger f\u00f8r 16 \u00e5rs alder: Differanser i sk\u00e5ringer mellom M\u00f8nneslands gruppepr\u00f8ver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33). .\") \n\n 31 Tiln\u00e6rming til alderdommen i 2001: Differanser i sk\u00e5ringer mellom M\u00f8nneslands gruppepr\u00f8ver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33). .\") \n\n 32 Fra barndom til alderdom \uf0e8 Nedgang i flytende intelligens, men sm\u00e5 kvalitative endringer. Stabilitet i krystallisert intelligens. \uf0e8 Store individuelle forskjeller \uf0e8 Stabilitet i rangkorrelasjon mellom deltagerne gjennom livsl\u00f8pet fra 13 og 74 \u00e5r \uf0e8 Stabilitet i intellektuell kapasitet fra 13 til 74 \u00e5r har sammenheng med sosial kontakt og en positiv tiln\u00e6rming til alderdommen \uf0e8 Svekket helse har sammenheng med reduserte prestasjoner p\u00e5 tester p\u00e5 flytende intelligens \n\n \n\nLesevaner og IKT-bruk blant elever fra spr\u00e5klige minoriteter i Norge basert p\u00e5 data fra PISA 2000 og 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbfe0542-eb13-4acd-b754-62471531a119"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/365949-Hva+skjer+etter+en+herlig+date.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:14Z", "text": "# Hva skjer etter en herlig date?\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ma. 30 aug. 2010 17:40 \n\nI helgen dro jeg av sted for \u00e5 spise lunsj med en mann jeg hadde mailen med i noen uker. Vi hadde god og spennende tone p\u00e5 mail og den gjensidige interessen var \u00e5penbar. Han gav inntrykk av \u00e5 v\u00e6re varm, \u00e5pen og definitivt ute etter et seri\u00f8st forhold. Vi bor et stykke fra hverandre, s\u00e5 vi avtalte \u00e5 treffes i en hyggelig by midt i mellom v\u00e5re bosteder. Lunsjen var veldig hyggelig og ingen av oss tok initiativ til \u00e5 ville avslutte. Til slutt ble vi enige om at dette var s\u00e5 hyggelig at vi hadde lyst til \u00e5 spise middag sammen ogs\u00e5, s\u00e5 vi fant oss et hotellrom og planla \u00e5 tilbringe kvelden sammen. Vi hadde kjempe morsom kveld og pratet og lo til langt p\u00e5 natt. Vi delte mye informasjon om livet, utfordringer, savn etc og vi fant fellesnevnere p\u00e5 mange omr\u00e5der. Deretter delte vi noen hyggelige opplevelser av mer intim karakter (uten at vi \"went all the way\"). Dagen etter var det fremdeles hyggelig og intim stemning, dog preget av dagen derp\u00e5 og lite s\u00f8vn. Jeg var imidlertid ganske s\u00e5 sikker p\u00e5 at gleden over \u00e5 \"connecte\" s\u00e5 bra med en annen var gjensidig og at det skulle foranledige en prat om \u00e5 treffes igjen. Men da dette ble tema ved avreisen greier han plutselig ikke \u00e5 svare p\u00e5 om han vil treffes igjen. Og n\u00e5r jeg hinter om at det uansett hadde v\u00e6rt veldig hyggelig \u00e5 ha kontakt, s\u00e5 drar han p\u00e5 det ogs\u00e5 (\\!). Da m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg ikke skj\u00f8nner noen ting\\!\\!\\! Er det virkelig s\u00e5\u00e5\u00e5 skummelt \u00e5 treffe et nytt menneske at man ikke engang t\u00f8r \u00e5 ha kontakt? Er det bare menn som er s\u00e5 redde??\n\nSkjult ID med pseudonym katte ma. 30 aug. 2010 17:58 \n\nNei, jeg regner med at usikkerhet er utbredt blant begge kj\u00f8nn.\n\nSkjult ID med pseudonym jaeja ma. 30 aug. 2010 18:06 \n\nkanskje ett tips \u00e5 ikke hoppe isenga f\u00f8rste daten da?\n\nSkjult ID med pseudonym hmhm ma. 30 aug. 2010 18:20 \n\nB\u00e5de menn og kvinner kan bli litt \\*spr\u00f8\\*etter en s\u00e5nn date. Tror at man trenger \u00e5 summe seg litt, for det gikk jo litt fort i svingen her hehe. Tror ikke at om man hopper til k\u00f8ys p\u00e5 f\u00f8rstedate, er avgj\u00f8rende for videre kontakt. \n \nDu skal se at dette kommer til \u00e5 bli bra MOB, gi det litt tid.:) Skulle du komme til \u00e5 bli vraket av denne mannen, s\u00e5 glem han faderlig fort..ikke verdt en t\u00e5re slike duster. Dessuten er havet fortsatt fullt av fisk, heldigvis.=) \n \nLykke til\n\nSkjult ID med pseudonym havguden ma. 30 aug. 2010 18:25 \n\nIkke noe galt i \u00e5 tilbringe natten sammen.. @jaeja - de gjorde jo ikke det du tror. Noen ganger liker 2 personer hverandre s\u00e5 godt at de ikke har lyst til \u00e5 skilles der og da. Ser ikke problemet i \u00e5 dele en seng da. Var jo slik for meg og min eks... farlig, men herlig -HERLIG\\!\n\nSkjult ID med pseudonym hun ma. 30 aug. 2010 18:26 \n\nTror at det er ganske s\u00e5 vanlig....dessverre \n \nN\u00e5 hopper jeg ikke i senga p\u00e5 f\u00f8rste date med hvem som helst. Nei, men har ogs\u00e5 lagt merke til at menn er feig n\u00e5r det kommer til stykket. Setninger som: vil ikke skrive i alle evigheter, vil ha et m\u00f8te fort..........og s\u00e5 er det taushet n\u00e5r jeg foresl\u00e5r et m\u00f8te er ikke sjelden. Eller det er voltsomt mye interesse for \u00e5 begynne med, og s\u00e5 er det taushet er ogs\u00e5 vanlig...... menn er menn.......verre er det ikke\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ma. 30 aug. 2010 18:32 \n\nFor oss voksne mennesker over 40 s\u00e5 tror jeg ikke senga f\u00f8rste date eller ikke er avgj\u00f8rende. I mitt tilfelle ble det jo en praktisk l\u00f8sning siden det hadde kostet skjorta \u00e5 ha to hotellrom (med fare for at vi hadde havnet p\u00e5 ett og samme uansett etter 12 timers intens samtale, smil og latter.) Heller dessverre ogs\u00e5 til tanken om at menn er mer redde for \u00e5 \"love seg bort\" enn kvinnene er. Pussig, fordi ingen kan jo love noe som helst p\u00e5 et s\u00e5 tidlig stadium. Problemet er jo at redselen st\u00e5r i veien for \u00e5 oppleve mer av det som var herlig\\!\\!??? Nei, livet er for kort til \u00e5 holde p\u00e5 s\u00e5nn. Og tilb\u00f8yelig til \u00e5 v\u00e6re enig med HmHm....m\u00e5 koble han ut av systemet ganske s\u00e5 fort hvis ikke han kommer p\u00e5 banen i l\u00f8pet av noen dager. Da er han jo ikke noe for meg uansett, fordi SPILLET....det er jeg ferdig med\\!\\! \n \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym X-Reveur ma. 30 aug. 2010 18:48 \n\nDropp det tullet om at senga p\u00e5 en f\u00f8rste date er skummelt og farlig. Det er s\u00e5 tullprat at det er ..... dumt. Still heller direkte sp\u00f8rsm\u00e5l - om dette var alt - eller om det er noe mer. En real gutt/mann, jente/kvinne - burde v\u00e6re i stand til \u00e5 svare ganske greit om veien videre. Om man m\u00f8ter en vegg av tausehet - s\u00e5 tolker i alle fall jeg det slik at dette ikke er liv laga. Det handler rett og slett om evne til \u00e5 kommunisere. Ogs\u00e5 etter sex, eller nesten-sex..... som i dette tilfelle. Btw. for nye lesere av forum - jeg er mann.\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ma. 30 aug. 2010 19:01 \n\n@ X-reveur \nTakk for det innspillet\\!\\! Det gir meg jo grunn til \u00e5 h\u00e5pe at det faktisk finnes menn der ute som ikke ville l\u00f8pe av g\u00e5rde uansett dersom kjemien er god, verdiene nogenlunde de samme, tiltrekningen p\u00e5 plass og latteren sitter l\u00f8st i fellesskap. Jeg m\u00e5 jo bare fortsette \u00e5 tro at det finnes noen \"skikkelige\" menn der ute selvom vi har rundet 40 og har bakrommet fullt av bagasje. Folk f\u00e5r rydde i \"bodene\" sine, sp\u00f8r du meg, - kaste gammel bagasje, riste av seg gammelt gruff og t\u00f8rre \u00e5 se et nytt flott menneske i hvit\u00f8yet ogs\u00e5 dagen etter ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym vibe ma. 30 aug. 2010 19:16 \n\nMOB; helt utrolig. \nKan godt skj\u00f8nne at du ble m\u00e5nebedotten. \nNoen menn er jo - helt uten grunn - veldig \"innbilske\" og tror jentene er interessert i \u00e5 gifte seg med dem helt uten videre, s\u00e5 da er det tryggest \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bli kjent med dem. Om en fyr var s\u00e5 vinglete og lite smidig i en alder av n\u00e6rmere 40 at han ikke engang kan inng\u00e5 en l\u00f8s avtale om \u00e5 ta en date til, ville det punktert min begeistring p\u00e5 flekken. Selv om han skulle ombestemme seg. \nEllers prinsipielt enig i at i voksen alder, har ikke sengen noe \u00e5 si - forutsatt at fyren du m\u00f8ter er voksen. Men det er mange som ikke er det.\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ma. 30 aug. 2010 19:26 \n\nVibe, - godt \u00e5 h\u00f8re dine synspunkter\\! \nOg s\u00e5 feil kan man alts\u00e5 ta. En ting er at man kanskje f\u00e5r kontakt med at kjemien kanskje ikke var 100 % eller at det er noe ved den andre som tilsier at det ikke er noe \u00e5 g\u00e5 videre med selvom det d\u00f8gnet man hadde sammen var b\u00e5de morsomt og fint. \nMEN det \u00e5 v\u00e6re voksen (43 \u00e5r i dette tilfellet) og ikke engang svare p\u00e5 en uforpliktende mail hvor det takkes for et hyggelig og morsomt m\u00f8te - nei, det er beyond me\\!\\! Da er vi helt nede p\u00e5 vanlig folkeskikk osv..... Og det som er s\u00e5 innmari rart er at mannen var s\u00e5 god og varm som person hele veien...... \nHm, m\u00e5 ha skremt vannet av ham ;-)))\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 30 aug. 2010 19:42 \n\nHan er ett av de sjarmtrollene som sier hva som helst for \u00e5 sjarmere deg i senk, s\u00e5 for \u00e5 ha seg p\u00e5 f\u00f8rste (og siste) m\u00f8tet. Det finnes mange av de her inne p\u00e5 nettet, cluet er \u00e5 ikke ha seg f\u00f8rste natten, da siler man de fort ut fra de vanlige d\u00f8delige ;)\n\nSkjult ID med pseudonym snupp ma. 30 aug. 2010 23:37 \n\nHmm...skulle ikke forundre meg om han er gift og bare ville ha litt spenning i hverdagen. \nDet finnes dessverre noen av de her inne :(\n\nSkjult ID med pseudonym RollyJoger ma. 30 aug. 2010 23:43 \n\nVent med sexen til 2. eller 3. daten neste gang snupp, s\u00e5 unng\u00e5r du lett \u00e5 g\u00e5 i fella... : )\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) ma. 30 aug. 2010 23:43 Privat melding \n\n@sooky: Det \u00e5 generalisere \u00e5 si at det \u00e5 ha seg p\u00e5 f\u00f8rste date er galt - eller skaper usikkerhet.... synes jeg bare er dumt. Mulig det er en teknikk for dere damer \u00e5 sile ut ved \u00e5 se om dere er verdt \u00e5 vente p\u00e5.... men n\u00e5r alt ligger til rette for det s\u00e5 ser jeg ikke problemet med \u00e5 ha sex p\u00e5 f\u00f8rste date.... De forholdene jeg har v\u00e6rt i som har vart over tre mnd. dvs. minst 2,5 \u00e5r og opp til 8 \u00e5r.... har startet med en prat - endt i senga p\u00e5 f\u00f8rste date...... s\u00e5 \u00e5 hevde at s\u00e5nne som meg er for useri\u00f8se \u00e5 regne - det er \u00e5 skj\u00e6re alle over en kam - og jeg er ikke noe s\u00e6rlig spesiell av meg.... tror jeg.... g\u00e5r mange av meg p\u00e5 dusinet.... \n \nJeg sier ikke med dette at det bare er \u00e5 hoppe i seng med hver og en som man treffer - men jeg sier er at det er en d\u00e5rlig fremstilling \u00e5 si at det er GALT \u00e5 la seg rive med p\u00e5 f\u00f8rste date... F\u00f8ler meg litt truffet n\u00e5r du skal generalisere.... (blir som en drittunge som ikke f\u00e5r viljen min.... skikkelig sur.... hehe)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ma. 30 aug. 2010 23:45 \n\nJeg har aldri hatt sex p\u00e5 f\u00f8rste date, men damene liker meg visst ikke likevel... :-(\n\n (mann 54 \u00e5r fra Akershus) ma. 30 aug. 2010 23:46 Privat melding \nOg der kom d\u00f8dsskvadronen ut med sablene sine,hehehe \nStakkar mannen var vel bare veldig usikker p\u00e5 seg selv og fikk kalde f\u00f8tter,s\u00e5nt skjer uten at en er gift eller bare ute etter et ligg.\n\nSkjult ID med pseudonym Engbein ti. 31 aug. 2010 11:34 \n\nJeg er s\u00e5nn at hvis det faller seg naturlig \u00e5 ha sex p\u00e5 f\u00f8rste date, men at jenta \"holder igjen\" fordi hun \u00f8nsker noe mer seri\u00f8st, s\u00e5 mister jeg interessen. Kan det ha v\u00e6rt noe s\u00e5nt her? \n \nDet er det at det er veldig turnoff for meg \u00e5 bruke sex eller \u00e5 holde igjen sex som brikke i et spill. Men det her er litt vanskelig \u00e5 forklare...det er p\u00e5 ingen m\u00e5te s\u00e5nn at vi m\u00e5 ha sex f\u00f8rste kveld heller. \n \nMen hvis hun bruker det \u00e5 \"holde igjen\" (skj\u00f8nner du hva jeg mener?), som et MIDDEL for \u00e5 f\u00e5 meg som kj\u00e6reste...f.eks at hun er redd for \u00e5 miste meg hvis hun gir etter for tidlig (men hadde det v\u00e6rt en kort fl\u00f8rt s\u00e5 hadde hun ikke hatt noe problem med det)... DA vil jeg nok ofte miste interessen. \n \nMen alle menn tenker jo ikke som meg heller, selv om jeg vet om mange som gj\u00f8r det.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ti. 31 aug. 2010 15:59 \n\nTror Sukker b\u00f8r velge en ny avsjekkingsboks der man krysser av for om man har sex p\u00e5 f\u00f8rste date - og bare folk som svarer det samme her f\u00e5r match over 70.\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ti. 31 aug. 2010 18:28 \n\nX-reveur og Engbein - glad for at det finnes menn som dere her inne. Det handler jo om \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 trygg p\u00e5 seg selv at man har kommet forbi dette spillet som liksom tilsier at man m\u00e5 holde igjen, eller gi s\u00e5 og s\u00e5 mye p\u00e5 f\u00f8rste og andre daten.... og deretter skal man liksom ikke sp\u00f8rre om \u00e5 treffes igjen, og man m\u00e5 for all del vente i x antall dager f\u00f8r ny kontakt tas...??? Nei, dette SPILLET er jeg ferdig med. Jeg bare \u00f8nsker at de jeg treffer hadde v\u00e6rt modne nok til \u00e5 si til meg at de bare er ute etter en fl\u00f8rt.....(i stedet for \u00e5 spille skuespillet) eller modne nok til \u00e5 si at \"dette var kjempehyggelig men jeg har likevel en f\u00f8lelse av at vi ikke er full match og derfor vil jeg ikke g\u00e5 videre\". Det er da virkelig lov \u00e5 f\u00f8le s\u00e5nt, men hvorfor kan man ikke v\u00e6re t\u00f8ff nok til \u00e5 si det?? \n \nTviholder p\u00e5 troen om at det finnes flere alrighte, \u00e5pne, modige og skikkelige menn der ute og at jeg en vakker dag skal treffe en av dem ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 18:36 \n\nEngbein \nMener du virkelig at du mister interessen for en jente om du ikke f\u00e5r ha sex med henne f\u00f8rste gang du ser henne? \nJa, da f\u00e5r du la sliker som meg bare fare......og jeg f\u00e5r la \"slike som deg\" bare fare....DET er uinteressant, det\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ti. 31 aug. 2010 18:42 \n\nJeg oppfatter ikke at det er det Engbein sier. \nHan sier at \"dersom det faller seg naturlig\" \u00e5 ha sex f\u00f8rste daten........ \nOg falle naturlig er jo n\u00e5r begge har lyst og det for\u00f8vrig ikke er noe i veien for det..... Det er da han ikke liker \"spillet\"... \n \nOppfattet jeg deg riktig, Engbein?\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 18:56 \n\nMOB \nNei, han sier ikke \"dersom det faller seg naturlig \u00e5 ha sex p\u00e5 f\u00f8rste daten\" \n \nHan sier: \"Jeg er s\u00e5nn at hvis det faller seg naturlig \u00e5 ha sex p\u00e5 f\u00f8rste date, men at jenta \"holder igjen\" fordi hun \u00f8nsker noe mer seri\u00f8st, s\u00e5 mister jeg interessen.\" \n \nDerfor mener jeg det meg mener og st\u00e5r for det. Jeg kaller det nemlig ikke for noe spill \u00e5 ikke \u00f8nske \u00e5 ha sex f\u00f8rste gangen jeg ser et menneske - uansett hvor godt jeg m\u00e5tte like vedkommende. Jeg kaller det...normalt.\n\nSkjult ID med pseudonym realist ti. 31 aug. 2010 19:26 \n\nSukker er som byen... Bruk sukker for \u00e5 f\u00e5 noen nye venner, kj\u00e6reste m\u00e5 man nok finne et annet sted. Alt for mange useri\u00f8se akt\u00f8rer her...\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 19:27 \n\nOm det er en sannhet, er det trist, realist. Og jeg er dessverre redd for at det kan v\u00e6re noe i det du sier...\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ti. 31 aug. 2010 19:32 \n\nJa.....trist.... \nNoen forslag til andre arenaer? Byen er jo ikke noe alternativ\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 19:43 \n\nAner ikke. Men kanskje de som er seri\u00f8se ikke m\u00e5 bli smittet av de useri\u00f8se om ikke annet. \nSelv merker jeg at jeg m\u00e5 kjempe litt for naiviteten, tilliten, engasjementet, tiltroen, og troen p\u00e5 det virkelig gode for tiden. Jeg tror ikke det er bra for alle, og heller ikke slike som meg i lengden, \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye p\u00e5 sukker. Samtidig er jeg uendelig glad for mange av de jeg har m\u00f8tt, for flotte m\u00f8ter og for gode opplevelser jeg ikke ville v\u00e6rt foruten.\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ti. 31 aug. 2010 20:11 \n\nHear hear, akkurat som jeg skulle sagt det selv, Z. \nJeg \u00f8nsker virkelig \u00e5 fortsette \u00e5 tro at det finnes skikkelige menn der ute som er verdige v\u00e5r tillit og v\u00e5r tro p\u00e5 det gode. Men det sliter p\u00e5 innimellom. \nDerfor fint \u00e5 kunne \"lufte\" kjipe opplevelser her inne i forum og f\u00e5 feedback som gir en litt troen tilbake igjen :-) Jeg VET at det finnes noen \"juveler\" innimellom her, men hvordan finne dem i mylderet av halvseri\u00f8se og useri\u00f8se....? \n \nI mens jeg venter, planlegger jeg \u00e5 sette meg p\u00e5 en barkrakk p\u00e5 sukkerfesten og observere...... Kanskje f\u00e5r jeg \u00f8ye p\u00e5 noen da? ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 20:13 \n\nJeg tror egentlig det finnes sv\u00e6rt mange seri\u00f8se menn p\u00e5 sukker, jeg. Men jeg tror ogs\u00e5 at det er en del av dem som er her inne som trenger \u00e5 finne s\u00e6 sj\u00e6l....igjen. Mange ekser sp\u00f8ker og har \"\u00f8delagt\" dem litt :-) \n \nMen n\u00e5la i h\u00f8ystakken har alltid v\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne.....uansett hvor mange n\u00e5ler som er i h\u00f8ystakken\\!\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ti. 31 aug. 2010 20:20 \n\nJeg vil mer enn gjerne finne meg en annen arena enn Sukker, men: \n \n\\- D\u00f8mmekraften min er nok ikke p\u00e5 topp 3.30 natt til s\u00f8ndag. \n\\- Jeg er alt for sjenert til \u00e5 sjekke p\u00e5 bussen eller p\u00e5 butikken. \n\\- Jeg ser ingen single p\u00e5 jobben som kunne v\u00e6rt aktuelle. \n\\- Jeg har fortsatt ikke truffet single venniner av damene til kompiser jeg kunne tenkt meg. \n\\- Jeg har f\u00e5 kvinnelige venner. \n\\- Jeg er verken medlem av Den notske turistforening eller B\u00e5rdar danseakademi. \n \nDa blir det sm\u00e5tt...\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 20:24 \n\nDet handler mest om \u00e5 ikke gi opp, og om \u00e5 se seg rundt med nye \u00f8yne innimellom tror jeg... \n \nDen som gir opp, har i allefall tapt\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 20:28 \n\nDet er umulig \u00e5 gi opp, Hawiha. I alle fall ikke for meg :-) \n \nMen \u00e5 endre fokus bort fra edle herremenn i en periode, vil ikke skade noen...\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 20:57 \n\nSi ifra om du deaktiverer eller sletter profilen din da kj\u00e6re, s\u00e5 jeg slipper \u00e5 bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lete rundt til ingen nytte her inne\\! :D \n \nOg forresten, vi er veldig mange her inne som ville savne dine velformulerte sm\u00e5 og store ytringer... : )\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:06 \n\nTakk for det, Hawiha. Men du m\u00e5 ikke ta munnen for full og snakke for veldig mange her n\u00e5 da ;-) \nJeg sier ikke at jeg skal legge ned, jeg sier bare at jeg trenger \u00e5 stille spoten en litt annen retningi en periode.\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:10 \n\n\\*lager morsomme skyggefigurer p\u00e5 veggen bak spoten til Z\\* : )\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:11 \n\n(Avsporing: Trodde du hadde funnet en sv\u00e6rt spennende dame jeg, Hawiha?)\n\nSkjult ID med pseudonym Engbein ti. 31 aug. 2010 21:17 \n\nMob: Du oppfattet poenget helt riktig\\!:) Det er nettopp dette un\u00f8dvendige spillet jeg ikke liker. \n \nNoen jenter er s\u00e5nn at de kunne lett hatt sex med en fyr de ikke var interessert i noe seri\u00f8st med, men hvis de \u00f8nsker noe seri\u00f8st s\u00e5 \"holder de igjen\" fordi de er redd for \u00e5 miste ham, SELV OM hun er seksuellt tiltrukket. Jeg vet bare: jeg vil ha en dame som ikke fokuserer p\u00e5 s\u00e5nnt tull. \n \nEn jente som er s\u00e5nn \"Ja, jeg kan godt knulle en fyr jeg ikke bryr meg om p\u00e5 toalettet etter et minutt, men han der liker jeg for godt og kunne tenke meg noe seri\u00f8st med, s\u00e5 her m\u00e5 jeg holde igjen s\u00e5 og s\u00e5 lenge for at han ikke skal tro at jeg er lett p\u00e5 tr\u00e5den og bla bla bla (selv om jeg egentlig er det, men skjuler det n\u00e5r jeg pr\u00f8ver \u00e5 oppn\u00e5 noe mer seri\u00f8st med en fyr)...\" = Major turnoff\\! \n \nS\u00e5nne teite spill er mye lettere \u00e5 gjennomskue enn dere jenter tror. Gj\u00f8r livet lettere ved \u00e5 bare droppe det. Er du en jente som aldri har sex med noen gutt f\u00f8r du kjenner ham godt, helt fint. Er du en jente som ikke har noe imot at ting g\u00e5r seksuellt raskt dersom kjemien og settingen funker, gi faen i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 late som noe annet for \u00e5 lure fyren til \u00e5 tro du er skinnhellig\\! \n \nHan gutten som passer for deg vil like deg for den du er og ikke henge deg opp i s\u00e5nt. S\u00e5nne teite spill er bare hykleri og BORTKASTA TID.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:20 \n\nLa meg sp\u00f8rre deg helt konkret, Engbein: \n \nOm jeg treffer en gutt jeg liker supergodt og samtidig tenner p\u00e5 ham men velger \u00e5 ikke ha sex med ham f\u00f8rste gangen jeg overhodet s\u00e5 fyren, mener du da at jeg er hyklerisk og at jeg kaster bort noens tid?\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:24 \n\nDet trodde jeg ogs\u00e5 en stund Z, men ikke alle prioriterer den fritiden man har sammen likt... Sannsynligvis fordi \"jeg savner ham\"- f\u00f8lelsen mangler...\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:26 \n\nAkkurat, Hawiha. \nSelv synes jeg det er noe stort tull at man skal m\u00e5le f\u00f8lelse utfra savn. \nOm man har et godt liv selv, fine venner og verdifull b\u00e5de jobb og fritid, hva er det som sier at man skal savne? \nMan kan glede seg over hverandre, og se frem til \u00e5 v\u00e6re sammen. Men savne tror jeg er misforst\u00e5tt...dessverre.\n\nSkjult ID med pseudonym Driver ti. 31 aug. 2010 21:27 \n\nJada, TS. Hvis du har truffet en mann det er noe \"galt\" med, s\u00e5 kan du trygt g\u00e5 ut fra at alle menn er s\u00e5nn, og at det bare er menn som er s\u00e5nn. Det er et helt logisk resonnement\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:29 \n\nDet er nok den \"men velger \u00e5 ikke ha sex med ham\" setningen som skaper hodebry hos enkelte Z.. Vi gutta begriper ikke hvordan jenter greier \u00e5 velge \u00e5 holde igjen om de har s\u00e5 lyst at de nesten sklir av stolen..... : )\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:31 \n\nNei nei....dere om det. Om dere ikke forst\u00e5r at jeg velger \u00e5 ikke hoppe i halmen p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te, s\u00e5 er det s\u00e5nn :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Driver ti. 31 aug. 2010 21:32 \n\nNeida @Z, du sier nei men mener ja.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:34 \n\nJaha? S\u00e5 er jeg vel bare en gammal, moralsk k\u00e5ne med kyskhetsbelte. My mistake.\n\nSkjult ID med pseudonym Driver ti. 31 aug. 2010 21:35 \n\n:-) K\u00f8dda :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:36 \n\n.......og jeg som trodde at jeg fikk enda en grunn til at jeg f\u00f8ler at jeg er p\u00e5 feil klode og trenger en mannepause\\! \n \n\\*Men....s\u00e5 ensom som jeg er om \u00e5 ikke knulle f\u00f8rste kvelden med en jeg liker, fikk jeg \u00e5rsaken uansett\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:37 \n\nMener du at det er tullete \u00e5 savne/lengte etter den man er glad i...?? Er man hodestups forelsket ser jeg p\u00e5 det som HELT naturlig at man gj\u00f8r nesten hva som helst for \u00e5 f\u00e5 til tid sammen... Jeg er nok fryktelig gammeldags...\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 31 aug. 2010 21:38 \n\nJeg savner ikke ungene mine n\u00e5r de er borte. Burde jeg la dem g\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym MOB ti. 31 aug. 2010 21:38 \n\nHa ha, Hiwiha,.....den var god. Ja, noen ganger har vi s\u00e5 lyst at vi sklir av stolen ;-) Det er ganske herlig de f\u00e5 gangene man treffer noen som det klaffer s\u00e5 mye med p\u00e5 s\u00e5 mange plan at akkurat den f\u00f8lelsen kommer.... OG livet er etter min mening for kort til da \u00e5 legge opp strategier om \u00e5 holde igjen osv :-) Livet er altfor kort\\! \n \n@ Engbein: Vi er helt p\u00e5 linje her - selvom du er gutt og jeg er jente ;-) Det i seg selv gir meg troen tilbake ;-) Takk\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Driver ti. 31 aug. 2010 21:39 \n\nKan vi ikke bare m\u00f8tes den andre eller tredje kvelden da da?\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:42 \n\n@Dragefrukt \n \nTipper jeg feil n\u00e5r jeg sier at du ville savne dem s\u00e5 du nesten ble syk etter et par tre uker ...? : )\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:43 \n\nMen om dere liker noen s\u00e5 godt at dere b\u00e5de nesten forelsker dere og er s\u00e5 k\u00e5te at dere nesten sklier av stolen, hvorfor i all verden er dere ikke sammen med de dere har disse opplevelsene med? Jeg forst\u00e5r ikke.... \n \nOg er det bare meg som ikke liker \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet helt ut om jeg virkelig liker en type? Jaja...rart jeg er singel?\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 31 aug. 2010 21:44 \n\nJa, Hawiha, du tar feil.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:45 \n\nJeg tror ikke jeg mente \u00e5 si at man ikke skal savne, Hawiha. \nJeg mente i alle fall \u00e5 si at kj\u00e6rlighet sidestilles ofte med grad av savn, noe jeg mener er en stor misforst\u00e5else.\n\nSkjult ID med pseudonym Malinka ti. 31 aug. 2010 21:46 \n\nNeida, Z.\n\nSkjult ID med pseudonym Engbein ti. 31 aug. 2010 21:49 \n\nSp\u00f8rs hva motivet er. \n \nSom sagt: hvis du generelt aldri f\u00f8ler for \u00e5 ha sex med noen s\u00e5 raskt og du heller ikke gj\u00f8r det her, s\u00e5 er det helt greit og naturlig. Hvis settingen er s\u00e5nn at det ikke helt passer, er det helt greit og naturlig ogs\u00e5. \n \nDet som blir feil er f.eks hvis settingen passer og du vanligvis ikke har noe stress med \u00e5 ha sex med noen raskt og du tenner p\u00e5 ham, og den eneste grunnen til at du venter er fordi \"du liker ham for godt\" og er \"redd for \u00e5 \u00f8delegge\". Det som blir feil er \u00e5 tenke mindgames i en situasjon der det er naturlig \u00e5 lytte til magef\u00f8lelse og instinkter. \n \nDet er litt vrient \u00e5 helt definere hvor grensen g\u00e5r fordi enhver situasjon er ulik, og samtidig er jeg sikker p\u00e5 at du skj\u00f8nner godt hva jeg mener her. \n \nJeg p\u00e5st\u00e5r: menn gjenkjenner denne typen spill mye lettere enn jenter tror, og for mange er det en major turnoff n\u00e5r de merker at jenter forholder seg til \"sex-eller-ikke-sex\" p\u00e5 en kalkulerende og unaturlig m\u00e5te. \n \nDet finnes omr\u00e5der der mindgames h\u00f8rer hjemme og det finnes omr\u00e5der der mindgames ikke h\u00f8rer hjemme.\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:49 \n\nDet er s\u00e5 mye annet som m\u00e5 klaffe Z, og det vet du... Om du velger \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut eller ikke er ditt valg, dine f\u00f8lelser og din m\u00e5te. Og du er langtfra alene om din m\u00e5te, sex p\u00e5 f\u00f8rste date er egentlig noe som \u00f8delegger litt av mulighetene for \u00e5 bli kjent med hverandre som mennesker f\u00f8rst. Kanskje derfor det er lettere \u00e5 ha sex med noen man ikke er s\u00e5 veldig interessert i \u00e5 ha noe langvarig forhold til...?\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:51 \n\nMen du sier at det er turnoff om hun har lyst, men ikke har sex p\u00e5 et f\u00f8rstetreff. \nMen hva er egentlig galt i \u00e5 vente litt helt uavhengig av \u00e5rsaken hennes?\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 21:55 \n\nDET er jeg enig i, hvor MYE man savner sier absolutt ingenting om hvor mye kj\u00e6rlighet man har for noen. Men p\u00e5 den annen side, dersom savnet ikke er der i det hele tatt...?\n\nSkjult ID med pseudonym Z ti. 31 aug. 2010 21:56 \n\nOm dere noen gang ser meg vandre ut av lokalet omslynget av en eller annen type fra en sukkerfest, kan dere v\u00e6re ganske bombesikre p\u00e5 at vi aldri blir et par. Det heter fyll og \"vil ha n\u00e5\". Intet annet. Og det er \u00e6rlig. \n \nOm det BETYR noe for meg, verner jeg om hjertet mitt for min egen del og gir desto mer av meg selv den dagen jeg velger \u00e5 ville dele mer enn et knull med denne heldige og t\u00e5lmodige mannen som ikke ble provosert av meg og mitt behov for \u00e5 ikke knulle ham p\u00e5 f\u00f8rste kvelden. Dette handler ikke om spill. Det handler om ekthet. For meg.\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 31 aug. 2010 21:58 \n\nJa, hva da, Hawiha, har det \u00e5 si om man ikke savner i det hele tatt?\n\nSkjult ID med pseudonym Avania ti. 31 aug. 2010 21:59 \n\nLitt nysgjerrig p\u00e5 eksakt hvordan Engbein mener han kan avsl\u00f8re snill-pike-mindgames s\u00e5pass tidlig i bekjentskapet (f\u00f8rste gang du treffer henne?)\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 22:02 \nDen som med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet kan sitte her inne \u00e5 si at h\\*n aldri har f\u00f8lt eller f\u00f8ler savn av noe eller noen man er glad i, juger. Punktum. \n \n\\*Kan noen forklare meg veien tilbake til jorden?\\*\n\nIngen p\u00e5st\u00e5r da det, Hawiha\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 31 aug. 2010 22:05 \nDu kom med en p\u00e5stand, Hawiha, at man er et eller annet om man ikke savner. Hvorfor? Eller mener du det ikke likevel?\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ti. 31 aug. 2010 22:08 \nJeg synes Z snakker om kjernen i dette sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r hun skriver: \n\"Men hva er egentlig galt i \u00e5 vente litt helt uavhengig av \u00e5rsaken hennes?\" \n:-) \n \n\\*Finnes det riktig og feil \u00e5rsaker for \u00e5 vente? Jeg mener det er helt opp til hver enkelt, helt enkelt. \nOg s\u00e5 er det vel ikke helt feil \u00e5 snakke om ting heller, kanskje? ;-)\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha ti. 31 aug. 2010 22:10 \n\nDen var til Drage, Z... \n \nFikk en merkelig f\u00f8lelse her n\u00e5... \\*en klem til Z, fordi hun fortjener det\\* : )\n\nSkjult ID med pseudonym Dragefrukt ti. 31 aug. 2010 22:11 \n\nSom vanlig er enkelte full av vissvass. \n \n\\*g\u00e5r og legger meg uten \u00e5 kikke inn til ungene, fordi jeg ikke ser det zpezielle i unger som zover og er nok dermed en ond og f\u00e6l person\\*\n\n (mann 44 \u00e5r fra Oslo) on. 1 sep. 2010 15:17 Privat melding \n\nSiden jeg ikke kan svare for han s\u00e5 m\u00e5 jeg sette meg selv i den situasjonen. \nJeg ville nok sagt ja hvis det ikke var helt klinsj men det var det jo ikke her. \nMen jeg ville ikke likt det og kansje ikke m\u00f8tt neste gang da du ville tatt fra meg sjansen til \u00e5 suge p\u00e5 den karamellen av opplevelsen med usikkerheten om hun vil se meg igjen. Jeg synes det gir meg spenning og man blir mer gira p\u00e5 \u00e5 se deg igjen. vi menn liker \u00e5 jakte og du tok i fra ham den muligheten. \nEr noe med jakt og at dyret stiller seg rett foran b\u00f8rsa og sier skyt som ikke helt stemmer. \nJeg mener ring etter 3 dager er en god regel da begge parter har f\u00e5tt tid til \u00e5 bearbeide de tanker og ideer som har oppst\u00e5tt.\n\nSkjult ID med pseudonym Hawiha on. 1 sep. 2010 19:00 \n\nJeg liker jenter som vet hva de vil og sier ifra om det, jeg... Trenger man noen dager for \"\u00e5 tenke litt og kjenne etter\", s\u00e5 sier man det. Ingen grunn til \u00e5 leke katt og mus, det kan man evnt. heller gj\u00f8re sammen\\! :D\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Hordaland) on. 1 sep. 2010 20:46 Privat melding \n\nMen X- dreamer da\\! Jeg skj\u00e6rer ingen over samme kam, og jeg visste ikke at du var s\u00e5 h\u00e5rs\u00e5r. Jeg skrev at s\u00e5nn siler man ut de ( som kun er ute etter sex, men ikke har guts til \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig om det), fra de som s\u00f8ker kj\u00e6reste/samboer/ektefelle, som TS \u00f8nsker seg. \n \nDet er for all del ikke noe gale med \u00e5 ha sex p\u00e5 f\u00f8rste date, men hvis hun vil m\u00f8te han igjen, og er usikker p\u00e5 hans hensikter, l\u00f8nner det seg \u00e5 vente. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym sooky on. 1 sep. 2010 20:52 \n\n@ engbein \n \ndet har jo INGENTING med et spill \u00e5 gj\u00f8re, hvis du tror det har det, s\u00e5 har du misforst\u00e5tt grundig\\! Og hvis du tenker at en kvinne som ikke \u00f8nsker sex p\u00e5 f\u00f8rste date, ikke \"gir etter\", ja da m\u00e5 jeg le. Er det det vi gj\u00f8r n\u00e5r vi er k\u00e5te og vil ha et knull, gir etter? Gir etter for hva da? V\u00e5r frigiditet? Hehe, ler enn\u00e5.....\n\n (mann 54 \u00e5r fra Akershus) on. 1 sep. 2010 21:14 Privat melding \n\nSlapp av,sooky...det hender at jeg gir etter jeg og en gang iblandt,s\u00e5 dere er ikke alene om det :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c82ac67-b44c-4a85-b1dc-6b1cd0f717b1"} +{"url": "https://www.apotek1.no/ansikt/torr-ansiktshud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:42Z", "text": "\n\n# God ansiktspleie for t\u00f8rr hud\n\nHudtypen din avgj\u00f8r hvilken pleie huden din trenger. Her kan du lese om den t\u00f8rre hudtypen, hva den kjennetegnes av, og hva den har behov for.\n\n - Hva kjennetegner t\u00f8rr ansiktshud?\n Mange kan oppleve at huden i ansiktet f\u00f8les t\u00f8rr, men det betyr ikke at de n\u00f8dvendigvis har en t\u00f8rr hudtype. En t\u00f8rr hudtype kjennetegnes av lav talgproduksjon som gj\u00f8r at huden mangler fett. Dette bidrar til \u00e5 gj\u00f8re hudbarrieren svakere, slik at fukt fordamper fra huden. Den svake hudbarrieren gj\u00f8r ogs\u00e5 at huden blir mer sensitiv for ytre p\u00e5kjenninger, som v\u00e6r og vind, og huden forverres ofte i vinterhalv\u00e5ret. Mange med en t\u00f8rr hudtype f\u00f8ler at huden er stram og lite elastisk og den kan ogs\u00e5 bli r\u00f8d, irritert og flasse.\n - Har du en t\u00f8rr hudtype?\n - Sm\u00e5 porer i hele ansiktet\n - Jevn, matt hudoverflate\n - Sjelden eller aldri kviser\n - Kan v\u00e6re sensitiv\n - F\u00f8les ofte t\u00f8rr og stram\n - Gode r\u00e5d for deg med en t\u00f8rr hudtype\n Gode rutiner for hudpleie og riktig valg av produkter er viktig for \u00e5 holde en t\u00f8rr hudtype sunn, og for \u00e5 unng\u00e5 at huden blir irritert og s\u00e5r.\n Det aller viktigste du gj\u00f8r for \u00e5 holde huden frisk er \u00e5 bruke en rens og en fuktighetskrem morgen og kveld. Men \u00f8nsker du deg optimal effekt av hudpleien din er det er ogs\u00e5 andre produkter som vil v\u00e6re viktige. Her er v\u00e5re r\u00e5d til deg med en t\u00f8rr hudtype:\n **RENS****:** Rens av huden morgen og kveld er viktig for \u00e5 fjerne smuss og makeup, og for \u00e5 gj\u00f8re huden mottakelig for andre produkter. Velg renseprodukter tilpasset t\u00f8rr hud. Rike konsistenser som rensekrem eller renselotion egner seg godt til en t\u00f8rr hudtype. Avslutt med ansiktsvann hvis det tilh\u00f8rer hudpleiemerkets renseprosedyre.\n **KREM****:** Velg en fuktighetskrem tilpasset t\u00f8rr hud, som tilf\u00f8rer b\u00e5de fett og fukt. Hvilket merke du velger avhenger av preferanser med tanke p\u00e5 konsistens og duft, eller sensitivitet hvis du er plaget med det. En rik og n\u00e6rende nattkrem tilpasset t\u00f8rr hud er et godt produkt for deg fordi denne tilf\u00f8rer huden ekstra fett og fukt mens du sover.\n **SERUM****:** Et serum inneholder ekstra mye av de aktive ingrediensene du ogs\u00e5 finner i kremer. Bruker du et serum under kremen din vil du derfor gi huden en ekstra boost. Velg et serum tilpasset t\u00f8rr hud og som har de egenskapene som passer dine behov, enten det er mer fukt, anti-aldringspleie eller mer gl\u00f8d.\n **\u00d8YEKREM****:** Huden rundt \u00f8ynene er tynn og skj\u00f8r og trenger tilpasset pleie. Det er ogs\u00e5 her de f\u00f8rste aldringstegnene kommer. Dagkremer er som oftest for tunge for denne huden. Bruk derfor daglig en \u00f8yekrem tilpasset huden rundt \u00f8ynene for \u00e5 forebygge poser og m\u00f8rke ringer.\n **PEELING****:** Hvis d\u00f8de hudceller ligger som en hinne p\u00e5 huden blir det vanskelig for produkter \u00e5 trekke inn og virke som de skal. En peeling hjelper huden med \u00e5 fjerne d\u00f8de hudceller, og gir derfor ogs\u00e5 huden en frisk og sunn gl\u00f8d. Personer med t\u00f8rr hudtype b\u00f8r bruke en mild peeling som ikke irriterer huden 1 gang i uken.\n **MASKE****:** En ansiktsmaske gir huden det lille ekstra. En t\u00f8rr hudtype vil ha godt av \u00e5 bruke en fuktmaske 2 ganger i uken, for en mykere og mer gl\u00f8dende hud.\n **Er du usikker p\u00e5 hvilken hudtype du har, eller hvilke produkter du b\u00f8r velge? Apotek 1 har h\u00f8y kompetanse og hudpleiere i mange av v\u00e5re apotek. Kom innom, s\u00e5 hjelper vi deg\\!**\n ***Utarbeidet av Synne Bakker, hudpleier og fagr\u00e5dgiver i Apotek 1***\n **Publisert:** Desember 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c28c8563-481e-4471-beee-82e3392e67af"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alfagress", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:01Z", "text": "\n\nVevet Alfagress.\n\n**Alfagress** er en type afrikansk steppegress som benyttes som stoppingsmateriale i m\u00f8bler, p\u00e5 grunn av dets egenskap i \u00e5 beholde sin spenst.\n\nGresset kan ogs\u00e5 brukes flettet og sammensydd som *s\u00e5ler* i en spesiell sandal- eller skotype, i Norge kalt *espadrillos* eller *espedrilles*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07f4732a-4d5e-41cc-a3ce-33eeed44c661"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/mensen-og-miljo-1642814.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:58Z", "text": "\nDET FINNES HJELP: Mange opplever at det kl\u00f8r i underlivet etter mensen. Enkle grep kan hjelpe. \u00a9 FOTO: GettyImages\n\n\nMarte \u00d8stmoe\n\nPublisert 14.6.16\n\n\n\n \nMILA LILLEENG: Er hudlege ansatt p\u00e5 Volvat. \u00a9 FOTO: Volvat medisinske senter\n\n\u2013\u00a0Siden alle kropper er forskjellige kan vi ikke snakke om en generell \u00e5rsak til kl\u00f8e, sier hudlege Mila Lilleeng, som jobber p\u00e5 Volvat medisinske senter i Oslo.\n\nMange kvinner opplever kl\u00f8e i underlivet etter menstruasjonen. P\u00e5 Kvinneguidens debattforum forteller flere om kl\u00f8e og ubehag, spesielt ved bruk av bind.\n\nBrukeren som kaller seg \"Lilla\" skriver at mensen alltid etterf\u00f8lges av kl\u00f8e: *\u00abDet er litt som ved soppinfeksjon, forskjellen er bare at det ikke svir. Lilla synes kl\u00f8en er verst om natta. Om jeg bruker tampong kl\u00f8r det ikke.\u00bb*\n\nDette fenomenet kan ha flere \u00e5rsaker, skal vi tro hudlegen.\n\n\u2013 Noen kvinner har disposisjon for \u00e5 utvikle kontaktallergi, forklarer Lilleeng. ****Hun har tidligere jobbet p\u00e5 hudavdelingen ved Haukeland sykehus og som overlege ved Stavanger Universitets sykehus.\n\nLilleeng vil gjerne understreke alle fordelene med hygieneartikler som bind og tamponger, men p\u00e5peker at det finnes kvinner som reagerer p\u00e5 dem.\n\n**\u2013 Som hudlege m\u00e5 jeg gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at de aller fleste hygieniske artikler har blekemiddel i seg, sier Lilleeng.**\n\nKommunikasjonsansvarlig i Libresse Nicole Carlsson bekrefter at forbrukeren foretrekker helt hvite, bleke artikler og oppfatter disse som renere og mer innbydende enn \u00f8kologiske produkter som ikke er fullt s\u00e5 blendahvite.\n\n#### **Slik bruker du tampongen feil**\n\n**1. Du vasker bare hendene etter at du har satt den inn.** For \u00e5 unng\u00e5 kl\u00f8e er det lurt \u00e5 vaske hendene f\u00f8r du bruker dem til \u00e5 sette inn en tampong.\n\n**2. Du setter ikke tampongen langt nok inn.** Hvis du kan kjenne tampongen har du ikke satt den inn riktig.\n\n**3. Du bytter tampong for sjelden**. Du b\u00f8r bytte tampong hver fjerde time selv om du ikke bl\u00f8r mye, og minst hver \u00e5ttende timer.\n\n**4. Du bruker tampong selv dagen etter at mensen er over for \u00e5 unng\u00e5 uhell.** \u00c5 dra enn t\u00f8rr tampong ut av en t\u00f8rr vagina er ikke behagelig, og rifter kan f\u00f8re til b\u00e5de svie og kl\u00f8e.\n\n**5. Du bytter ikke tampong etter sv\u00f8mmetur:** En tampong full av klorvann eller saltvann kan irritere underlivet ditt om du ikke bytter den raskt nok.\n\n**6. Du bytter ikke tampong etter dobes\u00f8k.** En ting er at det ikke er s\u00e6rlig delikat \u00e5 g\u00e5 rundt med en urindynket tr\u00e5d hengende ut av deg, men hvis tr\u00e5den i tillegg f\u00e5r avf\u00f8ring p\u00e5 seg er veien kort til en infeksjon.\u00a0\n\nKilder: *Cosmpolitan, V is for Vagina.*\n\n\n\n \nMARIANNE STEPHANSEN: Er apoteker hos Boots og anbefaler tamponger med innebyggede melkesyrebakterer. \u00a9 FOTO: Boots apotek\n\n### **Hvit, hvitere, hvitest**\n\nMilj\u00f8verndepartementet anbefaler forbrukeren \u00e5 se etter hygieneartikler med milj\u00f8merket Svanen og Blomsten.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 rett til \u00e5 bruke disse merkene, m\u00e5 produktet tilfredsstille en rekke strenge krav b\u00e5de med hensyn til helse og milj\u00f8 og kan sk\u00e5ne jorda for farlig avfall, utslipp og klimagasser.\n\nCarlsson, sier at selskapet, som er en av Skandinavias st\u00f8rste leverand\u00f8rer av bind og tamponger, i perioden 2008 til 2011 reduserte klimautslippene sine med 18 prosent.\n\nCarlsson poengterer at klorblekning med klorgass ble fjernet fra masseproduksjonen av papir p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet.\n\n\u00a0\u2013 Siden den gang benytter vi ECF-metoden under blekingen av produktene v\u00e5re.\n\nECF er en forkortelse for Elementary Chlorine Free noe som betyr at klorgass ikke benyttes, kun klordioxid som desifiseringsmiddel.\n\n### **Unng\u00e5 duftende produkter**\n\nI f\u00f8lge Milj\u00f8verndirektoratet benyttes det skadelige stoffer under produksjonen av b\u00e5de bind, tamponger, bomullsvatt og pinner, men ingen av disse giftstoffene er igjen i det ferdige produktet. Hvorfor kl\u00f8r det da likevel?\n\nHudlegen Lilleng \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re forbrukeren oppmerksom p\u00e5 selve hinnen som gjerne omslutter tampongen. Den er gjerne laget av et materiale som skal gi minst mulig friksjon, men kan inneholde stoffer vi reagerer p\u00e5.\n\nHudlegen forteller at bind ofte har en absorberende gel\u00e9 og at ogs\u00e5 denne utskiller en viss kjemisk substans.\n\n**\u2013 Noen bind er ogs\u00e5 aromatiserte. Fra en hudleges st\u00e5sted vil jeg frar\u00e5de disse, sier Lilleeng.**\n\n### **Tampong og medisin i ett**\n\nVed kl\u00f8e og irritasjon r\u00e5der Lilleeng sine pasienter til \u00e5 bytte merke, eventuelt velge \u00f8kologisk.\n\nMarianne F. Stephansen, apoteker ved Boots apotek i Larvik, opplyser at\u00a0 tamponger tilsatt melkesyrebakterier, s\u00e5kalt probitoriske tamponger, n\u00e5 er tilbake p\u00e5 markedet.\n\n\u2013 Ettersp\u00f8rselen er ikke akkurat eksplosiv, innr\u00f8mmer Stephansen som likevel tror at behovet er stort.\n\nIngen vet hvor mange som sliter med kl\u00f8e etter bruk av tamponger og bind. P\u00e5 Kvinneguidens forum sp\u00f8r en bruker som \u00f8nsker\u00a0 \u00e5 v\u00e6re anonym:\n\n*\"Etter at mensen var over fikk jeg en intens kl\u00f8e og en litt ekkel lukt fra underlivet... Hva er dette for noe? Jeg har brukt vanlige tamponger i \u00e5revis uten problemer.\"*\n\n### **Bytt merke**\n\n**F\u00f8rste bud i f\u00f8lge hudlege Lilleeng er \u00e5 huske at tamponger m\u00e5 byttes ofte, minst hver \u00e5ttende time.** Ellers kan tampongen i verste fall v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til toksisk shock symptoms,som er en type stafylokokker.\n\nTamponger endrer ogs\u00e5 pH-verdien i sjeden og om du bruker de for ofte, og med for h\u00f8y absorberendeeffekt kan de t\u00f8rke ut sjedeveggene og f\u00f8re til sprekker og s\u00e5r, noe som kan gi kl\u00f8e. **Du b\u00f8r derfor alltid bruke tamponger med sugeevne tilbasset hvor du er i syklusen og bare bruke de ekstra kraftige de f\u00f8rste dagene n\u00e5r du bl\u00f8r som mest.** Er du plaget av kl\u00f8e kan det ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 bytte p\u00e5 \u00e5 bruke tamponger og bind slik at sjeden f\u00e5r en pause fra tampongene.\n\n\n\nLinn\u00e9a Johansson\n\n#### \\- Vi smuglet i all hemmelighet tamponger mellom pultene som om det var poser med dop\n\nHvorfor m\u00e5 mensen v\u00e6re s\u00e5 skambelagt?\n\nEn annen plage kan v\u00e6re irretativ dermatitt, ogs\u00e5 kalt kontakteksem. Lilleng forklarer at dette ligner eksem, og kan gi b\u00e5de kl\u00f8e, irritasjon og flassing p\u00e5 de ytre kj\u00f8nnslepper, p\u00e5 vulva og i vagina.\n\n**\u2013 Symptomene ligner sopp i underlivet, men plagene er mer alvorlige**, sier Lilleeng.\n\nHar du byttet ulike merker p\u00e5 hygieniske artikler, men fortsatt kl\u00f8r, anbefaler hudlege Mila Lilleeng \u00e5 opps\u00f8ke legen du har mest tiltro til, om det er en hudlege, gynekolog eller fastlege. Hun eller han kan avgj\u00f8re hva som er \u00e5rsaken til plagene. Er du allergisk? Har du sopp? Eller er det andre \u00e5rsaken til kl\u00f8en? **F\u00f8rst n\u00e5r diagnosen er p\u00e5 plass, kan plagene b\u00f8tes p\u00e5 riktig vis.**\n\n### \u00abHei, jeg heter Carina og jeg har PMS\u00bb\n\n\n\n### Kan jeg sv\u00f8mme n\u00e5r jeg har mensen?\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d79d474-f2cf-4002-a0e6-ae9fe6dbd1f8"} +{"url": "http://saltenposten.no/sport/greide-nesten-finaleplass/19.2568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:14Z", "text": "## Greide nesten finaleplass\n\n\n\nGOD INNSATS. Juniorh\u00e5pene Thomas Kildal Jacobsen (15) og Sunniva Myrvang (16) fra Fauske danset seg til tiendeplass i VM i Stuttgart fredag. Foto: Malin Solvoll Hansen\n\nFauskedansere p\u00e5 tiendeplass i junior-VM i Tyskland. L\u00f8rdag skal Thorbj\u00f8rn og Susanne forsvaret VM-gullet .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6efaf2d-1276-426b-9461-a67bc55a0184"} +{"url": "http://www.sg-as.no/produkt/1400002/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:47Z", "text": "\n\n# LEDDIM\n\nEL NR. 1400002 \u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0EAN. 7021988203200\n\n\u00a0\nSG Armaturen lanserer sin\u00a0egen dimmer\\!\n\n**Nyhet: n\u00e5 standard med endevenderfunksjon\\!**\n\n - Digital 2 fasedimmer (1polet)\n - Endevenderfunksjon\n - Dim: 1-100%\n - Oppstart ved minium 10% eller \n ved siste innstilling over 10%\n - Kun 23 mm innfellingdybde\n - 400W LED Last\n - 220-240V\n - 50-60Hz\n - Overspenningsvern\n - Overbelastningsvern\n - Kortslutning beskyttelse'\n - Minimumsinstilling kan justeres\n - Kan ogs\u00e5 benyttes p\u00e5 12v og 230v lyskilder.\n - Adapter for Elko og Schneider rammer er inkludert\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "795a6b26-f623-4b9a-b411-76af113b56e5"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-the-crew/166234", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:44Z", "text": "## Storsl\u00e5tt racing i hjertet av USA\n\nTil tross for irritasjonsmomenter er det vanskelig \u00e5 ikke like The Crew.\n\n - Kommentarer (53)\n - Espen Jansen\n - 12\\. des. 2014 - 12:33\n\nDa Ubisoft annonserte The Crew for f\u00f8rste gang under E3-messen i fjor sommer, var det store l\u00f8fter og kanskje enda st\u00f8rre ambisjoner som fulgte med det s\u00f8ml\u00f8se bileventyret. Det var blant annet snakk om \u00e5 revolusjonere en hel sjanger, f\u00f8rst og fremst ved \u00e5 skape et enest\u00e5ende og massivt univers, dernest ved \u00e5 la spillere fra verden over kj\u00f8re sammen og alene, uten grenser mellom konkurranse, solol\u00f8p og samarbeid.\n\nHalvannet \u00e5r senere blir jeg kastet ut i Ubisofts digitale versjon av Nord-Amerika, og selv om det er lett \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at de bommet litt p\u00e5 revolusjonssp\u00e5dommene, er det ingen tvil om at The Crew fremdeles er et av de beste bilspillene p\u00e5 flere \u00e5r.\n\n**Se video: Vi viser deg 45 minutter fra The Crew \u00bb**\n\n\n\n### Rask og illsint\n\nV\u00e5rt eventyr begynner i en sliten pickup et stykke utenfor Detroit. Solen er i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned over byen i det fjerne, men v\u00e5r mann, Alex Taylor, har ikke tid til \u00e5 kj\u00f8re rolig inn i solnedgangen \u2013 s\u00e5nn er det n\u00e5r man blir jaget av politiet. Med et heidundrende \u00e5pningsl\u00f8p setter spillet \u00f8yeblikkelig tonen for resten av opplevelsen, f\u00f8r det hele dabber litt av igjen idet man n\u00e5r fram til den lokale bilfestivalen.\n\nHerfra tar det ikke lang tid f\u00f8r man blir anklaget for mord, for s\u00e5 \u00e5 bli frigitt fem \u00e5r senere, p\u00e5 den betingelsen at man infiltrerer gjengmilj\u00f8et som stod bak ugjerningen du ble fengslet for. Hevn st\u00e5r p\u00e5 timeplanen, og til \u00e5 begynne med virker historien i The Crew som nok en kjedelig bilspillfortelling. I\u00a0l\u00f8pet av spillets gang utvikler man gjengen, eller \u00abcrewet\u00bb om du vil, med\u00a0blant annet en fornem FBI-agent, en barsk mekaniker og en sexy hacker, f\u00f8r det hele n\u00e5r et slags klimaks mot slutten.\n\nSom det meste ved The Crew, tar det litt tid f\u00f8r historien virkelig blir interessant. Man m\u00e5 bli ferdig med oppdragene i Detroit f\u00f8r man virkelig f\u00e5r kjenne den amerikanske landeveien p\u00e5 kroppen, og det tar cirka like lang tid f\u00f8r handlingen griper tak. Fortellingen kommer ikke med noe du antagelig ikke har sett f\u00f8r,\u00a0men den st\u00e5r likevel for en solid dose spenning hele veien, og som en god Fast & Furious-film har handlingen et sterkt driv \u2013 det er dessuten ikke derfor man er her.\n\nDet viktigste eventyret bidrar med, er og forblir et p\u00e5skudd for \u00e5 la spilleren kj\u00f8re bajas rundt omkring i USA, og dette gj\u00f8r den med bravur. Handlingen er delt opp i fem deler, alle sentrert rundt hver sin bit av det kontinentale Nord-Amerika, hvor man m\u00e5 utf\u00f8re oppdrag som sender deg h\u00f8yere og h\u00f8yere i bilgjengens hierarki.\n\n\n\nOppdragene kommer i en rekke varianter, og flesteparten er av det spennende slaget. I det ene \u00f8yeblikket knuser man en motstanders bil langs sandbanker i n\u00e6rheten av Detroit, mens man i det neste pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 bestetider i skogene utenfor San Francisco. Spillet pr\u00f8ver seg ogs\u00e5 p\u00e5 politijakter, men som i de fleste bilspill koker disse oppdragene ned til lange og smertelig frustrerende dueller med altfor hissige konstabler.\n\nHeldigvis er m\u00f8tet med onkel politi i mindretall \u2013 mesteparten av tiden g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re om kapp med den kunstige intelligensen i spillets \u00e5pne verden, bak det virtuelle rattet i det virtuelle USA.\n\n### Skj\u00f8nnheten og udyret\n\nEn ting The Crew virkelig mestrer er evnen til \u00e5 vise hvor variert og vakkert det amerikanske landskapet faktisk kan v\u00e6re.\n\nJeg sier *kan*, fordi rent grafisk er dette kanskje et av de mest ustabile spillene p\u00e5 lenge. I det ene \u00f8yeblikket kj\u00f8rer man ned pappblomster i en gr\u00e5 og trist korn\u00e5ker i Kansas, mens man i det neste tar innover seg mektigheten som ligger gjemt i en solsatt fjellkjede i n\u00e6rheten av Salt Lake City. Mye st\u00e5r og faller p\u00e5 lyssettingen og hvordan landskapet er utformet, og det er merkelig \u00e5 se hvordan opplevelsen g\u00e5r fra sm\u00e5stygt til smellvakkert p\u00e5 sekunder.\n\n\n\nSamtidig er det kanskje ikke s\u00e5 rart at det varierer s\u00e5 mye \u2013 spillets univers er jo tross alt ekstremt stort, noe det ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re for \u00e5 kunne huse alt det The Crew skal by p\u00e5.\n\n\n\nLiksomutgaven av USA er som forventet utstyrt med en rekke severdigheter, landemerker og kjente byer. Frihetsgudinnen st\u00e5r stolt i utkanten av New York, Las Vegas bugner over av kasinoer og andre rariteter, mens Grand Canyon fungerer som tumleplass for offroad-biler. Landet er ikke gjengitt en-til-en, men universet oppleves fremdeles som en realistisk og representativ gjengivelse av alt Nord-Amerika har \u00e5 by p\u00e5.\n\nSol og strand venter i s\u00f8r-\u00f8st, sn\u00f8, fjell og skog herjer de nordlige himmelstr\u00f8k, mens de st\u00f8rste byene ligger spredt utover. Selv har jeg bare v\u00e6rt i USA \u00e9n gang, men jeg dro faktisk kjensel p\u00e5 ulike bygninger og steder i den forminskede utgaven av Los Angeles \u2013 jeg fant s\u00e5gar igjen restauranten Gamer.no-gjengen frekventerte under \u00e5rets E3-bes\u00f8k.\n\n### Mikrokj\u00f8ring\n\nI garasjeavdelingen stiller The Crew med ekte bilmerker, deriblant Chevrolet og Dodge, og har man penger er man stort sett fri til \u00e5 kj\u00f8pe kj\u00f8ret\u00f8y av alle mulige slag. Penger betyr her to ting, for ved siden av \u00e5 la deg tjene s\u00e5kalte \u00abbucks\u00bb i selve spillet, er muligheten ogs\u00e5 \u00e5pen for \u00e5 kj\u00f8pe biler og visuelle endringer med ekte gryn, via mikrotransaksjoner. Jeg er i utgangspunktet ekstremt skeptisk til denne praksisen i det jeg ser p\u00e5 som \u00abfullstendige\u00bb spill, hvor man egentlig burde f\u00e5tt alt servert i pakken.\n\n\n\nVed n\u00e6rmere ettertanke kan jeg fortsatt ikke stille meg positivt til Ubisofts valg, men det m\u00e5 samtidig sies at man egentlig ikke kj\u00f8per bedre biler, da bilenes utf\u00f8relse ligger skjult bak et kl\u00f8ktig niv\u00e5system. Her l\u00e5ser man opp nye deler etter hvert utf\u00f8rte oppdrag, og delene blir utdelt basert p\u00e5 hvor bra man gj\u00f8r det i hvert enkelt tilfelle. Bilene blir merkbart raskere og smidigere, og skal man sette i stand en skikkelig fet doning m\u00e5 man derfor v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re l\u00f8p og utfordringer om og om igjen.\n\nDette gj\u00f8r jeg imidlertid gladelig, for ved\u00a0spillets rot er The Crew et fabelaktig godt bilspill, med superraske biler og deilig kj\u00f8ref\u00f8lelse. Styringen er av den arkadeaktige sorten, og bilene oppf\u00f8rer seg deretter \u2013 vil du ha superrealistiske kj\u00f8returer finnes det langt bedre alternativer. *Her* skal det imidlertid driftes og boostes til krampa tar deg, og for en som elsker spill av typen Burnout og Need for Speed, fant jeg meg fort til rette med The Crew.\n\nBilene f\u00f8les lette, men ikke altfor lette; l\u00f8sslupne, men ikke *for* l\u00f8sslupne, og selv om kollisjonsfysikken av og til oppf\u00f8rer seg uforutsigbar og rar, merket jeg at kj\u00f8ref\u00f8lelsen ble mer og mer naturlig jo lenger jeg spilte. Jeg ble p\u00e5 mange m\u00e5ter ett med bilen min, og det \u00e5 kj\u00f8re bedagelig rundt omkring i USA, enten man var p\u00e5 vei et sted eller bare bevegde seg p\u00e5 m\u00e5f\u00e5, ble herlig og befriende.\n\n> Det er herlig \u00e5 kj\u00f8re bil i The Crew.\n\nN\u00e5r jeg andre ganger faktisk er med p\u00e5 l\u00f8p, merkes det at puls og spenning stiger i takt, mens bannskap og glede blandes i en syrlig rus. Det at de st\u00f8rste l\u00f8pene ogs\u00e5 kan vare i flere timer, med runder som strekker seg over hele det langstrakte kontinentet, er bare en bonus \u2013 det er herlig \u00e5 kj\u00f8re bil i The Crew.\n\n\n\n### Ulendt terreng\n\nSlik var det imidlertid ikke til \u00e5 begynne med, spesielt n\u00e5r jeg pr\u00f8vde \u00e5 bevege meg utenfor den velkjente landeveien. Her oppdaget jeg fort\u00a0at spillet opererer med fem forskjellige biltyper for en grunn, og hver og \u00e9n av de har sine unike bruksomr\u00e5der. Gatebilen man begynner med gj\u00f8r seg som forventet best gatelangs, mens man senere i spillet l\u00e5ser opp biler av typer som \u00abDirt\u00bb og \u00abRaid\u00bb, som da er litt mer tilpasningsdyktige.\n\n\n\nOg man merker virkelig forskjell n\u00e5r man kj\u00f8rer: \u00abRaid\u00bb-biler er for eksempel langt tregere enn vanlige l\u00f8psbiler p\u00e5 motorveiene, men til gjengjeld er det et levende mareritt \u00e5 skulle kj\u00f8re offroad med sistnevnte.\u00a0\n\nP\u00e5 et tidspunkt ender man uansett opp med \u00e5 kj\u00f8re komfortabelt samme hva slags bil man sitter i, og dette er ogs\u00e5 viktig hvis man skal lykkes i duell med andre bilister.\u00a0\n\nSom det tiltenkte MMO-et The Crew faktisk er, farter det nemlig ogs\u00e5 andre spillere omkring i verdenen rundt deg, og disse vil av og til by opp til dans. Dette skjer derimot ikke like ofte som det b\u00f8r, og p\u00e5 mange m\u00e5ter kan nettdelen fort bli en baktanke. Man er ofte alene, spesielt hvis man kun g\u00e5r fra oppdrag til oppdrag \u2013 det er f\u00f8rst n\u00e5r man har kj\u00f8rt en stund p\u00e5 veiene at andre spillere dukker opp, og da har de en slags innvirkning p\u00e5 opplevelsen.\n\nPlutselig befinner man seg i en klynge av andre spillere, og det \u00e5 kj\u00f8re sammen som en gruppe p\u00e5 tre-fire stykk inviterer til r\u00e5ning og drifting av en annen verden. Selv endte jeg flere ganger opp sammen med en-to fremmede, hvorp\u00e5 vi utf\u00f8rte et par historieoppdrag sammen og kj\u00f8rte litt lekent om kapp i utkanten av de store byene, f\u00f8r vi skilte lag. Et enkelt og anonymt, men betydningsfullt m\u00f8te \u2013 litt som i Journey.\n\nAndre ganger kan man bare melde seg p\u00e5 et flerspillerl\u00f8p av den gode, gamle sorten. Man m\u00e5 innom en lobby f\u00f8rst, men s\u00e5 braker det l\u00f8s med heseblesende racing for opptil \u00e5tte spillere.\n\nS\u00e5nn sett er nettdelen av The Crew en todelt opplevelse, og avhengig av hvor mange folk man m\u00f8ter kan det v\u00e6re b\u00e5de kjempemorsomt og nitrist. Har man derimot en gruppe p\u00e5 to-tre racingglade venner, vet jeg for \u00f8yeblikket ikke om et bilspill som legger mer opp til timesvis med bilmoro enn The Crew. Samtidig er det ingenting i veien for \u00e5 kj\u00f8re alene, og store deler av spillet tilbragte jeg nettopp p\u00e5 egenh\u00e5nd, mest fordi det bare ble slik.\n\n\n\n### Konklusjon\n\nThe Crew gir ikke fra seg det beste f\u00f8rsteinntrykket, og de f\u00f8rste par timene fremst\u00e5r i ettertid som helt greie, men sammenlignet med resten av opplevelsen, litt kjedelige stunder. Det er nemlig f\u00f8rst n\u00e5r man har kommet seg ut av Detroit at ting virkelig \u00e5pner seg opp, bokstavelig talt. \n\nDen ellers s\u00e5 klisj\u00e9fylte historien begynner \u00e5 sparke fra seg, og holder drivet i gang stort sett helt til siste sekund; bilene man f\u00e5r kj\u00f8re blir stadig bedre og bedre, merkbart s\u00e5dan; og verdenen blir st\u00f8rre, mer variert og vakrere jo mer man f\u00e5r utforske den. Jeg merket ogs\u00e5 at jeg ble stadig mer vant med kj\u00f8ref\u00f8lelsen, og etter en liten stund var det bare deilig \u00e5 cruise rundt i USA. \n\nSpillet ser ikke alltid like lekkert ut, men p\u00e5 sitt peneste er det virkelig pent. Ubisofts univers klarer ogs\u00e5 \u00e5 fange de mange aspektene ved det nord-amerikanske kontinent, og det \u00e5 legge ut p\u00e5 over en timelang kj\u00f8retur fra Los Angeles i vest til Miami i s\u00f8r, byr p\u00e5 mange forskjellige inntrykk. Enda flere f\u00e5r man hvis man begir seg ut p\u00e5 det lengste l\u00f8pet spillet har \u00e5 by p\u00e5, nemlig en nesten fire timer lang tour de force.\n\nSpillet har ogs\u00e5 et par andre sm\u00e5 irritasjonsmomenter, og ved siden av sm\u00e5kl\u00f8nete kollisjonsfysikk var det kanskje de tilsynelatende endel\u00f8se politijaktene som irriterte aller mest. \n\nDette \u00f8dela derimot ikke s\u00e6rlig mye for helhetsinntrykket, og de f\u00e5 sm\u00e5 manglene klarer ikke \u00e5 \u00f8delegge for det The Crew har skapt med sin digre, varierte verden, fabelaktige kj\u00f8ref\u00f8lelse og spennende bill\u00f8p. Det er kanskje ingen revolusjon, men etter snart 30 timer med The Crew er jeg ikke redd for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette er et av de beste bilspillene p\u00e5 flere \u00e5r.\n\n**Har du lyst p\u00e5 flere gode bilspill med \u00e5pne verdener, er b\u00e5de\u00a0Forza Horizon 2 og Burnout Paradise gode alternativer.**\n\n### Vurdering\n\n \n> \"Med deilig kj\u00f8ref\u00f8lelse og en diger \u00e5pen verden, er The Crew et sv\u00e6rt godt bilspill.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aa51066-52f9-4262-a9f4-01e29d260b33"} +{"url": "http://docplayer.me/2435038-Saksbehandler-planlegger-ingun-bjorgli-juul-hansen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:55Z", "text": "\n\n.\")\n\n4 1.3.2 Kommuneplanens arealdel Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel (vedtatt av kommunestyret ) har f\u00f8lgende relevante krav ved utarbeiding av nye reguleringsplaner: Krav til vannb\u00e5ren varme ( 1.2) For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m 2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen tilrettelegging for vannb\u00e5ren varme. Parkeringskrav( 2.2.2) Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker. Her st\u00e5r ogs\u00e5 omtalt krav til antall parkeringsplasser for ulike arealform\u00e5l. Overvann ( 6.1.3) Ved ny bebyggelse og/eller st\u00f8rre ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye omr\u00e5der) gjelder f\u00f8lgende hovedprinsipper: Overvann skal h\u00e5ndteres lokalt, dvs. p\u00e5 egen grunn ved infiltrasjon og fordr\u00f8yning eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesomr\u00e5der, gater/veger eller endringer av eksisterende forhold skal overvannsh\u00e5ndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/gr\u00f8ntanlegg/overflatebassenger til fordr\u00f8yning p\u00e5 overflate skal utredes. Det m\u00e5 i denne sammenheng vurderes evakueringsl\u00f8p (vannveger) p\u00e5 overflata slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppst\u00e5r. Grunnforurensing ( 6.1.5) I omr\u00e5der med forurenset grunn eller fare for forurensing av grunnen skal Forskrift om begrensing av forurensing legges til grunn for all plan- og byggesaksbehandling. Avkj\u00f8rsler og kryss ( 6.4) Reguleringsplaner skal sikre forsvarlige adkomstforhold til eiendommene. Krav til 3D-modell ( 6.5) Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Det samme gjelder for andre st\u00f8rre byggeprosjekter eller st\u00f8rre enkeltbygg. 2. Andre styringsdokumenter Nedenfor er det gitt en oversikt over relevante f\u00f8ringer som kommunestyret har vedtatt tidligere. 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 20. juni Dokumentet fastsetter m\u00e5lsettinger innenfor de fem sentrale temaene befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og n\u00e6ringsutvikling inkl. landbruk: Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder \u00e5 bo og ferdes i. Lunner kommune skal legge til rette for b\u00e6rekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og milj\u00f8 ved \u00e5 bevisstgj\u00f8re kommunens innbyggere og n\u00e6ringsliv i forhold til klima og milj\u00f8. Arealplanlegging skal legge til rette for \u00f8kt bruk av kollektivtransport. Arealplanleggingen skal fremme l\u00f8sninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne. Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligomr\u00e5der til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt n\u00e6ring og handelssentra). Videre skal gangveger og friomr\u00e5der planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud m\u00e5 planlegges slik at det blir den naturlige f\u00f8rsteprioritet. Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. \u00d8kningen b\u00f8r v\u00e6re tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV4 skal det legges til rette for varehandel og n\u00e6ring. Kommunen skal aktivt bidra til \u00e5 utvikle og markedsf\u00f8re attraktive n\u00e6ringsarealer. Side 4 av 17\n\n\n\n Strategier: Kommunen skal st\u00f8tte utviklingen av tettsteder ved \u00e5 tilrettelegge for\")\n\n6 Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skr\u00e5ninger. 2.4 Veileder for utvikling av Harestuas n\u00e6ringsomr\u00e5der Det er utarbeidet en egen veileder for n\u00e6ringsomr\u00e5dene ved Rv4 p\u00e5 Harestua. Denne ble vedtatt av kommunestyret 12. juni 2014 (sak 81/14) og kan ogs\u00e5 ha relevans til utviklingen av Hadelandsparken. Konklusjoner fra veilederen som er relevante for n\u00e6ringsarealene i Hadelandsparken: Parkeringsstrategi som prioriterer el-biler. Parkeringsplasser som retter seg etter naturens premisser og forholder seg til det gr\u00f8nne b\u00e5de mht. st\u00f8rrelse, plassering og materialbruk. Fokus p\u00e5 offentlig transport til og fra omr\u00e5dene. God og b\u00e6rekraftig energiforsyning skal prioriteres. Utstrakt bruk av tre p\u00e5 ulike og gjerne nye m\u00e5ter. Det skal lages klimaregnskap (CO2-regnskap). 3. Planforslaget 3.1 Kvalitet og detaljering - generelt Plandokumentene har generelt lav detaljeringsgrad og gir lite ny informasjon sett i forhold til gjeldende reguleringsplan. Det er gitt to skriftlige tilbakemeldinger fra Lunner kommune til konsulent p\u00e5 mangler i plandokumentene i brev datert henholdsvis 13. februar 2014 og 15.april 2014 samt en tilbakemelding p\u00e5 Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalysen (ROS-analysen) datert 19. februar Noe er rettet i henhold til tilbakemeldingene, men mange forhold er fortsatt ikke rettet opp. Fagkyndig skriver i en e-post datert 3. april 2014 (dok. 37) at tiltakshaver \u00f8nsker planforslaget fremmet for offentlig ettersyn slik det n\u00e5 foreligger. Tiltakshaver \u00f8nsker ikke at illustrasjonsplanen skal v\u00e6re juridisk bindende for utbyggingen. Dette begrunnes med at det ikke er konkrete interessenter til nybygg enn\u00e5, og at eksakte behov for st\u00f8rrelser og plassering av enkeltbygg dermed ikke er kjent. Fagkyndig skriver i e-post datert 25.april 2014 f\u00f8lgende: \u00abViser til mottatt brev av med tilbakemeldinger p\u00e5 mottatt planforslag, samt brev av Tiltakshaver for planarbeidet, Hadelandsparken, \u00f8nsker at planforslaget behandles for utlegging til offentlig ettersyn slik det er sendt inn. Flere av punktene dere ettersp\u00f8r slik som overvannsh\u00e5ndtering, plassering av s\u00f8ppel /avfall er temaer det er naturlig at utbyggere for byggene er med og p\u00e5virker. En energiutredning vil ogs\u00e5 utbygger m\u00e5tte mene noe om, i og med at det er deres ambisjoner og vurderinger ut over TEK 10 som vil m\u00e5tte legges til grunn. I planarbeidet har man \u00f8nsket \u00e5 legge til rette for at flest mulig skal kunne etablere seg her, og dermed ogs\u00e5 \u00f8ke sjansene for aktivitet. Da konkrete utbyggere ikke er tilstede enn\u00e5, \u00f8nsker ikke Hadelandsparken \u00e5 gj\u00f8re grep som \u00abl\u00e5ser\u00bb disse for mye og legge for mange f\u00f8ringer p\u00e5 disse i planforslaget. Dette er ogs\u00e5 hensiktsmessig for den videre byggesaksbehandlingen, da endringer i etterkant av en plan vil medf\u00f8re behov for dispensjoner, noe man \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 ved nye reguleringsplaner. N\u00e5r det gjelder f. eks kravet om konsekvensutredning av kryss V3/V4 har vi diskutert dette med Cowi, som har prosjektert veiene. De mener at trafikken her vil bli s\u00e5 liten at det ikke er form\u00e5lstjenlig \u00e5 lage en konsekvensutredning p\u00e5 det. Vi tar kontakt med beitelaget og ber om endelig tilbakemelding vedr. beitedyr i planomr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder Illustrasjonsplanen i planbeskrivelsen er den lik vedlagte illustrasjonplan, og skal ivareta kravet om \u00e5 bryte p-plassen opp med vegetasjon. Benevnelse for Gr\u00f8nnstruktur i planbestemmelser og andre mindre korrigeringer som er nevnt i brevet vi vil selvf\u00f8lgelig rette opp. Da dette er essensielle sp\u00f8rsm\u00e5l for hvordan Hadelandsparken kan forholde seg til planarbeidet framover, ber vi om svar p\u00e5 dette f\u00f8r vi korrigerer/ kompletterer planmaterialet.\u00bb Side 6 av 17\n og kan ogs\u00e5 ha relevans til utviklingen av Hadelandsparken.\")\n\n\n\n\n\n8 Navning av arealform\u00e5l m\u00e5 rettes, da det ikke er samsvar mellom plankart og planbeskrivelse. - Bebyggelse, struktur, tiltak: Benevnelsen vei T3 finnes ikke i plankartet. Teksten strammes opp slik at den blir entydig og konkret. Terrengarrondering for \u00e5 f\u00e5 tilfredsstillende stigningsforhold p\u00e5 veg, m\u00e5 vises i teknisk plan med skr\u00e5ningsutslag og snitt slik at en ser hvor og hvordan dette skal skje og at dette ikke er i konflikt med kravet om at forurensede masser ikke skal r\u00f8res. - Naturmilj\u00f8 og biologisk mangfold: Siste setning i 2. avsnitt byttes ut med f\u00f8lgende setning i henhold til v\u00e5re tilbakemeldinger datert og : \u00abViltgjerde bekostes, oppf\u00f8res og vedlikeholdes av grunneierne innen F/K/L og V1\u00bb. Siste avsnitt, om beitedyr, flyttes til tema \u00abLandbruk\u00bb. - Landbruk: Eierform p\u00e5 V2 endres fra offentlig til privat. Det m\u00e5 presiseres hva adkomst for t\u00f8mmertransport inneb\u00e6rer av svingradius, vegbredder og dimensjonering av bru. - Kulturminner: F\u00f8rste setning i 2. avsnitt endres til: \u00abDet er lagt til rette for at bebyggelsen p\u00e5 68/6 kan fjernes\u00bb. - Barn og unges interesser: Benevnelsene vei T2 og T4 finnes ikke i plankartet. Rett opp. - Samferdselsanlegg/trafikk: Beskrivelsen m\u00e5 v\u00e6re fundert i det som framkommer i en teknisk plan. Det gjelder bla gang- /sykkelvegnett og fortau i forhold til vegbaner, trafikkl\u00f8sning der tofeltsveg snevres inn til et felt og ved interne kryss m.m. Se for \u00f8vrig kap 2.2 om Plankartet over n\u00e5r det gjelder offentlige trafikkarealer. Innenfor fareomr\u00e5dene FG1-FG2 (forurenset grunn) skal det ikke foretas masseforflytting. Innen FG2 kan det bygges, men kun p\u00e5 fylling. Teknisk plan med skr\u00e5ningsutslag vil synliggj\u00f8re om og evt. hvordan vegl\u00f8sningen p\u00e5virker fareomr\u00e5dene. - Teknisk infrastruktur: Flomfare og lokal overvannsh\u00e5ndtering er temaer som m\u00e5 vurderes i planbeskrivelsen. Evt. fordr\u00f8yningsmagasin eller andre tiltak som framkommer som f\u00f8lge av utredning av dette temaet,, m\u00e5 ivaretas i bestemmelsene og vises p\u00e5 plankartet. - Samfunnsberedskap, st\u00f8y, forurensning: Det vises til kommunens tilbakemelding p\u00e5 ROS-analysen datert som er klippet inn under Side 8 av 17\n\n\n\n11 Behandling av utenomhusarealer: Ikke oppfylt. Rekkef\u00f8lgebestemmelsene 8.6 og 8.7 om ferdigstilt gang-/sykkelveg og bussl\u00f8sning, er ikke tatt med inn i planforslaget, dvs. ikke oppfylt Kommuneplanens arealdel Krav til vannb\u00e5ren varme: Tilrettelegging for vannb\u00e5ren varme er tatt inn i planbestemmelsene 1.8. Parkeringskrav er tatt inn i planbestemmelsene Overvann er ikke oppfylt/l\u00f8st. Grunnforurensning: Ikke oppfylt. Avkj\u00f8rsler og kryss: Ikke oppfylt da teknisk plan ikke foreligger. Krav til 3D-modell er ikke oppfylt da detaljeringsgraden ikke er tilstrekkelig Kommuneplanens samfunnsdel Planforslaget svarer ikke p\u00e5 kommuneplan samfunnsdel i forhold til bla trygge og attraktive tettsteder med god kollektivdekning og god tilgjengelighet for g\u00e5ende/syklende Kommunedelplan samfunnsutvikling Planforslaget mangler mye f\u00f8r det kan bidra til \u00e5 utvikle et attraktivt tettsted, bla sikring av gang- /sykkelveger, trygge internveger, overvannsh\u00e5ndtering og kollektivl\u00f8sning. B\u00e6rekraftig energibruk og \u00f8kt bruk av bioenergi m\u00e5 kvitteres ut hvis planforslaget rettes og detaljeres slik at denne type vurderinger er mulig \u00e5 foreta. \u00d8kt bruk av kollektivtransport er ikke oppfylt. Nye arbeidsplasser kan se dagens lys dersom planforslaget rettes og detaljeres slik at det oppfyller n\u00f8dvendige krav i gjeldende planlov og \u00f8vrig regelverk Planforslagets arealform\u00e5l er i tr\u00e5d med kommunale f\u00f8ringer om varehandel og n\u00e6ring langs rv Kommunedelplan teknisk Gjeldende utbyggingsavtale avklarer ansvar og roller n\u00e5r det gjelder infrastruktur. Nye veger skal v\u00e6re private veger. Dette er ikke oppfylt da V2 fortsatt er vist som offentlig veg. Utforming av utomhusarealer er ikke omtalt i planforslaget Veileder for utvikling av Harestuas n\u00e6ringsomr\u00e5der Parkeringsstrategi som prioriterer el-biler: Planbestemmelsene sikrer at minst 1 % av p- plassene skal ha str\u00f8muttak for el-bil. Parkeringsplasser som retter seg etter naturens premisser : Planbestemmelsene sikrer at p-plasser med mer enn 30 biler, oppdeles med tre- eller buskrekker. Fokus p\u00e5 offentlig transport til og fra omr\u00e5dene: Ikke oppfylt i nytt planforslag. Gjeldende rekkef\u00f8lgebestemmelse 8.7 sikrer dette i dag. God og b\u00e6rekraftig energiforsyning: Planbestemmelsene 1.8 krever tilrettelegging for vannb\u00e5ren varme. Utbyggingsavtalen for gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken, forutsetter at det utarbeides en energiutredning som grunnlag for \u00e5 vurdere alternative energil\u00f8sninger i de forskjellige byggeomr\u00e5dene av Hadelandsparken. Dette for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 finne milj\u00f8vennlige energil\u00f8sninger i forhold til m\u00e5lsettinger i kommunedelplan samfunn. Utstrakt bruk av tre p\u00e5 ulike m\u00e5ter: Planbestemmelsene 1.4 ivaretar dette delvis, forutsatt at kommunens tilbakemeldinger f\u00f8lges opp. Det skal lages klimaregnskap: Dette er ikke oppfylt. Dette m\u00e5 v\u00e6re del av energiutredningen som ikke foreligger. 4.2 Illustrasjonsplanen Nedenfor vises illustrasjonsplanen som f\u00f8lger planforslaget. Det foreligger ikke en teknisk plan for infrastruktur som dokumenterer at foresl\u00e5tte illustrasjonsplan er gjennomf\u00f8rbar. Tiltakshaver \u00f8nsker ikke at illustrasjonsplanen skal v\u00e6re en juridisk bindende del av plandokumentene. Side 11 av 17\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "600c17db-deda-48be-ae05-67377149a99e"} +{"url": "https://miira.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:24Z", "text": "Jeg vil minne alle p\u00e5 at jeg har flyttet bloggen min til mirajakobsen.femelle.no \\!\n\n\n\nJust a reminder about my move to mirajakobsen.femelle.no \\!\n\n## mirajakobsen.femelle.no\n\n### november 25, 2011\n\nMinner om at jeg har flyttet bloggen min til mirajakobsen.femelle.no\\! F\u00f8lg meg videre der\\!\n\n*Just wanted to remind you that I've moved to mirajakobsen.femelle.no, join me there.*\n\n## jeg flytter til mirajakobsen.femelle.no \\!\n\n### november 23, 2011\n\n**Jeg har gode nyheter, for fra i dag av s\u00e5 flyttes bloggen min over p\u00e5 mirajakobsen.femelle.no\\!**\n\nJeg har blitt en del av Femelle sitt bloggnettverk og syns det er spennende med litt forandringer, eller hva? For dere lesere vil det ikke ha negative konsekvenser, det lover jeg. Jeg skal blogge p\u00e5 akkurat samme vis som f\u00f8r, for selv om jeg flytter bloggen min til et annet sted s\u00e5 er jeg fortsatt meg. Designet er endret, det er enklere, renere og det er lettere \u00e5\u00a0navigere seg rundt p\u00e5 bloggen, men jeg har beholdt min kj\u00e6re header og alle innlegg jeg noen gang har skrevet f\u00f8lger ogs\u00e5 med.\n\n**Jeg kommer til \u00e5 flytte dere som f\u00f8lger meg p\u00e5 Bloglovin over p\u00e5 den nye bloggen, og forh\u00e5pentligvis g\u00e5r det akkurat som det skal, men imellomtiden foresl\u00e5r jeg at dere forandrer linker og bokmerker til mirajakobsen.femelle.no.** H\u00e5per jeg ser dere der inne?\n\n\n\n*It's time for changes and I'm moving my blog to mirajakobsen.femelle.no\\! My blog will still be the same though the url is different and my design is cleaner and easier to navigate. I will notify Bloglovin, but while they fix their part I suggest you change your links and bookmarks to mirajakobsen.femelle.no. See you there?*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d67bfa55-8b87-4a99-8b62-33adb21cd3ab"} +{"url": "https://www.klubben.no/tips/aktivitetstips_idrett/tips_om_barneorientering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:12Z", "text": "\n\n**BARNEORIENTERING** \nBarneorientering er en fantastisk morsom og allsidig aktivitet. Det er popul\u00e6rt b\u00e5de til barneskoler og barneidrett. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 starte med enkle orienterings\u00f8velser med kjegler, erteposer, b\u00f8tter i starten og introdusere klippetenger, kart og kompass n\u00e5r barna har blitt eldre.\u00a0\n\n\u00a0\nHer er eksempler p\u00e5 orienteringsleker for barneskoler og barneidrett:\n\n - **Fire p\u00e5 rad**\n - Fangeleken\n - M\u00f8nsteret\n\u00a0Flere ferdige oppgaver p\u00e5 \"M\u00f8nsteret\" finner du **her**.\n\n - **O-Skytteren**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40c9b091-2389-41dd-8c5b-67d9be7ff03a"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/essays-og-antologier/det-er-noen-mennesker-her-oddmund-f.j.-vaagsholm-9788204135698", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:57Z", "text": "##### Omtale Det er noen mennesker her\n\n\u00abDet er noen mennesker her\u00bb er en samling lekne tekster med puls og temperatur.\n\nVi presenteres for mange historier, b\u00e5de store og sm\u00e5, b\u00e5de komiske og tragiske, historier som str\u00f8mmer gjennom samfunnet og gjennom bevisstheten til enkeltpersonene. Underveis blir vi kjent med Oddmund som farer av g\u00e5rde som \u00e5nden over vannet, for innimellom \u00e5 lande p\u00e5 de merkeligste steder: Steder det er plass til humor s\u00e5 vel som alvor.\n\nOddmund FJ Vaagsholm er i besittelse av en sjelden spr\u00e5kf\u00f8lelse og er en forfatter vi kommer til \u00e5 h\u00f8re mer fra i framtiden.\n\n##### Om forfatter\u00a0Oddmund F.J. Vaagsholm\n\nOddmund FJ Vaagsholm (f. 1980) er opprinnelig fra Fosnav\u00e5g, men bor i Oslo.\n\nHan er utdannet ved Journalistutdanninga i Oslo og har flydd gatelangs i mange \u00e5r n\u00e5. I s\u00f8vne har han v\u00e6rt Supermann, i dr\u00f8mme har han kastet seg utfor tak og h\u00f8ye bygninger, men n\u00e5 som vi alle er v\u00e5kne, g\u00e5r han bare rundt i byen som en helt alminnelig gutt.\n\nDet er noen mennesker her er hans f\u00f8rste bok.\n\n##### Utdrag\n\nJeg husker en jente jeg elsket, jeg husker at jeg elsket \u00e5 se p\u00e5 ansiktet hennes, men glemte hvordan det s\u00e5 \nut, det forsvant der i rommet sammen med meg, da vi l\u00e5 tett inntil hverandre og bare kikket inn i disse fire \u00f8ynene. Jeg s\u00e5 hvordan denne pene jenta med dette pene ansiktet ble en annen jente, ble et annet ansikt, og hun s\u00e5 hvordan denne vesle gutten med dette vesle ansiktet ble en voksen gutt, fikk et voksent ansikt, og slik kunne vi ligge i dagevis og \u00e5revis, forandre p\u00e5 navnene og nesene og stemmene, forandre p\u00e5 K\u00e5re Willoch og Wenche Foss og Oddmund Vaagsholm, slik jeg noen \u00e5r senere skulle l\u00e6re \u00e5 forandre meg, skikke meg, stelle meg, flytte meg og krympe meg, si hei til deg, si hei til deg, og si hei til deg, tante, onkel, nabo, astronaut, konfirmant, rekeb\u00e5tfisker, politisk innpisker, si hei, si dette er meg, holde samtalene g\u00e5ende, holde tankene tilbake, lukke ordene inne, sperre d\u00f8rene igjen, se ut av vinduet, sitte i dusjen, lene meg mot veggen, sovne i sofaen, strekke hele denne lille kroppen utover sengen, se opp i taket, snu meg rundt p\u00e5 siden, bare for \u00e5 se etter ansikter igjen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c17679b-5133-4f2b-aa02-a163d81c8bc8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Scott_O'Dell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:13Z", "text": "H.C. Andersen-prisen, Gyldendals legat, Newbery-medaljen, Newbery-medaljen, Newbery-medaljen, Newbery-medaljen, Regina Medal\n\n**Scott O'Dell** (f\u00f8dt 23. mai 1898 i Los Angeles, d\u00f8d 16. oktober 1989) var en amerikansk barnebokforfatter.^(\\[1\\]) Han skrev 26 ungdomsromaner, tre voksenromaner og fire faktab\u00f8ker. Han skrev s\u00e6rlig historiske romaner fra California og Mexico.\n\nHans mest kjente romaner er ungdomsromanene *Island of the Blue Dolphins*, (1960), *The King's Fifth*, (1966), *Black Star, Bright Dawn* (1988), *The Black Pearl* (1967), och *Sing Down the Moon* (1970).^(\\[2\\]) Flere filmer er basert p\u00e5 O'Dells b\u00f8ker: *Island of the Blue Dolphins* (1964) og *The Black Pearl* (1978).\n\nP\u00e5 norsk finnes b\u00f8kene *Solsvidde veier* (1949, originaltittel Hill of the hawk), *Den svarte perla* (1970), *\u00d8ya til dei bl\u00e5 delfinane* (1970, p\u00e5 bokm\u00e5l som *Delfin\u00f8ya* 1986), *Den lange ferda* (1972, originaltittel Sing down the moon), *Zia reiser heim* (1977, originaltittel Zia) og *\u00c5leine i berghola* (1983, originaltittel Sarah Bishop). B\u00f8kene fra og med 1970 er utgitt av Norsk Barneblads forlag.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n1. **^** Kari S\u00f8nsthagen og Torben Weinreich. *Leksikon for b\u00f8rnelitteratur*. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5\n2. **^** Perry Nodelman. \u00abA Second Look: Scott O'Dell's Sing Down the Moon.\u00bb. I: *Horn book magazine*; februar, 1984\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd25b68e-3dca-42f5-a720-e468b755c327"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/norge/oslo/scandic-karl-johan/helse-og-mosjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:41Z", "text": "\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# Ta vare p\u00e5 helsen din\\!\n\nVi tror p\u00e5 et sunt og aktivt liv, og at det kan v\u00e6re b\u00e5de g\u00f8y og enkelt \u00e5 trene. Derfor skal du som bor hos oss ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 holde deg i form under ditt opphold.\n\nTren gratis hos v\u00e5r samarbeidspartner\u00a0SATS Akersgata.\u00a0P\u00e5 deres hjemmesider finner du oppdaterte \u00e5pningstider.\n\n### Treningsrom\n\nVanlige \u00e5pningstider: Alltid \u00e5pent\n\n\u00c5pningstider helg: Alltid \u00e5pent\n\nEksternt treningssenter: SATS\n\nAvstand til treningssenter: 220\n\n\n\n### Alltid treningsmuligheter\n\nSom gjest hos oss er en trenings\u00f8kt aldri langt unna - godt for b\u00e5de kroppen og samvittigheten.\n\n\n\n### Vi \u00f8nsker barn velkommen \n\nVi \u00f8nsker alle familier velkommen. Selv om vi ikke har eget lekerom p\u00e5 hotellet er det kort vei til morsomme severdigheter og aktiviteter. Ten\u00e5ringer i familien? Bestill et rom ved siden av ditt eget til en god pris (ved ledig kapasitet).\n\n\n\n### Parkering - n\u00e5r du kommer med bil \n\nParkering tilgjengelig hos Europark eller Qpark sine garasjeanlegg rundt om i sentrum\n\n\n\n### Spesielle behov \n\nAlle er velkomne hos Scandic\\! Vi forst\u00e5r at alle funksjonshemminger er forskjellige. Det samme gjelder ogs\u00e5 v\u00e5re hoteller, og vi har implementert smarte utforminger i v\u00e5re tilgjengelighetsrom. N\u00e5r du velger \u00e5 bo hos Scandic b\u00f8r du nyte de samme Scandic-standardene for tilgjengelighet. Det er derfor vi har iverksatt og kontinuerlig forbedrer et felles tilgjengelighetsprogram som alle v\u00e5re hoteller bruker.\n\nScandic\n\n## Scandic Karl Johan\n\n##### Om Scandic\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9de18c61-f352-4d8a-8d4d-f578f73af561"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbud-fv116-kravikfjord-%C3%A5seb%C3%B8grend-forsterkning/211117", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00220-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:26Z", "text": "# Anbud Tilbud Fv116 Kravikfjord-\u00c5seb\u00f8grend. Forsterkning. \n\nRegistrert Dato: Onsdag 15. August 2012\n\nEnhetspriskontrakten omfatter et forsterkningsarbeid p\u00e5 Fv 116 i Nore og Uvdal kommune. Arbeidene best\u00e5r blant annet av rensk av stikkrenner, gr\u00f8fterensk, \u00e5pne gr\u00f8fter i fjell, sprengningsarbeider, masseutskifting, kumarbeider m.m. N\u00e6rmere beskrivelse av arbeidene og \u00f8vrige vilk\u00e5r fremg\u00e5r av konkurransegrunnlaget som kan lastes ned fra link i Doffin. **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** /\\>Frist for ferdigstillelse er 14.juni 2013. Det inng\u00e5r en delfrist.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf4c1311-f177-4dd6-9c0a-721dfb0ac33a"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187147-d233734-Reviews-Hotel_Hauteville_Opera-Paris_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:27:54Z", "text": "Anmeldt 5 november 2016 \n\nBeliggenhet: Frankrike \\> \u00cele-de-France \\> Paris \\> Entrep\u00f4t\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0708 - kr\u00a01\u00a0239 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Hauteville Opera 3\\*\n\nAntall rom: 25\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Orbitz, Expedia, Agoda, Cheap Tickets og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hotel Hauteville Opera. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7a67d8c-bb92-4674-b566-a575e2e9f99c"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/article392398.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:45Z", "text": "# Test av fiskemiddag\n\n## Lofoten Seiburger\n\n\n\nTEST: Lofoten Seiburger. \u00a9 Foto: Petter Berg/HM Foto\n\n\nTina Holt og Gunn Helene Arsky, ern\u00e6ringsfysiolog cand.scient.\n\nPublisert 7.1.09\n\n**Mengde:** 480 g.\n\n**Tilberedning:** Stekes i panne.\n\n**Andel fisk:** 39 % sei og 9 % hyse/kolje, til sammen 48 % fisk.\n\n**Informasjon p\u00e5 emballasjen:** Mye informasjon om Lofoten og r\u00e5varene, s\u00e5 vi blir kjent med opprinnelsesstedet. Burgeren inneholder lite fett og mye protein i forhold til de andre kake- og puddingproduktene i testen. Salt er ikke oppgitt, men det er uansett nest siste ingrediens, og det er bra. Kaloriinnholdet er ogs\u00e5 fint per burger, spesielt sammenlignet med en frossen hamburger.\n\n**Ingredienser:** Alt p\u00e5 denne ingredienslisten kunne vi hatt i skapet\\! Men vi tror vi ville ha byttet ut H-melk med ekstra lettmelk, og svinespekket med myk plantemargarin, for \u00e5 f\u00e5 et enda sunnere produkt.\n\n**Smak/utseende:** Grov i konsistensen, stor, og pen i fargen. Smaker ogs\u00e5 mer fisk enn de andre kakene/puddingene i testen. Fint alternativ til hamburger\\!\n\n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9a102bf-568a-44f8-a695-4291629e68e7"} +{"url": "http://www.olt.no/Om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:05Z", "text": "\n\nDynamisk egenskap for \u00e5rsrapportstart er ikke satt\n\n# Strategi\n\nSelskapet strategi er \u00e5 investere i eiendommer med utviklingspotensial innenfor ulike eiendomssegmenter.\n\nUtviklingspotensialet i eiendomsportef\u00f8ljen s\u00f8kes realisert b\u00e5de ved aktiv videreutvikling, effektiv forvaltning og h\u00f8y leietakertilfredshet.\n\nI en kapitalintensiv n\u00e6ring vektlegges det at selskapet skal ha en ubetinget sterk finansiell stilling.\n\nKombinasjonen av h\u00f8y l\u00f8pende avkastning p\u00e5 eiendomsportef\u00f8ljen og verdiskaping som f\u00f8lge av aktiv eiendomsutvikling, forventes \u00e5 bidra til maksimal verdiskaping b\u00e5de i et kort- og langsiktig perspektiv.\n\n# Forretningsmessig m\u00e5l\n\nDet overordnede m\u00e5l for Olav Thon Eiendomsselskaps virksomhet er \u00e5 oppn\u00e5 maksimal vekst i egenkapital pr. aksje, slik at aksjon\u00e6rene i et langsiktig perspektiv oppn\u00e5r en avkastning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare investeringsalternativer.\n\n\"Selskapets strategi er \u00e5 erverve, utvikle og eie eiendommer med sentral beliggenhet.\"\n\n# Styret og administrasjon\n\n**Olav Thon**, styrets formann \n**Kristian Leer-Salvesen**, styremedlem \n**Sissel Berdal Haga**, styremedlem \n**Stig O. Jacobsen**, styremedlem \n**Line Norbye**, styremedlem \n**Dag Tangevald-Jensen**, adm. dir.\n\nMorselskapet har ikke egen administrasjon, men en forretningsf\u00f8reravtale med Olav Thon Gruppens sentrale administrasjonsselskap, Thon Eiendomsdrift AS, som gj\u00f8r at selskapet til enhver tid kan trekke p\u00e5 Gruppens samlede administrative ressurser.\n\nLitt under halvparten av konsernets eiendommer forvaltes av konsernets datterselskaper.\n\n# Om\n\nOlav Thon Eiendomsselskap ASA ble etablert i 1982, og selskapets aksjer ble notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs i 1983.\u00a0\n\nSiden 1982 har selskapet gjennomg\u00e5tt en betydelig vekst og \u00e5rlig leieinntektsniv\u00e5 for selskapets eiendommer har \u00f8kt fra opprinnelig 27 til 2.850 millioner kroner ved inngangen til 2017.\u00a0Selskapets b\u00f8rsverdi har i samme periode \u00f8kt fra 200 millioner kroner til 17 milliarder kroner.\n\nSiden tidlig p\u00e5 1990 tallet har hovedsatsningsomr\u00e5det v\u00e6rt kj\u00f8pesentereiendom, og Olav Thon Eiendomsselskap er i dag Norges ledende kj\u00f8pesenterakt\u00f8r.\n\nSelskapet inng\u00e5r i Olav Thon Gruppen, som er Norges st\u00f8rste private eiendomsakt\u00f8r og en av Norges st\u00f8rste hotelloperat\u00f8rer. Olav Thon Gruppen eies av Olav Thon Stiftelsen.\n\n\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ae8c38b-707e-46bc-a397-c7bf08f0bcab"} +{"url": "https://phet.colorado.edu/nn/simulation/acid-base-solutions", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:51Z", "text": " - For syrer og basar med same konsentrasjon skal du vise at du forst\u00e5r kva syre- og basestyrkje betyr: 1. Sj\u00e5 samanhengen mellom styrken p\u00e5 ei syre og base og i kva grad den disossierast i vatn. 2. Kunne identifisere alle molekyl og ion som er til stades i ei gitt syre- eller basel\u00f8ysing. 3. Samanlikne dei relative molekylkonsentrasjonane og iona i ei svak kontra sterk syre- eller basel\u00f8ysing. 4. Skildre fellestrekk og forskjellar mellom sterke og svake syrer og mellom sterke og svake basar.\n - Vise at du forst\u00e5r kva l\u00f8ysingskonsentrasjon er: 1. Skildre fellestrekk og forskjellar mellom konsentrerte og fortynte l\u00f8ysingar. 2. Samanlikne konsentrasjonen av alle molekyl og ion i konsentrerte kontra fortynte l\u00f8ysingar av ei spesiell syre eller base.\n - Kunne bruke b\u00e5de styrken av syra eller basen og konsentrasjonen av l\u00f8ysinga for \u00e5: 1. Skildre i ord og bilete (grafar eller teikningar av molekyl) kva det betyr dersom du har: a) En konsentrert l\u00f8ysing av ei svak syre (eller base), eller ei konsentrert l\u00f8ysing av ei sterk syre (eller base), eller andre kombinasjonar. 2. Unders\u00f8kje ulike kombinasjonar av styrkje/konsentrasjonar som resulterer i same pH-verdier.\n - Kunne skildre korleis vanlege verkty (pH-m\u00e5ler, leidningevna, pH-papir) kan hjelpe oss \u00e5 finne ut om ein l\u00f8ysing er ein syre eller base, og om den er sterk eller svak, konsentrert eller fortynnt.\n\nVersion 1.2.8\n\n### N\u00f8kkelord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d908919-a57c-4de6-8b16-c21d4298865d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nytt-baderom/52229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:46Z", "text": "# Anbud Nytt baderom. \n\nRegistrert Dato: Fredag 22. Mai 2009\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 fornye det gamle baderommet v\u00e5rt, og i tillegg utvide det. Vi \u00f8nsker eit helflist bad med nye baderoms m\u00f8bler. \u00d8nsker befaring for nermere gjennomgang av hva som m\u00e5 gj\u00f8res og pris antydning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08bfb30b-8eb7-421d-ab72-e9537db5d008"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/psykiatri/fra-kaos-mot-samling-mestring-og-helhet-liv-strand-9788205192393", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:49Z", "text": "| Forfatter: | Liv Strand |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1990 |\n| Antall sider: | 143 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n##### Omtale Fra kaos mot samling, mestring og helhet\n\n En varm og spennende bok som gir en systematisk framstilling av egostyrkende sykepleie, og som beskriver hvordan den kan ut\u00f8ves i praksis. Det meste av stoffet fokuserer p\u00e5 sykepleie til pasienter som er i en d\u00e5rlig psykotisk fase, men mye kan lett overf\u00f8res til pasienter som ikke er s\u00e5 sterkt preget av sin lidelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0655ead4-a425-426a-bd0d-72d636178616"} +{"url": "http://www.gibostadif.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:02Z", "text": "# \u00c5rsmelding for 2016\n\n# Onsdagsrenn\n\n8\\. februar 2017 Trine-Lise Nyheter \n\nOnsdag 8/2 kl 1800 starter vi opp med telenorkarusellen.Det blir skirenn hver Onsdag frem til 29/3.Oppm\u00f8te med Gibostad barne og ungdomsskole.20 kr i startkontigent. Varm saft\u00a0ved m\u00e5lgang, og de som \u00f8nsker tidtaking for det.Premie til alle som deltar.\n\n# \u00c5rsm\u00f8te\n\n12\\. januar 2017 Brynjulf Nyheter \n\n\u00c5rsm\u00f8tet avholdes mandag 20. februar kl19.00 p\u00e5 Gibostad samfunnshus. Saker som \u00f8nskes behandlet p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 v\u00e6re styret i hende innen 05. februar.\n\n# Fotballturnering i Midt-Tromshallen\n\n14\\. november 2016 Brynjulf Nyheter \nS\u00f8ndag 13. november inviterte vi til fotballturnering i Midt-Tromshallen. Gibostad mottak stilt to lag. Det samme gjorde Finnsnes IL og IL Pioner. Alle som var i hallen mente dette var et flott tiltak, spesielt fordi alle s\u00e5 p\u00e5 kampene som god trening i en stille tid. Prestisjen var lagt til side noe som gjorde at det var en harmonisk atmosf\u00e6re i hallen.\n\nKampene ble ledet av gutter fra mottaket. De deltok p\u00e5 klubbdommerkurs dagen f\u00f8r turnering. Alle som d\u00f8mte kom godt fra oppgaven.\n\nVi takker alle som var til stede og bidro til at dette ble en veldig fin opplevelse b\u00e5de for arrang\u00f8rer og deltakere.\n\n# Dommerkurs\n\n14\\. november 2016 Brynjulf Nyheter \n\nI samarbeid med Troms Fotballkrets gjennomf\u00f8rte vi klubbdommerkurs p\u00e5 Gibostad mottak l\u00f8rdag 12. november. 12 av beboerne deltok. Kurset var avgj\u00f8rende for at vi skulle ha dommere til turneringen i Midt-Tromshallen s\u00f8ndag 13.\u00a0P\u00e5 turneringa\u00a0fikk kursdeltakerne praktisere det de hadde l\u00e6rt p\u00e5 kurset. Alle dommerne ledet kampene p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nTakk til Arne Pedersen som holdt kurs p\u00e5 l\u00f8rdag ettermiddag og var veileder for de nye klubbdommerne p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\n# Sv\u00f8mminga starter\n\n29\\. september 2016 Brynjulf Nyheter \n\n# Nytt fotballag p\u00e5 Gibostad\n\n11\\. mai 2016 Alf-Tore Fotball, Nyheter \n\nHer er bilder av noen av spillerne p\u00e5 det nye laget til Gibostad. De har v\u00e6rt oppi 11 spillere p\u00e5 trening s\u00e5 dette lover kjempebra:) I dag var f\u00f8rste seriekamp, hvor det ble ett knepent tap mot Hus\u00f8y.\n\nLaget er p\u00e5meldt serien som Gutter/Jenter 7 \u00e5r men flere av spilleren er\u00a05 \u00e5r\n\nVi \u00f8nsker dem lykke til og h\u00e5per p\u00e5 masse fotballglede gjennom sesongen:)\n\nTakk til alle som har bidratt\n\n\u00a0\n# Sponsor\n\n29\\. april 2016 Brynjulf Nyheter \n\nVi har i \u00e5r f\u00e5tt to nye sponsorer p\u00e5 klubbkolleksjonen \u2013 Sparebanken Nord-Norge og Jensen Fisk. Alle som har\u00a0drakter\u00a0m\u00e5 innom\u00a0Intersport Finnsnes for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 de nye logoene. Det er kostnadsfritt \u00e5 f\u00e5 satt p\u00e5 logoene.\n\n\n\nSNN og Jensen Fisk er nye sponsorer\n\n# Midler til tiltak for barn i mottak\n\n23\\. april 2016 Brynjulf Nyheter \n\nUDI har\u00a0gitt tilsagn om\u00a0kr 40.000 til sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring og kr 247.000 til fotballprosjektet. Begge tiltak er for beboerne p\u00e5 Gibostad mottak.\n\nTidligere i \u00e5r har\u00a0Lenvik idrettsr\u00e5d bevilget kr 15.000 og\u00a0Norges idrettsforbund bevilget kr 10.000 til fotballprosjektet.\n\nVi ser frem til en spennende og aktiv sesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8c1da82-bd1f-4752-8416-631947888ecc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/William_Moore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:55Z", "text": "# William Moore\n\n12\\. mai 1960 \n**William Craig Moore** (f\u00f8dt 5. april 1890, d\u00f8d 12. mai 1960) var en britisk friidrettsut\u00f8ver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.\n\nMoore vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han var med p\u00e5 det britiske laget som kom p\u00e5 andreplass p\u00e5 3 000 meter lagl\u00f8p, bak USA og Sverige. Det var fem l\u00f8pere p\u00e5 hvert lag, men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. L\u00f8perne p\u00e5 bronselaget var George Hutson, William Cottrill, Cyril Porter, Edward Owen og William Moore. Han deltok ogs\u00e5 p\u00e5 1500 meter, men ble utsl\u00e5tt i kvalifiseringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da2b658f-03c4-455b-9399-913327c72834"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Britisk_Malaya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:36Z", "text": "# Britisk Malaya\n\n\n\nOmr\u00e5det som dannet Britisk Malaya markert med gr\u00f8nt\n\n**Britisk Malaya** var betegnelsen p\u00e5 en rekke mindre stater p\u00e5 Malayahalv\u00f8ya som ble kolonisert av Storbritannia i det 18. og 19. \u00e5rhundre. Omr\u00e5dene som dannet Britisk Malaya inng\u00e5r i dagens Malaysia.\n\nMalaya kan ogs\u00e5 referere til Malayarkipelet, best\u00e5ende av hele \u00f8ygruppen i omr\u00e5det med bl.a. Indonesia, \u00d8st-Timor og Papua New Guinea.\n\n\n\nBritisk Malaya i 1922. De f\u00f8dererte malaystater er markert i gult, statene i bl\u00e5tt er uf\u00f8dererte stater, mens omr\u00e5dene i r\u00f8dt er britiske kolonier i Straits Settlements\n\nBetegnelsen *Britisk Malaya* for omr\u00e5dene Storbritannia kontrollerte p\u00e5 Malayahalv\u00f8ya fikk gjennomslag fra 1919 og utover.^(\\[1\\]) Britisk Malaya var aldri en egen koloni eller administrativ enhet. Omr\u00e5det var organisert i en rekke stater og kolonier:\n\n - De f\u00f8dererte malaystater, 1895\u20131946\n - Negeri Sembilan\n - Pahang\n - Perak\n - Selangor\n - Ikke-f\u00f8dererte malaystater (uformell betegnelse), 1909\u20131946\n - Johor\n - Kedah\n - Kelantan\n - Perlis\n - Terengganu\n - Straits Settlements, 1826\u20131946\n - Malakka\n - Penang\n - Singapore, f\u00f8rst del av Straits Settlements, s\u00e5 separat koloni 1946\u20131963\n - Den malayiske union, best\u00e5ende av f\u00f8dererte og uf\u00f8dererte malaystater, samt deler av Straits Settlements, 1946\u20131948\n - Malaya-f\u00f8derasjonen, omdannelse av Den malayiske union, 1948\u20131957 (selvstendighet)\n\nDe britiske besittelsene p\u00e5 Borneo, konged\u00f8mmet Sarawak, sultanatet Brunei og Britisk Nord-Borneo, gikk under navnet Britisk Borneo. Disse ble ikke regnet til Britisk Malaya.\n\n## Befolkning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMalayahalv\u00f8ya var befolket av malayer. Fra begynnelsen av 1500-tallet gjorde europeere seg gjeldende. Utover 1800-tallet ekspanderte Storbritannia sin interessesf\u00e6re p\u00e5 Malayahalv\u00f8ya, b\u00e5de ved \u00e5 etablere kolonier og ved \u00e5 undertegne avtaler med herskerne i de forskjellige malaystatene.\n\nFra midten av 1800-tallet fant det sted en betydelig innvandring av kinesere, indere og malaysiere fra \u00f8yene. Grunnen til dette var behovet for arbeidskraft i utvinning av tinn og ekspansjon i plantasjedrift.^(\\[2\\])\n\nFolketellingen i 1911 viste at de forskjellige delene av Britisk Malaya samlet hadde en befolkning p\u00e5 2\u00a0650\u00a0000. Malayene, omr\u00e5dets opprinnelige befolkning, utgjorde 46,8\u00a0% og tilflyttede malaysiere fra \u00f8yene 6,4\u00a0%. 34,7\u00a0% var kinesere, 10,1\u00a0% indere og 1,9\u00a0% andre.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe92c1d-68d4-4d7f-a963-a35a765a1779"} +{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2009/01/dagiskassetrang-tunika-og-elefant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:28Z", "text": "## onsdag 21. januar 2009\n\n### Dagiskasse,trang tunika og elefant-lapper.\n\nN\u00e5r Lola og jeg f\u00e5r sy,har vi det g\u00f8y\\! \n\" Mi lige lilla mamma\\!\" \nI dag var vi 2 hjemme litt alene, \nog da fant vi ut at vi skulle sy en \nei romslig veske til alt\"dilldallet\" \nlola drar rundt p\u00e5.Hun fikk velge \nstoff og m\u00f8nster fant vi p\u00e5 ei \nsvensk blogside \n \nLilla med prikker fra turiform \ner og blir en slager her i huset\\! \n\"kassa\" er fora med lilla fleece, \nhar skr\u00e5b\u00e5nd fra s\\&s og duffel- \nknapp fra fretex.Ble ei grei og \nromslig veske,kanskje litt i \nlengste laget for lola....men hun \ntakket for \"Lilla-veska\" og fylte \nden med kosedyr og den ligger \nn\u00e5 ved siden av henne i senga.... \n \n \n \n \n \nSolsikke-tunikaen til Emmeline var litt trang ja....... \nFikk den p\u00e5,men....... \n \n.......m\u00e5tte klippe den opp i ryggen for \u00e5 f\u00e5 den av\\!\\!\\! \nTenker jeg syr p\u00e5 litt skr\u00e5b\u00e5nd bak og setter p\u00e5 \nnoen knapper nedover ryggen, s\u00e5 blir litt videre. \nEllers ble den ok i fasongen og st\u00f8rrelsen,denne \nvil jeg lage flere av\\! \n \n \nMathias hadde en genser med 2 sm\u00e5 huller i, \nog den sydde vi en \"M\" og en \"L\" p\u00e5 av det \nbrune elefantstoffet fra s\\&s. \nFungerte bra og Mathias ble godt forn\u00f8yd, \nsom en ny genser syns han\\!\\! \n \n \n\nelin kl. \n\n21:27 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCathrine Nesje Hestad sa...\n\nHei\\! Du tryller frem det ene etter det andre jo\\!\\!\\!:) Lykke til med tunikaprosjektet, h\u00e5per du f\u00e5r den til \u00e5 passe med litt forrandringer\\! \n \nEi god veske st\u00e5r p\u00e5 ventelista p\u00e5 \"dette vil jeg sy en dag\"- lista her ogs\u00e5. Har en del stoff som egner seg bedre til slike ting enn til barnet\u00f8y. \n \nS\u00e5 smart med elefantlappene\\! Tenker Mathias ble godt forn\u00f8yd med dem\\! \n \nSnakkes i m\u00e5rra ja:)\n\n 21. januar 2009 kl. 23:16 \n\n\n\n\n\nhildeh sa...\n\nHei\\! S\u00e5 fine ting du har lagt. Hvor har du funnet m\u00f8nsteret til den kule veska? Marie har og veldig lyst p\u00e5 ei s\u00e5nn. Merker jeg har lite tid til sying. Har sydd litte grann i det siste. Skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 lagt ut noen bilder i l\u00f8pet av helga:-) Snx\\!\n\n 24. januar 2009 kl. 18:43 \n\n\n\n\n\ndillogdalla sa...\n\nn\u00e5r kommer bildene Hilde??????? \n \nn\u00e5 har jeg lagt ut m\u00f8nster til veska p\u00e5 bloggen\\!\\!\\!kjempe enkel og god veske\\!\\!bare \u00e5 tilpasse voksen og barn og vidde og lengde som en vil\\!\\!gjort p\u00e5 rett over en time for min del-deilig med noen kortere prosjekter ogs\u00e5\\!\\!\\!i kveld strikker jeg og sl\u00f8ver foran tven med spellemannen,herlig kveld\\!\\!\\!\\!\\!\n 24. januar 2009 kl. 23:45 \n\n## h\u00f8stmarked\\!\n\n \n\n\n - elin \n s\u00f8rlandet, Norway\n \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n \n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente. \nMen jeg legger ogs\u00e5 ut litt lillelilla-\"til salgs\"-produkter og tar gjrne opp bestillinger\\!\\!Skulle du v\u00e6re intressert i noe av det,eller \u00f8nsker \u00e5 bestille noe spesielt,eller om du bare vil legge igjen en hilsen,(og du ikke f\u00e5r det til p\u00e5 bloggen,)blir jeg super glad om du mailer meg,s\u00e5 skal vi se hva vi kan ordne: \n \nlillelilla \nrabattording: \n \n\\-handler du for over 1000kr,f\u00e5r du 10% p\u00e5 hele bestillinga \\! \n\\-handler du for over 2000kr,f\u00e5r du 15% p\u00e5 hele bestillinga\\! \n \nGod handel:)) \n\n - Gurimalla\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "675b43d9-2bea-42cc-b9de-d061f1e7a590"} +{"url": "http://docplayer.me/941974-Tangenten-4-2011-1-fortsettes-side-26.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:27Z", "text": "1 Denne utgaven av TANGENTEN st\u00e5r i de \u00abgode\u00bb oppgavers tegn. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 finne frem til oppgaver som har spesielle kvaliteter samtidig som vi ogs\u00e5 presenterer noen artikler som tar opp hva som kan kjennetegne en \u00abgod\u00bb oppgave. Ikke noe annet fag i skolen har s\u00e5 sterk oppgavetradisjon som matematikkfaget. P\u00e5 babylonske leirtavler, ca. fire fem tusen \u00e5r gamle, kan vi lese oppgaver knyttet til gr\u00f8ftegraving. Ingen praktisk funksjon, men oppgaver gitt for \u00e5 l\u00e6re og l\u00f8se andregradsligninger. Vi som underviser i matematikk lever i denne tradisjonen og kommer vanskelig helt ut av den. P\u00e5 grunn av den unike stillingen matematikkoppgaver har i skoletradisjonen, vil det v\u00e6re viktig at vi er bevisste hvilke kvaliteter oppgavene vi tar i bruk har og at vi reflekterer rundt hvilke kvaliteter vi \u00f8nsker de skal ha. Unders\u00f8kelseslandskap er et begrep utviklet av Ole Skovsmose, en dansk matematikkdidaktiker. Unders\u00f8kelseslandskapet \u00e5pner for oppgaver knyttet til ren matematikk, semivirkelighet og fra elevenes virkelighet og viser til oppgaver som inviterer eleven til en unders\u00f8kende tiln\u00e6rming. Der vil ikke ett rett svar v\u00e6re det viktigste, men det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abBlir det alltid slik?\u00bb \u00abHva om vi?\u00bb \u00abKan vi?\u00bb osv., slik at deltakerne er med p\u00e5 \u00e5 utvide det matematiske innholdet som l\u00e6res gjennom \u00e5 v\u00e6re sp\u00f8rrende. Veien er risikofull og utfallet er usikkert, noe som kan oppleves utfordrende b\u00e5de for l\u00e6rer og elever. Rike oppgaver er et annet begrep som be skriver oppgaver med gode kvaliteter for mate matikkundervisningen. Rike oppgaver kan f.eks. ha flere mulige innfallsvinkler, gjerne med et konkret utgangspunkt som en ogs\u00e5 kan arbeide abstrakt med, finne m\u00f8nster og generalisere resultater. Et m\u00e5l med oppgavene er at de skal v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er slik at alle elever kan arbeide innenfor samme oppgave. Inquiry er et tredje begrep som setter fokus p\u00e5 \u00e5 stille autentiske sp\u00f8rsm\u00e5l, undre seg, unders\u00f8ke, eksperimentere, utforske og s\u00f8ke etter kunnskap sammen. Ofte kan veien fra en rutineoppgave til en inquiry-oppgave v\u00e6re kort og l\u00e6reren (men ogs\u00e5 eleven med sine sp\u00f8rsm\u00e5l) kan med f\u00e5 h\u00e5ndgrep gj\u00f8re en tradisjonell matematikkoppgave til en unders\u00f8kelse ved \u00e5 endre noen f\u00e5 ingredienser. Problemoppgaver har lange tradisjoner der man arbeider med \u00e5 utvikle en kultur for nye strategier i arbeid med matematikkoppgaver. Som en ser har de fire tiln\u00e6rmingene til oppgaver og oppgavel\u00f8sning mange likhetstrekk. (fortsettes side 26) tangenten 4/2011 1\n\n\n\n2 Anne Gunn Svorkmo Gode oppgaver mange muligheter Jeg samler p\u00e5 gode oppgaver i matematikk, og er alltid p\u00e5 jakt etter flere til samlingen min. Jeg stiller imidlertid visse krav til oppgavene jeg leter etter. Oppgaven skal v\u00e6re slik at flest mulig elever skal kunne arbeide med den, den skal v\u00e6re enkel \u00e5 komme i gang med, og det m\u00e5 ligge en eller annen matematisk tanke bak. N\u00e5r opp gaven er l\u00f8st, skal problemstillingen sammen med resultatet, gj\u00f8re elever interessert og nysgjerrig p\u00e5 nye og lignende oppgaver. En god oppgave kan sammenlignes med et isfjell. Det er bare oppgaveformuleringen som er synlig, og oppgaven kan i f\u00f8rste omgang se forholdsvis liten og enkel ut. P\u00e5 samme m\u00e5te som hos et isfjell, skjuler det seg mye mer, i det her tilfellet mange muligheter, under overflata. Dessverre blir ikke oppgaven god bare ved at den blir merket med tre eller fire stjerner. En god oppgave blir f\u00f8rst god ved hjelp av en l\u00e6rer. F\u00f8r undervisningen m\u00e5 l\u00e6reren ha identifisert noen av de matematiske id\u00e9ene i oppgaven, og hun m\u00e5 ha en viss formening om hvilke muligheter og begrensninger oppgaven kan gi. Dersom l\u00e6reren kan se for seg hvordan oppgaven kan forenkles eller utvides, blir det enklere \u00e5 drive tilpasset oppl\u00e6ring. En l\u00e6rer m\u00e5 ogs\u00e5 ha tenkt 2 Anne Gunn Svorkmo Matematikksenteret gjennom hvordan oppgaven p\u00e5 best m\u00e5te kan presenteres for elevene. Hun er den som skal lede elevene gjennom l\u00e6ringsprosessen og hjelpe dem med \u00e5 strukturere den matematiske tenkingen. Matematikken m\u00e5 synliggj\u00f8res og l\u00f8ftes fram for elevene, og l\u00e6reren er den som m\u00e5 s\u00f8rge for at det skjer. Dette foreg\u00e5r blant annet gjennom diskusjoner og ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5lene, dvs. hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r stilles i den enkelte sammenhengen, b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re noe l\u00e6reren har tenkt gjennom i forkant av undervisningen. Slike sp\u00f8rsm\u00e5l kan fremme elevenes ulike m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5. En god l\u00e6ringssituasjon legger opp til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, kanskje f\u00f8rst fra l\u00e6reren, senere fra elevene. L\u00e6rerens \u00abhvorfor\u00bb skal bli elevenes \u00abhvorfor\u00bb (Skovsmose, 2003). Elevene m\u00e5 ogs\u00e5 trene p\u00e5 og l\u00e6re \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Ball m.fl. kaller denne formen for l\u00e6rerkunnskap for spesialisert matematikkunnskap (Ball, Thames & Phelps, 2008). Det er en kunnskap, kompetanse og innsikt som en matematikkl\u00e6rer b\u00f8r ha, og som kommer i tillegg til og er noe mer enn den faglige, generelle matematikkunnskapen. N\u00e5r elever arbeider med gode oppgaver, \u00f8nsker jeg at elevene skal oppleve det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som en naturlig del av oppgaven. \u00c5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00f8tter en utforskende m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5. Jeg \u00f8nsker at elevene skal bli nysgjerrige p\u00e5 matematikk, og at de skal oppleve 4/2011 tangenten\n\n\n\n3 faget som et kreativt fag. Sp\u00f8rsm\u00e5lene kan enten v\u00e6re knyttet opp mot problemstillingen, l\u00f8snings prosessen eller mot selve svaret. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kan v\u00e6re oppstarten p\u00e5 nye oppgaver som for eksempel kan starte slik: Hva hvis du har, enn om det bare er, er det mulig \u00e5, hva skjer hvis eller dersom vi tar hva vil skje da? Den gode oppgave for meg, er en probleml\u00f8singsoppgave som en ser nytten i, eller f\u00e5r lyst til \u00e5 l\u00f8se. Man kjenner ikke p\u00e5 forh\u00e5nd til en metode for \u00e5 kunne l\u00f8se oppgaven. For at det jeg leter etter skal kunne identifiseres som et problem, skal det kunne kreves b\u00e5de tid og krefter for \u00e5 finne en l\u00f8sning. Dette er en blant mange definisjoner p\u00e5 et problem (Bj\u00f6rkqvist, 2003, Hagland m.fl., 2005). De kravene jeg stiller til den gode oppgave er sammenfallende med mange av de kriteriene som boka \u00abRika matematiska problem\u00bb beskriver som probleml\u00f8singsoppgaver (Hagland m.fl., 2005). Rike oppgaver har v\u00e6rt en av mine inspirasjonskilder. Den gode oppgave, slik jeg ser det, er en oppgave med mangfold og muligheter. N\u00e5r det gjelder differensieringsmulighetene, ligger disse ofte i selve oppgaven. Den skal b\u00e5de kunne forenkles, utvides, utvikles og l\u00f8ses p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter. Oppgaven b\u00f8r egne seg bedre til \u00e5 samarbeide om, enn \u00e5 l\u00f8ses individuelt. Mulighetene med oppgaven vil etter det jeg har erfart, komme tydeligere fram i en diskusjon og i en l\u00f8sningsprosess i samspill med en annen. Skriftliggj\u00f8ring er ogs\u00e5 et viktig moment. Mangfoldet i oppgaven synliggj\u00f8res ofte i elevers ulike m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re notasjoner p\u00e5 i l\u00f8sningsprosessen. Fra dette skriftlige materiellet kan l\u00e6reren finne mye \u00e5 gripe fatt i og f\u00f8lge opp videre. Som l\u00e6rer b\u00f8r jeg v\u00e6re oppmerksom og bevisst p\u00e5 at det finnes ulike m\u00e5ter \u00e5 fremstille en matematisk tanke p\u00e5. I denne artikkelen vil jeg vise hvordan jeg har arbeidet med en av mine favorittoppgaver, nemlig en myntoppgave som Ingvill Sted\u00f8y- Johansen introduserte for meg. Jeg vil beskrive hvilke grep jeg som l\u00e6rer gjorde for \u00e5 tilrettelegge for \u00f8nsket elevaktivitet i to dobbelt\u00f8kter, fordelt p\u00e5 to p\u00e5f\u00f8lgende dager. For \u00e5 synliggj\u00f8re mangfoldet og mulighetene med oppgaven, vil jeg vise noen elevbesvarelser fra 5. trinn. Disse er hentet fra min masteroppgave \u00abRike matematiske problemer og sp\u00f8rsm\u00e5lsformuleringer i matematikkundervisningen\u00bb (Svorkmo, 2007). Myntoppgaven Jeg har \u00e5tte mynter i lomma, og jeg har til sammen 50 kroner. Hvilke mynter har jeg i lomma mi? Jeg delte arbeidet med oppgaven inn i fire faser: 1. Myntoppgaven presenteres muntlig for elevene i lytterkroken. 2. Oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Tror dere at dere har funnet alle l\u00f8sningene eller ikke? Forklar hvorfor dere tror det. 3. Elevene lager selv en oppgave med inspirasjon fra myntoppgaven 4. En ny myntoppgave uten l\u00f8sning presenteres for elevene. Fase 1: Etter at oppgaven ble presentert muntlig for elevene i lytterkoken, ble stikkordene 50 kroner og \u00e5tte mynter skrevet p\u00e5 tavla. Alle elevene hadde det da klart hva de skulle gj\u00f8re n\u00e5r de i neste omgang forflyttet seg fra lyttekroken til arbeidsplassene sine. To og to elever samarbeidet om oppgaven, og hadde et felles ark til \u00e5 notere p\u00e5. P\u00e5 dette arket skulle det vises spor etter hvordan de hadde tenkt. De kunne tegne, skrive eller gj\u00f8re begge deler. I l\u00f8pet av denne arbeids\u00f8kta var jeg var innom alle gruppene. Mitt m\u00e5l var: \u00e5 f\u00e5 elevene, ut fra det de hadde skrevet p\u00e5 arket, til \u00e5 forklare hva de s\u00e5 langt hadde kommet fram til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det var mulig at det kunne v\u00e6re mer enn en l\u00f8sning tangenten 4/2011 3\n\n\n\n4 Etter en passende arbeids\u00f8kt samlet jeg elevene i lyttekroken. Arkene som elevene hadde skrevet p\u00e5, var med. Elevene presenterte l\u00f8sningene sine for hverandre. Jeg skrev ned det elevene dikterte p\u00e5 en flippover. En l\u00f8sning var seks 5-ere og to 10-kr, en annen var fem kronestykker, en 5-er og to 20-kr. Jeg spurte etter flere l\u00f8sninger selv om jeg visste at det ikke fantes flere. Overraskende nok dukket det opp enda flere forslag, og disse ble ogs\u00e5 skrevet p\u00e5 flippoveren. Det var elevene selv som s\u00e5 at de siste l\u00f8sningene var det samme som en av de to f\u00f8rste, bare at rekkef\u00f8lgen p\u00e5 myntene var annerledes. Elevene kom selv fram til at rekkef\u00f8lgen p\u00e5 myntene ikke spilte noen rolle i denne sammenhengen. Forel\u00f8pig hadde vi funnet to l\u00f8sninger. Fase 2: Samlingen i lytterkroken ble oppsummert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Vi har n\u00e5 funnet to l\u00f8sninger. Det er mulig det finnes flere, eller kanskje det ikke gj\u00f8r det? Tror dere at dere har funnet alle l\u00f8sningene eller ikke? Forklar hvorfor dere tror det. Ettersom dette ikke var s\u00e5 lett \u00e5 forklare for elevene, viste jeg et par eksempler p\u00e5 hvordan en slik forklaring kunne starte. Om elevene \u00f8nsket \u00e5 bruke tipsene som for anledningen var skrevet p\u00e5 tavla, var valgfritt. Vi tror at det finnes flere l\u00f8sninger fordi Vi tror ikke at det finnes flere l\u00f8sninger fordi Elevene gikk deretter tilbake til arbeidsplassene og pr\u00f8vde s\u00e5 godt de kunne \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor de trodde eller ikke trodde at de hadde funnet alle l\u00f8sningene. De skulle skrive ned det de kom fram til p\u00e5 et ark. Elevene m\u00e5tte her forholde seg til betingelsene i oppgaven, dvs. antall mynter og summen av disse. Samtidig m\u00e5tte de betrakte den enkelte myntenheten for seg selv, men ogs\u00e5 i kombinasjon med de andre myntenhetene. Her er noen eksempler p\u00e5 elevenes forklaringer. Sp\u00f8rsm\u00e5let var \u00abTror dere at dere har funnet 4 alle l\u00f8sningene eller ikke? Forklar hvorfor dere tror det.\u00bb Ine og Finn: Vi tror at det ikke finnes flere muligheter fordi Det er litt rart om 18 personer ikke finner flere Dessuten g\u00e5r det ikke an og bruke 50 \u00f8re fordi det er s\u00e5 sm\u00e5tt. Vilde og Tom: Sikkert flere men de er vanskelige og finne ut. Og bruke penger kunne ha v\u00e6rt en bra l\u00f8sning til flere. Anne og Vera: Vi tror ikke det finnes flere fordi vi har pr\u00f8vd alle vi klarte, og at vi ikke kan ta med lapper og 50 \u00f8rer. Da blir det for lite. Vi har pr\u00f8vd mange forskjellige svar og vi fant 2 svar. Med tre 20 kroner blir det ogs\u00e5 for mye og det m\u00e5 v\u00e6re med 8 mynter. P\u00e5l og Vivi: Vi tror det finnes flere l\u00f8sninger. Men vi lurer fortsatt p\u00e5 hvordan vi finner dem. For hvis vi finner en l\u00f8sning, er den enten skrevet opp eller s\u00e5 er det for lite mynter eller for mange. F\u00f8rste dobbelt\u00f8kt gikk mot slutten, og den ble avrundet med at elevene leste opp sine forklaringer for hverandre i lyttekroken. Fase 3: Neste dag fortsatte vi med det videre arbeidet med myntoppgaven. Elevene skulle n\u00e5 selv lage en oppgave, gjerne inspirert av den oppgaven vi hadde arbeidet med dagen i forvegen. For at oppgaven ikke skulle bli for omfangsrik, laget jeg noen rammer. Maks antall mynter elevene kunne bruke var 10, og summen kunne ikke overstige 100 kroner. Dessuten skulle oppgaven ha mer enn en l\u00f8sning. Her fikk elevene bruke plastpenger dersom de \u00f8nsket det. Mange valgte \u00e5 tegne myntene. To og to elever laget hver sin oppgave, og jeg ble overrasket over at mange av oppgavene som ble produsert hadde ett fellestrekk. Antall mynter elevene brukte i oppgavene sine, var det samme som antall tiere i summen. For eksempel: 4/2011 tangenten\n\n\n\n5 Jeg har seks mynter i lomma og har til sammen 60 kroner, eller jeg har ni mynter i lomma og har til sammen 90 kroner. Hvorfor ble s\u00e5 mange oppgaver formulert p\u00e5 denne m\u00e5ten? En mulig \u00e5rsak kan v\u00e6re at med denne formuleringen visste elevene at det i alle fall fantes en l\u00f8sning p\u00e5 oppgaven deres. Mange elever tok utgangspunkt i antall 10-ere da de l\u00f8ste egne oppgaver. Hvis oppgaven gikk ut p\u00e5 \u00e5 finne hvilke 6 mynter som hadde summen 60 kroner, tegnet de f\u00f8rst opp den mest innlysende l\u00f8sningen dvs. med seks 10-ere (noen gjorde det samme med plastpenger). Deretter vekslet de to 10-ere til en 20-kr mynt, samtidig som de vekslet en annen 10-er til to 5-ere. Ved \u00e5 l\u00f8se oppgaven p\u00e5 denne m\u00e5ten, var summen hele tiden konstant, og det samme var antall mynter. Mange elever tegnet dette som i figur 1. Oppsummeringen av denne fasen, var \u00e5 presentere de ulike oppgavene for hverandre, ikke \u00e5 skrive opp og forklare alle l\u00f8sningene. Elevene kunne selvf\u00f8lgelig si hvor mange l\u00f8sninger de hadde funnet. Det var en \u00e6rlig sak \u00e5 innr\u00f8mme at de ikke var sikker p\u00e5 om de hadde funnet alle l\u00f8sningene. Stikkord ble skrevet p\u00e5 tavla for eksempel: 6 mynter og 60 kroner, 3 l\u00f8sninger Figur 1. Veksling av mynter. Fase 4: Elevene hadde i l\u00f8pet av de tre foreg\u00e5ende fasene kommet godt inn i problematikken med myntoppgaven. Til slutt \u00f8nsket jeg \u00e5 utfordre elevene med en oppgave som ikke hadde l\u00f8sning. Elevene hadde, ut fra det jeg kjente til, ikke tidligere arbeidet med oppgaver hvor svaret var: det finnes ingen l\u00f8sning, eller det g\u00e5r ikke an \u00e5 l\u00f8se denne oppgaven med disse kriteriene. Jeg var derfor spent p\u00e5 hva som kom til \u00e5 skje. Oppgaven l\u00f8d som f\u00f8lger: \u00abJeg har fem mynter og har til sammen 20 kroner. Hvilke mynter kan det v\u00e6re?\u00bb Alle elevene arbeidet parvis med oppgaven. Jeg intervjuet ett av parene etter at de hadde arbeidet en stund med oppgaven og n\u00e6rmet seg en l\u00f8sning. Sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt i fase 2, \u00abTror dere at dere har funnet alle l\u00f8sningene eller ikke?\u00bb ble uoppfordret brukt av elevene da de forklarte meg hva de var kommet fram til. Elevene begrunnet ogs\u00e5 svaret sitt uten oppfordring. Elevene jeg intervjuet, Ine og Filip, brukte plastpenger i l\u00f8sningsprosessen, men hadde skrevet hva de hadde kommet fram til underveis p\u00e5 et ark. Jeg innledet samtalen med \u00e5 sp\u00f8rre dem hva de hadde gjort. Ine: Vi begynt med \u00e5 pr\u00f8v. Vi pr\u00f8vd om vi bare hadd hatt 10 krona, men det g\u00e5r jo an med fire femmera, men Filip: Men det skull v\u00e6r fem mynta. Ine: S\u00e5 da fant vi ut at 50 \u00f8ringen va for lite og 20 kroningen den g\u00e5r ikke an \u00e5 bruk. Filip: Nei. Ine: S\u00e5 derfor pr\u00f8vd vi f\u00f8rst med den der. (Elevene viser til det de har skrevet p\u00e5 arket: ). Anne-Gunn (AG): Mmm, alts\u00e5 med en 10-er, tangenten 4/ Ine: og en 5-er og fem 1 krona. Det g\u00e5r jo selvf\u00f8lgelig an bare \u00e5 ha en 10-er i stedet for 1 kronan, s\u00e5 f\u00e5r vi tjue,\n\n\n\n6 men det g\u00e5r ikke det heller Filip: s\u00e5 da ble det for lite mynta. Hvis vi tar 10-er, 5-er og fem 1-krona blir det for my. AG: Ine: Filip: Nei. AG: 6 Akkurat. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 bruk fem, fem, nei tre 5-era og s\u00e5 g\u00e5r det ikke an \u00e5 bruk en 10 krone og to 5-era (Leser h\u00f8yt det elevene har skrevet p\u00e5 arket) 20 kroner er for stor og 50 \u00f8re for lite. Man kan, d\u00e5kker har faktisk funne ut at to mynta kan vi ikke bruk. Vi har igjen bare en krona og 5 krona og 10 krona. Filip: S\u00e5 fant vi ut at tre 1-krona kunn vi heller ikke bruk da. Men da ble det for lite. Ine: AG: Ine: Da m\u00e5tta vi bruk fem av den. Vi m\u00e5tt bruk fem av den for \u00e5 bruk den. Ja S\u00e5 det g\u00e5r ikke. Det blir hele svaret. Tidlig i prosessen eliminerte Ine og Filip bort 50-\u00f8rer og 20-kr. Av de resterende myntene kombinerte de myntene slik at de fikk en n\u00e6rliggende l\u00f8sning som tilfredstilte \u00e9n av de to forutsetningene i oppgaven, dvs. at summen av myntene skulle v\u00e6re 20 kroner. Med utgangspunkt i dette eksempelet best\u00e5ende av fem 1-kr, en 5-er og en 10-er, vekslet elevene seg fram og tilbake med plastmyntene. Dette gjorde de for \u00e5 kunne se om de klarte \u00e5 oppfylle den andre forutsetningen i oppgaven, nemlig at det skulle v\u00e6re fem mynter til sammen. Dersom jeg sammenligner oppgaven fra fase 1 og oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let fra fase 2, presser denne oppgaven i st\u00f8rre grad elevene til \u00e5 betrakte kombinasjonene av myntene. Ine og Filip gikk ikke gjennom kombinasjonene systematisk. Ettersom de tar utgangspunkt i kombinasjonen og resonnerer videre ut fra dette eksempelet, klarer de likevel \u00e5 betrakte alle kombinasjonsmulighetene med de resterende myntene. Eksempelet Ine og Filip viser, er et eksempel p\u00e5 hvordan elevene nyttiggjorde seg de erfaringene de hadde opparbeidet seg med oppgaven fra fase 1. I fase 4 brukte elevene myntenhetene i st\u00f8rre grad da de forklarte, og begrunnet hvorfor de ikke fant noen l\u00f8sning p\u00e5 problemet. \u00abKan vi reis til et anna land,\u00bb spurte Niklas h\u00f8yt slik at alle elevene i gruppa h\u00f8rte sp\u00f8rsm\u00e5let. \u00abHvorfor sp\u00f8r du om det,\u00bb spurte jeg. \u00abJo fordi d\u00e6m har andre penga (han mener mynter),\u00bb sa Niklas. Jeg spurte videre: \u00abHva slags penger er det du vil ha da?\u00bb Niklas svarte: \u00ab4-kroninga.\u00bb \u00abOk, det er greit. Bare reis til et anna land du,\u00bb svarte jeg. Sp\u00f8rsm\u00e5let til Niklas hadde tydelig p\u00e5virket mange av de andre elevenes sine l\u00f8sninger. Det kom tydelig fram da vi p\u00e5 slutten av \u00f8kta m\u00f8ttes i lyttekroken. Elevene hadde arkene som de hadde skrevet sine l\u00f8sninger p\u00e5, tilgjengelig. Her var det mye interessant som kom fram i elevenes presentasjoner. Jeg skal vise til et par eksempler, men tar ikke med resonnementet p\u00e5 hvorfor elevene trodde det ikke fantes noen l\u00f8sninger. Her gjengir jeg bare konklusjonen og de videre fabuleringene til elevene. Vi finner ingen l\u00f8sning. Vi skulle ha hatt 4-kr, 2-kr, 3- kr, 6-kr s\u00e5 hadde vi klart det\\! Det finnes ingen n\u00f8yaktig l\u00f8sning. Det n\u00e6rmeste vi kommer er ,50 = 20,50. L\u00f8sning med andre mynter: = 20. Vi burde ha hatt 3-kroning og 2-kroning i Norge. Overraskende nok ble oppgaven med ingen l\u00f8sning mottatt av elevene p\u00e5 samme m\u00e5te som hvilken som helst annen oppgave. De godtok \u00abdet finnes ingen l\u00f8sning\u00bb eller lignende formuleringer som et svar. Jeg ble overrasket over det. I oppsummeringa i lytterkoken ble vi enige om at noen oppgaver ikke lar seg l\u00f8se, og da m\u00e5 svaret bli at det ikke finnes en l\u00f8sning. Jeg trodde at oppgaven ville v\u00e6re ferdigl\u00f8st n\u00e5r elevene hadde kommet fram til dette. Der 4/2011 tangenten\n\n\n\n\n\n8 Matthias Stadler Utforskende oppgaver med tallpyramider Denne artikkelen dreier seg om bruk av oppgaver i matematikkundervisningen. Den p\u00e5 peker at oppgaver som bare kan l\u00f8ses ved anvendelse av enkle rutineoperasjoner, f\u00f8rer til utilstrekkelige l\u00e6ringsresultater. Ved eksemplet pr\u00f8ver jeg \u00e5 vise at elevene gjennom tilf\u00f8ying av utforskende sp\u00f8rsm\u00e5l til en \u00f8vingsoppgave b\u00e5de kan oppn\u00e5 st\u00f8rre l\u00e6ringsutbytte, og oppleve mer meningsfull l\u00e6ring. Et tradisjonelt undervisningsopplegg En l\u00e6rer p\u00e5 andre trinn har som m\u00e5l at elevene skal trene p\u00e5 \u00e5 legge sammen to tall og har funnet en god id\u00e9 i en l\u00e6rebok, nemlig bruk av tallpyramider. Han tegner en pyramide p\u00e5 tavla og forklarer hvordan den fungerer. L\u00e6reren sp\u00f8r elevene etter tallene som skal skrives, og gir deretter et nytt eksempel. For \u00e5 heve vanskegraden tegner han en pyramide med fire tall i den nederste rekken (se figur 1). Det viser seg at elevene ikke finner det vanskeligere, bortsett fra at tallene blir st\u00f8rre. Med det tredje eksemplet blir det annerledes. F\u00f8rst etter en stund forst\u00e5r noen elever at de ogs\u00e5 m\u00e5 subtrahere, og hjelper l\u00e6reren med \u00e5 fylle inn tallene. N\u00e5r l\u00e6reren sp\u00f8r elevene om de har sp\u00f8rsm\u00e5l, svarer ingen. 8 Matthias Stadler Universitetet i Bergen Han deler ut et ark med ti oppgaver av hver av de ulike variantene, som elevene skal arbeide med Figur 1. Eksempler p\u00e5 tallpyramider med tre og fire etasjer. Denne fremgangsm\u00e5ten er ganske vanlig i mange matematikktimer i Tyskland, men ogs\u00e5 i Norge (Gr\u00f8nmo, Onstad, & Friestad Pedersen, 2010; Klette et al., 2008; Stigler, Gonzales, Kawanaka, Knoll, & Serrano, 1999). Etter \u00e5 ha innf\u00f8rt noe nytt innhold, gir l\u00e6reren oppgaver til alle eleveene. Disse skal de arbeide med for \u00e5 vise at de har forst\u00e5tt prinsippet, og samtidig for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 bli sikker i regning. L\u00e6reren g\u00e5r rundt og hjelper dem som ikke klarer det alene. 8 4/2011 tangenten\n\n\n\n9 Det generelle inntrykket er at det g\u00e5r bra, og alle elevene forst\u00e5r hva de gj\u00f8r. I det minste f\u00e5r de rett svar. Utfordringer: Tilpasning og fleksibilitet Det er noen problemer knyttet til dette undervisningsopplegget, slik jeg ser det. Arbeidsmengden er fastlagt, men tidsbehovet er forskjellig for de ulike elevene. Oppgavene gir nesten ingen fleksibilitet i forhold til elevenes forkunnskaper, fordi elevene kun trenger en spesiell kunnskap som de m\u00e5 anvende flere ganger. De flinkeste elevene er ferdig etter 20 minutter og m\u00e5 da vente, fordi de fleste av klassekameratene bare har gjort en del av oppgavene. De kjeder seg og begynner \u00e5 gj\u00f8re andre ting som forstyrrer l\u00e6reren og de andre elevene. Noen elever forst\u00e5r ikke oppgavene, selv etter l\u00e6rerens hjelp og begynner ogs\u00e5 \u00e5 snakke med hverandre. L\u00e6reren iakttar stigende uro. Formaninger virker ikke lengre, og det blir mer og mer vanskelig \u00e5 fokusere p\u00e5 elever som trenger hjelp. Etter timen er han ikke forn\u00f8yd, fordi han ikke vet hva de svake elevene ikke forst\u00e5r, og han er redd for at mange snart vil glemme stoffet som de har vist at de be hersker i dag. \u00abHvordan kan jeg gj\u00f8re det bedre,\u00bb sp\u00f8r han. Utforskning som alternativ Utfordringene som er beskrevet over var et tema p\u00e5 SINUS-prosjektet (Prenzel, Stadler, Friedrich, Knickmeier, & Ostermeier, 2009) i Tyskland. Dette prosjektet p\u00e5gikk fra 1998 til 2007, og dreide seg om videreutvikling av undervisning i matematikk og naturfag. I SINUS-prosjektet samarbeidet l\u00e6rerne p\u00e5 en skole med andre l\u00e6rere fra andre skoler og med fagdidaktikere for \u00e5 pr\u00f8ve ut nye id\u00e9er som kunne bedre l\u00e6ringsutbyttet for elevene. Prosjektet var en stor suksess og har bidratt mye til forandringer i det tyske skolesystemet de siste \u00e5rene. Et hovedfokus var oppgavene som ble brukt i undervisningen, og hvordan man kunne forbedre arbeidet med oppgaver i klassen slik at l\u00e6ringsutbyttet ble st\u00f8rre. Dette dreide seg blant annet om kvalitet p\u00e5 oppgaver i samspill med hvordan de ble innlemmet i under visningen og de l\u00e6ringsm\u00e5lene en arbeidet med. I det f\u00f8lgende beskriver jeg et eksempel som viser hva slags type oppgaver som ble brukt av mange l\u00e6rere i klasserommet i forbindelse med SINUSprosjektet. Kanskje dette eksemplet kan v\u00e6re til inspirasjon for norske matematikkl\u00e6rere til bruk i matematikktimer? Figur 2. Utforskningsoppgave. Dette eksemplet tar utgangspunkt i den samme id\u00e9en som ble beskrevet ovenfor, tallpyramider. Hovedpoenget n\u00e5, er at oppgaven ikke lenger fokuserer kun p\u00e5 \u00f8ving. I stedet er oppgaven bygd opp slik at elever kan finne ut nye ting mens de arbeider med den. \u00d8ving skjer i forbifarten, samtidig som det er umulig \u00e5 l\u00f8se oppgaven uten en viss mengde \u00f8ving. Oppgaven viser seks tallpyramider (Spiegel & Selter, 2003) (se figur 2). P\u00e5 den nederste rekken st\u00e5r de samme tallene i seks ulike rekkef\u00f8lger. Elevene skal f\u00f8rst fylle ut pyramidene, deretter skal de reflektere over hva de har f\u00e5tt, og hva de finner interessant. Elevene skal skrive ned sine funn og id\u00e9er s\u00e5 utf\u00f8rlig som mulig. Et videre tangenten 4/2011 9\n\n\n\n10 sp\u00f8rsm\u00e5l kan v\u00e6re om elevene kan forklare hvorfor resultatene er slik de er. Forutsetningen for \u00e5 kunne jobbe med denne oppgaven, er at man m\u00e5 kunne legge sammen ensifrete tall. Det kan virke kjedelig \u00e5 m\u00e5tte legge sammen de samme tre tallene seks ganger, men det er det ikke, fordi sp\u00f8rsm\u00e5lene i oppgaven gj\u00f8r at elevene forventer at de vil finne ut noe som de ikke vet om enn\u00e5. Dette kan oppleves som en spennende situasjon sammenliknet med situasjonen som er beskrevet ovenfor. Flere overraskelser Det er mange ting som kan overraske n\u00e5r man ser p\u00e5 resultatene fra de seks tallpyramidene. Hvor overrasket man blir, eller hva man undrer seg over er avhengig av hvor mye man allerede kan i matematikk. Derfor er det viktig som l\u00e6rer at man pr\u00f8ver \u00e5 se p\u00e5 oppgaven som et barn som ikke har stor matematisk kunnskap, n\u00e5r man vurderer potensialet av oppgaven. Vanlige funn er: \u00c5 legge sammen de tre tallene i de seks tallpyramidene, gir tre ulike resultater. Hvert resultat kommer fram to ganger. Avstandene mellom de tre resultatene er de samme som avstandene mellom de tre tallene i den nederste rekken. Resultat p\u00e5 toppen er avhengig av hvilket tall som st\u00e5r i midten av den nederste rekken. Jo st\u00f8rre tall i midten, jo st\u00f8rre er resultatet. To og to av pyramidene er speilsymmetriske. N\u00e5r elevene har funnet noe av dette, er det naturlig \u00e5 sp\u00f8rre videre hvorfor det er slik. Hvis de for eksempel skal forklare hvorfor de tre resultatene er forskjellige, m\u00e5 de finne ut hva som skjer n\u00e5r de legger sammen tallene i pyramiden. Svaret er at resultatet er summen av de tre tallene, pluss tallet i midten av den nederste rekken. Dette kan forklare alle funnene over. Utfordringene i oppgaven stopper ikke her, 10 dette er bare starten. Hva skjer n\u00e5r man lager en pyramide med fire tall i nederste rekke i stedet for bare tre? Her vil den f\u00f8rste utfordringen v\u00e6re \u00e5 finne alle mulige rekkef\u00f8lger av de samme fire starttallene i nederste etasje. Man kan pr\u00f8ve seg fram, men etter hvert som at pyramidene blir st\u00f8rre blir det vanskeligere og vanskeligere. Da kan det v\u00e6re en stor fordel \u00e5 g\u00e5 systematisk til verks for \u00e5 stille opp alle de 24 mulige rekkef\u00f8lgene. Det samme gjelder for l\u00f8sningstallet p\u00e5 toppen i en hvilken som helst pyramide (figur 3). Man kan stille opp algebraiske uttrykk for hvert tall i en pyramide med hjelp av Pascals trekant. For eksempel vil det \u00f8verste tallet i en pyramide med 5 rekker v\u00e6re a + 4b + 6c + 4d + e, der a, b, c, d og e er tallene i nederste rekke. Eksemplet kan alts\u00e5 brukes som innf\u00f8ring i algebra. a a + b a + 2b + c b Figur 3. Algebra med tallpyramider. b + c Speilsymmetrien av annenhver pyramide (se figur 4) tyder p\u00e5 at resultatet av addisjonsoppgavene er uavhengig av rekkef\u00f8lgen av addendene. Dette kan v\u00e6re en innfallsvinkel for \u00e5 utvikle forst\u00e5else av den kommutative lov ved addisjon Figur 4. Symmetriske pyramider. 19 c 11 8 Andre sp\u00f8rsm\u00e5l som elevene kan utforske kan v\u00e6re: N\u00e5r er tallet p\u00e5 toppen et partall og n\u00e5r 4/2011 tangenten\n\n\n\n11 er det et oddetall? Hvor mange muligheter har man for \u00e5 lage forskjellige pyramider med det samme topptallet? Eller, hva skjer hvis man multipliserer tallene i stedet for \u00e5 addere? Hva kjennetegner denne typen oppgaver? Det finnes ulike betegnelser for slike oppgaver som for eksempel \u00abInquiry task\u00bb (B\u00fcchter & Leuders, 2005), arbeidsoppdrag (Ruf & Gallin, 1998) eller \u00abproblem\u00bb (Hiebert et al., 1996) og autorene legger vekt p\u00e5 ulike egenskaper. 1 Men det er noen aspekter med en slik oppgavetype som jeg mener i st\u00f8rre eller mindre grad er felles: Tilknytning til elevenes forkunnskaper Det m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bruke denne viten n\u00e5r elever pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8se oppgaven. Samtidig m\u00e5 denne viten v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 g\u00e5 noen skritt videre, slik at elever opplever mestring. Enkel i begynnelsen Oppgaven m\u00e5 v\u00e6re bygd opp slik at alle elever kommer i gang. Det kan v\u00e6re nyttig at deler av oppgaven kan l\u00f8ses uten matematikkfaglig kunnskap, bare med bruk av hverdagskunnskap. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man se om problemet blir forst\u00e5tt. Utfordring Etter at elevene har tatt forkunnskapene sine i bruk, m\u00e5 det komme en barriere, slik at det ikke er mulig \u00e5 g\u00e5 videre bare ved hjelp av rutiner. Samtidig m\u00e5 utfordringen ikke v\u00e6re for stor, slik at elevene har en god sjanse for \u00e5 komme videre. \u00c5pen situasjon Sistnevnte aspekt krever at oppgaven har en viss grad av \u00e5penhet. Det betyr at elevene kan velge ulike veier frem mot en l\u00f8sning, eller f\u00e5 l\u00f8sninger p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Muligheter for variasjon Ved \u00e5 variere og ved \u00e5 angripe oppgaven fra forskjellige hold, er det ofte mulig \u00e5 finne ut om matematiske utsagn er generaliserbare. Da trengs det ogs\u00e5 begrunnelser og matematiske argumenter for \u00e5 overbevise om sammenhengen er korrekt eller ei. Meningsfylt og autentisk En oppgave er meningsfylt n\u00e5r svarene elevene f\u00e5r er tilknyttet deres liv. Det kan v\u00e6re livet utenom skolen for eksempel er det nyttig \u00e5 kunne sammenlikne priser men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re innen fagomr\u00e5det. Hvis elever opplever at de forst\u00e5r matematikk blir de kanskje interessert i faget og synes at det er kjekt \u00e5 l\u00e6re mer. Denne type oppgaver har alts\u00e5 ikke bare ett rett svar eller \u00e9n fremgangsm\u00e5te for \u00e5 kunne l\u00f8ses Derimot \u00e5pner den for utforskning i ulike retninger. L\u00e6reren tilrettelegger slik at alle elevene kommer i gang med oppgaven. Elevene kan selv velge til en viss grad hvilken retning de \u00f8nsker \u00e5 ta. Hvor dypt de g\u00e5r inn i matematikken, er selvf\u00f8lgelig avhengig av deres forkunnskaper og id\u00e9er. Likevel gir oppgaven en ramme slik at elevene jobber med de samme tingene. Dette er viktig hvis man senere \u00f8nsker \u00e5 snakke om det man har gjort i fellesskap. Hensikten med denne typen oppgaver er ikke \u00e5 la elever jobbe som forskere i den forstand at de skal oppdage ny vitenskapelig kunnskap, eller gammel kunnskap p\u00e5 nytt. Derimot skal de finne ut hvordan de kan bruke egne kunnskaper for \u00e5 jobbe med et problem, og at de opplever mestring mens de arbeider med matematikk. Det viser seg ogs\u00e5 at skriving har en stor betydning for disse oppgavene, og det er ikke bare skriving av regneoppgaver (Ruf & Gallin, 1998). Det er viktig at elever skriver ned sine tanker. De skal helst skrive ned antagelser om sammenhenger og begrunnelser for hva de tenker og gj\u00f8r. Dette kan da v\u00e6re grunnlaget for utveksling mellom elever. N\u00e5r de ser at de har jobbet p\u00e5 ulike m\u00e5ter, m\u00e5 de forklare for hverandre hvordan de kom frem til sine resultater. De kan ogs\u00e5 dr\u00f8fte hvilken l\u00f8sningsstrategi som er mest effektiv, raskest eller mest elegant. Hvis slike oppgaver ofte blir brukt i undervisningen, kan elevenes kunnskaper og ferdigheter i mate- tangenten 4/\n\n og autorene legger vekt p\u00e5 ulike egenskaper.\")\n\n\n\n13 Sigbj\u00f8rn Hals Trekanttal og rettferdige spel I ein tidlegare artikkel i Tangenten med tittelen \u00abJa takk, begge delar\\!\u00bb (Hals 2011) refererte eg til vinnaren av Fields-medaljen 2010, C\u00e9dric Villani. Han understreka at det er heilt n\u00f8dvendig med fantasi og kreativitet for at ein skal kunne finne skjulte strukturar og samanhengar mellom to tilsynelatande uavhengige matematiske fenomen. Intuisjon og heuristiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5tar har \u00f2g vore sentralt i arbeidet til store matematikarar som Newton og Poincar\u00e9: In his seminal work The Nature of Mathematical Discovery, Henri Poincar\u00e9 demolishes the myth of the mathematician as a totally rational being. With examples drawn from history, as well as from his own research experience, he places special emphasis on the role of the unconscious in research (Doxiadis 2000, s. 97). Sigbj\u00f8rn Hals M\u00e5l\u00f8y vidareg\u00e5ande skule I mai hadde eg gleda av \u00e5 snakke med vinnaren av Abel-prisen 2011, John Milnor. Eg spurde om han delte erfaringane til Poincar\u00e9 p\u00e5 dette omr\u00e5det, og det svarte Milnor absolutt bekreftande p\u00e5: Intuisjon er viktig for \u00e5 oppdage samanhengar. Logikken kjem inn etterp\u00e5 som ein nyttig reiskap i bevisf\u00f8ringa. I denne artikkelen vil eg illustrere samanhengen mellom ein heuristisk tiln\u00e6rmingsm\u00e5te og ei formell bevisf\u00f8ring, ved \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 eit konkret undervisningsopplegg om sannsynsrekning og talm\u00f8nster. Dette opplegget kan, med litt ulike tiln\u00e6rmingar, nyttast b\u00e5de p\u00e5 mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i den vidareg\u00e5ande skulen. Mange elevar i grunnskulen vil kunne ha ei visuell oppfatning av den aktuelle samanhengen, og den formelle bevisf\u00f8ringa vil gje utfordringar for elevar p\u00e5 R1 og R2. I eit tidlegare nummer av Tangenten skreiv eg om \u00abfingermultiplikasjon\u00bb, og viste algebraisk kvifor dette fungerer. Her vil eg f\u00f8re eit tilsvarande bevis p\u00e5 kvifor trekanttala dukkar opp i rettferdige trekningar. Poenget er \u00e5 vise at utforskinga av slike spel kan vere rike oppg\u00e5ver, som gjev utfordringar for elevar p\u00e5 ulike trinn. Eksempelet illustrerer ein interessant samanheng mellom sannsynsrekning og generell talteori. Det aktuelle undervisningsopplegget er henta fr\u00e5 (Tofteberg u.\u00e5.), der Grete Tofteberg viser korleis vi kan bruke rettferdige og urettferdige spel som ein inngangsport til sannsynsrekning p\u00e5 ungdomstrinnet. I eitt av spela jobbar elevane i par. Kvart par f\u00e5r utdelt to raude og to svarte kort. Ein av elevane trekkjer to kort og vinn runden om han f\u00e5r to kort i same farge. Etter at elevane har spelt nokre rundar, styrer l\u00e6raren ein diskusjon som dreiar seg om dette er eit rettferdig spel. tangenten 4/\n\n\n\n\n\n15 melen. To etterf\u00f8lgjande trekanttal er. Dette kan omformast til og. Summen av desse. Difor m\u00e5 s vere eit trekanttal. blir d\u00e5 Skiftar vi ut s i uttrykket for r med set f\u00e5r vi: og som er eit kvadrattal. Vi kan naturlegvis starte i den andre enden med (n + 1) 2, og ende opp med, som er to etterf\u00f8lgjande trekanttal. Eg har no vist f\u00f8lgjande: 1. For at det skal vere eit rettferdig spel, m\u00e5 summen av kulene vere eit kvadrattal. 2. Alle kvadrattal st\u00f8rre enn 1, kan skrivast som summen av to etterf\u00f8lgjande trekanttal. Vi er likevel ikkje i m\u00e5l, fordi kvadrattala kan skrivast som summen av to andre tal enn trekanttala. For eksempel kan vi skrive 16 som , osv. Det st\u00e5r no igjen \u00e5 vise at to etterf\u00f8lgjande trekanttal er den einaste fordelinga av kuler som gjev eit rettferdig spel. Utfordringa er alts\u00e5 \u00e5 finne ut om r og s er n\u00f8ydde til \u00e5 vere to etterf\u00f8lgjande trekanttal. Eg viste tidlegare at for at det skulle vere eit rettferdig spel, m\u00e5tte samanhengen mellom r og s vere gitt med likninga r + s = (r s) 2. Omformar vi denne likninga (gjerne med eit CAS-verkt\u00f8y som wxmaxima eller GeoGebra 4), f\u00e5r vi. (Vi held oss her til dei positive tala.) For at r skal vere eit heilt tal, m\u00e5 8s + 1 vere b\u00e5de eit kvadrattal og eit oddetal. ( m\u00e5 vere eit oddetal for at teljaren skal bli eit partal, og dermed vere deleleg med 2.) Vi har alts\u00e5 at. D\u00e5 blir 8s + 1 = 4n 2 + 4n + 1, som gjev eller Dette viser at vi f\u00e5r eit rettferdig spel dersom, og bare dersom talet p\u00e5 raude og svarte kuler (kort) er to etterf\u00f8lgjande trekanttal\\! Utrekningane viser \u00f2g at vi med fordel kan ta utgangspunkt i konkretiseringsmateriell og praktiske \u00f8vingar p\u00e5 alle trinn i oppl\u00e6ringa, s\u00e5 lenge vi fokuserer p\u00e5 matematikken i aktiviteten. P\u00e5 den m\u00e5ten kan ein gi ei meiningsfull og utfordrande matematikkoppl\u00e6ring for ein st\u00f8rre del av elevane. Referansar Doxiadis, A. (2000). Uncle Petros and Goldbach s conjecture. London: Faber & Faber. Hals, S. (2011). Ja takk, begge delar\\!, Tangenten 22(3), s Bergen: Caspar Forlag. Naylor, M. (2010). Probability and beyond\\! Tilgjengeleg p\u00e5: sinus.cappelendamm.no/ binfil/download.php?did=67764 Lasta ned Tofteberg, G. (u.\u00e5.). Lasta ned tangenten 4/\n\n\n\n16 Aron Kirfel i samtale med Tangenten Babels t\u00e5rn Minecraft (se bl.a. filmen p\u00e5 net)er et popul\u00e6rt spill blant ungdom, og spesielt blant gutter. Det er et 3D \u00abrollespill\u00bb, der verdenen best\u00e5r av kuber. Landskapet, hus og inventar er bygget opp av terninger. Det er lett \u00e5 fjerne en terning eller legge til en terning. Man kan ogs\u00e5 velge forskjellige materialer for terningene. Det er imponerende \u00e5 se hva slags byggverk ungdommene kan lage. Samtidig som man bygger, beveger man seg rundt i landskapet og har hele tiden en opplevelse av 3D. Aron (14 \u00e5r) har spilt Minecraft i lengre tid. Han forteller at han har brukt programmet til \u00e5 lage geometriske figurer. Da jeg bygde et slags Babels t\u00e5rn lurte jeg p\u00e5 om det kunne v\u00e6re en matematisk formel som fortalte hvor mange klosser jeg m\u00e5tte bruke. Grunnflaten var kvadratisk. P\u00e5 grunnflaten st\u00e5r det s\u00f8yler som \u00f8ker med \u00e9n kube n\u00e5r man g\u00e5r oppover i t\u00e5rnet i spiralform. Jeg lagde flere t\u00e5rn. Den f\u00f8rste var bare en enkel kube. I den andre var kanten til grunnflatens kvadrat 2 kuber, s\u00e5 3 og helt til 6 (figur 2 og 3). S\u00e5 lurte jeg p\u00e5 hvor mange terninger det var i hvert t\u00e5rn, og om det g\u00e5r an \u00e5 lage en formel for dette. Tangentens svar: Det kan se ut som om det er lettere \u00e5 \u00abbrette ut\u00bb t\u00e5rnene slik at de forskjellige Figur 1. Eksempel p\u00e5 konstruksjon. Aron Kirfel Elev ved Hop ungdomsskole 16 Figur 2. De fire f\u00f8rste t\u00e5rnene. s\u00f8ylene fra et t\u00e5rn st\u00e5r p\u00e5 rekke etter hverandre. Da ser det hele ut som en stor trapp. Den f\u00f8rste trappen er jo bare en terning. Den andre er 4 brikker lang, den tredje 9 osv. S\u00f8ylene i trappen \u00f8ker med en for hvert trinn. Dette gir fortsatt 4/2011 tangenten\n\n har spilt Minecraft i lengre tid.\")\n\n17 ingen formel. Men n\u00e5r man tenker seg to like trapper, der den ene st\u00e5r p\u00e5 hodet og den andre st\u00e5r den vanlige veien, kan man se et rektangel (figur 4). Da skulle det vel v\u00e6re mulig \u00e5 finne en formel? Grunnflaten i det f\u00f8rste t\u00e5rnet er 1 2 = 1. I det andre t\u00e5rnet er det 2 2 = 4. Dermed blir den f\u00f8rste trappelengden 1 og den andre 4. Den tredje trappelengden blir faktisk 9, den fjerde 16 og den n-te blir derfor n 2. N\u00e5 er trappen like h\u00f8y som bred men n\u00e5r trappens motstykke settes p\u00e5 toppen \u00f8ker h\u00f8yden med en enhet til n Rektangelet som best\u00e5r av begge trappene inneholder derfor n 2 (n 2 + 1) klosser og en enkel trapp (et enkelt t\u00e5rn) har dermed halvparten s\u00e5 mange, alts\u00e5 n 2 (n 2 + 1) /2 klosser. Figur 3. Det sjette t\u00e5rnet. Figur 4. To trapper danner et rektangel. T\u00e5rn nr Antall klosser, = 1 = 10 = 45 = 136 = 325 n ( n + 1) T\u00e5rn nr = Antall klosser, 2 2 n ( n + 1) = = = = = = tangenten 4/\n\n klosser og en enkel trapp (et enkelt t\u00e5rn) har dermed halvparten s\u00e5 mange, alts\u00e5 n 2 (n 2 + 1) /2 klosser. Figur 3.\")\n\n18 Arne Amdal, Anne Bj\u00f8rnestad, Anders Sanne Elevgenererte eksempler Bruk av eksempler har en sentral rolle i matematikkundervisningen. L\u00e6rerne og l\u00e6reverkene bruker eksempler til \u00e5 illustrere matematiske begreper, og til \u00e5 demonstrere bruk av bestemte utregningsteknikker. Vi \u00f8nsket \u00e5 finne ut mer om hvordan elevgenererte eksempler kunne brukes i videreg\u00e5ende skole, og lot elevene i en R1-gruppe jobbe med oppgaver der de skulle generere sine egne eksempler. Elevene fikk i oppdrag \u00e5 lage egne eksempler p\u00e5 likninger og ulikheter der l\u00f8sningen var gitt. Elevene gav klart uttrykk for at de opplevde denne nye oppgavetypen som b\u00e5de motiverende og l\u00e6rerik. Vi observerte at elevene ble mer engasjerte, og at de hadde glede av \u00e5 lage sine egne eksempler. Det virket som om disse oppgavene gjorde det mulig for elevene \u00e5 bli mer aktive og unders\u00f8kende i l\u00e6ringsarbeidet. Det ble ogs\u00e5 noen interessante Arne Amdal NTNU, Program for l\u00e6rerutdanning Anne Bj\u00f8rnestad Tanks videreg\u00e5ende skole, Bergen Anders Sanne NTNU, Program for l\u00e6rerutdanning 18 matematiske diskusjoner mellom elevene, og mellom l\u00e6rerne og elevene, og vi opplevde at elevene faktisk snakket matematikk med hverandre. Bruk av eksempler i matematikkundervisningen er selvsagt ikke noe nytt. Watson og Mason (2002, 2005) har skrevet mye om elevgenererte eksempler, og slike eksempler er ogs\u00e5 sentrale i en studie av Dahlberg og Housman (1997). Watson og Mason (2002, 2005) kategoriserer forskjellige typer eksempler og introduserer begrepet eksempelrom. Et eksempelrom er av Sinclair med flere (i trykk) definert som the set of mathematical objects and construction techniques that a learner has access to as examples of a concept while working on a given task. This is different from the conventional space of examples that is represented by the worked examples and exercises in textbooks. Elevene kan konstruere og utvide sitt personlige eksempelrom b\u00e5de ved \u00e5 arbeide individuelt og ved \u00e5 dele sine egne eksempler med hverandre. Arbeidet med \u00e5 utvide elevenes eksempelrom kan opplagt bidra til \u00e5 gi dem det Skemp (1976) beskriver som relasjonell forst\u00e5else. F\u00f8rst litt om R1-gruppen og deres arbeidsvaner: Den besto av 15 elever; 12 gutter og 3 jenter. Alle elevene hadde egne b\u00e6rbare PC-er og var 4/2011 tangenten\n\n\n\n19 vant til \u00e5 bruke digitale hjelpemidler som grafisk kalkulator og GeoGebra. En vanlig undervisningss\u00f8kt var p\u00e5 90 minutter, hvor ca. 30 % av tiden ble brukt til introduksjon av nytt emne/ nye begreper. Resten av tiden brukte elevene til \u00e5 diskutere og arbeide med oppgaver, vanligvis sammen i par eller i grupper p\u00e5 tre. Elevene var vant til f\u00f8rst \u00e5 jobbe med innl\u00e6ringsoppgaver, for deretter \u00e5 arbeide med sammensatte oppgaver hvor de selv kunne velge vanskelighetsgrad. Elevene hadde arbeidet med emnet algebra i ca. 14 dager f\u00f8r l\u00e6reren introduserte s\u00e5kalte elevgenererte eksempler p\u00e5 den f\u00f8rste fagdagen i matematikk. De fikk f\u00f8rst en kort presentasjon av elevgenererte eksempler. I stedet for \u00e5 l\u00f8se likninger som var gitt, skulle de n\u00e5 arbeide sammen i bestemte par for \u00e5 finne eksempler p\u00e5 likninger som passet til en gitt l\u00f8sning. De kunne bruke alle tillatte hjelpemidler. L\u00e6reren repeterte reglene for \u00e5 l\u00f8se likninger, og skrev likningen x = 2 p\u00e5 tavlen. Etter forslag fra elevene la hun i neste linje til br\u00f8ken x/5 p\u00e5 begge sider av likhetstegnet, multipliserte s\u00e5 likningen med tallet 5, slik at det n\u00e5 sto 5x + x = 10 + x p\u00e5 tavlen. Hun spurte s\u00e5 elevene hva mer som kunne gj\u00f8res. Et forslag var \u00e5 dividere alle ledd med x, et annet var \u00e5 kvadrere begge sidene. De ble enige om det siste forslaget, slik at likningen n\u00e5 var blitt 35x x 100 = 0. Vi hadde n\u00e5 f\u00e5tt en annerledes likning, som i tillegg hadde to l\u00f8sninger. L\u00e6reren skrev igjen likningen x = 2 p\u00e5 tavlen, la s\u00e5 til tallet 2 til p\u00e5 begge sider. Etter en kort diskusjon ble elevene enige om \u00e5 kvadrere begge sider av likningen, og multiplisere med tallet 3, slik likningen til slutt ble 3x x + 12 = 0. Her bruker l\u00e6reren og elevene en strategi som Watson og Mason (2002, s. 244) kaller \u00abburying the bone\u00bb: concealing the essence of a mathematical situation (in this case, the value of x) and thus experiencing a mathematical structure. Such a strategy could be used wherever students are expected to learn a technique that involves simplification or transformation of a structure. Vi mener en slik strategi bidrar til en dypere forst\u00e5else av likninger i den forstand at elevene blir mer bevisste p\u00e5 hvorfor de skal ta den omvendte operasjonen i l\u00f8sningsprosessen, og som en p\u00e5minnelse om at det er dette de faktisk gj\u00f8r. Noen av elevene oppdaget gjennom sitt arbeid med \u00e5 generere egne eksempler, at det \u00e5 kvadrere likningen avstedkommer nye (og eventuelt falske) l\u00f8sninger. Hensikten med \u00e5 jobbe med elevgenererte eksempler akkurat i denne klassen, var \u00e5 konsolidere kunnskapen elevene allerede hadde om likninger. Det g\u00e5r selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 an \u00e5 tenke seg \u00e5 la elevene generere eksempler i en tidligere fase i l\u00e6ringsforl\u00f8pet, slik det for eksempel er beskrevet i Dahlberg og Housman (1997). Elevenes arbeid med oppgavene Elevene ble n\u00e5 delt inn i par, og var klare til \u00e5 begynne \u00e5 arbeide med elevgenererte eksempler. De ble umiddelbart interessert i oppgavene, begynte \u00e5 diskutere problemstillinger og arbeidet veldig godt. De fleste elevene begynte \u00e5 lage sine egne eksempler ved \u00e5 velge samme metode som ble vist i gjennomgangen. P\u00e5 bakgrunn av elevbesvarelsene vi samlet inn etter fagdagen, valgte vi ut noen elever som vi intervjuet i tillegg. Vi vil her presentere noen av elevbesvarelsene, og gjengi utdrag fra intervjuer hvor elevene forklarer l\u00f8sningsstrategiene sine. Oppgave 1a Lag et eksempel p\u00e5 en likning hvor x = 1 er en l\u00f8sning. Vis at l\u00f8sningen er riktig. De fleste parene valgte den samme strategien som ble brukt i de eksemplene l\u00e6reren innledet med. De startet med \u00e5 skrive likningen x = 1, la til 1 p\u00e5 begge sider, for s\u00e5 \u00e5 multiplisere med tangenten 4/\n\n\n\n20 Figur 1 (x + 1), eller kvadrere p\u00e5 begge sider. Ett par valgte en litt annerledes start ved \u00e5 dividere med x f\u00f8r de kvadrerte. Resten av l\u00f8sningen fulgte det samme m\u00f8nsteret som de andre parene brukte (se figur 1). Et annet par hadde valgt \u00e5 starte annerledes, men uten \u00e5 forklare hvordan de tenkte. De skrev likningen 2x(x 2 + 1) = 4x, og l\u00f8ste den med en grafisk kalkulator. De har kanskje multiplisert likningen (x 2 + 1) = 2 med 2x? Oppgave 2b Lag et eksempel p\u00e5 en likning som ikke er line\u00e6r der x = 1 er eneste l\u00f8sning. Vis at l\u00f8sningen er riktig. Det var interessant \u00e5 observere de ulike l\u00f8sningsstrategiene som elevene viste. Flere tok utgangspunkt i uttrykket x + 1 og multipliserte dette enten med x + 1 eller med et andregradsuttrykk uten r\u00f8tter. To par valgte \u00e5 sette opp en eksponentiallikning. Det var ikke alltid like lett \u00e5 se hvordan elevene hadde tenkt. Mange av de skriftlige elevbesvarelsene bestod bare av den likningen de hadde funnet, gjerne med et l\u00f8sningsforslag p\u00e5 denne. Ett par brukte GeoGebra til \u00e5 tegne grafen til funksjonen f gitt ved f (x)= 20/x + 1 og flyttet grafen til de hadde funnet skj\u00e6ringspunktet mellom grafen og x-aksen (se figur 2). Vi synes denne strategien var s\u00e5 interessant at vi i etterkant intervjuet disse elevene. Her er et kort utdrag fra intervjuet: L\u00e6rer: Hvorfor valgte dere \u00e5 starte med funksjonen f (x)= 20/x + 1? S og O: Vi ville starte med et annet uttrykk i denne oppgaven, det er kjedelig \u00e5 bruke det samme eksemplet igjen. L\u00e6rer: Hvorfor valgte dere \u00e5 bruke GeoGebra? S: Jeg bruker omtrent alltid GeoGebra n\u00e5r jeg skal l\u00f8se en oppgave. I dette tilfellet tegnet vi kurven, og flyttet den til vi fant den gitte l\u00f8sningen og likningen; veldig lett\\! Figur /2011 tangenten\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16095acf-d812-4811-a2d4-cd4a967d8e7a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/anskaffelse-av-pipeutbedring-og-installasjon-av-ovner/237999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:53:45Z", "text": "# Anbud Anskaffelse av pipeutbedring og installasjon av ovner \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 26. Februar 2013\n\nDe vises for \u00f8vrig til vedlagte kravspesifikasjon med kravspesifikasjon ? Vedlegg 1 og pipekontroll ? Vedlegg 4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e0b6a09-6002-444d-b86d-6440e7b785e0"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article684181.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:17Z", "text": "## Kasse-kabotasje?\n\n### Dette siste tipset fikk vi fra en sj\u00e5f\u00f8r som har observert danske biler med Holship-hengere kj\u00f8re rundt hele landet i en lang periode.\n\n\n\n\n\nFredrik Saugstad\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 6.4.11\n\nTil tungt.no forklarer tipseren at han m\u00f8ter bilene stadig vekk, over hele landet. De samme bilene g\u00e5r igjen, danske biler og hengere med danske sj\u00e5f\u00f8rer forteller han til oss. Ved en anledning fikk tipseren ogs\u00e5 sl\u00e5tt av en prat med en av de danske sj\u00e5f\u00f8rene. Han fortalte at Holship Danmark n\u00e5 har seks slike biler som g\u00e5r fast for Holship Norge AS, alts\u00e5 fast kj\u00f8ring med utenlandske biler i Norge.\n\nDet hele dreier seg om de gr\u00f8nne sammenleggbare gr\u00f8nnsakskassene i plast. Det skal v\u00e6re innhenting av kasser til rensing og utkj\u00f8ring av rene kasser til forskjellige kunder rundt om i landet. Om det den danske sj\u00e5f\u00f8ren sier er sant, er transporten i strid med bestemmelsene om kabotasje.\n\n## Forskjellige transport\u00f8rer\n\nHolship Norge er et heleid datterselskap av Holship Danmark og driver med tredjepartslogistikk hvor de driver vask, lagring og distribusjon av gr\u00f8nnsakskasser i plast. Dette foreg\u00e5r p\u00e5 Holship sitt anlegg utenfor Drammen.\n\nFor Holship Norge svarte Marius Hvaal at dette er transport som er leid inn og som foreg\u00e5r p\u00e5 vegne av eieren av kassene, Ifco Systems Norge. Noe eksakt tall fikk vi ikke fra Holship, men det ble understreket at det ikke var brudd mot kabotasjebestemmelsene.\n\nHvordan dette gikk til fikk vi ikke noe klart svar p\u00e5. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke transport\u00f8rer som har denne kj\u00f8ringen fikk til svar; Forskjellige transport\u00f8rer.\n\nHengerne er fra Holship Danmark bekrefter han, men bilene skal alts\u00e5 v\u00e6re spredt rundt p\u00e5 flere transport\u00f8rer, men vi fikk ikke vite hvilke det var snakk om. Noen av bilene skal v\u00e6re fra Holships kontor i Polen og noen andre kommer fra det danske kontoret, forklarer han.\n\n## Ingen l\u00f8yver\n\nHolship Norge AS har ingen l\u00f8yver for godstransport, men vi f\u00e5r forklart at de bruker et firma som heter Borgen Flyttebyr\u00e5 AS i Buskerud som har 4 l\u00f8yver og holder til p\u00e5 samme adresse i St\u00f8perigata. Derfra f\u00e5r vi ingen kommentar til hva l\u00f8yvene blir brukt til, men blir henvist tilbake til Holship Norge.\n\nIfco Systems Norge bekrefter at det er de som eier kassene og kj\u00f8per transport, lagring og vask hos Holship Norge. Ifco forklarer at kassene ogs\u00e5 blir transportert av Bama Logistikk, men hovedsakelig foreg\u00e5r transporten gjennom Holship Norge. Transportordrene blir sendt fra Ifco daglig f\u00e5r vi beskjed om, s\u00e5 ordner Holship resten. Ifco kunne ikke gi noen tall p\u00e5 antall kasser det er snakk om \u00e5rlig, men det dreier seg om transport til hele landet.\n\nFor oss i tungt.no f\u00e5r vi ingen overbevisende svar her. Vi f\u00e5r ingen forklaring p\u00e5 hvordan transporten egentlig foreg\u00e5r eller hvordan de utenlandske bilene kan kj\u00f8re disse kassene i Norge uten \u00e5 bryte mot kabotasjereglene.\n\nAt det skal v\u00e6re snakk om tilfeldig transport etter en internasjonal transport inn til landet, er vanskelig \u00e5 forestille seg her.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n#### Yrkessj\u00e5f\u00f8r avsl\u00f8rte storsmuglere\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_5_4.gif \"Hit, men ikke lenger. Girtekastuntet langs E6 i Troms torsdag kveld, endte p\u00e5 kontrollstasjonen i Nordkjosbotn. Her s\u00f8rger inspekt\u00f8r Roger Furumo i utekontrollen i Statens vegvesen region nord, for at sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nner alvoret.\nEgentlig et interessant bilde dette, for hvis man ser p\u00e5 dekket, kan man kanskje fornemme litt av Girtekas nye tenkning. Resten av fronten, derimot...\")\n\n#### Girtekabr\u00f8ler i Troms\n\n\nFrode Tellevik\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc856ed6-1b79-4cef-a73c-e1b02de818e3"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2096597/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:04Z", "text": " 1 Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2005 Esperanza D\u00edaz og Nina Helene Ingebrigtsen Spesialister i allmennmedisin Seksjon for allmennmedisin, Inst. for samfunnsmedisinske fag, UiB http://www.uib.no/isf/ \n\n 9 Veiing KMI beregnes ved f\u00f8rste kontroll (uke 8-12). Vekt, h\u00f8yde og KMI noteres p\u00e5 helsekort for gravide. Tilby alle gravide rutinemessig veiing i svangerskapet: hjelpemiddel mht kosthold og levevaner. Over- eller undervekt: individuell veiledning i kosthold og fysisk aktivitet. Bruk den samme vekten hver gang. Evt. egen vekt i hjemmet og notere resultatet p\u00e5 helsekortet. \u221a \n 34 Hepatitt B virus (HBV) Tilby serologisk testing for HBV dersom kvinnen selv, hennes tidligere eller n\u00e5v\u00e6rende seksualpartner er: f\u00f8dt eller oppvokst i mellom- eller h\u00f8yendemisk omr\u00e5de, tidligere eller n\u00e5v\u00e6rende spr\u00f8ytemisbruker, har f\u00e5tt blodoverf\u00f8ring i utlandet, har hatt seksuell kontakt med spr\u00f8ytemisbruker eller biseksuell mann, har v\u00e6rt utsatt for yrkesmessig eksponering eller har hatt hepatitt B. Huske p\u00e5 \u00e5 tilby test til gravide kvinner som kom til Norge for mange \u00e5r siden som adoptivbarn eller innvandrere fra land med h\u00f8y hepatitt B-forekomst. \n\n 35 Hepatitt C virus (HCV) Anbefaler ikke rutinemessig unders\u00f8kelse for HCV for gravide, fordi det mangler bevis for at dette reduserer risiko for smitte til barnet. S\u00f8rg for \u00e5 teste for HCV hvis kvinnen opplyser noe som indiserer pr\u00f8vetaking. \n\n 37 Rubella Anbefales screening til alle gravide som ikke kan dokumentere antistoffer mot rubella. Kvinner som ikke er immune mot rubella, b\u00f8r anbefales vaksine etter f\u00f8dselen. Dersom kvinnen vaksineres etter f\u00f8dselen, vil det redusere risiko for smitte i p\u00e5f\u00f8lgende svangerskap. F\u00f8deavdeling, helsestasjon, lege eller jordmor kan vaksinere. De m\u00e5 ha klare retningslinjer for hvor og n\u00e5r de vaksinerer. \n\n 38 Syfilis Tilby alle gravide syfilisserologi ved f\u00f8rste svangerskapskontroll. Kvinner med antatt h\u00f8yere risiko, b\u00f8r tilbys gjentatt test i siste trimester eller f\u00f8r utreise fra barselavdeling. Positiv prediktiv verdi vil v\u00e6re lav (stor sannsynlighet for falsk positivt resultat). Henvis alle kvinner med + test til spesialisthelsetjeneste for utredning og eventuell behandling. . Henvis alle kvinner med + test til spesialisthelsetjeneste for utredning og eventuell behandling..\") \n\n 39 Toksoplasmose Vi anbefaler ikke rutinemessig serologisk screening for toksoplasmose fordi screeningen risikerer \u00e5 p\u00e5f\u00f8re mer skade enn nytte. Informer gravide kvinner om prim\u00e6rforebyggende tiltak for \u00e5 forebygge infeksjon: \u2013\u00c5 vask hendene f\u00f8r de h\u00e5ndterer mat, \u2013\u00e5 vaske all frukt og gr\u00f8nnsaker grundig, \u2013\u00e5 gjennomkoke eller -steke alt r\u00e5tt kj\u00f8tt og hurtigmat, \u2013\u00e5 bruke hansker i forbindelse med hagearbeid og \u00e5 unng\u00e5 katteavf\u00f8ring ved stell av dyr. \n\n 40 Herpes genitalis Henvis kvinner med f\u00f8rstegangs (prim\u00e6r) utbrudd i dagene omkring f\u00f8dselstermin til spesialisthelsetjenesten. Ved tvil om gjentatt infeksjon eller prim\u00e6rutbrudd kan sjekkes med blodpr\u00f8ver. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c97f272e-e144-4f01-a0e8-369e24dd4596"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2012/08/17/lav-karbo-nara/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:56Z", "text": "17\\. august 2012\n\n## Lav karbo \u2013 nara\n\n\n\nF\u00f8r jeg skriver en eneste bokstav til m\u00e5 jeg bare innr\u00f8mme at denne geniale overskriften er stj\u00e5let fra Michel Richards fantastiske bok \u00abHappy in the Kitchen\u00ab. Det ser ut til at den verste lav karbo-stormen har begynt \u00e5 legge seg, men jeg f\u00e5r allikevel jevnlige foresp\u00f8rsler om \u00e5 skrive lavkarbo-oppskrifter her p\u00e5 bloggen.\n\nJeg har i utgangspunktet ikke meninger om andres kosthold, men det er vel de f\u00e6rreste som har vondt av hverken et sunnere kosthold eller mer fysisk aktivtet. Det \u00e5 skygge helt unna karbohydrater i alle former er ikke ukontroversielt, men det \u00e5 minne meg selv og andre p\u00e5 \u00e5 kanskje kutte litt ned p\u00e5 s\u00f8tsakene kommer nok ikke til \u00e5 f\u00f8re til en storm av hatmail.\n\nSpaghetti carbonara er en italiensk klassiker som smaker like godt som den er enkel \u00e5 lage. Denne oppskriften er forholdsvis klassisk bortsett fra at man bytter ut spaghettien med l\u00f8k, men ellers er det egentlig ikke noe hokus-pokus. L\u00f8k er er av mine favorittgr\u00f8nnsaker bl. a. fordi den er s\u00e5 utrolig allsidig og kan tilberedes p\u00e5 utrolig mange forskjellige m\u00e5ter.\n\nDet er ogs\u00e5 en gr\u00f8nnsak som smaker veldig forskjellig fra r\u00e5 tilstand n\u00e5r det blir varmebehandlet. Alle som har spist en deilig, fransk l\u00f8ksuppe vet hvilket hav av smaker som finnes i l\u00f8k og blandingen av s\u00f8t og salte smaker er vidunderlig. Denne oppskriften benytter seg i stor grad av den deilige forvandlingen som skjer ved varmebehandling, for ved \u00e5 dampe l\u00f8ken i 7-8 minutter blir den deilig mild og selv med beskjedne knivferdigheter f\u00e5r du lett forvandlet l\u00f8ken til spaghetti-liknede form.\n\nHvis du har en mandolin liggende i skapet er det bare \u00e5 hente den frem, men du klarer deg fint med en skarp kj\u00f8kkenkniv og en liten dose konsentrasjon ogs\u00e5.\n\n**Ingredienser \u2013 nok til 4 personer**\n\n150 g bacon i 1 cm tykke skiver kuttet p\u00e5 tvers \u2013 jeg foretrekker t\u00f8rrsaltet bacon \n3 store l\u00f8k \n1 + 1 dl kremfl\u00f8te \n1 eggeplomme \n2 ss usaltet sm\u00f8r \n3 ss nyrevet Parmesan-ost + ekstra til \u00e5 str\u00f8 over \nsmakes til med salt og pepper\n\n**Fremgangsm\u00e5te:**\n\n - \u00a0Den letteste m\u00e5ten \u00e5 kutte l\u00f8kene p\u00e5 er \u00e5 bruke en mandolin, men bruk gjerne en skarp kniv hvis du ikke har mandolin. Kutt av toppen og bunnen p\u00e5 l\u00f8ken og kutt fra midten og ut slik at du ikke sitter igjen med l\u00f8kringer til slutt. Skj\u00e6r l\u00f8ken i skiver p\u00e5 langs, ca 2-4 mm bredde.\n - Sett en damprist i en gryte med sm\u00e5kokende vann. Ha l\u00f8ken oppi dampristen og damp i 6-8 minutter. Den skal v\u00e6re \u00abal dente\u00bb akkurat som n\u00e5r du koker pasta, alts\u00e5 med tyggemotstand. Hvis du ikke ha damprist kan du strengt tatt koke l\u00f8ken, men da blir det lett mykere enn hvis du damper den.\n - Ha baconstimlene i en stekepanne p\u00e5 middels sterk varme til det er spr\u00f8 og har f\u00e5tt litt farge, ca. 5 minutter.\n - Bland 1 dl kremfl\u00f8te med eggeplommen i en liten bolle.\n - Ha den resterende desiliteren med fl\u00f8te i panna sammen med baconet i ca. 1 minutter. Tilsett l\u00f8k, salt og pepper og stek i 2-3 minutter.\n - Fjerne pannen fra platetoppen og ha oppi parmesanosten og blandingen med fl\u00f8te og egg. R\u00f8r godt og smak til med salt og pepper hvis \u00f8nskelig.\n\nDette smaker kjempegodt uansett om du g\u00e5r p\u00e5 lavkarbo-diett eller ikke. Det er store, robuste smaker og er egentlig ganske lett \u00e5 lage. Hvis du mot formodning ikke skulle like dampet l\u00f8k kan du selvsagt erstatte den med spaghetti og f\u00f8lge fremgangsm\u00e5ten ellers for \u00e5 f\u00e5 en kjempegod spaghetti carbonara.\n\n\u00a0\nLykke til og god helg\\!\n\n\u00a0\n - Tagged with: Fremhevet, Karbonara, Lavkarbo\n - 17\\. august 2012\n\n1. \n \n **BB:)** 17. august 2012 at 13:14 \n \n Ser veldig bra ut\\! M\u00e5 pr\u00f8ves\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "552659ae-d773-43cd-8a19-b5ec4ac29ec6"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Nettleverandor-fjerner-Muhammed-tegning-645549b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:20Z", "text": "# Nettleverand\u00f8r fjerner Muhammed-tegning\n\nOslo (NTB): Internettleverand\u00f8ren Imbera sensurerte en Muhammed-karikatur fra hjemmeside til organisasjonen Human Rights Service.\n\nOppdatert: 21.feb.2008 05:41\n\nPublisert: 21.feb.2008 05:16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1555af3c-0767-4870-b330-86c55a383096"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Calais+hoteller-hotels/hotel-belazur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:18Z", "text": "## H\u00f4tel Belazur - Beskrivelse\n\n H\u00f4tel Belazur harLes mer alle fasiliteter som man kan forvente av et tostjerners hotell i Calais: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, TV. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Strand. H\u00f4tel Belazur har en kapasitet p\u00e5 33 rom rangert i alle kategorier (fra Room rom til Room), og er tilgjengelig fra 320 Norske kroner.Det ligger i 23-25-27 place d'Armes nord\u00f8st i Calais, bare 4 minutter med bil fra sentrum.Benytt deg av hotellets gym.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Dette hotellet har f\u00e5tt karakteren 3 av 5 fra tidligere reisende.Praktisk informasjon:Hotellet har privat parkering. \n\nH\u00f4tel Belazur type(r): **Familie** ,**Strand** ,**Rimelig**\n\n## Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \nVil anbefale for one-night stop-over hvis, som oss, trenger du sent p\u00e5 kvelden eller tidlig om morgenen ferge, men ikke som et hotell for \u00e5 tilbringe en helg i.\n\n\n\n **** \n\nRommene var ok og rene og bad store enough.For penger \u20ac 50 natten its a bargain\\! Bare be om rom p\u00e5 baksiden av hotellet som de blir roligere\\! Very nice bar / tv-omr\u00e5det s\u00e5 vel\\!\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,3/5\n\n\n\nOur room hadde mugg p\u00e5 veggene, en meget gammel farget teppet, m\u00f8blene var d\u00e5rlig chipped og det var sigaretten brenner hull i sengene.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n\nR\u00f8verpris, f\u00e5r du det du betaler for\\! Vi bodde koste 68 euro for B + B og 5 euro til garasje bil i det som kan bli en veldig dodgy omr\u00e5det om natten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73126024-1412-43c8-baa1-9b826dd1b015"} +{"url": "http://www.kulturverk.com/2011/12/03/besatt-av-behring-breivik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:48Z", "text": "### Besatt av Behring Breivik\n\nPosted by Redaksjon on l\u00f8rdag, desember 3, 2011 \u00b7 5 Comments\u00a0\n\n\n\n**Jeg hadde ikke noe \u00f8nske om \u00e5 skrive om Anders Behring Breivik, det er mer enn nok av andre som gj\u00f8r det. Men om man ikke velger isolasjonen, s\u00e5 blir man matet med ABB til frokost, lunch, middag og kvelds, i alle smaker og former. For i hans tilfelle har alle i tr\u00e5d med \u00aballe kan bli alt\u00bb- ideologien som r\u00e5der, sine helt egne ekspertr\u00e5d, da ble det for mye for tausheten \u00e5 svelge. N\u00e5r n\u00e5 rettpsykiatere har fastsl\u00e5tt det som for de formodentlig tilregnelige av oss var \u00e5penbart, at han p\u00e5 godt norsk er ravende gal, s\u00e5 f\u00f8lger like godt et flertall av de selvoppnevnte eksperter opp med massepsykose.\u00a0**\n\n*Av A. Viken*\n\nEtter at Anders Behring Breivik nylig ble karakterisert som strafferettslig utilregnelig, s\u00e5 har et kobbel av mediamenere av alle slag (venter bare p\u00e5 at musikkjournalistene skal kaste seg ut i debatten. **Oppdatert: Riksklovn Kristoffer Schau skal rapportere for Morgenbladet**) kommet med sin diagnose av \u00abABB\u00bb, som medias siste kj\u00e6ledyr heter. Ingen kan p\u00e5st\u00e5 at det foreligger et n\u00f8kternt og sindig opplysningsbehov bak krigstypene som nesten et halvt \u00e5r har regjert forsidene. At en tragedie av dette omfang fikk slik oppmerksomhet, og at morderen var den som fikk st\u00f8rst oppmerksomhet, jo, det var forutsigbart, helt i tr\u00e5d med elendighetspornoen som dominerer media. Men man hadde forventet en anelse mer verdighet, en anelse mer modenhet, en anelse mer respekt, i og med ugjerningens omfang og karakter og hensynet til etterlatte.\n\n**Poengterte analyser drukner**\n\nDet var nok naivt. Bikkjeglammet har v\u00e6rt h\u00f8ylydt n\u00e6rmest konstant, og \u00abeksperter\u00bb som n\u00e5 ser sin mulighet til \u00e5 gj\u00f8re sine hoser gr\u00f8nne for \u00e5 skaffe seg et publikum og en grei bi-inntekt p\u00e5 \u00e5 kolportere logiske og ideologiske kortslutninger basert p\u00e5 gal manns verk, har n\u00e5 kunnet herje n\u00e6rmest fritt. Men s\u00e5 kom beskjeden som ikke burde ha overrasket noen: \u00abFolkens, beklager, men han er *gaaal*.\u00bb De store debattene om hvem som ikke hadde skyld, men likevel hadde en finurlig indirekte medskyld, de lange ideologiske linjer som skulle strekkes og alle som skulle forskrekkes. Det skulle kokes suppe i lang tid p\u00e5 det mastodontiske copy/paste-vr\u00f8vlet og sammensuriumet som avsl\u00f8rte noe ganske annet enn en toneangivende ideolog, tenker eller en revolusjon\u00e6r personlighet. En middelm\u00e5dighet, med pubertale drag, avtegnet seg om man tar tak i den delen av hans ihjeltygde manifest som omfattet hans egne personlige interesser og preferanser. En abnorm psyke med \u00e5penbare personlighetsforstyrrelser ikke minst i perspektiv av den rolle han har gitt seg selv.\n\nMen problemet er at disse stemmene som har bl\u00e5st seg veldig opp med alvorlige miner omkring potensielle trusler om rikets sikkerhet og har bind p\u00e5 bind klare i kj\u00f8lvannet av 22. juli, for ikke \u00e5 si dokumentarer og spillefilmer, n\u00e5 har en langt mindre case \u2013 en nut case, for \u00e5 v\u00e6re sleivete, men presis. Ekstraordin\u00e6r er saken i sitt groteske omfang, men legitimerer ingen store filosofiske utlegninger eller spekulative antagelser om et land som synes infisert av galskapen som ABB slapp l\u00f8s, om man skal tro de lass av overfl\u00f8dige analyser som har fremkommet. De poengterte og betimelige analysene som og har blitt skrevet, har dessverre druknet i de enkleste konklusjonene med tydelig politisk agenda. Derfor vil mange n\u00e5 ikke akseptere ekspertuttalelsen, selv om det som pipler ut fra de styrte lekkasjene fra m\u00f8ter med Breivik tyder p\u00e5 en n\u00e6rmest farseaktig galskap. En galskap som hadde v\u00e6rt lattervekkende om ikke det var for den d\u00f8delige konsekvens den har f\u00e5tt.\n\n**Rettsstatens prinsipper skyves til side?**\n\nDet som er besynderlig, eller heller bedr\u00f8velig, for det er vel egentlig ikke overraskende, er at s\u00e5 mange tydeligvis vil sette rettstatens prinsipper til side fordi de vil at loven skal annamme unntakslover i hans tilfelle \u2013 n\u00e6rmest en form for lovgivning med tilbakevirkende kraft. Det lover ikke godt for fremtidens rettsikkerhet at s\u00e5 mange mennesker som p\u00e5beroper seg akademisk troverdighet, uten videre kaster den over bord s\u00e5 snart den settes p\u00e5 pr\u00f8ve. Man m\u00e5 gjerne kritisere norsk rettspraksis, og det finnes nok kritikkverdige forhold, men da m\u00e5 det v\u00e6re en konsekvent kritikk. Mordere har tidlig i Norge sluppet unna med behandling, og sluppet ut etter kort tid, til stort sinne for mange, da de kunne p\u00e5berope seg psykose i gjernings\u00f8yeblikket. Psykiatrien har selv sine svin p\u00e5 skogen hvor folk har drept b\u00e5de andre og i noen tilfeller seg selv etter \u00e5 ha blitt friskmeldt og utskrevet, noen ganger endog mot sin vilje.\u00a0 \u00a0Men konsensusen har v\u00e6rt at enkelttilfeller skal ikke endre et helt rettssystem, ja et rettssamfunn.\n\nAt man n\u00e5 etterlyser nok en uavhengig ekspertuttalelse, det er forst\u00e5elig i og med denne sakenes enest\u00e5ende karakter, og b\u00f8r uansett etterkommes for \u00e5 unng\u00e5 evige spekulasjoner, og for \u00e5 ha et sikrere fundament for bed\u00f8mmelsen.\n\n**Inkonsekvent syn p\u00e5 rettspraksis**\n\nMen disse som n\u00e5 roper opp som en fisefin variant av en lynsjemobb**,** \u00e5penbart skuffet over at hovedpersonen i deres ulike mediamenervirksomheter ikke er stort \u00e5 regne med, personer som ellers forespr\u00e5ker en liberal rettspraksis, fremst\u00e5r n\u00e5 som tilh\u00f8rende det parti som ABB selv var medlem av. Man stoler n\u00e5 ikke lenger p\u00e5 at de ekspertene man mente hadde rett i g\u00e5r har rett i dag. Vel, ikke noe galt med \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l omkring praksis og lov og forholdet mellom subjektivt og objektivt straffeansvar, hvor vekten i n\u00e5v\u00e6rende praksis ligger p\u00e5 den subjektive. Det vil si, en som er utilregnelig skal fritas for straffeansvar. Debatten omkring det lar vi ligge, men at plutselig kritikken n\u00e5 kommer i form av h\u00f8ylydte imperativer fra folk som titulerer seg som alt fra religionshistoriker til kj\u00f8nnsforsker; imperativer som alle slutter med den d\u00e5rlige tilsl\u00f8rte meningen om at han aldri m\u00e5 slippe ut; fjerner siste rest av kredibilitet og integritet hos det som skulle v\u00e6re den norske intellektuelle elite. De er helt p\u00e5 niv\u00e5 med sitt tabloide publikum, ikke en millimeter over. Politikere uttaler seg like h\u00e5pl\u00f8st. Med den fislete Hareide og breikjeften Sandberg i spissen \u2013 setter de den lovgivende forsamlingen og tredelingen av makten i et merkelig lys. Kanskje man skulle sl\u00e5 det hele sammen under ett, la flertallet avgj\u00f8re sak til sak, h\u00e5ndsopprekning f\u00f8r dom?\n\nBistandsadvokat Ellen Holager Anden\u00e6s klargjorde det hele med sitt betryggende: \u00abSlapp av, han kommer aldri til \u00e5 slippe ut.\u00bb. Dommen er med andre ord gitt f\u00f8r retten er satt, man kunne jo egentlig bare spare oss for spetakkelet, ta en fast forward-variant og s\u00e5 glemme hele greia, etter at Axel Hennie har spilt en macho variant av Eskil Pedersen og f\u00e5tt nok en Amanda \u00e5 sette p\u00e5 peishyllen. Noen har dog integritet og forst\u00e5else for at rettsstaten skal hvile p\u00e5 en lovgivning som ikke har tilbakevirkende kraft og at den skal v\u00e6re konsekvent, hvor den d\u00f8mmende makt er up\u00e5virket i den grad som er realistisk mulig av folkemeningen og stemningsb\u00f8lger. Som et svar p\u00e5 et uvanlig surrete innlegg fra Minervas redakt\u00f8r Nils August Andresen, svarer jurist Morten Kinander fra Civita \u00a0bl.a.:\n\n*Nils August Andresen\u00a0skriver\u00a0at: \u00abDet er grunn til \u2026 \u00e5 huske p\u00e5 at v\u00e5rt \u00f8nske om at Breivik skal bli d\u00f8mt, kan spille en rolle for mange.\u00bb I dette utsagnet ligger vel mye av kjernen, og noe som preger mye av debatten: \u00d8nsket om at ABB skal bli d\u00f8mt, uansett.*\n\n*Det synes \u00e5penbart at ABB er ravende gal og ikke evner \u00e5 skille virkelighet fra fantasi.*\n\n*Hvis all verdens faglige solide sakkyndige kommer til den samme dirrende konklusjonen: at de aldri har sett et mer psykotisk menneske. Hva gj\u00f8r vi da? Vil folk fortsatt benekte dette og sende ham i fengsel? Da er vi utenfor diskusjonen om sakkyndiges rolle i retten og tilbake i det rettsmoralske. Det er dette som er det prinsipielle; ikke randsonediskusjonen.*\n\n*Jeg vet at det er mennesker som er tilhengere av det objektive straffeprinsippet. Men mange av debattantene avklarer ikke hvorvidt de er det. Vil de d\u00f8mme ABB uansett hvor gal han m\u00e5tte v\u00e6re?*\n\nThomas Chr. Wyller skriver med knivskarp konsistens i *Aftenposten* under overskriften \u00abSkammens dag for stortingspolitikere\u00bb:\n\n*\u2013\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 D\u00e5rskap. Mange har v\u00e6rt redde for at tragedien 22/7 var en politisk handling. N\u00e5 vet vi at det var en gal manns verk. Det burde \u2013 trass i alt det vonde \u2013 gi en f\u00f8lelse av lettelse; vi er tross alt ikke utsatt for politisk terror. I stedet virker det som om noen n\u00e6rmest er skuffet \u2013 d\u00e9t er politisk d\u00e5rskap.*\n\nOm Andresen og det indignerte hylekor som n\u00e5 uttaler seg i absolutt alle nyhetskanaler f\u00f8lger sine resonnement med et minimum av prinsipiell konsekvens, s\u00e5 vil vi vel kunne regne med at de st\u00e5r p\u00e5 barrikadene for en reform av norsk strafferett for strengere rettspraksis med objektive kriterier som grunnlag for straff.\n\n**Behring Breiviks psykose rammer befolkningen**\n\nAt Behring Breivik ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re ute blant folk, eller at han sannsynligvis aldri kommer til \u00e5 leve et liv i frihet, er en sak som synes opplagt uten at den beh\u00f8ves \u00e5 uttrykkes, fordi det ligger i b\u00e5de sakens og ikke minst hans natur. \u00a0Men at kommentator etter kommentator er villig til \u00e5 sette til side rettspraksis fordi man n\u00e5 i etterkant synes den ellers s\u00e5 liberale rettpraksisen man har i Norge i dette tilfellet er feil, fordi forbryteren er gal mann p\u00e5 feil tidspunkt \u2013 tyder p\u00e5 at st\u00f8rre deler av det intellektuelle liv i Norge synes \u00e5 v\u00e6re rammet av en massepsykose. En psykose utl\u00f8st av mannen hvis navn man en periode ikke skulle uttale, men det ble i det minste for dumt.\n\nSiden emnet skyld og ansvar er oppe til diskusjon, burde man kanskje sp\u00f8rre seg om hva form\u00e5let med straffen skal v\u00e6re? I Norge legges det vekt p\u00e5 rehabilitering og det allmennpreventive. Her kan det simpelthen virke som om tanken at han skal ha det vondt gj\u00f8r seg gjeldende. Hevn er et naturlig instinkt, om ikke moralsk h\u00f8yverdig, og flere land, som USA, har rettpraksis som i st\u00f8rre grad vektlegger dette. Men jeg tror neppe dette ligger de fleste som n\u00e5 uttaler seg p\u00e5 hjertet. Skuffelsen er nok st\u00f8rst over at et ideologisk og politisk fugleskremsel som skal kunne gi opphav til utallige str\u00e5menn i fremtidige debatter n\u00e5 glipper. Jo, mange er opptatt av g\u00e6rninger som underholdning, noe de mange spekulative dokumentarer om sinnslidende massemordere vitner om, men de tas ikke p\u00e5 alvor annet enn det graden av deres ugjerninger tilsier, fordi de er hinsides en allmenn virkelighetsoppfatning. Sakene skaper ikke presedens for samfunnsdebatten.\n\nUavhengig av Breiviks sinnslidelse, s\u00e5 burde det ha v\u00e6rt selvf\u00f8lgelig at en terrorist eller terrorhandling ikke skal sette grenser og premisser for en samfunnsdebatt, da har terroren, det vil si frykten, vunnet. N\u00e5r det n\u00e5 viser seg at hele med stor sannsynlighet har sine r\u00f8tter i et \u00f8delagt sinn, s\u00e5 er det ytterligere grunn til \u00e5 se saken i et forklaret lys satt opp mot sinnets dunkle irrganger, noe **Aftenpostens kulturredakt\u00f8r Per Anders Madsen kommenterer og presiserer \u00a0godt**.\n\nEn av de overlevende fra Ut\u00f8ya, \u00a0Kjetil Klakegg Bergheim, som uttaler seg med en viss moralsk legitimitet for \u00e5 si det mildt, sier det i klartekst:\n\n*Det som skremmer meg mest i denne saken er faktisk ikke konklusjonen og det faktum at han i prinsippet kan v\u00e6re ute om tre \u00e5r, men det faktum at det finnes s\u00e5 uendelig mange bedrevitere ute i samfunnet. Personer som \u00e5penbart tror de kan mer om slike lidelser, men som aldri har \u00e5pnet en bok eller lest en setning om faget. At de n\u00e5 mener at det er dumt at* \u00ab*to tilfeldige*\u00bb *rettspsykiaterne skal f\u00e5 ta avgj\u00f8relsen, det skremmer meg mer.*\n\n**La s\u00e5rene f\u00e5 gro**\n\nJeg h\u00e5per at s\u00e5rene etter 22. juli snart kan f\u00e5 en mulighet til \u00e5 leges, at vi kollektivt kan overraske hverandre med \u00e5 utvise en genuin verdighet og anstendighet. Ikke den p\u00e5tatte, hvis troverdighet raskt har blitt revet i filler n\u00e5 som b\u00f8ker og dokumentarer kommer p\u00e5 samleb\u00e5nd, lenge f\u00f8r noen edruelig analyse med oversikt i det hele tatt kan v\u00e6re mulig \u00e5 etablere. La det syke mennesket Anders Behring Breivik etter hvert f\u00e5 gli helt bort fra offentlighetens lys, han hverken fortjener eller b\u00f8r huskes som person utover den faktiske ugjerningen. Det er minnet av ofrene som b\u00f8r st\u00e5 igjen. Det er kanskje et f\u00e5fengt \u00f8nske, men ikke mindre \u00f8nskverdig for det.\n\nDet er dessverre ikke bare Breivik som lider av det som synes \u00e5 v\u00e6re en samfunnspsykose; behovet for \u00e5 bli sett og h\u00f8rt i havet av mennesker som vil ha sine tilm\u00e5lte 15 minutter av ber\u00f8mmelse og mer. I hans tilfelle fikk det ekstreme utslag, men i de mange andre tilfellene som m\u00f8ter oss daglig av pos\u00f8rer i media, er det likevel til tider en pr\u00f8velse \u00e5 m\u00e5tte bevitne en kollektiv mangel p\u00e5 selvinnsikt, prinsippfasthet og ydmykhet. F\u00f8rste oppgave etter at man har lagt besettelsen av Behring Breivik bak seg b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 hele den selvsentrerte psykosen mange i v\u00e5rt land er rammet av og finne p\u00e5 nytt sammen som mennesker i det vi kaller et samfunn.\n\n\u00a0\nFiled under Artikler - Reportasjer - Essay, Kommentar, Kultur \u00b7 Tagged with ABB, Anders Behring Breivik, massemord, menneskelig tragedie, menneskelighet, psykose, REFLEKSJON, sorg, TERROR, Terror i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya, Umenneskelighet\n - Nils August Andresen\n \n Takk for en henvisning til mitt \"usedvanlig\" surrete innlegg. Jeg f\u00e5r da ta p\u00e5 min kappe at det ikke later til at du har forst\u00e5tt noe s\u00e6rlig av poenget i artikkelen.\n \n Det er to poenger som er sentrale, og \u00e5penbart legitime \u00e5 diskutere ogs\u00e5 selv om man ikke er en av de to sakkyndige som har vurdert Breivik.\n \n Det ene er hvorvidt det er heldig at retten i s\u00e5 stor grad baserer seg p\u00e5 en rapport utarbeidet av bare to sakkyndige (som i dette tilfellet atp\u00e5til har v\u00e6rt n\u00e6re kolleger (han var hennes sjef) i mange \u00e5r); det andre er hvorvidt enhver psykotisk person (f.eks. med paranoid schizofreni) uten videre b\u00f8r regnes som utilregnelig. Dette er diskusjoner som har g\u00e5tt i fagmilj\u00f8er over lang tid uavhengig av 22/7, og mange andre land har funnet andre l\u00f8sninger p\u00e5 disse punktene.\n \n Du siterer Kinander p\u00e5 at \"det synes \u00e5penbart at ABB er ravende gal og ikke evner \u00e5 skille virkelighet fra fantasi.\" Vel. Det synes \u00e5penbart at en lang rekke fremtredende psykiatere og psykologer har reist relevante innvendinger mot denne vurderingen. Det er selvsagt ikke lett som legmann og uten kontakt med Breivik \u00e5 si hvem som har rett; men poenget er at vi vet at psykitere kan komme til ulike konklusjoner ogs\u00e5 om de unders\u00f8ker samme pasient. Av og til er det uenigheter om grensedragning i tvilstilfeller; av og til er det uenigheter i forst\u00e5elsen av en pasients handlem\u00e5te, uenigheter som kan skyldes ulike innfallsvinkler til psykiatrifaget, eller ulik forst\u00e5else av den omkringliggende virkelighet. Noe av dette er det faktisk mulig \u00e5 si noe om p\u00e5 avstand, s\u00e6rlig etter at sammendraget av rapporten ble lekket.\n \n Det er flott at Kjetil Klakegg Bergheim vil f\u00f8lge rettsstatens prinsipper, og ikke \u00f8nsker en situasjon der fem millioner bedrevitere avgj\u00f8r faglige sp\u00f8rsm\u00e5l; men det er ikke et argument for at vitenskapelig usikkerhet, tvil og uenighet skal bagatelliseres n\u00e5r det blir et f\u00f8rende premiss for retten. Jeg \u00f8nsker meg alts\u00e5 en st\u00f8rre \u00e5pning for at retten presenteres for faglig uenighet. Du m\u00e5 gjerne synes det er surrete, men akkurat hvorfor fremst\u00e5r som ganske uklart ut i fra innlegget.\n \n Det andre poenget i min artikkel g\u00e5r p\u00e5 tilregnelighetsbegrepet. Som nevnt i mitt innlegg er Norge ogs\u00e5 ganske unikt i at vi g\u00e5r langt i \u00e5 sidestille psykose med utilregnelighet. De fleste andre land har tilleggskriterier. De f\u00e6rreste psykotiske pasienter er voldelige, og det er ikke slik at enhver evne til \u00e5 vurdere moralske sp\u00f8rsm\u00e5l eller lovens tekst forsvinner selv om man bed\u00f8mmes som psykotisk. Psykiatere i andre land har kommentert dette aspektet ved saken med overraskelse. Dette er et normativt sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r dette vekker oppsikt n\u00e5, er det nok blant annet fordi det er en type sp\u00f8rsm\u00e5l som sv\u00e6rt sjelden aktualiseres, og derfor ikke har interessert folk. F\u00e5 har v\u00e6rt kjent med lovene. Man b\u00f8r selvsagt ikke hastevedta endringer i lovene, som i alle fall ikke vil ha virkning for Breivik; men diskusjonen er naturlig og n\u00f8dvendig. Jeg har selv lenge ment at loven b\u00f8r justeres p\u00e5 dette punktet, i tr\u00e5d med hva som er rettstilstanden blant annet i v\u00e5re naboland.\n \n Dette har etter mitt skj\u00f8nn lite \u00e5 gj\u00f8re med synet p\u00e5 om man \u00f8nsker retribusjon eller almennpreventive hensyn. Selv er jeg ikke glad i strenge straffer overhodet. Men almennpreventive argumenter for straff er ikke alltid veldig solide heller for psykisk friske mennesker. Sv\u00e6rt f\u00e5 potensielle affektdrap blir for eksempel hindret av tanken p\u00e5 mulig straff; det er ikke derfor vi ikke beg\u00e5r slike forbrytelser. Det er gjort omfattende forskning p\u00e5 effekten av straffer, og for mange typer forbrytelser er effekten av strengere straffer minimal (mens for eksempel for \"rasjonell\" \u00f8konomisk kriminalitet kan det v\u00e6re st\u00f8rre). N\u00e5r vi som samfunn tross alt \u00f8nsker straff ogs\u00e5 i frav\u00e6r av domumentasjon av almennpreventiv effekt, synes det klart at det finnes ogs\u00e5 et visst retribusjonistisk element i straffetanken. Slik har ogs\u00e5 Stortinget tradisjonelt tenkt. I alle tilfeller er det ikke spesielt relevant i denne saken, ikke noe mer enn det ville v\u00e6rt for en \u00e5penbart tilregnelig fundamentalistisk terrorist, hvis meningsfeller heller ikke ville latt seg avskrekke av straff.\n \n Jeg ser at du gjerne vil at vi skal behandle hverandre med verdighet og anstendighet. Det kan da v\u00e6re klokt \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 gi en noe redeligere fremstilling av andres synspunkter, unng\u00e5 \u00e5 bruke termer som \"usedvanlig surrete\", hylekor om meningsmotstandere eller anta at deres eneste motiv er drevet av en \"selvsentrert psykose\" fordi de \u00f8nsker seg 15 minutes of fame. Det fremst\u00e5r rett og slett ikke som spesielt verdig eller anstendig overhodet.\n \n mvh \n Nils August Andresen, redakt\u00f8r i Minerva\n\n - A.Viken\n \n Takk for en fyldig kommentar,\n \n La meg bare ha klarlagt en sak, diskusjon og uenighet i forhold til en sakkyndigs konklusjon er selvf\u00f8lgelig legitimt, derimot er det noe annet n\u00e5r denne kritikken fremst\u00e5r som h\u00f8yst ubetimelig og inkonsistent, slik det fremg\u00e5r av de fleste uttalelser og kommentarer som har kommet i etterkant av at rapporten ble lekket.\n \n Det du anf\u00f8rer her er interessante momenter, som fortjener \u00e5 diskuteres, men som likevel burde presiseres at ikke skal ha noen innflytelse over gjeldende prosess, slik mange faktisk tydelig gir uttrykk for i debatten (f.eks. Emberland: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article524267.ece). Og at du har n\u00e6ret disse synspunktene i omkring rettspraksisen her i Norge lang tid er vel og bra. Men de har i likhet med veldig mange av de andre kommentarer som g\u00e5r i samme lei som din, ikke fremkommet for allmennheten f\u00f8r 22. juli kom p\u00e5 agendaen. Men jeg vil g\u00e5 tilbake til teksten du skrev ettersom konteksten og m\u00e5ten du fremf\u00f8rte dine argumenter p\u00e5 lederplass var de jeg reagerte p\u00e5.\n \n Du f\u00e5r ta det som et kompliment at jeg hadde forventet mer fra Minerva og deg p\u00e5 lederplass, da jeg anser Minerva for \u00e5 v\u00e6re en av de f\u00e5 politisk tenkende milj\u00f8er i samtidens Norge med intellektuell konsekvens, redelighet og prinsippfasthet.\n \n Du gikk hardt ut under overskriften *Utilregnelige sakkyndige*:\n \n *De to rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim har konkludert med at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig. Mer enn noe viser deres vurdering hvorfor sakkyndige ikke kan f\u00e5 siste ord i straffesaker; men ogs\u00e5 hvorfor norsk lov er mangelfull. Jeg er alts\u00e5 sv\u00e6rt kritisk til denne vurderingen, og lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist*.\n \n Og siden begynner du p\u00e5 en filosofisk utlegning omkring fri vilje sett i lys av psykosens eventuelle kausalitet:\n \n *Satt p\u00e5 spissen kunne man si at argumentene, for mange, for at psykisk syke ikke har fri vilje ikke er vesentlig sterkere enn argumentene for at ingen av oss har fri vilje. En ting er at jeg er uenig i beskrivelsen; viktigere er det at de politiske og moralske implikasjonene av dette, er normative sp\u00f8rsm\u00e5l uten fullt ut vitenskaplige svar. Fredrik Gierl\u00f8ff skriver idag om hvordan enkelte psykologer, som Simon Baron-Cohen, \u00f8nsker \u00e5 erstatte en ikke-psykiatrisk term som \"ondskap\" med (frav\u00e6r av) \"empati\". Dette perspektivet har s\u00e5 mange problemer knyttet til seg, av filosofisk, psykiatrisk, nevrologisk, politisk og moralsk art, at det for meg synes som et dypt problematisk spor.*\n \n Du anf\u00f8rer politiske momenter:\n \n *For eksempel b\u00f8r ledende kritikere av denne forst\u00e5elsen b\u00f8r f\u00e5 legge frem sitt syn for retten \u2013 eksperter b\u00e5de p\u00e5 schizofreni, vrangforestillinger og anti-jihadismemilj\u00f8er b\u00f8r f\u00e5 gi sine sine vurderinger*\n \n Sammenblandingen i det du anf\u00f8rer i forhold til at du er kritisk til de sakkyndiges h\u00e5ndtering og diagnose av Behring Breivik, sakkyndiges rolle i rettsvesen, diagnoseverkt\u00f8yene de benytter, en uavklart filosofisk diskusjon og at du argumenterer for at politiske momenter skal inng\u00e5 i vurderingen av diagnosen, gj\u00f8r at ikke bare fremst\u00e5r din kommentar som utidig, den er og ullen hva ang\u00e5r det prinsipielle i og med at den er s\u00e5 sterk i sin henvisning til en p\u00e5g\u00e5ende prosess.\n \n En filosofisk debatt og en rent prinsipiell debatt ville v\u00e6re velkommen, hvor Breivik-saken kun er en eventuell bakgrunn, men du blander det hele sammen i din leder, derav min kommentar om \"surr\". Og ja, \u00e5 hente inn personer ikke bare fra flere ulike fagmilj\u00f8er, men og politiserte fagmilj\u00f8, hvis faglig integritet i og med disse fagpersonenens(med utgangspunkt i de personer og fagmilj\u00f8 som har uttalt seg i debatten til n\u00e5) politiske og ideologiske engasjement, ville v\u00e6rt spesielt tvilsomt i denne saken. Alt som kan smake av en politisk dom vil legge grunnlaget for noe som kan utvikle seg til en alvorlig splittelse i samfunnet og underbygge det flere med rette har advart om, konsekvensene av utestengelsen eller stigmatisering av mennesker fra fellesskapet. Spesielt om begrepet \"ytringsfrihetsansvar\" da skal lanseres med en politisert dom i sekken.\n \n Du skriver videre:\n \n *N\u00e5r dette vekker oppsikt n\u00e5, er det nok blant annet fordi det er en type sp\u00f8rsm\u00e5l som sv\u00e6rt sjelden aktualiseres, og derfor ikke har interessert folk. F\u00e5 har v\u00e6rt kjent med lovene.*\n \n Det er feil, denne praksisen har provosert mange f\u00f8r, ikke minst de som omtales som \"folk\", har hatt vanskelig for \u00e5 akseptere at mordere har sluppet l\u00f8s etter kort tid fordi de da har blitt friskmeldt. Men du har rett i at de kommentatorer som n\u00e5 uttaler seg n\u00e5 var p\u00e5fallende tause da, og det vil bli interessant om de vil uttale seg i slike saker i fremtiden med like stor grad av skr\u00e5sikkerhet. Det handler som nevnt i min tekst om \u00e5 v\u00e6re prinsippfast og konsekvent. Det er grunnlaget for intellektuell redelighet.\n \n N\u00e5r det gjelder r\u00e5dende praksis p\u00e5 omr\u00e5det er jeg kritisk til flere elementer som samsvarer med flere av de du viser til, men ville faktisk finne det ikke bare betenkelig, men som et slag mot rettssikkerheten, om det skulle bli slik at den videre prosessen n\u00e5 skulle la seg p\u00e5virke av min og andres mening, for ikke \u00e5 si politikeres mening.\n \n Jeg har og en sterk f\u00f8lelse av at den kanskje viktigste parten i dette, de etterlatte, ikke heller vil v\u00e6re spesielt interessert i at dette utvikler seg til en prosess som i stor grad f\u00f8res i og av mediene og et utall kommentatorer. Selv om disse enkeltvis sikkert vil hevde at det ikke har v\u00e6rt deres mening virker det lite troverdig all den tid de h\u00f8ylydt utrykker den \u2013 igjen og igjen.\n \n Hva ang\u00e5r Breiviks galskap, s\u00e5 synes jeg det folkelige utrykkende gal \u00e5 passe ham om noen, noe man ikke beh\u00f8vde de sakkyndiges senere vurdering for \u00e5 berettiged fatte mistanke om. Dog er det en misforst\u00e5else slik mange later til \u00e5 tro at alvorlig sinnslidende fremst\u00e5r som den barnlige stereotypien mange har av sinnslidelser som et menneske som er uregjerlig eller uten noen grad av selvinnsikt. Slev om virkelighetsforst\u00e5elsen er forvrengt, kan en grad av selvinnsikt finnes tilstede. Mange som har mer normale adferdsforstyrrelser som Asperger er oftest godt kjent med sin tilstand og diagnose, men den forminsker ikke adferdsforstyrrelsen.\n \n For \u00e5 ta en liten mer uskyldig sak, hans p\u00e5stander omkring selvstudium n\u00e5 senest hvor han anf\u00f8rte 15 000 timer i psykologi og mener \u00e5 besitte en s\u00e6regen evne til \u00e5 skille sosiale lag som \u00f8st- og vestkantfolk i Oslo, som de flest av oss vet er barnel\u00e6rdom, i tillegg til at han stadig f\u00f8rer opp personer han prater med p\u00e5 sin d\u00f8dsliste \u00e5penlyst, gj\u00f8r at han ikke passer inn i kategorien som normal. Det er sm\u00e5tterier, men bare dette forteller at det skurrer alvorlig. Hans psykose kan ikke jeg som legmann ta stilling til, jeg sitter heller ikke p\u00e5 rapporten, men hans mangel p\u00e5 reelle kontakter i de milj\u00f8ene som skal ha inspirerte ham indikerer at han ikke har s\u00e6rlig evne til \u00e5 sosialisere eller korrigeres av andre, til og med av formodentlig likesinnede. Han fremst\u00e5r i likhet med andre massemordere av hans kaliber (finske Pekka Auvinen, som og hadde sitt manifest: http://en.wikipedia.org/wiki/Jokela\\_school\\_shooting, er et eksempel) som en dypt ensom person med et hat f\u00f8dt av denne menneskelige mentale isolasjonen. Om man skal se det i noe st\u00f8rre generelt perspektiv s\u00e5 er den ensomme massemorderen som fenomen et produkt av moderniteten og senmodernitetens forst\u00e5else og inkonsekvente vurdering av menneskeverd, men det er en annen og mer dyptgripende diskusjon.\n \n Det er ikke slik mange n\u00e5 anf\u00f8rer at man frikjenner politisk ekstremisme ved \u00e5 stille en diagnose, tvert om vil jeg si, man tar da det politiske p\u00e5 alvor med \u00e5 gj\u00f8re det eneste rette, \u00e5 betrakte Breivik ikke som et politisk handlende menneske, men som en person som ikke bare er ekstrem, men lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser som er grunnlaget for hans abnorme gjerninger og ikke minst utf\u00f8relsen av disse.\n \n Det er ikke volden som er grunnlaget for denne vurderingen eller hvilke inspirasjonskilder han viser til, men hans v\u00e6rem\u00e5te, hans m\u00e5te \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 og ikke minst m\u00e5ten han ser seg selv og andre p\u00e5.\n \n \u00c5 sykdomsforklare en politisk retning eller terrorister med reelle politiske m\u00e5l ville v\u00e6re feil. Selv om man avskyr ulike terrorbevegelser gjennom tidene som for eksempel IRA, RAF eller andre senere som Al Quaida, ville man gj\u00f8re seg selv en bj\u00f8rntjeneste ved \u00e5 psykologisere og sammenligne disse med Breivik, selv om politisk radikalisme og ekstremisme kan synes som en fellesnevner. Disse gruppene som tross at de vekker v\u00e5r avsky, kan uansett om vi gjerne vil, heller ikke betraktes som gale, selv om avstanden er enorm til eget st\u00e5sted. De har en logisk agenda i forhold til sine m\u00e5lsetninger i sammenheng med oftest logiske strategiske m\u00e5l. Det gir likevel ingen moralsk rett. Vold eller krig er i seg selv ikke galskap, selv om vi misliker den intenst og selv om en krig ofte fremst\u00e5r som galskap n\u00e5r man ser konsekvensene av den. Norge er selv innblandet i kriger og bruker vold som argument, og har ved bombing senest i Libya for\u00e5rsaket mange siviles d\u00f8d under preteksten \u00e5 beskytte sivile, men disse gjerningene tilh\u00f8rer ikke psykopatologien, selv om de virker sv\u00e6rt uredelige prinsipielt sett fra mitt st\u00e5sted.\n \n Poenget mitt er at Breivik ikke representerer en politisk person som er en eksponent for en str\u00f8mning i Norge med flere potensielle etterf\u00f8lgere. Volden alene er heller ikke nok til \u00e5 sykdomsforklare. Hans gjerninger synes \u00e5 v\u00e6re et utrykk for en abnorm psyke som har funnet n\u00e6ring og sammenfall og eksponering i en dyptgripende avsky for samfunnet ellers (som deles av flere normale mennesker), men som i kraft av hans virkelighetsforst\u00e5else avsl\u00f8rer at det ikke er noe skille der hvor ideologien slutter og patologien begynner. Det er dette skillet flere debattanter synes \u00e5 mangle, hvor man fremf\u00f8rer en d\u00e5rlig skjult politisk agenda med Breiviks ugjerninger som lokomotiv.\n \n N\u00e5r man n\u00e5 angriper prinsipper og praksis ved norsk rettvesen, ikke bare prinsipielt, men konkret i prosessen mot Breivik, da finner jeg ikke andre uttrykk enn at dette er et angrep p\u00e5 rettssikkerheten. Hadde man trukket en veldig tydelig linje i debatten mellom generell rettspraksis og denne saken, slik du legger opp til i din kommentar til min tekst, da hadde saken v\u00e6rt annerledes, men det er ikke slik debatten f\u00f8res.\n \n Til sist dine utsagn omkring mine egne uttrykk. Jo, jeg tar det fulle ansvar for de bevisst sleivete bemerkningene, og jeg st\u00e5r ved de da disse som n\u00e5 pumper ut sine ego i kj\u00f8lvannet av 22. juli 2011, fortjener dem i h\u00f8yeste grad. Jeg ser lite i mange av disse kommentarene og oppmerksomhetssnylternes fremferd som synes \u00e5 v\u00e6re noe annet enn p\u00e5skudd for \u00e5 fremme en egen agenda hvor myrderiene 22.juli misbrukes og frar\u00f8ver ofrene den verdighet fortjener. S\u00e5 kan man gjerne p\u00e5st\u00e5 min egen inkonsistens i m\u00e5ten jeg p\u00e5peker dette, men man har slik jeg ser det allerede tr\u00e5kket p\u00e5 det lille som m\u00e5tte finnes igjen av offentlig anstendighet.\n \n Hadde jeg v\u00e6rt konsekvent i forhold til hva jeg tenker om \u00e5 kommentere denne saken hadde jeg holdt kjeft, men klarte det ganske enkelt ikke da jeg ikke kunne unng\u00e5 \u00e5 m\u00f8te en avis eller nettavis som hadde publisert en eller flere kommentarer med sin versjon av Breiviks utilregnelighet. Jeg tror ikke, men h\u00e5per at det blir litt stillhet omkring saken til rettsaken faktisk kommer opp og konklusjonene av de sakkyndiges rapport eller rapporter ligger til grunn for eventuell straffeforf\u00f8lgelse eller ikke.\n \n Med vennlig hilsen\n \n A. Viken\n\n - Nils August Andresen\n \n Takk for svar.\n \n Et par kommentarer:\n \n Det er rett at det stundom har v\u00e6rt reagert n\u00e5r folk som har beg\u00e5tt drap slippes ut; men relativt sjelden n\u00e5r de er blitt d\u00f8mt eller frifunnet eller n\u00e5r de sakkyndiges vurdering er blitt gjort kjent. I alle tilfeller er det da, som nevnt, sjelden eksperter eller publikum har f\u00e5tt vite noe s\u00e6rlig om biografi og mulige symptomer.\n \n Du sier man ikke skal blande seg i prosessen. Dette er jeg helt enig i om det gjelder politikere og myndighetspersoner. Hvis du derimot mener at en rettsak ikke skal diskuteres i offentligheten, er jeg uenig.\n \n Vi skal selvsagt ikke endre norsk lov eller rettspraksis i denne saken. Men saken er uvanlig p\u00e5 mange felt, og norsk rett \u00e5pner faktisk for \u00e5 etterpr\u00f8ve sakkyndigkonklusjoner. Det er relativt sjelden denne muligheten er blitt benyttet i vesentlig grad; s\u00e5 det er da heller ikke s\u00e5 ofte rettens akt\u00f8rer har hatt grunn til \u00e5 tro at konklusjonene kan v\u00e6re omstridte, blant annet fordi det er relativt sjelden at s\u00e5 mange fagfolk har visst s\u00e5 mye om saken som er tilfelle n\u00e5. At retten bevisst skal se bort i fra all den tvil som kan reises, forekommer meg ikke som noe bedre alternativ i en slik sak.\n \n Jeg er enig i at un\u00f8dig politisering b\u00f8r unng\u00e5s. Vi m\u00e5 alle selvsagt til slutt respektere det som blir utfallet av rettens behandling. Det f\u00f8lger ikke at det ikke skal v\u00e6re mulig \u00e5 ha en mening om hva rettens akt\u00f8rer b\u00f8r innhente av informasjon. P\u00e5 lignende vis finnes det alltid masse meninger om andre kontroversielle saker, som Treholt-saken, Torgersen-saken og andre.\n \n Jeg er enig i at jeg gikk relativt hardt ut i overskriften. Det var dog ikke ment rettet mot de sakkyndiges arbeid spesielt, men at omstridte konklusjoner blir helt f\u00f8rende for rettens behandling. Det var klart da jeg skrev at det var uttrykt faglig uenighet rundt mange forhold. Denne har bare styrket seg siden.\n \n Om fri vilje: Som nevnt var det satt p\u00e5 spissen, og fremst\u00e5r som et relativt perifert poeng i artikkelen. Poenget er likevel relevant i forhold til diskusjonen om det m\u00e5 p\u00e5vises kausalitet i tillegg til psykose, eller om det p\u00e5vises at tiltalte ikke hadde innsikt i handlingen eller dens konsekvenser. Hvis man hevder at \"han kunne ikke annet\" uten \u00e5 adressere disse to punktene, mister mye av viljesbegrepet sin mening.\n \n Ellers er ikke argumentet mitt at politiske momenter skal inng\u00e5 i diagnosen; det er at en diagnose kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette uten \u00e5 kjenne konteksten pasienten inng\u00e5r i. Dette er bare blitt tydeligere etter at jeg skrev min leder. For eksempel har de sakkyndige klassifisert som \"neologismer\" \u2013 egenoppfunnne nyord \u2013 begreper som er vanlige i anti-jihadistmilj\u00f8et. De er dermed rett og slett ikke neologismer. Dette ville de sakkyndige kunne visst om de hadde r\u00e5df\u00f8rt seg med eksperter p\u00e5 feltet. Ogs\u00e5 sakkyndige kan trenge sakkyndige, for \u00e5 si det slik. Det samme er \u00e5penbart diskutabelt i forhold til det de sakkyndige har klassifisert som \"bisarre vrangforestillinger\" (det er mange ulike vrangforestillinger som nevnes, og mange tyder definitivt p\u00e5 psykisk sykdom, men her snakker jeg alts\u00e5 spesifikt om de \"bisarre\", som er et diagnosekriterium for paranoid schizofreni). Disse vrangforestillingene har s\u00e5 stort overlapp med forestillinger og diskurser som er vanlige blant andre, at det kan problematiseres hvorvidt de er s\u00e6regne for pasienten, slik de skal v\u00e6re for \u00e5 oppfylle diagnosekriteriene.\n\n - A.Viken\n \n Nils August Andresen, jeg takker for nok en utfyllende kommentar,\n \n Vi er enige om at en rettssak absolutt kan og i mange tilfeller b\u00f8r diskuteres i offentligheten, og jeg vil understreke slik at dette ikke fremst\u00e5r som en polemikk mellom deg og meg, at det var den str\u00f8m av kommentarer i kj\u00f8lvannet av den sakkyndige rapporten som ble lekket, som foranlediget mitt innlegg. Hvor en tydelig diskrepans mellom hva flere ellers offentlig hadde fremf\u00f8rt (eller ikke fremf\u00f8rt i det hele tatt) i forhold til rettsvesenet og en d\u00e5rlig skjult politisk agenda kom til syne.\n \n I det landskapet s\u00e5 er dine kommentarer og betraktninger veloverveide, det kan ikke sies om de fleste andre som n\u00e5 kommenterer i vilden sky.\n \n Selv har jeg n\u00e5 i kommentaren til deg gitt utrykk for mine oppfatninger om Breivik som er fattet p\u00e5 grunnlag av hva som er offentlig tilgjengelig, men de er uansett sekund\u00e6re, fordi poenget er at selv om det ikke finnes noen form for objektiv domstol, s\u00e5 har hele tiden meningen med teksten v\u00e6rt \u00e5 understreke at prosessen mot Breivik, tross det ekstraordin\u00e6re, skal f\u00f8lge norsk rettspraksis konsekvent. Uavhengig av om du, jeg eller andre synes den er riktig eller mangelfull p\u00e5 generelt grunnlag. Med andre ord, Breivik skal d\u00f8mmes p\u00e5 samme vilk\u00e5r og kriterier som andre under n\u00e5v\u00e6rende lovtekst, uavhengig av omverdenens politiske agendaer til h\u00f8yre eller venstre. Som flere ting jeg har \u00f8nsket, s\u00e5 er dette ikke noe jeg realistiske sett forventer, da samfunnsmekanismene og mediaklimaet er som de er, men rent prinsipielt er det slik det burde v\u00e6re.\n \n Bortsett fra min subjektive oppfatning omkring Breiviks tilregnelighet, s\u00e5 kan jeg avsl\u00f8re s\u00e5 mye at jeg personlig mener at handlingen uansett ansvarliggj\u00f8r, og sp\u00f8rsm\u00e5let blir for meg i f\u00f8rste rekke hvordan samfunnet skal beskyttes mot disse handlingene og den personen som utf\u00f8rte handlingene, s\u00e5 er straffen, eller eventuelt behandlingen av Breivik sekund\u00e6r. At han er et politisk tenkende vesen har det aldri v\u00e6rt noe tvil om, men hans abnorme personlighet (uavhengig av psykosen, s\u00e5 sl\u00e5r jeg fast at den er abnorm om begrepet normal skal ha noen mening utover dekonstruksjonen som de fleste normative begrep har blitt utsatt for de senere ti\u00e5r) har selv utviklet en selvsuggestiv fortelling som tross at han deler terminologi med andre som han har latt seg inspirere av, s\u00e5 er disse bruddstykkene tydelig satt sammen etter hand eget forgodtbefinnende for slik \u00e5 stemme overens med hans egen selvpresentasjon og selvbilde. Han fremst\u00e5r derfor som jeg f\u00f8r nevnte, mer som en person som deler fellestrekk med Pekka Auvinen og diverse andre selvoppnevnte hevnere (=massemordere) enn med andre fra ideologisk motiverte terroristorganisasjoner, som tross sin ekstremisme f\u00f8lger et rasjonale.\n \n Det er p\u00e5fallende at ikke flere (utover noen f\u00e5 enkeltst\u00e5ende) har trukket de \u00e5penbare parallellene til andre ensomme massemordere med selvlagede manifest i den nyere tid. Spesielt da han knapt hadde noen form for sosial omgang fremst\u00e5r han jo som stereotypisk i s\u00e5 m\u00e5te.\n \n Enn\u00e5 mindre fellestrekk kan knyttes til personer som deler mange av hans oppfatninger, men knapt en gang kunne tenke seg \u00e5 organisere seg for \u00e5 sette de ut i livet utover det \u00e5 delta i debatten. Fors\u00f8kene som mange febrilsk n\u00e5 lanserer p\u00e5 \"ansvarliggj\u00f8re\" ytringsfriheten og debattklimaet ikke bare for hans holdninger, men for hans handlinger, uansett hvordan mange fors\u00f8ker \u00e5 omskrive det (\"ytringsansvar\" er den mest orwellske omskrivning av \u00e5 begrense ytringsfriheten som har fremkommet i mitt minne) er derfor ikke bare feil, men umoralsk (umoralsk fordi de samme subjektivt fremmer sin politiske agenda p\u00e5 alle tenkbare arenaer, og dermed politiserer selv tilsynelatende ikke-politiske arenaer ) og illegitimt. Det er for meg ikke p\u00e5 noen m\u00e5te legitimt \u00e5 skulle begrense ytringsfriheten ytterligere enn det den allerede i norsk lov faktisk er.\n \n Vil bare understreke at det jeg skriver n\u00e5 ikke er rettet mot din tekst, men den generelle tendensen som har fremkommet i debatten siden. Kjetil Rolness slipper katten ut av sekken i sin kommentar i Dagbladet, og skriver det mange tenker, men ikke har f\u00e5tt seg til \u00e5 si i det offentlige rom av misforst\u00e5tt hensyn:\n \n http://www.dagbladet.no/2011/12/02/kultur/debatt/ekstremhoyre/venstresiden/rolness/19259172/\n \n Avslutningsvis vil jeg bare gjenta et utdrag fra det som tidligere ble skrevet 23. juli fra redaksjonen etter 22. juli under tittelen *Den m\u00f8rkeste dagen og lyset vi strever etter,* som selv om det faller litt p\u00e5 siden av debattens utgangspunkt likevel uttrykker en holdning jeg stiller meg fullt og helt bak og som er relevant i sammenhengen:\n \n \n *Drapsmannen har det hele og fulle ansvar for sine grusomheter, s\u00e5 sivilisatoriske omstendigheter kan han ikke skylde p\u00e5 eller legitimere seg med, men at hans ekstreme handlem\u00f8nster er noe som tilh\u00f8rer denne tiden, v\u00e5r tid, senmoderniteten, er utvilsomt. Menneskeheten har brutt ned sin menneskelighet gjennom \u00e5 stadig distansere seg b\u00e5de fra sitt biologiske naturgrunnlag og element\u00e6re naturlige \u00e5rsakssammenhenger knyttet til livet, samtidig som menneskelige felles ansvarsforhold er pulverisert. V\u00e5rt senter, v\u00e5rt fundament som skal sette moral og verdier i sammenheng er for lengst forskj\u00f8vet og derfor famler vi n\u00e5r katastrofen rammer. Morderens handlem\u00f8nster har ikke dukket opp fra det store intet, og har sine perverse modeller, men likevel finnes det ingen mening som under de r\u00e5dende forhold skal kunne gi en eller form for beredskap for eventuelle lignende handlinger. Mot galskap er samfunnet under r\u00e5dende omstendigheter vergel\u00f8se, nesten. For n\u00e5 handler det om \u00e5 kjempe for, ikke politiske systemer, men en ansvarlig menneskelighet og med menneskelighet som forplikter \u2013 forplikter utover store ord og fraser som faller fra myndighetspersoner og politikere med egne ambisjoner, men som inkonsekvent f\u00f8lges opp i praksis. Det finnes en destruktivitet og kulde i den vestlige sivilisasjon slik den utarter seg n\u00e5, en ekstremitet, den er dyptgripende og m\u00e5 sorgen og sinnet man f\u00f8ler overfor myrderiene utvikle seg til en vilje til verne om liv og like viktig, livets og naturens forutsetninger. Mennesket er ikke hevet over naturen, men vi er den handlende bevisstheten i naturen i form av \u00e5 v\u00e6re den eneste h\u00f8yt bevisste art, og det gir ansvar og de st\u00f8rste forpliktelser.*\n \n \\[\u2026\\] http://www.kulturverk.com/2011/07/23/den-morkeste-dagen-og-lyset-vi-strever-etter/\n\n - Pluto\n \n Takk for en meget god og velformulert artikkel, med gode resonnementer \u2013 fremf\u00f8rt av A. Viken, ang\u00e5ende det psykiatriske fenomenet Anders Behring Breivik. Debatten mellom Minervas redakt\u00f8r, Nils August Andresen og Kulturverks A. Viken forteller oss alle, om det nasjonale traume, som denne s\u00e6regne- og ekstraordin\u00e6re sak frembringer; b\u00e5de juridisk, rettslig og \u2013 politisk. For det er ogs\u00e5 politikk innbakt i dette, n\u00e5r visse konforme krefter pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 mynt p\u00e5 denne tragedie, som vi nu vet er en gal manns verk.\n \n Undertegnede hadde denne kommentaren inne p\u00e5 Document av den 29.11.11:\n \n \u2013 \"De fleste har skj\u00f8nt det for lenge siden: Anders Behring Breivik er diagnostisert som mentalt utilregnelig, i dagligtale; at betraktes som gal. Nu er dette sl\u00e5tt ettertrykkelig fast. Ingen tvil har det v\u00e6rt hos de rettspsykiatriske sakkyndige. Og ingen tvil har det v\u00e6rt hos undertegnede heller, for den del. For et menneske, som kan henrette ungdommer enkeltvis via \u00abnakkeskuddets krigs- og b\u00f8ddel-tradisjon\u00bb er selvf\u00f8lgelig hevet over enn hver form for normalitetens oppf\u00f8rsel. Ja, hinsides enhver normal medmenneskelig beteende, b\u00e5de moralsk og sivilisatorisk. Men det sjokkerende er, at noen er s\u00e5 tabloidisert i hodet, at de ikke kan ta denne erkjennelse inn over seg \u2013 i all sin separerte gru, i forhold til det normalt tenkende medmenneske.\n \n For \u2013 \u00absjokkerte\u00bb uttalelser og utrykksformuleringer av varierende politisk korrekt merke str\u00f8mmer nu inn for kjennedom; b\u00e5de fra enkelte stortingsrepresentanter, s\u00e5 vel som fra ymse advokater og noen av de inkvisitoriske propagandamakerne innen de tabloide media. De h\u00f8ylytte er p\u00e5 banen alle sammen; som eksempelvis den r\u00f8de advokat Harald Stabel via NRK, stortingsrepresentant Per Sandberg (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf), samt Anders Gi\u00e6ver fra VG, for \u00e5 nevne noen. At Per Sandberg ikke kan holde kjeften sin nu, forst\u00e5r jeg ikke \u2013 l\u00e6rer aldri denne mann? For han hyler sammen med dem, som p\u00e5 d\u00f8d og liv n\u00e6rmest vil \u00abmenneskeliggj\u00f8re\u00bb og \u00abalminneliggj\u00f8re\u00bb denne umenneskelige drapsmann med f\u00f8lgende \u00abnormalattest\u00bb; han var og er tilregnelig som alle oss andre, og simsalabim; kritikere ang\u00e5ende den f\u00f8rte innvandringspolitikk er mer eller mindre moralsk ansvarlige, som noen slags sp\u00f8kelsesaktige mentorer i galskapens tjeneste.\n \n Men dette vil det nok komme mye mere om i tiden fremover. For n\u00e5 er agendaen profesjonelt og sakkyndig satt: ABB er noe helt for seg selv, som ingen annen p\u00e5 noen m\u00e5te kan sammenlignes med\\! N\u00e5r vi ogs\u00e5 i dag vet, at Breivik b\u00e5de var fors\u00f8mt og misbrukt som liten, at han opplevde at alle normer var frav\u00e6rende i det iskalde fremmedgjorte samfunn han etterhvert vokste opp i; hvor voldens- og truslenes virkelighet ble en del av hans hverdag, at han opplevde sine sosialdemokratiske foreldre som frav\u00e6rende \u2013 og dermed sterkt medskyldige i hans mis\u00e8re, ja alt dette formet det sinne, den holdning og det handlesett, vedr\u00f8rende tragedien \u2013 som vi nu har f\u00e5tt en forel\u00f8pig fasit p\u00e5.\n \n At politikere som Hareide og Sandberg nu babler om nye lover og nye rettslige praksiser, forteller oss meget om det \u00e5 prate pressen etter munn (massesuggesjonens virkning). Dette er nesten \u00abfeig manns tale\u00bb av underdanighet i denne kontekst, n\u00e5r vi alle vet, at b\u00e5de prosessuelle- s\u00e5vel som allmenne rettsikkerhetsregler er fulgt n\u00f8ye opp hva gjelder rettspraksis og gjennomf\u00f8ring i denne komplekse sak.\n \n Siden de aller fleste nordmenn, som er skeptiske til den masseinnvandring vi har hatt gjennom de siste ti\u00e5r er normale og oppeg\u00e5ende individer, s\u00e5 gj\u00f8r konklusjonen fra de psykiatriske rettssakkyndige seg selv ang\u00e5ende Breivik; \u00abparanoid og schizofren\u00bb: Alts\u00e5 ikke-tilregnelig over \u00e5r \u2013 hvor denne sinnssykdommens sjelelige skade derfor kunne forl\u00f8pe mentalt via praktisering innen Breiviks egen boble, bortenfor enhver \u00abradar\u00bb sett med det normale menneskelige \u00f8ye. Denne utviklede tvangs- og krigspsykose av en spaltet personlighet, som f\u00f8lte seg forfulgt og tilsidesatt, er Breiviks egen sjelelige m\u00f8llestein, hvor sykdomstegnet s\u00e5 grusomt tilslutt materialiserte seg i all sin grusomhet\\! Det strikt motsatte av hva alle andre normalt oppeg\u00e5ende nordmenn kunne f\u00e5 seg til \u00e5 gj\u00f8re i handling, med andre ord.\n \n S\u00e5 \u2013 er dagens nyhet egentlig s\u00e5 ille, n\u00e5r diagnosen nu endelig foreligger?\\! I all den mediale galenskap vi hittil er foret med av personforf\u00f8lgelser, sensasjonsmakeri og spekulative synserier; endelig noe normalitet, som man kan forholde seg til, vil nok jeg hevde, n\u00e5r disse rettspsykiatere nu modig har sl\u00e5tt fast konklusjonen via sin mange\u00e5rige kompetanse: At de faglige kriterier er viktigere enn politisk synsing og f\u00f8leri\\! Derfor er \u00abraseriet\u00bb til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, fra de apologeter som helst ville sette sin egen agenda. For noen har dyktig fors\u00f8kt, at forf\u00f8re oss andre til \u00e5 bli troende som dem selv. \u2013 S\u00e5ledes, s\u00e5 er ogs\u00e5 d\u00e8t skapet nu satt ettertrykkelig p\u00e5 plass. Bitene faller alts\u00e5 p\u00e5 sin rettmessige plass her, vel innenfor den norske rettstatens- og rettspleiens prinsipper. Det er slik vi \u00f8nsker \u00e5 ha det; folk flest.\" \u2013\n \n http://www.document.no/2011/11/politiske-eller-psykiatriske-vrangforestillinger/\\#comment-375224743\n \n Undertegnede vil ogs\u00e5 her nevne hvilken befriende lesning det ogs\u00e5 var, fra Professor (emeritus) i Statsvitenskap Thomas Chr. Wyller i Aftenposten nylig. Det er hyggelig og oppbyggende, n\u00e5r man kan lese fornuftens ord fra Aftenposten, og jeg noterer meg i denne forbindelse, at avisen tar inn nyansert stoff, for en bredere refleksjon over de tema, som i dag ber\u00f8rer oss alle s\u00e5 sterkt. Et godt eksempel i s\u00e5 m\u00e5te er forfatter Aksel Sandemose sin s\u00f8nn; f\u00f8rstelektor ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo, J\u00f8rgen Sandemose, som postet noen \"Pauli ord\" til makteliten under tittelen; \"En ny innsikt reiser seg \u2013 Det inntrykket terroren har skapt hos de menige, er at det finnes samfunnsproblemer som er for viktige til \u00e5 bli overlatt til en elite.\"\n \n J\u00f8rgen Sandemose avslutter sitt meget betimelige innlegg med f\u00f8lgende kraftsats:\n \n \u2013 \"\u2026Men elitens forh\u00e5pninger vil snart sl\u00e5 over i engstelse. De mektige oppe i det nasjonale lederskapet vil snart f\u00e5 grunn til \u00e5 minnes noen ord fra Salomos ordspr\u00e5k: Herrens frykt er kunnskapens begynnelse.\" \u2013\n \n http://www.aftenposten.no/meninger/En-ny-innsikt-reiser-seg-6710388.html\n \n S\u00e5 observerer man, at visse personer fra ekstremvenstre nu desperat pr\u00f8ver \u00e5 sykeligforklare alle opponenter og dissidenter i dette land, som ikke deler deres sovjet-psykiatriske diagnose p\u00e5 annerledes tenkende. Ja, da vet man, at man er p\u00e5 rett vei \u2013 n\u00e5r slik en enkelthetens ekstremisme kommer fra d\u00e8t hold. A. Vikens henvisning til kommentatoren Kjetil Rolness i Dagbladet var meget fortellende i denne kontekst. Herlig lesning det ogs\u00e5, med andre ord.\n \n Takk ogs\u00e5 til Minervas redakt\u00f8r, Nils August Andresen \u2013 som grundig forklarer sitt syn. Dette var en debatt, som burde gj\u00f8re oss alle klokere \u2013 og, s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 et viktig punkt til: Nemlig hvor viktig ytringsfriheten er. For i denne skrivende stund, s\u00e5 er det noen, som sterkt vil innskrenke den. D\u00e8t er noe vi alle kontant m\u00e5 avvise\\! For ABB skal ei heller f\u00e5 noen seire der, selv om visse venstreapologeter tilsynelatende paradoksalt nok s\u00e5 gjerne vil gi ham det. Men, s\u00e5 har da disse krefter ogs\u00e5 en solid historisk bakgrunn, for egne repressive holdninger i det umenneskeliges tjeneste fra hine h\u00e5rde dage; fra den blodr\u00f8de kjeller, hvor den egne tanken i seg selv var en forbrytelse.\n \n Pluto\n\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\n \nSlik havet l\u00f8fter en sten \nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\n\u00c5 ha et senter \u2013 Frithjof Schuon\n\n\u00abIngen kan vere vitne n\u00e5r is-slottet stuper. Det skjer om natta etter at alla barn er i seng. Ingen er s\u00e5 djupt inniblanda at dei kan vere med. Ei bylgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovkammers, men ingen blir vekt og kan sp\u00f8rje: kva er det? \n\nIngen veit det. \n\nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \n\nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdde7263-d2df-453d-b090-930ce4ff1e1d"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/eksternlogistikk/article916550.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:26Z", "text": "Oppdatert 30.6.14\nPublisert 1.11.11\n\nForsendelse av lakskrever mer enn flaks\n\nTilsynelatende kan det virke takknemlig \u00e5 produsere og selge mat. Men n\u00e5r konsernsjef Henning Beltestad i Ler\u00f8y ASA forteller oss at kun noen timers d\u00e5rlig frakth\u00e5ndtering kan \u00f8delegge en oppdrettslaks det har tatt tre \u00e5r \u00e5 avle fram skj\u00f8nner vi at ferskvarelogistikk er mer krevende enn som s\u00e5.\n\nOlav Hermansen\n\nLer\u00f8y Seafood Group er i dag et integrert og internasjonalt selskap med salg i alle verdensdeler. Selskapet, som sysselsetter n\u00e6rmere 2000 mennesker, driver ogs\u00e5 innen pelagisk fisk, hvitfisk og skalldyr. Men laksen, som vi her skal se n\u00e6rmere p\u00e5, er likevel det dominerende produktet. Ler\u00f8y er i dag verdens neste st\u00f8rste oppdrettsselskap.\n\nViljen til \u00e5 v\u00e5ge\n\nSer vi p\u00e5 Ler\u00f8ys internasjonale logistikk, og ikke minst hva gjelder oversj\u00f8isk flyfrakt, var selskapet ett av de som gikk i spissen i satsingen p\u00e5 flyb\u00e5ren fersk laks. Og de m\u00e5tte hanskes med begynnerutfordringen som avrenning og lukt fra fiskekasser, fisk som ble gjenglemt under veis og ikke minst med \u00e5 opparbeide p\u00e5 papiret lovede markeder som USA og Japan helt fra grunnen av. Norske fiskefraktpionerer som Egil Budde, Arild Jaab\u00e6k og andre hadde f\u00e5tt mye en mye vanskeligere start om ikke b\u00e5de Hallvard Ler\u00f8y senior og junior hadde hatt mot til \u00e5 satse tungt p\u00e5 flyb\u00e5ren oversj\u00f8isk ferskvarelogistikk fra starten av.\n\nEt av resultatene av denne viljen til \u00e5 satse nytt og ukonvensjonelt gjenspeiles i dag ved at Ler\u00f8y har en, mange vil si helt utrolig rask forsyningskjedene fra sine oppdrettsanlegg i Nord-Norge til japanske forbrukere. Fra pakkeriet til forbrukerne i Japan og med direkte fly fra Helsinki tar hele operasjonen kun 36 timer.\n\nOg enda er ikke det hele hemmeligheten.\n\nMilj\u00f8satsing = god \u00f8konomi\n\n\\- Ved \u00e5 kutte antall fraktkilometer vesentlig reduseres CO2-utslippet med nesten 50 prosent p\u00e5 denne ruten, forteller Henning Beltestad. Dessuten f\u00e5r laksen lenger levetid i japanske ferskvaredisker og det er god \u00f8konomi for oss, tilf\u00f8yer han.\n\nOg Ler\u00f8y Seafoods stanser ikke der. Bedriften jobber aktivt med et m\u00e5l om at hele 75 prosent av fisken skal g\u00e5 direkte fra pakkestasjon til kunde. I 2010 var man sv\u00e6rt n\u00e6re dette m\u00e5let, da hele 74 prosent direkteleveransene gikk direkte.\n\n\\- Maksimal utnyttelse av lasteb\u00e6rerne er godt b\u00e5de godt for milj\u00f8et og \u00f8konomi, fortsetter Beltestad.\n\nHan gir oss f\u00f8lgende eksempel for hvordan selskapet har klart \u00e5 n\u00e6rmest fordoble antall tonn salgbar fisk p\u00e5 en lastebilforsendelse til av fersk laks til Europa:\n\nF\u00f8r:\n\n18 tonn rund laks + ca. 1 tonn emballasje (polysteren) + 4,5 tonn is - 6 tonn fiskeavfall uten is = 11 tonn laksefilet\n\nI dag:\n\n22 tonn laksefilet pakket i vakuumpakkede poser \u00e0 12 kg + 0 kg ekstra emballasje + 0 kg is = 22 tonn salgbar laksefilet\n\nLett p\u00e5 karbonfoten\n\nNevnes i denne sammenheng kan ogs\u00e5 at Ler\u00f8y for tiden er engasjert i et multimodalt transportprosjekt. Her g\u00e5r hovedtransporten av fisk fra R\u00f8rvik i Nord-Tr\u00f8ndelag med tog p\u00e5 strekningen Trondheim-Rotterdam. Med dette reduseres andelen CO2-utslipp med nesten 70 prosent.\n\n\\- Selvsagt bruker vi ogs\u00e5 slike tall i markedsf\u00f8ringen v\u00e5r, tilf\u00f8yer Beltestad.\n\nBedre logistikkvalitet\n\nAt prisen p\u00e5 annenrangs fiskeprodukter detter dramatisk, kan du f\u00e5 bekreftet av enhver fiskeeksport\u00f8r og forsikringsagent. Historien om internasjonale fiskefrakt er ogs\u00e5 full av skrekkberetninger om laster som ble \u00abgjenglemt\u00bb i 35 til 40 plussgrader p\u00e5 en flyplass. Men, som Henning Beltestad avslutter:\n\n\\- Bruker vi antall reklamasjoner som m\u00e5l har disse g\u00e5tt dramatisk ned de siste 10 til 15 \u00e5rene. I dag er reklamasjoner i det hele tatt en sjeldenhet. Dette er et tydelig tegn p\u00e5 at kvaliteten p\u00e5 ferskfisklogistikken har bedret seg sterkt i denne perioden.\n\n\\----------\n\nNorge - et krevende logistikkmarked\n\nFersk laks har inntil n\u00e5, volummessig sett, langt p\u00e5 vei har v\u00e6rt et eksportprodukt. Men det norske markedet er i sterk vekst. Med 2.700 leveringssteder i Norge, mot rundt 1.100 i Sverige og 400 i Finland er Norge likevel det klart mest krevende av v\u00e5re nordiske markeder, logistikkmessig, forteller Henning Beltestad. Med en s\u00e5 spredt og forholdsvis liten befolkning som i Norge, og med leveranser 3-6 ganger i uken er Norge, dessverre, klart dyrere \u00e5 distribuere ferskfisk innlands i enn i v\u00e5re naboland.\n\n\\----------\n\nLer\u00f8y - fra lokal fiskehandler til internasjonalt konsern\n\nDet er i sannhet et \u00abhav av tid\u00bb siden fiskerbonden Ole Mikkel Ler\u00f8en i 1899 startet med salg av levende fisk p\u00e5 fisketorget i Bergen. Ler\u00f8y-gruppen har beholdt sitt hovedkvarter i Bergen, men er i dag representert i Sverige, Finland, Skottland, Frankrike, Portugal, Tyrkia, China, Japan og Nord-Amerika enten med produksjonsanlegg, salg og distribusjon eller begge deler. Ler\u00f8y-gruppen eier ogs\u00e5 oppdrettsanlegg i Skottland. Det er s\u00e6rlig fra 1999 at Ler\u00f8y har ekspandert. I 2002 ble selskapet b\u00f8rsnotert. I dette \u00e5rtusenet har selskapet blant annet kj\u00f8pt opp en rekke oppdrettsanlegg i Vest-Norge, Tr\u00f8ndelag og Nord-Norge.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e44bf70-87a2-49ee-a6f0-d71ee6221350"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/02/magnetic-fields.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:53Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 20. februar 2010\n\n### \\*Magnetic fields\n\n \nJeg fant disse kule magnetene for kj\u00f8kkenkniver p\u00e5 designtorget i dag. Synes de er et morsomt alternativ til de tradisjonelle magnetlistene. Magnetene festes med en solid dobbeltsidig tape, og vi slipper \u00e5 bore i flisene. (jippi\\!)\n\n \n\\*Magnetic fields\n\n \n*Love these kitchen-knife magnets that I found at designtorget today. Opposed to the traditional knife magnet holders these add a little humor to our kitchen.*\n\n Lagt inn av superstudio kl. 10:48 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7620196d-c928-49be-b72a-b6e86352ad0e"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2012/08/06/sjokoladepopcorn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:01Z", "text": "6\\. august 2012\n\n## Sjokoladepopcorn\n\n\n\nJeg er veldig glad i popcorn og har v\u00e6rt det siden jeg var veldig ung. Popcorn var det f\u00f8rste jeg fikk lov til \u00e5 lage p\u00e5 kj\u00f8kkenet selv uten oppsyn og p\u00e5 tidlig 80-tallet var det ikke snakk om micro-popcorn, for \u00e5 si det s\u00e5nn. M\u00e5ten min mor l\u00e6rte meg \u00e5 poppe popcorn er den samme som jeg bruker i dag 30 \u00e5r senere og det funker liker bra n\u00e5 som det gjorde da.\n\nHell noen spiseskjeer med olje i bunnen av en tykkbunnet gryte og l\u00f8ft gryten litt opp og snurr litt p\u00e5 den slik at oljen dekker hele bunnen. Fyll bunnen med popcorn slik at hele bunnen er dekket med maiskorn i ett lag og sett p\u00e5 sterk varme. Hvis du bruker induksjon kan det av og til bli for voldsomt med full guff, men det finner du ut av selv. Ta vekk gryten n\u00e5r det g\u00e5r 1-2 sekunder mellom hvert pop. Salt popcornet slik du selv foretrekker.\n\n**Sjokoladepopcorn** \nAmerikanerne har lengre tradisjoner enn oss for \u00e5 blande salt og s\u00f8tt, men det holder p\u00e5 \u00e5 endre seg her p\u00e5 berget ogs\u00e5. \u00a0Jeg har tidligere skrevet om karamellpopcorn her p\u00e5 bloggen, men dette er minst like godt for ikke \u00e5 snakke om enklere \u00e5 lage. I forhold til oppskrifter bruker jeg 150 g sjokolade pr. liter popcorn. Jeg foretrekker \u00e5 m\u00e5le ting i gram til vanlig, men akkurat med ferdigpoppet popcorn foretrekker jeg \u00e5 bruke liter.\n\nHar ferdiglagd og saltet popcorn i en stor bolle. Smelt sjokolade og hell sjokoladen over popcornene. Bruk en slikkepott og vend sjokoladen inn i popcornene til alt er dekket, det tar ca. 5 minutter.\n\nHell de sjokoladedekkede popcornene p\u00e5 et brett og oppbevar i kj\u00f8leskapet i opptil 3 dager (for at de ikke skal bli myke). S\u00e5 lenge man ikke temperer sjokoladen kan dette bli litt klissete \u00e5 spise, s\u00e5 ha en serviett eller to i n\u00e6rheten..\n\n### *Relatert*\n\n - 2\n - Tagged with: Fremhevet, Popcorn, Sjokolade\n - 6\\. august 2012\n\n### 2 Responses to Sjokoladepopcorn\n\n1. \n \n **Cecilie** 7. august 2012 at 06:25 \n \n Kult\\! Salt og s\u00f8tt er jo godt :) \n Siden du likevel nevner det \u2013 hva mener du med temperering av sjokolade? Lagde en blanding av pean\u00f8tter, melkesjokolade og maldonsalt f\u00f8r helgen (knallgodt for\u00f8vrig), men etter det hadde ligget litt fremme ble det jo rimelig klissete. Hvordan kan man unng\u00e5 det?\n \n - \n \n **Hobbykokken** 13. august 2012 at 20:35 \n \n Hvis du googler \u00abchocolate tempering\u00bb f\u00e5r du svar, men jeg skal gjerne skrive om det en gang i n\u00e6r fremtid ;-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "130895c4-9cc1-4089-925c-16b9d329069c"} +{"url": "https://sml.snl.no/trimester", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:49Z", "text": "# trimester\n\n av lat. *ter*, 'tre ganger' og *mensis*, 'm\u00e5ned'\n\nTrimester, periode p\u00e5 tre m\u00e5neder; en av tre trem\u00e5nedersperioder som man kan dele et svangerskap (se graviditet) i. F\u00f8rste trimester omfatter de f\u00f8rste 12 ukene av svangerskapet, andre trimester varer fra 13. uke til utgangen av 28. uke, og tredje trimester er den resterende perioden av svangerskapet (29.\u201340. uke).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7140afb-ddc6-4096-8bf0-96153ea8acd1"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/marit-skeie/19.5852", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00220-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:12Z", "text": "## Marit Skeie\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 Julebyen fra alle vinkler Alder: 56 \u00e5r Bor: Egersund Aktuell: Bruker Julebyen i undervisningen - Julebyen gir en unik mulighet for l\u00e6ring. Elever ved Dalane videreg\u00e5ende skole som har spesielle behov og som f\u00e5r undervisningen tilrettelagt, har den siste tida f\u00e5tt en unik mulighet til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 og l\u00e6re av Julebyen. Ideen om \u00e5 bruke Julebyen i undervisnings\u00f8yemed kom fra l\u00e6rer Marit Skeie og er, if\u00f8lge elevene, b\u00e5de en interessant, og en veldig kjekk m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5. - Julebyen er en helt spesiell begivenhet og gir skoler, men ogs\u00e5 andre institusjoner, unike l\u00e6remuligheter. Gjennom \u00e5 l\u00e6re om det som skjer lokalt, kommer vi ogs\u00e5 n\u00e6rmere lokalmilj\u00f8et, sier Marit Skeie. Elever fra tre klasser ved den videreg\u00e5ende skolen har den siste tida jobbet mye med julebyen. Informasjon er hentet fra internett og massemedier for \u00f8vrig. - Vi har knyttet Julebyen som tema til b\u00e5de norsk-, engelsk- og matteundervisning. I det hele tatt bruker vi internett sv\u00e6rt mye i undervisningen. Her er tilgangen p\u00e5 informasjon god, sier Skeie. I g\u00e5r var elevene p\u00e5 bes\u00f8k i Julebyen for \u00e5 gjennomf\u00f8re praktiske oppgaver. - Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke typer boder som er satt opp, om det saltak eller valmet tak, men ogs\u00e5 hva som selges hvor. P\u00e5 grunn av framkommeligheten til noen av elevene gjennomf\u00f8rte vi turen f\u00f8r Julebyen \u00e5pnet. Vi la ogs\u00e5 inn en \"teoretisk\" handletur, der elevene selv m\u00e5 sette opp regnestykket. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e6rmere p\u00e5 selve juletreet og tradisjonene rundt det. Julebyens egne nettsider har l\u00e6rt oss mange nyttige engelske ord knyttet til jula, forteller Skeie. Julebyen har sl\u00e5tt an, ikke bare i distriktet, men ogs\u00e5 blant elevene. - Litt av utfordringen er \u00e5 finne tema som er lokale, har tilknytning til distriktet, og som samtidig er interessante. Elevene, som er voksne personer, f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten jobbet med et interessant, praktisk og utfordrende tema. Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan Julebyen er tilrettelagt for handikappede og rullestolbrukere, smiler Skeie. - Hva skal du gj\u00f8re i dag? - Det blir en vanlig dag p\u00e5 jobb. Til kvelden skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 samle meg litt om julepyntinga hjemme. Dessverre blir det liten tid til pynting, men jeg fors\u00f8ker \u00e5 ta litt hver dag, s\u00e5 blir det jul til slutt. - Hva har du lyst til \u00e5 l\u00e6re? - Jeg har lyst \u00e5 perfeksjonere spansken min, og til \u00e5 l\u00e6re meg mer innen IKT. I v\u00e5r var jeg et halvt \u00e5r i Spania og studerte spr\u00e5k i den spanske byen Salamanca. - Er du en dyrevenn? - Jeg har ingenting imot dyr, men jeg er ikke vant med dem. Jeg er ikke helt fortrolig med fremmede hunder og slikt, men jeg gj\u00f8r mitt beste... - Hvilken \u00e5rstid liker du best? - Jeg m\u00e5 nok svare sommeren. Den liker jeg veldig godt, men s\u00e5 liker jeg ogs\u00e5 godt vinteren. Mest fordi jeg er glad i st\u00e5 p\u00e5 ski, b\u00e5de slal\u00e5m, langrenn og telemarksski. - Er du sportslig? - Ja, faktisk\\! Sport har alltid v\u00e6rt en del av livet mitt, og s\u00e5 er jeg da ogs\u00e5 kropps\u00f8vingsl\u00e6rer. Jeg har v\u00e6rt engasjert i idrett siden jeg var liten; friidrett, volleyball og ikke minst friluftsliv. - Hva kunne du ha skrevet leserbrev om? - Jeg har skrevet leserbrev tidligere. Jeg kan skrive om ting som engasjerer meg. Det kan v\u00e6re b\u00e5de livssyns- og kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l, men ogs\u00e5 barn og unge. - Hva pleier du \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 s\u00f8ndagene? - Jeg liker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 hytta, men uansett hvor jeg er, s\u00e5 liker jeg \u00e5 ta det med ro, spise en \"lang\" frokost og gjerne g\u00e5 en tur. Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sammen med familien og venner. - Hva ville du brukt en lottomillion til? - Jeg har det bra slik det er i dag - det m\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet. Men dersom jeg skulle brukt en lottogevinst til noe, s\u00e5 m\u00e5tte det blitt p\u00e5 opplevelser. Jeg ville reist sammen med familien tilbake til USA. For flere \u00e5r siden bodde vi et \u00e5r i California. Vi kunne tatt turen tilbake, gjenoppfrisket mange gode vennskap og bes\u00f8kt gamle tomter. - Hva \u00f8nsker du deg til jul? - Jeg \u00f8nsker meg alltid ei god bok. Jeg kunne tenke meg \u00e5 lese den siste romanen til stavangerforfatteren Tore Renberg \"Charlotte Isabel Hansen\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a02ef638-17f8-42cb-aafa-4e74a095e5e2"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:16Z", "text": "## Postsektoren i endring : en analyse av endringsprosessene i den norske postsektoren i perioden 1996-2006\n\nNeumann, Andreas\n\n##### Abstract\n\nMin oppgave er en del av instituttprosjektet som setter s\u00f8kelyset p\u00e5 politikkens plass i nyliberalismens tidsalder. Prosjektets studieobjekter er det som kalles nettverksn\u00e6ringer. Dette er sektorer som jernbane, kraft, tele, vann og post. Denne studien tar for seg den norske postsektoren i perioden 1996-2006. Studien analyserer endringsprosessene med bakgrunn i tre teoretiske perspektiver, et omgivelsesperspektiv, akt\u00f8rperspektiv og institusjonsperspektiv. Det som skiller de tre perspektivene er hvilket analytisk niv\u00e5 som vektlegges i studiet av organisatoriske endringsprosesser. Omgivelsesperspektivet er et makroperspektiv, mens akt\u00f8r- og institusjonsperspektivet vektlegger henholdsvis mikro- og meso-niv\u00e5et.\n\nStudien analyser endringene i postsektoren langs to dimensjoner, selskapsform og enerett. Selskapsform dekker forholdet mellom politisk ledelse og underliggende virksomhet og er derfor viktig for \u00e5 beskrive graden av vertikal spesialisering, og gjennom det den relative vektleggingen av forretningsmessig frihet og politisk styring. Dimensjonen enerett viser derimot til st\u00f8rrelsen p\u00e5 Postens monopolomr\u00e5de. Valget av dimensjoner skyldes at jeg oppfatter dem som gode m\u00e5l p\u00e5 liberaliseringsgraden i postsektoren som er oppgavens avhengige variabel.\n\nDe empiriske funn tyder p\u00e5 at de viktigste endringsimpulsene har kommet fra den norske postsektorens tekniske og institusjonelle omgivelser og at disse impulsene har blitt \"filtrert\" gjennom akt\u00f8renes preferanser og ressurser og etablerte normer, verdier og praksis p\u00e5 postomr\u00e5det.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f366f8d-987b-4d38-9a75-4ef46fec0ad6"} +{"url": "http://www.greenpeace.org/norway/no/press/releases/?page=9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:04Z", "text": "\n\n### Greenpeace-aksjon mot Shell i Danmark avsluttet\n\nPressemelding | 28 august, 2013 p\u00e5 14:29\n\n35 isbj\u00f8rner og aktivister fra Greenpeace klatret i morges inn p\u00e5 Shells oljeraffineri i Fredericia i Danmark. Etter \u00e5tte timers aksjon har de oppn\u00e5dd m\u00e5let om \u00e5 vise fram Shells sanne ansikt, og kommer frivillig ut.\n\n\n\n### Greenpeace aksjonerer p\u00e5 Shell-raffineri i Danmark\n\nPressemelding | 28 august, 2013 p\u00e5 10:31\n\n35 isbj\u00f8rner og aktivister fra Greenpeace har nettopp g\u00e5tt inn p\u00e5 Shells oljeraffineri i Fredericia i Danmark. Ved hjelp av fire stiger klatret aktivistene over det 2,5 meter h\u00f8ye gjerdet rett f\u00f8r soloppgang.\n\n\n\n### Russisk kystvakt border Greenpeace-skip\n\nPressemelding | 26 august, 2013 p\u00e5 11:54\n\nOPPDATERT: Russisk kystvakt bordet i dag Greenpeace-skipet Arctic Sunrise, etter at det entret Kara-havet for fredelige protester mot oljeboring i Arktis. Etter at kystvakten truet med \u00e5 bruke vold, forlater n\u00e5 Greenpeace-skipet omr\u00e5det.\n\n\n\n### Greenpeace nektes adgang til Kara-havet\n\nPressemelding | 21 august, 2013 p\u00e5 16:09\n\n### Heier p\u00e5 milj\u00f8b\u00f8lgen\n\nPressemelding | 19 august, 2013 p\u00e5 12:10\n\n\n\n### Staten stemte ned forslag om \u00e5 trekke Statoil ut av tj\u00e6resand\n\nPressemelding | 14 mai, 2013 p\u00e5 17:51\n\n\n\n\n### 36 organisasjoner ber Jens trekke Statoil ut av tj\u00e6resand\n\nPressemelding | 7 mai, 2013 p\u00e5 13:20\n\n36 norske organisasjoner, fra AUF til Kirkens N\u00f8dhjelp, krever at regjeringen trekker Statoil ut av canadisk tj\u00e6resand p\u00e5 generalforsamlingen neste uke.\n\n\n\n### Ber opposisjonen ha is i magen\n\nPressemelding | 26 april, 2013 p\u00e5 16:02\n\nRegjeringen bestemte i dag at hele Barentshavet s\u00f8r\u00f8st skal \u00e5pnes for olje- og gassvirksomhet. P\u00e5 tross av advarsler fra en samlet milj\u00f8bevegelse har Regjeringen n\u00e5 godkjent petroleumsvirksomhet aller lengst nord i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9b931d-66b9-44d8-b62d-c85295088bfa"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Batman's_Hill", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:31Z", "text": "\n\nBatman's Hill i 2007, den bl\u00e5 stolpen til venstre i bildet er like h\u00f8y som h\u00f8ydedraget opprinnelig var.\n\n**Batman's Hill** er et h\u00f8ydedrag i Melbourne i Australia som har f\u00e5tt navnet sitt etter John Batman som var en av de f\u00f8rste nybyggerene i Melbourne-omr\u00e5det. H\u00f8ydedraget l\u00e5 rett s\u00f8r for dagens Collins Street og Southern Cross jernbanestasjon. Stedet h\u00f8yden l\u00e5 er i dag markert med en stolpe som er like h\u00f8y som h\u00f8ydedraget var.\n\nJohn Batman og hans familie bygde et hus ved h\u00f8yden i april 1836 og han levde der til sin d\u00f8d i 1839. I 1837 ble Melbournes gateplan Hoddle Grid lagt opp og Batman's Hill utgjorde den vestlige grensen for gatenettverket.\n\nI 1850-\u00e5rene ble Spencer Street jernbanestasjon bygget i omr\u00e5det og i 1860-\u00e5rene ble stasjonen utvidet og Batman's Hill ble flatet ut.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d54a31e5-bddb-4a4d-9312-c3c88799ec6b"} +{"url": "https://www.energica.no/_skjonnlitteratur/romaner/den-niende-innsikt-james-redfield-9788204154842", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:36Z", "text": "| Forfatter: | James Redfield |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 256 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The Celestine Prophecy |\n| Oversatt av: | Roeim, J\u00f8rn |\n| ISBN/EAN: | 9788204154842 |\n##### Omtale Den niende innsikt\n\n \nEn intens jakt i Perus regnskoger p\u00e5 et historisk manuskript som avsl\u00f8rer menneskehetens utvikling\\! Ni grunnleggende innsikter som vi alle er forutbestemt til \u00e5 erfare \u00e9n etter \u00e9n.\n\n - ### Den tiende innsikt\n \n James Redfield\n \n \n\n##### Om forfatter\u00a0James Redfield\n\nJames Redfield er f\u00f8dt i 1950 og vokste opp i Birmingham, Alabama. I dag bor forfatteren og terapeuten i Florida med sin kone Salle og katten Meredith. Han har universitetsutdannelse i sosiologi og r\u00e5dgivning og er sterkt engasjert i anstrengelsene for \u00e5 redde verdens gjenv\u00e6rende villmarksomr\u00e5der. I 1989 sa han opp jobben sin som terapeut, for \u00e5 jobbe som forfatter p\u00e5 heltid i stedet. Temaer som han \u00f8nsket \u00e5 utforske var psykologi, filosofi, vitenskap, mystikk, \u00f8kologi, historie og framtidsvitenskap.\n\nI 1993 publiserte han selv sin f\u00f8rste novelle, \"Den niende innsikt\" og den er en av de mest suksessfulle selv-publiserte b\u00f8kene i hele verden.\n\nGjennom \u00e5rene har han blitt nominert til og tildelt diverse prestisjefylte priser. \n \n## Energica - for sjel, kropp & sinn\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38bc5682-1b45-428c-860a-c7e328d8ca63"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/MTN_Qhubeka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:48Z", "text": "**Team Dimension Data for Qhubeka** er et s\u00f8rafrikansk sykkellag som startet opp f\u00f8r 2007-sesongen. Det ble profesjonelt for 2013-sesongen.\n\nLaget fikk tildelt wildcard til Tour de France 2015^(\\[1\\]) og Vuelta a Espa\u00f1a 2015.\n\nF\u00f8r 2016-sesongen ble det registrert som WorldTour-lag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b759fa0f-2fb5-4f8e-b903-59b5d41c9659"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article355289.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:15Z", "text": "# Boligrenta\n\n## Nordea kutter boligrenta\n\n### Nordea er den f\u00f8rste banken som kutter utl\u00e5nsrenta. Vil de andre bankene f\u00f8lge etter?\n\n\n\nAlexander Berg,\n\n\n#### N\u00e5r synker renta di?\nAlexander Berg\n\n#### Du er banksjefen\n\nAlexander Berg\n\n\\- Utviklingen i pengemarkedsrentene er gledelig. Nordea har p\u00e5 tross av urolighetene i markedet fortsatt \u00e5 gi nye boligl\u00e5n og refinansiering. Det er viktig for oss \u00e5 kunne v\u00e6re tilstede for kundene i urolige tider, sier konserndirekt\u00f8r og leder for bankvirksomheten i Norge, Anne St\u00e4rk-Johansen.\n\n\\- Ved \u00e5 v\u00e6re raske med \u00e5 f\u00f8lge opp signalene i pengemarkedet \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til at boligl\u00e5nskundenes rentekostnader g\u00e5r ned og at terskelen for \u00e5 kunne komme inn p\u00e5 boligmarkedet blir noe lavere, sier St\u00e4rk-Johansen.\n\n#### Venter p\u00e5 stabilisering\n\nFinansminister Kristin Halvorsen mener at dagens rentenedsettelse gir grunnlag for at situasjonen for husholdninger med gjeld blir lettere.\n\n\\- Men det forutsetter at bankenes utl\u00e5nsrenter ogs\u00e5 f\u00f8lger med, sier hun.\n\nLes hele hennes kommentar til dagens rentekutt .\n\nOg denne forventningen fulgte alts\u00e5 Nordea raskt opp. Men hva gj\u00f8r de andre bankene? Hos Sparebank1 SR-Bank er de avventende.\n\n\\- Vi kommer til \u00e5 se an hvilke konsekvenser dette vil f\u00e5 for pengemarkedsrenten. Den er p\u00e5 samme niv\u00e5 i dag som den var for to uker siden da vi avbl\u00e5ste en rente\u00f8kning, sier Thor-Christian Haugland, konserndirekt\u00f8r marked og kommunikasjon i Sparebank1 SR-Bank.\n\nHan mener at dagens situasjon er utfordrende for banken, fordi de ikke er tjent med \u00e5 ha en rente som skaper problemer for kundene samtidig som banken er n\u00f8dt til \u00e5 tjene penger. Han vil ogs\u00e5 se hva de andre bankene gj\u00f8r.\n\n\\- Vi f\u00f8lger markedsutviklingen tett, men vi er avhengig av \u00e5 se en stabilisering av pengemarkedsrenten f\u00f8r vi beslutter en rentnedsettelse, sier informasjonsdirekt\u00f8r i DnB Nor, Aud-Helen Rasmussen.\n\n\\- Men vi snakker i s\u00e5 fall ikke om en stabilisering over uker, men over de n\u00e6rmeste dagene.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1213c085-f8ee-43d4-aaa7-ec3f6f394719"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/resultater-omgang-12013-1431058.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:33Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Resultater, omgang 1/2013\n\n### Da er vi i gang igjen - \u00e5rets f\u00f8rste runde er ferdig bed\u00f8mt. Og FOR en runde\\! Hele 80 fotografer sendte inn bilder og ikke mindre enn 17 bilder ble honorert med gull :-)\n\n\n\nBernt \u00d8sthus fikk gull for dette nydelige bildet av et r\u00e5dyr som beiter kl\u00f8ver. \u00a9 Bernt \u00d8sthus\n\nLinda Pedersen,\n\nOppdatert 11.3.16\n\nPublisert 6.3.13\n\n**Gull**\n\n| ----------------------- | ----------------------------------- | --------- |\n| **Fotograf** | **Bildetittel** | **Poeng** |\n| Tilman Wischuf | Skjeggmeisen - et levende kunstverk | 45 |\n| Stein Ola Haugom | Sangsvaner | 45 |\n| Kai Jensen | Spurvehauk | 45 |\n| Bj\u00f8rn Aksel Bjerke | Vinterhauk | 45 |\n| Arne K Mala | Br\u00f8lende hjort | 45 |\n| Ketil Olsen | Vinterhare | 45 |\n| Bernt \u00d8sthus | R\u00e5dyr i kl\u00f8verenga | 45 |\n| Espen Bergersen | Lappugle | 45 |\n| Magnar Lien | Hav\u00f8rnkamp | 45 |\n| Espen Bergersen | Sidensvans mot fullm\u00e5ne | 45 |\n| Marius Schjelderup-H\u00f8ye | Ulv | 45 |\n| Rolf Selvik | R\u00f8yskatt | 45 |\n| Audun Rikardsen | Havets giganter | 45 |\n| Rolf Selvik | Hav\u00f8rn lander | 45 |\n| Andy Trowbridge | Goshawk takeoff | 45 |\n\n**S\u00f8lv**\n\n| | | |\n| ------------------- | -------------------------- | --------- |\n| **Fotograf** | **Bildetittel** | **Poeng** |\n| Vegard L\u00f8d\u00f8en | M\u00e5r II | 44 |\n| Rolf Selvik | Br\u00f8lende kronhjort | 44 |\n| Jan R. Olsen | H\u00f8strype | 44 |\n| Ruben Johnsen | Hare | 43 |\n| Siv Myklebust | N\u00e6rkontakt med hav\u00f8rn | 43 |\n| Vegard L\u00f8d\u00f8en | M\u00e5r I | 43 |\n| Odd Egil Bakken | Lavskrike | 43 |\n| Arne K Mala | Fossekallkamp | 42 |\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nAleksander L. Bergan\n\n## Hvem vinner Villmarksduellen?\n\nTo deltagere vil bli sendt ut i villmarka i fire dager. Her skal de skaffe sin egen mat, sl\u00e5 leir og klare seg i et t\u00f8ft terreng med minimalt av utstyr. Tar du utfordringen?\n\n\n\n\n\n#### Naturfoto\n\nNaturfoto er en fantastisk m\u00e5te \u00e5 oppleve naturen p\u00e5. Under NM i naturfoto konkurrerer landets beste naturfotografer om \u00e6re og premier.\n\n\n\nAleksander L. Bergan\n\n#### Du vil bli overrasket over hvor mye du har lov til\n\nVet du hva allemannsretten inneb\u00e6rer?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a9db872-6b0f-4a62-a4c2-82f21ac1c861"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2009/02/fastelavenssndag-arets-fastelavenssndag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:13Z", "text": "## s\u00f8ndag, februar 22, 2009\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n\n*Rain and grey skies outside our windows - colour inside.*\n\n Lagt inn av Haust kl. 10:27 p.m. \n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Tone10:55 p.m.\n \n Flotte bilder\\! Ser ut til at dere har hatt en dag med mye kos :-)\n \n2. \n \n Bo med barn11:06 p.m.\n \n Mmm..det s\u00e5 ikke v\u00e6rst ut\\! Alle ingredienser som lyser opp en gr\u00e5v\u00e6rsdag:) \n \n \u00d8nsker deg en fin nye uke. \n \n Klem Lena\n \n3. \n \n Anna Lisa\\`s hjerteblogg11:09 p.m.\n \n S\u00e5 koselig dokke har hatt det. Godt \u00e5 kose seg inne p\u00e5 slike dagar. \u00d8nska deg ei flott vinterferie veke \n Klem\n \n4. \n \n Miamor11:25 p.m.\n \n ..godt vi kan kose oss inne..jeg er i grunnen klar for v\u00e5ren ...n\u00e5 har sn\u00f8en regna vekk..og jeg begynner \u00e5 se jord og gr\u00f8nt igjen...det g\u00e5r framover....ha ei super uke...\n \n5. \n \n mi-rachel11:26 p.m.\n \n fine bilder\\!\n \n6. \n \n Anonym7:55 a.m.\n \n Flotte bilete, igjen... \n Nesten som vi kjenner dufta av nysteikte bollar og god kaffi, \n Ha ein herleg dag sj\u00f8lv om det regnar. \n mvh sig\n \n7. \n \n Noralill4:41 p.m.\n \n skikkeleg stemning p\u00e5 bileta dine\\! Og tusen hjarteleg takk for ein veldig inspirerande kommentar inne hj\u00e5 meg\\!\\! Utruleg fint sagt... \n \n Ha ei fin veke\\!\n \n8. \n \n frk.B9:32 p.m.\n \n \u00c5h, s\u00e5 koselig det s\u00e5 ut\\! \n OG de bollene s\u00e5 fantastisk gode ut\\!\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5b311d7-0f92-4607-9639-c9391011501d"} +{"url": "https://jkdn.wordpress.com/2010/09/28/kl%C3%A6r-kommuniserer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:56Z", "text": "## Kl\u00e6r kommuniserer\n\n*september 28, 2010 at 3:32 pm* *1 kommentar*\n\nHeisann\\!\n\nI l\u00f8pet av de siste timene har vi hatt l\u00e6rt om *det utvidete tekstbegrepet*. En tekst kan v\u00e6re ting som musikk, bilde og lyd. Tekster som er satt sammen er det vi kaller for *en sammensatt tekst* eller *multimodalitet*. Bilde og lyd utgj\u00f8r for eksempel en film eller musikkvideo. Kl\u00e6r kan fortelle noe om din personlighet, og dermed kan vi ogs\u00e5 si at kl\u00e6r er en tekst. Her har jeg funnet bilder av Lauren Conrad(realitystjerne fra *The Hills*)og John Mayer(artist), som kler seg ganske forskjellig. Hva forteller stilen deres om dem?\n\n\n\nLauren Conrad p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren og privat\n\nRealitystjernen Lauren Conrad er kjent fra tv-serien *The Hills*, hvor mote er et viktig stikkord. Blant annet f\u00f8lger vi henne p\u00e5 jobb for magasinet *Teen Vouge*, og for ikke lenge siden lanserte hun sin egen kleskolleksjon. Lauren brenner for mote, som gjenspeiles i hennes stil. B\u00e5de kl\u00e6rne og fargene velges ut ifra hva som er \"inn\", og hun er flink til \u00e5 matche. Lauren Conrad er den s\u00f8te og snille i reality \u2013 serien, og kl\u00e6rne sier det samme om henne. Som andre stjerner, f\u00f8lger hun normen i Hollywood om \u00e5 g\u00e5 i designerkl\u00e6r. P\u00e5 bildet til h\u00f8yre holder Lauren en Chanel veske, som viser h\u00f8y status.\n\n\n\nRockeren John Mayer har avslappet stil b\u00e5de p\u00e5 scenen og hjemme\n\nArtisten John Mayer har fult av tatoveringer, og blir kalt for en rocker. Men hvis vi skulle beskrevet sangene hans med ett ord, ville de fleste ha sagt \"chill\", og noe ogs\u00e5 stilen er. Om han enten er p\u00e5 scenen eller er hjemme, g\u00e5r han i de kl\u00e6rne som han synes er behagelige. Ut ifra dette, kan man tenke seg at han er en avslappet person.\n\n\n\nP\u00e5 en Armani event\n\nTil tross for hans avslappende holdning, finner han gjerne fram finstasen ved den rette anledningen.\n\nB\u00e5de Lauren Conrad og John Mayers kl\u00e6r kan konkluderes med at de viser hvordan du er som person.\n\nHar du noen gang tenkt p\u00e5 hva dine kl\u00e6r avsl\u00f8rer om deg?\n\n\n\n - **1.** vero \u00a0|\u00a0 september 30, 2010, kl. 8:49 pm\n \n du har digg blogg \n hilsen din st\u00f8rste fan\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc31b7e-1201-40b0-a454-d9b5c2b06fa2"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Mye-vil-ha-mer/I9788202424084", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:17:47Z", "text": "Av forfatteren av den kritikerroste thrilleren \u00abRaske penger\u00bb Carter Tomlins er den amerikanske dr\u00f8mmen: Stort hus, fin bil, vakker kone og pene barn. Men Tomlin b\u00e6rer p\u00e5 en hemmelighet: Han har mistet jobben, og regningene hoper seg opp. Fasaden er i ferd med \u00e5 sprekke. I desperasjon raner \u2026 LES MER han en bank. Og s\u00e5 en til. Det tar ikke lang tid f\u00f8r spesialagent Carla Windermere og etterforsker Kirk Stevens f\u00e5r mistanke til Tomlin. Problemet er at de ikke kan bevise noe. Men det haster. Tomlin har nemlig f\u00e5tt smaken p\u00e5 livet som bankraner - og smaken p\u00e5 \u00e5 drepe. Og han har ikke tenkt \u00e5 slutte med det f\u00f8rste. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Av forfatteren av den kritikerroste thrilleren \u00abRaske penger\u00bb Carter Tomlins er den amerikanske dr\u00f8mmen: Stort hus, fin bil, vakker kone og pene barn. Men Tomlin b\u00e6rer p\u00e5 en hemmelighet: Han har mistet jobben, og regningene hoper seg opp. Fasaden er i ferd med \u00e5 sprekke. I desperasjon raner han en bank. Og s\u00e5 en til. Det tar ikke lang tid f\u00f8r spesialagent Carla Windermere og etterforsker Kirk Stevens f\u00e5r mistanke til Tomlin. Problemet er at de ikke kan bevise noe. Men det haster. Tomlin har nemlig f\u00e5tt smaken p\u00e5 livet som bankraner - og smaken p\u00e5 \u00e5 drepe. Og han har ikke tenkt \u00e5 slutte med det f\u00f8rste. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16fd0a87-8f99-469c-bc0e-65ee865f96cc"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=d%C3%A5rlig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:22Z", "text": "Hei hei. Ja, dere har vel kanskje lagt merke til at jeg ikke har v\u00e6rt s\u00e5 veldig aktiv p\n\n\n\nNOEN VALG ER VANSKELIGE, MEN RIKTIGE OG TA. \\<3\n\nNoen perioder i livet er litt heseblesende. Uansett hvor rolig du pr\u00f8ver \u00e5 ta ting, s\u00e5\n\nN\u00e5 sitter jeg alene kj\u00e6re venner, og tenker litt p\u00e5 fremtiden\\! Den ser hverken lys ut\n\nShit happens\nHei bloggen\\!\u00a0 N\u00e5 har det seg s\u00e5nn at denne dama her er IKKE redd for \u00e5 dele alt,\n\n\n\n\u00c6\u00e6\u00e6\u00e6... N\u00e5 kom jeg akk inn d\u00f8ren fra foreldrem\u00f8te og dagen i dag\n\n\n\"Kj\u00e6re\" Nutrisse Garnier\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30002aa1-e975-4c97-bbe1-2fb668d2115b"} +{"url": "http://docplayer.me/3752505-Arsmelding-skolearet-2012-2013-sett-inn-et-bilde-som-dekker-det-hvite-feltet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:29Z", "text": "3 1. INNLEDNING Elev- og l\u00e6rling ombudet i Telemark avgir med dette sin \u00e5rsmelding til fylkestinget. \u00c5rsmeldingen vil bli distribuert til: Fylkestinget Hovedutvalget Yrkesoppl\u00e6ringsnemnda De videreg\u00e5ende skolene Elevr\u00e5dene Elevorganisasjonen i Telemark I \u00e5rsmeldingen redegj\u00f8r for ombudets aktivitet for skole\u00e5ret 12/13 og kommenterer sentrale elev- og l\u00e6rlingorienterte utfordringer i den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i Telemark De henvendelsene ombudet f\u00e5r kun fokuserer p\u00e5 saker og situasjoner elevene og l\u00e6rlingene opplever negative og problematiske. Ombudet kontaktes ikke n\u00e5r ting g\u00e5r bra og fungerer Ombudet skal utf\u00f8re arbeidet p\u00e5 et selvstendig og uavhengig grunnlag etter mandat vedtatt av fylkestinget 1, og er organisatorisk tilknyttet team personal og l\u00f8nn. Aktiviteten i skole\u00e5ret 12/13 har v\u00e6rt et spennende \u00e5r som har v\u00e6rt preget av h\u00f8y aktivitet p\u00e5 flere arenaer. N\u00e5v\u00e6rende ombud ble ansatt 1. august 2011, og har \u00e5rem\u00e5lsstilling p\u00e5 6 \u00e5r. Skien 1. august 2013 Ole Marius Vollen Elev- og l\u00e6rlingombud i Telemark 1.1 BAKGRUNN Ordningen med elev- og l\u00e6rlingombud i Telemark ble etablert sommeren Nordland fylkeskommune var det f\u00f8rste fylket i landet med en slik ordning, hvor f\u00f8rste ombud ble ansatt allerede i Kunnskapsdepartementet 2 har tidligere g\u00e5tt ut med en anbefaling om at det opprettes elev- og l\u00e6rlingombud i alle fylker. I dag er det 17 fylker som har elev- og l\u00e6rlingombud. Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om fire omr\u00e5der: Synliggj\u00f8ring av rollen Skolering av elevr\u00e5d 1 Vedlegg 1. Mandat for ombudet 3 2\n\n4 Bevisstgj\u00f8re elever og l\u00e6rlinger om rettigheter og plikter Besvare henvendelser og bist\u00e5 elever og l\u00e6rlinger i enkeltsaker Ombudets hovedfokus dreier seg hovedsakelig om \u00e5 \u00f8ke og bedre elevmedvirkningen i videreg\u00e5ende skole. Et viktig fokus er \u00e5 bevisstgj\u00f8re elever og l\u00e6rlinger i forhold til deres rettigheter og plikter, og hvordan elever og l\u00e6rlinger kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke kvaliteten og l\u00e6ringsmilj\u00f8et i egen oppl\u00e6ring. Det legges vekt p\u00e5 elever og l\u00e6rlingers ansvar for \u00e5 bidra til utvikling av et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8, og p\u00e5 hvordan elever og l\u00e6rlinger b\u00f8r g\u00e5 frem n\u00e5r de opplever at det er forhold knyttet til oppl\u00e6ringen som b\u00f8r endres eller tas opp. 2. INFORMASJONSARBEID Ombudet jobber kontinuerlig med utadrettet informasjonsarbeid for \u00e5 gj\u00f8re ombudsordningen kjent. Dette gj\u00f8res med skolebes\u00f8k ved skolestart, og ved at ombudet bruker sosiale medier aktivt for \u00e5 n\u00e5 ut til elevene. Ombudet har ogs\u00e5 f\u00e5tt utarbeidet en egen logo. Dette for \u00e5 skape egen profil og identitet, samt for \u00e5 vise den selvstendighet og uavhengigheten ombudet skal ha ovenfor elevene. Logoen blir p\u00e5 brosjyremateriell brukt sammen med den fylkeskommunale logoen. 2.1 FRONTER Ombudet har eget rom i Fronter. Rommet heter Elev- og l\u00e6rlingombudet og er tilgjengelig for elever, l\u00e6rere, rektorer og skoleadministrasjonen ved alle de videreg\u00e5ende skolene. Intensjonen med rommet er \u00e5 kunne gi raske svar p\u00e5 henvendelser og sp\u00f8rsm\u00e5l fra b\u00e5de elever og tilsatte, og samtidig kunne legge ut informasjon om viktige saker som er av betydning for elevene. Ombudet legger ogs\u00e5 ut nyttige tips og r\u00e5d i forhold til rettigheter og plikter til elevene. Antall bes\u00f8k i rommet er stabilt, men blir generelt lite brukt blant elevene. Elevene bruker ofte andre arenaer for \u00e5 oppn\u00e5 kontakt med ombudet. 2.2 WEB August 2012 ble de nye websidene til fylkeskommunen publisert. Ombudet flyttet da sin eksterne webside inn under fylkeskommunene sin web-side. Det har blitt jobbet mye med websidene, og tilbakemeldingene er positive. Ombudet har f\u00e5tt mindre bes\u00f8k p\u00e5 sidene etter omleggingen, noe som kommer av at siden er noe gjemt bort. Det har blitt jobbet med \u00e5 synligj\u00f8re web-siden p\u00e5 bedre m\u00e5te. Antall unike sidevisninger p\u00e5 dette skole\u00e5ret er\n\n7 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring. Ombudet har tett dialog med Team Folkehelse i Fylkeskommunen. Ombudet er blant annet med i prosjektgruppen for ny folkehelsestrategi i Telemark Ombudet er ogs\u00e5 representant i ressursgruppen Helsefremmende barnehager og skoler. Dette er en praksis som n\u00e5v\u00e6rende ombud har videref\u00f8rt fra forrige ombud. 3.4 ELEVOMBUDENE I NORGE (ELON) Ombudet er med i ELON, et fagforum for alle elev- og l\u00e6rlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til \u00e5 m\u00f8tes og diskutere faglige og felles problemstillinger oppleves som meget nyttig. Ombudene har samlinger to til tre ganger i \u00e5ret, der vi m\u00f8tes og f\u00e5r faglig p\u00e5fyll p\u00e5 ulike temaer. Dette skole\u00e5ret har ombudssamlingene blitt avholdt i Kristiansand, Oslo og Stockholm Under samlingene har ombudene blant annet diskutert rutiner ved heving av l\u00e6rekontrakt, spesialundervisning, tilpasset undervisning og gratis prinsippet. Under m\u00f8tet i Oslo var det ogs\u00e5 lagt opp til et samarbeidsm\u00f8te med Barneombudet. V\u00e5ren 2013 valgte ombudene \u00e5 reise p\u00e5 studiereise til Stockholm i forbindelse med den planlagte ombudssamlingen. Studiereisen var veldig nyttig da ombudene fikk m\u00f8tt den svenske skoleinspeksjonen, tilsvarende fylkesmannen i Norge. Ombudet i Telemark sendte sammen med ombudene i Nord-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Vestfold, Finnmark, Oppland, Akershus og Hedmark inn et felles h\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning Elev- og l\u00e6rlingombudene p\u00e5 bes\u00f8k hos Barneombudet Ved behov m\u00f8tes de ombudene som har mulighet til det. Ombudene har ellers l\u00f8pende kontakt p\u00e5 epost og telefon AVDELING FOR VIDEREG\u00c5ENDE OPPL\u00c6RING Ombudet opplever \u00e5 ha et godt samarbeid med avdelingen for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gjennom skole\u00e5ret. Ombudet har gjennom \u00e5ret blitt kontaktet av ulike ansatte i avdelingen og har da blitt bedt om \u00e5 komme med innspill i ulike sake. Ombudet opplever ogs\u00e5 et godt samarbeid og god dialog med fylkesoppl\u00e6ringssjefen. Ombudet har godt samarbeid med fagkonsulentene i fagoppl\u00e6ring. I saker der ombudet har involvert fagoppl\u00e6ringen i henvendelser fra l\u00e6rlinger, s\u00e5 har sakene blitt tatt raskt tak i fra fagoppl\u00e6ringen. Ombudet har deltatt p\u00e5 to l\u00e6rlingsamlinger i regi av fagoppl\u00e6ring. Dette er l\u00e6rlinger som ikke er tilknyttet oppl\u00e6ringskontor.\n\n8 Ombudet har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 teamm\u00f8tene til skolefaglig team. Ombudet ser p\u00e5 det som en veldig nyttig arena, da ombudet f\u00e5r innblikk og nyttig informasjon innenfor den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i fylket. 3.6 UNG.NO V\u00e5ren 2013 innledet ombudet i Telemark og ombudet i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag et samarbeid med ung.no. Ombudet svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om utdanningsrettigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom p\u00e5 ung.no. Ung.no er et nettsted for offentlig informasjon rettet mot ungdom. M\u00e5lgruppen er unge mellom 13 og 20 \u00e5r. Ungdom har rett til og krav p\u00e5 informasjon om saker som ang\u00e5r dem, hvilke rettigheter, muligheter og plikter de har. P\u00e5 ung.no skal de finne den informasjonen de trenger, og artiklene skal v\u00e6re oppdatert, kvalitetssikret og ikke minst brukertilpasset. Ombudet har dette skole\u00e5ret svart p\u00e5 52 henvendelser p\u00e5 svartjenesten til ung.no. Ombudet ser p\u00e5 dette som nyttig b\u00e5de som en faglig utfordring og som en markedsf\u00f8ring av ombudsordningen. 4. UTADRETTET VIRKSOMHET En viktig del av ombudets virksomhet er den utadrettete virksomheten opp mot elever, skole og andre samarbeidsorganer. Under er det en oversikt over ombudets utadrettete virksomheten. Ombudet har dette skole\u00e5ret deltatt p\u00e5 ca 120 skolebes\u00f8k, l\u00e6rlingsamlinger, andre m\u00f8ter og representasjoner. 8\n\n9 4.1 SKOLEBES\u00d8K Ombudet er opptatt av at skolene har et velfungerende elevr\u00e5d. Ombudet tilbyr skolene foredragsrunder i forkant av at klassene velger tillitselever til elevr\u00e5dene. Tema for disse foredragene er rettigheter og plikter, samt at det blir fortalt viktigheten av \u00e5 velge gode tillitselever og hva slags oppgaver en tillitselev har. Elevmedvirkning er et n\u00f8kkelord n\u00e5r det gjelder elevr\u00e5dsarbeid. Ombudet er opptatt av \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene slik at de forst\u00e5r hvilke muligheter de har, og forklare hvorfor elevmedvirkning er viktig. I informasjonen til VG 1 elevene legges det vekt p\u00e5 \u00e5 informere elevene om at elevr\u00e5det er elevenes \u00f8verste organ p\u00e5 skolen, og derfor det beste stedet \u00e5 ta opp og diskutere saker som har betydning for elevenes skolehverdag. Ombudet legger vekt p\u00e5 at dersom elevene \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke, m\u00e5 de ta ansvar og engasjere seg i det arbeidet som gj\u00f8res p\u00e5 skolen. 12 av 13 skoler deltok p\u00e5 dette, og tilbakemeldingene etter foredragsrundene er gode. 4.2 ELEVR\u00c5DSKOLERING Skolering av elevr\u00e5det p\u00e5 Bamble videreg\u00e5ende skole Ombudet tilbyr alle skolene elevr\u00e5dskolering. Dette skole\u00e5ret har alle skolene hatt en eller annen form for elevr\u00e5dskolering. Ombudet har v\u00e6rt p\u00e5 12 av 13 skoler. Den ene skolen ombudet ikke har v\u00e6rt p\u00e5, har Elevorganisasjonen hatt elevr\u00e5dskoleringen. P\u00e5 tre av skolene har Elevorganisasjonen v\u00e6rt med ombudet p\u00e5 skoleringen. Det er stor variasjon i hvordan elevr\u00e5dsskoleringene gjennomf\u00f8res ute p\u00e5 skolene. Noen f\u00e5 skoler har valgt \u00e5 holde elevr\u00e5dsseminar over to dager, borte fra skolen. Andre skoler 9 holder seminarene p\u00e5 skolen, og fra 3 timer til en dag. Ombudet anbefaler at skolene holde elevr\u00e5dsseminar over to dager, og gjerne borte fra skolen. At tillitselevene f\u00e5r to dager sammen, til faglig og sosialt samv\u00e6r, er viktig for \u00e5 gi tillitselevene mulighet for \u00e5 bli bedre kjent med hverandre, samt at det \u00e5 reise bort gir tillitselevene en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re viktige og \u00e5 bli satt pris p\u00e5. Det er ogs\u00e5 variasjon i hvor stor grad skolene selv tar ansvar for programmet for skoleringen, og hva som forventes av ombudet. Det som uansett opptar ombudet er at elevr\u00e5dene f\u00e5r en s\u00e5 god skolering som mulig, for \u00e5 st\u00e5 best mulig rustet til \u00e5 gj\u00f8re en Resultat av individuell, gruppe og plenums arbeide p\u00e5 elevr\u00e5dsskolering. Hva slags saker kan elevr\u00e5det jobbe med dette skole\u00e5ret?\n\n10 innsats for skolen og medelevene sine, gjennom et aktivt elevr\u00e5d. Det er viktig \u00e5 presisere at ombudets m\u00f8ter med elevr\u00e5dene er et tillegg til, og ikke en erstatning for, skolenes egen oppf\u00f8lging av elevr\u00e5dene. Skolene m\u00e5 selv drive et m\u00e5lrettet arbeid for \u00e5 \u00f8ke elevenes bevissthet rundt elevmedvirkning og delaktighet i planlegging, gjennomf\u00f8ring og vurdering av egen skolehverdag gjennom blant annet elevr\u00e5dsarbeid En forutsetning for et aktivt og god elevr\u00e5d er at det er st\u00f8tte i skolens ledelse, og at tillitselevene oppmuntres av l\u00e6rerne til \u00e5 delta p\u00e5 elevr\u00e5dsm\u00f8ter. De fleste elevr\u00e5d har et stort engasjement og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en god jobb for skolen sin. Ikke alle skolene har gode nok rutiner med faste m\u00f8ter mellom elevr\u00e5dsleder og rektor. Noe ombudet har tatt opp med den enkelte skolen etter elevr\u00e5dsdialogen. 4.3 ELEVR\u00c5DSDIALOG Ombudet gjennomf\u00f8rte for f\u00f8rte gang dette skole\u00e5ret elevr\u00e5dsdialog med kun elevr\u00e5dsstyret til stede. Alle elevr\u00e5dene p\u00e5 de 13 videreg\u00e5ende skolene ble bes\u00f8kt. Ombudet vil ogs\u00e5 ber\u00f8mme skolene som la til rette for m\u00f8te mellom elevr\u00e5dstyrene og ombudet. F\u00f8lgende tema ble dr\u00f8fte p\u00e5 dialogm\u00f8tene 3 : 1. Medvirkning og medbestemmelse 2. Samarbeid med skolen 3. Elevr\u00e5dsarbeid 4. Fysisk og psykososial skolemilj\u00f8 De aller fleste elevr\u00e5dene hadde en opplevelse av de ble h\u00f8rt, og opplevde en form for medbestemmelse i skolehverdagen. Noe som ogs\u00e5 gjenspeiles i elevunders\u00f8kelsen. I dialogm\u00f8tene med elevr\u00e5dstyrene kom det blant annet frem at skolemilj\u00f8utvalgene i liten grad fungerer p\u00e5 noen av skolene. F\u00e5 av skolene har gjennomf\u00f8rt skikkelig oppl\u00e6ring og noen av skolene gjennomf\u00f8rte kun 1 til 2 m\u00f8ter i skole\u00e5ret. For at intensjonen med skolemilj\u00f8utvalget skal v\u00e6re oppfylt jf. lovverket b\u00f8r skolen ha en tydeligere oppl\u00e6ring av oppgavene til skolemilj\u00f8utvalget. Antall m\u00f8ter i skolemilj\u00f8utvalget vil v\u00e6re individuelt fra skole til skole, og st\u00f8rrelse. Enkelte av skolene b\u00f8r vurdere om antall m\u00f8ter i halv\u00e5ret b\u00f8r \u00f8kes. Her kan skolen bruke veileder for skolemilj\u00f8utvalget som utgangspunkt. En gjenganger p\u00e5 alle skolene, er problemet med at elever ikke m\u00f8ter p\u00e5 elevr\u00e5dsm\u00f8tene, eller gidder ikke \u00e5 v\u00e6re med. Elevr\u00e5det er lovp\u00e5lagt, og skolen har et ansvar for at oppl\u00e6ringsloven og forskriftenes vilk\u00e5r blir fulgt. Dersom tillitsvalgte fra enkelt klasser gjentatte ganger ikke m\u00f8ter p\u00e5 elevr\u00e5dsm\u00f8te, m\u00e5 skolen ta tak i dette. Eventuelt \u00e5 be klassene velge nye tillitselever. Det ble i etterkant av m\u00f8tene sendte en oppsummering til elevr\u00e5det og skolens ledelse med anbefalinger p\u00e5 hva skolen kan gj\u00f8re videre for \u00e5 styrke elevdemokratiet p\u00e5 skolen. 4.4 L\u00c6RLINGENE Ombudet opplever det som vanskelig \u00e5 n\u00e5 ut til l\u00e6rlinger med informasjon, siden l\u00e6rlingene befinner seg ute i bedrifter i hele Telemark. Ombudet er avhengig \u00e5 ha et godt samarbeid med b\u00e5de 10 3 Vedlegg: Sp\u00f8rsm\u00e5l til dialogm\u00f8te\n\n11 fagoppl\u00e6ringen og oppl\u00e6ringskontorene. Ombudet har deltatt p\u00e5 8 l\u00e6rlingsamlinger i regi av oppl\u00e6ringskontorene og Fagoppl\u00e6ringen. Ombudet har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med alle oppl\u00e6ringskontorene for deltakelse p\u00e5 fremtidige l\u00e6rlingsamlinger. Det er en viktig arena for ombudet \u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 delta p\u00e5 samlinger for \u00e5 n\u00e5 ut til l\u00e6rlingene. Alle nye l\u00e6rlinger f\u00e5r informasjon om ombudet sammen med l\u00e6rekontrakten sin. Det er Fagoppl\u00e6ringen som administrerer dette. Ombudet har i samarbeid med LOs faglige ungdomssekret\u00e6r i Telemark utarbeidet et to timers opplegg for VG 2 elevene p\u00e5 yrkesfag. Dette opplegget ble tilbudt to klasser p\u00e5 Croftholmen vgs som et fors\u00f8k. Det ble gitt gode tilbakemeldinger p\u00e5 dette, og er noe som vil bli tilbudt alle skoler som har yrkesfagliglinjer neste skole\u00e5r. Ombudet har i sitt generelle informasjonsarbeid fors\u00f8kt \u00e5 legge vekt p\u00e5 hva ombudet kan gj\u00f8re for l\u00e6rlingene. Mange l\u00e6rlinger er alene som l\u00e6rling i sin bedrift, noe som skaper ekstra usikkerhet hos l\u00e6rlingen. Mange vet ikke hva de har krav p\u00e5 i henhold til lover og regler i arbeidslivet. Ombudet er derfor opptatt av \u00e5 gi l\u00e6rlingene en kort innf\u00f8ring i hvilke rettigheter og plikter som gjelder for dem, b\u00e5de med vekt p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven og arbeidsmilj\u00f8loven. P\u00e5 l\u00e6rlingsamlingene oppfordrer ogs\u00e5 ombudet sterkt l\u00e6rlingene til \u00e5 ta kontakt dersom de er usikre p\u00e5 om de f\u00e5r den oppl\u00e6ring de har krav p\u00e5. Samtidig legger ombudet vekt p\u00e5 at det ogs\u00e5 stilles krav til l\u00e6rlingene, noe som betyr at de blant annet m\u00e5 komme tidsnok p\u00e5 jobb og f\u00f8lge de reglene som gjelder for arbeidsplassen. I tillegg til rettigheter og plikter, tar ombudet ogs\u00e5 opp problemer knyttet til konflikter mellom l\u00e6rling og bedrift. Dessverre f\u00e5r ombudet meldinger om slike konflikter hvert \u00e5r, og ofte f\u00f8rer disse til heving av kontrakt. Ombudet oppfordrer l\u00e6rlingene til s\u00e5 tidlig som mulig \u00e5 ta opp negative forhold knyttet til oppl\u00e6ringen. Ombudet legger vekt p\u00e5 at det ikke spiller noen rolle hvem l\u00e6rlingene tar opp saken med. B\u00e5de faglig leder, oppl\u00e6ringskontoret, Fagoppl\u00e6ringen og ombudet kan kontaktes. Det viktigste er at l\u00e6rlingene sier fra, og at dette f\u00f8rer til bedring av forholdene. Erfaringsmessig viser at desto lenger l\u00e6rlinger g\u00e5r med et problem/ubehag i l\u00e6rebedriften, jo vanskeligere er det \u00e5 l\u00f8se saken. Dessverre kan dette resultere i at l\u00e6rlingene ikke ser seg i stand til \u00e5 fortsette l\u00e6reforholdet. 11\n\n12 5. HENVENDELSER Ombudet mottar gjennom hele \u00e5ret henvendelser fra elever, l\u00e6rlinger, foreldre og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest l\u00f8ser seg etter en samtale, men noen av henvendelsene er tunge saker som man jobber med over lengre tid. Elever, l\u00e6rlinger og foresatte som s\u00f8ker r\u00e5d, veiledning eller bistand utenom disse aktivitetene registreres med en henvendelse eller sak. Dersom det blir gitt r\u00e5d eller veiledning, eller henvendelsen/klagen l\u00f8ses gjennom muntlig kontakt, registreres dette som en henvendelse. Krever henvendelsen ytterligere oppf\u00f8lging, saksbehandling eller m\u00f8tevirksomhet, registreres den som en sak. Ombudet mottok 65 henvendelser skole\u00e5ret 12/13. 9 av henvendelsen er registret som saker. Antall henvendelser er noe lavere enn forrige skole\u00e5r, da det var 72 henvendelser. Det er vanskelig kategorisere alle henvendelsene, da henvendelsene er innenfor store deler av oppl\u00e6ringsloven og forskriftene og en del er ulovfestet. P\u00e5 bakgrunn av dette er en del av henvendelsene kategorisert som annet. Dette er henvendelser som blant annet handler om oppmelding til privatist eksamen, bytte av valgfrie programfag, rettigheter ved busstransport og sp\u00f8rsm\u00e5l om lekser. Henvendelsene og sakene fra elevene har blant annet omhandlet: 12 Anmerkninger og frav\u00e6r Manglende oppl\u00e6ring Vurderingsrutiner Mobbing D\u00e5rlig inneklima p\u00e5 skolen Frav\u00e6rsf\u00f8ring og unntak fra frav\u00e6rsf\u00f8ringen Manglende vikarer Klagerett p\u00e5 halv\u00e5rsvurdering og standpunktkarakterer\n\n13 Misn\u00f8ye med l\u00e6rer Tyveri av mobiltelefon Klage p\u00e5 at skolen ikke har gjennomf\u00f8rt spesialundervisning etter enkeltvedtak. L\u00e6ringsmilj\u00f8 er henvendelser som g\u00e5r p\u00e5 d\u00e5rlig undervisning og klage p\u00e5 l\u00e6rere. Ombudet er opptatt av at slike saker l\u00f8ses p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Det betyr at ombudet er opptatt av at elevene i f\u00f8rste omgang tar det opp med den l\u00e6reren det gjelder. I noen tilfeller lar det seg ikke gj\u00f8re, og elevene blir bedt om \u00e5 ta opp saken med avdelingsleder. Det viktige i slike saker er at elevene dokumenterer innholdet i klagen. I enkelt tilfeller har ombudet bist\u00e5tt elever med \u00e5 forme skriftlig klage p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. 7 av henvendelsene er fra l\u00e6rlinger. Henvendelsene som gjelder l\u00e6rlinger er ofte bekymring for heving p\u00e5 grunn av konflikt p\u00e5 arbeidsplassen og bekymring p\u00e5 manglende oppl\u00e6ring etter l\u00e6replanen. Ombudet f\u00e5r ogs\u00e5 meldinger om elever som opplever \u00e5 ikke bli tatt p\u00e5 alvor, og hvor elevene mener at deltakelse i planlegging og medvirkning i egen oppl\u00e6ring er frav\u00e6rende. Ombudet f\u00e5r ogs\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l og henvendelser p\u00e5 skolebes\u00f8k og l\u00e6rlingsamlinger. Disse er ikke registret i denne statistikken. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er gjerne relatert til de temaene som ombudet tar opp, det vil si skolemilj\u00f8, elevr\u00e5dsarbeid, frav\u00e6r, underveisevaluering og medvirkning i undervisningen m.m. At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever og l\u00e6rlinger i Telemark ser ombudet som positivt. Det forsterker det bildet ombudet har om at oppl\u00e6ringssituasjonen for de aller fleste er veldig bra et bilde som mange elever og l\u00e6rlinger ombudet har hatt samtale med ogs\u00e5 bekrefter. Ved en eventuell konflikt eller klage gir ombudet generelle r\u00e5d og oppfordrer elevene til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se saken p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Elevene m\u00e5 f\u00f8lge skolens retningslinjer for klager/konflikter, der dette er tilgjengelig, og ombudet har lagt vekt p\u00e5 at det er viktig med dokumentasjon og saklighet. Ombudet har ved flere anledninger fungert som veileder for elever i slike saker. 6. OMBUDETS VURDERING I Telemark fylkeskommune er det 13 videreg\u00e5ende skoler. Ombudet opplever at det i stor grad er vilje til samarbeid og et positivt klima mellom ombudet og skolene. Ombudet vil p\u00e5peke at selv om det er stor trivsel blant elevene er det ogs\u00e5 en del utfordringer som b\u00f8r tas tak i. DET FREMTIDIG SKOLETILBUDET Ombudet er bekymret for konsekvensen med de politiske vedtakene i skoletilbudet Telemark er et av fylkene i landet med f\u00e6rrest l\u00e6rere per elev. Ombudet frykter at fyllingsgraden i klassene og l\u00e6rerl\u00f8se timer vil \u00f8ke i fremtiden, noe som kan g\u00e5 utover kvaliteten i oppl\u00e6ringen. Ombudet er ogs\u00e5 bekymret for at det blir flere avdelingsskoler i fylket, ombudet mener dette kan forringe tilbudet og kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen for elevene. Ombudet er opptatt av at de enkelte skolene er helhetlig uten forskjellig identitet og kulturer mellom avdelingene. Det er ogs\u00e5 en ulempe at rektor f\u00e5r st\u00f8rre avstand til elever og personale. Elever som g\u00e5r p\u00e5 avdelingskoler har krav p\u00e5 samme tilbudet av r\u00e5dgivere, elevadministrative tilbud og skolehelsetjeneste som de som g\u00e5r p\u00e5 hovedskolen. 13\n\n14 14 Ombudet opplever ogs\u00e5 at det er et vedlikeholdsetterslep p\u00e5 enkelt av skolene i fylket. Ombudet frykter at det kan blir d\u00e5rlig med opprustning av eksisterende skolebygg i fremtiden, noe som kan Oppl\u00e6ringslovens kapittel 9a OPPL\u00c6RINGSLOVENS KAPITTEL 9A Trenden i elevunders\u00f8kelse i Telemark viser at antall elever som oppgir at de blir mobbet g\u00e5r noe ned, noe som er positivt. Det kan vise at de fleste skolene jobber systematisk med det psykososiale milj\u00f8et. Samtidig som ombudet opplever at b\u00e5de elever og foresatte i liten grad er klar over rettighetene og mulighetene til \u00e5 klage etter Oppl\u00e6ringslovens kapittel 9a. Ombudet gjennomf\u00f8rte p\u00e5 slutten av skole\u00e5ret en unders\u00f8kelse p\u00e5 enkeltvedtak etter kapittel 9a oppl\u00e6ringsloven. Grunnlaget for unders\u00f8kelsen er \u00e5 kartlegge antall enkeltvedtak etter kapittel 9a, samt \u00e5 sammenlikne skolene. Etter oppl\u00e6ringslovens 9a- 2 det fysiske milj\u00f8et var det ikke gjennomf\u00f8rt noen enkeltvedtak. Etter oppl\u00e6ringslovens 9a-3 det psykososiale milj\u00f8et var det gjennomf\u00f8rt 22 enkeltvedtak totalt p\u00e5 11 av de videreg\u00e5ende skolene i Telemark. 11 av 13 skoler svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen. 6 av skolen hadde ingen enkeltvedtak. Tre skoler har gjennomf\u00f8rt ett enkeltvedtak. En skole har gjennomf\u00f8rt 4 enkeltvedtak. En av skolene har gjennomf\u00f8rt 19 enkeltvedtak etter 9a-3 det psykososiale milj\u00f8et. Ombudet vil poengtere at det ikke er negativt \u00e5 ha et h\u00f8yt antall enkeltvedtak etter kapittel 9a. Et h\u00f8yt antall kan tyde p\u00e5 at skolene har gode rutiner p\u00e5 kapittel 9a og tar saksbehandlingen alvorlig. Noe som ombudet ogs\u00e5 har f\u00e5tt bekreftet fra skolen. Skolen gjennomf\u00f8rer blant annet enkeltvedtak uavhengig om det er en henstilling fra elever og foresatte eller ikke. Det er strenge krav til skolene ved mistanke om brudd p\u00e5 oppl\u00e6ringslovens 9a-3 Det psykososiale milj\u00f8et. Det inneb\u00e6rer at skolens personale har en handlingsplikt som krever at personalet vurderer enkeltelevens generelle oppf\u00f8rsel og reaksjoner i ulike situasjoner. Skolens plikt til \u00e5 sikre elevens rett til et godt psykososialt milj\u00f8 forutsetter \u00e5rv\u00e5kenhet fra skolens ansatte. Dette inneb\u00e6rer at skolens ansatte ikke kan lukke \u00f8yne og \u00f8re for det de ser og h\u00f8rer, og kan ikke unnlate \u00e5 gj\u00f8re noe dersom de f\u00e5r en mistanke om at en elev ikke f\u00e5r oppfylt retten til et godt psykososialt milj\u00f8. En del av handlingsplikten er plikten til \u00e5 unders\u00f8ke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger og f\u00e5 klargjort hva som faktisk har skjedd. Unders\u00f8kelsesplikten inntrer straks den ansatte f\u00e5r kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger Det f\u00f8lger av oppl\u00e6ringsloven 9a-3 annet ledd at etter at den ansatte har unders\u00f8kt saken og kommet til at dette er forhold som b\u00f8r f\u00f8lges opp, skal skolens ledelse informeres. Skolens ledelse m\u00e5 s\u00f8rge for at skolen forf\u00f8lger saken p\u00e5 en egnet m\u00e5te slik at elevens rett til et godt psykososialt milj\u00f8 oppfylles. Skolene har videre en veileding- og opplysningsplikt ovenfor elever og foresatte p\u00e5 klagegang dersom det er mistanke eller at det blir oppdaget at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Funnene kan tyde p\u00e5 at noen skoler ikke har gode nok informasjon og saksbehandlingsrutiner ved brudd p\u00e5 kapittel 9a. Noe som ogs\u00e5 kan gjenspeiles etter tilsynet som Fylkesmannen gjennomf\u00f8rte forrige skole\u00e5r. Etter det ombudet har blitt opplyst fra fylkesmannen i Telemark, er det ingen klagesaker i perioden 2008 til 2013 som er klaget inn til fylkesmannen etter oppl\u00e6ringslovens kapittel 9a. 1 august 2013 ble det endringer om erstatningsbestemmelser med delt bevisbyrde for saker om psykososialt milj\u00f8. Det betyr at bevisbyrden som ellers ligger p\u00e5 skadelidte, for eksempel en\n\n15 mobbet elev, delvis legges over p\u00e5 skadevolder, dvs. skoleeieren, som m\u00e5 p\u00e5vise at alt er gjort som kan gj\u00f8res fra skadevolders side for \u00e5 hindre oppst\u00e5tt skade. Skadevolderen m\u00e5 alts\u00e5 selv bevise at han ikke er \u00e5 bebreide. Denne lovendringer gj\u00f8r at skolene m\u00e5 bli enda flinkere til \u00e5 dokumentere tiltak som skolen setter i gang etter mangelfullt psykososialt milj\u00f8. KLAGE P\u00c5 L\u00c6RINGSMILJ\u00d8ET Ombudet har ogs\u00e5 ved flere anledninger f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l fra elever om hvordan man g\u00e5r frem ved klage p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Klagene gjelder i hovedsak den faglige kvaliteten i undervisningen. Ombudet erfarer at de elevene som tar opp slike saker, synes det er vanskelig \u00e5 ta opp negative saker med l\u00e6rere og andre ansatte p\u00e5 skolen. I saker der elever klager p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et, skal skolen fatte enkeltvedtak. Ombudet har f\u00e5tt henvendelser fra elever der det ikke er gjort. Ombudet mener det er viktig at skolene har gode saksbehandlingsrutiner som ivaretar elevene ved klage p\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Avdeling for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring b\u00f8r utarbeide felles rutiner for alle skolen. L\u00c6REREVALUERING Dette skole\u00e5ret har det v\u00e6rt mye diskusjon rundt nettsiden Grunnlaget for siden er at elevene opplever i liten grad \u00e5 tatt p\u00e5 alvor n\u00e5r de klager p\u00e5 undervisningen eller enkelt l\u00e6rer. Fylkeskommunen b\u00f8r se p\u00e5 et helhetlig system som kan evaluere undervisningen for \u00e5 styrke kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen og bidra til et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Vestfold fylkeskommune har et slikt system som b\u00e5de l\u00e6rere og elever er forn\u00f8yd med. LYDISOLERTE KONTORER Ombudet har f\u00e5tt tilbakemeldinger fra elever og andre i skoleverket at en del skoler sliter med d\u00e5rlige lydisolerte kontorer for helses\u00f8ster og r\u00e5dgivere. Ombudet er av den oppfatningen at dette bryter med Forvaltningsloven 13 og lov om behandling av personopplysninger 2 nr. 1. Fylkeskommunen m\u00e5 sette i gang tiltak for \u00e5 forbedre dette. MEDVIRKNING Slik ombudet oppfatter det gjennom samtaler med elever og elevunders\u00f8kelsen, er elevene generelt forn\u00f8yde n\u00e5r det gjelder medvirkning i egen skolehverdag. Veldig mange av l\u00e6rerne i videreg\u00e5ende er faglig dyktige l\u00e6rere som er gode til \u00e5 motivere og engasjere elevene, samtidig som l\u00e6rerne respekterer elevene og er opptatt av deres faglige og personlige utvikling. Flere elever mener ogs\u00e5 at l\u00e6rerne tar elevene med p\u00e5 r\u00e5d og planlegging, og lytter til elevenes forslag og innspill til undervisningen. Ombudet ser at b\u00e5de skolene og l\u00e6rerne kan bli enda flinkere til \u00e5 involvere elevene i undervisningen. Samtidig som det er viktig \u00e5 informere elevene om hva medbestemmelse og elevmedvirkning i skolen er. ELEVR\u00c5DENE Elevr\u00e5det er et selvstendig lovp\u00e5lagt organ og velges av og blant elevene. Skolens oppgave etter oppl\u00e6ringsloven er \u00e5 tilrettelegge for og samarbeide med elevr\u00e5det. Elevr\u00e5dsdialogen viser at elevr\u00e5dene fungerer relativt godt, og at b\u00e5de elevene og elevr\u00e5dskontaktene er engasjerte. Ved samtlige av fylkets videreg\u00e5ende skoler er det mer eller mindre fungerende elevr\u00e5d. Ved alle de videreg\u00e5ende skolene er det en elevr\u00e5dskontakt, det er enten rektor eller en avdelingsleder, l\u00e6rer som har blitt delegert oppgaven. GRATIS PRINSIPPET Ombudet har sett konkrete brudd p\u00e5 gratisprinsippet i oppl\u00e6ringsloven. Skoleturer, kinobes\u00f8k og ekskursjoner i regi av skolen med oppl\u00e6ring som m\u00e5l skal v\u00e6re gratis for elevene. Ombudet mener at kunnskapen rundt gratisprisnippet er for d\u00e5rlig p\u00e5 skolene. 15\n\n16 PEDAGOGISK- PSYKOLOGISKTJENESTE (PP-TJENESTE) Ombudet er opptatt av at elevene i den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i Telemark har helhetlige tilbud. Det b\u00f8r p\u00e5 sikt sees p\u00e5 en helhetlig PP- tjeneste slik at elever og skolene f\u00e5r et likt tilbud i hele Telemark. Slik ombudet opplever det, s\u00e5 har elevene i det nedre inntaksomr\u00e5det en bedre PPtjeneste enn de \u00f8vrige i fylket. OPPF\u00d8LGINGSTJENESTEN (OT) Ombudet har dette skole\u00e5ret hatt fokus p\u00e5 OT. I dokumentet \u00abungdom utenfor oppl\u00e6ring og arbeid Status fra OT - tall per 15. november 2012\u00bb utgitt av utdanningsdirektoratet kommer det frem at Telemark kommer d\u00e5rligst ut i landet med arbeidet for ungdom som har falt ut av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ombudet stilet et brev 4 til fylkesoppl\u00e6ringssjefen med bekymring om intensjon med loven og forskriftene til OT er oppfylt i Telemark. Dette resulterte blant annet et m\u00f8te mellom OT, fylkesoppl\u00e6ringssjefen og ombudet. Tilbakemeldingene fra fylkesoppl\u00e6ringssjefen er at OT skal sees p\u00e5 som en del av omorganiseringen i avdeling for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Dette har blant annet resultert i at OT og PPT f\u00e5r en felles leder, noe som ombudet oppfatter kan styrke kvaliteten og resultatene p\u00e5 OT i Telemark. SKOLESLUTT Dette skole\u00e5ret har ombudet f\u00e5tt henvendelse p\u00e5 det pedagogiske innholdet i skolen de siste 14 dagene f\u00f8r skoleslutt. Dette g\u00e5r p\u00e5 at elevene er i klasserommene uten l\u00e6rer og har timer uten et faglig pedagogisk innhold. Ombudet har et inntrykk av at dette er en praksis som blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 de fleste skolene i Telemark, s\u00e6rskilt n\u00e5r det gjelder i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av eksamen. Regelverket sier at skole\u00e5r skal v\u00e6re p\u00e5 minimum 190 dager, og skal f\u00f8lge fag- og timefordelingen etter l\u00e6rerplanen. Elever som ikke avvikler eksamen skal ha ordin\u00e6r undervisning. Skolen og skoleeier b\u00f8r s\u00f8rge for at elevene har et forsvarlig pedagogisk innhold innenfor oppl\u00e6ringsloven og forskriftene frem til skoleslutt. 6.1 PRIORITERTE OPPGAVER SKOLE\u00c5RET 13/14 Utf\u00f8re virksomhet i tr\u00e5d med ombudets mandat vedtatt av fylkestinget i Telemark. I det ligger \u00e5 v\u00e6re brobygger, en kritisk og konstruktiv samarbeidspartner, og en p\u00e5driver p\u00e5 elevers og l\u00e6rlingers premisser. Ombudet kommer i skole\u00e5ret 13/14 til \u00e5 tilby alle elevr\u00e5d skolering p\u00e5 lik linje med tidligere \u00e5r. Ombudet er avhengig \u00e5 ha et n\u00e6rt og tett samarbeid med elevr\u00e5dene ved de videreg\u00e5ende skolene, og vil videref\u00f8re dialogm\u00f8ter med elevr\u00e5dene. Gj\u00f8re ordningen bedre kjent, spesielt blant l\u00e6rlinger. Dette forutsetter et godt samarbeid med fagoppl\u00e6ringen, skoler, bedrifter, oppl\u00e6ringskontor og andre. Ombudet vil ogs\u00e5 samarbeide med LO i Telemark med \u00e5 gjennomf\u00f8re et to timers opplegg for VG 2 elevene p\u00e5 yrkesfaglige programomr\u00e5der for \u00e5 bevisstgj\u00f8re fremtidige l\u00e6rlinger om arbeidslivets spilleregler og om rettigheter og plikter. Gode elevr\u00e5dsledere er en av faktorene for et velfungerende elevr\u00e5d. Ombudet vil utarbeide og tilby elevr\u00e5dslederne en dag med elevr\u00e5dslederskolering Vedlegg 3: Brev til fylkesoppl\u00e6ringssjefen ang\u00e5ende oppf\u00f8lgingstjenesten.\n\n17 Ombudet legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re synlig ute blant elevene og l\u00e6rlingene. Dette er et kontinuerlig arbeid da det hvert \u00e5r kommer nye elever og l\u00e6rlinger. Det er en l\u00f8pende utfordring \u00e5 gi alle kjennskap til ombudsordningen, men ved hele tiden \u00e5 informere, v\u00e6re til stede p\u00e5 ulike arrangementer og v\u00e6re synlig p\u00e5 nettet, ivaretar ombudet dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Tilbakemeldinger fra elever og Elevorganisasjonen er at de \u00f8nsker at ombudet er enda mer ute p\u00e5 skolene. Ombudet vil p\u00e5 bakgrunn av disse tilbakemeldingen begynne \u00e5 ha kontortid p\u00e5 skolene som et pr\u00f8veprosjekt. Dette vil bli satt i gang fra oktober Ombudet h\u00e5per p\u00e5 fortsatt godt samarbeid med alle parter som jobber for at elever og l\u00e6rlinger i Telemark skal f\u00e5 en positiv og god videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. 17\n\n18 7. VEDLEGG VEDLEGG 1: MANDAT FOR OMBUDET Mandat for elev- og l\u00e6rlingombudet i Telemark Mandatet ble vedtatt av fylkestinget den Form\u00e5l Ombudsordningen skal v\u00e6re en brobygger mellom alle parter i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i arbeidet med \u00e5 forberede elever, l\u00e6rlinger og l\u00e6rekandidater til aktiv medvirkning i oppl\u00e6ringen. Ombudet skal motivere elever, l\u00e6rlinger og l\u00e6rekandidater til medvirkning i oppl\u00e6ringen og gi oppl\u00e6ring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, l\u00e6rlingenes og l\u00e6rekandidatenes rettigheter blir ivaretatt b\u00e5de i forhold til dette omr\u00e5det og mer generelt, uten \u00e5 svekke skolenes og bedriftenes innsats p\u00e5 dette omr\u00e5det. Innenfor sitt arbeidsomr\u00e5de skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, l\u00e6rlinger og l\u00e6rekandidater som deltar i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i og under Telemark fylkeskommune, og at de som arbeider innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring ikke fors\u00f8mmer sine plikter overfor elever, l\u00e6rlinger og l\u00e6rekandidater. 2. Instansforhold Ombudet er organisatorisk plassert i administrasjonen, og skal utf\u00f8re sitt arbeid p\u00e5 selvstendig og uavhengig grunnlag. Ombudet kan p\u00e5 eget initiativ fremme saker til hovedutvalget for kompetanse. Saken fremmes p\u00e5 vanlig m\u00e5te, formelt gjennom fylkesr\u00e5dmannen. Fylkesr\u00e5dmannen kan imidlertid ikke nekte saken fremmet, eller instruere eller omgj\u00f8re innstilling/tilr\u00e5ding i saken. Ombudet skal tilsettes av fylkestinget og rapportere til hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget. 3 Arbeidsomr\u00e5de Ombudets arbeidsomr\u00e5de omfatter alle oppl\u00e6ringsinstitusjoner i det fylkeskommunale oppl\u00e6ringstilbudet, samt andre offentlige og private oppl\u00e6ringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til oppl\u00e6ring eller kj\u00f8per oppl\u00e6ringstjenester. 4. Arbeidsoppgaver 4.1. Oppl\u00e6ring: Ombudet skal drive oppl\u00e6ring og kursing for \u00e5 \u00f8ke elevenes, l\u00e6rlingenes og l\u00e6rekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter n\u00e5r det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomf\u00f8ringen og vurderingen av oppl\u00e6ringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for \u00e5 gj\u00f8re ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, l\u00e6rlingenes og l\u00e6rekandidatenes mulighet til \u00e5 medvirke i l\u00e6ringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08cf004e-a222-431a-aefe-feb77c3c71dd"} +{"url": "http://www.klikk.no/julia/article1577506.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:54Z", "text": "\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# helses\u00f8ster:\n\n## Er det normalt \u00e5 ikke ha en BFF?\n\n### Helses\u00f8ster svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om bestevenner.\n\n\n\n\n\nkirstipirsti\n\nPublisert 15.12.13\n\n**Mister bestevennen min :-(** \nHei\\! Jeg hadde en bestevenn. Hun betydde alt for meg. Men n\u00e5 har henne dumpet meg for en annen jente i klassen\\! Jeg er helt sikker p\u00e5 at dette er sant, for da vi spilte volly-ball i skoleg\u00e5rden, sa henne: \" Men jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 laget til bestevennen min\\!\". Ogs\u00e5 ga henne BFF-en sin en klem, som ikke var MEG :-( Det var ogs\u00e5 pinlig den dagen fordi jeg sa: \"Ja kom bort hit da\\!\", fordi jeg trodde at det var meg hun mente bar bestevennen sin. Jeg har snakket med foreldrene mine om det, og jeg t\u00f8rr ikke i det til l\u00e6reren. Hva skal jeg gj\u00f8re?\\! \nPS: Henne venninna mi har dumpet meg for er SKIKKELIG slem mot meg :'-( \nH\u00e5per p\u00e5 svar. \n\n**Vennskap endrer seg.** \nKj\u00e6re deg\\! Dessverre er det slik at vennskap forandrer seg og noen ganger tar de slutt. Jeg h\u00e5per at dere kan fortsette \u00e5 v\u00e6re venner selv om hun har funnet seg en ny bestevenn. Jeg forst\u00e5r at det er s\u00e5rende og vondt for deg \u00e5 bli \"dumpet\" p\u00e5 den m\u00e5ten, og det var slett ikke snilt gjort av henne. Hun kunne snakket med deg og gjort dette p\u00e5 en snill m\u00e5te. At hun er slem med deg er en annen sak. Du skal si fra til henne at det er greit at hun ikke vil v\u00e6re venn med deg, men at hun ikke trenger v\u00e6re slem\\! For meg h\u00f8res det ut som om du ikke trenger v\u00e6re s\u00e5 veldig lei deg, kanskje finner du bedre bestevenner enn henne? Godta at hun har funnet seg en ny, at det ikke er fordi du ikke er god nok og at det er mange andre som kan bli vel s\u00e5 gode venner med deg. Ta kontakt med andre og vis henne at du kan st\u00e5 p\u00e5 egne ben. Dersom hun fortsetter \u00e5 v\u00e6re slem mot deg b\u00f8r du si fra til l\u00e6reren, men f\u00f8rst kan du selv pr\u00f8ve \u00e5 ordne opp... Snakk med foreldrene dine og f\u00e5 deres st\u00f8tte til \u00e5 komme deg gjennom denne tiden og \u00e5 finne nye venner.\n\nHilsen\u00a0 Helses\u00f8ster Grethe\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster Grethe? Send inn her\\!\n\n**Har ingen Bestevenner**\n\nHei jeg er en jente p\u00e5 10 og jeg er ingen fast bestevenn.Er det helt normalt eller er jeg helt forskjellig en andre? jeg har en bestevenn men vi blir uvenner ofte.hva skal jeg gj\u00f8re?\n\n**Ikke alle har bestevenner** \nHei\\! Det er helt normalt b\u00e5de \u00e5 ikke ha spesielle beste venner og \u00e5 krangle med de man har. S\u00e5 lenge du har venner og ikke g\u00e5r alene hele tiden, s\u00e5 kan du tr\u00f8ste deg med at du ikke er alene om dette. Snakk med foreldrene dine om hvorfor dere blir s\u00e5 mye uvenner og hvordan du best kan l\u00f8se det. V\u00e6r mot andre som du vil at andre skal v\u00e6re mot deg.\n\nHilsen\u00a0 Helses\u00f8ster Grethe\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster Grethe? Send inn her\\!\n\n**Vil \"sl\u00e5 opp\"** \nHei. Jeg har en venninne som er ett \u00e5r eldre en meg. Hun er ikke helt s\u00e5nn som Andre folk. Hun er liksom litt stille og tenker ikke s\u00e5 \"smart\". Jeg vet ikke om hun har en sykdom eller noe. Hun ringer meg hver dag os vil at jeg skal komme bort til henne. Men alt vi gj\u00f8r er \u00e5 spille spill. Som jeg ikke vil. Hun er snill og greier, men hun henger liksom bare me de som er litt mer som henne. Hun har sesial-behandling p\u00e5 skolen s\u00e5 de er noe annet me henne. S\u00e5 jeg vill virkelig ikke vere med henne, og det vet mamma og pappa, men jeg har aldri tort \u00e5 si \"hei du jeg vil ikke vere vennen din lenger fordi jeg ikke liker \u00e5 vere med deg\"\\!\\! Det er flaut \u00e5 vere med henne so jeg sier ikke at jeg bes\u00f8ker henne til noen. \n \nPils hjelp meg :) hilsen lille meg\n\n**Un\u00f8dig hardt...** \nHei, lille du\\! Alle mennesker har sin verdi og jeg synes kanskje du er litt vel fordomsfull n\u00e5r det gjelder venninnen din. S\u00e5 har hun kanskje en sykdom eller problemer som gj\u00f8r at hun skiller seg ut og er annerledes enn det som anses som \"kult\" og vellykket, men hun er ikke d\u00e5rligere enn andre av den grunn. Hun kan v\u00e6re en vel s\u00e5 god venn n\u00e5r det kommer til stykket og kanskje har hun andre egenskaper som i lengden veier opp alt det du opplever som negativt\\! \u00c5 kutte henne ut fordi hun ikke passer inn og vil spille spill virker un\u00f8dig hardt og feil ut for meg. Hadde det v\u00e6rt meg s\u00e5 hadde jeg nok slitt med \u00e5 godta et slikt valg, jeg ville ikke v\u00e6rt stolt av meg selv\\! Du virker litt usikker p\u00e5 meg og kanskje er du litt for mye ute etter \u00e5 passe inn? Du trenger ikke skjemmes over vennene dine, det du kan skjemmes over er kun ting du selv ikke kan st\u00e5 for(som f.eks. \u00e5 s\u00e5re en snill og grei jente som ikke er som alle andre)... Jeg synes du skal tenke gjennom dette. Aller helst tenker jeg at du skulle sette pris p\u00e5 henne for den hun er, se hennes verdi og bruke litt tid, om ikke hver dag, p\u00e5 hennes vennskap. Kanskje kan dere finne frem til spill eller aktiviteter dere begge kan like? Jeg hadde ogs\u00e5 \u00f8nsket at du t\u00f8r st\u00e5 for den du er og at du ikke d\u00f8mmer andre ut fra hvor \"normale\" de er... At du ogs\u00e5 har andre venner som du kanskje f\u00f8ler klaffer mer med deg kan dekke andre behov - forskjellige venner kan v\u00e6re gode \u00e5 ha til forskjellige tider...\n\nHilsen\u00a0 Helses\u00f8ster Grethe\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster Grethe? Send inn her\\!\n\n**Venneproblem** \nFor en lang stund siden sluttet jeg \u00e5 v\u00e6re med mine gamle BFF, fordi jeg f\u00f8lte de bare holdte meg utenfor. S\u00e5 fikk jeg en ny, hun og jeg har v\u00e6rt BFF i ca. et halvt \u00e5r n\u00e5. Problemet er at hun har en annen BFF som ikke jeg liker s\u00e5 godt, og n\u00e5r de er sammen s\u00e5 bare ignorerer de meg og min BFF velger alltid henne istedet for meg, og jeg f\u00f8ler at de nesten ikke vet at jeg er der. jeg er redd for at jeg ikke kommer til \u00e5 f\u00e5 en ordentlig BFF, som alltid vil v\u00e6re med meg . \nKan du v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 hjelpe meg ?\n\n**Det tar tid \u00e5 utvikle sterke vennskap**\n\nHei\\! \nDet tar tid \u00e5 finne nye venner og for at vennskap skal utvikle seg til \u00e5 bli sterke og trygge. Kanskje skal du se p\u00e5 egenskapene til de du velger og verdsette det fremfor \u00e5 kreve at de bare skal forholde seg til deg? Jeg synes du skal gi vennene dine friheten til selv \u00e5 velge hvem de vil v\u00e6re sammen med og kanskje godta at de i perioder er sterkere knyttet til andre? Dersom du samtidig er en lojal og trofast, s\u00e5 vil du nok utvikle sterke og stabile vennskap med venner som er der n\u00e5r du trenger dem. \u00c5 bare ha en eneste BFF er ikke alltid mulig, og kanskje er det ikke alltid s\u00e5 lurt heller? Sett pris p\u00e5 at du har venner og vis dem det.\n\nHilsen\u00a0 Helses\u00f8ster Grethe\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c4d4131-b1ec-4fe6-8a22-dbf704293779"} +{"url": "http://www.philguiden.com/index.php?/page/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:23Z", "text": "## KUNNGJ\u00d8RINGER\n\n - \n Veldedighet/sponsing\n Pekjan - Nov 10 2013 09:15 PM\n\n## SOSIALE TREFF\n\n## VIL DU BLI SPONSOR?\n\nFor kr. 100,- oppgraderes du til sponsor og f\u00e5r muligheten til \u00e5 reklamere for ditt firma i Norge eller p\u00e5 Filippinene i signaturfeltet. Du kan ogs\u00e5 bruke banner, og selvf\u00f8lgelig hjelper vi deg hvis du f\u00f8ler deg usikker p\u00e5 hvordan det gj\u00f8res. \n \n\n\n\n \n## REISEF\u00d8LGE?\n\n \n## DAGENS VEKSLINGSKURS\n\nError: Could not load template 'feed\\_\\_generic\\_37' from group ''\n\n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 0 kommentarer \u00a0\u00a0 \n\n## Nordmann og 3 andre kidnappa p\u00e5 Filippinene\n\nSep 22 2015 01:56 AM | Pedicab i Articles\n\nEin nordmann, 2 kanadiarar og ei filippina er kidnappa p\u00e5 \u00f8ya Samal rettutan for byen Davao. \nDet er enda for tidleg \u00e5 sei kven som utf\u00f8rte handlinga, men NPA og ei muslimsk utbrytargruppe er blant dei som er h\u00f8gst mistenkt. \nDet skal vere funne eit notat med eit NPA slagord p\u00e5 stedet. \n \nDet kan sj\u00e5 ut som Nordmannen var uheldig og kom til plassen med ein b\u00e5t samtidig som kidnappinga skjedde og difor er eit tilfeldig offer. Eit japansk par vart og pr\u00f8vd kidnappa, men dei gjorde motstand og kom seg unna, desse er no p\u00e5 sjukehus i Davao. \n \n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 6 kommentarer \u00a0\u00a0 \n\n \n## Paradis er funnet\n\nSlik starter dagsavisen sin reportasje fra Palawan - El Nido. Ubesudlet natur, strender i verdensklasse, dykkeropplevelser som n\u00e6rmest tar pusten fra deg. Jo, El Nido er vakkert og har alt og mer til av det som loves i brosjyrene. Avisen skriver videre om alle de\u00abparadisene\u00bbs, i blant annet Thailand, som har g\u00e5tt til grunne - blitt omgjort til turistmaskiner og utviklet til det ugjenkjennelige. Det er kanskje ikke s\u00e5 mange \u00abparadis\u00bb igjen p\u00e5 moder jord. El Nido er ett og det haster med \u00e5 reise ditt for snart er vel stedet innvadert og \u00f8delagt slik som s\u00e5 mange andre \u00abparadis\u00bb. S\u00e5, l\u00f8p og kj\u00f8p...... \n \n \n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 0 kommentarer \u00a0\u00a0 \n\n## Filippinenes nasjonaldag\n\n \n \n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 0 kommentarer \u00a0\u00a0 \n## El Ni\u00f1o er under oppseiling - Kan ramme Filippi...\n\nM\u00e5linger fra Australske meteorologer viser at El Ni\u00f1o n\u00e5 tr\u00e5kker klampen i b\u00e5nn. Ingenting er sikkert, men sjansene er store for at verden f\u00e5r se en stor, kanskje ogs\u00e5 gigantisk, El Ni\u00f1o i 2015. Det fryktede v\u00e6rfenomenet snur v\u00e6ret i store deler av verden p\u00e5 hodet, gir ekstrem t\u00f8rke, ekstremt regn og kan i verste fall ta tusenvis av liv. Det ventes n\u00e5 t\u00f8rke - muligens ekstrem-t\u00f8rke i s\u00f8r\u00f8stAsia \n \n \n \n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 0 kommentarer \u00a0\u00a0 \n\nDet er god plass i den arabiske \"bussen\" til Asia og det har aldri v\u00e6rt billigere enn n\u00e5. Med flypriser ned i 3.100 kroner tur/retur Bangkok - inkludert mat, drikke, 30 kg bagasje og setereservasjon - setter de arabiske flyselskapene ny standard for Asia-reisene fra Norge. .. \n \n \n**Her er QATARs nye dreamliner p\u00e5 vei til et eller annet sted i Asia.** \n \n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 0 kommentarer \u00a0\u00a0 \n\n\n\n## Sm\u00e5 glimt fra min ferie p\u00e5 Filippinene 2015\n\nVi har mange flotte reisebrev liggende p\u00e5 v\u00e5r server. Brev fra folk som virkelig har v\u00e6rt der, tatt pulsen p\u00e5 livet, kjent p\u00e5 kulturen og og snust inn b\u00e5de v\u00e5tt og t\u00f8rt. \n \n Les videre her \u2192 \u00a0\u00a0 0 kommentarer \u00a0\u00a0 \n\n \n\n\n## Filippinene er i \u00f8konomisk rallymodus.\n\nFeb 28 2015 09:13 AM | \u00c5ge i Articles\n\n \nFremvoksende markeder i Asia og Afrika vil v\u00e6re \u00f8verst p\u00e5 pallen n\u00e5r vi snakker om global \u00f8konomisk vekst de neste to \u00e5rene. S\u00e5 har du en slant til overs, vil det v\u00e6re lurt \u00e5 investere pengene i et globalt fond med hovedvekt p\u00e5 fremvoksende markeder i for eksempel Filippinene. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c15cfe65-edde-41c1-ad44-d67c6fb5df3f"} +{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2011/08/i-en-sofa-pa-ikea.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:03Z", "text": "\n\n## torsdag, august 18, 2011\n\n### i en sofa p\u00e5 IKEA\u2026\n\nn\u00e5 er det snart 1 \u00e5r siden Ikea kom til s\u00f8rlandet\u2026\n\nutrolig kjekt \u00e5 kunne reise hjem med bare en liten pose\u2026\n\nf\u00f8r m\u00e5tte men jo hamstre skikkelig da man en gang i \u00e5ret tok turen til Oslo\\!\n\nn\u00e5 kan jeg reise dit for \u00e5 spise en kanelbolle og kj\u00f8pe en pk telys;)\n\n\n\nS\u00e5 bra\\! \nSkulle \u00f8nske vi hadde det i n\u00e6rheten og... Vil gjerne ha litt bestikk ;O))))\n\n 18 august, 2011 20:33 \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael... \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme... \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel... \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet... \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme... \n \n \n - Hellig Lykke\n \n \n \n \n I en portugisisk \u00e5ker \n\n - \\-Moments of Joy-\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a812e909-c209-4686-9b13-b4333cebeeb6"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tilskuddsordninger/spillemidler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:28Z", "text": "# Spillemidler til idretts- n\u00e6rmilj\u00f8- og friluftsanlegg\n\nKulturdepartementet utgir hvert \u00e5r Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Alle krav til s\u00f8knaden er beskrevet der.\n\nS\u00f8knad om spillemidler er en omfattende prosess, men i grove trekk foreg\u00e5r den som f\u00f8lger:\n\n## F\u00f8r man s\u00f8ker\n\n### Idefasen\n\nDette er den aller f\u00f8rste fasen, s\u00f8kerne er\u00a0selv ansvarlig\n\n### Planleggingsfasen\n\n**I denne fasen er det viktige punkter som s\u00f8kerne selv m\u00e5 avklare:**\n\n - Grunneierforhold (eie selv, eller innhente 40-\u00e5rig leieavtale med grunneier)\n - Finansiering (et prosjekt m\u00e5 v\u00e6re 100% finansiert - inklusiv spillemidler - f\u00f8r det s\u00f8kes)\n - Driftsprofil \u2013 driftsutgifter m\u00e5 v\u00e6re avsatt.\n - Det m\u00e5 avklares med Plan og bygningsavdelingen om ulike (ramme-)tillatelser. Dette m\u00e5 v\u00e6re klart innen 10. juni \u00e5ret f\u00f8r s\u00f8knaden skal sendes.\n\nDenne fasen kan ta tid, avhengig av hvilket prosjekt det er. Beregn minst et halvt \u00e5r.\n\n### \nHandlingsprogrammet (HP)\n\nFor \u00e5 kunne s\u00f8ke spillemidler m\u00e5 prosjektet v\u00e6re vedtatt av kommunestyret i Asker kommunes handlingsprogram. Dette vedtas i desember hvert \u00e5r. Men grunnlaget m\u00e5 foreligge senest 10. juni \u00e5ret f\u00f8r s\u00f8knad sendes (15. januar \u00e5ret etter). S\u00f8kere m\u00e5 kontakte Asker kommune ved Natur og Idrett.\n\n## Videre s\u00f8knadsprosess\n\n - S\u00f8knad om idrettsfunksjonell forh\u00e5ndsgodkjenning (f\u00e5s hos Natur og idrett) m\u00e5 foreligge f\u00f8r f\u00f8rste spadetak kan tas.\n - Selve spillemiddels\u00f8knaden er digital og sendes innen 1. november.\u00a0\n - Kommunen har kvalitetssjekk p\u00e5 s\u00f8knadene og sender inn p\u00e5 vegne av s\u00f8kerne til Akershus fylke innen 15. januar.\n - Kommunen har et n\u00e6rt samarbeid med Asker Idrettsr\u00e5d (AIR) i s\u00f8knadsprosessen\n - Akershus fylke vedtar tildeling i midten av juni, og s\u00f8kerne mottar svar p\u00e5 s\u00f8knaden i august september.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a50fc334-ccf5-4bf2-bf99-58761c0392f5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus_(band)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:27Z", "text": "# Bauhaus (band)\n\n**Bauhaus** er et engelsk band stiftet i 1978 i Northampton i England. Navnet p\u00e5 bandet spiller p\u00e5 kunst- og h\u00e5ndverksbevegelsen Bauhaus, og het tidlig i karrieren *Bauhaus 1919* (da skolen ble startet). Bandnavnets logo var ogs\u00e5 sv\u00e6rt lik den som forbindes med Bauhaus-skolen.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBauhaus' musikkstil var fra begynnelsen av dyster og m\u00f8rk postpunk, og de anses som det f\u00f8rste *ekte* goth-bandet. Bauhaus' fl\u00f8rt med nettopp gotisk litteratur kom frem p\u00e5 deres debutsingel *Bela Lugosi's Dead* fra 1979. P\u00e5 tross av at sangen varer i over ni minutter, ble den p\u00e5 mange m\u00e5ter epokegj\u00f8rende for goth-rock med sin drivende bass og enkle trommerytme. Det at sangen h\u00f8yst sannsynlig er parodisk forandret ikke dens status. Sangen ble spilt p\u00e5 BBC, og John Peel foreslo at bandet skulle lage en BBC Session. Det medf\u00f8rte etter hvert debutalbumet *In The Flat Field*, som ble sv\u00e6rt popul\u00e6r p\u00e5 independent-listen, og kom p\u00e5 72.-plass p\u00e5 pop-listen. Albumet regnes av flere som det f\u00f8rste goth-albumet, og det hadde stor innflytelse p\u00e5 samtidige musikere, is\u00e6r den oppvoksende goth-generasjonen.^(\\[1\\])\n\nBauhaus' suksess ble for stor for 4AD, og i stedet ble de flyttet opp til Beggars Banquet Records, der de ga ut de tre p\u00e5f\u00f8lgende albumene. Bauhaus hadde moderat suksess med de nye platene, og de fikk flere singler p\u00e5 topp 100-listen, som *Kick in the eye* (nr. 59), *The Passion of lovers* (56) og *Spirit* (42). P\u00e5 tross av at dette var den beste plasseringen, var det en skuffelse, fordi bandet hadde f\u00e5tt dette som en satsningssang. Imidlertid fikk Bauhaus en stor hit med sin cover av *Ziggy Stardust* av David Bowie. Denne sangen var, i motsetning til tidligere l\u00e5ter, sv\u00e6rt positiv og over-the-top glamor\u00f8s, enda mer enn originalen. Etter hvert ble mye fokus p\u00e5 Peter Murphy, og de andre medlemmene mislikte dette. Det ble etter hvert bestemt at bandet skulle oppl\u00f8ses i 1983.\n\nDe tre andre medlemmene lagde bandet Love and Rockets, som var en mer alternativ rock/pop-orientert utgave av bandet. Mellom Bauhaus og Love and Rockets hadde David J. holdt p\u00e5 med sideprosjektet Tones on Tail, som gled over i Love and Rockets etter at Bauhaus ble splittet opp. Murphy hadde en sv\u00e6rt kort karriere med bandet Dali's Car, som lagde et album f\u00f8r de splittet opp. Deretter var Peter Murphy soloartist.\n\nBandet gjorde et kort comeback i 1998, og deretter en tre\u00e5rstur i 2005-2008. Bandet ga ut sitt f\u00f8rste album siden 1983, \u00abGo away white\u00bb, i 2008, og deretter var det ugjenkallelig slutt.^(\\[2\\])\n\n## Sjanger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBauhaus startet ogs\u00e5 en lang tradisjon blant goth-rock band \u00e5 nekte enhver sammenheng med genren, i deres tilfelle bortsett fra \u00e5 ha startet den.^(\\[3\\]) Dette har blant andre Sisters of Mercy ogs\u00e5 gjort. Bauhaus har selv omtalt seg som \u00abdark glam\u00bb, uten videre \u00e5 utdype forskjellen mellom de to genrene.\n\n## Medlemmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Peter Murphy \u2013 Sang\n - Kevin Haskins \u2013 Trommer\n - David Jay \u2013 Bass\n - Daniel Ash \u2013 Gitar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "444f64f1-c4d1-4805-a227-0a0da468d14e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/James_Craig_Watson-medaljen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:45Z", "text": "# James Craig Watson-medaljen\n\n\n\nJames Craig Watson-medaljen\n\n**James Craig Watson-medaljen** er en medalje innstiftet p\u00e5 initiativ av James C. Watson. Medaljen deles ut av National Academy of Science for bidrag innen omr\u00e5det astronomi. Den ble f\u00f8rste gang tildelt i 1887 og utdeles annet hver \u00e5r. Medaljen er av forgylt bronse og b\u00e6rer portrett av James Craig Watson p\u00e5 avers. Med medaljen f\u00f8lger det en prispenger p\u00e5 25\u00a0000\u00a0amerikanske dollar og en forskningsbevilgning p\u00e5 50\u00a0000 dollar.^(\\[1\\])\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "794c39ea-f58f-4eea-891a-d1db1f965689"} +{"url": "http://docplayer.me/491076-Vil-bygge-helsevisjon-pa-ullandhaug.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:37Z", "text": "\n\n3 LEDER Nytt sykehus er ikke et samferdselsprosjekt Debatten om ny beliggenhet for sykehuset har begynt i feil ende. Et ensidig fokus p\u00e5 samferdselsl\u00f8sninger skygger for den viktigste diskusjonen, nemlig sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken game-changer helseindustrien i et langsiktig perspektiv kan v\u00e6re for denne regionen. La oss derfor heller snakke om infrastruktur for helseindustri. HARALD MINGE Adm. dir. i N\u00e6ringsforeningen Den siste som meldte seg p\u00e5 i sykehusdebatten var tidligere samferdselsminister og n\u00e5v\u00e6rende fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa. Hun st\u00f8ttet, riktignok med de n\u00f8dvendige forbehold, tanken p\u00e5 \u00e5 plassere et nytt sykehus i Paradis. Der er det sv\u00e6rt gode togforbindelser. I tillegg viser hun til de nasjonale f\u00f8ringene om at et sykehus er en sentrumsfunksjon, og mener at det er for snevert \u00e5 l\u00e5se seg til alternativene Ullandhaug, Stokka og V\u00e5land. Men: Det er nettopp behovet for en mindre snever debatt som utpeker Universitetsomr\u00e5det p\u00e5 Ullandhaug til det opplagte alternativet. Der ligger nemlig de andre institusjonene som er n\u00f8dvendige partnere i en framtidig klynge som sammen med et nytt sykehus og de viktigste kompetansemilj\u00f8ene i n\u00e6ringslivet kan skape en helt ny industriutvikling basert p\u00e5 helse. Det har skjedd i andre byer hvor Stavanger har gode forbindelser. Houston er en av dem. Der har helseindustrien f\u00e5tt et dramatisk oppsving og konkurrerer med oljen\u00e6ringen i omfang. Lang fartstid som oljeregion og vertskap for NASA har gitt Houston et teknologifortrinn og en innovasjonskultur. Dette er perspektiver som er langt viktigere for en sykehusplassering enn hvor bussveien skal g\u00e5 de neste \u00e5rene. Plasserer vi sykehuset i sitt rette element, alts\u00e5 Ullandhaug, s\u00e5 ordner vi ogs\u00e5 infrastrukturen. Kanskje var det ikke s\u00e5 mange som trodde at Stavanger kunne bli en av verdens viktigste energibyer for dr\u00f8yt 40 \u00e5r siden. Det er ikke bare djervheten som er viktig \u00e5 ta med seg fra denne perioden dersom vi \u00f8nsker \u00e5 ta et nytt sprang, men f\u00f8rst og fremst de allerede godt dokumenterte overf\u00f8ringsmulighetene av teknologi fra energibransjen til helse. Bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass har pekt p\u00e5 mange av dem. Teknologi som brukes til \u00e5 overv\u00e5ke borerigger i Nordsj\u00f8en overv\u00e5ker ogs\u00e5 hjertepasienter i Houston. Laerdal Medical er globalt dagsordensettende n\u00e5r det gjelder livredningsutstyr og trening, mens Lyses Altibox har l\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder velfersteknologi. Helsen\u00e6ringen er, i likhet med energibransjen, ekstremt kompetansekrevende. Heldigvis er synergiene mellom disse \u00e5penbare. Der er kanskje v\u00e5r store framtidige mulighet, men makter vi \u00e5 utnytte den? Eller snevrer vi inn diskusjonen rundt hvordan pasientene p\u00e5 et nytt sykehus enklest mulig skal komme seg hjem til Bryne eller J\u00f8rpeland etter behandling? Nytt sykehus i Stavanger-regionen er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l som helseminister Bent H\u00f8ie og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen b\u00f8r befatte seg med, men definitivt ogs\u00e5 n\u00e6ringsminister Monica M\u00e6land. Selv om ingen av oss som lever i dag trolig f\u00e5r oppleve at Norge g\u00e5r tom for olje, er det ingen tvil om at det i et langsiktig perspektiv m\u00e5 planlegges ut i fra at naturressursene v\u00e5re tar slutt, samtidig som det er en risiko for at ettersp\u00f8rselen etter dem kan avta p\u00e5 grunn av ny teknologi og land som blir mer selvforsynte. Det nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge konkluderer med at h\u00f8ykostnadslandet Norge m\u00e5 satse p\u00e5 globalt orienterte kunnskapsn\u00e6ringer som finner det attraktivt \u00e5 lokalisere seg her. Handlingsrommet har vi n\u00e5, i de gode tidene. Da er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 finansieringsordningene for nye sykehus. \u00c5 overlate dette sp\u00f8rsm\u00e5let til investeringsevnen til Helse Stavanger som i dag, blir absurd n\u00e5r opptil 18 milliarder kroner skal reises. Kanskje det heller er nasjonen Norge som skal foreta denne investeringen? Verdensettersp\u00f8rselen er sterkt \u00f8kende, og avkastningen kan bli en del st\u00f8rre enn de prosentene Statens pensjonsfond p\u00e5 rundt milliarder kroner har i dag N\u00e6ringsforeningen, sammen med Greater Stavanger, bes\u00f8kte nylig Rogalandsbenken p\u00e5 Stortinget hvor vi samkj\u00f8rte oss n\u00e5r det gjaldt de viktigste n\u00e6ringspolitiske sakene. Sykehussp\u00f8rsm\u00e5let var h\u00f8yt p\u00e5 agendaen fra v\u00e5r side. Beskjeden fra benken var klar: Bli enige om lokalisering raskest mulig\\! Da \u00f8ker sjansene for nasjonalt gjennomslag. En kamp mellom v\u00e5re to bykommuner om plassering vil nok ikke virke veldig imponerende. Samtidig er det viktig med tilstrekkelig dokumentasjon. Derfor vil Forus N\u00e6ringspark bestille en faglig rapport for \u00e5 f\u00e5 belyst mulighetene p\u00e5 Ullandhaug. \u00c5 samle inn erfaring fra tilsvarende n\u00e6ringsklynger innenfor helse vil v\u00e6re en viktig del av den jobben. Det er betryggende at ledelsen for nasjonens desidert viktigste n\u00e6ringsklynge p\u00e5tar seg den oppgaven. 3\n\n\n\n4 POSTADRESSE N\u00e6ringsforeningen i Stavanger-regionen, Postboks 182, 4001 Stavanger TELEFON: E-POST: N\u00c6RINGSFORENINGEN ER TIL STEDE I HELE STAVANGER-REGIONEN FRA DALENE I S\u00d8R TIL RYFYLKE I NORD. N\u00e6ringsforeningen har over medlemsbedrifter, og over hele regionen har vi en lokal tilstedev\u00e6relse med egne ressursgrupper. Disse fungerer n\u00e6rmest som lokalkontor og arbeider med lokale utfordringer, men i et regionalt perspektiv. Et grensel\u00f8st n\u00e6ringsliv i en stadig mer grensel\u00f8s region. N\u00e5 arrangeres det egne medlemsm\u00f8ter i Egersund, Bryne, Gjesdal, Sandnes, Sola, Risavika, Randaberg, Rennes\u00f8y, i Ryfylke og selvf\u00f8lgelig i Stavanger. Vi er p\u00e5 v\u00e5rt aller beste n\u00e5r vi f\u00e5r til gode samarbeidsprosjekter ofte sammen med det offentlige. VISJON OG VERDIER Gir kraft til vekst er N\u00e6ringsforeningens visjon. V\u00e5re tre utvalgte verdier er modig, dagsordensettende og godt vertskap. Vertskapsrollen er sentral i en nettverksorganisasjon, og foreningen har lange tradisjoner i \u00e5 ivareta rollen som samfunnsdebattant og p\u00e5driver for \u00e5 ivareta medlemmenes interesser. STRATEGISKE FOKUSOMR\u00c5DER De fem viktigste omr\u00e5dene N\u00e6ringsforeningen skal levere p\u00e5 er infrastruktur, \u00f8kt boligbygging, kompetanse, de to strategiske n\u00e6ringene energi og mat og Den grensel\u00f8se regionen. Herunder er det iverksatt 11 strategiske prosjekt. 23 RESSURSGRUPPER N\u00e6ringsforeningen er i underkant av 20 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, energi, IT eller matbransjen, eller de kan v\u00e6re geografisk basert. Ressursgruppene er viktige temperaturm\u00e5lere blant medlemsbedriftene, og i egenskap av sin kompetanse og nettverk l\u00f8fter de fram viktige saker og ulike prosjekter i samarbeid med administrasjonen. De bidrar ogs\u00e5 til h\u00f8ringsuttalelser, deltar i offentlige utvalg eller arrangerer medlemsm\u00f8ter. RENNES\u00d8Y Leder: Joar Gangenes. Tlf: ENERGI Leder: Svein Olav Simonsen. Tlf: FORNYBAR STAVANGER Leder: Rune Hersvik. Tlf: BYGG OG ANLEGG Leder: Egil Skj\u00e6veland. Tlf: SYKKELL\u00d8FTET Anne-Trine Benjaminsen. Tlf: MAT Leder: Jostein Soland. Tlf: STAVANGER SENTRUM Leder: Arild Tvedt. Tlf: SANDNES Leder: Dag Halvorsen. Tlf: RISAVIKA Leder: David Ottesen. Tlf: FORUS Leder: Svein Ivar F\u00f8rland. Tlf: GJESDAL Leder: Silje Eriksen B\u00f8lla. Tlf: J\u00c6REN Leder: Per Kverneland. Tlf: DALANE Leder: Kolbj\u00f8rn Rogstad. Tlf: RYFYLKE Leder: Ronny Hus. Tlf: DEN GR\u00d8NNE LANDSBYEN Leder: Bent Bergersen. Tlf: IT Leder: Hans Bagstevold. Tlf: TILRETTELAGT ARBEID Leder: Arild Kastmann. Tlf: ENTREPREN\u00d8RSKAP Leder: Else-Marie Sandvoll. Tlf KAPITALFORVALTNING Leder: Rolf Johansen. Tlf: KULTURN\u00c6RING Leder: Anders Netland. Tlf: RESSURSGRUPPEN FOR SOLA Leder: Mette Finnebr\u00e5ten. Tlf INTERNASJONALE RELASJONER Leder: Steinar OIsen, Tlf: LEAN Leder: Christine Wathne Seloter. Tlf: N\u00c6RINGSFORENINGENS STYRE Steinar Aasland Leder \u00c5dne Kverneland Nestleder Odd B. Skj\u00e6rseth Tor Olav G\u00e5sland Ronny Hus Ellen Wiik Lill M. Knutsen Cato Helmersen Ruth-Hege Holst 4\n\n\n\n5 Foto: Monica larsen Rett person p\u00e5 rett sted? Sp\u00f8r de rette om r\u00e5d. Mosaique har vokst til \u00e5 bli Stavangerregionens st\u00f8rste innen headhunting og rekrutteringstjenester. Med 22 ansatte i Stavanger, Bergen og Oslo er vi en betydelig akt\u00f8r innen v\u00e5re omr\u00e5der. Det som kjennetegner de ansatte i Mosaique er at vi alle har lang og god kjennskap til markedene vi jobber mot - HR, IT, O\\&G, engineering og ledelse. I dagens marked er det en utfordring \u00e5 finne nye medarbeidere. Det er ikke bare \u00e5 finne en person med de rette kvalifikasjonene. Vedkommende skal ogs\u00e5 v\u00e6re riktig motivert og virkelig ha lyst p\u00e5 jobben. Vi har lykkes i et vanskelig marked, og v\u00e5re bevis kommer i form av forn\u00f8yde kunder og kandidater. Headhunting StavangeR: Reidar Berges gate 9, 4013 Stavanger. OSlO: Dronning eufemias gate 16, vismabygget 0191 Oslo. BeRgen: lars Hilles gate 19, 5008 Bergen. e-post: Mosaique ble etablert i 2001 og tilbyr hele spekteret innen headhunting og rekrutteringstjenester. vi bidrar med v\u00e5re tjenester til olje- & gass-industrien og til It- & konsulent-selskapene, og er mest sannsynlig det rekrutteringsselskap i Stavanger som besitter st\u00f8rst kapasitet p\u00e5 rekrutteringstjenester knyttet til permanente stillinger. v\u00e5re tjenester varierer fra direkte s\u00f8k og headhunting av ledere p\u00e5 alle niv\u00e5 til bistand med rekrutteringen av fagspesialister - og vi finner motivert kompetanse for de fleste fagomr\u00e5dene.\n\n\n\n6 NYTT SYKEHUS Vil bygge nytt sykehus TEKST: EGIL HOLLUND ILLUSTRASJON: ST\u00c5LE \u00c5DLAND, FOTO: EIRIK ANDA/BITMAP N\u00e6ringslivet vil at et nytt sykehus bygges i n\u00e6rheten av universitetet og forskningsmilj\u00f8et p\u00e5 Ullandhaug. Diskusjonen om hvor sykehuset skal ligge er vi ferdige med. N\u00e5 handler det om hvordan vi skal f\u00e5 det til, sier administrerende direkt\u00f8r Harald Minge i N\u00e6ringsforeningen. 6\n\n8 NYTT SYKEHUS Punkt for punkt m\u00e5 vi belyse hvorfor det er maktp\u00e5liggende at plasseringen blir Ullandhaug. Steinar Olsen Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor et nytt sykehus i Stavanger-regionen skal ligge, har v\u00e6rt diskutert og jobbet med i n\u00e6ringslivet en god stund allerede. I N\u00e6ringsforeningen er det en egen referansegruppe best\u00e5ende av den erfarne n\u00e6ringslivsmannen og tidligere styreleder i Helse Stavanger, Steinar Olsen, administrerende direkt\u00f8r Stein Racin Gr\u00f8dem i Forus N\u00e6ringspark, seniorr\u00e5dgiver Nina Schieldrop Lie i DNB, daglig leder Cecilie Willgohs Melbye i Ipark Eiendom, i tillegg til Harald Minge i N\u00e6ringsforeningen. Nina Schieldrop Lie sitter ogs\u00e5 i en ekstern arbeidsgruppe, p\u00e5 vegne av N\u00e6ringsforeningen, som jobber med sykehuslokalisering. - HVORFOR B\u00d8R N\u00c6RINGSLIVET ENGASJERE SEG I HVOR SYKEHUSET SKAL PLASSERES? STEINAR OLSEN: - Sykehuset har flere dimensjoner enn \u00e5 s\u00f8rge for at befolkningen og pasientene f\u00e5r en best mulig behandling. Dersom vi kan samlokalisere sykehuset med forskning og utvikling, kan det veldig enkelt f\u00f8re til industriutvikling i en slik skala at det ogs\u00e5 kan f\u00e5 betydning nasjonalt og internasjonalt. Det er \u00e5penbart at sykehuset vil legge mest vekt p\u00e5 behandlingsaspektet og det helsefaglige, men samfunnet som helhet best\u00e5r jo av mer enn sykehuset. Vi m\u00e5 derfor legge til rette for at de investeringene som gj\u00f8res kan f\u00f8re til verdiskaping parallelt og ut over det som er prim\u00e6rintensjonen. Vi er veldig gode i v\u00e5r region innenfor noen elementer som vil v\u00e6re sentralt i framtidens medisinske utvikling. Vi er gode p\u00e5 signalteknologi, vi er gode p\u00e5 sensorteknologi og vi er gode p\u00e5 visualisering. Alt dette kommer fra olje- og gassindustrien. Klarer vi \u00e5 pare dette med medisinsk forskning og medisinsk virksomhet, vil det gi oss store muligheter. Om ti \u00e5r, eller 20 \u00e5r, s\u00e5 vil sensorer, signaler fra kroppen og visualiserte bilder danne grunnlaget for medisinsk behandling. Det er en dimensjon som vi har s\u00e6rdeles gode muligheter for \u00e5 kunne bidra til i v\u00e5r region. Dermed kan vi f\u00e5 et nytt bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 i framtiden. Vi har olje og gass. Vi har matindustrien. Over tid s\u00e5 ligger forholdene godt til rette for medisinsk utstyrsindustri og teknologi. HARALD MINGE - Utgangspunktet v\u00e5rt for \u00e5 diskutere plassering av et nytt sykehus, er at det kan bidra til \u00e5 bygge opp et forskingsmilj\u00f8 som igjen kan danne grunnlaget for en kom mer siell klynge. S\u00e5 v\u00e5rt poeng er at sam tidig som dette er et viktig regionalt og nasjonalt sp\u00f8rsm\u00e5l for Helse- og omsorgsdepartementet, er det et like viktig sp\u00f8rsm\u00e5l for N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. Det er den koplingen vi f\u00f8rst og fremst er inter essert i. Vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte fram hvordan vi kan skape interesse for en n\u00e6ringsklynge tilknyttet medisin. Hvilken type n\u00e6ringer kan ligge i tilknytning til et sykehus? Vi \u00f8nsker \u00e5 kartlegge hva som finnes av overf\u00f8ringsmuligheter fra energiindustrien. Vi registrerer jo at bransjen selv har begynt \u00e5 snakke om nettopp slike muligheter. Blant annet har administrerende direkt\u00f8r i Norsk olje og gass, Gro Br\u00e6kken, diskutert dette. Derfor tror vi det er fornuftig \u00e5 g\u00e5 ut bredt og kople p\u00e5 energibransjen, sammen med selskaper som Laerdal, Lyse og den kompetansen vi har p\u00e5 helse allerede. I tillegg b\u00f8r vi ogs\u00e5 tenke finansiering og hvordan det kan l\u00f8ses, siden det heller ikke er p\u00e5 plass. STEIN RACIN GR\u00d8DEM - Forus N\u00e6ringsparks hovedvirksomhet er utvikling. Samtidig har vi lenge v\u00e6rt opptatt av innovasjon og utvikling. Selskapet var en av stifterne av Rogaland Kunnskapspark, vi er involvert i Universitets fondet og er p\u00e5 eiersiden i Ipark Eiendom. Derfor er vi ogs\u00e5 opptatt av plasseringen av et nytt sykehus og de muligheter en samlokalisering med universitetet og milj\u00f8et p\u00e5 Ullandhaug kan gi oss. Sterke kunnskapsmilj\u00f8er f\u00f8rer til innovasjon. Vi har en betydelig internasjonal klynge innen olje og gass. Den kompetansen kan krysses. Derfor er det viktig at de valgene vi gj\u00f8r er framtidsrettede og gir oss mest mulig effekt. - HVORFOR ER DET VIKTIG I DENNE SAMMENHENG AT SYKEHUSET PLASSERES P\u00c5 ULLANDHAUG, OG IKKE FORBLIR P\u00c5 V\u00c5LAND ELLER FLYTTES TIL STOKKA? STEINAR OLSEN - Vi m\u00e5 se dette i et 100-\u00e5rsperspektiv. Der vi n\u00e5 velger \u00e5 legge sykehuset kommer det til \u00e5 bli liggende lenge. Det er ganske visjonsl\u00f8st \u00e5 legge det langt fra resten av det akademiske milj\u00f8et. Dersom man i framtiden skal ha et medisinsk fakultet i Stavanger, er det viktig at sykehuset samlokaliseres. Ser du til utlandet, er sykehus og universitet i mange tilfeller \u00e9n og samme organisasjon. Det er ikke uten grunn. Derfor heter det nettopp universitetssykehus mange steder i verden og bindingen er alts\u00e5 mye sterkere enn det vi har i Norge. Og det er helt logisk, siden symbiosen mellom de to organisasjonene gir s\u00e5 mye kraft til vekst i de n\u00e6ringer som ligger rundt. I Houston, som har mange fellestrekk med Stavangerregionen, satset de p\u00e5 medisinsk utvikling p\u00e5 slutten av 80-tallet. I dag har de ansatte i medisinsk virksomhet og det st\u00e5r for en like stor del av aktiviteten i omr\u00e5det som olje- og gassindustrien. Derfor er det maktp\u00e5liggende for b\u00e5de sykehusets selv, universitetet, n\u00e6ringslivet og regionen \u00e5 s\u00f8rge for en samlokalisering p\u00e5 Ullandhaug. Vi m\u00e5 ikke slippe det fokuset fra oss et sekund. HARALD MINGE - Faren er at vi begynner \u00e5 snakke om sykkelveier og avkj\u00f8rsler i forbindelse med plasseringen av et sykehus, i stedet for \u00e5 se p\u00e5 hva som kan samlokaliseres og som naturlig h\u00f8rer sammen av forskning og utvikling. Det er der diskusjonen m\u00e5 begynne. Vi kan ikke starte med \u00e5 diskutere avkj\u00f8rslene. Det blir en debatt med feil perspektiver. Legger vi bort det som handler om infrastruktur, s\u00e5 vil alle v\u00e6re enige om at det egentlig bare er ett alternativ. Et annen element er diskusjonen om hvilken kommune sykehuset skal ligge i. Det er heller ingen fruktbar diskusjon. Begge deler blir en perspektivl\u00f8s debatt i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let om hva v\u00e5r region skal drive med framover. STEIN RACIN GR\u00d8DEM - Jeg er veldig enig i det som her blir sagt. Ser vi 50 \u00e5r tilbake i tid og den formidable utviklingen vi har hatt i regionen, m\u00e5 vi legge til sides diskusjoner som uansett lar seg l\u00f8se og som vil ha liten betydning i framtiden. Men det vi vet har betydning, er at vi legger opp til de gode m\u00f8teplassene slik at det kan skje fruktbar id\u00e9utvikling. Og da er ikke bare de formelle arenaene viktige. 8\n\n\n\n9 Stein Racin Gr\u00f8dem, Harald Minge og Steinar Olsen argumenterte for hvorfor et nytt sykehus b\u00f8r ligge p\u00e5 Ullandhaug. De er ikke i tvil om hva som er det beste for regionen. Da kan et tilfeldig m\u00f8te i en kantine eller p\u00e5 en parkeringsplass v\u00e6re like avgj\u00f8rende. Derfor er en plassering tett ved hverandre p\u00e5 Ullandhaug viktig for regionen. - HVA M\u00c5 GJ\u00d8RES FRAMOVER FOR AT VI SKAL KOMME VIDERE MED DISKUSJONEN? STEINAR OLSEN - Dersom vi skal f\u00e5 til et nytt sykehus slik v\u00e5r ambisjon er, er vi n\u00f8dt til \u00e5 diskutere dette ogs\u00e5 med sykehuset selv. Vi m\u00e5 f\u00e5 fram den dimensjonen som de legger lite vekt p\u00e5 i sin vurdering, nemlig potensialet for n\u00e6ringsutvikling i regionen. Gjennom N\u00e6rings foreningen vil vi belyse de potensialer det er ved en lokalisering p\u00e5 Ullandhaug, slik at dette blir en del av sykehusets egen evaluering. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at de kommer dit som de skal og m\u00e5 komme. Vi kan ikke bare sitte i ro og holde fast p\u00e5 det vi mener. Vi m\u00e5 n\u00e5 ut til sykehusets ledelse. Punkt for punkt m\u00e5 vi belyse hvorfor det er maktp\u00e5liggende at plasseringen blir Ullandhaug. HARALD MINGE - Vi er jo allerede en del av prosessen gjennom en referansegruppe og deltar i utredningsarbeidet. Det betyr at n\u00e6ringslivet kan v\u00e6re med og ta f\u00f8ringen n\u00e5r det gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og f\u00f8lge det opp. Det som ogs\u00e5 skal skje er at vi skal lage en konferanse til h\u00f8sten der vi bringer inn en del kompetanse og inspirasjon fra andre regioner nasjonalt og internasjonalt som har lykkes med dette. Ganske enkelt se p\u00e5 hva som er beste praksis. I tillegg har du selvsagt myndighetskontakt. Det er ganske nytt at ordf\u00f8reren i Stavanger, Christine Sagen Helg\u00f8, og den politiske ledelsen i byen har tatt et standpunkt til fordel for Ullandhaug. Det bidrar selvsagt veldig positivt til saken. Men vi kan ikke si oss forn\u00f8yd med det. Vi vil bruke v\u00e5rt nettverk og se p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 belyst fordelene med Ullandhaug enda bedre. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 utarbeidet en faglig analyse, slik Forus N\u00e6ringspark har tatt initiativ til. S\u00e5 alle sider rundt potensialet for n\u00e6ringsutvikling og klyngedannelse, vil vi s\u00f8rge for \u00e5 belyse. S\u00e5 f\u00e5r andre ta seg av de andre sidene rundt valget av plassering. STEIN RACIN GR\u00d8DEM - Et klart og tydelig budskap der alle argumenter for Ullandhaug blir belyst, er viktig. Derfor \u00f8nsker vi en faglig rapport som gir oss en redegj\u00f8relse for erfaringer fra andre tilsvarende milj\u00f8er i inn og utland, slik at vi kan f\u00e5 dokumentert effekten av samlokalisering. - HVILKE FELLER KAN VI G\u00c5 I SOM GJ\u00d8R AT SAMLOKALISERING P\u00c5 ULLANDHAUG IKKE BLIR EN REALITET? STEINAR OLSEN - Sykehuset trenger mer plass og det trenger en oppgradering. Det kan ogs\u00e5 skje der sykehuset ligger i dag. Men det er ikke framtidsrettet, verken for sykehuset eller regionen som helhet. Det politiske milj\u00f8et i Norge m\u00e5 ganske enkelt ikke frar\u00f8ve regionen v\u00e5r \u00e5 satse p\u00e5 en utbygging som st\u00e5r seg og som kan gi oss et velfungerende og godt sykehus i mange \u00e5r. HARALD MINGE - Faren her er at det kommer inn 9\n\n\n\n10 NYTT SYKEHUS - Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at innovasjon og n\u00e6rings utvikling blir en viktig del av debatten, sier Stein Racin Gr\u00f8dem. - Jeg er ikke i tvil om at Ullandhaug blir alternativet til slutt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mange slal\u00e5ml\u00f8yper og om kamper som skal til f\u00f8r vi n\u00e5r dit, sier Harald Minge. - Vi m\u00e5 se dette i et 100-\u00e5rsperspektiv. Der vi n\u00e5 velger \u00e5 legge sykehuset kommer det til \u00e5 bli liggende lenge, sier Steinar Olsen. andre motiver enn det som alle ser er det optimale alternativet. Vi har ikke r\u00e5d til en lokaliseringsdebatt basert p\u00e5 noe annet enn det som alle forst\u00e5r er det beste for regionen, nemlig \u00f8nske om en samlokalisering med universitetet. Diskusjoner i retning av hvilken kommune sykehuset skal ligge, m\u00e5 bare legges d\u00f8d med en gang. Kommunegrensene m\u00e5 bare slettes fra bevisstheten og s\u00e5 m\u00e5 vi kun tenke p\u00e5 hvor sykehuset optimalt b\u00f8r ligge. Det vil tjene hele regionen. I framtiden vil nok ogs\u00e5 sykehuset i st\u00f8rre grad betjene et enda st\u00f8rre omr\u00e5de etter hvert som mobiliteten i befolkningen \u00f8kes, og da blir kommunegrensene enda mer uvesentlige. En annen fare er at diskusjonen om avkj\u00f8rsler og p\u00e5kj\u00f8rsler stikker for mange kjepper i hjulene. Jeg er ikke i tvil om at Ullandhaug blir alternativet til slutt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mange slal\u00e5ml\u00f8yper og omkamper som skal til f\u00f8r vi n\u00e5r dit p\u00e5 grunn av manglende styringsfart og forstyrrende diskusjoner. Vi har ikke r\u00e5d til en lokaliseringsdebatt basert p\u00e5 noe annet enn det som alle for st\u00e5r er det beste for regionen. Harald Minge STEINAR OLSEN - Skaper vi en bred regional enighet om plassering p\u00e5 et tidlig som mulig tidspunkt, blir det mye lettere i forhold til sentrale myndigheter. Vi s\u00e5 det motsatte eksempelet p\u00e5 det i forbindelse med Ryfast. Dersom det hadde v\u00e6re bred enighet om vegprosjektet fra starten av, hadde vi kunnet kj\u00f8rt gjennom tunnelen for fem-seks \u00e5r siden. Lange debatter og forlengelse av prosessene forsinker gjennomf\u00f8ringen og det forsinker verdiskapingen. Vi m\u00e5 unng\u00e5 omkamp p\u00e5 omkamp gjennom \u00e5 ha en god dialog med de h\u00f8ringsinstanser som vi vet skal uttale seg. STEIN RACIN GR\u00d8DEM - Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at innovasjon og n\u00e6ringsutvikling blir en viktig del av debatten. Velges en annen plassering enn Ullandhaug er det ingen undergang, men vi m\u00e5 f\u00e5 fram hvilken stor mulighet dette er til \u00e5 skape innovasjon og utvikling - og at denne muligheten m\u00e5 vi ta godt vare p\u00e5. STEINAR OLSEN - Dagens finansieringsordning for sykehusutbygginger er ogs\u00e5 en trussel som kan hindre byggingen av et nytt sykehus p\u00e5 en ny tomt. Vi er avhengige av at det blir tatt noen grep som gj\u00f8r at finansieringskostnaden kan fordeles over lengre tid. Alternativet er at sykehuset bruker ufattelig med penger p\u00e5 n\u00f8dvendig vedlikehold av gamle bygninger og en mindre optimal drift enn det som er mulig \u00e5 f\u00e5 til i et nytt sykehus. 10\n\n\n\n11 Kan flytte inn i 2025 Et av alternativene til nytt sykehus er \u00e5 utvide og modernisere p\u00e5 V\u00e5land. Men i utgangspunktet er plassen som er tilgjengelig der i minste laget. Illustrasjon: Leiv Nes Arkitekter. De vil ta valget til neste \u00e5r og starte byggingen innen Et nytt Stavanger universitetssjukehus kan dermed st\u00e5 ferdig innen Det blir en omfattende prosess og sp\u00f8rsm\u00e5let om plassering er krevende, fastsl\u00e5r prosjektdirekt\u00f8r Marit Elise Sandve Myrland i Helse Stavanger. Hun leder Helse Stavanger HFs arbeidet med \u00e5 utrede og foresl\u00e5 hvor sykehuset skal v\u00e6re i framtiden. Per dags dato jobbes det som kjent med tre ulike alternativer: Et delvis nytt, utvidet og modernisert sykehus p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende sykehusomr\u00e5de p\u00e5 V\u00e5land, et nytt sykehus p\u00e5 ny tomt i ett byggetrinn eller et nytt sykehus p\u00e5 ny tomt i to byggetrinn. De to nye tomtene som vurderes er Stokka i Sandnes og Ullandhaug. Styret i Helse Stavanger HF vil ta det endelige valget til neste \u00e5r og m\u00e5let er at et nytt sykehus skal st\u00e5 ferdige i 2024 eller Vi planlegger med utgangspunkt i det behovet vi vil ha i Vi snakker da om et sykehus p\u00e5 kvadratmeter totalt, forteller Sandve Myrland. I dag disponerer Stavanger universitetssjukehus rundt kvadratmeter. Rundt kvadratmeter er innleide lokaler, blant annet er hudavdelingen lokalisert i Bekkefaret, r\u00f8ntgen og dagkirurgi i Hillev\u00e5g. P\u00e5 V\u00e5land disponerer sykehuset vel kvadratmeter, fordelt p\u00e5 i overkant av ti bygninger den eldste fra Det er bygget p\u00e5 og bygget nytt i en rekke omganger. De siste prosjektene er Mottak, Observasjonsog behandlingsavdelingen (MOBA), sykehushotellet og ungdomspsykiatrien n\u00e5 etter \u00e5rtusenskiftet, forteller Sandve Myrland. TRANGT OG GAMMELT Tankene om \u00e5 bygge et nytt sykehus p\u00e5 en ny tomt er imidlertid ikke ny. Allerede i 2001 ble et nytt sykehus p\u00e5 Ullandhaug, i n\u00e6rheten av et den gangen framtidig universitet, diskutert. - Det begynner virkelig \u00e5 bli trangt om plassen p\u00e5 V\u00e5land. Selv om vi tar i bruk omr\u00e5det der den gamle Stavanger offshore tekniske skole (Teknikken) ligger i dag, vil det v\u00e6re krevende \u00e5 bygge det vi har behov for, sier Sandve Myrland. Tallenes tale er ganske klar. Et sykehus som er kvadratmeter stort er beregnet til \u00e5 kreve rundt m\u00e5l stor tomt. P\u00e5 V\u00e5land er det tilgjengelig i underkant av 200 m\u00e5l, selv n\u00e5r Teknikken tas i bruk. - Vi vurderer ogs\u00e5 behovene videre mot Trolig vil vi da ha behov for en ytterligere utvidelse. Byggeh\u00f8yder vurderes p\u00e5 alle tomtealternativene og 11\n\n\n\n\n\n\n\n15 satt h\u00f8ytsvevende, som pilot i en Boeing 757. Anita Krohn Traaseth: Hvordan beholder vi konkurransekraften? Anita Krohn Traaseth har fram til n\u00e5 v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r Hewlett- Packard Norge, men ble nylig ansatt som administrerende direkt\u00f8r i Innovasjon Norge. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en h\u00f8yt respektert n\u00e6ringslivsleder, er hun en kjent og popul\u00e6r blogger under \u00abkunstnernavnet\u00bb Tinte guri. Krohn Traaseth ga tidligere i \u00e5r ut boken \u00abGodt nok for de svina- en leders refleksjoner om mot, s\u00e5rbarhet og tro verdighet\u00bb. Boken gikk rett inn p\u00e5 bestselgerlisten for generell litteratur. Anita Krohn Traaseth er kjent som en sv\u00e6rt energisk og inspirerende foredragsholder. Lars Kristian Str\u00e5tveit: Fra Konge Kl\u00e6r til NIKE s hovedkvarter Lars Kristian Str\u00e5tveit er \u00abbare\u00bb 24 \u00e5r, men har hatt en usedvanlig spennende jobbkarriere. Som elev p\u00e5 Hetland videreg\u00e5ende skole ledet han ungdomsbedriften Konge Kl\u00e6r UB. Erfaringene fra Hetland var av uvurderlig betydning da han senere s\u00f8kte jobb som Merchandise Planner ved NIKEs europeiske hovedkontor i Amsterdam. NIKE er et av verdens sterkeste merkevarenavn, og Lars Kristian Str\u00e5tveit fikk jobben i knallhard konkurranse med et stort kobbel sterke s\u00f8kere. P\u00e5 Pulpit forteller han historien sin i samtale med konferansier Aslak Sira Myhre. Kyrre Martinius Knudsen: \"Utsikter for regionen har vi omstillingsevne og kon kur ransekraft til \u00e5 bli morgendagens vinner?\" Kyrre Martinius Knudsen er sjef \u00f8konom i SpareBank 1 SR-Bank. Han har bakgrunn fra Statoil, Norges Bank og Finansdepartementet, og er en av regionens mest skarpskodde analytikere innen \u00f8konomi og n\u00e6ringsliv. Dr. Thierry Dupont: Nordmenn i verdensbildet Dr. Dupont er en av verdens mest anerkjente trendforskere. Han vil p\u00e5 Pulpit 2014 fokusere p\u00e5 kommende megatrender og lansere en rykende fersk analyse av hvordan vi nordmenn oppfattes i verdensbildet - p\u00e5 godt og vondt. Konferansier: Aslak Sira Myhre Aslak Sira Myhre er en profilert, belest, engasjert og meningssterk samfunnsdebattant. I fjor ledet han 800 deltakere gjennom Pulpit p\u00e5 glitrende vis. Vi er glade for at Aslak stiller som konferansier ogs\u00e5 i \u00e5r\\! Det hele rundes av med v\u00e5r egen Morten Abel f\u00f8r vi samles til god mat, drikke og trivelig dr\u00f8s i den praktfulle konserthusfoajeen. Velkommen til Pulpit 2014\\! 15\n\n\n\n16 PULPIT 2014 Derfor gleder vi oss til Pulpit\\! \u00c5rets Pulpit er det tredje i rekken. Vi ser at mange av deltakerne kommer tilbake, og er i ferd med \u00e5 bli gjengangere. Det er hyggelig \u00e5 h\u00f8re at mange allerede gleder seg til 18. september. En av dem er Else-Marie Sandvoll. Hun er daglig lederav Begeistringsbedrifter og erkl\u00e6rt Pulpit-fan. TEKST: FRODE BERGE M\u00e5lene for konferansen er h\u00e5rete: Pulpit skal v\u00e6re en konferanse p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5, ha nasjonal betydning, og sette dagsorden i den regionale debatten om konkurransekraft. Pulpit er for alle, men er s\u00e6rlig attraktivt for personer p\u00e5 leder - eller mellomlederniv\u00e5 i privat og offentlig virksomhet. Rosenkilden har tatt en prat med et representativt utvalg tidligere Pulpitdeltakere. Vi har spurt dem om hvordan de opplevde Pulpit i 2012 og 2013, og om de vil delta ogs\u00e5 i \u00e5r. Else-Marie Sandvoll, daglig leder, Begeistringsbedrifter - Jeg deltok p\u00e5 Pulpit b\u00e5de i fjor og i forfjor. For meg har dette v\u00e6rt vanvittig flotte opplevelser. Programmet er selvsagt viktig og har inneholdt mange h\u00f8ydepunkter. Jeg glemmer aldri Nando Parrado fra flystyrten i Andesfjellene, lederguruen Tom Peters eller The Economist-redakt\u00f8ren Zanny Minton Beddoes. - Den sosiale delen av Pulpit er like viktig. Dette er en fantastisk mulighet til treffe folk i en avslappet atmosf\u00e6re, pleie nettverk og bli kjent med nye folk. Pulpit er en vitamininnspr\u00f8ytning i en travel hverdag. - For meg er ogs\u00e5 Pulpit en konferanse der det er naturlig \u00e5 ta med mannen min. P\u00e5 Else Marie Sandvoll er daglig leder for enkeltmannsforetaket Begeistringsbedrifter. Hun er ogs\u00e5 begeistret for Pulpit, og gleder seg til 18. september. Da deltar hun for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad. denne m\u00e5ten f\u00e5r han et inntrykk av hva jeg jobber med, og en anledning til \u00e5 m\u00f8te folk i nettverket mitt. Han hadde stort utbytte av fjor\u00e5rets Pulpit. - Det jeg har h\u00f8rt om programmet i \u00e5r virker veldig bra, og jeg har allerede meldt meg p\u00e5. Blir spennende \u00e5 h\u00f8re Lars Kristian Str\u00e5tveit, den unge stavangergutten som n\u00e5 jobber i NIKE sitt hovedkvarter, og ikke minst Felix Baumgartner. Jeg gleder meg\\! Svein Olav Simonsen, Business Group Manager, Weatherford Norge - Pulpit er en jysla kjekke dag p\u00e5 alle m\u00e5ter. Programmet holder h\u00f8yt niv\u00e5, og jeg f\u00e5r oppleve foredragsholdere som jeg aldri vil m\u00f8te andre steder. Samtidig er rammene rundt Pulpit str\u00e5lende. En fantastisk konferansesal, og en lekker foaj\u00e9 til mingling. Muligheten til \u00e5 m\u00f8te forretningsforbindelser, venner og kolleger i en slik flott setting er nesten like viktig som selve programmet. For meg er Pulpit den viktigste m\u00f8teplassen hele \u00e5ret. - Jeg skal delta 18. september og gleder meg\\! Hans Inge Skadberg, Store Manager, IKEA Forus - Jeg deltok sammen med hele ledergruppen i 2012, og vi hadde en flott dag. Programmet holdt et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5, og en mann som Nando Parrado gjorde et uutslettelig inntrykk. Vi hadde meldt p\u00e5 hele ledergruppen ogs\u00e5 i fjor, men da dukket det opp en sak som dessverre gjorde at vi ble forhindret. Det jeg har h\u00f8rt av programmet i \u00e5r h\u00f8res ogs\u00e5 veldig bra ut, og vi kommer til \u00e5 sende folk ogs\u00e5 i \u00e5r\\! Marit Boyesen, rektor, Universitet i Stavanger - Som universitet er vi opptatt av \u00e5 v\u00e6re tett p\u00e5 regionens n\u00e6rings- og arbeidsliv. 16\n\n\n\n17 Glad i Pulpit: Hans Inge Skadberg Glad i Pulpit: Svein Olav Simonsen Glad i Pulpit: Dag Terje Klarp Solvang Glad i Pulpit: Marit Boyesen P\u00e5 Pulpit-konferansen m\u00f8ter du sentrale akt\u00f8rer, opplever interessante foredrag og gode diskusjoner i flotte omgivelser i Konserthuset. Deltakelse p\u00e5 Pulpit frister til gjentakelse. Dag Terje Klarp Solvang, daglig leder, Melv\u00e6r & Lien - Pulpit har s\u00e5 langt v\u00e6rt en veldig kjekk opplevelse for meg. I fjor benyttet vi arrangementet til \u00e5 invitere kunder med p\u00e5 foredrag og \u00e5 avslutte med en middag. Det \u00e5 bli inspirert og utfordret av gode foredragsholdere i lag med gode kunder er sv\u00e6rt nyttig. I tillegg treffer man alltid noen man ikke kjenner fra tidligere. Det er ogs\u00e5 veldig kjekt\\! - Jeg planlegger \u00e5 delta med noenlunde samme opplegg i \u00e5r. Dette vil jo selvf\u00f8lgelig avhenge av at jeg finner programmet spennende nok. Nettverksarenaen og de fysiske premissene er p\u00e5 plass, men Pulpit m\u00e5 levere p\u00e5 relevante foredragsholdere som \u00f8ker min konkurransekraft. Det er hovedgrunnen til at jeg vil velge Pulpit foran andre konferanser. gl\u00f8defisk FLEKSIBLE KONTORLOKALER S\u00d8KER ID\u00c9RIKE BEDRIFTER Gode ideer er glad i god plass. Det har vi her hos Ipark p\u00e5 Ullandhaug. Til deg ogs\u00e5, dersom du er en kunnskapseller kompetansebedrift p\u00e5 jakt etter et sted \u00e5 trives og vokse. Ipark er et internasjonalt senter for innovasjon, forskning og n\u00e6ringsutvikling. Vi har i dag rundt 130 leietakere som utgj\u00f8r et spennende, variert milj\u00f8 der alle drar fordel av sentral beliggenhet, gode fellestjenester og en hyggelig atmosf\u00e6re. Vi har totalt m 2 med kontorlokaler fordelt p\u00e5 8 bygg og kan tilby avtaler i ulike prisklasser. Du kan v\u00e6re liten eller mellomstor, nystartet eller etablert vi finner l\u00f8sningen som passer. Er du interessert i \u00e5 bli en del av Ipark, ringer du oss p\u00e5 Du kan ogs\u00e5 lese mer p\u00e5 17\n\n\n\n18 De forvalter 302 milliarder kroner 2300 ansatte jobber i finansn\u00e6ringen i Stavanger-regionen. Totalt forvalter bransjen over 300 milliarder kroner, i tillegg til den ordin\u00e6re bankvirksomheten. Vi har et dynamisk og voksende investeringsmilj\u00f8, sier Rolf Johansen i Formuesforvaltning. 18\n\n\n\n19 Erika Berle, Karen Thorsen Vatnamot, Rolf Johansen og Bernt Arne \u00d8degaard er blant de som st\u00e5r bak unders\u00f8kelsen, som er et initiativ fra Ressursgruppen for kapitalforvaltning og som er gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Handelsh\u00f8gskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS). 19\n\n\n\n20 Store utenlandske akt\u00f8rer kommer hit for \u00e5 investere pengene sine. Det gjelder b\u00e5de innenfor Private Equity (PE) og fond. Rolf Johansen, leder i Ressursgruppen for kapitalforvaltning TEKST: EGIL HOLLUND FOTO: EIRIK ANDA/BITMAP Rolf Johansen er ogs\u00e5 leder av N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for kapital forvaltning. I samarbeid med Handelsh\u00f8gskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS), har de kartlagt bransjen i regionen. Det ble gjort lignende analyser i 2003 og Bransjens samlede kapital forvaltning har vokst betydelig siden 2006, da den samlede kapitalen var p\u00e5 190 milliarder kroner. I 2003 var tilsvarende tall 40 milliarder. N\u00e5r ressursgruppen skal forklare veksten, handler det blant annet om en betydelig regional velstandsvekst som har gitt grunnlag for flere finansakt\u00f8rer - og ikke minst vekst hos de etablerte selskapene. KUNNSKAPSHUB Karen Thorsen Vatnamot fra Energy Ventures, som ogs\u00e5 er medlem i ressursgruppen, mener at en del av veksten og utviklingen skyldes at Stavanger-regionen er i ferd med \u00e5 komme p\u00e5 kartet som en kunnskapshub innenfor energin\u00e6ringen. - Ogs\u00e5 utenlandske akt\u00f8rer henvender seg til finansbransjen i Stavanger-regionen n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 investere i energiselskaper, forteller hun. Kunnskap skaper med andre ord arbeidsplasser og vekst i finansn\u00e6ringen i byen, men det tilgjengeliggj\u00f8r ogs\u00e5 kapital for \u00f8vrig n\u00e6ringslivet og industri og da selvsagt s\u00e6rlig energibransjen. P\u00e5 den m\u00e5ten er finansbransjen en viktig akt\u00f8r som er med og skaper verdier langt ut over egen virksomhet og gj\u00f8r at gr\u00fcnderbedrifter og vekstselskaper f\u00e5r bedre vilk\u00e5r til \u00e5 utvikle seg. S\u00e5 samtidig som god l\u00f8nnsomhet og mye kapital i regionen danner grunnlag for vekst i finansmilj\u00f8et, bidrar ogs\u00e5 dette milj\u00f8et til ny vekst. - Store utenlandske akt\u00f8rer kommer hit for \u00e5 investere pengene sine. Det gjelder b\u00e5de innenfor Private Equity (PE) og fond, p\u00e5peker Johansen. Det er denne spisskompetansen innenfor energi, olje og gass som skiller finansbransjen i Stavanger fra det samme milj\u00f8et i de andre byene i Norge. - Her finner du bransjespesifikke fond tuftet p\u00e5 kunnskap fra industrien. Dette skiller seg ut b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, sier Vatnamot. Det er heller ingen tvil om at Stavanger har hatt dyktige fondsforvaltere, med Skagenfondene i spissen og som har bidratt stort til veksten ANSATTE Unders\u00f8kelsen som ressursgruppen har gjennomf\u00f8rt, omfatter hele finansbransjen. I dette inng\u00e5r b\u00e5de investorer, forvaltere og r\u00e5dgivere, finansiering og kreditt og ogs\u00e5 deler av forsikringsbransjen. Inkludert bankvirk somhet, snakker vi om en kapitalst\u00f8rrelse totalt p\u00e5 rundt 700 milliarder kroner i Stavanger-regionen. Vel 300 milliarder av dette er alts\u00e5 kapital forvaltning. Rundt 2300 ansatte s\u00f8rger for at hjulene g\u00e5r rundt av disse jobber med tradisjonell bankvirksomhet, mens de resterende 700 fordeler seg p\u00e5 finansieringsselskaper, meglervirksomhet, Private Equity, uavhengige portef\u00f8ljeforvaltere og andre. - Det er en betydelig n\u00e6ring som er b\u00e5de misforst\u00e5tt og ikke forst\u00e5tt. Det er ikke like enkelt for dem som ikke jobber i bransjen \u00e5 forst\u00e5 hva de ulike akt\u00f8rene gj\u00f8r. En slik unders\u00f8kelse og analyse som vi n\u00e5 har gjennomf\u00f8rt, h\u00e5per vi at kan bidra til det og illustrere mangfoldet i n\u00e6ringen, sier Johansen. VIDERE VEKST Totalt 37 selskaper opererer innenfor finans. I tillegg har du investorene, som omfatter kommunene, private akt\u00f8rer og familier. Det er ogs\u00e5 ulike fond, som Folkefondet, L\u00e6rdals Fond for Akuttmedisin og Sparebankstiftelsen SR-Bank, forsikring og pensjonskassene til selskaper som Statoil, CHC og Conoco Phillips. - Hva skal til for at bransjen skal vokse videre? - Det kanskje aller viktigste er kompetanse og rekruttering. Vi trenger \u00e5 vise igjen som et betydelig finansmilj\u00f8 med muligheter for de som \u00f8nsker \u00e5 satse, sier Vatnamot. Hun f\u00e5r st\u00f8tte fra professor Bernt Arne \u00d8degaard ved Universitetet i Stavanger, som ogs\u00e5 sitter i ressursgruppen. - Samarbeidet med bransjen er bra og har v\u00e6rt bra lenge. Men b\u00e5de bransjen og vi trenger \u00e5 bli mer synlige, ikke minst utenfor v\u00e5r egen region, p\u00e5peker han. SELSKAPENE I FINANSBRANSJEN Grieg Investor Formuesforvaltning Hausta Kapitalforvaltning Stavanger Asset Management Danske Bank SpareBank 1 SR-Bank DNB Nordea Handelsbanken Sandnes Sparebank Storebrand Pareto Swedbank First Securities Optimum Agasti/Navigea Stolt Finans Sparebanken Vest Skagenfondene SR-Forvaltning Energy Ventures HitecVision Procom Venture S\u00e5korn Invest Statoil Technology Invest Progressus Ipark Stavanger Venture Cinclus Agasti Wunderlich Capital Markets SR-Bank Markets DNB Markets Klepp Sparebank Time Sparebank GE Capital SR-Finans FORDELING AV KAPITAL Banker: 305 mrd. Fond: 122 mrd. Pensjonskasser: 67 mrd. Private familier: 51 mrd. Andre portef\u00f8ljer: 43 mrd. Private Equity: 36 mrd. Finansieringsselskaper: 26 mrd. Forsikring: 22 mrd. Uavhengige portef\u00f8ljer: 7 mrd. Mandater: 6 mrd. Stiftelser/organisasjoner: 3 mrd. Offentlig investering: 2 mrd. 20\n\n\n\n21 - Store utenlandske akt\u00f8rer kommer hit for \u00e5 investere pengene sine, sier Rolf Johansen. - Det er PE-fond som er st\u00f8rre enn v\u00e5re i Oslo, men de er generelle og generelle fond er det mange av, sier Karen Thorsen Vatnamot. Erika Berle er studerer p\u00e5 Handelsh\u00f8gskolen. Hun har jobbet mye med faktagrunnlaget i unders\u00f8kelsen. - B\u00e5de bransjen og vi trenger \u00e5 bli mer synlige, sier professor Bernt Arne \u00d8degaard ved Universitetet i Stavanger, som ogs\u00e5 sitter i Ressursgruppen for kapitalforvaltning. 21\n\n22 Foto: BITMAP / Kim Laland YOUR MULTIVISUAL PARTNER FILM PRODUCTION PHOTO EXHIBITION SIGNAGE PRINTING Kvits\u00f8ygata Stavanger Tlf\n\n23 Churchill var inte heller klok Churchill var inte heller klok er tittelen p\u00e5 teaterstykket som ble vist i Sandnes kulturhus 6. mai. Forestillingen handler om personer med funksjonsnedsettelser sin kamp for \u00e5 f\u00e5 jobb. TEKST: TRUDE REFVEM HEMBRE FOTO: EIRIK ANDA/BITMAP Hvordan kan n\u00e6ringslivet \u00f8ke b\u00e5de produktivitet og trivsel ved \u00e5 ansette medarbeidere som har redusert arbeidsevne, men stor arbeidsvilje? Dette temaet tok N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for tilrettelagt arbeid opp p\u00e5 teaterlunsjm\u00f8tet i Sandnes. Arbeidsplasser med mangfold f\u00e5r et bedre arbeidsmilj\u00f8, mer toleranse og hvor trivsel er produktivitetsfremmende. Ressursgruppen hadde i samarbeid med LMS L\u00e6rings og mestringssenteret ved SUS og HBF Handikappede barns foreldreforening, invitert \u00d6stra Teatern fra Stockholm til \u00e5 framf\u00f8re deres siste teaterforestilling. RETT PERSON P\u00c5 RETT STED Churchill hadde en bipolar lidelse, men i den situasjonen landet og verden var i da han var statsminister, var han rett person p\u00e5 rett plass. Ogs\u00e5 i teaterstykket f\u00e5r vi eksempler p\u00e5 hva personer med funksjonsnedsettelser kan bety for arbeidsmilj\u00f8et. Arild Kastmann, leder av ressursgruppen for tilrettelagt arbeid og administrerende direkt\u00f8r i J\u00e6ren Industripartner, mener det er viktig at vi bruker andre virkemidler enn harde fakta for \u00e5 sette ting i perspektiv og f\u00e5 oss til \u00e5 tenke. Forestillingen ble vist tre ganger 6. mai i lille sal p\u00e5 Sandnes kulturhus. Her fra mingling under lunsjen i foajeen. Teaterlunsjen var et nytt samarbeid mellom SUS, HBF og N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for tilrettelagt arbeid. Her er deltakere fra prosjektgruppen, f.v.: Kari Fredriksen, Solveig Ege Tengesdal, Mette Aske og Arild Kastmann i Sandnes Kulturhus. - Arrangementet er et samarbeid mellom bedrifter og organisasjoner som hver dag jobber for det all forskning viser, nemlig at arbeid gir identitet og \u00f8kt livskvalitet. Derfor tror vi det er viktig \u00e5 ha et inkluderende arbeidsliv hvor det ogs\u00e5 er plass for de med redusert arbeidsevne, men stor arbeidsvilje, sier Kastmann. NYTENKING M\u00c5 TIL L\u00e6rings- og mestringssenteret ved SUS har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke pasienters og p\u00e5r\u00f8rendes kompetanse om egen situasjon, og dermed kunne bedre mulighetene til \u00e5 mestre hverdagen best mulig. Leder Kari Fredriksen, er opptatt av \u00e5 bryte ned barrierer. Hun synes, i likhet med mange andre, at systemene m\u00e5 forenkles. - Dette med \u00e5 tenke at det er andre typer arbeidsoppgaver, andre typer jobber - ikke bare produksjonsoppgaver - er viktig. N\u00e5 har vi for eksempel en eldreb\u00f8lge som vil gi behov for nye tjenester. Noen vil gjerne trenge hjelp til \u00e5 gj\u00f8re innkj\u00f8p, plenklipping eller andre praktiske oppgaver. Hvorfor kan ikke bedrifter tenke at vi kan lage en oversikt over enkle arbeidsoppgaver som kan utf\u00f8res av personer med redusert kapasitet? Jeg begriper ikke at det ikke allerede er tenkt p\u00e5 dette. Dette b\u00f8r kunne gj\u00f8res p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Det m\u00e5 gj\u00f8res enkelt \u00e5 f\u00e5 bestilt og utf\u00f8rt slike arbeidsoppgaver, gjerne som et abonnement. Dette hadde v\u00e6rt helt supert, sier en engasjert Kari Fredriksen. HBF Rogaland \u00f8nsker \u00e5 samarbeide og sette s\u00f8kelys p\u00e5 hva som skjer i Rogaland med hensyn til arbeidsl\u00f8sheten blant funksjonshemmede. Det er en hjertesak for dem. - Vi \u00f8nsker gode eksempler fra lokale bedrifter \u00e5 hva som fungerer og vil at det skal bli grobunn for nye ideer og nye muligheter i stedet for \u00e5 fokusere p\u00e5 problemer. 23\n\n24 Kan vi f\u00e5 til \u00e5 samarbeide kreativt og utradisjonelt? Sp\u00f8r Mette Aske, leder for HBF Rogaland. Sosialt entrepren\u00f8rskap er en ny trend som ikke har n\u00e5dd helt fram i Rogaland, mener hun. - Det \u00e5 l\u00f8se sosiale utfordringer som forretningsid\u00e9, samtidig som en skaper levedyktige bedrifter, m\u00e5 jo passe som h\u00e5nd i hanske i et n\u00e6ringsliv som er preget av gr\u00fcndervirksomhet og nyskaping. Rogaland har tradisjoner for industriproduksjon, og tilretteleggingsbedriftene b\u00e6rer preg av det. Vi kan sannsynligvis bygge opp nye forretningsomr\u00e5der, tjenesteyting p\u00e5 ulike felt og ikke minst ta i bruk kunst og kultur som en arena for \u00e5 skape arbeidsplasser i ordin\u00e6re bedrifter men som ogs\u00e5 er varig tilrettelagt arbeidsplasser. Dette er det mangel p\u00e5 i regionen, p\u00e5peker Mette Aske. Hun fremmer, sammen med Marit Wirak i LMS, en id\u00e9 om \u00e5 skape en lokal arena; en konferanse hvor ideer til \u00e5 l\u00f8se sosiale problemer settes p\u00e5 agenda. Forestillingen Churchill var inte heller klok, handler om tre unge menneskers kamp for \u00e5 f\u00e5 jobb i n\u00e6ringslivet. Publikum tas med p\u00e5 en f\u00f8lelsesmessig berg- og dalbane i forestillingens h\u00f8ye tempo. BEDRE ARBEIDSMILJ\u00d8 Dramatikeren Gunilla Bo\u00ebthius benytter eksempler fra virkeligheten i stykket, og har selv en voksen s\u00f8nn med en funksjonshemming, slik at hun har kjent p\u00e5 kroppen hvilke utfordringer denne gruppen m\u00f8ter i n\u00e6ringslivet. Den kritikerroste forestillingen er fullbooket ut \u00e5ret og turnerer n\u00e5r den ikke g\u00e5r p\u00e5 \u00d6stra Teatern i Stockholm. Arbeidsl\u00f8sheten blant personer med funksjonshemning er stor, og har \u00f8kt \u00e5rlig siden I teaterstykket \u00abChurchill var inte heller klok\u00bb f\u00e5r vi f\u00f8lge tre ungdommers streben for \u00e5 komme seg inn i arbeidslivet; Anton med en lett utviklingshemning, Hanna med ADHD og Jonas med Asperger syndrom. De m\u00f8ter et arbeidsmilj\u00f8 der bemanningsfirmaer har tatt over og krav om effektivitet stenger dem ute. Hanna blir stadig utbrent, Jonas kan ikke jobbe i gruppe. Men hva skjer n\u00e5r Anton endelig f\u00e5r jobb? Hele arbeidsplassen p\u00e5virkes og forbedres. N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for tilrettelagt arbeid ble etablert i oktober F.v. Bodil Marie Gilje, H\u00e5kon Rege, Oddvar Bj\u00f8rkvik, Solveig Ege Tengesdal, Kjetil S\u00f8yland, Kurt Gjerde (n\u00e5 erstattet av Marianne Wiig), Ketil Imbsen og Arild Kastmann. Foto: Trude Hembre Marianne Wiig, Attende AS, medlem i ressursgruppen for tilrettelagt arbeid, hilser p\u00e5 deltakere. Nummer to fra venstre: Suzanne de Kok Selstad, NHO Rogaland og helt til h\u00f8yre Solfrid Lerbrekk, LO Stavanger. 24\n\n25 D E S T I N O Foto: Andreas Kleiberg Stavanger Mariero Gausel Paradis Hinna Park J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen Sandnes neste stopp: Stavanger Mariero Gausel Paradis /hinna park/ /Hinna Park/ J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen Hinna Park (J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen stasjon) ligger perfekt plassert midt mellom Stavanger og Sandnes. Toget g\u00e5r hvert kvarter, med 8 minutters tur til begge byer. I tillegg er det ogs\u00e5 god bussdekning b\u00e5de s\u00f8r- og nordover, god sykkelparkering og tilgang til bilpool-ordning. Stavanger Mariero Gausel Sandnes Paradis La Hinna Park v\u00e6re neste stopp for din bedrift\\! hinnapark.no /Hinna Park/ J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen Sandnes Kontakt Kjetil Haver (e:) (m:)\n\n26 N\u00e6ringsforeningen \u00e5pner kontor i Houston N\u00e6ringsforeningen i Stavanger-regionen har \u00e5pnet kontor i Houston. Dermed f\u00e5r vi mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp medlemsbedriftene v\u00e5r ogs\u00e5 i verdens viktigste energiby. TEKST: FRODE BERGE FOTO: INGER TONE \u00d8DEG\u00c5RD Offshore Technology Conference (OTC) i Houston er verdens st\u00f8rste oljemesse, og en viktig begivenhet for mange. For N\u00e6ringsforeningen i Stavanger-regionen var \u00e5rets OTC av s\u00e6rlig stor betydning. Da \u00e5pnet vi eget kontor i verdens viktigste energiby, og har dermed skaffet oss en plattform for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i b\u00e5de oljeindustrien og fornybarn\u00e6ringen enda tettere. OTC 2014 som ble avviklet i begynnelsen av mai, var den perfekte anledningen for \u00e5 markere \u00e5pningen av kontoret v\u00e5rt. Dette ble gjort i form av en godt bes\u00f8kt og sv\u00e6rt hyggelig mottakelse og \u00e5pningsseremoni, organisert av N\u00e6ringsforeningens strategidirekt\u00f8r Inger Tone \u00d8deg\u00e5rd. Jostein Mykletun er Norges aktive og h\u00f8yt respekterte generalkonsul i Houston. Han sto for den formelle \u00e5pningen av kontoret, og er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med etableringen. - N\u00e6ringsforeningen i Stavangerregionen er den f\u00f8rste norske n\u00e6ringsforeningen som etablerer eget kontor i Houston, og slik sett er dette en historisk begivenhet. Jeg er overbevist om at en fast tilstedev\u00e6relse fra N\u00e6ringsforeningen vil v\u00e6re til nytte for de mange norske bedriftene som er etablert her. Det er flott \u00e5 se at Stavanger her g\u00e5r foran, og jeg oppfordrer andre n\u00e6ringsforeninger i Norge til \u00e5 gj\u00f8re det samme, sa Mykletun da han klippet snoren under \u00e5pningsseremonien. GLEDER SEG Inger Tone \u00d8deg\u00e5rd er strategidirekt\u00f8r i N\u00e6ringsforeningen. P\u00e5 grunn av at hennes bedre halvdel nylig har startet et jobboppdrag hos ExxonMobil i Houston, kommer hun selv til \u00e5 tilbringe mye tid i Generalkonsul Jostein Mykletun og N\u00e6ringsforeningens Harald Minge st\u00e5r for snorklippingen ved den formelle \u00e5pningen av N\u00e6ringsforeningens Houston-kontor. byen de neste \u00e5rene. Deler av denne tiden vil hun bruke til \u00e5 lede N\u00e6ringsforeningens nye Houston-kontor. - Selv om de fleste vet at det finnes mange nordmenn i Houston, blir mange overrasket n\u00e5r de blir klar over det totale omfanget av den norske tilstedev\u00e6relsen her borte. Vi snakker om rundt nordmenn og 165 selskaper. Mange av disse er medlemmer av N\u00e6ringsforeningen, og n\u00e5 f\u00e5r vi muligheten til \u00e5 gi medlemsbedriftene v\u00e5re i Houston noe av det samme tilbudet av nettverksaktiviteter som vi gir hjemme. Dette vil selvsagt skje i n\u00e6rt samarbeid med Greater Stavanger, Innovasjon Norge, UiS og andre norske akt\u00f8rer som er etablert her. \u00d8deg\u00e5rd fremhever N\u00e6ringsforeningens INN-prosjekt som en s\u00e6rlig viktig tjeneste \u00e5 tilby ogs\u00e5 i Houston. - INN (International Network Norway) er opplegg for kursing og sosiale aktiviteter Monica De La Torre, Tia and Rico Okvianto bor og jobber I Houston, og er blant dem som setter pris p\u00e5 at N\u00e6ringsforeningen I Stavangerregionen n\u00e5 \u00e5pner eget kontor i byen. for nyankomne Expats med familier. M\u00e5let er \u00e5 bidra til en vellykket integrering p\u00e5 et nytt arbeids- og bosted. INN har de siste \u00e5rene utviklet seg til \u00e5 bli en sv\u00e6rt omfattende del av virksomheten v\u00e5r i Stavanger. Med en s\u00e5 h\u00f8y andel nordmenn som til enhver tid etablerer seg i Houston, ser vi fram til \u00e5 kunne gi det samme tilbudet her, avslutter sjefen for N\u00e6ringsforeningens Houston-kontor. 26\n27 AD. MOMENT Foto: Fredrik Ringe ENDRER NAVN TIL P\u00c5LITELIGHET OG HANDLEKRAFT\\! Vi endrer navn, men beholder v\u00e5r j\u00e6rske mentalitet og tilh\u00f8righet. Som distriktets st\u00f8rste lokalt eide totalentrepren\u00f8r skal vi fortsette \u00e5 vise p\u00e5litelighet og handlekraft i oppf\u00f8ringen av n\u00e6ringsbygg til kontor, lager, industri, butikk og kj\u00f8pesenter i tillegg til boliger. Vi er klare for ditt oppdrag\\! Masiv Bygg AS Plogfabrikkvegen 1, 4353 Klepp Stasjon Tlf: masiv.no Tr\u00f8tt? Sliten? Vanskelig \u00e5 sove? Stresset? Forebygg psykisk og fysisk sykdom med en workshop i et avslappende milj\u00f8 p\u00e5 Gran Canaria 9-13 september. \u00c5 forebygge og h\u00e5ndtere stress Workshopen inneholder b\u00e5de teoretiske og praktiske \u00f8velser. Deltakerne arrangerer selv reise og opphold men vi kan ogs\u00e5 hjelpe til med dette ved behov. Pris for 5-dagers workshop er 450. Lunch og kaffe er inkludert. For mer informasjon se Sp\u00f8rsm\u00e5l og p\u00e5melding til 27\n\n28 Vi h\u00f8ster alle av andres suksess\\! 41 bedrifter som tidligere var tilsluttet Hjelmeland Vekst, har n\u00e5 meldt overgang til N\u00e6ringsforeningen. N\u00e5r vi f\u00e5r en bedrift fra Hjelmeland til \u00e5 se nytten av dobbelt spor til Egersund, og n\u00e5r en bedrift fra Forus ser det som viktig at vi f\u00e5r bygget tunnel fra Espedal til Frafjord, da har vi kommet veldig langt, sier Ronny Hus, leder for N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for Ryfylke. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN Hjelmeland Vekst har v\u00e6rt et samarbeid mellom Hjelmeland kommune og n\u00e6ringslivet de siste \u00e5rene. I fjor sommer skiltes partene. Selskapet lever riktignok videre, men n\u00e5 som en pengeforvalter uten ansatte. 41 Hjelmeland-bedrifter har meldt overgang til N\u00e6ringsforeningen i Stavanger-regionen, fem Hjelmeland-bedrifter var allerede medlem. BARE POSITIVT Entrepren\u00f8rfirmaet Br\u00f8drene J\u00f8rmeland er en av nykommerne. Bedriften med 48 ansatte jobber for det meste med tomter og byggefelt i Hjelmeland, Strand og Forsand, men har ogs\u00e5 Ryfast-oppdrag. Daglig leder Arne J\u00f8rmeland ser ingen ulemper, bare fordeler med \u00e5 v\u00e6re en del av N\u00e6ringsforeningen. Dette vokser mer og mer sammen til \u00e9n region. N\u00e6ringsforeningen har langt st\u00f8rre slagkraft og styrke enn Hjelmeland Vekst har hatt, og det kan vi trenge. S\u00e5 dette er bare positivt. Det er ogs\u00e5 gjennomgangstonen hos andre n\u00e6ringsdrivende jeg har snakket med i Hjelmeland, forteller J\u00f8rmeland. Dere jobber selv med Ryfast-prosjektet. Hva vil det bety for regionen? Det er ventet en stor vekst, og jeg mener derfor det er viktig for oss n\u00e6ringsdrivende \u00e5 st\u00e5 samlet for \u00e5 bli h\u00f8rt n\u00e5r den skal h\u00e5ndteres i kommunene. VIL P\u00c5VIRKE Ronny Hus er leder for N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for Ryfylke. Han er glad for at N\u00e6ringsforeningen n\u00e5 f\u00e5r et langt bedre fotfeste i Hjelmeland. N\u00e5r s\u00e5 mange bedrifter fra Hjelmeland velger \u00e5 g\u00e5 inn, er det et tydelig signal om at de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med og p\u00e5virke den framtidige n\u00e6ringsutviklingen i kommunen sin og Ryfylke for \u00f8vrig. Ingen kjenner Daglig leder Arne J\u00f8rmeland i entrepren\u00f8rselskapet Br\u00f8drene J\u00f8rmeland ser ingen ulemper, bare fordeler med \u00e5 v\u00e6re en del av N\u00e6ringsforeningen i Stavanger-regionen. Foto: Marie Oftedal. 28\n\n29 mulighetene bedre enn de som allerede driver sin virksomhet i omr\u00e5det. Hva blir N\u00e6ringsforeningens rolle i Ryfylke, tenker du? N\u00e6ringsforeningen m\u00e5 hjelpe n\u00e6ringslivet i Hjelmeland, og resten av Ryfylke, til \u00e5 kunne bidra i den framtidige n\u00e6ringsutviklingen. Vi skal sammen kjempe for at forholdene blir lagt til rette og at n\u00e6ringslivet f\u00e5r de rammebetingelsene de trenger. Vi skal ogs\u00e5 bidra til tilrettelegging for nye virksomheter. Det er behov for store investeringer i infrastruktur. Det skjer mye i dag, men mer m\u00e5 til i \u00e5rene som kommer. God logistikk og transport er et av flere viktige bidrag til god n\u00e6ringsutvikling. Vi vet at Ryfast betyr stor befolkningsvekst i Ryfylke, da er det viktig \u00e5 legge til rette for at n\u00e6ringslivet kan vokse og skape nye arbeidsplasser. Hva blir din viktigste jobb som leder for ressursgruppen for Ryfylke? Vi i ressursgruppen skal v\u00e6re et taler\u00f8r og tilrettelegger for at gode prosjekter og ideer blir h\u00f8rt og vi skal \u00abgi kraft til vekst\u00bb. Som leder er det min oppgave \u00e5 legge til rette for at alle regioner og n\u00e6ringer kan komme fram med synspunktene sine. Ryfylke er et stor omr\u00e5de geografisk, og det er viktig at vi kan samles om de viktige sakene for regionen. Og ikke minst enes om noen prioriteringer. Men vi m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 tenke enda st\u00f8rre. N\u00e5r en bedrift fra Hjelmeland ser nytten av dobbeltspor til Egersund, n\u00e5r en bedrift fra Forus ser det som viktig at vi f\u00e5r tunnel fra Espedal til Frafjord, n\u00e5r en bedrift i Forsand ser nytten i Sandsfjordbrua og bedrifter i Sand ser nytten av videreutvikling av Nordmarka industriomr\u00e5de, da har vi kommet veldig langt\\! Vi tjener alle p\u00e5 andres suksess\\! Det er det viktig \u00e5 f\u00e5 fram for en n\u00e6ringsforening som strekker seg fra Flekkefjord i s\u00f8r til Ryfylke i nord, sier Ronny Hus. Ronny Hus er daglig leder for Rush Maskinering og leder for N\u00e6ringsforeningens ressursgruppe for Ryfylke. Han mener det er viktig at n\u00e6ringslivet ser at alle tjener p\u00e5 andres suksess. N\u00e5r en bedrift fra Hjelmeland ser nytten av dobbeltspor til Egersund og en bedrift p\u00e5 Forus ser nytten av tunnel fra Espedal til Frafjord, da har vi kommet langt, sier Hus. Foto: Kristofer Ryde. NYINNMELDTE HJELMELAND-BEDRIFTER Aksel L. Hansson M\u00f8belfabrikk Altmuligservice.no Am Nutrition AS \u00c5rdal Bio AS Br\u00f8drene J\u00f8rmeland AS Edelgran BA Fister Smolt AS Fredriksen Silketrykk Geir Schmidt Maskin AS Helg\u00f8y Skyssb\u00e5t AS Hjelmeland Bygg AS Hjelmeland kommune Hjelmeland Mur & Flis AS Hjelmeland Sparebank Hjelmeland Taxi & Minibuss Ingebj\u00f8rg Vik Laugaland Jan Helge Helg\u00f8y Jansen Betong AS Jone Hagalid Kleppa Apeland AS K-Plast AS Lars Randa Marine Harvest Ingredients AS MIX Nauste NorStone \u00c5rdal Ombo Bygg AS OneCo Installasjon AS Rand\u00f8y Handel AS Rand\u00f8y Olje AS Rankon AS Rogaland Sj\u00f8tjenester AS Ryfylke Bioenergi AS SFD AS Sigv.Tomstad AS Sl\u00e5ke M\u00f8belfabrikk AS Solv\u00e5g Fjordferie AS SpareBank 1 SR-Bank \u00c5rdal T\u00e5rn Sigve Schmidt T\u00f8nnevik AS Ullestad & Jansen Transport AS Viganeset Pallefabrikk AS MEDLEM FRA F\u00d8R: Marine Harvest Norway AS Sterling White Halibut Spa Hotell Velv\u00e6re Mikals Laks AS Ryfylkekokken Enkel Bygg og Butikk AS Bare fordeler\\! Strategisjef i N\u00e6rings foreningen, Anne Woie, sier det ikke er N\u00e6rings foreningen som har trengt seg p\u00e5. Da n\u00e6ringslivet og kommunen avsluttet samarbeidet gjennom Hjelmeland Vekst, ble medlemskap i landets st\u00f8rste n\u00e6ringsforening presentert som en mulighet. Det har tatt noe tid, men det er viktig \u00e5 gj\u00f8re dette skikkelig. N\u00e6ringslivet i Hjelmeland m\u00e5tte f\u00e5 tid til \u00e5 avgj\u00f8re hva de vil videre. Vi har ventet og h\u00f8rt hva de \u00f8nsket, og at s\u00e5 mange n\u00e5 melder seg inn er helt fantastisk\\! sier Woie entusiastisk. Hva betyr dette for Ryfylke-satsingen til N\u00e6ringsforeningen? Vi har en aktiv ressursgruppe for Ryfylke. De trenger styrke og gode innspill om saker som er viktige. Ryfast skaper utfordringer og muligheter, og Hjelmeland vil i h\u00f8y grad merke det. Da er det viktig at vi kan ha en god dialog med n\u00e6ringslivet i kommunen. Dette vil \u00e5penbart bidra til det. Det har jo bare fordeler \u00e5 st\u00e5 mange samlet bak en sak. Det hjelper i de lokale sakene, samtidig er det lettere \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for det som opptar n\u00e6ringslivet regionalt. Er medlemspotensialet n\u00e5dd i Ryfylke n\u00e5? Nei, det er et stort potensiale\\! Det er et fantastisk spennende n\u00e6ringsliv som kanskje ikke kommer godt nok fram, som vi ikke vet nok om. N\u00e5r vi n\u00e5 lager m\u00f8testeder for n\u00e6ringslivet, er det b\u00e5de fordi de skal treffes, men det er ogs\u00e5 en arena \u00e5 f\u00e5 vist fram alle bedriftene. Anne Woie er strategisjef i N\u00e6ringsforeningen. 29\n\n30 Flytrafikken er doblet og omsetningen tredoblet p\u00e5 de ti \u00e5rene Leif A. Lorentzen har v\u00e6rt toppsjef for Stavanger lufthavn, Sola.\n\n31 PROFILEN Et ti \u00e5r langt eventyr Omsetningen p\u00e5 flyplassen er tredoblet, og det er investert for tre milliarder kroner. Det er ikke rart at Leif Anker Lorentzen beskriver det siste ti\u00e5ret som et eventyr. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN FOTO: EIRIK ANDA/ BITMAP Stavanger lufthavn, Sola hadde ikke hatt en egen lufthavnsjef p\u00e5 elleve \u00e5r da Leif Anker Lorentzen steg ned fra kontrollt\u00e5rnet for \u00e5 overta ansvaret for hele flyplassen 1. mars Avinor omorganiserte og den nye sjefen skulle f\u00e5 b\u00e5de st\u00f8rre resultatansvar og mer selvstendighet enn tidligere. Men f\u00f8rst m\u00e5tte Lorentzen fjerne 25 \u00e5rsverk. Deretter oppdaget den ferske lufthavnsjefen at det var mye kjeft \u00e5 f\u00e5 fra de reisende. N\u00e5r vi n\u00e5 sitter p\u00e5 kontoret hans 10 \u00e5r senere, har han ingen problemer med \u00e5 innr\u00f8mme at det var b\u00e5de en krevende og t\u00f8ff start i Men mye av kritikken den gangen var faktisk fortjent, vedg\u00e5r han. Det stod d\u00e5rlig til her, det er det ingen tvil om. \u00d8konomien krevde nedbemanning, og bygningsmessig var forfallet synlig. Vi fikk mye kjeft, og det var \u00e6rlig talt berettiget. Jeg inns\u00e5 raskt at vi m\u00e5tte feie for egen d\u00f8r i stedet for \u00e5 sutre. TRENGER \u00d8ST-VEST-FORBINDELSEN Av enkelte betraktes fortsatt den tid ligere sjefflygelederen som \"han nye\" lufthavnsjefen, en merkelapp Lorentzen ler godt av. Det har tross alt g\u00e5tt noen \u00e5r. Og klagingen? Joda, den har avtatt kraftig. Og alt i alt, s\u00e5 vil jeg beskrive ti\u00e5rsperioden som et eventyr\\! Det har v\u00e6rt en fantastisk utvikling i regionen, og den veksten mener jeg flyplassen har klart \u00e5 speile gjennom \u00e5 utvikle og utvide tilbudet. For v\u00e5r del er den st\u00f8rste utfordringen \u00e5 skape infrastruktur som holder tritt med utviklingen, sier Lorentzen. Ser vi p\u00e5 trafikkutviklingen i perioden er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva det siktes til. Flyplassen hadde 2,5 millioner reisende det \u00e5ret Leif Anker Lorentzen fikk ansvaret. I \u00e5r passeres fem millioner. Men av disse fem millionene reiser bare 12 prosent med buss til og fra p\u00e5 Stavanger lufthavn, Sola. Det er en utfordring, for \u00e5 si det pent. Til sammenlikning velger over 60 prosent av passasjerene p\u00e5 Gardermoen \u00e5 reise kollektivt. Avinor hadde tidligere et m\u00e5l om \u00e5 komme opp i 30 prosent. Men det var da bybanen fortsatt var aktuell. Vi vil fortsatt holde p\u00e5 denne ambisjonen, men det vil kreve mye av hele regionen for \u00e5 komme dit. Hva skal til? Det viktigste grepet er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en h\u00f8yverdig kollektivl\u00f8sning mellom dobbeltsporet p\u00e5 Forus stasjon, flyplassen og Risavika. Vi samarbeider godt med Risavika Havn, Forus N\u00e6ringspark og N\u00e6ringsforeningen for \u00e5 f\u00e5 et slikt prosjekt inn i offentlige planer. F\u00e5r vi en slik \u00f8stvest-forbindelse, blir flyplassen langt mer tilgjengelig for folk s\u00f8rover i fylket. Og de snart arbeidstakerne p\u00e5 Forus f\u00e5r et godt kollektivtilbud til flyplassen. Det samme gjelder de over arbeidstakerne i Risavika. Vi jobber kontinuerlig med \u00e5 gj\u00f8re reisen enklere. Dette kan bli et viktig bidrag. STORE INVESTERINGER Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 et arbeid for \u00e5 legge langt bedre til rette for busser p\u00e5 flyplassen. Det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 Lorentzen og Avinor, men det er selvsagt et regionalt ansvar \u00e5 skape en mer framtidsrettet tilkomst til flyplassen. At det bygges p\u00e5 Stavanger lufthavn, Sola er knapt nok en nyhet i seg selv. Det har blitt bygd, gravd og utvidet for mellom 250 og 300 millioner hvert eneste \u00e5r i Lorentzen sin sjefsperiode. Totalt dreier det seg om tre milliarder kroner i alt fra rullebaner og radar, til hotell og terminaler. I f\u00f8lge Avinors planer skal investeringstakten v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5 de kommende \u00e5rene. Publikumsarealene er doblet for \u00e5 holde tritt LEIF ANKER LORENTZEN Tittel: Lufthavndirekt\u00f8r, Stavanger lufthavn, Sola. Aktuell: Ti \u00e5r som toppsjef Alder: 57 Sivil status: Gift, to voksne barn Bosted: V\u00e5land i Stavanger med trafikkveksten. Bedre plass er viktig, men vel s\u00e5 sentralt har det v\u00e6rt \u00e5 \u00e5pne opp, slippe verden inn, s\u00e5 \u00e5 si. Det var s\u00e5 trangt, smalt og m\u00f8rkt p\u00e5 flyplassen tidligere. Vi m\u00e5tte f\u00e5 inn lyset\\! Folk skal f\u00f8le at de kommer hjem. Da m\u00e5 den j\u00e6rske himmelen v\u00e6re en del av flyplassen. Vi pr\u00f8ver hele tiden \u00e5 bygge en identitet slik at befolkningen f\u00f8ler eierskap og tilh\u00f8righet. Tilbakemeldingene vi f\u00e5r tyder p\u00e5 at vi har klart \u00e5 lage v\u00e5r egen stemning. Det er viktig. BER\u00d8MMER SAMARBEIDET Leif A. Lorentzen er tydelig p\u00e5 at det \u00e5 gj\u00f8re regionen konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt er hans viktigste jobb som sjef for flyplassen p\u00e5 Sola. Det betyr at han prioriterer de flyrutene som n\u00e6ringslivet trenger framfor rene charter- og turistruter. Det er i all hovedsak n\u00e6ringslivet som betaler for flytilbudet gjennom jobbreisene. Da er det viktig \u00e5 lytte til behovet. Og det mener jeg vi klarer gjennom Ruteutviklingsforum i regi av Greater Stavanger. B\u00e5de direkterutene til Houston og Paris er et resultat av innmeldte \u00f8nsker fra bedriftene i regionen. S\u00e5 er det selvsagt opp til flyselskapene \u00e5 avgj\u00f8re l\u00f8nnsomheten, men vi kan i det minste dokumentere \u00f8nsker og behov. Jeg vil ogs\u00e5 tilf\u00f8ye at det ikke bare er direkteruter det jobbes for, det 31\n\n32 er ogs\u00e5 betydningsfullt \u00e5 f\u00e5 forbindelser til de store hub-ene internasjonalt. Det har vi ogs\u00e5 lyktes med, mener jeg. Visjonen til Avinor er \u00e5 skape verdifulle relasjoner\\! Og det er jo nettopp det vi f\u00e5r lov til \u00e5 gj\u00f8re hver eneste dag: Relasjoner mellom mennesker, bedrifter, landsdeler eller mellom v\u00e5r region og resten av verden. Vi jobber for noe mye st\u00f8rre enn oss selv, og det ser jeg p\u00e5 som et stort privilegium\\! Det gode regionale samarbeidet gir deg et stort fortrinn sammenliknet med andre norske regioner, mener du. P\u00e5 hvilken m\u00e5te? Vi ser flyplassen som en del av den regionale helheten her. N\u00e5r N\u00e6ringsforeningen etablerer en egen ressursgruppe for Sola, er vi med. Ruteutviklingsforum gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 kartlegge behov p\u00e5 en tydelig m\u00e5te, og vi er engasjert i flere, st\u00f8rre regionale plansaker, spesielt innen transport. I Avinor ser jeg at mange andre regioner \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re av oss. Jeg tar det ogs\u00e5 som et tegn p\u00e5 at vi har gjort mye riktig n\u00e5r flere av de store flyselskapene har valgt Sola; British Airways og Air France, for \u00e5 ta de sist ankomne. Det gir kundene langt flere valg. Hvordan opplever du for egen del samarbeidsklimaet med n\u00e6ringslivet? Det er sv\u00e6rt godt. Det er inspirerende \u00e5 v\u00e6re sammen med mange av n\u00e6rings livslederne i denne regionen. De har kraft og evne til \u00e5 realisere mye, samtidig som de er tydelige i sine forventninger til oss\\! JEG ER KREVENDE 57-\u00e5ringen er opprinnelig fra Madla, men er n\u00e5 bosatt p\u00e5 V\u00e5land i Stavanger. P\u00e5 flyplassen har han ansvaret for 115 Avinoransatte, men hele personer tjener til det daglige br\u00f8d p\u00e5 det som var landets f\u00f8rste sivile flyplass da den \u00e5pnet i Men ikke mange av de kjenner flyplassen like godt som Leif. Han kom hit f\u00f8rst som flygelederassistent p\u00e5 slutten av 70-tallet, og da han ble lufthavnsjef i 2004 hadde han flere \u00e5r bak seg som sjefflygeleder i kontrollt\u00e5rnet. Det er fly og lufttrafikk yrkeskarrieren har dreid seg om for Leif A. Lorentzen, men det er ikke bare Sola og rogalendingene som har nytt godt av tjenestene hans. I 1996 fikk han i oppdrag \u00e5 overta ledelsen av Kjevik kontrollt\u00e5rn og innflygingskontroll for \u00e5 f\u00e5 skikk p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et. Han har fungert som underdirekt\u00f8r ved hovedkontoret i Oslo, med ansvar for omorganisering av Luftfartsverkets skolesenter i R\u00f8yken, flygelederutdanningen og fordeling av flygeledere i Norge. For \u00e5 nevne noe. Siddisen tiltrekkes av blandingen av forretning og samfunnsoppdrag som en flyplass representerer, det er simpelthen et privilegium \u00e5 ha en arbeidsplass som er s\u00e5 viktig for s\u00e5 mange. Samtidig er flyplass business. Det omsettes for nesten \u00e9n milliard kroner i \u00e5ret, for \u00f8vrig en tredobling siden Det g\u00e5r alts\u00e5 godt \u00f8konomisk, det m\u00e5 det ogs\u00e5 gj\u00f8re. For inntjening og overskudd p\u00e5 flyplasser som Sola er viktig for Avinor. Det er de store som i realiteten finansierer flyplassnettverket i landet v\u00e5rt. Helt greit for Lorentzen, s\u00e5 lenge han f\u00e5r midlene han trenger til nyinvesteringer. Og det mener han at han har f\u00e5tt - og da trives Leif, som det st\u00e5r p\u00e5 posthyllen. Jeg har faktisk aldri sett at det finnes en jobb med s\u00e5 varierte utfordringer. Det skal ryddes sn\u00f8, asfalteres, bygges parkeringsplasser og hotell. Det streikes til tider, og forsyne meg kan askeskyer stoppe flytrafikken. Det pulserer, det er mest et sp\u00f8rsm\u00e5l hva du ikke skal jobbe med. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 skryte litt av ledergruppen v\u00e5r. Den er helt fantastisk og gir meg mye inspirasjon. Du oppleves som en omgjengelig og hyggelig person. Er det viktig for deg \u00e5 bli godt likt? Vel, det som er viktig for meg som leder er \u00e5 bli respektert. Jeg kan nok oppfattes som krevende, men samtidig gir jeg medarbeiderne stort spillerom. Jeg har mange utrolig dyktige folk rundt meg, og de skal sikres egenutvikling. Da m\u00e5 jeg som leder v\u00e6re forberedt p\u00e5 at de kan vokse forbi meg og akseptere det. Hva mener du er den st\u00f8rste feilen en leder kan beg\u00e5? \u00c5 ikke stole p\u00e5 medarbeiderne. \u00c5 tro at du alltid har den beste l\u00f8sningen selv. Men du skal jo v\u00e6re trygg og komfortabel i egen rolle for \u00e5 kunne v\u00e6re s\u00e5 raus med andre. Hvordan har du selv utviklet deg som leder? Jeg har blitt flinkere til \u00e5 lytte; holde kjeft og h\u00f8re etter. Det har jeg ikke alltid v\u00e6rt like god til. Men jeg har alltid v\u00e6rt genuint interessert i mennesker, og \u00e5 skape en kultur som bidrar til trygghet og tillit. Det er i all hovedsak n\u00e6ringslivet som betaler for flytilbudet p\u00e5 Sola. Leif Anker Lorentzen, lufthavndirekt\u00f8r. Det er mitt og toppledelsens ansvar, ganske enkelt. OMORGANISERING OG VEKST Det er forresten ikke riktig \u00e5 titulere Lorentzen lufthavnsjef lenger. Avinor omorganiserte 1. april og sjefene for de store flyplassene er n\u00e5 en del av konsernledelsen. V\u00e5r mann p\u00e5 Sola kan n\u00e5 smykke seg med tittelen lufthavndirekt\u00f8r. Tittelen er han ikke s\u00e5 opptatt av, men Lorentzen mener bestemt at det er en stor fordel for hele regionen at vi n\u00e5 har en stemme i toppledelsen av konsernet. Det er ogs\u00e5 et klart signal om at Stavanger lufthavn har et stort ansvar for at Avinor lykkes med det nasjonale samfunnsoppdraget. Behov for investeringer 32\n\n33 Stavanger lufthavn, Sola. Foto: Fredrik Refvem/Stavanger Aftenblad vil det fortsatt v\u00e6re, i takt med den ventede trafikkveksten. S\u00e6rlig gjelder det helikopter. Da jeg begynte her i 2004 regnet vi med en \u00e5rlig reduksjon av helikoptertrafikken p\u00e5 fem prosent. Det slo aldri til, kan du si. Og de nye funnene p\u00e5 norsk sokkel gj\u00f8r at vi n\u00e5 venter en \u00f8kning i helikoptertrafikken p\u00e5 n\u00e6rmere 50 prosent fram mot N\u00e5r skal reise med helikopter \u00e5rlig, og vi skal ha mellom og landinger og avganger, tilsvarer bare denne trafikken middels store flyplasser som Kristiansand eller Kristiansund, p\u00e5peker lufthavndirekt\u00f8ren. Det betyr at helikopterterminalen p\u00e5 den vestre delen av flyplassen skal utvides ytterligere. Det skal ogs\u00e5 bygges nytt parkeringshus. Men det stopper ikke der. Bagasjesorteringshallen skal utvides, det samme skal ankomstarealene for utland og innland. S\u00e6rlig har ankomst utland blitt en flaskehals, og det er komplisert \u00e5 bygge ut et omr\u00e5de som ligger midt i bygget. Men det m\u00e5 til. Alle prosjektene er samlet under benevnelsen Solal\u00f8ftet. Et begrep som b\u00e5de signaliserer et l\u00f8fte om, og et l\u00f8ft til, en modern isert flyplass som er akkurat passe stor. Er Sola den beste flyplassen i Norge? Vi tenker jo helst det, svarer Lorentzen med et smil, men han tenker strengt tatt ikke slik. Det viktigste er \u00e5 ha gode l\u00f8sninger, at flyplassen er viktig for regionen og at folk trives og synes det er lettvint \u00e5 bruke Stavanger lufthavn, Sola. Alle oss ansatte p\u00e5 lufthavnen jobber under parolen \"Vi gj\u00f8r reisen litt enklere\". Da er ogs\u00e5 en felles kultur p\u00e5 tvers av bedriftsgrensene viktig for at vi faktisk oppleves s\u00e5nn av v\u00e5re felles kunder, passasjerene. N\u00e5r han selv er p\u00e5 andre flyplasser sammenligner han ikke, han ser etter l\u00f8sninger som er bedre. Plukker opp ideer han kan ta med seg hjem. Og skulle du se noe p\u00e5 Sola som kan minne om Schiphol i Amsterdam, skal du ikke bli overrasket. Gigantflyplassen er kanskje Sola-sjefens favoritt, n\u00e5r han f\u00e5r tenkt seg om. Jeg liker atmosf\u00e6ren der, avslutter lufthavndirekt\u00f8ren. Men eventyret er ikke over, det fortsetter. 33\n\n38 38 Det er b\u00e5de plass og behov for flere fond i Stavanger, mener det nye fondsselskapet North Sea GEM. F.v. Per Magne Ludvigsen, Stian Wathne, Marius Richter og Trygve Gundersen.\n\n39 NY I N\u00c6RINGSFORENINGEN Stein p\u00e5 stein, krone for krone North Sea GEM startet med 10 millioner i fjor h\u00f8st. Men f\u00f8rst neste \u00e5r skal det ferske fondsselskapet tjene penger. Det handler om t\u00e5lmodighet og tillit n\u00e5r du skal forvalte folks sparepenger. TEKST: JOHN GUNNAR SKIEN FOTO: EIRIK ANDA/ BITMAP Midt i hjertet av Stavanger, Skagen 8 er adressen, for de som noterer. Men det er ikke bare V\u00e5gen, sj\u00f8og uteliv vi har n\u00e6rhet til i lokalene til det ferske fondsselskapet. Et myntkast unna ser vi Skagen, storebror p\u00e5 21 som har vist at man kan lykkes som uavhengig fondsforvalter i Stavanger. Men North Sea GEM skal ikke bli et nytt Skagen, bedyrer Marius Richter og Stian Wathne, daglig leder og leder forretningsutvikling i selskapet. Skagen har v\u00e6rt, og er, en inspirasjonskilde, men vi skal ikke bli som dem. Vi er North Sea GEM og har en annen filosofi i bunn. Vi satser blant annet p\u00e5 ett fond, Skagen har flere. De har v\u00e6rt flinke, og de har s\u00f8rget for at mange mennesker i denne regionen har god erfaring med sparing i fond. Det er helt klart en fordel. Men er det plass til en ny akt\u00f8r? Absolutt. Dette er den f\u00f8rste etableringen av et uavhengig fond i byen p\u00e5 21 \u00e5r, p\u00e5peker Wathne som har v\u00e6rt i finansbransjen siden tidlig 90-tall og har sett rikdommen vokse i regionen. Folks formuer har \u00f8kt kraftig i denne perioden, midlene har hopet seg opp. Der ligger mulighetene, og jeg mener det skjerper alle parter at det kommer flere akt\u00f8rer p\u00e5 banen. RASTL\u00d8SE KUNDER Norske privatkunder plasserte 19,2 milliarder kroner i fond de f\u00f8rste tre m\u00e5nedene i 2014, viser tall fra Verdipapirfondenes forening. I samme periode ble 18,7 milliarder innl\u00f8st. Det tyder p\u00e5 stor vilje til \u00e5 g\u00e5 inn i fond, samtidig kan tallene tolkes b\u00e5de som usikkerhet og som vilje til \u00e5 flytte p\u00e5 formuene. Det er jo hyggelig for nykommere som skal kapre markedsandeler. Og for \u00e5 skape et fond med tillit blant folk, har de seks ansatte i North Sea GEM valgt \u00e5 satse p\u00e5 et kombinasjonsfond, Nordsj\u00f8-Kombinasjon. Fondets m\u00e5l er \u00e5 skape meravkastning i gode tider og bevare verdier i nedgangstider gjennom varierende vekting mellom aksjer og rentepapirer. Fondet skal alts\u00e5 kunne gi like god eller bedre avkastning enn et aksjefond, men ha lavere risiko over tid. Enkelt forklart skal vi ha mye i aksjer n\u00e5r det er oppgang, lite n\u00e5r det g\u00e5r d\u00e5rligere. For \u00f8yeblikket har vi over 50 prosent i aksjer. Men vi v\u00e5ger \u00e5 v\u00e6re kritiske til aksjemarkedet og sier rett ut at man ikke skal v\u00e6re for tungt inne der i enkelte perioder. Det er helt i tr\u00e5d med \u00f8nskene til mange av kundene, sier Wathne. Hvordan skal dere bygge troverdighet og tillit slik at folk velger North Sea GEM? Det er ingen snarveier. Det kreves knallhard jobbing fra v\u00e5r side. Vi m\u00e5 gj\u00f8re oss kjent, og vi m\u00e5 selvsagt kunne vise til god avkastning. Og det har s\u00e5 langt g\u00e5tt bra. Vi havnet p\u00e5 tredjeplass over norske kombinasjonsfond i l\u00f8pet av de seks f\u00f8rste m\u00e5nedene. S\u00e5 langt har de f\u00f8rste kundene som gikk inn i fondet for godt og vel et halvt \u00e5r siden, hatt en avkastning p\u00e5 10,8 prosent, og det er vi veldig forn\u00f8yd med. Vi ligger i tillegg foran de fleste globale aksjefondene vi sammenligner oss med. ERFARNE FOLK Elleve \u00e5r som portef\u00f8ljeforvalter i Carnegie Kapitalforvaltning Norge fikk v\u00e6re nok. Marius Richter tok sjansen da muligheten dukket opp i Stavanger. Den daglige lederen innr\u00f8mmer gladelig at usikkerheten ved \u00e5 starte noe helt nytt er pirrende. \u00d8stlendingen ukependler til Stavanger, og forteller om lange arbeidsdager. Det blir jobb, m\u00e5ltider, trening og s\u00f8vn det meste handler om. Skal du forvalte folks sparepenger p\u00e5 en god m\u00e5te, er det ikke nok med god teft. Du m\u00e5 lese side opp og side ned med rapporter, f\u00f8lge markedene nasjonalt og internasjonalt. Sommerferien blir av det kortere slaget i \u00e5r. Vi m\u00e5 levere fra dag \u00e9n i denne bransjen, og med et globalt mandat er det klart at det er tidkrevende. Men vi har valgt \u00e5 ha f\u00e5 aksjer i portef\u00f8ljen, \"bare\" 16 aksjer akkurat n\u00e5. Det gir oss god oversikt og mulighet til \u00e5 snu oss raskt. I tillegg har vi alltid en plukkliste p\u00e5 noen aksjer som vi f\u00f8lger tett. For min del var konseptet og filosofien en viktig grunn til at jeg er her. Vi har n\u00f8dvendig fleksibilitet n\u00e5r det g\u00e5r d\u00e5rlig i aksjer til \u00e5 vende oss mot renter, det er viktig. Vi skal ikke bare gi kundene v\u00e5re god avkastning, vi skal ogs\u00e5 sikre nattes\u00f8vnen i d\u00e5rlige perioder. NORTH SEA GEM AS Forvalter: 30 millioner kroner. Kortsiktig m\u00e5l: 150 millioner innen februar Ansatte: 6 Daglig leder: Marius Richter Adresse: Skagen 8, 4005 Stavanger Beskrivelse: North Sea GEM skal tilby fondsforvaltning av h\u00f8y kvalitet for lang - siktige investorer. Strategien er \u00e5 maksimere avkastning ved \u00e5 vekte fondets risiko mellom aksjer og renter i takt med klimaet i verdens\u00f8konomien, i tillegg s\u00f8kes hele tiden de beste selskapene. North Sea GEM jobber for \u00e5 tilby forutsigbarhet og avkastning i et og samme fond. 39\n\n40 Stian Wathne (t.v.) er leder forretningsutvikling i North Sea GEM. Marius Richter forlot Carnegie for \u00e5 lede det nye fondsselskapet. At sjefsstrategen i det ferske fonds selskapet i Stavanger heter Henry-Michel Bouchet, med fortid i Verdensbanken og Institute of International Finance i Washington, skader jo heller ikke n\u00e5r du har et m\u00e5l om \u00e5 bli den anbefalte forvalteren p\u00e5 s\u00f8rvestlandet. I tillegg til de nevnte herrer Wathne og Richter, er lagoppstillingen: Per Magne Ludvigsen: En av gr\u00fcnderne og tidligere aksjemegler i First Securities. Jan Erik Meidell: Bakgrunn som direkt\u00f8r i den sveitsiske banken BPT og er ellers kjent for \u00e5 programmere b\u00f8rsroboter. Trygve Gundersen: 15 \u00e5rs erfaring fra SpareBank 1 SR-Bank. North Sea GEM skal verken kunne skylde p\u00e5 manglende kunnskap eller erfaring dersom fondet, mot formodning, ikke lykkes. TENKER LANGSIKTIG Alle eiere og ansatte har plassert egne Vi m\u00e5 levere god avkastning til kundene v\u00e5re fra dag \u00e9n for \u00e5 lykkes. penger i fondet som startet med 10 millioner kroner i september i fjor. N\u00e5 forvaltes rundt 30 millioner, men den f\u00f8rste milep\u00e6len er 150 millioner innen f\u00f8rste kvartal Da n\u00e5r North Sea GEM break-even. Derifra er det bare \u00e5 jobbe knallhardt mot milliarden. Da er fondsselskapet virkelig god butikk. Og dersom du lurer p\u00e5 hvordan pengene tjenes i denne bransjen, s\u00e5 tas det et \u00e5rlig forvaltningshonorar, i tillegg betaler kundene et tegningsgebyr n\u00e5r fondsandelene kj\u00f8pes. Slik fungerer det. Til gjengjeld kan man forvente en avkastning som langt overg\u00e5r rentene du tjener i banken, lover de to. Vi bygger stein p\u00e5 stein etter god j\u00e6rsk tradisjon. Jeg pleier \u00e5 si at jeg vet vi lykkes, for vi har lang erfaring alle seks, men vi vet ikke n\u00f8dvendigvis hvor lang tid det tar, smiler Wathne. Richter legger til: Og skulle vi mot formodning ikke n\u00e5 vekstambisjonene v\u00e5re s\u00e5 raskt som vi h\u00e5per og tror, har vi eiere som er klar til \u00e5 kapitalisere opp selskapet dersom det blir behov. Dere har en diamant i logoen. Hva symboliserer den? Tja, diamanter har blitt til under stort trykk i mange \u00e5r. Samtidig er det jo edelsteiner vi leter etter\\! S\u00e5 den symboliserer selskapet v\u00e5rt, vi sier det i alle fall s\u00e5nn, ler de to godt. 40\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de8c865a-0aba-4989-9be4-50d7ddaeaeb1"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/flyttes-rundt-som-kveg/19.4903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:52Z", "text": "## \\- Flyttes rundt som kveg\n\n\n\n\u00a0\nUnder budsjettm\u00f8tet i Bydel Bjerke ble det enstemmig vedtatt at \u00c5rvoll dagsenter skal flyttes. Det vil ikke brukerne v\u00e6re med p\u00e5.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n20.12.2012 kl 12:21\n\nInne p\u00e5 \u00c5rvoll dagsenter sitter det en stor gjeng med b\u00e5de kvinner og menn. Praten g\u00e5r, og i kontrast til sn\u00f8en som laver ned utenfor vinduet, har brukerne av dag- sentret det varmt og godt inne. Men alt er ikke bare fryd og gammen. \n \nUnder budsjettm\u00f8tet for Bjerke bydel ble det enstemmig vedtatt at \u00c5rvoll dagsenter skal flyttes. \n \n\u00a0 \n\\- Vi vil ikke flytte. Ingen vil det. Dette skal vi kjempe for, om vi s\u00e5 m\u00e5 lenke oss fast utenfor her,\u00a0forteller Marthe Engen med et halvtrukkent smil. \n \n\u00a0 \nEdvard Kiviniemi er ogs\u00e5 skuffet. \n \n\u00a0 \n\\-Det er vel ikke s\u00e5 mye mer \u00e5 si. Jeg f\u00f8ler at vi blir flytta som kveg, fra beite til beite. \n \n\u00a0 \nAkers Avis Groruddalen bes\u00f8kte dagsentret etter at vedtaket var fattet, og stemningen var - som man skj\u00f8nner - ikke s\u00e6rlig god... \n \nEn forutsetning for flyttingen, er at det opprettes et nytt tilbud til brukerne i n\u00e6rheten. Under budsjettm\u00f8tet var det flere politikere som stilte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved forslaget, blant annet Gjermund Jor (SV). \n \n\u00a0 \n\\- Jeg h\u00f8rer at bydelsdirekt\u00f8ren forvisser oss om at dette skal g\u00e5 bra, og jeg tenker at det er lett for bydelsutvalget \u00e5 vedta. Men vi m\u00e5 ha svar p\u00e5 om de flyttes i eller i n\u00e6rheten av bydelen, forteller han. \n \n\u00a0 \nBydelsdirekt\u00f8r Kari-Anne Mathisen svarte at bydelen er i forhandlinger med Sykehjemsetaten, og at \u00d8kern er et alternativ. \n \n\u00a0 \n\\- Sykehjemsetaten stiller seg positive til plass p\u00e5 \u00d8kern sykehjem. \n \n\u00a0 \nErvald flytter inn \n \n\u00a0 \nDet opprinnelige budsjettforslaget var at \u00c5rvoll dagsenter avvikles, og at Ervald arbeidssenter flytter inn i lokalene i \u00c5rvollveien. Ervald arbeidssenter er et dagsenter for personer med utviklingshemming som ikke kan klare seg alene. \n \n\u00a0 \nDe holder n\u00e5 til i et kontorbygg i Brobekkveien.J\u00f8rn Kveseth (Frp) likte ikke forslaget om \u00e5 avvikle \u00c5rvoll dagsenter, men forst\u00e5r bydelsdirekt\u00f8rens forslag. \n \n\u00a0 \n\\- Vi er ikke glade for \u00e5 avvikle et dagsenter som fungerer tilfredsstillende, men vi mener det er et godt tilbud p\u00e5 \u00d8kern. Flyttingen av Ervald er bra. \n \nDet gir dem bedre lokaler enn de har i dag. Det at de\u00a0f\u00e5r alt p\u00e5 en flate er positivt, for de lever i et lokale i dag der heisen knapt virker, sier han. \n \nOppgitt BU-leder \n \n\u00a0 \nLeder av bydelsutvalget, Steinar Arnesen\u00a0(Ap), forklarte seg bryskt under m\u00f8tet da han fortalte at dagsentret har havnet i en situasjon som gj\u00f8r at det ikke er \u00f8konomisk mulig \u00e5\u00a0drive det lenger. \n \n\u00a0 \n\\- \u00c5rvoll eldresenter er bygget p\u00e5\u00a0dugnad fra de eldre som har lagt ned enorm innsats. Overtatt av kommunale foretak og omsorgsbygg, s\u00e5 ble det for h\u00f8y husleie til at det kunne v\u00e6re eldresenter. Da ble det dagsenter, men s\u00e5 ble det ogs\u00e5 for dyrt, og kostnadene ble for h\u00f8ye. Sykehjemsetaten klarer \u00e5 drive det rimelige p\u00e5 sykehjemmene. Det er provoserende at v\u00e5re eldre skal lide for dr\u00f8mmen om markedsliberalisme og budsjettet vi har i dag er en konsekvens av d\u00e5rlig \u00f8konomisk styring i byen v\u00e5r, raste Arnesen. \n \n\u00a0 \n\\- Jeg vet ikke hvor mange dagsenterplasser eller eldresentre vi kunne hatt p\u00e5 d\u00e5rig \u00f8konomisk styring i Oslo. Vi har ingen innflytelse over de som surrer med \u00f8konomien over oss, avsluttet han. \n \n\u00a0 \nEn dag av gangen \n \n\u00a0 \nEdvard Kiviniemi t\u00f8r ikke lenger se fremover. \n \n\u00a0 \n \n\\-\u00a0Jeg tar en dag av gangen. Vi m\u00e5 finne oss i \u00e5 bli flyttet hit og dit. Men det \u00f8delegger for oss, vi f\u00e5r ikke ro. Jeg trives her, og mener dette er det rette stedet for oss, sier han. \n \nTeamleder Irene Gleditsch er vemodig. \n \n\\- Jeg er lei meg p\u00e5 brukernes vegne, og p\u00e5 de ansattes vegne, forteller hun. \n \nRundt bordet p\u00e5 dagsentret sitter Else Solveig Braanen, Berit\u00a0Wennevold, Solveig Paulgaard, Marthe Engen, Berit Wennemo, Solveig Andersen, Hallfrid Danielsen, Reidun Solberg og Inger Gusland. \n \n\u00a0 \n\\-\u00a0Dette gj\u00f8r fryktelig vondt. Vi vil v\u00e6re her, sier Berit Wennemo. \n \n\u00a0 \nIkke klare for kutt \n \n\u00a0 \nEt annet forslag som ogs\u00e5 ble enstemmig vedtatt under budsjett- m\u00f8tet, er opprettholdelse av 1 \u00e5rsverk for st\u00f8ttepedagog, 0,5 \u00e5rsverk for spr\u00e5kpedagog og 0,5 for spesialpedagog ved Pedagogisk Fagsenter. \n \n\u00a0 \nStillingene har oppgaver som veiledning av ansatte og foreldre i kommunale og private barnehager, og oppl\u00e6ring og veiledning i det flerkulturelle arbeidet i barnehagene. Stillingene ble foresl\u00e5tt\u00a0redusert i budsjettforslaget frfa bydelsdirekt\u00f8ren, men m\u00f8tte motstand hos politikerne. \n \n\u00a0 \nSosialistisk Venstreparti kom med forslaget om \u00e5 beholde \u00e5rsverkene. \n \n\u00a0 \n\\- Det \u00e5 kunne norsk n\u00e5r man begynner p\u00e5 skolen er avgj\u00f8rende viktig. Vi er ikke klare for \u00e5 kutte i disse stillingene, fremholdt Gjermund Jor (SV). \n \n\u00a0 \nBeholder st\u00f8ttefunksjoner \n \n\u00a0 \nSteinar Arnesen (Ap) mener det har blitt kuttet en god del i midlene til barnehagene i flere \u00e5r. \n \n\u00a0 \n\\-Vi er en bydel i vekst med en stor\u00a0andel\u00a0av\u00a0fremmedkulturelle. Vi har i mange \u00e5r svekket barnehagene generelt, og det har rammet dem hardt. Da m\u00e5 vi opprettholde st\u00f8ttefunksjonene, understreket han.\u00a0\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e96486b5-fce1-45a5-ade4-68bb9125cf1f"} +{"url": "https://www.energica.no/bokklubber/Energica/konkurranse/Historie_3/index.action", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:43Z", "text": "# Til forsiden av energica\n\nInnsendt av Ivar, 53 \u00e5r, Oslo\n\n### Gul sand, kastanjer og en pakke r\u00f8yk\n\n**At jeg har levd f\u00f8r, er ikke noe jeg tror \u2013 det er noe jeg vet. Dette h\u00f8res unektelig skr\u00e5sikkert ut, men\u00a0 jeg mener \u00e5 ha f\u00e5tt bevis for minner fra et tidligere liv.**\n\nDet begynte med en merkelig dr\u00f8m som ikke lignet noe annet jeg har dr\u00f8mt verken f\u00f8r eller senere. I dr\u00f8mmen var jeg \u2013 1,85 h\u00f8y, lys nordmann i f\u00f8rti\u00e5rene \u2013 en kortvokst, m\u00f8rk, velkledd ung mann som sto i trengselen p\u00e5 plattformen av en sporvogn og gjorde seg klar til \u00e5 g\u00e5 av. Trikken hadde stanset p\u00e5 et torg, rundt meg var det vedvarende br\u00e5k \u2013 byst\u00f8y, men uten lyden av biler. Jeg var nerv\u00f8s, jeg skulle m\u00f8te en mektig person i et bestemt hus p\u00e5 dette torget, et m\u00f8te som ville v\u00e6re avgj\u00f8rende for fremtiden min.\n\nDette situasjonsbildet var hele dr\u00f8mmen. Alt var helt konkret og realistisk, uten de absurditetene og forflytningene som dr\u00f8mmer vanligvis er preget av, men med elementer som jeg ikke hadde forutsetning for \u00e5 skape i fantasien med den erfaringsbakgrunnen jeg hadde. Dette m\u00e5tte jeg til bunns i.\n\n\u00a0\nIf\u00f8lge konas pendulering skulle det dreie seg om en by i Litauen som begynte p\u00e5 K, og en person av russisk avstamning. Netts\u00f8k viste at det ved \u00e5rhundreskiftet (alts\u00e5 f\u00f8r biler begynte \u00e5 prege bybildet) foruten Vilnius kun var to byer i dagens Litauen som hadde sporvogn \u2013 Klaipeda og Kaunas. Rart jeg fikk g\u00e5sehud?\n\nVed hjelp av en liten h\u00e5ndbok i meditasjoner over tidligere liv kj\u00f8pt p\u00e5 alternativmessen, opplevde jeg s\u00e5 et landskap ved en elvebredd av m\u00f8rkegul sand, et merkelig, kvadratisk murhus med h\u00f8y grunnmur, og en sti som slynget seg bort fra dette stedet, gjennom en grind, over en liten bekk og inn i en liten landsby med trehus.\n\nFram med penduleringsverkt\u00f8yet igjen. Stedet skulle befinne seg i Latvia og begynne p\u00e5 Z. Her var det mer som \u00e5 lete etter n\u00e5la i h\u00f8ystakken, men p\u00e5 kartet fant jeg bare \u00e9n landsby p\u00e5 Z med passende beliggenhet ved elv, n\u00e6r Daugavpils i den s\u00f8r\u00f8stre delen av landet. Den delen med st\u00f8rst russisk befolkningsandel fra gammelt av, skulle det vise seg. G\u00e5sehud igjen.\n\n\u00a0\nIkke lang tid etter befant jeg meg i Riga i en helt annen sammenheng, fikk en dag fri og satte meg p\u00e5 bussen til Daugavpils. Derfra klarte jeg \u00e5 komme meg p\u00e5 en buss videre \u00f8stover. Det var rundt null grader og sn\u00f8, og \u017didini viste seg \u00e5 v\u00e6re et kn\u00f8ttlite og n\u00e6rmest utd\u00f8dd sted. At det som var igjen av bebyggelse var samme type sm\u00e5, lave, avlange trehus som jeg hadde \u00absett\u00bb i meditasjonen, beviste strengt tatt ingenting, men da jeg fant igjen stien som gikk ut av landsbyen og ned mot elva, begynte t\u00e5rene \u00e5 str\u00f8mme p\u00e5 meg.\n\n\u00a0\nGrinda var vekk, men der var den lille broen over bekken. Idet jeg n\u00e6rmet meg elva, ble jeg i villrede: Stien opph\u00f8rte, det var mer igjengrodd enn jeg hadde sett det, men nede ved vannet var det en kvadratisk formasjon som kanskje kunne ha v\u00e6rt en hustuft. Uten \u00e5 tenke over hva jeg gjorde skrapte jeg med foten i det tynne sn\u00f8laget p\u00e5 elvebredden \u2013 det som kom til syne, var m\u00f8rkegul sand.\n\nF\u00f8r jeg dro fra Latvia, var jeg innom et historisk museum i Riga, n\u00e6rmest for \u00e5 sl\u00e5 i hjel tid, men flyktet ut igjen i panikk. I en avdeling om annen verdenskrig hadde jeg br\u00e5tt f\u00f8lt et voldsomt ubehag ved synet av navnet Kowno, som jeg skj\u00f8nte m\u00e5tte v\u00e6re det tyske navnet p\u00e5 Kaunas, sammen med betegnelsen \u00abjudenrein\u00bb (\u00abj\u00f8defri\u00bb).\n\n\u00a0\n*Kaunas, alts\u00e5. Men hadde \u00abjeg\u00bb v\u00e6rt j\u00f8de, ikke russer likevel? Og hva var eventuelt forbindelsen mellom \u017didini og Kaunas? Det var p\u00e5 tide med regresjon.*\n\nRegresjonen skulle vise seg \u00e5 handle mer om relasjoner enn om stedsnavn, nasjonaliteter og \u00e5rstall. Det handlet om \u00e5 svikte kj\u00e6rlighet og troskapsl\u00f8fter p\u00e5 grunn av ambisjoner, om \u00e5 bruke andre mennesker for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. Ikke av hjertel\u00f8s ondskap, men av ungdommelig p\u00e5gangsmot og virketrang. Jeg opplevde oppbrudd fra ungdomskj\u00e6resten hjemme p\u00e5 landsbygda \u2013 ut og s\u00f8ke lykken. En scene med hardt arbeid p\u00e5 noe som kan ha v\u00e6rt et tegl- eller sementverk, deretter forflytning til en st\u00f8rre by og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kurtisere sjefens datter for \u00e5 skaffe meg fordeler. Vi gikk s\u00f8ndagstur i en park med store tr\u00e6r som l\u00e5 over bysentrum. Vi spiste ristede kastanjer, h\u00f8rte p\u00e5 lirekasse og s\u00e5 p\u00e5 dukketeater. S\u00e5 over til en voldsom d\u00f8dsscene der jeg vred meg i kramper p\u00e5 terapibenken og opplevde \u00e5 bli revet i stykker av noen eller noe \u2013 om det var en rullende tanks eller en rasende menneskemengde var umulig \u00e5 si.\n\n\u00a0\nTuren til Kaunas var siste biten i puslespillet. Parken over byen fant jeg igjen, og p\u00e5 byarkivet kunne de bekrefte at underholdning slik som lirekasse og dukketeater hadde v\u00e6rt vanlig der f\u00f8r i tiden. Et pussig poeng: Bortsett fra sporadisk festr\u00f8yking i ungdoms\u00e5rene er jeg definitivt ingen r\u00f8yker, men etter noen timer i Kaunas fikk jeg uimotst\u00e5elig lyst p\u00e5 r\u00f8yk\\! S\u00e5 jeg kj\u00f8pte r\u00f8yk og holdt det g\u00e5ende under hele oppholdet, men s\u00e5 snart jeg var tilbake i Vilnius var dette plutselig helt uaktuelt igjen. En lasaron fikk resten av r\u00f8ykpakka.\n\nJeg tenker at jenta jeg delte kastanjene med (hun hadde m\u00f8rkt, kr\u00f8llete h\u00e5r og en f\u00f8flekk p\u00e5 det ene kinnet) var datteren til den mektige mannen jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 vei for \u00e5 bes\u00f8ke i dr\u00f8mmen. At de kan ha v\u00e6rt j\u00f8der. At jeg fikk svi for mine forbindelser med denne familien da j\u00f8deutryddelsene begynte. Idet jeg skriver dette, gr\u00e5ter jeg. Avstanden fra Daugavpils og ned til Kaunas er ikke lang, og f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig h\u00f8rte omr\u00e5det til samme land, Det russiske riket.\n\n\u00a0\n**Siden har denne virkeligheten lukket seg for meg igjen. Ingen flere dr\u00f8mmer eller intuitive fornemmelser. Jeg er privilegert som har f\u00e5tt vite det jeg trengte \u00e5 vite. Jeg har levd f\u00f8r.**\n\n\u00a0\n\n## Energica - for sjel, kropp & sinn\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nD\u00f8ren til selvutvikling vender innover \u2013 Energica viser deg rommet for indre vekst. Vi gir deg b\u00f8ker, film, musikk, bruksting og velv\u00e6reprodukter som n\u00e6rer sjelen, kroppen og sinnet.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 19 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg b\u00f8ker innenfor spennende temaer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d24b8b24-1980-4612-8ff2-01e59e7b1a39"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/shapeup/article1566845.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:10Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# ShapeUp Weekend 2015\n\n## Vinn opphold p\u00e5 ShapeUp-Weekend med Zeroh\\!\n\n### Tag oss p\u00e5 Instagram med ditt Zeroh\\!-\u00f8yeblikk, og bli med i konkurransen om \u00e5 vinne et opphold for to personer p\u00e5 ShapeUp-Weekend 2015.\n\n\n\nSofia Storhaug,\n\nOppdatert 13.5.15\n\nPublisert 13.5.15\n\nShapeUp Weekend ble en knallsuksess i fjor. Det skal vi s\u00f8rge for at det blir i \u00e5r ogs\u00e5. Totalt har Vestlia Resort p\u00e5 Geilo plass til 500 treningsglade jenter, men det er bare f\u00e5 plasser igjen.\n\nN\u00e5 vil Zeroh\\! lodde ut to av plassene til deg og en venninne. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 ta et bilde av ditt fineste og sprekeste Zeroh-\u00f8yeblikk.\n\nHashtag deretter bilde med \\#mittzero\u00f8yeblikk \\#zerohnorge og \\#shapeupnorge, s\u00e5 kanskje blir du den heldige vinneren av et opphold p\u00e5 ShapeUp-weekend.\n\nEn helg du sent vil glemme.\n\n***Konkurransen er sponset av Zeroh\\!***\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Vi heier deg fram p\u00e5 trening og guider deg i jungelen av nye trender innen trening og kosthold.\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\n til Det Nye ShapeUp.\")\n\n\n\nHanna Sundquist\n\n#### \\- Det finnes s\u00e5 utrolig mange viktigere ting i livet enn \u00e5 ha sixpack\\!\n\nH\u00e5ndballstjernen Amanda Kurtovic (24) heier fram friske framfor \u00abperfekte\u00bb kropper, og blir utrolig provosert av kroppsmanipulerte bilder p\u00e5 Instagram.\n\n\n\n\n\nHelene Berger Mulholland\n\n#### Hjemmelaget n\u00f8ttesm\u00f8r: Helt vannvittig godt (og sunt)\\!\n\nSmaker himmelsk p\u00e5 br\u00f8dskiva, i yoghurten eller p\u00e5 havregr\u00f8ten, og er lett \u00e5 lage.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5796331-c7d8-4abf-9d2e-1fdaa49210a8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ban-vil-ha-observatorer-raskt-pa-plass-i-Syria-159181b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:03:55Z", "text": "# Ban vil ha observat\u00f8rer raskt p\u00e5 plass i Syria\n\nNtb\n\nOppdatert: 12.apr.2012 16:54\n\nPublisert: 12.apr.2012 16:54\n\n - \n \nFNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon sier det er opp til den syriske regjeringen \u00e5 holde sitt l\u00f8fte om \u00e5 etterleve v\u00e5penhvilen.\n\n\u2014 Jeg \u00f8nsker virkelig \u00e5 se at denne v\u00e5penhvilen vedvarer. Det er f\u00f8rst i dag de har stanset kampene. Vi f\u00f8lger dette veldig n\u00f8ye. Verden f\u00f8lger med, men med skeptiske \u00f8yne siden tidligere l\u00f8fter fra syriske myndigheter ikke er blitt holdt, sa Ban p\u00e5 en pressekonferanse i Gen\u00e8ve torsdag.\n\nSyrisk opposisjon: - Tre drept tross v\u00e5penhvilen\n\nHan jobber n\u00e5 med FNs sikkerhetsr\u00e5d for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et mandat til \u00e5 sende en observat\u00f8rstyrke til landet.\n\n\u2014 Vi jobber for \u00e5 sende en gruppe observat\u00f8rer s\u00e5 snart som mulig, sa han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e07f458a-9995-45c2-accc-27d9c5d8c22d"} +{"url": "https://samstat.wordpress.com/2010/05/09/sp%C3%B8rsmal-og-svar-om-ttt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:39Z", "text": "## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om\u00a0TTT\n\nJeg har f\u00e5tt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene om TTT-oppgaven:\n\n1. jeg lurer p\u00e5 om det stilles noen formelle krav til oppgave 1?\n2. hva skal jeg levere inn av materiale?\n3. hva blir vektlagt og vurdert?\n\n**Svar til 1 og 3**\n\nDet er utdanningen som definerer de *formelle* kravene, s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om dem m\u00e5 g\u00e5 til praksiskoordinator (Kim T) eller studieleder (Liv G). Det jeg kan si noe om, er de praktiske faglige kravene til denne oppgaven.\n\nDet ligger i kortene at dere skal bruke en felles, standardisert metode \u2013 og rapportere de samme grunnleggende data fra hvert bibliotek (se TTT eksempler).\n\nDet er mulig \u00e5 utvide eller fordype oppgaven i mange ulike retninger, f.eks.\n\n - hente inn mer bakgrunnsdata om biblioteket og kommunen/moderinstitusjonen\n - ta med kj\u00f8nn og alder\n - legge arbeid i god grafisk framstilling (som er noe annet enn \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med grafikk \u2026)\n - foreta grundige analyser og vurderinger av enkelte soner (barn, ungdom, musikk, avis \u2026)\n - foreta tilleggsobservasjoner (fra fast observasjonspost) av spesielt interessante soner\n - diskutere hvilke konsekvenser biblioteket kan/b\u00f8r trekke av resultatene\n - diskutere resultatene med staben\n - trekke inn andre tellinger \u2013 b\u00e5de TTT, Storby, Danmark (2004), osv\n - trekke inn annet fagstoff eller aktuelle faglige diskusjoner\n\nosv.\n\nIngen ting av dette er obligatorisk, og ingen kan rekke alt dette. Dere m\u00e5 selv vurdere hvor mye tid og energi dere vil legge i oppgaven utover de normerte 2,5 ukene.\n\nRapporter der den sentrale datainnsamlingen blir gjennomf\u00f8rt og dokumentert p\u00e5 en grei m\u00e5te p\u00e5 ca. ti sider \u2013 og det f\u00f8lger med et gjennomtenkt refleksjonsnotat p\u00e5 1-2 sider \u2013 b\u00f8r i hvert fall f\u00e5 oppn\u00e5 C. Svakheter i analysen og argumentasjonen kan trekke ned \u2013 og sterke sider trekke opp i forhold til dette kravet.\n\nFor \u00e5 *sikre* en B, eller *sikte p\u00e5* A, b\u00f8r du levere en del mer enn dette \u2013 men det finnes alts\u00e5 mange ulike m\u00e5ter \u00e5 styrke oppgaven p\u00e5.\n\n**Svar til 2**\n\nSelve Excel-arkene er det ingen grunn til \u00e5 levere inn. Men kartet over sonene b\u00f8r v\u00e6re med \u2013 og ogs\u00e5 tabeller (krysstabeller) som viser alle hovedresultatene.\n\nNoen av disse tabellene er det mer naturlig \u00e5 legge ved som vedlegg \u2013 siden TTT gir s\u00e5 mye informasjon, at du ikke kan kommentere alt i praksisrapporten.\n\nAlle rapportene blir lagret \u2013 og slike tabeller er nyttig som datamateriale for senere analyser og forskning. Vedlegget teller ikke med i de \"normerte\" sidene \u2013 men et godt redigert vedlegg bidrar likevel positivt ved vurderingen.\n\nOppgaven skal leveres inn p\u00e5 papir til utdanningen. Siden TTT inng\u00e5r i et l\u00f8pende FoU-prosjekt, ville jeg imidlertid sette stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppgaven tilsendt elektronisk i tillegg. Da blir det lettere \u00e5 utnytte b\u00e5de statistikken dere samler inn og de mange interessante kommentarene fra feltet disse oppgavene inneholder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dcd222d-84e2-4e39-8204-274bf06de228"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/n-ordforer-gjor-ikke-storre-inntrykk-enn-tre/19.13482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:55Z", "text": "\n## \u2014 \u00c9n ordf\u00f8rer gj\u00f8r ikke st\u00f8rre inntrykk enn tre\n\n\n\nStortingspolitiker Geir Pollestad hadde ingen problemet med \u00e5 f\u00e5 forsamlingen av nei til storkommunen med p\u00e5 notene i kulturhuset i kveld. I salen var det s\u00e5 godt som ingen ja-folk.\n\nStortingspolitiker Geir Pollestad (Sp) fors\u00f8kte \u00e5 avlive mange av ja til storkommunens argumenter for kommunesammensl\u00e5ing under nei-sidens folkem\u00f8te i kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "504e23f4-db95-4d34-9443-38e17c00d1ff"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfalt-foran-eiendomen/199416", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:05Z", "text": "# Anbud Asfalt foran eiendomen \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. Juni 2012\n\nJeg vil legge asfalt p\u00e5 omr\u00e5de mellom veien og muren p\u00e5 eiendommen, ved inngangsporten til garasjen og gjesteparkering, det er ca. 30m2, grunnlag best\u00e5r av pukk, og tror at det er klart til asfaltering. Jeg vil ha en total pris.\n\n## St\u00f8ttemur i hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf36e68-a3b8-44ee-8b51-baf2a7a14a81"} +{"url": "https://snl.no/Eskill", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:12Z", "text": "# Eskill\n\n 1428\n\nEskill, f\u00f8dt i Gudbrandsdalen, norsk erkebiskop. Prest i Trondenes f\u00f8r han 1402 ble valgt til erkebiskop av domkapitlet. Paven nektet \u00e5 godkjenne valget, men utnevnte ham til erkebispeembetet \u00abved provisjon\u00bb, dvs. mot klekkelige avgifter til pavestolen. Eskill har likevel en del av \u00e6ren for at erkesetet fra ca. 1400 ble en \u00f8konomisk makt.\n\n## Fagansvarlig for Katolisisme \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bc4ba97-f801-472a-a99b-bedb6384acb8"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/front-mission-evolved-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:06Z", "text": "\n\nDen klassiske Front Mission-serien debuterer p\u00e5 PlayStation 3 med det spennende spillet Front Mission Evolved. I fremtiden er verden et annerledes sted. Teknologien er utviklet. Land har sl\u00e5tt seg sammen til enorme geopolitiske blokker. \u00c9n ting er som det pleier: menneskehetens appetitt p\u00e5 krig.\n\nN\u00e5r et terroristangrep \u00f8delegger \u00e9n av romelevatorene til den amerikanske marinen, mobiliseres milit\u00e6ret for \u00e5 eliminere trusselen. Dylan Ramsey, en ung ingeni\u00f8r, havner raskt i en spiral av \u00f8deleggelse, konspirasjoner og skj\u00f8re allianser.\n\nOpplev historien hans i dette fartsfylte tredjepersonsskytespillet som plasserer deg i cockpiten p\u00e5 en enorm menneskelignende krigsmaskin - wanzeren. Velg blant dusinvis av v\u00e5pen og wanzer-deler for \u00e5 tilpasse enheten din, og skyt deg til seier.\n\n\u2022 Ta del i den fartsfylte actionen i det du kjemper mot fiender\u00a0p\u00e5\u00a0steder som betonglabyrinter, de frosne viddene i Antarktis og i flere unike omgivelser.\n\n\u2022 Velg blant dusinvis av v\u00e5pen, skulderutstyr og wanzer-deler for \u00e5 bygge en krigsmaskin som passer til spillestilen din.\n\n\u2022 Spill alene, mot andre online eller i lag, og test ferdighetene dine i kamper mot andre spillere med egne sv\u00e6rt tilpassede wanzere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "775b4a75-ba11-4ded-abf2-030497e4f8d9"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2017012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:50Z", "text": " 2 \u00c5 lage plan Innhold: \uf071 Hvorfor er det viktig \u00e5 ha en plan? \uf071 Ulike typer planer. Hva velger vi? \uf071 Eksempler p\u00e5 ulike planer \uf071 Videre arbeid \n\n 4 Ulike typer planer Hva velger vi? \uf071 Plan for de grunnleggende ferdighetene \uf071 Plan for lesing og skriving som grunnleggende ferdighet \uf071 Plan for skriving som grunnleggende ferdighet \uf071 Plan over helhetlige skriveopplegg og gode skriveoppgaver \uf071 Plan eller en oversikt/plakat over hva skolen \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 (prinsipper for god skriveoppl\u00e6ring) \uf071 Legge det inn i eksisterende planer \uf071 Legge det inn i eksisterende planer.\") \n\n 7 Plan for st\u00f8rre skriveprosjekt med fokus p\u00e5 gode skriveoppgaver For \u00e5 sikre at skolen jobber med skriving som grunnleggende ferdighet, kan det utarbeides en plan med fokus p\u00e5 helhetlige skriveprosesser: \uf071 Hva er det viktig at elevene l\u00e6rer? \uf071 Ta utgangspunkt i l\u00e6replanm\u00e5lene n\u00e5r dere lager skriveoppgaver \uf071 Se p\u00e5 hva som kjennetegner en skriveprosess \uf071 Hva slags emnehjelp og skrivest\u00f8tte trenger elevene? \n\n \n\nTrinn 2 Skrive mye i alle fag p\u00e5 fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.\n\n \n\nTrinn 2 Skrive mye i alle fag p\u00e5 fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.\n\n \n\nSkape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.\n\n \n\nTrinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk n\u00e5r de skriver.\n\n \n\nTema 2 L\u00c6REPLANEN I BRUK Systematisk oppl\u00e6ring av framtidas fagarbeidere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5785cd58-e735-4565-af8a-9fecc89743d6"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rio-de-Janeiro-El-Misti-Hostel-Rio-Copacabana.639264.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:29Z", "text": " 1.7 \"**83%** klaget over badet.\"\n 3.3 \"**67%** sa at rommene var skitne.\"\n \n 0.0 \"**100%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 2.3 \"**77%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 2.4 \"**76%** sa at badet var skittent.\"\n \n 1.0 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **90%**.\"\n \n 1.0 \"**90%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 0.0 \"**100%** klaget over for lite bad.\"\n \n 0.0 \"**100%** hadde problemer med dusjen.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eb5b9b3-ce04-45f2-871e-f3a389e6bf52"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article694205.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:57Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Du kjenner henne fra \u00abCharterfeber\u00bb p\u00e5 TV3\n\n## Derfor er Hilde forn\u00f8yd med kroppen\n\n### \u2013 Det er mange fordeler med \u00e5 v\u00e6re frodig, og det er en myte at alle menn liker slanke kvinner, sier Hilde Skovdahl. Hun har aldri sett p\u00e5 kroppen sin som et problem.\n\n\")\n\n\\- Mange tror de blir lykkeligere hvis de f\u00e5r st\u00f8rre pupper eller mindre l\u00e5r. Men selvf\u00f8lelsen handler ikke om det, sier Hilde. (Foto: Bj\u00f8rg Hexeberg)\n\n\n\nTommy Halvorsen\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 5.8.11\n\n\")\n\n \n\n\\- Har du en holdning som viser at du er glad i deg selv, oppfattes du som attraktiv av andre. Gl\u00f8den kommer innenfra, forklarer Hilde Skovdal. (Foto: Bj\u00f8rg Hexeberg)\n\nHilde hopper oss i m\u00f8te. Med et stort sommer-smil plantet i fjeset sl\u00e5r hun seg ned ved kaf\u00e9bordet.\n\n\\- S\u00e5 herlig at vi skal sette fokus p\u00e5 kroppen og oss frodige damer\\! Det skal da jammen v\u00e6re plass til alle, sier hun med utropstegn og utestemme.\n\nEtter at hun ble kjent via TV fikk Hilde (42) erfare at ikke alle har et like naturlig og sunt forhold til kroppen sin som henne.\n\n\u00abS\u00e5 bra at du t\u00f8r vise deg som du er\\!\u00bb var tilbakemeldingene fra andre frodige damer. T\u00f8r? Tenkte jeg. Har jeg g\u00e5tt glipp av noe? Mulig jeg er supernaiv, men jeg har aldri sett p\u00e5 kroppen min som et problem, sier Hilde og ler. Men hun vender raskt over til den mer alvorlige siden.\n\n\\- En dame skrev at hun gr\u00e5t hver morgen n\u00e5r hun s\u00e5 seg selv i speilet. Tenk s\u00e5 forferdelig trist\\! T\u00e5rene trillet da jeg leste brevet.\n\nP\u00e5 bakgrunn i alle tilbakemeldingene bestemte Hilde seg for \u00e5 starte et foredrag om temaet. Det b\u00e6rer tittelen \u00abHurra for frodige kvinner\\!\u00bb.\n\n\\- Folk tror de er alene om \u00e5 tenke som de gj\u00f8r, men mange sliter med akkurat de samme tankene. Det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 det positive, fremfor \u00e5 dynge oss ned i negativitet.\n\nHilde ivrer frem frodige fordeler:\n\n\\- Det er en rekke fordeler skal jeg si dere. Vi synes n\u00e5r vi kommer inn i et rom. Vi har ofte lettere for \u00e5 le, og vi har mye selvironi. Dessuten er det en myte at alle menn vil ha sylslanke kvinner. Mange menn foretrekker kvinner med former\\! sier Hilde bestemt. S\u00e5 ler hun igjen. Latter er ingen mangelvare i hennes n\u00e6rhet. Hun elsker \u00e5 kunne glede og sparer ikke p\u00e5 komplimentene.\n\n\\- Mamma l\u00e6rte meg at dersom man har noe fint \u00e5 si, skal man aldri brenne inne med det.\n\n\")\n\n \nHilde har pr\u00f8vd alt av slankekurer. Men hun har funnet ut at det som funker, er \u00e5 leve aktivt og sunt og ellers v\u00e6re forn\u00f8yd seg selv.(Foto: Bj\u00f8rg Hexeberg) \u00a9 Bj\u00f8rg Hexeberg\n\n#### Ikke kritiser\\!\n\nSelv har hun opplevd kommentarer ogs\u00e5 av den mindre hyggelige sorten:\n\n\\- Jeg har alltid v\u00e6rt en rund sak, sier Hilde og ler av seg selv.\n\n\\- I oppveksten fikk jeg h\u00f8re blubba, feita og alle de ordene. Det kan vel kalles en form for mobbing, men jeg tror egentlig aldri jeg opplevde det s\u00e5 ille. Jeg tenkte at de egentlig ikke mente noe med det.\n\nHun tar en slurk mens isbitene sv\u00f8mmer rundt i glasset.\n\n\\- Det har nok g\u00e5tt innp\u00e5 meg p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, men jeg har ikke f\u00e5tt noen store plager av det, tror jeg.\n\nUansett er hun klar p\u00e5 \u00e9n ting. Du kan kritisere handlinger, men du skal aldri kritisere kropp\\!\n\n\\- Ingen utenforst\u00e5ende har grunnlag for \u00e5 vurdere eller d\u00f8mme andre. Noen setter likhetstegn mellom overvekt og latskap. Selv ligger jeg jo aldri p\u00e5 sofaen\\! Jeg lever et aktivt liv. I tillegg er jeg opptatt av \u00e5 spise og leve sunt, selv om sjokolade er en lidenskap, sier hun med s\u00f8tt smil.\n\n\\- Jeg opplevde selv en tidligere kj\u00e6reste som sa: \u00abDette er det jeg ikke tenner p\u00e5\u00bb, mens han tok tak i magen min. Det var t\u00f8ft. Slike kommentarer gj\u00f8r stor skade. \u00c9n jeg kjenner opplevde noe lignende da kj\u00e6resten sa hun hadde rumpe som en l\u00e5ved\u00f8r. P\u00e5 grunn av det pr\u00f8vde hun alltid \u00e5 skjule bakenden med store, lange gensere. I dag har hun en ny mann som synes rumpa hennes er fantastisk\\! N\u00e5 t\u00f8r hun til og med g\u00e5 i tettsittende bukse.\n\nTommy Halvorsen\n\n#### Hildes beste tips til frodige kvinner:\n\n#### Indre gl\u00f8d\n\nDet er p\u00e5 ingen m\u00e5te kun menn som kan finne p\u00e5 \u00e5 kritisere kropp.\n\n\\- Kvinner er kvinner verst, som det heter. Vi er hverandres verste kritikere og vurderer hverandre opp og ned. Det har vel noe med konkurranse \u00e5 gj\u00f8re. Hvem som er mest popul\u00e6re hos disse mennene, vet du. Hun ler igjen.\n\n\\- Jeg tror det er egen usikkerhet som f\u00e5r folk til \u00e5 kritisere og si stygge ting om andre. Du kjenner igjen noe ved deg selv som du ikke liker. Er du trygg p\u00e5 deg selv, har du ikke behov for \u00e5 rakke ned p\u00e5 andre.\n\nSelvf\u00f8lelse er et viktig stikkord. Den f\u00f8lelsen kommer innenfra.\n\n\\- Jeg er blant dem som har pr\u00f8vd alt av slankekurer, fra b\u00f8nnespirer og fr\u00f8spising til Fedon og Grete Roede. Men jeg har funnet ut at det som funker, er \u00e5 leve aktivt og sunt og ellers v\u00e6re forn\u00f8yd slik jeg er. Dessuten er det viktig \u00e5 sp\u00f8rre seg hvorfor man er overvektig. Alle vet jo at man b\u00f8r bevege seg og spise sunt. Det handler om \u00e5 endre m\u00f8nstre. Det hjelper ikke \u00e5 ta et seks ukers slankeskippertak en gang iblant. Du rekker \u00e5 rope jippi\\! S\u00e5 er du feit igjen.\n\n\\- Vi m\u00e5 jobbe med tankegangen og holdningen v\u00e5r. Jeg elsker livet\\! Jeg har ikke tid til \u00e5 g\u00e5 rundt og v\u00e6re sur og misforn\u00f8yd. Enten er jeg glad, eller s\u00e5 er jeg forbannet\\! jubler Hilde s\u00e5 hele uterestauranten skjelver.\n\n\\- Jeg er bevisst hvordan jeg tenker, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re positiv. Jeg har s\u00e5 mye \u00e5 v\u00e6re glad for, s\u00e5 hvorfor skulle jeg ikke v\u00e6re forn\u00f8yd?\n\nF\u00f8lgende eksempel er med p\u00e5 \u00e5 illustrere Hildes livssyn:\n\nI 2004 havnet hun i en alvorlig bilulykke. Etter ulykken ble hun sengeliggende i seks m\u00e5neder, og p\u00e5 ett tidspunkt s\u00e5 det ut som om hun m\u00e5tte amputere det ene benet. F\u00f8rst merket hun at hun ble negativ og deppa, men s\u00e5 skj\u00f8nte Hilde at det var p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe. Da sa hun til seg selv:\n\n\u00abJa, ja, Hilde, du har i alle fall danset utrolig mye p\u00e5 den foten\\!\u00bb\n\nSalat og mineralvann er t\u00f8mt. Det er p\u00e5 tide \u00e5 bevege seg mot sj\u00f8 og saltvann.\n\n\\- Jeg elsker \u00e5 bade\\! Det er en av de sm\u00e5 tingene i livet som gj\u00f8r meg lykkelig.\n\nHun f\u00e5r et barns forventningsfulle \u00f8yne og kan knapt vente mens vi fyller luft i badedyrene. En siste oppfordring tar hun seg likevel tid til:\n\n\\- Vet dere hva - det er ikke kroppen det kommer an p\u00e5. Alle mennesker har noe vakkert ved seg, og det er de indre kvalitetene som virkelig betyr noe.\n\n\\- Har du en holdning som viser at du er glad i deg selv, oppfattes du som attraktiv av andre. Gl\u00f8den kommer innenfra\\!\n\nJeg finner det p\u00e5 sin plass med et bevisst unntak og trekker frem en klisj\u00e9 fra jakkeermet: Hildes ansikt varmer mer enn sommersolen.\n\nS\u00e5 hopper hun i havet if\u00f8rt herlig, r\u00f8d badedrakt - i all sin vidunderlige, kvinnelige prakt.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Du f\u00e5r massevis av inspirasjon og nytte innenfor helse, mat, interi\u00f8r, hage, mote, skj\u00f8nnhet, egenpleie og h\u00e5ndarbeid. Norsk Ukeblad er bladet som gir deg overskudd og livsglede\\!\n\n\n\n\n\n## Hva svarer du n\u00e5r barnet ditt sp\u00f8r \u00abEr jeg her neste jul?\u00bb\n\nLises s\u00f8nn har et sjeldent og alvorlig syndrom som gj\u00f8r fremtiden uviss.\n\n\n\n\n\nChristin Lund\n\n#### Hun skal bare bli ferdig med cellegiftkurene, s\u00e5 blir alt sikkert bra\n\nMen s\u00e5 ringer legen. Han ber henne ta med seg noen p\u00e5 dagens legetime.\n\n\n\n#### Deilig sjokoladekake p\u00e5 1-2-3\\!\n\nHvem kan vel motst\u00e5 en saftig sjokoladekake med herlig glasur? Den superenkle oppskriften f\u00e5r du her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8939da7-de4a-4748-b309-f4b75b3d8284"} +{"url": "https://youwish.no/bedrift/slik-fungerer-det", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:59Z", "text": "YouWish.no tilbyr i samarbeid med n\u00f8ye utvalgte arrang\u00f8rer gavekort p\u00e5 opplevelser. V\u00e5r visjon er at YouWish-opplevelser skal v\u00e6re en berikelse, skal skape minner og kan knytte sterkere b\u00e5nd mellom giver og mottaker. Som bedrift kj\u00f8per du enkelt med faktura og mottar e-gavekort direkte.\n\nVelg en opplevelse eller et \u00e5pent gavekort, kj\u00f8p p\u00e5 nett, motta e-gavekort p\u00e5 5 minutter, betale med faktura.\n\nMottaker booker selv ved \u00e5 oppgi sitt verdibevisnummer og kontakter deretter arrang\u00f8ren direkte.\n\n### 3\\. Opplev\n\nMottakeren m\u00f8ter til avtalt tid og gjennomf\u00f8rer opplevelsen. Husk kamera slik at opplevelsen kan foreviges\\!\n\n### Slik handler du p\u00e5 YouWish.no\n\nVi tilbyr en rekke muligheter for \u00e5 finne den perfekte gaven, velg mellom kategorier, sted og gavetips eller benytt s\u00f8kefeltet i menyen. Du kan ogs\u00e5 benytte deg av filter p\u00e5 alle kategorisider for \u00e5 begrense ditt s\u00f8k p\u00e5 sted og prisintervall.\n\nSamle de produkter du \u00f8nsker kj\u00f8pe ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"Legg i handlevogn\" p\u00e5 produktsiden. Da legger vi produktet i din handlevogn til h\u00f8yre p\u00e5 menyen. N\u00e5r du er klar til \u00e5 betale klikker du p\u00e5 \"Handlevogn\" til h\u00f8yre p\u00e5 menyen og fortsetter deretter til kassen. Der f\u00f8lger du steg for steg og betaler helt til slutt. N\u00e5r du har betalt s\u00e5 kommer du til kvitteringssiden hvor du har mulighet til \u00e5 skrive en personlig hilsen. Du mottar kvittering og verdibeviset p\u00e5 mail like etter at kj\u00f8pet er gjennomf\u00f8rt.\n\nSynes du at det er vanskelig \u00e5 velge? Velg et \u00e5pent gavekort, det gir mottaker en valgfri sum som kan brukes for \u00e5 kj\u00f8pe den opplevelsen som faller i smak.\n\n - - Du har ikke bes\u00f8kt noen produkter enda. Vi lagrer produktene du bes\u00f8ker i denne listen i et per dager slik at du enkelt finner tilbake til dine favoritter. For \u00e5 lagre de lenger kan du lage en \u00f8nskeliste ved \u00e5 klikke p\u00e5 hjerte ikonet () p\u00e5 en opplevelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39e85a95-1aca-4646-8924-262700dcf6ce"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:11Z", "text": "# Missoni elsker Havaianas (og det gj\u00f8r jeg)\n\n\n\n La oss innse det: flip flops er en sommer m\u00e5-ha.Men i stedet for \u00e5 misligholde til en cheapie par som vil falle fra hverandre eller visne f\u00f8rste gang du bruker dem, tenke p\u00e5 \u00e5 investere i en virkelig god pair og bruk dem hele sommeren - eller for alltid.\n\n \nMitt valg for perfekt sommer flip flops er alltid Havaianas, og denne sommeren, de er s\u00f8tere enn noensinne. \n \nHavaianas har sl\u00e5tt seg sammen med Missoni (designere av verdens beste retro-m\u00f8nster strikke kjoler) for en linje av moro og funky flip flops \nsom vil gj\u00f8re t\u00e6rne glad hele sommeren.Laget av samme \nh\u00f8ykvalitets gummi som gjorde Havaianas Brasil favoritt sko, kommer Missoni Havaianas \nlinje i fire stiler, alle med utskrifter som er en del av s\u00e5len s\u00e5 \nde ikke slites av.Fargene er lyse og moro og utskrifter er \nsuper kul.Jeg er litt forelsket i Missoni Slim.S\u00e5 pen\\! \n \nDesigner \nflip flops er ikke billig - denne linjen starter p\u00e5 $ 60 - men du trenger ikke et nytt par neste \u00e5r.Bra fordi du aldri vil \u00f8nske \u00e5 ta dem av.- *Susan* \n \n*Missoni Havaianas er* *tilgjengelig p\u00e5 Haivaiana nettsiden og i utvalgte Bloomingdales og Nordstrom butikker*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b186c842-fd13-472f-aa17-fa7481167474"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/hjem-og-hage/kjennetegn-pa-vintage-sofa-stiler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:34Z", "text": "# Kjennetegn p\u00e5 vintage sofa stiler\n\nVintage sofa stiler er en blanding av moderne elementer og p\u00e5virkninger fra det ^(18.) og ^(19.) \u00e5rhundre.\n\nDisse sofa stiler ser ut som \u00e5 ha sin egen personlighet og avsl\u00f8re deres historie. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 en vintage sofa du m\u00e5 ta hensyn til flere egenskaper for \u00e5 gj\u00f8re det riktige valget.\n\n***Midten av \u00e5rhundret moderne sofaer***\n\nMidten av \u00e5rhundret moderne refererer til det faktum at stilen av et stykke av m\u00f8bler er like viktig som dens funksjon. De viktigste kjennetegn ved denne m\u00f8bler stil er enkelhet: enkle linjer, enkle funksjoner og enkle geometriske former. Midten av \u00e5rhundret moderne sofaer har like armer og rette ryggen med sv\u00e6rt lite ornamentikk.\n\n***Chesterfield sofaer***\n\nDaterer seg fra det ^(19.) \u00e5rhundre, er chesterfield sofaer preget av ornamental knepping og tufting. De rullet armene til chesterfield sofaer er s\u00e5 h\u00f8yt som ryggen. Putene er vanligvis tett opp og sofaen er dekket i fl\u00f8yel eller skinn. Dekorative knappene brukes til \u00e5 understreke tufting og skreddersy.\n\n***Chippendale sofaer***\n\nSom navnet antyder, ble denne sofaen stilen som er skapt av designeren Thomas Chippendale i det ^(18.) \u00e5rhundre. Chippendale sofa er preget av en kurve tilbake som ser ut som en kamel pukkel. Seteputen er laget av en kontinuerlig enkelt stykke. Beina er vanligvis laget av mahogni, i cabriole stil. Chippendale sofaer er dekket i skinn eller ulike typer stoffer.\n\n***Besvimelse sofaer***\n\nEn besvimelse sofa er karakterisert ved det faktum at dens ryggen heves i den ene enden. Denne sofaen stilen stammer fra det ^(19.) \u00e5rhundre og ble vanligvis brukt av kvinner for \u00e5 legge seg ned n\u00e5r de besvimte mens klatring trapper i huset. Det er derfor nesten alle hus i det ^(19.) \u00e5rhundre har en besvimelse sofaen i n\u00e6rheten av trappen.\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| besvimelse sofaer, Chesterfield sofaer, Chippendale sofaer, dekorativ knappe, enkle sofaer, geometriske former, samtidig moderne sofa, stramme opp puter, tufting, vintage sofa stiler |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8815bc77-8d6e-456a-8117-3b7b72cc3ce2"} +{"url": "http://docplayer.me/220372-Verneombud-i-fagforbundet-ta-tak-i-vervet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:30Z", "text": "1 Verneombud i Fagforbundet ta tak i vervet\\! omtanke solidaritet samhold\n\n\n\n2\n\n\n\n3 Verneombud i Fagforbundet ta tak i vervet\\! Alle medlemmer, tillitsvalgte og verneombud i Fagforbundet er viktige for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for politikken i Prinsipp- og handlingsprogrammet v\u00e5rt. Verneombud har en fri og uavhengig rolle og skal v\u00e6re verneombud for alle ansatte i virksomheten. Fagforbundet trenger derfor aktive og tydelige verneombud. 3\n\n\n\n4 4 ver n eombu d i fagfor bu n det ta tak i vervet\n\n\n\n5 Fagforbundets verdigrunnlag Fagforbundet bygger sin virksomhet p\u00e5 frihet, likhet og solidaritet, og arbeider offensivt for \u00e5 videreutvikle og trygge velferdsstaten. Dette gir individet frihet og tryg ghet. Frihet er i denne sammenhengen ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om frav\u00e6r av tvang, men ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om muligheter og rettigheter for den enkelte. Likeverd er et gjennomg\u00e5ende prinsipp for Fagforbundet, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, alder, kj\u00f8nn, funksjonsniv\u00e5, seksuell orientering, religion eller livssyn. Det samme er internasjonal forst\u00e5else, solidaritet og flerkulturell integrering. Arbeidet mot rasisme og diskriminering er en prioritert opp gave. Gjennom omtanke, samhold og solidaritet styrker Fagforbundet medlemmene gjennom \u00e5 bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, trygge arbeidsplassene, samt sikre alle en verdig pensjonisttilv\u00e6relse. Vedtektenes : \u00abFagforeningene skal ivareta arbeidsoppgaver i forhold til l\u00f8nns og arbeidsvilk\u00e5r, arbeidsmilj\u00f8 og lov- og avtaleverk.\u00bb er utdypet i retningslinjene slik: Styret i fagforeninga ivaretar arbeidsmilj\u00f8aktiviteten. Ett av styremedlemmene i fagforeninga skal ha et s\u00e6rlig ansvar for denne aktiviteten. Arbeidet med helse, milj\u00f8 og sikkerhet p\u00e5 forskjellige arbeidsplasser og tariffomr\u00e5der skal legges inn i fagforeningas handlingsplan Ett hovedverneombud fra en av virksomhetene i fagforeningas organisasjonsomr\u00e5de skal tiltre fagforeningas styre med tale- og forslagsrett. 5\n\n\n\n6 Hensikten med dette heftet Dette heftet er en veileder som er laget for at du som verneombud i Fagforbundet skal bli tryggere i rollen din. \u00abVerneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et.\u00bb Denne setningen \u00e5pner arbeidsmilj\u00f8lovens 6-2, som handler om oppgavene til verneombudet, og oppsummerer kort hva verneombudet skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5. Saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et hva er n\u00e5 det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. I virksomheter der Fagforbundet har medlemmer er det mange ulike saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus p\u00e5 verneutstyr og lignende, men n\u00e5 har en innsett at rollen som verneombud omfatter mer enn \u00e5 passe p\u00e5 at bygninger og utstyr er i forsvarlig stand. Verneombudet skal i samarbeid med medarbeidere, tillitsvalgte og ledere bidra til at helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS) blir en naturlig del av arbeidsdagen. Det kan v\u00e6re krevende \u00e5 finne rollen sin som verneombud. Heftet beskriver hvordan man selv kan ta tak i vervet, og er p\u00e5 ingen m\u00e5te ment \u00e5 erstatte virksomhetenes HMS-h\u00e5ndb\u00f8ker, kurs eller annen oppl\u00e6ring. Dette er ikke en l\u00e6rebok i arbeidsmilj\u00f8, men et hefte med tips om hvordan du som verneombud g\u00e5r fram i jobben. Det er tema her som ikke alle har nok kunnskap om, og som en m\u00e5 skaffe seg utfyllende kunnskap om p\u00e5 andre m\u00e5ter. 6\n\n\n\n\n\n8 Ta tak i vervet Verneombudet p\u00e5 arbeidsplassen har f\u00e5tt tillit fra kollegene sine for \u00e5 v\u00e6re deres talsperson i arbeidsmilj\u00f8saker. For \u00e5 lykkes i vervet m\u00e5 en b\u00e5de ta initiativ og tenke forebygging. Det er viktig at du selv tar tak i vervet. God oversikt over verneomr\u00e5det og de viktigste arbeidsmilj\u00f8utfordringene er en selvf\u00f8lge. S\u00f8rg for \u00e5 bli kjent med alle kolleger, tillitsvalgte og ledere og avklar forventninger overfor hverandre. Delta p\u00e5 personalm\u00f8ter for alle medarbeidere du representerer. Planlegg og prioriter hvilke saker du tar tak i. S\u00f8rg for \u00e5 ha faste m\u00f8ter med n\u00e6rmeste leder og ha en \u00e5pen dialog. P\u00e5 disse m\u00f8tene b\u00f8r dere: Bli enig med arbeidsgiver om fast avsatt tid til vernearbeid. Bli enig om praktisk tilrettelegging som f.eks. en kontorplass med PC, telefon, l\u00e5sbart skap mm. Orienter hverandre om aktuelle saker. Samarbeid om planer for systematisk HMS-arbeid. Bli gode til \u00e5 samarbeide. Samarbeidspartnere og roller I arbeidsmilj\u00f8saker er det flere samarbeidspartnere som har ulike roller. Respekt og forst\u00e5else for de ulike rollene er en forutsetning for godt samarbeid. Ulike roller kan gi ulike f\u00f8ringer for hvordan man tiln\u00e6rmer seg en sak. Dette er det viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5, siden det vil f\u00f8r eller senere komme vanskelige saker. Er en godt forberedt og har kj\u00f8reregler, hanskes man enklere med uenigheter og klarer \u00e5 skille sak og person. Medarbeider er verneombudets viktigste lyttepost og samarbeidspartner. Det er de du representerer, og som gir deg legi timitet. Verneombudet p\u00e5 arbeidsplassen m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig slik at det er lett \u00e5 ta opp arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. 8\n\n\n\n9 Det skal v\u00e6re lav terskel for en medarbeider \u00e5 kontakte verneombudet, men skriftlig dokumentasjon er viktig om det blir en sak. Medarbeid erne m\u00e5 f\u00e5 regelmessig informasjon fra verneom budet. Sett opp HMS som fast punkt p\u00e5 alle personalm\u00f8ter. Bruk ellers e-post og oppslagstavle for \u00e5 informere. Tillitsvalgte og verneombud kan bli involvert i de samme sakene. Husk at rollene er ulike, og vil i mange tilfeller utfylle hverandre i arbeidsmilj\u00f8saker. Godt samarbeid mellom tillitsvalgte og verneombud er en suksessfaktor for en trygg og god arbeidsplass, og samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgte m\u00e5 prioriteres. Det er viktig \u00e5 orientere hverandre og etablere faste m\u00f8teplasser. Fagforbundet har et eget kurs om samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgte. Leder har det overordna ansvaret for arbeidsmilj\u00f8et. Leder er arbeidsgivers representant og tar avgj\u00f8relser i arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. I forkant av vedtak skal verneombud, tillitsvalgte og medarbeidere bli h\u00f8rt. For \u00e5 sikre et godt HMS-arbeid er samarbeid, forventnings- og rolleavklaring n\u00f8dvendig for etablere et klima for gjensidig tillit. Det skal v\u00e6re faste m\u00f8ter mellom verneombud og leder p\u00e5 alle niv\u00e5, p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi sammen greie \u00e5 ha fokus p\u00e5 det jevne forebyggende arbeidet. Bedriftshelsetjenesten er en sentral akt\u00f8r i HMS-arbeidet, og kan v\u00e6re en viktig st\u00f8ttespiller og samarbeidspartner. Mange virksomheter har en bedriftshelsetjeneste, denne har en fri og uavhengig stilling, og skal hjelpe medarbeidere, verneombud og ledere i arbeidsmilj\u00f8saker. Bedriftshelsetjenesten gir bistand og deres mandat er r\u00e5dgivende. Det er alltid leder som har ansvaret. 9\n\n\n\n10 Arbeidsmilj\u00f8utvalget (AMU) er det \u00f8verste organet i vernetjenesten og er sammensatt av like mange representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Vedtak i AMU er vanligvis r\u00e5dgivende. I saker som medf\u00f8rer fare for arbeidstakers liv eller helse, kan AMU gj\u00f8re vedtak som er bindende for arbeidsgiver. AMU er et samarbeidsutvalg der leder og medarbeidere kommer fram til gode l\u00f8sninger i saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et. Alle verneombud kan fremme saker for arbeidsmilj\u00f8utvalget, men p\u00e5 store arbeidsplasser er det mest hensiktsmessig at dette blir koordinert av (hoved)verneombudet som sitter i utvalget. Arbeidstilsynet har tilsyn med norsk arbeidsliv i henhold til Arbeidsmilj\u00f8loven. Ved tilsyn kontrollere de at arbeidsmilj\u00f8et er i samsvar med lov og forskrifter. Verneombudet skal v\u00e6re med ved tilsyn. Arbeidstilsynet har veiledningsplikt, og svartjenesten deres er nyttig \u00e5 bruke. Saker som ikke kan l\u00f8ses p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5, kan l\u00f8ftes til det statlige arbeidstilsynet. I saker der alle muligheter for enighet internt er pr\u00f8vd og eksternt tilsyn kommer, skal hovedverneombudet v\u00e6re involvert. Samhandling i vernetjenesten I de fleste virksomheter er det flere verneombud, og samhandling er en forutsetning for \u00e5 lykkes i vervet. Det skal v\u00e6re lav terskel for \u00e5 kontakte og st\u00f8tte hverandre, ogs\u00e5 utenom planlagte m\u00f8ter. \u00c5 dele kunnskap og erfaringer m\u00e5 til for at ingen verneombud skal kjenne seg alene med en sak, eller slite med \u00e5 utvikle vervet. Samarbeid og erfaringsutveksling er inspirerende og gj\u00f8r det lettere \u00e5 arbeide forebyggende. I virksomheter med bare ett verneombud, er det enda viktigere \u00e5 ha et n\u00e6rt samarbeid med fagforeninga. Ett av styremedlemmene i fagforeninga skal ha et s\u00e6rlig ansvar for arbeidsmilj\u00f8aktiviteten. 10\n\nverneombudet som sitter i utvalget.\")\n\n11 Organisering Det er viktig at \u00e5 ha en godt organisert vernetjeneste med verneombud p\u00e5 alle niv\u00e5 i virksomheten. Slik ivaretar en best den enkelte medarbeider p\u00e5 arbeidsplassen. Det er arbeidsmilj\u00f8utvalget som deler virksomheten inn i klart definerte og oversiktlige verneomr\u00e5der. Verneombudsm\u00f8ter Vernetjenesten b\u00f8r etablere en felles m\u00f8teplass for alle verneombud i virksomheten. Det er vanligvis hovedverneombudet som innkaller til m\u00f8tene der alle har et felles ansvar for \u00e5 st\u00f8tte hverandre faglig, dele kunnskap, hjelpe hverandre med krevende saker og finne gode l\u00f8sninger. Bidrar alle blir m\u00f8tene gode arena er for l\u00e6ring, med fokus p\u00e5 forebygging og probleml\u00f8sning. Det b\u00f8r v\u00e6re m\u00f8teplaner for minst et halv\u00e5r om gangen, men helst for hele \u00e5ret. Ledere i virksomheten m\u00e5 f\u00e5 m\u00f8teplanen slik at de kan tilpasse annen aktivitet til m\u00f8testrukturen. \u00c5rsrapport Alle verneombud b\u00f8r skrive \u00e5rsrapport med utgangspunkt i egne m\u00e5l. Den b\u00f8r v\u00e6re kortfattet, men ha oversikt over f\u00f8lgende: All m\u00f8teaktivitet (verneombudsm\u00f8ter, m\u00f8te med ledere med mer). Deltakelse i prosjekt og arbeidsgrupper. Spesielle saker man har jobbet med. Kompetanseheving (eksempel deltakelse p\u00e5 kurs og konferanser). Andre tema som det er viktig \u00e5 formidle. \u00c5rsrapporten b\u00f8r sendes alle samarbeidspartnere; Hovedverneombud, tillitsvalgte i ulike forbund, arbeidsmilj\u00f8utvalget, fagforeningsstyret, ledere og medarbeidere. 11\n\n\n\n12 Oppf\u00f8lgingssamtaler I virksomheter med hovedverneombud b\u00f8r hovedverneombudet ha oppf\u00f8lgingssamtaler med hvert verneombud minst en gang i \u00e5ret. I store virksomheter der det er mange verneombud, eller store geografiske avstander b\u00f8r man se p\u00e5 organiseringa av vernetjenesten, slik at hovedverneombudet kan ha en god kommunikasjon med alle verneombudene. Alle verneombud trenger \u00e5 bli sett og ha en arena for \u00e5 ta opp ulike tema med hovedverneombudet sitt. Hovedverneombudet trenger ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om hvordan det enkelte verne ombudet arbeider, og hvordan man kan samarbeide bedre. Samtalene kan inneholde; Hvordan opplever og trives du i vervet ditt? Hvordan fungerer samarbeidet med leder, tillitsvalgte og andre verneombud? Hvordan mener du at vernetjenesten fungerer? Hvordan utvikler du selv vervet, med tanke p\u00e5 Samarbeid Kompetanse Praktisk tilrettelegging, inklusiv tid til \u00e5 utf\u00f8re vervet? Hvordan formidler du dine erfaringer til leder? Hvordan mener du at m\u00f8tene til verneombudene fungerer? Hva kan man eventuelt gj\u00f8re annerledes? Hvordan kan du bidra til \u00e5 gj\u00f8re m\u00f8tene bedre? 12\n\n\n\n13 Metodikk for vernearbeid Systematisk tiln\u00e6rming til verneombudsarbeidet Verneombudet har mange oppgaver. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvordan man skal g\u00e5 fram. I dette kapitlet blir arbeidsprosessen for ulike tema beskrevet. De kan ha overf\u00f8ringsverdi til andre saker. Vi m\u00e5 ha et klart bilde av m\u00e5l og hensikt, kjenne de viktigste reglene i lov og forskrift og systematisere arbeidet v\u00e5rt i forberedelse, gjennomf\u00f8ring, oppf\u00f8lging og evaluering. Arbeidsplan M\u00e5l og hensikt Ved utarbeidelse av arbeidsplan/turnus vil de helsemessige konsekvensene for medarbeiderne v\u00e6re overordna andre hensyn en m\u00e5 ta. Lov og forskrift Arbeidsmilj\u00f8loven 4-1, Generelle krav til arbeidsmilj\u00f8et. \u00ab(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt p\u00e5 \u00e5 forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, l\u00f8nnssystemer, herunder bruk av prestasjonsl\u00f8nn, teknologi, mv. skal v\u00e6re slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.\u00bb 13\n\n\n\n14 Forberedelser Tenk over hvordan du som verneombud kan bidra i prosessen, b\u00e5de i samarbeid med leder og tillitsvalgte og med tanke p\u00e5 resultatet. Unders\u00f8k om det er meldt avvik og u\u00f8nskede hendelser som har sammenheng med bemanning, for eksempel: I tilfeller med for h\u00f8yt arbeidspress Manglende mulighet til matpause. Unders\u00f8k hvilke eventuelle brudd det har v\u00e6rt p\u00e5 reglene om arbeidstid Se p\u00e5 resultatene av siste HMS-kartlegging. S nakk med kollegene dine, det er nyttig for informasjonsinnhenting. Sett deg inn i regler om tilrettelegging og virksomhetens livsfasepolitikk. Viktige prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l som vil gjelde i flere deler av virksomheten b\u00f8r behandles i arbeidsmilj\u00f8utvalget, jf Aml 7-2 (2). Gjennomf\u00f8ring Utarbeide bemanningsplan Etter \u00e5 ha kartlagt n\u00e5situasjonen skal det utarbeides en bemanningsplan. Er bemanninga er tilpassa aktivitetsniv\u00e5et? Er det nok personale p\u00e5 jobb til \u00e5 ivareta sikkerheten? Er det er rom for og tid til oppl\u00e6ring? Utarbeide arbeidsplan Har medarbeiderne hatt mulighet til \u00e5 komme med innspill? Er det tatt hensyn til individuelle behov, blant annet etter Aml. 4-6? Er det tatt for mye hensyn til punktet over slik at belastninga blir for stor p\u00e5 de andre? 14\n\n skal inng\u00e5s skriftlig med tillitsvalgte, ikke verneombud.\")\n\n16 Endring og utvikling Virksomheter er i konstant endring og vi m\u00e5 ha \u00f8ye for nye muligheter og utfordringer, b\u00e5de for den enkelte medarbeider og for virksomheten. Endring gir mulighet til \u00e5 forbedre arbeidsmilj\u00f8et og bred medvirkning bidrar til \u00e5 lykkes. Samtidig kan endringer oppleves vanskelig og m\u00e5 derfor h\u00e5ndteres p\u00e5 en god m\u00e5te og i henhold til lover og forskrifter. Lov og forskrift Arbeidsmilj\u00f8loven 4-2, Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (utdrag) \u00ab(3) Under omstillingsprosesser som medf\u00f8rer endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver s\u00f8rge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmilj\u00f8.\u00bb Forberedelser Sett deg inn i omstillingsdokumentet og samarbeid med ledelsen og tillitsvalgte om en felles forst\u00e5else av det som skal skje. S\u00f8rg for at m\u00e5l og hensikt blir tydelig kommunisert, og at informasjon n\u00e5r fram til alle medarbeidere. S\u00f8rg for at st\u00f8rre endringer blir behandla i arbeidsmilj\u00f8utvalget, ogs\u00e5 underveis i prosessen. Delta aktivt i endringsarbeidet i alle i aktuelle enheter, herunder eventuelle arbeidsgrupper. S\u00f8rg for at medarbeiderne f\u00e5r komme med innspill og gis reell medvirkning. Legg vekt p\u00e5 hva som er bra for virksomheten og arbeidsmilj\u00f8et hvilke forbedringer kan vi oppn\u00e5? Identifiser uheldige konsekvenser, s\u00f8rg for risikovurdering og at det blir laget handlingsplaner for risikoreduserende tiltak. Endringer som fordrer ny kompetanse skal ha planer for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring. Bruk sjekklister dersom de finnes. 16\n\n \u00ab(3) Under omstillingsprosesser som medf\u00f8rer endring av betydning for arbeidstakernes\")\n\n18 Uenighet og konflikt M\u00e5l og hensikt Konflikter mellom arbeidstakere kan p\u00e5virke arbeidsmilj\u00f8et negativt. Som verneombud m\u00e5 du se til at konflikter blir h\u00e5ndtert og at alle involverte blir ivaretatt. Lov og forskrift jf Aml Krav til det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et (utdrag) (1) \u00abArbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas\u00bb. (3) \u00abArbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilb\u00f8rlig opptreden.\u00bb Forberedelser Skap sammen med leder og tillitsvalgte en felles forst\u00e5else for at eventuelle konflikter lettest l\u00f8ses som arbeidsmilj\u00f8saker. Skaff deg et bilde av saken. Det meste som dreier seg om det mellommenneskelige er en verneombudssak, men kan ogs\u00e5 ang\u00e5 tillitsvalgte. Derfor m\u00e5 vi samarbeide godt og orientere hverandre. Dersom saken dreier seg om forhold rundt avtaleverket, for eksempel brudd p\u00e5 arbeidsavtalen, skal tillitsvalgte kobles inn. Mange slike saker kan ogs\u00e5 tyde p\u00e5 trekk ved organisasjonen og ledelse som verneombudet b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5. Gjennomf\u00f8ring Ved mobbing og/eller trakassering har verneombudet en lovp\u00e5lagt plikt til \u00e5 melde fra til leder. I en slik situasjon kan ikke verneombudet love anonymitet og dette m\u00e5 formidles til medarbeiderne 18\n\n\n\n19 Leder har ansvaret for \u00e5 gripe fatt i saken, men verneombudet m\u00e5 f\u00f8lge aktivt opp. En skal v\u00e6re en st\u00f8ttespiller for den enkelte medarbeider, men ogs\u00e5 ha et fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et i sin helhet. Verneombudet skal alltid v\u00e6re koplet inn dersom det er konfliktsaker som virket inn p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et generelt. Mange saker kan ligge i grenseland mellom konflikt og saker som ang\u00e5r for eksempel arbeidsavtalen. En m\u00e5 derfor ha tett dialog med tillitsvalgte i alle deler av prosessen. Oppf\u00f8lging og evaluering. Verneombudet m\u00e5 p\u00e5se at saker meldt inn til ledelsen, som er knyttet til personkonflikter f\u00e5r god oppf\u00f8lging av leder. Ved manglende h\u00e5ndtering av konflikten m\u00e5 saken l\u00f8ftes til neste organisatoriske niv\u00e5, (som ikke er involvert i konflikten) Verneombudet l\u00f8fter saken til verneombud p\u00e5 niv\u00e5et over. 19\n\n\n\n20 Tilrettelegging av arbeidet. M\u00e5l og hensikt Arbeidssituasjonen skal legges til rette for den enkelte medarbeider og det er s\u00e6rskilte krav om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Som verneombud m\u00e5 du tiln\u00e6rme deg dette slik at den enkelte medarbeiders behov blir ivaretatt og samtidig se p\u00e5 betydningen for hele arbeidsmilj\u00f8et. Lov forskrift og avtaler Aml 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (utdrag) (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og \u00f8vrige forutsetninger.\u00bb AML 4-6. s\u00e6rlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne (utdrag) (1) \u00abHvis en arbeidstaker har f\u00e5tt redusert arbeidsevne som f\u00f8lge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, s\u00e5 langt det er mulig, iverksette n\u00f8dvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller f\u00e5 et passende arbeid.\u00bb Se ogs\u00e5: Aml. 1-1 c og e, 2-3 (2) a og b og resten av 4-6 Forberedelser Sett deg inn i virksomhetens interne planer om tilrettelegging. Sett seg inn i samarbeidsavtalen mellom NAV og virksomheten, der det finnes en slik avtale. Avklar i samarbeid med leder hvilke muligheter som finnes. 20\n\n arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og \u00f8vrige forutsetninger.\u00bb AML 4-6.\")\n\n24 Byggesak M\u00e5l og hensikt Ved planlegging og utforming av arbeidet og arbeidsplassen, skal forebygging av skader og sykdommer vektlegges. Det er viktig at et verneombud som kjenner arbeidsprosessene er med i planleggingsarbeidet. Lov og forskrift Krav til det fysiske arbeidsmilj\u00f8et (lys, st\u00f8y, luftkvalitet, personal rom osv.) finner du i \u00abForskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)\u00bb Forberedelser Sett deg inn i virksomhetens rutiner for byggesaker og omstillinger. Unders\u00f8k om det er planlagt byggearbeid som ber\u00f8rer verneomr\u00e5det ditt p\u00e5 arbeidsplassen. Sp\u00f8r n\u00e5r planleggingsarbeid skal starte, dersom du ikke f\u00e5r informasjon om det eller blir innkaldt p\u00e5 m\u00f8ter. Finn ut av hvilke forskrifter og standarder som er aktuell for byggeprosessen og din framtidige arbeidsplass, gjerne i samarbeid med HMS-avdelinga eller bedriftshelsetjenesten, der dette finnes. R\u00e5df\u00f8r deg med andre verneombud som har erfaring fra byggeprosesser. S\u00f8rg for informasjon til alle ansatte og andre verneombud, slik at de f\u00e5r mulighet til \u00e5 komme med innspill i planlegginga. Gjennomf\u00f8ring R\u00e5df\u00f8r deg med HMS-avdelinga og bedriftshelsetjenesten der dette finnes. 24\n\n28 Er det vurdert \u00e5 erstatte skadelige produkter med mindre skadelige? Blir det gitt oppl\u00e6ring for \u00e5 unng\u00e5 skadevirkninger? Er f\u00f8rstehjelpsutstyr tilgjengelig? Er det rutiner og utstyr for \u00e5 forebygge helseskader? Ytre milj\u00f8 Gis det oppl\u00e6ring om hvordan virksomheten jobber for \u00e5 redusere p\u00e5virkningen p\u00e5 det ytre milj\u00f8et? Ser man det ytre milj\u00f8et i sammenheng med arbeidsmilj\u00f8et (f.eks. kjemikaliebruk)? Tas det milj\u00f8hensyn i planlegging av nye oppgaver og ved nybygg/ombygginger? Risikovurdering Hvem deltar, og har de tilstrekkelig kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det de risikovurderer, og behersker de metoden? Bruk gjerne tidligere erfaringer, avviksmeldinger, sykemeldinger eller andre risikovurderinger som bakgrunnsmateriell. Se til at gruppen er enig i hva som skal risikovurderes. HMS-handlingsplaner Er det HMS-handlingsplaner, og kjenner de ansatte til disse? F\u00f8lges de opp? Er det tydelig hvem som har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp de enkelte punktene i planen? Er det klare tidsfrister? Er det satt opp for mange tiltak, slik at planen ikke blir realistisk? 28\n\n29 Saker til arbeidsmilj\u00f8utvalget Er saken pr\u00f8vd l\u00f8st lokalt? Har du pr\u00f8vd \u00e5 l\u00f8fte saken til hovedverneombudet? Lag gjerne forslag til vedtak som du legger ved saken. Hvis tiltaket koster penger, lag gjerne et kostnadsoverslag. Samarbeid gjerne med tillitsvalgte eller andre verneombud. Ill. Anneli Vatne 29\n\n30 Virksomhetens budsjett og regnskap Hvilke konsekvenser har budsjettet for arbeidsmilj\u00f8et (bemanning, innkj\u00f8p, oppl\u00e6ring osv.)? Deltar du som verneombud i budsjettprosessen? Har du innsyn i virksomhetens regnskap? Blir tiltak i HMS-handlingsplanen tatt med i budsjettprosessen? Kompetanseplanlegging For \u00e5 l\u00f8se oppgavene som ligger til vervet p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, er det ofte behov for kompetanse utover 40-timerskurset og annen obligatorisk oppl\u00e6ring. Som verneombud m\u00e5 du ta ansvar for \u00e5 planlegge hvilken kompetanse du trenger. Du kan \u00f8ke kompetansen din p\u00e5 mange m\u00e5ter, som for eksempel: Interne kurs b\u00e5de klasserom og e-l\u00e6ring. Eksterne kurs. Litteratur og ressurser p\u00e5 internett. Samarbeid med andre og veiledning. Tema p\u00e5 verneombudsm\u00f8ter. Alle verneombud trenger heller ikke \u00e5 ha samme kompetanse. Du m\u00e5 blant annet ta utgangspunkt i risikoforholdene i egen virksomhet. Du kan alltid samarbeide med andre verneombud og dele kompetansen. Du b\u00f8r alle lage din egen kompetanseplan (gjerne p\u00e5 verneombudsm\u00f8tene) og ta med planen til et av de faste m\u00f8tene med leder. Leder m\u00e5 da f\u00e5 komme med innspill og dere kan bli enige om hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 til i den n\u00e6rmeste tiden. 30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5df1c72-e148-4919-957f-6fe856d1d7a6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/CosmoCaixa_Barcelona", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:42Z", "text": "# CosmoCaixa Barcelona\n\n\n\nInngangen til CosmoCaixa Barcelona\n\n**CosmoCaixa Barcelona** er et vitenskapsmuseum i Barcelona. Det het tidligere *Museu de la Ci\u00e8ncia de Barcelona*, men bytta navn da det ble bygd om med st\u00f8tte fra La Caixa i 2004. CosmoCaixa ble k\u00e5ra til \u00e5rets museum i Europa i 2006.\n\nMuseet er delt inn i fire temaer:\n\n - Langsom materie \u2013 tar for seg tida fra Big Bang fram til livets begynnelse p\u00e5 Jorda\n - Levende materie \u2013 tar for seg tida fram til menneskets opprinnelse\n - Intelligent materie \u2013 tar for seg utviklinga av menneskets intelligens og kunnskap\n - Sivilisert materie \u2013 tar for seg historie og vitenskap fra tidlige oppfinnere til informasjonsteknologiens gjennombrudd\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8ef8bd2-870f-4763-957b-d09e2b0a1ef8"} +{"url": "http://www.scientologi.no/what-is-dianetics/basic-principles-of-scientology/dianetics-successes/dnsuccess-elenad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:57Z", "text": " - Elena, leder\n - Michelle\n - June, filmregiss\u00f8r\n - Tim, forretningsr\u00e5dgiver\n - Jenny, elev\n - John, systemingeni\u00f8r\n - Adrianna, personale\n - Emily, elev\n \u00bb DIANETIKK\n\n#### ELENA, LEDER\n\n**Hvem bruker Dianetikk? Millioner av mennesker verden over, inkludert Elena, som arbeider med ledelse.**\n\n\u00abFaren min gikk bort, jeg var fullstendig knust,\u00bb sier Elena. \u00abJeg kunne ikke egentlig komme gjennom hverdagen s\u00e6rlig lett. Jeg var ikke sikker p\u00e5 hvorfor det fortsatt \u00e5 v\u00e6re slik for meg s\u00e5 lenge. Etter \u00e5 ha lest Dianetikk-boken, fant jeg ut hvorfor. Det hjelper meg virkelig \u00e5 komme gjennom det. Det er som en helt ny verden. Jeg er glad og kan fortsette \u00e5 leve livet mitt.\u00bb\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeab8a29-a703-4382-9dae-036bf95968e8"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/samfunnsutvikling/strategiske-planer/administrative-strategier/handlingsplan-mot-korrupsjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:23Z", "text": "# Handlingsplan mot korrupsjon\n\nAsker kommune er imot alle former for korrupsjon. Hensikten med denne handlingsplanen er \u00e5 forebygge og gj\u00f8re kommunen mer motstandsdyktig mot korrupsjon.\n\nKommunens plan- og styringssystem, organisasjonsstruktur, arbeidsgiverpolitisk plattform og felles ledelsessystem er forutsetninger for \u00e5 arbeide systematisk ogs\u00e5 innenfor etikk og antikorrupsjon.\n\nDet er et potensiale for ytterligere \u00e5 styrke det systematiske arbeidet med etikk og antikorrupsjon, b\u00e5de p\u00e5 lederniv\u00e5 og i den tjenesteproduserende delen av organisasjonen. Vi skal derfor videref\u00f8re og videreutvikle det systematiske etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i organisasjonen, blant annet gjennom implementering av etiske retningslinjer og denne handlingsplanen mot korrupsjon.\n\nKorrupsjonsforebyggende arbeid skal foreg\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 tvers av og innen enheter og fagomr\u00e5der, og involvere b\u00e5de folkevalgte, ledere og medarbeidere. Resultatet av \narbeidet viser seg i folkevalgtes, lederes og medarbeideres m\u00f8te med kollegaer, brukere, innbyggere og samfunnet for \u00f8vrig.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nTakk for at du hjelper oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03db95d4-a3e1-42bd-bd03-935ef17c7745"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2014/08/perlestrikkvest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:44Z", "text": " \n\n## tirsdag 12. august 2014\n\n### perlestrikkvest\n\n\n\nDet er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 strikke sm\u00e5 kl\u00e6r. Det g\u00e5r fort og det er enkelt \u00e5 improvisere. (Det g\u00e5r fort \u00e5 rekke opp om det ikke fungerer...) Denne bl\u00e5 perlestrikkvesten var et slikt prosjekt. Improvisasjon. Kj\u00f8pte garn jeg likte, tittet litt p\u00e5 noen oppskrifter f\u00f8r jeg gikk i gang og la opp antall masker som jeg tenkte kunne passe til Lille. Det ble en koselig vest som passer den lille klumpen v\u00e5r b\u00e5de n\u00e5 og fremover. Det er god elastisitet i et hjemmestrikket plagg\\!\n\n \n\n\nB\u00e6-b\u00e6-lille-lam-knapper i tre fant jeg i en garnbutikk og jeg syns de ble s\u00f8te p\u00e5 vesten.\n\n \nDet leie med min improviasjon-strikking er jo at jeg som regel glemmer \u00e5 skrive opp hvor mange masker jeg legger opp og hvor mye jeg feller inn osv... Det kunne jo v\u00e6re kjekt \u00e5 ha til en annen gang. For vesten ble fin den og jeg skulle gjerne strikket flere slike. Jaja, det blir vel \u00e5 improvisere neste gang ogs\u00e5 da...\n\n \n\n**(\\*perlestrikk = en rett og en vrang)**\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 12:48 \n1. \n \n Moffeliten12. august 2014 kl. 19:11\n \n \u00c5 s\u00e5 s\u00f8t den ble. Flinke deg \u00a7:o)\n \n2. \n \n Anonym12. august 2014 kl. 19:36\n \n So cute\\! I love the color of the yarn and the buttons are perfect. \n Nice job\\! \n Linda\n \n3. \n \n Signes sammensurium12. august 2014 kl. 20:45\n \n \u00c5 ja, kjenner til det \u00e5 ikke skrive ned ja........ vesten ble kjempes\u00f8t og perlestrikking er s\u00e5\u00e5 fint\\! \n S\u00e5 moro at du f\u00e5r laget sm\u00e5 plagg til han. \n Ha en fin uke\\! \n Klem fra Signe.\n \n4. \n \n Bente12. august 2014 kl. 22:45\n \n Den ble kjempes\u00f8t:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8622b8a9-0457-499e-becc-4c7325ccbce0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Stoltenberg---En-god-losning-228312b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:10Z", "text": "# Stoltenberg: - En god l\u00f8sning\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:40\n\nPublisert: 03.mar.2010 09:58\n\n \nStoltenberg gjentok flere ganger at han er forn\u00f8yd med at kronprinsen trakk seg fra Giskes utvalg. Men han nektet \u00e5 svare p\u00e5 om han kjente til planene.\n\nStatsministeren fikk flere sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e6ringsminister Trond Giskes omstridte inkludering av kronprinsen i et n\u00e6ringslivsutvalg da han deltok i Stortingets sp\u00f8rretime onsdag formiddag.\n\n\\-At regjeringsmedlemmene organsierer mer eller mindre formelle grupper og m\u00f8teplasser, er en god tradisjon. N\u00e5r det gjelder kronprinsens deltakelse i gruppen, mener jeg den l\u00f8sningen vi har funnet er en god l\u00f8sning, og jeg er glad for at vi har f\u00e5tt en avklaring, sa Stoltenberg.\n\n## Trakk seg\n\nN\u00e6ringsminister Trond Giske (Ap) ba kronprins Haakon delta i et n\u00e6ringslivsutvalg som skal \u00abdele erfaringer og kunnskap om ulike utviklingstrekk for norsk n\u00e6ringsliv og n\u00e6ringsstruktur i et internasjonalt perspektiv.\u00bb\n\nUtnevnelsen ble kraftig kritisert fra flere hold, og som f\u00f8lge av dette valgte kronprinsen \u00e5 trekke seg.\n\n## Nektet \u00e5 svare\n\nVG skrev i g\u00e5r at Stoltenberg ikke var informert om at kronprinsen var invitert til \u00e5 delta i Giskes utvalg. Men Frps Harald T Nesvik ville i sp\u00f8rretimen vite om statsministeren var orientert om dette allerede i januar, slik Giske if\u00f8lge ham antydet i et intervju i g\u00e5r ettermiddag.\n\nStoltenberg gjentok imidlertid flere ganger at dette var Giskes beslutning.\n\n\u2014 N\u00e5r det gjelder h\u00e5ndteringen i Regjeringen, har vi lang tradisjon for at man ikke redegj\u00f8r for intern saksbehandling, sa Stoltenberg.\n\n## Rolleblanding\n\nHan understreket at han er glad for kongehuset er aktive og fremmer norsk n\u00e6ringsliv.\n\nMen det er viktig at det ikke skapes usikkerhet rundt rollene, sier han.\n\n# Fakta: Stortingets sp\u00f8rretime\n\nHoldes vanligvis hver onsdag. Den f\u00f8rste timen er en muntlig sp\u00f8rretime, der representantene tar opp dagsaktuelle saker, gjerne hentet fra mediene. Statsr\u00e5den vet ikke hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som vil bli stilt, og er s\u00e5nn sett uforberedt. Statsr\u00e5den har heller ikke betenkningstid, men m\u00e5 svare spontant. Statsministerens kontor informerer Stortinget innen mandag kl. 11.00 om hvem som kommer. Etter muntlig sp\u00f8retime holdes det vanligvis ordin\u00e6r sp\u00f8rretime. Hvilke statsr\u00e5der som m\u00f8ter, avhenger av hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som blir stilt. Det er statsr\u00e5den med fagansvar for saken, som skal besvare sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4b98b7a-e0ad-4305-a489-b2f23790c1e5"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/anskaffelse-behandling-av-farlig-avfall-2013/241812", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:14Z", "text": "# Anbud Anskaffelse - Behandling av farlig avfall, 2013 \n\nRegistrert Dato: Fredag 22. Mars 2013\n\n\u00c5lesund kommune er oppdragsgiver i denne konkurransen hvor det skal anskaffes tjenesten behandling av farlig avfall. \nFor denne anbudsprosessen benytter oppdragsgiver Visma TendSign. For \u00e5 melde din interesse p\u00e5 dette anbudet og f\u00e5 tilgang til dokumenter, skal du kopiere og lime inn lenken i din nettleser. \n**\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** /\\>Alle tilbud skal leveres elektronisk via Visma, visma.no/tendsign innen tilbudsfristen. Er du ikke bruker hos Visma eller har sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til funksjonalitet i verkt\u00f8yet (som for eksempel hvordan du skal gi tilbud), ta kontakt med Visma Support p\u00e5 tlf: 0047 4000 6814 eller p\u00e5 e-post til: firstname.lastname@example.org \nDet anbefales at tilbudet leveres i god tid f\u00f8r fristens utl\u00f8p. Skulle det komme tilleggsinformasjon fra oppdragsgiver som f\u00f8rer til at du \u00f8nsker \u00e5 endre tilbudet ditt f\u00f8r tilbudsfristen utg\u00e5r, kan du g\u00e5 inn og \u00e5pne tilbudet, gj\u00f8re eventuelle endringer og levere p\u00e5 nytt helt inntil tilbudsfristen utg\u00e5r. Det siste leverte tilbudet regnes som det endelige tilbudet. \nMengde og omfang fremkommer av konkurransegrunnlaget. \nTotalt antall kg farlig avfall estimert for 2012 som fremkommer av prisskjema er 242.308,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eea1399-4bc2-4989-a070-07415dc98f1c"} +{"url": "https://finanssans.no/beste-brukskonto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:11Z", "text": "# Beste brukskonto\n\nSe hvordan du skal g\u00e5 frem for \u00e5 finne hvilken brukskonto som er best for deg. Vektlegger du gebyrer, Innskuddsrenten eller kundeservice? Se ogs\u00e5 hvilken bank som er den eneste i Norge som ikke tar \u00e5rsgebyr p\u00e5 VISA-kortet.\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 09 feb. 2016\n\n \nEn brukskonto (ogs\u00e5 kalt l\u00f8nnskonto) brukes for eksempel til \u00e5 motta l\u00f8nn, betale regninger og foreta ulike betalinger med et\u00a0VISA-kort som er knyttet til kontoen. Det er med andre ord stor oml\u00f8pshastighet p\u00e5 pengene, i motsetning til en sparekonto hvor pengene ikke forflytter seg like raskt. For \u00e5 finne beste brukskonto skal man dermed vektlegge gebyrer og avgifter i st\u00f8rre grad enn innskuddsrenten. Selv brukskontoen som tilbyr den h\u00f8yeste renten, er langt under renten du finner i typiske sparekontoer. Det l\u00f8nner seg derfor \u00e5 forflytte penger som ikke blir brukt over til noe som gir gunstigere avkastning. Det kan blant annet v\u00e6re \u00e5 nedbetale gjeld, investere i aksjer eller fond, sette pengene inn p\u00e5 BSU- eller h\u00f8yrentekonto.\n\n## Er det penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 bytte brukskonto?\n\nFor \u00e5 enkelt kunne se om du kan spare penger p\u00e5 \u00e5 bytte brukskonto, kan du sjekke kontoutskriften fra ifjor. Her f\u00e5r du oversikt over hvor mye du betalte i ulike gebyrer. Hvis du tar ut penger i minibank eller benytter deg av andre manuelle tjenester, skal du i prinsippet ikke m\u00e5tte betale mer i gebyrer enn hva \u00e5rsprisen er for ditt VISA-kort. Dette bel\u00f8pet ligger som regel mellom 250-300kroner. Nedenfor i artikkelen har vi derimot funnet \u00e9n bank som har 0 kroner i \u00e5rsgebyr for brukskortet. Se gjennom prislisten for \u00e5 se at du ikke betaler noe ekstra for normale utf\u00f8ringer. Er det gebyr for \u00e5 betale regninger, er det all grunn til \u00e5 bytte over til en gebyrfri brukskonto.\n\n### Gebyr for \u00e5 betale regninger og \u00e5rspris for VISA-kort\n\nAt det ikke skal koste deg noe ekstra p\u00e5 \u00e5 betale regninger via nettbanken burde i dag bli sett p\u00e5 som en self\u00f8lge. Likevel er det flere banker som tar seg betalt for transaksjoner som ikke krever noen manuelle handlinger fra deres side. Det virker derfor urimelig at kundene skal betale ekstra for dette. Som nevnt innledningvis er det viktig at du sjekker prislisten og kontoutskriften for din aktuelle bank. Etter et raskt s\u00f8k i prislistene til ulike banker oppdaget jeg at b\u00e5de DNB (kun for \u00f8vrige kunder) og Sparebank1 tar gebyr for n\u00e5r du betaler regninger med og uten KID og n\u00e5r du betaler med e-faktura og avtalegiro. For betaling av regning med KID, tar Sparebank1 3 kroner i gebyr. For betaling uten KID er gebyret p\u00e5 4 kroner. Det skal ikke s\u00e5 mange betalte regninger f\u00f8r gebyrene utgj\u00f8r en betydelig sum. I tillegg kommer \u00e5rsprisen p\u00e5 VISA-kortet og andre gebyrbelagte tjenester.\n\n\u00c5rsavgiften p\u00e5 bankkortet ligger i de aller fleste banker mellom 250-300 kroner. Jeg fant kun \u00e9n bank som ikke hadde \u00e5rsavgift p\u00e5 bankkortet; Bank2. Det er heller ingen gebyrer p\u00e5 \u00e5 betale regninger og e-faktura. Desverre er det 2 kroner i gebyr for avtalegiro. Men om du ikke betaler med avtalegiro, er denne brukskontoen n\u00e6rmest helt gebyrfritt \u00e5 bruke til vanlig bruk. Se prislisten til Bank2 her.\n\n### Vektlegge innskuddsrenten?\n\nSkal vi vektlegge innskuddsrenten er det flere banker som sl\u00e5r Bank2 som beste brukskonto. De beste innskuddsrentene f\u00e5r du n\u00e5 hos yA bank (2,90%) og Bank Norwegian (2,50%). Men form\u00e5let med brukskontoer ligger i ordet, nettopp at pengene skal brukes og ikke la de ble st\u00e5ende. Oppretter du en h\u00f8yrentekonto hos yA Bank f\u00e5r du en rente p\u00e5 3,40 % fra f\u00f8rste krone. Det vil si at alternativkostnaden ved \u00e5 la pengene forbli p\u00e5 brukskontoen i samme bank, i stedet for \u00e5 plassere de i h\u00f8yrentekontoen, vil bli 0,5%. Den vil naturligvis bli enda mer hvis du sammenligner med lavere inskuddsrenter, BSU eller nedbetaling av gjeld. S\u00e5 hvis du er flink til \u00e5 forflytte overskudd fra brukskonto over til annet som gir bedre avkastning p\u00e5 pengene, vil ikke innskuddsrenten ha stor betydning for hvilken brukskonto som er best for deg.\n\n### Kundeservice\n\nFor mange er god kundeservice alfa og omega. Derfor kan det \u00e5 spare noen hundrelapper p\u00e5 \u00e5 bytte brukskonto ikke v\u00e6re nok. God kundeservice er uten tvil viktig. Derimot vet bankene godt hvordan man utnytter lojale kunder. Se bare p\u00e5 boligl\u00e5n. Det er ingen bank som kontakter deg n\u00e5r de ser at du kan f\u00e5 en lavere rente p\u00e5 boligl\u00e5net. Annen praksis ville v\u00e6rt d\u00e5rlig business for banken. For som alle andre selskaper, er form\u00e5let \u00e5 tjene penger. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mye god kundeservice er verdt i kroner og \u00f8re. Noen m\u00e5 se at de kan spare flere tusenlapper f\u00f8r de i det hele tatt vurdere \u00e5 bytte bank. Men husk at banken som tilbyr bedre betingelse ogs\u00e5 kan like god kundeservice. Det er ingen sammenheng mellom st\u00f8rrelsen p\u00e5 selskapet og hvor god de er p\u00e5 kundeservice.\n\n### Kort oppsummert\n\n - Skal du ha en brukskonto n\u00e6rmest helt uten gebyrer og 0,- i \u00e5rpris p\u00e5 bankkortet - **Velg Bank2**\n - Vektlegger du b\u00e5de innskuddsrenten og ingen gebyrer p\u00e5 normalt bruk (bortsett fra \u00e5rsprisen p\u00e5 bankkortet) - **Velg yA Bank**\n - En brukskonto skal ikke brukes som en spareb\u00f8sse. Flytt overskuddet over til annet som gir bedre avkastning.\n - Ikke anta at det kun er de st\u00f8rste bankene som kan tilby god kundeservice.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11284b17-6ad7-4e30-9f4b-c85b7e6267c0"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/pusser-opp-varehuset/19.4846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:15Z", "text": "## Pusser opp varehuset\n\n\n\n\u00a0\nMaxbo pa Alna senter trer inn i det nye aret med fornyelse og oppussing av varehuset.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n10.01.2013 kl 11:00\n\nVarehussjef pa Maxbo Alna senter, Arild Larsen, og senterdirekt\u00f8r Hans Georg Helberg star inne i butikken hvor det jobbes pa spreng for a fornye bade gulv og vegger. Maxbo skal oppgradere varehuset. \n \n\\- Maxbo skal oppgradere ele- menter vi har, slik det er gjort i varehuset pa Hvam. Vi vil tilrettelegge for en lettere handel og synliggj\u00f8re var 2. etasje. Den har ligget litt i skjul, men vi skal bygge rulleband opp sa folk kommer seg lettere opp dit, forteller Larsen. \n \nDe vil \u00f8ke omsetning pa bad og kj\u00f8kken, noe som finnes i 2. etasje. Varehuset legger inn gode penger i oppussingen. \n \n\\- Maxbo legger inn et tosifret millionbel\u00f8p i oppgraderingen, forteller Helberg. \n \nNa er det kun siste rest som star igjen f\u00f8r relansering. \n \n\\- Vi har delt det opp stykkevis, slik at driften kan forega som normalt, forteller senterlederen. \n \nOppgraderer sentret \n \nHelberg forklarer at Maxbo har som mal a \u00f8ke omsetningen med 100 millioner til 2014. \n \n\\- Vi far se hvor vi lander, smiler Larsen. \n \nDet er heller ikke bare Maxbo som skal oppgradere. Selve Alna senter spytter ogsa inn en god sum til oppgradering av hele sentret. \n \n\\- Det kundene ikke ser, skal oppgraderes ogsa. Som for eksempel r\u00f8r. Vi n\u00e6rmer oss en sum pa 5 millioner kroner i oppgraderingen sa langt. Na er det Alna sin tur til opprydning, forteller Helberg. \n \nSom et st\u00f8rre prosjekt, skal ogsa Maxbo forbedre butikken. I uke 41 satser de pa a v\u00e6re ferdig med etablering av tak over trelasten. \n \n\\- Pa den maten vil kunden fa en mer behagelig handleopplevelse. Det er t\u00f8rt og trelastutvalget blir ikke utsatt for v\u00e6r og vind, forteller Larsen. \n \nViktige oppdateringer \n \nHelberg mener det a investere i oppgraderinger er viktig for sentret. \n \n\\- Pa den maten kan vi vise til videre utvikling. Oppgradering er et must for a kunne sta i mot ny konkurranse innen varehandel. Derfor skal sentret investere 20 millioner per ar i tre ar kun pa oppgraderinger, forteller han. \n \nHan er opptatt av at sentret er moderne, tidsriktig og effektivt. \n \n\\- Vi vil gj\u00f8re storhandel moro, dette er Maxbo med pa. Skeidar og Maxbo var de f\u00f8rste butikkene pa sentret, og Maxbo har skrevet ny kontrakt sa de blir her til 2028. Det er et langt ekteskap vi har, ler senterlederen. \n \nArild Larsen haper varehuset kan ferdigstilles i l\u00f8pet av uke 12. \n \n\\- Vi satser pa en storapning i uke15, hvis alt gar etter planen. I tillegg vil vi etablere et proffmarked, slik at vi kan etablere et tettere samarbeid med vare kunder, smiler han.\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n - Ammerudhjemmet\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Stas med filmpremiere\n\n - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "701f0754-704e-4d98-81fc-526f83a19b85"} +{"url": "https://www.wattpad.com/story/76878672", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:41:01Z", "text": " TheEggDog Aug 25, 2016\n\n That's a good job. Honestly, that would've been my second choice. But for now, I'm going to continually be a nerd.\n\n astropls Oct 04, 2016\n\n tOniGHT WE HONOR THE HERO TENENEENENENENENENENENENENNENENENENENENENNEENNETENNENEENENENEN\n \n FUSAGI NO MEN NI--//slapped\n\n``` small story-item-description\nI denne boken kommer du til \u00e5 l\u00e6re hvordan du skriver KORREKT. Jepp, mange skriver mye feil, selv om det bare er pirkefeil. Men med denne boken unng\u00e5r du det. Dette er en How To Skrive En Bra Wattpad Bok.\n H\u00e5per at det hjelper.\n```\n\n\n\nLOL- Sjernetegnet Ditt\n\nBy T-girl26\n\n``` small story-item-description\nHei dette er en liten bok for folk som er interessert i \u00e5 vite flere morsomme ting om sitt stjernetegn. \n !!!!!ADVARSEL!!!!!\n M\u00c5 LESES F\u00d8R BOKA\n 1. Ikke bli sur vis tingene du ville ha ender ikke opp p\u00e5 deg.\n 2.(n\u00f8dvendig vis du ikke lyder 1.)\n TA DEG EN BOLLE\n 3.(M\u00c5 GJ\u00d8RES)\n KOS DEG.\n PS:Disse tingene i boka er ikke funnet p\u00e5. Disse tingene har jeg lest om.\n H\u00e5per dere liker boka mi.\n Hilsen\n\n\nBy KarmaHater\n``` small story-item-description\nKendall p\u00e5 seksten \u00e5r mistet foreldrene sine da hun var bare \u00e5tte \u00e5r gammel. N\u00e5 bor hun med onkelen sin som aldri er hjemme. Hun har ingen anelse om hvor han er n\u00e5r han er borte. Kendall g\u00e5r hjem fra en sen trening en dag. Alt er helt m\u00f8rkt ute. Hun blir fort redd da en svart varebil begynner \u00e5 kj\u00f8re sakte bak henne. En skikkelse kommer ut av bilen og begynner \u00e5 l\u00f8pe etter henne. Hun blir lagt hardt i bakken og v\u00e5kner opp p\u00e5 en helt annen plass. Visste onkelen om dette? Hvor var onkelen? \n Etter lange og kjipe stunder blir hun brukt som en form for sexslave for en fyr hun ikke aner hvem er. Begynner hun \u00e5 se det gode i ham, eller kanskje hun bare finner verre sider av ham...\n -----------------------------------------------\n [Anbefaler ikke til de som ikke t\u00e5ler upassende ord.]\n```\n\n\n\nThank You To My Wattpad Family\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6906654b-03a1-4e23-8d5c-352b920d95d6"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Verden-danset-for-kongeparet-100245b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:39Z", "text": " - \n \n \n FEIRET MED DANS: Kongeparet ble underholdt av dansere fra Carte Blanche, latviske Dzintarin\u0161 og Fuifuilupe 'O Lea' aetohi p\u00e5 Torgallmenningen.\n\n# Verden danset for kongeparet\n\nFl\u00f8ytetoner fra Stillehavet \u00f8nsket kong Harald og dronning Sonja velkommen til Hundre\u00e5rsfestival og maratonarrangementet \u00abVerden danser\u00bb p\u00e5 Torgallmenningen.\n\nSilje Vestvik\n\n 19. juni 2005 06:00 \n\n\u2014 Hvem er det som kommer? Hvorfor kommer vi ikkje forbi?\n\nDe tyske turistbussturistene var ikke de eneste som ble forvirret over den tette mengden som korket til Bergens storstue p\u00e5 ettermiddagen i g\u00e5r. Men med oppholdsv\u00e6r og nedsl\u00e5tte paraplyer var det stort sett bare smil, langstrakte halser og digitalkameraer \u00e5 spore i folkemassen som ventet p\u00e5 kongen og dronningen .\n\nKatrina Melkere (13) og Andris Jegorovs (11) fra den latviske dansegruppen Dzintarin\u00fd overrakte kongeparet hver sin blomsterbukett i gult og r\u00f8dt, f\u00f8r majestetene ble f\u00f8rt til kongetribunen.\n\nFra scenen \u00f8nsket Egil Ertresvaag fra Bergen Internasjonale Folkedansklubb de kongelige gjestene og prominente politikerne velkommen til avslutningen av \u00abVerden danser\u00bb, den store forestillingen med bergenske s\u00e5 vel som internasjonale dansegrupper som startet under kulturnatten fredag kveld.\n\n**Latviske sjarm\u00f8rer**\n\n\u2014 Ja visst danser verden\\! sa Arne Fagerholt, kunstnerisk leder for Carte Blanche.\n\n\u2014 Dansen som uttrykksm\u00e5te sier noe om det vi er, fortsatte han, mens store vanndr\u00e5per fra den store teltduken over scenen skapte kortvarig oppstandelse blant de skuelystne.\n\nOg \u00abVerden danser\u00bb ble avsluttet med tre sv\u00e6rt forskjellige uttrykk. Carte Blanche-danserne viste utdrag fra \u00abA lesser path growing\u00bb og \u00abPiken og d\u00f8den\u00bb for kongeparet, der ogs\u00e5 en strykekvartett akkompagnerte samtidsdansen.\n\nSt\u00f8rst publikumsappell hadde de unge folkedanserne fra Riga, som med sine kjappe trinn og fargerike kostymer fikk publikum til \u00e5 b\u00e5de klappe med og nynne til de latviske tonene.\n\n\u2014 Kor flinke de e\\! kommenterte en sjarmert bergensdame.\n\n**Hjem for \u00e5 hvile beina**\n\nTil sist kom sang- og dansegruppen Fuifuilupe 'O Lea' aetohi fra Tonga og New Zealand, som ogs\u00e5 \u00e5pnet arrangementet med fl\u00f8ytemusikk fra Stillehavet. De viste flere kongelige rituelle danser som kun danses n\u00e5r kongen og dronningen er til stedet. Med bare legger, blomsterkranser og bastpynt p\u00e5 skj\u00f8rtene fikk stillehavsgruppen bergensere og turister til \u00e5 glemme junikulden.\n\nOg til applaus fra publikum reiste kongeparet seg og forlot Torgallmenningen for \u00e5 dra videre til middag p\u00e5 Damsg\u00e5rd hovedg\u00e5rd, kveldskonsert p\u00e5 Festplassen eller kanskje for \u00e5 snope litt i godsakene Bondens marked leverte til kongeskipet \u00abNorge\u00bb tidligere p\u00e5 dagen.\n\n\u2014 Va det alt? spurte en i mengden i det folkehavet fordunstet.\n\n\u2014 Nei, de skal jo p\u00e5 konsert p\u00e5 Festplassen i kveld\\!\n\n\u2014 Jaja, di om det\\! No skal i hvert fall eg hem og hvile beina\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4176c24-ed23-4a58-ae6f-934806a9473c"} +{"url": "https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/nordea-ung/2015/2015-02-05-spar-penger-med-enkle-grep.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:22Z", "text": "# Spar penger med enkle grep\\!\n - Spar penger med enkle grep\\!\n\n\n\n05-02-15 17:50 | Personlig \u00f8konomi | Nordea UNG\n\nSom student er det viktig \u00e5 ha kontroll p\u00e5 \u00f8konomien\\! De fleste har lite \u00e5 rutte med men samtidig store utgifter. For ikke \u00e5 havne bakp\u00e5 er det viktig \u00e5 spare opp en buffer hvis noe skulle skje.\u00a0 I tillegg kan det v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 spare til det som er viktig for deg. Er det ferie? Er det et klesplagg? Jeg har troen p\u00e5 at absolutt alle kan spare inn litt her og der hvis motivasjonen er p\u00e5 plass. Her kommer tipsene til hvordan du kan klare det\\!\n\nF\u00f8r du setter i gang er det viktig \u00e5 ha et m\u00e5l som du sparer til. Sparer du til bolig? Til en reise til sommeren? Eller til en fin veske? Start med \u00e5 finne en motivasjon for sparingen. \n**Sett opp et superenkelt budsjett\\!\u00a0**Du trenger ikke en gang \u00e5 kalle det et budsjett \u2013 det h\u00f8res s\u00e5 kjedelig ut. Det er bare en plan over hva som g\u00e5r inn p\u00e5 konto, og en grov plan over hva som g\u00e5r ut. Bla igjennom forrige m\u00e5neds kontoutskrift slik at du kan se hvor pengene blir av. Regn ut hvor mye du har i faste kostnader som husleie, str\u00f8m, mobil osv. Ta resten av pengene du har tilgjengelig over p\u00e5 en egen konto. Da vet du hvor mye du kan bruke f\u00f8r neste l\u00f8nning.\n\n**Bli en av de som sjekker prisene i matbutikken**.\u00a0Husk at kiloprisen eller literprisen er den reelle prisen p\u00e5 varen. Og husk at frossengr\u00f8nnsaker ofte er billigere og like n\u00e6ringsrike som ferske. Bestem dagens middag ut fra hva som er p\u00e5 tilbud den dagen du handler. Er du ekstra flink storhandler du en eller to ganger i uken. Det blir totalt sett mye billigere\\! Tro det eller ei\\!\n\n**Selg unna**\u00a0kl\u00e6r du ikke bruker eller bytt dem med andre. Det er bedre \u00e5 f\u00e5 noen kroner for et plagg du ikke bruker enn at det st\u00f8ver ned i skapet. Milj\u00f8vennlig er det ogs\u00e5.\n\n\u00a0\n**Hva\u00a0 med \u00e5 pr\u00f8ve shoppestopp?**\u00a0G\u00e5 et par m\u00e5neder eller lenger uten \u00e5 kj\u00f8pe nye klesplagg. G\u00e5 sammen med andre hvis du trenger \u00e5 konkurrere med noen\\! Vi h\u00f8rer alle om de som pr\u00f8ver shoppestopp i et helt \u00e5r, men du kan jo begynne med noen m\u00e5neder?\n\n\u00a0\nHusk at dette blir mye vanskeligere \u00e5 gjennomf\u00f8re hvis du ikke har en motivasjon. S\u00e5 lag en konto for hva det m\u00e5tte v\u00e6re: boligsparing, kleskonto eller reisekonto. \nBruk mikrospar eller lignende tjenester for ogs\u00e5 \u00e5 spare noen kroner hver gang du trekker kortet.\n\n**Utfordrer deg til \u00e5 opprette Mikrospar i dag\\! Ved \u00e5 trekke 10 kroner hver gang du handler har du kanskje spart 400 kroner i l\u00f8pet av en m\u00e5ned, uten at du merker noe til det\\!**\n\nHva er ditt beste sparetips? Jeg vil gjerne h\u00f8re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e13482b-1be2-45d4-9c77-171b540e7b1a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Holstebro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:53Z", "text": "# Holstebro\n\nUtsikt over Holstebro\n\nFoto: Frmir\n\n56\u00b021\u203241\u2033N 8\u00b036\u203238\u2033\u00d8Koordinater: 56\u00b021\u203241\u2033N 8\u00b036\u203238\u2033\u00d8\n\n-----\nHolstebro p\u00e5 Commons\n**Holstebro** er en innlandsby, stasjonsby og tidligere kj\u00f8pstad i det nordlige Vestjylland i Danmark. Den ligger i Holstebro kommune, Region Midtjylland, og har 34\u00a0711 (2013) innbyggere. Den er administrasjonssenter i kommunen.^(\\[3\\])\n\nBybildet i Holstebro er preget av en rekke moderne skulpturer.\n\nByen har oppst\u00e5tt som et vadested over Stor\u00e5en. Senere er stedet blitt et brosted \u2013 herav kanskje navnet. Byen nevnes ved navn f\u00f8rste gang i et brev fra 1274. Eldste kjente privilegiebrev er fra 1552, men de eldste kj\u00f8pstadrettigheter kjennes ikke, da det var ni branner mellom 1552 og 1734 og dokumentene gikk tapt sammen med nesten alle gamle bygninger.^(\\[4\\])\n\nDen er beliggende 14 km syd for Struer, p\u00e5 begge sider av Stor\u00e5. Betydelig handelsby med et nett av g\u00e5gater; industrien omfatter bl.a f\u00f8devarer, jern og maskiner, tre og m\u00f8bler, tekstiler og kjemisk industri. Sentralsykehus.\n\nDen ombyggede Holstebro-hallen (1966) inng\u00e5r i dag i Musikteatret, Holstebro Kongres- og Kultur Center (1991) og danner ramme om bl.a. teaterforestillinger, konserter, utstillinger og messer.\n\nRikt kulturliv med Odin Teatret og Nordisk Teaterlaboratorium for skuespillerkunst, Holstebro Musikskole, Peter Schaufuss Balletskole.\n\nHolstebro Kunstmuseum med dansk og utenlandsk samtidskunst, Holstebro Museum, Jens Nielsen og Olivia Holm-M\u00f8ller-samlingen, Hjemmev\u00e6rnsmuseet og Museum for Kleinkunst.\n\nModerne kunstverker, bl.a. Giacomettis figur Kvinde p\u00e5 kjerre foran det gamle r\u00e5dhus samt Frithioff Johansens permanente laserskulptur Kaos tempel p\u00e5 TV/MIDT-VESTs sendemast. Dessuten N\u00f8rrelandskirken (Inger og Johannes Exner) med flere lystr\u00e6r.\n\nUtdannelsesinstitusjoner: gymnas, barnehageseminarium, sykepleieskole, skole for fysio- og ergoterapeuter, \u00f8konomskole, spesialarbeiderskole, h\u00f8iskole, handelsskole, metallskole, teknisk skole, landbruksskole, sportscollege samt Idr\u00e6tscenter Vest med 16 fotballbaner. Holstebro golfbane. Holstebro Boldklub og Tvis KFUM (H\u00e5ndballklubb). Roklubb.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53186ec1-e980-4893-9211-716f0ceb1ab3"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2000-12-20-1391", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:20Z", "text": "Fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) \u00a7 4-2 nr. 2 og \u00a7 4-5 nr. 6.\n\n## I\n\nFinansdepartementets myndighet etter lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) \u00a7 4-2 nr. 2 til \u00e5 gi forskrift om hvilke personlige skattytere som skal levere forh\u00e5ndsutfylt selvangivelse, delegeres til Skattedirektoratet. Videre delegeres Finansdepartementets myndighet etter samme lovs \u00a7 4-5 nr. 6 til \u00e5 gi forskrift om elektronisk levering, herunder bruk av elektronisk signatur, av forh\u00e5ndsutfylt selvangivelse, til Skattedirektoratet.\n\n## II\n\nDelegeringen av myndighet skal ha virkning fra 20. desember 2000.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95fa0546-9e12-414f-8ee8-de5454198562"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bacons_oppr%C3%B8r", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:56Z", "text": "# Bacons oppr\u00f8r\n\n**Bacons oppr\u00f8r**, ogs\u00e5 kjent som **Virginia-oppr\u00f8ret** var et oppr\u00f8r i 1676 i kolonien Virginia, ledet av Nathaniel Bacon. Det var det f\u00f8rste i de amerikanske koloniene hvor misforn\u00f8yde grensemenn deltok. Et lignende oppr\u00f8r skjedde i Maryland samme \u00e5r.\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSlutten av det 17. \u00e5rhundre i de nordamerikanske koloniene s\u00e5 fremveksten av handels-klasser som tok kontroll over landomr\u00e5der, noe majoriteten av folket som var sm\u00e5b\u00f8nder var misforn\u00f8yd med. Sm\u00e5b\u00f8ndene var ofte uenige i religion med disse handelsmennene og var knapt i stand til \u00e5 leve av sin eiendom. I tillegg eide disse folkene land som l\u00e5 n\u00e6rmere grenseomr\u00e5dene og var utsatt for stadige indianer-angrep. De var lengst unna og hadde d\u00e5rlig kommunikasjon med markedene for \u00e5 selge sin frukt og sine gr\u00f8nnsaker. Ofte ble deres land eid av \u00f8stlige spekulanter. Skattene var h\u00f8ye, s\u00e6rlig p\u00e5 tobakk etter 1660, og for \u00e5 gj\u00f8re saken verre hadde guvern\u00f8r sir William Berkeley bare gitt stemmerett til eiendomseiere, noe som utelukket sm\u00e5b\u00f8ndene. V\u00e6ret skapte mange problemer; haglstormer, flom, t\u00f8rke og orkaner kunne inntreffe i l\u00f8pet av ett \u00e5r.\n\n## Oppr\u00f8ret\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMed all denne misn\u00f8yen, tilspisset tilstanden seg da problemer med indianerne eskalerte i 1676. Ett spesielt angrep hadde allerede skjedd p\u00e5 plantasjen til Thomas Mathews, som var lokalisert i den nordlige halsseksjonen i Virginia n\u00e6r Potomac-elven. Grensemennene hevnet seg, men angrep feil stamme og indianerangrep i stor skala startet. Bosetterne appellerte til guvern\u00f8ren om \u00e5 aksjonere mot hvem som helst eller alle stammene, men Berkeley nektet, uten tvil ut fra et rent kommersielt synspunkt, siden slike tiltak uunng\u00e5elig ville skade lukrative markeder.\n\nIstedet fant en unders\u00f8kelse sted for \u00e5 finne ut \u00e5rsaken til angrepene, og Berkeley manet til besinnelse p\u00e5 alle sider. En bosetter, Nathaniel Bacon, s\u00e5 bort fra guvern\u00f8rens direkte ordrer ved \u00e5 ta noen vennlige Appomattox-indianere under siktelse for \u00e5 ha stj\u00e5let mais. Han fikk en reprimande og hans likesinnede b\u00f8nder ble oppr\u00f8rt av dette tydeligvis ensidede tiltaket. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne et kompromiss, sammenkalte guvern\u00f8ren til det som ble kalt den *lange forsamlingen* som erkl\u00e6rte krig mot alle s\u00e5kalte \u00abd\u00e5rlige indianere\u00bb ved \u00e5 sette opp en sterk defensiv sone rundt staten. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette ble skattene \u00f8ket til avsky fra grensemennene. Der var en sterk f\u00f8lelse blant dem at \u00abfavoriserte handelsmenn\u00bb fikk handle med indianerne p\u00e5 bekostning av vanlige handelsmenn som hadde handlet med indianerne i generasjoner.\n\nI alt dette kom Bacon ut som leder av de som var mest i opposisjon til politikken som n\u00e5 ble utf\u00f8rt av Berkeley og han ble valgt til \u00abgeneral\u00bb av en gruppe lokale frivillige indianerbekjempere, som lovet \u00e5 b\u00e6re byrden av kampanjen. Fra skogen han hadde flyktet til, ledet Bacon angrepene p\u00e5 indianerne. Selv om disse viste seg \u00e5 lykkes i \u00e5 overvinne stammene, erkl\u00e6rte guvern\u00f8ren dem uansett som oppr\u00f8rere.\n\n## Bacon og Burgesse-huset\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBacon og hans menn fortsatte \u00e5 sette i gang angrep p\u00e5 stammene. Guvern\u00f8ren var n\u00e5 tvunget til \u00e5 utstede en ben\u00e5dning dersom Bacon ville overgi seg, men han s\u00e5 ville bli sendt til England for \u00e5 stilles for retten foran kong Karl II. Mange av medlemmene i Burgesse-huset hadde sympatier for Bacons sak, og dette f\u00f8rte til at han ble valgt som medlem av forsamlingen.\n\nBacon, gjennom dette valget, deltok p\u00e5 den viktige lovforsamlingen i juni 1676 da han m\u00e5tte be om unnskyldning for sine tidligere tiltak. Berkeley ben\u00e5det umiddelbart Bacon og lot ham sitte i forsamlingen. Selv om flere reformlover ble vedtatt ved m\u00f8tet, var Bacons eneste sak kampanjen mot indianerne. Stemningen tilspisset seg under en debatt om indianersituasjonen da Bacon og hans menn omringet statshuset og tvang guvern\u00f8ren til \u00e5 gi etter for Bacons krav om kampanjer mot indianerne uten regjeringens inngripen. Denne innr\u00f8mmelsen var ogs\u00e5 kortlivet, og da Berkeley fors\u00f8kte \u00e5 omgj\u00f8re avgj\u00f8relsen, tok oppr\u00f8rerne over Jamestown, om enn for en kort periode, mellom juli og september 1676.\n\nDa Berkeley kom tilbake for \u00e5 gjenerobre byen, hjulpet av engelsk milits, brente Bacon byen til grunnen. Selv om Bacon for en kort tid hadde v\u00e6rt hersker av Virginia, ble suksessen kort. 26. oktober 1676 d\u00f8de Bacon plutselig av sykdom. Det er antatt at hans soldater brente hans smittede kropp, da den aldri ble funnet. Mange av oppr\u00f8rerne ble henrettet eller fikk sin eiendom konfiskert.\n\nBerkeley selv ble erstattet som guvern\u00f8r av en kommisjon sendt fra England, han d\u00f8de der 9. juli 1677.\n\n## Effekter av oppr\u00f8ret\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBacons oppr\u00f8r (og andre som fulgte) var resultatet av misn\u00f8ye blant b\u00f8nder i bakevjen som hadde tatt loven i sine egne hender. Mange av b\u00f8ndene var i gjeld, l\u00e5n av papirpenger ble stoppet av den britiske styresmakten, noe som f\u00f8rte til enda mer misn\u00f8ye mot handelsklassene. I 1763 f\u00f8rte slutten p\u00e5 krigen mot franskmenn og indianere til en alvorlig depresjon da landbruksprisene falt og b\u00f8ndene ble underlagt tung skattlegging og avslutning av pantel\u00e5n. Disse faktorene i tillegg til n\u00e6rv\u00e6ret til britiske soldater som var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 styrke kontrollen over koloniene, var nok til \u00e5 sette i gang den amerikanske revolusjonskrigen.\n\nHistorikeren Helen Hill Miller har pekt ut at en av de viktigste reformene som ble gjort under Bacons styre var anerkjennelsen av retten til \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen slik at vanlige menn kunne beskytte seg fra fiendtlige indianere, men ogs\u00e5 slik at han kunne motsette seg et despotisk regime. Etter at Berkeley tok tilbake makten, var denne retten en av de f\u00f8rste han fjernet. Hun foresl\u00e5r at Bacons oppr\u00f8r kan ha tjent som en av hovedmotivasjonene for senere kolonisters intense sans for retten til \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen, og var en av grunnene til at kolonistene var s\u00e5 oppr\u00f8rt hundre \u00e5r senere da de ble nektet denne retten. Det andre tillegget i den nye konstitusjonen anerkjente den.\n\n - Miller, Hellen Hill, *The Case for Liberty*. Chapel Hill: the UNC Press, 1965.\n - Webb, Stephen Saunders, *1676: The End of American Independence*. New York: Alfred A. Knopf, 1984.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acce0ee6-8767-4c8c-8db8-4587ec645a09"} +{"url": "http://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=11289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:12Z", "text": "## Sandnes R\u00f8de Kors Hjelpekorps har behandlet 38 skader i p\u00e5sken\n\n\n\nAPPELSINHAUGEN: Skj\u00e6rtorsdag var Sandnes R\u00f8de Kors Hjelpekorps p\u00e5 plass p\u00e5 Appelsinhaugen for blant annet \u00e5 dele ut Solo. Foto: Sandnes R\u00f8de Kors Hjelpekorps\n\nAntall oppdrag har v\u00e6rt tiln\u00e6rmet det samme i \u00e5r som i fjor for Sandnes R\u00f8de Kors Hjelpekorps p\u00e5 Sinnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58988e51-c4c1-4df1-b31a-7b72156c0ac3"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/er-du-klar-for-en-2-6gb-stor-bloodborne-oppdatering/185168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:47Z", "text": "\n\n# Er du klar for en 2,6GB stor Bloodborne-oppdatering?\n\nNettspilling og flerspillermoro lempes inn p\u00e5 dag \u00e9n.\n\n - Audun Rodem\n - 23\\. mars 2015 - 13:17\n\nSelv om PlayStation 4-spillet Bloodborne er noen dager unna enn\u00e5 kan det v\u00e6re greit \u00e5 forberede nettlinjen p\u00e5 en durabelig nedlasting. N\u00e5r du stapper spilldisken inn i konsollen vil\u00a0du bli bedt om \u00e5 laste ned en oppdatering p\u00e5 2,69 GB f\u00f8r moroa kan begynne for fullt. Dette melder Eurogamer.\n\nHar du derimot valgt \u00e5 forh\u00e5ndslaste spillet fra PlayStation Store skal oppdateringen v\u00e6re\u00a0klar for nedlasting allerede n\u00e5, sammen med forh\u00e5ndslastingen som er p\u00e5 om lag 5 GB.\u00a0\n\n\n\nSt\u00f8rrelsen kommer etter alt \u00e5 d\u00f8mme av at det er hele systemer som skal lempes inn med oppdateringen. Den aktiverer nettspilling, fikser noen problemer som har tydeliggjort seg etter at utvikler From Software satte den endelige koden i diskpressen, og legger til Chalice Dungeons.\n\nSistnevnte er kanskje det mest spennende oppdateringen har \u00e5 by p\u00e5: Omr\u00e5der under byen Yharnam som blir helt nye hver gang man bryner seg p\u00e5 dem.\u00a0\n\n### Formelendring\n\nBloodborne er utvilsomt Sonys st\u00f8rste lansering n\u00e5 i de f\u00f8rste m\u00e5nedene av 2015. Det etter sigende beinharde spillet er utviklet av From Software, et studio som har blitt hyllet av mange de siste \u00e5rene for \u00e5 lage kompromissl\u00f8se opplevelser med Dark Souls-spillene og Demon's Souls. I motsetning til Dark Souls II er dog regiss\u00f8r Hidetaka Miyazaki bak roret igjen.\u00a0\n\nLikhetene mellom Bloodborne og Dark Souls-spillene er slikt som rollespillelementer og etter sigende beinharde utfordringer. Den mer tunge spillopplevelsen virker likevel \u00e5 ha blitt byttet ut med et mer actionpreget og kjappt kampsystem. Et f\u00f8rsteinntrykk av spillet f\u00e5r du allerede i morgen tidlig her p\u00e5 Gamer.no, mens en anmeldelse kommer s\u00e5 snart vi f\u00e5r smakt p\u00e5 alt Bloodborne har \u00e5 by p\u00e5.\n\n**PC-utgaven av Dark Souls II er verdt \u00e5 sjekke ut.** \n**Utviklerne har l\u00e6rt av sine feil og leverer en fantastisk opplevelse \u00bb**\n\n### Bloodborne (PS4)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "917e5fa0-326a-4d3d-b675-21b0412064fa"} +{"url": "http://docplayer.me/976264-Leserne-i-broken-wheel-anbefaler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:24Z", "text": "3 Sara Lindquist Kornv\u00e4gen 7, 2. etasje Haninge Sverige Broken Wheel, Iowa, 15. april 2009 Kj\u00e6re Sara, Jeg h\u00e5per du vil ha glede av Louisa May Alcotts En gammeldags pike. Det er en sjarmerende fortelling, men kanskje en anelse mer direkte moraliserende enn Unge kvinner. Betaling skal du ikke tenke p\u00e5, jeg har hatt dobbelt opp av den boka i \u00e5revis. Det er bare moro at den n\u00e5 har funnet et nytt hjem, og til og med f\u00e5r reise helt til Europa. Jeg har aldri v\u00e6rt i Sverige selv, men jeg er sikker p\u00e5 at det er et veldig vakkert land. Er det ikke pussig at b\u00f8kene mine kommer til \u00e5 ha reist lenger enn jeg selv har gjort? Om det er tr\u00f8stende eller urovekkende, vet jeg sannelig ikke. Med vennlig hilsen Amy Harris\n\n\n\n4 B\u00f8ker vs. livet: 1 0 Den fremmede kvinnen i Hopes hovedgate s\u00e5 s\u00e5 alminnelig ut at det nesten var oppr\u00f8rende. En spinkel, s\u00f8rgelig figur kledd i en h\u00f8stk\u00e5pe som var altfor varm og gr\u00e5 for \u00e5rstiden. Ved f\u00f8ttene hennes l\u00e5 en ryggsekk, og en gigantisk koffert sto lent mot det ene tynne beinet. De innbyggerne som tilfeldigvis bevitnet hennes ankomst, kunne ikke unng\u00e5 \u00e5 tenke at det var uh\u00f8flig \u00e5 bry seg s\u00e5 lite om utseendet sitt. Som om denne kvinnen ikke var det minste interessert i \u00e5 gj\u00f8re et godt inntrykk p\u00e5 dem. H\u00e5ret hennes hadde en ubestemmelig brunfarge, verken helt lyst eller helt m\u00f8rkt. Det var skj\u00f8desl\u00f8st oppsatt med en h\u00e5rspenne og falt bak over skuldrene hennes i uregjerlige lokker. Der ansiktet hennes burde ha v\u00e6rt, s\u00e5 man i stedet Louisa May Alcotts En gammeldags pike. Det virket faktisk som om hun ikke brydde seg det minste om at hun var i Hope. Som om hun bare hadde havnet der, rett opp og ned med bok og bagasje og bustete h\u00e5r og det hele, og like gjerne kunne ha befunnet seg i en hvilken som helst annen by. Hun sto i en av de vakreste gatene i Cedar County, kanskje den vakreste i hele det s\u00f8rlige Iowa, men det eneste hun s\u00e5, var denne boka. Helt uinteressert kunne hun likevel ikke v\u00e6re. N\u00e5 og da tittet et par store, gr\u00e5 \u00f8yne opp over kanten av den, lik en pr\u00e6riehund som stikker hodet fram for \u00e5 sjekke om kysten er klar. Hun senket boka litt til og kikket f\u00f8rst skarpt til venstre, for deretter \u00e5 kaste et blikk s\u00e5 langt til h\u00f8yre som hun greide uten \u00e5 vri p\u00e5 hodet. S\u00e5 l\u00f8ftet hun boka og\n\n\n\n5 s\u00e5 ut til \u00e5 synke inn i fortellingen igjen. I virkeligheten hadde Sara p\u00e5 dette tidspunktet memorert nesten hver eneste detalj i gata. Selv med en bok foran ansiktet hadde hun lagt merke til at kveldens siste solstr\u00e5ler blinket i polerte SUV-er, at til og med trekronene her s\u00e5 pene og pyntelige ut, og at fris\u00f8rsalongen femti meter unna hadde et reklameskilt i laminert plast med patriotiske r\u00f8de, hvite og bl\u00e5 striper. Og over alt sammen l\u00e5 den kvalmende lukta av nybakt eplepai. Den stammet fra kafeen bak ryggen hennes, der noen middelaldrende damer betraktet lesingen hennes med utilsl\u00f8rt misbilligelse. I alle fall virket det s\u00e5nn for Sara. Hver gang hun kikket opp fra boka, rynket de \u00f8yenbrynene og ristet lett p\u00e5 hodet, som om hun br\u00f8t en eller annen uskreven regel for skikk og bruk ved \u00e5 st\u00e5 der p\u00e5 fortauet og lese. Hun fant fram mobiltelefonen igjen og ringte det sist oppringte nummeret. Det ringte ni ganger f\u00f8r hun la p\u00e5. S\u00e5 Amy Harris var litt forsinket. Det var sikkert en rimelig forklaring p\u00e5 det. Et punktert dekk, kanskje. Tom bensintank. Det var fort gjort \u00e5 bli hun s\u00e5 ned p\u00e5 mobildisplayet igjen to timer og trettisju minutter forsinket. Hun var ikke urolig, ikke enn\u00e5. Amy Harris skrev ordentlige brev p\u00e5 ekte, gammeldags brevpapir, tykt og mykt og kremhvitt. Det var helt utenkelig at et menneske som skrev brev p\u00e5 ordentlig, kremhvitt brevpapir, ville la en venn i stikken i en fremmed by, eller vise seg \u00e5 v\u00e6re en psykopatisk massemorder med sadistiske sexfantasier, uansett hva moren til Sara hadde ment. \u00abUnnskyld meg, lille venn.\u00bb En fremmed kvinne hadde stoppet opp ved siden av\n\n\n\n6 henne. Hun hadde dette p\u00e5tatt t\u00e5lmodige blikket som folk pleide \u00e5 f\u00e5 n\u00e5r de allerede hadde spurt Sara om noe flere ganger. \u00abKan jeg hjelpe deg med noe?\u00bb spurte kvinnen. En brun papirpose med matvarer hvilte p\u00e5 hoftekammen hennes, og en hermetikkboks med Hunt s tomatsuppe vippet farlig n\u00e6r kanten. \u00abNei takk,\u00bb sa Sara. \u00abJeg venter p\u00e5 noen.\u00bb \u00abAkkurat, ja.\u00bb Tonefallet hennes var lattermildt overb\u00e6rende. Damene p\u00e5 uteserveringen fulgte interessert med p\u00e5 samtalen. \u00abF\u00f8rste gang i Hope?\u00bb \u00abJeg skal til Broken Wheel.\u00bb Kanskje var det innbilning, men kvinnen virket overhodet ikke forn\u00f8yd med svaret. Det rykket risikabelt i hermetikkboksen. Etter en liten stund sa hun: \u00abJeg er redd det ikke er mye til by, Broken Wheel. Kjenner du noen der?\u00bb \u00abJeg skal bo hos Amy Harris.\u00bb Taushet. \u00abJeg er sikker p\u00e5 at hun er p\u00e5 vei,\u00bb sa Sara. \u00abDet ser ut til at du er blitt overlatt til deg selv her, lille venn.\u00bb Hun s\u00e5 forventningsfullt p\u00e5 Sara. \u00abSe s\u00e5. Ring henne n\u00e5.\u00bb Sara fant motvillig fram telefonen igjen og pr\u00f8vde \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 trekke seg unna da den fremmede kvinnen trykket kinnet sitt mot \u00f8ret hennes for \u00e5 kunne h\u00f8re at det ringte. \u00abDet virker ikke som hun svarer, syns jeg.\u00bb Sara la telefonen tilbake i lomma, og kvinnen lente seg litt bakover. \u00abHva skal du gj\u00f8re der?\u00bb \u00abHa ferie. Jeg skal leie et rom.\u00bb \u00abOg n\u00e5 er du blitt overlatt til deg selv her. Det begynner bra, f\u00e5r en si. Jeg h\u00e5per du ikke har betalt p\u00e5\n\n\n\n7 forh\u00e5nd.\u00bb Kvinnen la den andre armen rundt matposen og knipset med fingrene mot uteserveringen. \u00abHank,\u00bb sa hun h\u00f8yt til den eneste mannen der. \u00abKj\u00f8r denne jenta her til Broken Wheel, ok?\u00bb \u00abJeg har ikke drukket opp kaffen.\u00bb \u00abDu kan vel ta den med deg?\u00bb Mannen ga fra seg et sn\u00f8ft, men reiste seg lydig og forsvant innover i kaf\u00e9lokalet. \u00abHvis jeg var deg,\u00bb fortsatte kvinnen henvendt til Sara, \u00abhadde jeg ikke gitt fra meg de pengene med det samme. Jeg hadde betalt like f\u00f8r jeg skulle reise hjem. Og i mellomtiden hadde jeg gjemt dem godt.\u00bb Hun nikket s\u00e5 iherdig at det rykket i boksen med tomatsuppe igjen. \u00abJeg sier ikke at alle i Broken Wheel er tyver,\u00bb la hun til for ordens skyld. \u00abMen som oss, det er de ikke.\u00bb Hank kom tilbake med kaffe i et pappkrus, og Saras koffert og ryggsekk ble lempet inn i baksetet p\u00e5 bilen hans. Sara selv ble vennlig, men bestemt anbrakt i forsetet. \u00abKj\u00f8r henne dit, Hank,\u00bb sa kvinnen og klappet to ganger p\u00e5 biltaket med den ledige h\u00e5nden. Hun b\u00f8yde seg fram mot det \u00e5pne vinduet. \u00abHvis du angrer, kan du jo alltids komme tilbake hit.\u00bb \u00abBroken Wheel, alts\u00e5?\u00bb sa Hank uinteressert. Sara la hendene p\u00e5 boka og pr\u00f8vde \u00e5 se avslappet ut. Det luktet billig etterbarberingsvann og dyr, m\u00f8rkbrent kaffe i bilen. \u00abHva skal du gj\u00f8re der?\u00bb \u00abLese.\u00bb Han ristet p\u00e5 hodet. \u00abSom en ferie,\u00bb presiserte hun. \u00abF\u00e5r n\u00e5 se p\u00e5 det,\u00bb sa Hank illevarslende.\n\n\n\n8 Utsikten fra bilvinduet skiftet for \u00f8ynene p\u00e5 henne. Plener ble til jorder, de skinnende bilene forsvant, og de pyntelige husrekkene ble avl\u00f8st av en massiv mur av mais som steg opp p\u00e5 begge sider av veien. Veien fortsatte rett fram med en bed\u00f8vende regelmessighet. N\u00e5 og da krysset den andre veier, ogs\u00e5 de helt rette, som om noen en gang hadde sett ut over de veldige jordene og streket opp veiene gjennom dem med linjal. En metode like god som noen, tenkte Sara. Men etter som de kj\u00f8rte, ble de kryssende veiene f\u00e6rre og f\u00e6rre, helt til det f\u00f8ltes som om det eneste som fantes omkring dem, var kilometer p\u00e5 kilometer med mais. \u00abKan ikke v\u00e6re stort igjen av den byen,\u00bb sa Hank. \u00abEn venn av meg vokste opp der. Selger forsikringer i Des Moines n\u00e5.\u00bb Hun visste ikke hva hun skulle si til det. \u00abS\u00e5 hyggelig,\u00bb fors\u00f8kte hun seg med. \u00abHan trives godt,\u00bb istemte mannen. \u00abMye bedre enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 drive familieg\u00e5rden videre i Broken Wheel, det er i alle fall sikkert.\u00bb Han sa ikke noe mer etter det. Sara b\u00f8yde seg fram mot bilvinduet, som om hun speidet etter byen Amy hadde skrevet om i brevene sine. Hun hadde h\u00f8rt s\u00e5 mye om Broken Wheel at det nesten f\u00f8ltes som om fr\u00f8ken Annie n\u00e5r som helst kunne komme kj\u00f8rende p\u00e5 varemopeden sin, eller at Jimmy plutselig kunne st\u00e5 i veikanten og vifte med siste utgave av avisen sin. En stund kunne hun nesten se dem for seg, men s\u00e5 ble de visket ut og forsvant i st\u00f8vskyen bak bilen. En forfallen l\u00e5ve dukket opp og forsvant bak maisen igjen, som om den aldri hadde eksistert. Det var den eneste bygningen hun hadde sett p\u00e5 et kvarter. Kom byen til \u00e5 se ut s\u00e5nn som hun hadde forestilt seg?\n\n\n\n9 N\u00e5 som Sara endelig skulle f\u00e5 se den, glemte hun til og med \u00e5 bekymre seg over at Amy ikke tok telefonen. Men n\u00e5r de vel kom fram til Broken Wheel, kunne hele byen ha g\u00e5tt henne hus forbi om ikke Hank hadde saktnet farten. Den dukket plutselig opp langs den nesten tre felt brede veien. Bygningene var s\u00e5 lave at det virket som de forsvant i all asfalten. Hovedgata besto av noen f\u00e5 hus p\u00e5 begge sider. De fleste s\u00e5 tomme og forlatte ut, gr\u00e5 og deprimerende i den siste kveldssola. I flere av butikkene var vinduene knust eller gjenspikret, men en diner var fremdeles \u00e5pen. \u00abS\u00e5, hva vil du gj\u00f8re?\u00bb spurte Hank uinteressert. \u00abSkal jeg kj\u00f8re deg tilbake?\u00bb Hun s\u00e5 seg rundt. Dineren var definitivt \u00e5pen. Ordet Diner lyste svakt i r\u00f8de neonbokstaver, og en mann satt alene ved bordet n\u00e6rmest vinduet. Hun ristet p\u00e5 hodet. \u00abSom du vil,\u00bb sa han med samme tonefall som om han hadde sagt \u00abdu f\u00e5r skylde deg selv\u00bb. Hun kl\u00f8v ut av bilen, \u00e5pnet d\u00f8ra til baksetet og dro ut bagasjen med pocketboka fastklemt under armen. Hank kj\u00f8rte av sted i samme sekund som hun lukket d\u00f8ra. Han tok en skarp U-sving ved byens eneste trafikklys. Det hang fra en vaier midt i gata og lyste r\u00f8dt. Sara sto utenfor dineren med kofferten st\u00f8ttet mot det ene beinet og ryggsekken slengt over skulderen og holdt boka hardt inntil seg. Det g\u00e5r bra, sa hun til seg selv. Det ordner seg. Ingen katastrofer forel\u00f8pig Hun tok seg i det: Ingen fullstendige katastrofer kan inntreffe s\u00e5 lenge man har b\u00f8ker og penger. Hun hadde med seg nok penger til \u00e5 ta inn p\u00e5 et vandrerhjem om det skulle bli n\u00f8dvendig. Bortsett fra at hun var temmelig sikker p\u00e5 at det ikke\n\n\n\n10 fantes noe vandrerhjem i Broken Wheel. Hun skj\u00f8v opp d\u00f8rene ekte saloond\u00f8rer, for en spr\u00f8 detalj og gikk inn. Dineren var tom for folk, bortsett fra mannen ved vinduet og en kvinne bak disken. Mannen var tynn og senete, og hele kroppsspr\u00e5ket og utstr\u00e5lingen hans lot til \u00e5 be om unnskyldning for at han eksisterte. Han kikket ikke engang opp da hun kom inn, fortsatte bare \u00e5 dreie kaffekoppen mellom hendene, langsomt fram og tilbake. Kvinnen, derimot, rettet straks hele sin oppmerksomhet mot d\u00f8ra. Hun veide minst hundre og femti kilo, og de veldige armene hvilte p\u00e5 den h\u00f8ye disken foran henne. Enten var den spesialbygd til henne, eller s\u00e5 hadde hun jobbet der s\u00e5 lenge at hun hadde formet seg etter den. Den var laget av m\u00f8rkt tre og s\u00e5 ut til \u00e5 h\u00f8re mer hjemme i en bar. Men der det burde ha v\u00e6rt \u00f8lbrikker, sto det i stedet serviettholdere i rustfritt st\u00e5l og laminerte menyer med plastaktige bilder av alle de forskjellige typene fett som ble servert der. Kvinnen tente en sigarett, like naturlig som om den var en forlengelse av hennes egen kropp. \u00abDu m\u00e5 v\u00e6re turisten,\u00bb sa hun. Sigarettr\u00f8yken traff Sara midt i ansiktet. \u00abSara.\u00bb \u00abDu valgte en j\u00e6vla bra dag \u00e5 komme hit p\u00e5.\u00bb \u00abVet du hvor Amy Harris bor?\u00bb Kvinnen nikket igjen. \u00abEn j\u00e6vla bra dag.\u00bb Litt aske l\u00f8snet fra sigaretten og landet p\u00e5 disken. \u00abJeg heter Grace,\u00bb sa hun. \u00abEller, skal jeg v\u00e6re \u00e6rlig, s\u00e5 heter jeg Madeleine. Men det er ingen vits i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kalle meg det.\u00bb Det hadde ikke falt Sara inn \u00e5 kalle henne noe som helst.\n\n\n\n### Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare str\u00e5ler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i g\u00e5r.\n\n DU KAN STOLE P\u00c5 MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er s\u00f8sken. Terry har v\u00e6rt borte uten \u00e5 gi lyd fra seg, og n\u00e5 m\u00f8tes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe p\u00e5 hjertet ang\u00e5ende hans frav\u00e6renhet,\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bf94b9d-7507-4e51-b9f1-5c483dc4ab40"} +{"url": "https://joepett.wordpress.com/2008/02/23/elevblogging-business-or-pleasure/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:47Z", "text": "### Elevblogging: \u00abbusiness or pleasure?\u00bb\n\nTags: blogging, elevblogging \n\nJeg fortsetter \u00e5 filosofere litt over elevblogging selv om jeg midlertidig har gitt opp mine egne fors\u00f8k med det. Nylig ble jeg oppmerksom p\u00e5 ~~Inger~~ Ingunn\u00a0Kj\u00f8l Wiig p\u00e5 Sandvika videreg\u00e5ende som ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt en flying start p\u00e5 sitt bloggeopplegg. Hun bruker det i norskfaget og hele klassen blogger. Dette virker veldig lovende, og jeg venter spent p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 videre rapporter om hvordan det g\u00e5r. Jeanette p\u00e5 Diginalet anbefaler ogs\u00e5 at elevblogging b\u00f8r v\u00e6re tett knyttet til l\u00e6replanen.\n\nClay Burell p\u00e5 Beyond School har etterhvert beveget seg lengre og lengre bort fra en slik tiln\u00e6rming \u2013 hvis jeg leser ham riktig. I en post for en m\u00e5neds tid siden med tittelen \u00abFor now just let them detox and be writers,\u00bb skriver han:\n\n> *I want students to fall in love with writing and self-publishing. (And by \"writing,\" I mean digital\"communiciation,\" more accurately, via whatever multimedia expression best suits your individual intelligence: if your strength is speaking or music, I want podcasts; if it's acting or drama writing or filmmaking, I want movies; if it's photography, so be it; etc.)*\n> \n> *If they're going to fall in love with regular \"writing,\" to return to it voluntarily and become habituated to an expressive, communicative (digital) life, it's certainly not going to be so because I'm assigning them schooly homework. I don't want my students to become English professors. I want them to become self-directed communicators of whatever their passions and interests are.*\n> \n> *\\[\u2026\\]\u00a0*\n> \n> *I also can't forget that some students will never take to voluntary expressive arts, period. I could force all students to write about a schooly thing (which could be a \"good\" topic, but the very act of it being teacher-prescribed still makes it schooly by definition), and try to force blood that way from the unwilling student turnips. But the cost of that? I'm quite likely forcing those who do have an authentic writer in them away from their authentic writing desires.\u00bb*\n\nN\u00e5 medgir Burell at hans oppfatning om at elevenes forhold til skriving er s\u00e5 forgiftet at de trenger en \u00ab*detoxification*\u00bb kan v\u00e6re farget av hans erfaringer i det ekstremt resultatorienterte koreanske skolesystemet der han jobber. Men begrepet\u00a0\u00abskolsk\u00bb tilsvarer hans\u00a0skjellsord \u00abschooly\u00bb, og det er muligens et relevant\u00a0ord i en norsk diskusjon om dette. Er v\u00e5r iver etter \u00e5 teste ut nye skrivearenaer i skolesammenheng\u00a0noe som legger en klam,\u00a0 \u00abskolsk\u00bb h\u00e5nd over noe som elevene kunne brukt til \u00e5 f\u00e5 et mer autentisk, personlig uttrykk for skrivingen sin?\n\nNoen elever tar \u00e5penbart til bloggingen som fisk til vannet og f\u00f8ler at de virkelig f\u00e5r utl\u00f8p for kreative krefter som de ikke kunne f\u00e5tt brukt p\u00e5 andre m\u00e5ter. For andre blir kanskje bloggskriving nok et ulystbetont stykke \u00abarbeid\u00bb som de p\u00e5legges av oss l\u00e6rere.\n\nJeg tenkte litt p\u00e5 f\u00f8lgende scenario: hva om vi hadde en rektor som var virkelig bitt av Web 2.0-basillen og hadde bestemt seg for at dette var noe som skulle tas i bruk p\u00e5 skolen. Som et f\u00f8rste steg bestemmer hun at alle ansatte skal opprette sin egen blogg og skrive minst to blogginnlegg i uka om sine tanker og f\u00f8lelser og praksis knyttet til digitale verkt\u00f8y. Ville det bli m\u00f8tt med jubel? OK, eksemplet er s\u00f8kt, fordi vi l\u00e6rere ikke er underlagt noe l\u00e6replankrav om at *vi* skal produsere tekster om noe som helst. Men elever er forskjellige, akkurat som l\u00e6rere. Kan vi oppmuntre til bruk av digitale verkt\u00f8y samtidig som vi gir elevene st\u00f8rre valgfrihet i hvilke verkt\u00f8y de kan bruke?\n\nMye av begrensningen i forhold til en slik tanke ligger vel i behovet for evaluering. Men n\u00e5 som formativ vurdering vektlegges s\u00e5 mye sterkere i forhold til summativ vurdering, skulle det kanskje ogs\u00e5 ligge bedre til rette for at man ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 ha den samme millimeterrettferdigheten i forhold til hvilke oppgaver elevene skal l\u00f8se. Hvis en elev f\u00f8ler at bloggskriving er en god og morsom m\u00e5te \u00e5 utvikle skriveferdigheter p\u00e5, velger hun det.\u00a0Medeleven som liker\u00a0filmmediet, lager manuskript og produserer en\u00a0kortfilm, for eksempel.\n\nMan kan selvf\u00f8lgelig mene, som Alfred Oftedal Telhaug, at \u00abat alt se\u00adri\u00ad\u00f8st fag\u00adlig ar\u00adbeid er en dypt en\u00adsom sak\u00bb som \u00a0med n\u00f8dvendighet m\u00e5 medf\u00f8re skuffelser og er en evig kamp for \u00e5 overvinne elevens iboende dovenskap. Men hvis vi tror at skolens ulystbetonte\u00a0\u00abbusiness\u00bb faktisk kan erstattes av litt \u00abpleasure\u00bb av og til, skal vi kanskje v\u00e6re forsiktige med \u00e5 *pushe* v\u00e5re nye verkt\u00f8y for hardt p\u00e5 elevene? \u00a0\n\n#### 6 Responses to \"Elevblogging: \u00abbusiness or pleasure?\u00bb\"\n\n1. 1 Ingunn Kj\u00f8l Wiig\n \n februar 24, 2008, kl. 9:54 pm\n \n Veldig interessante tanker. Jeg tror helt sikkert at mange elever blogger fordi de \u00abm\u00e5\u00bb. Samtidig ser vi hos oss at noen av de som hittil har v\u00e6rt veldig anonyme og ikke gjort mer enn h\u00f8yst n\u00f8dvendig i skriftlige aktiviteter, n\u00e5 blomstrer og skriver p\u00e5 eget initiativ, de skriver bedre og mer enn f\u00f8r. Blogging passer nok ekstra godt for dem som er opptatt av det visuelle i tillegg til det kommunikative. Det er ogs\u00e5 et godt format for korte tekster. Vi \u00e5pnet for en frivillig bloggeuke n\u00e5 etter ferien, og hittil har minst 10% av elevene blogget \u2013 i ferien\\! Det blir spennende \u00e5 se hvor mange som gj\u00f8r noe p\u00e5 bloggen i l\u00f8pet av uka. (og for ordens skyld: jeg heter Ingunn :-))\n \n2. 2 Marita\n \n februar 25, 2008, kl. 11:50 am\n \n Jeg tester ogs\u00e5 ut blogging med mine elever i 2. klasse. Minuset er at de ikke har b\u00e6rbare, og vi har f\u00e5 timer p\u00e5 datarom, men de f\u00e5r lekser hjemme som er \u00e5 skrive innlegg p\u00e5 bloggen. Noen gj\u00f8r det, andre ikke, og selv om det er noe de \u00abm\u00e5\u00bb, s\u00e5 synes jeg jo de er ganske heldige som faktisk f\u00e5r blogge som en del av norskfaget\\!\\!\\! Det m\u00e5 da v\u00e6re ganske mye morsommere enn det vi gjorde da jeg gikk p\u00e5 vgs. (selv om det bare er 10 \u00e5r siden). Dessuten tenker jeg at det m\u00e5 v\u00e6re noen ting de m\u00e5 gj\u00f8re, og de kan jo bruke bloggen til mye mer enn bare \u00e5 skrive, og hvis alle skal gj\u00f8re det de \u00abf\u00f8ler for\u00bb (satt litt p\u00e5 spissen da), blir det ganske slitsomt \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer\u2026 Jeg g\u00e5r heller for prinsippet variert undervisning og ulike oppgaver \u00e5 velge mellom, noen ganger m\u00e5 alle lage en sammensatt tekst, andre ganger kan de velge mellom noe skriftlig eller noe mer visuelt osv. Ellers interessant det eksemplet med den rektoren. Jeg tenkte lenge at blogging kommer i alle fall ikke jeg til \u00e5 gj\u00f8re, for det skj\u00f8nte jeg ikke vitsen med. Vel, jeg trekker det tilbake, etter at jeg ble introdusert for bloggsf\u00e6ren p\u00e5 et kurs i h\u00f8st har jeg l\u00e6rt utrolig mye av \u00e5 lese andres blogger + skrive selv.\n \n3. 3 J\u00f8rn\n \n februar 25, 2008, kl. 1:14 pm\n \n @Ingunn \u2013 beklager navnesurret, det er rettet opp\\! Det er oppl\u00f8ftende det du skriver om at noen elever \u00e5 produserer b\u00e5de flere og bedre tekster enn f\u00f8r; jeg tror mange kan bli inspirert til \u00e5 skrive mer b\u00e5de fordi de kan utforme det visuelle inntrykket av teksten, som du skriver, men kanskje ogs\u00e5 fordi det er litt spennende \u00e5 skrive for flere enn bare l\u00e6reren. Det at dere f\u00e5r respons p\u00e5 elevbloggene fra lesere utenfor skolen er jo nettopp det en ideelt skulle \u00f8nske \u00e5 oppn\u00e5 med blogging.\n \n Samtidig betyr jo det at 10% har blogget frivillig at 90% ikke har gjort det. Selv om du kanskje f\u00e5r snudd det til det motsatte hvis du legger litt mer press p\u00e5 dem (90% som skriver og 10% som ikke gj\u00f8r det), var mitt poeng at det alltids vil v\u00e6re noen som ikke vil publisere noe for andre. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let hvor mye en oppn\u00e5r ved \u00e5 pushe p\u00e5. Det er nok Burells poeng ogs\u00e5, tror jeg. Jeg tenkte mer i retning av at det er s\u00e5 bredt utvalg i verkt\u00f8ykassa merket \u00abWeb 2.0\u00bb at vi kanskje kunne la folke velge litt \u2013 samtidig som vi gj\u00f8r det klart at vi forventer at de gj\u00f8r seg kjent med slike verkt\u00f8y (jfr den femte grunnleggende ferdiheten).\n \n @Marita: Vi l\u00e6rere som blogger utgj\u00f8r et uendelig lite mindretall av l\u00e6rere i dette landet. Jeg er veldig for at alle skal introduseres for *muligheten* for eller *verkt\u00f8yene* for \u00e5 blogge, slik du ble. Men derfra til \u00e5 kreve at alle skal blogge er muligens et kontraproduktivt tiltak hvis m\u00e5let er \u00e5 dyrke fram en positiv opplevelse av selve skrivingen.\n \n Jeg synes personlig bloggingen og blogglesingen har v\u00e6rt en fantastisk m\u00e5te \u00e5 l\u00e6rer mer og \u00e5 bevisstgj\u00f8re meg selv om min egen praksis. Men jeg innser jo at ikke alle vil ha en like positiv opplevelse av \u00e5 pr\u00f8ve ut dette.\n \n4. 4 Marita\n \n februar 25, 2008, kl. 1:57 pm\n \n Jeg ser den alts\u00e5, og jeg tror heller ikke hele klassen min vil bli kjempegira p\u00e5 blogging. Samtidig er det i alle fall for oss norskl\u00e6rere et sted der elevene kan skrive litt annerledes enn i den klassiske skriveoppgaven, og der de som kanskje liker \u00e5 skrive, men er lite muntlige aktive, kan f\u00e5 vist seg p\u00e5 andre m\u00e5ter. Jeg har jo ogs\u00e5 noen elever som i sitt f\u00f8rste innlegg skriver at de ikke skj\u00f8nner hvorfor de skal blogge fordi de ikke ser vitsen i \u00e5 publisere noe for hele verden. Samtidig har jo mange av dem \u00e5pne profiler med haugevis av bilder p\u00e5 Facebook\u2026 Vel, artig \u00e5 teste det ut, s\u00e5 finner man kanskje fram til en m\u00e5te det kan fungere p\u00e5. Personlig synes jeg det er mye morsommere \u00e5 lage en oversiktlig ressursside for elevene p\u00e5 klassebloggen enn bare i l\u00e6ringsplattformen, og at lenker, tips osv. blir lettere tilgjengelig.\n \n5. 5 Ingunn Kj\u00f8l Wiig\n \n februar 25, 2008, kl. 11:00 pm\n \n J\u00f8rn: Navnerotet er glemt \ud83d\ude09 Det er klart at 90% som ikke blogger er mye, men bare i dag har jeg f\u00e5tt inn ca 10 blogginnlegg til, og fagdagene i norsk er ikke f\u00f8r torsdag og fredag (vi har all undervisning i hvert fag p\u00e5 samme dag). Dessuten har de som var veldig negative til \u00e5 begynne med utvist stadig bedre sports\u00e5nd og blogger mer og lengre, og jeg tror at det vi ser n\u00e5 er at de er mer trygge p\u00e5 hva bloggen kan brukes til. Som Marita har ogs\u00e5 jeg hatt noen som var sv\u00e6rt uvillige til \u00e5 pr\u00f8ve dette til \u00e5 begynne med. Det at vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 autentisk respons fra en flink blogger var opplagt ogs\u00e5 en n\u00f8kkel til motivasjonen vi n\u00e5 ser hos gjengen v\u00e5r.\n \n1. One size fits all? \u00ab Mitt hJ\u00d8RNe av web'en Tilbakeping p\u00e5 Nov 23rd, 2008, kl. 10:48 am\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f785415-0e46-4dfe-836c-51428d748ee5"} +{"url": "http://www.elkjop.no/product/data/pc-gaming/LE90DD00AQMW/lenovo-y900-34-stasjonar-gaming-pc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:36Z", "text": "Kraftige Lenovo Y900-34 stasjon\u00e6re gaming-PC kommer med ul\u00e5st 6. gen. Intel Core i5-prosessor, neste generasjons Nvidia-grafikk, todelt lagring og raskt DDR4-minne i et elegant, lett oppgraderbart kabinett.\n\n - Intel Core i5-6600K CPU\n - Nvidia GTX 1070, 8 GB\n - 1 TB HDD, 128 GB SSD\n - \n Opplev favorittspillene dine med et skyh\u00f8yt detaljniv\u00e5 p\u00e5 denne stasjon\u00e6re Lenovo Y900-34 PC-en. Designet, med \u00e5pent sidepanel og innvendig kabelruting, gj\u00f8r det mulig \u00e5 oppgradere PC-en og skreddersy kj\u00f8lel\u00f8sningen i henhold til dine behov. Oppgraderingen er enkel, selv for nybegynnere. Ul\u00e5st quad core Intel Core i5 prosessor, neste generasjons Nvidia-grafikk og raskt DDR4 minne lar deg kj\u00f8re krevende spill, helt uten forsinkelser og hakking. \n \n **6. generasjons ytelse:** Den stasjon\u00e6re PC-en er utstyrt med en kraftfull Intel Core i5-6600 quad core prosessor i Skylake-familien. En ul\u00e5st multiplikator lar deg overklokke prosessoren enda mer med tilpassede kj\u00f8lingssystemer. Med 16 GB DDR4 minne er PC-en i stand til \u00e5 takle dataoverf\u00f8ring raskere, noe som sikrer raskere lastetid og generell jevnere drift. \n \n **Pascal grafikk:** Nvidia GeForce GTX 1070 grafikkort med 8 GB videominne bruker innovativ Pascal arkitektur som leverer myke detaljer, visuell kvalitet og en utrolig spillopplevelse i selv med de mest krevende 3D VR-spillene. \n \n **Todelt lagring:** Den stasjon\u00e6re PC-en harmeget rask 128 GB SSD-lagring som lar deg starte opp og laste inn spill p\u00e5 sekunder samt en harddisk p\u00e5 1 TB. \n \n **HDMI:** Bruk HDMI-utgangen for \u00e5 koble PC-en til HD-TV eller projektor \u00e5 se bilder og video i opptil 4K-oppl\u00f8sning p\u00e5 en stor skjerm. \n \n **Tilkobling:** \n \\- DVI og DisplayPort tilkobling for videoutgang \n \\- 6x lynrask USB 3.0-innganger (4 plassert i front) \n \\- 4x USB 2.0-innganger \n \\- 7-i-1 minnekortleser \n \\- Lynrask WiFi 802.11ac, Bluetooth 4.0 og Gigabit Ethernet LAN port \n \\- 2x 3.5 mm lydjack til hodetelefoner (plassert i front)\n - Spesifikasjoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acbe9923-fefc-48cd-86f9-fd3fe8dcf641"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Friksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:12Z", "text": "# Friksjon\n\n\n\n*Friksjon*\n\nFoto: C. Hill, 2007\n\n**Friksjon** er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem. Den andre komponentvektoren, som st\u00e5r vinkelrett p\u00e5 friksjonen og den relative bevegelsen, kalles normalkraften. Det er elektriske krefter mellom atomene i kontaktflaten som er \u00e5rsaken til kontaktkreftene. Av praktiske grunner blir friksjonen som regel sett p\u00e5 som en egen kraft.\n\nDet er friksjon som gj\u00f8r at vi i det hele tatt klarer \u00e5 bevege oss fremover og at spikeren sitter fast i veggen.\n\nDen generelle likningen for friksjon, eller det vi gjerne kaller Coulomb-friksjon, er:\n\n\\(R = \\mu N\\,\\)\n\nHvor \\(R\\) er friksjonskraften, \\(\\mu\\) er friksjonstallet og \\(N\\) er normalkraften.\n\nFriksjonen virker alltid i motsatt retning av bevegelsen, eventuelt i motsatt retning av den potensielle bevegelsen hvis det er snakk om statisk friksjon.\n\n## Friksjonstallet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFriksjonstallet, eller friksjonskoeffisienten som den ogs\u00e5 kalles, er et forholdstall som sier noe om forholdet mellom friksjonskrafta og normalkrafta. Friksjonstallet avhenger av overflaten p\u00e5 de to legemene som er i kontakt. Arealet av kontaktflata har derimot ingenting \u00e5 si for hvor stor friksjonen er.\n\nN\u00e5r det gjelder klebrige overflater kan man ikke bruke formelen for Coulomb-friksjon. Her kan arealet p\u00e5 kontaktflata spille en rolle og normalkrafta kan spille en mindre rolle.\n\nFriksjonstallet er n\u00f8dt til \u00e5 finnes ved empiriske m\u00e5linger og det er ikke mulig \u00e5 komme frem til friksjonstallet kun ved hjelp av regning. Under er det listet opp en del eksempler p\u00e5 friksjonstall.\n\n| | |\n| ----------------------------- | -------- |\n| St\u00e5l mot st\u00e5l (t\u00f8rre flater) | 0,6 |\n| St\u00e5l mot st\u00e5l (smurte flater) | 0,01-0,1 |\n| Aluminium mot st\u00e5l | 0,5 |\n| Kopper mot st\u00e5l | 0,4 |\n| glass mot glass | 0,4 |\n| st\u00e5l mot is | 0,014 |\n| Tre mot tre (t\u00f8rt) | 0,2-0,5 |\n| Tre mot tre (v\u00e5tt) | 0,2 |\n| Messing mot is | 0,02 |\n| Gummi mot fast dekke (t\u00f8rt) | 0,4-1,0 |\n| Gummi mot fast dekke (v\u00e5tt) | 0,05-0,9 |\n| Gummi mot is | 0,02 |\n\nNoen friksjonstall (under gliding)^(\\[1\\])\n\nStatisk friksjon virker mellom legemer som er i kontakt med hverandre men som ikke beveger seg i forhold til hverandre. Statisk friksjon er vanligvis noe st\u00f8rre enn den kinetiske friksjon og er den man m\u00e5 \"overvinne\" for \u00e5 f\u00e5 en gjenstand i bevegelse. Man m\u00e5 f\u00e5 gjenstanden til \u00e5 \"l\u00f8sne\" fra underlaget.\n\nRullefriksjon er ogs\u00e5 er type statisk friksjon. Det er fordi hjulene triller og det dermed ikke er noen flater som glir mot hverandre. Hvert punkt p\u00e5 hjulet som er i kontakt med underlaget er for et \u00f8yeblikk stasjon\u00e6rt. Imidlertid er rulling en annen type bevegelse en glidning, og det meste av den statiske friksjonen har betydning n\u00e5r et objekt akselererer. (Uten noe friksjon mellom hjul og bakken ville det for eksempel v\u00e6re umulig \u00e5 f\u00e5 igang en bil, som kun ville begynne \u00e5 spinne som om den var p\u00e5 sv\u00e6rt glatt is.) Forskjellen mellom den statiske og glidningsfriksjonen ved rulling illustreres av situasjonen som oppst\u00e5r n\u00e5r en bil br\u00e5bremser og hjulene \u00abl\u00e5ses\u00bb. Mens hjulene p\u00e5 bilen ruller vil det v\u00e6re statisk friksjon, men n\u00e5r bremsene trykkes s\u00e5 hardt p\u00e5 at hjulene l\u00e5ser og begynner \u00e5 gli i stedet for \u00e5 rulle, vil det v\u00e6re den lavere glidefriksjonen som overtar og bremselengden \u00f8ker.\n\n### Kinetisk friksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKinetisk friksjon oppst\u00e5r n\u00e5r det allerede er oppst\u00e5tt bevegelse mellom to flater som glir mot hverandre. Glidefriksjonen er typisk noe mindre enn den statiske friksjonen og forskjellene kan v\u00e6re betydelige. For eksempel er det mellom to glassflater et statisk friksjonstall p\u00e5 rundt 0,9 mens den kinetiske friksjonstallet er p\u00e5 rundt 0,4.\n\n## Energi og friksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nLoven om energibevaring gjelder alltid i fysikken ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder friksjon. Det arbeidet friksjonen gj\u00f8r g\u00e5r stort sett over til varmeenergi til omgivelsene som er vanskelig \u00e5 registrere. Generelt kan vi si at friksjonen gj\u00f8r f\u00f8lgende arbeid:\n\nhvor \\(W\\) er friksjonsarbeidet, \\(R\\) er friksjonskrafta, \\(s\\) er den strekningen krafta virker, \\(\\mu\\) er friksjonstallet og \\(N\\) er normalkrafta p\u00e5 legemene. \\(\\cos(\\alpha) = 1\\) n\u00e5r kraften og veien virker i samme retning: \\(\\cos(0) = 1\\). Derfor generaliserer vi likningen til:\n\n\\(W = Rs = \\mu N \\cdot s\\,\\)\n\n## \u00c5rsaken til friksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFriksjon finnes ikke p\u00e5 atomniv\u00e5. St\u00f8rre ting, som molekyler, har en ujevn overflate av atomer. Atomene st\u00f8ter mot hverandre i grenseland mellom to legemer, og slik formidles kontaktkreftene mellom legemene. Fordi overflatene ikke er helt jevne, har atomene mulighet til \u00e5 st\u00f8te skjevt i forhold til overflata. P\u00e5 samme m\u00e5te kan den samlede kontaktkrafta ogs\u00e5 st\u00e5 skjevt p\u00e5 overflata. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi en komponentvektor av kontaktkrafta som er parallell med overflata, som vi kaller friksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74c0128c-bc9f-4545-bc28-ab16409503d6"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g30477-d73659-Reviews-or60-La_Quinta_Inn_Decatur-Decatur_Alabama.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:48Z", "text": "50 bilder til\n\nVi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\n30 nyttige stemmer\n\n\"Not sure why so highly rated..the place is just so so at best.\"\n\nAnmeldt 19 oktober 2012 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a415ec2-e7ac-43ee-9027-b4479ef6a668"} +{"url": "http://www.moelven.com/no/Aktuelt/Mediarom/Nyhetsarkiv/Vil-du-jobbe-med-kommunikasjon-via-digitale-medier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:34Z", "text": "# Vil du jobbe med kommunikasjon via digitale medier?\n\nLedig stilling som \"Kommunikasjonsr\u00e5dgiver - Digitale medier\" ved Moelven Industrier ASA\n\n\n\nMoelven / Mediarom / Nyhetsarkiv / Vil\u00a0du\u00a0jobbe\u00a0med\u00a0kommunikasjon\u00a0via\u00a0digitale\u00a0medier?\n\n06.06.2012\n\nKonsern\n\nMoelven har som m\u00e5l \u00e5 skape konkurransefortrinn gjennom god kommunikasjon med v\u00e5re omgivelser. Bruk av digitale kanaler er en viktig del av denne strategien: \n\u00a0 \n**Som kommunikasjonsr\u00e5dgiver vil du:** \n\u2022 Bidra til videreutvikling av helhetlige digitale tjenester \u2013 og innhold - for hele konsernet \n\u2022 V\u00e6re sentral i utviklingen av et nytt intranett \n\u2022 St\u00f8tte og veilede Moelvens ledelse og selskaper i alle typer kommunikasjonsfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l \n\u00a0 \nVi s\u00f8ker en medarbeider med gode og praktiske kunnskaper om bruk av digitale kommunikasjonskanaler. Du m\u00e5 ha god forretningsforst\u00e5else og kunne jobbe systematisk med prosjekt. For \u00e5 lykkes i jobben m\u00e5 du ha stor grad av initiativ og gjennomf\u00f8ringsevne, samtidig som du evner \u00e5 jobbe konsultativt i forhold til Moelvens datterselskaper. Det kreves h\u00f8yere relevant utdannelse. \n\u00a0 \nVi \u00f8nsker en selvstendig og serviceinnstilt medarbeider som liker \u00e5 jobbe tverrfaglig og i team. Du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 resultater sammen med andre, og er flink til \u00e5 samarbeide. \n\u00a0 \nMoelven har virksomhet i hele Skandinavia s\u00e5 den som tilsettes m\u00e5 v\u00e6re fleksibel med hensyn til reiser. Kontorsted er Moelv. \n\u00a0 \nEventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l rettes til: \nDirekt\u00f8r for kommunikasjon og HR\u00a0Kristin Vits\u00f8 Bj\u00f8rnstad, tlf. +47 907 13 701. \nBj\u00f8rnstad kan i ukene 25 og 26 v\u00e6re vanskelig \u00e5 n\u00e5. Legg da igjen beskjed, s\u00e5 ringer hun tilbake. Intervjuer vil bli gjennomf\u00f8rt i august.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6e8d687-37e3-49b5-8aac-1686a2d9f260"} +{"url": "https://khrono.no/2016/09/meiner-rektor-bloffa-styret-om-fusjonsavtale", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:05Z", "text": "PublisertFredag, 30. september 2016 - 6:12-OppdatertFredag, 30. september 2016 - 12:38\n## oddmund\\_hoel.jpg\n\nIda Bergstr\u00f8m\n\nJournalist, P\u00e5 H\u00f8yden\n\nFoto:\n\n\u00a0Det blei gitt uriktige opplysningar til styret\u00a0i ei sv\u00e6rt viktig sak, og det er\u00a0graverande.\n\nOddmund L\u00f8kensgard Hoel\n\nF\u00f8rsteamanuensis og styremedlem ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane\n\nEg\u00a0vil\u00a0beklage at\u00a0nokon \noppfatta\u00a0det\u00a0som at eg \n\u00a0feilinformerte.\n\nRasmus Stokke\n\nRektor, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane\n\nEg kan ikkje g\u00e5 god for at vi\u00a0har bl\u00f8ffa, og eg vil ikkje inn i den diskusjonen, det vil berre spore\u00a0av.\n\nTrond Ueland\n\nStyreleiar, H\u00f8gskulen i Volda\n\nFor meg var det lettare \u00e5 vippe saka over til ja til fusjon\u00a0n\u00e5r l\u00f8ftet om samskipnaden kom fr\u00e5\u00a0rektor.\n\nJan Olav Fretland\n\nDosent og styremedlem, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane\n\nEg kjenner meg ikkje\u00a0feil-informert.\n\nKari Kjenndalen\n\nEksternt styremedlem, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane\n\nFusjonsbr\u00e5k.\u00a0Rektor og styreleiar ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane blir skulda for bl\u00f8ff og feilinformasjon til styret i forkant av avstemminga om fusjonen som leidde til H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet i juni i \u00e5r. Dei to avviser\u00a0skuldingane.\n\n*(Saka er oppdatert med lenke til opptak av styrem\u00f8tet torsdag\u00a029.09.16)\u00a0*\n\nF\u00f8rsteamanuensis og styremedlem,\u00a0Oddmund L\u00f8kensgard Hoel, er oppr\u00f8rt etter torsdagens styrem\u00f8te ved\u00a0H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane,\u00a0der det blei ein oppheita debatt om rektor Rasmus Stokkes og styreleiar Trond Uelands informasjon og/eller feilinformasjon til h\u00f8gskulestyret p\u00e5\u00a0det historiske fusjonsm\u00f8tet 9.juni i\u00a0\u00e5r.\n\nHoel\u00a0meiner at b\u00e5de rektor Rasmus Stokke og styreleiar\u00a0Trond Ueland ga uriktige opplysningar til styret under fusjonsm\u00f8tet i\u00a0juni. H\u00f8gskulestyret vedtok den gongen, med ei stemmes overvekt, \u00e5 seie ja til fusjon med h\u00f8gskulane i Bergen og\u00a0Stord/Haugesund.\n\n## **Samskipnaden ei\u00a0av dei viktigaste\u00a0sakene**\n\nEi\u00a0av dei viktigaste\u00a0sakene i innspurten for fusjonsforhandlingane p\u00e5 Vestlandet i juni var fleire\u00a0si frykt for eit d\u00e5rlegare velferdstilbod til studentane dersom ein konsekvens av h\u00f8gskulefusjonen ogs\u00e5 ville bety\u00a0ein fusjon av dei\u00a0tre\u00a0samskipnadane.\n\nSamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), \u00a0er if\u00f8lge Hoel, mykje mindre, har eit betre velferdsordningar for\u00a0studentane og ein betre \u00f8konomi enn den 10 gongar s\u00e5 store\u00a0Samskipnaden i Bergen. Samskipnaden i Sogn og Fjordane ville helst halde fram aleine og ikkje fusjonere med dei to\u00a0andre.\n\nPunktet om samskipnadsfusjon var s\u00e5 avgjerande for styret ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane at fusjonsh\u00f8gskulane sine tre rektorar og styreleiarar heldt m\u00f8te med statssekret\u00e6r Bj\u00f8rn Haugstad 8.juni, dagen f\u00f8r det avgjerande styrem\u00f8te om fusjon ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane. Bakgrunnen var at\u00a0fleire frykta at sp\u00f8rsm\u00e5let om samskipnadsfusjon kunne velte fusjonen\u00a0mellom dei tre\u00a0h\u00f8gskulane.\u00a0\n\n## Forsikring fr\u00e5\u00a0Stokke\n\nDagen etter m\u00f8tet med Haugstad forsikra\u00a0rektor Rasmus Stokke\u00a0h\u00f8gskulestyret om at \u00abDet kjem heller ikkje til \u00e5 bli gjort ein fusjon mellom samskipnadene f\u00f8r det ligg f\u00f8re ein avtale som ogs\u00e5 SISOF kan\u00a0godta\u00bb.\n\nStyreleiar Trond Ueland f\u00f8lgde opp forsikringa fr\u00e5 rektor\u00a0med \u00e5 seie at\u00a0 \u00abEg g\u00e5r ikkje for dette\u00a0*(h\u00f8gskulefusjon red.mrk)* for ein kvar pris. Blant anna dette vi hadde p\u00e5 m\u00f8tet med departementet om studentvelferda i g\u00e5r var avgjerande. Vi fekk full sk\u00e5r p\u00e5 det, vi f\u00e5r det inn i den kongelege resolusjonen\u00bb, sa Ueland.\u00a0Videopptak fr\u00e5 styrem\u00f8tet 9.juni ligg ute p\u00e5 youtube og stadfester kva som ble sagt i\u00a0m\u00f8te.\u00a0\n\n**Sj\u00e5 videopptak her:\u00a0Styrem\u00f8te H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane 9.juni 2016\u00a0**(Tid:\u00a003.04-03.06)\n\n## Tvangsfusjon av\u00a0samskipnadane\n\nH\u00f8gskulestyret vedtok 9.juni fusjon med dei to andre h\u00f8gskulane p\u00e5 Vestlandet med minste moglege fleirtal. I etterkant blei ikkje dei tre samskipnadane samde om ei\u00a0avtale gjennom forhandlingar.\u00a0Samskipnaden i Sogn og Fjordane syntest ikkje at avtala var god nok for dei. Men\u00a019.september i \u00e5r avgjorde departementet likevel saka\u00a0og fusjonerte dei tre samskipnadane med\u00a0tvang.\n\n - **Vedtok sammensl\u00e5ing i vest tross\u00a0protester**\n - **\u2014 Vi f\u00f8ler oss\u00a0overkj\u00f8rt**\n\n## **Hoel: Sv\u00e6rt\u00a0graverande**\n\nUnder ei orienteringssak p\u00e5 h\u00f8gskulestyret i g\u00e5r, torsdag 29.september, kom difor saka om samskipnadane opp igjen. Her kom det ogs\u00e5 fram at rektor Stokke *ikkje\u00a0*hadde f\u00e5tt forsikringar fr\u00e5 departementet likevel om at det ikkje ville bli fusjon mellom samskipnadane dersom Samskipnaden i Sogn og Fjordane ikkje kunne godta\u00a0avtalen.\u00a0\n\nOddmund Hoel, reagerer kraftig p\u00e5 dette og meiner at rektor Rasmus Stokke og styreleiar Ueland feilinformerte styret p\u00e5 dette punktet under\u00a0det viktige fusjonsm\u00f8tet 9.juni i\u00a0\u00e5r.\u00a0\n\n\u2014 Det blei gitt uriktige opplysningar til styret\u00a0i ei sv\u00e6rt viktig sak, og det er graverande. Rektor Rasmus Stokke bl\u00f8ffa styret.\u00a0Hadde det blitt gitt riktige opplysningar,\u00a0ville det blitt ein heilt annan diskusjon p\u00e5 fusjonsm\u00f8tet i juni, seier Hoel til Khrono etter torsdagens styrem\u00f8te i\u00a0Sogndal.\n\n**Se ogs\u00e5: Opptak av styrem\u00f8te ved HiSF torsdag 29.09.16**. *(Diskusjonen om fusjon startar\u00a01:59:35 ut i\u00a0opptaket)*\n\n## Ingen normal\u00a0organisasjon\n\n*\u2014 Kunne det ha endra utfallet i fusjonssaka, slik at H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane hadde vald \u00e5 seie nei til fusjon med Bergen og\u00a0Stord/Haugesund?*\n\n\u2014 Dette med samskipnaden og studentvelferden var eit av dei\u00a0aller viktigaste sakene som\u00a0fusjonen mellom dei tre h\u00f8gskulane hang p\u00e5. Men vi kan ikkje i dag vite om utfallet ville blitt annleis og\u00a0hadde vippa andre vegen, seier\u00a0Hoel.\u00a0\n\n*\u2014 Men vil dette at du meiner de er feilinformerte f\u00e5 nokre\u00a0konsekvensar?\u00a0*\n\n\u2014\u00a0I ein normal organisasjon hadde det vore\u00a0heilt uholdbart for ein dagleg leiar \u00e5 fortsette\u00a0etter \u00e5 ha gitt uriktige opplysningar til styret. Men vi er ingen normal organisasjon, vi sit p\u00e5 oppseiing, og alle skal g\u00e5 av om tre m\u00e5nader, seier\u00a0Hoel.\n\n*\u2014 Hadde du venta ei orsaking fr\u00e5 rektor og\u00a0styreleiar?\u00a0*\n\n\u2014\u00a0Forventningane mine var l\u00e5ge og avgrensa seg til \u00e5 f\u00e5 klarlagt kva som hadde skjedd, seier Oddmund Hoel til\u00a0Khrono.\n\n\n\n*(Foto: Ida Bergstr\u00f8m, P\u00e5\u00a0H\u00f8yden)*\n\n## Lettare for\u00a0Fretland\n\nDosent, styremedlem\u00a0og prinsippiell fusjonsmotstandar, Jan Olav Fretland, (bildet over) var han\u00a0som avgjorde fusjonssaka i styret i Sogn og Fjordane i juni,\u00a0ved \u00e5 stemme for ein fusjon han var imot. Fretland er p\u00e5 ferie og deltok ikkje i g\u00e5rsdagens styrem\u00f8te ved h\u00f8gskulen, men d\u00e5 Khrono ringer er han allereie infomert om at det har vore ein heftig debatt p\u00e5 torsdagens\u00a0styrem\u00f8te.\u00a0\n\n*\u2014 Ville du ha stemt annleis i fusjonssaka dersom du hadde visst at rektors l\u00f8fte om samskipnadane ikkje\u00a0stemde?*\n\n\u2014 Eg kan ikkje seie noko bastant om det her eg sit no. Men resultatet for samskipnaden var viktig, og for meg var det lettare \u00e5 vippe saka over til ja til fusjon\u00a0n\u00e5r det l\u00f8ftet om samskipnaden kom fr\u00e5 rektor, stadfester\u00a0Fretland.\u00a0\n\n## Stokke: Oppfatta og tolka som\u00a0bl\u00f8ff\n\nRektor ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane, Rasmus Stokke, stadfester ogs\u00e5 overfor Khrono at det var ein oppheita debatt p\u00e5 torsdagens\u00a0styrem\u00f8te.\u00a0\u00a0\n\n*\u2014 Bl\u00f8ffa og feilinformerte du\u00a0styret ditt 9.juni ,om l\u00f8ftet de hadde f\u00e5tt fr\u00e5\u00a0departementet om fusjon og\u00a0samskipnaden?\u00a0*\n\n\u2014 Nokon har oppfatta og tolka\u00a0det slik at eg kan ha gjort det. Vi hadde ein runde p\u00e5 dette i styrem\u00f8te i dag, seier rektor Rasmus Stokke til\u00a0Khrono.\u00a0\n\n*\u2014 P\u00e5 opptaket fr\u00e5 styrem\u00f8te 9.juni seier du\u00a0\u00abDet kjem heller ikkje til \u00e5 bli gjort ein fusjon mellom samskipnadene f\u00f8r det ligg f\u00f8re ein avtale som ogs\u00e5 SISOF kan\u00a0godta\u00bb?*\n\n\u2014 Det sp\u00f8rs korleis ein tolker ei\u00a0enkelt setning. Utgangspunktet var at det var staket opp ein veg\u00a0med god tid\u00a0for \u00e5 komme fram til ei\u00a0avtale\u00a0mellom\u00a0samskipnadane\u00a0der partane var likeverdige.\u00a0Men s\u00e5 braut dei forhandlingane, og l\u00f8fta saka opp til departementet. Og\u00a0departementet vedtok ein fusjon mellom samskipnadane utan at det var ei avtale som SISOF kunne godta, seier\u00a0Stokke.\u00a0\n\n## Stokke\u00a0beklagar\n\n\n\n*(Foto: H\u00f8gskulen i Sogn og\u00a0Fjordane)*\n\n*\u2014 Men forst\u00e5r du at nokon kunne tolke det du sa som\u00a0feilinformasjon?*\n\n\u2014 Eg ser at eg\u00a0under orienteringa til styret\u00a0kunne teke meir forbehold om at forhandlingane\u00a0mellom\u00a0samskipnadane\u00a0sj\u00f8lvsagt kunne strande, og at eg\u00a0kunne l\u00f8fta opp det poenget, seier\u00a0Stokke.\u00a0\n\n*\u2014 Men bl\u00f8ffa du\u00a0styret?\u00a0*\n\n\u2014\u00a0Nei.\n\n*\u2014 Er det noko du vil beklage i denne\u00a0saken?*\n\n\u2014 Eg\u00a0vil\u00a0beklage at\u00a0nokon\u00a0oppfatta\u00a0det\u00a0som at eg feilinformerte, seier\u00a0rektoren.\u00a0\n\n*\u2014 Er du bekymra for studentvelferden i Sogn og Fjordane\u00a0no?\u00a0*\n\n\u2014 Samskipnadane blei sl\u00e5tt saman\u00a0utan avtale i botnen.\u00a0H\u00f8gskulen har strengt tatt\u00a0ikkje noko med kva Samskipnaden\u00a0gjer, men\u00a0dei er s\u00e6rdeles viktige, og\u00a0vi har f\u00e5tt inn i kongeleg resolusjon at studentvelferden\u00a0ikkje skal bli d\u00e5rlegare.\u00a0H\u00f8gskulen kjem til \u00e5 f\u00f8lgje n\u00f8ye med p\u00e5 korleis studentvelferden blir sikra\u00a0p\u00e5 dei regionale studiestadane, seier rektor Rasmus Stokke til\u00a0Khrono.\u00a0\n\n## Styreleiar tenkjer\u00a0framover\nTrond Ueland (bildet under) er ekstern leiar av styret ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane og stadfester at det gjekk ei kule varmt p\u00e5 styrem\u00f8tet i g\u00e5r,\u00a0torsdag.\u00a0\n\n\u2014 Men dette reflekterer berre litt temperatur som vi er vande med \u00e5 ha i styret. Eg tenkjer at vi f\u00e5r sette dette p\u00e5 kontoen p\u00e5 at det har vore t\u00f8ffe tak gjennom heile fusjonsprosessen. Dette m\u00e5 vi t\u00e5le, det har vore mange heite debattar, seier\u00a0Ueland til\u00a0Khrono.\u00a0\n\nOgs\u00e5 han stadfester at sp\u00f8rsm\u00e5let om studentvelferd og ein eventuell fusjon med samskipnadane var eit viktig sp\u00f8rsm\u00e5l under fusjonsdiskusjonane i h\u00f8gskulestyret f\u00f8r\u00a0sommaren.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:\u00a0Fusjonsvennlig styreleder i\u00a0vest**\n\n\n\n*(Foto: F\u00f8rde\u00a0kommune)*\n\n\u2014\u00a0Dette sp\u00f8rsm\u00e5let\u00a0var s\u00e5 avgjernade for oss at vi fekk eit eige m\u00f8te med statssekret\u00e6r og rektorar styreleiarar dagen f\u00f8r fusjonsstyrem\u00f8tet 9.juni. Og der gjekk vi s\u00e5 langt som det var muleg \u00e5 g\u00e5, det var viktig at samskipnaden fekk ei avtale dei kunne godta. Eg brukte alt eg hadde av nettverk og vi fekk sp\u00f8rsm\u00e5let om velferden p\u00e5 plass, sj\u00f8lv om nettopp dette ligg utanfor v\u00e5rt styreansvar. Samskipnaden st\u00e5r p\u00e5 egne bein, seier\u00a0Ueland,.\u00a0\n\n*\u2014 Men no blir du og rektor skulda for \u00e5 ha feilinformert og bl\u00f8ffa styret i m\u00f8te\u00a09.juni?*\n\n\u2014 Eg kan ikkje g\u00e5 god for at vi\u00a0har bl\u00f8ffa, og eg vil ikkje inn i den diskusjonen, det vil berre spore av.\u00a0Eg ser at vi kan tolke dette forskjellig, og det blir brukt sterke ord her. For meg var det studentvelferden som var viktig, og intensjonen har vore viktig, vil f\u00f8lgde opp det v\u00e5rt eige styre og studentane meinte var sv\u00e6rt viktig, men vi kan ikkje forskottere forhandlingar, seier Ueland, og meiner at det er viktig \u00e5\u00a0tenkje\u00a0framover\u00a0no.\n\n## Kjenndalen ikkje\u00a0feilinformert\n\nKari Kjenndalen (bildet under) som er eksternt styremedlem ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane kjenner seg ikkje feilinformert av rektor og styreleiar. Ho skal ogs\u00e5 mellombels\u00a0fungere som styreleiar i den fusjonerte H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet\u00a0fr\u00e5 \u00e5rsskiftet og fram til Arvid\u00a0Hall\u00e9n skal tiltre som leiar 1.mars\u00a02017.\u00a0\n\n\n\n*(Foto: Wanda Nathalie\u00a0Nordstr\u00f8m)*\n\n\u2014 Eg kjenner meg ikkje feilinformert, seier ho til Khrono, og legg\u00a0til:\u00a0\n\n\u2014 \u00a0Kunnskapsdepartementet\u00a0var\u00a0villige til \u00e5 bidra til ei\u00a0l\u00f8ysing som sikra\u00a0best muleg studentvelferd p\u00e5 alle studiestader. Det er f\u00f8lgd\u00a0opp gjennom kongelig resolusjon, m\u00f8ter og brev. Samskipnaden og h\u00f8gskulen er to sj\u00f8lvstendige organisasjoner med kvar sine styre. No g\u00e5r dei\u00a0inn i ein ny\u00a0organisasjon med utvida\u00a0oppg\u00e5ver fr\u00e5\u00a0brukarar\u00a0og departement. Eg rekner\u00a0med at de leverer i tr\u00e5d med det mandatet dei har, seier\u00a0Kjenndalen.\u00a0\n\n#### 3 x ja til fusjon i vest\n\n## fusjon\\_vest.jpg\n\n## 3 x ja til fusjon i vest\n\nSamskipnad.\u00a0Samskipnaden og studenter i Sogn og Fjordane er misforn\u00f8yde med den nyfusjonerte Studentsamskipnaden Vestlandet. Statssekret\u00e6r Bj\u00f8rn Haugstad forteller om tett dialog hele\u00a0veien.\u00a0\n\n### Her er den nye H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet\n\n**Leiinga\u00a0**ved h\u00f8gskulane i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund har i l\u00f8pet av v\u00e5ren arbeidd fram ei\u00a0fusjonsplattform\u00a0som no\u00a0er\u00a0grunnlaget for forhandlingar om\u00a0ein\u00a0\u00a0samla h\u00f8gskule p\u00e5\u00a0Vestlandet.\n\n**12. mai** behandla styra ved dei tre institusjonane\u00a0fusjonsplattforma.\n\n**P\u00e5 styrem\u00f8tet\u00a0**9. juni, sa alle institusjonane ja til\u00a0fusjonen.\n\n**Fusjonen** trer i kraft 1.januar\u00a02017.\n\n**If\u00f8lgje\u00a0**plattforma skal rektor\u00a0vere\u00a0i\u00a0Bergen.\n\n**Dei tre**\u00a0tidlegare h\u00f8gskulane Stord/Haugesund, H\u00f8gskulen i Bergen (HiB) og H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) skal f\u00e5\u00a0kvar\u00a0sin\u00a0prorektor.\n\n**Institusjonen\u00a0**skal\u00a0ha\u00a0f\u00e5\u00a0avdelingar.\n\n**Leiarane\u00a0**skal tilsetjast etter kvalifikasjonar\u00a0og\u00a0ikkje\u00a0etter\u00a0geografi.\n\n**H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet** vil f\u00e5 fem ulike\u00a0studiestadar.\n\nMeninger \u00b7 Innreiseforbud.\u00a0Jeg ber v\u00e5re egne politiske myndigheter ta klar avstand fra den nye presidentordren. Den g\u00e5r imot menneskerettighetene, er \u00f8deleggende for det akademiske fellesskapet og skaper nye fronter i en\u00a0 verden som s\u00e5 s\u00e5rt trenger tillit og forst\u00e5else over landegrensene, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter\u00a0Ottersen.\u00a0\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "c33f6488-f2b4-47e6-a831-5ed36c47f00d"} +{"url": "http://docplayer.me/78769-Miljoeffekter-ved-bruk-av-tre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:37Z", "text": "# MILJ\u00d8EFFEKTER VED BRUK AV TRE\n\n3 HOVEDPUNKTER - Hvis man tar utgangspunkt i den energien som t\u00f8mmeret representerer, g\u00e5r mindre enn 3 % av denne med til \u00e5 fremskaffe dette t\u00f8mmeret til industrien. Om lag halvparten av energiforbruket fra skogetablering til industritomt er knyttet til t\u00f8mmertransport. - I livssyklusfasene til boliger og kontorbygg er det bruksfasen som utgj\u00f8r det st\u00f8rste energiforbruket, ca %. - Drivhusgassbalanse og energi som g\u00e5r til gjenvinning, vil i stor grad avhenge av hvordan tre behandles etter riving og eventuell substitusjon av fossilt brensel. For trekonstruksjoner er den energien som frigj\u00f8res ved forbrenning av rivingsvirke, minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene. - I 95 % av de gjennomg\u00e5tte studiene i denne unders\u00f8kelsen der tre ble sammenlignet med alternative materialer, har man kommet til at tre var like bra (35 %) eller bedre (60 %). - Gode levetidsdata for tre og trekomponenter er helt avgj\u00f8rende for gode LCA analyser. \u00d8kt levetid p\u00e5 bygningsdeler i tre vil kunne bidra til \u00f8kt karbonbinding. Det er derfor av stor betydning \u00e5 finne nye trebeskyttelsessystemer som bidrar til \u00f8kt levetid. - Nyere unders\u00f8kelser peker i retning av at den st\u00f8rste samlede reduksjonen i CO 2 -utslipp til atmosf\u00e6ren oppn\u00e5s ved \u00e5 drive et intensivt skogbruk. Dette er basert p\u00e5 forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til \u00e5 substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel. I praksis vil et intensivt skogbruk kunne komme i konflikt med en del av kravene som er satt til et b\u00e6rekraftig skogbruk. 1\n\n\n\n4 SAMMENDRAG Fra fr\u00f8 til plank Planteskoler - Oppvarmingen av veksthusene ved produksjon av skogplanter er den enkeltfaktor som gir st\u00f8rst utslipp av CO 2, fulgt av plantedistribusjon (Aldentun 1999a). Skogbruk - En svensk studie fant at energiforbruket i skogbruket ligger lavt, basert p\u00e5 at 1 m 3 t\u00f8mmer inneholder 7700 MJ, og at det trengs mindre enn 200 MJ for \u00e5 fremskaffe dette til industrien (mindre enn 3 %) (Berg og Lindholm 2005). - Siden om lag halvparten av energiforbruket fra skogetablering til industritomt (i Sverige) er knyttet til t\u00f8mmertransport vil det v\u00e6re mest \u00e5 hente ved \u00e5 effektivisere denne delen av skogproduksjonskjeden (Berg og Lindholm 2000, 2005, Lindholm og Berg 2001). - Skogskj\u00f8tselens innflytelse er st\u00f8rst for bakken\u00e6rt ozon og drivhuseffekten Lindholm og Berg (2001). - Skogbruket p\u00e5virker ogs\u00e5 milj\u00f8et p\u00e5 andre m\u00e5ter, som biologisk mangfold og kulturhistorie, men for \u00e5 speile disse m\u00e5 man bruke andre metoder (Lindholm og Berg 2001, Seppala et al. 1998). - Nyere unders\u00f8kelser peker i retning av at den st\u00f8rste samlede reduksjonen i CO 2 -utslipp til atmosf\u00e6ren oppn\u00e5s ved \u00e5 drive et intensivt skogbruk. Dette er basert p\u00e5 forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til \u00e5 substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel. Samfunnet krever imidlertid i dag at skogbruket drives b\u00e6rekraftig, noe som blant annet ivaretas gjennom skogsertifisering. Det kan synes som om at et intensivt skogbruk for maksimal reduksjon av CO 2 -utslipp kan komme i konflikt med en del av kravene som er satt til et b\u00e6rekraftig skogbruk gjennom dagens skogsertifisering. Arealbruk og biomangfold - Det er vanskelig \u00e5 beskrive indikatorer for et b\u00e6rekraftig skogbruk som passer i LCA uten at LCA-metodene utvikles videre (Wessman et al. 2002, 2003). Sammenfatning av tidligere publisert litteraturstudie: Raymer et al. (2005): - Gjennomgangen viste at en svakhet med mange eksisterende modeller er at kostnader og inntekter fra skogproduksjon ikke er inkludert. - De avdekket et behov for \u00e5 finne kostnadseffektiviteten og marginale kostnader ved endringer i skogbehandling eller arealbruk, i tillegg til \u00e5 finne hvilken skogbehandlig som er optimal med ulike form\u00e5l for skogarealet. Dette kan if\u00f8lge Raymer et al. bare gj\u00f8res med optimaliseringsmodeller. - Andre viktige faktorer som de mener b\u00f8r tas med i slike analyser, er f\u00f8lsomhetsanalyser og sparte klimagassutslipp n\u00e5r trevirke brukes istedenfor mer energiintensive materialer eller fossile brensler. S\u00e5 mange som mulig av de delene av karbonsyklusen som betyr noe, oppfordres til \u00e5 tas med. - De presenterer oversiktstabeller som viser: bestandsniv\u00e5modeller brukt for karbonflyt i skogen, endret karbonlagring etter ett oml\u00f8p p\u00e5 bestandsniv\u00e5, regionalt niv\u00e5simuleringer for karbonflyt i skogen, og regionalt niv\u00e5optimaliseringsmodeller for karbonflyt i skogen. 1\n\n er knyttet til t\u00f8mmertransport vil det v\u00e6re mest \u00e5 hente ved \u00e5 effektivisere denne delen av\")\n\n5 Sammenligning av ulike materialer Tre vs. andre materialer - I 60 % av studiene (12 studier) der tre ble sammenlignet med andre materialer, var tre det beste milj\u00f8alternativet, i 35 % av studiene (7 studier) var det ingen eller liten forskjell og i 5 % (1 studie) var alternative materialer best. Livssyklusfaser i bygg - Produksjon o Produksjonsfasen gir h\u00f8yere milj\u00f8p\u00e5virkning enn rivingsfasen. Den st\u00f8rste p\u00e5virkningen gjennom produksjonsfasen ble i denne studien oppn\u00e5dd ved produksjon av de ulike r\u00e5materialene brukt i de unders\u00f8kte bygningene (Bj\u00f6rklund og Tillman 1997) o Produksjon av materialer av tre gir et lavere bidrag til drivhuseffekten enn produksjon av sammenlignbare byggmaterialer (Nor\u00e9n og Jarnehammar 2001, Petersen og Solberg 2002c, 2003). - Bruksfase o I livssyklusfasene til boliger og kontorbygg er det bruksfasen som utgj\u00f8r det st\u00f8rste energiforbruket, ca % (Adalberth 2000, Fossdal 1995, Bj\u00f6rklund og Tillman 1997) og den st\u00f8rste milj\u00f8p\u00e5virkningen, % (Adalberth 2000), % (Junnila 2004). - Avfallsh\u00e5ndtering og resirkulering o Netto drivhusgassbalanse, og energi som frigj\u00f8res ved gjenvinning, for trematerialer vil i stor grad avhenge av hvordan tre behandles etter riving av bygningen. Det er ikke nok \u00e5 konkludere med at et materiale er gjenbrukbart, men ogs\u00e5 formen for gjenvinning og hvordan det blir klargjort for demontering m\u00e5 oppgis (Borjesson og Gustavsson 2000, Petersen og Solberg 2002a, c, Thormark 2000, 2002, 2006). \\[Dette avhenger ogs\u00e5 av hvor man setter systemgrensene. I ny standard for milj\u00f8deklarasjoner tilfaller energiutnyttelsen neste system, dvs. de som nyttiggj\u00f8r seg bioenergien\\] o Det kan ha st\u00f8rre betydning for energiregnskapet \u00e5 prosjektere en bygning for resirkulering enn \u00e5 bruke materialer som krever lite energi \u00e5 produsere (Thormark 2000, 2002, 2006). Bygningskomponenter - Gulvkonstruksjoner o I de unders\u00f8kte studiene har tregulv generelt et milj\u00f8fortrinn n\u00e5r det gjelder energibruk og utslipp av CO 2 sammenlignet med andre materialer (Petersen og Solberg 2002a, 2003, 2004, Jarnehammar 1998, J\u00f6nsson et al. 1995, 1997). o En studie viste at trekonstruksjon er verre enn betongkonstruksjon n\u00e5r det kommer til forsuring, eutrofiering og dannelse av fotokjemisk ozon (Jarnehammar 1998). - B\u00e6rekonstruksjoner o I milj\u00f8sammenligninger som omhandlet b\u00e6rekonstruksjoner, ble tre funnet best i 44 % av studiene (4 studier), tre kom ut likt med konkurrerende materialer i 44 % (4 studier) mens betong kom best ut i 11 % (1 studie). 2\n o Produksjon av\")\n\n6 - Yttervegger o Lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov er en fordel ut fra milj\u00f8synspunkt s\u00e5 lenge tiltakene for \u00e5 forbedre disse ikke gir en st\u00f8rre p\u00e5virkning til det ytre milj\u00f8et (f.eks. som milj\u00f8belastning ved produksjon) o Tre ble funnet \u00e5 v\u00e6re det beste milj\u00f8alternativet i yttervegger i de to studiene som er med i denne rapporten Sammenfatning av tidligere publiserte litteraturstudier: To studier konkluderer med at tre generelt er bedre enn konkurrerende materialer, \u00e9n konkluderer med at tre er best under noen gitte forutsetninger. Brunklaus og Baumann (2002): - Universitetsstudiene viser ingen forskjell mellom tre og andre materialer sett over husets levetid. - Hvis man bare betrakter produksjonen av hus, viser det at tre er et noe bedre milj\u00f8alternativ, men marginene er ikke store (ca \\< 20 %). - Milj\u00f8p\u00e5virkningen ved produksjon drukner likevel i milj\u00f8p\u00e5virkningen som f\u00f8lge av bruk av huset if\u00f8lge universitetsstudiene i unders\u00f8kelsen. - Forfatterne konkluderer med at tre bare kan ses som et bedre milj\u00f8alternativ under visse forutsetninger som gis i artikkelen. Petersen og Solberg (2005): - I alle studiene referert til i denne oversikten, er tre et bedre alternativ enn andre materialer med hensyn til drivhusgassutslipp. - Videre for\u00e5rsaker tre mindre utslipp av SO 2 og genererer mindre avfall sammenlignet med alternative materialer. - Tre behandlet med trebeskyttelsesmidler kan p\u00e5 den andre siden for\u00e5rsake en toksisk p\u00e5virkning p\u00e5 menneskers helse og p\u00e5 \u00f8kosystemet. - N\u00e5r det gjaldt forsuring, overgj\u00f8dsling og bakken\u00e6rt ozon, var resultatene varierende mellom studiene. Nor\u00e9n og Jarnehammar (2002): - Milj\u00f8p\u00e5virkningen av trebygninger er lavere enn for bygninger av andre materialer. - Det er behov for standardisering og harmonisering av LCA-verkt\u00f8y og milj\u00f8aspektene i bygningsstandardene. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 etablere et velorganisert system for \u00e5 samle inn milj\u00f8data for bygningsmaterialer og prosesser. - Et analyseverkt\u00f8y kan v\u00e6re sofistikert og inkludere mange aspekter, men uten representative data vil det ikke bli p\u00e5litelige resultater, spesielt n\u00e5r en sammenligner bygninger og strukturer av ulike materialer. N\u00f8kkelord: Key words: Livsl\u00f8psanalyser, trebeskyttelse, holdbarhet, milj\u00f8p\u00e5virkning, levetidsestimering. Life Cycle Assessment, wood protection, environmental effect, Service Life Prediction. 3\n\n: - Universitetsstudiene viser ingen forskjell mellom tre og andre materialer sett over husets levetid.\")\n\n\n\n8 1 FORORD Denne rapporten er skrevet p\u00e5 oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det er et \u00f8kende krav til standardisert milj\u00f8dokumentasjon av byggematerialer og bygg, blant annet gjennom byggforskrifter og standardisering (CEN TC 350). Bakgrunnen for oppdraget var at LMD hadde behov for en helhetlig og balansert oppsummering, basert p\u00e5 eksisterende kunnskap og utredninger, om milj\u00f8p\u00e5virkningen ved bruk av tre. S\u00e6rlig fokus var \u00f8nsket p\u00e5 livsl\u00f8psanalyser (LCA), men ogs\u00e5 sammenstilling av kunnskap om status p\u00e5 trebeskyttelse samt levetidsbetraktninger (SLP). Skog og landskap ble ogs\u00e5 bedt om \u00e5 komme opp med id\u00e9er til nye forskningsprosjekter som ytterligere klargj\u00f8r trevirkets milj\u00f8p\u00e5virkning. Denne litteratursammenstillingen om milj\u00f8analyser ved bruk av tre er basert p\u00e5 norske, svenske og finske studier. Dette fordi en avgrensing av studien var n\u00f8dvendig, samtidig som byggtradisjoner, klimaforhold og naturgrunnlag i Sverige og Finland vurderes \u00e5 v\u00e6re sammenlignbart med Norge. Litteratursammenstillingen av milj\u00f8analyser er todelt 1) skogbrukets og skogindustriens milj\u00f8p\u00e5virkning fra fr\u00f8 til plank, 2) sammenligning av materialvalg i ulike bygninger og konstruksjoner. B\u00e5de LCA og andre studier som ser p\u00e5 milj\u00f8effekter, er tatt med. Forfatterne har ikke sett p\u00e5 det som sin oppgave \u00e5 gi kvalitetsvurderinger av arbeidene i denne litteratursammenstillingen. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke dette, da den vitenskapelige kvaliteten av de refererte arbeidene er noe varierende. Generelt kan man si at de strenge kravene knyttet til publisering i vitenskapelige journaler med peer-reviw er med p\u00e5 \u00e5 sikre kvaliteten. Men det er dermed ikke sagt at andre arbeider n\u00f8dvendigvis er av d\u00e5rligere kvalitet. LCA metodikken er under stadig utvikling, og enkelte av arbeidene i denne rapporten er derfor preget av noe sprikende metodikk. For mange av studiene er det derfor vanskelig \u00e5 foreta noen direkte sammenligninger fordi m\u00e5l, studieobjekt og funksjonell enhet varierer, samt at det i varierende grad er oppgitt hvilke avgrensinger som er gjort. Det arbeides n\u00e5 med standardisering av LCA, b\u00e5de for bygg og milj\u00f8deklarasjoner for treprodukter, noe som vil gj\u00f8re fremtidige studier lettere \u00e5 sammenligne. Litteraturen er sammenfattet under temaer studiene omhandler og i en tabell (Tabell 1) som sammenligner ulike materialer. Alle studiene er ogs\u00e5 oppsummert alfabetisk mer utf\u00f8rlig i tabellform i Appendiks 1. Forfatterne kommer ikke med egne betraktninger i denne rapporten, kun sammenstilling av eksisterende litteratur. Spr\u00e5ket i denne sammenfatningen vil variere, da det i s\u00e5 liten grad som mulig er gjort endringer i teksten fra originalarbeidene. Litteraturen i denne rapporten er hovedsakelig basert p\u00e5 s\u00f8k i litteraturdatabaser. Supplerende litteratur uten referee har blitt fremskaffet via netts\u00f8k og fra litteraturhenvisninger i allerede innhentet litteratur. Sammenstillingen av kunnskap om trebeskyttelse og levetidsbetraktninger er basert p\u00e5 internasjonal kunnskap, men legger st\u00f8rst vekt p\u00e5 nordiske forhold. Skog og landskap har f\u00e5tt viktige innspill til rapporten fra Gro Hylen ved seksjon Landsskogtakseringen ved Skog og landskap, Silje W\u00e6rp ved SINTEF Byggforsk, Professor Birger Solberg og Lone Gobakken ved Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap. Lone Gobakken har i tillegg bidratt med kapittelet om overflatebehandling. \u00c5s, 25. januar 2008 Gry Alfredsen 5\n\n, men ogs\u00e5 sammenstilling av kunnskap om status p\u00e5 trebeskyttelse samt levetidsbetraktninger (SLP).\")\n\n\n\n10 Tilvekst (all arealanvendelse): Produktivt skogareal: 24, 8 mill. m 3 (97 %) Uproduktivt skogareal: 0,62 mill. m 3 (2 %) Trebevokst myr: 0,15 mill. m 3 (1 %) Trekonstruksjoner i form av lett bindingsverk benyttes i om lag 90 prosent av nye sm\u00e5hus og fritidshus i Norge (Berge og Stoknes 2004). For boligblokker og n\u00e6ringsbygg er treforbruket lavere. Endringer i byggeforskriftene medf\u00f8rer at man generelt tillater mer tre, ogs\u00e5 i fleretasjes hus. Samtidig har man n\u00e5 tilgjengelig nye byggeteknikker for tre, blant annet massivtrekonstruksjoner og andre prefabrikkerte l\u00f8sninger. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er da hvilken effekt bruk av tre har p\u00e5 milj\u00f8et. 2.2 Tre og CO 2 Konsentrasjonene av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt markert som resultat av menneskelige aktiviteter siden CO 2 er den viktigste klimagassen, og utslippene \u00f8kte med 80 % fra 1970 til Konsentrasjonen av CO 2 i atmosf\u00e6ren l\u00e5 i 2005 langt over niv\u00e5ene for de siste \u00e5rene. \u00d8kte CO 2 -konsentrasjoner skyldes prim\u00e6rt utslipp fra bruk av fossile brensler, mens endringer i arealbruk utgj\u00f8r et mindre, men likevel merkbart bidrag. Det er sv\u00e6rt sannsynlig at \u00f8kningen i metankonsentrasjoner i hovedsak skyldes landbruk og fossil energi, mens lystgass i f\u00f8rste rekke stammer fra landbruk. If\u00f8lge FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) har CO 2 - konsentrasjonen i atmosf\u00e6ren \u00f8kt med over 30 % fra industrialiseringen startet og frem til i dag, og fortsetter \u00e5 \u00f8ke med minimum 0,4 % pr. \u00e5r, i hovedsak som f\u00f8lge av forbrenning av fossile brensler (IPCC 2007a). Strategier for \u00e5 begrense klimaendringer inkluderer reduksjon av utslipp av klimagasser og \u00f8kt karbonlagring utenfor atmosf\u00e6ren. Norges klimagassutslipp er p\u00e5 54 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter. Overv\u00e5kning av CO 2 -binding i skog har blitt en del av rapporteringen gjennom Landsskogtakseringen, som f\u00f8lge av krav fra FNs klimakonvensjon og Kyoto-avtalen. Tallene rapporteres hvert \u00e5r, og er beregnet etter FNs retningslinjer i forbindelse med beregning av utslipp og opptak av klimagasser som f\u00f8lge av arealbruksendringer og endringer i skog. P\u00e5 bakgrunn av dataene i Landsskogtakseringsdatabasen og biomassefunksjonene som blir brukt i karbonregnskapet, er det beregnet at det bindes ca.1,6 tonn CO 2 pr. m 3 i produktiv skog. Dette tallet omfatter alle treets deler: stamme, greiner, n\u00e5ler/blader, bark, stubbe og r\u00f8tter. Eksisterende norsk skog tar opp n\u00e6r 27 mill. tonn CO 2. Den totale bindingen av klimagasser har \u00f8kt med ca. 85 % fra 1990 til Den \u00f8kte biomassen er et resultat av den aktive skogpolitikken som er ut\u00f8vet de siste 50 \u00e5rene. I tillegg er den \u00e5rlige avvirkningen mye lavere enn den \u00e5rlige tilveksten i norske skoger, som igjen har f\u00f8rt til en akkumulering av biomasse og dermed \u00f8kt binding av CO 2. Tr\u00e6r blir hogd eller d\u00f8r av naturlige \u00e5rsaker. All d\u00f8d ved og hogstavfall brytes sakte ned, og CO 2 lagret i d\u00f8dt virke vil derfor sakte avgis til atmosf\u00e6ren. Trevirke h\u00f8stet fra skogen vil f\u00e5 ulike livsl\u00f8pslengder. Treprodukter binder karbon s\u00e5 lenge de er intakte, og de kan dessuten benyttes som energikilde etter endt levetid. Noe ulike tall oppgis for binding av CO 2 i trevirke. P\u00e5 internettsidene til Norsk treteknisk institutt (www.treteknisk.no) oppgis det at ved bruk av 1 m 3 tre i bygg, lagres 0,8 tonn CO 2 lagres i bygningsmassen. UMB oppgir p\u00e5 sine hjemmesider (www.umb.no) at 0,7 tonn CO 2 pr. kubikkmeter gjennom trelastens levetid. IPCC oppgir at det for 1 m 3 trevirke lagres om lag 0,92 tonn CO 2 (basert p\u00e5 at trevirket har en t\u00f8rrdensitet p\u00e5 0,5 g/cm 3 og et karboninnhold p\u00e5 0,5 g C/g). En typisk enebolig inneholder if\u00f8lge mellom m 3 tre. Det er \u00f8kende interesse for \u00e5 benytte biomasse fra skog til \u00e5 begrense klimaendringer ved \u00e5 substituere mer karbonintensive produkter som st\u00e5l, aluminium og betong (Schlamadinger og Marland 1996, Gustavsson et al. 2006). Karbon lagres i treprodukter og biomasse fra skog/tre- 7\n\n\n\n11 produktkjeden kan benyttes som bioenergi og erstatte fossile brensler. I tillegg kan treproduktene benyttes som bioenergi etter endt brukstid (Sathre 2007). En forenklet oversikt over karbonbinding i skog og treprodukter er vist i Figur 1. CO 2 CO 2 Vekst av tr\u00e6r Treprodukter Forbrenning Naturlig d\u00f8d Substitusjon med andre produkter Drivhusgasser D\u00f8d virke og str\u00f8 Hogstavfall Jord CO 2 Figur 1. En forenklet oversikt over karbonbinding i skog og treprodukter. (Basert p\u00e5 (Raymer 2005). If\u00f8lge (IPCC 2007b) oppn\u00e5s den teoretisk maksimale karbonlagring i et skogomr\u00e5de n\u00e5r alle bestand har h\u00f8y alder (gammelskog). Dette er i praksis ikke mulig \u00e5 oppn\u00e5, siden naturlige og menneskeskapte p\u00e5virkninger bidrar til at det over et st\u00f8rre omr\u00e5de vil v\u00e6re bestand med ulik alder til enhver tid. I det lange l\u00f8p vil en skogbehandling som bidrar til \u00e5 opprettholde eller \u00f8ke skogens karbonlagring samtidig som skogen produserer nyttbart trevirke, fiber eller energi, gi den st\u00f8rste effekten i klimasammenheng. Globalt er avskoging den st\u00f8rste trusselen (IPCC 2007b). Globalt er mengden karbon i jord beregnet til \u00e5 v\u00e6re dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som i atmosf\u00e6ren og tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som det som er bundet i vegetasjon (IPCC 2007a). Det er s\u00e6rlig de boreale skogene som har et h\u00f8yt innhold av karbon i skogsjorda. Dixon et al. (1994) estimerte at om lag halvparten av det bundne karbonet p\u00e5 landjorda finnes i skog\u00f8kosystemene, og at to tredjedeler av karbonet i skog\u00f8kosystemene finnes i skogsjorda. Avvirkning kan p\u00e5virke strukturen og funksjonene i skogbunnen. Det organiske sjiktet i \u00f8vre del av skogsjorda spiller en aktiv rolle i karbonog n\u00e6ringsstoffsyklusene, og er sannsynligvis mer p\u00e5virket av endringer enn det organiske materialet i underliggende mineraljord (Currie 1999, Currie et al. 2002). Avvirkning har v\u00e6rt antatt \u00e5 redusere karboninnholdet i det \u00f8vre organiske sjiktet i jorda. Covington (1981) beregnet en kurve for \u00e5 estimere tapet av organisk materiale fra det \u00f8vre sjiktet i skogbunnen, og if\u00f8lge denne kurven reduseres det organiske materialet med 50 % innen 20 \u00e5r fra avvirkning. Denne reduksjonen ble forklart med at mengden str\u00f8fall blir redusert n\u00e5r tr\u00e6r fjernes og mulig \u00f8kt nedbrytning av organisk materiale i jorda. Yanai et al. (2003) mener imidlertid, basert p\u00e5 resultater fra senere studier, at avvirkning har langt mindre effekt p\u00e5 karboninnholdet i skogsjord enn det som ble estimert av Covington. Johnson og Curtis (2001) analyserte en rekke unders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt for \u00e5 studere effekten av skogbehandling p\u00e5 innholdet av karbon og nitrogen i jord. 8\n\n.\")\n\n12 De fant at avvirkning der kun stammevirket ble tatt ut, bidro til \u00f8kt innhold av karbon og nitrogen i mineraljordsjiktet i jorda. Den positive effekten s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset til \u00e5 gjelde bartrevirke. Heltreavvirkning bidro til redusert innhold av karbon og nitrogen i jorda. \u00d8kt oml\u00f8pstid kan bidra til \u00e5 \u00f8ke den totale bindingen av karbon i skogsjord, selv om resultater fra unders\u00f8kelser er lite entydige (Kaipainen et al. 2004, Liski et al. 2001). Kolari et al. (2004) studerte karbonbalansen i furuskog med ulik alder i S\u00f8r-Finland. Bestandene var 4, 12, 40 og 75 \u00e5r. Grunnet kort m\u00e5leperiode er det forbunnet noe usikkerhet ved m\u00e5lingene, men hogstflater (4 \u00e5r) var klart en netto karbon kilde. P\u00e5 sommerstid var hogstflaten en svak karbonsluk grunnet h\u00f8y fotosyntese i bakkevegetasjonen. Karbonbudsjettet for den 12 \u00e5r gamle skogen var nesten i balanse. Den 40-\u00e5r gamle skogen var en kraftig CO 2 sluk. I tillegg hadde det mer karbon i jorda enn de andre bestandene. Bestandet hadde st\u00f8rst fotosynteseproduksjon, men grunnet stor CO 2 utstr\u00f8mming fra jord, var den \u00e5rlige CO 2 bindingen mindre enn i den 75-\u00e5r gamle skogen. Det eldste bestandet var n\u00e6r slutten p\u00e5 oml\u00f8psperioden, men det viste ingen tegn til nedgang i CO 2 binding og hadde h\u00f8yere CO 2 beholdning enn det 40-\u00e5r gamle bestandet. Netto karbonbinding ser derfor ut til \u00e5 holde seg h\u00f8y opp til minst 75-\u00e5r alder i furubestand. I Kyoto-protokollen foresl\u00e5r at forvaltning av naturlige terrestriske karbonsluk, prim\u00e6rt nyplanting og skogfornyelse p\u00e5 global skala, kan \u00f8ke sluk styrken og redusere atmosf\u00e6risk CO 2. Schulze et al. (2000) diskuterer problemene knyttet til definisjonen av karbonsluk og analyserer konsekvensene av brann og h\u00f8sting i forhold til bestandsalder. I kontrast til sluk forvaltningen foresl\u00e5tt i Kyoto protokollen, som favoriserer unge bestand, argumenterer de for at beskyttelse av naturlig gammelskog kan ha st\u00f8rre effekt p\u00e5 karbonsyklus enn fremming av gjenvekst. Intensivering av h\u00f8sting ved \u00e5 fjerne hogstavfall gir normalt en nedgang i karbon i jord (Johnson og Curtis 2001, \u00c5gren og Hyv\u00f6nen 2003) grunnet fjerningen av organisk materiale som ellers ville g\u00e5tt tilbake til jorda. Gj\u00f8dsling \u00f8ker produksjonen av avfall som g\u00e5r tilbake til jorda og p\u00e5virker medbrytningen av organisk materiale i jord. Det har blitt funnet at CO 2 utslipp avtar etter tilf\u00f8ring av nitrogengj\u00f8dsling (Martikainen et al. 1989, Nohrstedt et al. 1989). Eriksson et al. (2007) analyserte netto karbonutslipp ved ulike skogbehandlingsregimer og produktutnyttelse. Simuleringer ble gjennomf\u00f8rt basert p\u00e5 tre skogbehandlingsalternativer for vanlig gran (tradisjonell, intensiv, intensiv gj\u00f8dsling), tre alternativer for fjerning av hogstavfall (ingen fjerning av hogstavfall, fjerning av hogstavfall, fjerning av hogstavfall og stubber), to skogprodukter (konstruksjonsvirke, biobrensel) og to fossile brensler som referanse (kull, naturgass). Forfatterne fant at intensiv skogproduksjon med gj\u00f8dsling og dessuten uttak av hogstavfall og stubber til bioenergi ved sluttavvirkning, f\u00f8rer til lavere CO 2 -utslipp sammenlignet med tradisjonell skogbruk. De sier videre at den \u00f8kte energibruken og karbonutslippet ved mer intensiv skogbehandling, samt redusert akkumulering av karbon i skogsjorda som f\u00f8lge av fjerning av \u00f8kt mengde biomasse ved avvirkning, blir mer enn kompensert ved reduksjon i utslipp som f\u00f8lge av substitusjonseffekten. Produksjon av gj\u00f8dsel medf\u00f8rer stort energiforbruk og CO 2 utslippet. Ved nitrogengj\u00f8dsling av landbruksareal g\u00e5r 91 % av energien med til produksjon, 2 % til transport og 7 % til spredning (Erlingson (2008). I f\u00f8lge Yara og Eriksson (2007) vil gj\u00f8dsling i svensk skog medf\u00f8re f\u00f8lgende CO 2 og energiforbruk i ulike trinn: - produksjon av gj\u00f8dsel 0,55 tonn/ha tilsvarende 150 kgn/ha (1020 kg CO 2 /ha (ekviv.), 6000 MJ) - transport 3 liter diesel/ha (8 kg CO 2 /ha, 130 MJ) - spredning av gj\u00f8dsel 5 liter diesel/ha (13 kg CO 2 /ha, 220 MJ) Deres tall for vekst \u00f8kning i skogen, 15 m 3 sk/ha, tilsvarte kg CO 2, MJ (energi i tre). Skogskj\u00f8tsel p\u00e5virker ogs\u00e5 det biologiske mangfoldet. Skogsertifisering er et verkt\u00f8y for \u00e5 dokumentere at skogene forvaltes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te i tr\u00e5d med avtalte standarder, dvs. konkrete retningslinjer for hvordan skogen skal drives b\u00e6rekraftig. Tiltak som antas \u00e5 \u00f8ke karbonbindingen, for eksempel gj\u00f8dsling, vil kunne bidra til en endring i artssammensetningen. Det samme vil \u00f8kt uttak av hogstavfall og r\u00f8tter. Slike tiltak vil m\u00e5tte vurderes opp mot blant annet punkt 10 - Gj\u00f8dsling og n\u00e6ringsbalanse, i Levende skog sine 25 kravpunkter. 9\n\n studerte karbonbalansen i furuskog med ulik alder i S\u00f8r-Finland. Bestandene var 4, 12, 40 og 75 \u00e5r.\")\n\n13 2.3 Betong, st\u00e5l og CO 2 I f\u00f8lge Halloran (2007) kan om lag 10-13% av globale CO 2 utslipp relateres til sement- og st\u00e5lproduksjon BETONG Betong er et komposittmateriale av lav-kost materialer (stein, sand, grus, ca 2/3), holdt sammen med et bindemiddel av sement (ca. 1/3) (Halloran 2007). Hoveddelen av CO 2 -utslipp fra produksjonen av betong er relatert til fremstilling av sement. Produksjonen av sement innbefatter \u00e5 varme opp kalkstein og leire opp til grader F ( \u00baC). Noe av CO 2 -utslippene kommer fra fossilt brensel til varme ved produksjon av sement (noe som kan endres), men 60 % kan ikke unng\u00e5s da det skyldes produksjon av CO 2 fra produksjonen av kalk CaO fra kalkstein CaCO 3. Tall fra Padea og Guimaraesb (2007) og no.wikipedia.org viser samme forhold, at ca 50 % av CO 2 -utslippene kommer fra spalting av kalkstein under oppvarming (prosessutslipp), og ca 50 % kommer fra bruk av fossile brensel (forbrenningsutslipp). Her er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at den prosessen som slipper ut CO 2 ved spalting av kalkstein delvis reverseres n\u00e5r betongen over tid karbonatiseres. Under karbonatiseringen reagerer stoffer i betongen med CO 2 i luften, og betongen binder p\u00e5 den m\u00e5ten 5-20 % av CO 2 som ble sluppet ut under sementproduksjonen. Denne effekten er i h\u00f8y grad p\u00e5virket av hvordan betong h\u00e5ndteres etter riving. Riving med p\u00e5f\u00f8lgende knusing av betong ved endt levetid \u00f8ker mengden av karbonatisering signifikant (Padea og Guimaraesb 2007). Karbonatisering av betong har tradisjonelt blitt sett p\u00e5 som en nedbrytningsmekanisme fordi den senker ph i betong (Padea og Guimaraesb 2007). Flower og Sanjayan (2007) fant at endringer i sementblandingen kan bidra til \u00e5 senke CO 2 -utslippene. Globale utslipp: - Den totale globale sementproduksjonen for\u00e5rsaker rundt 5 % av global antropogent CO 2 (Halloran 2007, Padea og Guimaraesb 2007, no.wikipedia.org). Norske utslipp: - Utslippene fra sementproduksjonen i Norge er vesentlig lavere enn de globale gjennomsnittstallene, ca. 1 % av Norges totale utslipp (no.wikipedia.org). Utslipp CO 2 pr. tonn produsert sement: - Rundt 0,9 tonn av CO 2 slippes ut pr. tonn produsert sement i f\u00f8lge Halloran (2007), mens no.wikipedia.org ansl\u00e5r et noe h\u00f8yere tall, ca. 1 tonn CO 2 for hvert tonn sement som produseres. Utslipp CO 2 pr. m 3 produsert sement: - CO 2 utslippene som produseres ved typisk betongblandinger med normal styrke (Portland sement som den eneste binder) ble funnet \u00e5 v\u00e6re mellom 0,29 og 0,32 tonn CO 2 ekv./m 3 (Flower og Sanjayan 2007). - P\u00e5 global basis slippes det ut ca 0,3 tonn CO 2 for hver m 3 betong (no.wikipedia.org) ST\u00c5L Ettersp\u00f8rselen etter st\u00e5l har \u00f8kt kraftig i land som har v\u00e6rt i et tidlig trinn i en rask \u00f8konomisk utvikling, som Japan i 1960 \u00e5rene. Nylig har Kina n\u00e5dd dette stadiet, og India vil ogs\u00e5 snart n\u00e5 dette stadiet. Global st\u00e5lproduksjon har oppretthold en oppadg\u00e5ende trend for de siste fem \u00e5rene og har n\u00e5dd 1058 mill tonn av ubehandlet st\u00e5l i 2004 (IISI 2005). Produksjon av st\u00e5l skjer ved \u00e5 redusere jernoksid med karbon for \u00e5 fjerne oksygen som CO 2 og \u00e5 fjerne urenheter av mineraler ved \u00e5 blande med CaO (fra CaCO 3 ) i en masovn. CO 2 slippes ut ved ulike deler av jern- og 10\n\n, men 60 % kan ikke unng\u00e5s da det skyldes produksjon av CO 2 fra produksjonen av kalk CaO fra\")\n\n14 st\u00e5lproduksjonen: 1) direkte prosessrelaterte utslipp, 2) forbrenning av fossilt brensel, 3) indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk gjennom produksjonsprosessen (Wang et al. 2007). St\u00e5l som brukes i konstruksjoner, som f.eks. armeringsjern, er ofte laget fra resirkulert st\u00e5l heller enn jomfruelig st\u00e5l fra malm, og representerer derfor tidligere CO 2 produksjon (Halloran 2007). I f\u00f8lge OECD/IEA (2000) er jern- og st\u00e5lindustrien den mest energikrevende industrien i verden s\u00e5 vel som en av de st\u00f8rste kildene til CO 2 utslipp. Globale utslipp: - Med en global st\u00e5l produksjon p\u00e5 0,85 Gt/\u00e5r utgj\u00f8r st\u00e5lproduksjonen rundt 5 % av antropogent CO 2. (Halloran 2007). - N\u00e5r man tar alle utslipp med, bidro st\u00e5l- og jernindustrien for 4,1 % av verdens totale CO 2 utslipp og 3,2 % av alle drivhusgassutslipp i 2000 (Wang et al. 2007). - St\u00e5lindustrien er en av de mest energiintensive sluttbrukersektorene og slipper ut rundt 590 Mt karbon, tilsvarende 5,2 % av de globale antropogene drivhusgassutslippene i 2004 (OECD 2005). - Jern- og st\u00e5lindustrien slipper ut rundt 650 mill. tonn CO 2 pr. \u00e5r og er den fjerde st\u00f8rste industrien i forbruk av fossilt brensel (IPCC 2001). Utslipp CO 2 pr. tonn produsert st\u00e5l: - Ca. 1,5 tonn CO 2 slippes ut for hvert tonn jern produsert i en masovn. Mer CO 2 produseres n\u00e5r jern konverteres til st\u00e5l (Halloran 2007). - Gjennom produksjonen av ubehandlet st\u00e5l slippes det ut rundt 2,2 tonn CO 2 pr. tonn st\u00e5l (Orth et al. 2007). 2.4 Forklaring p\u00e5 brukte ord og uttrykk EPD = Environmental Product Declaration. EPD er en milj\u00f8deklarasjon type III i tr\u00e5d med ISO serien med standarder. fub = avvirket virke uten bark Funksjonell enhet: Kvantifisert prestasjon for et produktsystem til bruk som en referanseenhet i en livsl\u00f8psvurdering (NS-ISO ). HVAC = heating, ventilation og air condition Livsl\u00f8p: Stadier i et produktsystem som f\u00f8lger etter hverandre og er sammenkjedet, fra anskaffelse av r\u00e5materialer eller fremskaffelse fra naturressurser til den endelige avhendingen (NS-EN ISO ). Livsl\u00f8psregnskap (LCI): Fase i livsl\u00f8psvurderingen som omfatter sammenstillingen og kvantifiseringen av inngangsfaktorer og utgangsfaktorer for et bestemt produktsystem gjennom dets livsl\u00f8p. (LCI = Life Cycle Inventory analysis) (NS-EN ISO ). Livsl\u00f8psvurdering (LCA): Sammenstilling og evaluering av inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de potensielle milj\u00f8p\u00e5virkningene til et produktsystem gjennom dets livsl\u00f8p. (LCA = Life Cycle Assessment) (NS-EN ISO ). LCC = Life Cycle Cost Milj\u00f8aspekt: Del av organisasjonens aktiviteter, produkter eller tjenester som kan innvirke p\u00e5 milj\u00f8et (NS-ISO ). Milj\u00f8belastninger: Samlebegrep for faktorer som p\u00e5virker milj\u00f8et p\u00e5 en uheldig m\u00e5te. 11\n\n.\")\n\n15 Milj\u00f8p\u00e5virkning: Enhver endring i milj\u00f8et, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons milj\u00f8aspekter (NS-ISO ). Produkt: Enhver vare eller tjeneste (NS-ISO ). SLP = Service Life Prediction (Anslag p\u00e5 levealder for et ferdig produkt). VOC = Volatile Organic Compounds 3 MILJ\u00d8ANALYSER 3.1 Hva er LCA? Stadig skjerpede milj\u00f8krav til bedrifter har presset frem behovet for et enhetlig regelverk for milj\u00f8dokumentasjon. Problemer med tolkningen av b\u00e6rekraftig utvikling, som ble lansert i Brundtland-rapporten Our Common Future i 1987, bidro til at arbeidet med internasjonale standarder for milj\u00f8styring kom i gang. Suksessen med ISO 9000-standardene for kvalitetsstyring var en viktig faktor til at milj\u00f8standardene ISO serien ble etablert. Form\u00e5let med utviklingen av ISO serien var \u00e5 oppn\u00e5 internasjonal enighet om innholdet i standarder for milj\u00f8styring, b\u00e5de krav til system og retningslinjer for bruk av milj\u00f8verkt\u00f8y. Utviklingen av standardene i ISO serien har g\u00e5tt raskt. Totalt finnes det 19 standarder, 6 tekniske rapporter og 2 ISO-guider innen hele ISO serien. To av standardene er blitt utarbeidet med tanke p\u00e5 sertifisering ISO og ISO De andre standardene inneholder retningslinjer for bruk av ulike typer milj\u00f8verkt\u00f8y. Alle standardene danner et forl\u00f8p av aktiviteter som binder sammen de ulike milj\u00f8verkt\u00f8yene i det praktiske arbeidet med milj\u00f8styringen. (Dette avsnittet er utdrag fra Roseng 2003). ISO serien: Livsl\u00f8psvurderinger, beskrivelse av milj\u00f8egenskapene til produkter. Prioritere milj\u00f8aspekter. ISO 14062: Milj\u00f8tilpasset design, forbedringer av milj\u00f8egenskapene til produkter. Integrere milj\u00f8aspekter i produktutviklingen. ISO serien: Milj\u00f8merking og deklarasjoner, informasjon om milj\u00f8egenskapene til produkter. Kommunisere milj\u00f8prestasjon. ISO 14063: Milj\u00f8kommunikasjon, kommunikasjon av milj\u00f8prestasjonen. Kommunisere milj\u00f8prestasjon. ISO serien: Milj\u00f8prestasjonsvurderinger, beskrivelse av milj\u00f8prestasjonen til organisasjoner. Overv\u00e5ke milj\u00f8prestasjon. ISO 19011: Milj\u00f8revisjon, underlag for \u00e5 forbedre milj\u00f8systemet. Overv\u00e5ke overensstemmelse med system. Arbetet med att ta frem ISO serien \u00e4r f\u00f6rmodligen v\u00e4rldens st\u00f6rsta milj\u00f6prosjekt. Detta ger en indikation p\u00e5 de internationella standardernas betydelse (SOU 1996). For \u00e5 gj\u00f8re beskrivelsen av LCA s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig er alt i kapittelet under hentet fra NS-EN ISO (2006). \u00d8kt oppmerksomhet omkring viktigheten av milj\u00f8vern og mulige p\u00e5virkninger knyttet til produkter (i ISO 1440 omfatter denne termen ogs\u00e5 tjenester), b\u00e5de produserte og forbrukte, har \u00f8kt interessen for utarbeidelse av metoder for bedre \u00e5 forst\u00e5 og ta hensyn til disse p\u00e5virkningene. En av teknikkene som er utviklet til dette form\u00e5let, er livsl\u00f8psvurdering (LCA). LCA kan v\u00e6re et hjelpemiddel til \u00e5 identifisere muligheter til \u00e5 forbedre milj\u00f8prestasjoner for produkter p\u00e5 ulike steder i livsl\u00f8pet, 12\n\n\n\n16 informere beslutningstakere i industrien, myndighetene eller frivillige organisasjoner (f. eks. med tanke p\u00e5 strategisk planlegging, prioritering, produkt- eller prosessutforming eller produktendringer), velge relevante indikatorer for milj\u00f8prestasjon, inklusive m\u00e5leteknikker, og markedsf\u00f8re (f. eks. iverksette et program for milj\u00f8merking, fremsette en milj\u00f8p\u00e5stand eller fremstille en milj\u00f8deklarasjon for et produkt). LCA tar for seg milj\u00f8aspektene og mulige milj\u00f8p\u00e5virkninger (f. eks. bruk av ressurser og milj\u00f8messige konsekvenser av utslipp) gjennom hele produktets livsl\u00f8p, fra anskaffelse av r\u00e5materiale, gjennom produksjon, bruk, sluttbehandling, gjenvinning og endelig avhending (dvs. fra vogge til grav). Siden en bokstavelig tolkning av dette ofte vil gi en overveldende arbeidsmengde, er valg av avgrensinger viktig (Raymer 2005). Livssyklus i en LCA og prosedyren for \u00e5 gjennomf\u00f8re en LCA-studie er illustrert i Figur 2. Livssyklusmodellen LCA-prosedyren R\u00e5vare-utvinning Utvinning Transport Ressurser; f.eks.: r\u00e5materialer, energi, landareal Tolking Definisjon av m\u00e5l og ramme Unders\u00f8kelser analyser Type generert informasjon In- og output, f.eks.; MJ fossil energi, g SO 2, g NO x Framstilling Bruk Avfallsh\u00e5ndtering/ gjenbruk Utslipp til; luft, vann, grunn Milj\u00f8p\u00e5virkningsanalyse Klassifisering Karakterisering Vekting Potensiell milj\u00f8p\u00e5virkning, f.eks. ressursutarming, globalt oppvarmingspotensial, forsuringspotensial Sluttvurdering, f.eks. med en endimensjonal indeks Figur 2. Livssyklus i en LCA og prosedyren for \u00e5 gjennomf\u00f8re en LCA-studie. Venstre side visr en fremstilling av modellen for livssyklus til et produkt. Det g\u00e5r med ressurser og energi til alle leddene i livssyklusen, samtidig som det er utslipp til omgivelsene. Transport er tegnet som en ramme, men det er transport mellom og innen flere av leddene i livssyklusen. P\u00e5 h\u00f8yre side er det fors\u00f8kt \u00e5 fremstille stegene i en LCA fra \u00e5 definere m\u00e5l og rammer til en endelig vurdering av produktet. Det er utarbeidet et rammeverk i internasjonale standarder for LCA: ISO 14040, 14041, og Figuren er basert p\u00e5 Baumann og Tillman (2004). 13\n\n gjennom hele produktets livsl\u00f8p, fra anskaffelse av r\u00e5materiale, gjennom produksjon, bruk, sluttbehandling, gjenvinning og endelig avhending\")\n\n er den tredje fasen av LCA.\")\n\n18 produktegenskap som skal dokumenteres f\u00f8r et produkt omsettes og brukes. Gode levetidsdata er helt avgj\u00f8rende som grunnlag for verdifastsettelse av bygninger, tilstandsvurdering, forsvarlig vedlikehold og bruk av livssykluskostnader, livsl\u00f8psanalyser og milj\u00f8deklarasjoner. I tillegg vil \u00f8kt levetid p\u00e5 bygningsdeler i tre kunne bidra til \u00f8kt karbonbinding. Levetid for bygg eller bygningsdel er definert som tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til (\u00f8nsket) funksjon. Funksjonaliteten beskrives av valgte karakteristiske egenskaper med ytelser som kan m\u00e5les. For eksempel kan bruddstyrke v\u00e6re et m\u00e5l p\u00e5 det grunnleggende ytelseskravet om mekanisk styrke. Ytelsens variasjon med tiden, og kravet til ytelsesniv\u00e5, bestemmer levetiden (Haagenrud 2004). ISO Buildings and constructed assets - Service life planning best\u00e5r av en serie av standarder som omhandler systematikk for levetidsplanlegging. I henhold til ISO defineres holdbarheten til en bygning eller bygningsdel som dens evne til \u00e5 opprettholde sin funksjon over en bestemt tidsperiode, og hvor den utsettes for p\u00e5kjenning som forventes i praksis. Dette er en viktig forskjell fra hvordan holdbarhet til trevirke defineres. I henhold til standarden NS-EN 350 (1994) defineres naturlig holdbarhet til trevirke som: Iboende motstand i tre mot angrep av tre\u00f8deleggende organismer. Holdbarhet/levetid til et bygg eller en bygningsdel er imidlertid ingen iboende karakteristisk egenskap, men m\u00e5 relateres til funksjonalitet/m\u00e5lt ytelse over tid. Metoder for \u00e5 estimere levetid for tre og trebaserte produkter er et forskningsomr\u00e5de som s\u00e5 langt har blitt viet liten oppmerksomhet i Europa. N\u00e5r det gjelder trevirke, finnes det mye data for de iboende egenskapene (fra laboratorie- og feltfors\u00f8k), men det er i dag stor usikkerhet knyttet til \u00e5 kunne estimere levetid for treprodukter i praktisk bruk basert p\u00e5 disse dataene. En av grunnene til dette er at det til forskjell fra mange andre materialer, er mikroorganismer (s\u00e6rlig r\u00e5tesopper) som vanligvis gj\u00f8r st\u00f8rst skade p\u00e5 trevirke i bruk. Dette er levende organismer, og deres aktivitet er avhengig av en rekke faktorer som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 kvantifisere, samt at betydningen av en del faktorer er lite kjent (Brischke et al. 2006). Det er derfor behov for \u00f8kt kunnskap for \u00e5 kunne bidra til bedre dokumentasjon av levetid for bygningsdeler i tre. Dette gjelder s\u00e6rlig for nye produkter hvor erfaring med produktene i praktisk bruk er begrenset. Produkters levetid har stor betydning for resultatene n\u00e5r man utarbeider EPD og LCA. Gjennom en bedre kunnskap om koblingene mellom god utf\u00f8relse og holdbarhet, ytelse og levetid til materialer av tre vil man komme n\u00e6rmere et verkt\u00f8y som kan hjelpe byggebransjen i deres materialvalg. 3.3 Fra fr\u00f8 til plank Aldentun (1999b) gir en innf\u00f8ring i prinsippene bak LCA og LCI som bakgrunn for dette arbeidet innen skog og tre i Sverige. Med LCA gis konsumenter og beslutningstagere et nytt verkt\u00f8y for \u00e5 sammenligne milj\u00f8effektene av ulike varer og tjenester. Livsl\u00f8psvurderinger kan ogs\u00e5 v\u00e6re et effektivt hjelpemiddel for et foretak til \u00e5 se hvilken produksjonsteknikk og hvilke materialer som gir den minste totale milj\u00f8belastningen. Skogprodukter kan f.eks. sammenlignes med konkurrerende materialer som plast, st\u00e5l og aluminium. Innen skogbruket kan livsl\u00f8psstudier brukes til \u00e5 sammenligne ulike metoder. Eksempelvis; er motormanuell rydding bedre for milj\u00f8et enn maskinell rydding? Er virkestransport med tog bedre for milj\u00f8et enn lastebiltransport? Adeltun kommer ogs\u00e5 inn p\u00e5 at noen ganger er begrepet LCA/LCI litt sammenblandet. I en LCI beregner man hvor mye materiale og energi som trengs for \u00e5 produsere en vare, og hvor mye utslipp produksjonen resulterer i. Alle produksjonsledd og transporter skal regnes med, f. eks. utvinning av olje. I en LCA g\u00e5r man lenger enn i en LCI, og beskriver hvilke typer av p\u00e5virkning de ulike utslippene kan resultere i. Man kan ogs\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av hva de ulike utslippene betyr. Det r\u00e5der delte meninger om hvor langt og hvordan resultatene i en LCA skal tolkes. 15\n\n funksjon.\")\n\n19 3.3.1 PLANTESKOLER - Oppvarming av veksthus ved produksjon av skogplanter er den enkeltfaktor som gir st\u00f8rst utslipp av CO 2, fulgt av plantedistribusjon (Aldentun 1999a). Aldentun (1999a, 2002 ) gir en LCI for fire planteskoler i Sverige. Resultatet viser at oppvarmingen av veksthusene er den enkeltfaktor som gir st\u00f8rst utslipp av CO 2. Det b\u00f8r tilstrebes \u00e5 minske energibruken til oppvarming av veksthus med tekniske forbedringer eller endringer i dyrkingsrutiner. Milj\u00f8belastningen ved \u00e5 produsere store planter m\u00e5 veies opp mot overlevelse og tilvekst i felt. Plantedistribusjon ga i samtlige planteskoler det nest st\u00f8rste utslippet av CO 2. En bedre samordning av planteleveransene er en m\u00e5te \u00e5 minske dette utslippet p\u00e5. Det m\u00e5 jobbes videre med \u00e5 kartlegge utslipp av gj\u00f8dsel og insektmiddel, da omfanget av lekkasjer i dag er altfor d\u00e5rlig kjent. Teknikken med gj\u00f8dselspredning m\u00e5 ogs\u00e5 gjennomg\u00e5s. Utslippet av CO 2 var st\u00f8rst i den sydligste planteskolen grunnet st\u00f8rre planter og mer glisne avlinger. Lindholm og Berg (2001) gir en oversikt over hvordan skogbrukets energi- og ressursbruk p\u00e5virker milj\u00f8et i et livssyklusperspektiv. Det blir gjort sammenligninger av milj\u00f8p\u00e5virkningene i Syd-, Mellom- og Nord-Sverige. Milj\u00f8p\u00e5virkningskategoriene ble delt inn i videretransport, hogst, skogforedling og planteproduksjon. P\u00e5virkningen p\u00e5 drivhuseffekt, overgj\u00f8dsling, forsuring og bakken\u00e6rt ozon er st\u00f8rst for videretransport og hogst, men skogskj\u00f8tsel og planteproduksjon er ikke helt uten betydning. I syd st\u00e5r planteproduksjon for % av skogskj\u00f8tselens milj\u00f8p\u00e5virkning. Det er f\u00f8rst og fremst oppvarming av lokaler og veksthus med olje som p\u00e5virker milj\u00f8et. Planteproduksjon er den eneste av skogbrukets aktiviteter som er knyttet til en fast lokalitet SKOGBRUK - En svensk studie viste at energiforbruket i skogbruket ligger lavt, basert p\u00e5 at 1 m 3 t\u00f8mmer inneholder 7700 MJ, og at det trengs mindre enn 200 MJ for \u00e5 fremskaffe dette til industrien (mindre enn 3 %) (Berg og Lindholm 2005). - Siden om lag halvparten av energiforbruket fra skogetablering til industritomt i Sverige er knyttet til t\u00f8mmertransport vil det v\u00e6re mest \u00e5 hente ved \u00e5 effektivisere denne delen av skogproduksjonskjeden (Berg og Lindholm 2000, 2005, Lindholm og Berg 2001). - Skogbruket p\u00e5virker ogs\u00e5 milj\u00f8et p\u00e5 andre m\u00e5ter, som biologisk mangfold og kulturhistorie, men for \u00e5 speile disse m\u00e5 man bruke andre metoder (Lindholm og Berg 2001, Seppala et al. 1998). Lindholm og Berg (2001) gir en oversikt over hvordan skogbrukets energi- og ressursbruk p\u00e5virker milj\u00f8et i et livssyklusperspektiv. Det ble gjort sammenligninger av milj\u00f8p\u00e5virkningene i Syd-, Mellom- og Nord-Sverige. Det ble ogs\u00e5 gjort analyser av hvilke ressurser som g\u00e5r med til utvinning og produksjon av de innsatsvarer som skogbruket anvender i form av drivstoff, elektrisitet, gj\u00f8dsel og innpakning i planteskoler i de tre geografiske regionene. Ressursene har blitt fulgt tilbake til vuggen, dvs. til det punktet de ble plukket ut av naturen. Generelt kan man si at man f\u00e5r h\u00f8yere verdier n\u00e5r man g\u00e5r fra s\u00f8r mot nord. Milj\u00f8p\u00e5virkningene er st\u00f8rst i nord fordi flere hektar m\u00e5 avvirkes for \u00e5 f\u00e5 samme volum \\[pga. lavere st\u00e5ende volum i nord\\]. P\u00e5virkningen er st\u00f8rst fra hogst og transport, men skogskj\u00f8tsel og planteproduksjon er ikke uten betydning. Skogskj\u00f8tselens innflytelse er st\u00f8rst for bakken\u00e6rt ozon og drivhuseffekten. Skogbruket p\u00e5virker ogs\u00e5 milj\u00f8et p\u00e5 andre m\u00e5ter, som biologisk mangfold og kulturhistorie, men for \u00e5 speile disse m\u00e5 man bruke andre metoder. Skogbrukets andel av milj\u00f8p\u00e5virkningen i en planke er ogs\u00e5 m\u00e5lt. Ca. halvparten av virket som avvirkes i Sverige leveres til sagbruk. I rapporten vises sagbrukenes bidrag til drivhuseffekten og forsuring pr. kubikkmeter saget virke. I dette tilfellet utgjorde det 11 % n\u00e5r det gjelder drivhuseffekt. Det blir da benyttet 75 % fornybart skogsbrensel ved sagbruket, f\u00f8rst og fremst i t\u00f8rkeprosessen. N\u00e5r det gjelder forsuring, st\u00e5r skogbruket for 34 % av de sagde 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f99e8e3-152c-4b48-9a97-9e3bcf4bc360"} +{"url": "http://docplayer.me/2063774-Energieffektiv-med-teknisk-integrasjon-av-bygninger-01-i-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:11Z", "text": "1 Energieffektiv Ronny Scherf Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 01 I 2009 Hvis man ser p\u00e5 teknologien som er benyttet i en bygning, finnes det to utgangspunkter for reduksjon av driftskostnader: For det f\u00f8rste optimalisering av styrings- og reguleringsfunksjonene for det enkeltst\u00e5ende anlegg, for det andre systemovergripende og dermed ogs\u00e5 produsentovergripende optimalisering av hele anlegget. Et typisk eksempel p\u00e5 en slik systemintegrering defineres i f\u00f8lgende artikkel. I supermarkeder der det brukes systemer ikke bare til oppvarming og ventilasjon, men ogs\u00e5 til kuldeproduksjon, - inklusive frysedisker og kj\u00f8leskap - finner man anlegg som best\u00e5r av mange ulike delsystemer. Disse delsystemene er for det meste enkeltl\u00f8sninger, som kan tilby kommunikasjonsgrensesnitt, men som ikke st\u00f8tter noen enhetlig standard. Typiske systemovergripende optimaliseringsfunksjoner, som f.eks. sentrale tidsprogrammer eller enkel videresending av verdier eller data fra ett delsystem til et annet, er enkle, men sv\u00e6rt effektive tiltak for \u00e5 redusere kostnader samt \u00e5 spare energi. Ogs\u00e5 en systemovergripende dataregistrering er et uunnv\u00e6rlig verkt\u00f8y for optimalisering av et anlegg. Med CentraLine AX kan en slik integrering av det totale systemet realiseres. Integreringsplattformen HAWK fungerer da som en flerspr\u00e5klig oversetter med en lang rekke ekstrafunksjoner.\n\n\n\n2 Identifisere kostnader For \u00e5 redusere driftskostnadene m\u00e5 man finne ut hvor st\u00f8rstedelen av kostnaden ligger, og hvilke av disse kostnadene som kan reduseres med en system- og produsentovergripende sammenkobling. Systemovergripende dataregistrering og -analysering p\u00e5 tvers av alle enkeltsystemer er en vesentlig del av driftskostnadsanalysen. Viktige kostnadsfaktorer er driftskostnader og igangkj\u00f8rings-, vedlikeholds- og servicekostnader. Sistnevnte avhenger i stor grad av faktoren arbeidstid inkludert reise. Hvis systemene har muligheten til fjerntilgang, kan disse kostnadene reduseres betydelig. Funksjoner som programmering og igangkj\u00f8ring kan ogs\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten. Vedlikeholdsoppdrag kan utl\u00f8ses automatisk og sendes videre via e-post eller SMS til vedlikeholdsfirmaet. Sentral fjerntilgang til systemer fra ulike produsenter \u00e5pner for helt nye vedlikeholds- og servicealternativer for alle involverte akt\u00f8rer. Bygningens hjerne : CentraLine AX De ulike systemene inne i en bygning arbeider ofte med ulike kommunikasjonsprotokoller: Varme- og ventilasjon med BACnet, romregulering med LON, kuldeproduksjon med ModBus, m\u00e5lere med M-Bus, for \u00e5 nevne de vanligste eksemplene. CentraLine AX har muligheten til \u00e5 integrere de ulike protokollene med ett eneste programmeringsverkt\u00f8y. Hvis integreringsproblemer i dag typisk l\u00f8ses via gatewayer, kan en enkelt enhet fra CentraLine AX erstatte flere slike gatewayer og i tillegg overta sentrale funksjoner, som f.eks. registrering og lagring av m\u00e5leverdier, alarmh\u00e5ndtering samt grafiske operat\u00f8rgrensesnitt for brukeren. (1) Bygningens hjerne : CentraLine AX inkluderer integreringsplattformen HAWK, den ekstra betjeningssentralen ARENA AX for nettverksinstallasjoner og konfigurasjonsprogramvaren Coach AX.\n\n\n\n3 Hvordan fungerer det? Integreringsplattformen HAWK fungerer som desentralt informasjons-knutepunkt, og leser via en driver inn informasjon fra ulike undersystemer, som bruker ulike protokoller til kommunikasjonen. CentraLine AX st\u00f8tter allerede mange protokoller direkte (LON, BACnet, EIB/KNX, ModBus, M-Bus, OPC osv.). For kundespesifikke protokoller kan egne drivere implementeres. Uavhengig av undersystemet er alts\u00e5 all informasjon i HAWK tilgjengelig for videre bearbeiding. Knutepunktene (HAWK-er) kan n\u00e5 kobles sammen med hverandre og kobles inn p\u00e5 sentralen ARENA AX. Hvert knutepunkt har i seg selv allerede funksjoner som muliggj\u00f8r direkte nettilgang og dermed fjernvedlikeholdsmuligheter. Registrering av m\u00e5ledata, videresending av alarm via SMS eller e-post, webtilgang og mye mer st\u00f8tter HAWK direkte. (2) Problemet (venstre) og l\u00f8sningen (h\u00f8yre) med CentraLine AX Sentral dataarkivering (MSSQL, MvSQL, Oracle osv.) i en database overtas av ARENA AX. B\u00e5de HAWK og ARENA AX tilbyr grensesnitt for energih\u00e5ndteringssystemer. Eksempel En stor norsk detaljhandelskjede har med hell innf\u00f8rt CentraLine AX i mer enn 50 butikker, som ble innlemmet i kjeden. De systemkrav som var n\u00f8dvendige for \u00e5 innlemme de nye butikkene i dette systemet, skulle ogs\u00e5 brukes til en rekke funksjonsutvidelser for \u00e5 bedre effektiviteten. I supermarkedene ligger en del av kapitalen i kj\u00f8leanlegget, og det gjelder \u00e5 beskytte denne investeringene s\u00e5 godt som mulig. Derfor videresendes systemalarmer fra kj\u00f8leenhetene til et sentralt servicefirma, som analyserer dem. Dette eksisterende alarmsystemet m\u00e5 n\u00e5 integreres i det nye systemet. De totale kravene fra eieren til innf\u00f8ring av CentraLine AX, var:\n\n kan n\u00e5 kobles sammen med hverandre og kobles inn p\u00e5 sentralen ARENA AX.\")\n\n4 Integrering av nye butikker i det eksisterende alarmsystemet med maksimal utnyttelse av eksisterende installasjoner for \u00e5 sikre driftssikkerheten. System- og produsentovergripende registrering av m\u00e5ledata (temperaturer, energiforbruk, styresignaler osv.) for driftskostnadsanalyser og benchmarking for minimalisering av driftskostnader. Maksimal servicedekning via fjerntilgang for \u00e5 minimalisere servicekostnadene. Fjerntilgang er n\u00f8kkelen til effektivitet. Hvis man ser p\u00e5 antall innlemmede filialer og avstanden mellom dem, blir det tydelig at man kan spare inn store summer i reisekostnader via fjerntilgang. Nok en fordel med fjerntilgang er at man kun trenger \u00e9n ekspert, som observerer systemet og iverksetter n\u00f8dvendi ge tiltak i n\u00f8dssituasjoner. Automatisk melding til respektive kontaktpersoner via SMS og e-post er standardfunksjoner i systemet. For servicefirmaet er tilgang til parametrene via internett ikke bare komfortabelt men ogs\u00e5 billig. Systemet skal ogs\u00e5 kunne brukes til slike serviceoppgaver. Realisering av ulike tilgangsniv\u00e5er for ulike brukere (eier, huseier, tekniker osv.). Eiere av supermarkeder kan overv\u00e5ke og p\u00e5virke de tekniske systemene i butikkene (kj\u00f8le- og fryseenheter, oppvarming/lufting, energiforbruk, lysstyring osv.) med en vanlig nettleser. Selvf\u00f8lgelig vil ogs\u00e5 sentralen ha tilgang til alle butikkene for \u00e5 sikre driftssikkerheten. Derfor b\u00f8r b\u00e5de tekniske og forenklede brukerniv\u00e5er v\u00e6re tilgjengelige. Minimale installasjonskostnader Nettverkssikkerhet. De nyeste sikkerhetsstandarder m\u00e5 st\u00f8ttes.\n\n\n\n6 L\u00f8sningen (3) En oversikt over et CentraLine AX -integreringsprosjekt i Norge 1. Driftssentral, Oslo 2. Servicebedrift (sentral alarmregistrering og -videresending, fjernvedlikehold og engineering for \u00e5 minimalisere servicekostnader (ogs\u00e5 fjernkommisjonering av LON), fjerntilgang for servicefirmaer Den norske CentraLine-partneren utstyrte de utvalgte supermarkedene med integreringsplattformen CentraLine AX, som kunne oppfylle alle utfordringer og m\u00e5lsetninger som ble satt til den. CentraLine AX utvidet det eksisterende anlegget som spesifisert og bilder ble genererte med nettlesertilgang til et system for fjernoverv\u00e5kning, videresending av alarmer fra de ulike systemene til det sentrale servicefirmaet, samt st\u00f8tte av sentral m\u00e5ledataregistrering av all viktig informasjon. B\u00e5de den lokale butikkeieren og hovedkontoret for kjeden samt servicepartneren har spesifikk online-tilgang til alle relevante data for den enkelte, og kan dermed reagere raskt og prisgunstig p\u00e5 alle situasjoner som oppst\u00e5r. Sammenkoblingen av de enkelte butikkene er et ideelt integrerings- og et utmerket brukseksempel for CentraLine AX.\n\n\n\n7 Realiseringen i de enkelte butikkene ser ut som f\u00f8lger: (4) Strukturen i de enkelte filialene 1. PC med nettleser i butikken 2. Systemspesifikk alarmprotokoll 3. Alarm-videresendingssystem 4. Systemspesifikk BUS 5. Energim\u00e5lere 6. Temperaturer i kj\u00f8ledisker, lysstyring, regulering av lufting osv. 7. Styre- og reguleringsapparater for fryse- og kj\u00f8ledisker CentraLine AX muliggjorde med integreringsplattformen HAWK kommunikasjonen mellom de ulike systemspr\u00e5kene, og forenklet dermed overv\u00e5kningen av de enkelte komponentene samt service og vedlikehold. I tillegg til de store energiinnsparingsmulighetene kan 40 % av reisekostnadene spares inn via fjerntilgang, hvilket gj\u00f8r seg s\u00e6rlig gjeldende i igangsettingen. Integrering av CentraLine AX ble alts\u00e5 dobbelt l\u00f8nnsomt, og kan fungere som et forbilde for andre integreringsprosjekter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00a0f614-c7d6-4cfe-b015-a495d222d78f"} +{"url": "http://docplayer.me/3059242-Kretsting-aust-agder-gymnastikk-og-turnkrets-lordag-22-mars-2014-rica-dyreparken-hotel-kristiansand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:34Z", "text": "\n\n6 Sportslige resultater Viser til \u00e5rsrapport fra TU Kretskonsulent Anne-Kristin Sollid gj\u00f8r en viktig del av kretsens oppgaver. Hun f\u00f8lger blant annet opp styresaker, utdanning og stevner. Det \u00e5 ha en ansatt \u00e5 forholde seg til, er til stor nytte for kretsstyret. Anne-Kristin har ansvar for administrative oppgaver i samarbeid med styret. Hun vil ogs\u00e5 gjerne ha kontakt med klubber og lag, s\u00e5 bare ta kontakt med henne. Hjemmeside: Siden finnes p\u00e5 g\u00e5 inn og velg riktig krets. Det oppfordres til \u00e5 sende inn bilder og skriftlige bidrag av ting som skal skje, eller har skjedd i ditt lag til Anne- Kristin, s\u00e5 legger hun det ut p\u00e5 siden. Kretsen har ogs\u00e5 en egen Facebook side. Diverse: Styret takker for godt samarbeid mellom krets og lag og \u00f8nsker ett godt turn \u00e5r ogs\u00e5 i Fevik 24. Februar Kristian Bjugan Kretsleder\n\n\n\n8 \u00c5rsrapport Turn kvinner 2013 Dette \u00e5ret har det v\u00e6rt 2 klubber i Aust-Agder som har drevet med apparatturn. GTIF og Arendal Turnforening. Begge klubbene har hatt b\u00e5de jente- og gutteturnere som trener apparater. Dirk Gl\u00e6ser tok dommer eksamen for herreturn. Det ble avholdt et dommerkurs i juni i Kristiansand i jenteturn, hvor 7 fra GTIF deltok. (6 stk. tok eksamen.) Vi har n\u00e5 f\u00f8lgende sertifiserte dommere (alle fra GTIF): Dirk Gl\u00e6ser Trine S\u00e6len Maren Wiig Eriksen Ingrid Wissheim Hege Storrem Tara Sperre Aspirantjentene til Arendal og Grimstad hadde en felles trening p\u00e5 en l\u00f8rdag i v\u00e5r i Arendal. Det har v\u00e6rt litt f\u00e6rre felles samlinger enn vi hadde planlagt siden hallen i Grimstad var s\u00e5 forsinket, s\u00e5 m\u00e5tte vi vente helt til siste uka i november f\u00f8r vi fikk vanlig brukstillatelse, som tillot oss \u00e5 ha arrangementer. Fra desember overtok Trine S\u00e6len leder ansvaret for turn kvinner s\u00f8r, dvs omr\u00e5det fra T\u00f8nsberg til Mandal. S\u00e5 fra neste \u00e5r vil vi igjen ha felles samlinger for dette omr\u00e5det. Dette skjedde i l\u00f8pet av \u00e5ret mars: Norgescup i Tr\u00f8gstad GTIF hadde med: 1 jente klasse 12 \u00e5r rekruttkonkurranse Tr\u00f8gstad, 4 jenter klasse 1. og 1 jente FIG SR. 6. april: 14 jenter og 5 gutter turnet v\u00e5rkonkurranse i Mandal april: 1 junior og 1 senior stilte i Unni og Haralds i Oslo (FIG). Kristine Naro kom til hoppfinale i JR. Hun ble nr.2 Tara Sperre kom til finalen i hopp og bom i SR., hun ble nr.5 i hopp og nr.2 i bom.\n\n Vi har n\u00e5 f\u00f8lgende sertifiserte dommere (alle fra GTIF): Dirk Gl\u00e6ser Trine S\u00e6len Maren Wiig Eriksen Ingrid Wissheim Hege Storrem Tara Sperre Aspirantjentene til Arendal og Grimstad hadde en felles\")\n\n9 27 april: 17 jenter og 7 gutter fra GTIF og 12 jenter og? gutter fra Arendal p\u00e5 konkurranse i Arendal. Guttene hadde bykamp som ble vunnet av Grimstad, jentene hadde en treningskonkurranse mai: Kristine Naro deltok p\u00e5 \u00e5rets JR NM mai: 4 jenter deltok p\u00e5 Alpha Factor Trophy i Fredrikstad juni: 2 Norgescup i Asker, 1 jente turnet klasse 12 \u00e5r, 6 jenter turnet klasse 1, 1 jente turnet FIG sr. Tara Sperre ble nr. 2 i FIG sr. klassen juni: SR. NM p\u00e5 Hamar. Tara Sperre ble nr. 10 sammenlagt. Hun kom til 2 finaler, hopp og bom. Hun ble nr. 4 i hopp og nr. 3 i bom (super glad for denne bronsen). August: 6 dagers treningsleir i Kristiansand sammen med Rogaland og N\u00f8tter\u00f8y. 8 jenter fra GTIF deltok august: Trenings samling for \u00abMorgendagens turnere\u00bb i Trondheim. Hermine Wold fra GTIF ble tatt ut, og deltok p\u00e5 samlingen sept. Norgescup nr.3 i Bergen. Fra GTIF deltok 1 jente i klasse 12 \u00e5r, 5 jenter i klasse 1, 1 turner i klasse FIG senior. Kristine Naro ble nr. 2 i stige klasse 1. Hun ligger blant de 6 beste i Norgescupen, ble tatt ut til Norgescupfinalen. Tara Sperre ble nr.2 i konkurransen, hun endte p\u00e5 3. plass sammenlagt i Norgescup FIG SR. Og hun vant norgescupen i hopp. (Hun ble dessverre ikke tatt ut til Nordeuropeisk mesterskap, siden Holmen hadde sendt sykemelding p\u00e5 alle sine tre turnere.) Oktober: S\u00f8rlandsmesterskap i Kristiansand. GTIF stilte med 13 jenter og 8 gutter. Kristine Naro ble S\u00f8rlandsmester i hopp. Oktober: Rekruttkonkurransen, Elverum: Hermine Wold deltok fra GTIF. i klasse 12 \u00e5r. Hun var litt sm\u00e5syk, men ble nr.6 sammenlagt, vant hopp og ble nr.3 i skranke. 121, 11 og 12 \u00e5ringer stilte til start. November: Norgesfinale: Dessverre ble Kristine skadet rett f\u00f8r Norgescupfinalen og kunne derfor ikke turne. Hun endte dermed som nr. 6 i norgescupen. Men GTIF stilte med flere turnere i Norgesfinalen. Laget fikk ikke s\u00e5 god plassering siden vi ikke hadde fullt lag. Men Julie Kristine Braadland kom til hopp finalen hvor hun ble nr. 4. Hege Storrem fra GTIF deltok som dommer. Desember; Tara Sperre, Kristine Naro og Hermine Wold ble av forbundet tatt ut til samling med utviklingslaget. Denne var i Nedre Glomma sine lokaler i Fredrikstad 3 dager i romjula. (Kristine Naro var p\u00e5 tur i S\u00f8r-Afrika og kunne dessverre ikke delta)\n\n. August: 6 dagers treningsleir i Kristiansand sammen med Rogaland og N\u00f8tter\u00f8y. 8 jenter fra GTIF deltok. 14.-18.\")\n\n10 2013 var et bra \u00e5r for apparat turn i Aust-Agder. 1 NM bronse i senior klassen 3 jenter tatt ut i forbundets satsningsgruppe Og at det ble arrangert en apparatkonkurranse i Aust-Agder for f\u00f8rste gang p\u00e5 sv\u00e6rt mange \u00e5r, er noen av h\u00f8ydepunktene for \u00e5ret. Trine S\u00e6len \u00c5rsrapport 2013 Troppsgymnastikk Utvalget har i 2013 best\u00e5tt av Linda Aanonsen og Caroline Gr\u00f8nvik. Grimstad Turnforening fikk i h\u00f8st ferdigstilt sin nye turnhall. Hallen har f\u00e5tt navnet Igland Hallen. \u00c5pningsfesten ble arrangert torsdag 28.november. Arendal ble invitert til \u00e5 holde en oppvisning. En vellykket og flott \u00e5pning. Helgen september ble det arrangert kretsdommerkurs i Arendal, S\u00f8r Amfi. Dette resulterte i 5 stk. nye kretsdommere. 16.mars var den \u00e5rlige Oslo Open konkurransen. Det stilles i b\u00e5de junior og senior klasser. Dette er ogs\u00e5 1.kvalikk til Nordisk Mesterskapet for Senior. Arendal stilte med 1 lag i junior og 1 lag i senior klassen. Arendal stakk av med seieren i begge klassene. Junior fikk en samlet poengsum p\u00e5 41,75 og senior fikk 50,55. Gratulerer med flott gjennomkj\u00f8ring og seier. 7.april arrangerte Froland KM for minirekrutt/rekrutt og junior. Et fint arrangement med mange aktive gymnaster og mye flott turn. Positivt med slike lokale arrangementer. 26.juni var det Landsturnstevnet i Hamar. I denne uken var det ogs\u00e5 NM TeamGym for senior og NM nasjonale for senior. Arendal stilte med 1 lag i begge konkurransene. I TeamGym klassen stakk Arendal av med seier med 52,00 i totalsum. I Nasjonale klasser ble det 1.plass i trampett med 17,100, 2.plass i frittst\u00e5ende med 19,250 og 2.plass i tumbling med 15,950 i poeng. Gratulere til Arendal med flott gjennomf\u00f8rt konkurranse. 28.september Nasjonal Konkurranse junior i Bergen. Kvalik konkurranse til NM de 10 beste troppene i hver klasse kvalifiserer seg. I denne konkurransen stilte Arendal med 1 lag og Grimstad med 1 lag. Arendal fikk 1.plass i frittst\u00e5ende med 18.4 i karakter,\n\n\n\n11 2.plass i tumbling med 12,25 i karakter og 2.plass i trampett med en karakter p\u00e5 13,4. Grimstad fikk en 7.plass i trampett med 10,1 i karakter og 12.plass i tumbling med 10, oktober: SM og KS i Arendal, S\u00f8r Amfi S\u00f8rlandsmesterskapet var for rekrutt/junior og senior. Kretsserien var for minirekrutter. I alt stilte 8 lag fra Aust- og Vest Agder i denne konkurransen. Det ble konkurrert i kvinner, mix og herre klassen i junior. 26. oktober var det NM i nasjonale klasser og TeamGym junior. Konkurranse ble holdt i Drammen. Arendal fikk en 2.plass i TeamGym konkurransen med en karakter p\u00e5 47,25. I nasjonale klasser fikk Arendal 2.plass i tumbling, 2.plass i trampett og 5.plass i frittst\u00e5ende. Grimstad fikk 5.plass i trampett med poengsummen 11,45. 9.november: Nordisk Mesterskap i TeamGym Senior, Odense Danmark. Arendal Teamgym hadde med seg 11 gymnaster til Danmark. 2 av gymnastene er fra Danmark. Laget havnet p\u00e5 9.plass med en poengsum p\u00e5 43,075. Ut\u00f8verne som stilte i denne konkurranse var: Ida Sann\u00e6s, \u00c5sne Danielsen, Cathrine Botterli, Linn Elisabeth Mollestad, Mathilde Laulo, Kamilla N. Saltermark, Mathilde S\u00f8rv\u00e5g, Veronica Blakstad, Maria Br\u00f8rvik, Kristine Maj og Line Lille\u00f8re. Trenere: Jacob Bie Hansen, Jorun Arnesen og Bibi L\u00e6gaard. Gratulerer til Arendal TeamGym som i \u00e5r igjen kvalifiserte seg til et internasjonalt mesterskap november: Buskerud Trampetten, Drammen: Arendal stilte med 3 rekrutt tropper og 1 junior tropp. I \u00e5r stilte Froland med 1 rekrutt lag og 1 mix lag. Buskerud Trampetten er ofte h\u00f8ydepunktet for rekrutter. Mange tropper som deltar i forskjellige niv\u00e5er. Veldig moro \u00e5 se at Froland stilte i \u00e5r. Vi h\u00e5per p\u00e5 gjentakelse. Arendal stakk av med Vandrepokalen, til odel og eie, for beste lag uansett klasse i trampett eller tumbling. (Arendal Junior 1 kvinner karakter 14,25) Med 3 nye flotte turnhaller i Aust-Agder h\u00e5per vi \u00e5 se flere klubber i konkurranser i l\u00f8pet av Gratulerer til Arendal TeamGym med flotte resultater i \u00e5r. Gratulerer ogs\u00e5 til Froland IL og Grimstad med sine prestasjoner. Med vennlig hilsen Linda Aanonsen og Caroline Gr\u00f8nvik Aust-Agder Gymnastikk og Turnkrets - Troppsutvalget\n\n\n\n Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013 Mandag 24. juni m\u00f8tte 5 spente jenter opp p\u00e5 Sola flyplass. De skulle reise p\u00e5 landsturnstevne for f\u00f8rste gang, og der skulle de delta p\u00e5 ungdomsuka. Med s\u00e5 kjekke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0bc3595-9d95-40e8-86ee-712bb5f2dde0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dod-mann-funnet-i-fjara-i-Nord-Trondelag-380195b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:29Z", "text": "# D\u00f8d mann funnet i fj\u00e6ra i Nord-Tr\u00f8ndelag\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:16\n\nPublisert: 05.nov.2006 12:40\n\n\u2013 Vi fikk melding om at det var funnet et lik i vannkanten p\u00e5 Hymne i Frosta s\u00f8ndag klokken 10.15, opplyser operasjonsleder ved Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Lars Letnes, til NTB.\n\nHan forteller at det er liket av en mann i alderen pluss-minus 50 \u00e5r.\n\n\u2013 Vi vet forel\u00f8pig ingenting om hvem han er, hvor lenge han har ligget der, eller hvor han kommer fra, sier Letnes.\n\nPolitiets krimteknikere var s\u00f8ndag formiddag p\u00e5 stedet for \u00e5 unders\u00f8ke saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b889cb7-2e6f-4319-96be-2a58ca3edc52"} +{"url": "http://ninasgaleverden.blogspot.no/2011_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00011-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:51Z", "text": "\n## Sunday, January 30, 2011\n\n### Mere nyheter som kommer...\n\nJeg er helt skutt etter en langhelg i Oslo med minimalt med s\u00f8vn, mye g\u00e5ing og utrolig mye fine opplevelser. \n\u00c5 ha med en venninne var nok det smarteste jeg kunne gj\u00f8re, siden min orienteringssans b\u00e5de i Oslo og p\u00e5 messeomr\u00e5det minnner mest om en full g\u00e5s p\u00e5 byen. \n \nSiden det begynte \u00e5 bli lyst ute f\u00f8r vi sovnet i morges, kjenner jeg at det ikke blir s\u00e5 mye skriving i kveld, mest bilder. \n\n\n\nHar ogs\u00e5 bestilt inn litt kl\u00e6r til ok priser, s\u00e5 vi m\u00e5 nok hive oss rundt og utvide butikken litt. \n\n\n\nDet er ikke s\u00e5 store kolli, s\u00e5 det l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re tidlig ute n\u00e5r disse kommer. \n\n\n\nPS dette er noen av modellene. \n\n\n\nDenne er skikkelig lekker, og kommer b\u00e5de som kort og lang, hvit og kaki. \n\n\n\nHadde jo plner fra starten \u00e5 ha litt kl\u00e6r, og ser det er \u00f8kende interesse for det\u00a0rundt omkring p\u00e5 interi\u00f8rbutikkene for tiden. \nDenne er faktisk fra en interi\u00f8r-leverrand\u00f8r \n\n\n\nDenne hyllen har jeg bestilt \n\n\n\nStemningsbilder fra en av mine leverand\u00f8rer: \n\n\n\nDenne lille hyllen likte jeg godt, men jeg husker ikke hvor mange jeg bestilte.... \n\n\n\nSink er fremdeles i tiden, og de t\u00f8ffe kassene for \u00e5 ha str\u00f8sand og hageredskaper i, har jeg i butikken n\u00e5. \nMine st\u00e5r ute \u00e5ret rundt (under tak) og er flittig i bruk. \n\n\n\nNye hyller i shabby bl\u00e5 \n\n\n\nKjempefin toalett-papirholder mm. \n\n\n\nOg en ny ramme jeg venter inn \n\n\n\nEllers har jeg mere nytt \u00e5 vise, + at dere kan avlegge min medhjelper Simone ett bes\u00f8k. Hun fikk i oppdrag \u00e5 ta endel bilder fra mine leverand\u00f8rer for meg.\n\n \n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n23:17 6 comments: \n\n## Saturday, January 29, 2011\n\n### Litt fra interi\u00f8r-messa\\!\n\nNina og Linda er i Oslo p\u00e5 messe. \nHer nede er det 25 grader kaldere enn hjemme, og klokka g\u00e5r dobbelt s\u00e5 fort. \n\n\n\nLitt fra en av favorittene.... \n\n\n\nDisse er \"ment\" \u00e5 ha fjernkontrollene i, mener Linda. \n;) \n\n\n\nFant meg en s\u00f8t vindusfrise med sommerfugler.... \n\n\n\n\n\nP\u00e5skeegg goes glamour.... \n\n\n\nVil ha st\u00f8rre bad, for denne var FIN og hadde en super pris\\! \n\n\n\nS\u00c5 s\u00f8t denne sofaen\\! \n\n\n\nLyst \u00e5 se flere bilder\\! \n\n\n\nPS beklager crappy kvalitet p\u00e5 bildene, men speilrefleksen er igjen hjemme\\!\n\n00:10 20 comments: \n\n## Tuesday, January 25, 2011\n\n### Butikk-bilder som bestilt\\!\n\nJeg har lovet en tidligere sambygding \u00e5 legge ut noen \"rosa\" bilder. \nDette f\u00e5r en til mens en ser tv, drikker kakao og svarer p\u00e5 mail..... \n\\-Ikke det at det ble s\u00e5 mye tv-titting, men lyd og bilde *er* der i det fjerne. \n\n\n\nRosa er jo\u00a0\"min\" farge, og da m\u00e5 man jo ha litt \u00e5 velge i\\! \nMugge kr 125,- piskebolle kr 129,- (en rosa igjen, to hvite og en bl\u00e5) Rosa beger kr 25,- krus med prikker kr 39,- emaljeboks kr 195,- Sk\u00e5ler i glass kr 10,- og rosa blonde kr 10,- pr meter. \n\n\n\nHar ett s\u00e5nt stettfat i rosa igjen, og to hvite. (239,-) syns de er s\u00e5 sjarmerende. \nFl\u00f8tesettet h\u00f8rer til Maison-serviset jeg selger. \n\n\n\nBolle-sett (minus den minste bollen som dessverre var knust F\u00d8R den var pakket...) \n169,- for sv\u00e6r bolle og 129,- for medium. \nLegg merke til den fine lysestaken til h\u00f8yre\\! Har to sett av de igjen. \n\n\n\nStor bordduk (kr 229,-) og brikke/serviett kr 39,- \n\n\n\nLitt av hvert.... \n\n\n\n\nSmykkeskrin-sjeselong kr 189,- \n\n\n\n\"Medaljong\" boks og flaske (kr 49,-) kjempefin til badeskum ol. \n\n\n\nStort smykkestativ fra Lisbeth Dahl\u00a0 (kr 239?) \n\n\n\nBaby-kaniner kr 139,- \n\n\n\nOg s\u00e5 har jeg denne gamle hyllen, lik den jeg har i stua. \nH\u00e5ndlaget p\u00e5 Eide, kj\u00f8pt p\u00e5 auksjon. Selges.....(tror jeg\\!) \n\n\n\n\n\n \n \nHuset slik det s\u00e5 ut da vi falt for det v\u00e5ren 2008\n\n \n\n\n\n - Nina i Paradiset \n Nesjestanda, Molde, M\u00f8re og Romsdal, Norway\n Energisk firbarnsmor som sommeren 2008 begynte \u00e5 renovere ett hus fra 1932. Hus og hage er hovedinteressen, men jeg forguder familien min. Siste tilskudd p\u00e5 treet er Leon Alexander, f\u00f8dt i juli 09. Tvillingene Charlotte og Maria er 12 \u00e5r, og Nathalie 17. Mannen i huset heter Andreas, og er like handy som han er flott \u00e5 se p\u00e5..... Vi er ett perfekt team n\u00e5r det gjelder det meste, og er egentlig sv\u00e6rt lykkelig sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbeb8055-9b67-4d23-9652-0156a36a9cfc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Purus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:41Z", "text": "# Purus\n\n**Purus** er ei elv i Brasil og Peru i S\u00f8r-Amerika, og ei sideelv til Amazonas. Den er 3 210 km lang, med et nedb\u00f8rfelt p\u00e5 63 166 km\u00b2. Middelvannf\u00f8ringen er 8 400 m\u00b3/s.\n\nPurus har sine kilder i de lavere fjellomr\u00e5dene \u00f8st for Andesfjellene i Peru. Den munner ut i Amazonas vest for elva Madeira, som den renner parallelt med over en lang strekning.\n\n\n\nElva Purus\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a474e3af-c348-4236-b423-2093448a3727"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2012/05/gratulerer-med-dagen-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:27Z", "text": "\n\n## torsdag 17. mai 2012\n\n### Gratulerer med dagen, Norge\\!\n\n**I** dag er det 17.\u00a0mai\u00a0 Norges nasjonaldag. Stort sett alle mennesker som bor i Norge, har et forhold til 17. mai. I 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Etter \u00e5 ha blitt enige om grunnloven, ble de s\u00e5 enige om \u00e5 velge prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er datert 17. mai, men ikke signert og beseglet f\u00f8r den 18. mai \n \nDagen er preget av b\u00e5de h\u00f8ytid og fest, barnetog og p\u00f8lser, frokoster og familiesamlinger. \n \nV\u00e5r egen feiring starter tidlig, med frokost i en bakg\u00e5rd hos gode venner her p\u00e5 V\u00e5lerenga, f\u00f8r vi (litt avhengig av v\u00e6ret) f\u00f8lger barnetoget ned til sentrum. Barnetoget g\u00e5r fra skolen med b\u00e5de skolekorpset og \"janitsjarn\" klokka halv ti, og da b\u00f8r vi ha f\u00e5tt i oss noe av all den deilige maten vi f\u00e5r servert. Senere skal vi hjem til gode venner og spise lunsj og h\u00f8re p\u00e5 V\u00e5lerenga Janitsjar som tradisjonen tro spiller i bakg\u00e5rden p\u00e5 V\u00e5lerenga Vertshus. En flott dag med gode tradisjoner. Og jeg har str\u00f8ket bunadskjorta, og jeg har regnstokk, s\u00e5 holder regnet seg vekk\\! \n \n \n\n\nBildet er tatt av Bj\u00f8rn Granlund, 17. mai 2002. For en flott bunadtradisjon vi har\\! \n \nOg nasjonalsangen v\u00e5r, de fleste kan vel det f\u00f8rste og de to siste som blir brukt \"til hverdags\"... \n \n\n**Ja, vi elsker dette landet**\n\nJa, vi elsker dette landet, \nsom det stiger frem, \nfuret, v\u00e6rbitt over vannet, \nmed de tusen hjem, \u2014 \nelsker, elsker det og tenker \np\u00e5 v\u00e5r far og mor \nog den saganatt som senker \ndr\u00f8mmer p\u00e5 v\u00e5r jord. \nOg den saganatt som senker, \nsenker dr\u00f8mmer p\u00e5 v\u00e5r jord. \n \nDette landet Harald berget \nmed sin kjemperad, \ndette landet H\u00e5kon verget, \nmedens \u00d8yvind kvad; \nOlav p\u00e5 det landet malte \nkorset med sitt blod, \nfra dets h\u00f8ye Sverre talte \nRoma midt imot. \n \n \nB\u00f8nder sine \u00f8kser brynte \nhvor en h\u00e6r dro frem; \nTordenskjold langs kysten lynte, \ns\u00e5 den lystes hjem. \nKvinner selv stod opp og strede \nsom de vare menn; \nandre kunne bare grede, \nmen det kom igjen\\! \n \n \nVisstnok var vi ikke mange, \nmen vi strakk dog til, \nda vi pr\u00f8vdes noen gange, \nog det stod p\u00e5 spill; \nti vi heller landet brente \nenn det kom til fall; \nhusker bare hva som hendte \nned p\u00e5 Fredrikshald\\! \n \n \nH\u00e5rde tider har vi d\u00f8yet, \nble til sist forst\u00f8tt; \nmen i verste n\u00f8d bl\u00e5\u00f8yet \nfrihet ble oss f\u00f8dt. \nDet gav faderkraft \u00e5 b\u00e6re \nhungersn\u00f8d og krig, \ndet gav d\u00f8den selv sin \u00e6re \u2014 \nog det gav forlik. \n \nFienden sitt v\u00e5pen kastet, \nopp visiret f\u00f3r, \nvi med undren mot ham hastet, \nti han var v\u00e5r bror. \nDrevne frem p\u00e5 stand av skammen, \ngikk vi s\u00f8derp\u00e5; \nnu vi st\u00e5r tre br\u00f8dre sammen, \nog skal s\u00e5dan st\u00e5\\! \n \n \nNorske mann i hus og hytte, \ntakk din store Gud\\! \nLandet ville han beskytte, \nskj\u00f8nt det m\u00f8rkt s\u00e5 ut. \nAlt, hva fedrene har kjempet, \nm\u00f8drene har grett, \nhar den Herre stille lempet, \ns\u00e5 vi vant v\u00e5r rett. \n \n \nJa, vi elsker dette landet, \nsom det stiger frem, \nfuret, v\u00e6rbitt over vannet, \nmed de tusen hjem. \nOg som fedres kamp har hevet \ndet av n\u00f8d til seir, \nogs\u00e5 vi, n\u00e5r det blir krevet, \nfor dets fred sl\u00e5r leir.\n\n \nLaila N. Christiansen kl. \n\n06:00 \n\n## Om meg:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe12ba6c-1b6f-4eb9-ac22-f9a79de36cb8"} +{"url": "http://sandnesposten.no/sport/medaljedryss-til-sandnes-i-nm/19.12101", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:17Z", "text": "## Ida Bakke Hansen sv\u00e6rt n\u00e6re NM\u2013gull:\n\n## Medaljedryss til Sandnes i NM\n\n\n\nS\u00d8LVGLIS: Alltid blide Ida Bakke Hansen tok s\u00f8lv p\u00e5 200\u2013meter s\u00f8ndag. FOTO: Maren Ege Tjofl\u00e5t\n\nFilip Ingebrigtsen l\u00f8p enkelt inn til NM\u2013gull p\u00e5 800 meter. Ida Bakke Hansen tok s\u00f8lvmedalje p\u00e5 200\u2013meter for kvinner. Etter en sterk avslutning p\u00e5 l\u00f8pet var det like f\u00f8r hun klarte gull. Herrenes stafettlag tok ogs\u00e5 bronsemedaljer p\u00e5 avslutningsdagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4729574d-39c9-453d-a7bc-c8b3f098beba"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3786820", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:56Z", "text": "# Se h\u00e5rfine Balotellis elleville reklamefilm\n\nManchester City-stjernen med legendariske frisyrer.\n\n\n Alf-Ivar Rabben Nordsetr\u00f8nningen \n\n21.05.2012\n\n \n\nI en ny Nike-reklame som ble lastet opp p\u00e5 YouTube mandag er Mario Balotelli i fokus. I reklamefilmen er urokr\u00e5ka p\u00e5 bes\u00f8k hos fris\u00f8ren, der han pr\u00f8ver ut en del legendariske h\u00e5rsveiser.\n\n\u2013 Hva \u00f8nsker du? blir Balotelli spurt av fris\u00f8ren.\n\n\u2013 \u00c5 bli husket, svarer italieneren, som derettes gis sveisen til en rekke fotballstorheter som Ronaldinho, Ronaldo og Carlos Valderrama.\n\n**Se den elleville reklamen over (Mobilbruker? Se den under\\!)**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c07605b-334c-423b-bbfc-cea9f5f8d55a"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010759312/ss-ec1879u-sas-rp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:02Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nQnap SS-EC1879U-SAS-RP kommer med det Linux-baserte operativsystemet QTS 4.0 som gir en stabil og skalerbar NAS-l\u00f8sning. \nEkspansjonsmoduler og 10 Gb-tilkoblinger er bare noen av skaleringsmulighetene (se tilbeh\u00f8r). \n \nQnap SS-EC1879U-SAS-RP kommer ogs\u00e5 med et app-center der man kan laste ned og installere nye funksjoner ved behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d599cd32-7834-4560-8d6d-c2055746ab8d"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2014_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:48Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## onsdag 31. desember 2014\n\n### Kenneth Elveg\u00e5rd feirer spansk jul med 8B-bestigning\n\nKenneth Elveg\u00e5rd har g\u00e5tt Esperanza sit i Albarracin. Men han har kommentert at graden er soft p\u00e5 sitt scorecard p\u00e5 8a.nu. Martin Mobr\u00e5ten har tidligere i vinter ogs\u00e5 blogget om at gradene i det spanske buldreparadiset er softe. Uansett er det Kenneths andre rute gradert 8B, etter at han ogs\u00e5 gikk 8B p\u00e5 Kambo med sittstarten p\u00e5 Bl\u00e5 blomster. \n \n## fredag 26. desember 2014\n\n### Magnus Midtb\u00f8 Fabelitas julefeiring\n\nMagnus fortsetter opptrappingen av Julens Spania-bes\u00f8k med \u00e5 g\u00e5 Fabelita 2, som er gradert 9a. Ruta ligger i Santa Linya, hvor han har v\u00e6rt i flere vintersesonger. \nhttp://instagram.com/p/w-5I\\_wIuM0/\n\nGeir Arne Bore kl. \n## s\u00f8ndag 21. desember 2014\n\n### Magnus Midtb\u00f8 starter Spania-sesongen med 8c+\n\nMagnus Midtb\u00f8 rapporterer at han har g\u00e5tt Joe Blau (grad 8c+) i Oliana i Nord-Spania. Dette er hans 36 rute fra grad 8c+ og oppover til 9b. Han har ogs\u00e5 onsightet denne graden tidligere, som en av en h\u00e5ndfull klatrere i verden. S\u00e5 f\u00e5r vi se om Magnus g\u00e5r enda flere av de hardeste rutene ukene og kanskje m\u00e5nedene framover. \n \n## torsdag 18. desember 2014\n\n### Klatrere reddet av helikopter i Hemsedal\n\nTorsdag kveld ble to klatrere hentet ned fra Skogshorn med helikopter, skriver Drammens Tidende, \n \nSkogshorn er et av de mer alpine fjellene p\u00e5 \u00d8stlandet, med en sydvegg p\u00e5 flere hundre meter med klatring og en rekke ruter fra lett til middels vanskelig. For et par \u00e5r siden omkom en svensk klatrer i ras p\u00e5 anmarsjen til fjellet.\u00a0\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n## onsdag 17. desember 2014\n\n### Ny norsk bestigning av Cerro Torre (og nordmenn redder liv) i Patagonia\n\nMartin Skaar Olslund, Endre Vonheim og Lars Martin Solberg s\u00f8rget for at Cerro Torre i Patagonia fikk enda en norsk bestigning. De tre klatret Ragni-ruta p\u00e5 vestsiden av fjellet, skriver \u00d8yvind Salvesen p\u00e5 sin fine blogg.\u00a0 \nBloggposten handler om noe langt viktigere og trist: Han beskriver redningsoperasjonen de m\u00e5tte s\u00f8rge for etter at to tyske klatrere havnet i en breulykke, hvor den ene ble alvorlig skadd etter fall i bresprekk i utsatt omr\u00e5de uten at de var innbundet i tau. I redningsoperasjonen styrtet ogs\u00e5 et helikopter, hvor piloten omkom. S\u00e5 det er en viktig bloggpost som forteller hvorfor det er totalt uansvarlig \u00e5 g\u00e5 over breer uten tau og uten breerfaring. \n \nTilbake til bestigningen: \nRagni er en isrute som har blitt mer og mer popul\u00e6r de siste \u00e5rene og som helt unng\u00e5r den omstridte boltestigen opp den andre siden av fjellet. \nDet har etterhvert blitt et titalls norske bestigninger av Cerro Torre etter at Aslak Aastorp og \u00d8yvind Vadla klatret fjellet midt p\u00e5 80-tallet da det var sv\u00e6rt f\u00e5 bestigninger, slik det ogs\u00e5 var da Trym S\u00e6land klatret fjellet p\u00e5 slutten av 90-tallet. Siden har det blitt endel flere norske bestigninger, og ogs\u00e5 f\u00f8rstebestigningsvarianter p\u00e5 fjellet: Trym og Ole Lied gikk det som heter Korketrekkervarianten, som binder sammen Maestri-ruta f\u00f8r boltestigen og traverserer over til Ragni-ruta p\u00e5 den andre siden. \n \n \n10:52 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 7. desember 2014\n\n### To gull og fire s\u00f8lv i junior nordisk\n\n\n\n \nLise-Marie Kvadahl fra Oslo klatreklubb vant s\u00f8ndagens finale i den yngste kvinneklassen i nordisk mesterskap i K\u00f8benhavn. Bergljot Jullumstr\u00f8 Hansen tok tredjeplassen. Dette er vel Lisas andre nordiske, i en alder av 15 \u00e5r. \n \nEndre Sand\u00f8 Evensen slo Rolf-Martin Bj\u00f8rngaard og Jakob Heber Norum i juniorklassen, i det som var en helnorsk pall (og uten noen svenske deltakere). \n \nLeo Ketil B\u00f8e kom likt med vinner Ymer Alber i gutteklassen, og var ogs\u00e5 lik i kvalikken. Han tapte p\u00e5 d\u00e5rligere tid. Uansett en sterk prestasjon med tanke p\u00e5 Ymers gode internasjonale resultater. \n \nJon-P\u00e5l Hamre tok en solid andreplass i herrer klasse A, bare sl\u00e5tt med noen flytt av svenske Hannes Puman, som har vunnet VM-gull i denne klassen. \n \nMartine Limstrand gjorde en tilsvarende sterk posisjon i kvinner klasse A, bare et flytt bak Kajsa Ros\u00e9n, som ogs\u00e5 fikk medalje i Junior-VM. \n \nSvenskene ble beste nasjon med fire gull. Men det var sm\u00e5 marginer med even-steven p\u00e5 Ymer og Leo, og Martine bare ett flytt unna gullplassen. Og det var ingen dansker og finner blant de beste. \n \nHer er resultatene \n \n\n12:15 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### N\u00e5 kan du f\u00f8lge finalene i junior-nordisk.\n\nTre norske deltakere leder f\u00f8r finalene som begynner her klokka 10 \nLisa-Marie Kvandahl leder jenter klasse B, de yngste, mens Bergljot Jullumstr\u00f8 Hansen ligger p\u00e5 3. plass. \nMartine Limstrand ligger p\u00e5 delt 1. plass med svenskenes favoritt Kajsa Ros\u00e9n i jenter klasse A. Og Rolf-Martin Bj\u00f8rnsgaard ligger p\u00e5 en imponerende 1. plass foran Endre Sand\u00f8 Evensen og Jakob Heber Norum i juniorklassen. \n \nHer er resultatene og finaleresultatene etterhvert.\u00a0\n\n09:49 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 5. desember 2014\n\n### Sterke-Klaus dominerer finansavisene\n\n.JPG)\n\n*Dette er virkelig en forside med en sterk sak. DN flasher ryggtavla til Klaus \u00d8iseth.* \n \nKlaus \u00d8iseth har for sikkerhets skyld seks helsider tilsammen i de to finansavisene de siste to dagene p\u00e5 grunn av sin sterke kombinasjon av klatring og skig\u00e5ing. \nFinansavisens m\u00e5nedlige sportsbilag skriver over tre sider om hans framgang i skil\u00f8p og maraton de siste sesongene etter at han trappet noe ned p\u00e5 klatringen, mens Dagens N\u00e6ringsliv har en tre siders sak i sin Aktiv-seksjon med han som eksempel p\u00e5 hvordan klatrere f\u00e5r bedre blodgjennomstr\u00f8mning i armene p\u00e5 grunn av sin trening. \n \nHer er DNs sak p\u00e5 nett, mot betaling \n \nOppslaget i DN skyldes en forskningsunders\u00f8kelsen som viser at eliteklatrere har st\u00f8rre blod\u00e5rer i overarmen enn kontrollgruppen som ikke er eliteklatrere Slik aktiv styrketrening i armene gir bedre grunnlag ogs\u00e5 for staking og andre idretter som krever mye bruk av armene. Kanskje ikke et sjokk at det er en sammenheng, men det er jo greit \u00e5 f\u00e5 det bekreftet ogs\u00e5 av forskning. \n \nMens gjennomsnittet har blod\u00e5rer p\u00e5 3,5 millimeter, s\u00e5 har studien m\u00e5lt Magnus Midtb\u00f8 sine arterier til 4,2 millimeter, skriver DN i sin sak. . \n \nSaken svarer ikke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor lenge denne effekten av trening varer, men det er en annen diskusjon. \n \nFinansavisen er mer opptatt av \u00d8iseths framgang i skisporet, hvor han etter at han kom i 40-\u00e5rsklassen i fjor har blitt en av de bedre ut\u00f8verne i denne klassen i mange store skirenn. Avisen fokuserer ikke s\u00e5 mye p\u00e5 klatringen, men skriver at han sluttet med langrenn i ten\u00e5rene og har drevet med fjellklatring. \n \nDrevet med fjellklatring er definitivt ingen overdrivelse p\u00e5 Klaus. Han er en av de med mange harde ruter p\u00e5 samvittigheten de siste femten \u00e5renet. Blant annet Rekyl direkte, 8b+ p\u00e5 Bergfl\u00f8dt som er en av Oslo-omr\u00e5dets hardeste ruter, og Daddas d\u00f8dsangst p\u00e5 Rolvs\u00f8y, \u00a0med grad 9- p\u00e5 naturlige sikringer som en av de f\u00e5 p\u00e5 \u00d8stlandet. Han har ogs\u00e5 f\u00f8rstebesteget flere harde flertaulengdersruter opp til 8+ p\u00e5 Fugl\u00f8ya, samt f\u00f8rste fribestigning av Kjerag-ruten Fjordcruise (grad 7+/8-) - for \u00e5 nevne noen f\u00f8rstebestigninger. Han har ogs\u00e5 repetert mange harde bolteruter og naturlige ruter. \n \nS\u00e5 Finansavisen har helt rett. Han har drevet med klatring.\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n22:13 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### 13 norske juniorer til nordisk mesterskap i helgen\n\nMye tyder p\u00e5 at det er en rekordstor norsk tropp som pr\u00f8ver seg i helgens nordiske mesterskap i K\u00f8benhavn. \nFinalen blir streamet s\u00f8ndag p\u00e5 Youtube\u00a0fra klokka 9.30 med de yngste f\u00f8rst,\u00a0og if\u00f8lge klatreforbundet ogs\u00e5 kanskje kvalikk l\u00f8rdag \nHer er hjemmesiden med tidsskjema og deltakerliste. \n \nDet er f\u00e5 klare norske favoritter, p\u00e5 junioromr\u00e5det har svenskene flere gullkandidater. \n \nBergljot Jullumstr\u00f8 Hansen og Lisa Marie Kvandahl har bra sjanser i yngste jenteklasse. \n \nJakob Heber Norum har bra muligheter i eldste juniorklasse, han viste god form i NM for et par uker siden og det er f\u00e5 andre opplagte vinnerkandidater. Dette er ogs\u00e5 den st\u00f8rste norske klassen. \n \nI yngste gutteklasse skal Leo Ketil B\u00f8e kjempe hardt om gullmedaljen hvis han skal sl\u00e5 svenskenes favoritt Ymer Alber, men b\u00e5de han og Jens Kristian Aasmundsen har gode sjanser p\u00e5 pallen. \n \nSvenskene har noen klare favoritter i Hannes Puman i mellomste gutteklasse og Katrin Amman og Kajsa Ros\u00e9n i mellomste og eldste jenteklasse. Disse tre er i toppen av sine klasser internasjonalt. \n \nMen Jon-P\u00e5l Hamre kan markere seg sterkt i mellomste gutteklasse. Sunniva Eik Haave og Martine Limstrand kan gj\u00f8re det bra i samme jenteklasse. \nOg i eldste juniorklasse er det ingen, jeg gjentar ingen, norske deltakere. Etter at Tina Johnsen Hafsaas ble senior har det ikke v\u00e6rt noen som har hatt noe h\u00f8yt niv\u00e5 i denne klassen. \n \nHer er deltakerlista fra Norge. \nJakob Heber Norum \nEndre Evensen \n\nBrage Birkelund Olsen \nRolf Martin Bj\u00f8rngaard \nJon P\u00e5l Hamre\n\nSunniva Eik Haave \nMartine Limstrand \nLeo Ketil Boe\n\nJens Kristian Aasmundsen \nHauk Lem\n\nLisa Marie Kvandahl\n\nBergljot Jullumstr\u00f8 Hansen \nIngrid Amundrud\n\n \nGeir Arne Bore kl. \n10:29 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 4. desember 2014\n\n### Lokket av Senja-klatringen? Endelig en minif\u00f8rer\n\nDe siste \u00e5rene har det ikke manglet p\u00e5 flotte bilder og beskrivelser av vinterklatring p\u00e5 Senja. De siste \u00e5rene har en av landets st\u00f8rste \u00f8yer ogs\u00e5 blitt en av de mer spennende nye klatrem\u00e5lene for de som liker vill klatring i vill natur. \n \nN\u00e5 har en av de ivrigste klatrerne , Bent Vidar Eilertsen, laget en minif\u00f8rer for klatringen i omr\u00e5det. \nHan tilbyr b\u00e5de guiding og overnatting i omr\u00e5det, s\u00e5 han har selvsagt all grunn til \u00e5 \u00f8nske flest mulig alpinklatrere velkommen til denne perlen ut mot storhavet. \n \nHan har ogs\u00e5 v\u00e6rt med \u00e5 klatre en av de mer imponerende isrutene g\u00e5tt de siste \u00e5rene, sammen med den tyske klatrestjernen Ines Papert.\u00a0\n\n Lagt inn av \n13:56 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Endelig forhold. Thilo og Kenneth repeterer hard Smith-bulder p\u00e5 Foten\n\n \nThilo Schr\u00f6ter og Kenneth Elveg\u00e5rd repeterer Malcolm Smiths harde, og sv\u00e6rt sjelden repeterte Pan-Ton(grad 8A+) p\u00e5 Foten en av de siste dagene. \nFoten er mellom Hvaler og Fredrikstad, og er sammen med Vester\u00f8ya ett av de sikrere kortene n\u00e5r det ellers kan v\u00e6re v\u00e5tt og surt. \n \nLike ved siden repeterte ogs\u00e5 Joakim Lois S\u00e6ther Pokerface (grad 8A), en annen klassiker fra de gangene verdens sterkeste mann Malcolm Smith bes\u00f8kte Marius Morstad og noen fine prosjekter p\u00e5 Foten og Vester\u00f8ya.\u00a0\n\nGeir Arne Bore kl. \n10:47 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## onsdag 3. desember 2014\n\n### Her kan du lese superklassikere digitalt, som Norsk Fjellsport 1983\n\n \n \nNorsk Fjellsport 1983 formidler mange av de beste artiklene fra den alpine gullalderen i Norge, med artikler om og fra Hans Christian Doseth, Bj\u00f8rn Myrer Lund, Finn D\u00e6hlie og mange andre som brakte norsk fjellsport adskillige skritt framover p\u00e5 slutten av 70-tallet og starten av 80-tallet. \n \nEn fantastisk bok som inspirerte mange klatrere, og som b\u00f8r gj\u00f8re det fremdeles. Men ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5. \nF\u00f8r n\u00e5: \n \nN\u00e5 ligger den digitalt tilgjengelig p\u00e5 Nasjonalbibliotekets digitale satsing Bokhylla.no. \n \nHer er ogs\u00e5 andre fine b\u00f8ker samlet under emnet Fjellklatring.\u00a0\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57477b20-e3e1-4a4c-8a8e-159f28371a22"} +{"url": "https://finanssans.no/investering-med-risiko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:05Z", "text": "# Investering med risiko\n\n\n\nSom f\u00f8lge av et lavt renteniv\u00e5 blir vi\u00a0anbefalt alternative investeringer - som aksjefond. I denne artikkelen ser vi p\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 v\u00e6re innforst\u00e5tt med risikoen involvert\u00a0og det \u00e5 ha\u00a0en klar plan over hvor lenge man har tenkt til \u00e5 investere.\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 20 okt. 2016\n\n \nN\u00e5r renten er lav er forbruker\u00f8konomer raskt ute med anbefalinger mot \u00e5 se etter andre alternativer - da gjerne aksjefond. For n\u00e5r renten i bankinnskudd er lavere enn inflasjonen, \u00abtaper\u00bb man penger p\u00e5 ha de plassert i sparekontoen.\u00a0*Det*\u00a0er verken heldig for privat\u00f8konomien eller for motivasjonen til \u00e5 spare penger. For noen kan det likevel v\u00e6re best \u00e5 holde seg til sparekontoen, til tross for lave renter.\n\n \n## **F\u00e5 risikofrie alternativer**\n\nProblemet er bare det at \u00abpenger p\u00e5 bok\u00bb, sammen med nedbetaling av gjeld, er de eneste alternativene vi har til \u00e5 investere penger helt uten risiko. Aksjefond p\u00e5 sin side, kan ha alt fra lav risiko til meget h\u00f8y risiko, ettersom hvilket fond man velger \u00e5 investere i. Du kommer uansett ikke utenom \u00e5 m\u00e5tte b\u00e6re risko, uansett hvor diversifisert (spredt) fondets portef\u00f8lje m\u00e5tte v\u00e6re. For noen er bare tanken p\u00e5 at sparepengene kan reduseres nok til \u00e5 heller la pengene st\u00e5 trygt plassert p\u00e5 sparekontoen.\n\n## **Tidshorisont og risikoprofil**\n\nDe som til n\u00e5 har valgt \u00e5 spare penger i en vanlig sparekonto blir r\u00e5det til \u00e5 investere i andre produkter som inneb\u00e6rer risiko. Det henvises til statistikk som viser at aksjemarkedet historisk sett har gitt en h\u00f8yere avkastning enn alle andre spareformer - noe som ogs\u00e5 er helt riktig. Risikoen som f\u00f8lger med blir forsvart ved at s\u00e5 lenge tidshorisonten er lang nok, vil man kunne t\u00e5le h\u00f8yere risiko. Ogs\u00e5 det er riktig. Store kurssvingninger underveis vil egentlig lite \u00e5 si, s\u00e5 lenge du til slutt f\u00e5r solgt andelene med gevinst, og at avkastningen st\u00e5r i stil med risikoen du har m\u00e5tte b\u00e6re.\n\nF\u00f8rste utfordring er dermed \u00e5 fastsette en tidshorisont p\u00e5 investeringen. For selv om dette tilsynelatende kan virke som en enkel sak, kan det v\u00e6re situasjoner som oppst\u00e5r som gj\u00f8r at andelene blir solgt p\u00e5 et tidligere tidspunkt enn planlagt. Fluktuerer (svinger) kursen til fondet mye i verdi, kan man da v\u00e6re uheldig \u00e5 selge seg ut n\u00e5r verdien er p\u00e5 et lavt niv\u00e5 og dermed risikere \u00e5 tape penger p\u00e5 investeringen.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 at andelene blir solgt f\u00f8r planlagt, er det f\u00f8rst og fremst viktig at man har tilstrekkelig med penger st\u00e5ende p\u00e5 en vanlig sparekonto. Denne bufferkontoen er ment til \u00e5 dekke kostnader knyttet til uforutsette hendelser. Det kan v\u00e6re alt fra kj\u00f8p av ny vanskemaskin til \u00e5 dekke reparasjon p\u00e5 bilen. Det er enklere \u00e5 la pengene st\u00e5 n\u00e5r man ikke har umiddelbart behov for dem.\n\nVidere er det viktig at du har en klar plan p\u00e5 n\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 ta ut pengene \u2013 alts\u00e5 selge andelene. Er det penger som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finansiere en ny bolig om fem \u00e5r? Eller en ny hytte om tre \u00e5r? Kanskje du sparer til pensjon? Jo klarere plan du har p\u00e5 investeringen, desto lettere er det \u00e5 f\u00f8lge den. Dersom du ikke har noe direkte m\u00e5l med investeringen, b\u00f8r du i hvert fall s\u00f8rge for \u00e5 holde posisjonen lenge nok i forhold til investeringens risiko.\n\nDa er vi over p\u00e5 neste utfordring: risiko. Hvordan vet man egentlig hvor mye risiko man t\u00e5ler? Svaret er ganske enkelt at du ikke vet hvordan du vil h\u00e5ndtere dette, med mindre du har v\u00e6rt i lignende situasjoner f\u00f8r. \u00c8n ting er \u00e5 tenke seg til hvordan man vil forholde seg til svingninger i kursen, men det er en helt annen sak n\u00e5r du st\u00e5r midt oppe i det. Eksempelvis vil en halvering av investeringens anskaffelseskostnad f\u00e5 mange til \u00e5 opptre alt annet enn rasjonelt.\n\n### **S\u00e5 hvordan takler man risikoen?**\n\nHovedregelen er at man ikke skal investere mer enn hva man har r\u00e5d til \u00e5 tape. Privat\u00f8konomien skal med andre ord ikke sprekke som f\u00f8lge av et tap. F\u00e5r man problemer med \u00e5 betjene faste kostnader som f\u00f8lge av dette, s\u00e5 har man rett og slett investert for mye penger. N\u00e5r man har r\u00e5d til \u00e5 tape det man har investert, vil man ha mer is i magen dersom kursen skulle falle mot lavere niv\u00e5er.\n\nVidere er det lurt \u00e5 begynne \u00e5 investere i aksjemarkedet gjennom et fond som er godt diversifisert. Da reduseres risikoen for store tap. Du legger med andre ord ikke alle eggene i samme kurv. Hvis for eksempel et selskap i fondets portef\u00f8lje g\u00e5r konkurs, vil det ikke ha s\u00e5 mye \u00e5 si n\u00e5r portef\u00f8ljen inneholder flere tusen selskaper. \u00a0\n\nDet man likvel skal v\u00e6re klar over er at at selv om en diversifisert portef\u00f8lje reduserer risikoen, s\u00e5 vil man fortsatt v\u00e6re utsatt for det vi kaller for den generelle markedsrisikoen. N\u00e5r verdensmarkedet er under en finanskrise, vil selv den mest diversifiserte portef\u00f8lje gi en betydelig nedgang.\n\n### **Hvilken investering\u00a0anbefales?**\n\nJo lenger du har tenkt til \u00e5 spare, desto st\u00f8rre risiko kan du b\u00e6re. En sparehorisont p\u00e5 30 \u00e5r, \u00e5pner opp for \u00e5 investere i fond med 100 % aksjer. Ved kortere sparehorisont - som 5 \u00e5r - er det fornuftig \u00e5 investere en st\u00f8rre andel i renter. Det er verdt \u00e5 merke seg at portef\u00f8ljen i en langsiktig investering b\u00f8r endres underveis. Man kan med fordel \u00f8ke andelen i renter gradvis n\u00e5r investeringsperioden n\u00e6rmer seg slutten, samtidig som at andelen investert i aksjer trappes ned.\n\nP\u00e5 grunn av lave forvaltningskostnader, risiko og historisk avkastning, kan et globalt indeksfond (som f\u00f8lger MSCI-indeksen) v\u00e6re et godt alternativ dersom du har en sparehorsiont p\u00e5 minimum fem \u00e5r. Indeksfondets \u00e5rlige kostnader b\u00f8r ikke overstige 0,30 %.\n\nHelt til slutt vil jeg legge til at de som vegrer seg for en hver form for risiko, kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 holde seg til risikofrie investeringer som tradisjonelle sparekontoer og eventuelt nedbetaling av gjeld. Det er bedre med 2-3 % sikker avkastning enn det er med et tap i aksjemarkedet, som f\u00f8lge av handlinger basert p\u00e5 at man har v\u00e6rt ukomfortabel med risikoen som er involvert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fe490a5-6c51-432e-bd05-3bdfcc84160e"} +{"url": "http://villmarksopplevelser.blogspot.co.uk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:52Z", "text": "## 18\\. jun. 2016\n\nLirype i Troms..\n\nFikk noen dager i begynnelsen av Juni i Troms\u00f8, m\u00e5tte da sef\u00f8lgelig en rundtur ut p\u00e5 Kval\u00f8ya for og se etter Lirypa.. Hadde to seine ettermiddager med greit v\u00e6r og litt vind.. \nRypa skuffet ikke i \u00e5r heller, og det ble noen bilder som dere kan se under her.. \n \n \n \nLirype;*- Willow Grouse* \n \n\n\n10:10 6 kommentarer: \n\n## 19\\. mai 2016\n\nNoen opplevelser p\u00e5 min reise i Finmark\n\nI forbindelse med jobben har jeg hatt en reise p\u00e5 tre uker i Finmark fylke, n\u00e5 i mai, \nmed start i Kirkenes og endestasjon Alta.. \nAlltid spennende med dette fylket, der jeg tar meg litt tid utti naturen.. \nI \u00e5r ble det nok en gang mange arter p\u00e5 brikka.. Noen av dem kan dere se i dette blogg-innlegget.. \n \n \nFjellv\u00e5k;-*Rough-legged buzzard* \n \nStarter med den vakkre Fjellv\u00e5ken som jeg s\u00e5 14 stk av mellom Kirkenes og Karasjok, observerte b\u00e5de parring og reirbygging.. Tenkte at her skulle jeg gjerne hatt tid med skjul og masse t\u00e5lmodighet for og f\u00e5 gode portrettbilder, men men det kommer vell en dag h\u00e5per jeg.. \n \n\n\n\n\n\n\n\n \nHordykker;-*Horned grebe* \n \nArtig var det og komme over Hordykkeren, s\u00e5 her ble det ny art p\u00e5 brikka.. \nDisse traff jeg p\u00e5 ved Ytre Billefjord.. \n \n\n\n\n \nSm\u00e5lom; - *Red-throated loon* \n \n\n - Omdahl naturfoto.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bf7a2f5-a99c-4752-ba2b-ac5bf02361c9"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Kjempestein-odela-bolighus-181301b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:46Z", "text": "# Kjempestein \u00f8dela bolighus\n\nSunndals\u00f8ra (NTB): Mens samboeren satt i telefonen og han selv klipte gresset, ble Anders Bonde vitne til at en 200 kilo tung stein \u00f8dela familiens hus.\n\nOppdatert: 10.mai.2007 22:51\n\nPublisert: 10.mai.2007 22:33\n\nSamboeren satt bare fem-seks meter fra stedet der steinen gikk gjennom taket, traff stuegulvet og forsvant ned i kjelleren, men ingen ble skadd som f\u00f8lge av den dramatiske hendelsen i 18-tiden torsdag. \u2014 Vi kommer aldri til \u00e5 bo her mer, sier Anders Bonde til adressa.no.\n\nBondes hus ligger ved foten av fjellet Kalken p\u00e5 Sunndals\u00f8ra, og omr\u00e5det er ogs\u00e5 tidligere utsatt for ras. B\u00e5de Bondes hus og nabohuset ble evakuert etter hendelsen.\n\nIf\u00f8lge lensmann Hallvard Verm\u00f8y vil personer fra Sunndal kommune vurdere situasjonen fredag. Da er det ogs\u00e5 ventet geologer til omr\u00e5det.\n\n\u2014 Ogs\u00e5 naboer vegrer seg for \u00e5 bli boende i omr\u00e5det. Det har v\u00e6rt flere steinras her, men aldri har det rast gjennom hus, sier Anders Bonde. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3b80968-e9dc-4d00-b7af-fd3a1d0dc520"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Murrells%20Inlet+hoteller-hotels/hampton-inn-litchfld-pwly", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:26Z", "text": "## Hampton Inn Pawleys Island - Beskrivelse\n\n Hampton Inn PawleysLes mer Island har alle fasiliteter som man kan forvente av et trestjerners hotell i Murrells Inlet: n.a.. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Rimelig. Hotellets beliggenhet er sydvest i Murrells Inlet, 150 Willbrook Boulevard, bare 20 minutter med bil fra byens sentrum.Dette hotellet er del av Hilton Hotels-kjeden. \n\nHampton Inn Pawleys Island type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Hilton Hotels\u2122**\n\n## Hampton Inn Pawleys Island fasiliteter og service\n\n### Generell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38839ded-d2af-41c1-b609-1dac09ecac05"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/55193/ekspeditor-lot-seg-ikke-skremme-av-raneres-hagle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:30Z", "text": "# Eks\u00adp\u00adedi\u00adt\u00f8r lot seg ikke skremme av raneres hagle\n\nUredd tok han tak i v\u00e5penet og rev det ut av hendene p\u00e5 raneren.\n\nTemaer :\n\nranere tyver v\u00e5pen usa Overv\u00e5kingsvideo\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Mandag 18.07.2016, kl. 20:12 \n\nDet krever mye mot for \u00e5 gj\u00f8re det denne ekspedit\u00f8ren p\u00e5 en 7 Eleven i Maryland i USA gjorde.\n\n**Se ogs\u00e5 denne:** Butikk\u00adeier ble truet med pistol \u2013 lot seg ikke skremme\nEn overv\u00e5kningsvideo av den utrolige hendelsen viser at mannen hjelper to kunder da en maskert raner kommer brasende inn. Ekspedit\u00f8ren griper rundt haglel\u00f8pet og kjemper mot raneren.\n\nTil slutt klarer han \u00e5 rive v\u00e5penet ut av hendene p\u00e5 raneren, som tar beina fatt og spurter ut av butikken.\n\n**For en t\u00f8ffing:** Fryktl\u00f8s 7-\u00e5ring slo til raner\n\nPolitiet har senere uttalt at v\u00e5penet aldri var ladd under ranet. En 18 \u00e5r gammel mann er arrestert og tiltalt for fors\u00f8k p\u00e5 v\u00e6pnet ran.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "016ec8c1-ef9c-4aab-b298-b7251fdba9b3"} +{"url": "http://docplayer.me/4205020-Ytelsestesting-av-virtualiserings-teknologier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:50Z", "text": "\n\n2 SAMMENDRAG AV BACHELOROPPGAVEN Tittel: Ytelsestesting av virtualiserings teknologier Nr. : Dato : Deltaker(e): Kristoffer M. Elde \u00d8yvind Haugedal Veileder(e): Erik Hjelm\u00e5s Oppdragsgiver: IT avdelingen ved HiG Kontaktperson: Jon Langseth Stikkord Virtualisering, Xen Server 5.5, VMware ESXi 4, Ytelsestesting (4 stk) Antall sider: 196 Antall bilag: 121 Tilgjengelighet (\u00e5pen/konfidensiell): Kort beskrivelse av bacheloroppgaven: Dette prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 ytelsesteste virtualiserings servere av typen VMware ESXi 4 og Xen Server 5.5 med forskjellige server applikasjoner. I tilegg til ren ytelsestesting av applikasjonene kombineres testene med parallel belastning fre et egent oprativsystem kun ment for produsering av cpu last i egendefinerte niv\u00e5er. Selve belastnings testene ble utviklet i perl med bruk av noen ferdig applikasjoner. Siden flere oprativsystemer er involvert i testen ble det ogs\u00e5 laget scipt i perl for \u00e5 synkronisere kj\u00f8ringene til testene via nettverk. I rapporten presenteres og diskuteres test resultater som gruppen selv har f\u00e5tt for \u00e5 kj\u00f8re testene p\u00e5 egen server. Test oppsettene og scriptene blir ogs\u00e5 igjennomg\u00e5tt i rapporten.\n\n\n\n3 1 Innledning Forord Ved v\u00e5r tid ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik har virtualisering v\u00e6rt et viktig verkt\u00f8y for l\u00f8sing av fag prosjekter og oppgaver. Med dette har vi f\u00e5tt erfare hvor nyttig verkt\u00f8y virtualisering er for bespare tid ved bruk av kloning og ikke minst behovet for fysisk hardware. Som studenter med fokus p\u00e5 it drift vekte derfor oppgaven store interesse etter som den fokuserte p\u00e5 rene virtualiserings servere og muligheten for \u00e5 kunne ytelses teste disse med reelle server applikasjoner. I oppgaven pr\u00f8ver vi \u00e5 teste i en realistisk settning hvor server tjenestens gjeste operativsystem ikke er alene om tildelingen av hardware ressursene. Dette gj\u00f8res med \u00e5 kj\u00f8re bestemte belastninger fra et annet gjeste operativsystem. Ved \u00e5 regulere belastningene kan vi se hvordan belastningsniv\u00e5ene p\u00e5virker ytelsen en server applikasjon leverer. Vi vil i denne rapporten presentere hvilke applikasjoner vi har valgt \u00e5 teste, v\u00e5r test metode igjennom bruk av script og hvilke resultater vi sitter igjen med etter kj\u00f8ring av scriptene. Vi \u00f8nsker for \u00f8vrig \u00e5 takke for hjelp og veiledning vi har f\u00e5tt fra v\u00e5r veileder Erik Hjelm\u00e5s Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 takke v\u00e5r arbeidsgiver Jon Langseth for oppgaven, r\u00e5d og hjelp med script. 3\n\n\n\n\n\n11 1 Innledning Kapittel 10 Vedlegg Vedlegg inneholder Gantt-skjema, skript, installasjons guider, test senarioer, m\u00f8tereferat, arbeidslogg og terminologiliste. 11\n\n\n\n12 1 Innledning 1.2 OM PROSJEKTET: OPPDRAGSGIVER V\u00e5r oppdragsgiveren er IT avdelingen\\[1\\] ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Denne avdelingen har ansvar for drifting av om lag 500 klientmaskiner, 80 serverkj\u00f8rende operativsystemer og for \u00f8vrig alle IT tjenester tilgjenglig ved skolen. Av de 80 kj\u00f8rende server operativsystemene er det kun om lag havparten som kj\u00f8rer alene rett p\u00e5 en maskin. Resterende kj\u00f8rer fordelt over 5 maskiner med virtualiserings plattform\\[2\\]. Deres datamaskinpark best\u00e5r av klientmaskiner av Mac\\[3\\], Microsoft Windows\\[4\\] og Linux\\[5\\] basert OS. I tilegg har de ansvar for en rekke klient applikasjoner som epost, kalender og lignende. Avdelingen har allerede virtualiserings plattformen VMware\\[6\\] ESX\\[7\\] 1 som kj\u00f8rer enkelte av tjenestene avdelingen har ansvar for BAKGRUNN FOR OPPGAVEN It tjenesten ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik har per dags dato webbaserte server applikasjoner, database og replikering av e-post servere kj\u00f8rende virtuelt. Avdelingen ser for seg at de muligens kan virtualisere enkelte filservere i framtiden ogs\u00e5. De \u00f8nsker n\u00e5 en oppdatering av dagens kj\u00f8rende virtualiserings plattformen. De har sett for seg en l\u00f8sning basert p\u00e5 seneste VMware ESXi\\[8\\] eller Citrix XenServer\\[9\\], og \u00f8nsker da en metode for \u00e5 teste hvilke av disse plattformene som ville v\u00e6rt mest l\u00f8nnsom med den forutsetning de har med tanke p\u00e5 hardware og operativsystemer OPPGAVEN IT Tjenesten ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik \u00f8nsker seg n\u00e5 en metode for \u00e5 kunne systematisk stress teste og benchmarke\\[10\\] forskjellige server applikasjoner p\u00e5 gjeste operativsystemer, kj\u00f8rende p\u00e5 en virtualiserings server. Gjeste operativsystemene skal v\u00e6re av b\u00e5de Microsoft Windows og Linux varianter under forskjellige Virtualiserings Plattformer. It-avdelingen ved hig \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 testet ytelse fra f\u00f8lgende virtualiserings plattformer opp mot hverandre: VMware ESXi 4.0 Citrix XenServer 5.5 VMware Server 1.x\\[11\\] Xen 3 (xen.org) on CentOS 5\\[12,13\\] 12\n\n\n\n13 1 Innledning VMware ESXi 3.5\\[14\\] Xen 3 on Debian 5\\[15\\] Oppgaven vil v\u00e6re delt i to deler. I den ene delen fokuseres det p\u00e5 metoden for testing som skal utvikles for oppdragsgiver. Resultatet av denne delen vil forklares gjennom hele rapporten. I den andre delen av oppgaven vil metoden som er utviklet benyttes til \u00e5 utf\u00f8re tester p\u00e5 VMware ESXi 4 kontra Citrix XenServer 5.5. Det skal derfor settes opp og konfigureres en rekke test senarioer som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5linger av de forskjellige virtualiserings produktene. Her vil gruppen finne m\u00e5lbare verdier som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sette de forskjellige produktene opp mot hverandre. Ved utvikling av metoden fokuseres det p\u00e5 \u00e5 etterligne belastninger produktene ville hatt, dersom de hadde v\u00e6rt satt i drift ved it avdelingen ved HiG over lengre tid og hvordan de ville ha taklet oppgaven. P\u00e5 denne m\u00e5ten gi oppdragsgiver mulighet for teste virtualiserings servere med belastning som er relevant for dem AVGRENSINGER Med begrenset tid vil gruppen ta i bruk ferdig applikasjoner i den grad det er mulig i prosjektet. P\u00e5 de omr\u00e5dene hvor ferdig applikasjonene ikke strekker til hvor prosesser skal automatiseres og data skal hentes ut i riktig format vil det i stor grad bli brukt scripting\\[16\\]. Det finnes mange virtualiserings plattformer men gruppen vil kun forholde seg til virtualiserings produktene nevnt i oppgavebeskrivelsen og da spesielt VMware Esxi og Citrix XenServer 5.5. Bruk av gjeste operativsystemer under testing avgrenses til ett Windows basert og ett linux basert opertivsystem. 1.3 M\u00c5L M\u00c5LGRUPPER M\u00e5lgruppen for testmetoden og resultater som gruppen produserer er oppdragsgiveren IT tjenesten ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Det er \u00f8nskelig at resultat og metoden som utvikles kan benytte av andre bedrifter og it avdelinger som befinner seg i samme situasjon som it tjenesten ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. 13\n\n\n\n14 1 Innledning Rapporten er f\u00f8rst og fremst produsert med tanke p\u00e5 veileder og ekstern sensor. Dette valget begrunnes med at det er disse som skal vurdere resultatet. Rapporten skal kunne brukes av oppdragsgiver til \u00e5 sette seg inn i oppgavens helhet EFFEKTM\u00c5L Effektm\u00e5let for oppgaven vil v\u00e6re \u00e5 utvikle en automatisert metode for stress testing av virtuelle maskinger som kj\u00f8rer p\u00e5 en virtuell server l\u00f8sning. Som IT tjenesten ved h\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik og eventuelt andre akt\u00f8rer kan bruke i sin vurdering av hvilken virtualiserings teknologi som passer deres krav og behov best. Dette vil i f\u00f8rste omgang gi oppdragsgiver test resultater som gj\u00f8r at de kan ta en avgj\u00f8relse p\u00e5 hvilken virtualiserings plattform som gir deres virtuelle maskiner tilfredsstillende ytelse RESULTATM\u00c5L V\u00e5rt m\u00e5l som en gruppe er f\u00f8rst \u00e5 fremst \u00e5 utvikle og utarbeide en metode for \u00e5 kunne teste ytelsen til virtuelle servere under forskjellige arbeidsformer og arbeids belastninger. Samt produsere detaljerte resultater som oppdragsgiver og eventuelt andre kan legge til grunn for vurdering av virituelle server plattformer. Test l\u00f8sningen skal v\u00e6re automatisert i den form at den ikke trenger input fra brukeren under kj\u00f8ring, men dette forutsetter at test milj\u00f8et og konfigurasjon for test er satt opp L\u00c6RINGSM\u00c5L Vi \u00f8nsker \u00e5 legge vekt p\u00e5 \u00e5 bruke s\u00e5 mye som mulig av den l\u00e6rdommen vi har tilegnet oss igjennom studiet s\u00e5 langt, og sette det ut i praksis. Og p\u00e5 denne m\u00e5ten tilegne oss ny l\u00e6rdom om hvordan ting vi kan i teorien, kan brukes i en mer drift praktisk sammenheng. Samt tilegne seg nye teoretiske og praktiske kunnskaper gjennom arbeid med selve oppgaven. I tilegg vil oppgaven gi ansvars erfaring og l\u00e6rdom med \u00e5 jobbe systematisk og strukturert RAMMER Prosjektet skal kun forholde seg til virtualiserings plattformer nevnt i oppgavebeskrivelsen av arbeidsgiver. Operativsystemer og programvare for testing vil bli valgt ut fra hva oppdragsgiver bruker virtualisering i dag. Dette gj\u00f8res for \u00e5 sikre relevant belastning. Ytterligere har prosjektet en tidsramme hvor den ferdige rapporten skal v\u00e6re ferdig og levert inn innen 20. mai\n\n\n\n15 1 Innledning 1.4 ROLLER OG ARBEIDSFORM: ROLLER Gruppen har som m\u00e5l at begge skal tilegne seg kunnskap og l\u00e6rdom om alle deler av prosjektet. Tildelig av spesifiserte roller kan f\u00f8re til en deling av oppgaven. Der hvert medlem gj\u00f8r mye arbeid p\u00e5 egenh\u00e5nd, noe som er i strid med gruppens m\u00e5lsetting. Det velges da \u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 gi spesifiserte roller over lang tid en s\u00e5 liten gruppe ARBEIDSFORM Gjennom skolen har gruppen f\u00e5tt l\u00e5nt gruppe rom. Utstyr l\u00e5nt av oppdragsgiver til testing er plassert p\u00e5 gruppe rommet og benyttet der. Det er enighet i gruppen om \u00e5 nedlegge ca 30 timer i uken til arbeid med oppgaven. Arbeidet vil hovedsakelig forg\u00e5 i tidsrommet 08:00-16:00 mandag til fredag. Gruppen kommer til \u00e5 arbeide s\u00e5 mye som mulig i fellesskap slik at vi begge kan tilegne seg kunnskap i alle deler av prosjektet STATUSM\u00d8TER OG BESLUTNINGS PUNKTER Statusm\u00f8ter vil bli avholdt sammen med veileder og oppdragsgiver for \u00e5 gi begge parter en innsikt samt holde en \u00e5pen dialog mellom alle involverte parter. Det er kun to planlagte statusm\u00f8ter. Dette er for \u00e5 forsikre at gruppen er p\u00e5 rett spor i starten av prosjektet. Grunnet er kort fysisk avstand mellom gruppens arbeidsrom veileder og oppdragsgiver kan det ved behov enkelt avtales nye statusm\u00f8ter. 15\n\n\n\n16 2 Bakgrunn/teori 2 BAKGRUNN/TEORI 2.1 HISTORIE: Virtualiserings teknologien ble utviklet p\u00e5 60 tallet\\[18\\]. Denne teknologien ble da brukt til virtualisering av stormaskiner\\[29\\] for \u00e5 utnytte kapasiteten til maskinene bedre. Virtuelle maskiner ble da opprettet for \u00e5 speile hovedmaskinene slik at man kunne kj\u00f8re flere applikasjoner p\u00e5 samme stormaskin. Etter hvert ble det utviklet Virtual Machine Monitor (VMM) \\[20\\], dette gjorde det mulig \u00e5 ha flere virtuelle maskiner p\u00e5 samme fysiske maskin. P\u00e5 80 og 90 tallet falt begrepet virtualisering nesten helt bort. Dette hadde med billige x86\\[21\\] servere og klint-server tanke gang. I dag er situasjonen en annen, servere har blitt s\u00e5 kraftige at man ikke f\u00e5r utnyttet alle ressursene. I tillegg er det ogs\u00e5 ett st\u00f8rre fokus p\u00e5 str\u00f8mforbruk og forurensning. Dette er ting som gj\u00f8r virtualisering mer aktuelt i dag en det var p\u00e5 80 og 90 tallet. I 1999 introduserte selvskapt VMware virtualisering til x86 arkitekturen og har hatt stor suksess med dette. Vmware har lenge v\u00e6rt dominerende p\u00e5 virtualiserings markedet men det er n\u00e5 kommet inn andre akt\u00f8rer som Citrix. 2.2 HVA ER VIRTUALISERING: Til vanlig er man vant med at det er ett operativsystem som kj\u00f8rer og kontrollerer alt av maskinens ressurser. Maskiner i dag er mye kraftigere enn de var tidligere, s\u00e5 ved kj\u00f8ring av kun ett operativsystem f\u00e5r man ikke alltid utnyttet alle ressursene som er tilgjenglige i den fysiske maskinen. Ved og virtualisere kan man bedre dra full nytte av maskinens ressurser. Virtualiseringen forg\u00e5r ved at det er en programvare som kontrollerer de fysiske ressursene til maskinen. Denne programvaren gir en logisk presentasjon av den faktiske hardwaren som befinner seg p\u00e5 den fysiske maskinen. Slik at ressurser kan bli kontrollert og behandlet p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er bedre tilpasset hver enkelt maskin som ligger oppe p\u00e5 virtualiserings programvaren. Dette kan for eksempel gj\u00f8re det enkelt \u00e5 tildele maskiner mer ressurser etter behov, p\u00e5 en slik m\u00e5te at ingen ressurs blir overfl\u00f8dig\\[22\\]. 16\n\n [20], dette gjorde det mulig \u00e5 ha flere virtuelle maskiner p\u00e5 samme fysiske maskin.\")\n\n17 2 Bakgrunn/teori Figur 1 Maskin f\u00f8r og etter virtulaisering Figur 1 viser forskjellen p\u00e5 en vanlig maskin og en maskin som virtualiserer flere operativsystemer. Den store forskjellen p\u00e5 disse er at det er ett virtualiserings lag p\u00e5 maskinen som virtualiserer. Dette laget eller programvaren ble nevnt tidligere, det blir ogs\u00e5 kalt Virtual Machine Monitor(VMM). En virtuell maskin(vm) er ett milj\u00f8 som er lagt av en VMM. Den ser hardwaren som er emulert av VMM som ekte og er ikke klar over at den selv er virtuell. Dette er fordi VMM gir VM full tilgang til alle deler av den fysiske hardware. VM lever da i ett fullstendig isolert milj\u00f8, som f\u00f8rer til at den oppf\u00f8rer seg helt likt en vanlig fysisk maskin. Forskjellen ligger som nevnt i at det er VMM som emulerer logisk hardware til VM. Slik at den ikke har tilgang til mer resurser enn det VMM har gitt den. I 1974 ble artikkelen \"Formal Requirements for Virtualizable Third Generation Architectures \\[23\\] lansert av Gerald J. Popek og Robert P. Goldberg. Selv om det er mer enn 35 \u00e5r siden denne ble utgitt, er ikke denne artikkelen noe mindre riktig i dag. I artikkelen definerer de en virtuell maskin som A virtual machine is taken to be an efficient, isolated duplicate of the real machine De har ogs\u00e5 beskrevet en VMM med f\u00f8lgende beskrivelse First, the VMM provides an environment for the programs which is essentially identical with the original machine; second, the programs run in this environment show at worst only minor decrease in speed; and last, the VMM is in complete control of system resources De beskriver ogs\u00e5 tre viktige egenskaper n\u00e5r de analyserer ett milj\u00f8 som er laget av en VMM: 17\n\n\n\n18 2 Bakgrunn/teori 1. Equivalence: a program running under the VMM should exhibit a behavior essentially identical to that demonstrated when running on the original machine directly. 2. Resource control: the VMM must be in complete control of the virtualized resources. 3. Efficiency: use the native hardware of the physical machine to as great a degree as possible. Man antar at dagens VMM\\`er fullstendig stiller kravet til punkt 1 og 2 i Popek og Goldbergs artikkel og delvis punkt 3, men dette avhenger av hvilken virtualiserings teknologi som benyttes FORSKJELLIGE TYPER VIRTUALISERING: For \u00e5 kunne virtualisere m\u00e5 vi som nevnt ha virtualisering software, ogs\u00e5 kjent som VMM eller en hypervisor\\[2\\]. Det en hypervisor gj\u00f8r er \u00e5 emulere datamaskin hardware, slik at flere operativsystemer kan kj\u00f8re p\u00e5 en og samme fysiske maskinen samtidig. Disse operativsystemene tror selv at de har ekte hardware og kan kontrollere dette selv, men faktisk er det hypervisoren som kontrollerer hva og hvor mye ressurser hver virtuelle maskin f\u00e5r. Det finnes to forskjellige typer hypervisorer. Hypervisor type 1 og type 2 eller baremetall og hosted. Vi skal ta for oss og forklare forskjellen p\u00e5 disse to. Figur 2 Viser forskjell p\u00e5 hosted virtualisering og Bare-metal virtualisering. Hypervisor 1 Hypervisor 1 eller bare-metall virtualisering legger ett virtualiserings lag direkte p\u00e5 hardware som vist i figur 2. Dette er noe som gir hypervisoren direkte tilgang til hardware. Eksempler p\u00e5 denne typen programvare kan v\u00e6re Vmware EsXi og Citrix 18\n\n\n\n19 2 Bakgrunn/teori XenServer. Det finnes ingen standard definisjon p\u00e5 hypervisor type 1, men i f\u00f8lge IBM\\[24\\]: a Type 1 hypervisor as running directly on the hardware with VM resources provided by the hypervisor. Hypervisor 2 Hypervisor 2 eller hosted virtualisering har ett vanlig operativsystem direkte p\u00e5 hardware og ett virtualiseringslag oppe p\u00e5 operativsystemet igjen. Eksempler p\u00e5 denne typen hypervisor er Sun VirtualBox, VMware Server og Microsoft Virtual PC. Det finnes heller ingen standard definisjon til denne typen hypervisor men i f\u00f8lge IBM\\[25\\]definerer de: a Type 2 hypervisor runs on a host operating system to provide virtualization services VMM TEKNIKKER Forskjellen p\u00e5 hypervisor 1 og 2 har kort sagt \u00e5 gj\u00f8re med hvor virtualiseringslaget (VMM) ligger p\u00e5 maskinen. Men det er mange forskjellige m\u00e5ter for en VMM \u00e5 presentere virtuelt hardware p\u00e5. Hvilken m\u00e5te VMM velger \u00e5 presentere virtuelt hardware p\u00e5 kommer an p\u00e5 hva slags underliggende fysisk hardware maskinen har. En m\u00e5te \u00e5 presentere logisk hardware p\u00e5 er ved \u00e5 bruke en teknikk som heter full virtualisering\\[26\\]. For at man skal kunne ta i bruk denne teknikken m\u00e5 man ha hardware som st\u00f8tter dette. St\u00f8tte for full virtualisering har aldring v\u00e6rt en del av den popul\u00e6re x86 arkitekturen. Dette har f\u00f8rt til at man har brukt andre metoder for og virtualisere kj\u00f8ring av spesifikke instruksjoner. X86 arkitekturen m\u00f8ter ikke Popek og Goldberg\\`s krav om virtualisering. Dette er fordi at VMM mister kontrollen over ressursene dersom operativsystemet som hoster VMM fors\u00f8ker \u00e5 utf\u00f8re privilegerte operasjoner, som for eksempel fors\u00f8ke \u00e5 deaktivere interupts. Selv om dette er tilfellet for x86 arkitekturen er det fortsatt mulig \u00e5 utf\u00f8re effektiv virtualisering p\u00e5 den. Dette er mulig fordi x86 arkitekturen st\u00f8tter 4 forskjellige privilegerte niv\u00e5er\\[27\\]. Disse niv\u00e5ene blir kaldt ring, og de g\u00e5r fra ring 0 til ring 3. Ring 0 har h\u00f8yst prioritet og ring 3 har lavest. Til vanlig er det operativsystemet som kj\u00f8rer i ring 0, utf\u00f8rer og kj\u00f8rer all sin kode der, mens applikasjoner som kj\u00f8rer inne i operativsystemet kj\u00f8rer sin kode p\u00e5 ring 3. Dersom operativsystemet modifiseres slik at det kan kj\u00f8re p\u00e5 ring 1 og VMM kan kj\u00f8re p\u00e5 ring 0 vil man f\u00e5 ett system som ikke vil ta fra VMM kontrollen, fordi kode som kj\u00f8res i ring 1-3 ikke har rettigheter til dette, og all kode m\u00e5 da kj\u00f8res gjennom VMM. Det er denne typen modifisering av operativsystemer som benyttes ved paravirtualisering\\[28\\]. 19\n\n\n\n20 2 Bakgrunn/teori Man kan si at en CPU arkitektur er virtualizable dersom den st\u00f8tter en grunnlegende VMM teknikk med direkte ekvering. Dette betyr at man lar virtuelle maskiner ekvere kode direkte p\u00e5 den ekte maskinen samtidig som det er VMM som har den faktiske kontrollen over CPU en. For CPU arkitektur der som ikke er virtualizable blir teknikkene paravirtualisering og bin\u00e6r oversetting\\[29\\] benyttet. Full virtualisering: Denne typen for virtualisering kan oppn\u00e5s n\u00e5r en VMM simulerer hele den underliggende hardwaren til den ekte maskinen slik at umodifiserte operativsystemer og dets applikasjoner tror de kj\u00f8rer p\u00e5 det som ser ut som den ekte hardwaren. Operativsystemet som virtualiseres trenger ikke modifisering eller v\u00e6re designet for den underliggende hardwaren, fordi den ikke vil v\u00e6re klar over at den eksisterer. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 full virtualisering med en arkitektur som ikke st\u00f8tter native virtualisering som for eksempel x86 arkitekturen, m\u00e5 man oversette deler av de originale instruksjonssettene for at VMM skal kunne ha kontroller over CPU. Paravirtualisering: Paravirtualisering er en virtualiserings teknikk der VMM presenterer logisk hardware for virtuelle maskiner som ligner den underliggende fysiske hardwaren men ikke er identisk. Meningen med den paravirtualisering er \u00e5 redusere ekveringstiden til gjeste operativsystemene p\u00e5 oppgaver som er vanskeligere \u00e5 kj\u00f8re i ett virtuelt milj\u00f8 enn i ekte milj\u00f8. Ved paravirtualisering har man definerte kroker som tillater gjest og horst til \u00e5 sp\u00f8rre og svare om hvor denne typen oppgaver skal ekveres. Hadde det ikke v\u00e6rt for disse krokene vill alle oppgaver blitt ekvert i det virtuelle milj\u00f8et selv om det g\u00e5r seinere \u00e5 utf\u00f8re de der. Kort fortalt det som skjer er at VMM byggeren definerer utseende til den virtuelle maskinen ved \u00e5 erstatte instruksjoner som ikke lar seg virtualisere i den orginale koden med en mer effektiv tilsvarende kode som er lettere og virtualisere. Paravirtualisering krever at gjeste operativsystemet er paravirtualizationaware \\[30\\], operativsystemer som ikke er paravirtualization-aware kan ikke kj\u00f8res p\u00e5 en paravirtuell VMM. Det er tilfeller der operativsystemer ikke kan modifiseres, i disse tilfellene er det tilgjengelige komponenter som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 utnytte de fordeler som kommer med paravirtualisering. Ett eksempel p\u00e5 dette er XenWindowsGp1Pv\\[31\\] prosjektet som tilbyr en pakke paravirtualizationaware drivere. Ideen her er at disse driverne skal installeres p\u00e5 en virtuell Windows maskin som kj\u00f8rer p\u00e5 en Xen hypervisor for gi den mulighet til \u00e5 kj\u00f8re paravirtualisering. 20\n\n\n\n21 2 Bakgrunn/teori 2.3 PRODUSENTER AV VIRTUALISERINGS TEKNOLOGI VMWARE Kanskje den viktigste bidragesyteren til utvikling av virtualiserings teknologi. Selskapet Vmware ble grunnlagt i 1998 og har i dag sine hovedkvarter i Palo Alto, California. Vmware leverte sitt f\u00f8rste produkt Vmware Workstation i 1999, som var rettet mot enkle maskiner. De gikk ikke inn i server marked f\u00f8r i 2001 med VMware GSX Server\\[32\\] og VMware ESX Server. VMware tilbys i dag en rekk produkter, VMware Workstation, WMware ESX server og WMware Server som er basert p\u00e5 Vmware GSX server som n\u00e5 fungerer som ett gratis VMware alternativ. Denne gratis versjonen ble lansert i 2006 og er tilgjenglig p\u00e5 Windows og Linux plattformen. Figur 3 Viser forskjellige VMware produkter. Som vi kan se ut fra figur 3 har VMware en rekke forskjellige produkter, med tanke p\u00e5 hvordan de er implementert, egenskaper og kostnad. Men de deler alle ett felles prinsipp om hvordan kode skal kj\u00f8res. Dette fungerer ved at segmenter med kode blir f\u00f8rst skannet, ut fra denne skannen kan instruksjoner som ikke er mulige og virtualisere identifiseres. Disse instruksjonene blir enten oversatt direkte slik at det hopper til VMM eller at hele instruksjonen blir byttet ut som tilsvarer den originale instruksjonen slik at denne trygt kan bli utf\u00f8rt. Dette f\u00f8rer til at man har ett fult virtuelt system som tillater umodifiserte operativsystemer til \u00e5 virke som alle instruksjonene faktisk blir utf\u00f8rt p\u00e5 hardware. Denne metoden for oversetting av kode heter bin\u00e6r oversetting. Felles for alle VMware produkter er at de st\u00f8tter bin\u00e6r oversetting. 21\n\n22 2 Bakgrunn/teori CITRIX/XEN XenSoruce startet opprinelig som ett forsknings prosjekt ved universitetet i Cambridge. Selskapet jobber med utvikling av en rekke open source\\[33\\] prosjektet men ogs\u00e5 med st\u00f8rre enterprice prosjekter. Det f\u00f8rste XenSoruce produktet ble lansert i I de tidligere versionen av Xen hypervisor ble det brukt paravirtualisering. Her var det ikke v\u00e6rt mulig og virtualisere linux maskiner uten \u00e5 modifisere de, ogs\u00e5 kalt Xen-enabled\\[34\\]. De har ikke hatt dette problemet med windows maskiner grunnet avtaler de har hatt med Microsoft. I oktober 2007 ble XenCource og Citrix Systems sl\u00e5tt sammen. Citrix er ogs\u00e5 en akt\u00f8r innen virtualisering. Gjennom deres samarbeid har de dratt nytte av hverandres teknologi og lanserte i 2009 Citrx XenServer. 2.4 HARDWARE I del 2.2 nevnte vi forskjellige typer virtualisering gjennom bruk av forskjellige hypervisoerer og forskjellige virtualiserings teknikker. For at full virtualisering skal kunne foreg\u00e5 m\u00e5 man ha hardware med st\u00f8tte for denne typen virtualisering. En produsent av slik hardware er IBM. De har siden lansering av sin 370 hovedrammer\\[35\\] p\u00e5 60 tallet hatt st\u00f8tte for dette. Dette er noe som gj\u00f8r IBM til en pioner med tanke p\u00e5 produsering av hardware med virtualiserings st\u00f8tte. Den popul\u00e6re x86 arkitekturen fikk ikke st\u00f8tte for hardware virtualisering f\u00f8r i 2006 med lansering av intel og admes, intel VT\\[36\\] og AMD-V\\[37\\]. Det er p\u00e5 grunn av at x86 arkitekturen ikke fikk st\u00f8tte for virtualisering f\u00f8r i 2006 at teknikkene som paravirtualisering og bin\u00e6r oversetting er utviklet og tatt i bruk. 2.5 FORDELER Som tidligere nevnt er virtualisering noe som til stadig blir mer og mer poppul\u00e6rt. Dette har mye med at dagens maskiner blir kraftigere og kraftigere. Noe som f\u00f8rer til at mye av ressursene til disse maskinene st\u00e5r ur\u00f8rte. Ved \u00e5 ta i bruk virtualisering reduserer man behovet for mengden hardware og man f\u00e5r bedre utnytte av den hardware man allerede har. Mindre nedetid: P\u00e5litelighet og redundans er kanskje to av de viktigste egenskapene i moderne virtuell teknologi. Bedrifts kritiske applikasjoner og tjenester kan ikke akseptere nede tid. Dersom applikasjoner eller tjenester g\u00e5r ned p\u00e5 grunn av vedlikehold, hardware/software feil eller ondsinnede angrep kan dette f\u00f8re til store \u00f8konomiske tap for bedriften. Med en god virtuell infrastruktur er det mulig \u00e5 migrere produksjons servere direkte mellom forskjellige maskiner i nettverket, dette kan 22\n\n23 2 Bakgrunn/teori man gj\u00f8re for \u00e5 utf\u00f8re vedlikehold p\u00e5 maskinene eller p\u00e5 grunn av hardware feil. Dette er noe som vil kunne f\u00f8re til langt mindre nede tid fordi det virtuelle systemet er bedre rustet til \u00e5 h\u00e5ndtere feil som ellers ville v\u00e6rt katastrofale for ett vanlig system. For \u00e5 benytte seg av denne egenskapen m\u00e5 man ha en virtualisering server med st\u00f8tte for dette. VMware og Citrix xen tilbyr funkjsonene V-motion\\[38\\] og live motion\\[39\\] som gj\u00f8r akkurat dette. Redusert kostnad: Bedrifter fors\u00f8ker hele tiden \u00e5 redusere kostnader og arbeide s\u00e5 effektivt som mulig for \u00e5 n\u00e5 h\u00f8yst mulig overskudd. Dette gjelder ogs\u00e5 for bedrifters IT avdelinger. Det mange har gjort tidligere er \u00e5 dedikere en server til hver tjeneste eller applikasjon de kj\u00f8rer, dette er en dyr og inneffektiv m\u00e5te \u00e5 drive IT p\u00e5 samt at det krever en god del arbeid \u00e5 holde orden p\u00e5 alle serverne. En metode for \u00e5 gj\u00f8re dette enklere og billigere er \u00e5 ta i bruk en virtuell infrastruktur. Dette gir bedriften muligheten til \u00e5 separere tjeneste og applikasjoner fra hardware og benytte all serverhardware ressurser p\u00e5 en ny m\u00e5te. Dette vil tillate bruk av gammelt og nytt utstyr til dets fulle potensiell slik at ingen hardware ressurser i bedriften ikke blir utnyttet. Vedlikehold: Vedlikehold av servere er den st\u00f8rste faktoren til nedetid til steder som stiller h\u00f8ye krav til tilgjenglighet. Studier viser at vedlikehold som er planlagt st\u00e5r for % av all server nedetid\\[40\\]. Selv om dette er et kjent faktum finnes det en praktisk tiln\u00e6rming for \u00e5 l\u00f8se dette problemet. En m\u00e5te \u00e5 redusere nedetiden p\u00e5 ett system er \u00e5 benytte redundant hardware for \u00e5 beskytte seg mot hardware feil. Eksempelvis to identiske disker, g\u00e5r en i stykker kan man fortsatt bruke den andre til man f\u00e5r byttet ut den som er \u00f8delagt. Men dette hjelper ikke om det er komponenter som, hovedkort, disk kontroller eller en annen del i hardware som ikke lar seg kopiere i et redundant serveroppsett. Ved bruk av virtuelle maskiner l\u00f8ser man dette problemet enkelt ved \u00e5 flytte den virtuelle maskinen fra den fysiske maskinen som er skadet og/eller trenger vedlikehold til annen hardware server samtidig som den virtuelle maskinen kj\u00f8rer og leverer sin tjeneste. N\u00e5r det er s\u00e5 enkelt \u00e5 flytte virtuelle maskiner mellom forskjellig hardware gj\u00f8r dette det ogs\u00e5 veldig enkelt \u00e5 redusere nede tiden ved planlagt vedlikehold. Ved at man flytter over den virtuelle maskinen midlertidig til en annen server hardware, mens man utf\u00f8rer vedlikehold, vil den virtuelle maskinen kunne levere sin tjeneste. Denne m\u00e5ten flytting av virtuelle maskiner mellom forskjellig hardware kan ogs\u00e5 benyttes om skal bytte ut hardware komponenter eller lignende. 23\n\n24 2 Bakgrunn/teori 2.6 TAP AV YTELSE: Det er ingen hemmelighet at virtualisering f\u00f8rer til ytelses tap av en viss grad. Tapet i ytelse kan variere fra noen f\u00e5 prosenter og oppover\\[41\\]. Men de fleste av dagens servere er s\u00e5 kraftige at man ikke alltid f\u00e5r utnyttet all ressursene som finnes i maskinen. Om dette er tilfellet er virtualisering et godt alternativ. N\u00e5r man er klar over at virtualisering er aktuelt i sin bedrift er det viktig at man utnytter virtualisering teknologien s\u00e5 effektivt som mulig. Det er da viktig \u00e5 velge riktig VMM. Tidligere tester av hypervisor 2, spesielt VMware workstation og Xen Hypervizor viser at deres ytelse ligger sv\u00e6rt n\u00e6r native ytelse. Dette kommer klar frem i arikkelen Xen and the art og virtulazation \\[54\\]. Det finnes ikke tilsvarene arbeid gjort for testing av Hypervisor 1. Det finnes heller ingen standardisert metode for \u00e5 teste denne typen hypervisor. 24\n\n25 2 Bakgrunn/teori 3. TESTING INTRO TIL TESTING Utvikling har gjort dagens datamaskin arkitektur veldig avansert. Dette har f\u00f8rt til at det er blitt vanskeligere \u00e5 sammenligne ytelsen til forskjellige maskiner kun ved \u00e5 se p\u00e5 maskinenes spesifikasjoner. Ett eksempel p\u00e5 dette er en Pentium 4\\[42\\] prosessor arbeider vanligvis p\u00e5 en h\u00f8yere klokke frekvens enn en Athlon XP prosessor\\[43\\], selv om klokkefrekvensen er h\u00f8yere p\u00e5 en Pentium 4 betyr ikke dette n\u00f8dvendigvis at den er kraftigere enn en Athlon XP. M\u00e5let med oppgaven er \u00e5 utvikle en test metode for testing av virtualiseringsservere. En test metode kan defineres som en bestemt prosedyre som produserer et testresultat. Det kan videre sies at et testresultat kan inneholde enkle ja/nei, kategorier eller m\u00e5lte verdier. Ved testing er det viktig at alle involverte parter er enige om hvilken metode som skal benyttes og hvilke data testen skal generere. I artikkelen Real-world virtualization benchmarking \\[44\\] av AnAndTECH nevnes det fire viktige punkter ved utvikling av en benchmarking metode. Disse punktene gjelder ogs\u00e5 for utvikling av test metoder generelt. Repeterbar Relevant Sammenlignbar Tyngde Repeterbar: Testene som utf\u00f8res m\u00e5 v\u00e6re repeterbare. Det som menes med dette er at de samme testene kan bli utf\u00f8rt flere ganger. Og at testene som utf\u00f8res gir samme resultat flere ganger dersom forutsetningen er de samme. Ved testing av virtuelle maskiner kan by p\u00e5 flere problemer enn native maskiner. Dette er spesielt med tanke p\u00e5 CPU last. Virtuelle maskiner rapporterer sjeldent 100 % CPU last\\[45\\]. Lasten som rapporters fra den virtuelle maskinen kan variere ved forskjellige typer cpu\\` er selv om den virtuelle maskinen er den samme. Dette kan f\u00f8re til at det er vanskelig \u00e5 regulere CPU lasten p\u00e5 virtuelle maskiner n\u00e5r de skal testes, siden lasten som generer er h\u00f8y p\u00e5 noen maskiner men relativt lav p\u00e5 andre. Relevant: At testene som utf\u00f8res, og de testresultater som genrers er relevante, er muligens det viktigste punktet. Dersom man utf\u00f8rer en test for \u00e5 m\u00e5le ytelse av ett produkt er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over hvilken type testresultater man er ute etter. For eksempel om man utf\u00f8rer en test av CPU vil ytelse data om CPU v\u00e6re de relevante data man er ute etter og ikke disklesing. 25\n\n26 2 Bakgrunn/teori For at dataen skal kunne kalles relevant er det viktig at man er klar over mulige flaskehalser. En flaskehals er ett punkt eller en del i testen som kan redusere den gjennomsnittlige ytelsen til ett s\u00e5 lavt niv\u00e5 at testresultatene blir p\u00e5virket i negativ retning. Dette kan f\u00f8re til at man f\u00e5r tiln\u00e6rmet de samme resultatene for to forskjellige produkter fordi de deler samme flaskehals. Det vil igjen f\u00f8re til at resultatene blir irrelevante. Derfor er det viktig at man er bevisst p\u00e5 mulige flaskehalser og kartlegger disse slik at man produserer og oppn\u00e5r relevante testresultater. Sammenlignbar: Dette punktet er tett tilknyttet punktet om relevans. For at dette punktet skal oppfylles m\u00e5 det tilstrebes at den samme testen kan utf\u00f8res p\u00e5 forskjellige produkter med samme forutsetning og oppsett. Dette er ikke noe problem om man utvikler en testmetode for \u00e5 m\u00e5le ytelsen til ett produkt, men p\u00e5 den andre siden b\u00f8r man ha noe \u00e5 sette resultatene opp imot. Derfor er det viktig at verdier som produseres er av samme type og menge slik at de kan sammenlignes med resultater fra andre produkter. Verdien b\u00f8r presenters p\u00e5 en slik m\u00e5te at forskjeller mellom produkter kommer klart frem. Vi tenker da spesielt p\u00e5 tall verdier. Feil presentasjon av tall, da spesielt avrunding kan gj\u00f8re sammenligning vanskelig fordi de sm\u00e5 forskjellene ikke kommer frem. Signifikansniv\u00e5 eller feilmargin m\u00e5 ogs\u00e5 medregnes under sammenligning av test resultater. Tyngde: Testens tyngde eller belastning m\u00e5 v\u00e6re av en slik st\u00f8rrelse at forskjeller mellom produkter kommer klart frem. Dersom testens tyngde er for lav kan dette f\u00f8re til at test resultatene ligger p\u00e5 et maksimalt niv\u00e5 av det testen har satt til, som kan medf\u00f8re at forskjeller mellom produkter ikke kommer frem. Tyngde og relevans er to punkter som er avhengige av hverandre. Det er ikke nok med en test, med en tung belastning dersom belastning ikke er relevant for den typen test. Regulering av tyngde kan ogs\u00e5 v\u00e6re en viktig del av en test for \u00e5 finne eventuelle brekkpunkter eller flaskehalser TEST METODER: I datamaskinens verden finnes det to tiln\u00e6rminger for utvikling og gjennomf\u00f8ring av tester, Blackbox\\[46\\] og Whitebox\\[47\\] testing. Blackbox: I denne tiln\u00e6rmingen er man klar over hva som sendes inn av input til testen og hva slags test resultat som blir produsert. Hva man ikke er klar over er hva som skjer inne i systemet og hvordan testresultat er blitt produsert. Ved denne typen tiln\u00e6rming er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppfylle alle de 4 punktene om relevans, repeterbarhet, sammenlignbarhet og tyngde. Selv om dette er tilfellet betyr ikke 26\n\n27 2 Bakgrunn/teori dette at denne metoden ikke kan produsere valide test resultater. Men det vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om de er valide p\u00e5 grunn av uvissheten som medf\u00f8lger bruken av blackbox testing. Whitebox: Ved utvikling av denne typen test har man ett klart innsyn i hva som skjer inne i systemet og man bruker dette innsynet i den interne strukturen til \u00e5 utvikle test metoden. I motsetning til blackbox testing er det enklere \u00e5 oppfylle de 4 punktene om relevans, repeterbarhet, sammenlignbarhet og tyngde fordi man har innsikt i systemet og man vet hva som foreg\u00e5r BECNHMARKING: Benchmarking er en metode der man kj\u00f8rer ett program, ett sett programmer eller en annen operasjon for \u00e5 vurdere den relative ytelsen til produktet eller objektet. Benchmarking er ofte assosiert med \u00e5 m\u00e5le og vurdere ytelsen til datamaskin hardware som floting point\\[48\\] operasjon ytelsen til en CPU, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le ytelsen til software. Benchmarking av hardware kan v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for utvikling av prosessorer\\[10\\], siden dette kan gi en pekepinne p\u00e5 hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 bedre ytelsen til prosessoren. Det finnes mange forskjellige former for benchmarking, men det velges \u00e5 fokuseres p\u00e5 metodene som er mest relevante for oppgaven. Som er syntetisk og real life benchmarking SYNTETISK BENCHMARKING Dette er den mest tradisjonelle formen for benchmarking, 90 % \\[49\\] av alle testrapporter som involverer benchmarking er syntetisk til en viss grad. Det som kjennetegner syntetisk benchmarking er at det ikke blir utf\u00f8rt noen funksjoner utenom \u00e5 produsere tall og data som kan bli brukt til sammenligning. Syntetisk benchmarking sier veldig lite alene, det kan v\u00e6re ett sett tester som kj\u00f8res og produserer en poengsum. Denne summen alene sier deg ikke mye med mindre man har noe \u00e5 sammenligne den med. Syntetisk benchmarking blir veldig ofte benyttet til m\u00e5ling av hardware ytelse. Og da spesielt benyttet av hardware produsenter for \u00e5 avdekke omr\u00e5der produktet har eventuelle ytelses problemer. for (int i = 0; i \\< ; i++) { Getppid(); Figur 4 Kode eksempel p\u00e5 syntestisk benchmark Figur 4 er et veldig enkelt eksempel p\u00e5 programkode som kan brukes til syntetisk benchmarking. Dette forg\u00e5r ved at man tar tiden det tar \u00e5 utf\u00f8re systemkallet 27\n\n28 2 Bakgrunn/teori getppid x antall ganger. Denne testen er lett \u00e5 replisere p\u00e5 andre maskiner som kan brukes til sammenligning. Whetstone\\[50\\] og Dhrystone\\[51\\] var de f\u00f8rste standardiserte syntetiske benchmarkene. Whetstone ble utviklet som en generell benchmark for datamaskiner, Dhrystone var en spesifikk benchmark rettet mot integer programmering i CPU. Dhrystone vokste til \u00e5 bli en representativ benchmark for generell cpu ytelse frem til den ble erstattet av CPU89 testen som i dag heter SPECint til Standrad Performance Evaluation Corporation\\[52\\] TIDLIGERE ARBEID Gruppen f\u00f8ler det er viktig \u00e5 s\u00e5 se p\u00e5 hva som er gjort av tidligere arbeid n\u00e5r det gjelder syntetisk benchamrking av virtuelle maskiner. Rapporten A comparison of software and Hardware Techniques for x86 virtualization \\[53\\] er ett godt eksempel p\u00e5 dette. Rapporten er relevant i den forstand at de har testet virtuelle maskiner. Men de har ikke satt forskjellige virtualiseringsprodukter opp mot hverandre. Det er en vitenskaplig rapport som peker p\u00e5 viktige forskjeller i ytelse mellom native, hardware virtualisering og software virtualisering. Testene som utf\u00f8res varierer i tyngde og omfang men felles for de alle er de er syntetiske i den forstand at de kun er produsert for \u00e5 m\u00e5le ytelse p\u00e5 spesifikke omr\u00e5der. Ting blir ikke belastet med belasting som relevant for vanlig bruk av maskiner. Resultatet av denne rapporten viser at det er en del forskjeller i ytelsen p\u00e5 hardware og software virtualisering, men at de begge ligger n\u00e6r native ytelse. Rapporten Xen and the art of virtualization\\[54\\] er en annen god rapport. Testene som blir utf\u00f8rt her er ogs\u00e5 syntetisk i form av at det benyttes syntetiske spec tester og andre m\u00e5lrette benchmarks for \u00e5 peke p\u00e5 forskjeller mellom Xen, VMware og native ytelse. De har her satt Xen og VMware opp mot hverandre men testene som utf\u00f8res er kunstige og ikke relevante som normal belastning REAL LIFE BENCHMARKING Det som kjennetegner denne typen benchmarking er at det benyttes vanlige programmer til \u00e5 utf\u00f8re testing. Med vanlige programmer menes programmer man bruker til daglig\\[49\\]. Det er viktig \u00e5 huske her at disse programmene ikke produserer en poengsum eller annen tallverdi ut fra testen, som man lett kan sammenligne med andre resultater. Forskjellen mellom syntetisk og real life benchmarking ligger i programmet som brukes for utf\u00f8ring av testing. Syntetisk benchmarking er spesielt designet til \u00e5 utf\u00f8re testen \u00e5 produsere et testresultat. Men i real life brukes det programmer som opprinnelig har andre form\u00e5l enn benchmarking. Real life benchmarking er en mer naturlig m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re en test p\u00e5 siden belastingen er som regel mer relevant enn den ville v\u00e6rt i en syntetisk benchmark. Problemet med real life benchmarking er at denne formen for tester er sv\u00e6rt f\u00f8lsom for sm\u00e5 endringer i variabler sammenlignet med en syntetisk benchmark. Dette er noe som kan gi store forskjeller i testresultater. Grunnen til dette er at en real life benchmark ofte ber\u00f8rer og benytter seg av flere eller alle komponenter i maskinen. Noe som f\u00f8rer til at man har flere 28\n\n29 2 Bakgrunn/teori baller i luften n\u00e5r man utf\u00f8rer en test som kan gj\u00f8re testen mer f\u00f8lsom for variable endringer. M\u00e5ten en real life benchmark virker p\u00e5 er at man tar ett program eller en funksjon som brukes mye til vanlig og finner en m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le ytelsen. Dette kan for eksempel gj\u00f8res ved m\u00e5ling av tiden det tar \u00e5 utf\u00f8re en gitt jobb, eksempelvis enckoding av en film. Men real life benchmarking kan ogs\u00e5 v\u00e6re ett program som er lagt spesielt til testing mot noe vanlig, som for eksempel benchmarking av en webserver SPEC Ett eksempel p\u00e5 syntetisk benchmarking og real life er Standard Performance Evaluation Corporation (SPEC) tester. SPEC er en organisasjon som fors\u00f8ker \u00e5 standardisere performance benchmarking for datamaskiner. SPEC produserer tester for syntetisk og real life benchmarking. Eksempler p\u00e5 en syntetisk test kan v\u00e6re m\u00e5lrettede CPU tester, og p\u00e5 real life benchamrking finnes det tester rettet mot web servere. Per dags dato tilbyr ikke Spec noen spesifikk testmetode for testing av virtuelle maskiner. Men de har nedsatt en komit\u00e9 som har startet arbeidet med utvikling av f\u00f8rste generasjons spec tester for sammenligning av virtuelle maskiner\\[55\\]. Selv om dette er tilfellet, betyr ikke dette at man ikke kan bruke spec tester til testing av virtuelle maskiner. I rapporten Xen and the art of virtualization\\[54\\] som en forsknings basert artikkel lansert av Xen, benyttes det syntetiske spec tester for testing av virtuelle maskiner. De samme testene benyttes ogs\u00e5 i VMwares atrikell A comparison of software and Hardware Techniques for x86 virtualization \\[56\\] for testing og benchmarking av forskjeller mellom hardware og software virtualisering. Det benyttes ogs\u00e5 spectester i VMmark til testing av webserver og java. Gruppen har vurdert \u00e5 benytte spec tester til deler av oppgaven siden dette er kjent metode som produsere relevante og gode test data. Men gruppen valgte \u00e5 falle bort fra dette grunnet lisens kostnader for \u00e5 f\u00e5 spec tester utf\u00f8rt VMMARK VMmark\\[57\\] er en benchmark pakke utviklet av VMware. Pakken m\u00e5ler ytelsen til flere virtuelle maskiner som kj\u00f8rer p\u00e5 samme fysiske hardware. Dette kreves av VMmark for at testen skal produsere relevante test data. Hver av de virtuelle maskinene som kj\u00f8rer p\u00e5 hypervisoren m\u00e5 konfigureres etter maler som blir gitt av VMmark programvaren. Disse malene inneholder informasjon om software som m\u00e5 installeres og settes opp riktig p\u00e5 de virtuelle maskinene. Denne softwaren er av den typen man ofte kan finne i et datasenter i en bedrift, slik som database servere, web servere og e-post servere. Det er kun data som er relevante for den aktuelle applikasjonen som blir hentet ut under testene. Som hvor mange requests en webserver kan takle, eller transaksjoner i undet mot en database. 29\n\n30 2 Bakgrunn/teori Hver virtuelle maskin f\u00e5r poeng basert p\u00e5 ytelsen. Til slutt vil hele settet av virtuelle maskiner som kj\u00f8rer p\u00e5 hardwaren f\u00e5 en total sum. Spesielt for VMmark er det utf\u00f8res mange sm\u00e5 lette tester p\u00e5 mange virtuelle maskiner. VMmark er en pakke best\u00e5ende av mange forskjellige real life benchmarks. Det benyttes alt fra sysbench\\[58\\] for database testing til SPEC tester for webserver testing. VMmark er en god og omfattende benchmark, men det kreves at man g\u00e5r til innkj\u00f8p av spec, windowsserver og exchange lisenser VAPUS MARK vapus Mark\\[44\\] er en real life benchmark utviklet av AnandTech. vapus har mange likhetstrekk med VMmark med tanke p\u00e5 typen tester som utf\u00f8res. Til forskjell fra VMmark fors\u00f8ker vapus \u00e5 utf\u00f8re tester mer rettet mot real life belastning. VMmark fors\u00f8ker \u00e5 fordele belastning ut over mange virtuelle maskiner. Dette f\u00f8rer til at belastning blir relativt lav per maskin noe som kan gj\u00f8re at testene ikke oppfyller kravet om tyngde. P\u00e5 den andre siden har vi vapus som satser p\u00e5 f\u00e6rre virtuelle maskiner men med en tyngre belastning. vapus programmet er gratis. Men p\u00e5 samme m\u00e5te som VMmark benytter vapus en rekke forskjellige applikasjoner til testing som krever at man m\u00e5 kj\u00f8pe lisenser. 30\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40543c18-e79a-4a36-8c99-b58f85f1dcd5"} +{"url": "http://docplayer.me/4832896-Manedsrapport-holberg-norden-juni-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:58Z", "text": "2 Historisk avkastning 2 Holberg Norden Juni 2015 Siste \u00e5r Siste 3 \u00e5r Siste 5 \u00e5r Siden oppstart Avkastning (%) -2,8 14,0 13,7 20,2 9,6 8,0 Avk. referanseindeks (%) -2,4 10,6 20,1 26,0 16,6 8,1 Volatilitet (%) 9,3 14,0 21,3 Sharpe ratio 2,0 0,6 0,2 Aktiv andel (%) 78 Alle avkastningstall utover ett \u00e5r er vist som \u00e5rlig geometrisk avkastning. Alle volatilitetstall er annualisert og beregnet ut fra m\u00e5nedlige observasjoner. Aktiv andel uttrykker hvor stor del av portef\u00f8ljen som ikke inng\u00e5r i referanseindeksen.\n\n3 Fondskommentar Avkastning Holberg Norden ga en negativ avkastning p\u00e5 2,8% i juni, mens fondets referanseindeks falt 2,4%. Holberg Norden er opp 14% s\u00e5 langt i Mye av avkastningen skyldes at selskapene vi eier har levert sterk operasjonell drift og dette blir over tid honorert av markedet. Portef\u00f8ljeselskapene har en sterk balanse og er finansielt robuste til \u00e5 m\u00f8te eventuelle nedgangstider. \u00c5tte av selskapene er. i netto kontantposisjon, mens de resterende selskapene har en moderat gjeldsgrad. Holberg Nordens eksponering mot Hellas er insignifikant og kursfallet for fondet i juni kan ikke knyttes til direkte selskapshendelser, men mer generell markedsuro. Selv om prisingen av markedet har l\u00f8ftet seg de siste \u00e5rene, finner vi fortsatt en rekke kvalitetsselskaper til fornuftig pris. Selv om Holberg Norden best\u00e5r av kvalitetsselskaper, er fondet rimeligere priset enn markedet p\u00e5 b\u00e5de P/E og Pris/Bok. Portef\u00f8ljesammensetning Holberg Norden best\u00e5r i dag av 33 b\u00f8rsnoterte aksjer og enkelte unoterte aksjer (ca. 1% av portef\u00f8ljen). I juni kj\u00f8pte vi seismikkselskapet Spectrum. Selskapet har en kapitallett modell som har generert en egenkapitalavkastning p\u00e5 over 20%. Spectrums kj\u00f8p av Fugro sitt multiklientbibliotek er en interessant motsyklisk investering. Ledelsen er i samme b\u00e5t som aksjon\u00e6rene og har aksjer for over 200 millioner kroner. Selskapet er presentert p\u00e5 side fem i denne rapporten. I juni solgte vi alle aksjene v\u00e5re i Danske Bank, Subsea 7 og Victrix Holberg Norden s\u00f8ker \u00e5 eie kvalitetsselskaper til en fornuftig pris. Selskapene har en sterk markedsposisjon og en robust balanse som vi over tid forventer vil gi h\u00f8y verdiskapning. Vi investerer kun i selskaper som tilfredsstiller v\u00e5re kriterier uavhengig av vekt i referanseindeksen. Portef\u00f8ljen har i dag en estimert P/E p\u00e5 15,6, pris/bok p\u00e5 2,0 og en utbytteavkastning p\u00e5 3,2% for Den sterke dollaren har styrket konkurransesituasjonen for mange nordiske bedrifter. 3\n\n\n\n\n7 10 st\u00f8rste investeringer (6-10) Selskap Andel Kommentarer 4,9% 4,2% 4,1% 4,0% Dansk transport og logistikk selskap med globale operasjoner. DSV har en kapitallettmodell hvor underleverand\u00f8rene eier transportmidlene. Selskapet har over tid levert stabil margin og kontantstr\u00f8m. Har over tid vist h\u00f8y verdiskapning. Godt posisjonert for \u00e5 ta del i globalisering. Investeringsgrunnlag; Sterk produktplattform. Stabile marginer. H\u00f8y kapitalavkastning. Hoist kj\u00f8per opp gjeldsportef\u00f8ljer fra andre banker. Merverdier skapes via en fokusert og spesialisert kundebehandling som h\u00f8yner inndrivelsen av utest\u00e5ende gjeld i forhold til selgeren. Som en av de f\u00e5 i dette segmentet, s\u00e5 har de banklisens og er underlagt bankmessig lovgivning. De har operasjoner i 8 europeiske land hvorav Tyskland og UK er blant de st\u00f8rste. Investeringsgrunnlag; Gode vekstutsikter. Lavt verdsatt. Sterk og tydelig ledelse. Global akt\u00f8r som leverer kulelager og relaterte produkter. Leverer produkter til over 40 bransjer. FAM AB, som kontrolleres av Wallenberg-familien, er st\u00f8rste aksjon\u00e6r med 13% av aksjekapitalen og 29% av stemmene (A- og B-aksjer). SKF har over tid generert en egenkapitalavkastning p\u00e5 over 20% kombinert med stabile driftsmarginer. Investeringsgrunnlag; Lang og god historikk. Kapitallett modell. Attraktivt priset. Svensk klesgigant med over 2000 butikker lokalisert i 37 markeder. All produksjon i lavkostland (\u00d8st- Europa, Asia, Afrika og Sentral-Amerika). Godt drevet og i ferd med \u00e5 rulle ut sin suksessoppskrift i nye markeder. Dyktig p\u00e5 merkevarebygging. Satser p\u00e5 fremvoksende \u00f8konomier. HM gir eksponering til et av verdens sterkeste merkevarenavn og en mer konsumentdrevet \u00f8konomi enn den r\u00e5varebaserte. Investeringsgrunnlag; Sterk merkevare. Fortsatt vekstpotensial. H\u00f8y verdiskapning. 4,0% DNB er Norges st\u00f8rste bank. Banken har, p\u00e5 tross av eksponering mot noen mer sykliske sektorer enn dets nordiske konkurrenter, en solid finansiell posisjon. Som andre banker er de f\u00f8lsomme for utl\u00e5nstap og endringer i rentemarkedene. Investeringsgrunnlag; Attraktivt priset. Sterk posisjon i prim\u00e6rmarkedet. 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "801fbce0-bcc0-4067-b9c2-fad662aff262"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:08Z", "text": "# 3 yummylicious Yoghurt Oppskrifter barna vil elske\n\n \n\nBarnet ville bli lei av de vanlige toast, sm\u00f8r, egg og havremel i frokost, og du alltid fortsette \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme opp med interessante frokost ideer.\n\nYoghurt er den beste varme v\u00e6ret dessert alternativ for den lille.\n\n## 3 yummylicious Yoghurt Oppskrifter For Kids:\n\nEr yoghurt bra for barna?Yoghurt er en velsmakende og mettende mat.Det har probiotika, lav i kalori, rik p\u00e5 kalsium og protein.Hva annet du trenger for dine barn som vokser\\!Du kan eksperimentere med yoghurt og komme opp med interessante og sunne alternativer.\n\n### 1\\. Probiotic yoghurt Pancakes: ** \n**\n\n \n\nDu kan tilby en balansert, deilig frokost til den lille med probiotiske yoghurt pannekaker.\n\n - Yoghurt inneholder probiotika og de \"gode bakterier\" i dem bidrar til \u00e5 holde ford\u00f8yelsessystemet sunt.\n - I ditt tilfelle ungen ikke \u00f8nsker \u00e5 spise yoghurt rett opp, du kan innlemme dem i muffins, pannekaker eller rask br\u00f8d.\n - kaker og br\u00f8d sl\u00e5 myk med tillegg av yoghurt og barnet ogs\u00e5 f\u00e5r\n \n riktig ern\u00e6ring.\n\nHer skal vi se p\u00e5 hvordan du kan gj\u00f8re dette spennende frokost og gj\u00f8re s\u00f8ndager hele mer spesielt:\n\n#### det du trenger?\n\n - Frosne bl\u00e5b\u00e6r - 1/2 kopp\n - Melk - 1/4 kopp\n - Yoghurt - en kopp\n - banket egg - ett\n - Vanilla - 1/2 ts\n - Cinnamon - 1/2 ts\n - Salt tilsmake\n - bakepulver - 1 ts\n - Linfr\u00f8 - 1 ts\n - Whole mel - 1 kopp\n\n#### Hvordan forberede?\n\n - Du m\u00e5 blande kanel, salt, bakepulver, linfr\u00f8 og mel i en bolle.\n - Mix yoghurt, egg og vanilje i en egen bolle og r\u00f8r alle ingrediensene.\n - Heat en gryte og frakk med sm\u00f8r.\n - Hell r\u00f8ren i den varme pannen og kok i 4 minutter hver av sidene.\n - Gjenta det samme med de andre partiene.\n - Legg honning s\u00f8tet yoghurt \u00e5 lage en deilig p\u00e5legg.\n\n \n\nstedet for rushing til en iskremprivaten, kan du faktisk lage denne kremet glede hjemme og overraske din lille.Du vil sikkert elske \u00e5 tjene ungen h\u00f8yt, kremet og tykk protein dessert p\u00e5 en s\u00f8ndag morgen.Dette er den beste yoghurt oppskrift for barna.\n\nLa oss se hvordan du kan forberede dette lett yoghurt dessert.\n\n#### det du trenger?\n\n - gresk yoghurt - 3 kopper\n - Vanilla - 1 ts\n - Sitronsaft\n - Honey - 1/4 kopp\n - Jordb\u00e6r - en kopp\n\n#### Hvordan forberede?\n\n - Du m\u00e5 r\u00f8re alle de ovennevnte ingrediensene, bortsett fra jordb\u00e6r.\n - Legg sweeteners hvis du vil at den skal v\u00e6re s\u00f8t.\n - Hell det i en frossen bolle og tilsett terninger jordb\u00e6r.\n - La det fryse i 2 timer til 4 timer.\n - Nyt denne deilige godbit\\!\n\n\\[Les: **Baking Recipes For Kids** \\]\n\n### 3\\. Yoghurt Fruit Smoothie: ** \n \n\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 gi l\u00f8ft avlagt n\u00e6ringsstoffer til barnet, kan dette yoghurt oppskrift for barna \u00e5 bli et spennende alternativ.\n\n - Du kan raskt forberede drink i en food prosessor.\n - Dette kan v\u00e6re en beroligende matbit eller en n\u00e6ringsrik frokost Hvis barnet ditt er kjedelig med de vanlige alternativene.\n\nHer er en liste over ting du trenger:\n\n#### det du trenger?\n\n - moden banan\n - Appelsinjuice - 2 ss\n - Jordb\u00e6r frosne - 1/4 kopp\n - Vanilla flavored eller vanlig yoghurt - 1/2 kopp\n\n#### Hvordan forberede?\n\n - Du m\u00e5 plassere appelsinjuice, banan og jordb\u00e6r i en food prosessor og lage en pur\u00e9.\n - Tilsett pur\u00e9 og yoghurt til den blir glatt.\n - N\u00e5 er den klar til \u00e5 bli servert og nytes.\n\n\\[Les: **Cookie Recipes For Kids** \\]\n\nYoghurt er en velsmakende element som kan mette s\u00f8t tann hos barn.Moms vet at alt merket som \"sunn\" er en gutt frast\u00f8tende, men det vil ikke v\u00e6re tilfelle med denne kremet velsmakende mat.Denne iskrem som element faktisk frister de unge mager.\n\nDu kan legge til en blob av yoghurt i salater og tilby slike interessante skolefritidsordning sommer godbiter at ungen vil rett og slett elsker.\n\n\\[Les: **Egg Recipes For Kids** \\]\n\nEn enkel servering av yoghurt inneholder s\u00e5 mye protein som i egg.Du trenger alts\u00e5 ikke bekymre deg om proteinrik diett, n\u00e5r du serverer yoghurt regelmessig.\n\nVisste du pr\u00f8ve disse yoghurt for barn?Som var barnas favoritt?Del de forskjellige m\u00e5tene du legger yoghurt til ditt barns kosthold i kommentarfeltet nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5cf31a6-a21d-4f43-ae93-894cdc2e0637"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1963098/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:55Z", "text": " 8 BUDSJETT 2013 Budsjett i balanse \u2013 med det aktivitets-/kostnadsniv\u00e5 vi \u00f8nsker Bruker av kartfondet Utvalgsledere budsjettansvar sine omr\u00e5der (b\u00e5de inntekter og utgifter). Alle regninger skal attesteres av utvalgsleder. Utgifter ut over budsjett m\u00e5 klareres med AU f\u00f8r innkj\u00f8p gj\u00f8res eller tiltak iverksettes. V\u00e6r p\u00e5 jakt etter \u00f8kte inntekter og sparte utgifter\\! (gavepremier, annonser Troll-posten, \u00f8kt salg tur-o, sponsor \u2026) Ringerike o-lag www.ringerike-o-lag.no Ringerike o-lag www.ringerike-o-lag.no.\") \n\n 9 Hovedstrategier: \u20221. ROL skal ha rekruttering som hovedsatsing. \u20222. Alle utvalgene skal tenke rekruttering i sitt arbeid, og AU har et koordineringsansvar. \u20223. Holde fast ved en robust organisering - oppgavene deles p\u00e5 mange. \u20224. Videref\u00f8re stort aktivitetstilbud og gode tiltak og i st\u00f8rst mulig grad innarbeide nye tiltak og ideer i de eksisterende aktivitetene. \u20225. Barn og unge skal fortsatt v\u00e6re hovedm\u00e5lgruppe, men vi skal arbeide for \u00e5 rekruttere og gi tilbud til flere voksne ogs\u00e5. \u20226. ROL skal st\u00f8tte opp om andre idrettslag og medlemmer i ROL som tar initiativ til rekruttering og/eller trening i lokalmilj\u00f8. \u20227. Bedre og m\u00e5lretta informasjon om tilbudene v\u00e5re, - samarbeid informasjonsutvalget og rekruttering-trening, arrangement og tur-o. Jf at vi allerede har stort aktivitetstilbud som \"t\u00e5ler\" flere deltakere. Handlingsplan rekruttering \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a8af880-e09e-4352-88b8-c8c5c22fe52b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mer-flom-trobbel-i-vente-344305b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:28Z", "text": "# Mer flom-tr\u00f8bbel i vente\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:59\n\nPublisert: 05.jul.2007 08:06\n\n \n - \n \n En politimann holder vakt ved en av de stengte bruene i Kongsberg. FOTO: LASSE LJUNG / NYHETSFOTO \n\nTo av tre bruer i Kongsberg er stengt, og regnet vil ikke gi seg.\n\nSjekk hvilke veier som er \u00e5pne og hvilke som er stengt.\n\nDe kraftige nedb\u00f8rsmengdene de siste dagene har gjort at Numedalsl\u00e5gen, ogs\u00e5 kjent som L\u00e5gen, g\u00e5r st\u00f8rre, hvitere og mer voldsom enn p\u00e5 mange \u00e5r. \u2014 Kongsberg er et av stedene der det er mest vann. To av tre bruer over L\u00e5gen er stengt, men vannf\u00f8ringen skal ha stabilisert seg i l\u00f8pet av natten, sier operasjonsleder Olav Myrvold ved S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt til Aftenposten.no torsdag morgen.\n\n## Stengte veier\n\nVannstanden i Numedalsl\u00e5gen steg fire meter i l\u00f8pet av onsdag. Mer regn er i vente i dag, torsdag, om enn ikke i s\u00e5 store mengder som tidligere denne uken. Myrvold er skeptisk. - Vannet b\u00f8r ikke stige s\u00e5 mye mer n\u00e5. Deler av Buskerud er dyv\u00e5tt. Det er ikke meldt om personskader. Men i Kongsberg er vannmengden i L\u00e5gen enorm, og Rollag sentrum i Rollag kommune er isolert av vann p\u00e5 alle kanter. Mange har f\u00e5tt vann inn i boligene sine, og avlinger er \u00f8delagt, sier han.\n\nVendepunktet er i natt\n\nTorsdag morgen var 11 fylkesveier i fylket stengt, if\u00f8lge NTB. Politiet advarte samtidig mot mye vann p\u00e5 riksvei 40, hovedveien gjennom Numedalen.\n\n - Sjekk hvilke veier som er \u00e5pne og hvilke som er stengt.Norges vassdrags\u2014 og energidirektorat (NVE) sendte onsdag ut flomvarsel for seks fylker, gjeldende til og med fredag. De seks fylkene er Buskerud, Telemark, Vestfold, Oppland, Oslo og Akershus.\n\n## Mer nedb\u00f8r i vente\n\nSituasjonen har hittil v\u00e6rt verst i Buskerud, Telemark og Vestfold. Gjennom natten var vannf\u00f8ringen i Numedalsl\u00e5gen stabil, men i morgentimene, fra rundt klokken 05, steg vannet ytterligere, if\u00f8lge NVE. Og vannstanden kan komme til \u00e5 bli enda h\u00f8yere i l\u00f8pet av torsdag. - Det kan komme en svak stigning. Mye avhenger av hvordan nedb\u00f8ren kommer, sier hydrolog Paul Christen R\u00f8hr ved NVE til Aftenposten.no torsdag morgen. Det er meldt 12-15 millimeter regn i l\u00f8pet av torsdag i Buskerud, Telemark, Vestfold. R\u00f8hr regner likevel med at flomtoppen kan bli n\u00e5dd i l\u00f8pet av torsdag. - Det er det vi har som utgangspunkt, og noe mer konkret er vanskelig \u00e5 si, sier R\u00f8hr. Sjekk NVEs prognosekart for vannf\u00f8ring for de neste dagene.\n\n## Kan bli 50-\u00e5rsflom\n\nFlommen i deler av Buskerud vil kunne komme opp i et omfang som bare inntreffer\n\ni gjennomsnitt, meldte NVE torsdag kveld. \u2014 Forel\u00f8pig er det snakk om noe mellom en fem\u00e5rshendelse og 50-\u00e5rshendelse. Men vi kan ikke si noe sikkert f\u00f8r vi har hele forl\u00f8pet, sier R\u00f8hr torsdag morgen. Vannstanden i sidevassdragene til de tre store elvene i Buskerud, Telemark og Vestfold, Drammenselva, Numedalsl\u00e5gen og Skiensvassdraget, var synkende torsdag morgen. Men nederst i de tre elvene var vannstanden fortsatt stigende. NVE hadde torsdag morgen kontroll p\u00e5 situasjonen i elvene i Oppland, Akershus og Oslo. I Gudbrandsdalsl\u00e5gen var vannstanden noen steder stigende, ellers var vannstanden stabil eller synkende, if\u00f8lge NVE.\n\n\n\nSlik s\u00e5 det ut p\u00e5 Mel\u00f8stranda camping i Vestfold onsdag.\n\nROLF SVENDSEN\n\n\n\nBj\u00f8rn Bekkejord kunne torsdag kj\u00f8re b\u00e5t over den flomdekte veien til Rollag i Buskerud.\n\n\n\nDisse to hundene - og eierne deres - fikk et v\u00e5tt m\u00f8te p\u00e5 fortauet i Kongsberg.\n\n\n\nMange hus i Kongsberg-omr\u00e5det er truet av vannet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6da2bea-4977-4e0f-b232-8ee038df9c91"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektrotekniske-installasjoner-i-kj%C3%B8kken-og-bad/152177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:09Z", "text": "# Anbud Elektrotekniske installasjoner i kj\u00f8kken og bad \n\nRegistrert Dato: Torsdag 09. Juni 2011\n\nI forbindelse med fornying av kj\u00f8kkenet v\u00e5rt \u00f8nsker vi et tilbud p\u00e5 elektrotekniske arbeider. P\u00e5 badet \u00f8nskes det et nytt lyspunkt i taket med bryter i eksisterende kappe, fjerning av en ledning (gammel vifte) til n\u00e6rmeste punkt og en dobbelstikkontakt til vaskemaskin og t\u00f8rketrommel. P\u00e5 kj\u00f8kkenet \u00f8nskes det at eksisterende kurs til komfyr kobles til ny 120 l benkebereder med stikk. Det m\u00e5 legges opp to nye kurs (3x20A og 2x16A) fra sikringsskap til kj\u00f8kken for ny induksjonstopp og ovn. Det skal ogs\u00e5 tas med komfyrvakt og en enkel stikk for microovn i overskap. Trekk/varer\u00f8r for ledningene kan eventuelt legges opp selv. Boligen er fra 1993. Arbeidene \u00f8nskes kombinert med en elsjekk.Sluttkontroll og samsvarserkl\u00e6ringen skal v\u00e6re med. Ved sp\u00f8rsm\u00e5l eller en \u00f8nsket befaring er det bare \u00e5 ta kontakt.\n**Elektriker\n\n**Befaring, Fjerning, Fornying, Induksjonstopp, Kj\u00f8kken, Lyspunkt, Sikringsskap\n\n**Sandvika, Akershus\n\n**Avsluttet: Fredag 17. Juni 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "643b38ec-ce47-4a1e-9725-df6fad30f731"} +{"url": "http://docplayer.me/4255844-Barnelegens-oppgaver-supplerende-medisinske-undersokelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:41Z", "text": " av ukjent \u00e5rsak: \u00f8yeunders\u00f8kelse kan styrke mistanke om FAS/FAE (10% hadde\")\n\n21 FASD og epilepsi Bell S et al. Alcohol Clin Exp Res 2010;34(6): Bakgrunn: FAS-barn: 3-21% epilepsi (Iosub et al.1981; Majewski & Goecke, 1982; O Malley & Barr 1998; Olegard et al.1979; Spohr & Steinhausen 1987) Kanadisk studie fra 2 FASD klinikker: 425 personer (2-49 \u00e5r), 3 subgrupper: FAS, partiell FAS, og Alkoholrelatert Neurodevelopmental Disorder (ARND). Resultat: 25 personer (5.9%) hadde en verifisert epilepsi, mens 50 personer (11.8%) hadde hatt ett eller flere krampeanfall. Logistisk regresjonsanalyse: De med epilepsi : 3x \u00f8kt risiko for unormal f\u00f8dsel (sete, sectio, tang, vacuum).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b42ba9c-c2c7-4d06-b608-8a14ec6512ef"} +{"url": "http://docplayer.me/2367832-Moteinnkalling-formannskapet-saksliste-25-14-14-787-godkjenning-av-protokoll-mote-i-formannskapet-den-30-04-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:16Z", "text": "3 RAKKESTADHALLENE AS - KOMMUNAL GARANTI FOR L\u00c5N II Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 14/331 26/14 Formannskapet / Kommunestyret Rakkestad kommunestyre garanterer som selvskyldnerkausjonist for l\u00e5n til Rakkestadhallene AS som f\u00f8lger: Rakkestadhallene AS flytter l\u00e5n inntil p\u00e5 kr (pr ) fra KLP Kommunekreditt til Kommunalbanken. Garantivedtaket omfatter hovedstol (inntil kr (pr )) tillagt 10 prosent (inntil kr (tall pr )). Kommunalbanken gir p\u00e5 basis av den kommunale garanti Rakkestadhallene AS l\u00e5n p\u00e5 samme vilk\u00e5r som Rakkestad kommune ville oppn\u00e5dd til form\u00e5let. Rakkestad kommunes garantiansvar reduseres i takt med at Rakkestadhallene AS nedbetaler l\u00e5nene. 1. Rakkestad kommunestyre, sak nr. 10/14 Rakkestadhallene AS Kommunal garanti for l\u00e5n. Rakkestad kommunestyre gjorde i m\u00f8te 27. mars d.\u00e5., sak nr. 10/14, - \u00abRakkestadhallene AS Kommunal garanti for l\u00e5n\u00bb - f\u00f8lgende vedtak: Rakkestad kommunestyre garanterer med simpelt forl\u00f8fte for l\u00e5n til Rakkestadhallene AS som f\u00f8lger: Rakkestadhallene AS flytter l\u00e5n p\u00e5 kr (pr ) fra KLP Kommunekreditt til Kommunalbanken. Kommunalbanken gir p\u00e5 basis av den kommunale garanti Rakkestadhallene AS l\u00e5n p\u00e5 samme vilk\u00e5r som Rakkestad kommune hadde oppn\u00e5dd til form\u00e5let. Rakkestad kommunes garantiansvar reduseres i takt med at Rakkestadhallene AS nedbetaler l\u00e5nene. R\u00e5dmannen har fulgt opp vedtaket overfor Kommunalbanken som l\u00e5ngiver og Fylkesmannen i \u00d8stfold som samtykkemyndighet p\u00e5 kommunens garantivedtak. Resultatet er som f\u00f8lger: Side 3 av 11\n\n).\")\n\n4 Sak 26/14 - Fylkesmannen vil godkjenne det kommunale garantivedtaket. - Kommunalbanken yter Rakkestadhallene AS l\u00e5n p\u00e5 grunnlag av kommunens garantivedtak. Kommunalbanken krever likevel garantivedtaket forsterket p\u00e5 to punkt: - Garantien gis som selvskyldnerkausjon i stedet for som simpelt forl\u00f8fte hvilket inneb\u00e6rer st\u00f8rre sikkerhet for bankens utl\u00e5n enn en ordin\u00e6r garanti. - Garantien omfatter l\u00e5nets hovedstol (24,183 millioner kroner) tillagt 10 prosent (2,418 millioner kroner). Selvskyldnerkausjon inneb\u00e6rer at kreditor kan g\u00e5 p\u00e5 garantistilleren med en gang et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppgj\u00f8r hos hovedskyldneren ikke f\u00f8rer fram uavhengig av om vedkommende rent faktisk kan betale. Utvidet garantiramme (10 prosent) gir ogs\u00e5 st\u00f8rre sikkerhet for banken. R\u00e5dmannens vurderinger R\u00e5dmannen viser til kommunestyresak nr. 10/14, og gjengir fra punktet \u00abr\u00e5dmannens vurderinger: R\u00e5dmannen vurderer ikke at Rakkestad kommune tar noen risiko den ikke allerede har ved \u00e5 stille garanti for l\u00e5neforpliktelsene. Med spillemiddelordningen, har kommunen allerede p\u00e5tatt seg garantiansvaret for \u00e5 holde anlegget \u00e5pent og i drift i samsvar med form\u00e5let i 40 \u00e5r. I tillegg st\u00e5r Rakkestad kommune i form av husleie for hallflate og skolelokaler for ca. 80 prosent av driftsbudsjettet for Rakkestadhallene Drift AS. Effekten av garantistillelse er kort og godt at Rakkestadhallene AS finanskostnader faller med i overkant av kr hvert \u00e5r (f\u00f8rste \u00e5r). Det gir selskapet bedre driftsmargin og sterkere soliditet, og subsidi\u00e6rt ogs\u00e5 st\u00f8rre handlefrihet til \u00e5 engasjere seg lokalt p\u00e5 fritidsog kulturfeltet. Mer penger blir tilbake i lokalsamfunnet. Kommunalbankens garantikrav er strengere enn kommunestyresak nr. 10/14 legger opp til, men fordi kommunen er driftsgrunnlaget for Rakkestadhallene AS og en garanti derfor ikke skal bli aktivisert har det ingen praktisk betydning. Kravet er begrunnet i bankens utl\u00e5nsog risikoprofil og dermed i de rentevilk\u00e5r og den soliditet den kan operere med. Den er alts\u00e5 instrumentelt betinget. R\u00e5dmannen anbefaler kommunestyret \u00e5 im\u00f8tekomme Kommunalbanken p\u00e5 de punkter det er snakk om. Side 4 av 11\n\n\n\n er medlem i Kommunestyret og medlem i Kontrollutvalget. Han har opplyst i sin s\u00f8knad, datert 14.3.\")\n\n### I starten av m\u00f8tet vil Proneo rapportere for formannskapet. Varighet: ca. time. Saker merket PE (personalsak) vil bli behandlet i lukket m\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31aa5901-f819-4293-99a1-26aa74b3780c"} +{"url": "https://www.maxbo.no/balkongdor-uldal-90x210-hoyre-brystning-16cm-p2069738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:54Z", "text": "# Balkongd\u00f8r Uldal 90x210 H\u00f8yre Brystning 16cm\n\nUldal Balkongd\u00f8r (90x210\u00a0H\u00f8yre) har espagnolettlukking som sikrer mot innbrudd og holder d\u00f8ren tett mot kulde og trekk. D\u00f8ren er hvitmalt, har en karmst\u00f8rrelse p\u00e5 115 mm, U-verdi 1,2 og brystning 16cm.\u00a0Kan leveres med gjennomg\u00e5ende, Duplex eller utenp\u00e5liggende sprosser.\u00a0Brystningsh\u00f8yden kan fritt bestemmes ut i fra husets stil, vinduer og egne \u00f8nsker.\n\nBalkongd\u00f8ren leveres med vrider og innvendig l\u00e5seknapp. Den kan ogs\u00e5 leveres med gjennomg\u00e5ende sylinder, og vindbrems p\u00e5 vrider. HC-terskel med unik tettel\u00f8sninger under terskel som standard. Karmskruer er standard.\u00a0\n\nAlle Uldal vinduer og d\u00f8rer i tre produseres i Green Line Standard. Green Line tilfredsstiller kravene til gjeldende byggforskrifter, og kan selvsagt brukes i bygg tegnet og utviklet etter passivhusstandard.\n\n*Balkongd\u00f8rer med andre m\u00e5l, brystninger eller sprosser kan bestilles gjennom et av v\u00e5re varehus.*\n\nUldal Balkongd\u00f8r (90x210\u00a0H\u00f8yre) har espagnolettlukking som sikrer mot innbrudd og holder d\u00f8ren tett mot kulde og trekk. D\u00f8ren er hvitmalt, har en karmst\u00f8rrelse p\u00e5 115 mm, U-verdi 1,2 og brystning 16cm.\u00a0Kan leveres med gjennomg\u00e5ende, Duplex eller utenp\u00e5liggende sprosser.\u00a0Brystningsh\u00f8yden kan fritt bestemmes ut i fra husets stil, vinduer og egne \u00f8nsker.\n\nBalkongd\u00f8ren leveres med vrider og innvendig l\u00e5seknapp. Den kan ogs\u00e5 leveres med gjennomg\u00e5ende sylinder, og vindbrems p\u00e5 vrider. HC-terskel med unik tettel\u00f8sninger under terskel som standard. Karmskruer er standard.\u00a0\n\nAlle Uldal vinduer og d\u00f8rer i tre produseres i Green Line Standard. Green Line tilfredsstiller kravene til gjeldende byggforskrifter, og kan selvsagt brukes i bygg tegnet og utviklet etter passivhusstandard.\n\n*Balkongd\u00f8rer med andre m\u00e5l, brystninger eller sprosser kan bestilles gjennom et av v\u00e5re varehus.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ba2372b-6f12-4c78-bddc-f89955e62c5b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drapstiltalt-mor-far-beskyttelse-i-sonnens-begravelse-402682b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:44Z", "text": "# Drapstiltalt mor f\u00e5r beskyttelse i s\u00f8nnens begravelse\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:47\n\nPublisert: 06.jun.2006 08:57\n\n \nBobby (10) skal ha blitt mishandlet til d\u00f8de av foreldrene. Onsdag begraves han, med den drapstiltalte moren tilstede.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00e5 er den svenske guttens drapstiltalte mor (30) innvilget permisjon for \u00e5 g\u00e5 i begravelsen.\n\n\u2014 Jeg vil ta et siste farvel med Bobby, sier hun til Expressen.\n\nDen 39 \u00e5r gamle stefaren, som ogs\u00e5 er tiltalt for drapet p\u00e5 Bobby, har ogs\u00e5 s\u00f8kt om permisjon. For hans del er den ikke blitt innvilget, if\u00f8lge Aftonbladet.se.\n\nBobby holdt tilbake t\u00e5rene\n\nav \u2014 og drapet p\u00e5 - 10 \u00e5r gamle Bobby har f\u00e5tt enorm oppmerksomhet b\u00e5de i Sverige og utlandet.If\u00f8lge Expressen.se vil moren f\u00e5 ekstra politibeskyttelse fra politifolk n\u00e5r s\u00f8nnen begraves onsdag.\n\n**- Det finnes et trusselbilde mot Bobbys mor. Noen kan ta loven i egne hender og straffe henne for det hun har gjort mot Bobby, sier en anonym kilde til Expressen.**\n\nMen det var ingen selvf\u00f8lge at s\u00f8knaden om permisjon skulle bli innvilget.\n\nBobbys begravelse vil bli fulgt av b\u00e5de svenske og utenlandske medier. 25.000 roser er allerede sendt til kirken 10-\u00e5ringen skal begraves fra.\n\nDommen mot Bobbys mor og stefar faller i Eksj\u00f6 tingsr\u00e4tt fredag. Begge\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13741ce5-62aa-4dc8-a03b-81b6790a2404"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flyforsinkelser-pa-Gardermoen-98981b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:33:35Z", "text": "# Flyforsinkelser p\u00e5 Gardermoen\n\nNtb\n\nOppdatert: 02.jan.2014 23:18\n\nPublisert: 02.jan.2014 20:13\n\nSn\u00f8fall p\u00e5 Oslo lufthavn f\u00f8rte til forsinkelser for fly som skal lette og lande torsdag kveld.\n\n\u2013 Det er flyforsinkelser p\u00e5 opptil 45 minutter p\u00e5 grunn av en v\u00e5t og tung sn\u00f8type som krever kontinuerlig br\u00f8yting og avising av fly. Det krever ekstra innflygingstid, noe som betyr at enkelte fly m\u00e5 sirkulere i noen minutter f\u00f8r de lander, uttalte medieansvarlig Joachim Westher Andersen ved Oslo lufthavn til NTB ved 20-tiden torsdag.\n\nForsinkelsene fortsatte noe utover kvelden, og for enkelte avganger dreide det seg om s\u00e5 mye som bortimot halvannen time.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "964898d4-2e82-44b0-b4dd-5b295bb6f096"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/CIA-fanger-ble-brtransportert-via-Norge-350344b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:17:24Z", "text": "# CIA-fanger ble \\
transportert via Norge\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:19\n\nPublisert: 12.jun.2007 06:43\n\n - \n \n En fange i Guantanamo holder i gjerdet som sperrer ham inne i det en soldat passerer. Det er ikke lov \u00e5 vise bilde av fangens ansikt. FOTO: AP Photo/Brennan Linsley \n\nMen politikerne sier at de ikke visste noe.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEuropar\u00e5det fikk fredag overlevert en rapport om hemmelige fangetransporter som den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA sto for. If\u00f8lge rapporten har amerikanske fly landet i mange europeiske land i perioden 2001-2005, etter et hemmeligholdt vedtak i NATO noen uker etter 11. september-angrepet p\u00e5 USA.\n\nRapporten sl\u00e5r fast at CIA har hatt hemmelige leirer der terrormistenkte har v\u00e6rt holdt fanget b\u00e5de i Polen og i Romania. If\u00f8lge den samme rapporten har fangene blitt transportert til og fra leirene blant annet via Norge.\n\n## Avviser at politikerne visste\n\nNATO avviser imidlertid at det ble inng\u00e5tt en avtale med CIA.\n\nDav\u00e6rende forsvarsminister Bj\u00f8rn Tore Godal (Ap) benekter ethvert kjennskap til at hemmelige amerikanske fangefly har landet i Norge. Norsk medvirkning til amerikanske, hemmelige fangetransporter var ikke engang i n\u00e6rheten av politisk klarering, hevder Godal.\n\nStavanger Aftenblad har dokumentert at fangefly operert av CIA har st\u00e5tt p\u00e5 bakken p\u00e5 Sola, men det har ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 dokumentere om det har v\u00e6rt fanger om bord.\n\n## \u2013 Problematisk\n\nGodal sier til avisen at dokumentasjonen i Europar\u00e5dets rapport om transport over norsk territorium er \u00abproblematisk\u00bb.\n\nGodals dav\u00e6rende regjeringskollega i utenriksdepartementet, n\u00e5v\u00e6rende stortingspresident Thorbj\u00f8rn Jagland, vil ikke kommentere Europar\u00e5dets rapport eller egen rolle i fangeflysaken.\n\n## Ikke nevnt\n\nMajor Heidi Langvik-Hansen i Forsvarsdepartementet sier at saksdokumentene fra oktober 2001 viser at NATO-m\u00f8tet var tema p\u00e5 \u00abh\u00f8yeste politisk niv\u00e5\u00bb og at ogs\u00e5 Stortinget var informert.\n\n\u2013 If\u00f8lge protokollene ga Norge tilslutning til milit\u00e6re overflyginger. Det gjaldt troppetransporter og materiell, blant annet til Afghanistan, sier hun.\n\nIf\u00f8lge Langvik-Hansen er fangefly og fangetransporter ikke nevnt i noen av dokumentene.\n\n## Krever orientering\n\nNupi-forsker St\u00e5le Ulriksen mener det ikke er usannsynlig at Stoltenberg-regjeringen faktisk ikke visste om fangetransportene.\n\n\u2013 Det kan fra departementets side ha blitt kategorisert som en type informasjon som ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte rapporteres til den politiske ledelsen, sier Ulriksen til Aftenbladet.\n\nVenstre-leder Lars Sponheim krever at statsminister Jens Stoltenberg orienterer Stortinget og svarer p\u00e5 om USA fikk landingstillatelse i Norge for hemmelige fangetransporter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ac8d5eb-a2fd-4de9-833b-1e48cdb17222"} +{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=85346016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:11Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n# Skoda\u00a0 Rapid\u00a0 1,2 TSI 86hk GreenTec Elegance Plus bluetooth,navigasjon,cruisecontroll,krok,DAB+\n\nTotalpris: kr 179 000,-\n\n-----\n\n## Beskrivelse\n\nFlott og romslig Skoda Rapid Spaceback for salg hos oss n\u00e5. \nDenne leveres med en turbodrevet bensinmotor og manuell girkasse.Kvikk bil som er morsom \u00e5 kj\u00f8re. \nIkke minst er denne \u00f8konomisk i bruk. 0,43 p\u00e5 langkj\u00f8ring og blandet forbruk ligger p\u00e5 0,49. \nRomslig bagasjerom p\u00e5 395 liter gir deg muligheten til \u00e5 pakke med det meste. \nHer f\u00e5r du ogs\u00e5 med avtagbart hengerfeste som lar deg trekke 900 kg. \nDenne ligger skjult i hjulbr\u00f8nnen i lag med reservehjulet. \nEllers har vi med bluetooth og navigasjon p\u00e5 denne, i tillegg til cruisecontroll. \n \nAbsolutt bra utstyrt bil som du vil trives godt med. \n \nKom gjerne innom for en n\u00e6rmere titt og da vil du f\u00e5 se hvor romslig denne bilen faktisk er. \n \nVelkommen til oss for en hyggelig prat. \n \nMulighet for bytte brukt mot brukt \nDenne bilen leveres med tilstandsrapport og rest nybilgaranti. \nVi sender over hele landet. \n \nVi ordner sv\u00e6rt gunstig finansiering av din nye bil. \nInntil 10 \u00e5rs nedbetalingstid med l\u00e5ne og betalingsforsikring. \n \nI samarbeid med Enter forsikring tilbyr vi egen bilforsikring med topp dekning og gunstig pris. Be om tilbud p\u00e5 Sulland bilforsikring. \n \nTa gjerne kontakt utenom \u00e5pningstid med Odd Erling Nygaard tlf. 41 60 76 45 eller Roar Nedreg\u00e5rd tlf. 91 99 14 46 \n \nVelkommen innom for en hyggelig bilhandel hos en av Norges st\u00f8rste akt\u00f8rer. \nSulland Bod\u00f8 er originalforhandler av Audi , Volkswagen , Skoda og Volkswagen nyttekj\u00f8ret\u00f8y. \n \nMed forbehold om feil i annonsen. \n\n## Egenskaper\n\n - Kilometer: 31887 \n km\n - \u00c5rsmodell: 2015\n - Karosseri: Kombi 5-d\u00f8rs\n - Variant: 1,2 TSI 86hk GreenTec Elegance Plus bluetooth,navigasjon,cruisecontroll,krok,DAB+\n - Avgiftsklasse: Personbil\n - Garanti: 39 \u00a0 \n mnd\n - Garanti km: 100000 \n - Sylindervolum: 1.2\u00a0 \n l.\n - Effekt: 86\u00a0 \n hk\n - Drivstoff: Bensin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0807b946-5837-49da-8911-b61e782cb3e8"} +{"url": "http://www.hag.no/produkter/hag-h05-communication/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:03Z", "text": " H\u00c5G H05 5370 er den ideelle bes\u00f8ksstolen.\n H\u00c5G H05 5370\n - \n H\u00c5G H05 5470 bes\u00f8ksstolen som oppmuntrer til bevegelse og variasjon.\n H\u00c5G H05 5470\n\n## S\u00e5 enkel. S\u00e5 smart. H\u00c5G H05 Communication Bes\u00f8ks- og konferansestoler\n\nH\u0139G H05 Communication bes\u0159ksstoler gj\u0159r H\u0139G H05-familien komplett. Den unike vippemekanismen oppmuntrer til bevegelse og variasjon p\u013a samme m\u013ate som kontorstolen. Dette er den ideelle bes\u0159ksstolen som matcher din kontorstol. Egner seg ogs\u013a for m\u0159terom og overalt ellers der det arbeides i grupper.\n\n### Dynamisk ergonomi\n\nLurer du p\u013a hvilken sittestilling som er den beste? Det er alltid den neste\\! En ergonomisk stol er en stol som f\u0159lger deg naturlig inn i neste sittestilling. Den skal lystre kroppens sm\u013a og store bevegelser og v\u0107re i ro n\u013ar kroppen vil det. N\u013ar stolen f\u0159lger det kroppen gj\u0159r, kan en konsentrere seg om arbeidet samtidig som kroppen f\u013ar n\u0159dvendig n\u0107ring til arbeidende muskler. Du beveger hele kroppen uten \u013a tenke p\u013a det. God blodsirkulasjon er grunnlaget for en sunn kropp og en klar tanke.\n\n### Milj\u00f8\n\nH\u0139G H05 er produsert p\u013a en milj\u0159vennlig m\u013ate, til et milj\u0159vennlig bruk. F\u013a og lett utskiftbare komponenter bidrar til et produkt med lang levetid. Plastkomponentene er typemerket for kildesortering. H\u0139G er registrert som milj\u0159bevisst bedrift innen EUs forording EMAS. Vi har ogs\u013a milj\u0159styringssystemer i hht. NS-ISO 14001. N\u013ar du kj\u0159per en H\u0139G-stol, tar vi din gamle stol (uansett merke) i retur kostnadsfritt.\n\n### Design\n\nH\u0139G H05 ble designet etter teorien om \"balansert vipp\". Du sitter i balanse, som er det beste utgangspunktet for bevegelse. Peter Opsvik og hans medarbeidere har samarbeidet med H\u0139G siden 1974, og har i h\u0159y grad v\u0107rt med p\u013a \u013a bidra til det tankegods som H\u0139G bygger sin virksomhet p\u013a i dag.\n\n#### Funksjoner\n\n - Vippemekanisme \u2013 Gir bevegelse og variasjon. Armlener (tilleggsutstyr)\n\n#### Tilbeh\u00f8r\n\n Xtreme er et FR-vevd krepptekstil av 100 prosent resirkulert polyester med ekstra gode flammehemmende egenskaper, som f\u00f8lger alle europeiske standarder. Ekstra stretch og struktur gir en uregelmessig og glansfull overflate. \n \n Innhold: 100 % resirkulert polyester \n Slitestyrke: 100 000 Martindale \n Flammesikring: BS EN 1021-1/2 (sigarett/fyrstikk), BS 7176 middels risiko, BS 5852 Section 4 Crib 5, NF-P-503 M1, DIN 4102 B1, Class Uno \n Lysekthet: 6+ (ISO 105 \u2013 B04:1996) \n Milj\u00f8fakta: Tilvirkningsprosessen er i samsvar med ISO 14001 \n Garanti: 10 \u00e5r, 5 \u00e5r ved 24-timers bruk\n ### Fame\n Fame er et tettvevd tekstil av kamgarnull og polyamid, en kombinasjon som gj\u00f8r tekstilet ekstra slitesterkt og mykt. \n \n \n Innhold: 95 % ull, 5 % polyamid \n Slitestyrke: 200 000 Martindale \n Flammesikring: BS EN 1021-1/2, BS 5852, Crib 5, Calif. Bull. 117E, NFP 92-503:M2 (Zirpro), \u00d6NORM B 3825-B1-3800-Q1, UK (Flovan) \n Lysekthet: 5 (EN ISO 105-B02) \n Milj\u00f8fakta: EU-blomsten \n Garanti: 10 \u00e5r, 5 \u00e5r ved 24-timers bruk\n ### Remix 2\n Remix 2 er et sterkt og finvevd tekstil i melert kamgarnull og polyamid. Blandingen av flere fargede tr\u00e5der gir en uregelmessig overflate med fine kontraster b\u00e5de i struktur og farge. \n \n Innhold: 90 % ull, 10 % polyamidSlitestyrke: 100 000 Martindale \n ### Nexus\n Nexus er et strikket polyestertekstil med en stilig n\u00e5lestikkaktig designeffekt som gir overflaten en kornet struktur. Kombinasjonen av den sorte bunnfargen og de friske og lette fargene fremhever strukturen i overflaten. \n \n \n Innhold: 100 % polyester \n Slitestyrke: 100 000 Martindale \n Flammesikring: EN 1021-1 (sigarett), EN 1021-2 (fyrstikk), BS 7176 lav risiko \n Lysekthet: 5 \n Milj\u00f8fakta: Tilvirkningsprosessen er i samsvar med ISO 14001 \n Garanti: 10 \u00e5r, 5 \u00e5r ved 24-timers bruk\n \n ### Steelcut Trio 2\n Steelcut Trio 2 er et sterkt tekstil i kamgarnull og polyamid, vevd av tre garn i forskjellige farger. Fargene og den spesielle vevingen skaper en tredimensjonal overflate der fargene endres avhengig av synsvinkel. \n \n Innhold: 90 % ull, 10 % polyamid \n Slitestyrke: 80 000 Martindale \n Flammesikring: AS/NZS 3837, klasse 2, BS 5852, ig. s. 2-3, DIN 4102 B2, \u00d6NORM B1/Q1, EN1021-1/2, IMO A.652 (16), NF D 60 013, NFPA 260, UNI 9175, 1IM, US Cal.Tech. Bull.117 \n Lysekthet: 5\u20137 (ISO 1\u20138) \n Milj\u00f8fakta: EU-blomsten \n ### Comfort+\n Comfort+ har en jevn strekkbarhet og nupper ikke. En unik fiberkombinasjon gir en slitesterk og myk overflate. \n \n \n Innhold: 88 % polyester, 12 % polyuretan \n Slitestyrke: 150 000 Martindale \n Flammesikring: BS EN 1021-1/2 (sigarett/fyrstikk), Calif. Bull. 117E, BS 5852 P1, 0 Sigarett \n Lysekthet: 5 (EN ISO 105-B02) \n Milj\u00f8fakta: Oeko-Tex\u00ae Standard 100 \n Garanti: 10 \u00e5r, 5 \u00e5r ved 24-timers bruk\n \n ### Shimmer\n Satengvevd kamgarnull kombinert med polyamid. Samspillet mellom vevingen og fibrene gir en uregelmessig glittereffekt. \n \n \n Innhold: 80 % ull, 20 % polyamid \n Slitestyrke: 104 000 Martindale \n Flammesikring: BS EN 1021-1/2 (sigarett/fyrstikk) \n Lysekthet: 5\u20137 \n Milj\u00f8fakta: Ullinnhold \u2013 naturlig fornybar ressurs \n Garanti: 10 \u00e5r, 5 \u00e5r ved 24-timers bruk\n ### Antigo Soft\n Klassisk semi-anilin hud i h\u00f8y kvalitet. Gode friksjons- og pusteegenskaper. Antigo Soft er ISO 14001 sertifisert og et milj\u00f8vennlig produkt hvor krom ikke er benyttet i framstillingsprosessen. Overflaten kan inneholde arr og merker etter insektbitt osv. Dette er et bevis p\u00e5 produktets naturlige opprinnelse og bidrar til \u00e5 gi det karakter. Hud av storfe fra Alperegionen og Sentral-Europa. \n \n \n Flammesikring: BS EN 1021- : 1-2 (Cigarette & match), BS 5852 Crib 5, IMO A652 (16) \n Lysekthet: 6 (EN ISO 105-B02) \n Gniekthet: V\u00e5t 80/4 - T\u00f8rr 2000/4 - Svette 50/4 - ISO11640 \n Overflatestyrke: 2,5 N/CM - ISO 11644 \n Rivestyrke: 20 N DIN 53329- A \n Milj\u00f8fakta: Framstilt uten krom \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0f2dbdc-a39d-4ec6-94c9-a875d45ad4f5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skyttergravskrig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:26Z", "text": "# Skyttergravskrig\n\n**Skyttergravskrig** er en form for krigf\u00f8ring hvor begge parter er plassert i statiske befestninger. De stridende styrkene s\u00f8ker dekning mot fiendtlig ild ved \u00e5 grave skyttergraver. Skyttergravskrigen oppsto som en reaksjon p\u00e5 en revolusjon i ildkraft. Helautomatiske skytev\u00e5pen som mitralj\u00f8ser og hurtigskytende artilleri gjorde det umulig \u00e5 fortsette taktikken med \u00e5 man\u00f8vrere soldatene i sluttet orden p\u00e5 store \u00e5pne sletter. Samtidig som ildkraften \u00f8kte, skjedde ingen tilsvarende utvikling innen transport og kommunikasjon. De tidligste tilfeller av skyttergravskrig foregikk under den amerikanske borgerkrigen (1860) og den russisk-japanske krig i 1904\u20131905. Denne formen for stillingskrig n\u00e5dde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 Vestfronten i den f\u00f8rste verdenskrig.\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBefestning er en naturlig del av krig, men p\u00e5 grunn av de relativt sm\u00e5 arm\u00e9ene og den korte rekkevidden v\u00e5pnene hadde, var det ikke mulig \u00e5 forsvare mer enn en forholdsvis smal defensiv linje eller et mindre isolert omr\u00e5de. De lange forsvarsverker fra eldre tider som Den kinesiske mur og Hadrians mur, er unntak i milit\u00e6rhistorien. De var ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 holde ute alle fiendtlige tropper, men \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re et angrep med gjennomtrenging i stor skala. Den kinesiske mur var for eksempel ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 holde angripere ute, men \u00e5 forhindre at de fikk med seg hestene sine.\n\nSelv om befestningskunsten og v\u00e5penutviklingen gjorde store fremskritt fra 1500-tallet f\u00f8rte ikke oppfinnelsen av langbuen, musketten eller artilleriet til noen store endringer. F\u00f8rst under den teknologiske revolusjon som skjedde i andre halvdel av 1800-tallet m\u00e5tte soldatene s\u00f8ke dekning ved \u00e5 grave seg ned i skyttergraver for bedre \u00e5 overleve stridighetene.\n\n### Beleiringskrig\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste beskyttelsesmetoder som blir brukt i skyttergravskrigf\u00f8ring har eksistert i mange \u00e5r i beleiringskrig. Bruken av beleiringsteknikker under feltslag var det nye i skyttergravskrigen.\n\nJulius C\u00e6sar beskriver i sin bok *gallerkrigene* slaget ved Alesia. Der bygget romerne to murer rundt byen. Romerne holdt omr\u00e5det i mellom murene. Den ytterste muren holdt forsterkninger ute, men den innerste holdt Vercingetorix' styrker innesperret. De beleirede gallerne gav opp da de til slutt gikk tom for mat.\n\nDa skytev\u00e5pen ble oppfunnet, ble teknikkene for \u00e5 angripe en by eller et fort utviklet. Den angripende arm\u00e9 omringet byen, eller festningen, som s\u00e5 ble bedt om \u00e5 overgi seg. Det ble deretter bygget midlertidige befestninger b\u00e5de for \u00e5 hindre utbrudd fra de beleirede og for \u00e5 forhindre forsterkninger for \u00e5 komme de beleirede til hjelp. Angriperne gravde s\u00e5 skyttergraver parallelt med forsvaret og akkurat utenfor rekkevidde for forsvarets artilleri. Deretter begynte sapp\u00f8rene \u00e5 grave skyttergraver i et sikksakk-m\u00f8nster slik at angriperne ikke kunne beskytes langs av gravene. N\u00e5r de var innen artillerirekkevidde, gravde de en ny parallell grav med artilleriposisjoner. Om n\u00f8dvendig gjentok de prosessen under dekning av eget artilleri. Prosessen ble gjentatt til de kunne storme befestningene. Etter hvert skritt i beleiringen ble de beleirede spurt om de ville overgi seg. Etter at angriperne hadde kommet seg gjennom befestningen kunne forsvarerne ikke forvente noen n\u00e5de.\n\nMaoriene fra New Zealand bygde palisader, eller stokkader, kalt \"paer\" p\u00e5 h\u00f8yder flere \u00e5rhundre f\u00f8r europeerne kom. Disse lignet p\u00e5 de sm\u00e5 fortene som blant annet finnes i det britiske og irske landskapet. Da maoriene st\u00f8tte p\u00e5 britene, utviklet de paerne til et effektivt forsvarssystem, mye mer avansert enn lignende systemer i Amerika og Europa. I maorikrigene klarte maoriene p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 n\u00f8ytralisere motstandernes overlegenhet i antall og v\u00e5pen. Ved Ohaeawai i 1845, ved Rangiriri i 1864 og igjen ved Gate Pa i 1864, fant britene og kolonimaktene ut at et frontalangrep mot en godt forsvart pa var b\u00e5de ineffektivt og ekstremt kostbart.\n\n\n\n\n\n\nEn vakt fra Cheshire Regiment i en skyttergrav n\u00e6r La Boisselle under slaget ved Somme i 1916\n\nDen f\u00f8rste faktoren som gjorde skyttergravskrigf\u00f8ring mulig, var demokratiseringen av milit\u00e6rvesenet under den franske revolusjonen og Napoleonskrigene. F\u00f8r dette besto stridende styrker av sm\u00e5 grupper av soldater som ikke var i stand til \u00e5 holde store omr\u00e5der lenge av gangen. Slag p\u00e5 denne tiden var enten ganske korte eller s\u00e5 endte de som beleiringer. Under Napoleon ble arm\u00e9ene s\u00e5 store at det ble vanskelig for en styrke \u00e5 utman\u00f8vrere en annen. Samtidig var det fortsatt mulig for en styrke med infanteri og kavaleri \u00e5 beseire motstanderen ved direkte stormangrep. Et eksempel p\u00e5 tidlige skyttergraver var Torres-linjene, bygget av portugiserne i 1810 under ledelse av ingeni\u00f8rer fra den britiske h\u00e6ren under krigene p\u00e5 Den iberiske halv\u00f8y.\n\nDet som gjorde angrep mot etablerte skyttergraver vanskeligere var utviklingen av skytev\u00e5pnene p\u00e5 1800-tallet. Da den amerikanske borgerkrigen startet i 1861 ble samme taktikk brukt som under Napoleon. Da krigen var slutt i 1865 hadde verden f\u00e5tt den f\u00f8rste forsmak p\u00e5 krig slik verden skulle oppleve den under f\u00f8rste verdenskrig. Under denne krigen ble det innf\u00f8rt mekaniske maskingev\u00e6r som Gatling-gev\u00e6r, bunkere, skyttergraver; store menneskelige tap ble resultatet. Beleiringen av Petersburg mot slutten av krigen st\u00e5r i skarp kontrast til det f\u00f8rste slaget ved Bull Run i krigens \u00e5pningsfase, hvor det fremdeles var mulig \u00e5 man\u00f8vrere. Ber\u00f8mte stormangrep slik som ved slaget ved Gettysburg viste at det var f\u00e5fengt med direkte angrep mot en vel etablert forsvarslinje.\n\nTo faktorer la grunnlaget for denne utviklingen. For det f\u00f8rste hadde man n\u00e5 rifler i tusentall, med vesentlig st\u00f8rre rekkevidde i forhold til tidligere tiders glattl\u00f8pede musketter. Disse gjorde at en soldat i dekning kunne skyte p\u00e5 fienden p\u00e5 mye st\u00f8rre avstand enn tidligere. Ildhastigheten var ogs\u00e5 blitt forbedret med enhetspatroner og senere magasingev\u00e6rer. Denne utviklingen p\u00e5gikk samtidig som stridsteknikk og taktikk fortsatt h\u00f8rte hjemme i napoleonstiden hvor rekker av skyttere i sluttet orden, angrep fiendens tilsvarende linjer av oppreiste soldater. Dette misforholdet f\u00f8rte til at tapstallene \u00f8kte dramatisk.\n\nI tillegg til at v\u00e5pnene fikk \u00f8kt rekevidde og effekt fantes det ikke noe praktisk kroppsbeskyttelse til forsvar mot den bedrede effektiviteten fra v\u00e5pnene. Og siden det ikke skjedde noen forbedring innen transport var det heller ikke mulig \u00e5 redusere eksponeringen fra fiendtlig ild ved \u00e5 flytte seg fortere p\u00e5 slagmarken.\n\nEt forhold som m\u00e5 tas med i betraktningen var oppfinnelsen av piggtr\u00e5den som s\u00e5 dagens lys kort tid etter den amerikanske borgerkrigen. Den skadet i og for seg ingen, men reduserte angripernes framrykningshastighet og ga forsvarerne bedre tid til \u00e5 skyte p\u00e5 angriperne.\n\nBlant v\u00e5pnene som fikk bedret rekkevidde og effektivitet var ogs\u00e5 artilleriet. Artilleri i forskjellige former hadde dominert p\u00e5 slagmarken i uminnelige tider. Utviklingen av artilleri utviklet seg raskt i annen halvdel av 1800-tallet. Bakladermekanismer, h\u00f8yeksplosive granater og hydrauliske rekyldempere \u00f8kte kanonenes presisjon, ildhastighet og effekt p\u00e5 m\u00e5let. Den smale stripen ingenmannsland mellom skyttergravslinjene ble br\u00e5tt farlig \u00e5 krysse.\n\n\n\nEn iransk soldat med gassmaske under Iran-Irak-krigen.\n\n \nEtter f\u00f8rste verdenskrig har skyttergravskrig v\u00e6rt mer uvanlig. Soldater har etter 1918 l\u00e6rt \u00e5 stole p\u00e5 spaden til hjelp for \u00e5 grave seg ned for \u00e5 komme i dekning for fiendtlig ild. Likevel har den mer dynamiske man\u00f8verkrigf\u00f8ringen dominert som stridsform i \u00e5rene etterp\u00e5.\n\nEksempler p\u00e5 konflikter med st\u00f8rre elementer av skyttergravskrig er krigene mellom Eritrea og Etiopia, mellom 1998 og 2002. Eksempler p\u00e5 sterkt befestede og sv\u00e6rt statiske frontlinjer er den som skiller Nord- og S\u00f8r-Korea og mellom India og Pakistan i Kashmir-omr\u00e5det.\n\nMan\u00f8verkrigf\u00f8ringen i den moderne krigen krever egnede topografiske forhold for hurtig forflytning av st\u00f8rre h\u00e6rstyrker i mekaniserte/motoriserte enheter med et terreng som ikke sinker milit\u00e6re bevegelser eller avverge konsentrasjon av milit\u00e6re ressurser. Skyttergravskrigf\u00f8ring som allikevel aldri har n\u00e5dd det samme niv\u00e5et som de avanserte og gjennomtenkte forsvarssystemene p\u00e5 Vestfronten under f\u00f8rste verdenskrig, er derfor sett i omr\u00e5der med et topografi med redusert fremkommelighet som f.eks. fjellterreng. I de fleste moderne konflikter etter 1918 har med f\u00e5 unntak v\u00e6rt forholdsbestemt av de topografiske betingelsene i det ber\u00f8rte omr\u00e5det.\n\nUnder den andre verdenskrigen hadde statiske frontlinjer p\u00e5 Vestfronten og \u00d8stfronten v\u00e6rt sett som noe midlertidig av de fleste parter, men under felttoget i Italia i \u00e5rene 1943 til 1945 var den grunnleggende tyske strategien ren defensiv innsats ved bruk av forberedte forsvarslinjer. Gustavlinjen som var bemannet med 15 tyske divisjoner, hadde tatt i bruk terrenget til det ytterste for st\u00f8rst mulig virkning i forsvarskampene mot de overlegne allierte styrkene. Forsvarsposisjoner som Monte Cassino sikret med mindre fortifikasjoner kontrollerte forsvarslinjen som vestallierte styrker gjentatte ganger fra januar til mai 1944 fors\u00f8kte \u00e5 erobre uten markant suksess. 54 000 vestallierte falt f\u00f8r tyskerne trakk seg ut av Gustavlinjen.\n\nSkyttergravkrigf\u00f8ringen er fortsatt et stridsteknisk alternativ til tross for den etterhvert mer mobile og gjennomgripende man\u00f8verkrigf\u00f8ringen med luftstyrker som assistanse til bakkestyrkene. Denne utvviklingen begynte under andre verdenskrig og er blitt videreutviklet i en rekke konflikter fram til v\u00e5re dager. Moderne infanteritaktikk inneb\u00e6rer aktiv bruk av naturlig og kunstig dekning for \u00e5 redusere styrkenes eksponering for fiendtlig ild. Skrittet til improviserte forsvarsverk og midlertidige fortifikasjoner har alltid v\u00e6rt meget kort etterhvert som moderne v\u00e5pen med \u00f8kt ildkraft har gjort dette n\u00f8dvendig.\n\nMen skrittet fra midlertidige forsvarslinjer av kort varighet til etablerte forsvarslinjer for utholdelsesstrid over lengre perioder har bare v\u00e6rt sett i f\u00e5 konflikter siden 1945. En forsvarslinje i nyere tid vil v\u00e6re av noenlunde samme m\u00f8nster som den tyske Gustavlinjen. Den skulle ha vaktposter mellom st\u00f8rre forsvarsposisjoner omringet av mindre fortifikasjoner langs skyttergraver eller dype graver originalt ment som sperringstiltak eller som et rent transportmiddel for rask forflytning.\n\n## Skyttergravskrigen i praksis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed inngangen til f\u00f8rste verdenskrig forberedte de europeiske nasjonene seg p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i strid basert p\u00e5 strategi og taktikk ikke ulikt det som ble gjort under Napoleonskrigene. Alle forutsetningene for stillest\u00e5ende krigf\u00f8ring var der, men ingen av generalene aksepterte disse faktorene. Etter den f\u00f8rste mobile fasen som endte i slaget ved slaget ved Aisne i 1914 s\u00f8kte sentralmaktene og ententemaktene \u00e5 utflankere hverandre ved \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 omg\u00e5 hverandres flanker. Denne fasen er kjent under navnet \u00abthe race to the sea\u00bb. F\u00f8r jul 1914 var det etablert to parallelle sammenhengende skyttergravssystem fra den sveitsiske grensa helt til nordsj\u00f8kysten i Belgia. Omg\u00e5ende bevegelser rundt fiendens flanker var ikke lenger mulig og krigen gikk inn i en statisk fase som skulle vare nesten ubrutt fram til h\u00f8sten 1917. Skyttergravskrig ble dagens orden p\u00e5 vestfronten helt fra 1914 til slaget ved Cambrai 17. november 1917 og senere den tyske v\u00e5roffensiven som startet 21. mars 1918.\n\nI l\u00f8pet av krigen utviklet skyttergravssystemene seg fra de improviserte forsvarsverkene fra 1914 til p\u00e5kostede og kompliserte systemer som ble utviklet i l\u00f8pet av konflikten. Den typiske avstanden mellom skyttergravene var mellom 100 og 300 meter, et omr\u00e5de som ble kalt \u00abingenmannsland\u00bb. P\u00e5 \u00d8stfronten var det hele tiden st\u00f8rre mobilitet mellom arm\u00e9ene. Man\u00f8verkrigf\u00f8ringen ble i st\u00f8rre grad opprettholdt som stridside i dette operasjonsomr\u00e5det.\n\n### Forsvarssystemer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI begynnelsen av krigen utviklet britene et system med tre parallelle skyttergraver bak hverandre. Hver linje var koblet til hverandre med l\u00f8pegraver. Krysningspunktet mellom den fremste skyttergraven og l\u00f8pegraven var et viktig punkt, godt forsvart, spesielt ved soloppgang og solnedgang. Da sto hele avdelingen klar i det britene kalte \u00abstand to\u00bb. Rundt 60-90 meter bak den fremste skyttergraven var en st\u00f8tteskyttergrav eller kommunikasjonsgrav. Her samlet avdelingen seg om den fremre skyttergraven ble ble beskutt av artilleri. Rundt 250-450 meter bak fronten l\u00e5 en reserveskyttergrav. Her var det meningen \u00e5 samle seg til motangrep om fienden erobret de fremste skyttergravene.\n\nMidlertidige skyttergraver ble ogs\u00e5 bygget. Disse kunne v\u00e6re gi beskyttelse til avdelinger som skulle gjennomf\u00f8re angrep, eller for at sapp\u00f8rer skulle ha et gunstigst mulig utgangspunkt for operasjoner i ingenmannsland.\n\nFlere kilometer mot bakre linjer var det ofte et sett med reserverskyttergraver som var helt eller delvis forberedt. Disse skulle brukes om styrkene m\u00e5tte trekke seg tilbake fra egne fremste stillinger. Tyskerne hadde etablert taktikk for forsvar i dybden. I 1916 hadde de tyske avdelingene ved Somme etablert to fullstendige skyttergravsanlegg med et tredje under oppf\u00f8ring. Den fremste linjen var bemannet for \u00e5 bremse ned britenes angrep, men den bakre tyske linjen var fullt oppsatt og omtrent umulig \u00e5 trenge igjennom. Dette var en genial m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke forsvarernes overtak for mobiliteten p\u00e5 slagmarken var fortsatt meget beskjeden. Angriperne kunne ikke bevege seg langt f\u00f8r kommunikasjon, forsyninger ble umulige og soldatenes utmattelse gjorde at videre framrykking ikke var mulig.\n\n\n\nBritisk soldat med periskop ved Gallipoli i 1915\n\nSkyttergraver ble aldri anlagt i en rett linje. De var bygget i sikksakk for \u00e5 forhindre at en fiendtlig inntrenger ikke skulle kunne skyte langsetter. Effekten av splintgranater fra artilleriet ble ogs\u00e5 redusert.\n\nDen siden av skyttergraven som vendte mot fienden hadde vanligvis et trinn som soldatene kunne st\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 skyte. Begge sidene var forsterket etter beste evne med trevirke, b\u00f8lgeblekk, sandsekker og netting. Bunnen av graven var vanligvis belagt med treplanker.\n\nDekningsrom av varierende type ble anlagt i st\u00f8ttegraven. Britene gravde seg vanligvis 2,5-5 meter ned, mens tyskerne gravde seg opp til tre etasjer ned med betongtrapper mellom etasjene.\n\nFor \u00e5 se ut av skyttergravene hadde soldatene sm\u00e5 kikkhull. Noen kikkhull var bare hull mellom sandsekkene mens andre var dekket av sm\u00e5 st\u00e5lplater. Skyttergravsperiskop ble ogs\u00e5 brukt. I sin enkleste form besto de bare av to speil p\u00e5 en pinne.\n\nSkyttergravene kunne graves p\u00e5 tre m\u00e5ter. Enten kunne de graves ovenfra og ned, men dette utsatte mannskapene for beskytning, eller fra siden, men da var det f\u00e5 som kunne jobbe av gangen. Det tredje alternativet var \u00e5 grave en tunnel, og s\u00e5 fjernet man \u00abtaket\u00bb da skyttergraven var ferdig. Britiske retningslinjer sa det tok 450 mann seks timer med arbeid p\u00e5 natten \u00e5 grave ut 250 meter med skyttergrav.\n\n\n\nChateau Wood, Ypres, 1917\n\n\n\nRussiske soldater venter p\u00e5 et tysk angrep i 1917\n\nDe forskjellige nasjoner hadde forskjellig rotasjonspraksis for soldatene i fremste linje. Britene hadde et velutviklet system som gjorde at soldatenes periode i fremste linje ble forholdsvis kort.. Ofte mellom en dag til to uker. En britisk soldats tjeneste\u00e5r kunne deles opp slik:\n\n - 15\u00a0% i frontlinjen\n - 10\u00a0% i st\u00f8ttelinjen\n - 30\u00a0% i reserven\n - 20\u00a0% hvile\n - 25\u00a0% annet (sykehus, reise, permisjon, oppl\u00e6ring og s\u00e5 videre)\n\nSelv n\u00e5r soldatene var ved fronten opplevde ofte ikke direkte kampsituasjoner mer enn et par ganger i \u00e5ret. Det kunne v\u00e6re et angrep, forsvar mot et fiendtlig angrep eller mindre operasjoner. Soldatene i de beste avdelingene kunne likevel oppleve \u00e5 delta oftere i operasjoner, slik som de regul\u00e6re britiske divisjonene, det kanadiske korpset, det franske XX korps og Anzac-styrkene.\n\nNoen omr\u00e5der av frontlinjen var rolige gjennom hele krigen. Og var noe som gjorde livet i skyttergravene forholdsvis enkelt. Andre deler av linjen var det alltid aktivitet. Spesielt var Ypres ille for britene. Men ogs\u00e5 avdelingene i de rolige omr\u00e5dene opplevde daglig at egne soldater ble s\u00e5ret eller drept p\u00e5 grunn av fiendtlige skarpskyttere, artilleri og stridsgass. I de f\u00f8rste seks m\u00e5nedene av 1916 var ikke britiske styrker involvert i slag p\u00e5 vestfronten, og allikevel hadde de 107\u00a0776 falne.\n\nEt frontavsnitt kunne bli tildelt et korps, som vanligvis var inndelt i tre divisjoner. To av disse holdt hvert sitt frontavsnitt, og den tredje sto i bakre linje som korpsreserve og for \u00e5 gi soldatene mulighet for hvile. Dette m\u00f8nsteret ble gjentatt nedover i organisasjonen. Divisjonen hadde tre brigader, to i front og en i reserve. Slik fortsatte det videre nedover i underavdelingene. Jo lavere niv\u00e5 en avdeling var p\u00e5, jo oftere ble den rotert inn og ut av frontlinjetjeneste.\n\nP\u00e5 dagstid gjorde skarpskyttere og artilleriobservat\u00f8rer i ballonger og fly livet vanskelig for dem som fors\u00f8kte \u00e5 forflytte seg, s\u00e5 fronten var vanligvis stille. P\u00e5 nattestid \u00f8kte aktiviteten siden m\u00f8rket gjorde at man kunne forflytte styrker, f\u00e5 fram forsyninger, vedlikeholde skyttergravene og piggtr\u00e5dsperringene samt sende ut oppklaringspatruljer for \u00e5 kartlegge fiendens stillinger.\n\nSm\u00e5 raid ble utf\u00f8rt for \u00e5 ta fanger og erobre dokumenter. I l\u00f8pet av krigens gang var britene spesielt aktive da de s\u00e5 det som nyttig for \u00e5 holde moralen oppe blant egne styrker i tillegg til \u00e5 nekte tyskerne fritt spillerom i ingenmannsland. Raidene var sv\u00e6rt risikofylte. Eg en britisk analyse etter krigen konkluderte med at de antageligvis ikke var verdt bryet.\n\nTidlig i krigen var det fremdeles mulig med overraskelsesraid. Spesielt kanadierne benyttet seg av dette. Senere gjorde den \u00f8kte beredskapen dette vanskeligere. F\u00f8r 1916 hadde raid blitt til n\u00f8ye koreograferte hendelser med n\u00e6rt samarbeid mellom artilleri og infanteri. Et raid \u00e5pnet med et intenst artilleriangrep som var ment \u00e5 drive tilbake den fiendtlige avdelingen fra frontlinjen og \u00e5 \u00f8delegge piggtr\u00e5dsperringene. Etter dette ble artilleriet brukt til \u00e5 forhindre fienden \u00e5 bringe fram forsterkninger og bevege seg i eget omr\u00e5de. Under angrep ble det lagt en bevegelig sperreild foran ene styrker som flyttet seg forover etter hvert som infanteriet beveget seg framover. Dette bel gjort for \u00e5 forhindre at fiendens styrker kunne bskyte egne styrker under framrykningen.\n\n\n\nPasschendaele, f\u00f8r og etter det tredje slaget ved Ypres\n\nUnder f\u00f8rste verdenskrig var kamphandlingene s\u00e5 intense at omtrent 10\u00a0% av de stridende soldatene ble drept. Om man sammenligner med en gjennomsnittlig tapsrate p\u00e5 5\u00a0% under boerkrigen og 4,5\u00a0% under andre verdenskrig ser man at det er et h\u00f8yt tall. For soldater fra Storbritannia og Samveldet som tjenestegjorde p\u00e5 vestfronten var andelen 12\u00a0%, men andelen av drepte og s\u00e5rede til sammen var 56\u00a0%.^(\\[*trenger referanse*\\]) Hvis man tar med at for hver soldat p\u00e5 fronten var det rundt 3 soldater i st\u00f8ttefunksjoner (artilleri, tren og sanitet), s\u00e5 var det usannsynlig for en kampsoldat \u00e5 komme gjennom hele krigen uten \u00e5 bli skadet p\u00e5 noen m\u00e5te.\n\nDe medisinske kunnskaper var fortsatt relativt mangelfulle. For eksempel var ikke antibiotika oppdaget enn\u00e5. Sm\u00e5 skader kunne v\u00e6re d\u00f8delige hvis de ble infiserte og utviklet koldbrann. Tyskerne fant at 12\u00a0% av benskader og 23% av armskader f\u00f8rte til at soldaten d\u00f8de, hovedsakelig p\u00e5 grunn av infeksjoner.^(\\[*trenger referanse*\\]) Amerikanerne erfarte at 44\u00a0% av dem som fikk koldbrann d\u00f8de. Halvparten av dem med hodeskader d\u00f8de og bare 1\u00a0% av de med bukskader overlevde.\n\nTre fjerdedeler av de skadde ble s\u00e5ret av artilleriild. Et s\u00e5r fra en splint fra en artillerigranat var ofte verre enn fra en kule. Splinter var ofte mer forurenset, og ga st\u00f8rre sjanse for infeksjon. Dette f\u00f8rte til at en soldat hadde tre ganger s\u00e5 stor risiko for \u00e5 d\u00f8 fra en splintskade fra en artillerigranat i brystet enn fra en skuddskade fra et gev\u00e6r eller maskingev\u00e6r. I tillegg var de psykologiske p\u00e5kjenningene fra artilleriild store. Mannskaper som m\u00e5tte holde ut under lengre bombardement fikk ofte senskader som man ikke forsto omfanget av p\u00e5 den tiden.\n\nSom under mange andre kriger f\u00f8r og etter f\u00f8rste verdenskrig var den viktigste d\u00f8ds\u00e5rsaken sykdom. De sanit\u00e6re forholdene i skyttergravene var d\u00e5rlige og vanlige sykdommer inkluderte dysentri, tyfus og kolera. Mange soldater led av parasitter og plager som skyttergravsfot. En annen d\u00f8ds\u00e5rsak var eksponering for v\u00e6r og vind siden temperaturen ofte kunne v\u00e6re under frysepunktet.\n\nD\u00f8de kropper ble ofte liggende i ingenmannsland til fronten flyttet seg. P\u00e5 det tidspunktet hadde likene blitt s\u00e5 oppl\u00f8ste at de ikke kunne identifiseres. I noen operasjonsomr\u00e5der slik som ved Nek i Gallipoli, ble ikke de d\u00f8de begravet f\u00f8r etter krigen. Over hele vestfronten fant man d\u00f8de etter krigen etter hvert som \u00e5kre ble pl\u00f8yd og kjellere gravd ut.\n\nSpesielt tidlig under krigen ble offisielle v\u00e5penhviler arrangert slik at man kunne hente de d\u00f8de og begrave dem.^(\\[*trenger referanse*\\]) Senere ble dette strammet inn fra offisielt hold, men soldater p\u00e5 begge sider overholdt ofte lokale v\u00e5penhviler for at begge sider skulle kunne hente sine d\u00f8de og s\u00e5rede.\n\n#### Strategi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nDen fundamentale strategien i skyttergravskrig var \u00e5 forsvare sin egen posisjon mens man fors\u00f8kte \u00e5 etablere et gjennombrudd av fiendens frontlinje for \u00e5 komme inn i hans bakre omr\u00e5der. Dette endte med utmattelseskrig da begge sider brukte ressurser p\u00e5 \u00e5 gradvis t\u00e6re p\u00e5 motstanderens ressurser i h\u00e5pet om at motstanderen f\u00f8rst var ute av stand til \u00e5 f\u00f8re krig. Det forhindret dog ikke milit\u00e6re ledere fra \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sl\u00e5 ut motstanderen i ett kraftig angrep \u2013 det var bare at slike angrep som regel endte i massive tap for den angripende part. Et eksempel er \u00f8verstkommanderende for de britiske styrkene under f\u00f8rste verdenskrig; general Douglas Haig. Han var konstant p\u00e5 utkikk etter det definitive gjennombruddet hvor han ville sende gjennom kavaleridivisjonene sine. Hans to store offensiver ved Somme i 1916 og Flandern i 1917, utviklet seg raskt til kostbare utmattelsesslag. Et annet eksempel fra f\u00f8rste verdenskrig er tyskerne, som under slaget ved Verdun bevisst fors\u00f8kte \u00e5 slite ut fienden i den hensikt \u00e5 \u00abla den franske h\u00e6r forbl\u00f8\u00bb.\n\n\n\nBritiske infanterister fra Royal Naval Division som stormer ut av skyttergravene, sannsynligvis under en \u00f8velse\n\nTidlig i f\u00f8rste verdenskrig var den vanlige angrepstaktikken at en b\u00f8lge av soldater med bajonetten p\u00e5montert gev\u00e6ret gikk over kanten p\u00e5 skyttergraven samtidig og marsjerte p\u00e5 linje over ingenmannsland mot de fiendtlige skyttergravene. Eksempler p\u00e5 vellykket bruk av denne taktikken er f\u00e5 da soldatene ble m\u00f8tt av massiv fiendtlig ildgivning fra artilleri og maskingev\u00e6rild. Senere ble det mer vanlig \u00e5 angripe om natten fra framskutte posisjoner i ingenmannsland der piggtr\u00e5den var klippet p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nI 1917 utviklet tyskerne en infiltrasjonstaktikk hvor sm\u00e5 grupper med godt trente og godt utrustede soldater angrep fiendenes svake punkter, omgikk sterke befestninger og trenge langt inn i bakre omr\u00e5der. Hvor langt disse styrkene kunne n\u00e5 ble fremdeles begrenset av forsynings- og kommunikasjonslinjene.\n\nArtilleriet hadde to roller i et infanteriangrep. Den ene var under forberedelsene da de hadde som oppgave \u00e5 \u00f8delegge fiendens forsvarsverker og s\u00f8rge for at han holdt seg i sine dekningsrom. Senere dekket de framrykningen med sperreild som hele tiden bombarderte omr\u00e5det rett foran egne styrker.\n\n\u00c5 ta m\u00e5let var bare halve slaget. Man m\u00e5tte ogs\u00e5 befeste det okkuperte omr\u00e5det og holde det n\u00e5r fiendens motangrep kom. Infanteriet m\u00e5tte ta med seg v\u00e5pnene og ammunisjonen de trengte for \u00e5 ta skyttergraven i tillegg til sandsekker, piggtr\u00e5d, spader og hakker til bruk i befestningsarbeidet. Tyskerne la stor vekt p\u00e5 \u00f8yeblikkelige motangrep. Dette utnyttet britene fra 1917 ved \u00e5 begrense framrykningen sin slik at de kunne m\u00f8te motangrepet fra vel forberedte forsvarsposisjoner.\n\n## Teknologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArtilleriet var en sentral v\u00e5pengren i skyttergravskrigen. Et infanteriangrep var sjeldent vellykket uten at det hadde omfattende artillerist\u00f8tte. I tillegg til \u00e5 bombardere fiendtlig infanteri i skyttergravene skj\u00f8t man ogs\u00e5 mot motstanderens artilleri i s\u00e5kalt kontrabeskytning av fiendens artilleri.\n\nArtilleri ble ogs\u00e5 brukt for \u00e5 \u00f8delegge piggtr\u00e5dsperringer for \u00e5 gj\u00f8re framrykning for egne styrker raskere og enklere. Piggtr\u00e5den var et av elementene som gjorde skyttergravskrigen mulig. Sammen med maskingev\u00e6ret og artilleriet gjorde dette all framrykning sv\u00e6rt vanskelig.\n\nMaskingev\u00e6ret kom i hovedsakelig to typer; vannkj\u00f8lte og luftkj\u00f8lte. De vannkj\u00f8lte var tunge, med en kj\u00f8lekappe rundt l\u00f8pet og en vannkanne som ekstra reservoar. Fordelen var at de kunne skyte kontinuerlig over lengre perioder. Et luftkj\u00f8lt maskingev\u00e6r var mye lettere og lettere \u00e5 b\u00e6re med under bevegelig strid, men ble ogs\u00e5 mye fortere varmt. De lette luftkj\u00f8lte maskingev\u00e6rene ble derfor brukt til n\u00e6rst\u00f8tte lags og troppsniv\u00e5 og de skj\u00f8t korte presise byger mot fienden. Maskingev\u00e6rer krever mannskaper p\u00e5 fra to til \u00e5tte soldater for \u00e5 flytte dem, operere dem og holde dem forsynt med ammunisjon og vann.\n\nFlere faktorer bidro til \u00e5 gj\u00f8re skyttergravskrigen umoderne. Samordnende operasjoner mellom flere v\u00e5penarter, ny infanteritaktikk og \u00f8kt mobilitet gjorde at man mot slutten av f\u00f8rste verdenskrig klarte \u00e5 bryte fiendens forsvarsverker.\n\nEtter at Russland trakk seg ut av f\u00f8rste verdenskrig kunne tyskerne forsterke vestfronten med soldater fra \u00f8stfronten. De benyttet da anledningen til \u00e5 ta avdelinger ut fra fronten og trene dem opp i ny taktikk som stormtropper (*stosstruppen*). Britene utviklet samtidig sin bataljonstaktikk. De nye metodene innebar at soldatene rykket fram i sm\u00e5 grupper, brukte det som var tilgjengelig av dekning og dekket de andre gruppene med ild etter hvert som de rykket fram. Den nye taktikken innebar ogs\u00e5 at man gikk rundt de sterkeste forsvarpunktene for \u00e5 lete opp fiendens svake punkter og angripe disse. Man inns\u00e5 ogs\u00e5 at det ikke var mulig \u00e5 f\u00f8lge store detaljerte planer i kamp og overlot en del av initiativet til offiserer som var tilstede i kamphandlingene. Denne taktikken viste seg effektiv ved Menin Road Ridge og under den tyske v\u00e5roffensiven i 1918.\n\nStridsvognen bidro til \u00e5 gi de angripende styrker mobilitet og beskyttelse. I begynnelsen ble de brukt uten suksess. Etter hvert utviklet man stridsvognstaktikk og bruke vognene med stort hell mot tyske styrker mot slutten av krigen.\n\nI de siste 100 dagene av f\u00f8rste verdenskrig slo britiske styrker gjennom det tyske skyttergravssystemet og drev tyskerne tilbake mot Tyskland. De brukte infanteri st\u00f8ttet av stridsvogner, og i n\u00e6rt samarbeid med fly. Dette var taktikker som ble utviklet videre i mellomkrigstiden, spesielt av de to britiske milit\u00e6rtenkerne J.F.C. Fuller og B.H. Liddel Hart. Disse id\u00e9ene plukket tyskerne opp, og videreutviklet de til *Blitzkrieg*-konseptet.\n\nDe overlegne seierne til tyske styrker tidlig i andre verdenskrig viste at *blitzkrieg* virket, og store fortifikasjoner som Maginot-linjen var umoderne da de kunne omg\u00e5s. Amfibisk krigf\u00f8ring sammen med n\u00e6rst\u00f8tte fra fly og luftlandsetting bak fiendens linjer gjorde at de allierte omgikk tyske befestninger i 1944.\n\nSamarbeid mellom v\u00e5penartene, hvor infanteri, artilleri, kavaleri, ingeni\u00f8rstyrker og flystyrker samarbeider og jobber tett sammen gjorde skyttergravskrigen umoderne. Fundamentet for moderne krigf\u00f8ring ligger i delvis selvstendige stridsgrupper som viser lokalt initiativ og har godt samband med h\u00f8yere enheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "839a6e8e-09e9-4646-8b29-b8a9e09d6edb"} +{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/sjampo-for-h%C3%A5r-c-14/inebrya-a-247/volumizing-shampoo-p-2260.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:58Z", "text": "# volumizing Shampoo PERA\n\n## Sjampo for h\u00e5r - INEBRYA\n\n \n \nVolumizing shampoo for fint h\u00e5r og uten tone . \nBeriket med hveteprotein og en blanding av eksotiske frukter, renser forsiktig uten \u221a\u2022 tynge det ned. Det gir kroppen, volum og letthet til fint h\u221a\u2022r, noe som gir gl\u221a\u0404d og vitalitet. \nBruk :. Gjelder i v\u00e5tt h\u00e5r, massasje og skyll\n\n## Sjampo for h\u00e5r - INEBRYA\n\nVOLUMIZING SHAMPOO \nPERA\n\n \nvolumizing Shampoo \nPERA\n\nVolumizing shampoo for fint h\u00e5r og uten tone . \nBeriket med hveteprotein og en blanding av eksotiske frukter, renser forsiktig uten \u221a\u2022 tynge det ned. Det gir kroppen, volum og letthet til fint h\u221a\u2022r, noe som gir gl\u221a\u0404d og vitalitet. \nBruk :. Gjelder i v\u00e5tt h\u00e5r, massasje og skyll\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4effb5fa-bfa2-4b69-aa59-fcc282849dbe"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485465", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:37Z", "text": "# Boon Plum Organics = Babymat posen organisasjons zen\n\n\n\n Vi er alle store fans av Plum Organics barnemat i mitt hus, som vi pakke som snacks for hele familien hele tiden.Men jeg har enn\u00e5 til \u00e5 finne en god m\u00e5te \u00e5 organisere dem, bortsett fra annet enn \u00e5 kaste dem i en plastsk\u00e5l i min pantry.Nice, ikke sant? \n \nSl\u00e5r ut, de har bare funnet det ut for meg. \n \nDen nye posen Rack, laget i et samarbeid med Cool mamma Picks fave Boon, hjelper deg med \u00e5 organisere opptil 12 barnemat poser pent i skap eller pantry.Det har frigjort massevis av plass for oss og gjort arbeider med hauger av posene (4 barn, mennesker\\!) S\u00e5 mye lettere.\n\n \nOg hvis du er glad i Plum Organics skjeen vedlegg som vi gj\u00f8r, kan du lagre dem ogs\u00e5.Her er til sunnere \u00e5 spise *og* penere skap - to ting som gj\u00f8r dette mama veldig glad.- *Kristen*\n\n*Du kan kj\u00f8pe den nye Boon baby veske arrang\u00f8r p\u00e5 BoonInc.com.Og s\u00f8rg for \u00e5 pr\u00f8ve de nye Plum Organics gresk yoghurt babymat poser tilgjengelig p\u00e5 v\u00e5r affiliate Amazon.com eller massevis av din favoritt lokale butikker.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "34d9f531-086b-4331-8a2d-983d005c8b83"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/mat-fra-andre-land/Matminne-fraa-Roeros/I9788252165661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:30Z", "text": "Boka viser fram de rike og levende mattradisjonene fra R\u00f8ros-distriktet, og er b\u00e5de en kokebok og en mathistoriebok. Her er b\u00e5de oppskrifter p\u00e5 tradisjonsmat slik den ble laget i tidligere tider, og moderne retter inspirert av gamle oppskrifter. Boka inneholder ogs\u00e5 historikk om dagligliv og matstel \u2026 LES MER l, og det presenteres mat til ulike anledninger og fra forskjellige sosiale lag og samfunnsgrupper. Kjente personer med tilknytning til omr\u00e5det bidrar med personlige historier knyttet til matopplevelser fra oppvekst og voksenliv, og de mange sm\u00e5skalaprodusentene og tradisjonsmatstedene i omr\u00e5det presenteres. Med register. LES MINDRE Haugenboks omtale Boka viser fram de rike og levende mattradisjonene fra R\u00f8ros-distriktet, og er b\u00e5de en kokebok og en mathistoriebok. Her er b\u00e5de oppskrifter p\u00e5 tradisjonsmat slik den ble laget i tidligere tider, og moderne retter inspirert av gamle oppskrifter. Boka inneholder ogs\u00e5 historikk om dagligliv og matstell, og det presenteres mat til ulike anledninger og fra forskjellige sosiale lag og samfunnsgrupper. Kjente personer med tilknytning til omr\u00e5det bidrar med personlige historier knyttet til matopplevelser fra oppvekst og voksenliv, og de mange sm\u00e5skalaprodusentene og tradisjonsmatstedene i omr\u00e5det presenteres. Med register. \n\n### Forlagets omtale:\n\nMatminne fr\u00e5 R\u00f8ros er ei praktbok som presenterer mattradisjonar fr\u00e5 R\u00f8ros-distriktet. Dette er b\u00e5de ei kokebok og ei mathistoriebok. Som bakgrunnsteppe finn vi historikk om daglegliv og matstell i bonde- og gruvesamfunnet. Boka presenterer mat til ulike h\u00f8ve, festmat og kvardagsmat, og fr\u00e5 \u2026 LES MER forskjellige sosiale lag og folkegrupper i det gamle samfunnet p\u00e5 R\u00f8ros. I tillegg bidreg kjende personar med tilknyting til omr\u00e5det med personlege historier knytte til matopplevingar. Boka er rikt illustrert. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Matminne fr\u00e5 R\u00f8ros er ei praktbok som presenterer mattradisjonar fr\u00e5 R\u00f8ros-distriktet. Dette er b\u00e5de ei kokebok og ei mathistoriebok. Som bakgrunnsteppe finn vi historikk om daglegliv og matstell i bonde- og gruvesamfunnet. Boka presenterer mat til ulike h\u00f8ve, festmat og kvardagsmat, og fr\u00e5 forskjellige sosiale lag og folkegrupper i det gamle samfunnet p\u00e5 R\u00f8ros. I tillegg bidreg kjende personar med tilknyting til omr\u00e5det med personlege historier knytte til matopplevingar. Boka er rikt illustrert. \n\nEmner: Kulturhistorie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29c31db3-9bb2-433b-86d4-a5c7d93922db"} +{"url": "https://babycare.no/bag-til-xplory-stokker-gramelert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:48Z", "text": "# Bag, Stokke\u00ae Xplory\u00ae Black melange\n\n Varekode: 175511 \n\nBagen til Stokke Xplory\n\nkr 1\u00a0700,- \n\n## Detaljer\n\n**Bagen til Stokke Xplory:**\n\n\\- Valgfri \u00e5pning for ventilering gjennom 30 % av kalesjen for \u00e5 forhindre overoppvarming. \u00c5pningen beskyttes av myggnetting. \n\\- Det er festet b\u00e6reh\u00e5ndtak i det solide plastskallet som gir en sv\u00e6rt trygg l\u00f8sning n\u00e5r du b\u00e6rer babybagen. \n\\- Skjerm for ekstra beskyttelse mot vind og lys. Skjermen kan enten foldes tilbake eller fjernes fra kalesjen med glidel\u00e5sen. \n\\- Mykt f\u00f4r p\u00e5 innsiden: Et komfortabelt milj\u00f8 for babyen. \n\\- F\u00f4ret teppe for ekstra beskyttelse. \n\\- Kan tas av for \u00e5 regulere temperaturen i babyens milj\u00f8, og for \u00e5 f\u00e5 enkel tilgang til babyen.\n\n**NB\\!** Det kallesje f\u00f8lger ikke med\\!\n\n### Produktomtale for: Bag, Stokke\u00ae Xplory\u00ae Black melange\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3975b903-4042-4df1-bf2e-3ffa0a4e602f"} +{"url": "http://www.klikk.no/pondus/article1579565.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:00Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# L\u00f8rdagskonkurransen:\n\n## Vinnere k\u00e5ret\n\n### To eksemplarer av Eliteserien 11 har f\u00e5tt nye hjem...\n\n\n\n\n\nMadmag\n\nPublisert 16.1.12\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag hadde vi konkurranse og fikk inn nesten 150 svar. Her er fire av de beste. \n \n**Nesten \n**Som vanlig fikk vi inn flere gode bidrag enn vi hadde premier til. Derfor m\u00e5 noen n\u00f8ye seg med hederlig omtale. \nHadeda\\_nils fikk nesten publikumsprisen for denne: *Nei, det er helt sant. Modellen er fra Oslo\\! Tauet foran kalles Bis'let og bak har du Slep'enden. \n*Magicrat bidro ogs\u00e5 til \u00e5 holde saklighetsniv\u00e5et h\u00f8yt: *Husker aldri om det er kamelen eller dromedaren som har en enkel kup\u00e9.*\n\n* \n***Vinnerne \n**f\u00e5r hvert sitt eksemplar av Eliteserien 11. (Eliteserien og mye annen moro kan for\u00f8vrig bestilles her\\!)* \n*Publikumsprisen gikk til fredag: *N\u00e5 kan ogs\u00e5 kvinner f\u00e5 sitte bak rattet i Saudi-Arabia. \n*Juryprisen var som vanlig en utfordring, men vi endte til sist opp med bjornroar som en verdig vinner: *Ordblinde Mehmet trodde det var snakk om Camel-tow. \n* \n**Vi gratulerer\\!*** \n# Mer underholdning:* \n*\n S\u00e5 flink blir du aldri\\! \n6 t\u00f8ffe m\u00e5ter \u00e5 jekke \u00f8l p\u00e5\\! \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nMads Ulvedal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b764755-8a15-4e9d-af06-d14108f15aa1"} +{"url": "https://snl.no/chouaner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:44Z", "text": "# chouaner\n\n fr. *chouans*\n\nChouaner, kaltes de monarkistiske oppr\u00f8rere i Bretagne og Maine under den franske revolusjon; navnet skal stamme fra deres f\u00f8rer Jean Cottereau, d\u00f8d 1794, kalt Chouan (nattugle) fordi han brukte ugleskrik som signal. Chouanerne f\u00f8rte fra 1792 en hardnakket gerilja mot republikkens tropper *(la chouannerie)*. Reisningen kulminerte 1795, ble knust 1796, men blusset senere opp igjen. F\u00f8rst Napoleons fall og Ludvig 18s tronbestigelse gjorde slutt p\u00e5 urolighetene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Chouaner. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/chouaner.\n\n## Fagansvarlig for Frankrikes historie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "089232ff-1a53-4ef5-821b-f38ef3c82182"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/St._Andrews", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:33Z", "text": "\n\nSt. Andrews\n\nSt. Andrews (Skottland)\n\n56\u00b020\u203225\u2033N 2\u00b047\u203244\u2033VKoordinater: 56\u00b020\u203225\u2033N 2\u00b047\u203244\u2033V\n\n-----\n\nSt. Andrews p\u00e5 Commons\n\n**St. Andrews** er en kystby i Fife i Skottland. Byen har rundt 18\u00a0000 innbyggere og ligger p\u00e5 \u00f8stkysten mot Nordsj\u00f8en mellom Edinburgh og Dundee. Byen er navngitt etter apostelen Andreas, som p\u00e5 grunn av en misforst\u00e5else mellom de latinske ordene \u00abScotia\u00bb og \u00abScythia\u00bb, ble Skottlands nasjonalhelgen under det anglifiserte navnet Andrew.\n\nByen betegnes ofte som \u00abgolfens mekka\u00bb fordi Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews sammen med USGA er golfsportens organ for tolking og vedlikehold av golfreglene samt fordi omr\u00e5det St. Andrews Links med sine baner er kjent som golfsportens opprinnelige hjemsted. Den kjente golfpioneren Tom Morris sr. (Old Tom Morris) ligger gravlagt p\u00e5 byens kirkeg\u00e5rd sammen med sin kjente s\u00f8nn Tom Morris jr.. Old Tom er spesielt kjent for sine mange gode banedesign, bl.a. Prestwick, Royal Dornoch, Muirfield, Carnoustie, Royal County Down, Nairn, Cruden Bay og Machrihanish.\n\nUniversity of St Andrews ble grunnlagt i 1413 og er Skottlands eldste universitet og det tredje eldste i den engelsk-spr\u00e5klige verden. Det ble rangert som nr. 3 av britiske universiteter i The Guardian University Guide 2012.^(\\[1\\])\n\nByen var opprinnelig en piktisk festning f\u00f8r det ble en kongelig burgh i 1124.\n\n1. **^** The Guardian University Guide 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8159eb19-2b6e-4c60-ae02-8dc29d31c0cd"} +{"url": "http://www.aimsusa.org/bilutleie-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:32Z", "text": "# Bilutleie USA\n\n\n\nUSA strekker seg fra Atlanterhavet i \u00d8st til Stillehavet i Vest. I nord g\u00e5r grensen mot Canada og s\u00f8rstatene deler sine grenser med Mexico. Det imponerende store landet rommer en hel rekke kulturer, religioner og folkeslag. USA er delt inn i 50 ulike stater, som alle har sitt s\u00e6rpreg. I ekte amerikansk stil, b\u00f8r landet oppleves med bil. Selv om du vanskelig vil rekke over alt USA har \u00e5 by p\u00e5, kan du f\u00e5 med deg en hel del ved \u00e5 bestille en leiebil og cruise gjennom landet.\n\n## Hvordan bestille leiebil i USA\n\nDu vil fort oppdage at det er finnes en overveldende mengde tilbud for bilutleie USA. Den som tjener mest p\u00e5 den omfattende konkurransen er selvsagt deg som forbruker. Prisen presses ned og kvaliteten g\u00e5r opp, og du kan f\u00e5 mye igjen for pengene n\u00e5r du bestiller leiebil i USA. Tilbudet inkluderer relativt lokale utleiefirma, samt store selskaper som Avis, Sixt, Budget, Thrifty, Fox og National.\n\nDet kan v\u00e6re spesielt nyttig \u00e5 bestille gjennom en av de store utleiefirmaene dersom du \u00f8nsker \u00e5 hente bilen ett sted, og avlevere den p\u00e5 en annen lokasjon. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at prisen ofte stiger n\u00e5r leveringsstedet er et annet enn hentestedet. Er du tidlig ute med \u00e5 bestille bilen, kan du likevel f\u00e5 et godt tilbud.\n\n## Viktig \u00e5 vite om livet p\u00e5 veien\n\nP\u00e5 generell basis er det behagelig og oversiktlig \u00e5 kj\u00f8re bil i USA. De har som regel godt vedlikeholdte veier, noe du spesielt vil erfare n\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 Highway og Interstate. Det er som regel enkelt \u00e5 f\u00f8lge skilting for \u00e5 komme seg mellom ulike stater og innad i den enkelte stat. Det kan likevel v\u00e6re nyttig \u00e5 kj\u00f8pe en kartbok, slik at du holder god oversikt hele tiden.P\u00e5 noen omr\u00e5der skiller kj\u00f8rekulturen i USA seg fra hva du kanskje er vant til i Norge. For det f\u00f8rste m\u00e5 du v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at kj\u00f8rereglene kan variere noe fra stat til stat. Noen generelle huskeregler kan vi likevel tilby. Det er selvsagt ikke tillatt \u00e5 drikke alkohol mens du kj\u00f8rer. Det som kanskje er mer overraskende, er at alkohol fortrinnsvis skal oppbevares i bagasjerommet. Blir du stoppet med en \u00e5pnet alkoholholdig drikke i bilen, kan du ha en saftig bot i vente.\n\nDet er som regel tillatt \u00e5 kj\u00f8re til h\u00f8yre i veikryss. Dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r det i utgangspunktet er r\u00f8dt lys. Forutsetningen er at kj\u00f8rebanen er klar og at det ikke eksplisitt fremg\u00e5r noe annet av skiltingen. For \u00f8vrig har man vikeplikt for trafikk fra h\u00f8yre. R\u00e5df\u00f8r deg gjerne med utleiefirmaet n\u00e5r du henter din leiebil. De hjelper deg gjerne med tips og triks for kj\u00f8ring p\u00e5 amerikanske veier.\n\n## Husk riktig forsikring\n\nDet er spesielt viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at man har adekvat forsikring n\u00e5r man skal kj\u00f8re leiebil i USA. I tillegg til vanlig ansvarsforsikring m\u00e5 du ha en s\u00e5kalt \u00abAdditional Liability Insurance\u00bb (ALI). Det kan videre v\u00e6re lurt \u00e5 benytte en bilutleieforhandler som ogs\u00e5 tilbyr tyveriforsikring og ubegrenset kj\u00f8relengde.\n\n## Reisetips\n\nV\u00e5rt beste r\u00e5d er \u00e5 konsentrere ferien til et avgrenset omr\u00e5de av USA. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du f\u00e5 mest mulig ut av hvert enkelt stoppested.\n\nBestill en leiebil som du henter i Los Angeles. Her kan du nyte lange dager p\u00e5 stranden etterfulgt av et pulserende nattliv. Enten du kun vil slappe av, eller surfe p\u00e5 b\u00f8lgene er Los Angeles en perfekt start p\u00e5 en ferie langs USAs stillehavskyst. Bruk bilen til \u00e5 kj\u00f8re til Santa Barbara eller San Luis Obispo. Du kan med fordel legge turen til San Francisco, som er perfekt for deg som elsker vakker arkitektur, yrende folkeliv og solfylte dager.\n\nEr du mer interessert i \u00e5 oppleve det \u00abville Vesten\u00bb, kan du starte ferien i Texas. Se den verdenskjente elven Rio Grande som ligger ved grensen til Mexico. Legg utren til delstaten El Paso, som ligge like ved elven. Her kan du oppleve en spennende blanding av amerikansk og mexicansk kultur. Aktiviteter du kan foreta deg varierer fra hesteridning, klatring og fjellturer til livlige konserter. For en helt annen opplevelse, kan du bes\u00f8ke delstaten er Houston. Byen er den st\u00f8rste i Texas og omtales ofte som USAs finanshovedstad. Houston er spesielt kjent for \u00e5 huse store internasjonale oljeselskap.\n\n\n\n## Roadtrip i USA\n\nDet finnes mange spennende reisem\u00e5l i USA, problemet er heller at man ikke n\u00f8dvendigvis f\u00e5r tid til \u00e5 oppleve alt man \u00f8nsker. Dersom du vil bruke mye tid p\u00e5 veien og se masse underveis, er det mange spennende ruter man kan kj\u00f8re. Du finner gode nettsider som kan anbefale hva man kan gj\u00f8re og se p\u00e5 en ekte amerikansk roadtrip.\n\nBlant de mer popul\u00e6re roatrip\u00adrutene finner du den verdenskjente Route 66, som strekker seg fra Chicago til Los Angeles. Fly til en av destinasjonene, og hent ut en leiebil som du leverer ved reisens slutt. Dette er en unik m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 med seg mye amerikansk historie og severdigheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37636520-9448-4e16-8aba-c442c5dd61e5"} +{"url": "https://snl.no/epifytter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:11Z", "text": "# epifytter\n\n av epi- og gr. 'plante'\n\nEpifytter, planter som er festet til og lever p\u00e5 andre levende planter, men ikke tar n\u00e6ring fra dem, og som alts\u00e5 ikke er snyltere. I tempererte og kalde str\u00f8k er noen alger og en rekke laver og moser vanlige epifytter p\u00e5 tr\u00e6r og busker, uten at de viser noen s\u00e6rskilt tilpasningsevne til dette levevis. I Norge opptrer ogs\u00e5 en del blomsterplanter av og til som epifytter, idet de gror i groper og grenvinkler eller i kvisthull p\u00e5 eldre tr\u00e6r; rogn vokser ofte slik, se flogrogn.\n\nI varme land, s\u00e6rlig i tropisk regnskog, opptrer en mengde blomsterplanter helt normalt som epifytter, og det ikke bare p\u00e5 stammer og kvister, men ogs\u00e5 p\u00e5 bladene (epifyller). Det er bregner, kr\u00e5kefotarter, dvergjamnearter, arter i fagerblomfamilien, kaktusarter, arter i ananasfamilien, og et utall orkid\u00e9er. En typisk epifytt er spansk mose. Mange av de tropiske epifyttene har tilpasset seg epifyttisk levevis med s\u00e6rskilte tilheftningsapparater, luftr\u00f8tter og andre organer som de tar opp fuktighet fra luften med. Foruten blomsterplanter forekommer i tropene en mengde arter av mose og lav som epifytter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Epifytter. (2012, 12. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/epifytter.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e36634-f045-48c1-b5df-c0fb63603948"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nordfyn_kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:43Z", "text": "**Nordfyns kommune** er en helt ny kommune i Region Syddanmark f.o.m 1.januar 2007, opprettet gjennom kommune- og regionreformen 2005-07.\n\nNordfyn kommune er en samling av de tre kommunene:\n\n - Bogense kommune\n - Otterup kommune\n - S\u00f8nders\u00f8 kommune\n\nDet var opprinnelig meningen at kommunen skulle videref\u00f8re navnet Bogense kommune, men en lokal folkeavstemning 14. juni 2006 ga i stedet flertall for navnet Nordfyns Kommune, og dette ble godkjent^(\\[3\\]) av Indenrigs- og Sundhedsminister Lars L\u00f8kke Rasmussen.\n\nVed kommunevalget i de sammensl\u00e5ende kommunene 15. november 2005 ble kommunalbestyrelsen (kommunestyret) valgt med Venstres Bent Dyssemark som ny borgermester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09e5b133-1f92-4482-8a36-0f740889922d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kun-de-heldigste-flys-bort-fra-katastrofen-103919b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:02Z", "text": "# Kun de heldigste flys bort fra katastrofen\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nOppdatert: 20.feb.2014 14:45\n\nPublisert: 13.nov.2013 21:26\n\n \n - \n \n Evakuerte er p\u00e5 vei om bord i et amerikansk milit\u00e6rfly som skal ta dem bort fra den katastroferammede byen Tacloban. Mer enn tre tusen \u00f8nsket seg plass p\u00e5 flyene, bare noen hundre fikk bli med i g\u00e5r. FOTO: BOBBY YIP \n\n - \n\nCEBU (Aftenposten): Flere enn tre tusen mennesker ventet tirsdag da to transportfly fra det filippinske forsvaret ankom til Tacloban p\u00e5 \u00f8ya Leyte. Bare noen f\u00e5 hundre kom seg med da flyene vendte tilbake til Cebu.\n\n\u2014 Vi er n\u00f8dt til \u00e5 prioritere hardt, og syke og skadede har forrang, p\u00e5pekte en offiser p\u00e5 flybasen der C-130-maskinene er stasjonert, overfor Aftenposten onsdag formiddag.\n\nDet var umiddelbart f\u00f8r en ny avgang til Tacloban.\n\nOverveldede og d\u00e5rlig utstyrte hjelpearbeidere har ikke hatt noen mulighet til \u00e5 s\u00f8rge for nok av mat, vann, medisiner, tak over hodet og annen n\u00f8dhjelp som det er et desperat behov for, fastsl\u00e5r avisen Philippine Daily Inquirer.\n\n**If\u00f8lge FNs barnefond (Unicef) er hele fire millioner barn ber\u00f8rt av tyfonen som traff \u00f8stkysten av de sentrale \u00f8yene p\u00e5 Filippinene fredag forrige uke. Ikke alle er like heldige som \u00e9n dag gamle Ian Daniel Honrado, som ble flydd ut av katastrofeomr\u00e5det i et milit\u00e6rfly.**\n\n\n\nEn dag gamle Ian Daniel Honrado b\u00e6res ut til et ventende milit\u00e6rfly p\u00e5 flyplassen i Tacloban. Bare et f\u00e5tall av de som trenger transport ut fra katastrofeomr\u00e5det f\u00e5r det.\n\nBullit Marquez\n\n## Knust under plyndring\n\n\u2014 Tyfonofrene blir stadig mer sinte og desperate mens livsn\u00f8dvendige forsyninger lar vente p\u00e5 seg, advarer kongressmannen Martin Romualdez, representant for den filippinske \u00f8ya og provinsen Leyte.\n\nTirsdag omkom \u00e5tte mennesker da veggen i en statlig lagerbygning i Alangalang p\u00e5 Leyte kollapset under presset fra tusener av overlevende som trengte seg inn, p\u00e5 leting etter mat.\n\nPolitifolk og soldater hadde ingen mulighet til \u00e5 stanse plyndringen, og mobben tok med seg mer en 100.000 sekker med ris, if\u00f8lge Rex Estoperez, talsmann for Filippinenes matmyndigheter.\n\n## Mat fra Manila\n\nNoen tar private initiativ for \u00e5 komme sine n\u00e6rmeste i til unnsetning.\n\n\n\nJ\u00f8rgen Lohne, Aftenpostens korrespondent i Asia\n\n**\u2014 Jeg fikk endelig kontakt med min s\u00f8ster i Tacloban p\u00e5 mobiltelefon n\u00e5 i morges. Hun sier at familien har hatt sv\u00e6rt varierende tilgang p\u00e5 mat og vann, sier Freddie, som bare vil oppgi sitt fornavn til Aftenposten.** Finansmannen er opprinnelig fra Leytes provinshovedstad, men er bosatt i Manila. Tirsdag sto han i k\u00f8 p\u00e5 flyplassen her i Cebu for \u00e5 sikre seg billett med Philippine Airlines til f\u00f8debyen. Der bor hans seks s\u00f8sken med sine familier. Derfor hadde han s\u00e5 mye som det var mulig \u00e5 f\u00e5 med seg av matvarer i bagasjen fra hovedstaden:\n\n\u2014 Masse hermetikk, nudler, pasta og t\u00f8rket fisk, sier han smilende, trolig med tanke p\u00e5 gleden til de cirka 20 n\u00e6re slektningene n\u00e5r godsakene forh\u00e5pentlig snart kommer p\u00e5 bordet.\n\nEn niese som ogs\u00e5 er bosatt i Manila, er med p\u00e5 turen, s\u00e5 familien kan se frem til to bagasjevektkvoter med forsyninger, siden sivile flyselskaper n\u00e5 har gjenopptatt tiln\u00e6rmet vanlig trafikk mellom Cebu og Tacloban.\n\n## Lavere d\u00f8dstall\n\nIf\u00f8lge nye tall fra FN er mer enn 11 millioner mennesker p\u00e5 ulike m\u00e5ter rammet av katastrofen, og cirka 673.000 har m\u00e5ttet forlate sine hjem.\n\nF\u00f8r og etter tyfonen \u00abHayian\u00bb\n\nSamtidig sier Filippinenes president Benigno Aquino at anslaget om 10.000 d\u00f8de kan se ut til \u00e5 v\u00e6re for h\u00f8yt. Statssjefen fastsl\u00e5r at det reelle antallet omkomne trolig ligger n\u00e6rmere 2500. Han mener det m\u00e5 tilskrives \u00abf\u00f8lelsesmessig trauma\u00bb at myndighetspersoner i de f\u00f8rste dagene etter katastrofen ga uttrykk for at fire ganger s\u00e5 mange var bukket under. **Kongressmann Romualdez sier til BBC at han tror regjeringen n\u00e5 bevisst skalerer ned anslagene p\u00e5 d\u00f8dstall for \u00e5 dempe den nasjonale uroen over situasjonen.**\n\n\u2014 Men n\u00e5r vi ser p\u00e5 katastrofens st\u00f8rrelse og omr\u00e5dene som er rammet, tror vi at tallet 10.000 er mer troverdig. Mens opprydningsarbeidet n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r, finner vi stadig flere lik, p\u00e5peker politikeren.\n\n## V\u00e6pnede grupper\n\n**Avisen The Freeman skriver at v\u00e6pnede grupper leder an i den massive plyndringen som s\u00e6rlig er utbredt i Tacloban og som startet bare timer etter at tyfonen traff land fredag morgen.**\n\nForretningsdrivende oppgir \u00e5 ha blitt frastj\u00e5let hele varelagre av det som skal v\u00e6re godt organiserte kriminelle.\n\n \nSekret\u00e6r i Taclobans handels\u2014 og industrikammer, Andrew Ng, sier til avisen at han har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 evakuere her til Cebu by p\u00e5 nabo\u00f8ya for \u00e5 f\u00e5 familien i sikkerhet.N\u00e5 krever Ng og andre n\u00e6ringsdrivende handling fra sentralregjeringen i Manila for at hverdagen skal bli tryggere for innbyggerne i byen som ble hardest rammet i katastrofen.\n\n## \\- Beklager, alle fly er fulle\n\nUsikkerheten til tross, Freddie og niesen er villige til \u00e5 ta risikoen med \u00e5 frakte forsyninger til sine kj\u00e6re. Men det blir vanskeligere enn de hadde trodd.\n\n**- Beklager, alle fly i dag er fulle, er beskjeden som venter da det er Freddies tur i skranken.**\n\n\u2014 OK, sier han.\n\n\u2014 Da f\u00e5r vi fors\u00f8ke \u00e5 komme oss med en av fergene. Vi gir oss ikke.\n\n*firstname.lastname@example.org*\n\n# Fakta: Fakta\n\n\u00abHaiyan\u00bb, som p\u00e5 Filippinene kalles \u00abYolanda\u00bb, rammet \u00f8stlige deler av \u00f8yriket fredag med vindstyrke p\u00e5 opptil 275 kilometer i timen.Seks \u00f8yer ble hardt rammet, og Leyte, Samar og den nordlige del av Cebu mest alvorlig.I begynnelsen anslo filippinske myndigheter at over 10.000 mennesker skulle ha omkommet. Torsdag er det offisielle tallet 4460 if\u00f8lge FN.Slike katastrofer har ogs\u00e5 flere ganger tidligere rammet Filippinene, som ligger langs det som kalles et tyfon-belte og den s\u00e5kalte Ring of Fire, et stort Stillehavsomr\u00e5de hvor mange av verdens jordskjelv og vulkanutbrudd skjer.En tsunami etter et jordskjelv p\u00e5 7,9 p\u00e5 Richters skala kostet i 1976 mellom 5000 og 8000 mennesker livet.5100 omkom da den tropiske stormen \u00abThelma\u00bb rammet byen Omroc p\u00e5 Leyte i 1991.Tyfonen \u00abBophas\u00bb \u00f8deleggelser i 2012 etterlot seg 1900 d\u00f8de og savnede.Filippinene er det land som har st\u00f8rst risiko for naturkatastrofer, if\u00f8lge det britiske risikoanalysefirmaet Maplecroft\n\n# Fakta: \u00d8deleggelsene etter tyfonen \u00abHaiyan\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cd09ca1-b562-49aa-9eb2-4729175373cc"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Redd-Barna-gir-ris-til-Rema-649786b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:05Z", "text": "# Redd Barna gir ris til Rema\n\nOslo (NTB): Redd Barna mener Rema 1000s hamstring av ris er uetisk, og g\u00e5r ut over de fattigste i verden.\n\nOppdatert: 29.apr.2008 07:21\n\nPublisert: 29.apr.2008 07:00\n\n\u2014 Det er et paradoks at ett av verdens rikeste land hamstrer mat, mens verdens fattigste befolkning sulter. Rema 1000 og andre som hamstrer er med p\u00e5 \u00e5 bidra til prisgaloppen som n\u00e5 skjer p\u00e5 kort sikt, sier Redd Barnas generalsekret\u00e6r Gro Br\u00e6kken til Dagens N\u00e6ringsliv.Hun sier at n\u00e5r matvareprisene stiger mye, m\u00e5 mange barn tas ut av skolene for \u00e5 hjelpe familien med \u00e5 skaffe inntekt.\n\n\u2014 De h\u00f8ye matvareprisene rammer fattige i Asia, Latin-Amerika og Afrika. I alle disse regionene demonstreres det mot matvareprisene, sier hun.\n\nDaglig leder Arild Hermstad i Framtiden i v\u00e5re hender sa mandag til NRK at det er umoralsk at rike land sikrer sin egen framtid p\u00e5 bekostning av de fattige.\n\nEn av Remas konkurrenter, svenskeide Ica, mener ogs\u00e5 det er feil at Rema hamstrer ris.\n\n\u2014 Det er ikke moralsk forsvarlig \u00e5 hamstre ris i Norge. Vi har poteter og pasta, men det har ikke de fattige i verden, sier informasjonsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Takle Friis i Ica og Rimi til P4. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "106ec0d4-1605-458d-87a4-97d2e37650b9"} +{"url": "https://kontohjelp.no/kontering/a-ordningen/401-innberetning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:46Z", "text": "# 401-innberetning\n\n## A-ordningen\n\nOppgavepliktige utbetalinger og naturalytelser som tom. inntekts\u00e5ret 2014 er innberettet i kode 401 \u00abUtbetalinger mv. til n\u00e6ringsdrivende\u00bb, med unntak av honorar eller annen godtgj\u00f8ring som er utbetalt til opphavsmann til \u00e5ndsverk, inng\u00e5r ikke i a-meldingen. Skatteetaten innf\u00f8rer en ny selvstendig oppgavetype, Betalinger til selvstendig n\u00e6ringsdrivende uten fast forretningssted.\n\nDen nye oppgavetypen skal tas i bruk fra og med inntekts\u00e5ret 2015 med f\u00f8rste innrapportering i januar/februar 2016. Skjemaet skal alts\u00e5 leveres en gang per \u00e5r. Utbetalinger i 2014 rapporteres i l\u00f8nns- og trekkoppgaven for inntekts\u00e5ret 2014, kode 401.\n\nFor mer om ordningen, se SKD 061114 Betalinger til selvstendig n\u00e6ringsdrivende uten fast forretningssted blir ny oppgavetype.\n\n# Kontering\n\n - Aksjekapital\n - Aksjelovutredning i NOU 2016:22\n - Aktivering eller kostnadsf\u00f8ring?\n - Ambassader og konsulater\n - Ansattes kj\u00f8p av aksjer til underkurs\n - A-ordningen\n - *A-ordningen*\n - *Unntatt fra meldeplikten*\n - *Innholdet i a-meldingen*\n - *Eksempler p\u00e5 innrapportering*\n - *Innsending av a-melding*\n - *Tilbakemeldinger p\u00e5 innsendinger*\n - *Tilbakemeldinger om avvik*\n - *Korrigeringer av innsendte a-meldinger*\n - *Frister*\n - *Betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift*\n - *Roller og rettigheter i Altinn*\n - *401-innberetning*\n Oppgavepliktige utbetalinger og naturalytelser som tom. inntekts\u00e5ret 2014 er innberettet i kode 401 \u00abUtbetalinger mv. til n\u00e6ringsdrivende\u00bb, med unntak av honorar eller annen godtgj\u00f8ring som er utbetalt til opphavsmann til \u00e5ndsverk, inng\u00e5r ikke i a-meldingen. Skatteetaten innf\u00f8rer en ny selvstendig oppgavetype, Betalinger til selvstendig n\u00e6ringsdrivende uten fast forretningssted.\n Den nye oppgavetypen skal tas i bruk fra og med inntekts\u00e5ret 2015 med f\u00f8rste innrapportering i januar/februar 2016. Skjemaet skal alts\u00e5 leveres en gang per \u00e5r. Utbetalinger i 2014 rapporteres i l\u00f8nns- og trekkoppgaven for inntekts\u00e5ret 2014, kode 401.\n For mer om ordningen, se SKD 061114 Betalinger til selvstendig n\u00e6ringsdrivende uten fast forretningssted blir ny oppgavetype.\n - Arbeidsgivers dekning av pass, vaksiner mm.\n - Arbeidsreise (reise mellom hjem og fast arbeidssted)\nKontohjelp gir deg alt til bokf\u00f8ringen, enten du er profesjonell regnskapsf\u00f8rer eller en som vil f\u00f8re regnskapet selv i et lite ENK/AS. Kontohjelp inneholder 1600+ veiledninger med kontoforslag og mva-behandling.\n\n## Daglig oppdatert av fageksperter.\n\n\n\nKontohjelp holdes daglig oppdatert av autoriserte regnskapsf\u00f8rere. Veiledningene er lettfattelig skrevet og du trenger ikke lang erfaring med regnskap for \u00e5 kontere riktig. Selskapet bak Kontohjelp, DIBkunnskap, har 20 \u00e5rs erfaring med kunnskapsdatabaser.\n\n## 12 000+ brukere.\n\n\n\nKontohjelp har brukere, b\u00e5de i store konsern og sm\u00e5 AS/ENK, som \u00f8nsker kontroll over regnskapet selv. Visma, Norges st\u00f8rste regnskapsbyr\u00e5, har deltatt i utviklingen og bruker selv Kontohjelp til bokf\u00f8ringen.\n\nKontohjelp er tilpasset b\u00e5de store og sm\u00e5 skjermer.\n\n## Intuitivt. Brukervennlig.\n\n\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker etter svar i Kontohjelp vil du oppdage at det s\u00f8kes i kontering, frister og kontoplan samtidig. Svarene kommer opp mens du skriver og uten at du trenger \u00e5 g\u00e5 frem og tilbake. Da vi designet Kontohjelp var m\u00e5let \u00e5 gi svar innen 15 sekunder. Det l\u00f8ftet tror vi at vi har klart \u00e5 holde .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e39143-3a31-4da8-b048-b70723390033"} +{"url": "https://www.tk.no/nyheter/solskjar-vil-rive-byens-dyreste-hus/s/1-113-7638629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:06Z", "text": "# Solskj\u00e6r vil rive byens dyreste hus\n\n Publisert: 14. oktober 2014, kl. 14:21 Sist oppdatert: 14. oktober 2014, kl. 14:40 \n\nI 2010 kj\u00f8pte Ole Gunnar Solskj\u00e6r og kona Silje Lyngv\u00e6r hus p\u00e5 Innlandet for 11,5 millioner kroner. N\u00e5 planlegger de \u00e5 rive det og bygge nytt.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\nHuset p\u00e5 Bryggekanten 21 p\u00e5 Innlandet er det dyreste bolighuset som noen gang har v\u00e6rt omsatt i Kristiansund.\n\nDet var Aage L\u00f8vik og Elisabeth Neerg\u00e5rd L\u00f8vik som solgte huset til Solskj\u00e6r for rekordsummen for fire \u00e5r siden.\n\n***Les ogs\u00e5: Kj\u00f8per praktvilla i sj\u00f8kanten***\n\nPraktvillaen ligger helt nede ved sj\u00f8kanten p\u00e5 s\u00f8rsiden av Innlandet. Det har utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, og den popul\u00e6re badestranda Skjerva ligger bare noen hundre meter unna. Boflaten er p\u00e5 n\u00e6rmere 400 kvadratmeter, og huset har fem soverom.\n\nN\u00e5 planlegger Solskj\u00e6r \u00e5 rive huset og sette opp et nytt og st\u00f8rre hus p\u00e5 tomta. Plan- og bygningsenheten i Kristiansund har i et administrativt vedtak gitt rammetillatelse til riving og oppf\u00f8ring av ny bolig.\n\n## Lavere enn det eksisterende\n\nHuset familien Solskj\u00e6r n\u00e5 planlegger \u00e5 sette opp, har over 100 kvadratmeter st\u00f8rre bruksareal enn huset som st\u00e5r der i dag.\n\nIf\u00f8lge sakspapirene vil den planlagte eneboligen f\u00e5 et bruksareal p\u00e5 510 kvadratmeter fordelt p\u00e5 to etasjer. Huset vil if\u00f8lge papirene bli rundt \u00e9n meter lavere enn det eksisterende bygget.\n\nSolskj\u00e6r har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 bygge b\u00e5de basseng og uthus mot naboeiendommen.\n\n## Utnyttelse av tomt\n\nDet er sivilarkitekt Sunniva Neuenkirchen Rosenberg som p\u00e5 vegne av Solskj\u00e6r-familien har s\u00f8kt om riving og oppf\u00f8ring av ny bolig.\n\nI s\u00f8knaden begrunnes det blant annet at den eksisterende boligen ikke utnytter tomtens potensial maksimalt, at huset ikke er godt nok tilpasset v\u00e6rforholdende p\u00e5 stedet, og at plan- og fasadel\u00f8sninger er uhensiktsmessige.\n\n\\- Det er blant annet et m\u00e5l \u00e5 kunne bruke andre etasje i boligen optimalt, og tilrettelegge for rom med gode lysforhold, heter det i s\u00f8knaden.\n\nVidere st\u00e5r det at boligen som st\u00e5r p\u00e5 tomta i dag, har en takflate som tar mye av utsikten og brukbarheten fra rommene i andre etasje fordi gesimsen er s\u00e5 lav og takflaten er skr\u00e5.\n\nI Plan- og bygningsetatens sakspapirer heter det blant annet at den planlagte boligen vil tilf\u00f8re omr\u00e5det gode visuelle kvaliteter.\n\n## Rev herskapshus\n\nOle Gunnar Solsk\u00e6r har ogs\u00e5 tidligere revet hus og satt opp nytt.\n\nI 2007 kj\u00f8pte han et luksushus i Nether Alderley i Cheshire utenfor Manchester for 18 millioner kroner.\n\nHan vekket sinne hos lokalbefolkningen da han rev ned det 60 \u00e5r gamle herskapshuset som stod p\u00e5 tomta, for \u00e5 sette opp en arkitekttegnet og mer skandinaviskinspirert villa. Den er for \u00f8yeblikket til salgs for 4.750.000 pund, som tilsvarer nesten 50 millioner kroner.\n\nHuset Solskj\u00e6r n\u00e5 har f\u00e5tt lov til \u00e5 rive, ble tegnet og bygd av Theres Taknes og Bj\u00f8rn Hauan p\u00e5 midten av 90-tallet.\n\nDe solgte huset til Bj\u00f8rn Ansgar Waage i 2001. Prislappen den gangen var p\u00e5 4,8 millioner kroner.\n\nAage L\u00f8vik og Elisabeth Neerg\u00e5rd L\u00f8vik br\u00f8t timillionersgrensa da de kj\u00f8pte huset for 10 millioner i 2008.\n\nSolskj\u00e6r-familien har arbeidet med rivingstillatelsen siden 13. februar. Da deltok Silje Lyngv\u00e6r i en forh\u00e5ndskonferanse med Plan- og bygningsenheten.\n\nTidens Krav har v\u00e6rt i kontakt med Lyngv\u00e6r. Hun \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af89961a-f1f7-471a-945f-f32cae7c543d"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article1561434.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:57Z", "text": "## Fl\u00f8teis Tress\n\n### Gjennomsnittlig is som barna sikkert ikke takker nei til.\n\n\n\nHanna Sundquist,\n\n 3\n\nTerningkast 3\n\n**Diplom-Is AS**\n### Kort sagt:\n\n**+** Fine farger.\n\n**+** Overg\u00e5r de to andre tress-isene i testen.\n\n \n**-** Vaniljeisen smaker ikke vanilje.\n\n**-** Sjokoladeisen smaker ikke sjokolade.\n\n\u2013 Det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 fargene her. De sterke fargene er innbydende og appellerer sikkert til barn, sier Vatnar Nilsen.\n\nSmaken imponerte derimot ikke smaksl\u00f8kene.\n\n\u2013 Her m\u00e5 du ha mye bra sjokoladesaus over for at det skal funke, ler Davidsen.\n\n\u2013 Uten fargene er det ikke sikkert vi hadde smakt s\u00e5 stor forskjell. Vaniljedelen smaker ikke vanilje i det hele tatt. Det samme gjelder sjokoladedelen. Jordb\u00e6rdelen har derimot et hint av b\u00e6r. Pluss\\!, sier Ramos.\n\nTestpanelet er imidlertid enig i at dette er testens beste tress-is. Den overg\u00e5r Tricolor og Easy fra Hennig Olsen.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caae51a4-ba89-4f39-a45b-417160cacd72"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1153619-For+h%C3%B8ye+krav.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:32Z", "text": "# For h\u00f8ye krav\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Hedmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 18:06 Privat melding \n\nJeg ser p\u00e5 meg selv som en helt vanlig dame/ jente har v\u00e6rt p\u00e5 et par dater med noen inne her p\u00e5 sukker, men da f\u00e5r man h\u00f8re, nei tror ikke vi passer sammen bare pga enkelte ting har man ikke like mye interesse av, kjenner jeg rett og slett blir litt oppgitt .. Kan man ikke bare bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 bli kjent da? Istedenfor \u00e5 ta den avgj\u00f8relsen med engang?\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau s\u00f8. 10 jan. 2016 18:26 \n\nPersonlig tror jeg det skal en god porsjon flaks til for at det blir en likeverdig gjensidig interesse p\u00e5 f\u00f8rste date. Er du heldig s\u00e5 tenker han som m\u00f8ter deg likt i forhold til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 m\u00f8tes en gang til, selv om det kanskje ikke var maks klaff p\u00e5 f\u00f8rste date. S\u00e5 lenge jeg kjenner at han vekker interessen min, s\u00e5 er jeg villig til og m\u00f8tes igjen. Jeg trenger ikke synes at han er vanvittig tiltrekkende for \u00e5 gi han en sjans. Men det m\u00e5 v\u00e6re n o e der som gj\u00f8r meg nysgjerrig. Jeg vet at han kan bli meget pen i mine \u00f8yne hvis det viser seg at vi matcher mentalt. Det har skjedd meg f\u00f8r. Hvis jeg merker at han er oppriktig interessert i meg ogs\u00e5, ja da vekkes ogs\u00e5 min interesse i st\u00f8rre grad. Men hvis jeg m\u00e5 \"spille spillet\" for at han skal beholde interessen, det orker jeg ikke. Jeg hater det og synes ikke det skal v\u00e6re s\u00e5nn. :-/\n\n (mann 36 \u00e5r fra Vestfold) s\u00f8. 10 jan. 2016 18:29 Privat melding \nDet virker som folk har forbi mot \u00e5 bli kjent med andre. For f\u00f8lelsene m\u00e5 komme med engang og hvis dem ikke gj\u00f8r det s\u00e5 er det bare \u00e5 g\u00e5 til neste...\n\nFolk har for d\u00e5rlig tid i ett ellers s\u00e5 stressende samfunn, s\u00e5 tror jeg ogs\u00e5 vi har blitt alt for kravstore og bortskjemte, H\u00e5per du finner en date som har tid til \u00e5 bli kjent med deg og som ser hele deg. Lykke til p\u00e5 leten\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau s\u00f8. 10 jan. 2016 18:48 \n\nTealc: \nDet er helt naturlig \u00e5 forvente at man skal f\u00f8le n o e, n\u00e5r man m\u00f8ter en person. Hva gj\u00f8r du i virkeligheten? Den du velger deg ut der, har vekket en interesse hos deg i forkant. Hvor m\u00f8ter man partnere i virkeligheten? Jo, kanskje p\u00e5 byen, men jeg tror ikke det er der folk flest finner kj\u00e6rester. Jeg tror folk m\u00f8ter nye partnere via venner, via jobben, via trening, via sosiale aktiviteter... Disse personene m\u00f8ter man nok ogs\u00e5 flere ganger f\u00f8r det faktisk skjer noe. Man f\u00e5r anledning til \u00e5 danne seg et bedre bilde av personen, og man f\u00e5r en bedre mulighet til \u00e5 \"selge seg inn\". Da er det ogs\u00e5 st\u00f8rre sjanse for \u00e5 lykkes. Tror jeg.\n\nJeg er helt avhengig av \u00e5 f\u00f8le \\*noe\\* n\u00e5r jeg m\u00f8ter noen f\u00f8rste gang. Jeg forventer ikke \u00e5 bli forelsket eller engang betatt, men et eller annet, et eller annet m\u00e5 det v\u00e6re. Ikke magi, ikke fyrverkeri, ingenting s\u00e5nt. Det er helt urealistisk. Men ... noe. Mangler det sier jeg fra og takker pent for en hyggelig date.\n\nHelt enig med deg mjau at det er st\u00f8rre sjanse for \u00e5 lykkes der, men siden jeg sjeldent er p\u00e5 byen , og jobber en del er det vanskelig for meg \u00e5 treffe noen i det hele tatt... Man m\u00e5 jo gi hverandre litt tid til \u00e5 bli kjent f\u00f8r man hopper over til en ny ...\n\n@Stinetu \n \nJeg er takknemlig for avslag. Det betyr at jeg kan slutte \u00e5 kaste bort tiden p\u00e5 denne personen. Om det er p\u00e5 sukker eller i virkeligheten er irrelevant. Om de du er ute med ikke f\u00f8ler dere passer, v\u00e6r glad for at de sier det som det er og beveg deg videre. \n \nHvorfor skulle du ville \u00f8nske \u00e5 fortsette \u00e5 utforske med noen som er litt lunkne p\u00e5 den tanken? Du skal jo finne noen som tenker JA, VIST FAEN JA\\!\\!\\!\\! n\u00e5r den muligheten dukker opp.\n\nDet har du rett i Chris :) kanskje jeg bare er kjedelig for andre?\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:10 Privat melding \n\n@Stinetu \n \nJeg vet dette er en hinsides utslitt klisj\u00e9, men det er faktisk sant - det betyr bare at du ikke har truffet riktig person enda. Vi har alle masse \u00e5 by p\u00e5, masse \u00e5 gi, masse \u00e5 dele - men det m\u00e5 v\u00e6re til noen som faktisk er interessert i hva vi har \u00e5 tilby. \n \nMan skal aldri m\u00e5tte spille noe spill for \u00e5 v\u00e6re mer interessant eller tiltrekkende, man skal finne den personen som finner ditt genuine deg mer enn bra nok og noe de \u00f8nsker \u00e5 finne ut mer om. \n \nOg jeg kan garantere deg at den personen er der ute, mange av dem, for oss alle. Numbers game, g\u00e5 p\u00e5 dater, finn noen, v\u00e6r deg selv. Slapp av, ikke v\u00e6r redd for \u00e5 bli d\u00f8mt, ikke v\u00e6r redd for at han ikke skal like deg - bare v\u00e6r deg selv. \n \nIgjen er jeg fult klar over hvor mye klisjeer det er i det jeg skriver, men eh, det er faktisk sant.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 19:12 \n\nChris^ har som vanlig rett. Avslag er utelukkende positivt i datingsammenheng. Da kommer man seg fortest mulig videre til neste person, som KAN v\u00e6re den riktige. \n \nHvem vil ha en tviler? Fuck det. \n \nN\u00e5r det gjelder \u00e5 m\u00f8tes flere ganger f\u00e5r man nesten v\u00e6re forn\u00f8yd om man m\u00f8tes irl. Som regel f\u00e5r man et avslag i form av en hvit l\u00f8gn. For min del m\u00e5 det v\u00e6re et klart potensial dersom et nytt m\u00f8te skal bli aktuelt.\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Hedmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:12 Privat melding \n\nEr jo det jeg og er ute etter en som liker meg for den jeg er og motsatt selvf\u00f8lgelig\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 10 jan. 2016 19:17 \n\n\"Men hvis jeg m\u00e5 \"spille spillet\" for at han skal beholde interessen, det orker jeg ikke. Jeg hater det og synes ikke det skal v\u00e6re s\u00e5nn. :-/\" \n \nHvilket spill tenker du p\u00e5 @Mjau? Sp\u00f8r fordi jeg synes det er interessant det med spill, det falske kontra det ekte.\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 10 jan. 2016 19:18 \n\nTS \n\"Et par dater\" er jo ingenting\\! Fortsett \u00e5 date. Mange. Hvis du ikke har det allerede, test ut dater med dem med h\u00f8y match med deg.\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau s\u00f8. 10 jan. 2016 19:19 \n\nJeg er s\u00e5 enig med gutta over her, hvem vil ha en tviler. \nDet skal v\u00e6re s\u00e5nn at man skal slippe \u00e5 slite for oppmerksomheten. \nS\u00e5nt gidder ikke jeg.\n\n (mann 31 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:20 Privat melding \n\nMakan\\! Trodde det var damene som har for h\u00f8ye krav. Har menn begynt med s\u00e5nt og? Nei. Finn deg en enkel kar fra bygda. Ser forsovet du er en Hedmarking. B\u00f8r jo g\u00e5 greit :)\n\n (mann 36 \u00e5r fra Vestfold) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:21 Privat melding \n@mjau: da er vi jo enig da... selvsagt m\u00e5 man f\u00f8le noe men jeg tror det sjelden at alt passer perfekt fra f\u00f8rste m\u00f8te\\! Men gir man ting en sjanse nummer to? Som du nevner, andre steder s\u00e5 m\u00f8ter man kanskje folk flere ganger av naturlige \u00e5rsaker og p\u00e5 den m\u00e5ten blir man bedre kjent\\! \n \nMen akkurat dette har jeg ikke peil p\u00e5 s\u00e5 jeg burde egentlig ikke uttale meg...\n\nHehe vanskelig \u00e5 finne noen p\u00e5 Hedemarken , like s\u00e6re der ...\n\n@Tealc \n \nJeg tror som jeg har skrevet ellers her at det er s\u00e5pass enkelt som at begge skal \u00f8nske \u00e5 m\u00f8tes igjen. Det er vanskelig \u00e5 sette fingeren p\u00e5 hva dette \"noe\" som kan mangle er, men det er definitivt et eller annet. Kanskje du har v\u00e6rt heldig og bare truffet folk hvor dette \"noe\" er tilstede. Flott\\! Men du har nok sannsynligvis ogs\u00e5 gjennom livet m\u00f8tt en kvinne og tenkt \"hyggelig jente, men ikke noen jeg vil ha som kj\u00e6reste av en eller annen grunn\". \n \nOg det er en fullstendig legitim og lovlig tanke \u00e5 ha.\n\nJa jeg har jo v\u00e6rt der selv og at d er motsatt at d er jeg som ikke vil treffes mere.\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:29 Privat melding \nNettopp. Helt normalt, helt OK. Finn neste date. \n \nOg som et lite malapropos, ikke bruk s\u00e5 himla lang tid p\u00e5 sukker f\u00f8rst. M\u00f8t folk over en kaffe. Da er det mye enklere \u00e5 vite om man kaster bort tiden eller ikke.\n\nBlir litt satt ut til tider av \u00e5 lese forum. Her klager menn om for lite respons og damene om for f\u00e5 interessante menn. \nTror jeg jammen skal starte en dating side selv med forum. Der penge ligger :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau s\u00f8. 10 jan. 2016 19:34 \n\nWillie: \nSpillet er for meg n\u00e5r jeg ser at jeg m\u00e5 begynne \u00e5 moderere meg kraftig n\u00e5r det kommer til \u00e5 vise hvor interessert jeg er i personen. Noen menn mister interessen hvis dama oppriktig viser at hun er interessert og begynner \u00e5 ta initiativ til ting. Det er akkurat som de m\u00e5 f\u00f8le at de m\u00e5 \"jakte\" og at det de som \"nedlegger byttet (alts\u00e5 meg)\". Litt s\u00e5nn, \"siden hun var s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 hun jo v\u00e6re bra\". S\u00e5nt har jeg ikke antenner for, og jeg liker det heller ikke. Det betyr ikke at jeg g\u00e5r loco med oppmerksomhet n\u00e5r jeg fatter interesse for en mann, og kveler han. Men jeg tar initiativ og jeg viser at jeg er interessert. De som flykter p\u00e5 grunn av dette, er nok heller ikke noe for meg.\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Hedmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:35 Privat melding \n\nJa sant , rett i det Chris men er ikke mange som viser interesse heller s\u00e5..\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 19:36 \n\nMan trenger ingen god grunn for \u00e5 dele resten av livet med et annet menneske. Derav hvite l\u00f8gner. Man trenger derimot noen uforklarlig gode grunner for \u00e5 satse p\u00e5 noen.\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 10 jan. 2016 19:36 \n\nJeg leste noe en psykolog skrev. Kjenner du det minste lille snev av tiltrekning, s\u00e5 m\u00f8t personen igjen. Da kan det skje mer. Men manglet tiltrekningen helt, da var det stort sett d\u00f8df\u00f8dt \u00e5 ses igjen mente hun. Hun mente at mange overser den bittelille tiltrekningen. Der kommer med h\u00f8yere forventninger. Mange ting som kunne blitt noe bra ender der.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 19:36 \n@Chris , det er helt i orden med en kaffe(jeg helsker kaffe) men hvor skal jeg lete den fyr som skal drikke kaffe med meg? Hjelp...:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 19:37 \n\nEnig, Wille.\n\nEnig med willie der ja:)\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 10 jan. 2016 19:38 \n\n@Mjau \nTakk for innspillene. Ok, forst\u00e5r, det \u00e5 spille litt uber\u00f8rt og hard to get. Ja, den er lei, \u00e5 legge lokk p\u00e5 seg selv, dempe seg. Da visner jeg ogs\u00e5, hvis det er det som m\u00e5 til.\n\n@chris^: jeg har ikke truffet noen... s\u00e5 derfor burde jeg ikke si noe her egentlig...\n\n@Wille \n \nThen again - vi er her p\u00e5 sukker hele hurven. De fleste av oss har vel v\u00e6rt i flere forhold hvor det har v\u00e6rt b\u00e5de tiltrekning og andre positive ting. \n \nMen s\u00e5 enkelt er det ikke. Tror ikke vi skal gr\u00e5te s\u00e5 mye for hva som kunne v\u00e6rt etter \u00e9n date, men jeg er enig i at man b\u00f8r kjenne seg selv godt nok til \u00e5 kjenne etter hva man faktisk synes om noen man m\u00f8ter. \n \n@Mjau \n \nDet \"spillet\" er slitsomt. Det g\u00e5r for s\u00e5 vidt begge veier.\n\n@tatiana72 \n \nSukker.no er jo et topp utgangspunkt. G\u00e5 p\u00e5 matchlister -\\> beste matcher -\\> send en melding til top ti og se hva som skjer. ;-) \n \n@Tealc \n \nJoda, du har jo truffet mennesker i ditt liv, kanskje bare ikke gjennom sukker :). Dama i butikken, kaffesjappa eller hva som helst. Og selvf\u00f8lgelig skal du kunne delta i diskusjonen, du har da dine tanker om emnet?\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Hedmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:46 Privat melding \nDu har rett i alt det du sier Chris\n\n@ts: P\u00e5 en date m\u00e5 man jo ha funnet ut i forkant om felles interesser, eller ting man brenner for, man kan ikke bare basere det p\u00e5 kjemi og sex n\u00e5r det kommer til det stykket. Det kan v\u00e6re sjansespill, og er det ikke noe mer enn kjemi og sex, vil det v\u00e6re en kort og sikkert heftig aff\u00e6re, men den vil ta slutt. Din indre stemme sier at du ikke er interessant nok, s\u00e5 da blir det en selvoppfyllende profeti p\u00e5 en m\u00e5te. Hvis du ikke passer, er det en fin anledning til \u00e5 finne noen andre \u00e5 tilbringe tiden med. V\u00e5rt samfunn er fylt med skj\u00f8nnhetsideal og veksling mellom dette og hint i l\u00f8pet av nanosekunder. N\u00e5 kjenner jeg ike deg, men har v\u00e6rt borti jenter som er litt vanskelig \u00e5 dra ting ut av, selv i lett konversasjon, for mange vil de virke kjedelige og tungvinte, men ofte kommer de p\u00e5 gli etter en stund. Jeg velger \u00e5 gi dem den tiden de fortjener med \u00e5 g\u00e5 den ekstra milen. Jeg har opplevd \u00e5 treffe jenter som er lite talef\u00f8re, men har talenter p\u00e5 andre omr\u00e5der. I et forhold. Det er ikke slike ting som kjedelighet som jeg fokuserer p\u00e5, jeg pr\u00f8ver \u00e5 finne noen sammenfallende ting som tar meg videre med personen, Ta et nei som et gudskjelov, ikke som noe negativt. Lykke til\\! :D\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Hedmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:53 Privat melding \n\nTakk nigma og du har nok rett i det du sier :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau s\u00f8. 10 jan. 2016 19:55 \n\nJa, det tror jeg nok at det gj\u00f8r, Chris^. At spillet g\u00e5r begge veier. \nJeg er bare ikke ei som orker det. Jeg har venninner som sier \"du M\u00c5 spille kostbar, ellers mister han interessen\". Noen ganger s\u00e5 begynner jeg \u00e5 lure p\u00e5 om de har rett, men jeg \u00f8nsker heller \u00e5 tro at de mannfolka ikke er noe for meg. Jeg er ute av stand til \u00e5 opptre som noe annet enn den jeg f\u00f8ler jeg er...\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 19:56 Privat melding \nSer litt p\u00e5 hva som er skrevet, og hiver meg innp\u00e5. \nP\u00e5 den ene siden vil jeg helt klart v\u00e6re \"kresen\" Vi snakker om \u00e5 m\u00f8te en person man \u00f8nsker \u00e5 dele resten av fremtiden med (joda, i beste fall he he) \nP\u00e5 den andre siden, tror jeg at i dagens nettdating, er det for stor tilgjengelighet, noe som gj\u00f8r hele datingen statisk og unaturlig. \nEr det den minste lille ting som ikke er p\u00e5 stell, er det avslag. \n \nJeg har v\u00e6rt litt av og p\u00e5 dette kj\u00f8ret i noen \u00e5r, og har gort meg noen erfaringer. \nJeg har seff et par kriterier for at jeg f\u00f8lger opp en match som jeg har kommet i kontakt med, det er jo disse grunnleggende greiene som barn, felles m\u00e5l ol. \nN\u00e5r jeg treffer vedkommende er det egentlig ganske enkelt: \n\" Har jeg lyst til \u00e5 tilbringe mer tid meg deg?\" \n\" Er du tiltrekkende i mine \u00f8yne?\" \nS\u00e5 f\u00e5r man ta det derfra.\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 10 jan. 2016 20:00 \n\nMan trenger ikke \u00e5 ha funnet ut noe s\u00e6rlig om felles interesser mv p\u00e5 forh\u00e5nd. Et h\u00f8yt matchtall er en god indikator, og s\u00e5 f\u00e5r resten st\u00e5 sin pr\u00f8ve. Ikke tenk og snakk s\u00e5 mye, bare g\u00e5 p\u00e5 date\\!\n\n@Mjau \n \nHehe, jeg boikotter de greiene der totalt. Jeg vil ikke alltid kunne svare p\u00e5 en SMS umiddelbart, men da er det fordi jeg er opptatt med noe - ikke fordi jeg skal v\u00e6re s\u00e5 j\u00e6vla vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i. Jeg er litt p\u00e5 andre siden ift \"hard to get\" hos jenter, det er litt \"no fly zone\" for min del. Jeg gidder bare ikke. Flott om du har et liv som gj\u00f8r at du faktisk er litt opptatt, det har jeg ogs\u00e5. Men det b\u00f8r holde lenge om man ikke skal legge til en masse kunstig avstand i tillegg. \n \nFor \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te har jeg ikke noe lyst til \u00e5 l\u00f8pe etter deg, men hadde v\u00e6rt veldig glad om vi l\u00f8p sammen mot samme m\u00e5l.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 20:05 \n\nSt\u00e5r nok over \u00e5 dra p\u00e5 date med noen med blodr\u00f8de blader for selvtillit, sosialintelligens og sjalusi.\n\nHeck, jeg har til og med skrevet det i profilen min her inne\\!\n\n@Hovmester \n \nah men hovmester, r\u00f8de blader der vil jo kunne indikere en viss selvinnsikt som igjen \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re noe med alle de tingene. \n \nJeg f\u00e5r fort litt r\u00f8daktige blader p\u00e5 sjalusi og jeg har ingen problemer med \u00e5 innr\u00f8mme at jeg er ganske enkel \u00e5 f\u00e5 sjalu. P\u00e5 samme m\u00e5ten er jeg ganske enkel \u00e5 ikke f\u00e5 sjalu; \u00e5penhet. V\u00e6r \u00e6rlig med meg fra dag \u00e9n. S\u00e5 pleier det \u00e5 g\u00e5 riktig s\u00e5 bra.\n\n (mann 48 \u00e5r fra Finnmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 20:11 Privat melding \n\nH\u00f8res fryktelig enkelt og komplisert ut. \nEn date er et formidabelt skritt for meg, og jeg vil selvsagt ha kommunisert nok med vedkommende innen faren til \u00e5 vite at vi ser verden med nogenlunde liknende briller. \n \nHer h\u00f8res det ut som tinder live hvor man sveiper noen vekk straks man finner noe som ikke stemmer hundre prosent med ei sm\u00f8rbr\u00f8dliste. \n \nKunne ikke datet slik, merker jeg :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 20:11 \n\nJeg er absolutt ikke interessert i \u00e5 fikse noe som er skadet/\u00f8delagt der. Dessverre.\n\n\\*daten ikke faren (faen\\!)\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 10 jan. 2016 20:12 \n\n@Chris \nNei, ingen vits \u00e5 gr\u00e5te. Men likevel,- jeg tror noen muligheter kan seile forbi hvis vi ikke er helt v\u00e5ken. Det handler ganske mye om hvordan vi g\u00e5r i m\u00f8te med hverandre, tror jeg.\n\n@nordogopp \n \nEr det s\u00e5nn det m\u00e5 v\u00e6re da? \n \nPoenget er jo heller at kommunikasjon mellom mennesker er fryktelig mye enklere og mer effektivt ansikt til ansikt. Det er n\u00e5 engang det vi er bygget for \u00e5 gj\u00f8re. \n \nMed lavere terskel for \u00e5 faktisk m\u00f8tes er ogs\u00e5 terskelen lavere for \u00e5 g\u00e5 videre om det ikke er suksess. Det tror jeg er en god ting. \n \nMvh noen som har brent seg nok ganger p\u00e5 m\u00e5nedsvis med meldingsutveksling p\u00e5 sukker bare for \u00e5 bli skuffet i virkeligheten.\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 20:16 Privat melding \n\n@Hovmester \n \nHm nei var ikke det jeg mente, men ser det var det jeg skrev. Beklager. Jeg ser etter selvinnsikt og refleksjonsevne. Har man det er det veldig mange ting som blir s\u00e5 mye enklere. Er man selvbevisst p\u00e5 en litt lavere sosial intelligens er det desto mer sannsynlig at man kanskje ikke er s\u00e5 sosialt uintelligent som en totalt uten antenner og selvinnsikt som rater seg som s\u00e6rs sosialt intelligent. \n \nDet er aldri en partners jobb \u00e5 g\u00e5 inn i noe reparasjonsprosjekt av den andre, det blir bare kaos. Men jeg skj\u00f8nner hva du mener. Kanskje bare jeg som er litt optimist som vanlig ;-). \n \n@Wille \n \nVeldig enig. Jeg har som utgangspunkt at dette kan v\u00e6re kjempebra og \u00f8nsker genuint \u00e5 f\u00e5 en match n\u00e5r jeg treffer noen. Ellers hadde jeg ikke giddet \u00e5 gj\u00f8re det i utgangspunktet. Livet er fult av muligheter og de fleste av dem seiler nok forbi. P\u00e5 alle mulige plan.\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 10 jan. 2016 20:30 \n\n@P\u00e5nigjen \nGodt kokt ned\\! \n \n\"N\u00e5r jeg treffer vedkommende er det egentlig ganske enkelt: \n\" Har jeg lyst til \u00e5 tilbringe mer tid meg deg?\" \n\" Er du tiltrekkende i mine \u00f8yne?\" \nS\u00e5 f\u00e5r man ta det derfra\" \n \nBetyr ytre forhold noe for deg? Om han jobber / ikke jobber, virker \u00e5 ha et godt nettverk eller ikke, hvordan han bor, familie osv?\n\nSkjult ID med pseudonym Wille s\u00f8. 10 jan. 2016 20:33 \n\nInteresser og hobbyer ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig. :-)\n\n@Chris Jeg ser hva du skriver, og det m\u00e5 selvsagt ikke v\u00e6re slik, men for meg f\u00f8les det rett. \nKan selvsagt oppleve slikt jeg ogs\u00e5, ser ikke bort fra det, men h\u00e5per ikke det da :)\n\n@nordogopp \n \nEr ingen fasit. Du m\u00e5 jo bare gj\u00f8re hva som er riktig for deg. S\u00e5 lenge man er kongruent og \u00e6rlig med andre og seg selv kommer man nok uansett ganske langt. H\u00e5per jeg :).\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 20:54 \n\nDet nytter ikke \u00e5 sitte hjemme og v\u00e6re redd. \nChris^: Selvinnsikt er dessverre en parameter man ikke f\u00e5r estimert vha. matchtreet. Og hva betyr et r\u00f8dt blad for selvtillit - at den ene har og at den andre ikke har? S\u00e5 dersom begge har lav selvtillit f\u00e5r man et gr\u00f8nt blad, uten at det virker videre positivt for en konstruktiv relasjon.\n\nEr av mange blader jeg ikke helt har forst\u00e5tt egentlig. Ei heller hvordan det skal fungere.\n\n@Chris Ja, det h\u00e5pet deler jeg gjerne med deg :) \n \n@Hovmester Jeg bryr meg ikke om hva computere sier, men hva personer skriver i meldinger. Forh\u00e5pentlig greier jeg stille de rette sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5r \u00e6rlige svar :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 21:05 \n\nJoda, rutinerte sp\u00f8rsm\u00e5l avsl\u00f8rer manglende selvinnsikt, nordogopp. Bl.a. de som legger all skyld for at tidligere forhold ikke fungerte over p\u00e5 den andre parten.\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 21:22 Privat melding \n\nJeg har faktisk tatt en test for sosial intelligens, den lingnet det du m\u00e5 ta for \u00e5 jobbe p\u00e5 Kiwi\ud83d\ude33, response liktet jeg men jeg kan gj\u00f8re ikke noe spesielt med det...\ud83d\ude14\n\nSkjult ID med pseudonym perla s\u00f8. 10 jan. 2016 21:24 \n\nIgjen, tr\u00e5den min om \"stormannsgale\" sjekkere. Jeg tror at mange har s\u00e5pass mange i kikkerten, at de gjerne gir deg opp for sm\u00e5ting fordi \"havet er fullt av fisk\". \n \nVelkommen til nettdating. Uromantisk og kynisk. :P\n\nKjenner meg ikke igjen i det n\u00e5r man har m\u00f8tt hverandre irl, Perl.\n\nSkjult ID med pseudonym perla s\u00f8. 10 jan. 2016 21:28 \n\n@hovmester Nei, jeg er enig i at det stiller seg litt anderledes da. \n \nJeg tror ikke alle holder p\u00e5 s\u00e5nn alts\u00e5, absolutt ikke. Men jeg tror dessverre det er en del.\n\n (mann 48 \u00e5r fra Finnmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 21:30 Privat melding \n\n@Hovmester Min tiln\u00e6rming er ikke vitenskapelig og slett ikke som et intervju. Mer en dialog hvor man lar den leve litt og vokse p\u00e5 egenh\u00e5nd. Etter en stund vil man danne seg et bilde av vedkommende i andre enden, hva denne vektlegger og evt hva denne ikke ber\u00f8rer. Men det er greit for meg, jeg har veldig f\u00e5 preferanser.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 21:32 \n\nDu leder dem alts\u00e5 ut i uf\u00f8re, nordogopp. Det blir av og til snakk om lett forholdshistorikk, og der klarer de fleste \u00e5 avsl\u00f8re seg selv.\n\n (mann 48 \u00e5r fra Finnmark) s\u00f8. 10 jan. 2016 22:14 Privat melding \n\n@Hovmester Jeg har til gode \u00e5 oppleve noen som lar meg lede mer enn de leder selv. Alle jeg har hatt dialog med her har levd et liv allerede og b\u00e6rer preg av det som de intelligente, voksne kvinnene de er. Hva de evt m\u00e5tte avsl\u00f8re av tidligere forhold har lite \u00e5 si for meg. De var ikke sammen med meg og jeg har f\u00f8lgelig ikke hatt noen innvirkning p\u00e5 dynamikken :)\n\n (mann 36 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 22:23 Privat melding \n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er lei av folk som tror de vet hvem en er bare ved et bilde og tekst. Jeg skriver kanskje 30 % av hvem jeg er. Skulle jeg skrevet alt jeg drev med skremmer jeg sikkert noen vekk. Og om jeg skulle fortalt alt s\u00e5 hadde det ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye og prate om p\u00e5 date. Jeg synes mange jenter har for H\u00f8ye krav og forventninger til menn, sikker mye andre veien og, men mener at folk m\u00e5 gi andre folk mulighet og. Selv om kanskje f\u00f8rste inntrykket ikke helt er der s\u00e5 kan det hende 2 gang er der. Jeg greier ikke og vite alt om 1 person i l\u00f8pet av 2 timer. Gj\u00f8r du?\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 22:31 Privat melding \n@Trapezium naturligvis ikke, de som sier de klarer det jukser....\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 22:32 Privat melding \n\n\\*de\n\nSkjult ID med pseudonym Kravstor s\u00f8. 10 jan. 2016 22:33 \n\n@Mjau \nViktig \u00e5 spille \"hard to get\"? Jeg forst\u00e5r ikke det. I min verden fungerer det d\u00e5rlig. Om jeg treffer noen jeg liker, kjenner jeg p\u00e5 om det er gjensidighet. Er det ikke noen tydelige signaler, gidder jeg som regel ikke \u00e5 forf\u00f8lge det. \n \n\u00c5 holde litt igjen p\u00e5 sex p\u00e5 f\u00f8rste og andre date kan sikkert v\u00e6re greit for de som \u00f8nsker fast forhold og har en tendens til \u00e5 treffe p\u00e5 playere. Ville uansett ikke anbefale \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 vise interesse og gi oppmerksomhet.\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau s\u00f8. 10 jan. 2016 22:52 \n\nKravstor: \nJeg sier ikke at det alltid er s\u00e5nn (og heldigvis for det). Men utsagnet m\u00e5 jo ha sitt utspring fra at flere damer har gjort seg samme erfaringer, og har lykkes med denne fremgangsm\u00e5ten. Men, kanskje det bare er at det er en type menn som fungerer p\u00e5 denne m\u00e5ten. :-P Jeg tror nok at flere uansett kjenner seg litt igjen i det jeg sier. Men som for deg, s\u00e5 fungerer dette d\u00e5rlig for meg. Jeg \u00f8nsker ikke at det skal v\u00e6re slik. Jeg skiller for \u00f8vrig mellom det \u00e5 vise genuin interesse og sex. Jeg mener ikke at sex skal skje s\u00e5 tidlig som mulig.\n\nMener jeg ogs\u00e5 at sex kan man vente med, viktigste er vel og bli ordentlig kjent p\u00e5 andre m\u00e5ter .\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2016 23:03 Privat melding \nHar aldri skj\u00f8nt det der med \u00e5 mene at andre har for h\u00f8ye krav fordi de ikke er interessert i akkurat en selv. Folk har ulike preferanser og terskler for \u00e5 \u00f8nske \u00e5 involvere seg med andre, og det har ikke n\u00f8dvendigvis med for h\u00f8ye eller lave krav \u00e5 gj\u00f8re. Hvis ei dame ikke er interessert i meg, hva s\u00e5? Det betyr da ikke at jeg er s\u00e5 fantastisk at HUN har for h\u00f8ye krav, det betyr bare at jeg ikke er det hun ser etter. Eller kanskje hun rett og slett ikke er p\u00e5 leting akkurat n\u00e5, fot den saks skyld.\n\n\nJeg for eksempel m\u00f8ter ingen med h\u00f8ye krav, jeg bare forelsker meg i og dater homser. Er ikke kravene dems som gj\u00f8r at de avviser meg, det er bare en konstruksjonsfeil p\u00e5 kroppen min. Ikke noe \u00e5 br\u00e5ke om.\n\nJeg forbeholder meg retten til \u00e5 gj\u00f8re egne valg, basert p\u00e5 mine preferanser. Men det g\u00e5r an v\u00e6re respektfull, og behandle andre mennesker som sin neste sjef. Men hey, jeg er bare en person, m\u00e5 vel starte frivillig organisasjon for \u00e5 f\u00e5 med meg flere.. hehe.. :P\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara s\u00f8. 10 jan. 2016 23:32 \n\nJeg behandler alle menn med respekt, for jeg vet aldri om de er min neste bilmekaniker.\ud83d\ude1c\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara s\u00f8. 10 jan. 2016 23:34 \n\nI forhold til det med \u00e5 m\u00f8te en med h\u00f8ye krav... Det m\u00e5 da v\u00e6re verre om man f\u00e5r noen flere dater, fordi de egentlig har gitt litt opp og ikke synes selv at de har noen krav lengre Type; Jeg synes ikke noe om deg, men jeg har s\u00e5 lave krav at det er greit nok \u00e5 m\u00f8te deg litt til.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) s\u00f8. 10 jan. 2016 23:38 Privat melding \n@Kiara: P\u00e5 de nyeste bilene m\u00e5 du ha Phd. for \u00e5 \u00e5pne panseret, og ikke mulig \u00e5 skru p\u00e5 noe uten at verkstedmannen smatter og sier: \"jaja, du pr\u00f8vde \u00e5 ordne det selv ja.. Hansen.. HANSEN.. legg p\u00e5 5000,- p\u00e5 reparasjonskostnadene p\u00e5 denne bilen.. han har fors\u00f8kt \u00e5 fikse det sj\u00e6l .. \\*sukk\\*\"\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 23:38 \n\nJa, det er noe med det der, Kiara. Jeg hadde f\u00f8lt meg veldig unik og spesiell p\u00e5 et stevnem\u00f8te med ei lett desperat dame. Samtidig, m\u00e5 man ikke se henne som fordomsfri, \u00e5pen og alle de andre politisk korrekte adjektivene?\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara s\u00f8. 10 jan. 2016 23:41 \n\nJa... Jeg har skj\u00f8nt det @nigma... Jeg har ikke s\u00e5 ny bil, men m\u00f8ter mer s\u00e5nne \"du skal faen meg f\u00e5 betale fordi den drittblondinen k\u00f8ddet med meg da jeg var ung\". 5000 ekstra takk. Pr\u00f8ver \u00e5 jobbe opp et sjarmerenoe smil, men forel\u00f8pig har jeg ikke lykkes p\u00e5 verkstedet. \ud83d\ude04\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara s\u00f8. 10 jan. 2016 23:44 \n\nNja... du kan velge \u00e5 se henn som \u00e5pen fremfor desperat Hovmester, men det er en fordel at du er i den samme \"\u00e5pne\" modusen selv.\ud83d\ude04 Er du ikke rett for henne, er ikke hun den rette for deg heller vil jeg tro. Jeg synes i hvert fall det ofte er slik ellers I m\u00f8te med mennesker. De som ikke liker meg, liker jeg sjeldent ogs\u00e5... Vi er rett og slett ikke kompatible.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 10 jan. 2016 23:47 \n\nJaja, jeg har resignert og stiller p\u00e5 \"date\" med de som sp\u00f8r. Jeg ga nylig avkall p\u00e5 det siste kravet, unnskyld - \u00f8nsket, jeg hadde: Egne tenner.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) s\u00f8. 10 jan. 2016 23:48 Privat melding \n\n@kiara: Magen inn, brystet frem og litt ned, tre knapper l\u00f8snet fra toppen.. Lett \"tilfeldig\" ber\u00f8ring.. i noen tilfeller blir det s\u00e6rdeles bra ekstraservice. :P\n\nSkjult ID med pseudonym snill s\u00f8. 10 jan. 2016 23:50 \n\nHar ikke spesielt h\u00f8ye krav, men ok at det pirrer litt ved f\u00f8rste m\u00f8te. \nKan ikke v\u00e6re for mye \u00e5 forlange det?\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara s\u00f8. 10 jan. 2016 23:55 \n\nEgne tenner er oppskrytt... S\u00e5 dyrt med tannlege at... \n \nJeg har ikke knekt den koden, nigma. Jeg f\u00e5r rabatt n\u00e5r jeg kj\u00f8per Sushi da.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 11 jan. 2016 18:27 \n\n@Kiara \n \nS\u00e5 bare fordi jeg har lave krav s\u00e5 betyr det at jeg egentlig ikke syns noe om hun jeg treffer? \n \n@Stinetu \n \nSer egentlig ikke problemet. Hvorfor er det for h\u00f8ye krav? \nHvis en ikke f\u00f8ler en passer sammen p\u00e5 grunn av enkelte ting, nei da gj\u00f8r en jo ikke det da. \nBare fordi DU mener de tingene ikke er s\u00e5 viktig, s\u00e5 betyr det ikke at vedkommende ikke syns det heller.\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara ma. 11 jan. 2016 18:34 \n\nDersom du selv synes hun er bra nok bare fordi du har lave krav, @powpow.\ud83d\ude0a Det kan jo v\u00e6re at du generelt har d\u00e5rlig smak og ikke er s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 det, men da antar jeg du er kjempeforn\u00f8yd med den du velger.\ud83d\ude03\n\n (mann 44 \u00e5r fra Oslo) ma. 11 jan. 2016 19:03 Privat melding \n\nI don't know where I'm going from here, but I promise it won't be boring. \nDavid Bowie\n\nI et samfunn hvor perfeksjon blir dyrket i alt fra karriere til kroppsideal, s\u00e5 er det vel rett og rimelig at vi perfeksjonerer v\u00e5re krav og setter de s\u00e5 skyh\u00f8ye at de egentlig aldri kan innfris. Vi vil jo ikke v\u00e6re annenrangs, vil vi vel? \nS\u00e5 klart vil en ha den beste jobben, den beste bilen, de klokeste og vakreste barna og den flotteste dama. I et samfunn hvor perfeksjon er det eneste akseptable, s\u00e5 m\u00e5 det jo v\u00e6re slik. Vi vil jo ikke v\u00e6re annenrangs, vil vi vel? \nS\u00e5 klart vil vi bo p\u00e5 den beste beliggenheten, ha et hyttepalass p\u00e5 fjellet og en hytte ved sj\u00f8en hvor en kan stupe fra verandaen, og helst en b\u00e5t i millionklassen fort\u00f8yd til brygga. I et perfeksjonistisk samfunn, s\u00e5 skal det perfekte etterstrebes og alt annet er uaktuelt. \nDerfor er det jo ikke s\u00e5 rart at vi ogs\u00e5 setter skyh\u00f8ye krav... \\*kremt kremt\\*... jeg mener at vi setter slike normale krav til den vi potensielt vil dele livet med ogs\u00e5. \nJungelens lov: \"sterkestes rett\" faller godt p\u00e5 plass... \n \nMen fra sp\u00f8k til revolver, noen ganger kan en oppfatte ting ved en person som gj\u00f8r at en merker at ikke alt klaffer. Noen ganger kan en se det p\u00e5 hvordan den andre skriver og responderer og samspillet i det en selv skriver, er det enveis kommunikasjon eller g\u00e5r det begge veier, og det samme ved date/m\u00f8ter... Noen ganger m\u00e5 en m\u00f8tes kanskje fem, seks og syv ganger f\u00f8r en er helt sikker, mens andre ganger holder det med ett enkelt m\u00f8te. Det finnes ingen fasit. Men i et samfunn hvor alt skal skje s\u00e5 fort og g\u00e6rli, s\u00e5 er det nok generelt litt vanskelig \u00e5 ta seg tid til \u00e5 bli kjent. Du ser det allerede p\u00e5 pedagogikken som presenteres i barnehagen og barnetv. Hadde jeg f\u00e5tt presentert noe slikt som liten hadde jeg trolig endt opp med ADHD eller noe enda verre.... Men det er sikkert bare jeg som er treig, og er enig med deg i at det er fint \u00e5 ikke stresse og skynde seg s\u00e5 avg\u00e5rde.\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Oslo) ti. 12 jan. 2016 15:57 Privat melding \n\n@Wille \nSeff. Men alle de tingene sp\u00f8r jeg om f\u00f8r vi m\u00f8tes. \nOg utseende? \nJeg m\u00e5 finne ham tiltrekkende, og det kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Men igjen, det finner jeg mye ut av f\u00f8r et m\u00f8te\n\nSkjult ID med pseudonym Sunny ti. 12 jan. 2016 17:02 \n\nVisse sp\u00f8rsm\u00e5l er self\u00f8lgelig p\u00e5 plass F\u00d8R en m\u00f8tes, men jeg har dessverre g\u00e5tt i fella med \u00e5 ha for mye kontakt f\u00f8r et evt m\u00f8te - dvs jeg m\u00e5 nok v\u00e6re mer \u00e5pen og m\u00f8te noen utenfor mine \u00f8nsker f\u00f8r jeg sier at jeg ikke er interessert. M\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme ut av singelspiralen - det har jo til n\u00e5 ikke fungert med de som jeg trodde var rett i \"katalogen\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4349f7d0-ff42-4754-b9a8-56a53687b294"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Glad-bestemor-Solberg-Behn-488948b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:14:42Z", "text": "# Glad bestemor Solberg Behn\n\nAstrid L\u00f8ken\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:24\n\nPublisert: 20.sep.2004 11:35\n\n - Det er kjempekoselig. Ja, det er det, sier den vordende bestemor, Marianne Solberg Behn p\u00e5 telefonen til Aftenposten.\n\nMen hvor lenge hun har visst om hemmeligheten vil hun ikke r\u00f8pe. \u2014 Det \u00e5 ha barnebarn er en fantastisk gave. Det er alltid spennende \u00e5 bli bestemor. Jeg er heldig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 se barnebarna mye. Ogs\u00e5 Maud Angelica. Det er jeg veldig glad for. Vi ser hverandre ofte, sier Solberg Behn. M\u00e4rtha og Aris andre barn blir Solberg Behns fjerde barnebarn. Fra f\u00f8r av har hun Ask p\u00e5 11 \u00e5r, som var brudesvenn i M\u00e4rtha og Aris bryllup, Isak p\u00e5 fire og Maud Angelica. For dronning Sonja og kong Harald blir det barnebarn nummer tre.\n\n\n\n\\Gleder seg.\\ - Det er alltid spennende \u00e5 bli bestemor, sier Marianne Solberg Behn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0bfea8f-f868-470a-8cd2-1d011c6a7867"} +{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/d%C3%B8d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:09Z", "text": "# d\u00f8d\n| | Dette ordet har ikke f\u00e5tt spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet **her**. |\n\n - d\u00f8dsangst\n - d\u00f8dsattest\n**B\u00f8yning (*regelrett substantiv hannkj\u00f8nn*)**\n\n***Telles ikke***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f44779f6-9afc-4a6e-a2d3-070c612593af"} +{"url": "http://docplayer.me/4395614-Favorit-active-aa-oppvaskmaskin-brukerveiledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:22Z", "text": "\n\n6 Generell sikkerhet Reparasjoner p\u00e5 oppvaskmaskinen m\u00e5 kun utf\u00f8res av fagfolk. Ved usakkyndige reparasjoner kan det oppst\u00e5 betydelige farer for brukeren. Henvend deg til v\u00e5r kundeservice eller til fagforhandleren hvis en reparasjon er n\u00f8dvendig. Oppvaskmaskinen m\u00e5 ikke under noen omstendigheter tas i bruk hvis nettledningen, inn-/utl\u00f8psslangen er skadet eller betjeningspanelet, arbeidsplaten eller sokkelomr\u00e5det er skadet p\u00e5 en slik m\u00e5te at apparatets indre er \u00e5pent tilgjengelig. Hvis nettledningen er skadet eller skal skiftes ut mot en lengre ledning, m\u00e5 ledningen (f\u00e5es hos AEG kundeservice) skiftes ut av en kundeservice som er autorisert av AEG. Trekk aldri st\u00f8pselet ut av stikkontakten ved \u00e5 holde i kabelen, men alltid ved \u00e5 holde i st\u00f8pselet. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker er ombygginger eller forandringer av oppvaskmaskinen ikke tillatt. P\u00e5se at oppvaskmaskinens d\u00f8r alltid er lukket, unntatt ved inn- og utrydding av oppvask. P\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5s det at noen snubler over den \u00e5pne d\u00f8ren og skades. Spisse kniver og skarpkantede bestikkdeler m\u00e5 legges i den \u00f8vre kurven eller settes i bestikkurven med spissen ned. Korrekt anvendelse Det m\u00e5 kun vaskes husholdningsservise i oppvaskmaskinen. Hvis apparatet brukes til andre form\u00e5l eller feilbetjenes, b\u00e6rer prodsenten intet ansvar for eventuelle skader. F\u00f8r bruk av spesialsalt, oppvask- og skyllemiddel skal det kontrolleres at produsenten av disse produktene uttrykkelig tillater at de brukes i oppvaskmaskiner. Ikke bruk l\u00f8sningsmidler i oppvaskmaskinen. Eksplosjonsfare\\! Vannbeskyttelsessystemet beskytter mot vannskader p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te. Her m\u00e5 f\u00f8lgende forutsetninger v\u00e6re oppfylt: Nettilkoplingen m\u00e5 v\u00e6re opprettet ogs\u00e5 n\u00e5r oppvaskmaskinen er sl\u00e5tt av. Oppvaskmaskinen m\u00e5 v\u00e6re installert p\u00e5 forskriftsmessig m\u00e5te. Vannkranen skal alltid stenges n\u00e5r oppvaskmaskinen ikke passes p\u00e5 i lengre tid, f.eks. grunnet en feriereise. Ikke sett deg eller st\u00e5 p\u00e5 den \u00e5pne d\u00f8ren, oppvaskmaskinen kan velte eller \u00f8delegges. 6\n\n\n\n7 I tilfelle feil skal f\u00f8rst vannkranen stenges, deretter skal oppvaskmaskinen sl\u00e5es av og nettledningens st\u00f8psel trekkes ut av stikkontakten. Ved fasttilkopling: Sikringen(e) skal sl\u00e5es av hhv. skrusikringene skrues ut. 2 Avfallsbehandling Avfallsbehandling av emballasjematerialet Oppvaskmaskinens emballasjemateriale skal kastes p\u00e5 forskriftsmessig m\u00e5te. Alt emballasjemateriale som brukes er milj\u00f8vennlig og resirkulerbart. Kunststoffdeler er kjennetegnet ved hjelp av internasjonalt standardiserte forkortelser: \\>PE\\< for polyetylen, f.eks. emballasjefolie \\>PS\\< for polystyren, f.eks. polstringsdeler (prinsipielt KFK-fri) \\>POM\\< for polyoksymetylen, f.eks. kunststoff-klemmer Kartongdelene er laget av resirkulert papir og skal leveres til papirinnsamling. Avfallsbehandling av utrangerte apparater N\u00e5r oppvaskmaskinen en dag resirkuleres, skal den transporteres til den kommunale avfallsplassen eller til en forretning som f\u00f8rer tilsvarende type produkt. Der vil du kunne levere den inn kostnadsfritt. Forretningen er kun forpliktet til \u00e5 ta imot den type produkter den selv forhandler, uavhengig av merke og fabrikat. Forhandler forretningen oppvaskmaskiner, plikter der derfor \u00e5 ta imot din gamle oppvaskmaskin. 2 \u00d8konomisk og milj\u00f8vennlig vasking Oppvaskmaskinen m\u00e5 kun koples til varmtvann hvis varmtvannsanlegget ikke varmes opp elektrisk. Kalkfilteret m\u00e5 stilles inn korrekt. Ikke forh\u00e5ndsvask oppvasken under rennende vann. Hvis oppvaskmaskinen kj\u00f8res med lite innhold, beregner mengdeautomatikken den n\u00f8dvendige vannmengden og forkorter programmets varighet. Det mest \u00f8konomiske er imidlertid \u00e5 kj\u00f8re oppvaskmaskinen n\u00e5r den er full. Velg vaskeprogrammet avhenging av oppvaskens type og grad av smuss. Ikke bruk mer oppvaskmiddel, spesialsalt og skyllemiddel enn det som anbefales av produktprodusentene og i denne bruksanvisningen. 7\n\n10 F\u00f8r f\u00f8rstegangs bruk F\u00f8r bruk skal alle klemmer som oppvaskkurvene sikres med under transporten, fjernes. Utf\u00f8r deretter f\u00f8lgende skritt: 1. Innstilling av kalkfilteret 2. P\u00e5fylling av spesialsalt for kalkfilteret. P\u00e5fylling av skyllemiddel Det m\u00e5 ikke fylles p\u00e5 spesialsalt eller skyllemiddel n\u00e5r du bruker -i-1 maskinoppvasktabletter. Kalkfilter For \u00e5 hindre kalkavsetting p\u00e5 servise og i oppvaskmaskinen, m\u00e5 serviset vaskes med mykt, dvs. kalkfattig, vann. Derfor er oppvaskmaskinen utstyrt med et kalkfilter som fjerner kalken fra vannet ved hjelp av et spesialsalt fra og med en hardhetsgrad p\u00e5 4 d (tysk gradering). Hos det lokale vannverket vil du f\u00e5 informasjoner om vannets hardhet og hardhetsgrader der du bor. Kalkfilteret innstilles mekanisk med hardhetsbryteren og deretter elektronisk med tastene p\u00e5 betjeningsfeltet. Vannhardhet Innstilling av hardhetsniv\u00e5et i d 1 ) i mmol/l 2 ) Niv\u00e5 mekanisk elektronisk Antall blinkesignaler ,0-12,5 7,6-8,9 6,5-7,5 5,1-6,4 4,0-5,0, -,9 2,6 -,2 IV 1 III ,9-2,5 II 0\\* ,7-1,8 I/II 2 2 under 4 under 0,7 I 5 4\\* 1 salt ikke n\u00f8dvendig\n.\")\n\n11 1) ( d) tyske grader, m\u00e5l for vannhardheten 2) (mmol/l) millimol per liter, internasjonal enhet for vannhardhet ) Ved denne innstillingen kan programmets varighet forlenge seg ubetydelig. \\*) fabrikkutf\u00f8rt innstilling Innstille kalkfilter Innstille kalkfilteret i forhold til vannhardheten der du bor: 0 Oppvaskmaskinen m\u00e5 v\u00e6re sl\u00e5tt av. Mekanisk innstilling: 1. \u00c5pne d\u00f8ren til oppvaskmaskinen. 2. Ta nedre servisekurv ut av oppvaskmaskinen.. Drei hardhetsomr\u00e5debryteren til 0 eller 1 (se tabell). 4. Sett inn nedre servisekurv igjen. Elektronisk innstilling: 1. Trykk p\u00e5 P\u00c5/AV-tasten. Indikatorlampen for P\u00c5/AV-tasten lyser. Hvis flere indikatorer lyser, er et vaskeprogram aktivert. Vaskeprogrammet m\u00e5 velges bort: Trykk samtidig p\u00e5 funksjonstastene 2 og i to sekunder. Alle andre indikatorer slukker. 2. Trykk inn og hold inne funksjonstastene 2 og samtidig. Indikatorlampene for funksjonstastene 1 til blinker.. Trykk p\u00e5 funksjonstast 1. Indikatorlampen for funksjonstasten 1 blinker. Samtidig blinker indikatorlampen for vaskeprogramslutt: Antallet blink fra indikatoren for vaskeprogramslutt tilsvarer det innstilte hardhetstrinnet. Blinkesignalene gjentas flere ganger hvert. sekund. 4. Ved \u00e5 trykke p\u00e5 funksjonstasten 1, \u00f8kes hardhetsniv\u00e5et med 1 (unntak: Etter hardhetsniv\u00e5 10 f\u00f8lger hardhetsniv\u00e5 1). 5. Trykk p\u00e5 P\u00c5/AV-tasten, n\u00e5r hardhetsniv\u00e5et er riktig innstilt. Hardhetsniv\u00e5et er da lagret. 11\n\n\n\n\n\n13 Fyll p\u00e5 spesialsalt N\u00e5r du bruker vaskemiddel og spesialsalt hver for seg, skal du fylle i spesialsalt: F\u00f8r f\u00f8rste gangs bruk av oppvaskmaskinen. N\u00e5r kontrollvisningen for spesialsalt p\u00e5 betjeningspanelet lyser J leuchtet \u00c5pne d\u00f8ren, ta ut den nedre kurven. 2. Skru opp lukkehetten p\u00e5 saltbeholderen ved \u00e5 dreie den mot urviseren.. Kun ved f\u00f8rstegangs idriftsettelse: Fyll saltbeholderen full med vann. 4. Sett den medf\u00f8lgende trakten p\u00e5 forr\u00e5dsbeholderens \u00e5pning. Fyll spesialsalt i forr\u00e5dsbeholderen via trakten, kapasiteten er alt etter saltets grovhet ca. 1,0-1,5 kg. Ikke fyll for mye spesialsalt i beholderen. SALE SALT SALZ Vannet som fortrenges ved p\u00e5fylling av spesialsalt, renner ut av saltbeholderen og ned i bunnen i oppvaskmaskinens indre. Dette er ikke farlig, da dette vannet pumpes bort n\u00e5r et vaskeprogram startes igjen. 5. Vask bort saltrester fra forr\u00e5dsbeholderens \u00e5pning. 6. Skru igjen lukkehetten ved \u00e5 dreie den med urviseren til anslag. Hvis dette ikke gj\u00f8res, kommer det spesialsalt inn i vaskevannet. Dette kan f\u00f8re til at glassene blir matte. Kj\u00f8r derfor et skylleprogram etter \u00e5 ha fylt i spesialsalt. P\u00e5 denne m\u00e5ten skylles saltvann og saltkorn i oppvaskrommet bort. Avhengig av saltets grovhet kan det vare noen timer f\u00f8r saltet har blitt oppl\u00f8st i vannet og kontrollindikatoren Spesialsalt J slukker igjen. Innstillingen av kalkfilteret og dermed av saltforbruket er avhengig av vannhardheten p\u00e5 stedet. SEL 1\n\n\n\n\n\n15 4. Du sl\u00e5r p\u00e5 eller av tilf\u00f8rselen av skyllemiddel ved \u00e5 trykke p\u00e5 funksjonstasten Trykk p\u00e5 P\u00c5/AV- knappen, hvis skyllemiddeltilf\u00f8rselen er riktig innstilt. Da er innstillingen for tilf\u00f8rsel av skyllemiddel lagret. Fylle p\u00e5 skyllemiddel N\u00e5r du bruker vaskemiddel og skyllemiddel hver for seg, skal du fylle p\u00e5 skyllemiddel: F\u00f8r f\u00f8rste gangs bruk av oppvaskmaskinen N\u00e5r kontrollampen H lyser p\u00e5 betjeningspanelet. Beholderen for skyllemiddel befinner seg p\u00e5 innsiden av d\u00f8ren p\u00e5 oppvaskmaskinen \u00c5pne d\u00f8ren. 2. Trykk med fingeren p\u00e5 frigj\u00f8ringsknappen for skyllemiddelbeholderen.. Vipp dekselet p\u00e5 skyllemiddelbeholderen helt opp. 4. Fyll p\u00e5 skyllemiddel n\u00f8yaktig opp til markeringen max ; dette tilsvarer en p\u00e5fyllingsmengde p\u00e5 ca. 140 ml. 5. Lukk dekselet igjen og trykk inntil det griper i l\u00e5s. 6. Hvis skyllemiddel har rent ut p\u00e5 siden, t\u00f8rkes dette opp med en klut. Hvis ikke, f\u00f8rer det til for mye skumdannelse under skyllingen. 15\n\n\n\n16 Innstilling av skyllemiddeldosering Under oppvasken blir skyllevannet tilf\u00f8rt skyllemiddel fra skyllemiddelbeholderen. Doseringen kan innstilles fra 1 til 6. Fra fabrikken er doseringen innstilt p\u00e5 4. Doseringen b\u00f8r bare endres hvis det vises striper, melkeaktige flekker eller innt\u00f8rkede vanndr\u00e5per p\u00e5 glass og service. (se under Hva m\u00e5 gj\u00f8res hvis... ) \u00c5pne d\u00f8ren p\u00e5 oppvaskmaskinen. 2. Trykk med fingeren p\u00e5 frigj\u00f8ringsknappen for skyllemiddelbeholderen.. Vipp dekselet p\u00e5 skyllemiddelbeholderen helt opp. 4. Still inn doseringsmengde. 5. Lukk dekselet igjen og trykk inntil det griper i l\u00e5s. 6. Hvis skyllemiddel har rent ut, t\u00f8rkes dette opp med en klut. Daglig bruk M\u00e5 det etterfylles spesialsalt eller skyllemiddel? Innrydding av oppvask i oppvaskmaskinen P\u00e5fylling av oppvaskmiddel for oppvaskmaskiner Utvelging av egnet vaskeprogram for bestikk og servise Starting av vaskeprogram 16\n\n\n\n\n\n19 Innrydding av kjeler, panner og store tallerkener Sett st\u00f8rre og sterkt skittent servise i den nedre kurven (tallerkner med tverrsnitt p\u00e5 inntil 29 cm). Oppvaskmaskinen din har en nedre kurv av en av de fire f\u00f8lgende variantene: Variant 1: Den h\u00f8yre tallerkeninnsatsen i nedre kurv kan legges ned i kryss For lettere \u00e5 kunne sette inn st\u00f8rre servisedeler, kan den h\u00f8yre tallerkeninnsatsen i nedre kurv legges ned i kryss. Variant 2: Begge de bakre tallerkeninnsatsene i nedre kurv kan legges ned i kryss For lettere \u00e5 kunne sette inn st\u00f8rre servisedeler, kan begge de bakre tallerkeninnsatsene i nedre kurv legges ned i kryss. 19\n\n\n\n20 Innrydding av kopper, glass og kaffeservise Legg mindre, \u00f8mfintlig servise og lange, spisse bestikkdeler i den \u00f8vre kurven. Plasser servisedelene p\u00e5 og under de oppsl\u00e5bare kopp-hyllene p\u00e5 en slik m\u00e5te at delene er forskj\u00f8vet i forhold til hverandre og vaskevannet kommer i ber\u00f8ring med alle delene. Ved h\u00f8ye servisedeler kan kopphyllene sl\u00e5es opp. Vin-, champagne- og konjakkglass skal lenes mot eller henges inn i innsnittene i kopp-hyllene. Glass, krus osv. kan ogs\u00e5 settes p\u00e5 de to stangrekkene p\u00e5 venstre side i den \u00f8vre kurven. 20\n\n\n\n23 Bruke i 1 / kombinerte oppvaskmiddeltabletter Generelle r\u00e5d Disse produktene er tabletter med kombinert oppvask/skyllemiddel og saltfunksjon F\u00f8r du bruker disse produktene b\u00f8r du unders\u00f8ke om vannhardheten i vannet fra ditt forsyningsverk er i overensstemmelse med de anbefalinger produsenten gir (p\u00e5 pakken) for bruk av disse produktene. 2. Disse produktene b\u00f8r brukes i n\u00f8ye overensstemmelse med oppvaskmiddelprodusentens instruksjoner. 1 Ikke plasser tablettene i rett i maskinrommet eller i bestikk-kurven, da dette vil f\u00f8re til et d\u00e5rligere vaskeresultat. Tablettene b\u00f8r plasseres i vaskemiddelbeholderen.. Hvis du f\u00e5r problemer f\u00f8rste gang du bruker i 1 -produktene, kan du ta kontakt med oppvaskmiddelprodusenten via kundeservice (telefonnummeret st\u00e5r p\u00e5 produktemballasjen. Viktig henvisning Hvis du bruker kombinasjonsprodukter, har du ingen nytte av indikatorlampene for skyllemiddel og salt. Det kan derfor v\u00e6re nyttig \u00e5 sl\u00e5 av skyllemiddel-indikatoren - v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette bare er mulig p\u00e5 noen oppvaskmaskiner - og velg lavest mulige innstilling for vannhardhet. Les i bruksanvisningen for mer informasjon. Hvis du bestemmer deg for \u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 bruke et vanlig oppvaskmiddelsystem, anbefaler vi at du fyller opp b\u00e5de salt- og skyllemiddelbeholderne. stiller inn vannhardheten til h\u00f8yest mulig posisjon og lar maskinen g\u00e5 tre normale oppvasksykluser uten servise. etterjusterer innstillingen av vannhardheten igjen i samsvar med forholdene der du bor (les i bruksanvisningen). 2\n\n27 Avbryt vaskeprogrammet ved \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren til oppvaskmaskinen 1 N\u00e5r d\u00f8ren \u00e5pnes, kan det sive ut varm damp. Sk\u00e5ldingsfare\\! \u00c5pne d\u00f8ren forsiktig \u00c5pne oppvaskmaskind\u00f8ren. Vaskeprogrammet stanser. 2. Lukk d\u00f8ren. Vaskeprogrammet fortsetter. Stanse vaskeprogrammet 0 1. Trykk inn og hold inne funksjonstastene 2 og. Programindikatoren for det l\u00f8pende vaskeprogrammet blinker noen sekunder og slukker. 2. Slipp funksjonstastene. N\u00e5 er vaskeprogrammet stanset. N\u00e5r du sl\u00e5r av oppvaskmaskinen, blir et valgt vaskeprogram bare stanset, ikke avbrutt. N\u00e5r du sl\u00e5r maskinen p\u00e5 igjen, fortsetter vaskeprogrammet. Innstille eller endre starttidsforvalget Med starttidsforvalget kan du stille inn om vaskeprogrammet skal starte om, 6 eller 9 timer. Stille inn starttidsforvalget: 0 1. Trykk p\u00e5 P\u00c5/AV-tasten. 2. Trykk p\u00e5 tasten tidsforvalg b mange ganger, til indikatoren ved siden av det timetallet du vil at vaskeprogrammet skal starte, lyser.. Trykk p\u00e5 tasten for det \u00f8nskede vaskeprogrammet. Indikatorlampen for det valgte vaskeprogrammet og indikatoren ved siden av timetallet lyser. N\u00e5r de innstilte timene er g\u00e5tt, starter vaskeprogrammet automatisk. Endre starttidsforvalget: S\u00e5 lenge vaskeprogrammet ikke har startet, kan du fortsatt endre starttidsforvalget ved \u00e5 trykke p\u00e5 tasten tidsforvalg. Slette starttidsforvalget: S\u00e5 lenge vaskeprogrammet ikke har startet, kan du slette starttidsforvalget. Trykk p\u00e5 tasten starttidsforvalg mange ganger, til ingen av de tre indikatorene lyser mer. Det valgte vaskeprogrammet starter med en gang du lukker igjen oppvaskmaskind\u00f8ren. 27\n28 Veksle vaskeprogram etter starttidsforvalg: S\u00e5 lenge vaskeprogrammet ikke har startet, kan du fortsatt veksle vaskeprogrammet ved \u00e5 trykke p\u00e5 en programtast Trykk og hold inne tasten for det nye vaskeprogrammet. F\u00f8rst blinker indikatoren for det allerede valgte vaskeprogrammet. Etter noen sekunder lyser bare indikatoren for det nye vaskeprogrammet. 2. Slipp programtasten. N\u00e5r de innstilte timene er g\u00e5tt, starter vaskeprogrammet automatisk. Mengdeautomatikk Sensorlogic Hvis det startes et vaskeprogram selv om det kun er lite oppvask i den \u00f8vre og nedre kurven, tilpasser en intelligent elektronikk vaskevannets mengde og vaskeprogrammets varighet til oppvaskmengden. P\u00e5 denne m\u00e5ten er det mulig \u00e5 vaske selv lite oppvask raskt og \u00f8konomisk. Ved halvfull maskin (6 standardkuverter) spares det opp til 2 liter vann og 0,2 kwh str\u00f8m. Utkopling av oppvaskmaskinen Sl\u00e5 f\u00f8rst av oppvaskmaskinen n\u00e5r L lyser p\u00e5 programforl\u00f8psindikatoren Trykk P\u00c5/AV-tasten. Indikatoren for P\u00c5/AV-tasten slukker. 1 N\u00e5r d\u00f8ren \u00e5pnes kan det umiddelbart etter programmets slutt komme ut varm damp. Derfor: 2. \u00c5pne d\u00f8ren forsiktig. Utrydding av oppvasken Varmt servise er \u00f8mfintlig mot st\u00f8t/slag. La derfor oppvasken kj\u00f8le ned f\u00f8r den ryddes ut. La oppvasken st\u00e5 i oppvaskmaskinen i ca. 15 minutter etter programmets slutt, slik at den kan t\u00f8rke og kj\u00f8les ned. Rydd f\u00f8rst ut av den nedre kurven og deretter av den \u00f8vre kurven. P\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r man at resterende vann fra den \u00f8vre kurven drypper ned p\u00e5 oppvasken i den nedre kurven og etterlater vannflekker. 28\n\n29 Pleie og rengj\u00f8ring 1 Det m\u00e5 ikke under noen omstendigheter brukes vanlige m\u00f8belpleieeller aggressive rengj\u00f8ringsmidler. Oppvaskmaskinens betjeningsdeler skal ved behov kun rengj\u00f8res med en myk klut og varmt, rent vann. Innvendige beholdere, d\u00f8rpakningen og vanninnl\u00f8pet skal av og til kontrolleres med hensyn til smuss og om n\u00f8dvendig rengj\u00f8res. Rengj\u00f8ring av silene Silene i oppvaskrommets bunn rengj\u00f8res i h\u00f8y grad av seg selv. Allikevel skal silene kontrolleres og rengj\u00f8res fra tid til annen. Skitne siler f\u00f8rer til et d\u00e5rligere vaskeresultat \u00c5pne d\u00f8ren, ta ut den nedre kurven. 2. Silsystemet i oppvaskmaskinen best\u00e5r av grov-/finsil, mikrofilter og flatesil. Via h\u00e5ndtaket p\u00e5 mikrofilteret kan silsystemet \u00e5pnes og taes ut.. Sving h\u00e5ndtaket ca. \u00bc omdreining mot urviseren og ta det ut. 4. Ta tak i grov-/finsilens (1/2) h\u00e5ndtak\u00e5pning og trekk den ut av mikrofilteret () 5. Rengj\u00f8r alle siler grundig under rennende vann. 6. Ta flatesilen (4) ut av oppvaskrommets bunn og rengj\u00f8r den grundig p\u00e5 begge sider. 29\n\n30 1 7. Sett flatesilen inn i oppvaskrommets bunn igjen 8. Sett grov-/filsilen inn i mikrofilteret og sett det sammen. 9. Sett i silkombinasjonen og l\u00e5s den ved \u00e5 svinge h\u00e5ndtaket med urviseren til anslag. P\u00e5se at flatesilen ikke stikker opp fra oppvaskrommets bunn. Det m\u00e5 ikke under noen omstendigheter vaskes uten siler. 0\n\n31 Hva m\u00e5 gj\u00f8res hvis... Pr\u00f8v ved mindre forstyrrelser i oppvaskmaskinen \u00e5 l\u00f8se problemet selv ved hjelp av informasjonene som er oppf\u00f8rt her. Hvis du gj\u00f8r bruk av kundeservice ved en av forstyrrelsene som er oppf\u00f8rt her eller for \u00e5 avhjelpe en betjeningsfeil, m\u00e5 bes\u00f8ket av kundeservice-teknikeren betales, ogs\u00e5 i l\u00f8pet av garantitiden. feilmeldinger kommer til syne. Hvis de meldingene som er beskrevet i den nedenst\u00e5ende tabellen blinker eller kommer til syne i betjeningspanelet, kan du selv utbedre feilene: Forstyrrelse Mulig \u00e5rsak L\u00f8sning Programindikatoren for det valgte vaskeprogrammet blinker; indikatoren for vaskprogramslutt blinker i rytme 1 kort lyssignal med ca. sekunders mellomrom: det kommer ikke vann inn i oppvaskmaskinen. Vannkranen er blokkert eller full av kalk. Vannkranen er stengt. Silen (om slik finnes) i slangetilkoplingen p\u00e5 vannkranen er blokkert. Silene i bunnen av vaskerommet er blokkert. Vanntilf\u00f8rselsslangen er ikke lagt korrekt. Rengj\u00f8r vannkranen \u00c5pne vannkranen. Rengj\u00f8r silen i slangetilkoplingen. Trykk p\u00e5 tasten for det p\u00e5begynte vaskeprogrammet; avbryt vaskeprogrammet (se kapittel: Starte vaskeprogram); Rengj\u00f8r silene. (se kapittel: Rengj\u00f8ring av silene) Kontroller at slangen ligger korrekt. 1\n\n33 ...det er problemer ved bruk av oppvaskmaskinen. Forstyrrelse Mulig \u00e5rsak Avhjelping Bruksanvisning Programmet starter ikke. Oppvaskmaskinens d\u00f8r er ikke riktig lukket. Nettledningens st\u00f8psel er ikke koplet til. Husinstallasjonens sikring er ikke i orden. For oppvaskmaskin-modeller med starttids-forvalg: En starttid er forh\u00e5ndsvalgt. D\u00f8ren lukkes. Nettledningens st\u00f8psel plugges i. Sikringen skiftes ut. Hvis oppvasken skal vaskes med en gang, slett starttidsforvalget. I oppvaskrommet er det rustflekker. Oppvaskrommet best\u00e5r av rustfritt spesialst\u00e5l. Rustflekker i oppvaskrommet kommer fra rust p\u00e5 andre deler (rustpartikler fra vannledningen, fra kjeler, bestikk etc.). Fjern slike flekker ved hjelp av et vanlig rengj\u00f8ringsmiddel for spesialst\u00e5l. Vask kun egnet bestikk og servise. Lukk dekselet p\u00e5 forr\u00e5dsbeholderen for spesialsalt godt. Pipelyd ved vasking. Pipelyden er helt ufarlig. Bruk et annet merke-oppvaskmiddel....vaskeresultatet ikke er tilfredsstillende. Oppvasken blir ikke ren. Det har ikke blitt valgt riktig vaskeprogram. Oppvasken var plassert slik at vaskevannet ikke har kommet i ber\u00f8ring med alle delene. Det m\u00e5 ikke settes for mye oppvask i kurvene. Silene i oppvaskrommets bunn er ikke rene eller de er satt i feil. Det ble ikke bruk merke-oppvaskmiddel eller det ble dosert for lite oppvaskmiddel. Ved kalkbelegg p\u00e5 oppvasken: Forr\u00e5dsbeholderen for spesialsalt er tom eller kalkfilteret er innstilt feil. Utl\u00f8psslangen er ikke lagt p\u00e5 riktig m\u00e5te. Oppvasken blir ikke t\u00f8rr og er uten glans. Det ble ikke brukt et merke-skyllemiddel. Forr\u00e5dsbeholderen for skyllemiddelet er tom.\n\n34 P\u00e5 glass og servise er det striper, melkelignende flekker eller et bl\u00e5skimrende belegg. Innstill skyllemiddel-doseringen lavere. P\u00e5 glass og servise er det t\u00f8rkede vanndr\u00e5per. Innstill skyllemiddel-doseringen h\u00f8yere. Oppvaskmiddelet kan v\u00e6re \u00e5rsaken. Ta kontakt med oppvaskmiddelprodusentens kundeservice. Tekniske data Mengdekapasitet: Tillatt vanntrykk: Elektrisk tilkopling: 12 standardkuverter inklusive servisedeler 1-10 bar (= N/cm 2 = MPa) Opplysninger om den elektriske tilkoplingen er \u00e5 finne p\u00e5 typeskiltet p\u00e5 h\u00f8yre innvendige kant av oppvaskmaskinens d\u00f8r. Oppvaskmaskiner: Frittst\u00e5ende apparater Dimensjoner: max. vekt: 850 x 600 x 600 (h x b x d i mm) 54 kg Integrerbar og underbyggings-oppvaskmaskin Dimensjoner: max. vekt: x 596 x 570 (h x b x d i mm) 50 kg Fullt integrerbar oppvaskmaskin Dimensjoner: max. vekt: x 596 x (h x b x d i mm) 50 kg ; Dette apparatet er i samsvar med f\u00f8lgende EF-direktiver: 7/2/EEC av Lavspenningsdirektiv 89/6/EEC av (inklusive endringsdirektivet 92/1/EEC) Direktiv om elektromagnetisk kompatibilitet 4\n\n35 Henvisninger for testinstitutter Testen i henhold til EN m\u00e5 gjennomf\u00f8res med testprogrammet ved full maskin (se programtabell). Testene i henhold til EN m\u00e5 gjennomf\u00f8res med full saltbeholder for vannavkalkingsmiddelet, med full skyllemiddelbeholder og med testprogrammet (se programtabell). Full maskin: 12 kuverter inkl. service Halvfull maskin: 6 kuverter inkl. service, la hver annen plass v\u00e6re ledig Dosering oppvaskmiddel: 5g + 25g (type B) 20g (type B) Innstilling skyllemiddel: 4 (type III) 4 (type III) Eksempler for innsetting: Kurv oppe \\* \\* Flytt eventuelt koppeholderen fra h\u00f8yre til venstre. Pass p\u00e5 at opphengsh\u00f8yden er lik p\u00e5 begge sider\\! Kurv nede med bestikk-kurv Bestikk-kurv 5\n\n38 Oppstillings- og tilkoplingsanvisning Tilkopling av oppvaskmaskinen Tilkopling av vann Oppvaskmaskinen har sikkerhetsanordninger som hindrer at drikkevannet forurenses og som tilfredsstiller gjeldende nasjonale forskrifter. Oppvaskmaskinen kan tilkoples kaldtvann og varmtvann opptil maks. 60 C. Oppvaskmaskinen m\u00e5 ikke tilkoples \u00e5pne varmtvannsberedere og gjennomstr\u00f8mningselementer. Tillatt vanntrykk Laveste tillatte vanntrykk: 1 bar (=10 N/cm 2 =100 kpa) H\u00f8yeste tillatte vanntrykk: 10 bar (=100 N/cm 2 =1 MPa) Ved vanntrykk under 1 bar, vennligst sp\u00f8r installat\u00f8ren om r\u00e5d. Ved vanntrykk over 10 bar m\u00e5 det monteres en trykkreduksjonsventil (kan bes\u00f8rges av din forhandler). Tilkopling av inntaksslange 1 Under tilkoplingen m\u00e5 du p\u00e5se at inntaksslangen ikke har knekk, er i klem eller omslynget. 0 Inntaksslangen tilkoples en vannkran med utvendige gjenger (\u00be ) med bruk av slangeskruekoplingen (ISO 228-1:2000). Inntaksslangen er utstyrt med en tilkoplingsmutter av enten kunststoff eller metall. Skru slangeforbindelsens tilkoplingsmutter av kunststoff kun til for h\u00e5nd. Bruk verkt\u00f8y n\u00e5r du skal skru til slangeforbindelsens tilkoplingsmutter av metall. Kontroller til slutt at slangeforbindelsen er tett (se etter at vannkranen ikke drypper). For at avtapping av vann i kj\u00f8kkenet ikke skal bli begrenset, anbefaler vi \u00e5 installere en ekstra vannkran eller \u00e5 utvide eksisterende vannkran med en forgrening. Hvis det er n\u00f8dvendig med en lengre inntaksslange enn den som medf\u00f8lger, kan det benyttes f\u00f8lgende VDE-godkjente komplette slangesett (leveres av forhandleren): Slangesett WRflex 100 (E-nr.: ) Slangesett WRflex 200 (E-nr.: ) 8\n\n39 Oppstillings- og tilkoplingsanvisning 1 F\u00f8lgende kapittel gjelder kun for oppvaskmaskiner som har en sikkerhetsventil p\u00e5 slangeskruekoplingen til vannkranen: Inntaksslange med sikkerhetsventil N\u00e5r den dobbelte inntaksslangen er tilkoplet, b\u00f8r sikkerhetsventilen befinne seg direkte ved vannkranen. P\u00e5 denne m\u00e5ten er det bare trykk i inntaksslangen n\u00e5r det tappes inn vann. Hvis inntaksslangen blir utett under tapping, bryter sikkerhetsventilen vanntilf\u00f8rselen og oppvaskmaskinens avtappingspumpe kopler seg inn. Ved tilrettelegging av inntaksslangen b\u00f8r du p\u00e5se at: Den elektriske ledningen for sikkerhetsventilen er integret i den dobbelte inntaksslangen. Ikke dypp verken inntaksslangen eller sikkerhetsventilen ned i vann. Hvis inntaksslangen eller sikkerhetsventilen er defekt, m\u00e5 du straks trekke ut str\u00f8mkabelen. Inntaksslangen med sikkerhetsventil m\u00e5 kun skiftes av fagperson/ kundeservice. 9\n41 Oppstillings- og tilkoplingsanvisning 1 Vannbeskyttelsessystem Som beskyttelse mot vannskader er oppvaskmaskinen utstyrt med et vannbeskyttelsessystem, AQUA CONTROL SYSTEM. Hvis det foreligger en feil, bryter sikkerhetsventilen i tilf\u00f8rselsslangen \u00f8yeblikkelig vanninntaket og t\u00f8mmepumpen koples inn. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vann hverken renne over eller renne ut. Resterende vann som befinner seg i oppvaskmaskinen pumpes automatisk ut. AQUA CONTROL SYSTEM fungerer ogs\u00e5 n\u00e5r oppvaskmaskinen er sl\u00e5tt av. Elektrisk tilkopling 1 I henhold til elektrisitetsverkenes tekniske tilkoplingsbetingelser m\u00e5 en fast tilkopling til str\u00f8mnettet kun utf\u00f8res av en godkjent elektroinstallat\u00f8r. Ved tilkopling skal VDE-bestemmelsene og eventuelt det lokale elektrisitetsverkets tilleggsbestemmelser overholdes. Etter montasje m\u00e5 ikke spenningsf\u00f8rende deler og driftsisolerte ledninger kunne ber\u00f8res med testfingeren jf. EN 605/DIN VDE Opplysningene for elektrisk tilkopling er \u00e5 finne p\u00e5 typeskiltet p\u00e5 h\u00f8yre side i oppvaskmaskinens d\u00f8r. Hvis apparatet er i omkoplbart skal ogs\u00e5 informasjonene p\u00e5 omkoplingsskjemaet i nettilkoplingskontakten f\u00f8lges. Kontroller f\u00f8r tilkopling at merkespenningen og str\u00f8mtypen som er oppgitt p\u00e5 apparatets typeskilt stemmer overens med nettspenningen og str\u00f8mtypen p\u00e5 oppstillingsstedet. Den n\u00f8dvendige elektriske sikringen er ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 typeskiltet. For \u00e5 kople oppvaskmaskinen fra str\u00f8mnettet skal nettst\u00f8pselet frakoples. OBS: St\u00f8pselet m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig etter at maskinen er satt opp. Hvis maskinen er fast koplet til nettet, m\u00e5 den skilles fra nettet ved hjelp av installasjonstiltak med en allpolig (N,L1) skilleanordning (f.eks. feilstr\u00f8m-vernebryter) med en kontakt\u00e5pning p\u00e5 \\> mm. 41\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec710ac3-11ad-4a22-aa07-68573d7a24f9"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2016/06/24/tid-for-a-tynne-gulrottene-og-redde-dem-fra-valmuene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:38Z", "text": "## Tid for \u00e5 tynne gulr\u00f8ttene og redde dem fra\u00a0valmuene\n\nPosted on June 24, 2016 by perogkari \n\nSlipper du blikket fra kj\u00f8kkenhagen noen dager, kan du regne med at det har r\u00f8rt seg der ute. Gr\u00f8nnsakene gror og fr\u00f8ugresset spirer, s\u00e5 hele feltet er gr\u00f8nt.\n\n\u00a0\nDa er det bare \u00e5 ta en kvadratdesimeter om gangen, og jeg er en av dem som synes det er riktig avslappende \u00e5 luke. Du sitter der med dine egne tanker og napper vassarve og melstokk. Men jeg ser rast at det er litt synd p\u00e5 gulr\u00f8ttene. For det f\u00f8rste er de f\u00f8dt sm\u00e5, og n\u00e5 har de f\u00e5tt selskap av frodige valmuer, som s\u00e5r seg selv, \u00e5r etter \u00e5r. Valmuene kommer til \u00e5 vokse seg h\u00f8yreiste og riktig vakte, men det er som \u00e5 ha en flokk med gj\u00f8kunger i bedet. F\u00f8r du vet ordet av det , har de jaget alt det andre. Noen f\u00e5 f\u00e5r st\u00e5, der poteter og bondeb\u00f8nner er kraftige nok til \u00e5 st\u00e5 imot.\n\nhttps://perogkari.wordpress.com/2011/05/26/kj\u00f8kkenhage-god-pa-gulrot-i-teorien/\n\nJeg har ogs\u00e5 tynnet gulr\u00f8ttene i sammen slengen. I f\u00f8rste runde lar jeg de st\u00e5 ganske tett med en centimeter eller to i mellom. S\u00e5 tar jeg flere, n\u00e5r de er blitt s\u00e5 store at de kan spises som minir\u00f8tter.\n\nKari K.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb721ba-5d51-4247-ad5c-db6c6bb2eb0a"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Dette-ble-en-dyr-larepenge-201485b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:52Z", "text": " - \n\n# \\- Dette ble en dyr l\u00e6repenge\n\nJo Hjelle\n\n 29. des. 2010 13:01, oppdatert 14:03 \n\n - Jeg oppdaget ikke Bybanen f\u00f8r det smalt, sier bilf\u00f8reren.\n\nEn bil kj\u00f8rte inn i siden p\u00e5 Bybanen ved holdeplassen p\u00e5 Slettebakken onsdag ettermiddag. Bilen snurret rundt etter sammenst\u00f8tet. Uhellet skjedde ved 12.50-tiden, like utenfor Fysakhallen, f\u00e5r bt.no opplyst ved trafikksentralen til Bybanen.\n\n\u2014 Vi fikk melding om at en bil har kj\u00f8rt inn i siden p\u00e5 Bybanen ved Fysakhallen p\u00e5 Sletten. F\u00f8reren klager over litt smerter, sier operasjonsleder Bjarne Flokenes ved Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\nUhellet f\u00f8rte til forsinkelser. Like f\u00f8r klokken 13.30 sto tre bybanesett i k\u00f8 ved ulykkesstedet og ventet p\u00e5 \u00e5 komme seg videre s\u00f8rover. 15 minutter senere var trafikken i gang igjen.\n\n**Smell**\n\nBilf\u00f8reren sier til bt.no at han rett og slett var uoppmerksom da han svingte inn til Fysak. Han var p\u00e5 vei dit med tre barn.\n\n\u2014 Jeg oppdaget ikke bybanen f\u00f8r det smalt, sier han.\n\nHan er n\u00e5 p\u00e5 vei til legevakten for en sjekk, men har det etter forholdene bra.\n\n**Hell i uhell**\n\nDe tre barna han hadde i bilen, slapp fra det med skrekken, og kunne dra rett p\u00e5 Fysak.\n\n\u2014 Det var hell i uhellet at jeg traff i siden p\u00e5 bybanen. Hadde jeg kommet litt f\u00f8r, s\u00e5 hadde bybanen truffet rett p\u00e5 meg, forteller bilf\u00f8reren videre.\n\nBybanen f\u00e5r sviende kritikk\n\n**Dyr l\u00e6repenge**\n\nSelv om han klandrer seg selv for uhellet, mener han avkj\u00f8ringen til Fysak er et farlig sted for bilf\u00f8rere.\n\n\u2014 Jeg svingte inn av gammel vane, men det er verken bommer eller lys som advarer mot at bybanen er p\u00e5 vei, forteller han.\n\n\u2014 Dette ble en dyr l\u00e6repenge, legger han til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1896f74-5368-46fc-b400-18b4df2b491d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/IAAF_Golden_League", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:48Z", "text": "# Golden League\n\n**\u00c5F Golden League** (tidligere **IAAF Golden League**) var en \u00e5rlig serie med friidrettskonkurranser organisert av det internasjonale friidrettsforbundet som l\u00f8p fra 1999 til 2009. Serien ble erstattet av Diamond League fra sesongen 2010.\n\nSerien ble etablert for \u00e5 profilere de viktigste friidrettsstevnene. Ut\u00f8vere (i utvalgte \u00f8velser) som vant sin \u00f8velse i alle seks stevnene deler p\u00e5 en jackpot p\u00e5 1 million dollar.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste Golden League-sesongen var i 1998, og besto av f\u00f8lgende stevner: Bislett Games (Oslo), Golden Gala (Roma), Herculis (Monaco), Weltklasse Z\u00fcrich (Z\u00fcrich), Memorial van Damme (Brussel) og ISTAF (Berlin).\n\nI 1999 ble Meeting Gaz de France i Paris lagt til.\n\nI 2000 og 2001 ble potten p\u00e5 1 million dollar redusert til 50 kg gullbarrer, og ut\u00f8verne m\u00e5tte bare vinne 5 av 7 stevner for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 dele jackpotten.\n\nI 2003 gikk man tilbake til 1 million dollar som premie, og stevnet i Monaco ble kuttet ut fordi det ble gjort om til verdenscupfinale.\n\nI 2004 ble Bislett Games midlertidig flyttet fra Oslo til Bergen p\u00e5 grunn av ombygningen av Bislett stadion.\n\nI 2006 ble fordelingen av jackpotten endret slik at alle som vant fem av seks stevner delte halve potten, og resten av potten ble delt mellom de som vant alle stevnene.\n\nI 2007 ble jackpotten delt mellom de som vinner alle seks stevnene. Hvis ingen vant alle, blir 500\u00a0000 dollar delt mellom de som vant fem stevner \\[1\\]\n\nI 2008 endret serien navn fra IAAF Golden League til \u00c5F Golden League, etter at IAAF inngikk en to\u00e5rs avtale med det svenske konsulentselskapet \u00c5F.\nHvilke \u00f8velser som inngikk i Golden League varierte fra \u00e5r til \u00e5r. I 2007 var \u00f8velsene:\n\n - **Menn:** 100 meter, 1500 meter, 110 meter hekk, tresteg, spydkast\n - **Kvinner:** 100 meter, 400 meter, 100 meter hekk, h\u00f8yde, stavsprang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a66ae36e-bb20-4e8c-847c-ca726220a4cf"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article625791.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:19Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Sl\u00e5ss p\u00e5 liv og d\u00f8d:\n\n## Slik l\u00e6rer norske soldater \u00e5 drepe p\u00e5 kloss hold\n\n### Her \u00f8ver norske soldater opp kampinstinktet sitt. Uten denne aggresjonstreningen ville de v\u00e6rt fullstendige verdil\u00f8se i krig, sier instrukt\u00f8rene.\n\nN\u00c6RKAMP: Aggresjonstrening skal gj\u00f8re valget mellom \u00e5 flykte eller sl\u00e5ss enklere for norske soldater. \u00a9 Bonafede, H\u00e5kon\n\n\n\n \nL\u00d8RER \u00c5 KVELE OG BREKKE NAKKER: Det g\u00e5r unna p\u00e5 n\u00e6rkamptreningen p\u00e5 Krigsskolen. \u00a9 Bonafede, H\u00e5kon\n\n\n\n \nBLODIG ALVOR: Forsvaret mener at soldatene m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 drepe med bare nevenr for \u00e5 fungere i strid. \u00a9 Bonafede, H\u00e5kon\n\n\u00c5 la makkeren i stikken og verken vise evne eller vilje til \u00e5 sl\u00e5ss, er ingen opsjon\\! Husk at ingen f\u00e5r s\u00f8lvmedalje i krig, maner major Trond Mostue som er forsvarets hovedinstrukt\u00f8r for n\u00e6rkamptrening.\n\nGruppen med siste\u00e5rs kadetter fra Krigsskolen vet at de mentalt skal kjempe en kamp p\u00e5 liv og d\u00f8d n\u00e5r de fyller opp magasinene til automatriflene sine.\n\n#### Ikke i Afghanistan\n\nVi er ikke i Afghanistan, men p\u00e5 en skytebane p\u00e5 Sessvollmoen nord for Oslo. Likevel er oppgaven brutal: Hver kadett skal vise at han er i stand til \u00e5 sl\u00e5ss for livet n\u00e5r han blir overfalt i forsetet p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yet sitt. Etter \u00e5 ha sl\u00e5tt seg fri, m\u00e5 han gjennom slitet med \u00e5 b\u00e6re en s\u00e5ret kamerat med full utrustning p\u00e5 ryggen, f\u00f8r han p\u00e5 nytt blir overfalt av en mann med stokk. Til slutt m\u00e5 han bruke kampviljen til \u00e5 frigj\u00f8re seg fra et kvelertak, f\u00f8r han kan \u00e5le seg inn p\u00e5 skyte-banen og levere en presisjonsserie, mens skuddene fra medsoldatene suser forbi ham og pulsen og adrenalinet herjer med kroppen.\n\nKadettene utdanner seg til n\u00e6rkampinstrukt\u00f8rer og er kjent med selve n\u00e6rkampteknikkene. De vet ogs\u00e5 hva som kreves mentalt.\n\n\\- Det er ti prosent kampteknikk og 90 prosent vilje til \u00e5 sl\u00e5ss som gjelder, forteller kadett Audun J\u00f8rstad mens han t\u00f8rker svetten etter den f\u00f8rste \u00f8kta. Det er lite ninjafakter, men r\u00e5 og brutal aggressivitet instrukt\u00f8rene er ute etter.\n\n\\- Teknikken skal v\u00e6re s\u00e5 enkel at den fungerer n\u00e5r du er sliten. Slag som krever finmotorikk, fungerer d\u00e5rlig n\u00e5r du blir stresset, sier J\u00f8rstad.\n\n#### Kampinstinkt\n\nI det n\u00e6rmeste kj\u00f8ret\u00f8yet sitter neste soldat blek og anspent og venter. N\u00e5r startsignalet kommer, er det som \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 en bryter. Han br\u00f8ler av full kraft mens han sl\u00e5r og sparker p\u00e5 putene til mark\u00f8ren, f\u00f8r han kommer seg l\u00f8s fra bilbeltet og fortsetter kampen utenfor bilen. Fire minutter senere kryper han fram p\u00e5 skytebanen og fyrer av skuddene mot feil skive.\n\n\\- 60 prosent av elevene stryker f\u00f8rste gang p\u00e5 sky-\n\ntetesten, kommenterer Trond Mostue.\n\n\\- N\u00e5r du kommer i kamp, blir du stresset og f\u00e5r tunnelsyn. Glemmer magasiner, skyter p\u00e5 feil m\u00e5l og f\u00f8kker opp. Det er veldig greit \u00e5 ha trent p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 vite hvordan du vil reagere n\u00e5r du blir angrepet p\u00e5 alvor.\n\nHan legger til at det er trusselbildet i Afghanistan som har fremtvunget behovet for \u00e5 trene opp kampinstinktet hos soldatene.\n\n\\- N\u00e5r det koker ned til sp\u00f8rsm\u00e5let om jeg skal sitte og se p\u00e5 eller redde kameraten min ut av en situasjon som kan virke h\u00e5pl\u00f8s, er det viktig \u00e5 ha et mentalt bilde som forteller deg hvordan du skal g\u00e5 p\u00e5 videre. Selv om det inneb\u00e6rer \u00e5 ta liv, legger Mostue til.\n\n#### Brekke nakker og kvele\n\nAlle H\u00e6rens vernepliktige soldater, befalsskoleelever og krigsskolekadetter har i dag obligatorisk n\u00e6rkamptrening. I tillegg til aggresjonstrening f\u00e5r ogs\u00e5 instrukt\u00f8rene trening i bruk av n\u00f8dvergeteknikker og bruk av bajonett. Det inneb\u00e6rer at de l\u00e6rer hvordan man kveler eller brekker nakken p\u00e5 en person med bare nevene.\n\nMostue synes det har v\u00e6rt en svakhet at soldatene i en periode etter Den kalde krigen ikke trente systematisk p\u00e5 n\u00e6rkamp, inkludert hvordan de om n\u00f8dvendig tar livet av fienden p\u00e5 kloss hold.\n\n\\- P\u00e5 et tidspunkt ble blinkene med menneskesilhuetter erstattet med n\u00f8ytrale pappskiver. Men man kan ikke stikke under en stol at\n\nsoldater skal l\u00e6re \u00e5 skyte p\u00e5 mennesker. Egentlig burde tallskivene v\u00e6rt erstattet med bilder av mennesker for \u00e5 la soldatene venne seg til det.\n\n#### Neseblod\n\nMidtveis i gjennomf\u00f8ringen beordrer Mostue en pause. Et par av soldatene som har v\u00e6rt mark\u00f8rer bl\u00f8r fra nesa, p\u00e5 tross av beskyttelsesutstyret.\n\n\\- Ta vare p\u00e5 hverandre\\! Det er greit \u00e5 sl\u00e5 med full kraft mot kroppsbeskyttelsen, men husk \u00e5 bare markere slag mot hodet, formaner han.\n\nFra sidelinja kommenterer Mostue adferden til soldatene.\n\nMens de fleste i begynnelsen sliter med \u00e5 mane fram nok aggresjon, er det noen, bare 1-2 prosent i snitt, som mister kontrollen over aggresjonen sin.\n\n\\- Hvis de ikke klarer \u00e5 innse at nok er nok og ikke klarer \u00e5 kontrollere aggresjonen, kan de bli farlige for alle rundt seg. Her hjemme kan vi pr\u00f8ve og feile og rettlede soldatene i stedet for at det skjer alvorlige episoder i Afghanistan, sier han.\n\n#### T\u00f8r ikke skyte\n\nL\u00f8ytnant, psykolog og n\u00e6rkampinstrukt\u00f8r Ole Boe fra Krigsskolen forteller at det er en p\u00e5g\u00e5ende debatt om det er lett eller ikke for en soldat \u00e5 drepe et menneske.\n\n\\- Jeg tror de fleste mennesker er kapable til \u00e5 ta liv hvis omstendighetene krever det. Men det er en evne som m\u00e5 trenes opp.\n\nIf\u00f8lge ham viser en fersk rapport at bare en av hundre danske Afghanistan-soldater har d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 ha tatt livet av en motstander.\n\n\\- Men det har en klar sammenheng med at du er mentalt forberedt gjennom trening, og har klare \"rules of engagements\" som sier n\u00e5r det er tillatt \u00e5 bruke makt.\n\nHistorisk sett har det ikke alltid v\u00e6rt s\u00e5 greit. Den amerikanske krigshistorikeren S.L.A. Marshall har beskrevet at bare 20 prosent av de amerikanske soldatene som kom i trefninger under\n\n2\\. verdenskrig, fyrte av v\u00e5penet sitt. Hvorfor skj\u00f8t ikke de resterende 80 prosentene?\n\n\\- Mennesket har en innebygd frykt for \u00e5 konfrontere andre mennesker, forteller Boe.\n\n\\- Vi lever enda mer beskyttet i samfunnet v\u00e5rt i dag. Dagens soldater ville v\u00e6rt fullstendig verdil\u00f8se i strid uten denne aggresjonstreningen.\n\n\n\n \nPORTEN TIL HELVETE: Kalles denen \u00f8velsen, hvor kadettene skal gjennom en aggressiv folkemengde. \u00a9 Bonafede, H\u00e5kon\n\n#### R\u00e6va teknikk\n\nNy dag, nytt scenario. Vi befinner oss p\u00e5 Krigsskolen i Oslo. Denne gangen er garasjeanlegget gjort om til en n\u00e6rkampl\u00f8ype der kadettene m\u00e5 g\u00e5 alene fra rom til rom og h\u00e5ndtere det som kommer av angrep.\n\n\\- Det g\u00e5r ikke an \u00e5 gj\u00f8re det mer realistisk enn dette uten \u00e5 skyte p\u00e5 folk. Her f\u00e5r ogs\u00e5 kadettene kjent p\u00e5 frykten sin og hvordan de skal h\u00e5ndtere den, sier Mostue.\n\nI noen situasjoner blir soldaten stilt overfor en overmakt og skal mobilisere alt han har av aggresjon. I andre situasjoner er han selv den som er utrustet med v\u00e5pen og skal roe ned motstanderen uten un\u00f8dig bruk av vold.\n\nAllerede i den f\u00f8rste garasjen st\u00e5r kadett Rune Rippon, en sv\u00e6r branne av en soldat, med boksehansker og beskyttelsesutstyr som f\u00e5r ham til \u00e5 minne om fanden sj\u00f8l.\n\n\\- Kom igjen din pingle, n\u00e5 skal jeg banke skiten ut av deg, br\u00f8ler han til soldaten som kommer uforberedt inn. Etter de tre f\u00f8rste slagene er soldaten p\u00e5 vei ned mot foster-stilling p\u00e5 gulvet, men instrukt\u00f8r Morten Karlsen roper p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er til \u00e5 misforst\u00e5 at han skal komme seg p\u00e5 beina og sl\u00e5 tilbake.\n\n\\- R\u00e6va teknikk, men god aggresjon og kontroll. Akkurat det vi er ute etter, kommenterer Karlsen n\u00e5r soldaten har tatt og gitt juling gjennom alle rommene.\n\n#### Fryktf\u00f8lelse\n\nRippon er tydelig sliten etter \u00e5 ha g\u00e5tt bokserunder mot halvparten av kullkameratene sine. Selv har han tre kontingenter i Afghanistan bak seg og glemmer aldri f\u00f8rste gangen han opplevde \u00e5 bli skutt mot.\n\n\\- Den lammende fryktf\u00f8lelsen varte et par sekunder mens jeg ikke tenkte p\u00e5 annet enn at \"n\u00e5 d\u00f8r jeg\". Det er klart at det ville v\u00e6rt lettere \u00e5 ta kontroll med denne treningen i bagasjen, forteller han.\n\n\\- Har du oppdaget nye sider ved deg selv?\n\n\\- At n\u00e6rkamptreningen bygger selvsikkerhet. Det vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 ikke ty til v\u00e5pen i en presset situasjon.\n\n\n\n \nINGEN KJ\u00c6RE MOR: Det gis ikek ved d\u00f8rene og \u00f8velsene er s\u00e5 realistiske som mulig. \u00a9 Bonafede, H\u00e5kon\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n## D\u00f8delig konfekt\n\nEn av de mest spesielle drapssakene i norsk historie hadde ingredienser man forventer i en Agatha Christie-fortelling: Sjalusidrama, giftmord, og en utspekulert plan for \u00e5 legge skylden p\u00e5 feil person.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d6c9f7a-c091-4df3-913c-78ce5fb582f7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Passasjerfly-nodlandet-i-Indonesia-261305b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:13:28Z", "text": "# Passasjerfly n\u00f8dlandet i Indonesia\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:25\n\nPublisert: 23.mar.2009 08:03\n\n \nEt indonesisk passasjerfly m\u00e5tte n\u00f8dlande etter \u00e5 ha f\u00e5tt motortr\u00f8bbel 600 meter over bakken, opplyser indonesiske luftfartsmyndigheter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAlle de 122 personene om bord kom fra n\u00f8dlandingen uten skader, if\u00f8lge en talskvinne for flyselskapet Sriwija Air.\n\nKort tid etter at flyet, en Boeing 737-200, hadde tatt av fra flyplassen i Jakarta, meldte piloten fra om problemer med motorene. Flyet gjennomf\u00f8rte deretter en vellykket n\u00f8dlanding.\n\nIndonesia har v\u00e6rt rammet av flere flyulykker de siste \u00e5rene, og over 120 mennesker har mistet livet. Samtlige indonesiske fly har landingsforbud i EU, og USA har indonesiske flyselskap langt nede p\u00e5 sine lister over sikre fly.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6fe2970-35ba-44ad-8f2b-38183b162d52"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/439353-T%C3%A5pelige+kriterier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:33Z", "text": "# T\u00e5pelige kriterier\n\nSkjult ID med pseudonym Sn\u00f8heksa ti. 22 feb. 2011 17:04 \n\nVi kan ha s\u00e5 mange kriterier vi bare \u00f8nsker n\u00e5r vi s\u00f8ker partner. Det er bare det at n\u00e5r kj\u00e6rligheten sl\u00e5 til s\u00e5 gj\u00f8r den det p\u00e5 tross av alle mulige og umulige kriterier. \n \nEtter \u00e5 ha lest om en del av de her p\u00e5 forum \u00f8nsker jeg en tulletr\u00e5d om de mest oppsiktsvekkende kriterier du har lest:)) \n \nJeg starter: En god venn av meg var p\u00e5 en annen datingside og klikket seg inn p\u00e5 ei jente som hadde det kriteriet at hun ikke orker en partner som bruker skummende tannkrem, hehehe det var antakelig en morsomhet men er ikke sikker.\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo) ti. 22 feb. 2011 17:08 Privat melding \n\nn\u00e5 syntes jeg at alle fysiske kriterer er ganske t\u00e5pelige, men det morsomste kriteriet jeg har sett er at man m\u00e5 se ut som en pirat \\>\\_\\< \n \nvar jo selvf\u00f8lgelig ment som en sp\u00f8k, men fortsatt morsomt at noen tar seg tid til \u00e5 skrive slikt\\! :D\n\nSkjult ID med pseudonym rosmarin ti. 22 feb. 2011 17:13 \n\nEn som aldri vil se jenta spise spaghetti. Andre pastatype var greit men ikke spaghetti:) og \u00e6 som \u00e6lske spaghetti:)\n\nSkjult ID med pseudonym el91 ti. 22 feb. 2011 17:18 \n\nHadde ei venninne som bare M\u00c5TTE ha en mann som var AKKURAT ti \u00e5r eldre. Det var ikke snakk om 3, 5 eller 11 \u00e5rs forskjell, men 10... merkelig, syns jeg. Hun forklarte aldri hva \u00e5rsaken til det, var. Slik var det bare\\! Haha.\n\nSkjult ID med pseudonym agatonsaxa ti. 22 feb. 2011 17:28 \n\nAtt kunna kl\u00e4ttra i tr\u00e4d . Hon var dock inte klar med vilken sorts ,men inget l\u00e4ttkl\u00e4ttrat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee727a12-2bfa-4dd0-812a-3786b4c7e2fe"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2684255/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:33Z", "text": " 1 Kan ikke alle bare v\u00e6re venner da? - Elevperspektiv p\u00e5 skolen som sosial arena Axel Fjeldavli email@example.com \u2013 22 99 37 00 Elevorganisasjonen \n\n 2 Hva vil det si at skolen er en god sosial arena, s\u00e5nn egentlig? \n\n 3 Elevene trives \n\n 4 Elevene er motiverte \n\n 5 Elevene l\u00e6rer \n\nSKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder. Begynnende frav\u00e6r hos eleven: Forsentkomming Sporadisk frav\u00e6r fra enkelttimer eller dager (med eller uten gyldige.\n\n \n\nDe ansatte opplever \u00e5 bli h\u00f8rt og anerkjent, og f\u00f8ler dermed trygghet og lojalitet. Bedriften f\u00e5r utnyttet unik kompetanse. \u00d8kt bevissthet til HMS-arbeidet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f5f51d8-80bc-4176-91e4-f5ca1f3e6b56"} +{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2009/05/04/gratulerer-med-dagen-min-engel-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:24Z", "text": "### Gratulerer med dagen, min engel\u00a0\\<3\n\n#### by Dorthea\n\nDet er relativt ille \u00e5 ikke kunne v\u00e6re hjemme i Arendal, i dag. Ikke kunne bes\u00f8ke deg p\u00e5 graven. Ikke kunne synge bursdagssang for deg. Ikke kunne g\u00e5 \u00e5 tenne lys og legge gule roser p\u00e5 graven din. Det kjennes merkelig.\n\nDet er ikke s\u00e5 sjeldent mine tanker r\u00f8rer deg. Selv n\u00e5, etter 2 \u00e5r, s\u00e5 har det liksom ikke g\u00e5tt 100% opp for meg. Du er borte. Det kjennes ut som om det var i g\u00e5r, telefonen ringte. Den j\u00e6vla telefonen. Tanken hadde sl\u00e5tt meg allerede med en gang\u00a0 jeg s\u00e5 nyhetsoppslaget; ung\u00a0 jente d\u00f8de i sn\u00f8fonn. Men alderen som var oppgitt stemte ikke, s\u00e5 tanken forsvant avg\u00e5rde, og kom f\u00f8rst tilbake n\u00e5r telefonen ringte. *Erika er d\u00f8d, jeg vet hun sto deg n\u00e6r.* De neste minuttene er fremdeles ren t\u00e5ke for meg. Jeg husker jeg falt. Jeg husker jeg falt, igjen. **Hardt.**\n\nEn ukes tid senere ga jeg bort et hjerte fylt med blomster. Som tilbeh\u00f8r hadde jeg en sl\u00f8yfe. En siste hilsen. *Farvel, min engel*. Det er som det er med blomster n\u00e5r det kommer til engler. Vi plukker alltid de fineste blomstene f\u00f8rst, dessverre gj\u00f8r ogs\u00e5 Gud det n\u00e5r han henter hjem sine engler.\n\nHer sitter jeg med masse minner og en rift i mitt hjerte. Minnene pr\u00f8ver \u00e5 dekke savnet, og det hjelper s\u00e5 sm\u00e5tt. Det skulle bare v\u00e6rt flere av de gode minnene. Livet hadde s\u00e5 vidt begynt. Du ble bare 18 \u00e5r gammel.\n\n****Bestevenner for alltid\\! \n**Savner deg, Erika. \n\\<3**\n\nPublished: 04. May, 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae7e12f-0b0e-4933-b882-37736b77d85f"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2016/01/30/klar-juice-med-osmose/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:35Z", "text": "## \n\n30\\. januar 2016\n\n## Klar juice med osmose\n\n\n\nFoto: Magnus Wintersborg\n\nJeg er kanskje bittelitt perfeksjonistisk anlagt og det har lenge v\u00e6re et prosjekt for meg \u00e5 f\u00e5 en mest mulig klar juice n\u00e5r jeg har lagd f. eks. saft, gele, fluid gel o. l.\n\nDet finnes mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5 n\u00e5r man skal lage juice eller sagt av frukt eller b\u00e6r, men felles for de fleste av dem er at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en helt klar juice. Dette skyldes hovedsakelig sukkertypen (polysakkaridet) pektin, som befinner seg i celleveggene i all frukt og b\u00e6r i varierende grad. N\u00e5r vi moser b\u00e6rene, enten i blender, juicepresse eller en sil, s\u00e5 f\u00e5r vi med pektinet og juicen blir aldri helt klar. Hvis du ikke har tenkt over det f\u00f8r, s\u00e5 er det mest sannsynlig fordi du aldri har sett forskjellige versjoner av juice satt ved siden av hverandre samtidig.\n\nHvis man skal ta kjemien til hjelp er det mulig \u00e5 l\u00f8se dette \u00abproblemet\u00bb (klassisk i-lands problem, for\u00f8vrig), s\u00e5 kan man bruke et enzym som heter pektinase. Et enzym er et protein som virker som en katalysator, det vil si at de f\u00e5r kjemiske reaksjoner til \u00e5 skje. I tilfellet pektinase er det en gruppe enzymer som bryter ned pektinet og lar deg sitte igjen med en klarere juice. Dette lille trikset har for\u00f8vrig blitt brukt av vinindustrien siden 1960-tallet for \u00e5 bl. a. f\u00e5 klarere vin. Hvis du er interesserte i \u00e5 kj\u00f8pe pektinase for \u00e5 pr\u00f8ve selvkan jeg anbefale et produkt som heter ***Pectinex Ultra SP-L***.\n\nDet finnes ogs\u00e5 en annen metode man kan bruke for \u00e5 minimere at pektin blander seg noe s\u00e6rlig med selve fruktsaften og det er \u00e5 bruke s\u00e5kalt osmose til \u00e5 gj\u00f8re den jobben for oss. Mange av mine lesere var noen ordentlige flinkiser i naturdagtimene p\u00e5 skolen, men for dem som kjenner p\u00e5 en gryende hodepine n\u00e5r de h\u00f8rer slik begreper, s\u00e5 skal jeg komme med en liten forklaring.\n\nOsmose er en s\u00e5kalt diffusjon av vann gjennom en halvgjennomtrengelig (semipermeabel) membran fra et omr\u00e5de med en l\u00f8sning med h\u00f8ykonsentrasjon til et omr\u00e5de med en l\u00f8sning av lav vannkonstrasjon. Hvis vi skal g\u00e5 til et leksikon ser vi at diffusjon defineres som\u00a0\u00a0en spontan og tilfeldig bevegelse av partikler (atomer, ioner, molekyler) i gass eller v\u00e6ske ved hjelp av partiklenes egenbevegelser.\n\nI forhold til osmose skjer diffusjonen som f\u00f8lge av at konsentrasjonen av l\u00f8ste stoffer p\u00e5 de to sidene av membranen er forskjellig. De l\u00f8ste stoffene g\u00e5r ikke gjennom membranen ved diffusjon. Disse stoffene kan v\u00e6re f. eks. pektin og cellulose, som begger p\u00e5virker utseendet p\u00e5 fruktsaften.\n\n**Kan man smake forskjell?** \nNei, i utgangspunktet vil jeg ikke si at man kan det. Dett dreier seg f\u00f8rst og fremst om utseende, men man skal ikke kimse av det heller.\n\n**Hvordan gj\u00f8r man det?** \nDet finnes mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 til osmose p\u00e5, den enkleste er bare \u00e5 blande b\u00e6r med litt sukker og s\u00e5 la det ligge i kj\u00f8leskapet over natten. Selv pleier jeg \u00e5 blande 100 g sukker til 1000 g bringeb\u00e6r og s\u00e5 ha det i en vakumpose over natten. Disse prosessene blir fremskyndet n\u00e5r man utsetter b\u00e6rene for varme, s\u00e5 jeg har ogs\u00e5 pleied \u00e5 legge vakumposen med bringeb\u00e6r i et temperaturkontrollert vannbad i 60 min p\u00e5 55 grader. N\u00e5r man g\u00e5r over 55 grader begynner man etterhvert \u00e5 f\u00e5 en litt \u00abkokt\u00bb smak, men det kan man alts\u00e5 unng\u00e5 ved \u00e5 ikke g\u00e5 over 55 grader.\n\nN\u00e5r osmosen har skjedd tar jeg hull p\u00e5 posen og heller b\u00e6rene over et kaffefilter og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r jeg en veldig klar juice som kan brukes til saft, geleer, fyll i sjokoladelader osv. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 lage en veldig smakfull mousse p\u00e5 denne m\u00e5ten kan du blande 1 plate gelatin pr 250 ml v\u00e6ske og ha det i en spumaflaske (husk \u00e5\u00a0tilsette en gasspatron) i minst 2 timer. Oppbevar flasken i kj\u00f8leskapet i minst totimer og rist p\u00e5 flasken ca. en gang i halvtimen.\n\nLykke til\\!\n\n### 3 Responses to Klar juice med osmose\n\n1. \n \n **Frode** 18. februar 2016 at 09:48 \n \n Hva med \u00e5 bruke klarningsmiddel som man bruker ved \u00f8lbrygging? S\u00e5nn at fibrene binder seg med hverandre og faller til bunnen. Kan i alle fall v\u00e6re greit om man lager store porsjoner n\u00e5r man lager saft\n \n - \n \n **Hobbykokken** 18. februar 2016 at 11:51 \n \n Hei\\!\n \n Jeg har dessverre ingen kjennskap til \u00f8lbrygging eller hvilke ingredienser som brukes til det..\n \n2. \n \n **oleheineOle** 24. februar 2016 at 14:22 \n \n Men hvordan er dette osmose? Osmose er n\u00e5r vann g\u00e5r gjennom en semipermerabel membran fra den siden av membranen som har lavest konsentrasjon av oppl\u00f8ste forbindelser, gjennom membranen (som ikke slipper disse forbindelse gjennom) og til siden med h\u00f8y oppl\u00f8aning av forbindelser. Dvs om man har saltlake p\u00e5 ene siden og rent vann p\u00e5 andre siden av membranen, s\u00e5 vil vannet diffundere (dette er selve bevegelsen) fra siden med rent vann og over til siden med saltlake, og faktisk bygge opp trykk om n\u00f8dvendig. \n Er det dette som skjer med bringeb\u00e6rene? \n Om sukkerl\u00f8sningen utenfor b\u00e6rene er s\u00e5 sterk at den drar vannet ut av b\u00e6rene s\u00e5 vil (ut fra osmosehensyn) b\u00e6rene t\u00f8rke ut/skumpe inn. Smaksstoffene vil ikke g\u00e5 gjennom den semipermerable membranen. Alternativet er at l\u00f8sningen utenfor har lavere konsentrasjon (av ymse) enn inne i b\u00e6rene. S\u00e5fall vil vann diffundere inn i b\u00e6rene og muligens/sannsynligvis f\u00f8re til at cellemebranen sprekker. Innholdet vil da diffundere ut i vannl\u00f8sningen. Dette burde jo s\u00e5fall v\u00e6re mer effektivt om sukker ble tilsatt etter osmose-sprekking og diffusjon var ferdig?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bfc6ef9-58c6-47db-9239-a334de34c6d4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Portable_Network_Graphics", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:57Z", "text": "ISO 15948, IETF RFC 2083\n\n**Portable Network Graphics** (**PNG**) (uttales \u00abping\u00bb eller staves) er et bildeformat uten kvalitetstap, som ble laget for \u00e5 v\u00e6re en erstatning for GIF uten \u00e5 kreve eller forutsette en patentlisens.\n\nPNG-formatet har likheter med GIF-formatet, men i motsetning til GIF er ikke PNG-formatet begrenset til 256 farger for hvert bilde. Hver piksel i et PNG-bilde kan i tillegg inneholde grader av gjennomsiktighet (engelsk: *alpha transparency*), alts\u00e5 en blanding av farge og gjennomsiktighet. Pikslene i et GIF-bilde kan bare enten v\u00e6re farget eller gjennomsiktig, alts\u00e5 ikke en blanding.\n\nPNG-formatet brukes best til bilder som har store felter med helt lik farge, slik som mye av grafikken p\u00e5 websider har. Her vil PNG-formatet gi mindre filst\u00f8rrelse enn fotoformatet JPEG. Dersom man bruker PNG-formatet p\u00e5 fotografier eller andre bilder som likner p\u00e5 fotografier, vil filst\u00f8rrelsen bli relativt stor.\n\nFiletternavnet til et PNG-bilde er nesten alltid `png` (eller `PNG`), og MIME-typen er `image/png`.\n\nPNG st\u00f8tter ikke animasjoner, slik GIF gj\u00f8r. MNG (Multiple-image Network Graphics) er en utvidelse som st\u00f8tter animasjon.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a241778-2fbb-46d4-b3c3-496825ce2b31"} +{"url": "https://www.maxbo.no/parkett-ask-smoked-salsa-14mm-p788162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:49Z", "text": "# Parkett Ask Smoked Salsa 14mm\n\n 599,- pr. m2 \n\n(1 593,34 pr. pak)\n\nEt 3-stavs parkettgulv med et r\u00f8kt utseende. 1 pakke inneholder 2,66 m2.\n\n#### Produktinformasjon\n\nAsk\u00a0Smoked er et lasert, 3-stavs parkettgulv i en farge som gir et r\u00f8kt utseende. Gulvet er lakkert med Proteco natura-lakk som er ekstremt slitesterk.\n\n**Salsa-serien** \nAsk\u00a0Smoked\u00a0er en del av Salsa-serien som best\u00e5r av\u00a0klassiske\u00a0og tradisjonelle\u00a03-stavs parkettgulv med utf\u00f8relse i alt fra eik til valn\u00f8tt. Det er et gulv som er helt i tiden.\u00a0Her finnes ogs\u00e5 varmebehandlede gulv i Ask og Eik. Takket v\u00e6re varmebehandlingen blir gulvet m\u00f8rkt og vakkert og er et utmerket alternativ til tropiske treslag.\u00a02-lock er et sterk og smart. l\u00e5sesystem som gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 legge et parkettgulv. Lim beh\u00f8ves ikke.\n\n**Husk \u00e5 beregne svinn/kapp p\u00e5 ca. 3%.**\n\n - En bred kolleksjon 3-stavsgulv, noe for alles smak.\n - Limfritt l\u00e5ssystem, 2-lock for enkel legging (Obs\\! gjelder ikke m\u00f8nstret rutestaver som ska limes).\n - Behandlet med Proteco, markedets sterkeste lakk\\*.\u00a0\n - Stabil 3-sjiktkonstruksjon i lamell\n - M\u00e5l: 2281 mm x 194 mm\n - Tykkelse: 14 mm\u00a0\n - Slitesjikt: ca 3,5 mm, som muligj\u00f8r 4-5 omslip\n - Godt utvalg av lister, sokler og underlagsprodukter for perfekt sluttresultat\n\n**Materialer for \u00e5 legge parkettgulv:**\n\n - Gulvunderlag 2mm (705174)\u00a0\n - Slagkloss\u00a0(909654)\n - Avstandskiler\u00a0(2327995)\n\nEvt.\u00a0Parkett Startboks for legging\u00a0(inneholder avstandskiler, slagkloss og bakslag).\n\nNB\\! Dersom gulvet skal legges rett mot betong, m\u00e5\u00a0gulvunderlag med fuktsperre\u00a0benyttes.\n\nAsk\u00a0Smoked er et lasert, 3-stavs parkettgulv i en farge som gir et r\u00f8kt utseende. Gulvet er lakkert med Proteco natura-lakk som er ekstremt slitesterk.\n\n**Salsa-serien** \nAsk\u00a0Smoked\u00a0er en del av Salsa-serien som best\u00e5r av\u00a0klassiske\u00a0og tradisjonelle\u00a03-stavs parkettgulv med utf\u00f8relse i alt fra eik til valn\u00f8tt. Det er et gulv som er helt i tiden.\u00a0Her finnes ogs\u00e5 varmebehandlede gulv i Ask og Eik. Takket v\u00e6re varmebehandlingen blir gulvet m\u00f8rkt og vakkert og er et utmerket alternativ til tropiske treslag.\u00a02-lock er et sterk og smart. l\u00e5sesystem som gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 legge et parkettgulv. Lim beh\u00f8ves ikke.\n\n**Husk \u00e5 beregne svinn/kapp p\u00e5 ca. 3%.**\n\n - En bred kolleksjon 3-stavsgulv, noe for alles smak.\n - Limfritt l\u00e5ssystem, 2-lock for enkel legging (Obs\\! gjelder ikke m\u00f8nstret rutestaver som ska limes).\n - Behandlet med Proteco, markedets sterkeste lakk\\*.\u00a0\n - Stabil 3-sjiktkonstruksjon i lamell\n - M\u00e5l: 2281 mm x 194 mm\n - Tykkelse: 14 mm\u00a0\n - Slitesjikt: ca 3,5 mm, som muligj\u00f8r 4-5 omslip\n - Godt utvalg av lister, sokler og underlagsprodukter for perfekt sluttresultat\n\n**Materialer for \u00e5 legge parkettgulv:**\n\n - Gulvunderlag 2mm (705174)\u00a0\n - Slagkloss\u00a0(909654)\n - Avstandskiler\u00a0(2327995)\n\nEvt.\u00a0Parkett Startboks for legging\u00a0(inneholder avstandskiler, slagkloss og bakslag).\n\nNB\\! Dersom gulvet skal legges rett mot betong, m\u00e5\u00a0gulvunderlag med fuktsperre\u00a0benyttes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1351a5c7-3c99-424e-afff-03b4326bbf3e"} +{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/verbatim-store-n-save-4tb-180641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:20Z", "text": "| SSHD (Hybrid) | ** |\n| Tr\u00e5dl\u00f8s | ** |\n| Omdreininger (Harddisk) | 7200 RPM |\n| Cache | 8 MB |\n| USB 3.0 tilkoblinger | 1 stk |\n| USB 3.0 | ** |\n| Raid-st\u00f8tte | ** |\n\nFysisk\n\n| | |\n| -------- | ------ |\n| Tykkelse | 49 mm |\n| Dybde | 192 mm |\n| Bredde | 118 mm |\n| Vekt | 1000 g |\n\nBasert p\u00e5 1 erfaring\n\n - **God hastighet, lang garanti\n \n - **Sv\u00e6rt varm, viftest\u00f8y\n \n Ken 17.01.2015\n \n > Jeg utf\u00f8rte nettopp en sektortest for \u00e5 utelukke feil. Jeg benytter meg av programmet Hard Disk Senteniel. Farten p\u00e5 harddisken er det ingenting \u00e5 si p\u00e5. Denne harddisken er rask p\u00e5 lesing. (127 000 KB/s lesehastighet. Jeg gjorde kun en skrivetest ved \u00e5 overf\u00f8re noen filer p\u00e5 til sammen 10GB og det gikk raskt med et gjennomsnitt p\u00e5 75 MB/sekund. P\u00e5 Amazon.com skryter noen av at denne harddisken er kvalitet, med to vifter som visstnok skal holde den kj\u00f8lig. Men dessverre viste testen jeg utf\u00f8rte at harddisken blir altfor varm: Under testen \u00f8kte temperaturen til hele 63 grader Celsius. Dessverre klarer ikke programmet Hard Disk Senteniel \u00e5 registrere faktiske endringer av temperatur mens den kj\u00f8rer sektortester, s\u00e5 jeg oppdaget f\u00f8rst problemet med varmen etter at programmet hadde avsluttet testingen p\u00e5 sektorene. Og n\u00e5 \u2013 nesten en time etter testen - viser temperaturen fremdeles s\u00e5 mye som 56 grader. Noe som er alt for varmt. N\u00e5r jeg legger h\u00e5nden p\u00e5 harddisken skj\u00f8nner jeg at programmet ikke lyver ang\u00e5ende temperaturen; harddisken er kokende varm. Og den st\u00f8yer faktisk ganske mye; mye mer enn noen annen harddisk jeg har hatt, s\u00e5 det forteller meg at viftene kj\u00f8rer for fullt \u2013 men viftene klarer alts\u00e5 ikke en gang beskjedent \u00e5 kj\u00f8le ned harddisken. De aller fleste andre harddisker jeg har g\u00e5r aldri over 50 grader ved stress. (Langvarige dataoverf\u00f8ringer.) Jeg har lagt opp et par bilder p\u00e5 min online fotoalbum slik at leseren selv kan se hva diagnoseprogrammet viste. (Linker m\u00e5 kopieres og limes i adressefeltet p\u00e5 nettleseren.) Ytelsen: i224.photobucket.com/albums/dd54/NorseGuy/Diverse/VerbatimStorenSave4TB-ytelse\\_zpsab052e5b.jpg Temperaturen: i224.photobucket.com/albums/dd54/NorseGuy/Diverse/VerbatimStorenSave4TB\\_zps4b2719d7.jpg Jeg kj\u00f8pte for mange \u00e5r siden en annen Verbatim som sviktet i l\u00f8pet av noen f\u00e5 uker, og s\u00e5 mottar jeg denne varmeovnen av en harddisk. Jeg kj\u00f8per aldri en harddisk fra Verbatim igjen. Jeg vil fors\u00f8ke meg med en reklamasjon pga. varmeproblemet. De formildende omstendigheter er hastigheten og den (p\u00e5st\u00e5tte) lange garantien. Men varmeproblemet trekker alts\u00e5 mye ned. To stjerner fra meg.\n \n## Noe gikk galt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f12c667-bae5-450c-bdb7-2d1fcc1375de"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Nyhetsarkiv/fornyer-smabedriftsarbeidet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:42Z", "text": "# Fornyer sm\u00e5bedriftsarbeidet\n\n## NHO fornyer arbeidet for mindre bedrifter. NHOs nye Forum for mindre bedrifter hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te i mars.\n\nPublisert 28.03.14\nForumet ledes av Edel Teige som er daglig leder av E.T H\u00e5rstudio i Hordaland og sitter i NHOs styre. Forumet best\u00e5r av 22 representanter fra ulike bransjer og fra alle deler av landet, og det gir r\u00e5d til NHOs styre og ledelse.\n\n\n\nMedlemmer i NHOs Forum for mindre bedrifter\n\n**Hva er viktig for din bedrift? \n**P\u00e5 sitt f\u00f8rste m\u00f8te dr\u00f8ftet NHOs Forum for mindre bedrifter tre viktige saker - ny IA avtale, forenkling og skattepolitikk. Det nye forumet jobber med \u00e5 finne de viktigste sakene de mener NHO skal jobbe med for de mindre bedriftene i tiden som kommer. Noen aktuelle saker er: skatt, offenntlige innkj\u00f8p, forenkling, yrkesfag og l\u00e6rlinger.\n\n**Har du saker du brenner for? \n**Hvis du har saker som du \u00f8nsker at forumet skal diskutere og ta opp p\u00e5 vegne av mindre bedrifter i NHO kan du melde det inn her:\u00a0firstname.lastname@example.org\n\n**NHO-sjefen m\u00f8tte forumet \n**Da Kristin Skogen Lund m\u00f8tte forumet hadde hun notatblokken klar. Skogen Lund noterte mange gode r\u00e5d om hvordan NHO kan jobbe bedre og bli mer synlig som en viktig organisasjon for mindre bedrifter.\n\n**Her er noen av innspillene:**\n\n - Finne symbolsaker for de nyetablerte sm\u00e5 bedriftene som viser at NHO er opptatt av de sm\u00e5.\n - Viktig at hvert medlem ser en relevans av medlemskapet.\n - Viktig \u00e5 kommunisere med ikke aktive medlemmer. Eksempelvis orientere om at NHO har et forum for mindre bedrifter.\n - Mer bruk av bedriftseksempler om formuesskatt og kom p\u00e5 bes\u00f8k til oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1da0938a-0c6d-4041-9674-81d1a25f96b7"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article267059.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:55Z", "text": "# Test av viltkamera\n\n## Moultrie M60\n\n### Stort, tungt og tregt - men tar gode bilder.\n\n\n\nMoultrie M60 \u00a9 Foto: Arne T. Hamarsland\n\n\n\nArne T. Hamarsland\n\nPublisert 24.6.08\n\n\n\nArne T. Hamarsland\n\n#### Ta bilder uten \u00e5 v\u00e6re der\n\nVi har testet viltkameraer.\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Gode blitsbilder\n\n**+** Gode dagslysbilder\n\n**+** R\u00f8d laserstr\u00e5le gir enkel innsikting\n\n**+** Mulighet for ekstra batteri\n\n \n\n**-** Stort, tungt og firkantet\n\n**-** En del overeksponerte bilder p\u00e5 dagtid\n\n**-** Ingen skjerm over linse\n\nKameraet er testens st\u00f8rste, tyngste og minst kamuflerte. Det kommer i en stor olivengr\u00f8nn boks uten kamom\u00f8nster. Det mangler skjerming av sensorer og linser. Dette medf\u00f8rte at en del bilder ble spolert av dugg, regn eller sn\u00f8 p\u00e5 linsa. Montert i ei kasse eller med et lite tak over er mye av problemet l\u00f8st.\n\nDet er mulig \u00e5 sikre kameraet med en femsifret PIN-kode. I likhet med de andre kameraene, er Moultrie bygd for \u00e5 stroppes fast p\u00e5 et tre. I motsetning til de andre kameraene, har imidlertid M60 en justerbar skrue som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 f\u00e5 korrekt vinkel fra trestammen. I tillegg kan det skrus fast p\u00e5 standard fotostativ.\n\nKameraet har ogs\u00e5 en annen praktisk detalj som de andre mangler, IR-AIM. Den r\u00f8de IR-str\u00e5len viser n\u00f8yaktig hvor i terrenget senter av bildet er. En annen detalj Moultrie er alene om, er en liten fjernkontroll som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fyre av kameraet fra ca. 20 meters avstand. Bruksanvisningen er lett forst\u00e5elig og p\u00e5 engelsk. CF-kortet sitter litt trangt til under batteridekselet.\n\nDet er inngang for ekstern 12V str\u00f8mforsyning. Putter du et 4 GB minnekort i kameraet og kobler til et lite 12 V bilbatteri eller to seriekoblede 6V motorsykkelbatterier, kan kameraet surre og g\u00e5 i m\u00e5nedsvis.\n\n - Innebygd minne: 32 MB\n - Minnekort: SD inntil 4 GB\n - Opptaksvalg: Bilder (lav, normal, h\u00f8y) video (lav eller h\u00f8y oppl\u00f8sning)\n - Beste bildeoppl\u00f8sning: 6 MP, 2848 x 2136 piksler\n - Beste videooppl\u00f8sning: 640 x 480 piksler\n - Bilde og video samtidig: Nei\n - Bildeskjerm i kamera: Ja\n - Optisk bildevinkel: 52 grader\n - Beste fotoavstand if\u00f8lge produsent: Ikke oppgitt\n - Innstilling av kamera: Har IR-str\u00e5le som viser senter av bilde i terrenget, har TEST-funksjon som lyser n\u00e5r kamera oppdager bevegelse.\n - Linsebeskytter: Nei\n - F\u00f8lsomhet bevegelsessensor: Fast\n - Mulighet for femsifret kode og hengel\u00e5s.\n - Info p\u00e5 bilder: Lufttrykk, temperatur, m\u00e5nefase, dato, klokkeslett (12 timer AM/PM), kameraidentitet. Infostripen kan sl\u00e5s av.\n - Fast bildeintervall: Ja, kan setter til \u00e5 ta bilder til fastsatte tide. r\n - Styring av n\u00e5r kamera er aktivt: Nei\n - Blits: Vanlig blits\n - Bildeforsinkelse: 1, 5, 10, 30 eller 60 min\n - Flere kjappe bilder: 1, 2 eller 3 bilder\n - V\u00e6rbestandighet: Gummipakninger i deksler sikrer mot vann\n - Fjernkontroll: Ja\n - Mulighet for oppdatering av programvare over nettet: Ja\n - Tilkoblinger: TV-ut, USB\n - Batterier: 6 D-celler (LR20)\n - Vekt m batterier: 1870 g\n - St\u00f8rrelse (b x h x d): 16,5 x 27 x 10,5 cm\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | -------- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **2900** |\n\n### Konklusjon\n\nMoultrie er det tregeste kameraet n\u00e5r det gjelder \u00e5 l\u00f8se ut p\u00e5 mindre dyr som for eksempel r\u00e5dyr p\u00e5 10-15 meters hold. Der er Cuddeback og Leaf River mer f\u00f8lsomme n\u00e5r de er satt til maks f\u00f8lsomhet. P\u00e5 Moultrie kan ikke f\u00f8lsomheten justeres.\n\nP\u00e5 dagtid kan kameraet en dag levere en serie med fullstendig utbrente bilder, for s\u00e5 \u00e5 levere perfekte bilder neste dag. Ved to ulike tester var andelen utbrente bilder henholdsvis 12 % og 14 %. Hver av seriene var p\u00e5 ca. 700 bilder.\n\nJeg finner ikke noen annen \u00e5rsak enn at kameraelektronikken rett og slett svikter med jevne mellomrom. N\u00e5r kamera er satt til tre kjappe bilder, tar det automatisk tre bilder med 13 sekunders mellomrom n\u00e5r det f\u00f8rst er utl\u00f8st. Hvis det m\u00e5 lade blitsen, tar det ca. 30 sekunder mellom bildene. N\u00e5r kameraet er \"i form\", leverer det flotte, naturtro og detaljerte fargebilder b\u00e5de dag og natt.\n\n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd0b2b8-1c72-49bf-8e34-aac427a8a7e5"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hage/hagemaskiner/trimmere-og-ryddesager/bensindrevne-trimmere-ryddesager/ryddesag-721349/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00362-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:19Z", "text": "## Produktinfo\n\nKraftig nok til \u00e5 avvirke grovere vegetasjon \u2013 komfortabel nok til \u00e5 brukes lenge\\! Kvalitetsryddesag med totaktsmotor, avvibrert (og solid) aluminiumrigg, justerbart dobbelth\u00e5ndtak, halvautomatisk tr\u00e5dmating og en sv\u00e6rt komfortabel dobbeltsele. Selens feste er i aluminium (lengre levetid) og har seks festeringer som alterneres avhengig av brukerens lengde. Motoren har Walbro-forgasser og har dermed sv\u00e6rt god kvalitet og lang levetid. For \u00e5 gj\u00f8re maskinen mest mulig allsidig leveres den med tre avvirkingstilbeh\u00f8r: tretannet ryddeklinge (255\u00a0mm), f\u00f8rtitannet ryddeklinge (255\u00a0mm) og trimmerspole (2,4\u00a0mm x 4\u00a0m).\n\n| -------------------- | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Effekt: | 1250\u00a0W |\n| Vekt: | 10,5\u00a0kg |\n| Klippebredde: | 25,5/43\u00a0cm |\n| Motortype: | 2-takt |\n| Sylindervolum: | 42,7\u00a0cm\u00b3 |\n| Volum drivstofftank: | 0,6\u00a0l |\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n \n \n\nSele\n\n## Produktinfo\n\nKraftig nok til \u00e5 avvirke grovere vegetasjon \u2013 komfortabel nok til \u00e5 brukes lenge\\! Kvalitetsryddesag med totaktsmotor, avvibrert (og solid) aluminiumrigg, justerbart dobbelth\u00e5ndtak, halvautomatisk tr\u00e5dmating og en sv\u00e6rt komfortabel dobbeltsele. Selens feste er i aluminium (lengre levetid) og har seks festeringer som alterneres avhengig av brukerens lengde. Motoren har Walbro-forgasser og har dermed sv\u00e6rt god kvalitet og lang levetid. For \u00e5 gj\u00f8re maskinen mest mulig allsidig leveres den med tre avvirkingstilbeh\u00f8r: tretannet ryddeklinge (255\u00a0mm), f\u00f8rtitannet ryddeklinge (255\u00a0mm) og trimmerspole (2,4\u00a0mm x 4\u00a0m).\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| -------------------- | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Effekt: | 1250\u00a0W |\n| Vekt: | 10,5\u00a0kg |\n| Klippebredde: | 25,5/43\u00a0cm |\n| Motortype: | 2-takt |\n| Sylindervolum: | 42,7\u00a0cm\u00b3 |\n| Volum drivstofftank: | 0,6\u00a0l |\n\n### Ryddesag\n\n**1 m\u00e5ned** **60 m\u00e5neder**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47f98351-a4a0-4dd0-95c9-ee1132e07ef8"} +{"url": "http://docplayer.me/3759870-Modell-mx-5500n-mx-6200n-mx-7000n-skriverveiledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:05Z", "text": "4 OM DENNE VEILEDNINGEN Vennligst v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 f\u00f8lgende Informasjon om hvordan du installerer driverne og programvaren som beskrives i denne h\u00e5ndboken, finner du i Oppsett av programvare. Hvis du trenger informasjon om operativsystemet, henviser du til brukerh\u00e5ndboken for operativsystemet eller den elektroniske Hjelp-funksjonen. Forklaringene av skjermbilder og prosedyrer i et Windowsmilj\u00f8, gjelder i f\u00f8rste rekke for Windows XP. Skjermbildene kan variere for andre versjoner av operativsystem eller programvareapplikasjon. Forklaringene p\u00e5 skjermer og fremgangsm\u00e5ter for Macintosh er basert p\u00e5 Mac OS v10.4 n\u00e5r det gjelder Mac OS X, og p\u00e5 Mac OS n\u00e5r det gjelder Mac OS 9. Skjermene kan variere med versjonen av operativsystemet og med programvareapplikasjonen. N\u00e5r \"MX-xxxx\" fremg\u00e5r i brukerh\u00e5ndboken, skal \"xxxx\" erstattes med navnet p\u00e5 din modell. Denne veiledningen refererer til faksfunksjonen. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at faksfunksjonen ikke er tilgjengelig i enkelte land og regioner. Mye omhu er lagt ned i utarbeidelsen av brukerh\u00e5ndboken. Kontakt den n\u00e6rmeste autoriserte servicerepresentant dersom du har kommentarer eller sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende innholdet i brukerh\u00e5ndboken. Dette produktet har gjennomg\u00e5tt strenge kvalitetskontroller og unders\u00f8kelsesprosedyrer. Kontakt din forhandler eller den n\u00e6rmeste autoriserte servicerepresentant dersom det mot all formodning skulle oppdages mangler eller problemer. Bortsett fra i omstendigheter som er dekket av lov, er ikke SHARP ansvarlig for svikt som oppst\u00e5r under bruk av produktet eller dets tilleggsfunksjoner, svikt som skyldes feil betjening av produktet og dets tilleggsfunksjoner, eller andre typer feil, inkludert enhver skade som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av vanlig slitasje p\u00e5 produktet. Advarsel Reproduksjon, bearbeiding eller oversettelse av innholdet i bruksanvisningen uten forutg\u00e5ende skriftlig tillatelse er forbudt, med unntak av hva lov om opphavsrett tillater. Informasjonen i denne brukerh\u00e5ndboken kan endres uten videre varsel. Illustrasjoner, driftspanel og ber\u00f8ringspanel som vises i brukerveiledningen De ytre utstyrsenhetene er som regel tilleggsutstyr, men enkelte modeller inkluderer imidlertid ytre utstyrsenheter som standard utstyr. Forklaringene i denne h\u00e5ndboken forutsetter at det er installert en etterbehandler med stift og fals, en hullingsenhet og en innmater p\u00e5 maskinen. For noen funksjoner og prosedyrer forutsetter forklaringene at ogs\u00e5 andre innretninger de ovennevnte er installert. Skjermbildene, meldingene og tastenavnene som vises i denne brukerh\u00e5ndboken kan p\u00e5 grunn av produktforbedringer og modifikasjoner v\u00e6re forskjellige fra de som finnes p\u00e5 den faktiske maskinen. 4\n\n\n\n34 STIFTE UTSKRIFT / LAGE HULL I UTSKRIFT Stiftefunksjon Stiftefunksjonen kan brukes til \u00e5 stifte utskriften. Denne funksjonen sparer mye tid n\u00e5r man skal forberede materiale for m\u00f8ter eller annet stiftet materiale. Du kan ogs\u00e5 bruke stiftefunksjonen sammen med dobbeltsidig utskrift, og p\u00e5 den m\u00e5te gi dokumentene et mer profesjonelt utseende. Du kan velge stifteplassering og antall stifter for \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lgende stifteresultater. Stifter Venstre H\u00f8yre \u00d8verst 1 Stift 2 Stifter Stanse-funksjon Stansefunksjonen kan velges for \u00e5 stanse huller i utskriftene. Du velger plassering av stansehull med \\[Innbindingskant\\]. Venstre H\u00f8yre \u00d8verst For at du skal kunne bruke stiftefunksjonen, m\u00e5 en etterbehandler eller midts\u00f8m-etterbehandlingsenhet v\u00e6re montert. Hvis du vil bruke stansefunksjonen, m\u00e5 det v\u00e6re montert en stanseenhet p\u00e5 etterbehandleren eller etterbehandlingsenheten med fals og stift. Antallet hull som kan lages og mellomrommet mellom hullene varierer avhengig av den installerte hullingsmodulen. Maks antall ark som ka stiftes sammen er 50 (30 ark for A4-R, Letter-R, B4, Foolscap, og for st\u00f8rre st\u00f8rrelser). Maks antall ark som kan stiftes samtidig inkluderer alle omslag og/eller innlegg som settes inn. Stiftefunksjonen kan ikke brukes i kombinasjon med forskyvningsfunksjonen, som forskyver posisjonen for hver utskriftsjobb i forhold til forrige jobb. N\u00e5r etterbehandleren er deaktivert i maskinens systeminnstillinger (administrator), kan verken stifte- eller stansefunksjonen brukes. N\u00e5r stiftefunksjonen eller stansefunksjonen er deaktivert i maskinens systeminnstillinger (administrator), kan ikke stifting eller stansing utf\u00f8res. For informasjon om ryggstifting, se \"LAGE HEFTE (Hefte / Heftestifting)\" (side 36). 34\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8942a54-dc91-4191-a833-a1244cadeafa"} +{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/izmir_adnan_menderes-istanbul_sabiha_gokcen/air-pegasus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:51Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Tyrkia \\> Fly Izmir - Istanbul Sabiha Gokcen \\> **Izmir Istanbul Sabiha Gokcen reiser med Pegasus Airlines** \n\n# Fly Izmir-Istanbul Sabiha Gokcen med Pegasus Airlines \n\n \n## Flybillett Izmir Istanbul Sabiha Gokcen med Pegasus Airlines\n\n\u00a0\nVelkommen til Bravofly, den beste s\u00f8kemotoren p\u00e5 nettet for lavprisfly. Sett oss p\u00e5 en pr\u00f8ve og s\u00f8k etter **billige reiser fra Izmir til Istanbul Sabiha Gokcen med Pegasus Airlines**. Hvis du leter etter en **flyreise fra Izmir til Istanbul Sabiha Gokcen med Pegasus Airlines**, og ikke klarer \u00e5 bestemme deg fordi resultatlisten er for lang, pr\u00f8v \u00e5 begrense s\u00f8ket med de 11 forskjellige filtrene og sjekk listen igjen. Vi er sikker p\u00e5 at du vil finne den beste l\u00f8sningen. For de som ikke klarer \u00e5 bestemme seg eller for de som leter etter inspirasjon for ferien har vi valgt ut de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. P\u00e5 Bravofly's hjemmeside kan du ikke bare s\u00f8ke og sammenligne **billige flybilletter**, men ogs\u00e5 kj\u00f8pe dem. Dra nytte av v\u00e5rt sikre betalingsystem og kj\u00f8p billettene p\u00e5 nettstedet hvor enn du m\u00e5tte befinne deg. Gj\u00f8r Bravofly til ditt **reisenettsted**. Bravofly tilbyr en komplett assistanse som ikke bare dreier seg om flyreiser men ogs\u00e5 bilutleie, hotellreservering, cruisereiser og en rekke andre tjenester. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f038abfb-a58f-4deb-89e5-0508e10b9b4a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tidssone", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:02Z", "text": "\n\nJorden er delt inn i 24 tidssoner.\n\nEn **tidssone** er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, s\u00e5kalt \u00absonetid\u00bb.\n\nSiden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden v\u00e6re en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i l\u00f8pet av et d\u00f8gn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var f\u00f8lgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger p\u00e5 samme meridian. Steder som ligger lengre \u00f8st og lengre vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.\n\nI tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var s\u00e6rlig vanlig for folk \u00e5 reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille n\u00e5r det gjaldt reisetid, og for \u00e5 unng\u00e5 forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for \u00f8st-vestg\u00e5ende jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som b\u00e5de oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.\n\nEtterhvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt \u00e5 dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver p\u00e5 15\u00b0 (\u00f8st-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innf\u00f8rt en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er st\u00f8rre land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Asorene (Portugal) og Kanari\u00f8yene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare en tidssone, henholdsvis Beijing- og New Dehlitid i hele landet.\n\nHadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville v\u00e6re i samme tidssone som Finland, s\u00e5ledes ville Norge v\u00e6rt delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i samme tidssone, medf\u00f8rer det at solen st\u00e5r i syd kl 11:03 i Vard\u00f8, men ikke f\u00f8r kl 12:47 i Flor\u00f8 (ved v\u00e5rjevnd\u00f8gn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15\u00b0 \u00f8st, passerer Norge over Saltfjellet, Skjerstadfjorden, Kjerring\u00f8y, Steigen, Vestfjorden, Lofoten og Vester\u00e5len. Den sognekirke som ligger n\u00e6rmest denne meridianen er Steigen kirke (14\u00b058'\u00d8), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).\n\nUniversell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse n\u00e5r man definerer tidssoner.\n\nDer den norske, finske og russiske grensen m\u00f8tes, m\u00f8tes tre tidssoner. P\u00e5 grensen mellom Afghanistan og Kina m\u00e5 klokken stilles 3 1/2 time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35bdc07e-bdd3-40f1-a618-ec4a7d8a90a9"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article680537.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:14Z", "text": "## Harstad, etter en snartur p\u00e5 hospitalet\n\n### Under nedpakkingen i Nordkjosbotn fredag skjedde det. Jeg skulle bare hjelpe til med \u00e5 pakke sammen trappa til showhengeren, plasserte fingrene feil og dermed var det gjort. Det bar til sykehuset for korssting og gips av to fingre.\n\n\n\n\n\nTormod Magelssen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 6.6.09\n\nEtter en smule forsinkelse, grunnet redakt\u00f8rens kveldsbes\u00f8k p\u00e5 Universitetssykehuset i Troms\u00f8, for reparasjon av \u00f8delagte fingre, ankom vi Harstad og klubbhuset til Harstad Sj\u00e5f\u00f8rklubbs lokale.\n\nHeldigvis stilte medlemmene mannsterkt opp og hjalp til med riggingen, mens undertegnede gjorde s\u00e5 godt han kunne med en arm tilgjengelig. Under nedriggingen i Nordkjosbotn klarte jeg nemlig det kunsstykket \u00e5 f\u00e5 to fingre i klem n\u00e5r trappa til semien skulle demonteres. Kraftige arbeidshansker hindret at fingertuppene forlot resten av kroppen, men skadene krevde uansett kirurgisk behandling av profesjonelle. Uansett, fingrene er p\u00e5 plass, noe jeg f\u00e5r smertefulle p\u00e5minnelser om mens dette skrives.\n\nN\u00e5 ser jeg fram til \u00e5 nyte et par dager i godt selskap her i Harstad. For \u00f8vrig vil jeg sende en varm takk til Trond V. Heiberg som hadde glemt igjen hanskene jeg brukte, Tom Ola Bjerkestuen for utmerket f\u00f8rstehjelp, Vidar Fagersand for ambulansekj\u00f8ring til UNN i Troms\u00f8, Frode Tellevik for moralsk \"st\u00f8tte\" og sist, men ikke minst, den utrolig s\u00f8te og dyktige kvinnelige kirurgen som fikk lappet meg sammen.\n\nTuren forsetter ufortr\u00f8dent videre. The show must go on\\!\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### Yrkessj\u00e5f\u00f8r avsl\u00f8rte storsmuglere\nSvein-Ove Arnesen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_5_4.gif \"Hit, men ikke lenger. Girtekastuntet langs E6 i Troms torsdag kveld, endte p\u00e5 kontrollstasjonen i Nordkjosbotn. Her s\u00f8rger inspekt\u00f8r Roger Furumo i utekontrollen i Statens vegvesen region nord, for at sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nner alvoret.\nEgentlig et interessant bilde dette, for hvis man ser p\u00e5 dekket, kan man kanskje fornemme litt av Girtekas nye tenkning. Resten av fronten, derimot...\")\n\n#### Girtekabr\u00f8ler i Troms\nFrode Tellevik\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a1176f7-8396-4c36-bbf3-72e6969810e5"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/skepsis-hjelper-deg-a-rapportere-lovbrudd/19.8896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:17Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nN\u00e5r tilsynsmyndighetene ikke greier jobben selv, hjelper Foreningen Skepsis og leder Marit Simonsen (innfelt) til. \n \n\"I dette skjemaet kan du innrapportere saker du \u00f8nsker at Skepsis skal ta videre til rett instans, det v\u00e6re seg Mattilsynet, Forbrukerr\u00e5det, Forbrukerombudet, Legemiddeltilsynet, eller Fylkeslegen. Disse instansene foretrekker at vi samler opp rapportene v\u00e5re fremfor at vi \"bomber\" dem med brev om en behandler eller tilbyder\", heter det i skjemaet.\n\n## Skepsis hjelper deg \u00e5 rapportere lovbrudd\n\nStrenge lover regulerer hva alternativbransjen kan gj\u00f8re i Norge, men lovene blir d\u00e5rlig h\u00e5ndhevet. Det har Foreningen Skepsis bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re noe med.\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n28.08.2012 kl 16:07\n\nOppdatert: \n28.08.2012 kl 16:20\n\nDet er forbudt for alternative behandlere \u00e5 behandle alvorlig sykdom. Alle p\u00e5stander man bruker i salgs\u00f8yemed, m\u00e5 kunne dokumenteres. Norsk lov er klar; useri\u00f8s, udokumentert markedsf\u00f8ring er forbudt. Dette gjelder uansett om man selger forsikring, biler, hudkremer, kosttilskudd eller alternativ behandling. Les mer her. \n \nDette lovverket syndes det mye mot, spesielt innenfor alternativbransjen, men myndighetene griper sjelden inn. Litt av \u00e5rsaken er at det er ulike lover som gjelder, og at det er forskjellige offentlige instanser som har ansvaret for tilsynet med for de ulike lovene og produktgruppene. Det hele er ganske uoversiktlig. \n \nEn annen \u00e5rsak er at tilsynsmyndighetene er overarbeidet og ikke har kapasitet til \u00e5 g\u00e5 enkeltlovbrudd etter i s\u00f8mmene. \n \n\u2013 Som alle m\u00e5 ogs\u00e5 vi prioritere, og i \u00e5r er det ikke alternativ behandling som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 prioriteringslista, sa Tonje Hovde Skjelbostad hos Forbrukerombudet da Fritanke.no snakket med henne i november i fjor. Hun har fagansvaret for tilsynet med markedsf\u00f8ring av alternativ medisin.\n\n### Hjelper tilsynsmyndighetene\n\nFor \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, har Foreningen Skepsis n\u00e5 lansert sin egen rapporteringstjeneste for mulige lovbrudd fra akt\u00f8rer i alternativbransjen. Her kan du sende inn eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring eller hendelser du lurer p\u00e5 om er lovstridig. S\u00e5 vil Skepsis sortere de ulike sakene, trekke fram det som muligens kan v\u00e6re lovstridig og sende henvendelsene videre til riktig offentlig instans. \n \nAnsvarlig for tjenesten, Christopher Dragnes Norderhaug, understreker overfor Fritanke.no at det ikke er Foreningen Skepsis som bestemmer om noe er lovstridig eller ikke. \n \n\u2013 Vi tar ikke stilling til lovligheten i det vi f\u00e5r inn. Vi \u00f8nsker bare \u00e5 hjelpe tilsynsmyndighetene slik at de kan f\u00e5 gjort jobben sin. Det er myndighetene som vurderer om noe er lovstridig, og det er selvsagt ogs\u00e5 de som bestemmer hva som b\u00f8r gj\u00f8res med de som eventuelt bryter loven, sier Norderhaug. \n \nHan understreker at en viktig del av tjenesten er \u00e5 hjelpe folk med \u00e5 f\u00e5 sendt saken sin til riktig instans. \n \n\u2013 Det er mange lover og offentlige etater involvert, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt. Etter hvert som vi har jobbet med dette, har vi s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 skj\u00f8nne hva som h\u00f8rer til hvor. Det er denne kompetansen vi n\u00e5 tilbyr folk. Med v\u00e5r hjelp vil klagen lettere komme fram til riktig instans og bli tatt p\u00e5 alvor, sier han.\n\n### Samler sammen saker\n\nDet Foreningen Skepsis i praksis gj\u00f8r n\u00e5r de f\u00e5r inn en henvendelse, er at de plukker ut det de synes myndighetene b\u00f8r ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5, hvis det er noe. S\u00e5 samler de henvendelsene opp og sender dem inn i grupper til riktig instans. \n \n\u2013 P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det f\u00e6rre saker for tilsynsmyndighetene \u00e5 forholde seg til, og hver sak vil v\u00e6re mer solid bygget opp. N\u00e5r folk for eksempel sender inn l\u00f8srevne nettadresser som de synes er problematiske, s\u00e5 preller det ofte av, sier Norderhaug. \n \nHan forteller at Skepsis har v\u00e6rt i m\u00f8ter med alle de aktuelle offentlige tilsynsinstansene, som for eksempel Mattilsynet, Forbrukerr\u00e5det, Forbrukerombudet og Legemiddeltilsynet. \n \nNorderhaug understreker ogs\u00e5 at alle saker de f\u00e5r inn vil bli holdt strengt hemmelig. \n \n\u2013 Denne rapporteringstjenesten er ikke ment \u00e5 v\u00e6re noen gapestokk der enkeltpersoner skal henges ut. Hvis det skal reageres, s\u00e5 er det bare myndighetene som skal gj\u00f8re det, sier han. \n \nDet er ogs\u00e5 et viktig poeng, forteller Norderhaug, at den som rapporterer kan v\u00e6re anonym hvis han/hun \u00f8nsker det. N\u00e5r Foreningen Skepsis tar p\u00e5 seg \u00e5 klage inn en sak formelt, slipper den egentlige klageren belastningen med \u00e5 bli identifisert som klager. Dermed senkes terskelen for \u00e5 rapportere. \n \n\u2013 Hele poenget med dette er \u00e5 senke terskelen. Med det opplegget vi lanserer n\u00e5, kan selv de alternative rapportere ting de mener er lovstridig, sier han.\n\n### Lanserer tjenesten for alle\n\nForeningen Skepsis har fram til n\u00e5 kun spredt rapporteringstjenesten internt. Det har resultert i rundt 35 saker. Men n\u00e5 synes Skepsis-leder Marit Simonsen at der p\u00e5 tide \u00e5 lansere tjenesten for allmennheten. \n \n\u2013 N\u00e5 er det p\u00e5 tide, etter at Folkeopplysningen har begynt p\u00e5 tv og denne saken forh\u00e5pentligvis kommer p\u00e5 agendaen igjen. Vi er klar for flere saker, sier hun. \n \n*\u2013 Er du ikke redd for \u00e5 bli beskyldt for angiveri?* \n \n\u2013 Nei, jeg kan ikke se at det er noe galt med dette. Lovene er jo der, og da er det vel i alles interesse at de blir etterlevd. Vi bare samordner og videresender. Dette er et frivillig tilbud for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 det offentliges manglende arbeidskapasitet. Det er myndighetene som skal vurdere sakene og eventuelt sanksjonere, sier Simonsen. \n \nHun mener tilbudet ligger i krysningen mellom forbrukerbeskyttelse og vitenskapsformidling. \n \n\u2013 Skepsis \u00f8nsker \u00e5 hjelpe forbrukere med \u00e5 orientere seg i den jungelen av rapportertingsinstanser som finnes. Lovverket er tydelig, men det er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 vite hvem man skal klage til, sier hun. \n \nSkepsis-lederen legger til at mange blir overrasket over hvor tydelig loven faktisk er. Dette gjelder ogs\u00e5 mange alternative behandlerne. \n \n\u2013 Alle er ikke like godt orientert i regelverket rundt egen praksis, men mange vet ogs\u00e5 veldig godt hva de har lov til \u00e5 si, og holder seg h\u00e5rfint p\u00e5 rett side av loven, sier Marit Simonsen. \n \n**Her finner du rapporteringssjemaet**\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\u00a0\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fa3a0c9-d829-4416-b39b-e5623c2ebd68"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Duesseldorf-Altstadt-Hotel-St-Georg.184447.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:46:42Z", "text": " Et lite hotell med veldig sentral beliggenhet. Shopping og restauranter rett rundt hj\u00f8rnet. Hyggelig betjening.God frokost. Rommene mot baksiden var stille og rolige.\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Fine rom, rene pene bad, hyggelig frokostrom. Grei frokost. Kaffemaskin. Utmerket beliggenhet i gamlebyen, n\u00e6r attraksjoner og shopping. Noe st\u00f8y fra utesteder m\u00e5 man regne med p\u00e5 rommene mot gaten p\u00e5 et byhotel som dette. Frukt og gr\u00f8nt p\u00e5 frokostbuffeten.\n Vurdert mar 2009 av Anonymt\n\n Sentralt, romslige v\u00e6relser, fint bad, hyggelig personale og helt OK frokost. Fornuftig pris. Var det noen bar eller restaurant der? La ikke merke til det, i alle fall. Men det er uansett ikke noe stort problem, mtp beliggenheten.\n Meget sentralt i Altstadt, faktisk mitt i sm\u00f8r\u00f8yet. Stort rom, stille om natten, vendt mot bakg\u00e5rden, men rom mot gaten var ogs\u00e5 stille da det er g\u00e5gate. Nei.\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Fine rom, rene pene bad, hyggelig frokostrom. Grei frokost. Kaffemaskin. Utmerket beliggenhet i gamlebyen, n\u00e6r attraksjoner og shopping. Noe st\u00f8y fra utesteder m\u00e5 man regne med p\u00e5 rommene mot gaten p\u00e5 et byhotel som dette. Frukt og gr\u00f8nt p\u00e5 frokostbuffeten.\n Vurdert mar 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29a260f4-70fb-4b59-8fa9-69380d517c00"} +{"url": "https://youwish.no/sport-fritid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00341-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:49Z", "text": "# Sport & Fritid\n\nVi sitter timevis foran dataskjermen mens alle livets eventyr fortsetter utenfor vinduet. Gi noen du kjenner et avbrekk\\! Vi har gavekort p\u00e5 Indoor skydive, Flyboard, Segwaytur, Taubane og fiskekurs. Vi har opplevelser som tester grenser og utfordrer, og opplevelser som er fulle av adrenalin.\n\n I denne opplevelsen f\u00e5r man bli med en dyktig fiskeguide som vet hvor det er gode fiskevann og deler sine beste tips. Finnes det en bedre gave til friluftsmennesket? Gi bort en opplevelse som huskes.\n \n ** 1350kr ** 2700kr\n \n #### Personlig trener\n \n \n Kickstart treningen med et gavekort p\u00e5 hele tre PT-timer og en m\u00e5neds medlemsskap. En personlig trener hjelper til \u00e5 hente frem det ytterste slik at man n\u00e5r m\u00e5l og resultater fortere. En motiverende, oppl\u00f8ftende, samtidig beinhard treningsopplevelse.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f0ee4f3-371b-4137-9a08-84f7541c43ca"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2016/01/11/de-rode-nypene-setter-farge-pa-vinterhagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:33Z", "text": "## De r\u00f8de nypene setter farge p\u00e5\u00a0vinterhagen\n\nPosted on January 11, 2016 by perogkari \n\nDet har sn\u00f8dd jevnt og trutt de siste dagene, og hagen har g\u00e5tt i dvale under det hvite teppet. Men n\u00e5r vi kikker godt etter er rosehekken fylt med r\u00f8de fargeklatter. Nypene holder ut selv om fuglene har forsynt seg, og de er blitt litt ruglete i overflaten av v\u00e6r og vind. Hver v\u00e5r blir hekken klippet nesten helt ned, og etter kort tid kommer det kraftige skudd og tett i tett med rosa roser.\n\nJeg vil ogs\u00e5 komme med en liten fotooppfordring. Det er fort gjort \u00e5 glemme kameraet inne n\u00e5r kulda biter i fingertuppene. Men motivene er der ute, og det er moro \u00e5 ha minner fra hvordan hagen ser ut p\u00e5 denne \u00e5rstiden ogs\u00e5. Bildet til venstre er av epletreet v\u00e5rt i bl\u00e5timen i dag.\n\nKari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f07f918f-6f8a-4ddb-8ca0-29074a0725da"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pastandene-hagler-om-hvor-dyrt-og-gigantomanisk-OL-er-blitt-Men-har-vi-egentlig-peiling-70033b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00502-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:32Z", "text": " - \n \n OL2022-dv8CeM3YJA.jpg \n\n# P\u00e5standene hagler om hvor dyrt og \u00abgigantomanisk\u00bb OL er blitt. Men har vi egentlig peiling?\n\n\u00c5 finne p\u00e5litelige tall om OL-kostnader viste seg \u00e5 v\u00e6re vanskeligere enn f\u00f8rst antatt. Her er \u00e5tte diagrammer som alle med sterke meninger om OL b\u00f8r kjenne til.\n\nEirik Winsnes\n\nOppdatert: 29.sep.2014 15:30\n\nPublisert: 13.sep.2014 16:19\n\n\u00abGigantomani\u00bb. \u00abGalskap\u00bb.\u00abPampefest\u00bb. \u00abIdioti\u00bb. Det har ikke manglet p\u00e5 skjellsord om et mulig OL i Oslo i 2022. Det koster for mye, IOC er en gjeng virkelighetsfjerne pamper og OL-tilhengerne er elitister som snur kappen etter vinden.\n\nOL-etatens egne meningsm\u00e5linger er nedsl\u00e5ende lesning for OL-tilhengerne: for mange synes hele OL-ideen \u00e5 ha forvitret til en usjarmerende pengegalopp sponset av hamburgere og brus. Men er det tilfelle? Hvor dyrt blir egentlig et OL i Oslo sammenlignet med tidligere vinter-OL?\n\nI den opphetede OL-debatten florerer det av p\u00e5stander som sjelden sjekkes og etterpr\u00f8ves. \u00c9n grunn til at tall og st\u00f8rrelser f\u00e5r bli st\u00e5ende uimotsagt, henger nok sammen med at det faktisk *er* notorisk vanskelig \u00e5 finne p\u00e5litelige og sammenlignbare tall.\n\nHer er allikevel \u00e5tte diagrammer som forh\u00e5pentligvis kan bidra til en litt mer faktabasert OL-debatt:\n\n## 1\\. OL-budsjettene sprekker hver eneste gang\n\nForskerne Bent Flyvbjerg og Allison Stewart ved Oxford-universitet har forsket p\u00e5 OL\u2014 budsjetter fra 1960 til og med 2012, og konklusjonen er glassklar: samtlige OL-budsjetter sprekker.\n\nI snitt sprakk OL-budsjettene med 324 prosent (ikke prisjustert) i perioden, og blant vinterlekene er det bare i Lake Placid i 1980 hvor kostnadssprekken var st\u00f8rre enn p\u00e5 Lillehammer i 1994 (Sarajevo i 1984 sprakk atskillig mer enn Lake Placid, men p\u00e5 grunn av ekstrem inflasjon er tallet utelatt fra oversikten).\n\nForskerne har sammenlignet budsjettet som l\u00e5 til grunn ved den f\u00f8rste s\u00f8knaden til IOC, og sammenlignet dette med den endelige pengebruken. For Lillehammers del l\u00f8d det f\u00f8rste budsjettet i 1987 p\u00e5 1, 7 milliarder kroner. Dette ble senere oppjustert til 7 milliarder.\n\nForskerne p\u00e5 Oxford har beregnet at Lillehammer-OL til slutt endte opp med \u00absportsrelaterte\u00bb kostnader p\u00e5 1,9 milliarder dollar, omtrent 11,4 milliarder norske kroner.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt Lillehammer-OL endte innenfor budsjett har for \u00f8vrig v\u00e6rt gjenstand for heftig debatt denne h\u00f8sten.\n\nTallene for Sotsji er usikre anslag estimert av kredittratingbyr\u00e5et Moody's, skriver Bloomberg.\n\n## 2\\. Kan vi gjennomf\u00f8re \u00abdet mest n\u00f8kterne OL p\u00e5 flere ti\u00e5r\u00bb?\n\nN\u00e5r Oxford-forskerne har beregnet endelige \u00absportsrelaterte\u00bb OL-kostnader, er offentlige og private kostnader som ikke g\u00e5r direkte p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av selve idrettsarrangementet holdt utenfor. Dette kan eksempelvis v\u00e6re private investeringer i hoteller og ulik infrastruktur.\n\nAv diagrammet over ser man at Sotsji-OL trolig er i en klasse for seg ogs\u00e5 p\u00e5 sportsrelaterte kostnader (usikre anslag, se CNN), at Torino-OL i 2006 ogs\u00e5 ble sv\u00e6rt dyrt, men at det siden vinterlekene i Albertville i 1992 ellers har st\u00e5tt nesten stille. Tallene er f\u00f8rst omregnet til 2009-verdi i dollar, s\u00e5 regnet om til norske kroner.\n\nAftenposten har bedt OL-planleggerne i Oslo kommune om \u00e5 finne frem et sammenlignbart tall for et mulig OL i 2022. Simen Bakken, direkt\u00f8r for konseptutvikling i OL-etaten, opplyser at det kvalitetssikrede tallet for sportsrelaterte kostnader for Oslo-OL er 33, 8 milliarder kroner.\n\nMed Oxford-forskernes fremgangsm\u00e5te er det alts\u00e5 kun Sotsji-OL som har v\u00e6rt dyrere siden 1968. Idrettspresident B\u00f8rre Rognliens ord om \u00abdet mest n\u00f8kterne OL-forslaget p\u00e5 mange ti\u00e5r\u00bb ser derfor ikke ut til \u00e5 stemme om man bare ser p\u00e5 utgiftene knyttet til gjennomf\u00f8ringen av selve arrangementet.\n\n## 3\\. Vi bruker sm\u00e5penger sammenlignet med de st\u00f8rste olympiadene\n\nSer man p\u00e5 total OL-kostnad, blir bilde et ganske annet. I Sotsji, tidenes klart dyreste OL, bygde man omtrent opp en helt ny region. Ogs\u00e5 i Nagano i 1998 og i Vancouver i 2010 ser det ut til \u00e5 ha blitt brukt store summer p\u00e5 mye annet enn selve idrettsarrangementet. Beijing-OL i 2008 tar en klar andreplass i totale kostnader, men sommer-OL er ogs\u00e5 et atskillig st\u00f8rre arrangement enn vinterlekene.\n\nSammenligner man Oslos totalbudsjett med de dyreste gjennom tidene, bruker vi sm\u00e5penger. I dette diagrammet er det benyttet samme tall som over, alts\u00e5 33, 8 milliarder. Det er dette tallet OL-etaten selv opererer med, og i dette tallet ligger det ogs\u00e5 blant annet dr\u00f8yt 1,5 milliard til utbygging av infrastruktur.\n\nP\u00e5 anleggssiden ligger det i det kvalitetssikrede budsjettet inne investeringer for 5,3 milliarder for det offentlige og dr\u00f8yt 10 milliarder private investeringer. Det ligger ogs\u00e5 inne forventede inntekter p\u00e5 snaut 7 milliarder kroner (se faktaboks i venstre spalte for mer om l\u00f8nnsomhet).\n\nS\u00f8kerkomiteen har siden presentert et s\u00e5kalt \u00abmulighetsrom\u00bb for \u00e5 kutte de offentlige utgiftene med 4,3 milliarder kroner, og statsgarantien med 8,8 milliarder kroner.\n\n## 4\\. Er det egentlig mulig \u00e5 sammenligne OL-kostnader?\n\n\u00c5 finne p\u00e5litelige og sammenlignbare OL-tall, viste seg \u00e5 v\u00e6re enklere sagt enn gjort. I kvalitetssikringsrapporten som ble overlevert Regjeringen i desember 2013, presenteres helt andre totaltall enn det The Times og Business Insider opererer med i diagrammet over.\n\nEr tallene fra kvalitetssikringsrapporten korrekt, vil Oslo-OL bli tidenes nest dyreste vinterleker etter Sotsji. Tallene er i stor grad basert p\u00e5 boken \u00abOlympic Risks\u00bb, skrevet av forskeren Will Jennings.\n\nProsjektleder for arbeidet med kvalitetssikringsrapporten, Anders Magnus L\u00f8ken i DNV GL, sier det er meget krevende \u00e5 fastsl\u00e5 prisen p\u00e5 tidligere olympiader.\n\n\u2014 Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne p\u00e5litelige og sammenlignbare kostnadstall for OL, erkjenner han.\n\nJennings skriver selv i boken at \u00absp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mye et OL koster er ikke enkelt \u00e5 svare p\u00e5, og avhenger ofte av tekniske og politiske definisjoner\u00bb. Han sier det varierer hvilke kostnader som er inkludert i regnestykkene og advarer derfor mot \u00e5 sammenligne ulike OL med hverandre.\n\n\u00d8konomiprofessor Harry Arne Solberg, som har forsket p\u00e5 OL-\u00f8konomi, sier det ogs\u00e5 finnes en rekke skjulte kostnader.\n\n\u2014 Mange OL-kostnader har historisk blitt \u00abhvitvasket\u00bb og gjemt unna i ulike departementer for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se bedre ut, sier han.\n\n## 5\\. Kostet OL i Sotsji egentlig 300 milliarder kroner?\n\nN\u00e5r norske OL-motstandere snakker om \u00abgigantomani\u00bb er det f\u00f8rst og fremst Sotsji og Beijing det refereres til. I Sotsji ble det slett ikke bare bygget skianlegg, men sykehus, sv\u00e6rt mye infrastruktur og blant annet en splitter ny formel 1-bane (\\!). Den totale prislappen som har sirkulert i vestlige medier er omtrent 300 milliarder kroner. Idrettspresident B\u00f8rre Rognlien har overfor Aftenposten ikke lagt skjul p\u00e5 at han tror Sotsji hadde en meget negativ innvirkning p\u00e5 den norske opinionen.\n\nMen ble det virkelig s\u00e5 dyrt?\n\nWashington Post er blant flere som hevder at det i dette tallet ligger en rekke utgifter som ikke var direkte relatert til OL. Kun halvparten skal ha v\u00e6rt offentlige utgifter, mens den andre halvparten skal ha v\u00e6rt usikre anslag p\u00e5 private investeringer. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt mange p\u00e5stander om korrupsjon. Statsminister Dmitrij Medvedev har opplyst at de \u00absportsrelaterte kostnadene\u00bb for Sotsji-OL endte p\u00e5 snaut 40 milliarder, skriver CNN.\n\nTallene fra Beijing-OL er ikke n\u00f8dvendigvis heller til \u00e5 stole p\u00e5.\n\n\u2014 Oxford-forskerne argumenterer for at p\u00e5standen om at Beijing-OL gikk i balanse bare er tull og t\u00f8ys. \u00c5 f\u00e5 ut tall derfra er jo bortimot umulig, og det som kommer er propaganda, sier professor Harry Arne Solberg.\n\n## 6\\. Stadig flere ut\u00f8vere deltar i OL\n\nOm kostnadsbilde av ulike \u00e5rsaker er uoversiktlig, er det noen ting vi kan sl\u00e5 fast: Det blir stadig flere ut\u00f8vere som deltar i OL.\n\nSammenlignet med OL i Oslo i 1952, var det i Sotsji mer enn fire ganger s\u00e5 mange ut\u00f8vere som deltok. Antallet ut\u00f8vere vokste jevnt og trutt frem til Calgary i 1988, f\u00f8r det ble et hopp til Albertville-OL i 1992. P\u00e5 22 \u00e5r har flere enn 1000 deltagere kommet til.\n\nFlere deltagere betyr ogs\u00e5 \u00f8kte kostnader.\n\n## 7...fordi det blir stadig flere OL-\u00f8velser\n\nVeksten i antall ut\u00f8vere henger naturligvis sammen med at OL-programmet er blitt utvidet med stadig flere \u00f8velser.\n\nI Oslo i 1952 var det 22 \u00f8velser, til 2022 planlegges det med 94. P\u00e5 Lillehammer ble det gjennomf\u00f8rt 61 \u00f8velser.\n\nFlere \u00f8velser betyr ogs\u00e5 \u00f8kte kostnader.\n\n## 8...og stadig flere journalister til \u00e5 dekke alle \u00f8velsene\n\nI fare for \u00e5 virke selvopptatt: det er ogs\u00e5 blitt langt flere pressefolk med \u00e5rene.\n\nTil 2022 planlegges det med 14000 pressefolk, noe som er godt over en dobling fra Lillehammer i 1994.\n\nHar brukt 200 millioner p\u00e5 et OL folk ikke vil ha\n\nAvviser ikke at bystyret kan trekke hele OL-s\u00f8knaden\nSlik foresl\u00e5r de \u00e5 kutte OL-kostnadene\n# Fakta: Statsgaranti og offentlige utgifter\n\nFor et mulig Oslo-OL opererer man stort sett med to tall: brutto statsgaranti og netto offentlige utgifter.Statsgarantien er det bel\u00f8pet staten garanterer for, og for Oslo-OL er dette bel\u00f8pet 35,1 milliarder kroner. Dette skal garantere for kostnadene dersom \u00abalt g\u00e5r galt\u00bb og er i utgangspunktet godt over det OL skal koste.Det offentlige tilskuddet er beregnet til 21,7 milliarder kroner. Her er forventede inntekter trukket fra bel\u00f8pet.OL-etaten i Oslo kommune opplyser at det kvalitetssikrede tallet for \u00absportsrelaterte kostnader\u00bb for Oslo-OL er 33, 8 milliarder kroner.L\u00f8nnsomheten i OL er naturligvis et annet sp\u00f8rsm\u00e5l enn brutto utgifter. Det finnes OL som har tjent penger (Los Angeles i 1984 holdes ofte frem som kroneksempelet).\\\u00a0 Imidlertid mangler det ogs\u00e5 p\u00e5 dette parameteret i stor grad p\u00e5litelige tall, og ofte blir bunnlinjen brukt og misbrukt i politiske debatter om verdien av et OL.\n\nOppdatert: 29.sep.2014 15:30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deff322a-7e02-4f06-9a63-daa0678a9dd1"} +{"url": "https://www.tanum.no/_kunst--og-h%C3%A5ndverkstimen-janne-lepper%C3%B8d-9788279970972", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:42Z", "text": "| Forfatter: | Janne Lepper\u00f8d og Trude Kallestad |\n| Innbinding: | Spiral |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 98 |\n| Forlag: | L\u00e6remiddelforlag - Skagerrak Forlag AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788279970972 |\n\n##### Omtale Kunst- og h\u00e5ndverkstimen\n\n Dette er den ene av de to b\u00f8kene som til sammen utgj\u00f8r \"Kunst- og h\u00e5ndverkstimen 5.-7. trinn\". Boka har \u00e5tte ulike undervisningsopplegg fordelt p\u00e5 de to temaene \"Visuell kommunikasjon\" og \"Kunst\". De dekker et bredt spekter av emner og teknikker. Et dikt eller en fortelling danner utgangspunkt for hvert emne. Illustrasjoner med elevarbeid og kjente kunstverk viser veien til bruk av ulike materialer og redskap, samtidig som elevene f\u00e5r en god porsjon teori med i sekken. Elevene f\u00e5r presentert en arbeidsmetode der de f\u00e5r kunnskap blant annet gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l som de selv skal svare p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9bd7134-7032-4103-91d3-6b500fcb2fc9"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/norge/oslo/scandic-grensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:04Z", "text": " Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n\u00c5pningstilbud\\! Som Scandic Friends medlem kan du f\u00e5 20% rabatt alle dager i oktober og november. Bestill med bookingkode FG2.\n\nVelkommen til Scandic Grensen. V\u00e5rt sjarmerende boutique-hotell midt i sentrum av Oslo. Med det yrende bylivet rett utenfor d\u00f8ren kan du ta inn over deg hovedstadens opplevelser ved f\u00f8rste skritt.\n\nRommene v\u00e5re er fylt med effektive og smarte l\u00f8sninger og strippet for meningsl\u00f8se gimmicks. Her kan du lade mobil og pc med b\u00e5de USB og plug som f\u00f8lger med p\u00e5 alle rom. Nyt en god natts s\u00f8vn i sv\u00e6rt myke og komfortable dobbeltsenger og ta en deilig dusj i behagelige rainshower-dusjer. Scandics prisbel\u00f8nte frokostbuffet f\u00e5r du hver morgen i loungeomr\u00e5det, og vi v\u00e5r SHOP vil du finne det du skulle trenge om du for eksempel er fysen p\u00e5 noe godt til kvelds eller har glemt tannb\u00f8rsten.\n\nP\u00e5 Scandic Grensen har du alt Oslo har \u00e5 by p\u00e5 innenfor rekkevidde, som kultur og historie, men selvsagt ogs\u00e5 den beste shoppingen, restaurantene og utelivet. Hos oss kan du jobbe, spise, drikke, m\u00f8te, slappe av med venner eller kolleger. I v\u00e5r lounge, som resten av hotellet, er det gratis wifi og massevis av stikkontakter som gj\u00f8r dette til et perfekt sted \u00e5 sl\u00e5 seg ned, logge seg p\u00e5, f\u00e5 unna litt jobb eller bare v\u00e6re sosial.\n\n## Om hotellet\n\n\n\n### Frokost \n\nSt\u00e5 opp i god tid, s\u00e5 du kan starte dagen med v\u00e5r varierte, n\u00e6ringsrike og smakfulle frokost du ogs\u00e5. Den er alltid inkludert\\! (Vel, unntatt i Tyskland og Polen da\\!)\n\n\n\n### Gratis Wi-Fi \n\nHos oss kan du gj\u00f8re alt du pleier \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 nettet, uten at det koster deg noe ekstra. Internett p\u00e5 Scandic er tr\u00e5dl\u00f8st og veldig enkelt.\n\n\n\n### Sjekk ut online \n\nP\u00e5 Scandic kan du enkelt sjekke ut online med v\u00e5r prisbel\u00f8nte l\u00f8sning. Med bare noen f\u00e5 tastetrykk kan du betale for rommet og sjekke ut - bare legg igjen n\u00f8kkelen i resepsjonen p\u00e5 vei ut.\n\n - Ta vare p\u00e5 helsen din\\!\n - Vi \u00f8nsker barn velkommen\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93179c92-64f0-472b-b2b1-a6d9823fbb5a"} +{"url": "https://husbanken.no/om-nettstedet/informasjonskapsler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:37Z", "text": "Ingen av disse opplysningene blir brukt til \u00e5 identifisere enkeltpersoner. Vi bruker disse opplysningene til \u00e5 generere en samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest popul\u00e6re og hvilken informasjon brukere s\u00f8ker. Statistikken er et redskap til \u00e5 forbedre v\u00e5re tjenester til deg som sluttbruker.\n\nSist oppdatert: 06.07.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13b59eac-4ed0-4f1d-b8cf-e4bbf9e9ca4e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pterygoplichthys_gibbiceps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:20Z", "text": "ferskvann\n\nUtbredelse:\n\nAmazonas\n\n***Pterygoplichthys gibbiceps*** (L-numre **L-83**, **L-165** og **L-196**) er en fisk som i likhet med sine slektninger har en stor ryggfinne med mer enn ni str\u00e5ler og bred base, markerte nesevinger, og en tydelig hump eller hvelving foran ryggfinnen. Voksne individer kan fort bli 50\u00a0cm lange, og kan bli mer enn 20 \u00e5r gamle.\n\nM\u00f8nsteret best\u00e5r av irregul\u00e6re brune flekker p\u00e5 en gulaktig bakgrunn, noe som gir et bikubeaktig m\u00f8nster. Andre m\u00f8nstre kan finnes ved n\u00e6rmere ettersyn. Etter hvert som fisken vokser til, blir flekkene relativt mindre.\n\nSom med de fleste plecostomus-fisker, er denne arten hovedsakelig vegetarianer, skj\u00f8nt den vil ogs\u00e5 ete p\u00e5 d\u00f8de dyr.\n\nI naturen finnes disse fiskene p\u00e5 banker i sakteflytende elver i Amazonas- og Orinoco-elvesystemene. De kommer ogs\u00e5 inn p\u00e5 oversv\u00f8mte landomr\u00e5der i regntiden. I t\u00f8rketiden ligger fisken i en dvalelignende tilstand i meterlange groper som de har gravet i mudderbankene langs elven. Egglegging antas ogs\u00e5 \u00e5 foreg\u00e5 i gropene.\n\nArtsnavnet kommer fra latin *gibbus* (\u00abhump\u00bb) og gresk *Cep* (\u00abhode\u00bb).\n\n## Akvaristikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten er sv\u00e6rt popul\u00e6r i akvarier, p\u00e5 grunn av sitt utseende og sin evne til \u00e5 ete alger; alle akvaristers skrekk. Denne og andre beslektede arter ales opp i dammer i tropiske regioner for akvariehandelen. Gibbicepsen er stort sett fredelig mod andre fisk, skj\u00f8nt territorielle disputter kan oppst\u00e5 med andre sugemaller.\n\nDe regnes ikke som nattaktive, men er likevel mer aktive om natten, og vil tilbringe mesteparten av dagen med \u00e5 ligge og trykke p\u00e5 et trygt sted i akvariet. De trenger r\u00f8tter \u00e5 gnage p\u00e5; de beh\u00f8ver trolig cellulosen for \u00e5 regulere ford\u00f8yelsen.\n\nEtter hvert som fiskene vokser opp (opp til 50\u00a0cm lengde i akvarium), trenger de et stort kar med god filtrering. Fiskene t\u00e5ler generelt et vidt spenn av ferskvannsforhold, men de foretrekker oksygenrikt vann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d49eb1-5339-4f85-9be3-ff0650d915c4"} +{"url": "http://docplayer.me/4600023-Klimaanlegg-samsung-smart-takk-for-at-du-kjopte-dette-samsung-produktet-takk-for-at-du-kjopte-dette-samsung-produktet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:26Z", "text": "5 Forholdsregler F\u00f8r du bruker det nye klimaanlegget, b\u00f8r du lese denne h\u00e5ndboken n\u00f8ye for \u00e5 sikre at du vet hvordan du trygt og effektivt betjener de omfattende egenskapene og funksjonene i det nye apparatet. Fordi f\u00f8lgende brukerinstruksjoner dekker ulike modeller, kan karakteristikkene p\u00e5 klimaanlegget avvike noe fra det som er beskrevet i denne h\u00e5ndboken. Hvis du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l, kontakt ditt n\u00e6rmeste kontaktsenter eller finn hjelp og informasjon online, p\u00e5 Viktige sikkerhetssymboler og forholdsregler: Farer eller utrygg praksis som kan resultere i alvorlig ADVARSEL personskade eller d\u00f8d. Farer eller utrygg praksis som kan resultere i alvorlig personskade eller skade p\u00e5 eiendom. NORSK F\u00f8lg instruksjonene. IKKE fors\u00f8k. Steng str\u00f8mforsyningen. IKKE demonter. Pass p\u00e5 at maskinen er jordet, for \u00e5 unng\u00e5 elektrisk st\u00f8t. FOR INSTALLASJON ADVARSEL Bruk str\u00f8mledningen med str\u00f8mspesifikasjoner for produktet eller h\u00f8yere og bruk ledningen kun for dette apparatet. I tillegg m\u00e5 du ikke bruke en skj\u00f8teledning. Forlengelse av kraftledningen kan f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. Bruk ikke en elektrisk omformer. Det kan f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. Hvis spenning/frekvens/merkestr\u00f8m tilstanden er forskjellig, kan det f\u00f8re til brann. Installasjonen av dette apparatet m\u00e5 utf\u00f8res av en kvalifisert tekniker eller serviceselskap. Hvis dette ikke f\u00f8lges, kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t, brann, eksplosjon, problemer med produktet, eller skader. Installer en bryter og en automatsikring dedikert til klimaanlegget. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. Fest utedelen fast slik at den elektriske delen av utedelen ikke er eksponert. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. 5\n\n6 Forholdsregler Ikke installer dette apparatet i n\u00e6rheten av en varmekilde eller brennbart materiale. Ikke installer dette apparatet i et fuktig, fettete eller st\u00f8vete sted, p\u00e5 et sted som utsettes for direkte sollys eller vann (regndr\u00e5per). Ikke installer dette apparatet p\u00e5 et sted der det kan lekke gass. Det kan f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. Installer aldri utedelen p\u00e5 sted der det kan falle ned, som p\u00e5 en h\u00f8y yttervegg. Hvis utedelen faller ned kan det f\u00f8re til skade, d\u00f8d eller skade p\u00e5 eiendom. Dette apparatet m\u00e5 jordes forskriftsmessig. Ikke jord apparatet til et gassr\u00f8r, plast-vannr\u00f8r, eller telefonlinjer. Unnlatelse fra \u00e5 gj\u00f8re dette kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t, brann og eksplosjon. S\u00f8rg for \u00e5 bruke en jordet stikkontakt. FOR INSTALLASJON Installer apparatet p\u00e5 et jevnt og hardt gulv som t\u00e5ler vekten. Hvis du ikke gj\u00f8r det, kan det resultere i unormale vibrasjoner, st\u00f8y, eller problemer med produktet. Installer avl\u00f8psslangen riktig slik at vannet dreneres. Dersom dette ikke gj\u00f8res, kan det resultere i at vann lekker ut og skader eiendom. N\u00e5r du installerer utend\u00f8rsenheten, s\u00f8rg for \u00e5 koble til avl\u00f8psslangen slik at t\u00f8mmingen gj\u00f8res riktig. Vann som genereres under oppvarming via utedelen kan flomme over og resultere i skade p\u00e5 eiendom. Spesielt om vinteren, hvis en isblokk faller, kan det f\u00f8re til skade, d\u00f8d eller skade p\u00e5 eiendom. FOR STR\u00d8MFORSYNINGEN ADVARSEL 6 N\u00e5r str\u00f8mbryteren er skadet, kontakt ditt n\u00e6rmeste servicesenter. Ikke trekk eller b\u00f8y str\u00f8mledningen. Ikke vri eller knyt str\u00f8mledningen. Ikke koble str\u00f8mledningen over en metallgjenstand, plasser tunge gjenstander p\u00e5 str\u00f8mledningen, sett str\u00f8mledningen mellom objekter, eller skyv str\u00f8mledningen inn i plassen bak apparatet. Det kan f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann.\n\n7 FOR STR\u00d8MFORSYNINGEN Kutt str\u00f8mmen med str\u00f8mbryteren n\u00e5r du ikke bruker klimaanlegget over en lengre periode eller under torden/lyn. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. NORSK FOR BRUK ADVARSEL Hvis apparatet oversv\u00f8mmes, ta kontakt med ditt n\u00e6rmeste servicesenter. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. Hvis apparatet genererer en merkelig lyd, en brent lukt eller r\u00f8yk, steng str\u00f8mforsyningen umiddelbart og ta kontakt med n\u00e6rmeste servicesenter. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. I tilfelle en gasslekkasje oppst\u00e5r (for eksempel propangass, petroleumsgass, osv.), ventiler \u00f8yeblikkelig uten \u00e5 r\u00f8re str\u00f8mledningen. Ikke ta p\u00e5 apparatet eller str\u00f8mledningen. Ikke bruk en ventilasjonsvifte. En gnist kan f\u00f8re til en eksplosjon eller brann. For \u00e5 klimaanlegget p\u00e5 nytt, ta kontakt med n\u00e6rmeste servicesenter. Om ikke kan det f\u00f8re til kortslutning, skade p\u00e5 ledningen, vannlekkasje, elektrisk st\u00f8t eller brann. Leveransetjeneste for produktet er ikke tilgjengelig. Hvis du installerer produktet p\u00e5 annet sted, vil ytterligere byggeutgifter og et installasjonsgebyr belastes. Spesielt n\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 installere produktet p\u00e5 et uvanlig sted, for eksempel i et industriomr\u00e5de eller i n\u00e6rheten av kysten, hvor det utsettes for salt i luften, ta kontakt med n\u00e6rmeste servicesenter. I tilfelle serviceproblem, henvis til veiledningen for problems\u00f8king i relevante tekniske h\u00e5ndb\u00f8ker. Det anbefales at en dyktig servicetekniker kontaktes for st\u00f8tte. Hvis inntrengende st\u00f8tte er n\u00f8dvendig, kontakt det lokale Samsung-kontoret via e-post eller telefon med telefonen som blir gitt. S\u00e5 kan st\u00f8tte innledes via v\u00e5re godkjente servicesentre (ASC'S) innen 24 timer. 7\n\n8 Forholdsregler Ikke r\u00f8r str\u00f8mbryteren med v\u00e5te hender. Dette kan gi elektrisk st\u00f8t. Ikke sl\u00e5 klimaanlegget av med str\u00f8mbryteren n\u00e5r den er i drift. \u00c5 sl\u00e5 klimaanlegget av og p\u00e5 igjen med str\u00f8mbryteren kan f\u00f8re til gnist og resultere i elektrisk st\u00f8t eller brann. Etter utpakking av klimaanlegget, hold all emballasje utilgjengelig for barn, ettersom emballasje kan v\u00e6re farlig for barn. Hvis et barn f\u00e5r en pose over hodet, kan det resulterer i kvelning. Ikke stikk fingrene eller fremmedlegemer i stikkontakten n\u00e5r klimaanlegget er i drift. P\u00e5se at barn ikke skader seg selv ved \u00e5 sette sine fingre inn i produktet. Ikke ber\u00f8r viftebladet med hendene eller fingrene under oppvarming. Dette kan medf\u00f8re elektrisk st\u00f8t eller brannskader. Ikke stikk fingrene eller fremmedlegemer inn i luftinntaket/-utl\u00f8pet til klimaanlegget. P\u00e5se at barn ikke skader seg selv ved \u00e5 sette sine fingre inn i produktet. Ikke sl\u00e5 eller trekk i klimaanlegget med stor kraft. Dette kan f\u00f8re til brann, personskade eller problemer med produktet. 8\n\n9 FOR BRUK ADVARSEL Ikke plasser et objekt i n\u00e6rheten av utedelen som gj\u00f8r at barn kan klatre opp p\u00e5 maskinen. Dette kan resultere i at barnet skader seg selv alvorlig. Ikke bruk dette klimaanlegget i lengre perioder av gangen p\u00e5 d\u00e5rlig ventilerte steder eller i n\u00e6rheten av syke mennesker. Siden dette kan v\u00e6re farlig p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 oksygen, \u00e5pne et vindu minst en gang i timen. Hvis noen fremmedlegemer som for eksempel vann har kommet inn i apparatet, steng str\u00f8mforsyningen og ta kontakt med n\u00e6rmeste servicesenter. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. Pr\u00f8v ikke \u00e5 reparere, modifisere eller demontere apparatet. Ikke bruk annen sikring (for eksempel kopper, st\u00e5ltr\u00e5d, etc.) enn standard sikring. Hvis dette ikke f\u00f8lges, kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t, brann, eksplosjon, problemer med produktet, eller skader. NORSK FOR BRUK Ikke plasser gjenstander eller enheter under innend\u00f8rsanlegget. Vann som drypper fra innend\u00f8rsanlegget kan f\u00f8re til brann eller skade p\u00e5 eiendom. Kontroller at installasjonsrammen til utedelen ikke er \u00f8delagt, minst en gang i \u00e5ret. Dersom dette ikke gj\u00f8res, kan det resultere i skade, d\u00f8d eller skader p\u00e5 eiendom. Maks str\u00f8m m\u00e5les i henhold til IEC-standard for sikkerhet, og str\u00f8m m\u00e5les i henhold til ISO-standard for energieffektivitet. 9\n\n10 Forholdsregler Ikke st\u00e5 p\u00e5 toppen av apparatet eller plasser gjenstander (for eksempel klesvask, tente stearinlys, tente sigaretter, tallerkener, kjemikalier, metallgjenstander, etc.) p\u00e5 apparatet. Dette kan resultere i elektrisk st\u00f8t, brann, problemer med produktet eller personskade. Apparatet m\u00e5 ikke brukes med v\u00e5te hender. Dette kan gi elektrisk st\u00f8t. Ikke spray flyktig materiale, slik som insektmiddel, p\u00e5 overflaten av apparatet. Det er skadelig for mennesker og det kan ogs\u00e5 resultere i elektrisk st\u00f8t, brann og problemer med produktet. Ikke drikk vann fra klimaanlegget. Vannet kan v\u00e6re skadelig for mennesker. Ikke sl\u00e5 p\u00e5 fjernkontrollen, og ikke demonter den. Ikke ber\u00f8r r\u00f8rene som er knyttet til produktet. Det kan f\u00f8re til brannskader eller andre skader. Ikke bruk dette klimaanlegget for \u00e5 bevare presisjonsutstyr, mat, dyr, planter eller kosmetikk, eller andre uvanlige form\u00e5l. Dette kan medf\u00f8re skader p\u00e5 eiendom. Ikke utsett mennesker, dyr eller planter for luftstr\u00f8mmen fra klimaanlegget i lengre perioder av gangen. Dette kan resultere i skader p\u00e5 mennesker, dyr eller planter. Dette produktet skal ikke brukes av personer (gjelder ogs\u00e5 barn) med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller som mangler erfaring eller kunnskap, med mindre de blir passet p\u00e5 eller f\u00e5r instruksjoner om bruken av apparatet av en person som er ansvarlig for sikkerheten deres. Barn m\u00e5 holdes under oppsyn for \u00e5 unng\u00e5 at de leker med apparatet. 10\n\n11 FOR RENGJ\u00d8RING ADVARSEL Ikke rengj\u00f8r apparatet ved \u00e5 spraye vann direkte p\u00e5 det. Ikke bruk benzen, tynner eller alkohol til \u00e5 rengj\u00f8re apparatet. Dette kan f\u00f8re til misfarging, deformering, skade, elektrisk st\u00f8t eller brann. F\u00f8r rengj\u00f8ring eller vedlikehold, steng str\u00f8mforsyningen og vent til viften stopper. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t eller brann. NORSK FOR RENGJ\u00d8RING V\u00e6r forsiktig ved rengj\u00f8ring av overflaten av varmeveksleren p\u00e5 utend\u00f8rsenheten, siden den har skarpe kanter. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 kutte fingrene dine, bruk tykke bomullshansker n\u00e5r du rengj\u00f8rer den. Ikke rengj\u00f8r innsiden av klimaanlegget selv. For rengj\u00f8ring inne i apparatet, m\u00e5 du kontakte n\u00e6rmeste servicesenter. Ved rengj\u00f8ring av det interne filteret, se beskrivelsene i \u00abRengj\u00f8ring av klimaanlegget\u00bb-delen. Dersom dette ikke gj\u00f8res kan det f\u00f8re til elektrisk st\u00f8t, skade eller brann. 11\n\n25 Rengj\u00f8ring av klimaanlegget S\u00f8rg for at str\u00f8mmen sl\u00e5s av og stikkontakten tas ut av veggen f\u00f8r klimaanlegget blir rengjort. Rengj\u00f8ring av innend\u00f8rsanlegget T\u00f8rk overflaten til enheten med en fuktig mikrofiberklut ved behov. NORSK den m\u00e5 demonteres. en mikrofiberklut til \u00e5 rengj\u00f8re panelet. N\u00e5r du bruker mikrofiberkluten, fukt kluten og fjern eventuelle gjenstander p\u00e5 kluten for \u00e5 unng\u00e5 riper. tynner, parafin og aceton osv.) for \u00e5 rengj\u00f8re overflaten av produktet, og ikke sett klistremerker p\u00e5 den. De kan skade overflaten av klimaanlegget. Rengj\u00f8ring av utedelens varmeveksler N\u00e5r det samler seg st\u00f8v p\u00e5 varmeveksleren, kan det redusere kj\u00f8leeffekten. Derfor m\u00e5 den rengj\u00f8res regelmessig. Spray p\u00e5 vann for \u00e5 rense vekk st\u00f8vet. ta kontakt med servicesenteret. \u00c5pning av panelet varmeveksleren til utend\u00f8rsenheten. Varmeveksler (Illustrasjonen kan variere noe, avhengig av modellene) Hold godt p\u00e5 begge sider av frontpanelet og l\u00f8ft panelet opp for \u00e5 \u00e5pne. Frigi s\u00e5 panelet som skal v\u00e6re automatisk posisjonert til \u00e5 holde panelet \u00e5pent. For \u00e5 lukke panelet, l\u00f8ft frontpanelet litt opp mens du dytter forsiktig og senker panelet. 25\n\n26 Rengj\u00f8ring av klimaanlegget Fjerning av det fullstendige HD-filteret Grip h\u00e5ndtaket og l\u00f8ft det opp. Dra s\u00e5 det fullstendige HD-filteret mot deg og gli det ned. Fullstendig HD-filter Rengj\u00f8ring av det fullstendige HD-filteret Det vaskbare skumbaserte fullstendige HD-filteret fanger opp store partikler fra luften. Filteret rengj\u00f8res med en st\u00f8vsuger eller ved h\u00e5ndvask. \u00c5pne panelet og ta det fullstendige HD-filteret ut. Rengj\u00f8r det fullstendige HD-filteret med en st\u00f8vsuger eller myk b\u00f8rste. Hvis st\u00f8vet er for tungt, skyll det av med rennende vann. Sett det fullstendige HD-filteret tilbake i opprinnelig stilling og lukk frontpanelet. T\u00f8rk det fullstendige HD-filteret i et ventilert omr\u00e5de. milj\u00f8forhold. P\u00e5 st\u00f8vete sted, rengj\u00f8r den en gang i uken. igjen og t\u00f8rk den i et godt ventilert omr\u00e5de. 26\n\n30 DELER FOR INSTALLERING Forholdsregler F\u00f8lg n\u00f8ye forholdsreglene beskrevet under, da de er avgj\u00f8rende for \u00e5 garantere sikkerheten til utstyret. Generell informasjon Les n\u00f8ye gjennom innholdet i denne h\u00e5ndboken f\u00f8r du installerer klimaanlegget, og lagre den p\u00e5 et trygt sted for \u00e5 kunne bruke den som referanse etter installasjonen. For maksimal sikkerhet b\u00f8r installat\u00f8rer alltid lese f\u00f8lgende advarsler n\u00f8ye. Oppbevar drift- og installasjonsh\u00e5ndboken p\u00e5 et sikkert sted, og husk \u00e5 gi dem til den nye eieren hvis klimaanlegget selges eller overf\u00f8res. Denne h\u00e5ndboken forklarer hvordan du installerer et innend\u00f8rsanlegg med et todelt system med to SAMSUNG-enheter. Bruk av andre typer enheter med ulike styresystemer kan skade enhetene og oppheve garantien. Produsenten skal ikke v\u00e6re ansvarlig for skader som oppst\u00e5r ved bruk av ikke-kompatible enheter. Klimaanlegget er i samsvar med kravene for Lavspenningsdirektivet (72/23/EEC), EMC Direktivet (89/336/EEC), og Direktivet for trykksatt utstyr (97/23/EEC). Produsenten skal ikke v\u00e6re ansvarlig for skader som stammer fra uautoriserte endringer eller feilkoblinger av elektrisitet og krav fastsatt i \u00abDriftsgrenser\u00bb-tabellen inkludert i manualen, skal umiddelbart oppheve garantien. Klimaanlegget b\u00f8r brukes kun for oppgaver som det har blitt designet for: Innend\u00f8rsanlegget er ikke egnet til \u00e5 bli installert i omr\u00e5der som brukes til vask. Bruk ikke apparatet hvis det er skadet. Hvis det oppst\u00e5r problemer, m\u00e5 du sl\u00e5 av enheten og koble den fra str\u00f8mforsyningen. For \u00e5 unng\u00e5 elektrisk st\u00f8t, brann eller skader, m\u00e5 du alltid stoppe enheten, deaktivere beskyttelsesbryteren og kontakte SAMSUNGs tekniske st\u00f8tte hvis enheten produserer r\u00f8yk, hvis str\u00f8mkabelen er varm eller skadet, eller hvis enheten er sv\u00e6rt st\u00f8yende. Husk alltid \u00e5 regelmessig inspisere anlegget, elektriske tilkoblinger, kj\u00f8lelr\u00f8r og beskyttelser. Disse operasjonene skal utf\u00f8res av kvalifisert personell. Enheten inneholder bevegelige deler, noe som alltid b\u00f8r holdes utilgjengelig for barn. Pr\u00f8v ikke \u00e5 reparere, flytte, endre eller demontere apparatet. Hvis det ikke utf\u00f8res av autorisert personell, kan disse operasjonene for\u00e5rsake elektrisk st\u00f8t eller brann. Ikke plasser beholdere med v\u00e6ske eller andre gjenstander p\u00e5 enheten. Alle materialer som brukes for produksjon og pakking av klimaanlegget kan gjenvinnes. Emballasjen og batterier i fjernkontrollen (ekstrautstyr) m\u00e5 h\u00e5ndteres i overensstemmelse med gjeldende lover. Klimaanlegget inneholder et kj\u00f8lemiddel som m\u00e5 behandles som spesialavfall. P\u00e5 slutten av sin livssyklus m\u00e5 klimaanlegget kastes i godkjente sentre eller returneres til forhandleren slik at det kan kastes riktig og trygt. 30\n\n32 Velge monteringssted Utend\u00f8rsenhet Der den ikke er utsatt for sterk vind Godt ventilerte og st\u00f8vfrie steder Borte fra direkte sollys og regn. Hvor naboer ikke plages av driftsst\u00f8y eller varm luft Vegg som hindrer vibrasjoner og er sterk nok til \u00e5 holde produktets vekt Der det ikke er fare for lekkasje av brennbar gass V\u00e6r sikker p\u00e5 \u00e5 feste bena til enheten n\u00e5r du installerer enheten p\u00e5 et h\u00f8yt sted 3m eller mer unna TV eller radio (for \u00e5 hindre at skjermen forvrenges eller st\u00f8y genereres) Horisontal installasjon av enheten Plasser der drenert vann ikke blir et problem. Plasser den der det ikke finnes planter (spesielt klatrende planter) og der sm\u00e5 dyr ikke f\u00e5r tilgang. - Der det finnes motorolje - Saltrike milj\u00f8er, som kystomr\u00e5der - Der det finnes sulfidgass - Andre omr\u00e5der med spesiell atmosf\u00e6re Overhold klarreringene og maksimumslengdene som vist i bildet nedenfor n\u00e5r klimaanlegget installeres. 125mm eller mer (anbefalt) Pakk kj\u00f8ler\u00f8rene og avl\u00f8psslangen med absorberende puter og vinyltape. Se side 46 for n\u00e6rmere informasjon. 300mm eller mer (anbefalt) Du kan velge retningen for dreneringen(venstre eller h\u00f8yre). 125mm eller mer (anbefalt) '15' m som maksimal r\u00f8rlengde og 3 m som minimum r\u00f8rlengde. (Dette vil redusere st\u00f8y og vibrasjon) '15' meter maksimal total r\u00f8rlengde '8' meter maksimal total r\u00f8rlengde Lag minst \u00e9n runde: Det vil redusere st\u00f8y og vibrering. Utseendet til enheten kan v\u00e6re forskjellig fra diagrammet, avhengig av modell. 32\n\n Meaco 38Lm Instruksjonsmanual Utgave for mai 2015 Vennligst les denne instruksjonsmanualen f\u00f8r du bruker luftavfukteren og ta vare p\u00e5 den for fremtidig referanse. Tusen takk for at du valgte Meaco. Vi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76f6b118-8f15-429e-a586-6eb756d5c6dd"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1195-nye-lyskryss-skaper-falsk-trygghet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:14Z", "text": "\n\n 4. mai 2011 \n\n## Nye lyskryss skaper falsk trygghet\n\n**Sj\u00e5f\u00f8rer i Pattaya overser de nye lysregulerte fotgjengerfeltene. Det skaper farlige situasjoner. 42 slike lyskryss er installert, hvorav hele 17 p\u00e5 Beach Road.** \n \nAV: DAG A. EKEBERG \n \nMyndighetene i Pattaya har brukt 130 millioner baht p\u00e5 dette prosjektet. Det har v\u00e6rt i drift siden 25. oktober, men ikke lenge etter \u00e5pningen ble det klart at mange sj\u00e5f\u00f8rer, og et flertall av alle yrkessj\u00e5f\u00f8rer, gir blaffen i signalene. Det er n\u00e6rmere tusen bahtbusser i Pattaya, og et stort antall turbusser til enhver tid, og de fleste kj\u00f8rer alts\u00e5 p\u00e5 r\u00f8dt lys, med mindre det er noen fotgjengere midt i vegbanen. \nEn video p\u00e5 Youtube viser ogs\u00e5 fenomenet med all tydelighet. For \u00e5 provosere har de valgt ut noen steder man skulle tro at folk var litt ekstra forsiktige med \u00e5 bryte loven - ved City Hall, p\u00e5 et sted med b\u00e5de skole og tempel (South Pattaya Road) og p\u00e5 Beach Road like s\u00f8r for politistasjonen. Men de fant det ikke vanskelig \u00e5 finne lovbrytere der heller. \n \nFor lang ventetid \nVi har testet responstiden, og funnet ut at det i snitt tar 45 sekunder fra du trykker p\u00e5 knappen til lyset skifter til gr\u00f8nt. Basert p\u00e5 v\u00e5re observasjoner er dette lengre enn folk er villige til \u00e5 vente. S\u00e5 de trykker, og krysser deretter p\u00e5 r\u00f8dt ved f\u00f8rste anledning. N\u00e5r lyset endelig skifter, er det ingen fotgjengere der. Og det er en av grunnene til at yrkessj\u00e5f\u00f8rene tydeligvis i fellesskap har blitt enige om \u00e5 overse lyssignalene. Den andre grunnen er at lyskryssene kommer for tett, spesielt p\u00e5 Beach Road. De nye lyssignalene vil n\u00f8dvendigvis skape lange k\u00f8er hvis de overholdes, spesielt i perioder med mye fottrafikk - p\u00e5 ettermiddager i h\u00f8ysesongen for eksempel. \n \nForunders\u00f8kelse \nUnder \u00e5pningen av lyskryssene, uttalte ordf\u00f8reren i Pattaya at de hadde gjennomf\u00f8rt en forunders\u00f8kelse for \u00e5 finne ut om overgangene virkelig ville bli tatt i bruk, og om det ville skape trafikkaos. Konklusjonen m\u00e5 tydeligvis ha v\u00e6rt positiv. Det er n\u00e5 if\u00f8lge Pattaya Daily News 17 slike lyssignaler p\u00e5 Beach Road, 12 p\u00e5 Second Road og Naklua Road, 4 p\u00e5 Third Road og 2 p\u00e5 North Pattaya Road, 2 p\u00e5 Central Pattaya Road og 2 p\u00e5 Jomtien Beach Road. \nMen det er ikke bare turistomr\u00e5dene i Pattaya som har problemer med lyskryss. Den nye 16 kilometer lange New Road som g\u00e5r p\u00e5 begge sider av jernbanelinjen rett \u00f8st for Pattaya, har opplevd enorme k\u00f8er den siste tiden. Trafikken gikk sin vante gang inntil det ble installert lyssignaler, da kom k\u00f8ene. Signalene ble sl\u00e5tt av, men sl\u00e5tt p\u00e5 igjen 26. oktober - da med en nytt datastyrt system som skal justere lyssignalene etter trafikktettheten. Dette er if\u00f8lge Pattaya Mail under utpr\u00f8ving for tiden. \n \nNordmann drept p\u00e5 gr\u00f8nt \nI januar i \u00e5r ble en norsk journalist kj\u00f8rt ned og drept av en buss i Bangkok. Den 37 \u00e5r gamle Torgeir Norling, frilanser for Bergens Tidende, krysset en veg i n\u00e6rheten av Central World p\u00e5 gr\u00f8nt lys, og ble momentant drept. \nFolk som bor i Thailand vet at de skal v\u00e6re forsiktige i trafikken, og ikke stole p\u00e5 verken trafikklys eller fotgjengerfelt, og sjekke i begge retninger f\u00f8r de krysser en veg - ogs\u00e5 n\u00e5r vegen er enveiskj\u00f8rt. Men turister vet ikke alltid dette. \n \n*(Thailands Tidende utgave 1/2010)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85c54933-03d8-45b6-ba74-653545cb508c"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Det-kliniske-intervjuet3/I9788205399723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:50Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nDet f\u00f8rste m\u00f8tet mellom klient og terapeut handler i stor grad om informasjon og relasjon. Terapeuten har som m\u00e5l \u00e5 legge til rette for at man sammen kan danne seg et bilde av klientens problemer og behov. I m\u00f8tet med klienten \u00f8nsker terapeuten \u00e5 skape en profesjonell relasjon som fremmer vekst. \u2026 LES MER Det kliniske intervjuet viser mangfoldet av tiln\u00e6rminger som kan gi et godt utgangspunkt for arbeidet og relasjonen videre. Bind I behandlet det kliniske intervjuet i lys av en rekke sentrale teoretiske perspektiver for psykologisk behandling. Bind II bygger videre p\u00e5 dette og beskriver kunnskap om forst\u00e5else og konkret tiln\u00e6rming i m\u00f8te med ulike klientgrupper hva gjelder alder og problembilder. Som i det f\u00f8rste bindet er forfatterne sentrale bidragsytere til klinisk psykologi i Norge. Det kliniske intervjuet er et viktig bidrag til profesjonelle hjelpere som s\u00f8ker stimulans og innspill for bedre \u00e5 kunne mestre de utfordringene som det f\u00f8rste m\u00f8tet med klienter inneb\u00e6rer. M\u00e5lgruppen for boken er psykologer og \u00f8vrige fagpersoner innen psykisk helsearbeid og sosialfaglig arbeid. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Det f\u00f8rste m\u00f8tet mellom klient og terapeut handler i stor grad om informasjon og relasjon. Terapeuten har som m\u00e5l \u00e5 legge til rette for at man sammen kan danne seg et bilde av klientens problemer og behov. I m\u00f8tet med klienten \u00f8nsker terapeuten \u00e5 skape en profesjonell relasjon som fremmer vekst. Det kliniske intervjuet viser mangfoldet av tiln\u00e6rminger som kan gi et godt utgangspunkt for arbeidet og relasjonen videre. Bind I behandlet det kliniske intervjuet i lys av en rekke sentrale teoretiske perspektiver for psykologisk behandling. Bind II bygger videre p\u00e5 dette og beskriver kunnskap om forst\u00e5else og konkret tiln\u00e6rming i m\u00f8te med ulike klientgrupper hva gjelder alder og problembilder. Som i det f\u00f8rste bindet er forfatterne sentrale bidragsytere til klinisk psykologi i Norge. Det kliniske intervjuet er et viktig bidrag til profesjonelle hjelpere som s\u00f8ker stimulans og innspill for bedre \u00e5 kunne mestre de utfordringene som det f\u00f8rste m\u00f8tet med klienter inneb\u00e6rer. M\u00e5lgruppen for boken er psykologer og \u00f8vrige fagpersoner innen psykisk helsearbeid og sosialfaglig arbeid. \n\nEmner: Psykoterapi Muntlig kommunikasjon Pasienter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa64af5a-8328-4055-a107-fcb300229883"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2597781/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:38Z", "text": " 1 VIRKSOMHETSSTYRING X Salgsstyring X Innkj\u00f8psstyring X Produksjonsstyring X Dokumentstyring \n\n 2 V\u00e5r l\u00f8sning UTFORDRING FOR SERVICE- OG PRODUKSJONSBEDRIFTER Sm\u00e5- og mellomstore service- og produksjonsbedrifter har et \u00f8kende behov for effektive systemer for \u00e5 h\u00e5ndtere alle oppgaver i bedriften som kalkulasjon, produksjonsstyring, ressursplanlegging, prosjektstyring, dokumentstyring, sporing, logistikk, kvalitetsstyring og \u00f8konomistyring. Dette blir i dag ofte l\u00f8st ved \u00e5 bruke forskjellige programmer supplert med regneark. Vi har med bakgrunn i 15 \u00e5rs erfaring med AutoCalc utviklet Zigma360\u00b0, som er et komplett verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere de daglige oppgavene innen CRM, prosjektstyring, produksjonsstyring, service, leie, logistikk, sporing, dokumentstyring, kvalitetsstyring og \u00f8konomistyring p\u00e5 alle niv\u00e5 og gjennom alle faser. All funksjonalitet er 100% integrert til en unik plattform for effektiv datafangst og informasjon i sanntid. Plattformen er laget for internasjonale tilpasninger.. \n\n 8 Zigma360\u00b0 dekker all funksjonalitet som forbindes med EQMS for \u00e5 h\u00e5ndtere alle krav til kvalitetsstyring og HMS. Integrert med prosjekter, arbeidsordrer og operasjoner har vi avviksh\u00e5ndtering, sjekklister og dokumentstyring med versjonskontroll. I tillegg har vi egne kvalitetsmoduler som krav med prosedyrer og samsvarsm\u00e5linger, u\u00f8nskede hendelser, risikovurderinger, forbedringstiltak og manualer. Zigma360\u00b0 dekker funksjonalitet som forbindes med HRM. Til den enkelte medarbeider kan du organisere dokumentasjon, kompetanse, avtaler, l\u00f8nn, oppl\u00e6ring med mer. Produksjonsplanlegger kan velge riktig ressurs ut fra kompetansekrav til den enkelte arbeidsoperasjonen. HRM \u2013 HUMAN RESOURCE MANAGEMENT EQMS \u2013 ENTERPRISE QUALITY MANAGEMENT SYSTEM \n\n 9 Zigma360\u00b0 dekker all funksjonalitet som forbindes med EAM for \u00e5 h\u00e5ndtere eiendeler. Til den enkelte bygning, maskin, utstyr og immaterielle verdi kan en administrere regnskaps- og skattemessige avskrivninger. I tillegg kan man administrere vedlikehold p\u00e5 de samme ned p\u00e5 det enkelte (bygnings)element. Maskiner og utstyr ned p\u00e5 verkt\u00f8yniv\u00e5 hentes inn p\u00e5 det enkelte prosjekt med full sporing. Da kan det ogs\u00e5 beregnes internleie for dette. Alle transaksjoner er 100% integrert mot regnskap. Zigma360\u00b0 dekker all funksjonalitet som forbindes med SCM. I tillegg til innkj\u00f8p til flerlager, kan det kj\u00f8pes inn direkte til prosjekt/arbeidsordre i henhold til kalkulerte materialer. Alle materialer kan spores ved charge-, LOT- og serienummer. Ved levering kan det lages sporingsliste som inng\u00e5r i sluttdokumentasjonen. Alle transaksjoner er 100% integrert til regnskapet som alltid er l\u00f8pende oppdatert. SCM \u2013 SUPPLY CHAIN MANAGEMENT EAM \u2013 ENTERPRISE ASSET MANAGEMENT element. Maskiner og utstyr ned p\u00e5 verkt\u00f8yniv\u00e5 hentes inn p\u00e5 det enkelte prosjekt med full sporing. Da kan det ogs\u00e5 beregnes internleie for dette. Alle transaksjoner er 100% integrert mot regnskap. Zigma360\u00b0 dekker all funksjonalitet som forbindes med SCM. I tillegg til innkj\u00f8p til flerlager, kan det kj\u00f8pes inn direkte til prosjekt/arbeidsordre i henhold til kalkulerte materialer. Alle materialer kan spores ved charge-, LOT- og serienummer. Ved levering kan det lages sporingsliste som inng\u00e5r i sluttdokumentasjonen. Alle transaksjoner er 100% integrert til regnskapet som alltid er l\u00f8pende oppdatert. SCM \u2013 SUPPLY CHAIN MANAGEMENT EAM \u2013 ENTERPRISE ASSET MANAGEMENT.\") \n\n 10 Zigma360\u00b0 dekker all funksjonalitet som forbindes med dokumentstyring. Alle dokumenter med versjonskontroll. Effektive flettedokumenter som kan genereres fra alle moduler og niv\u00e5er. Kan synkroniseres mot lokale mapper. Krav til sluttdokumentasjon kan defineres p\u00e5 det enkelte prosjekt / linje / arbeidsordre med fortl\u00f8pende statusoversikt og automatisk sammensetting til sluttdokument i pdf-format. Synkronisert med e-postsystem for direkte mottak, sending og lagring av vedlegg som dokument i Zigma360\u00b0. DOCM \u2013 DOCUMENT MANAGEMENT \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd9f41a4-444a-4930-8577-fc5876c59a73"} +{"url": "https://snl.no/Giuseppe_Garibaldi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:50Z", "text": "# Giuseppe Garibaldi\n\n\n\nGiuseppe Garibaldi, italiensk frihetskjemper. Han kom fra en fattig familie og dro tidlig til sj\u00f8s. I 1833 sluttet han seg til Mazzinis nasjonalistiske bevegelse. Etter en mislykket oppstand 1834 ble han d\u00f8mt til d\u00f8den og flyktet til S\u00f8r-Amerika, der han deltok i flere revolusjonskriger. Etter hjemkomsten i 1848 ble han friskareleder mot \u00f8sterrikerne i Nord-Italia. Samme \u00e5r drog han til Roma, deltok som medlem av den grunnlovgivende forsamling i republikkens opprettelse og var med ved forsvaret av byen 1849. Etter Romas fall f\u00f8rte han sine skarer mot nord, men ble stoppet av \u00f8sterrikerne og m\u00e5tte p\u00e5 ny forlate Europa. I 1854 kom han hjem og slo seg ned p\u00e5 \u00f8ya Caprera utenfor Sardinia, men 1859 ble han igjen friskareleder mot \u00f8sterrikerne.\n\nSom medlem av deputertkammeret 1860 protesterte han mot sitt hjemsted Nizzas avst\u00e5else til Frankrike. Garibaldi besluttet \u00e5 f\u00f8re kampen for Italias samling videre p\u00e5 egen h\u00e5nd, og hemmelig st\u00f8ttet av Cavour forberedte han en invasjonsstyrke til Sicilia, som da var i oppr\u00f8r. I mai 1860 f\u00f8rte to dampskip ham med ca. 1000 frivillige \u00abr\u00f8dskjorter\u00bb fra Genova til Sicilia, og i juni hadde han tatt hele \u00f8ya. I august gikk hans styrker over stredet og snart var Napoli erobret. Han var s\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 hylle Viktor Emanuel av Sardinia som Italias konge. I 1862 besluttet han \u00e5 fullf\u00f8re samlingverket og marsjerte med 3000\u20134000 mann gjennom Calabria mot Roma, men ble stanset av de kongelige tropper.\n\nUnder krigen mot \u00f8sterrikerne 1866 kjempet Garibaldi med et frikorps p\u00e5 ny i Alpene, denne gang med mindre hell. I 1867 gjorde han nye forgjeves fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 erobre Roma. Etter det franske keiserd\u00f8mmes fall 1870 deltok han med et korps p\u00e5 fransk side i den fransk-tyske krig og f\u00f8rte en tapper, men virkningsl\u00f8s gerilja. Etter freden ble han valgt til den franske nasjonalforsamling, men trakk seg tilbake til Caprera.\n\nGaribaldis selvbiografi, *Memorie autobiografiche,* er utkommet i en rekke utgaver og opplag.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Giuseppe Garibaldi. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Giuseppe\\_Garibaldi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3af6c4d2-ba52-41a6-b8e3-acf465e2419a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-puster-Ap-i-brnakken-pa-ny-maling-325429b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:13Z", "text": "# Frp puster Ap i \\
nakken p\u00e5 ny m\u00e5ling\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:05\n\nPublisert: 22.nov.2007 07:34\n\n \n - \n \n If\u00f8lge den nye m\u00e5lingen er Siv Jensens Frp snart like stort som Jens Stoltenbergs Ap. FOTO: Tor Erik Schr\u00f8der / SCANPIX \n\nFrp-formann Siv Jensen leder n\u00e5 et parti som er nesten like stort som Arbeiderpartiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFremskrittspartiet g\u00e5r fram 3,6 prosentpoeng og f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 26,1 prosent p\u00e5 en meningsm\u00e5ling Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyr\u00e5 (ANB).\n\n## Flertall uten Venstre\n\nM\u00e5lingen viser at Frp, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti kan f\u00e5 flertall alene, uten hjelp av Venstre.\n\nSiv Jensen tror Frp f\u00e5r uttelling b\u00e5de for politikken og markeringen av et alternativ til den sittende regjeringen.\n\n\u2013 Der de r\u00f8dgr\u00f8nne fomler, kommer vi med klare svar. Vi viser handlekraft og har varslet at Frp vil v\u00e6re den ledende kraften for et regjeringsskifte i 2009, sier Jensen.\n\n## Ap tilbake\n\nAp g\u00e5r tilbake 2,2 prosentpoeng og m\u00e5 n\u00f8ye seg med en oppslutning p\u00e5 26,9 prosent p\u00e5 m\u00e5lingen. SV g\u00e5r tilbake 1 prosentpoeng og har 6,4 prosent av velgerne i ryggen, mens Sp st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil med en oppslutning p\u00e5 6,2 prosent, fram 0,1 prosentpoeng.\n\n## H\u00f8yre mest tilbake\n\nBlant de borgerlige partiene g\u00e5r H\u00f8yre mest tilbake. Partiet f\u00e5r 16,6 prosent, en tilbakegang p\u00e5 1,7 prosentpoeng. Venstre f\u00e5r 7,6 prosent, fram 0,1 prosentpoeng. KrF g\u00e5r fram 0,2 prosentpoeng og f\u00e5r 5,9 prosent p\u00e5 m\u00e5lingen.\n\nR\u00f8dt f\u00e5r 2,8 prosent p\u00e5 m\u00e5lingen, en dobling i forhold til Opinion-m\u00e5lingen i oktober.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75d673b1-c6ee-4794-b7b2-aa094a98e8ad"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Presse/For-presse/Pressemeldinger/Pressemelding-NASJONALBIBLIOTEKET-FEIRER-GRUNNLOVEN-Utstilling-Seminar-Publikasjoner-1814-bibliografi-Digitalisert-1814-materiale", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:42Z", "text": "Pressemelding: NASJONALBIBLIOTEKET FEIRER GRUNNLOVEN Utstilling \u2013 Seminar \u2013 Publikasjoner \u2013 1814-bibliografi \u2013 Digitalisert 1814-materiale\n\n29\\. januar 2014\n\n**Torsdag 30. januar \u00e5pner statssekret\u00e6r Knut Olav \u00c5m\u00e5s utstillingen *Nasjonale montasjer \u2013 norske bilder gjennom 200 \u00e5r* i Nasjonalbiblioteket. Den digitale utstillingen viser 200 bilder med motiver og symboler som har bidratt til \u00e5 forme forestillinger om et nasjonalt fellesskap i den norske befolkningen fra 1814 og frem til i dag.**\n\nGrunnloven, flagg, bygninger, 17. mai, landskap og folkeliv er motiv som g\u00e5r igjen i bildene.\n\n\u2013 Bildene vi viser i utstillingen vil vekke gjenkjennelse hos folk flest, sier seksjonsleder i Nasjonalbiblioteket Arthur Tenn\u00f8e. Fra Nasjonalbibliotekets samling har vi funnet frem litografier og fotografier, bilder som er trykket i b\u00f8ker og tidsskrifter, postkort og mye mer. Felles for bildene er at de har hatt stor utbredelse og viser motiver mange har v\u00e6rt i kontakt med og hatt et forhold til. Bildene er blitt symboler som har bygget og feiret det norske fellesskapet, men som ogs\u00e5 har v\u00e6rt brukt i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 endre og problematisere det samme fellesskapet, sier Tenn\u00f8e.\n\nI tillegg til den digitale utstillingen viser vi noe av originalmaterialet som ligger til grunn for de digitale bildene. Dette materialet stilles ut i et annet rom og vil skiftes ut jevnlig gjennom utstillingsperioden. Utstillingen st\u00e5r i Nasjonalbiblioteket til 5. september. I tilknytning til utstillingen er det laget en plakat som tilbys bibliotekene.\n\n**Nasjonalbiblioteket feirer ogs\u00e5 Grunnlovsjubileet med seminar, bokutgivelser, nyrestaurert film og en egen 1814-bibliografi. I tillegg er en stor mengde relevant materiale fra Nasjonalbibliotekets samling digitalisert og tilgjengeliggjort for publikum p\u00e5 en egen nettside.\u00a0**\n\n**Seminar: *Grunnlovsjubilering og feiringstid*** \nTorsdag 6. februar vil Nasjonalbiblioteket rette s\u00f8kelyset mot selve grunnlovsfeiringene i seminaret *Grunnlovsjubilering og feiringstid.* Hva skjer n\u00e5r nasjoner feirer? Hva er en feiring, egentlig?I et internasjonalt perspektiv er oppslutningen om den norske nasjonaldagen unik. Men hvorfor? V\u00e5re m\u00e5ter \u00e5 feire Grunnloven p\u00e5, tematiseres ut fra kulturhistoriske, retoriske, teologiske, sosiologiske og sosialantropologiske perspektiv. Etableringen av feiringspraksiser knyttes til tidligere fortellinger om det nasjonale, til historiske steder, monumenter, taler, sanger og ikke minst til feiringen av nasjonaldagen, 17. mai. Stortingspresident Olemic Thommessen \u00e5pner seminaret, og Black Debbath fremf\u00f8rer grunnlovsjubileumsrock*.*\n\nProgram for seminaret og informasjon om foredragsholderne finner du her: Grunnlovsjubilering og feiringstid .\n\n**Publikasjoner** \n\u00c5rets f\u00f8rste nummer av skriftserien Bibliotheca Nova er en rikt illustrert artikkelsamling som tematiserer etablering og bruk av nasjonale symboler og nasjonale feiringspraksiser. Nummeret distribueres til alle landets bibliotek. En ambisjon er \u00e5 inspirere bibliotekene til egne grunnlovsmarkeringer med utgangspunkt i egne samlinger.\n\nNasjonalbiblioteket planlegger dessuten to bokutgivelser i forbindelse med Grunnlovsjubileet. I april lanseres kildesamlingen *\"Like a herd of cattle\". Parliamentary and Public Debates regarding the Cession of Norway, 1813\u20131814,* og til h\u00f8sten utgis monografien *Propagandakrigen om Norge 1812\u20131814*. Ansvarlig for begge b\u00f8kene er forskningsbibliotekar Ruth Hemstad, henholdsvis som redakt\u00f8r og forfatter. Hemstad er ogs\u00e5 ansvarlig for Nasjonalbibliotekets 1814-bibliografi .\n\n**Digitalisert materiale tilgjengelig for alle\u00a0\u00a0** \nNasjonalbiblioteket har digitalisert og gjort tilgjengelig aviser fra 1814, portretter av eidsvollsmenn, postkort fra hundre\u00e5rsjubileet i 1914, prospekter av Eidsvollsbygningen, 1814-relaterte h\u00e5ndskrifter, grunnlovsplakater og andre bilder knyttet til hendelsene i 1814.\u00a0En oversikt over dette finnes p\u00e5 nettsiden Grunnlovsjubileet 1814\u20132014 .\n\nFlere filmer fra jubileumsfeiringen i 1914 er digitalisert og lagt ut p\u00e5 nb.no: *Eidsvoll 1914*, *Omkring jubil\u00e6umsustillingens aapning* og *Jubileumsutstillingen p\u00e5 Frogner 1914.* Den siste av filmene er ogs\u00e5 nyrestaurert. Filmene er ogs\u00e5 en del av European Film Gateways 1914-prosjekt .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfa88c2b-ebfd-45b3-9bd6-d19c1b5f5d85"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Overlevelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:24Z", "text": "# Overlevelse\n\n**Overlevelse** og **d\u00f8delighet** er viktige parametere i demografien og livshistorieteorien, som beskriver andelen av en befolkning som overlever (eller d\u00f8r) i l\u00f8pet av ett \u00e5r. Mennesker i Norge har per 2007 en *d\u00f8delighetsrate* p\u00e5 rundt 8,9\u00a0\u2030, dvs. 8,9 d\u00f8dsfall per tusen innbyggere, og dermed en \u00e5rlig overlevelse p\u00e5 1\u00a0\u2212\u00a00,0089 = 0,9911.\n\nFor viltlevende arter er det noe vanskeligere \u00e5 estimere overlevelsen. Her brukes gjerne fangst\u2013merking\u2013gjenfangst-metoder. Disse best\u00e5r i at merkede individer slippes ut, og at man med jevne mellomrom leter etter disse. Andelen gjenfangne, gjensette eller funnede dyr kan regnes om til overlevelsen. En del store pattedyr (f.eks. elefanter) og sj\u00f8fugl (f.eks. albatrosser) oppn\u00e5r overlevelsesrater p\u00e5 rundt 99\u00a0%. Ved mindre arter angis overlevelsen til dels ikke i prosent per \u00e5r, men over kortere tidsintervall (per m\u00e5ned eller dag).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5eea905-c62c-4d5d-9c96-34251920af34"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/grorud-barnehager-trimmet-sine-barn/19.14787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:24Z", "text": "## 8 av 10 barn var ikke aktive nok:\n\n## Grorud-barnehager \u00abtrimmet\u00bb sine barn\n\n\n\nOVERRASKET: Fungerende barnehagebyr\u00e5d Kristin Vinje (H) og helsebyr\u00e5d \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide (H) mener det er tankevekkende at under 2 av 10 barnehagebarn er mindre aktive enn det nasjonale helsemyndigheter anbefaler. Derfor jubler de for at Grorud bydel har klart \u00e5 snu trenden i sine barnehager.\n\nHelsedirektoratet anbefaler minst 60 minutters daglig aktivitet. Likevel var det bare 16 prosent av barnehagebarna i Grorud som oppfylte kravene for to \u00e5r siden. Tallene vekker oppsikt hos byr\u00e5det.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n02.09.2015 kl 12:06\n\nTallene er hentet fra en unders\u00f8kelse om folkehelse blant barnehagebarn i Grorud bydel. Selv om resultatene ikke er generaliserbare til andre bydeler, er de s\u00e5pass oppsiktsvekkende at det er grunn til bekymring. \n \n**92 barn fra 3 til 6 \u00e5r ble i l\u00f8pet av en barnehagedag m\u00e5lt i aktivitet ved hjelp av et akselerometer. Den viste at 16 prosent av barna var aktive med moderat til h\u00f8y intensitet i mer enn \u00e9n time. 36 prosent var aktive i en halvtime til opp mot en time, mens 48 prosent av barna ikke var aktive i mer enn en halvtime.** \n \n\u2013 Mange tror at barnehagebarn er i farta hele tiden, men dette prosjektet har satt fingeren p\u00e5 at det ikke n\u00f8dvendigvis er tilfellet. Det er bekymringsfullt at en s\u00e5 liten andel beveger seg nok i l\u00f8pet av en dag, mener helse- og sosialbyr\u00e5d \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide (H).\n\n### To\u00e5rig prosjekt\n\nFungerende skolebyr\u00e5d Kristin Vinje (H) reagerer med samme overraskelse. \n \n\u2013 Det er tankevekkende. Derfor er det bra at bydelen har g\u00e5tt konkret til verks med m\u00e5linger som viser at mange barn har et aktivitetsniv\u00e5 som er langt under det som er anbefalt, mener Vinje. \n \n**Bydel Grorud har vist resultatene til de to byr\u00e5dene. Det to \u00e5r lange pilotprosjektet har hatt som m\u00e5l \u00e5 bidra til at barna i barnehagene skal etablere gode vaner b\u00e5de for kosthold og fysisk aktivitet.** \n \nBarnehageleder Elizabeth Hernholm og avdelingssjef for barn og unge, Morten Sanden, kom p\u00e5 ideen om \u00e5 kartlegge og endre barnas vaner. Julie D\u00f8nnestad er en av tre prosjektmedarbeidere som s\u00e5 ble satt til \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser og analyser.\n\n### Store ulikheter\n\n**F\u00f8rste m\u00e5ling p\u00e5 aktivitet ble gjort i oktober 2013, deretter en m\u00e5ling nummer to i desember samme \u00e5ret og en siste m\u00e5ling i juni 2015. Endringene mellom m\u00e5lingene er enorme: Etter to m\u00e5neder var 28 prosent av barna aktive i over en time, 36 prosent i opp mot en time og siste 36 prosent under en halvtime. En siste m\u00e5ling rett f\u00f8r sommeren viser at andelen aktive i over 60 minutter er oppe i hele 56 prosent. 33 prosent er aktive i mellom en halvtime og en time, mens bare 11 prosent er aktive i mindre enn en halvtime.** \n \nFor \u00e5 \u00f8ke aktivitetsniv\u00e5et ble det blant annet satt i gang aktivitetslederkurs og ansatt idrettspedagoger. Analyser av kosthold viste dessuten til store forskjeller og at det manglet p\u00e5 kompetanse, ogs\u00e5 blant foreldre.\n\n### Snudde trenden\n\n> Tidligere ble det laget mye posesupper og lignende i barnehagene, n\u00e5 lages det skikkelig mat fra bunnen av, sier bydelsdirekt\u00f8r Marit Jansen i Grorud Bydel.\n\nJulie D\u00f8nnestad opplyser at barnehageforeldre har v\u00e6rt positive til at barna er blitt mer aktive. \u00c5 endre barnas kostholdsvaner har v\u00e6rt en st\u00f8rre utfordring. \n \n\u2013 Vi startet med temadager for foreldre slik at vi kunne \u00f8ke kompetansen om kosthold. Men det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 komme. \u00d8kende innsats blant ansatte i barnehagen gjorde oppm\u00f8tene bedre, forteller hun. \n \n\u2013 Alle nye barnehageforeldre fikk en f\u00f8rstegangssamtale og et hefte som forklarer forskjellen p\u00e5 sunne og usunne matvarer, fortsetter D\u00f8nnestad.\n\n### Er overf\u00f8rbart\n\n**Jansen sier at det som startet som et pilotprosjekt i 2013, n\u00e5 er en del av hverdagen.** \n \n\u2013 Prosjektet har vi n\u00e5 rullet ut i alle barnehagene v\u00e5re, forsikrer hun. \n \nBarnehagebyr\u00e5den er imponert over arbeidet som er blitt gjort. \n \n\u2013 De har jobbet systematisk og m\u00e5lrettet, gjort konkrete m\u00e5linger og f\u00e5tt et system. Konkrete resultater og systematikken bidrar til at man kan overf\u00f8re dette til barnehager i andre bydeler, og kanskje til og med andre steder i landet. \n \n*\u2013 S\u00e5 det er et m\u00e5l \u00e5 overf\u00f8re erfaringene til andre bydeler?* \n \n\u2013 Jeg synes i alle fall det er et m\u00e5l \u00e5 vise hva det er mulig \u00e5 f\u00e5 til, svarer Vinje. \n \nEriksen S\u00f8reide har fulgt prosjektet fra startfasen og mener resultatene er over det man kunne ha forventet. Han tror prosjektet vil inspirere alle barnehagene i Oslo. \n \n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\nDet nye badet i Fossumdumpa p\u00e5 Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 \u2013\u00a0om ikke prosessen blir ferdig f\u00f8r.\n\nST\u00c5R BAK: Grorud bydel fant ut at ikke alle barnehagebarn er s\u00e5 aktive som man skulle tro. Her st\u00e5r avdelingssjef for barn og unge, Morten Sanden, bydelsdirekt\u00f8r Marit Jansen, prosjektmedarbeider Julie D\u00f8nnestad og barnehageleder Elizabeth Hernholm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7cc75a6-edfc-413a-a3bc-bc34e66bc69a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flere-fjelloverganger-kan-bli-stengt-i-kveld-170552b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:19:34Z", "text": "# Flere fjelloverganger kan bli stengt i kveld\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 26.des.2011 12:59\n\nPublisert: 26.des.2011 10:12\n\n \n - \n \n Slik var forholdene p\u00e5 Rv 52 ved Bj\u00f8berg mandag morgen. FOTO: Statens vegvesen \n\nsmp-stories-top-widget\n\n - Folk b\u00f8r ta med seg godt med kl\u00e6r og mat, opplyser Statens vegvesen.\n\n**Har du bilder fra din str\u00f8ml\u00f8se julefeiring? Tips eller bilder fra fjellovergangene eller uv\u00e6ret generelt? Send det til firstname.lastname@example.org eller send SMS/MMS til 2286.**\n\nStatens vegvesen opplyser til Aftenposten.no at flere fjelloverganger m\u00e5 holdes stengt grunnet uv\u00e6ret \u00abDagmar\u00bb som herjet i natt, og at ytterligere veier kan komme til \u00e5 m\u00e5tte stenges n\u00e5r det igjen er ventet \u00e5 bl\u00e5se opp mandag ettermiddag.\n\nStengte veier og str\u00f8mbrudd p\u00e5 \u00d8stlandet\n\n\u2014 Folk som skal kj\u00f8re over fjellet b\u00f8r ta med seg godt med kl\u00e6r og mat. Over hele S\u00f8r- og \u00d8st-Norge er det ventet at det skal bl\u00e5se opp igjen i ettermiddag og kveld, og da kan flere av fjellovergangene bli stengt, sier trafikkoperat\u00f8r Gun Aaserudhagen ved Statens vegvesen til Aftenposten.no.\n\n## Flere fjelloverganger stengt\n\n\u2014 Det er viktig at man s\u00f8ker informasjon om b\u00e5de veimeldinger og v\u00e6ret f\u00f8r man skal ut og kj\u00f8re. G\u00e5 inn p\u00e5 nettsidene v\u00e5re for \u00e5 f\u00e5 de siste oppdaterte veimeldingene, oppfordrer Aaserudhagen.\n\n*Sjekk trafikkmeldingene for ditt sted p\u00e5 nettsidene til Statens vegvesen.*\n\n**Klokken 10 mandag morgen var dette status fra veivesenet:**\n\n**Disse veiene er stengt:**\n\n - Riksvei 7 over Hardangervidda er stengt grunnet uv\u00e6r.\n - Riksvei 13 over Vikafjellet er stengt grunnet uv\u00e6r.\n - Riksvei 15 over Strynefjellet er stengt p\u00e5 grunn av uv\u00e6r.\n\n \n\n**Vegvesenet har f\u00f8lgende meldinger for andre fjelloverganger:**\n\n - Ev 16 over Filefjell er \u00e5pen, men tyngre kj\u00f8ret\u00f8y anbefales \u00e5 bruke kjetting. Det er redusert sikt.\n - Ev 134 over Haukelifjell er \u00e5pen. Her anbefales tyngre kj\u00f8ret\u00f8y \u00e5 bruke kjetting. Det meldes om glatte veier og sterk kuling og sn\u00f8.\n - E 6 over Dovrefjell er \u00e5pen, men det er redusert sikt.\n - P\u00e5 Riksvei 52 over Hemsedalsfjellet er det kolonnekj\u00f8ring p\u00e5 grunn av uv\u00e6r.Aaserudhagen advarer imidlertid om at kveldens ventede storm gj\u00f8r at ogs\u00e5 disse fjellovergangene st\u00e5r i fare for \u00e5 bli stengt. Hun peker p\u00e5 at Ev 16 over Filefjell er den sikreste veien fra vest til \u00f8st over fjellet, men at ogs\u00e5 denne er utsatt mandag ettermiddag.\n\n## Tr\u00e6r over veier\n\n100.000 er uten str\u00f8m etter uv\u00e6ret \u00abDagmar\u00bb\n\nUtover fjellovergangene har ogs\u00e5 rekke andre veier over hele Norge blitt stengt som f\u00f8lge av nattens uv\u00e6r. Politidistrikter over hele landet melder om utallige tr\u00e6r som har bl\u00e5st over veier, og mannskaper har jobbet p\u00e5 spreng for \u00e5 rydde opp.\n\n\u2014 Vi har alt mulig mannskap ute for \u00e5 drive opprydningsarbeid. Utover fjellovergangene har det v\u00e6rt enkelte veier i Akershus, Hedmark og Oppland som m\u00e5tte stenges, men per n\u00e5 ser det ikke s\u00e5 aller verst ut ellers i landet, sier Aaserudhagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07512e96-ca19-41f9-ae46-db05b478e489"} +{"url": "http://argumentnett.no/tag/demokrati/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:22Z", "text": "## Ikke alle stemmer er like mye verdt\n\nValgsystemet v\u00e5rt differensierer ikke mellom de med liten kunnskap om politiske saker og partier, og de med god politisk innsikt. Burde vi pr\u00f8ve et system hvor de som kan mest, bestemmer mest?\n\n\n\n## Mulige bivirkninger: Demokrati\n\nUkraina har i \u00e5revis g\u00e5tt fra krise til krise, og er n\u00e5 i krig. En maktk\u00e5t finanselite har gjort seg rikere p\u00e5 folkets bekostning, men har ogs\u00e5 forhindret maktakkumulasjon p\u00e5 f\u00e5 hender.\n\nPublisert 13/02/2015Av Anni Roth Hjermann\n\n\n\n\nHow come a political party elected in the democratic state of Turkey can become dictatorial, ask Johanna Hertquist and Ulas Korhan. This article, published exclusively\u00a0on argumentnett.no, is a preview to the next issue of Argument, with the theme \u00abDEMOCRACY\u00bb.\n\nPublisert 07/08/2013Av Argument\n\n\n\n## I anledning Kvinnedagen\n\n8\\. mars feires den internasjonale Kvinnedagen. I \u00e5r feirer Norge i tillegg 100 \u00e5r med stemmerett for hele befolkningen. I siste utgave av Argument sp\u00f8r Anne Fougner Helseth seg hvorfor denne feiringen har s\u00e5pass h\u00f8y \u00f8strogentetthet.\n\nPublisert 08/03/201329/10/2015Av Carline Tromp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f81d64-6d01-48dd-b5f8-50c01fa55761"} +{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:23Z", "text": "\n\n## mandag 22. september 2014\n\n### Marius-jakke in the making\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\\#rundfelling\n\n\\#mini-alpakka\n\n\\#bringeb\u00e6r rosa\n\n\\#lys gr\u00e5\n\n\\#hvit\n\n \nH\u00f8stsyssel og hyttesyssel, herlig tid for strikking n\u00e5.\n\nJeg pr\u00f8ver en gr\u00e5 Mariusjakke med rosa m\u00f8nster.\n\n \nSommeren er p\u00e5 hell, h\u00f8sten har kommet, et \u00e5r til\u00a0\n\nneste sommer... Mest glad i sommeren jeg, men\n\nen fin h\u00f8st med vakre h\u00f8stfarger er ei fin tid det ogs\u00e5.\n\nIngen ting kan m\u00e5le seg mot en solfylt sommer.\n\n \n09:08 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 3. juni 2014\n\n### Konfirmasjon \u2665\n\n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nI helga var vi p\u00e5 konfirmasjon til v\u00e5r fineste Maren, tanteungen.\u00a0\n\nDenne jenta er like fin p\u00e5 utsida som p\u00e5 innsida.\n\nJeg fikk \u00e6ren av \u00e5 pynte bord og lage blomsteroppsatser.\n\nBordet ble dekket med t\u00f8yservietter og duker fra \u00c5hlens.\n\nLys lilla roser, som konfirmanten \u00f8nske, i oppsats og i hvite Ikea mugger.\n\nMenyene med bordkort laget jeg i samme farge.\n\nGlassene ble pyntet med sukkerstr\u00f8 p\u00e5 toppen.\n\nTa en lime og stryk rundt kanten, dypp glasset i sukker.\n\nVi laget rosa sukkerstr\u00f8, tok i noen dr\u00e5per konditorfarge.\n\nDet ble superfint og satte prikken over i-en.\n\n \n\nP\u00e5 bordet str\u00f8dde vi sm\u00e5 glasskuler\u00a0\n\nsammen med lovehearts og pikekyss.\n\nSm\u00e5 glass med roser og brudesl\u00f8r.\n\n \nEn flott dag p\u00e5 alle m\u00e5ter\n\n \n\nTina kl. \n11:25 2 kommentarer: \n\n Etiketter: bordpynt \n\n## mandag 26. mai 2014\n\n### ... og st\u00f8rst av alt er kj\u00e6rligheten \u2665\n\n\u2665\n\n15 \u00e5rs bryllupsdag - 22. mai 2014\n\nBle feiret hjemme, oss 4, med pizza og pavlova.\n\n \n15 sart-lys-lilla roser i krukka fra tinekhome\n\nfra mathildesverden\n\n \n\nEt rosa pryd epletre ble plantet i hagen.\n\nEn gave til oss selv (bestemt av meg... hehe)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0\n## mandag 12. mai 2014\n\n### FINE MAI - dager\n\n\n\nDen fineste tida,\u00a0\n\np\u00e5 den fineste plassen,\u00a0\n\nmed de fineste,\n\nsom jeg er s\u00e5 glad i.\n\nDet er livet det.\n\nVerd \u00e5 leve...\n\n...takknemmelig\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nJentungen har fylt 12 \u00e5r og onsdag i denne uka\u00a0\n\nble hun feiret fra morgen til kveld.\u00a0\n\nRosa racersykkel ble en stor suksess.\u00a0\n\nDa m\u00e5tte jo bordene pyntes med litt rosa ogs\u00e5.\u00a0\n\n \nGullkrone m\u00e5 ogs\u00e5 sm\u00e5 prinsesser ha.\n\nSe s\u00e5 s\u00f8t den ble med fullt av godterier.\n\nBorddekkingen bestod av litt st\u00e6sj fra Cornelias Hus.\n\nTineKhome lysglass med gull-prikker og stjerner.\u00a0\n\nWalther\\&Co sommerfugl og krone i gull.\n\nLovehearts, cup-cakes med rosa pynt,\n\nFun-light rosa saft i glassene, rosa og lilla roser.\n\nDe er kjempestore og fine enda.\n\n \nEn fin og hyggelig bursdag.\n\nOg mor i huset synes det er veldig\u00a0\n\ng\u00f8y med bordpynting.\n\n \nFin l\u00f8rdag :)\n\n Lagt inn av \n\nTina kl. \n17:08 3 kommentarer: \n\n\n\n - Tina \n S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway\n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e750ad9-6b49-4629-babd-28153c9d4c48"} +{"url": "https://snl.no/gospodar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:00Z", "text": "# gospodar\n\nGospodar, (slavisk), herre, hersker. De tidligere fyrster av Moldova og Valakia hadde tittelen *hospodar*, som er en ukrainsk form av ordet. I russisk har ordet f\u00e5tt formen *gosudarj*, som var h\u00f8flighetstittel for tsaren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50a42cc1-4160-4ad0-8557-b124f061b766"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297405-d1449200-Reviews-Days_Hotel_Jindu_Fuzhou-Fuzhou_Fujian.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:49:23Z", "text": "Prisniv\u00e5: kr\u00a0486 - kr\u00a0847 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Days Hotel Jindu Fuzhou 3.5\\*\n\nAntall rom: 193\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotel.de, Priceline, Expedia, Ctrip TA og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Days Hotel Jindu Fuzhou. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Days Hotel Jindu Fuzhou og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c03dec93-2d41-4368-93c7-c370896d20bb"} +{"url": "https://no.climate-data.org/location/341/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:25Z", "text": "# Klima: Toulouse\n\n\n\nPicture-Copyright: Algirdas Ciuplys\n\nKlimaet her er mild, og generelt varmt og temperert. Toulouse har en betydelig mengde nedb\u00f8r i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette gjelder ogs\u00e5 for den t\u00f8rreste m\u00e5neden. Denne plasseringen er klassifisert som Cfb av K\u00f6ppen og Geiger. Temperaturen her gjennomsnitt 12.7 \u00b0 C. I et \u00e5r, er gjennomsnittlig nedb\u00f8r 698 mm.\n\n## Klima graf Toulouse\n\n\n\nNedb\u00f8r er den laveste i Juli, med et gjennomsnitt p\u00e5 43 mm. Med et gjennomsnitt p\u00e5 75 mm, faller det mest nedb\u00f8r i Mai.\n\n## Temperatur graf Toulouse\n\n\n\nP\u00e5 en gjennomsnittlig temperatur p\u00e5 20.9 \u00b0 C, er Juli den varmeste m\u00e5neden i \u00e5ret. Januar har den laveste gjennomsnittstemperatur \u00e5ret. Det er Januar \u00b0C.\n\n## klima tabell // historiske v\u00e6rdata Toulouse\n\n\n\nMellom de t\u00f8rreste og v\u00e5teste m\u00e5nedene, er forskjellen i nedb\u00f8r 32 mm. I l\u00f8pet av \u00e5ret, den gjennomsnittlige temperaturen varierer fra 16.2 \u00b0C. Nyttige tips om \u00e5 lese klimaet bordet: For hver m\u00e5ned, vil du finne data om nedb\u00f8r (mm), gjennomsnitt, maksimum og minimum temperatur (grader Celcius og Fahrenheit). Betydning av f\u00f8rste linje: (1) januar (2) februar (3) mars (4) april (5) mai (6) juni (7) juli (8) august (9) september (10) oktober (11) november (12) desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d192c46b-22f2-4db5-b589-96cf96e98ba9"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2012/03/13/alabama-rodt-kjott-eller-organisasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:38Z", "text": "# Alabama: R\u00f8dt kj\u00f8tt eller organisasjon?\n\nAre T\u00e5gvold Flaten -\n\n13\\. mars 2012\n\n\n\n###### Inngangen til det \u00e6rb\u00f8dige Alabama Theater i Birmingham, Alabama. Foto:\u00a0Are T\u00e5g\u00advold Flaten / amerikanskpolitikk.no.\n\n**Mandag kveld ble tidenes f\u00f8rste Alabama Presidential Forum arrangert i det \u00e6rb\u00f8dige Alabama Theater i sentrum av Birmingham, Alabama. Kvelden f\u00f8r prim\u00e6rvalget i Alabama og Mississippi m\u00f8tte Newt Gingrich og Rick Santorum opp, og f\u00f8rstnevnte stjal showet.**\n\n****\u00abDu kan bidra til at Barack Obama kun f\u00e5r \u00e9n presidentperiode\u2026\u00bb\n\nMannen som introduserer Rick Santorum og som ber publikum om \u00e5 bruke stemmeretten p\u00e5 tirsdag f\u00e5r s\u00e5vidt fullf\u00f8rt setningen f\u00f8r de framm\u00f8tte hoper ut av setene sine, klapper, og roper for full hals.\n\nDamene bak og foran meg mer skingrende enn andre.\n\n**To stiler**\n\nForan et fullsatt teater med republikanere p\u00e5 fl\u00f8yelsr\u00f8de seter og med popcornduft i lufta, er det to ulike typer kandidater som presenterer seg.\n\nDe frir begge til det samme segmentet av det republikanske prim\u00e6rvalgelektoratet, de presenterer seg begge som det konservative alternativet til Mitt Romney og Barack Obama, men de gj\u00f8r det p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter.\n\nSantorum med en alvorlig tone, og med en tale som ikke legger opp til applaus hvert minutt.\n\nGingrich med en spydig og tidvis humoristisk tone, med en trang til \u00e5 f\u00e5 kontinuerlig respons fra publikum.\n\nHan kaster ut r\u00f8dt kj\u00f8tt i hytt og pine.\n\nGingrich maler i perioder med brede og misvisende penselsstr\u00f8k, presenterer en svart-hvit virkelighet \u2013 \u00abObama forholder seg til Saul Alinsky sine tekster, jeg forholder meg til Grunnloven og Uavhengighetserkl\u00e6ringen\u00bb, og \u00abDet er helt greit for Obama med bensinpriser p\u00e5 8-9 dollar, jeg vil ha de ned til 2,50\u00bb \u2013 og forklarer publikum at Obama er en radikal venstremann som nekter \u00e5 endre mening n\u00e5r han har feil.\n\nSett under ett er Newt-showet imponerende simpelthen fordi han har st\u00e5lkontroll p\u00e5 hva akkurat dette publikumet vil ha.\n\nOg de svelger det r\u00e5tt.\n\n**Organisasjon**\n\nMen er det nok?\n\nDamen som sitter ved siden av meg jobbet for Gingrich p\u00e5 1990-tallet, men vil ikke siteres ettersom hun har noen kritiske kommentarer om valgkampanjen hans.\n\n\u00abJeg ville virkelig hjelpe til,\u00bb sier hun, og forteller at hun og vennene har organisert lokallag for Gingrich og det hele.\n\nMen de har aldri h\u00f8rt tilbake fra kampanjen. Ikke et pip. \u00abDet er veldig synd,\u00bb sier hun.\n\n**Yard signs**\n\nUtenfor st\u00e5r det fire-fem stykker og deler ut Rick Santorum skilt som folk kan ta med seg hjem for \u00e5 sette i oppkj\u00f8rselen. Men det st\u00e5r ingen fra Gingrich-kampanjen der.\n\nDe samme folkene som nettopp ga Gingrich st\u00e5ende applaus, spaserer hjem med Santorum-skilt.\n\nEn av karene jeg snakker med bekrefter inntrykket av at Santorum er bedre organisert her enn Gingrich.\n\n\u00abJeg har nesten bare sett Santorum-skilt rundt omkring her i Birmingham,\u00bb sier han.\n\nMens Gingrich kun deltok p\u00e5 fellesarrangementer p\u00e5 mandag \u2013 det vil si arrangementer Gingrich-kampanjen ikke arrangerte p\u00e5 egenh\u00e5nd \u2013 hadde Santorum i tillegg tre andre arrangementer.\n\nOg mens Gingrich ble v\u00e6rende igjen for \u00e5 hilse p\u00e5 folk etter talen i teateret mandag kveld, hadde Santorum allerede tatt turen s\u00f8rover til Montgomery for \u00e5 delta p\u00e5 dagens siste valgkamparrangement.\n\nSamlet sett kan det virke som om Santorum har gjort et grundigere forarbeid enn Gingrich, noe som kan betale seg i dag. Men Gingrich blir oppfattet som en s\u00f8rstatskar, og det skal ikke undervurderes i s\u00f8r.\n\nNatt til onsdag norsk tid f\u00e5r vi svaret.\n\n*OPPDATERT: Santorum vant b\u00e5de Alabama og Mississippi.*\n\n\n\nStatsviter, grunnlegger og redakt\u00f8r av AmerikanskPolitikk.no. Dekket presidentvalget i USA for TV2 i 2016 og er en av stemmene i AMPOLCAST. Forfatter av \"Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp\" (Res Publica, 2017).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac3541e1-1e7b-42e4-856f-52008a280c03"} +{"url": "http://www.paris35.com/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:29Z", "text": "**Paris \u2013 En endel\u00f8s fest**\n\n**Uforglemmelige opplevelser** 'Er du s\u00e5 heldig \u00e5 ha bodd i Paris som ung mann, vil du bringe den med deg uansett hvor du drar resten av livet, for Paris er en uforglemmelig fest'. Paris har helt opplagt forandret seg en god del siden Hemingways opphold i **Lysets by**, selvom den franske hovedstaden fremdeles holder p\u00e5 b\u00e5de sin tiltrekkende og opulente sjarm, dens dype sans for historisk viktighet er vedvareende og byen er fortsatt en av verdens n\u00f8kkelsentre for handel og \u00f8konomi i den europeiske unionen. Det finnes kanskje ingen annen by i verden med s\u00e5 mange gjenkjennelige monumenter \u2013 Eiffel t\u00e5rnet, Notre Dame, Louvre, Opera og Sacre Coeur for \u00e5 nevne noen.\n\n**Flerkulturell hovedstad** \u00c5 bes\u00f8ke Paris er \u00e5 oppleve et levende testament til en unik og meget innflytelsesrik arkitektonisk, kunstnerisk og kulturell arv som har blitt hjemstedet til en overflod av **historiske legender** som Balzac, Zola, Victor Hugo, Rimbaud, Jean Paul Sartre, Camus og Malraux, en by som virkelig anstrenger seg for \u00e5 holde tritt med det globale kappl\u00f8pet, og en sofistikert, manfoldig, flerkulturell by i det 21. \u00e5rhundre som er meget overbevist om sin egen**kulturelle betydning**.\n\n**Hengi deg til sansene** Opplev den fantastiske utsikten over Paris fra toppen av **Montmartre**, kvartalet som ligger p\u00e5 en h\u00f8yde og som har blitt foreviget av kunstnersamfunnet der blant andre Picasso, Toulouse Lautrec og Van Gogh en gang bodde, ta en romantisk b\u00e5ttur langs Seinen og se den sjarmerende Ile-de-la-Cite. Nyt av eksklusiv shopping p\u00e5 rue du Faubourg Saint Honore, og de store varehusene p\u00e5 **Boulevard Haussmann**, f\u00f8l romantikken i **Latinerkvartalet** og den elegante kaf\u00e9kulturen i Marais. Opplev Paris' flerkulturelle atmosf\u00e6re i Belleville og Menilmontant, den hektiske rytmen p\u00e5 kveldstid i Paris rundt **Place de la Bastille** og det inntagende kaoset p\u00e5 loppemarkedet Les Marche aux Puces i Porte de Clignancourt.\n\n#### Hvorfor er paris35.com bedre enn alle andre bestillingsportaler online?\n\n\\- Vi holder kontinuerlig oppsyn med v\u00e5re hotellanlegg, gjennom vurderinger fra v\u00e5re gjester og ved \u00e5 avlegge bes\u00f8k p\u00e5 stedene vi samarbeider med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7b22fae-ae88-4298-ae10-41f8fbdc2cc7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lakkering-av-kj%C3%B8kkend%C3%B8rer/59541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:03:00Z", "text": "# Anbud Lakkering av kj\u00f8kkend\u00f8rer \n\nRegistrert Dato: Torsdag 23. Juli 2009\n\nJeg har 14 kj\u00f8kkend\u00f8rer og 5 skuffefronter som skal lakkeres i h\u00f8yglans hvit eller svart lakk. D\u00f8rene er i dag i eik utf\u00f8relse. Det er kun d\u00f8rene og skuffefrontene som skal lakkeres, ikke resten av kj\u00f8kkeninnredningen. Jeg trenger et pristilbud p\u00e5 hele jobben p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 07. August 2009\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n## Oppussing av leilighet (bad, gang, soverom og evt. kj\u00f8kken)\n\nMaler PPU er en juridisk enhet som har ansvar for drift og vedlikehold av Utearealene for 7 blokker i Pilestredet Park (PP) i Oslo. PPU samarbeider og om innkj\u00f8p av tjenester og produkter. PPU \u00f8nsker n\u00e5 tilbud p\u00e5 oppussing av fasadene til de 7 blokkene. Vi \u00f8nsker vask av murpuss omr\u00e5dene, beis av trepanel.. Oslo Fredag 24. Februar 2017\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\nMaler Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\nMaler Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering.. Fredag 24. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15116c83-abfb-40af-9566-e990827bc22c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/prosjektering-av-helikopterdetasjement-inkl-infrastruktur/237625", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:55Z", "text": "# Anbud Prosjektering av helikopterdetasjement inkl infrastruktur \n\nRegistrert Dato: Mandag 25. Februar 2013\n\nLuftforsvaret innf\u00f8rer et nytt v\u00e5pensystem i NH90. Helikopterdetasjementet Haakonsvern (HDH)skal dekke EBA behovet til skvadronen som blir stasjonert p\u00e5 Haakonsvern. Detasjementet skal lokaliseres p\u00e5 Store Bog\u00f8y og det er utarbeidet forprosjekt p\u00e5 detasjement (HDH) og infrastruktur(HDH-I) tilknyttet dette. Norconsult AS har utarbeidet forprosjekt for HDH og Multiconsult AS har utarbeidet forprosjekt for HDH-I \nForsvarsbygg s\u00f8ker bistand til gjennomf\u00f8ringsfase (detaljprosjektering, kontrahering, oppf\u00f8lging i byggetiden og reklamasjonstiden). Oppdraget omfatter: \n? Skvadronshangar (Nybygg) \nSkvadronshangar skal romme 1 vedlikeholdsdokk, 2 klargj\u00f8ringsdokker, 1 garasjering for foldet fly. I tillegg skal det v\u00e6re areal for verksted / lager / kontor / teknisk rom / garderober. \n? Skvadronsbygg. (Ombygging av eksisterende bygg) \n? Flyside med helipad / taksebane / oppstillingsplasser / drivstoffanlegg / arrondering \n. \nDet stilles krav til at leverand\u00f8r har kunnskap om og kan r\u00e5dgi og kvalitetssikre anbefalte l\u00f8sninger. \nDet stilles krav om at leverand\u00f8r skal kunne detaljprosjektere installasjonene. \nDet stilles krav om at leverand\u00f8r kan prosjektere p\u00e5 eget / leiet godkjent utstyr for gradering Konfidensielt. \n## Rammeavtalar for Kvam herad - tekniske handverkstenester\n\nEntrepren\u00f8r Samla omsetning for slike tenester varierer, men er vanlegvis omkring 3 - 5 MNOK \u00e5rleg basert p\u00e5 erfaring og forventningar. Det medf\u00f8rer at total verdi for rammeavtalane kan verte om lag 12 - 20 MNOK.Innanfor kontraktperioden vil det kunne vere snakk om alt fr\u00e5 heilt kortvarige engasjement og engasj.. Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Rammeavtalar for Kvam herad - tekniske konsulenttenester\n\nArkitekt,Prosjektleder Samla omsetning for slike tenester varierer, men er vanlegvis omkring 2 - 4 MNOK \u00e5rleg basert p\u00e5 erfaring og forventningar. Det medf\u00f8rer at total verdi for rammeavtalane kan verte om lag 8 - 16 MNOK.Innanfor kontraktperioden vil det kunne vere snakk om alt fr\u00e5 heilt kortvarige engasjement og engasje.. Fredag 24. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f28e6fd-4f11-4f11-ac10-b29b54c7be7c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rubidium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:06Z", "text": "**Rubidium** er et grunnstoff med kjemisk symbol **Rb** og atomnummer 37. Atommassen (u) er 85,4678.\n\nStoffet ble oppdaget i 1861 av Robert Bunsen og Gustav Kirchhoff ved hjelp av spektroskopisk analyse av lepidolitt (en type glimmer). Rubidium i form av salt opptrer som forurensing av mineralet, og blir vasket ut av regn- og grunnvann. For \u00e5 felle ut 9 gram rubidiumsalt (**RbCl**) m\u00e5tte Bunsen bearbeide 44\u00a0200 liter kildevann. Rubidium i ren metallisk form ble fremstilt ved kjemisk reduksjon av rubidiumsalt med kalium.\n\nNavnet kommer fra latin *rubidus* \u2013 dypr\u00f8d, p\u00e5 grunn stoffets to karakteristiske r\u00f8de spektrallinjer.\n\n\n\nRubidiumatomets elektronskall\n\n## Egenskaper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRubidium er et mykt s\u00f8lvhvitt alkalimetall som lett oksiderer (og kan selvantenne) i luft, og som har et lavt smeltepunkt p\u00e5 39,3 \u00b0C. Det reagerer voldsomt med vann, og i likhet med kalium og cesium er reaksjonenen kraftig nok til kunne antenne frigjort hydrogen. Rubidium kan danne amalgam med kvikks\u00f8lv og lar seg legere med gull, cesium, natrium og kalium.\n\nP\u00e5 grunn av dets reaktive egenskaper oppbevares rubidium i t\u00f8rr mineralolje, vakuum eller i edelgass-atmosf\u00e6re.\n\n### Isotoper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRubidium har to isotoper som forekommer naturlig. Den ene er stabil: \u2078\u2075**Rb** (72,17%), mens den andre er ustabil (og dermed radioaktiv): \u2078\u2077**Rb** (27,83%) med halveringstid 4,9277 \u00d7 10\u00b9\u2070 \u00e5r. Den henfaller til \u2078\u2077**Sr** (strontium) under utsendelse av betastr\u00e5ling. Den lange halveringstiden betyr at str\u00e5lingen er meget svak. I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er \u2078\u00b3**Rb** med halveringstid 86,2 d\u00f8gn, \u2078\u2074**Rb** med halveringstid 32,77 d\u00f8gn og \u2078\u2076**Rb** med halveringstid 18,631 d\u00f8gn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 8 timer, og de fleste kortere enn en halvtime.^(\\[1\\])\n\nForholdet mellom rubidium- og strontium-isotoper i stein og mineraler kan brukes til radiometrisk datering.\n\nCAS-nummer: 7440-17-7\n\n## Forekomst\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRubidium er det 16. mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen, omtrent like vanlig som sink, og mer vanlig enn kobber. Rubidium finnes naturlig i mineralene leukitt, pollukitt, zinnwalditt og lepidolitt. Lepidolitt inneholder 1,5% rubidium og er det mineralet som blir benyttet til kommersiell utvinning av stoffet. Ogs\u00e5 enkelte kalium-mineraler og kaliumsalter inneholder rubidium i kommersielt drivverdige mengder.\n\nSiden det ikke foreg\u00e5r noen handel med rubidium, er det vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 markedsprisen. Et selskap solgte i 2007 1 grams ampuller med 99,75% rent metallisk rubidium til 58,20 USD, og 100 gram for 1\u00a0118 USD. Canada har store rubidiumforekomster i form av pollukitt-felt ved Bernic Lake i provinsen Manitoba, og er verdens ledende produsent.^(\\[2\\])\n\n## Anvendelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\n99,99% rent rubidium i glassampulle\n\nF\u00f8r 1920-\u00e5rene hadde ikke rubidium noen kommersiell anvendelse. Selv i dag har rubidium begrenset anvendelse utenfor forskningslaboratoriene, men noen bruksomr\u00e5der finnes:\n\n - Rubidium er ett av metallene som benyttes i atomur (cesium er det andre).\n - Gitter i radior\u00f8r.\n - Rubidiumsjikt p\u00e5 katoder.\n - Positronkilde i positronemisjonstomografi.\n - Komponent i fotoceller.\n - Komponent i spesialglass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89b198c8-7a3a-4f5a-92a4-445232774b96"} +{"url": "https://www.tk.no/vis/kalender/events/27315295", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:34Z", "text": "# Sangsprell i Frei kirke\n\nTorsdag 12. januar kl.16:30\n\nFrei kirke\n\n\n\nDet er sangsprell i Frei kirke torsdag klokken 16.30. Vi serverer varm mat, og s\u00e5 har vi sangleker. Alle barn fra 1-5 \u00e5r sammen med foresatt er hjertelig velkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01256c14-15a1-4bc0-950b-d62eb4ccd9b4"} +{"url": "https://www.maxbo.no/vatromstapet-aqua-4021-2-p2649748", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:39Z", "text": "# V\u00e5tromstapet Aqua 4021-2\n\n 749,- pr. rul \n\n(749,- pr. rul)\n\n#### Produktinformasjon\n\nv\u00e5tromstapet med fiberbakside. I den nye Aqua kolleksjonen finner du flotte, trendy tapeter til de ulike v\u00e5trommene i huset, med bla. hexagon, marrakech fliser, tre og betong look i farger som gr\u00e5, beig og bl\u00e5gr\u00f8nne toner.\n\n - Rullbredde: 53cm\n - Lengde: 840cm\n - Rapport: 64cm\n\n**MAXBO STORMARKED SORTIMENT** \nDenne tapeten er en del av MAXBO Stormarked sortiment. Det vil si at tapeten kan sees p\u00e5 v\u00e5re Maxbo Stormarkeder: V\u00e6ker\u00f8, Alna, Skjetten, Hamar, Fredrikstad, Lier, T\u00f8nsberg og noen andre varehus. Den kan allikevel bestilles hos alle MAXBO Varehus. Sjekk lagerstatus p\u00e5 de ulike varehusene via linken \"Endre butikk/sjekk lagerstatus\" over.\n\nv\u00e5tromstapet med fiberbakside. I den nye Aqua kolleksjonen finner du flotte, trendy tapeter til de ulike v\u00e5trommene i huset, med bla. hexagon, marrakech fliser, tre og betong look i farger som gr\u00e5, beig og bl\u00e5gr\u00f8nne toner.\n\n - Rullbredde: 53cm\n - Lengde: 840cm\n - Rapport: 64cm\n\n**MAXBO STORMARKED SORTIMENT** \nDenne tapeten er en del av MAXBO Stormarked sortiment. Det vil si at tapeten kan sees p\u00e5 v\u00e5re Maxbo Stormarkeder: V\u00e6ker\u00f8, Alna, Skjetten, Hamar, Fredrikstad, Lier, T\u00f8nsberg og noen andre varehus. Den kan allikevel bestilles hos alle MAXBO Varehus. Sjekk lagerstatus p\u00e5 de ulike varehusene via linken \"Endre butikk/sjekk lagerstatus\" over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83b7b5e2-62d3-4258-9cf7-f7019f503006"} +{"url": "https://no.climate-data.org/location/979427/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:27Z", "text": "# Klima: Shijiazhuang\n\n \n\n\nPicture-Copyright: zhiguo shi\n\nShijiazhuang er p\u00e5virket av lokale steppe klima. Det er lite nedb\u00f8r gjennom hele \u00e5ret. Denne plasseringen er klassifisert som BSk av K\u00f6ppen og Geiger. Den gjennomsnittlige \u00e5rlige temperaturen i Shijiazhuang er 13.2 \u00b0 C. Nedb\u00f8ren her i gjennomsnitt 517 mm.\n\n## Klima graf Shijiazhuang\n\n\n\nDen t\u00f8rreste m\u00e5neden er Januar, med 3 mm nedb\u00f8r. Den st\u00f8rste mengden nedb\u00f8r oppst\u00e5r i August, med et gjennomsnitt p\u00e5 154 mm.\n\nForskjellen i nedb\u00f8r mellom den t\u00f8rreste m\u00e5neden, og den v\u00e5teste m\u00e5neden er 151 mm. Variasjonen i temperaturen gjennom hele \u00e5ret er 29.4 \u00b0C. Nyttige tips om \u00e5 lese klimaet bordet: For hver m\u00e5ned, vil du finne data om nedb\u00f8r (mm), gjennomsnitt, maksimum og minimum temperatur (grader Celcius og Fahrenheit). Betydning av f\u00f8rste linje: (1) januar (2) februar (3) mars (4) april (5) mai (6) juni (7) juli (8) august (9) september (10) oktober (11) november (12) desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "778e90ef-2283-40e7-ba93-aa4633d1ceda"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/eidsvoll-bygdetun/26721/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:08Z", "text": "F\u00e5 minutters kj\u00f8ring fra Eidsvoll 1814 ligger bygdetunet, et friluftsmuseum med 28 gamle bygninger fra ulike steder i Eidsvoll.\n\nEidsvoll bygdetun\n\nF\u00e5 minutters kj\u00f8ring fra Eidsvoll 1814 ligger bygdetunet, et friluftsmuseum med 28 gamle bygninger fra ulike steder i Eidsvoll. Museumsparken er et flott turomr\u00e5de b\u00e5de sommer og vinter, i og utenom \u00e5pningstid. Museet holder \u00e5pent juni-august tirsdag-s\u00f8ndag. Da tilbys vanlige omvisninger i bygningene, men ogs\u00e5 \u00abHvordan bodde eidsvollsmennene\u00bb, en omvisning i hovedbygningen p\u00e5 Opsaltunet, Klokkerenga og husmannsplassen. Rollefigurer fra 1814 viser rundt og forteller om tida de levde i.\n\n \nHvordan bodde eidsvollsmennene? \nUtsendingene til Riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll ble innkvartert p\u00e5 g\u00e5rdene rundt omkring i Eidsvoll. I anledning grunnlovsjubileet ominnredet vi tre g\u00e5rder slik at du kan se hvordan det kunne se ut i slike losjier.\n\n \nDa 112 representanter skulle innlosjeres innen en viss avstand fra Eidsvollsbygningen, m\u00e5tte b\u00e5de storg\u00e5rder og sm\u00e5bruk tas i bruk som overnattingssteder. P\u00e5 Eidsvoll bygdetun finnes b\u00e5de husmannsplass, g\u00e5rd og storg\u00e5rd, og i andledning av 200-jubileet disse bygningene blitt innredet slik de kan ha sett ut i 1814. Hensikten er \u00e5 gi de bes\u00f8kende et innblikk i hvordan folk hadde det i 1814, og hvordan eidsvollsmennene bodde der ble innkvartert. \n \nDe bes\u00f8kende f\u00e5r treffe g\u00e5rdens egne folk som forteller om de langveisfarende, deres skikker og rariteter, og om det merkelige og kanskje litt mystiske arbeidet gjestene holder p\u00e5 med. Eller kanskje det er en av eidsvollsmennene selv du m\u00f8ter, en som kan beskrive boforholdene, maten og gjestfriheten her i forhold til slik han er vant til det hjemmefra. Rollefigurene har tidsriktige drakter og forteller historie p\u00e5 en levende m\u00e5te. Dette er interessant og spennende for b\u00e5de unge og gamle, og formidlerne tilpasser fortellingene sine etter sitt publikum. \nOmvisningen kan bestilles for opp til en busslast av gangen v\u00e5r og h\u00f8st, og kan oppleves daglig hele sommersesongen. \nSommersesongen: \u00c5pent juni - august kl. 12-16. \n \nPriser: Kr. 50 for voksne \nKr. 20 for barn \n \nGrupper (inntil 50 pers) kan bestille omvisningen for kr. 1500,- ogs\u00e5 utenfor sesongen. \n \nKontakt Trine Gr\u00f8nn Iversen for mer informasjon og bestilling.\n\nwww.mia.no/eidsvoll\n\nLandhandleriet fra Gullverket, Solbergbutikken, er museets hjerte, med salg av billetter og blant annet is, brus og gammeldagse drops. Herfra starter ogs\u00e5 omvisningene. Om s\u00f8ndagene er det r\u00f8mmegr\u00f8t \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i museumskaf\u00e9en. Det er Bygdetunets venner som driver kaf\u00e9en.\n\n \nBygdetunet er \u00e5pent tirsdag \u2013 s\u00f8ndag i perioden juni \u2013 august. Ogs\u00e5 utenom \u00e5pningstid er det \u00e5pent for turg\u00e5ere, og det er fritt fram \u00e5 benytte seg av grillplassen, utescenen og utedoen\\!\n\n \nOmvisninger kan dessuten bestilles \u00e5ret rundt. Se museets hjemmesider: www.mia.no/eidsvoll\n\n \n\u00a0\n\nP\u00e5 bygdetunet ligger Okkupasjonsmuseet, som ogs\u00e5 er \u00e5pent med omviser i sommerm\u00e5nedene. Her kan du se hvordan krigen artet seg p\u00e5 Eidsvoll, b\u00e5de krigshandlinger, motstandskampen og i hjemmene. Museet er laget av Eidsvoll forsvarsforening.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "738d6fb0-4eae-4dd0-a520-58dc98f1763c"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Musikkarkiv-til-Nasjonalbiblioteket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00220-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:39Z", "text": "Musikkarkiv til Nasjonalbiblioteket\n\n15\\. august 2013\n\nAv: Marte-Kine Sandengen\n\n\u00a0\n\n**Nasjonalbiblioteket fikk f\u00f8r sommeren flere musikkarkiv i gave. Det dreier seg om arkivet etter Norsk Sangerlag, Oslo Kvartettforening, og en materialsamling vedr\u00f8rende Christian Sinding.**\n\n\n\n**Christian Sinding**\n\nSinding-papirene er et resultat av Per Vollestads doktorgradsprosjekt om komponisten Christian Sinding. Vollestad har ogs\u00e5 utgitt en biografi om Christian Sinding (Solum forlag, 2005). I arbeidet med doktorgraden samlet Vollestad en rekke kopier av Sinding-brev, som n\u00e5 blir tilgjengelige p\u00e5 spesiallesesalen. I tillegg fikk Nasjonalbiblioteket ogs\u00e5 via Vollestad det fragmentariske manuskriptet til pianisten Ingebj\u00f8rg Gresvigsufullendte biografi om Sinding.\n\n**Norsk Sangerlag**\n\nNorsk Sangerlag var forl\u00f8peren for Norsk Korforbund, og det er et stort arkiv etter Sangerlaget som n\u00e5 er under ordning. Materialet best\u00e5r av m\u00f8tereferater, korrespondanse, noter og sangtekster med mer. I tillegg er det mange publikasjoner og trykk. Arkivet ble gitt til Nasjonalbiblioteket fraToneheim Folkeh\u00f8gskole.\n\n**Oslo Kvartettforening**\n\nArkivet fra Oslo Kvartettforening gir et spennende innblikk i hovedstadens musikkliv. Foreningen ble stiftet i 1876, med form\u00e5l om \u00e5 fremme et n\u00e6rmere kjennskap til kammermusikken blant medlemmene. Medlemmene var amat\u00f8rmusikere, som jevnlig fremf\u00f8rte strykekvartetter p\u00e5 medlemsm\u00f8tene, selv om profesjonelle musikere etter hvert overtok fremf\u00f8ringene. Komponisten Johan Svendsen var sv\u00e6rt aktiv i Kvartettforeningen, b\u00e5de som instrukt\u00f8r og som ut\u00f8vende. Etter to \u00e5r hadde foreningen 100 medlemmer \u2013 alle menn. I 1926 ble forslaget om at kvinner skulle f\u00e5 adgang nedstemt, og de fikk f\u00f8rst adgang p\u00e51950-tallet. Blant de tidligste medlemmene finner vi professor i filosofi \u2013 og bratsjist \u2013 M.J. Monrad, bokhandler J\u00f8rgen Cappelen, musikkhandler Carl Warmuthog komponisten og dirigenten Iver Holter.\n\nI arkivet finnes m\u00f8teprotokoller, medlemslister og korrespondanse helt fra starten av. Her er ogs\u00e5 konsertprogram, oversikter over komponister Kvartettforeningen har fremf\u00f8rt verker av, samt korrespondanse rundt bestillingsverk til foreningens jubileer.\n\n**Tilgjengelighet**\n\nAlle musikkarkivene er katalogisert og s\u00f8kbare p\u00e5 nb.no, og kan sees p\u00e5 i Nasjonalbibliotekets spesiallesesal. For tiden viser vi ogs\u00e5 frem materiale fra Kvartettforeningen i en monter p\u00e5 spesiallesesalen.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a9 NB | Nettredakt\u00f8r: Nikolaj Blegvad | Ansvarlig redakt\u00f8r: Aslak Sira Myhre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1117ead-a7e2-4d19-a89f-67ff15318602"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/svommebasseng/installere-et-basseng-alarm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:23Z", "text": "# Installere et basseng alarm\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\n Pool alarmer er flott hvis du har sm\u00e5 barn. Disse systemene har sensorer som forteller deg n\u00e5r vannet har blitt forstyrret, og n\u00e5r bassenget gate er \u00e5pnet. Dette er sv\u00e6rt nyttig, som drukning er den nest st\u00f8rste d\u00f8ds\u00e5rsaken for sm\u00e5 barn.\n\nEn god pool alarm koster ikke mer enn 100 kr.\n\n**Step1.** **F\u00f8rst finne ut hva slags alarm fungerer for ditt basseng.**\n\nF\u00f8rst av alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re noen unders\u00f8kelser p\u00e5 spesialiserte nettsteder og se hva modellen passer ditt basseng. Se om det er bedre for deg \u00e5 f\u00e5 en b\u00f8lge sensor eller en overflate alarm. St\u00f8rrelsen og formen p\u00e5 sv\u00f8mmebassenget kan ogs\u00e5 p\u00e5virke alarmen modell.\n\n**Trinn 2.** **F\u00f8lg retningslinjene**\n\n**ASTM har satt frivillige retningslinjer for alle pool alarmer.** **Produsenter trenger ikke \u00e5 overholde dem, men du b\u00f8r kj\u00f8pe en alarm laget av et firma som gj\u00f8r.** **Noen av retningslinjene inkluderer \u00e5 ha en ekstern mottaker enn kan h\u00f8res alarmen i huset og utenfor ogs\u00e5.** **Alarmen skal ringe innen 20 sekunder n\u00e5r en 18 pounds objekt eller tyngre slippes i sv\u00f8mmebassenget.** **Ogs\u00e5 lyden b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 ca 85 desibel.** \n\n**Trinn 3.** **Les instruksjonene**\n\nMetoden installeringen er er forskjellig fra en type til en annen alarm. Les instruksjonen veldig forsiktig. Du m\u00e5 kanskje fjerne alarm fra bassenget n\u00e5r du sv\u00f8mmer, eller kanskje du bare kan sl\u00e5 den av.\n\n**Step4.** **Teste alarmen og opprettholde batteriet**\n\nEtter installasjonen, m\u00e5 du teste alarmen. Dette b\u00f8r gj\u00f8res regelmessig for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at det fungerer, og ogs\u00e5 sjekke batteriet.\n\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| alarmer for bassenger, basseng alarm, bassenger, hva er en pool alarm, hvordan du installerer en pool alarm, hvorfor trenger en pool alarm, installere pool alarmer, typer basseng alarmer |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a98d63e-7c94-49a4-8f6a-11ad3b7c4506"} +{"url": "http://docplayer.me/778649-Horing-om-tariffer-for-uttak-i-distribusjonsnettet-horingsdokument.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:25Z", "text": " p\u00e5 h\u00f8ring. Vi ber om at kommentarer til h\u00f8ringen sendes NVE innen 15.\")\n\n5 Forord Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sender med dette omtale av mulig endring i forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om \u00f8konomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (forskrift om kontroll av nettvirksomhet) p\u00e5 h\u00f8ring. Vi ber om at kommentarer til h\u00f8ringen sendes NVE innen 15. august Etter h\u00f8ringsfristens utl\u00f8p vil NVE vurdere de innkomne h\u00f8ringsuttalelsene. Dersom NVE finner det n\u00f8dvendig \u00e5 endre forskrift om kontroll av nettvirksomhet, vil forslag til endringer utarbeides og h\u00f8res i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VII, jf. ogs\u00e5 utredningsinstruksen. Oslo, mai 2015 Ove Flataker avdelingsdirekt\u00f8r Torfinn Jonassen seksjonsleder 3\n\n\n\n6 Sammendrag H\u00f8ringsdokumentet skisserer hvordan nettselskapene i fremtiden kan utforme tariffene for uttak i distribusjonsnettet. Dette vil ikke \u00f8ke nettselskapenes tariffinntekter, men gi en mer kostnadsriktig fordeling av nettkostnadene. Kraftsystemet gjennomg\u00e5r betydelige endringer. En \u00f8kende andel av kraftproduksjonen skjer med fornybare teknologier som ikke kan styres etter behovet for kraft. Samtidig blir forbruket av kraft mer energieffektivt, men mer effektkrevende. Nye produkter og nye bruksomr\u00e5der tilsier at forbruket vil variere mer over tid, med h\u00f8yt forbruk i korte tidsrom. Disse endringene i produksjon og forbruk skaper utfordringer for driften av kraftsystemet og kraftnettet, og kan blant annet gi behov for \u00f8kte investeringer i kraftnettet. En mer effektiv, eller smartere, utnyttelse av kraftnettet kan redusere behovet for fremtidige nettinvesteringer, og gi lavere regning for brukerne av kraftnettet samlet sett. Ny teknologi legger til rette for at forbrukerne kan ha et mer aktivt forhold til sitt str\u00f8mforbruk, og redusere sitt energi- og effektforbruk samtidig som komfort og brukervennlighet ivaretas. Hvorvidt forbrukerne vil utnytte disse mulighetene avhenger blant annet av hvordan nettariffene utformes. Tariffene b\u00f8r utformes slik at de i st\u00f8rst mulig grad bidrar til effektiv utnyttelse av nettet som allerede er bygget, og samtidig bidrar til at riktige investeringer i b\u00e5de str\u00f8mnett, forbruk, produksjon og alternativer til str\u00f8m blir gjennomf\u00f8rt. Energileddet i tariffen skal prise bruken av nettet. N\u00e5r str\u00f8m overf\u00f8res gjennom nettet utvikles varme og dermed g\u00e5r en del av str\u00f8mmen tapt. I dag settes energileddet vesentlig h\u00f8yere enn tapskostnadene kundens bruk p\u00e5f\u00f8rer nettet p\u00e5 marginen. Dette kan v\u00e6re uheldig i forhold til hvordan str\u00f8m fra nettet vurderes opp mot andre energialternativer og inneb\u00e6rer at kunder som velger energireduserende, men effektkrevende teknologi bidrar til \u00e5 dekke en mindre andel av nettets kostnader. NVE vurderer om energileddet i nettleien skal reduseres og settes tiln\u00e6rmet lik de marginale tapskostnadene i str\u00f8mnettet. Str\u00f8mnettet bygges ut og dimensjoners slik at str\u00f8mforsyningen kan opprettholdes selv n\u00e5r forbruket er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste. NVE vurderer om kundens effektbelastning p\u00e5 nettet kan v\u00e6re en effektiv og relevant m\u00e5te \u00e5 fordele kostnader i nettet p\u00e5, som ogs\u00e5 gjenspeiler at kundebeslutninger og forbruksm\u00f8nster kan ha betydning for utbygging og dimensjonering av nettet. H\u00f8ringen skisserer f\u00f8lgende modeller for fordeling av nettkostnader: Kundens m\u00e5lte effektuttak i fastsatte referansetimer Kundens sikringsst\u00f8rrelse (avgj\u00f8r hvor mye effekt kunden har mulighet til \u00e5 ta ut fra nettet) Kundens abonnerte effekt Effektbaserte tariffer vil \u00f8ke kundenes bevissthet om eget effektforbruk og hvordan dette p\u00e5virker kostnadene i nettet, samt gi insentiver til endret kundeadferd. For eksempel kan effektbaserte tariffer sammenlignet med dagens energibaserte tariffer gi en kostnadsbesparelse for kunder som jevner ut eget forbruk, eller for kunder som reduserer forbruket p\u00e5 tidspunkt hvor belastningen i nettet er h\u00f8y. Energieffektivisering som ogs\u00e5 4\n\n\n\n7 tar hensyn til hvordan endring i forbruk p\u00e5virker kraftsystemet, kan bedre utnyttelsen av nettet og bidra til at investeringer i nytt nett utsettes eller reduseres. Innenfor gjeldende regelverk har nettselskapene stor frihet til \u00e5 utforme tariffer og definere kundegrupper. Innf\u00f8ring av AMS vil gi nettselskapene flere alternative m\u00e5ter \u00e5 fastsette nettleien p\u00e5. Det er \u00f8nskelig at nettleien synliggj\u00f8r nettselskapets kostnader og ikke gir uheldige tilpasninger hos kunden. NVE vurderer \u00e5 stille strengere krav til hvordan nettleien utformes. Istedenfor \u00e5 kunne tilby reduserte tariffer til kunder med avtale om utkobling av forbruk, vurderer NVE om nettselskapene skal kunne kj\u00f8pe utkobling av forbruk fra forbrukerne gjennom markedsl\u00f8sninger. Markedsl\u00f8sninger for kj\u00f8p av utkobling (fleksibilitet) vil i motsetning til dagens alternativer til investering i \u00f8kt kapasitet, gi riktig verdsetting av fleksibilitet og synliggj\u00f8re alternativkostnaden til en investering i nytt str\u00f8mnett. H\u00f8ringens form\u00e5l er \u00e5 belyse disse temaene og \u00e5 gi ber\u00f8rte parter bedre mulighet for \u00e5 gi innspill til framtidig regulering p\u00e5 dette omr\u00e5det. 1 Innledning NVE har som reguleringsmyndighet ansvar for at regelverket for utforming av tariffer bidrar til samfunns\u00f8konomisk effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Tariffene skal s\u00e5 langt som mulig bidra til \u00e5 sikre at kraft overf\u00f8res til riktig leveringskvalitet og pris, og at nettet utnyttes og utbygges p\u00e5 en sikker og samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te. Notatet tar for seg hvordan tariffene kan utformes for \u00e5 legge til rette for en smartere bruk av nettet. NVE regulerer niv\u00e5et p\u00e5 hvert enkelt nettselskaps tillatte inntekt, og angir prinsipper for hvordan nettselskapene kan utarbeide tariffene gjennom forskrift om kontroll av nettvirksomhet 1. Nettselskapene er selv ansvarlige for \u00e5 utarbeide tariffer som er i samsvar med prinsippene i denne forskriften. Hvordan tariffen for overf\u00f8ring av str\u00f8m utformes har betydning for hvordan nettet utnyttes og for fordeling av kostnader mellom brukere av nettet. Maksimalt effektuttak i nettet har \u00f8kt de siste \u00e5rene, og er fremover forventet \u00e5 vokse mer enn energiforbruket. Effekt er den momentane belastningen i nettet og m\u00e5les i kilowatt (kw). Energi er belastningen summert opp over et tidsrom, f. eks en time og m\u00e5les i kilowattimer (kwh). I dette dokumentet benyttes betegnelsen effekt for kundens gjennomsnittlige effektuttak i l\u00f8pet av en time. I h\u00f8ringen skisseres hvordan overf\u00f8ringstariffen i distribusjonsnettet kan benyttes for \u00e5 gi brukerne priser som reflekterer hva deres bruk av nettet koster, og for \u00e5 fordele \u00f8vrige kostnader i nettet mellom brukere. Deretter dr\u00f8ftes hvordan situasjoner med knapphet p\u00e5 overf\u00f8ringskapasitet i distribusjonsnettet kan h\u00e5ndteres. NVE ber s\u00e6rlig om innspill p\u00e5: 1. Utforming, tidsoppl\u00f8sning og geografisk differensiering av energileddet 1 Forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om \u00f8konomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 5\n\n\n\n8 2. Alternative tariffmodeller basert p\u00e5 effekt som beskrevet i kapittel Muligheten for kj\u00f8p av fleksibilitet og endring av vilk\u00e5r for utkoblbart forbruk NVE \u00f8nsker med h\u00f8ringen \u00e5 belyse tariffutforming i distribusjonsnettet, slik at teoretiske og praktiske fordeler og ulemper ved de ulike forslagene kommer frem. 1.1 Bakgrunn Tildelingsbrevet fra Olje- og energidepartementet til NVE for 2015 fastsl\u00e5r at NVE skal: \u00abkontinuerlig vurdere om regelverket p\u00e5 omr\u00e5det fremmer samfunnsmessig rasjonell produksjon, overf\u00f8ring, omsetning og bruk av ulike energib\u00e6rere og -kilder\u00bb. Smarte m\u00e5lere og ny teknologi gir nye muligheter Alle norske str\u00f8mforbrukere skal ha f\u00e5tt montert nye avanserte m\u00e5le- og styringssystemer (AMS) innen 1. januar AMS har prim\u00e6rt tre funksjoner: M\u00e5ling, kommunikasjon og styring. Med AMS m\u00e5lere vil str\u00f8mforbruket m\u00e5les og avregnes p\u00e5 timebasis. Tariffene kan dermed fastsettes p\u00e5 bakgrunn av kundens egen forbruksprofil, i motsetning til dagens tariffer hvor nettselskapene deler kundene inn i grupper som tarifferes ulikt p\u00e5 bakgrunn av forskjeller i relevante nettforhold hos gjennomsnittet av kundegruppen. I tillegg til mer korrekt avregning av str\u00f8m og nett, \u00e5pner timeverdier fra AMS m\u00e5leren for at nettselskapene kan utforme tariffer basert p\u00e5 kundenes gjennomsnittlige effektuttak per time. Ved \u00e5 m\u00e5le energibruken ikke bare i volum, men ogs\u00e5 over tid, kan forbrukere bidra med fleksibilitet som kan v\u00e6re viktig for \u00e5 kunne utsette eller redusere investeringsbehovet i nettet. Dette vil komme kundene til gode gjennom lavere tariffer enn i tilfellet med nettinvesteringer. Samtidig vil kunder som tilpasser sitt forbruk til prissignaler fra kraftleverand\u00f8r og nettselskap kunne redusere sine utgifter til str\u00f8mforbruk og nettleie. Uten forskriftsendringer vil frihetsgradene i gjeldende regelverk kunne f\u00f8re til at forskjellene i hvordan nettselskapene utformer tariffene kan bli st\u00f8rre. Et stort mangfold av ulike tariffstrukturer er vanskelig \u00e5 forholde seg til, b\u00e5de for ber\u00f8rte kunder, for kraftleverand\u00f8r dersom han i fremtiden skal v\u00e6re kundens prim\u00e6rkontakt, og for tilsynsmyndighet. NVE vil derfor vurdere \u00e5 gi klarere f\u00f8ringer i forskriften om utforming av tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Nettariffens energiledd I dag legges store deler av str\u00f8mkundenes nettleie p\u00e5 kundens energiforbruk, mens mesteparten av kostnadene ved \u00e5 bygge og drive nett for overf\u00f8ring av str\u00f8m er s\u00e5kalte faste kostnader som ikke varierer med kundenes l\u00f8pende bruk. NVE har s\u00e5 langt vurdert det som hensiktsmessig at det bruksavhengige energileddet i tariffen kan bidra til \u00e5 dekke og fordele den store andelen faste kostnader i nettet p\u00e5. Med nye muligheter er det flere forhold som kan tilsi at dette b\u00f8r revurderes. En pris p\u00e5 bruk av str\u00f8m som overstiger den marginale kostnaden ved kundens str\u00f8mforbruk inneb\u00e6rer at kunder som velger effektkrevende, men energireduserende teknologi, bidrar til \u00e5 dekke en mindre andel av 2 Nettselskapene har ikke plikt til \u00e5 installere AMS dersom: a) forbruket i m\u00e5lepunktet er lavt og forutsigbart, b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. 6\n\n\n\n9 nettets kostnader, samtidig som kundens bruk av nettet er uendret eller \u00f8kt. I tillegg p\u00e5virker tariffutformingen hvordan elektrisitet fra nettet vurderes opp mot andre energialternativer. P\u00e5slag i energileddet er n\u00e6rmere omtalt i kapittel 3.3. Tariffer for utkoblbart forbruk og forbrukerfleksibilitet Nettselskapene har i dag mulighet til \u00e5 tilby kunder reduserte tariffer mot at nettselskapet kan koble dem ut ved akutt eller forventet knapphet p\u00e5 overf\u00f8ringskapasitet. Siden juli 2009 har det v\u00e6rt opp til hvert enkelt nettselskap om de vil tilby kundene slike tariffer. Det er flere forhold som kan tilsi at ordningen b\u00f8r vurderes n\u00e6rmere. Reduserte tariffer for utkoblbare kunder gir ikke riktig verdsetting av utkobling som et alternativ til nettinvesteringer ettersom ordningen ikke p\u00e5virker nettselskapets kostnader, men kun er en omfordeling av kostnader mellom nettselskapets kunder. Nettselskapet kan likevel ha behov for fleksibilitet fra sluttbrukere som et virkemiddel i driften av nettet, for eksempel som en mulighet til \u00e5 utsette investeringer i distribusjonsnettet. Det b\u00f8r derfor legges til rette for markedsl\u00f8sninger for forbrukerfleksibilitet hvor kunden kan velge \u00e5 inng\u00e5 avtale med en markedsakt\u00f8r om salg av slike tjenester. Nettselskapet kan v\u00e6re en akt\u00f8r som ettersp\u00f8r slik fleksibilitet. Forbrukerfleksibilitet kan ogs\u00e5 bidra til balansering av kraftsystemet gjennom deltakelse i balansemarkeder organisert av systemansvarlig (Statnett). 1.2 Utvikling Utviklingen g\u00e5r i retning av mer effektkrevende forbruk, \u00f8kte investeringer i nett og nye roller for forbrukere. Dette aktualiserer behovet for mer kostnadsriktig utforming av tariffene. Mer effektkrevende forbruk Utbygging av kapasitet i nettet er basert p\u00e5 hvor mye effekt det er forventet at kundene har behov for n\u00e5r forbruket er h\u00f8yest. Tidspunkt for kundens energibruk har dermed betydning for utbyggingen og utnyttelsen av nettet. Lokalt kan b\u00e5de forbruk og produksjon v\u00e6re dimensjonerende for nettet. De siste \u00e5rene har maksimalt effektuttak vokst mer enn energiforbruket, og utviklingen forventes vil fortsette. Flere forhold gj\u00f8r at det forventes \u00f8kt bruk av elektrisitet framover, og \u00f8kt maksimalt effektuttak i sentralnettet. Boliger og yrkesbygg st\u00e5r for st\u00f8rsteparten av effektuttaket i distribusjonsnettet. Per i dag har vi ca. 2,3 millioner husholdninger i Norge, og antall husholdninger forventes \u00e5 \u00f8ke fremover 3. Hvor mye effektuttaket i yrkesbygg og boliger vil \u00f8ke avhenger blant annet av antall og st\u00f8rrelse, og hvilke bygningsstandarder, oppvarmingsl\u00f8sninger for rom og tappevann som velges fremover. Passivbygg, mye bruk av fjernvarme og bioenergi til oppvarming vil gi mindre effekt\u00f8kning i topplasttimen enn andre scenarier. \u00d8kning i antall elbiler vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke effektbehovet. Etter hvert som batterikapasiteten \u00f8ker, vil det kreves mye effekt til ladning. Gitt at det blir mange elbiler, kan ladning av disse ha stor betydning for effektuttaket i nettet. 3 SSB befolkningsframskriving\n\n\n\n11 vil kundene kunne dempe forbrukstopper, og dermed bidra til \u00e5 utsette eller redusere investeringer i nett. 2 Dagens regelverk og praksis 2.1 Energiloven og energilovforskriften Energiloven av 1990 med forskrifter danner grunnlaget for dagens regulering av kraftmarkedet. Etter form\u00e5lsparagrafen 1-2 skal loven \u00absikre at produksjon, omforming, overf\u00f8ring, omsetning, fordeling og bruk av energi foreg\u00e5r p\u00e5 en samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir ber\u00f8rt.\u00bb Alle som skal drive med overf\u00f8ring eller omsetning av elektrisk kraft m\u00e5 ha konsesjon. I forskrift til energiloven 4-1 omtales form\u00e5let med omsetningskonsesjon: Konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi har som form\u00e5l \u00e5 sikre en samfunnsmessig rasjonell kraftomsetning og nettvirksomhet gjennom \u00e5 legge til rette for et effektivt kraftmarked og en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir ber\u00f8rt. Om utforming av tariffer heter det i forskrift til energiloven 4-4 d, annet ledd, tredje og fjerde punktum: \u00abTariffene skal utformes slik at de i st\u00f8rst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert p\u00e5 relevante nettforhold.\u00bb 2.2 Forskrift om kontroll av nettvirksomhet Forskrift om kontroll av nettvirksomhet har som form\u00e5l \u00e5 \u00absikre at kraft overf\u00f8res til riktig leveringskvalitet og pris, at nettet utnyttes og utbygges p\u00e5 en sikker og samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te.\u00bb Nettselskapenes tillatte inntekter blir fastsatt p\u00e5 bakgrunn av en rekke faktorer for \u00e5 sikre effektiv og rasjonell drift, utnyttelse og utvikling av nettet, samtidig som krav til leveringssikkerhet og leveringskvalitet opprettholdes. Tariffene skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnader innenfor nettselskapets tillatte inntekter og lovp\u00e5lagt innbetaling til energifond. Kunden betaler tariff for uttak og innmating av kraft i tilknytningspunktet, og gis adgang til hele nettsystemet og kraftmarkedet. Hvordan tariffene kan utformes er regulert gjennom del V i forskriften. Hovedprinsippene for tariffutforming er nedfelt i kontrollforskriften 13-1: c) \u00abnettselskapet plikter \u00e5 tilby alle som ettersp\u00f8r nettjenester ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilk\u00e5r.\u00bb d) \u00abtariffene skal utformes slik at de i st\u00f8rst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet.\u00bb e) \u00abtariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert p\u00e5 relevante nettforhold.\u00bb 9\n\n\n\n og tariffer for s\u00e6rskilte tjenester.\")\n\n13 lag 1/3 er avgifter til staten 4. Avgifter best\u00e5r av forbruksavgift, lovp\u00e5lagt innbetaling til Energifond, elsertifikatkostnader og mva 5. Gjeldende regelverk gir nettselskapene stor grad av frihet til hvordan tariffene for uttak i distribusjonsnettet skal utformes. Husholdninger, fritidsboliger og mindre n\u00e6ringskunder har i all hovedsak tariffer som best\u00e5r av fastledd og energiledd. Kunder med hovedsikring over en fastsatt grense p\u00e5 eksempelvis over 80 ampere eller 125 ampere ved 230 Volt spenning, eller anlegg med forventet \u00e5rlig forbruk over kwh har vanligvis en tredelt tariff med fastledd, effektledd og energiledd. Figur 1 viser nettselskapenes fastledd og energiledd til husholdningskunder per januar Hvert punkt representerer et nettselskap. De seks st\u00f8rste nettselskapene er navngitt og markert med r\u00f8dt. Energileddet som vises i figurens x-akse varierer fra ca. 10 \u00f8re/kwh til ca. 39 \u00f8re/kwh, mens fastleddet som vises i figuren y-akse varierer fra 600 kroner/\u00e5r til ca kroner/\u00e5r. Selv om niv\u00e5et p\u00e5 tariffene er ulikt mellom nettselskapene, er det ogs\u00e5 stor variasjon i fordeling av nettselskapenes inntekter mellom fastledd og energiledd fra husholdningskunder. Figuren illustrerer at nettselskapene benytter seg av frihetsgradene i tariffutformingen. Fastledd husholdningskunder (kr/\u00e5r) 7000 Nettselskap Store nettselskap Skagerak Nett Lyse Elnett BKK Nett Tr\u00f8nder Energi Nett Agder Energi Nett Hafslund Nett Energiledd husholdningskunder (\u00f8re/kwh) Figur 1 Energiledd og fastledd til husholdningskunder. Energiledd Prinsippet bak energileddet er at brukerne av nettet skal stilles overfor en pris som er lik den marginale kostnaden disse akt\u00f8rene p\u00e5f\u00f8rer nettet ved bruk av str\u00f8m. N\u00e5r kraft overf\u00f8res gjennom nettet utvikles varme. Dermed g\u00e5r en del av kraften tapt. Prisen p\u00e5 bruk, energileddet, skal som hovedregel reflektere marginale tapskostnader ved 4 SSB Kraftpris, nettleie og avgifter 4. kvartal For 2015 er forbruksavgift 13,65 \u00f8re/kwh, innbetaling til Energifond inng\u00e5r i tariffen og utgj\u00f8r 1 \u00f8re/kwh for husholdninger, og elsertifikatkostnaden som legges p\u00e5 kraftprisen forventes \u00e5 utgj\u00f8re mellom 1,7 og 2,1 \u00f8re/kwh i\n\n\n\n\n\n15 er ikke uvanlig at husholdninger, fritidsboliger eller n\u00e6ring tarifferes ulikt fastledd. Om lag en tredjedel av distribusjonsnettenes samlede inntekt de siste \u00e5rene kom fra fastleddet. Effektledd NVE har lenge ansett effektleddet i tariffen som en m\u00e5te \u00e5 dekke inn og fordele nettkostnader som ikke varierer med kundenes l\u00f8pende bruk. Verken nettselskap eller kunder oppfatter effektleddet som n\u00f8ytralt. Noen nettselskap benytter effektleddet aktivt for \u00e5 p\u00e5virke kundenes tilpasning. For effektavregnede kunder i distribusjonsnettet utgj\u00f8r effektleddet st\u00f8rstedelen av tariffen. Disse kundene er derfor opptatt av \u00e5 overv\u00e5ke og begrense sitt effektuttak for \u00e5 redusere tariffkostnaden. NVE kjenner ikke til kundenes faktiske prisrespons eller hvilke kostnader som oppst\u00e5r ved kundenes tilpasning. 3 Grunnlag for NVEs vurderinger 3.1 Kostnader for distribusjonsnettet B\u00e5de hensynet til effektivitet og fordelingshensyn inneb\u00e6rer at kostnadene i nettet og hvordan disse oppst\u00e5r b\u00f8r v\u00e6re bestemmende for hvordan tariffleddene b\u00f8r utformes. Figuren under viser distribusjonsnettenes kostnader basert p\u00e5 rapporterte kostnadstall for perioden % 1 % 7 % 12 % 31 % Nettap Kostnader til overliggende nett Driftskostnader Avskrivninger Kapitalavkastning Eiendomsskatt 37 % Figur 2 Kostnader for distribusjonsnettene Nettap i eget distribusjonsnett og i overliggende nett avhenger av kundenes l\u00f8pende bruk av nettet. Endret bruk hos kunden vil gi endrede tapsforhold i nettet. Som nevnt tidligere er utbygging av overf\u00f8ringskapasitet i distribusjonsnettet basert p\u00e5 hvor mye effekt det er forventet at kundene har behov for n\u00e5r forbruket er h\u00f8yest. 13\n\n\n\n16 Kundenes forventede maksimale effektuttak har dermed betydning for hvordan nettet dimensjoneres. Kapitalkostnad (avskrivninger og avkastning) utgj\u00f8r 25 prosent av kostnadene i distribusjonsnettet, og avhenger av investeringskostnaden for nettanleggene som bygges. \u00d8kt overf\u00f8ringskapasitet medf\u00f8rer \u00f8kt kapitalkostnad, men kapitalkostnaden dividert med overf\u00f8ringskapasitet avtar raskt med \u00f8kende overf\u00f8ringskapasitet. Ved utbygging av nett er det store skalafordeler og utbyggingen skjer i sprang. Vanligvis vil det v\u00e6re rasjonelt \u00e5 bygge ut mer enn det den marginale ettersp\u00f8rselen etter overf\u00f8ringskapasitet tilsier, fordi marginalkostnaden ved \u00e5 utvide overf\u00f8ringskapasiteten er liten sett i forhold til gjennomsnittskostnaden ved kapasitets\u00f8kningen, og det kan v\u00e6re store ekstrakostnader ved underdimensjonering. Nettselskapene m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til usikkerhet i forventninger om fremtidig forbruksvekst over nettanleggenes levetid ved dimensjoneringen, og det m\u00e5 tas h\u00f8yde for feil og utfall i nettet. Driftskostnader utgj\u00f8r 37 prosent av kostnadene i distribusjonsnettet og best\u00e5r i figuren over av personalkostnader, KILE, tap p\u00e5 fordringer og andre driftskostnader 8. Det er rimelig \u00e5 anta at driftskostnader er svakt \u00f8kende med nettanleggets overf\u00f8ringskapasitet, blant annet fordi nettstasjoner for st\u00f8rre transformatorer er st\u00f8rre for store enn for sm\u00e5 fordelingstransformatorer, og driftskostnadene \u00f8ker med nettstasjonens omfang. Kostnader til overliggende nett utgj\u00f8r 31 prosent av kostnadene i distribusjonsnettet og best\u00e5r foruten nettap av kapital- og driftskostnader for regional- og sentralnettet, hvorav mindre deler av disse kapital- og driftskostnadene avhenger av overf\u00f8ringskapasitet. 3.2 Optimale tariffer Kravet til effektivitet i energilovforskriften betyr at tariffen s\u00e5 langt som mulig skal bidra til god utnyttelse av eksisterende nett, og en effektiv utvikling og utbygging av nettet p\u00e5 bakgrunn av samfunns\u00f8konomiske effektivitetskriterier. Kostnadsstrukturen i nettet med h\u00f8ye faste kostnader til etablering og vedlikehold, og lave variable kostnader ved overf\u00f8ring av str\u00f8m gj\u00f8r nettet til det som kalles et naturlig monopol 9. Fallende gjennomsnittskostnader inneb\u00e6rer at den prisen som gir optimal utnyttelse av nettet, ikke dekker nettselskapenes tillatte inntekt. Det er to samfunns\u00f8konomiske kriterier som b\u00f8r legges til grunn i vurderingen av tariffutforming: - Optimal nettutnyttelse - Riktige investeringer i nett, produksjon, forbruk og alternativer til elektrisitet. Utforming av tariffer kan deles i to. For det f\u00f8rste skal tariffene gi riktige prissignaler for \u00e5 p\u00e5virke forbruket. For det andre skal resten av kostnadene innenfor tillatt inntekt fordeles mellom kundene p\u00e5 en relevant m\u00e5te som gir minst mulig vridning, slik at det samfunns\u00f8konomiske tapet ved innkrevingen blir minimert. 8 KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi 9 Naturlig monopol er kjennetegnet ved subadditiv kostnadsfunksjon. Forenklet inneb\u00e6rer det at gjennomsnittskostnaden per produsert enhet er fallende. 14\n\n\n\n17 Prissignaler gjennom tariffen Et b\u00e6rende prinsipp for beregning av optimale overf\u00f8ringstariffer p\u00e5 kort sikt er at brukerne av overf\u00f8ringsnettet stilles overfor en pris som er lik den marginale kostnad disse akt\u00f8rene p\u00e5f\u00f8rer nettet. Dersom det ikke er kapasitetsbegrensninger i overf\u00f8ringsnettet, vil den eneste real\u00f8konomiske kostnad som p\u00e5f\u00f8res av brukerne v\u00e6re den marginale tapskostnaden ved innmating og uttak 10. Marginale nettapskostnader \u00f8ker raskere enn utvekslet kvantum og kan derfor utgj\u00f8re en st\u00f8rre kostnad enn det fysiske tapet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 marginale tap avhenger blant annet av avstanden mellom produksjon og forbruk. Forbruk som ligger langt unna produksjon medf\u00f8rer en h\u00f8yere tapskostnad enn forbruk n\u00e6r produksjon. Marginaltapenes st\u00f8rrelse vil variere mellom ulike tidsavsnitt ettersom den samlede belastningen p\u00e5 nettet endres. Ved kapasitetsbegrensninger (flaskehalser) vil marginalkostnaden best\u00e5 av en tilleggskomponent som reflekterer den marginale betalingsvillighet for den knappe kapasiteten. I det norske kraftsystemet blir langvarige kapasitetsbegrensninger i sentralnettet priset ved bruk av prisomr\u00e5der i markedsklareringen. I distribusjonsnettene blir kapasitetsbegrensninger ikke priset l\u00f8pende i dag. Dette kan skyldes praktiske utfordringer ved \u00e5 utvikle markedsl\u00f8sninger som effektivt kan l\u00f8se kapasitetsbegrensningene ved endret forbruk eller produksjon, samt at nettselskapene investerer i ny nettkapasitet n\u00e5r ettersp\u00f8rselen n\u00e6rmer seg kapasitetsgrensen. Det er ikke opplagt at en prissetting lik kortsiktig marginalkostnad (marginaltap og eventuelle flaskehalskostnader), som kan gi en optimal utnyttelse av eksisterende nett p\u00e5 kort sikt, er tilstrekkelig for \u00e5 gi en effektiv utvikling av nettet p\u00e5 lengre sikt. von der Fehr (2013) peker p\u00e5 at prissignalene fra en tariff p\u00e5 l\u00f8pende bruk ikke gir tilstrekkelig prissignal for beslutninger om tilknytning og kapasitet, det vil si investeringsbeslutninger. Brukerne av nettet gj\u00f8r direkte og indirekte bruk av mer kapasitet og nettinstallasjoner enn det som kommer til uttrykk gjennom deres l\u00f8pende innmating eller uttak, herunder reservekapasitet og installasjoner som er ment \u00e5 h\u00e5ndtere uhell og andre uforutsette hendelser 11. Kostnadsdekning innenfor tillatt inntekt N\u00e5r riktige prissignaler er gitt gjennom tariffen, vil resten av kostnadene ved utbygging og drift av overf\u00f8ringsnettet m\u00e5tte fordeles mellom brukere av nettet. Mens hensikten med prissignaler for bruk av nettet er \u00e5 p\u00e5virke forbruket, tilsier optimal kostnadsdekning at den delen av tariffen som skal sikre kostnadsdekning innenfor tillatt inntekt, skal p\u00e5virke forbruket minst mulig, for \u00e5 unng\u00e5 at h\u00f8y pris gir underutnyttelse av nettet. Samfunns\u00f8konomisk litteratur om inndekning av det residuale inntektsbehovet i regulerte monopoler, det vil si kostnadene som ikke varierer med kundens l\u00f8pende bruk, omhandler s\u00e6rlig to prismodeller: Med Ramsey-prising differensieres prisene mellom ulike kunder, slik at de minst prisf\u00f8lsomme kundene betaler mer. Den andre prismodellen er basert p\u00e5 todelte tariffer. Det er denne modellen regelverket for tariffutforming i forskrift om kontroll av nettvirksomhet er bygget p\u00e5. Variable 10 Nettapet i overf\u00f8ringsnettet utgjorde i ,2 TWh til en verdi av 2,5 milliarder kroner (erapp 2013) 11 von der Fehr (2013, s. 22). 15\n\n\n\n18 tariffledd reflekterer kortsiktige marginalkostnader som nettap og eventuelle kapasitetsbegrensninger, og andre tariffledd skal virke minst mulig vridende p\u00e5 kundenes beslutninger om bruk av nettet p\u00e5 kort og lang sikt med hensyn til utnyttelse og utvikling av nettet. Avveining av flere hensyn NVE mener det er relevant \u00e5 la tariffen gjenspeile at kundebeslutninger og forbruksm\u00f8nster kan ha betydning for dimensjonering av nettet. Kundenes samlede effektuttak i topplast vil over tid p\u00e5virke dimensjonering av, og kostnadsutvikling i, overf\u00f8ringsnettet. Nettariffen kan ha betydning for kundens langsiktige tilpasning ved valg av investeringer i str\u00f8mavhengige innretninger, som igjen kan p\u00e5virke belastningen i nettet og behovet for nettforsterkninger. For eksempel kan momentan oppvarming av varmtvann inneb\u00e6re at effektuttaket \u00f8ker fra 2-3 kw med tradisjonell varmtvannsbereder med akkumulatortank til over 15 kw med gjennomstr\u00f8mningsoppvarming. NVE mener det kan v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 gi langsiktige signaler gjennom tariffen som ikke i tilstrekkelig grad reflekteres gjennom prissignalet fra et marginaltapsbasert energiledd. Hvor sterkt et slikt prissignal b\u00f8r v\u00e6re, m\u00e5 imidlertid avveies mot hensynet til \u00e5 oppn\u00e5 kortsiktig samfunns\u00f8konomisk effektivitet og at tariffen skal v\u00e6re forst\u00e5elig og oppfattes som rimelig blant kundene. 3.3 P\u00e5slag i energileddet Marginale tapskostnader ved bruk av str\u00f8m utgj\u00f8r om lag 5 \u00f8re/kwh i gjennomsnitt 12, mens energileddet i tariffen uten avgifter i gjennomsnitt for alle nettselskap var 18,1 \u00f8re/kwh per januar Differansen mellom energiledd og marginaltapskostnad utgj\u00f8r et p\u00e5slag som skal bidra til \u00e5 dekke kapital- og driftskostnader innenfor nettselskapenes tillatte inntekt. Dette p\u00e5slaget kan gi samfunns\u00f8konomisk uheldige prissignaler, og samfunns\u00f8konomisk tap i form av lav nettutnyttelse p\u00e5 kort sikt og for h\u00f8y l\u00f8nnsomhet av alternativer til str\u00f8m fra nettet p\u00e5 lang sikt. Det samfunns\u00f8konomiske tapet ved at prisen p\u00e5 bruk av str\u00f8m settes over marginalkostnaden kan likevel v\u00e6re beskjedent, dersom prisf\u00f8lsomheten i ettersp\u00f8rselen til kundene er lav. NVE mener utfordringen med dagens h\u00f8ye energiledd i hovedsak er knyttet til de langsiktige insentivvirkningene. Niv\u00e5et p\u00e5 energileddet p\u00e5virker det relative prisforholdet mellom elektrisitet fra nettet og andre alternativer, uten at det tas hensyn til kraftsystemet eller nettet. \u00d8kt kostnadseffektivitet og bedre kapasitetsutnyttelse kommer p\u00e5 sikt kundene til gode gjennom lavere tariffer. Eksempel p\u00e5 hvordan relative priser p\u00e5virkes gjennom et p\u00e5slag i energiledd kan v\u00e6re: 1. Prisforholdet mellom elektrisitet og andre energib\u00e6rere. Niv\u00e5et p\u00e5 energileddet p\u00e5virker den relative l\u00f8nnsomheten av elektrisitet kontra fyringsolje, gass eller andre alternativer ved valg av oppvarmingsl\u00f8sning. Nye produkter som elbiler, gjennomstr\u00f8mningsvannvarmere og ulik varmepumpeteknologi gir flere valgmuligheter. Det kan tilsi at det fremover blir viktigere \u00e5 tilstrebe korrekte prissignaler for \u00e5 unng\u00e5 at forbrukere og 12 Basert p\u00e5 kostnadstall fra e-rapp ( ) og kraftpris lik 30 \u00f8re/kwh. 16\n\n\n\n19 andre akt\u00f8rer foretar tilpasninger ved investering og bruk som gir h\u00f8yere samfunns\u00f8konomiske kostnader enn n\u00f8dvendig. 2. L\u00f8nnsomheten av energieffektiviseringstiltak og prisforholdet mellom str\u00f8mproduksjon bak egen m\u00e5ler og str\u00f8m fra nettet. Slik plusskundeordningen er foresl\u00e5tt med nettoavregning av energiledd vil investering i produksjonsutstyr bak egen m\u00e5ler v\u00e6re mer privat\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt dersom kunden ogs\u00e5 kan spare bidrag til dekning av kapital- og driftskostnader gjennom energileddet. Tilsvarende gjelder for investeringer i energieffektiviseringstiltak. For det andre gir dagens energiledd omfordelingsvirkninger. P\u00e5slaget i energileddet inneb\u00e6rer at nettets kapital-, og driftskostnader i stor grad fordeles etter kundenes \u00e5rsforbruk. I hvilken grad dette vurderes som rimelig avhenger blant annet av sammenhengen mellom ulike kunders \u00e5rsforbruk og ulike kunders behov for nettkapasitet. Denne sammenhengen kan bli svakere i \u00e5rene fremover. For eksempel kan beboere i en ny bolig med effektkrevende elektriske apparater ettersp\u00f8rre h\u00f8yere nettkapasitet enn beboerne i en eldre bolig med tradisjonelt forbruksm\u00f8nster, selv om f\u00f8rstnevntes str\u00f8mforbruk p\u00e5 \u00e5rsbasis er vesentlig lavere. Et annet eksempel p\u00e5 hvordan p\u00e5slag i energileddet p\u00e5virker kostnadsfordelingen kan v\u00e6re en kunde som produserer egen elektrisitet og normalt reduserer str\u00f8mforbruket sitt p\u00e5 \u00e5rsbasis, slik at nettselskapets inntekter fra disse kundene g\u00e5r ned. Tilsvarende gjelder for en kunde som gjennomf\u00f8rer etterisolering. Gjennom inntektsreguleringen er nettselskapene sikret kostnadsdekning dersom de driver effektivt. Reduserte inntekter fra ovennevnte kunder vil dermed m\u00e5tte dekkes av \u00f8vrige uttakskunder. P\u00e5slaget i energileddet vil gi samme \u00f8konomiske insentiver for plusskunden og kunden som etterisolerer per kwh redusert uttak fra nettet. De to kundenes tiltak kan imidlertid ha sv\u00e6rt ulik virkning for utnyttelsen av nettet. Etterisolering vil, alt annet likt, medf\u00f8re at denne kunden reduserer sitt kraftforbruk vinterstid og dermed bidrar han til \u00e5 avlaste nettet. Dersom plusskunden har installert solceller vil det ikke ha samme gunstige virkning for nettet. Solcellene produserer i all hovedsak str\u00f8m i perioder av \u00e5ret hvor det samlede str\u00f8mforbruket er lavt, og p\u00e5virker ikke plusskundens uttak fra nettet n\u00e5r det er mest anstrengt. Energieffektivisering som tar hensyn til hvordan endret forbruk p\u00e5virker kraftsystemet inneb\u00e6rer at kundene kontrollerer energibruken ikke bare i volum, men ogs\u00e5 over tid. Dersom energieffektivisering gjennomf\u00f8res slik at det bidrar til \u00e5 balansere systemet b\u00e5de lokalt og nasjonalt kan nettet utnyttes bedre og investeringer i nytt nett kan trolig utsettes eller reduseres. Siden effektbehovet i fremtiden kan bli minst like viktig som energibehovet, har dette betydning for hvordan tariffene b\u00f8r utformes med tanke p\u00e5 insentiver til energieffektivisering. 3.4 Gjennomf\u00f8rte utredninger NVE arbeider kontinuerlig med \u00e5 vurdere regelverket rundt tariffering og temaet utredes jevnlig. I 2013 utarbeidet THEMA Consulting Group p\u00e5 oppdrag fra NVE rapportene \u00abPrising av overf\u00f8ringskapasitet med AMS\u00bb og \u00abInnkreving av residuale nettkostnader med AMS\u00bb. H\u00f8sten 2014 leverte EC-Group rapporten \u00abFramtidig utforming av netttariffer.\u00bb I det f\u00f8lgende er hovedtema og konklusjoner fra disse rapportene gjengitt. 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "610f48b2-b153-4bf1-8386-d40534863061"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2055590/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:25Z", "text": " 3 3 Kommentarer til budsjett og treningsavgifter Treningsavgifter Treningsavgifter for 2012 er uendret fra 2011. Det er styrets ambisjon \u00e5 holde treningsavgifter for de yngste p\u00e5 et moderat niv\u00e5, noe som utvikling de siste \u00e5rene ogs\u00e5 viser. P\u00e5slag p\u00e5 kr 500,- i 2011 er for de yngste \u00e5rskullene eneste endring siden 2003. For Gutter; Junior og Senior og 6. divisjon har lagene selv p\u00e5tatt seg finansieringsansvar for sine budsjett, hvor dugnader og sponsorinntekter er avgj\u00f8rende for hvor store egenandeler som er n\u00f8dvendig. Prinsipper Utgangspunktet er at alle lag skal finansiere egen aktivitet slik at treningsavgifter og \u00f8remerkede inntekter (eksempelvis tilskudd fra Trd Kommune til barneidrett) ikke omfordeles til \u00f8vrige lag eller grupper. Dette ligger ogs\u00e5 til grunn for budsjett for 2012. Innev\u00e6rende sesong har vi en spesiell utfordring som f\u00f8lge av at Senior 3. divisjon av NFF er satt i avdeling for Hedemark. Dette medf\u00f8rer reisekostnader i omr\u00e5det 250- 300.000,- som m\u00e5 finansieres. Per i dag er det ikke skaffet tilstrekkelige inntekter til \u00e5 dekke denne kostnad. Denne utfordring m\u00e5 styret, spillere og st\u00f8tteapparet rundt laget ta for at sesongen skal kunne fullf\u00f8res p\u00e5 en god m\u00e5te. Det er heller ikke for Senior mulig \u00e5 benytte inntekter som genereres av andre lag. City Syd Kunstgress Kunstgressbane anlagt ved KVT-hallen blir fra og med innev\u00e6rende \u00e5r sponset av City Syd. Banen f\u00e5r som f\u00f8lge av dette navnet City Syd Kunstgress. Styret i Tiller Fotball setter stor pris p\u00e5 engasjementet som City Syd gjennom dette viser f\u00e5r barne- og ungdomsfotballen p\u00e5 Tiller. City Syd bidrar med kr 60.000,- i st\u00f8tte per \u00e5r i f\u00f8rste omgang i en tre\u00e5rsperiode. Budsjettert resultat Budsjettet for 2012 er gjort opp med et overskudd p\u00e5 vel kr 250.000,-. Overskudd i 2012 er n\u00f8dvendig for \u00e5 dekke opp underskudd fra 2011. Underskuddet i 2011 er relatert til 3 spesielle forhold; faktura fra Tonstad Skole p\u00e5 leie av garderober, dette var ikke hensyntatt, inndekking av egenkapital og innkj\u00f8p av utstyr til ny kunstgressbane, samt at vi f\u00f8rste \u00e5r ikke har klart \u00e5 leie ut alle timer som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 balanse i leie av KVT-hallen. I sum utgj\u00f8r underskuddet fra 2011 ca 200.000,-. Dette m\u00e5 dekkes inn i 2012. ikke omfordeles til \u00f8vrige lag eller grupper. Dette ligger ogs\u00e5 til grunn for budsjett for 2012. Innev\u00e6rende sesong har vi en spesiell utfordring som f\u00f8lge av at Senior 3. divisjon av NFF er satt i avdeling for Hedemark. Dette medf\u00f8rer reisekostnader i omr\u00e5det 250- 300.000,- som m\u00e5 finansieres. Per i dag er det ikke skaffet tilstrekkelige inntekter til \u00e5 dekke denne kostnad. Denne utfordring m\u00e5 styret, spillere og st\u00f8tteapparet rundt laget ta for at sesongen skal kunne fullf\u00f8res p\u00e5 en god m\u00e5te. Det er heller ikke for Senior mulig \u00e5 benytte inntekter som genereres av andre lag. City Syd Kunstgress Kunstgressbane anlagt ved KVT-hallen blir fra og med innev\u00e6rende \u00e5r sponset av City Syd. Banen f\u00e5r som f\u00f8lge av dette navnet City Syd Kunstgress. Styret i Tiller Fotball setter stor pris p\u00e5 engasjementet som City Syd gjennom dette viser f\u00e5r barne- og ungdomsfotballen p\u00e5 Tiller. City Syd bidrar med kr 60.000,- i st\u00f8tte per \u00e5r i f\u00f8rste omgang i en tre\u00e5rsperiode. Budsjettert resultat Budsjettet for 2012 er gjort opp med et overskudd p\u00e5 vel kr 250.000,-. Overskudd i 2012 er n\u00f8dvendig for \u00e5 dekke opp underskudd fra 2011. Underskuddet i 2011 er relatert til 3 spesielle forhold; faktura fra Tonstad Skole p\u00e5 leie av garderober, dette var ikke hensyntatt, inndekking av egenkapital og innkj\u00f8p av utstyr til ny kunstgressbane, samt at vi f\u00f8rste \u00e5r ikke har klart \u00e5 leie ut alle timer som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 balanse i leie av KVT-hallen. I sum utgj\u00f8r underskuddet fra 2011 ca 200.000,-. Dette m\u00e5 dekkes inn i 2012..\") \n\n \n\n\uf0d8 Strindheim IL H\u00e5ndball er landets st\u00f8rste h\u00e5ndballklubb med over 70 lag jevnt fordelt p\u00e5 gutter og jenter. Rekrutteringen er god, og klubben hevder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2921bbe7-09ed-4da9-aa13-9bc8b9056242"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagb-ker/Psykiatri/AA-vaere-der-du-er/I9788245020533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:32Z", "text": "Bent Falk\n\n### Forlagets omtale:\n\n\u00c5 v\u00e6re der du er er en innf\u00f8ring i den hjelpende samtalen. Boken handler om kommunikasjon, eller samtalekunst, i m\u00f8te med mennesker som er rammet av livskriser, lidelse eller store vanskeligheter i en eller annen form. Forfatteren gir en oversiktlig og tilgjengelig beskrivelse av vanskelige \u2026 LES MER problemstillinger og beskriver p\u00e5 f\u00e5 sider mange aspekter ved samtalekunsten. Denne kunsten kan man i virkeligheten bare l\u00e6re ved \u00e5 praktisere den, men boken legger til rette for praksis blant annet gjennom en rekke konkrete eksempler. Hensikten med dem er \u00e5 illustrere en holdning til den hjelps\u00f8kende for \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at samtalen f\u00f8rer til oppmerksomhet om det vesentlige i sammenhengen og til kontakt mellom mennesker \u00c5 v\u00e6re der du er er solgt i over 30.000 eksemplarer i Norge og Danmark og foreligger her i en gjennomrevidert utgave. Boken henvender seg til alle kategorier av hjelpere. Bent Falk har tidligere jobbet som sykehusprest og har hatt egen praksis som psykoterapeut siden 1982. Han holder kurs for blant andre prester og sykehuspersonale, og har lang erfaring fra undervisning og foredragsvirksomhet i sitt hjemland Danmark og en rekke andre land. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \u00c5 v\u00e6re der du er er en innf\u00f8ring i den hjelpende samtalen. Boken handler om kommunikasjon, eller samtalekunst, i m\u00f8te med mennesker som er rammet av livskriser, lidelse eller store vanskeligheter i en eller annen form. Forfatteren gir en oversiktlig og tilgjengelig beskrivelse av vanskelige problemstillinger og beskriver p\u00e5 f\u00e5 sider mange aspekter ved samtalekunsten. Denne kunsten kan man i virkeligheten bare l\u00e6re ved \u00e5 praktisere den, men boken legger til rette for praksis blant annet gjennom en rekke konkrete eksempler. Hensikten med dem er \u00e5 illustrere en holdning til den hjelps\u00f8kende for \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at samtalen f\u00f8rer til oppmerksomhet om det vesentlige i sammenhengen og til kontakt mellom mennesker \u00c5 v\u00e6re der du er er solgt i over 30.000 eksemplarer i Norge og Danmark og foreligger her i en gjennomrevidert utgave. Boken henvender seg til alle kategorier av hjelpere. Bent Falk har tidligere jobbet som sykehusprest og har hatt egen praksis som psykoterapeut siden 1982. Han holder kurs for blant andre prester og sykehuspersonale, og har lang erfaring fra undervisning og foredragsvirksomhet i sitt hjemland Danmark og en rekke andre land. \n\nEmner: Helse- og sosialvesen Kommunikasjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79cc80c8-543e-4249-aa57-3a2d497db9f3"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606465", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:46Z", "text": "# 6 Alvorlige symptomer p\u00e5 sigdcelleanemi i babyer\n\n \n\nBabyer er skj\u00f8r.Det er s\u00e5 mye i milj\u00f8et som kan skade dem.Som forelder er din store ansvar handler om \u00e5 holde barnet ditt sunt.Forebygging av infeksjoner - b\u00e5de store og sm\u00e5 - er noe alle m\u00f8dre g\u00e5r alle ut for.Men hvis fienden er innenfor hva s\u00e5?\n\nDet er noen sykdommer som er genetisk.Ingen mengden sanitization, vaske hendene, spise riktig kan forebygge disse sykdommene, og de fleste ikke engang har en kur (1).En slik genetisk lidelse er sigdcelleanemi.Les videre for \u00e5 vite mer om det.\n\n### Hva som for\u00e5rsaker sigdcelleanemi?** \n**\n\nmotsetning normal blodmangel, er sigdcelleanemi genetisk.Det oppst\u00e5r n\u00e5r en baby ikke har nok friske r\u00f8de blodceller (RBC) etter f\u00f8dselen.\n\nRBCs tilf\u00f8re oksygen til resten av kroppen.Sunn RBC er runde og kan bevege seg lett gjennom blodet.Men folk med sigdcelleanemi har RBC som er stive, klissete, og har en sigd form.Sigdcelleanemi bremser ned eller blokkerer str\u00f8mmen av blod og oksygen i kroppen.Sigdcelleanemi er et resultat av genmutasjon og g\u00e5r\n\n \nvidere fra en generasjon til en annen.\n\nEtnisitet ogs\u00e5 spiller en rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 sigdcelleanemi.Hispanic og kaukasiske kvinner er minst sannsynlig til \u00e5 ha denne sykdommen mens svarte kvinner er mest sannsynlig \u00e5 passere p\u00e5 sigdcelleanemi til sine barn (2).\n\n\\[Les: **Symptomer p\u00e5 tysk meslinger hos babyer** \\]\n\n### Symptomer p\u00e5 sigdcelleanemi i babyer: ** \nSigdcelleanemi ikke manifestere seg f\u00f8r en baby er fire m\u00e5neder gammel.Hvis barnet ditt har dette genetisk lidelse, kan hun stille ut f\u00f8lgende symptomer:\n\n#### **1. Anemi: \n**\n\nSom navnet antyder, blodsykdom forlater kroppen uten tilstrekkelige r\u00f8de blodlegemer, noe som gj\u00f8r det blodfattig.\n\n#### 2\\. Pain: ** \n**\nPain kalt kriser, er et stort r\u00f8dt flagg for sigdcelleanemi.Smerten oppst\u00e5r n\u00e5r sigdformet RBC blokkere blodstr\u00f8mmen.Smerten kan variere fra en mild en som varer i noen timer til en alvorlig en som kan fortsette i uker og ettersp\u00f8rsel sykehusinnleggelse.Tobakksr\u00f8yk kan \u00f8ke intensiteten og frekvensen av disse \"krise\" med s\u00e5 mye som 90% (3).\n\n#### 3\\. H\u00e5nd-fot syndrom: ** \n**\n\nHar barnet ditt har hovne f\u00f8tter og hender?F\u00e5 henne sjekket for sigdcelleanemi.I de fleste tilfeller er det den f\u00f8rste symptom p\u00e5 sigdcelleanemi hos babyer.\n\n#### 4\\. Periodiske Infeksjoner: ** \n**\n\nHvis barnet lider av tilbakevendende infeksjoner, kan det v\u00e6re p\u00e5 grunn av sigdcelleanemi.Noen ganger, disse infeksjonene v\u00e6re d\u00f8delig ogs\u00e5.\n\n#### 5\\. Forsinket vekst: ** \n**\n\nUten tilstrekkelig RBC i kroppen, barnet vil ikke f\u00e5 de n\u00e6ringsstoffene hun trenger for \u00e5 vokse.Det er derfor barn med denne sykdommen rapporten forsinket vekst.\n\n#### Sleep Apnea: ** \n**\n\nHvis en baby har sigdcelleanemi, er sjansen stor for at hun kanskje ogs\u00e5 lider av s\u00f8vnapn\u00e9 (4).\n\n\\[Les: **Hva som for\u00e5rsaker s\u00f8vnapn\u00e9 hos babyer** \\]\n\n### behandling for sigdcelleanemi: ** \n**\n\nEn benmargstransplantasjon er den eneste mulige kur for sykdommen.Men det kan v\u00e6re d\u00f8delig for babyer.\n\nHer er noen m\u00e5ter \u00e5 redusere symptomene p\u00e5 sigdcelleanemi i babyer:\n\n#### 1\\. Medisinering:\n\nNoen av de medisiner som brukes til \u00e5 lette sigdcelleanemi symptomer inkluderer:\n\n - **Antibiotika** : antibiotika som penicillinhjelpe i behandling og forebygging av tilbakevendende infeksjoner.Babyen kan ta denne medisinen n\u00e5r hun er s\u00e5 unge som to m\u00e5neder gammel.\n\n - **Smertestillende midler** : Smerte er en annen vanlig symptom p\u00e5 sykdommen.Legen din kan forskrive medisiner som kan bidra til \u00e5 lindre smerte og gi barnet ditt noen tr\u00f8st.\n\n - **Hydroxyurea** : Det er et medikament som tidligere ble brukt til \u00e5 kun behandle voksne.Men nylige studier viser at medisinen kan brukes til \u00e5 behandle for babyer (5).\n\n#### 2\\. Vaksiner: ** \n**\n\nDersom barnet ditt har sigdcelleanemi, m\u00e5 du v\u00e6re dobbelt sikker p\u00e5 at hun er oppdatert med sine vaksiner.En ny retningslinje av Centers for Disease Control (CDC), anbefaler en spesiell vaksine for \u00e5 beskytte mot bakteriell meningitt for spedbarn med sigdcelleanemi (6).\n\n#### 3\\. Blodoverf\u00f8ring: ** \n**\n\nNoen babyer har en h\u00f8yere risiko for hjerneslag p\u00e5 grunn av blodmangel.For slike barn, kan leger r\u00e5der en blodoverf\u00f8ring.Imidlertid kan ogs\u00e5 mange overf\u00f8ringer f\u00f8re til overskytende jern i kroppen, noe som kan skade organer som hjertet og leveren.\n\n#### 4\\. Surgery: ** \n**\n\nEn skadet milt kan la kroppen utsatt for infeksjoner.I slike tilfeller kan legen foresl\u00e5 en operasjon for \u00e5 fjerne den.En operasjon kan hjelpe korrigere synsproblemer, en vanlig sigdcelleanemi symptom.\n\n### Hva kan du gj\u00f8re?** \nDet er noen tiltak som du kan ta for \u00e5 hindre komplikasjoner som f\u00f8lge av sigdcelleanemi.Her er hva du trenger \u00e5 gj\u00f8re:\n\n#### 1\\. Gi barnet ditt en sunn diett: ** \nDu b\u00f8r amme babyen til hun er seks m\u00e5neder gammel.Etter det, gi henne en balansert og n\u00e6ringsrik diett.Jerntilskudd fungerer ikke for babyer med sigdcelleanemi.S\u00e5, snakk med legen din f\u00f8r du starter din baby p\u00e5 helse kosttilskudd (7).\n\n\\[Les: **Nutritional Krav For Babies** \\]\n\nHold barnet borte fra ekstreme temperaturer som de kan \u00f8ke risikoen for en sigdcellekrise (8).\n\nIkke bruk OTC medisiner uten \u00e5 konsultere lege.\n\n#### 4\\. Fly Safe: ** \nHvis du flyr med babyen din med sigdcelleanemi, s\u00f8rg for \u00e5 gj\u00f8re det i fly med trykk hytter.Trykksatte fly hytter kan utl\u00f8se en sigd krise (9).\n\nUnng\u00e5 \u00e5 reise til store h\u00f8yder med barnet ditt.Hvis du m\u00e5, snakk med legen din f\u00f8r du planlegger en slik tur.H\u00f8ytliggende omr\u00e5dene er lite oksygen, noe som kan forverre sigdcelleanemi symptomer (10).\n\nSigdcelleanemi er en skremmende sykdom, men det trenger ikke begrense barnets liv.Med riktig behandling og forebygging, kan barnet g\u00e5 p\u00e5 \u00e5 nyte et sunt liv.Ikke la en d\u00e5rlig trekning av flaks f\u00e5 deg ned.Du kan sl\u00e5 den\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb48e7e2-1a8a-4ef5-95a8-a4f51449d036"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Grung-ny-AP-leder-i-Bergen-48193b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:57Z", "text": "# Grung ny AP-leder i Bergen\n\nLederstriden i Arbeiderpartiet i Bergen er over. Men det m\u00e5tte omvalg til f\u00f8r Ruth Grung (43) l\u00f8rdag kunne utropes til ny leder.\n\nRagnhild Hov\n\nRoy Hilmar Svendsen\n\n 9. feb. 2002 16:57 \n\nValget ble hold p\u00e5 APs \u00e5rsm\u00f8te i Folkets Hus l\u00f8rdag ettermiddag.\n\nVed f\u00f8rste avstemming ble 105 stemmer avgitt. En av disse ble forkastet, og de resterende fordelte seg helt likt p\u00e5 kandidatene Grung og Erling Mjelde (60). Begge fikk 52 stemmer.\n\nDermed m\u00e5tte det omvalg til for \u00e5 skille de to.\n\nI neste fors\u00f8k klarte AP-medlemmene \u00e5 f\u00e5 valgt en leder. Grung stakk av med en knepen seier, etter \u00e5 ha kapret 54 stemmer mot Mjeldes 50.\n\nUnder valget satt hun p\u00e5 flyet til Reykjavik uten \u00e5 vite noe om den spennende valgthrilleren som utspant seg i Folkets Hus hjemme i Bergen.\n\n\u2014 Jeg er kjempeglad b\u00e5de p\u00e5 Arbeiderpartiets og egne vegne. I kveld skal jeg feire sa Grung p\u00e5 telefon til BT rett etter hun hadde f\u00e5tt den gledelige nyheten hjemmefra.\n\nGrung sier hun ser frem til \u00e5 f\u00e5 bergenspartiet p\u00e5 fote etter valgnederlaget i fjor h\u00f8st.\n\nRuth Grung er firebarnsmor og formidlingssjef i fagoppl\u00e6ringen i Hordaland fylkeskommune.\n\nTo ganger har hun v\u00e6rt foresl\u00e5tt p\u00e5 sikker plass p\u00e5 Stortinget. Men hun er blitt oppfattet som kontroversiell i deler av partimilj\u00f8et - helt siden hun meldte seg inn seg inn i Arbeiderpartiet i 1995. Blant annet vakte det oppsikt langt utover Arbeiderpartiet da hun i fjor gikk ut i BT og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved bybanesatsingen i Bergen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78e5d0b4-0013-493f-ab4b-d8ff6a2d5b73"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rabiat-rhododendron-plager-walisisk-landsby-52050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:46Z", "text": "# Rabiat rhododendron plager walisisk landsby\n\nLandsbyfolk i det nordlige Wales g\u00e5r til kamp mot rabiate rhododendronbusker. Buskveksten betegnes som \"helt ute av kontroll\", og fagfolk tror kampen kan komme til \u00e5 vare i opptil 25 \u00e5r.\n\n 19. nov. 2003 10:43 \n\nDette melder BBC.\n\nDe mener ogs\u00e5 at det vil koste fem millioner pund eller nesten 60 millioner kroner \u00e5 bli kvitt rhododendronplagene. Buskene dekker n\u00e5 et digert omr\u00e5de i en \u00e5s utenfor landsbyen Bedgellert i Nord-Wales, og har begynt \u00e5 spre seg oppover mot fjellene.\n\nRhododendron, som ogs\u00e5 kalles alperose, er en plante i lyngfamilien som er kjent for sine vakre, kirseb\u00e6rr\u00f8de blomster. Men den er ogs\u00e5 sv\u00e6rt t\u00f8rst, den suger jorda der den vokser tom for vann, og f\u00e5 andre planter kan vokse i skyggen under den.\n\nPlanten ble innf\u00f8rt til Bedgellert-omr\u00e5det mot slutten av 1800-tallet, da rhododendron var h\u00f8yeste hagemote i Storbritannia. Den spredte seg imidlertid raskere enn noen hadde ventet, og truer n\u00e5 med \u00e5 skape det fagfolkene kaller en biologisk \u00f8rken i omr\u00e5det.\n\nEn organisasjon som kaller seg Bedgellerts Styringsgruppe for Rhododendron fors\u00f8ker n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lokale jordeiere til \u00e5 hoste opp penger til kampen mot planten. Hittil har de ikke f\u00e5tt inn noe s\u00e6rlig, skrev den britiske rikskringkastingen p\u00e5 sine nettsider denne uken.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75d08b21-ce7b-4d35-891c-71aa0276cfe7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_von_Salomon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:41Z", "text": "# Ernst von Salomon\n\n**Ernst von Salomon** (f\u00f8dt 25. september 1902 i Kiel, d\u00f8d 9. august 1972) var en tysk forfatter, offiser og en av attentatmennene som drepte Tysklands utenriksminister Walther Rathenau i 1922.\n\nHan ble f\u00f8dt i Kiel som s\u00f8nn av en offiser. Fra 1913 var han kadett i Karlsruhe og tok abitur ved Preu\u00dfische Hauptkadettenanstalt i Berlin-Lichterfelde, fra 1919 var han i frikorpset *Marinebrigade Ehrhardt* ved \u00d8stersj\u00f8en og i Oberschlesien.\n\nHan ble d\u00f8mt til fem \u00e5rs fengsel i 1922 for \u00e5 ha deltatt i mordet p\u00e5 Rathenau. I 1927 fikk han enda en fengselsstraff for et annet drapsfors\u00f8k, men ble l\u00f8slatt etter noen f\u00e5 m\u00e5neder. Dommerne var p\u00e5 denne tiden sympatisk innstilt til h\u00f8yreradikale.\n\nI likhet med de aller fleste h\u00f8yreorienterte frikorpskjemperne mislikte Salomon Hitler og nasjonalsosialistene, og trakk seg i 1933 tilbake fra politikk for isteden \u00e5 skrive filmmanus.\n\nEtter andre verdenskrig ble Salomon internert som krigsfange av amerikanerne i perioden 1945\u20131946. Filmen *Carl Peters* fra 1940, hvor Salomon hadde skrevet manus, ble forbudt av de britiske okkupasjonsstyrkene, da den angivelig var \u00abanti-britisk\u00bb.\n\nI 1951 ga han ut boken *Der Fragebogen* (\u00abSp\u00f8rreskjemaet\u00bb) hvor han ga ironiske svar p\u00e5 de 131 sp\u00f8rsm\u00e5lene de ble stilt om sine aktiviteter under det nasjonalsosialistiske styret. Han har ogs\u00e5 utgitt en rekke b\u00f8ker, hvorav den mest kjente er *Der Fragebogen*.\n\nSalomon d\u00f8de i Stoeckte n\u00e6r Winsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04033625-4ee7-4c65-9911-80972d86ae02"} +{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=4254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:28Z", "text": " Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n Eggehvite er rik p\u00e5 protein, men hva annet inneholder eggehviten? Hva er best av eggehvite og hele egg?\n\n\n\n# 21 f\u00f8r og etter bilder som motiverer\n\n*Fitness***27.12.2016**Joachim Pedersen177\n\nSliter du med motivasjonen? Se fremgangen til disse menneskene.\n\n**ned i vekt75vektnedgang60forvandling55motivasjon63inspirasjon25\n\nDet er ikke alltid motivasjonen til \u00e5 gjennomf\u00f8re b\u00e5de treningen og kostholdet er p\u00e5 plass. Derfor kan det ofte v\u00e6re lurt \u00e5 se p\u00e5 hva andre mennesker har klart \u00e5 f\u00e5tt til for \u00e5 f\u00e5 litt ekstra motivasjon.\n\nHar de klart det, klarer ogs\u00e5 du det\\! Litt ekstra st\u00e5-p\u00e5-vilje og motivasjonsboost kan v\u00e6re nok. Husk at 1 times trening per dag er kun 4% av d\u00f8gnet.\n\nDet kreves s\u00e5 lite, men allikevel s\u00e5 mye. Det er f\u00f8rst n\u00e5r det er blitt en vane at det er lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det tar ca 60 dager \u00e5 venne seg til en nye vane.\n\nLa deg inspirere av disse flotte menneskene:\n\n******\n\n\u00a0\n\n\n## Joachim Pedersen\u00a0\n\nHun ble s\u00e5 tynn at hun til slutt begynte \u00e5 miste h\u00e5ret. N\u00e5 er hun frisk og superfit\\!\n\n\n\n## Hva synes du om Pepsi Light Dumbbell flasken?\n\n*Diverse***26.02.2017**29\n\nOm ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n\n## Dette inneholder Nutella\n\n*Kosthold***25.02.2017**62\n\nKanskje du vil tenke deg om igjen n\u00e5r du ser hva Nutella faktisk inneholder.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "872ecf1b-a2f1-46cb-909c-1d27828632a3"} +{"url": "http://www.spennendefremtid.no/jobb-marked", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:42Z", "text": "# Jobb med marked\n\nStr\u00f8m er en handelsvare p\u00e5 lik linje med aksjer og har derfor sin egen b\u00f8rs, Nord Pool Spot. Nord Pool er en felles str\u00f8mb\u00f8rs for Norge, Sverige, Finland og Danmark. Privatpersoner kan ikke kj\u00f8pe str\u00f8m fra Nord Pool, men selskaper som selger str\u00f8m til sluttkunder og industribedrifter kan kj\u00f8pe str\u00f8m der, mens produsenter kan selge det de produserer. \n \nPrisen p\u00e5 str\u00f8mmen varierer fra time til time og bestemmes i krysningspunktet mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel \u2013 alts\u00e5 hvor mye str\u00f8m som selges og \u00f8nskes kj\u00f8pt. Norge er delt inn i fem ulike omr\u00e5der og prisen i de ulike omr\u00e5dene kan variere, slik at prisen p\u00e5 str\u00f8m kan for eksempel\u00a0v\u00e6re dyrere i Nord-Norge enn p\u00e5 S\u00f8rlandet. \n \nSelskapene som produserer str\u00f8m fra vannkraftverk eller vindkraftverk sitter hver dag og melder inn til Nord Pool hvor mye str\u00f8m de \u00f8nsker \u00e5 selge, og til hvilken pris.\u00a0Str\u00f8mselskapene melder inn hva de \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8mmen for. Basert p\u00e5 alle innspillene om\u00a0kj\u00f8p og salg av\u00a0str\u00f8m, fastsettes prisen p\u00e5 str\u00f8mmen per time. Dagsprisen er gjennomsnittet av alle timesprisene.\n\nPersonene som jobber med \u00e5 kj\u00f8pe og selge str\u00f8m kalles portef\u00f8ljeforvaltere eller tradere. Disse tar ofte avgj\u00f8relser basert p\u00e5 analyser av markedssituasjonen utarbeidet av selskapets egne analytikere. Tradere, analytikere og portef\u00f8ljeforvaltere er gjerne sivil\u00f8konomer med fordypning i energi\u00f8konomi eller finans.\u00a0\n\nAntall sysselsatte knyttet til drift av kraftmarkedet var rundt 1.200 \u00e5rsverk i 2013. Dette utgjorde seks prosent av totalt antall sysselsatte i fornybarn\u00e6ringen. \n \n**Visste du at 23. januar hver \u00e5r er str\u00f8mmens dag?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18159937-cee2-468b-ad25-aa319cd0aa20"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Syv-ar-med-medisin-mot-angst-419833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:07Z", "text": "# Syv \u00e5r med medisin mot angst\n\nHelene Mo Marte Christensen (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:07\n\n - For syv \u00e5r siden var det s\u00e5 ille at jeg tenkte: Det kan ikke bli verre. Da begynte Marta Sk\u00e5tun med s\u00e5kalte lykkepiller, men bedringen lot vente p\u00e5 seg.\n\n\u2014 Den f\u00f8rste medisinen jeg pr\u00f8vde var ikke bra, sier 28-\u00e5ringen. Etter at hun i fire \u00e5r avviste alle forslag fra legen om medisinering mot angsten og depresjonen sin, bestemte hun seg for syv \u00e5r siden \u00e5 fors\u00f8ke likevel.\n\n## Pr\u00f8ve og feile.\n\nAv Fontex, et SSRI-medikament, fikk Marta alle bivirkninger det var mulig \u00e5 f\u00e5 - kvalme, vondt i hodet og fysisk ubehag, men ingen antidepressiv effekt. Etter 1999 har det kommet nye medikamenter p\u00e5 markedet, og Marta har pr\u00f8vd to av dem, begge SSRI'er. Cipramil, medisinen som har hatt st\u00f8rst tilbakegang i 2005, og Cipralex, som er den som har hatt st\u00f8rst \u00f8kning. I tillegg har hun hatt lange medisinfrie perioder. - Det er veldig tungt \u00e5 teste ut nye preparater, innr\u00f8mmer 28-\u00e5ringen.\n\n## Ukritisk medisinering.\n\n\u2014 Jeg tror mange, b\u00e5de leger og pasienter, er blitt mer restriktive med \u00e5 skrive ut eller ta medisiner p\u00e5 grunn av endel negativ propaganda, hevder Marta. Men s\u00e5 lenge dette ikke f\u00f8rer til at de som trenger medisinsk hjelp ikke f\u00e5r det, er hun ikke negativ til denne tendensen.\n\n\n\nDet er veldig tungt \u00e5 teste ut nye preparater, sier Marta Sk\u00e5tun. Det siste hun har f\u00e5tt, Cipralex, har ikke virket for henne.N\u00e5 vil hun tilbake p\u00e5 Cipramil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bbec251-22f7-435f-9c94-2f4003471d4b"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article770601.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:32Z", "text": "## Slutt p\u00e5 grusomme h\u00e5rdager\\!\n\n### Her er triksene du kan pr\u00f8ve om manken sl\u00e5r seg vrang\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 12.5.09\n\nDet er kanonirriterende \u00e5 st\u00e5 i timesvis p\u00e5 badet om morgen bare fordi h\u00e5ret er rufsete, flokete, b\u00f8lgete p\u00e5 de gale stedene eller bare ikke vil ligge riktig. Men det finnes flere ting du kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 manken til \u00e5 lystre: \n \nPr\u00f8v f\u00f8lgende. \n \n**Bakepulver\\!** \n \nI dusjen skal du blande en liten h\u00e5ndfull bakepulver med en god sjampo og sjamponere som vanlig i h\u00e5ret. Bakepulveret skal hjelpe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bort ekstra rester fra h\u00e5rprodukter som spray og skum og i tillegg gj\u00f8r det h\u00e5ret supermykt\\! \n \n**Style overflaten** \n \nOm du sover for lenge og ikke har tid til \u00e5 vaske h\u00e5ret ditt, kan det hjelpe \u00e5 bare vaske luggen din lett i vasken. Luggen vil v\u00e6re fresh og da er det ikke s\u00e5 farlig om resten av h\u00e5ret henger i en rufsete hestehale, spray litt volumspray i den og du ser kul ut\\! \n \n**H\u00e5rb\u00e5nd og h\u00e5rball** \n \nN\u00e5r du har hastverk og ikke har tid til \u00e5 style h\u00e5ret skal du bare kaste lokkene i en stor h\u00e5rball, enten ved bruk av strikk eller fliseklemmer. Du avslutter looken med et kult h\u00e5rb\u00e5nd eller en h\u00e5rb\u00f8yle. \n \n**Volum** \n \nEt raskt og enkelt knep er \u00e5 b\u00f8ye hodet ditt fremover, rote h\u00e5ret til med fingrene dine og spraye i litt volumspray. Etter dette vil h\u00e5ret se st\u00f8rre ut. \n \n**Talkum** \n \nDu kan pr\u00f8ve talkum i hodebunnen dersom h\u00e5ret er fett og du trenger litt ekstra volum. Du drysser litt pulver i hendene dine og blander det i hodebunnen med fingertuppene slik at h\u00e5ret f\u00e5r et l\u00f8ft. \n \n**Varmt og godt** \n \nMange opplever en 'bad hairday' dagen etter at man har vasket det. Hvis du vil tilbake til g\u00e5rsdagens frisyre, men ikke har tid til \u00e5 vaske det p\u00e5 nytt, kan du ta p\u00e5 deg en dusjhette n\u00e5r du dusjer. Fuktigheten inni dusjhetten og varmen fra dusjen gj\u00f8r at h\u00e5ret blir enkelt \u00e5 style. Bl\u00e5s lett med h\u00e5rf\u00f8neren i r\u00f8ttene for \u00e5 l\u00f8fte h\u00e5ret litt. \n \n**Kr\u00f8llruller** \n \nOm du har noen kr\u00f8llruller eller en kr\u00f8lltang liggende, bruk de i h\u00e5ret, helst p\u00e5 det \u00f8verste h\u00e5rlaget for \u00e5 skape volum og spill i h\u00e5ret. \n \n**Ballerinaball** \n \nHvis alt h\u00e5p er ute, og ingenting fungerer, kan du samle alt h\u00e5ret i en ballerninaball eller bibliotekar-ball p\u00e5 hodet. Glatt ned alle sm\u00e5h\u00e5r p\u00e5 toppen med litt olje og bruk noen lange \u00f8reringer til looken. Du kan ogs\u00e5 sove med h\u00e5rballen, dagen etter slipper du h\u00e5ret l\u00f8s for en rett-ut-av-senga-look. \n \n**Plastikk** \n \nDu f\u00e5r kj\u00f8pt gode h\u00e5roljer og kurer hos alle fris\u00f8rsalonger. Sett av en kveld til \u00e5 pleie h\u00e5ret. Bruk en god h\u00e5rolje i h\u00e5ret, dekk hodet til med en plastikkhette og la det sitte i h\u00e5ret i en halvtime f\u00f8r du skyller ut. Noen oljer skal ikke skylles ut, men du kan likevel sitte med plasthetten p\u00e5 fuktig h\u00e5r i en halvtime likevel, bare for at oljen skal f\u00e5 godgj\u00f8re h\u00e5ret. Dette gj\u00f8r manken myk og blank. \n \n**Riktig skill** \n \nSynes du h\u00e5ret plutselig ser kjedelig ut? Bruk kammen din og bytt p\u00e5 sideskillet eller lag midtskill, dette tar noen sekunder og gj\u00f8r stor forskjell\\! \n \n*Kilde: Ivillage.com*\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3861e8be-c3e8-4b89-bd01-57241909e745"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dod-mann-utvist-fra-Sverige-370167b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:11Z", "text": "# D\u00f8d mann utvist fra Sverige\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:34\n\nPublisert: 14.jan.2007 19:09\n\n \nMyndighetene mener nederlandske Hubert skal utvises fordi han kom inn i landet p\u00e5 ulovlig vis.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFredag avd\u00f8de Hubert Korteland fikk hans s\u00f8nn Adrian brev fra innvandrermyndighetene med beskjed om at Huberts oppholdstillatelse var til ny vurdering. \u00c5rsaken var at byr\u00e5kratene ikke fant Huberts navn i manntallet, skrev avisen Expressen s\u00f8ndag.\n\n\u2013 Jeg begynte \u00e5 gapskratte og trodde f\u00f8rst det var noen som drev gj\u00f8n med oss, forteller Adrian Korteland til avisen. \u2013 Jeg tar det pent, men tenk om en mer f\u00f8lsom person hadde f\u00e5tt dette brevet, tilf\u00f8yer han.\n\nHans kj\u00e6reste Carina Str\u00f6m mener episoden kan svekke tilliten til det svenske Migrationsverket. \u2013 De burde ha orden i sakene, man lurer jo p\u00e5 hva annet det er de roter med, sier hun til Expressen.\n\nAdrian Korteland p\u00e5peker ogs\u00e5 at siden Sverige og Nederland begge er EU-land, skal folk kunne jobbe i og flytte fritt mellom de to landene. Det ville ogs\u00e5 gjelde for hans far, dersom faren hadde levd, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cb6687d-c6e9-4b9b-9b57-edb6898997b3"} +{"url": "http://www.fvn.no/mening/Cowboy-kultur-eller-fraflyttet-i-Setesdal-404735b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:59Z", "text": " - \n \n DAL TRUET AV FRAFLYTTING: Artikkelforfatteren mener et opplevelsessenter basert p\u00e5 kjemper som bodde i dalen kunne bidratt til \u00e5 skape nytt liv i Setesdal. FOTO: Johs. Bj\\_rkeli \n\n# Cowboy-kultur eller fraflyttet i Setesdal?\n\nVi som tilbrakte somrene hos besteforeldre der p\u00e5 70-tallet orker knapt \u00e5 dra tilbake og se hvor daudt det er blitt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38c52123-1797-459d-b253-b7d240c604a3"} +{"url": "https://snl.no/Gunnar_Edvard_Heckscher", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:45Z", "text": "# Gunnar Edvard Heckscher\n\nGunnar Edvard Heckscher, svensk statsvitenskapsmann, politiker og diplomat, s\u00f8nn av E. Heckscher. Fil.dr., professor ved Socialinstitutet i Stockholm 1948\u201358, ved Stockholms universitet 1958\u201365. 1949\u201352 var han formann for H\u00f6gerns (Moderata samlingspartiets) ungdomsorganisasjon. Han ble valgt inn i Riksdagen 1957 og var partileder 1961\u201365. Etter valgnederlaget 1964 trakk han seg som partileder og var ambassad\u00f8r i New Delhi 1965\u201370, i Tokyo 1970\u201375. Heckscher skrev en rekke vitenskapelige avhandlinger, bl.a. *Svensk konservatism f\u00f6re representationsreformen* (2 bd., 1939 og 1944), *Pluralist Democracy* (1948) og *Study of Comparative Government* (1957).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Giverholt, Helge. (2009, 14. februar). Gunnar Edvard Heckscher. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gunnar\\_Edvard\\_Heckscher.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Helge Giverholt\n\n 14\\. februar 2009\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "326da5f7-b3c7-4f47-be26-06994f83f096"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vapnet-ran-av-kiosk-pa-Tynset-175852b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:49Z", "text": "# V\u00e6pnet ran av kiosk p\u00e5 Tynset\n\nNtb\n\nOppdatert: 31.okt.2011 06:30\n\nPublisert: 31.okt.2011 06:28\n\n \nTre personer ranet sent s\u00f8ndag kveld en kiosk i Tynset sentrum. En av gjerningsmennene truet betjeningen med et h\u00e5ndv\u00e5pen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk beskjed om ranet klokken 23.09 s\u00f8ndag kveld. Ranerne fikk med seg pengebel\u00f8p av ukjent st\u00f8rrelse og noen kioskvarer, melder Hedmark politidistrikt.\n\nPolitiet ber om at vitner som har observert personer og biler i Tynset sentrum i tidsrommet rundt klokken 23 om \u00e5 kontakte dem.\n\nEttersom ranet skjedde i nordre del av Hedmark ble ogs\u00e5 politiet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag varslet. Bev\u00e6pnet politi stoppet deretter natt til mandag en rekke biler i Midtre Gauldal, skriver Adresseavisen.\n\nIngen er s\u00e5 langt p\u00e5grepet i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3d82d6b-f64d-4bbe-9cf8-608bb22ec422"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Positive-laerer-elev-relasjoner/I9788205493827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:55Z", "text": "Boken tar utgangspunkt i en konkret skolehverdag der en l\u00e6rer og hennes sytten tredjeklassinger snakker om hva tallet atten kan v\u00e6re. Engasjementet er stort. Det er imidlertid ikke matematikkundervisning og barnas tallforst\u00e5else som er bokens hovedfokus, men noe som i f\u00f8rste omgang er mer \u2026 LES MER usynlig, taust og implisitt: relasjonen og samspillet mellom l\u00e6reren og elevene hennes. For det er ingen selvf\u00f8lge at undervisningssituasjoner er s\u00e5 positive som denne. S\u00e5 hva er det egentlig som skjer i samtalen? Det er dette boken s\u00f8ker \u00e5 finne svar p\u00e5. Med sosiokulturell teori som overordnet rammeverk blir samtalen mellom l\u00e6reren og elevene analysert ved hjelp av ulike teoretiske begreper. Analysen bidrar blant annet til \u00e5 synliggj\u00f8re verbale og nonverbale virkemidler en l\u00e6rer kan benytte i arbeidet med \u00e5 utvikle gode relasjoner til elevene sine. Det \u00e5 ha en positiv relasjon er viktig for b\u00e5de elever og l\u00e6rere. Boken henvender seg dermed til l\u00e6rerstudenter samt studenter i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universitet og h\u00f8yskoler. Den henvender seg ogs\u00e5 til pedagogisk-psykologisk r\u00e5dgivere, l\u00e6rere og andre som er opptatt av \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om den relasjonelle dimensjonen i undervisning. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Boken tar utgangspunkt i en konkret skolehverdag der en l\u00e6rer og hennes sytten tredjeklassinger snakker om hva tallet atten kan v\u00e6re. Engasjementet er stort. Det er imidlertid ikke matematikkundervisning og barnas tallforst\u00e5else som er bokens hovedfokus, men noe som i f\u00f8rste omgang er mer usynlig, taust og implisitt: relasjonen og samspillet mellom l\u00e6reren og elevene hennes. For det er ingen selvf\u00f8lge at undervisningssituasjoner er s\u00e5 positive som denne. S\u00e5 hva er det egentlig som skjer i samtalen? Det er dette boken s\u00f8ker \u00e5 finne svar p\u00e5. Med sosiokulturell teori som overordnet rammeverk blir samtalen mellom l\u00e6reren og elevene analysert ved hjelp av ulike teoretiske begreper. Analysen bidrar blant annet til \u00e5 synliggj\u00f8re verbale og nonverbale virkemidler en l\u00e6rer kan benytte i arbeidet med \u00e5 utvikle gode relasjoner til elevene sine. Det \u00e5 ha en positiv relasjon er viktig for b\u00e5de elever og l\u00e6rere. Boken henvender seg dermed til l\u00e6rerstudenter samt studenter i pedagogikk og spesialpedagogikk ved universitet og h\u00f8yskoler. Den henvender seg ogs\u00e5 til pedagogisk-psykologisk r\u00e5dgivere, l\u00e6rere og andre som er opptatt av \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om den relasjonelle dimensjonen i undervisning. \n\nEmner: Undervisningsmetodikk Spesialpedagogikk Kommunikasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f781a176-3b83-4113-9bfc-6e57445d08f1"} +{"url": "https://snl.no/Adam%27s_Peak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00633-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:17Z", "text": "# Adam's Peak\n\n \u02c8\u00e6d\u0259mz pi:k\n\nSri Pada ('Det hellige fotavtrykket'), fjelltopp i indre del av Sri Lanka, 2243 moh. Fjellet er f\u00f8rst og fremst hellig for singalesiske buddhister, da en fordypning 0,5 m lang og av form som et fotspor ansees for \u00e5 v\u00e6re etterlatt av Buddha Shakyamuni da han if\u00f8lge legenden bes\u00f8kte Sri Lanka; fjellet bes\u00f8kes \u00e5rlig av hundretusener av buddhistiske pilegrimer. For muslimer er fjellet ogs\u00e5 hellig, idet fotavtrykket ansees \u00e5 stamme fra Adam da han ble utvist fra Paradis og satt ned p\u00e5 fjellets topp av en engel. Kristne tradisjoner knytter fjellet til apostelen Thomas, og hinduiske til Shiva.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Adam's Peak. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Adam%27s\\_Peak.\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf94021-442c-4c27-b660-39fc9331513e"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2013/11/a-joyful-christmas_16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00328-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:01Z", "text": "## l\u00f8rdag 16. november 2013\n\n### A joyful christmas\n\nNok et enkelt julekort med hovedfokus p\u00e5 motivet :) \nFargelagt med distress ink refiller og markers. \nM\u00f8nsterpapir er Maja design. \nB\u00e5ndet farget jeg med distress stain - litt\\!\\! grisete men men :) \nVar r\u00f8d p\u00e5 fingrene i flere dager etterp\u00e5 ;) \n \nHa en super l\u00f8rdag og takk for at du titter innom\\!\\!\n\n \n\n\n \n\n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKristine sa...\n\nKjempekoselig julekort\\!\\! Fine farger og veldig \ns\u00f8tt stempel som er nyydelig fargelagt:):)\n\n 16. november 2013 kl. 14:54 \n\n\n\n\n\nV\u00e9ronique sa...\n\nS\u00e5 nydelig \u2665\n\n 16. november 2013 kl. 16:28 \n\n\n\n\n\nChristina C. sa...\n\nWOW....such a phenomenal work of art\\!\\!\\! Superb coloring and design\\!\\!\\! \n\n 16. november 2013 kl. 18:12 \n\n\n\n\n\nJorunn, enda en scrappedame sa...\n\nNyydelig motiv, og s\u00e5 flott fargelagt\\! Fint oppsett :) \nKlem, Jorunn\n\n 16. november 2013 kl. 21:13 \n\n\n\n\n\nLillemor sa...\n\nJ\u00e4ttefint Bente\\! Beundrar dig som beh\u00e4rskar nolines-tekniken s\u00e5 bra, tycker det \u00e4r j\u00e4ttesv\u00e5rt sj\u00e4lv\\! \nHa en h\u00e4rlig helg\\! \nKram Lillemor\n\n 16. november 2013 kl. 22:28 \n\n - Cards by Camilla\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b142635c-f91b-43e6-af10-af9b7fe041b3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/installering-av-v%C3%A6ske-til-vann-varmepumper-til-villabygg-med-tre-%C3%A5rs-serviceavtale/141462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:41Z", "text": "# Anbud Installering av v\u00e6ske til vann varmepumper til villabygg med tre \u00e5rs serviceavtale \n\nRegistrert Dato: Onsdag 06. April 2011\n\nOmsorgsbygg Oslo KF skal fase ut bruk av oljekjeler som hovedlast for oppvarming i sine bygg. I den forbindelse \u00f8nskes tilbud p\u00e5 totalentreprise for installering av v\u00e6ske til vann varmepumpeanlegg for totalt 3 ulike bygg inkludert alt n\u00f8dvendig utstyr og arbeid, samt en tre \u00e5rs serviceavtale for disse anleggene. \nLeverand\u00f8rer oppfordres til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 befaring onsdag den 13. april, kl. 08.00. Oppm\u00f8tested vil v\u00e6re Stensl\u00f8kka ressurssenter, Lyder Sagens gate 20, Oslo \nFor \u00f8vrig vil utkast til serviceavtale bli lagt ut p\u00e5 anskaffelsesportalen i l\u00f8pet av uke 15. \nKonkurransen er lagt ut p\u00e5 Oslokommunes anskaffelsesportal, se \nR\u00f8rlegger Jeg har et bad som ble pusset opp i 2014, men det ble ikke satt inn toalett. Jeg vil gjerne ha satt inn et toalett, men har ikke utstyr som trengs for \u00e5 f\u00e5 satt det inn, s\u00e5 det er fint om det kan inkluderes i anbudet om mulig. Det er ikke opplegg eller r\u00f8r for toalett p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, det er .. Oslo Mandag 27. Februar 2017\n\n## Oppussing av leilighet (bad, gang, soverom og evt. kj\u00f8kken)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b27d2320-7d66-4384-b9a2-ecbd9aceb6ae"} +{"url": "http://www.fz.se/medlem/?id=90405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:39Z", "text": "# Jas84Gripen\n\n**Medlem i 2350 dagar** (sedan 2010-09-22 10:52)\n\n**Senast inloggad**\n\n2012-12-18 09:14\n\n| *Inget betyg* **Assassin's Creed** | *Inget betyg* **Assassin's Creed II** |\n| *Inget betyg* **Dead Space** | *Inget betyg* **Genji: Dawn of the Samurai** |\n| *Inget betyg* **Genji: Days of the Blade** | *Inget betyg* **God of War (2005)** |\n| *Inget betyg* **God of War II** | *Inget betyg* **God of War III** |\n| *Inget betyg* **Half-Life** | *Inget betyg* **Half-Life 2** |\n| *Inget betyg* **Half-Life: Counter-Strike** | *Inget betyg* **ICO** |\n| *Inget betyg* **LittleBigPlanet** | *Inget betyg* **Ninja Gaiden Sigma** |\n| *Inget betyg* **Ninja Gaiden Sigma 2** | *Inget betyg* **StarCraft** |\n| *Inget betyg* **StarCraft II: Wings of Liberty** | *Inget betyg* **The Elder Scrolls IV: Oblivion** |\n| *Inget betyg* **Uncharted 2: Among Thieves** | *Inget betyg* **Uncharted: Drake's Fortune** |\n| *Inget betyg* **Warhammer 40,000: Dawn of War** | *Inget betyg* **Warhammer Online: Age of Reckoning** |\n| *Inget betyg* **World of Warcraft** | *Inget betyg* **World of Warcraft: The Burning Crusade** |\n| *Inget betyg* **World of Warcraft: Wrath of The Lich King** | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b74ca4e-5d31-47d5-8d13-e21c8df3f7d2"} +{"url": "http://www.folkebladet.no/100Sport/fotball/AaFK-tapte-mot-sterk-motstand-230682b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:42Z", "text": "\n![](https://vertical.snd.no/images/f77f22c1-bfa7-4554-9457-5e1c70595f60?fit=crop&h=551&q=80&w=980 \"Spartak Moskva jubler her etter at de \u00f8kte til 2-0 mot AaFK.\n(Foto: Eirik Nesset Hjelvik)\")\n\nfotball\n\n - Krisitan Stenerud\n\nPublisert: 16.02 2017 18:52 Sist oppdatert: 16.02 2017 18:52\n\n## Les Folkebladet-nyheter digitalt i to m\u00e5neder for kun kroner 99,-\n\nDaniel Gretarsson scoret da AaFK tapte 3\u20131 mot Spartak Moskva.\n\nSpartak Moskva tok ledelsen allerede etter 12 minutter. Den tidligere AC Milan-spissen Luiz Adriano ble spilt gjennom AaFKs forsvar, og skrudde ballen rundt Andreas Lie i m\u00e5l til 1\u20130.\n\nAaFK fikk l\u00e5ne ballen sv\u00e6rt lite i f\u00f8rste omgang, og det var det russiske laget som skapte sjansene som kom. Etter 37 minutter fikk Spartak sl\u00e5tt inn fra kanten der Roman Zobnin kom p\u00e5 bakerste stolpe alene, og han hadde ingen problemer med \u00e5 sette ballen i m\u00e5l mellom beina p\u00e5 keeper Lie til 2\u20130.\n\nAaFKs motstander har jaktet Gyasi i vinter\n\n## Hevet seg etter pause\n\nDet var liten tvil om at gjestene ledet fullt fortjent til pause, men etter hvilen var det et helt nytt AaFK-lag som kom p\u00e5 banen. N\u00e5 var det russerne som periodevis fikk kj\u00f8rt seg.\n\nAllerede etter tre minutter serverte Aron Thrandarson inn til Edwin Gyasi fra 12\u201313 meters hold, men nederlenderens avslutning gikk utenfor. Der burde nederlenderen i det minst f\u00e5tt ballen p\u00e5 m\u00e5l.\n\n## Gretarsson scoret\n\nI l\u00f8pet av det f\u00f8rste kvarteret skapte AaFK flere sjanser, men uttellingen uteble. AaFK-jubel ble det f\u00f8rst etter 72 minutter da Daniel Gretarsson headet inn 2\u20131 etter et frispark fra kanten fra Bj\u00f8rn Helge Riise.\n\nI minuttene etter scoringen presset AaFK p\u00e5 for utlingning, men \u00e5tte minutter f\u00f8r slutt \u00f8kte russerne til 3\u20131. Quincy Promes ble spilt alene gjennom mot Lie og scoret sikkert. Etter en svak f\u00f8rste omgang der AaFK ble rundspilt, s\u00e5 reiste laget seg etter pause og kom greit fra det i Spania.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57206781-06f2-4e7b-9862-2e313212b768"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bil-krasjet-i-trafoboks-254573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00446-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:41Z", "text": "# Bil krasjet i trafoboks\n\nMann i 50-\u00e5rene mistenkes for ruskj\u00f8ring.\n\nErlend Langeland Haugen\n\n 4. juli 2013 15:11, oppdatert 15:18 \n\nKlokken 14.40 ble politiet varslet om en trafikkulykke i Alv\u00f8veien i Laksev\u00e5g.\n\n\u2014 En bil har kj\u00f8rt i en fjellvegg og s\u00e5 skadet en trafoboks. BKK er varslet, sier Preben Wallestad, operasjonsleder i Hordaland politidistrikt.\n\nDet skal v\u00e6re mindre materielle skader p\u00e5 bilen og trafoen.\n\nPolitiet mistenker at f\u00f8reren, en mann i 50-\u00e5rene, har kj\u00f8rt i rusp\u00e5virket tilstand.\n\n\u2014 Han tas med for \u00e5 avgi blodpr\u00f8ve, sier Wallestad.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "24a688c3-3e51-4ea0-872b-ca81dbfd67a5"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/moder-teresa-jim-gallagher-9788270241958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00446-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:51Z", "text": " Forfatteren gir her ei skildring av Moder Teresa. Han forteller om hvordan hun startet som nonne i den irske ordenen Loretos\u00f8strene, og gjorde tjeneste i India. Den beskriver hvordan hun fra 1928 arbeidet i slummen i Calcutta, og hvordan hun i 1950 fikk tillatelse til \u00e5 starte sin egen orden, Misjon for nestekj\u00e6rlighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a7a9ff0-e203-40b9-b19a-92da1e7668a4"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2010/05/rett-innfor-dra-i-yttergangen-var-heng.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:00Z", "text": "\n\n## torsdag, mai 20, 2010\n\nRett innfor d\u00f8ra\n\n\n\nI yttergangen v\u00e5r heng eit bilete eg er frykteleg glad i. Eg betalte ein blank tjuekronar for det i ein bruktbutikk for nokre \u00e5r sidan, og sidan har det hatt hedersplass rett innfor inngangsd\u00f8ra v\u00e5r. Det er fleire grunnar til at eg er s\u00e5 glad i det. Reint estetisk glir det nydeleg inn i interi\u00f8ret, og eg synest fargane er usl\u00e5eleg vakre. Det har ogs\u00e5 heilt perfekt st\u00f8rrelse til gangen v\u00e5r. Men eg h\u00e5per og trur at biletet ogs\u00e5 kan minne meg sj\u00f8lv og andre som ser det der det heng, p\u00e5 kva som skal vere det viktigaste i livet mitt. \n \n\"Eg og mi \u00e6tt, vi vil tena Herren.\" Josva 24,15\n\n Lagt inn av Haust kl. 8:40 p.m. \n\n \n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Hulda9:03 p.m.\n \n Et fint bilde av Jesus. Passet godt i gangen hos dere. Veldig fint det du sier om det ogs\u00e5, at bildet skal v\u00e6re et tegn p\u00e5 hva du tror p\u00e5. Fint med tavled\u00f8ra ogs\u00e5.\n \n2. \n \n Lappesola9:17 p.m.\n \n Det var en veldig fin velkomst. \n \n Hilsen Sol\n \n3. \n \n Frihet-Natalie9:34 p.m.\n \n Fint \u00e5 bli \u00f8nsket velkommen av et slikt bilde\\!\\! \n \n Ha en fin kveld\\!\n \n4. \n \n ralfefarfars paradis10:12 p.m.\n \n Nydelig bilde- har noen sm\u00e5 Jesus-bilder som jeg vurdere \u00e5 henge opp i gangen her. Skulle gjerne hatt et slikt som deg ogs\u00e5 da- fant et gammelt bilde med nattverden p\u00e5 fretex i Bergen- kostet mer enn 20 kroner ja;)Tilslutt bilr det vel Jesus i alle rom tenker jeg- men det er bare fint;)\n \n5. \n \n GundaM10:43 p.m.\n \n Nydelig og vakkert satt sammen bilde ;) \n \n Stilig den spisestua under her og\\!\\!\\! \n \n Flott pinse til deg og dine\\!\n \n6. \n \n mi-rachel11:14 p.m.\n \n s\u00e5 fint. \n og viktig \u00e5 la det som er viktigst i livet...faktisk v\u00e6re viktigst\\! (tok du den..he he )\n \n7. \n \n Maliva\\`s verden11:42 p.m.\n \n For en vakker velkomst.....s\u00e5 sant s\u00e5 sant;o) \u00d8nsker deg og dine en fin pinsehelg. Klem fra Maliva\n \n8. \n \n sigrid12:14 a.m.\n \n S\u00e5 flott\\! \n \n God Pinse\\!\n \n9. \n \n Kaylovesvintage1:30 p.m.\n \n beautiful & simple...very peaceful\n \n10. \n \n Jannicke8:02 p.m.\n \n S\u00e5 fint det var... b\u00e5de bildet og tekst. \n \u00d8nsker deg en fin pinse\\! J.\n \n11. \n \n Fru Andersen11:56 p.m.\n \n Kjempefint bilde, fargene var nydelige\\! Og stilig med tavlemaling p\u00e5 d\u00f8ren. \n \n Bordet ditt under her ble veldig flott i hvitt\\! Jeg har et lignende og hadde samme problem som deg. Vi er s\u00e5 mange at ileggsplatene b\u00f8r ligge i, men de hadde en annen farge... Jeg fors\u00f8kte \u00e5 beise dem brune, men det ble ikke helt likt. Er som deg veldig forn\u00f8yd med bordet i hvitt, skj\u00f8nner ikke at det tok meg tolv \u00e5r \u00e5 male det;-) \n \n Takk for koselige tilbakemeldinger inne hos meg, kjempekoselig\\! \n \n \u00d8nsker dere en fin pinsehelg\\!\n \n12. \n \n heidi7:02 p.m.\n \n Nydelig bilde, og nydelig plassering. Vi har et lignende bilde i stua, og jeg er s\u00e5 enig med deg i at det er s\u00e5 flott. Vakre farger, men mest av alt minner det meg p\u00e5 det aller viktigste\\!\\!\\! \n \n Og du...den spisestua ble kjempefin\\! har selv en spisestue som jeg vil gj\u00f8re noe med. Hvordan gikk du frem? Er det helblank eller halvblank maling?\n \n13. \n \n Anonym8:37 p.m.\n \n S\u00e5 flott at du skriver s\u00e5 \u00e6rlig at Jesus er viktigst i livet ditt\\! Det liker jeg:) Du har en fantastisk blogg\\! Masse inspirasjon \u00e5 hente her\\! Spisebordet ble kjempefint\\! Ha en fin pinsehelg\\!\\!\n \n14. \n \n Haust4:51 p.m.\n \n Heidi: Eg grunna bordet med Jotun sin oljebaserte heftgrunn, og mala det s\u00e5 med Lady Interi\u00f8r glansgrad 40. Fargen er eggkvit, og eg mala heile bordet med ein god pensel. :)\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eaf9d20-9108-4b41-8cf4-9583f47a7c13"} +{"url": "http://www.eiendomsprofil.no/produkter/skjulte/nabolagsprofil-standard/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:05Z", "text": "# Nabolagsprofil \nStandard\n\nNabolagsprofil Standard er p\u00e5 en A4 side og inkluderer den viktigste informasjon om Nabolaget. Dette inkluderer bl.a. avstand til off. transport, skoler, barnehager, dagligvare, idrettsplasser m.m. Nabolagsprofilen inkluderer ogs\u00e5 demografiske kjennetegn og et kart med eiendomsgrenser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b73965e3-b37c-45db-acaf-6863694f6fb5"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-stue-og-kj%C3%B8kken/77184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:14Z", "text": "# Anbud Oppussing av stue og kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Januar 2010\n\nKj\u00f8kken: \nVi skal ta ut eksisterende kj\u00f8kkeninnredning, ta vekk strietapet og legge ny flat duk p\u00e5 veggene. Male vegger og tak. Ta vekk gulvfliser og legge parkett. Rive vegg mot stue. Kj\u00f8kkenet er i underkant av 12 m2. 3-4 nye elektriske punkter og flytting av vannr\u00f8r til vask og oppvaskmaskin. \n \nStue: \nVil ha flate vegger: ny duk kan muligens legges opp\u00e5 eksisterende strietapet som er sparklet og malt s\u00e5 den er nesten flat. Evt. sparkle eller ta av eksisterende strietapet f\u00f8r ny duk legges. Male vegger og tak. \nFjerne eksisterende parkett og legge ny parkett i ett med kj\u00f8kkenet. Stua er i underkant av 25 m2. \nFlytting av 1 stk lysbryter m/dimmer. \n \nJobben starter ca 15.april.\n\n**Snekker\n\n**Flytting, Gulvfliser, Kj\u00f8kkeninnredning, Lysbryter, Male, Parkett, Sparkle, Stua, Stue, Vannr\u00f8r, Vegg, Vegger\n**Sandvika, Akershus\n\n**Avsluttet: Onsdag 20. Januar 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "708a3319-1470-4b3b-a53e-08bf7c681a4a"} +{"url": "https://snl.no/H%C3%A5_-_arkeologisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:42Z", "text": "# H\u00e5 \u2013 arkeologisk\n\n4. Nordisk arkeologi\n\nH\u00e5, gravfelt fra jernalderen ved H\u00e5 gamle presteg\u00e5rd i H\u00e5 kommune, Rogaland. Gravfeltet ligger i strandbeltet. De ca. 60 gravminnene har variert form, f.eks. skipsform, stjerneform, oval eller rund form. Enkelte graver er markert med bautasteiner. P\u00e5 feltet er funnet en av de eldste b\u00e5tgraver i Norden, fra siste halvdel av 300-tallet. Et uvanlig trekk er at de fleste gravene er kvinnegraver. 80\u201390 prosent av gravfunnene er fra slutten av yngre romertid eller folkevandringstid, men feltet har v\u00e6rt benyttet ogs\u00e5 i yngre jernalder.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: H\u00e5: arkeologisk. (2014, 12. januar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/H%C3%A5\\_-\\_arkeologisk.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b411e3-e75b-4ed1-a291-0346737e395e"} +{"url": "http://docplayer.me/1300572-Delarsregnskap-4-kvartal-forelopig-arsregnskap-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:48Z", "text": "3 Styrets del\u00e5rsrapport 4. kvartal 2014 / Forel\u00f8pig \u00e5rsregnskap 2014 RESULTAT Konsernregnskapet per viser et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 191,9 mill. kroner, mot 136,1 mill. kroner per Resultat fra ordin\u00e6r drift f\u00f8r tapskostnader (justert for resultat fra verdipapirer og engangseffekter) \u00f8kte fra 158,3 mill. kroner i 2013 til 165,5 mill. kroner i Konsernregnskapet for 4. kvartal isolert viser et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 26,9 mill. kroner, mot 35,7 mill. kroner i 4. kvartal Resultat fra ordin\u00e6r drift f\u00f8r tapskostnader ble redusert fra 43,5 mill. kroner i 4. kvartal 2013 til 42,1 mill. kroner i Egenkapitalavkastningen etter skatt i kvartalet utgj\u00f8r 6,3 % p.a., mot 10,9 % p.a. i 4. kvartal i For 2014 totalt utgj\u00f8r egenkapitalavkastningen etter skatt 13,6 %, mot 10,9 % i Styret er godt forn\u00f8yd med bankens utvikling i B\u00e5de vekst og resultat av ordin\u00e6r drift er i tr\u00e5d med m\u00e5lsettingene. Utbytte fra Eika Gruppen AS og gevinsten fra salget av aksjene i Nets Holding AS bidrar i tillegg til et godt resultat ogs\u00e5 fra verdipapirer. Samlet bidrar dette til en betydelig styrking av bankens egenkapital, samtidig som det gir rom for \u00e5 foresl\u00e5 et kontantutbytte p\u00e5 kr. 5,- pr. egenkapitalbevis. NETTO RENTEINNTEKTER Konsernets netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i 4. kvartal 2014 ble 65,6 mill. kroner, mot 67,0 mill. kroner i 4. kvartal 2013 og 65,5 mill. kroner i 3. kvartal Rentenettoen i kvartalet utgj\u00f8r 1,86 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK), mot 1,89 % i 3. kvartal og 1,99 % i 4. kvartal Bankens gjennomsnittlige rentekostnad p\u00e5 funding hentet i pengemarkedet har v\u00e6rt relativ stabil i kvartalet sett opp mot forrige kvartal. Kundemarginen har blitt noe redusert i kvartalet sett under ett. Banken gjennomf\u00f8rte en rentenedgang p\u00e5 utvalgte utl\u00e5n og innskudd fra tidlig i desember. Den samlede virkningen av rentenedgangen har hatt liten effekt p\u00e5 den totale rentenettoen i kvartalet. Banken har varslet en ny rentenedsettelse p\u00e5 utvalgte utl\u00e5ns- og innskuddsprodukter medio mars. Endringen er beregnet til \u00e5 ha en tiln\u00e6rmet n\u00f8ytral effekt p\u00e5 bankens inntjening. ANDRE DRIFTSINNTEKTER Konsernets netto andre driftsinntekter utgjorde 5,4 mill. kroner i 4. kvartal 2014, mot 25,6 mill. kroner i samme kvartal Provisjonsinntektene i kvartalet utgj\u00f8r 18,2 mill. kroner og er 0,5 mill. kroner lavere enn provisjonsinntektene i 4. kvartal 2013, Lavere rente p\u00e5 l\u00e5n formidlet via Eika Boligkreditt AS har redusert formidlingsprovisjon i forhold til i fjor og forrige kvartal. Resultat fra verdipapirer er negativt i 4. kvartal 2014 med et tap p\u00e5 10,7 mill. kroner, mot en gevinst p\u00e5 1,3 mill. kroner i samme kvartal i Nettoeffekten i kvartalet best\u00e5r av et tap p\u00e5 5,9 mill. kroner knyttet til bankens beholdninger av renteb\u00e6rende papirer og et tap p\u00e5 0,5 mill. kroner p\u00e5 aksjer og egenkapitalbevis. Banken har ogs\u00e5 hatt et tap p\u00e5 finansielle derivater og valuta p\u00e5 4,3 mill. kroner i kvartalet. Bankens beholdning av renteb\u00e6rende verdipapirer har flytende rente og lav renterisiko. Verdipapirer holdt for omsetning er klassifisert som oml\u00f8psmidler og vurdert til virkelig verdi. Alle gevinster og tap er innregnet i resultatregnskapet. \u00d8vrige driftsinntekter var i 4. kvartal 2014 p\u00e5 0,4 mill. kroner, mot 7,9 mill. kroner i samme kvartal i Posten inkluderte i 2013 inntekter p\u00e5 7,7 mill. kroner fra det tidligere datterselskapet Aktiv Eiendomsmegling Innlandet AS, som med virkning fra ikke lenger inng\u00e5r i konsernet. P\u00e5 \u00f8vrige poster er det ingen vesentlige endringer. DRIFTSKOSTNADER Sum driftskostnader i konsernet i 4. kvartal 2014 utgj\u00f8r 37,8 mill. kroner, mot 47,5 mill. kroner i samme kvartal i I 4. kvartal 2013 er det inkludert 7,8 mill. kroner i driftskostnader knyttet til eiendomsmeglerforetaket som ble solgt i 1. kvartal. I sum ansees l\u00f8nn, administrasjonskostnader og andre driftskostnader \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et noe lavere niv\u00e5 i kvartalet enn det banken forventer i de kommende perioder justert for engangseffekter og sesongsvingninger. TAPSKOSTNAD Det er kostnadsf\u00f8rt 6,2 mill. kroner i netto tap p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i 4. kvartal 2014, mot 9,1 mill. kroner i 4. kvartal Tap p\u00e5 utl\u00e5n i kvartalet tilsvarer 0,05 % av brutto utl\u00e5n. Tapskostnaden i kvartalet er i hovedsak konstaterte tap p\u00e5 6,4 mill. kroner. Totalt er det i 2014 kostnadsf\u00f8rt 22,5 mill. kroner i tap p\u00e5 utl\u00e5n, mot 59,7 mill. kroner i Dette tilsvarer 0,19 % av brutto utl\u00e5n, mot 0,54 % i De individuelle nedskrivningene er \u00f8kt med 21,1 mill. kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret, mens de gruppevise er redusert med 6,3 mill. kroner. Brutto misligholdte engasjement over 90 dager utgj\u00f8r n\u00e5 72 mill. kroner, mot 62 mill. kroner i 4. kvartal Kredittrisikoprofilen p\u00e5 konsernets \u00f8vrige l\u00e5neportef\u00f8lje har holdt seg tiln\u00e6rmet uforandret i kvartalet. Banken gjennomf\u00f8rer fortl\u00f8pende en grundig vurdering av engasjementer for \u00e5 avdekke mulige individuelle tap og gj\u00f8r avsetninger i henhold til dette. FORVALTNINGSKAPITAL Per forvaltet konsernet i alt mill. kroner. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 262 mill. kroner i l\u00f8pet av kvartalet og 853 mill. kroner i l\u00f8pet av UTL\u00c5N Konsernets netto utl\u00e5n \u00f8kte i 4. kvartal 2014 med 306 mill. kroner, mot en nedgang p\u00e5 178 mill. kroner samme kvartal i I l\u00f8pet av de siste 12 mnd. har netto utl\u00e5n \u00f8kt med 583 mill. kroner, eller 5,3 %. Andelen utl\u00e5n til personmarkedet i konsernet utgj\u00f8r n\u00e5 74,2 %, opp fra 73,2 % i forrige kvartal. 12 m\u00e5neders bruttovekst i personmarkedet (inkl. EBK) var p\u00e5 3,5 %, og tilsvarende bruttovekst i bedriftsmarkedet 2,9 %. Totens Sparebank Boligkreditt AS har per l\u00e5nt ut mill. kroner, en \u00f8kning p\u00e5 536 mill. kroner i l\u00f8pet av kvartalet. Disse utl\u00e5nene er inkludert i konsernets utl\u00e5nstall ovenfor. I l\u00f8pet av kvartalet har l\u00e5n som banken har formidlet til Eika Boligkreditt AS blitt redusert med 93 mill. kroner. Totale l\u00e5n som er formidlet via Eika Boligkreditt AS er per p\u00e5 mill. kroner. 12 m\u00e5neders vekst inkludert l\u00e5n via Eika Boligkreditt AS er p\u00e5 3,3 %. INNSKUDD Kundeinnskuddene har i 4. kvartal 2014 vist en \u00f8kning p\u00e5 25 mill. kroner, samme som i 4. kvartal Siste 12 mnd. har innskuddene \u00f8kt med 280 mill. kroner, tilsvarende 4,4 %. Innskuddsdekningen utgj\u00f8r n\u00e5 57,1 %, ned fra 57,6 % ved forrige \u00e5rsskifte. AKSJER HOLDT FOR SALG Verdien av bankens aksjer i Eika Gruppen AS er oppskrevet med 74,3 mill. kroner i l\u00f8pet av kvartalet og oppskrivingen er f\u00f8rt direkte mot egenkapitalen. I tillegg er noe mindre aksjeposter ogs\u00e5 oppskrevet og verdiendringen f\u00f8rt direkte mot egenkapitalen. PENSJONSFORPLIKTELSE Som en f\u00f8lge av endringer i rentemarkedet har banken redusert den langsiktige diskonteringsrenten som brukes ved beregning av pensjonsforpliktelsen, og banken har estimert en \u00f8kning i\n\n\n\n4 pensjonsforpliktelsen. Dette p\u00e5virket ikke periodens ordin\u00e6re driftsresultat, men hensyntatt utsatt skattefordel er netto 8,7 mill. kroner belastet egenkapitalen direkte i LIKVIDITET Banken har en tilfredsstillende likviditetsreserve i form av bankinnskudd og omsettelige verdipapirer. Banken legger vekt p\u00e5 \u00e5 sikre refinansiering i god tid f\u00f8r forfall, med en god l\u00f8petidsstruktur, for \u00e5 opprettholde niv\u00e5et p\u00e5 likviditetsindikatorene. Bankens obligasjonsgjeld er som i tidligere perioder bokf\u00f8rt til amortisert kost. Banken kan finansiere boligl\u00e5n b\u00e5de i eget boligkredittselskap og Eika Boligkreditt AS. Banken vil til enhver tid velge den type finansiering som ut i fra en totalvurdering fremst\u00e5r som best tilpasset konsernets behov. SOLIDITET Konsernets egenkapital utgjorde per mill. kroner. Kapitaldekningen m\u00e5lt i henhold til myndighetenes retningslinjer utgj\u00f8r 19,4 %, mot 17,2 % i 4. kvartal Kjernekapitaldekning utgj\u00f8r 17,4 %, mot 17,0 % i 4. kvartal Den rene kjernekapitaldekningen er \u00f8kt fra 12,6 % i 4. kvartal 2013 til 13,7 % i 4. kvartal DATTERSELSKAPER Banken solgte med virkning fra sin 60 prosents eierandel i datterselskapet Aktiv Eiendomsmegling Innlandet AS. Selskapets resultat per inng\u00e5r i konsernresultatet. En oversikt over bankens datterselskaper og deres resultater fremg\u00e5r i note 9. DISPONERING AV \u00c5RSRESULTATET Styret foresl\u00e5r at 4,0 mill. kroner avsettes til gaver til allmennyttige form\u00e5l, 30,6 mill. kroner avsettes til kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, 54,7 mill. kroner overf\u00f8res grunnfondskapitalen og 54,8 mill. kroner overf\u00f8res til utjevningsfond. Foresl\u00e5tt kontantutbytte tilsvarer kr. 5,00 per egenkapitalbevis, mot kr. 2,50 for Dette tilsvarer en utdelingsgrad i morbanken for 2014 p\u00e5 36 prosent, en \u00f8kning fra 29 prosent for Totens Sparebank har som m\u00e5lsetting at over tid skal minst halvparten av egenkapitalbeviseiernes andel av \u00e5rsoverskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsetter at bankens soliditet er p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. Ved fastsettelse av st\u00f8rrelsen p\u00e5 utbytte vil det bli tatt hensyn til hva som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, eksterne rammebetingelser og bankens soliditet. RISIKO OG USIKKERHETSFAKTORER Banken har deler av kapitalen investert i aksjer, og er utsatt for risiko for verdifall her. Per er 42 mill. kroner investert i aksjer, andeler og egenkapitalbevis holdt for omsetning, og mill. kroner i renteb\u00e6rende papirer med flytende rente. Renteb\u00e6rende papirer er utsatt for verdifall ved endringer i risikomargin i kredittmarkedet og ved manglende betalingsevne hos utsteder. Utl\u00e5n til kunder er utsatt for tap og verdifall p\u00e5 grunn av manglede betalingsevne hos kundene. VIDERE UTVIKLING Bankens rentenetto er tiln\u00e6rmet uendret i l\u00f8pet av kvartalet. Banken har gjennomf\u00f8rt en rentenedgang p\u00e5 utvalgte innskuddsog utl\u00e5nsprodukter i desember, samt varslet ytterligere rentenedgang medio mars. Ut fra bankens beregninger vil endringene ha en tiln\u00e6rmet n\u00f8ytral effekt p\u00e5 bankens inntjening, men konkurransesituasjonen tilsier imidlertid et press p\u00e5 marginene. Rentenedgangen blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 l\u00e5n formidlet via boligkredittselskapene og det forventes derfor en viss nedgang i formidlingsprovisjoner fra disse. Det forventes for \u00f8vrig en stabil utvikling i provisjonsinntekter og andre driftsinntekter, men bankens portef\u00f8lje av verdipapirer vurdert til virkelig verdi vil v\u00e6re utsatt for svingningene i verdipapirmarkedene. Det underliggende kostnadsniv\u00e5et i kommende perioder antas i utgangspunktet \u00e5 bli liggende noe h\u00f8yere enn i de foreg\u00e5ende kvartalene. Dette skyldes bl.a. \u00f8kt pensjonskostnad pga. redusert diskonteringsrente, samt \u00f8kte IKT-kostnader. Banken har i sin vurdering av konsernets kapitalbehov lagt til grunn en moderat vekst i kommende 3-\u00e5rsperiode. Det er bankens vurdering at den l\u00f8pende inntjeningen i perioden vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 holde kapitaldekningen p\u00e5 et niv\u00e5 som tilfredsstiller forventede krav. ERKL\u00c6RING I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDEL- LOVEN Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende er vist i note 13. Utover transaksjonene i noten er det ingen transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende som har hatt vesentlig betydning p\u00e5 virksomhetens stilling eller resultat i l\u00f8pet av rapporteringsperioden. Vi bekrefter herved at del\u00e5rsberetningen og del\u00e5rsregnskapet etter v\u00e5r beste overbevisning gir et rettvisende bilde over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse p\u00e5 \u00e5rsregnskapet. Vi bekrefter at del\u00e5rsregnskapet etter v\u00e5r beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets finansielle stilling og resultat. Lena, 11. februar 2015, styret for Totens Sparebank Steinar Nordengen (nestleder) J\u00f8rn Wroldsen Geir Nilsen Anne Caroline Sylju\u00e5sen Christian B\u00f8rresen Erland Opsahl Jan Sverre Seierstad (ansattes repr.) Rolf E. Delingsrud Adm. banksjef\n\n\n\n9 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet etter IFRS. Del\u00e5rsrapporten er i samsvar med IAS 34. Regnskapsprinsippene som banken benytter er beskrevet i \u00e5rsregnskapet for Det har ikke v\u00e6rt noen endringer i de regnskapsprinsipper som benyttes i l\u00f8pet av Del\u00e5rsregnskapet er ikke revidert. Alle bel\u00f8p er oppgitt i kroner dersom annet ikke er angitt. 2 Rentenetto Konsern 4. kv kv Renter og lignende inntekter av utl\u00e5n og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utl\u00e5n og fordringer p\u00e5 kunder Renter og lignende inntekter av renteb\u00e6rende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntektet Sum renteinntekter Renter og lignende kostnader p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader p\u00e5 innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader p\u00e5 utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital Andre rentekostander og lignende kostnader Sum rentekostnader Netto rente- og kredittprovisjoner Morbank 4. kv kv Renter og lignende inntekter av utl\u00e5n og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utl\u00e5n og fordringer p\u00e5 kunder Renter og lignende inntekter av renteb\u00e6rende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntektet Sum renteinntekter Renter og lignende kostnader p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader p\u00e5 innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader p\u00e5 utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital Andre rentekostander og lignende kostnader Sum rentekostnader Netto rente- og kredittprovisjoner Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Konsern 4. kv kv Betalingsformidling Provisjon fra sparing- og plasseringsprodukter Provisjon fra Eika Boligkreditt AS Forsikringstjenester Garantiprovisjon Annen virksomhet Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Inntekter verdipapirer Konsern 4. kv kv Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avk Netto verdiendring og gevinst/tap p\u00e5: Sertifikater, obligasjoner og andre renteb\u00e6rende verdipapirer Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Valuta og finansielle derivater Verdiendr. og gevinst(+)/tap(-) p\u00e5 valuta/verdip til virkelig verdi Nedskr./rev. av nedskr. og gevinst(+)/tap(-) p\u00e5 verdip disp. for salg Morbank 4. kv kv Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avk Netto verdiendring og gevinst/tap p\u00e5: Sertifikater, obligasjoner og andre renteb\u00e6rende verdipapirer Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Valuta og finansielle derivater Verdiendr. og gevinst(+)/tap(-) p\u00e5 valuta/verdip til virkelig verdi Nedskr./rev. av nedskr. og gevinst(+)/tap(-) p\u00e5 verdip disp. for salg Utbytte fra aksjer og egenkapitalbevis inntektsf\u00f8res som utbytte i den perioden det vedtas. I og med at vedtak om utbytte ofte gj\u00f8res i 2. kvartal medf\u00f8rer dette ofte at inntekter fra aksjer og andre verdipapirer er h\u00f8yere i 2. kvartal enn i de \u00f8vrige perioder.\n\n13 Kurs 11 Egenkapitalbevis St\u00f8rste eiere Antall Andel EA- Antall Andel EA- EKB Kapital EKB Kapital Sparebanken Hedmark ,52 % Nordenfjelske Bykreditts stiftelse ,79 % Tine MP Pensjonskasse ,61 % Tandsether, Frode Fosse ,79 % Eika Utbytte VPF ,20 % Nordvik, Karin Elisabeth ,74 % Citibank N.A. S/A National Financi ,94 % Eitrem, Ole S ,70 % Trov\u00e5g AS ,80 % Directmarketing Inv ,69 % Solberg, Else Magna Nordvik ,95 % Norsk Utbyttekapital ,65 % Stensrud, Per Ivar ,84 % Syfras AS ,60 % Erga, Morten ,82 % Johs. Haugerudsvei AS ,59 % Teigen, Ragnhild ,82 % Foretakskonsulenter AS ,58 % Merrill Lynch Prof. Clearing corp ,81 % Lindberg, Erling ,56 % Sum 10 st\u00f8rste eiere ,30 % Sum 20 st\u00f8rste eiere ,99 % Sum \u00f8vrige eiere ,01 % Kurs- og omsetningsutvikling siste 12 m\u00e5neder Sum totalt ,00 % Omsetning (antall) Des Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Omsetning (antall EKB TS) Kurs EKB TS + utbytte Egenkapitalbevisindeks Oslo B\u00f8rs (relativ) 0 12 Forpliktelser (utenfor balansen) Morbank (konsern er identisk) BETINGEDE FORPLIKTELSER: Garantier Bokf\u00f8rt verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet i Norges Bank FORPLIKTELSER (nominelt bel\u00f8p): Rentebytteavtaler Transaksjoner mellom n\u00e6rst\u00e5ende parter Totens Sparebank Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Totens Sparebank, og er definert som n\u00e6rst\u00e5ende part. Transaksjoner mellom selskapet og morbanken baserer seg p\u00e5 vanlige foretningsmessige vilk\u00e5r. Det er inng\u00e5tt en leveranse- og serviceavtale mellom selskapene. I all hovedsak kj\u00f8pes administrasjons og driftstjenester fra Totens Sparebank. Konserninterne transaksjoner (slik de er f\u00f8rt i Totens Sparebank Boligkreditt AS) Resultatposter 4. kv kv Renteinntekter Etableringsgebyrer Rentekostnader Provisjonskostnader Kj\u00f8pte tjenester Balanseposter Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Utl\u00e5n til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner Andre fordringer Totens Sparebank Boligkreditt AS har overf\u00f8rt l\u00e5n til Totens Sparebank for 14,0 mill. kroner i l\u00f8pet av I tillegg leier Totens Sparebank lokaler av eiendomsselskapene Vallehaven AS. Samlet sett har banken i 2014 betalt 6,2 mill. kroner i leie til dette selskapet. Alle datterselskapene har kundeforhold med Totens Sparebank og har sine bankinnskudd og l\u00e5n hos banken. Datterselskapene har ordin\u00e6re vilk\u00e5r hos banken. Samlet sett utgj\u00f8r innskudd fra datterselskaper og utl\u00e5n til datterselskaper (eks Totens Sparebank Boligkreditt AS) 6,2 mill. kroneri innskudd og 22,4 mill. kroner i utl\u00e5n.\n\n14 14 Oversikt over konsernets transaksjoner i egne verdipapirer og ansvarlig l\u00e5nekapital Endringer i verdipapirgjeld i perioden Balanse Emittert Forfalt/ Endring i \u00d8vrige innl\u00f8st egenbeh. endringer Balanse Sertifikater Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Ansvarlige l\u00e5n Fondsobligasjoner Sum ansvarlig l\u00e5n og fondsobligasjoner Balanse Kj\u00f8pt Solgt \u00d8vrig endringer Balanse Egenkapitalbevis (tusen kr.) Egenkapitalbevis (stk.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, verdsettelsesniv\u00e5 Verdsettelsesniv\u00e5 Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Totalt Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Aksjer Sertifikater og obligasjoner Derivater brukt som sikring Derivater til virkelig verdi over resultatet, tradingportef\u00f8lje Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - Aksjer Sum eiendeler Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Derivater, brukt som sikring Derivater til virkelig verdi over resultatet, tradingportef\u00f8lje Sum forpliktelser Verdsettelsesniv\u00e5 angir niv\u00e5et p\u00e5 verdsettelsesmetoden som er brukt for \u00e5 fastsette virkelig verdi. I Niv\u00e5 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder. I niv\u00e5 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. Niv\u00e5 3 er verdier som ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata. Oversikt over bevegelser p\u00e5 finansielle eiendeler/forpliktelser i niv\u00e5 3 Inng\u00e5ende balanse Tilgang/kj\u00f8p Avgang /salg Oppskrivinger f\u00f8rt mot egenkapitalen Nedskrivninger f\u00f8rt mot resultatet -68 Utg\u00e5ende balanse Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert p\u00e5 emisjonskursen som ble benyttet ved rettet emisjon i 2014, samt en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskaper som inng\u00e5r i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert p\u00e5 relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp i mot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Konsernet har ikke finansielle instrumenter til virkelig verdi utover de som er i morselskapet og bel\u00f8pene i noten beskriver derfor ogs\u00e5 konsernet. Det vises for \u00f8vrig til \u00e5rsregnskapet for 2013 for n\u00e6rmere beskrivelser av hvilke poster i regnskapet som f\u00f8res til virkelig verdi, samt note som viser virkelig verdi sett opp mot bokf\u00f8rt verdi for ulik grupper av finansielle instrumenter. Det har i kvartalet ikke v\u00e6rt vesentlige endringer i forholdet mellom bokf\u00f8rt verdi og virkelig verdi p\u00e5 de poster i regnskapet som ikke f\u00f8res til virkelig verdi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9122aa1c-855c-4927-9133-2837345185a2"} +{"url": "https://www.dustin.no/product/5010872023/ex-630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:59Z", "text": "En ny generasjon stativer som passer b\u00e5de for nybegynnere og mer avanserte fotografer. \nVelbon bygger kvalitet i nybegynner-EX-serien. \n \n\\- Leveres med hode / hurtigplate \n\\- PH-56Q / QB-46 \n\\- Maks h\u00f8yde: 168 cm \n\\- Maks benh\u00f8yde: 134,8 cm \n\\- St\u00f8rrelse sammenlagt: 61,4 cm \n\\- Vekt: 1,69 kg \n\\- Maks lastvekt: 5 kg \n\\- Anbefalt lastvekt: 3 kg \n\\- Benbredde: 26 mm \n\\- Benseksjoner: 3 \n\\- Hurtigplate: QB-46 DIN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38ea7617-9377-4c26-b48d-cda575fc22e1"} +{"url": "https://no.worldwidescripts.net/canvas-puzzle-40398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:41Z", "text": "### N\u00e5 med IE \\<9 fallback.\n\nDen f\u00f8rste HTML5 spillet i codecanyon, en full tilpasses en enkel \u00e5 implementere HTML5 puslespill:\n\n - Dra og slipp bilder fra skrivebordet for \u00e5 lage puslespill (firefox / chrome)\n - Fungerer p\u00e5 ipad\\!\\!\\!\n - Kompatibel med alle moderne nettlesere.\n - Enkelt et rent design.\n - Uendelig antall brikker.\n - Bruk et bilde.\n - Meget lett.\n\n### Nye funksjoner\n\n - Plukk bilder fra skrivebordet for \u00e5 lage puslespillet du \u00f8nsker\n - Omdirigere til en annen side n\u00e5r puslespillet er l\u00f8st.\n - Shuffle puslespill i p\u00e5 belastningen av appen.\n - Velg standard antall brikker.\n - Deaktiver rotasjon av brikkene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f47a7a0-0805-4e17-be4f-95b9c9e76167"} +{"url": "https://snl.no/barre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:32Z", "text": "# barre\n\nBarre, st\u00f8pt emne av metall med regelmessig tverrsnitt, og lengde vesentlig st\u00f8rre enn bredde og tykkelse. Som regel brukes betegnelsen barrer om emner av gull eller s\u00f8lv, men ogs\u00e5 for andre metaller fremstilt som barre for tilsetning i veldefinert mengde i legerings- og raffineringsteknikker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1c25f1f-01dd-4f43-96b4-e23a94a52d2b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alt-om-Bourbon-Dolphin-forliset-358625b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:39Z", "text": "# Alt om \\\u00abBourbon Dolphin\\\u00bb-forliset\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:02\n\nPublisert: 13.apr.2007 23:30\n\n - \n \n \u00abBourbon Dolphin\u00bb fotografert 13. januar i \u00e5r. FOTO: AP Photo /John Soanes/PA \n\nSkipet \u00abBourbon Dolphin\u00bb forliste utenfor Shetland ved 17.20-tiden torsdag. Her er en oversikt over saker Aftenposten.no har skrevet om ulykken som trolig har kostet \u00e5tte nordmenn livet.\n\n\n\nDe fleste av de 15 som befant seg om bord i supplyskipet, er bosatt i Her\u00f8y og de omkringliggende kommunene p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Fredag ble det arrangert minnestund i Fosnav\u00e5g kirke.\n\n\n\nMatrosen Per Jan Vike og de andre seks overlevende ble fraktet til Lerwick p\u00e5 Shetland med helikopter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef64c119-0795-4c9c-b7a3-50d748252439"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Skjaring-mellom-Norge-og-Ungarn-268992b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:50Z", "text": " - \n \n \n SOLID GJENVALG: Ungarns statsminister Viktor Orb\u00e1n hilser etter \u00e5 ha avlagt embetseden i mai etter solid gjenvalg i april. I forrige valgperiode endret han blant annet valglovene til regjeringspartiets fordel. Europaminister Vidar Helgesen sl\u00e5r alarm om politikken til H\u00f8yres ungarske s\u00f8sterparti. **FOTO: BERNADETT SZABO**\n\n# Skj\u00e6ring mellom Norge og Ungarn\n\nNorge har stanset milliard-bistand til Ungarn i protest mot behandlingen av E\u00d8S-midler og ungarske frivillige organisasjoner. Det blir ikke tatt n\u00e5dig opp i Ungarn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88e69250-0579-413a-9919-b14ef4cc9c14"} +{"url": "http://docplayer.me/2129215-Nye-laneprodukt-der-husholdningen-betaler-etter-evne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:50Z", "text": "\n\n1 NORGES HANDELSH\u00d8YSKOLE Bergen, v\u00e5ren 2012 Masterutredning i Finansiell \u00f8konomi Veileder: Trond D\u00f8skeland Nye l\u00e5neprodukt der husholdningen betaler etter evne -med fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re husholdningen mindre s\u00e5rbar for endringer i \u00f8konomiske forhold Av: Vegard Rongved Sandven Dette selvstendige arbeidet er gjennomf\u00f8rt som ledd i masterstudiet i \u00f8konomi- og administrasjon ved Norges Handelsh\u00f8yskole og godkjent som s\u00e5dan. Godkjenningen inneb\u00e6rer ikke at H\u00f8yskolen innest\u00e5r for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.\n\n\n\n2 Forord Dette selvstendige arbeidet er siste ledd i min mastergrad i finansiell \u00f8konomi ved Norges Handelsh\u00f8yskole. Jeg er en student som gjennom hele \u00f8konomiutdannelsen har hatt stor interesse for makro\u00f8konomiske fag og hvordan ulike faktorer gjennom forskjellige kanaler p\u00e5virker din og min \u00f8konomi. Jeg har derfor valgt \u00e5 skrive om nye l\u00e5neprodukt der husholdningen betaler etter evne. Med fokus p\u00e5 uheldige egenskaper i dagens l\u00e5neformer som utgangspunkt, og hvordan nye l\u00e5neprodukt kan gj\u00f8re husholdningen mer robust mot endringer i \u00f8konomiske forhold, har jeg i denne oppgaven f\u00e5tt mulighet til \u00e5 kombinere kunnskap fra b\u00e5de finansielle og makro\u00f8konomiske fag. Jeg \u00f8nsker \u00e5 rette en takk til veileder Trond D\u00f8skeland for god veiledning. Bergen, juni 2012 Vegard Rongved Sandven 2\n\n\n\n3 Sammendrag Denne masterutredningen handler om nye typer l\u00e5neprodukt som setter totalbildet og risikoen i en husholdning i sentrum, dvs. at tilbakebetaling p\u00e5 l\u00e5net er knyttet opp mot inntektsutvikling eller boligprisutvikling og dermed i tr\u00e5d med husholdningens betalingsevne. I f\u00f8rste del tar jeg for meg ulike sider ved dagens l\u00e5nemarked og oppbygging av nye l\u00e5neprodukt. I andre del analyserer jeg effektene av slike produkt. I f\u00f8rste del tar jeg i tillegg for meg bakgrunnen for hvorfor dagens l\u00e5neformer kan utsette husholdningen for un\u00f8dig risiko. Videre presenterer jeg husholdningens balanse og viktige formueskomponenter som danner utgangspunktet for nye l\u00e5neprodukt. Det er gjennomg\u00e5ende fokus p\u00e5 risikoen en husholdning st\u00e5r overfor og hvordan nye l\u00e5neprodukt kan redusere denne. Jeg tar ogs\u00e5 for meg finansiell stabilitet og hvordan egenskaper i dagens l\u00e5nesystem kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re husholdningenes atferd medsyklisk og dermed f\u00f8re til tilpasninger hos husholdningene som videre kan resultere i finansiell ustabilitet. Til slutt i del \u00e9n forklarer jeg hvorfor l\u00e5neproduktene ogs\u00e5 er obligasjoner og hvordan verdipapirisering kan omdanne l\u00e5neproduktene til verdipapir som husholdningen og andre akt\u00f8rer kan investere i. Andre del best\u00e5r av valg av metode og data, samt testresultater og analyse av produktene. Her forklarer jeg og viser en rekke interessante funn, deriblant en bekreftelse om en klar sammenheng mellom tilbakebetaling av l\u00e5n og komponentene p\u00e5 husholdningsbalansen. Produktene bidrar til \u00e5 redusere svingninger mellom h\u00f8yre og venstre side av balansen og til mindre svingninger i egenkapitalen, men l\u00e5neproduktene viser seg imidlertid \u00e5 v\u00e6re ul\u00f8nnsomme i kroner og \u00f8re for husholdningen. Jeg trekker ogs\u00e5 frem hvordan nye l\u00e5neprodukt gir verdipapir med levestandardeksponering og boligeksponering, og hvordan produktene kunne ha bidratt til \u00e5 gj\u00f8re tilpasningen til de nye regelverkene Basel III og Solvens II enklere. 3\n\n\n\n enebolig og fast r.... 73 Tabell 9: Korrelasjoner BOLIG-linket l\u00e5n (BLL) vs. Annuitet (A) enebolig og flytende r... 73 Tabell 10: Korrelasjoner BOLIG-linket l\u00e5n (BLL) vs.\")\n\n10 Del 1 1. Innledning I dagens l\u00e5nemarked er leien av kapital knyttet til rentemarkedet. Grunnet strukturelle forhold ved norsk \u00f8konomi som for eksempel at finansmarkedet er lite og den norske stats l\u00e5nebehov lavt, gj\u00f8r at store finansinstitusjoner som pensjonsfond og andre fond i det vesentlige plasserer norske sparemidler i utlandet. Det medf\u00f8rer at bankene i sin tur ogs\u00e5 m\u00e5 hente mye av sin finansiering i utlandet. En risiko ved \u00e5 v\u00e6re avhengig av finansiering fra utlandet, er at tilgangen p\u00e5 kapital raskt kan falle bort ved internasjonal finansuro og gj\u00f8re leien av kapital uforholdsmessig dyr. Norske husholdninger er alts\u00e5 eksponert mot et rentemarked (via annuitetsl\u00e5net) som i stor grad p\u00e5virkes av forhold utenfor landets grenser og som p\u00e5 langt n\u00e6r er knyttet mot viktige faktorer i en husholdnings \u00f8konomi. Det medf\u00f8rer at det er en risiko for at renten svinger i utakt med boligmarkedet eller i utakt med l\u00f8nnsveksten. Egenskapene ved dagens l\u00e5nesystem sammen med min interesse om hvordan makro\u00f8konomiske forhold p\u00e5virker din og min \u00f8konomi, har dette gitt meg viktig bakgrunn og motivasjon for denne oppgaven, og s\u00e5ledes dannet grunnlaget for min problemstilling; Problemstilling: Utsetter dagens l\u00e5nesystem husholdningen for un\u00f8dig finansiell og makro\u00f8konomisk risiko og hvordan vil nye l\u00e5neprodukt bidra til bedre risikostyring? Nye l\u00e5neprodukt benytter balansen til en husholdning som utgangspunkt for tilbakebetaling av l\u00e5n, dvs. at en knytter l\u00e5net opp mot utvikling i formuesgjenstander som arbeidsinntekt og bolig. Det medf\u00f8rer at husholdningen f\u00e5r betale etter evne og dermed kunne bli mindre s\u00e5rbar for endringer i \u00f8konomiske forhold. Oppgaven omhandler alts\u00e5 et INNTEKT-linket l\u00e5n og et BOLIG-linket l\u00e5n. Ved hjelp av verdipapirisering kan man omdanne l\u00e5neproduktene til verdipapirer som husholdningen og andre akt\u00f8rer kan handle med (investere i) og som en konsekvens bidra til omfordeling av risiko. Dette vil alts\u00e5 kunne gi husholdningen mulighet for bedre, og mer helhetlig risikostyring. Dette er momenter som ligger bak min begrunnelse om hvorfor l\u00e5n b\u00f8r knyttes mot inntekt og bolig. Det er mye som tyder p\u00e5 at fremtiden ikke blir mindre volatil, snarere tvert i mot. Med \u00f8kende ansvar for egen \u00f8konomi (for eksempel pensjon) og med stadig mer komplekse finansmarkeder er det viktig at folk danner seg et realistisk bilde av \u00f8konomien, og derfor synes det viktig \u00e5 ta kontroll over de omr\u00e5der en har mulighet til \u00e5 kontrollere. Det gj\u00f8r l\u00e5neproduktene h\u00f8yst aktuelle. 10\n\n\n\n11 Oppgaven er begrenset til norske husholdninger, gjerne i en etableringsfase, men prinsippene rundt nye l\u00e5neprodukt kan f\u00f8lgelig anvendes p\u00e5 andre husholdninger. Det kan ogs\u00e5 tenkes at denne formen for l\u00e5neprodukt kan generaliseres til bedrifter. Det vil v\u00e6re gjennomg\u00e5ende stort fokus p\u00e5 hvordan husholdningen kan redusere risikoen forbundet med den enkelte formuesgjenstand, men ogs\u00e5 mellom ulike komponenter p\u00e5 balansen. Denne masteroppgaven vil b\u00e6re preg av \u00e5 v\u00e6re gjennomg\u00e5ende konsekvens-analytisk. Oppgaven vil sammen med relevant teori basere seg p\u00e5 aktuelle saker fra media som vurderes \u00e5 ha stor grad av informasjonsverdi med hensyn p\u00e5 \u00e5 underbygge, bekrefte, og uttrykke et behov for nye l\u00e5neprodukt der husholdningsbalansen er utgangspunkt. Oppgaven er ikke ment \u00e5 skulle gi noen eksakte produkt, verken med tanke p\u00e5 oppbygging, funksjon eller sammensetning. Det er mer en illustrativ oppgave med vekt p\u00e5 analyse der jeg belyser hvorfor det er et behov for slike produkt, hva kan tenkes skje om en implementerer slike produkt, hvordan kan slike produkt bidra til redusert risiko, og hvordan kan finansinstitusjoner og investorer nyttiggj\u00f8re seg av slike produkt. Som alts\u00e5 ordet konsekvens-analytisk anf\u00f8rer, s\u00e5 vil en god del av analysen v\u00e6re i form av hva og hvis l\u00e5neproduktene innf\u00f8res. F\u00f8rst i oppgaven gir jeg en introduksjon til nye l\u00e5ntyper. Deretter gir jeg en grundig oppbygging av nye l\u00e5neprodukt, jeg presenterer informasjon som bygger opp under behovet for nye l\u00e5neformer og gir en innf\u00f8ring i risikoh\u00e5ndtering. Hvordan en kan tilrettelegge for handel og deling av risiko er neste tema. Videre vil det v\u00e6re en presentasjon av valg av metode, data og modeller. Deretter presenterer jeg resultatene fra testingen av produktene og tar en diskuterer rundt nye typer l\u00e5neprodukt. Helt til slutt g\u00e5r jeg gjennom utfordringer som vanskeliggj\u00f8r implementering av slike produkt, f\u00f8r jeg avsluttet med noen kommentarer og en konklusjon. 11\n\n\n\n12 2. Introduksjon til nye l\u00e5neprodukt 2.1 Dagens l\u00e5nemarked Hva er et l\u00e5n? Et l\u00e5n er en finansiell transaksjon der l\u00e5ngiveren g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 gi en l\u00e5ntaker en sum penger med en forventning om total tilbakebetaling. L\u00e5nevilk\u00e5r og eventuelle klausuler er n\u00f8ye formulert og l\u00e5ntaker forplikter \u00e5 f\u00f8lge disse for at transaksjonen skal g\u00e5 igjennom. L\u00e5ngiver l\u00e5ner ut penger mot en kompensasjon, i form av renter p\u00e5 utl\u00e5nt bel\u00f8p. En av grunnpilarene innen finans er at 100 kroner i dag er mer verdt enn 100 kroner i morgen og derav har vi begrepet n\u00e5verdi 1, og begrunnelsen bak hvorfor det kreves renter. Videre vil l\u00e5ngiver som regel ha sikret verdien av utl\u00e5nt bel\u00f8p i form av pantesikkerhet i l\u00e5ntakers aktiva. Obligasjoner er ogs\u00e5 l\u00e5n. Det er en kilde til langsiktig finansiering og er p\u00e5 mange m\u00e5ter dermed et langsiktig l\u00e5n. Utsteder av obligasjonen er den som har et kapitalbehov. Obligasjoner brukes gjerne i sammenheng med at selskaper trenger finansiering, men prosedyren kan generaliseres til en l\u00e5netransaksjon mellom en husholdning og en bank. Prinsippet er mer eller mindre det samme. Forenklet kan en si at en husholdning som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe bolig henvender seg til banken om l\u00e5n (utsteder en obligasjon) i bytte mot finansiering til kj\u00f8p av bolig. Til gjengjeld vil l\u00e5ntakeren betale en kupong (renter og avdrag) til innehaver av obligasjonen som i dette tilfelle da er banken. Banken vil ha sikkerhet i l\u00e5ntakers aktiva. De l\u00e5neproduktene som omtales i denne oppgaven vil alts\u00e5 kunne benevnes som obligasjoner, men med en litt annerledes kupong enn det som er vanlig. Leseren trenger ikke \u00e5 hefte seg ved det sistnevnte enda, da det vil bli klarere i l\u00f8pet av oppgaven Dagens l\u00e5neformer - annuitetsl\u00e5n og seriel\u00e5n De to vanligste l\u00e5neformer i dag er annuitetsl\u00e5n og seriel\u00e5n. Disse l\u00e5nemetodene, eller tilbakebetalingsmetodene har v\u00e6rt gjeldende praksis over flere \u00e5r. I et annuitetsl\u00e5n er annuiteten, summen av renter og avdrag, konstant over l\u00f8petiden, eventuelt justert dersom renten er flytende. Annuiteten har stigende avdragsprofil og avtagende renteprofil. I et seriel\u00e5n er selve avdragene konstante, men renteprofilen er avtagende. Dette gir minkende tilbakebetalingsbel\u00f8p for hver periode. For lettere \u00e5 gi et bilde p\u00e5, og illustrere hvordan nye l\u00e5neprodukt skiller seg fra dagens l\u00e5neformer skal jeg i et gjennomgangseksempel se p\u00e5 to personer, Ola og Kari som i hver sin 1 Se en hvilken som helst bok med innf\u00f8ring i finansielle tema. For eksempel \u00abInvestments\u00bb (Bodie et al. 2009). 12\n\n\n\n13 periode (henholdsvis 1980 og 1990) f\u00f8rst tar opp et annuitetsl\u00e5n med 20 \u00e5rs nedbetalingstid, se tabell 1, og deretter skal Ola og Kari f\u00e5 pr\u00f8ve de nye l\u00e5neproduktene (i samme periode). Gjennom oppgaven vil jeg presentere resultatene av dette. L\u00e5nets st\u00f8rrelse vil v\u00e6re henholdsvis og som begge tilsvarer \u00e8n million i dag. Med dette eksempelet skal jeg trekke frem et utvalg viktige momenter mellom dagens l\u00e5ntyper representert ved annuitetsl\u00e5n, og nye l\u00e5ntyper der husholdningen, representert ved Ola og Kari, skal f\u00e5 betale etter evne. Senere i oppgaven vil jeg presentere en tabell med en oversikt, der Ola og Kari har f\u00e5tt pr\u00f8ve de nye l\u00e5neproduktene. I tabell 1 vises et utvalg av aktuelle tall for annuitetsl\u00e5net. Tabell 1: Utvalgte tallst\u00f8rrelser for et annuitetsl\u00e5n (gjennomgangseksempel) Tabell 1: Annuitetsl\u00e5n m/variabel rente Ola Kari Sum innbetalt avdrag Sum innbetalt totalbel\u00f8p Totalbel\u00f8p utover prinsipal 185 % 111 % Gjeldsbelastning (snitt) 2,8 3,1 Rentebelastning (snitt) 19,2 % 15,1 % Totalbel\u00f8pet som betales inn vil alltid v\u00e6re st\u00f8rre enn l\u00e5net selv. Det kommer av at l\u00e5ngiver som nevnt vil kreve kompensasjon i form av renter for \u00e5 l\u00e5ne ut kapital. Gjeldsbelastning som vist i tabellen, sier noe om hvor stort l\u00e5net er i forhold til disponibel inntekt, der disponibel inntekt er den inntekten man sitter igjen med etter at skatt p\u00e5 l\u00f8nnsinntekt og renteutgifter etter skatt er trukket fra. Gjeldsbelastning b\u00f8r helst ikke overstige 4-6 ganger disponibel inntekt (tilsvarer et l\u00e5n p\u00e5 tre ganger brutto inntekt). Rentebelastning p\u00e5 sin side viser hvor stor del av din disponible inntekt som g\u00e5r med til \u00e5 betjene renteutgifter p\u00e5 l\u00e5net. Rentebelastning er definert som renteutgifter dividert med (disponibel inntekt + renteutgifter) (Finansiell stabilitet 1, 2011) (D\u00f8skeland, 2011a). Det er betalte renter og en skattesats p\u00e5 28 % som er lagt til grunn for beregning av gjeldsbelastning, rentebelastning og disponibel inntekt (for nye og eksisterende l\u00e5neprodukt). Gjeldsbelastning og rentebelastning i tabellen over er gitt som et gjennomsnitt for hele l\u00e5neperioden, og fremkommer p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Gjeldsbelastning = = 2,8. 13\n\n\n\n14 Eksempel p\u00e5 gjeldsbelastning 1. \u00e5r for Kari: ( ( = 6,3. Rentebelastning = ( = 19,2 %. Eksempel p\u00e5 rentebelastning 1. \u00e5r for Kari: ( = 26,1 %. Hvordan de nye l\u00e5neproduktene, der Ola og Kari betaler etter evne, p\u00e5virker de ulike komponentene (blant flere) gitt i tabell 1, vil jeg komme tilbake til senere i oppgaven Hva koster et l\u00e5n og hvordan sammenligne ulike l\u00e5n? Fra l\u00e5ntakers side er det den til enhver tid nominelle utl\u00e5nsrenten som bestemmer kostnaden p\u00e5 et l\u00e5n. Hvis en antar at l\u00e5ntaker har kapital til overs kan dette eventuelt brukes til \u00e5 betale ned p\u00e5 l\u00e5n og avkastningen p\u00e5 denne plasseringen vil v\u00e6re lik nominell utl\u00e5nsrente. Ved alternativ bruk av kapitalen er det l\u00e5nekostnaden l\u00e5ntaker eventuelt m\u00e5 sammenligne annen potensiell avkastning mot. L\u00e5nerenten representerer alts\u00e5 p\u00e5 sin side en risikofri avkastningsrente for l\u00e5ntaker. Den nominelle renten er imidlertid uegnet som et sammenligningsgrunnlag mellom ulike l\u00e5n. Til det bruker man effektiv rente. Den vil ta hensyn til termingebyr, antall terminer og etableringsgebyr. Det er alts\u00e5 f\u00f8rst hvis det er samme type l\u00e5n, med lik nedbetalingstid og samme gebyrer at du kan se p\u00e5 nominell rente, eventuelt totalt innbetalt bel\u00f8p over l\u00e5neperioden. (Det er for \u00f8vrig nominell sammenligning jeg benytter i analysen) Husholdningens eksponering mot rentemarkedet - hva bestemmer utl\u00e5nsrenten? P\u00e5 lik linje med andre foretak, har bankene r\u00e5varekostnader. For banker svarer r\u00e5varekostnaden til prisen p\u00e5 penger, alts\u00e5 hva det koster \u00e5 kj\u00f8pe kroner, og den prisen styres av pengemarkedsrenten 2. Pengemarkedsrenten p\u00e5virkes av tilstanden i landets \u00f8konomi og av tilstanden i de internasjonale finansmarkedene. Norske banker henter mye av sin finansiering i utlandet 3 og derfor er bankene s\u00e6rlig eksponert for uroligheter internasjonalt. Det er grunnen til at ikke boligl\u00e5nsrenter i Norge alltid gjenspeiler (styrings)renten i Norge. N\u00e5r banker gir 2 Pengemarkedsrenten sier hvor mye det koster for en bank \u00e5 l\u00e5ne kroner av en annen bank. 3 Norske finansinstitusjoner (blant annet Oljefondet) plasserer mesteparten av kapitalen utenlands og derfor m\u00e5 bankene ogs\u00e5 hente en god del av finansieringen fra utlandet. 14\n\n\n\n15 l\u00e5n til husholdninger m\u00e5 de skaffe denne kapitalen i finansmarkedet. Da utsteder banken for eksempel en obligasjon. P\u00e5 den m\u00e5ten skaffer banken seg finansiering, som den videre kan l\u00e5ne ut til husholdningen. Dersom det er f\u00e5 akt\u00f8rer som er villig til \u00e5 l\u00e5ne banken penger, \u00f8ker prisen banken m\u00e5 betale for \u00e5 l\u00e5ne, og det skjer gjerne i tider med finansiell uro i markedene. \u00d8kt r\u00e5varekostnad vil p\u00e5 samme m\u00e5te som det vil for andre bedrifter, gjenspeiles i \u00f8kt pris p\u00e5 utsalgsvaren. For banken betyr det \u00f8kt utl\u00e5nsrente til husholdningen. I finansmarkedet har det dannet seg en s\u00e5kalt referanserente. Det er en rente som danner et utgangspunkt eller en referanse for hva banken minimum m\u00e5 betale. Referanserenten er ofte en sammenhengende risikofri rentekurve som dannes av statens utstedelse av statspapirer. 4 Statspapirer er i utgangspunktet risikofrie og sikre, og dermed vil alts\u00e5 disse papirene gi en referanse for hva andre akt\u00f8rer minimum m\u00e5 betale for \u00e5 l\u00e5ne penger hos hverandre. Renten p\u00e5 statsobligasjoner bestemmes for det meste av investorenes tillit til myndighetenes evne til \u00e5 opprettholde finansiell stabilitet og skape vekst i \u00f8konomien, samt evnen til \u00e5 betale gjelden. Et land (her Norge) med egen sentralbank og egen valuta har mulighet til \u00e5 f\u00f8re en selvstendig pengepolitikk og det bidrar til \u00e5 gj\u00f8re statspapirene sikre. Det gir \u00f8kt ettersp\u00f8rsel og lav rente. Sentralbanken kan sette (styrings)renten p\u00e5 norske kroner s\u00e5 lavt den vil, men det er alts\u00e5 renten p\u00e5 statsobligasjoner som til syvende og sist vil bestemme minimum utl\u00e5nsrente i bankene (NOU-1, 2011) (Dagens N\u00e6ringsliv, 2011a) Dagens l\u00e5neformer og leie av kapital hvor \u00absvikter\u00bb det? I et tradisjonelt l\u00e5neprodukt som annuitetsl\u00e5n eller seriel\u00e5n er leien av kapital knyttet til rentemarkedet. Som nevnt over tilsvarer det den flytende pengemarkedsrenten. Med dagens l\u00e5neformer (for eksempel annuitetsl\u00e5n) vil dermed husholdningen v\u00e6re eksponert mot rentemarkedet, som igjen er sterkt eksponert for tilstanden i de internasjonale finansmarkedene. Dette medf\u00f8rer at renten kan svinge i utakt med levestandarden (reell l\u00f8nnsvekst) eller i utakt med boligmarkedet, og omvendt. Selv om det vil kunne v\u00e6re en viss korrelasjon her er denne utakten er en kilde til risiko for husholdningen. Det kan gi store svingninger i husholdnings\u00f8konomien, og videre gi ringvirkninger inn i nasjonal\u00f8konomien som kan bidra til \u00e5 bygge opp ubalanser (D\u00f8skeland, 2011b). N\u00e5r renten svinger i utakt med disse elementene vil husholdningen kunne svekkes kraftig finansielt. Hvis en f\u00e5r et scenario med synkende boligpriser og stigende renter, som var tilfelle h\u00f8sten 2008, vil nettoformuen reduseres kraftig. Hvis dette skjer igjen er det mange 4 Statspapirer er statskasseveksler og statsobligasjoner, med henholdsvis l\u00f8petider kortere og lenger enn ett \u00e5r. 15\n\n\n\n16 husholdninger som med sikkerhet vil f\u00e5 det t\u00f8ft. Det motsatte vil ogs\u00e5 kunne skje, ved at boligpriser stiger samtidig med lav eller fallende renter. Dette har v\u00e6rt tilfelle de siste \u00e5r, og er fremdeles gjeldende. Da stiger netto formue. Hovedpoenget bak det resonnementet er at husholdninger med annuitetsl\u00e5n eller seriel\u00e5n fort kan oppleve at tilbakebetalingen p\u00e5 l\u00e5net l\u00f8per sin vante gang, til tross for endringer i arbeidsinntekt eller boligformue. Det er en kime til usikkerhet og kan gi ubalanser i \u00f8konomien som p\u00e5 et aggregert niv\u00e5 kan resultere i u\u00f8nsket finansiell ustabilitet. Denne risikoen er p\u00e5 mange m\u00e5ter helt un\u00f8dvendig, og et aktuelt sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor om dagens l\u00e5nesystem utsetter husholdningene for un\u00f8dig finansiell og makro\u00f8konomisk risiko? I en rapport overlevert til Finanstilsynet h\u00f8sten 2011 uttrykker Det internasjonale pengefondet (IMF) bekymring for norske husholdningers gjeld. Blant r\u00e5dene fra IMF for \u00e5 sikre stabilitet er \u00e5 gi l\u00e5n i forhold til \u00f8konomisk evne. Finansdepartementet ved Roger Schjerva svarer i Dagens N\u00e6ringsliv 23. november at de skal se p\u00e5 r\u00e5det til IMF om \u00e5 gj\u00f8re forholdet mellom l\u00e5n og l\u00f8nn mer bindene (Dagens N\u00e6ringsliv, 2011b). Dette er interessant fordi det bidrar til \u00e5 bygge opp under min problemstilling om at dagens l\u00e5nesystem kanskje utsetter husholdningene for un\u00f8dig s\u00e5rbarhet. Tanken p\u00e5 et l\u00e5neprodukt der tilbakebetalingen svinger mer i takt med arbeidsinntekt, et s\u00e5kalt inntekt-linket l\u00e5n (ILL), eller boligformue, et s\u00e5kalt bolig-linket l\u00e5n (BLL), virker derfor fornuftig. 5 Nye l\u00e5neprodukt der husholdningen f\u00e5r betale etter evne kan gi f\u00e6rre u\u00f8nskede svingninger og dermed redusere risikoen b\u00e5de for husholdningene og for \u00f8konomien totalt sett. Men f\u00f8r en n\u00e6rmere presentasjon av de nye l\u00e5neformene, er det passende med et lite tilbakeblikk p\u00e5 det som kan regnes som starten p\u00e5 tankegangen bak l\u00e5n knyttet mot inntekt. 2.2 Inspirasjonskilden bak ideen om inntekt-linket l\u00e5n Ideen bak inntekt-linket l\u00e5n strekker seg helt tilbake til Milton Friedman og hans bok \u00abCapitalism and Freedom\u00bb fra 1962 som blant annet dreide seg om utdannelsesl\u00e5n. Kort sakt handler denne diskusjonen om at tilbakebetalingen av studiel\u00e5n b\u00f8r tilpasses studentens l\u00f8nnsutvikling etter ansettelse. N\u00e5r studenten er ferdig utdannet, har f\u00e5tt seg jobb og skal etablere seg, er gjerne den \u00f8konomiske situasjonen trang og tilbakebetalingen av studiel\u00e5net 5 Arbeidsinntekt og boligformue inng\u00e5r i husholdningens balanse under henholdsvis Eiendom og Humankapital, se kapittel 2. 16\n\n\n\n17 burde derfor v\u00e6re begrenset. Etterhvert som arbeidsinntekten og (livssituasjonen) tar seg opp vil evnen til \u00e5 betale \u00f8ke, og tilbakebetaling vil da gjenspeile den forbedrede livssituasjonen. Milton Friedman selv s\u00e5 p\u00e5 dette forslaget mer som en artig spekulasjon, men vanskelig gjennomf\u00f8rbart med en begrunnelse om at manglende tilgang og lagringsmuligheter av data om blant annet inntekt ville gj\u00f8re det vanskelig. I dag er informasjonsteknologien en helt annen, og elektroniske databaser med masselagring av personspesifikk informasjon reduserer informasjonsproblemet. Den anerkjente \u00f8konomen Robert Shiller, tar i boken \u00abThe New Financial Order\u00bb konseptet bak ideen om inntekt-linket l\u00e5n et steg videre. Denne boken er s\u00e5ledes en viktig inspirasjonskilde til denne oppgaven (Friedman, 1962) (Shiller, 2003). 2.3 Nye l\u00e5neprodukt Annuitetsl\u00e5n og seriel\u00e5n kan sies \u00e5 ha en iboende risiko som mange ikke er klar over. Det g\u00e5r ut p\u00e5 at dagens l\u00e5nesystem er d\u00e5rlig tilpasset den enkelte husholdning, ved at grunnegenskapene i disse l\u00e5neformene mangler evnen til \u00e5 hensynta endringer i husholdningens inntekt- eller formueskomponenter. Dagens l\u00e5neformer er eksponert mot rentemarkedet, og det gir en fare for at inntekt og formue svinger i utakt med renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n. Dette er en kilde til risiko. Det er derfor interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 forslag til nye og forh\u00e5pentligvis bedre former for l\u00e5n der tilbakebetalingen p\u00e5 l\u00e5net i st\u00f8rre grad enn dagens l\u00e5neformer, f\u00f8lger for eksempel inntektsutviklingen eller boligprisutviklingen, og lar husholdningen f\u00e5 betale etter evne. L\u00f8nnsinntekt og bolig er to \u00f8konomiske variabler som er forbundet med risiko. Eksisterende l\u00e5ntyper tar den iboende inntekts- og boligprisusikkerheten lite p\u00e5 alvor. Med det menes at en ofte lar finansielle problem bygge seg opp over tid helt til de p\u00e5 et tidspunkt n\u00e5r bristepunktet, og herfra lager store finansielle problemer for l\u00e5ntager. L\u00e5ntaker f\u00e5r gjerne da forlenget l\u00f8petid, avdragsfrihet, eller lignende, men ofte p\u00e5 bekostning av ydmykelse. Nedbetaling av gjeld har generelt h\u00f8y prioritet i norske husholdninger. Derfor er mislighold sv\u00e6rt nedverdigende. L\u00e5n som er designet og utviklet for \u00e5 forsterke linken mellom komponenter p\u00e5 husholdningsbalansen 6 og tilbakebetalingen av l\u00e5net, kan bli den nye standarden Kort om hvordan l\u00e5neproduktene er satt opp Banker og andre l\u00e5ngivere kan tilby l\u00e5n der tilbakebetaling er knyttet opp mot husholdningens balanse. For en kort innf\u00f8ring i hvordan nye l\u00e5neformer kan fungere, er det forel\u00f8pig tilstrekkelig \u00e5 anta at en husholdning har en arbeidsinntekt og eierskap i bolig. I de nye 6 Hva en husholdningsbalanse er blir n\u00e6rmere forklart i kapittel to. 17\n\n\n\n18 l\u00e5neformene vil tilbakebetalingen knyttes opp mot husholdningens inntekt, enten spesifikk inntekt for denne husholdningen, en inntektsindeks over gjennomsnittlig l\u00f8nnsutvikling for tilknyttet arbeidsbransje, eller kombinasjoner av dette. Tilbakebetalingen vil ogs\u00e5 kunne knyttes opp mot utvikling i boligformue etter samme prinsipp. Siden det gjerne er i en etableringsfase at l\u00e5n opptas, og at \u00f8konomien er streng, s\u00e5 vil de nye l\u00e5netypene fungere p\u00e5 den m\u00e5ten at tilbakebetalingen f\u00f8lger utviklingen i arbeidsinntekten eller utvikling i boligverdien. Disse l\u00e5netypene vil da kunne ha en risikostyrende funksjon overfor l\u00e5ntaker, der betalingene i st\u00f8rre grad vil motvirke fluktuasjoner i husholdningens inntekt, eller formuesposisjon. I tillegg er l\u00e5n gjerne et langsiktig finansielt engasjement, med lang l\u00f8petid, og da kan den risikostyrende funksjonen bli vesentlig og signifikant redusere problemet med personlig konkurs eller mislighold. Figur 1: Generell betalingsprofil p\u00e5 annuitetsl\u00e5n, seriel\u00e5n og nytt l\u00e5neprodukt KS ILL vs. KS annuitet vs. KS seriel\u00e5n Kontantstr\u00f8m ILL Kontantstr\u00f8m annuitetsl\u00e5n Kontantstr\u00f8m seriel\u00e5n I figuren over (figur 1) er det gjengitt et eksempel p\u00e5 hvordan tilbakebetalingsprofilen, i en tenkt situasjon, ville kunne se ut for et nytt l\u00e5neprodukt (ILL) der tilbakebetalingen (kontantstr\u00f8mmen) p\u00e5 l\u00e5net, dvs. summen av renter og avdrag, er knyttet opp mot l\u00f8nnsutviklingen. For n\u00e5 kan leseren se vekk fra \u00e5rstallene i figuren, de vil bli klarere litt senere i oppgaven. Fokus b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 selve profilen i tilbakebetalingen. Det kan nevnes at de l\u00e5ntakerne som ligger til grunn i denne 20 \u00e5rs-perioden for tilbakebetalingen p\u00e5 ILL hadde en nominell inntektsvekst p\u00e5 over 200 % i denne perioden, og det ser man i figuren i st\u00f8rre grad tas hensyn til. 2.4 Introduksjon til nye l\u00e5neprodukt - en kort oppsummering I introduksjonen til nye l\u00e5ntyper har leseren f\u00e5tt et innblikk i hvordan dagens l\u00e5nesystem p\u00e5 ulike omr\u00e5der \u00absvikter\u00bb, og p\u00e5 den m\u00e5ten gjerne utsetter husholdningen for un\u00f8dig s\u00e5rbarhet for endringer i \u00f8konomiske forhold. 18\n\n\n\n19 I kapittel 3 \u00abHusholdningens balanse og helhetlig risikostyring\u00bb vil jeg presentere husholdningens balanse, og vise hvordan denne danner et grunnlag for nye l\u00e5neprodukt som bedre vil ta hensyn til s\u00e5rbarheten som manglende samvariasjon mellom komponenter p\u00e5 balansen kan f\u00f8re til. 19\n\n\n\n20 3. Husholdningens balanse og helhetlig risikostyring 3.1 Utviklingen i finansmarkedene de senere \u00e5r Kunnskap om finans blir stadig viktigere. Ikke minst gjelder dette for husholdningene. I de senere ti\u00e5r har teknologien og finansmarkedene v\u00e6rt preget av en rivende utvikling. Dette har sammen med \u00f8kt ansvar for egen pensjon gjort husholdningene mer s\u00e5rbar. Globalisering, liberalisering av reguleringer og nyskapning av produkter har gjort finansmarkedene mer komplekse. I tillegg lever man n\u00e5 lenger, noe som har gitt utfordringer for b\u00e5de myndigheter, bedrifter, og pensjon- og livselskaper. Tiden som kommer vil dermed preges av to trender; mer ansvar for egen \u00f8konomi, og mer kompliserte finansmarkeder. \u00d8konomiske valg synes med andre ord \u00e5 bli mer uoversiktlig og krevende, og de valg en faller ned p\u00e5 vil kunne ha st\u00f8rre konsekvenser. Dette peker mot et behov for standardiserte og forenklede produkt som gir risikoredusering der det er mulig. Nye l\u00e5ntyper vil utvikles med fokus p\u00e5 totalbildet til husholdningen og vil med det kunne redusere volatiliteten p\u00e5 viktige omr\u00e5der. Den underliggende risikoen synliggj\u00f8res, og husholdningen vil ha mulighet til \u00e5 ta bedre \u00f8konomiske beslutninger som kan bidra til \u00e5 gi \u00f8kt trygghet. Nye l\u00e5ntyper vil (noe vi skal se p\u00e5 litt senere) ogs\u00e5 kunne legge til rette for at husholdningen kan f\u00e5 eksponering mot andres l\u00f8nnsinntekt (vha. ILL) eller eksponering mot boligmarkedet (vha. BLL) (D\u00f8skeland, 2007). 3.2 Husholdningens balanse - aktiva og passiva En husholdning vil her gjerne tenkes \u00e5 v\u00e6re definisjonen p\u00e5 den eller de personer som bor i en bolig. Ordet \u00abhusholdning\u00bb vil i denne oppgaven v\u00e6re dekkende uavhengig av antall personer. Ved \u00e5 anvende metoder og terminologi fra regnskapets verden kan det settes opp en balanse for husholdningen. Dette gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 en oversikt over husholdningens viktigste aktiva (eiendeler) og passiva (forpliktelser). Balansen viser et finansielt bilde over husholdningen. Med bakgrunn i denne oversikten skal husholdningen kunne ta bedre og mer veloverveide \u00f8konomiske valg (D\u00f8skeland, 2007). I denne oppgaven vil det ikke diskuteres direkte hvordan \u00f8konomiske valg b\u00f8r tas, dvs. at dette ikke er en oppgave om hvilke produkter en husholdning b\u00f8r investere i gitt deres \u00f8konomi og husholdningsbalanse. 7 Jeg vil i stedet ta utgangspunkt i balansen og vise hvordan jeg kan bruke aktiva og passiva som et grunnlag for nye l\u00e5neprodukt. Hensikten med det er \u00e5 7 Det anbefales \u00e5 opps\u00f8ke en investeringsr\u00e5dgiver for god og personlig oppf\u00f8lging. 20\n\n\n\n21 f\u00e5 mindre svingninger mellom h\u00f8yre og venstre siden av balansen. Husholdningen vil med det kunne oppn\u00e5 bedre risikostyring Tradisjonell balanse For \u00e5 gj\u00f8re det hele mer oversiktlig og gripfattelig er det form\u00e5lstjenlig \u00e5 sette opp en balanse. Balanseoppsettet for husholdningene i artikkelen \u00abAktiva- og passivastyring for husholdningene\u00bb til Trond D\u00f8skeland (2007), er illustrativt. Det er i hovedsak to m\u00e5ter \u00e5 vise en balanse p\u00e5. En kan vise en tradisjonell balanse eller en moderne balanse. Den tradisjonelle balansen har finansielle og fysiske eiendeler p\u00e5 venstre side, og finansielle og fysiske forpliktelser p\u00e5 h\u00f8yre side. Differansen mellom venstre og h\u00f8yre side blir da husholdningens netto formue, se tabell 2. I balanseoppsettet er det kun tatt hensyn til husholdningens aktiva og passiva som utgj\u00f8r st\u00f8rstedelen av husholdnings\u00f8konomien. Eiendom og gjeld er s\u00e5ledes eksempler p\u00e5 det. Tabell 2: Tradisjonell husholdningsbalanse Tabell 2: Tradisjonell balanse Eiendeler Forpliktelser Finansielle aktiva Gjeld/L\u00e5n Eiendom/Bolig Netto formue (egenkapital) Kilde: (D\u00f8skeland, 2007, s. 18) Moderne balanse I en moderne balanseoppstilling, se tabell 3, m\u00e5 en ta hensyn til s\u00e5kalte ikke-omsettelige aktiva og passiva. Dette er eiendeler og forpliktelser som har en verdi lik n\u00e5verdien av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Dette vil f\u00f8lgelig v\u00e6re betingede aktiva og betingede forpliktelser. 8 De betingede balansekomponenter er humankapital og hustjenester. Tabell 3: Moderne husholdningsbalanse Eiendeler Finansielle aktiva Eiendom/Bolig Tabell 3: Moderne balanse Forpliktelser Gjeld/L\u00e5n Netto humankapital (Brutto humankapital - skatt - standard konsum) Kilde: (D\u00f8skeland, 2007, s. 18) Hustjenester (N\u00e5verdi av fremtidige husutgifter) Netto formue (egenkapital) 8 Med ordet \u00abbetinget\u00bb menes her at verdien p\u00e5 formueskomponenten avhenger av hvilken utdannelse og jobb husholdningen har, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 hustjenestebehovet. Forskjellen mellom betingede og ubetingede eiendeler og forpliktelser er at en ikke kan omsette den betingede kontantstr\u00f8mmen i dag. 21\n\n22 Humankapital er verdien av utdannelsen, eller sakt p\u00e5 en annen m\u00e5te, summen av all fremtidig l\u00f8nnsinntekt, i dag. Dersom en husholdning ikke har bolig m\u00e5 de betale husleie. N\u00e5verdien av denne negative kontantstr\u00f8mmen kalles hustjenester. Dersom husholdningen eier egen bolig m\u00e5 en tenke at husholdningen bruker leieinntektene fra egen bolig for \u00e5 dekke behovet for hustjenester. Forpliktelsen hustjenester vil ved eie av bolig v\u00e6re sikret, dvs. at kj\u00f8p av bolig vil gi en forsikring mot endringer i boligprisene gitt at en har dekket sitt boligbehov (D\u00f8skeland 2007). En moderne balanseoppstilling gir et mer korrekt bilde over husholdningens finansielle tilstand. I tabell 4 har tabell 3 blitt supplert med tallverdier som gir en illustrasjon og pekepinn p\u00e5 st\u00f8rrelsesforholdet og grad av viktighet mellom de ulike formuesgjenstandene. Samtidig f\u00e5r leseren et visst innblikk i hvor viktig det vil v\u00e6re med risikostyring og forvaltning av eiendelene. Balanseoppsettet vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re det lettere for husholdningen \u00e5 planlegge hvilket konsumniv\u00e5 en kan legge seg p\u00e5. 9 Tabell 4: Moderne husholdningsbalanse med illustrasjonstall Tabell 4: Moderne balanse Eiendeler Forpliktelser Finansielle aktiva 2104 Gjeld/L\u00e5n 801 Eiendom/Bolig 1943 Netto humankapital (Brutto humankapital - skatt - standard konsum Tall fra Oppgitt i Hustjenester (N\u00e5verdi av fremtidige husutgifter) 1943 Netto formue (egenkapital) 5463 Kilde: (D\u00f8skeland, 2007, s. 24) 3.3 N\u00e6rmere om de ulike komponentene p\u00e5 husholdningsbalansen Humankapital Humankapitalen er n\u00e5verdien av alle fremtidige l\u00f8nninger og er for mange trolig den st\u00f8rste komponenten av total formue. Da forst\u00e5r man viktigheten av \u00e5 ta vare p\u00e5 humankapitalen. Humankapitalen er risikabel fordi l\u00f8nninger kan variere, og grad av risiko varierer blant annet med valg av yrke (privat sektor mer risikabel enn offentlig sektor). Til en viss grad kan en beskytte humankapitalen ved \u00e5 tegne uf\u00f8re- eller ulykkesforsikring. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer du i 9 Livssyklushypotesen sier at et individ ser p\u00e5 dagens eiendeler og fremtidig inntekt, for \u00e5 bestemme konsumniv\u00e5et. Individet vil foretrekke \u00e5 glatte konsumet for \u00e5 unng\u00e5 for store svingninger. Husholdningen m\u00e5 derfor forholde seg til finansmarkedene (sparing til pensjon for \u00e5 opprettholde konsumet som pensjonist) (D\u00f8skeland, 2011b). 22\n\n23 det minste en del av din fremtidige inntekt. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 utvikle den st\u00f8rste eiendelen. Det kan gjerne v\u00e6re i from av videreutdanning eller kurs. Det medf\u00f8rer ofte utgifter p\u00e5 kort sikt, men vil \u00f8ke niv\u00e5et p\u00e5 fremtidige l\u00f8nninger, og dermed \u00f8ke verdien av humankapitalen. Menneskers evne til \u00e5 tjene penger er n\u00e6rt knyttet opp mot hva en person kan bidra med i en produksjonsprosess. En produksjonsprosess menes her alt som kan skapes av tjenester og fysiske materialer. Teknologisk utvikling kan endre produksjonsprosessen og s\u00e5ledes kunne bidra til \u00f8kt usikkerhet om husholdningens fremtidige arbeidsinntekt. Et nytt l\u00e5neprodukt der husholdningen kan f\u00e5 betale etter evne kan redusere denne makro\u00f8konomiske risikoen (D\u00f8skeland, 2007) (D\u00f8skeland, 2011a) (Shiller, 2003) En enkel modell for beregning av humankapital For \u00e5 illustrere tanken bak begrepet humankapital, og beregning av n\u00e5verdien av fremtidig arbeidsinntekt kan en ta utgangspunkt i figurene og modellen nedenfor. Her er arbeidsinntekten illustrert som funksjon av alder, parallelt med utvikling i humankapital. Vi har alts\u00e5 at NV(Arbeidsinntekt) = Humankapital. Forklaringen til figuren er enkel og rett frem; i starten av karrieren er arbeidsinntekten relativt lav, men vokser med alder, og humankapitalen p\u00e5 sin side har st\u00f8rst verdi i starten av karrieren da en f\u00f8lgelig har flere arbeids\u00e5r foran seg som skal summeres opp til en verdi n\u00e5. Humankapitalen varierer over livssyklusen (D\u00f8skeland, 2011a). Humankapitalen vil v\u00e6re summen av all fremtidig inntekt, diskontert med en diskonteringsrente: HK = (, der I t representerer \u00e5rlig arbeidsinntekt, og k en diskonteringsrente. P\u00e5 neste side er det vist et par figurer over arbeidsinntekt og humankapital. Se figur 2. 23\n\n24 Figur 2: Profil av arbeidsinntekt og humankapital Kilde: (D\u00f8skeland, 2011a) Som figuren illustrerer vil normalt arbeidsinntekten \u00f8ke med alderen, mens n\u00e5verdien av all fremtidig inntekt vil avta med tiden. Modellen legger grunnlaget for de nye l\u00e5neproduktene og er for \u00f8vrig en forenklet utgave av den modellen som vil presenteres senere i oppgaven Bolig Bolig er den klart viktigste fysiske formuesgjenstanden p\u00e5 husholdningens balanse og den andre komponenten som trolig utgj\u00f8r st\u00f8rstedelen av total formue. Over 70 prosent av norske husholdninger eier i dag bolig i f\u00f8lge data fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2002). Boligpriser er volatile og siden huseiere i gjennomsnitt allokerer mesteparten av deres fysiske eiendeler til eiendom kan svingninger i boligprisene f\u00e5 stor betydning for husholdningens balanse. I dagens l\u00e5nesystem kan husholdningen som nevnt tidligere, komme i en u\u00f8nsket situasjon der renten g\u00e5r opp og boligprisene faller. Det vil utsette husholdningen for un\u00f8dig finansiell risiko. Et nytt l\u00e5neprodukt knyttet mot utvikling i boligverdi vil kunne gi mindre svingninger mellom venstre og h\u00f8yre side p\u00e5 balansen. Dette har jeg illustrert i figur 3 p\u00e5 neste side. 24\n\n25 Figur 3: Mindre svingninger mellom h\u00f8yere og venstre side av balansen Mindre svingninger mellom h\u00f8yre og venstre side av balansen med nytt l\u00e5neprodukt Betaling (BLL) Betaling (A) Boligprisvekst 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % I figur 3 er det vist et utdrag fra perioden Kari er l\u00e5ntaker (jfr. gjennomgangseksempelet). Som en kan se i figuren faller boligprisene kraftig i starten av 90-tallet. De gr\u00f8nne s\u00f8ylene viser tilbakebetalingen p\u00e5 annuitetsl\u00e5net, mens de r\u00f8de s\u00f8ylene viser tilbakebetalingen for et l\u00e5n som er knyttet mot bolig. Figuren illustrerer dermed hvordan Kari til tross for store fall i formuesverdien p\u00e5 bolig har h\u00f8ye betalinger p\u00e5 annuitetsl\u00e5net. Det bekrefter den finansielle risikoen dagens l\u00e5neform utsetter husholdningen for. Figuren viser ogs\u00e5 hvordan det nye l\u00e5neproduktet p\u00e5 en bedre m\u00e5te f\u00f8rer til mindre svingninger p\u00e5 balansen til Kari ved at hun f\u00e5r lavere betalinger n\u00e5r boligprisene faller, og h\u00f8yere n\u00e5r de stiger. Det vil kunne gjenspeiles i lavere volatilitet i egenkapitalen. Det skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 litt senere. En stor forskningsunders\u00f8kelse fra 2005 utf\u00f8rt av blant annet \u00f8konomen Robert Shiller viser at utvikling i boligformue har sterk effekt p\u00e5 konsumet. Det bekrefter at bolig er av viktig betydning for husholdningen (Case et al. 2005) Hustjenester En n\u00e6rmere forklaring til det litt uforst\u00e5elige ordet hustjenester kan v\u00e6re p\u00e5 sin plass. Med en gang du er f\u00f8dt s\u00e5 f\u00e5r du en forpliktelse p\u00e5 din balanse. Du m\u00e5 ha et sted \u00e5 bo, og den forpliktelsen kalles hustjeneste. Hustjeneste kan ses p\u00e5 som en husleie en m\u00e5 betale for \u00e5 ha et sted \u00e5 bo, og n\u00e5verdien av den forpliktelsen er st\u00f8rre dess yngre du er. (flere \u00e5r igjen med husleie relativt til en eldre person). Dersom en ikke eier bolig, m\u00e5 en dekke boligbehovet i spotmarkedet, ogs\u00e5 kalt leiemarkedet. Da vil hustjenesten v\u00e6re kjent, men husholdningen vil v\u00e6re utsatt for svingninger i leien. Dersom en i stedet eier bolig, kan en tenke seg at den betaler ut en slags \u00e5rlig dividende som 25\n\n26 er lik ex post spotleien. Det er det samme som \u00e5 si at en har sikret seg mot leierisiko. En husholdning som har et boligbehov som tilsvarer hustjenesten og som dermed har en tilsvarende boligverdi p\u00e5 aktivasiden p\u00e5 balansen vil verken bli rikere eller fattigere ved fluktuasjoner i boligverdien. Grunnen til det er at n\u00e5r verdien av boligen stiger p\u00e5 venstre side av balansen vil hustjenesten p\u00e5 h\u00f8yreside av balanse \u00f8ke tilsvarende p\u00e5 grunn av at dividendebetalingen fra boligen ogs\u00e5 \u00f8ker. Husk at leieprisene gjerne speiler boligprisene. De som taper, og som blir relativt fattigere er de som ikke eier bolig. De har kun sett sin hustjenesteforpliktelse \u00f8ke (D\u00f8skeland, 2007). Senere i oppgaven vil jeg komme tilbake til hvordan et nytt l\u00e5neprodukt knyttet mot bolig kan bli aktuell for investorer som vil ha boligeksponering uten \u00e5 kj\u00f8pe bolig direkte, for eksempel unge personer som ikke eier bolig, men som vil starte \u00e5 dekke hustjenesteforpliktelsen sin. Dette vil lettere forst\u00e5s om du tenker deg at dersom du har boligeksponering er du med p\u00e5 oppgang og nedgang. Du st\u00e5r ikke p\u00e5 sidelinjen og ser at boligprisene og leieprisene \u00f8ker og at du dermed blir relativt fattigere. Du sikrer deg mot disse svingningene ved \u00e5 ha boligeksponering Gjeldskomponenten - mangel p\u00e5 samvariasjon med andre komponenter P\u00e5 balansen til en husholdning er det ogs\u00e5 en gjeldskomponent. For mange husholdninger er denne stor, og ikke minst har den \u00f8kt betraktelig de siste \u00e5rene. Dette blir detaljert behandlet litt senere i oppgaven, men forel\u00f8pig kan en sl\u00e5 fast at mye gjeld er en kilde til ustabilitet og finansiell risiko. Ovenfor ble det diskutert litt om hvordan hustjenesteforpliktelsen samvarierer med verdien av bolig. Men hva med gjeldsforpliktelsen? Hvordan er egentlig forholdet mellom gjeldskomponenten (l\u00e5net ditt) og de andre komponentene p\u00e5 balansen? Gjeldskomponenten i starten av et l\u00e5neforhold vil helt klart v\u00e6re tilknyttet bolig og arbeidsinntekt til en viss grad (l\u00e5n i forhold til inntekt og pris p\u00e5 bolig). Veien videre er heller mer usikker. Som illustrert i figur 3 over er det en risiko for at \u00f8konomiske forhold f\u00f8rer til at gjeldskomponenten svinger motsatt av komponentene p\u00e5 eiendelssiden. Frav\u00e6r av en klar link kan sette husholdningen under finansielt stress som i verste fall kan f\u00f8re til mislighold av l\u00e5n. Dette er en underliggende risiko som b\u00f8r synliggj\u00f8res og v\u00e6re en del av en risikoh\u00e5ndteringsprosess for husholdningen. Nye l\u00e5neprodukt er s\u00e5ledes et fors\u00f8k p\u00e5 dette. 26\n\n27 3.4 Utvikling i l\u00e5nemarkedet L\u00e5nemarkedet for privatpersoner er, hvis en sammenligner med finansmarkedet, lite utviklet. Det er sant at vi de senere \u00e5r har v\u00e6rt vitne til noen innovative produkter som fleksil\u00e5n og rammel\u00e5n, men det kan langt i fra sammenlignes med utviklingen en har v\u00e6rt vitne til i for eksempel verdipapirmarkedet, der b\u00e5de helt nye produkt har oppst\u00e5tt, eller eksisterende produkt endrer sammensetning og struktur fullstendig for \u00e5 tilpasses ulike behov. I tillegg er fleksil\u00e5n og rammel\u00e5n i st\u00f8rre grad rettet mot de som har stor netto formue i bolig, og som med fleksil\u00e5n og rammel\u00e5n kan gj\u00f8re boligverdien mer likvid. Dette er en gruppe som gjerne helt eller delvis har nedbetalt l\u00e5net. Disse vil derfor ikke v\u00e6re en risikogruppe, verken for banker eller for finansiell stabilitet, og s\u00e5ledes heller ikke v\u00e6re en m\u00e5lgruppe for nye l\u00e5ntyper. S\u00e5 hvordan har utviklingen i kredittmarkedet det siste ti\u00e5ret egentlig tatt hensyn til den gruppen av husholdninger som har st\u00f8rst finansiell risiko og som er mest utsatt for betalingsproblemer? Gitt den teknologiske utviklingen og de mulighetene det gir, kan l\u00e5nemarkedet sammenlignet med andre markeder sies \u00e5 henge litt etter utviklingen i samfunnet. 3.5 Kort oppsummering - \u00abalt henger sammen med alt\u00bb Ved \u00e5 sette opp en balanse som viser husholdningens eiendeler og forpliktelser kan en f\u00e5 en oversikt over hvor godt finansielt stilt man er. En slik oversikt gj\u00f8r at en lettere kan ta gode privat\u00f8konomiske beslutninger. En oversikt gir ogs\u00e5 et innblikk i viktigheten av \u00e5 se helheten i husholdningen og hvordan mangel p\u00e5 styring av, og svingninger i de ulike komponentene raskt kan f\u00f8re til ubalanser og \u00f8kt risiko. Det er viktig i en helhetlig risikostyringsprosess \u00e5 vurdere sammenhengen mellom og innenfor de ulike komponentene p\u00e5 balansen. Se figur 4 under. Med et helhetlig overblikk over balansen til en husholdning vil det bli lettere \u00e5 ta fatt p\u00e5 den viktige oppgaven det er, av \u00e5 identifisere, sikre og utvikle v\u00e5re viktigste eiendeler. 27\n\n\n\n28 Figur 4: \u00abAlt henger sammen med alt\u00bb helhetlig risikostyring for husholdningen Kilde: (D\u00f8skeland, 2011b) For \u00e5 oppsummere, s\u00e5 er poenget at \u00abalt henger sammen med alt\u00bb. Det er avgj\u00f8rende p\u00e5 mange omr\u00e5der at en f\u00e5r en mer og bedre helhetlig risikostyring. Nye l\u00e5ntyper vil forh\u00e5pentligvis kunne bidra positivt b\u00e5de i retningen av st\u00f8rre og bedre kontroll av den iboende risikoen som mer eller mindre er oss bevisst, samt \u00e5 gi en forst\u00e5else over hva og hvordan komponentene henger sammen og implikasjonene av dette. Neste kapittel vil handle om risikofaktorer og risikoh\u00e5ndtering i et langsiktig perspektiv. Husholdningenes tilpasninger vil v\u00e6re et sentralt tema og det vil vises hvordan det over tid, (kanskje kan) som et resultat av dagens l\u00e5neformer ha oppst\u00e5tt potensielt farlige tilpasninger som skaper utfordringer p\u00e5 lengre sikt, ikke bare for det finansielle systemet, men ogs\u00e5 for husholdningene. Til slutt i kapittelet vil selve risikostyringen v\u00e6re i sentrum. Her vil det presenteres en rekke interessante muligheter for \u00e5 bedre kontrollere og styre den underliggende risikoen, samt hva som kan skyldes at denne risikoen i dag ikke tas hensyn til i den grad som kanskje er \u00f8nskelig. 28\n\n29 4. Risikofaktorer og risikoh\u00e5ndtering i et langsiktig perspektiv 4.1 Risikofaktorer i et langsiktig perspektiv Noen viktige begrep Ved introduksjonen til gjennomgangseksempelet ble leseren presentert for definisjonen og eksempler p\u00e5 gjeldsbelastning og rentebelastning. Disse begrepene er igjen viktig og derfor kan det v\u00e6re hensiktsmessig med en rask repetisjon. En husker at gjeldsbelastning sier noe om hvor mange prosent gjelden utgj\u00f8r av disponibel inntekt. Gjeldsbelastning b\u00f8r helst ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn 4-6 ganger disponibel inntekt. Dette vil tilsvare en gjeldsgrad i omr\u00e5det tre ganger brutto inntekt. Videre husker vi at rentebelastning sier noe om hvor stor andel av den disponible inntekten som g\u00e5r med til \u00e5 dekke rentene p\u00e5 l\u00e5net. Gjeldsvekst er et annet viktig begrep og sier noe om veksten i kredittgivning mellom to perioder, ofte gitt av kredittindikatoren K2 (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2012) Renten i en fallende trend Siden starten av 80-tallet har renten v\u00e6rt i en fallende trend. Dette henger sammen med at inflasjonen har falt betydelig i perioden, og s\u00e6rlig etter Kinas inntreden i verdens\u00f8konomien. Et stort fokus p\u00e5 inflasjonsstyring har bidratt til fallende rente, og bidrar fortsatt til \u00e5 holde renten lav. Fallende rente gjenspeiles ogs\u00e5 i utl\u00e5nsrenten. Dette har stimulert ettersp\u00f8rsel etter l\u00e5n (prisen p\u00e5 penger er lav). B\u00e5de gjeldsbelastning og boligpriser har steget mye i takt med at renten har falt. Renten er n\u00e5 historisk lav, samtidig som gjeldsbelastning er historisk h\u00f8y og boligpriser er historisk h\u00f8ye Husholdningssektoren Husholdningens betydning i en aggregert sammenheng Et lands kilder til \u00f8konomisk risiko er mange og husholdningssektoren er en av disse. De st\u00f8rste bidragsyterne til nasjonal\u00f8konomien er forbrukerne. Privat forbruk st\u00e5r for over halvparten av ettersp\u00f8rselen i fastlands\u00f8konomien og stabilitet og forutsigbarhet i privat sektor er derfor i alles interesse. Hvert individs \u00f8konomiske risiko, gir ogs\u00e5 landet en risiko. N\u00e5r en ser p\u00e5 husholdningene samlet og deres \u00f8konomiske risikoer vil det ha betydning for nasjonal\u00f8konomien. Hvis f\u00e5 husholdninger f\u00e5r gjeldsproblemer og ikke klarer \u00e5 betjene gjelden, og misligholder, eller at noen husholdninger tar opp mer enn de egentlig t\u00e5ler, s\u00e5 utgj\u00f8r ikke dette noen fare for finansiell stabilitet. N\u00e5r dette derimot gjelder et bredt antall husholdninger, noe vi ser tilfelle av i norsk \u00f8konomi, er den finansielle stabiliteten p\u00e5 utrygg grunn. Det er derfor det er viktig \u00e5 se p\u00e5 husholdningene, og deres risiko, b\u00e5de isolert og 29\n\n30 samlet sett og vurdere hvordan dette kan p\u00e5virke \u00f8konomien. De kumulative effektene av hver enkelt risiko kan v\u00e6re bedre eller verre enn det en ser for seg at de gj\u00f8r separat Renteniv\u00e5 og konsumutvikling Husholdningenes konsum og boliginvesteringer er n\u00e6rt knyttet til niv\u00e5et p\u00e5 renten, og ettersp\u00f8rsel etter bolig p\u00e5virkes lett ved endringer i renten. Utviklingen i husholdningenes inntekter, boligformue og renter er viktige faktorer for konsumutviklingen. Det bekrefter ogs\u00e5 forskningsunders\u00f8kelsen som jeg nevnte tidligere, der endringer i boligverdien gir sterkt utslag p\u00e5 konsumet. Dette skyldes blant annet at vi de siste ti\u00e5rene har hatt kraftig \u00f8kning i boligpriser og at mange dermed har bygget seg opp solide formuer. Det har medf\u00f8rt at stadig flere \u00f8ker bel\u00e5ningen p\u00e5 bolig fremfor \u00e5 betale ned gjelden, og det har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape en ny situasjon i norsk \u00f8konomi der husholdningenes forbruk p\u00e5virkes av endringer i boligformuen (\u00d8konomiske analyser 4, 2011). Renteniv\u00e5et p\u00e5virker ogs\u00e5 husholdningens ettersp\u00f8rsel etter kreditt, som igjen er viktig for finansiell stabilitet. Ved h\u00f8yere renter vil en kunne f\u00e5 en substitusjonseffekt 10 ved at husholdningen vrir atferden mer mot sparing fremfor konsum. Dette vil p\u00e5 sin side redusere ettersp\u00f8rselen og aktiviteten i norsk \u00f8konomi. Husholdningens forbruk- og atferdsm\u00f8nster har med andre ord en avgj\u00f8rende rolle for veksten og stabiliteten i \u00f8konomien (\u00d8konomiske analyser 4, 2011) Norge et lite \u00f8konomiparadis for husholdningen? Husholdningenes inntekter er h\u00f8ye, og rentebelastningen lav. Likviditetssituasjonen til husholdningen har med det klart bedret seg. Dette har bidratt til at b\u00e5de boligmarkedet og forbruket har steget mye. En gjentagende og ganske s\u00e5 vanlig strofe blant \u00f8konomer i en slik situasjon, er anbefalingen om ekstra nedbetaling av l\u00e5n. Hvorfor? Anbefalingen begrunnes med at styrket likviditet og romsligere \u00f8konomi gir \u00f8kt betjeningsevne og at det b\u00f8r utnyttes ved \u00e5 betale ned gjeld. Det poenget lyder kjent. R\u00e5det er nemlig i tr\u00e5d med de nye l\u00e5neproduktene der husholdningen betaler etter evne. Med fortsatt utsikter for lav rente vil ikke ettersp\u00f8rselen etter verken l\u00e5n eller bolig reduseres med det f\u00f8rste. Dette i kombinasjon med h\u00f8y l\u00f8nnsvekst og lav rentekostnad, gj\u00f8r at Norge kan sies \u00e5 v\u00e6re et lite \u00f8konomiparadis for husholdningene. 10 Med substitusjonseffekt menes at en vrir ettersp\u00f8rselen vekk fra det som relativt sett er blitt dyrere. Ved h\u00f8yere rente koster det n\u00e5 relativt mer \u00e5 bruke midler p\u00e5 konsum fremfor sparing (Synnestvedt, 2007). 30\n\n31 4.1.5 Finansiell stabilitet og finansiell risiko Finansiell stabilitet Med finansiell stabilitet menes at \u00abdet finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser, slik at det er i stand til \u00e5 formidle finansiering ( ) og omfordele risiko p\u00e5 en effektiv m\u00e5te\u00bb. \u00abUtsiktene til finansiell stabilitet vil v\u00e6re gode dersom b\u00e5de s\u00e5rbarheten i systemet er lav og faren for forstyrrelser er liten\u00bb. Likheten til egenskapene ved de nye l\u00e5neproduktene er klar; de skal redusere s\u00e5rbarheten ved endringer i \u00f8konomiske forhold, i tillegg til \u00e5 legge til rette for \u00f8kt omfordeling av risiko. \u00abGrunnlaget for finansiell ustabilitet bygger seg opp i perioder med sterk vekst i gjeld og formuespriser\u00bb. La oss derfor se litt p\u00e5 hvordan gjeldsveksten, gjeldsbelastning og boligpriser har utviklet seg de siste \u00e5rene (Finansiell stabilitet 1, 2011) Utvikling i gjeldsvekst og gjeldsbelastning Ettersp\u00f8rselen etter l\u00e5n fra norske husholdninger har de siste \u00e5rene v\u00e6rt h\u00f8y, og til dels overraskende h\u00f8y. Kredittveksten har oversteget den nominelle inntektsveksten og dermed har gjeldsbelastningen kommet opp p\u00e5 et historisk h\u00f8yt niv\u00e5, og det er tendens til ytterligere \u00f8kning (Finansielle utviklingstrekk, 2011). \u00abNorske husholdningers gjeld \u00f8ker mest i Norden. Farlige ubalanser er i ferd med \u00e5 bygge seg opp i norske husholdninger med en kredittvekst p\u00e5 \u00e5tte prosent, klart h\u00f8yest i Norden. Gjelden n\u00e6rmer seg 220 prosent av disponibel inntekt (...) og innen 2014 kan ubalansen mellom kreditt og BNP v\u00e6re p\u00e5 det h\u00f8yeste i Norge p\u00e5 20 \u00e5r\u00bb skriver den sveitsiske investeringsbanken UBS i Dagens N\u00e6ringsliv 26. mars 2012 (Dagens N\u00e6ringsliv, 2012c). De siste \u00e5rene har gjeldsbelastningen \u00f8kt kraftig, og gjennomsnittsgjelden til norske husholdninger har aldri f\u00f8r v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y. Se figur 5 (neste side) over utvikling i gjeldsbelastning for husholdningene (stiplede linjer er fremskrivninger). For veldig mange n\u00e6rmer den seg faretruende niv\u00e5er, og for en del grupper er den allerede p\u00e5 over fem ganger inntekten. Det er sv\u00e6rt h\u00f8yt og det gir grunn til bekymring. Det utgj\u00f8r ikke bare en risiko for husholdningen selv, men ogs\u00e5 en risiko for den norske \u00f8konomien som helhet. Et h\u00f8yt gjeldsniv\u00e5 gj\u00f8r norske husholdninger og dermed norsk \u00f8konomi mer s\u00e5rbar og utsatt for forstyrrelser. H\u00f8y gjeldsbelastning har blant annet f\u00f8rt til innskjerpinger i kravet om egenkapital ved kj\u00f8p av bolig, jfr. Finanstilsynet (Finansiell stabilitet 2, 2011). 31\n\n\n\n32 Figur 5: Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning. Prosent. Kvartalstall. Kilde: (Finansiell stabilitet 2, 2011) Videre kan en lese i Dagens N\u00e6ringsliv 28. mars 2012 at den sterke boligprisveksten vil f\u00f8re til at husholdningene \u00f8ker sin oppl\u00e5ning markert. Sjef\u00f8konom Roger Bj\u00f8rnstad i analyseselskapet P\u00f6yry, sp\u00e5r at samlet gjeldsvekst vil ta seg opp fra dagens niv\u00e5 rundt seks prosent til opp mot ti prosent i 2015 og at myndighetene vil m\u00e5tte se etter andre virkemidler enn renten for \u00e5 dempe gjelds- og boligprisveksten. Det kan med andre ord bygge opp under r\u00e5det fra Det internasjonale pengefondet om \u00e5 f\u00e5 i stand et mer bindende forhold mellom l\u00e5n og inntekt (Dagens N\u00e6ringsliv, 2012d) Utvikling i boligpriser I likhet med en rekke andre land har boligprisveksten v\u00e6rt h\u00f8y de siste 15 \u00e5rene. Under finanskrisen falt boligprisene kraftig, men gjeninnhentingen har i Norge, i motsetning til andre land, v\u00e6rt kraftig. Lave renter, god inntektsvekst, og positive forventinger til \u00f8konomien fremover har sammen med f\u00e5 tilgjengelige boliger, sentralisering og befolkningsvekst, bidratt til den h\u00f8ye boligprisveksten, se figur 6. Norges Eiendomsmeglerforbund kan opplyse om at den underliggende prisveksten har v\u00e6rt positiv i 35 av 37 m\u00e5neder siden desember 2008 (Finansiell stabilitet 2, 2011) (Dagens N\u00e6ringsliv, 2012e). Offisiell statistikk fra eiendomsmeglerbransjen og analyseselskapet P\u00f6yry viser at siden 1992 har boligprisene i Norge steget med 430 % og i enkelte byer som Stavanger har eneboligprisene og prisen p\u00e5 leiligheter steget henholdsvis 594 % og 686 %. (Dine Penger, 2012) 32\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba26dad-b722-45f2-b4f3-186b7a2aafcc"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/vann-og-avlop/rad-ved-stengt-vann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:57Z", "text": "# R\u00e5d ved stengt og brunt vann\n\n## F\u00f8r vannet stenges\n\nDet er lurt \u00e5 fylle drikkevann p\u00e5 flasker eller i b\u00f8tter p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n## N\u00e5r vannet er stengt\n\nHold vannkranene stengt mens vannet er borte.\u00a0\n\n## Etter at vannet er tilbake\n\nEtter at vannet har v\u00e6rt stengt, kan det v\u00e6re brunt. Det er ikke farlig \u00e5 drikke det eller bruke det i matlaging.\n\nVanligvis vil vannet bli klart igjen hvis du lar det\u00a0renne en stund. Tapp bare kaldt vann, slik at det ikke kommer brunt vann i varmtvannstanken. Dersom det fremdeles er brunt vann etter \u00e5 ha tappet kaldt vann i flere timer,\u00a0kontakt Kommunalteknisk avdeling.\n\nUtsett vask av lyst t\u00f8y til vannet er klart igjen. Hvis du f\u00e5r brunfarge p\u00e5 klesvasken, hold t\u00f8yet v\u00e5tt til vannet er klart og vask p\u00e5 nytt.\n\n## Dette har du krav p\u00e5 n\u00e5r vannet er stengt\n\n - Hvis du er uten vann i springen mer enn 6 timer i arbeidstiden, har du krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vann fritt tilkj\u00f8rt.\u00a0 Ta kontakt med kommunalteknisk avdeling.\n - Er du uten vann i mer enn 24 timer, skal du f\u00e5 et prisavslag p\u00e5 250 kroner. Dette m\u00e5 meldes innen en uke. Bel\u00f8pet vil bli utbetalt innen 3 uker etter at vi har mottatt din reklamasjon.\n - Hvis det oppst\u00e5r feil p\u00e5 kommunens vann- og avl\u00f8psanlegg som medf\u00f8rer skade p\u00e5 din eiendom, er du som hovedregel berettiget erstatning.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n\nDet oppsto dessverre en feil. Sjekk at kommentaren din bare best\u00e5r av tekst og pr\u00f8v deretter p\u00e5 nytt. Kontakt oss dersom problemet vedvarer.\n\nTakk for at du hjelper oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ab3c3bf-71f5-4e42-a995-5116d4fbf841"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hanssen---Folk-kan-senke-skuldrene-257556b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:40Z", "text": "# Hanssen: - Folk kan senke skuldrene\n\nIda Halvorsen Kemp\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:51\n\nPublisert: 04.mai.2009 12:39\n\n - \n \n FOTO: Larsen, H\u00e5kon Mosvold \n\nHelseminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen tror svineinfluensaen vil oppf\u00f8re seg som en normal influensa n\u00e5r den kommer til Norge.\n\nSlik sykdommen ser ut n\u00e5, er det ikke fare for unormalt h\u00f8y d\u00f8delighet i forhold til en vanlig influensaepidemi n\u00e5r svineinfluensaen kommer til Norge. Det sa helseminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen under Helsedirektoratets daglige oppdatering om svineinfluensaen mandag.\n\nGenerelt sett ser bildet ut som det gjorde i forrige uke, og myndighetene regner fremdeles med at svineinfluensaen utvikler seg til en pandemi som vil spre seg i Norge.\n\n**Sykdommen vil imidlertid arte seg mer eller mindre som en vanlig influensaepidemi, og antallet ventede d\u00f8dsfall er dermed skrudd kraftig ned.**\n\n## Flere blir syke\n\nNoen nye tall ville Helsedirektoratet imidlertid ikke ut med i dag, bortsett fra at de fremdeles regner med at opp til\n\nHelsedirekt\u00f8ren: - 40 prosent kan bli borte fra jobb\n\ni en periode.\n\nFlere enn vanlig vil bli syke fordi ingen er immune mot denne typen influensa.\n\nMen Hanssen regner ikke med at de som blir syke vil m\u00e5tte ligge p\u00e5 sykehus, og ber folk senke skuldrene.\n\n**\u2014 Vi regner med at viruset vil spre seg sakte men sikkert. Det vil bli en pandemi, og den vil komme til Norge. Mange vil nok bli syke fordi de ikke har immunitet. Den gode nyheten er at alt tyder p\u00e5 et mildt sykdomsforl\u00f8p som minner om vanlig sesonginfluensa, og man blir frisk uten bruk av medisiner, sier Hanssen.**\n\n## Drar til Kina\n\nStatsr\u00e5den drar mandag kveld p\u00e5 en lenge planlagt reise til Kina. Reisen har v\u00e6rt oppe til vurdering p\u00e5 grunn av beredskapen i forbindelse med svineinfluensaen, og at den n\u00e5 gjennomf\u00f8res er et symbol b\u00e5de p\u00e5 at planlagt aktivitet kan g\u00e5 som avtalt, og at man ikke regner med at det vil skje noen stor smitteutvikling i Norge de n\u00e6rmeste dagene.\n\nHanssen understreker imidlertid at myndighetene vil holde beredskapen mot influensaen oppe.\n\n## Stoler ikke p\u00e5 Mexico-meldinger\n\nMyndighetene i Mexico har justert ned antallet d\u00f8dsfall knyttet til svineinfluensa fra 160 til 19. Mange av de \u00f8vrige d\u00f8dsfallene regnes \u00e5 skyldes ulike lungesykdommer eller en bakterie-lungebetennelse i tillegg til influensaviruset.\n\nDirekt\u00f8r Bj\u00f8rn-Inge Larsen i Helsedirektoratet sier imidlertid at det mangler nye data for smittebildet i Mexico.\n\n*- Betyr dette ogs\u00e5 at informasjonen fra Mexico tas med en klype salt?*\n\n**- Ja, vi har ikke lenger stor tiltro til meldingene fra Mexico. Og det betyr ogs\u00e5 at vi avventer meldingen om at influensaen er p\u00e5 retur der, sier Larsen.**\n\nI USA er det n\u00e5 registrert tilfeller av viruset i 30 delstater, og i Canada er det omtrent like stor utbredelse.\n\nI Europa er det sannsynlige eller bekreftede tilfeller i 12 land, mens det i Latin-Amerika, Afrika og Asia ikke kommer informasjon om sykdomstilfeller i noen s\u00e6rlig grad, if\u00f8lge helseministeren.\n\nHan mener skyldes liten beredskap i disse omr\u00e5dene, snarere enn at sykdommen ikke er kommet dit.\n\n## Angrer ikke\n\n\u2014 Situasjonen slik den n\u00e5 ser ut i Mexico, ligner mer p\u00e5 situasjonen i resten av verden. De f\u00f8rste rapportene om syke unge voksne gjorde oss bekymret, men n\u00e5 holder det \u00e5 si at man m\u00e5 regne med \u00e5 f\u00e5 en influensa utenfor den sesongen man vanligvis regner med \u00e5 f\u00e5 den, sier Hanssen.\n\n*- Angrer du p\u00e5 at du gikk s\u00e5 voldsomt ut i forrige uke?*\n\n\u2014 I forrige uke fortalte vi om den utviklingen vi kjente til da, og i ettertid ser vi heldigvis at dette bildet ikke var riktig. Jeg mener uansett at man i slike situasjoner m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig om det scenariet man planlegger ut fra, sier Hanssen.\n\n**Det er opprettet en egen nettside, pandemi.no, for informasjon om epidemien.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a762b0c8-c868-4866-a91c-87ceb9e7a71c"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010641329/af-s-24-8535-45-g-ed-vr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:26Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Produktserie**\n\nNikon Nikkor AF-S\n\n**Objektivsystem / Type**\n\nZoom-linse\n\n**Min. brennvidde**\n\n24 mm\n\n**Maks brennvidde**\n\n85 mm\n\n**Blender\u00e5pning**\n\nF/3.5-4.5\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n - Klarer det meste\n - Skarpt og st\u00f8dig\n - Ergonomisk utformet\n\n## Produktinformasjon\n\nPopul\u00e6rt zoomobjektiv for speilreflekskameraer med FX-format. \n \nKombinasjonen av stort brennviddeomr\u00e5de og kompakt konstruksjon gj\u00f8r dette til et s\u00e6rdeles praktisk objektiv \u00e5 ta med seg. \n \nZoomomr\u00e5det fra 24 til 85 mm dekker de mest brukte brennviddene, fra vidvinkel til portrettele. Nikon bildestabilisator s\u00f8rger for stabilitet og skarpe bilder. Linseelementer av ED-glass sikrer h\u00f8y kontrast og skarphet, selv p\u00e5 st\u00f8rste blender\u00e5pning. \n \n\n - 2485 mm normalzoom for FX-formatet. Tilsvarer 36-127,5 mm n\u00e5r det brukes p\u00e5 et Nikon speilreflekskamera med DX-format \n - Bildestabilisering av typen VRII gir bedre stabilitet n\u00e5r du fotograferer p\u00e5 frih\u00e5nd. Du kan bruke inntil fire trinn langre lukkertid. \n - Nikon Super Integrated Coating reduserer skyggebilder og lysflekker og sikrer f\u00f8rsteklasses fargegjengivelse. \n - Konstruert spesielt for Nikon speilreflekskameraer med FX-format. \n - ED-glass (ekstra lav spredning) og tre asf\u00e6riske linseelementer sikrer h\u00f8y oppl\u00f8sning og kontrast, samtidig som sf\u00e6risk aberrasjon og fortegning minimeres. \n - SWM (Silent Wave Motor) for stille og n\u00f8yaktig autofokus. \n - To fokusfunksjoner: M/A (autofokus med manuell prioritet) og M (manuell fokusering). \n - Lett og kompakt. \n - V\u00e6rbeskyttende objektivfatning av gummi.\n\n \n \n**Tilbeh\u00f8r som f\u00f8lger med:** Myk objektivpose CL-1118, objektivdeksel LF-4, solblender HB-63 og objektivdeksel LC-72.\n\n## Spesifikasjoner\n\nManuell fokus\n\nJa\n\nMinste fokuseringsavstand\n\n380 mm\n\nBrennvidde\n\n24 mm\nMaksimal brennvidde\n\n85 mm\n\nMinimal blender\n\n29 f/\n\nEgenskaper\n\nOptisk bildestabilisator\n\nJa\n\nFilterdiameter\n\n72 mm\n\nLinsedeksel inkludert\n\nJa\n\nKonstruksjon (linser/grupper)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1aad983-0805-4b8a-9224-6ce4f51f02ab"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drapstiltale-mot-soldater-avvist-432048b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:45Z", "text": "# Drapstiltale mot soldater avvist\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:36\n\nPublisert: 03.nov.2005 14:41\n\n \nDrapstiltalen mot syv britiske soldater anklaget for \u00e5 ha myrdet en sivil iraker, ble i dag avvist av en milit\u00e6rdomstol.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI kjennelsen st\u00e5r det at bevisene i saken mot de syv britiske fallskjermjegerne ikke er gode nok, melder BBC News. De britiske soldatene ble anklaget for drap etter at en sivil iraker d\u00f8de i kj\u00f8lvannet av en biljakt i mai 2003.\n\nDrapssaken var uten sidestykke for det britiske forsvaret, ettersom hele syv soldater var involvert. De syv soldatene ville normalt ha blitt stilt for retten i en sivil rett, skrev Aftenpostens korrespondent i London i februar i \u00e5r, men av praktiske og sikkerhetsmessige hensyn ble det heller krigsrett i Storbritannia for de syv britiske soldatene.\n\nDen 18 \u00e5r gamle irakeren Nadhem Abdullah ble drept i forbindelse med en biljakt i n\u00e6rheten av en kontrollpost nord for Basra for to \u00e5r siden. Hadde soldatene blitt funnet skyldig, ville de ha risikert livsvarig fengsel.\n\nFallskjermsoldatene har hele tiden hevdet at de er uskyldige i forhold til tiltalen. Gilbert Blades som forsvarer den ene soldaten, hevder at etterforskningen i saken var sv\u00e6rt mangelfull.\n\nBritene etterforsker over 130 episoder hvor irakere er blitt skadet eller drept i forbindelse med okkupasjonen av landet.\n\n\n\nMoren til den 18 \u00e5r gamle Nadhem Abdullah viser bildet av s\u00f8nnen som ble drept for to \u00e5r siden. Drapstilalen mot de syv britiske soldater ble i dag avvist av en milit\u00e6rdomstol i Essex i Storbritannia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b940364-0a3a-41f6-82aa-c863ceb7909c"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60742-d601175-Reviews-Princess_Anne_Hotel-Asheville_North_Carolina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:42Z", "text": "Hotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Princess Anne Hotel 3.5\\*\n\nAntall rom: 16\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Princess Anne Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70a1397d-35bc-4146-8890-4e416836be41"} +{"url": "http://www.bedretrent.no/hva-er-aminosyrer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:00Z", "text": "# Hva er aminosyrer?\n\n - ** 06-04-2013 av Redaksjonen\n\n\n\nLurer du p\u00e5 hva en aminosyre er og hva slags virkning de har i kroppen? Da b\u00f8r du lese\u00a0videre.\n\n**Hva er en aminosyre?**\n\nEn aminosyre er en organisk syre som best\u00e5r av en aminogruppe (NH2) og en syregruppe (COOH). Aminosyrer er byggesteiner i proteiner. De hektes sammen i lange kjeder og danner noe vi kaller for peptider .\n\nSidegruppen R pleier \u00e5 variere for de forskjellige aminosyrene og hvilken rekkef\u00f8lge aminosyrene skal ha avgj\u00f8res av RNA molekylene som leses av i ribosomene. Denne prosessen foreg\u00e5r utenfor cellekjernen i det vi kaller cytoplasma.\n\n**Essensielle og ikke essensielle aminosyrer.**\n\nRNA kan kode for 20 forskjellige aminosyrer. Av disse m\u00e5 9 av de tilf\u00f8res kroppen via kostholdet. Disse kaller vi for essensielle aminosyrene. De resterende aminosyrene klarer kroppen \u00e5 produsere selv og disse kaller vi for ikke essensielle aminosyrer.\n\nDe ikke essensielle aminosyrene er:\n\n - Alanin\n - Asparagin\n - Asparaginsyre\n - Cystein\n - Glutamin\n - Glutaminsyre/glutamat\n - Glycin\n - Prolin\n - Serin\n - Tyrosin*De essensielle aminosyrene best\u00e5r av:*\n\n - Leucine (BCAA)\n - Isoleucine (BCAA)\n - Valine (BCAA)\n - Lysine\n - Histidine\n - Threonine\n - Methione\n - Phenylalaine\n - Tryptophan\n\nEn del av de ikke-essensielle aminosyrene kan bli essensielle i enkelte tilfeller. Dette gjelder spesielt arginine, cysteine og glutamine.\n\nFor at en matvare skal bli definert som en \"komplett\" proteinkilde, s\u00e5 m\u00e5 disse 9 aminosyrene v\u00e6re tilstede. Animalske produkter som fj\u00e6rkre, biff, melk, egg og fisk inneholder alle disse aminosyrene og blir derfor sett p\u00e5 som gode og fullverdige proteinkilder.\n\n**BCAA**\n\nAv disse 9 aminosyrene s\u00e5 er de valine, isoleucine og leucine som er de mest anabole (oppbyggende) aminosyrene. Sammen blir disse aminosyrene kalt branched chained amino acids (BCAA) eller forgrenede aminosyrer som det heter p\u00e5 norsk.\n\nTilskudd av BCAA kan f\u00f8re til \u00f8kt nitrogenbalanse i kroppen og hindre at kroppen kommer i en katabol tilstand ved overtrening. Det finnes ogs\u00e5 flere fordeler med BCAA tilskudd. Flere studier har vist at tilskudd av BCAA \u00f8ker proteinsyntesen. En \u00f8kt proteinsyntese vil bidra til en positiv muskelprotein balanse. En positiv muskelprotein balanse kan bidra til \u00f8kt muskelmasse. BCAA har ogs\u00e5 vist seg i studier til \u00e5 bedre restitusjon etter trening ved \u00e5 forhindre muskelst\u00f8lhet og da spesielt DOMS (Delayed onset musclesoreness). Dette er en form for st\u00f8lhet som kommer 1-2 dager etter at man har fullf\u00f8rt trenings\u00f8kten. Standarden i de fleste BCAA produktene er at det er dobbelt s\u00e5 mye leucine som valine og isoleucine (2:1:1). Dette er ikke tilfeldig.\n\n**Leucine**\n\nLeucine viser seg \u00e5 v\u00e6re den mest anabole aminosyren vi kan tilf\u00f8re kroppen.Matvarer som er spesielt rike p\u00e5 leucine er soyab\u00f8nner, r\u00f8dt kj\u00f8tt, kylling, laks, reker, egg, melk, mandler, pean\u00f8tter, sesamfr\u00f8, linfr\u00f8 og b\u00f8nner. Forskere har de siste \u00e5rene vist denne aminosyren mer oppmerksomhet da den har vist seg i en rekke studier \u00e5 ha positiv effekt p\u00e5 muskelvekst. Vi har n\u00e5 ogs\u00e5 begynt \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor denne aminosyren er s\u00e5 viktig.\n\nFors\u00f8k og studier har vist at leucine aktiverer en essensiell prosess i muskelbygging som heter mTOR ( mammalian target of rapamycin). mTOR funger som et molekyl som skrur \"av og p\u00e5\" en bryter for \u00e5 lage muskelprotein og leucine viser seg \u00e5 v\u00e6re \nen sv\u00e6rt sterk aktivator av mTOR.\n\nN\u00e5r leucinekonsentrasjon i kroppen er lav vil det bli sendt et signal til mTOR om at det er for lite protein tilstede for \u00e5 skape ny muskelprotein og mTOR blir derfor deaktivert. Er det derimot tiltrekkelig med leucinekonsentrasjonen i kroppen s\u00e5 sendes det et signal til mTOR om at det er nok tilgjengelig protein for \u00e5 skape ny muskelprotein og mTOR blir derfor aktivert igjen.\n\nAktivering av mTOR er sterkt assosiert med \u00f8kt proteinsyntese, som kan bidra til \u00f8kt muskelmasse. Du lurer kanskje p\u00e5 hvorfor dette med proteinsyntesen er viktig? Uten \u00e5 g\u00e5 for mye i detaljer, s\u00e5 kan vi forklare det p\u00e5 en veldig enkel m\u00e5te.\n\nVi har to ting som er avgj\u00f8rende for at ny muskelvekst skal forekomme i proteinmetabolisme. Muskelproteinsyntesen b\u00f8r v\u00e6re styrket, mens muskelnedbrytning b\u00f8r v\u00e6re redusert. Hvis muskelproteinsyntsen er st\u00f8rre en muskeproteinnedbrytning vil det bidra til \u00f8kt muskelmasse. Dette er det vi kaller en positiv muskelprotein balanse.\n\nHvis muskel-protein syntesen og muskel-protein nedbrytning tilsvarer det samme, s\u00e5 vil vi f\u00e5 netto protein balanse. Dette f\u00f8rer hverken til en \u00f8kning eller reduksjon i muskelmasse \nHvis nedbrytning er st\u00f8rre en proteinsyntesen vil vi f\u00e5 en reduksjon i muskelmasse.\n\nI en studie utf\u00f8rt av Koopman med flere, trente deltakerne styrketrening i 45 minutter f\u00f8r de inntok en restitusjonsdrikk. Den ene gruppen inntok kun karbohydrater. Den andre gruppen inntok b\u00e5de karbohydrater og proteiner, mens den siste gruppen inntok karbohydrater, proteiner og i tillegg tilskudd av leucine. Sistnevnte gruppe reduserte muskelnedbrytningen samt \u00f8kte proteinsyntesen i mye st\u00f8rre grad enn de to andre gruppene.\n\nP\u00e5grunn av dette kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 supplementere med BCAA i kostholdet og da spesielt i tiden rett f\u00f8r og rett etter trening.\n\n**Kilder:**\n\n1. *Moriarty KJ, et al. Relative nutritional value of whole protein, hydrolysed protein and free form amino acids in man. Gut 1985; 26(7): 1277-83.*\n2. *Paddon-Jones D, et al. Amino acid ingestion improves muscle protein synthesis in the young and elderly. Am J Physiol Endocrinol Metab 2004; 286(3): E321-8.*\n3. *Rasmussen BB, et al. Oral and intravenously administered amino acids produce similar effects on muscle protein synthesis in the elderly. J Nutr Health Aging 2002; 6(6): 358-62.*\n4. *Antonio J, et al. Effects of exercise training and amino-acid supplementation on body composition and physical performance in untrained women. Nutrition 2000; 16(11- 12): 1043-6*\n5. *Crozier et al. \"Oral leucine administration stimulates protein synthesis in rat skeletal muscle\". J. Nutr 2005;135:376-382.*\n6. *Anthony et al. \"Leucine stimulates translation inititation in skeletal muscle of postabsorptive rats via a rapamycin-sensitive pathway\". J. Nutr 2000;130:2413-2419.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ec2dc65-baef-4b00-afdd-87c6690a5fa0"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2012/01/google-felt-av-fengslet-stor-svindler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:17Z", "text": "## 30\\. januar 2012\n\n### Google felt av fengslet stor-svindler\n\nDen fengslede David Whitaker ble bedt av f\u00f8derale agenter i 2009 om \u00e5 ta identiteten \u00abJason Corriente\u00bb \u2013 ekspert p\u00e5 salg av medikamenter som kunne kurere alt fra impotens og hukommelsessvikt til \u00e5 sette ned farten p\u00e5 aldringsprosessen. Whitaker etablerte nettsteder som Sportsdrugs.net \u2013 spesialist p\u00e5 anabole steroider. Det ble sagt at aldringsprosessen kunne stoppes ved \u00e5 legge igjen en bestilling p\u00e5 Notgrowingoldeasy.com. Han fikk m\u00f8ter med representanter for Google, som var mer enn villig til \u00e5 legge til rette for \u00f8kt annonsering. \n \nAvsl\u00f8ringen ble dyr for Google. Selskapet betalte en halv milliard dollar (2,8 milliarder kroner) til amerikanske myndigheter som en del av et forlik ifjor sommer. \n \n**Kilde: DN.no**\n\n postet av Jon Hoem kl 19:35 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49899379-d84e-4ee4-adee-1b321fa32c3a"} +{"url": "http://docplayer.me/3026694-Iogt-i-norge-i-samarbeid-med-iogt-region-vest-og-iogt-lokalt-966-804-130-iogt-i-norge-993-350-230-iogt-region-sor-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:06Z", "text": " / 993 350 230\")\n\n2 3. M\u00e5lsetting med tiltaket/resultatm\u00e5l: Beskriv m\u00e5lsettingen til tiltaket sett i forhold til form\u00e5lsbeskrivelsen i rundskrivet. Hvilke resultater \u00f8nskes konkret oppn\u00e5dd? Se veilederen, pkt. 4c, for utfyllende informasjon. Enest\u00e5ende familier et nettverksbyggende aktivitets-tiltak for voksne som er alene med barn. Tiltaket ble startet som et pilotprosjekt i Sandefjord i 2008 og sprer seg n\u00e5 utover landet med mange avlegger -grupper. I Bergen startet vi opp arbeid for \u00e5 etablere en slik gruppe med tilskudd fra storbymidlene fra BLD i 2012, og har siden den gang lagt stein p\u00e5 stein. IOGT er bevisste p\u00e5 \u00e5 drive dette tiltaket s\u00e6rlig i kommuner med store levek\u00e5rsproblemer som Bergen, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 utsatte bydeler som M\u00f8hlenpris, Laksev\u00e5g, L\u00f8vstakken og Slettebakken. M\u00e5let med tiltaket er \u00e5 bidra til \u00e5 dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom, og bedre deres mulighet for deltakelse og medvirkning p\u00e5 ulike sosiale arenaer sammen med sine voksne, uavhengig av de voksnes \u00f8konomi og sosiale situasjon. Gjennom tiltaket skal blant annet familier med store levek\u00e5rsutfordringer gis mulighet til \u00e5 tilby sine barn verdifulle kultur-, fritids-, og ferieopplevelser p\u00e5 linje med andre familier i samfunnet. Tiltaket skal bidra til mer inkluderende fritidsmilj\u00f8 gjennom \u00e5 v\u00e6re en nettverksbyggende d\u00f8r\u00e5pner for familier som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud, Tiltaket retter seg m\u00e5lbevisst mot familier som er sosialt isolert eller d\u00e5rlig integrert, uten at deltakerne opplever seg som negativt stigmatisert. Tiltaket skal bidra til sosial inkludering og gjensidig aksept for familiene b\u00e5de innenfor m\u00e5lgruppa og i m\u00f8te med omverdenen. Vi er vektlegger \u00e5 utvikle et godt samarbeid mellom v\u00e5rt tiltak og ulike deler av kommunens forebyggende tjenester, og bygger stein p\u00e5 stein for \u00e5 f\u00e5 etablert gode samarbeidsrutiner. Innen utgangen av 2014 \u00f8nsker vi \u00e5 ha minst 150 Bergensfamilier i m\u00e5lgruppa registrert i v\u00e5r lokale database (fra juni 2013 til 3. februar 2014 har vi hatt en \u00f8kning fra 22 til 103 familier\\!). Dette er mennesker som har h\u00f8rt om Enest\u00e5ende familier og har bedt om \u00e5 bli registrert hos oss slik at de kan bli invitert til arrangement. Det er et m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re lavterskel helgeaktiviteter for disse omtrent hver annen helg gjennom hele skole\u00e5ret, samt \u00e5 gi dem tilbud om noe enkel v\u00e5r/sommerferieaktivitet blant annet knyttet til IOGTs hytte p\u00e5 Kvamshaug og barneorganisasjonen Juba. Det vil variere hvor mange som m\u00f8ter opp p\u00e5 hvert arrangement, men i snitt deltakerfamilier p\u00e5 25 arrangement er et ambisi\u00f8st m\u00e5l \u00e5 strekke seg etter. Tiltaket er tenkt \u00e5 v\u00e6re et langsiktig tiltak i Bergen, og trenger kontinuerlig rekruttering av nye voksne alenefors\u00f8rgere som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn i lederoppgaver mens de selv er i m\u00e5lgruppa for tiltaket. Vi har i \u00f8yeblikket to veldig ivrige honorerte ledere for gruppa i Bergen, hvorav den ene selv er alene med barn, men \u00f8nsker raskest mulig \u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 med flere frivillige voksne som kan tenke seg \u00e5 p\u00e5ta seg lederverv uten honorar. Et viktig m\u00e5l i 2014 er \u00e5 legge til rette for et enda tettere samarbeid med forebyggende tjenester i kommunen, s\u00e6rlig i de fire utsatte bydelene vi tidligere har omtalt. Ved \u00e5 hjelpe familier med levek\u00e5rsutfordringer til \u00e5 hjelpe seg selv til en bedre hverdag, mener vi \u00e5 forebygge u\u00f8nsket sosial atferd p\u00e5 lang sikt. Det handler om \u00e5 bist\u00e5 barn og voksne slik at de b\u00e5de f\u00e5r \u00f8konomisk mulighet, og blir kvalifisert, til \u00e5 delta p\u00e5 lik linje med andre i lokalsamfunnet, og dermed ogs\u00e5 blir inkludert i sitt eget n\u00e6rmilj\u00f8. Enest\u00e5ende familier skal v\u00e6re en alternativ mestrings-arena, der familier kan l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere sin livssituasjon p\u00e5 en mest mulig konstruktiv m\u00e5te for seg selv og barna. Ideen er \u00e5 styrke nettverket rundt familier med bare en voksen, og bidra til at de kan gjennomf\u00f8re aktiviteter de ellers ikke ville hatt \u00f8konomi eller overskudd nok til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Vi erfarer at sv\u00e6rt mange enest\u00e5ende familier er sosialt isolert, mange har ogs\u00e5 sv\u00e6rt d\u00e5rlig \u00f8konomi. Mange legger vekt p\u00e5 \u00e5 skjule sine levek\u00e5rsutfordringer, og opps\u00f8ker ikke det tradisjonelle hjelpeapparatet. En god del er i tillegg lite kjent i sitt eget fysiske n\u00e6rmilj\u00f8. Vi legger til rette for foreldrene slik at de sammen kan mestre foreldrerollen sin p\u00e5 en m\u00e5te som samsvarer best mulig med deres egne, barnas og samfunnets forventninger. V\u00e5re arrangement er alltid helt rusfrie, og har dermed ogs\u00e5 et rusforebyggende m\u00e5l om \u00e5 bidra til \u00e5 skape gode rusfrie samv\u00e6rsarenaer for familier som kanskje strever med \u00e5 finne slike. I Bergensgruppa har vi s\u00e5 langt hatt med deltakere fra mange ulike kanter og milj\u00f8er i byen og omr\u00e5dene omkring. Dette er folk som har h\u00f8rt om tilbudet via jungeltelegrafen og har v\u00e5get \u00e5 kaste seg p\u00e5 dypt vann og m\u00f8te helt nye mennesker p\u00e5 en helt ny arena. Det krever mot, og vi regner med at en del av dem som har sagt de er interessert trenger \u00e5 bruke enda noe mer tid f\u00f8r de t\u00f8r komme. Det er derfor helt naturlig at mange av dem som er knyttet til v\u00e5r database ikke har m\u00f8tt opp p\u00e5 noe arrangement enn\u00e5. All erfaring tilsier imidlertid at n\u00e5r de f\u00f8rst m\u00f8ter opp, s\u00e5 kommer de igjen og igjen. Ved oppstart 2014 hadde vi v\u00e5rt f\u00f8rste arrangement med over 40 deltakere og venteliste, noe som lover godt for det kommende \u00e5ret. Aktivitetene legges opp slik at de virker inkluderende uavhengig av deltakernes \u00f8konomi, kj\u00f8nn, evne til livsmestring eller nasjonal bakgrunn. (Mer om dette i tiltaksbeskrivelsen) Deltakernes ulikhet er en ressurs i nettverket i stedet for et problem. For barna er det viktig at det finnes aktive voksne av begge kj\u00f8nn med i tiltaket. Sammen skal vi gjennom tiltaket l\u00f8fte hverandre gjennom helga og gi hverandre noen puff til \u00e5 st\u00e5 videre i utfordringene v\u00e5re. Arbeidet med enkeltarrangement ledes lokalt av voksne som selv har med seg egne barn. Vi arbeider for at vi i 2014 skal oppleve at forebyggende tjenester i Bergen henviser brukere til oss slik store deler av hjelpeapparatet gj\u00f8r i pilot-kommunen Sandefjord der tiltaket jo n\u00e5 er godt innarbeidet. Vi vil derfor arbeide videre med dialogen med ulike deler av forebyggende tjenester slik at vi sammen kan videreutvikle prosjektet. I Bergen har IOGT egnede lokaler midt i byen, en flott hytte-eiendom, ivrige IOGTmedlemmer som st\u00f8tter tiltaket og flere motiverte aktivitetsledere. Her ligger mye til rette for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om vekst framover. 4. Beskrivelse av tiltaket: (som for eksempel hvilke konkrete aktiviteter som skal gjennomf\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingen med tiltaket, rekruttering til tiltaket, den metodiske fremgangsm\u00e5ten m.m.). (Se gjerne og Facebookside med samme navn for \u00e5 f\u00e5 en mer visuell beskrivelse enn denne s\u00f8knaden kan gi. Bilder sier som kjent mer enn tusen ord.). Gruppa i Bergen har ogs\u00e5 en egen lokal Facebookside for deltakerne. IOGT er med Enest\u00e5ende familier i ferd med \u00e5 skape en popul\u00e6r uformell m\u00f8teplass i Bergen i helgene for familier der barn og ungdom av ulike grunner lever sammen med bare en voksen, eller der den voksne kjenner seg litt alene i foreldrerollen. I 2013 har arbeidet lokalt v\u00e6rt\n\n\n\n3 drevet av to sv\u00e6rt engasjerte honorerte ledere. Den ene av disse er rekruttert fra deltakerfamiliene, og hun har n\u00e5 hovedansvaret for arbeidet i Bergen. Enest\u00e5ende familier gir potensielt vanskeligstilte familier i Bergen anledning til \u00e5 gj\u00f8re helt vanlige og uvanlige helgeaktiviteter sammen med andre i lignende livssituasjon; som \u00e5 bes\u00f8ke akvariet og Fl\u00f8yen, arrangere kinokvelder eller juleverksted, reise p\u00e5 bowling eller strutsefarm, pynte pepperkakehus og bes\u00f8ke naturhistorisk museum. I l\u00f8pet av 2013 har vi sett hvordan deltakerantallet b\u00e5de i v\u00e5r adressedatabase og p\u00e5 arrangement sakte men sikkert har \u00f8kt, og v\u00e5re lokale ledere opplever at de allerede st\u00e5r i front i en suksesshistorie. I 2014 planlegges det ogs\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re helgesamlinger/hytteturer der de voksne blant annet kan arbeide i grupper rundt temaer knyttet til aleneforeldrerollen eller andre emner, mens barna aktiviseres med egne ledere. Alle v\u00e5re samlinger er helt rusfrie, partipolitisk uavhengige og religi\u00f8st n\u00f8ytrale. Deltakende familier tar etter noen gangers deltakelse kontakt med hverandre utenfor samlingene og kommer slik forh\u00e5pentligvis betydelige skritt videre p\u00e5 vei ut av sosial isolasjon. Enslige fors\u00f8rgere er overrepresentert p\u00e5 mange statistikker vedr\u00f8rende potensielt vanskelige levek\u00e5r, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder fattigdom. Enest\u00e5ende familier er en lavterskel-arena b\u00e5de for familier som \u00e5penbart strever \u00f8konomisk og/eller sosialt og for familier som oppleves av sine omgivelser som ressurser i n\u00e6rmilj\u00f8et. For mange alenefors\u00f8rgere virker det stigmatiserende og unaturlig \u00e5 opps\u00f8ke det etablerte hjelpeapparatet selv om de kanskje strever sosialt og / eller \u00f8konomisk. En t\u00f8ff livssituasjonen der man skal holde maska utad kan gj\u00f8re det umulig for enkelte \u00e5 delta p\u00e5 fellesarenaer i samfunnet, noe som bidrar til ekskludering og opplevelse av manglende mestring. Det er lettere \u00e5 si at man ikke kan dra i en barnebursdag eller i sv\u00f8mmehallen enn \u00e5 si at man ikke har r\u00e5d. Vi erfarer at mange familier isolerer seg framfor \u00e5 s\u00f8ke hjelp til \u00e5 finansiere enkle fritidsaktiviteter. Andre mangler transportmidler som gj\u00f8r at de kommer seg til ulike tilbud. Enkle tiltak som felleskj\u00f8ring kan for noen v\u00e6re det som skal til for at barna f\u00e5r kost seg i sv\u00f8mmehallen. Vi er sv\u00e6rt bevisste p\u00e5 \u00e5 holde prisniv\u00e5et lavt og opererer alltid med lave priser for deltakelse. Egenandel best\u00e5r ofte i medbrakt grillmat, samkj\u00f8ring, niste eller et skj\u00f8nnsmessig betaling av et mindre bel\u00f8p. En sosial arena hvor sv\u00e6rt ulike barn og voksne trives og blomstrer sammen uavhengig av \u00f8konomi, oppleves forl\u00f8sende for mange. Deltakende barn og voksne tar selv ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av de ulike aktivitetene i samarbeid med honorert ledelse slik at de gir hverandre opplevelse av mestring og f\u00e5r nye ideer til passende helgeaktiviteter for familier. Nye deltakere inviteres kontinuerlig inn i nettverket via brosjyrer, lokalavisen, nettsider, sosiale medier, kommunale saksbehandlere og jungeltelegrafen. Stort sett m\u00f8ter det opp nye familier p\u00e5 hvert arrangement. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 skape en stabil gruppe familier som kommer igjen og igjen, samtidig som nye familier alltid er velkomne og f\u00e5r s\u00e6rlig oppmerksomhet. IOGT har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 fange opp familier som er ber\u00f8rt av fattigdom og / eller rusproblematikk. Familier med innvandrerbakgrunn og innflyttere vil gjennom tiltaket kunne oppleve \u00e5 bli bedre integrert i lokalsamfunnet. Det er avgj\u00f8rende i tiltaket \u00e5 arbeide samtidig med barn og voksne for \u00e5 bedre familienes helhetlige opplevelse. Det er viktig for tiltaket \u00e5 introdusere brukerne for n\u00e6rmilj\u00f8-arenaer de ellers kanskje ikke ville opps\u00f8kt alene; slik som Iskanten, Fl\u00f8yen og andre friluftsomr\u00e5der, slik at de lettere kan opps\u00f8ke slike arenaer igjen seinere p\u00e5 egenh\u00e5nd. Enest\u00e5ende familier har innledet et tett samarbeid med det anerkjente modningsprogrammet Trygg Oppvekst, og vil styrke og kvalitetssikre dette samarbeidet for \u00e5 dyktiggj\u00f8re prosjektets lokale lederstab. Som et prosjekt drevet av den landsomfattende organisasjonen IOGT har vi ogs\u00e5 mye egen kompetanse p\u00e5 drift av godt forebyggende og helsefremmende arbeid, for eksempel gjennom foreldreveiledningsprogrammet Sterk & Klar (http://sterkogklar.no/) som benyttes p\u00e5 ungdomstrinnet. V\u00e5r ene honorerte leder i Enest\u00e5ende familier i Bergen har i flere \u00e5r arbeidet for dette programmet. Vi har lang erfaring med at aktiviteter som bidrar til \u00e5pen og positiv refleksjon rundt eget liv kan v\u00e6re godt forebyggende arbeid. Enest\u00e5ende familier dekker helt tydelig et behov i lokalsamfunnet hos en sv\u00e6rt sammensatt m\u00e5lgruppe. Egen side p\u00e5 Facebook og nettsiden er viktige kontaktpunkt. Siden v\u00e5r p\u00e5 Facebook brukes flittig blant deltakerne for \u00e5 f\u00e5 kontakt med andre man har m\u00f8tt p\u00e5 samlinger, og for \u00e5 opprettholde og videreutvikle kontakt mellom samlingene. I 2013 er det ogs\u00e5 etablert en lokal facebookside for deltakere fra Bergen som benyttes til \u00e5 holde kontakt mellom samlingene for dem som ikke \u00f8nsker \u00e5 legge ut noe p\u00e5 tiltakets nasjonale sider. Nettsiden brukes til informasjon og p\u00e5melding til arrangement. 5. Beskriv p\u00e5 hvilken m\u00e5te barn og ungdom f\u00e5r delta og ha innflytelse p\u00e5 tiltaket. Deltakerfamiliene i tiltaket bestemmer hva som skal skje p\u00e5 samlingene og hva som skal tilbys av aktiviteter. Ledere rekrutteres fra deltakerfamiliene, og ledernes barn er med p\u00e5 arrangementene. Det er avgj\u00f8rende for barnas motivasjon for deltakelse at det gis tilbud om aktiviteter de \u00f8nsker seg. Etter hvert som barna blir eldre har de ofte behov for andre typer aktiviteter, noe som betyr at vi m\u00e5 tilby aktiviteter som passer for mange ulike aldersgrupper. P\u00e5 lederm\u00f8ter er ofte ledernes barn med og sier hva de har lyst til at vi skal gj\u00f8re. Det er s\u00e6rlig fokus p\u00e5 at nykommere skal f\u00f8le seg inkludert p\u00e5 arrangement, og barna har et s\u00e6rlig ansvar for at nye barn kjenner seg inkludert og ivaretatt. Barn som har v\u00e6rt med p\u00e5 mange samlinger f\u00e5r ofte rolle som hjelpeledere. Det gjennomf\u00f8res id\u00e9dugnader flere ganger i \u00e5ret for \u00e5 hente fram nye forslag til deltaker-initierte aktiviteter. 6. Har dere s\u00f8kt/mottatt andre statlige midler til dette tiltaket? Nei. Vi har ikke s\u00f8kt andre statlige midler til dette. 7. M\u00e5lgruppe. Fors\u00f8k \u00e5 ansl\u00e5 hvor mange som vil kunne omfattes av tiltaket. Sett flere kryss dersom tiltaket omfatter b\u00e5de gutter, jenter og familier. Hvem er tiltaket spesielt rettet Barn og voksne i enest\u00e5ende familier (voksne som opplever seg alene i foreldrerollen, for eksempel enslige fors\u00f8rgere etter samlivsbrudd og d\u00f8dsfall, familier der den ene av foreldrene i\n\n\n\n4 mot? Antall i m\u00e5lgruppen Ukjent tall, men avgrenset til alle enslige fors\u00f8rgere og lignende og deres familier i Bergen (flere tusen barn og voksne.) med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 utsatte bydeler. Alder barn og ungdom i m\u00e5lgruppen (kryss av) praksis er alene om omsorgen grunnet annen foreldres sykdom, rusbruk, kriminalitet, opphold i annet land osv ). S\u00e6rlig har vi siktet oss inn mot familier fra bydelene M\u00f8hlenpris, Laksev\u00e5g, L\u00f8vstakken og Slettebakken. Totalt 103 familier i m\u00e5lgruppa har p\u00e5 s\u00f8knadstidspunkt aktivt bedt om \u00e5 f\u00e5 invitasjoner fra oss og st\u00e5r registrert i den lokale databasen v\u00e5r i Bergen, m\u00e5l om 150 familier innen utgangen av M\u00e5lsetting ca framm\u00f8tte familier (40-50 personer) p\u00e5 25 arrangement. (20-30 barn og unge og deres rundt 20 foresatte.) Storparten av familiene har erfaringsmessig 1-2 barn. Gutter: Jenter: Familier (antall personer): 0-5 \u00e5r Totalt: Umulig \u00e5 besvare, men en betydelig del av befolkningen (foreldre) Andre/\u00f8vrige deltakere Gutter: Jenter: Familier Totalt: (utenfor m\u00e5lgruppen) 8. Samarbeidspartnere Oppgi alle samarbeidspartnere i prioritert rekkef\u00f8lge og beskriv kort samarbeidet. IOGT i Norge, IOGTs regionale ledd, samt IOGTs lokale avdelinger i Bergen: Stiller med frivillige krefter og gratis lokaler etter behov. IOGT i Norge bidrar med regnskapstjenester og annen administrativ hjelp samt med egenfinansiering. Offentlige og private organisasjoner, saksbehandlere og etater i Bergen og omegn (helsestasjonene, BUPA, familievernkontoret, barnevernet, biblioteket, barneskolene, barnehagene, Sammen om N\u00f8den-senteret i Laksev\u00e5g), Sprer informasjon om tiltaket og oppfordrer familier til \u00e5 benytte seg av det. Bidrar med utstyr, lokaler og annet ved behov. Eksempelvis f\u00e5r vi l\u00e5ne lokaler hos Sammensenteret i Laksev\u00e5g og IOGT i Sverresgate i sentrum n\u00e5r vi \u00f8nsker det. Modningsprogrammet Trygg Oppvekst, Barneorganisasjonen JUBA, andre prosjekter som Foreldreveiledningsprogrammet Sterk & Klar: Stiller med faglig forankring, barnefaglig kompetanse og annet p\u00e5 v\u00e5re lederkurs. Tiltaket drives i stor grad av Enest\u00e5ende familiers ledere selv, men vi er avhengig av \u00e5 samarbeide med mange akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 ut informasjon om at tilbudet finnes. Alle lederne kurses og veiledes av nasjonal prosjektledelse i IOGT. Vi er opptatt av at det offentlige skal oppfatte at vi har et aktivitetstilbud n\u00e5r alle offentlige tilbud er stengt, og at de informerer om oss p\u00e5 ulike arenaer. Kvaliteten i tiltaket skal v\u00e6re slik at det offentlige gjerne stiller seg bak det og anbefaler det. Vi er bevisste p\u00e5 \u00e5 bruke mange andre organisasjoners arenaer til v\u00e5re aktiviteter slik at brukerne v\u00e5re finner fram til andre organisasjoner i byen. Det er naturlig \u00e5 lage samarbeids-arrangement for eksempel mellom oss og lokale turforeninger, oss og Juba osv. Enest\u00e5ende familier har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en d\u00f8r\u00e5pner til organisasjonsmangfoldet i byen for familier som ellers sjelden opps\u00f8ker organiserte tilbud. 9. Foreligger det en plan for evaluering av tiltaket? Er tilsvarende tiltak evaluert tidligere? Sandefjord kommune gjennomf\u00f8rte h\u00f8sten 2012 fokusgruppe-intervjuer med hele 20 av brukerfamiliene som har v\u00e6rt aktive i dette arbeidet i Sandefjord siden oppstarten der i Den skriftlige evaluerings-rapporten er dessverre ikke ferdigstilt enn\u00e5, men folkehelsekoordinator Unni Aadne i Sandefjord kommune som gjennomf\u00f8rte evalueringen kjenner tiltaket godt. Det er \u00e5penbart at evalueringens-rapporten vil vise at sv\u00e6rt mange brukere gir uttrykk for at tiltaket har betydd og betyr en merkbar og positiv forskjell i deres hverdag i forhold til helt konkrete levek\u00e5rsutfordringer. Sandefjord kommune har gitt tiltaket h\u00f8yeste prioritet gjennom alle \u00e5r IOGT har s\u00f8kt s\u00e5kalte storbymidler til tiltaket. Evalueringsrapporten oversendes direktoratet s\u00e5 snart denne er sluttf\u00f8rt. Det foreg\u00e5r en kontinuerlig veiledning av de lokale lederne for \u00e5 utvikle prosjektet positivt. Hovedlederen for Enest\u00e5ende familier i Sandefjord er ogs\u00e5 leder av tiltaket nasjonalt og har en viktig veilederrolle og det faglige ansvaret for gruppa i Bergen. All lederutvelgelse foretas av henne / prosjektgruppe i IOGT etter kursing og blant annet framvisning av politiattest. Arbeidet i Bergen er sv\u00e6rt spennende siden vi der n\u00e5 siden sommeren 2013 ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt p\u00e5 plass en lokal ledelse som fungerer usedvanlig godt og som virkelig klarer \u00e5 dra familier inn i tiltaket. Det er derfor med stor entusiasme vi g\u00e5r inn i Budsjett Type kostnader Bel\u00f8p Type finansiering Bel\u00f8p L\u00f8nn og godtgj\u00f8relse: ,- S\u00f8knadsbel\u00f8p: ,- Andre administrasjonskostnader, inkl. regnskap: ,- Egenandel (deltakeravgifter) Se punkt 11\\! ,- +betydelig egeninnsats\n\n\n\n5 Aktivitetskostnader: ,- Andre inntekter (spesifiser): Gjensidigestiftelsen Innkj\u00f8p av utstyr: , ,- Husleie/str\u00f8m/renhold: 0,- Andre kostnader (spesifiser): Markedsf\u00f8ring/materiellutvikling Faglig bistand / lederkursing , ,- Sum kostnader: ,- Sum inntekter: ,- 11. Egeninnsats (som frivillig innsats, dugnad m.m). Beskriv kort og ansl\u00e5 verdi. Beskrivelse: Ikke honorert arbeidsinnsats fra l\u00f8nnet prosjektledelse for helge,- kveldsarbeid og annet arbeid med ubekvem arbeidstid som ville utl\u00f8st kvelds- og helgetillegg i offentlig sektor Frivillige lederes innsats gjennom \u00e5ret Estimert bel\u00f8p: ,- Uavklart, de rekrutteres n\u00e5 12. Underskrift. Gratis l\u00e5n / renhold av lokaler til arrangement Bruk av IOGTs og aktivitetslederes utstyr s\u00e5 som kopimaskin, dataverkt\u00f8y, griller, medbrakt mat og drikke, kaker, fotballer, brettspill, telefoni, bruk av privatbil m.m ,- Umulig \u00e5 beregne Totalt: kr ,- + + Vi er kjent med at opplysningene i s\u00f8knaden er grunnlag for tildeling av statstilskudd, og har satt oss inn i rundskriv Q-41/2013 og veileder for tilskuddsordningen. Vi bekrefter at opplysningene i s\u00f8knaden er korrekte, og at vi er kjent med v\u00e5r plikt om \u00e5 melde fra om eventuelle fremtidige endringer som kan ha betydning for tilskudds-vedtaket. Sted/dato Sandefjord S\u00f8ker Trude Sletteberg, prosjektleder S\u00f8knadsskjemaet m\u00e5 signeres.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec2fbb6-da69-4789-b001-90d625403831"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/936141/posting/5-bl%C3%A5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:30Z", "text": "# 5 bl\u00e5\n\n\n\nDeilig flott dag n\u00e5 kl 10:15 :-) \n5 grader bl\u00e5 og solskinn\\! \n\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b26e1d0-cba6-4f0d-8ed9-2c98857a375e"} +{"url": "http://www.nameon.no/sengesett-barcelona-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:03Z", "text": "# Sengesett Barcelona\n\n 399,00\u00a0kr \n\nSengesett i topp kvalitet. 1 stk herlig dynetrekk og 1 stk putevar. \n \n140x200 cm \n*Pris inkl. brodering av navn p\u00e5 puten*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e39bd61-ad62-442a-b802-adb4a0075167"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/p%C3%A5bygg-av-2-etgg-samt-tilbygg-av-st%C3%B8rre-vindfang/82952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:31Z", "text": "# Anbud P\u00e5bygg av 2.etgg., samt tilbygg av st\u00f8rre vindfang \n\nRegistrert Dato: Mandag 01. Mars 2010\n\nVi skal bygge opp til en 2.etg. og lage et st\u00f8rre inngangsparti i 1.etg. Vi \u00f8nsker pristilbud p\u00e5 snekker, murer og elektriker arbeid, inkl. MVA og materialer. Det skal settes opp utvendig vegger og tak, samt legge sponplater e.l. p\u00e5 hele gulvet i 2.etg, og grovinndele rommene, ihht. vedlagte tegninger fra arkitekt. Viduer og terrassed\u00f8r skal ogs\u00e5 settes inn. Vinfanget skal bygges, vi ordner selv med grunnmursarbeider og graving. Pipe skal ogs\u00e5 f\u00f8res vidre opp. Ingen illsted i 2.etg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef2e7f38-1956-4e41-8867-eedea5cb8ae6"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/684714-Dusje+f%C3%B8r+eller+etter+sex.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:59Z", "text": "# Dusje f\u00f8r eller etter sex\n\nSkjult ID med pseudonym padde ma. 5 mars 2012 09:22 \n\nDusjes det f\u00f8r, under og/eller etter sexen? \n(Kanskje med tannpuss ogs\u00e5) \n \nEller er det ikke s\u00e5 n\u00f8ye, i kampens hete?\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 09:26 \n\nBeror VELDIG p\u00e5 settingen og mulighetene for s\u00e5nt der og da (\"kampens hete\" er jo s\u00e5, men da bryr man seg ofte ikke uansett\\!)... Men jo, hvis man har \"mistanke\" om at det kan \"skje noe\" etter hvert, pr\u00f8ver man i hvert fall\\! Litt turnoff med d\u00e5rlig \u00e5nde (tannpuss f\u00f8r date ER et minstekrav, og NB; Det gjelder jenter og\\!) og gammel svettelukt (b\u00e5de her og ...\"der\"...).\n\nOg ja takk til sex:)\n\nDusjsex er j\u00e6vlig tungvint, synes n\u00e5 jeg...\n\nDusjer alltid f\u00f8r jeg skal m\u00f8te noen jeg kunne tenke \u00e5 forf\u00f8re med meg i seng (derfor stod jeg i dusjen under hele hytteturen i helga ;-);-);-)), og er gjerne med p\u00e5 en dusj etterp\u00e5 ogs\u00e5 fnis\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 10:09 \nHytte med dusj (innend\u00f8rs) er for pyser\\! ;) \nMan SKAL v\u00e6re i konstant \"bad-hair\"-modus, noe uvasket og fryse r..a av seg (bokstavelig talt\\!) p\u00e5 UTEdassen, samt hente vann i b\u00f8tte (m\u00e5 gjerne inneb\u00e6re \u00e5 g\u00e5 frem og tilbake med b\u00f8tta p\u00e5 en tungvint/humpete/nedsn\u00f8dd sti) og varme dette p\u00e5 en noe lekk vedovn som ryker ut i rommet... :) Ja\\!\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) ma. 5 mars 2012 10:14 Privat melding \n\nHar litt sansen for hytteturene til @nref, primitivt og koselig ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 10:33 \n\nJa, det ER faktisk riktig koselig p\u00e5 hytta \"mi\" (familiehytte, men skitt au, arver den til slutt...), om det n\u00e5 enn er primitivt\\! :) Kjenner ikke i det hele tatt at jeg har noe behov for \"oppgraderinger\" p\u00e5 komfort-feltet heller...\n\nSkjult ID med pseudonym Om ma. 5 mars 2012 10:46 \n\nOm mann skal grise litt og gj\u00f8r et par kinky ting s\u00e5 l\u00f8nner seg \u00e5 dusje etterp\u00e5 ;-)\n\nEnig, @nref\\! \nMine foreldre har n\u00e5 f\u00e5tt str\u00f8mkabel frem til hytta si, gassovn til oppvarming, kastet ut den gamle vedkomfyren og kj\u00f8pte kokeplater med gass, skulle s\u00f8ren ikke forundre meg om det neste blir innlagt vann og do ogs\u00e5 :( Jeg gremmes....synes hyttekosen blir helt borte :(\n\nHan @nref har ikke en hytte etter min standard skj\u00f8nner jeg. Digg \u00e5 kunne dra p\u00e5 ferie uten \u00e5 m\u00e5tte slite r\u00e6va av meg, fryse og f\u00f8le at det \u00e5 ha god hygiene er slitsomt og tungvint. Jeg er s\u00e5 innmari f\u00f8dt til \u00e5 kunne bruke og nyte elektrisitet og innlagt vann. \nMen en telttur og primitive hytteturer som g\u00e5r over noen dager er jeg ikke fremmed for alts\u00e5.. blir mest sannsynlig en del flere slike turer frem til jeg d\u00f8r tipper jeg.\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) ma. 5 mars 2012 10:54 Privat melding \n\nVedovn m\u00e5 jeg absolutt ha alts\u00e5... DET klarer jeg meg ikke uten. Ellers s\u00e5 kan vi droppe tv og oppvaskmaskin, man drar jo p\u00e5 hytte for \u00e5 v\u00e6re sosial med de man er sammen med ellers for \u00e5 nyte stillheten om man er alene.\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 10:59 \n\n@Sirene801; Har aggregat (bensindrevet, da. S\u00e5 man m\u00e5 drasse rundt p\u00e5 bensinkanna og\\!), men det er kun s\u00e5nn \"just in case\" og brukes kun i n\u00f8dsfall (spare batteri og s\u00e5nn). \nInnlagt str\u00f8m? Tror vi har to(2) lamper og en (1) stikkontakt tilkoblet aggregatet i en kabel som hele tiden spretter opp av jorda p\u00e5 denne tida av \u00e5ret pga tele... Og tlf har stort sett bare dekning i et hj\u00f8rne av kj\u00f8kkenkroken, vel og merke hvis man lener seg veldig over vasken (forferdelig tungvint n\u00e5r man er h\u00f8yvokst og kommunikasjon med sivilisasjonen unng\u00e5s dermed i det lengste)... DER g\u00e5r ogs\u00e5 \"avansert\"-grensa\\! :)\n\nUsj, nei....da er det altfor moderne hos deg, @nref- kan strekke meg til en batteridrevet radio, men der g\u00e5r grensen alts\u00e5\\! ;-) \n\u00c5ss\u00e5 et br\u00e5kete bensinaggregat ,da....pfft... \n \n\\*s\u00f8ren ogs\u00e5...hadde lyst \u00e5 invitere meg selv p\u00e5 hyttetur\\*\n\nDusjetr\u00e5den ble visst en hyttetr\u00e5d.....hvordan skjedde det?\\!? Ikke MIN skyld vel??\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 11:39 \n\n@Sirene801; Litt din og litt min skyld... :) Men den som begynte med hyttepreik, var @Askja\\! Fy\\! \nHvis jeg sier at reisen til hytta inneb\u00e6rer en halvtimes romantisk b\u00e5ttur i en vakker nordnorsk fjordarm, blir du med da? ;)\n\nH\u00e5per damer dusjer f\u00f8r og etter. Ingenting er s\u00e5 \u00a8nedtur som \u00e5 v\u00e6re med ei som lukter. \nSex i dusjen er g\u00f8y en gang for \u00e5 ha pr\u00f8vd det, men hvorfor dusjen n\u00e5r jeg har stue og andre rom.\n\nVeldig f\u00e5 damer som vil dusje f\u00f8rst, selv om jeg er tidlig ute og foresl\u00e5r det allerede p\u00e5 puben. Og jeg som trodde kvinner var opptatt av hygiene.. pussige greier.\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 5 mars 2012 12:13 Privat melding \n\nN\u00e5 er ikke jeg den som har onenightstands, men hvis jeg skulle gjorte det, ville jeg ihvertfall ventet til begge har dusjet etter byen. Det er ikke noe deilig \u00e5 ligge i sengen og lukte t\u00e5fis eller svette fra ei du har lyst til \u00e5 ha sex med.\n\nSkjult ID med pseudonym Conan ma. 5 mars 2012 12:18 \n\nIkke dusje rett f\u00f8r, tar vekk spontaniteten fullstendig\\! Om man da selvf\u00f8lgelig ikke dusjer sammen, da er det jo helt greit. Fint \u00e5 f\u00f8le seg fresh. \nDusje etter? F\u00f8r eller senere, ja :), men nei, ikke noe hastverk der heller. \n \nHaha, h\u00f8res skikkelig ut som en slubbert, men er langt fra det :) Dusje om morran og rett f\u00f8r man skal ut p\u00e5 byen, f\u00e5r da pokker meg v\u00e6re rein nok da\\! ^^\n\n@nref: Hmmm....h\u00f8rtes veldig idyllisk ut med den b\u00e5tturen da...men den b\u00e5ten b\u00f8r jaggu v\u00e6re stor\\!\\! Er ikke s\u00e6rlig sj\u00f8vant og har utpreget drukningsangst ;-) ...og ja, jeg ER faktisk f\u00f8dt og oppvokst i fjordfylket M\u00f8re og Romsdal ;-) \n \n\\*men bensinaggregat, stikkontakt og elekriske lamper trekker innmari ned alts\u00e5...\\* \n \n@BruceW: N\u00e5r du foresl\u00e5r for damene om ikke de vil ta seg en dusj allerede p\u00e5 puben, g\u00e5r de da?? ;-) \n\\*mumler noe om at de har jo kanskje allerede dusjet f\u00f8r de kommer til puben...\\* \n \nSe\\! Jeg er faktisk innp\u00e5 tr\u00e5den\\! ;D\n\nSkjult ID med pseudonym Schnuppa ma. 5 mars 2012 12:20 \n\n@BruceW- hehe, de damene du har invitert, er sikkert redde for all sminken de har smurt p\u00e5 skal forsvinne under dusjinga.......\n\nSkjult ID med pseudonym Schnuppa ma. 5 mars 2012 12:24 \n\nWow, nref\\! Du klarte \u00e5 dra deg inn p\u00e5 det faktiske temaet i tr\u00e5den\\! Kryss i taket, tenna i tapeten og alt det der\\!\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 5 mars 2012 12:39 Privat melding \n\nKan forst\u00e5 at damer av flere grunner ikke kan dusje, pga sminke osv, men kan vaske alt annet for det. Synes det er ekkelt med damer som ikke dusjer f\u00f8r sex. Hvis jeg har lyst til \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 henne, s\u00e5 skal det lukte og smake godt.\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 12:41 \n\n@Kommode1; Etter 5 mil (\\!) p\u00e5 sykkel tror jeg at jeg m\u00e5 i respirator, og sex der g\u00e5r vel inn under straffeloven for den som er \"v\u00e5ken\"...\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 5 mars 2012 12:42 Privat melding \n\nDu kommode, det heter fetisj eller no. Du tenner p\u00e5 d\u00e5rlige dufter.\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) ma. 5 mars 2012 12:46 Privat melding \n\nAlts\u00e5, @Schnuppa....jeg tror ikke @nref helt har funnet tilbake til tr\u00e5den enn\u00e5....driver fremdeles og roter borti den hytta si han ;-) \n \nJEG derimot er helt p\u00e5 tr\u00e5den n\u00e5 ;D \n \nDusjing f\u00f8r sex: Ja, helst. \nUnder sex: Nei, vanskelig \u00e5 f\u00e5 til (obs\\! Glatt gulv) \nEtter sex: Ja. Trenger ikke skje med \u00e8n gang( ligger gjerne og koser/sm\u00e5sover litt lenge etterp\u00e5)men ihvfall f\u00f8r man skal v\u00e6re sosial med andre. Sm\u00e5kjipt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 butikken og dufte gammel moro. \n \nS\u00e5nn\\! Flink jente som greier \u00e5 holde seg til tr\u00e5den og ikke spore av p\u00e5 hyttetur ;-)\n\nHvem dusjer vel ikke f\u00f8r date eller bytur n\u00e5r man e singel :O\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Oslo) ma. 5 mars 2012 12:52 Privat melding \n\nOk.. som hudpleieren her s\u00e5 m\u00e5 jeg innskyte med en ting. Noen lukter skal vi ha fordi det er DEM som viser oss kompitable til hverandre osv.. hormoner og feromoner osv. \n \nSur svette, urenslighet nedentil er uansett ikke bra. Men dusjer man f\u00f8r man skal treffe en kar/dame, s\u00e5 holder det i masser. Krever du en ny runde med ren kar/dame rett f\u00f8re, vel da m\u00e5 jeg si du er uromantisk og fryyyyktelig mekanisk i ditt forhold til sex. Sponanitet vil da bli en non eksisterende aff\u00e6re og h\u00e5per du treffer en som matcher. :P \n \nDu er mer tilb\u00f8yelig for infeksjoner om du skal lukte s\u00e5pe hele tiden. Og f\u00e5r du f\u00f8rst DET. S\u00e5 kan du ikke dusje det av deg. Da m\u00e5 du faktisk g\u00e5 tilbake til \u00e5 dusje mye sjeldnere for \u00e5 restaurere huden din til hva den vil v\u00e6re. Med sin normalflora. \n \n1 gang om dagen holder. Planlegg n\u00e5r utifra om du skal ha deg en beta. \nOg hva fan gj\u00f8r det om du f\u00e5r det et forhold og man har masse sex uten \u00e5 dusje mellom hver runde.. Kan ikke skj\u00f8nne issuet. Er jenta/guttas kroppsv\u00e6sker ekkelt? Da synes jeg man m\u00e5 melde seg inn p\u00e5 programmet Psyk som han kisen som ikke turte \u00e5 v\u00e6re med kvinnfolk pga akkurat DET.. For fra naturens side. Vel.. s\u00e5 skal det v\u00e6re sexy. Det med fersk svette, og andre fuktige ting :)\n\nSkjult ID med pseudonym watchersky ma. 5 mars 2012 12:54 \n\nDet er ikke d\u00e5rlige dufter. \nDet er naturlige dufter vi biologisk/genetisk er programmert til \u00e5 reagere p\u00e5.\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) ma. 5 mars 2012 12:55 Privat melding \n\nLurer litt p\u00e5 @Kommode1s 5 raske mil p\u00e5 sykkel.... Ville sannsynligvis hatt tendenser til gnags\u00e5r p\u00e5 utsatte, delikate steder og sex ville vel v\u00e6rt bortimot det siste jeg tenkte p\u00e5 ;-) \n \nMen et par kilometer derimot, da er jeg med ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 13:06 \n\n@Kommode1; Skal nok greie \u00e5 tippe p\u00e5 den og skade meg p\u00e5 5 sekunder(\\!), og hvordan det st\u00e5r til med lysten da, er vel noget i det bl\u00e5... Ga rett og slett opp sykling p\u00e5 ungdomsskolen grunnet r\u00e6vva fysisk koordinasjonsevne (nei, har ikke noe p\u00e5vist handicap, men er helt avsindig kl\u00f8nete\\!) og manglende lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe med den... :) \nForvrig har @Kvinne81 helt rett, og dusjer man mer enn en gang om dagen, BER man om \u00e5 p\u00e5dra seg det meste som \"svever rundt\" til enhver tid... Ikke s\u00e5 rart at topptrente idrettsut\u00f8vere stadig feiler ett eller annet (helt seri\u00f8st, akkurat dette har jeg tenkt p\u00e5 en del), siden de trener-dusjer, trener-dusjer i flere \u00f8kter pr dag...\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) ma. 5 mars 2012 13:10 Privat melding \n@Kommoden1: Max 2\\! Kj\u00f8pte meg sykkel ifjor etter maaange \u00e5r uten, syklet to ganger og skikkelig vondt i stussen etterp\u00e5 ;-) \n \n\\*har kj\u00f8pt s\u00e5nn gel pad n\u00e5\\*\n\nHurra for kvinne81 som setter svettemoralistene p\u00e5 plass :D\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 13:38 \n\nKommode1; Ja, bare hun stiller i/med uniform selv... :) Har en tendens til ALLTID (no shit\\!) \u00e5 ende opp med MANNlige sykepleiere n\u00e5r jeg er innom diverse \"helsevesener\", jeg... Av en eller annen grunn.\n\nKan ikke Kommode1 og Sirene801 sykle hverandre i m\u00f8te? Det skulle bli en skikkelig sykkeltur.\n\n@nref og Kommode1: Jeg er tilfeldigvis b\u00e5de sykepleier OG Spaterapeut \\* og det var dagens reklame\\* ;-) \n \nHaraldBK: Et glimrende forslag\\! Da sykler jeg ca. 2 km hjemmefra, spiser litt niste og venter p\u00e5 at Kommode1 kommer frem. Str\u00e5lende\\! ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 14:20 \n\n@Sirene801; Begynte \u00e5 f\u00f8le meg litt uggen s\u00e5nn plutselig her... ;) Pleie, tr\u00f8st og gj\u00f8rme-inngnikking, nuh\\!\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) ma. 5 mars 2012 14:33 Privat melding \n\nDakars...\\*en kj\u00f8lig, tr\u00f8stende h\u00e5nd p\u00e5 pannen\\*, et termometer plasseres nennsomt (sorry, men rektal m\u00e5ling er mest korrekt)- ingen feber\\! \n \nDa tenker jeg som deg, at det gj\u00f8r susen med en deilig kroppsskrubb, en gj\u00f8rmeinnpakning og en varm dusj, etterfulgt av hudpleie og en times avslappende massasje med velgj\u00f8rende oljer ;-) \nDa f\u00e5r du en lang, dyp og god s\u00f8vn.....- og s\u00e5 blir du s\u00e5 frisk og fin s\u00e5 ;D\n\nSkjult ID med pseudonym nref ma. 5 mars 2012 14:53 \n\n...du kunne droppet den anal-pinnen... Men s\u00e5nn bortsett fra det, f\u00f8les det LITT bedre. :) Er nok pleietrengende en stund til, dog. ;)\n\nHaha, Damehonning\\! Lenge siden noen ga deg blomsten sin? :) Alt er relativt er det noe som heter. Tror jeg er ganske med Contagious her.\n\nUsjda....damehonning klinger bedre i mine \u00f8rer ogs\u00e5..... \n\\*gj\u00f8r som Kommode1 og tusler ut av tr\u00e5den\\*\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ma. 5 mars 2012 16:06 \n\nTS \n \nHahaha takk for dagens , herlig tr\u00e5d :-))) \n \nKommode1 \nEr jetlag-mus kanskje et bra alternativ til flysetemus da? \nSex i skogen ja, men ikke uten myggspray da vel?? \nMan blir alltid litt k\u00e5t i badstua helt sant, men sexen burde da skje i f\u00f8rste 10 min liksom, ellers blir det altfor VARMT? \n\u00c5 kysse om morgenen uten \u00e5 ha pusset tenner? Da er jeg ikke med :) \n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nEllers synes jeg det er bare vanvittig digg hvis han tener p\u00e5 den naturlige kroppslukten min og vil helst spise meg opp med hud og h\u00e5r \nJeg liker \u00e5 lukte godt og f\u00f8le meg rent og behagelig. \n\u00c5 dusje f\u00f8r og etter sexen er vel et must. \n \nSklifare m\u00e5 vurderes om man vil dusje under den selve akten. OBS\\! ;-) \n \nGjerne litt Chanel eller liknende i hverdagen, helst over nyvasket h\u00e5r. Den deilige parfymen gj\u00f8r meg bare glad hele dagen.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 5 mars 2012 16:09 \n\n@Contagious \nEr det ikke like greit at den ikke smaker noe da? For da er det jo hvertfall ikke negativt. :P \n \n\"Vent, vent\\! Hold that thought. Gi meg 5 minutter, skal bare raskt i dusjen. S\u00e5 er jeg good to go alts\u00e5\\!\" \nSelv om det hadde v\u00e6rt veldig behaglig med en dusj, s\u00e5 frykter jeg at dama hadde v\u00e6rt borte n\u00e5r en kom tilbake... :(\n\nSkjult ID med pseudonym Kevin1985 ma. 5 mars 2012 16:16 \n@Contagious, m\u00e5 vel innr\u00f8mme at smaken av v\u00e5tservietter ikke helt frister heller ;) hehe \nEn jente som er nydusjet smaker jo ogs\u00e5 da :)\n\nvel, jeg dysjer f\u00f8r en date eller f\u00f8r jeg g\u00e5r ut, ikke RETT f\u00f8r sexen da.. f\u00e5r v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5...\n\nSkal vi date? :)\n\nlol\n\nFordi noen dro ut proppen?\n\nUten \u00e5 ha lest heile tr\u00e5den s\u00e5 er eg veldig einig med Kvinne81. \nOverdreven dusjing og vasking er ikkje bra. Eg har ein kompis som dusja tre-fire gonger til dagen i snitt og det endte med alvorleg hudinfeksjon og svekka immunforsvar som han sliter enda med idag. \n \nMen eg pleier \u00e5 dusje/vaske meg etter sex, ellers er det fare for \u00e5 f\u00e5 kvise p\u00e5 utstyret :P\n\nSkjult ID med pseudonym paddine ti. 6 mars 2012 19:46 \n\n@padde \nVi skal date. \n@vaffelmaen \nDu burde ikke dusje.Kviser er bra.Gr\u00f8nne best.\n\nSkjult ID med pseudonym padde ti. 6 mars 2012 23:21 \n\nYes\\! \nJippi\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 6 mars 2012 23:27 \n\nJeg skal dusje n\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym nref ti. 6 mars 2012 23:28 \n\nN\u00c5? Lykke til med morrasveisen til deg og din(e)... :)\n\nHvertfall f\u00f8r, lurt \u00e5 dusje etter ogs\u00e5. En kjappiss... \n \n(Rask trimming er ogs\u00e5 lurt)\n\nDamehonning... ler godt :D \n \nDusje m\u00e5 man, men som nevnt litt lengre opp i tr\u00e5den er det bedre med \"smak av honning\" enn av s\u00e5pe :)\n\nDusjer da f\u00f8r man m\u00f8ter den personen og gjerne dusjsex ogs\u00e5 som en del av voerspillet til senga ogs\u00e5. :O\n\nSkjult ID med pseudonym nref on. 7 mars 2012 02:16 \n\nQuakki; Jeg greier ikke for mitt bare liv \u00e5 skj\u00f8nne \"stasen\" med \u00e5 p..e i dusjen... Men har jo kanskje noe med st\u00f8rrelse (p\u00e5 kropp, alts\u00e5\\!\\!\\!) \u00e5 gj\u00f8re? Som 1:90 (h\u00f8y\\!\\!\\! Ikke et nevneverdig (?)\"breddeproblem\", alts\u00e5), med dertil h\u00f8rende altfor lange lemmer (ben og armer\\!\\!\\!) er det p\u00e5 grensen til umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re for min del... Legg til d\u00e5rlige \"f\u00f8reforhold\", alts\u00e5 glatt (snakker om gulvet\\!\\!\\!) og en viss \"uoppmerksomhet\" i slike settinger (og for min del at jeg er over gjennomsnittet fysisk kl\u00f8nete) og det blir turnoff umiddelbart... \nMen noen liker jo \u00e5 sl\u00e5 seg under sex (vel, BLI sl\u00e5tt, men siden jeg ikke liker det, er jo resultatet det samme her...), s\u00e5 for ALL del... :)\n\nSkjult ID med pseudonym watchersky on. 7 mars 2012 07:44 \n\nDet sies at badematte er anbefalt i s\u00e5 m\u00e5te.\n\nSkjult ID med pseudonym sans on. 7 mars 2012 08:40 \n\nRen og rimelig nydusjet, og \\_uparfymert\\_ er gull (i munn)\\! ;) \nMen jeg sender ikke fyren i dusjen ENDA en gang f\u00f8r jeg innvilger pulings, alts\u00e5\\! \\*ler\\* \nDet f\u00e5r jo v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5 hvor klinisk rent det skal v\u00e6re. Er ikke ute etter sterile forhold, liksom. \n \nOg etterp\u00e5 skal man kose og ligge i armene til hverandre; heite, lett anpustne og skjelvende av nytelse og orgasme-etterd\u00f8nninger. Ikke skraks bli husjet ut i dusjen for \u00e5 spyles ren for synlige spor av saftig elskov. =// \n \nJatakk til duften av ren, varm hud, og en sexy manns \\_egen kroppsduft\\_ - ikke parfyme\\! \nOg mmmh-jatakk til \u00e5 nyte smaken av k\u00e5thet og opphisselse, framfor smaken av et ihjelvasket utstyr med aroma av DobbelDusj eller andre grusefulle s\u00e5per\\! Jeg kan jo ikke snakke for de andre kvinnsa her, men for denne fr\u00f8kna frister det iallfall ikke nevneverdig med en blowjob som ender i s\u00e5pebobler. ;P \n \nHvis det begynner \u00e5 skumme og fr\u00e5de fra munnen til s\u00e4nggympingpartneren i l\u00f8pet av akten, s\u00e5 er det alts\u00e5 \nIKKE et godt tegn\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sans on. 7 mars 2012 08:48 \n\nHva ang\u00e5r tannhygiene: \nPuss, puss, s\u00e5 f\u00e5r du en suss\\! \n \n\\- dette er da barnel\u00e6rdom, folkens\\!\\! \n \nMen hvitl\u00f8k i maten, DET m\u00e5 man t\u00e5le; hvitl\u00f8ks\u00e5nde er ingen krise\\! ;) Spise det herlige m\u00e5ltidet sammen - s\u00e5 \nvips, intet problem\\! Hvitl\u00f8k er suuunt\\! Og ikke minst godt\\!\\! :) NAM\\!\n\nSkjult ID med pseudonym nref on. 7 mars 2012 08:49 \n\nsans; Tror jeg har v\u00e6rt bort det siste der, men hadde/har en mistanke om at det ikke var s\u00e5pe-relatert (man merker fort SELV hivs man ikke har v\u00e6rt n\u00f8ye med skyllinga etter kontakt med vaskeprodukter, for \u00e5 si det s\u00e5nn\\!)... ;) Mye/mange/mangt man skal rote (bokstavelig talt...) seg borti p\u00e5 livets tornefulle vei\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym sans on. 7 mars 2012 10:36 \n\n...nref...? n\u00e5 forsto jeg ikke helt hva du skrev... men kjenner at jeg er litt usikker p\u00e5 om det eegentlig er s\u00e5 lurt \nav meg \u00e5 sp\u00f8rre hva du mente... har litt p\u00e5 f\u00f8lelsen av at jeg ikke vil vite..? hehe \\<--- \\*sm\u00e5nerv\u00f8s latter\\*\n\nSkjult ID med pseudonym nref on. 7 mars 2012 13:28 \n\nsans; Fr\u00e5de (rabies?)... N\u00e5 vet du det, enten du vil eller ei\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16f901f6-58fd-4d5a-ba66-270acce327ee"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Magazine+storage/18658/Treasure+diamond+skrin+stort&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:11Z", "text": "Dekorer soverommet ditt med den trendy og funksjonelle Treasure diamond-boksen stor fra Ferm Living. Boksen er laget for h\u00e5nd i porselen og har et stilrent design formet som en diamant. Boksen passer utmerket \u00e5 bruke til oppbevaring av smykker, mynter eller andre sm\u00e5ting og blir samtidig en vakker detalj. Kombiner gjerne boksen sammen med andre stilige og smarte produkter fra Ferm Living til \u00e5 innrede hjemmet ditt med\\! Velg mellom forskjellige farger.\n\n Materiale: 100 % porselen. \n St\u00f8rrelse: 12x9 cm.\n\n 1 stk.\n\n - Stell\n T\u00f8rkes av med fuktig klut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c69cd9a3-a121-490c-ba42-bbad60f6b8c6"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/ereksjonssvikt-1419121.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:17Z", "text": "# Ereksjonssvikt\n\n## Lydb\u00f8lger kan gi ereksjon\n\n### \u00c5 skyte lydb\u00f8lger inn i kroppen kan redde sexlivet til menn med ereksjonsproblemer, har forskere funnet ut.\n\n\n\nKAN SLIPPE SPR\u00d8YTE OG PILLER: Legemiddelet Caverject injiseres direkte i penis med spr\u00f8yte og er et av produktene p\u00e5 dagens marked som kan gi ereksjon. I fremtiden kan lydb\u00f8lgebehandling bli en permanent l\u00f8sning for menn med ereksjonssvikt. \u00a9 FOTO: Scanpix/Terje Bendiksby\n\nGry Catinka Wold,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 21.1.10\n\nBruk av lydb\u00f8lger er det mest lovende alternativet forskningen har kommet fram til p\u00e5 lenge, og skiller seg fra annen forskning, som gjerne dreier seg om sanseopplevelser, piller, og \u00e5rsakssammenhenger.\n\n#### Behandler \u00e5rsaken\n\n\\- \u00c5 ta Viagra eller andre medisiner kurerer ikke ereksjonsproblemer. Slikt fjerner bare symptomene. N\u00e5r du slutter \u00e5 ta pillene, er problemet tilbake. Med lydb\u00f8lger kan man forh\u00e5pentligvis behandle *\u00e5rsaken,* sier doktor Yoram Vardi, som ledet forskningsgruppen, til China Daily.\n\n#### Ministudie: lydb\u00f8lgene hjalp 15 av 20\n\nDet er forel\u00f8pig ikke satt i gang noen stor studie av virkningen lydb\u00f8lger kan ha p\u00e5 erektil dysfunksjon. Men i Israel har doktor Vardi studert effekten p\u00e5 20 menn som fra f\u00f8r gikk p\u00e5 potensfremmende medikamenter.\n\n**Resultatene var s\u00e5 positive at 15 av dem kunne kaste pilleboksen for godt da eksperimentet var over. Ingen av dem merket ubehag under behandlingen eller bivirkninger etterp\u00e5.**\n\n#### Piller bedrer blodkarene\n\n\\- Det er bedre \u00e5 behandle \u00e5rsaken enn symptomene, men vi skal huske p\u00e5 at Viagra, Cialis og Levitra ikke bare bidrar til \u00e5 oppn\u00e5 ereksjon. De kan ogs\u00e5 gi en forbedring av blodkarenes tilstand og gj\u00f8r dermed noe med \u00e5rsaken til problemet ogs\u00e5, sier Winfried R\u00fcger, spesialist i urologi ved Kolibri Medical i Sandnes, til klikk.no.\n\n\n\n \nBIEFFEKT: Ereksjon som f\u00f8lge av lydb\u00f8lgebehandling ble oppdaget som en bieffekt da metoden ble brukt for \u00e5 behandle nyrestein. \u00a9 FOTO: Gila Medical Center\n\nHan synes det er vanskelig \u00e5 si noe konkret om denne studien, ettersom gruppen var veldig liten.\n\n#### \\- For liten studie\n\n\\- Og det ser ikke ut til at de har hatt noen kontrollgruppe. Derfor kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om de ogs\u00e5 hadde blitt kvitt problemene uten denne behandlingen. Det er en interessant metode, men forskningen m\u00e5 utf\u00f8res mer strukturert og med flere menn f\u00f8r vi kan vite noe med sikkerhet.\n\n#### H\u00e5ndholdt apparat\n\nFors\u00f8kskaninene ved Rambam Medical Centre i Haifa i Israel hadde en gjennomsnittsalder p\u00e5 56 \u00e5r. I gjennomsnitt hadde de hatt ereksjonsproblemer i tre \u00e5r, og alle brukte medisiner mot ereksjonssvikt til vanlig.\n\n**I l\u00f8pet av den tre uker lange behandlingen fikk mennene lydb\u00f8lger rettet mot spesielle punkter i og rundt genitaliene fra et h\u00e5ndholdt apparat.**\n\n#### 30 prosent har liten effekt av medisiner\n\nSelv om medisiner har hjulpet mange menn, opplever 30 prosent ingen eller liten virkning. For disse mennene er injeksjoner rett i penis eller bruk av pumpe som manuelt \u00f8ker blodtilf\u00f8rselen i organet, den eneste muligheten til \u00e5 f\u00e5 ereksjon.\n\n\\- Med lydb\u00f8lger kan vi behandle problemet biologisk, slik at mennene kan fungere normalt uten medisiner etterp\u00e5, sier doktor Yoram Vardi.\n\n#### Smertefrie sjokkb\u00f8lger\n\nEgentlig er lydb\u00f8lgemetoden, som best\u00e5r i \u00e5 sende sjokkb\u00f8lger med lyd inn i kroppen, gammel kunnskap brukt p\u00e5 en ny m\u00e5te. For 20 \u00e5r siden begynte man \u00e5 bruke metoden til \u00e5 fjerne nyrestein.\n\n**Behandlingen er smertefri og stimulerer til vekst av nye blod\u00e5rer i penis.**\n\nB\u00f8lger med lyd skytes gjennom huden og g\u00e5r via vevet. Dette kjenner ikke pasienten noe til, og n\u00e5r den brukes mot nyrestein, har den akkurat kraft nok til \u00e5 knuse nyresteiner til sm\u00e5 \"sandkorn\" som pasienten lettere kan tisse ut.\n\n#### Mange bruksomr\u00e5der\n\nNylig har forskere funnet ut at denne behandlingen ogs\u00e5 har en positiv effekt p\u00e5 veksten av blod\u00e5rer. Lydb\u00f8lgene trigger et viktig stoff, Vascular Endothelial Growth Factor (VEGF), som sender ut et signal til kroppen om m\u00e5 lage nye blod\u00e5rer.\n\nN\u00e5 pr\u00f8ver amerikanske og japanske forskere \u00e5 finne ut om metoden ogs\u00e5 kan trigge blod\u00e5reproduksjon hos pasienter som er for syke til \u00e5 bypassopereres.\n\n\n\n \n\\- INTERESSANT FORSKNING: Winfried R\u00fcger, spesialist i urologi ved Kolibri Medical i Sandnes \u00a9 Foto: Kolibri Medical/Anne Lise Norheim\n\n#### Viagra leger ogs\u00e5\n\nDoktor R\u00fcger mener de tradisjonelle behandlingsmetodene best for \u00f8yeblikket - og legger til at pillene ogs\u00e5 hjelper til \u00e5 restituere svampelegemet.\n\n**- Stoffene bidrar til \u00e5 lege epitelene i svampelegemet. Du kan tenke deg bestemors loft. Der er det mye spindelvev. Slik kan det v\u00e6re i svampelegemet ogs\u00e5, og bruk av medisin over tid kan hjelpe deg \u00e5 bli kvitt dette \"spindelvevet\" og fjerne motstand.**\n\n#### Symptom p\u00e5 noe mer alvorlig\n\nViagra er ogs\u00e5 brukt p\u00e5 syke barn som har h\u00f8yt trykk i lungene, nettopp fordi det har denne effekten. P\u00e5 mange m\u00e5ter er erektil dysfunksjon en antenne for forverret tilstand i blodkarene, og kan komme en god stund f\u00f8r man f\u00e5r hjerteinfarkt.\n\n\\- Ereksjonssvikt er helt klart et stort problem, det rammer ikke bare eldre menn - ogs\u00e5 mange yngre sliter med dette, sier doktor Winfried R\u00fcger, som er glad temaet f\u00e5r mer oppmerksomhet.\n\n**- Potensen er p\u00e5 en m\u00e5te selve definisjonen p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re mann, s\u00e5 de som rammes, rammes hardt. Likevel var det ikke vanlig \u00e5 snakke om det f\u00f8r. Etter at Viagra kom p\u00e5 markedet for vel ti \u00e5r siden, er det skjedd en forandring. Mediene har tatt det hyppig opp, og b\u00e5de menn og leger er blitt flinkere til \u00e5 snakke om erektil dysfunksjon, sier han.**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n\n\nEggl\u00f8sning\n\n#### \u00d8kt sexlyst er ett av tegnene\n\nHer er signalene kroppen gir deg.\n\n\n\n#### \\- N\u00e5r par f\u00e5r til dette, kan de l\u00f8se alle slags utfordringer\n\nDu kan ta det f\u00f8rste skrittet alt i dag.\n\n\n\n#### \\- Feil kondom gir mindre nytelse\n\nSlik finner du kondomet som faktisk passer.\n\n\n#### Hyppig utl\u00f8sning kan forebygge kreft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acccc369-cd09-4f1f-a67c-79b64f5886a6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Syv-ars-fengsel-for-a-ha-tatt-livet-av-sonnen-264590b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00220-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:22Z", "text": "# Syv \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha tatt livet av s\u00f8nnen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:37\n\nPublisert: 17.feb.2009 17:03\n\n \nEidsivating lagmannsrett har d\u00f8mt en 26 \u00e5r gammel kvinne fra Ringsaker til fengsel i sju \u00e5r for \u00e5 ha mishandlet sin ett \u00e5r gamle s\u00f8nn til d\u00f8de i 2005.\nKvinnen ble ogs\u00e5 d\u00f8mt for \u00e5 ha mishandlet den andre s\u00f8nnen et dr\u00f8yt \u00e5r senere, i perioden fra juni til september 2006.\n\nI begge tilfellene sl\u00e5r retten fast at moren allerede fra s\u00f8nnene var om lag en m\u00e5ned gamle gjentatte ganger har utf\u00f8rt kvelningsfors\u00f8k p\u00e5 guttene. Gjentatte sykehusinnleggelser med utredning om hvorfor barna hadde anfall f\u00f8rte til slutt til at helsepersonellet slo alarm.\n\nDa var den f\u00f8rste s\u00f8nnen allerede d\u00f8d som f\u00f8lge av morens handlinger mens han l\u00e5 innlagt p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus i Oslo.\n\n## \u2013 Redselsfulle\n\n\u2013 Barna var sv\u00e6rt sm\u00e5 da overgrepene fant sted, og de var uten reell bevissthet om hva de ble utsatt for av mor. Overgrepene m\u00e5 likevel ha v\u00e6rt sv\u00e6rt traumatiske og redselsfulle opplevelser, skriver lagmannsretten i begrunnelsen.\n\nDomstolen fant det ogs\u00e5 riktig \u00e5 d\u00f8mme 26-\u00e5ringen til \u00e5 betale barnas far og den overlevende s\u00f8nnen 100.000 kroner hver i oppreisning. Kvinnen kan anke straffeutm\u00e5lingen til H\u00f8yesterett, men ikke skyldsp\u00f8rsm\u00e5let som er endelig avgjort i lagmannsretten.\n\nRetten legger til grunn at kvinnen var klar over hva hun gjorde, men at hun ikke hadde evne til \u00e5 forst\u00e5 eller ta inn over seg den lidelsen som hun p\u00e5f\u00f8rte s\u00f8nnene ved \u00e5 gjentatte ganger hindre lufttilf\u00f8rselen deres. Barna fikk pustebesv\u00e6r og mistet flere ganger bevisstheten. De skal ogs\u00e5 ha f\u00e5tt kramper og bl\u00e5lige lepper.\n\n## \u2013 En tragedie\n\n\u2013 Lagmannsretten har heller ikke grunnlag for \u00e5 mene noe om hva den dypere \u00e5rsaken til mors grufulle handlinger skyldes, for eksempel om det skyldes et behov for \u00ab\u00e5 bli sett\u00bb, et \u00abrop om hjelp\u00bb eller lignende. Uansett er saken ogs\u00e5 for henne en tragedie, skriver lagdommer Sverre Nyhus.\n\nDen d\u00f8mte kvinnen har hatt en sv\u00e6rt t\u00f8ff oppvekst med seksuelle overgrep fra familiemedlemmer b\u00e5de i barne\u2014 og ungdomstiden. Hun har i l\u00f8pet av sitt korte liv flyttet over 20 ganger og har siden hun var 16 \u00e5r v\u00e6rt under omsorg av barnevernet.\n\n## Totalt forsvarsl\u00f8s\n\nDe rettspsykiatriske sakkyndige som har vurdert kvinnen konkluderte med at hun oppfyller diagnosen \u00abEmosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderline type\u00bb.\n\nDette har likevel ingen innvirkning p\u00e5 straffen, sl\u00e5r retten fast.\n\n\u2013 Det er ellers ingen tvil om at legemsbeskadigelsen er utf\u00f8rt under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter ved at den er utf\u00f8rt av mor overfor sitt totalt forsvarsl\u00f8se barn, st\u00e5r det i dommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6feb623-c774-4de9-930a-568bde2db27b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Israel-stopper-ikke-byggeaktivteten-203057b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:50Z", "text": "# Israel stopper ikke byggeaktivteten\n\nMartin Skj\u00e6raasen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:45\n\nPublisert: 02.des.2010 11:56\n\n - \n \n Pisgat Zeev er en av de st\u00f8rste israelske boligomr\u00e5dene i \u00d8st-Jerusalem. FOTO: SCANPIX \n\nUSA har ikke lykkes med \u00e5 f\u00e5 Israel til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 en ny byggestopp i bosetningene, hevder palestinske regjeringskilder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Den amerikanske administrasjonen har informert oss om at den israelske regjeringen ikke har g\u00e5tt med p\u00e5 en ny byggestand i bosetningene, sier en palestinsk regjeringskilde if\u00f8lge NTB.\n\nBeskjeden kommer dagen etter at israelerne opplyste at de har gitt tillatelse til \u00e5 bygge 625 nye boliger i bydelen Pisgat Zeev i omstridte \u00d8st-Jerusalem. If\u00f8lge Reuters var planen ferdig allerede for to \u00e5r siden, men ble godkjent av innenriksdepartementet f\u00f8rst i forrige uke.\n\nIsraelerne stikker dermed nye kjepper i hjulene for amerikanske diplomater, som vil ha israelere og palestinere tilbake til forhandlingsbordet. Amerikanernes forrige fors\u00f8k gikk i vasken da Israels statsminister Benjamin Netanyahu opphevet byggestansen i bosetningene 26. september.\n\n## Heftig byggearbeid\n\nNetanyahus beslutning h\u00f8stet skarp internasjonal kritikk og resulterte i at palestinerne trakk seg ut av fredssamtalene. I de p\u00e5f\u00f8lgende ukene har Israel p\u00e5begynt byggingen av 1.649 nye boliger i bosetningene, opplyser Peace Now.\n\n**If\u00f8lge den israelske fredsorganisasjonen p\u00e5g\u00e5r det n\u00e5 byggevirksomhet i 63 bosetninger.** **Samtlige er opprettet i strid med folkeretten p\u00e5 okkupert land.**\n\nGjennom hele 2009 ble det satt i verk bygging av 1888 boenheter i bosetningene. Virksomheten de siste ukene har dermed veid opp for den ti m\u00e5neder lange byggestansen tidligere i \u00e5r, og vel s\u00e5 det.\n\n## Nytt fors\u00f8k\n\nSelv om israelerne nekter \u00e5 gi etter i bosetningssp\u00f8rsm\u00e5let, har USA n\u00e5 hamret ut en ny fempunktsplan de h\u00e5per kan gjenopplive forhandlingene. Et av punktene omhandler en 90 dager lang byggestans, noe Netanyahu tidligere har nektet \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5.\n\nKravet gjelder imidlertid ikke for \u00d8st-Jerusalem, som ble okkupert av Israel i 1967 og som palestinerne vil ha som hovedstad i en framtidig stat.\n\n**Men president Mahmoud Abbas har gjort det klart at han ikke vender tilbake til forhandlingsbordet s\u00e5 lenge Israel bygger videre i de omstridte omr\u00e5dene.**\n\n## Krever folkavstemming\n\nFredsutsiktene ble ikke lysere da Knesset for to uker siden vedtok at en eventuell tilbaketrekking fra okkuperte territorium krever folkeavstemming.\n\nB\u00e5de \u00d8st-Jerusalem og Golan-h\u00f8ydene ble tatt av Israel under Seksdagerskrigen i juni 1967 og er siden annektert. Men anneksjonene er ikke anerkjent av verdenssamfunnet.\n\n**Vedtaket betyr at enhver regjering som undertegner en fredsavtale som avst\u00e5r hele eller deler av det annekterte omr\u00e5det i \u00d8st-Jerusalem, p\u00e5 Golan-h\u00f8ydene eller andre deler av Israel, ikke vil kunne iverksette avtalen uten st\u00f8tte fra nasjonalforsamlingen og et flertall i befolkningen.**\n\nVedtaket ber\u00f8rer imiderltid ikke ikke Vestbredden eller Gazastripen, som Israel aldri har annektert.\n\n**Lederen for det opposisjonelle venstrepartiet Meretz, Haim Oron, betegnet ved begynnelsen av debatten forslaget som et p\u00e5funn fra h\u00f8yresiden for \u00e5 hindre enhver fredsavtale.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64d43a11-6d09-4c6a-ba9a-18ef890710f9"} +{"url": "http://www.helsport.no/aleksander-gamme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:17Z", "text": "\n\n# Aleksander Gamme\n\n#### \n\nAleksander Gamme er Norges kanskje mest allsidige eventyrer. Helt siden utdanningsprosjektet \"Hamar til topps\" i 2007 og bestigningen av Mount Everest har Helsport hatt et tett samarbeid med Aleksander. Vi er med som st\u00f8ttespiller p\u00e5 alle hans ekspedisjoner, han tester produktene v\u00e5re - og bidrar i produkutvikling.\n\nAleksander har reist verden rundt p\u00e5 jakt etter store opplevelser, og det har f\u00f8rt han til topps p\u00e5 flere av verdens h\u00f8yeste fjell, han har krysset b\u00e5de Gr\u00f8nland, Sahara og Las Vegas(\\!), v\u00e6rt p\u00e5 reportasjeoppdrag i blant annet Iran, Kroatia, Kenya, Peru, Kirgisistan, Uganda, Etiopia, Rwanda, Kongo, Borneo, Gambia, Sumatra, S\u00f8r-afrika m.fler og jobbet som frilandsjournalist i Vi Menn og UTE. I 2012 gjennomf\u00f8rte Aleksander Gamme tidenes lengste solo skitur\\! Han gikk tur - retur Sydpolen. P\u00e5 en slik tur blir du ikke bortskjemt p\u00e5 godsaker, noe denne videoen sier alt om;)\n\n**Her er noen av Aleksanders andre eventyr:** \n# Aleksander Gamme\n\nAleksander Gamme er Norges kanskje mest allsidige eventyrer. Helt siden utdanningsprosjektet \"Hamar til topps\" i 2007 og bestigningen av Mount Everest har Helsport hatt et tett samarbeid med Aleksander. Vi er med som st\u00f8ttespiller p\u00e5 alle hans ekspedisjoner, han tester produktene v\u00e5re - og bidrar i produkutvikling.\n\n Aleksander Gamme \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7090e82f-9c9a-47c0-87cf-63408f30829c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/De-liberale-feirer-etter-presidentvalget-i-Polen-216779b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:06Z", "text": "# De liberale feirer etter presidentvalget i Polen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:19\n\nPublisert: 05.jul.2010 06:21\n\n - \n \n Her har Jaroslaw Kaczynski avlagt stemme i det polske valget s\u00f8ndag. FOTO: AP \n\nBronislaw Komorowski fra det liberale partiet Borgerplattformen er Polens neste president. Med 95 prosent av stemmene opptalt hadde Komorowski 52,6 prosent av stemmene.\n\n\n\nDen EU-vennlige kandidaten Bronislaw Komorowski vant presidentvalget i Polen. FOTO: REUTERS\n\nKACPER PEMPEL\n\n**Slik meningsm\u00e5linger og analytikere hadde sp\u00e5dd p\u00e5 forh\u00e5nd, ble det liberal serier i det polske presidentvalget s\u00f8ndag.** Etter en nervepirrende time midtveis i opptellingen da utfordrer Jaroslaw Kaczynski plutselig hadde over 50 prosent av stemmene, kunne Bronislaw Komorowski definitivt slippe jubelen l\u00f8s da valgkommisjonens resultater basert p\u00e5 95 prosent opptalte stemmer viste et flertall p\u00e5 52,6 prosent til Komorowski, mot Kaczynskis 47,4 prosent.\n\n**Etter at Lech Kaczynski d\u00f8de i en flyulykke i Russland i april, kastet tvillingbroren Jaroslaw seg inn i kampen om \u00e5 bli hans etterf\u00f8lger, men tapte p\u00e5 m\u00e5lstreken.**\n\n## Spenning\n\nKomorowski, som har fungert som president etter at tidligere president Lech Kaczynski d\u00f8de i en flyulykke i Russland tidligere i \u00e5r, ble raskt utropt til vinner da to ulike valgdagsm\u00e5linger viste seier for den liberale kandidaten.\n\n\u2013 V\u00e5rt polske demokrati har seiret. Selv om vi skal vente med \u00e5 sprette den store champagneflasken til mandag, har vi allerede n\u00e5 god grunn til \u00e5 glede oss og v\u00e6re stolte, sa Komorowski til sine tilhengere s\u00f8ndag kveld.\n\nMidtveis i opptellingen ble den varslede liberale seieren forstyrret av nyheten om at Jaroslaw Kaczynski hadde tatt over ledelsen, men selv om resultatet svingte i l\u00f8pet av natten, fikk alts\u00e5 Komorowski fortsette i presidentembetet med velgernes tillit i ryggen.\n\n## Fungerende president\n\nPresidentvalget ble avholdt etter at president Lech Kaczynski mistet livet i en flyulykke i Smolensk i Russland i april. Ogs\u00e5 presidentens kone og over 90 medlemmer av Polens politiske og milit\u00e6re elite omkom i ulykken.\n\nI samsvar med Polens grunnlov overtok Komorowski som fungerende president etter ulykken, ettersom han var president i nasjonalforsamlingen.\n\n## Innr\u00f8mmet nederlag\n\nKaczynski fra det konservative partiet Lov og rettferdighet, gratulerte selv Komorowski med seieren etter de f\u00f8rste m\u00e5lingene s\u00f8ndag kveld.\n\n\u2013 Jeg f\u00e5r begynne med \u00e5 gj\u00f8re det gode manerer tilsier, nemlig \u00e5 gratulere vinneren, sa Kaczynski.\n\nJaroslaw Kaczynski er avd\u00f8de Lech Kaczynskis tvillingbror, og i perioden 2006-2007 var han statsminister i Polen, mens Lech var president.\n\nHan m\u00e5tte g\u00e5 av som statsminister da Borgerplattformen, partiet til Bronislaw Komorowski og sittende statsminister Donald Tusk, vant valget.\n\nBr\u00f8drene Kaczynskis kjernevelgere har v\u00e6rt eldre mennesker og folk fra sm\u00e5byer og landsbygda, og de har hatt st\u00f8rst st\u00f8tte i de konservative og katolske delene av den polske velgermassen.\n\n## \u2013 Markedsvennlig\n\nKomorowski er p\u00e5 mange m\u00e5ter Kaczynskis rake motsetning \u2013 han er en sterk tilhenger av EU og polsk medlemskap i eurosamarbeidet. Komorowski er dessuten en n\u00e6r alliert av statsminister Tusk. If\u00f8lge observat\u00f8rer vil dette f\u00f8re til positive reaksjoner fra finansmarkedene.\n\n\u2013 Komorowskis seier kan bli sett p\u00e5 som viktig for \u00e5 f\u00e5 til reformer fordi han er fra samme parti som statsminister Tusk. Det er derfor god grunn til \u00e5 tro at markedet vil reagere positivt, sier Maciej Reluga, sjef\u00f8konom i Bank Zachodni til Reuters.\n\n## Glede i EU\n\nDen liberale Komorowskis seier vil ogs\u00e5 bli godt mottatt i de andre europeiske hovedstedene og i Russland. Mens Kaczynski-br\u00f8drene f\u00f8rte en nasjonalistisk politikk, har Komorowski hele tiden s\u00f8kt et bedre forhold med nabolandene, EU og Russland.\n\nI Polen er makten delt mellom statsministeren og regjeringen p\u00e5 den ene siden og presidenten p\u00e5 den andre siden. Presidenten kan foresl\u00e5 og legge ned veto mot lover, og har innflytelse over utenrikspolitikken. Det er imidlertid regjeringen som setter den politiske kursen.\n\n# Fakta: Presidentvalget i Polen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7161833e-c858-4096-b33d-a08fa3d5575e"} +{"url": "http://www.zoover.no/hellas/de-nordoestlige-oeyene-i-eegerhavet-oeverige/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:05Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i De nord\u00f8stlige \u00f8yene i Eegerhavet \u00f8verige kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av De nord\u00f8stlige \u00f8yene i Eegerhavet \u00f8verige p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av De nord\u00f8stlige \u00f8yene i Eegerhavet \u00f8verige selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av De nord\u00f8stlige \u00f8yene i Eegerhavet \u00f8verige finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 29 Leiligheter' 28 Hoteller' 1 Feriepark' 2 Aparthoteller' 1 Bed and Breakfast' 8 Pensions og 2 Villaer i ferieregionen De nord\u00f8stlige \u00f8yene i Eegerhavet \u00f8verige. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Hellas eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen De nord\u00f8stlige \u00f8yene i Eegerhavet \u00f8verige velegnet til en innholdsrik familieferie: Ikaria' Myrina (Limnos)' Limnos og Samothraki. Fort Myrina har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6991b9c-acdf-43e1-86be-f3f9a558f303"} +{"url": "https://alwayshalal.wordpress.com/2010/10/29/gevita-kosttilskudd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00341-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:32Z", "text": "\u00ab E160a i Dumle-is\n\n## Gevita \u2013 Kosttilskudd\n\nOctober 29, 2010 by SA\n\n*Er det noe av animalsk opprinnelse i Deres produkter, spesielt i jernprodukter? Evt hvilke dyr?*\n\nKonklusjon: Gevita Jern, Magnesium og Hvitl\u00f8k tabletter er uten stoffer av animalsk opphav. Resterende produkter inneholder animalske stoffer.\n\n> Hei,\n> Vi har to jernprodukter, Gevita Jern og Gevita Hemjern. **Gevita Jern** inneholder ingen stoffer av animalsk opprinnelse mens Gevita Hemjern inneholder hemoglobinpulver fra svin. Av andre produkter er det kun **Magnesium, Sink og Hvitl\u00f8k tabletter** som ikke inneholer stoffer av animalsk opprinnelse.\n> \n> Med vennlig hilsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f89cdc74-637e-4191-8dd4-a2683e67db22"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/det-hvite-hus-ole-o.-moen-9788292870587", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:46Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788292870587 |\n##### Omtale Det hvite hus\n\n Etter at John Adams flyttet inn i 1800, har over 40 amerikanske presidenter og deres f\u00f8rstedamer bodd i Det hvite hus i Washington - verdens mest ber\u00f8mte bolig og maktsymbol. USA-kjenneren Ole O. Moen forteller om alle presidentene og f\u00f8rstedamene. De var ulike som politikere og som mennesker. Mens presidentene tok seg av politikken fra Det ovale kontor, var det gjerne f\u00f8rstedamene som tok seg av husets ve og vel og det store gr\u00f8ntanlegget omkring. Noen f\u00f8rstedamer - som for eksempel Eleanor Roosevelt, Rosalynn Carter og Hillary Clinton - tok ogs\u00e5 aktivt del i utformingen av politikken. Noen likte seg godt i Det hvite hus, andre ikke. Moen skildrer de festlige anledningene, familielivet, glamour, tragediene og til og med gjenferdene som hjems\u00f8ker dette huset. Mange nordmenn har ogs\u00e5 gjestet Det hvite hus, og flere av disse fortelles det ogs\u00e5 om i denne boken - som er p\u00e5 416 sider gjennomillustrert i farger.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff3a793-a720-4679-a862-d96591b6903c"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/barn/barnehelse/barnesykdommer_symptomer/mollusker-pa-barn-1410181.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:46Z", "text": "# Mollusker p\u00e5 barn\n\n## Mollusker er ikke en farlig hudsykdom\n\n### Mollusker h\u00f8res skummelt og mystisk ut, men er det ikke.\n\n\n\nMOLLUSKER P\u00c5 BARN: Slik kan de se ut. \u00a9 FOTO: Malin Kjellstadli Korsnes\n\n\n\nMalin Kjellstadli Korsnes\n\nOppdatert 23.1.17\n\nPublisert 3.5.09\n\nMollusker kan faktisk sammenlignes med en forkj\u00f8lelse i huden.\n\n**Det er sjelden at barn f\u00e5r mollusker i f\u00f8rste leve\u00e5r. De dukker gjerne opp hos 3-4 \u00e5ringer og i alle aldere opp til 12 \u00e5r.**\n\nMollusker skyldes viruset pox virus.\n\nDe ser ut som hudfargede nupper p\u00e5 st\u00f8rrelse med en perle, og kan komme hvor som helst p\u00e5 kroppen, men gjerne i armhule, albuer og nakke.\n\n### Mollusker p\u00e5 barn\n\nHudlege Per Helsing ved Rikshospitalet mener at det ikke er noen grunn til hysteri.\n\nI teorien kan smitten overf\u00f8res fra et barn til et annet, men mollusker er ikke s\u00e6rlig smittsomme, og kan dukke opp helt av seg selv, p\u00e5 samme m\u00e5te som en forkj\u00f8lelse. Derfor b\u00f8r man fortsette \u00e5 leve som f\u00f8r, uten spesielle smittetiltak. Faktisk er fingervorter mer smittsomme enn mollusker.\n\nKl\u00f8r barnet p\u00e5 molluskene, kan det smitte seg selv og f\u00e5 mollusker p\u00e5 andre hudomr\u00e5der. Kl\u00f8r barnet mye, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sm\u00f8re p\u00e5 litt hydrokortison, som f\u00e5s reseptfritt p\u00e5 apotek.\n\n### Kan skrapes bort\n\n\\- Hvis man ikke gj\u00f8r noe med molluskene vil de forsvinne av seg selv. Det tar ofte m\u00e5neder og noen ganger \u00e5r f\u00f8r de g\u00e5r bort. Etter den tid har kroppen dannet antistoffer mot viruset, forklarer Helsing.\n\nHar barnet eksemhud kan det ofte bli mange mollusker p\u00e5 kroppen og det kan ta lengre tid f\u00f8r de forsvinner. F\u00e5r barnet mollusker i ansiktet eller p\u00e5 plagsomme steder, kan de skrapes bort.\n\nLegen eller sykepleieren sm\u00f8rer p\u00e5 EMLA-krem som har en bed\u00f8vende virkning. N\u00e5r molluskene har \"sovnet\" etter en times tid, kan man skrape de bort med en tykk syn\u00e5l, en spr\u00f8ytespiss eller en spesialskje som legekontoret bruker. Selve mollusken sitter ytterst i huden, som en iskremkule i kjeks. Det kan bl\u00f8 litt n\u00e5r man skraper de bort, og uten bed\u00f8velseskrem vil det gj\u00f8re vondt.\n\n\\- I sjeldne tilfeller har vi lagt barn i narkose for \u00e5 fjerne mollusker rundt \u00f8yepartiet, sier Helsing.\n\n### Kan kl\u00f8\n\nMollusker gir vanligvis ikke symptomer, men de kan kl\u00f8. Av og til oppst\u00e5r det ogs\u00e5 en betennelse rundt omr\u00e5det. Det kan v\u00e6re tegn p\u00e5 at molluskene er i ferd med \u00e5 st\u00f8tes bort.\n\n\\- Det kan bli arr etter molluskene, og for \u00e5 redusere den risikoen kan du sm\u00f8re det betente omr\u00e5det med antiseptisk krem, sier Helsing. Et eksempel p\u00e5 en slik krem er Brulidine som kj\u00f8pes reseptfritt p\u00e5 apoteket.\n\nNoen ganger kan man f\u00e5 infeksjon i s\u00e5rene, som trenger behandling med antibiotika.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04bfbfb8-4843-402b-8394-74824279c403"} +{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/rhone-alpes/labastide-sur-besorgues", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:59Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Labastide sur Besorgues? Her nede finner du alle overnattingssteder i Labastide sur Besorgues. Her finner du vurderinger av 1 Camping i Labastide sur Besorgues. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. Les 1 Vurdering til reisende som var p\u00e5 ferie i Labastide sur Besorgues. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Labastide sur Besorgues. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Rhone-Alpes. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfa9aa36-117d-4767-b3f3-1efe70232cb1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trekryper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:29Z", "text": "\n\n**Trekryper** (*Certhia familiaris*) er en art i trekryperfamilien (Certhiidae) og tilh\u00f8rer ordenen med spurvefugler (Passeriformes). Arten overlever i kraft av ti underarter, hvorav nominatformen (*C. f. familiaris*) hekker i store deler av Fennoskandia (inkludert i store deler av Norge).^(\\[1\\]) Arten er n\u00e6rt knyttet til skog og er spesielt godt utrustet for \u00e5 klatre rundt p\u00e5 trestammene.\n\nTrekryperen ble tidligere regnet til b\u00e5de *C. hodgsoni* og *C. americana*, men begge disse skiller seg fra trekryperen gjennom b\u00e5de genetikken og sangen. Av de ti underartene (som anerkjennes internasjonalt) regnens spesielt *C. f. corsa* som distinktiv, men den ser ut til v\u00e6re n\u00e6rmest beslektet med *C. f. macrodactyla*.^(\\[1\\])\n\n## Beskrivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrekryperen blir omkring 12,5 cm og veier typisk 7,8\u201310 g.^(\\[1\\]) Den har brunspettet overside og hvit underside, lang stjert og et litt langt, nedb\u00f8yd nebb. Lemmene er korte, men t\u00e6rne (tre framover- og en bakovervendt) og kl\u00f8rne kraftige. Spesielt bakt\u00e5en og kloen p\u00e5 denne. Det er denne kombinasjon som gj\u00f8r arten s\u00e5 klatredyktig. Den lange stjerten bruker fuglen som st\u00f8tte n\u00e5r den klatrer.^(\\[1\\])\n\nInndelingen og utbredelsen av underartene f\u00f8lger Handbook of the Birds of the World Alive og er i henhold til Harrap (2016).^(\\[1\\])\n\n**Treliste**\n\n - Certhiidae, trekryperfamilien\n - *Certhia*\n - ***C. familiaris***, trekryper\n - *C. f. britannica*, Irland og Storbritannia (unntatt Scilly\u00f8yene, Orkn\u00f8yene og Shetland)\n - *C. f. macrodactyla*, Vest-Europa til Polen, Slovakia, Ungarn, s\u00f8r til det nordlige Spania (De kantabriske fjell, Sierra de Cebollera og Pyreneene), Italia (Appenninene s\u00f8r til Abruzzo) og det nordvestre Kroatia\n - *C. f. corsa*, Korsika\n - *C. f. familiaris* (nominatformen), Fennoskandia og \u00d8st-Europa (fra Polen) \u00f8stover til til Vest-Sibir (Jenisejbasinen), videre s\u00f8rover til Hellas og det nordvestre Tyrkia og det nordlige Ukraina\n - *C. f. daurica*, det s\u00f8rlige sentrale Sibir (fra Jenisejbasinen) \u00f8stover til Okhotsk, Sakhalin og Kurilsk, og s\u00f8r til Kasakhstan, Nord-Mongolia og Nord\u00f8st-Kina, S\u00f8r\u00f8st-Russland (Amurland, Ussuriland), Nord-Japan (Hokkaido) og det nordlige Nord-Korea\n - *C. f. caucasica*, Krim, Kaukasus, Nord-Tyrkia, Georgia, Armenia og Azerbaijan (til Talysjfjellene)\n - *C. f. persica*, Nord-Iran (Elburzfjellene \u00f8stover til Gonbad-e-Kavus)\n - *C. f. tianschanica*, det s\u00f8r\u00f8stre Kasakhstan og Kirgisistan (Tien Shan) til Nordvest-Kina (Xinjiang \u00f8st til Hami)\n - *C. f. bianchii*, Nord-Kina (Qinghai, Gansu, Shaanxi og Shanxi)\n - *C. f. japonica*, det s\u00f8rlige Japan (Honshu, Shikoku og Kyushu)\n\n## Atferd\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrekrypere klatrer i spiralform rundt p\u00e5 trestammene og plukker insekter av morken bark, for eksempel barkbiller. Om vinteren kan den ogs\u00e5 spise fr\u00f8, spesielt av furu og gran. Som regel starter den letingen nederst p\u00e5 stammen og jobber seg oppover, i spiraler rundt den. Om vinteren observeres arten ofte alene eller i par. Pardannelsen kan vare ogs\u00e5 utover hekketiden.^(\\[1\\])\n\n### Hekking\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrekryperen finnes i de fleste skogstyper, men er oftest \u00e5 finne i tilknytning til eldre barskog. Den lever i store deler av Eurasia, fra Irland i vest til Japan i \u00f8st. I Norge er den vanlig i store deler av S\u00f8r-Norge. Den avtar i antall nord for tr\u00f8ndelagsfylkene, og i Finnmark finnes den knapt. Den f\u00e5r 1-2 kull i l\u00f8pet av \u00e5ret. Den legger 4-8 egg som ruges av hunnen i 14-16 dager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "191aec9e-2544-4be1-896d-3a5cff3a26b3"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/campingvogn-i-hardt-var/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:21Z", "text": "Publisert 9. mai 2006\n\nSlik har du aldri sett ei campingvogn f\u00f8r. I oppheist tilstand utsettes den for et veritabelt uv\u00e6r \u2013 innend\u00f8rs.\n\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Testjobb utenom det vanlige: Laboratorietekniker \u00d8ystein Holmberget (til venstre) og laboratoriesjef Einar Bergheim ved SINTEF Byggforsk har gjort alt klart til regntetthets-pr\u00f8ving av ett stk. campingvogn. Foto: Tore Kvande |\n\nUmiddelbart ser det ut som om en kjempe har kastet vogna inn i det digre rommet og gjennom bakveggen med et brak. \n \nMen nei, dette er ikke noe moderne folkeeventyr. Det er m\u00e5linger og vitenskap det handler om her. Og vogna ble h\u00e5ndtert s\u00e6rdeles sk\u00e5nsomt da den ble heist til v\u00e6rs.\u00a0 \n \n**Innend\u00f8rs orkan \n**Den uvanlige scenen er hentet fra en sv\u00e6r fors\u00f8kshall hos SINTEF Byggforsk i Trondheim. \n \nI kammeret som dekker bakenden av campingvogna, pisker regnet mot doningens vegger og tak. Her inne simuleres regnskyll i vindkast helt opp mot orkans styrke. \n \n**Norsk hytte p\u00e5 hjul \n**Norges eneste campingvognprodusent, Bj\u00f8lseth Caravan p\u00e5 Elverum, har bestilt de utradisjonelle fors\u00f8kene. \n \nDet har de gjort for \u00e5 helgardere seg mot at fukt skal trenge inn i fabrikkens rullende ferieboliger n\u00e5r v\u00e6rgudene sl\u00e5r seg vrange. \n \n**Skinner tar vannet \n**Testvogna du ser p\u00e5 bildet, er utstyrt med to ulike sett av alumiumskinner som er p\u00e5montert for \u00e5 lede vannet bort fra vognas yttervegger. \n \nServicearbeider Svein Holmen fra Bj\u00f8lseth, som overvar fors\u00f8kene ringside, forklarer at hensikten er \u00e5 teste dagens skinneanordninger opp mot en nyutviklet variant. \n \nI neste omgang skal ogs\u00e5 vognas ventilasjonsanlegg testes ut. Den jobben vil SINTEF\u00a0Byggforsks avdeling for klima- og energiteknikk st\u00e5 for. \n \n| |\n| Et gl\u00f8tt inn i det kunstige styggv\u00e6ret. Gjennom slangene tilf\u00f8res menneskeskapt vind som kan komme helt opp i orkans styrke. Foto: Svein T\u00f8nseth |\n\nEksotiske testobjekter \nSammen med Svein Holmen overv\u00e5ket laboratoriesjef Einar Bergheim ved SINTEF Byggforsk \"campingturen\" i det kunstige grisev\u00e6ret. \n \n\u2013 Det er et litt uvanlig syn i hallen, dette her, sier Bergheim og peker mot campingvogna. \n \n\u2013 Det mest eksotiske vi har testet med dette utstyret f\u00f8r, er en gigantisk storskjerm, forteller han. \n \nTestutstyret brukes vanligvis til tetthetstesting av bygningselementer \u2013 alt fra d\u00f8rer og vinduer til glasstak, glassfasader, undertak og taktekkinger. \n \nN\u00e5 kan du alts\u00e5 f\u00e5 glede av testresultater herfra ogs\u00e5 om du er blant dem som vurderer \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av transportabel hytte\\! \n \nAv Svein T\u00f8nseth \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25174cc4-e377-491c-8bfa-e3608c4377e1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Snoproblemer-i-nord-367504b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:10Z", "text": "# Sn\u00f8problemer i nord\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:54\n\nPublisert: 09.feb.2007 10:54\n\n \nStore sn\u00f8mengder skapte problemer i Troms fredag formiddag. Troms\u00f8 lufthavn er stengt.\n\nsmp-stories-top-widget\nSjekk nettkameraene fra Troms\u00f8 og andre steder her.\u2013 Vi arbeider for fullt med \u00e5 rydde flyplassen, og har h\u00e5p om \u00e5 kunne \u00e5pne igjen f\u00f8r klokken 11, sier driftssjef \u00d8ystein Solstad ved Troms\u00f8 Lufthavn etter at det natt til fredag kom 30 centimeter sn\u00f8 i Troms\u00f8.\n\nS\u00e5 langt er \u00e9n ankomst og to avganger innstilt og en rekke flyavganger forsinket.\n\nP\u00e5 Senja har 700 mennesker i Gryllefjord og Torsken v\u00e6rt isolert siden torsdag ettermiddag etter at et ras stengte riksvei 86. Fylkesvei 15 mellom Dale og Gryt\u00f8ya i Troms er ogs\u00e5 stengt etter ras.\n\nI Finnmark er ogs\u00e5 fylkesvei 112 mellom Ringnes og Finnvik p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya stengt p\u00e5 grunn av ras. Det samme gjelder strekningen H\u00f8nseby-Kjerringholmen i Hammerfest.\n\nFlere steder i Troms\u00f8 sto trafikken stille i morgenrushet etter at to trailere fikk problemer p\u00e5 to av hovedinnfarts\u00e5rene.\n\n\u2013 N\u00e5 ser det imidlertid ut til \u00e5 g\u00e5 bra med trafikkavviklingen, opplyser operasjonsleder Alfred Lucas i Troms politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38372059-c1da-41c3-8a61-cddb8c6f4b0b"} +{"url": "http://docplayer.me/2265481-Lonnsomhet-egenkapitalrentabilitet-1-12-2-13-0-9-0-rentemargin-2-1-78-1-69-1-60-kostnadsprosent-3-44-4-47-2-53-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:27Z", "text": "4 Rapport 4. kvartal 2014 konsern (Tall i parentes er for samme periode 2013) Hovedtrekk: Resultat f\u00f8r skatt mill kroner (1 181 mill kroner). Resultat etter skatt mill kroner (967 mill kroner). Egenkapitalavkastning etter skatt p\u00e5 12,2 % (13,0 %). Resultat per egenkapitalbevis (konsern); 5,17 kr(4,60 kr). Egenkapitalavkastning eksklusive nedskrivning Russland;14,8 %. Meget god og ytterligere forbedret underliggende bankdrift for \u00e5ret med resultat f\u00f8r tap p\u00e5 mill kroner (1 007 mill kroner). Netto inntekter p\u00e5 finansielle eiendeler 602 mill kroner (346 mill kroner). Kostnadsprosent 44,4 % (47,2 %). Utl\u00e5nstap kunder 164 mill kroner (172 mill kroner), i tillegg er det kostnadsf\u00f8rt tap p\u00e5 utl\u00e5n i Russland Tapsf\u00f8ring p\u00e5 300 mill kroner foretatt p\u00e5 konsernets engasjement i Russland, herav 157 mill kroner i tap p\u00e5 utl\u00e5n. Utl\u00e5nsvekst siste 12 m\u00e5neder 5,5 % (6,1 %) inklusive formidlingsl\u00e5n. Personmarkedet 6,1 % (8,4 %). Bedriftsmarkedet 3,9 % (1,6 %). Innskuddsvekst siste 12 m\u00e5neder 6,8 % (3,1 %), eksklusive statskasseveksler under bytteordningen. Personmarkedet 9,1 % (6,1 %). Bedriftsmarkedet 6,1 % (5,0 %). Offentlig sektor -1,9 % (-8,1 %). Innskuddsdekning 74,7 % (78,5 %). Meget god likviditet. Ren kjernekapitaldekning konsern 12,6 % (12,3 %). Foresl\u00e5tt avsatt utbytte; 1,90 kr per EK-bevis (kr 1,10). Side 2 av 33\n\n. Kostnadsprosent 44,4 % (47,2 %).\")\n\n\n\n7 Inntekter p\u00e5 finansielle investeringer Samlede netto inntekter p\u00e5 finansielle investeringer for 2014 utgj\u00f8r 602 mill kroner (346 mill kroner). Disse har utviklet seg som f\u00f8lger: Bel\u00f8p i mill kroner 4. kv.14 endring 4. kv.13 Netto inntekter fra finansielle investeringer Resultat SpareBank 1 Gruppen Resultat SpareBank 1 Boligkreditt Resultat BN Bank Resultat SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt Resultat SpareBank 1 Kredittkort Resultat SpareBank 1 Verdipapirservice Resultat SpareBank 1 Markets Aksjeutbytte Netto verdiendring aksjer, eksklusive Russland Netto verdiendring aksjer, Russland Netto verdiendring obligasjoner Netto verdiendring valuta og finansielle derivater Resultatandel felleskontrollerte virksomheter SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Gruppens resultat etter skatt per 4. kvartal 2014 utgj\u00f8r mill kroner (1 118 mill kroner). I konsernet SpareBank 1 Nord-Norge er andel av resultatet innarbeidet med 360 mill kroner (210 mill kroner). SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring er de vesentligste bidragsyterne til resultatet i SpareBank 1 Gruppen. SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt SpareBank 1 Boligkreditt er opprettet av bankene i SpareBank 1-alliansen for \u00e5 dra nytte av kapitalmarkedsinnl\u00e5n ved bruk av obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene overf\u00f8rer boligl\u00e5n med sv\u00e6rt god sikkerhet til dette selskapet. Dette gir reduserte innl\u00e5nskostnader og \u00f8kt konkurransekraft for SpareBank 1- bankene. Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt er per p\u00e5 14,71 %, og andel av resultatet i selskapet per 4. kvartal 2014 er 31 mill kroner (29 mill kroner). SpareBank 1 Nord-Norges eierandel i SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt er 20,83 %, og andel av resultat per 4. kvartal 2014 er 24 mill kroner (5 mill kroner). BN Bank SpareBank 1 Nord-Norge har en eierandel p\u00e5 23,5 % i BN Bank per Andel av resultatet per 4. kvartal 2014 er p\u00e5 66 mill kroner (66 mill kroner) inkl. amortiseringseffekt fra oppkj\u00f8pstidspunktet. Andre selskap Allianseselskapene SpareBank 1 Verdipapirservice og SpareBank 1 Kundesenter ble etablert i SpareBank 1 Nord-Norge hadde eierinteresser p\u00e5 henholdsvis 24,9 % og 14,91 % i disse to selskapene. Per ble disse selskapene solgt til Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA. Andel resultat i SpareBank 1 Kredittkort per 4. kvartal 2014 p\u00e5 2 mill kroner (eierandel 19,83 %) og andel i resultat SpareBank 1 Markets p\u00e5 -30 mill kroner (eierandel 27,03 %) er i tillegg innarbeidet. Konsernets aksjeportef\u00f8lje Konsernets aksjeportef\u00f8lje per utgj\u00f8r kr 473 mill kroner (712 mill kroner). I 2014 er det inntektsf\u00f8rt netto gevinst/verdi\u00f8kning p\u00e5 konsernets portef\u00f8lje med 98 mill kroner. Av dette gjelder 71 mill kroner bankens aksjeportef\u00f8lje, mens datterselskapet SpareBank 1 Portef\u00f8lje har netto positiv verdiendring p\u00e5 27 mill kroner. Sistnevnte gjelder hovedsakelig urealisert verdi\u00f8kning i aksjefondet Nord II (PE-fond). Side 5 av 33\n\n\n\n8 Sammen med \u00f8vrige eiere inngikk SpareBank 1 Nord-Norge i slutten av 1. kvartal 2014 avtale om salg av sitt eierskap i selskapet Nets. Bankens eierandel utgjorde 1,9 %, tilsvarende aksjer. Det ble i 1. kvartal 2014 inntektsf\u00f8rt en urealisert gevinst p\u00e5 137 mill kroner, samt mottatt kontantutbytte fra samme eierpost p\u00e5 11 mill kroner. Salget av eierposten er godkjent av regulerende myndigheter og oppgj\u00f8r for transaksjonen ble mottatt i juli Eierne i SpareBank 1 Markets planlegger \u00e5 restrukturere selskapet ved at Sparebank 1 SMN sin marketsvirksomhet integreres i SpareBank 1 Markets. SpareBank 1 SMN vil etter dette, og etter en ny emisjon i selskapet, ha en eierandel p\u00e5 73,3 %, mens SpareBank 1 Nord-Norges eierandel vil v\u00e6re 9,9 %. SpareBank 1 Markets AS har gjennomf\u00f8rt omfattende forbedringstiltak slik at \u00e5rlige kostnader er halvert siden 2012/13, herunder er ordninger med garanterte bonuser avviklet. Tilpasninger i forretningsmodell har videre gitt lavere markedsrisiko. Det forretningsmessige samarbeidet mellom SpareBank 1 Markets og eierbankene planlegges videref\u00f8rt. Etter eiernes vurdering vil dette legge et godt grunnlag for l\u00f8nnsom drift. Ovennevnte transaksjoner planlegges gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av 1. kvartal Det tas forbehold om myndighetenes godkjenning. Sertifikater, obligasjoner, valuta og derivater Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner per utgj\u00f8r mill kroner, mot mill kroner per samme tidspunkt i fjor. Samlede netto inntekter fra denne aktiviteten per 4. kvartal 2014 utgj\u00f8r 42 mill kroner. Bel\u00f8pet best\u00e5r ogs\u00e5 av deler av inntekter fra konsernets marketsavdeling; SNN Markets, samt verdiendringer p\u00e5 bankens egne posisjoner i valuta og finansielle derivater. Datter- og datterdatterselskaper (Bel\u00f8p i hele tusen kroner) Resultat f\u00f8r skatt Eierandel i % SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS SpareBank 1 Nord-Norge Portef\u00f8lje AS EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS EiendomsMegler 1 Lofoten AS SpareBank 1 Forvaltning AS SpareBank 1 Regnskapshuset AS North-West 1 Alliance Bank Nord-Norge Eiendom IV AS Alsg\u00e5rden AS Konsernets datterselskap har et samlet resultat f\u00f8r skatt per 4. kvartal 2014 p\u00e5 157 mill kroner (91 mill kroner) som er fullt ut konsolidert i konsernregnskapet. SpareBank 1 Finans Nord-Norge har et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 116 mill kroner per 4. kvartal 2014 (99 mill kroner). Selskapet har en god inntjeningsbase, og samlede inntekter hittil i \u00e5r er p\u00e5 263 mill kroner (246 mill kroner). Tap p\u00e5 leasing- og l\u00e5neengasjement ble per 4. kvartal mill kroner (11 mill kroner). Selskapet forvaltet ved kvartalsskiftet leasing-, forbruksl\u00e5n og salgspantavtaler for til sammen mill kroner (3 442 mill kroner). North West 1-Alliance Bank i St. Petersburg, Russland (eierandel 75 %) har et resultat f\u00f8r skatt per 4. kvartal 2014 p\u00e5 -4 mill kroner (1,6 mill kroner). Det vises ogs\u00e5 til eget avsnitt omhandlende konsernets engasjement i Russland. SpareBank 1 Nord Norge Portef\u00f8lje AS har en portef\u00f8lje av unoterte aksjeposter og investeringer i fond. Selskapets konsernregnskap har et resultat f\u00f8r skatt per 4. kvartal 2014 p\u00e5 20 mill kroner (- 30 mill kroner). Selskapets verdiendringer p\u00e5 aksjeportef\u00f8ljen er kommentert ovenfor under avsnittet Konsernets aksjeportef\u00f8lje. Side 6 av 33\n\n\n\n9 EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS har et resultat f\u00f8r skatt per 4. kvartal 2014 p\u00e5 15,1 mill kroner (15,3 mill kroner). Antall omsatte enheter hittil i 2014 er (1 756). Samlede provisjonsinntekter p\u00e5 solgte boliger er p\u00e5 87 mill kroner i 2014, en \u00f8kning p\u00e5 14 % sammenlignet med Resultatet i 2014 er p\u00e5virket av etablering av nytt meglerkontor i Troms\u00f8. SpareBank 1 Nord-Norge Forvaltning, som forvalter en portef\u00f8lje p\u00e5 236 mill kroner, har et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 2 mill kroner per 4. kvartal 2014 (2 mill kroner). SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge driver regnskapskontorer i Nord-Norge. Konsolidert resultat for selskapet (eks goodwill avskrivninger) i 2014 er 4 mill kroner (3 mill kroner). Driftskostnader Ordin\u00e6re driftskostnader per 4. kvartal 2014 utgjorde mill kroner (1 209 mill kroner), en \u00f8kning p\u00e5 119 mill kroner. Endringene i kostnadene er som f\u00f8lger: Bel\u00f8p i mill kroner 4. kv.14 endring 4. kv.13 Driftskostnader Personalkostnader Adm.kostnader Av- og nedskrivninger Andre kostnader I forhold til GFK utgjorde kostnadene per 4. kvartal ,66 (1,59 %), en \u00f8kning p\u00e5 0,07 prosentpoeng sammenlignet med Konsernet har en kostnadsprosent p\u00e5 44,4 % per 4. kvartal 2014 mot 41,8 % per 3. kvartal 2014 og 47,2 % per 4. kvartal Av \u00f8kningen i av- og nedskrivninger utgj\u00f8r 25 mill kroner nedskrivning av verdi p\u00e5 et forretningsbygg i et overtatt selskap (tidligere l\u00e5neengasjement, n\u00e5 underliggende konsernselskap). Regjeringen har vedtatt endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med virkning fra Dette inneb\u00e6rer at denne ordningen opph\u00f8rer for flere n\u00e6ringer herunder for finans og forsikring. Sammenlignet med 2013 er arbeidsgiveravgiften for 2014 \u00f8kt med 23 mill kroner f\u00f8r skatt. I resultatregnskapet for 2014 er gjort en avsetning p\u00e5 til sammen 20 mill kroner til fremtidige omstillingskostnader. \u00d8kt arbeidsgiveravgift, \u00f8kte avsetninger til bonus og fremtidige omstillingskostnader samt nedskrivninger p\u00e5 overtatte eiendeler har s\u00e5ledes medf\u00f8rt noe h\u00f8yere kostnads\u00f8kning for 2014 enn normalt. Konsernet har et m\u00e5l om at fremtidig gjennomsnittlig \u00e5rlig kostnads\u00f8kning maksimalt skal utgj\u00f8re 1 %, eksklusive omstillingskostnader og gjennomf\u00f8rte virksomhetsutvidelser (datterselskaper). Det ble i 2013 satt i gang ulike l\u00f8nnsomhetsforbedrende tiltak. Dette inkluderer effektiviseringstiltak b\u00e5de innenfor bemanning og andre kostnader. Arbeidet med l\u00f8nnsomhetsforbedrende tiltak forsterkes for tiden og gjelder hele konsernet. Antall \u00e5rsverk i konsernet var 927 ved utgangen av 2014, herav 639 i morbanken. Tilsvarende tall i fjor var henholdsvis 922 og 647. \u00d8kningen i antall ansatte for konsernet er hovedsakelig knyttet til konsernets datterselskap. I morbanken er det 8 \u00e5rsverk f\u00e6rre sammenlignet med utgangen av Netto tap og mislighold - kundeengasjement Konsernets netto tap p\u00e5 utl\u00e5n kunder per 4. kvartal 2014 utgj\u00f8r 164 mill kroner (172 mill kroner), som fordeler seg med 132 mill kroner fra bedriftsmarkedet og 32 mill kroner fra personmarkedet. Av tapene p\u00e5 kunder i 4. kvartal 2014 inng\u00e5r avsetning for tap i Russland for BM og PM henholdsvis 20 mill kroner og 15 mill kroner. Tapene innenfor bedriftsmarkedet vurderes \u00e5 v\u00e6re noe h\u00f8yere enn konjunktursituasjonen skulle tilsi. I tillegg til tap p\u00e5 utl\u00e5n kunder, er det bokf\u00f8rt tap p\u00e5 konsernets \u00f8vrige engasjement (kredittinstitusjoner) i Russland p\u00e5 157 mill kroner se eget avsnitt nedenfor. Samlede tap i 2014 er s\u00e5ledes bokf\u00f8rt med 321 mill kroner. Side 7 av 33\n\n i 2014 er 4 mill kroner (3 mill kroner).\")\n\n10 Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement per utgj\u00f8r 376 mill kroner (615 mill kroner), 0,4 % av brutto utl\u00e5n inkl. formidlingsl\u00e5n. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn per Konsernets samlede individuelle tapsnedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n kunder per er 171 mill kroner (244 mill kroner). Avsetningen er redusert med 72 mill kroner siste kvartal. Gruppevise nedskrivninger per utgj\u00f8r 236 mill kroner (209 mill kroner), dette er en \u00f8kning p\u00e5 13 mill kroner fra forrige kvartal. Sammenlignet med per er \u00f8kningen i gruppevise avsetninger 27 mill kroner. Gruppevise nedskrivninger utgj\u00f8r per ,4 % av konsernets samlede brutto utl\u00e5n (0,3 % av brutto utl\u00e5n inkl. formidlingsl\u00e5n). Konsernets risikoklassifiseringssystem viser at den samlede kredittrisiko i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen fortsatt er god. Etter styrets vurdering arbeides det godt med mislighold og tapsutsatte engasjement i konsernet. Det vil fortsatt v\u00e6re stort fokus p\u00e5 dette arbeidet i tiden fremover. Det generelle tapsniv\u00e5et forventes \u00e5 v\u00e6re moderat den n\u00e6rmeste tiden. Konsernets virksomhet i Russland tapsavsetning SpareBank 1 Nord-Norge er involvert i bankvirksomhet i Russland gjennom Tavrichesky Bank (TB) og North- West 1 Alliance Bank (NW1). Som f\u00f8lge av krisen i russisk \u00f8konomi, har mange kunder rundt \u00e5rsskiftet 2014/2015 \u00f8nsket \u00e5 flytte sine bankinnskudd ut av landet, eller til banker som var opplevd som garantert av staten. Dette f\u00f8rte til at mange russiske banker - herunder TB - kom i en vanskelig likviditetsmessig situasjon. Som et resultat av ovennevnte er det i regnskapet for 2014 gjort en tapsavsetning for konsernets eksponering i Russland p\u00e5 299 mill kroner. Av dette er det gjort avsetning for tap p\u00e5 utl\u00e5n med 192 mill kroner (se forrige avsnitt). Den \u00f8vrige tapsavsetningen er i konsernregnskapet gjort under av/nedskrivninger (14 mill kroner) samt verdiendring p\u00e5 finansielle eiendeler (93 mill kroner). Den samlede eksponering f\u00f8r overnevnte avsetninger var 615 mill kroner. Av dette utgj\u00f8r egenkapitaleksponeringen 165 mill kroner, fordelt p\u00e5 om lag 93 mill kroner i TB (eierandel ca. 10 %) og 72 mill kroner i NW1 (eierandel 75 %). NW1 er i hovedsak finansiert av SNN og har ikke opplevd de samme likviditetsutfordringer som mange andre russiske banker. NW1 har en samlet balanse p\u00e5 motverdien av om lag 400 mill kroner. Bankens kundeutl\u00e5n vurderes \u00e5 v\u00e6re diversifisert med en fordeling p\u00e5 60 % til mindre russiske bedriftskunder og 40 % til personmarkedet. Under ny ledelse, og som del av ny strategi, besluttet SNN allerede i 2013 \u00e5 trappe ned satsingen i Russland. Det har siden da v\u00e6rt arbeidet med exit-l\u00f8sninger, men p\u00e5 grunn av en stadig forverret russisk \u00f8konomi, har dette ikke v\u00e6rt mulig. SNN har siden 2013 redusert sin eksponering i Russland med mer enn 200 mill kroner. Dette arbeidet fortsetter, og ledelsen i SNN f\u00f8lger utviklingen i Russland tett. \u00d8vrige tap Som redegjort for i eget avsnitt ovenfor er det med bakgrunn av den vanskelige \u00f8konomiske situasjonen i Russland, satt av for mulige tap p\u00e5 konsernets l\u00e5neeksponering i Russland. Av dette er 192 mill kroner bokf\u00f8rt som tapsnedskrivninger utl\u00e5n til kredittinstitusjoner. I tillegg til ovennevnte har konsernet i 4. kvartal besluttet \u00e5 bokf\u00f8re et overtatt engasjement etter IFRS 5 Virksomhet holdt for salg. Overtatte eiendeler og gjeld fremkommer i balansen per p\u00e5 egne linjer. I resultatregnskapet fremkommer resultatet for hele \u00e5ret 2014 p\u00e5 egen resultatlinje \"Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt\". I 2014 har dette engasjementet et negativt resultat med kr 27 mill kroner. Skatt Konsernets skattekostnad per 4. kvartal 2014 er estimert til 223 mill kroner. I morbankens regnskap er grunnlaget for skatt redusert med permanente forskjeller samt effekter av fritaksmodellen. Forvaltningskapital Konsernets forvaltningskapital er p\u00e5 mill kroner per De siste 12 m\u00e5nedene har forvaltningskapitalen \u00f8kt med mill kroner, eller 7,3 %. Side 8 av 33\n\n.\")\n\n\n\n13 Den foresl\u00e5tte overskuddsdisponeringen inneb\u00e6rer en utbyttegrad av konsernets resultat p\u00e5 36,8 % til begge eiergrupperinger. For 2013 var utbyttegraden til bankens EK-beviseiere og samfunnskapitalen henholdsvis 28,1 % og 8,2 % av morbankens resultat. Dette medf\u00f8rer at 63,2 % (83,2 %) av konsernets resultat for 2014 holdes tilbake i konsernet. Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen (eierbr\u00f8ken) endres s\u00e5ledes ikke og er per ,33 %. Avsluttende kommentarer - utsiktene fremover Konsernet viser fortsatt god inntjening, dette gjelder ogs\u00e5 bankens kjernevirksomhet. Den svakere veksten i norsk \u00f8konomi har s\u00e5 langt ikke sl\u00e5tt ut i Nord-Norge, og 2014 ble p\u00e5 flere omr\u00e5der et rekord\u00e5r. De makro\u00f8konomiske utsiktene for Nord-Norge er fortsatt er gode, men usikkerheten ved inngangen til 2015 er \u00f8kt. De \u00f8konomiske prognosene for veksten i norsk \u00f8konomi er redusert, blant annet som f\u00f8lge av det betydelige fallet i oljeprisen. Prognosen for veksten i nordnorsk \u00f8konomi er likevel h\u00f8yere enn for landet som helhet. Dette skyldes fortsatt gode utsikter for nordnorske eksportn\u00e6ringer, samt at innslaget av petroleumsaktiviteter i landsdelen forel\u00f8pig er relativt lite. Utl\u00e5nsettersp\u00f8rselen forventes fortsatt \u00e5 holde seg relativt h\u00f8y den n\u00e6rmeste tiden, men som f\u00f8lge av \u00f8kte regulatoriske krav til bankers kjernekapital vil likevel utl\u00e5nsveksten i bedriftsmarkedet holdes p\u00e5 et moderat niv\u00e5. Innenfor offentlig sektor har banken ambisjon om fortsatt \u00e5 ha en sterk posisjon. Det er satt i verk flere tiltak for \u00e5 sikre fremtidig l\u00f8nnsomhet i tr\u00e5d med konsernets l\u00f8nnsomhetsm\u00e5l. Disse videref\u00f8res og forsterkes, og forventes \u00e5 gi effekt fra Troms\u00f8, 4. februar 2015 Styret i SpareBank 1 Nord-Norge Kjell Olav Pettersen P\u00e5l Andreas Pedersen Sonja Dj\u00f8nne (leder) (nestleder) Hans Tore Bjerk\u00e5s Greger Mannsverk Ingvild Myhre Anita Persen Vivi-Ann Pedersen Jan-Frode Janson (ansattevalgt) (konsernsjef) Side 11 av 33\n\n\n\n\n\n34 Omsetningsstatistikk Antall NONG jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 Kursutvikling NONG 45 NOK jan. 13 feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 mai. 14 jun. 14 jul. 14 aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov. 14 des. 14 Note 23 - Hendelser etter balansedagen Det er foresl\u00e5tt \u00e5 dele ut kontantutbytte p\u00e5 191 mill kroner av \u00e5rets resultat til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nord Norge (morbank). Forslaget er ikke vedtatt per balansedagen, og er derfor ikke balansef\u00f8rt som gjeld p\u00e5 balansedagen, men ligger fortsatt som en del av utjevningsfondet. Side 32 av 33\n\n### Netto andre driftsinntekter utgj\u00f8r 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. \u00e5ret f\u00f8r. \u00d8kt provisjon fra Eika Boligkredit utgj\u00f8r den st\u00f8rste \u00f8kningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60fcc624-0c6b-44fd-9f82-208f0ec5605b"} +{"url": "http://docplayer.me/2572494-M-s-latrine-informasjonskampanje-2012-sluttrapport-rapport-fran-projekt-hav-moter-land.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:08Z", "text": "\n\n3 Figur 1. M/S Latrine. Foto: Agnes B.Bj\u00f8rnstad Deltaker: Thomas Hartung - skipper M/S Latrine Kari Helene Kristiansen - mannskap og matros Agnes Bjellv\u00e5g Bj\u00f8rnstad - skipper p\u00e5 mannskapsb\u00e5t og mediakontakt/ mannskap Johnny Stor\u00f8y - mannskap og matros 3\n\n\n\n\n\n5 Innledning Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsb\u00e5ter hvert \u00e5r langs kyststrekningen i Skagerrak. Det nordiske samarbeidsprosjektet Hav m\u00f8ter Land er et FoU-prosjekt for felles forvaltning av Kattegat og Skagerrak. M/S Latrine er et konkret tiltak i regi av det nordiske interreg-prosjektet Hav m\u00f8ter Land, som er et samarbeid mellom 26 offentlige etater og organisasjoner fra Norge, Sverige og Danmark. I fjor het b\u00e5ten MS Latrina og t\u00f8mte tanker p\u00e5 den svenske vestkysten. I \u00e5r er det Oslofjorden som f\u00e5r bes\u00f8k. Informasjonskampanjen i Norge gikk i tre uker i perioden fra 25. juni 6. juli og 29. juli 3. august 212. M/S Latrine kampanjen har best\u00e5tt av et mannskap p\u00e5 tre personer under den tre uker lange kampanjen. Kaptein p\u00e5 M/S Latrine har v\u00e6rt Thomas Hartung, som er leder for B\u00e5tlivsgruppa i Hav m\u00f8ter Land. Skipper og ansvar for mannskapsb\u00e5t har v\u00e6rt Agnes Bjellv\u00e5g Bj\u00f8rnstad, som ogs\u00e5 har hatt ansvar for mediakontakt. Mannskap om bord har v\u00e6rt Kari Helene Kristiansen, prosjektleder for tre vannomr\u00e5der i Drammensregionen og Johnny Stor\u00f8y, en kunnskapsrik og l\u00f8sningsorientert b\u00e5tmann. Mannskapet har bidratt i ulike arbeidsuker. Sm\u00e5 men konsentrerte utslipp gir stor effekt I Norge finnes det cirka 155. b\u00e5ter med toalett. Cirka halvparten av disse har ikke andre t\u00f8mmemuligheter enn \u00e5 dumpe i sj\u00f8en. I overkant av 2% har b\u00e6rbart toalett som kan t\u00f8mmes p\u00e5 land, mens kun 18% har egnet system for suget\u00f8mning. N\u00e5r toalettavfallet t\u00f8mmes i sj\u00f8en i n\u00e6rheten av badeplasser og omr\u00e5der hvor mennesker benytter sj\u00f8en, oppst\u00e5r det helsemessige problemer. Toalettavfallet kan gi opphav til infeksjoner i mage, tarm, \u00f8re, nese og hals. Fritidsb\u00e5ters bidrag til overgj\u00f8dsling av vannet er relativt lite, sammenliknet med utslipp fra jordbruk og renseanlegg. Problemet med utslipp fra fritidsb\u00e5ter er at det skjer konsentrert i tid og rom, det vil si under noen hektiske sommerm\u00e5neder da algeoppblomstringen er st\u00f8rst. Kloakken som pumpes ut i sj\u00f8en fra b\u00e5ter skjer ofte innaskj\u00e6rs der vannsirkulasjonen er begrenset, og hvor bading og rekreasjon foreg\u00e5r. Sm\u00e5, men konsentrerte utslipp gir stor effekt. 5\n\n\n\n6 Hensikt Prosjektets hovedm\u00e5lsetning er \u00e5 f\u00e5 et renere og rikere vannmilj\u00f8 og f\u00e5 en mer enhetlig vannforvaltningen for Kattegat og Skagerrak havomr\u00e5de. M/S Latrine tilbyr t\u00f8mming av septiktanker i fritidsb\u00e5ter, og skal drive holdningsarbeid mot t\u00f8mming i sj\u00f8en. Vi har i kampanjen \u00f8nsket \u00e5 belyse temaet; b\u00e5tkloakk opp mot andre vannmilj\u00f8prosjekt regionalt og lokalt som arbeidet med vannforskriften. Det har f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt en informasjonskampanje der m\u00e5let var \u00e5 motivere for en mer milj\u00f8vennlig holdning ved \u00e5 formidle kunnskap. Figur 2. Johnny t\u00f8mmer b\u00e5tseptik. En stasjon\u00e6r t\u00f8mmestasjon i Stavern er vist \u00f8verst til h\u00f8yre, og under ser vi skipper Thomas tar en prat med en b\u00e5teier. Foto: Agnes B. Bj\u00f8rnstad og Lars W. Solheim 6\n\n\n\n7 Reiserute for M/S Latrine Planlagt reiserute var: 25.juni: Oppstart M/S Latrine informasjonskampanje i Oslo v/ R\u00e5dhuskaia juni: Fra N\u00e6rsnes g\u00e5r turen ut Oslofjorden, Buskerud fylke. 3-2 juli: Vestfold fylke 3-6.juli: \u00d8stfold fylke. Oppstart igjen 29. juli. Turen g\u00e5r til Langesund og eventuelt Telemarkskanalen. Kampanjen avsluttes 3.august. Reiseruten var satt opp som et forel\u00f8pig utgangspunkt, men var v\u00e6ravhengig og kunne endres underveis. M\u00e5let var \u00e5 rekke over s\u00e5 mange havner som mulig p\u00e5 v\u00e5r tokt i Oslofjorden. Vi har stort sett klart \u00e5 f\u00f8lge den oppsatte reiseruten, med unntak av siste uke da vi fikk kuling og ble forsinket med en dag til Langesund. Vi har stort sett hatt godt v\u00e6r under kampanjen. Figur 3. Holmsbu sm\u00e5b\u00e5thavn. Foto: Agnes B. Bj\u00f8rnstad. 7\n\n\n\n8 Oversiktskart over bes\u00f8kte havner og fylker Oslo og Akershus Buskerud Vestfold \u00d8stfold Telemark Mobil t\u00f8mmestasjon 212 Figur 4. Kart over Oslofjorden med r\u00f8de punkter for havner vi har bes\u00f8kt. 8\n\n\n\n12 Resultater av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen M\u00e5lsetningen med sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen var \u00e5 kartlegge holdninger, behov og hvordan tilrettelegging og bruk kan bli bedre i framtiden. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 de samme sp\u00f8rsm\u00e5l som ble brukt under M/S Latrina kampanjen i Sverige i 211. I v\u00e5r sp\u00f8rreunders\u00f8kelse har vi spurt 166 b\u00e5tansvarlige om bruk og holdning til t\u00f8mmestasjoner for b\u00e5tseptik. Resultatene av sp\u00f8rsm\u00e5lene er beskrevet i figurteksten under hvert diagram. I diagrammene viser den vertikale aksen antall personer og horisontale svaralternativene. Prosentandel er beregnet for de h\u00f8yeste verdiene for \u00e5 tydeliggj\u00f8re resultatene. 1 Har b\u00e5ten dekksgjennomf\u00f8ring? Ja Nei Vet inte Figur 7 Av b\u00e5ter som hadde dekksgjennomf\u00f8ring svarte 93 av 166 personer at de ikke hadde dette p\u00e5 sin b\u00e5t, dette utgj\u00f8r 56 %. I alt 69 b\u00e5ter (42 %) hadde dekksgjennomf\u00f8ring. 4 personer visste ikke om b\u00e5ten hadde dekksgjennomf\u00f8ring Hvor ofte bruker du t\u00f8mmestasjoner? Aldri Ibland Alltid Vet ikke Figur 8 viser at 97 av 166 b\u00e5teiere (58 %) personer svarte at de aldri brukte t\u00f8mmestasjoner og 31 en gang i blant. 4 personer svarte hhv aldri og vet ikke. 12\n\n\n\n13 Viktigste \u00e5rsaker for ikke \u00e5 bruke t\u00f8mmestasjoner? Enklere Vet ikke hvor stasjonene er For f\u00e5 stasjoner Ikke merket D\u00e5rlig plassering Vanskelig \u00e5 komme til Har ikke kobling Annat Figur 9. Flere av de spurte har her svart p\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l. Av totalt 174 svar, var det 96 personer, dvs 55 % har svart at det er for f\u00e5 t\u00f8mmestasjoner. 43 personer (25 %) vet ikke hvor t\u00f8mmestasjonene befinner seg, mens 18 pers (1%)vil ha det enklere og 14 pers mener t\u00f8mmestasjonene er for d\u00e5rlig plassert. Hva skulle f\u00e5r deg til \u00e5 bruke t\u00f8mmestasjonene? Ingenting Kart Flere Bedre merket edre plassering Annat Figur 1. Hele 95 personer (57 %)\u00f8nsker flere t\u00f8mmestasjoner, 36 personer (22 %)mener det m\u00e5 opplyses bedre p\u00e5 kart, 19 personer (12 %) mener bedre plassering vil gj\u00f8re at flere bruker t\u00f8mmestasjonene, mens 6 mener det m\u00e5 merkes bedre i havnene. 2 personer mente ingenting vill f\u00e5 de til \u00e5 bruke t\u00f8mmestasjonene og 4 pers mener at det m\u00e5 komme et krav fra myndighetene (under Annet). 13\n\n\n\n14 Kjenner du till symbolet? Ja Nei Figur 11. Av de spurte var det 12 b\u00e5teiere (72 %) som ikke visste hvordan symbolet for t\u00f8mming av b\u00e5tseptiks\u00e5 ut. Kun 42 personer var kjent med symbolet Hvor stor er din b\u00e5t? -5 m 5-1 m 1-15 m 15-2 m Figur 12. Av de spurte var det 13 b\u00e5teiere (62%) med b\u00e5tlengde p\u00e5 mellom 1-15m, dvs ca 33-5 fot. 52 (31%) av b\u00e5tene var mindre enn 1 m(33 fot) og 8 var st\u00f8rre enn 15m (5 fot). 14\n\n med b\u00e5tlengde p\u00e5 mellom 1-15m, dvs ca 33-5 fot.\")\n\n15 8 Din alder? \\>7 Figur 13. Alderen p\u00e5 65 b\u00e5teiere av 166 spurte l\u00e5 p\u00e5 mellom 4 og 5 \u00e5r, som utgj\u00f8r 39 %. 3 av de spurte var yngre enn 4 (dvs 18%), 4 personer (24%)mellom 5-6 \u00e5r og resterende 31 over 6 \u00e5r. Kj\u00f8nn? Kvinna Man Figur 14. Hovedmengden av de spurte var menn, hele 143 av totalt 166. I prosent utgj\u00f8r dette 86 %. 15\n\n\n\n16 Oppsummering av informasjonskampanje M/S Latrine Informasjonskampanje har v\u00e6rt p\u00e5 tre ukers tokt i Oslofjorden sommeren 212. Den 25. juni startet kampanjen med ledelsen for Hav m\u00f8ter land og varaordf\u00f8rer i Oslo. Det ble en noe treg startfase med liten interesse fra media og f\u00e5 b\u00e5ter i havneomr\u00e5dene. Med \u00f8kt innsats opp mot mediakontakt og politisk engasjement og forvaltningsansvarlige oppn\u00e5dde vi raskt \u00f8kt fokus p\u00e5 temaet \\`b\u00e5tkloakk og tilrettelegging av t\u00f8mmestasjoner\\`. Jo n\u00e6rmere vi kom fellesferien i juli, jo flere ferierende b\u00e5tfolk m\u00f8tte vi ute p\u00e5 fjorden. Informasjonsbrosjyrer ble lagt igjen p\u00e5 strategiske plasser som kommuner, media og politikere. Flere havner og b\u00e5teiere kunne blitt spurt, men vi antar at fordelingen mellom de ulike svar ville blitt Figur 15. Ordf\u00f8rer i Hurum; Monica Vee Bratlie sammen med skipper p\u00e5 M/S Latrine; Thomas Hartung i Holmsbu havn. uendret. Konklusjonen av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen er at det er et klart behov for flere t\u00f8mmestasjoner som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for b\u00e5ter, bedre informasjon om hvor t\u00f8mmestasjonene befinner seg, og tydelig merking. Dette kan f\u00f8re til at flere b\u00e5teiere med dekksgjennomf\u00f8ring kan t\u00f8mme b\u00e5tkloakken sin p\u00e5 en mer milj\u00f8vennlig m\u00e5te. Hele 72 % av de spurte visste ikke hvordan symbolet for t\u00f8mmestasjon ser ut, s\u00e5 det er et klart informasjonsbehov. Det var en stor andel som ikke hadde dekksgjennomf\u00f8ring. Her antar vi at bedre informasjon om hvordan og eventuelt hvor man kan f\u00e5 utf\u00f8rt denne type service i Norge, vil f\u00f8re til flere b\u00e5ter med dekksgjennomf\u00f8ring i tiden framover. Flere av de spurte mente at det m\u00e5 komme et krav fra myndighetene, og at b\u00e5tprodusenter b\u00f8r utstyre b\u00e5ter med dekksgjennomf\u00f8ring ved levering. De fleste som ble spurt under kampanjen, framsto som milj\u00f8beviste og \u00f8nsket en klarere holdning fra milj\u00f8myndighetene og politikere. Det var viktig for kampanjen at det ble mediafokus og politisk engasjement p\u00e5 temaet om b\u00e5tseptik og milj\u00f8. Hensikten med kampanjen var \u00e5 f\u00e5 fokus og temaet om en mer milj\u00f8vennlig holdning og bedre tilrettelegging for t\u00f8mming av b\u00e5tseptik p\u00e5 politisk dagsorden. Ordf\u00f8rer i Hurum tok seg god tid og var meget positiv til v\u00e5r kampanje. Ordf\u00f8rer i Holmestrand Alf Johan Svele sammen med sin n\u00e6ringssjef Geir Dyrn\u00e6s har planer om \u00e5 sette krav til Bl\u00e5tt flagg som er EU standard, for havneanlegget i Holmestrand. Ordf\u00f8rer i Larvik vil arbeide for en harmonisering av det norske regelverket opp mot gjeldene krav i andre nordiske land. 16\n\n\n\n17 Figur 16. I Stavern fikk vi bes\u00f8k av Rune H\u00f8iseth, ordf\u00f8rer i Larvik kommune og Lars W. Solheim fra Vestfold fylkeskommune. Foto: Lars W. Solheim. Vi mener kampanjen har oppn\u00e5dd \u00e5 f\u00e5 mer fokus p\u00e5 temaet, og er spent p\u00e5 hvordan og hvilke f\u00f8lger dette f\u00e5r for Norge i framtiden. Vi vil gi en stor takk til alle som har fulgt oss og som har bidratt med st\u00f8tte. Spesiell takk til Wilhelm G\u00e5rdmark og Fredrik Norland for fantastisk innsats. Takk for all st\u00f8tte fra samtlige fylkeskommuner og regionale vannregionmyndigheter. Takk til ordf\u00f8rere og ulike media som har stilt opp p\u00e5 kort varsel. Det har v\u00e6rt en hektisk men et virkelig givende prosjekt med godt mannskap, st\u00e5 p\u00e5 vilje og samarbeid. Takk for oss\\! Thomas Hartung Agnes Bjellv\u00e5g Bj\u00f8rnstad\n\n\n\n24 M/S Latrine informasjonskampanje 212, sluttrapport Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsb\u00e5ter hvert \u00e5r langs kyststrekningen i Skagerrak. M/S Latrine var en informasjonskampanj som tilb\u00f8d t\u00f8mming av septiktanker i fritidsb\u00e5ter, og drev holdnings-arbeid mot t\u00f8mming i sj\u00f8en. Kampanjen gikk i Norge i tre uker i 212. V\u00e5r sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen viste at det er behov for flere t\u00f8mmestasjoner, lett tilgjengelig og tilrettelagt for b\u00e5ter, bedre informasjon om hvor de befinner seg og tydelig merking. 58 prosent brukte aldri t\u00f8mmestasjoner, men 57 prosent vil t\u00f8mme vis det fanns flere t\u00f8mmestasjoner. M/S Latrine er et konkret tiltak i regi av det nordiske interreg-prosjektet Hav m\u00f8ter Land, et FoU-prosjekt for felles forvaltning av Kattegat og Skagerrak. Kampanjen ble oppmerksammet i tv, radio, aviser og nettsteder. I fjor het b\u00e5ten M/S Latrina og t\u00f8mte tanker p\u00e5 den svenske vestkysten. Hav m\u00f6ter Land Projekt Hav m\u00f6ter Land samlar 26 kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter i Sverige, Norge och Danmark. Vi samarbetar om klimat, vatten och samh\u00e4llsplanering f\u00f6r Kattegat och Skagerrak. V\u00e5ra resultat \u00e4r anv\u00e4ndbara f\u00f6r beslutsfattare, planl\u00e4ggare, forskare och f\u00f6rvaltare av naturresurser. Klimatet f\u00f6r\u00e4ndrar v\u00e5ra m\u00f6jligheter att bo och livn\u00e4ra oss h\u00e4r. Vi tar fram gemensam kunskap f\u00f6r gemensam beredskap. EU \u00e4r med och finansierar projektet genom Interreg IVA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c50f0a6-89a7-4f83-bbc5-0edba48a7c1f"} +{"url": "https://www.yamaha-motor.eu/no/genuine-options/protection-components/rammeplate-bak/2BG-F147F-01-00/.acc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:37Z", "text": " - \n\n1\u00a0836- Kr \n\n#### Slitesterk beskyttelse for trange atkomster, h\u00f8ye trestubber eller steiner i terrenget.\n\n - Legger til beskyttelse p\u00e5 bakre ramme\n - Laget av lett aluminium\n - Erstatter standardplate bak for en pen finish\n - Konstruksjon i 5052 b\u00f8rstet aluminium\n - Kombiner den med rammeplatene foran og i midten (tilleggsutstyr) for ekstra beskyttelse\n\n 2 deler som kreves 3 valgfrie deler \n\n## N\u00f8dvendige deler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1b4637b-465e-400e-ace4-e383197da872"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lorem_ipsum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:05Z", "text": "# Lorem ipsum\n\n**Lorem ipsum** er opprinnelig et lettere redigert utdrag fra *De finibus bonorum et malorum* (*Om det h\u00f8yeste m\u00e5l for godt og ondt*) av Cicero. Opprinnelig begynte avsnittet: *Neque porro quisquam est qui do**lorem ipsum** quia **dolor sit amet, consectetur, adipisci** velit* (\u00abIngen liker smerte for smertens skyld, eller s\u00f8ker den og \u00f8nsker den, bare fordi den er smerte\u2026\u00bb) .\n\nLorem ipsum brukes som fylltekst i grafisk design og sideombrekking for \u00e5 demonstrere det grafiske utseende f\u00f8r den endelige teksten er klargjort. Denne bruken betegnes som greeking. Lipsum er ogs\u00e5 hyppig benyttet for \u00e5 demonstrere skriftsnitt innen typografien. Siden betydningen av teksten er uforst\u00e5elig for de fleste, egner den seg godt, fordi man har p\u00e5vist at man blir p\u00e5virket av innholdet i teksten n\u00e5r man skal se p\u00e5 skriftsnitt eller design. Samtidig gir den en mer naturlig fordeling av ordlengder og tegnbruk enn dersom man fyller avsnittene med *svada*-tekst.\n\nFra 1500-tallet har den vanlige Lorem ipsum-teksten v\u00e6rt:\n\n\n\nLorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.\n\n\n\nDet er laget mange variasjoner av den opprinnelige versjonen for \u00e5 inkludere tegn som er lite eller ubrukt i latin. Dessuten er det vanlig \u00e5 utvide teksten, fra originalkilden eller med tilfeldig kvasi-latin, for \u00e5 f\u00e5 dekket flere avsnitt uten \u00e5 m\u00e5tte gjenta den samme teksten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4677999a-2f66-4187-b472-6a922d8bbb47"} +{"url": "https://snl.no/Staffan_William-Olsson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:07Z", "text": "# Staffan William-Olsson\n\nStaffan William-Olsson, svensk gitarist; har blant annet v\u00e6rt med i fusiongruppen Hawk on Flight og samarbeidet med blant andre Bob Berg, Lee Konitz og Palle Mikkelborg. Han flyttet til Oslo i 1986 og var blant annet med i hardrockgruppen Sons of Angels. Fra 1992 har han v\u00e6rt med i souljazzgruppen The Real Thing. Album under eget navn: *Three Shades of Blue* (1995), *Smile\\!* (1998), *Oak Road Boogaloo* (2000) og *Pop\\!* (2002).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hammer\u00f8, Tor. (2015, 28. mai). Staffan William Olsson. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Staffan\\_William-Olsson.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62fc0129-ce03-482b-9a53-17a1f32731cb"} +{"url": "https://www.nrk.no/ho/_-alle-tanker-gar-i-retning-av-jakt-1.13147774", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:51Z", "text": "# \u2013 Alle tanker g\u00e5r i retning av jakt\n\nEn stor del av innbyggerne i Engerdal er \u00e5 finne i skogen n\u00e5 som elgjakta st\u00e5r for d\u00f8ren. I byggefirmaet Femund hytter skal 10 av 12 ansatte p\u00e5 jakt.\n\n\n\n\n\nKristian Rostad Journalist\n\n\n\nPer Magnussen Journalist\n\n Publisert 23.09.2016, kl. 20.00\n\nDel p\u00e5 epost\n\nI fjor ble det felt 31 000 elg og rundt 60 000 jegere var ute i skogen for \u00e5 f\u00e5 elgen i tr\u00e5dkorset. 5400 dyr ble skutt i Hedmark, som er det st\u00f8rste elgfylket i landet. Her st\u00e5r jakttradisjonene sterkt og aller sterkest st\u00e5r de kanskje i Engerdal kommune, nord for Trysil.\n\nI Engerdal bor det 1300 mennesker. Ingen kommune har s\u00e5 mange jegere i forhold til folketallet som Engerdal. P\u00e5 s\u00f8ndag starter elgjakta, s\u00e5 den siste tida har g\u00e5tt med til planlegging og utstyrskontroll for jaktfantastene.\n\n**\u2013 N\u00e5 begynner jeg \u00e5 bli gira. Jeg gleder meg til \u00e5 komme til koia, den f\u00f8rste kvelden er alltid spesiell. Alle tanker g\u00e5r i retning av jakt og man tenker ikke p\u00e5 noe annet, sier Ronny Nesheim.**\n\n - Les ogs\u00e5: Naken prest hentet jaktbytte i myr \n \n\n## Stenger bedriften\n\nUtenom jaktsesongen jobber han som snekker Femund hytter AS. Men n\u00e5r elgjakta er i gang, er det lite aktivitet i byggefirmaet. Da er 10 av de 12 ansatte p\u00e5 jakt og bedriften er stengt.\n\n\u2013 Det g\u00e5r ikke an \u00e5 m\u00e5le alt i penger, vi m\u00e5 ha noen opplevelser ogs\u00e5. Dette er en tradisjon fra gammelt av og for meg er jakta viktigere enn julaften, sier K\u00e5re Egil Kvilten i Femund hytter.\n\nDet blir tynt ogs\u00e5 i kommunehuset n\u00e5r jakta starter.\n\n\u2013 Elgjakt er mye av grunnen til at folk bosetter seg i Engerdal. Dette er ferie, rekreasjon og sosialt fellesskap i ett, sier ordf\u00f8rer i Engerdal, Lars Erik Hyllvang, som selv ikke skal p\u00e5 jakt.\n\n## \u2013 En livsstil \u00e5ret gjennom\n\nElgjakta er mer en en hendelse som skjer noen uker hver h\u00f8st. For mange er jakta noe som hele \u00e5ret bygges opp til.\n\n\u2013 Elgjakt er nok for mange mye mer enn \u00e5 skyte en elg. Det er n\u00e6rmest en livsstil \u00e5ret gjennom og jegerne ivaretar en viktig kulturarv for mange nordmenn. Interessen for jakt, og da spesielt elgjakt, er sammensatt av veldig mange faktorer, sier Tore Gr\u00f8nlien, fylkessekret\u00e6r i Norges Jeger og Fiskerforbund i Oppland.\n\nElgjakt er i stor grad mannsdominert, men flere og flere kvinner melder seg p\u00e5.\n\n\u2013 P\u00e5 landsbasis deltar seks prosent av kvinner p\u00e5 elgjakt. Andelen kvinner som tar jegerpr\u00f8ven er stigende, s\u00e5 vi antar at kvinneandelen vil \u00f8ke i \u00e5rene som kommer.\n\n Publisert 23.09.2016, kl. 20.00\n\n### Jakt- og sportsfiske\n\n## Jim Frode fikk kjempefisk i Selbusj\u00f8en\n\n\n## Formsvak \u00d8stberg vraka suksessoppskrift f\u00f8r VM: \u2013 Fullt mogleg det har p\u00e5verka\n\n\n\n## Omkom etter kollisjon med vogntog\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 27\\. februar 2017 kl. 20:34\n \n ## Stiller ut i Kreftforeningen\n \n Distriktsleder i Kreftforeingen, Berit Jevnaker (til venstre) er glad for at Marion Midtlie og Celina Christoffersen vil vise fotoutstillingen \"Kreft i perspektiv\" i foreningens lokaler i Hamar. Bildene viser fire personer som har opplevd \u00e5 f\u00e5 en kreftdiagnose. N\u00e5 skal utstillingen v\u00e6re med \u00e5 fronte innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft som starter til helga.\n \n \n \n - 27\\. februar 2017 kl. 17:59\n \n ## Noe ild og mye r\u00f8yk\n \n Det s\u00e5 dramatisk ut da det begynte \u00e5 brenne i en vegg p\u00e5 Ringsaker v.g. skole mandag ettermiddag. If\u00f8lge politiet oppsto brannen i forbindelse med oppussingsarbeid. \u00c5rsaken er likevel ukjent. Ingen personer ble skadet.\n \n \n \n - 27\\. februar 2017 kl. 16:39\n \n ## 11-\u00e5ring utskrevet\n \n Den 11 \u00e5r gamle jenta som ble skadet i Bjorli skisenter i helga er n\u00e5 skrevet ut av sjukehuset. Det skriver GD. Jenta var med familien p\u00e5 ferie p\u00e5 Bjorli da hun ble p\u00e5kj\u00f8rt av en annen skil\u00f8per. Hun ble sendt i luftambulanse til St. Olavs Hospital i Trondheim.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0de86df6-c370-4a7f-adee-069737d9b792"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Stortinget-godtar-jordbruksoppgjoret-191658b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:51Z", "text": "Et klart stortingsflertall gir sin tilslutning til \u00e5rets jordbruksoppgj\u00f8r. D\u00e9t er klart etter at n\u00e6ringskomit\u00e9en i g\u00e5r avga innstilling om saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2f250ed-1478-4da3-a6dd-7852719ee14e"} +{"url": "http://www.bosch-home.no/produkter/h%C3%A5rpleie/h%C3%A5rf%C3%B8nere/PHD1151.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:38Z", "text": "# H\u00e5rt\u00f8rker Style to Go \nSort / sitron \nPHD1151\n\n\n - ****Kompakt design, for deg som er p\u00e5 sprang\n - ****Plassbesparende grunnet et vendbart grep\n - **Tilkoblingseffekt:** 1200 Watt\n - ****\u00c9n bryter som styrer b\u00e5de luftstr\u00f8m og temperatur\n - ****To valg for spenningsinnstilling (110/230 V)\n\n Veil. pris kr kr 269.00krkr\n - \n **100 dager - 100% forn\u00f8yd.**I l\u00f8pet av 100 dager rekker du \u00e5 bli godt kjent med ditt Bosch-produkt. Vi vil v\u00e6re sikre p\u00e5 at du blir forn\u00f8yd, hvis ikke kan du levere produktet tilbake. Registrer det nye Bosch-produktet ditt innen 2 uker etter innkj\u00f8psdato, og du f\u00e5r 100 dager p\u00e5 deg til \u00e5 finne ut om du er 100 % forn\u00f8yd.\n\n#### Tekniske spesifikasjoner\n\n - Effekt: 1200 watt\n - Kompakt design, for deg som er p\u00e5 sprang\n - Kombinert skyvebryter for innstilling av temperatur og viftetrinn\n - Konsentrator for styling og forming\n - Plassbesparende pga. sammmenleggbart h\u00e5ndtak\n - Anvendelig p\u00e5 reiser siden spenning kan endres (110/230 V)\n - Luftgitter med metallnett beskytter h\u00e5ret\n - Tilkoblingskabel, lengde: 1.8 m\n - Opphengskrok\n\n##### Tekniske spesifikasjoner\n###### Generelle egenskaper\n\n| | |\n| -------------------------------- | -------------------------- |\n| Varemerke | Bosch |\n| Produktnavn/-familie | H\u00e5rt\u00f8rker |\n| Modellbetegnelse | PHD1151 |\n| Kabel, lengde | 180,0 cm |\n| Type elektrisk kontakt | Gardy-/K.st\u00f8psel uten jord |\n| Nettovekt (kg) | 0,400 kg |\n| Bruttovekt (kg) | 0,500 kg |\n| Antall enheter pr kolli | 6 |\n| M\u00e5l p\u00e5 emballasje (cm) | 23.3 x 24.1 x 27.4 cm |\n| Bruttovekt inkl. emballasje (kg) | 3,19 kg |\n| Antall enheter per pall | 720 |\n| Pallem\u00e5l (cm) | 210 x 80 x 120 mm |\n| Bruttovekt (kg) per pall | 406,50 kg |\n| Forpakket enkeltvis | Nei |\n| Kontrollampe p\u00e5/av | Nei |\n| Type brytere/regulering | Vippebryter |\n| Sikkerhetsfunksjon | Temperatursikring |\n| Filter | Uten filter |\n| Diffuser | Uten |\n| Motortype | Likestr\u00f8m |\n| Silent design | Nei |\n| Brytere | Ja |\n| Inkluderte tilbeh\u00f8r. | 1 x Koncentrator |\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccf439b-81a1-4bb7-8662-294f6df9634f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lj_(bokstav)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:50Z", "text": "\n\nLj\n\nBokstavkombinasjonen **Lj** (**lj**) forekommer i flere spr\u00e5k. P\u00e5 norsk og svensk uttales bokstavkombinasjonen som oftest som en *j*.\n\n*Lj* er den syttende bokstaven i det kroatiske og bosniske alfabetet, og representerer en palatal lateral approksimant - \\[\u028e\\]. *Lj* brukes \u00f2g for \u00e5 transkribere den kyrilliske bokstaven \u0409, som brukes p\u00e5 makedonsk og serbisk.\n\nI Unicode har *Lj* f\u00f8lgende koder: U+01C7 (LJ), U+01C8 (Lj) og U+01C9 (lj).\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03887cd0-f134-4378-a873-cde01df8eb11"} +{"url": "https://no.worldwidescripts.net/translate-php-class-41673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:43Z", "text": "\n\n### Beskrivelse\n\nTranslate er en enkel, men fleksibel PHP klasse for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 lage multilangual nettsteder. Det best\u00e5r bare av ett class.php fil og s\u00e5 mange spr\u00e5kfiler som du vil. Den enkle konstruksjonen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 legge til flere spr\u00e5k. Oversett kan automatisk oppdage spr\u00e5ket i nettleseren st\u00f8tter plassholder i dine forh\u00e5ndsdefinerte tekster og allowes \u00e5 definere en reservespr\u00e5k. Gi det en sjanse og du vil se hvor enkelt det er \u00e5 lage flerspr\u00e5klige nettsteder.\n\n### Installasjon\n\nIntegrering eller bedre de n\u00f8dvendige forberedelser for \"Oversett\" for \u00e5 bruke flere spr\u00e5k er sv\u00e6rt enkel. Bare 3 linjer med kode er nok: require\\_once ('Trans / Translate\\_class.php'); $ Sette = ny sette (); $ Translate-\\> setBrowserLanguage ();\n\n### Funksjoner\n\n - Klar til bruk med tre linjer med kode\n - enkelt \u00e5 utvide med nye spr\u00e5k (bare kopiere en eksisterende spr\u00e5kfil)\n - enkel struktur (translate\\_class.php og spr\u00e5kfilene.)\n - ingen feil p\u00e5 grunn av en definert fallback spr\u00e5k\n - oppdager spr\u00e5ket i nettleseren til brukeren automatisk eller via IP-adressen\n - tekstdeler kan inneholde plassholdere for variabler\n\n### Kan du hjelpe meg\n\nHvis du kommer til \u00e5 vurdere manus mindre enn fem stjerner, kan du fortelle meg hva jeg kan gj\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re det fem stjerner for deg, og jeg vil fikse det. Jeg vil gjerne h\u00f8re dine forslag p\u00e5 hvordan jeg kan forbedre manuset, la meg en kommentar eller sende meg en e-post og ditt forslag kan gj\u00f8re det i en fremtidig versjon\\!\n\n#### Egenskaper\n\n**Laget:** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "37c6fd84-24a7-453c-8932-89c34177c6d2"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/dette-er-ikke-et-miniatyrbilde/62002298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:55Z", "text": "\n\n## Dette er ikke et miniatyrbilde\n\nMorsom nettjeneste \"faker\" miniatyrbilder.\n\n16\\. januar 2009 kl. 16.00\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nKort fortalt er tilt-shift-fotografering en teknikk der man bruker store blender\u00e5pninger og forflytter fokusfeltet.\n\nEffekten blir blant annet at bilder f\u00e5r et sv\u00e6rt begrenset fokusomr\u00e5de og fremst\u00e5r som miniatyrbilder. Du kan lese mer om tilt-shift-fotografering p\u00e5 Wikipedia.\n\n\u00c5 gj\u00f8re dette krever spesielle tilt-shift-objektiver, men det finnes teknikker du kan bruke i Photoshop for \u00e5 oppn\u00e5 den samme effekten. Da velger du en del av bildet som skal v\u00e6re i fokus, mens du gj\u00f8r resten uskarpt.\n\nNettstedet tiltshiftmaker.com lar deg laste opp et vilk\u00e5rlig bilde, velge hvor fokus skal ligge og hvor stor blender\u00e5pning du vil simulere. Grensesnittet ser slik ut:\n\n\n\n \n\nDu kan trykke \"preview\" for \u00e5 f\u00e5 en liten forh\u00e5ndsvisning, selv om bildet ikke kommer helt til sin rett f\u00f8r du trykker p\u00e5 \"get full size\". Da f\u00e5r du en lenke du kan trykke p\u00e5 for \u00e5 laste ned hele bildet.\n\n\n\nHer er v\u00e5rt bilde i litt st\u00f8rre format: \n \n\nTjenesten st\u00f8tter bilder opp til 4MB i st\u00f8rrelse, s\u00e5 det kan v\u00e6re at du m\u00e5 krympe bildet du har lyst til \u00e5 teste ut f\u00f8r du laster det opp. Det kan du gj\u00f8re i Photoshop via image-\\>resize image, eller med et annet bildeprogram, f.eks. Faststone image viewer eller Paint Shop Pro.\n\nDu finner Tiltshiftmaker p\u00e5 http://tiltshiftmaker.com/.\n\n**Har du laget noen morsomme tilt-shift-bilder? Del dem gjerne med DinSides lesere i denne forumtr\u00e5den**\n\n*Forsidebildet er tatt av Flickr-bruker photojenni og er publisert i henhold til denne Creative Commons-lisensen. Det betyr blant annet at du st\u00e5r fritt til \u00e5 bruke bildet s\u00e5 lenge du krediterer opphavet (ogs\u00e5 v\u00e5r \"remix\").*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dda3e921-d084-4802-92e2-44e01b3e0aff"} +{"url": "http://www.toll.no/no/bedrift/import/deklarering-av-varer/hjelp-til-utfylling-av-innforseldeklarasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:21Z", "text": "Oppgi det aktive transportmidlets nasjonalitet ved innpassering til Norge. Nasjonaliteten oppgis i kolonnen til h\u00f8yre i rubrikken med kode i henhold til \u00abStatistisk landliste\u00bb i Tolltariffen N\u00e5r det dreier seg om en kombinert transport, eller hvis det benyttes flere transportmidler, oppgis nasjonaliteten til det transportmidlet som s\u00f8rger for fremdriften. (Eks: Ved bil p\u00e5 ferge, oppgis nasjonaliteten til fergen.) Ved postforsendelser, transport med jernbane eller via faste transportinstallasjoner (r\u00f8r, kabler, osv.) skal ikke rubrikken fylles ut.\n\n#### 22 Fakturert valuta og totalbel\u00f8p\n\nOppgi valutakoden i f\u00f8rste kolonne i henhold til \u00abStatistisk landliste\u00bb bak i veilederen. Fakturabel\u00f8pet skrives i andre kolonne.\n\nVed delfortolling (n\u00e5r fakturaen omfatter andre/mer varer enn det som innf\u00f8res) oppgis bare den delen av fakturabel\u00f8pet som gjelder de innf\u00f8rte varene, eventuelt inkludert en forholdsmessig fordeling av fakturerte felleskostnader.\n\nHvis ekspedisjonen omfatter flere fakturaer i forskjellig valuta, oppf\u00f8res det samlede fakturabel\u00f8pet omregnet til norske kroner.\n\n - Se landliste med landkoder\n\n#### 23 Omregningskurs\n\nOppgi kursen som er benyttet ved omregning av fakturabel\u00f8p til norske kroner. Kursene fastsettes av Toll- og avgiftsdirektoratet, og kunngj\u00f8res p\u00e5 toll.no. Foreligger det valuta som ikke er med i kunngj\u00f8ringen, nyttes bankenes noterte salgskurser. \nOmfatter ekspedisjonen varer som er fakturert i forskjellige valutaer oppgis kursene p\u00e5 fakturaoversikten og intet oppgis i rubrikken for omregningskurs. \nHvis TVINN-ekspedisjonen omfatter flere fakturaer i forskjellig valuta og det samlede fakturabel\u00f8pet oppf\u00f8res omregnet til norske kroner, skal kurs \u00ab100\u00bb oppgis i feltet. \nDet skal alltid nyttes den kurs som gjelder p\u00e5 det tidspunkt varene blir stilt til fri r\u00e5dighet.\n\n#### 28 Finansielle opplysninger og bankdata\n\nOppgi fakturanummer og dato. Fakturaer med fortl\u00f8pende nummer kan oppgis med f\u00f8rste og siste nummer, f.eks. 270-275. Hvis fakturaen ikke er nummerert, oppgis bare dato. Omfatter ekspedisjonen flere fakturaer enn det er plass til i rubrikken, f\u00f8res samtlige fakturaer opp p\u00e5 eget ark (fakturaoversikt). I rubrikken henvises til fakturaoversikten. \n \nEksempel p\u00e5 fakturaoversikt:\n\n| | | | | |\n| ---------: | ---------: | ---------: | -----: | -----: |\n| Fakturanr. | Dato | Valutakode | Bel\u00f8p | Kurs |\n| 367 | 25.02.2008 | SEK | 3.800 | 84,37 |\n| 126 | 25.02.2008 | DKK | 50.000 | 105,44 |\n\n#### 31 Kolli og varebeskrivelse\n\nKollienes merker og nummer (registrerings- / ankomstnummer og dato for postsendinger) oppgir du i f\u00f8lge forsendelsesdokumentet. Hvis du benytter container, skal du f\u00f8re opp dennes registreringsnummer.\n\nOppgi ogs\u00e5 antall kolli og kollislag eller, i tilfelle av uemballerte varer, antallet av slike varer som inng\u00e5r i vareposten, eller eventuelt ordet \u00abbulk\u00bb, sammen med de opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 identifisere varene.\n\nHvis vareposten bare omfatter en del av et kolli skriver du \u00abex\u00bb foran kolliets merke og nummer. Varebeskrivelsen skal bare omfatte \u00e8n varepost.\n\n#### 32 Varepost nummer\n\nVarepostene nummereres fortl\u00f8pende jf rubrikk 5. N\u00e5r deklarasjonen bare omfatter \u00e8n varepost, skal ikke rubrikken fylles ut. I slike tilfeller skal tallet 1 v\u00e6re oppgitt i rubrikk 5.\n\n#### 33 Varenummer\n\nOppgi gjeldende tolltariffs varenummer. Varenummeret f\u00f8res opp med de seks f\u00f8rste sifrene i f\u00f8rste kolonne, foran den stiplede linjen. I andre kolonne f\u00f8res de to nasjonale sifrene (siffer 7 og 8) opp. \n \n**Samlenummer** \nN\u00e5r det gjelder flyttegods, personlige effekter og gaveforsendelser (fra privatperson til privatperson), s\u00e5 inneholder disse ofte mange varetyper med lav verdi i en forsendelse. Det er derfor opprettet samlenumre til bruk for slike forsendelser. \n00.00.0077 - Flyttegods, reisegods og personlige effekter \n00.00.0088 - Gaveforsendelser fra privatperson til privatperson.\n\nVarenummer for maskiner og anlegg i delsendinger: \n00.00.0022 - Det er spesielle rutiner ved fortolling av maskiner og anlegg i delsendinger. \n \n**Regler for forenklet klassifisering (samlenummer 00.00.0011 og 00.00.0055)** \nFor sendinger hvor flere vareposter (varebeskrivelse og varenummer i hht gjeldende tolltariff) har en verdi under kr 1.000 i fakturaen, kan det benyttes en forenklet klassifisering for de aktuelle varepostene. Det vil si at samlenummer 00.00.0011 og 00.00.0055 kan benyttes i stedet for de faktiske varenummer. \nFor \u00e5 kunne benytte forenklet klassifisering, m\u00e5 det faktiske varenummeret i hht gjeldende tolltariff oppgis for hver enkelt post i fakturaen. Disse kan sl\u00e5s sammen til et av de nevnte samlenummer s\u00e5 sant totalverdien som da framkommer utgj\u00f8r mindre enn NOK 1 000,-. \nForenklet klassifisering kan bare benyttes for varesendinger hvor det bare skal betales merverdiavgift og eventuell toll. Forenklet klassifisering kan heller ikke benyttes for restriksjonsbelagte varer, det vil si varer som er belagt med restriksjon i form av tillatelse lisensplikt eller lignende. \n \nVed bruk av forenklet klassifisering kan f\u00f8lgende samlenummer benyttes: \n**00.00.0011** \nSamlenummer for tollpliktige varer. Tollen beregnes etter den tollsats som gjelder for hoveddelen blant de sammentrukne vareposter, regnet etter verdien.\n\n**00.00.0055 \n**Samlenummer for tollfrie varer. I de tilfeller varene ikke er tollfrie i henhold til tolltariffen, men i medhold av andre bestemmelser, skal vedkommende hjemmel oppgis.\n\n \nPr. tolldeklarasjon kan det bare deklareres med en - 1 - varelinje for hvert samlenummer pr opprinnelsesland. Det vil si at hvis sendingen inneholder varer hvor samlenummer er likt men hvor opprinnelseslandet er ulikt, m\u00e5 du f\u00f8re opp dette i form av to ulike vareposter p\u00e5 tolldeklarasjonen. Samlenummeret p\u00e5 disse to varepostene vil da v\u00e6re det samme mens opprinnelseslandet m\u00e5 v\u00e6re ulikt. \n \nDet presiseres at varesendinger som bare inneholder ett varenummer skal benytte det faktiske varenummer i henhold til gjeldende tolltariff. \n \n**Siste kolonne i rubrikk 33:** \nHvis det kreves s\u00e6rskilt fritak/ tollnedsettelse, skal f\u00f8lgende kode benyttes: \nS: Generelle eller individuelle skriv fra TAD eller offentlig forvaltningsorgan om tollfrihet, tollnedsettelser, GSP overv\u00e5kning m.v. Lettelse betinger at korrekt referansekode og skriv er deklarert i rubrikk 44.\n\n#### 34a Kode opprinnelsesland\n\nOppgis med kode i henhold til \u00abStatistisk landliste\u00bb. Med opprinnelsesland forst\u00e5s det land hvor varen er produsert og/eller har f\u00e5tt sin n\u00e5v\u00e6rende form.\n\n#### 35 Bruttovekt\n\nOppgi varepostens bruttovekt i kg uten desimaler.\n\n#### 36 Preferanse\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 preferansetollbehandling skal import\u00f8ren p\u00e5 fortollingstidspunktet framsette et krav om dette i rubrikk 36 p\u00e5 enhetsdokumentet, eller i tilsvarende rubrikk i TVINN. Kodene som skal anvendes i denne rubrikken knytter seg til de forskjellige handelsavtalene. Det er viktig at import\u00f8ren eller dennes representant deklarerer riktig kode. \n \nA: E\u00d8S-avtalen \n**B3:** Registreringsplikt hos Skatteetaten for virksomheter som innf\u00f8rer teknisk etanol med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, jf. saf \u00a7 5-1 bokstav b samt innf\u00f8rsel av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, n\u00e5r det ikke foreligger s\u00e6rskilt tillatelse fra Helse- og sosialdirektoratet eller bevilling med tillatelse til innf\u00f8rsel fra kommunene, jf saf. \u00a7 5-1, bokstav f.\n\n**CE:** Krav til CE godkjenning av fritidsfart\u00f8y ved innf\u00f8rsel fra land utenfor EU/E\u00d8S. Identifikasjonsnummer (CIN- Craft Identification Number) skal alltid oppgis som referansetekst (eks.: NO-HXAB7A33G293)\n\n**FD:** Krav til deklarering av fangstdokumentasjon. Fangsdokumentnummer skal deklareres, og fangsdokument oversendes straks til Fiskeridirektoratet av den som st\u00e5r for importen.\n\n**I1**: Innf\u00f8rselslisens fra Utenriksdepartementet.\n\n**L3:** Tillatelse til innf\u00f8rsel av legemidler.\n\n**N2:** Analyserapport for ris skal foreligge\n\n**MR:** Tillatelse til innf\u00f8rsel av varer som inneholder KFK (klorfluorkarboner).\n\n**P2:** Plantesunnhetssertifikat\n\n**V3:** Tillatelse til \u00e5 innf\u00f8re v\u00e5pen, eller tillatelse fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap\n\n**V5:** Varslet tilsynsmyndighet\n\n**VT:\u00a0**Tillatelse fra tilsynsmyndighet, vedlegg B- skjema\n\n**S6:** Tillatelse til innf\u00f8rsel av s\u00e5varer til privatpersoner\n\n**UFR:** Innf\u00f8rselstillatelse gitt av Mattilsynet ved innf\u00f8rsel av fr\u00f8 og s\u00e5varer til bedrifter.\n\n### Dokumenter som er forh\u00e5ndsregistrert i TVINN:\n\n**UTB:** Utsatt avgiftsbetaling- fylles ut med \"U\" foran dokumentets nummer (for eksempel U123456).\n\n**UND:** Individuelt unntaksdokument gitt av Tolletaten - fylles ut med \u00e5rstall/journalnummer (for eksempel 2001/1234)\n\n**USK:** Tollnedsettelse gitt av Landbruksdirektoratet.\n\n**GEN:** Unntaksdokument gitt av Tolletaten gjeldende for alle. Fylles ut med \"S\" og journalnummer (for eksempel S2001/1234).\n\n**KVT:** Automatisk kvotetildeling. Blir tildelt fortl\u00f8pende ved fortolling s\u00e5 lenge kvoten er tilgjengelig. Fylles ut med \"T\" og kvotens nummer (for eksempel T01012).\n\n**FOR:** Forel\u00f8pig deklarasjon. Benyttes hvis import\u00f8r har tillatelse fra Tolletaten til forel\u00f8pig deklarasjon med frist for oppgj\u00f8r utover 10 dager. Det m\u00e5 refereres til tillatelsens nummer (for eksempel 2001/1234).\n\n### Dokumenter som ikke er forh\u00e5ndsregistrert i TVINN:\n\n**SER:** Opprinnelsessertifikat/fakturaerkl\u00e6ring- fylles ut med dokumentets nummer (for eksempel A12345) eller \"fakturaerkl\u00e6ring\". Ved bruk av fakturaerkl\u00e6ring n\u00e5r tollverdien tilsier at utstederen m\u00e5 v\u00e6re autorisert, oppgis autorisasjonsnummeret.\n\n**FLY:** Fritak for avgifter for bakkeutstyr, luftfart\u00f8yer, flysimulatorer, deler mv og undervisningsmateriell til sivil luftfart. Det skal samtidig henvises til hjemmelen(e) for fritaket. Kun tollfritak: Toll. \u00a7 5-8, jf. tollf. \u00a7 5-8-1, og toll. \u00a7 5-2.\n\n**MIL:** Fritak for eksempel for NATO og H\u00e6ren. Fritak for b\u00e5de toll og mva: Toll. \u00a7 5-3 (1) (b), jf. tollf. \u00a7 5-3-5. Dersom mottaker i rubrikk 8 er registrert for mva og varen kun er mva-pliktig, skal kode ikke oppgis ved deklarering.\n\n**BOK:** Fritak for b\u00f8ker i siste ledd.\n\n**UNI:** Fritak for toll til universiteter og h\u00f8yskoler. Toll. \u00a7 5-7, jf. tollf. \u00a7 5-7-3.\n\n**I2:**\u00a0Generell tollfritakskode. Toll. kap. 5 og 6.\n\n**M2:** Generell mva-fritakskode, Det skal samtidig henvises til hjemmelen for fritaket: mval. kap. 7. Dersom mottaker i rubrikk 8 er registrert for mva skal koden ikke oppgis ved deklarering.\n\n**HST:** Refranse til sikkerhetsstillelse ved midlertidig innf\u00f8rsel av hest\n\n### Koder som benyttes til informasjon:\n\n**TXT:** (Fritekstfelt) benyttes blant annet for \u00e5 angi \u00e5rsak/hjemmel ved midlertidig innf\u00f8rsel. N\u00e5r varer gjeninnf\u00f8res etter reparasjon, foredling eller bearbeiding, oppgis art, mengde og verdi for de utf\u00f8rte varer i rubrikk 44. For bearbeidede varers vedkommende gis ogs\u00e5 opplysninger om hvilken bearbeiding varen har gjennomg\u00e5tt.\n\n**DOK:** Eksempelvis referanse til innf\u00f8rsel-/utf\u00f8rselsdeklarasjon som skal skrives av.\n\n#### 45 Justeringer\n\nOppgi summen av eventuelle tillegg og/eller fradrag som gjelder vareposten. Hvis det er mer \u00e5 trekke fra enn og legge til fakturabel\u00f8pet, blir det et negativt bel\u00f8p her. \n \n**Eksempel p\u00e5 tillegg:** \nFrakt til norsk grense, forsikringspremie, provisjon og royalty. \n \n**Eksempel p\u00e5 fradrag:** \nDiverse rabatter som er gitt i tilknytning til de innf\u00f8rte varene.\n\n#### 46 Statistisk verdi\n\nOppgi statistisk verdi som i de fleste tilfeller vil v\u00e6re varens verdi ved grensen, dvs. innkj\u00f8psverdi inklusive frakt, forsikring og andre sendingskostnader til norsk havn eller grensestasjon.\n\nStatistisk verdi for varer som innf\u00f8res for bearbeiding eller foredling i Norge, skal fastsettes som beskrevet i avsnittet om \u00abTollverdi\u00bb, \u00abDe alternative metoder\u00bb, inklusive frakt, forsikring og andre sendingskostnader til norsk havn eller grensestasjon.\n\nStatistisk verdi for varer som gjeninnf\u00f8res etter \u00e5 ha v\u00e6rt sendt til utlandet for reparasjon, er reparasjonskostnadene tillagt sendingskostnadene fram og tilbake.\n\nStatistisk verdi for varer som gjeninnf\u00f8res etter \u00e5 ha v\u00e6rt sendt til utlandet for bearbeiding eller foredling, er utf\u00f8rselsverdien tillagt verdien av bearbeiding eller foredling og sendingskostnadene fram og tilbake.\n\n#### 47 Beregning av avgifter\n\n## 47 Beregning av avgifter\n\nDenne rubrikken benyttes til beregning av avgifter, toll, s\u00e6ravgifter, merverdiavgift og s\u00e5 videre for hver varepost.\n\nDersom du **ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret** (privatpersoner, utenlandske selskap etc.) skal rubrikken fylles ut og innf\u00f8rselsmerverdiavgiften betales til Tolletaten ved innf\u00f8rselen.\n\nDe enkelte s\u00e6ravgiftstypene/gruppene finner du i kommentarene i de respektive s\u00e6ravgiftsrundskriv.\n\nImport\u00f8rer av s\u00e6ravgiftspliktige varer som har f\u00e5tt innvilget utsatt avgiftsbetaling fra Tolletaten, skal ikke f\u00f8re opp den s\u00e6ravgiften det er gitt utsatt avgiftsbetaling p\u00e5 i rubrikk 47. Det m\u00e5 da oppgis et referansenummer for dette i rubrikk 44 p\u00e5 Enhetsdokumentet sammen med kode UTB. Se for \u00f8vrig omtale av rubrikk 44. UTB-nummeret kan bare benyttes for den s\u00e6ravgiften som import\u00f8ren har f\u00e5tt innvilget utsatt avgiftsbetaling for fra Skatteetaten.\n\n### Andre kolonne\n\n\u00abGrunnlag\u00bb: Oppgi grunnlaget avgiften skal beregnes av (f.eks. tollverdi, eget avgiftsgrunnlag, kg, stk.). Grunnlagets benevnelse skal ikke f\u00f8res opp, bare tall.\n\n### Tredje kolonne\n\n\u00abSats\u00bb: Oppgi avgiftssatsen. Prosentsats oppgis med %-tegn. Andre satser oppgis med tall (uten tekst).\n\nI noen tilfeller kan varer som klassifiseres under samme varenummer i tolltariffen ha forskjellig avgiftssats. I slike tilfeller skal en varepost bare omfatte varer med avgift etter samme avgiftssats. Det vil si at samme varenummer kan forekomme flere ganger p\u00e5 samme deklarasjon der samme avgift beregnes i form av ulik avgiftssats p\u00e5 ulike vareposter.\n\n### Fjerde kolonne\n\n\u00abBel\u00f8p\u00bb: Oppgi beregnet avgift.\n\n### Femte kolonne\n\n\u00abBM\u00bb: Skal ikke benyttes. \n1. For varer registrert med godsnummer oppgir du godsnummer, inkludert \u00e5rstall, og eventuelt posisjonsnummer. Gods- og posisjonsnummeret skiller du med en skr\u00e5strek. (I TVINN f\u00f8res posisjonsnummeret i feltet for konnossementnummer.) \n Eks: 201001021023001/1\n2. For varer lagret av luftfartsselskaper p\u00e5 tollager med elektronisk-lagerregnskap godkjent av Tolletaten, oppgir du \u00e5rstall, flyfraktbrevnummeret (uten prefiks) og ankomstdato. Flyfraktbrevnummeret og ankomstdatoen skiller du med en skr\u00e5strek. \n Eks: 201012345678/0910\n3. Ved deklarering av postsendinger som ikke er registrert iht punkt 1, oppgir du \u00e5rstall, regionkode og bokstaven P. \n Eks: 201001P Registrerings-/ ankomstnummer og dato oppgis i rubrikk 31.\n4. For reisegods og h\u00e5ndbagasje oppgir du \u00e5rstall, regionkode og bokstaven R. \n Eks: 201001R. \n Med Reisegods i denne forbindelse menes varer som privatpersoner har med ved innreise fra utlandet og som ikke omfattes av reisendekvoten\n5. For varer som direktefortolles oppgir du \u00e5rstall, regionkode og bokstaven D. \n Eks: 201001D. \n Direktefortolling omfatter varer som fortolles uten \u00e5 v\u00e6re registrert etter punkt 1, 2, 3 eller omfattes av punkt 5.\n\nBare sendinger med samme godsnummer kan tollekspederes p\u00e5 samme deklarasjon.\n\n#### 54 Sted og dato\n\nDeklarasjonen skal v\u00e6re undertegnet av vareeieren (av en som har firmaets signatur eller prokura) eller av en spesielt bemyndiget funksjon\u00e6r. Spedisjons- eller fortollerfirma som vareeieren har gitt fullmakt til \u00e5 foreta tollekspedisjonen kan ogs\u00e5 undertegne deklarasjonen. I det sist nevnte tilfellet er det spedisjons- eller fortollerfirmaets ansvarshavende eller en spesielt bemyndiget funksjon\u00e6r i firmaet som skal undertegne. Den som underskriver deklarasjonen p\u00e5 vegne av vareeieren, plikter \u00e5 p\u00e5se at alle n\u00f8dvendige opplysninger foreligger, og at de bestemmelser som gjelder ved tollekspedisjon av varer er iakttatt.\n\nTolletaten kan nekte \u00e5 godkjenne underskrift av andre enn vareeieren.\n\nTolletaten kan gi tillatelse til at vareeier, eller den som opptrer p\u00e5 vareeierens vegne, ikke underskriver deklarasjonene for h\u00e5nd, n\u00e5r de overf\u00f8res ved hjelp av elektronisk datautveksling.\n\n**Oppdatert:** 22.12.2016\n\n**Endringskommentar:**\n\nOppdatert med tanke p\u00e5 overf\u00f8ring av mva til Skatteetaten fra 1.1.2017. Det er gjort endringer i rubrikk 21, 22, 31, 44, 47, 49, 54.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05f8414a-9778-4b89-ba5c-5e98b8234697"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/article929684.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:31Z", "text": "# Forumet p\u00e5 Doktor Online\n\n## Alkoholisme, vannlating og en hypokonder\n\n### Leseren sp\u00f8r - legen svarer.\n\n\n\nLEGE P\u00c5 NETT: Mange bruker allmennlegen p\u00e5 Doktor Online til \u00e5 sp\u00f8rre om ting de lurer p\u00e5 om kropp og helse. \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com\n\nMari Parelius Wammer,\n\nPublisert 2.10.14\n#### Er samboeren min alkoholiker?\n\n\"Min samboer drikker seks halvliters bokser med \u00f8l hver eneste dag. Jeg anser ham for \u00e5 v\u00e6re alkoholiker, men selv mener han at han ikke har problemer. (...) Jeg er i ferd med \u00e5 forlate han etter 12 \u00e5rs samliv. Dette er jeg helt bestemt p\u00e5 (...) Anbefaler du meg \u00e5 kontakte arbeidsgiveren hans n\u00e5r jeg flytter for \u00e5 informere de om hans alkoholmisbruk s\u00e5nn at de kan sette igang tiltak for \u00e5 hjelpe han?\n\n#### Redd for kreft\n\nEn bekymret s\u00f8nn skriver p\u00e5 vegne av sin mor:\n\n*\"Jeg har en mor p\u00e5 60 \u00e5r som den siste tiden har hatt smerter i magen. Smertene er plutselige og kommer helt spontant. Et slikt anfall kan vare fra noen sekunder til 2 - 3 minutter. Smertene str\u00e5ler til ryggen. Hun mener ogs\u00e5 selv at hun har generelt ubehag i magen. **Vi var p\u00e5 ultralyd, og der sa ultralydlegen at han hadde gjort noen \"sm\u00e5 funn\" som m\u00e5tte analyseres.** Hun pr\u00f8vde \u00e5 sp\u00f8rre om det var kreft eller noe annet, men mannen sa at han m\u00e5tte analysere f\u00f8rst for \u00e5 gi svar (...). Deretter sendte han min mor rett ut av d\u00f8ra. Noe som skremte henne skikkelig. Vi frykter kreft i bukspyttkjertelen, tarm eller noe annet. Hva annet kan \"sm\u00e5 funn\" v\u00e6re p\u00e5 en dame p\u00e5 over 60 \u00e5r enn kreft? Vi m\u00e5 innr\u00f8mme at ventetiden er grusom, og vi lurer f\u00e6lt p\u00e5 hva dette kan v\u00e6re.\"*\n\n#### Forkj\u00f8lelse og vannlating\n\n*\"Jeg ble forkj\u00f8let i sommer, og det resulterte i at jeg begynte \u00e5 tisse p\u00e5 meg n\u00e5r jeg hoster. Dette har p\u00e5g\u00e5tt i 2 m\u00e5neder. Dette begynner \u00e5 bli plagsomt for meg. Jeg har pr\u00f8vd diverse hostedempende midler, men er ikke kvitt hosten og tissingen.\"*\n\n#### Hypokonder\n\n***\"Jeg er en hypokonder (selvdiagnostikk). Jeg f\u00e5r katastrofetanker om hvert minste symtom\"***\n\n#### Pustefrekvens\n\n*\"Jeg er en mann p\u00e5 58 \u00e5r. Jeg har lest meg til at normal pustefrekvens for folk i min alder er 12-20 pr minutt i hviletilstand. Jeg har m\u00e5lt min egen frekvens i hviletilstand til helt ned i 2 til 3 pust i minuttet. I forbindelse med en lett g\u00e5tur, og i g\u00e5r m\u00e5lte jeg den til 15 i slutten av turen. Har ikke hatt utstyr til \u00e5 m\u00e5le frekvensen i s\u00f8vntilstand. Er min frekvens s\u00e5 lav i hviletilstand (har m\u00e5lt denne mange ganger til 2 til 3 pust pr minutt) at jeg b\u00f8r sjekke dette opp?\"*\n\nEr det sunt \u00e5 ha s\u00e5 lav pustefrekvens? Les svaret til allmennlege Kjell Vaage.\n\n#### Blod i urinen\n\n*\"Jeg er en mann p\u00e5 51 \u00e5r som f\u00f8rste gang hadde blod i urinen i 2010. Det ble den gang tatt CT av nyrer og urinveier. Det ble da avdekket at jeg hadde steiner og nyregrus i begge nyrene (ikke st\u00f8rre enn 5-6 m.m). Det ble tatt en ny CT i 2012 og situasjonen var mer eller mindre den samme. I disse \u00e5rene har jeg hatt synlig blod i urinen 3-4 ganger og ellers ved legesjekk har det av og til v\u00e6rt spor av blod og andre ganger ikke. Det som jeg n\u00e5 tar tenkt en del p\u00e5, er om nyrestein kan f\u00f8re til blod i urinen mer eller mindre \"permanent\". Jeg har ikke hatt noen nyresteinsanfall de gangerne jeg har hatt blod i urinen.*\n\n*Siden jeg lurer p\u00e5 at nyresteinen kan \"kamuflere\" annen sykdom, ba jeg derfor min prim\u00e6rlege om \"CYT\". Urinen ble da analysert. Den ene av tre pr\u00f8ver var fin, de to andre viste \"grumset urin\", noe krystaller, samt celler som var \"usikre\". P\u00e5 bakgrunn av dette venter jeg n\u00e5 p\u00e5 cystoskopi - noe jeg ser veldig lite frem til. (...) Det jeg til syvende og sist lurer p\u00e5, er det sannsynlig at nyresteinene er \u00e5rsaken til bl\u00f8dningene? Og ved cystoskopien; er det mulig \u00e5 f\u00e5 tilleggsbed\u00f8velse utover bruk av bed\u00f8vende gel. Gruer meg veldig til en slik unders\u00f8kelse\"*\n\n**Blod i urinen trenger ikke alltid v\u00e6re farlig. Les legens svar.**\n\n#### \u00d8dem i ett bein\n\n*\"Jeg har etter en kveld p\u00e5 h\u00f8ye h\u00e6ler f\u00e5tt \u00f8dem i venstre bein. Det g\u00e5r helt fra hoften og ned i t\u00e6rne. Jeg kjenner igjen symptomene fra da jeg hadde svangerskapsforgiftning for mange \u00e5r siden, men det er mindre opphovnet enn da. B\u00f8r jeg g\u00e5 til lege med dette eller vil det g\u00e5 over? Jeg reagerer p\u00e5 at det er bare det ene beinet som er rammet, og at hevelsen ikke g\u00e5r bort. Det er n\u00e5 to hele dager siden det begynte, og jeg syns foten er like hoven. Det gj\u00f8r vondt \u00e5 ha sko p\u00e5 og jeg kjenner det n\u00e5r jeg b\u00f8yer ankelen og kneet. Foten er markert tykkere enn den andre og jeg f\u00e5r dype groper n\u00e5r jeg klemmer p\u00e5 vevet\"*\n\nKan allmennlegen berolige den bekymrede kvinnen? Les svaret her.\n\n#### Urytmisk hjerte\n\n*\"For 3 \u00e5r siden fikk jeg stadige anfall av urytmiske hjerteslag. **Mest ubehagelig var n\u00e5r det ikke var ekstraslag, men at det \"hoppet\" over flere slag.** Etter en tid kom det plutselig anfall med veldig h\u00f8y puls, men EKG viste ikke noe unormalt n\u00e5r jeg var hos legen. Fikk Selo Zock og brukte det en tid. S\u00e5 har jeg v\u00e6rt bra siden, men n\u00e5 er det starta igjen med veldig urytmiske slag. Tar 1/2 Selo Z , 0,25 og da roer det seg. Kan i tillegg si at det egentlig starter med veldig mye luft som presser opp. Har et lite mellomgolvsbrokk. **Har du en god forklaring eller godt r\u00e5d?**\"*\n\nLes legens svar til kvinnen her.\n\n#### Kalium\n\n*\"Jeg var innlagt p\u00e5 psykiatrisk og der p\u00e5viste de kalium og magnesiummangel. Magnesium kan man jo ta s\u00e5 mye man vil av, men ikke kalium? (...) Kan jeg f\u00e5 for mye kalium i kroppen da? B\u00f8r jeg f\u00e5 tatt blodpr\u00f8ve f\u00f8r den tid? Leste litt om \u00e5rsaker til kaliummangel, var bla n\u00e5r man tok avf\u00f8ringsmidler, det er jo jeg avhengig av...f\u00e5r forstoppelse pga medisiner. Har h\u00f8y puls ogs\u00e5, det var noe legen skulle f\u00f8lge opp, er bekymret pga den h\u00f8ye pulsen. Ligger p\u00e5 rundt 90 n\u00e5 i hvilepuls. Folk sier det er ikke farlig, stemmer det?\"*\n\n#### Bekymret\n\n*\"Jeg er ei kvinne p\u00e5 37 som de siste to \u00e5rene har hatt mange plager av ulik art\".*\n\nHodepine, halsbrann, ubehag under ribbeina og str\u00e5ling i beina er bare noen av plagene kvinnen sliter med.\n\n*\"Dine mange plager forst\u00e5r jeg godt kan gi grunnlag for bekymring og din fastlege har tatt deg p\u00e5 alvor og utredet etter beste evne\"*, skriver allmennlege Kjell Vaage.\n\n#### Avf\u00f8ringsproblemer\n\n*\"For ca tre uker siden ble jeg trolig matforgiftet. Jeg spiste nudler som var importert fra Indonesia og det for\u00e5rsaket diare hos meg et par timer senere. Konsekvensen var at jeg slet med alt fra l\u00f8s til v\u00e6ske lignende avf\u00f8ring i et par dager f\u00f8r jeg dro til fastlegen min for hjelp. Hun anbefalte meg til \u00e5 faste i to dager og kun drikke. Hun r\u00e5det meg til \u00e5 drikke bl\u00e5b\u00e6rsaft, te, farris eller eplejuice. Og det gjorde jeg og avf\u00f8ringen min var igjen ikke s\u00e5 l\u00f8s, men relativt hard. Og det var brunfarge. Jeg spiste forsiktig 3 dagen, men s\u00e5 fikk jeg diare igjen.*\n\n*Jeg tenkte kanskje dette var bare en normal reaksjon siden jeg har ikke spist noe p\u00e5 to dager. **Men etter det, har jeg slitt med vekslende l\u00f8s og hard avf\u00f8ringer, mageknipe og smerter, r\u00f8d avf\u00f8ringer(blod kanskje) og vekttap. Venner av meg sier at dette kan v\u00e6re irritabel tarmsyndrom, men jeg har aldri hatt store problemer med magen fra f\u00f8r**. Jeg f\u00f8ler dette har en direkte sammenheng med matforgiftningen og jeg mistenker parasitter eller tarminfeksjoner av ondartet bakterier. Burde jeg ta kontakt med fastlegen og etterlyse en fecaltest eller koloskopi for \u00e5 gjort noe med dette? Jeg har blitt plaget med dette i 3 uker n\u00e5, og det p\u00e5virker meg psykisk i dagliglivet.\"*\n\n#### Magesmerter\n\n*\"Juni for to \u00e5r siden fikk jeg magesmerter som f\u00f8rst minnet om halsbrann. Etter en stund lignet de mer p\u00e5 smertene jeg f\u00e5r ved oppkast/diare (omgangssyken). Jeg ble ogs\u00e5 kvalm, s\u00e5 jeg trodde jeg ble syk\"*\n\n**Slik begynner kvinnens innlegg om sine langvarige magesmerter.**\n\n*- Det er som du forst\u00e5r ikke alltid lett \u00e5 finne \u00e5rsak til magesmerter til tross for at alle unders\u00f8kelser og utredninger du har f\u00e5tt viser normale funn. Engstelsen for alvorlig sykdom og fortvilelsen over at legene ikke finner noe gj\u00f8r en jo ofte enda mer utrygg,* begynner allmennlege Kjell Vaages svar. Les hele sp\u00f8rsm\u00e5let og svaret hun f\u00e5r her.\n\n\n\nMari Parelius Wammer\n\n#### Fikk du med deg disse debattene?\n\nVektnedgang, sexproblemer, \u00f8konomi og NAV er stikkord.\n\n#### Smerter i brystet\n\n*\"Jeg sluttet \u00e5 amme p\u00e5 den ene puppen i desember 2013 og den andre i februar 2014. I mars fikk jeg plutselig vondt i den puppen jeg hadde sluttet \u00e5 amme p\u00e5 f\u00f8rst. **Trodde f\u00f8rst at det var en brystbetennelse men jeg hadde trappet ned veldig gradvis og fikk ingen andre symptomer.** I mai ble jeg sendt til ultralyd og mammografi men de fant ingenting og antok at det var hormoner. N\u00e5 har jeg fortsatt vondt i puppen, den er f\u00f8rst og fremst veldig \u00f8m n\u00e5r jeg kommer n\u00e6r den og verker litt innimellom. Det er ikke s\u00e5 vondt at jeg ikke f\u00e5r sove men jeg kjenner godt til den. Jeg har heller ikke funnet noen kuler. Jeg f\u00f8dte i november 2012 og fikk tilbake mensen desember 2013. Sitter hormonene fortsatt i kroppen? B\u00f8r jeg sl\u00e5 meg til ro at de ikke fant noe eller b\u00f8r jeg sjekke dette igjen?\"*\n\n#### For mye folin i blodet\n\n*\"Da jeg for en m\u00e5neds tid siden var hos min fastlege og tok blodpr\u00f8ve, fikk jeg beskjed om at det var for mye folin i blodet. (...) Hvilke symptomer gir for mye folin og hva kan skje n\u00e5r jeg har for mye folin i blodet?\"*\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "617c1963-6970-4cb0-8c0e-8b7e1a24484d"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2010/06/sommerregn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:14Z", "text": " \n\n## fredag 25. juni 2010\n\n### Sommerregn....\n\n\n\nSommeren s\u00e5langt har v\u00e6rt preget av regn og atter regn...Disse nydelige smykkene bestilte jeg hos Mono-me, for \u00e5 bruke p\u00e5 en aldri s\u00e5 liten hagefest. Hagefesten ble holdt innend\u00f8rs- men kanskje vi er heldigere med v\u00e6ret til neste sommer. N\u00e5 tar jeg en aldri s\u00e5 liten sommerferie her p\u00e5 bloggen. Tusen takk for alle hyggelige kommentarer, jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r tid til en bloggerunde hos dere- f\u00f8r vi reiser p\u00e5 ferie. Peonene mine st\u00e5r fortsatt i knopp- og det er \u00e6rlig talt litt kjedelig \u00e5 m\u00e5tte reise fra dem n\u00e5...Heggen blomstrer og det samme gj\u00f8r epletreet. \u00d8nsker alle en fortsatt fin sommer;) \n\n\n\n\n\nralfefarfars paradis kl. \n\nfredag, juni 25, 2010 \n\n \n#### 35 kommentarer:\n\n1. \n \n bea25. juni 2010 kl. 21:44\n \n lekre smykker og flotte bilder\\! \n \n ha en herlig ferie..\n \n2. \n \n Solveig25. juni 2010 kl. 21:51\n \n Fine bilder og koselig stemning hos deg som \n alltid. Helt nydelige smykker. \n Tror de f\u00e6rreste av oss har opplevd varme og sommer. Pr\u00f8ver ikke \u00e5 tenke s\u00e5 mye p\u00e5 det.... Koser meg med hobbyene mine;o). \n Flott sommer til deg. H\u00e5per solen n\u00e5r deg\\! \n Klem fra Solveig\n \n3. \n \n marte25. juni 2010 kl. 21:59\n \n Fantastiske smykker\\!\\! Regn er best n\u00e5r man trenger det. Her har det v\u00e6rt sommer i dag....deilig.\n \n4. \n \n Cecilie25. juni 2010 kl. 22:00\n \n Nydelige bilder\\! \n \n V\u00e6r s\u00e5 snill og send litt regn ned hit\\! Her har det bare regnet tre dager siden 17. mai. Vi som b\u00f8nder har alts\u00e5 f\u00e5tt ekstrem t\u00f8rke, gressavlingene redusert med 60-70% og gress og jorder visner p\u00e5 stubb. N\u00e5 m\u00e5 det snart komme regn, ellers blir det krise.. Og 10 dagers varsel melder fremdeles 0 mm nedb\u00f8r... \n S\u00e5 - regn regn kom til meg\\! ;) \n \n H\u00e5per du har en deilig sommer\\! \n \n Klem, cecilie\n \n5. \n \n FruFly\u2605Heidi25. juni 2010 kl. 22:03\n \n Vakre bilder\\! Ja, sant vi er leie av regn n\u00e5? Vi skal visst f\u00e5 litt sommer i helgen, s\u00e5 er det p\u00e5 an igjen:( H\u00e5per dere koser dere likevel og f\u00e5r en flott ferie\\! Klem fra Heidi\n \n6. \n \n Mine Blomster25. juni 2010 kl. 23:27\n \n Nydelige smykker. \n \u00d8NSKER DEG OG EN FIN SOMMER \n Og dine kj\u00e6re \n Stor klem fra meg \n ;O)\n \n7. \n \n Hanne Mette25. juni 2010 kl. 23:33\n \n \u00d8redobbene gjorde seg i alle fall veldig i hagen. Herlige bilder\\!\u2665 \u00d8nsker deg en fin ferie med mye kos og gode opplevelser. klem fra hanne Mette\n \n8. \n \n sylvia25. juni 2010 kl. 23:59\n \n hei. \n nydelige bilder du har tatt her ,s\u00e5 kunstrisk du er, \n h\u00e5per dere f\u00e5r masse sol og varme,er jo meldt det her til uka,blir nok godt \u00e5 f\u00e5 ferie \u00e5,kanskje du kommer innom min by? \n \u00d8NSKER DEG EN HERLIG FERIE,. \n ha en god natt . \n klem fra sylvia\n \n9. \n \n Agneta26. juni 2010 kl. 07:17\n \n Din blogg \u00e4r UNDERBAR & jag bara \u00e4lskar vad jag ser\\!\\! \n \n Agneta, Sverige\n \n10. \n \n igi26. juni 2010 kl. 07:47\n \n Nydelige smykker og flotte bilder. \n kos deg i helga. \n Klem Igi\n \n11. \n \n Jannicke26. juni 2010 kl. 08:22\n \n \u00c5\u00e5, dette var nydelig, eyecandy... \n \n \u00d8nsker deg en riktig fin sommer :o) \n \n Klem J.\n \n12. \n \n Josefine26. juni 2010 kl. 09:37\n \n Heisan... \n \n \u00c5 for noen nydelige smykker...og farge (smelt..) \n \n Fantastiske bilder under her ogs\u00e5, s\u00e5 inspirerende. For en malejobb du har hatt, flinking\\! \n \n Jeg har hatt sommergjester s\u00e5 det har blitt litt lite blogging. \u00d8nsker deg en flott sommerferie, s\u00e5 blogges vi...stoor klem\n \n13. \n \n Randi26. juni 2010 kl. 14:23\n \n Herlege bilete, smykkene ser nesten ut som sukkert\u00f8y der de heng... :-) \n Ha ein str\u00e5lande ferie. Klar for ferie her ogs\u00e5 no. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at sumaren kjem no, fortjener det synest eg... \n Ha ein flott sumar\\! \n Klems\n \n14. \n \n sigrid26. juni 2010 kl. 21:49\n \n Vakre bilete.. \n Utruleg l\u00e6kkert kj\u00f8kken du har ordna til :-) \n \n God sommar\\!\\!\n \n15. \n \n Sanne27. juni 2010 kl. 10:49\n \n S\u00e5 utrolig vakre bilder. Og ikke minst vakre smykker. :)\n \n16. \n \n Fr\u00f8ken Fjols27. juni 2010 kl. 10:53\n \n Bildene dine er virkelig noe for seg selv \\! :-) \n \n \u00d8nsker deg en god sommer \\! Kos deg i ferien, det har du fortjent \\!\n \n17. \n \n Ingvild27. juni 2010 kl. 12:14\n \n Heisann\\! Tusen takk for koselig kommentar... Nydelige bilder du har tatt av vakre smykker \\<3 \n Dumt festen m\u00e5tte holdes inne i \u00e5r - men slik er desverre v\u00e6ret her i norge\\! \n \n I natt kom vi igjen fra kroatia og derfor har det v\u00e6rt s\u00e6rdeles stille fra min side en liten stund\\! \n \n Ha en fin ferie vennen... Nyt livet og sommeren\\! \n Klem, I\n \n18. \n \n Mette27. juni 2010 kl. 15:59\n \n Virklige fine bilder\\! \n \n ha en fin sondag\\!\n \n19. \n \n Lotta27. juni 2010 kl. 16:30\n \n Lekkert\\!Flotte bilder og smykker:) \n \n S\u00e5 fin leilh under er:) Masse lykke til med salget:) \n Takk for koselig kommentar vedr barnerommet. Skal rydde der og ta litt flere bilder snart:) \n \n \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag:) \n Klemmer:)\n \n20. \n \n Brekkevold27. juni 2010 kl. 21:46\n \n Herlige bilder, f\u00e5r lyst p\u00e5 disse smykkene jeg ogs\u00e5:) Vi har levd det s\u00f8te kolonihageliv i hele dag, deilig\\! \n \n Tusen takk for vakre ord p\u00e5 bloggen, settes stor pris p\u00e5\\! Jeg tviler ikke p\u00e5 at disse samtalene med andre i samme situasjon hjelper, treffer deg gjerne om vi f\u00e5r det til :) \n \n Ha en god sommerkveld\\!\n \n21. \n \n Lilliannes verden27. juni 2010 kl. 23:35\n \n Oioioi\\! For nokre herlege bilder =) \n Kjempekjekt fargespel =)\n \n22. \n \n Sylke28. juni 2010 kl. 20:33\n \n S\u00e5 fine bilder du har tatt\\! Takk for hyggelig kommentar hos meg. Det varmer :) \n \n Jeg \u00f8nsker deg en god ferietid\\! Klem fra Sylke\n \n23. \n \n micano28. juni 2010 kl. 23:53\n \n God sommer\\! \n Nydelige smykker. H\u00e5per du f\u00e5r brukt de ute i det fri i l\u00f8pet av sommeren :-)\n \n24. \n \n mali-mo29. juni 2010 kl. 00:03\n \n H\u00e5per dere har en fantastisk sommerferie sammen\\! Masse klemmer fra meg.\n \n25. \n \n marte29. juni 2010 kl. 09:55\n \n Husker ikke helt hva den rosebusken heter jeg...men det kommer skudd ved siden av...s\u00e5 har du lyst p\u00e5 kan jeg jo pr\u00f8ve \u00e5 sende deg et ;\n \n26. \n \n Margrethes hus og hage29. juni 2010 kl. 13:14\n \n S\u00e5 nydelig du har pyntet :) \n Og det h\u00f8res flott ut med New Dawn og Coral dawn i en bue. Klematis til er ogs\u00e5 vakkert. \n \n \u00d8nsker deg en fin sommer videre. Her er det sol og varmt, og s\u00e5 t\u00f8rt at plenen er gul... H\u00e5per det blir litt sol og varme p\u00e5 deg ogs\u00e5. \n \n Hilsen Margrethe\n \n27. \n \n moa29. juni 2010 kl. 14:30\n \n hei hei \n ...dette var bare \u2665\u2665\u2665\\! \n de vakreste bilder...og smykkene \u2665\u2665\u2665, i den vakreste farge.. \n ha en riktig god ferie\\! \n moaklem \u2665\n \n28. \n \n Hyttehuset30. juni 2010 kl. 12:30\n \n Nydelege bilete. Det er eit kjenneteikn p\u00e5bloggen din, det\\! Ein award til deg inne hos meg. Ha ei fortsatt god veke.\n \n29. \n \n Hege1. juli 2010 kl. 13:34\n \n Nyydelige smykker:-) \n Og riktig god sommer min venn, \n klem Hege.\n \n30. \n \n Lyse dr\u00f8mmer2. juli 2010 kl. 18:52\n \n Hei p\u00e5 deg:) Det ligger en liten utfordring til deg inne hos meg.. \n Klem\n \n31. \n \n irina4. juli 2010 kl. 17:25\n \n Herlige bilder som alltid :) Klem\n \n32. \n \n Ingerid5. juli 2010 kl. 19:24\n \n Tusen takk for flotte gaver\\!\\!\\! Jeg ble veldig glad :o) H\u00e5per du har det flott p\u00e5 ferie, og at livet byr p\u00e5 gleder for dere disse dagene\\! \n \n Klem, Ingerid\n \n33. \n \n Agneta7. juli 2010 kl. 06:25\n \n Tack f\u00f6r Din kommentar hos mig, jag \u00e4r helt f\u00f6rbluffad av Din vackra blogg\\!\\! Dessa bilder Du visar idag g\u00e5r rakt in i mitt visuella hj\u00e4rta\\!\\! Jag l\u00e4gger till Dig p\u00e5 min love love love lista\\! \n \n Agneta, Sverige\n \n34. \n \n Linn15. juli 2010 kl. 22:31\n \n Nydelige smykker, og nydelige bilder\\!\\!:)\n \n35. \n \n Tove22. juli 2010 kl. 21:16\n \n N\u00e5 har jeg sitte her lenge \u00e5 bladd frem og tilbake, utrolig mange vakre bilder og masse inspirasjon:) \n \n Fortsatt god sommer\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e33756b-76c3-469a-b697-1799042c20c3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/P-spr%C3%B8yte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:54Z", "text": "# P-spr\u00f8yte\n\n**P-spr\u00f8yten** er et prevensjonsmiddel i injeksjonsform.\n\n## Egenskaper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nForel\u00f8pig er p-spr\u00f8yten bare tilgjengelig for kvinner i form av preparatet *Depo-Provera* som inneholder progestinet medroksyprogesteron. Siden det er et rent progestinpreparat (ikke \u00f8strogen) er effekten og bivirkningene omtrent som for minipille, men det er et langt sikrere prevensjonsmiddel med en Pearl index p\u00e5 0,3. Spr\u00f8yten settes intramuskul\u00e6rt av lege eller p\u00e5 en helsestasjon. P-spr\u00f8yte kommer inn under bidragsordningen for hormonelle prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 \u00e5r.\n\n## Fordeler og ulemper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP-spr\u00f8yten er velegnet for personer som ikke kan bruke prevensjonsmidler som inneholder \u00f8strogen, eller for personer som ikke \u00f8nsker eller har problemer med \u00e5 huske \u00e5 ta p-pille hver dag. Siden det dreier seg om en injeksjon, er den fremste ulempen at man ikke kan avbryte behandlingen raskt dersom bivirkninger inntrer. For \u00e5 se om bivirkninger kan bli problematisk, kan det ofte v\u00e6re en fordel \u00e5 ta en et preparat i tablettform som inneholder progestin (minipille) en periode f\u00f8r den f\u00f8rste injeksjonen.\n\nUregelmessige menstruasjonsbl\u00f8dninger er den vanligste bivirkningen, men ofte forsvinner menstruasjonen fullstendig etter en tid. Det er vist at medroksyprogesteron gir lavere bentetthet, og det er derfor mistanke om at p-spr\u00f8yten kan gi benskj\u00f8rhet. En har imidlertid ikke klart \u00e5 p\u00e5vise \u00f8kt forekomst av benskj\u00f8rhet hos p-spr\u00f8ytebrukere.\n\nP-spr\u00f8yten m\u00e5 tas hver tredje m\u00e5ned for \u00e5 v\u00e6re effektiv, men dersom man \u00f8nsker \u00e5 bli gravid etter bruk av p-spr\u00f8yte, kan man regne med at det g\u00e5r 4 til 31 m\u00e5neder (gjennomsnittlig 10 m\u00e5neder) etter siste spr\u00f8yte, f\u00f8r eggl\u00f8sningen kommer igang igjen og graviditet kan inntreffe.\n\nDet p\u00e5g\u00e5r omfattende forskning for \u00e5 utvikle p-spr\u00f8yte for menn, men dette ligger noe frem i tid. *Depo-Provera* blir i enkelte land benyttet til kjemisk kastrasjon av mannlige seksualforbrytere.\n\nHelsemessige forbehold\n\n\n\nDu b\u00f8r aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgj\u00f8relser eller tiltak i helsemessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved legemiddelsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre apotek eller lege, ved helsesp\u00f8rsm\u00e5l relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre veterin\u00e6r. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten r\u00e5d fra lege. S\u00f8k r\u00e5d p\u00e5 apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du ogs\u00e5 bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7336295-8065-4e59-be78-e5e645a5cc0d"} +{"url": "http://docplayer.me/2446589-Referat-fra-felles-idf-mote-fusjonsprosessen-nvh-umb.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:30Z", "text": "2 70/12 FS-75/12 Fellesstyrets budsjett for 2013 D 71/12 Nytt fra OPAD I 72/12 M\u00f8teplan for felles IDF-m\u00f8ter 2013 I Eventuelt Innkallingen til m\u00f8tet ble sendt den og sakspapirene ble sendt Sakspapirene til Fellesstyrets m\u00f8te den ligger p\u00e5 f\u00f8lgende side: desember /12 Godkjenning av innkalling og saksliste Sakslisten ble godkjent. Fagforeningene p\u00e5pekte at saksdokumentene var mottatt sv\u00e6rt sent. Gj\u00f8lberg p\u00e5pekte at saksdokumentene dessuten var sv\u00e6rt uryddige. Han anbefalte at sakspapirer for framtida s\u00f8kes redigert slik at det blir enklere \u00e5 finne fram i dokumentene, herunder at sakspapirene pagineres fortl\u00f8pende. Arbeidsgiver informerte om at de etter en n\u00e6rmere vurdering av sakenes innhold er kommet til at sakene som var nevnt som forhandlingssaker ikke er det, og at n\u00e6rmere omtale og forklaring blir gitt under den enkelte sak. UMB-foreningene aksepterte ikke arbeidsgivers tolkning og hevdet at alle de aktuelle sakene inneholder klare elementer som krever forhandlinger, men at forhandlingene vedr\u00f8rende sakene FS 69/12 og 68/12 utsettes til mer gjennomarbeidede saksdokumenter foreligger. UMBforeningene hadde utarbeidet et omforent notat som ble omdelt. 62/12 Referat fra IDF-m\u00f8tet 12. oktober 2012 Parat NVH hadde kommet med noen kommentarer da referatet ble sendt ut. De savnet en n\u00e6rmere konklusjon p\u00e5 diskusjonen rundt forhandlinger i saker der beslutningsmyndigheten ligger til et styre. Arbeidsgiver lager et notat som oppsummerer hvordan forhandlinger skal skje i forhold til Fellesstyrets beslutningsmyndighet i saker knyttet til organiseringen av NMBU. 63/12 FS-71/12 Organisering av tilsettingsfullmakten ved NMBU Arbeidsgiver er etter en n\u00e6rmere vurdering av sakens innhold kommet til at dette ikke er forhandlingssak men dr\u00f8fting. Da dette er en sak der styret delegerer noe beslutningsmyndighet til underliggende niv\u00e5. Tilsettingsfullmakten skal senere konkretiseres i et personalreglement, og det er en forhandlingssak etter hovedavtalens 13. UMB-foreningene var av den oppfatning at dette er en sak som inneholder elementer som krever forhandlinger. I saksnotat foresl\u00e5s det at tilsettingsfullmakten for vitenskapelige stillinger legges til Fakultetsstyret, og at innstillingen foreg\u00e5r p\u00e5 instituttene. Det legges opp til endelig vedtak om dette. 2\n\n\n\n3 Arbeidsgiversiden ved NVH og UMB er uenige i hvor tilsettingsmyndigheten skal ligge. Arbeidsgiversiden ved UMB mener at de beste grunner taler for at tilsettingsmyndigheten legges til instituttniv\u00e5, mens arbeidsgiversiden ved NVH st\u00f8tter forslag til vedtak. Organisasjonene ved NVH st\u00f8tter forslaget til vedtak med den begrunnelsen som ligger i saksnotatet. De peker p\u00e5 at instituttene vil ha ansvaret for innstillingen, og det er der det er viktig med faglig kompetanse. Fagforeningene ved UMB g\u00e5r sterkt imot forslaget til vedtak om at tilsetting i vitenskapelige stillinger skal legges til fakultetsstyret, eventuelt et tilsettingsr\u00e5d under fakultetsstyret. Begrunnelse: Dette vil v\u00e6re i direkte strid med ambisjonen om \u00e5 rekruttere de beste fagfolkene til NMBU. Det vil inneb\u00e6re en un\u00f8dvendig byr\u00e5kratisering av tilsettingsprosessen som ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re forsinkelser i tilsettingsprosessene. I mange tilfelle vil fakultetsstyret (eventuelt et permanent tilsettingsr\u00e5d) ikke ha faglig bakgrunn for den aktuelle tilsettingen. P\u00e5 mange fagomr\u00e5der er det en sterk konkurranse om \u00e5 sikre seg de beste fagfolkene. Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig dersom man skal risikere at et fakultetsstyre overpr\u00f8ver de faglige vurderingene som er foretatt ved instituttene og undergraver det arbeidet som m\u00e5 skje p\u00e5 instituttniv\u00e5 i forhold til \u00e5 utnytte faglige nettverk og kontakter i rekrutteringsarbeidet. Dersom NMBU skal kunne hevde seg i konkurransen om de beste vitenskapsfolkene, er forslaget til vedtak sv\u00e6rt uheldig. Arbeidsgiversiden vil i Fellesstyrets m\u00f8te 4. desember nevne at det er noen uklarheter i saksframlegget. Det gjelder saksnotatets forslag om at dekan og instituttledere sammen kan finne fram til felles l\u00f8sning p\u00e5 om tilsetting skal foreg\u00e5 i Fakultetsstyre eller i tilsettingsutvalg. Dette skal reguleres i personalreglement som skal avtales mellom partene og utarbeides av et partssammensatt utvalg. En beslutning om hvordan innstilling og tilsetting skal foreg\u00e5 krever et styrevedtak. Dette ligger til grunn for OPADs planer. Personalreglement skal forhandles mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i henhold til hovedavtalen, og s\u00e5 godkjennes i KD og FAD. 64/12 FS-69/12 Konkretisering av styringsreglement fullmaktsmatrise Styringsreglement for NMBU ble vedtatt der det ble vedtatt et overordnet organisasjonskart, forhandlingene g\u00e5r p\u00e5 organisasjonskartet og ikke innhold i bokser. Arbeidsgiver viste ogs\u00e5 i denne saken til at en n\u00e6rmere vurdering av sakens innhold tilsier at heller ikke dette er en forhandlingssak. Fagforeningene ved UMB er uenig i arbeidsgivernes vurdering. Til grunn for saken l\u00e5 det en rapport fra en arbeidsgruppe som hadde utarbeidet forslag til utfyllende bestemmelser til styringsreglementet. Koordineringsgruppen (KG) \u00f8nsker \u00e5 legge saken fram for endelig vedtak 4. desember. Der koordineringsgruppen har ulikt syn p\u00e5 arbeidsgruppens forslag er dette angitt med fotnoter. Fagforeningene avviser forhandlinger p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, men \u00f8nsker \u00e5 kunne forhandle senere. De ber derfor om at saken dr\u00f8ftes i Fellesstyrets m\u00f8te 4. desember for s\u00e5 \u00e5 bli endelig vedtatt i styrem\u00f8tet 30. januar. Det kan ikke aksepteres at man ikke behandler en s\u00e5 viktig sak p\u00e5 en langt mer ryddig og grundig m\u00e5te. Det foreligger en utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av 3\n\n\n\n4 OPAD. Utredningen inneholder mange interessante og gode vurderinger som b\u00f8r inng\u00e5 i det videre arbeidet med \u00e5 utvikle NMBU som et fremragende universitet. S\u00e5 langt er det bare koordineringsgruppen som har hatt anledning til \u00e5 gjennomg\u00e5 utredningen. Koordineringsgruppens vurderinger er f\u00f8rt inn i dokumentet i form av 10 fotnoter. Enkelte av disse fotnotene er ganske uklare. Andre har form av udokumentert synsing. Organisasjonene savner ogs\u00e5 en beskrivelse av hvordan medbestemmelsen i henhold til Hovedavtalen i Staten er tenkt ivaretatt. P\u00e5 oppfordring fra arbeidsgiver kom det f\u00f8lgende innsigelser fra fagforeningene p\u00e5 fotnotene: FF-NVH; \u00f8nsket en begrunnelse for ordlyden i fotnote 3 om at KG fant beskrivelsen av dekanens rolle som lite fleksibel/smidig. Parat UMB p\u00e5pekte at fotnote 6 var uklar. KG har bare beskrevet at de fant ordet koordinering ikke gir en riktig beskrivelse av fakultetsstyrets rolle. Koordinere kan evt. endres til bestemme, men de ligger muligheter for \u00e5 beslutte i utrykket koordinere. De var videre uenige i KG sine kommentarer i fotenote 8 og 9. Parat NVH uttrykte at de var forn\u00f8yde med sakspapirene i saken, men at disse kom for sent. Fagforeningene \u00f8nsket at arbeidsgruppens leder skulle ha dialog om den endelige utformingen av de utfyllende bestemmelsene f\u00f8r saken kommer opp til ny behandling i januarm\u00f8tet. 65/12 FS-68/12 Styringsdokument for fellesstyret Sekretariatet legger fram forslag til revidert styringsdokument som skal beskrive myndighetsomr\u00e5det for Fellesstyret og de fullmaktene som Fellesstyret kan gi. Arbeidsgiver viser til at forhold hjemlet i lov ikke er forhandlingssaker. Arbeidsgiver hadde i forkant av IDF-m\u00f8tet stilt KD noen sp\u00f8rsm\u00e5l om formuleringer og henvisninger til ulike paragrafer i utkast til styringsdokument. Sekretariatsleders oppsummering av svarene p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ble delt ut p\u00e5 m\u00f8tet. Organisasjonene mente de hadde behov for \u00e5 konferere med sine sentrale forbund om de er enige i den fortolkningen KD har. Fagforeningene \u00f8nsket ikke \u00e5 forhandle p\u00e5 grunnlag av framlagt dokument, og ba om at saken blir endelig vedtatt p\u00e5 styrem\u00f8tet 30. januar. Begrunnelse: Dokumentet legger opp til en betydelig delegering av makt og myndighet fra Fellesstyret til andre formelle og uformelle organer. Det virker som om Fellesstyret legger opp til \u00e5 redusere sitt eget ansvars- og beslutningsomr\u00e5de p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, uten at det kommer klart fram hvilke saker dette dreier seg om og til hvem myndighet og ansvar skal delegeres. Det sies i dokumentet at Det skal utarbeides en samlet delegasjonsmatrise. Dette er en selvf\u00f8lge, og fagforeningene kan ikke inng\u00e5 forhandlinger f\u00f8r forslag til en slik delegasjonsmatrise foreligger. De er av den oppfatning at dersom dette skal bli en vellykket fusjon, s\u00e5 er det s\u00e6rdeles viktig at de ansattes medbestemmelse ivaretas og at ledelse og vedtak f\u00f8lger formelle kanaler med maksimal \u00e5penhet og klare ansvarslinjer. Organisasjonene etterlyste en beskrivelse av hvordan medbestemmelse i henhold til 4\n\n\n\n\n\n### FELLESSTYRET FOR NORGES VETERIN\u00c6RH\u00d8GSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJ\u00d8- OG BIOVITENSKAP (UMB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fea8abc-69df-4d7e-8e67-e7bef5cad837"} +{"url": "https://gulvlageret.dk/no/laminatgulv-12/kronotex-laminatgulv-189/dynamic-191/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:40Z", "text": "# Dynamic 20 products \n\n - Dynamic. Et laminatgulv som kan uttrykke hele individualiteten din. Det kan brukes overalt, er ekstremt robust og fram for alt finnes det i en unik rekke med forskjellige m\u00f8nstre og farger. Alt dette gj\u00f8r Dynamic til et perfekt laminatgulv. Du kan utvikle ditt fulle potensiale og leve livet som du \u00f8nsker \u00e5 leve det. Og hvis du vil kan laminatgulvet ditt flytte rundt med deg. Det kan enkelt fjernes og gjeninstalleres et andet sted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d8926d-11e4-463c-be9d-cfd026ce36e8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oddekalv-om-dieselutslippet-fra-egen-bat---Dette-er-forferdelig-117362b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:49Z", "text": "# Oddekalv om dieselutslippet fra egen b\u00e5t: - Dette er forferdelig\n\nPer Lindberg\n\nOppdatert: 06.jun.2013 14:18\n\nPublisert: 06.jun.2013 14:16\n\n \n - \n \n Her m\u00e5 Kurt Oddekalv se p\u00e5 at Milj\u00f8dronningen slipper ut store mengder diesel i Byfjorden. - Det var et uhell. FOTO: TOR ARNE FANGHOL \n\nStort utslipp i Byfjorden. - Det var et uhell. Det er forferdelig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUtslippene kommer fra \u00abMilj\u00f8dronningen\u00bb, som eies av Norges Milj\u00f8vernforbund. Dieselen ligger n\u00e5 i sj\u00f8en ved Sandviksboder.\n\nOddekalv er selv p\u00e5 plass, mens brannvesenet pr\u00f8ver \u00e5 rydde opp.\n\n\u2014 Det skjedde et uhell da vi bunkret opp, men n\u00e5 har jeg ikke tid til \u00e5 snakke med deg. Ring tilbake, milj\u00f8vernforkjemperen til BT klokken 12.30.\n\n## \\- Dette er forferdelig\n\nNoen minutter senere snakket vi med ham p\u00e5 ny.\n\n\u2014 Dette er forferdelig. Vi hadde renset tankene og skulle fylle p\u00e5 med nytt drivstoff. S\u00e5 hengte tankm\u00e5leren seg opp og registrerte ikke at tankene var fulle, forteller Oddekalv.\n\n*- Og s\u00e5?*\n\n\u2014 Ja, s\u00e5 rant jo dieselen ut p\u00e5 dekket og deretter p\u00e5 sj\u00f8en. Det er bare \u00e5 beklage, men det var et uhell.\n\n*- Ingen god dag \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8vernforkjemper?*\n\n\u2014 Nei, det kan du si. Dette er noe dritt. Vi fors\u00f8ker \u00e5 ha kontroll p\u00e5 tingene v\u00e5re, men her skjedde det rett og slett et uhell. Det kan ramme oss ogs\u00e5, svarer Oddekalv.\n\n## Har lagt ut lenser\n\nRune Wigum er vaktkommand\u00f8r ved brannvesenets 110-sentral. Han var ikke kjent med at utslippet kom fra Oddekalvs b\u00e5t.\n\n*- Er det store mengder som er sluppet ut?*\n\n\u2014 Tilbakemeldingene jeg har f\u00e5tt tyder p\u00e5 at det er mellom 300 og 600 liter. Vi legger ut lenser for \u00e5 begrense skadene, svarer Wigum.\n\nBrannvesenet brukte mobiliseringsb\u00e5ten \u00abSpringeren\u00bb. Med seg har de lenser for \u00e5 f\u00e5 opp dieselen fra fjorden.\n\nPolitiet opplyste klokken 13.15 at lensene var p\u00e5 plass. Arbeidet p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 i sj\u00f8en rundt Oddekalvs b\u00e5t.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c97f118e-ac43-403c-885a-f59968307097"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tunika", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:02Z", "text": "# Tunika\n\nTegning av romersk arbeider kledt i tunika.\n\nEn **tunika** (latin: *tunica*) er flere typer kjortel- eller tr\u00f8yeliknende plagg av varierende lengde fra skuldrene til et sted mellom hoftene og anklene. Navnet er hentet fra romernes *tunica*, et hverdags- eller underplagg som ble b\u00e5ret av b\u00e5de kvinner og s\u00e6rlig menn og var videreutviklet fra grekernes khiton. Plagget ble brukt av b\u00e5de frie borgere og ikke-borgere, folk i byer og p\u00e5 landsbygda. Byborgerne pleide imidlertid \u00e5 b\u00e6re en toga over tunikaen, s\u00e6rlig ved formelle anledninger.\n\nTunikaen var det viktigste plagget i den mannlige klesdrakten i den gresk-romerske sivilisasjon. Den var laget av to stykker ufarget ull sydd sammen p\u00e5 sidene og skuldre. Plagget dekket overkroppen, magen og underlivet, og bena ned til knesh\u00f8yde. Det var \u00e5pninger for armene p\u00e5 hver side \u00f8verst. De ble gjerne b\u00e5ret uten beinplagg.\n\nModerne tunikaer er hoftelange tr\u00f8yer eller skjorter som b\u00e6res hengende over bukser eller kjoler, oftest av kvinner. Tunikaer blir ogs\u00e5 ofte brukt som strandplagg over badedrakter og bikinier.\n\n - Tr\u00f8ye, flere typer ettersittende klesplagg som dekker overkroppen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf1257d7-ea57-45db-b1bb-c637a96ca96d"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2012/02/misnye-med-googles-personlige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:24Z", "text": "## 16\\. februar 2012\n\n### Misn\u00f8ye med Googles personlige s\u00f8keresultater\n\nGoogle kan risikere \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 et tilbakeslag for sitt opplegg med personlige s\u00f8k. If\u00f8lge en brukerunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av AYTM Market Research, er de f\u00e6rreste interesserte i \u00e5 f\u00e5 personlige s\u00f8keresultater. \n \nFor ikke lenge siden lanserte s\u00f8kegiganten tjenesten Search, plus Your World, som syr inn relevante innlegg og bilder fra deg selv og dine venner fra det sosiale nettstedet Google+ med emner du s\u00f8ker p\u00e5 Googles s\u00f8kemotor. \n \nHvis du er logget inn p\u00e5 din Google-konto og for eksempel s\u00f8ker p\u00e5 \"katter\", vil s\u00f8keresultatene vise hva du eller dine venner har skrevet om katter p\u00e5 Google+. \n \n postet av Jon Hoem kl 18:39 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea444b54-7bbc-40a5-96ee-1268ab505175"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2012/11/nr-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:06Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n \n\n## torsdag 1. november 2012\n\n### Nr. 1\n\nDette har v\u00e6rt en spesiell dag. \nIdag har vi fulgt en god venn til graven. \n \nHan ble 81 \u00e5r, og det er en bra alder. Gamle mennesker m\u00e5 d\u00f8 en gang, men rart er det allikevel. \n \n \n\n \n\n \nUnder minnestunden idag pratet vi med hans eldre s\u00f8sken, barnebarnet og andre i n\u00e6r og fjern familie. \nDet som ble s\u00e5 fint, var at vi har opplevd ham i forskjellige stadier av livet. Storebr\u00f8drene fortalte fra da han var barn og ungdom. Barnebarnet hans fortalte om hvordan det var \u00e5 ha ham som bestefar, vi og andre venner hadde andre minner. \n \nI l\u00f8pet av noen timer rundt et deilig matbord fikk vi igjen bekreftet hva et menneske kan bety for dem rundt seg, - ofte p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og p\u00e5 forskjellige stadier i livet. \n \nEt menneske er ikke alltid bare det du ser. Vi har alle en historie, og er det et ungt menneske en treffer, s\u00e5 har det ogs\u00e5 en fremtid med sine opp- og nedturer. \n \nB\u00e5de jeg og mannen min synes vi er heldige som har f\u00e5tt f\u00f8lge en fin mann et stykke p\u00e5 veien gjennom livet. \n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| UNO |\n\n \n \n*\"Den dagen jag g\u00e5r f\u00f6r att ej v\u00e4nda \u00e5ter*\n\n* \njag vill att ni minns mig precis som jag var.*\n\nDet blir bara v\u00e4rre mina k\u00e4ra om ni gr\u00e5ter*\n\n* \nf\u00f6r ingen kan \u00e4ndra det \u00f6de vi har.*\n\nDen dagen ni st\u00e5r h\u00e4r och kanske mig saknar*\n\n* \njag vill att ni lever och livslusten har.*\n\nMina \u00e4lskade, k\u00e4ra, jag vill att ni vaknar*\n\noch lever de dagar, den tid ni har kvar.\"*\n\n* \n*\n\n* \n kl. 17:08 \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\\-Sanna- sa...\n\nTuddelu\\! \nLivets gang..... \nJeg synes stadig det er rart etter at svigerfar vandret i sommer. \nHur det g\u00e5r ellers? \nJeg har det s\u00e5 bra i by'n at \\!\\! :) \nNyter \u00e5 ha det lyst og godt og varmt. \nTil helga reiser vi foressten p\u00e5 hytta i Valdres. Det er rakfiskfestival p\u00e5 Fagernes og det m\u00e5 vi ha med oss. \nEllers jobber jeg ganske mye og trives i ny jobb. \nN\u00e5 g\u00e5r det s\u00f8ren s\u00e5 fort mot jul. \nKunne godt ha utsatt det et par m\u00e5neder. \nTalast \\!\n\n 1. november 2012 kl. 17:22 \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nHei. \nJa s\u00e5nne dager er spesielle,\u00e5 triste, \nMistet svigerfar for to med siden, savnet er stort, rart han er borte, men han var frisk helt til han d\u00f8de, \nGlad jeg ble kjent med han, \nLivet er skj\u00f8rt,vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 det, \nHa en frikveld, \nKlem fra sylvia\n\n 1. november 2012 kl. 18:56 \n\n\n\n\n\nFru Tunheim sa...\nEr akkurat kommet hjem fra min far som er 94 \u00e5r n\u00e5....lurer ofte p\u00e5 hvor lenge vi har ham. F\u00f8dt i 1918, var 19 \u00e5r f\u00f8r han fikk str\u00f8m i sitt hjem og har opplevd en enorm utvikling i samfunnet....\n\n 1. november 2012 kl. 19:37 \n\n\n\n\n\nSlike dager er spesielle, men godt man har gode minner etter de som har g\u00e5tt bort\\! \n\u00d8nsker deg en fin helg :)\n\n 1. november 2012 kl. 23:21 \n\n\n\n\n\njenny sa...\n\nJa det er trist \u00e5 ta farvel uansett hvilken alder det er. Bra dere hadde en fin begravelse og fikk minnes den dere var glad i. \n \nj\n\n 4. november 2012 kl. 15:52 \n\n\n\n\n\nMontanA sa...\nW Polsce 1 listopada to tak\u017ce wyj\u0105tkowy dzie\u0144, dzie\u0144 w kt\u00f3rym odwiedzamy groby wszystkich przyjaci\u00f3\u0142 oraz rodziny. \nDobrze jest mie\u0107 w sercu pami\u0119\u0107 o kim\u015b , kto odszed\u0142- dzi\u0119ki temu nadal \u017cyje pami\u0119\u0107 o nim.\n\n 5. november 2012 kl. 10:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "317e54fd-5138-4301-8279-7cb0e7da5972"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Harold-Frys-utrolige-pilegrimsferd/I9788203218651", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:51Z", "text": "N\u00e5r pensjonisten Harold Fry g\u00e5r ut av huset en morgen for \u00e5 poste et brev mens kona gj\u00f8r rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med \u00e5 legge ut p\u00e5 en reise fra S\u00f8r- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, han har verken regnt\u00f8y eller mobiltelefon. Han vet bare at \u2026 LES MER han m\u00e5 g\u00e5. For \u00e5 redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden og som n\u00e5 har skrevet til ham og fortalt at hun skal d\u00f8. Du vil elske Harold Fry, mannen som legger ut p\u00e5 sitt livs ferd gjennom England og inn i sitt eget hjerte. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets N\u00e5r pensjonisten Harold Fry g\u00e5r ut av huset en morgen for \u00e5 poste et brev mens kona gj\u00f8r rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med \u00e5 legge ut p\u00e5 en reise fra S\u00f8r- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, han har verken regnt\u00f8y eller mobiltelefon. Han vet bare at han m\u00e5 g\u00e5. For \u00e5 redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden og som n\u00e5 har skrevet til ham og fortalt at hun skal d\u00f8. Du vil elske Harold Fry, mannen som legger ut p\u00e5 sitt livs ferd gjennom England og inn i sitt eget hjerte. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1fd12d-8e0c-4b21-9060-20af5a7f6d2c"} +{"url": "http://docplayer.me/2060498-Arsmelding-berlevag-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:36Z", "text": "3 1. R\u00e5dmannens kommentar Regnskapet for 2011 er gjort opp og viser et negativt netto driftsresultat p\u00e5 0,16 %, eller ,98 kr negativt. Ut fra et budsjett hvor det var budsjettert med 5, 6 millioner i pluss er resultat lite tilfredsstillende. Det er flere grunner til at man har hatt en for h\u00f8y drift, men den st\u00f8rste er nok vilje til \u00e5 utvikle stedet, som i noen tilfeller koster mye. Om det er slik man \u00f8nsker \u00e5 drifte er en faktor man b\u00f8r diskutere. Den andre m\u00e5ten \u00e5 drifte p\u00e5, bare utf\u00f8re lovp\u00e5lagte tjenester, kan gi god avsetning og gode netto driftsresultat. Vurderingene som m\u00e5 gj\u00f8res er om utgifter i dag som kan gi inntekter senere er en \u00f8nsket utvikling. Enhetene har hatt et tiln\u00e6rmet 0 avvik i regnskapet sett ut fra budsjettet. Dette er oppn\u00e5dd gjennom streng budsjettdisiplin og tidlig rapportering. Det er grunn til \u00e5 ber\u00f8mme enhetene for oversikt og disiplin. De \u00f8konomiske utfordringene i fremtiden vil v\u00e6re \u00e5 redusere driften samtidig som man skal ta noen investeringer som vil koste. Behovet for investeringer tvinger seg p\u00e5 og vil ikke kunne utsettes s\u00e6rlig mye lenger. Punket for \u00e5 ta disse beslutningene er i Besparelsene p\u00e5 drift av nye bygg sett i forhold til dagens vil alene kunne forsvare store investeringer. Boligsituasjonen i kommunen er ogs\u00e5 noe bekymringsfull. Det kommunale boligmarkedet s\u00e5 vel som det private lider under manglende hus og ditto manglende kapasitet til \u00e5 ta i mot nye innbyggere. Innbyggertallet er dessverre nok en gang negativt i utviklingen, noe som gj\u00f8r utslag i negativ retning p\u00e5 rammeoverf\u00f8ringen og derigjennom politikernes mulighet til \u00e5 p\u00e5virke utviklingen av samfunnet. Skolen har nok en gang hatt en positiv utvikling resultatmessig. Driften derimot er h\u00f8y, og mye av det skyldes ressursbruk i forhold til spesialundervisning. Kommunen ligger alvorlig h\u00f8yt p\u00e5 spesialundervisning i forhold til andre kommuner. Man kan nok argumentere med at en reduksjon i spesialundervisning vil kunne gi en tilbakegang resultatmessig, men slik situasjonen er \u00f8konomisk n\u00e5 er ikke alternativene mange. Barnehagen har hatt fullt belegg og har ogs\u00e5 innev\u00e6rende \u00e5r hatt venteliste med behov for \u00e5 opprette familiebarnhage i en periode. Det b\u00f8r ses p\u00e5 som en positiv utvikling. Helseenheten innf\u00f8rte i 2011 team og ny ledelsesstruktur. F\u00f8rste \u00e5ret har vist at man drifter meget bra med den nye strukturen. Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt lederutvikling med gode resultater. Innf\u00f8ring av samhandlingsreform har st\u00e5tt h\u00f8yt p\u00e5 agendaen, og 2012 vil vise om de takler oppgaven n\u00e5r sykehusene sender pasienter tidligere tilbake enn tidligere. M\u00e5let om et sykefrav\u00e6r p\u00e5 maks 7 % ble innfridd ogs\u00e5 i Endelig tall ble 6,87 %, en liten \u00f8kning fra Med tanke p\u00e5 at mye av dette kom av noen langtidssykefrav\u00e6r som er vanskelig \u00e5 gardere seg mot, s\u00e5 m\u00e5 man si seg forn\u00f8yd med resultatet. har jobbet aktivt med \u00e5 rekruttere nye ansatte til kommunen der man fokuserer p\u00e5 likestilling i ansettelsene. Alle enheter har i 2011 gjennomf\u00f8rt kompetanseheving p\u00e5 ansatte iht sine planer. R\u00e5dmannen vil takke politikere s\u00e5 vel som ansatte for det samarbeidet vi har hatt og ikke minst for den innsats som legges ned daglig for at vi skal levere de gode tjenestene vi gj\u00f8r. Bj\u00f8rn Ove Persg\u00e5rd r\u00e5dmann Side 3\n\n\n\n4 2. Visjon og m\u00e5lsettinger I l\u00f8pet av 2008 etablerte en visjon for kommunen, og et m\u00e5lkart med definerte m\u00e5lsettinger innenfor lokalsamfunnsutvikling, brukere og tjenester, organisasjon og medarbeidere, og \u00f8konomi. M\u00e5lkartet har v\u00e6rt en meget viktig del av budsjettprosessen og gjennomf\u00f8ring av \u00e5ret Visjonen for er uttrykt gjennom den enkelthendelsen som aller mest har plassert Berlev\u00e5g p\u00e5 kartet. s visjon er derfor Heftig & Begeistret. M\u00e5lsettingene som ble formulert p\u00e5 m\u00e5lkartet var: 2.1 Lokalsamfunnsutvikling har et s\u00e6rlig ansvar for at lokalsamfunnene Berlev\u00e5g og Kongsfjord utvikler seg p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Det legges opp til et sett med virkemidler som kommunen skal benytte i arbeidet. Samtidig er det viktig at stat og fylkeskommuner bidrar positivt til den lokale innsatsen gjennom sin \u00f8konomiske politikk og rammebetingelser for \u00f8vrig. Det er heller ikke mulig \u00e5 f\u00e5 til en god lokalsamfunnsutvikling uten at kommunens n\u00e6ringsliv viser vilje og evne til \u00e5 utvikle seg. Et godt lokalsamfunn er et samfunn der alle \u00f8nsker utvikling. M\u00e5l: En attraktiv kommune for innbyggere og bes\u00f8kende En positiv utvikling for kommunen er avgj\u00f8rende for at offentlig og privat tjenesteyting og produksjon ikke skal forvitres ytterligere. Et samfunn som ikke oppfattes som attraktiv av de som bor, bes\u00f8ker eller \u00f8nsker \u00e5 flytte til samfunnet, vil ikke ha muligheter til \u00e5 utvikle seg. F\u00f8lgende suksessfaktorer er n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen: Positiv befolkningsutvikling Gode oppvekst- og levevilk\u00e5r Et attraktivt sentrum Et mangfoldig kulturliv M\u00e5loppn\u00e5else: Folketallet har fortsatt \u00e5 falle, om enn ikke i samme grad som tidligere \u00e5r. Det er ikke budsjettert med eller gjort tiltak i 2011 som gj\u00f8r at man kan si at oppvekst- og levevilk\u00e5rene er blitt bedre, eller at sentrum er blitt mer attraktiv. Det er heller ikke iverksatt spesielle tiltak som bidrar til et mer mangfoldig kulturliv, men r\u00e5dmannen vil peke p\u00e5 at Sangkraftprosjektet har utviklet seg videre i 2011 med fremf\u00f8ring av flere forestillinger. Utover i \u00f8konomiplanperioden vil dette v\u00e6re et viktig instrument for \u00e5 beholde og videreutvikle kulturlivet i Berlev\u00e5g og igjen sette Berlev\u00e5g p\u00e5 all verdens kart. M\u00e5l: Et variert n\u00e6ringsliv Et variert n\u00e6ringsliv er et n\u00e6ringsliv med mange forskjellige jobbmuligheter p\u00e5 forskjellige kompetanseniv\u00e5er. Et variert n\u00e6ringsliv vil oppfattes som attraktivt, og kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape flere etableringer. F\u00f8lgende suksessfaktorer er n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen: Bedriftsutvikling og nyetablering Stipendordning M\u00e5loppn\u00e5else: Polar Berlev\u00e5g kongekrabbe har bygd nytt bygg ila h\u00f8sten 2011, og har s\u00e5ledes bidratt til en utvikling av fiskerin\u00e6ringen i havnen. 2.2 Brukere og tjenester Kommunen er b\u00e5de en serviceorganisasjon og en forvaltningsorganisasjon. Man skal p\u00e5 den ene siden tilby tjenester og produkter, og p\u00e5 den andre siden forvalte et lovverk som kan oppleves som begrensende for kommunens innbyggere. Det er viktig at kommunen i st\u00f8rre grad fokuserer p\u00e5, og blir oppfattet som en tjenesteyter som brukerne kan og skal sette krav til. Side 4\n\n\n\n9 Viktige hendelser i 2011: Julen 2010 oppsto det vannlekkasje i Torget 4. R\u00e5dmannskontoret, servicekontoret, drift, sosial- og barnevern og plan- og utviklingsavdelingen flyttet over til r\u00e5dhuset. Dette medf\u00f8rte at det ble leid lokaler til kirkekontoret og revisor. IKT: Driftsetting av nytt tr\u00e5dl\u00f8st nett i kommunen. Forbedret it-support tjeneste gjennom oppstart av kommunal helpdesk. Framtidige utfordringer: De st\u00f8rste utfordringer innen sentraladministrasjonen/staben har knyttet seg til personellsituasjonen og utredningskapasiteten. Det har lett for \u00e5 bli slik at den daglige driften, med overholdelse av frister etc. blir prioritert slik at st\u00f8rre saksutredninger og langsiktig planlegging blir lidende. IKT: Innf\u00f8re nytt backup system for. Ros-analyser. Samhandlingsreformen, datasystem for pleie og omsorg i drift. Oppgraderinger av datasystemer hos prim\u00e6rhelsetjenesten. Internkontroll - It-sikkerhetsarbeide, planverk. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omd\u00f8mme blir bedre? IKT-avdelingen skal gjennom fokusering p\u00e5 h\u00f8y tilgjengelighet, lav responstid og god servicevennlighet v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke kommunens omd\u00f8mme. Avdelingen skal videre jobbe for \u00e5 ha best mulig oppetid p\u00e5 datasystemene innen for de satte \u00f8konomiske rammer. Sentraladministrasjonen skal v\u00e6re behjelpelig og publikumsvennlig slik at de som har behov for hjelp og veiledning f\u00e5r det innen rimelig tid. Side 9\n\n\n\n\n\n11 Oppn\u00e5dde resultater i henhold til enhetens m\u00e5lsettinger og satsingsomr\u00e5der i perioden: Skolen bruker mye tid og ressurser p\u00e5 arbeidet med prosjektet Bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 og Arbeidslivsfaget. Kulturskolen har ogs\u00e5 dette \u00e5ret hatt \u00f8kning i elevtallet og per i dag er det 50 elever. Dette utgj\u00f8r nesten halvparten av elevene ved Berlev\u00e5g skole, og er langt over landsgjennomsnittet. Dans er spesielt popul\u00e6rt. Skolen har ogs\u00e5 brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 utarbeide studiesenter i kommune. Berlev\u00e5gs befolkning vil fra v\u00e5ren 2012 f\u00e5 tilbud om \u00e5 ta studier over nett tilknyttet studiosenteret. 3. Organisasjon og medarbeidere Berlev\u00e5g skole har de siste \u00e5rene satset mye p\u00e5 etterutdanning og dette skole\u00e5ret har vi 4 l\u00e6rere som tar etterutdanning. Skolen har ikke foretatt noen store investeringer, men vi har hatt \u00f8kte utgifter p\u00e5 l\u00f8nn pga flere elever har f\u00e5tt IOP. Viktige hendelser i 2011: Berlev\u00e5g skole hadde h\u00f8sten 2011 ikke inspekt\u00f8r f\u00f8r n\u00e6rmere jul og fikk av den grunn drevet med lite pedagogisk- og utviklingsarbeid. Enhetsleder Ingvild Sehl fikk innvilget permisjon skole\u00e5ret 2012/13. Personalet fikk tilbakemelding h\u00f8sten 2011 om at kommunen m\u00e5 kutte flere l\u00e6rerstillinger p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig \u00f8konomi i kommune. Framtidige utfordringer: Tilby etterutdanning og holde p\u00e5 fagfolk. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omd\u00f8mme blir bedre? Vi forsetter med \u00e5 omtale v\u00e5r skole positivt. Vi skal sette elevenes trivsel og motivasjon f\u00f8rst, og utvikle et positivt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i samarbeid med alle brukerne. Vi stiller krav til elevresultater og vil bekjempe mobbing. Dette arbeidet vil p\u00e5g\u00e5 aktivt gjennom prosjektdeltagelse i Bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8. Skolen skal ha god samkj\u00f8ring med SFO og kulturskole. Side 11\n\n\n\n14 7. Familiesenteret Berlev\u00e5g Familiesenter best\u00e5r av Psykiatritjenesten, Helses\u00f8ster, Helsestasjon for ungdom, Pedagogisk psykologisk tjeneste, Interkommunal barneverntjeneste (Berlev\u00e5g/B\u00e5tsfjord), ungdomsklubb og boligsosialt arbeid og rus. Tjenester og oppgaver. Psykiatritjenesten: I 2011 var Psykiatritjenesten i kontakt med ca. 35 personer, prim\u00e6rt voksne. Det er ca. 20 innskrevne brukere som tjenesten er i kontakt med daglig, ukentlig eller m\u00e5nedlig. Det kan v\u00e6re ulike \u00e5rsaker til at personer kommer i kontakt med psykiatritjenesten, alt fra behov for samtale ved livskriser/ hendelser til alvorlig og langvarig psykiske lidelser. Psykiatritjenesten etablerer raskt kontakt med mennesker som \u00f8nsker bistand, ingen ventetid d.v.s. de f\u00e5r som regel tildelt time hos psykiatrisk sykepleier innen en uke. Psykiatritjenesten opplever at mange av brukerne er ensomme, b\u00e5de med mangel p\u00e5 nettverk (sosialt) og lite/ingen aktiviseringstiltak p\u00e5 dagtid. Brukere med rusproblematikk (alkohol/illegale stoffer), er en brukergruppe som er meget ressurskrevende, da de tar mye tid. Psykiatrisk sykepleier har ogs\u00e5 i l\u00f8pet av \u00e5ret hatt en del intern undervisning for ansatte i pleie- og omsorg, der f\u00f8lgende temaer har v\u00e6rt gjennomg\u00e5tt: depresjon, angst, psykoseproblematikk, brukermedvirkning, individuell plan og dokumentasjonsplikt. Psykiatritjenesten har godt samarbeid med hjemmetjenesten, sykehjemmet i Berlev\u00e5g, samt DPS i Tana. Helses\u00f8ster/Helsestasjon for ungdom: I 2011har helses\u00f8ster f\u00e5tt utf\u00f8rt lovp\u00e5lagte oppgaver i tjenesten, samt andre oppgaver. Men p\u00e5 grunn av 2 m\u00e5neder sykefrav\u00e6r og noe ustabil fysioterapitjeneste hvor samkj\u00f8rte barnekontroller skulle v\u00e6rt gjort, har en del oppgaver blitt forskj\u00f8vet og m\u00e5 tas igjen f\u00f8rste halv\u00e5r Det har v\u00e6rt stor p\u00e5gang i gjennom hele \u00e5ret, da mange voksne og barn har problemer. Det har v\u00e6rt flere store og tunge saker som krever tett samarbeid innad i enheten, spesielt i forhold til barneverntjenesten. Dette er tidkrevende og f\u00f8rer til mer kartlegging, rapportering, tiltak og oppf\u00f8lging. Pedagogisk psykologisk tjeneste: Pedagogisk psykologisk tjeneste har i l\u00f8pet av 2011 v\u00e6rt i kontakt med 52 brukere, og av disse var 4 nye henvisninger. Det har blitt utarbeidet 25 sakkyndige vurderinger. 9 saker har blitt avsluttet, s\u00e5 ved utgangen av 2011 var det 43 registrerte brukere. Flere av sakene har v\u00e6rt omfattende, slik at det har krevd tett samarbeid med ulike tjenester. Enkelte saker har ogs\u00e5 v\u00e6rt veldig tidkrevende, og f\u00f8rt til at andre saker har m\u00e5ttet st\u00e5 noe p\u00e5 vent. Det kan v\u00e6re ulike \u00e5rsaker til at personer kommer i kontakt med pedagogisk psykologisk tjeneste, alt i fra behov for utredninger p.g.a. ulike vansker/forsinket utvikling eller behov for samtaler, r\u00e5d og veiledning. Den st\u00f8rste brukergruppen er barn i grunnskolen, men det er ogs\u00e5 registret f\u00f8rskolebarn og voksne. Det er perioder hvor p\u00e5gangen er stor, og dermed kan det bli noe ventetid. PPT har tett samarbeid med barnehage og skole, og er jevnlig p\u00e5 bes\u00f8k i barnehagen. Midt- Finnmark IKS (PPD- Lakselv) leverer tjenester til kommunen, s\u00e5 det har v\u00e6rt et tett samarbeid igjennom hele \u00e5ret. I tillegg har det v\u00e6rt tett samarbeidet med BUP- Kirkenes og STATPED Nord. Barneverntjenesten: Berlev\u00e5g er vertskommune i den interkommunale Barneverntjenesten Berlev\u00e5g/B\u00e5tsfjord. Barneverntjenesten inng\u00e5r som en del av Berlev\u00e5g Familiesenter som ble etablert i Side 14\n\n\n\n15 I 2011 hadde barneverntjenesten omsorgen for 7 barn, samt 4 barn p\u00e5 ettervern. 45 barn hadde ulike hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten gir r\u00e5d og veiledning, og satser p\u00e5 forebyggende tiltak. Det er tett samarbeid mellom de ulike tjenestene innenfor enheten. I tillegg har vi samarbeid med skole, barnehage, Nav, politi, det statlige barnevern, helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Sosialtjenesten: Den kommunale sosialtjenesten har sammen med prim\u00e6rhelsetjenesten /lege ansvar for at personer med rusproblemer og spilleavhengighet f\u00e5r adekvat behandling. Og har et godt samarbeid med lege og behandlingsinstitusjoner. Prosjekt Rusforebygging blant barn og unge ble avsluttet i Det ble s\u00f8kt p\u00e5 mye statlige midler for \u00e5 legge mer fokus p\u00e5 rusarbeidet blant etablerte rusmisbrukere, samt forebygge blant barn og unge. Denne s\u00f8knaden fikk vi avslag p\u00e5, s\u00e5 i dag l\u00f8nner kommunen selv milj\u00f8arbeider rus. I gjennom v\u00e5rt boligsosiale arbeid har vi ansvar for \u00e5 skaffe bolig til vanskeligstilte i lokalsamfunnet. I forhold til dette arbeidet, s\u00e5 har det v\u00e6rt tett samarbeid med NAV. Ansvaret for det boligsosiale arbeidet g\u00e5r fra Berlev\u00e5g Familiesenter og over til NAV fra Ungdomsklubben: Ungdomsklubben er ett viktig forebyggende tiltak for ungdommen i lokalsamfunnet, der de kan benytte seg av spill og diverse annet. Tilbudet har i \u00e5r v\u00e6rt noe redusert p\u00e5 grunn av at 2.etasje har v\u00e6rt stengt etter branntilsyn. Vi har derfor kun hatt \u00e5pent i 1. etasje, og dermed har noen aktiviteter ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 utf\u00f8re. I perioder har vi merket en nedgang av ungdommer som har benyttet seg av tilbudet. Klubben har delt inn \u00e5pningstiden med to kvelder i ukedagene for juniorer fra femte til syvende trinn, og 2 kvelder for ungdom fra \u00e5ttende trinn og oppover i helgene. I 2010 har det v\u00e6rt 4 voksne som har drevet ungdomsklubben, der 2 er ansatt i kommunen og 2 har tiltak fra NAV. Fra 31. Desember 2012 avsluttes det ene tiltaket, og vi mister en viktig ressurs. Totalt for alle budsjettposter i Berlev\u00e5g Familiesenter. Hovedtall Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Avvik Regnskap 2010 Sum utgifter Sum inntekter Netto Avviksforklaring: Berlev\u00e5g Familiesenter har totalt et overforbruk p\u00e5 kr. Overforbruket skyldes kostbare barnevernssaker (Fylkesnemd og Tingrettssaker). Det ble i 2011 opprettet et prosjekt under familieenheten der utgifter til advokatbistand i forbindelse med en sak som p\u00e5g\u00e5r blir utgiftsf\u00f8rt. Helses\u00f8ster har et underforbruk p\u00e5 ca som skyldes sykel\u00f8nnsrefusjon og mindre innkj\u00f8p av medisiner/utstyr. Psykisk helsevern har et overforbruk p\u00e5 kr. Dette skyldes \u00f8kte utgifter til st\u00f8ttekontakter, der \u00e5rsaken er \u00f8kt behov for tjenesten samt \u00f8kning i satsene. I tillegg er det en \u00f8kning p\u00e5 utgifter til KLP. PPT hadde et underforbruk p\u00e5 kr. Dette skyldes at det var budsjettert med h\u00f8yere l\u00f8nn og KLP enn forbruk, samt at det ble gjort mindre innkj\u00f8p enn planlagt i fors\u00f8k p\u00e5 innsparing totalt. Side 15\n\n\n\n16 Sykefrav\u00e6ret % 0,75 % \u00d8kningen i sykefrav\u00e6ret skyldes en langtidssykemeldt. Bemanning 2011 Antall ansatte 11.0 Antall \u00e5rsverk 9,4 Oppn\u00e5dde resultater i henhold til enhetens m\u00e5lsettinger og satsingsomr\u00e5der i perioden: 1. Lokalsamfunnsutvikling Berlev\u00e5g Familiesenter har hatt stor p\u00e5gang og jobbet aktivt i forhold til de som har hatt behov for v\u00e5re tjenester. Vi har tidlig innsats i forhold til barn og unge, og jobber tett sammen til beste for v\u00e5re brukere. 2. Brukere og tjenester Berlev\u00e5g Familiesenter yter tjenester til innbyggerne som har behov og \u00f8nsker v\u00e5re tjenester. Vi ivaretar v\u00e5re brukere igjennom brukermedvirkning, samtaler, ansvarsgruppem\u00f8ter, individuelle oppl\u00e6ringsplaner, individuelle planer og lignende. Vi samarbeider tverrfaglig innad i enheten og med andre instanser, slik at de som har behov for v\u00e5re tjenester f\u00e5r denne hjelpen p\u00e5 plassen eller henvises videre. Vi har tett samarbeid og jevnlig m\u00f8te med barnehage og skole. 3. Organisasjon og medarbeidere Ved \u00e5 etablere Berlev\u00e5g Familiesenter har vi f\u00e5tt et tettere samarbeid mellom tjenestene innad. Vi samarbeider godt og gir hverandre st\u00f8tte i vanskelige saker, men p.g.a. at vi fortsatt ikke er samlokalisert har vi hatt en del utfordringer. Stor p\u00e5gang og en del reisevirksomhet gj\u00f8r at vi har vanskeligheter med \u00e5 m\u00f8tes ofte nok til \u00e5 f\u00e5 en god fellesf\u00f8lelse. Psykiatritjenesten og milj\u00f8arbeider rus har noen ganger f\u00f8lt seg p\u00e5 sidelinjen, da de har en annen bruker gruppe og andre utfordringer. Helses\u00f8ster, barnevern og PPT har flere saker felles, og derfor et st\u00f8rre behov for tett samarbeid. Manglende n\u00e6rhet til enhetene vi tidligere har v\u00e6rt underlagt skaper en del utfordringer, da vi fortsatt har behov for n\u00e6rt samarbeid med disse p.g.a. gjennomf\u00f8ring av arbeidsoppgaver i tr\u00e5d med ulike lovverk. 4. \u00d8konomi \u00d8konomih\u00e5ndteringen har v\u00e6rt tilfredsstillende. Det ble tidlig informert om behov for ekstra bevilgning i tertialrapporter p.g.a. kostbare barnevernssaker. Viktige hendelser i 2011: - inngikk fra samarbeidsavtale med Krisesenteret i Hammerfest. Framtidige utfordringer: - Samhandlingsreformen f\u00f8rer til en del endringer, og stiller st\u00f8rre krav til oss som skal yte tjenester. Det skal utformes nye planer, skjemaer og samarbeidsrutiner. Det ligger store utfordringer i \u00e5 h\u00e5ndtere dette parallelt uten at den daglige driften blir skadelidende. - Det er en utfordring at vi ikke er samlokalisert i enheten, og at det er mangel p\u00e5 egnede m\u00f8telokaler. - I forhold til prim\u00e6rhelsetjenesten og pleie og omsorg har vi flere ansvarsomr\u00e5der som krysser hverandre, s\u00e5 det blir derfor viktig \u00e5 f\u00e5 til gode samarbeidsrutiner /avtaler, slik at vi kan f\u00e5 en bedre oversikt. - D\u00e5rlig kommune \u00f8konomi skaper utfordringer i forhold til kompetanseheving, da kursing og etter/videreutdanning m\u00e5 prioriteres bort. - Innbyggertallet g\u00e5r ned, men vi har fortsatt stor p\u00e5gang. Ofte er det kompliserte og ressurskrevende saker. - Det er et \u00f8kende behov for st\u00f8ttekontakter, spesielt i forhold til barn og psykisk syke. - Flere innbyggere mangler nettverk og blir ensomme. - Flere registrerte brukere med rusproblemer. - Flere barn/unge med varige hjelpebehov. Side 16\n\n\n\n17 Hvordan kan din avdeling bidra til at s omd\u00f8mme blir bedre? Berlev\u00e5g Familiesenter kan bidra til at kommunens omd\u00f8mme blir bedre ved \u00e5 s\u00f8rge for at de som har behov for v\u00e5re tjenester, mottar hjelp og oppf\u00f8lging innen rimelig tid. Vi jobber aktivt for \u00e5 f\u00e5 til tidlig innsats og forebyggende arbeid, i stedet for \u00e5 drive med brannslokking. P\u00e5 den m\u00e5ten h\u00e5per vi at v\u00e5rt arbeid vil bidra til gode oppvekst og levek\u00e5r for barn, unge og voksne. Side 17\n\n\n\n18 8. Helse 8.1 Prim\u00e6rhelsetjenesten Tjenester og oppgaver: n skal s\u00f8rge for n\u00f8dvendig helsehjelp til alle som bor og oppholder seg i kommunen. I dette ligger tilgang p\u00e5 allmennlegetjenester og \u00f8yeblikkelig hjelp (legevaktordning) 24 timer i d\u00f8gnet. Tjenesteomr\u00e5det omfatter kommunal fastlegetjeneste, legevakt, jordmortjeneste fysioterapeuttjeneste til sammen 5,5 stillinger som ivaretar 1023 innbyggernes krav om spesialhelsetjeneste. Fastlege: har 2 fastlegehjemler og som deler vegevaktordningen i kommunen. Jordmortjeneste: har en fast avtale med jordmor fra Alta som jobber i ca 18 % stilling. Fysioterapeuttjeneste: har en 100 % stilling som kommunefysioterapeut. Samhandlingsreformen innf\u00f8res 1. januar 2012 og i den forbindelse trer ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Hovedtall Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Avvik Regnskap 2010 Sum utgifter Sum inntekter Netto Avviksforklaring: Inntekter og utgifter st\u00f8rre enn b\u00e5de opprinnelig budsjett 2011 og regnskap Hoved\u00e5rsaken skyldes at man p\u00e5 budsjetteringstidspunktet for 2011 ikke visste hvordan driften av legetjenesten 2011 ville bli. I 2011 har man basert seg p\u00e5 en stor andel legevikarer, b\u00e5de fra private firmaer, men ogs\u00e5 ordin\u00e6re vikarer. Dette har medf\u00f8rt en forskyvning for l\u00f8nnsutgifter fra ordin\u00e6re l\u00f8nnsposter til post for kj\u00f8p av tjenester. Enheten ba om tilleggsbevilgning til dekning av inventar og utstyr og \u00f8kte l\u00f8nnsutgifter til fysioterapitjenesten. Prim\u00e6rhelsetjenestens merinntekter skyldes tilskudd fra Helfo, samt at tjenesten fikk kr i tilskudd for turnuslege. Sykefrav\u00e6ret ,12 9,34 Bemanning 2011 Antall ansatte i helse 7 Antall \u00e5rsverk 5,5 Side 18\n\n\n\n\n\n20 8.2 Pleie og omsorg Tjenester og oppgaver: Pleie- og omsorg best\u00e5r av institusjonstjeneste ( 16 plasser) og hjemmesykepleie (ca 48 brukere ) Under institusjon sorterer skjermet enhet for demente og sykehjemsavdelingen. Institusjon: Institusjonen har til sammen 13 langtidsplasser, tre korttidsplasser og \u00e9n sykestueplass. Kortidsplassene brukes til terminalpleie, avlastning og rehabilitering. Hjemmetjenesten: Har ansvaret for \u00e5 ivareta og tildele tjenester etter sosialtjenesteloven, 4-2 og kommunehelsetjenesteloven 2-1, samt ikke lovp\u00e5lagte tjenester som trygghetsalarm, vaskeritjenester og matombringing. Tre omsorgsleiligheter og syv alderspensjonatrom i tilknytning til helsesenteret er underlagt hjemmetjenesten. Tilbudet i hjemmet skal v\u00e6re et reelt alternativ til opphold i institusjon. Skjermet: Avdelingen har plass til 5 brukere med diagnosen demens, omfatter langtidsplass, og er lovp\u00e5lagt tjeneste som fattes iht. Kommunehelsetjenesteloven 1-3, andre ledd punkt 6. Samhandlingsreformen innf\u00f8res 1. januar 2012 og i den forbindelse trer ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Hovedtall Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Avvik Regnskap 2010 Sum utgifter Sum inntekter Netto Avviksforklaring: I forbindelse med budsjettprosessen 2011 ble det kuttet mye i l\u00f8nnskostnadene til pleie- og omsorgstjenesten i forhold til b\u00e5de regnskap og budsjett Tjenesten klarte seg likevel relativt bra, mye takket v\u00e6re det pasientantallet som var p\u00e5 institusjonen i Utgifter til l\u00f8nn og pensjon var 16,7 mill i 2011, noe som var 1,5 mill lavere enn i Inntektene har ogs\u00e5 v\u00e6rt betraktelig lavere enn opprinnelig budsjett og regnskap Noe av dette skyldes det lave pasientantallet b\u00e5de p\u00e5 institusjonen og alderspensjonatdelen. I tillegg har tjenesten hatt mye lavere sykefrav\u00e6r og frav\u00e6r ved foreldrepermisjon, som medf\u00f8rte over 1 mill mindre i syke- og foreldrepengerefusjon. Prosjektet lederoppl\u00e6ring hadde et merforbruk p\u00e5 kroner. Prosjektet ble iverksatt i forbindelse med omorganiseringen av helsesektoren. Vi s\u00e5 behovet \u00e5 benytte ekstern konsulent til programmet. Fokuset i programmet var teamutvikling og lederoppl\u00e6ring. Vi kan se en del positive resultater av oppl\u00e6ringen ved at sykefrav\u00e6ret er blitt sterkt redusert og de ansatte trives bedre i jobben. Tjenesten ut til brukerne er ogs\u00e5 forbedret p\u00e5 grunn av at vi bruker f\u00e6rre vikarer og stabiliteten forbedret. Sykefrav\u00e6ret Helseenheten 5,12 10,75 Bemanning 2011 Antall ansatte helse 38 Antall \u00e5rsverk 34,74 I 2011 hadde vi det laveste frav\u00e6rer som er blitt registrert i helsesektoren. Gjennomsnittlig frav\u00e6r var p\u00e5 5,12 %. Dette viser at m\u00e5lrettet innsats for \u00e5 f\u00e5 ansatte raskere tilbake i jobb har fungert. En annen satsing har v\u00e6rt leder og teamutvikling som har hatt stor fokus p\u00e5 enkeltmenneske i organisasjonen. Gjennom teamorganiseringen vil de ansatte f\u00e5 en tettere oppf\u00f8lging faglig fra teamlederne, som igjen vil gj\u00f8re ansatte tryggere p\u00e5 ut\u00f8velsen av tjenesten. Tilliten mellom arbeidsgiver og ansatte er betydelig forbedret gjennom den nye organiseringen, som igjen vil utl\u00f8se bedre arbeidsmilj\u00f8 og lavere frav\u00e6r. Side 20\n\n\n22 9. NAV Berlev\u00e5g Tjenester og oppgaver: Sosialtjenesten i flyttet inn i NAV Ved kontoret er det tre faste stillinger hvor en er kommunalt ansatt. Alle ansatte ved kontoret jobber med statlige og kommunale oppgaver. Kontoret har n\u00e5 v\u00e6rt i drift i flere \u00e5r og man har n\u00e5 sammenligningsgrunnlag av driften. Enhet Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Avvik Regnskap 2010 Sum utgifter Sum inntekter Netto Avviksforklaring: Lavere forbruk enn budsjettert skyldes i hovedsak systematisk veiledning og krav til brukere p\u00e5 sosial st\u00f8nad. Det kreves dokumentasjon i s\u00f8knadene og det legges stor vekt p\u00e5 veiledning med form\u00e5l at bruker blir \u00f8konomisk selvhjulpen. En annen \u00e5rsak er at ved sammensl\u00e5ingen av etatene gj\u00f8r det lettere \u00e5 fange opp brukere som er i sosialtjenesten og som egentlig skulle v\u00e6rt p\u00e5 en statlig ytelse. Dette gjelder ogs\u00e5 reduksjonen i regnskapet fra 2010 til I kvalifiseringsprogrammet har kontoret n\u00e5dd m\u00e5let i forhold til brukerantallet. Side 22\n\n25 10.4 Beredskap: Resultatenheten best\u00e5r av Brannvesen og Oljevernberedskap Tjenester og oppgaver: Brannvesenets prim\u00e6re oppgaver er i hovedsak definert i brann og eksplosjonsvernloven 11 av 14.juni Noen generelle oppgaver er: Drive forebyggende aktiviteter som fokuserer p\u00e5 brannforebyggende tiltak og bevisstgj\u00f8ring av lokalbefolkningen for \u00e5 forhindre brann og branntill\u00f8p. Gjennomf\u00f8re brannforebyggende tilsyn. V\u00e6re innsatsstyrke ved brann og ulykker. I 2011 hadde brannvesenet Berlev\u00e5g til sammen atten utrykninger, av disse var det to boligbranner og sju un\u00f8dige alarmer. Utrykningene inkluderer ogs\u00e5 automatiske brannalarmer og andre redningsoppdrag. Enhet Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Avvik Regnskap 2010 Sum utgifter Sum inntekter Netto Avviksforklaring: Beredskap hadde et mindre forbruk p\u00e5 kr ,- Planlagt mannskapsoppl\u00e6ring ble ikke gjennomf\u00f8rt p\u00e5 grunn av manglede bevilgninger ved Norges brannskole. Ingen oljevernoppdrag ble gjennomf\u00f8rt. Oppn\u00e5dde resultater i henhold til enhetens m\u00e5lsettinger og satsingsomr\u00e5der i perioden: Det ble ogs\u00e5 i fjor arrangert barnas dag med \u00e5pen brannstasjon i september. Det ble i 2011 gjennomf\u00f8rt brannvernoppl\u00e6ring for helsepersonell i regi av brannvesenet. Viktige hendelser i 2011: R\u00f8ykdykkertjenesten har i store deler av 2011 v\u00e6rt stoppet fordi det har v\u00e6rt problemer med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt medisinske- og fysiske tester av mannskaper. Brannvesenets behov for tilstrekkelig slokkevann i tettstedet Berlev\u00e5g har i l\u00f8pet av 2011 v\u00e6rt behandlet flere ganger i kommunestyret. Kommunestyret har avvist \u00e5 bevilge penger til dette form\u00e5let. Framtidige utfordringer: Fortsette utdanning av deltidsmannskaper, b\u00e5de befals- og grunnutdanning. Ny brannstasjon, dagens lokasjon tilfredsstiller ikke brannvesenets behov. Anskaffe tankvogn da det ikke er tilfredsstillende vannforsyning i kommunen. Anskaffe fremskutt enhet med p\u00e5montert skj\u00e6reslokker og ir-kamera. Objektsyn og utarbeidelse av innsatsplaner p\u00e5 alle risikobygg i kommunen m\u00e5 sluttf\u00f8res. HMS arbeid, instrukser, Standard Operasjonelle Rutiner (SOR), avviksbehandling, ny brannordning og ROS-analyse. Side 25\n\n28 Viktige hendelser i 2011: For utviklingsenheten var Berlev\u00e5gkonferansen en viktig hendelse, fordi den bidro til \u00e5 synliggj\u00f8re at kommunen arbeider aktivt for \u00e5 skape en positiv n\u00e6rings- og lokalsamfunnsutvikling i Berlev\u00e5g. I tillegg bidro yrkesmessa til \u00e5 sette et ekstra fokus p\u00e5 ungdoms jobbmuligheter i kommunen/regionen. Omd\u00f8mmearbeidet i Berlev\u00e5g kan s\u00e6rskilt trekkes frem, da kommunen har v\u00e6rt i fokus gjennom to landsdekkende programmer i 2011 (Tv-Norge og NRK), samt at kommunen har hatt rundt 40 positivt vinklede artikler i Finnmarken i Framtidige utfordringer: Ressurssituasjonen i utviklingsenheten er utfordrende, fordi enheten er tillagt hovedansvar for havneforvaltningen, planoppgaver og daglig drift av utviklingsenheten. Gjennomf\u00f8re destinasjonsprogram i Revidering av avgiftsregulativet tilpasning til ny havne- og farvannslov Utforming av Strategisk n\u00e6ringsplan for Utarbeide overordnet kommuneplan (samfunns- og arealdel) Sluttf\u00f8re omr\u00e5dereguleringsarbeidet for sentrum / indre havn og Kongsfjord tettsted Sikre bygging av nye internveier i Berlev\u00e5g indre havn F\u00f8lge opp arbeidet med mudring av indre havn, samt tilrettelegge for infrastrukturutvikling i havneomr\u00e5det. Hvordan kan din avdeling bidra til at s omd\u00f8mme blir bedre? Enheten skal p\u00e5 den ene siden tilstrebe og levere tjenester til brukerne av en slik kvalitet at dette skal gi positive opplevelser i m\u00f8te med kommunen, og derigjennom bidra til \u00e5 styrke v\u00e5rt omd\u00f8mme. Utviklingsenheten har i tillegg hovedansvar for arbeidet med omd\u00f8mmebygging i. Dette inneb\u00e6rer ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av destinasjonsprosjekt i kommune og lokalsamfunn. Enheten skal f\u00f8lgelig v\u00e6re en p\u00e5driver for omd\u00f8mmearbeidet i kommuneorganisasjonen og i m\u00f8te med lokalsamfunn og \u00f8vrige omgivelser. For \u00f8vrig skal kommunen bidra aktivt for \u00e5 tilrettelegge for utvikling av n\u00e6ringslivet, gjennom nyetableringer og konstruktiv st\u00f8tte til utviklingsfokuserte virksomheter. Side 28\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adda8bbd-ae33-488c-8efb-dd5c19283ce7"} +{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article866874.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:46Z", "text": "Tron H\u00f8gvold\n#### S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage Lego-film med telefonen\n\nGenialt vinterferieprosjekt for store og sm\u00e5.\n\nI dag har WiMP lansert sin nye HiFi-tjeneste. Dette er et abonnement som gir deg tapsfri musikk i CD-kvalitet, i form av FLAC-format, rett fra WiMPs enorme bibliotek p\u00e5 rundt 20 millioner l\u00e5ter.\n\nEt HiFiabonnement blir tilgjengelig for 199 kroner i m\u00e5neden, mot 99 for standardabonnement.\n\nI HjemmePC-redaksjonen har vi i h\u00f8st v\u00e6rt med p\u00e5 betatestingen av tjenesten. Tapsfri musikkstreaming er noe vi har etterlyst i en \u00e5rrekke, og derfor avtalte vi et m\u00f8te med P\u00e5l Br\u00e5telund, som er produktutvikler p\u00e5 lyd i WiMP.\n\nP\u00e5l forteller at det hele startet med en erkjennelse av at ikke alt i det store biblioteket l\u00e5t like bra. Mange plateselskaper hadde levert musikken i komprimerte formater. For \u00e5 f\u00e5 full kontroll over kildematerialet begynte de derfor \u00e5 samle inn alt materialet p\u00e5 nytt i form av ukomprimerte, tapsfrie formater.\n\nFra disse nye kildene startet de med \u00e5 konvertere hele biblioteket til de formatene du har h\u00f8rt p\u00e5 WiMP i det siste halv\u00e5ret: AAC+ 96, som er standardkvaliteten og AAC 320, som er h\u00f8y kvalitet. Her ble da bitraten hevet fra henholdsvis 64 og 256 kbps.\n\nI tillegg beholdt de MP3 256, som brukes til Squeezebox. Denne oppussingen av musikkbiblioteket skrev vi om i februar, og allerede da var det varslet at WiMP jobbet mot en lansering av en FLAC-tjeneste.\n\nN\u00e5 er den alts\u00e5 klar.\n\nFLAC st\u00e5r for Free Lossless Audio Codec, og er rett og slett komprimering av lyd uten kvalitetstap. MP3 og AAC er derimot komprimeringsteknologier der man tar noe av innholdet vekk, fortrinnsvis det som er minst h\u00f8rbart i utgangspunktet.\n\nFLAC er ofte sammenlignet med en ZIP-fil, der innholdet pakkes, og beholder sin integritet 100 % n\u00e5r det pakkes opp igjen.\n\n#### Bekymret for b\u00e5ndbredden\n\nDet er alts\u00e5 CD-kvalitet p\u00e5 lyden WiMP n\u00e5 skal str\u00f8mme til kunder som tegner et HiFi-abonnement. Det vil kreve litt mer b\u00e5ndbredde.\n\nP\u00e5l Br\u00e5telund forklarer: CDlyden p\u00e5 16 bits og 44,1 kHz i to kanaler tilsvarer teoretisk 1411 kbps (44 100 x 16 x 2 = 1411 kbps). Men FLAC er, akkurat som det ukomprimerte WAV-formatet, PCM-lyd. PCM er variabel, og testingen viser at veldig mye av musikken i praksis ligger i omr\u00e5det mellom 700-1000 kbps.\n\nDerfor bruker WiMP en tommelfingerregel om at WiMP HiFi med sitt FLAC-format er rundt tre ganger s\u00e5 b\u00e5ndbreddekrevende som AAC 320. Dette er ganske beskjeden b\u00e5ndbreddebruk om vi sammenligner med videostr\u00f8mming.\n\nB\u00e5ndbredde var likevel den st\u00f8rste bekymringen da betatestingen med FLAC startet.\n\n\\- Rundt 200 brukere har v\u00e6rt med p\u00e5 betatestingen. De fleste av dem er lydfolk, ansatte i HiFi-kjedene og helt vanlige WiMP-brukere med interesse for lyd. Ingen av disse har rapportert om problemer knyttet til b\u00e5ndbredde, forteller P\u00e5l.\n\nV\u00e5r erfaring her i HjemmePC, er at WiMP HiFi p\u00e5 slutten av betaperioden fungerte helt utmerket b\u00e5de p\u00e5 Android, iOS og Sonos, og vi har ikke opplevd b\u00e5ndbreddeproblemer.\n\nI forbindelse med mobilbruk forteller P\u00e5l noe annet interessant:\n\n\\- FLAC og tapsfri musikk er mye snillere mot smartmobilen enn komprimerte formater. Det er mye mindre prosessorlast ved avspilling av FLAC, noe som ogs\u00e5 vil spare batteriet. I noen tilfeller vil man ogs\u00e5 se at FLAC-avspillingen starter opp raskere enn AAC.\n\n\n\n \nVELKJENT: Sonos trenger neppe noen videre presentasjon, og er selvsagt en av plattformene WiMP HiFi fungerer p\u00e5. \u00a9 Produsent\n\n\n\n#### 11 ting du ikke visste at Chromecast kan gj\u00f8re\n\nLars Vidar Nordli\n\n#### Mange avspillere\n\nWiMP har en Adobe Air-basert avspiller for PC og Mac, og apper til Android og iOS. I tillegg kan du h\u00f8re WiMP p\u00e5 Squeezebox, Sonos og Bluesound.\n\nAv disse har FLAC v\u00e6rt betatestet p\u00e5 Android, Sonos og Bluesound, og p\u00e5 slutten av betaperioden ogs\u00e5 iOS. P\u00e5 iOS kj\u00f8res imidlertid ikke FLAC, men ALAC - Apple Lossless Audio Codec. Det er ogs\u00e5 disse plattformene WiMP HiFi er tilgjengelig p\u00e5 ved lansering - Squeezebox, PC og Mac f\u00e5r alts\u00e5 ikke HiFi forel\u00f8pig.\n\n\\- Skal du bruke WiMP p\u00e5 Squeezebox, Sonos eller Bluesound, m\u00e5 du bruke deres egen app. Disse appene benytter seg av WiMPs API, men alt denne API-en kan gj\u00f8re er \u00e5 sp\u00f8rre etter lister, forklarer P\u00e5l Br\u00e5telund.\n\nDet betyr at du mister WiMPs redaksjonelle tjeneste med anbefalinger og omtaler ved \u00e5 bruke disse avspillingssystemene.\n\nSiden vi i HjemmePC liker veldig godt opplevelsen med \u00e5 lytte til musikk mens vi blar i iPad-appen, ville vi vite om vi taper noe lydmessig ved \u00e5 bruke denne appen og s\u00e5 str\u00f8mme musikken til stereoen via AirPlay.\n\n\\- Nei, svarer Br\u00e5telund. Det blir akkurat like bra som om du h\u00f8rer det gjennom Sonos eller Bluesound. Det enkelte henger seg opp i er at Apple TV oppsampler fra 44,1 til 48 kHz, men dette g\u00e5r ikke utover lydkvaliteten. AirPlay-lyd mot en vanlig hjemmekino-receiver vil v\u00e6re 44,1 kHz og 16-bits, akkurat som CD.\n\n#### Hva med Squeezebox?\n\nLogitech har som kjent lagt ned Squeezebox. P\u00e5l forteller at det er en eneste mann igjen i Logitech som fremdeles jobber med Squeezebox, og da f\u00f8rst og fremst med retting av alvorlige feil.\n\n\\- Squeezebox st\u00f8tter AAC og det st\u00f8tter FLAC, men vi leverer MP3 fordi det er det de vil ha. Vi har imidlertid en dialog med Logitech og \u00f8nsker \u00e5 kunne komme dit at vi kan tilby WiMP HiFi og FLAC ogs\u00e5 til alle kundene v\u00e5re med Squeezebox, forteller han.\n\n\n\n \n\n\n \nTAPT LYD: Nulltesten forteller akkurat hva som g\u00e5r tapt fra lydbildet ved de ulike komprimeringsteknologiene. \u00a9 Skjermbilde\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Triksene som gir deg bedre bilder\n\n8 tips til fetere bilder med iPhone 6\n\n#### Nulltest\n\nDa vi begynte \u00e5 sp\u00f8rre om hvem som b\u00f8r g\u00e5 for HiFi-abonnementet, med tanke p\u00e5 avspillingsutstyr og musikksmak, dro Br\u00e5telund oss inn i en interessant lyttetest.\n\nHan demonstrerte hardt komprimert MP3, AAC 320 og FLAC. I tillegg viste han resultatene av en s\u00e5kalt nulltest, der den samme l\u00e5ten spilles i AAC 320 og i FLAC samtidig, men hvor fasen snus p\u00e5 den ene. Det som da er likt i begge sporene nulles ut av hverandre, mens det som er igjen vil v\u00e6re det som g\u00e5r tapt i AAC-komprimeringen.\n\nF\u00f8rst ut var en l\u00e5t med Sting. P\u00e5 MP3 kunne vi h\u00f8re skurring og tap av dynamikk og stereoperspektiv. Med AAC 320 \u00e5pnet lydbildet seg og alt h\u00f8rtes mer dynamisk og \u00e5pent ut, med mye tydeligere definert stereoperspektiv. Med FLAC \u00e5pnet det seg enda litt til, og alt ble enda mer definert, s\u00e6rlig p\u00e5 toppen.\n\nDeretter samme demonstrasjon av klassisk musikk. Her l\u00e5t det overraskende bra til og med i MP3, og resultatet av nulltesten mellom FLAC og AAC 320 viste at ganske lite egentlig g\u00e5r tapt. Grunnen til at det l\u00e5ter s\u00e5pass bra p\u00e5 MP3 er at komprimeringsteknologien passer dynamisk musikk veldig bra, forklarte P\u00e5l.\n\nTil slutt fikk vi en l\u00e5t av The Killers. Det l\u00e5t rett og slett h\u00e5pl\u00f8st p\u00e5 MP3. Masse skurring. The Killers l\u00e5t mye bedre i AAC, men det som var overraskende var hvor mye som var igjen etter nulltesten.\n\n\\- \u00c5rsaken er utgangsniv\u00e5et, forklarer P\u00e5l. I mye moderne musikk er alt skrudd helt opp p\u00e5 maks, samtidig som dynamikken i lyden er komprimert. I The Killers-l\u00e5ten er det skrudd s\u00e5 h\u00f8yt at det faktisk er digital forvrengning i musikken. Dette takler MP3-komprimeringsteknologien sv\u00e6rt d\u00e5rlig. AAC takler det bedre, siden denne kodeken er mye mer moderne og oppdatert, men ogs\u00e5 den sliter.\n\nDerfor skal det alts\u00e5 v\u00e6re mye \u00e5 hente lydmessig p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re ogs\u00e5 moderne musikk i FLAC, f\u00e5r vi forklart. Dette er litt overraskende, siden vi antok at det var p\u00e5 tradisjonelle gode innspillinger at FLAC ville v\u00e6re best.\n\n\\- Metall og moderne pop straffes hardt med komprimering, sier P\u00e5l.\n\n#### Dette sier HiFi-eksperten\n\nVi spurte Lasse Svendsen, redakt\u00f8r i Lyd & Bilde, om hvem som har nytte av \u00e5 oppgradere til WiMP HiFi og hva slags utstyr de minimum b\u00f8r ha.\n\n\\- Anlegget trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 veldig dyrt, men det m\u00e5 v\u00e6re balansert og satt sammen av kyndige \u00f8rer.\n\n\\- F\u00f8rst og fremst til lytting p\u00e5 musikk har et HiFi-abonnement noe for seg. Enten det er hjemme p\u00e5 anlegget eller ute p\u00e5 farten med mobil og et par gode hodetelefoner, sier Svendsen.\n\nHva med Bluetooth-hodetelefoner, ville vi vite.\n\n\\- Nei, da kan du like gjerne h\u00f8re p\u00e5 de komprimerte formatene. Selv om det er blitt mye bedre de siste \u00e5rene med Bluetooth 4.0 og AptX, l\u00e5ter fremdeles kablede hodetelefoner mye bedre.\n\nSvendsen er ikke like opptatt av \u00e5 fremheve ulike musikktyper i forhold til et FLAC-abonnement.\n\n\\- Viktigere er det at det er lettere \u00e5 skille ut de gode innspillingene fra de d\u00e5rlige. Det blir enklere med tapsfritt format.\n\nBlir str\u00f8mming stuerent blant hi-fi-entusiastene n\u00e5?\n\n\\- Ja, definitivt. Jeg har alltid opplevd WiMP og Spotify som flatt, kjedelig og slitsomt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, s\u00e5 det WiMP gj\u00f8r n\u00e5 er veldig riktig, avslutter Svendsen.\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c59cd3c-3b2e-490f-acff-090ceaf16c91"} +{"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-ost-finnmark/aktiviteter-i-ost-finnmak/sykkel-konkurranse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:54Z", "text": "# Lokalavdeling \u00d8st-Finnmark\n\nLokalavdeling \u00d8st-Finnmark er en av 71 lokalavdelinger som s\u00f8rger for et lokalt tilbud og aktiviteter ute i distriktene gjennom entusiastiske frivillige tillitsvalgte som jobber for et sterkt og tydelig NAF.\n\n# Sykkelkonkurranse 2016\n\nArrangementet er gjennomf\u00f8rt\n\n26\\. mai 2016 kl. 14.00\u201320.00 Vard\u00f8 Kart \n\n\n\n****NAF inviterer hvert \u00e5r skolene til delta i NAF sykkelkonkurranse. M\u00e5lgruppen er elever i alderen 10 - 13 \u00e5r.****\n\nNAF \u00d8st-Finnmark\u00a0arrangerer i \u00e5r sykkelkonkurransen for\u00a07. \u00e5ret p\u00e5 rad. Dette arrangementet har v\u00e6rt en stor suksess for deltagerne fra skolene\u00a0som har v\u00e6rt med p\u00e5 arrangementet og NAF \u00d8st-Finnmark. Vi h\u00e5per det blir like stort oppm\u00f8te i \u00e5r som tidligere \u00e5r. Vard\u00f8 Crossklubb er de som gjennomf\u00f8rer arrangementet i lag med NAF \u00d8st-Finnmark.\n\nSykkelkonkurransen er gratis og bidrar til \u00e5 n\u00e5 kompetansem\u00e5lene i grunnskolen. Kompetansem\u00e5lene i grunnskolen skal sikre barnas sykkelferdigheter og kunnskap om trafikk.\n\nDel p\u00e5 Google+\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf7463ff-781b-4fc5-a0c2-6b5d55c34baa"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/jeg-vet-hvor-du-bor-unni-lindell-9788203360572", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:49Z", "text": "| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 399 |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788203360572 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Jeg vet hvor du bor\n\n Seks \u00e5r gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten \u00e5r siden. Hun er fortsatt savnet. Politif\u00f8rstebetjent Marian Dahle har v\u00e6rt borte p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig psyke og skade, men f\u00e5r n\u00e5 i oppdrag av Cato Isaksen \u00e5 se p\u00e5 cold casesaken. Duedamens s\u00f8nn, Glenn Haug, var lenge mistenkt. \n \nI ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og fors\u00f8kt drept. Ingen skj\u00f8nner den grusomme sammenhengen, f\u00f8r det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian f\u00e5r en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes. \n \nDette er f\u00f8rste Marian Dahle-bok.\n\n> Endelig en krim der alt klaffer \u2026 et blinkskudd.\n\nCathrine Kr\u00f8ger, DAGBLADET \n\n - Unni Lindell. Foto: Svein Brimi\n\n##### Anmeldelser av Jeg vet hvor du bor\n\n\u00ab**BEFRIENDE PROFESJONELL\\!\u00a0**Lindell porsjonerer ut avsl\u00f8ringer s\u00e5 vi stadig tror vi har en l\u00f8sning, men s\u00e5 har hun en ny vri, og plottene tar hele tiden uventede vendinger. Den spenningstette avslutningen byr p\u00e5 noen virkelig store overraskelser.\u00bb \n**Terningkast 6, Cathrine Kr\u00f8ger, DAGBLADET**\n\n\u00abUnni Lindells karakterer lever, elsker og dreper med en fantastisk presisjon og finesse\\!\u00bb \n**Liza Marklund,\u00a0bestselgende krimforfatter**\n\n\u00abHvis det finnes naturtalenter innen krimsjangeren, er Unni Lindell definitivt et av dem\u00bb \n**Torbj\u00f8rn Ekelund, Dagbladet**\n\n\u00abElegant og hardsl\u00e5ande krim.\u00bb\u00a0 \n**Terningkast 5, Bjarne Tveiten,\u00a0F\u00e6drelandsvennen\u200b\u00a0**\n\n\u00ab... P\u00e5 sitt beste er Jeg vet hvor du bor en intens spennende sidevender med store doser uhygge. Hun har et meget godt blikk, skaper de rette stemningene med spr\u00e5ket og beskriver menneskenes viderverdigheter p\u00e5 besn\u00e6rende vis. Og hun er god til \u00e5 skape kriminalg\u00e5ter.\u00bb \n**Elin Brend Bj\u00f8rhei, VG**\n\n\u00ab...skaper en intens og klam psykologisk thriller, f\u00f8r hun har noen elegante twister helt p\u00e5 tampen. Da viser Lindell virkelig mestergrepet\\!\u00a0Mot slutten av boka viser Lindell mesterklo\\!\u00bb \n**Ole Jakob Hoel, ADRESSEAVISEN**\n\n\u00abUnni Lindells nye roman har alle virkemidlene som gj\u00f8r henne til en av landets mest popul\u00e6re krimforfattere.\u00bb \n**Geir Rakvaag, DAGSAVISEN**\n\n##### Utdrag\n\nMurveggen treffer ham kaldt over kinnbeinet og kn\u00e6rne knekker under ham. Han siger sammen og tar seg for s\u00e5 godt han kan. Hjerterytmen endrer seg. Han mister r\u00f8ykpakka og flaska velter. Motorsyklisten hugger tak i overarmen hans og drar ham opp. S\u00e5 \u00e5pner han belteveska med den andre h\u00e5nden og trekker frem en liten kniv. Andreas f\u00e5r et glimt av den; den har et b\u00f8yd sylskarpt blad. Han f\u00e5r en arm om halsen og blir trukket bakover i et hardt rykk. Knivens treskaft er kaldt mot den tynne halshuden. Knuten av angst har satt seg stramt i brystet. Han kjenner lukta fra skinndressen; bitter av l\u00e6r og olje. Mannen hveser at han skal holde kjeft og bender albuen hans bak p\u00e5 ryggen. Andreas st\u00e5r p\u00e5 t\u00e6rne av smerte. Han flytter knivspissen til nakken hans og skyver ham inn i bakg\u00e5rden, forbi planter i potter og tuntreet.\n\nAndreas kikker opp mot det \u00e5pne vinduet, men ingen jente er \u00e5 se. Han h\u00f8rer ekkoet av ropet sitt mellom veggene i bakg\u00e5rden. Men det er svakt, uten kraft. \u2013 Hold kjeft, sier mannen med fistelstemme. Han blir dyttet mot kjellerd\u00f8ra og klarer ikke \u00e5 tenke. P\u00e5 murveggen er det graffiti; oransje, lilla og svart skrift. Mannen drar d\u00f8ra opp og skyver ham ned den bratte trappa med de r\u00e5tne tretrinnene. Han snubler nesten. *En mainiac, et masshole*. Panikken l\u00f8per som elektrisitet gjennom kroppen. Det lukter jord, mugg og murst\u00f8v der nede. Lysr\u00f8rene i det avskallede taket tennes automatisk med en klikkelyd; ett etter ett mens de g\u00e5r innover den m\u00f8kkete kjellergangen. Saltutslagene har tegnet hvite striper p\u00e5 murveggen. Rottefellene st\u00e5r p\u00e5 rad. I Oslos kloakksystem er det hundretusenvis av rotter. Andreas fikler mobilen opp fra lomma. Han holder armene tett inntil kroppen, pr\u00f8ver \u00e5 trykke inn et eller annet nummer, hvilket om helst, det f\u00f8rste p\u00e5 lista. Eller hundre og tolv. Noen steder er det s\u00e5 lavt at de m\u00e5 b\u00f8ye seg. Runde ventilasjonsr\u00f8r l\u00f8per langs veggen. Det er nettingboder hele veien, fulle av pappkasser, st\u00e5lamper, sykler og ski.\n\nHan kaldsvetter, er v\u00e5t p\u00e5 hendene og glipper mobilen s\u00e5 den deiser i gulvet. Motorsyklisten setter beinet i korsryggen p\u00e5 ham, skyver ham fremover og sparker til mobilen s\u00e5 den sklir under nettingen og inn i en bod. Det er ingen un\u00f8dvendige apper p\u00e5 mobilen, ingen twitter, ingen shopping, ingen GPS. Han har m\u00e5ttet droppe alle apper. De kommer til en gr\u00e5malt jernd\u00f8r med en spake til h\u00e5ndtak. Mannen drar den ned og d\u00f8ra g\u00e5r sakte opp, det hviner i hengslene. S\u00e5 dytter han Andreas inn i m\u00f8rket. Et lite drag av r\u00e5tten kjellerluft sl\u00e5r inn i rommet f\u00f8r d\u00f8ra lukker seg med et tungt dr\u00f8nn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc3fdc8-4eca-43cc-967f-415dd71d00c0"} +{"url": "http://www.ledernytt.no/dyktige-ledere-er-gode-lagspillere.5960861-112372.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00220-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:01Z", "text": "**Dyktige ledere involverer og myndig-gj\u00f8r mennesker, s\u00e5kalt \u00abempowering people\u00bb.**\n\nVi har spurt Kristin \u00d8lberg om hennes tanker rundt fremragende ledelse.\u00a0\n\nKristin \u00d8lberg har solid erfaring og brenner for ledelsesfaget og hvordan ledelse p\u00e5virker organisasjon og individer. - Noe av det som karakteriserer en god leder er en leder som b\u00e5de gir omsorg og samtidig stiller krav. Dyktige ledere involverer og myndig-gj\u00f8r mennesker, s\u00e5kalt \u00abempowering people\u00bb. De kjenner godt til situasjonen som organisasjonen til enhver tid befinner seg i. Videre m\u00e5 lederen f\u00e5 til et godt samspill mellom medarbeidere, organisasjon og oppgavene som skal l\u00f8ses, og forst\u00e5 hvordan de som ledere selv bidrar til dette. Dyktige ledere er gode lagspillere og tar personlig initiativ. De vet hvordan de skal fasilitere og organisere.\n\n**Hvordan gj\u00f8r de det? Hva er viktig \u00e5 tenke p\u00e5?** \n\nEt eksempel p\u00e5 hvordan man tilrettelegger for god ledelse, er \u00e5 akseptere at det er ulike oppgaver som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater. Det er et spenn i oppgavene og deres art, noe som betyr at ulike roller m\u00e5 dekkes. Det er viktig med fornyelse og at det skapes id\u00e9er for endringer, samtidig som arbeidet m\u00e5 organiseres og rutiner m\u00e5 dannes. Dette er egenskaper som ikke n\u00f8dvendigvis en og samme person har, s\u00e5 det \u00e5 anerkjenne og respektere de ulike rollenes viktighet, m\u00e5 den gode lederen s\u00f8rge for \u00e5 skape en kultur for. Lederen m\u00e5 som en dyktig trener legge til rette for \u00e5 hente ut det beste av alle. Alle m\u00e5 f\u00e5 bidratt med sitt beste. Lederen m\u00e5 se den enkelte og spille p\u00e5 alles styrker. Det er viktig \u00e5 gi rom til alle og hente ut positive krefter sammen og hver for seg.\n\nDyktige ledere kjenner ogs\u00e5 sine styrker og svakheter. Selvinnsikt og ydmykhet er viktig og kjennetegner de dyktigste lederne. De vet n\u00e5r de skal be om hjelp. Faktisk er dette helt avgj\u00f8rende for at de produserer de beste resultatene, dette st\u00f8tter ogs\u00e5 forskningen. De delegerer riktig og ber andre om hjelp. De er ikke typen som \u00abskal gj\u00f8re alt selv\u00bb. Det blir det ikke store resultater av.\n\nTekst: Anne Marie Monsen\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0**\n\nInkluderende lederskap handler ogs\u00e5 om \u00e5 se hele mennesket, og kunne oppfatte den totale situasjonen, \u00e5 se hele bildet.\u00a0\n\n7 tips for \u00e5 lykkes som leder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8586756-9bad-4fc0-835a-18370a28bacd"} +{"url": "http://eliseusa.blogspot.com/2007/11/fantastiske-ateistiske-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:23Z", "text": "## Thursday, November 8, 2007\n\n### Fantastiske Ateistiske Norge\n\nFikk denne i mail fra kjaeresten, med kommentar: \"So when are we moving to Norway?\" \n \n \nOppdatert: Og mens late Elise bare klipper og limer, har andre tatt jobben \u00e5 dr\u00f8fte temaet med basis i krigs-historie, l\u00f8p og les i r\u00f8lerbloggen\\!\n\n#### 16 comments:\nFlopsy said...\n\nArtig, og god reklame (tror jeg?)\n\n November 8, 2007 at 11:27 AM \n\n \n\n\nS\u00e5 du flytter tilbake til Norge??\n\n November 8, 2007 at 1:08 PM \n\n \n\nWeinberg said...\n\nPussig nok kom jeg ogs\u00e5 over denne siden tidligere i dag. Det m\u00e5 v\u00e6re noe som g\u00e5r. Forn\u00f8yelig serie, selv om noen nok vil ha noe \u00e5 innvende mot tallene som benyttes. \n \nOm du ikke vil hjem med det f\u00f8rst kan du jo alltids svare med \u00e5 vise til v\u00e6rvarselet for de neste dagene. Det er som vanlig ikke oppl\u00f8ftende lesing.\n\n November 8, 2007 at 1:10 PM \n\n\n\n\n\nVamp: Jeg lo h\u00f8yt og lenge p\u00e5 datarommet da jeg kom til siste rute :) \n \nFlopsy: Burde det v\u00e6re, jeg er stolt ihvertfall. \n \nMathias og Weinberg: Regner med at vi flytter dit en gang, men aner ikke n\u00e5. Mitt st\u00f8rste motargument i det siste har faktisk v\u00e6rt v\u00e6ret. Global oppvarming har kommet Minnesota til gode, mens Vestlandet derimot.... \n \nTallene er kanskje ikke de mest gyldige, men han har absolutt et poeng.\n\n November 8, 2007 at 7:28 PM \n\n\n\n\n\nRigmor said...\n\nHaha\\! \n \nJeg har v\u00e6rt her i nesten to uker og det har tatt meg en stund \u00e5 blir vant med S\u00c5 MYE PLASS\\!\\!\\!\\! \n \n(Det sa han ingenting om).\n\n November 9, 2007 at 2:23 AM \n\n\n\n\n\nHeidi Fleiss said...\n\nOg hvis dere kommer, s\u00e5 kjenner jg noen chinchillaer som trenger hjem\\!\n\n November 9, 2007 at 2:48 AM \n\n\n\n\n\nRigmor: Det har kanskje ikke s\u00e5 mye med ateisme \u00e5 gj\u00f8re? Med mindre vi er s\u00e5 f\u00e5 fordi vi ikke er katolske, og dermed bruker prevensjon med god samvittighet. \n \n\n \n\nNoen burde kanskje nevne at 90% av norges befolkning tilh\u00f8rer et kirkesamfunn. Den var for\u00f8vrig morsom da...\n\n November 9, 2007 at 8:26 AM \n\nTegneserier om Norge i USA? Det hadde jeg aldri trodd.\n\n November 9, 2007 at 10:32 AM \n\n\n\n\n\ncare said...\n\nHo Ho, den var dritbra.\n\n November 9, 2007 at 11:59 AM \n\n \n\nGoodwill said...\n\nHer gjelder det \u00e5 smi mens jernet er varmt, Minnie\\!\n\n November 9, 2007 at 2:45 PM \n\n \n\nHehe, moro :)\n\n\n\n\nMorsom sak\\! :)\n\n November 10, 2007 at 11:14 AM \n\n\n\n\n\nAnonym: Fra f\u00f8dselen av, da er det lite relevant. Jeg h\u00f8rer ogs\u00e5 til den norske kirke, uten at jeg er religi\u00f8s av den grunn, rett og slett et produkt av latskap fra min side (og latskap er mer utbredt enn man skulle tro). \n \nFr\u00f8kna: Ikke sant? Hver gang vi l\u00e6rer noe om hvordan ting funker i Skandinavia p\u00e5 skolen s\u00e5 er der alltid Sverige som er nevnt.\n\n November 10, 2007 at 1:56 PM \n\n \n\nMathias said...\n\n90 % tilh\u00f8rer et kirkesamfunn??? Ikke narr meg til \u00e5 le. Ja vi har statskirke, men sv\u00e6rt f\u00e5 gidder \u00e5 melde seg ut, derfor er det slik. Oppl\u00f8ses statskirken, vil nok kun 10 % tilh\u00f8re noe trossamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "179d5162-cdb5-4752-af79-8c762ce86d54"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_garden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:25Z", "text": "Vi liker Hotellet er valgt for sin gode service og verdi for pengene. Anbefalingen er basert p\u00e5 bes\u00f8k fra v\u00e5re erfarne medarbeidere og vurderinger fra tidligere gjester.\n\n**\"** Sentral beliggenhet. Parkeringshus i samme kompleks. Vennlig betjening. Ingen trafikkst\u00f8y. God frokosst. **\"**\n\n## 3 raske om hotellet\n\n - Stilfullt hotell\n - Ligger midt i Malm\u00f6\n - Cozy takhager\n\n565kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Hotel Garden** . \n \nPrisen tilbyr **Dobbeltrom small (non-refundable)** , med f\u00f8rste mulige ankomst **16 april 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel Garden\n\nHotel Garden ligger i sentrum av Malm\u00f6 med ca 1 km til sentralstasjonen. Her er ferske og velutstyrte rom.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n^(\\*) Hotellet kan tilby en slik konkurransedyktig pris basert p\u00e5 et maksimalt antall netter, s\u00e5 utvalget er begrenset.\n\nDet finnes ingen spesifikke barnepriser tilgjengelige for dette tilbud.\n\nTillegg barn (0-12 \u00e5r) Gratis \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Dobbeltrom small (non-refundable)'**: \nRommene p\u00e5 12kvm med grandlits\u00e4ng \u00e1 140cm, stol og skrivebord. Toalett, dusj og h\u00e5r. 32 \"LCD-TV, radio, telefon og gratis WIFI i rommet. Wireless strykerom. Alt med en fin utsikt over hotellets vakre hage eller over Malm\u00f6 hustak\\! \n \nRommet betales direkte p\u00e5 bestilling og kan ikke avbestilles.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n**Room overflaten**: 12 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler direkte for bestilling \n\n \n\n**Informasjon om 'Dobbeltrom small'**: \nRommene p\u00e5 12kvm med grandlits\u00e4ng \u00e1 140cm, stol og skrivebord. Toalett, dusj og h\u00e5r. 32 \"LCD-TV, radio, telefon og gratis WIFI i rommet. Wireless strykerom. Alt med en fin utsikt over hotellets vakre hage eller over Malm\u00f6 hustak\\!\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Kun dusj\u21e5\n\n**Room overflaten**: 12 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Informasjon om 'Standard tomannsrom (non-refundable)'**: \nRomslig rom p\u00e5 16kvm med 2 enkeltsenger \u00e1 80cm st\u00e5r sammen, lenestol og skrivebord. Toalett, dusj, h\u00e5rf\u00f8ner, TV, radio, telefon og gratis WIFI i rommet. Tilgang til strykerom. Rommet har ogs\u00e5 tregulv og utsikt over den vakre hagen eller Malm\u00f6s hustak. \n \nRommet betales direkte p\u00e5 bestilling og kan ikke avbestilles.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n**Room overflaten**: 16 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler direkte for bestilling \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-12 \u00e5r) Gratis \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Det er ikke mulig \u00e5 avbestille din reservasjon p\u00e5 dette hotell.\n\n \n\n**Informasjon om 'Standard Familierom (non-refundable)'**: \nRomslig rom for 16kvm med 2 enkeltsenger \u00e1 80cm, sovesofa for to barn opp til 16 \u00e5r og skrivebord. Toalett, dusj og h\u00e5rf\u00f8ner tilgjengelig. 32 \\\\ \\\\ \\\\ \\\\\\\\\\\\\"LCD-TV, radio, telefon og gratis WIFI i rommet. Tilgjengelig strykerom. Vegg og en visning av v\u00e5r nydelige hagen eller Malm\u00f8 hustak\\! \n \nRommet betales direkte p\u00e5 bestilling og kan ikke avbestilles.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n**Room overflaten**: 16 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler direkte for bestilling \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-12 \u00e5r) Gratis \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Informasjon om 'Standard tomannsrom'**: \nRomslig rom p\u00e5 16kvm med 2 enkeltsenger \u00e1 80cm st\u00e5r sammen, lenestol og skrivebord. Toalett, dusj, h\u00e5rf\u00f8ner, TV, radio, telefon og gratis WIFI i rommet. Tilgang til strykerom. Rommet har ogs\u00e5 tregulv og utsikt over den vakre hagen eller Malm\u00f6s hustak.\n\n**Room overflaten**: 16 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-12 \u00e5r) Gratis \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Standard Familierom'**: \nRomslig rom for 16kvm med 2 enkeltsenger \u00e1 80cm, sovesofa for to barn opp til 12 \u00e5r og skrivebord. Toalett, dusj og h\u00e5rf\u00f8ner tilgjengelig. 32 \\\\ \\\\ \\\\ \\\\\\\\\\\\\"LCD-TV, radio, telefon og gratis WIFI i rommet. Tilgjengelig strykerom. Vegg og en visning av v\u00e5r nydelige hagen eller Malm\u00f8 hustak\\!\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n**Room overflaten**: 16 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-12 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (13-17 \u00e5r) 188,10 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n## Om Hotel Garden\n\nHotel Garden ligger i hjertet av Malm\u00f6, med restauranter, shopping og underholdning rett utenfor d\u00f8ren din. Jernbanestasjonen og flybussene er innen gangavstand. \n \nHotellet verdsatt kvalitet og funksjonalitet, kombinert med service og glede. Posisjon i Malm\u00f6 gj\u00f8re ditt opphold enkelt, hotellet har ogs\u00e5 redusert prisen p\u00e5 byen garasje med direkte inngang til hotellet. \n \nRestauranten p\u00e5 hotellet serverer en frokostbuff\u00e9 hver morgen. Baren serverer gode drinker og kveld er en mulighet til \u00e5 nyte A l\u00e1 carte t i Brasserie Restaurant Garden. Baren er \u00e5pen mandag - l\u00f8rdag 16:00-23:00 og restaurant tisdag - l\u00f8rdag 18:00-22:00. \n \nAlle de 170 rommene er r\u00f8ykfrie, og har tilgang til den gr\u00f8nne taktr\u00e4dg\u00e5rdarna toppetasjen som lukter fantastisk av urter og frukt i sommer. Alle rommene er godt utstyrt og funksjonell med lyse farger og moderne fasiliteter. Tr\u00e5dl\u00f8st internett er tilgjengelig p\u00e5 hele hotellet.Sauna er tilgjengelig for alle gjester, og det er ogs\u00e5 gratis inngang til Forum H\u00e4lsogalleria, som ligger bare et steinkast fra hotellet.\n\n## Tillegg p\u00e5 Hotel Garden\n\n - 282kr p\u00e5 plass\n \n **Blomster p\u00e5 rommet** Gi dere selv en fargerik og romantisk ankomst og bestille en blomsterbukett til rommet.\n\nMalm\u00f8 er en popul\u00e6r helg by for b\u00e5de svensker og dansker ogs\u00e5. \u00d8resundbroen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme over til den danske hovedstaden K\u00f8benhavn. Malm\u00f8 tilbyr et bredt spekter av kultur, attraksjoner, underholdning og restauranter, alt for en vellykket helg.\n\n### Hotellkjede\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6b4bbd9-6b18-4e66-bf9d-221fb89d4310"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/frankrike/paris/mercure-paris-convention-parc-expo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:07Z", "text": "# Mercure Paris Convention Parc Expo\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Mercure Paris Convention Parc Expo, er forretningsvennlig og ligger i Gare Montparnasse \u2013 Porte de Versailles-omr\u00e5det i Paris, i n\u00e6rheten av Paris Expo Porte de Versailles, Luxembourg Palace og Palais des Congres de Paris. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Eiffelt\u00e5rnet og Triumfbuen.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nMercure Paris Convention Parc Expo har en bar/lounge og snackbar/delikatesseforretning. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Paris-hotellet har 65 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et m\u00f8te-/konferanserom. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, gratis aviser i resepsjonen og heis. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i 2010.\n\n**Gjesterom.** \nDe 54 gjesterommene p\u00e5 Mercure Paris Convention Parc Expo har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Badene har dusj med regndusjhode og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med parabol. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker og safe. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \nDette hotellet har f\u00e5tt sin offisielle stjerneklassifisering av Frankrikes Turistutviklingsbyr\u00e5, ATOUT France.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - Kommunal/lokal skatt vil bli p\u00e5lagt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 18 EUR per person (ca. )\n - Parkeringsgebyr: EUR 17 per natt\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: EUR 6.00 per kj\u00e6ledyr\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nExterior\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8578d77b-494e-4bd5-a41c-be959792e891"} +{"url": "https://snl.no/Alfred_den_store", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:10Z", "text": "# Alfred den store\n\n\n\nAlfred den store var s\u00f8nn av Ethelwulf, og konge av Wessex 871\u2013899. Under de f\u00f8rste \u00e5r herjet danske vikinger hans rike. I 878 slo han vikingh\u00e6ren under Guthrum, avgj\u00f8rende i slaget ved Edington, og under den f\u00f8lgende fredsperiode bygget han opp h\u00e6r og fl\u00e5te. Da vikingene 892\u201395 igjen gikk til alvorlige angrep, seiret Alfred den store.\n\nAlfred den store er ogs\u00e5 godt kjent kjent for sine fredelige sysler. Han grunnla skoler, ga lover og skapte respekt for domstolene. Han lot mange l\u00e6rde verk oversette til angelsaksisk, og ofte oversatte han selv eller skrev forord. Av s\u00e6rlig interesse er hans oversettelse av Orosius' verdenshistorie, hvor ogs\u00e5 Ottars beretning om Norge er tatt med. Alfred d\u00f8de i 899 og ble etterfulgt av s\u00f8nnen Edvard.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41f5a762-a259-4340-b897-c73f45910400"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Litauens_herrelandslag_i_basketball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:06Z", "text": "\n\n\u00a0\n\n\n**Hjemmedrakt**\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n**Bortedrakt**\n\n**Litauens herrelandslag i basketball** er et av Europas beste basketlandslag. Litauen hadde en f\u00f8rste storhetstid p\u00e5 1930-tallet da landslaget vant EM to ganger, 1937 og 1939. Etter andre verdenskrig ble Litauen en del av Sovjetunionen. Mange av Sovjetunionens beste basketballspillere kom fra Litauen. Etter at landet ble selvstendig i 1990 har basketlandslaget igjen oppn\u00e5dd gode resultater. De tok bronse i OL i 1992, 1996 og 2000. I 2000 var de p\u00e5 nippet til \u00e5 beseire det til da tilsynelatende usl\u00e5elige USA. I 2004 beseiret de for f\u00f8rste gang USA i gruppespillet, men tapte for dem i bronsefinalen og m\u00e5tte n\u00f8ye seg med fjerdeplass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13dd0470-aad2-4ea3-8724-aba1e7cfbd0a"} +{"url": "http://la-friidrett.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:39Z", "text": "\n## onsdag 14. desember 2016\n\n### Nytt p\u00e5 adelskalenderen - 5\n\nHer f\u00f8lgjer siste dose med \u00f8vingar der det er registrert endringar i Adelskalenderen til Gneist senior etter 2016-sesongen. Det er mennene me avsluttar med, slik me alltid startar med kvinnene - ei viss oppdraging tok me jo med oss i si tid. \n \n17:33 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 23. november 2016\n\n### Adelskalender: sprint, kvinner\n\nDet er stort sett **Anne Skudal Dolvik** som har st\u00e5tt for endringane p\u00e5 adelskalender-lista i sprint for kvinner i 2016. Men det har jo ikkje berre vore pynt p\u00e5 listene, det har vore klubbrekordar - og solide klubbrekordar: \n \nHer er listene over beste tider i Gneist senior siden \"tidenes morgen\" i sprint for kvinner, etter 2016-sesongen: \n \n08:18 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 18. november 2016\n\n### Rekord-statistikk, gutar\n\nDet er, som nemnt, langt st\u00f8rre endringar i oversikten over gute-rekordane - m\u00e5lt etter kven som har aller flest klubbrekordar i aldersbestemte klassar 11-19 \u00e5r, enn det er for jentene. **P\u00e5l Haugen Lillefosse**, enno med fleire rekordplukkings\u00e5r framfor seg, har susa opp i ein klar tet - med heile 40 rekordar totalt. 10 av dei er komne i tillegg i 2016. \n \nHer er oversikten, topp 10, med endringar fr\u00e5 2015 i parentesen: \n \n**1. P\u00e5l Haugen Lillefosse 40 (+ 10)** \n2\\. Roar Haugland 27 (-1) \n3\\. Kristoffer Bl\u00fccher 26 (-5) \n3\\. Gjert H\u00f8ie Sjursen 26 (-) \n5\\. Henrik Irgens Gravdal 23 (+2) \n6\\. Steffen Nerdal 22 (-) \n7\\. Sondre Rinde 20 (-2) \n8\\. Amund H\u00f8ie Sjursen 19 (-) \n9\\. Marius Benserud 18 (-1) \n10\\. Sigve Stenersen 15 (-) \n \nSom ein ser, her er sv\u00e6rt mange av dagens aktive Gneist-ut\u00f8varar som pregar topp 10-lista. Ja, det er berre fire ut\u00f8varar me m\u00e5 ta vekk for \u00e5 laga ei \"dagens aktive\"-liste: \n \n1\\. P\u00e5l Haugen Lillefosse 40 (+ 10) \n2\\. Kristoffer Bl\u00fccher 26 (-5) \n3\\. Gjert H\u00f8ie Sjursen 26 (-) \n4\\. Henrik Irgens Gravdal 23 (+2) \n5\\. Sondre Rinde 20 (-2) \n6\\. Amund H\u00f8ie Sjursen 19 (-) \n7\\. Andreas Haara Bakketun 12 (+7) \n8\\. H\u00e5vard Rinde 8 (+3) \nLA kl. \n09:44 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 11. november 2016\n\n### Rekord-statistikk, jenter\n\nOversikten over kven som har flest klubbrekordar i Gneist for jenter etter 2016-sesongen fortel om f\u00e5 endringar. Det er p\u00e5 den eine sida sv\u00e6rt mange sterke rekordar i bunken, men p\u00e5 den andre har jentene hatt ein - m\u00e5lt etter moderne Gneist-m\u00e5lestokk - ganske svak sesong. Berre **Emma A. Voldsund**, med heile 6 nye rekordar, utgjer ei endring i den \u00f8vste delen av lista. Ho g\u00e5r inn p\u00e5 8. plass med 13 rekordar totalt. \n \nMonika Benserud toppar framleis suverent, med heile 42 rekordar. Her er topp 10, med eventuell endring fr\u00e5 2015 i parentes: \n \n**1. Monika Benserud 42 (-)** \n2\\. Renate Lie 31 (-) \n3\\. Bente Lervik (Liland) 27 (-) \n4\\. Vilde Lund Bj\u00f8rnsen 24 (-) \n5\\. Benedikte Liland 21 (-) \n6\\. Kjersti Ristesund 18 (-) \n7\\. Marianne Benserud 15 (-) \n8\\. Emma A. Voldsund 13 (+6) \n9\\. Torunn Sandvoll 12 (-) \n10\\. Anna Serine R\u00f8ssland 9 (-) \n10\\. Mary-AnnNordeide (H\u00e5rklau) 9 (-) \n \nOg her er \u00a0oversikten (framleis topp 10) over jenter som i alle fall medan me enno skriv 2016 er aktive Gneist-jenter: \n \n1\\. Monika Benserud 42 (-) \n2\\. Renate Lie 31 (-) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a8ec994-f6c8-4248-b713-29b0aa1d6ea4"} +{"url": "https://www.multicom.no/hp-compaq-6510b-intel-core%E2%84%A22/cat-p/c/p1681474", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:48Z", "text": "**Produktbeskrivelse** \n\nForretningsreisende\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler** \n\n - Teknologi i tr\u00e5d med dine behov\n - Nyt tr\u00e5dl\u00f8st flere steder\n - HPs profesjonelle innovasjoner hjelper deg med \u00e5 fokusere p\u00e5 bedriften\n - Perfekt for bedriftsmilj\u00f8er. Denne l\u00f8sningen er laget for \u00e5 forenkle IT-administrasjon og -vedlikehold, og deler et felles programvarebilde med utvalgte b\u00e6rbare modeller.\n - HP Professional Innovations bidrar til \u00e5 redusere risikoen med Drive Encryption for HP ProtectTools, \u00f8ke produktiviteten med HP QuickLook, \\[k1\\] forbedre p\u00e5liteligheten med HP DuraKeys og forbedre tilkoblingen med HP Broadband Wireless. \\[k2\\]\n - \\[k1\\] Bare Windows Vista\u00ae-modeller. \\[k2\\] Tr\u00e5dl\u00f8s bruk krever en separat innkj\u00f8pt tjenesteavtale. Tr\u00e5dl\u00f8st tilgangspunkt er p\u00e5krevd, og er ikke inkludert.\n - Med ekte Windows for et velkjent og intuitivt milj\u00f8\n\n**Egenskaper og fordeler** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7471c01a-0249-447a-a753-ea117bfe9f1c"} +{"url": "https://hanspetter.info/2012/03/sxswi-nar-den-storste-rusen-har-lagt-seg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:10Z", "text": "# SXSWi \u2013 n\u00e5r den st\u00f8rste rusen har lagt seg\u2026.\n\n**23. mars 2012** av **Hans-Petter Nygard-Hansen**\n\n#### Ting tar tid \u2013 det gjelder trender ogs\u00e5. Hvilke trender blir egentlig trender i 2012?\n\nFirst thing first, jeg var ikke selv til stede under \u00e5rets *\u00absocial happening\u00bb* SXSWi i Austin Texas, men det var det flere andre nordmenn som var, og *\u00abjaggu\u00bb* har de delt av seg sin entusiasme og opplevelse ogs\u00e5. Det har v\u00e6rt b\u00e5de g\u00f8y og interessant \u00e5 lese uttallige blogginnlegg over hva som kommer og hvilke trender som vil v\u00e6re gjeldende i tiden fremover, og det inspirerte meg til \u00e5 ta en liten *\u00abfot i bakken\u00bb* og se p\u00e5 hvilke trender SXSWi har sp\u00e5dd i \u00e5rene f\u00f8r 2012, og hvordan det st\u00e5r til med disse sp\u00e5dommene i dag\\!\n\n**Verdt \u00e5 lese:**\n\nAv alle poster jeg har lest underveis og etter SXSWi vil jeg blant annet anbefale f\u00f8lgende bloggposter for \u00e5 f\u00e5 en god *\u00abfeeling\u00bb* og en oppsummering:\n\n - **Leonard Kongshavn : Sosial endring gjennom innhold (Gambit)**\n - **Ole Emil Johnsen: A higher purpose \u2013 Sosiale medier stiller nye krav\u00a0(Gambit)**\n - **Ole Emil Johnsen: Dette er det nye store i sosiale medier (Gambit)**\n - **Ole Emil Johnsen: Digitale lommeb\u00f8ker og mobil shopping (Gambit)**\n - **Christian Brosstad: Fuck Technology \u2013 long live the storytelling (Sparebank1)**\n - **Erik Eskedal: et eldorado for geeker p\u00e5 alle niv\u00e5er og alle bransjer (Visma)**\n - **Thomas Olsson: to ting jeg l\u00e6rte p\u00e5 SXSWi (Vender). **Thomas har i tillegg video-blogget fra hver dag, s\u00e5 om du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en fyldig gjennomgang s\u00e5 anbefaler jeg deg \u00e5 sjekke ut hele bloggen til Thomas\\!\n - **Sindre Holme: Nye flater og enda st\u00f8rre involvering (PR-Operat\u00f8rene)**\n - **Fredrik Johnsen: Nerdens hevn (Creuna)**\n - **Nina Hareide-Larsen: Lek i sandkassen med oss (DNB)\u00a0**og\n - **Marianne Otterdahl-M\u00f8ller: \u00c5 v\u00e6re p\u00e5 SXSWi (Making Waves)**\n\n**Trender og sp\u00e5dommer for 2012:**\n\nKort oppsummert fra bloggpostene over, samt diverse andre internasjonale bloggposter, handlet SXSWi i stor grad om f\u00f8lgende viktige trender:\n\n - Sosiale medier som demokratisering av informasjon\n - Glem mobile first \u2013 n\u00e5 er det \u00abpeople first\u00bb som gjelder\n - Fra \u00f8kosystem til egosystem \u2013 vi lever (som DN skrev tidligere i mars) i en selvrepresentasjons-tid.\n - Innovasjonen vil komme fra utdanningssektoren og myndighetene\n - Geolokasjons-baserte tjenester og markedsf\u00f8ring\n - Mindre markedsf\u00f8ring og mer engasjement\n\nDet som derimot er litt morsomt er at veldig mye av de samme trendene har v\u00e6rt satt p\u00e5 dagsorden under SXSWi \u2013 b\u00e5de i 2011 og 2010, hvilket er bakgrunnen og motivasjonen for denne bloggposten. Trender tar tid, og historien har gjennom all sin tid vist oss at vi tar ALLTID feil n\u00e5r det kommer til \u00e5 sp\u00e5 fremtiden\\! Tiden det tar fra en teknologi eller tjeneste er moden og til vi mennesker er moden for teknologien eller tjenesten tar tid \u2013 og underveis kan teknologien eller tjenesten ha g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, eller blitt forbipasert av en ny trend. Ta bare en kikk p\u00e5 hva de viktigste trendene var i 2011 og 2010:\n\n**F\u00f8rende trender under SXSWi i 2011:**\n\n - Geolokasjons-baserte tjenester og markedsf\u00f8ring\n - Gamification \u2013 tillegg av spill og bel\u00f8nning for utf\u00f8relse av \u00ab*normale*\u00bb oppgaver for \u00f8kt inspirasjon og motivasjon\n - Deling av bilder (Flickr \u2013 og kanskje n\u00e5 mest aktuelt : Pinterest\\!)\n - Gruppe-baserte tekstmeldinger (GroupMe)\n - Plattform-krig (prim\u00e6rt mellom Apple og Google med iOS og Android)\n - Apper vs HTML5, og ikke minst at den\n - Mobile webben er det nye Web 2.0\n\n**F\u00f8rende trender under SXSWi i 2010:**\n\n - Geolokasjons-baserte tjenester og markedsf\u00f8ring (FourSquare, Gowalla, etc)\n - Innholdsstrategi\n - Bedre webdesign (mer intuitivt og mindre st\u00f8yende)\n - Engasjement via sosiale medier\n - Demokratisering av sanntids-informasjon (Twitter)\n\nDenne *\u00abdifferansen\u00bb* hvis du vil \u2013 mellom moden teknologi og modent market \u2013 har Gartner lenge omtalt som *\u00abthe hype cyclus\u00bb* \u2013 som illustrert under:\n\n\n\n**Hvis jeg n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 samle opp de viktigste trendene fra de siste tre \u00e5rene som SXSWi har kj\u00f8rt ender vi opp med f\u00f8lgende:**\n\n - Bedrifter m\u00e5 ta i bruk sosiale medier mer seri\u00f8st, mer strategisk og bruke de sosiale nettverkene mer sosialt og mindre markedsf\u00f8ringsmessig \u2013 slik vi har v\u00e6rt vandt med i flere 10-\u00e5r basert p\u00e5 en-til-mange kommunikasjon\n - Bedrifter m\u00e5 utvikle sin digitale tilstedev\u00e6relse med utgangspunkt i mobilen f\u00f8rst, dernest nettbrettet og s\u00e5 for PC \u2013 People first som det blir nevnt her er relevant, selv om jeg synes det er litt fl\u00e5sete\u2026men det er veldig aktuelt. De f\u00e6rreste bedrifter i Norge har tatt innover seg at veldig mye av v\u00e5r online tid n\u00e5 er p\u00e5 mobile enheter og ikke p\u00e5 tradisjonelle laptops med store skjermer.\n - Hensynet til hvor vi er og hva vi er interessert i \u2013 lokasjon og innhold \u2013 m\u00e5 inkluderes i bedrifters innholdsstrategi. Et budskap til alle er ikke lenger godt nok. Mennesker \u2013 det vil si kunder \u2013 forventer skredders\u00f8m og relevans for \u00e5 bli engasjert og f\u00f8le seg inkludert.\n - Den mobile plattformen-krigen fortsetter \u2013 bedrifter m\u00e5 bestemme seg for hvilken plattform de vil produsere sine apper for \u2013 iOS, Android, WP, etc \u2013 eventuelt g\u00e5 for HTML5 \u2013 eller begge deler.\n\n**Hvor er vi i dag?**\n\nVi har egentlig ikke kommet s\u00e5 langt p\u00e5 de siste \u00e5rene \u2013 i alle fall ikke s\u00e5 langt i forhold til hva som har blitt sp\u00e5dd \u00e5 bli de neste store trendene.\n\nDe fleste bedrifter i dag har ikke nettsider og blogger som er tilpasset en mobil enhet. De fleste bedrifter har ikke utviklet egne apper, og sv\u00e6rt f\u00e5 \u2013 om noen \u2013 har begynt arbeidet med \u00e5 kommunisere med sine kunder basert p\u00e5 hvor de befinner seg, og hva deres preferanser og interesser er. Bedrifters Facebook-engasjement er fortsatt i stor grad fokusert inn mot *\u00abantall likes\u00bb* og basert p\u00e5 en-til-mange kommunikasjon av kampanjer, tilbud og konkurranser, selv om flere etterhvert har begynt \u00e5 tilby kundeservice-tjenester. I l\u00f8pet av de siste ukene har vi kunnet lese en rekke bloggposter som fors\u00f8ker \u00e5 stille nye kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til hvor strategisk sosiale medier har blitt \u2013 eller er i ferd med \u00e5 bli \u2013 for bedrifter, og at utfordringen fortsatt er \u00e5 f\u00e5 avsatt nok tid, penger og ressurser. I bakgrunnen for de strategiske tiltakene ligger fortsatt det store sp\u00f8rsm\u00e5let om avkasning og vaker \u2013 ROI meg her, og ROI meg der. Jaget etter \u00f8kt profitt og/eller reduserte kostnader, kombinert med mangelfull kunnskap omkring hvordan engasjementet og innsatsen skal m\u00e5les gj\u00f8r at fortsatt mange \u00ab*sitter litt p\u00e5 gjerdet\u00bb* og venter\u2026.\n\n**Trender tar tid**\n\nJeg blir ofte spurt om hva det neste store vil v\u00e6re \u2013 og mitt svar er som regel *\u00ab..mer og bedre av det som allerede er\\!\u00bb* Jeg tror ikke p\u00e5 s\u00e5 mye nytt i 2012 \u2013 ikke rent teknologisk eller tjenestemessig, men jeg tror flere vil ta i bruk det som er, og utnytte potensialet bedre. Ikke pr\u00f8v \u00e5 v\u00e6re halvgod p\u00e5 alt, men j\u00e6vlig god p\u00e5 noe. Og som med alt annet her i arbeidslivet s\u00e5 er det viktig \u00e5 stille seg noen kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8rst:\n\n - Hvorfor b\u00f8r du vurdere det ene eller det andre?\n - Hvordan skal du m\u00e5le effekten av det (analogt som digitalt)?\n - Hva definerer suksess eller ikke?\n - Hvem skal v\u00e6re ansvarlig?\n - Hva har vi av tid, ressurser og midler?\n - Hvor viktig er det av hensyn til v\u00e5r forretningsplan?\n\n**Hvilke av trendene over er det du og din bedrift tror mest p\u00e5 \u2013 som dere selv vil ta en n\u00e6rmere kikk p\u00e5 i 2012?**\n\n*(N\u00e5r du har svart vil du f\u00e5 status-oversikt umiddelbart p\u00e5 hva alle andre har svart\u2026)*\n\n\u00a0\nCreate your free online surveys with SurveyMonkey, the world's leading questionnaire tool.\n\nStikkord: Kommunikasjon, SXSW, trender\n\n## Kommentarer\n\n1. **Thomas Olsson** sier:\n \n 27\\. mars 2012, kl. 21:02\n \n Som vanlig mange gode refleksjoner, Hans Petter, og det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i at penetrasjonen av ny teknologi, elle rtjenester, i beste fall tar tid n\u00e5r man snakker om store masser. Likevel synes jeg det er mer enn interessant \u00e5 l\u00e6re om de nye mulighetene som teknologien gir oss for kommunikasjon. Her er SxSW et arnested av de store, og selvom alle sp\u00e5dommer ikke sl\u00e5r til, betyr ikke dette at de trendene man snakker om er irrelevante. Man snakker tross alt om trender, og ikke noen fasit.\n \n Det som er viktig \u00e5 ta innover seg, er at mange sm\u00e5 og store bedrifter tar i bruk ny teknologi, og jobber med kontekst, lokasjon, tilpassede budksap og innovasjon \u2013 og bygger sin fremtidige suksess nettopp p\u00e5 dette. Disse akt\u00f8rene opplever mange ganger suksess, mange ganger ikke. Ofte bygger graden av suksess p\u00e5 produktene, men noen ganger har slike verkt\u00f8y en avgj\u00f8rende rolle i det \u00e5 bygge et selskap. Nettopp slik ser man at noen kommer inn i Fortune 500, og andre faller ut.\n \n Trender eller ikke: en ting er sikkert. De som er sist inn i all ny teknologi, vil ogs\u00e5 v\u00e6re de som har minst muligheter til \u00e5 bevare eller styrke sin posisjon. Selvsagt skal teknologien tjene forretningsmessige m\u00e5l, og ikke v\u00e6re et m\u00e5l i seg selv, men akt\u00f8rer som \u00abt\u00f8r leke\u00bb og som utfordrer de etablerte rammene, f\u00e5r st\u00f8rre spillerom, flere muligheter til \u00e5 gj\u00f8re feil og bedre villk\u00e5r for \u00e5 lykkes.\n \n Om norske bedrifter tar p\u00e5 seg skylappene og venter med all innovasjon til man er strengt tatt n\u00f8dt, basert p\u00e5 at \u00abingen andre gj\u00f8r det enda\u00bb, da vil vi aldri f\u00e5 noe momentum. Som r\u00e5dgivere mener jeg vi har en klar oppgave i \u00e5r utfordre kundene v\u00e5re til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 tenke nytt, innenfor de behovene og rammene kundene har. Noen m\u00e5 g\u00e5 f\u00f8rst, s\u00e5 vil vi se at hele den norske saueflokken f\u00f8lger etter \ud83d\ude42\n \n Svar\n \n 1. **Hans-Petter** sier:\n \n 29\\. mars 2012, kl. 11:27\n \n Hei Thomas,\n \n Vi er enige p\u00e5 mange felt her, og artikkelen er ikke ment \u00e5 v\u00e6re en \u00abkjepp i hjulene\u00bb for SXSWi, innovasjon eller oss som r\u00e5dgivere, men en pekepinn p\u00e5 den tiden det ofte tar fra moden teknologi til modent marked.\n \n Det finnes 1000-vis av eksempler og selskaper som har forsvunnet fordi de har satset for tidlig p\u00e5 ny teknologi og nye trender som har v\u00e6rt forut for sin tid, og slik vil det ogs\u00e5 v\u00e6re fremmover.\n \n Vi m\u00e5 pushe for innovasjon, men gj\u00f8re det i et fornuftig tempo som matcher tiden vi er i, kundens posisjon (marked, modenhet, etc)\n \n I Norge er vi nok godt kjent med \u00e5 v\u00e6re tidlige til \u00e5 ta i bruk ny teknologi, men trege til \u00e5 utnytte den. \n Har skrevet om det tidligere ogs\u00e5 \u2013 at vi er sinker p\u00e5 det meste, derfor m\u00e5 vi ogs\u00e5 g\u00e5 litt roligere frem.\n \n N\u00e5 vet vi s\u00e5nn halvveis hvordan det st\u00e5r til med sosiale medier og bedrifter i Norge \u2013 la oss bidra til \u00e5 gj\u00f8re bedrifter enda flonkere til \u00e5 utnytte disse nye mulighetene, f\u00f8r vi skremmer dem altfor mye med altfor mange andre \u00abdette M\u00c5 du gj\u00f8re n\u00e5\u00bb trender \ud83d\ude42 \u2026.. Mener jeg da\u2026 he,he..\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f166852d-ca86-4ca3-a978-deecd365736a"} +{"url": "http://sian.no/emne/europa-og-islamisering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:17Z", "text": "Tekst: Lars Thorsen | Publisert: l\u00f8r 31.12.2016 kl. 20.16\nAllahs hatmanual forurenser verden\nTekst: K\u00e5re M Dreyer | Publisert: tor 22.09.2016 kl. 11.42\n\nAlvorsord fra Geert Wilders\n\n\n\nKommentarer\n## Sider\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32bfa9db-ffd0-4b3b-bf72-43a8356f4f2d"} +{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/Angela_Merkel_fortsetter_som_forbundskansler_i_Tyskland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:52Z", "text": "\n\nAngela Merkel (2008)\n\n**TYSKLAND: Angela Merkel (CDU) fortsetter som forbundskansler i Tyskland, i f\u00f8lge Merkel selv. Med seg i regerjeingen f\u00e5r hun CSU og FDP.**\n\nDen nye tyske regjeringen vil best\u00e5 av Merkels kristeligdemokratiske parti Christlich Demokratische Union (CDU) og s\u00f8sterpartiet Christlich-Soziale Union in Bayern (CSU), og de f\u00e5r trolig med seg det liberale Freie Demokratische Partei (FPD). CDU og CSU fikk tilsammen i underkant av 34 prosent av stemmene. Partileder i FDP, Guido Westerwelle, kunne s\u00f8ndag feire partiets beste valg noensinne, med neste 15 prosents oppslutning. De tre partiene f\u00e5r tilsammen 323 seter i Forbundsdagen. Det trengs 308 seter for \u00e5 f\u00e5 flertall.\n\nDet sosialdemokratiske partiet Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) ser ut til \u00e5 gj\u00f8re partiets d\u00e5rligste valg siden andre verdenskrig, og faller ut av regjeringen. Partiet har erkjent nederlaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa35d59d-8a41-48da-96ff-9ef3161c305b"} +{"url": "https://haavind.no/menneskene/silje-grimseth-ullebust/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00298-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:23Z", "text": "## Haavind\n\n \n# Silje Grimseth Ullebust\n\nSenioradvokat\n\n\\+47 415 51 141\n\n32d344c4f0c36084a6d3a\n\n\n\nSilje er senioradvokat i\u00a0en av Norges st\u00f8rste og h\u00f8yest rangerte juridiske eiendomsmilj\u00f8er.\n\nSilje er spesialisert innen offentlige anskaffelser, entrepriserett og kontraktsrett.\u00a0Hun har, siden 2006, bist\u00e5tt v\u00e5re kunder i praktisk h\u00e5ndtering av anskaffelsesregelverket i alle faser av prosessen. Hennes samlede erfaring fra b\u00e5de oppdragsgiver- og leverand\u00f8rsiden gj\u00f8r at hun kan tilby deg f\u00f8rsteklasses bistand.\n\n\u00a0\n\nSilje har bred erfaring med \u00e5 bist\u00e5 ved kontraktsinng\u00e5elser, kontraktsoppf\u00f8lging og r\u00e5dgivning i rettsprosesser i forbindelse med store sluttoppgj\u00f8rstvister. Hun\u00a0holder ogs\u00e5 interne og eksterne kurs og foredrag i regelverket for offentlige anskaffelser. I 2016 ble hun leder for JUC's nettverk for offentlige anskaffelser. Silje benyttes ogs\u00e5 som sensor p\u00e5 Universitet i Oslo innen dette fagomr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c15706c-390d-4e62-8914-6c3edd99d4d6"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Zell-am-See-Zimmervermietung-Babsy.496027.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:37Z", "text": "### Om\n\nZimmervermietung Babsy ligger en 10-minutters spasertur fra sentrum av Zell am See og 1 minutts gange fra Zell am See skisenter. Overnattingsstedet tilbyr rom med flatskjerm-TV med kabelkanaler og utsikt over fjellet. Alle rommene har trem\u00f8bler, bad med oppvarmet h\u00e5ndklestativ, dusj og toalett, garderobe, skrivebord og gulvvarme. Noen av dem har en balkong med fjellutsikt. Som gjest kan du benytte deg av skiboden p\u00e5 stedet. Den n\u00e6rmeste holdeplassen for skibussen ligger bare 1 minutts gange unna, og du finner langrennsl\u00f8yper innen 5 minutter unna med bil. Avgiftsfri, privat parkering er tilgjengelig foran Zimmervermietung Babsy. Fra mai til oktober er Zell am See-Kaprun-kortet inkludert i prisen. Kortet gir deg flere fordeler, deriblant kostnadsfri bruk av lokale taubaner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4830a464-5e52-45c5-afe7-110173d3fa93"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Smakraft-fest-med-gronn-bismak-227028b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:33Z", "text": "# Sm\u00e5kraft-fest med gr\u00f8nn bismak\n\nDersom den driftige familien L\u00f8land hadde venta eitt \u00e5r medbyggjing av minikraftverket heime p\u00e5 garden Bjerga ved Hylsfjorden,kunne dei ha kassert inn 600.000 kroner i \u00e5rleg i ekstra h\u00f8g prisp\u00e5 gr\u00f8nn kraft.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7517976-b9cc-4ed3-b86e-712906ec702b"} +{"url": "http://gaustabanen.no/opplevelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:18Z", "text": "# Opplevelser\n\n#### Vi arrangerer totalopplevelser for vennegrupper og bedrifter\\!\n\nVi skredder syr en ferdig opplevelse for ditt firma eller venner.\u00a0 \nVi har lang erfaring med events, som kan inneholde ski ned eller \ntil fots med guide. En hel middag eller 3 retters etter eget \u00f8nske.\n\nNoen \u00f8nsker et foredrag om Gaustabanen eller lokalhistorie, som \nvi tilpasser din gruppe.\n\nTa kontakt og vi gir deg en opplevelse for livet\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89f85e8b-ce91-4067-a0c3-a937d6cfcf87"} +{"url": "http://www.mascotworkwear.no/no/Produkter/Verneklaer/Sertifiseringer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:25Z", "text": "# Sertifiseringer for fluoriserende kl\u00e6r\n\n## Tested to work\n\nMASCOTs egen kvalitetsmerking. TESTED TO WORK er ikke en internasjonal standard. Den er derimot MASCOTs kvalitetsstempel som sikrer deg et gjennomtestet produkt. Dette betyr at b\u00e5de stoffet og leverand\u00f8ren er kvalitetssikret. Det betyr ogs\u00e5 at produktet er produsert under gode forhold og med utallige kontroller underveis. Produktet har ogs\u00e5 blitt testet ute i den virkelige verden f\u00f8r vi satt det i produksjon. Vi har ogs\u00e5 kontrollert at det har de rette funksjonene for din hverdag. Alt dette og mye mer st\u00e5r TESTED TO WORK for. Det er din garanti for kvalitet\\!\n\n\n\n## EN ISO 20471 \u2013 Synlig bekledning\n\nEN ISO 20471 er en internasjonal standard som stiller krav til vernekl\u00e6r for personer som arbeider p\u00e5 omr\u00e5der der det kreves h\u00f8y synlighet. Niv\u00e5betegnelsen (tallet ved siden av symbolet) beskriver hvor godt produktet er i stand til \u00e5 beskytte brukeren. Niv\u00e5 3 er det h\u00f8yeste niv\u00e5et som kan oppn\u00e5s. EN ISO 20471-normen stiller ogs\u00e5 krav til refleksens evne til \u00e5 reflektere lyset. Kl\u00e6r som er sertifisert etter EN ISO 20471 er dessuten testet etter vask. Hvis ikke annet er angitt p\u00e5 t\u00f8yets merkelapp, er materialet testet etter fem vask. En del av MASCOTs kl\u00e6r er testet etter langt flere vasker. Dette er opplyst p\u00e5 produktet. Et t\u00f8ysett kan klassifiseres etter et h\u00f8yere beskyttelsesniv\u00e5 enn det enkelte plagg ved separat bruk. Det mulig h\u00f8yere niv\u00e5et spesifiseres p\u00e5 t\u00f8yets merking ved hjelp av et enkelt kombinasjonsskjema.\n\n\n\n## EN 471 \u2013 Synlige kl\u00e6r\n\nEN 471 er den best kjente standarden for fluoriserende bekledning med godkjente reflekser. Standarden kaller det Tydelig synlig advarselsbekledning til profesjonell bruk. Standarden for hvert klesplagg best\u00e5r av to tall.\n\nDet f\u00f8rste tallet angir produktets samlede sikkerhetsklasse. Den avhenger av det fluoriserende stoffets areal og refleksens areal. Produktene klassifiseres 1-3, hvor 3 er den beste klassen (h\u00f8yeste sikkerhet). Selv om et produkt ikke er klasse 3 i seg selv, kan man oppn\u00e5 klasse 3 for den samlede bekledningen ved \u00e5 sette det sammen med et annet produkt.\n\nDet andre tallet angir refleksens evne til \u00e5 reflektere lys. Det finnes to klasser: 1 og 2, hvor 2 er det h\u00f8yeste. Alle MASCOTs reflekser er klasse 2.\n\n\n\n## EN 343 \u2013 Pustende, vind- og vanntette arbeidskl\u00e6r\n\nN\u00e5r jobben m\u00e5 utf\u00f8res uansett v\u00e6r og vind er det viktig \u00e5 v\u00e6re riktig p\u00e5kledd. G\u00e5 etter EN 343-sertifiseringen hvis du vil v\u00e6re sikker p\u00e5 komfort uansett nedb\u00f8r og vind. \nEN 343 er en europeisk standard for beskyttelsesbekledning og angir beskyttelse mot regn. I beskrivelsen er det angitt to egenskaper. Det f\u00f8rste tallet angir vanntettheten og det andre tallet er pusteevnen for hele produktet. I begge skalaene g\u00e5r verdiene fra 1-3, hvor 3 angir den h\u00f8yeste klassen. Sertifikatet er gitt fra FIOH (Finnish Institute of Occupational Health).\n\n\n\n## EN 342 \u2013 Sertifisert kuldebeskyttelse\n\nEn effektiv kuldebeskyttelse oppn\u00e5s ved \u00e5 kle seg i kl\u00e6r som er sertifisert i henhold til EN 342. EN 342 beskytter deg i kalde milj\u00f8er. For \u00e5 oppn\u00e5 den beste kuldebeskyttelsen b\u00f8r t\u00f8yet holdes t\u00f8rt og du b\u00f8r ogs\u00e5 bruke hansker, lue osv. for \u00e5 unng\u00e5 lokal avkj\u00f8ling. Lukk kl\u00e6rne godt og trekk godt til omkring f.eks. h\u00e5ndledd. Det enkelte klesplagget er beskyttet for \u00e5 overholde bestemte beskyttelsesklasser. Det f\u00f8rste tallet angir luftgjennomtrengeligheten (AP) i klasse 1-3, hvor 3 angir den h\u00f8yeste klassen. Det andre tallet angir motstanden overfor vanngjennomtrengning i klasse 1-2, hvor 2 angir den h\u00f8yeste klassen. Sertifikatet er gitt fra FIOH (Finnish Institute of Occupational Health).\n\n\n\n## EN ISO 11611 \u2013 Beskyttelse ved sveising\n\nStandarden beskriver minimumskrav for vernebekledning som brukes ved sveising og tilsvarende prosesser med lignende farer. Det finnes to klasser, 1 og 2. Klasse 2 er den h\u00f8yeste (=den best beskyttende). Har erstattet den eldre standarden EN 470-1.\n\n\n\n## EN ISO 11612 \u2013 Beskyttelse mot varme og ild\n\nKl\u00e6r som beskytter mot varme og ild. Denne standarden beskriver ytterplagg av smidig stoff som er utformet for \u00e5 beskytte brukerens kropp, med unntak av hendene, fra varme og/eller ild. Bortsett fra hetter og gamasjer er gjenstander til beskyttelse av hodet, hender og f\u00f8tter ikke omfattet. Har erstattet den eldre standarden EN 531.\n\n\n\n## EN ISO 14116 \u2013 Beskyttelse mot varme og ild\n\nMaterialer, materialkombinasjoner og kl\u00e6r med begrenset flammespredning. Denne standarden spesifiserer kravene til yteevne for materialer, materialkombinasjoner og vernebekledning med begrenset flammespredning, for \u00e5 redusere muligheten for at kl\u00e6rne brenner og dermed utgj\u00f8r en risiko. Har erstattet den eldre standarden EN 533.\n\n\n\n## EN 61482-1-2 \u2013 Arbeid med spenning\n\nVernebekledning mot termisk fare fra en elektrisk lysbue. Del 1-2: Testmetoder \u2013 Metode 2: Bestemmelse av lysbuebeskyttelsesklasse for materiale og bekledning ved bruk av tvungen og kontrollert lysbue (box-test). Det finnes to klasser, 1 og 2. Klasse 2 er den h\u00f8yeste (=den best beskyttende). Har erstattet den eldre standarden ENV 50354.\n\n\n\n## EN 1149-3 / EN 1149-5 \u2013 Vernekl\u00e6r med elektrostatiske egenskaper\n\nNoen av MASCOTs produkter har elektrostatiske egenskaper.\n\n**EN 1149-3:2004 \u2013 elektrisk utlading.** \nDenne standarden beskriver nedbrytningen av elektrostatisk ladning fra klesmaterialenes overflate. \n**EN 1149-5:2008 \u2013 materialets yteevne og utforming** \nDenne standarden beskriver kravene til materialer og konstruksjonen av elektrostatisk ledende vernebekledning som brukes som en del av et jordet system, for \u00e5 unng\u00e5 brannfarlig utladning.\n\n\n\n## EN 13034 \u2013 Vernebekledning mot flytende kjemikalier\n\nEN 13034/EN 13034+A1. Standarden beskriver krav til yteevnen for vernebekledning mot kjemikalier som yter en begrenset beskyttelse mot flytende kjemikalier (type 6- og type PB \\[6\\]-utstyr). Vernebekledning mot kjemikalier med begrenset ytelse er beregnet for bruk i tilfelle av en potensiell eksponering overfor lett s\u00f8l, v\u00e6skeforst\u00f8vning eller spray med lavt trykk og volum.\n\n\n\n## EN ISO 15797 \u2013 Kl\u00e6rne dine t\u00e5ler industrivask godt\n\nEN ISO 15797 er din garanti for at produktet t\u00e5ler industrivask og -t\u00f8rk uten problemer. Hohenstein Institute vurderer produktene i forhold til kriterier fastsatt av ETSA (European Textiles Services Association). Den samlede vurderingen for forskjellige kriterier forteller hvor godt produktet klarer seg i en industrivask- og t\u00f8rkeprosess. Produktene testes blant annet for krymping, slitasje, gjennomslitasje og bruddstyrke \u2013 noen f\u00f8r og noen etter vask. MASCOTs produkter har oppn\u00e5dd gode resultater ved testmetoden 8B (farget arbeidskl\u00e6r som t\u00e5ler tunnel-finish).\n\n\n\n## UV Standard 801 \u2013 Beskyttelse mot UV-str\u00e5ler\n\nArbeidskl\u00e6rne dine kan gi deg sertifisert beskyttelse mot solens skadelige UV-str\u00e5ler. Bruk UV Standard 801 n\u00e5r kl\u00e6rne dine skal beskytte langt bedre enn selv de h\u00f8yeste solfaktorer. MASCOTs produkter er UV-testet hos Hohenstein Institute, og her tester man det enkelte produktet i b\u00e5de ny og brukt tilstand (vasket, v\u00e5tt, strakt og slitt). Arbeidskl\u00e6r med sertifisert UV-beskyttelse er s\u00e6rlig viktig for deg som jobber utend\u00f8rs en stor del av arbeidsdagen din.\n\n## EN 1150 \u2013 beskyttelse til barna\n\nBeskyttelsesbekledning \u2013 Synlig bekledning til ikke-kommersiell bruk. Brukes kun til MASCOT\u00ae Sparks barnetrafikkvest. Kl\u00e6r med h\u00f8y synlighet for ikke-kommersiell bruk er ment \u00e5 vise brukerens tilstedev\u00e6relse ved alle dagslysforhold, opplyst av billys eller s\u00f8kelys i m\u00f8rket samt av gatelys.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "727e76de-df1b-42d9-a3f3-095a75e4e760"} +{"url": "https://issuu.com/bymagasinet/docs/molde03", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00418-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:46Z", "text": "Velkommen H\u00f8st\\! H\u00f8sten er her med l av sol, fargerike naturopplevelser og en herlig, frisk luf t ute\\! og ikke minst, en rykende fersk utgivelse av Bymagasinet er p\u00e5 pl ass. For mange byr h\u00f8sten p\u00e5 studier og begynnelsen p\u00e5 en mer strukturert hverdag. For Bymagasinet er h\u00f8sten en helt spesiel tid. De mange nyhetene som kommer p\u00e5 denne \u00e5rstiden bidr ar til \u00f8kt leserinteresse for bl ad som Bymagasinet. Denne \u00e5rstiden er derfor med p\u00e5 \u00e5 gi oss en liten\n\nBymagasinet er et livsstil- og motemagasin lokalt forankret i M\u00f8re og Romsdal. Magasinet post-distribueres til alle husstander og n\u00e6ringsdrivende i Molde, samt utvalgte forretninger. I tillegg er ogs\u00e5 Bymagasinet \u00e5 finne hos et stort utvalg butikker, caf\u00e9er og venterom. Med et opplag p\u00e5 over 200.000 eksemplarer pr \u00e5r, er vi fylkets st\u00f8rste gratismagasin. V\u00e5rt fokus er handel, mote, interi\u00f8r, livsstil, reise, mat og portrettering av kjente personer fra v\u00e5rt distrikt. STYLING H\u00e5rfint\n\np\u00e5minnelse om viktigheten av \u00e5 y te v\u00e5rt beste i produksjonen av magasinet.\n\nMen h\u00f8st bet yr oppgangstider for b\u00e5de handel og n\u00e6ringsliv. Vi gleder oss\n\nBj\u00f8rn Sindre H\u00f8ydalsvik Lars Johan Stokken Fridgeir Walderhaug Petter Haakon Pettersson\n\ntil \u00e5 g\u00e5 gatel angs fr a butikk til butikk, ny te deilig k affe p\u00e5 byens k affebarer og ha det sosislt innend\u00f8rs. Vi forbereder oss til m\u00f8rketiden med oppussing av soverom- og kj\u00f8kken, innkj\u00f8p av kl \u00e6r og deilig mat. Vi er en by i vekst. Molde opplever stor innfly t ting og med det f\u00f8lger utbygging. Nye byggefelter utarbeides, mange fr afly t tende kommer tilbake\n\nFOTOGRAFER Erik Hattrem Bj\u00f8rn Sindre H\u00f8ydalsvik Lars Johan Stokken\n\nog det er positive tider for Molde.\n\nRobin S\u00e6tre email@example.com\noppdatert p\u00e5 hva som sk al skje. G\u00e5 ikke glipp av kulturk alenderen i h\u00f8stens utgave med konserter, kino og kultur arr angement. Ut vid vin-horisonten med v\u00e5r faste vin-spalte, eller v\u00e5r ganske s\u00e5 ferske \u00f8konomispalte. I det\nhele tat t - ny t h\u00f8sten og det unike ved denne \u00e5rstiden.\n\nGRAFISK Vi \u00f8nsker deg en rik tid og en nydelig h\u00f8st. Samtidig oppfordrer vi deg til \u00e5 ta turen til sentrum og bruke byen din godt\\!\nHaha...KONGEN p\u00e5 haugen\\!\nUansett personlighet Buddy inkluderer alle\\!\\! Vi har det du trenger til dine sm\u00e5 venner...\n\nhmm...f\u00f8ler meg plutselig s\u00e5 liten...? Gj\u00f8r som sjefen sier\\!\\!\n\nKom deg vekk\\!\\!\\!\n\nSkulle ikke vi leke da??\n\nUnnskyld for at jeg er til...\n\n-----\n\ntina wulf\n\npor trett:\n\nTRIKSE-\n\ndronningen\n\nEttersom familien teller blant annet \u00e9n eks Molde- og Brannspiller, \u00e9n fotballnomade som har v\u00e6rt nesten overalt og \u00e9n angrepsspiller som p\u00e5 60-tallet b\u00f8ttet inn m\u00e5l for en klubb som en gang het Lyn, er det ikke helt unaturlig at Tina Wulf for tiden er en av landets mest lovende kvinnelige fotballspillere. Noe naturstridig m\u00e5 det vel likevel sies \u00e5 v\u00e6re, at jenta som ble f\u00f8dt i Bergen og fotballutviklet i Molde, skal bli en hit i Norges st\u00f8rste sm\u00e5by. Tekst | petter haakon pettersson\n\nHennes meritter s\u00e5 langt teller omkring 60 landskamper for Norge p\u00e5 aldersbestemte niv\u00e5er. Ingen andre i familien har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av dette. Da Tina Wulf i 2008 forlot Molde var det f\u00f8rst og fremst for \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg som fotballspiller p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5. Trondheims \u00d8rn ble klubben. Som en f\u00f8lge av dette tok hun etter hvert fatt p\u00e5 studier i medievitenskap ved Dragvoll. Og er det virkelig mulig, \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i Bergen, oppvokst i Molde for s\u00e5 \u00e5 bli tatt i mot med \u00e5pne armer i det noen betegner som Midt-Norges hovedstad, andre som Norges st\u00f8rste sm\u00e5by? - For min del har dette g\u00e5tt veldig bra. Gjennom jobben min i Adresseavisen har jeg ogs\u00e5 tett kontakt med milj\u00f8et rundt Rosenborg. I arbeidet mitt legger jeg overhodet ikke skjul p\u00e5 at jeg er fra Molde, men det oppst\u00e5r aldri problemer av den grunn. I det hele tatt opplever jeg det faktisk som en fordel \u00e5 v\u00e6re fra Molde. P\u00e5 sin vei til \u00e5 bli en av Norges mest profilerte teknikere \u2013 UEFA har ved flere anledninger valgt \u00e5 bruke Tina og hennes tekniske ferdigheter i presentasjonsvideoer \u2013 har\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\nFoto | Erik Hattrem\n\nStyling: h\u00e5rfint\n\nTina i stor grad trent med guttelag, samtidig som hun har spilt kamper for damelag. Frem til hun ble 18 \u00e5r trente hun med aldersbestemt guttelag i Molde FK mens hun spilte a-kamper for Tr\u00e6ffs damelag. - P\u00e5 hvilken m\u00e5te har dette formet deg som spiller? - Jeg har f\u00f8rst og fremst utviklet en bedre spilleforst\u00e5else enn jeg ville hatt om jeg ikke hadde trent s\u00e5 mye med gutter. Videre har jeg l\u00e6rt meg spillet p\u00e5 et raskere niv\u00e5, b\u00e5de hva ballber\u00f8ring og tankegang ang\u00e5r. Det \u00e5 kunne tenke f\u00f8r man f\u00e5r ballen er utrolig viktig. Det har helt klart v\u00e6rt en stor fordel for meg \u00e5 kunne trene s\u00e5 mye med gutter. Om man tar den litt sj\u00e5vinistiske innfallsvinkelen, hvilket man kanskje ikke b\u00f8r - men skitt la g\u00e5, er det, selv som en h\u00f8yst middelm\u00e5dig eks 4.divisjonsspiller, lett \u00e5 mene, n\u00e5r man ser damefotball, s\u00e6rlig p\u00e5 tv, at her, her er tempoet s\u00e5 lavt at jeg selv i dag, som en middelaldrende mann, kunne v\u00e6rt med, uten \u00e5 trekke gjennomsnittsniv\u00e5et ned. Jeg antar det er et synspunkt du ikke deler,\n\nmen like fullt, slik f\u00f8les det sv\u00e6rt ofte n\u00e5r en ser kvinnelandslaget eller de beste lagene i norsk kvinnetoppserie p\u00e5 fjernsyn. - Det kan vel v\u00e6re mange grunner til at man sitter med en slik f\u00f8lelse. Selv om det helt klart er forskjeller p\u00e5 herre- og kvinnesiden, tror jeg de forskjellene som kommer frem, f.eks p\u00e5 tv, er st\u00f8rre enn de faktisk er i virkeligheten. Dette skyldes blant annet det faktum at det p\u00e5 herrekamper brukes langt flere kameraer enn p\u00e5 kvinnekamper. Dette gir en helt annen intensitet og man f\u00e5r mye flere n\u00e6rbilder, noe som igjen er med \u00e5 p\u00e5virke opplevelsen av hvilket tempo ting faktisk foreg\u00e5r i. N\u00e5r det er sagt vil jeg ogs\u00e5 nevne at det n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r en debatt internt i NFF hvor man vurderer \u00e5 redusere st\u00f8tten til kvinnefotballen. Disse kuttene er s\u00e5 vidt dramatiske at vi blant annet risikerer \u00e5 miste v\u00e5re \u00e5rlige klubbsamlinger p\u00e5 La Manga f\u00f8r serierstart. Slike disposisjoner er ikke akkurat med p\u00e5 \u00e5 redusere gapet mellom herre- og damefotball. Hva ang\u00e5r l\u00f8nnsforskjeller mel-\n\n-----\n\nlom dame- og herrefotball m\u00e5 man stadig konstatere at det er sv\u00e6rt store niv\u00e5forskjeller mellom de to. Pengene er p\u00e5 ingen m\u00e5te tilstede p\u00e5 samme m\u00e5te p\u00e5 damesiden som p\u00e5 herresiden. Kanskje ikke s\u00e5 rart med tanke p\u00e5 at en gjennomsnittlig toppseriekamp for damer trekker rundt 180 tilskuere. Verken sponsorpenger eller billettinntekter eskalerer av slikt. M\u00e5lsetningen for norsk kvinnefotball er at man i l\u00f8pet av 2012 skal komme opp i 100 000 tilskuere som sesongtotal. Det er en \u00f8kning p\u00e5 ca 400% fra dagens niv\u00e5. Selv med en s\u00e5 stor prosentuell \u00f8kning er det lite trolig at s\u00e6rlig mange av damespillerne p\u00e5 toppniv\u00e5 vil kunne leve av sin idrett. Det ser heller ikke Tina for seg. - Jeg m\u00e5 nok innse at det er mer eller mindre umulig \u00e5 kunne leve av \u00e5 v\u00e6re damefotballspiller. Riktignok har de kvinnelige a-landslagsspillerne noe stipend, men det rekker sjelden noe s\u00e6rlig mer enn til ca 200 000 kroner i \u00e5ret.\n\n\\- Personlig ser jeg for meg en karriere innenfor tv og da helst som sportsanker. - M\u00e5lsetningen om \u00e5 komme inn i en slik jobb er ogs\u00e5 bakgrunnen for at jeg har valgt \u00e5 studere media ved Dragvoll i Trondheim. Manchester Uniteds Wayne Rooney har den senere tiden blitt beskyldt for \u00e5 ha moralen til en bakg\u00e5rdskatt. Som en f\u00f8lge av sine mange utenomsportslige eskapader. Man er imidlertid stadig enig om at mannen, som fotballspiller betraktet, er et geni. Og Rooney er p\u00e5 ingen m\u00e5te den f\u00f8rste h\u00f8yt profilerte fotballspiller som f\u00e5r minst like mye oppmerksomhet for det som skjer utenfor banen som for det som skjer p\u00e5. L\u00f8se seksuelle forbindelser, utagerende festing og sl\u00e5ssing har for mannlige fotballspillere ofte g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd med\n\nsuksessrike karrierer. Tina mener det er en stor forskjell mellom kvinnelige og mannlige fotballspillere n\u00e5r det gjelder innstillinger og holdninger. - Personlig mener jeg at damespillere har mer respekt for det vi nedlegger av trening og innsats. Du ser aldri damespillere p\u00e5 byen etter kamp. Det kan man vel ikke s\u00e5 kategorisk si om herrespillerne. Ved siden av v\u00e5re fotballkarrierer skal vi damespillere ta oss av v\u00e5re studier og jobber. Det slipper herrespillerne i samme grad.V\u00e5re holdninger skjerpes nok av at vi hele tiden m\u00e5 v\u00e6re mer fokusert p\u00e5 flere omr\u00e5der. Mesteparten av \u00e6ren for sin utvikling som fotballspiller gir hun til sin mammas samboer, Ole Erik Stavrum. Uten hans ansporing og kyndige veiledning ville hun i f\u00f8lge henne selv aldri n\u00e5dd s\u00e5 langt som hun har gjort. - Familien betyr i det hele tatt veldig mye for meg. Ole Erik har formet meg som den fotballspilleren jeg har blitt. Mamma har, med god hjelp fra Ole Erik, formet meg som den jeg er utenfor fotballbanen. Og mye har \u00e5penbart blitt gjort riktig. Ambisjonene er intakte og det er fremdeles ting \u00e5 strekke seg etter.\n\nTina jobber stadig frem mot m\u00e5let om \u00e5 bli innlemmet i a-landslagstroppen for kvinner. Enn s\u00e5 lenge representerer hun Norge p\u00e5 landslaget for U-23. Men hele tiden prioriteres studier like h\u00f8yt. Fire \u00e5r gjenst\u00e5r f\u00f8r hun vil v\u00e6re ferdig med sin Master, en master som skal tuftes p\u00e5 medier og journalistikk. Bli ikke overrasket om hun f\u00e5r sin f\u00f8rste a-landslagskamp f\u00f8r den tid.\n\n-----\nMusikk Musikkverkstedet er utstyrt for et helt band, og vi har rundt ti band som \u00f8ver her fast. Vi har ogs\u00e5 en scene der bandene f\u00e5r pr\u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 opptre.\n\nMoldebadet\n\nSkating I tillegg til den store utend\u00f8rs skateparken har vi en innend\u00f8rs skaterampe som er forbeholdt v\u00e5re medlemmer.\n\n\u00f8nsker alle badeglade velkommen\\! Moldebadet eies av Molde kommune, og erstatter sv\u00f8mmehallen ved Idrettens Hus. N\u00e5r Moldebadet \u00e5pnet d\u00f8rene april 2010, det gir innbyggerne i regionen og tilreisende et helt nytt tilbud innen trivsel, velv\u00e6re, helse og idrett.\n\nSpill Spillerom med Biljard og Airhockey. I tillegg har vi et bordtennisbord i cafeen.\n\nMoldeveggen Foreldre- og barn klatringen Torsdager kl 18.00-20.00 Axess klatreskole er et sammarbeidsprosjekt med moldeselskapet Axess AS og Romsdal Tindegruppe. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 kunne gi et skolefritidstilbud med h\u00f8y kvalitet Aktivitetene vil vare fra skoleslutt ca. 13:30 til kl 16:30 hver tirsdag Ungdomsklatring: - Uten Bratt Kort mandager kl. 15.30-17.30 & onsdager kl. 15.30-17.30 Passer for ungdom mellom 13 og 18 \u00e5r Deltagerne vil l\u00e6re grunnleggende klatreteknikk og bevegelser samt sikringsteknikk for innend\u00f8rs klatring. M\u00e5let er ogs\u00e5 at deltagerne skal best\u00e5 klatreforbundets brattkort-pr\u00f8ve i l\u00f8pet av v\u00e5ren. F\u00f8rste trening mandag 24. august. Send navn, alder og adresse til post@\n\nMolde kirke - Hver tirsdag fra 11 - 12.30 Oppstart h\u00f8sten 2010 er tirsdag 7. september. Vi starter med litt fri lek. Ca kl 11.15 g\u00e5r vi til musikkrommet hvor vi har sang, rim og regler. Opplegget varer ca 30 min. Fint om du har med matpakke til lunch. Kaffe/te og kjeks blir servert \u2013 kr 20 pr voksen.\n\nMolde natur og Ungdom\n\nhttp://www.nu.no Natur og Ungdom er delt inn i tre avdelinger, landsstyret, fylkeslag og lokallag. Molde natur og Ungdom har \u00e5pne m\u00f8ter p\u00e5 Suburban kl.15.00 hver tirsdag, og samarbeider ofte med andre lokallag.\n\nAketur & Lavvo\n\nknallt\u00f8ff l\u00f8ype passer for alle\\! Periode: November - April firstname.lastname@example.org\n\nDrop in salong med suksess Etter et snaut \u00e5rs drift av drop in salongen \"Akkurat n\u00e5\" i Roseby kj\u00f8pesenter i Molde kan daglig leder Laila Midthaug konstatere at salongen har v\u00e6rt en suksess. TEKST | fridgeir walderhaug\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\nfoto | fridgeir walderhaug\n\n-----\n\n\\-Vi begynte med den teori om at salongen f\u00f8rst og fremst ville bli et tilbud til gutt og herre, men vi har n\u00e5 sett at dette har flatet ut. B\u00e5de damer og herrer benytter tilbudet, sier Laila Midthaug. Fris\u00f8rsalongen \"H\u00e5rfint\" er en av Moldes st\u00f8rste salonger og \u00e5pnet p\u00e5 Roseby kj\u00f8pesenter allerede i 1987. Gateplan I 2006 flyttet salongen fra andre etasje og ned p\u00e5 gateplan i det nye tilbygget. Ogs\u00e5 det mener Midthaug var et godt trekk.\n\nFor \u00e5 klare \u00e5 ha en slik posisjon er det viktig for oss at vi er allsidige i det vi gj\u00f8r.\n\netter sin egen s\u00e6regenhet. Med andre ord er det n\u00e5 lov \u00e5 ha sin egen stil og ikke bare f\u00f8lge str\u00f8mmen.\n\nAlle behov skal m\u00f8tes. Dette er jo et serviceyrke. Derfor pr\u00f8ver vi \u00e5 strekke oss det ekstra over det kundene v\u00e5re forventer.\n\nMotebildet p\u00e5virker selvf\u00f8lgelig fortsatt, men vi er blitt klart mer individualister, sier Laila Midthaug.\n\nN\u00e5r vi sender en kunde ut d\u00f8ra er det med et h\u00e5p og \u00f8nske om at de skal komme tilbake til oss. Og som sagt s\u00e5 ser vi at de gj\u00f8r det, ogs\u00e5 p\u00e5 \"Akkurat n\u00e5\".\n\n\\-N\u00e5r en kommer inn i en av salongene til \"H\u00e5rfint\" er det noe som m\u00f8ter kundene mer enn hos andre fris\u00f8rer. Utvalget av h\u00e5rpleieprodukter. Det formelig bugner av muligheter, tilbud og val\u00f8rer.\n\nIndividualister -Er det viktig for dere \u00e5 har et s\u00e5 stort utvalg?\n\n\\-Ja. Vi er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med beliggenheten vi har i dag, sier Midthaug som sammen med sin kompanjong leder 20 ansatte fris\u00f8rer som satser hardt p\u00e5 kundenes trivsel.\n\n\\-Og hva er folk ute etter akkurat n\u00e5? -Personlig synes jeg det ser ut til at folk er mer bevisst p\u00e5 seg selv og det som kler den enkelte. Folk ser mer p\u00e5 seg selv enn p\u00e5 andre.\n\n\\-Ja. Det er et rikt utvalg, og kanskje rikere enn en vil finne hos andre fris\u00f8rsalonger, men vi ser p\u00e5 det som viktig \u00e5 kunne tilby kundene v\u00e5re det beste.\n\nTidligere var det jo slik at om det skulle v\u00e6re permanent s\u00e5 var det alle som skulle ha det, eller striper og slike ting. N\u00e5 er folk mer ute\n\nN\u00e5r det gjelder utvalget kan en jo ogs\u00e5 nevne at vi har sv\u00e6rt mange serier, flere enn vanlig. Det gir kundene valgfrihet, sier Laila Midthaug.\n\nRocka salong -Hvordan vil du karakterisere salongen du er leder for? -Tja, hva skal en si? Vi er kanskje litt mer rocka enn andre, sier hun med et smil og legger til at bak dette ligger det mer.\n\n\\-Poenget er at vi skal v\u00e6re et sted kundene trives. Takh\u00f8yden er h\u00f8y og uh\u00f8ytidelig. -Hit skal alle komme og f\u00f8le seg hjemme. For de sitter jo tross alt litt i stolen, sier hun. Suksess med drop in -Men hva var tanken bak det \u00e5 starte en drop in salong n\u00e5r dere har en s\u00e5 stor og flott salong fra f\u00f8r? -Det var f\u00f8rst og fremst for \u00e5 m\u00f8te gutta med et eget tilbud, samt at det ikke er gitt for alle \u00e5 kunne planlegge dagen sin slik at de kan sette opp en time. Mange har en jobb som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 binde seg til et fast til et tidspunkt. Da er det greit \u00e5 vite at det er mulig \u00e5 komme n\u00e5r en har mulighet og f\u00e5 god behandling. -Samme behandling som p\u00e5 den store salongen? -Ja. En kan f\u00e5 utf\u00f8rt det samme p\u00e5 \"Akkurat n\u00e5\" som p\u00e5 den andre \"H\u00e5rfint\" salongen v\u00e5r. Det lille ekstra -Hvem er kundene deres? -Alle, fra A til \u00c5. Det viktige for oss er at folk kommer og trives. Det ser vi at de gj\u00f8r ettersom vi har sv\u00e6rt mange faste kunder som kommer innom.\n\nDROP IN: Laila Midthaug, daglig leder i fris\u00f8rsalongen \"H\u00e5rfint\" i Roseby er stolt av drop in salongen \"Akkurat n\u00e5\", ogs\u00e5 den i Roseby kj\u00f8pesenter.\n\n-----\n\u00f8konomi Vips\\! S\u00e5 var sommeren over f\u00f8r den i det hele tatt startet. Og etter det robuste sommerv\u00e6ret vi har hatt i M\u00f8re og Romsdal i \u00e5r er det lett \u00e5 forst\u00e5 at mange har brukt penger p\u00e5 en varm og luksuri\u00f8s ferie. Da kan det f\u00f8les litt t\u00f8ft p\u00e5 h\u00f8sten n\u00e5r kveldene blir m\u00f8rke og regningene henger i k\u00f8 p\u00e5 korktavla. En liten oppstramming p\u00e5 privat\u00f8konomien er uansett nyttig for de fleste av oss. Her er budsjettering alfa og omega. Din pay-off er st\u00f8rre \u00f8konomisk pusterom. TEKST: Harald stranden | FOTO: erik hattrem\n\nSett opp og bruk privatbudsjett Ved \u00e5 sette opp et privatbudsjett f\u00e5r du bedre styring p\u00e5 \u00f8konomien din, b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Du finner maler for budsjett p\u00e5 nettsiden til banken din, men du kan ogs\u00e5 lage ditt eget oppsett. Begynn med \u00e5 f\u00e5 oversikt over alle inntektene dine; l\u00f8nn, barnetrygd, kontantst\u00f8tte, barnebidrag, pensjon, trygd, husleieinntekter og lignende. Ta ogs\u00e5 med renteinntekter, utbytte, bonus og andre inntekter som ikke kommer m\u00e5nedlig. N\u00e5r inntektene er summert ser du hvor mye du har \u00e5 rutte med hver m\u00e5ned. Deretter setter du opp oversikt over utgiftene dine. Her f\u00e5r du hjelp i gamle kontoutskrifter og kvitteringer. Husk \u00e5 ta med uregelmessige utgifter, slik som TV-lisens, \u00e5rsavgift p\u00e5 bilen, studiel\u00e5n og annet. I budsjettet f\u00f8rer du bel\u00f8pene inn i den m\u00e5neden de skal betales. Tenk n\u00f8ye gjennom det samlede \u00e5rlige pengeforbruket ditt, slik at du f\u00e5r et s\u00e5 realistisk bilde av utgiftsiden som mulig. Neste steg er \u00e5 planlegge og organisere budsjettet. Summer inntektene og utgiftene per m\u00e5ned. Overskudd en m\u00e5ned settes av til de m\u00e5nedene hvor utgiftene eventuelt er h\u00f8yere enn inntektene. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha en sparekonto i banken din med penger i back-up for uforutsette utgifter. Din kunder\u00e5dgiver kan ogs\u00e5 hjelpe deg sette opp en budsjettkonto hvor du setter av et fast bel\u00f8p per m\u00e5ned for regninger.\n\ndu se hvor mye du kan spare per m\u00e5ned. Kanskje f\u00e5r du r\u00e5d til dr\u00f8mmeferien neste \u00e5r? Husk, tiden det tar \u00e5 sette opp og bruke budsjettet aktivt vil til syvende og sist gi effekt p\u00e5 \u00f8konomien din Her er noen flere tips som kan hjelpe stramme opp \u00f8konomien din. - Fordel utgiftene p\u00e5 m\u00e5nedsbasis og betal regningene med Avtalegiro - Betal s\u00e5 mange utgifter som mulig hver m\u00e5ned. Dette gjelder b\u00e5de renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n, forsikringer, telefonregningen og annet. Unders\u00f8k ogs\u00e5 hvilke regninger du kan betale med Avtalegiro, da blir regningene betalt til rett tid og du slipper rentetap eller ekstrarenter og purregebyr.\n\nN\u00e5 har du satt opp et budsjett. Dette er vell og bra, men det gjelder \u00e5 bruke budsjettet aktivt i hverdagen. Budsjettet er en plan for hvordan du skal disponere pengene dine. Bruk budsjettet til \u00e5 finne og kutte un\u00f8dvendige kostnader. Da vil \u00d8konom, Harald Stranden\n\n\\- Unng\u00e5 dyre sm\u00e5l\u00e5n og kreditter F\u00f8r du tar opp sm\u00e5l\u00e5n eller kreditter b\u00f8r du vurdere n\u00f8ye hvordan dette vil p\u00e5virke privat\u00f8konomien din. Snakk gjerne med banken din om muligheten for \u00e5 refinansiere. - Betal kredittkortregningene f\u00f8r frafall. Har du kredittkort anbefaler jeg at du hver m\u00e5ned betaler hele den benyttede kreditten. Slik unng\u00e5r du rentebelastning og kan spare mye penger. - Endre l\u00e5net ditt til fastrentel\u00e5n Med fastrentel\u00e5n binder du renten for en valgt periode. Slik vet du n\u00f8yaktig hvor mye du skal betale hver m\u00e5ned, uavhengig av hva som skjer i rentemarkedet. Fastrentel\u00e5n kan v\u00e6re fordelaktig hvis du har stram \u00f8konomi.\n\nIf\u00f8lge statistikk har faktisk s\u00e5 mange som\n\n...nesten 4 av 10 nordmenn brukt feriepengene sine til andre form\u00e5l enn nettopp ferie. Mange kj\u00f8pte seg ny TV i forkant av fotball VM, andre brukte de til \u00e5 betale ned l\u00e5n. De fleste har vell brukt feriepengene p\u00e5 litt av hvert, kanskje kj\u00f8pt Sydenturen, men klart \u00e5 legge til siden litt. Uansett h\u00e5per jeg du har mange fine minner fra sommeren 2010 og \u00f8nsker deg en riktig god h\u00f8st uten un\u00f8dvendig \u00f8konomisk stress.\n\nkj\u00f8kken\n\nI det gule huset i Fanestrandveien finner du Venche og Kvalsvik. Stedet for \u00e5 realisere dr\u00f8mmen om nytt kj\u00f8kken, bad eller en ny skyved\u00f8rsgarderobe.\n\n\\[KVALSVIK kj\u00f8kken}\n\nALT P\u00c5 SAMME STED\n\nOm du kj\u00f8rer fra Roseby kj\u00f8pesenter mot sentrum av Molde kommer du til et lyskryss. Der, p\u00e5 venstre side ser du det gule huset hvor Kvalsvik kj\u00f8kken, bad og garderobe holder hus, og hvor din dr\u00f8m kan g\u00e5 i oppfyllelse. TEKST & foto: FRidgeir walderhaug\n\nInnenfor d\u00f8ren m\u00f8ter du Venche, en dedikert ekspert p\u00e5 kj\u00f8kken, bad og flotte skyved\u00f8rsgarderober. For en skal v\u00e6re dedikert i dette faget. Kj\u00f8kken og bad er ikke noe en setter inn p\u00e5 tirsdag og skifter p\u00e5 torsdag. N\u00e5r noen skal pusse opp kj\u00f8kkenet, eller kj\u00f8pe nytt, skal det v\u00e6re til glede, ikke ergrelse. Og det i mange \u00e5r. -Ja, det er viktig for folk, derfor er prosessen viktig. Et kj\u00f8kken eller bad er noe folk har tenkt gjennom. Hos oss tegner vi kj\u00f8kkenet eller badet slik at kunden f\u00e5r se hvordan det blir, sier Venche. Lokalt forankret Kvalsvik er ingen nykommer p\u00e5 markedet. I fjor markerte de sine 55 \u00e5r som leverand\u00f8r av kvalitetskj\u00f8kken. For to \u00e5r side flyttet de fabrikken fra Hareid p\u00e5 Sunnm\u00f8re til Domb\u00e5s, og er derfor fortsatt \u00e5 regne som en lokal leverand\u00f8r, men med forhandlere over hele landet. Gode samarbeidspartnere Venche har gode samarbeidspartnere, noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5\n\nyte god service. -Jeg har et samarbeid med Stavik Trevare som pusser opp gamle kj\u00f8kken. P\u00e5 mont\u00f8rsiden har vi ogs\u00e5 samarbeidspartnere i tillegg til folkene fra Kvalsvik som ogs\u00e5 kommer for \u00e5 montere. Alle varene kommer direkte til kunden, sier hun. Klassisk tilbake N\u00e5r vi som forbrukere skal g\u00e5 til det skrittet \u00e5 investere flere titalls tusen i et nytt kj\u00f8kken blir vi m\u00f8tt med enorme muligheter i valg av farger og materialer. \u00c5 ta de rette beslutningene er ikke alltid like lett. Derfor er nettopp folk som Venche grei \u00e5 ha. -En av de tingene jeg liker best med Kvalsvik er nettopp mulighetene til valg. N\u00e5 er det klassiske kj\u00f8kkenet p\u00e5 full vei tilbake. Og stadig flere vil igjen ha hvite kj\u00f8kken og hvite hvitevarer, men som sagt er valgfriheten viktig, og stor. Kvalsvik kan nemmelig ta mot fargekoden du har plukket ut. Med andre ord kan du f\u00e5 dr\u00f8mmekj\u00f8kkenet i den fargen du selv \u00f8nsker, sier hun og legger til at de har b\u00e5de det klassiske og det moderne \u00e5 tilby sine kunder, i h\u00f8st ogs\u00e5 med egen h\u00f8stkampanje som gir 20 prosent avslag p\u00e5 ordin\u00e6r pris. Nye fronter er p\u00e5 vei fra fabrikken p\u00e5 Domb\u00e5s. Venche gleder seg til \u00e5 kunne presentere dem for kundene.\n\n-----\n\n\"\n\\-Denne vannkrana gir vann p\u00e5 100 grader og er barnesikker. Her er det bare \u00e5 fylle rett i koppen, hjelpe potetvannet til oppkok og mye mer.\n\nHeltre -Men hva med materiale? -Kvalsvik er faktisk av de f\u00e5 som har et sortiment av fronter i heltre. Det er ikke mange leverand\u00f8rer som kan gj\u00f8re det, men Kvalsvik kan tilby alt fra valn\u00f8tt, eik, furu og bj\u00f8rk.\n\nKvalsvik leverer alt fra badromsl\u00f8sninger, kj\u00f8kken og skyved\u00f8rsgarderober\n\n\\-Fordyrer det kj\u00f8kkenet? -Ikke n\u00f8dvendigvis. Det blir litt dyrere om en velger valn\u00f8tt, men generelt tenger ikke heltre \u00e5 bli noe dyrere enn andre materialer, sier Venke uten \u00e5 legge skjul p\u00e5 at et kj\u00f8kken kan fordyres og gj\u00f8res mer eksklusivt for de som \u00f8nsker det.\n\n\\-Mange \u00f8nsker n\u00e5 nytt som ser gammelt ut, noe vi leverer. -Det er faktisk blitt sv\u00e6rt popul\u00e6rt. For \u00e5 f\u00e5 denne virkningen er det flere prosesser frontene skal gjennom i maling og pussing. Til slutt sitter en tilbake med et kj\u00f8kken hvor treverkets form kommer fram. Vi snakker med andre ord om et skikkelig h\u00e5ndverk. Ogs\u00e5 kj\u00f8kken\u00f8yene har gjort sitt inntog i norske hjem, men det krever plass, men Venche\n\nog Kvalsvik har sine l\u00f8sninger ogs\u00e5 p\u00e5 det omr\u00e5det. -Hva med ei \u00f8y p\u00e5 hjul? Det gj\u00f8r at bruken av \u00f8ya blir mer allsidig, sier hun. Sm\u00e5 detaljer -Vil du ha te? Sp\u00f8r Venche og gir henne en anledning til \u00e5 vise at ogs\u00e5 detaljene kan hentes hos henne og Kvalsvik. -Denne vannkrana gir vann p\u00e5 100 grader og er barnesikker. Her er det bare \u00e5 fylle rett i koppen, hjelpe potetvannet til oppkok og mye mer. I tillegg har vi en rekke andre detaljer til b\u00e5de bad og kj\u00f8kken, sier hun.\n\nGarderobe Men det er ikke bare kj\u00f8kken og bad en finner i det gule huset. -Vi har noen flotte l\u00f8sninger p\u00e5 skyved\u00f8rsgarderober. De produseres av Habitat AS p\u00e5 Vigra og er ogs\u00e5 lokalt tilknytet. De finnes i mange forskjellige fronter som er blitt sv\u00e6rt popul\u00e6re, sier hun f\u00f8r vi takker for oss og den smakfulle og varme teen i det gule huset midt i Rosenes by.\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\n-----\n\nVIN\nVINLANDET \u00d8STERRIKE\n\ne som har levd noen \u00e5r erindrer kanskje den store vinskandalen som rystet \u00d8sterrike og vinverden for\u00f8vrig i 1985. Noen vinprodusenter hadde kommet p\u00e5 den merkelige ideen at de (i all hemmelighet naturligvis) kunne tilsette litt av det kunstige stoffet dietylenglykol i vinen for \u00e5 gj\u00f8re denne rundere og s\u00f8tere \u2013 alts\u00e5 i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \"forbedre\" vinen. Stoffet var i og for seg ikke farlig for mennesker, men hadde uansett ingen ting i vin \u00e5 gj\u00f8re. Skandalen var et faktum, og \u00d8sterrikes renomm\u00e9 som vinproduserende land ble med ett satt langt tilbake. TEKST: \u00d8YVIND TVEIT | FOTO: RUNAR ANDERSEN/ morguefile.com\n\nNy vinlov Imidlertid bidro denne hendelsen til en ny vinlov og en ny \u00e6ra. Den nye vinloven var en av verdens strengeste, og skulle garantere for opphav, innhold og kvalitet. Det ble for eksempel stilt krav til maksimal avkastning for \u00e5 forhindre tynne og smaksfattige viner uten konsentrasjon. Seri\u00f8se produsenter gikk foran med et godt eksempel og presterte etterhvert bedre viner enn noensinne. De siste 15-20 \u00e5rene i \u00f8sterrisk vinproduksjon kan derfor beskrives som en suksess-historie, der det internasjonale\n\nrenomm\u00e9et er mer enn gjenvunnet. Ogs\u00e5 i Norge har \u00f8sterrisk vin oppn\u00e5dd h\u00f8y status og h\u00f8ye salgstall de siste 10 \u00e5r. Komplett vinland Geografisk foreg\u00e5r i prinsippet all \u00f8sterrisk vinproduksjon i de lavereliggende (og varmere) omr\u00e5dene \u00f8st i landet \u2013 med mest hvitvin i nord\u00f8st og mest r\u00f8dvin i s\u00f8r\u00f8st. Landet er definitivt mest kjent for sine hvitviner og til dels dessertviner. \u00d8sterrike kan likevel beskrives\n\nsom et \"komplett\" vinland i og med at man ogs\u00e5 produserer mye musserende vin, og ikke minst r\u00f8dvin. Fra \u00e5 ha v\u00e6rt en beskjeden produksjon og et til dels underkjent produkt, utgj\u00f8r r\u00f8dvinene i \u00d8sterrike i dag hele 30% av landets totale vinproduksjon. Kvaliteten har ogs\u00e5 v\u00e6rt sterkt \u00f8kende de senere \u00e5rene. Det brukes i all hovedsak egne og tradisjonelle druetyper til r\u00f8dvinsproduksjonen, s\u00e5 som Blaufr\u00e4nkisch, Zweigelt og St. Laurent.\n\n-----\nHvitvinsdruer Det er likevel definitivt landets hvitviner som har oppn\u00e5dd internasjonal ber\u00f8mmelse og som jo ogs\u00e5 er det som i all hovedsak selges i Norge. De beste hvitvinene lages p\u00e5 druene Gr\u00fcner Veltliner og Riesling. Gr\u00fcner Veltliner er \u00d8sterrikes egne og desidert mest brukte gr\u00f8nne drue. Den st\u00e5r for s\u00e5 mye som 40% av landets samlede vinproduksjon\\! Aromatisk vil den gjerne ha et litt urteaktig preg, med snev av hvit pepper. Avhengig av vokseomr\u00e5de kan den ogs\u00e5 ha et visst mineralpreg. Det meste som produseres av Gr\u00fcner Veltliner er relativt enkle og lette viner beregnet p\u00e5 tidlig konsum, men de beste vinene laget p\u00e5 denne druen er fantastiske og meget lagringsdyktige. Riesling er den andre store hvitvinsdruen, selv om den dyrkes i atskillig mindre kvanta enn Gr\u00fcner Veltliner. De beste \u00f8sterriske rieslingene er viner av verdensformat og fullt p\u00e5 h\u00f8yde med de beste fra Tyskland og Alsace i Frankrike. Stilmessig vil de vanligvis v\u00e6re en mellomting mellom disse to. Utover disse to druetypene dyrkes en del hvitvin av druene Sauvignon Blanc, Chardonnay, Welschriesling, Weissburgunder (Pinot Blanc) og M\u00fcller Thurgau.\n\n\nSmak og behag - Om vin og kvalitet Smak og behag er som kjent knyttet til individuelle oppfatninger. Ingen andre drikker er vel i samme grad som vin gjenstand for diskusjon om smak og kvalitet. Det noen vil betegne som en god vin, vil overhode ikke falle i smak hos andre og vice versa. \u00c5 analysere smakspreferanser er derfor ingen enkel vitenskap. Likevel er det meste i bunn og grunn relatert til v\u00e5re grunnleggende smakssanser \u2013 alts\u00e5 s\u00f8tt, surt, bittert og salt (og den mindre kjent umami). De vanligste bestanddelene i vin som p\u00e5virker smaksbildet er frukts\u00f8dme-/t\u00f8rrhet og syre/ tannin. Noen liker best syresvake viner med en viss s\u00f8dme, mens andre heller fortrekker viner med et t\u00f8rrere og strammere uttrykk. Er det riktig \u00e5 si at fordi jeg liker en vin vil den\n\nfor meg v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet? Med fare for \u00e5 bli kalt arrogant vil jeg si at svaret er nei\\! Kvalitet er i motsetning til smak noe som i st\u00f8rre grad avhenger av absolutte forhold og som derfor kan defineres. Kvalitetsbegrepet inneholder alts\u00e5 mye mer enn smak alene. Hva er det s\u00e5 som kjennetegner en \"kvalitetsvin\"? Generelt og kort sagt lages en kvalitetsvin av f\u00f8rsteklasses druemateriale fra bevisst reduserte avlinger fra spesielt h\u00f8yverdig jordsmonn. En kvalitetsvin vil i regelen v\u00e6re atskillig mer arbeidskrevende \u00e5 produsere, og for den saks skyld fremst\u00e5 mer som et unikt h\u00e5ndverksprodukt enn et industriprodukt. Resultatet blir gjerne en vin med st\u00f8rre konsentrasjon og kompleksitet, og i mange tilfeller en vesentlig\n\nh\u00f8yere lagringskraft. Det sier seg selv at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet. Likevel kan ikke pris alene tas som en absolutt kvalitetsindikator\\! Samtidig som at rennomerte kvalitetsviner har sin pris, er vinverden sannelig ogs\u00e5 full av overprisede viner i de fleste kategorier\\! Mange produsenter flyter p\u00e5 omr\u00e5dets renomm\u00e9 og produserer middelm\u00e5dige produkter til en for h\u00f8y pris. Mye viktigere enn omr\u00e5dets og for den saks skyld den konkrete vinmarkens renomm\u00e9 er derfor selve produsenten. Dennes dyktighet, egendefinerte kvalitetskriterier og ambisjonsniv\u00e5 er mer utslagsgivende enn noe annet\\!\n\n\"Drikk oftere, bedre og mindre\". - \u00d8yvind Tveit\n\n26\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\nMineralitet i vin\n\nSpekteret av naturlige aromaer i vin er sv\u00e6rt mangfoldig, og f\u00f8lgelig grunnlag for allverdens analyse og diskusjoner vininteresserte imellom. De vanligste aromaene kan for eksempel grupperes som fruktighet, krydder og vegetale toner. Et bredt sammensatt aromaspekter er i alle fall en positiv ting, og vil kunne gi en vin hedersbetegnelsen \"kompleks\".\n\nDet totale vinkonsumet i Norge har \u00f8kt kraftig de senere \u00e5rene, og utgjorde i fjor 62.108.000 liter. Dette tilsvarer for eksempel en volum\u00f8kning p\u00e5 over 60% de siste 10 \u00e5r. Av totalkonsumet utgj\u00f8r r\u00f8dvin ca. 70%, hvitvin ca. 25%, og ros\u00e9vin/musserende ca. 5%.\n\nVintrendene for \u00f8yeblikket er som f\u00f8lger:\n\nMineralitet er ogs\u00e5 en aromabetegnelse knyttet til vin, og en ubetinget positiv s\u00e5dan. Som navnet indikerer snakker vi her om at vinen f\u00e5r et preg av bergarter som finnes i jordsmonnet der drueplanten vokser. Eksempler p\u00e5 slike bergarter kan v\u00e6re skifer, granitt, kalk og vulkanske bergarter som basalt etc. Man kan ikke alltid med bestemthet knytte konkrete mineraler til konkrete aromaer, men det er uomtvistelig at noen viner i st\u00f8rre grad enn andre faktisk formidler et visst mineralsk preg.\n\n\\- Konsumet av ros\u00e9vin og musserende vin viser en kraftig stigende tendens \u2013 b\u00e5de i absolutte tall og andelsmessig - P\u00e5 hvitvinssiden har Tyskland hatt den sterkeste veksten den senere tid, og er n\u00e5 blitt hvitvinsland nr. 1 i Norge, knapt foran Frankrike som har ledet i mange \u00e5r - P\u00e5 r\u00f8dvinssiden er Italia i s\u00e6rklasse st\u00f8rst, og fortsetter \u00e5 ta markedsdeler. R\u00f8dvinens andel av totalkonsumet viser for\u00f8vrig en svakt nedadg\u00e5ende trend\n\nGrunnen til at nettopp mineralitet i vin verdsettes spesielt h\u00f8yt hos mange kjennere, er den ekstra stramheten og litt udefinerbare tilleggsdimensjonen og kompleksiteten mineralpreget bidrar til. Eksempel p\u00e5 vinkategorier hvor nettopp mineraliteten er et fremtredende (kvalitets-) kjennemerke er Chablis, Champagne og topp-riesling fra Wachau og Tyskland.\n\nFotograf: Janne Peters Rettigheter: Eksportutvalget for fisk\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\nNy huskatalog\n\nAALGAARD - ET NYDELIG OG OPPSIKTSVEKKENDE VINKELHUS\n\nBoligPartner har lansert sin nye og eksklusive huskatalog. Her finner du fantastiske hus i ulike st\u00f8rrelser og stiler. Vi kan by p\u00e5 hele 17 husnyheter. Vi lover deg Norges flotteste katalog hvor du kan dr\u00f8mme deg bort i fantastiske hus, nydelige fasader og planl\u00f8sninger som du lengter etter. Bestill v\u00e5r nye huskatalog p\u00e5 www.boligpartner.no eller kom innom v\u00e5rt kontor i Molde Storsenter.\n\nh\u00f8stens nyheter Mont\u00f8rene hos HTH Kj\u00f8kkenforum setter n\u00e5 opp h\u00f8stens nyheter i det store og flotte lokalet i Romsdalskvartalet. Snart kan publikum stikke innom for \u00e5 se de aller siste frontene de har f\u00e5tt i sortimentet. TEKST: fridgeir walderhaug Foto: fridgeir walderhaug\n\nI februar i \u00e5r flyttet HTH Kj\u00f8kkenforum fra G\u00f8rvellplassen til nye og lyse lokaler i Romsdalskvartalet. Det angrer de ikke p\u00e5. Stor plass -Det fungerer aldeles utmerket. Vi har f\u00e5tt en mye st\u00f8rre plass, faktisk over dobbelt s\u00e5 stort som f\u00f8r. Responsen vi har f\u00e5tt tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at vi har valgt riktig plassering av lokalet, for selv under den verste riveperioden av den gamle brannstasjonen fant kundene veien frem til butikken v\u00e5r, sier assisterende daglig leder Yngve Brudeset.\n\n30\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\n\\-Beliggenheten midt mellom Storgata og kj\u00f8pesentera passer oss helt ypperlig. Vi har ligget i Molde sentrum i mange \u00e5r og \u00f8nsket \u00e5 fortsette med det. N\u00e5 er den gamle brannstasjonen borte. Der kommer det snart en stor og flott parkeringsplass som kundene kan bruke. Mye nytt Allerede et halvt \u00e5r etter \u00e5pning rydder alts\u00e5 HTH plass for nye utstillinger.\n\n-----\n\nMont\u00f8r Thomas Bauer setter siste skruen i fronten p\u00e5 en av h\u00f8stens nyheter hos HTH Kj\u00f8kkenforum i Romsdalskvartalet.\n\n\\-Er det mye nytt som kommer n\u00e5? -Ja. Det er kommet noen riktig spennende fronter, sier Yngve og tar oss med p\u00e5 en omvisning. - Forrige uke var guttene i Kristiansund og monterte nyheter i v\u00e5rt showroom i Langveien. N\u00e5 er det Molde som st\u00e5r for tur. HTH Kj\u00f8kkenforum har ti ansatte, \u00e5tte i Molde og to i Kristiansund. -I tillegg til privatkundene har vi ogs\u00e5 en del avtaler med st\u00f8rre husleverand\u00f8rer og boligbyggelag som vi leverer kj\u00f8kken, bad og garderober til. Flatpakke eller full pakke -Dere har flere m\u00e5ter \u00e5 levere kj\u00f8kken p\u00e5?\n\n\\-Ja, det stemmer. Vi har tre ulike konsept; hvor \"Kj\u00f8p med et klikk\" er den aller rimeligste m\u00e5ten \u00e5 kj\u00f8pe HTH kj\u00f8kken p\u00e5. Da tegner kunden kj\u00f8kkenet selv p\u00e5 internett og bestiller det selv der, kj\u00f8kkenet blir levert p\u00e5 d\u00f8ren, og kunden setter det sammen selv. P\u00e5 \"Gj\u00f8r det selv\", tegner kunden kj\u00f8kkenet selv, og st\u00e5r selv for oppm\u00e5ling, sammensetting og montering. Men her f\u00e5r en hjelp av en konsulent til \u00e5 sette opp bestillingen, og sjekke at alle deler er med. Det mest popul\u00e6re er allikevel fortsatt \"Trygt og godt\" konseptet.\n\n\\-Det g\u00e5r ut p\u00e5 at vi gj\u00f8r alt for kunden.\n\n...Vi tegner planl\u00f8sningsforslag, priser, kontrollm\u00e5ler, bestiller og monterer, hvis kunden \u00f8nsker det. Denne l\u00f8sningen er helt klart den enkleste for kundene. En slipper \u00e5 tenke p\u00e5 mer enn sitt\n\nnye kj\u00f8kken eller bad som snart st\u00e5r ferdig, sier Brudeset. -Her kan ogs\u00e5 kunden velge fritt i hele det store HTH sortimentet, mens de p\u00e5 flatpakket har et noe mer begrenset frontutvalg. Allsidig HTH kj\u00f8kken er blitt kjent for sine moderne stilrene kj\u00f8kken, ofte med glatte flater og spennende l\u00f8sninger. Men ogs\u00e5 det mer tradisjonelle er \u00e5 finne blant nyhetene. - Vi er helt klart best p\u00e5 glatte kj\u00f8kken \u2013 det er der vi har det aller st\u00f8rste utvalget. Men vi leverer ogs\u00e5 en del riktig flotte tradisjonelle modeller...\n\n\u2013 s\u00e5 vi kan trygt si at vi kan levere kj\u00f8kken for enhver smak, avslutter Yngve Brudeset.\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\n-----\n\nFILM NYTT\n\nKilde: www.filmweb.no The american Premiere: 24.09.10 Regi: Anton Corbijn Skuespillere: George Clooney, Violante Placido, Bruce Altman, Thekla Reuten, Irina Bj\u00f6rklund Manus: Rowan Joffe Genre: Thriller Nasjonalitet: USA Spr\u00e5k: Engelsk/Italiensk Produsent: Anne Carey, George Clooney, Jill Green, Grant Heslov, Ann Wingate Produksjonsselskap: Focus Features Kinodistribusjon: SF Norge Produksjons\u00e5r: 2010 George Clooney topper rollelisten i denne dramatiske thrilleren om en leiemorder p\u00e5 sitt siste oppdrag. Knerten gifter seg Premiere: 24.09.10 Regi: Martin Lund Skuespillere: Adrian Gr\u00f8nnevik Smith, \u00c5sleik Engmark, Petrus Christensen, Pernille S\u00f8rensen, Jan Gunnar R\u00f8ise, Amalie Blankholm Heggemsnes, Per Schaanning, Per Jansen, Gard Eidsvold Manus: Birgitte Bratseth Genre: Barnefilm Nasjonalitet: Norge Spr\u00e5k: Norsk Produsent: Finn Gjerdrum, Stein B. Kvae Produksjonsselskap: Paradox AS Kinodistribusjon: Scanbox Produksjons\u00e5r: 2010 \"Knerten gifter seg\" er en historie som handler en god del om \u00e5 oppklare en forbrytelse og ganske mye om \u00e5 forelske seg. Det er en morsom film med fantastisk animasjon. Regien er ved spillefilmdebutant Martin Lund. Filmen er basert p\u00e5 Anne Cath.Vestlys b\u00f8ker om \"Lillebror og Knerten\". Grown ups Premiere: 24.09.10 Regi: Dennis Dugan Skuespillere: Adam Sandler, Steve Buscemi, Salma Hayek, Maria Bello, Rob Schneider, Chris Rock, Kevin James, David Spade, Jamie Chung, Maya Rudolph Manus: Adam Sandler, Fred Wolf Genre: Komedie Nasjonalitet: USA Spr\u00e5k: Engelsk\n\nKinodistribusjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway Produksjons\u00e5r: 2010 Grown Ups, med Adam Sandler, Kevin James, Chris Rock, Rob Schneider og David Spade, er en komedie om fem venner og tidligere lagkamerater som gjenforenes flere \u00e5r senere for \u00e5 \u00e6re sin avd\u00f8de basketballtrener fra barndommen. Spis - elsk - lev Premiere: 01.10.10 Regi: Ryan Murphy Skuespillere: Julia Roberts, James Franco, Javier Bardem, Richard Jenkins, Billy Crudup, Viola Davis, Ali Khan, Tuva Novotny, Arlene Tur, Lidia Biondi, Luca Argentero, James Schram, Christine Hakim, Alyxx Morgen, Stephanie Danielson, Amanda Henderson Manus: Elizabeth Gilbert, Ryan Murphy Genre: Drama Nasjonalitet: USA Spr\u00e5k: Engelsk Produksjonsselskap: Columbia Pictures, Plan B Entertainment, Red Om Films Kinodistribusjon: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway Produksjons\u00e5r: 2010 Elizabeth Gilberts liv er tilsynelatende perfekt. Hun og mannen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 barn, hun har en utfordrende jobb og et vakkert hjem. fritt villt 3 Premiere: 15.10.10 Regi: Mikkel Br\u00e6nne Sandemose Skuespillere: Ida Marie Bakkerud, Julie Rusti, Terje Ranes, Kim Falck J\u00f8rgensen, Sturla Rui, Arthur Berning, Nils Johnson, P\u00e5l Stokka, Trine Wiggen, Hallvard Holmen. Manus: Peder Fuglerud, Lars Gudmestad Genre: Skrekkfilm Nasjonalitet: Norge Spr\u00e5k: Norsk Produsent: Martin Sundland, Kristian Sinkerud Produksjonsselskap: Fantefilm Fiksjon AS Kinodistribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS Produksjons\u00e5r: 2010 Fritt Vilt III er oppf\u00f8lgeren til skrekkfilmene Fritt Vilt og Fritt Vilt II, som begge er blitt store publikumssuksesser. Filmen forteller den overraskende, dramatiske og skremmende forhistorien til Steh\u00f8e fjellhotell i \u00e5rene f\u00f8r film nummer 1.\n\nPremierer Fra filmen, \" Knerten gifter seg\"\n\nTrappehuset i all sin velde. Skiltingen p\u00e5 huset har v\u00e6rt endret mange ganger, men et skilt har sannsynligvis v\u00e6rt med fra f\u00f8rste dag: Drosjeskiltet over den vestligste trappa.\n\nTrappehuset 1958\n\n2010\n\n\\- Trappekiosken er bare minner...gode minner. Det var her vi kj\u00f8pte den ber\u00f8mte p\u00f8lsa, det var her vi fiksa taxi n\u00e5r inntaket hadde v\u00e6rt for h\u00f8yt og vi m\u00e5tte dra hjem, det var her vi fant et offentlig toalett og det var her vi klatra ned til G\u00f8rvel og Storgata. De kunne latt denne verneverdige bygningen leve\\!\\!\\! (Rolf Fiske) Trappekiosken i Trappehuset har f\u00e5tt egen gruppe p\u00e5 Facebook med tittelen: Da jeg var ung, sto trappekiosken enda. Innlegget er sakset derfra. Trappehuset i Molde ble tatt i bruk i oktober 1958. Den 27. april 2010 hadde de store rivingsmaskinene gjort jobben. Huset var gjort om til en haug med sm\u00e5 betongbiter. TEKST & foto: OLA GJENDEM\n\nBOYBAKKEN Boybakken var f\u00f8r andre verdenskrig en bratt bakke i forlengelsen av G\u00f8rvellall\u00e9en fra Sandvegen til Storgata. Den l\u00e5 omtrent der hvor Trappehuset ble bygget. Boybakken ble fjernet under gjenreisningen av byen. I hele skr\u00e5ningen fra Storgata til Sandvegen var det fin sand og leire som kom til nytte da Storgata ble l\u00f8ftet 1,7 meter. Massen ble tatt ut, og G\u00f8rvellplassen oppsto.\n\nN\u00f8dt\u00f8rfthuset I bystyrem\u00f8te den 9. juni 1954 ble det etter forslag fra Petter Pettersson gjort slikt vedtak: Bystyret henstiller til administrasjonen at saken om offentlig n\u00f8dt\u00f8rfthus i Molde blir tatt opp til l\u00f8sning snarest med sikte p\u00e5 at det kan st\u00e5 ferdig til turistsesongen 1955. I bystyrem\u00f8te 10. februar 1955 ble planene godkjent i prinsippet og det ble bevilget 110 000 kroner til anslagsvis kostnad. Flere vintrer og v\u00e5rer\n\ngikk uten at huset kom opp. I september 1958 harselerte Romsdal Folkeblad over den kommunale sendrektighet. I november samme \u00e5r forteller Romsdals Budstikke at det er iakttatt en rekke kunder som er kommet betydelig lettet ut etter det f\u00f8rste m\u00f8tet med det nye huset. Ingen offisiell \u00e5pning, ingen festivitas registrerer RB som forlanger musikk og taler i sakens anledning.\n\n-----\n\nToalettene i Trappehuset som RB siktet til erstattet etter hvert pissoarene p\u00e5 Storkaia og toalettene p\u00e5 Rutebilholdeplassen, som var blitt direkte utrivelige. N\u00f8dt\u00f8rfthuset var det opprinnelige navnet p\u00e5 bygget. Det er et like bra navn som Trappehuset synes vi, men ordet n\u00f8dt\u00f8rftig er vel helt ute av vokabularet til dagens unge og derfor lite gangbart. I Budstikkas omtaler av huset heter det N\u00f8dt\u00f8rftighetshuset. N\u00f8dt\u00f8rft kan oversettes til moderne norsk med n\u00f8dvendig. N\u00f8dvendighetshuset er en omskriving og en omg\u00e5else for \u00e5 slippe \u00e5 ta i sin munn ord som toalett, do eller sogar dass. Trappehuset Trappekiosken er navnet som etter hvert har festet seg som navn p\u00e5 hele bygget med sine mange funksjoner. Men Trappekiosken er vel i grunn og bunn navnet p\u00e5 akkurat Trappekiosken. Hele huset b\u00f8r kalles Trappehuset. I kommunale papirer, som forteller om mulig riving, blir bygget, s\u00e5 vidt vi kan se, kalt Trappekiosken. Feil, mener vi. Trappehuset b\u00f8r navnet v\u00e6re. Trappehuset var et kombinasjonsbygg der trappeanlegget fra starten av var den viktigste funksjonen. I dette trappehuset fikk planleggerne plass for de helt n\u00f8dvendige, og i byen sterkt fors\u00f8mte, offentlige avtredene. I andre etasje ble det plass for drosjesentralen. I det lille restarealet i f\u00f8rste etasje ble det s\u00e5 vidt plass til en liten kiosk. Og dermed fikk man l\u00f8st problemet med oppsyn og vask av toalettene. De skulle overv\u00e5kes av kioskdriverne og der skulle n\u00f8klene ogs\u00e5 utleveres og inngangspengene betales. Alt dette mot ingen, eller i alle fall bare en symbolsk, leie for kiosken.\n\nP\u00f8lsa var utviklet og produsert hos A. Hansen & S\u00f8nn, Kj\u00f8tt \u2013 og P\u00f8lsevareforretning p\u00e5 Fuglset. Slakter Hansen leverte alt av p\u00f8lser til Trappekiosken. Hansen Pop-p\u00f8lse ble ogs\u00e5 solgt p\u00e5 Oter\u00f8ya, Gossen, i Rauma og hos Arnold Groven i Elnesv\u00e5gen. Slakter A. Hansen ble oppkj\u00f8pt av M\u00f8rekj\u00f8tt p\u00e5 Vestnes og Jan Malme overtok reseptene og produktbeskrivelsene og fortsatte \u00e5 produsere Pop-p\u00f8lsa. M\u00f8rekj\u00f8tt AS produserte p\u00f8lsa frem til virksomheten ble lagt ned. Molle-p\u00f8sche uti V\u00e5ja N\u00e5 blir Hansens Pop-p\u00f8lse produsert hos Kl\u00f8verkj\u00f8tt p\u00e5 Vestnes, og den er stadig i salg hos MIX Groven Kiosk og Gatekj\u00f8kken i Elnesv\u00e5gen. Her f\u00e5r du Hansen-p\u00f8lse med stappe som den ble servert i Trappekiosken. En kjekk arbeidsplass Kiosken var en kjekk arbeidsplass forteller Audhild Jensen som arbeidet i kiosken i 20 \u00e5r. Om kveldene kunne vi v\u00e6re tre og fire p\u00e5 jobb. Trangt? - Vi sm\u00f8g oss forbi hverandre med stabler med varme p\u00f8lser. Fort skulle det g\u00e5. Vi hadde det festlig, mye godt hum\u00f8r og fliring. Det m\u00e5tte ogs\u00e5 til. Under jazzfestivalene kunne k\u00f8en strekke seg fra kiosken og helt ned til Urmaker A. Olsen. Andre som jobbet der var Lotta Berg, Sigrun Strande, Wenche Aune, Dagrunn Westad og Johan Westad. Utover i 1970-\u00e5rene var Ingrid Bj\u00f8rn\u00e5 blant byens st\u00f8rste skatteytere. Men s\u00e5 begynte omsetningen \u00e5 g\u00e5 nedover. Kiosken var lagt til det vi m\u00e5 kunne kalle restareal i bygget. Hovedrommet i kiosken var smalt, trangt og uhensiktsmessig. P\u00e5 siden av hovedrommet l\u00e5 sm\u00e5 arealer under trappene. Ingrid Bj\u00f8rn\u00e5 fikk utvidet noe ved \u00e5 ta inn inngangspartiene til toalettene som en del av kiosken. Dermed fikk toalettene direkte inngang utenfra.\n\n\\- Drosjene, var det vanlige svaret n\u00e5r vi fikk kontakt etter \u00e5 ha ringt 52811.\n\np\u00e5 veggen mot Sandvegen.\n\nSm\u00e5gott og p\u00f8lse Sm\u00e5gott var en stor artikkel i kiosken. De var av de aller f\u00f8rste i byen som solgte disse varene. Her gikk det p\u00e5 stykkpris, og mange kunder kj\u00f8pte mye. Kundene kunne ringe ned og bestille for 100 kr eller enda mer som de skulle bruke i barneselskap eller til \u00e5 fylle i p\u00e5skeegg. Slike godbiter f\u00e5r en forhandler sjeldent ha alene over lang tid. Etter hvert som kolonialbutikkene og bensinstasjonene endret seg ble dette artikler hos dem, og her gikk salget p\u00e5 vekt. Kyllingvinger og bensinstasjoner Kyllingvinger solgt p\u00e5 bensinstasjonene ble en ny slager i byen. Slikt kunne ikke Trappekiosken hamle opp med. Her var det ikke mulig \u00e5 frityrsteke varer. Plassen var for liten og det var ikke tilfredsstillende avtrekk for frityrgrytene. P\u00f8lsesalget gikk ned, og situasjonen for kiosken ble vanskelig. Toalettene - et mareritt Driverne av kiosken hadde ansvar for vask, stell og vedlikehold av toalettene. Til \u00e5 begynne med var det utlevering av n\u00f8kler og betaling for bes\u00f8kene. Molde kommune innhentet opplysninger om \u00e5pningstider, priser og ansvarsforhold fra en rekke byer i landet f\u00f8r de utarbeidet forskriftene. For driverne ble toalettene etter hvert et\n\nSol gjennom glassl\u00f8se vinduer i Trappehuset.\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\nmareritt sier Kjell Olav Bj\u00f8rnebo. De vasket ned pusset opp og malte en dag, og neste dag var toalettene igjen knust og veggene tils\u00f8lt med drit og skriverier.\n\nRivingsmaskinene kommer Riving hadde i lang tid ligget i kortene. Huseieren, Molde kommune, hadde ikke lagt to pinner i kors for \u00e5 drive vedlikehold p\u00e5 flere \u00e5r. Mosen hadde gode dager p\u00e5 taket, takrennene var etter hvert d\u00e5rlig reklame b\u00e5de for produsent og huseier, i vindus\u00e5pningene i trappegangen sto de sm\u00e5rutete jernrammene og gapte tomme for glass, murpussen falt av og taggerne l\u00f8p liten risiko med \u00e5 utfolde seg p\u00e5 veggene. Trappehuset var ikke lenger en pryd for byen. Bare en av de opprinnelige funksjonene var igjen, fra Sandvegen kom du lett ned til G\u00f8rvellplassen. Toalettene var stengt i all sin utrivelighet. Kiosken var en trist skygge av seg selv og drosjene hadde rusk og rot liggende i sine lokaler. Ringte du etter drosje ble ordren mottatt i Kristiansund. Bare for \u00e5 ha det klart: i brev fra Riksantikvaren av 4. oktober 2006 blir det sl\u00e5tt fast: Trappekiosken ansees ikke som et kulturminne av nasjonal verdi. 27. april 2010 l\u00e5 trappekiosken som en liten grushaug p\u00e5 \u00f8vre del av G\u00f8rvellplassen. For \u00e5 gi\n\nFra bakveggen inne i kiosken.\n\nplass til det nye Jazz og teaterhuset m\u00e5tte i alt fire bygg i denne delen av byen rives. En bensinstasjon og to bolighus affiserte ikke moldenserne i s\u00e6rlig grad, men Trappehuset skar langt inn i hjerterota til mange. P\u00e5 RBs blogg var det s\u00e6rlig mange unge som var alterert. G\u00f8rvellplassen P\u00e5 grunnlag av en arkitektkonkurranse om nytt Teater- og jazzhus, som ble vunnet av 3XN Architects AS, ble det utarbeidet et nytt forslag til regulering av G\u00f8rvellplassen med tilliggende bygninger. M\u00f8re og Romsdal Kunstnersenter, Bj\u00f8rnsonfestivalen og Molde bibliotek skal i tillegg til Teatret V\u00e5rt og Moldejazz ha tilhold i bygget. En ny trapp, G\u00f8rvelltrappen, blir en sentral del av husets arkitektur og vil framst\u00e5 som plassens funksjonelle og visuelle ryggrad. Som kulisse I Jo Nesb\u00f8s musikalsk komedie, 90-metersbakken med Norgespremiere 18. august 2004 dukket Trappekiosken opp som kulisse. I denne barne- og ungdomsskildringen med sjarm, s\u00f8dme og ironi, og et sprudlende, talentfullt og vitalt ensemble inkorporeres ogs\u00e5 noe av livet omkring dette samlingsstedet i Molde. Nesb\u00f8 trekker inn dette med at det skal ha v\u00e6rt en guttetrapp og en jentetrapp i huset. En av hans mannlige hovedpersoner setter seg p\u00e5 feil side. Trappekiosken som kulisse ble sett av 12907 publikummere. Stykket hadde til sammen 33 forestillinger i Molde og Trondheim.\n\nInngang Damer. Henvend deg i kiosken.\n\nE Trappekiosken reve? Facebook-gruppa med tittelen: Da jeg var ung, sto trappekiosken enda, har mange innlegg om huset og kiosken. Her er noen av dem: -NEEEIIIII\\!\\!\\!\\!\\!\\! E trappekiosken reve??????\\!\\!\\!\\!???? Den he no ALLTID vore der. -Sm\u00e5godt og Riegel sjokolade, \u00e5ss\u00e5 sitte i trappa \u00e5 ete p\u00f8lse \u00e5 stappe me spr\u00f8stekt l\u00f8k, mmmmmm d va tider d\\! -Vi brukte lang tid p\u00e5 st\u00e5 \u00e5 velge alle sortan vi ville ha oppi pos\\`n. Ei krone av den og to krona av den. D\u00e6m som jobba der blei sikkert kj\u00e6mpe lei, men d\u00e6m va alltid blid. -Den var ikke s\u00e6rlig fin, men om vi fra distrikta skulle m\u00f8tes en plass, visste vi alle hvor trappekiosken var... -Molde kommer til \u00e5 ende opp med \u00e5 bli seende ut som et puslespill med biter som absolutt ikke passer til hverandre\\!\n\n\\<\\< \u00c5 kalle denne murbiten fra Trappehuset en relikvie blir feil, men den har i alle fall stor verdi for \u00d8yvind Jo Heimdal Eik som har sikret seg et h\u00e5ndfast minne om gode p\u00f8lser og trivelige stunder ved Trappekiosken.\n\nDriverne av Trappekiosken: Fra oktober 1958, Ola Kosberg Fra 10.3.1965, Ingrid Bj\u00f8rn\u00e5 Fra 10.8.1982, Wenche Aune Fra 12.1.1998, Kjell Olav Bj\u00f8rnebo Fra 1.3.2004 til i 2006, Inger Wenche L\u00f8vik\n\nSigmund Salvesen: Sigmund Salvesen (1912-2002) ble f\u00f8dt p\u00e5 Mollandskj\u00e6r ved Grimstad. Han var utdannet ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole i Oslo; 1933 \u2013 1937. Sentrale fagomr\u00e5der for ham var ornamentering, frih\u00e5ndstegning, og m\u00f8bel- og romdesign. Salvesen kom til Molde f\u00f8r 1940, og han ble gift med Inger Strande i 1944. Sigmund Salvesen ble ansatt som reguleringsassistent p\u00e5 byingeni\u00f8rkontoret, som den gang l\u00e5 i gamle brannstasjonen, tidlig p\u00e5 femtitallet. Han jobbet tett sammen med byingeni\u00f8r Sverre D\u00f8rum og K\u00e5re Samdal med regulering og infrastruktur i Molde sentrum under gjenoppbyggingen etter krigen. Salvesen var sv\u00e6rt opptatt av p\u00e5 sikt \u00e5 regulere en 'gr\u00f8nn lunge', fra omr\u00e5det rundt dagens Fylkeshus, gjennom \"Hansen hagen\" og St. Carolus og opp i Moldemarka. Vinterstid skulle man n\u00e6rmest kunne spenne p\u00e5 seg skiene i strandkanten. Sigmund Salvesen fortsatte sin yrkeskarriere hos arkitekt Ivar Bjordal tidlig p\u00e5 sekstitallet. Der tegnet han et stort antall offentlige bygg, skoler, kommunehus og aldershjem som ble oppf\u00f8rt i Romsdal og p\u00e5 Sunnm\u00f8re utover p\u00e5 sekstitallet.\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\n-----\n\nH\u00e5r 1. Brunettetips: Forsterk brunfargen ved \u00e5 helle to kopper avkj\u00f8lt, sterk espresso over h\u00e5ret. la det virke en halvtimes tid. 2. Blondinetips: Frisk opp fargen ved \u00e5 gni h\u00e5ret inn med saften av et par sitroner, og g\u00e5 ut i solen. 3.t\u00f8rt h\u00e5r: Vask og skyll h\u00e5ret som vanlig. Mos en avokado og masser massen inn i h\u00e5ret. la virke i 5\u201310 minutter. skyll godt til slutt. Oljen i avokadoen vil gi fuktighet til h\u00e5ret. 4. Glans: avslutt alltid h\u00e5rvasken ved \u00e5 skylle h\u00e5ret med kaldt vann. Da lukker skjellene seg p\u00e5 h\u00e5rstr\u00e5ene, og h\u00e5ret ser mer glansfullt ut. Kamillete i siste h\u00e5rskyll skal ogs\u00e5 gi blankt h\u00e5r, spesielt hvis du er blond. 5. t\u00f8rr hodebunn: Gni inn hodebunnen med olivenolje samtidig som du gir deg selv en god hodebunnsmassasje. la oljen sitte i 30\u201360 minutter f\u00f8r den skylles ut med lunkent vann. Ikke bruk for varmt vann \u2013 da kan det bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut oljen.\n\nKroppen 6. peeling: Billig og grei peeling som f\u00e5r fart p\u00e5 blodsirkulasjonen: skrubb den v\u00e5te kroppen med kaffegrut. Dufter i tillegg deilig\\! 7. Badeolje: Ingenting er s\u00e5 deilig som et varmt og velduftende bad n\u00e5 n\u00e5r h\u00f8sten er her\\! Badeoljen kan du fint lage selv: Hell \u00e9n desiliter mandelolje og 25 milliliter hvetekimolje p\u00e5 en liten flaske. tilsett 15 dr\u00e5per eterisk sandeltreolje, lavendelolje, roseolje eller en annen eterisk olje du liker. Ikke rist, men snu flasken forsiktig opp ned, slik at oljene blandes. \u00c9n spiseskje er passelig til et karbad. 8. Hard hud: plages du med hard hud under f\u00f8ttene,\n\n17\\. s\u00f8t skrubb: en enkel ansiktsskrubb lager du av en jevn blanding av honning og havremel. skrubb i vei, og vask godt av etterp\u00e5.\n\npr\u00f8v et fotbad best\u00e5ende av varmt vann og gr\u00f8nns\u00e5pe. sitt i 20\u00ac\u201330 minutter, f\u00f8r du skrubber bena med en hampvott eller fil. Masser til slutt f\u00f8ttene inn med olivenolje.\n\n18\\. Kviser: et velkjent r\u00e5d er \u00e5 sm\u00f8re p\u00e5 litt tannkrem f\u00f8r du legger deg for kvelden. Det skal t\u00f8rke ut kvisene. andre r\u00e5d g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sm\u00f8re kvisene med litt mandelessens eller sitronsaft.\n\n9\\. trett hud: s\u00f8rg for \u00e5 drikke minst \u00e5tte glass vann om dagen\\!\n\nHender 10. sprukne negler: Fors\u00f8k \u00e5 pensle de med hvit jod daglig i to\u2013tre uker. Neglene har ogs\u00e5 godt av et olivenoljebad innimellom. 11. t\u00f8rre hender: en godt moden banan som moses, blir til mykgj\u00f8rende maske for hendene. la det virke noen minutter f\u00f8r du skyller hendene.\n\n19\\. s\u00e5re lepper: sm\u00f8r dem inn med litt honning\\! 20. D\u00e5rlig \u00e5nde:tygg p\u00e5 friske blader av mynte eller persille. 21. pene tenner: Vent minst \u00e9n time med \u00e5 pusse tennene etter \u00e5 ha drukket syreholdige drikker, som appelsinjuice og vin. syren gj\u00f8r nemlig emaljen por\u00f8s, og pussingen vil da slite p\u00e5 emaljen.\n\n12\\. Neglelakk 1: Ikke rist flasken. Da dannes det luftbobler inni den, og det kan gj\u00f8re at lakken lettere flasser av n\u00e5r du lakker neglene dine.\n\nKl\u00e6r og sko 22. Kleshengere: unng\u00e5 kl\u00e6r som til stadighet sklir av kleshengeren og havner i en kr\u00f8ll i bunn av skapet. pr\u00f8v \u00e5 surre en gummistrikk p\u00e5 hver side av hengeren.\n\n13\\. Neglelakk 2: et annet godt r\u00e5d er \u00e5 rengj\u00f8re neglene med neglelakkfjerner \u2013 selv om du ikke har neglelakk p\u00e5 dem \u2013 f\u00f8r du setter i gang med lakkingen. Da f\u00e5r du fjernet fettstoffene som ligger p\u00e5 neglene, og da vil lakken sitte bedre.\n\n23\\. Gr\u00e5tt undert\u00f8y: lekkert undert\u00f8y er ikke s\u00e5 lekkert lenger om det er blitt gr\u00e5tt\\! tips: Gj\u00f8r det hvitt igjen ved \u00e5 ha bakepulver i skyllevannet.\n\n14\\. Neglelakk 3: legg flere tynne lag med lakk p\u00e5 neglene. tykke lag med lakk flasser lettere enn tynne lag.\n\n24\\. Kr\u00f8llete skjorter 1: Hvis skjorten t\u00e5ler det, t\u00f8rk den litt i t\u00f8rketrommelen etter vask, men heng den opp p\u00e5 en henger mens den enn\u00e5 er litt fuktig. Da kan det v\u00e6re at du ikke trenger \u00e5 stryke den.\n\n15\\. Filing: Fil alltid neglene fra ytterkant mot midten.\n\nAnsikt 25. Kr\u00f8llete skjorter 2: et annet smart tips er \u00e5 henge den kr\u00f8llete skjorten opp i dusjen, sl\u00e5 p\u00e5 varmt vann, men ikke la det renne rett p\u00e5 skjorten. Dampen vil hjelpe til med \u00e5 rette ut kr\u00f8llene.\n\n16\\. sitrusmaske: et par skiver agurk p\u00e5 \u00f8ynene er et velkjent r\u00e5d for trette \u00f8yne. Men visste du at skiver av sitron eller appelsin ogs\u00e5 kan gj\u00f8re godt for ansiktshuden? appelsin skal v\u00e6re bra for gr\u00e5 og sliten hud, mens sitron skal trekke porene sammen og v\u00e6re bra for fet hud.\n\nP\ucc45 v\ucc45r nye webside kan du bli bedre kjent med Bymagasinet og ikke minst lese siste utgave p\ucc45 nett\\!\\!\\! Her blir du inspirert av sesongens mote, som kunde f\ucc45 all den informasjonen du trenger, og mye mer.\n\nFoto og Grafisk:\n\nwww.bymagasinet.net\n\n-----\n\nREISE\nK\u00f8benhavn Noen gode grunner for \u00e5 velge K\u00f8benhavn som reisem\u00e5l: Det er kort vei dit, og med fly finner du ofte billige billetter for de som er opptatt av pris. Det er en av de sikreste byene i verden, og ogs\u00e5 den reneste og mest komfortable byen i verden\\! K\u00f8benhavn er hovedstad for design og kultur. Her finner du ogs\u00e5 handlegater og butikker i fleng, s\u00e5 her skal skal du ikke kjede deg med andre ord\\!\\! KILDE: www.altomreiser.no FOTO: www.flicr.no, morguefile.no\n\nVERDT ET BES\u00d8K Lousiana er et moderne kunstmuseum som alltid byr p\u00e5 spennende utstillinger. Dette bes\u00f8ket vil du ikke angre p\u00e5, og her kan du ogs\u00e5 dra selv om det er barn med p\u00e5 turen. Egen avdeling for barn hvor de sm\u00e5 kan leke kunstnere, bygge lego, tegne og male. Det er ogs\u00e5 en butikk i senteret hvor du kan kj\u00f8pe brukte og nye kunstb\u00f8ker og danske designgjenstander. Museet ligger ved havet og den flotte b\u00f8kskogen rundt er grunn nok alene til \u00e5 dra dit. Lousiana ligger 4 mil nord fra K\u00f8benhavn, men du kommer deg dit med lokaltog. Adressen er Gammel Strandvej 13, Humleb\u00e6k. Carlsbergbryggriene er ogs\u00e5 et artig plass \u00e5 stikke innom. Gratis underholding inkludert pr\u00f8vesmaking av \u00f8l. Her f\u00e5r du en rundtur i et \u00f8lkulturelt milj\u00f8\\! Adressen her er: Valby Langgade 1. Nyhavn er en vakker plass med folkeyr dagen lang. Fiskeb\u00e5ter, bindingsverk, turister og selvsagt dansker er her. Med masse kafeer hvor man kan nyte mat og drikke b\u00e5de ute og inne, er dette et yndet sted \u00e5 bare kikke p\u00e5 alle som g\u00e5r langs kaien.\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\n-----\n\nCarstensens gamle have, Tivoli kan by p\u00e5 b\u00e5de morro for barna og ekte eventyrstemning for de som liker det. Tivoliet ligger i hjertet av K\u00f8benhavn og er en forn\u00f8yelsespark fylt med barnestemmer, fart og spenning, spisesteder, utend\u00f8rsrock p\u00e5 plenen mm. For de som \u00f8nsker litt romantikk er den vakre hagen plassen. Den er full av fargerike blomster og romantikk. Her kan du g\u00e5 en tur h\u00e5nd i h\u00e5nd, og n\u00e5r solen g\u00e5r ned, sitte p\u00e5 en benk og nyte livet og hverandre. Det er ogs\u00e5 fyrv\u00e6rkeri, n\u00e5r hagen stenger for natten.\n\n\nShopping K\u00f8benhavn har en bredt utvalg butikker for de kj\u00f8pelystne\\! \"Str\u00f8get\" som er plassen for den shoppinggale. Her finner du dyre og eksklusive butikker blandet sammen med mange sm\u00e5 sjarmerende bruktbutikker. Her er ogs\u00e5 mange ostebutikker, s\u00e5 her er det bare \u00e5 hamstre\\! Like om hj\u00f8rnet fra Nyhavn finner du Bredgade, som er tettpakket med m\u00f8bel-og antikvitetsbutikker. UTELIV/ RESTAURANTER Bo-Bi Bar er en klassisk dansk pub med sigarr\u00f8k, r\u00f8drutete duker. Ligger i Klarerboderne 14. Ideal Bar og Nattklubb er en livlig plass \u00e5 ta turen innom en sen nattetime. Har du lyst p\u00e5 en real tur p\u00e5 byen, vil et bes\u00f8k hit garantere deg moro. Kjempestort utested med masse mennesker. Her st\u00e5r folk i klynger p\u00e5 gateplan og drikker \u00f8l. Er dette for stille for deg, er det bare \u00e5 ta trappenen opp i 2. etasje og hive seg utp\u00e5 dansegulvet. Livemusikk og DJs p\u00e5 flere ulike scener. Ideal Bar og Nattklubb ligger i Enghavevej 40.\n\nCaf\u00e9 Sorgenfri finner du i Brol\u00e6ggerstr\u00e6de 8. Dette er en m\u00f8kkete, koselig og s\u00e5 dansk det kan bli\\! Sm\u00f8rrebr\u00f8d og fl\u00e6skesteg p\u00e5 menyen. Priser midt p\u00e5 treet. Restaurang Era Ora ligger i Torvegade 62. Dette er en Italiensk luksusrestaurant med eksklusiv service,som er ber\u00f8mt for sin mat og prisene deretter. Her har du stive priser.\n\nNYTTIGE LINKER:\n\nCopenhagen Jazzhouse har adresse Niels Hemmingens gade 10. K\u00f8benhavn er en av verdens beste jazzsteder, dette er stedet mange snakker om, og har livemusikk med mange av de store navnene.\n\nStatuen av \"Den lille havfrue\" p\u00e5 Langelinie er en av verdens mest fotograferte.\n\nRiz Raz ligger i Kompagnistr\u00e6de 20. Her er god buff\u00e9mat fra Midt\u00f8sten. Utmerket vegetarmat, og til en billig penge. overnatting Overnattingsmulighetene i K\u00f8benhavn er veldig gode, og du kan bo p\u00e5 alt fra superbillig til dyrt. \u00c5 bruke s\u00f8ketjenestene p\u00e5 nettet er et veldig godt tips, og tjenestenes kart over byen viser deg lett om du har funnet et hotell i sentrum eller p\u00e5 allfarvei. Hotell.no og Venere.com har masse gode tilbud \u00e5ret rundt, og har stor oversikt over ledige rom i byen.\nJeg har nok skjemt Mattias bort, mener mamma Eva West. TEKST & foto | lars johan stokken\n\nMed halvlangt h\u00e5r og Carrera-solbriller har Mattias Mostr\u00f6m et r\u00f8ft image n\u00e5r han kliver ut av bilen, men starten p\u00e5 fotballkarrieren var alt annet en r\u00f8ff. - Jeg elsket \u00e5 holde p\u00e5 med ball, men var veldig blyg som liten. I 5-6-\u00e5rsalderen satt jeg og s\u00e5 p\u00e5 laget mitt trene tre ganger hver uke. Mamma var sammen med meg gang etter gang. Likevel gikk det ett \u00e5r f\u00f8r jeg turte \u00e5 bli med\\!\n\nSelvtilliten \u00f8kte Mostr\u00f6m vokste opp i Stockholm og klubben i n\u00e6rmilj\u00f8et var AIK. Fra den dagen han hengte seg med p\u00e5 trening, hadde fotballkarrieren hans en oppadg\u00e5ende kurve. Etter hvert som han ble eldre, spilte han p\u00e5 alle svenske landslag \u2013 fra G16 til U-21. - Det \u00e5 v\u00e6re god i fotball gjorde noe med meg. Jeg ble alltid valgt f\u00f8rst n\u00e5r vi delte inn lag p\u00e5 l\u00f8kka. Ja, jeg ble rett og slett mer popul\u00e6r og selvtilliten \u00f8kte.\n\n44\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\nLikevel kunne han s\u00f8ke det trygge \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r han ble eldre. I 15-\u00e5rsalderen hadde han like f\u00f8r en trening skrevet kontrakt med juniorene, men da han s\u00e5 jevnaldringer trente like ved, forlot han likevel juniortreningen for \u00e5 slutte seg til kompisene sine.\n\n\\- Jeg ble helt ute av meg og ville flytte sammen med dem. Da hun reiste var jeg s\u00e5 nedfor at jeg ville gi meg med fotball. Men jeg fortsatte etter \u00e5 ha blitt m\u00f8tt p\u00e5 en veldig fin m\u00e5te av treneren min, Mikael Stahre, som for \u00f8vrig trente AIK til gull i Allsvenskan i fjor.\n\n\\- Juniortreneren, som var en hard type, ble ilsken og ville kaste meg ut av klubben, smiler Mostr\u00f6m.\n\nFra han var 17 til han var 20 \u00e5r ble Mostr\u00f6m leid ut til Cafe Opera i Superettan, Sveriges svar p\u00e5 Adeccoligaen. Der var han lagkamerat med n\u00e5v\u00e6rende AaFK-spiller Daniel Arnefjord.\n\nVille slutte med fotball Ett \u00e5r senere var han n\u00e6r ved \u00e5 slutte med fotball \u2013 p\u00e5 grunn av kj\u00e6rlighetssorg. Familien til kj\u00e6resten Emily skulle flytte til USA.\n\n\\- Mattias er en trivelig kar som synes det er viktig at folk rundt ham har det bra. Likevel er han \"tankespredt\" og f\u00e5r ikke alltid med seg det som skjer rundt seg. Jeg husker en gang han kom p\u00e5 moped nesten en time etter at treningen hadde begynt, sier Arnefjord. - Ja, det stemmer det. Jeg ble alltid kj\u00f8rt til trening av mamma eller hennes samboer Rikard. Den gangen hadde jeg helt glemt at de ikke kunne, og jeg m\u00e5tte l\u00e5ne en moped av en kompis. Jeg har fortsatt litt av denne distr\u00e9 egenskapen.\n\n-----\n\nFilm er Mattias Mostr\u00f6ms store hobby.\n\nI dag fikk jeg for eksempel ikke med meg at treningen var flyttet 15 minutter fram. Men ting ble likevel mye bedre etter jeg flyttet til Molde. Jeg er ikke s\u00e5 slurvete som f\u00f8r og kommer som oftest tidsnok til avtaler. Mamma Eva holder med ham i det. - Jeg har kanskje stilt opp litt for mye og skjemt Mattias bort, men etter han flyttet til Norge og m\u00e5tte ta ansvaret for sitt eget liv, har han modnet utrolig mye, sier hun.\n\nPsykologhjelp Etter \u00e5rene i Cafe Opera kom Mostr\u00f6m tilbake til AIK i 2004. Det ble en sesong med store kontraster. - Vi hadde Allsvenskans beste lag p\u00e5 papiret, men rykket likevel ned. Det er den st\u00f8rste nedturen i karrieren. Samtidig ble jeg k\u00e5ret til \u00e5rets spiller i klubben \u2013 den yngste gjennom tidene. Det var utrolig stort\\! sier kantspilleren. Da klubben m\u00e5tte forlate Allsvenskan forsvant mange av de beste spillerne, men fordi Mostr\u00f6m ble med ned i Superettan har han fortsatt en h\u00f8y stjerne blant AIK-supporterne.\n\n\\- Hvorfor havnet du i Molde? - AIK rykte rett opp igjen i 2005, men \u00e5ret etter mistet jeg motivasjonen. Til slutt ble klubben og jeg enige om \u00e5 avbryte kontrakten. Borussia Dortmund viste interesse, men til slutt stod det mellom Aalesund og Molde. Grunnen til at jeg valgte MFK var rett og slett at klubben viste st\u00f8rre vilje for \u00e5 hente meg enn AaFK. Jeg kom til Molde i 2007 da vi l\u00e5 i 1. divisjon, og det ble et kjempe\u00e5r. Men omstillingen til Tippeligaspill ble litt t\u00f8ff. Den norske spillestilen er mye raskere enn den svenske, og jeg som alltid har likt \u00e5 l\u00f8pe mye, brukte betydelig energi for \u00e5 komme meg b\u00e5de opp og ned langs kanten. I fjor gikk det bedre, og jeg gjorde spesielt nytte for meg defensivt. Jeg synes egentlig det er litt leit at mange ikke ser jobben som blir gjort i det defensive arbeidet. I Sverige blir den delen av spillet satt mer pris p\u00e5. - Hva med \u00e5rets sesong?\n\nhatt en tendens til \u00e5 fokusere p\u00e5 det negative jeg har gjort i kampene. Han sp\u00f8r imidlertid alltid etter hvilke gode involveringer jeg har gjort undervegs. Man kan si at spillet mitt har modnet denne sesongen, men jeg har likevel mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. - Makhtar Thioune har v\u00e6rt skadet mye av denne sesongen. Har det hatt noe \u00e5 si for framgangen din? - Det kan faktiske hende. Jeg liker Makhtar veldig godt b\u00e5de som spiller og som person, det m\u00e5 sies. Men han \u00f8nsker \u00e5 ha ball og trekker ofte ut mot h\u00f8yrekanten, der jeg er, for \u00e5 gj\u00f8re seg spillbar. Da kan det av og til det bli trangt og rollefordelingen mellom oss blir litt usikker.\n\n\\- I \u00e5r har det l\u00f8snet mer. Jeg har tatt nye steg og b\u00e5de scoret og hatt flere m\u00e5lgivende pasninger enn jeg pleier. En viktig \u00e5rsak til det er psykologen St\u00e5l Bj\u00f8rkly. Tidligere har jeg\n\nSnill Lagkamerat Marcus Andreasson karakteriserer Mostr\u00f6m som utrolig snill.\n\n\\- Ikke alle Tippeliga-spillere blir med og spiller fotball n\u00e5r naboungene ringer p\u00e5 for \u00e5 sp\u00f8rre.\n\nmattias mostr\u00f6m \\*\n\n\\- Men hva er det som gj\u00f8r deg glad? - \u00c5 v\u00e6re sammen med kj\u00e6resten Kristina. Ellers blir jeg glad n\u00e5r jeg h\u00f8rer at kompiser skal bli foreldre eller n\u00e5r lagkamerater f\u00e5r kontrakt med utenlandsk klubber. - Hva liker du \u00e5 gj\u00f8re? - Jeg liker \u00e5 g\u00e5 tur med chihuahua-hunden min Bambus og lage mat. Likevel er favorittsysselen min \u00e5 se p\u00e5 film. Favorittfilmen er Braveheart med Mel Gibson. Den handler om en s\u00e5rbar helt som er omtenksom overfor sitt frihetss\u00f8kende folk. - Hva er det vakreste ordet du vet? - Jeg vet ikke om det er det vakreste, men det herligeste er det norske ordet \"kos\". Det har vi ikke p\u00e5 svensk og ordet har flere fine betydninger.\n\nKritisk til dommerstanden Svensken, som har rundt 40 landskamper for yngre landslag i bl\u00e5gult, har et mildt uttrykk i \u00f8ynene. Fargene st\u00e5r for \u00f8vrig veldig godt\n\nN\u00e5r det gjelder norsk fotball generelt, er jeg kritisk til dommerstanden. Den er katastrofal d\u00e5rlig... - Mattias Mostr\u00f8m\n\nFisking er avveksling for Mattias Mostr\u00f6m\n\nBYMAGASINET H\u00d8ST 10\n\ntil klubben han spiller for n\u00e5. Mostr\u00f6ms \u00f8yne er nemlig like bl\u00e5-hvite som logoen til Molde Fotballklubb.\n\nsempelvis gremmes jeg enda over cupfinalen da Jonathan Parr sparket ned Jose Mota og ikke ble utvist.\n\n\\- Jeg trives \"j\u00e4ttebra\" i MFK og Molde. F\u00f8r jeg flyttet var jeg engstelig for hvordan jeg som mammadalt skulle klare meg, men jeg har ikke hatt hjemlengsel. Men jeg ble skuffet da kontrakten min gikk ut i fjor h\u00f8st. Det tok veldig lang tid f\u00f8r jeg fikk et tilbud fra klubben, og jeg fikk vite at allsvenske klubber ville ha meg. N\u00e5r til slutt direkt\u00f8r Tarje N. Jacobsen gav meg, via min agent, et tilbud, syntes jeg det rett og slett det var fornedrende, og jeg takket nei p\u00e5 flekken. Men Tarje ringte opp igjen bare fem minutter etter for \u00e5 h\u00f8re hva jeg syntes, og til slutt ble vi enige.\n\nVondt n\u00e5r foreldrene skilte seg Mattias Mostr\u00f6m hoppet av skolen i 2. klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende, og han har ingen utdanning \u00e5 bygge p\u00e5 n\u00e5r fotballkarrieren en gang er over. Likevel er han kjapp med \u00e5 svare n\u00e5r han f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han gj\u00f8r om 10 \u00e5r. - Da har Kristina og jeg flyttet til Stockholm. Vi har to barn, og jeg jobber i filmbransjen. Om vinteren bor vi i Thailand, hvor jeg driver en bar som g\u00e5r akkurat rundt \u00f8konomisk.\n\n\\- Er det noe du er kritisk til?\n\n\\- Du er 27 \u00e5r gammel n\u00e5 og over den f\u00f8rste ungdommen. Hva har betydd mest for deg hittil i livet?\n\n\\- Det m\u00e5 v\u00e6re voksne mennesker som skriker negative ting til oss spillere under kampene. Her vil jeg understreke at det ikke gjelder Tornekrattet. Den gjengen har v\u00e6rt helt fantastisk siden jeg kom til klubben\\! N\u00e5r det gjelder norsk fotball generelt, er jeg kritisk til dommerstanden. Den er katastrofal d\u00e5rlig. Ek-\n\n\\- Det er familien min. Derfor var det s\u00e5 vondt da foreldrene mine skilte seg da jeg var i inngangen til ten\u00e5rene. Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve det samme. Men betydd mest? I mesteparten av livet mitt har mamma v\u00e6rt min store helt, men n\u00e5 er det nok Kristina. Man har jo modnet, svarer han lurt.\n\n-----\n\nRestauranthuset\n\nfokus pa service, kvalitet og gode matopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2922fe76-4af3-415c-9123-d353c9b61c22"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/264256-Smitte..+ja+takk%21+%3B%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:53Z", "text": "# Smitte.. ja takk\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) on. 6 jan. 2010 19:16 \n\nDet er vel ingen godt bevart hemmelighet at man er mer frisk som singel, enn n\u00e5r man er i forhold. \n \nJeg synes det er helt greit \u00e5 bli smittet av \"hennes\" forkj\u00f8lelse i ett forhold, fordi jeg synes at man fortsatt burde kysse f.eks. som f\u00f8r. \nSynes det er helt greit \u00e5 bli smittet av sin kj\u00e6re, eller blir han/hun \"satt i karantene\"? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 6 jan. 2010 19:20 \n\nVel: som singel har man st\u00f8rre risk for kj\u00f8nnssykdommer. \n \nSnakker du KUN om forkj\u00f8lelse? \nHar ingen interesse av \u00e5 kline med en som nyser og sn\u00f8rret renner. Da kan jeg heller hente papir, lage kyllingsuppe og hente te. Klarer fint \u00e5 gi omsorg uten at man m\u00e5 r\u00e5kline akkurat de dagene. Man har jo lyst \u00e5 holde seg frisk. Skal man ha sex, s\u00e5 er det best bakfra, da dette vil redusere sjansen for smitte.\n\nSkjult ID med pseudonym dr.know on. 6 jan. 2010 19:21 \n\nHer klines det og utveksles kroppsvesker i alle varianter som aldri f\u00f8r. \nDet er mer g\u00f8y \u00e5 bli k\u00e5t, enn det er kjipt \u00e5 v\u00e6re litt snufsen \\!\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 6 jan. 2010 19:22 \n\nHvis man blir syk er man mest smittsom F\u00d8R sykdommen sl\u00e5r ut, s\u00e5 hvorfor stoppe pga litt sn\u00f8rr?\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) on. 6 jan. 2010 19:23 \n\nLOL....Bra svar Pusen..;) \n \nJeg tenker hovedsaklig p\u00e5 forkj\u00f8lelse ja..\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 6 jan. 2010 19:23 \n\nFordi jeg spiser ikke sn\u00f8rr Ace:)\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 6 jan. 2010 19:24 \n\npusen - du m\u00e5 ikke svelge da :P\n\nSkjult ID med pseudonym riss on. 6 jan. 2010 19:24 \n\nPussig nok var jeg sjeldnere syk da jeg var i forhold, enn n\u00e5r jeg er singel. \nVet ikke om jeg ble immun av \u00e5 v\u00e6re intim n\u00e5r kj\u00e6resten var syk? \n \nOg kanskje immunforsvaret er bedre generelt n\u00e5r man er i et godt forhold og har det bra, enn n\u00e5r man er singel..\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 6 jan. 2010 19:30 \n\nACe: svelger ikke heller.. men hele fyren smaker jo sn\u00f8rr n\u00e5r han er sjuk\\! \nSamme som jeg ikke forventer at noen skal v\u00e6re n\u00e6r meg n\u00e5r jeg har spysjuka.\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 6 jan. 2010 19:31 \n\nEr vel egentlig ikke noe problemstilling. Tror den som er sylta tett med sn\u00f8rra rennende ikke er s\u00e5 klinesjuk uansett.\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Akershus) on. 6 jan. 2010 21:40 Privat melding \n\ndet er helt i orden for min del\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 6 jan. 2010 21:40 \n\nKast dere over siran n\u00e5 folkens :) Hun t\u00e5ler litt sn\u00f8rr :)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) on. 6 jan. 2010 21:43 \n\nHaha... tr\u00e5den ble litt \"sn\u00f8rrete\", men det er jo temaet. ;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56be2a5b-7b05-4340-80e3-bd7daaa15b0f"} +{"url": "http://www.salangen.kommune.no/informasjon-om-elektronisk-resept", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:57Z", "text": "## Om e-resept:\n\nEn elektronisk resept (e-resept) er en resept som legen sender elektronisk i stedet for \u00e5 skrive den ut p\u00e5 papir. Slik fungerer e-resept hos legen:\n\n - Legen informerer deg om e-resept.\n - Legen gj\u00f8r klar resepten og sender den elektronisk til ein sentral database (Reseptformidleren).\n - Du f\u00e5r ikke papirresept, men kan f\u00e5 en utskrift som viser hvilke legemiddel/varer du bruker.\n - N\u00e5r du blir ekspedert p\u00e5 apoteket eller hos bandasjisten, kan du si at du har e-resept.\n - Du oppgir f\u00f8dselsnummer eller navn og f\u00f8dselsdato. Du kan bli bedt om \u00e5 legitimere deg.\n - De s\u00f8ker fram resepten i databasen, ekspederer og leverer deg varen.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa5b97ef-bcb3-4220-9336-43a7bca8ce90"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/stjeler-laptopen-fra-bagasjebandet/61450244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00435-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:50Z", "text": "\n\n# Stjeler laptopen fra bagasjeb\u00e5ndet\n\nNei, det er ikke n\u00f8dvendigvis sikkerhetskontrollen som utgj\u00f8r st\u00f8rst risiko.\n\n19\\. juli 2012 kl. 14.04\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFlyplassen er den perfekte jaktmarken for tyver som spaner etter PC-er og lignende. Folk p\u00e5 reise har slikt med seg, bruker det underveis og er lette \u00e5 se. Men hvor er det st\u00f8rst risiko for \u00e5 bli frastj\u00e5let datautstyr?\n\nDet Vancouver-baserte selskapet Absolute Software jobber med \u00e5 finne igjen stj\u00e5lne PC-er for kunder. I Europa har selskapet registrert flest tyverier av datautstyr fra flyplassene i Frankfurt, Wien og Manchester. I sin Computer Theft Report for 2011 peker de ogs\u00e5 p\u00e5 **hvor** du er mest utsatt p\u00e5 flyplassen.\n\n**Stj\u00e5let b\u00e6rbar? Ta tyven p\u00e5 fersken** \n**Stj\u00e5let mobil? Track & Protect knipser tyven mens andre programmer b\u00e5de hjelper deg \u00e5 spore, slette og fjernstyre mobilen.**\n\n### Pass p\u00e5 der du stopper opp\n\nTallene fra Absolute Software indikerer at omr\u00e5det der passasjerer henter bagasjen er det stedet som er mest utsatt for tyveri av datautstyr. 29 prosent av de tyveriene selskapet har registrert fra flyplass skjedde i omr\u00e5der der passasjerer henter eller lagrer bagasje.\n\n**Selve terminalomr\u00e5det og stedet der du g\u00e5r om bord i flyet** er ogs\u00e5 utsatt (22 prosent av de meldte tyveriene.) Men ogs\u00e5 om bord i flyet forsvinner datautstyr. Passasjerer glemmer igjen ting, som andre tar med seg, for eksempel. Eller utstyr blir stj\u00e5let fra innsjekket bagasje. 18 prosent av de rapporterte tyveriene har skjedd fra flyet.\n\n**Sikkerhetskontroll og innsjekk** er ogs\u00e5 utsatt. 12 prosent av tyveriene har skjedd her. De \u00f8vrige 19 prosent av tyveriene i rapporten fra Absolute Software skjedde andre steder p\u00e5 flyplassen. Felles for flere av omr\u00e5dene er at det er mange mennesker, et snev av kaos eller at den reisende opplever distraksjoner og har fokus p\u00e5 andre ting enn eiendelene sine.\n\n\u2013 Noen av tyveriene skjer etter uforsiktighet fra eierens side. Men vi har ogs\u00e5 sett ekstremt velorganiserte tyveriringer der flere kriminelle arbeider sammen om \u00e5 distrahere den reisende for \u00e5 f\u00e5 tilgang til verdisaker. Noen av v\u00e5re etterforskninger har ogs\u00e5 ledet til arrestasjon av flyplassansatte som misbruker sin tilgang til reisende og bagasje for \u00e5 stjele verdisaker, skriver Absolute Software i sin tyverirapport.\n\nRapporten er basert p\u00e5 n\u00e6r 14.000 tyverietterforskninger i 2011. Selskapet har flest kunder i Nord-Amerika og Europa.\n\n### Utsatt f\u00f8r sikkerhetskontrollen p\u00e5 OSL\n\nP\u00e5 Gardermoen har de tidligere g\u00e5tt ut med advarsler om tyver p\u00e5 flyplassen, s\u00e6rlig i terminalomr\u00e5det forut for sikkerhetskontrollen. Men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt avsl\u00f8rt vinningskriminelle i aksjon i terminalomr\u00e5det p\u00e5 hovedflyplassen.\n\nI slutten av juni ble to menn i slutten av 30-\u00e5ra tatt p\u00e5 fersk gjerning mens de stjal bagasje fra reisende p\u00e5 Gardermoen.\n\n**App: Let blant brukte varer for \u00e5 finne tyvegods, men sjekk hittegodset ogs\u00e5**\n\n### Men det er ikke bare tyveri ...\n\n\n\n \nEn ting er tyveri, men vi glemmer ogs\u00e5 kostbare gjenstander p\u00e5 reise. Problemet er bare at hvis du for eksempel legger smarttelefonen eller nettbrettet ditt igjen i flysetelomma og det forsvinner, har du ikke krav p\u00e5 erstatning, selv om du har reiseforsikring. Du m\u00e5 nemlig ta ansvar for dine egne saker.\n\n\u2013 Folk glemmer igjen det meste; alt fra briller til gebiss. Vi ser at flyseter, busseter og togseter ofte er en \u00abfelle\u00bb \u00e5 g\u00e5 i. Der kan det ligge igjen briller, dataspill og telefoner, opplyste Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirekt\u00f8r i Europeiske Reiseforsikring, til DinSide i v\u00e5r.\n\n**Rike nordmenn pakker alt mulig: Men husk maksgrensen p\u00e5 reiseforsikringen**\n\n### Utsatt i juli\n\nOg denne helgen b\u00f8r du kanskje v\u00e6re ekstra oppmerksom. Ni av de ti mest skadeutsatte dagene for reisende er n\u00e5 i juli, og 15. juli er den dagen i \u00e5ret da det meldes inn flest reiseskader melder forsikringsselskapet Tryg.\n\n\u2013 Det er den virkelige fredag den 13., mener reiseskadesjef Monica Rimestad i Tryg i en pressemelding.\n\nDe andre selskapene DinSide har snakket med er ikke like kategoriske, men bekrefter at h\u00f8y reiseaktivitet i juli medf\u00f8rer mange skadetilfeller.\n\n### Ikke glem \u00e5 gjemme - i bilen\n\nPass p\u00e5 i bilen ogs\u00e5. Tyvene ser at du har verdisakene om du ikke er n\u00f8ye. Forsikringsselskapet Storebrand advarte tidligere i \u00e5r om en tabbe stadig flere bilister synes \u00e5 gj\u00f8re. Mange har GPS og annet elektronisk utstyr festet i bilen. De fleste vet det er dumt \u00e5 ha denne typen kostbart og l\u00f8st utstyr liggende synlig, og gjemmer det eller tar det med n\u00e5r de parkerer.\n\n**Men de glemmer kabler og festebraketter.**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9daaa32-272b-416f-bf95-7ef3de640c59"} +{"url": "http://docplayer.me/663948-Nye-kalkulasjonsprosesser-ved-bruk-av-bygningsinformasjonsmodellering-bim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:42Z", "text": "\n\n3 Forord Denne masteroppgaven utgj\u00f8r 30 studiepoeng, og er utarbeidet v\u00e5ren 2009 ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Oppgaven er lagt opp som et selvstendig prosjektarbeid med veiledning fra Kai Haakon Kristensen i Skanska og Olav Torp fra Institutt for bygg, anlegg og transport. Vinteren 2008 sendte Skanska Norge AS ut en henvendelse som gjaldt studenter som er interessert i prosjekt- og masteroppgave. I samarbeid med Institutt for bygg, anlegg og transport hadde Skanska laget forslag til mulige tema for prosjekt- og masteroppgaver. Skanska gav ogs\u00e5 tilbud om sommerjobb, for sommeren 2008, med relevans til oppgaven. Jeg s\u00f8kte p\u00e5 oppgaven med tema BIM-kalkulasjon, og fikk tilbud om denne samtidig som jeg fikk tilbud om sommerjobb i kalkulasjonsavdelingen ved distriktskontoret til Skanska i Stavanger. Sommerjobben ga god grunnleggende kunnskap om kalkulasjonsprosessen og ideer rundt BIM-kalkulasjon. Programvare som er brukt i oppgaven er Microsoft Word, Microsoft Excel, Microsoft Powerpoint, ISY Calcus, Solibri Model Viewer og programmene Contructor, Estimator, Cost Manager og 5D Presenter fra Vico Software sin programvarepakke Vico Virtual Construction Suite Jeg vil takke mine veiledere, Olav Torp og Kai Haakon Kristensen, for det de har bist\u00e5tt med ved utarbeidelse av denne rapporten. I tillegg vil jeg takke Vidar Berge, Stein N\u00e6sbakken og Arne Wist, som har stilt opp i intervju ved Skanska-kontorene i henholdsvis Oslo, Stavanger og Trondheim. En stor takk ogs\u00e5 til Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator BuildingSMART, som inviterte alle studenter med masteroppgave om BIM til masterseminar i Oslo januar Trondheim 12. juni 2009 II\n\n\n\n4 Sammendrag Bruk av bygningsinformasjonsmodellering (BIM) vil i \u00e5rene fremover \u00e5pne for mange muligheter. N\u00e5r BIM blir en del av anbudsgrunnlaget gj\u00f8r dette at kalkulasjonsprosessen endres. I kalkulering av en BIM inng\u00e5r blant annet vurdering av forskjellige kalkulasjonsmetoder, verkt\u00f8y til bruk i kalkulasjonsprosessen, mengdeuttak, returnering av kalkyleinformasjon til modellen, bruk av kostnadsmodeller, risikovurdering og kostnadsoppf\u00f8lging. Skanska \u00f8nsker her \u00e5 f\u00e5 vurdert mulighetene BIM gir i forbindelse med en kalkulasjonsprosess. I dette inng\u00e5r vurdering av nye verkt\u00f8y til bruk i kalkulasjonsprosessen og hvordan kalkulasjonsprosessen endrer seg ved \u00e5 ta i bruk BIM. Form\u00e5let med oppgaven er \u00e5 utrede og vurdere de muligheter og utfordringer som finnes ved bruk av BIM i en kalkulasjonsprosess. Siden metodene for kalkulasjon og bruken av kalkylene endres i l\u00f8pet av en byggeprosess, er det viktig \u00e5 f\u00e5 frem en utredning p\u00e5 hvilke metoder og programvare som gir de mest optimale resultatene. Her er det ogs\u00e5 essensielt \u00e5 se p\u00e5 forbedringspotensialet for Skanska ved bruk av BIM, og hvordan kalkulasjonsprosessen kan forbedres ved \u00e5 ta i bruk BIM-baserte kalkulasjonsverkt\u00f8y. Metodene som har blitt brukt i denne forskningsprosessen er bruk av eksisterende data, intervju med n\u00f8kkelpersoner og casestudie. Det har v\u00e6rt viktig for meg \u00e5 bruke eksisterende data siden dette er viktig stoff for \u00e5 danne en grunnleggende forst\u00e5else for videre arbeid med prosjektet. Eksisterende data har f\u00f8rst og fremst blitt brukt om temaene BIM, anbudsprosessen og BIM-kalkulasjon. For \u00e5 danne en helhetsforst\u00e5else av hvordan praksisen fungerer i Skanska rundt anbuds- og kalkulasjonsprosessen er det gjennomf\u00f8rt intervju med tre n\u00f8kkelpersoner innenfor kalkulasjon i Skanska. Disse tre personene er Vidar Berge (Oslo), Stein N\u00e6sbakken (Stavanger) og Arne Wist (Trondheim). Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt to casestudier av to programvarer, ISY Calcus og Vico Software sin kalkulasjonspakke, for \u00e5 kunne se hvordan nye BIM-baserte kalkulasjonsverkt\u00f8y kan forbedre prosessene i Skanska rundt kalkulasjon. Bruken av BIM \u00e5pner for mange muligheter, og det er gjerne mest nyttig i de tidlige fasene f\u00f8r bygging. Implementering av BIM gir ogs\u00e5 nye byggeprosesser, og det m\u00e5 her dannes en forst\u00e5else for hvordan den totale byggeprosessen b\u00f8r gjennomf\u00f8res i et BIM-prosjekt. Praksisen i Skanska med utgangspunkt i kalkulasjonsprosessen er per i dag varierende. Det er forel\u00f8pig ikke innarbeidet noen god kultur for kalkulasjon i de tidlige fasene. ISY Calcus blir tatt i bruk oftere for tidligfasevurderinger. Men bruken av Calcus i Skanska begrenser seg stort sett til at det kj\u00f8res en runde for kostnadsvurdering i tidligfase, for s\u00e5 at kalkulat\u00f8rene ikke bruker dette kalkylegrunnlaget noe videre i kalkulasjonsprosessen. Det som er samlende per i dag er at selve anbudet skal kalkuleres i SelPro, og produksjonskalkylen skal inn i SKARP, som er prosjektoppf\u00f8lgningssystemet til Skanska. Kalkulasjon ved bruk av bygningsinformasjonsmodellering kalles p\u00e5 fagspr\u00e5ket BIMkalkulasjon. BIM-kalkulasjon gjennomf\u00f8rer effektive kostnadsoverslag, basert p\u00e5 areal og volum, som videre analyseres ved bruk av erfaringsverdier fra tidligere prosjekter. Dette er en III\n\n\n\n5 effektiv og tidsbesparende metode som gir mulighet for \u00e5 vurdere flere konsept og kj\u00f8re s\u00e5 mange iterasjoner som n\u00f8dvendig. Et BIM-basert kalkulasjonsverkt\u00f8y vil utf\u00f8re den tidkrevende og kjedsommelige prosessen med mengdeuttak delvis eller helt automatisert. Her vil det v\u00e6re store innsparinger i arbeidstimer for kalkulasjonsteamet i forhold til den tradisjonelle framgangsm\u00e5ten. BIMassistert kalkulasjon frigj\u00f8r kalkulat\u00f8rene til \u00e5 sette fokus p\u00e5 mer verdifullt arbeid enn mengdekalkulering, som vil gi \u00f8kt verdi for prosjektet. Kalkulasjonsprosessen omfatter \u00e5 evaluere forhold i prosjektet som har innvirkning p\u00e5 kostnadene, slik som unike tekniske detaljer, uvanlige konstruksjoner og steder med vanskelig adgang. Automatisk identifikasjon av slike forhold er enn\u00e5 ikke mulig ved bruk av BIM-verkt\u00f8y. Sammenligning av kalkulasjonsmetoder for teori, praksis og BIM-kalkulasjon kan oppsummeres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Fase Teori for tradisjonell kalkulasjonsprosess Typisk praksis i Skanska Konseptfase Arealprismetoden Erfaringsbasert, regner fra areal- og volumparametre med erfaringstall. Synsing. Tidligfase Elementmetoden Calcus. Kostnadsvurdering basert p\u00e5 pris-/elementregister. Bytter priser etter erfaring. Detaljfase Detaljprismetode SelPro. Kapittelstruktur lages manuelt gjerne etter NS 3451 eller NS 3453 vedlegg A. Anbefalt for BIMkalkulasjon Basert p\u00e5 areal- og volumparametre Basert p\u00e5 bygningsdeler Basert p\u00e5 mengdeuttak og knyttet til NS 3420-kode B\u00e5de Calcus og Vico Estimator er funksjonelle kalkulasjonsverkt\u00f8y som kan brukes b\u00e5de til tradisjonell kalkulasjon og BIM-kalkulasjon. Mens Calcus er spesiallaget for de tidlige fasene av prosjektet leverer Vico Software en programvarepakke for 5D BIM som st\u00f8tter modellering, koordinering, mengdeuttak, kalkulasjon, planlegging, og kontrollering av produksjon og fremdrift i byggeprosjekter. I begrepet 5D BIM ligger det \u00e5 kunne linke en 3D BIM, med fremdriftsplanlegging (4D) og kalkulasjon (5D). M\u00e5ten kalkylen i Vico Estimator linkes mellom modellen i Constructor, kostnads- og budsjettstyring i Cost Manager, og visualisering og kostnadsoppf\u00f8lging i 5D Presenter, gj\u00f8r at dette er den rette veien \u00e5 g\u00e5 for Skanska. IV\n\n\n\n\n\n10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bygningsinformasjonsmodellering vil i \u00e5rene fremover \u00e5pne for mange muligheter. N\u00e5r BIM blir en del av anbudsgrunnlaget gj\u00f8r dette at kalkulasjonsprosessen endres. Dette gir mange utfordringer b\u00e5de teknisk-, prosess- og kontraktsmessig. I kalkulering av en BIM inng\u00e5r blant annet vurdering av forskjellige kalkulasjonsmetoder, verkt\u00f8y til bruk i kalkulasjonsprosessen, mengdeuttak, returnering av kalkyleinformasjon til modellen, bruk av kostnadsmodeller, risikovurdering og kostnadsoppf\u00f8lging. Skanska \u00f8nsker her \u00e5 f\u00e5 vurdert mulighetene BIM gir i forbindelse med en kalkulasjonsprosess. I dette inng\u00e5r vurdering av nye verkt\u00f8y til bruk i kalkulasjonsprosessen og hvordan kalkulasjonsprosessen endrer seg ved \u00e5 ta i bruk BIM. ISY Calcus som er den ene programvaren som beskrives i denne rapporten ble valgt p\u00e5 bakgrunn av at det er et verkt\u00f8y som i skrivende stund brukes i Skanska Norge AS, i tillegg er det et BIM-kompatibelt verkt\u00f8y. Vico Software sin programvarel\u00f8sning ble valgt etter samtaler med veileder i Skanska, Kai Haakon Kristensen. Han hadde sett noen demoer av programvaren og var imponert over muligheten for \u00e5 linke en 3D BIM med fremdriftsplanlegging (4D) og kalkulasjon (5D), som da gir en 5D BIM. 1.2 Form\u00e5l Form\u00e5let med oppgaven er \u00e5 utrede og vurdere de muligheter og utfordringer som finnes ved bruk av bygningsinformasjonsmodellering i en kalkulasjonsprosess. Siden metodene for kalkulasjon og bruken av kalkylene endres i l\u00f8pet av byggeprosessen, er det viktig \u00e5 f\u00e5 frem en utredning p\u00e5 hvilke metoder og programvare som gir de mest optimale resultatene. Det er i tillegg interessant \u00e5 se p\u00e5 forbedringspotensialet for Skanska ved bruk av BIM, og hvordan kalkulasjonsprosessene kan forbedres ved \u00e5 ta i bruk nye kalkulasjonsverkt\u00f8y. For meg er det ogs\u00e5 et delm\u00e5l \u00e5 l\u00e6re meg bruken av ISY Calcus og Vico Software sin kalkulasjonspakke, da dette vil v\u00e6re en verdifull kompetanse senere. 1.3 Omfang og begrensninger I oppgaven er det valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 de prosessmessige utfordringene med tanke p\u00e5 implementering av BIM i anbudsprosessen og kalkulasjonsprosessen. Det er ikke funnet plass i oppgaven til \u00e5 se p\u00e5 kontraktsmessige utfordringer. Kalkuleringen som har blitt gjort og vurdert har begrenset seg til byggtekniske fag. Skanska Norge har forel\u00f8pig ikke gjennomf\u00f8rt noen prosjekter eller kalkulasjoner ved bruk Vico Software sin kalkulasjonspakke. Vurderingen her har blitt foretatt ved \u00e5 bruke demoprosjekter som fulgte med programvaren. Dette medf\u00f8rte ogs\u00e5 at det ble brukt dollar som valuta. Oppgavetekst ligger vedlagt som vedlegg A. 1\n\n\n\n\n\n11 1.4 Rapportens oppbygging Rapporten er delt inn i tolv kapitler. Kapittel en og to inneholder innledning og metodebeskrivelse. Innledning tar for seg bakgrunn for rapporten, form\u00e5l, omfang, begrensninger og oppbygging. Kapittelet for metodebeskrivelse best\u00e5r av en del hvor ulike metoder er beskrevet, samt en del med mine valg av metoder. I kapittel tre er en beskrivelse av Skanska AB og Skanska Norge AS, samt BIM-avdelingen som henvendte seg om denne oppgaven. Kapittel fire og fem omhandler BIM, hvor det i kapittel fire er en utredning om hva BIM er, og hvilke muligheter som finnes ved \u00e5 ta i bruk BIM. I kapittel fem har forfatter sammen med Thomas Halnes, Katrine Brevik Opdahl og Thomas Bauer Sousa samarbeidet om \u00e5 lage en modell for hvordan den totale byggeprosess b\u00f8r gjennomf\u00f8res i et BIM-prosjekt. Videre har forfatter utredet og forklart med hjelp av figurer hvordan BIM kan brukes i de ulike fasene. Kapittel seks er et teoristudium om hvordan en anbudsprosess og den tilh\u00f8rende kalkulasjonsprosessen b\u00f8r gjennomf\u00f8res. Videre i kapittel syv er en utredelse som omhandler hvordan praksisen fungerer i Skanska rundt anbuds- og kalkulasjonsprosessen. Denne informasjonen er innhentet fra tre intervjuer som ble gjennomf\u00f8rt under prosjektoppgaven som ble skrevet h\u00f8sten 2008, samt erfaring fra sommerjobb ved kalkulasjonsavdelingen i Skanska. Intervjuene ble gjennomf\u00f8rt med f\u00f8lgende n\u00f8kkelpersoner: Vidar Berge (Oslo), Stein N\u00e6sbakken (Stavanger) og Arne Wist (Trondheim). Kapittel \u00e5tte tar for seg BIM-kalkulasjon, og ser videre p\u00e5 hvilke forutsetninger som ligger for de nye metodene for mengeuttak. Casestudiedelen kommer i kapittel ni og ti hvor kalkulasjonsl\u00f8sningene til ISY Calcus og Vico Software beskrives. Videre i kapittel elleve dr\u00f8ftes casedelen ved \u00e5 se p\u00e5 hvordan BIM-kalkulasjon og de nye verkt\u00f8yene kan forbedre prosessene rundt kalkulasjon i Skanska. Konklusjonen fra arbeidet kommer i kapittel tolv, her er ogs\u00e5 et delkapittel om veien videre. Figur 1: Rapportoppbygging 2\n\n\n\n13 Det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 anskaffe seg kunnskap. Det m\u00e5 velges metoder som er praktisk gjennomf\u00f8rbare og samtidig gir tilstrekkelig svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles. Systematisk og metodisk arbeid kjennetegner et godt vitenskapelig arbeid. P\u00e5liteligheten til forskningsresultatet vil senere bli sett i sammenheng med etterpr\u00f8vbarhet og metodebruk i prosessen. Om ikke metoden som brukes er etterpr\u00f8vbar m\u00e5 man se p\u00e5 gyldigheten til forskningsresultatet. Dette er en kvalitetssikring av forskningen. Man b\u00f8r v\u00e6re klar over visse begreper og definisjoner f\u00f8r man begynner med innsamling av informasjon. \\[1\\] Kvantitativ og kvalitative metoder Litteratur for forskning deler ofte metoder for forskning inn i to grupper, kvalitativ og kvantitativ forskning. Hovedforskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ forskning kan oppsummeres i f\u00f8lgende punkter, se figur 3. Figur 3: Kvantitativ vs. kvalitativ metode. \\[1\\] Empiri og teori Empiri er vitenskapelige unders\u00f8kelser av virkeligheten uttrykt i form av beskrivelser eller data. Empirisk forskning er s\u00e5ledes forskning som systematisk samler og analyserer informasjon om relevante fenomener eller prosesser \\[2\\]. Teori er forklaringer p\u00e5 fenomen eller \u00e5rsakssammenhenger mellom ulike variabler, som har blitt utsatt for mange og kritiske tester uten \u00e5 ha resultert i \u00e5 bli falsifisert (motbevist). Dette er p\u00e5stander om faktiske forhold som antas \u00e5 v\u00e6re allmenngyldige. \\[3\\] Induktiv og deduktiv En induktiv fremgangsm\u00e5te inneb\u00e6rer at forskeren samler inn empiri for \u00e5 skaffe seg innsikt i problemstillingen. En deduktiv tenkem\u00e5te er det motsatte av en induktiv fremgangsm\u00e5te. I en deduktiv tenkem\u00e5te tar forskeren utgangspunkt i noen antakelser f\u00f8r han/hun samler inn empiri for \u00e5 se om antakelsene holder, eller om de m\u00e5 forkastes. \\[4\\] Kvalitetskrav til informasjon, reliabilitet og validitet Det er viktig at metodene som blir brukt til innsamling av informasjon gir god reliabilitet og validitet. At en metode er reliabel vil si at den er p\u00e5litelig. P\u00e5liteligheten kan testes ved etterpr\u00f8ving og sikres ved at indikatorene er entydige. At en metode er valid vil si at studien som unders\u00f8kes har gyldige data, her er det viktig med en god fremgangsm\u00e5te. Validiteten m\u00e5 baseres p\u00e5 skj\u00f8nn, og kan ikke etterpr\u00f8ves. I midlertidig kan den sikres ved \u00e5 velge hensiktsmessige indikatorer. Det vil si de som gir mest mulig direkte m\u00e5l, og ved \u00e5 benytte flere slike indikatorer vil man til sammen f\u00e5 en god indikasjon p\u00e5 det som skal m\u00e5les. 4\n\n\n\n14 Det er viktig \u00e5 ta hensyn til b\u00e5de reliabilitet og validitet. H\u00f8y reliabilitet er for eksempel ingen garanti for h\u00f8y validitet, mens lav reliabilitet gir lav validitet. Ved \u00e5 gj\u00f8re en vurdering rundt reliabilitet og validitet kan en si noe om hvor gode resultatene i studien er. \\[1\\] 2.2 Valg av metode Et forskningsprosjekt oppst\u00e5r mange ganger av kreativ tenkning. Med kreativitet menes dels ideer og konklusjoner med bakgrunn i en skarp analyse av eksisterende kunnskap og erfaring, og dels ideer og innfall som er oppst\u00e5tt gjennom intuitiv skaperkraft, der man g\u00e5r utenfor den etablerte og vante tenkningen. N\u00e5r prosjektideen s\u00e5 er f\u00f8dt begynner arbeidet med \u00e5 utvikle det aktuelle problemet. Her gjelder det \u00e5 formulere sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger, finne ut hva som tidligere er gjort p\u00e5 omr\u00e5det samt komme fram til relevante metodologiske m\u00e5ter \u00e5 gripe det hele an. \\[5\\] Denne rapporten bygger videre p\u00e5 prosjektoppgaven Veien mot BIM-kalkulasjon, utarbeidet h\u00f8sten Form\u00e5let med prosjektoppgaven var \u00e5 bli kjent med prosessene rundt anbud og kalkulasjon. I tillegg ble det sett p\u00e5 muligheter ved bruk av nyere kalkulasjonsverkt\u00f8y. Form\u00e5let med denne rapporten er \u00e5 utrede og vurdere de muligheter og utfordringer som finnes ved bruk av bygningsinformasjonsmodeller i en kalkulasjonsprosess, i tillegg er det interessant \u00e5 se p\u00e5 forbedringspotensiale for Skanska ved bruk av BIM. Fokuset vil her ligge p\u00e5 bruk av BIM-teknologi, alts\u00e5 BIM-kalkulasjon. Metodene som har blitt brukt for innsamling av informasjon er f\u00f8lgende: - Bruk av eksisterende data - Intervju med n\u00f8kkelpersoner - Casestudie Bruk av eksisterende data Denne metoden ble brukt da det allerede finnes tilgjengelig informasjon innenfor temaene jeg s\u00f8kte. Ved \u00e5 s\u00f8ke i bibliotekdatabasen, tidligere pensum, og ulike internettbaserte BIM-forum fant jeg p\u00e5litelig og n\u00f8dvendig litteratur innenfor BIM, anbudsprosessen og BIM-kalkulasjon. Rapporten bygger p\u00e5 prosjektoppgaven, s\u00e5 noe av litteraturen som ble brukt under utarbeidingen av prosjektoppgaven blir videreutviklet og modifisert i denne rapporten. Dette er f\u00f8rst og fremst fra kapittelet Anbudsprosessen. Det har v\u00e6rt viktig for meg \u00e5 bruke eksisterende data siden dette er viktig stoff for \u00e5 danne en grunnleggende forst\u00e5else for videre arbeid med prosjektet Intervju med n\u00f8kkelpersoner Denne metoden ble brukt for \u00e5 f\u00e5 en helhetsforst\u00e5else av hvordan praksisen fungerer i Skanska rundt anbuds- og kalkulasjonsprosessen. Fremgangsm\u00e5ten i denne delen av oppgaven kan beskrives som en kvantitativ forskningsmetode, siden det er tekstlig informasjon, mange opplysninger om f\u00e5 unders\u00f8kelsesenheter, og at m\u00e5let med intervjuene var \u00e5 oppn\u00e5 en helhetsforst\u00e5else. Det er gjennomf\u00f8rt samtalepregede intervju med n\u00f8kkelpersoner innenfor kalkulasjon i Skanska. En intervjuguide ble utarbeidet ut i fra det som var \u00f8nskelig \u00e5 unders\u00f8ke (vedlegg B). Ettersom det var viktig \u00e5 f\u00e5 med alle svar i samtlige intervjuer for \u00e5 gj\u00f8re vurderinger ble 5\n\n\n\n15 alle intervjuer gjennomf\u00f8rt med diktafon. P\u00e5 denne m\u00e5ten ble alt som ble sagt under intervjuene registrert, noe som gav et godt utgangspunkt for videre arbeid. Utvalget av de personene det er gjort intervju med i denne oppgaven er ikke statistisk tilfeldig. Veileder i Skanska, Kai Haakon Kristensen, har her valgt ut personer som jeg kunne henvende meg til. Innholdet i intervjuguiden ble p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r intervjuene diskutert med b\u00e5de veileder ved NTNU, Olav Torp, og veileder i Skanska, Kai Haakon Kristensen. Personene jeg har henvendt meg til har bred erfaring og bakgrunn innenfor oppgavens omr\u00e5de. Sommeren 2008 arbeidet forfatteren i kalkulasjonsavdelingen ved distriktskontoret til Skanska i Stavanger, og har derfor godt grunnlag for \u00e5 vurdere troverdigheten i informasjonen som ble formidlet. Personene som har blitt intervjuet er: - Vidar Berge: Arbeider ved hovedkontoret i Oslo, ved anbud og kalkulasjonsavdelingen for anleggsdivisjonen. Driver blant annet med risikostyring, styringssystemer, kvalitetssikring (KS) og prosjektplaner. Har jobbet i Skanska i 20 \u00e5r, har jobbet mye med KS-systemer og v\u00e6rt med \u00e5 bygge opp det i Skanska. Utdannet sivilingeni\u00f8r ved NTH. - Stein N\u00e6sbakken: Kalkulasjonssjef ved distriktskontoret i Stavanger. Arbeider her med kalkulasjon og innkj\u00f8p. Har ogs\u00e5 ansvar for prosjekteringsledere. Har arbeidet i Skanska hele karrieren, begynte med stikking, har siden v\u00e6rt innom anleggsleder assistent, anleggsleder, innkj\u00f8p, prosjektleder og sjef for t\u00f8mmeravdelingen. Har etter det arbeidet med kalkulasjon. Har tre \u00e5rs utdannelse fra Ingeni\u00f8rh\u00f8yskolen i Stavanger. - Arne Wist: Kalkulasjonssjef ved distriktskontoret i Trondheim. Hovedarbeidsoppgavene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 organisere tilbuds- og anbudsregning i region Midt-Norge. Kalkulerer lite selv, bare litt i de tidlige fasene. Begynte i Skanska i Startet \u00e5 jobbe med anlegg, jobbet en del som anleggsleder. Gikk mer over til bygg etter hvert. Var NK 1 i kalkulasjon en stund og har siden g\u00e5tt over til \u00e5 v\u00e6re kalkulasjonssjef i region Midt-Norge. Har to \u00e5rs utdannelse fra Teknisk Ingeni\u00f8rskole i Trondheim. Andre personer det er gjennomf\u00f8rt samtaler med er \u00d8yvind Jensen i Norconsult Informasjonssystemer, H\u00e5vard Bell i SINTEF og Eilif Hjelseth utdanningskoordinator BuildingSMART Casestudier For \u00e5 kunne se hvordan nye verkt\u00f8y kan forbedre prosessene i Skanska rundt kalkulasjon ble det gjennomf\u00f8rt to casestudier av to forskjellige programvarer. Ved \u00e5 ta i bruk casestudier kan man g\u00e5 i dybden og f\u00e5 praktisert bruken av de nye kalkyleverkt\u00f8yene p\u00e5 en mest mulig realistisk m\u00e5te. Casene gikk ut p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 de forskjellige bruksomr\u00e5dene til de to programvarene, og se hvordan disse kan brukes i kalkulasjonsprosessen. Calcus ble valgt fordi dette er et program 1 NK: Nest kommanderende. 6\n\n\n\n16 som brukes i Skanska, men i en begrenset grad. Dette er et program som har et langt st\u00f8rre potensial enn slik det i skrivende stund ofte brukes i Skanska. Vico Software er den andre programvareleverand\u00f8ren som jeg har valgt \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8sningene til. Programvaren deres ble valgt i samr\u00e5d med veileder i Skanska, da dette er et spennende og sv\u00e6rt funksjonelt program med helhetlige BIM-l\u00f8sninger. I casestudiet med Calcus ble det eksperimentert mest med prosjektet HIBO (H\u00f8gskolen i Bod\u00f8). HIBO er et BIM-prosjekt hvor det har v\u00e6rt tilgjengelig mer eller mindre fullverdige kalkulasjoner og tilh\u00f8rende modeller. I casen har det her v\u00e6rt eksperimentert med \u00e5 importere IFC-filer inn i Calcus til b\u00e5de tomme kontoplaner, og kontoplaner som inneholder ferdigdefinerte elementer. I tillegg er det eksperimentert med \u00e5 ta ut IFC-data og visualisering av objekter. Bod\u00f8 Panorama 2 er en detaljkalkulasjon som er bygget opp fra grunnen av. Denne ble brukt i oppgaven til \u00e5 se p\u00e5 hvordan man ut fra en tradisjonell kalkulasjonsprosess kan bygge opp kalkyler fra bunnen med Calcus. Casestudiet med Vico baserer seg p\u00e5 demoprosjekter av ulik detaljeringsgrad utviklet av Vico Software. I dette casestudiet er hele kalkulasjonsprosessen tatt for seg fra starting av nytt prosjekt til etablering av anbud, og videre til kostnadsoppf\u00f8lging Risiko og feilkilder I litteratur og informasjon som er funnet p\u00e5 internettsider er det ofte en viss risiko for at innholdet kan ha en varierende grad av p\u00e5litelighet. Dette p\u00e5 grunn av at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 verifisere ekteheten av disse dataene. Derfor er data brukt fra internett hentet fra kilder som anses for sikre, og kilder som er anbefalt av veileder og andre engasjerte innen BIM-milj\u00f8et i Norge. Utvalget av intervjuobjekter i denne oppgaven er ikke statistisk tilfeldig. Det er valgt n\u00f8kkelpersoner med bred erfaring innenfor kalkulasjon i Skanska. Ettersom det var viktig \u00e5 f\u00e5 korrekthet i etterarbeidet av intervjuene ble alle intervju gjennomf\u00f8rt med diktafon. I tillegg arbeidet forfatteren i kalkulasjonsavdelingen ved distriktskontoret til Skanska sommeren 2008, og har derfor godt grunnlag for \u00e5 anta og vurdere troverdigheten av samtalene. Feilkilder her kunne for eksempel v\u00e6re at intervjuobjekt skryter eller overdriver bruken av nyere programvare, for de tror dette vil sette dem i et godt lys. I casene av programvarene som er testet ut er det sett p\u00e5 metoder for bruk. Feil og un\u00f8yaktigheter i prosjektmateriale som er brukt har derfor ikke noen nevneverdig betydning. 7\n\n.\")\n\n17 3 Beskrivelse av Skanska Skanska AB er et av verdens st\u00f8rste og ledende entrepren\u00f8rkonsern med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig-privat samarbeid. I 2008 hadde konsernet ansatte i utvalgte hjemmemarkeder i Europa, USA og Latin-Amerika. Hovedkontoret ligger i Solna utenfor Stockholm. Omsetningen i 2007 var p\u00e5 139 milliarder svenske kroner. Norge er et av ni hjemmemarkeder der Skanska har virksomhet. Skanska i Norge omfatter mange virksomheter, entrepren\u00f8ren Skanska Norge AS er her den st\u00f8rste. I Norge var omsetningen i 2007 p\u00e5 ca. 11 milliarder kroner. \\[6\\] 3.1 Skanska Norge AS Skanska Norge driver entrepren\u00f8rvirksomhet innen bygg og anlegg, og har v\u00e6rt til stede i det norske markedet siden 1906, men dog under andre selskapsnavn. Selskapet har en sterk markedsposisjon over hele Norge, b\u00e5de i bygg- og anleggsmarkedet. I 2007 hadde de rundt 4700 ansatte. Selskapet p\u00e5tar seg alle typer byggeoppdrag, alt fra industri- og yrkesbygg til boliger, hoteller, skoler, sykehus, sportsanlegg og rehabilitering av bygg. Oppdragene i anleggsmarkedet omfatter veier, broer, havner og kaianlegg, st\u00f8rre industriutbygginger, forsvarsanlegg, kraftverk, tunneler, fjellhaller og dammer. Skanska Norge har egne avdelinger for betongteknologi, forskaling og konstruksjon, i tillegg til bred kompetanse som prosjektutvikler og erfaring fra alle entrepriseformer. \\[7\\] 3.2 BIM-avdelingen BIM-gruppen driver blant annet med st\u00f8tte til prosjekter som bruker BIM eller som har \u00f8nske om \u00e5 ta i bruk BIM. Utviklingsleder for BIM-avdelingen i Skanska er Kai Haakon Kristensen, han er ekstern veileder til oppgaven. Hovedaktiviteter som BIM-gruppen arbeider med er: \\[7\\] - Kalkulasjon - Kollisjonskontroll - Mengdeuttak - Rutiner, kontrakter og BIM-manualer - FDV-dokumentasjon ved hjelp av BIM - Energiberegninger og klimaregnskap I oppgaven er det tatt i bruk prosjektmateriale fra f\u00f8lgende prosjekter: - Bod\u00f8 Panorama: Dette er en direkteforhandlet totalentreprise. I skrivende stund er det bygget 2 trinn av totalt 3, dette tilsvarer 4 blokker av 6. - HITOS (H\u00f8gskolen i Troms\u00f8): Dette er et FoU-prosjekt. Anbudskonkurransen vant Skanska, men prosjektet ble ikke f\u00f8rt lengre enn til og med forprosjektet. - HIBO (H\u00f8gskolen i Bod\u00f8): Her er Skanska hovedentrepren\u00f8r. Etter at byggene (4a med utl\u00f8st opsjon om 4b) ble bygget, kj\u00f8rte Statsbygg et FoU-prosjekt for innf\u00f8ring av digitale bygningsmodeller med HIBO 4b. 8\n\n\n\n18 4 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) Byggebransjen er generelt sent ute til \u00e5 ta i bruk ny teknologi spesielt i forhold til oljebransjen. BIM presenterer her et etterlengtet teknologiskifte for BAE 2 -n\u00e6ringen. Mens andre bransjer har modellert og arbeidet i 3D i \u00e5revis, har byggebransjen tviholdt p\u00e5 2D tegninger som den viktigste informasjonsb\u00e6reren i og mellom arbeidsprosesser. Begrepet BIM kan beskrives som en prosess, ved bygningsinformasjonsmodellering, eller som et objekt, ved bygningsinformasjonsmodell. N\u00e5r man bruker begrepet bygningsinformasjonsmodell snakker man om et produkt eller det som produseres, dette kan for eksempel v\u00e6re en IFC-fil. Bruker man begrepet bygningsinformasjonsmodellering snakker man om prosessen, dette reflekterer at BIM er en aktivitet som til syvende og sist vil omfatte en bred prosessforvandling innen BAE- n\u00e6ringen. \\[8\\] 4.1 Hva er BIM? BIM er en 3-D tegningsmodell p\u00e5 en felles server som ogs\u00e5 inneholder informasjon og koding for et byggeprosjekt. Denne tegningsmodellen er alts\u00e5 mye mer enn bare en 3D presentasjon av bygget \\[9\\]. I denne modellen vil du finne egenskaper som romskjema, areal og volum p\u00e5 rom, romnummer, romnavn osv. I tillegg vil man kunne f\u00e5 egenskaper til gulv, vegger, vindu, d\u00f8rer og tak, samt s\u00f8yler, bjelker og dekke. Til motsetning kan man se p\u00e5 den tradisjonelle 2D-plantegningen som ikke inneholder stort mer enn strektype, farge og lag. \\[10\\] M\u00e5ten dette gj\u00f8res p\u00e5 kan forklares n\u00e6rmere ved hjelp av de to viktigste bokstavene i BIM som er I og M, alts\u00e5 informasjonsmodellering. Ved modelleringen er det sentrale hva slags informasjon man legger til objektet, og ikke hvordan objektet rent visuelt ser ut. Det man \u00f8nsker \u00e5 modellere, alts\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 beskrive informasjonsinnholdet til, opprettes som: - Et objekt (for eksempel en d\u00f8r, ifcdoor), som videre kan tildeles: o Egenskaper (for eksempel brannklasse EI-60) o Relasjoner (denne brannd\u00f8ren tilh\u00f8rer vegg ABC123 som er med p\u00e5 \u00e5 avgrense rom C456 og rom C458). \\[11\\] Etter hvert som man prosjekterer med BIM, vil man hele tiden berike modellen med ny informasjon (for eksempel at brannd\u00f8ren skal ha farge RAL3020 og lydklasse R w 35DB). Som rapport fra modellen kan man hente ut for eksempel 2D-plantegninger, 3Dvisualiseringer, 4D-framdriftsplanlegging, 5D-kostnad-framdrift, men vel s\u00e5 viktig er ogs\u00e5 null-d mengdelister, d\u00f8rskjemaer osv. \\[11\\] En viktig forutsetning for at BIM skal v\u00e6re effektivt er at man kan dele informasjon med andre akt\u00f8rer i et byggeprosjekt. For \u00e5 bruke BIM fullt ut i praksis er det tre hovedelementer som m\u00e5 p\u00e5 plass. Gjerne kalt BIM-trekanten. Det er mulig \u00e5 bygge alle disse tre hovedelementene p\u00e5 \u00e5pne, internasjonale standarder/spesifikasjoner. \\[11\\] - Omforent lagringsformat (IFC) - Enighet om terminologi (IFD) - Koble BIMen til relevante forretningsprosesser (IDM) 2 BAE-n\u00e6ringen: Bygg-, anlegg- og eiendomsn\u00e6ringen. 9\n19 Figur 4: BIM-trekant. \\[12\\] Lagringsformat IFC Hvordan dele data IFC st\u00e5r for Industry Foundation Classes og er et \u00e5pent, ISO-standardisert dataformat. Det er et objektorientert fil-format med en datamodell utviklet av IAI, International Alliance, for \u00e5 forenkle samspillevnen i bygningsindustrien. Dette er et ofte brukt format innen bygningsinformasjonsmodellering. \\[13\\] Terminologi IFD Hvilken data skal deles IFD st\u00e5r for International Framework for Dictionaries. Mens de to ordene International og Framework beskriver IFD godt, kan ordet Dictionaries (ordbok) v\u00e6re litt misledende. IFD er mye mer enn en ordbok. International Framework for Ontologies ville v\u00e6rt en bedre beskrivelse, alts\u00e5 et internasjonalt rammeverk for ontologier/klassifikasjoner. \\[14\\] Det er tre ulike scenarioer for bruk av IFD: \\[15\\] - For klassifiseringssystemer og tabeller. - For varedatabaser og produktdata. - I CAD verkt\u00f8y og datautveksling Forretningsprosesser IDM Hvilken data skal deles n\u00e5r IDM st\u00e5r for Information Delivery Manual. Dette er en manual som bestemmer kravet til innholdet av informasjon i en IFC-modell For \u00e5 f\u00e5 den fulle nytten ved \u00e5 bruke BIM, m\u00e5 kommunikasjonen mellom de ulike akt\u00f8rene i byggeprosessen forbedres. Hvis informasjonen som kreves er tilgjengelig n\u00e5r den skal og kvaliteten p\u00e5 informasjon er tilfredsstillende, vil selve byggeprosessen bli kraftig forbedret. For at dette skal oppn\u00e5s, b\u00f8r det v\u00e6re en allmenn forst\u00e5else for byggeprosessen og informasjonen som trengs. Hensikten med IDM er \u00e5 skaffe en basis for p\u00e5litelig informasjonsutveksling for brukere s\u00e5 de kan v\u00e6re trygge p\u00e5 at informasjonen de mottar er korrekt og tilfredsstillende for den aktiviteten som skal utf\u00f8res. \\[16\\] 10\n\n v\u00e6re litt misledende. IFD er mye mer enn en ordbok.\")\n\n20 4.2 Hvilke muligheter ligger i bruk av BIM? N\u00e5r man mottar en IFC basert arkitektmodell, vil man enkelt kunne simulere b\u00e5de effektbehov, \u00e5rlig energibruk/utgifter. Man kan lysberegne rommene, og man kan f\u00e5 forslag til radiatortyper for oppvarming av hvert enkelt rom. Oppgaven videre blir \u00e5 berike arkitektmodellen. Ved \u00e5 ta i bruk BIM ligger all informasjon om bygget lagret i en modell, ulike applikasjoner kan her hente ut, behandle, validere og legge tilbake informasjon underveis i prosjektet. \\[10\\] Ved \u00e5 ta i bruk denne arbeidsmetodikken legges informasjon inn en gang i l\u00f8pet av et prosjekt i stedet for som f\u00f8r, hvor samme informasjon legges inn gjennomsnittlig 7 ganger \\[10\\]. Feilmarginen blir mye mindre, og effekten av dette vil blant annet bety kortere prosjekteringstid. Figur 5 under viser BIM-hjulet. I midten vises en arkitektmodell av frontbygget til Ahus (Akershus Universitetssykehus) der det ble brukt BIM. Mulige applikasjoner man kan bruke for \u00e5 berike bygningsinformasjonsmodellen til er plassert rundt. Figur 5: BIM-hjulet. \\[17\\] Ut i fra denne figuren er det ogs\u00e5 enkelt \u00e5 forklare de to begrepene lille BIM og store BIM. Begrepet lille BIM brukes her for selve arkitektmodellen, mens begrepet store BIM omhandler alle de forskjellige applikasjonene som kan hente ut, behandle, validere og legge tilbake informasjon underveis i prosjektet. \\[15\\] 11\n\n\n\n21 4.2.1 Fordelene med BIM Bruken av BIM-teknologi kan st\u00f8tte og forbedre mange omr\u00e5der innen verdikjeden. Nedenfor er det sett igjennom hvilke fordeler man kan vente seg ved \u00e5 ta i bruk BIM-teknologi i de forskjellige fasene av byggeprosessen. Selv om det er usannsynlig at alle fordelene nevnt under skal utnyttes med det f\u00f8rste, s\u00e5 er de nevnt for \u00e5 vise den store rekkevidden av forandringer som kan forventes etter hvert som BIM-teknologien utvikles videre. Eiers fordeler f\u00f8r bygging: - Konsept, design og gjennomf\u00f8rbarhet F\u00f8r en byggherre engasjerer en arkitekt, er det n\u00f8dvendig \u00e5 avgj\u00f8re om en bygning med en gitt st\u00f8rrelse, kvalitet, beskrivelse og krav kan bygges innenfor en bestemt pris og tidsramme. \u00c5 finne ut at et spesielt konsept er betydelig over kostnadsramme etter \u00e5 ha brukt mye tid og anstrengelse er uheldig. En tiln\u00e6rmet bygningsmodell bygget opp og linket til en kostnadsdatabase kan her v\u00e6re av stor verdi og hjelp for en byggherre. Byggherren kan her f\u00e5 tidlig vurdering av kostnader, og drive en kostnadsstyrt konseptutvikling. \\[8\\] - Bedre utf\u00f8relse og kvalitet p\u00e5 bygget Ved \u00e5 utvikle en konseptmodell f\u00f8r man produserer en detaljert bygningsmodell tillater en n\u00f8yere evaluering av de foresl\u00e5tte konseptene, for s\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re om de m\u00f8ter bygningens funksjonskrav og krav til levetid. Tidlig evaluering av konsepter ved \u00e5 bruke analyse- og simuleringsverkt\u00f8y \u00f8ker den helhetlige kvaliteten p\u00e5 bygningen. \\[8\\] Fordeler ved prosjekteringen: - Tidligere og mer n\u00f8yaktige visualiseringer av designet En 3D-modell er utviklet som en helhetlig modell i stedet for et mangfold av 2D-snitt. Denne 3D-modellen kan brukes til \u00e5 visualisere designet i en hvilken som helst fase av byggeprosessen. Dette f\u00f8rer til bedre m\u00e5lforst\u00e5else og oppfattelse av sluttproduktet, samtidig som det bedrer kommunikasjonen mot sluttbrukerne. \\[8\\] - Automatisk korrigering p\u00e5 et lavt niv\u00e5 n\u00e5r forandringer gj\u00f8res p\u00e5 designet Hvis objektene som brukes i prosjekteringen er kontrollert av parametriske regler som forsikrer om at sammensettingen av objektene stemmer, da kan 3D-modellen bygges. Dette reduserer brukerens krav til \u00e5 kunne administrere forandringer i designet. \\[8\\] - Frembringer n\u00f8yaktige og gjennomf\u00f8rte 2D tegninger i hvilken som helst fase av prosjekteringen N\u00f8yaktige og gjennomf\u00f8rbare tegninger kan tas ut for et hvilket som helst sett av objekt eller snitt av prosjektet. Dette reduserer betraktelig mengden av timer og antall feil som er knyttet til produksjonen av tegninger innen alle fag. N\u00e5r det er behov for forandringer av designet vil korrekte og gjennomf\u00f8rbare tegninger v\u00e6re klare s\u00e5 snart modifikasjonen av modellen er lagt inn. \\[8\\] - Tidligere samarbeid mellom de ulike disiplinene under prosjekteringen BIM-teknologi forenkler samtidig arbeid av forskjellige fag. Selv om det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 samarbeide med tegninger, s\u00e5 er det naturligvis mer tidkrevende og vanskelig enn \u00e5 arbeide med en eller flere samkj\u00f8rte 3D-modeller hvor endringer kan 12\n\n22 kontrolleres. Dette forkorter prosjekteringstiden og reduserer feil betydelig. Samtidig gir det tidligere innsyn i problemer, og man kan da se p\u00e5 alternativer for \u00e5 forbedre designet. Dette er mye mer kostnadseffektivt enn \u00e5 vente til prosjekteringen n\u00e6rmer seg slutten og da ta en verdianalyse etter de viktige konseptvalgene er tatt. \\[8\\] - Kan lett sjekke mot prosjektbeskrivelsen BIM skaffer tidlig 3D-visualisering, og kalkulerer areal og andre materielle mengder. Dette tillater en tidligere og mer n\u00f8yaktig kostnadsestimering. 3D-modellen kan ogs\u00e5 st\u00f8tte opp for automatiske evalueringer med tanke p\u00e5 krav til kvalitet. \\[8\\] - Trekke ut kostnadskalkyler tidlig i prosjekteringen I en hvilken som helst fase i prosjekteringen, kan man trekke ut n\u00f8yaktige mengdelister fra en BIM, som da kan brukes til \u00e5 kalkulere kostnader. I de tidlige fasene er kostnadskalkylene f\u00f8rst og fremst basert p\u00e5 enhetspris per kvadratmeter. Ettersom prosjekteringen g\u00e5r videre blir flere og flere mengder tilgjenglige, og kan brukes til mer n\u00f8yaktige og detaljerte kostnadskalkuleringer. Alle parter m\u00e5 her v\u00e6re underforst\u00e5tt med kostnadene som forbinder seg med det gitte konseptet f\u00f8r man g\u00e5r videre inn i detaljeringen rundt anbudet. I slutten av prosjekteringen kan en kalkyle basert p\u00e5 mengder for alle objekter i modellen gi en mer n\u00f8yaktig og endelig kostnadskalkyle. Som et resultat av dette er det mulig \u00e5 lage bedre evaluerte konseptvalg med tanke p\u00e5 kostnader ved \u00e5 bruke BIM enn \u00e5 bruke vanlige papirbaserte systemer. \\[8\\] - Forbedre energieffektivisering og b\u00e6rekraftighet Ved \u00e5 linke bygningsmodellen til energianalyseverkt\u00f8y kan man f\u00e5 evaluert energiforbruket i tidligfase. Dette er ikke mulig ved bruk av tradisjonelle 2D-verkt\u00f8y som krever at separate energianalyser utf\u00f8res i slutten av prosjekteringsprosessen. Dette reduserer muligheten til modifiseringer og nye konsepter som kan forbedre bygningens energiforbruk. Evnen til \u00e5 linke en bygningsmodell til forskjellige typer analyse- og simuleringsverkt\u00f8y gir mange muligheter for kvaliteten p\u00e5 bygninger. \\[8\\] Fordeler ved bygging og fabrikasjon: - Synkronisere prosjektering og byggeplanlegging Fremdriftsplanlegging ved \u00e5 bruke 4D CAD krever linking mellom en fremdriftsplan og 3D objektene i et prosjekt. Da er det mulig \u00e5 simulere byggeprosessen og vise hvordan bygningen og byggeplassen vil se ut underveis. Denne grafiske simuleringen skaffer innsyn til hvordan bygningen vil bli bygget dag for dag og belyser kilder til potensielle problemer og muligheter for mulige forbedringer. Modellen kan ogs\u00e5 inneholde midlertidige objekter som stillas og kraner, som er linket til fremdriftplanen. \\[8\\] - Avsl\u00f8re prosjekteringsfeil og mangler f\u00f8r bygging (krasjkontroll) Siden den virtuelle 3D bygningsinformasjonsmodellen er kilden for alle 2D og 3D tegninger, s\u00e5 er konstruksjonsfeil for\u00e5rsaket av motsigende 2D-tegninger eliminert. System fra alle fag kan settes sammen og sammenlignes. Grensesnittene fra alle fagene kan enkelt kj\u00f8re en kollisjonssjekk. Slike feil blir da identifisert f\u00f8r de oppdages ute p\u00e5 byggeplass. Samarbeidet mellom de ulike prosjekterende og 13\n25 byggebransjen baserer seg p\u00e5 en standard innenfor den aktuelle kontrakttypen, Lasse Simonsen har i sin utredning derfor tatt for seg de mest sentrale standardene, NS 8401 (prosjektering), NS 8405 (utf\u00f8relsesentreprise) og NS 3431 (totalentreprise), og sett p\u00e5 anvendelsen i forhold til bruk av BIM. I tillegg har han ogs\u00e5 sett p\u00e5 forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. Lasse Simonsen konkluderer med at bruk av BIM ikke synes \u00e5 f\u00f8re til store problemer av rettslig karakter. Regelverket som brukes i dag vil i stor grad kunne benyttes med mindre tilpasninger. Gjennomgangen hans viser ogs\u00e5 at bruk av felles, digitale baser \u00e5pner for muligheter som vil kunne ha st\u00f8rre eller mindre rettslige f\u00f8lger. For eksempel vil man kunne operere med ett felles byggeregnskap/-budsjett, som vil danne grunnlag for et senere sluttoppgj\u00f8r. \\[21\\] Andre rettslig aspekter som kan skaffe st\u00f8rre utfordringer er: - Hvem eier den sammensatte bygningsmodellen, analysene og dataen? - Hvem betaler for den? - Hvem har ansvar for n\u00f8yaktigheten i modellen? Etter hvert som byggherrer l\u00e6rer mer om fordelene med BIM, vil de ogs\u00e5 kreve en bygningsmodell som st\u00f8tter forvaltning, drift og vedlikehold Forandringer i praksis og bruk av informasjon Bruken av BIM vil f\u00f8re til at entrepren\u00f8ren vil komme tidligere inn i byggeprosessen og bidra med sin kompetanse i prosjekteringsfasen. Prosjekterings- og byggefirma som er kvalifiserte til \u00e5 koordinere flere faser av prosjekteringen og samtidig \u00e5 innlemme kompetanse fra utf\u00f8relse fra starten vil her f\u00e5 en fordel. Den mest betydelige forandringen som selskapene st\u00e5r overfor ved implementeringen av BIM-teknologi er i forbindelse med \u00e5 arbeide p\u00e5 den samme bygningsmodellen, som da er grunnlaget for samarbeidet i hele arbeidsprosessen. Denne forandringen vil kreve tid og oppl\u00e6ring Utfordringer ved implementeringen av BIM \u00c5 bytte ut 2D eller 3D CAD med BIM-systemer inneb\u00e6rer langt mer enn \u00e5 anskaffe de riktige programvarene, trening og oppgradering av maskinvarer. Effektiv bruk av BIM krever forandringer i nesten alle aspekt av et firmas forretningsvirksomhet. Dette krever en gjennomg\u00e5ende forst\u00e5else for de nye prosessene og en plan for hvordan BIM skal implementeres. De spesifikke forandringene for hvert firma vil avhenge av foretakets aktivitetsomr\u00e5de i BAE-bransjen. \\[8\\] I neste kapittel har forfatter sammen med andre masterstudenter hos Skanska, samarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 en forst\u00e5else for hvordan en byggeprosess vil fremskride i et BIM-prosjekt. 16\n\n26 5 BIM krever nye byggeprosesser BIM er kanskje mer en prosess enn noe annet, dette reflekterer at BIM er en aktivitet som vil omfatte en bred prosessforvandling i BAE- bransjen. I samarbeid med studentene, Thomas Halnes, Katrine B. Opdahl og Thomas B. Sousa, er det utarbeidet en modell for hvordan en byggeprosess kan se ut ved bruk av BIM. Den er vist under i figur 6. Forklaringene om oppbyggingen av figuren som f\u00f8lger i dette kapittelet er utarbeidet som et selvstendig arbeid. 5.1 Gjennomf\u00f8relse av den totale byggeprosess i et BIM-prosjekt Figur 6: Den totale byggeprosess i et BIM-prosjekt. 17\n\n27 Figur 6 viser i relevans for Skanska en illustrasjon av hvordan en reell byggeprosess for en totalentreprise kan se ut i et BIM-prosjekt. De f\u00f8lgende figurene som brukes er modifiserte figurer fra kildene \\[22\\] og \\[23\\]. Fargene som brukes betyr: - Gr\u00f8nn: Bruk av BIM er mulig i dag med dagens programvare. - Gul: Bruk av BIM er i skrivende stund mulig, men med begrensninger. - Gr\u00e5: Det finnes her BIM-verkt\u00f8y, men det ikke aktuelt \u00e5 ta i bruk BIM i skrivende stund da det er essensielt at andre oppgaver b\u00f8r prioriteres. - R\u00f8d: Bruk av BIM er i skrivende stund ikke teknisk mulig Konseptfase I denne fasen er det mest hensiktsmessig \u00e5 bruke grove volum- og spatialmodeller fra arkitekt, med romprogram. Figur 7 viser en typisk konseptfase hvor BIM tas i bruk. Figur 7: Konseptfase. \\[22\\] I denne fasen er den viktigste hovedoppgaven \u00e5 sammenligne de ulike alternativene og velge det beste konseptet for neste steg i samarbeid med fremtidige brukere. 3D-modellering og visualisering forenkler sammenligningen mellom de ulike alternativene og prosjekteringsl\u00f8sningene blir mer konkrete. Omfattende sammenligninger utf\u00f8rt i konseptfase er viktig, fordi til og med radikale forandringer kan lett modelleres n\u00e5r man diskuterer de generelle forutsetningene for prosjektet. Jo senere de potensielle problemene dukker opp i prosessen, jo vanskeligere er de \u00e5 l\u00f8se uten \u00e5 f\u00e5 stor innflytelse p\u00e5 pris og kvalitet Tidligfase I tidligfasen, vist i figur 8, videreutvikles de grunnleggende konseptl\u00f8sningene som ble valgt i konseptfasen, og en prosjekteringsbim utvikles av arkitekten. BIM gir i denne fasen raske, 18\n\n28 illustrative og interaktive visualiseringer og analyser (for eksempel energisimuleringer), som hjelper til med kommunikasjon og beslutningstaking mellom de deltakende partene. Figur 8: Tidligfase. \\[22\\] I denne fasen inng\u00e5r ogs\u00e5 viktige moment som kontrahering av r\u00e5dgivere, risikoanalyse, evaluering av underentrepren\u00f8r og evaluering av kritiske detaljer Detaljprosjektering Figur 9: Detaljfase. \\[22\\] 19\n\n29 Fremgangsm\u00e5ten i detaljprosjekteringen, som er vist i figur 9, er ganske lik tidligfasen med det unntak at niv\u00e5et av n\u00f8yaktighet for informasjonen som genereres i prosjekteringsbimen \u00f8ker betraktelig. Detaljprosjekteringen vil avsluttes med det n\u00f8yaktighetsniv\u00e5et som kreves for start av bygging, og alle modeller som forberedes for prosjektet vil bli videre spesifisert med detaljert informasjon. Det vil gjennomf\u00f8res flere runder med kollisjonskontroll og l\u00f8pende kost/nytte kalkuleringer. Produksjonsplanlegging med plan for mobilisering, fremdrift og rigg, i tillegg til produksjonskalkyle m\u00e5 ogs\u00e5 etableres f\u00f8r byggestart. Dette m\u00e5 gjennomf\u00f8res i flere runder for \u00e5 oppn\u00e5 de beste og mest l\u00f8nnsomme l\u00f8sningene, gjerne som en 5D iterativ prosess om man har mulighet for \u00e5 linke en 3D BIM med fremdriftsplanlegging (4D) og kalkulasjon (5D). Det vil i skrivende stund fortsatt v\u00e6re en vesentlig del av informasjonen fra detaljprosjekteringen i et BIM-prosjekt som m\u00e5 genereres p\u00e5 den tradisjonelle dokumentbaserte m\u00e5ten. Dette p\u00e5 grunn av at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne riktige underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer som ogs\u00e5 har tilstrekkelig BIM-kompetanse. I tillegg er det enda ikke kommet s\u00e5 langt i utviklingen av analyseverkt\u00f8y som kan bruke BIMer utvekslet gjennom IFC-format Anbud Figur 10: Anbudsfase. \\[22\\] I anbudsfasen vil krav-/programmeringsbim med tilh\u00f8rende mengdeuttak, visualiseringer og andre dokumenter bli oversendt til de kontraherende for den hensikt \u00e5 forenkle forberedelsene av anbudene og fremdriftsplanlegging av byggearbeidet. Figur 10 viser en anbudsfase med BIM. 20\n\n31 6 Anbudsprosessen og kalkulasjon i teorien 6.1 Generelt Tradisjonelle anbud for hoved- eller delte entrepriser baserer seg p\u00e5 tegninger og beskrivelser av det tiltenkte byggeprosjekt, samt p\u00e5 et eventuelt definert produksjonsforl\u00f8p. Anbudet er tilpasset ut fra produksjonen og skal dekke aktivitetene i fremdriftsplanen. Det er viktig at prosjektbeskrivelsen er ordnet slik at produksjonstilpasningen er ivaretatt, her brukes NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner og NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg. \\[24\\] Figur 12 nedenfor viser anbudsprosessen for entrepren\u00f8ren. I tillegg ser man koblingen mellom byggherren og kontrahering/forkastelse i endene av anbudsprosessen. Figur 12: Anbudsprosessen. \\[25\\] Skal videre g\u00e5 inn p\u00e5 de ulike fasene i anbudsprosessen som er visst i figuren over. 6.2 Byggherrens anbudsplanlegging Arbeidet med planlegging og utarbeidelse av et anbud starter ved at det har oppst\u00e5tt et behov hos byggherren, eller at byggherren har blitt klar over og konkretiserer et eksisterende behov. F\u00f8rste fase for byggherren blir da \u00e5 vurdere gjennomf\u00f8rbarheten av byggeprosjektet: - Er det teknisk mulig? - Har jeg det n\u00f8dvendige \u00f8konomiske grunnlag? - Hvordan skal prosjektet finansieres? - Har jeg selv n\u00f8dvendig kompetanse og ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet (prosjektledelse eller byggeledelse)? - Kan jeg engasjere konsulenter der jeg mangler kompetanse og ressurser? Byggherren m\u00e5 ha en viss formening om omfang og kostnader i prosjektet. Dette vil byggeherren skaffe seg fra forprosjektering og grove overslagskalkyler av prosjektet. 22\n\n32 Etter forprosjektfasen vil byggherren bestemme seg om den \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med en mer detaljert utredning og planlegging. Det kan ogs\u00e5 g\u00e5 flere runder med mer og mer detaljert prosjektering ut i fra st\u00f8rrelse og kompleksitet p\u00e5 prosjektet. Byggherren vil ofte benytte konsulenter og r\u00e5dgivere i arbeidet med anbudsplanlegging og utarbeidelse, og til selve anbudsbeskrivelsen. Siste fase f\u00f8r anbudsinnbydelse sendes ut, er \u00e5 utarbeide de dokumentene og detaljerte beskrivelsene som skal v\u00e6re anbudsgrunnlaget. For utarbeidelse av anbudsgrunnlaget er det normalt at: \\[25\\] - Arkitekten st\u00e5r for n\u00f8dvendige skisser. - Tekniske konsulenter st\u00e5r for tegninger og beskrivelser p\u00e5 hvert sitt spesialfelt (bygg, VVS, el, heis, tele). - Spesialr\u00e5dgivere p\u00e5virker rammene i form av valgt kontraherings- og entrepriseform m.m. 6.3 Anbudsutvelgelse \u00c5 regne p\u00e5 anbud krever b\u00e5de tid og ressurser og er dermed kostnadskrevende. Prosjekter som en entrepren\u00f8r leverer anbud p\u00e5, men taper konkurransen om, p\u00e5f\u00f8rer entrepren\u00f8ren rent tap. Dette tapet m\u00e5 firmaet tjene inn fra inntektsgivende aktiviteter. Dette betyr at dess flere anbud man regner og taper, dess mer p\u00e5slag m\u00e5 man ha for \u00e5 dekke tapet. St\u00f8rre p\u00e5slag gir fort utslag i form av h\u00f8y pris og mindre sjanse for \u00e5 f\u00e5 kontrakter. En entrepren\u00f8r har sjelden ressurser til \u00e5 kalkulere p\u00e5 alle aktuelle prosjekter som dukker opp. Planleggingsressursene m\u00e5 brukes p\u00e5 prioriterte anbud, ikke tilfeldige, og det b\u00f8r v\u00e6re en gjennomtenkt strategi for utvelgelsen av de prosjektene de skal satse p\u00e5. \\[25\\] Markedssituasjon For \u00e5 velge de riktige prosjektene m\u00e5 firmaet hele tiden f\u00f8lge n\u00f8ye med i markedet, konkurransesituasjonen og prisniv\u00e5et. N\u00e5r aktuelle prosjekter dukker opp m\u00e5 firmaet ogs\u00e5 tenke p\u00e5 eksterne forhold knyttet til prosjektene. \\[25\\] Forhold som m\u00e5 vurderes: - Prosjektet/kunden o Engangs- eller flergangsbyggherre o Kompetanse, gjennomarbeiding o Solid betaler, seri\u00f8s kunde o Kontraktstype, risikoforhold - Konkurransesituasjonen o Konkurrenter, press i markedet, hvem andre vil regne p\u00e5 anbudet - Prisniv\u00e5 23\n\n34 Som mal for strukturering av prosjektdokumenter brukes ofte: - NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. - NS 3451 Bygningsdelstabell - NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter - Eller firmainterne kontoplaner NS 3420 brukes som grunnlag for utarbeidelse av prosjektbeskrivelser for entreprisekontrakter. Foruten \u00e5 v\u00e6re et beskrivelses- og kalkulasjonssystem inneholder standarden krav til materialer og utf\u00f8relse. Til grunn for systemet ligger kodede delposter som ferdig utfylt danner postene i beskrivelsen og gir en detaljert spesifikasjon av de arbeider som skal utf\u00f8res. \\[28\\] NS 3451 deler inn bygget i bygningsmessige deler og tekniske anlegg. Denne henger n\u00f8ye sammen med f\u00f8lgende NS Bygningsdelstabellen er bygd opp med tre niv\u00e5er, med \u00f8kende grad av detaljering fra 1-sifret til 3-sifret niv\u00e5. For \u00e5 gj\u00f8re oversikten lettere er tabellen presentert b\u00e5de som en oversiktstabell som viser inndeling av hoveddeler p\u00e5 2-sifret niv\u00e5, og som komplett tabell med hoveddeler og bygningsdeler p\u00e5 2-sifret og 3-sifret niv\u00e5 med kolonne for omfang, henvisning og veiledning. \\[29\\] NS 3453 er et hjelpemiddel i de \u00f8konomiske rutiner som eksisterer i forbindelse med et byggeprosjekt, for eksempel \\[27\\]: - Budsjettering - Kalkulasjon og prissetting - Etterkalkulasjon og datainnsamling - Regnskapsfunksjon Kalkyletyper F\u00f8r det g\u00e5s videre inn p\u00e5 kalkylemetoder presenteres det her ulike kalkyletyper som defineres ut fra kalkyleform\u00e5let. Disse kategoriseres som f\u00f8lger: - Forh\u00e5ndskalkyler - Alternativskalkyler - Priskalkyler (anbudskalkyler) - Etterkalkyler Forh\u00e5ndskalkyle: N\u00e5r et bestemt arbeid kalkuleres, pr\u00f8ves det p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 se hvilke kostnader man vil p\u00e5dra seg ved \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. Det er dette vi kaller en forh\u00e5ndskalkyle. Forh\u00e5ndskalkyler er f\u00f8rst og fremst grunnlag for budsjettering og finansiering av prosjektet, og det er dette som utf\u00f8res n\u00e5r man beregner prisen for \u00e5 gi et tilbud eller anbud. Normalt har forh\u00e5ndskalkyler stor interesse i tidlige faser, og man \u00f8nsker derfor bruk av kalkylemetoder som kan gi rimelig n\u00f8yaktighet uten detaljert prosjektering. \\[24\\] Alternativskalkyler: Alternativskalkyler benyttes for valg mellom alternative l\u00f8sninger. En alternativskalkyle kan gjerne v\u00e6re en forh\u00e5ndskalkyle siden den avgj\u00f8rende faktoren her er at flere alternativer unders\u00f8kes. \\[24\\] 25\n\n35 Priskalkyler (anbudskalkyler): Denne typen kalkyler benyttes gjerne i forbindelse med kontrahering og danner grunnlag for en kontrakt. Priskalkyler brukes gjerne ved beskrivende tekster og mengdespesifikasjoner, og er sv\u00e6rt detaljerte. De knyttes derfor til faggrupper i motsetning til forh\u00e5ndskalkyler og alternativskalkyler som ofte er knyttet til arealer og elementer. \\[24\\] Etterkalkyler: For \u00e5 finne den virkelige kostnaden m\u00e5 det foretas en etterkalkyle. Grunnlaget for etterkalkylen er regnskapsoppf\u00f8lgingen i byggetiden og registrering av de faktiske kostnader, Slik oppf\u00f8lging er sv\u00e6rt viktig siden man ellers ikke vet om forh\u00e5ndskalkylen var riktig, og forventet resultat er oppn\u00e5dd. Etterkalkyler er n\u00f8dvendige for \u00e5 foreta mest mulig korrekte forh\u00e5ndskalkyler i senere prosjekt. \\[24\\] Kalkylemetoder Med kalkylemetoder mener vi metodikken og hjelpemidlene i kalkylearbeidet. Arealprismetoden: Ved arealprismetoden benyttes erfaringstall og statistikker fra tidligere oppsatte bygg av samme type, karakter og kvalitet til \u00e5 ansl\u00e5 en pris per arealenhet. Denne metoden kan benyttes til grove overslagskalkyler. \\[25\\] Elementmetoden: Denne metoden benyttes ofte i byggebransjen. Den er rask, bygger p\u00e5 erfaringer (gjerne egne), og gir ofte riktig resultat. Ulempen kan v\u00e6re at enhetsprisene p\u00e5 beskrevne operasjoner eller komponenter er sammensatt av flere enheter. Dette kan i noen tilfeller gi d\u00e5rlig informasjon og kontroll med hva som er innbakt i elementene. Dersom denne metoden bygges p\u00e5 egne erfaringstall, er det viktig at man vet hvilke del elementer prisen inneholder. I mange tilfeller kan det v\u00e6re andre som gir data om enhetspriser p\u00e5 kjente konstruksjoner, dette kan v\u00e6re kalkulasjonsh\u00e5ndb\u00f8ker, databaser osv. Da er det viktig at det samtidig fremg\u00e5r hva det prisede elementet best\u00e5r av og hvilke mengder, hjelpemateriell og \u00f8vrige rammevilk\u00e5r som er inkludert, slik at prisen p\u00e5 en lettvint m\u00e5te kan reguleres etter egne forhold og det aktuelle prosjekt. \\[25\\] Detaljprismetoden: Detaljpriskalkylen er sammenfallende med anbudskalkylen, og metoden er derfor produksjonsrettet. Den er videre basert p\u00e5 pristall for material- og arbeidskraftforbruk med referanse til produksjonsmetoder, produksjonsutstyr, og andre forhold som p\u00e5virker ytelsene. Alle arbeidsoperasjoner og komponenter blir kalkulert hver for seg, og enhetstider og priser settes sammen til komplette komponenter. De fleste detaljkalkulasjoner bygges opp etter NS Detaljprismetoden gir stor n\u00f8yaktighet, men er ogs\u00e5 tidkrevende og gir liten helhetsoversikt. Det stilles ogs\u00e5 store krav til kalkylegrunnlaget. \\[27\\] Risikoanalyse En risikoanalyse gjennomf\u00f8res for \u00e5 kartlegge og utrede usikre forhold rundt prosjektet som planlegges. Risikoanalysen uttrykker forhold som vil kunne endre seg i fremtiden, og ha positiv eller negativ konsekvens for prosjektet. Hensikten med analysen er \u00e5 f\u00e5 en totaloversikt over risikobildet ved en aktivitet. P\u00e5 bakgrunn av analysen kan man da velge \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re aktiviteten, eller iverksette risikoreduserende tiltak som gj\u00f8r at aktiviteten likevel 26\n\n\n\n36 kan gjennomf\u00f8res. F\u00f8r sluttgjennomgang av kalkulasjonsprosessen utf\u00f8res ofte en risikoanalyse, dette er blant annet med p\u00e5 \u00e5 bestemme risiko- og fortjenestep\u00e5slaget. \\[30\\] I en risikoanalyse tas det ofte utgangspunkt i en spesiell utl\u00f8sende hendelse, gjerne ut fra et hendelsestre. Deretter analyseres alternative ulykkesutviklinger ved \u00e5 variere p\u00e5 de forskjellige p\u00e5virkende faktorene. \\[30\\] Trinnvis kalkulasjon Mens risikoanalyse brukes mot hendelsesusikkerhet brukes trinnvis kalkulasjon mot estimatusikkerhet. Trinnvis kalkulasjon er en systematisk metode for \u00e5 f\u00e5 kartlagt \u00f8konomiske problemstillinger og spesielt usikre faktorer p\u00e5 tidlige trinn i prosjektet. Men dette betyr ikke n\u00f8dvendigvis at bruken av trinnvis kalkulasjon utelukkende trenger \u00e5 v\u00e6re av interesse i de innledende faser av prosjektutviklingen. Den kan alts\u00e5 ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res ved prising av anbudet.\\[31\\] Tradisjonelle kostnadskalkyler gj\u00f8res normalt p\u00e5 grunnlag av faste kostnadsanslag, ogs\u00e5 kalt deterministiske anslag. Trinnvismetoden derimot tar for seg statistiske metoder i kalkulasjonsarbeidet for \u00e5 behandle usikkerheten. Dette inneb\u00e6rer at de enkelte postene i kalkylen betraktes som stokastiske variable. En stokastisk variabel favner om et st\u00f8rre utfallsrom enn en deterministisk variabel og vil derfor i langt flere tilfeller dekke rett resultat. En stokastisk variabel er underlagt tilfeldighetenes lov, og kan betraktes ved hjelp av et trippelanslag for hva som er den minst tenkelige verdien, den h\u00f8yest tenkelige verdien og den mest sannsynlige verdien. \\[32\\] Forskjellen mellom tradisjonell deterministisk planlegging, og trinnvis planlegging ( Top-down ) kan illustreres som i figur 14. Figur 14: Forskjellen mellom tradisjonell- og trinnvismetode. \\[33\\] Den viktigste forskjellen som figuren her illustrerer er at usikkerheten i anslagene etter den tradisjonelle metoden tas inn som et sikkerhetstillegg til slutt. Trinnvismetoden ( Top-down - metoden) tar derimot for seg usikkerheten i estimatene gjennom hele prosessen slik at fremgangsm\u00e5ten systematisk gj\u00f8r usikkerheten mindre. Denne metoden gj\u00f8r det derfor enklere \u00e5 identifisere de postene der det er st\u00f8rst mulighet for \u00e5 redusere risiko, og dermed har beslutningstakeren mulighet for \u00e5 benytte seg av ytterlig detaljplanlegging og informasjonsinnhenting. \\[33\\] 27\n\n37 Ved trinnvis kalkulasjon bygger kostnadskalkylen p\u00e5 estimater av kostnader for delposter i kalkylen. Dette kan forklares n\u00e6rmere ved hjelp av figur 15. Estimatene antas sannsynlighetsfordelt, og for hver post angis nedre, mest sannsynlige og \u00f8vre verdi (se kurven til venstre). P\u00e5 dette grunnlaget beregnes forventningsverdi og spredning. Spredningen er et uttrykk for usikkerheten i estimatene. Totalsummen for prosjektet fremkommer sannsynlighetsfordelt og gir grunnlag for \u00e5 angi forventningsverdier med ulik sannsynlighet, for eksempel 10 %, 50 % og 90 % sannsynlighet for realisering (se den kumulative fordelingen, ogs\u00e5 kalt S-kurve, til h\u00f8yre i figuren under). \\[34\\] Figur 15: Sannsynlighetsvurdering ved trinnvis kalkulasjon. \\[34\\] 6.5 Prising av anbudet Med anbudskalkulasjon mener vi beregning av variable og faste kostnader. Summen av dette betegnes selvkost Variable kostnader Dette er kostnader som kan knyttes direkte til et prosjekt, og den virksomhet og produksjon som er der. Variable kostnader kan v\u00e6re: - Materialkostnader - L\u00f8nn til produserende - Sosiale utgifter som arbeidsgiveravgift, feriepenger og lignende - Innkj\u00f8pte tjenester - Byggeplassforsikringer - Garantistillelse - Byggeledelse De variable kostnadene varierer i forhold til produksjonsmengden, og for en entrepren\u00f8rbedrift vil disse kostnadene bli meget store i forhold til faste kostnader som beskrives under. Bedriften er derfor sv\u00e6rt prisf\u00f8lsom, og feil prising kan gi store utslag i form av fortjeneste eller tap. De variable kostnadene bel\u00f8per seg til % av de totale kostnadene. \\[25\\] 28\n\n38 6.5.2 Faste kostnader Dette er kostnader som bedriften har, uavhengig av produksjon til enhver tid, alts\u00e5 kostnader som p\u00e5l\u00f8per selv om bedriften ikke har noen produksjon. Faste kostnader kan v\u00e6re: - Kontorutgifter - L\u00f8nn for administrasjonspersonale - Bilkostnader - Verkt\u00f8y, maskiner - Leiekostnader til lagerarealer - Avskrivinger p\u00e5 produksjonsutstyr og inventar For at bedriften skal v\u00e6re konkurransedyktig og skaffe seg oppdrag, er det viktig at faste kostnader holdes s\u00e5 lave som mulig. Disse kostnadene m\u00e5 nemlig dekkes inn av det bedriften tjener p\u00e5 oppdrag. N\u00e5r man da forh\u00e5ndskalkulerer et prosjekt m\u00e5 man derfor legge inn prosjektets andel av faste kostnader. I Skanska legges de faste kostnadene vanligvis til som et fast prosentp\u00e5slag. \\[25\\] P\u00e5slag Ved prissettingen i anbudssammenheng fastsettes risiko og fortjenste. Dette p\u00e5slaget reflekterer bedriften sin policy og konkurransemessige situasjon. Risiko- og fortjenestep\u00e5slaget beregnes gjerne sammen med p\u00e5slaget for de faste kostnadene. Dette samlede p\u00e5slaget utgj\u00f8r dekningsbidraget, og er illustrert i figur 16. \\[24\\] Figur 16: Variable kostnader, faste kostnader, og risiko- og fortjenestep\u00e5slag. 29\n\n39 Dekningsbidragets st\u00f8rrelse utgj\u00f8r normalt fra % for tradisjonelle byggeoppgaver. Dette p\u00e5slaget blir bestemt p\u00e5 ulike grunnlag: - Erfaring o Produksjonsoppf\u00f8lging o Regnskapsanalyse o Tidligere anbudskonkurranser - Strategiske vurderinger o Prosjekt (type, st\u00f8rrelse, ressurser, kompetanse) o Konkurranse/marked o Aktivitetsniv\u00e5/ordrereserve o Markering mot marked/kunde o Risiko 6.6 Anbudsinnlevering Anbudskalkulasjonen er ferdig etter at kalkyle av selvkost er gjort og p\u00e5slag er bestemt. Anbudet kan n\u00e5 gj\u00f8res ferdig og leveres til byggherren. Det er i midlertidig regler for hvordan et anbud skal presenteres og hva det skal inneholde. \\[25\\] Krav til anbudsinnlevering i f\u00f8lge NS 8400: - Dokumentasjon o Utfylt anbudsdokument med priser p\u00e5 postene o Forpliktende pristilbud i f\u00f8lgebrev - Form o M\u00e5 leveres eller sendes i posten o Fax/elektronisk oversending ikke akseptert - Frister o Tilbakekalling kan skje innen fristen o Tilbudet gjelder i 30 dager - Anbud som ikke fyller kravene kan avvises, anbudet skal v\u00e6re o Datert og underskrevet o Forpliktende anbudsbrev o Fullstendig utfylt anbud o Kan normalt inneholde alternative l\u00f8sninger - Anbud som ikke er levert i rett tid skal avvises o Anbudet skal leveres innen fristen (til innleveringsstedet i rett tid eller postkvittering for postlegging dagen f\u00f8r) 6.7 Anbudsvurdering hos byggherren Noen dager etter frist for anbudsinnlevering, er det anbuds\u00e5pning i regi av byggherre. Her er det normalt at anbyderne kan v\u00e6re tilstede dersom de \u00f8nsker det. Fra anbuds\u00e5pningen f\u00f8res det m\u00f8teprotokoll der anbyderen sitt navn, anbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid f\u00f8res inn. Alle anbyderne f\u00e5r en kopi av denne m\u00f8teprotokollen. 30\n\n40 N\u00e5r anbudene er \u00e5pnet er det ikke lenger tillat \u00e5 gjennomf\u00f8re forhandlinger mellom byggherre og noen av anbyderne f\u00f8r anbudskonkurransen er avgjort. Byggherre har i midlertidig anledning til \u00e5 kontakte anbydere for \u00e5 innhente tilleggsinformasjon, oppklare uklare punkter og supplere anbudet s\u00e5 lenge det ikke har betydning for konkurranseforholdet. Byggherren vil etter anbuds\u00e5pningen g\u00e5 grundig gjennom alle anbudene og vurdere hvilket som er mest fordelaktig. Det er ogs\u00e5 anledning for at byggherren kan forkaste samtlige anbud. Dette kan for eksempel skje hvis prisen er mye h\u00f8yere enn byggherren har budsjettert med. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re tilfeller der ingen av anbyderne anses \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet tilfredsstillende med tanke p\u00e5 kompetanse, kapasitet og \u00f8konomisk grunnlag. Hvilke kriterier som vektlegges vil variere fra byggherre til byggherre, og ogs\u00e5 med hvilken type prosjekt det er. Vanlige kriterier for vurdering av anbud kan v\u00e6re: - Pris - Kvalitet (teknisk standard) - Teknisk l\u00f8sning funksjonalitet - Leveringstidspunkt - Tilleggsytelser service - Kompetanse (faglig, teknisk og organisasjonsmessig) - Soliditet \u00f8konomi - Sikkerhet - Referanse fra tidligere prosjekter N\u00e5r anbud er valgt f\u00e5r anbyderen melding om dette innen vedst\u00e5elsesfristen. Alle andre anbud opph\u00f8rer da \u00e5 v\u00e6re bindende, og byggherren skal snarest orientere de andre anbyderne om hvilket anbud som ble valgt. Dersom byggherren forkaster alle anbudene skal det ogs\u00e5 gis melding om dette. Anbudsvurderingen og utvelgelsen avslutter byggherren normalt med kontraktinng\u00e5else med en av anbyderne. \\[25\\] 6.8 Produksjonsoppf\u00f8lging og etterkalkyle Etter grundig oppf\u00f8lging av byggeprosessen, og \u00f8vrige kostnadsforl\u00f8p i prosjektet, kan den riktige etterkalkylen settes opp. Etterkalkyle er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 kontrollere forh\u00e5ndskalkylen, og som grunnlag for nye kalkyler. For \u00e5 ha nytte av etterkalkylen, m\u00e5 den bygges opp etter den samme modellen som forh\u00e5ndskalkylen. Dette oppn\u00e5s ved \u00e5 benytte samme kontoplan. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en se om man har oppn\u00e5dd forventet resultat. Det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for tilstrekkelige opplysninger om kostnadene i prosjektet for \u00e5 ha grunnlag for en god etterkalkyle. De forskjellige kostnadsartene m\u00e5 registreres p\u00e5 en mest hensiktsmessig m\u00e5te. For \u00e5 f\u00e5 en kontinuerlig oppf\u00f8lging av prosjektets \u00f8konomi, m\u00e5 det f\u00f8res kontinuerlig prosjektregnskap. I prosjektregnskapet registreres kostnader og inntekter. Inntekter er stort sett utg\u00e5ende fakturaer til byggherren, basert p\u00e5 inng\u00e5tte kontrakter. Det er viktig at det i prosjektregnskapet her skilles mellom: 31\n\n41 - Fakturaer p\u00e5 kontraktfestet leveranse - Fakturaer for tilleggsarbeid - Fakturaer for endringsarbeid - Fakturaer for fremmedarbeid (arbeid for andre enn byggherren) - Prisstigningsfakturaer Ut i fra denne oppdeling kan man se om de forskjellige inntektene dekker de kalkulerte kostnadene for det samme arbeidet. Man kan for eksempel se om man tjener tilstrekkelig eller eventuelt taper p\u00e5 tilleggsarbeidene og endringsarbeidene, og man kan se hva prisstigningen dekker inn av \u00f8kte kostnader p\u00e5 materialer og l\u00f8nninger. L\u00f8nn til egne ansatte er det oversikt over gjennom l\u00f8nningssystemet. Alle ansatte m\u00e5 f\u00f8re timeskjemaer eller akkordlister som registreres fortl\u00f8pende hvor mange timeverk hver enkelt arbeider har p\u00e5 prosjektet. Timeskjemaene og akkordlistene b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er. Det er for eksempel ogs\u00e5 nyttig \u00e5 vite medg\u00e5tte timer p\u00e5 b\u00e5de enkeltdeler som forskaling av yttervegger og timer p\u00e5 en hel etasje. Disse m\u00e5 leveres inn regelmessig og kontrolleres. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r man inn oversikt over timeverk og l\u00f8nnskostnader i prosjektet. Man f\u00e5r ogs\u00e5 inn verdifull informasjon om hvor mange timeverk som brukes p\u00e5 de forskjellige operasjonene. Denne informasjonen dras nytte av n\u00e5r neste prosjekt skal kalkuleres, vurdere behov for mannskap, og utarbeide fremdriftsplaner. Det er derfor viktig at timeskjemaene er hensiktsmessige og tilpasset kalkulasjonssystemet. \\[25\\] Videre bruk av erfaringstall N\u00e5r etterkalkylen sluttf\u00f8res for prosjektet, kan man justere tidsenheter og materialfaktorer p\u00e5 kalkulerte elementer. Er man forn\u00f8yd med resultatet av etterkalkylen i et prosjekt, kan de samme selvkostprisene velges til neste prosjekt. Dette kan v\u00e6re riktig, men om etterkalkylen viser store avvik p\u00e5 antatt timeforbruk eller antatt materialforbruk, vil kalkylegrunnlaget ogs\u00e5 v\u00e6re feil. Ved slike tilfeller b\u00f8r avvikene reguleres slik at de antatte kostnadene stemmer best mulig med de reelle. Dette er den eneste m\u00e5ten man kan ha kontroll p\u00e5 elementene i kalkylen, slik at det beregnes riktig andel l\u00f8nn, materialforbruk, faste kostnader osv. \\[25\\] 32\n\n42 7 Praksisen i Skanska rundt anbudsprosessen og kalkulasjon Det har blitt gjennomf\u00f8rt tre samtalepregede intervju, hvor temaet har v\u00e6rt hvordan anbudsprosessen og kalkulasjon praktiseres i Skanska. Personene som har blitt intervjuet er Vidar Berge (HK 3 Oslo), Stein N\u00e6sbakken (DK 4 Stavanger) og Arne Wist (DK Trondheim). P\u00e5 forh\u00e5nd ble det utarbeidet en grov intervjuguide, som var utgangspunkt for samtalene. Denne intervjuguiden er lagt ved som vedlegg B. 7.1 Byggherrens anbudsplanlegging Hvis vi tar utgangspunkt i forhandlede totalentrepriser s\u00e5 er grunnlaget som byggherre kommer med ved en foresp\u00f8rsel veldig varierende og forskjellige. Det kan v\u00e6re alt fra at byggherren m\u00f8ter opp med bare noen tanker og beskrivelser til et grunnlag som er noks\u00e5 grundig kalkulert og spesifisert. I tradisjonelle totalentrepriser gjerne med erfarne byggherrer s\u00e5 har byggherren v\u00e6rt i kontakt med arkitekt og utredet prinsipptegninger og spesifisert hvordan de vil bygget skal v\u00e6re, men uten masseberegninger og dimensjonering. N\u00e5r grunnlaget er lite utredet er det vanlig \u00e5 sette seg ned med kunden, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og la byggherren fortelle hva han er ute etter. Flergangsbyggherrer er de kundene Skanska satser mest p\u00e5. Disse byggherrene kan ofte drive med en annen virksomhet, og er ofte ikke s\u00e5 sterke p\u00e5 bygg. Det gjelder da \u00e5 sette seg ned med denne kunden \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne og \u00e6rlige. Byggherren gj\u00f8r valgene, men entrepren\u00f8ren gir tips og bruker sin kompetanse for \u00e5 rettlede kunden. Ved konkurranse f\u00e5r man ofte anbud gjennom ulike prekvalifiseringsorganer. Private byggherrer bruker ofte anbudskonkurranse med forhandlinger, mens statlige foretak ofte bruker vanlig anbudskonkurranse med \u00e5pning. 7.2 Utvelgelse av anbud og tilbud Skanska har egne maler for anbudsvurdering f\u00f8r eventuell anbudsoppstart. Her g\u00e5s det gjennom en momentliste som vurderes punktvis, det vurderes p\u00e5: - Ressurstilgang - Byggherre o For eksempel om det er en viktig/mulig flergangsbyggherre - Anbud/tilbud o For eksempel om arbeidstypen passer Skanska - \u00d8konomi - Om det ventes andre anbud som passer bedre - Konkurranse o Fordeler og ulemper i forhold til konkurrenter vurderes her - Konklusjon Heat Map er en matrise som Skanska bruker for regional beslutning om \u00e5 gi tilbud. Punktene som er nevnt over er n\u00e5 modernisert og lagt inn i Heat Map. I matrisen krysses det av for de tilfellene som passer. Selve matrisen er fargelagt noe som forteller om rapporteringsgrensene oppad i systemet til Skanska. Fargen i matrisen for den gitte situasjonen ved de enkelte 3 HK: Hovedkontor 4 DK: Distriktskontor 33\n\n43 punktene forteller om det her m\u00e5 rapporteres til for eksempel juridisk avdeling, finans avdeling eller kanskje helt til ledelsen i Sverige. 7.3 Kalkulasjonsprosessen Praksisen i Skanska kan grovt deles opp i f\u00f8lgende punkter: 1. Heat Map 2. Varsel om ORA 5 3. ORA gjennomgang 4. Behandling av ORA 5. Sende ut foresp\u00f8rsler til underentrepren\u00f8r 6. Evaluering av underentrepren\u00f8r sine tilbud 7. Beskrivelsesgjennomgang med kunde 8. Gjennomgang av kalkyle 9. SelRisk Sluttgjennomgang 11. Gjennomgang av tilbud med kunde Organisering Det er alltid en som skal v\u00e6re kalkulasjonsansvarlig for prosjektet, han/hun skal ha den hele og fulle oversikt, og kjenne til hvordan bygget skal settes opp og hvilke krav det stilles til alle fagene. Dette er ofte litt forskjellig ut fra st\u00f8rrelse p\u00e5 prosjektet, men det er egne avdelinger p\u00e5 for eksempel t\u00f8mmer og betong, disse avdelingene regner selv p\u00e5 sine egne arbeider. Andre fag m\u00e5 gjerne hente inn underentrepren\u00f8rer, da er det noen som f\u00e5r ansvar for disse ulike fagene, samler inn priser fra ulike underentrepren\u00f8rer, sammenligner og vurderer. Det arbeides i perioder hver for seg, men underveis er det teamm\u00f8ter for \u00e5 sjekke om man er i rute og ikke overser ulike arbeider. Selve strukturen av kalkylen lages manuelt i SelPro, som er det programmet som per i dag brukes i Skanska. I SelPro er det vanlig og dele opp kalkylen etter fag hvor det videre deles opp i fire kodefelt etter detaljniv\u00e5. Deles kalkylen opp etter fagkapittel brukes ofte NS vedlegg A, ellers brukes ofte NS 3451-Bygningsdelstabellen. Det er ingen fast mal for dette Bruk av teknologi Calcus brukes n\u00e5 ofte i Skanska til en kostnadsvurdering i tidligfase. Siden dette er nytt i Skanska begrenser stort sett bruken seg til at det kj\u00f8res en runde med Calcus for kostnadsvurdering i tidligfasen, for s\u00e5 at kalkulat\u00f8rene kj\u00f8rer sitt eget l\u00f8p etterp\u00e5 i kalkulasjonsprosessen uavhengig av Calcus. Men n\u00e5r prisene spisses og en byggherre gjerne har f\u00e5tt estimater ut i fra Calcus p\u00e5 at bygget for eksempel koster per m 2, da m\u00e5 man splitte opp arealprisen og dele den opp i elementer og fag, for s\u00e5 \u00e5 kvalitetssikre at man faktisk kan sette opp bygget innenfor de prisene som er spesifisert. Dette er en m\u00e5te som kalkulat\u00f8rene har begynt \u00e5 f\u00f8le litt mer p\u00e5. B\u00e5de i Oslo og Stavanger brukes Calcus i 5 ORA: Operational Risk Analyses, alts\u00e5 en risikovurdering av prosjektet. 6 SelRisk: risikoanalyse like f\u00f8r sluttgjennomgang av kalkulasjonsprosessen, for \u00e5 f\u00e5 kartlagt \u00f8konomiske problemstillinger og spesielt usikre faktorer. En systematisk metode som har store likhetstrekk med trinnvis kalkulasjon. 34\n\n44 tidligfasen for bygg. I Trondheim har Calcus blitt brukt noen f\u00e5 ganger, men ytterst sjelden. Dette begrunner de med at de f\u00f8ler seg tryggere p\u00e5 at erfaringsbanken de har fra tidligere standardkalkyler og standardbeskrivelser vil gi et riktigere prisbilde enn ved bruk av Calcus. Regionen for Midt-Norge bruker heller ikke SelRisk i noen s\u00e6rlig grad. SelPro er det programmet som per i dag brukes i Skanska for kalkulasjon. Produksjonskalkylen skal videre inn i SKARP, som er produksjonsoppf\u00f8lgingssystemet til Skanska. SelPro er et selvutviklet program i Skanska som det ikke har blitt brukt resurser p\u00e5 \u00e5 videreutvikle de siste \u00e5rene, programmet er derfor utdatert Risikovurdering Ved prosjekter st\u00f8rre enn 50 millioner kroner er det besluttet at det skal gjennomf\u00f8res en ORA (Operational Risk Analyses), alts\u00e5 en risikovurdering av prosjektet. Her deltar sentrale personer i prosjektet. I denne risikovurderingen skal det gjennomf\u00f8res vurderinger b\u00e5de teknisk, juridisk, finansielt, og med tanke p\u00e5 omverdenen og ber\u00f8rte parter. Det lages sammendrag av denne risikovurderingen og den sendes videre inn til ledergruppen for kommentarer og godkjenning. Denne vurderingen m\u00e5 tas tidlig i kalkulasjonsfasen. I en slik vurdering identifiserer man ikke bare risikoer og hvordan man har tenkt \u00e5 redusere dem, det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 se hvor det er muligheter i prosjektet. F\u00f8r sluttgjennomgangen har man en gjennomgang kalt SelRisk for \u00e5 f\u00e5 kartlagt \u00f8konomiske problemstillinger og spesielt usikre faktorer. Dette er en systematisk metode som kan trekke likhetstrekk med trinnvis kalkulasjon Kontrahering av underentrepren\u00f8r Kontraheringen foreg\u00e5r vanligvis p\u00e5 den m\u00e5ten i en totalentreprise at entrepren\u00f8ren f\u00f8rst arbeider for \u00e5 f\u00e5 kontrakt med byggherren. Underentrepren\u00f8rer kontraheres ofte etter kontrakten med byggherre er inng\u00e5tt. Det hender at noen eksklusive underentrepren\u00f8rer er med i anbudsfasen. Da er ogs\u00e5 disse med i tilbudet til byggherren, men det er bare i spesielle tilfeller. Kalkulat\u00f8rene kjenner prisene stort sett s\u00e5 bra at de kan sette en pris og kontrahere med byggherre for s\u00e5 etterp\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut \u00e5 kontrahere underentrepren\u00f8r. Enkelte fag blir kontrahert sent og utf\u00f8res sent i byggeprosessen, dette er ofte fag med lav risiko. Andre fag som grunnarbeider blir kontrahert tidlig, b\u00e5de fordi dette skal gj\u00f8res tidlig og usikkerheten rundt dette faget er st\u00f8rre Prising N\u00e5r kalkylen er gjort i SelPro s\u00e5 har man oversikt over hvor mye timeverk som er lagt inn b\u00e5de for hver enkelt bygningsdel, fag og totalt, og tilsvarende p\u00e5 materialer. Under kalkuleringen jobber man ut ifra en grov fremdriftsplan, som forteller hvor lang tid man har til r\u00e5dighet. Men det er etter kalkylen den gjeldende fremdriftsplanen settes opp ut ifra timeverk i de forskjellige fagene. Faste kostnader ligger inne som et fast prosentp\u00e5slag av det som regnes som selvkosten. Risiko- og fortjenestep\u00e5slag er en vurderingssak som blir gjort i slutten av anbudsregningen. Istedenfor \u00e5 sette inn for eksempel 2 % uforutsett p\u00e5 alle poster, s\u00e5 kan risikop\u00e5slaget vektes forskjellig p\u00e5 de ulike fagene ut i fra analysen i SelRisk. 35\n\n45 7.3.6 Anbudsinnlevering Ved anbudsinnlevering legges det blant annet ved tilbudsbrev, kalkyler, anbudsliste, sertifikater, CV-er, beskrivelse, fremdriftsplan og betalingsplan. Hele kalkylen tas ikke med, man strekker seg ned til fagkapittel. Ved forhandlinger er det mer \u00e5pent og da kan det hende at hele kalkylen tas med. 7.4 Prosjektoppf\u00f8lging og erfaringstall Vanligvis foreg\u00e5r prosjektoppf\u00f8lgingen slik at kalkulat\u00f8rene er ute og f\u00f8lger opp arbeidet ute p\u00e5 byggeplass, mens selve regnskapet tar funksjon\u00e6rene ute p\u00e5 prosjektet seg av. Det finnes ikke et eget system for \u00e5 lagre erfaringstall i Skanska. Etter at jobben er utf\u00f8rt sjekkes standardkalkylene opp mot regnskapet og justeres deretter. N\u00e5r oppsettet for kalkylen alltid er lik, s\u00e5 danner man seg ut fra dette en god erfaringsbank. Samtidig er det viktig at de som driver prosjektoppf\u00f8lging ute p\u00e5 prosjektet melder tilbake til kalkulat\u00f8rene om hvordan deres kalkyler er i forhold til regnskap. 7.5 Sluttvurderinger hvor ligger det muligheter? Generelt kan prosessene rundt anbud og kalkulasjon v\u00e6re veldig mangfoldig. Grunnlaget for foresp\u00f8rslene og foresp\u00f8rslene i seg selv er ofte sv\u00e6rt forskjellige, s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 sette opp punktvis hvordan dette gj\u00f8res. Man m\u00e5 i hvert tilfelle tilpasse seg hvordan foresp\u00f8rselen er, dette kan som sagt v\u00e6re alt fra at byggherre kommer med noen tanker og beskrivelser hvor man st\u00e5r fritt til b\u00e5de \u00e5 bruke arkitekt og konsulenter, til en grundig gjennomtenkt beskrivelse der man er n\u00f8dt til \u00e5 bruke byggherrens arkitekt og kanskje ogs\u00e5 konsulenter. For \u00e5 optimalisere denne prosessen og for \u00e5 benytte gode l\u00f8sninger ligger den st\u00f8rste utfordringen ved konseptvalg i de tidlige fasene. Arbeidet her er tidkrevende og det tar lang tid \u00e5 evaluere ulike konseptalternativer. Det er viktig i prosjektutviklingsfasen \u00e5 velge de riktige konseptene, men ofte er det begrenset med tid eller tiden blir ikke godt nok utnyttet, slik at man ikke f\u00e5r evaluert nok konsepter. N\u00e5r de tidlige fasene ikke blir godt nok utnyttet kan dette blant annet f\u00f8re til usikkerhet rundt beslutninger f\u00f8r sluttgjennomgang av kalkylen n\u00e5r handlefriheten og p\u00e5virkningsmulighetene er mindre. I figur 17 ser man hvordan utviklingen i handlefrihet er i l\u00f8pet av byggeprosessen, og hvorfor det da er s\u00e5 viktig \u00e5 utnytte de tidlige fasene. Figur 17: Tilgjengelig handlefrihet i byggeprosessen. \\[35\\] 36\n\n46 I f\u00f8lge Slik gj\u00f8r vi det som er en beskrivelse av arbeidsprosessene i Skanska, s\u00e5 st\u00e5r det at kalkulasjon skal komme inn under tilbudsfasen. For \u00e5 f\u00e5 utnyttet de tidlige fasene bedre er det viktig at kalkulasjon kommer inn mye tidligere i prosessen og er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke konseptvalgene. Slik det foreg\u00e5r i praksis s\u00e5 har kalkulasjonssjefene for region Rogaland og Midt-Norge fortalt at de er med helt fra starten av i ide/programfasen. Ukentlig har de ulike kontorene m\u00f8ter hvor de tar for seg hvilke henvendelser som er kommet inn av tilbud, helt fra idefase til det som er konkret. Dette er viktig for bedre \u00e5 utnytte utviklingsfasen og for best mulig konseptvalg. Figur 18: \"Slik gj\u00f8r vi det\", kalkulasjon b\u00f8r komme inn tidligere i prosessen. \\[7\\] Det er liten tvil om at det ligger store muligheter i det \u00e5 ta i bruk ny teknologi. Programvarene som brukes i skrivende stund som for eksempel SelPro er utg\u00e5tt p\u00e5 dato. Det b\u00f8r n\u00e5 tenkes nytt i Skanska ogs\u00e5 rundt kalkulasjon. Det b\u00f8r satses p\u00e5 nye kalkulasjonsverkt\u00f8y som er BIMkompatible. Kalkulasjon ved bruk av bygningsinformasjonsmodellering kalles p\u00e5 fagspr\u00e5ket BIM-kalkulasjon. 37\n\n47 8 BIM-kalkulasjon Det f\u00f8rste steget for kalkulasjon er mengdeberegning. Gjennom bruken av BIM s\u00f8ker entrepren\u00f8rene nye veier for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8yaktige mengdeuttak og analyser som vil effektivisere kalkulasjonsprosessen og redusere administrative kostnader. BIM-teknologi genererer ikke automatiske ferdige kostnadskalkyler, men BIM tilbyr betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle tegningsbaserte systemer ved \u00e5 minimalisere mengdeberegningene som m\u00e5 tas manuelt. Mer n\u00f8yaktige mengder p\u00e5 materiell resulterer i mer n\u00f8yaktige kalkyler. \\[36\\] Figur 19: Tradisjonelt mengdeuttak vs. BIM-basert mengdeuttak \\[37\\] Basisen i BIM er produksjonen av en 3D-modell, og b\u00e5de r\u00e5dgivere og entrepren\u00f8rer har de senere \u00e5rene sett verdiene i visualisering av bygget og \u00e5 ta i bruk kollisjonskontroll. Bruken har ofte bare begrenset seg til dette. \u00c5 ta i bruk BIM til kalkulasjon har vist seg \u00e5 by p\u00e5 st\u00f8rre utfordringer p\u00e5 grunn av skille i rollene mellom arkitekter og entrepren\u00f8rer som gj\u00f8r det vanskelig for prosjektmedlemmer \u00e5 dele felles data. Som et resultat av dette m\u00e5 av og til entrepren\u00f8rer lage deres egne modeller fra bunnen av for bruk i kalkulasjon. \\[38\\] Den BIM-baserte prosessen for mengdeuttak er p\u00e5 mange m\u00e5ter annerledes fra den tradisjonelle dokumentbaserte prosessen. Men som i den dokumentbaserte kalkulasjonsprosessen, er kvaliteten p\u00e5 mengdene som er kalkulert alltid avhengige av kvaliteten p\u00e5 informasjonen og ferdighetene p\u00e5 kalkulat\u00f8ren. \\[39\\] I l\u00f8pet av prosjekteringsfasen kalkuleres det frem mange forskjellige typer kalkyler, se figur 20 p\u00e5 neste side. Dette strekker ser fra tiln\u00e6rmede konseptkalkyler til mer presise verdier etter at prosjekteringsfasen er gjennomf\u00f8rt. Det er helt klart u\u00f8nsket \u00e5 vente til slutten av prosjekteringsfasen med \u00e5 utvikle en kalkyle. Hvis prosjektet er over budsjett etter prosjektering er ferdig, er det bare to muligheter: kansellere prosjektet eller foreta verdianalyser for \u00e5 kutte kostnader og endre kvalitet \\[8\\]. Ettersom prosjekteringen fremskrider hjelper midlertidige kalkyler \u00e5 identifisere problemer tidlig slik at andre alternativer kan vurderes. 38\n\n\n\n48 Figur 20: Bygge- og kalkulasjonsprosessen. \\[37\\] I l\u00f8pet av konseptfasen, er de eneste mengdene som er tilgjengelige for kalkulering dem som er assosiert med areal og volum, som for eksempel rom, omkrets og lengder. Disse mengdene kan v\u00e6re dekkende for hva man kaller en parametrisk kostnadskalkulering, som er kalkulert basert p\u00e5 st\u00f8rre bygningsparametre. Parametrene som brukes kommer an p\u00e5 type bygning, for eksempel antall parkeringsplasser og etasjer for et parkeringsanlegg, antall og areal p\u00e5 hver type rom, antall etasjer, kvalitetsniv\u00e5 p\u00e5 materialer for et forretningsbygg, beliggenhet av bygning, etc. Flere av disse mengdene er vanligvis tilgjengelige i en konseptfase. Det er derfor viktig og stort potensial i \u00e5 ta i bruk BIM-verkt\u00f8y i tidlige faser som vil tillate effektiv mengdeutvinning og tiln\u00e6rmede kostnadsestimat. \\[8\\] Gjennom tradisjonell prosjektutvikling s\u00e5 har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 definere presise kalkuleringer under konseptutviklingsfasen. Konseptkalkyler eller top-down -kalkyler er de f\u00f8rste kostnadsanslagene man f\u00e5r i et prosjekt, som man videre kan styre beslutninger ut i fra. I konseptfasen arbeider man her etter Top-down -metoden, hvor man tar for seg usikkerheten i estimatene videre i prosessen slik at fremgangsm\u00e5ten systematisk gj\u00f8r usikkerheten mindre. Denne metoden gj\u00f8r det derfor enklere \u00e5 identifisere de postene der det er st\u00f8rst mulighet for \u00e5 redusere risiko, og dermed har beslutningstakeren mulighet for \u00e5 benytte seg av ytterlig detaljplanlegging og informasjonsinnhenting. Kalkyler utarbeidet i konseptfasen er generelt basert p\u00e5 erfaringstall fra tidligere prosjekter. Siden de eneste mengdene som er tilgjengelige for kalkulering er dem som er assosiert med volum og areal basert p\u00e5 konsepter, unng\u00e5r man derfor det detaljerte mengdeuttaket som ved senere i prosessen. \\[37\\] Detaljerte kalkyler er de tradisjonelle kostnadskalkylene, ogs\u00e5 kjent som anbudskalkyler eller bottom-up -kalkyler. Disse kalkylene vil med bruk av BIM baseres p\u00e5 mengdeuttaket fra bygningsmodellen. Det er viktig \u00e5 merke seg at selv om BIM vil gi tilfredsstillende m\u00e5linger av mengdeuttak, s\u00e5 er det ikke en erstatning for kalkulasjon. Kalkulat\u00f8rer yter en kritisk rolle i bygningsprosessen langt videre enn \u00e5 ta ut mengder og m\u00e5l. Kalkulasjonsprosessen omfatter \u00e5 evaluere forhold i prosjektet som har innvirkning p\u00e5 kostnadene, slik som unike tekniske detaljer, uvanlige konstruksjoner og steder med vanskelig adgang. Automatisk identifikasjon av slike forhold er enn\u00e5 ikke mulig ved bruk av BIM-verkt\u00f8y. \\[8\\] 39\n\n50 BIMen. Man kan for eksempel kombinere et arealbasert uttak med et bygningselementbasert uttak for fasade. Det m\u00e5 bruke hensiktsmessige metoder for mengdeuttak alt etter hvilken fase man befinner seg i prosjektet. Nedenfor presenteres en liste over tilgjengelige metoder for mengdeuttak sortert etter detaljeringsniv\u00e5: - N\u00f8kkeltall Informasjon om st\u00f8rrelsen p\u00e5 bygget, for eksempel totalvolum og arealet p\u00e5 fasade, kan trekkes ut fra BIMen. Basert p\u00e5 denne type informasjon s\u00e5 kan n\u00f8kkeltall som ulike volumer og arealer kalkuleres. Ved \u00e5 bruke n\u00f8kkeltall er det mulig evaluere nyttevirksomheten p\u00e5 utkastet p\u00e5 et grovt niv\u00e5. \\[39\\] - Rombasert mengdeuttak Omr\u00e5dene med planlagte rom, som for eksempel kontorer og korridorer, trekkes ut fra BIMen og summeres etter romtype. De kalkulerte arealene kan godkjennes mot romprogrammet og en kostnadskalkyle kan lages basert p\u00e5 enhetskostnader (kr/m2) p\u00e5 de ulike romtypene. \\[39\\] - Mengdeuttak basert p\u00e5 bygningselementer Mengdene av bygningselementer trekkes her ut fra BIMen basert p\u00e5 bygningselementobjekter. For eksempel s\u00e5 kan lengden av en bjelke trekkes ut fra lengden til bjelkeobjektet. Mengdeuttaket kan brukes til en tradisjonell mengdebeskrivelse, til \u00e5 fastsette mengdeendringer ved ulike prosjekteringsalternativer og til \u00e5 lage kostnadskalkyler. En innledende BIM basert p\u00e5 bygningselementer er minimumskrav for \u00e5 bruke denne metoden. I en innledende BIM, basert p\u00e5 bygningselement, tar kalkulat\u00f8ren antagelser om den eksakte type av bygningselementer, mens det i en mer utviklet BIM basert p\u00e5 bygningselement tas mindre antagelser fordi den inneholder mer presis informasjon. \\[39\\] - Utvidet mengdeuttak basert p\u00e5 bygningselementer I tillegg til at man her for eksempel f\u00e5r lengden av en betongbjelke er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 trekke ut volumet av bjelken fra BIMen. Dette betyr at mengden av betong i bjelken ikke trenger \u00e5 bli beregnet p\u00e5 den tradisjonelle m\u00e5ten. Objektene i BIMen er fortsatt bygningselementer, med det menes at for eksempel en vegg er modellert som et objekt og det deles ikke opp i forskjellige objekter for hvert lag i veggen. \\[39\\] - Mengdeuttak basert p\u00e5 elementer Mengder av elementer trekkes ut fra BIMen basert p\u00e5 objektene i BIMen. For eksempel mengden av armeringsjern (kg) kan utledes fra volumet (m 3 ) fra en betongbjelke eller trekkes direkte ut fra armeringsjernobjekter i BIMen. Mengdeuttak basert p\u00e5 elementer er typisk brukt mest i de senere fasene i et prosjekt, gjerne ofte fra en struktur-bim. \\[39\\] - Mengdeuttak ut fra plassering Alle metoder basert p\u00e5 bygningselementer eller enkle elementer kan brukes for mengdeuttak basert p\u00e5 plassering. Plasseringer som brukes kan ofte omfatte delprosjekt, seksjon, etasje og romtype. Mengdeuttak basert p\u00e5 plassering er mye brukt til innkj\u00f8p og produksjonsinformasjon for fremdriftsplanlegging. \\[39\\] 41\n51 8.1.2 Hvordan bruke informasjonen i en BIM til mengdeuttak? Det er tre hovedniv\u00e5er for \u00e5 bruke en BIM til mengdeuttak: \\[39\\] - Mengder p\u00e5 objekt: Objektene i BIMen blir her rapportert med de egenskaper tilf\u00f8yet av de prosjekterende, for eksempel kan de her grupperes etter type. - Mengder p\u00e5 objektene i en kalkyle: Basert p\u00e5 informasjonen i en BIM, tas mengdene ut for de objektene som kalkylen inneholder. Flere typer objekttyper fra BIMen kan her kombineres i et kalkyleobjekt, eller en objekttype kan gi mengder til flere kalkyleobjekt. - Mengder til produksjon: Her har kalkyleobjektene i tillegg en produksjonsoppskrift som videre kalkulerer mengdene av ekstra artikler eller ressurser. Denne type mengdeuttak produserer mengder p\u00e5 et ressursniv\u00e5 som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fremstille og analysere forandringer p\u00e5 ressursniv\u00e5 i arbeidstimer, materialpriser og lignende i et prosjekt. Videre er det listet opp hovedalternativene for hvordan programvare kan ta mengdeuttak fra en BIM. Alle alternativene som her nevnes kan kombineres med de tre hovedniv\u00e5ene nevnt ovenfor. \\[39\\] - Automatisert mengdeuttak: Objektene i BIMen blir her identifisert, og den informasjonen som trengs kan tas ut fra objektene. Dette alternativet gir den optimale bruken av BIM. Mengder kan tas ut effektivt og p\u00e5litelig, i tillegg kan mengdene visualiseres. - Utledet mengdeuttak: BIMen inneholder her ikke direkte den mengdeinformasjonen som trengs for mengdeuttak, men denne informasjonen kan hentes ut fra BIMen. For eksempel kan lengden av en fundamenteringsbjelke tas ut rimelig n\u00f8yaktig ved \u00e5 bruke lengden av de lastb\u00e6rende veggene i den nederste etasjen. Her er det kun mulig \u00e5 visualisere objektene fra BIMen fra der mengdene ble tatt ut. - Tilf\u00f8ye informasjon til BIMen: Hvis BIMen ikke inneholder direkte den informasjonen som trengs for mengdeuttak, s\u00e5 har kalkulat\u00f8ren muligheten til \u00e5 modellere denne informasjonen basert p\u00e5 objekter som allerede finnes i BIMen. For eksempel s\u00e5 kan takrennen modelleres fra den ene kanten av taket til den andre. Mengder kan her tas ut effektivt og det er mulig \u00e5 visualisere mengdene ved \u00e5 bruke BIMen. Kalkulat\u00f8ren modifiserer her BIMen, og den samme forandringen m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 nytt eller kopieres hver gang de prosjekterende lager en ny versjon av BIMen. - Mengdeuttak direkte fra modellen: Hvis programvaren for mengdeuttak ikke kan bruke BIMen direkte, kan man g\u00e5 inn i BIMen og ta mengdene ut manuelt fra objektene i BIMen. Denne metoden er lik kvantifisering fra papirformat. Mengdeuttak p\u00e5 denne m\u00e5ten tar lang tid, er up\u00e5litelige og man kan heller ikke visualisere mengdene. 42\n\n52 8.1.3 Anvendelsesomr\u00e5de for BIM-basert mengdeuttak Anvendelsesomr\u00e5de for BIM-basert mengdeuttak kan deles opp i to deler: \\[39\\] - Hele prosjektet er modellert etter samme detaljeringsgrad: N\u00e5r hele bygningen er modellert etter samme detaljniv\u00e5 s\u00e5 er situasjonen enkel og man kan ta mengdeuttak av hele bygningen ved bruk av den samme metoden. - Deler av prosjektet er modellert i en h\u00f8yere detaljeringsgrad: Av og til kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 modellere deler av bygningen mer detaljert enn andre deler, eller \u00e5 teste foresl\u00e5tte forandringer f\u00f8rst i bare en del av bygningen. I en slik situasjon kan man kun ta mengdeuttak fra den delen som er modellert, for s\u00e5 \u00e5 bruke faktorer for \u00e5 kalkulere de totale mengdene i bygget. For eksempel i en bygning med fem like etasjer kan det v\u00e6re at skillevegger bare er modellert i den f\u00f8rste etasjen, da kan man gange med faktoren 5 for \u00e5 f\u00e5 kalkulert de totale mengdene av skillevegger. Hvis en slik fremgangsm\u00e5te brukes er det viktig \u00e5 dokumentere dette i BIM-beskrivelsen, ellers vet ikke kalkulat\u00f8ren hvordan han skal bruke BIMen korrekt Krav for mengdeuttak ved bruk av BIM For mengdeuttak er det viktig at alle bygningselementer blir modellert som avtalt, at det er mulig \u00e5 identifisere alle objektene i en modell og at modelleringsm\u00e5ten dokumenteres. Det kan v\u00e6re problematisk n\u00e5r de samme objektene er modellert annerledes i forskjellige deler av bygningen. Allikevel kan en BIM inneholde deler som er modellert p\u00e5 et annet detaljniv\u00e5, og da er det viktig \u00e5 dokumentere dette i BIM-beskrivelsen slik at kalkulat\u00f8ren tar dette i betraktning under mengdeuttaket. I mengdeuttak brukes typisk f\u00f8lgende mengdeinformasjon: \\[39\\] - Antall - Lengdem\u00e5l o Lengde o Omkrets o H\u00f8yde - Arealm\u00e5l o Nettoareal o Bruttoareal o Mange objekter har ogs\u00e5 spesielle arealer, for eksempel kan en vegg ha ulikt areal p\u00e5 forskjellige sider. - Volumm\u00e5l o Nettovolum o Bruttovolum - Vekt Filutvekslingsformatet og programvaren som brukes i et prosjekt har stor innvirkning p\u00e5 den mengdeinformasjonen som er tilgjengelig og reliabiliteten til denne informasjonen. I tillegg vil selvf\u00f8lgelig niv\u00e5et p\u00e5 detaljeringsgraden p\u00e5 BIMen ogs\u00e5 bestemme detaljeringsgraden p\u00e5 mengdeuttaket. 43\n\n53 9 ISY Calcus Skanska har i enkelte regioner tatt i bruk ISY Calcus i tidligfase og prosjektutviklingsprosessen. ISY Calcus leveres av Norconsult Informasjonssystemer (NOIS), de leverer helhetlige IKT-l\u00f8sninger for prosjektering, bygging og forvaltning av infrastruktur og eiendom. Norconsult Informasjonssystemer har for sine l\u00f8sninger over 2500 kunder og over brukere i Norge. \\[40\\] Norconsult Informasjonssystemer leverer ogs\u00e5 G-prog programmer. G-prog er et integrert prosjektstyringssystem som sikrer standardiserte beskrivelser, likebehandling av entrepren\u00f8rer og rasjonell prising av prosjekter. Sammenlikning av pristilbud blir ogs\u00e5 sv\u00e6rt forenklet. ISY G-prog er anses av mange som bransjestandard for prosjektering innen bygg og anlegg. G- prog programmene dekker omr\u00e5dene tidligfasekalkyle ved ISY Calcus, byggebeskrivelse ved ISY G-prog beskrivelse, og en rekke programmer for statikkberegning og dimensjonering av st\u00e5l-, tre- og betongkonstruksjoner. \\[40\\] Skal i dette kapittelet g\u00e5 videre \u00e5 se p\u00e5 bruksomr\u00e5dene til ISY Calcus. 9.1 Introduksjon av programmet ISY Calcus er et program som har satt en ny standard for tidligfasevurderinger, analyser og kostnadsstyrt prosjektutvikling. Det er spesiallaget for kalkyle under de tidlige fasene av prosjektet: ide \\> skisse \\> forprosjekt \\> detaljprosjekt. Programmet er basert p\u00e5 ferdige elementer (sammensatte konstruksjoner) som enkelt kan varieres. I tillegg finnes 43 skalerbare modellprosjekter og tusenvis av enhetspriser med materialkostnad og enhetstider. NOIS utvikler kontinuerlig nye maler, og nye oppdaterte element- og prisregister. \\[40\\] Konseptet med G-Prog Calcus som kalkyleverkt\u00f8y er at programmet skal: \\[41\\] - V\u00e6re et effektivt redskap for hurtig utarbeidelse av tidligfase vurderinger av kostnader. - V\u00e6re f\u00f8rste ledd i kjeden av G-Prog programmer for \u00e5 h\u00e5ndtere prosjekter fra ide til gjennomf\u00f8ring. - V\u00e6re et kommunikasjonsverkt\u00f8y n\u00e5r beslutninger skal tas. - Produsere rapporter med profesjonell kvalitet faglig s\u00e5 vel som grafisk. - Gi svar p\u00e5 sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som: o Hva er de viktigste kostnadsdriverne? o Hvilken innvirkning har prosjektets geometri p\u00e5 kostnadene? o Valg av konstruksjonsmetode og hovedelementer i design. I Calcus er det to forskjellige fremgangsm\u00e5ter for utvikling av kalkyler. - Tidligfasekalkyler basert p\u00e5 n\u00f8kkelindikatorer. Her utvikles kalkylene ut i fra maler fra tilsvarende prosjekter som ligger inne med informasjon grunnlagt p\u00e5 erfaring. - Detaljkalkyler der man prosjekterer fra bunnen og opp. Her definerer man arealer, bygningselementer, materialer etc. for alt som skal kalkuleres. 44\n\n55 9.2 Teori og metodikk bak kalkyleberegningene i Calcus Kostnadskalkyler kan ikke sees p\u00e5 som en eksakt vitenskap, det er derfor behov for \u00e5 bruke skj\u00f8nn i mange sammenhenger. M\u00e5lsettingen er at de prosjekterende og prosjektledelsen utviser et riktig skj\u00f8nn slik at det blir mest mulig samsvar mellom planer med budsjett, og det endelige produktet med kostnadene. God prosjekt\u00f8konomi betyr ikke at man bare skal fokusere p\u00e5 investeringskostnadene. Det prim\u00e6re er at prosjektet utvikles innenfor de avtalte rammene Systematisering Det er en stor fordel at de prosjekterende bruker en standard kontoplan i prosjekteringen, tidligere i utredningen er disse to standardene nevnt: - NS 3451 Bygningsdelstabell - NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter Kontoplanen i Calcus er bygget opp etter f\u00f8rstnevnte, NS En standard kontoplan hjelper til med \u00e5 utarbeide kalkyler som kan sammenlignes med erfaringstall og tilsvarende prosjekter. Kostnadsforskjeller blir p\u00e5 denne m\u00e5ten enklere \u00e5 forklare, og direkte prosjektavhengige kostnader blir lettere \u00e5 forst\u00e5. Samtidig er en standardisert kontoplan en effektiv sjekkliste for kontroll av at alle poster er medregnet. \\[41\\] Sentrale parametre for kostnaden i et prosjekt Etter at sted og tomt er fastsatt er de gjenst\u00e5ende og sentrale parametrene som er direkte kostnadsbestemmende i et prosjekt: \\[41\\] - Program (kravspesifikasjon), funksjon og areal - Arealeffektivitet som m\u00e5les ved BNF (Brutto-netto-faktor: BTA/NTA) - Geometri b\u00e5de p\u00e5 bygg og utomhusomr\u00e5der - Standard og kvalitetsniv\u00e5 p\u00e5 l\u00f8sninger I tillegg kommer andre parametre som p\u00e5virker kostnaden, men som ikke er s\u00e5 lett \u00e5 kvantifisere direkte: \\[41\\] - Samarbeidsforhold mellom involverte parter - Valg av anbuds-, kontraktstrategi og entrepriseform - Kontroll, HMS og kvalitetssikring gjennom hele byggeprosessen - Andre parter det skal tas hensyn (lokale og politiske) - Infrastruktur tilknyttet prosjektet - Markedssituasjon Oppbyggingen av et totalbudsjett En prosjektgruppe skal gjennom kalkulasjonsprosessen levere basisestimat for kostnader samt \u00e5 gi et estimat p\u00e5 forventede tillegg. Hvis hele denne prosessen frem mot endelig tildeling av budsjett foreg\u00e5r som en kombinasjon av kalkyler og usikkerhetsanalyser, da vil dette bidra til \u00e5 unng\u00e5 dobbeltkalkulering samt redusere glemte kostnadsb\u00e6rere. 46\n\n\n\n56 Figur 22: Oppbyggingen av et totalbudsjett. \\[41\\] Et totalbudsjett kan som vist i figur 22 deles opp i fire undergrupper: - Grunnkalkyle: Denne kalkylen dekker alle de identifiserte fysiske delene som inng\u00e5r i prosjektet med de forutsetninger som er lagt til grunn. Grunnkalkylen inneholder ingen systematiske p\u00e5slag for komplettering, forventede tillegg eller marginer. \\[41\\] - Basisestimat: Dette er summen av grunnkalkylen og komplettering, og skal gi et tiln\u00e6rmet komplett kalkylegrunnlag. Komplettering skal dekke opp uidentifiserte forhold som ikke lar seg spesifisere p\u00e5 kalkylestadiet og som erfaringsmessig dukker opp, men ikke kan kalkuleres ut fra det foreliggende prosjektmateriale. Kompletteringen vil bli vurdert av den enkelte kalkulat\u00f8r p\u00e5 det gitte fagfelt og b\u00f8r synliggj\u00f8res, men dette kan v\u00e6re problematisk for enkelte fagfelt i et tidlig stadium i prosjekteringsfasen. \\[41\\] - Styringsramme: Styringsrammen inneholder forventede tillegg, og utgj\u00f8r forventet kostnad. Forventede tillegg skal dekke opp forhold som ikke er medtatt p\u00e5 kalkylestadiet, og det benyttes usikkerhetsanalyse for \u00e5 finne st\u00f8rrelsen. \\[41\\] - Kostnadsramme: Kostnadsrammen inneholder i tillegg avsetning for usikkerhet eller prosjektmargin som skal dekke hendelser som kan oppst\u00e5 i gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Det forventes at denne potten ikke skal benyttes, og det m\u00e5 etableres regler for bruk av denne potten. \\[41\\] 47\n\n57 9.2.4 Kostnadsstyrt prosjektutvikling Gjennom prosjektets faser foretas endringer i design, geometri og omfang. Nye materialer og l\u00f8sninger velges. Byggherre, arkitekt og brukere kommer stadig med nye krav og nye ideer. Her er det viktig \u00e5 ta hensyn til de \u00f8konomiske konsekvensene som kommer av endringer. ISY Calcus er utviklet spesielt for \u00e5 ivareta denne dynamikken, som oppst\u00e5r i de aller fleste prosjekter, og disse \u00f8konomiske konsekvensene lar seg lett synliggj\u00f8re i ISY Calcus. \\[40\\] Viktige momenter i kostnadsstyrt prosjektering er: - Holde kostnadsrammen / optimalisere investeringer - Gjentagelser, fordeler med store serier for \u00e5 optimalisere effektiviteten. - Etablere referanse for kostnadsreduserende tiltak - Definere grensesnitt - Konsistens/oppdatering - \u00c5pen bok Kalkyler og p\u00e5virkning I de fleste byggeprosjekter inndeles byggeprosessen i faser for \u00e5 gi en overordnet, helhetlig kontroll med prosjektet p\u00e5 kritiske stadier. For en normal gjennomf\u00f8ring av et byggeprosjekt velger NOIS \u00e5 bruke f\u00f8lgende faser: Tabell 1: Faser ved gjennomf\u00f8ringen av en byggesak. \\[41\\] Fase 0: Rammer - Fastlegging av rammebetingelser Fase 1: Programmering - Arealprogram - Teknisk program - Programmeringsarbeid med vedlegg om: Tomt, fremdrift og kalkulasjon Fase 2: Prosjektering - Skisseprosjekt - Forprosjekt - Detaljprosjekt Fase 3: Kontrahering - Anbudsutarbeidelse - Evaluering - Kontraktsslutning Fase 4: Produksjon - Kontraktsslutning - Oppf\u00f8lging - Overtakelse Fase 5: Drift - Ett\u00e5rsbefaring - Forvaltning, drift og vedlikehold Det normale forl\u00f8pet som visst i tabell 1 har visse s\u00e6rpreg gjennom byggeprosessen spesielt med hensyn til p\u00e5virkningsmulighet. I den tidlige fasen av et prosjekt er l\u00f8sningene mest p\u00e5virkelige, og kalkyler som etableres p\u00e5 dette stadiet legger f\u00f8ringer for prosjektets utvikling. I denne sammenheng er det viktig at en kalkyle gir et riktig bilde av sluttkostnad og at alle kostnader er grunnet p\u00e5 beslutninger som holdes videre gjennom prosjektets utvikling. Programkalkylen er her den viktigste kalkylen, og kanskje den vanskeligste siden den blir laget p\u00e5 grunnlag av et program f\u00f8r skisser foreligger. 48\n\n58 Figur 23: Normal utvikling av p\u00e5virkningsmulighetene i et byggeprosjekt. \\[41\\] Figur 23 illustrerer her p\u00e5virkningsmuligheten i et prosjekts \u00f8konomi fordelt over prosjektfasene. Den forteller at p\u00e5virkningsmuligheten er st\u00f8rst tidlig i prosjektet, dette p\u00e5 grunn av at graden av usikkerhet er st\u00f8rst tidlig i prosjektet og den vil falle kontinuerlig likt med p\u00e5virkningsmulighetene utover i prosjektet. De akkumulerte kostnadene har et motsatt forl\u00f8p, her er det bare % av de totale kostnadene som utgj\u00f8r den administrasjon, programmering, prosjektering og kontrahering som har funnet sted f\u00f8r kontraktslutning. Resten av kostnadene p\u00e5l\u00f8per produksjon og bruk. \\[35\\] Viktige utsatte beslutninger kan f\u00f8re et prosjekt ut i en kostnadsmessig hengemyr, og det vil f\u00f8re til at prosjektet settes tilbake til de f\u00f8rste fasene. 9.3 Bruk av Calcus i kalkulasjonsprosessen Calcus har som nevnt tidligere to forskjellige framgangsm\u00e5ter til utvikling av kalkyle: Tidligfasekalkyle Tidligfasekalkylen baseres p\u00e5 n\u00f8kkelindikatorer. Her utvikles kalkylene ut i fra maler fra tilsvarende prosjekter som ligger inne med informasjon grunnlagt p\u00e5 erfaring. Her kan man velge type bygning og bruksomr\u00e5de, og dermed utf\u00f8re en delvis automatisk kostnadskalkyle basert p\u00e5 erfaringer fra tidligere prosjekter. Erfaringstallene er basert p\u00e5 tall hentet fra \u00d8stlandet, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 redigere erfaringstallene. Rigging vil for eksempel ha en betydelig h\u00f8yere pris i Oslo i forhold til en mindre by et annet sted i landet. Ved bruk av Calcus kan man gjennomf\u00f8re dokumenterte overslagskalkyler p\u00e5 mye kortere tid enn ved manuelle kalkyler. Erfaringsmessig s\u00e5 viser n\u00f8yaktigheten seg \u00e5 stemme sv\u00e6rt godt med n\u00f8yaktigheten om man behersker bruken av Calcus. Dette er erfart fra prosjekt hvor man har kj\u00f8rt en runde med Calcus, for siden \u00e5 kj\u00f8re en uavhengig tradisjonell kalkulasjonsprosess. Prisforskjellen var da minimal p\u00e5 et prosjekt kalkulert til cirka 250 millioner. \\[44\\] Detaljkalkyle Detaljkalkyler der man prosjekterer fra bunnen og opp. Her definerer man arealer, bygningselementer, materialer etc. for alt som skal kalkuleres. 49\n\n er tatt frem.\")\n\n59 9.3.1 Funksjoner i Calcus Calcus er et funksjonelt og oversiktlig verkt\u00f8y for kalkulasjon av prosjekter. Figur 24: Hovedvinduet i Calcus. \\[41\\] Figur 24 viser hovedvinduet i programmet hvor elementer fra kapittel 2 i kontoplanen (bygningsmessige elementer) er tatt frem. Elementredigeringen vises her som standard siden det er den som er mest brukte visningen i Calcus. I figuren kan man se at til venstre vises delprosjektene, og man kan videre legge til nye delprosjekter. Et delprosjekt kan typisk v\u00e6re en bestemt etasje. Kontoplanen er bygget opp etter NS 3451 Bygningsdelstabellen. Den er felles for alle delprosjekter. \u00c5 ha en standard kontoplan hjelper til \u00e5 utarbeide kalkyler som kan sammenlignes med erfaringstall og tilsvarende prosjekter. Dette gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5 direkte prosjektavhengige kostnader, og er samtidig en effektiv sjekkliste for kontroll av at alle poster er medregnet. Kontoplanen kan ogs\u00e5 redigeres ved \u00e5 slette eller legge til nye kontoer. Videre viser listevinduet elementer som er lagt inn p\u00e5 den aktive konto i kontoplanen, mens detaljvinduet viser prislinjene for det aktive element i listevinduet. 50\n\n60 Veiviseren er en nyttig funksjon i Calcus. Oppgaven til denne veiviseren er \u00e5 veilede gjennom sentrale og viktige elementer i prosjektet. Veiviseren er inndelt i gruppene beskrivelse, geometri, prosjektgeometri, innstillinger design, design og oversiktgeometri. I prosjektredigering legger man inn generelle data om prosjektet eller delprosjektet. For eksempel s\u00e5 kan man legge inn beskrivelse av prosjektet, mengdevariabler og p\u00e5slagsfaktorer. I funksjonen for p\u00e5slagsfaktorer kan man redigere egne satser for materialpris, UE pris (underentrepren\u00f8r), enhetspris og timepris. Elementregisteret og prisregisteret installeres samtidig med Calcus og er skrivebeskyttet slik at elementer og prislinjer ikke kan slettes eller endres. Elementer og prislinjer kan s\u00e5 kopieres fra registeret til egne register hvor man kan redigere dem fritt. Kvaliteten p\u00e5 egne elementer og prislinjer, og de som er definert i registrene avhenger av tilstrekkelig informasjon om hva elementet og prisposten omfatter. I funksjonen for prislinjeredigering kan man redigere prislinjens navn, tilh\u00f8rende NS 3420-kode, pris med mer. Prosjektets prislinjer er felles for alle elementer. Endres materialpris for en prislinje for eksempel Betong B35, endres ogs\u00e5 alle elementer som har denne prislinjen referert. Hvis mulig b\u00f8r en prislinje knyttes til en kode i NS NS 3420 utgj\u00f8r et komplett system for beskrivelse og kalkulasjon av bygge- og anleggsarbeider, inkludert tekniske installasjoner. I NS vinduet kan man sl\u00e5 opp eller s\u00f8ke seg frem til NS-koder for bruk i prislinjer. \\[28\\] Muligheten for \u00e5 vurdere kapitler, delprosjekter eller den totale kalkyle er godt utviklet i Calcus. Figur 25 under viser en mulig grafisk visning av kalkulasjonsresultatet. Det er rapporteringsmuligheter ogs\u00e5 grafisk, i tillegg til at det er mulig \u00e5 f\u00e5 priser vurdert per bruttoareal (BTA) eller andre parametre. Figur 25: Kalkyleoversikt fra detaljprosjektet til HIBO. 51\n\n\n\n61 9.3.2 BIM-kalkyle N\u00e5r det finnes en BIM i et prosjekt kan man bruke ISY Calcus for \u00e5 hente ut alle bygningsobjekter direkte fra modellen. Alle data leses gjennom det ISO-standardiserte IFCformatet. Import av IFC-filer til Calcus IFC-filer kan importeres inn i enten en tom kontoplan eller en kontoplan som inneholder ferdigdefinerte elementer. Calcus ber brukeren med en gang om \u00e5 ta stilling om IFC-filen skal lagres som et delprosjekt, eller om alt skal samles i et hovedprosjekt. IFC-importen fordeler p\u00e5 denne m\u00e5ten inndelingen av etasjer fordelt p\u00e5 delprosjekter, med andre ord vil all informasjon og objekter bli fordelt i et delprosjekt for hver etasje. Import av flere IFC-filer i samme kalkulasjon er ogs\u00e5 mulig. En god funksjon i Calcus er at man enkelt allerede ved importstadiet kan linke konto og p\u00e5f\u00f8lgende prislinjer p\u00e5 elementene. Dette vises under i figur 26. Ved fornuftig bruk av elementnavn, og gjerne NS 3420-informasjon, er det brukervennlig \u00e5 bygge opp en kalkulasjon ved \u00e5 hente ut ferdig prisede elementer og prislinjer fra prisregisteret som f\u00f8lger med programvaren. Det er ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 bygge opp egne registre med egne priser. Figur 26: Innlegging av prislinjer i importregisteret ved importering av IFC. Eksport fra Calcus Calcus kan eksportere kalkulasjonen i NS 3420-format. Selv om det er betydelig raskere \u00e5 kalkulere p\u00e5 bygningselementniv\u00e5 enn \u00e5 arbeide med NS 3420, s\u00e5 er det likevel en fordel i produksjonen \u00e5 ha NS 3420 fordelt p\u00e5 kapittelniv\u00e5 \\[45\\]. Denne funksjonaliteten sparer entrepren\u00f8ren/kalkulat\u00f8ren for betydelig med arbeid. Calcus har ogs\u00e5 muligheten \u00e5 eksportere til Excel, hvor man har stor frihet for hva som skal kalkuleres. Man kan eksportere hele kalkulasjonen, eller bare deler av den. I skrivende stund 52\n\n62 har ikke Calcus mulighet for \u00e5 eksportere IFC-informasjon. Dette er et klart forbedringspotensiale for NOIS. IFC-viewer og IFC-data Innebygget i Calcus er det en IFC-viewer som er knyttet opp mot kalkulasjon. Den fungerer slik at n\u00e5r en merker av et element i kalkulasjonen, s\u00e5 blir tilsvarende element markert i modellen. I funksjonen IFC-data kan man lese av all informasjon om elementet i tillegg er det et eget vindu som visualiserer kun dette elementet. Det er i skrivende stund begrenset funksjonalitet med tanke p\u00e5 zoom og panorering i IFC-vieweren noe som medf\u00f8rer at kalkulat\u00f8ren har behov for en kraftigere viewer (for eksempel Solibri Model Viewer som er brukt i dette prosjektet) ved siden av kalkulasjonsprogrammet. Likevel er dette en grei funksjon som enkelt hjelper med \u00e5 finne elementer i modellen, samtidig som det er mulig \u00e5 kontrollere om man vurderer pris/ytelse riktig i forhold til plassering i bygget. I figur 27 under vises en modell av HIBO (H\u00f8yskolen i Bod\u00f8), hvor prefabrikerte betongs\u00f8yler i st\u00f8rrelsen 300 x 300 er markert i kalkulasjonen, og videre visualisert i f\u00f8rste etasje. Figur 27: Prefabrikkerte betongs\u00f8yler markert i IFC-viewer. 53\n\n\n\n63 10 Vico Software Vico Software leverer programvare og tjenester til BAE-n\u00e6ringen. Byggherrer, entrepren\u00f8rer og byggeledere bruker Vico sine tjenester og programvarer til \u00e5 redusere risiko, kostnadsstyring, og til \u00e5 optimalisere tidsplanlegging i komplekse byggeprosjekter. Vico sin 5D BIM-l\u00f8sning er en pioner innen BIM i BAE-bransjen. \\[46\\] Vico ble etablert i 2007 og har sine hovedkvarter i Boulder, Colorado, USA, men har ogs\u00e5 andre kontorer i USA, Storbritannia, Finland og Ungarn. Over 200 av verdens fremste entrepren\u00f8rer og byggeledelsesfirma bruker Vico sine programvarer og tjenester for prosjektkoordinering, kalkulasjon, planlegging og produksjonskontroll. \\[46\\] I Norge har Skanska enda ikke i noen grad tatt i bruk programvare fra Vico Software i reelle prosjekter \\[47\\], men det har v\u00e6rt tatt i bruk i andre deler av verden av Skanska \\[46\\] Beskrivelse av Vico Virtual Construction Suite 2008 Vico Virtual Construction Suite 2008 best\u00e5r av f\u00f8lgende 6 komponenter: - Vico Construction 2008: Modelleringsverkt\u00f8y (3D). - Vico Estimator 2008: Kalkulasjonsverkt\u00f8y. - Vico Control 2008: Verkt\u00f8y for fremdriftsplanlegging. - Vico 5D Presenter 2008: Presenterer modellen (3D), fremdriftsplanleggingen (4D) og kostnadene (5D). - Vico Cost Manager 2008: Verkt\u00f8y for \u00e5 kontrollere endringer i prosjektets kostnad. - Vico Change Manager 2008: Sjekker arbeidstegninger opp mot hverandre for revisjon. En typisk BIM-prosess for bruk av Vico Virtual Construction Suite 2008 er presentert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te av VICO Software: Figur 28: Prosjektering, planlegging og bygging med Vico Virtual Construction. \\[48\\] - I prosjekteringsfasen (Design phase) kan integrert 5D-prosjektinformasjon brukes til \u00e5 lage en bygningsmodell p\u00e5 bakgrunn av tidligere utkast. Denne modellen kan brukes til hensikt \u00e5 koordinere, visualisere, lage n\u00f8yaktige modellbaserte kalkyler, og til \u00e5 sammenligne forskjellige kostnadsestimat. - I planleggingsfasen (Planning phase), kan Vico Software brukes til \u00e5 sondere prosjektet, til \u00e5 analysere forskjellige bygningssekvenser og bygningsalternativer, og til \u00e5 simulere fremdriften. - Gjennom produksjonsfasen (Production phase) kan 5D prosjektinformasjon brukes til \u00e5 spore progresjonen av produksjonen og foreta prognoser, dette kan ogs\u00e5 visualiseres med simuleringer og grafikk. \\[48\\] 54\n\n: [48] M\u00e5let med \u00e5 ta i bruk Virtual Construction er \u00e5 oversette de oppdelte settene av prosjektgrunnlag til enhetlig 5D informasjon.\")\n\n64 Figur 29: BIM-prosess for Vico Virtual Construction Suite \\[48\\] 1. Forberedelse (Prepare): \\[48\\] M\u00e5let med \u00e5 ta i bruk Virtual Construction er \u00e5 oversette de oppdelte settene av prosjektgrunnlag til enhetlig 5D informasjon. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 man ta valg med tanke p\u00e5 egenskaper, krav og detaljniv\u00e5 for \u00e5 definere prosjektinformasjonen som skal danne innholdet for 5D modellen som skal lages. Alle bestemmelser vil bli dokumentert i en innholdsplan som best\u00e5r av retningslinjer og referanser for 5D prosjektet. En slik innholdsplan vil bli fornyet og avsluttet senere i prosjektet, siden det er umulig \u00e5 definere en plan som dekker alt i forkant av modelleringen av et komplekst byggeprosjekt. 2. Modellere (Model): \\[48\\] Etter man er ferdig med forberedelsesfasen kan man modellere prosjektet p\u00e5 datamaskinen f\u00f8r man lager det i virkeligheten. Med de forh\u00e5ndsdefinerte beskrivelsene kan man lage en tro kopimodell som man kan brukes til \u00e5 ta bygningsmessige analyser og forbedret koordinering. For \u00e5 etablere en link til tids- og kostnadsaspektet i prosjektet m\u00e5 man fastsette type bygningselement til hvert element i modellen. Hvert bygningselement representerer en datapakke som inneholder all informasjon som er p\u00e5krevd for estimering, fremdriftsplanlegging, og prosjektkontroll. 55\n\n65 3. Kalkulasjon (Estimate): \\[48\\] I Vico sitt verkt\u00f8y Estimator, kan man bruke de modellbaserte mengdene fra Constructor til \u00e5 lage modellbaserte kalkyler. Man kan arbeide og lage rapporter gjennom plasseringsbaserte, elementbaserte, aktivitetsbaserte og ressursbaserte brukergrensesnitt for kostnadene i prosjektet. Ressurspriser befinner seg i biblioteket til Estimator, hvor man kan oppdatere prisene p\u00e5 arbeidskraft, materiale, utstyr og arbeidspakker fra underentrepren\u00f8rer n\u00e5r man vil fra prosjekt til prosjekt. Estimator har ogs\u00e5 en funksjon for \u00e5 lage anbudspakker. Skal senere i dette kapittel se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan Vico Software sin programvare kan brukes i kalkulasjonsprosessen. 4. Kostnads- og budsjettstyring (Manage Cost and Budget): \\[48\\] Fra Estimator kan man lage et \u00f8yeblikksbildet av den gjeldende statusen for kalkulasjonen. Denne fryste statusen i kalkuleringen kan \u00e5pnes i Cost Manager, som er et verkt\u00f8y som hjelper til med \u00e5 sjekke statusen i prosjektet med det planlagte budsjettet og til \u00e5 analysere variansen mellom nye og gamle versjoner av kalkyler. Senere i kapittelet blir det sett n\u00e6rmere p\u00e5 mulighetene man f\u00e5r i Cost Manager ved \u00e5 importere og sammenligne kalkyleversjoner. 5. Rekkef\u00f8lge/Organisering (Sequence): \\[48\\] For \u00e5 organisere oppbyggingen av et prosjekt m\u00e5 man dele opp prosjektet i faser og soner/omr\u00e5der. I Constructor defineres byggefaser og soner ved \u00e5 bruke en Work Breakdown Structure (WBS). En WBS best\u00e5r av en trestruktur med en eller flere niv\u00e5 som reflekterer en logisk oppdeling av prosjektet. Den er delt opp i filter (for eksempel all concrete elements ) og soner (for eksempel sone B i 4.etasje), man kan videre dele en WBS i s\u00e5 mange niv\u00e5 man \u00f8nsker for prosjektet. WBSen som defineres for prosjektet kan brukes b\u00e5de til kalkulasjon og fremdriftsplanlegging, den gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 beregne kostnadsestimat for en bestemt byggesone. 6. Fremdriftsplanlegging (Schedule): \\[48\\] Det fullstendige settet med arbeidsoppgaver og organiseringen som er definert i Constructor er her tilgjengelig for \u00e5 brukes i fremdriftsplanleggingen. Vico Constructor er ogs\u00e5 utstyrt med integreringsmuligheter for Microsoft Project, i tillegg til Vico Control I Vico Control er all informasjon om mengder, arbeidspakker, materiale, utstyr og underentrepriser tilgjengelig. Med denne informasjonen i tillegg til informasjon om produksjon og arbeidsgjenger, samt relasjoner til rekkef\u00f8lgen mellom arbeidsoppgavene f\u00e5r man en modellbasert fremdriftsplan. 56\n\n67 10.2 Bruk av VICO Software i kalkulasjonsprosessen Skal her se p\u00e5 hvordan Vico Software sine kalkulasjonspakke kan brukes i kalkulasjonsprosessen. Programmene som brukes til kalkulasjon er Estimator, Cost Manager og 5D Presenter, i tillegg er Constructor viktig hvor man kan arbeide med modellen. Figur 30: Bruk av Estimator og Cost Manager. \\[48\\] Starte et nytt Estimator prosjekt N\u00e5r man starter et nytt prosjekt i Vico Estimator kan man spesifisere fasen av prosjektet. Som vist i figur 31 p\u00e5 neste side, kan man velge mellom fire faser: - Kalkulasjon under utvikling ( Estimation under progress ) - Anbud er forelagt ( Tender submitted ) - Under bygging ( Under Construction ) - Arkivert ( Archived ) Denne innstillingen hjelper med \u00e5 organisere samlingen av prosjekter man har i en database etter fase. I BIM-kalkulasjon \u00f8nsker man at kalkulasjonen skal v\u00e6re linket til en modell, man velger derfor \u00e5 bruke modellbasert ( Model-based ) som type p\u00e5 kalkylen. Dette valget er fremhevet med en r\u00f8d firkant i figur 31. Man kan videre gj\u00f8re valg om \u00f8nsket valuta brukt under kalkuleringen. Det finnes ogs\u00e5 en funksjon for referanse prosjekt ( Reference project ), her kan man bruke kostnadsinformasjon fra tidligere, lignende prosjekter. 58\n\n\")\n\n68 Figur 31: Skjermbildet for start av nytt prosjekt i Estimator Estimator sine tre hovedmoduler N\u00e5r man \u00e5pner et prosjekt i Estimator vil man med en gang bli presentert for de tre hovedmodulene Estimator bruker: - Kostnad (Cost) - Anbud (Tender) - Kostnadsoppf\u00f8lging (Cost Tracking) Figur 32: Estimator sine tre hovedmoduler. 59\n\n70 Kostnadoppf\u00f8lgingsmodulen Denne modulen inneholder et regneark hvor man kan holde orden p\u00e5 produksjonskostnadene ved \u00e5 skrive inn milep\u00e6ldatoer og produksjonskostnadene per kostnadstype for disse datoene Kalkyle i tidligfase N\u00e5r man arbeider med et prosjekt i tidligfasen er mengden av informasjon man har tilgjengelig begrenset. Samlingen av informasjon man har til \u00e5 basere kalkylene p\u00e5 vil mest sannsynlig best\u00e5 av en kombinasjon av planer og skisser p\u00e5 et lavt detaljniv\u00e5, i tillegg til n\u00f8kkeltall som for eksempel totalt gulvareal og antall etasjer. Med denne begrensede samlingen av informasjon, kan man allerede lage verdifulle kalkyler som man kan revideres i senere faser n\u00e5r mer detaljert informasjon er tilgjengelig. Estimator har flere egenskaper som kan hjelpe til med \u00e5 lage kalkyler i tidligfase: - Kostnadsusikkerhet (Cost Ranges) - Manuelt definerte mengder (Manually Defined Quantities) - Omr\u00e5debasert mengdeuttak (Use of Zone based quantity input) Kostnadsusikkerhet N\u00e5r bare begrenset informasjon er tilgjengelig under prosjektering av prosjektet, vil man mest sannsynlig finne det vanskelig \u00e5 definere eksakte enhetspriser for de ulike kostnadskategoriene. Estimator dekker her denne kostnadsusikkerheten ved at man kan sette en rekkevidde for kostnaden. Figur 33: Kostnadsusikkerhet Man kan her sette opp minimum og maksimum forventet pris for en arbeidskategori som en prisverdi eller alternativt som et prosentanslag basert p\u00e5 tidligere erfaringer. Estimator sin kostnadsusikkerhetsrapport gir et n\u00f8dvendig innsyn i hvor de st\u00f8rste variansene er i prosjektet. 61\n\n71 Figur 34: Estimator sin kostnadsusikkerhetsskjema. Bygningselementer hvor kostnadsusikkerhetsanslag er definert vises i fet skrifttype. For bygningselementer hvor man har koblet inn kostnadsusikkerhetsanslag til en modell, s\u00e5 vil kostnadsanslagene automatisk bli oppdatert hver gang man importerer en ny versjon av de modellbaserte mengdene. Dette vil gi en st\u00f8rre innsikt i hvilke omr\u00e5der i prosjektet som trenger ekstra oppmerksomhet, siden kostnadslinjer med stor varians vil v\u00e6re en betydelig risiko for prosjektets kostnad. Manuell definering av mengder Et visst antall av de kalkulerte mengdene man trenger for \u00e5 kalkulere prosjektkostnadene kan mest sannsynlig ikke anskaffes fra den modellen man har bygget i Constructor. Dette forekommer spesielt i tidligfasen. Med Vico Estimator kan man definere mengder for bygningselementer som man ikke kan ta ut fra Constructor i form av modellbasert mengder. Man kan videre f\u00e5 en oversikt over de mengder man har definert manuelt, og til hvilke kategorier disse h\u00f8rer til. I mappen for Structures and Quantities kan man organisere nye plasseringer som hjelper \u00e5 separere modellerte mengder fra ikke-modellerte mengder. For \u00e5 starte og skrive inn manuelt definerte mengder i kalkylen, m\u00e5 man f\u00f8rst sette opp plasseringen (og eventuelle underliggende plasseringer) hvor man \u00f8nsker bestemme manuelt definerte mengder. N\u00e5r dette er gjort er det bare \u00e5 skrive inn \u00f8nsket mengde i dialogboksen for det \u00f8nskede bygningselementet. I de tidlige fasene vil mengdene for de forskjellige bygningselementene typisk v\u00e6re p\u00e5 et h\u00f8yere usikkerhetsniv\u00e5 i forhold til n\u00e5r et prosjekt er i detaljeringsfasen. Bygningselementer under typen betong og finbearbeiding er eksempler p\u00e5 bygningselementer der postene stort sett er basert p\u00e5 areal og volum. Omr\u00e5debasert mengdeuttak En betydelig del av mengdedataen man bruker i de tidlige fasene vil v\u00e6re av typen grunnareal. Denne typen informasjon i tillegg til mer detaljerte mengder kan enkelt trekkes ut fra Constructor sin soneoppdeling. Soner er enkle \u00e5 modellere ved \u00e5 definere grenser mellom de atskillelige rommene i prosjektet (for eksempel kontoromr\u00e5de og gang). F\u00e5r \u00e5 lage en kalkyle basert p\u00e5 soner anbefales det \u00e5 lage en innholdsplan (for eksempel et romprogram) med soneinndelinger som man kan gjenkjenne i prosjektet. For hver sone vil 62\n\n med en viss usikkerhet, alts\u00e5 en minimumsverdi og en maksimumsverdi.\")\n\n72 man ogs\u00e5 spesifisere en farge, slik at man lett kan finne fram til denne sonen i modellen i Constructor. Man kan definere kostnaden for hver av de definerte sonene (for eksempel kontoromr\u00e5de, konferanserom og gang) med en viss usikkerhet, alts\u00e5 en minimumsverdi og en maksimumsverdi. Eller man kan definere kostnaden til sonen ved \u00e5 skrive inn alle kostnadselementer for sonen Bruke Estimator til mengdeuttak Estimator kan brukes til \u00e5 lage n\u00f8yaktige modellbaserte mengdeuttak som inneholder alle mengder som automatisk er trukket ut fra modellen i Constructor. Mappen til Estimator som heter Structures and Quantities gir et overblikk over all modellbasert mengdeinformasjon i et regneark. Fra dette regnearket kan man lett kopiere og lime inn modellbaserte mengder. I regnearkeksempelet som er tatt med i figur 35 under, er det valgt \u00e5 vise alle modellbaserte mengdeuttak i f\u00f8rste etasje av prosjektet basert etter plassering. Mengdeuttaket kan ogs\u00e5 baseres etter bygningselement og klassifisering. Figur 35: Modellbasert mengdeuttak i et regneark Kalkyle i detaljprosjekteringsfasen Etter som prosjektet utfolder seg over tid og prosjekteringsunderlaget blir stadig mer sikkert, vil man kunne \u00f8ke spesifikasjonsgraden i prosjektet. Til h\u00f8yere spesifikasjonsgraden er i modellen i Constructor, jo mer detaljerte kalkyler kan beregnes. For hvert element man legger til modellen s\u00e5 kan man skifte ut en sonebasert kostnad p\u00e5 bakgrunn av et grunnareal med en elementbasert kostnad. 63\n\n73 Mengder som trekkes ut fra et elementniv\u00e5 vil v\u00e6re mer n\u00f8yaktige. Dette gir mulighet for gradvis \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5et av detaljeringsgrad og n\u00f8yaktighet etter hvert som man kommer inn i detaljeringsfasen. Figur 36: \u00d8kt detaljeringsgrad reduserer usikkerheten i kostnadskalkylene. \\[48\\] Elementbaserte kategorier Elementbaserte kategorier er kategorier som er tilknyttet til virkelige bygningskomponenter, som for eksempel betongplater, vegger og s\u00f8yler. Alle mengdene som er tilgjengelige tilknyttet elementer i modellen kan brukes til kalkulering. Man kan enkelt sjekke hvilke mengder som er tilgjengelige fra et element ved \u00e5 bruke funksjonen Show Quantities of Selected Element(s) fra Estimating -menyen i Constructor. P\u00e5 grunn av den store samlingen med tilgjengelige mengder basert p\u00e5 bygningselementer, vil man kunne ta ut mer n\u00f8yaktige mengder for kalkulasjon. Dette vil gj\u00f8re kalkylene mer n\u00f8yaktige ettersom flere elementbaserte kategorier avl\u00f8ser kalkyler basert p\u00e5 romprogram og n\u00f8kkeltall. Alternativ bruk av struktur for bygningselementer, fag og ressurser Informasjon p\u00e5 ressursniv\u00e5 i Estimator er typisk organisert p\u00e5 den m\u00e5ten at man kan lage kostnadsrapporter basert p\u00e5 standardiserte klassifiseringssystem. I Norge har vi her NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, NS 3451 Bygningsdelstabell og NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter. Estimator har forel\u00f8pig ikke noen l\u00f8sninger spesialtilpasset norsk byggeskikk. Det finnes her et alternativ i Estimator. I stedet for \u00e5 ha standardiserte kontoplaner for kostnadsrapportene kan man gruppere opp ressursene etter firmaets interne struktur eller etter en gruppering som reflektere firmaets anbudspakkestruktur Bruke Estimator i anbudsprosessen Estimator sin anbudsmodul er et verkt\u00f8y som hjelper med \u00e5 motta og sammenligne anbud fra underentrepren\u00f8rer, i tillegg til \u00e5 kunne produsere egne anbudsdokumenter som blant annet inkluderer fortjeneste- og risikomarginer. 64\n\n\n\n74 Budgivning og fremkontrahering Estimator inneholder funksjoner hvor man kan definere og sammenligne anbudspakker. Dette hjelper til med \u00e5 analysere og velge forslag fra underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer. Anbudsfunksjonene til Estimator finner man i anbudsmodulen. Her kan man velge funksjonen for anbudspakker ( Bid Packages ) for \u00e5 definere og sammenligne tilbud fra underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer basert p\u00e5 innholdet i kostnadskalkylen. Etter man har inkludert de fagene som skal h\u00f8re til anbudspakken ser skjermbildet ut som i figur 37. Man ser ogs\u00e5 hva den kalkulerte prisen p\u00e5 anbudspakken er nederst i bildet. Figur 37: Skjermbilde fra anbudspakken. Man kan n\u00e5 begynne \u00e5 skrive inn tilbudsinformasjonen man har mottatt fra underentrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer i de forskjellige cellene. Det g\u00e5r an \u00e5 velge mellom \u00e5 skrive inn tilbudspris for alle de individuelle fagene i anbudspakken, eller man kan skrive inn den totale tilbudsprisen p\u00e5 pakken. Figur 38: Tilbudspriser er lagt inn og et anbud er valgt. 65\n\n\n\n75 Estimator muliggj\u00f8r det \u00e5 sammenligne alle tilbudspriser side ved side. Etter man har tatt en avgj\u00f8relse kan man markere det tilbudet man har bestemt seg for \u00e5 velge, ved \u00e5 krysse av i boksen ved siden av et objekt eller ved siden av den totale prisen p\u00e5 anbudspakken. Etter \u00e5 ha valgt et anbud, s\u00e5 blir den kalkulerte kostnadsprisen slik den er definert i kostnadsmodulen overskrevet av prisen p\u00e5 det valgte anbud. Anbudsgrupper Med anbudsgrupper menes oppdelingen/strukturen man vil ha i anbudsrapporten man lager i slutten av prosessen for anbudsdokumentasjon. Anbudsgrupper kan lages manuelt eller automatisk. Velger man automatisk har man f\u00f8lgende klassifiseringssystemer \u00e5 velge mellom: - Etter bygningselementenes klassifiseringskoder - Etter faggrupper - Etter aktivitetskoder Definering av risiko- og fortjenestemarginer Kostnadene som man kalkulerer og rapporterer i kostnadsmodulen er den kostnaden som firmaet m\u00e5 betale for de ressurser som kj\u00f8pes fra underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer. Den totale prisen for prosjektet er dermed kostnadsprisen ( cost price ), og den inneholder forel\u00f8pig ingen ekstra marginer for risiko og fortjeneste. Risiko- og fortjenestemarginer kan legges til og deles ut over de forskjellige anbudsgruppene i anbudsmodulen. Dette er vist nedenfor i figur 39. Figur 39: Dialogboksene for \"Coefficients and Margins\". I det f\u00f8rste feltet kan man definere den prosentandelen moms (VAT) som m\u00e5 inkluderes i prisene. In-house VAT er en skatteform som ogs\u00e5 brukes i noen europeiske land. General coefficient er en faktor som kan brukes til \u00e5 bestemme en helhetlig kompleksitetsfaktor p\u00e5 prosjektet. Mener man at summen av alle kostnader i prosjektet ikke reflekterer kostnadene av kompleksiteten i prosjektet kan man endre denne faktoren til en verdi h\u00f8yere enn 1,0. 66\n\n\n\n\n\n78 Cost manager Vico sin Cost Manager brukes til kostnads- og budsjettstyring. Dette er et visuelt verkt\u00f8y for \u00e5 analysere og kommunisere om et prosjekt sine kostnader og forandringer som oppst\u00e5r i forhold til kostnader og budsjett i l\u00f8pet av prosjektering og bygging. Kostnadskalkyler og budsjett fra et prosjekt kan importeres fra Estimator eller Microsoft Excel til Cost Manager. N\u00e5r man bruker Estimator kan data automatisk formateres direkte til \u00e5 brukes i Cost Manager. Etter \u00e5 ha importert de ulike kalkyleversjonene til Cost Manager blir det neste steget \u00e5 definere strukturen for budsjettet og kostnadsm\u00e5l for de ulike delene. For eksempel kan det \u00f8verste niv\u00e5et av oppdelingsstrukturen v\u00e6re selve prosjektbudsjettet. Videre p\u00e5 neste niv\u00e5 i oppdelingsstrukturen kan det v\u00e6re store arbeidskategorier som b\u00e6resystem, kledning, interi\u00f8r, etc. Hver av disse arbeidskategoriene vil ha et eget kostnadsm\u00e5l. Denne oppdelingsstrukturen kan v\u00e6re s\u00e5 detaljert som prosjektet krever. Etter man har definert kostnadsm\u00e5lene kan man sammenligne importerte versjoner av kostnadskalkyler med definerte kostnadsm\u00e5l for \u00e5 se om prosjektet holder seg innenfor budsjettet. Definere kostnadsm\u00e5l Cost Manager sitt konsept for \u00e5 sette kostnadsm\u00e5l ( Target Costs ) tillater \u00e5 definere m\u00e5l eller budsjett for prosjektet og for forskjellige kategorier av prosjektet. Figur 42: Skjermbilde i Cost Manager med tidslinje, oppdelingsstruktur og kostnadsm\u00e5l. Som man ser fra figur 42 s\u00e5 har hovedkategoriene i prosjektet automatisk blitt importert ved hjelp av den kategoriske klassifiseringsstrukturen brukt i Estimator. Videre brukes redigeringsfunksjonen for kostnadsm\u00e5l ( Target Costs Editor ) til \u00e5 definere kostnadsm\u00e5lene for de poster man \u00f8nsker. Som i eksempelet over er kostnadsm\u00e5let/budsjettet for hele 69\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb24f49d-5200-47ff-a2c4-cc570f54746f"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2011/03/den-3-og-siste-kortboken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:29Z", "text": "## s\u00f8ndag 6. mars 2011\n\n### Den 3. og siste kortboken\n\nDa var kortbok 3 av 3 bestillinger laget, phuh\\!\u00a0\n\nVanskelig \u00e5 finne p\u00e5 noe til menn, men valgte \u00e5 g\u00e5 for \"movie\" temaet her :)\n\n \n\n\n \nBildet er et utklippsbilde fra Minnehj\u00f8rnet. Jeg brukte Silhouette'n til \u00e5 skj\u00e6re ut rammen til bildet som et negativ strip - og fulgte opp med den mindre fra Tim Holtz.\u00a0\n\nOg da passer det jo veldig bra med papirer med samme tema ogs\u00e5 :)\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nEn liten rose fikk lurt p\u00e5 - en svart en s\u00e5dan - syntes den passet :)\n\n \n\n\n \nS\u00e5 innsiden, enkel og grei med en tag til \u00e5 skrive hilsen p\u00e5 :)\n\n \n\n\n \n\nOg til slutt baksiden og p\u00e5 kanten har jeg puttet p\u00e5 chipboards i s\u00f8lv.\u00a0\n\n \n\nS\u00e5 var det vel bare \u00e5 ta fatt p\u00e5 en ny uke og h\u00e5pe den blir bra.\n\nTakk for at du titter innom \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 21:47 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nThis is so wonderful Bente. \n \nHugs Riet.x\n\n\n\n\nJuls sa...\n\nso stylish\\!\\!\\!\\! HUgs Juls\n\n 6. mars 2011 kl. 22:17 \n\n\n\n\n\nLillemor sa...\n\nNydelig bok\\!Har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 en slik selv :)\n\n 7. mars 2011 kl. 00:05 \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nDenne boka var utrolig stilig. Perfekt til en mann. Lekkert gjennomf\u00f8rt med flotte detaljer. :)\n\n 7. mars 2011 kl. 16:50 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60378d2d-e908-431c-ab2b-1bb5c7353d61"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1806942/hoteller-custer-delstatspark-south-dakota/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:05Z", "text": " 20 personer har sett p\u00e5 dette hotellet i l\u00f8pet av den siste timen\n \n \"Pent OK hotell. Litt dyrt. D\u00e5rlig Wi-Fi p\u00e5 rommet. God frokost.\"\n \n En reisende, jul 2016, NO\n\n## Leter du etter hotell i Custer delstatspark?\n\nHotels.com kan hjelpe deg med \u00e5 finne et hotell i Custer delstatspark som passer for deg. For \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne det perfekte rommet n\u00e5r du bestiller hotell i Custer delstatspark, South Dakota, har vi gjort det enkelt for deg \u00e5 sammenligne hoteller, inkludert v\u00e5re mest popul\u00e6re hotellkjeder. Akkurat n\u00e5 er v\u00e5rt mest popul\u00e6re hotell i Custer delstatspark Holiday Inn Express Hotel & Suites Custer, som har f\u00e5tt 5 bestillinger i l\u00f8pet av den siste timen. N\u00e5r du bestiller overnatting gjennom Hotels.com, kan du dessuten samle bonusovernattinger ved \u00e5 bli med i Hotels.com sitt lojalitetsprogram Hotels.com Rewards. Det er gratis \u00e5 bli medlem, og det tar kun to minutter \u00e5 registrere seg. N\u00e5r du har bestilt og gjennomf\u00f8rt 10 overnattinger, f\u00e5r du 1 bonusovernatting\\*. Selv en weekend i Custer delstatspark kan dermed bidra til at du er ett steg n\u00e6rmere en bonusovernatting. Hvorfor b\u00f8r du bruke Hotels.com til \u00e5 bestille hoteller i Custer delstatspark? Vi hjelper deg med \u00e5 finne det perfekte hotellrommet for deg til de fleste anledninger, og gir deg 10 hoteller i Custer delstatspark \u00e5 velge mellom. Takket v\u00e6re v\u00e5r raske og enkle hotells\u00f8kefunksjon kan du sammenligne hoteller og filtrere dem etter: - pris - sted - omr\u00e5der i Custer delstatspark - severdigheter i Custer delstatspark - hoteller i andre deler av USA - 0 anmeldelser for overnattinger i Custer delstatspark skrevet av Hotels.com-gjester - stjernerangering - fasiliteter - hotellnavn og hotellkjede - tema For hvert hotell tilbyr vi: - hotellpriser som kontinuerlig oppdateres - tilgjengelige datoer - detaljert informasjon og bilder - detaljerte kart som viser hotellets beliggenhet og n\u00e6rmeste transportsentre, i tillegg til turistattraksjoner i Custer delstatspark N\u00e5r du bestiller hotell via Hotels.com, sender vi deg bestillingsbekreftelse per e-post og sms, der du ogs\u00e5 vil kunne finne kontaktinformasjon og veibeskrivelse til hotellet. Trenger du hjelp, er det bare \u00e5 kontakte oss p\u00e5 telefon. For \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av tjenesten v\u00e5r, kan du laste ned appen til Hotels.com for mobil og nettbrett og registrere deg for \u00e5 motta v\u00e5rt nyhetsbrev. Du kan ogs\u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook, Google+ eller Twitter for \u00e5 f\u00e5 tilgang til v\u00e5re nyeste hotelltilbud og rabatter p\u00e5 hoteller i Norge og resten av verden p\u00e5 Hotels.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7823fa98-039f-49ce-a578-f4cbc9fe3a1b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Heller-katt-enn-ku-360905b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:44Z", "text": "# Heller katt enn ku\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:41\n\nPublisert: 26.mar.2007 08:57\n\n \nP\u00e5 husdyrholdfaget p\u00e5 \u00c5s er det mer popul\u00e6rt \u00e5 studere katt og hund, enn sau og storfe. Bare elleve av 131 studenter er gutter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe siste to \u00e5rene har ingen gutter s\u00f8kt seg inn p\u00e5 husdyrfag p\u00e5 Universitetet for milj\u00f8 og biovitenskap p\u00e5 \u00c5s. Jentene er rundt 120, men de velger som regel studier innen mindre dyr som hund og katt.\n\n\u2013 Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at de fleste jentene som g\u00e5r her er veldig interessert i sports\u2014 og familiedyr, mens vi gutta er mer interessert i rene produksjonsdyr, sier Geir Henning Eid Fjuk til Kanal 24.\n\nHan er en av de elleve guttene som studerer husdyrfag p\u00e5 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.\n\nLeder for instituttet, Jessica Katle, sier det er beklagelig at det er s\u00e5 f\u00e5 gutter p\u00e5 faget, og sier den lave andelen p\u00e5virker faget som helhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c634128e-62fc-49ba-9645-b09684023cb2"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/soreide-barnevern-er-forsteprioritet/19.10809", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:14Z", "text": "## S\u00f8reide: - Barnevern er f\u00f8rsteprioritet\n\n## M\u00f8tte unge og ansatte p\u00e5 Malm\u00f8ykalven.\n\n\n\nF\u00d8RSTEHJELP: Kurs i livredning st\u00e5r p\u00e5 timeplanen for ungdommene p\u00e5 Malm\u00f8ykalven.\n\nHadde han hatt kniven p\u00e5 strupen \u00f8konomisk, ville han valgt barnevern fremfor alt, sier byr\u00e5d for helse og sosiale tjenester.\n\nTekst: \nHalvor Solhjem Njerve\n\nPublisert: \n04.07.2014 kl 11:29\n\nOppdatert: \n22.07.2014 kl 14:35\n\n**MALM\u00d8YKALVEN:** \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide og representanter fra Barne- og familieetaten m\u00f8tte torsdag unge og ansatte p\u00e5 sommerinstitusjonene p\u00e5 Malm\u00f8ykalven i Oslofjorden. \n \nTrygg sommerferie \n \nDirekt\u00f8r for barnevernavdelingen, Kjetil Andreas Ostling, forklarer at det gjennom de \u00e5tte sommerukene er syv barnevernsinstitusjoner som rullerer p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i hyttene p\u00e5 Malm\u00f8ykalven. \n \n\\- Vi har god erfaring med dette og det gir barna og ungdommene mulighet for en sommerferief\u00f8lelse i trygge omgivelser, sier Ostling.\n\n### \\- Noen av de som kommer hit har aldri v\u00e6rt p\u00e5 sommerferie, og de fleste setter stor pris \u00e5 kunne komme ut hit og leke, bade og nyte late sommerdager, forteller han.\nHvem som f\u00e5r komme ut til de fire store hyttene blir valgt ut etter fordelings\u00f8nsker fra de forskjellige institusjonene, fra b\u00e5de barna selv og de ansatte sier han videre. \n \nOstling p\u00e5peker at det er viktig at barna s\u00e5 gode sommer opplevelser som omstendighetene tillater, og det er ikke til \u00e5 komme unna at mange av barna b\u00e6rer p\u00e5 b\u00e5de sorg og fortvilelse og har sammensatte behov. \n \n\\- Det letter litt p\u00e5 situasjonen \u00e5 komme ut hit i naturen, og vi f\u00e5r god respons fra alle hold, sier Ostlin \n \n\\- Jeg trives her \n \nP\u00e5 runden rundt i de forskjellige hyttene som brukes av forskjellige institusjoner med barn i varierende alder kommer vi inn i en stue hvor byr\u00e5den og direkt\u00f8ren setter seg ned for en prat. Gutten som g\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen konverserer lett med de to og han forteller han har det veldig bra her, tross fallende badetemperaturer. \n \n\\- Det er jo helt forferdelig, rett og slett iskaldt\\! Jeg h\u00e5per jeg slipper \u00e5 g\u00e5 ut i vannet i livredningskurset i dag, ler han.\n\n### \\- Jeg badet s\u00e5 sent som i g\u00e5r, i 16 grader, og det var med skrekk jeg tok noen sv\u00f8mmetak f\u00f8r jeg m\u00e5tte opp igjen, smiler S\u00f8reide.\n\nGutten p\u00e5 15-16 \u00e5r er ikke s\u00e5 interessert i det p\u00e5g\u00e5ende verdensmesterskapet i fotball, men stortrives her for det. Selv om visse ting kunne v\u00e6rt forbedret i f\u00f8lge ham selv. \n \n\\- Vi har en b\u00e5t her, og det er jo g\u00f8y. Men den kunne med fordel g\u00e5tt litt fortere, smiler han. \n \nRegelmessighet \n \nI det tredje huset som bes\u00f8kes forteller en av institusjonsmedarbeiderne at rolige og faste rutiner gir bedre trivsel blant barna.\n\n### \\- I dette huset har vi barn fra to til tolv \u00e5r, og de er avhengige av s\u00e5 f\u00e5 endringer rundt seg som mulig, sier senterleder St\u00e5le Gulbrandsen.\n\nInstitusjonsmedarbeideren forklarer videre at de har skift p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ute p\u00e5 \u00f8ya i 48 timer, og at nye ansvarspersoner tar over i morgentimene. \n \n\\- P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r du v\u00e6rt med dem hele dagen og gitt kontinuitet i samv\u00e6ret. Det skaper en utrolig viktig trygghet, sier hun. \n \nDe er vanligvis tre p\u00e5 jobb til alle d\u00f8gnets tider, fire om det er utflukter eller krevende aktiviteter. De pr\u00f8ver \u00e5 finne aktiviteter selv p\u00e5 gr\u00e5v\u00e6rsdager som til Tusenfryd eller andre ting. \n \n\\- Men vi har bestilt sol og sommertemperaturer alle \u00e5tte ukene, sp\u00f8ker hun. \n \n1 av 10 i barnevern \n \nKjetil Andreas Ostling, direkt\u00f8r for barnevernavdelingen, forteller at i l\u00f8pet av oppveksten f\u00e5r hvert tiende barn et lettere eller tyngre tiltak i barnevernet. Antallet som er p\u00e5 institusjon har v\u00e6rt ganske stabilt p\u00e5 landsbasis de siste 20 \u00e5rene med mellom 1.400 og 2.000 barn og ungdom. \n \n\\- Likevel har den samlede \u00f8kningen av barn med tiltak i barnevernet de siste 15 \u00e5rene \u00f8kt med hele 77%, men den store andelen av disse barna f\u00e5r tiltak i eget hjem og i tilknytning til sitt nettverk, sier Ostling. \n \nBarnevernet har f\u00e5tt flere tiltakstyper og flere f\u00e5r tilbud i b\u00e5de i eget nettverk og i fosterhjem.\n\n### \\- Flere av barna som plasseres i institusjon har mer sammensatte problemer enn for 20 \u00e5r siden, sier han.\n\n\\- M\u00e5ten fagfeltet har m\u00f8tt endringene p\u00e5, er \u00e5 \u00f8ke andelen ansatte med relevant fagkompetanse og systematisere det faglige innholdet. Det holder ikke \u00e5 v\u00e6re en \u00abkul\u00bb voksen. V\u00e5re ansatte m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re omsorgsfulle og faglig trygge. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi med profesjonalitet ta h\u00e5nd om b\u00e5de akutte og andre henvendelser, forklarer Ostling. \n \nInstitusjonsleder St\u00e5le Guldbrandsen forteller byr\u00e5den at det ofte er rus, psykiatri og vold\u00a0 som er skyld i at barnevernet griper inn. \n \n\\- I dag vet vi ogs\u00e5 mere om hvordan det \u00e5 v\u00e6re vitne til vold kan v\u00e6re minst like skadelig som \u00e5 bli utsatt for det selv, sier Gulbrandsen. \n \nI de senere \u00e5rene har barnevernet f\u00e5tt bedre akutth\u00e5ndtering, og har rutiner internt og med legevakten i Oslo. P\u00e5 den m\u00e5ten er barnevernet i Oslo bedre forberedt til \u00e5 takle saker fortere, mener Ostling \n \n\\- God nok kapasitet \n \nInstitusjonene som er ute p\u00e5 Malm\u00f8ya i sommerm\u00e5nedene er lokalisert andre steder ellers i \u00e5ret. \n \n\\- Det at de institusjonene som er med p\u00e5 dette flytter ut til hyttene tror jeg er et veldig godt tilbud for de barna som trenger det og som er i en s\u00e5rbar situasjon, sier byr\u00e5d for helse og sosiale tjenester, \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide. \n \nHan mener at n\u00e5r man kommer ut ved sj\u00f8en og i en annen sammenheng enn det man er vant til s\u00e5 blir det et avbrekk fra en vond hverdag.\n\n### \\- Det er klart at de har med seg all den smerten, men jeg tror kanskje at muligheten til \u00e5 tenke p\u00e5 noe annet og f\u00e5 trygghet og ro er st\u00f8rre p\u00e5 et slikt idyllisk sted, sier han.\n\nS\u00f8reide forteller videre at de stadig har nok kapasitet i barnevernet og i institusjonene, med et belegg p\u00e5 omtrent 70%.\n\n \n\\- P\u00e5 den m\u00e5ten er vi sikret at vi skal ha plass til alle og at man f\u00e5r hjelp innen kort tid, mener S\u00f8reide. \n \n\u00a0\nBES\u00d8K: Kjetil Ostling (t.v.) og \u00d8ystein Eriksen S\u00f8reide tok turen til barnevernsinstitusjonene p\u00e5 Malm\u00f8ykalven torsdag. Byr\u00e5den ser positivt p\u00e5 at barna fra forskjellige institusjoner f\u00e5r muligheten til \u00e5 slappe av\\! Foto: Halvor Solhjem Njerve\n\n\n\n## Heidi jubilerer i Brekkehagen:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d303f525-c647-41f6-a534-bed068e9d62c"} +{"url": "http://dakotanorway.no/ln-wnd-fra-finland-til-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:39Z", "text": "# LN-WND, fra Finland til Norge\n\nAv: Arne Karlsen Nedrelien\n\nI BEGYNNELSEN AV 80 \u00e5rene var det mange entusiaster rundt om i verden som restaurerte gamle fly fra krigens dager, og fikk disse registrert som veteranfly.\n\nVeteranfly hadde vi allerede i Norge, men det var mindre fly som fl\u00f8y p\u00e5 vanlig registrering.\n\nSammen med Thore Virik fra Sandefjord hadde jeg v\u00e6rt i Harlingen, Texas og opplevd flystevnet til Confederate Air Force, som best\u00e5r av alt gammelt fra andre verdens krig som kan fly.\n\nDen inspirasjon vi her fikk var nok en begynnelse til det som heter Warbirds of Norway, og som vi sammen med en del andre stiftet p\u00e5 denne tiden.\n\nVi hadde allerede faste planer om \u00e5 skaffe en Harvard T-6 til Norge, men n\u00e5r vi s\u00e5 hvordan en i USA tok vare p\u00e5 og fl\u00f8y de gamle flyene ble tanken vekket, om ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en DC-3 til Norge.\n\nDe DC-3,ene som var for salg p\u00e5 denne tiden var ikke i den stand som vi \u00f8nsket, og det ble ikke noe f\u00f8r Det Finske Flyv\u00e5pnet, Ilmavoimat, skulle selge sine DC-3,ere.\n\nI begynnelsen av oktober 84, mens vi satt p\u00e5 Gardermoen og ventet p\u00e5 Amerikaflyet som igjen skulle bringe oss til Texas, skrev vi under et tilbud til finnene p\u00e5 to fly.\n\nP\u00e5 ny\u00e5ret fikk vi beskjed om at vi kunne f\u00e5 kj\u00f8pe begge flyene, og det tok ikke mange dagene f\u00f8r turen gikk til Finland for \u00e5 inspisere disse, og vi ble ikke skuffet de var kort sakt praktfulle.\n\nDet som fremkom var at v\u00e5rt bud ikke l\u00e5 h\u00f8yest, men som de sa s\u00e5 ville de gjerne selge flyene til oss nordmenn.\n\nN\u00c5R DET N\u00c6RMET SEG EN REALITET var det ingen sparepenger lett tilgjengelig, s\u00e5 det ble som vanelig \u00e5 ta turen til Kreditkassen T\u00f8nsberg, som ga uttrykk for at de ikke riktig forstod hva vi skulle med de gamle flyene, men pengene kunne vi f\u00e5 l\u00e5ne.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 flyene til Norge m\u00e5tte vi ha tillatelse fra norsk luftfartsmyndighet og det var blankt avvist, fordi flyene hadde ikke sivile luftdyktighetsbevis.\u00a0 KAR AIR et finsk flyselskap og verksted hadde lovet \u00e5 ta vare p\u00e5 flyene inntil vi kunne fly dem til Norge, for det var jo vinter med sn\u00f8 og kulde. De hjalp oss ogs\u00e5 med \u00e5 oversette all dokumentasjon fra finsk til engelsk.\n\nN\u00e5 kom en venn til hjelp, nemlig en engelskmann som vi tidligere hadde bes\u00f8kt ang\u00e5ende veteranfly.\u00a0 Dersom han fikk kj\u00f8pe den en DC-3,en for det vi hadde betalt for den, skulle han hjelpe oss. Han s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 flyene registrert i England senere i USA.\n\nDet ble ordnet med sertifisert tekniker fra USA som godkjente flyene og ga dem US registrering, videre ordnet han flyger med US. sertifikat, noe vi ikke hadde. S\u00e5 ble v\u00e5r DC-3 Dakota bygget som 42-68823, den 30. mai 1985 med kjennemerke N59NA, fl\u00f8yet til Torp.\n\nInnen flyging g\u00e5r ryktene ofte med lydens hastighet, og som vanelig f\u00e5r sannheten sine n\u00f8dvendige justeringer, for at det hele skal bli verdt \u00e5 fortelle.\n\nFra h\u00f8yere hold skal det ha blitt sakt at vi hadde flyttet v\u00e5rt fly ulovlig til Norge, mens sannheten nok var en annen og fullt legal.\n\nDET SKULLE TA 16 M\u00c5NEDER fra vi kj\u00f8pte flyene til vi fikk registrert v\u00e5r Dakota, lengre tid en det tok Douglas \u00e5 konstruere og bygge den f\u00f8rste DC-3.\n\nUnder denne tiden ble det mange turer til Finland for \u00e5 skaffe dokumentasjon p\u00e5 flyenes tilstand, for det som vi fikk fra finnene var milit\u00e6rt og ikke sivilt. Utover v\u00e5ren 86 ble saken\n\ntakket v\u00e6re en godt bekjent Ole M. Rambeck i juridisk avdeling, l\u00f8ftet til et h\u00f8yere forvaltningsniv\u00e5 og ting begynte \u00e5 skje. Inspekt\u00f8r Per Tinglum som i sin ungdom fikk teknisk sertifikat p\u00e5 DC-3, var Luftfartsverkets representant i mange \u00e5r. Han kunne dette flyet inn og ut og viste en meget stor interesse for det vi hadde satt i gang.\n\nI ettertid kan man si at det ikke var s\u00e5 lett for luftfartsmyndigheten \u00e5 sertifisere milit\u00e6rt materiell som veteranfly, da de ikke hadde prosedyrer eller bestemmelser for dette. I tillegg til \u00e5 f\u00e5 registrert v\u00e5r Dakota som veteranfly, har vi vel ogs\u00e5 ploget litt mark for dem som kom etter oss.\n\nI 1970 KJ\u00d8PTE BROR MIN Einar og jeg en firemotors Skymaster som vi satte inn i flyging av fersk fisk fra Nord Norge til Europa, senere hjelpeflyging i Bangla Desh. Under denne tiden ble det mange bekjentskaper som senere kom godt med, b\u00e5de i Luftfartsverket og hos Fred Olsens Flyselskap (FOF) m.fl.\n\nFOF p\u00e5tok seg \u00e5 v\u00e6re teknisk ansvarlig uten vederlag, og hjalp til med f\u00e5 Dakotaen sertifisert, noe som fant sted 16. juni 1986 med kjennetegn LN-WND. (LN=Norge, W=warbirds N= norway, D= Dakota)\n\nVed registreringen i 86 bestemte Luftfartsverket at Dakota,en kun skulle betale registrerings avgift for laveste vekstklasse, likeledes at man under flystevner p\u00e5 statens flyplasser skulle f\u00e5 lande gratis. Dette skulle v\u00e6re Luftfartsverkets bidrag til Dakota,ens historie.\n\nN\u00e5r Dakota,en var registrert ble den gitt til Stiftelsen Dakota Norway som da ble etablert, og fra denne dag var det stiftelsen som eide og hadde ansvaret for flyet. Navnet kom n\u00e6rmest av seg selv.\n\nForm\u00e5let er kort og godt \u00e5 holde LN-WND luftdyktig og flygende s\u00e5 lenge det er mulig. N\u00e5r den ikke kan flyges lenger skal den settes p\u00e5 museum, slik at de som kommer etter oss kan se en Dakota.\n\nTeknisk og operativt underlag var godkjent av Luftfartsverket, likeledes hvem som skulle f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 fly p\u00e5 spleis, nemlig Dakota,ens venner.\n\nAlt vedlikehold og flyging skulle baseres p\u00e5 sertifikatkompetanse, videre s\u00e5 ble LN-WND registrert som experiment/privat.\n\n\u00d8KONOMISKE\u00a0 PROBLEMER FIKK VI I 1990 da renten n\u00e6rmet seg 19 %, og det p\u00e5 denne tiden ikke ble gitt ved d\u00f8rene. Det var ikke nok med det, midt i sesongen ble h\u00f8yderoret bl\u00e5st i stykker av en jet-maskin som takset forbi med stor motorkraft. Stiftelsen hadde ikke andre kreditorer en Kreditkassen og 10 kausjonister som sammen stilte opp og reddet Dakota,en.\n\nN\u00e5 var det igjen FOF og Jon Sundby som stilte opp og fikk Dakota,en reparert, slik at den ble brukbar igjen.\n\nMot miten av 90-\u00e5rene gikk det mot bedre tider, men da stod vi overfor en stor jobb som m\u00e5tte gj\u00f8res p\u00e5 vingene i henhold til fabrikantens bestemmelse, noe som ble utf\u00f8rt i Coventry i England.\n\nVi hadde samlet sammen en god del penger, og s\u00e5 fikk vi 500.000,- fra Norsk Kulturr\u00e5d, noe som vi syntes var storartet. \u00c5 f\u00e5 en slik anerkjennelse for det vi drev p\u00e5 med ga oss inspirasjon, men det er p\u00e5 det rene at det ogs\u00e5 forplikter.\n\nI DAG HAR STIFTELSEN INGEN GJELD, kausjonistene har f\u00e5tt sine penger tilbake og i tillegg er det noen kroner i banken. \u00c5 holde et stort fly og da et gammelt i s\u00e6rdeleshet koster mye penger og arbeide, slik at god \u00f8konomi kommer godt med.\n\nDet som har gjort dette mulig, er en enest\u00e5ende arbeidsinnsats av noen kvinner og menn gjennom 25 \u00e5r, uten annet for \u00f8yet en \u00e5 holde Dakota,en i flygbar god stand.\n\nAv v\u00e5re store hjelpere i tillegg til de som er nevnt, er Stokke kommune som lar stiftelsen leie hangaren p\u00e5 Torp. Som motytelse er hangaren satt i ordentlig stand og er gjenstand for l\u00f8pende solid vedlikehold. Som Stokkegutt er det betryggende \u00e5 vite at Dakota,en \"bor\" i Stokke.\n\nSandefjord Lufthavn hvor stiftelsen har sitt sete, yter et stort bidrag ved \u00e5 la stiftelsen slippe landingsavgifter p\u00e5 Torp.\n\nLuftforsvaret lot oss vinterlagre Dakota,en i mange \u00e5r p\u00e5 Lista uten kostnad osv.\n\nUten alle disse bidragene hadde man ikke kommet i n\u00e6rheten av det mulige og i historien som er under arbeide, vil man i detalj beregne og fortelle om dette.\n\nV\u00e5r Dakota er godt dokumentert for den tiden den har v\u00e6rt i Norge. Alt arbeid som er utf\u00f8rt p\u00e5 flyet er beskrevet b\u00e5de hva det dreier seg om, og hvem som har utf\u00f8rt arbeidet. Det samme gjelder hvor hver flytur som er fl\u00f8yet og hvem som besetningen har best\u00e5tt av. P\u00e5 samme m\u00e5te er det notert hvem som har hatt ansvaret for det daglig vedlikehold. Her er det nok Jon Helge Mathiassen \"Mattis\" som har flest signaturer, en mange\u00e5rig god venn av Dakota,en, helt fra begynnelsen, som dessverre ikke er bland oss mer.\n\nFra Dakota,en kom til Norge for 25 \u00e5r siden, har den fl\u00f8yet 2620 turer og 1526 timer, tilsammen har den 39206 timer i luften. Dette er under havparten av det en annen Dakota har fl\u00f8yet, s\u00e5 vi har enn\u00e5 mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.\n\nN\u00e5r man i dag bes\u00f8ker \"Dakota Terminal Torp\" er det gratis parkering, vaffel og kaffe til gammel pris, med fin utsikt over Sandefjord Lufthavn, fra \"Gratishaugen\" Alt dette mens Vera Lynn i bakgrunn nynner; We\\`ll Meet Again (fra 1942). Sakt med andre ord s\u00e5 virker dette gammeldags, men kan hende dette er noe du ogs\u00e5 lengter etter.\n\nN\u00e5 etter 25 \u00e5r, m\u00e5 det v\u00e6re tillatt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, om Dakota Norway, i tillegg til det rent historiske har f\u00e5tt en betydelig sosial funksjon i samfunnet, i s\u00e5 fall har alt arbeid og bidrag ikke v\u00e6rt forgjeves.\n\nHAR DU LYST HAR DU LOV til en flytur med en gammel Dakota, som deltok i krigshandlingene under andre verdenskrig for \u00e5 befri oss. 75 \u00e5r etter at den ble konstruert, 68 \u00e5r etter at den ble til og 25 \u00e5r etter at den kom til Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "683b3265-034e-4f0a-831d-55d4dc01d3e4"} +{"url": "http://docplayer.me/88507-Klubbide-overordnede-mal-ak-28-skal-fremsta-som-den-ideelle-handballklubben-samhandling-og-utforsel-bade-pa-sportslige-og-sosiale-omrader.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:53Z", "text": "# Klubbid\u00e9. Overordnede m\u00e5l. AK 28 skal fremst\u00e5 som den ideelle h\u00e5ndballklubben. samhandling og utf\u00f8rsel b\u00e5de p\u00e5 sportslige og sosiale omr\u00e5der.\n\n\n\n\n\n1 75 \u00e5rs jubileum AK 28 er 75 \u00e5r i h\u00f8st, me det er ige pesjoist som markerer jubil\u00e9et l\u00f8rdag 25. oktober. Bildet over disse lijer er fra Tre lag fra AK 28 vat si klasse i e turerig, og AK 28 ble beste klubb totalt. Samme scee har vi hatt i e rekke \u00e5r. Lag fra AK 28 har vuet det som er \u00e5 vie p\u00e5 lokalt pla, og har kjempet jevt med de beste lagee i ladet. Uge taleter har f\u00e5tt si oppdragelse i AK 28 f\u00f8r de har vadret videre til toppklubber. Det er et resultat av klubbes bevisste strategi. I dag er AK 28 e re h\u00e5dballklubb, me det var brytere som startet klubbe for 75 \u00e5r side. H\u00e5dballe kom f\u00f8rst etter krige. Dee avise gir deg oe sm\u00e5 glimt fra klubbes historie og litt om dage og morgedage.\n\n\n\n\n\n2 2 75 \u00e5rs jubileum AK 28s strategi AK 28 ka i h\u00f8st feire sitt 75 \u00e5rs jubileum, og vi i AK 28 er stolte av \u00e5 \u00e5 e slik alder. V\u00e5r klubb er e forholdsvis lite klubb i st\u00f8rre sammeheger, me i lokalmilj\u00f8et i Kr.Sad og i h\u00e5dballsammeheg i Vest Agder er vi e viktig faktor. Ak 28 er idag e re h\u00e5dballklubb med ca 220 medlemmer fordelt p\u00e5 16 lag. Vi \u00f8sker \u00e5 gi et godt tilbud til alle, og spesielt er de uge h\u00e5dballspillere i fokus. Ca 80% av v\u00e5re medlemmer er uder 18 \u00e5r. Vi pr\u00f8ver \u00e5 skape et godt milj\u00f8 for disse, samtidig som vi har som m\u00e5l \u00e5 ha vokse treere og ledere i alle \u00e5rsklasser. Dette har vi lykkes bra med, og vi har klart \u00e5 f\u00e5 fram mage gode lag og taleter. Mage av de som i dag spiller p\u00e5 byes to elitelag, V\u00e5g og KIF, har startet si h\u00e5dballkarriere i AK 28, og det er vi stolte av. Vi har 4 seiorlag, 2 damelag og 2 herrelag med i \u00e5rets serie. Damelaget spiller i 2. divisjo og er est beste klubb i bye, mes herrelaget spiller i 3. divisjo. V\u00e5r klubb blir i stor grad drevet av foreldre med stor iver og dugadsisats. Vi har oe f\u00e5, me gode st\u00f8ttespillere i \u00e6rigslivet, som gj\u00f8r at vi som 75 \u00e5rig ka framst\u00e5 med e god og su \u00f8koomi. I tillegg arragerer vi hver v\u00e5r e ege turerig som er e viktig faktor for klubbe b\u00e5de \u00f8koomisk og sosialt. AK 28 har este alle sie treiger i Oddereshalle, som har v\u00e6rt v\u00e5r hjemmebae side halle ble bygd. Dessverre har ikke klubbe oe eget samligsted, og det ville v\u00e6rt av stor betydig dersom vi kue f\u00e5tt v\u00e5rt eget lokale p\u00e5 Lud. Som forma i AK 28 \u00f8sker jeg alle \u00e5v\u00e6rede og tidligere medlemmer til lykke med 75 \u00e5rs jublileet. AK 28 skal fremst\u00e5 som de ideelle h\u00e5dballklubbe med et optimalt iv\u00e5 p\u00e5 kuskap, samhadlig og utf\u00f8rsel b\u00e5de p\u00e5 sportslige og sosiale omr\u00e5der. Klubbid\u00e9 AK 28 skal v\u00e6re e idrettsklubb som driver med h\u00e5dball for bar og vokse i Kristiasad og de \u00e6rmeste omr\u00e5dee AK 28s st\u00f8rste kokurrasetri skal v\u00e6re at klubbe har det beste iv\u00e5et p\u00e5 ledere og treere iefor sitt omr\u00e5de. Dette gjelder formidlig og l\u00e6rig av s\u00e5 vel sportslige som sosiale verdier. Klubbe skal kjeeteges av h\u00f8yt samhadligsiv\u00e5, med felles m\u00e5l og krav til hveradre for \u00e5 lykkes. AK 28 skal hele tide legge til rette for \u00e5 gi sie medlemmer sportslig fremgag. Klubbe skal bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 utvikle sosiale og meeskelige kvaliteter hos medlemmee. AK 28 skal aldri igagsette prosjekter eller satsiger som det ikke er e sikker \u00f8koomisk eller orgaisatorisk dekig for. Overordede m\u00e5l AK 28 skal legge til rette for og bidra til at alle klubbes medlemmer ka opp\u00e5 fremgag og utviklig. AK 28 skal utvikle et program/pesum som p\u00e5 e systematisk m\u00e5te utvikler spillere trivis fra ygste iv\u00e5 og opp til seiorklasse. Dette skal ogs\u00e5 gj\u00f8re at ma utvikler e AK stil som alle klubbes treere og spillere skal mestre. AK 28 skal ha et sportslig tilbud for ambisi\u00f8se seiorspillere som ka strekke seg opp til iv\u00e5et uder eliteserie. Klubbe skal ogs\u00e5 tilstrebe \u00e5 ha et mosjostilbud for de som f\u00f8ler seg mest komfortable p\u00e5 dette iv\u00e5et. AK 28 skal ha som m\u00e5l \u00e5 miste lagt f\u00e6rre i vokse alder som spillere og treere til klubber i deres \u00e6romr\u00e5der. Dette ka skje gjeom at v\u00e5r totale verdiskapig blir s\u00e5 stor at AK 28 blir det riktigste valget for disse og deres bar. Kut Stormyr Forma \u00c5 \u00f8ke de \u00f8koomiske itjeige, for derved \u00e5 kue gi et bedre sportslig tilbud til alle medlemmee.\n\n\n\n\n\n3 AK 28s strategiske valg AK 28 er p\u00e5 mage m\u00e5ter i e s\u00e6rstillig i Kristiasads omr\u00e5det. Vi har e egeart som ige adre klubber har. Vi har e meget god samlet kvalitet p\u00e5 v\u00e5re treere, e meget su \u00f8koomi og e gruleggede sterk klubbf\u00f8lelse hos mage som har v\u00e6rt klubbmedlemmer \"et helt eller halvt liv\". E ae egeart klubbe har er at de ikke har et klart geografisk defiert omr\u00e5de. AK 28 \u00f8sker \u00e5 lykkes p\u00e5 beste m\u00e5te i de kommede \u00e5ree. Og for \u00e5 \u00e5 dette m\u00e5let s\u00e5 m\u00e5 klubbe forsterke alle sie egearter. P\u00e5 de m\u00e5te blir ma mer sylig og tydeligere i ladskapet. Ma m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 differesiere seg i forhold til adre klubber som ofte er kyttet til ege \u00e6romr\u00e5der og i tillegg m\u00e5 \"sl\u00e5ss\" med adre idretter ie samme klubb. AK 28 m\u00e5 hele tide s\u00f8ke \u00e5 styrke kvalitete p\u00e5 det vi gj\u00f8r. E klubb med rutierte og foruftige ledere vil alltid st\u00e5 h\u00f8yt i kurs, og gi e god og viktig trygghet ved valg av klubb eller idrett. Dette er et godt fudamet, me lagt fra ok for \u00e5 lykkes i m\u00e5lsettige om \u00e5 v\u00e6re best p\u00e5 v\u00e5re omr\u00e5der. Foto: Rue Steislad viste det seg at vi hadde ressurser i v\u00e5r klubb som de hadde bruk for, og forsyte seg ukritisk av. I begge tilfellee har vi ku opplevd ta, og ikke oe gi fra deres side. Dette har l\u00e6rt oss at vi skal og m\u00e5 styre v\u00e5r klubb p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te. Vi \u00f8sker \u00e5 lage gode seiorspillere i v\u00e5r ege klubb. Og ser meget positivt p\u00e5 \u00e5 levere fra oss spillere av h\u00f8y kvalitet \u00e5r de er ferdigl\u00e6rte hos oss. Vi \u00f8sker \u00e5 gj\u00f8re tiltak som hidrer at juiorspillere av varierede kvalitet blir hetet p\u00e5 helt gale premisser og tidspukt i forhold til st\u00e5sted i deres utvikligsstige. Erfarige viser at hovedparte av disse g\u00e5r lei \u00e5r ikke de ye klubbe leverer vare, og altfor mage f\u00e5r drept b\u00e5de h\u00e5dballystog selvtillit og rett og slett gir opp h\u00e5dball. Vi vil gi v\u00e5re spillere et systematisk program som har e sammeheg fra 8 \u00e5rs stadiet og opp til seiorklasse. Prosesse starter med at ma utarbeider i f\u00f8rste rekke et grovskissert program. Dette arbeidet er allerede startet. B\u00e5de ekstere og ege treere og fagpersoer vil bli trukket i i dette arbeidet, samme med styret. AK 28 vil p\u00e5 dee m\u00e5te skape si ege spillestil b\u00e5de p\u00e5 og utefor bae. Klubbe \u00f8sker ogs\u00e5, selvsagt i tr\u00e5d med det evte utvikligsprogrammet, \u00e5 gi sie medlemmer et st\u00f8rre aktivitetstilbud i ygre klasser( rom for mer treig). I v\u00e5r klubb skal det v\u00e6re lov \u00e5 v\u00e6re ug og ambisi\u00f8s (ivrig og ikke til \u00e5 stoppe). Det er su idrettsglede som ligger bak e slik drivkraft. 3 Igu Birkelad (i bl\u00e5tt) spilte i AK 28 til hu var 17 \u00e5r gammel. Hu er et av de st\u00f8rste taletee i s\u00f8rladsk dameh\u00e5dball p\u00e5 mage \u00e5r. I dag spiller Igu i IK V\u00e5g og er p\u00e5 det orske ugdomsladslaget. Vi m\u00e5 s\u00f8ke, og gi st\u00f8rre utfordriger for v\u00e5re medlemmer. Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 g\u00e5 ye veier som gir forbedrig av klubbes kvaliteter. Dette er jo ogs\u00e5 speede prosesser \u00e5 delta i for alle. Vi har i e \u00e5rrekke fors\u00f8kt samarbeid med adre klubber (les KIF og IK V\u00c5G). Grulaget for alt samarbeid er at ma skal styrke hveradre gjeom utvekslig av ressurser. I begge disse tilfelle Klubbe har mage gode forsetter og ideer, og for \u00e5 sette disse ut i livet treger vi flere og gjere mage egasjerte meesker i forskjellige posisjoer. Vi \u00f8sker \u00e5 egasjere flere ivrige foreldre mer direkte i klubbarbeidet. Vi har hittil ikke v\u00e6rt flike ok i arbeidet med \u00e5 brige disse frem til viktige oppgaver som de ka trives med. Odd Fiae har startet ledelse av et prosjekt som skal gi e styrket seiorgruppe. Dee gruppas m\u00e5lsetig skal v\u00e6re \u00e5 drive seri\u00f8s idrett p\u00e5 et iv\u00e5 som er krevede, me allikevel et hakk uder de beste i ladet. Seiorgruppa skal legge vekt p\u00e5 b\u00e5de dame og herre lag og vil arbeide meget bevist for i f\u00f8rste rekke \u00e5 skape et sterkt og samlede milj\u00f8 i begge lagee - hver for seg og i samme. AK 28 \u00f8sker \u00e5 fremst\u00e5 som det beste kvalitetsmessige h\u00e5dballtilbudet opp til iv\u00e5et uder eliteserie. Dette skal gj\u00f8re klubbe mer attraktiv og livskraftig i \u00e5ree som kommer.\n\n\n\n\n\n\n\n4 Syvertse tok brose. Tre medaljer til klubbe i ett og samme mesterskap. I 1939 var Ole Hjemdahl rykket opp i seiorklasse og tok s\u00f8lvmedalje. 4 Brytere la grulaget AK 28 var i \u00e5ree f\u00f8r krige f\u00f8rst og fremst e bryteklubb. Terregl\u00f8p, friidrett og orieterig stod ogs\u00e5 p\u00e5 programmet, me det var brytere som grula og domierte klubbe i \u00e5ree f\u00f8r krige. Det var ogs\u00e5 brytere som plasserte klubbe p\u00e5 det orske idrettskartet. Sparta het S\u00f8rladets f\u00f8rste bryteklubb, me i 1928 ble Sparta edlagt og AK 28 overtok. De gag het det f\u00f8rst og fremst Atletklubbe. Det var f\u00f8rst etter oe \u00e5r at det mer folkelig AK 28 overtok som av p\u00e5 klubbe. Det var uge gutter som startet AK 28. De var breddfulle av p\u00e5gagsmot og tiltakslyst. Peger var det verre med, me det staset ikke de driftige gruleggere av klubbe. Rett etter stiftelse arragerte de asjoale og iterasjoale brytestever. Sterke av og gode resultater kom, me publikum uteble fra stevee. Dermed kom det heller ige peger i i klubbkassa. Styret klarte likevel \u00e5 skrape samme ok midler til \u00e5 holde klubbe i gag og utvikle et speede brytemilj\u00f8. Klubbe hadde brytere i alle vektklasser, og det var jev kvalitet p\u00e5 de aktive medlemmee. I asjoale mesterskap tok det ikke lag tid f\u00f8r brytere fra AK 28 markerte seg. Karl Karlse var AK 28s f\u00f8rste medlem som tok medalje i et orsk mesterskap. I 1932 klarte ha s\u00f8lvmedalje, og skrev seg med det for alltid i i klubbes historie. Br\u00f8dree Fi, T\u00f8es og Ole Hjemdahl var setrale medlemmer i klubbe i \u00e5ree f\u00f8r og rett etter krige. Fi ble klubbes f\u00f8rste orgesmester i brytig da ha i 1937 vat juiorklasse. I samme mesterskap tok brore Ole s\u00f8lv mes Has Etter krige kom klubbe raskt i gag igje med brytige og i 1950 fikk klubbe e y orgesmester. Birger Bye ble orsk mester, mes Wik\u00f8re tok brosemedalje i si klasse. AK 28 har lage tradisjoer i \u00e5 arragere stever og tureriger. I dag st\u00e5r klubbe bak e av Norges mest popul\u00e6re h\u00e5dballtureriger i aldersbestemte klasser. I klubbes f\u00f8rste 25 \u00e5r arragerte AK 28 tre orske seiormesterskap og to juiormesterskap, og fikk str\u00e5lede kritikker for samtlige. AK 28 stod ogs\u00e5 bak Friluftsstevet i Bertesbukta. Her ble det kokurrert i e rekke greer og stevet trakk store megder av b\u00e5de deltakere og tilskuere. \"Det mest origiale stevet som er arragert i Norge\", var karakteristikke som arragemetet fikk. Staute brytere fra e svude tid. Orieterigsstevee til klubbe trakk alltid mage folk, me etter krige forsvat de gree ut av klubbe. H\u00e5dballe kom p\u00e5 programmet rett etter krige. Herrelaget markerte seg tidlig b\u00e5de p\u00e5 lokalt og asjoalt pla, mes damelaget forsvat igje etter oe f\u00e5 \u00e5r.\n\n\n\n5 P\u00e5 stiftelsesdage: De 21. september 1928 stod det ikke oe om de ye brytekubbe i F\u00e6dreladsvee. Hovedoppslaget de dage var at S\u00f8dagsskole i Kristiasad feiret 50 \u00e5r. F\u00e6dreladsvee kostet de gag 4 kroer pr. kvartal De tyrkiske sigarette Cromwell Gr\u00f8 kostet 5,5 \u00f8re. 0,5 kilo Fr\u00f8y Margari (alle hybelboeres dr\u00f8m if\u00f8lge aose) kostet 38 \u00f8re. Det sportslige islaget i avise var oe lijer om de forest\u00e5ede kampe mellom Starts A-lag og klubbes Old Boys. Det f\u00f8rste styret Klubbes f\u00f8rste forma var Fredvold Aderse mes Karl Silja var viseforma. H. Hamre var sekret\u00e6r, E. Gr\u00f8toft sekret\u00e6r, K. Hauglad og M. Aderse styremedlemmer. Varame var A. Fjermeros og S. Hode. Klubbes f\u00f8rste revisorer var L. St\u00f8le og A. Hode. Materialforvaltere T. Pederse og O. Haaverse. Styret ble valgt p\u00e5 kostituerede geeralforsamlig osdag 23. ovember AK 28s forme gjeom tidede Fredvold Aderse Magus Aderse Eiar Gr\u00f8toft T\u00f8es Hjemdahl Fi Hjemdahl Trygve Larse J\u00f8rge Adrese Bryjulf Egebrethse Reidar Bye Thorvald Lohe Olav Grude Nilse Are Egelad Kjell Olse Bet Kold Hase Odd Nordmo Terje Kaalaas Carl Glastad Harald Natvig Eivid J\u00f8rg Gjermudes Odd Fiae Morte Aavitslad Ole Terje Kristese Terje Jochumse Kut Stormyr \u00c6resmedlemmer i AK 28 Eiar Svedse Britta Kold Hase Bet Kold Hase Olav Grude Nilse Ola Hegg Kjell Olse Are Egelad Kjell B\u00e5slad Kut Stormyr Ole Terje Kristese Johy Hase 5 Klubbes f\u00f8rste forme Fredvold Aderse ble valgt til klubbes f\u00f8rste forma. Etter ett \u00e5r ble ha avl\u00f8st av Magus Aderse. I 1930 og 1931 var det Eiar Gr\u00f8toft som styrte klubbe. Ha ble avl\u00f8st av Harry Rose i T\u00f8es Hjemdahl var forma i 1933 og Ha ble avl\u00f8st av Eiar Gr\u00f8toft i 1935, me overtok igje i Brore Fi Hjemdahl var forma i 1937 og Trygve Larse styrte klubbe i Fi Hjemdahl ble valgt til forma i 1940, og ha var ogs\u00e5 de som la ed klubbes drift uder krige. I 1945 opptok Fi Hjemdahl sitt verv igje og ha styrte klubbe fram til og med Da ble ha avl\u00f8st av J\u00f8rge Aderse som var forma i to \u00e5r. Bryjulf Egebretse var forma i 1949, mes Reidar Bye styrte i 1950 og Johaes Rollad overtok i 1952, mes da klubbe fylt 25 \u00e5r i 1953 var det klart for Reidar Bye som forma igje. Hvor ble l\u00f8ve av? 21. september 1928 er stiftelsesdage, me de f\u00f8rste geeralforsamlig ble avholdt osdag 23. ovember samme \u00e5r. I F\u00e6dreladsvees referat fra geeralforsamlige heter det: \"Til av paa klubbe valgtes \"Atletklubbe L\u00f8ve Lovee blev derefter gjeemgaatt og vedtatt.\" Vi har ikke klart \u00e5 fie ut hvor lege avet L\u00f8ve ble brukt om klubbe. Er det oe av lesere som vet oe?\n\n\n\n\n\n6 Sm\u00e5 glimt fra historie 1946: Damelaget spiller si f\u00f8rste kamp. M\u00f8ter AIK Lud. Pottetette defesivt, me magler offesivt. Resultat : H\u00e5dballkretse fors\u00f8ker seg med 11-mas h\u00e5dball. AK 28 sl\u00e5r Vidbjart : 20 \u00e5rs jubileum. Das og leker. Alle blir mer eller midre h\u00f8ytidsstemte. Feste slutte ved 02-tide. 1949: Med 18-2 ble det vedtatt \u00e5 melde klubbe ut fra Friidrettsforbudet. H\u00e5dballtreiger madag og torsdag fra 18. april. 1956: Sverre Jahse tatt ut p\u00e5 juiorladslaget i brytig mot Sverige. Kjell Terjese tok gull i NM for juior i brytig og Lars Jahse tok s\u00f8lvmedalje. H\u00e5dballaget sl\u00e5tt ut i 4. rude (17-7) mot Mode. F\u00f8rste gag damelaget slo KIF (2-1). Guttelaget spilte fem kamper i sesoge (to kamper mot S\u00f8ge, to kamper mot Lillesad og e mot et skolelag). Hytta p\u00e5 Skr\u00e5stadvarde l\u00e5t ut til medlemmer til festlige alediger, Ikke bare positivt. Flere utbetalte regiger : Kj\u00f8pte y h\u00e5dball. Pris kr : Forslaget om \u00e5 melde AK 28 i i Norges Sk\u00f8yteforbud falt med 8 mot 6 stemmer. Me det ble likevel vedtatt \u00e5 arragere sk\u00f8ytel\u00f8p. Kotigete var seks kroer for medlemmer over 17 \u00e5r og to kroer for ygre. 1952: Bare to persoer m\u00f8tte p\u00e5 de f\u00f8rste h\u00e5dballtreige. Det ble plalagt Damarkstur for \u00e5 f\u00e5 opp iteresse. Edte sist i serie. 1953: D\u00e5rlig \u00f8koomisk \u00e5r. 127 kroer i itekter, me kr. 688,77 i utgifter. 1954: Kretsmester, slo Brakall Me tapte fiale i s\u00f8rladscupe. Ufortjet if\u00f8lge \u00e5rsmeldig. AK 28 hadde flest skudd. Kom til 4. rude i cupe, me tapte 2-7 for Sadefjord. Damelaget spilte ige kamper. Me kaskje este \u00e5r, ogs\u00e5 if\u00f8lge \u00e5rsmeldige. 1955: N\u00e5 ogs\u00e5 med jetelag. Fi Betse uttatt som f\u00f8rste kristiasader p\u00e5 et juiorladslag i brytig. Ikj\u00f8p av korrespodasemappe for \u00e5 f\u00e5 orde p\u00e5 brever. AK 28s hytte p\u00e5 Skr\u00e5stadvarde. 1957: Kotigete \u00f8ket til 10 kroer for medlemmer over 17 \u00e5r og 5 kroer til ygre medlemmer. Ektepar slapp ua med 15 kroer. Sverre Jahse bryter p\u00e5 ugdomsladslaget. AK spilte med herrelag, damelag, gutte- og pikelag i serie. 56 spillere beyttet i totalt 68 kamper. Herree ubeseiret. If\u00f8lge \u00e5rsmeldige spilte AK h\u00e5dball i 51 timer og 35 miutter. Bjare Lig\u00e5s, Bet Hase og Eiar Svedse p\u00e5 kretslaget. Bryteavdelige de store itektskilde, gikk 1425 kroer i pluss. Me orieterigsgruppa de mest \u00f8ktere. Hadde kr. 30,02 i itekter og kr. 8,28 i utgifter\\! 157 medlemmer (89 me, 27 kvier, 24 gutter og 17 piker uder 17 \u00e5r). \u00d8ivid Nordkvist s\u00f8lv i juior NM i brytig, Birger Pederse tok brose og Kjell Terjese br\u00f8t p\u00e5 ugdomsladslaget. H\u00e5dballaget krets- og s\u00f8rladsmester. Sve O. H\u00f8iby spilte tre kamper p\u00e5 B-laget. Orieterigsgruppa hadde vareopptellig: 1 stoppeklokke, 1 startflagg, 1 m\u00e5lflagg og 26 postflagg.\n\n mot Mode. F\u00f8rste gag damelaget slo KIF (2-1).\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 8 De spreke 89-\u00e5rige har spilt semifiale for AK 28 i NM-h\u00e5dball og v\u00e6rt p\u00e5 matta for AK 28 i semifiale i lagbrytig. For \u00e5 spe p\u00e5 litt ekstra p\u00e5 has impoerede allsidighet, spilte Omar Birkelad semifiale for Vig\u00f8r i fotball mot Mj\u00f8dale i H\u00f8ydepuktet i AK 28s h\u00e5dballhistorie fat sted i Larvik \u00e5ret etter adre verdeskrig. Kristiasadere m\u00f8tte Mj\u00f8dale p\u00e5 \u00f8ytral bae. Hudrevis av kristiasadere hadde tatt ture, og etter avisreferatet var de storlig for\u00f8yd i e kamp de aldri vil glemme. - Vi tapte 0-2, sier Birkelad. Med seg p\u00e5 laget hadde ha blat aet Olav Breivold mellom stegee, Karl \u00d8sleb\u00f8, Ivar B\u00f8e (seere storspiller i Start), Ole Hjemdal, H\u00e5ko Tveit (B-ladskamp i fotball), Ragvald Masse og Bjare Eikelad. Omar Birkelad forteller at AK 28 hadde seks kamper p\u00e5 vei mot semifiale (3-3 mot T\u00f8sbergkameratee, vat omkampe 3-1, 2-0 mot \u00c5lg\u00e5rd, 1-0 mot Larvik Tur, 3-2 mot Frigg og 1-0 mot V\u00e5lerege) Dersom v\u00e5r ladsdel hadde hatt si utgave av Egebergs \u00c6respris for impoerede isats i to forskjellige idretter, ville Omar Birkelad v\u00e6rt e selvskreve kadidat. Omar Birkelad (89) i tre NM-semifialer - Kampe mot Frigg ble spilt hjemme. Det var stuvfullt hus p\u00e5 Idrettsplasse (M\u00f8llevasveie). Publikum stod helt itil bae, sier 89-\u00e5rige og legger til at idrettsiteresse var eorm i Publikum var sultef\u00f4ret p\u00e5 sport etter fem lage krigs\u00e5r. P\u00e5 de tide var det ikke sakk om \u00e5 spesialisere seg i e idrett. Guttee var med i det som fates, me Omar Birkelad m\u00e5 medgi at det ok var fotballe som var has hovedidrett, og dermed blir ok semifiale mot Mj\u00f8dale i fotballcupe det st\u00f8rste. Det var e sesasjo at Vig\u00f8r kom s\u00e5 lagt i cuprudee. Me det ble aldri oe NM-fiale p\u00e5 pappae til Sve Otto Birkelad som ble seriemester for Start i 1978 og som var ladsdeles fotballstjere i si tid. NM-fiale er det heller aldri blitt p\u00e5 oe lag i AK 28. Me to NM-semifialer for Omar Birkelad for AK 28 gj\u00f8r 89-\u00e5rige absolutt til e av klubbes st\u00f8rste profiler gjeom 75 \u00e5r.\n\n\n\n\n\n9 Broselaget AK 28 dro til orgesmesterskapet for juiorer p\u00e5 Bygd\u00f8hus i 1959 med bage aelser. Bortsett fra Stei Abrahamse var samtlige guttespillere (16 \u00e5r). Mesterskapet skulle spilles ied\u00f8rs. Det var uvate omgivelser fra koksgrus p\u00e5 stadio. Kristiasadsgutta hadde ku 30 miutter treig bak seg p\u00e5 tregulvet i Ekserserhuset f\u00f8r avreise. Dette kue bli som \u00abBambi p\u00e5 ise\u00bb var det flere som fryktet. Laget virket imidlertid fryktigydede i ettertid, vel og merke om det hadde dreiet seg om fotball. For av gjege som reiste iover var det mage som seere utelukkede er blitt husket som fotballspillere: Harald B\u00e5slad, lagkaptei og midtbaestrateg i Start, Kjell Kristiase, midtbaespiller med fryktet vestrebei i Start som ogs\u00e5 fikk med seg e ugdomsladskamp, Olaf Kilad kallhard ceterback hos de gule og svarte samt Oddleif Mollestad, driblefat p\u00e5 Vig\u00f8rs vestrevig. Ute forkleielse for oe av de \u00f8vrige s\u00e5 var det ok bare Stei Abrahamse som seere foradret etterav til Stei D\u00f8rdal som i ettertid ble husket blat de store h\u00e5dballav p\u00e5 S\u00f8rladet. - Jeg husker ikke oe fra mesterskapet, sm\u00e5ler Roar Adreasse. AK-gutte gjeom mage \u00e5r hadde glemt at laget klarte brosemedalje, de eeste NM-medalje i klubbes historie for 44 \u00e5r side, samme \u00e5r som Igemar Johasso ble verdesmester i tugvektsboksig, Ae Marie Rasmusse giftet seg med milliard\u00e6re Stephe Rockefeller i S\u00f8ge kirke og Kristiasad fikk sitt f\u00f8rste vimoopol. AK 28 slo Elverum 12-8, Grefse 9-8 og Sturla 17-2 i iledigspulje. V\u00e5re gutter var slite etter tre hard kamper og fikk regelrett rudjulig i semifiale mot Nordstrad (3-17). Me de reiste seg mesterlig i brosekampe mot tr\u00f8derske Rapp og vat 8-7. Stei Abrahamse impoerte spesielt og ble tatt ut til pr\u00f8vekamp til juiorladslaget mot Sverige. Da ladskampe skulle spilles var imidlertid Abrahamse blitt for gammel. Det sp\u00f8rs om AK 28 oesie har hatt et mer suveret guttelag. Gjege ble s\u00f8rladsmester etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Grae P\u00e5 det laget preseterte ogs\u00e5 e 15-\u00e5rig seg for f\u00f8rste gag - Mage S\u00f8dal. 9 Gamle stjerer Gamle stjerer samlet i forbidelse med 70-\u00e5rs jubileeti Dette laget ble satt samme av spillere som spilte p\u00e5 AK 28 p\u00e5 og 60-tallet. Bak fra vestre Kjell Olse, Ola Hegg; Sverre Ulldal, Dagfi Solaas, Ivar Hefte og Mage S\u00f8dal. Fora Rolf Bradsvold, Tor Igebrethse, Erik Bugge Nilse, Oddleiv Moe, Eiar Svedse og Arfi Str\u00f8m.\n\n\n\n\n\n\n\n10 Her fors\u00f8ker e motstader \u00e5 stoppe Mage S\u00f8dal i skudd\u00f8yeblikket i e cup-kamp. - Ige tvil, ha var forut for si tid, sier Erik Bugge Nilse, e av AK 28s gutter med mest fartstid. - Jeg p\u00e5st\u00e5r ha if\u00f8rte ispill til strek slik vi i dag ka se det. Som lijespiller var det e glede og et mareritt \u00e5 spille med Mage som bakspiller. Det kom de mest fiurlige og overraskede ispill til strek. Det var fiesser ige her ede eller for de saks skyld adre steder hadde sett f\u00f8r, forteller Bugge Nilse. 10 Mage S\u00f8dal, med ever som vaffeljer, hadde ogs\u00e5 et tugt skudd. Det ble hevdet at \u00e5r ha bommet p\u00e5 m\u00e5let p\u00e5 grusbae p\u00e5 stadio, stoppet ikke balle f\u00f8r de l\u00e5 borte ved Kogsg\u00e5rd Garveri. S\u00f8rladet var ige h\u00e5dballmetropol, me etter hvert gikk ryktee om dee hardtskytede ballbegavelse helt i til Oslo, og Mage ble tatt ut til pr\u00f8vekamp p\u00e5 ladslaget. Det var Norge med Mage S\u00f8dal p\u00e5 laget mot Nordstrad: Tidees h\u00e5dballspiller Mage S\u00f8dal (59) fikk aldri spille med det orske flagget p\u00e5 brystet. Likevel tar vi sjase p\u00e5 \u00e5 utrope ha til S\u00f8rladets beste h\u00e5dballspiller gjeom alle tider. For da S\u00f8dal herjet tidlig p\u00e5 sekstitallet var ha \u00ablys\u00e5r\u00bb bedre e alle adre. - Det var veldig ispirerede \u00e5 spille samme med Kjell Svestad & Co. Me det gikk oe miutter f\u00f8r jeg fat meg til rette. Me alt i alt er jeg gaske for\u00f8yd med mi ege isats, sa Mage S\u00f8dal til F\u00e6dreladsvee de gag. AK-gutte merket f\u00f8rst og fremst forskjelle i tempoet og de kallharde tackligee: - De var b\u00e5de lovlige og ulovlige. Jeg fikk omg\u00e5ede beskjed om ikke \u00e5 legge oe mellom. Hadde jeg spilt hjemme i Idrettshalle er jeg redd jeg hadde f\u00e5tt mage miutter p\u00e5 beke, sa Mage som mete ha laget fem eller seks m\u00e5l. Ha fikk beskjed om \u00e5 holde seg klar til ye ladskampsamliger. Me oe ladslag ble det ikke. Mage S\u00f8dal dro i 1966 til Nordstrad. St\u00f8rre spillere har ikke S\u00f8rladet hatt. Tore B. Johaesse, Ja Marcusse, Frak Egelad og seere store av f\u00e5r ha oss uskyldt.\n\n\n\n\n\n fikk oppslag i de kul\u00f8rte presse i 1969. Da spilte mor og datter p\u00e5 samme lag.\")\n\n11 Lady AK Ige tvil - Brita Hase er Lady AK 28. Jeta som ble f\u00f8dt fire \u00e5r etter stiftelse, spilte si siste kamp for klubbe som 43-\u00e5rig\\! I et ses \u00e5r holdt hu det g\u00e5ede ie s\u00f8rladsh\u00e5dballe. Hu spilte p\u00e5 samtlige plasser p\u00e5 AK 28-laget, me det begyte som keeper, i Damark - der hu ble tatt ut p\u00e5 ladslagssamlig. Me s\u00e5 flyttet hu til Norge. F\u00f8rst e kort periode hos KIF, me s\u00e5 for r\u00f8dtr\u00f8yee. Brita Hase fikk Vest Agder H\u00e5dballkrets h\u00f8yeste utmerkelse. Hu var de domierede spillere i e \u00e5rrekke og flere \u00e5r forut for si tid. Me s\u00e5 var det da ogs\u00e5 e h\u00e5dballfamilie. Mae Bet er syoymt med AK 28 - og fortjeer samme med Kjell Olse tittele Mr. AK 28. Brita og dattere Aette (51) fikk oppslag i de kul\u00f8rte presse i Da spilte mor og datter p\u00e5 samme lag. Da hu ble spurt om datteres muligheter, var svaret at Aette var e smule urutiert, me hadde gode alegg som strekspiller. Mamma Brita pekte imidlertid ogs\u00e5 p\u00e5 de 9-\u00e5rige s\u00f8e - Johy. Ha kom vi ok ogs\u00e5 til \u00e5 h\u00f8re mer til... Ha har f\u00f8rt familietradisjoee videre. Ige har oesie laget flere m\u00e5l e Johy - i e sesog baket ha i 186 m\u00e5l. Og er det e perso kristiasadere i dag idetifiserer AK 28 med er det Mr. Hase. 9-\u00e5rige er \u00e5 blitt 48 \u00e5r, me holder det fremdeles g\u00e5ede med det ha ka best - dudre i m\u00e5l for AK 28. VERDENS BESTE OG AK 28S BESTE: Arild Gulde ble i 1962 k\u00e5ret til verdes beste h\u00e5dballspiller. Her m\u00f8ter ha v\u00e5r beste i Idrettshalle p\u00e5 Lud \u00e5ret etter. 11 LANDSLAGET: Brita Hase ble tatt ut til ladslagssamlig som keeper for Damark. I AK 28 var hu ogs\u00e5 iom buret, me det er som stratege ute p\u00e5 bae hu blir husket.\n\n fikk oppslag i de kul\u00f8rte presse i 1969. Da spilte mor og datter p\u00e5 samme lag.\")\n\n\n\n\n\n14 14 Dramatisk og uderholdede Store lokaloppgj\u00f8r blir alltid m\u00f8tt med voldsom iteresse, og er ofte jeve og fulle av dramatikk. Alle disse elemetee var tilstede med fullt mo i de to oppgj\u00f8ree mellom AK 28 og KIF i est \u00f8verste divisjo h\u00f8ste KIF var i startfase av e lagvarig prosess p\u00e5 veie mot toppe i orsk h\u00e5dball, og hadde mage spillere som var oppfostret i AK. Vi ka eve Per E. Bye, Ivar Hefte, Ivar Mj\u00e5vat, Fi A. Aderse og Tore B. Johaesse. AK 28 laget var yopprykket og besto av mage uge lovede spillere. Bare Dagfi Solaas og Sverre Uldal var passert 22 \u00e5r. Setrale spillere som Ole T Kristese, Gordo Fuglestad, Johy Hase, Erik Aderse, B\u00e5rd Syrstad og Frak Egelad var e\u00e5 ikke fylt 20 \u00e5r. KIF var favoritter, me AK 28s uggutter hadde gjort det skarpt i seriestarte, og vuet de to f\u00f8rste kampee. Det ble over seriefavoritte Odda p\u00e5 bortebae i f\u00f8rste seriekamp. Og etter seiere i Oddereshalle mot Norr\u00f8a skrev F\u00e6dreladsvees Oddleiv Moe at ma aldri hadde opplevd make til stemig uder et idrettsarragemet p\u00e5 S\u00f8rladet. Ha sp\u00e5dde stor stemig og dramatikk i Gimlehalle ved de kommede lokalderbyee mot KIF. Moe fikk rett p\u00e5 alle vis. Det ble to mierike og dramatiske kamper som begge ble avgjort i siste sekud. Kampee ble spilt med bare e god m\u00e5eds mellomrom. Til de f\u00f8rste kampe 5 oktober m\u00f8tte det opp 1100 tilskuere, og til de adre kampe 20 ovember ble tallet \u00f8kt til AK 28 hadde p\u00e5 de tide ege supporterklubb med Helge Bjorvad som forma. Det ble skrevet og AK 28s lag i lokaloppgj\u00f8ret. Fora fra vestre: H\u00e5ko Olse, Petter Jacobse, Gordo Fuglestad, treer Kjell Olse, Frak Egelad, Dagfi Solaas.Bak fra v.: Ole Terje Kristese, Erik Aderse, Sverre Uldal, Reidar Horslett, Johy Hase og Alf Petter Karlse. AK 28s Johy Hase svever h\u00f8yt over KIFs Hugo K\u00f8ber. Ie p\u00e5 streke st\u00e5r KIFs Ivar Hefte med 3 p\u00e5 brystet. Hugo K\u00f8ber var i mage \u00e5r treer for aldersbestemte lag i AK 28, mes Ivars s\u00f8, Lars Hefte, spilte for AK 28 i mage \u00e5r. stesilert opp sager og slagord. Supporterklubbe talte mellom 50 og 100 medlemmer som h\u00f8ylytt marsjerte gjeom gatee p\u00e5 Lud og opp til Gimlehalle f\u00f8r kampstart. Her fortsatte lurveleveet, og supporterklubbe satte sitt klare preg p\u00e5 oppgj\u00f8ree. Disse to kampee bidro sterkt til \u00e5 vekke h\u00e5dballiteresse i Kristiasad. E iteresse som ble l\u00f8ftet til eda st\u00f8rre h\u00f8yder i slutte av 70-\u00e5ree og p\u00e5 hele 80- tallet. I disse \u00e5ree str\u00f8mmet publikum til de lokale hallee, og ma opplevde tilskuertall som dages h\u00e5dball ikke er i \u00e6rhete av. Mage av spillere som var p\u00e5 bae i disse to kampee skulle ogs\u00e5 vise seg \u00e5 bli setrale i AK 28 og KIF i dee periode. De f\u00f8rste kampe var jev og dramatisk. AKs vestre vig Haako Olse ble ulykkesfugle. Ha bommet p\u00e5 \u00e5pet m\u00e5l p\u00e5 stillige og med 20 sekuder igje \u00e5 spille. Haako l\u00f8p tilbake i forsvar, me ble lurt av Tore B. Johaesse. Og de tidligere AK gutte ble dages KIF helt ved \u00e5 fastsette sluttresultatet til i siste sekud av kampe. De este kampe ble ikke midre dramatisk. Og igje kom de to ugdomskameratee i fokus. Me dee gag var rollee byttet rudt. Med to sekuder igje \u00e5 spille, p\u00e5 stillige til KIF, var det Haako som fitet ut Tore og laget straffe. Virkelig et takk for sist\\! Til de mage AK supporteres elleville jubel satte Johy Hase straffe sikkert i m\u00e5l. Sesoge sluttet med at Nore rykket opp i eliteserie, mes KIF ble ummer to og AK28 ummer tre i divisjoe. Det ble to ye lokaloppgj\u00f8r \u00e5ret etter, me da hadde KIF f\u00e5tt flere forsterkiger samtidig som AK hadde mistet hele i spillere. Disse oppgj\u00f8ree edte med heholdsvis ti og tre m\u00e5ls seier til KIF. Samme suse i lokaloppgj\u00f8r som de to i Gimlehalle h\u00f8ste 1975 f\u00e5r eppe Kristiasad oppleve igje.\n\n\n\n\n\n15 Bilde av AK 28s damejuiorlag, som tok s\u00f8lv i NM i Bak fra vestre: Trie Rosader, Ae Grethe Eikaas, Kari Stray og lagleder Bet K. Hase. I midte fra vestre: Iger Olse, Toru Kvitli, Toe Nor og Jae Slettjord. Fora fra vestre: Berit Stray, Mette Halvorse, Tove Halvorse og Haldis Nilse. Sesasjoelt s\u00f8lv i Juior-NM 1976 AK28s damejuiorlag reiste til NM sluttspillet p\u00e5 Gj\u00f8vik i 1976 med heller sm\u00e5 forh\u00e5piger. Avisee skrev i si forh\u00e5dsomtale at KIF hadde gode sjaser til \u00e5 hevde seg i toppe. AK 28 ble levet sm\u00e5 muligheter. At AK-jetee havet i samme pulje som e av favorittee, Nordstrad, gjorde bare utgagspuktet eda vaskeligere. Me, Bet Kold Hase og jetee has lot seg p\u00e5 ige m\u00e5te skremme. Laget \u00e5pet turerige med e sesasjoell to m\u00e5ls-seier over Nordstrad. Oslolaget med flere juiorladslagspillere ble overrumplet og m\u00e5tte sette si lit til at de adre motstadere i pulja kue gj\u00f8re jobbe for dem. Me, det var f\u00e5yttes, AK-jetee beviste at seiere over Nordstrad ikke var tilfeldig. Eidsberg klarte ikke \u00e5 st\u00e5 imot, og ok e gag kue AK28 g\u00e5 av bae etter e seier. Dermed var mye sudd opp ed. Nordstrad og KIF var utsl\u00e5tt i pulje. Tilbake i semifiale stod KSH 73, Fjellhammer, Oppeg\u00e5rd og AK 28. De r\u00f8de og hvite trakk Fjellhammer i semifiale, og skulle ok e gag m\u00f8te et atatt sterkere lag. Me, dette AK-laget hadde e guts og lag\u00e5d som heller ikke Fjellhammer kue klare \u00e5 st\u00e5 i mot. Seiere l\u00f8d til slutt p\u00e5 S\u00f8dages fiale mot KSH 73 viste at jetee var gode, me ikke gode ok til \u00e5 bli orgesmestere. Totelaget trakk det legste str\u00e5et og vat til slutt AK 28s lag hadde ige av som var kjet utefor kretse f\u00f8r mesterskapet. De gode prestasjoee f\u00f8rte til at Iger Merete Olse og Toe Nor spilte seg i i juiorladslagsammeheg. Iger Merete er ok et av de st\u00f8rste taletee p\u00e5 dameside i Vest- Agders historie. Hu spilte seere for Stab\u00e6kk i eliteserie, og fikk med seg e del ladskamper i aldersbestemte klasser. I dette mesterskapet var Iger tre \u00e5r ygre e sie med og motspillere. Me, allikevel m\u00e5tte motstadere ty til frimerke for \u00e5 stoppe hee. Et lag som ige hadde reget med blat de beste, hadde g\u00e5tt til fiale i NM for J 18.Det er faktisk ige s\u00f8rladslag som har klart \u00e5 gjeta dee bedrifte p\u00e5 de 27 \u00e5ree som er g\u00e5tt side de gag. Bet Kold Hase var treer for mage gode lag i klubbe. Og det var ok litt overraskede, ogs\u00e5 for ha, at det var ettopp disse jetee som i 1976 skulle komme til \u00e5 levere klubbes beste prestasjo i et orgesmesterskap gjeom tidede. 15\n\n\n\n\n\n\n\n16 16 Bet Kold Hase med ett av lagee ha var lagleder for. Bet st\u00e5r bak, helt til vestre. Fra Bet til Rocky Helge \"Rocky\" Bjorvad har aldri v\u00e6rt type som \"cruiser i aoymt midt i hovedfeltet\". Om Helge har v\u00e6rt ivolvert i et prosjekt, eller bare v\u00e6rt til stede, s\u00e5 har ha som regel blitt lagt merke til og satt spor etter seg. Slik var det ogs\u00e5 i 1970 da Helge som 13 \u00e5rig debuterte for AK 28s sm\u00e5gutte B-lag i AK tureriga. Kampe ga e overraskede 3 2 seier over B\u00e6kkelaget. P\u00e5 AK-beke satt ku to persoer: Bet Kold Hase og debutate Helge Bjorvad. Helge hadde bare v\u00e6rt p\u00e5 et par treiger og tydeligvis ute \u00e5 impoere Bet. For selv om ha var eeste ibytter s\u00e5 kom ha aldri p\u00e5 bae. Me Helge ga allikevel alt for laget. If\u00f8rt ei litt slitt AK drakt, fargerikt paeb\u00e5d, lagt h\u00e5r og tigerfargede badebukser kj\u00f8pt p\u00e5 Esso, var ha i h\u00f8yeste grad med p\u00e5 \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 kampe. Overetusiastisk fra ibytterplass viste ha v-teget og ropte yeaah, yehaa, peace, peace, blues, blues, blues og hoppet opp og ed hver gag laget has scoret eller gjorde gode prestasjoer. Helge var helt klart e kotrast til de adre persoe p\u00e5 beke. Bet Kold Hase stod som regel rolig og kotrollert med armee i kors, if\u00f8rt dressbukse, jakke og sorte sko. Bet var i e femte-\u00e5rsperiode treer og lagleder for mage gode \u00e5rgager i AK 28, og var i dee periode ivolvert i det meste i klubbe. Me, selv om AK 28 produserte gode lag og spillere p\u00e5 l\u00f8pede b\u00e5d, s\u00e5 vil det ok v\u00e6re e stor overdrivelse \u00e5 si at klubbe bar preg av \u00e5 v\u00e6re strukturert og velorgaisert. De gag i 1970 hadde vel ige trodd at det var dee uge villmae i \"putt e tiger p\u00e5 take-badebukser\" som etter Bet- periode i AK 28 skulle plalegge og lede klubbes juioravdelig frem til et h\u00f8yt orgaisasjosmessig iv\u00e5. Helge har aldri v\u00e6rt et stort talet med ball. Me ha har et kjempetalet \u00e5r det gjelder \u00e5 skape lag. Helge skaper etusiasme og vi-f\u00f8lelse og er alltid i frot og viser vei. Bjorvads f\u00f8rste verk i klubbe var \u00e5 stifte og lede AK 28 supporterklubb. De var meget oppeg\u00e5ede og slagkraftig helt til Helge reiste i milit\u00e6ret. Tilbake i bye etter edt milit\u00e6rtjeeste ble Helge oppma for herre A-laget. Ha var ikke god ok til e plass p\u00e5 laget, me alle \u00f8sket \u00e5 ha ham i milj\u00f8et. Ige trodde at ha skulle klare \u00e5 arbeide seg til e plass p\u00e5 2 divisjoslaget, bortsett fra Rocky selv. Ha jobbet bevisst og m\u00e5lrettet i flere \u00e5r og klarte til slutt \u00e5 tilege seg e fast plass p\u00e5 A-laget. P\u00e5 disse \u00e5ree l\u00e6rte Helge mye fra forskjellige treere og medspillere. De ambisi\u00f8se gutte satte disse kuskapee i system samme med ege taker og ideer, og pr\u00f8vde dem ut i praksis ved \u00e5 starte som treer for aldersbestemte lag, og suksesse uteble ikke. Ha fikk frem et par \u00e5rgager som er av de beste juiorlagee i AKs historie. De jobbe som har hatt st\u00f8rst betydig for klubbe som helhet er utvilsomt de orgaisasjosmodelle og de takee bak m\u00e5te \u00e5 drive e juioravdelig p\u00e5 som ha brakte til virkelighet i sie \u00e5r som juiorforma. N\u00e5 har ha tatt med seg sitt oraisasjostalet og AK hjerte og flyttet til Evje og er derfor ikke like ivolvert i klubbe leger. Helge Bjorvad er mae som satte stadarde. Ha videref\u00f8rte arbeidet til Bet p\u00e5 si m\u00e5te, gjeom systematikk og hard jobbig. Dages gode juiorarbeid i AK 28 f\u00f8lger i gruprisippee samme spor som de Helge platet og gikk opp for \u00e5r side. S\u00e5 husk dette: Hvis du ser e litt gal ug h\u00e5dballspiller i sorte og gule badebukser full av eergi og etusiasme som kaskje viser v-teg, hopper opp og ed, roper, skyggebokser eller foretar seg uvalige og merkelige tig, s\u00e5 ta dee persoe p\u00e5 alvor. Vedkommede har store eergimegder som ka komme hudrevis av adre meesker til gode p\u00e5 et seere tidspukt. -Det vet vi i AK 28 alt om, vi har emlig sett det f\u00f8r. Helge Rocky Bjorvad satte stadarde for AK 28s orgaisasjosmodell.\n\n\n\n\n\n\n\n17 S\u00f8rladets mestscorede h\u00e5dballspiller Ute forkleielse for oe adre h\u00e5dballspillere i hele ladsdele: Ige har scoret mer m\u00e5l e Johy Hase fra Sodefjed i Radesud. H\u00f8rer du oe eve etteravet Kold Hase ja, da forbider du ettopp det med h\u00e5dball ete i AK-28 eller KIF. For pappa Bet var i mage \u00e5r \"Mr. AK- 28\" himself mes bror av Bet, Viggo, i oe \u00e5r var treer i KIF og Radesud IL.. Og Johys merittliste er godt lesestoff. Ha kastet si f\u00f8rste ball i 1965 da var ha keeper p\u00e5 r\u00f8dtr\u00f8yees pikelag\\! P\u00e5 sm\u00e5guttelaget kom ha med to \u00e5r seere. AK-28 hadde gode lag p\u00e5 de tida. Laget i \u00e5rsklasse tapte ku \u00e8 eeste kamp i Norge fra de var lilleputt til de ble juiorspillere. I 1974 ble laget uoffisielle Norgesmestere i 18- \u00e5rsklasse, og Johy var e av frotfiguree. Johy debuterte p\u00e5 A- laget i 1973, og spilte faktisk sie siste kamper p\u00e5 A- laget i Til tross for at ha egetlig ga seg med A- lags h\u00e5dball i Et meget spesielt og flott 30- \u00e5rsjubileum i e sesog Johy Hase hvor klubbe ka feire 75- \u00e5rsdag. Johy har opplevd fire opprykk til og tre edrykk fra est \u00f8verste divisjo med AK-28. Ha spilte ogs\u00e5 eliteserieh\u00e5dball for KIF i 1982 etter ti m\u00e5eder gikk ha litt lei. Ikke rart kaskje \u00e5 plassere ladsdeles mestscorede lagskytter og h\u00e5dballspiller p\u00e5 vige, var i f\u00f8lge mage h\u00e5dballkjeere ikke det lureste trekket fra KIF. At ha bare fikk spille de siste fem miuttee i flere kamper, hjalp heller ikke p\u00e5 spilleglede. E erfarig rikere, sj\u00f8lsagt og i AK-28 jublet ma for \u00e5 ha vestrebacke p\u00e5 plass igje. Det skjedde midt i sesoge, og i de ti resterede kampee AK-28 hadde igje det \u00e5ret, scoret ha like godt 124 m\u00e5l. I \u00e8 av kampee bl\u00e5ste ha i 18 scoriger\\! Me det blir bare for bl\u00e5b\u00e6r \u00e5 rege \u00e5r ma videre ka lese at ha scoret utrolige 187 m\u00e5l p\u00e5 18 kamper, e st\u00f8rre prestasjo i og med s\u00e5 mage kamper og ikke mist, s\u00e5 mage ip\u00e5slite frimerker. Syv- \u00e5tte gager var ha toppscorer ete i est eller de tredje \u00f8verste divisjoe. Statistikk fra H\u00e5dballforbudet for fem \u00e5r side viste at Johy er Johy Hase, AK 28s storscorer gjeom 30 \u00e5r. Her viser ha spest i beia og krutt i arme i e seriekamp mot Falk i e av de fem mestscorede spillere gjeom alle tider i Norge. i l\u00f8pet av de 30 \u00e5ree som seior spiller for AK 28 rudt i mage av ladets idrettshaller har ha heller aldri g\u00e5tt av bae ute ettkjeig. Og ha spiller e\u00e5. P\u00e5 B-laget. Etter forrige helg stod det i kamprapporte i F\u00e6dreladsvee: Johy Hase kampes toppscorer med 10 blemmer\\! Johy kommer fra e blomsterfamilie. Om det har blomstret for ham som spiller, har det ogs\u00e5 blomstret som leder og treer. Samme med Per Reidar Aabel styrer ha juioravdelige i moderklubbe, samt at ha sitter i styret. Ha har v\u00e6rt treer kotiuerlig fra 1976 til Johy ble \u00e6resmedlem i Ha ble tret av si far i sie f\u00f8rste h\u00e5dball\u00e5r. De gag herjet ogs\u00e5 mamma Britta Jese p\u00e5 klubbes damelag. Hu var klart e av de beste spillere i hele ladsdele. Og treerjobbe har g\u00e5tt i arv. Sj\u00f8l har Johy tidligere tret sie to d\u00f8tre Eva og Vibeke. De ygste dattere, Mari, vokter i dag m\u00e5let for AK 28s piker 11-lag. - \u00c6rlig talt, Johy. Hvor mage m\u00e5l har du p\u00e5 samvittighete i seiorsammeheg? - Har\\`ke peilig. Me tar jeg er r\u00e5sjas s\u00e5 m\u00e5 det vel v\u00e6re rudt 5000, tror jeg, sier Johy, f\u00f8r ha raser av g\u00e5rde. Det er klart for y kamp med B-laget, og jeg ka love dere \u00e8 tig; Les F\u00e6dreladsvee hver tirsdag. Da ser du p\u00e5 \"H\u00e5dballrude\", og fier garatert et av h\u00f8yt p\u00e5 scorigslista, 47 \u00e5r gamle Johy Hase. 17\n\n\n\n\n\n\n\n18 \u00c5rlig AK-tur 18 Robi Haugsgjerd med pokal i Tusse Cup i Stavager, april AK 28 s juioravdelig reiser p\u00e5 tur med alle de ygste lagee sie e gag hver v\u00e5r. De tre siste \u00e5ree har vi v\u00e6rt i heholdsvis Aalborg, T\u00f8sberg og Stavager. Det vi kaskje aller helst hadde \u00f8sket var e y tur til Tusse Cup i Stavager. Dessverre kolliderer dette arragemetet i \u00e5r med v\u00e5r ege turerig, og vi m\u00e5 derfor se oss om etter adre alterativer. Hvor reise g\u00e5r kommede v\u00e5r er ikke avgjort eda, me sjasee er store for at det ka bli e Damarkstur. I v\u00e5res turerig i Stavager leverte AK 28 meget gode sportslige resultater. Alle lagee med utak av J 15 spilte seg frem til fialeplass. De ygste lagee, som ikke ka g\u00e5 til fialespill, vat ogs\u00e5 stort sett sie kamper. AK 28 var de klubbe som gjorde det best i turerige. For oss som er ledere var det spesielt g\u00f8y \u00e5 oppleve de stemige og etusiasme som hele de godt og vel 100 persoers store troppe la for dage. Det er ikke \u00e5 ta for hardt i \u00e5 si at de r\u00f8de AK-horde domierte b\u00e5de p\u00e5 bae og tribue. AKs gutter og jeter heiet p\u00e5 hveradre, godt hjulpet av ivrige foreldre, og klubbf\u00f8lelse fikk seg et skikkelig l\u00f8ft. Det gir e fatastisk god f\u00f8lelse \u00e5 komme hjem etter e slik tur hvor s\u00e5 mage har opplevd s\u00e5 mye moro i samme. Og til dere som hevder at dages ugdom er h\u00e5pl\u00f8s. De ugdomme vi har i AK 28 er utelukkede positiv og eksemplarisk. AK 28s ledelse er utrolig stolte over disse jetee og guttee, b\u00e5de p\u00e5 og utefor bae. Treigstider AK 28 \u00f8sker \u00e5 kytte til seg flere h\u00e5dballspillere i alle aldre. Hos oss vil spillere oppleve seri\u00f8s klubbdrift, vokse og dyktige treere, og ikke mist e kjempeg\u00f8y idrett i et sut milj\u00f8. Uder her fier du kotaktpersoer og telefo, rig og ta kotakt\\! Jeter 8 9 tirs. kl Ae M Skjeggedal Jeter 10 tirs kl Hilde S\u00f8gaard Jeter 11 tirs kl og os kl Trie Rosader Jeter 12 os. kl og fre Per Chr. Michaelse Jeter 13 ma. kl og tors kl Ae G Mj\u00e5lad Jeter 15 I ma kl og fre kl Steiar \u00d8stese Jeter 15 II ma kl og fre kl Kut Stormyr Dame ma kl , os kl og tors kl Kai Corriga Gutter 8-9 os kl Joy Vildale Gutter 10 os kl Johaes Tofte Gutter 12 tirs kl og tors kl Moica Svateso Gutter 13 tirs kl og tors. kl Lars Tr\u00e5holt Gutter 15 ma kl , os kl og fre kl \u00d8. Haugsgjerd og T. Thorkildse Gutter 17 ma kl.19.00, os kl og tors kl Ole T Kristese Herre ma kl Odd Fiae AK 28s styre: Forma Kut Stormyr Styremedlem Ole T Kristese Asv. Juioravdelig Johy Hase Asv. Juioravd. Per R Aabel Asv. Seioravd. Odd Fiae Jubileumsbrosjyre er utarbeidet hos: S\u00f8rladsreklame, Madal Vi distribuerer for AK 28:\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25fbe97a-3581-4341-9c92-d22d8e2a05f8"} +{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/rhone-alpes/chamonix/le-cantou/hotell/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:23Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Hotell Le Cantou i Chamonix, kan du se p\u00e5 bildene av Hotell Le Cantou. Hvis du har feriebilder av Hotell Le Cantou selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 2 Vurderinger av Hotell Le Cantou. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Rhone-Alpes. Sammenlign Hotell Le Cantou med andre ferieopphold i Chamonix. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdfc9fb8-19cf-4bdf-821e-951e0ca574fd"} +{"url": "https://www.naf.no/forbrukertester/gruppetester-av-biler/gamle-helter-blir-som-nye/vw-beetle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:07Z", "text": "# VW Beetle\n\n\n\nVW Beetle ble lansert som oppf\u00f8lger til den originale Bobla, uten stor suksess. Det m\u00e5tte to fors\u00f8k til f\u00f8r nye Beetle ble en suksess i Norge.\n\nSkj\u00f8nt suksess. Det er ikke mer enn to m\u00e5neder siden den kom til Norge. Men alt ligger til rette for at salget av denne bilen blir betydelig st\u00f8rre enn New Beetle, som kom i 1998. Den nye er mer praktisk og ikke minst mye rimeligere.\n\nDen har f\u00e5tt brukbar plass i baksetet, selv om inn- og utstigningen ikke er veldig enkel. Det er den aldri i en bil med to d\u00f8rer. Bagasjerommet p\u00e5 310 liter kan lastes enkelt gjennom gjennom den store bakluka.\n\nLikevel er ikke Beetle en bil for familier med barn. Det vet alle som har fors\u00f8kt \u00e5 smyge seg inn i baksetet for \u00e5 f\u00e5 barna p\u00e5 plass i barnestol. Dessuten har bilen en nyttelast p\u00e5 bare 333 kilo. Det betyr at det ikke er mye igjen til bagasje n\u00e5r den har fire mennesker om bord.\n\nF\u00f8rerplassen er nydelig. Vi sitter godt og alt er oversiktlig og ukomplisert. De hvitlakkerte metallflatene passer perfekt inn i retrostilen.\n\nMed en pris fra 245 800 kroner, er nye Beetle rundt 35 000 kroner billigere enn forgjengeren. En \u00e5rsak er motoren: En 1,2 liters bensinmotor p\u00e5 105 hester. Du skal bare ha kj\u00f8rt noen hundre meter f\u00f8r du oppdager at den er fantastisk. Den trekker overraskende bra p\u00e5 lave turtall og er rask nok i lange baner. \u00c5rsaken er at den har en turbo som gir pustehjelp og ekstra kraft fra lave turtall. Akselerasjonen fra 0\u2013100 m\u00e5lte vi til 12,1 sekunder, men i forbikj\u00f8ringssituasjoner er den raskere enn Mini. Et forbruk p\u00e5 blandet kj\u00f8ring p\u00e5 0,59 liter p\u00e5 mila gj\u00f8r den til den t\u00f8rsteste. Men den er ogs\u00e5 den klart tyngste.\n\nBeetle er morsom \u00e5 kj\u00f8re. Styringen er presis og stabiliteten i understellet meget god i kritiske man\u00f8vrer. St\u00f8yen i kupeen er lav, men v\u00e5r bil g\u00e5r p\u00e5 piggfrie vinterdekk og dette lydbildet kan forandre seg noe n\u00e5r sommerdekkene kommer p\u00e5.\n\nI l\u00f8pet av de dagene vi kj\u00f8rte bilen, fikk vi bare positive kommentarer. Mange har et forhold til den originale Bobla, og det er tydelig at designerne har klart \u00e5 gjenskape denne p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n### Bilene:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db1f7e67-82b6-46ce-95f7-63b78bb1da87"} +{"url": "http://docplayer.me/3932788-Metoderapport-til-skup-2014-den-norske-gjeldskrisen-av-shazia-sarwar-dan-kare-engebretsen-og-sondre-nilsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:49Z", "text": "\n\n4 SAMMENDRAG VG avsl\u00f8rte omfanget av svartelistede privatpersoner i Norge. Vi avdekket hvor mange de er, hvor de bor, hvor mye hver skylder, hvor gamle de er og hvilke kj\u00f8nn de har. VG kunne for f\u00f8rste gang gi en fullstendig, landsomfattende oversikt, fordelt ned p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Vi viste at det aldri har v\u00e6rt flere og de aldri har skyldt mer i svartelistet gjeld. Aldri har flere m\u00e5tte tvangsselge bolig, eller inng\u00e5 gjeldsordninger. I enkelte kommuner er en av ti nordmenn svartelistet. Vi viste at i enkelte aldersgrupper har andelen som blir svartelistet \u00f8kt kraftig siden Vi viste at andelen bedrifter som f\u00e5r problemer fordi folk betaler for sent har \u00f8kt betydelig i Norge, mens den er redusert i Sverige og Danmark de to siste \u00e5r. VG viste at vestlendinger var flinkest med regninger, mens folk i Finnmark og \u00d8stlandet slet mest. Oslo, Telemark og Vest-Agder var fylkene som opplevde st\u00f8rst \u00f8kning i andel svartelistede. VG avsl\u00f8rte at i enkelt kommuner er en av fire av de svartelistede over 60 \u00e5r. Over syv av ti har inntekt p\u00e5 niv\u00e5 med minstepensjonen og at denne gruppen har \u00f8kt mest blant alle aldersgrupper. VG viste at 85 prosent av de yngste svartelistede hadde minimal inntekt. VG avsl\u00f8rte at personer med alvorlige betalingsproblemer m\u00e5 vente opptil \u00e5tte m\u00e5neder p\u00e5 \u00f8konomisk r\u00e5dgivning hos kommunen. 4\n\n\n\n\n\n10 enkle i v\u00e5r formidling. For \u00e5 f\u00e5 til det, trenger vi mest mulig bakgrunnsinformasjon. I dette tilfellet r\u00e5dataene. Brorparten av journalistikken rundt svartelistede (privatpersoner med betalingsanmerkning) har utspring i analyser kommersielle kredittopplysningsbyr\u00e5er har produsert og tilbudt journalister. Kunne r\u00e5dataene skjule viktige historier som ferdigtygde analyser kanskje ikke viste? 2.2 Jakten p\u00e5 r\u00e5dataene S\u00e5 hvem sitter p\u00e5 r\u00e5dataene om cirka en kvart million nordmenn med betalingsanmerkninger? Det var de private kredittopplysningsbyr\u00e5ene. Svaret ga en god forklaringen p\u00e5 hvorfor tematikken stort sett er overflatisk behandlet. Mesteparten av datamaterialet som er nyttig informasjon for samfunnet kommer fra offentlig sektor. V\u00e5re offentlige institusjoner er regulert av offentlighetsloven. Det praktiseres merinnsyn, og dersom vi ikke f\u00e5r innsyn kan vi klage. Slik var det ikke i denne saken. Allerede september 2013 startet jeg jakten p\u00e5 r\u00e5data over nordmenn med betalingsanmerkninger. 3. PROBLEMSTILLINGEN Helt i starten hadde jeg helt enkle sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva kjennetegner de svartelistede? Hvor bor de? Hvor mye skylder de? Er det mulig \u00e5 lage en landsoversikt, ned p\u00e5 postnummer-niv\u00e5? Vil en landsoversikt avsl\u00f8re trender? Rammes noen hardere enn andre? Er det de tradisjonelle fylkene som skiller seg ut? Er det mulig \u00e5 presentere informasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te som engasjerer v\u00e5re lesere? Kan vi tilby landets kommuner informasjon de ikke har hatt tilgang til? Da de f\u00f8rste r\u00e5dataene var p\u00e5 plass f\u00f8rte det til at jeg stilte nye sp\u00f8rsm\u00e5l. Enkelte, tradisjonelle kommuner og fylker skiller seg ut. Hvorfor det? Vil problemene gjenspeile seg i statistikk over tvangssalg og gjeldsordninger? Er det mulig \u00e5 lage en rettferdig rangering av kommuner? Hva viser den historiske utviklingen? 4. BLE PROBLEMSTILLINGEN ENDRET UNDERVEIS Hovedproblemstillingen ble aldri endret, men det kom til nye sp\u00f8rsm\u00e5l. Det ble tidlig klart av materialet at v\u00e5rt prosjekt ikke skulle handle om luksusfeller, men om de som vanligvis havner i \u00f8konomisk krise: Nemlig helt ordin\u00e6re familier, som opplever sykdom, tap av arbeid eller annen livskrise. Vi fokuserte prosjektet ytterligere: Det blir for endimensjonal \u00e5 lage en versting-liste. Kan vi finne konkrete forklaringer gjennom annen type statistikk? Er andelen arbeidsledige en forklaring? Er det flere uf\u00f8re i kommuner som er verst rammet? Kan kj\u00f8nnssammensetningen forklare situasjonen i kommunen eller fylket? 10\n\n\n\n11 De eldste sliter, hvor ille er det? Kommunene plikter \u00e5 tilby sine innbyggere hjelp innen gitt frist, hvordan st\u00e5r det til med den ordningen? Kan vi f\u00e5 lesere til \u00e5 fortelle sine historier? 5. DETTE ER NYTT Ved hjelp av datadrevet journalistikk kunne man for f\u00f8rste gang dokumentere omfanget av svartelistede personer p\u00e5 kommuneniv\u00e5 i alle landets kommuner. VG klarte som f\u00f8rste nyhetsmedium \u00e5 f\u00e5 tilgang til r\u00e5data for nordmenn. Det ble skaffet informasjon om hver enkel svartelistedes kommunenummer, kj\u00f8nn, aldersgruppe, inntektsgruppe, og antall betalingsanmerkninger vedkommende hadde. I tillegg fikk VG tilgang til hva de svartelistede skyldte i inkassogjeld i alle landets kommuner. VG avsl\u00f8rte i hvilken kommune det bodde flest og f\u00e6rrest med betalingsanmerkninger per tusen innbygger. I enkelte kommuner var det langt flere svartelistede enn landsgjennomsnittet. Leserne kunne for f\u00f8rste gang se hvordan nordmenns svartelistede inkassogjeld vokser minutt for minutt. VG viste hvem som skyldte mest i svartelistet gjeld og avsl\u00f8rte at selv om kommunene nord i landet slet mest, skyldte de langt mindre i snitt sammenlignet med andre kommuner. VGs kartlegging ga leserne for f\u00f8rste gang svar p\u00e5 kj\u00f8nns- og alderssammensetningen blant de svartelistede i deres egen kommune. Leserne fikk for eksempel vite i hvilke kommuner det er flest unge som er svartelistet. Dette var ikke kjent tidligere. VG avsl\u00f8rte for f\u00f8rste gang at 70 prosent av de over 60 \u00e5r som er svartelistet har inntekt p\u00e5 niv\u00e5 med minstepensjonen. Gruppen har sett en 30 prosent \u00f8kning i andel svartelistede siden VG viste at i enkelte kommuner var en av fire svartelistede over 60 \u00e5r. VG kunne dokumentere at 85 prosent av de aller yngste svartelistede hadde klart \u00e5 p\u00e5dra seg betalingsanmerkninger med minimal inntekt. Samtidig kunne man vise at de mellom 18 og 24, som ofte dras frem som inkassoverstinger, faktisk har hatt en liten reduksjon i andel svartelistede. VG kunne avsl\u00f8re at ventetiden for \u00f8konomisk r\u00e5dgivning var p\u00e5 hele \u00e5tte m\u00e5neder i enkelte av de 260 kommunene som ble kartlagt. En av ti kommuner hadde en ventetid p\u00e5 over en m\u00e5ned, p\u00e5 en tjeneste kommunene er p\u00e5lagt \u00e5 tilby. 11\n\n\n\n12 6. METODER OG KILDEBRUK I prosjektet \u00abDen norske gjeldskrisen\u00bb var datadrevet journalistikk en b\u00e6rende metode. I tillegg ble det brukt en rekke tradisjonelle journalistiske metoder. Artikkelserien var f\u00f8rst og fremst et digitalt prosjekt. Viktig l\u00e6rdom: Du kan gj\u00f8re det meste i Excel, ogs\u00e5 n\u00e5r du jobber med store datamengder. Og, det finnes ingen snarvei til en korrekt, n\u00f8yaktig og rettferdig dataanalyse. 6.1 Dataanalyse betalingsanmerkninger Innsamling av data \u00c5 f\u00e5 tilgang til hele datasettet over svartelistede nordmenn var helt avgj\u00f8rende for prosjektet. Arbeidet med innhenting startet h\u00f8sten Jeg \u00f8nsket s\u00e5 mye informasjon som mulig, for det var tidlig et premiss at vi skulle involvere leseren ved \u00e5 tilby god visualisering og interaktivitet. Demografien var grunnleggende. Jeg ville vite hvem de svartlistede var og hvor de bodde. Et av de viktigste m\u00e5leinstrumentene for \u00e5 ta tempen p\u00e5 nordmenns betalingsproblemer er betalingsanmerkninger. Flere variabler kunne gjort dette om til en doktorgradsavhandling, derfor m\u00e5tte materialet begrenses. \u00c5 se p\u00e5 inkassosaker generelt (data tilgjengelig via Finanstilsynet) gir intet godt bilde av alvorlige betalingsproblemer. Den viser kun totalt antall inkassosaker som er registrert til enhver tid. De siste \u00e5rene har stadig flere bedrifter valgt \u00e5 selge sine kundefordringer til inkassobyr\u00e5er, slik at det er de som driver inn utest\u00e5ende fra og med purrestadiet. Det har derfor v\u00e6rt en markant \u00f8kning i antall inkassosaker. De aller fleste betaler fakturaer etter f\u00f8rste eller andre purring. \u00d8kningen i inkassosaker og inkassobransjen generelt sier derfor lite om folk med alvorlige betalingsproblemer. \u00c5 f\u00e5 en betalingsanmerkning tar om lag fire m\u00e5neder fra fakturadato. Betalingsanmerkningen registreres f\u00f8rst 30 dager etter at en forliksklage er sendt til namsmannen. Det er derfor riktig \u00e5 betegne en betalingsanmerkning som et alvorlig betalingsproblem. Derfor var det tidlig klart at det er en oversikt over betalingsanmerkninger som var mest hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i n\u00e5r vi skulle kartlegge svartelistede nordmenn og si noe om omfanget av gjeldskrisen i Norge Offentlige etater Det finnes intet offentlig sentralisert register for betalingsanmerkninger. Dette opplyste Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret i september De f\u00f8rste henvendelsene om innsyn i betalingsanmerkninger for privatpersoner ble sendt til Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, Finanstilsynet, Domstoladministrasjonen, Politidirektoratet og Finansdepartementet. 12\n\n i alle gjennomf\u00f8rte utleggsforretninger sier Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene f\u00f8lgende: Slik det er i dag er det lov og forskriftsregulert hvem som kan f\u00e5 tilgang til\")\n\n14 Betalingsanmerkninger gir alts\u00e5 et tiln\u00e6rmet korrekt \u00f8yeblikksbilde. Jeg valgte \u00e5 f\u00f8lge kredittopplysningsbyr\u00e5-sporet, fremfor \u00e5 ta utgangspunkt i et datasett som hadde sine svakheter. F\u00f8rst og fremst fordi den muligheten l\u00e5 \u00e5pen og ga et mer helhetlig bilde Kredittopplysningsbyr\u00e5er Dataene m\u00e5tte hentes fra en kommersiell akt\u00f8r, som ikke er bundet av noen offentlighetslov og som i utgangspunktet ikke opererer under samme lovkrav som offentlig sektor. Det finnes to store kredittopplysningsbyr\u00e5er i Norge, Bisnode (Tidligere Dun & Bradstreet, Soliditet) og Experian. De aller fleste inkassobyr\u00e5er og kreditorer melder betalingsanmerkninger inn til disse byr\u00e5ene. Det er alltid litt forskjell p\u00e5 sum svartelistede hos hver av disse, men forskjellene utgj\u00f8r et sv\u00e6rt lite i antall. Par tusen fra eller til. Slik innkreving- og registreringssystemet er satt opp i Norge i dag er det kun disse to selskapene som har en mest mulig helhetlig oversikt over svartelistede, rett og slett fordi de er markedsledende og det er viktig for dem \u00e5 tilby sine kunder som kredittsjekker privatpersoner, korrekt informasjon. Alts\u00e5 om vedkommende har betalingsanmerkninger eller ikke. Kontakt var allerede etablert med Bisnode i forbindelse med en sak som ble publisert i VG i august Henvendelsen gikk derfor til dem f\u00f8rst. Bisnode var positive til \u00e5 gi tilgang til tall etter mailutveksling og m\u00f8ter om hvordan arbeidet skulle foreg\u00e5. I VG satte vi sammen en prosjektgruppe som ble ledet av nyhetsleder og besto av meg og utvikler Dan K\u00e5re Engebretsen. Sammen utarbeidet vi en kravspesifikasjon til r\u00e5data. Vi ble enige om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fremskaffe s\u00e5 mye informasjon som mulig, som vi senere ogs\u00e5 kunne koble sammen med for eksempel skattelistene. Kravspesifikasjonen som ble sendt til Bisnode s\u00e5 slik ut: F\u00f8dsels\u00e5r, alder, postnummer, poststed, kommunenummer, inntekt, kj\u00f8nn, antall bet. anmerkninger, skatteklasse, sum skyldig, alvorlighetsgrad. Bisnode sa seg villig til \u00e5 gi ut f\u00f8lgende informasjon: 14\n\n og Experian.\")\n\n15 Bisnodes juridiske avdeling og IT- avdelingen avklarte dataleveransen og VGs utvikleravdeling med Engebretsen i spissen holdt i den tekniske biten av selve dataoverf\u00f8ringen. I november etter flere ukers arbeid, falt samarbeidet med Bisnode sammen, f\u00f8r dataene ble overf\u00f8rt. Dette omtales grundigere i eget punkt om kilder og kildekritikk, senere i denne rapporten. Jeg satte i gang jakten p\u00e5 r\u00e5dataene p\u00e5 nytt. Denne gangen kontaktet jeg det andre store kredittopplysningsselskapet Experian. Hvis disse ikke \u00f8nsket \u00e5 frigi tallene, var det umulig \u00e5 fortsette prosjektet slik tiltenkt i utgangspunktet. Januar 2014 etablerte jeg kontakt med Experian. Etter tre m\u00e5neders samtaler og mailutveksling kom gjennombruddet. Dette ble starten p\u00e5 et analysearbeid i Excel som varte i flere m\u00e5neder og resulterte i hundretusenvis av datalinjer med analysearbeid Vasking og sortering av tall 10. april 2014 fikk VG en Excel-fil med linjer. Hver linje representerte en svartelistet person med betalingsanmerkninger. Senere i prosjektet kom flere statistikker til og enda flere hundretusen linjer av analysearbeid ble gjort. 15\n\n\n\n\n\n16 Slik var r\u00e5data-filen som omsider var i hus: Experian fikk samme \u00f8nske om type data som ble sendt til Bisnode. Experian kunne ikke innfri alle \u00f8nskene. De \u00f8nsket for eksempel ikke \u00e5 gi meg informasjon om den svartelistedes postnummer, siden de mente det kunne avsl\u00f8re identiteten. De \u00f8nsket heller ikke \u00e5 oppgi informasjon om hva den enkelte hadde i skyldig svartelistet gjeld. Vi kunne bare f\u00e5 totalsum for kommunen. Og de ville ogs\u00e5 gruppere inntekt og alder slik de selv \u00f8nsket linjer sto oppf\u00f8rt uten kommunenummer. Disse ble anonymisert av Experian da det var fare for identifisering i disse tilfellene (sm\u00e5 kommuner/f\u00e5 svartelistede). En egen fil inneholdt informasjon om skyldig svartelistet gjeld per kommune. 16\n\n\n\n\n\n17 Tallene ble vasket og sortert. Originalfilene ble ikke tuklet med. Det ble laget en rekke kopier av originalfilene slik at jeg alltid kunne g\u00e5 tilbake til hovedkilden hvis det skulle oppst\u00e5 problemer. Vask: Markere hele arket, trykke kopier, s\u00e5 lime inn som rene verdier p\u00e5 samme stedet. Hvis det skulle skjule seg noen formler og lignende vil disse forsvinne og du st\u00e5r igjen med ren tekst og tall. S\u00e5 gjorde jeg om alle kommunenumre til tall, da tall i dette feltet sto formatert som tekst. Datasettet over personene startet med den yngste aldergruppen. Alle personer i aldersgruppen 18 til 20 \u00e5r. Alle i hver gruppe i hver kommune kom etter hverandre, men ikke i stigende rekkef\u00f8lge. Alle aldersgrupper startet med kommunenummer 0301 Oslo. Vanligvis er det enkelt \u00e5 foreta en sortering ved \u00e5 benytte filter-verkt\u00f8y i Excel. Dette var i f\u00f8rste omgang utfordrende da datamengden var enorm. 17\n\n\n\n\n\n18 Pivottabell: En pivottabell er en interaktiv tabell i Excel som raskt oppsummerer, eller krysstabulerer store datamengder. Du markerer hele arket og kj\u00f8rer \u00abpivottabell\u00bb. Excel foretar en kjapp sortering som du kan jobbe videre med. Her er et eksempel: Denne sorteringen av hovedfilen viser antall svartelistede med betalingsanmerkninger per aldersgruppe. \u00abAntall av antall negative betalingsanmerkninger\u00bb teller antall linjer. N\u00e5r en linje er en person, gir denne sorteringen svar p\u00e5 antall personer. Jeg kunne valgt \u00abSum av antall negative betalingsanmerkninger\u00bb da hadde jeg f\u00e5tt summen av antall betalingsanmerkninger i dette feltet. Jeg har en bachelorgrad i \u00f8konomi og lang yrkeserfaring innen feltet. Excel var derfor verkt\u00f8yet jeg hadde best kjennskap til. De fleste kjenner til dette regningsprogrammet, og de fleste dataprosjekter kan fint utf\u00f8res i Excel. Det finnes utallige analysemuligheter, og det er nettopp det som skiller Excel fra programmer som Access og andre databaseprogrammer. \u00c5 lage en s\u00e5kalt pivottabell er en slik mulighet. Selve sorteringsarbeidet kan v\u00e6re tidskrevende ved storedatamengder. F\u00f8rste utfordring: Koble sammen informasjon fra ulike filer. Kan v\u00e6re enkelt i andre programmer, litt mer komplisert i Excel. 18\n\n\n\n19 Jeg m\u00e5tte f\u00f8rst koble sammen inkassogjeld per kommune med hovedfilen. Det var en fellesnevner i begge filene: kommunenummer. Den danske analytikeren og Exceleksperten, Tommy Kaas, satte meg p\u00e5 sporet til hvordan jeg skulle komme meg videre da han holdt et Excel-kurs for oss i VG. F\u00f8lgende formel var svaret: =FINN.RAD, og den ble min bestevenn. Skal du koble innhold fra en fil til en annen fil, finner du fellesnevneren og bruker formelen \u00abfinn.rad\u00bb. Jeg bruker tid p\u00e5 dette fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle at du kan bruke Excel til denne type analyser. At du ikke trenger \u00e5 l\u00e6re deg Access eller annen databasespr\u00e5k. N\u00e5r du f\u00f8rst har l\u00e6rt slike formler, blir arbeidet enklere. Nedenfor ser du eksempelet da jeg koblet hovedfilen sammen med filen for inkassogjeld per kommune: =FINN.RAD(A2;'\\\\\\\\arkiv\\\\personlig$\\\\shazis\\\\Documents\\\\BETALINGSAN MERKNINGER\\\\Analyser Shazia\\\\\\[VG Sum negative anmerkninger per kommune per april 2014.xlsx\\]Sheet1'\\!$A$3:$B$405;2;) I formelen over gir jeg Excel beskjed om at det som er oppgitt i kolonne A2 (kommunenummer) er fellesnevneren. Og at Excel skal finne samme informasjon i filen VG Sum negative anmerkninger per kommune per april 2014.xlsx, i omr\u00e5det A3 til B405, og gi meg verdien som st\u00e5r i kolonne 2. Alts\u00e5, finn identisk kommunenummer i fil nummer to og gi meg informasjonen som st\u00e5r i kolonne 2 (skyldig gjeld). S\u00e5 ble denne formelen kopiert til linjer. Samme formel brukte jeg til \u00e5 koble kommunenavn og fylkesnavn til hvert kommunenummer. Eneste ulempen var at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re denne prosessen i alle nye analyser jeg foretok meg, for jeg trakk hele tiden ut ulike tall fra hovedfilen. Helt innledende sortering via pivottabell ga meg tre av mine hovedavsl\u00f8ringer: 1. Syv av ti svartelistede over 60 \u00e5r er minstepensjonister prosent av svartelistede \u00e5ringer hadde kroner i \u00e5rsinntekt personer med inntekt over en million er svartelistet (artikkel publiseres i 2015) DATAANALYSE Grunnleggende analyse Videre dataanalyser var viktig for visualiseringen av tallmaterialet. Hva skulle vi vise i Norgeskartet p\u00e5 kommune- og fylkesniv\u00e5, og hvordan skulle vi rangere. Hvilken informasjon trengte vi, hvilken kunne vi utelate. I analysen av dataene startet jeg med \u00e5 finne svar p\u00e5 det enkleste f\u00f8rst: Hvor mange er det i hver kommune og hva skylder de i svartelistet gjeld i snitt. R\u00e5dataene fra Experian var nok til \u00e5 foreta en slik analyse. Her et utsnitt: 19\n\n\n\n20 Antall personer Kommunenr Kommunenavn Skyldig inkassogjeld med inkassogjeld Inkassogjeld per person i snitt 227 Fet kr , kr Ringsaker kr , kr Tysnes kr ,00 75 kr Etnedal kr ,00 63 kr Vang kr ,00 50 kr Gaular kr ,00 64 kr En rangering av kommuner p\u00e5 bakgrunn av disse tallene ville v\u00e6rt urettferdig og misvisende. Oslo hadde naturligvis endt opp med \u00e5 ha flest innbyggere med betalingsanmerkninger og sm\u00e5kommunene hadde forsvunnet i materie grunnet for sm\u00e5 tall. Derfor var det mest hensiktsmessige \u00e5 finne ut hvor mange d\u00e5rlige betalere det er i hver kommune per tusen innbygger. Da veier man i stor grad opp for slike skjevheter. Jeg innhentet folketallet per kommune per og koblet folketallet sammen med analysefilen. Her er et utsnitt som viser dette. SKYLDIG PER SVARTLISTET SVARTLISTEDE PER KOMMUNE Antall Antall Andel svartlistede svartlistede svartlistede Skyldig inkassogjeld Antall Inkassogjeld per Folketall per personer Per 1000 av Kommunenr Kommunenavn Fylke svartlistede svartlistede person i snitt kommune per innbyggere totalbefolk- 412 Ringsaker Hedmark kr , kr , % 1919 Gratangen Troms Romsa kr ,00 91 kr , % 2022 Lebesby Finnmark Finnm\u00e1rku kr , kr , % 1223 Tysnes Hordaland kr ,00 75 kr , % 426 V\u00e5ler (Hedm.) Hedmark kr , kr , % 2023 Gamvik Finnmark Finnm\u00e1rku kr , kr , % 2019 Nordkapp Finnmark Finnm\u00e1rku kr , kr , % 2024 Berlev\u00e5g Finnmark Finnm\u00e1rku kr ,00 80 kr , % 425 \u00c5snes Hedmark kr , kr , % Antall svartelistede per tusen innbygger ble senere et av hovedelementene i v\u00e5r interaktive grafikk. Videre i analysen sorterte og analyserte jeg tallene for menn og kvinner. R\u00e5dataene avsl\u00f8rte at det var en stor overvekt av svartelistede menn sammenlignet med kvinner. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 finne ut hvordan forholdet var i hver enkel kommune. P\u00e5 landsbasis viste det seg at det var 64 prosent menn og 34 prosent kvinner som var svartelistet. P\u00e5 kommuneniv\u00e5 avsl\u00f8rte tallene at det i enkelte kommuner var s\u00e5 mange som 85 prosent menn. Her er et utsnitt av analysen: 20\n\n\n\n21 kommune Kommunenavn kvinner menn Totalt Andel kvinner Andel menn 1227 Jondal % 85 % (tom) % 85 % 1826 Hattfjelldal % 81 % 1413 Hyllestad % 77 % 1622 Agdenes % 77 % 1233 Ulvik % 76 % 618 Hemsedal % 76 % 1141 Finn\u00f8y % 76 % 1940 G\u00e1ivuotna K\u00e5fjord % 76 % 1231 Ullensvang % 76 % 1449 Stryn % 76 % 1839 Beiarn % 76 % 1938 Lyngen % 75 % 1046 Sirdal % 75 % Analysen s\u00e5 langt viste at der kommunene var sm\u00e5, gjorde f\u00e5 personer stort utslag. Enkelte kommuner hadde tilsynelatende sv\u00e6rt h\u00f8y skyldig gjeld per person og skilte seg ut i analysen. Alle rangeringer p\u00e5 bakgrunn av bel\u00f8p eller antall svartelistede personer per tusen tok ikke hensyn til disse variasjonene Inkassoscoreanalyse For \u00e5 lage en mest mulig rettferdig rangering av kommuner bestemte jeg meg for \u00e5 beregne en score ut fra gitte kriterier. Det tok lang tid og mye justeringer f\u00f8r jeg var forn\u00f8yd med scoresystemet. Den st\u00f8rste utfordringen var hvilke verdier som skulle vektes og hva som skulle vektes mer enn annet. Inkassoscore ble beregnet for \u00e5 unng\u00e5 at enkelte kommuner med f\u00e5 innbyggere, eller h\u00f8y gjeld kommer skjevt ut p\u00e5 rangeringen. Derfor valgt jeg \u00e5 vekte tre parametere for \u00e5 finne score. De tre parameterne for hver kommune var: 1. Inkassogjeld per svartlistet i snitt (vekt, 40 prosent) 2. Antall svartlistede per 1000 innbyggere (vekt, 40 prosent) 3. Antall betalingsanmerkninger per svartlistet person (vekt, 20 prosent) Har en kommune flest personer svartlistet per 1000 innbygger blant alle kommuner m\u00e5lt vil den f\u00e5 lavest score (0). Har en kommune f\u00e6rrest antall svartlistede per 1000 innbygger vil den f\u00e5 den h\u00f8yeste score (100). Dette gjelder for alle tre variabler. Hovedscore var sum av score p\u00e5 alle tre variablene. H\u00f8y score viser at kommunens innbyggere er gode betalere. Lav score viser betydelige betalingsproblemer sammenlignet med de andre kommunene. Nedenfor et utsnitt av scoreberegningen. 21\n\n22 Vektede poengsummer Antall svartlistede Per Antall bet.anmerk Inkassogjeld Antall svartlistede Inkassogjeld per 1000 Per svartlistet i per person i Per 1000 Kommunenr Kommunenavn Fylke person i snitt innbyggere snitt snitt innbyggere Min 42640,10 13,73 3,45 Maks ,52 104,42 7,15 vekt Fet Akershus kr , ,2 26,2 13,1 72,5 412 Ringsaker Hedmark kr , ,0 21,2 10,8 32, Tysnes Hordaland kr , ,7 34,0 8,8 48,5 541 Etnedal Oppland kr , ,6 26,2 8,0 55,8 545 Vang Oppland kr , ,2 32,2 14,2 68, Gaular Sogn og Fjordane kr , ,4 36,4 11,0 70,8 906 Arendal Aust-Agder kr , ,8 24,1 13,1 60, Moskenes Nordland kr , ,0 23,6 7,0 54, Oppdal S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag kr , ,2 29,4 17,0 70, Fjell Hordaland kr , ,6 26,7 7,8 60,1 912 Veg\u00e5rshei Aust-Agder kr , ,6 29,4 15,7 71,7 512 Lesja Oppland kr , ,0 30,4 12,1 69,5 Denne delen av analysen var sv\u00e6rt tidskrevende og kronglete, men det viktigste for meg var at ingen kommuner skulle henges ut p\u00e5 en versting-liste uten at vi ga leseren riktig kontekst. Rangeringen skulle v\u00e6re s\u00e5 rettferdig som mulig. Da analysen endelig var klar til \u00e5 bli sendt til utvikler Dan K\u00e5re og hans team for visualisering, valgte jeg likevel \u00e5 droppe beregnet score. Min vurdering var at det rett og slett ble for komplisert \u00e5 bruke et tall leseren ikke umiddelbart kunne sette seg inn i Supplerende variabler - kontekst Prosjektet var allerede veldig talltungt og jeg jobbet hele tiden med \u00e5 forenkle, forenkle, forenkle. Likevel: Tallene kunne ikke forenkles s\u00e5 mye at de ga et mangelfullt eller misvisende bilde. I det jeg forkastet egenberegnet score som variabel \u00e5 rangere etter, meldte det seg behov for \u00e5 kontekstualisere. Den mest rette og forholdsvis rettferdige variabelen \u00e5 rangere etter var antall svartelistede per tusen innbyggere i hver kommune. Men det var ikke til \u00e5 stikke under en stol at en slik oversikt ville kunne gi et skjevt utslag for de sm\u00e5 kommunene. Samtidig kunne vi ikke sensurere bort virkeligheten fordi sm\u00e5kommuner sto i fare for \u00e5 bli hengt ut som verstingkommuner. Tallene viste det de viste, men de kunne suppleres med ytterligere relevant informasjon som tegnet en mer helhetlig bilde. Alvorlige betalingsproblemer skyldes en lang rekke faktorer. Blant de viktigste er endringer i livssituasjonen i ulike livsfaser 7, slik som sykdom og tap av arbeid. NAV mente tallene m\u00e5tte kj\u00f8nns- og aldersstandardiseres for \u00e5 gi et rettmessig bilde av kommunene. En eldre befolkning ville naturlig nok ha h\u00f8yere andel uf\u00f8re. Videre viste analysen at n\u00e6r 7 av 10 svartelistede var menn. Kunne andelen menn/kvinner i en kommune forklare andel svartelistede i kommunene? Det er ogs\u00e5 h\u00f8y fraflytting fra distriktene, kunne Antall TOTALT bet.anmerk Per SCORE (Lav svartlistet i poengsum = snitt d\u00e5rlig score) 7 POPPE, CHRISTIAN KOYAMA (2014), Fagrapport nr , Betalingsproblemer og livsfaser En kvantitativ studie av livsfasespesifikke \u00e5rsaker til betalingsproblemer, Statens institutt for samfunnsforskning 22\n\n23 alderssammensetningen i befolkningen generelt i hver enkel kommune ogs\u00e5 gi en forklaring? Var det h\u00f8y gjennomsnittlig alder i kommuner med mange svartelistede? Det ble derfor hentet statistikk fra NAV p\u00e5 antall arbeidsledige per kommune per 31. mars Det ble ogs\u00e5 hentet inn statistikk over antall uf\u00f8re og antall p\u00e5 arbeidsavklaringspenger (AAP) per kommune. Jeg valgte bare \u00e5 bruke tall for antall uf\u00f8re, for \u00e5 unng\u00e5 at materialet ble for komplisert. Det er ofte de som er kroniske syke som f\u00e5r langvarige betalingsproblemer. N\u00e5r det gjelder alders- og kj\u00f8nnssammensetning i hver kommune, viste det seg \u00e5 v\u00e6re langt mer kompliserte en man skulle anta. Tallene er tilgjengelige hos Statistisk sentralbyr\u00e5, men ikke slik at de kan hentes rett inn og brukes i en slik analyse. Statistisk Sentralbyr\u00e5 kunne gj\u00f8re jobben med \u00e5 beregne gjennomsnittlig alder for hvert kj\u00f8nn i hver kommune, men da ville det koste penger. Jeg valgte derfor \u00e5 gj\u00f8re denne jobben selv og fikk hjelp av en konsulent ved SSB. Jeg brukte SSB-tabell (befolkningsstatistikk) for \u00e5 hente tallene for en h\u00e5ndfull kommuner av gangen. Ssb.no l\u00e5ste seg hvis det var flere enn et par tusen linjer som ble overf\u00f8rt. Det var 105 linjer per kommune. En linje per \u00e5r. N\u00e5r tallene var hentet m\u00e5tte jeg multiplisere antall menn og antall kvinner med alder og plusse p\u00e5 0,5 for \u00e5 finne korrekt snitt, etter oppskrift fra SSB. Nedenfor ser du utsnitt av tabell overf\u00f8rt fra SSB til Excel og beregning foretatt slik SSB anbefalte. 23\n\n\n\n25 Da den endelige analysen av r\u00e5data p\u00e5 privatpersoner med betalingsanmerkninger var p\u00e5 plass, inneholdt den for f\u00f8rste gang detaljert informasjon om alle svartelistede i landets kommuner. Den viste ogs\u00e5 h\u00f8yeste og laveste tall per variabel og ogs\u00e5 snitt per variabel. For eksempel var snitt for antall svartelistede per tusen i Norge 46, h\u00f8yeste var 104 per tusen innbygger og laveste var 14 per tusen innbygger. Analysen resulterte i f\u00f8lgende informasjon per kommune: Skyldig inkassogjeld per svartelistet: Sum skyldig gjeld per kommune, antall svartelistede, inkassogjeld per person i snitt. Svartelistede per kommune: Folketall per kommune, antall svartelistede per kommune, antall svartlistede per tusen innbygger, andel svartelistede av totalbefolkningen i kommunen. Betalingsanmerkninger per svartelistet: Antall betalingsanmerkninger totalt i kommunen, antall betalingsanmerkninger per person i snitt. Kj\u00f8nnsforskjeller svartelistede: Andel kvinner, andel menn Inkassoscore-rangering: Inkassoscore beregnet av VG, rangering Arbeidsledige i kommunen: Antall arbeidsledige (tall SSB), antall arb.ledige per tusen innbygger Uf\u00f8re i kommunen: Antall uf\u00f8re (tall NAV), antall uf\u00f8re per tusen innbygger Snittalder og kj\u00f8nnsfordeling totalbefolkning i kommunen: Snittalder menn, snittalder kvinner, andel menn, andel kvinner. De jeg har gulet ut i arket, er de jeg mente var mest hensiktsmessige kommuner \u00e5 reportasjelegge fra. Kommuner som gjorde det d\u00e5rligst og hvor man ikke umiddelbart finner en forklaring i mange uf\u00f8re eller h\u00f8y arbeidsledighet. 25\n\n\n\n26 P\u00e5 bakgrunn av disse analysene lagde jeg en rekke topp 20 lister, som ble utgangspunktet for de fleste artikler som ble skrevet i denne serien. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l som ble stilt til ekspertkilder var p\u00e5 bakgrunn av kunnskapen som ble tilegnet p\u00e5 dette stadiet. En betydelig andel funn i analysen n\u00e5dde aldri frem til visualiseringen da det rett og slett ble for mye informasjon. For eksempel kommuner med flest menn/kvinner, kommuner med h\u00f8yeste snittalder og lignende. Vi m\u00e5tte prioritere beinhardt og la de aller beste, mest nyttige tallene f\u00e5 orkesterplass. Funn som ikke n\u00e5dde opp, ble fors\u00f8kt omtalt i artiklene som supplerende informasjon. For \u00e5 lage liste over topp 20 kommuner med flest svartelistede over 60 \u00e5r og flest svartelistede mellom \u00e5r m\u00e5tte disse tallene isoleres i r\u00e5dataene fordi de var gruppert i flere grupper. Siden m\u00e5tte andelen beregnes i nye ark. Gjennom hele analysearbeidet var jeg sv\u00e6rt n\u00f8ye med aldri \u00e5 registrere inn tall for h\u00e5nd, selv om det ofte var den enkleste l\u00f8sningen. Tallmaterialet ble etter hvert sv\u00e6rt stort med flere hundre Excel-filer og hundretusenvis av linjer med informasjon. Derfor l\u00f8nnet det seg at jeg hele tiden hentet tall ved \u00e5 lenke inn fra originalfiler, slik at jeg alltid kunne g\u00e5 tilbake og sjekke hvor tallet var hentet fra. Dette for \u00e5 unng\u00e5 feilkilder og tastefeil Analyse historisk utvikling Et b\u00e6rende poeng i artikkelserien var at det har v\u00e6rt en massiv \u00f8kning i hvor mye folk skylder i inkassogjeld og at det aldri tidligere har v\u00e6rt s\u00e5 mange svartelistede. Like viktig var avsl\u00f8ringen om at det i enkelte aldersgrupper var en \u00f8kning p\u00e5 hele 30 prosent. Disse funnene var resultat av kartleggingen av tallene de siste fem-seks \u00e5rene. I utgangspunktet etterspurte jeg r\u00e5data for de fem siste \u00e5rene, men det kunne verken Bisnode 26\n\n\n\n27 eller Experian fremskaffe. Eneste historiske tallene Experian hadde var interne oversikter de lagde hver m\u00e5ned. Tall over personer med betalingsanmerkninger er et \u00f8yeblikksbilde. Disse varierer, og slik jeg fant ut i august 2013, kan det v\u00e6re sesongvariasjoner. Jeg fikk utlevert r\u00e5data per april, derfor m\u00e5tte april-m\u00e5ned v\u00e6re utgangspunktet for en mest mulig korrekt sammenligning. Jeg s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 utlevert april-oversiktene til Experian for \u00e5rene 2009 til Ved \u00e5 sammenligne utvalgte tall kunne vi finne historisk utvikling i de viktigste parametere: Utvikling i samlet skyldig bel\u00f8p, utvikling i antall svartelistede, utvikling for hver enkel aldersgruppe, utvikling for hvert enkelt fylke (Experian-oversiktene hadde bare kommunetall p\u00e5 et lite utvalg kommuner og jeg valgte derfor ikke \u00e5 bruke disse tallene). Avsl\u00f8ringen om eksplosjonen i antall pensjonister som er svartelistet tok utgangspunkt i analysen (pivottabell) jeg lagde helt i starten. N\u00e5r saken ble skrevet meldte det seg behov for \u00e5 visualisere den historiske utviklingen. Grafen som ble laget var et b\u00e6rende element i saken, siden den avsl\u00f8rte hovedfunn: 30 prosent \u00f8kning i eldre svartelistede. Nedenfor ser du analysen og hvordan denne ble visualisert med interaktiv graf: 27\n\n\n\n29 mange skrev om at de var forlatt til seg selv, uten hjelp fra kommunen. Hver kommune er p\u00e5lagt \u00e5 yte sine innbyggere \u00f8konomisk r\u00e5dgivning (gjeldsr\u00e5dgivning) innen rimelig tid og skal besvare alle slike henvendelser innen en m\u00e5ned. Jeg s\u00f8kte derfor om innsyn i ventetid p\u00e5 \u00f8konomisk r\u00e5dgivning hos alle landets kommuner. Innsynskravet ble sendt per epost og svarene tok alt fra den lovp\u00e5lagte fristen p\u00e5 tre dager til flere uker. Da jeg hadde f\u00e5tt inn svar fra cirka 262 av de 428 kommunene m\u00e5tte jeg sette en strek. Publiseringen av serien var allerede i gang og jeg kunne ikke vente for lenge med \u00e5 publisere funnene. Informasjon om ventetid ble oppgitt b\u00e5de per mail, p\u00e5 PDF-filer, Excelfiler og per brev. Noen skrev \u00abf\u00e5 uker\u00bb, andre skrev \u00abinnen lovp\u00e5lagte frister\u00bb. Disse ringte jeg opp igjen for \u00e5 f\u00e5 en eksakt tall. Endelig oversikt avsl\u00f8rte at flere kommuner hadde en ventetid p\u00e5 flere m\u00e5neder. \u00c5 vente i flere m\u00e5neder p\u00e5 hjelp med \u00e5 rydde opp i \u00f8konomien kan v\u00e6re katastrofal for familier som kunne unng\u00e5tt \u00e5 miste boligen i tvangsauksjon, mente eksperter Kartleggingen viste ogs\u00e5 at kommunene gjorde helt klare prioriteringer slik at de som sto i umiddelbar fare for \u00e5 miste huset, og som i tillegg hadde barn, kom f\u00f8rst i k\u00f8en. Kartleggingen av ventetider ga ogs\u00e5 unik innblikk i hvordan de som jobber i f\u00f8rstelinjen p\u00e5 NAV oppfatter omfanget av privatpersoner med alvorlige betalingsproblemer. Flere meddelte at de kunne registrere en betydelig \u00f8kning. Disse utsagnene ble gjengitt i artikkel om denne saken. Gjeldsordninger og tvangssalg Da r\u00e5dataene var analysert meldte det seg et sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvis det har v\u00e6rt en s\u00e5 markant \u00f8kning i betalingsanmerkninger, ser vi samme trend innen for gjeldsordninger og tvangssalg? En naturlig konsekvens av alvorlige betalingsproblemer er at personer m\u00e5 inng\u00e5 gjeldsordning eller i verste fall tvangsselge bolig og andre eiendeler. Politidirektoratet satt p\u00e5 grunnmaterialet. Norsk inkassobyr\u00e5ers forening satt p\u00e5 oversiktene. De sistnevnte fikk jeg tilgang p\u00e5 tidlig, men \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 informasjonen p\u00e5 mer detaljert niv\u00e5. Kunne vi f\u00e5 dataene fordelt ned p\u00e5 kommuneniv\u00e5 og kunne disse brukes i visualiseringen? Politidirektoratet kunne bare levere data ned p\u00e5 namsmann-niv\u00e5 og for perioden Jeg fikk data for antall utleggsbegj\u00e6ringer per \u00e5r per namsmann, antall avholdte utleggsforretninger, antall s\u00f8knader gjeldsordning, antall etablerte gjeldsordninger, antall objekter det er tatt utlegg i p\u00e5 lands- distrikts og namsmann-niv\u00e5. Jeg startet det sv\u00e6rt tidskrevende arbeidet med \u00e5 finne alle kommunene i hver namsmanndistrikt. Flere kommuner var sl\u00e5tt sammen og hadde en namsmann. En vettug sortering viste seg \u00e5 bli umulig. Dessuten var tallene per namsmann sm\u00e5, og ville bli enda mindre n\u00e5r de ble brutt ned p\u00e5 kommunen. Jeg valgte derfor \u00e5 forkaste ideen om \u00e5 la disse tallene bli del av den interaktive grafikken over hver kommune. Jeg valgte til slutt \u00e5 benytte meg av totale tall og historisk utvikling i disse. Funnene ble omtalt i artikler og i faktabokser. 29\n\n30 6.2 INTERAKTIV GRAFIKK VISUALISEIRNG Visualiseringen av tallene den interaktive grafikken er selve hjertet i denne avsl\u00f8ringen. Aldri tidligere har man f\u00e5tt s\u00e5 detaljert informasjon om de svartelistede p\u00e5 kommuneniv\u00e5 for hele landet under ett, og aldri tidligere har man hatt muligheten til \u00e5 se et helhetlig bilde av situasjonen p\u00e5 nasjonal- fylkes- og kommuneniv\u00e5. Dan K\u00e5re Engebretsen og Sondre Nilsen var ansvarlige for visualiseringen av prosjektet og benyttet en rekke verkt\u00f8y for \u00e5 optimalisere leseropplevelsen og samtidig l\u00f8fte frem de viktigste journalistiske poengene i saken. Visualiseringen og presentasjonen av dataene ble h\u00e5ndtert ved hjelp av nett-tjenestene CartoDB. CartoDB er et verkt\u00f8y som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 kombinere data per kommune/fylke/land med geografiske data, og ut fra det, se geografiske forskjeller. Norgeskartet i CartoDB, med antall svartelistede per 1000 innbygger. Se de grafiske forskjellene. Det er p\u00e5 dette stadiet vi avsl\u00f8rte at det gikk et klart skille mellom Vestlandet og resten av Norge. Dataene ble ogs\u00e5 importert til et MapBox-kart. MapBox er ogs\u00e5 en skytjeneste som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 presentere digitale kart. Grunnlaget i mysql-basen, som utgjorde kommunale data, ble ogs\u00e5 regnet om til fylkesvise og nasjonale data. Etter \u00e5 ha sett p\u00e5 dataene i CartoDB, MapBox og lekt litt med dataene i mysql og R, fant vi dataene vi mente var mest forklarende for sakskomplekset: Svartelistede per 1000 innbyggere per kommune/fylke/land Inkassogjeld per svartelistet per kommune/fylke/land 30\n\n31 Kj\u00f8nnsfordeling per kommune/fylke/land Aldersfordeling av svartelistede per kommune/fylke/land I tillegg la vi inn de kommunene som var p\u00e5 topp 10 og bunn 10. Disse ble f\u00f8rst og fremst laget for at leserne skulle ha referansepunkter i forhold til resten av kommunene. Leserne fikk ogs\u00e5 informasjon om befolkningssammensetning og andel arbeidsledige og uf\u00f8re for \u00e5 gi dem muligheten til \u00e5 sette tallene i en st\u00f8rre sammenheng. Disse dataene ble visualisert ved hjelp av grafer i Highcharts.js, og ChartJs. Karttjenesten ble laget ved hjelp av MapBox og Leaflet. Resten av visningslaget ble laget ved hjelp av standard web-verkt\u00f8y som HTML, CSS og Javascript. 31\n\n\n\n32 Eksempel p\u00e5 kommune. 32\n\n\n\n33 Det var et m\u00e5l at det skulle v\u00e6re lett for leserne \u00e5 sammenligne ulike kommuner. Vi laget noen lett forst\u00e5elige visualiseringer for hver kommune: Arealmessig visualisering av svartelistede per 1000 innbyggere, og en linje som viser plassering. 33\n\n\n\n34 En lik linje viser ogs\u00e5 plasseringen til kommunen/fylket i forhold til resten av landet, n\u00e5r det kommer til inkassogjeld per svartelistet. Utviklerteamet foreslo ogs\u00e5 \u00e5 ha en ticker som kunne fortelle hvor mye gjelden vokste minutt for minutt. Dette ble en av de mest omtalte grepene hos v\u00e5re lesere. Tickeren satte en st\u00f8kk i mange og de forsto hvor stort problemet faktisk er. Vi lagde tickeren ved \u00e5 finne ut hvor mye gjelden hadde \u00f8kt i perioden april til og med september. Nedenfor skjermdump front vg.no 17.november. 34\n\n\n\n35 Dette var et talltungt prosjekt. Under arbeidet med artiklene var det hele tiden fremste prioritet at vi skulle fors\u00f8ke \u00e5 holde bruken av tall i br\u00f8dtekst p\u00e5 det minimale. De tallene som skulle benyttes skulle forklares og forenkles s\u00e5 mye som mulig. I en slik talldreven sak er det lett \u00e5 miste leseren. Derfor fors\u00f8kte vi noe nytt i norsk sammenheng. Ideen kom fra en rigg New York Times har laget p\u00e5 feilbehandlinger i det amerikanske helsevesenet. Vi s\u00e5 hvilken effekt det kan ha \u00e5 involvere leseren tidlig, derfor \u00f8nsket vi \u00e5 gj\u00f8re det samme fra dag en av publisering. Leseren skulle umiddelbart kunne sette seg inn i hvilke omfattende konsekvenser alvorlige betalingsproblemer kan ha, og hvor mange veier det er til \u00f8konomisk krise. Videre \u00f8nsket vi \u00e5 gi leseren de normative historiene, fremfor \u00abluksusfeller\u00bb. Dette for \u00e5 engasjere leseren, slik at de er rustet til \u00e5 se menneskene bak tallene. Vi lagde derfor en tekstboks hvor leseren kunne fortelle sin egen historie om betalingsproblemer. Boksen ble plassert i avsnitt tre i br\u00f8dteksten i hovedsaken p\u00e5 nett p\u00e5 dag en av artikkelserien. Tekstboksen skulle v\u00e6re absolutt lavterskel, slik at leseren ble motivert til \u00e5 sende inn sin historie. Vi fikk inn flere titalls historier og disse leserbidragene ble sv\u00e6rt viktige for \u00e5 etablere problemstillingen tidlig. 35\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7833dec3-6674-4dc1-9d97-42803ccaa329"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/8000-hons-brant-inne-i-Soknedal-360925b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:24:50Z", "text": "# 8.000 h\u00f8ns brant inne i Soknedal\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:41\n\nPublisert: 26.mar.2007 07:02\n\n \nEn driftsbygning med 8.000 h\u00f8ns brant ned til grunnen i Soknedal i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag natt til mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var eieren av den 150 meter lange driftsbygningen i Soknedal som meldte ifra om brannen p\u00e5 g\u00e5rdsbruket ved 23-tiden s\u00f8ndag kveld. Politi og brannvesen rykket ut til stedet, men det var ikke mulig \u00e5 redde de 8.000 fj\u00e6rkreene inne i bygningen.\n\n\u2013 Brannvesenet hadde kontroll over brannen litt etter klokka 1 i natt. Hele bygningen var da brent ned til grunnen, sier operasjonsleder H\u00e5vard Simonsen ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nBrannvesenet vil holde vakt og drive etterslokking fram til morgenen. \u00c5rsaken til brannen var natt til mandag ikke kjent og lensmannen i Midtre Gauldal vil starte etterforskning av dyretragedien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a42c6ccb-7dbf-40d4-8b70-18d8908860b9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Et-angrep-pa-kvinners-verdighet-322251b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:23Z", "text": "# \\- Et angrep p\u00e5 kvinners verdighet\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:26\n\nPublisert: 11.des.2007 15:15\n\n - \n \n Forbrukerorganisasjonen FACUA mener Ryanair bruker sine ansatte som objekter i markedsf\u00f8ringen med denne kalenderen. FOTO: AFP PHOTO/RYANAIR \n\nSpansk forbrukerorganisasjon krever at Ryanair-kalender stanses.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRyanair, et flyselskap som ikke fremmed for \u00e5 gj\u00f8re PR-stunt, anklages av den spanske forbrukerorganisasjonen FACUA blant annet for \u00e5 angripe kvinners verdighet. Det melder en av Spanias st\u00f8rste kommersielle TV-kanaler, Telecinco . **Bakgrunnen er Ryanairs kalender for 2008 der 12 av flyselskapets kabinansatte er avbildet kun if\u00f8rt bikini.** FACUA skriver videre i sin klage til forbrukermyndighetene at man med en slik kalender presenterer et stereotypt bilde av yrkesgruppen. FACUA krever at kalenderen trekkes tilbake fra markedet. Ryanairs kalender ble lansert i midten av november, og inntektene g\u00e5r til den veldedige organisasjonen Angels Quest. Kalenderen selges p\u00e5 alle selskapets flyvninger, og p\u00e5 hjemmesiden. I forbindelse med lanseringen uttalte selskapet at \"Ryanairs nydelige kabinpersonale hever temperaturen i kabinen med 2008s heteste kalender\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aa0dff9-8918-404d-9e5d-0e3ac3510f96"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vurderer-ny-kabel-til-Tyskland-112026b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00364-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:02Z", "text": "# Vurderer ny kabel til Tyskland\n\nAgder Energi, Lyse og to utenlandske kraftselskaper vurderer \u00e5 bygge en el-kabel til Tyskland for minst fire milliarder kroner.\n\nGert Ove Mollestad\n\nOppdatert: 20.okt.2006 15:04\n\nPublisert: 20.okt.2006 14:46\n\n**KRISTIANSAND:** \u2014 Det mest sannsynlige ilandf\u00f8ringspunktet blir Feda, der det i disse dager blir bygd ut en kabel til Nederland. Da kan vi bruke en del av den eksisterende infrastrukturen, sier Edvard Lauen, direkt\u00f8r for energiforvaltning og handel i Agder Energi.\n\nAgder Energi, Lyse, det tyske EWE og sveitsiske EGL utreder i disse dager muligheten for \u00e5 bygge en ny el-kabel fra S\u00f8rlandet til Tyskland.\n\n\u2014 Det er ikke tatt noen endelige beslutninger enn\u00e5, og jeg kan derfor ikke g\u00e5 i detaljer, men vi vurderer om vi skal sette i gang forprosjektering, milj\u00f8unders\u00f8kelser og konsesjonss\u00f8knad for \u00e5 kunne bygge en eller to kabler, forklarer Lauen.\n\n**Kanskje to**\n\nPrisen p\u00e5 en kabel med kapasitet p\u00e5 700 megawatt, tilsvarende den som n\u00e5 bygges til Nederland, ligger p\u00e5 rundt fire milliarder kroner. Dobles kapasiteten med ytterligere en kabel, stiger prisen ytterligere.\n\n\u2013 Men det er noe billigere \u00e5 bygge ut to kabler samtidig, sier Lauen.\n\nDet er Dagens N\u00e6ringsliv som skriver om saken i dag.\n\nDet er regelverket i EU som \u00e5pner for at kraftleverand\u00f8rer selv kan bygge ut slike overf\u00f8ringskabler, noe normalt Statnett st\u00e5r for.\n\n\u2013 Dette er strengt konkurranseregulert, slik at vi ikke kan p\u00e5virke prisen p\u00e5 str\u00f8mmen gjennom \u00e5 v\u00e6re eier til kabelen , sier Lauen.\n\nM\u00e5let med kabelen er \u00e5 utnytte vindkraft-anleggene i Nord-Tyskland og vannkraftproduksjonen i Norge bedre. If\u00f8lge Lauen er den tyske vindkraftkapasiteten p\u00e5 rundt 20.000 megawatt, noe som tilsvarer nesten hele Norges vannkraftproduksjon.\n\n**Utnytter prisforskjellen**\n\n\u2013 N\u00e5r det bl\u00e5ser mye i Nord-Tyskland kan vi overf\u00f8re kraft til Norge, og tilsvarende n\u00e5r det er vindstille, kan vi eksportere vannkraft.\n\nI tillegg kan kabelen utnytte prisforskjellen mellom dag og natt, og str\u00f8mmen som produseres om natten, n\u00e5r forbruket er lavere, kan brukes til \u00e5 pumpe opp vann i norske kraftmagasiner.\n\n\u2013 S\u00e5nn sett kan du si at vi kan magasinere vindkraften her i Norge, forteller Lauen.\n\nI tillegg kan det v\u00e6re store prisvariasjoner flere ganger i timen, og dermed kan Agder Energi snu retningen p\u00e5 str\u00f8mmen i kabelen for \u00e5 tjene noen ekstra kroner.\n\n\u2013 Str\u00f8mretningen kan snus p\u00e5 kort tid, forklarer Lauen, som tror at det i et normal\u00e5r vil bli en nettoinnport til Norge via kabelen.\n\nDersom denne kabelen hadde v\u00e6rt i drift i dag ville forsyningssituasjon p\u00e5 S\u00f8rlandet kommende vinter v\u00e6rt betydelig bedre enn det den er n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab88d35-5bb3-49f1-a6fe-8efece4c70c9"} +{"url": "http://www.flowers4dammam.com/no/sympati-flower-collection.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:58Z", "text": "## Sympati\n\n\n #### Hvit eleganse\n \n ##### 3 hvite orkideer\n \n POTW103 \n $ 84.00** \n SR 314.96 | \u20ac79.34 \n\nSend blomster og gaver til Dammam med blomster for Dammam. Vi er spesialister i \u00e5 levere blomster, buketter, kurver, gaver og kaker til Dammam.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "449ee187-58e6-4147-9855-b7b365b8468e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/parallelle-rammeavtaler-prosjekt-og-byggeledelse-hamar-kommune/206823", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:03Z", "text": "# Anbud Parallelle rammeavtaler prosjekt- og byggeledelse , Hamar kommune \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 17. Juli 2012\n\nHamar Kommune st\u00e5r foran store investeringer de kommende \u00e5rene og skal ansl\u00e5tt investere for 1,5 mrd. kroner i ombygging og nye bygg og anlegg og ombygging kommende 2-4 \u00e5r. I denne forbindelse har Hamar kommune behov for \u00e5 \u00f8ke kapasitet innen prosjekt- og byggeledelse. \nRammeavtalen vil ha en varighet p\u00e5 2 \u00e5r fra kontraktssignering, og med opsjon p\u00e5 ytterligere 2 tilleggs\u00e5r. \nProsjektledelse er stipulert til ca 1000-1500 timer, hvor aktuelle prosjekter vil v\u00e6re veg samt bolig- og n\u00e6ringsutbygging. \nByggeledelse er stipulert til ca 2000-4000 timer, hvor aktuelle prosjekter vil v\u00e6re innen VA, veg idrettsanlegg , samt infrastruktur bolig- /n\u00e6ringsutbygging. \nAntall timer oppgitt her er ikke bindende.\n\n**Arkitekt, Prosjektleder\n\n**Anlegg, Bolig, Bygg, Ombygging, Prosjekter\n\n**Hamar, Hedmark\n\nProsjektleder Milj\u00f8direktoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i milj\u00f8et, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmilj\u00f8 skal vi bygge opp og formidle milj\u00f8kunnskap. Hensikten med dette milj\u00f8overv\u00e5kningsprogrammet er \u00e5 bidra til vurderingen om generasjonsm\u00e5let.. Mandag 20. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "066d1eed-f980-4f10-86e4-626a2efc4e1e"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article679362.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:59Z", "text": "## Betongutfordring\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 18.11.08\n\nVeidekke skal bygge nytt kulskall i Holmenkollen og rehabilitere tribuneanlegget, skriver tu.no.\n\nJobben starter 1. desember og har ett \u00e5rs byggetid.\n\n\\- N\u00e5 jobber Norconsult p\u00e5 spreng med detaljprosjektering og arbeidstegninger, forteller prosjektleder Halvard Leren hos Veidekke Entrepren\u00f8r.\n\nSelskapet er gitt kontrakten p\u00e5 114 millioner kroner av Idrettsetaten i Oslo kommune.\n\n**Kongetribune**\n\nOppdraget omfatter blant annet fundamenter for ny till\u00f8pskonstruksjon, nytt kulskall, fundamenteringsarbeider for dommer- og kongetribuner samt nye publikumstribuner. Videre skal det gjennom kontrakten utf\u00f8res terrengtilpasninger og etableres nye adkomstomr\u00e5der for publikum.\n\nKulskallet blir 400 mm tykt og krumt. Det starter rett under hoppkanten og g\u00e5r 50 til 60 meter nedover. Til sammen blir det 2000 m2. Kulskallet blilr plassert p\u00e5 15 til 20 meter h\u00f8ye prefabrikkerte s\u00f8yler.\n\n**Krummer ryggen**\n\nProsjektleder Leren trekker frem kulskallet og forsterkning av eksisterende fundamenter for tribuene som de delene av jobben med de str\u00f8ste utfordringene.\n\n\\- Det er bratt, s\u00e5 skal kulskallet v\u00e6re krumt.\n\nLeren forteller at det blir totalt n\u00e6rmere 2000 kvadratmeter. Fra hoppkanten g\u00e5r det 50 -60 meter ned i unnarennet, s\u00e5 er det nesten like bredt.\n\n**Glatt kul**\n\n\\- Siden det er s\u00e5 bratt m\u00e5 vi bruke overforskaling. Siden det er et krav at overflaten skal v\u00e6re glatt og fin m\u00e5 vi v\u00e6re n\u00f8ye i utformingen av overforskalingen.\n\nN\u00e5r tribuneanlegget skal rehabiliteres trekker Leren frem fundamentene som den st\u00f8rste utfordringen.\n\n**Bratt**\n\n\\- De skal forsterkes, s\u00e5 skal fundamenteringen til fjell fornyes. Det er opp til 36 graders helling, og det er sv\u00e6rt bratt.\n\nVeidekke bruker om lag 30 av sine egne fagarbeidere p\u00e5 jobben, i tillegg kommer en administrasjon og underleverand\u00f8rer.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nSteinar Sund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d609832-53e0-48b8-ab82-31bea0815660"} +{"url": "https://samstat.wordpress.com/2016/12/20/revidering-av-fylkesbibliotekstatistikken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00223-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:26Z", "text": "## Revidering av fylkesbibliotekstatistikken\n\nN\u00e5 som folkebibliotekstatistikken er ferdig revidert har turen g\u00e5tt videre til fylkesbibliotekstatistikken.\n\nDe store endringene i fylkesbibliotekenes oppgaver har gjort dagens statistikk lite relevant.\n\nFylkesbibliotekene oppnevnte f\u00f8lgende tre personer til gruppen: \u00d8ivin Stav fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag,\u00a0Anja Angelsk\u00e5r Mjelde fra Sogn og Fjordane og Jannicke R\u00f8gler fra Buskerud. Fra Nasjonalbiblioteket deltar Jannicke Wold R\u00f8d og Erlend Ra. Jannicke Wold R\u00f8d leder arbeidsgruppen.\n\nF\u00f8rste m\u00f8te i arbeidsgruppen ble avholdt i forrige uke og arbeidet skal ferdigstilles innen sommeren 2017. I forkant av det f\u00f8rste m\u00f8tet var alle fylkesbibliotek invitert til \u00e5 spille inn forslag til endringer.\n\nDet legges opp til jevnlige arbeidsm\u00f8ter og god kontakt med fylkesbibliotekene underveis for \u00e5 gi rikelig med anledning til innspill.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51162f68-2293-43db-bbfa-281f5e20b276"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kanonrunde-av-Brovold-283899b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:00Z", "text": "# Kanonrunde av Brovold\n\nPetter B\u00f8ifot\n\nOppdatert: 16.aug.2008 18:48\n\nPublisert: 16.aug.2008 18:37\n\n - \n \n Lars Petter Brovold er bare ett slag bak lederen foran sisterunden. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND \n\nLars Petter Brovold skal g\u00e5 sisterunden i lederballen etter \u00e5 ha spilt fantastisk i dag. Men n\u00e5 m\u00e5 han klare \u00e5 kj\u00f8re l\u00f8pet ut.\n\nGod norsk start\nGolfnytt, uke 33, 2008\n\nLars Petter Brovold er bare ett slag bak lederen etter \u00e5 ha g\u00e5tt tredjerunden i Tyskland p\u00e5 syv slag under par.\n\n29-\u00e5ringen hadde ingen bogeyer, og slo til med tre birdier og to eagler i l\u00f8pet av de 18 hullene.\n\nDermed er han 12 under par sammenlagt.\n\nBrovold\n\nBrovold leder i Moss\n\ni Moss forrige uke, men da sprakk han p\u00e5 de to siste rundene og endte langt bak.\n\nDet har skjedd flere ganger, s\u00e5 det \u00e5 st\u00e5 i mot presset er noe nordmannen har slitt med.\n\nPaul Nilbrink er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re en meget god turnering.\n\nHan gikk tredjerunden p\u00e5 tre under par, og ligger p\u00e5 delt 17.-plass p\u00e5 seks under par.\n\nSensasjonsmannen Stephan Gross holder fortsatt stand, og leder p\u00e5 13 under par.\n\nHan er amat\u00f8r, noe som ogs\u00e5 er et poeng. Hvis han skulle vinne og Brovold ender alene p\u00e5 2.-plass, vil han ta med seg hele vinnersummen ettersom amat\u00f8rer ikke kan tjene penger i golf.\n\nGeorge Murray, som ligger likt med Brovold, er sistemann i s\u00f8ndagens lederball.\n\n\n\nPaul Nilbrink spiller ogs\u00e5 god golf i Tyskland.\n\nSVEIN ERIK FURULUND\n\n# Fakta: CHALLENGE TOUR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f25aff65-016d-46d3-b261-3bda52459fba"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g317043-d948031-Reviews-Reef_Resort-Neiafu_Vava_u_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00532-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:30Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Reef Resort\n\nAdresse: Kapa Island | Private Bag 11, Neiafu, Tonga \n\nBeliggenhet: Tonga \\> Vava'u Islands \\> Neiafu\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0988 - kr\u00a03\u00a0428 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 4\n\n - Alternativer for reservasjon: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f338eca1-0955-4798-a2a5-a640660f4cf0"} +{"url": "http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/AApningstider-i-julen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:44Z", "text": "\n\nGl\u00e6delig Jul, ca 1913. \nUtgiver: G. G. K. No.414 (trykket i Tyskland). Ukjent kunster. \nEier: Nasjonalbiblioteket\n\nNasjonalbiblioteket holder stengt julaften og nytt\u00e5rsaften. \nI romjulsdagene er \u00e5pningstidene fra kl. 10.00 \u2013 15.00.\u00a0 \nL\u00f8rdag 29. desember er biblioteket stengt. \nVi \u00f8nsker alle en god jul og et godt nytt \u00e5r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79166061-e419-44a7-977a-8b1f8e73d957"} +{"url": "http://docplayer.me/1762370-Homo-de-forste-apne-homofile-er-blitt-gamle-og-hjelpetrengende-kim-friele-ber-sykepleiere-vaere-beredt-22-gammel-og-skeiv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00341-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:46:16Z", "text": "\n2 Nyda dreper b\u00e5de lus og egg \u00c9n behandling p\u00e5 \u00e9n time er nok\\! Selges reseptfritt p\u00e5 apotek NYDA er et nytt og effektivt middel mot hodelus som ogs\u00e5 dreper luseegg. Nyda inneholder en blanding av to dimetikoner, som effektivt trenger inn i lusens puste\u00e5pninger og p\u00e5 den m\u00e5ten kveler lusen. Ogs\u00e5 luseegg har puste\u00e5pninger, for nymfene som utvikles inne i egget, m\u00e5 ha oksygen for \u00e5 leve. Nyda trenger inn i disse \u00e5pningene og kveler p\u00e5 den m\u00e5ten de uklekkede lusene. NYDA er helt giftfritt og godkjent brukt fra 2 \u00e5rs alder. (NYDA er grundig unders\u00f8kt p\u00e5 barn ned til 2 \u00e5r, derfor er dette satt som nedre aldersgrense). Det er nok med \u00e9n enkel p\u00e5f\u00f8ring. Det f\u00f8lger finkam med i hver pakke, s\u00e5 man kan gre ut d\u00f8de lus, nymfer og egg etter behandlingen. NYDA er et CE-merket medisinteknisk produkt, Klasse II - en h\u00f8yere grad av godkjennelse enn andre medisintekniske lusemidler som vanligvis bare er Klasse I. Navamedic ASA Tel:\n\n. Det er nok med \u00e9n enkel p\u00e5f\u00f8ring.\")\n\n\n\n9 Illustrasjon: Marie Rundereim hevde at det er viktigere at en etat eller en kommune skjerper seg for framtiden enn at de m\u00e5 svi for noe de har gjort f\u00f8r. Det synes jeg personlig er et d\u00e5rlig argument. Det er viktig at noen tar ansvar n\u00e5r folk ikke f\u00e5r den helsehjelpen de skal ha. Med framveksten av kommunikasjonsbransjen er det \u00e5 \u00ablegge seg helt flat\u00bb n\u00e6rmest blitt en folkesport blant ledere i b\u00e5de offentlig og privat regi. Det er en lettvint utvei n\u00e5r ledelsen har spilt fallitt. En straff eller bot er ikke f\u00f8rst og fremst til som et incitament for at ledere skal lede bedre, men for \u00e5 understreke alvoret av unnlatelsen overfor dem som er blitt utsatt for omsorgssvikt. Eller deres p\u00e5r\u00f8rende. Det er et bevis p\u00e5 at samfunnet tar deg og dine rettigheter som borger alvorlig. EN REGEL ER EN REGEL. Om b\u00f8ter faktisk virker preventivt p\u00e5 synderen, er dermed ikke det aller viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let, p\u00e5 samme m\u00e5te som kommunenes parkeringsb\u00f8ter neppe blir utstedt i h\u00e5p om at bilisten heretter blir et bedre menneske. Hensikten med en parkeringsbot m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 fast at en regel er en regel. Dessverre minner den sviktende praksisen med b\u00f8ter til versting-kommuner meg heller om en opplevelse jeg hadde da jeg i fjor kj\u00f8rte langs kysten av Kroatia. Det var tidlig en s\u00f8ndag, ingen var p\u00e5 vei noen steder og jeg fulgte ikke altfor godt med p\u00e5 skiltingen. S\u00e5 da jeg plutselig ble stoppet av en manuell radarkontroll p\u00e5 en ellers helt \u00f8de strekning, var overraskelsen stor. Jeg hadde kj\u00f8rt minst 30 km/t for fort. Den kroatiske politimannen strenet mot bilen med mandig pondus og krevde \u00e5 f\u00e5 se f\u00f8rerkort. Etter \u00e5 ha tenkt seg godt om kunne han opplyse at han kunne \u00absl\u00e5 av\u00bb 10 km, for det var vanlig ved radarkontroll. Takk, sa jeg. \u00abEn bot viser at samfunnet tar dine rettigheter som borger alvorlig.\u00bb N\u00e5 gikk han rundt bilen, og da han kom tilbake fikk jeg ytterligere 5 km fordi jeg hadde norsk bil. Den er fin, medga jeg. Og s\u00e5 kom det til betalingen. Kunne jeg betale kontant? En titt i lommeboka viste at det kunne jeg. Da f\u00e5r du 10 km i kontantrabatt, kunne mannen n\u00e5 opplyse. Sjeldent har jeg betalt en bot med s\u00e5 mye glede. F\u00f8rst lenge etterp\u00e5 streifet det meg at gleden trolig hadde v\u00e6rt gjensidig. Sykepleien nr\n\n\n\n15 Hva skjer. Nyutdannete H Kort vei til relevant jobb Tekst Bj\u00f8rn Arild \u00d8stby ARBEIDSMARKED: Ni av ti nyutdannete sykepleiere jobber som sykepleier ett \u00e5r etter fullf\u00f8rt utdanning. Det g\u00e5r fram av rapporten \u00abArbeidsmarkedssituasjon for h\u00f8yskoleutdannete\u00bb som Senter for profesjonsstudier ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har utarbeidet. Studien omfatter i alt 15 forskjellige profesjonsutdanninger og sju h\u00f8yskoler/universitet. Tallene er hentet fra StudData for studenter som har fullf\u00f8rt utdanningen i perioden 2008 til Bildet er generelt lyst n\u00e5r det gjelder integrasjon i jobbmarkedet. Uteksaminerte studenter f\u00e5r relevant jobb for utdanningen de har tatt, sier Andreea Ioana Alecu ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA. Aller best ut kommer velferdsstatens mest etterspurte arbeidskraft: sykepleiere, l\u00e6rere og f\u00f8rskolel\u00e6rere. avdeling- eller enhetsleder innenfor helsevesenet. Kategorien \u00abannen relevant\u00bb omfatter milj\u00f8terapeuter, HMS-ansvarlige, barne- og ungdomsarbeidere samt l\u00e6rere p\u00e5 videreg\u00e5endeniv\u00e5 og r\u00e5dgivere eller konsulenter. Resultatene avdekker imidlertid en svak tendens til at sykepleiere etter noen f\u00e5 \u00e5r i arbeid forlater yrket. Fra 2009 til 2011 reduseres andelen sykepleiere som jobber innen disse kategoriene med rundt 3 prosent. I ARBEID. Uteksaminerte kandidater fra landets h\u00f8yskoler har lett for \u00e5 finne relevant arbeid, og arbeidsledigheten er lav. For eksempel har registrert arbeidsledighet for studenter med avlagt grad i 2007 v\u00e6rt under to prosent for perioden Kun en av 615 sykepleiere ble registrert som arbeidsledig de tre f\u00f8rste \u00e5rene etter fullf\u00f8rt utdanning. GR\u00d8NN S\u00c5RTILHELING Binder effektivt sopp og bakterier 1 Kan brukes p\u00e5 alle typer s\u00e5r 1 Sikkert og dokumentert 1 Ingen fare for resistensutvikling 1 Ingen milj\u00f8p\u00e5virkning 1 \u00d8konomisk i bruk 1 Referanse: 1. Ljungh \u00c5 et al. Journal of Wound Care 2006; 15(4): RELEVANTE JOBBER. To \u00e5r etter fullf\u00f8rt h\u00f8yskoleutdanning arbeider i gjennomsnitt 75 prosent innenfor profesjonens kjerneomr\u00e5de. Blant sykepleiere, l\u00e6rere og f\u00f8rskolel\u00e6rere g\u00e5r ni av ti rett ut i en stilling innen kjerneomr\u00e5det eller annet relevant arbeid allerede det f\u00f8rste \u00e5ret. Halvparten av dem som ikke jobber innen kjerneomr\u00e5det velger \u00e5 ta mer utdanning. Det kan tyde p\u00e5 at arbeidsmarkedet har behov for denne kompetansen, samtidig som koplingen mellom profesjonsutdanning og jobb fungerer godt, sier Alecu. For sykepleiere best\u00e5r kategorien \u00abkjerneomr\u00e5det\u00bb av yrkesbetegnelser som sykepleier, jordmor, ambulansepersonell og \u00abKun en av 615 sykepleiere ble registrert som arbeidsledig.\u00bb Den store andelen sysselsatte tyder p\u00e5 at det er stor ettersp\u00f8rsel i markedet etter kompetansen profesjonsutdannete har oppn\u00e5dd gjennom studiene, sier Alecu. Samtidig bekrefter unders\u00f8kelsen at sykepleiere er den gruppen som jobber minst heltid. Kun 55 prosent svarer at de har en avtalt arbeidstid over 35 timer i uken. For de andre profesjonsutdanningene ligger andelen fra 73 til 95 prosent. Sykepleien nr ABIGO Medical AS, 15\n\n\n\n16 Hva skjer. I nyhetene H Paal Andr\u00e9 Grinderud Sykepleierne avskammet meg Tekst Marit Fonn Foto Kai-Otto Melau Bakgrunn Paal Andr\u00e9 Grinderud Aktuell som: Forfatter og talsperson for barn som lever med alkoholiserte foreldre. Alder: 52 \u00e5r For 22 \u00e5r siden ga Paal Andr\u00e9 Grinderud ut boken \u00abAlene n\u00e5 igjen\u00bb. Den ble utgitt i ti opplag og forfatteren har v\u00e6rt en kjent talsperson siden. N\u00e5 er boken gitt ut p\u00e5 nytt. Den handler om hva som skjedde da faren d\u00f8de og moren ble alkoholisert, fra han var 10 til 29 \u00e5r. Han startet Wandasenteret i 1992, oppkalt etter moren, for barn av alkoholikere. Hvorfor gir du ut boken p\u00e5 nytt? Fordi ettersp\u00f8rselen har v\u00e6rt s\u00e5 stor. Bibliotek har fortsatt ventetid. Jeg vil at en ny gererasjon skal f\u00e5 sjansen til \u00e5 lese den. Med boken \u00e5pnet du skammens d\u00f8r, skriver du? Ja, jeg er opptatt av avskamming. Vi ble jo avluset da jeg var barn, men det var aldri snakk om \u00e5 bli avskammet. Da jeg var innlagt p\u00e5 Modum, traff jeg sykepleiere. De var drevne til \u00e5 avskamme. Du fikk mange brev og leste mye vondt? Denne gangen har vi opplyst p\u00e5 bokens omslag hvor man kan s\u00f8ke hjelp. Den enmannsjobben det var \u00e5 svare p\u00e5 alle brevene orker jeg ikke en gang til. Du har holdt mange foredrag p\u00e5 skoler. Treffer du helses\u00f8stre da? Vet du, jeg har undervist p\u00e5 helses\u00f8sterutdanningen i mange \u00e5r. Det har jeg lyst til \u00e5 gj\u00f8re igjen. Sykepleiere sier de har hatt nytte av boken i utdanningen sin. Hva lurer de p\u00e5? En student spurte hva hun skulle gj\u00f8re med en medstudent som var urolig slik jeg var, og som ville slutte. Jeg sa: \u00abSett deg ned med henne, ikke g\u00e5 rundt gr\u00f8ten. Si at vil du ta fatt, m\u00e5 du m\u00f8te deg selv.\u00bb Det er tre ting som gjelder: Sannhet. Sannhet. Sannhet. Hva sier du til dem? At jeg er ber\u00f8rt av sykepleiernes kunnskap. Men jeg blir irritert fordi de f\u00e5r altfor d\u00e5rlig betalt. Jeg fronter dem der jeg kan i m\u00f8te med myndigheter. Jeg sp\u00f8r: \u00abHva skulle dere gjort hvis sykepleierne forsvant?\u00bb De gjorde en usedvanlig god jobb med meg p\u00e5 Modum. Hva gj\u00f8r du n\u00e5? G\u00e5r fra den ene sofaen til den andre. Ingen er s\u00e5 lat som meg. Men jeg satt ogs\u00e5 \u00e5tte timer i strekk i fem intervjuer. Jeg er enten p\u00e5 eller av. Men hva jobber du med? \u00c5 p\u00e5virke politikere ved \u00e5 v\u00e6re provokat\u00f8r, ambassad\u00f8r og et varmt medmenneske. Skriver kronikker. Mange barn lever med rus i hjemmet. Hvordan har de det n\u00e5? Det er blitt mer \u00e5penhet med internett. Men det er like smertefullt som f\u00f8r. Blir du aldri lei av \u00e5 v\u00e6re talsperson? Nei. Men jeg tar gjerne en pause og ser Poirot. Og jeg vil si til barna: \u00abN\u00e5 er det t\u00f8ft, men det g\u00e5r over, du vet bare ikke n\u00e5r.\u00bb Gj\u00f8r det? Ja, s\u00e5 lenge de f\u00e5r hjelp. Det er viktig at sykepleierne er sylskarpe og sier at det ikke g\u00e5r over av seg selv. Men n\u00e5r andre f\u00e5r vite, g\u00e5r det over. Historien m\u00e5 b\u00e6res, men den bleknes. Din tvillings\u00f8ster er blitt alkoholiker, ikke du. Hvorfor? Lik oppvekst, men to psyker. Hun var r\u00f8ff, jeg mer s\u00e5rbar. Det var lettere for meg \u00e5 \u00e5pne den tunge sekken. Men alle har et valg. Jeg er veldig glad i min s\u00f8ster, men jeg kan ikke hjelpe henne. Hvordan g\u00e5r det med Wandasenteret? Det har Bl\u00e5 Kors tatt over med sine Barnas Stasjoner og Kompasset. Etter 14 \u00e5r med veldedighet var vi blakk og lei. Man kan ikke v\u00e6re frivillig et helt liv. Noe mer du vil si? N\u00e5r sykepleiere m\u00f8ter barn til rusbrukere, s\u00e5 si mildt: \u00abDet er vondt n\u00e5, men alt er mulig.\u00bb M\u00f8ter de voksne, s\u00e5 si: \u00abDet er aldri for sent \u00e5 oppleve deler av en god barndom. Men du m\u00e5 ta tak i det selv. Og noen m\u00e5 tro p\u00e5 deg.\u00bb 16 Sykepleien nr\n\n\n\n\n\n\n\n19 Klare: Cecilia Kleven, Annelie Skare og Karin Johansson er klare til \u00e5 f\u00e5 flere til cellepr\u00f8ve. Fakta Livmorhalskreft Spesiell kreftform fordi den kan forebygges. B\u00e5de med vaksine og cellepr\u00f8ve. I Norge f\u00e5r jenter i sjuende klasse tilbud om vaksine og kvinner mellom 25 og 69 \u00e5r tilbud om cellepr\u00f8ve. Rundt 300 f\u00e5r likevel hvert \u00e5r sykdommen. De siste \u00e5rene stadig flere under 40 \u00e5r. Over halvparten av dem som f\u00e5r livmorhalskreft har ikke tatt cellepr\u00f8ver som anbefalt. KVINNER. Andreassen er spent p\u00e5 om timeavtale hos jordmor vil p\u00e5virke oppm\u00f8tet. Vi vet ikke hvorfor noen dropper cellepr\u00f8ve, men h\u00f8rer at noen kvier seg for \u00e5 g\u00e5 til fastlegen som de g\u00e5r til med alt mulig annet. Andre synes det er problematisk \u00e5 kle av seg for en mann. \u00abVi m\u00e5 i dialog med jordmorutdanningene s\u00e5 vi sikrer at dette er noe alle jordm\u00f8dre l\u00e6rer.\u00bb Karin Johansson Jordm\u00f8dre er stort sett kvinner, og for noen kan det oppleves enklere. Om det er s\u00e5nn, gjenst\u00e5r \u00e5 se. Som del av prosjektet sammenliknes gruppen kvinner som f\u00e5r timeavtale med en gruppe kvinner som f\u00e5r vanlig p\u00e5minnelse om at de b\u00f8r ta cellepr\u00f8ve hos legen sin. S\u00e5 skal det unders\u00f8kes om det er forskjell i oppm\u00f8te mellom de to gruppene. GRUNNLAG. Andreassen mener det ikke er noe faglig i veien for at ogs\u00e5 jordm\u00f8dre i Norge kan gj\u00f8r det. F\u00e5 kjenner den kvinnelige anatomien bedre enn jordm\u00f8dre. De har det faglige grunnlaget, men m\u00e5 l\u00e6re teknikken, presiserer hun. Karin Johansson ved Oslo jordmorog kvinnesenter er utdannet jordmor i Sykepleien nr\n\n\n\n F\u00f8rste kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forst\u00e5r. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, s\u00e5nn at alle skal v\u00e6re med. Det gj\u00f8r det bare verre, for det hun sier,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b966b66-d8ee-4f01-bb0a-750acbeee3d4"} +{"url": "https://kontohjelp.no/kontering/arbeidsreise-reise-mellom-hjem-og-fast-arbeidssted/arbeidsgiver-dekker-kostnader", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:18Z", "text": "# Arbeidsgiver dekker kostnader\n\n## Arbeidsreise (reise mellom hjem og fast arbeidssted)\n\n - MVA0 - Ingen mvabehandling (Ikke fradrag)\n## L\u00f8nn\n\nReise mellom jobb og fast arbeidssted (arbeidsreise) er i utgangspunktet privat reise. Hvis kostnader til slike arbeidsreiser dekkes av arbeidsgiver behandles dette som l\u00f8nn, jf. FSFIN \u00a7 5-11-1 (1).\n\nDette gjelder dersom arbeidsgiver dekker kostnadene som refusjon av f.eks. billetter, bompenger, bilgodtgj\u00f8relse ol.\n\nDet gjelder ogs\u00e5 dersom arbeidsgiveren betaler billetter, herunder m\u00e5nedskort og klippekort til ruteg\u00e5ende transport mellom bolig og arbeidssted (naturalytelse). For definisjon av arbeidsreise, se \u00abL\u00f8nns-ABC 2014 -\\> Klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise\u00bb.\n\nHar arbeidsgiveren fremforhandlet rabatt for ansatte ved bruk av offentlige kommunikasjonsmidler, skal rabatten ogs\u00e5 behandles som l\u00f8nn.\n\n### Unntak\n\nArbeidsreiser kan dekkes av arbeidsgiver uten \u00e5 skattlegge arbeidstaker dersom reisen skyldes ekstraordin\u00e6re forhold. Ved vurderingen av dette legges det vekt p\u00e5 om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsn\u00f8d etter forsinkelse p\u00e5 arbeidsstedet og om alternativ transport ikke finnes. Det kan ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 behov for skjermet transport (sikkerhetskj\u00f8ring). Slike skattefrie arbeidsreiser bokf\u00f8res p\u00e5 konto 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig.\n\n#### Arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon eller skattyter er i politiske verv\n\nVilk\u00e5r for skattefri dekning av arbeidsreiser n\u00e5r arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon og ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv, er regulert i FSFIN \u00a7 5-15-6 (9) og (10) samt i skatteforvaltningsforskriften \u00a7 7-2-1 (5).\n\nF\u00f8lgende vilk\u00e5r gjelder for at ytelsen skal v\u00e6re skattefri:\n\nskattyters \u00f8vrige l\u00f8nn og godtgj\u00f8relse fra arbeidsgiver m\u00e5 ikke overstiger satsen i FSFIN \u00a7 5-15-6 (9) i inntekts\u00e5ret.\n\nved refusjon av reisekostnader skal kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet bilag\n\nfor dekningen av arbeidsreise i form av bilgodtgj\u00f8relse:\n\nsatsene m\u00e5 ikke overstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratets \u00e5rlige takseringsregler \u00a7 1-2-6. Beskatning av overskudd p\u00e5 kilometergodtgj\u00f8relse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv.\n\narbeidstaker m\u00e5 legitimere bilgodtgj\u00f8relsen ved reiseregning som m\u00e5 inneholde:\n\n - arbeidstakerens navn, adresse og underskrift,\n - dato for avreise og hjemkomst for hver reise,\n - form\u00e5let med reisen,\n - fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kj\u00f8ring p\u00e5 oppdragsstedet og \u00e5rsaken til eventuelle omkj\u00f8ringer, og\n - total utkj\u00f8rt distanse beregnet p\u00e5 grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.\n\nDen skattefrie fordelen er ikke l\u00f8nnsoppgavepliktig dersom ytelsen er under kr 10 000 i inntekts\u00e5ret, jf. skatteforvaltningsforskriften \u00a7 7-2-1 (5). N\u00e5r utbetalingene overstiger kr 10 000 skal hele godtgj\u00f8relsen innrapporteres.\n\nA-meldingen\n\nN\u00e5r arbeidsgiver dekker arbeidsreiser ved refusjon av utgifter til billetter, herunder m\u00e5nedskort og klippekort til ruteg\u00e5ende transport skal dette innrapporteres som **Kontantytelse - Annet**.\n\nDersom arbeidsgiver betaler billetter, herunder m\u00e5nedskort og klippekort til ruteg\u00e5ende transport mellom bolig og arbeidssted, p\u00e5 vegne av den ansatte, er dette en naturalytelse som skal innrapporteres som **Naturalytelse - Annet**.\n\nArbeidsreiser for veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon eller i forbindelse med politiske verv som innrapporteres etter reglene over, skal innrapporteres som **Utgiftsgodtgj\u00f8relse - Skattefrie utbetalinger**.\n\n### Stikkord:\n\n - arbeidsreise,\n - arbeidsreise eller yrkesreise,\n ## L\u00f8nn\n Reise mellom jobb og fast arbeidssted (arbeidsreise) er i utgangspunktet privat reise. Hvis kostnader til slike arbeidsreiser dekkes av arbeidsgiver behandles dette som l\u00f8nn, jf. FSFIN \u00a7 5-11-1 (1).\n Dette gjelder dersom arbeidsgiver dekker kostnadene som refusjon av f.eks. billetter, bompenger, bilgodtgj\u00f8relse ol.\n Det gjelder ogs\u00e5 dersom arbeidsgiveren betaler billetter, herunder m\u00e5nedskort og klippekort til ruteg\u00e5ende transport mellom bolig og arbeidssted (naturalytelse). For definisjon av arbeidsreise, se \u00abL\u00f8nns-ABC 2014 -\\> Klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise\u00bb.\n Har arbeidsgiveren fremforhandlet rabatt for ansatte ved bruk av offentlige kommunikasjonsmidler, skal rabatten ogs\u00e5 behandles som l\u00f8nn.\n ### Unntak\n Arbeidsreiser kan dekkes av arbeidsgiver uten \u00e5 skattlegge arbeidstaker dersom reisen skyldes ekstraordin\u00e6re forhold. Ved vurderingen av dette legges det vekt p\u00e5 om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsn\u00f8d etter forsinkelse p\u00e5 arbeidsstedet og om alternativ transport ikke finnes. Det kan ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 behov for skjermet transport (sikkerhetskj\u00f8ring). Slike skattefrie arbeidsreiser bokf\u00f8res p\u00e5 konto 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig.\n #### Arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon eller skattyter er i politiske verv\n Vilk\u00e5r for skattefri dekning av arbeidsreiser n\u00e5r arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon og ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv, er regulert i FSFIN \u00a7 5-15-6 (9) og (10) samt i skatteforvaltningsforskriften \u00a7 7-2-1 (5).\n F\u00f8lgende vilk\u00e5r gjelder for at ytelsen skal v\u00e6re skattefri:\n skattyters \u00f8vrige l\u00f8nn og godtgj\u00f8relse fra arbeidsgiver m\u00e5 ikke overstiger satsen i FSFIN \u00a7 5-15-6 (9) i inntekts\u00e5ret.\n ved refusjon av reisekostnader skal kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet bilag\n for dekningen av arbeidsreise i form av bilgodtgj\u00f8relse:\n satsene m\u00e5 ikke overstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratets \u00e5rlige takseringsregler \u00a7 1-2-6. Beskatning av overskudd p\u00e5 kilometergodtgj\u00f8relse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv.\n arbeidstaker m\u00e5 legitimere bilgodtgj\u00f8relsen ved reiseregning som m\u00e5 inneholde:\n - arbeidstakerens navn, adresse og underskrift,\n - dato for avreise og hjemkomst for hver reise,\n - form\u00e5let med reisen,\n - fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kj\u00f8ring p\u00e5 oppdragsstedet og \u00e5rsaken til eventuelle omkj\u00f8ringer, og\n - total utkj\u00f8rt distanse beregnet p\u00e5 grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver reise.\n Den skattefrie fordelen er ikke l\u00f8nnsoppgavepliktig dersom ytelsen er under kr 10 000 i inntekts\u00e5ret, jf. skatteforvaltningsforskriften \u00a7 7-2-1 (5). N\u00e5r utbetalingene overstiger kr 10 000 skal hele godtgj\u00f8relsen innrapporteres.\n \\[BOX= (AM) A-meldingen ::\n N\u00e5r arbeidsgiver dekker arbeidsreiser ved refusjon av utgifter til billetter, herunder m\u00e5nedskort og klippekort til ruteg\u00e5ende transport skal dette innrapporteres som **Kontantytelse - Annet**.\n Dersom arbeidsgiver betaler billetter, herunder m\u00e5nedskort og klippekort til ruteg\u00e5ende transport mellom bolig og arbeidssted, p\u00e5 vegne av den ansatte, er dette en naturalytelse som skal innrapporteres som **Naturalytelse - Annet**.\n Arbeidsreiser for veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon eller i forbindelse med politiske verv som innrapporteres etter reglene over, skal innrapporteres som **Utgiftsgodtgj\u00f8relse - Skattefrie utbetalinger**.\n BOX\\]\n - *Arbeidsgiver bes\u00f8rger fri transport - trekkfritt/trekkplikt*\n - *Fast/ ikke-fast arbeidssted*\n - Arbeidst\u00f8y\n - Autorisasjonsgebyr for regnskapsf\u00f8rer\n - Aviser, tidsskrifter og b\u00f8ker etc.\n\n\nKontohjelp gir deg alt til bokf\u00f8ringen, enten du er profesjonell regnskapsf\u00f8rer eller en som vil f\u00f8re regnskapet selv i et lite ENK/AS. Kontohjelp inneholder 1600+ veiledninger med kontoforslag og mva-behandling.\n\n## Daglig oppdatert av fageksperter.\n\n\n\nKontohjelp holdes daglig oppdatert av autoriserte regnskapsf\u00f8rere. Veiledningene er lettfattelig skrevet og du trenger ikke lang erfaring med regnskap for \u00e5 kontere riktig. Selskapet bak Kontohjelp, DIBkunnskap, har 20 \u00e5rs erfaring med kunnskapsdatabaser.\n\n## 12 000+ brukere.\n\n\n\nKontohjelp har brukere, b\u00e5de i store konsern og sm\u00e5 AS/ENK, som \u00f8nsker kontroll over regnskapet selv. Visma, Norges st\u00f8rste regnskapsbyr\u00e5, har deltatt i utviklingen og bruker selv Kontohjelp til bokf\u00f8ringen.\n\nKontohjelp er tilpasset b\u00e5de store og sm\u00e5 skjermer.\n\n## Intuitivt. Brukervennlig.\n\n\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker etter svar i Kontohjelp vil du oppdage at det s\u00f8kes i kontering, frister og kontoplan samtidig. Svarene kommer opp mens du skriver og uten at du trenger \u00e5 g\u00e5 frem og tilbake. Da vi designet Kontohjelp var m\u00e5let \u00e5 gi svar innen 15 sekunder. Det l\u00f8ftet tror vi at vi har klart \u00e5 holde .\n\n## Kj\u00f8p full tilgang for kun kr 900 (eks. mva)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff46c312-3e77-4653-8955-9117995016f1"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Utbrudd-av-fuglevirus-i-Sverige-og-Finland-608047b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00636-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:01Z", "text": "# Utbrudd av fuglevirus i Sverige og Finland\n\nOppdatert: 23.jul.2004 17:12\n\nPublisert: 23.jul.2004 16:49\n\nI Finland er 12.000 kalkuner i en besetning smittet, og i Sverige er totalt 30.500 fj\u00f8rfe smittet. Alle dyrene er avlivet og destruert, og det er opprettet beskyttelses\u2014 og overv\u00e5kingssoner.- Dette er i \u00f8yeblikket ingen stor trussel mot norske fj\u00f8rfe-besetninger, og vi f\u00f8ler oss trygge p\u00e5 at myndighetene i Finland og Sverige foretar de n\u00f8dvendige tiltak. Samtidig f\u00f8lger vi selvf\u00f8lgelig situasjonen n\u00f8ye, sier direkt\u00f8r Stein Ivar Ormsettr\u00f8 i avdeling for helse og hygiene i Mattilsynet til NTB.\n\nNewcastle disease smitter ikke mennesker, men er sv\u00e6rt smittsom blant fugler. Infeksjonen overf\u00f8res f\u00f8rst og fremst via direkte kontakt med syke fugler eller virusb\u00e6rere, men kan ogs\u00e5 spres via gjenstander eller luften.\n\nMennesker som bes\u00f8ker flere besetninger kan bringe med seg smittestoff, og inkubasjonstiden er vanligvis fem-seks dager. Symptomene varierer, men i hovedsak rammer viruset fuglenes luftveier.\n\n\u2014 For nordmenn som eier husdyr, gjelder vanlige forholdsregler mot \u00e5 opps\u00f8ke husdyrbestander i utlandet, sier Ormsettr\u00f8. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "154374af-d0c0-4792-be3d-82d1bfaa95a2"} +{"url": "http://www.zoover.no/polen/mazowieckie/chlewiska/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00600-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:15Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Chlewiska. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Chlewiska. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Polen. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Mazowieckie. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Chlewiska? \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Chlewiska.**\n## V\u00e6rmelding Chlewiska denne uke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "516d8284-7b6d-41cb-a014-076d6a36e717"} +{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Oppland/Gausdal/Kjerringodden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:43Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **Kjerringodden**, Gausdal (Oppland)\n\nKjerringvika (vik, 206 m unna), Kluftodden (nes, 292 m unna), Solset (seter (sel, st\u00f8l), 538 m unna), Teigum (seter (sel, st\u00f8l), 563 m unna), S\u00f8ndre Solbj\u00f8r (seter (sel, st\u00f8l), 566 m unna), Hornsj\u00f8s\u00e6tra (grend, 568 m unna), Nordre Kr\u00e5b\u00f8l (seter (sel, st\u00f8l), 570 m unna), Nordre Solbj\u00f8r (seter (sel, st\u00f8l), 651 m unna), Grytlia (li, 658 m unna), Hornsj\u00f8lia (li, 658 m unna), Gulsandlir\u00e5ket (sti, 664 m unna), Bringkollen (rygg, 1044 m unna), Skriuvika (vik, 1188 m unna), Grytlifjellet (berg, 1200 m unna), Horntj\u00f8rnet (tjern, 1268 m unna), Jutulsk\u00e5ra (skar, 1279 m unna), Gulsandtjernene (tjern, 1365 m unna), Spikjislettet (slette, 1532 m unna), Mossj\u00f8fjellet (haug, 1539 m unna), Mossbergan (fjellside, 1556 m unna)\n\n**Bredde-/lengdegrad:** 61\u00b015\u203213\u2033N 09\u00b049\u203231\u2033\u00d8 \n**Desimalkoordinater:** 61,2536 9,8255\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8700b11-1ca7-47f5-828b-b7a2b3bb0a60"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2184-thailand-rundt-p%C3%A5-motorsykkel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:19Z", "text": "\n\n Foto: Oddvar J. Wangberg\n\n 30. juni 2013 \n\n## Thailand rundt p\u00e5 MC\n\n Skrevet av\u00a0 Oddvar Julian Wangberg \n\n**Stuert Kennet Haugen (56) fra Stavern har bes\u00f8kt nesten alle byer i Thailand med sin Kawasaki 1100. Han trives godt uten fotobokser og med minimalt av politi.**\n\n\u2013 I 1999 ble jeg hekta p\u00e5 motorsykkelkj\u00f8ring her og jeg holder fremdeles koken. Jeg trenger ikke kart eller kompass og kan nesten kj\u00f8re i blinde, sier Haugen med et lurt smil. Han var med og startet motorsykkel klubben Nordic Riders i 2003 og har til sammen kj\u00f8rt ca. 20.000 mil p\u00e5 thailandske veier.\n\nStuerten Vestfold bor n\u00e5 mesteparten av \u00e5ret i Korat med sin kone Pranee Manma (40). Hun er ofte med p\u00e5 turene. Hun har ogs\u00e5 interesse for MC, og synes slike turer er spennende, sier hun.\n\n\u2013 Det er en besettelse for meg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 thailandske veger, sier Haugen. \u2013 Hvis jeg \u00f8nsker \u00e5 sette opp farten p\u00e5 trygge steder er det ingen fotoboks eller politi som stopper meg. Norske veier kj\u00f8rer jeg aldri p\u00e5 hvis jeg ikke er n\u00f8dt, sier han. I tillegg til det kalde v\u00e6ret, mener Haugen at det ikke finnes den motorsykkelkulturen hjemme som man har i Thailand.\n\n**Mange trafikkulykker**\n\n\u2013 Thailand har mange trafikkdrepte p\u00e5 ett \u00e5r. Bekymrer ikke det deg, sp\u00f8r vi.\n\n\u2013 Jo, jeg ser den problemstillingen, og dessverre opplever jeg mange ulykker n\u00e5r jeg kj\u00f8rer langs veiene. Vegstandarden har bedret seg i Thailand de siste \u00e5rene, men man trenger fortsatt gode kj\u00f8referdigheter her.\n\nHaugens tidligere kone ble drept i en motorsykkelulykke. Det var Haugen selv som kj\u00f8rte. Han havnet p\u00e5 sykehus i flere dager, mens kona ble drept momentant. De hadde v\u00e6rt gift i fem \u00e5r p\u00e5 det tidspunktet.\n\n\u2013 Det er mange skremmende historier langs veiene, sier han. \u2013 I tillegg til den forferdelige ulykken jeg var innblandet i, har jeg opplevd mange nestenulykker med b\u00e5de bil og motorsykkel.\n\nHaugen forteller: \u2013 Jeg kj\u00f8rte sakte og forsiktig med bilen full av folk ned fra Isanplat\u00e5et en gang. Det var kun tofelts vei. Da h\u00f8rte jeg en trailer som tutet et stykke bak meg, og jeg skj\u00f8nte at her var det noe galt p\u00e5 ferde. Han hadde mistet bremsene i den bratte bakken og da var det bare en ting \u00e5 gj\u00f8re for meg. Jeg kastet bilen over i det andre kj\u00f8refeltet. Alle fem som satt i bilen berget seg. Traileren fortsatte ned bakken og havnet p\u00e5 en avkj\u00f8ringsrampe. Der sto det uheldigvis en trailer fra f\u00f8r, s\u00e5 det ble kollisjon.\n\nHaugen sier at det n\u00e5 mange steder er firefeltsveg og bedre kj\u00f8reforhold.\n\n\u00a0\n**Anbefalinger**\n\nKennet Haugen kom til Thailand for f\u00f8rste gang i 1995 mens han var ombord p\u00e5 en norsk b\u00e5t som seilte p\u00e5 S\u00f8r\u00f8st-Asia. Han m\u00f8nstret av i Maptha Put i Rayong-provinsen og skulle bare en liten tur innom Pattaya for og se om det var noe fart og spenning der. \u2013 Det var det, sier Haugen. \u2013 Og da var det gjort for en nyskilt sj\u00f8mann som meg, sier han og smiler lurt. Han bodde i Pattaya i ni \u00e5r f\u00f8r han flyttet til Korat.\n\n\u2013 Hvor liker du best \u00e5 ferdes?\n\n\u2013 Byen Sadao p\u00e5 grensen mot Malaysia er en typisk festby, dit kommer mange malaysiere og andre utlendinger som er ute etter fart og spenning. Chang Mai er ogs\u00e5 en morsom by og g\u00e5 ut i, men det er vel ingen by som kan m\u00e5le seg med Pattaya.\n\n\u2013 Hvilke steder er vakrest i Thailand?\n\n\u2013 Jeg liker Nan-provinsen i nord. Der er det stille og liten trafikk, et fredelig omr\u00e5der som er lett \u00e5 kj\u00f8re med motorsykkel. Fra Bangkok og sydover mot Malaysia er det mest motorvei og forferdelig trafikk, derfor kj\u00f8rer vi sjelden p\u00e5 motorveiene men holder oss p\u00e5 sm\u00e5veier, sier Haugen.\n\n\u00a0\n\n**Fra Korat til Hua Hin**\n\nHaugen trives i Korat: \u2013 Byen Korat er Thailands nest st\u00f8rste by. Jeg flyttet hit og kj\u00f8pte meg hus og synes det er et roligere og hyggeligere sted enn i Pattaya. Vi har ikke selgere som maser hele tiden. Det er en helt annen kultur her oppe og de thailandske menneskene som bor her er hyggelige og \u00e6rlige mot deg, sier han.\n\n\u2013 N\u00e5 har jeg v\u00e6rt gift med Pranee i 8 \u00e5r s\u00e5 jeg blir nok boende i Thailand til mine siste dager, men ikke i Korat, sier han og fortsetter. \u2013 Jeg f\u00e5r n\u00e5 privatundervisning i Thai, og blir pensjonist om to \u00e5r. Da selger vi huset her og flytter til Hua Hin, sier han med et smil.\n\n*(Thailands Tidende utgave 5/2013 \u2013 \u00a01. juli 2013)*\n\n\u00a0\n Lest **3916** ganger Sist redigert 30. juni 2013 - 13:16 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "491baa8b-4e1c-494b-aa0e-fa71bf27a40d"} +{"url": "https://digitaltmuseum.no/011022542768/kopp-kinesisk?pos=5&folder_id=598&count=26", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00077-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:57Z", "text": " - **Name** Kopp, kinesisk\n - **Indexing term** Fredensborg , Marinarkeologisk vrakfunn , Drikkestell Kina\n - **about** Kopp, kinesisk porselen, Hvit med bl\u00e5 dekor, brun utside. Hvit bunn med st\u00e5kant, m\u00f8rkebrun matt utside. Smal rutebord i kanten, i bunnen sirkel med paviljong og sten i bakgr. I forgr. dottet plante. Tilstand: halve bunnen borte, bare litt i full h\u00f8yde bevart.\n\n - **H\u00f8yde** 4.7 cm\n - **Diameter** **bunn** 4.4 cm\n - **Materials** Porselen Porselen - Kinesisk porselen \n - **Colour** Bl\u00e5,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78656fa4-12c8-413d-80db-69746fd3d677"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Joseph_O'Connor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:58Z", "text": "\n\n**John Joseph O'Connor** (f\u00f8dt 15. januar 1920 i Philadelphia i USA, d\u00f8d 3. mai 2000 i New York City) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av New York 1984\u20132000.\n\nHan ble kreert til kardinal i 1985 av pave Johannes Paul II.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "694106ac-b1c6-4b1c-9dd4-5d047915463b"} +{"url": "http://fritanke.no/kommentar/nigeria-massakre-var-religiost-motivert/19.7940", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00100-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:33Z", "text": "08.04.2010 kl 10:37\n\n08.04.2010 kl 13:25\n\n**Nigeria er et land med over 154 millioner innbyggere**, flere religioner og livssyn (islam, kristendom og tradisjonell religion er de dominerende) og over 250 etniske grupper. Hver eneste av disse forskjellene, s\u00e6rlig etnisitet og religion, har v\u00e6rt en potensiell kilde til konflikt i Nigeria i n\u00e6r tre ti\u00e5r. Selv n\u00e5r konflikter begynner som en ren kamp om jord eller om makt, er sjansen stor for at de vil vokse til \u00e5 bli etniske og deretter religi\u00f8se konflikter etter hvert som de utspiller seg. \n \n**Dette kan l\u00e5te irrasjonelt for mange.** Faktum er at med en gang religi\u00f8se eller etniske f\u00f8lelser p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan avledes eller bli manipulert frem av enten angripere eller ofre, kan ogs\u00e5 religi\u00f8se eller etniske drap ta til. Dette har v\u00e6rt et m\u00f8nster i de fleste voldelige konflikter i Nigeria, s\u00e6rlig nord i landet. \n \nDen 7. mars i \u00e5r ble Jos i delstaten Plateau (i Nord-Nigeria) rammet. Mens mange av oss befant oss i v\u00e5r dypeste s\u00f8vn, angrep en gruppe hevnlystne nigerianere tre landsbyer rundt klokken to om natten, og de fortsatte med \u00e5 slakte alle de kom over og med \u00e5 \u00f8delegge alt av eiendeler de kunne finne. Massakren varte i tre timer. Da det hele var over, l\u00e5 over 500 mennesker igjen drept; stort sett kvinner og barn (man kan se bort fra de lite troverdige rapportene om mindre enn to hundre drepte som ble publisert av det nigerianske politiet). \n \n**Til liks med mange av de som kommenterte** hendelsen var mitt f\u00f8rste instinkt \u00e5 s\u00f8ke etter fakta i historien og i avisartikler og nyhetssaker. Men jeg gjorde mer enn dette. Jeg \u00f8nsket \u00e5 finne fakta p\u00e5 s\u00e5 uavhengig grunnlag som mulig, jeg \u00f8nsket et perspektiv uten forutinntatthet. Med dette i hu, lette jeg gjennom adresseboken min etter kontaktopplysninger til en venn jeg ble kjent med p\u00e5 en interreligi\u00f8s dialogkonferanse i Abuja i 2005 og i 2008. Jeg fant telefonnummeret hans og ringte ham to dager etter massakren. \n \n**Han kunne fortelle meg at det kokte**, nei, det brant i Jos, men at sikkerhetsstyrkene likevel hevdet \u00e5 ha alt under kontroll. Jeg spurte ham om dette var enda en politisk maktkamp, en etnisk eller religi\u00f8s konflikt - eller noe annet. \n\u00abJeg er sikker p\u00e5 at dette er et hevnangrep. Men det er fremdeles en del av den etnopolitiske krisen som ryster delstaten i grunnvollene\u00bb, svarte min venn. \n \n**Jeg fikk tak i tre andre kjente i Jos** for \u00e5 dobbeltsjekke informasjon fra avisene. De var alle sikre p\u00e5 at hendelsen var et hevnangrep. Men dersom ordet \u00abhevnangrep\u00bb defineres som \u00abhevn for en skade med hensikt \u00e5 p\u00e5f\u00f8re motparten minst like mye skade\u00bb, tror jeg at informantene mine er sparsommelige med sannheten, eller at de er diplomatiske. \n \n**Sannheten, hvor bitter den enn er, m\u00e5 komme frem.** Og n\u00e5r vi skal fortelle sannheten m\u00e5 vi bruke n\u00f8yaktige ord, ord som p\u00e5 en god m\u00e5te beskriver v\u00e5r forst\u00e5else av den. Ordet \u00abhevnangrep\u00bb - som brukes av mange - treffer i dette tilfellet ikke spikeren p\u00e5 hodet. Dersom vi skal v\u00e6re \u00e6rlige m\u00e5 vi betegne handlingene ved det rette navn: **drap**\\! Og jeg velger \u00e5 kalle det **drap p\u00e5** \u00ab**vantroende**\u00bb\\! \n \n**Tre punkter av avgj\u00f8rende betydning:** \n \n1\\. Den tre timer lange orgien av drap og vold i de hovedsaklig kristne landsbyene ble utf\u00f8rt til ropene \u00abAllah akbar\u00bb (Gud er stor, overs. anm), og med den symbolske islamske smertefrie slakten av ofrene; \n \n2\\. En av informantene mine bekreftet at tekstmeldinger ble sendt til muslimer i omliggende landsbyer to dager f\u00f8r angrepet, for \u00e5 advare dem om en snarlig aksjon som skulle bevise \u00abstorheten til Allah, den mest velgj\u00f8rende, den mest n\u00e5defulle\u00bb; \n \n3\\. Nesten alle store kirker i landsbyene ble brent ned og velkjente prester ble jaktet p\u00e5 under massakrene. \n \n**Med utgangspunkt i disse tre pekepinnene** er jeg mer enn overbevist om at dette var en ren religi\u00f8s massakre, en hevn for muslimer som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 ha blitt drept i en annen voldelig konflikt i omr\u00e5det i januar i \u00e5r. De blodige sammenst\u00f8tene mellom kristne og muslimer i januar 2010 var, i motsetning til tidligere konflikter i omr\u00e5det (etno-politisk i april 1994 og etnoreligi\u00f8s aggresjon basert p\u00e5 en konflikt mellom innf\u00f8dte og nybyggere i 2008), rent religi\u00f8st basert. De er faktisk selve rot\u00e5rsaken til denne massakren. Etter at st\u00f8vet hadde lagt seg, kom p\u00e5stander og motp\u00e5stander om at flest muslimer og flest kristne ble drept. De tre punktene over overbeviser meg imidlertid om at angriperne denne gangen utelukkende var muslimer. \n \n**Som vanlig er et antall personer blitt arrestert** og noen politisjefer er blitt stasjonert andre steder p\u00e5 grunn av ineffektivet eller manglende reaksjon. Men nigerianere flest er lei av den overfladiske m\u00e5ten saker som dette behandles p\u00e5. \u00c5 anerkjenne rot\u00e5rsaken som en islamsk massakre p\u00e5 de vantro vil lede til at disse fanatikerne (og deres ledere) blir arrestert og straffeforfulgt. Det vil ogs\u00e5 sende et sterkt signal til muslimske fanatikere verden over. \n \n*Yemi Ademowo-Johnson er humanist og menneskerettsaktivist bosatt i Nigeria. \nMassakrene p\u00e5 over 500 landsbyboere i Nigeria i mars var f\u00f8rst og fremst religi\u00f8st motivert, mener Yemi Ademowo Johnson. \nPublisert: 8.4.2010\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\nSERIE: Sokrates var opptatt av etikk og er den f\u00f8rste vi kjenner til som gir en utf\u00f8rlige demonstrasjon av kritisk tenkning.\n\n\n\n## Heil\\! Heil\\! Rock'n' roll\n\nBokessay om musikere som er overbeviste, ideologiske nasjonalsosialister \u2013 og som lager rock for \u00e5 spre sine idealer.\n\n\u00a0\n\n\n## N\u00e5r alt handler om \u00e5 vinne, og ikke om hva som er sant\n\nKOMMENTAR: Hvordan skal humanister m\u00f8te folk som Donald Trump? Jo, ved \u00e5 innse at fakta, logikk og kunnskap gjerne preller av hvis det ikke passer inn i folks store fortelling.\n\n\n\n## Jehovas vitner strammer skruen\n\nJehovas vitner er mer aktive enn f\u00f8r. Det har sine grunner, og de er ikke spesielt hyggelige.\n\n\n\n## Du har en moralsk plikt til \u00e5 bruke hodet\n\nKOMMENTAR: Det er ikke nok \u00e5 v\u00e6re en godhjertet person med velmente intensjoner. For \u00e5 kunne ta gode moralske valg er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re etterrettelig og sannhetss\u00f8kende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "275e7001-454c-4fa3-b7b3-a282a47828a4"} +{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/naboene-frykter-farlige-fall-i-denne-trappen/19.11949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00050-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:56Z", "text": "## Naboene frykter farlige fall i denne trappen\n\n\n\nIKKE I \u00c5R: Kommunen tar seg ikke r\u00e5d til \u00e5 reparere den kommunale trappen i 2016.\n\nNaboene til denne trappen p\u00e5 Stubben p\u00e5 Hommers\u00e5k fortviler over det store forfallet. Kommunen svarer at de ikke har r\u00e5d til \u00e5 reparere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3038ab6a-3d7c-410e-858b-396da2102035"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Interscope_Records", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:24Z", "text": "**Interscope Records** er et amerikansk plateselskap, som eies av Universal Music Group, og opererer som en tredel av UMG's Interscope-Geffen-A & M etiketten gruppe.\n\n### Begynnelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet ble dannet i 1990 av Jimmy Iovine og Ted Field med finansiell st\u00f8tte fra Atlantic Records (som eide en 53% aksjer i label). Ved sin skapelse, det var f\u00f8rst distribuert av Atlantic Records' datterselskap East West Records America. A & R Executive John McClain og produsent Beau Hill var ogs\u00e5 del av den opprinnelige grunnleggeren team.\n\nEtiketten f\u00f8rste utgivelsen var Latin-rapper Gerardo, som scoret en topp 5, gull hit med \"Rico urban\" i l\u00f8pet av v\u00e5ren 1991. Flere tidlige suksessen kom senere i \u00e5r n\u00e5r etiketten utgitt debutalbum fra Marky Mark og Funky Bunch, som gikk platina tidlig i 1992. I denne perioden, Interscope ogs\u00e5 rapper Tupac Shakur, Primus, ingen tvil og Nine Inch Nails. Og ogs\u00e5 Intersope Records er plateselskapet for Even Collins\n\n## MFC Records\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMFC Records (var) en divisjon av Interscope LLC. Opprinnelig kalt HHFC, etiketten gikk konkurs p\u00e5 grunn av manglende artist salg og mangel p\u00e5 faglig kvalitet. Etiketten er ikke lenger i bedriften. Artist (er) p\u00e5 MFC inkludert Skribbal, Deacon T, \u00f8kt Tunes, Kold Kill, og Micstrow. Skribbal og \u00f8kt Tunes har siden g\u00e5tt videre til skiltet med indie label LifeLite Records Media Group LLC.\n\n## I dag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv Interscope f\u00f8rst gjort et navn for seg selv som en etikett h\u00e5ndtere tungt i hip-hop og urban musikk, etter midten av 1990-tallet, sin rekkevidde begynte \u00e5 utvide og, senere, selskapet ville oppleve suksess med artister i alle sjangere, for eksempel den industrielle rock artist Nine Inch Nails (Nothing Records), Limp Bizkit, s\u00e5 vel som Marilyn Manson, hjelm, ingen tvil og Beck blant andre.\n\nF\u00f8lgende UMG overtakelse av PolyGram i 1998, Geffen Records og A & M Records ble fusjonert inn Interscope-gj\u00f8r det ekstremt kraftig og ledende enhet ved UMG at det er i dag. I 2000 og senere Interscope har ogs\u00e5 signert av etiketten Latin artister som Enrique Iglesias & Daddy Yankee. I 2004 DreamWorks Records ble fusjonert inn i Interscope-Geffen-A & M gruppe bringe over slike artister som Papa mort, Rise Against, Nelly Furtado, Lifehouse, AFI, The All-American avviser, Jimmy Eat World og Rufus Wainwright blant andre (kunstnerne ble delt mellom Interscope og Geffen, og de fleste skal sistnevnte).\n\nI 2005 Interscope lansert et nytt forlag, Cherrytree Records for nye artister, som begynner med gruppen Lovemakers og omfatter n\u00e5 Feist, Flipsyde, Tokio Hotel, Lady Gaga og Robyn. I mai 2007, Interscope annonsert et joint-venture samarbeid med Justin Timberlake til \u00e5 lage en ny innspilling label kalt Tennman Records, med den f\u00f8rste kunstneren som Esmee Denters. Sent i desember 2008, Interscope signerte LA rockers Air filter. Ikke en m\u00e5ned etter dem, har oppdaget at medlemmene av Air Filter var alle sterkt avhengige av narkotika og alkohol, Interscope droppet dem fra etiketten. I l\u00f8pet av m\u00e5neden som Air Filter ble undertegnet de turnert i to uker f\u00f8r turen ble kansellert, og spilt inn sitt selvbilde tittelen debutalbum. I l\u00f8pet av denne korte turen Air Filter vunnet popularitet fra de f\u00e5 stedene de hadde spilt i. Dette resulterte i MTV mottar foresp\u00f8rsler om dem etter at de ble utelatt fra sine etiketten. Deretter Air Filter ble re-signert til Interscope omtrent en m\u00e5ned senere. Air Filter deretter ut sin debut\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45a21c66-1a6e-4d90-8cdc-e52dbdf47593"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2011/06/ny-sofa-pa-verandaen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00286-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:23Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## mandag 13. juni 2011\n\n### ny sofa p\u00e5 verandaen\n\n\n\n \n \nL\u00f8rdag fikk jeg tak i fire paller, madrass, tepper og puter hadde vi.\n\n \n\nN\u00e5 har vi virkelig en komfortabel utesofa, ser for meg mange ettermiddager liggende her med en bok i sommer. Ja, det blir kanskje ikke s\u00e5 lenge av gangen, men likevel skal det bli deilig:)\n\n \n\nBle ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd med kombinasjonen av puter og tepper, b\u00e5de fargene sammen og de forskjellige m\u00f8nstrene/ \"motivene\". \n\n \n\nI verandaens andre hj\u00f8rne, har godstolen f\u00e5tt p\u00e5 seg en dyne med herlig sm\u00e5folktrekk. Og tomatplanten min..., aldri har jeg f\u00e5tt en s\u00e5 stor og fin plante, ser ut som om vi kan spise masse \"selvlagde\" tomater i sommer, masse blomster p\u00e5 den:) \n \n \n\nInne skaper blomster sommer:) \n\nFikk sydd meg en ny pute i kveld, den bakerste med lysebl\u00e5tt sm\u00e5folkeple m\u00f8nster. Den er sydd av to kluter ( stooore er:)) fra nettbutikken. 35 kroner stykk ( 8 farger), s\u00e5 70 kroner og 20 minutters jobb sammen med en gammel pute jeg bare skiftet trekket p\u00e5... \"vips\" en ny pute:) \n \n\n*We wanted a comfortable sofa on our veranda, and now we got it\\! I want to spend many summerafternoons here reading a book.. maybe ten minutes now and then..:)*\n\n11:17 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n\nDet ble en kjempefin sofa\\!\\!\\! Har \u00f8nsket meg en s\u00e5nn en her ogs\u00e5\\!\\!\n\n 13. juni 2011 kl. 11:46 \n\n\n\n\n\nStine Hoelgaard Johansen sa...\n\nSk\u00f8n, sk\u00f8n sofa, og en masse dejlige puder \n \nStine:)\n\n 13. juni 2011 kl. 11:59 \n\n\n\n\n\nHildemiho sa...\n\noi for en deilig sofa. kan hende jeg stjeler den ideen en dag...s\u00e5 jo helt fantatisk ut \u00e5 ligge der\\!\\! og jeg digger bloggen din forresten, og stilen din. Elsker alle fargene, og f\u00f8lger deg s\u00e5 absolutt videre\\!\\! \nhilde\n\n 13. juni 2011 kl. 12:07 \n\n\n\n\n\nKaspara sa...\n\nHerlig sofabenk med nydelige tekstiler, Tove\\! \nEr du klar over at vi ikke har \"taleforbud\" lengre med v\u00e5r felles sak? Fikk mail i dag og regner med du fikk ogs\u00e5. \nJeg lager et innlegg i morgen en gang. \nGlade junidager til deg\\! \nKlem fra Kaspara\n\n 13. juni 2011 kl. 12:21 \n\n\n\n\n\nHjerterommet sa...\n\nSer b\u00e5de lekkert og behagelig ut\\!\\! God sommer i den:)\n\n 13. juni 2011 kl. 13:05 \n\n\n\n\n\ndeasogmia sa...\n\nKjempe fin utesofa med masse herlige puter\\! ingen tvil om at kan kose deg her i sommer\\!\n\n 13. juni 2011 kl. 13:18 \n\n\n\n\n\nSoffan din ute ble bare helt r\u00e5\\! Helt enig med deg at kombinasjonen av putene var fantastisk nydelig. Jeg har ogs\u00e5 en utesoffa, men er ikke forn\u00f8yd med putene. Har planer om \u00e5 l\u00e6re \u00e5 sy puter, for s\u00e5 \u00e5 sy noen selv...Men det dr\u00f8yer visst litt ;) Hi..hi..Imens f\u00e5r vi bruke de helt ok, men litt tr\u00e6ge Ellosputene... \n \nSiw\n\n 13. juni 2011 kl. 13:23 \n\n\n\n\n\nDatt sa...\n\nDet s\u00e5 absolutt koselig ut\\! :D\n\n 13. juni 2011 kl. 13:23 \n\n \n\nBeppe sa...\n\nH\u00e6rlig sofa, og superlekkert hekleteppe :)\n\n 13. juni 2011 kl. 14:14 \n\n\n\n\n\nvidunderlige univers sa...\n\ndet ser godt ud.. paller kan nu bruges til meget og en dejlig billig l\u00f8sning.. Det har du gjort hyggeligt.. GID jeg havde en veranda..:0)\n\n 13. juni 2011 kl. 21:53 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nS\u00e5 fint dere har det i det nye huset\\! Deilig med uteplass i friske farger, \u00f8nsker deg en deilig sommer med mange soltimer p\u00e5 pallesofaen :) \nKlem fra Marianne\n\n 14. juni 2011 kl. 02:13 \n\n\n\n\n\nTonemor sa...\n\nKnall bra ide. Likte fargene dine jeg ogs\u00e5. \nKlem Tone\n\n 14. juni 2011 kl. 04:41 \n\n\n\n\n\nHuset med de ni sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5.. Jeg vil ogs\u00e5 lage en s\u00e5nn .. \nSyntes det er kjempestilig med pallesofa og denne var jo kjempefin. \n \nKos deg i sommervarmen. \n \nHelena\n\n 14. juni 2011 kl. 23:05 \n\n Rosa blomster..., nei, jeg mener bokkasse..\n \n sykedager..\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca316698-1e48-4aae-ae2e-bcee83055b6d"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Istanbul-The-First-Ottoman-Apartments.2110472.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00379-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:12Z", "text": "9.4 Fantastisk\n - Renhold\n 10.0 \"Utmerket renhold.\"\n \n 10.0 \"**100%** sa at rommene var rene.\"\n\n - Internett\n \n 10.0 \"Internett fungerte perfekt.\"\n \n 10.0 \"**100%** har sagt at wifi kvaliteten var bra.\"\n\n - Service\n 9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.7 \"**97%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 9.1 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 8.3 \"**83%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 10.0 \"**100%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n \n 10.0 \"**100%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 10.0 \"**100%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n - Rom\n \n 9.0 \"Rommene er fantastiske.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 10.0 \"**100%** sa at rommene var rene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte de moderne rommene.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes tekj\u00f8kkenet var bra.\"\n\n 6.9 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4969b5fb-91e7-4628-83b4-e64dcda53722"} +{"url": "https://www.ekstralys.no/categories/xenonparer-til-original-xenon-pa-bil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00475-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:53Z", "text": "## Original xenon\n\n\n\nHer finner du alle tilgjenglige p\u00e6retyper til original xenon. Vi lagerf\u00f8rer b\u00e5de Lumen, Philips og Osram p\u00e5 v\u00e5rt lager i Norge. Xenonp\u00e6rer kan man bytte selv og vi anbefaler faktisk \u00e5 bytte ved 100 000 km, uansett om p\u00e6ra er g\u00e5en eller ikke, for \u00e5 sikre best mulig lysutbytte. En xenonp\u00e6re mister mye lysstyrke n\u00e5r den brukes mer enn 100 000 km.\n\nVi har D1S, D2S, D2R, D3S, D4S, D4R, D1R p\u00e5 lager i ulike kelvin (farge). Vi har ogs\u00e5 ballast til ditt system. Vi har ogs\u00e5 testvinneren Philips X-treme, dersom du \u00f8nsker enda bedre lys enn standard xenonp\u00e6rer.\n\n**Er du usikker p\u00e5 hvilken du skal velge st\u00e5r vi klare for \u00e5 hjelpe deg. Vi er her for \u00e5 hjelpe deg med dine lys.**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bebeb8d4-5642-4b25-9ffd-f0246b31782b"} +{"url": "https://www.difi.no/styring-og-organisering/verktoy-organisasjonsutvikling/avant-medarbeiderundersokelser/gode-prosesser-med-avant/prosessveileder-avant/formidle/roller-og-ansvar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00576-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:26Z", "text": "## Roller og ansvar\n\n### Toppleder og leder:\n\n\n\nGjennomg\u00e5 rapportene grundig, og let etter sammenhengene mellom de ulike hovedomr\u00e5dene. Se resultatene i en st\u00f8rre sammenheng, og pr\u00f8v \u00e5 forst\u00e5 hva de faktisk er et uttrykk for. Diskuter resultatenei ledergruppen din og hvordan disse kan formidles, og med de tillitsvalgte og arbeidsmilj\u00f8utvalget. Finn rett fokus p\u00e5 det du formidler\u00a0til de ansatte, og v\u00e6r obs p\u00e5 \u00e5 ikke farge formidlingen av resultatene med dine subjektive tolkninger og \u00e5rsaksforklaringer.\n\n### HR/koordinerende enhet:\n\n\n\nBist\u00e5 lederne med fortolkning av resultatene ved behov. Bist\u00e5 toppleder i \u00e5 utforme sitt budskap i formidlingsm\u00f8tet. V\u00e6r\u00a0en sparringspartner og st\u00f8ttespiller for lederne p\u00e5 alle niv\u00e5er\u00a0dersom de har behov for eller \u00f8nsker det.\n\n### Tillitsvalgte/verneombud:\n\n\n\nSett deg inn i resultatene p\u00e5 det niv\u00e5et som du representerer. Delta i diskusjoner av resultatene. V\u00e6r ryddig p\u00e5 hvilken rolle du har n\u00e5r: snakker du som verneombud eller som medarbeider? Pek p\u00e5 hva du opplever som bra hos lederen. N\u00e5r du ser resultatene: hva gleder deg mest, og hva tenker du at er \u00e5rsaken til at det er bra? I oppf\u00f8lgingsm\u00f8tet er det viktig at du som medarbeider tar ansvar for \u00e5 bidra med dine tanker om hva du opplever som bra. V\u00e6r ogs\u00e5 \u00e6rlig p\u00e5 hva det vil v\u00e6re viktig for\u00a0vernearbeidet \u00e5 styrke det neste \u00e5ret.\n\n### Medarbeider:\n\n\n\nV\u00e6r en god lytter. Sett deg inn i rapportene, og reflekter over hva du tenker om resultatene. Hva betyr resultatene for deg, og p\u00e5 hvilke omr\u00e5der er det viktigst med utvikling eller endring for at du skal kunne gj\u00f8re en god jobb og trives?\n\nSist endret:\u00a0\n\n11\\. mar 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caa353a3-674c-48ba-a397-803bf0cdd4e7"} +{"url": "http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/35448", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00154-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:57Z", "text": "| | |\n| Sjanger: | Dramatikk |\n| Handling: | 3 familier flytter inn i et nytt boligkompleks i Moskva i 1935. Vi f\u00f8lger deres skjebne fremover gjennom krigen til neste generasjon vokser opp. |\n\n T2 Trainspotting\n \n Vurdert dato: 21.02.2017\n \n > En n\u00e6rg\u00e5ende skildring av et selvmordsfors\u00f8k og enkelte brutale voldsskildringer gj\u00f8r at filmen f\u00e5r 15-\u00e5rsgrense.\n \n | Vurdert dato: | 21.02.2017 |\n | Distribut\u00f8r: | United International Pictures |\n | Regiss\u00f8r: | Danny Boyle |\n | Produksjons\u00e5r: | 2016 |\n | Nasjonalitet: | Storbritannia |\n | Lengde: | 117:19 |\n \n - \n \n 15\n \n Elle\n \n Vurdert dato: 21.02.2017\n \n > Flere brutale og seksualiserte voldsskildringer gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 15-\u00e5rsgrense.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c97589d-e68c-4b5a-b772-7f58881ed7cf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Abancay", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00381-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:58Z", "text": "# Abancay\n\n**Abancay** er en by i det s\u00f8rlige Peru, p\u00e5 \u00f8stbredden av Marino-elven. Abancay er hovedstaden i provinsen Abancay og hovedstaden i Apur\u00edmac-regionen. Byen har omtrent 63\u00a0000 innbyggere^(\\[1\\]).\n\nAbancay ligger i 2\u00a0377 meter over havet. De n\u00e6rmeste byene er Cusco og Andahuaylas. Byen ble grunnlagt i 1873.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5500bac-c3ac-4513-9886-f7497aeed6a3"} \ No newline at end of file